Fagbladet 2011 04 - KON

Forsidefoto: Eivind Se

nneset

<SE

KSJ

ON

KO

NTO

R O

G A

DM

INIS

TRA

SJO

N

Nr. 4 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Ulovlig overvåkning av ansatte SIDE 32

Sosial dumping truer tariffavtaler SIDE 16

FOR FULL MUSIKKFusinger trener i arbeidstida.SIDE 8

kon_01_Layout 1 06.04.11 10.39 Side 1

Klar for nattevåk Da Kari Gjesteby begynte i sin nyejobb, var målet å unngå allestreiker. Slik gikk det ikke. Fasitetter ett år var 97 meklinger og 14 streiker. Nå er Riksmeklings-mannen klar for nye runder mednattevåk.

BekjemperskolebrannerForsikringsselskaper krever at skolerlåser fast søpla si, ikke fordi noen stjelerden, men for å hindre skolebranner.

Søkere med selvtillitNav-kontoret i Fana har suksess med å få folk raskt tilbake i arbeid.De arbeidssøkende får kunnskap og ikkeminst selvtillit nok til å ta initiativ selv,og ikke bare vente på utlysning avledige stillinger.

Gransker ulovligovervåkningPersonvern og overvåkning av ansatte var hovedtema på årets eForvaltningskonferanse i Oslo. Arbeids-departementet vil granske omfanget.

Større stillingerHjelpepleierne Anita Åsberg (t.v.) og Mette Mostu i Eidskog er to av 29 ansattesom nå får større stillinger. HovedtillitsvalgtOdd Sverre Jahren måtte jobbe i nesten tre årfør han fikk gjennomslag, men nå skal kom-munen og tillitsvalgte samarbeide bedre.

8 TEMA: Aktiv i arbeidstida14 Mange får større stilling i Eidskog16 Sosial dumping – en trussel mot arbeidslivet20 PORTRETTET: Riksmeklerinnen27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON40 FOTOREPORTASJEN: Hildur og Haldis på ball46 Sverigedemokraterna får lite gehør i Riksdagen54 Gjør seg klar for påskeberedskap

FASTE SPALTER4 Nytt4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: Privat barnehagedrift – lønnsomt?38 Seksjonslederen50 Debatt52 GJESTESKRIBENT: Hannah Wosene Kvam56 Oss58 Kryssord59 Sudoku og Quiz61 Tilbakeblikk og Petit62 ETTER JOBB: Helskrudd feier64 EN AV OSS: Dirigerer tromsøværinger

Kontor og administrasjon Innhold

2 < Fagbladet 4/2011

ISSN

0809-9286

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

30 20

14

34

32

Mye å tjenepå barnehagedriftKommersielle eiere har overtatt for ideelle aktører og foreldredrifti barnehagesektoren. For en barnehagemed 50 plasser, er verdiøkningen over entiårsperiode 720.000 kroner per år,skriver fokusforfatter Clas JosteinClaussen.

36

Foto: Per Flakstad

Foto: W

erner Juvik

Foto: Eivind Senneset

8

Trener i arbeidstidaDe hopper i sjøen, danser zumba og går polonese midt i arbeidstida. I Fusa har de ansatte fått tenning på trening, og resultatet er bedre helse, trivsel og samhold.

kon_02_Layout 1 06.04.11 10.41 Side 2

Fagbladet 4/2011 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Medlemsblad for Fagforbundet

Noen av oss er så gamle at vi husker dentida det var trim på radio, ledet av den utrettelige Reidar Morset på entusiastisk og trallende trøndersk. Høgre og venstre og køyr. Tralala. Instruksjonene hans var ikke alltid like

lette å følge, og jeg vet ikke hvor storpositiv innvirkning programmet egentlighadde på den generelle folkehelsa. Men detvar et tidlig bidrag i det helsefremmendearbeidet som nådde alle over eteren.Selv om det er blitt stadig større opp-

merksomhet rundt hvor viktig forebygginger for helsa, er det fremdeles slik at Norgebruker en vesentlig mindre del av helsebud-sjettet til dette arbeidet enn mange andreland. Den nye folkehelseloven som tas oppi Stortinget i midten av april, er ment som etledd i å rette opp dette. Fore byggendefolkehelsearbeid skal priori teres, og det erkommunene som får ansvaret for den øktesatsingen. Det kan bli bra, dersom desamtidig får økonomisk spillerom til å ut-føre oppgaven.

Mosjon er et viktig element for å bevareog bedre helsa. Imidlertid er det mange somtrenger en vennlig dytt for å komme i gang.Hvem av oss som trenger det mest, er ikketilfeldig. I likhet med mange andre deler av

helseområdet, er dette et klassespørs-mål. De som har høyere utdanning oggod lønn, spiser sunnere, drikkermindre alkohol og mosjonerer mer. Klasseskillet kommer tydeligst til

syne når det gjelder hvordan vi tarvare på tennene våre. God tannhelse erogså et viktig forebyggende helsetiltak,og mange politikere og fagpersonerhar tatt til orde for at tannhelsa

har fått for liten plass i nye helselover og -reformer. Bakterier fra ødelagte tenner kan gi økt

risiko for blant annet revmatiske syk-dommer, diabetes og hjerte- og karsyk-dommer. Det er altså mange grunner til å haen frisk munn. Men da må du ha råd til det.Mange har ikke noe igjen til tannlegen nårhusleia og strømmen er betalt. Derfor er det gledelig at regjeringen nå

skal se på ulike finansieringsformer fortannbehandling for voksne, blant annetmuligheten for å sette et tak for hvor mye

den enkelte selv skal dekke. Kanskjevåre tyggeredskaper endelig vil bliakseptert som en del av kroppen,slik at alle snart kan smile uten åskamme seg? Tralala. Og køyr.

«Klasseskillet kommertydeligst til syne når detgjelder hvordan vi tarvare på tennene våre.»

God helse − et klassespørsmål

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 07.04.11 12.26 Side 3


Siden sist

For kort tid siden demonstrerte enhalv million briter mot innstram-ningene til den konservativ-liberaleregjeringen. Offentlige budsjetterkuttes dramatisk og rammer fattigeog hjemløse, funksjonshemmede,eldre, barn og unge. Offentlig ansattes lønn og pensjoner skalkuttes. Trolig står flere enn hundre -tusen i fare for å miste jobbene sinenår de konservative skal gjøre oppregningen etter finanskrisen irekordfart. Det er de som har hattminst mulighet til å påvirke poli -tikken som nå må betale prisen.Her i landet går konservative

krefter bananas etter at enkelte medier avslørte bemanningsbran-sjens utnytting av arbeidstakere.Etter å ha i hengt tauene de fireførste ukene, overrasket over atsannheten om utnyttingen blepresentert i beste sendetid på

NRK, er de nå på offensiven og harfrekkhet nok til å kreve at arbeids-miljøloven må endres. Den må blimer fleksibel, slik at det kan bli lov å holde på slik for eksempelAdecco gjorde. Vi merker oss at de ikke krever høyere lønn, statusog grunnbemanning for å sikrekvalitet, og en god og stabil

rekruttering til yrkene i blant annethelse- og omsorgssektoren. Nei, deter doble og tredoble vakter og merhelgejobbing som skal til. Hvis manikke er enig i dette, er man gammel-dags og kjenner ikke den modernearbeiderens behov, sier blant annetHøyres Torbjørn Røe Isaksen.Gjennom medvirkning i mange,

forsøk med alternative turnusord-ninger, er Fagforbundets tillitsvalgteog medlemmer i front for å finneløsninger som ivaretar kvalitet, innbyggernes og de ansattes behov.Vår oppgave er selvsagt å fremmearbeidstakernes rettigheter. Vimener at trivsel og medbestemm -else over egen arbeidsdag er denbeste garantien for kvalitet på tje-nestene. Vi må lytte til dem som vethvor skoen trykker og ivareta deresinteresser mot arbeidsgivere somønsker ekstreme arbeidstidsord-ninger. Noen må tenke lengre enn høyre -

siden om velferd og arbeid. Fagfor-bundet fortsetter kampen for etlikestilt arbeidsliv og den norskevelferdsmodellen.

Frekkhetens nådegave

Jan Davidsen, forbundsleder

Noen må tenke lengre ennhøyresiden om velferd og

arbeid.»

Engasjert ungdom forsjette år på radFor sjette år på rad arrangererFagforbundet ungdom en sam-ling i Stavern 17. til 19. juni.Dette er fagbevegelsens størsteungdomsarrangement.

I år blir kommunevalget til høstendet store temaet på konferansen.Norges fremste valgforsker, FrankAarebråt fra Universitetet i

Bergen, kommer for å sette etskjevt lys på partiene som stiller tilvalg, og Fagforbundet ungdomhåper på mye engasjert diskusjonbåde under seminarene ogetterpå.Meningen med konferansen er

at den skal være både en lærings-arena og en sosial sammenkomstfor alle deltakerne, som er mellom18 og 30 år.Hele konferansen er full av store

og små seminarer med dagsaktu-elle temaer, men i tillegg til storeog alvorlige problemstillinger, skaldet også være plass til underhold-ning og gøy. Derfor er en avlandets beste DJ-er hyret inn for å snurre plater. Rebusløp og quiz

er også populære alternativer.Et viktig poeng med konfe -

ransen, er å skape gode nettverkmellom unge tillitsvalgte, i tilleggtil å gi ny kunnskap og inspira-

sjon. Konferansen er gratis. Du betaler kun reiseutgifter. Frist forpåmelding 1. mai. Spørsmål kansendes til [email protected]

Tekst: OLA HARALD SVENNING

VIKTIG: Fagforbundets ungdomskonferanse blir vurdert som viktig, og topp-folk fra fagbevegelsen eller i samfunnslivet for øvrig kommer til Stavern. Mendet blir også mye moro.

Foto: Bente Bjercke

RettelseI Fagbladet nr. 3 (s 8) skrev vi atDagny Gjøse er 100 prosentarbeidsufør. Dette stemmer ikke.Hun har nemlig klart å komme til-bake i en 40 prosent stilling.Vi beklager. Red.

fel_04-05_Layout 1 07.04.11 12.25 Side 4


– Ikkenulloppgjør i kommuneneLønnstilleggene i indu strienble høyere enn forventet. Derfor mener KS at det kanvære rom for tillegg også ikommunene.KS-direktør for arbeidsliv,

Per Kristian Sundnes, sa tid-ligere i år at det kunne bli etnulloppgjør i kommunene.– Nå ser vi at rammen for

oppgjøret i industrien er blitthøyere enn de tre prosentenevi ventet, og da er det romogså for forhandlinger omytterligere tillegg i kommune -sektoren, sier Sundnes tilKommunal Rapport.Bakgrunnen for at han

varslet et nulloppgjør, var for-ventningene om et tillegg påtre prosent i industrien, detsamme som allerede er gitt ikommunal sektor.Rammen for oppgjøret mel-

lom LO og NHO i front fageneble på 3,65 prosent. Hvisdenne rammen følges i opp-gjøret for kommune sektoren,skulle det med andre ordvære rom for et tillegg på 0,6prosent i mellomoppgjøret.Forhandlingene starter 27.

april, og fristen for å bli enigeer natt til 1. mai. PF

Arbeidsretten har slått fast at kommuneansatte somreserverte seg på 70- og 80-tallet likevel har krav på tjenestepensjon. Det kan betyhøyere pensjonsutbetalingerfor tusenvis av mennesker.

Fagforbundet og LO gikk til sakmot Vestvågøy kommune og KSmed krav om at tre medlemmerskulle vært innmeldt i tjeneste -pensjonsordningen til tross for atde reserverte seg i 1977 da ordningen ble innført.Ingen har full oversikt over hvor

mange som reserverte seg mottjenestepensjon på 70- og 80-tallet. Ifølge anslag fra Fagfor-bundet kan det dreie seg ommange tusen mennesker.

Betyr mye for mangeArbeidsretten slår fast at tjeneste -pensjonsordningen var en del avtariffavtalen. Dermed hadde ikkekommunen anledning til å la ansatte reservere seg.De tre i Vestvågøy ble innmeldt

i tjenestepensjonsordningen fra1997 da det ble gjort endringer itariffavtalen. Dommen i Arbeids-retten slår fast at de har krav påopptjeningstid helt tilbake til1977, og at de dermed får fullopptjening i pensjonsordningen,– Dette vil bety svært mye for

svært mange, og derfor er det enviktig seier for oss, sier forbunds-advokat, Kjetil Edvardsen.

Store konsekvenserDe manglende innmeldingene ipensjonsordningene betyr at kommunene må dekke pensjon-istenes krav over sine driftsbud-sjett. Det er ennå ikke avklart hvorstore beløp det dreier seg om. For den enkelte arbeidstaker

kan det dreie seg om flere tusenkroner hver måned gjennom helepensjonisttilværelsen.

En rekke eksisterende pensjo -nister og etterlatte, samt kom-mende pensjonister vil ha krav påoppjustering av pensjonsgrunnlagog etterbetaling. De må kontaktesine tidligere arbeidsgivere ogkreve dette, eller ta kontakt medsine fagforeninger. Det er viktig atdette skjer raskt, da utbetalingerkan bli foreldet.

Tekst: PER FLAKSTAD

BETYR MYE: Dommen i Arbeids-retten kan gi mange kommunalt ansatte høyere pensjon.

Vårsola og varmegradene kanvære lunefulle − vi vet aldri nårde dukker opp. Vil du ha etsikkert vårtegn, er det tariff-oppgjøret du må følge med på.Det starter alltid i april.

For de fleste av oss foregår tariff-oppgjøret noen intense uker i mai.For dem som skal sitte ved for-

handlingsbordet, strekker for-handlingene seg over en måneder.Forhandlingsutvalgene i stat-

og kommunesektoren hadde sineførste møter i begynnelsen avapril. Så snart påskeferien er avviklet, starter de reelle forhand-lingene. Første forhandlingsdatofor staten og i KS-området er 27. april. Videre datoer for for-

handlinger og eventuell meklingpubliseres på Fagforbundetsmedlemsportal (medlem.fagfor-bundet.no) og på www.fagfor-bundet.no/tariff/viktigedatoer

Vårens tariffoppgjør er et mel-lomoppgjør. Det betyr at partenebare forhandler om lønn, ikke omandre elementer i tariffavtalen.

Tekst: SIDSEL HJELME

Oppgjørets time kommer med våren

Tusenvis kan få høyere pensjon

VÅRTEGN: Tarifforhandlinger er etlike sikkert vårtegn som hvitveisen.



fel_04-05_Layout 1 07.04.11 12.25 Side 5


Siden sist

Flere søker helse- og sosialfagStadig flere har søkt seg til helse-og sosialfag på videregåendeskole, og økningen fortsetter ogsåi 2011. I 2008 var det ca. 7250 søkere, i

år er det 8578 søkere. Dette ut-gjør en økning på 22 prosent.Også søkningen til læreplasser ihelsefag øker markant.– Økningen er i tråd med be-

hovet for denne typen arbeids-kraft i samfunnet, og vi håperdette er en tendens som vil slåpositivt ut på arbeidsmarkedet omnoen år. Dette forplikter jo ogsåarbeidslivet til å ta imot dem somsøker læreplass, sier Kjetil Digre,avdelingsdirektør i Utdannings-direktoratet. PF

Flertallet blant politikerne iLarvik utsatte forslaget om åkonkurranseutsette hjemmetje-nesten og hjemmesykepleien.

Nå er saken utsatt til etter valget,og kommer sannsynligvis oppigjen til politisk behandling inovember.Fagforbundet Larvik hadde på

forhånd jobbet aktivt for å over-bevise politikerne om at konkur -ranse på helsetjenester var endårlig idé. Rundt 120 kommunaltansatte var til stede da saken varoppe i kommunestyret i slutten av

mars. Hovedtillitsvalgt Lene-BrittJohannesen kunne juble etter avstemningen der utsettelsen blevedtatt med 25 mot 11 stemmer.– Nå skal vi kjempe videre og

sørge for at det nye kommune -styret etter høstens valg består avrepresentanter som vil satse pågode kommunale tjenester som er tilgjengelig for alle, uavhengigav størrelsen på lommeboka, sierhun.Det var Høyre, Frp og KrF som

hadde foreslått å konkurranse -utsette hjemmetjenesten. For-slaget om også å legge hjemme-

sykepleien ut på anbud, kom somet benkeforslag.Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet,

Kjellaug Olsen, setter et stortspørsmålstegn ved vurderings-evnen til lokalpolitikere som foreslår slike drastiske endringerover bordet, uten at konsekven -sene er utredet.Under avstemningen gikk en

KrF-representant og flere høyre -representanter sammen med opposisjonen og stemte for en utsettelse.

Tekst: KARI-SOFIE JENSSEN

og PER FLAKSTAD

FORNØYD: Kjellaug Olsen (t.v.) og Lene-Britt Johannesen som er hovedtillitsvalgte i Larvik, jubler over at det fore -løpig ikke blir konkurranse om hjemmetjenesten og hjemmesykepleien.

Foto: Kari-Sofie JenssenVold i kommunene

Hittil har bare 28 av 430 kom-muner laget sin egen handlings-plan mot vold i nære relasjoner.Lokale handlingsplaner er ett

av 50 konkrete tiltak som ble foreslått i «Vendepunkt», regje-ringens handlingsplan mot vold inære relasjoner. – Lokale handlingsplaner er et

godt virkemiddel, der man kangjøre arbeidet mot vold mer mål-rettet og mer målbart, sier stats-sekretær Astri Aas-Hansen iJustisdepartementet. En ny hand-lingsplan mot vold i nære rela-sjoner er ventet fra regjeringen tilhøsten.

Kilde: www.arbeiderpartiet.no

Folk forandrerverden1. mai-aksjonen «Folk forandrerverden» er arbeiderbevegelsens årlige innsamlingsaksjon. Temaet i år er palestinske flyktninger iMidtøsten.

Over fire millioner statsløse pale -stinske flyktninger i Midtøsten leveretter 62 år fortsatt i eksil. Sværtmange av dem føler seg tilsidesatt ide storpolitiske prosessene, ogmener at verdenssamfunnet har vistliten vilje til å ta opp deres rett til åvende tilbake til sine hjemsteder.Det er et stort og bredt engasje -

ment i fagbevegelsen, ung doms -organisasjonene, Norsk Folkehjelpog på den politiske venstresida for atde palestinske flyktningene skal fåen mer rettferdig framtid. Innsamlede midler fra årets aksjon

går til Norsk Folkehjelps arbeid i depalestinske flyktningleirene i Gaza,på Vest bredden og i Libanon. KK

Illustrasjonsfoto: Inger Sandberg

Foreløpig ingen konkurranse

fel_06-07_Layout 1 07.04.11 12.27 Side 6


< UNGE SKAL AVDEKKEMILJØSYNDEREProsjektet «Miljøjournalistene»ble lansert i mars. Det er etlandsomfattende under -visningsopplegg der eleverskal avdekke kritikkverdige miljøforhold i sin egen kommune.

< BETALER VASKE -HJELPEN SVARTOver halvparten av de somhar vaskehjelp, betaler svart.Renholdstjenester og snekker-arbeid er tjenestene nord-menn oftest betaler svart.Dette kommer fram i enundersøkelse gjennomført avOpinion på oppdrag fraSkattedirektoratet.

< MANGE LANGTIDS-LEDIGE TILBAKE I JOBBEn spørreundersøkelse blantdem som var langtidsledige i 2004, viser at nesten halvparten av dem har klart å komme seg tilbake i jobb.

< ØKNING I UTBETAL-INGER ETTER BRANNI fjor ble det utbetalt 4,9milliarder kroner etter branneri Norge. Det er en økning pååtte prosent fra året før, visertall fra Finansnæringens felles-organisasjon. Hver eneste dager det mer enn 50 branntilløpi Norge, ifølge statistikken.

< STADIG FLERE FAGORGANISERTEFor femte året på rad voksteantallet LO-organiserte i fjor.Framgangen var på 5787medlemmer, og medlemstalleter nå oppe i 871.360. Unio ogAkademikerne vokste mer ennLO, men LO er fortsatt størreenn alle de andre fagorganisa-sjonene til sammen.

Arbeidstakere med en godkjentyrkesskade har rett til er-statning selv om de har fåtttidsbegrenset uførestønad ogikke et endelig vedtak omuførepensjon.

Arbeidsretten slår i en fersk domfast at kommunalt ansatte har retttil yrkesskadeerstatning når de harfått et trygdevedtak som fast -setter graden av uførhet. Det er trygdevedtaket som

utløser retten til erstatning, ikkeom den ansatte har fått variguførepensjon, slik forsikrings -selskapene og KS hevdet, ifølgeArbeidsretten

Stor betydning– Denne dommen vil få stor betydning for mange hundrearbeidstakere i kommunal sektorsom fram til nå har fått avslag på sine krav om yrkesskade-erstatning, sier forbundsadvokat

Anne-Gry Rønning-Aaby, somprosederte saken sammen medLO-advokat Atle SønsteliJohansen.Bestemmelsene om yrkesskade-

erstatning reguleres dels i lov-verket og dels i tariffavtalen

mellom KS og LO Kommune. KStolket tariffavtalen slik at yrkes-skadeerstatning ikke skulle ut-betales før det forelå et endeligvedtak om uførepensjon.

MedholdFagforbundet og LO mente en sliktolkning var uriktig, og har fåttArbeidsrettens medhold i dette.Ifølge Arbeidsretten er det ikke

adgang til å overprøve Navsvurdering av omfanget av yrkes-skaden. Retten mener at dennevurderingen er den samme entendet gjelder midlertidig uføre-stønad eller endelig uførepensjon. – Et viktig aspekt ved dommen

er at den gjør tariffavtalen robust i forhold til framtidige endringer ifolketrygden. En eventuell inn-føring av uførestønad i stedet foruførepensjon vil fortsatt utløserettigheter etter tariffavtalens bestemmelser, sier Rønning-Aaby.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Midlertidig uføre har også rett til yrkesskadeerstatning

MEDHOLD: Anne-Gry Rønning-Aabyog Fagforbundet har fått Arbeids-rettens medhold i at midlertidigeuføre etter yrkesskade også har retttil erstatning.

Norlandia Care, som driverMadserud sykehjem i Oslo, inn-rømmer omfattende brudd påarbeidsmiljøloven, og skal nåetterbetale tre svenske pleierefor 700 overtidstimer.

Fagforbundet sykehjemsetatensfagforening i Oslo frykter at dettebare er toppen av isfjellet, ogleder Liv Andreassen sier til NRKØstlandssendingen at hun tvilerpå at bruddene på arbeidsmiljø -loven gjelder bare tre svenskepleiere.– Jeg tror dette gjelder mange

flere, sier hun.Konsernsjef for Norlandia Care,

Hilde Britt Mellbye, avviser ikke

direkte at lovbruddene kan gjeldeflere pleiere.I en e-post til NRK skriver hun at

selskapet betaler overtid i henholdtil inngåtte tariffavtaler, menlegger til at dette forutsetter at

overtid rapportereskorrekt inn i time-registreringssys-temet deres. Dettegjelder også omfolk tar vakter påandre avdelingerenn de er ansatt på.Denne svakheten iregistrerings- oglønnssystemet skalnå være rettet opp,ifølge Mellbye.

Arbeidstilsynet har varslet atsykehjemmet skal granskes i løpetav kort tid, og etter granskingenvil det trolig være klarere om flereansatte har krav på overtidsbetalingsom de til nå ikke har fått. PF

Etterbetaler 700 overtidstimer


fel_06-07_Layout 1 07.04.11 12.27 Side 7

BADEKLUBBEN: «Fusa i farten» har blåst liv i den kommunale badeklubben. Nå bades det i arbeidstida hver torsdag hele året.

fel_08-12_Layout 1 07.04.11 12.36 Side 8


Visst kan det være fristende å kasteseg uti en krystallklar vestlands-fjord når sola steiker på en deiligsommerdag. Men når nysnøen

som falt i går ligger rett oppi lia, når mars-temperaturen i vannet er 3,7 grader og detattpåtil er midt i arbeidstida? Hvem er det dasom lar seg friste?

I Eikelandsosen finner vi svaret. Herkommer fem underlig antrukne kommune-ansatte småløpende ut av rådhuset, kasterboblejakker og håndklær fra seg på strand-steinene så de står igjen i badedrakt, strikke -lue og badesko med raggsokker i. Så kasterde seg ut i den svarte fjorden.

Klokka viser kommunal arbeidstid, råd-mannen har panoramautsikt til badeplas sen,men badinga foregår med velsignelse frahøyeste hold.

Skritteller til alleProsjektet «Fusa i farten» ble banket gjennomi kommunens arbeidsmiljøutvalg (AMU) inovember i fjor. Målet var å bidra til bedrehelse, men også skape engasje ment, motiva-

sjon og samhold blant kommunens 470 ansatte, som alle fikk en skritteller i julegavefra arbeidsgiver.

Initiativtaker og primus motor HåvardRagnhildstveit bretter opp den rutete skjortaog gliser bredt mens han leser av det digitaledisplayet på skrittelleren.

– Nesten 5000 skritt, og klokka er ikke tiennå, sier Ragnhildstveit, som er rektor påHoldhus oppvekstsenter. Hvert skritt han tarregistreres på prosjektbloggen der det hveruke publiseres en fem-på-topp-liste.

Polonese på sykehjemmetKampånden har inntatt Fusa bo- og behand-lingssenter. Forrige uke lå de på fjerdeplasspå lista. Nå er de oppe på andre. En skik -kelig tråkkejobb gir resultater, men de harinnsett at de ikke når helt til topps uten ekstrainnsats.

Derfor er lunsjtrimmen tirsdag og torsdagsatt i system. Noen ganger med bøy og tøy,andre dager en skikkelig polonese, som idag. Anne Siv Skåthun Berge fører an for fullmusikk med toraderen over skulderen, og

I Fusa møtes vi av brede smil, glad latter og høy aktivitet.Her tråkker de ansatte til med «Fusa i farten». Økt jobb-motivasjon, mer samhold og bedre helse er resultatet. Nåkonkurrerer de kommuneansatte om å nå til topps på deninterne aktivitetsrankingen.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: EIVIND SENNESET

Tenningpå trening

«Fusa i farten»• Aktivitets- og motivasjonsprosjektfor kommunens ansatte.

• Vedtatt i kommunens arbeids -miljøutvalg (AMU).

• Alle kommunens ansatte har fåttskrittellere. Nesten 100 prosentoppslutning.

• 470 deltakere er inndelt i 20 lagmed egen lagkaptein

• Aktivitet registreres på egen bloggder det hver uke publiseres en fem-på-topp-liste.

• Budsjett ca. 80.000 kroner. Finan -siert av eksterne midler, bl.a. fraArbeidslivssenteret, KLP, Fagfor-bundet og Utdanningsforbundet.

TEMA: Aktiv i arbeidstida

VINTERBAD:3,7 grader i vannet er varmt nok forBirgit Rosvoll.

<

fel_08-12_Layout 1 07.04.11 12.36 Side 9

bak henne toger i lang, lang rekke 17 kollegermens musikk og latter fyller korri dorer og pasient -rom før hele polo nesen avsluttes på stua til unisonapplaus fra pasientene.

Godt mot vondteneTrimmen er lagt inn i en litt rolig økt før de ansattegår til lunsj.- Hadde du kommet halv ti, hadde vi ikke vært

så mange, sier helsefagarbeider Astrid Molina, somogså er lagkaptein på bo- og behandlingssenteret.

– Er det vanskelig å knipe tid til trimmen i entravel arbeidsdag?- Jeg slipper gladelig alt jeg har i hendene for å

få det med meg. Trimmen tar bare ti minutter, oggjør så godt, sier hjelpepleier Marit Frydenlund.

– Blir dere friskere av dette?- Ja, det er jeg sikker på. Det er alltid noen

vondter, og jeg skulle gjerne gjort dette hver enestedag. Ikke minst fordi vi alltid ler masse mens viholder på. Det er befriende å le, og gjør godt bådefor pasientene og oss ansatte.

Med skrittelleren i bukselinningen er de ogsåekstra tjenestevillig.- Klart jeg kan hente et glass melk til deg, sier

jeg om noen spør, og jeg går gladelig ut med søpla.Det gir jo noen ekstra skritt, ler Astrid Molina, somhar 5682 skritt hittil i dag.

Egen bloggKommunens ansatte er inndelt i 20 lag som alle harsin egen lagkaptein med ansvar for å inspirere ogtrekke flest mulig med på aktivitetene. På «Fusa i farten»-bloggen publiseres hver uke en fem- på-topp-liste over lagene med høyest aktivitet.

– De ukentlige kåringene har trigget både kreati -vi teten og en hittil ukjent konkurranse mentalitet,sier prosjektlederen og forteller om ansatte som


Forslag til nyfolkehelselovKommunene får ansvaret forden økte satsingen på fore -byggende folkehelsearbeid.Nye lover vedtas i april.

Samhandlingsreformen krever end-ringer i flere av lovene som styrerHelse-Norge, også folke helseloven.Målet for samhandlingsreformen er økt livskvalitet og redusert presspå helse tjenesten gjennom å fore -bygge mer og bedre.Hovedtrekk i lovforslaget som

har vært til høring:Ansvaret for folkehelsearbeidet

legges til kommunene, ikke som idag bare ved kommunens helse -tjeneste. Kommunens helseutfordringer

skal danne grunnlag for den lokaleplanen. De lovmessige føringene skal

sikre politisk forankring og at folke -helse skal bli integrert i utviklingenav lokalsamfunnet. Forslaget inne -bærer at kommunen skal bruke allesektorene for å fremme folkehelsa.

Fagforbundets høringssvarFagforbundet støtter forslaget til ny folkehelselov. I følge OECD bruker Norge

vesentlig mindre andel av helse-budsjettet til forebygging ogfolkehelsearbeid enn mange andreland. Forbundet ønsker å sikre atarbeidet prioriteres og at der derforkan være nødvendig å øremerkemidler gjennom egne opptrappings -planer.Forbundet er også opptatt av at

tilsynet videreføres, og at det ersamme tilsynsmyndighet for bådeden nye folkehelseloven og den nyehelse- og omsorgsloven. Forbundetmener at Helsetilsynet bør være tilsynsinstans på regionalt nivå.

Tekst: TITTI BRUN

PRIMUS MOTOR: Håvard Ragnhildstveit er initiativtakerog drivkraften bak aktivitetsprosjektet i Fusa.

KONTORSTREKKEN: Ti minutters bøyog tøy mellom bokreolene får strammekontorskuldre til å senke seg.

fel_08-12_Layout 1 07.04.11 12.36 Side 10


Her trener de også iarbeidstidaVefsn Spinning og rentefritt lån til sykkel.LørenskogPausegymnastikk medquigong.StorfjordZumbaFauskeInnebandyEidsbergStavgangVadsøRockering

Se flere eksempler påhvordan Fagforbundetsmedlemmer trener påwww.fagbladet.no

Tips oss om trening og aktivitet på din [email protected]

parkerer bilen tre kilometer unna arbeidsplassenog går resten av veien for å få skrittsaldoen opp.- Det har tatt helt av, sier prosjektleder Håvard

Ragnhildstveit fornøyd.

Løft på loftetPå bibliotekloftet i kommunehuset starter plass-tillitsvalgt Hildegunn Øpstad kassettspilleren, ogsmek tende Grieg-toner strømmer ut til 11 damersom har funnet seg armslag mellom bokreolene.

Søknad om produksjonstilskudd i landbruket ogandre kommunale dokument bunker er innvilget ti minutters hvile mens saksbehandlerne senkerstramme kontorskuldre, strekker stive nakker ogetter hvert øker tempoet med raske sidespark ogknebøy.

Hver tirsdag og torsdag er det bøy og tøy for alle

som ønsker det i kommuneadministrasjonen. Tren-ingsprogrammet er utarbeidet av kommunensfysioterapeut. Etter snaue ti minutter er det heleover, papirbunkene plukkes opp igjen, og en strømfornøyde damer går tilbake til kontorene.

«Fusa i farten» har en egen omregningstabellsom gjør at all aktivitet kan registreres. Dermedkan ti minutters moderat aerobic omgjøres til 1500skritt.

Lederne må medUtenfor kommunehuset samles en gjeng til dendaglige lunsjturen. Økonomisjef Georg Espenes erhelt i front av gjengen som tar en runde i sentrumav Eikelandsosen.- Det er viktig at lederne også er med, om ikke

hver gang, så i hvert fall innimellom, sier Espenes. – Har du noen gang tenkt at du ikke har tid?- Nei, tid er ingen unnskyldning. Dette tar ti

minutter, og om det skulle knipe, kan man jo sittelitt lenger etterpå.

Vanligvis er også rådmann Berit Fløisand, medpå turen - men ikke i dag.- Jeg har deadline på årsmeldinga om to timer,

ellers hadde jeg vært med, sier Fløisand som ersvært fornøyd med aktivitetsprosjektet.- «Fusa i farten» har gjort at alle er bevisst på å

SJEFEN MÅ MED: – Dårlig tid er ingenunnskyldning, sier økonomisjef Georg Espenes som er med på trimtur i lunsjen.

<

fel_08-12_Layout 1 07.04.11 12.36 Side 11


få mer aktivitet, og det har vært veldig samlendefor organisasjonen. Dette dreier seg om å bidra tilbedre helse. Om det har effekt på sykefraværet, erdet foreløpig for tidlig å si.

Rådmannen understreker at slike prosjekter måvære godt forankret i ledergruppa for å lykkes. IFusa har tilbakemeldingene vært uni sont positive:Ja, dette vil vi være med på.- Nå blir det en viktig sak for AMU å bringe det

gode videre, sier Fløisand.

10.000 skritt på ti minutterI sjøkanten stiger lagkaptein Åshild Bråten opp påland. Den grønne strikkelua er like tørr som førhun gikk i vannet, men smilet er enda bredere.Den kommunale badeklubben har fått nytt livmed «Fusa i farten» og fellesbading i arbeidstidaen gang i uka.

Og vinterbading gir god uttelling på skrittel-lingen: Ti minutters kaldt bad tilsvarer 10.000 skritt.- Dette er en vitaminpille i arbeidsdagen, fast-

slår den kommunale isbaderen på vei inn til enlynrask dusj før hun går løs på kommunale saks-bunker med ny energi.- Jeg er sikker på at dette er effektivitets-

fremmende, sier Åshild Bråten.

15 par hender taster ut nattas hastesaker på skrivestua påRingerike sykehus. Litt overklokka ni halveres lyden; da gårsju par på en ti minutters rundeog bringer friske hoder og skuldre tilbake til arbeidet, mens nestegjeng tar beina fatt.

Det skrives knapt et ord på de medi sinskeavdelingene uten at skrivestua har værtborti en tast. Spesielt morgen timene frahalv åtte er intense. Nattas sykehistoriermå være skrevet før legevisitten.

På skrivestua skinner sola bak ned-rullede gardiner. Dagens første økt erunnagjort, og andre gruppe drar på segytterjakka.

– Det er så enkelt. Vi tar bare på osstøyet og går en rask runde i området.Hode, skuldre og humøret luftes, sierhelsesekretær Anne Kari Andersen idethun vandrer ut sammen med kollegaene.

Bort fra aerobicMedisinske fremmedord fra gastro sko -piske og kardiografiske undersøkelserrenner ut av diktafonen og inn i de elek -troniske journalene. Arbeidsdagen bestårav skriving, og er ekstremt statisk og belastende for armer, skuldre og nakke.Problemene strammet seg til for en del årsiden, og HMS-ansvarlig (helse, miljø,sikkerhet) ble koblet inn.

– Vi begynte med aerobictrening innepå skrivestua. Men det fungerte ikkegodt. Rommet er trangt og lufta er tett,og telefonene ringte stadig. Dessutenpasser det ikke alle å stå midt på gulvetog vifte. I tillegg forstyrret musikken både

dem som ville jobbe, og for telefonenesom måtte besvares, forteller seksjons-leder Beate Bråthen.

Luftige gåturerIdeen om en rask lufterunde ble testet ut.Nå har kollegaene gått daglig i to år.Underveis har stadig flere fra skrivestuahengt seg på. I medarbeiderundersøk-elsen er turen høyt oppe på prioriterings-lista, og er nylig lagt inn handlingsplanenfor 2011.

– Dette er en ordning vi setter stor prispå, og som andre avdelinger misunneross, sier Anne Kari, ikke det minsteandpusten enda runden går i hurtiggange; den skal tross alt ikke vare noesærlig lenger enn ti minutter.

RingvirkningerKollegaene går hver eneste dag, uansettvær.

– Vi har etter hvert mye mindre klagerom stive muskler, og vi er mindre syke,mener Anne Kari, og de andre nikker.

– Det er sosialt godt også. Vi får oss engod latter, og det blir ikke bare jobbpratmens vi går.

Sakte har aktivitetsvanen forplantetseg. Mange i gjengen går fem minuttertidligere fra lunsj og tar en bitteliten svingpå sykehusområdet før de går inn påskrivestua.

– Dessuten går jeg alltid trappene. I begynnelsen skulket jeg stadig, men nåtar jeg trappene også til sjette etasje. Det er viktig å se mulighetene for aktivitet i hverdagen, ikke begrensningene, sierAnne Kari idet hun traver tilbake til jour-nalskrivingen.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Folk misunner oss

Trening på Ringerike:

POLONESE MED ET SMIL: – Jeg får gjerne en omveimed skrittelleren, sier lagkaptein og helsefagarbeiderAstrid Molina på Fusa bo- og behandlingssenter.

UT PÅ TUR: AnnChristin Aronsen,Kjerstin Sol-bakken, AnneKari Andersen og Mette Ryen.

fel_08-12_Layout 1 07.04.11 12.36 Side 12


Rockwell knivblokk til kr 599,-

Nå kr 49,- Rockwell knivkubbe med 6 kniverog en knivsliper fra CS Solingen.

Kan kun bestilles online:

www.nettpris.com/knivblokk

International Trade Service AS

Spar kr

550,- Er kaffen Utz-sertifi sert skal den kunne spores helt fra kaffeposen og tilbake til farmen kaffebønnene er dyrket på.

Utz Certifi ed og Kaffehuset Friele ønsker å skape mer åpenhet i kaffehandelen ved å gi deg tilgang til informasjon om råvarens opprinnelse. Prøv selv på: www.friele.no/utz

www.friele.no/samfunnsansvar

Bli kjent med

kaffefarmen som har dyrket din kaffe

Lær mer om hvordan kaffen er dyrket med hensyn til miljø

og kvalitet, samt forholdene på kaffefarmen.

Last ned leser ved å sende “Scan” til 2140 eller laste ned applikasjonen “Scanlife” fra enten App Store eller Android Market

fel_13_Layout 1 05.04.11 11.21 Side 13

Først krevde Fagforbundet større stil-linger for ti av medlemmene. Forfire av dem løste saken seg, mensseks måtte gjennom rettsmekling

før kommunen gikk med på å gi dem høyerestillingsandeler. En av de ansatte måtte tasaken helt til tingretten, men der ble den løstved et rettsforlik.Senere har forbundet krevd enten fast an-

settelse eller høyere stilling eller begge delerfor ytterligere 19 medlemmer. Dette har nåkommunen akseptert.

Betyr myeMidt i intervjuet med hovedtillitsvalgt i Eid -skog, Odd Sverre Jahren, ringer telefonen.Han ser litt beklagende på oss og tar den.«Ja, det er Odd Sverre … hvordan det

gikk? … skal vi se … jo, du står på lista ... jadet ble 80 prosent ... Ble du glad nå?En drøy time senere møter Anita Åsberg

(36) oss med et stort smil i resepsjonen påsykehjemmet på Skotterud. Det var hun som

ringte, og som fikk beskjed om at hun får en80 prosent fast stilling fra 15. september.– Dette betyr veldig mye for meg. Nå

slipper jeg å ligge med telefonen på puta, ogvet at jeg har fri når jeg har fri. Jeg har alltidlatt jobben gå foran det meste annet, blantannet for å få økonomien til å gå rundt. Hun går opp fra en stillingsprosent på 63,6

til 80. Det høres kanskje ikke så voldsomtut, men det betyr i praksis én dag ekstra ifast stilling hver uke. I tillegg får hun noenflere helger i turnusen sin, men det gjør ikkeså mye, sier hun.– I mindre stillinger blir det ofte til at du

tar på deg ekstra helgevakter på grunn avøkonomien, så jeg tror ikke det blir noenflere helger enn før, men i et fastere system,sier Anita Åsberg.– Vi er så langt svært godt fornøyd, selv

om det har vært en tung jobb. Men vi harfortsatt flere medlemmer vi må jobbe videremed, sier Odd Sverre Jahren.

BeklagerGrunnen til at saken endte i retten, var atkommunen først avviste kravene fra Fagfor-bundet, og deretter ikke svarte på henven -delsene fra Fagforbundet.Evy Anne Vestli Heggen, som er kom-

munalsjef Helse i Eidskog, beklager sterkt atforbundet ikke fikk svar: – Vi er en Robek-kommune, under tilsyn av Fylkesmannen,og er blitt pålagt å kutte kraftig i utgiftenevåre. Bare i helseledelsen er ni årsverkfjernet. Dette er ingen unnskylding, men enslags forklaring. Vestli Heggen legger til at helseadmini -

strasjonen senere fant enda flere som haddekrav på større stilling enn dem Fagforbundet

la inn krav for, og at dette viser at kommunenhar en ambisjon om at folk skal få det de harkrav på.– Vi ønsker å ha et ryddig og godt forhold

til fagforeningene, og derfor har vi nå starteten prosess for å ha et bedre og tettere sam-arbeid i framtida, sier hun.

SamarbeidI budsjettarbeidet brukes ofte et årshjul dermøter og temaer er plottet inn på datoer.Vestli Heggen ser for seg at det samme kangjøres med et samarbeid mellom admini -strasjonsledelsen og de tillitsvalgte i kom-munen.


SKAL SAMARBEIDE: Odd Sverre Jahren og kom-munalsjef Evy Anne Vestli Heggen.

Mange får størrestilling i EidskogI hedmarkskommunen Eidskog har 29 personer fått øktestillinger etter at Fagforbundet tok opp sakene deres. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

fel_14-15_Layout 1 07.04.11 12.38 Side 14


– Vi kan bli enige om temaer, for eksempelå se på fireårsregelen og faste ansettelser,heltid/deltid, turnuser og liknende, og såplotte det inn på datofestede drøftingsmøterfor et helt år av gangen, sier hun.– Dette er et spennende utspill, sier Jahren,

som understreker at temaene for slike møtermå ha utgangspunkt i hovedavtalens be-stemmelser, og at vi ikke er helt i mål før vier enige om rutiner og systemer, og har fåttalt på plass, legger han til.– Vi startet jobben med å få folk opp i

større stillinger i 2008, og det har vært veldigtungt å jobbe når vi hele tida må etterlysesvar på alle henvendelsene våre, sier han.

Må se på turnuserAntallet ansatte med større stillingermedfører nye utfordringer for helseadmini -strasjonen, ifølge Vestli Heggen. – For å dekke opp behovet for folk i

helgene, blir vi nødt til å se på turnusord-ningene våre. Flere store stillinger kommertil å medføre at de ansatte får en hinketurnusmed vakt hver tredje og så hver annen helg,sier hun. Stillingene er plassert i en vikarbank, og

de ansatte må godta at de kan plasseres påulike arbeidsplasser i kommunen.– Dette gir oss større fleksibilitet, og vi kan

bruke folk i huller der andre blir langtids-

sykmeldt, eller i perioden etter at noen harsluttet og før en ny er ansatt. Jeg håper dennefleksibiliteten skal redusere vikarbehovetvårt, og det er viktig for at økonomien i detteskal gå rundt, sier hun.

FornøydeHjelpepleierne Mette Mostu (45) og ErikStrand (59) har begge fått økt sine stillinger.Mette fra 54,8 til 80 prosent, og Erik framange småstillinger til en 85 prosent fast stil-ling.– Jeg skal bli mindre flink, sier Mette, −

mindre flink til å bryte avtaler, legger hunsmilende til. – Når du jobber i tilnærmet halv stilling,

består ofte hverdagen av å avlyse alt annetfordi telefonen har ringt på morgenen og duhar fått tilbud om en ekstravakt. I tillegg blirøkonomien mye mer forutsigbar. Slik jeg harjobbet til nå, kunne lønna variere med 5000kroner fra måned til måned, forteller hun.– Jeg var i utgangspunktet ikke organisert

etter å ha jobbet i Sverige i mange år, fortellerErik. – Men så overtalte Odd Sverre meg tilå gå inn i Fagforbundet, og etter den jobbenhan nå har gjort for meg, må jeg si at detlønte seg.

BLE MEDLEM: Erik Strand (t.v.) meldte seg inni Fagforbundet, og fikk dermed hjelp fra OddSverre Jahren til å få en 85 prosent stilling vedsykehjemmet i kommunen.

BETYR MYE: For AnitaÅsberg betyr det mye åfå 80 prosent stilling.

fel_14-15_Layout 1 07.04.11 12.38 Side 15


Fagbevegelse, politikere, kommuneledelseog folk flest bråvåknet i februar til det eneskandaleoppslaget etter det andre omarbeidsforhold blant ansatte i offentligsektor. De fleste ble tatt på senga. Fag-bevegelsen var intet unntak.

– Var ikke gode nokDet begynte med underbetalte renholdere ivaskefirmaer med oppdrag i det offentlige.Det fortsatte med arbeidsforhold blantpolske renovatører, før det toppet seg medAdeccos sykehjemsdrift.Mengden av brudd på lover, avtaler og

uverdige arbeidsforhold overrumplet defleste. Jan Davidsen medgir at fagbevegelsenikke har vært god nok.– Vi må spørre oss selv om vi har tilført

våre tillitsvalgte der ute god nok kom-

petanse. Det skjer ting i arbeidslivet somkrever mer av dem. De er under et langtsterkere press i dag enn før, sier Davidsen.

Fortsatt fokusKommune etter kommune har sagt oppkontrakter med bemanningsbyråer, flere erunder vurdering. Adecco Helse trakk seg tilslutt ut av markedet for sykehjemsdrift, ogKS (Kommunesektorens interesse- ogarbeidsgiverorganisasjon) har satt i gang ut-redning om omfanget av sosial dumping.– Fagbevegelsen må sette dagsorden i

disse sakene, også når medietrykket for-svinner. Dette blir lett en syndebukkdis-kusjon som blir glemt etter 14 dager, sierDavidsen.

Annenrangs arbeidsliv– Vi er i ferd med å etablere et arbeidslivmed annenrangs arbeidere fra andre land.Først og fremst er dette et brudd påmenneskeverdet, men det er naivt å tro atdet ikke også påvirker tariffavtalenegenerelt, sier Davidsen.– Det er nok noen som godtar at andre

har dårligere arbeidsforhold. Noen somsyns det er greit så lenge det ikke rammerdem selv. Men hele arbeidslivet vil forverresi et slikt system, og i lengden vil det angåoss alle, understreker Davidsen.Han medgir at det er behov for private

aktører, men påpeker:

– Vi har gått fra lokale småbedrifter somhar utført kommunale oppgaver, tilmultinasjonale selskaper som skalprofittere på offentlige tjenester. Det førertil en helt annen type samfunn og arbeids-liv.

Ingen tro på minstelønnNHO har svart på vinterens avsløringermed å kreve lovfestet minstelønn. Davidsenmener at dette vil ramme dem som alleredehar lav lønn.– Nivået for en lovfestet minstelønn har

en tendens til å søke nedover. Vi ser i Eu-ropa hvordan et gulv for lønnsnivå kan bliet øvre tak for hva man kan kreve. I etarbeidsliv med en lav minstelønn vil

Sosial dumping:

Fullt fokus på sosial dumping, også når medietrykketavtar. Det er målet til Fagforbundets leder, Jan Davidsen.Han innrømmer at fagbevegelsen ble tatt på senga avvinterens serie med skandaler.Tekst: OLA TØMMERÅS

AVSLØRINGENE

• Skitten vask, het serien Dagbladet startet i2010. Der avslørte de lovstridige forhold iflere renholdsselskaper som vasket i offentligebygninger.

• Like etter avslørte Fagbladet at ansatte gikkdoble vakter uten overtidsbetaling påAmmerudlunden sykehjem.

• I desember omtalte Fagbladet hvordan polskerenovatører på korttidskontrakter gjennomAdecco jobbet maratondager i Asker. Kort tidetter ble det dokumentert hvordan Adecco saopp tre arbeidere på dagen.

• I februar sprakk forholdene ved Ammerud -lunden sykehjem for fullt i mediene. Det bleogså avdekket at ansatte bodde i bombe -rommet.

• 25. februar: Oslo kaster ut Adecco. Flere kom-muner sjekker driften på sine sykehjem, oggjør det samme. Andre bemanningsselskap,som Konstali Helsenor, mister også kontrakter.

• I mars trekker Adecco seg fra sykehjemsdrift.

SKANDALER: Adecco ga opp sykehjemsdriftenetter alle avsløringene om sosial dumping.

En trussel mot arbeidslivet

Illus

tras

jons

foto

: Sca

npix

fel_16-17_Layout 1 07.04.11 12.38 Side 16

situasjonen bli dårligere for dem somjobber i lavlønnsyrker, mener Davidsen.

Han etterlyser en mer offensiv tenkningfra arbeidsgiversiden.

– Diskuter heller ressursen som ligger i å

utvikle de ansatte, ved å øke kompetansenog videreutdanne dem. Da kan vi få enpositiv utvikling for både ansatte og tje-nester, framfor en konkurranse om hvemsom kan gjøre jobben på minstelønnsnivå.

– I tillegg har avsløringene vist at respekten for lovverket ikke er spesieltpåtrengende blant de private aktørene,sykehusene og kommunene som står baksosial dumping, påpeker han.

Heltid er nøkkelenHva koster det å gi egne ansatte heltidsstil-linger i forhold til å leie inn vikarer? Spørs-målet har fått ny kraft etter skandaleopp -slagene, og har preget starten på valg-kampen.

Ifølge Davidsen er fast ansettelse i helestillinger selve nøkkelen til et ordnetarbeidsliv.

– Kommunene kan velge å ta det of-fensive grepet, og se på hvordan for-

utsigbarheten i faste heltidsstillingerpåvirker kvaliteten på tjenestene, framfor åha det unormale – deltid – som hovedregel.Hele stillinger gir en forutsigbar hverdag,fastslår Davidsen

Men det vil også skape behov for andreturnuser og arbeidstidsordninger.

– Det er fullt mulig å lage arbeidstidsord-ninger som passer ulike behov, men da erdet en forutsetning at hele stillinger erhovedregelen, mener Davidsen.

– Jeg har stor forståelse for at noenønsker seg deltid, ikke minst eneforsørgere,men deres behov går også an å løse med til-passede arbeidstidsordninger. De somjobber deltid, får en høy pris å betale når deblir pensjonister, påpeker Davidsen.


Nivået for en lovfestetminstelønn har en

tendens til å søke nedover.

SETT DAGSORDEN: I saker om sosial dumping må fagbevegelsen sette dagsorden,mener leder av Fagforbundet, Jan Davidsen.Alle har i vinter fått en kraftig påminnelse omhvor norsk arbeidsliv kan være på vei.

Foto: Scanpix

fel_16-17_Layout 1 07.04.11 13.08 Side 17


STØTT 1. MAI-AKSJONEN!

FOLK FORANDRER VERDEN!

FAGFORBUNDETS LEDER JAN DAVIDSEN BLE FØDT I 1949.3 ÅR SENERE KOMPALESTINSKE KAMILA TIL EN FLYKTNINGLEIR I LIBANON.HUN BOR DER FREMDELES.

GIVERKONTO 9001 08 76000GIVERTELEFON 820 43 088 (100 KR.)

I dag er Kamila både mor og bestemor. Nå kjemper hennes barn og barnebarn for sinerettigheter, slik Kamila har gjort hele sitt liv. Vis solidaritet med de palestinske fl yktningene.Ditt bidrag er viktig i deres kamp for rettferdighet. Folk forandrer verden!

Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød

0 Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl

0 Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

V

F

fel_18-19_Layout 1 05.04.11 11.57 Side 18

VER

VEK

AM

PAN

JE20

11Det er lett å verveGjør det du også – fl otte vervepremier

Foto

s: K

jell

Olu

fsenVED VERVING AV 1 MEDLEM kan du

velge mellom disse flotte premiene:01/11 Koss øretelefoner02/11 Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød03/11 Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips04/11 Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl 05/11 Rosendahl Grand Cru vannkaraffel 06/11 Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 ellere-post: [email protected]

�

INN

MEL

DIN

GS-

OG

VER

VEK

UPO

NG

Stif

t he

rSt

ift

her

FYLL

ES U

T AV

DEN

SO

M V

ERV

ER

Ette

rnav

n

Føds

els-

og

pers

onnr

.

Forn

avn

Adr

esse

Post

nr.

S

ted

Tlf.

pr.

T

lf. a

rb.

E-po

st

Fagf

oren

ing

Fa

gfor

en.n

r.

1 M

erk

at d

u ikke

får v

erve

prem

ie fo

r å v

erve

ele

ver.

Ette

rnav

n

Forn

avn

Føds

els-

og

pers

onnu

mm

er (1

1 si

ffer

)

Adr

esse

Post

nr.

Post

sted

Tl

f. m

obil

elle

r pri

vat

E-po

st

Pers

onop

plys

ning

er s

om F

agfo

rbun

det

får

tilg

ang

til,

vil b

li be

han

dlet

kon

fide

nsi

elt

og i

sam

svar

med

Per

son-

opp l

ysn

ings

love

n. F

agfo

rbun

det

vil

unnt

aksv

is k

unn

e gi

ut

med

lem

sopp

lysn

inge

r, f.e

ks.

til

med

lem

sund

er-

søke

lser

o.l.

der

hvo

r for

bun

det fi

nner

at u

tlev

erin

gen

bidr

ar p

osit

ivt i

arb

eide

t med

å iv

aret

a og

sty

rke

med

lem

-m

enes

inte

ress

er. F

agfo

rbun

det

vil a

lltid

for

sikr

e se

g om

at

pers

onop

plys

nin

gene

kun

ben

ytte

s ti

l det

avt

alte

fo

rmål

, og

at m

otta

kere

n be

han

dler

opp

lysn

inge

ne i

sam

svar

med

bes

tem

mel

sene

i lo

ven.

J

eg e

r inn

fors

tått

med

og

gir s

amty

kke

til a

t Fa

gfor

bund

et u

nnta

ksvi

s ka

n ut

leve

re m

ine

pers

onop

plys

ning

er.

Dat

o U

nde

rskr

ift

FYLL

ES U

T AV

ALL

E YR

KES

AK

TIV

E

Arb

eids

give

r

Arb

eids

sted

Tl

f.nr.

Yrke

St

illin

g Pr

osen

t

Fylk

e

FYLL

ES U

T AV

STU

DEN

TER

OG

LÆ

RLIN

GER

Stu

dent

, kr 2

50 p

er h

alvå

r, in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger

Høg

skol

e U

nive

rsit

et L

ærl

ing,

gra

tis

Læ

rlin

g in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger,

250

per h

alvå

r E

leve

r und

er 2

0 år

(gra

tis)

1

VG

1

V

G2

VG

3

Stud

iest

ed/l

ærl

ingp

lass

Fag/

linje

Pl

anla

gt e

ksam

en/f

agpr

øve

(mnd

/år)

FYLL

ES U

T AV

NYE

MED

LEM

MER

M

edl.n

r. F

YL

LE

S U

T A

V F

AG

FO

RB

UN

DE

T

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

01/11 04/11

02/11 05/11

03/11 06/11

fel_18-19_Layout 1 05.04.11 11.57 Side 19

Kari GjestebyAlder: 63

Familie: Skilt, to voksne døtre.Bakgrunn: Siviløkonom, direktør i

Norges Bank, handelsminister og justisminister i to Gro-regjeringer

(1981 og 1990−92).Stilling: Riksmeklingsmann siden 2009.

Aktuell: Er klar for å mekle i vårens mellomoppgjør.

Riksmeklingsmannens store palisander -bord er skinnende blankpolert og tomt.Ikke et kravdokument, ingen spor av halv-sure kaffeskvetter − og ingen rødøyde ogsøvnløse forhandlere.I dag troner riksmeklingsmann Kari

Gjesteby alene ved enden av det langemøtebordet.Men snart skal palisanderen igjen være

sentrum for vårens mest utmattende eventyr− eventyret som avgjør om du og hundre -tusener av andre arbeidstakere skal få lønnsom fortjent. Vanligvis starter det nårvårnettene er på sitt vakreste.– Hva er det verste du har tenkt når du

har sittet i denne stolen i sene nattetimer?Kari Gjesteby rynker brynene et øyeblikk,

så kaster hun hodet bakover og ler:- Jeg har enkelte ganger spurt meg selv

hvorfor i h... påtok jeg meg denne jobben!

I en tid med stigende bekymring for eldre -bølge og pensjonsutgifter som går tilhimmels, gir mennesker som Kari Gjestebyet håp om at det kanskje skal gå bra ikonge riket likevel. Hun har nemlig værtpensjonist. For to år siden ble hun takketav fra direktørjobben i Norges Bank, oggjorde seg klar for pensjonistliv påplusseten del styreverv. Med en solid pensjon ibånn, så hun også mulighet for å påta segverv som ikke kastet mye av seg, men somkunne nære hennes brennende hjerte.Slik gikk det ikke. Etter to uker med

pensjonistliv kom telefonen med spørsmålom hun kunne tenke seg oppdraget somRiksmeklingsmann. - Den natta ble jeg som en gammel

sirkushest. Jeg kjente lukta av sagmugg. Og det gikk som det måtte gå:- Neste dag hørte jeg meg selv ringe til-

bake og si at dette hørtes jo interessant ut.

Mange rynker på nesa over at hun fort -satt titulerer seg som Riksmeklingsmann.- Det var pussig å bli utnevnt til mann.

Det viser at vi fortsatt har en del rare ting isamfunnet vårt. Mannen selv kan imidlertid ikke endre

tittelen, men prosessen er i gang. Nå er KariGjestebys dager som riksmeklingsmannsnart talte, og ny tittel som Riksmekler erpå trappene.- Inntil arbeidstvistloven kommer fra

Stortinget, lever jeg godt med et visittkortder det står Riksmeklingsmann.

– Hvilke personlige egenskaper har dusom gjør deg til en god mekler?- At jeg er tålmodig og utholdende. Men

også at jeg kan skjære gjennom når det ernødvendig.Folk som har møtt Kari Gjesteby ved

meklingsbordet, har blitt overrasket overhvor skarp den mildt utseende damen kanbli når det trengs. Selv mener hun det ertante Sofie som tar over.- Jeg kan bli irettesettende, og da

PortrettetTekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Tante Sofie har fått seg ekstrajobb. KariGjesteby nøler ikke med å mane framrøvertanten hvis partene blir uskikkeligenår de sitter rundt møtebordet.

Riksmeklerinnen


fel_20-22_Layout 1 04.04.11 12.54 Side 20


fel_20-22_Layout 1 04.04.11 12.54 Side 21


Portrettet

kommer tante Sofie fram. En mekling derpartene var slitne og snakket mer enn delyttet, måtte jeg bli litt tante Sofie for at viskulle komme videre. Og vi fant en løsning.Jeg har vært leder i mange år, og har treningi å finne løsninger der folk er dypt uenige.

Yrkeskarrieren startet Kari Gjestebyallerede i femårsalderen da hun gikk tilbanken med en rød veske med dagens om-setning fra farens butikk, GjestebyManufaktur. Ikke rart drømmen om å bliøkonom dukket opp tidlig, selv om forestil-lingene om hva det gikk ut på var hellervage. Legeyrket virket også forlokkende påsmåjenta, ogher hadde KariGjesteby bedreinnsikt enn defleste på sinalder. Moren ble akutt syk og innlagt på syke-

hus i tre måneder da Kari var tre år. Og sliktidens melodi var rundt 1950, mente mandet var best om barna ikke besøkte mor påsykehuset. Da mor omsider kom hjem, varhun blitt en annen – hun har sittet i rulle-stol siden den gang.- Som treåring er man utrolig sårbar når

det skjer noe så dramatisk. Jeg husker ikkebevisst hvordan dette var, men i voksenalder har jeg gått i analyse der dette ble tattfram. Der så jeg meg selv som en liten alvor-lig pike som gikk og gikk.

- Det har vært en viktig bearbeiding å fåfram igjen den lille jenta som voksen.

Morens sykdom gjorde Kari Gjestebybråmoden. Hun ville bli stor i en fart, ogtvang seg inn i sin tre år eldre søsters klassepå Bjølsen skole. Seks år gammel var detikke mulig å holde den fremmeligejentungen tilbake lenger. Testen viste at hunvar skolemoden og vel så det. Psykologensom testet henne mente at Kari raskt villekjede seg i en normal klasse, og anbefalteen aktivitet i tillegg. Dermed ble detfiolintimer fra skolestart, og etter hvert spil-ling i Bjølsen skoles pikeorkester og senere

ungdomsorkester.- Det er fantas-

tisk å ha opplevdfellesskapet i et orkester, og å se

hvordan gode og dårlige dirigenter påvirkerdet. Denne erfaringen har jeg tatt med megog hatt stor nytte av som leder.

Fiolinen ble lagt til side i 18-årsalderen,men musikken er fortsatt en viktig del avKari Gjestebys liv. Som styremedlem i styretpå Norges Musikkhøgskole, er frynsegodet300 gratiskonserter i året, et tilbud Riks-meklingsmannen gjerne benytter seg av. Fiolinen ble for øvrig hentet fram igjen

etter at Gjesteby gikk av som statsråd i1981.- Jeg hadde noen timer med privatlærer,

men fant fort ut at det ikke var noe å byggevidere på. Siden den gang har jeg bare spiltpå et nachspiel. Det er ikke gått noen storfiolinist tapt i meg. For å si det sånn: Noener utøvende og noen er nytende. Jeg erdefinitivt det siste.

Når høysesongen for meklinger innledes i mai, må musikken uansett vike.- Det tyngste er å være i beredskap, å

kunne bli ringt opp når som helst, sier KariGjesteby.Men telefonen på nattbordet er der ikke

bare for å hindre at landet bryter ut i villestreiker. Privat er Riksmeklingsmannen iberedskap året rundt.- Mor på 92 bor fortsatt hjemme i sin

egen leilighet. Hun er mentalt klar, men vihar akkurat diskutert om hun ville hatt detbedre i en omsorgsleilighet. Det er bra å bohjemme, men mange bor der med stor urofor om de vil få den hjelpen de trenger. I til-legg blir mange eldre ensomme i sitt egethjem.- Jeg er i tvil om eldreomsorgen slik vi har

den, er det beste.

Da hun tiltrådte som riksmeklingsmann,uttalte Kari Gjesteby i et intervju at hungjerne ville ha som sitt fotavtrykk at hunhadde unngått alle streiker. Etter første år iembetet er status 97 meklinger og 14streiker. – Er du fornøyd med det?- Jeg hadde jo håpet at det ble færre, men

jeg er fornøyd med at de fleste av streikenevar korte − og med at vi kunne bidra.– Hva er du mest stolt av å ha fått til i

livet?- At jeg ikke brydde meg så mye om hva

som var standarden for jenter i oppveksten.At jeg torde å bryte ut av det vanlige møn -steret og gjøre det jeg hadde lyst til.

«Jeg kan bli irettesettende, ogda kommer tante Sofie fram.»

fel_20-22_Layout 1 04.04.11 12.55 Side 22

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Dansk øyidyll med kilometerlange strender

Kommandørgården på Rømø

Koselige Kommandørgården ligger ute i det danskene kal-ler Vadehavet. Er det fjære kan man "vade"over "havet" fra fastlandet og ut på Rømø. Hotellet har både innendørs og utendørs basseng og eget wellnesssenter. På de kilometer-lange sandstrendene kan alle kose seg med å gå turer, sykle, bade, sole seg eller rett og slett bare være på stranden. Ta på småturer til Ribe og Tønder og den eksklusive øya Sylt.

Ankomst 2011: Ankomst på hotellet mandager inntil 19.12.

(Avreise fra Oslo med Stena Line kvelden før.)

Ankomst 04.07 - 01.08.2011 pristillegg 1100,- per leilighet.

Tilbudet gjelder ved bestilling før 31.05.2011.

Pristillegg for større leilighet fra kr 1.000,-.

Rica Hotel GrimstadGrimstad er en av Sørlandskystens store perler, og dere bor på midt i den sjarme-rende gamle trehusbebyggelsen. Her er sørlandsidyllen på sitt beste hele somme-ren igjennom. Byen har et blomstrende kulturliv, severdigheter og museer, restau-rant- og underholdningstilbudet er variert og ligger på behagelig gangavstand.

Ankomst 2011: Juni: 3. 8. 13. 18. 23. 28.

Juli: 3. 8. 13. 18. 23. 28. / Aug.: 2. 7. 12. 17. 22. 27.

Barnerabatter: *1 barn t.o.m. 8 år gratis i forel-drenes seng. 2 barn t.o.m. 14 år kr 600,- per barn i egen seng (på forespørsel.) Ved to betalende voksne eller én voksen som også betaler enkelt-romstillegg.

Scandic Växjö, Sverige er et stilig og meget komfortabelt hotell beliggende 3 km fra Växjö sentrum - et perfekt hotell for alle som vil nyte alt Småland har å by på. Like ved siden av hotellet ligger kjøpesenteret Grand Samarkand med mange spennende butikker og spisesteder.

Ankomst 2011: Valgfri 19.06 - 19.07 & 10.08.

Barnerabatter: 1 barn t.o.m. 8 år kr 80,- i foreldre-nes seng inkl. barnemeny. 1 barn t.o.m. 12 år kr 80,- i egen seng inkl. barnemeny. Maks. 2 barn per rom. Ved to betalende voksne eller én voksen som også betaler enkeltromstillegg.

6 dager fra

4899,- per leilighet for 4 personer

4 dager

2060,-per person i dobbeltrom

6 dager fra

1999,-per person i dobbeltrom

5 overnattinger

Inkl. sengetøy, strøm og varme og sluttrengjøring

Bil inkl. 5 pers Oslo- Frederikshavn t/r med Stena Line inkl. 4-seng lugar ved nattseiling

Fri bruk av svømme - basseng og dampbad samt hotellets lekeland i sommer perioden

®

og Kardemomme by

5 overnattinger

5 morgenbuffeer

2 to-retters middag inkl. salat og brød

Kaffe etter middagen.

gåstaver, og fri bruk av fitnessrom

internett

Opplys annonsekoden FagbladetOpplys annonsekoden

Leiligheter med plass til 4

Inkl. ferge t/r Oslo - Frederikshavn

RømøFoto: Cees van Roeden

Kommandørgården

Rica Hotel GrimstadScandic VäxjöInkl. 2 to-retters middag

Kort vei til High Chaparral og A. Lindgrens Verden

En perle på Sørlandskystenmidt i trehusbebyggelsen

Sommermoro for hele familien i Småland

Astrid LIndgrens Verden

Alternativ:5 overnattinger med frokost

Kun pr. pers.

NYHET

fel_23_Layout 1 05.04.11 12.31 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Morten HellandForsikring

Anne-Gry Rønning-AabyJuss

SPØRSMÅL: Min samboer,som nå pensjonist, er medlem iFagforbundet. Det meste avhennes innbo og løsøre fra førvi flyttet sammen, er lagretutenom vår bolig. Noe i enstørre bod i boligen, men detmeste i et annet hus på stedet.Hva dekker den kollektivehjem-/innboforsikringen gjennom Fagforbundet?Selv har jeg en svært gunstig

innboforsikring gjennom enannen organisasjon, men trolig dekker ikke min forsik-ring hennes innbo/løsøre somer lagret utenom boligen. AT

SVAR: Det som er lagret i bod i boligen er dekket. Det sammeer gjenstander i annen bygningsom er dekket på samme gårds- og bruksnummer.Skader som erstattes er

tyveri, eller hærverk vedtyveri, eller ulovlig inn -

trengning i bygning eller rom ibygning. Skade på rom i leid/sameid

bolig eller bolig med særskiltborett (borettslagsleilighet) erstattes med inntil kr 40.000. Erstatningen er begrenset til

kr 75.000 i forbindelse medtyveri og hærverk i annen

bygning enn bolig utenfor for-sikringsstedet. Begrensningen gjelder likevel

ikke ved midlertidig lagringetter skade, eller som ledd iflytting, selv om tingene opp-bevares i bod/garasje, lofts-/kjellerbod, andre boder ellergarasje. Begrensningen gjelderlikevel ikke i enebolig, to-mannsbolig eller rekkehus, ogheller ikke i uthus til disse på

samme eiendom. Som du ser av vilkårene, dekker forsikringen ogsågjenstander som

er midlertidig lagretutenfor forsikrings-

stedet. Dersom vi snakkerom en mer permanent lag-ring, vil ikke en kollektivhjem forsikring dekkedette.

Morten Helland, Forsikrings-sekretariatet i Fagforbundet

Forsikring for lagret innbo

Magne GundersenBank og forsikring

Børge BenumJuss

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: På det kommu -nale sykehjemmet hvor jegjobber, har vi prioriteringslistefor ekstravakter, men dettegjelder kun ansatte.Hva da med dem som ikke

har noe ansettelsesforhold? Vihar flere personer/vikarer somkan jobbe noen vakter av og til.Noen har aldri vært ansatt ikommunen, noen har langansiennitet/har vært ansatt tid-ligere, men vil av ulike grunnerikke ha fast jobb. Skal det væreprioritering mellom disse? Ellerkan vi velge den som førstsvarer på telefonen? Spørsmålet dreier seg i

hovedsak om assistenter; pen-sjonister og skoleungdom. T

SVAR: Forutsatt at vilkårenefor bruk av tilkallingsvikarer eri samsvar med arbeidsmiljø -loven, vil arbeidsgiver i kraft avstyringsretten ha stor grad avfrihet i forhold til hvem somskal tilkalles i den gruppen dustiller spørsmål om. Arbeidsgivers styringsrett er

i dag regnet som et alminneligsedvanerettslig rettsgrunnlag.Høyesterett har formulert inn-holdet i styringsretten slik iNøkk-dommen (Rt-2000-1602):

«Arbeidsgiver har i henholdtil styringsretten retten til å organisere, lede, kontrollere ogfordele arbeidet, men det måskje innenfor rammen av detarbeidsforholdet som er inn-

gått. Ved tolkningen og utfyl-lingen av arbeidsavtalene mådet blant annet legges vekt påstillingsbetegnelse, omstendig -hetene rundt ansettelsen,sedvane i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforholdog hva som finnes rimelig i lysav samfunnsutviklingen».En annen sak er at det vil

være fordeler for både arbeids-giver og arbeidstakerne omarbeidsgiver også for dennegruppen satte opp en prioritertringeliste − for eksempel etteransiennitet. Det vil bidra til forutsigbarhet blant arbeids-takerne. For arbeidsgiver vildette være en praktisk ordning,og dessuten være en måte å

Hvem skal få tilbud om vakt?

fel_24-25_Layout 1 07.04.11 08.34 Side 24

SPØRSMÅL: Har man krav pågratis behandling hvis man haren hundre prosent godkjentyrkesskade?Jeg får uføretrygd,

men uten yrkes-skadefordel. Hardette noe å betyfor eventueltgratis behandlingpå kurbad ellerliknende? Jeg har en venninne

som er på tidsbegrensetuførestønad, og som fårgratis behandling på kurbadflere ganger i året. Hun harheller ikke noen yrkesskade-fordel. Likevel slipper hun å betale egenandel, og hun fårdekket transport til/fra kur-stedet. Hun bor i Troms fylke.Jeg flyttet fra Troms til

Trøndelag i, og har etter ikkefått dekket behandling/kuropp-hold slik jeg fikk lenger nord.

Min venninne slipperogså å betale egenandel hos sinfastlege, selv om hun ikke harfrikort ved legebesøk som harmed yrkesskaden å gjøre, ogselv om det er mange år sidenden skjedde.Hvordan er egentlig reglene

for dette? T.M.

SVAR: Ved yrkesskade er manomfattet av ulike regelsett, ogde har litt ulikt deknings-omfang. Ditt spørsmål er ihovedsak knyttet til folke-trygdlovens yrkesskade-bestemmelser. Dersom enyrkesskade blir godkjent avNav, har man rett til å få dekketen større andel av utgiftene tilbehandling enn man vanligvishar rett til. Det er imidlertid ikke slik at

alt er gratis. Nav v/Helfodekker behandling hos lege,fysioterapeut, tannlegebehand-ling, legemidler, medisinsk ut-styr nødvendig for skaden, ogman kan også få dekket reise-utgifter til behandling. Dettegjelder bare hos leger og fysio -terapeuter som har rett tiltrygderefusjon. Det er dessverre ingen sær -

regler ved yrkesskade for annentype behandling, f.eks. hoskiropraktor, psykolog, aku -

punktør eller andre alternativebehandlingsformer. Helt unn-taksvis har trygden i praksisdekket annen behandlingdersom legen har bekreftet atdette er nødvendig for fortsatt åkunne arbeide eller bli frisk. Etter yrkesskadeforsikrings-

loven har man også rett til dek-ning av utgifter, for eksempelegenandeler og andre utgiftersom Nav har avslått å dekke.Dermed vil man som regel fådekket samtlige utgifter knyttettil yrkesskaden så lenge disse eransett nødvendige. Hvorvidtman også kan få dekket utgiftertil kurbad eller liknende al-ternative behandlingsformer,beror derfor på om dette er noelegen mener er nødvendig.Dette må tas opp med fastlegendin.Du har uførepensjon, men

har ikke fått yrkesskadefor-deler. Siden du har en godkjentyrkesskade, bør du anmodeNav om også å vurderestønaden i forhold til den god-kjente yrkesskaden. Nav vilder etter fastsette en uføregradsom følge av yrkesskaden.Denne vurderingen baserer segi hovedsak på medisinsk doku -mentasjon fra lege/ spesialist, ogavhenger derfor av at legenvurderer det som mer enn femti

prosent sannsynlig at det eryrkesskaden som er årsak tildin helsemessige situasjon idag. Dersom Nav fastholder at du

ikke har rett på yrkesskade-fordel i din uførepensjon, betyrdette at din yrkesskade ikkeanses som årsaken til at du erufør. Eventuelle helseutgiftermå da også dekkes etter de alminnelige regler, med mindredet er fastsatt eget vedtak omdekning av utgifter på grunn avyrkesskaden.

Anne-Gry Rønning-Aaby, juridisk avdeling i Fagforbundet


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

gardere seg mot påstander ombrudd på den ulovfestede saklighetsnormen somstyringsretten må utøvesinnenfor. Et annet spørsmål er i hvor

stor grad din arbeidsgiver haranledning til å benytte vikarerfor å dekke et permanentbehov for arbeidskraft, somikke er tillatt i henhold tilarbeidsmiljøloven. Det har jegikke nok opplysninger om til ågå inn på her, men det er noedu eventuelt kan få din tillits-valgte til å undersøke, even -tuelt kan hovedtillitsvalgt ellerdet av Fagforbundets kompe -tansesentre som dekker dittområde bistå med å finne utav.

Børge Benum, juridisk avdeling i Fagforbundet

Yrkesskade og gratis behandling KredittsjekkSPØRSMÅL: Jeg fikk etbrev i posten med beskjedom at banken hadde tatt en kredittsjekk av min øko-nomi. Kan den gjøre detuten å spørre meg først? GH

SVAR: Ja, det kan dengjøre. Det er rutine ibanker, kortselskaper ogandre virksomheter som girlån og kreditter. Eller somselger varer og tjenester påkreditt − altså at de taretterskuddsbetaling. Det er kredittopplys-

ningsselskaper som samlerinn informasjon om deg ogselger den videre til blantannet banker. Typisk infor-masjon som samles inn erinntekt og formue hentetfra skattelistene, adresserdu er registrert på de sisteårene og eventuelle betal-ingsanmerkninger. Den som har en eller

flere betalingsanmerk-ninger vil som regel få av-slag på søknad om lån,kreditt og avbetalingskjøp. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Sparebank 1 Gruppen

fel_24-25_Layout 1 07.04.11 08.34 Side 25

USAs svingende SørstaterEn reise gjennom musikken, historien og det sørlige USA- med Albatros-reiseleder, 13 dager

Bli med på en musikalsk reise til USAs fantastiske Sørstater! Vi kommer gjennom legendariske sørstatsbyer og musikgen-' 2 ' 4 � 4 � � + , &' � 3 + * 5 ) 4 5 4 � ( * � � 5 6 6 2 4 � � 4 � ( � � 4 5 4 � 2 � 4 � ' 6 2 ( , * � 4 � ( , ) 4� 5 6 6 5 ( 3 * 4 � ( ' , 1 � 3 * � � 2 3 4 � � 4 � 6 � 5 * 4 � ' ( � 2 6 ( , 1 4 % , 1 2 ' � 2 5 * 4 � 6 5 ' 4det rikelig med anledning til å besøke de mange stedene 3 2 1 4 6 5 � 2 � 3 + * 5 ) ) 4 + , 1 2 ' 4 ) � , 1 5 � 4 � 2 5 6 2 1 , 5 , � 4 ( � 4 ' 2 5 * 2 6 2 1 2 ' 2 , 4

� 0 0 6 2 � 2 4 1 2 4 * 0 2 , , 2 , 1 2 4 � � 2 , 2 4 0 / 4 2 � 2 , 4 � / , 1

4 &5 6 6 2 � � 4 &5 6 4 3 + * 5 ) ( 6 * ) 2 4 � 0 0 6 2 � 2 6 * 2 ' � 4 ) ( , 4 1 + 4 * 2 4 " ' 2 3 4 &5 6 4 * &� ' � � 2 , 4# &6 ( , &( 4 � 4 � ( ' &5 , 4 � + &� 2 ' 4 � 5 , � * 4 " ! 1 2 � � 4 � 4 ) ' 2 � 6 * ) 2 4 � 2 � 4 � ' 6 2 ( , * 4

� 5 * &� ' 5 * ) 4 � � 3 + 6 6 * 0 6 ( , &( * � 2 � 4 � ( � ) 4 � ( , 5 2 6 * 4 � � 5 * ) � 1 2 * &5 6 6 2 ' 5 4 � � 4* 0 ( ' 2 ' 5 � * 4 * / 4 * ( " &5 � 2 4 ( &4 1 2 4 2 ' 4 � 2 ' ! 3 &2 4 5 4 � 2 6 2 4 6 ( , 1 2 &

Kr.

Dag 1 � * 6 �4�4# &6(,&(�4% $#Dag 2 # &6(,&(4�4��5 * )� �12* &56 6 2'5 4�4� (* �� 5 6 6 24� �+,&'� 4� 4

�2* &2',�* ��4��435 11(�Dag 3 � (* �� 5 6 6 247� '+,1&+'4��4&5 140/42�2,4�/,1Dag 4 �5 6 4� 230�5 * 4� '(� 26 (,14��4* 0('2'5 �* �35 11(�Dag 5 � 230�5 * 47� '+,1&+'45 ,)6 4$+,4$&+15 �4��4&5 140/42�2,4

�/,1Dag 6 � 230�5 * 4�4�5 � )* �+'�4Dag 7 � (&� �2� 4�'(� 2�4� '22,��1�06 (,&(* � 2,4�4� 2�4� '6 2�

(,* 4��4�� (,1'5 ,�Dag 8 � 2�4� '6 2(,* 4�(� � �'+,� �4��4� 5 * * 5 * * 5 005 �* 25 6 &+'Dag 9 � 2�4� '6 2(,* 4�5 140/42�2,4�/,1Dag 10 �5 6 4� �,&��32'� 4� (,)4� 5 6 6 5 (3* �3+* 2+34��4* ��0�

pingDag 11 �5 6 4# &6(,&(47�'�2''2&&5 ��2&* 2,&'2&4��4&5 140/42�2,4

�/,1Dag 12 # &6(,&(4� ('&5 ,4� +&�2'4�5 ,��'+,1&+'4��4�� 23'25 * 2Dag 13 # ,)�3* &4&56 4� * 6 �4

� Norsk/svensk reiseleder � � �� -

�

�

Atlanta

Memphis

NewOrleans

Natchez

Nashville

ChattanoogaLynchburg

Montgomery

ALABAMA

GEORGIAMISSISSIPPI

LOUISIANA

TENNESSEE

NYHET!

Reis med hjerte, hjerne og holdning

fel_26_Layout 1 05.04.11 12.32 Side 26


Nav Fana bruker aldri begrepet arbeidsløs. Her kalles alle jobbsøkende. Når delærer å markedsføre seg selv, stiller de sterkere når de møter mulig framtidigearbeidsgivere. Kombinert med rask og konkret oppfølging, har dette ført til at to avtre arbeidssøkere er tilbake i jobb igjen før det har gått tre måneder. Side 30

Arbeidssøkende – ikke arbeidsløs

Misbruker flåtestyringTeknologi som brukes til å styretjenestebiler, misbrukes til å over-våke bevegelsene til ansatte. LOmener teknologien har løpt løpsk,og vil granske om dagens lovverkgir god nok beskyttelse. Side 32

Bekymret forskolebrannRektorer på norske skoler bekymrerseg for at elever skal tenne påderes skole. Skolebranner er blittet stort problem, og mellom 2008og 2010 ble hver fjerde skolepåtent. Side 34

På barnas bekostning?Det er tvilsomt om regjeringensnye finansieringssystem vil hatilsiktet virkning, mener fokusfor-fatter Clas Jostein Claussen. Hanfrykter at det er aksjonærene ogikke barna som vil tjene mest pådette, til tross for gode hensikter.Side 36

Kontor ogadministrasjon

«Det handler ikke bare omkontroll − men også om kunn-

skap, kompetanse og etisk refleksjon.» Side 38Seksjonsleder Gerd Eva Volden

Foto

: Ott

o vo

n M

ünch

ow

kon_27_Layout 1 05.04.11 10.35 Side 27


Første kull er i full sving medstudiet Grunnleggende kom-muneøkonomi for helsefagligansatte.

− Dette er et unikt studium somvi selv har fått være med og ut-forme, sier Sissel M. Skoghaugsom deltar på studiet ved Høg-skolen i Hedmark. Hun er nå tillits-valgt på heltid, og har tidligerearbeidet som enhetsleder på etsykehjem i Tromsø.

PilotkullStudiet er et samarbeid mellomFagforbundet og Høgskolen iHedmark, og gir 15 studiepoeng.Målgruppa er helsepersonell somer ledere eller som kan tenke segen lederstilling i pleie- og om-sorgssektoren.Dette første pilotkullet er særlig

myntet på sykepleiere medlederfunksjoner, men også to administrativt ansatte på syke-hjem er med i første runde.

Studiet skal evalueres etter av-sluttende samling i august.

Flere yrkesgrupper− Vi håper å få til flere kull medbredere deltakelse fra fleregrupper av helsefaglig ansatte,sier Skoghaug.

− Hva gir studiet deg?− Vi får mulighet til å forstå for-

skjellen i budsjett og regnskaps-føring mellom offentlig og privatsektor. Uansett hva jeg skal jobbemed i framtida, så vil det å forståøkonomi være en fordel. Somleder er det helt avgjørende. Dublir bedre i stand til å forståhvilket ansvar du har tatt på deg,og hvilke strenge lovregler somgjelder. Det er en aha-opplevelse.Å ha en grunnleggende forståelsegir større trygghet i jobben,mener Skoghaug. − Det hadde vært en kjempe-

fordel om vi som hovedtillitsvalgtehadde fått et slikt kurs. En stor delav jobben handler om økonomi.

Jeg merker at dette er et felt jeghar lyst til å lære mer om.

Tør å bli lederFagforbundets prosjektleder forverving av ledere, Arnfinn Ihle,framhever at økonomistudiet forhelseansatte kan gi et kompe -tanseløft og det puffet noentrenger for å tørre å søke på enlederstilling.− Mange har god faglig ballast,

men mangler formell utdanning i budsjett og regnskap. Det kan defå her, sier han.Ihle legger til at Fagforbundet

i framtida ser for seg å utvide detfaglige opplegget også for andreyrkesgrupper og skape en link tilstudium som gir kompetanse ipersonalledelse.− Det er en stor overgang å bli

sjef for dem du har vært kollegamed. Da er det godt å ha kunn-skap i personalledelse, under-streker Arnfinn Ihle.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Økonomi for helseledereTAR INITIATIV: Fagforbundets Sissel M. Skoghaug og Arnfinn Ihle ivrer for økonomistudiet som er et samarbeid mellom Seksjon helse og sosial og Seksjon kontor og administrasjon.

Kontor og administrasjon

Master medsommerskoleFagforbundet finansierer etmasterstudium i offentligledelse og styring ved Høg-skolen i Hedmark, med for-dypning i økonomifag. Deter samlingsbasert og gårover tre−fire år. Studiettilbys som 90 poengs er-faringsbasert master, ogsom 120 studiepoengsdybdemaster.Kjernefagene er i tillegg

til offentlig økonomi, regn-skap og finansiering, ogsåstatsvitenskap, organisa-sjonsteori og strategi. Det eringen studieavgift utoversemesteravgift. Fagfor-bundet finansierer en del avdriften av studiet, og inten-sjonen er å gi flere innenforkommunal sektor økt kom-petanse i ledelse og regn-skapDet er derfor lagt inn

ei ukes sommerskole i København. I tillegg er detobligatorisk med ei ukes in-dividuelt studieopphold veden utenlandsk utdannings-institusjon eller forvaltnings-enhet. Søknadsfristen er normalt

1. mars, men så lengekurset ikke er fullt, vil detvære mulig å søke. Spørs-mål om opptak kan rettestil: [email protected] ellertelefon 62 43 05 10. MoS

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

kon_28-29_Layout 1 05.04.11 10.35 Side 28


Riksrevisjonen peker på svakheter iløsning av oppgaver og mangel -full samhandling på flere viktigesamfunnsområder. Det gjelderblant annet beregning og utbetal-ing av ytelser og pensjoner fraarbeids- og velferdsetaten. Svak -heter i internkontrollen og ietatens ikt-systemer er hovedår -saken til feilene.

Får refsRevisjonen viser også alvorligesvakheter når det gjelder infor-masjonssikkerhet Fornyingsdepartementet som

har samordningsansvaret for ikt-politikken, får refs for manglendeoppfølging av dette ansvaret.

Det er svært alvorlig atdepartementets egen etat,Departementenes Servicesenter(DSS) ikke har tilfredsstillendesikkerhetsnivå, sa riksrevisorJørgen Korsmo da rapporten blelagt fram.Fagforbundets Seksjon kontor

og administrasjon (SKA) invitertenylig Ryno Andersen og StigFolkvord fra Riksrevisjonen for åkonkretisere funnene. De kunnefortelle at hele ti virksomheterknyttet til ulike departementer harfått merknader om informasjons-sikkerheten.Også kommunene må skjerpe

seg.Ved siden av utfordringene med

saksbehandlersystemene i Nav,har Riksrevisjonen kritiskemerknader til skatteetaten, for-svarets operative evne og til forsvarets sanitet. Også Statens

pensjonsfond utland, Politi -direktoratet og Utenriksdepar -tementet får kritiske merknader.− Det står neppe bedre til med

informasjonssikkerheten rundt omi kommunenorge, sa RynoAndersen, som selv kjenner kom-munesektoren fra innsiden sompolitiker i Buskerud. − IKT-sikkerhet i forvaltningen

er svært viktig for Seksjon kontorog administrasjon. Ut fra det vihar fått presentert her, vil vi se påmuligheten for å få større opp-merksomhet rundt dette i kom-munal sektor, sier FredrikHellstrøm, administrativ leder iSKA-administrasjonen.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Slår alarm omdatasikk

Halvparten av kommunene slurver medpersonopplysninger, viser Datatilsynets kommuneundersøkelse for 2010.Datatilsynet har bedt alle norske kom-

muner redegjøre for hvordan de oppfyllerkravene til informasjonssikkerhet. Bare 52prosent sier de har et dokumentert system

for internkontroll. Det tyder på at nestenhalvparten av kommuner og fylkeskom-muner ikke har god nok kontroll medpersonopplysningene sine. − Til tross for at kommunene kjenner

loven om datasikkerhet, svarer mange at deikke har utviklet sikkerhetssystem eller planer

som følger kravene i loven om personopp -lysninger, sier prosjektleder Renate Thoreid i Datatilsynet til NRK.De kommunene som ikke har svart på

undersøkelsen, gjør seg skyldig i lovbrudd,og de får et skarpt purrebrev fra Data -tilsynet. MoS

Dårlig datasikkerhet i kommunene

KAN BLI BEDRE: Ryno Andersen fraRiksrevisjonen oppfordrer til bedredatasikkerhet både i statlig og kom-munal forvaltning

Digitaliserer arbeiderfilmerLO har satt i gang et arbeid for å ta vare på gamlearbeider filmer. De blir digitalisert for å sikre verdifulldokumentasjon. LO samarbeider med AOF og Arbeider-bevegelsens arkiv og bibliotek om dette, og arbeideter finansiert gjennom OU-fondet. MoS

Riksrevisjonen har avdekket store svakheterved informasjonssikkerheten i statsfor -valtningen. Det står neppe bedre til i kommunal forvaltning.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Foto

: Mon

ica

Scha

nche

kon_28-29_Layout 1 05.04.11 10.36 Side 29

Raskttilbake i arbeid


– Hvor mange av dere er arbeidsledige?En håndfull ungdommer har møtt fram

på registreringsmøte ved Nav Fana iBergen. Spørsmålet kommer fra markeds-koordinator Svein Arne Marcussen vedNav-kontoret. Samtlige rekker opp hånden.

– Ingen av dere er arbeidsledige, slårMarcussen fast. – Dere er arbeidssøkende.Det er stor forskjell på å være arbeidsledigog arbeidssøkende, og i dag skal dere alleha en jobb når dere går herfra.

Gjør jobben selvVed Nav-kontoret i Fana er det ikke lov åsnakke om arbeidsledige. I stedet snakkerde om arbeidssøkere. Da skjer det enmental omstilling både blant dem somkommer for å få hjelp til å finne jobb, ogblant de ansatte på kontoret som skalhjelpe de arbeidsledige – unnskyld, dearbeidssøkende.

Dette er noe Svein Arne Marcussen hartatt med seg fra det private næringslivet.Han har erfaring fra salg og markedsføring,og prøver å få de arbeidssøkende til å tenkei samme baner når de skal skaffe seg jobb.Det gjelder både å stille seg mentalt inn påen positiv tankegang og å få mulige arbeids-givere til å få lyst til å ansette nettopp deg.

– Grunnen til at vi lykkes, er at dearbeidssøkende selv gjør jobben. Vi kanhjelpe dem med å komme i gang. Dethandler om bevisstgjøring, sier Svein ArneMarcussen.

SuksessNav Fana har hatt suksess med sin til -nærming. Ellers i Norge blir mange arbeids-ledige gående lenge uten jobb. En av firestår uten arbeid i mer enn seks måneder,mens andelen langtidsledige har økt detsiste året. På landsbasis ligger den nå pårundt 25 prosent.

Til sammenlikning er to av tre arbeids-søkere som henvender seg til Nav Fana, tilbake i jobb igjen før det har gått tremåneder. Samtidig er andelen langtids-ledige nede i mellom 15 og 20 prosent.Oppskriften til suksessen er delvis tilnær -mingen til det å søke arbeid, men ogsåhurtig oppfølging av alle som henvenderseg til Fana-kontoret.

Rask oppfølgingNettopp rask og konkret oppfølging er enviktig nøkkel ifølge Marcussen. Hver onsdag morgen arrangerer Nav Fana et registreringsmøte for nye arbeidssøkere.Dette omfatter både en første, individuellregistrering, et informasjonsmøte omplikter og rettigheter og, kanskje viktigst avalt, et hurtigkurs i jobbsøking.

Ifølge loven plikter Nav å kalle inn allesom har vært ledige i tre måneder til etoppfølgingskurs. Men slik Svein ArneMarcussen ser det, er det altfor sent. VedNav Fana starter derfor den individuelleoppfølgingen straks en arbeidssøker melderseg. Deretter følges de tett opp. De får blant

annet tilbud om jobbsøkingskurs, og desom ikke behersker bruk av datamaskin,får tilbud om kurs.

De som fortsatt er ledig etter tre måneder,kalles inn til et nytt møte for å restartebatteriene, som Marcussen sier det. De somfortsatt ikke har fått seg jobb etter seksmåneder – det handler kanskje om seks–åtte prosent – får på nytt innkalling til etveiledningsmøte. Denne gangen er detmøteplikt, samtidig som det stilles krav omaktivitet for eksempel gjennom tettere opp-følging.

Eget initiativ– Å skaffe seg jobb handler om å markeds-føre seg selv. Du må overraske en muligarbeidsgiver ved å gi ham eller henne enmerverdi. Den som tilfører mest mer verdi,får jobben, sier Svein Arne Marcussen, somvil at arbeidssøkere skal tenke utenom A4-formatet.

Hvis en ikke gjør som alle andre, har enstørre sjanse for å lykkes. Derfor oppfor drerhan de arbeidssøkende til å ta initiativ selvog ikke vente på utlysninger.

En siste faktor som har vært medvirk -ende til suksessen ved Nav Fana, er syste -

Ved Nav Fana blir arbeidssøkende raskt ført tilbake i jobbigjen. Nå vil flere Nav-kontorer ta i bruk metoden somFana har utviklet for å kutte ledighetskøen.Tekst og foto: OTTO VON MÜNCHOW

kon_30-31_Layout 1 04.04.11 12.26 Side 30


matiseringen av databasen. Alle brukereblir tagget slik at hvem som helst ved kontoret kan finne en bruker og raskt giden oppfølging som trengs.

Får tro på seg selvTilbake til registreringsmøtet: Svein ArneMarcussen har klart å fange de frammøttesinteresse.

– Når du går herfra i dag, kan du ansedeg som ansatt i AS Skaffejobb. Forret-ningsideen er ganske enkel: Å skaffe degselv en jobb. Daglig leder er deg, og deneneste ansatte er deg. Målet er å få sparken– ved å få deg en ny jobb.

Marcussen legger til at ansvaret for å fåjobb ligger hos den enkelte ansatte i ASSkaffejobb, og som ansatt har de samme

forpliktelser som på andre arbeidsplasser.De må gå på jobb hver dag og bruke tid ogressurser til å finne seg en ny jobb.

Budskapet hans når ut. Regine Rosen -lund (19) har fått troen på at det skal blijobb om hun bare gjør en innsats selv. I for-kant av registreringsmøtet har hun alleredesett på en håndfull jobbutlysninger som eraktuelle for henne, i servicenæringen og igartnerbransjen. Svein Arne Marcussenanbefaler henne også å ta kontakt medGrønn Etat i Bergen, kanskje kan hun fåseg en sommerjobb der.

Rosenlund sier at hun vil ha en utdan -ning, men at hun ikke trives i den vanligeskolesituasjonen. Derfor søker hun jobb.Hun har bare gode erfaringer med opp-legget ved Nav Fana. Og kanskje er hun nåpå vei ut i arbeidslivet? Om ikke så lenge.

SKAFFER JOBB: For markedskoordinator SveinArne Marcussen ved Nav Fana er det viktig atarbeidssøkere bruker de muligheter som fins,som oversikten med utlyste stillinger hos Nav.

MULIGHETER: Markedskoordinator Svein ArneMarcussen ved Nav Fana hjelper RegineRosenlund med å finne mulige jobber.

kon_30-31_Layout 1 04.04.11 12.26 Side 31


Den oppsagte renovatøren mener at ut-skriftene er fulle av feil, og at han ikkehar tatt mer pauser enn det som ernormalt i renovasjonsbransjen. Fag-

forbundet støtter sitt medlem og har reist søksmålmot Avfallsservice AS. Den oppsagte mannen vilha oppsigelsen kjent ugyldig, og krever å få jobbentilbake. Han krever også å få erstattet lønnstapetog erstatning for brudd på personopplysnings-loven.− Det er viktig å få avklart hvor grensene for

overvåkning og kontroll går i arbeidslivet − oggenerelt i samfunnet, sier advokat Kjetil Edvardseni Fagforbundet.Oppsigelsessaken var et viktig tema både på Fag-

forbundets egen renovasjonskonferanse nylig ogpå årets eForvaltningskonferanse.

Såkalt flåtestyring, GPS-overvåkning og elek -troniske kjørebøker blir mer og mer vanlig i tjenes-tebiler. Argumenter for å innføre dette, er for åholde styr på hvor kjøretøy befinner seg, bedrearbeidsflyt og enklere fakturering. Men verktøyeneblir misbrukt til også å overvåke bevegelsene til ansatte.

Blir ikke hørt.GPS og elektroniske kjørebøker skal bare innføresetter drøfting med de tillitsvalgte, men det blir ikkeoverholdt. Rådgiver Henning Solhaug i El & ItForbundet som innledet om temaet på eForvalt-ningskonferansen, påpekte at mange arbeidsgiverekjøper inn systemer uten å ta det opp med tillits-valgte. Han etterlyser hardere sanksjoner motledere som bryter arbeidsmiljøloven.

En ansatt i Avfallsservice i Nord-Troms har fått sparken. Tre andrehar fått advarsel etter at GPS-loggen viser at de skal ha tatt forlange pauser. Sakene kommer opp for retten i mai og juni.Tekst: MONICA SCHANCHE

FLÅTESTYRINGKjøretøy som brukes iarbeidssammenheng ut-styres med en fastmontertGPS-modul som automatisksender posisjonsdata i sann-tid (akkurat nå). I tilleggsendes alle data om startog stoppesteder, steds-angivelse med adresse ogtidspunkt og antall kjørtekilometer. En leverandør skriver på

sin nettside om flåtestyringblant annet: «På slutten avdagen er all informasjon tilgjengelig med nøyaktigerapporter på hvert enkeltkjøretøy i bilparken.Rapportene er detaljert nedtil sekundet for hver hend-else eller bevegelse.»

Ansatte overvåkes ulovlig

kon_32-33_Layout 1 31.03.11 15.35 Side 32


Forsker påflåtestyringArbeidstakerorganisasjoneneser at teknologien utvikler segraskt og blir vanskelig å styre. Fagforbundet, El & IT, Trans-

portarbeiderforbundet ogArbeidsmandsforbundet hargått sammen om et forsknings-prosjekt om konsekvensene avflåtestyring. LOs forskningsfondhar bevilget 1,5 millioner kroneri 2011 og vil stille samme be-løpet til rådighet for neste år. Senter for rettsinformatikk

ved Universi tetet i Oslo ogforskningsstiftelsen Fafo skal ståfor selve forskningsjobben. Devil undersøke hva som erdriverne bak den nye tek-nologien. Prosjektet skal ogsåta for seg hvilke konsekvenserbruk av mobil kontrollteknologikan få for arbeidsmiljø ogpersonvern, vurdere dagens lov-og avtaleverk og se om det girgod nok beskyttelse for arbeids-takerne.

− Vi oppfatter at flåtestyring og elektroniskkjørebok ikke er helsefremmende. Ulempene medovervåkning er større enn gevinsten, sa Solhaug. Han fikk støtte av Fagforbundets Gerd Eva

Volden som oppfordret til felles innsats: − Vi måtrå til sammen for å få et godt arbeidsliv.

Vraket etter facebookbildeFlere arbeidsgivere sorterer søkere etter hva definner om deg på facebook og andre sosiale medier. Ikke legg ut bilder du ikke vil at mor ellerarbeidsgiver skal se, var den klare advarselen fraårets eForvaltningskonferanse.Deltakerne fikk høre om en søker til en barne -

hagestilling som fikk tommelen ned da arbeids-giver googlet og oppdaget et bilde av henne medet ølglass i hånden. Dette eksempelet gikk rett inn i kjernetemaet på

eForvaltningskonferansen som var viet person -vern, overvåkning og ulike former for kontroll avansatte. Viktige temaer som avgjør om du fårjobben − eller mister den.

Beslutningen om å se nærmerepå overvåkning i arbeidslivetkommer etter at både LO ogDatatilsynet har varslet omgjentatte brudd på person -vernet. Kartleggingen skal skje

i samarbeid mellom Arbeids -depar tementet, Fornyings- ogadministrasjonsdepartementetog partene i arbeidslivet.Myndighetene er bekymret

over en overvåkning somstadig griper om seg, og vil senærmere på i hvilken grad detskjer i strid med arbeidsmiljø -lov og personvernlov. Støstad håper at kartleg -

gingen vil være ferdig førsommeren. En evaluering vilavgjøre om det er behov fornye tiltak.

Krenkende for ansatteFafo-forsker Mona Bråthen harallerede avdekke stor mangelpå retningslinjer for overvåk-ingssystemer i arbeidslivet.

I en Fafo-undersøkelse opp-gir 41 prosent av arbeidsplas-sene som har svart at de haravtaler eller retningslinjer påplass. 23 prosent har ingenretningslinjer, mens hele 36prosent ikke vet om de harslike avtaler.Bare litt over halvparten av

dem som har avtaler, svarer atansatte eller tillitsvalgte hardeltatt i utformingen. Kravenetil individuelt samtykke til over-våkning overholdes bare i litengrad. Blant dem som har overvåkning av internett ellere-post på jobben, svarer hverfemte at det er en kilde tilstress.

− Det oppleves somkrenkende, det gir arbeidsgivermulighet til også å kontrollerehva man gjør på fritiden, ogdet bidrar til å svekke tillitsfor-holdet til ledelsen, påpekerBråthen.

EFORVALTNINGS -KONFERANSENer et samarbeid mellom Fagforbundet, El & IT, NTLog Universitetet i Oslo, og ble i år holdt for fjerde gang.

Foto: M

onica Schanche


Omfanget av overvåkning i arbeidslivet skal kartlegges. Det opplyste statssekretær Jan-Erik Støstad på årets eForvaltningskonferanse i Oslo.

Overvåkning iarbeidslivet under lupen

Mona Bråthen, forsker iFafo.

Jan-Erik Støstad, statssekretæri Arbeidsdepartementet.

kon_32-33_Layout 1 31.03.11 15.35 Side 33


Rektoren ved Søndre Modum ung-

domsskole er ekstra bekymret for brannpåset telser i feriene. Da er det ingen som overvåker

skoleområdet.– Spesielt hvis vi har gjennomført en ut-

visning eller en politianmeldelse, blir jegnervøs for at noen kan ønske å ta hevn påskolen, innrømmer rektor Ann ElisabethGunnulfsen.

Og hun blir lettet etter hver ferie når hunikke har mottatt telefon fra brannvesenet.

Hver fjerde skoleHver fjerde skole har opplevd minst énpåsatt brann, eller forsøk på dette, de sistetre årene, ifølge Norsk brannvernforening.Det rapporteres om minst 320 tilfeller årlig.

Flere av skolebrannene har blitt påtentvia søppelcontainere ved siden av skolebyg-ningen. Forsikringsselskaper krever derfornå at skoler flytter søppelcontainerne minståtte meter unna skolebygningene og gjørdem umulige å flytte på.

Ofte er det lek eller ubetenksomhet somhar ført til de verste storbrannene, menstore verdier går opp i røyk, og hele lokal -samfunn blir sterkt berørt.

BrannpåsettelserModum kommune har ikke opplevd noenskolebranner. Men også der har det værthendelser, som viser at de må ta problemetpå alvor.

– På en av naboskolene, Stalsberg skole,tente en elev på søplebøtta på toalettet, for-teller Steinar Berget, varabrannsjef iModum kommune.

Utenfor Modumhallen var det noen barnsom tente på en søppelcontainer en.Heldigvis tok det ikke fyr i idrettshallen.Men containeren og alt innholdet brantopp, og det ble et hull i asfalten.

Falske alarmerFor en stund siden gikk det et rykte om atdet gikk an å puste på alarmen og utløseden. I etterkant fulgte noen utrykninger frabrannvesenet. Også på den videregåendeskolen ved siden av, Rosthaug videregående

skole, var det en stund ukentlige utryk-ninger. Skoletrette elever, som ønsket segfri fra timen, utløste alarmen.

– Etter nyttårsaften fyrte elevene opp fyr-verkeri, kinaputter og grisehyl i flere ukeretterpå. Og raketter er ikke ufarlige, sidende kan starte en brann der de faller ned,sier Gunnulfsen.

– Nå har vi opprettet en konto på 6000kroner. Dersom elevene ikke utløser noenfalske alarmer, går pengene til en pølse-eller tacofest for hele skolen. I etterkant harvi ikke hatt noen problemer med falskealarmer, sier Ann Elisabeth Gunnulfsen.

Må låse søppelcontainerneSøndre Modum ungdomsskole har fjernetsøppelstativene som hang ved tredøra. Ogsatt søppelcontainerne i god avstand fra

2010 ble det store skolebrannåret. Påsettelse av brann er nesten blitt dagligdags i norske skoler.Tekst: VEGARD VELLE Foto: WERNER JUVIK

SKOLEBRANNER• I snitt er det 190 branntilløp på skolerhvert år, mange er påtent.

• 32,3 prosent av skoler med over 300elever har opplevd en eller flere påsattebranner i perioden 2008−2010.

• Ungdomsskoler med mange elever i stor-byene er helt klart mest utsatt.

• Ungdomsskoler har størst sjanse for brann,dernest barneskoler og videregåendeskoler.

• Påtente branner blir ofte omfattende.• I 2010 måtte KLP erstatte tap etter skole-branner til en verdi av ca. 150 millionerkroner.

BØR SIKRES BEDRE: Disse containerne står godtunna skolen, men er ikke innestengt eller fastlåst.

kon_34-35_Layout 1 04.04.11 12.43 Side 34


skolebygget. Men containerne er ikke sikreteller fastlåst. KLP har derfor pålagt skolenå gjøre det umulig å dytte disse bort tilskoleveggen. Skulle det bli en brann medutgangspunkt i containerne og disse stårusikret, vil kommunen få avkortet er-statningsbeløpet.

– Siden kravet om fastsikring kom påtampen av fjoråret, har ikke kommunen bevilget penger til dette formålet. Men jegregner likevel med at vi skal klare å ha av-fallscontainerne sikret før sommerferien,sier vedlikeholdsleder Helge Kleiv iModum kommune.

Ønsker overvåkningVarabrannsjef Steinar Berget er positiv tilalle tiltak som kan forhindre brann. Skolentar faren på alvor ved å gjennomføre

brannøvelser, ved å holde rømningsveieneåpne og gjennom raskt å utbedre hærverk,for eksempel tilstopping av doer eller tagg-

ing, som får skolen til å se sjuskete og utrivelig ut. Rektoren er likevel klar over at muligheten for en skolebrann hengersammen med hvor hardt ungdomsmiljøet eri bygda. Hun er derfor opptatt av å skapeen best mulig kontakt mellom elever, for-eldre og lærere. Samarbeid og tillit legger imotsetning til straff og konsekvens endemper på harde fronter som kan få elevertil å ønske å ta hevn, mener hun.

På ønskelisten står kameraer. På en avnaboskolene, Sysle skole, har de montertkameraer for å overvåke uteområdet.

– Det er ingen tvil om at kameraerhjelper. Vi var en stund utsatt for en deltyverier på teknisk sentral, men da vi satteopp kameraer, stoppet dette, forteller HelgeKleiv.

BRANNSIKRING AV SKOLER• Avfallscontainere stilles på låsbart romeller låses fast langt unna selve skole-bygget.

• Sørg for tidlig varsling. Utplassering avdetektorer kan være et viktig redskap.

• Hold fasader opplyst og mest muligsynbare for omverdenen.

• Ha sprinkelanlegg i bygget.• Fjern brennbart materiale i nærheten avskolebygget.

• Hold best mulig oversikt over utfordringer.

FOREBYGGER: Rektor Ann Elisabeth Gunnulfsen og varabrannsjef Steinar Berget inspiserer brannsikkerheten på Søndre Modum ungdomsskole.

kon_34-35_Layout 1 04.04.11 12.43 Side 35


Fokus

Privat barnehagedrift –fremdeles lønnsomt?

Regjeringen har vedtatt nytt finansieringssystem forprivate barnehager. Hensikten er å sikre at pengene sombrukes på barnehager, skal komme barna til gode.

Vedtaket må ses på som en er-kjennelse av at det tidligere regel -verket ikke ivaretok dette godt nok.Men det er tvilsomt at det nye regelverket vil ha tilsiktet virkning. Selv om kommunene ved inn-

føring av rammefinansieringmotiveres til å begrense uttak av utbytte, vil store tolkningsrom, nyesmutthull og lav forvaltnings-kapasitet neppe gi kommersielleaktører grunn til bekymring. Dess -uten har den kommersielle delen avsektoren så stor makt at både lokaleog sentrale myndigheter har be-grenset handlingsrom.

Barnehagesatsingen har medførtstore endringer. Kommersielle eierehar overtatt for ideelle aktører ogforeldredrevne barnehager, som i2003 utgjorde 54 prosent av deprivate plassene. Andelen er nå 37 prosent. Andelen som drivessom aksjeselskap er fordoblet påfire år, til 54.000 av landets 270.000plasser. Også andelen bedrifts-plasser har steget kraftig. I 2005 utgjorde disse 10 prosent av deprivate; i 2009 var tallet 26 prosent,en vekst på 18.500 plasser (SB,2010). De største aktørene - Espira og

Trygge barnehager - har styrket sinstilling, og driver 16.500 plassermed en omsetning på 2,1 milliarderkroner årlig. Samtidig har vi fåttflere mellomstore aktører. En kon-sekvens av veksten i privat barne -

hagesektor er at barnehageeierne,via Private Barnehagers Landsfor-bund (PBL), nå er en betydeligmaktfaktor, nasjonalt og lokalt.Private barnehager har i år en om-setning på 20 milliarder kroner, oghar kontroll over 46 prosent avlandets barnehageplasser. I mangekommuner utgjør de en så storandel at de ved stengning kanlamme viktige samfunnsfunksjoner,for eksempel i helse- og omsorgs-sektoren.

De private barnehagene vil like-behandles med de kommunale. Deoffentlige tilskuddene til privatebarnehager tilsvarer nå 88 prosentav de kommunales driftskostnader,og om fire år vil de utgjøre 100prosent. Samtidig er lønns- og pen-

sjonskostnadene - og bemanningen- vesentlig lavere. Ettersom det nyeregelverket ikke knesetter likelønns- og arbeidsvilkår, vil det veden 100 prosent dekning i realitetenskje en forskjellsbehandling i deprivate barnehagenes favør.

Det er også et tankekors at deprivate kan velge å ta inn barnunder ett år, samtidig som ett-åringer, som har rett til plass, blirstående uten dersom kommunenikke har nok plasser. Regelverket åpner også for kvali -

tetsforskjeller. Bedriftsbarnehager,finansiert av det offentlige, kan«toppe» tilbudet med ekstra midlerfra bedriften, uten at dette gir laveretilskudd. Av ukjente årsaker ergratis plass i bedriftsbarnehageskattefritt.

Overføringene til private barne -hager skal som hovedregel skje pågrunnlag av separate beregninger avdrifts- og kapital-/ administrasjons-kostnader for kommunens barne -hager. Slike beregninger er

kompliserte, og må baseres påskjønn. De må dokumenteres, og ergjenstand for klagerett. Dette vil binde opp saksbehand-

lingstid og gi økte kostnader. Menogså andre deler av regelverket vilmedføre utfordringer. Ett eksempel:

«Ettersom det nye regelverket ikke knesetterlike lønns- og arbeidsvilkår, vil det ved en100 prosent dekning i realiteten skje en for-skjellsbehandling i de private barnehagenesfavør.»

Clas JosteinClaussen Førsteamanuensis vedHøgskolen i Oslo.

kon_36-37_Layout 1 31.03.11 15.36 Side 36


Kommunen kan redusere tilskuddetdersom barnehagen foregåenderegnskapsår hadde vesentlig laverebemanning eller lønnskostnaderper årsverk enn det som er vanlig itilsvarende kommunale barne -hager og (min utheving) eier avbarnehagen hadde avsatt urimeligutbytte eller tatt ut urimelig godt-gjørelse for egen eller nærståendesarbeidsinnsats i barnehagen (§6 iForskrift om likeveldig behandling)! Her står vurderings- og tolknings-

temaer i kø, og kriteriene foravkorting av tilskudd er så «snille»at de kun er aktuelle for svært usmarte eiere.

Under gitte forutsetninger kankommunene benytte nasjonalesatser for å beregne tilskuddene.Disse satsene vil være betydnings-fulle referanser, ikke minst ved

klagesaker. Fastsetting av nasjonalesatser blir derfor et viktig mellom -værende mellom sentrale myndig -heter og PBL.Etter det nye regelverket skal det

gis separat tilskudd til å dekkekapitalkostnader. I praksis vil deprivate barnehagene få dekket avskrivninger og renter og avdragpå lån, og i tillegg renter av egen -kapital. Men det er grunn til åmerke seg at egenkapitalennærmest utelukkende er bygd oppmed offentlige overføringer. Ifølge Husbanken, der de fleste

har lån, var egenkapitalen (vedlåneopptak) for barnehager bygd iperioden 1999-2009 ca. fem pro -sent, og i 2009 to prosent. Ettersomlånene er gitt med pant i barne -hagene eller med kommunalegarantier, er egenkapital- og risiko -nivået lavt.

Regjeringen foreslo at verdierbygget opp ved offentlige tilskuddog foreldrebetaling skulle tilbake -føres til kommunene, utover av-kastning på egenkapital. Forslagetble trukket etter sterke protester fraprivate aktører. Nedbetaling av lån representerer

store offentlige overføringer til enprivat interessegruppe. For barne -hager med husbanklån utgjorde avdrag og slike overføringer 325millioner i 2010. Dette kommer i tillegg til det eierne tar ut i godt-gjøring, utgiftsdekning og lønn påanstendig nivå. For en barnehage med 50 plasser

utgjør oppbyggingen av slike verdierover en tiårsperiode 720.000 kr pr.år. En grei ekstrainntekt både foraksjonærer og enkeltpersoner. Påbarnas bekostning?

Illus

tras

jons

foto

: Titt

i Bru

n

kon_36-37_Layout 1 31.03.11 15.36 Side 37


Riksrevisor Jørgen Kosmo har tidligere advart mot en utviklingder offentlig virksomhet kutter ned på kontroll og revisjon.Denne ettervinteren har vist at han har et poeng.

Bare de siste ukene har vi hatt Adecco-saken, oppslag omskremmende tilsynsrapporter med brudd på lov-verket i andre virksomheter og helsefore tak,oppslag om ordfører med egen konto oghelsetopper med millionlønn på studietur til«hemmelig» klubb. Mediebildet undergravervelferdsstaten og skader tilliten innbyg -gerne bør ha til at folkevalgte og of-fentlig ansatte holder orden i eget hus.

Hvorfor skjer dette? Er det mangelpå kunnskap eller kontroll? Beggedeler, tror jeg.

Fagforbundet har lenge mentat kommune-, fylkes- og distriktsrevi-sjonen må styrkes. Det mener vi fort -satt. I tillegg krever vi at kommune- ogfylkespolitikerne er seg sitt ansvar be-

visst både som kontrollorgan gjen nomkontrollutvalgene, og som arbeidsgivergjennom å ha en anstendig arbeids-giverpolitikk.

Men det handler nok ikke bare om kontroll − men også om kunnskap, kom-petanse og etisk refleksjon. Uten kompetenteledere som kan lov- og avtaleverket, kommeren til kort. Uten ledere som setter av tid til refleksjon og heier på et klima derdet er lov å stille spørsmål, kommer en til kort.

Når politikerne ser seg blinde påstramme budsjetter, så er det viktig at ledere og ansatte etter-prøver om tjenestene er gode nok. Det er også viktig at arbeids-oppgavene utføres innenfor lov- og avtaleverket.

Skal kritikkverdige forhold fram i dagen, er ryggmargsreflekserog etisk gangsyn en god grunnmur. Slutter en å kutte svingene,så er det ikke sikkert det må gå så langt at noen må varsle.Kanskje slipper vi de store, negative omtalene i media da.

De folkevalgte må aldri tvile på at innbyggerne skal ha godetjenester, og ansatte gode arbeidsplasser. Politikerne må bli segsitt arbeidsgiveransvar bevisst.

Og dere skal velge nye politikere i september.

Kontroll og kunnskapskaper tillit

Det handler ikke bare om kon-troll − men også om kunnskap,

kompetanse og etisk refleksjon.

Seksjonsleder

GERD EVA VOLDEN

Reisestipend i KA-sektorenFrist for å søke reisestipend ogstipend for stabsturer innenforKA-sektoren (Kirkelig arbeids-giver- og interesseorganisasjon)er 1. september.

Stipendet skal bidra til kom-petanseutvikling og gi mulig -heter for alternativ og kreativfagutvikling og bidra til åvirkeliggjøre spesielle mulig -heter og gode ideer. Eksemplerkan være internasjonale kon-feranser eller studiebesøk i virksomheter med særlig inter-essant arbeid.

OU-styret (opplærings- og utviklingstiltak) har satt av inntil 100.000 kroner til frie reisestipender for 2010.

Alle ansatte i virksomheter i KA-området kan søke, ogsøknadsskjema finner dupå www.ouinfo.no IVR

Et nasjonalt rammeverk foryrkeskvalifikasjoner var tema påfylkeslederkonferansen i Sek-sjon kontor og administrasjon(SKA) i mars.

EU har laget et opplegg for åkunne sammenlikne utdann-inger for å få friere flyt av ut-dannede folk i Europa. Det erment å gi økonomisk gevinst,og gjøre det lettere for folksom ønsker å jobbe utenforeget land. Det er laget et tall-system som plasserer utdann-ingen og nivået i en skala sombeskriver hva du skal kunneetter endt utdanning.

LO har krevd at realkompe -tanse må være med i vurder -ingen av plassering på denneskalaen.

− For Fagforbundetsmedlemmer vil det være utroligviktig at også denne kom-petansen er med og blir tillagtvekt, sier administrativ SKA-leder Fredrik Hellstrøm i sitt nyhetsbrev.

Fylkeslederne i seksjonensamles hvert halvår. Felles opp-legg for yrkesfaglige tilbud,verving og planer framover varandre temaer på årets kon-feranse. MoS

Måler yrkeskvalifikasjon

Nye fylkesledereI Østfold er Trond Finstadvalgt som ny leder i Sek-sjon kontor og admini -strasjon, i Sør-Trøndelaghar Tor Andreas Skagsethovertatt, Janne Karlsen erny leder i Nord-Trøndelag,Ranveig Hushovd iVestfold og Grete ErnøJohansen i Finnmark. MoS

Fagdag for helsesekretærer Fagdag for helsesekretærer som jobber i sykehus, foregår påRica Hell hotel på Værnes 27. april. På programmet er rapportfra studietur i Vejle i Danmark, talegjenkjenning og samhand-ling. Fagdagen er gratis for medlemmer av Fagforbundet. Forikke-medlemmer koster det 1000 kroner. MoS

Fagdag for arkivarerFaggruppe arkiv inviterer tilfagdag 31. mai i Fagforbundetslokaler i Keysersgate 15 i Oslo.Dette blir den første av i alt trefagdager i 2011. Et av temaeneblir kassasjon. Det øvrige pro-grammet utarbeides i dissedager. De to øvrige fagdageneskal arrangeres ute i regionene.

MoS

kon_38_Layout 1 05.04.11 10.36 Side 38

JA TAKK! Jeg ønsker å få tilsendt det første koppesettet (kopp, fat og asjett) i det vakre serviset Våre nordiske fugler for kun 0,- (ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned for den gunstige prisen 249,-, så lenge jeg selv ønsker eller til jeg har fått 12 koppesett. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.avgift 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får den flotte vasen (verdi kr 369,-)med min tredje leveranse og helt uten ekstra kostnader.

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

E-postadresse:

FRANKERES IKKE

PRESENTEX BETALER

PORTOEN!

DIN KUPONG!

NFB075K002

Alt dette blir ditt for 0,-!

++

* PL

USS

PO

RT

O O

G E

KSP

. AV

G

Det er med stor glede vi presenterer vårt nye samlerservise Våre nordiske fugler. Dette utrolig elegante serviset vil være en pryd på ethvert kaffebord! Behagelig å holde i, god å drikke av og svært vakkert å se på. Håndlitograferte fuglemotiv i en vakker blåfarge og en elegant gulldekor i 24 karat!

verdi:

Kopp, fat og asjett 498,-Premie 1 skjønn vase 369,-TOTAL VERDI 867,-

DU BETALER 0,-*

Nyhet!

Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett, og kan kun kjøpes hos Presentex. Du får varer i høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

Åpent kjøp i 10 dager. Full bytte- og returrett i 30 dager. Ny vare hvis noe skulle være i stykker i leveransen. Helt gratis! Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Garantibevis!

Det er med stor glede vi presenterer vårt nye

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Våre nordiske fugler og kun én bestilling per husholdning.

verdi kr 369,-verdi kr 369,-)verdi kr 369,-)

NFB075K002

DIN PREMIE!

Våre nordiske

fugler

DompapDompap FuglekongeFuglekonge Tretået måkeTretået måke Pilfi nkPilfi nk Stokkand

Sangsvane

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

PresentexBorddekking til alle anledninger

0,-0,-

Kopp, fat, asjett, ogpremie blir dine for

0,-0,-*

+

Våre nordiske fugler har 6 ulike motiv av kunstner Malene Vetlejord.

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 OsloTel: 22 36 26 0 35. www.presentex.no 0

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

Svar innen 7 dager!

har 6 ulike motiv av kunstner Malene Vetlejord. har 6 ulike motiv av kunstner Malene Vetlejord.

867,-

Du sparer

fel_39_Layout 1 05.04.11 12.35 Side 39

H


Grunntanken er at alle ansatte skal se på seg selv som kulturarbeidere, ogde legger vekt på samarbeid med nærmiljøet. Totalt 75 frivillige, 25 av demstiller opp hver tirsdag på kultur- og dansekveldene. Faste, åpne kultur-tilbud flere ganger i uka, i tillegg til arrangementer på avdelingene. Holdertil i gammel blokk fra 1970. 108 døgnplasser, fordelt på ti boenheter. 45 plasser tilrettelagt for demente. 72 enkelt- og 18 dobbeltrom. 27 dagplasser. Drives av Kirkens Bymisjon.

Ammerudhjemmet bo- og kultursenter

Hildur ogHaldis

på ball

Fotoreportasje

Rakryggede kadetter fra Krigsskolen retter gamle ryggerog vekker gamle minner om Blue Velvet og wienervals.Det er nyttårsball på Ammerudhjemmet i Oslo.Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

Charlie er oppført under ansatte på veggtavla.

fel_40-45_Layout 1 07.04.11 08.14 Side 40

Det bobler av latter på omklednings-vorspielet.– Hvis ikke de gutta er forberedt – så får de sjokk, mener Hildur (87).– Du har da både pusj-up og smykker, ler boleder Haldis Larsen, menshun legger både Hildurs og egne ballklær fram til vurdering.– Det er så deilig å ha sin egen påklederske. Vi satser på enkel eleganse.– Jeg må vel ikke ha lang kjole for å være på ball? undrer Haldis.– Nei da, da får du bedre vist fram leggene.Legg merke til gullsløyfen på «Cadillacen». Kjær gåstol har mange navn.

Hildur ogHaldis

på ball


fel_40-45_Layout 1 07.04.11 08.14 Side 41


Fotoreportasje

– Første gang jeg ble med pådans her på huset, stilte jeg i joggedress og tøfler, og jegmåtte dras rundt som enmelsekk. De har fått meg påbeina igjen, smiler Hildur.

fel_40-45_Layout 1 07.04.11 08.14 Side 42


Forventningen stiger nårheisdøra går opp; der erde. Stian Løvaas erHjørdis’ paradekavaler.– Jøss, er det noe rartman vil være 17 år igjen,blunker Hjørdis.

fel_40-45_Layout 1 07.04.11 08.14 Side 43


Fotoreportasje

Harald Martinsen og Haldis tar en forspiel-dans i heiskøen.

Kadett Løvaas

fel_40-45_Layout 1 07.04.11 08.14 Side 44


Se flere bilder på nett!www.fagbladet.no

– Det er ingenting jeg ikke harfått gjort, jeg syns jeg harsvevd gjennom livet som ensommerfugl, sier Hildur Larsen(87) før hun legger til:

– Men ingen er så gammelsom meg uten å ha mistetnoen og opplevd sorg.

fel_40-45_Layout 1 07.04.11 08.15 Side 45

DEBUTERTE: Sverigedemokraternas partilederJimmie Åkesson gjør entre i Sveriges Televisionsvalgstudio etter valgframgangen i det svenskeriksdagsvalget i fjor.

I september ble

det fremmedfiend

tlige

partiet Sverigede

mokraterna

valgt inn i den sve

nske riks-

dagen. I ettertid h

ar partiet hatt

problemer med a

vhoppere på

lokalnivå, samtidi

g som det har

blitt rystet av en

rekke avsløringer.

Likevel ser det ikke

ut til

at partiets stilling

er blitt

svekket i opinione

n.

Tekst: ALEXANDER

BENGTSON, Expo

DEMONSTRASJONER: Sverigedemokraterna som vivar vant til å se dem; skinnskaller og uniformertenazister samlet til Engelbrektsmarsch 1994.

fel_46-48_Layout 1 05.04.11 12.00 Side 46

Sverigedemokratarnas vei til riksdagen har værtlang og broket. Partiets forløper, den åpentrasistiske kampanjen Bevara Sverige Svenskt(BSS), startet sin virksomhet allerede i 1979.

Sverigedemokraterna ble stiftet som en nødløsningi 1988, med utspring i Sverigepartiet. I Sverigedemo-kraterna befant det seg en rekke personer med utvetydig bakgrunn i nazistiske og åpent rasistiskegrupperinger. I første halvdel av 1990-årene hadde Sverigedemo-

kraterna et nært samarbeid med den svenske Hvitmakt-bevegelsen. Daværende partileder Anders Klar-ström så ingen problemer verken med uniformertenazister i partiets demonstrasjoner eller en partiledelseder over halvparten av medlemmene enten var dob-beltorganisert eller tidligere medlemmer av nazistiskegrupperinger.

Endret imagePå den tida hadde imidlertid Sverigedemokraternakonkurranse. Skatteprotestpartiet Ny Demokrati, ensvensk parallell til Fremskrittspartiet, hadde kommetinn i Riksdagen med krav om reduserte skatter, menogså med en fremmedfiendtlig retorikk der innvand-rere ble stilt opp mot svensker i partiets krav. Med NyDemokrati i Riksdagen, ble Sverigedemokraterna po-litisk marginalisert, men allerede ved kommunevalgeti 1991 kunne man se lokal fremgang.Etter valget i 1994 begynte Sverigedemokraterna

langsomt å forandre sitt image. Partiet så mulighetentil også å etablere seg på nasjonalt nivå, etter at NyDemokrati nå var blitt splittet og borte fra Riksdagen.

Mikael Jansson, som overtok som partileder i 1995,forandret ikke Sverigedemokraternas politikk nevne -verdig. I stedet innførte han uniformsforbud, og par -tiets store demonstrasjoner, som pleide å lokke til segbråkete og kraftig berusede skinheads, opphørte. Både i 1995 og 2001 var det splittelser i Sverige -

demokraterna. Det oppsto radikale fløyer som ikke varfornøyd med Janssons nye strategi. Først ble det nazis-tiske Hembygdspartiet dannet, og i 2001 ble National -demokraterna stiftet. Dette partiet kom til å overtarollen som brobygger mellom Hvit makt-bevegelsen ogden ekstreme parlamentariske høyresiden.

På vei mot det respektableI riksdagsvalget i 2002 ble Sverigedemokraterna detstørste partiet utenfor Riksdagen, med litt over énprosent av stemmene. Før valget i 2006 hadde JimmieÅkesson overtatt som partileder. Den unge Åkesson,som hadde vært med i partiet siden midten av 1990-årene, fortsatte Janssons arbeid med å gjøre partiet merrespektabelt. Blant annet byttet partiet logo til enblåveis. Politikken ble imidlertid heller ikke dennegangen nevneverdig endret. I valget i 2006 fikk Sverigedemokraterna nesten tre

prosent av velgerne. Og selv om partiet ikke ble re-presentert i Riksdagen, ble resultatet ansett som en storsuksess. I Skåne, der partiet står sterkest, ble Sverige -demokraterna det fjerde største partiet.Fire år senere hadde Sverigedemokraterna styrket

seg ytterligere. Partileder Åkesson var blitt stadig mersynlig i mediene, og i opinionsundersøkelser fra ogmed 2008 lå partiet over sperregrensen på fire prosent.


Urix: Fremmedfiendtlig

får lite gehør i Riksdagen

Foto

: Jon

as Sun

dberg/EX

POFo

to: E

XPO

<

fel_46-48_Layout 1 05.04.11 12.00 Side 47


Partiet fikk et enormt oppsving i opinionen høsten 2009etter at Åkesson skrev en debattartikkel i Aftonbladet derhan hevdet at muslimene var den største trusselen motSverige siden annen verdenskrig.

Massive protesterSverigedemokraternas inntreden i Riksdagen var derforikke uventet, men en naturlig utvikling for et parti som heletida hadde styrket sin stilling i opinionen. Ettersom valg-kampen også sto mellom to blokker (de rødgrønne og denborgerlige alliansen), seilte partiet opp som det tredje alternativet.Partiets inntreden i Riksdagen ble møtt med massive

protester i Sverige. Tusenvis av mennesker samlet seg igatene for å protestere mot at Sverigedemokraterna haddetatt plass i Riksdagen. Mange av partiets motstandere fryktetogså at Sverigedemokraterna nå skulle bli ansett som merstuerene i debatten. Men utviklingen har snarere gått imotsatt retning.

Taper fanesakenTil tross for at partiet ligger i vippeposisjon i Riksdagen, hardet i realiteten ingen innflytelse over sin egen fanesak, nem-lig innvandringen. I begynnelsen av mars 2011 la denborgerlige regjeringen sammen med Miljö partiet fram eninnvandringspolitisk overenskomst vedrørende papirløseflyktningers rettigheter. Denne gikk i stikk motsatt retningav Sverige demokraternas politikk. Parallelt har også den svenske flyktningbevegelsen styrket

sin stilling i debatten. Hvorvidt dette har sammenheng medSverigedemokraternas inntreden i Riksdagen eller ikke, blirnaturligvis bare spekulasjoner.

Ingen tydelig politikkNår Sverigedemokraterna står helt uten innflytelse i inn-vandringspolitikken, har partiet det vanskelig. Til forskjellfra Fremskrittspartiet i Norge, har partiet ingen tydelig po-litikk hva angår for eksempel skatter og andre økonomiskespørsmål. Det tydeligste beviset på partiets forvirring om fordelings-

politikken står å lese i Sverigedemokraternas arbeids-markedspolitiske retningslinjer: «Målsettingen er å kunneivareta nasjonens samlede interesser. Mangelen på ideo-logiske bindinger og ivaretakelse av særinteresser på om-rådet gjør at partiets politiske retning kan komme til å skifteavhengig av underliggende forutsetninger, politiske forand-ringer og konjunktursituasjonen.» Med en så uregjerlig politikk blir det naturligvis vanskelig

å finne allierte. Sverigedemokraterna har derfor ingen tillitverken hos de borgerlige eller de rødgrønne. Det er enkeltfor Sverigedemokraternas motstandere å konstatere atpartiet er et ensaksparti som bare er interessert i å leggeskylden på innvandrere fra land utenfor Europa.

Rasistiske uttalelserBåde før og etter valget har representanter fra Sverigedemo-kraterna kommet med gjentatte uttalelser som viser atpartiet står fast plantet på fremmedfiendtlig og fascistoidgrunn. I valgkampen kunne tidsskriftet Expo avsløre atrundt femti av partiets kandidater hadde en forbindelse tilden svenske Hvit makt-bevegelsen. Og etter at partiet blerepresentert i Riksdagen, har stadig flere av Sverigedemo-kraternas represen tanter på lokalnivå havnet i søkelysetetter å ha kommet med rasistiske uttalelser. Men rasismen og det fascistoide preget merkes også på

partiets kontor i Riksdagen og i riksdagsgruppen. JimmieÅkessons personlige sekretær, Alexandra Brunell, skrevblant annet «Atombomb, någon?» på Facebook i forbind-else med de store antirasistiske demonstrasjonene i Stock-holm noen dager etter valget. Riksdagsrepresentanten og partiets tidligere interna-

sjonale sekretær Kent Ekeroth har skrevet på bloggen sinat asylretten ikke er en menneskerett, selv om den vitterligstår som artikkel 14 i FNs verdenserklæring om mennes-kerettigheter. Og Björn Söder, partiets gruppeleder i Riks-dagen, har spredt lenker til artikler med feilaktigeopplysninger om innvandrere som begår forbrytelser. Slik det ser ut for øyeblikket, er partiet altså i ferd med å

male seg inn i et hjørne både i Riksdagen og i debatten.Spørsmålet er hvordan dette blir mottatt av velgerne.

PARTIGRUPPE: Sverigedemokraternas partisekretær Björn Söderomkranset av sine partifeller i Sveriges riksdag.

Urix: Fremmedfiendtlig

Foto

: EXPO

Mange av partiets motstandere fryktetogså at Sverigedemokraterna nå skulle

bli ansett som mer stuerene i debatten.

fel_46-48_Layout 1 05.04.11 12.00 Side 48

for S

uper

tank

er

LOfavør er et fordelsprogram som med sine 865.000 medlemmer får til svært gode avtaler for deg, også i privatlivet. Les mer på lofavor.no

for S

uper

tank

er

LOfavør ann okt 230x135 indd 2 15 10 10 06.04

Den buede web-sålen aktiverer skånsomt kroppens ledd og muskler.

Den ekstremt støt dempende Grete Waitz™ sålen i alle modeller!

WAITZ WEB SANDAL

1150,- inkl.frakt

Art 213 lilla. Str. 36-42.Finnes også i blå, rød og sort (36-46).

Bestill nå!www.footcare.no

Tlf. 67 97 80 40

[email protected]

Foot Care asPb 75 | 1471 Lørenskog

Besøk vår nettbutik og se mange spennende nyheter!nde de nyhnyheteeter!r

13:46:35

fel_49_Layout 1 07.04.11 10.38 Side 49


Debatt

POLITIKK

Honnør tilDavidsenJeg fikk så lyst til å skrive etterå ha sett tv-programmet «De-batten» på NRK om brudd påarbeidsmiljøloven i forbindelsemed Adecco-saken. Jeg skalikke debattere videre dettetemaet, men rett og slett fortelleat jeg er stolt av at forbunds-leder Jan Davidsen og Ap-po-litiker Martin Kolberg i nevnteprogram satte de rette ord påproblemstillinger som dukketopp underveis. Er det mulig å gidisse to en spesiell honnør?

De to klarte å parere dehøyrevridde profittjegerne medsine veloverveide og kloke inn-legg. Det var hos disse at kunn-skapen satt inne om hvorforansattes rettigheter skal hånd -heves for å oppnå tryggearbeidsvilkår. Uten sliktrygghet, kan ikke kvalitet påtjenester i helsesektoren ellerandre områder nås. Kan Fag-bladet gi disse karene enhonnør? De som står fremst påbarrikadene, trenger også ros!

Brit Welo, pensjonistmedlem

INTEGRERING

Klesdrakt sommaktJeg husker fra min barndom atkvinner bestandig hadde tørkleeller hatt når de gikk ut. Dehadde dette innarbeidet i åvære «ordentlig kledd», uten åvite at dette var kulturelle resterav å dekke til håret.

Disse samme undertrykkings-metodene ser vi hos dem somskal dekke seg til helt – entendet bare er et tørkle eller et teltde ikler seg. Det handler om etgammeldags kulturuttrykk somikke hører hjemme i Norge idag. Krigen mot kvinner henger

sammen med bortgifting avbarn, omskjæring og forbudmot abort.

Om det er fanatiske jødermed krøller ved ørene og enstupid hatt som nekter kvinnenå sitte foran i bussen i Jerusa -lem, kristne eller muslimer,finner vi den samme reak -sjonære kvinneundertrykk-ingen. Den gir seg uttrykk påsamme måte, og konsekven -sene for kvinner som nekter åetterleve disse fascistreglene, er

at de blir utsatt for vold. Jehovasvitner og Smiths venner brukerden samme oppskriften. Pavenregnes vel som en del av krist-enheten, men hører hjemme ifortiden med sin holdning tilabort og prevensjon.

Hva annet er dette enn kon-troll av kvinner? Den enestemetoden for å bli kvitt dette, erå presisere at i Norge bestem-mer vi selv hva vi vil ha på oss.Ingen andre enn kvinnenselv bestemmer om de skal ha

hel eller halvdekkende kles-plagg som skjuler håret ellerkroppen. Det er ikke noenordkvinner gjør i dagunntatt når det er isendekaldt.

Uniformering i gruppe -ringer gir seg for øvrig så

mange slags uttrykk. Noenunge jenter ser ut til å mene atdet å kle av seg mest mulig erviktig. Pornofi seringen er likekvinnefiendtlig.

Jeg er helt enig med frustrertLO- og Ap-medlem i det hunskriver i Fagbladet nr. 2. Nårkrisesentrene melder at inn-vandrerkvinner er i flertall, sierdet vel sitt om kampen som foregår i mange hjem.

Så våg å støtte kvinnene i denne kampen de har påhjemmebane! Det gjør vi ikkeved å mene at tildekking er fri-gjørende. Brit Lien

ARBEIDSVILKÅR

SosialsnikdumpingDet er stort fokus på kollektiv-transport for tida. Spørsmåletsom må stilles først er: hvorfor?Alle kan være enig om det ikkeer pga. fornøyde kunder. Hvor-for er de ikke fornøyde? Til deter det bare å si at hyppighet,punktlighet, service og komfort

Jeg har noe på hjertet som jeghåper dere kan ta inn i Fag-bladet som kommer trofast tilmeg. Jeg var med i styret iFagforbundet Sør-Odal, ogselv om jeg nok ikke gjordenoe ut av den jobben, fikk jegvære med på tur til St. Peters-burg. Det ble et uforglem -melig besøk på et barnehjemsom Fagforbundet i Opplandog Hedmark støtter økono -misk og med alle slags tingsom trengs. Jeg har et albumfullt av foto fra turen, og detvar hyggelig å bli kjent medandre som er med i for-bundet.

Jeg har fått svært god hjelpfra dere. Jeg ble utdannetbarnepleier i 1958–59, og harjobbet i barnehage i mangeår. I Fagbladet leste jeg omnoen andre som var i sammesituasjon som meg, og de fikklønn som barne- og ung-domsarbeider. Jeg klippet utartikkelen og skrev til styret i barnehagen. Jeg fikk lønns-forhøyelse takket være denneartikkelen! Berit

ORGANISASJON

Høyere lønn takket være Fagbladet

Illustrasjon: colourbox.com

Jeg lurer på hvorfor Fagforbundet har gjort detumulig for oss som jobber i stat og kommune åkunne jobbe ekstra i tilegg til pensjon.

Jeg er født i 1946, og jeg jobber 60 prosentstilling og tar ut 40 prosent KLP. Jeg har jobbeti 34 år i 100 stilling, men nå er min mulighet tilå jobbe litt ekstra hvis det er sykdom på mittarbeidssted, umulig. Hvis jeg hadde tatt ut fullAFP, ville jeg bare kunnet tjene 15.000 kroner i

året i tilegg. Hadde jeg jobbet i privat sektor,ville jeg derimot kunne tjent så mye jeg ville itilegg til min pensjon i folketrygden.

Snakk om å gjøre det vanskelig. Har deresovet i timen? Dette tjener jo ikke oss med -lemmer. Hvis det gjelder solidaritet, hvem erden i så fall rettet mot i slike tilfeller? Hvamener andre medlemmer i Fagforbundet omdette? Anne M. Ramstad

PENSJON

Rettferdig pensjonsordning

fel_50-51_Layout 1 07.04.11 08.22 Side 50


må ha nådd det som noen likerå kalle bunnivå.

Tidlig på 1990-tallet ble detinnført et nytt regime forkollektivnæringen. Selskaperslo seg sammen, andre ble opp-kjøpt osv. Det hele resulterte iat selskapet Tide ble dannet, etstort selskap som skulle kjøre«overalt» i Hordaland. Bak-teppet var at politikerne haddebestemt at det skulle innføresanbudskjøring. Så litt etter littble område for område lagt utfor «salg». Dette skulle virkeligrevolusjonere næringen. Vi harfått et fylkeskommunalt sel-skap, Skyss, som bestiller ogkjøper tjenester fra anbuds-rundene.

Vinnerne «tjener» penger påå levere det avtalte produktet.Når de gjør dette, mottar debonus. Skal selskapene tjenemer, kan de knipe inn på lønn,bemanning, forsikringer ogannet. Det blir da en tilleggs-gevinst.

Det kan være grunn til åminne om RagnSells, et avfalls-selskap som kjører på anbud. IAsker var strikken strukket sålangt at den røyk. Det fortelleross likevel hvorfor «norske»menn og kvinner i større ogstørre grad vegrer seg fra dettearbeidet. Også ansatte i buss-kollektivnæringen er utsatt forsosial dumping, forskjellen er atman går litt mer forsiktig fram.

Det kan jo også være verdt ånevne at plastikkbussene fraPolen er som et gufs fra fortidamed dårlig komfort både forreisende og sjåfører. Vi ser herat man sparer seg til fant i alleledd. At ingen nordmenn vilkjøre buss, er bare sprøyt. Deter faktisk mange som ønsker ågjøre nettopp det. Arbeidet jegog mine kollegaer utfører hverdag, består i å frakte rik ogfattig, gammel og ung trygt framdit de skal.

Hvorfor skjerper EU kravenetil yrkessjåfører kraftig? Svaret

er like lett som spørsmålet erkort: For å bedre sikkerheten.

Med fare for å snakke ned-latende om fremmedarbeidere inæringen, er ikke dette annetenn en metode fra selskapene,og i dette tilfellet Skyss, å omgådet faktum at det faktisk kosterpenger å drive kollektivtrans-port. Det oppleves som en hånmot vår profesjonalitet at mankan hente en gjeng fra tidligereØst-Europa, gi dem et norsk-

kurs, og hokuspokus så er debussjåfører i Norge. Tre år medtransportfaglig utdanning virkerda temmelig meningløst. Ogsåom man velger å bruke 100.000kroner på å ta sertifikat.

Er det slik at vi skal ses påsom avvikere? Når du setterdeg inn i en buss, overlater duansvaret for liv og helse til densom sitter bak rattet. Alle for-venter at sjåføren er høflig,punktlig og faglig dyktig. Ja, duhørte rett: faglig dyktig. Tran -sport er et eget fagområde. Entime hos mekaniker eller enrørlegger koster flesk. De skaljo også ha sin lønn. Forskjellen

er at i disse yrkene er detarbeidstida 08.00–16.00 somgjelder. Alt utover dette godt-gjøres med minst 50 prosent til-legg. Rykker de ut en søndag, erdet minimum 100 prosent i til-legg. I transportsektoren får vi25 prosent tillegg mellomklokka 06.00 og 19.00. Jobbervi søndager, får vi 40 prosent itillegg.

Spør de andre yrkesgruppenehva som hadde skjedd om lønnog avtaleverket deres hadde settut som hos bussjåførene.

Med respekt å melde: Hvis dureiser til Estland for å jobbe,resten av familien er hjemme iNorge, og lønna er en god delbedre enn du er vant til. Villedu da klage? Tvilsomt. Hvis dui tillegg ikke hadde noe særligsosialt nettverk rundt deg, villedu da jobbet så mye som muligfor å ha noe å gjøre? Kanskjespare opp nok til å skape degnoe bra i hjemlandet?

Det er ingen grunn til å lurepå hvorfor det står slik til med

bussnæringen. Skal mankomme noen vei, er det på tideat fagforeningene bretter oppermene og setter foten ned. Enrettferdig lønn i forhold til detsamfunnsansvaret det forlangesav sjåførene og en arbeidstids-ordning som kan kombineresmed et normalt familieliv, erikke for mye forlangt!

Jan Erik Hagen

POLITIKK

Generalisering av Frp-ereI Fagbladet nr. 2 hadde etmedlem et anonymt innleggang. mannekengene på Grøn-land. Det er vel og bra. Det somfikk meg til å reagere, var set-ningen: «Det er nok av demsom opptrer som nyttige«idioter» for Frp.»

Jeg synes at dette kom helt utav kontekst da dette ble proji -sert i en bisetning og generali -serte en stor gruppe både LO-og Frp-ere som vitterligarbeider i helsevesenet. Det eren meget godt kjent sak at Frp-ere brenner vel så mye forhelsesektoren som de rød-grønne har vist at de ikke gjør.

Men, det er vel mest saklig åskille sak og person. Dennepersonen herliggjør seg selvmed sitt innlegg og rakker nedpå andre grupper. I motsetningtil henne, så skriver jeg mittfulle navn når jeg mener ogytrer en sak. Har selv ganskemange år som medlem både i LO og Frp.

Marit Liv Faafeng, som ikke er frustrert av nyttige idioter for Ap

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Er det slik atvi skal ses på

som avvikere?

BUSSJÅFØR: En rettferdig lønn og en arbeidstidsordning som kan kombineresmed et normalt familieliv er ikke for mye forlangt, mener Jan Erik Hagen.


fel_50-51_Layout 1 07.04.11 08.22 Side 51


Gjesteskribent

Algerie – mon amour

- Det er så stille her i ørkenen at det nesten gjør vondt i ørene, siermin norsk-algeriske venn og kollega mens vi beveger oss sakte inn-over mot sanddynene en sen ettermiddag.

Ikke engang ordtaket «det er såstille at du kan høre en knappenålfalle» vil yte denne stillheten viopplever rettferdighet. Nå er vi her,og sola er på vei ned. Den heftigevarmen fra før på dagen begynner åendre seg i takt med solnedgangen. Vi er i Taghit, en liten ørkenby i

det vestlige Algerie. Bilen har kjørtså langt det går, og vi føler at vi erkommet til verdens ende. Den asfalterte veien går ikke lenger. Alt som er foran oss er bare sand.Vi aner så vidt hvor mektig den er,Saharaørkenen, for vi vet at vi bareser en bitteliten flik av sanddynenesom strekker seg fra Mauritania ivest til Sudan i sør.

Ørkenbyene Bechar, Taghit, ogKenadsa introduserer oss tilmennesker som deler sine liv, sineerfaringer med oss og hjelper oss åforstå mer av Algerie og algeriernesønske om en bedre framtid. I forkant av reisen føltes det som

om vi skulle besøke et land som såvidt har begynt å åpne dørene tilomverdenen igjen. Et besøk ved dennorske ambassaden var tydelig bevispå dette, med Statoils kontorer oglogoer som noe av det første sommøtte oss ved inngangen. Et landmed olje får ikke være lenge i frednår det som Algerie gir inntrykk avat de er på vei mot et tryggere, merstabilt samfunn.

En av dem vi treffer snakker omalgerierne som et traumatisert folk.Algerie var fransk koloni fra 1830

til 1842, og ble deretter erklært somen del av Frankrike. Algerierne blestuet sammen i kasbaer og fikk ikkelov til å bevege seg fritt. Landet bleselvstendig i 1962. I løpet av fri-gjøringskrigen ble 30.000 franskesoldater og over halvannen millionalgeriere drept. Islamistene FIS (Le Front islam -

ique du salut) fikk 55 prosent avstemmene i første valgrunde i 1991,men året etter ble partiet forbudt.Da startet terrorbølgen. Uten politisk makt styrte FIS allikevellandet med jernhånd, og intellek -tuelle og kunstnere var ikke vel-komne.

En av dem som ikke var særligpopulær, var musikeren Hasna ElBecharia. Hun er den størstegrunnen til at jeg og min venn hartatt turen til Algerie. Hasna er

Algeries første kvinnelige gembre-spiller. Instrumentet er først ogfremst forebeholdt menn. Minkollega er en norsk-algeriskmusiker som selv er en av fåkvinner som spiller gembre. Hun eri Algerie for å finne en plattform fornorsk-algerisk kunstnerisk sam-arbeid, med fokus på kvinnene. Vi treffer Hasna i hennes hjem i

Bechar, sittende på gulvet, medgembren - eller gumbrien som desier på arabisk - trygt ved siden avseg. Det er et vakkert instrumentmed tre strenger, dekorert med devakre koraskjellene som ofte brukesi det vestlige Afrika. - Dette instrumentet er sjelen

min. Jeg sover med instrumentet omnatta og når jeg spiller, så kommerdet melodier jeg selv ikke har kon-troll over, sier hun.

Hasna har alltid stått på de svakere -stiltes side, og har huset alle slagskvinner i sitt hjem i Bechar, selv omhun visste at det kunne koste hennelivet. Men det ga henne et sjeldentgodt nettverk av kvinner som deltesorger, gleder og erfaringer i etmannsdominert samfunn. Hasna opptrådte mye som sanger,

som ikke var noe problem for

kvinner. Det ble verre da hun be-gynte å spille gitar og derettergembre. Det førte til at hun måtteflykte til Frankrike hvor hun etterhvert slo seg stort opp som musiker,til hennes egen store overraskelse.Nå høster hun popularitet både uteog hjemme, men reisen har værtlang.Hasna snakker om at det frem -

«I forkant av reisen føltes det som om vi skulle besøke et land som så vidt harbegynt å åpne dørene til omverdenenigjen.»

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

fel_52-53_Layout 1 07.04.11 08.17 Side 52


deles ikke fins noen lover somsikrer kvinners rettigheter, og at densosiale kontrollen er enormtlevende og til stede i Algerie.

Reisen, møtet med Hasna og alle vi møtte, blir så mye tydeligere i forbindelse med det som skjer iregionen nå. Algerie var det førstelandet som satte i gang det somsenere skulle spre seg til andre arabiske land som Tunis, Egypt og Libya. Fortvilelsen over mangel på

boliger, økte matvarepriser ogarbeidsløshet ble for mye for folk,og noen gikk til det drastiskeskrittet å tenne på seg selv for å visesin maktesløshet. Det viste seg å

være dråpen som fikk det til å renneover for flere.Folk reagerer på ulike måter.

Amal, som er kunstner og bor iAlger, møter oss med latter og sierat det eneste de kan gjøre i Algerieer å le. - Vi ler hele tiden. Hva annet kan

vi gjøre? Dere som har alt, ler ikkesom oss. Vi må gjøre dette for åklare oss. For vår situasjon er heltabsurd. Det er en tragikomedie avdimensjoner.

Historiker, filmskaper og forfatterAssia Djebars bok Stort er fengselethar endelig blitt oversatt til norsk.Hun skriver om frihetsberøvelsenkvinnene i Algerie alltid har stått

overfor. Enten det er patriarkalskkultur eller muslimske definisjonerav maktbalansen mellom kjønnene.Utdanning og retten til selv å kunnebestemme sin egen framtid er veienut, mener hun.Vi møtte mange og hørte mye på

vår reise, men det var spesielt ettmøte som brente seg fast. Det varmed en kvinne som serverte oss detbeste hun hadde, og som ikke visstehva godt hun kunne gjøre for oss.Vi spurte henne hva hennes fram-tidsdrømmer var. Hun ønsket segkun én ting: sertifikat. Da kunnehun dra hvor hun ville, når hunville. For henne ville det være denstørste formen for frihet.

Foto

: Han

nah

Wos

ene

Kvam

SYNLIG BUDSKAP:Graffiti med skriften«Leve Algerie» var å se flere steder.Fotball-VM som gikkav stabelen juni2010, var en avgrunnene til dette.

fel_52-53_Layout 1 07.04.11 08.17 Side 53


Erlend Aarsæther kjører spaden

dypt ned i snøen og brekker løsstore snøblokker som triller nedover lia. Det er fortsatt fire

uker igjen til påske, og så langt i sesongenhar åtte mennesker mistet livet i skred-ulykker.- Vi må mange år tilbake for å finne til -

svarende tall, sier Aarsæther som er bered-skapsansvarlig i Norsk Folkehjelp. Nårpåska kommer, vil frivillig mannskap fraFolkehjelpa og Røde Kors være i beredskappå 60 forskjellige steder i landet.

Mange av oss tar påskeberedskapen forgitt, selv om den er basert på at hundrevisav mennesker frivillig bruker påskeferiensin på å være på plass når alarmen går,enten det er store ulykker, solforbrenning,benbrudd eller gnagsår.

Krevende frivillighetNoen ansatte får fri med lønn når de stilleropp frivillig. Andre må bruke ferie- eller avspaseringsdager for å kunne gjøre en inn-sats. Den store utfordringen er når alarmengår, og redningstjenesten må rykke ut påkort varsel til ulykker eller leteaksjoner.- Det er sjelden vond vilje som gjør at

arbeidsgivere vegrer seg. Ofte kan det fåstore konsekvenser om ansatte må fyke avgårde på beredskapsoppdrag i arbeidstida. - Redningstjeneste kan være en krevende

form for frivillighet, sier Ronny Frantzen,sanitetskonsulent i Norsk Folkehjelp.

Olga på 82Beredskapssjefen opplever at det er storeforskjeller på by og land når man blir bedtom å stille opp.

- På mindre steder får alle fri fra jobbenhvis en person er meldt savnet og det måsettes i gang en leteaksjon. Det er atskilligverre å få folk til å stille opp i byene.

Men viljen til å stille opp varierer også,påpeker han. Når det har gått et skred, ogman vet eller frykter at noen er tatt avskredet, stiller mange opp. Hvis Olga på 82er savnet fra sykehjemmet, kan det værevanskeligere.

Sola skinner fra skyfri himmel. Bak oss ligger hvite vidder og endeløse skiløyper. Men idyllen i fjellet kan forandres til et inferno på få minutter. Redningstjenestengjør påskefjellet tryggere. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Gjør seg klarfor påskeberedskap

TEGN PÅ SKREDFARE• Har det vært mye nedbørog vind de siste dagene?

• Kan du se skred som hargått?

• Sprekker snødekket opprundt deg?

• Hører du drønn i snøen?• Opplever du noe av dette,bør du la være å kjøre iterreng som er brattereenn 30 grader.

Kilde: Norsk Folkehjelp

fel_54-55_Layout 1 05.04.11 12.01 Side 54


- Vi må jobbe for å få folk like motiverteuansett oppdrag. Det handler om liv og døduavhengig av situasjonen, sier Aarsæther.

SkredkursMed økt interesse for ekstremkjøring påski, står stadig flere i fare for å bli tatt avskred. Mange kjøper avansert utstyr, menvet ikke alltid hvordan de skal bruke detom en farlig situasjon oppstår. Derfor er

opplæring i skredvurdering og kamerat -redning viktig for dem som skal ferdes i farlig terreng.

Akkurat nå er vi på 1000 meters høyde iVeggli i Numedal, og hvite vidder ruller segut i alle himmelretninger. Tilsynelatendeufarlig, men bak nuten lurer Hardanger -vidda, og i løpet av minutter kan vinter-landskapet omdannes til en ugjennom-trengelig snøstorm.

I fjellskråningen følger elevene fra ekstrem -sportlinja på Numedal folkehøgskole kon-sentrert med på spadetakene og snøblokkenesom forsvinner nedover. De er på kurs for ålære om skredfare.- Folk har hørt om skredfare, men de vet

ikke hva det er, sier Ronny Frantzen oglegger til:- Det er ofte denne typen mennesker vi

må grave fram.

LO medberedskap i byenFor mange er påsken envanskelig tid. I Osloinviterer LO til åpent husmed mat og musikk ipåsken.

Ifølge Statistisksentralbyrå er det bare énav ti nordmenn som setterkursen mot påskefjellet.Likevel er avisene fulle avfortellinger om familie gledei fjellet, og for mange erdette en påminnelse om altman ikke har i livet.

Midt i påskeuka åpner LO dørene i Folkets hus påYoungstorget i Oslo. Tirsdag19. april inviteres hoved-stadens vanskeligstilte tilmiddag, musikk og møtemed mennesker. Døreneåpner klokka 18.30.

SKREDKURS:Folk har hørt omskredfare, men devet ikke hva deter, mener NorskFolkehjelps eks-perter. Her kurserde elever fra eks-tremsportlinja påNumedalfolkehøgskole.

fel_54-55_Layout 1 05.04.11 12.01 Side 55


Oss

Jubilanter hedret i Telemark

Oddvar EspenesDriftsoperatørFrøya kommune

Oddvar Espenes kom fornoen år siden ned på råd-huset på Sistranda og såat det var plassert endunk med kjøpevann ivestibylen. Hvis ikke detvar for at han har så lettfor å le, hadde han veltent på alle pluggene.Han tente ikke på eneneste én, men dunkenskulle ut. Driftsoperatøren i

Frøya kommunale vann-verk syntes det var dårligreklame for kommunenseget vann. De hadde nett-opp fått nytt renseanlegg,som ga frøyværingene etav landets reneste drikke-vann. – Vi hadde dessuten

nettopp fått 2. plassen iVann-NM, flirer Oddvar.Før anlegget ble mon -

tert i 1996, var råvannetbrunt.

– Renseanlegget erbasert på membran -metoden. Det betyr atvannet presses gjennommembran i stedet for åtilsettes kjemikalier, for-klarer Oddvar. Alt vann til vannverket

blir hentet fra Kjerdals-vatnet. Et steinkast herfraligger vannverkets drifts-bygninger med kontor ogplass til besøkende. – I hvert fall hvis de har

med kaffebrød, smilerOddvar. Anlegget forsyner også

øyene Sula, Mausund ogFroøyene med rent vann.De tre driftsoperatørenesom er ansatt her, har enallsidig arbeidshverdag,med ca. tolv mil medhovedledninger på landog åtte mil med sjøled-ninger å holde i orden. Men Oddvar Espenes

og Kai Andor Bremnessyns de har verdens bestearbeidsplass.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Drikk fra springen – det er tingen

VÆRHARDT: – Det er værharde strekninger ut til øyene, såvannprøver prøver vi å ta på rolige dager. Men går alarmen,reiser vi utover, sier Oddvar Espenes og Kai Andor Bremnes.

Foto: Thor Nielsen

Fagforbundet Sykehuset Telemark avd.201 har hedret medlemmer med 40års medlemskap i LO og 25 års med -lemskap i Fagforbundet.Bak fra venstre: Anlaug Bekkhus

(25), Inger Lise Severinsen (25), Johnny

Heimholt (40), Ragnhild Kverndokken(40), Laila Albrigtsen Telle (40) ogIrene Astri Fjeld (40).Foran fra venstre: Lise Larsen, leder

avd. 201 og Liv Snefrid Amli (40).Tekst: Lise Larsen

Heder og æreFagforbundet Trondheim ogOmegn Vaktmesterforening avd.432 markerte to medlemmermed lang fartstid på sitt års-møte. Leder Asgeir Tillerflaten(t.v.) delte ut nål for 40 årsmedlemskap i LO til SigfredSchmitz, og Pål Gjønnes (t.h.)fikk 25-årsnål fra Fagforbundet.

Tekst: Steinar Sæther

25-årsjubilanterFagforbundet Flatanger avd.606 har overrakt jubileums-merker til medlemmer med25 års medlemskap i for-bundet.Fra venstre: Britt Gulli

Rones fra FagforbundetNord-Trøndelag, jubilanteneGunn-Iren Bakken og KariKristiansen, og Laura Sve Øiefra Fagforbundet Nord-Trøndelag.

Tekst og foto: Sissel Skorstad

fel_56-57_Layout 1 07.04.11 08.18 Side 56


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Ringsaker avd.264 avholdt årsmøte iBrumunddal i januar der for-eningens jubilanter ble hedret.31 medlemmer fikk 25-års-

merke for sammenhengendemedlemskap i Fagforbundet, 11

av disse møtte fram på års-møtet.Tre av våre ni 40-årsjubilanter

var til stede. De fikk merke forsammenhengende medlemskapi LO i 40 år.Den nye fanen vår ble avduket

Jubilantene ble markert på års-møtet til Fagforbundet Skedsmoi slutten av januar. Her ble deservert lapskaus, kaffe og kake.

De mottok diplom, nål ogblomst.

25-årsjubilantene: ToneVeum, Ruth Nygårdseter, GunnInger Olsen, Randi Backsæther,Unni Eliassen, Gerd Ingrirud,Berit Bunes, Elisabeth Billehaug,Elisabeth Rye Hermansen og Vera

Svenske, samt nestleder i Fagfor-bundet Skedsmo, Kåre Elvik.

40-årsjubilantene: ÅgeMathisen, Kari Jørstad, SvennyLarsen, Svanhild Berg, ReidunNilsen, Azora Jacobsen ogSolveig Andersen, samt nestlederKåre Elvik. Tekst: Jeanette Østvang

Gullnål til ErnaDet var et årsmøte preget av blandede følelser i Stokke i Vestfold. Foreningen hargode tradisjoner når detgjelder oppmøte på års-møtet, men denne gangenkom flere enn vanlig. LederErna Kvernberg skulle nemliggå av som leder etter 20 år i førersetet.– Hun har et engasjement

og en saklighet det står storrespekt av. Hun startet somtillitsvalgt på arbeidsplassentilbake i 1975, og har ogsåvært en nøkkelperson ifylkeskretsens arbeid. Vikommer til å savne hennesentusiasme, sa fylkeslederMerete Dahl.Erna ble tildelt gullnålen

etter 20 år som tillitsvalgt, oghun fikk overrakt gaver frafagforeningen, fylkeskretsenog Kompetansesentret. BrittOmli Nilsen feiret også 20 årsom tillitsvalgt og fikkgullnål mens tidligerenestleder Arne Antonsen blevalgt som ny leder og hoved-tillitsvalgt. Tekst: Eddie Whyte

Jubilanter på Romerike

Fagforbundet UNN Harstad hedretsju jubilanter på årsmøtet i sluttenav januar. Tre medlemmer hadde40 års medlemskap i LO og firehadde 25 år i forbundet. 40-års-jubilantene Edith Jakobsen ogMagne Nilsen var ikke til stede.Det er litt av en milepæl disse

trofaste medlemmene feirer. Gjen-

nom medlemskapet har de værtmed på å utvikle gode lønns- ogarbeidsvilkår og et bedre velferds-samfunn. Det står det respekt av,og mange medlemmer er demstor takk skyldig.Årsmøtet vedtok enstemmig å

gi 1000 kroner i pengestøtte tiljuridisk bistand til Are Saastad vedAker sykehus i Oslo.

Tekst: Randi Steinli Pedersen

Trofaste medlemmer

Heder i Ringsaker

av fylkesleder Karin Mathisenog den lokale kun stneren ArneLøvstad som har designetfanen. Tekst: Elin A. Nereng

fel_56-57_Layout 1 07.04.11 08.18 Side 57

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 2. mai!Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET


KANOPP-GJØRVÆRE

UT-SKEI-ELSE

VÆREI

OMLØP

KOIE

REPTIL-ET

MILJØ-KRIGER

TANGE

DRETT

SNØRE

- - -JIMA,JAP.ØY

FESTE-MIDDEL

PIKE-SPEID-ERNE

KLOK-KE-

MERKE

NORSKPOLI-TIKER

FREM-RAG-ENDE

FOR-SØRGER

TRANGE

FIKKARBEIDS-

MILJØ-PRIS

IN-STRU-MENT

SKALL-DYR

ALPE-BLOMST,OG SANG

PLIRE

VARS-EL

TYNTBESATT

END-RING

TRÆLFÆLT

FOLKE-DANS

PIKE

IRANFØR

FINSKM.-

NAVN

WOUND-ED

- - - -

FLY-SEL-

SKAP,FORK.

ENKRA-VITZ

SPØRRE-ORD

FYRST-INNE

FUTTVILL

OSTE-TYPE

KANLYS

VÆRE

EN YOKO

VAKKERUNG

MANN

FOR-LIKTE

TIDL.PARTI

FJERNFORTID

VI UT-KAST

FRANSKFOR-

FATTER

HÅRDOTT

STJER-NE-

BILDE

INSEKT

FUN-DERTE

KONGE-DØM-ME,

FORK.

HEN-STÅ

PÅ FLYFRA

NORGE

KURSEN

INGUNN

TOPPENELEVEN

VORDE

TØRR,OM VIN

SJELD-EN

TILSTÅ

LEGE-PLANTE

SEIL-STANG

FJELL-SKAR

DUKS

HOLD-NE

PUGER

HENDIGFUCH-

SIA

ER "ILO"FORE-SLÅTT

TIL

BRITISKVEDDE-LØPS-BANE

FRIFOR

SMUSS

SVØM-MER

BAK-VERK

TANGE

DUKS

SVULM

BINDEKORN-BÅND

NEDBØR

MALM-VED

ANNUS

ENVOLVO

OM-TÅKET

INDI-ANER

FOR-DEL

SLAGLOVFRA2010

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Sylvia Espeseth0983 Oslo

Reidun Damstuen2680 Vågå

Erna Gram Nymo0983 Oslo

VINNERE av kryssord nr. 1

Kryssord

fel_58_Layout 1 05.04.11 12.36 Side 58


ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Arbeidersanger1. En kjent strofe fra en vise lyder: «og det skalbli like fint å jobbe som å danse». I hvilkenvise finner vi den?

2. Hvor mange mann jobbet på Stranda Sag &Høvleri, som beskrevet i Vømmøls «Høvleri-visa»?

3. Hvordan starter sangen «Frihetens forpost» avArne Paasche Aasen?

� Kjente personer – politikk og samfunn3 poeng: Hun ble født i 1926 i Harstad. Arbeidetblant annet som hjelpepleier, kontorassistentog kokke til 1952, var lærer ved Ranagymnas 1962–73. Ble valgt inn påStortinget i 1973.

2 poeng: Hun var stortingsrepresentantfor SV fra til 1989 og ledet stortings-gruppa 1977–89. I årene 1991–2003var hun medlem av Nobelkomiteen.

1 poeng: Meldte seg til tjeneste somfrontsøster for tysk Røde Kors i 1944 ogarbeidet som sykepleier på Østfronten. Selv omdet dreide seg om humanitært arbeid, ble hun i

1948 dømt for landssvik og fradømtborgerrettig heter fram til 1958. I 1990 ga hunut boka Dommen, som fortalte om denne tida.

� 1. mai1. I hvilket år vedtok fagforeningene i Oslo å arrangere 1. mai-tog for første gang?

2. I hvilket år ble 1. mai innstiftet internasjonalt?3. Når ble 1. mai offisiell fridag i Norge?

� Arbeideraviser1. I hvilken by utkom avisen Arbeiderbladet?2. I hvilken by utkommer avisen Arbeidets Rett?

3. Hvor utkommer Nordlys?

� Verden utenfor Europa1. Hva slags organisasjonerMonteneros i Argen tina,Tupamaros i Uruguay og M19 iColombia?

2. Hva het den argentinskekvinnelige folkehelten som senereble hovedperson i en musikal?

3. Hva gjorde Brasils president Luiz «Lula» daSilva før han ble politiker?

Svar:�Arbeidersanger1. Ellinors vise (av Klaus Hagerupog Sverre Kjeldsberg).

2. 14 (arbeidsdøktig manna).3. «Ser du byen og hjembygdaslier, ser du bølgende åser ogfjell».

�Kjente personer – politikk ogsamfunnHanna Kvanmo

�1. mai1. 1890 (16 fagforeninger og3500 deltakere var med)

2. 1889 (på Den annen inter -nasjonale i Paris)

3. 1947

�Arbeideraviser1. Oslo2. Røros3. Tromsø

�Verden utenfor Europa1. Geriljabevegelser2. Evita (Peron)3. Fagforeningsleder (bil-/metall-arbeider)?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz

Hjernetrim

2 9 4 3 71 6

7 6 5 29 3 1 8 4 7 52 4 9 7 3 15 7 1 3 6 2 94 5 6 77 58 9 3 6 5

3 2 74 9 27 17 3 4 53 2 4 7

9 4 5 12 9

1 7 66 5 3

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksenemed 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger på neste side.

LETT MIDDELS

fel_59_Layout 1 31.03.11 15.15 Side 59


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir LarsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 5 3. MAI 20. MAI

NR. 6/7 31. MAI 17. JUNI

NR. 8 9. AUG 26. AUG

NR. 9 6. SEP 23. SEP

6 2 9 4 8 1 5 3 73 5 8 7 9 2 1 4 61 4 7 6 3 5 9 8 29 3 6 2 1 8 4 7 52 8 4 9 5 7 3 6 15 7 1 3 6 4 8 2 94 1 3 5 2 6 7 9 87 6 5 8 4 9 2 1 38 9 2 1 7 3 6 5 4

3 9 2 4 5 8 6 1 74 5 6 1 7 9 3 2 88 7 1 3 6 2 9 5 41 2 7 6 9 3 4 8 55 8 3 2 1 4 7 6 99 6 4 5 8 7 1 3 27 3 5 8 4 6 2 9 12 1 9 7 3 5 8 4 66 4 8 9 2 1 5 7 3

Lett

Middels

LØSNINGER SUDOKU

fel_60_Layout 1 05.04.11 12.37 Side 60


Den «milde landsfader» som med fasthånd styrte gjenoppbyggingen avlandet og innførte velferdsstaten,

er vår tids allmenne bilde av Gerhardsen-epoken i etterkrigstida. I sin pure ungdomvar han derimot fryktet av borgerskap ogstatsmakt som en farlig opprører, som varvillig til å gå langt for å innførearbeidermakt og sosialisme i landet. Som representant for

den røde bølgen etterrevolusjonen i Russland,var den unge mannenheller ikke vel ansett avden gamle garde sosial -demokrater. UnderNKFs stiftelsesmøte i1920 ble han nærmestkorporlig kastet ut fratilhørerplass. Under parolen

Makten tilbake tilmedlemmene komfolkene fra «den nye ret-ning» fryktelig tilbake toår senere. Under ledelse av triumviratetGerhardsen og hans to utkastede kameraterTorbjørn Henriksen og Eugen Johannessen,som for øvrig alle skulle sette sitt sterkepreg på både NKF og Arbeiderpartiet i fleretiår framover, gjorde de revolusjonære rentbord på forbundets landsmøte i 1922. Av degamle ble bare formannen Gunnar Sethilspart, mens Gerhardsen ble ny sekretær ogHenriksen medlem av forretningsutvalget. Helt ustraffet fikk aktivisten ikke ture

fram gjennom sine røde ungdomsår.Revolusjonsfrykten rådde, og Gerhardsenfortalte selv om en gammel kommune-arbeider som under storstreiken i 1921

hadde portnerjobb hos en av de høyeresjefene i kommunen. Arbeideren måttehjelpe arbeidsgiveren med å grave nedfamiliens sølvtøy i hagen, hvoretter hanfikk utlevert 25 fløyter for å dele ut til villa-eierne på vestkanten. De skulle brukes til åvarsle når mobben kom. Datidas klassejustis førte til at

Gerhardsen fikk atskillige opphold bakmurene. Første arrestasjonkom etter at han i 1921 blevalgt til formann i Kris-tiania Arbeidersamfunn.Forbrytelsen var å ha for-voldt en spontan tale iAkersgata med brodd motklasse fienden Aften-posten. Gjennom tiåret vokste

strafferegistret for uønsketpolitisk virksomhet, oglandets mest berømte vei-arbeider fikk stadig lengrefengselsopphold.Karrieren som fengselsfugl

toppet seg under krigen, da han som Oslosavsatte ordfører og illegale Ap-formann blebelønnet med flere års fangeliv i konsentra-sjonsleiren Sachsenhausen. Det mest langvarige og stabile forholdet

på fengselfuglens mangslungne CV, var nokorganisasjonen der han var medlem nr.6/88 med ansiennitet fra avdeling 06, inn-meldt som 17-åring. Fram til sin død i 1987 gikk ikke Einar

Gerhardsen glipp av et eneste av NKFslandsmøter, enten han møtte som opprører,forbundssekretær, partisekretær, partifor-mann, statsminister eller pensjonist. En uslåelig rekord!

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Fengselsfuglen fra KommuneforbundetEinar Gerhardsens politiske innsats og historiske rollesom statsmann er velkjent nok. Færre er klar over hansfaglige bakgrunn og sterke og livslange bånd til NorskKommuneforbund (NKF).

Wow! En mer catchy overskrift enndette kommer du sjelden over. I mediene er vi opptatt av å finne«stoppord», altså ord som gjør lesereninteressert og nysgjerrige på saken. Ogher har altså den tyske avisen TheLocal klart å samle glosene nynazist,venstreradikaler og kjønnsoperasjon ién og samme tittel.Kudos. Bukk. Respect!Blir ikke mange som klarer å overgå

denne i år. Måtte i så fall være noe såntsom «Homofilt par har glødende sex iatomreaktor − se bildene» eller«Gaddafi skyter seg selv foran verdenstoppledere − hør opptaket» eller «Dukan også betale null skatt − helt lov-lig».Men tilbake til den innledende histo -

rien: Tyske Monika Strub var tidlig på2000-tallet med i naziorganisasjonenNasjonalt demokratisk parti (NPD).Da likte hun, som da var han, å heile,kle seg i bombejakke og klippe håretmilitærkort. Ti år senere, og altså etterkjønnsskiftet, har hun ikke bare skiftetkjønn, men også politisk legning. Ogstiller nå for sosialistpartiet Die Linketil det tyske delstatsparlamentetBaden-Württemberg.Kanskje kunne vi foreslå kjønnsope-

rasjon for alle selvproklamertenazister? Politisk forstyrrede menn serjo ut til å ta til fornuft når de blirkvinner. Kanskje er dette den endeligeløsningen på problemet med fascisme?Kanskje står hun også foran en

lysende karriere i politikken. En po-litiker med en slik beundringsverdigevne til å snu i viktige moralske spørs-mål og prinsippsaker, må jo nå langt...Til slutt vil vi gratulere. En gang var

Fru Strub ulykkelig og forvirret. Nå harhun gjenfunnet balansen både på denene og andre måten, og historien fikken lykkelig slutt.

Tekst: VEGARD VELLE

Tidligere nynazist blirvenstreradikaler etterkjønnsoperasjon

Illus

tras

jon:

Arb

eide

rbev

egel

sens

ark

iv

fel_61_Layout 1 07.04.11 08.19 Side 61


Helskrudd feier

Hva er sammenhengen mellom en turner og en feier? – God balanse og null høydeskrekk,smiler Ine Andersson (21).

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

En eksplosjon av målrettet kraft stormer påbare føtter mot trampolinen. Med etfokusert blikk og et smil om munnen farerIne gjennom lufta og lander. Gang på gang.Som hun har gjort i alle slags forskjelligeturnvarianter siden hun var sju år gammel.Nå for tida konkurrerer hun ikke, men

underviser i turn på alle alderstrinn ogtrener i studio. Når hun får sjansen, opp-søker hun strikkhopping, dykking, rafting,skeleton (aking på kjelke med hodet først)og flygende trapes. Dessuten har hun begynt å trene thai-

boksing. Stort tøffere blir det vel ikke; thaiboksing er en variant av kickboksing,

bortsett fra at nesten alt er lov, inklusive åbruke albuer og knær når du bankermotparten. I fjor dro hun alene på trenings-leir i Thailand. – Kjempehardt og kjempegøy.– Hva vennene mine sier? Jeg tror de syns

jeg er sporty, ganske tøff og eventyrlysten.Jeg begynte jo tidlig å reise på turnstevnerog konkurranser, så jeg lærte å bli ganskeselvstendig, mener Ina. Det er nok mulig hun er født med en

stor porsjon utforskertrang. Hun har rukket mye i sine 21 første leveår. Også å velgefeieryrket. – Jeg er fornøyd med at jeg valgte litt

annerledes. Noen dager blir hun veldig møkkete. – Særlig når vi feier en nedsota skorstein

på en vindfull dag. Men vi dusjer jo ettersånne jobber. Jeg syns ikke det er så farlig åbli møkkete i jobben, bare jeg får pynte ogstæsje meg på fritida.– Dessuten herjer vi jo ikke rundt i sot

hele tida. Det er mye brannforebyggendearbeid, og skrivearbeid etter at vi har utførttilsyn i boligene i kommunene, sier Ine,som stortrives på jobben der fire av ellevefeiere er jenter. Så flytter hun blikket mot neste oppgave.Fokusert tar hun sats i en baklengs salto.– Jeg har lyst til å hoppe fallskjerm.En ny salto.– Å gjøre ting du egentlig ikke tør, er ikke

så farlig som du tror, mener Ine.

Ine AnderssonAlder: 21 år

Stilling: FeierArbeidssted: Nedre Romerike

brann- og redningsvesenHobby: Turn, thaiboksing, trening

fel_62_Layout 1 07.04.11 08.20 Side 62

«Det er jo ikke vits i åvente på at noe skal skje.»

kon_63_Layout 1 06.04.11 10.43 Side 63

Foto

: Ani

ta A

rnts

en

Fagforbundet har

318.771 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

DIRIGERER TROMSØVÆRINGENE PÅ RETT PLASS: Solveig Elvegård sitter i skranken på Servicetorget i Tromsø rådhus. For mange tromsøværingerer Solveig det første mennesket de møter når de henvender seg til kommunen. Hun er en av9315 sekretærer og kontorassistenter i Fagforbundet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

kon_64_Layout 1 06.04.11 10.46 Side 64

Fagbladet 2011 04 - KON

Documents

Transcript of Fagbladet 2011 04 - KON