Fagbladet 2009 07 - KON

Fors

idef

oto:

Ole

Mor

ten

Mel

gård

<S

EK

SJ

ON

KO

NT

OR

OG

AD

MIN

IST

RA

SJ

ON

Berører deg og meg 14Ansatte støtter Nav-reformen 36

Livets gang blir fårikål 40Norge på topp i uønsket deltid 50

>

– Hva får jeg?Velferd:

Nr. 7 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

SIDE 8

kon_01:Fagbladet 14-10-09 14:07 Side 1

2 < Fagbladet 7/2009

INNHOLD >

8 TEMA: Vi er alle på samme buss14 Samhandlingsreformen berører deg og meg18 Tilfreds med budsjettforslaget, roper varsko

for de fattige20 PORTRETTET: Grenseløst glad i livet

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON40 FOTOREPORTASJEN: Livets gang blir fårikål46 Bestemmer over fritida50 Norge på topp i uønsket deltid54 Oljesøl i Amazonas

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt38 Seksjonslederen52 KRONIKK: EUs helsedirektiv – prinsipper for fall56 Oss58 Kryssord59 Tegneserie og Petit62 JOBBLIV: Steinaldermannen

14 >

Behandlingder du borSamhandlingsreformen. Bare lærdeg ordet. Vi blir alle berørt avdenne omorganiseringen. Selv omdu ikke jobber innen helse ogomsorg og ikke er kroniker, så blirdu gammel. Les om hvordanhelseoppgavene skal flyttes fraspesialistene ut i kommunenorge.

Heldigitalt arkivFra nyttår blir all saksbehandling og arkivering i Bodø

kommune fullelektronisk. En halv million ark blir spart.

Grønt arkiv og miljø er viktige faktorer. Men effektiv saks-

behandling og god dokumentflyt er like viktig.

32 >

Foto: Thor-Wiggo Skille

Foto:TittiBrun

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9286

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak


For en del nordmenn har det lenge vært en sport å klagepå skattenivået. Og ikke minst på bensinprisene. Er detså ille som noen vil ha det til?For to år siden kom jeg hjem fra en reise på Balkan til

en av de norske drivstoffdebattene. Et raskt overslag visteat i forhold til gjennomsnittlig månedslønn, burde nord-menn betale 56 kroner pr. liter bensin for å nå sammeprisnivå som i Bosnia. Kanskje en urimelig sammenlik-ning? Mange bosniere har det fremdeles stusslig etterkrigen på nittitallet.Beveger vi oss til andre europeiske land, ligger Norge

fremdeles godt an. Finansdepartementets tall fra 2008viser at en norsk industriarbeidermed gjennomsnittsinntekt kan kjøpe

14,2 liter bensin for en brutto time-lønn. I Frankrike får hun 8,1 liter bensinfor en times arbeid, og i Spania 7,3 liter.I dette regnestykket er norsk bensin faktisk nest billigst iEuropa. Det er bare danskene som slår oss.Men skatten da, vil mange innvende. Denne statistik-

ken er jo basert på bruttoinntekten? Burde vi ikke tautgangspunkt i nettolønn?Det er imidlertid ikke så lett. Hvis vi ser på skatten

som betaling for offentlige tjenester, er det stor forskjellpå hva innbyggerne i ulike land både betaler og får igjen.I Norge får vi mye.Jeg må innrømme at jeg ikke daglig går rundt og ten-

ker på hva jeg får igjen for skattekronene mine. I detsiste har jeg blant annet tatt trikken, sendt sønnen mintil lege, sett en forestilling på Nationaltheatret, lest avisermed varierende grad av pressestøtte og bivånet sju politi-biler på jakt etter en raner i Oslo sentrum.Jeg syns at jeg har fått mye igjen for pengene, selv om

jeg de siste ukene ikke har blitt operert for blindtarm-betennelse eller har foreldre på sykehjem.Jo da, jeg har betalt ekstraskatt også, i form av avgifter.

Kringkastingsavgiften. Noen hundrelapper i bompenger.Jeg har til og med drukket vin. Men ikke så mye at jeg ertaperen i regnskapet mellom meg og samfunnet. Det harjeg rett og slett verken tid eller helse til.

Fagbladet 7/2009 < 3

«Jeg må innrømme at jeg

ikke daglig går rundt og

tenker på hva jeg får

igjen for skattekronene

mine.»

Så mye ga jeg bort– så mye fikk jeg igjen

Frispark forvelferdsnorgeEn sjenerøs velferdsstat er forutsetningen for at 7-årige Omid og

kameratene i Romolslia sportsklubb kan spille innendørsfotball.

For pappa og bussjåfør Jalil Vahedi er velferdsstaten ingen selvfølge,

og han betaler gjerne mer skatt om det trengs.

8 >

Foto:W

erne

rJuvik

Foto: Ole Morten Melgård

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG1. HALVÅR 2008: 308.117

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips [email protected]

TEMA

EngelenHun tiltrekkes av endestasjoner ogoverganger. Hun er ikke lenger redd forå falle ned i avgrunner. Vi sitter rysteti mørket og gråter. Filmskaper MargrethOlins mange engasjementer handlerbare om ett; menneskeverdet.

20 >

LEDER

KIRSTI KNUDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

fel_03:Fagbladet 16-10-09 13:51 Side 1


NYTT

< VIL HA RØDGRØNTSAMARBEID I OSLORoy Pedersen, den nye lederen forLO Oslo, har tatt initiativet til enbred venstresamling før kommune-valget i 2011 for å kaste Høyre/Frp-byrådet. Han mener Oslo-politikernepå venstresiden må lære av detrødgrønne samarbeidet i Trondheim.

< OPERASJON DUPPEDITTOrdførerne i Verdal, Levanger ogMosvik kastet nylig sine ødelagteelektriske artikler hos InnherredRenovasjon for å få i gang «Opera-sjon duppeditt».– Miljøsaken og resirkulering erviktig. Det er fint å få en påminnelseom hva som kan kastes i restavfalletog hva som trenger spesialbehand-ling, mener ordførerne.

< FOR DÅRLIGMATSERVERINGÉn av tre barnehager i Oslo har ikketilfredsstillende matservering, viseren kontroll av 30 barnehager utførtav Mattilsynets distriktskontor. Én avtre hadde ikke tilfredsstillendeinternkontroll for matservering, ogstandarden på vedlikehold ogrenholdsrutiner på kjøkken i flere avbarnehagene var svært variabel.

< ØKER FAGFORENINGS-FRADRAGETFagforeningsfradraget økes med 60kroner, til 3660 kroner i årets stats-budsjett. Fradraget var 1800 kronerda den rødgrønne regjeringa overtoki 2005. Siden har det økt jevnt ogtrutt hvert år.

< DEPRIMERENDEASYLDEBATTAp-veteran Halle Jørn Hanssenmisliker Aps asylinnstramninger.Han betegner valgkampens asyl-debatt som «deprimerende». Nåmener han Ap må gå i seg selv.– Jeg syns Ap må utvikle bedre stra-tegier for å håndtere disse spørsmå-lene i kommende valgkamper enndet de har gjort nå, sier Hanssen.

< TØR IKKE VÆRE SYKEMens sykefraværet i Norge stiger,synker det i Tyskland. – Mange erredde for å miste jobben og gårheller syke på jobb, sier MartinaSönnichsen i fagforbundet Ver.di.

− Arbeidet for flere syke-hjemsplasser blir en av de viktig-ste sakene for Fagforbundetssentrale pensjonistutvalgi kommende periode, siergjenvalgt leder Bjørg Solheim.

Regjeringens mål er å nå en syke-hjemsdekning på 25 prosent avantall eldre over 80 år, men det eret godt stykke igjen.− Samtidig ser vi at stadig flere

kommuner legger ned sårttiltrengte sykehjemsplasser ogerstatter dem med omsorgsboliger,sier Solheim.Pensjonistene er også opptatt av

at det er altfor få sykehjemsplasserfor demente, og at de også trengermange flere dagtilbud. 40.000personer som lider av demens, bori dag hjemme. Det er de pårørendesom tar støyten.

Bedre eldreomsorgForbundets sentrale pensjonistkon-feranse ble arrangert i Bergen 22.−25. september, og samlet 47 dele-gater. Konferansen vedtok en hand-lingsplan fram til 2011.

− En hjertesak er også å fålovfestet eldresentre i kommunene.− Nå legges mange sentre ned avøkonomiske grunner. Sentrene eren viktig brikke i det forebyggendearbeidet, sier Solheim.

Mange ubrukte ressurserPensjonistutvalget representererFagforbundets rundt 85.000pensjonister. Av disse er nærmere20.000 uførepensjonister.

− En av utvalgets hovedoppgaverer å skape et faglig, politisk og sosi-alt miljø for våre pensjonister, ogsørge for at vi har god representa-sjon på alle nivåer i forbundet. Vi eren ressursrik gruppe, og ønsker åbidra i foreningenes daglige gjøre-mål. Ikke minst kan vi, med all vårerfaring, være gode rådgivere iyrkesfaglige spørsmål, avslutterBjørg Solheim.

Tekst og foto: KIRSTI KNUDSEN

PENSJONISTUTVALGET: Foran fra venstre: Karin Husøy, Bjørg Hagaløkken, BjørgSolheim (leder) og Freddy Lindquist. I midten: Ola-Erik Sivertsen og MarthaRondestvedt (vara). Bakerst fra venstre: Wenche Hansgaard, Magnor B. Arntzen,Kari Solberg og Ragnar Rørvik.

Illustrasjonsfoto:SidselHjelme

Pensjonister med klare mål

Nattevaktbesøk, middag tilbrannfolk, chanty-kor for barna,lønnssjekk og informasjon ominnboforsikring og lån. Mye skalskje rundt i landets kommuner iførste uka av november. Da erdet Fagforbundsuka.

Uke 45 skal Fagforbundet synes påarbeidsplasser, torg og fagdager.Årets motto: Synlig – nær – stolt.– Vi vil vise at vi er nære

medlemmene og stolte av jobbenvi gjør, sier Synnøve Haugland somer nestleder i Fagforbundet Roga-land. For andre år på rad er roga-lendingene raskt ute med bådefaglige og morsomme ideer til å

møte både nye og gamle medlem-mer.

Store firehjulingerHar du vakt på natta i Time ellerKlepp kommuner, dukker detkanskje opp et besøk. I Sandnesskal de ha medlemsdag med infor-masjon, underholdning og sang.Ikea-tur står på planen for medlem-mer på sykehuset i Haugesund.– I Gjesdal skal de ha ATV-

kjøring for ansatte i teknisk etat, dehar mange heier der, fortellerHaugland. For uinnvidde er ATVerstore firehjulinger.Hele uka skal en spesialist infor-

mere om, og svare på spørsmål

om innboforsikring og lån og helefordelsprogrammet i LO-favør.Fagbladet ønsker å presentere

hva som skjer rundt omkring pånettsidene våre.Send oss et foto med en kort

bildetekst til [email protected] vi kan legge ut på fagbladet.no

Tekst: TITTI BRUN

Synlig – nær – stolt

BLIKKONTAKT: Fagforbundet kommeret sted nær deg.

fel_04-05:Fagbladet 16-10-09 13:54 Side 4


NYTT

Fagforbundet slutter seg til klima-kampanjen 10:10 og vil kutteklimautslippene med ti prosenti løpet av 2010. Forbundet opp-fordrer egen lokalorganisasjonog alle andre til å slutte seg tilklimainitiativet.

– Vi må alle ta konsekvensene avklimakrisa. Derfor støtter vi opp omdette initiativet. Klimakrisa kan ikkeløses av enkeltmennesker alene,men løsningen avhenger av at vialle gjør det vi kan. Kampanjen10:10 er et godt bidrag fordi den

oppfordrer alle, fra enkeltpersonertil bedrifter og organisasjoner, til åkutte sine egne utslipp av CO2 medti prosent i løpet av 2010, sierGunnar Gussgard, administrasjons-leder i Fagforbundet.10:10 ble lansert i Storbritannia

første september i år. Avisa TheGuardian og den kjente skribentenGeorge Monbiot har vært pådriverfor en kampanje som raskt har fåttmed seg mange briter.Fagforeninger, store merkevare-

organisasjoner, kommuner, enkelt-stående bedrifter, skoler og kjendi-

ser har sluttet seg til klimakampan-jen.– Dette betyr at vi må redusere

strømforbruket ved hovedkontoret.Vi vil også kutte i reisevirksom-heten, sier Gussgard.Fra før har Fagforbundet kuttet

i energibruken gjennom energiøko-nomisering av ventilasjonen.I tillegg vil Fagforbundet kjøpestrøm med opprinnelsesgaranti.Opprinnelsesgaranti sikrer at detproduseres like mye fornybar kraftsom kraftmengden strømkjøperenforbruker. Det utelukker for eksem-pel å kjøpe strøm som kommer frakullkraftverk i Danmark.

Tekst: VEGARD VELLE

Tusenvis av unge i Danmark bliravvist når de søker på en 14–25måneders utdanning innen pleie-sektoren.Mangelen på «varme hender» er

også et stort, politisk tema iDanmark. Det voksende antalleteldre og minkende antallet ungeskaper en ubalanse som kan gistore problemer innenfor pleie- ogomsorgsyrkene om bare få år.

Over 5000 unge ble i år avvist dade søkte om opptak på de såkaltesosu-utdannelsene (sosial oghelse). Utdanningen varer mellom14 og 25 måneder inkludert praksismed elevlønn, og baner vei til jobbinnenfor eldreomsorg, sykehus,psykiatri, bofellesskaper osv. Årsa-ken til de mange avslagene ermangel på praksisplasser.

Tekst: OLE MARTIN LARSEN

Seksjonslederne gjenvalgtAlle de fire seksjonslederne iFagforbundet ble gjenvalgt underseksjonenes landskonferanser påGardermoen i oktober.Under fellesmiddagen på konfe-

ransene presenterte de seg frascenen som «onkel Blå» ogtantene Grønn, Lilla og Oransje,fritt etter personene i barnebok-forfatteren Elsa Beskows univers.Samtidig fikk de profilert deforskjellige seksjonsfargene somFagforbundet bruker.

Fra venstre Stein Guldbrandsenfra Seksjon samferdsel og teknisksom «onkel Blå», Gerd Eva Voldenfra Seksjon kontor og administra-sjon som «tante Grønn», MetteHenriksen Aas fra Seksjon kirke,kultur og oppvekst som «tanteLilla» og Kjellfrid Blakstad fraSeksjon helse og sosial som «tanteOransje». Du finner mer stoff omlandskonferansene på seksjons-sidene i bladet.

Tekst: PER FLAKSTAD

Foto:MetteK.Haugen

Kutter klimautslipp med ti prosent

Ingen penger til 6-timersdagenStaten har kuttet bevilgningenetil videre forsøk med 6-timers-dagen. Det er Fagforbundetskuffet over.

– Vi trodde dagens regjering villeprioritere dette høyere. Men vihar leita og leita og finner ingen-ting om dette i statsbudsjettet,sier Kjellfrid T. Blakstad, leder avSeksjon helse og sosial.Dermed kan det virke som om

6-timersdagens framtid er over-latt til arbeidsgivere som har tropå dette prosjektet. En slikarbeidsgiver er Tine Heimdal,som har innført 6-timersdagen påfast basis. Der har produktiviteten

gått opp og sykefraværet gått ned.– Det kom signaler fra Arbei-

derpartiet før valget om at 6-timersdagen ikke var viktig. Menvi i LO og Fagforbundet gir ossikke, og vil fortsette å finneprosjekter knyttet til 6-timersda-gen, erklærer Blakstad.– 6-timersdagen handler om å

holde ut i jobben og holde segfrisk. Pluss å ha en ok fritid, hvorfolk får tid til engasjere seg ilokalsamfunnet. Dette er en sakmedlemmene våre er opptatt av.I fjor bevilget staten 20 millio-

ner kroner til prosjektjobbingmed 6-timersdagen.

Tekst: VEGARD VELLE

KLIMAKAMPANJE: Den globaleoppvarmingen skjer raskere enn noenhadde forutsett for kort tid siden.

Illustrasjonsfoto:colourbox.com

I forbindelse med Soria Moria II vil regjeringen gå i dialog med partene iarbeidslivet om likelønn og ber dem avklare om det er grunnlag for etsærskilt likelønnsløft i offentlig sektor og lage et forslag til hvilke gruppersom skal omfattes av løftet.– Jeg er glad for at det er partene som skal forhandle om dette, og at det

er vi som skal få på plass mekanismene for å få til likelønn. Vi må disku-tere med arbeidsgiverorganisasjonene hvordan vi skal få til et slikt like-lønnsløft, sier nestleder i LO, Gerd Kristiansen. PF

Partene må avklare likelønn

Varme hender får kald skulder


NYTT

< FLERE REGIONALEVERNEOMBUDRegjeringen utvider ordningen medregionale vaktbikkjer i kampen motsosial dumping. Verneombudeneskal kartlegge og melde inn tilfellerav sosial dumping, altså utenlandskeansatte som blir utnyttet gjennomlav lønn eller dårlige arbeidsvilkår.

< DREV ROVDRIFTPÅ VIKARERHalden kommune brøt arbeidsmiljø-loven 45 ganger i sommer. Nå skalArbeidstilsynet granske saken.Helsearbeidere fra vikarbyråer harjobbet doble vakter ved institusjonerog i hjemmetjenestene i kommunen,innrømmer kommunalsjef GunKleve etter at Fagforbundet anmeldtekommunen for å drive rovdrift påutenlandske vikarer.

< LOKKES TILBARNEHAGENEOmsorgsarbeidere i Sandnes blirassistenter i barnehager, og fårbeholde fagarbeiderlønna.– Barnehage handler mye om

omsorg, så jeg er ikke i tvil om atomsorgsarbeidere kan bruke sinutdanning der, sier Mai Elin Tveit iSandnes kommune.

< FYLL SVØMME-BASSENGENEKunnskapsdepartementet oppfor-drer kommunene til å fylle opptomme svømmebasseng.– Det er viktig å få tomme

basseng i drift igjen, sier statssekre-tær Lisbet Rugtvedt i Kunnskaps-departementet. Hun viser til atkommunene har fått store over-føringer i årets statsbudsjett, men erklar over at kommunene også harandre oppgaver å ivareta.

< ØNSKER METRO OGSUPERBUSSEREkspressmetro, superbusser ogbybane med fjordtrikk i Oslo kan bliframtida om Ruter får det som de vil.På lang sikt vurderes en ny ekspress-metro gjennom Oslo sentrum og tilytre forsteder og nye regionsentra.Trikketilbudet kan også bli utvidet itillegg til at Ruter skal utrede et«superbusskonsept» med egenbussbane på søyler over Ring 3.


Omfanget av vold og truslerblant ansatte i offentlig sektorøker, viser ny Fafo-rapport.– Dette er bekymringsfullt bådefor den enkelte og for tjenes-tene, sier FagforbundetsKjellfrid Blakstad.

Tre av fem arbeidstakere haropplevd vold eller trusler om voldpå jobben, viser en ny undersø-kelse fra Fafo. Rapporten er lagetpå oppdrag fra LO, og basert påen undersøkelse blant arbeids-

takere som jobber i tjenester forpsykisk utviklingshem-mede, på barneverns-kontor og i barne-vernsinstitusjoner.Flere kvinner enn

menn er utsatt forvold og trusler, ogdet skjer hyppi-gere på institu-sjoner enn ihjemmebaserte tjenes-ter, i dagtilbud eller åpen omsorg.Å se på hyppighet alene kan

imidlertid tilsløre alvoret, påpekerFafo-forsker Jørgen Svalund:

– Om du blir hardtskadet, kan én gangvære nok.

Hva må gjøres?– Det settes ikke avressurser nok i forhold tilarbeidsmiljølovens krav, ogverneombudenes rolle ogposisjon i forhold til dette erikke sterk nok, sier Svalund.

Tekst: SIDSEL HJELME

Skremmende voldsrapport

– Tusen, tusen, tusen takk forinnsatsen deres under valgkam-pen, sa utenriksminister JonasGahr Støre til Fagforbundetsungdommer.

Helt uten forhåndsannonseringdukket utenriksministeren opp daFagforbundets ungdomskonfe-ranse gikk mot slutten midt i okto-ber. Han ble møtt av begeistredeungdomstillitsvalgte som reiste segog klappet.– Hadde jeg hatt mange hender,

skulle jeg klappet tilbake for derealle sammen, sa Jonas Gahr Støreda han takket for innsatsen deresunder valget.– Det er ikke nok å ha en god

politikk. Den må også ut til folk.Dere gjorde en kjempeinnsats –dere var på husbesøk, og dere varute i gatene og drev politikk.– Derfor vippet valget vår vei.

Fordi vi var best på folk – i tillegg tilat vi har den beste politikken, saStøre.

Felles verdierHan gledet seg over ungdom-menes entusiasme og engasje-ment, selv om meningene deresikke alltid er sammenfallende.– Slik skal det også være. Vi har

ulike roller, deres er å være en

pådriver og stille krav. Samtidig erdet viktig å tenke gjennom det vihar av felles verdier og slutte oppom dem. I alle fall hvis alternativeter et styre med Høyre og Frpi spissen, fortsatte han.– Norge har under hele finans-

krisa hatt en lavere ledighet ennhva Bondevik-regjeringen haddeuten krise i 2005. Grunnen er at detligger noen andre verdier i bunnenfor politikken, sa Støre.

– Bruk engasjementetDen gjenvalgte ungdomslederen,Linn Hemmingsen, roste Støre og

resten av den rødgrønne regje-ringen for mye godt i Soria Moria,og inntok samtidig pådriverrollenda hun overrakte en lerretstavlemed 20 krav til den sosiale bolig-politikken.Tidligere under konferansen

oppfordret også Hemmingsenungdommene til å bruke engasje-mentet sitt: – Hvis du bruker det idiskusjoner med venner, så gjør duen god del. Men hvis du bruker deti Fagforbundets arbeid, kan duvære med på å forandre verden, sahun.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

POPULÆR: Utenriksminister Jonas Gahr Støre var en populær overraskelse påFagforbundets ungdomskonferanse. Han takket for innsatsen under valget.

Støre takket ungdommene

fel_06_07:Fagbladet 16-10-09 13:55 Side 6

NYTT

Kvalitetskommunenesenker sykefraværetSykefraværet i kvalitetskommu-nene synker. Årlige besparelserer 300 millioner kroner.

Sykefraværet i kommunene stiger,men ikke i kommunene som deltari Kvalitetskommuneprogrammet.Der går sykefraværet ned.De 138 kvalitetskommunene har

i snitt hatt en bedreutvikling på 0,4prosentpoeng i forhold til kommu-ner som ikke deltar i programmet.

Enorme innsparingerHadde kommunene som ikkedeltar i dette programmet hattsamme positive utvikling, villesamfunnsgevinsten vært på 297millioner kroner årlig.Kvalitetskommunene jobber med

å forbedre de offentlige tjenestene.Metoden er et trepartssamarbeidmellom folkevalgte, administrasjonog ansatte. Et sentralt mål er åsenke sykefraværet.– Resultatene viser at systema-

tisk og langsiktig arbeid med syke-fravær har effekt. Skippertaksmeto-den nytter ikke. Sykefraværsarbei-det må inn som en naturlig del avledermøtene på samme måte somøkonomioppfølging, mener

prosjektleder for Kvalitetskommu-neprogrammet, Bjørn Pettersen.– Vi trenger modige ledere og

myndiggjorte medarbeidere. Etgodt arbeidsmiljø innebærer atmedarbeidere får ansvar, og atlederne går foran for å bygge engod kultur.

Veldig spennendeMay Britt Christoffersen, som erseksjonsleder i Avdeling arbeid ogaktivitet i Arbeids- og velferdsdirek-toratet (Nav), mener hovedbudska-pet er at kvalitetskommunene harlykkes i å få ned sykefraværet.

Tekst: VEGARD VELLE


JANS HJØRNE

Soria Moria II og forslaget til statsbudsjett for 2010 er lagt fram.Den politiske retningen er klar. Nå er det opp til oss å foreslåpraktiske løsninger for hvordan arbeidslivet kan bli bedre oghvordan de store velferdsoppgavene bør drives. Fagforbundethar drevet prosjekter og samlet kunnskap i mange år om hvasom må til for å skape et godt og tilrettelagt arbeidsliv forarbeidstakerne. Nå må vi vise fram resultatene av arbeidet.Der hvor det har vært gjennomført forsøk med

6-timersdag, har trivselen økt og sykefraværet gåttned. Vi har erfaringer med at der hvor de ansattefår være med på å bestemme turnusen, går syke-fraværet ned. Kvalitetskommuneprogrammetviser at systematisk og langsiktig arbeid

med sykefravær har effekt. De 138 kommu-nene har en samlet årlig besparelse på rundt275 millioner kroner på grunn av redusertsykefravær. For lav grunnbemanning fører tilpress på dem som er på jobb og øker faren forhøyt sykefravær. Mange av forbundets tillits-valgte har sørget for at ansatte har fått faste ogstørre stillinger. Resultatene av dette er bedrearbeidsmiljø og bedre kvalitet på tjenestene.For den det gjelder, betyr det som regel bedrelivskvalitet fordi forutsigbarhet og inntekt øker.I 2010-budsjettet ble bevilgningene til syke-

husene foreslått styrket med nesten en og enhalv milliard kroner. Fagforbundet ønsker åbidra til en best mulig utnytting av ressursene.Vi er glade for at det i Soria Moria II slås fast atvi skal ha en sterk offentlig helsetjeneste dersykehusene i det vesentlige skal være eidog drevet av det offentlige. For at detteskal bli mer enn ord, må utviklingeni retning av mer markedsstyring og NewPublic Management stoppes. Økonomi-styringssystemet må endres, og det må inn-føres nye regnskapsregler.Om noen få uker skal vi ha Fagforbundets 2. ordinære lands-

møte. Nesten fem hundre delegater skal debattere og formulereforbundets politikk og visjoner. Slagordet er likestilt samfunn –likestilt arbeidsliv. Med et rødgrønt flertall i regjering og stortinghar vi gode muligheter for å få gjennomslag for våre løsninger.

Likestilt samfunn– likestilt arbeidsliv

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Vi har erfaringer med at derhvor de ansatte får være med

på å bestemme turnusen, går syke-fraværet ned.

Foto:MariaWattne

UNGDOMSSTYRET: Foran leder Linn Hemmingsen (29), Troms. Bak Christi-Ane Johansen (22), Buskerud; nestleder Ola Harald Svenning (28), Oslo;Kim Håkon Pedersen (27), Troms; Suzanne Pettersen (29), Nordland og SoniaKvam (24), Sør-Trøndelag.

Nytt styre i Fagforbundet Ungdom

FRISKERE: Kommunene som deltari Kvalitetskommuneprogrammet sparerstore summer på lavere sykefravær.

fel_06_07:Fagbladet 16-10-09 13:55 Side 7

ALLE FOR EN: Kollegenei Team Trafikk satser på felles-skapet. Fra v. Rune Magnussen,Bente Elshaug, Bård Langørgen,Rune Normann, Jalil Vahedi ogPer Erik Heimdal.


− Skattelette? Nei, det vil jeg da ikke ha, sierJalil Vahedi bestemt.Slik sett er bussjåføren i Team Trafikk heltpå linje med president Elisabeth Grieg iRederforbundet. «... Vi må ha et skatte-system som gjør at de som har mest å bidramed også bærer de største byrdene,» skrevrederpresidenten i Dagens Næringsliv iaugust, og fikk resten av rederstanden pånakken.Men i motsetning til Grieg som pepres avsine egne, nikker kollegene på Trondheims-bussen samstemt til Jalils støtteerklæring tilden norske velferdsmodellen.− Velferdsstaten gir oss trygghet i til-værelsen, fastslår Jalil som ikke er i tvil omat han får valuta for skatten sin.

Verdens beste?Sett fra resten av verden kan den norskevelferdsstaten fortone seg som en drøm: Etårs fødselspermisjon med full lønn, barne-

hageplass til alle barn, gratis helsevesen oghjelp til hjemmeboende eldre.Nylig ble Norge kåret til verdens besteland å bo i. Høy levealder, skrive- og lese-ferdigheter, skolegang og brutto nasjonal-produkt (BNP) per innbygger er noen avkriteriene som ligger til grunn for den årligeFN-rankingen.Men modellen og fellesskapsløsningenesom ligger bak topplasseringen, er underkontinuerlig press. Ikke alle syns vi skalvære på samme buss i framtida.

SikkerhetsnettPer Erik Heimdal trodde velferdsstatenssikkerhetsnett var strukket stramt underham da han måtte innse at han hadde såstore helseproblemer at karrieren som trav-trener var over. Siden han hadde betalt sinskatt i alle år, regnet Per Erik med en sømløsovergang til et mer egnet yrke.Så enkelt var det ikke. Som travtrener

hadde han vært næringsdrivende og haddederfor ikke krav på arbeidsløshetstrygd.Dermed var sosialhjelp eneste alternativ,men først etter lang tids frustrasjoner og rot,og påfølgende presseoppslag fikk hanhjelpen han lovmessig hadde krav på.− I slike situasjoner er det lett å mistetroen på systemet.−Men jeg har likevel ikke mistet tilliten tilvelferdsstaten, sier Per Erik som i dag erstorfornøyd med sin nye yrkeskarriere bakrattet i trondheimsbussene.− Nå betaler jeg dobbelt så mye i skatt hvermåned som jeg fikk i sosialhjelp. Det gjørjeg gjerne så lenge systemet fungerer, sierPer Erik Heimdal.

Bred støtte«Folk flest» sin følelse av å få noe igjenfor det de betaler inn til felleskassa, eravgjørende for velferdsstatens eksistens.Og skal vi tro en fersk undersøkelse fra LO


En velfungerende velferdsstat må ha oppslutning fra både fattig og rik.Nå applauderes skattelette, privatisering og individuelle løsninger avstadig flere. Tar vi velferdsgodene som en selvfølge?Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

VELFERD TEMA

Bibliotek:1,68 mrd. kr(Årlig tilskudd til kommunene)

I tillegg kommer skole, fag- ogforskningsbibliotek.

Vi er alle påsamme buss

Dettefår du:

(Statlige tilskudd til idrettsanlegg i kommunene)

Herav: • Bad og svømmeanlegg: 120,4 mill. kr.• Isanlegg (hurtigløp, ishaller): 44,4 mill. kr.• Turveier, stier, løyper: 23,3 mill. kr.

Idrettsanlegg: 242 mill. kr

>



TEMA VELFERD

Herav:• Lønnsutgifter: 61.813 kr• Driftsutgifter til inventar og utstyr: 723 kr• Driftsutgifter til undervisningsmateriell: 1792 kr

(Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler)

I skoleåret 2008/2009 var det 123.355 elevplasser.15% av alle grunnskoleelever går på kulturskole (Høyestdeltakelse i Nord-Trøndelag; 23 %. Lavest i Oslo; 7 %.)

Media er det mange som slutter opp: Fire avti velgere sier de er villig til å betale merskatt hvis det er nødvendig for å sikredagens velferdsordninger.Betalingsviljen varierer naturlig nok medpolitisk ståsted. Ikke uventet sier fire av femSV-velgere at de er positive til å betale merom det trengs. Men også hver femte(18 prosent) Frp-velger er villig til å åpnepungen om det kniper. Mange vil si at detskulle bare mangle – 27 prosent av Frp-velgerne har trygd som hovedinntektskilde.I det hele tatt skal du ikke lete lenge for å

finne uventede støtteerklæringer til felles-skapsløsningene:«Skal vi ha et førsteklasses offentligtjenestetilbud, må vi betale prisen. Og prisener høyere skatter. Det offentlige Norge erunderfinansiert,» skrev tidligere Høyre-stats-råd Victor Norman i en kronikk i DagensNæringsliv, mens kaffebaron og høyprofilerthøyremann Herman Friele er nærmesteuforisk i et Dagblad-portrett:«Jeg betaler skatt med glede. Ja, glede! Dethandler om å bidra til felleskassa.»

Todelt velferdMen lovsang fra høyre og venstre er ingengaranti for at vi får beholde dagens velferds-modell. Velferdsforskere tegner et dystertframtidsbilde:«Utviklingen går i retning av mer selektiveeller behovsprøvde offentlige ytelser, mensde universelle ordningene gradvis byggesned. Markedene for private velferdstilbudutvides. ... Samtidig senkes de generelleskattene, mens egenandeler på velferdsgoderøkes: Innbetalingene til fellesskapet reduse-res, mens den enkelte må betale mer for sitt

Grunnskolen: 78.066 kr(Brutto driftsutgifter per elev)

Kulturskole: 1,3 mrd. kr

LYSPUNKTET: I en periode medlangvarig sykdom og dårligøkonomi er det ukas høydepunktfor Bård Langørgen å hente sønnenAdrian i barnehagen.


forbruk,» skriver høgskolelektor VidarHjelmtveit i boka Velferdsstaten i endring.

Han er ikke alene om å bekymre seg forvelferdsstatens framtid.

Raymond Johansen, Arbeiderpartietsgeneralsekretær, sier i et intervju med Aften-posten at han frykter at det offentlige overtid bare vil tilby lite fristende minimums-løsninger, og at vi om 20 år kan være i ensituasjon der vi sitter igjen med en todeltvelferdsstat der de som kan og vil betale fordet lille ekstra, får et bedre tilbud.

«Hvis du får skattelettelser, kan du værevillig til å spe på litt ekstra. Da vil det, nestenumerkelig, utvikle seg flere tilbud sombetales av brukerne,» sier Johansen i etintervju med Aftenposten.

VELFERD TEMA

MandagTirsdag

OnsdagTorsdag

FredagLørdag

Søndag

07.00: Våkner avsøppelbilen somskramler på veien.Skrur på lyset ogiler i dusjen.07.50: Kjører tilbarnehagen ogleverer Kaja.

08.15: Kjørervidere til skolen ogdropper av Simen.08.45: På jobb.Kobler meg pånettet.

13.30: Brann -alarmen går, og allemå ut på gata. Fullutrykning, menheldigvis var detbare en koblings-feil.

16.00: HenterSimen og Kaja ogtar dem med påbiblioteket. Lånerseks barnebøker ogto dvd-er.

09.00: FølgerSimen til regule-ringstannlegen.Gudskjelov er detikke bare tannstil-lingen som er skjev.Overbittet gjør at vifår maks refusjonog sparer fleretusen.

16.00: Siden jegkjører bil i dag (!)rekker jeg å kjøpenytt månedskort tilbussen før jeghenter barna.18.00: Fotballtre-ning. Nytt kunst-gress på banen i år.Gøy for smågutta!

21.00: Knut ogkameratene spillerinnebandy påskolen.

06.30: Kajakommer tuslende.Hun har sovet helenatta, og det betyrat penicillinet virker.Gudskjelov at sykebarn ikke betyrtrekk i lønn. Knutblir hjemme medhenne i dag.08.00: Tar bussentil jobben.

12.00: Løper tilplan- og bygnings-etaten i lunsjen forå avklare hvordan vigår fram når vi skalbygge på huset.Fikk skjema ogutfyllende informa-sjon av en kjempe-hyggelig mann i resepsjonen.Dette skal gå glatt!

07.30: Knut erhjemme i dag også,så jeg drar tidlig påjobb.

09.00: Feierenkommer, men Knuter heldigvishjemme.

09.30: Mor ringerog sier at hun harmistet hele medi-sindosetten i gulvetog at det er pilleroveralt. Jeg ringerhjemmesykepleiensom lover å ta enekstra tur innomhenne.

15.30: Foreldre-dag i Simensklasse. Jeg iler frajobben for å spiseog bli underholdt i filmsalen påskolen.

10.00: Helg! Jegstarter dagen meden joggetur rundtLillevannet. Grusensom ble kjørt på isommer har sattseg, så underlageter supert.

13.00: Loppemar-ked på skolen. Medgratis lokaler gårpengene rett i kassatil skolekorpset. 23.30: Fyllebråk i gata. Knut ringerpolitiet.

11.00: Ut på tur!Kaja er pigg igjen,så vi kjører ut til denye friområdene påTurugutu. Simen ogkameratene spillersandvolleyball,mens Kaja utfor-sker lekestativenesom er satt opp.21.00: Beina påbordet. Lader opptil uka med NRKsnye dramaseriesom begynner idag. Takk og prisfor at vi fortsatt haren reklamefri tv-kanal!

Velferdsplan for Julie (35)*Gift med Knut (38), har barna Simen (9) og Kaja (2).

* Julie er oppdiktet,og lever et typisknorsk familieliv.05.30: Auuu!!!Kaja våkner medøreverk.

08.00: Ringer fast-legen. Gi henne enhalv Paracet ogkom hit klokka ti.10.30: Hah! Jeghadde glemt atbarna har gratislege. Blir like gladhver gang. Kaja måha penicillin.

13.00: Leser bøkerfor Kaja til hunsovner.

16.00: En venn-inne ringer og haren ledig teaterbilletti kveld.

19.30: HeddaGabler entrerscenen, og jegglemmer at Kajagråt da jeg gikk.

>

Det trengs ingen C-momenter på kalkula-toren for å finne ut at et slikt regnestykke vilgå i minus for de fleste hvis vi skal betalekostpris for alle offentlige tjenester.

Payback-timeBente Eldshaug, renholder i Team Trafikk,priser seg lykkelig for å bo i en velferdsstatmed gode fellesløsninger. Som ansatt i enbedrift med IA-avtale, føler hun seg særdelesprivilegert – også når livet går i motbakke:

Da Bentes renholderkropp kranglet etterover 20 års tungarbeid, måtte hun selvgjennom runder med sykmelding, rehabilite-ring og attføring før hun fikk innvilget fulluføretrygd for et år siden. Men Bente kjenteat hun hadde mer å gi og kjempet seg

tilbake. Hun har nå redusert trygden til dethalve og er tilbake i 50 prosent jobb.

Underveis har det også skjedd at proses-sen har stoppet litt opp, men litt slakk mådet være, mener Bente.− Det har vært noen episoder, men det er

da grenser for hvor mye vi kan forvente.− Underveis har jeg fått den utredning og

behandling jeg har hatt behov for, så jeg vetat systemet fungerer, sier hun.

Gratis romanerBussjåfør i Team, Rune Normann, vil ikkeunderskrive på kollega Bentes hyllest tilhelsevesenet. Han mener psykiatrien er etforsømt område.

Etter en tung oppvekst trengte jeg akuttpsykiatrisk hjelp da jeg var 15. I Trondheimvar det to års venteliste, så jeg måtte flytte tilen annen by for å få hjelp.

Det ser ikke ut til at det er blitt så mye



bedre på de åtte årene som er gått, menerRune. Hans navnebror og kollega, Rune Magnus-sen, som også er tillitsvalgt i Team, er enig i atdet fins hull i velferdsstatens sikkerhetsnett.− Det er litt for lett å finne dårlige eksem-pler, sier han. Selv gleder han seg over godene velferds-staten byr oss alle. Minst en gang i månedentar Rune turen til Trondheim bibliotek derverdenslitteraturen står sirlig og katalogisertpå rekke og rad. Her er det bare å nyte –

uten at det koster ham et øre så lengebøkene leveres tilbake i tide.Gjennom bibliotekene subsidierer statenhver eneste nordmann og -kvinne med 355kroner i året – eller tilsvarende bokhandler-prisen på en av årets nye romaner.

Passer gulletBård Langørgen jobber som klargjører påverkstedet i Team Trafikk, men etter en lang-tidssykemelding er han nå i en periode pårehabiliteringspenger og knepen økonomi,

og føler at livet butter. Onsdagene er blittukas lyspunkt. Da henter han sønnen på firei barnehagen. En heldagsplass i barnehage i Trondheimkoster 2330 kroner måneden. Men det burdevært billigere, mener Bård.Kollega Rune Normann har ikke egnebarn, men har likevel klare meninger ombarnehageprisene:−Hvis noen skulle passe det aller kjærestei livet mitt, så syns jeg ikke 2300 kroner imåneden er mye.

TEMA VELFERD

Barnehage: 182.000 kr(Årlig kostnad for heltidsplass barn 0–2 år).For barn 3–6 år er årlig driftskostnad ca. 91.000 kr. Småbarnsplasser er dyrere fordidet kreves dobbelt så mange pedagoger som forstorbarnsplasser.

Helseutgifter: 217 mrd. kr(Samlede helseutgifter. Nesten 20 prosent av de totale offentlige utgiftene.)

• Helseutgifter per innbygger: 45.500 kr.• 84 prosent finansiert over offentlige budsjetter.

TAKKNEMLIG: – Jeg betaler gjerne mer skatt om det trengs for å opprettholde velferds staten, sier bussjåfør Jalil Vahedi. Gode treningsmuligheter er viktig både for far og sønn.



− Å ha den tryggheten for barna dine måda være mye mer verdt, sier han.Den største regninga for barnehageplas-sen tar uansett det offentlige. Ifølge Kunn-skapsdepartementet koster en barnehage-plass for barn under tre år 182.000 kroner,mens for de eldste barna koster den «bare»91.000.

Fotball for folketMed to barn i skolealder får også Team-kollega Jalil en skikkelig snei av felleskaka.Elever i grunnskolen støttes årlig med78.000 kroner. Med dagens prisnivå tilflyterdet en tobarnsfamilie 1,6 millioner skole -kroner for ti års obligatorisk skolegang.Men velferdskaka har flere godbiter.Jalils to sønner er ivrige fotballspillere, ogdribler over den lokale grusbanen så ofte dekan, og innimellom fryder de seg også over åha kunstgress under føttene. Utgifter til sportsutstyr og trening er entung post på budsjettet for mange barne -familier, men uten velferdsstatens tilskudd,ville utgiftene til kontingent og utstyr måttemangedobles.Kulturdepartementet har i år avsatt 676millioner til idrettsanlegg i kommunene, ogfotballen legger beslag på den største bitenav idrettskaka med 243 millioner. Tilsammenlikning får de mye omtalte svøm-mebassengene en bevilging på 120 millio-ner, mens drøye 23 millioner går til turveier,stier og løyper.Men skattelette, privatisering og individu-elle løsninger applauderes i økende grad

også inn i de rødgrønnes leir. Er det et tegnpå at vi ikke er bevisst nok på hva vi får igjenfor skattekronene vi betaler inn?

Vet vi hva vi får?Fattig og riks oppslutning om fellesprosjek-tet må være der konstant. Ikke bare nårtoåringen må på legevakta med øreverk, nårdu ramler i skibakken og ikke kan stå påbeina, eller når mor på 91 må ha hjemme-hjelp. Du må tro på prosjektet også når livetditt går på skinner. Kanskje må vi til den andre sida av jord-

kloden for å forstå at velferdsstaten ikke eren selvfølge.«Mange tar nok velferdsgodene for gittmens de bor her i landet, men etter en tidutenlands ser man på Norge med nye øyne,»var Ansa-leder Anders Fjelland Berntsenskommentar til undersøkelsen som viste athalvparten av utenlandsstudentene var blittmer positive til det norske velferdssystemetetter utenlandsoppholdet. Sett fra Trondheim er det uansett ingentvil: De Team-ansatte nikker samstemt: Alleer vi – og bør være – på samme buss.

VELFERD TEMA

Hjemmesykepleie: 20,4 mill. kr(Utgifter til hjemmetjenester)

Kommunen dekker 97 prosent, brukerne betaler en egenandel på tre prosent, ca. 612 millioner kr.

Legebesøk: 39,9 mrd. krBrukerne dekker 36,9 prosent, eller ca. 15,9 milliarder kr.

Sykehus: 61,7 mrd. kr(Kostnader på innleggelse og dagtjenester påsykehus i fjor. Så godt som gratis for innbyg-gerne, som bidro med 0,4 prosent (ca. 246,7millioner kr) i egenandel.)

nn.

GLØTT AV VERDEN: Biblioteket er velferdsstatens bonus for bussjåfør og tillitsvalgt Rune Magnusssen.

«Hvis noen skulle passe det aller kjæreste i livet mitt, så syns jeg ikke 2300 kroner i måneden er mye.» Rune Normann



Berørerdeg ogmeg

Hjelpepleier Ela Nowak Olsen

fokuserer på det friske og begynner

med godsida. Hun vet hun kan øke

livskvaliteten og redusere antall

sykehusinnleggelser. Hun er helse- og

omsorgsministerens ønskedrøm.Tekst og foto: TITTI BRUN

UTVIKLE MESTRINGSEVNE:Målet er at Willy H. Hanssenkan flytte hjem igjen etterrehabiliteringsoppholdet.

fel_14-16.qxp:Fagbladet 14-10-09 16:27 Side 14


I dag er flyplassen stengt i Honningsvåg.Som så ofte blåser det for mye her på 71grader nord. Derfor er det viktig med syke-stue – men ikke alltid nok. I dag må ambu-lansen kjøre en infarktpasient fire timer tilLakselv; der er flyplassen åpen for trans-port til sykehuset i Tromsø.Institusjonstjenesten i Nordkapp

kommune består av fem bogrupper. Denene har tre sykestueplasser, akuttplass oglegevakt. Nesten som de lokalmedisinskesentrene eller helsehusene som den nyesamhandlingsreformen legger opp til.Reformen skal øke kvaliteten og utnytte

ressursene bedre. Pasientene skal behand-les lokalt i kommunene – før, i stedet for ogetter sykehusopphold. I tillegg skal detsatses på rehabilitering og forebygging.

Krever økt kompetanseInne i boenheten hjelper Ela Nowak Olsenpasient Willy H. Hanssen med å få lagt seg

i senga for å hvile etter dagens treningsøkt.I morgen skal han reise på et tre ukersrehabiliteringsopphold.Håpet er at han skal klare seg selv

hjemme etterpå.Ela har tatt videreutdanning i rehabilite-

ring.– Pasientene håper alltid å bli helt friske,

og det er ofte vanskelig for dem å akseptereat de ikke blir det. Mange er jo midt i livet.Jeg vil gjerne hjelpe dem til å få det ok ihverdagen, tross skaden. Rehabiliteringfokuserer på det friske, og på å trene ogbevare de ressursene som er, forklarer Ela.

Hindrer reinnleggelserSykestua brukes mye til langvarige rehabi-literingsopphold etter behandling på syke-hus, og for pasienter med behov forhyppige reinnleggelser. Dette gjelder pasi-enter med hjertesvikt, kreft, astma, kols,psykiatrisk sykdom og kombinert sykdoms-

og rusproblematikk. Eldre er storforbrukereav sykestua og boenhetene.– God rehabilitering fører til færre reinn-

leggelser, påpeker Ela. Hun ville gjerne hattmulighet til daglige treningsstunder medpasienter som trenger det. Men rehabilite-ring krever tålmodighet og mye tid. Arbeids-dagen strekker ikke til.

Langsiktig investeringEla skulle generelt ønske at hennes nyerver-vede kunnskaper ble utnyttet bedre. Noenkommuner har et system der alle eldre over80 år får en gjennomgang av hjemmet for åhindre at små problemer vokser seg store.– På sykestua ser jeg jo hvor galt det kan

gå. Farlige dørterskler, matter og tepperburde fjernes. Og vi kan lage treningsopp-legg for de eldre. Det vil i neste omganghindre dyre innleggelser, mener Ela.

Rett tid – rett plass– Dessverre er rehabilitering underpriori-tert, innrømmer kommunelege Erik Lang-feldt. Kanskje fordi det er et møysommeligarbeid.– Vi er for lite flinke til å definere delmål.

Han imøteser samhandlingsreformen medforventning.– Vi må utnytte helsekronene bedre, også

ved å gi bedre kvalitet. Mange pasienter somer ferdigdiagnostisert på sykehus, kanbehandles lokalt i distriktene.Han er også enig i at mye systematisk

arbeid kan gjøres for å holde pasientene uteav sykehusene.

TelematikkKommunelegen er i gang med å utnyttemulighetene som teleundervisning og-konsultasjoner gir. Diagnostisering ogbehandling har hittil skjedd altfor lite vianett og skjerm.– Det er ikke bare hudproblemer som kan

diagnostiseres via skjermbilder. Ved å disku-tere tilfeller, kan vi styrke den fagligesamhandlingen og kompetansen innenmange fagområder. Skjermen gir mulighettil å få en second opinion, uten å måtte reiselangt. Det vil øke kvaliteten på behand-lingen.Også innen psykiatrien ser Langfeldt for <



For sykehusene lønner det seg å hive ut pasi-entene raskest mulig, og for kommunenelønner det seg at pasientene blir liggendelengst mulig. Dette vil helseministeren endre.– Manglende kontakt mellom sykehus og

kommuner er det viktigste hinderet for å gjørehelsetjenesten enda bedre, sa helseministerBjarne Håkon Hanssen da han la fram stor-tingsmeldingen i juni. Det er lite tid og mangelovregler som må på plass før reformen kaniverksettes, som etter planen skal skje fra 2012.

Noe må gjøresFlere eldre, flere kronikere og mennesker medsammensatte lidelser krever bedre samhand-ling mellom de ulike delene av helsevesenet. I2040 vil andelen eldre over 80 år være for-doblet sammenliknet med dagens antall. Pasi-enter med kroniske lidelser som kols, diabetes,demens og rusavhengighet er sterkt økende.Verdens helseorganisasjon har beregnet atdepresjon er diagnosen som vil utgjøre destørste helsemessige kostnadene i 2020.Altfor mange, spesielt med sammensatte

lidelser, melder at samarbeidet innen helseve-senet ikke fungerer. Også dette skal reformenkurere. Kommunene får en lovpålagt plikt til åha en pasientkoordinator.

Økt kommunalt ansvarReformen flytter flere oppgaver fra stat ogspesialisthelsetjenesten til den kommunalehelsetjenesten; helsestasjonen, legevakten,sykehjem og hjemmetjenesten. I tillegg skalkommunene få nye satsingsområder somrehabilitering og forebygging.

Penger og piskFerdigbehandlede pasienter opptar dyre syke-hussenger. Derfor skal kommunene overtaregningen for utskrivningsklare pasienter. Tilgjengjeld skal kommunene få overført pengerfra sykehusene – som igjen skal inspirere til atkommunen skal vektlegge sykdomsforebyg-gende tiltak.

Flere nøtterEn av de hardeste nøttene å knekke, er det åskaffe nok kompetanse til småkommuner. Detkan føre til et økt krav til samarbeid og eventu-ell kommunesammenslåing.Reformen krever også at fastlegene må

arbeide mer plikttid for kommunene. Det erikke et populært forhandlingstema.Generelt melder ansattes representanter at

de blir for lite hørt i prosessen.Det vil kreves en fast hånd og gode samar-

beidsevner for å gjennomføre reformen. Ikkeminst for å lage en god finansieringsordning,med pengeoverføringer fra statlige helsefore-tak til kommunene.

Stortingsmelding 47: Samhandlingsreformen

seg muligheten av fjernbehandling.– I stedet for at en pasient med en

angstlidelse og en ledsager må reisehelt til Tromsø for å treffe psykologen,kan en konsultasjon skje via skjerm. Inoen tilfeller kan til og med denfysiske avstanden være en fordel.

SårbareUtenfor Elvegården omsorgsboligertreffer vi hjelpepleier Rønnaug Johan-sen. Hun har videreutdanning i kreft-omsorg. Kreft- og terminalomsorg erogså satsingsområder for denkommende reformen. Selv om dødener en del av Rønnaugs hverdag, såhandler kreftomsorg ikke bare om åstelle pasienter som ligger på det siste.I hennes tilfelle er det lagt til rette

for at hun kan bruke sin kompetanse.– Jeg har et godt samarbeid med

kreftsykepleier. Omsorg handler ogsåom oppfølging; om å hjelpe folkvidere i livet. Kanskje å få pasienten tilå tørre å se på operasjonssåret, selvom det ser stygt ut. Eller gi kostråd forå legge på seg igjen etter behand-lingen. Det er også mye papirarbeid iforhold til Nav, resepter og kreftfor-eningen.Videreutdanningen har gitt

Rønnaug lyst på mer kunnskap. Nåønsker hun å lære mer om kostholdog ernæring. Både fordi kreftsyketrenger råd om kosthold, men ogsåfordi hun støter på pasienter somsliter med diabetes og fedme.Det er også to lidelser som er

i sterk vekst i Norge. Dermed har ogsåhjelpepleier Rønnaug Johansen enhovedrolle i helseministerens kvali-tetsdrøm om den nye samhandlings-reformen.

• Pasientene skal få bedrebehandling der de bor.

• Det skal lønne seg forkommunene å forebygge.

• Kommunene får det økonomiskeansvaret for pasienter som erutskrivningsklare.

• Mer telemedisin.

• Samhandlingsreformen angår 200.000ansatte – og 4,8 millioner nordmenn.

Kommunelege ErikLangfeldt.

TRENGER TID: ElaNowak Olsen vil gjerneat hennes kunnskaputnyttes bedre.


dette og mange flere tilbud fi nner du på lofavor.no 815 32 600

Muligheter overaltSom en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram.Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordandu kan spare penger på alt fra forsikring til bensin.

Feriereiser

Internett

Husforsikring

Bilforsikring

Strøm

BillånBarneforsikring

Reiseforsikring

Kollektiv hjemforsikring

Bensin

LOfavør_Profil_230x135_Fagbladet.indd 1 12 05 09 16 08 59

FOR EN BEDRE HVERDAG!

GRETE WAITZ SÅLEN I ALLE MODELLER

Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

Vår pris

995,-*

WEB 311Beige eller sort

Str. 36-45

WEB 213Blå, rød eller sort Str. 36-42

Nyutviklet Web-såle med ny design

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

itill

egg

Tilll

atos

sin

ntil

3uk

ers

leve

rings

tid

WEB 211Rød eller

hvit str. 36-42Sort str. 36-46

Vår pris

895,-*

BESØK VÅR NYE NETTBUTIKK!

Vår pris

995,-*

Foot Care AS Postboks 75, 1471 LørenskogE-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 www.footcare.noBesøk vår nye nettbutikk:

NYHET!



– Arbeid til alle er fortsatt jobb nr 1.Den internasjonale finanskrisa er ikkeover. Derfor er det riktig og nødvendigat regjeringen fortsatt har kampenmot ledigheten som sin viktigsteoppgave, sier Jan Davidsen.

Applauderer budsjettforslagHan mener de rødgrønne gjør rett iikke å høre på dem som vil strammebudsjettskruene i en periode der ledig-heten øker internasjonalt. Fire tusenflere tiltaksplasser er riktig satsing forå få folk i arbeid.

Blant bevilgningene Fagforbundetapplauderer er:• 2500 flere sykehjemsplasser i 2010.• En gratis SFO-time i uka.• 15 milliarder i billige lån såkommunene kan pusse opp skolene.

• Økt bostøtte.• Opplegget for ny likningstakstpå boliger.

• Økt satsing på frafall i videregåendeskole.

For få sykehjemsplasser– Det er ingen tvil om at det har værtfor få sykehjemsplasser. Landets eldrefortjener en verdig omsorg av godkvalitet. Flere sykehjemsplasser ogflere ansatte er nødvendig for at detskal bli en realitet, framhever JanDavidsen.Fagforbundet er også tilfreds med at

regjeringen vil heve kvaliteten på SFOog begynne reformen med gratisleksehjelp i småskolen.– Dette er viktige tiltak for å gi alle

like muligheter, og for å bekjempeklasseskiller i skolen, påpekerforbundslederen.

Støtter ny formueskattFagforbundet stiller seg bak oppleggetfor ny likningstakst på boliger. Sidenendringen i boligskatten vil føre til atde rike må betale mer for sine boliger,varsler høyresida krig mot endringen.– Skattereformen gjør at vanlige folk

får mindre i formueskatt, mens demed mest formue betaler mer. Det ergod fordelingspolitikk, sier Davidsen.Et av problemene med dagens bolig-

skatt er at den slår ut vilkårlig. Dyreboliger med høy standard kan godt halavere likningsverdi enn boliger i enhelt annen og lavere klasse. Gjennom-gående tillegges alderen på boligensvært stor betydning i det gamle syste-met, noe som blant annet rammerdem som eier omsorgsboliger.

For lite til de fattige– Vi skulle gjerne sett en sterkereøkning av sosialhjelpen for åbekjempe fattigdommen, fastslår JanDavidsen.Budsjettforslaget innfrir ikke

Fagforbundets krav om en nasjonalminstenorm for sosialhjelp på Sifo-nivå (forbruksnorm foreslått avStatens institutt for forbruksforsk-ning).– Vi er glade for den økte bostøtten

og støtten til minstepensjonistene.Mer penger til rustiltak og arbeidetmot frafall i videregående skoler erogså viktige tiltak i arbeidet mot fattig-dom, mener Davidsen.

– Kommunene får mer penger enn de rødgrønne lovte

før valget. Men vi skulle gjerne sett en sterkere økning

av sosialhjelpen for å bekjempe fattigdommen, sier Jan

Davidsen, leder av Fagforbundet.Tekst: VEGARD VELLE

RØDGRØNT:Statsminister JensStoltenberg får flestgodord fraforbundsleder JanDavidsen om åretsstatsbudsjett, somsavner mer til defattige.

Foto: Per Flakstad

Tilfreds – menønsket mer til fattige

STATSBUDSJETTET 2010



– Ungdomsgarantienmå bli bedreLederen av Fagforbundet Ungdom, LinnHemmingsen, er fornøyd med at mange tiltakrettet mot unge mennesker blir videreført i stats-budsjettet. Men hun er skuffet over at ungdoms-garantien ikke blir utvidet.

Tekst: PER FLAKSTAD

Hemmingsens umiddelbare kommentar er langt påvei positiv, men hun mener regjeringen burde hagjort noe med ungdomsgarantien.– Selv om arbeidsløsheten synker totalt sett, stiger

den dramatisk for unge mennesker under 25 år – ogspesielt for unge kvinner. Jeg mener regjeringen måutvide ungdomsgarantien, og i tillegg burde den hakommet opp med tiltak som virker umiddelbart.– Ungdom under 25 år er en utsatt og sårbar

gruppe, derfor er det viktig at det gjøres noe raskt fornettopp denne gruppa. Her syns jeg statsbudsjettetskuffer stort, sier hun.

Sosial boligbyggingDerimot er hun glad for at regjeringen foreslår åbygge 1000 nye studentboliger.– Det er på langt nær nok, men det viser at regje-

ringen ser behovet og gir det en viss prioritet. Så gårdet også an å håpe at antallet boliger kan økes, sierHemmingsen.Hun er særlig glad for at regjeringen ser ut til å

innfri løftene i Soria Moria II om å inkludere sosialboligbygging i velferdspolitikken.– Det er bevilget tre milliarder kroner til startlån,

og det er én milliard mer enn i tiltakspakka fra i fjor.Dette vil forhåpentlig hjelpe mange unge menneskerinn i egen bolig, og tiltaket er både bra og heltnødvendig, sier hun.

Rett til læreplass– Jeg registrerer at regjeringen ønsker å opprettholdedet ekstraordinære lærlingtilskuddet som var en delav tiltakspakka i januar i fjor, og det syns jeg er bra.Men også på dette området hadde jeg gjerne settflere akutte tiltak, siden mangel på læreplasser ernoe som kan drive ungdom ut i ledighet.– Regjeringen sier i Soria Moria II at den vil utrede

hvordan retten til læreplass kan lovfestes. Denneutredningen må starte umiddelbart, sier LinnHemmingsen.

Foto:PerFlakstad

STATSBUDSJETTET 2010


PO

RTR

ETTE

T



ALDER: 39 år

YRKE: Filmskaper

AKTUELL: Spillefilmen

«Engelen» om narkomane Lea

PORTRETTET

Margreth Olin

DEN LILLE, ENGSTELIGE jentagalopperer uredd på sin store hingstFidel. Gang på gang. En kontrollertgalopp. Hun mestrer. Så nær dyretsurkraft at det smitter. En dyp kjærlig-het til dyr og mennesker vokser til etklart blikk for lys og mørke. Rett oggalt. Først for dyrenes naturgitterettigheter. Så menneskenes.Filmskaper Margreth Olin doku-

menterer endestasjoner og over-ganger. Det er blitt til dødsens alvor-lige filmer om kjærlighet til livet. Utenfilter. Mystisk, nærgående og tvetydigetitler. «I kjærleikens hus» som hand-ler om et mottak for slakteriavfall.«Dei mjuke hendene» om et syke-hjem. «Ungdommens råskap» doku-menterer de voldsomme kreftene hosungdommene i en 10. klasse. Noen avungdommene har fulgt henne videresom statister i hennes første spillefilmom rusavhengige Lea i «Engelen». Lysog mørk menneskelighet. Alltid utenfilter. Alltid vakkert.Uslitelig plukker hun opp mennes-

ker. Menneskemøter. Hun tar for segdet ene tunge og vanskelige temaetetter det andre; eldreomsorg, tøffe

ungdomsmiljøer, rusavhengighet ogenslige, mindreårige asylbarn. Hvor-dan makter du å engasjere deg i såmange tunge temaer og skildre såmange forskjellige skjebner?– Det er bare ett engasjement,

svarer Olin, bare det at alle mennes-ker er like mye verdt.

HUN HAR LANG TRENING. Helt frahun var barn på Stranda på Sunn-møre. Som et trekkpapir suger hunsansene inn. En lite gjennomtenktkommentar i femårsalderen er entidlig minneflekk: Den burde stem-ples bort. Det minnet belyste hun idokumentaren «Kroppen min». Hunbrettet ut huden sin og blottla helenettet av følelser, sinne og undringover den sjelssettende kommentarenom klumpen på innsiden av stortåa.Den vi alle har. Men som forMargreths blikk ble uhyggelig stor.Den som gjorde at hun ble 30 år førhun stakk føttene ned i åpne sandalerog lagde en film om det.På smale føtter med et finstemt

sanseapparat har hun galoppert videretil å bli en av Norges mest prisvin-

nende dokumentarister. Fullblods-araberen Fidel har hun fraktet att ogfram mellom Øst- og Vestlandet. Fidelbegynner å bli gammel. Men Olinbærer forstsatt med seg besluttsom-heten, selvsikkerheten og kraften hunfikk gjennom å ta kommandoen overrittet.Gjennom den siste innspurten før

premieren på «Engelen» har hunsnakket om de sterke menneskenesom behandles så dårlig av vårtsamfunn. Med lav, rolig, avslepensunnmørsrøst som en sjelden gang fåren østlandsk tone, har hun i alletilgjengelige kanaler snakket om detskammelige ved å behandle mennes-ker med rusproblemer som kriminellei stedet for å behandle det som ethelseproblem.

BLIR HUN ALDRI SLITEN? Hvordankobler hun ut alle sjelene i under-gangsdrift? Lengter hun ikke etter enlettere livsoppgave?– Med asylbarna gråter jeg i det ene

øyeblikket, og så ler og danser vi i detneste. Menneskene jeg møter ersterke, de har mye oppdrift og gir mye

Grenseløst glad i livetHun har fått Gud til å ta strømmen. Og europeiske justisministere til å gråte.

Selv har Margreth Olin lett for å le med de fleste.

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

<



PORTRETTET < Margreth Olin

glede. Dessuten kobler jeg ut medvenner. Jeg har hatt barn siden jeg var21 år, og kan ikke la jobben spise meghelt opp.Hun viser til hjernekirurger som

daglig står med ansvar for liv og død.De skifter jo vanligvis ikke jobb. Defortsetter å gjøre det de er best på.Stort sett legger de bort jobben etterarbeidstid.– Jeg har en fantastisk jobb. Jobben

min krever alvor, og jeg er ikke reddfor alvor, sier Olin alvorlig.Dessuten trives hun på barer, elsker

å danse. Og ler. Hun er lettledd ogutrolig morsom å være sammen med.Kompis Kristian er ikke i tvil; påvennehånd er det alltid gøy å væresammen med Margreth. Det er lett åle – og så mye å le av. Hun er glad ilivet. For vennene til datteren på 18 år,henger ikke Margreths alvor på tvsammen men dama de møter somstadig tuller og tøyser.– Hun er ikke verdens letteste dame

å være uenig med. Hun er jo veldigbestemt da. I hvert fall hvis du eruenig. Da argumenterer hun. Helt tilhun er sikker på at du skjønnerordentlig hva hun mener. Kan væretøft for nybegynnere. Det er et para-

doks når du sitter og snakker meddama som er valgt til årets nordmann,og så tør man ikke si ifra, ler Kristian.Latteren antyder at venner sier noeom hvem du er.Jobben hennes er å fortelle historier.

Andres historier. «Engelen» omnarkomane Lea griper ikke bare justis-ministere og kongelige. Filmen berø-rer publikum så sterkt at de glemmerkinogodteriene. Noen går ut underveisfordi det blir for nært. Andre blirsittende lenge for å roe seg ned. Ogtørke på plass sminken igjen.

OLIN ER ALLEREDE I GANG medneste medmenneskelige prosjekt. Vårbehandling av asylbarn som flykteralene til Norge. Hun er igjen blittberørt. Da er hun skapt sånn at hunmå gjøre noe. Stille ministere tilansvar. Og oss andre gjennom sinehistorier. Hun savner flere stemmersom bruker sin kunnskap til å vekkeoss alle.– Det er god plass i norsk offentlig-

het. Jeg savner vanlige folk, og psyko-loger og jurister som snakker av erfa-ring eller på vegne av sine klienter.Deler kunnskapen de sitter på.– Skap rommet og ta plassen, legger

hun rolig til, etter ett øyeblikks effekt-full tenkepause.

HVORDAN HUN FIKK GUD til å tastrømmen? Somrene tilbrakte hun påfamiliegården. Fulgte tett naturensgang. Fra avlsoppdrett til avkommetførste gang kom mysende ut av fjøset.Så søte og kalvbeinte. Nedenforgården gikk elva farlig stri, og sedvanetro ble kalvene på ustøe bein holdt opptil det elektriske gjerdet for å fåskremmende støt. Ren atferdsterapi.Gang på gang hang Margreth seg

fast i beina på onkelen for å få ham tilå slutte å pine dyrene. Gang på gangble hun ristet av foten og kommandertbort. Til overmakten ble for stor oghun gråtende søkte ly i fjøset. Dergrep hun siste utvei; hun ba til Gud.Selv om hun verken den gang eller nåer religiøs.– Det var nødvendig. Jeg ber bare

når det er helt nødvendig. Det har detvært fem ganger i mitt liv. Hver ganghar det skjedd noe.Litt etter kom en flyfykende sint

onkel og ba jentungen se til å skru påstrømmen igjen så de fikk unnakalvesleppet.Bare for å oppdage at Margreth ikke

ante hva han snakket om. Det visteseg at strømmen var gått i hele bygda.Kanskje ikke så rart at hun bare ber

når det er helt, helt nødvendig.Ikke så rart at hun tror blindt på de

gode krefter.Og heller ikke så rart at hun mistror

avmakt, og mener at vi kan få det godetil, hvis vi har vilje nok.De andre fire gangene hun har bedt,

forteller ikke denne historien noe om.Kanskje for Lea? Kanskje for seg selv?Kanskje blir det en ny filmhistorie.


1-09

Mølo0327 Godt for Ledd Mette 1-09 230x280+.indd 1 24-08-09 09:44:54


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

TARIFFSpørsmål somangår tariffavtalerog forhandlinger..

ANN-MARI WOLD

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljø-loven og ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<


SPØRSMÅL: Jeg jobber 100prosent stilling i helsevesenet.Vi jobber hver tredje helg, og gårseks ukers turnus. Full ferie eropptjent, dvs. 30 virkedager.Vi får feriepenger av 26 dager

som er en måned. Dette har viblitt forklart og har forstått.Ifølge lønningskontoret blir vitrukket for fem ukers ferie,og da er det med to helger.Problemet er at vi får bare énsøndag fri på fem uker, men blirtrukket for to. Er dette riktig?Lurer også på når du går i en

100 prosent stilling og har ferie iuke 2, 3, 4, 5 av turnusperioden,om det da er antall dager iuke seks du har igjen av ferien?

Plasstillitsvalgt Jorid

SVAR: De spørsmålene du reiserer litt knappe, slik at det ervanskelig å besvare dem heltkonkret, men her er et forsøk.Etter ferielovens paragraf 5

har arbeidstaker krav på 25virkedagers ferie hvert år, ogetter tariffavtalene ytterligerefem virkedager. Både tariffavta-lene og ferieloven fastsetterferiefritidas lengde i virkedager(ikke uker slik vi gjerne gjør idagligtale). Virkedager er alledager unntatt søndager og lovbe-stemte helge- eller høytidsdager.Virkedager i ferien som etter

arbeids- eller turnusplanenuansett ville vært fridager forarbeidstaker, regnes som ferie-fritid og går til fradrag i dagtal-let. Avhengig av planen vil denenkelte med andre ord kunne«tape» fridager i forbindelsemed ferieavviklingen.Grunnen til at ferieloven ikke

tar hensyn til dette, er både dentanken at dette vil jevne seg ut idet lange løp, og at det lovtek-nisk er vanskelig å regulere.Ferieloven tar således utgangs-

punkt i en situasjon med

normalt dagtidsarbeid. Men deter gjort visse tilpasninger forskift- og turnusarbeidere. Ilovens paragraf 5 (4) heter det:«Arbeidstaker som arbeider på

søndager kan kreve å få arbeids-fri enten på søndag som fallerumiddelbart før ferien, eller påsøndag umiddelbart etter. [...]Arbeidstaker kan kreve at tidenfra arbeidets avslutning førferien til det påbegynnes etterferien skal utgjøre til sammenminst 16 timer i tillegg til ferie-fritiden etter bestemmelseneovenfor.»I praksis vil det si at de som

har arbeidsfri den søndagen destarter ferie, må komme tilbakepå jobb søndag i den siste feri-euka. De som arbeider søndagende starter ferie, skal ikkebegynne å arbeide igjenfør tidligstmandag etterferien.Ved avvikling

av den siste feri-euka vil igjenbestemmelsenom «fri umiddel-bart før og etter»slå inn. En avdisse søndagerskal det værearbeidsfri – noe detvanligvis også er iog med at arbeids-miljøloven harbestemmelsen omat annenhver «rødedag» skal være fri.Det er altså den enkel-

tes turnusplan og ferieav-vikling som avgjør hvor mangesøndager det skal gis arbeidsfri.Arbeidsgiver kan ikke bestemmeat det skal være to søndager.Noen ganger blir det bare én,andre ganger tre eller flere.Hvis det inngås avtale om å

dele opp restferien, skal

vedkommende ha fri så mangedager som det ville vært arbeids-plikt den uka/disse ukene. Detmå altså være enighet om hvil-ken turnusuke/hvilke turnus-uker som er ferieavvikling.Dersom restferien avvikles

sammenhengende, så skal detgis fri hele uka/begge ukene.Ingen skal skylde feriedagereller måtte bruke andre fridagerfor å få en eller to uker sammen-hengende fri.Regelen i paragraf 5 (4) om

rett til søndagsfri skal sikrearbeidstakeren 21 sammenheng-ende kalenderdøgn fri i hovedfe-rieperioden om sommeren. Medde fem dagene etter tariffavtalenblir det 26 døgn.Reglene tar sikte på å sikre

skift- og turnusar-beidere som ordi-

nært arbei-der påsøndagertilnærmetlike langreell ferie-fritid som

ordinæredagtidsarbeidere.Reglene kan likevelkritiseres for at de ikkegår langt nok, ogderfor leder til enforskjellsbehandlingtil ugunst for skift- ogturnusarbeidere.I forbindelse med

innføring av avtalefestetferie, ble de sentrale tariff-

parter enige om at fra og med2002 skal det foretas ferietrekkfor alle fem ukene i juni månedmed et lønnstrekk på 30/26.Hvor mange søndager medarbeidsplikt som inngår i dettetrekket, er helt uvesentlig iforhold til avvikling av ferie.Hans Christian Monsen, forbundsadvokat og

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

Ferielov og turnus


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]


SPØRSMÅL: Jeg viser til Barespør i Fagbladet nr 5/2009 omuttak av AFP samtidig som manjobber ved siden av.Jeg har mottatt 40 prosent

AFP fra 1. desember 2006 ogjobbet da 60 prosent ved sidenav. Fra 1. januar 2008 fikk jeg100 prosent AFP.Først den 1. februar 2008 mot-

tar jeg brev fra KLP med infor-masjon og etteroppgjør, der detinformeres om at feriepengeropptjent etter uttak av AFPregnes som inntekt når manikke tar ut 100 prosent AFP.For mitt vedkommende var

feriepenger utbetalt i 2007 merenn de 15.000 kronene som detda var tillatt å tjene. Dettemedførte at jeg ble trukket imånedlige avdrag i 2008.Jeg mener for det første at

opplysningsplikten ikke er opp-fylt når jeg først får informasjonetter to år. Det må være galt atjeg blir trukket i pensjonen avferiepengene. Dette er tross altferiepenger som er opptjent fratidligere år.Hvordan skal jeg forholde

meg til dette?Hilsen Julian

SVAR: Dersom en arbeidstakerønsker å ta ut delvis AFP, måvedkommende gjøre et anslagover hvor stor inntekten blir etteruttaket av AFP. Anslaget gjelderall framtidig arbeidsinntektenten det er lønnsinntekt ellerinntekter fra næringsvirksom-het. Det gjelder også feriepengeren regner med å opptjene etterførste uttaket av AFP.Ved delvis uttak av AFP, vil

pensjonenbli fastsatti prosent iforhold tilreduksjon i arbeidsinntekt påfølgende måte:Pensjonen, herunder også

AFP-tillegget, skal reduseresmed samme prosent som denframtidige inntekten utgjør avtidligere inntekt. Dersom antattframtidig inntekt f.eks. utgjør 60

prosent av tidligere inntekt, skaldet utbetales en pensjon somtilsvarer 40 prosent av full AFP.Det KLP har gjort i ditt tilfelle,

er å foreta et etteroppgjør iforbindelse med skattelig-ningen. Etteroppgjøret har vistat du har hatt en faktisk arbeids-inntekt som overstiger toleranse-beløpet på 15.000 kroner.For mye utbetalt pensjon må

derfor tilbakebetales, mens forlite pensjon blir etterbetalt.De opplysningene du har gittom at du 1. februar 2008 mottoketteroppgjør for feriepenger

opptjent i 2006, også føruttak av AFP 1. desember2006, er forelagt KLP

muntlig. Du bør ta kontakt medKLP for å undersøke om det erforetatt riktig etteroppgjør (riktigbruk av toleransebeløpet) sidendu tok ut delvis AFP først heltmot slutten av året 2006.

Arvid Tønnesen,

forhandlingsenheten i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Jeg har et spørsmålom av hovedtariffavtalen 4.3.1,vakt på vaktrom.Avtalen sier at vakt på vaktrom

er passiv arbeidstid (arbeids-miljølovens paragraf 46 nr 5 og6) Arbeidtiden regnes som 1:1.Arbeidsplan skal bygges på gjen-sidig arbeidsavtale jf arbeids-miljøloven §§ 47 og 48.Betalingsbestemmelsen er at

en times vakt på vaktrom skalbetales med 1/3 timelønn. Dettehar også ordlyden betalingsnøk-kel 1:3.Flere kommuner ansetter

personale i prosent etter beta-lingsnøkkelen 1:3. Dennekommer også fram i antall timeri prosent i turnusene og likedanved summering av antallårsverk.Er dette riktig jf. paragraf 4.1 i

arbeidsmiljøloven som sier at

arbeidstid er den tid man erdisponibel for arbeidsgiver?De hvilende nattvaktene er jo

helt fastlåst på sin post. De skalvel ansettes i den totale tid i sinhelhet, for eksempel 100 prosentstilling 1:1, men at betalingsnøk-kelen er en annen? Dette bør joogså komme fram i en eventuellutlysningstekst?

Lavlønnet deltidsarbeider

SVAR: Du tar opp spørsmål knyt-tet til arbeidstid og avlønning iforbindelse med passiv tjeneste.Lovbestemmelsene du viser tiler hentet fra arbeidsmiljølovenslik den var før 1. januar 2006.Da fikk vi ny lov, men problem-stillingen du reiser er fremdeleslike aktuell, så jeg skal besvaremed bruk av de nye reglene.Arbeidsmiljøloven regulerer i

liten grad hvilken avlønning

som skal knyttes til forskjelligtype tjeneste. Dette finner duvanligvis i tariffavtalene, og forditt vedkommende slik du harsett i hovedtariffavtalen forkommuner.Arbeidsmiljølovens paragraf

10-4 regulerer alminneligarbeidstid. I bestemmelsensannet ledd (avsnitt) heter det athvis arbeid som helt eller i detvesentlige er av passiv karakter,så kan arbeidstiden forlengesmed inntil halvparten av depassive periodene, men ikkemed mer enn to timer i løpet av24 timer og ni timer i løpet avsju dager.Dette danner rammene for

den arbeidstiden man lovlig kanavtale. Overtid er, som du sikkertvet, noe annet; og det er ogsåvisse muligheter for gjennom-snittsberegning av arbeidstiden

som gjør dette mer fleksibelt.Så tilbake til ditt spørsmål:

Dersom du har passiv tjenestef.eks. i åtte timer, så er alle dissetimene en del av din arbeidstidog følgelig stillingsbrøk. Det atdu lønnes lavere (f.eks. 1/3)innebærer ikke at arbeidstidener korresponderende kortere.Hvordan arbeidsgiver velger åhåndtere dette i utlysningstekst,i rapportering og oversikter overstillingshjemler etc., er i og forseg et annet spørsmål. Detviktigste er at teksten korrespon-derer med det som er juridiskkorrekt, og ikke minst at de somleser dette forstår hva det inne-bærer.Men loven er i utgangspunktet

grei nok, alle timene i passivvakt er alminnelig arbeidstid.

Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling

i Fagforbundet

Passiv vakt på vaktrom

Delvis uttak av AFP



FAGSKOLEUTDANNING KOMBINERT MED JOBB

Klasseromsbasert undervisning på deltid kombinert med jobb - søk nå!

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Høgskole – Barne- og ungdomsarbeidFire moduler à 15 studiepoeng totalt 60 studiepoeng

Modul 1 – Læring, utvikling og sosialisering. Oppstart våren 2010Modul 2 – Kropp, bevegelse, helse, natur, miljø, teknikk. Oppstart våren 2011Modul 3 – Språk, tekst, kommunikasjon, estetiske fag. Oppstart høsten 2011Modul 4 – Valgfri fordypning. Oppstart våren 2012

Målet med studiet er å styrke fag -arbeiderkompetansen med tanke på åmøte de stadig økende forventningenei barnehage, skole, skolefritidsordningog annet barne-og ungdomsarbeid.I den sentrale strategiplan for barne -hagene, er det framhevet at helepersonale i barnehagene skal harett til kompetanseheving

Studentene på dette studiet er full-verdige høgskolestudenter og har fullerettigheter i Statens lånekasse forutdanning. Deltakerne kan også søkeøkonomisk støtte til studiet fra arbeids-giver og/eller fagforening.

Arbeidsform:• Nettbasert deltidsstudium

med samlinger• Forelesninger, seminar

og praktiske øvelser• Mellom samlingene må

deltakerne arbeide medoppgaver og selvstudiumav litteratur, i grupper ogindividuelt

Opptakskrav:Generell studiekompetanseeller realkompetanse.

Kommunal Kompetanse tilbyr dette studiet i samarbeid med Høgskolen i Bergen.

Påmelding: http://www.kommunal-kompetanse.no

For modul 1 er det avsatt fire helgerutover våren 2010, til felles under-visning på høyskolen i Bergen.

Oppstart første samling januar 2010Fire samlinger à 2 dager.Fredager kl. 17:00–21:00 oglørdager kl. 09:00–15:00

Pris per modul: Kr. 11.500,- (eks. litteraturkostnader)

Påmeldingsfrist modul 1: 15. desember 2009



Slipp til mangfoldet

Vi treffer henne på landskonferan-sen for Seksjon kontor og admi-nistrasjon på Gardermoen. Hunhar engasjert seg i valgdebatten,for mangfold og for å sikre enplass for helsesekretærer i styret.– Jeg gjør det jeg kan for å verve

innvandrere. For mangfoldet erdet viktig å bli sett og at vi blirspeilet i organisasjonen, sierCarmen Nilsson.Hun syns Fagforbundet ivaretar

innvandrermedlemmene på engod måte gjennom aktiviteter som«Innvandrerkvinner kan».– Et slikt fokus på vår gruppe

setter vi pris på.

BlendahvittCarmen Nilsson syns styret slikdet er nå er veldig etnisk norsk.– Jeg ser fram til å jobbe mer

med dette. En skal ikke velgesbare fordi en er innvandrer,men det skal komme i tillegg tilde kunnskaper og egenskaper vihar.I valgdebatten snakket hun

også varmt for å få inn en helse-sekretær fra sykehus med Spektersom arbeidsgiverorganisasjon.Valget resulterte i at helsesekretærBritt Silseth, som er SKA-leder i

Møre og Romsdal, rykket opp fra5. varaplass til 1. varaplass i styret.– Det var bra, sier Carmen Nils-

son

Kontoransatte i skvisFlere talere på konferansen varopptatt av at de kontoransatte påsykehus i stor grad skilles ut, og atdette fortjener større oppmerk-somhet fra forbundet. CarmenNilsson er enhetsleder for 20merkantile som arbeider med

pasientadministrasjon på Sørlan-det sykehus i Kristiansand.– Våre stillinger er pasientrettet

i avdeling for rus og avhengighets-behandling. Vi er heldige som fårbeholde ekspedisjon og pasient-rettede sekretæroppgaver innen-for sykehuset. Andre merkantileer overført til Sykehuspartner iGrimstad. De er gode på noe,men ikke på alt, syns CarmenNilsson.

Tekst og foto:MONICA SCHANCHE

30 < 36 <

– Jeg savner flere fremmed-språklige i styret. Vi er en del avmangfoldet, sier Carmen Nils-son, som kom fra Chile for 20 årsiden.

Fagarbeideri frontUtdanning og kompetanse erinngangsporten til arbeidslivet.Seksjon kontor og administra-sjon (SKA) mener at behovet forfagarbeidere innenfor de ulikefagområdene i framtida er sterktøkende.

Det må derfor settes inn nødven-dige ressurser slik at fag- og yrkes-opplæringa styrkes. Karlsenutval-gets forslag til tiltak for å styrke fag-og yrkesutdanninga må iverksettes,heter det i en uttalelse fra lands-konferansen i SKA.

Styrk kontor- og IKT-fagetLandskonferansen peker på at denteknologiske utviklingen ogkravene til innovasjon i produksjonog tjenesteyting får konsekvenserfor fag- og yrkesopplæringen.Innenfor IKT-faget spesielt, menogså kontor- og administrasjons-faget blir berørt.Fag- og yrkesopplæringen må

framstå som en alternativ ogattraktiv utdanning, samt være enutdanningsvei som gir synligekarrieremuligheter. Når fylkes-kommunen overtar ansvaret forfagskolen fra nyttår, må fylkeskom-munens fagskoletilbud utvides ogstyrkes, særlig innenfor områdetkontor og administrasjon og påIKT-området som i dag er sværtmangelfullt, uttaler landskon-feransen. MoS

Økonomi- og administrasjonsut-dannede går ei lys framtid i møte.Behovet for slik kunnskap er økende,ikke minst i offentlig sektor.

29 <

Behov for flereDet er viktig med en personalpolitiskstrategi som ivaretar de ansatte ogsånår det kommer nye ledere, mener HR-sjef Liv Stien Ulvmoen.

Skaper trygghetDe ansatte har tro på Nav-reformen. Etstort flertall mener reformen vil være tilbeste for brukerne på sikt. Men flerekontorer sliter tungt.

Tillit til Nav

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

TALSKVINNE: Carmen Nilsson talte varmt for at helsesekretærer og fremmed-språklige skulle få plass i seksjonsstyret.

kon_27-29:Fagbladet 14-10-09 12:07 Side 27

Det viktigste er å satse på yrkes-opplæring både i bedrift ogskole. For å forebygge frafall, måskolene få ressurser til bedrerådgivning og til å følge elevenetett, sier rådgiver KristineHansen.

Fagforbundets rådgiver KristineHansen innledet om videregåendeskole og fagskole på landskonfe-ransen for Seksjon kontor og admi-nistrasjon på Gardermoen nylig.– Utdanningslinja og arbeidslinja

må ses i sammenheng, under-streker hun.– Vi må få til et bedre samarbeid

mellom utdanning og arbeidsliv.De som ikke fullfører videregåendeopplæring, risikerer å miste tilknyt-ningen til arbeidslivet, sier Hansen.

Varierende kvalitetHun understreker at områdetprosjektfordypning må forbedres.Det er en timebolk på VG1 og VG2,der elevene får smake på flere faginnenfor et område.– Yrkesveiledning og praksis er i

stor grad overlatt til lokal handle-frihet. Det betyr varierende kvalitet,og det er usikkert om vi oppnår detvi vil med faget.Kristine Hansen savner flere

punkter i regjeringens utdannings-melding som nå er ute til høring.– Regjeringen burde satse mer

på rådgivning, både når det gjelderressurser og kompetanse, menerhun.

Rett til lærlingplass– Vi er svært glad for at regjeringenvil utrede å lovfeste retten tillærlingplass, selv om de kunnegjort det med en gang. Dette ernoe Fagforbundet har kjempet forlenge, og særlig Fagforbundetsungdom, sier Hansen.Hun er skuffet over at regjeringen

ikke vil kartlegge utstyrssituasjonenpå yrkesfaglig utdanningsprogram.

– Det er behov for å fornyeutstyret, og det er allment kjent atmye er så gammelt at det ikkesikrer fullgod fag- og yrkesutdan-ning, sier hun.

Riv gjerdene– Fagforbundet ønsker at når duhar fullført videregående opplær-ing, skal det føre fram til studie-forberedthet. Det vil si en rett til ågå videre til høyere utdanning. Det

handler om å bygge ned hindringerfram mot høyere opplæring, sierHansen.Utdanningsrådgiveren i Fagfor-

bundet er glad for at regjeringen vilutrede en ordning med kompetan-setillitsvalgte. Det vil si at partene iarbeidslivet lar tillitsvalgte få følgeopp og delta i virksomhetenskompetanseplaner og legge til rettefor en opplæring fra hver enkeltsståsted.

Voksnes rett til læring– Jeg tror også at det er viktig meden samlet nasjonal strategi for livs-lang læring, sier Hansen, som serdet som positivt at regjeringen vilstyrke rollen til Vox, som særligarbeider for voksnes læring.Fagforbundet samarbeider i

disse dager med andre LO-forbundom en uttalelse til Kirke-, utdan-nings- og forskningskomiteen påStortinget om utdanningslinja. Vivil være på hugget og gi innspill tilkomiteen, og vi snakker også medde rødgrønne politikerne for å fågjennomslag for vårt syn, sierKristine Hansen.



AKTUELT

Alle har rett til utdanning Satser påhøyereutdanningFagforbundets Seksjon kontor ogadministrasjon er opptatt av å sikreet godt faglig tilbud til arbeidsta-kere med utdanning fra høgskoleeller universitet, og seksjonen vilvære en pådriver for at arbeidsgiverskal tilby eller tilrettelegge for etter-utdanning som gir studiepoeng.Landskonferansen i seksjonen

peker i en uttalelse på at utdan-ningsinstitusjonene må tilpassestudiene til sine nye studenter –ikke minst med tanke på fleksibelundervisning.For å gjøre høyere utdanning

tilgjengelig for flest mulig, vilFagforbundets Seksjon kontor ogadministrasjon arbeide for atrelevant realkompetanse kan gistudiepoeng ved opptak til høyereutdanning. Relevant realkompe-tanse bør også kunne gi avkorting ihøyere utdanning, heter det i ut-talelsen.Seksjonen vil også rette søke-

lyset på offentlig forvaltning i admi-nistrative studier på høgskolenivå.

MoS

RETTIGHET: Lovfest retten til lærling-plass nå, sier rådgiver Kristine Hanseni Fagforbundet.

Foto:MonicaSchanche

KULTURINNSLAG: Fire unge elever fra Ullensaker kulturskole inspirerte deltakerne på landskonferansenfor SKA med friske toner fra blåseinstrumentene sine. De unge musikerne Ingrid, Malin, Jenny og Erlendspilte låter fra både Abba og Beatles til stor applaus fra deltakerne.

Unge musikanter



AKTUELT

Behov for flere høyskoleutdannedeVi ser et sterkt økende behov forøkonomi- og administrasjons-utdannede, sier forskningslederRoger Bjørnstad i SSB til Fag-bladet.

Han var invitert til å innlede ombehov for arbeidskraft mot 2025 pålandskonferansen for kontoran-satte på Gardermoen 6.–8. oktober.

Høyere kravForskningslederen fra Statistisksentralbyrå peker på at behovenefor offentlige tjenester vil øke bety-delig framover, særlig innenforhelse og undervisning. Han ser forseg at behovet for sivilingeniører vilavta, i takt med at oljealderenebber ut. Når Fagbladet spør omutsiktene innenfor økonomi ogadministrasjon, er han helt klar påat her trengs det vekst:– Vi ser et sterkt økende behov for

utdannede på dette feltet, og beho-vet endres ved at det vil kreves endahøyere utdanning for denne gruppa.Vi ser nedgang i behovet for videre-gående utdanning, og økendebehov for vekst på høgskolenivå.– Dette er i tråd med den utdan-

ningsmessige oppgraderingen somskjer innenfor de fleste områder isamfunnet, og gjelder i allerhøyeste grad for økonomi og admi-nistrasjon, sier Roger Bjørnstad.

Konkurranse om arbeidskraftHan framholder at her konkurrereroffentlig sektor med privat sektor ihøyere grad enn de individrettedetjenestene innenfor helse og sosial.– Det vil bli en utfordring lønns-

messig og når det gjelder arbeids-vilkår ellers, spår SSB-forskeren.Han imøtegår en generell oppfat-

ning om at det offentlige byråkra-tiet har svulmet opp.– Det er i privat sektor veksten i

administrasjon har kommet. Ioffentlig sektor har byråkratiet ståttstille siden 1970-tallet, sier forsk-ningsleder Roger Bjørnstad tilFagbladet.


SKA-ledelsen enstemmig gjenvalgtGerd Eva Volden og kommune-kasserer Arnfinn Ihle ble enstem-mig gjenvalgt som leder ognestleder i Seksjon kontor ogadministrasjon (SKA) på lands-konferansen som ble avsluttet påGardermoen 8. oktober.

– Jeg gleder meg til å brette oppermene i fire nye år for dere, saVolden da hun takket for tilliten påvegne av seg selv og det nyvalgtestyret. Volden er opprinnelig saks-behandler og kommer fra Buske-rud.Det ble en heftig diskusjon om

styreplassene i det nye SKA-styretut fra kriterier om likestilling, yrke,geografi, fornying og kontinuitet.Særlig følte representanter forMidt- og Nord-Norge seg under-representert i forhold til Sør- ogØstlandet.

Følgende styremedlemmer ervalgt i SKA-styret: Venke Anny Nes,saksbehandler ved Nav, Aust-Agder; Arne Granvoll, skatteopp-krever, Hedmark; Tine Kristoffer-sen, konsulent kemnerkontoret(ny), Troms og Espen Petersen,

konsulent ved boligkontoret, (ny),Oslo.Valgene denne gangen tyder på

at geografi veide tyngre enn yrkes-tilhørighet. I det nye styret har treav medlemmene arbeid på skatte-og kemnerkontor.

Det ble også flere endringsfors-lag på rekkefølgen på varamedlem-mer til styret i forhold til valgkomi-teens innstilling. Etter flere skrift-lige avstemninger ble disse valgtsom varamedlemmer:Britt Silseth, Møre og Romsdal;

Arne Dale, Sogn og Fjordane:Steinar Hopsdal, Rogaland; EliSaua Svalastog, Telemark; TuridKrosby, Sør-Trøndelag og IngerKristiansen, Nordland.Landskonferansen har innstilt

det nye styret med varamedlemmersom seksjonens representanterog vararepresentanter til lands-styret som skal velges på Fagfor-bundets landsmøte i slutten avnovember.Konferansen har også valgt 16

delegater og vararepresentanter tillandsmøtet.


NYVALGT SKA-STYRE: Tine Kristoffersen, nestleder Arnfinn Ihle, Arne Granvoll,leder Gerd Eva Volden, Espen Petersen og Venke Anny Nes.

KONKURRANSE: Offentlig sektor måkonkurrere med privat sektor om høytutdannede innenfor økonomi og admi-nistrasjon, sier forskningsleder RogerBjørnstad i SSB.

Vil forebyggevold på jobbArbeidstilsynet har satt i gangen landsomfattende kampanjefor å redusere vold motansatte i de mest utsattebransjene. Nesten 140.000ansatte, blant dem mangeinnen helse og omsorg, opp-lever daglig vold eller trusler.– Vi vil etterspørre virksom-

hetens politikk på området,risikovurderinger, rutiner ogopplæring når det gjelder fore-bygging, håndtering og oppføl-ging av vold og trusler på 800arbeidsplasser, sier prosjekt-leder Annik Apall Austad.– Vi ønsker å forebygge

muskel- og skjelettplager ogpsykiske helseplager gjennomsystematisk helse-, miljø- ogsikkerhetsarbeid, sier hun til.

KES


Budskapet kommer fra Liv StienUlvmoen ved utviklings- og kompe-tanseetaten i Oslo kommune. Og det erikke få medarbeidere hun skal ivareta.Med sine 43.000 ansatte, er kommu-nen Norges nest største arbeidsplass.Selv har Ulvmoen jobbet lenge

i skoleverket i Skedsmo kommune, ogde siste ti årene med HR (menneske-lige ressurser) i Oslo kommune.

– Jeg har hele livet jobbet i enkommune. Det er et verdivalg formeg, sier Liv Stien Ulvmoen.I juni var hun invitert til Fagforbun-

dets seminar for personalmedarbei-dere. De fikk innblikk i den strate-giske plattformen for Oslo kommunespersonalpolitikk. Den inneholderarbeidsgiverprinsipper, ledelsesprin-sipper og medarbeiderprinsipper.

Brukerorientering, respekt og engasje-ment er viktige nøkkelord.

Innbyggerne i sentrum– Personalpolitikken skal utvikle ogsikre at ledere og ansatte settes i standtil å realisere kommunens mål. Viønsker å skape en brukerorientertkultur med engasjerte, kompetente ogstolte medarbeidere. Samme hvorhøyt på strå du er, skal du ha innbyg-gerne og brukerne av kommunaletjenester i sentrum, fastslår Ulvmoen.Hun påpeker at som arbeidsgivers

representanter er det viktig å følgeavtale- og regelverk og samhandlegodt med de ansattes organisasjoner.


«Fortell meg hva du forventer av meg. Gimeg mulighet til å utføre arbeidet. Fortellmeg underveis hvordan det går. Hjelp megnår og hvor jeg behøver det. Bedøm ogbelønn min innsats rettferdig.»

Ordene er hentet fra Peter Druckers Medar-beiderens fem bønner. Den kjente østerrikskeprofessoren og næringslivsrådgiveren somser medarbeiderne som bedriftenes viktigsteressurs. Nå er hans ord rettesnor for ledere iHole kommune under medarbeider- og utvik-lingssamtaler.

– Det personalpolitiske målet i Buskerud-

kommunen er noe av det beste jeg harkommet over, sier Helga Bognø, lederav Faggruppe personal i Fagforbundet.På et seminar om personalforvaltningi Fagforbundet nylig understreket hun atorganisasjon og ledelse handler om kunstenå omgås hverandre.

– God ledelse er sunn fornuft, god folke-skikk og sunt bondevett satt i system. Fagligekvalifikasjoner og ikke minst evne til å forståegne og andres følelser, sier Bognø. Hunønsker seg selvstendige medarbeidere.

– En organisasjon trenger mennesker somikke bare kan sakene sine, men som stiller

spørsmål og selvforsøker å finnesvarene. Det handlerom originalitet ogpersonlig engasje-ment. Om lyst ogevne til å ta ansvar oglede seg selv, sierHelga Bognø.

Hun peker på at en leders adferd smitter:Lederen setter standard for sosialt klima,graden av varme og støtte, hvordan ting blirformidlet, for belønning og straff, og grad avaksept for individuell autonomi.

Kunsten å omgås hverandre

ENGASJERT: Leder HelgaBognø i FagforbundetsFaggruppe personal.

Personalpolitikkskal gi–Det er viktig med en personalpolitisk strategi som er

større enn lederen, og at de ansatte blir ivaretatt på en

god måte også når det kommer nye ledere.Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

trygghet


Trenger flere kompetente medarbeidereEn viktig oppgave er å skape et godtomdømme for å rekruttere nye med-arbeidere.– Vi må ut på ungdomsskolene og

fortelle elevene at det er meningsfylt åjobbe i kommunen, sier Ulvmoen.– Med full barnehagedekning

trenger vi flere førskolelærere. Anskaf-felser skal gjøres på en ordentlig måte.Hvor mange har kompetanse til det?Vi må videreutvikle egne ansatte somønsker det, og rekruttere dem vi ikkehar. Vi må bli flinkere til å hjelpeledere til å analysere: Hva trenger vi,hva har vi, og når trenger vi å ha nyefolk på plass?Ulvmoen legger ikke skjul på utfor-

dringer når det gjelder å følge oppmedarbeidere.

Mangler oversikt– Hvordan organisasjonen kan styreressurser og kompetanse, er områdetvi er dårligst på. Vi har for lite kunn-skap om de ansattes turnover ogutdanning, og det vi legger inn av dataer ikke alltid riktig, innrømmer fag-sjefen.En evaluering som ble lagt fram på

et utviklingsverksted tidligere i år,viser i klartekst at «kommunenspersonaldatasystem (er) dårlig egnettil å gi nødvendig styringsinforma-sjon».En annen utfordring er «små mulig-

heter for ansatte til å være i forkant ogutvikle relevant kompetanse til stil-linger internt og eksternt, og dermedunngå å bli overtallige som følge avplanlagt effektivisering, konkurran-seutsetting, nedbemanning sentralise-ring/desentralisering og digitalise-ring».For å bøte på dette, skal alle

ledere med personalansvar sikreat medarbeideravtalen inneholder

en plan for den ansattes kompetan-seutvikling. Og: Alle virksomheter måsikre at ansatte utvikler og oppdatererIKT-ferdigheter for effektiv samhand-ling og oppgaveløsning.

For få medarbeidersamtalerEvaluering av målet om trygge ogtydelige ledere viser at mange lederekvier seg for å ta den vanskeligesamtalen.– Ledere er for feige. De tør ikke si

ifra hvis du ikke har gjort en god nokjobb. De er heller ikke tydelige på hvade forventer av deg og meg. I enmedarbeidersamtale skal du vite hvaforventningene er, og hvor fornøydlederen er med deg. Men bare 50prosent av de ansatte får medarbeider-samtale. Det er for dårlig, slårUlvmoen fast.Årlige medarbeidersamtaler skalderfor bli obligatoriski Oslo kommune.

STRATEG PÅPERSONALOMRÅDET:Liv Stien Ulvmoen,fagsjef i HR konsern

i Oslo kommune.

«Ledere er for feige. De tør ikke si ifra hvis

du ikke har gjort en god nok jobb.»


Ideen om et fullelektronisk arkiv iBodø kommune er ikke basert bare påideologi og troen på det papirløsesamfunnet, som dukket opp ved data-verktøyets inntog for tjue–tretti årsiden.

– Begrep som grønt arkiv, miljø ogbesparelser er selvsagt viktige faktorerdet også. Men effektiv saksbehandlingog god dokumentflyt er like viktigeinsitamenter, fastslår arkivsjef SolfridKjærran i Bodø kommune.

Krav til teknologiMen det er først de siste tre–fire åreneat teknologien har gjort det mulig åskape et fullelektronisk arkiv – og enfullelektronisk dokumentflyt mellomsaksbehandlere og arkivet.

– Riksarkivet stiller klare krav omsikkerhet. Den er nå på plass, både

teknologisk og kunnskapsmessighos arkivarene. Og vi driver en aktivopplæring hos saksbehandlerne iforkant av omorganiseringen, fortellerprosjektkoordinator Lisbet Gavin.

Både inn og utGavin er også opplæringsansvarlig vedarkivet og tror at overgangen skal gånokså smertefritt.

– Alle inngående dokumenter,samt selve saksbehandlingen, har ipraksis vært elektronisk de tre sisteårene. De største endringene opp-levde saksbehandlerne da vi innførteskanning av halvparten av dokument-flyten – all inngående post, som blirjournalført og skannet her hos osspå arkivet.

I Bodø kommune er det rundt 1200brukere av journal- og arkivsystemet

ephorte, som ble innført i 2002. Denspede begynnelsen til en mulig full-elektronisk saksbehandling.

– Rundt 600–700 av brukerne er iposisjoner der de sluttfører og senderdokumenter til arkivering. Det erdisse som nå vil bli fulgt opp ekstranøye fra oss, fastslår Gavin.

Evig troskapTekniske retningslinjer for elektroniskarkivering stiller krav til arkivsyste-mene, lagringsformat, og hvordandette skal avleveres til depot. For Bodøkommunes del er det Arkiv i Nord-land som står for den endelige opp-bevaringen. Heretter vil det altså væreslutt på kilometervis med arkivskuffer,


Fra nyttår skal all saksbehandling og arkivering i Bodø

kommune være fullelektronisk. Fysisk arkivering av

om lag 80.000 årlige inn- og utgående journalføringer

i papirform, vil dermed være historie. Besparelsen er

blant annet en halv million ark.Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE

NYE RUTINER: At e-poster som hører til en sakskal arkiveres, har hatt en viss oppdragende effekt

i at man formulerer seg litt formelt, påpekerLisbet Gavin ved arkivet i Bodø kommune.

DOKUMENT-FORVALTNING

ELEK-TRONISKFULL


og overgang til harddisker og sikker-hetskopier.

– Det er klart denne omleggingenvil gi besparelser i depotkostnadene.Vi er jo pålagt å oppbevare dokumen-tene fra nå og nær sagt til evigheten,poengterer arkivsjef Kjærran.

E-post på lager– Den største endringen blir rutinenefor arkivarene. Oppfølging og kvali-tetssikring skal nå bare skje elektro-nisk.

Gavin anser journalføringen ave-poster som en av de viktigste fak-torene å perfeksjonere.

– Men dette har vi helautomatisert.Alle e-poster som anses å ha betyd-

ning i en saksbehandling, kan enkeltarkiveres ved å merke e-posten ogtrykke «importer». Ephorte åpnes, ogtil og med vedleggene konverteresautomatisk. E-poster skal behandles

på lik linje med dokumenter somkommer i posten eller som leveresdirekte fra publikum til en saks-behandler. Saksbehandlerne har selvet betydelig ansvar for at alle saks-


Krever små omleggingerProsjektkoordinator Lisbet Gavin ved arkivet i Bodø kommune er opptatt avden ergonomiske biten av et fullelektronisk system.– Kanskje vil folk sitte mer ved pc-en, uten pauser, som når en går til kopi-

maskinen eller printeren.Gavin mener det for noen vil være riktig å investere i to skjermer. Andre vil

kanskje ha behov for et løftebord for å kunne variere arbeidsstillingen.– Vi har flere her på arkivet som jobber med to skjermer. Det vil jo være

særlig relevant for dem som jobber mye med kart eller store tegninger.

<


dokumenter kommer inn i arkivsyste-met.

Gavin slår fast at dataverktøyet er såperfeksjonert at huskelista for saks-behandlerne vil være atskillig kortere iframtidas arkivering.

– I tillegg driver vi jo kontinuerligsupport og veiledning her ved arkivet.Alle arkivarene kan fjernstyre og taover saksbehandlernes skjermer, ogpå den måten drive en effektiv rettled-ning om noen er usikre eller står fast.

Sperrer e-postSentralarkivet, som ligger underkommunens ikt-avdeling, registrererog setter selv opp nye ansattes bruker-rettigheter og tilgang i datasystemet.Sikkerhetsrutiner er selvsagt avgjø-rende for at ikke dokumenter skalkunne komme på avveie.

– Om et dokument er gitt en grade-ringskode, er det for eksempel ikkemulig å ekspedere dette i e-post.Systemet sperrer for, forklarer Gavin.

Like reglerKjærran fastslår at vi framover må seannerledes på arkivrollen. I dag finnerarkivarene ferdigstilte dokumenter i

papirformat når de har behov for ålete dem opp. Nå må i stedet søke-funksjoner perfeksjoneres, og rutinerfor å hente fram gamle saker målegges om. Heretter blir alt på skjerm.

– Vi ser fram til at vi får alle ruti-nene helt på plass. Det hender at vi fårdokumenter sendt hit som ikke er

ferdige til arkivering. Dette fanger viopp på papir. Nå må vi i stedet leggeinn elektroniske systemer som lukerut denne muligheten. Vi har jobbetmye med registreringsregler, slik atinformasjonen skal være lik ogdermed lett å søke opp.

ProsjektmidlerVeien til det fullelektroniske arkiveter vedtatt som et eget prosjekt, og harrammer på et par millioner kroner.Hovedsakelig ligger kostnaden i pro-

gramvare, men også i opplæring ognytt skanningsprogram som vil gi enbedre lesevennlighet av dokumentenepå skjermen. Særlig gjelder dette fortegninger og kart.

– Vi har som mål å foreta omleg-gingen 1. januar 2010. Vi skal senestvære ferdig ved utgangen av førstekvartal neste år.

Skarpt periodeskilleSelve omleggingen må uansett få engitt dato, fordi dette vil kreve at manlegger inn et skarpt periodeskille, somdet heter på arkivspråket.

– Den eksisterende journalbasen vilbli definert som en historisk base. Detbetyr at vi begynner på nytt og nulls-tiller oss i den nye journalen. Fram-over må vi kjøre to separate baser nårvi skal søke tilbake.

Gavin håper leverandøren kankomme opp med en kombinasjons-løsning som gjør det mulig å lenkemellom den gamle og den nyedatabasen.

– Løpende saker må gis nytt saks-nummer, og vil i en periode ligge i tobaser. Det er egentlig så enkelt at desom lagrer saker i det nye systemet itillegg må lage koder som viser tilbaketil gammelt saksnummer, avrunderprosjektkoordinator Lisbet Gavin vedarkivet i Bodø kommune.


PAPIRLØST: Fullelektronisk dokumentforvalt-ning er minimalisme i praksis, mener arkivsjefSolfrid Kjærran (t.v.) og prosjektkoordinatorLisbet Gavin i Bodø kommune.

«Sikkerhet og tilgangsstyring er vesentlig i

arkivsammenheng, ikke minst ved overgang

til elektronisk arkiv.»SOLFRID KJÆRRAN, arkivsjef


Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidigrespekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon ommellommenneskelige forhold, makt og avmakt ogetiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal tilfor at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver.Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer medinnspill til hvordan vi kan motvirke sykehusin-feksjoner og hindre utbrudd av antibio-tikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanrenhold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholds-kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle somarbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. I nter aktiveskjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune -styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP erinnspill til ansatte som arbeider med utvik-lingshemmede. De har en nøkkelrolle i åbidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrerkommunene til å stille seg dristige mål for åredusere utslippene av klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva somskal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minstkjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklettvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- ogomsorgssektoren, men er også omfattende iandre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er denviktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tipsom hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøyfor best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordanman lykkes.

KVALITETSKOMMUNERYRKESFAGLIG TEMAHEFTE NR. 14FOR MEDLEMMER I FAGFORBUNDET

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

SISTE

TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R


Det er stor tro på Nav-

reformen blant de ansatte.

Men selv etter to år, er det

fortsatt kontor som sliter,

sier forskningsleder

Tone Alm Andreassen.Tekst: MONICA SCHANCHE

Ni forskjellige forskningsinstitusjonerer i gang med å evaluere Nav-refor-men som nå er midtveis. Forsknings-leder Tone Alm Andreassen vedArbeidsforskningsinstituttet (Afi) haransvar for å evaluere hvordan Nav-reformen blir satt ut i livet lokalt.

I modulen «Lokal iverksetting»evaluerer hun blant annet hvordanarbeidsmarkedsetaten og trygdeetatenintegreres med den kommunalesosialtjenesten og erfaringene fraledere og ansatte.


Ansatte

navIllus

tras

jons

bilde:

Thom

asRas

mus

Skau

g

støtter


Målet med Nav-reformen er å gimer helhetlig bistand til brukerne oghjelpe flere ut i arbeid. I en travelhverdag skal det samtidig skapes romfor å utvikle nye arbeidsmåter ogsamhandling på tvers.

Forskningslederen har merket segkulturforskjeller mellom de tidligerestatlige etatene og den kommunalesosialfaglige delen.

Har handlefrihetKommunene står tradisjonelt fornærhet og fleksibilitet, mens den stat-lige delen har vært preget av størreavstand og mer begrenset handlings-rom. Men Stortinget har lagt opp tilmer autonomi for Nav-kontorene enndet statsledere er vant til. Nav har fåttmyndighet og handlefrihet fra Stor-tinget til å utforme seg og løse tinglokalt, påpeker Alm Andreassen. Huninnledet på et seminar for Nav-ansattei regi av Seksjon helse og sosial ogSeksjon kontor og administrasjon iFagforbundet.

Et viktig punkt i evalueringen erhvordan medarbeidere blir ivaretattunder omstillingen.

– Forskning viser at medvirkning,selvbestemmelse og faglig utvikling eravgjørende hvis omstillingen skaloppleves positivt av de ansatte, sierAlm Andreassen, som blant annetstuderer ansattes reaksjoner, mestringog arbeidsmiljø.

Afi har intervjuet ledere, ansatteog tillitsvalgte både på pilotkontorenesom har fungert en stund og på ny-etablerte kontorer.

Utilstrekkelig opplæringForskernes funn midtveis i Nav-refor-men viser at to av tre medarbeiderehar fått nye arbeidsoppgaver. Nyedatasystemer og innføring av de nyearbeidsavklaringspenger skaper nyeopplæringsbehov, men bare én av tihar fått tilstrekkelig opplæring.

Ansatte forteller at de har fått opp-læring «i noen grad». Flere oppgir ategenlæring og læring fra kollega ermest nyttig.

Fire av fem har fått økt arbeidsbe-lastning etter Nav-reformen. Omtrenthalvparten av de ansatte mener det erblitt økt sykefravær.

Likevel: Fire av fem medarbeidereer helt eller delvis enig i at Nav-refor-men vil gi bedre tilbud til brukernenår den er i havn. Uansett belastning,er det stor støtte for reformen blant deansatte, konkluderer Alm Andreassen.

Én dør er positivtMålet om én dør for brukerne ogsamarbeid om mer helhetligeløsninger blir vurdert som positivt. Treav fire pilotkontorer er enige om at deter blitt enklere å finne løsninger forbrukerne.

– Dette viser at kontoret må være isving en tid for å utnytte fordelen avsamlokalisering, sier Tone AlmAndreassen.

Men samtidig er detflere som mener at refor-men har ført til redusertkvalitet og service, eksem-pelvis når ansatte ikke ertilgjengelige på grunn avvidereutdanning. Sam-tidig er det mange nyan-satte uten tilstrekkeligopplæring.

– En konklusjon er atNav er på vei mot bedreservice og tjenesteyting,men samarbeidet mellomde tre tidligere etatene erikke kommet så langt,sier forskningslederen.

Når det gjelder målet om flere iarbeid, peker Andreassen på atoppgaver med inntektssikring (folkskal ha pengene sine) tar ressurserfra oppfølgingsarbeid. To av treansatte opplever at de ikke får gjort en

god nok oppfølgingsjobb for syk-meldte og arbeidsløse for å få dem iarbeid og aktivitet.

Nav-kontor i utviklingDe aller fleste mener Nav-kontoreneer i utvikling. Bare én av ti er uenigi det.

– Midtveis i reformen kan vikonkludere at selv om ting tar tid, gårdet i riktig retning. Men ikke alle

steder. Noen Nav-konto-rer sliter selv etter to år,sier Alm Andreassen.

Hun peker på at storekontorer trenger mer tidfordi prosessen er meromfattende. Videre hardet stor betydning ommedarbeiderne har fåtttilstrekkelig opplæring.Kontorer som sliter harmye turnover og syke-fravær, og vi ser også atlederne ikke er helt itakt med medarbeidernesine, sier Alm Andre-assen, som oppsum-

merer slik:– Det er tross alt stor tro på refor-

men blant medarbeiderne. Dette giren unik mulighet til å få til en godreform. De fleste syns de etter hvertfår til et bedre samarbeid om opp-gavene og løser utfordringene bedre.


PÅ RETT VEI: Forsknings-leder Tone Alm Andreassenved Afi studerer etable-ringen av Nav-kontorene iden enkelte kommune.

< NAV-REFORMEN

• Nav-reformen er den største omleggingen av arbeids- ogvelferdsforvaltningen i nyere tid.

• 16.000 ansatte blir berørt av reformen.• Nav-kontorene erstatter tidligere Aetat og trygdeetaten, ogtjenestene til arbeids- og velferdsetaten skal samordnesmed sosialtjenestene i kommunen.

• Målet er å utvikle en ny organisasjon med mer samordnatjenester som skal få flere i arbeid og aktivitet og færre påstønad. Gjøre det enklere for brukerne, og tilpasse forvalt-ningen til brukerne sine behov.

Illus

tras

jons

bilde:

Thom

asRas

mus

Skau

g

Foto: afi



SEKSJONSLEDER

Videre framoverLandskonferansen for Seksjon kontor og administrasjon er velgjennomført. 100 delegater fra hele landet har hatt tre arbeid-somme, men inspirerende dager. Når dette leses, er de tillits-valgte i fylkene og lokalt allerede i gang med arbeidet medå gjennomføre vedtakene fra konferansen.Vi har vedtatt hovedlinjene for vårt yrkesfaglige arbeid,

som ikke innebærer store kursendringer, menheller en forsterkning og konkretisering av detarbeidet vi har gjort i perioden fra forrigelandskonferanse. I dokumentet som bleivedtatt heter det blant annet:«Fagforbundet Seksjon kontor og

administrasjon vil utarbeide overordnedeyrkesfaglige dokumenter for yrkeneinnen seksjonens arbeidsområde,» og

«Fagforbundet Seksjon kontor ogadministrasjon vil arbeide for å utvikleyrkesoppdatering innen alle yrkeri seksjonens ansvarsområde».Vi skal arbeide aktivt for å øke antall

læreplasser innenfor seksjonens om-råder, og vi skal arbeide for å utvikle etteller flere fagbrev.Vi vil arbeide målrettet for å sikre et

godt faglig tilbud til arbeidstakere medutdanning fra høgskole eller universitet.På hjemmesidene våre,

www.fagforbundet.no/ska, finner du alle deyrkesfaglige utfordringene som blei vedtatt pålandskonferansen.Landskonferansen valgte nytt,

sentralt seksjonsstyre og seksjonensdelegater til Fagforbundets landsmøte.Jeg vil takke alle for tilliten jeg blei vistda jeg blei gjenvalgt som leder for seksjonen. Det er en utfor-drende jobb, men utrolig spennende.Jeg er overbevist om at vi kommer til å styrke seksjonen ytter-

ligere de neste fire årene. At det yrkesfaglige tilbudet blir endabedre. Antallet medlemmer øker jevnt og trutt, ikke minst takketvære det daglige tillitsvalgtarbeidet som utføres landet rundt.Landskonferansen har lagt grunnlaget for at vi kan fortsette å

verve nye medlemmer til den flotte seksjonen vår.

GERD EVA VOLDEN

Antallet medlemmer øker jevntog trutt, ikke minst takket være

det daglige tillitsvalgtarbeidet somutføres landet rundt.

Klar for landsmøtetToppledelsen i SKA-seksjonen,leder Gerd Eva Volden og nestle-der Arnfinn Ihle, ble gjenvalgtmed akklamasjon på landskonfe-ransen for Seksjon kontor ogadministrasjon på Gardermoen6.–8. oktober.

Samtidig ble det også holdt lands-konferanser for Fagforbundets treandre yrkesfaglige seksjoner.Landskonferansen er det høyesteorganet for seksjonene, og holdeshvert fjerde år foran Fagforbundetsordinære landsmøte. Landskonfe-ransen vedtar handlingsprogramfor det yrkesfaglige arbeidet deneste fire årene, og velger seksjo-nens delegater til forbundets lands-møte.Seksjon kontor og administra-

sjon (SKA) har valgt 16 delegater tillandsmøtet som skal vedta Fag-forbundets politikk for perioden2009–2013. Det var rift om plas-sene, og flere skriftlige avstem-ninger måtte til før rekken avdelegater og varamedlemmer kompå plass.

Ønsker plass i forbundsstyretSKA-leder Gerd Eva Volden er sikretplass i Fagforbundets toppledelseved at hun er medlem i forbundetsarbeidsutvalg og dermed også iforbundsstyret.

Landskonferansen i SKA innstil-ler i tillegg nestleder Arnfinn Ihle,kommunekasserer i Hordaland,som seksjonens representant tilforbundsstyret, med Venke AnnyNes, saksbehandler i Nav Aust-Agder, som personlig vararepresen-tant.Etter dagens vedtekter i Fagfor-

bundet er nestlederne i forbundetsfire yrkesseksjoner sikret plassi forbundsstyret.Til landsmøtet foreligger det

imidlertid forslag fra et flertalli landsstyret om å endre vedtektenepå dette punktet, slik at flere avmedlemmene til forbundsstyretskal velges på fritt grunnlag.

Spent på landsmøtetRepresentanter på SKAs lands-konferanse fra nord til sør meneren slik endring kan svekke yrkes-seksjonenes posisjon i Fagforbun-det, og er spent på hva som blirvedtatt på Fagforbundets lands-møte senere i høst.Landskonferansen i SKA avsto

fra å vedta en egen uttalelse omsaken, men delegatene som ervalgt til landsmøtet, vil ta signalenemed seg til sine respektive fylker ogbringe debatten inn på landsmøtet23.–27. november der dette vil bliavgjort.


SAMSTEMT LEDERDUO: Leder Gerd Eva Volden og nestleder Arnfinn Ihle har fåttfornyet tillit fra landskonferansen i kontor og administrasjon. Seksjonsdelegatenevil kjempe for at begge får plass også i Fagforbundets forbundsstyre som velges pålandsmøtet i november.



ANGREFORSIKRING-Fra kr 79,-Avbestill inntil kl 12 dagen før ankomst, uten problemer!

Hardangervidda!Rauland HøgfjellshotellPå Rauland Høgfjellshotell bor dere i trivelige hotel-lrom med god atmosfære og historiske detaljer. Her kan dere teste kreftene i kunstsnøarenaen, og nyte deilige behandlinger i hotellets SPA-avdeling. Det er 2 km til nærmeste alpinanlegg, Rauland Skisenter. Avstand til Oslo: 220 km.

Ankomst: Søndager 03.01 - 04.04.2010.24.01 - 07.02 + 07.03 - 28.03.2010 - pristillegg kr 700,-. 14.02 - 28.02.2010 - pristillegg kr 1300.-.

5 overnattinger med frokost

5 nistepakker

5 tre-retters middager/bufféer

Svømmebasseng

SPA-avdeling

Gode barnerabatter

Flere innendørs- aktiviteter

Klatrevegg

SPAR 596,-

Fra

2 999,-pr. person i dobbeltrom

Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjøring inngår. Reise inngår ikke, med mindre annet er spesifiert. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Ved bestilling, opplys annonsekoden FagbladetFå flere tilbud på www.dtf-travel.no eller 22 41 84 44

VinterklassikerWadahl Høgfjellshotell

Alle værelser har bad/toalett, telefon, radio, TV og mi-nibar. Familieværelser til maks. 4 personer. For bookinger med mere enn ett barn, kontakt vår kundeservice på tlf. 22 41 84 44.

Ankomst: Søndager 03.01. - 21.03.200924.01. - pristillegg kr 150,- per person. 31.01. + 07.02. - pristillegg kr 500,- per person. 14.02. - pristillegg kr 1950,- per person. 21.02. - pristillegg kr 1750,- per person.28.02. - 14.03. - pristillegg kr 600,- per person.Daglig rengjøring av rommet og sengetøy er inkl. i prisen.

Teknisk arrangør: Best Travel i Danmark. Best Travel er et danskeid reisebyrå og er medlem av DTF konsernet.

5 overnattinger

5 frokoster

5 lunsj (buffé eller matpakke)

5 middager

Snowboardanlegg

Barnebakke/heis

Mange uten- dørsaktiviteter

Svømmebasseng

Lekerom

SPAR 200,-

Fra


Jul i GöteborgScandic Rubinen i GöteborgElegante Scandic Rubinen ligger på Göteborgs parade-gate, Avenyn, midt i sentrum av Göteborg, og i gåav-stand til shopping, restauranter og severdigheter. Fra hotellbaren, Ruby Nuevo Latino Bars veranda, kan du studere folkelivet utenfor. Besøk Liseberg (700 m fra hotellet) og ta en tur med kanalbåt (5 min fra hotellet). Avstand Landvetter lufthavn: 24 km.

Ankomst: Fredager frem til 18.12.2009.

2 overnattinger med frokost

1 to-retters middag med kaffe

700 m til Liseberg

Beliggenhet på Avenyn

Internett på rommet

Egen hotellbar

SPAR 300,-


med Grand Lit seng

Julebord og SPA!Quality Spa & Resort StrömstadBli med på en luksuriøs weekend med julebord i den svenske skjærgården! Halvannen time fra Oslo, ligger dette nye og moderne hotellet med mange fasiliteter, helt nede ved havnen. Stedet byr på mange historiske severdigheter, og har dessuten landets første marine naturreservat. Her er ideelt for små turer og utflukter. Avstand til Oslo: 130 km.

Ankomst: Fredager 20.11. - 18.12.2009.

2 overnattinger

2 frokoster

1 julebord

Fri entre til SPA-avdelingen

Badekåpe og tøfler på rommet

Gode barnerabatter

Hotell ved havnen

Svømmebasseng

Terrasse mot havet

SPAR 100,-


Reisetilbud til Fagbladets lesere

Liseberg - Stig Kävlelid


FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to:E

RIK

M.S

UN

DT

Tekst:

ING

EBO

RG

VIG

ERU

STR

AN

GU

L

Barna i Nordby Gårds-barnehage på Biri lærer omsammenhengene i naturenfor å forstå hvor matenkommer fra.Barna får ikke se selve

avlivingen av de to lammene,men de får se på når deninnleide slakteren vommer ogflår. Det er helt opp tilforeldrene og hvert enkeltbarn om de vil være med pådette.De to lammene skal bli

fårikål, men bare for bondensom eier gård og grunn.Reglene sier at hjemmeslaktav egne husdyr er tillatt nårkjøttet skal brukes til egethushold. Derfor er kjøttetbarna skal lage fårikål avkjøpt på butikken, merket ogsporbart.

>


Livetsgangblir

fårikål

Livets gang står på timeplanen en solfylt onsdag i september. Glade

barn løper omkring og leker og er uberørt av at lammene de noen få

måneder tidligere tok imot, stelte og matet, nå skal slaktes.

«Blør han neseblod?»


<



«Skal du ta av ulla?»«Har dere skyti sauen?»



Slakter Petter Thore Schjerpenlærer barna at sauen har firemager. Han viser dem milten,lever og nyrer og forklarer hvorforbåde lammet og barna har brukfor det.– Hva får vi av sauen?– Fårikål og julepølse!– Hva er dette? spør slakteren,og holder fram lungene.– Ører?

«Han har blod på fingeren»

«Æsj. Ska du skjæreta han hue?»

<



«Au! Han sagerav beina.»



«Hvorfor sager du ut magen?»

– Noen som veit hva dette er, da?– Sau!– Det jeg holder i...–Tiss!!!!

Slakteavfallet skal kjøres vekk, og fårikålener hengt opp for mørning.



Det er cowboyfest som står på dags-orden. Marit Silset er ordstyrer ogønsker velkommen til møte i Fritids-brukerrådet som planlegger festen. Detre tillitsvalgte for brukerne skulle hasamlet inn forslag til kaker på festenfør møtet.– De vil ha sjokoladekake og

surprice-kake, forteller Marit. De toandre tillitsvalgte har ikke fått innnoen forslag.– Det er så mye å tenke på, syns

Sverre Reiten. Han er opptatt av atmange har allergi, noen har ogsådiabetes.Ole Magnus Oterhals har heller ikke

tenkt på hvilke kaker de skal ha påfesten. Men han har forslag både tilmusikk og pynting.Før ble brukerne invitert til en fiks

ferdig fest. Nå skal de selv planleggealt fra velkomstdrink til belysning.

Lave stemmerBrukernes stemme skal høres i enkvalitetskommune. Politikere ogansatte i Molde prøver å fange oppbrukernes røst. Men ikke alle snakkerlike høyt.Mennesker med utviklingshemning

er vant til ikke å bli hørt. Mange avdem har erfart at de blir lyttet til barehvis de gir det svaret som er ønsket.Det er en utfordring å utvikle syste-

mer og en atmosfære for at hverenkelt kan få tak i sine egne ønsker,og ikke minst mot til å gi uttrykk fordem.– På den annen side må vi respek-

tere at ikke alle kan eller vil involvereseg, sier vernepleier Linda Rosvol-daune.Rosvoldaune har sammen med

Mennesker med utviklingshemning skalbli hørt i kvalitetskommunen Molde.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: PER TORMOD NILSEN

Bestemmer over fritida

Mange prosjekterMolde ble kvalitetskommune høsten 2007. De satte i gang hele ni prosjekterhvorav to var rettet mot funksjonshemmede.

– Vi gikk fort fram i utvelgelsen av prosjekter, sier Torild Giske som leder en avprosjektgruppene. Noen av prosjektene har gått veldig bra, andre har gått littseinere enn planlagt.

– Ikke alle ansatte har ressurser til å jobbe i ei prosjekt- eller arbeidsgruppe.Det er jo en krevende jobb som skal gjøres i tillegg til en vanlig jobb. Kanskje harvi gapt over for mye, sier hun.

Molde kommune vil derfor ikke sette i gang flere prosjekter, men muligensforlenge prosjektperioden utover 2009 når Kvalitetskommuneprogrammet egent-lig skulle være avsluttet.


Nina Holm faste møter med tre repre-sentanter for de ni boligene for voksnemed utviklingshemning i kommunen.Marit Silset, Ole Magnus Oterhals ogSverre Reiten er pekt ut av prosjekt-gruppa for Brukermedvirkning satt isystem.– Etter hvert skal brukerne selv

velge sine representanter, sier LindaRosvoldaune.Foreløpig er prosjektet begrenset til

spørsmål som angår fritidsaktiviteter.– Vi håper å komme dit at vi oppret-

ter et brukerråd, og at dette rådetbehandler alle spørsmål som angårbrukerne, sier Rosvoldaune.

HusmøterUansett om Kvalitetskommunepro-grammet fortsetter på nasjonalt nivåeller ikke til neste år, er både ansatteog politikere i Molde kurset i prosjekt-arbeid og blitt vant til å jobbe sammenpå en ny måte. Og prosjektene harresultert i nye måter å involverebrukerne på.For eksempel blir det nå arrangert

husmøter i alle boligene. For de tillits-valgte skal innhente meninger omblant annet festene. Alle brukere somvil, skal få si sin mening om hvilkentype musikk de skal ha og andreviktige spørsmål som er med på åskape en vellykket fest.


FEST OG FRITID: – Kanskje vi skal snu cowboyhat-tene opp ned og ha potetgull oppi, foreslår Marit Silset(t.h.). Her på møte i Fritidsbrukerrådet sammen medOle Magnus Oterhals (yngst), Linda RosvoldauneNina Holm og Sverre Reiten.

MenjobbenforsvantSamtidig som brukerne får økt innfly-telse over fritida si, legger kommunenned arbeidsplasser på dagsenteretderes. Uten å spørre brukerne hva desyns er viktigst.

Ikke-lovpålagte tiltak er utsatt i enhverbudsjettrunde. Pårørende og brukeror-ganisasjonene har flere ganger enga-sjert seg for å redde arbeidsplasseneved Enen dagsenter i Molde. For noenår siden kom Wenche Foss på banenog hjalp til. Men i år tapte de kampen,og 16 mennesker med utviklingshem-ning mistet arbeidsplassen sin dabokbinderiet på dagsenteret ble lagtned.

Meningsfulle dagerToril Hovdenak, varaordfører forHøyre i Molde kommune, sier beslut-ningen kom etter en rekke dialog-møter mellom politikere og fagfolk påenheten.– Vi brukte mer penger enn vi

hadde tilgjengelig. Når vi først måttekutte, mente fagfolk at det var nedleg-ging av bokbinderiet som smertetminst, sier hun.

– Molde er en kvalitetskommune. Hardu gjort deg noen tanker om hva en jobbbetyr for livskvaliteten i forhold til åbestemme over fritida si?– Det er viktig for livskvaliteten å ha

meningsfulle aktiviteter på dagtid.Forutsetningen for vårt vedtak var atdet fremdeles skulle være aktivitetstil-bud på dagtid, sier varaordføreren.

På spørsmål om brukerne ble spurtom hva de mente, svarer Hovdenak atpolitikerne ikke involverte dem, menat hun ikke har oversikt over hvordanetaten involverte brukerne.Flertallet i kommunestyret regnet

med en nettogevinst på om lag énmillion kroner årlig ved å legge ned de16 arbeidsplassene.

Ble ikke spurtHarald Eriksen, lokallagsleder i Norskforbund for utviklingshemmede(NFU), er redd for at de 16 nå følerseg til ingen nytte.– Jeg frykter for at dagtilbudet blir

dårligere, og at flere blir sittendeuvirksomme. Da vokser frustrasjonen,og vi kan vente oss mer uønska atferdog flere avvik, sier lokallagslederen iNFU.Eriksen tror det er vel så viktig for

livskvaliteten at folk har en jobb somat de får bestemme over fritida si.– Det er enda verre for mennesker

med utviklingshemning enn for andreå miste jobben. De bruker lang tid påå lære arbeidsprosessene. Og deglemmer fort de ferdighetene de hartilegnet seg.Eriksen sier han ikke tror de som

arbeidet på Enen dagsenter ble tattmed på råd da det var snakk om ålegge ned arbeidsplassen deres.– Da vedtaket var fattet, ble jeg invi-

tert til Rådet for funksjonshemmede.Det er kommunens eget råd, men devar uteglemt i prosessen. Da dekontaktet meg og grep inn, var løpetkjørt, forteller han.Det ble så pass mye bråk om saken

at Arbeiderpartiet snudde og villebevilge en million ekstra til tiltak forfunksjonshemmede. Flertallet medHøyre, Fremskrittspartiet og Venstreble stående på avgjørelsen om kuttselv om flere av representanteneetterpå tok selvkritikk da de så hvilkekonsekvenser beslutningen fikk.



Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Sju kommunar i Sogn ogFjordane tek eit krafttak for åstyrke kompetansen og sikre einstabil arbeidsstokk. Kvart år får30 vaksne tilsette gratisutdanning.

Dei sju kommunane i Nordfjordhar saman med Fagopplærings-kontoret i Sogn og Fjordane gåttsaman om å tilby eigne tilsettegratis utdanning som helsefag-arbeidarar. Om lag 60 pleieassis-tentar sit på skulebenken i Strynein dag annan kvar veke. Mellomkvar samling får dei undervisningpå nett. Første kull med nesten30 elevar er ferdige med teoribiteni desember i år.

– Målet vårt er at flest mogleg avdei som arbeider i helsesektoren,er fagarbeidarar, seier TorfinnMoen, personalrådgjevar i Strynkommune.

– Dessutan treng vi stabile

arbeidstakarar framover, seier han.Det er fylkeskommunen som

finansierer den toårige utdanninga.– Bøker og undervisning er

gratis. Vi har òg fått stipend fråFylkesmannen slik at dei som ikkjebur i Stryn, får dekka reiseutgiftene.

Elevane kan anten gå opp tilfagbrev som praksiskandidat etter

opplæringslova §3-5 etter fem årsrelevant praksis eller bli realkom-petansevurdert opp mot VG3 og fåfastsett kva dei manglar av læretidfør dei er klare for fagbrev. Moenfortel at mange av elevane har langnok praksis, men at han ikkje alltider variert nok til at dei får fagbrevmed det same.

– Da prøver vi å hjelpe dei medein praksisplass slik at praksisendeira blir tilstrekkeleg allsidig, seierpersonalrådgjevaren i Stryn.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

TILBUD: Pleieassistentar i Nordfjordfår gratis utdanning som helsefag-arbeidarar.

Foto

:Kar

iDal

tvei

t

Saman for fleire helsefagarbeidarar



NORGE PÅ TOPPi uønsket deltid

Av de 660.000 personene som arbeider deltidi Norge i dag, er 500.000 kvinner. Halvpartenav disse jobber i helsesektoren. En sammen-liknende studie av eldreomsorgen i Norge ogFinland viser at mens 90 prosent jobberheltid i vårt naboland i øst, jobber bare 32prosent heltid i Norge. Deltid er et særnorskfenomen, hevder Nina Amble.− Hvis alle i helsesektoren jobbet heltid,

ville det gitt 64.000 flere hender. Her liggerdet derfor et kjempepotensial som politi-kerne bør merke seg, sier hun. Samtidigviser studier at misnøye med arbeidssitua-sjonen følger de små stillingene. Misnøyener derfor størst i Norge, sammenliknet medde andre nordiske landene.

Tidsklemma ingen unnskyldningDagens turnusordninger mener hun gene-relt fører til en følelse av tapt oversikt og atsituasjonen er ute av kontroll.− Kvinner velger deltid i en presset

arbeidssituasjon. Samtidig skaper deltidogså press. Deltid kan skape en uoversiktligarbeidsorganisering der vakter kolliderermed hverandre, sier Amble. Hun trorsummen av dette kan gi dårligere helse hosmedarbeiderne og føre til uønsket deltid. Forden enkelte arbeidstaker kan det lede til at• hun/han brukes som løpende vikarer.• hun/han får en uforutsigbar arbeidstid ogfritid.

• hun/han jobber mer ubekvemt.• hun/han jager vakter.• hun/han går glipp av rettmessigetillegg/lønn.Nesten like mange kvinner, uavhengig om

de har små, store eller ikke barn i det heletatt, arbeider deltid. Det går derfor ikke an åskylde på tidsklemma, mener Amble, som erseniorforsker ved Arbeidsforskningsinstitut-tet (Afi). Hun var en av flere foredragshol-dere på en kvalitetskonferanse i Oslo, arran-gert av Kvalitetskommuneprogrammet.

Trengs mot− Nå må kommunene ta tak og rydde opp.De tør ikke å ta tøffe nok grep. Det krever

mot og vilje til å endre, en god ledelse ogpolitisk forankring, råder hun. Under-søkelser viser at dersom alle ansatte fårmulighet til å velge hvor stor stilling deønsker seg, er dette likevel mindre ennkommunenes totale behov. De trengerderfor ikke være redde for å få et overskuddav medarbeidere, tror hun.En «heling» av turnus, altså turnuser

basert på heltidsstillinger, med en rettferdigfordeling av vaktene tror hun vil være envinn-vinn situasjon for alle parter.− Timeantallet må forskyves fra hverdager

til helg. Flere må derfor jobbe mer helg. I

< KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET

• Kvalitetskommuneprogrammet er et samarbeidmellom tre departementer, KS og arbeidstaker-organisasjonene i kommunal sektor.

• Målet er å bedre kvaliteten og øke effektiviteteni det kommunale tjenestetilbudet.

• Alle endringer skjer gjennom samarbeidmellom politikere, administrasjon og ansatte.

• Innbyggerne skal oppleve at tjenestetilbudetblir bedre. De fleste kommuner har også øktnærvær som mål.

• 138 kommuner er med i programmet.

Ingen av de andre nordiske landene har så mange ansatte i små deltidsstillingersom Norge. − Vi trenger hele hender, mener forsker Nina Amble.Tekst: ELI KRISTINE KORSMO, Kvalitetskommuneprogrammet

MANGENDE VILJE: Seniorforsker Nina Amble i Afimener flere heltidsstillinger vil tvinge seg fram.

Foto:EliKristineKorsm

o

Illustrasjonsfoto:LarsBahl/Samfoto.


dag er det veldig ujevnt hvor mye helgmedarbeiderne jobber. Ofte kan det værekniving omkring turnus som skaper dårligarbeidsmiljø og profesjonskonflikter,hevder Amble, som mener at deltids-stillinger kun bør forekomme som stan-dardiserte stillinger i for eksempel 50 eller75 prosent.− Når turnusene gjøres om til hele stil-

linger, ser vi at folk jobber mer. De slipperå ta til takke med «bare ubekvemt», sierhun.

Menn vil jobbe heltidÅ kvitte seg med uønsket deltid menerhun er et viktig grep for å øke likestillingenog sørge for rekruttering til helsesektoren.− Hvis vi skal klare å rekruttere flere

menn og unge arbeidstakere, er vi nødt tilå kunne tilby dem hele stillinger. Stort settalle menn i helsesektoren i dag jobber i helstilling, de er ikke interessert i deltid,understreker Amble.Det er ikke bare kommunene som sitter

med nøkkelen til å kvitte seg med uønsketdeltid, mener hun. Kvinnene selv måendre sin innstilling til å arbeide.− Undersøkelser antyder at kvinner

velger yrker med mulighet for deltid. Detteer ikke en optimal situasjon sett frasamfunnets side. Arbeidsplassene trengerhele hender, det gir de beste forutsetning-ene for kvalitet på tjenestene og bærekraft iarbeidsmiljøet. Om ti år må vi uansett seen endring til mer heltid også i Norge, deter ingen grunn til ikke å ta tak i dette nå,sier Amble.

UØNSKET DELTID

• AV 450.000 SYSSELSATTE I HELSE- OG SOSIALOMSORGEN ARBEIDER 250.000 DELTID.

• KOMMUNEHELSETJENESTEN VILLE HATT 46.000 FLERE ÅRSVERK HVIS ALLE HADDE JOBBET HELTID.

• EN MULIGHET ER Å LAGE TURNUSER BASERT PÅ HELTIDSSTILLINGER.

Illustrasjonsfoto:LarsBahl/Samfoto.



UNNI HAGEN

Rådgiver i Fagforbundet

Kronikkforfatteren menerat EUs helsedirektiv vil føretil at tjenestetilbudene blirsentralisert, privatisert ogminimalisert.

KRONIKK

<

EUs helsedirektiv– prinsipper for fall

Helsereformer står igjen på dagsorden. I Europa er EUs helsedirektiv –

pasientrettighetsdirektivet – i støpeskjeen. Målet er mer konkurranse og

flere private leverandører.

DIREKTIVFORSLAGET harvært underveis lenge på grunnav store motforestillinger blantmedlemslandene. Derfor bleogså helse tatt ut av tjeneste-direktivet.Mange stiller spørsmål om

hva som er EU-kommisjonenshensikt med å legge fram et såkontroversielt direktiv som i dagangår rundt én prosent av syke-huspasientene i Europa. Grovtsett vil et eget helsedirektivkunne få de samme konsekven-sene som om helse hadde værten del av tjenestedirektivet.Innpakningen er svært posi-

tivt ladet, og gir et inntrykk av atdet er pasientenes rettigheter –pasientenes ve og vel – detdreier seg om. Men, det somumiddelbart kan virke positivtfor pasientene, kan på lengresikt true den nasjonale styringenmed egen helsepolitikk.

PASIENTFOKUS er viktig.I prinsippet er det bra at pasien-ter skal kunne få behandling påtvers av landegrenser. Men dettemå ikke føre til større sosialeforskjeller eller nedbygging avlandenes egne helsesystemer.

Hva vil et slikt helsedirektivinnebære for den norskevelferdsstaten, for sosiale ogfaglige rettigheter? Kommer vipå kollisjonskurs med våregrunnleggende prinsipper?Hvordan et slikt felles system

skal organiseres og finansieres,er så langt uklart. I forslagetlegges det opp til at den enkeltepasienten forskuddsbetalerbehandlingen for så å få utlegget

refundert. Differansen mellomdet behandlingen koster i hjem-landet og i behandlingslandetmå pasienten betale selv.Hvem vil dette i så fall bli en

ordning for? Hundre prosentstykkprisfinansiering vil væreden enkleste måten å iverksetteet helsedirektiv for Europa på.Hvem blir vinnere – og hvem viltape i et slikt system? Og hvemskal bestemme, prioritere og

styre? Hva vil dette koste denenkelte og samfunnet? Dette erviktige spørsmål som overhodetikke er problematisert.

I DAG HAR medlemslandeneden hele og fulle kontrollen medhvem som skal få behandling iutlandet, og når det skal skje. Enkontroll som de vil miste.Fagforbundet frykter at helse-

direktivet er et uttrykk for et

skifte i synet på helse, dermarkedsprinsipper for sektorensettes i system. Dette vil pressefram konkurranse, privatiseringog nedbygging av offentligehelsetilbud.Med et helsedirektiv for

Europa, bygd på de fire friheter,kan veien bli kort til et funda-mentalt skifte som vil sette fartpå utviklingen dagens systemhar tilrettelagt for. Offentlig

«Tida er inne til å ta et generaloppgjør

med markedsstyring,

med New Public Management.»



KRONIKK

sektor bygges gradvis ned,tjenestetilbudene til befolk-ningen sentraliseres, privati-seres og minimaliseres.

NEW ZEALAND var det OECD-landet som på 1990-tallet gikklengst i å prøve ut markeds-styring i helsesektoren. Resul-tatene uteble. Fortsatt langeventelister, synkende kvalitet,store underskudd og økte for-skjeller i tilgjengelighet tvangfram en reversering av politik-ken. Hvorfor skal vi videreføreen forfeilet politikk?Dagens økonomiske krise er

et signal om at tida nå er innefor å sette en ny politisk dags-orden for framtidige veivalg.Finanskrisa bør gjøre oss i

stand til å tenke kritisk på desiste tiårs økonomiske frislippog dereguleringer, og gir oss enunik mulighet til å se med nye

øyne på utviklingen, hvor vijusterer det som ikke virker. Erda EUs forslag til helsedirektivsvaret på utfordringene?Fra det ideologiske ståstedet

den norske fagbevegelsen har, ersvaret nei. Forslaget er påkollisjonskurs med vårt verdi-

grunnlag og de velferdspolitiskeprinsipper den nordiske model-len bygger på. Dette kom også tiluttrykk i vedtakene om helse-politikken på årets LO-kongress.

HELSEPOLITIKKEN skal væreet nasjonalt anliggende, og ethelsesamarbeid på tvers av gren-sene må ha dette som utgangs-punkt. Andre samarbeidsformerer mer hensiktsmessig ut fra etpasientperspektiv og ut fra detverdigrunnlaget vi bygger vårtvelferdssystem på. Helt siden1971 har det eksistert enEU-forordning som sikrer EU-borgere rett til akutt helsehjelpogså utenfor sitt eget hjemland.Likeledes sikrer den at land kanavtale å dekke planlagt behand-

ling når det ernødvendig.

Kjernen idebattenom EUshelsedirektiver hvorvidtmarkeds-kreftene skallegge premis-

sene for helsepolitik-ken, eller om vi skal

holde fast ved, og videreutvikleden tradisjonelle offentligevelferdsmodellen.Fagforbundet krever i sin

høringsuttalelse en full konse-kvensutredning. Alle kort må påbordet. Vi ønsker ikke mer avdet som ikke virker. Tida er innetil å ta et generaloppgjør medmarkedsstyring, med NewPublic Management.


Oljeboomen startet i Ecuador rundt1970. Siden har oljen i Amazonas værtryggraden i Ecuadors økonomi, ogflertallet av befolkningen har vennetseg til sterkt subsidiert bensin og gass.Tidligere var disse oljefeltene urørt

regnskog hvor ulike urfolksgrupperholdt til. Landets myndigheter og fler-tallet av befolkningen i Ecuador så påAmazonas som en oase av naturres-surser hele landet kunne nyte godt av.Få brydde seg om konsekvensene formiljøet og folk som bodde der.Med oljeutvinningen kom folk flyt-

tende fra forskjellige steder i landet.Veier ble bygget, land ble ryddet, nyearbeidsplasser dukket opp.– Men folk i Ecuador vet altfor lite

om de negative konsekvensene avoljen, sier Donald Moncayo i Frentede Defensa de la Amazonia (FDA), enparaplyorganisasjon for lokale organi-sasjoner i Ecuadors Amazonas og enav Norsk Folkehjelps samarbeidspart-nere. Moncayo er ansvarlig for FDA-Toxic Tours – guidede turer som skallære folk mer om konsekvensene avoljeutvinningen.

Texaco førstTexaco var det første selskapet sometablerte seg i området. De bruktebillig teknologi og brydde seg verkenom folk eller miljø. Myndighetene varikke bedre, de var kun opptatt avøkonomisk gevinst. Skog ble ryddet,brønner boret.Med oljeboringen fulgte det i tillegg

forurenset vann, i mye større

mengder enn olje. Det meste av oljenble fraktet videre, men det giftigevannet ble dumpet i dammer rundtoljebrønnene. Derifra sivet det ned igrunnvannet og ut i elvene og videretil drikkevann, planter og dyr.– På 90-tallet skulle Texaco/Chevron

rydde opp oljesølet etter seg, men dedekket det bare til med noen påler oglitt ny jord – de renset ikke opp, sierDonald Moncayo.– Så når nye bønder kjøpte opp

jorden for å dyrke den, var detbare giftig gjørme under. NårTexaco/Chevron forsvant,overtok det statlige selska-


GIFTIGE SPOR

< ECUADOR

Latin-Amerikas største oljeeksportør.Oljereserver: 4,7 milliarder fatOljeproduksjon: 505 000 fat per dagGassreserver: 315 milliarder kubikkfotGassproduksjon: 10 milliarder kubikkfotStørste oljeselskaper: Petroecuador,Repsol-YPF, Andes Petroleum, CNPC(Kina) og Agip.

COLOMBIA

ECUADOR

PERU

SBogota

Quito

De viktigste oljefeltene i Ecuador ligger i Amazonas.

Et tjukt rør snor seg gjennom åkre og forbi landsbyer.

Røret frakter råoljen til havnebyen Esmeralda og videre

ut i den store verden, hovedsakelig til USA.

Tekst: HELLE BERGGRAV HANSSEN Foto: ØYSTEIN SASSEBO BRYHNI

ENGASJERT: Ermel Chavez, president i FDA,er opptatt av å vise folk konsekvensene avoljeutvinning i Amazonas.

i AmazonasOljesøl



pet Petroecuador. De fortsatte påsamme måte.

Frukt med oljesmakVi er i Amazonas sammen medDonald Moncayo og Ermel Chavez,president i FDA. Vi kjører forbi resterav regnskog, småhus på påler, lands-byer, åkrer og gressende husdyr. Altser tilsynelatende idyllisk ut. Deteneste som avslører at noe er anner-ledes, er rørene langs veien, noenganger åtte–ti, side om side.Bilen stanser på en gårdsplass ved

siden av en forlatt oljebrønn. Moncayoog Chavez går forbi huset, gjennomkaffebuskene til en stor dam. Rundtdammen er det festet et gult båndmed påskriften peligro – farlig. Grum-set i dammen er ikke gjørme, menolje og forurenset vann.Huset er fortsatt bebodd og jorden

dyrket. Side om side med dammenvokser bananer, appelsiner og kaffe-busker. En gris går og knuffer i oljen.

– Forrige gang jeg var her,møtte jeg bonden på vei tilmarkedet for å selgeappelsiner, sier DonaldMoncayo – appelsi-

ner med olje-smak.

Midt i neste landsby står en olje-brønn, og ved siden av står to rør ogspyr ut lange flammer. Det er overflø-dig gass som brenner. Midt blant folkog fe, bolighus og skoler.– Det er ikke lov lenger, sier

Moncayo. – Men de gjør det likevel.

Enorm forurensningWilmo Moreta er rektor på skoleni landsbyen.– Forurensningen her er enorm. Vi

får ingen ordentlige forklaringer oghar ingen å henvende oss til. Jeg harselv vært syk de siste ti årene. Hanbretter opp buksebenet og avslører enlegg dekket av eksem, sår og byller.– Hele kroppen min er sånn.

I denne landsbyen har vi 18 brønner.Like bortenfor skolen ligger en for-urenset dam. De som jobber i selska-pene tar med rent vann utenfra, mensde forventer at vi skal fortsette ådrikke det forurensede vannet!Texaco/Chevron har meldt fra om

600 dammer, men FDA har aller-ede registrert 960, og harennå ikke fått sjekket allebrønnene. – Vi regnermed at det kan værerundt 1200 dammeretterlatt av Texaco, så de

har bare meldt fra om halvparten,forteller Ermel Chavez.Tidlig på 90-tallet gikk FDA, på

vegne av organisasjoner og urfolks-grupper, til søksmål mot Texaco (nåkjøpt opp av Chevron). En rapportviser at kostnadene for de miljø-ødeleggelsene er på 27 milli-arder dollar. Rettsforhand-lingene pågår fortsatt.– Folk i byen skjøn-

ner ikke hvorfor dehar kreft når de ikkebor i nærheten aven oljebrønn. Detenker ikke over atde drikker melk fraforgiftede kuer,spiser fruktenbøndene produse-rer og drikker foru-renset grunnvann,sier Donald Moncayo.

GIFTIGE SPOR

GIFTIG: Denne dammen er et av mange synlige bevis for oljeselskapenes forurensning. Et sperrebånd med påskriftenfarlig, hindrer ikke oljeslammet å trenge ned i grunnvannet eller holde buskapen borte.



OSS

– Også jeg, da. Som aldri har værtpå en pressekonferanse. Og plut-selig skulle jeg forholde meg tilkongelige sikker-hetsrutiner og foto-pool. Men det er jofantastisk at hankom, sukkerWenche-Lill Frette.

I øyeblikket sitterhun på benkenutenfor Folkets Husi Sauda. Den kongelige delen avFairtrade-konferansen er over.Kronprins Haakon og sikkerhets-

vaktene i de sorte bilene medkongevimpler har nettopp svingtut av scenen i retning Filmfestiva-

len i Haugesund. Deter heftige omstillingerfor flere enn Wencke-Lill.– Dette gikk jo

riktig bra, gjorde detikke? sukker hun engang til. Og såkommer smilet.

Til daglig er hun leder avFagforbundet Sauda og hoved-tillitsvalgt. Og styremedlem i

Norges første Fairtradekommune: Sauda.Gleden over vel overstått kon-

feranse holder seg lenge. Forpåfølgende mandag er smeltever-ket i full gang igjen. Finanskrisabråstoppet Sauda. Uten bilsalg,ingen produksjon av ferro-mangan. Sommeren ble uvanliglang og tung for mange, men nåskal ovnene fyres opp igjen.– Alle delte på belastningen.

Samtlige ansatte fra sjefer til bånngikk i halv permisjon, fortellerFrette.– Det har med kulturen her

inne å gjøre det, sier Wenche-Lill.Og smiler enda mer.

< ARBEIDSGLEDE

WENCHE-LILL FRETTEPresseansvarlig forKronprinsens besøk påFairtrade-konferansen.Hovedtillitsvalgt ogforeningsleder i Sauda

Kongelig oppdrag

KONGELIG LETTELSE: – Det var godthan kom – og godt når han dro,smiler Wenche-Lill Frette.

Merkeutdelingi HemnesFagforbundet Hemnes harhedret trofaste medlemmermed utdeling av Fagforbundets

25-årsnål og LOs 40-årsnål.Utdelinga fant sted på T`Finnimed hyggelig samvær og godmat og drikke.Fra høyre: Øystein Venes

(40), Anna Olsen (25), MereteKari Svendsen (25), Reidun

Lien (25), Ingunn Bakken (25),Inger Høknes Buskli (25), Ann-Margit Ånonli (25),leder ToveBuskli og Agdis Albertsen (25).Disse var ikke til stede:

Ingrid Svartrapmo (40) ogTorill Skreslett (25).

Tekst: Rina Tverrå

Heder ogæreFagforbundet Sagene hedret sine 25-års jubi-lanter på Sagene Lunsjbar. Foran fra venstre:May Britt Harnes, Tone Kronquist og BenteMohn. Bak fra venstre: Gunvor Fremstad,Anne Stensrud og Marte Rønbeck (leder avfagforeningen). Tekst: Marte Rønbeck

Medlemnr 3000Fagforbundet Bærum hadde medlemsmøte før sommerender de blant annet feiret at foreningen har kommet opp i

hele 3000 medlemmer. Medlem nr. 3000 heter LilitMkrtchyan, en ung kvinne fra Jerevan i Armenia, somjobber som sekretær ved Bærum bibliotek. Hun fikken gave fra oss, og strålende applaus fra den full-satte salen.På møtet var det også en gjennomgang av den

nye pensjonsordningen, og det ble avsluttet medreker og hvitvin. Tekst: Zlata Ljubicic

Medlem 3000 LilitMkrtchyan ( i midten),

verver og plasstillitsvalgtved Bærum bibliotek, LeneMyhre Beggerud, og lederfor Fagforbundet Bærum

Bjørn M. Johnsen.


Veteranoppholdpå SørmarkaDeltakerne på veteranoppholdetpå Sørmarka vil gjerne takkeWigdis Walbeck og TorillHamborg fra Fagforbundet foren fantastisk uke. De haddelaget et opplegg som det bare er

å ta seg av hatten for. Det varingen tid til å kjede seg. Mangefine utflukter og omvisning iFagforbundets flotte hus i Oslo.Disse deltakerne vil sende en

hjertelig takk for et hyggeligopphold:Ivar Wessel Caspersen, Ruth

Stareng, Eivor Ingegerd Kristina

Hjermstad, Rigmor Johanne ogMargrethe Catrine Wesenberg,Åse Randi Nordhagen, AnneMarie Holten, Vera OddbjørgFrydenlund, Mary Alice Nyset-bakken, Arne Johannesen, ElseSolberg, Else Beate Dignes,Wenche Karin Sandven, Gunvorog Tor Strømme, Gerd Frøydisog Jens Arild Kjempekjenn,Elida Margot Johansen, GerdJohanne Strand, Astrid SalteLudvigsen, Arne Ludvigsen,Kristen og Erling Taranger,Oddbjørg Johnsen Eck, RonaldDennis Eck, Marry OddveigBjerkelund, Else Karin Forshaug,Britt Ragna og Håkon Renanger,Eldbjørg og Per Sætran, RandiEvelyn Blix Andreassen, BjørgKarin Solderg, Einar Andreas ogErna Olsen, Signe og GunnarMellesmoen.

Tekst: Jens Arild Kjempekjenn


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Amme-veiledereFagforbundet St OlavsHospital har holdt enmarkering for seks avvåre barnepleiere somhar blitt godkjent som

kliniske spesialister iammeveiledning.Markeringen fant sted

ved Vertshuset Grenade-ren i Trondheim medmeget god mat og godtdrikke. Leder i Seksjonhelse og sosial, KjellfridBlakstad fra Fagforbundet

sentralt, samt seksjons-leder i Sør-Trøndelag,Grete Mosand, foretokden høytidlige utdelingenav sertifikatet, som bevi-ser at de seks er godkjentsom kliniske veiledere.

Tekst og foto:

John Olav Berdahl

Stand og åpentmøteFagforbundet Kristiansund sto på stand påKongens plass sammen med Handel ogKontor, Fellesforbundet og EL&It. Med påstand og arbeidsplassbesøk var også1. nestleder i Fagforbundet, Geir Mosti. Viserverte kaker, drops og delte ut brosjyrermed «bruk stemmeretten din». Omkvelden hadde vi åpent møte med visningav filmen «New Zealand-eksperimentet»og innlegg til debatt av Geir Mosti og SteinKristiansen fra Handel og Kontor.

Tekst: Astrid Rønning

Fra venstre: Grete Mosand, Kjellfrid Blakstad (bak), Kari Leinum, Liv EldevikLilleberg, Kristin Stallvik Kråkmo, Gordona Hegle og Åse Duesten. Lill IreneFånes var ikke til stede på markeringen.

25-årsjubilanterFagforbundet Sveio hadde invitert foreningens25-årsjubilanter til årsmøtet, men ingen av demmøtte. To av jubilantene kom i stedet på etmedlemsmøte, og de andre har fått overrakt bådenåler og blomster i ettertid. Årets jubilanter erReidun Froestad, Olaug Marie Vierdal, Anne LiseSkjerping, Ingeborg Johannesen, Berit Tveit, AslaugØverby, Anne Karin Enerstveit.Fra venstre Reidun Froestad, Olaug Marie Vierdal

og leder i Fagforbundet Sveio, Sigrun Bøe Perez.Tekst: Sigrun Bøe Perez



«Livet er det som skjer mens du planlegger noe annet.» JOHN LENNON

Beveg-else

Guttenavn

Vrien

Lån-giver Lur

Feilfri

Nydelig Plante

LatterTopp

Lav

Uhygge-lig

SorgVindu

JordartSkeiv Tokt

Ring

Brenne-vin

LekkAvfall

AkteSynte-tisk

KostbarInn-førsel

Sjage Buk

Donerte

Skrekk

Glo Dra Tel

Guttenavn

Yter

Gnist

Nynorskpron.

Drikk

Om

TekkeTigget

TrådGrus

Kjøre-tøy

Gjengs

Fornuft

Monark

Karan-tene

Sikte AvløpAgent

Lengde-mål

Rør

Spe-sielt

Guttenavn

Pikenavn

Skjells-ord

Deko-rere

Stige

Regel

Ledelse

To Land Nytte

TrenMester-skap

Vektfork.

Flate-mål

Hunn-dyr

Bekreft-else

Bakke

Polit.parti

Byge

Person.pron.

Titte- skap

Kam

AE

Oksy-gen

Hermod© 15111-2007

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Dagrun Meltveit Røgenes4130 Hjelmeland

Georg Halleland5416 Stord

Bjørn Strømnes8370 Leknes

Løsningen på kryssord nr. 7 må være hos oss innen 15. november!Merk konvolutten med «kryssord nr. 7» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

S UE V I G E V I K S EL E N A T I L T R EV I N D E R I D OS E I T V G E LI E K T E F E L L E

L E K S E M A L I IO V I I K O N F K V I G E- K O N G R E S S E N L E N

G N I E R F R E M M E D O R DG A N G A R H O T E A T R U E

V R E D F L I R E S T R A M VG S L M M U M A K F E

B A T A L J E M I S T R O P E NN I N A K V E G E R N S T I DG G S K A L F R E S E A L E

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 4


TEGNESERIE PETIT

Såpestandard


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

Her om dagen fikk jeg telefon fra Synne.Synne har to av disse hendene som

Norge ønsker seg flere av. Hender somløfter hundre, kanskje tusen kilo hvereneste dag.

Men det er ikke de tunge takeneSynne vil snakke om når hun er påtråden. Tvert i mot. Synne forteller omliv og død, tårer og latter, nærhet ogkjærlighet. Jeg lytter gjerne når Synneringer, men akkurat nå er jeg baremåtelig interessert.

Synne snakker om Hotell Cæsar.Hun er rasende og legger i vei om ensåpediskusjon mellom far og datter.

– Og vet du hva denne dusten sa?tordner Synne.

– Eh... nei.– Datteren hans lurte på hva hun

skulle bli, og da sa faren at det var detsamme for ham «bare du ikke blirhjelpepleier eller kriminell».

Synne tar tydeligvis dette heltpersonlig:

– Tenk, han sammenliknet meg meden kriminell!

Nå har hun virkelig fått opp tempera-turen. Synne mener TV2 tråkker påenkeltpersoner, mobber en hel yrkes-gruppe, fraskriver seg samfunnsansvar.

Så er det som om luften siver ut avhenne:

– Og så nå, når det trengs så mangenye hender, sier hun.

Jeg formelig hører Synnes avmakts-følelse snike seg gjennom telefonrøret.

Hva skal jeg si?I hvert fall ikke sannheten. Sann-

heten er at jeg syns Cæsar-stjernenfaktisk har et poeng. Absolutt ikke i athan putter hjelpepleiere og kriminelle isamme bås. Men skal jeg være ærlig,må jeg innrømme at heller ikke jegønsket at ungene mine skulle settehelsefag som førstevalg.

Synnes historier om arbeidsglede ogtrivsel på sykehjemmet er ikke nok tilat jeg forandrer mening. Så lengehelsesektorens fotfolk ikke er sikretfulltidsjobb og skikkelig lønn forstrevet, stiller jeg i samme klasse somsåpefaren fra Hotell Cæsar.

SIDSEL HJELME



Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Geir Mosti2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 8 24. NOV 11. DES

NR. 1 5. JAN 22. JAN

NR. 2 2. FEB 19. FEB

NR. 3 2. MARS 19. MARS


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.




JOB

BLI

V

«Jeg jobber i psykiatrien. Da får man et littannet perspektiv på hva som er normalt.»



Alder: 28 år.

Familie: Samboer med Silje.

Stilling: Hjelpepleier på

Brøset psykiatriske

sykehus, Trondheim.

Aktuell: Norges sterkeste

mann.

JOBBLIV

Richard Skog

Nyvåken etter siste nattevakt på Brøsetpsykiatriske sykehus, strammerNorges sterkeste hjelpepleier et bredtlærbelte rundt midjen og stikker fing-rene i en boks med gult klister. Sålegger han armene ømt rundt en gråkampestein som ligger på jordgulvet iden råkalde møkkakjelleren.Richard Skog trekker pusten, biter

tennene sammen og løfter 180 kilostein i ett stykke opp i skulderhøyde,holder et øyeblikk før steinen dundreri bakken. Det koster hjelpepleieren tresekunder og en gjennomvåt trøye.Richard har elsket tunge løft siden

han var knøttliten.− Jeg satt foran tv-en og så på

verdens sterkeste menn. Der og datentes drømmen om selv å bli verdenssterkeste, forteller han.De siste årene har han konkurrert i

Strongman.− Dette er jo en steinaldersport, sier

Richard mens han vrenger av seg denvåte trøya, trekker på en ny og gjør segklar for et nytt løft.I sommer gikk han til topps i den

norske Strongman-konkurransen, ogetter å ha vært på pallen i tre interna-sjonale stevner, var målet å løfte segtil topps under VM i september, menfinaleplassen glapp med usle 2,5poeng.

Men Richard har åpenbart ikkemistet motet. Han griper den stein-tunge kula på nytt. Puster, løfter,svetter.− Du må være litt gær’n for å drive

med dette?− Ja, kanskje. Men husk at jeg

jobber i psykiatrien, og da får man etlitt annet perspektiv på hva som ernormalt.Minst tre ganger i uka står Richard

alene i den kalde kjelleren og løfter.Jernrør, steiner og digre hjullaster-dekk. Om igjen og om igjen.Men dette handler ikke bare om

muskler, understreker han: − Detligger mye mental styrke bak. Særligi konkurranser. Da må du kunnebeholde roen og trekke deg opp nårdet trengs.Det er nettopp på det mentale han

har sitt største fortrinn, framholderhan:− Jeg har vært seks år i Forsvaret,

og har erfaring som elitesoldat fraKosovo og Afghanistan.For tre år siden tok livet en annen

vending:– Jeg fikk sommerjobb på Brøset, på

en regional sikkerhetsavdeling medutagerende pasienter. I denne jobbener det ikke fysisk styrke som teller,men at du er rolig og sosial.Etter sommerjobben tok jeg ekstra-vakter og ble motivert for å ta utdan-ning selv om jeg aldri har vært gladi skolen, forteller Richard, som ermektig stolt over sitt nyervervedefagbrev.− Det var en større mestring å full-

føre skolen enn å bli Norges sterkestemann.

Tekst: SIDSEL HJELME

Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

SteinaldermannenRichard Skog tilbringer helst fritida i en råkald møkkakjeller. Møt Norges sterkeste

hjelpepleier som ikke klager over tunge løft.


Fag

bla

det

nr.7

10/2

009

www.sp3

.dk

SettprisJakke + bukse

Kun kr. 999,-

2 stk.

softshell jakker

Kun kr. 800,-

Modell 21221Herre allværsjakkeFarge: SortStr. XS - 4XL

kr. 849,- inkl. mva

Modell 21222Dame allværsjakkeFarge: Sort - rødStr. XS - 4XL

kr. 849,- inkl. mva

Modell 21224Herre SoftshelljakkeFarge: Sort - Marine - RødStr. XS - 4XL

kr. 499,- inkl. mva

Modell 21225Dame SoftshelljakkeFarge: Sort - Marine - RødStr. XS - 4XL

kr. 499,- inkl. mva

Allværssett - til alt slags vær!En 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et prak-tisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitets-produkter i et og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde. Fås i dame og herremodell.

Softshell - når du ønsker behagelig kvalitet!Dette er en forholdsvis ny kvalitet innenfor fritidsklær, som har blitt veldig populær. Vi har valgt en kvalitet med stretch, som ikke bare er slitesterk, men også pustende, vind- og vannavvisende. En veldig smart fritidsjakke med mange detaljer - et kvalitetsprodukt til en super pris.

Modell 21223AllværsbukseFarge: SortStr. XS - 4XL

kr. 349,- inkl. mva

Modell 21222

Modell 21225

Modell 21221

Modell 21224

Sort Marine Rød

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo


Fagbladet 2009 07 - KON

Documents

Transcript of Fagbladet 2009 07 - KON