Fagbladet 2008 05 - KON

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 5 juni 2008

Forsidefoto:

ErikM.S

undt

<S

EK

SJ

ON

KO

NT

OR

OG

AD

MIN

IST

RA

SJ

ON

– Dette fikser vi 8Minsket sykefraværet 14Med et hjul innafor 28

Hjalp seg syke 42<<

ENDELIG300.000

SIDE 16

kon_01:Fagbladet 06-06-08 11:20 Side 1

2 < Fagbladet 5/2008

INNHOLD >

8 TEMA: Dette fikser de ansatte14 Minsket sykefraværet16 TARIFF: Endelig lavlønnsgaranti

27–34 KONTOR OG ADMINISTRASJON35 Kystskipper vant fotokonkurransen36 FOTOREPORTASJEN: Flytende fantasi42 Hjalp seg syke50 Gå til lege i tide

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt34 Seksjonslederen46 Debatt48 KRONIKK: Vi kan snu spillet52 Oss54 Kryssord55 Tegneserie og Petit58 JOBBLIV: Ungdom, fisk og fotball

Det er hodetsom gjelderKenneth Bendiksen vil ikke ha det på seg at han ikke kan

gjøre en fullverdig jobb. Han har riktignok en funksjons-

hemning som gjør at han sitter i en rullestol, men hva så?

De fleste kontormedarbeidere sitter jo på stolen sin

mesteparten av dagen de òg.

28 >

Foto: Thor-Wigo Skille

Foto:KatrineReeHolmøy

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9286

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rø[email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Vegard [email protected] 23 06 44 53

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

42 >

Ødelagt helseog økonomiMange av heltene fra 11. sep-tember er rammet av lungesyk-dommer og kreft etter å ha blittutsatt for giftige kjemikalier.Nesten halvparten mangler hel-seforsikring. De må også kjempefor å overleve økonomisk.


To barnehageinvestorar som eig fleire barnehagar iBodø, Lofoten og Tromsø tok på tre år ut eit utbytte på tilsaman 17 millionar kroner.No vil riksrevisjonen granske saka. Fagforbundet

ynskjer eit forbod mot utbytte. May Helen MolværGrimstad (KrF) vil setje eit tak. Kunnskapsminister BårdVegar Solhjell vil sjå på saka.Fagforbundet viser til at det ikkje er lov å hente ut

overskot frå friskular. Styreleiar Ragnar Johansen iNorske fag- og friskolers landsforbund tykkjer det ernaturleg at private barnehagar og skular skal ha sameregelverket.Men det meiner ikkje marknads-

liberalarane i miljøet kring tenke-

tanken Civita og tidsskriftet Minerva.Der lurer dei på kva som er så galemed profittmotivet.«Høyre, og faktisk hele det politis-

ke spektrum bortsett fra ytterste ven-stre aksepterer dette som legitimt ogakseptabelt i hele privat sektor, ogerkjenner at det er en viktig drivkraft for effektivitet oginnovasjon. Profittmotivet er også akseptert for de allerfleste private aktører som yter tjenester til det offentlige,gjennom anbud, stykkpris og direktekjøp,» skriv JanArild Snoen i Minerva.Sidan han meiner at profittmotivet er det normale, og

helst også i offentleg sektor, er Snoen frustrert over atBondevik si regjering, med Kristin Clemet i spissen,klart slo fast at ingen skulle tene pengar på å drive sku-lar. Han meiner at det ikkje er nokon prinsipiell skilnadmellom å tene pengar på barnehagar og skular. Og hanhar rett! Det er det same! Diverre for liberalistane vil detnorske folket at skattepengane skal gå til gode offentlegetenester og ikkje til privat profitt.Trass i marknadsliberalistane sin propaganda:

Profittstyrte offentlege teneseter opplever ikkje effektivi-sering, nyskaping og fagleg utvikling. I barnehagesek-toren er det no slik at dei som satsar på kvalitet og eitbest mogeleg pedagogisk tilbod til borna, slit med dårlegøkonomi og underskot. Samstundes kan profitørane leheile vegen til banken.Ja, du må nok sjå på dette Solhjell.

Fagbladet 5/2008 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

«Profitørane kan le heile

vegen til banken.»

Kva er galemed profitt?

16 >

Garantifor lavlønteFagforbundet fikk innfridd det viktigstekravet i lønnsforhandlingene i flere tariff-områder: En lønnsgaranti for dem somhar 20 års lønnsansiennitet, i yrker utenkrav til utdanning. Dette sikrer at de lavestlønte ikke blir hengende etter.

Skakkstyrte kommunerStadig færre ønsker penger som følger pasienten eller eleven, opp-

stykkede bestiller- og utførerenheter, demokratiunderskudd i helse-

vesenet og skyhøye konsulenthonorarer finansiert av skattebetalerne.

Men hva er alternativet? 8 >

Foto:P

erFlakstad

Foto: Svein André Svendsen

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiellsendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG1. HALVÅR 2007: 302.387

LAYOUTVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

2 0 0 7

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Oslo

TEMA

fel_03:Fagbladet 06-06-08 12:31 Side 3


NYTT

Kommunene får ekstra milliarderJan Davidsen jubler ikke uhem-met, men mener kommune-proposisjonen er et skritt i riktigretning. Hvis den rød-grønneregjeringen får fortsette ettervalget neste år, mener hankommunenorge kan se optimis-tisk på framtiden.

Kommunene får mellom tre og enhalv og fire milliarder kroner mer ifrie inntekter neste år. Det loverregjeringen i kommuneproposisjo-nen som ble lagt fram i mai.

Optimistisk– Regjeringens opplegg for kom-muneøkonomien til neste år gir etvisst rom for økt kvalitet på ve-lferdstjenestene. Regjeringen gikktil valg på ny kurs for mer fellesskapframfor skattelette, og jeg menerproposisjonen er et skritt i riktigretning, sier Fagforbundets leder,Jan Davidsen.– Med fornyet tillit til den rød-

grønne regjeringen ved stortings-valget i 2009 ser jeg optimistisk på

kommuneøkonomien i neste peri-ode, sier Davidsen.– Det er klart at en økning på fire

milliarder hjelper. Men den dekkerikke behovet, sier KS-leder HalvdanSkard.

Nytt inntektsystemRegjeringen har også endret kom-munenes inntektssystem. Dette vilgi en sterkere omfordeling mellomfattige og rike kommuner.Til sammen 71 kommuner i Sør-

Norge kommer inn under denne

ordningen, og distriktstilskuddet viltotalt øke med 380 millioner kroner.– Endringene i inntektssystemet

er i tråd med de innspillene regje-ringen fikk fra Fagforbundet og LO.Vi er godt fornøyd med at våresynspunkter er tatt hensyn til, sierJan Tore Strandås som er leder iFagforbundets samfunnspolitiskeavdeling.

– Velferd framfor skattelette– Over en fireårs periode har regje-ringen bevilget 28 milliarder kronermer enn hva den forrige borgerligeregjeringen gjorde. Det er omtrentsamme beløp som Bondevik II-regjeringen gav i skattelette til demmed høyest inntekt.Den sittende regjeringen har i

stedet valgt å gi disse pengene somet bidrag til bedre velferd for folkflest. Det synes jeg er et riktig valg,sier Strandås.

Dette er kortversjon av en lengreartikkel som du kan lese i sin helhetpå www.fagbladet.no

Tekst: PER FLAKSTAD

Kollektivselskapi Oslo granskesDagbladet har avdekket en uvanligkostbar konsulentavtale som KjellKnarbakk har med selskapetUnibuss AS som er et av datter-selskapene til SporveisbusseneAS.Knarbakk har tidligere vært

administrerende direktør i Oslosporveier. Han står oppført somviseadministrerende direktør iUnibuss AS.Ifølge Knarbakk selv er han ikke

ansatt i noen av Oslo kommunesselskaper. Han har derimot enkelt-mannsforetaket «KnarbakkKompetanse», som ifølge Dagbla-det får store inntekter fra hanstidligere arbeidsgiver.

Tekst: PER FLAKSTAD

< ØDELAGT PÅ JOBBENLavlønte omsorgsarbeidere sliterseg ut. 55 prosent av miljøarbei-derne og 52 prosent av barnehage-assistentene i landet har en uføre-ytelse. Gjennomsnittsalderen foruføretrygding er 44 år for førskole-lærere og radiografer. Også renhol-dere, assistenter, portører og syke-pleiere er utsatte grupper.

< USOSIALT DIREKTIVEuropeisk fagbevegelse er i ferd medå snu i synet på tjenestedirektivet.Etter flere EU-dommer hvor arbeids-takerne har tapt, tar Den europeiskefaglige samorganisasjon til orde forå revidere utstasjoneringsdirektivet,EUs «garanti» mot sosial dumping.

< NEI TIL KONGENLO går mot at budene som kommermed grønnsaker og brød til slottetskal ha politiattest, fordi dette er etalvorlig inngrep i arbeidstakernesprivatliv. LO aksepterer derimotsikkerhetsklarering for lakeier ogandre med nærhet til de kongelige.

< IKKE FORNØYDTre av fire har ikke merket noe tilregjeringens satsing på kommu-nene. I Distriktsbarometeret svarer46 prosent at deres inntrykk er atkommuneøkonomien er uforandret.27,5 prosent svarer at den er blittdårligere.

< RAUST FAGFORBUNDI det siste har Fagforbundet værtraus med tildelingen av midler tilfrivillige organisasjoner: Kollektiv-kampanjen har fått 34.000 kroner,Bergens Sporvegsfunksjonærersforening 50.000, Framfylkingen30.000, Nei til Atomvåpen 50.000 ogAmnesty International Norge 50.000.

< ISLAMOFOBIEN VOKSERMuslimer er ofre for utstrakt islamo-fobi, fremmedgjøring, hat, diskrimi-nering, stigmatisering og sosialeksklusjon, advarer en fersk EU-rapport. Ifølge rapporten er musli-mer overrepresentert på arbeidsløs-hetsstatistikken i samtlige EU-land.

< FORBUNDETS BARNEBYFagforbundets medlemmer har de tresiste årene samlet inn nærmere 19millioner kroner til SOS barnebyer.

Beboerne ved Nygårdsjøeneldresenter måtte klare seguten nattevakter i flere år. Nåer det imidlertid en ny dag iGildeskål kommune.

En 100-åring på Nygårdsjøeneldresenter i Gildeskål måtteklare seg uten nattevakt. Nåkommer penger til tilsyn. Fagbla-det skrev om saken i nummer 3.I et spleiselag mellom private

givere og kommunen har bebo-erne ved Nygårdsjøen eldresen-ter igjen fått nattevaktsordningpå plass. Senteret ble i utgangs-punktet bygget som et bofelles-skap. Med årene fikk imidlertidbeboerne vesentlig høyere

gjennomsnittsalder. Skrantendehelse hos noen skapte derforbehov for døgnkontinuerligeomsorgstjenester.

Glad virksomhetsleder– Jeg er veldig glad for å ha fåttdette på plass. Det er følelsen avtrygghet som betyr noe for demsom bor på eldresenteret. Selvom tilbudet vi hadde var forsvar-lig, så skjønner jo alle at det ikkeføles greit når et eksisterendetilbud blir fjernet, forteller virk-somhetsleder for pleie ogomsorg i Gildeskål kommune,Anne-Grete Mosti.

Tekst: THOR-WIGGO SKILLE

Tilbake til framtidaFoto:SandraLillebø

Kommunalminister Magnhild MeltveitKleppa.

fel_04-05:Fagbladet 09-06-08 11:20 Side 4


NYTT

Fagbladet fikk masse hederligomtale under utdelingen av åretsfagpressepriser. Bladet var nærved å nå helt til topps underutdeling av både fotoprisen, jour-nalistprisen og nettprisen.

Den norske fagpresses forening varraus med rosen til Fagbladet dafagpresseprisene for 2008 ble deltut i Oslo 4. juni. I tillegg til pris-vinnerne, får en håndfull av de nestbeste «hederlig omtale» fra pris-juryen.Fagbladet fikk hederlig omtale i

tre av de åtte priskategoriene.

Søkelys på deltidFagbladets artikkelserie om ufri-villig deltid fikk hederlig omtaleforut for utdeling av journalist-prisen. Fagbladet ba leserne sendeinn eksempler på «rare» stillings-brøker rundt om på arbeidsplas-sene. «Vinneren» av deltidskonkur-ransen ble for øvrig MonicaHolsæther, som bare har 3,28

prosent fast stilling ved SykehusetInnlandet.Journalistene Sandra Lillebø og

Even Tømte i Fagbladet satte ufrivil-lig deltid på dagsorden som aldrifør, noe som bidro til at saken ogsåble debattert i fjorårets valgkamp.Selve journalistprisen gikk til

Ren mat, for avsløring av hotelleierPetter Stordalens bløff om bruk avøkologisk mat på hotellene.

Tre fotoreportasjerFagbladet satser på foto, og i hvertnummer trykker bladet en foto-reportasje – fortrinnsvis medFagforbundets medlemmer i fokus.I år var hele tre av Fagbladets

fotoreportasjer med i innspurtenda fagpressejuryen skulle kåre envinner. Det ble med hederligomtale – for reportasjen omrensing av søppel i Akerselva –utført av arbeidere i Vann- og av-løpsetaten i Oslo kommune.Fotoprisvinner ble Ole Morten

Melgård i Kommunal Rapport.

Ros til nettsidaAugust 2007 fikk Fagbladet nynettside, med en svært modernepubliseringsløsning. Sammen medde andre LO-fagbladene levererFagbladet stoff til den felles porta-len frifagbevegelse.no, som harhatt en kraftig økning i lesertalletden siste tida. Under innspurten itariffoppgjørene i offentlige sektor

fredag 22. mai nådde lesinga enny topp, med 81.000 visninger påfrifagbevegelse.no på én dag.Fagpressejuryen roser portalen

frifagbevegelse.no, og hevder at de«har virkelig skjønt hva nettethandler om».Vinneren av nettprisen ble nett-

stedet apéritif.no.Tekst: FRODE RØNNING

Ros til Fagbladet

LO følger oppskriften fra 2005,og vil ha med medlemmene på åstille krav til partiene før valget.

Fram mot kongressen i mai nesteår akter LO å gjennomføre etomfattende opplegg for å få innmedlemmenes ønsker og krav tilpartiene i valgkampen. Det vedtokLO-sekretariatet i mai. Medlems-debatten «LO på din side» iforkant av forrige kongress og stor-tingsvalg førte til 150 000 politiskeog faglige innspill fra 44 000 avLOs medlemmer.– Målet, som sist, er å aktivisere

medlemmene i en stor, demokra-tisk debatt. Forrige gang ble detNorges største debatt av en slikkarakter, og den satte spor, sier

Øivind T. Hansen i LOs informa-sjonsavdeling. Hovedfokuset pådebatten blir et anstendig og inklu-derende arbeidsliv.

Politisk signalDet var Gerd-Liv Valla som lansertebegrepet «den lange valgkampen»,og mange mener LO kan ta mye aværen for at det ble regjeringsskifte i2005.– Jeg håper medlemmene også

denne gangen tar utfordringen utepå arbeidsplassene, og setter stan-darden for hvilket samfunn og hvil-ket arbeidsliv vi skal ha, forteller han.

Faglige rettigheterDebatten skal også være et opp-spill til kongressen, og Øivind T.

Hansen tror ikke det vil mangle påsynspunkter.– Ved forrige korsvei dreide det

seg mye om faglige rettigheter,forsvar av sykelønna og andrearbeidslivsspørsmål. Det er fortsattaktuelt, men denne gangen skal vi itillegg sikre en regjering som ermed oss i stedet for mot oss, sierHansen.

Tekst: ELINE LØNNÅ, LO-AKTUELT

– Lønnsoppgjøretøker ikke rentaNHO hevder lønnsoppgjøret ioffentlig sektor kan øke renta,men statsminister Jens Stol-tenberg (Ap) er dypt uenig.– NHO tar feil i sin kritikk.

Jeg mener at det er galt å si atdette er et uansvarlig oppgjør.Jeg mener at de som jobber idet offentlige fortjener godelønninger. NHO, som harmedlemsbedrifter der ledernetjener mange ganger detoffentlig ansatte gjør, og somfår mange ganger så høyetillegg, bør være varsommemed å kritisere oppgjøret, sierhan, ifølge ANB.

Starter ny lang valgkamp

Foto:MonicaSchanche

LO-leder Roar Flåthen


NYTT

< UMULIG Å TYDEFunksjonshemmedes Fellesorganisa-sjon får stadig flere henvendelser frakommuneansatte som trenger hjelptil å tolke lover og regler som de selvforvalter. Kommuneansatte utgjør nå6 prosent av dem som henvenderseg til FFOs rettighetssenter, mot 3prosent i 2005.

< VIS MEG DINE VENNER...NHO ville ikke at FNs arbeidsorgani-sasjon (ILO) skulle diskutere bruddpå faglige rettigheter i Colombia.NHO stilte seg solidarisk medarbeidsgiverforeningen i landet. Barei løpet av januar-juni i år er 26faglige tillitsvalgte drept i landet.

< STRENGERE FORVIKARBYRÅENERegjeringen rydder nå opp i vikar-byråbransjen. Til høsten kommer enforskrift som skal hindre sosialdumping og useriøsitet i utleiebran-sjen. Det blir blant annet ulovlig forbedrifter å bruke vikarbyråer somikke er lovlig registrert etterordningen i Arbeidstilsynets register.

< SEINERE PENSJONERINGSeniorene pensjonerer seg senereenn før. Siden 2000 har forventetpensjoneringsalder ved fylte 50 årøkt fra 63 til 64 år. Økningen er noesterkere for menn enn for kvinner,ifølge tall fra Arbeids- og velferds-direktoratet.

< SV LOVER 30.000SV lover en egen statlig likelønns-pott. Forslaget om et eget lønnsløftfor kvinnedominerte yrker i offentligsektor springer ut av Likelønnskom-misjonens innstilling som kom ifebruar. Der ble det foreslått å setteav 3 milliarder kroner for å hevelønningene i kvinnedominerte yrker ioffentlig sektor.

< – GÅ HELLER TIL LOIkke kom til meg og sykmeld deg,organiserer deg heller i LO, er rådetsom lege og professor SteinarWestin har gitt enkelte pasienter,ifølge Arbeideravisa i Trondheim.Sosialmedisineren forteller at hanforsøker å henvise pasienter tilfagforeningene fremfor å behandleproblemet som sykdom.

Danske FOA sprengte rammen

Nærmer seg 300.000

Fagforbundets danske motstykkeFOA nyter respekt for sin håndte-ring av årets tariffoppgjør.

Respekten skyldes at FOA harlyktes i å sprenge rammen på 12,8prosent lønnsstigning over tre årsom samtlige offentlig ansatte bletilbudt ved starten på årets lønns-oppgjør.Forbundene til de statsansatte

godtok tilbudet, mens FOAskommunalt og regionalt ansattemedlemmer gikk i streik 16. april,sammen med sykepleierne somfortsatt streiket da Fagbladet gikk itrykken.

Streik i 19 dagerFor de kommunalt ansatte inngikkFOA etter 19 dagers streik et forliksom gir gjennomsnittlig 14,1prosent lønnstigning, mens desykehusansatte etter over enmåneds streik fikk 13,4 prosent. Desistnevntes uravstemning var ikkeavsluttet da Fagbladet gikk i tryk-ken, mens FOA-medlemmene sa jamed massivt flertall.Ifølge arbeidsmarkedsforskeren

Jesper Due har FOA oppnådd etimponerende resultat.– FOAs ledelse hadde medlem-

menes støtte til å gå i konflikt, og

har også fått klar støtte til forliket.De har lyktes med en vanskeligbalansegang i en situasjon der dethar vært stor mobilisering blantmedlemmene og der kravene harvært skrudd voldsomt i været, sierDue.– Jeg gleder meg over at FOA

gjennom forliket har fått gitt kvin-nefagene et ekstra løft, der noen faghar oppnådd lønnsstigninger påmellom 14 og 18 prosent, sierFOAs forbundsleder Dennis Kris-tensen i en pressemelding.– Vi har sprengt rammen. Vi har

oppnådd noe i kraft av konfliktenog et enestående samhold blantmedlemmene. Og den danske avta-lemodellen har det godt. Det er etresultat som FOAs medlemmer haransvaret for – og jeg synes også vikan tillate oss å være tilfredse meddet, sier Dennis Kristensen.«Mannelønn til kvinnefagene»

var FOAs slagord i lønnsoppgjøret,og streiken har gjort en rekke over-sette yrkesgruppers innsats forvelferden langt mer synlig.

Tekst og foto: OLE MARTIN LARSEN

Fagforbundet mangler nå bare500 medlemmer på å runde detmagiske tallet 300.000.

Hele 2.265 meldte seg inn i forbun-det i løpet av mai, og det ga ennetto økning av antall medlemmerpå 672. Nå har Fagforbundet299.500 medlemmer.Nok en rekord!Bare to fylkeskretser hadde

nedgang i antall medlemmer,resten hadde en økning. Rogaland,Oslo og Buskerud økte mest i mai.

Hittil i år har antall medlemmeri Fagforbundet økt med 3.821medlemmer.Av nesten 300.000

er 195.850 yrkes-aktive, og antallyrkesaktivemedlemmer øker nåraskere enn antallmedlemmer totalt.Hvis trenden holderseg, kan Fagforbundetsnart runde 200.000 yrkesaktivemedlemmer.

Det er seksjon kirke, kultur ogoppvekst som øker mest,mens også seksjonsamferdsel og teknisk ogseksjon helse og sosialøker. Seksjon kontor ogadministrasjon haddeen liten nedgangi mai.Antall nye medlem-

mer har aldri vært så høyt som nå.April og mai er månedene medflest innmeldinger i Fagforbundetshistorie. PF


AKSJONER: FOAs streikende medlemmer stod for mange festlige aksjoner rundtom i landet, blant annet ved å maskere seg med barter og dress for å markere ulike-lønnen.



JANS HJØRNE

Vi kan være fornøyde etter å ha gjennomført et solid lønnsopp-gjør.Det er viktig at medlemmene våre har lønninger som det går

an å leve av og som gjør det attraktivt å jobbe i offentlig sektor.Det er nødvendig for at offentlig sektor skal ha en mulighet ikampen om arbeidskraften.Vi får nå uttelling både for realkompetanse og etter- og videre-

utdanning, og ubekvemstilleggene økes. Og det allerbeste: Våre lavlønte medlemmer i flere tariffområ-der vil være sikret en minstelønn på 300.000 kronerneste år.Etter en krevende arbeidsøkt som tariffopp-

gjøret er, mener jeg det er klokt å ta en skik-

kelig gjennomgang av framtidas utfor-dringer. Vi har store miljøutfordringer. Itillegg har vi behovene for bedre infrastruk-tur, oppgradering og utbygging av jernbaneog annen kollektivtransport, bedre eldreom-sorg og å redusere forskjellene mellom fattigog rik. Multinasjonale virksomheter spiser denorske innenfor de områdene hvor det erprofitt å hente. Dette er en utvikling vi ikkeønsker.Jeg mener vi må sette oss sammen både

regjering, arbeidsgivere og arbeidstakere oggjeninnføre det inntektspolitiske samarbeidet.Målet er ikke at vanlige folk skal ha en mindredel av verdiskapningen enn i dag. Tvert imot.Det er fortsatt like viktig med rettferdig forde-ling. Og mulighetene til å få til dette er til stede,for i Norge rår fortsatt likhetstanken, heldigvis.Vi må legge en plan for hvordan vi skal

dempe det økte private forbruket og på denmåten ta vare på miljøet. Vi må hindreflere renteoppganger. Og ikke minst;økt skatteinngang kan gi oss merpenger til velferdstjenester sånn at vikan løse de store samfunnsmessigeoppgavene i offentlig regi.Vi er villige til å diskutere omfordeling for å få til flere velferds-

reformer, lavere lederlønninger og økte skatter. For oss er detviktig at vi sikres stabil rente, lav prisstigning, lav arbeidsledighetog at flere av dem som i dag er utstøtt av arbeidsmarkedetkommer i arbeid.La oss sammen skape velferdsalternativet!

Velferdsalternativet

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Nå blir det etterbetaling formange dobbelt deltidsarbei-dende. Fagforbundet jubler.

Arbeidsretten har avgjort atdersom du jobber deltid i to stil-linger – en i turnus og en på dagtid– så skal du lønnes etter turnustidfor hele arbeidstiden.Dersom du arbeider deltid i en

kommune der du går i turnus noktil å fylle vilkår for 35,5 timers uke,og plusser på med jobb på vanligdagtid, så skal du lønnes etter 35,5timers uke. Det vil gi høyere lønnfor mange deltidsarbeidendekvinner som jobber i turnus i helse-og omsorgssektoren, og som tarekstravakter på dagtid.

Etterbetaling– Dommen gir Fagforbundetmedhold på alle punkter. Mange

deltidsarbeidende har spedd påarbeidstiden med å ta ekstravakterpå dagtid. Hittil har det vært lønn-somt for kommunene, det er detikke lenger. Denne dommen er etviktig skritt i kampen mot uønsketdeltid, sier Fagforbundets advokatHans Christian Monsen.Kommunene er tariffmessig

forpliktet til å etterbetale ansattemed virkning fra mars 2002.

Angår mangeFagforbundet Sandefjord er godtfornøyd med avgjørelsen. Det varder saken begynte i år 2000.– Vi er kjempefornøyd med

dommen. Den angår mange her iSandefjord, for ikke snakke om alleden angår rundt om i landet, sierLiv Krossøy, nestleder i Fagforbun-det Sandefjord.

Tekst: TITTI BRUN

Seier for turnustid

Både sykmeldte, rusmisbrukereog barnevernsbarn er for lengstunderlagt konkurranseutsetting.Nå er det yrkeshemmedes tur tilå underlegge seg anbudsrun-dene.Direktør Johan-Martin

Leikvoll, ansvarlig for attførings-bedriftene i NHO, er urolig forkonsekvensene.

– I attføringsbedriftene har vien aktør som har kompetansepå feltet, som leverer og hargode resultater, sier Leikvoll.Anbudsrundene vil svekke det

langsiktige perspektivet som ernødvendig for å få både lang-tidsledige og yrkeshemmedetilbake i jobb, mener han.

SH

Fagforbundets Jan Davidsen gårinn for en ny utgave av «solidari-tetsalternativet». En forutsetning erat politikerne også leverer, svarerArve Bakke i Fellesforbundet.Lavere lønnsvekst i bytte med

velferdsreformer, økte skatter oglavere lederlønninger. Det er svaretforbundsleder Jan Davidsen iFagforbundet gir i et intervju medDagens Næringsliv på spørsmålet

om hvordan det fagligpolitiskesamarbeidet skal fornyes. Hanønsker seg en debatt i LO-systemetom et nytt solidaritetsalternativfram mot kongressen om ett år.Det opprinnelige solidaritetsalter-nativet ble praktisert undernedgangstidene på 1990-tallet, oghadde lav lønnsvekst i kombina-sjon med lav prisvekst som hoved-ingredienser.

Ber regjeringen stoppe anbud

Davidsen for ny moderasjonslinje

Det er fortsatt like viktig medrettferdig fordeling.



TEMA FRAMTIDAS KOMMUNER

– Dette fikser



FRAMTIDAS KOMMUNER TEMA

<

vi

– Når vi får være med å planleggearbeidsdagen, føler vi større lojalitettil arbeidsoppgavene, framheverMorten Grande, ansvarlig for skjær-gårdstjenesten i Holmestrandkommune.De siste årenes moteriktige måte åorganisere offentlige tjenester innenhelse, oppvekst og infrastruktur erkalt «new public management».Denne konkurransefilosofien er påretretten, og stadig flere stiller spørs-målet: Hva kommer nå?Mer politisk styring? Hybrider som

kombinerer mer styring med mermarked? Tradisjonell planstyring à la60-tallet. Eller ansatteinitiert omstil-ling, slik som i modellkommuneneog kvalitetskommunene?Sikkert er det at stadig flere ser på

dagens økonomistyring med kritiskeøyne. Stadig færre ønsker penger somfølger pasienten eller eleven, oppstyk-kede bestiller- og utførerenheter,demokratiunderskudd i helsevesenetog skyhøye konsulenthonorarer finan-siert av skattebetalerne.

På lag med de ansatteNew public management har ikke gittfolk et bedre liv. Som professor TomChristensen ved Universitetet i Oslo,sier det:– Denne typen reformer har

simpelthen ikke levert varene, det vilsi ikke svart til forventningene om økteffektivitet.Men i stadig flere kommuner skjer

det noe nytt. I Holmestrand skalrenholderne ta tempen på basseng-vannet og skifte utgåtte lyspærer.Driftsoperatører på renseanlegg skuf-fer asfalt og klipper plener. Hjemme-hjelpene er med på å bestemme hvor-dan tjenesten skal være organisert.Slik fungerer hverdagen i modell-

kommunen eller kvalitetskommu-

Et ny vind blåser over Kommune-Norge: ansatte som

styrer arbeidsdagen sin. De krever å få komme inn

i administrasjonssjefenes lukkede cockpiter.Tekst: VEGARD VELLE Foto: SVEIN ANDRÉ SVENDSEN

ALLROUNDERE: Morten Grande og Gerhard Bergun utbedrer envannlekkasje i Holmestrand kommune. De er allroundere påvedlikehold og er selv med å planlegge arbeidsuka.


nene, som betegner en styringsformder de ansatte er med på laget. Overhundre kommuner er med i kvalitets-kommunesamarbeidet, initiert avKommunaldepartementet, KS ogfagbevegelsen.

Effektiv organiseringSpesielt fra 2001, under Høyresarbeids- og administrasjonsministerVictor Normann, skjøt new publicmanagement fart. Men hvordan virker

denne organiseringen? I RuneGerhardsens «Rune Gs håndbok itøv» kan vi lese noen eksempler:Forsvarets kjøretøyer står utenfor

garasjen og ruster, mens garasjenestår tomme. Forsvaret har ikke råd tilå betale leie, og Forsvarsbygg haringen andre å leie ut til.Klasse 3b på Tøyen skole betaler 250

kroner for å kjøre trikken når de skalpå skoletur, selv om det er kommunensom eier både skolen og trikken. Det

koster forresten 1000 kroner åbehandle fakturaen. Dermed taperkommunen 1000 kroner på å betale250 kroner til seg selv.Oslo Vei AS lapper bare de hullene i

veiene de har fått bestilling på, og ikkede hullene som faktisk er der.

Stykkevis prisingVelferdssamfunnet bygger på univer-selle rettigheter som skal være gratisfor alle. Problemet, sett med de



«Før satt vi og venta på at sjefenskulle peke på hva vi skulle gjøre.Nå får vi en ukeplan som vi selver med å planlegge.»

Morten Grande, skjærgårdstjenesten i Holmestrand



markedsfrelstes øyne, er at det ikkeblir noe marked av det som skal væregratis for alle.Derfor lager de et «liksom-marked»,

stykker opp velferden og setter priserpå hver enkelt bit. Hofteoperasjonerfår en pris, vaske vindusposten får enog det å lære bort brøkregning får enannen.Og så må etatene deles opp slik at

det offentlige kan handle med segselv. Derfor må rektor på Bjølsen skole

leie skolen sin av Undervisningsbygg,eldresenteret må leie av Omsorgsbyggog Forsvaret må leie av Forsvarsbygg.Spørsmålet er om denne konkur-

ransereformen er i ferd med å avtaunder den rødgrønne regjeringen?En av de store autoritetene på new

public management er professorHarald Baldersheim ved Universiteteti Oslo:– New public manage-

ment forsvinner ikke, mener i ferd med å bli supplertog modifisert. Stadig flereser at metoden ikke er medi-sin for alle typer behov,påpeker han.Baldersheim trekker fram

regelstyrt forvaltning som etsted hvor new public mana-gement ikke egner seg. Detgjelder for eksempel bygge-saksbehandling og asylsøk-nader. Også på områder derhelhetlig tenkning og samar-beid på tvers trengs,kommer markedsreformentil kort, for eksempel i rusomsorgen.Ifølge Tom Christensen virker det

som politikere ønsker mer koordine-ring, styring og kontroll.– New public management er ikke

på vei ut, men i ferd med å bli erstat-tet av hybride løsninger, mener han.Eksempler er sykehusreformen, der

sykehusene ble lagt under staten, menhvor staten samtidig forsøker å innføremer marked. Og Nav-reformen, hvorhovedgrepet om å slå sammen trygd,arbeid og sosialtjeneste bryter mednew public management. Samtidigsplitter etaten seg selv opp i en bestil-ler- og en utførerenhet, for å kunnekjøpe tjenesten av seg selv.

Moderne alternativerEn annen ekspert, professor BjarneJensen ved Høgskolen i Hedmark,fremhever nyvinningen kvalitetskom-

muner som et moderne alternativ foroffentlig styring. Kommunene økerkvaliteten og effektiviteten i tjenesteneved å ta i bruk de ansattes kreativitetog initiativ.– Medarbeiderinitiert omstilling har

gitt gode resultater. Kvalitetskommu-nene er i høyeste grad et alternativ tilnew public management, menerBjarne Jensen.

De som har skoen på, vet best hvorden trykker. I stedet for å få træddforandringer nedover hodet, er deansatte med og tar avgjørelsersammen med lokalpolitikerne ogadministrasjonen. Slik blir endring-ene dypere forankret. Men hvordanfungerer denne organiseringsformen ipraksis?

Rasjonell løsningHolmestrand er en modellkommune.Mitt første møte med kommunen erfire røslige og trauste karer fra tekniskavdeling. De kommer fra de tresammenslåtte tjenestene park, vei ogvann/avløp, til sammen elleve hoder.Vi sitter på havna i morgensola og

prater om deres erfaringer med ansat-teinvolvering i arbeidslivet.– Før satt vi og venta på at sjefen

skulle peke på hva vi skulle gjøre. Nå <


MER ANSVAR:(Fra venstre) MadsWestby, TrondHåkon Lia,Gerhard Bergun,Morten Grande ogTore MønsterNielsen har vendtseg til mer person-lig ansvar iarbeidshverdagen.




får vi en ukeplan som vi selv er med åplanlegge, sier Morten Grande.Ikke bare har karene fått større

kontroll over hverdagen, de utførerogså oppgavene mer rasjonelt. Er detet hull i veien 15 meter unna en jobbde er ferdig med, ja, så tetter de dethullet i samme slengen.Jobben på teknisk krever arbeidere

som kan brukes til alt og som fåropplæring i alles oppgaver. Slik kanukeplanen se ut: Mandag – lapper hulli veiene, tirsdag – klipper plener ogplanter blomster, onsdag – spyler utkloakk fra pumpestasjonene og sjek-ker at det ikke er noen lekkasjer, tors-

dag – skjærgårdstjeneste og fredag –henter søpla.

Effektivt samarbeidDen nye organiseringen har betydd atkommunen kan ta tilbake noen av dejobbene den tidligere satte ut tilprivate firmaer. Jobbene blir gjortraskere. Teknisk avdeling slipper åvente på at leverandøren har tid til åsette i gang.Som arbeidsleder Thore Mønster

Nilsen påpeker:– Med det trykket som er i markedet

for tida, hopper ikke akkurat de privateleverandørene på kommando. Nå får vigjort oppgaver vi ikke gjorde før.Samarbeidet betyr at det er lett å be

andre om hjelp, når det er nødvendig.Arbeidskarene kan ta stilling til om enoppgave skal løses der og da.Morten Grande mener han får gjort

mer og jobbet raskere.– Vi har fått større ansvar og mer

innflytelse på arbeidsoppgavene.Dessuten blir miljøet bedre når vi kansamarbeide i stedet for alltid å jobbealene, påpeker han.Prosjektleder for Holmestrand

modellkommune er Mads Westby.– Effektivitet er ikke bare penger,

men også at folk føler de får gjort meruten å springe så forbaska myefortere. Lederne må venne seg til etmenneskesyn som handler om atarbeiderne er den viktigste ressursen,mener han.Jeg reiser videre til neste prosjekt.

Det har sitt tilholdssted på sykehjem-met i Holmestrand og handler omeffektiv saksbehandling.Hjemmetjenesten i Holmestrand

slet hardt i årevis. Vedtak ble ikkeutferdiget, noe som gjorde at det ikkefantes noe formelt utgangspunkt åklage på. Hjemmehjelpere fikkhenvendelser fra sykehuset somgjorde at de akutt måtte avbryte hjem-mebesøk og drive saksbehandling.Fylkesmannen ga påpakning på

påpakning, og de ansatte var frus-trerte. I flere år klarte ikke kommu-nen å gjennomføre en lovmessig saks-behandling.Modellkommune-organiseringen

åpnet for muligheten til å se på orga-niseringen med friske øyne. Deansatte ble hørt. De ønsket et egetkontor for saksbehandlere. Slik kunnehjemmehjelpene slippe å skrivevedtak og konsentrere seg omomsorgsjobben.Konsekvensen er en liten avdeling

med fire årsverk som mottar henven-delser, gjennomfører saksutredningerog fatter vedtak om plasstildeling,transport, støttekontakt, omsorgslønnog trygghetsalarm.Det første saksbehandler Hilde

Farnes Lia gjør når hun kommer påjobb, er å se i posthylla etter nyesøknader. Deretter åpner hun e-postenfor å se om det ligger flere søknaderder. Disse fordeles til de ulike saksbe-handlerne. Så er det tid for telefoner:Vurderingsbesøk skal avtales, samar-beidsmøte med hjemmetjenesten ogpsykiatrien skal ordnes, fakta må sjek-kes. Så er det tid for å skrive vedtak,vedtak og enda flere vedtak.To dager tar det for saksbehandlerne

å levere et ja. Et nei tar lenger tid, menlikevel kun seks dager.– Ved avslag må vi tenke oss mer

om. Vi diskuterer og prøver å se sakenfra flere sider.Et av mine mål er ansatte som er

stolte av å jobbe i kommunen. De ervåre beste ambassadører, fortellerMads Westby.

Trenger pengerSkår i gleden fins det likevel, også iHolmestrand. En ting er at arbeidsut-styret er gammelt, nedslitt og mang-lende. Feiebilen er utgammel. Kvist-huggere mangler. Skjærgårdsbåtenligger på land. Tilhengeren må skiftesut.Kommunens lastebil er høy og

NYE BILER: Tove Kristiansen, Turid Bruvoll og de andre renholdernei Holmestrand har fått sine egne renholdsbiler å farte med mellom deulike bygningene i kommunen.

Hilde Farnes Lia har vært med på å skape en profesjonellsaksbehandling av omsorgen i Holmestrand.



< FAKTA

• Programmet gjennomføres i tiden1.1.2007 til 31.12.2009. Det støttesav staten, KS og arbeidstakerorgani-sasjonene.

• I den enkelte kommune samarbei-der de folkevalgte, administrasjonenog de ansattes fagforeninger.

• Målet med samarbeidet er å øke

kvaliteten og effektiviteten påkommunale tjenester.

• Spesielt prioriteres omsorgs- ogoppvekstsektoren. Et særskilt mål erå redusere sykefraværet.

• Måler er at over halvparten avlandets kommuner skal med iprogrammet

• Modellkommuneprosjekt er et alter-nativ til privatisering og konkurran-seutsetting.• Lokalpolitikere, administrasjon ogansattes organisasjoner inngår i etforpliktende samarbeid for å gjørekommunens tjenester bedre.• Prosjektet er initiert av Fagforbun-

det. Stiftelsen Imtec har bistått ogveiledet.• Lokale utviklingsveiledere har etspesielt ansvar for å drive arbeidetframover.• Modellkommuner har vært Pors-grunn, Sørum, Holmestrand, ØvreEiker, Moss og Steinkjer.

KVALITETSKOMMUNER MODELLKOMMUNER

upraktisk ved asfaltering. Det merkesetter en lang dag da arbeidskarene harmåket opptil ti tonn asfalt, hver seg.Da er skuldrene temmelig skjøre.En annen ting er at modellkommu-

nen også er drevet fram av behovet for

å effektivisere. Dermed ligger det etsterkt press på avdelingene om å ta uteffektiviseringsgevinster i form avfærre ansatte, noe jubelen ikke akku-rat står i taket for.Sparebehovet kan etter hvert gå ut

over kvaliteten på tjenestene. Tilsjuende og sist er det derfor regje-ringen som kan sørge for store nokressurser til en moderne og velfunge-rende kommunal sektor, med stoltemedarbeidere i sentrum.


«Vi har fått større ansvar og merinnflytelse på arbeidsoppgavene.Dessuten blir miljøet bedre når vikan samarbeide i stedet for alltidå jobbe alene.»

Morten Grande, skjærgårdstjenesten i Holmestrand



I 2006 ringte varselbjellene i Bodø.Sykefraværet var helt oppe i ti prosent.Med 3300 ansatte innebar det at 330var borte fra jobb hver dag. Sykefra-været det året kostet kommunen over50 millioner kroner.Personal- og organisasjonssjef Liss

Eberg iverksatte en kriseplan. Umid-delbart skulle sykefraværet ned til åtteprosent. Hun opprettet et friskvern-

team, med konsulenter fra personal-avdelingen, for å følge opp sykmeldte.Og bedriftshelsetjenesten ble styrketmed en lege.

Glad i jobben– Nøkkelen er å fokusere på forholdsom legger til rette for friskhet, hellerenn på sykdom. Klarer du å skape etarbeidsmiljø som gjør at folk har lyst

til å gå på jobb, er veldig mye gjort,mener hun.I dag er sykefraværet nede på åtte

prosent. Men kommunen skal viderenedover, ned til 4–5 prosent. Det betyrikke bare penger spart, men ogsålavere vikarutgifter, mindre mennes-kelig slitasje og bedre kvalitet påtjenestene.Ikke minst blir dette viktig på lengre

< LANGTIDSFRISK

Langtidsfrisk er en person som har værtansatt i mer enn tre år og som har nullsykedager de siste to årene, ikke inklu-dert syke barn.

Stoppet galopperende syke fI kvalitetskommunen Bodø går de syke på jobb. I fjor

gikk sykefraværet ned med 20 prosent, og kommunen

sparte 8–10 millioner kroner.Tekst: VEGARD VELLE Foto: THOR-WIGGO SKILLE



sikt. Fram mot 2020 vil kommunentrenge 1000–1500 flere medarbeidere ihelsesektoren. Kommunen samarbei-der med fagbevegelsen, deriblantFagforbundet, om langtidsfriskpro-sjektet.

Jobber og er syk– Tydelige mål for arbeidet betyr mye.I tillegg ønsker vi å handle i tråd medet positivt menneskesyn. Ofte tenkerledere altfor komplisert når de skalhøyne trivselen. Det som betyr mest erde praktiske løsningene i arbeidshver-dagen, sier Liss Eberg.Som et virkemiddel for å få ned

fraværet og beholde kompetansen påjobb, oppfordrer kommunen ansatte

til å komme på jobb, selv om de ikkeklarer å bidra med 100 prosent.– Medarbeidere bør føle seg ønsket

selv om de ikke kan stå på for fullt.Det er bedre å bidra med 50 prosentenn å være totalt ute, mener Eberg.

Ungdommer løfter tungtTil gjengjeld skal lederen leggearbeidsforholdene til rette. I helse- ogsosialsektoren og i noenbarnehager får gravidearbeidstakere hjelp tiltunge løft av ungdommersom har falt ut av videre-gående skole.Barnehagearbeidere som

på grunn av sykdom ikkekan være ute, fritas forfriluftsaktiviteter ved kaldt,surt og vått vær. Personermed dårlig rygg kan til enviss grad fritas for tungeløft.– Hvis ryggen er vond, og jeg ikke

klarer å løfte, kan jeg fremdeles sittepå sykehjemmets fellesstue og snakkemed brukerne. Det har hendt atansatte har utstyrt seg med krykkereller rullestol for å kunne være påjobb, forteller Ragnhild Skålbones,leder for bedriftshelsetjenesten.

Krav til lederneAndre tiltak for å minske sykefraværeter å gi langtidssykmeldte tett oppføl-ging, slik at de ikke mister kontakten

med arbeidsplassen. Den langtids-sykmeldte blir tidlig spurt om hvasom skal til for å få ham eller hennetilbake i jobb.Alle som er sykmeldte i mer enn

seks dager i løpet av et halvt år, blirinnkalt til en samtale med sin leder ogfriskvernteamet.Også lederne blir stilt krav til. Blant

annet gjennom lederavtaler dermedarbeidertilfredshetener et kriterium. Et høytsykefravær må kunneforklares. Om nødvendigkommer friskvernteametpå banen. Også i ledernett-verket er sykefravær ethyppig tilbakevendendetema.

Når ting går som best– Vi er oppdratt til å se påproblemene. Målet er å la

være å dvele ved disse og heller disku-tere hvordan arbeidsplassen fungerernår ting går som best, sier RagnhildSkålbones.For eksempel var en av barnehagene

lenge plaget av stor uro ved på- ogavkledning av barna. Så fikk de an-satte i oppgave å diskutere hva somskjedde når denne oppgaven fungertesom best. I løpet av kort tid løsteproblemet seg.– Vi må sette ord på problemene. Et

sykefravær bør ikke overses, oppfor-drer Liss Eberg.

e fravær

• Du må trives på jobben. Ellers må du snakke med sjefenog kolleger. Si opp hvis intet hjelper.

• Prøv å bidra til arbeidsglede hos deg selv og i omgivelsene.• Pass på at du blir sett og hørt, og at dine kunnskaper blirutnyttet. Det er bedre å være uerstattelig enn umulig.

• Sjekk at balansen jobb–fritid er der hele tiden. Søvnløsheter ofte et alarmsignal.

• Lær deg noe nytt hele tiden. Da kan du i verste fall byttejobb lettere.

• Ta helt pause fra jobben når du har fri eller ferie. Ogomvendt: Bruk tiden på jobben til å ta deg en time-out fraprivatlivet. Du kan lade ulike batterier – begge steder.

• Ta vare på nettverkene dine, og dyrk fram nye.• Kultur i bred forstand er bra for den mentale helsen. Film,musikk, teater – noe har du vel sans for?

• Litt regelmessig trim er bra, for eksempel 30 minutter iuken. Gjerne utendørs. Og gjerne på lavt nivå, slik at duikke skader deg (og blir sykmeldt).

• Spis og drikk med måte. Bruk «det halve-metoden», altsåhalvparten av det du har lyst på, men til gjengjeld bra saker.

• Røyking er det farligste for helsen. Det er verre enn altannet til sammen.

• Nyt livet så ofte du kan.Kilde: Boken Långtidsfrisk (2003)

12 gode råd for å holde deg langtidsfrisk

FRISKVERNER: Personal-og organisasjonssjef LissEberg.



I flere tariffoppgjør på rad har Fag-forbundet og LO Kommune krevd atufaglærte med full lønnsansiennitetskal opp på 90 prosent av gjennom-snittlig industriarbeiderlønn.I sitt siste hovedoppgjør somforhandlingsleder fikkFagforbundets leder JanDavidsen gjennomslagfor hovedkravet somsikrer en anstendig lønnfor ansatte med langfartstid.

300.000 etter 20 år– Vi har fått et jevnt godt resultat forvåre medlemsgrupper. Uttelling forkompetanse er viktig, og minstelønns-garanti er noe vi har forsøkt å få til iflere runder. Når vi har lykkes meddet, er det bra, sier Jan HelgeGulbrandsen i Fagforbundets ledelsetil Fagbladet.Resultatet i kommuneoppgjøretsikrer at arbeidstakere med 20 årslønnsansiennitet ikke skal ha laveregrunnlønn enn 290.000 kroner i 100

prosent stilling fra 1. mai i år. Imellomoppgjøret for neste år er detavtalt at grunnlønnen stiger til300.000 kroner for arbeidstakere i stil-linger uten krav til utdanning.LO Kommune krevde et nytt ansien-

nitetstrinn på 16 år for åfå på plass minstelønnsga-rantien på 300.000 kroner,men måtte gå med på åheve terskelen til 20 år.Det er ikke innført etnytt ansiennitetstrinn på

20 år. Topp ansiennitet er fortsatt 10 årfor gruppene som LO Kommuneforhandler for. Det dreier seg om ensikringsbestemmelse om garantertminstelønn etter 20 år.I stedet for stadig å forhandle omdette på nytt, er det enighet om åregulere beløpet prosentvis i takt medendringene i folketrygdens grunn-beløp per 1. mai hvert år.Resultatet for ufaglærte arbeidsta-kere omfatter om lag 28.000 årsverk ikommunesektoren. Blant de ufaglærteer det mange som arbeider deltid.

Minstelønnsgarantien omfatter derforlangt flere personer.

Generelle tilleggDen totale rammen for kommuneopp-gjøret er 6,3 prosent. Fra 1. mai i årgis det et generelt tillegg til alle på 2,5prosent av den enkeltes grunnlønnper 30. april.Det generelle tillegget blir inkluderti ny minstelønn, i kapittel 4 i hoved-tariffavtalen, som omfatter 90 prosentav arbeidstakerne i kommunesekto-ren.Ansatte i stillinger uten særskilt

Tautrekking om AFP neste årAFP-ordningen i offentlig sektor legges om ettermønster av omleggingen i privat sektor. Organi-sering og finansiering skal løses neste år.Et partssammensatt utvalg skal vurdere ny

AFP i sammenheng med tjenestepensjon ogsæraldersgrenser.

Utfordringen blir å fåtil en AFP som også kanivareta lavlønte, deltids-arbeidende og langtids-utdannede som ikkeoppnår full opptjenings-tid.Både særaldersgrenser

og ordningen som sikrer to tre-deler av sluttlønn ved 30 årsopptjeningstid er under press.Pensjonsspørsmålet kommeropp i full bredde i mellomopp-gjøret i 2009, med streikerett forarbeidstakernes hovedorganisa-sjoner.

Forhandlingsleder Jan Davidsen i LO Kommune kunne

koste på seg seierssmilet etter 20 timers mekling på

overtid: Gjennomslag for en lavlønnsgaranti på minst

300.000 kroner i grunnlønn til alle med full opptjening.Tekst:MONICA SCHANCHE

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Foto:Scanpix

Endeliglavlønnsgaranti



krav til utdanning får hevet sin begyn-nerlønn med 6600 kroner til 223.700kroner. Ansatte med ti års ansiennitetfår et tillegg på 14.200 kroner, dvs. enminstelønn på 280.000 kroner.

Fra 1. mai 2009 gis det et generelttillegg på 3,1 prosent av den enkeltesgrunnlønn.

Fagarbeidere best ut i LOFagarbeidere er lønnsvinnerne blantFagforbundets medlemmer, med over8 prosent i lønnstillegg ved detteoppgjøret.Begynnerlønnen for hjelpepleiere ogfagarbeidere går opp med 19.900kroner fra 1. mai i år. Med ti års ansi-ennitet er tillegget 25.000 kroner, ogen minstelønn på 306.000 kroner.Fagarbeidere på tiårstrinnet får ogsået generelt tillegg neste år på 10.500kroner. Minstelønn blir da 316.500.Til sammen får fagarbeidere med tiårs ansiennitet økt sin minstelønnmed 35.500 kroner ved oppgjøret i årog til neste år.LO Kommune fikk gjennomslagfor at hovedtillitsvalgte med helpermisjon skal ha en årslønn på minst320.000 kroner fra 1. mai i år.

Prosent gir mest til høyest lønteLO Kommune krevde kronetillegg veddette oppgjøret for å ivareta delavlønte. KS holdt hardt på prosent-tillegg for å beholde og rekruttereansatte med lengst utdanning.Mens ufaglærte økte sin begynner-lønn med 6600 kroner i år (3 prosent),er ny begynnerlønn for lærere øktmed 13.900 kroner (4,8 prosent), foradjunkter 25.100 kroner (8,1 prosent),og startlønnen for lektorer er hevetmed 35.300 kroner (10,8 prosent).

– Vi har aldri vært tilhenger avprosenttillegg som gir mest til demsom har mest fra før. Selv om vi harfått justert minstelønn for viktigemedlemsgrupper, er det ikke til åstikke under en stol at de med kortansiennitet kommer relativt dårlig ut,sier Fagforbundets Jan HelgeGulbrandsen.

Uttelling for kompetanseFagforbundet er glad for at uttellingfor real- og formalkompetanse er styr-ket i den nye tariffavtalen. Parteneanbefaler at det skal gis et lønnstilleggpå ca. 20.000 kroner for tilleggsut-danning av ett års varighet.– Dette kan tas av den lokale potten,eller tas utenfor rammen. Dennebestemmelsen gir en rettighet til ut-telling uavhengig av lokale potter,presiserer Gulbrandsen.

Lokal pott til kompetanse og likelønnMot LO Kommunes ønske ble det enstor lokal pott i kommuneoppgjøret.Men forhandlerne greide å reduserepotten fra to prosent til 1,6 prosent.De ble også enige om at den skal væreknyttet til likelønn og kompetanse-hevende tiltak.I dette oppgjøret er også ubekvems-tilleggene oppjustert. Lørdags- og søn-dagstillegget er hevet med 8 kroner fra27 til 35 kroner per time. Også kvelds-og nattilleggene har økt.Resultatet fra uravstemningen skalleveres meklingsmannen 18. juni.

Sikret minst 304.000Uttelling for realkompetanse, 22.000 i generelttillegg og to ekstra lønnstrinn gir medarbeideremed seks års teateransiennitet en årslønn på304.000 kroner. Dermed er lavlønnsgarantienoppfylt.Norsk Teater- og orkesterforening og Fagfor-

bundet er blitt enige om ny over-enskomst som omfatter de flesteteatrene i landet.Alle med kurs og realkompe-

tanse som er opparbeidetgjennom seks år innenfor teater-bransjen, flyttes til fagarbeider-rammen. Det gjelder ufaglærte

med realkompetanse og seks, åtte og tiårs ansiennitet i bransjen. Dette omfat-ter mange kvinnelige medarbeidere somnå får det generelle tillegget på 22.000kroner, pluss to lønnstrinn opp til 6800kroner. Et løft på over 28.000 kroner i helstilling til blant annet påkledere, som nåfår samme lønn som sceneteknikerne.

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

STORVEIS: Etter mange søvnløsenetter kunne forhandlingslederJan Davidsen endelig godtameklingsforslaget.

Stillingsgrupper Ny minstelønn fra 1. mai 2008 i KS-områdetAnsiennitet 0 år 4 år 8 år 10 år

Stillinger uten særskilt krav til utdanning 223.700 (+6.600) 228.800 (+6.700) 243.800 (+7.000) 280.000 (+14.200)

Fagarbeiderstillinger/tilsvarende fagarbeiderstillinger 263.100 (+19.900) 265.100 (+16.800) 270.400 (+12.500) 306.000 (+25.000)

Stillinger med krav om høyskoleutdanning 301.300 (+19.800) 304.800 (+17.200) 313.000 (+17.400) 343.000 (+22.600)

Stillinger med krav om høyskole og ytterligere spesialutdanning 320.300 (+19.400) 324.100 (+18.200) 327.400 (+14.900) 362.000 (+24.700)

Stillinger med krav om mastergrad 340.500 (+18.500) 354.700 (+11.900) 374.900 (+11.100) 402.000 (+21.200)



NHO først utTariffoppgjøret mellom LO og NHOga en ramme på 5,6 prosent.Meklingsresultatet gir alle et gene-relt tillegg på 2 kroner i timen fra1. april i år (omtrent 3900 kronerper år), og et ekstra lavlønnstillegg

på 3 kroner i timen fra 1. april tiloverenskomster som ligger under90 prosent av gjennomsnittlig in-dustriarbeiderlønn, det vil si under301.316 kroner i året. Til sammenfor de lavest lønte gir dette 9750kroner i året. I tillegg kommer resul-tatet av de forbundsvise tilpas-

ningsforhandlingene. På noen overenskomsterer 50-øringen som var avsatt til disse forhand-lingene, brukt til å gi de lavest lønte et solidtillegg. Det blir ny avtalefestet pensjon (AFP) ibedrifter med tariffavtale. Blant Fagforbundetsmedlemmer er frisører, privat pleie og omsorg,ambulanse, Oslo kino, Blindeforbundet, e-verk,transport og Hero Mottak. MoS

Tariffmåneden mai bød på mye over-tid og lite sommerfri. Mange har gjorten kjempejobb for at medlemmer iVestby skal få bedre lønn og karriere-muligheter.I midten av mai har streikeforbere-delsene allerede pågått lenge. Det er etspill med helt bestemte regler, derbegge parter har hemmelige strate-gier; for hvem som tas ut – og når.

Adrenalin-kickI Vestby er alt beredt. Streikekomiteenhadde sørget for både sikkerhet ogsukker. Det lille fagforeningskontoretpå rådhuset ser endamindre ut enn til vanlig.Både regnfrakker tiltøffe streikevakter – ogsøte karameller liggerklare i hauger.– Vi må holde blodsukkeret oppe,sier hovedtillitsvalgt og streikelederEva Becker og foreningsleder HanneBraastad Rygg, bak haugene medstreikeplakater, -vester og -vaktlister.Det er dagen før det avgjørendeforhandlingsdøgnet i Oslo.Disse to har allerede lenge visst at

deres medlemmer er tatt ut i førstefase. Men det må holdes dødsenshemmelig for arbeidsgiver.– Allerede med den beskjedenbegynte adrenalinet å pumpe, sierBecker.

Villige medlemmerStreikekomiteen har hatt dagligemøter for å holde orden på alle detal-jer, og ikke minst; å få informert de 45medlemmene som skal ta første tørn.De fleste av dem har aldri vært istreik. Men det er tydelig at streike-beredskapen og -viljen er stor. Becker

bare smiler av spørsmåletom noen har nektet åstille.– På en arbeidsplass saen mann at han villemelde seg ut dersom han

ble tatt ut i streik. Men det er jo heltgreit, han er ikke medlem hos oss. Detsier jo sitt.

Ordførerstøtte– Vi har en stor fordel; folk er medoss. Mange vet hvordan vi står påarbeidsdagen igjennom både på

kontor, sykehjem og i barnehager. Allesyns vi fortjener mer lønn, sier Beckertil Fagbladet den lange fredagen.Til og med Vestby-ordfører JohnØdbehr (H) støtter de ansatte.– Jeg ringte KS torsdag kveld og saat nå måtte de bruke denne mulighe-ten til å presse regjeringen. Kommu-nene må få større overføringer slik at

Dagene daalt kunne skje

Det ble mye på mange. Over 40.000 kroner i lønns-

pålegg fikk de aller heldigste assistentene i Vestby

kommune. Da er det moro å være tillitsvalgt og svare

medlemmene på spørsmålet; hvor mye får jeg?Tekst og foto: TITTI BRUN

GODSAKER: – Skal det være en karamell iventeperioden, spør hovedtillitsvalgt EvaBecker. Bak sliter leder i Fagforbundet VestbyHanne Braastad Rygg med å få av papiret.

Illustrasjonsfoto: Heidi Steen



Lønnshopp på 45.000Arbeidere og servicearbeidere i KS Bedrift, blantdem renholdere, får et lønnshopp på 44.750kroner og minst 300.000 i startlønn på e-verkenefra 1. juli i år. Også arbeidsledere og merkantil-arbeidere får ny minstelønnsats på 300.000 fra1. juli. Fagarbeidere starter på 308.000 kroner i

ny minstelønn. Fra samme dato gis et generelttillegg på 7000 kroner.Mange bedrifter lønner over dette nivået.

Oppgjøret i år gir mest til dem som lønnes påminstelønn.Sykelønnsbestemmelsene er forbedret, slik at

alle får full lønn i 50 uker. AFP og tjenestepensjonhar fått samme løsning som i kommunal sektor.

vi har økonomisk armslag til å gi våreansatte konkurransedyktige beting-elser, sier han.– Dette er spesielt viktig i press-områder rundt de store byene, blantannet her i Vestby, legger han til.

Tikk takk – tiden gårTimene går, og torsdagsnatta erforlengst blitt til fredag. Forsatt kanverken Becker eller Braastad Ryggfortelle sine 45 medlemmer om ognår de skal legge ned arbeidet.– Jeg hadde nok planlagt dagen litt

annerledes hvis jeg ikke hadde sittetog ventet på om jeg brått måtteavslutte arbeidet, forteller konsulentChristin Westby ved plan, bygg oggeodata.– Det er blitt noen sms-er i dag, ja.Og vi passer på at vi aldri går for langtunna en radio, sier Sylvi Rindal, somer leder for renholdet i de kommunaleboligene.

82.000 nettreffMedlemmene lytter ikke bare påradio. Rekordmange klikket seg inn

på Fagbladets nettsted. Fagbladet ogde andre LO-bladene hadde nærmere82.000 treff under innspurten iforhandlingene fredag 23. mai. Mangesøkte informasjon om resultatet. Detkom i 20.00-tiden på kvelden. Etterover 40 våketimer ved forhandlings-bordet kom to skjeløyde, smilendemeklingsmenn ut døren. Dermed bledet ingen streik denne gangen.

Moro å svarePå foreningskontoret i Vestby er detlitt dagen derpå. Tillitsvalgte har ståttpå døgnet rundt både i forberedelserog i den lange ventetiden. Nå sitter delitt matte igjen; den store, tommefølelsen av noe uforløst; streiken somikke ble noe av.Samtidig er det nå moroa begynner;gleden er stor fordi oppgjøret ble godt.Svært godt for mange. Og medlem-mene er spente. Hos avtroppet streik-egeneral Becker strømmer spørsmå-lene inn både muntlig og elektronisk:Hvor mye mer får jeg?– Vi har noen assistenter som snartrykker opp til ti års ansiennitet ogsom hopper fra 236.800 kroner til280.000. Da er det moro å svare folk.

69 sider tariff– Det er klart jeg er glad. Kronebeløpetser bra ut. Jeg har stor tillit til at heleresultatet er godt, sier Becker.Hun er også fornøyd med at turnus-og ubekvemstillegg er økt.– Vi er ikke så begeistret for denlokale potten. Erfaringene viser at jostørre den er, desto mer øker forvent-ningene hos medlemmene at de skalfå sin del. Det fører lett til skuffelserfor mange, sier Becker, som er gladfor at potten tross alt ikke ble på toprosent, slik som arbeidsgiver førstville.– Jeg gleder med til å gå dypere nedi tabellene, for jeg tror det ligger myebra der for mange.

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt



Frisørene følte seg snyttFagforbundets organiserte frisører freste overresultatet i årets oppgjør. De mente enomstridt lønnsstatistikk snyter dem forlavlønnstillegget de hadde krav på.– Resultatet er et hån mot faglærte frisører

med fire års utdanning bak seg, sier Ingunn

Reistad Jacobsen, som er leder iFrisørenes Fagforening.AU-medlem Stein Guldbrand-

sen forstår at frisørene er frus-trerte: – Vi har slåss mot lønns-statistikken, men kom dessverreikke i mål denne gangen.– Dermed fikk vi et resultat som

jeg ikke er stolt av. Noe bleimidlertid oppnådd. Parteneer enige om at det trengs enny og bedre lønnsstatistikkfor senere oppgjør, og detteer tatt med i protokollen forårets oppgjør, sier Guld-brandsen. PF

Sjukehusansatte som jobber kveld,natt eller helg kan vente seg en kraftigøkning i ubekvemstillegget. For enfagarbeider eller hjelpepleier i full stil-ling i turnus og med full ansiennitet,

vil dette i gjennomsnitt utgjøreomtrent 8000 kroner i året.Dette er bare ett av resultatene etterat Fagforbundet og LO kom fram tilen løsning med arbeidsgiverorganisa-sjonen Spekter 28. mai.

Minimum 300.000Fagforbundet fikk gjennomslag for atalle ved sjukehusene med 20 års ansi-ennitet minimum skal tjene 300.000kroner i året fra 1. mai 2009.Til tross for at kravet om 300.000

kroner ble innfridd fra neste år, fikkikke LO-forbundene gjennom kravetom en minstelønnsgaranti etter 2009– slik man fikk i KS-området.Forhandlingene ga fire prosentlønnstillegg til alle, men minimum10.000 kroner og maksimum 15.000kroner. Dessuten blir minstelønnssat-sene økt.– Til sammen er dette et resultatsom gjenspeiler offentlig sektor forøvrig, sier Gerd Kristiansen, leder avforhandlingsutvalget i LO-forbundene

Lønnshopp ved sjukehuseneKraftig økning i ubekvemstillegget, fire prosent lønnsøkning til alle og økte minste-

lønnssatser. Dette er blant resultatene for Fagforbundets medlemmer ved sjukehusene.Tekst: FRODE RØNNING

Illustrasjonsfoto:www.colourbox.com

< SPEKTER-OPPGJØRET:

Fagforbundet forhandler for 25.000medlemmer ved helseforetakene. Fag-forbundets motpart er Spekter.Spekter skiftet i fjor navn fra Navo.

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad


Minimum 16.000 i statenDet generelle tillegget i staten blir på påminimum 16.000 kroner fra 1. mai 2008. Itillegg skal det gjennomføres et sentraltjusteringsoppgjør, og lokale forhandlingersom kan gi ytterligere uttelling.Alle lønnsspenn heves med to trinn i

bunn og to trinn i topp med virkningfra 1. mai i år. Partene er enige om enAFP-avtale for statlig sektor gjeldendefra 2010.Også seniorene får sitt i dette oppgjø-

ret. En 62-åring ansatt i staten kan nå fåopptil 14 «seniordager», dvs. fridager, iåret som en følge av oppgjøret. FR

i Spekter helse i en pressemelding.Hun er i all hovedsak fornøyd medoppgjøret:– Vi har fått hevet minstelønnssat-sene, en betydelig økning avubekvemtilleggene, uttelling for real-kompetanse, etter- og videreutdan-ning, og samme AFP-løsning somellers i offentlig sektor. To gamle kraver innfridd: Nattillegg fram til klokka07.00 og helgetillegg for onsdag førskjærtorsdag, sier Kristiansen.

Utdanning skal lønne segSom i KS-området er partene i Spek-ter-oppgjøret enige om å anbefale atdet lokalt gis opptil20.000 kroner for inntilett års relevant etter- ogvidereutdanning.Her er utdrag fraresultatene:For yrker uten krav tilutdanning, blir minstelønna for demed minst 10 års ansiennitet økt med14.000 kroner til 280.000 kroner medvirkning fra 1. juli i år. Ny minstelønnblir 300.000 kroner for stillinger utenkrav til særskilt utdanning med 20 årsansiennitet, fra 1. mai 2009.For fagarbeider og hjelpepleier økesminstelønn med 24.000 kroner til305.000 kroner for de med 10 års ansi-ennitet fra 1. juli i år.For høgskoleutdannet personell økesminstelønn med 25.000 kroner for demed 10 års ansiennitet til 345.000kroner.For høgskoleutdannet personell derdet kreves relevant spesialutdanning,økes minstelønn med 25.000 kronertil 380.000 kroner for de med 10 årsansiennitet.

KOMMENDE OPPGJØR• Tarifforhandlingene i HSH om Helse, utdanning ogkultur (HUK) er utsatt til 26. august.• Forhandlingene med Private barnehagers landsforbundstartet 4. juni (avventer Unio-streik).• Forhandlingene i KA-området med Kirkens Arbeids-giverforening startet 11. juni.

Minstepensjonen for enslige gjør ethopp til 16.476 kroner fra 1. mai i år.Det er en økning på 13,75 prosent. Nyminstepensjon blir dermed 136.296kroner.

– Vi er godt fornøyd med oppgjøret forminstepensjonister. At vi har fåttgjennomslag for dem er gledelig, sierleder Harry Jørgensen i Norsk Pensjonist-forbund til Fagbladet.Grunnbeløpet i folketrygden (G) økes

fra 1. mai med 3444 kroner, eller 5,5 pro-sent, til 70.256 kroner. Alle med inntektregulert av grunnbeløpet er dermed sikreten økning på 5,5 prosent i årets trygde-

oppgjør. Men unge uføre ogminstepensjonistene kannotere seg for henholdsvis 9og nesten 14 prosentsinntektsøkning.Ny minstepensjon øker

dermed fra 119.820 kroner til136.296 kroner med virkning fra 1. mai iår. Unge uføre med garantert tilleggspen-sjon får økt sin pensjon fra 159.420kroner til 173.532 kroner.

270 millioner på topp270 ferske millioner til unge uføre, perso-ner som er blitt uføre før de har fylt 26 år,

sikrer en inntektsøkning på 14.112kroner.Trygdeoppgjøret innebærer at stats-

ministeren vil foreslå for Stortinget at detvedtas en opptrappingsplan som inne-bærer at minstepensjonen skal opp på2G innen 1. mai 2010. Å løfte minste-pensjonen til to ganger grunnbeløpet ifolketrygden har vært et krav fra Norskpensjonistforbund i årtier.– Dette er ikke bare et historisk løft i år.

Det bereder også grunnen for et høyeregulv i den nye pensjonsreformen.Innslagspunktet for garantipensjonen vilda være 2G og ikke 1,8G som tidligereberegnet, sier generalsekretær HaraldOlimb Norman i Pensjonistforbundet.Minstepensjonen vil da være 140.520

kroner 1. mai 2010 (med dagens grunn-beløp). Det betyr at minstepensjonisteneer sikret 4000 kroner i et slags lavlønns-tillegg fram til 2010. I tillegg kommerøkningen i grunnbeløpet som reguleresi samsvar med lønnsveksten i tariffopp-gjørene for arbeidstakerne ellers isamfunnet.Det er ventet at Stortinget tar stilling

til årets trygdeoppgjør med opptrap-pingsplan før sommerferien.

Tekst:MONICA SCHANCHE

Kjempeløft forminstepensjonister

GODT FORLIKT:Statsminister JensStoltenberg,arbeidsministerBjarne HåkonHanssen, LivArum i FFO ogHarry Jørgensen iNorsk Pensjonist-forbund.


Foto: Vidar Ruud, ANB



Mobilt streikekontorPå fire hjul skulle streikekontoret i Nittedal komme nærtmedlemmene.Nestlederen i Fagforbundet, Trond Bergli, stilte bobilen

sin til disposisjon for streikegeneralene. I Nittedal kom-mune er det 400 fagorganiserte yrkesaktive. 77 av demskulle tas ut i streik dersommeklingen ikke kom vel i havn.

Bilen inneholdt tre arbeidsplasser, trådløst nettverk,skrivere, kopieringsutstyr og kjøkkenkrok. Og sengeplasstil seks, dusj og toalett – et streikekontor i døgnkontinu-erlig drift.Og når Fagforbundet Nittedal skulle kåre månedens

fagforbundsmedlem, var bobileier Trond Bergli en selv-skreven vinner. Innsatsen og kreativiteten i forbindelsemed streikeforberedelsene står til gull.

Foto: Bente Bjercke

22.000 i DenNorskeOpera & BallettFagforbundets medlemmer i Den NorskeOpera & Ballett får et generelt tillegg på22.000 kroner fra 1. april, inkludert til-leggene i de sentrale forhandlingene iSpekter.Et partssammensatt utvalg skal foreslå

endringer i lønnstrukturer i forhold tilbransjeansiennitet, faglige kvalifikasjoner,ledelsesansvar og likelønn. Det er satt av2000 kroner per årsverkfor å iverksetteutvalgets konklusjoner. Tillegget gis medvirkning fra 2009. MoS

– Vi har fått et godt oppgjør i Oslo, derenkelte av elementene har et historisksus over seg, sier Mari Sanden, leder iFagforbundet Oslo.

Tekst: PER FLAKSTAD

Først 46 timer på overtid kom oppgjøret iOslo i mål. Men det var en godt fornøydforhandlingsdelegasjon som sent lørdagkveld kunne gi meklingsmannen beskjedom at den ville anbefale den skissen somvar lagt fram.

GarantiMari Sanden trekkerspesielt fram garantienom at ingen med 20 årsansiennitet skal tjeneunder 300.000 kroner fra1. mai neste år. I tillegg inneholderforhandlingsresultatet en garantibestem-melse om at lønnen fra 2010 skal regule-res opp i tråd med reguleringen av grunn-beløpet i folketrygden.Sanden er også veldig glad for at

brannpersonell i fast nattjeneste nå skalha 40 prosent tillegg, slik andre med fastnattjeneste får.– Vi har kjempet i mange år for at

brannpersonellet får sitt rettmessigetillegg for ubekvem arbeidstid, og detkjennes godt at vi endelig har kommet imål med denne saken, sier hun.

– God innretning– Vi har fått en god innretning på oppgjø-ret, og lavlønte medlemmer kommer til åfå et solid lønnsløft. Vi er selvsagt ikkefornøyd med at vi fortsatt må ut i lokaleforhandlinger, men vi klarte å få denlokale potten ned i 1,4 prosent, fortsetterhun.De lokale forhandlingene i Oslo skal

gjennomføres i oktober.Sanden er også fornøyd med AFP-

løsningen: Fagforbundets medlemmerskal ha minst det samme som bleoppnådd i privat sektor, og en tilpasningtil offentlig sektor blir en del av mellom-oppgjøret i 2009.– Oslo kommune kom til forhandlin-

gene med et helt annet utgangspunktenn oss, og vi hadde mye som måtte slåstilbake. Men jeg vil også si at kommunenhar vært sitt ansvar bevisst som en seriøsarbeidsgiver under forhandlingene, ogbidratt til at vi klarte å oppnå et godtresultat og et anstendig nivå for de

ansatte, sier Mari Sanden.

6,4 prosentDen totale økonomiskerammen for oppgjøret er på6,4 prosent. Alle ansatte får

et kronetillegg på minst 13.100 kroner. Itillegg kommer lønnsgarantien om atingen skal tjene under 300.000 fra maineste år til å bety mye for renholdere,verneassistenter, SFO-ansatte og andrelavlønnsgrupper.

ANBEFALER: Leder Mari Sanden i Fagforbun-det Oslo er godt fornøyd med forhandlings-resultatet, og anbefaler at medlemmenestemmer ja under uravstemning.

Godt fornøyd i Oslo

Boligsamvirket SamfoFunksjonærer og vaktmestre i boligbyg-gelag fikk et generelt tillegg på kr 2.50 pertime fra 1. april. Det inkluderer 50 øre frade forbundsvise tilpasnings-forhandlingene, pluss 2 kroner som iLO–NHO oppgjøret. Det gir i alt 4875kroner på årsbasis. Ny minstelønn etterti år er 265.000 kroner. Medlemmene iSamfo fikk ikke lavlønnstillegget på trekroner timen, fordi de i gjennomsnittligger godt over grensen for 90 prosentav industriarbeiderlønn.

� � �

� � �

Sporveien: Topplønnpåminst 309.300Fra 1. april i år får alle sporveisansatte iOslo et generelt tillegg på 16.222 kroner.Et sentralt lavlønnstillegg på 5850 kronergis til arbeidstakere med årslønn lavereenn 301.320 kroner, som er 90 prosent avgjennomsnittlig industriarbeiderlønn.T-baneførere og trikkeførere hadde tidli-gere 289.400 som topplønn. Etter åretsforhandlinger med Kollektivtransportpro-duksjon A/S er ny topplønn 309.300.Fagarbeiderstigen forkortes, med topp-

lønn etter fem år på 331.300 kroner.

LOKALT ENGA-SJEMENT: Hoved-tillitsvalgt TrondBergli i Fagforbun-det i Nittedalgjorde klar bobilensin som streike-komiteens mobilekontor. Nå kan hani stedet bruke denpå fritida.

� Les mer omtariffoppgjøret påwww.fagforbundet.

no/tariff ogwww.fagbladet.no



Sommerferie på Bornholm

Fra det flotte Quality Hotel Høje Taastrup tar det 20 min med T-banen inn til Københavns spennende kafeer, butikker og severdigheter. En tur på verdens lengste handlegate, Strøget, er et must! På trivelige Nyhavn er det liv året rundt med hyggelige vertshus og barer! Gled dere!

Hotellet tilbyr: Restaurant, bar, lekehjørne, biljard, bordtennis, trimrom, bad-stue, solarium, og innendørs svømmebasseng. Røykfrittt hotell.

Valgfri i perioden 01.07. - 02.08. 2008.

7 overnattinger i leilighet

Rutsker Feriecenter ligger i den sjarmerende byen Hasle, 15 km fra Rønne, og med utsikt over Østersjøen. Hasle er et tidligere fiskevær, som er spesielt kjent for sitt karakteristiske bornholmske røykeri, Hasle Silderøgeri. Naturen ved Hasle er preget av skog, og her er flotte turstier og brede sandstrender. Hotellet ligger i gåavstand til flere av øyas severdigheter.

Hotellet tilbyder puttinggreen, innspillsbane, innendørs golfsimulator (mot be-taling), egen badesjø og utendørs lekeområde. Alle leiligheter ligger i 2. etasje, og har bad/toalett med SPA, opholdsrom med tv og kjøkken, 1 seperat sove-rom, en liten sovealkove med 2 senger, samt terasse og grill. Det er ikke tillatt å røyke i leilighetene. Det avregnes strøm til hotellet ved avreise.

Juli: 1. 8. 15. 22. 29.Aug.: 5. 12.

På Hotel Haga Kristineberg bor dere i skjønne omgivelser på øya Kungsholmen, 5 km fra Stockholms sentrum. Med undergrundsbanen (200 m fra hotellet) er dere inne i byen på 2 min. Besøk bl.a. Stockholms gamle bydel Gamla Stan.

Hotellet tilbyr: Badstue, solarium, biljard, dart, internett og røykfrie rom.Alle rom har bad/toalett, radio, TV og telefon.

Juni: 22. 29. Juli: 6. 13. 20. 27. Aug.: 3.

Gode barnerabatter - ring for mer info! Ekskl. miljøtillegg. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.

Kun kr

1.649,-Din Rabatt er 200,-

Kun kr


Kun kr


Heiligdom / Foto: Cees van Roeden

Bestill din ferie hos DTF travel påTlf.: 22418444 eller www.dtf-travel.no

Opplys eller tast inn annonsekoden: A-57154

Gamla Stan



Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

BEDRIFTSFYSIO-TERAPEUT Spesialisti helseog miljø-arbeid MNFF

KOLBJØRG ØYEN<

SPØRSMÅL:Hvorfor er detså dårlig og lite informasjonsom følger med når vi fårmedlemskortet fra LO-favør?Og hvorfor mangler gyldig-hetsdatoen?

Pensjonistmedlem

SVAR: Medlemskortet dittsendes fra forbundet sammenmed informasjon om de

forsikringsordningene du eromfattet av, samt en brosjyresom inneholder orienteringom alle medlemsfordelenesom finnes i LOfavør-konseptet.Brosjyren er kortfattet, men

du kan få ytterligereopplysninger ved å gå inn påwww.lofavor.no, eller du kanringe medlemsservice

telefonen 815 32 600 og taste 3,deretter taste 2. Da får dusnakke med en person om deter det du ønsker.Gyldighetsdato på medlems-

kortet vil vi gjeninnføre fraseptember 2008 på framtidigeutsendelser.

Bjørn Edvardsen, daglig leder LOfavør

SPØRSMÅL: Jeg begyntei arbeid i 1974, og hararbeidet i 100 prosentstilling fram til jegble syk våren 2003.Høsten 2005 ble jegetter lengre tidssykeleie innvilget50 prosent variguføretrygd.Jeg arbeider i teknisk sektor,

kommunal etat, og har vært dersiden 1993. Inntektsnivå foruførhet per 1. april 2003, da jegførst ble syk, var på 260.000kroner. Da søknaden ble innvil-get 12. august 2005, sto det atjeg hadde en inntektsgrense på145.669 kroner i min 50 prosentstilling, pluss ev. 1 G ved annetinntektsgivende arbeid, menikke hos hovedarbeidsgiver.Det er nå snakk om et «lønns-

hopp» i nåværende stilling pågrunn av endrede arbeidsin-strukser. Hvis dette går i orden,går da inntekten jeg har i trygde-pensjon/kommunal pensjonned når arbeidsinntekt i 50prosent stilling går opp?Vil jeg for resten av min yrkes-

aktive «karriere» kun ha lov til åtjene 145.669 kroner pluss ev.indeksregulering, uten av det skalgå ut over pensjonsinntekten?Hvis kollega går opp i lønn,

må jeg stå «påstedet hvil», siden pensjonsinn-tekten går ned, fordi jeg har 50prosent uføretrygd?Er det jeg som er «heilt på

trynet» og ikke har skjønt dette?Det hørtes jo ganske urettferdigut hvis det er slik som jeg tolkerdet. Hvorfor skal man prøve åyte mer hvis ens arbeidskollegerskal få lønnshopp, og en sjøl måstå på stedet hvil?Vi har hatt noen diskusjoner

om dette på jobben, men det serut som alle tolker det forskjellig,og ingen vet heilt hvordan detegentlig er.

Hilsen Eline

SVAR: Du er innvilget 50prosent varig uførepensjon,men er fortsatt i arbeid i50 prosent stilling.

Når en arbeids-taker er innvilget50 prosent ufør-het og fortset-ter i ordi-nært arbeidi 50 prosent

stilling, skaluføredelen regu-leres i takt medfolketrygdens

grunnbeløp.Spørsmålet om friinntekt gjel-

der merarbeid ut over «restar-beidsevnen» på 50 prosent. Fort-satt arbeid i 50 prosent stillingpåvirkes derfor ikke av prinsip-pet om friinntekt. Stillingen skalfølge lønnsutviklingen,herunder omorganiseringer,som gir høyere lønn, dogbegrenset til 50 prosent stilling.Arbeidstakere som har

beholdt en restarbeidsevne, skalselvsagt ikke diskrimineres ilønnsutvikling. Utvides stil-lingen ut over dette, kommerfriinntektsprinsippet til anven-delse.

Arvid Tønnesen,rådgiver forhandlingsenheten

Lønnshopp eller på stedet hvil?

Savner LOfavør-informasjon



ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: A har arbeids-helg T uke 1, B har arbeidshelgT uke 2. Etter begges ønskebytter de arbeidshelg.B jobber helga uke 1, og A

jobber lørdagen av uke 2, menblir uheldigvis smittet avomgangssyken på jobb, og kanikke jobbe på søndag.Jeg, (A) ville sende egenmel-

ding for søndagen, men fikkhøre at jeg ikke behøvde det,men måtte arbeide inn densøndagen jeg var syk senere.Noe som allerede er gjort.Men er det virkelig riktig?

Linn

SVAR: Ut fra det du opplyser,forstår vi det slik at det herdreier seg om et «privat» bytte.Byttet skyldes ikke arbeidsgi-

vers behov (forskjøvet arbeids-tid) og turnusen er ikke endret.Det er du og din kollega somønsker å bytte arbeidshelg.

Denne formfor vaktbytte erikke noe derehar krav på,og det finnesingen bestem-

melser i lov eller sentralt avtale-verk som regulerer dette.

Unni Rasmussen,rådgiver i forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: Sat og las iFagbladet her om dagen. Derstod det fleire utlysningar etterassistentar, ikkje barne- ogungdomsarbeidarar, someg sjølv er.Kva er grunnen til dette, tru?

Er det billegare å ansetje einufaglært enn ein faglært, ellerer det for få faglærte? Har alltidfått høyre kor viktig det er å fåfaglærte inn i skule, barnehageog liknande.Ufaglærte er nok kjempedyk-

tige dei òg, men når arbeids-plassen berre tar inn folk somgår ledig for å vera assistent påein spesiell elev, kor er logikkendå? Eg tok fagbrev 1998 ogseinare eit 40 timars kurs ispesped.Dei vil ikkje ha ufaglærte læra-

rar inn i skulen, og det skjønareg godt, men kven som helstskal ta seg av spesialelevar?Ei venninne av meg jobbar i

omsorgsfaget, utan fagbrev. Nogår arbeidsplassen hennar ut ogønskjer at alle ufaglærte skal tafagbrev innanfor yrket. Burdedet ikkje vore slik i skule ogbarnehage òg? Ingen vil ansetjaein elektrikar utan fagbrev.

Medlem

SVAR: Du stiller et veldig godtspørsmål ved den praksisarbeidsgivere har i forhold tilutlysning og behov for kompe-tanse innenfor oppvekstområ-det. Det er god grunn til åregne med at du selv gir svaret– fordi det er billigere.Men kanskje dreier det seg

ikke bare om økonomi. Fagar-beiderens kompetanse og erfa-ring blir ikke vurdert høyt nok.Det er beklagelig. Det er oftespørsmål om antall førskole-lærere, uten å se på hvor viktigdet er å ha gode fagarbeideremed i et team.

Fagforbundet har jobbetaktivt for den nye helsefag-arbeideren. Det er bra, menkanskje er det på tide å få merfokus på barne- og ungdomsar-beideren også. Vi har 15.000fagarbeidere rundt om i landetpå de ulike arenaer der barn ogunge ferdes. Nå må vi sammengjøre en jobb for å markedsføredette viktige faget innenforbarnehage, SFO, skole og iungdomssektoren.Den enkelte kan bidra til å

skape stolthet om sitt fag slikdu gjør. Sentralt må vi sørge forgode rammevilkår og godefagskoletilbud slik at denenkelte har mulighet for åfordype seg og få ny kunnskap.Det arbeides også med å fåbarne- og ungdomsarbeiderfa-get med i Yrkes-NM.

Trygve Natvig, rådgiveri Seksjon kirke, kultur og oppvekst

<

SPØRSMÅL:Har våre nyelandsmenn krav på mer enn treukers sammenhengendesommerferie?Har de krav på permisjon

med lønn for å feire sitt nyttårog helligdager når vi andre måjobbe våre helligdager når vistår på turnus disse dagene?Får vi permisjon med lønn hvisvi søker?Kan være greit å vite hva som

er riktig ifølge loven.Hilsen Roy

SVAR: Ferieloven gjelder foralle arbeidstakere og skiller ikkemellom «gamle» og «nye»landsmenn.Den gir krav på 25 virkedager

(lørdag er virkedag, slik at dette

Assistenter, men ikke faglærte

Sommerferieog helligdager

Hunde-forsikringSPØRSMÅL: Jeg har skaffetmeg hund og lurer på om LOfa-vør har tilbud om forsikringgjennom SpareBank 1? Olav

SVAR: SpareBank 1 har enhundeforsikring. Den dekkerskade hvis hunden dør eller måavlives som følge av sykdom,skade, blir borte eller får livsvarignedsatt bruksverdi som følge avsykdom eller ulykke.I tillegg dekkes veterinærutgif-

ter for behandling på grunn avsykdom eller skade (egenandelpå 1000 kroner). Prisen vil vari-ere ut fra hvor mye hunden erverdt – eksempelvis vil en hundmed forsikringssum på 8000kroner i utgangspunktet koste1546 kroner i året.

Magne Gundersen, forbrukerøkonomSpareBank 1 Gruppen

Bytte av helg



Mange føler seg forbigått nårde ikke får jobben de søker på.Selv om de både har ansiennitetog fagbrev og alt arbeidsgiveretterspør, hender det at jobbengår til andre.

Fra en leser som svært gjerneskulle hatt en fast stilling ogstørre stillingsprosent, kommerspørsmålet om jobben skulle værthennes. Hun har også spørsmålom hun har krav på 80 prosentfast stilling i barnehagen.Bakgrunnen er at hun i 1988

arbeidet ett år som kontormedar-beider og kontorfullmektig vedadministrasjonen i kommunen.Fra 1992 til 1997 arbeidet hunsom prosjektleder i kommunen,siste året i 50 prosent stilling, ogsom ekstrahjelp i barnehagene ipåvente av en ledig kontorjobb.Fra 1998 fikk hun 50 prosent faststilling og 30 prosent engasje-ment for folk som er i permisjonen dag per uke.Hun har i løpet av denne tiden

tatt fagbrev som barne- ogungdomsarbeider i tillegg til athun har fagbrev i kontorfag.Sist høst var det en 100 prosent

ledig stilling ved administrasjons-kontoret som hun søkte på, menikke fikk. I utlysningsannonsensto det at de ønsket en personmed fagbrev eller erfaring. Stil-lingen ble besatt av en personsom kom utenfra kommunen,som ikke hadde fagbrev, men langansiennitet fra en annenkommune.

Ansiennitet eller fagbrev?Hans Christian Monsen fra juri-disk avdeling i Fagforbundet sierat ifølge hovedtariffavtalen (HTA)kap. 1 § 2 pkt. 2.2 er hovedregelenat den som er best kvalifisert skalansettes.– Men siden det i utlysningen

sto at de ønsket en med fagbreveller erfaring, blir ikke medlem-mets fagbrev utslagsgivende iforhold til den eksterne søkerenmed lang ansiennitet fra enannen kommune.Monsen sier videre at står

søkerne kvalifikasjonsmessig likt,skal den med lengst ansiennitet iden aktuelle kommune foretrek-kes.Dernest er det spørsmål om

hun skulle hatt jobben i kraft avregelen om deltidsansattes rett tilutvidet stilling. Disse reglene

finnes i HTA kap. 1 § 2 pkt. 2.3 ogarbeidsmiljøloven § 14-3. Etterpkt. 2.3 gjelder retten «utvidelseav sitt arbeidsforhold inntil helstilling».– Dette har blitt tolket slik at

deltidsstillingen og den ledige stil-lingen må være av samme art. Endeltidsstilling som barnehage-assistent gir dermed ikke rett tilutvidelse med en kontorarbeider,sier Monsen.– Ut fra de opplysningene

medlemmet har gitt, ser det ikkeut til at hun hadde krav på jobbenved administrasjonskontoret.

Større grunnbemanningMonsen påpeker at hvis medlem-met har arbeidet 30 prosent enga-sjement for andre ansatte som eri permisjon en dag per uke i ti år,så er det høyst sannsynlig i stridmed både § 58A i tidligerearbeidsmiljølov, og § 14-9 i lovenav 2005.– Hovedregelen er at det skal

ansettes i faste stillinger, og baremidlertidig i de tilfellene loveneksplisitt åpner for det, sierMonsen.– Det lange tidsrommet hun og

flere andre har vært midlertidigansatt, tyder på et slikt fast ogforutsigbart arbeidskraftbehovsom skulle vært dekket med øktgrunnbemanning. Virkningen avat loven er overtrådt, blir i så fallat hun er å anse som fast ansattogså i 30 prosentdelen av sittansettelsesforhold, sier Monsen.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din,setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Skulle jobben værtmin?i praksis blir 4 uker og 1 dag)feriefritid hvert år, hvorav 18dager (tre uker) kan kreves lagttil perioden 1. juni til 30.september.Tariffavtalene gir krav på fem

virkedager til, slik at det blirtotalt fem ukers ferie per år fordem som er omfattet av tariffav-tale. Tidspunktet for ferien fast-settes av arbeidsgiver etter drøf-tinger med tillitsvalgte.Med andre ord: Enten blir

man enig med arbeidsgiver omferieavviklingen, eller såbestemmer arbeidsgiver. Ingenhar krav på mer enn tre ukerssammenhengende sommerfe-rie, men vi har avtalefrihet, slikat individuelle ønsker eventueltkan tilgodeses.Religionsfrihet er en mennes-

kerett, som etter menneske-rettsloven går foran annen ordi-nær norsk lovgivning. Religi-onsutøvelse må derforrespekteres, uansett religion.Etter § 27a i lov om trudoms-samfunn fra 1969 har medlem-mer av andre trossamfunn ennDen norske kirke rett til fri fraarbeidet i opp til to dager i året iforbindelse med religiøse høy-tider etter vedkommendes reli-gion.Men arbeidsgiver har etter

loven rett til å kreve at fri dissedagene innarbeides – f.eks. påvanlige høytidsdager – utenovertidstillegg.

Hans Christian Monsen, juridisk avdeling

Illustrasjonsfoto:TittiBrun

FAST ELLER MIDLERITIDIG: Det ergrenser for hvor lenge en ansatt kangå i midlertidig stilling uten å blibetraktet som fast ansatt.


Fagforbundets Seksjon kontorog administrasjon samarbeidermed Høgskolen i Oslo om etutdanningstilbud i velferdsrett.

Høgskolen i Oslo har en velferds-utdanning på 16 moduler. Nåtilbyr Fagforbundet i samarbeidmed høgskolen en av disse modu-lene for 20 medlemmer.Samarbeidet innebærer at med-

lemmer kan ta modulen «velferds-rett» til redusert pris. I tillegg kande som slår til på tilbudet søkeom stipend fra forbundet. Ogsåmange arbeidsgivere har stipend-eller støtteordninger for ansattesom ønsker å videreutdanne seg.Søknadsfristen for studiet er 15.

oktober. Du søker direkte på sko-lens egen nettside, men Fagfor-bundets Seksjon kontor og admi-nistrasjon ønsker at de som erinteressert tar kontakt med demførst, blant annet for å få redusertpris.Modulen starter etter jul, og i

løpet av vårsemesteret skalstudentene gjennom to samlingerpå tre dager i tillegg til hjemme-oppgaver. Eksamen er i mai–junineste år.

Tverrfaglig kunnskap– Etter Nav-reformen har vimange medlemmer som kommerfra kommunenes sosialkontormed stor realkompetanse. Detteer et tilbud til dem som ønsker å

formalisere kunnskapen sin, sierseksjonsleder Gerd Eva Volden.– Nav-reformen har også gjort

at mange skal jobbe mer tverrfag-lig enn før, og det krever at mangetidligere kommuneansatte måsette seg inn i trygderett og andrestatlige ordninger. Jeg håper vårttilbud skal være et bidrag i denneutviklingen, sier hun.Seksjonslederen understreker at

utdanningen ikke bare er et tilbudtil dem som trenger kunnskapen isin daglige jobb, men også til demsom ønsker karriereutvikling.

Gir lønnsuttelling– Det er også et bidrag til arbeids-givere som ikke alltid har de øko-

nomiske rammene som trengs forå utvikle sine egne ansatte. Fag-forbundet skal være en synligaktør og en pådriver for yrkesfagligutvikling for sine medlemmer, sierVolden.– Dette skal også være et av

våre bidrag til bedre kvalitet ioffentlige tjenester, skyter admi-nistrativ leder Fredrik Hellstrømog rådgiver Karin Lund fra Seksjonkontor og administrasjon inn.– Kvalitet og yrkesfag er to sider

av samme sak, mener de.Studiet gir ti studiepoeng, og

etter årets tariffoppgjør vil tilleggs-utdanningen også gi en lønnsøk-ning på rundt 10.000 kroner i året.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD


Tilbyr velferdsstudium

30 < 32 <

– Ulike behovAnsatte og tillitsvalgte i helse-sektoren er svært fornøyd medkliniske fagstiger. Også kontor-ansatte prøver ut systemet.

Fagstigene er vurdert som sånyttige og vellykkede i helsesek-toren at Fagforbundets landsmøtei 2005 vedtok å arbeide for å gidette tilbudet til alle yrkesgruppermed utdanningsnivå med videre-gående skole.I Seksjon kontor og administra-

sjon (SKA) ble betegnelsene justertog kontorfaglig vokabular kom påplass. Seksjonen tilbyr fagstiger påtre nivåer – videregående, høyskoleog på universitetsnivå.– Så langt har vi bare fått inn ti

søknader på videregående nivå, ogvi har bare godkjent én, sa admi-nistrativ leder Fredrik Hellstrøm iSKA.Innenfor seksjonen er det en del

yrkesgrupper som revisorer ogjurister som trenger faglig opp-datering, og disse områdene er detvanskelig å komme inn på. Seksjo-nen har forsøkt ulike måter å ut-vikle samarbeid med arbeidsgiverepå, noe som ikke har vært enkelt.Men for medlemmet i SKA som tokfagstigen, fremmet arbeidsgiverlønnskrav.I Seksjon kirke, kultur og

oppvekst og Seksjon samferdselog teknisk ønsker styrene å jobbeetter andre systemer.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

og PER FLAKSTAD

Forskjellen på rullestolbruker HåvardBendiksen og de andre på servicekonto-ret i Fauske, er at han sitter på en rulle-stol, mens resten sitter på en normal stol.

28 <

På ulike stolerInteressert i hva andre gjør innen dittfagområde? Fagbladet har laget et nett-arkiv om spennende kvalitetsarbeidinnenfor mange yrkesgrupper.

www.fagbladet.noNår fremmede arter først sprer seg, kandet være svært vanskelig å bekjempedem. Kommunene må ta problemet påalvor, advarer naturforvalter.

Skadeplanter

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

SAMARBEID: Fagforbundet samarbeider med Høgskolen i Oslo om utdannings-tilbud til medlemmene. Fra v: seksjonsleder Gerd Eva Volden, Karin Lund ogFredrik Hellstrøm fra seksjonsadministrasjonen, og Lasse Saur fra Høgskolen iOslo.

Foto:PerFlakstad



Håvard Bendiksen sitter på en avserviceøyene på servicetorget i Fauskekommune. Han besvarer mannsstem-men i den andre enden av telefonsam-talen rolig, vennlig og nøyaktig. Foranpulten ser han ut som en hvilken somhelst annen servicemedarbeider. Ben-diksen er likevel ikke som alle andre.

Han sitter på en rullestol, mens kol-legene sitter på en normal stol.

– Jeg ser ikke først og fremst på

meg selv som funksjonshemmet. Detaller meste ligger i hodet ditt. Så detdu tror du kan, får du til.

Avslag på avslag– Jeg er glad for å kunne si til vennerat jeg har en jobb å gå til, innrømmerHåvard Bendiksen.

Ofte blir personer med nedsattfunksjonsevne sittende fast hjemme.De ender lett opp i en ond sirkel. Atmange arbeidsgivere har fordommermot folk med funksjonshemming, eren kjent sak. Etter å ha mottatt avslagpå avslag, er det ikke sjelden atarbeidssøkeren gir opp og går inn foret liv på trygd.

– Arbeidsplasser som har en mulig-het til å ta inn folk med nedsatt funk-

sjonsevne, bør gjøre det. Folk børvurderes ut fra hva de kan, ikke ut fraom de sitter på hjul eller ikke, menerLine Kristiansen, enhetsleder vedservicekontoret i Fauske.

Åpne dørerFauske kommune har ikke den ellersså tradisjonelle sperringen mot åansette folk med nedsatt funksjons-evne. Hvert år forsøker kommunen åknytte til seg to sommervikarer mednedsatt funksjonsevne. Fungerendebiblioteksjef har cerebral parese.Internposten i kommunen leveres avto karer med downs syndrom. Detømmer også papiravfallet.

På grunn av tilretteleggingen forfunksjonshemmede har Råd for funk-

Fikk et hjul innafor– Fauske kommune...

– Jeg skal sette deg opp på

planavdelingen.Tekst: VEGARD VELLE Foto: THOR-WIGGO SKILLE

kon_28-29:Fagbladet 05-06-08 20:02 Side 28


sjonshemmede tildelt servicekontoretog biblioteket tilgjengelighetsprisen.Kontoret har teleslyngeanlegg for folkmed dårlig hørsel, blindetegn på skil-tene og en bryter på veggen for å åpnedøra.

Populær kollegaHåvard fikk et hjul innaforservicetorget for tre årsiden, da kommunen gaham sjansen gjennom ensommerjobb. På denmåten fikk Bendiksensjansen til å vise at hanmestret jobben.

Kolleger og brukere blepositivt overrasket. Etterpåville arbeidsplassen merenn gjerne ha ham tilbake.

De har derfor sørget forat han er der gjennomNav-ordningen «varig tilrettelagtarbeid». Det betyr at kommunenmånedlig får 4000 kroner, mensBendiksen får 3000. For tiden varerordningen i ett år om gangen. Menenhetsleder Kristiansen forsikrer omat skulle det dukke opp en ledig stil-ling, er Bendiksen høyaktuell.

Vekk fra trygden– Når jeg entrer jobben, blir rullesto-len borte. Da trer hodet inn, og funk-sjonshemningen har ikke noe å si. Jegkunne levd bare på uføretrygden, menjobben gir meg litt ekstra å leve av.

Det er nesten ingen jobber han ikkekan gjøre på tjenestetorget. En gangspurte en gammel dame om assis-tanse for å komme seg inn i heisen.Hun syntes nok det var litt underlig dajeg rullet fram til henne, sier Bendik-sen.

– Jeg har et personlig mål om åkomme meg vekk fra tryg-den og over i en normaljobb. Jeg ønsker å tjenepengene mine selv og ikkevære avhengig av trygd. Jeghar studert IKT, men ønskermest av alt å jobbe medøkonomi, gjerne i kommu-nen.

Biljard-champSelv om Bendiksen har enmedfødt muskelsykdom, erhan verken hjelpeløs eller

tiltaksløs. På fritiden spiller han bil-jard, på landslagsnivå. Siste interna-sjonale mesterskap var biljard-VM iFlorida. Der beit han godt fra seg.

– I biljard reiser du sammen medog spiller ved siden av de funksjons-friske. Ikke som i paralympics, der defunksjonshemmede starter først nåralle de andre har pakket og reist, sierservicemedarbeideren.

På spørsmål om hva som er viktigst– biljarden eller jobben, er Bendiksenikke i tvil.

– Jobben er viktigst. Biljarden erbare en hobby!

– Gjør somFauske– Arbeidsgiverne ser ofte rullestolen,blindestokken og funksjonshem-ningen, ikke mennesket. De ser proble-mene, ikke mulighetene, mener JarlOvesen, assisterende generalsekretær iFunksjonshemmedes Fellesorganisa-sjon.

Veldig mange funksjonshemmede blirmøtt med negative holdninger ogfordommer. På tross av et historisk godtarbeidsmarked, er det fortsatt vanskeligfor funksjonshemmede å komme inndøra til arbeidsmarkedet. Dermed får deikke sjansen til å vise seg fram.

Ufrivillig trygdet– Flere må gjøre som Fauske. Det er net-topp gjennom sommerjobber og trainee-stillinger en del får prøve seg, sierOvesen.

Av de 335.000 uføretrygdete, er detmange funksjonshemmede som erufrivillig trygdet. Den forrige arbeidskraft-undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå,fra andre kvartal i fjor, viser at 46.000funksjonshemmede ønsker å komme ijobb.

– Når arbeidsmarkedet er som det er,og funksjonshemmede likevel ikke fårjobb, sier det litt om hvor stor denne ut-fordringen er, mener Ovesen.

Mer aktive kommunerOvesen krever at det offentlige tar et

større ansvar for å skaffe funksjonshem-mede jobb. Staten hadde en toårsplanom at 5 prosent av alle nyansatte skullevære funksjonshemmede. Selv om de,men endte opp på 2,4 prosent, viste delikevel en vilje til å prøve. Og når statenkan gjøre det, må vel også kommunenekunne prøve, oppfordrer Jarl Ovesen.

FULLVERDIG JOBB: – Jeg ser ikke først og fremst på meg selv som funksjonshemmet. Det allermeste ligger i hodet ditt, sier servicemedarbeider Kenneth Bendiksen.

Line Kristiansen, enhets-leder ved servicekonto-ret i Fauske.



Fagbladet skriver om kvalitet i offentlig sektor i hvert eneste nummer.

Nå har vi lagt inn hundrevis av artikler i et arkiv på nettsida vår: fagbladet.no

Velg din seksjon og søk på et tema eller en yrkesgruppe. Her er et lite

utvalg – forhåpentligvis til inspirasjon i det lokale kvalitetsarbeidet.

NYTT PÅ FAGBLADET.NO

Kontorsekretær

Velg dinseksjon og skrivinn søkeord

Foto:Kay

Stenshjemmet/Rom

erikes

Blad

Skedsmo kommune satser på å være best innen bygge-saksbehandling. Digital teknologi gjør at saksbehand-lerne får unna byggesøknadene i ekspressfart. Halvpar-ten av sakene behandles samme dag som de kommerinn. Rekorden er tjue minutter. Brukerne kommer medgodord og blomster. eBygg 2009 er et samarbeidmellom Forum for innovasjon og Fagforbundet.

Byggesak på dagen

Fagbladetskvalitetsarkiv



NYTT PÅ FAGBLADET.NO

Foto:SveinAnd

réSvendsen

Foto:VegardVelle

Foto:SidselValum

Foto:A

nbjørn

Høivik

Illustrasjonsfoto:KetilBorn/Samfoto

Ekstraservice – det er Larvik detLarvik er Norges beste servicekommune,ifølge Forbrukerrapporten. Hva er detkommunen gjør for å skåre på topp iservice? Noen stikkord: Brukeren har krav påsvar innen 24 timer. Kompensasjon dersom

kommunen ikke følger opp forhåndslovetservice. ISO-sertifisering. Internrevisorer gårgjennom kollegers tjenesteytelser. Larvik harsatt nyregranskning, brukergarantier oghurtig service i system.

I Moss kommune har de merkantiltansatte gjort noe med sin faglige

ensomhet. De har fått en felles møte-plass hvor de diskuterer faglige utfordringerog løsninger. Det faglige nettverket gjør at

sekretærene ikke lenger trenger å mottaannenhånds informasjon om nye rutiner ogregler fra sine ledere. De merkantilt ansattefår et viktig samlingssted, kommunen sparerpenger på dyre, eksterne kurs.

Sekretærer ikke lenger ensomme svaler

Kongsberg kommune satser på det nyestenye innen informasjonsteknologi; friprogramvare. Deres nye kontorprogram erverken Microsoft Office eller Lotus, menOpen Office. Sterke krefter står bak spred-ningen av den nye programvaren, som omnoen få år kan erstatte Windows, InternetExplorer og Microsoft Office. To viktige årsa-ker ligger bak: Programmets oppbygging erikke hemmelig, og de dyre lisensavgifteneforsvinner.

Slutt på dyredataprogrammer

Varslerombudet

IA-suksessenKvinnherad ble landets første kommunemed et varslerombud. Erkjennelsen brerseg om at varsleren ikke er en kranglefanteller en sabotør, men en person med profe-sjonell holdning. Ombudet skal sikre atansatte kan varsle om kritikkverdige siderved virksomheten, ikke bare ulovligeforhold, men også uetisk praksis. Varsler-ombudet følger prinsippet om at du aldrikan være forsiktig nok. Når en varsler snak-ker, tas saken videre med løfte om fulldiskresjon.

Holmestrand kommune har mottatt priser for sinIA-jobbing. Sykefraværet har gått dramatisk ned, ogflere uføretrygdete er tilbake i jobb. IA-arbeidet harført til en dyptgående kulturendring i organisasjo-nen. Kommunen tar i bruk originale virkemidler,som begeistringsdag og begeistringsombud, kurs iarbeidsglede og coaching av ledere for å skape enhelsefremmende arbeidsplass.


Se for deg at markblomstene i nær-miljøet ditt fortrenges av aggressiveplanter. Snart er veikanten dekket avden tre meter høye parkslirekne somutrydder all hjemlig vegetasjon.– Kommunene må ta problemet på

alvor. Når fremmede arter først sprerseg, kan det være svært vanskelig åbekjempe dem. Det er ytterst farligom vi får en monokultur av planter,advarer naturforvalter Bård ØyvindBredesen i Oslo kommune.

Ødelegger økosystemerKlimaendringene regnes som en av deviktigste faktorene for fremmedearters muligheter til å etablere seg iNorge. Økt nedbør, lengre vekst-sesonger, varmere temperatur og kor-tere og mildere vintre vil skape godevekstvilkår. Man forventer at denårlige gjennomsnittstemperaturen i

Norge vil stige inntil tre grader i løpetav neste århundre. Somrene skal blitørrere spesielt på Østlandet og Sør-landet, mens vinter og høst skal blivåtere.Fremmede plantearter har alltid

blitt introdusert til Norge gjennomreise og handel. Men med et varmereog fuktigere klima vil mange nye artersom tilhører varmere strøk, få fotfestei Norge. I følge Artsdatabanken.no erikke fremmede a rter alltid skadeligfor naturen. Men noen nykommere eren trussel fordi de fortrenger stedligearter og forstyrrer lokale økosystemer.Noen økosystemer kan forsvinne helt.Fremmede arter kan dessuten virkenegativt inn på næringer og samfun-nets bruk av naturen.

Farlige planterBård Øyvind Bredesen trekker særligfram to arter som kan skape proble-mer på sikt: parkslirekne og russe-svalerot. Begge arter vokser i tettebestander, og hindrer annen vegeta-sjon å vokse. Parkslirekne har i dag enmoderat spredning på grunn av denkorte sommeren. Med lengre vekst-sesonger vil den rekke å sette frø. Nårparkslirekne vokser langs vannløp,kan det oppstå problemer med

erosjon siden de fortrenger andreplanter som kan holde på jorden. Detfins også eksempler på at planten harødelagt bygningsfundamenter sidenden borer seg gjennom asfalt ogbetong.Tørt klima er gunstig for russe-

svalerot. Arten kan utkonkurrere unikkalkrik vegetasjon og dermed få kon-sekvenser for det store antall insekt-arter som lever av denne vegetasjo-nen. Forløpig er arten mest utbredt på

Innvaderes avskadelige planterMarkblomstene fortrenges av kjempevekster med

enorme blader og røtter. Klimaendringene gir altfor

gunstige vekstbetingelse for uønskede planter.Tekst: INGUNN HARALDSEN

Naturforvalter Bård Øyvind Bredesen, Frilufts-etaten, Oslo kommune.


< ARTSDATABANKEN.NO

er underlagt Kunnskapsdepartementet. De samler inn ogformidler informasjon om norsk biologisk mangfold, blantannet gjennom det de kaller Fremmedartsbasen.no. Her finnerdu oversikt over de importerte artene som finnes i Norge. Nylighar organet lansert Artsobervasjoner.no som er en tjeneste forartsfunn og vekster. Observasjonene kan brukes fritt av alle.

Parkslirekne

Foto:Ing

unnHaralds

en



KREVENDEJOBB: Russe-svaleroten kvelerandre vekster, ogmå derfor lukesbort.

øyene utenfor Oslo, forteller Brede-sen. Men den kan fort spre seg påfastlandet om den ikke bekjempes.Andre arter Oslo kommune bekjem-

per aktivt er tromsøpalmen, kjempe-bjørnekjeks og kjempespringfrø.

Tar tak i problemetFriluftsetaten i Oslo kommune harlenge arbeidet aktivt med beredskap.De har god kontakt med Skikommune og andre nabokommunerom utrydning av fremmede arter.Om kommunene ikke gjør noe med

problemet, kan Bredesen garantere atbekjempelseskostnadene vil mange-dobles. De økologiske prosessene somsettes i gang kan dessuten væreumulig å reversere. Men Bredesenunderstreker at kommunene ikke kanklare arbeidet alene:– Staten må også ta et ansvar. Vi

trenger koordinering av rutiner, merforskning på bekjempelsesmetoder ogholdningskampanjer. Mange vet foreksempel ikke at fremmede plantersom settes i hagene kan finne veien uti naturen på egen hånd.

Kommunenes tiltakOslo kommune fjerner fremmedearter ved slått, luking og oppgraving.Noen ganger må kjemisk bekjempelsetil. Kommunen har dessuten årligemøter med de statlige forvaltnings-aktørene Statsbygg, Forsvarsbygg,Statens vegvesen, Samferdselsetatenog Jernbaneverket. Spredningen avplanter går på tvers av sektorenesforvaltningsområder, så det er viktig åkoordinere arbeidet:– Det er viktig med informasjon om

hvilke planter som bør bekjempes, atflytting av jordmasser må begrensesog at vi må være bevisst på hvilke nyearter som plantes i parker og anlegg,legger Bredesen til.

Rundt halvparten av norske kommunertviler på egne muligheter til å hanskesmed klima, viser ny undersøkelse.

Stadig flere kommuner blir oppmerksompå klimaendringene. Klimaets virkning påbiologisk mangfold og fremmede planterer bare en av hovedutfordringene forkommunenes tilpasningsarbeid. Vann ogavløp, bygningsmasse, fysisk infrastruk-tur og helse er andre viktige områder.Klimaendringene vil også utarte seg for-skjellig i ulike deler av landet.

Mangler kunnskapDirektoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap (DSB) har nylig gjennomførten undersøkelse om klimatilpasning ikommuner og fylkeskommuner. Rundt 20prosent av landets kommuner oppgir atdet er utarbeidet sårbarhetsanalyser knyt-tet til konsekvenser av klimaendringer.Så mange som halvparten av kommu-

nene uttrykker bekymring for egne mulig-heter til å hanskes med klimaendringene.Ni av ti kommuner mener det er stortbehov for mer kunnskap om hvordanklimaendringer virker inn på kommunensansvarsområder.

KlimanettportalDSB skal i løpet av 2008 opprette ennasjonal nettportal for klimatilpasning.– Formålet er at kommunene skal finne

all relevant klimainformasjon på ett sted.

Vi vil samle og tilrettelegge informasjonog erfaringer fra hele landet på en helhet-lig måte, forteller informasjonsrådgiverGuro Andersen i DSB.

Nytt felt for kommunene– Tilpasning til klimaendringer er et nyttfelt for kommunene, sier Grete K. Hovels-rud fra Cicero. Hun er forskningsleder forprosjektet Noradapt som varer frem til2010. Her legges åtte kommuner underlupen. Prosjektet undersøker hvor sårbarekommunene er for klimaendringer, oghvordan de kan tilpasse seg de endring-ene som vil komme. De åtte kommunenerepresenterer ulike landsdeler og opple-ver ulike konsekvenser av klimaendring-ene.

Bekymret for egen kapasitet

KLIMARAPPORTI «Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen» utarbeidet avCiens i 2007, heter det at fjerning av fremmede arter står høyt pådagsorden i Oslo kommune, og at kommunen ligger langt frammei sitt arbeid. Rapporten har undersøkt kommuners og fylkeskom-muners tilpasninger til klimaendringene.

Foto: Friluftsetaten, Oslo kommune


SEKSJONSLEDER

God sommer!Et av vårens vakreste eventyr er over. Tariffoppgjøret i KS-områ-det, som de fleste av medlemmene i Seksjon kontor og adminis-trasjon omfattes av, ga et godt resultat. Hovedkravene erinnfridd, og det er all grunn til å være fornøyd. Når jeg skriverdette, er ikke alle avtaleområdene ferdig forhandlet, men det ergrunn til å tro at disse medlemmene vil oppnå resultater som ersammenlignbare med KS-oppgjøret. Prinsippenei AFP-ordningen er på plass, og i oppgjøret i2009 skal organisering, finansiering og annetavklares.

1,6 prosent av rammen er satt av til lokaleforhandlinger. Dette innebærer at våreforhandlere ute i de enkelte etater ogvirksomheter må kjenne sin besøkelses-tid. Det er klare føringer i protokollen

om å gi uttelling for etter- og videreut-danning og vurdert realkompetanse.Dette er også et ledd i å sørge for like-lønn mellom kjønnene. Mange avmedlemmene i seksjonen vil med dettekunne få uttelling lokalt.

Gode lønnsoppgjør viser at Fagfor-bundet har stor innflytelse. Det er enav grunnene til at medlemstallet øker. Vårseksjon har nå over 25.000 yrkesaktivemedlemmer. Det er bare å gratulere osssjøl, ikke minst alle de dyktige og aktivetillitsvalgte vi har rundt om i landet. Og vi ermed i et stort fellesskap. Når du leser dette, ersjansen stor for at det totale antalletmedlemmer i Fagforbundet harpassert 300.000.

Det hjelper også på sjøltilliten nårvårt arbeid vekker oppsikt ut over egnerekker. I et stort oppslag i magasinet Personal og ledelse omtalesseksjonens satsing på å gjøre personalarbeid til et fullverdig ogkomplett yrke. God reklame for et yrkesfaglig arbeid som er høytprioritert hos oss. Personalmedarbeider er et av plogspissyrkenei vår seksjon – i tillegg til sekretærgruppa – og disse vil fåspesiell oppmerksomhet i de neste to årene.

Avslutningsvis vil jeg ønske leserne en riktig god sommer ogen avslappende ferietid. Det er vel fortjent.

GERD EVA VOLDEN

«Gode lønnsoppgjør viser atFagforbundet har stor innfly-

telse. Det er en av grunnene til atmedlemstallet øker.»


FemårsjubileumTirsdag 17. juni kan Fagforbundetfeire femårsdag. Seksjon kontor ogadministrasjon (SKA) utfordrer allelokale seksjoner til å markeredagen. Vi har allerede hørt at noener i gang med å planlegge kakeeller arbeidsplassbesøk hos uorga-niserte osv. Vi håper flere hiver segpå denne muligheten til å aktivisereseg og fagforeningen. FH

Geodata-konferanseEtter nesten fem års pause bledenne konferansen igjen arrangert i2007, med meget god deltakelse.GeoForum ønsker å arrangerekonferansen på nytt i 2008, og detskjer 9. og 10. desember på ThonHotel Oslofjord i Sandvika utenforOslo. Les mer å påwww.geoforum.no/kurs-og-konfe-ranser/ FH

FAGgruppe arkivStyret i Seksjon kontor og adminis-trasjon (SKA) har vedtatt åopprette en FAGgruppe for arkiv.De hundre som deltok på arkivkon-feransen i slutten av april, vil få enforespørsel om det er noen somkan tenke seg å sitte i en slikgruppe. Henvendelsen går også tilfylkene. Styret i SKA vil på førstemøte etter sommeren oppnevnemedlemmer i faggruppen. FH

eBygg2009 –arkivnyttDen nyetablerte arkivgruppa i SNR(Samarbeidsrådet for Nedre Rome-rike – et forpliktende samarbeidsor-gan for kommunene på NedreRomerike og Akershus fylkeskom-mune) har utarbeidet et forslag tilrutiner for registrering og arkive-ring i saksbehandlersystemet vedbruk av elektronisk arkiv. Forslageter et stort skritt i riktig retning, ogbidrar til å gjøre det mulig med full-elektronisk saksbehandling av

byggesaker i alle SNR-kommunene.Interesserte som ønsker forslagettilsendt, kan ta kontakt [email protected] FH

Fremdeles svak-heter ved IplosInnføringen av Iplos (register meddata som på en standardisert måtebeskriver bistandsbehovet til desom søker om eller mottarkommunale pleie- og omsorgstje-nester) er evaluert, og Helsedirek-toratet må igjen innrømme atsystemet har svakheter. Fagforbun-det og flere brukerorganisasjonerhar siden før innføringen av Iplosprotestert mot deler av ordningen.Enkelte formuleringer i veilede-

ren er allerede endret etter pressfra brukerorganisasjonene.Men Helsedirektoratet er frem-

deles på kollisjonskurs med organi-sasjonene. Dette gjelder blantannet om diagnoser skal registre-res og rapporteres.– Det er Helse- og omsorgs-

departementet som skal ta endeligstilling til diagnosespørsmålet, sierdirektør Bjørn-Inge Larsen påHelsedirektoratets hjemmeside.

Brukerorganisasjonene ønskerogså at brukerne skal samtykke førpleie- og omsorgstjenesten innhen-ter informasjon til Iplos-registeret.Direktoratet på sin side viser til atIplos-opplysninger registreres medhjemmel i helseregisterloven og atsamtykke derfor ikke er påkrevd.Men de erkjenner også at brukernemå få bedre informasjon om hvilkerettigheter de har. KES

Arkivarens dagLørdag 8. november er det arkiva-rens dag, men forbundet vilmarkere den dagen før. Seksjonkontor og administrasjon håper såmange fagforeninger som muligkan legge opp til en lokal fagdag pådenne datoen, noe som vil gi enlandsomfattende markering avarkivfaget. Håpet er at fylkene kanbidra med blant annet koordineringfor å få å gjennomført dette. FH



Fagbladet inviterte i januar leserne tilfotokonkurranse om kvalitet i tjenes-tene, og nå er vinneren kåret: AndersSlembe har tatt bilde av glade barne-hagebarn som sjekker dagens fangst.

Fire dager i uka er barna i natur-avdelinga i Hval gård barnehage utemed båt i Oslofjorden. Barnehagenhar egen båt på 30 fot – og kystskip-per: Anders Slembe.

På en tur i vinter fikk barna bådehavabbor og en småflekket rødhai.

– Er det ikke farlig å sende småbarnpå haifiske?

– Nei, den er ikke farlig. Det erkjempemoro. Vi har også fangetrødhai tidligere, og da levde den. Vilirket den ut av garnet og alle barnafikk ta på den før vi kastet den ut ivannet igjen, forteller skipper Slembe.

Gode bidragFagbladet fikk flere gode bidrag tilfotokonkurransen om kvalitet, ogenkelte av bidragene ligger ute pånettsida vår: fagbladet.no

Anders Slembes foto viser hvordanen kommunal barnehage ved hjelp av

en ekstrainnsats fra foreldre ogansatte kan lage et ekstra godt tilbudtil barna. Hvert år arrangeres jule-messe, der det blant annet selgeshjemmelagede fiskekaker. Inntektenedekker kostnader til diesel.Slembe forteller at andre barnehagerer innom Hval gård for å se og lære.

– Hva må til for å få til det dere gjør?– Pågangsmot og kreativitet er

viktig. Det samme er fantasi og vilje tilå prøve nye ideer.

Barna setter ofte ut garn og lærermye av det de drar opp fra sjøen:

– Vi får mye forskjellig i garnet,ungene lærer å forholde seg til fisk, oghva som er inni den. De får et veldignaturlig forhold til sjøen, sier Slembe.

Vinneren – fagarbeider AndersSlembe – får et reisegavekort fraFolkeferie til en verdi av 5000 kroner.

Barna i Hval gård barnehage fikk en hai på kroken i

Oslofjorden! Kystskipper Anders Slembe knipset de stolte

barna, og vant dermed Fagbladets fotokonkurranse.

STORFANGST: Pedagogisk lederved naturavdelingen ved Hvalgård barnehage, Kari Venke Sørø,holder opp en torsk, til glede forbarna på avdelinga. Barna er (f.v.)Sivert, Frid, Aslak (holderrødhaien) og Claus Edvin.

Foto

:And

ers

Slem

be

Kystskipper vantfotokonkurransen

TEKST: FRODE RØNNING



FOTO

REP

ORTA

SJEN

Foto

:GREG

RØDLA

ND

BUICK

Teks

t:TITT

IBRUN

Bokbåten har seilt rundtsiden 1959 og er nestenenestående i verden.

Båten er et samarbeids-prosjekt mellom Horda-land, Sogn og Fjordane ogMøre og Romsdal. Dendrar på turne i de trefylkene tre uker hver vår oghøst.

På hvert av de 50anløpsstedene legges detigjen en utlånspakke påflere hundre bøker.Kontaktpersonene kanvære en leserring, butikkeneller en privatperson.

Båten samarbeider med«Den kulturelle skolesek-ken» og tilbyr en kultur-opplevelse i hver havn.

I motsetning til fast-landsutlånet, øker bokbåt-utlånet i alle tre fylkene.Barn og eldre låner mest,og antall skolebesøk øker.

>

Flytendefantasi

Bokbåten Epos er et seilende bevis på at demokratiet av og til

virker. Hvert år må den kjempe for å holde seg flytende gjennom

politiske budsjettstormer. Også i år fikk aksjoner innerst i fjorder

og ytterst på øyer fylkespolitikerne til å fortsette seilasen.



Merkedager: Julaften, 17. mai og bokbåtbesøk. Halvdelen av øyasbeboere møter opp. Leon Brufladt og Rita Knutsen er to av de 14som tok imot på kaia.

>



Uvante rytmer fyller folk. Lyden slårsom sand og stein mot strand. Medtrommer og stevsang fanger artis-tene Sissel Saue og Lars Kolstadpublikum inn i en annen verden.

Langt fra nærmestebibliotekfilial finnerbibliotekar og rådgiverRitha Helland en SigridUndset-bok til øyboerÅshild Snilstveit.



>

– Den er så søøøt, påstår Tea Blix (t.h.). En godlatter blir det i hvert fall. Fra venstre Ann KristinOksnes, Vivi Haraldseid og Marte Blix.



Litteratur til folket. Bibliotekdepotet bæres til BjørnArne Eidsviks butikk. Her kan folk komme og låne tilEpos kommer tilbake med en ny forsyning.

Kystopprør og leselyst har holdt

bokbåten flytende i 49 år. Nå

seiler hun inn i sitt 50ende ...



Brannmann Jim Riches var på plass timinutter etter at det andre tårnet faltden 11. september 2001. Han kjempetfor å redde liv i restene av World TradeCenter (WTC) tolv timer om dagen,sju dager i uka til området ble stengt imai 2002. Først i mars fant han krop-pen til sønnen, Jim junior, som bledrept da tårnene raste sammen. Nå erJim senior uførepensjonert.Han gir lufta skylda. Den var tjukk

av støv da han kom til det som i dag erkjent som Ground Zero. Riches jobbetuten verneutstyr, men var ikke veldigbekymret: Allerede 18. september

2001 gikk Environmental ProtectionAgency ut og sa at lufta var trygg åpuste i. Det var den ikke. Folk begynteå hoste, hadde trøbbel med å svelge ogfikk smerter i bihulene.– Før i tida ble jeg aldri syk, forteller

Riches over en kaffe sør i Brooklyn.Han løp hver dag for å holde seg i

form, og influensabakterier prellet av.Inntil han begynte å føle seg dårlig i2005. Legen sa influensa, men Richesmerket at det var noe mer. Neglene påfingrene hadde fått et blålig skjær,kroppen verket, og han orket ingen-ting lenger. Kort tid etter lå han ikoma. Lungene hans hadde kollapset.Riches overlevde, mer eller mindremirakuløst. Men han er fremdelessyk, fordi han i måneder pustet inngiftige rester av bygningene som raste.Målinger viser at lufta inneholdt 400giftige kjemikalier, blant annet asbest,som blandet seg med sementstøvet.Riches var brannmann i 31 år før hanble syk. Nå må han stole på at rettig-hetene han har gjennom fagfor-eningen holder ham med pensjon ogmedisiner i årene som kommer. Hankan ikke jobbe lenger, og tar medisi-ner to ganger daglig.

Minst 40.000 mennesker var med på redningsarbeid og

opprydning etter angrepene på World Trade Center.

Mange har blitt syke, og nå står kampen om å få staten

til å ta ansvar for dem.Tekst og foto: KATRINE REE HOLMØY

GLEMTE HELTER

< ETTERVIRKNINGER

• Over 40.000 hjelpearbeidere og andreble utsatt for basisk støv og giftigekjemikalier.

• I starten var helseplagene hoste ogbihuleproblemer, så fikk mangekroniske og dødelige lungesykdommer.Nå rammes stadig flere av kreft.

• 40 prosent av dem kan mangle helse-forsikring.

• Det anslås at det trengs 272 millionerdollar i året for å få på plass et tilfreds-stillende helseprogram.

Hjalp seg syke



– Jeg er heldig, for siden jeg erbrannmann, får jeg støtte til medisi-ner. Men jeg har ingen garanti forframtida, sier han.

Lappeteppe av løsningerRiches og familien er ikke alene. Etterangrepet på WTC ble over 40.000arbeidere som kom til stedet, utsattfor basisk støv og giftige kjemikalier.Blant dem var brannmenn, politi ogambulansepersonell, men også mangeandre yrkesgrupper og frivillige.James Melius, administrator for

New York State Laborers’ Health andSafety Trust Fund, skriver i en utred-ning at pusteproblemer og lungesyk-dommer er dokumentert i alle disseyrkesgruppene. Det er uenighet omhvor mange som har blitt syke, menfagforeningen AFL-CIO mener fire avti av dem som var med på oppryd-ningen har blitt syke. Men de som harblitt syke, er ikke i samme båt. De harulike helseforsikringer og ulikeordninger gjennom jobb og fagfore-ningsmedlemskap.Mount Sinai Hospital, som sjekker

helsen til en del av arbeiderne, rappor-terer at 40 prosent av dem manglerhelseforsikring. Flere av helseplanenekrever at mottakeren jobber et visstantall dager per kvartal for å ha rett tilstøtte, noe som er vanskelig forkronisk syke.Problemet er sammensatt, og til nå

har løsningene bestått i et lappeteppeav ulike ordninger som det ikke er lettå finne fram i. Det kan ta årevis å klar-gjøre om man får dekket utgifter tilleger og medisin, og forsikringsselska-pene yter motstand hele veien. Kravetfra fagbevegelsen er en omfattendeløsning som tar seg av behovene til desom har blitt syke, og som overvåkerog kartlegger helsa til flest mulig av

dem som jobbet på og rundt GroundZero. Bare gjennom grundig kartleg-ging er det mulig å se trender, og ådokumentere sammenhenger mellomgiften arbeiderne ble utsatt for ogsykdommene de nå lider under. Og åvære best mulig forberedt på det somkan komme.For det snakkes om en tredje bølge

av sykdom. Den første var hoste ogbihuleproblemer, neste bølge varkroniske og dødelige lungesykdom-mer, og nå dukker det stadig opp nyetilfeller av kreft, som kan være fram-provosert av kjemikaliene arbeidernepustet inn etter angrepet. Tre lovfor-slag på føderalt nivå som dekker altdette, har ligget inne siden januar2007, men de er ennå ikke tatt opp tilbehandling. Hillary Clinton fronterforslagene, og siden 2001 har greid åfå senatet til å bevilge noe penger.

Mangel på pengerMicki Siegel de Hernandez i Commu-nication Workers of America er en avdem som siden 2001 har jobbet for åsikre rettighetene til arbeiderne påGround Zero. Hun kunne se tvilling-tårnene fra kontorvinduet i 35. etasje

RAMMET: JimRiches jobbet tolvtimer om dagenfor å finne over-levende etter 11.september 2001.Nå er han syk,uførepensjonert,og bekymret forframtida.

KONTRASTER: Arbeidet med gjenoppbyggingav Ground Zero er i gang, og nye arbeidere er påplass. De som ryddet opp er fremdeles syke.

GLEMTE HELTER

<



sør på Manhattan, nå skimtes heise-kraner mellom høyhusene. Gjenopp-byggingen av Ground Zero er i gang.Hernandez sitt forbund represente-

rer blant andre telefonarbeidere sommåtte inn raskt for å få handelen påWall Street på beina, nyhetsteam somvar på stedet og sykehuspersonell somble utsatt for støvet.– De pengene vi har fått, måtte vi

slåss for, og det er bare snakk omengangsbevilgninger. Vi trenger å fåpå plass permanente ordninger for åta oss av både akutte og mer perma-nente effekter på folks helse, sier hun.Men det går trått: Fra politisk hold

er det særlig to spørsmål som stilles:Hvordan vet vi at det var jobbingen påGround Zero som gjorde dem syke, oghvorfor har de ikke helseforsikringsom kan dekke det? Hernandez sierfagbevegelsen har kjempet for å blistående på stedet hvil siden George W.Bush kom til makten, og at håpet omforbedringer er magert så lenge haner president.– Vi vet rett og slett ikke effektene

av dette ennå, men vi vil ta vare påfolk nå, selv om vi ikke kan si med100 prosent sikkerhet at kreften de harkommer fra 11. september, sier hun.New York Committee for Occupatio-

nal Safety and Health anslår at det

trengs 272 millioner dollar i året for åfå et tilfredsstillende program påplass.Hernandez mener fagbevegelsen

har mye å lære av situasjonen de er i.– Katastrofer kommer til å skje

igjen, her og andre steder. Vi måbruke denne erfaringen til å lærehvordan arbeidere må beskyttes iliknende situasjoner, sier hun.

Mistet nesten husetTrafikkpoliti og CWA-medlem DoreenLongo har alvorlig svekket helse etternoen timers hektisk innsats på denskjebnesvangre dagen for sju år siden.Fram til angrepet var hun frisk, mennå viser prøvene at hun bare har 53prosent av vanlig lungekapasitet, ogen svulst i hodet som ikke kan opere-res bort. Den gjør at jeg får anfall ogikke husker så godt, sier hun.Morgenen den 11. september var en

vakker morgen, sola varmet. Så vardet som om noen brøt lydmuren.Longo snudde seg og så et gapendesort hull i det ene tårnet, og like etterkrasjet fly nummer to. Hun løp motde brennende bygningene. Det varkropper overalt, og mennesker dekketav støv, glass og blod løp for å kommeseg i sikkerhet.– Jeg var så full av adrenalin at jeg

ikke merket hvor tungt det var å puste,sier hun.Røyken som veltet utover Manhat-

tan gjorde alt svart, og hun var baredelvis bevisst da hun ble trukket inn ien ambulanse. To av de hun delteambulanse med døde før de nåddefram til sykehuset.– Siden da har jeg ikke blitt frisk,

sier hun.Så begynte jobben med å få behand-

ling for skadene hun hadde pådrattseg. Hun tæret på sparepengene tilbanken truet med å ta huset– Jeg måtte sørge for sønnen min,

sier hun.Nå er hun tilbake på jobb i gatene

rundt Ground Zero igjen.– Det tok meg fem år å bli kvitt

skyldfølelsen for at jeg måtte forlatefolk som døde. Nå sier legene at jeg erheldig hvis jeg får leve i ti år til. Bushsnakker om at vi aldri skal glemme11. september, men oss har hanglemt, sier hun.

GLEMTE HELTER

TREKKER UT: MickiSiegel de Hernan-dez i Communica-tion Workers ofAmerica har jobbetfor å sikre de sykearbeiderne økono-misk i sju år. Frem-deles er det langt tilmålet.

TVUNGET PÅ JOBB: Doreen Longo har værtsyk siden hun pustet inn den giftige luftensom veltet ut av de brennende tårnene11. september. Nå jobber hun på tross avdårlig helse, for å kunne beholde huset.



Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alleutgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktivemedlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend..

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs• Lese- og skrivekurs

LO har satt i gang et stort nasjonalt prosjekt hvor LOs utdan-ningsfond fullfinansierer et 30-timers lese- og skrivekurs medsærlig vekt på datatekniske hjelpemidler for LO-medlemmermed lese- og skrivevansker. Fagforbundet vil gjerne støtte oppom sine medlemmer som tar slike kurs ved å gi de sammebetingelsene for støtte som LOs utdanningsfond gir, nemlig p.tkr. 8500,-. Fra høsten kr. 10.000,-.

Stipendreglenes bestemmelser om 50% finansiering gjelderaltså ikke her. Dette fordi forbundet mener at det er viktig forvåre medlemmer at de som ikke har tilstrekkelige lese- og skri-vekunnskaper må få anledning til å skaffe seg disse som en delav basiskunnskapen. AOF arrangerer slike lese - og skrivekurs.

Søknadsskjema brukes på vanlig måte.

Kategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepo-eng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntilkr.3.000,- pr.år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Påkrevd materiell/utstyr

(PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet

Dette inngår ikke i ordningen:• Tapt arbeidsfortjeneste• Reiseutgifter• Diett

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblateller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hvaarbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe,skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år.Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn kr. 1.500,-.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen påhøyre side eller på seksjonenes hjemmesider.

Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Inntil 30 øre per liter i bonus på drivstoff | TOPP 5-GARANTI på strøm | Hotellavtaler i Norge

5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester | Varmepumper fra Fujitsu

Rabatt på leiebil | Rimelig bilfinansiering | Lønnsomt, trygt og praktisk Mastercard

Rabatt ved salg av bolig | Gunstige bankfordeler | Kvalitetsprodukter på nett



DEBATT

< PENSJONSREFORMEN

Vi ble lurtStatistisk sentralbyrå kunne den16. mai bekrefte det mangefagforeningsfolk lenge harhevdet. Stortingets gigantiskepensjonsreform er unødvendig.Det finnes ingen økonomiskeargumenter for reformen, somhar som mål å kutte rundt 300milliarder av folks oppspartepensjonsmidler fram mot 2050.Da politikerne bestemte seg

for å gjennomføre reformen,baserte de regnestykkene sine påen oljepris på gjennomsnittlig 25dollar fatet. I dag ligger oljepri-sen på i overkant av 120 dollarfatet. Man kan selvfølgelig ikkeregne med at oljeprisen skalholde seg på dette eventyrligenivået, og det har da heller ikkeStatistisk sentralbyrå gjort. Deresutregninger er tatt med utgangs-punkt i det forsiktige scenarioetat oljeprisen vil ligge på rundt 50dollar, altså godt under halvpar-ten av dagens oljepris. Skulleoljeprisen være stabil på 50dollar, vil vi ifølge SSB ikke bareha råd til å beholde dagenspensjonssystem, vi vil ogsåkunne bevare dagens velstands-nivå og senke skattene. Disseutregningene river grunnen vekkunder beina på politikerne somhar påstått at vi av hensyn tilkommende generasjoner varnødt til å kutte i folks pensjoner.Det har vist seg å være feil, ogmed det faller også hovedargu-mentet for reformen i grus.Nyheten om at pensjonsrefor-

men ikke lenger trengs, har fåttoverraskende lite oppmerksom-het. Det har vært en artikkel herog en artikkel der, men både fraregjeringshold og fra fagfore-ningslederne har det vært tystsom i grava.At pensjonsreformen ikke

trengs, burde være krutt forfagforeningene. Pensjonsrefor-men er usosial og vil rammehundretusener av arbeidsfolk.

Pensjonene vil bli redusert, folkblir tvunget til å stå i arbeidlenger, og de som har jobbetdeltid i løpet av sin karriere, vilbli straffet. Hvorfor krever ikkeLO-ledelsen at pensjonsrefor-men skrinlegges? Det er vanske-lig å forestille seg at arbeidsfolk iNorge er villige til å godta å blifrastjålet 300 milliarder kronerhvis vi kan bevise at det ikketrengs. Norge har en lang tradi-sjon for solidaritet, og vi kansaktens godta å ofre noe forfremtidige generasjoner, men ågi ifra seg 300 milliarder utengrunn? Neppe.Kanskje ligger svaret i at LO-

leder Roar Flåthen har vært enav pensjonsreformens mestentusiastiske forsvarere. Kanskjehan mener det er for mye bry åorganisere en omkamp, kanskjedet ikke er så viktig for ham.Men, for mange andre vil detvære viktig.NRK intervjuet, i forbindelse

med SSBs utregninger, trikkefø-rer Per Schøne, en av hundretu-sener som vil få redusert pensjo-nen sin. Han føler seg lurt. Ogdet burde han. Det er på tide atLO-ledelsen innser at de hargodtatt pensjonsreformen påhelt feil premisser. Det er på tideå se at de har dummet seg ut, ogdet er på tide å kreve omkamp.Jo Skårderud (23), tillitsvalgt i Fagforbundet

og talsperson i Ungdom for AFP

Allikevel må vi innkvartere asyl-søkere i telt. Er det fordi mangelokalsamfunn ikke vil hamottak? Hva er det som gjør ossså redde? I Fagforbundet tror vipå enkeltmennesket og felles-skapet. Hvis enkeltmenneskettas imot med respekt og tole-ranse, tror vi det blir et godtfellesskap.Verdigrunnlaget i Fagforbun-

det – omtanke, samhold og soli-daritet – gjelder oss alle.Fagforbundet er kjent med at

det på Ringerike er en nedlagtmilitærleir som er klar til bruk,men at det er noen formalitetersom ennå ikke er på plass. Dasier vi: Få fart i formalitetene, ogla flyktningene få et bedre sted åbo enn i en teltleir.

Margaret Wilthil,

fylkesleder Fagforbundet Buskerud

< ENERGI

Hold Norgesenergi i øret!Det er så mange fobier for tida.Islamfobi, homofobi, og jeg harblitt rammet av elektrofobi. Jegtok kontakt med Norges Energifor å få vite hva fastledd på 190kroner i året var. Det gjelder desom bruker inntil 14.000 kWt –altså et gebyr (straff?) for å spareCO2. Dette er fordelt over allegiroene gjennom året før – altsåfør de vet resultatet ved åretssiste avlesning. De går ut ifraopplysningene fra netteier omantatt årsforbruk. Ved spørsmålom hvorfor de ikke krever innbeløpet når årsforbruket er klart,var svaret at de fordeler det sånnfor at forbrukeren ikke skal få altpå ei regning. Hvem går på ensmell for 190 kroner?Vår husstand som var over

sperregrensa på 14.000 kWt, fikkkreditnota etter forlangende.Tips: Finn ut av forbruket dittfor 2007, og krev eventuelt peng-ene tilbake. Småpenger for hver

< POLITIKK

Verdighetfor alleSoria Moria-erklæringen sier detskal være en human og rettfer-dig asylpolitikk i Norge.Fagforbundet mener at det å

sette opp en teltleir for de somkommer som flyktninger tillandet vårt, er lite verdig. Viskryter av å være verdens besteland å bo i, og så tilbyr vi forholdsom minner om land vi ikke vilsammenliknes med.Et mottak må drives på en

verdig måte, en teltleir fyllerikke disse kravene.Dette minner mye om flykt-

ningleirer, og det blir uverdig åetablere slike i Norge. Det børvære nok boligmasse i dettelandet til å håndtere den øktetilstrømningen.I asylmottak skal mennesker

som har vært igjennom mangesterke og vonde opplevelser, botett sammen. Det er lett å tenkeseg at det kan bli konflikter avdet. Alle bør ha et eget rom, derde kan være alene og ha omgi-velser som gir ro og sjelefred,som kan gi et grunnlag for etbedre liv, enten i Norge ellerandre steder.Det finnes helt sikkert gode

lokaler som kan brukes til asyl-mottak rundt omkring i landet.

Illustrasjonsfoto:colourbox.com



DEBATT

enkelt av oss, men det blir enbra gave fra tusenvis av«sløsere» på 14.000 kWt og over– bare fordi nettleier har stipu-lert.Ikke nok med at vi har garanti

for å være blant de fem rimelig-ste og er happy med det, men vifår telefon fra typen selger somliker å prate lenge om kvelden.Typen: Jeg skal ikke selge degnoe, men det vil være lurt åbetale 29 kroner måneden (synsjeg å huske) for å være blant deenda billigere. Hva slags tull erdet?Og til slutt «sparepakken» på

rimelige 1 kroner dagen, somblir 365 kroner i åretutenom skuddår.Beregnet på demsom får problemermed betalings-evnen. Vi betalerregningen for deg,sier de. Betalereller forskyver?spør jeg. De somhar sparepakkenslipper fastledd(eller kanskje deter bakt inn), såde kan«tillate» seg åspare strøm.På neste

regning vedder jeg detstår: Få Omega3, betal kun portoeller få ei klokke hvis...Lurt firma?

Vigdis Haukås

< UTTALELSE

Vi trenger en nysykehuspolitikkVi registrer at sykehusene ermer opptatt av å være lojale over-for regnskapssystemet enn over-for befolkningen. Skal hensynettil lokalbefolkningens behov fortrygghet og nærhet vike plassenfor et budsjett i balanse?Med sykehusreformen ble det

innført et nytt regnskapssystemmed en forretningsmessigtankegang og en konsernmodell.Skal sykehusene drive forret-

ningsvirksomhet eller helse-arbeid?Sykehusene er kanskje det

viktigste velferdsgodet vi har iNorge, og vi kan ikke sitte stilleog se på at dette nå blir rasert pågrunn av en forretningsbasertregnskapsmodell som er tilnær-met lik aksjeloven, med resultat-krav! Dette kan føre til nedbyg-ging av offentlig sektor.Rapporter viser at ingen land

som har tatt i bruk dennemodellen kan vise til kost-

nadsbesparelser (ref.New Zealand,Amerika osv).Dette systemeter ikke egnettil å løse utfor-dringene ihelsesektoren.Nå må de

ansvarlige politi-kerne på banen og

innrømme at dette gårfeil. Sykehusene må ha en

forvaltningsmessig styring,lik den som føres i kommunerog fylkeskommuner. Hadde vihatt den modellen i dag, villeikke sykehusene vært i under-balanse. Dette er alvorlig. Skalsykehus måtte kutte på viktigefunksjoner på grunn av en renteknisk føring av penger?Systemet presser fram nedleg-

gelser som antakelig ikke vilbedre økonomien totalt sett. Vihar et bra helsevesen i Norge, ogdette kan vi ikke se på at blirrasert. Når det er sagt, skal viselvfølgelig hele tiden værekritisk til samfunnets bruk avpenger, men det er ikke det detteer snakk om.Vi sender en sterk oppfor-

dring til sentrale politikere om åendre dette systemet raskt – førdet gjør for store skader. Dettesystemet kan føre til rasering avsykehusene uten at det er poli-

tisk styring. Det svekker demo-kratisk kontroll og gir mindreoffentlig styring.Fagforbundet Buskerud vil

ikke lenger se på at sykehusene iBuskerud legges ned innenfra,forårsaket av en økonomiskstyringsmodell og organisa-sjonsform som ikke passer!

Styret i Fagforbundet Buskerud

< POLITIKK

Felles ekte-skapslovDen nye ekteskapsloven som nåer lagt fram for Stortinget, er envanskelig sak for mange. Dethar jeg respekt for. Her kommereldgammel tradisjon og religiøstro i konflikt med det modernesamfunns levesett.I forslaget til den nye ekte-

skapsloven kan to av sammekjønn også inngå ekteskap.Regjeringen foreslår en rett,men ikke en plikt for kirken ogtrossamfunn til å vie par avsamme kjønn. Med dettelovforslaget endres ekteskapslo-ven slik at den er klar når kirkener klar. Regjeringen har vurdertom det er mulig på andre måterå tilrettelegge for prester somønsker å vie par av sammekjønn, men er kommet til atdette må overlates til kirken. Detsamme vil gjelde andre trossam-funn. Det blir opp til Kirkemøtetå endre liturgien – og opp til detenkelte trossamfunn om de vilvie par av samme kjønn. Inntildette skjer, vil to av sammekjønn ha mulighet til å gifte segborgerlig eller hos trossamfunnog livssynssamfunn som åpnerfor dette.Dagens partnerskapslov

oppheves. De registrerte part-nere som ønsker det, kan fåomgjort sitt partnerskap til ekte-skap. De partnerne som ikkeønsker slik omgjøring beholdersin status som registrerte part-nere. Siden partnerskapsloven

oppheves, vil det imidlertid ikkelenger være mulig å registrerenye partnerskap.Regjeringen fremmer også

forslag om å innføre en rett forhomofile ektepar til å bli vurdertsom adoptivforeldre på lik linjemed heterofile ektepar. Hersender regjeringen ut et tydeligsignal om at det er omsorgsevneog ikke kjønn som er avgjørendefor hvorvidt de er gode foreldre.Kun personer som anses skikketskal kunne bli adoptivforeldre,og seksuell orientering skal ikkevære avgjørende. Det gir et klartuttrykk for vår holdning til dettespørsmål, ikke minst av hensyntil barn som lever med foreldreav samme kjønn i dag.Regjeringen foreslår også at

det åpnes for å tilby lesbiske paren rett til å bli vurdert for assis-tert befruktning på samme måtesom heterofile par. Dette vilsikre barnets rettigheter ogforhindre at barn blir til vedanonym donor, fordi et slikttilbud er tilgjengelig flere stederi utlandet i dag. Det er ogsåviktig at barn har to juridiskeforeldre fra fødselen av, ogderfor foreslås det å endrebarneloven slik at barn av tolesbiske foreldre kan få to juri-diske foreldre fra fødselen av.Det foreslås å bruke betegnelsenmedmor på den av mødrenesom ikke føder barnet og settesom vilkår at den assistertebefruktningen må ha skjeddinnenfor godkjent helsevesen iNorge eller i utlandet, og at ekte-fellen eller samboer er enige i åfå foretatt en assistert befrukt-ning.Loven sender et tydelig signal

om hvilke verdier vi ønsker atsamfunnet skal bygges på. Jeg erstolt av at vi nå legger fremforslag til en lov som skal gjeldefor alle, og gi homofile så velsom heterofile en rett til å gifteseg.

Anniken Huitfeldt, barne-

og likestillingsminister

Illustrasjon

sfoto: colourbox.com



ARON ETZLERRedaktør for det svenske,sosialistiske nyhetsmagasinetFlamman.

I fjor ga han ut boka«Trondheimsmodellen –Radikala framgångshistorieri Norge og Nederländerna».I denne kronikken utdyperhan hva som skal til for at viigjen skal få økt innflytelsefor ansatte, bedre kvalitet påsamfunnets tjenesteyting ogsterkere omfordeling.

KRONIKK

<

Vi kan snu spillet

Det er mulig! Trondheimsmodellen og Fagforbundets modellkommune-

metodikk er gode alternativer til privatisering og markedsstyring. LO i

Trondheim har lykkes, fordi de skjønte at de hadde sin styrke i medlem-

mene. Nå vil også svenskene lære.

«DETTE ER AKKURAT det vihar sett etter.»Jeg hadde nettopp avsluttet et

foredrag om Trondheimsmodel-len for medlemmene i et avSveriges største LO-distrikt, LOSkåne. Først hadde ingen sagt etord. Men så reiste de seg, opptilflere stykker, og lovpriste det dehadde hørt.Dette er noe jeg har opplevd

mange ganger. Og det handlerslett ikke om at jeg er noen storforedragsholder, langt ifra: Dettehandler om den norske fagbeve-gelsens suksesshistorie, om denlange valgkampen i 2005, omFagforbundets alternativ tilprivatisering, om det venstrekoa-lisjonen i Trondheim har klart åoppnå.Det er en imponerende histo-

rie, uventet og oppmuntrende.Men først og fremst er denlogisk. Det er sånn vi må gjøredet, hvis vi skal snu spillet.

MEN HISTORIEN har også sinparallell – i mange land en heltvesentlig parallell – nemlighistorien om hvordan høyresidagjennomførte et markedsliberaltsystemskifte fra og med sluttenav 1970-tallet.Fram til da hadde høyresidas

ideer vært diskreditert og forkas-tet helt siden andre verdenskrig,av mange ulike grunner. I 1945kunne arbeiderbevegelsen ende-lig gjennomføre de mange sosi-ale reformene den hadde hatt pådagsordenen siden århundre-skiftet. På lovlig vis, gjennomkompromiss og begrensningerog i tråd med en slagssamfunnskontrakt som i segselv ikke utfordret makten overproduksjonsmidlene – men ogsåmed stor framgang – høstetbevegelsen fruktene av sittarbeid.De liberale og konservative

partiene kunne bremse, sabotereog trenere etter beste evne, menklarte aldri å snu spillet til sinfordel. Én konsekvens var atdisse partiene beveget seg medopinionen mot venstre – på jaktetter stemmer og for ikke å bliakterutseilt i samfunnsdebatten.En kort periode tidlig på 70-talletvar derfor samtlige partier i densvenske riksdagen mot USAskrig i Vietnam, men for øktlønnstakerdemokrati og utbyg-ging av felles velferdsgoder. Denpolitiske situasjonen for kapital-kreftene var håpløs. Til og medhøyresidas partier førte en semi-sosialistisk politikk.

Og da vendingen først kom,var det ikke i partiene denbegynte, men i Svenska Arbets-givarföreningen, SAF. Logisknok innledet de sin offensiv medde ressursene de hadde til rådig-het: penger og internasjonalekontakter. Det ble opprettet envelfinansiert propagandaavde-ling, som senere ble splittet oppi tankesmier; den begynte åoversette litteratur fra land medordentlig høyreideologi, hoved-sakelig fra USA.Snart tiltrakk SAFs ideolo-

giske offensiv seg unge hjemligetalenter, som fikk innflytelse isamfunnsdebatten og viktigeposisjoner i de borgerlige parti-ene. Nyliberale ideer vant framfordi de ble framstilt somkonkret, gjennomførbart alterna-tiv: valgfrihet satt i system, frietableringsrett og anbudsmodel-ler. SAF begynte selv å opptreoffensivt, i form av lockouter,nye strategier for lønnsspred-ning, individuell lønnsfastset-telse og desentraliserte forhand-linger. Høyresida var på beinaigjen.

SVENSK VENSTRESIDE hargjort mange forsøk på kopiereSAFs strategi, men har mislyk-



KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

tes fordi de ikke har vært forank-ret i arbeiderbevegelsens ogvenstresidas grunnfjell. I dagkan ingen venstrebølge begynnei snevre intellektuelle kretsereller på universitetene; her erdet da også langt mellom millio-nene.Hvis venstresida skal komme

på offensiven, må den førstinnse hvor den har sin styrke: iorganiseringen på arbeidsplas-sene og i boligområder – dermenneskene er. Det er dette vikan lære av Norge. Her harFagforbundet lykkes, ikke barefordi de har våget å stå for entydelig venstrepolitikk, menfordi de har jobbet i de riktigemiljøene. Fagforbundet harskapt gjennomførbare alternati-ver, som for eksempel modell-kommunemetodikken, isammenhenger der den kangjennomføres. Mange harforsøkt å diskutere demokratise-ring av offentlig sektor påuniversitetene og i snevre raddis-kretser, men det er jo ikke derkommunalt ansatte befinner seg!

LO i Trondheim har lykkesfordi de skjønte at de hadde sinstyrke i medlemmene. Nårmedlemmene får tilstrekkeligstyring over dagsordenen ifagforeningene, øker entusias-men og kampviljen. LO nasjo-nalt har lykkes, fordi de skjønteat de er den største demokra-

tiske organisasjonen i Norge; atdet ikke er galt å benytte seg avegen makt; at i en situasjon dervenstrepartiene ikke klarer å snuspillet, er fagbevegelsen deneneste organisasjonen som kaninnlede en motoffensiv motavviklingen av velferdsstaten.Dette er stort. Ikke fordi

Norge over natta har blitt etparadis. Men fordi fagbeve-

gelsen har løst en av venstre-sidas vanskeligste utfordringer idag: å skape et naturlig sentrumfor den progressive folkeopinio-nen i våre land. Den la det pres-set på venstresidas politikeresom er nødvendig for å få tilpolitisk endring.

NYLIG VAR JEG invitert til enannen konferanse, for kommu-nalt ansatte familierådgivere iSverige. Bakgrunnen var at denborgerlige regjeringen vilgjennomføre såkalt kundevalginnen familierådgivning – enform for privatisering – medoppstart i Stockholm. Svært fåblant de rundt hundre familie-rådgiverne på konferansensyntes dét var noen god idé.Heller ikke utrederen Stock-holm kommune hadde påsaken. Men avgjørelsen var aller-ede tatt.I mitt foredrag argumenterte

jeg for at det ikke eksistererdemokrati uten valgmuligheter.For det er merkelig at nettoppSveriges borgerlige regjering,

som alltid snakker om indivi-denes valgfrihet som kunder,avskyr valgfrihet for flertallet avsine innbyggere. At de gjør sittytterste for at bare ett forslagskal ligge på bordet – nemligprivatisering. Ingenting annetgjelder, selv ikke godt funge-rende statlig eller kommunalvirksomhet. Det avfeies som«gammelt», «bakstreversk»,«planøkonomisk», «urealistisk»– you name it.Det falt seg ikke like lett for

meg å snakke til konferansedel-takerne om at det faktisk finnesalternativer. Men jeg kunne jofortelle dem om Modellkommu-nemetodikken – en rasjonell,demokratisk og velfungerendemetode for å utvikle offentligvirksomhet.Etter foredraget dannet det

seg en liten kø foran notatblokkami. Der sto skrevet følgendenettadresse, som de ville skriveav:www.fagforbundet.no/omstilling

Oversatt av Cato Fossum

«LO la det presset

på venstresidas

politikere som er

nødvendig for å få til

politisk endring.»



Menn rammes oftere av kreft ennkvinner, og de har mindre sjanse forå overleve. Det viser Kreftregisteretsalvorstunge tall. Kreftforeningenmener den viktigste årsaken er atmenn venter for lenge med å gå tillegen.– Når de først går til

legen, er det ofte enkvinne som sender dem,sier generalsekretær iKreftforeningen, AnneLise Ryel.I 2006 startet

foreningen kampanjenMenn og kreft, for å gjøremenn oppmerksomme påhvor viktig det er å takroppens signaler påalvor.– Det viktige med kreft

er å oppdage sykdommen tidsnok, førden har spredd seg. Da er sjansen forå bli frisk mye større.

Vær obs på forandringerRyel forteller at man generelt bør oppsøke lege hvis man merker en foran-dring i kroppen som varer over tid.Dette vil ofte si symptomer som ikkegir seg etter fire uker, eller som erplagsomme. Akutte smerter bør manselvsagt også gå til lege for.Ryel nevner flere symptomer man

bør være spesielt obs på: hoste som

ikke gir seg, vekttap og blod iurin eller avføring. Dersomdu oppdager en kul et sted, erdet også god grunn til åreagere. Symptomer som særligmenn må være oppmerksommepå er blod i sæd, hevelser i bryst-

vortene og vannlatingsbes-vær.Sistnevnte kan være tegn

på prostatakreft. Menn over55 år bør gå til lege jevnligfor å få undersøkt seg fordenne krefttypen. Stadigyngre menn får prostata-kreft, men det er frem-deles nokså sjeldentblant unge menn. Defår derimot ofteretestikkelkreft.– Det sjekker man

selv ved å kjenne om det erklumper på testiklene, om de harvokst, eller om det har skjedd noenforandring på annen måte, forklarerRyel.

«Typisk mann»Odd B. Hauge fikk kreft i fjor som-mer, og beskriver seg selv som «typiskmann» – nemlig at han ikke tolketkroppens faresignaler og gikk til lege.Hauge hadde merket at han hadde

fått en kul på halsen. Den gjorde ikkevondt, og han kunne skyve og trykke

på den uten problemer. Han tenktedet kanskje kunne være en muskel-knute. Han hadde snekret terrasse idet siste, og var litt støl på grunn avdet. Tanken slo ham aldri at det kunnevære kreft.– Jeg følte jo ikke at jeg var syk, og

hadde ikke vondt noe sted. Jeg var

–Gå til lege i tideFlere menn enn kvinner dør av kreft. Anne Lise Ryel i Kreft-

foreningen mener menn må bli flinkere til å gå til lege.Tekst: HANNA HÅNES, Kreftforeningen Foto: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN

Anne Lise Ryel, general-sekretær i Kreft-foreningen.



pigg som enløve, sierHauge, som ertreningsleder på Friskis & Svettis, ogalltid har vært i svært god form.Rett før ferien var han så på et ruti-

nemessig legebesøk for en helt annenting. Da han var ferdig og skulle til ågå, spurte han legen i forbifarten omhan hadde noen idé om hva kulen påhalsen kunne være. Legen tok prøver,og det viste seg å være lymfekreft. Den

hadde spredd seg tilhøyre armhule.Beskjeden kom somet sjokk, men Hauge

var heldig: Kreftenvar blitt oppdaget på et

relativt tidlig stadium.Hauge kan ikke få

understreket nok hvor viktigdet er å oppsøke lege hvis man

merker en forandring i kroppen.– Gå heller til lege og finn ut at

det ikke var noe, enn å gå en gang forlite. Hvis man venter, kan katastrofenvære total.

Sunn livsstilSelv om Hauge kan anses som heldig,var behandlingen som fulgte likevelen forferdelig opplevelse. Cellegift-kuren beskriver han som fyllesykeganger ti. Strålebehandlingen ga hambrannsår nedover i halsen, og enskade på høyre lunge. Det at hanhadde hatt en sunn livsstil og vært isvært god form, gjorde at han likeveltaklet behandlingen bedre enn hanellers ville ha gjort.– Jeg hadde veldig godt helsegrunn-

lag: Jeg trente mye og røyket ikke. Nårulykken først er ute, har man utroligmye igjen for å ha en sunn livsstil.

Alle monner drarSunn livsstil gjør ikke bare kroppenbedre rustet til å takle sykdom, det kanogså forebygge sykdom. Omtrenthvert tredje krefttilfelle skyldes livsstil,og kan dermed forebygges.Anne Lise Ryel sier det aller viktig-

ste man kan gjøre for helsa er å ikkerøyke. Dessuten bør man passe påkostholdet, det vil si spise mye fruktog grønt, fisk og grove kornvarer. Manbør også spise mindre rødt kjøtt.Voksne mennesker bør ha minst en

halvtime fysisk aktivitet hver dag.Dette forebygger overvekt, og gir god

avstressing. Det lønner seg dessuten åvære forsiktig med alkohol. For mennvil det si å begrense seg til maks tosmå glass vin eller to 0,33 liters flaskermed øl per dag. Sol er sunt for krop-pen, men man bør sole seg med måteog unngå å bli brent.De fleste har hørt formaningene før,

og de er ikke alltid like lett å etterleve.Ryel er opptatt av at det ikke skal væreså vanskelig å leve litt sunnere, og atdet hjelper mye om man klarer å følgenoen av rådene.– Du skal leve livet og ha det bra.

Alle monner drar, avslutter hun.

< SPØRSMÅL OM KREFT?

• Du kan få svar ved å ringe 800 48 210(gratis fra fasttelefon), sende en smstil 1980 med kodeord KREFTLINJENeller sende en e-post [email protected]

• E-dialog finner du på nettsidenwww.kreftforeningen.no

• Kreftlinjens åpningstider er mandag ogonsdag fra klokka 9 til 20, torsdag ogfredag fra 9 til 15.

KREFTSYK: OddB. Hauge fikk krefti fjor sommer ogbeskriver seg selvsom «typiskmann».


– Jeg er veldig glad i unger,svarer Gunhild Skinningsrudraskt på spørsmålet om hvorforhun trives i jobben sin.– Dette er en givende jobb

hvor ingen dager er like. Når jegkommer om morge-nen, stormerungene mot meg oggir meg en godklem. Dessuten harjeg så koseligekolleger.Gunhild begynte

å jobbe i barnehagepå begynnelsen av 70-tallet. Dahadde foreldrene vakter i barne-hagen som barna gikk i.– Det var slik det begynte. Det

var ikke så mange fast ansatteden gangen.Nå har hun over 20 år i barne-

hage. Hun begynte fast i Heda-len barnehage rundt 1986, ogflyttet over sju kilometer over en

ås til Begnadalen barnehage tiår senere. Her har hun vært i 12år nå.– Jeg er bestemor til fire

gutter. Bestemor vil jeg være iHedalen, og så vil jeg jobbe i

Begnadalen.Derfor byttet jegarbeidssted.I barnehagen er

hun også littbestemor. Det eret par jenter somkaller henne det.Gunhild er mest

sammen med de aller yngste ibarnehagen.– Det er mye lek. Duplo-

klosser og litt pekebøker og slikinne. Men på denne tiden avåret er vi i gapahuken i nær-heten. Vi griller og går på tur iskogen. Om vinteren er vi iakebakken.Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

< ARBEIDSGLEDE

OSS

GUNHILDSKINNINGSRUDAssistent Begnadalenbarnehage, Sør-Aurdalkommune


Unger er toppen

Foto: Sonja Bordewich

GODT LIKT: I Begnadalen Barnehage kaller barna Gunhild Skinningsrud forbestemor. De er veldig glade i Gunhild som alltid er blid og har et godt, varmtfang. Her er det Harald Hougsrud 2 år, som koser seg sammen med Gunhild.

Stolte jubilanterFagforbundet avd. 404 UNNTromsø, avholdt sitt årsmøte 21.januar. Etter årsmøtet hadde vi,tradisjonen tro, laget til en sosialsammenkomst med god mat ogdrikke, og med utdeling av jubi-leumsnåler.I år var vi så heldig å ha 1. nest-

leder i Fagforbundet, Gerd Kristian-sen, som jubilant. Hun stod forutdeling av jubileumsnålene og fikkselv sin 25-årsnål av fagforenings-lederen vår, Lill-Vera Pedersen.Det var en tydelig stolt Magnus

Nilsen som fikk overrakt sin 40-årsnål av selveste nestlederen. I

tillegg var det seks fremmøtte 25-årsjubilanter som fikk sin velfor-tjente nål, inkludert Gerd Kristian-sen. Tekst: Ann-Iren Thomassen

Jubilanter i GloppenI januar hadde Fagforbundet avd. 297 Gloppen sitt årlige årsmøte påGloppen hotell. Av seks inviterte jubilanter med 25 års medlemskap møttetre stykker.Nestleder i Fagforbundet Sogn og Fjordane, Randi Aanonsen, sto for

den høytidelige overrekkelsen. Sammen med diplom og sølvnål fikk alle treogså blomster.Fra venstre leder Bjørg Skarstad, Turid Onstad Aasen, Kari Tonheim

Skarstein, Eva Vigerust og fylkesnestleder Randi Aanonsen.Tekst: Bjørg Skarstad


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo


Venke Steen kjøper alltid maten i kantinen;hun er ikke så glad i matpakker som hun måsmøre med seg hjemmefra.Kantinen i rådhuset i Vestby

kommune virker lys og innby-dende trivelig, selv om denstrengt tatt ligger i kjelleren. Lysefarger og en hel vegg, der toppener en tilnærmet sammenheng-ende vindusrekke, bidrar til at dette er enkantine hvor de fleste trives.– Vi har ofte tilnærmet arbeidslunsjer,

forteller Venke, som jobber med vei, vann ogkloakk, og med kommunale gebyrer i Akers-

hus-kommunen Vestby. Resultatområdethennes er en del av et større miljø innenfor

plan, bygg og geodata, og nårfolk fra de forskjellige resultat-områdene sitter sammen, blirdet gjerne tverrfaglig jobbpratder medarbeiderne oppdatererog informerer hverandre.– Men vi snakker selvsagt om

andre ting også. Barn er et kjært tema, og påfredagene blir det gjerne til at vi tullprater litt.Da har liksom helgestemningen begynt å sigeinn over oss, smiler hun.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

< ARBEIDSGLEDE

VENKE STEENPlan, bygg og geodataVestby kommune

Tverrfaglig lunsj

Pensjonistene i Fagforbundet Åsane møtes en gang i måneden til et godtmåltid mat og diverse underholdning. Der sitter latteren løst i glede over åtreffe tidligere kolleger. En gang i året drar de på blåtur, og bildet er frasiste blåtur som gikk til Fedje utenfor Bergen. Tekst: Helga B. Warberg

Jubilanter i nordFagforbundet Sørreisa avd. 361 hadde årsmøte i slutten av januar der videlte ut nåler til fem 25-årsjubilanter. Fra venstre Sveinung Vollstad, EdlyAas, Elise Gulbrandsen, Nils-Arne Nøstvold og Henry Halvorsen.

Tekst: Kari Varvik

Høytidelig markeringSju nåler med diplom for 25 års medlemskap i Fagforbundet, pluss blom-ster, ble delt ut på årsmøtet i Fagforbundet Aure. Det ble også delt utett merke for 40 års medlemskap i LO. De glade mottakerne er bakerst fravenstre Ingeborg Lomøy, Ellen Silseth, Ellen Anne Strand og Sofie Vollsjø.Foran fra venstre Jarlaug Kjønnøy, Ann Ormset, Jorunn Aas og 40-årsjubi-lanten Margareth Målen Dahl. Tekst: May Elin Grønning

Blåtur i vest

Ny fane i KristiansundFagforbundet Kristiansund fikk ny fane i fjor.Den er vi stolt over, og viser den fram vedalle anledninger.Pensjonisttillitsvalgt Sverre Bøe har tegnet

utkastet, og fanen inneholder en del monu-menter i byen, og broen som forbinderKristiansund og Frei, to kommuner som bletil én i 2008. Tekst: Astrid Rønning



«Hva kan du eie, når selve livet er et lån.» ARNULF ØVERLAND

Advare List

Konkur-ranse

Ord-styrer

Opp-fordre

Ikke

List

Kost

Lekker

Nedbør

LandBolig

HangOmfangs-rik

OsMæle Vindu

Spontan

Ren Pikenavn

Pikenavn

For-trinn

Åre

Pike Sang Over-være

Streng Respek-tert

Prat

Åpning

Rom

Kjør

Tett-sted

Tall Tall

Aksel

Øster-rike

Thai-land

Musikk-verk

Norskelv

Enorm

Kollega Konge-lig

Vel-berget

Guttenavn

Maltrak-tere

Assi-stere Land

Guttenavn

Upå-virket

Belegg Rimet

Slokne

Matt Enhet

Pikenavn

Grønn-sak

Rime Svenskkr.

Ernære KjørTopp

Ditto

Laste

Fakke

Pike Bekreft-else Hes

Kiosk

Moder-ne

Lakke Av-levere

Svar

Streng

Kampu-chea

Bor

Fosfor

Hermod© 14711-2007

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Jane Weea Holberg2435 Braskereidfoss

Leidulv Søvik5200 Os

Torgeir Nessemo7650 Verdal

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juli!Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

T P L UD E I S E B R Ø N N

F O R T S A T T V I NR A T E R I S T E GA S N O E N T JN Ø T T L Ø A L E

E G L E N E B B N Å LH E N G E B R U D E U Y N D

G R A N I T T S M Y G E R EO K S E E A R L T R E G N EI T N E B B E T R O M M E

A S T R I D G I U N I K I TT E O D O R P S N A I V S AI N R O P E T N E V I P

O S L O S T A R T E R E D S K A PK O M I K E R E T E E R L E

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 2


Så er vi i gang igjen. Ut fra nabokon-toret kommer kollega X på et vis.Kroket, tross ung alder. Haltende. Ogmed et lykkelig flir.

– Spilte kamp mandag, sier hanmed et febrilsk lys i øynene.

Og ved kaffeautomaten utdypes vårnasjons store fellesnevner-tema; fot-ball.

Samt lagets navn. Som alltid har deten lang og tradisjonsrik historie. Somutrolig nok fenger selv om behovet forå sparke ball er lite. Enten laget heterOdd, Lyn, Spartacus eller Frekke jen-ter, kan de også spille ball.

Vi balløse lar oss imponere av atkollegaens lag er i andre divisjon.

Men så er det noe med hans littbølgete smil.

– Veeel, vi spiller 7er-fotball, da.Vi blir jo litt forbauset. For kollegaen

er tross sin unge alder, litt større enndet noen av oss fotball-mammaer for-binder med 7er-fotball. Den pleier da ågå over i 12-årsalderen, trodde vi.

Men den gang ei. Fotballkretsen iOslo har oppfattet store gutters behovfor å leke med baller på et uhøytideligvis. Derfor spiller store gutter fortsatt7er-fotball her i byen. Der får de tentsitt indre lys, og iherdig samlet opp etbekreftende antall fotballmèn. Ogskadene er et godt utgangspunkt for åstarte et uendelig antall kaffeautomat-samtaler, og godlynt erting.

Kollegaen humper tilbake til konto-ret. Det er tydeligvis ikke forskjell påfølt skadenivå enten du spiller 7er eller11er. Om du er på Manchester ellerSpartacus. Om du er stor eller liten.

Både fryden og skadene er like store.Så store at min sønn etter å ha

skåret årets første mål i går kveld, bareetter lengre tids overtalelser kunnemakte å tenke på at han hadde enviktig norsk eksamen i dag.

For hva er egentlig det viktigste ilivet?

TITTI BRUN

PS Bare så du også vet det; Spartacus erdet eldste idrettslaget i arbeiderbevegelseni Norge, stiftet i 1920.

TEGNESERIE PETIT

Ballen ruler


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen



Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKTSiri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 6 14. AUG 1.SEPT

NR. 7 18. SEPT 6.OKT

NR. 8 27. OKT 17. NOV


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V

«Jeg slipper ikketaket i fotballen.»



Alder: 46 år

Jobb: Tillitsvalgt ved Nes

videregående skole

i Akershus

Fritid: Ustoppelig engasjert

i voksne barns fotballtrening

JOBBLIV

Vidun Nordli

Det er glissent i kantinelokalet. Noenelever diskuterer lavmælt over sinebærbare pc-er. Tre jenter spiller kortmellom krøllete matpapir og yoghurt-begre. Noen taster tekstmeldinger.Noen bare henger.

På kjøkkenet lar man seg ikkemerke med den lett tilbakelente stem-ningen i lokalet utenfor. Halv tolvbegynner storefri. Midt i matlagingenhar Asko kommet på døra med sinukentlige leveranse. Gulvet fylles avkasse på kasse med pålegg, pølser,halvstekte bagetter, lefser, poteter ogkyllingkjøtt.

– Jobber man på skolekantine, måman være både psykolog og reserve-mamma. Elevene kommer til oss medproblemer de ikke snakker med lære-ren om.

Vidun Nordli snakker og lempermat ut av kasser om hverandre.Mellom setningene forsvinner hun utfor å selge en yoghurt eller ta et brettnystekte brød ut av ovnen. Duften avgrillede pølser og nylaget potetstappe

siver ut i rommet.– Den største konkurrenten er

sentrum. Hvis elevene gårpå Rimi og kjøper en poseboller, er det billigere fordem, sier kantinearbeide-ren, som sammen medsine to kolleger i halv stil-ling lager mat til 650elever og et hundretallsansatte.

Nordli har jobbet ikantiner i tretti år. Påsykehus, sykehjemog skoler. Det hand-ler mye om presen-tasjon, forteller hun.Gjøre maten attrak-tiv. Bruke fancy navnsom ungdommenliker.

– For to år siden rynketelevene på nesa når vi serverte fisk. Nåspør de etter hva slags fisk vi skalservere, sier kantinearbeideren.

Utenfor kjøkkenet går mye av tida

med til den andre store lidenskapen:fotball. En ryggoperasjon for sju årsiden gjorde slutt på idrettskarrierentil Nordli, som fram til da hadde spiltfor Raumnes & Årnes IL. Men hun

klarer ikke å holde seg unna. Barnafår fremdeles «følge» til trening,selv om de er voksne.– Jeg slipper ikke taket i fotballen

heller, sier hun.Kantinen driver tilselvkost, men det

skal selgesmange bagettermed ost ogskinke for å

dekke inn lønnatil de ansatte.Nordli mener

myndigheteneburde trå til, slik at

maten kunne selges til sammepris som den kjøpes inn.

– Det er bak mål at kantina på Stor-tinget er subsidiert, men ikke forskoleelever som kanskje lever på lån!

Ungdom, fisk og fotballPå Nes videregående skole lages maten med kjærlighet.

Nå er til og med fiskerettene etterspurt.

Tekst: EVEN TØMTE Foto: ERIK M. SUNDT


En ny opplevelse med EN NY SKO FOR EN BEDRE HVERDAG:Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vekt-bærende ledd og store

muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

www.footcare.no

Grete Waitz sålen i al le model ler

*)+p

orto

/opp

krav

sgeb

yr-L

ever

ings

tidin

ntil

3uk

er

WEBart 310

Sort: str. 36-45Hvit: str. 36-42

WEBart 211 sort

Str. 36-46

WEBart 210 sort

Str. 36-46

WEBart 211 hvit

Str. 36-42

Vår pris

895,-*Vår pris

895,-* Vår pris

995,-*

WEBart 211 rød

Str.36-42

WEBart 212 grå

Str. 36-42

Vår pris

895,-*

Nyutviklet sko med unike egenskaper! – produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

Vår pris

895,-* Vår pris

895,-*

Foot Care AS Postboks 75,1471 Lørenskog

E-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.


Fagbladet 2008 05 - KON

Documents

Transcript of Fagbladet 2008 05 - KON