Fagbladet 2009 04 - KON

Fors

idef

oto:

Erik

M.S

undt

<S

EK

SJ

ON

KO

NT

OR

OG

AM

INIS

TR

AS

JO

N

Gammel dansk 8Jubler blant de mektige 18

Kreativ suksess i Bergen 30Brennpunkt Hebron 52>

PENSJONS-VINNER?

Nr. 4 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

SIDE 14

kon_01:Fagbladet 29-05-09 12:24 Side 1

2 < Fagbladet 4/2009

INNHOLD >

8 TEMA: Gammel dansk14 Dragkamp om pensjon16 Drammen fjerner ufrivillig deltid18 Jubler blant de mektige20 PORTRETTET: Du milde Marit26 Barneby trenger penger

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON40 FOTOREPORTASJEN: Et holdepunkt i hverdagen46 På gamle krigsstier52 Brennpunkt Hebron

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt38 Seksjonslederen50 Debatt54 KRONIKK: Løfter om mer demokrati56 Oss58 Kryssord59 Tegneserie og Petit62 JOBBLIV: Smir jern og rim

Løser det mesteFagforbundet Vest-Agder har tatt i bruk Helsedirektoratets

verktøykasse for å få en enda høyere kvalitet på arbeidet.

Gule lapper er det viktigste verktøyet når de hver måned

tar opp både små og store saker som kan

forbedres. 36 >

Foto: Eva Kylland

Foto:PerFlakstad

Spent iHebronDen tidligere handle-gata Martyrs Street ernesten folketom, ogover er det spent etgarn for å beskytte segmot søppel som jødiskebosettere kaster ned. IHebron er spenningenmellom jøder ogpalestinere stor.

52 >

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003,St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9286

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak


Frp-leder Siv Jensen forsøker å framstå som vår nye like-stillingsforkjemper. På partiets landsmøte i mai talte hunvarmt for likelønn, men hun mener tydeligvis at hver ogen av oss alene har ansvaret for å få det til. For kollektiveavtaler er en uting, ifølge Jensen. Det samme mener hunog partiet om likestillingsloven, likestillingsombudet ogkjønnskvotering.

Det er langt fram, sa, kjerringa – hun så seg tilbake.Kvinner som har levd i noen år, vet at likestilling og like-lønn ikke kommer av seg sjøl. Tallenes tale er enkel nokå forstå: Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er 15

prosent – en urettferdighet som harvært stabil i 20 år.

Selv om yngre kvinner ligger bedre an enn sine eldremedsøstre, er det ifølge Likestillingskommisjonen frem-deles slik at lønnsgapet følger det kjønnsdelte arbeids-markedet. Den største lønnsforskjellen finner vi blantdem som har en kort høyere utdanning, og årsaken er atmenn og kvinner i denne gruppa velger svært forskjelli-ge yrker og næringer. Mens menn flest arbeider i detprivate næringsliv som ingeniører, teknikere eller salgs-representanter, arbeider kvinnene oftere i offentlig sektorsom helsefagarbeidere, førskole- og grunnskolelærere.

Når en helsefagarbeider med fire års fagutdanning nårtoppen av lønnsstigen etter 20 år, tjener hun 300.000kroner i året. Det er 100.000 mindre enn gjennomsnittligårslønnsnivå i Norge. Da hjelper det lite å satse på denindividuelle retten til likestilling.

Urettferdigheten må bekjempes gjennom gode kollek-tive tariffavtaler; Frps krav om grenseløs frihet vil bareforsterke ulikhetene. Det har også Likestillings-kommisjonen forstått, med sitt forslag om et lønnsløftfor utvalgte kvinnedominerte grupper i offentlig sektorog en ekstrapott på tre milliarder kroner over statsbud-sjettet. Forhåpentligvis skjønner kvinner flest også dette,og avviser Jensens frieri.

Fagbladet 3/2008 < 3

KIRSTI KNUDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

«Urettferdigheten må

bekjempes gjennom gode

kollektive tariffavtaler;

Frps krav om grenseløs

frihet vil bare forsterke

ulikhetene.»

Individuell retttil likestilling

Pulsen på DanmarkVi er for kommunesammenslåing, men mot at det skal skje

i vår egen kommune. I Danmark hadde de ikke noe valg, og 271

kommuner er slått sammen til 98. Før var vi imot, nå er vi for,

er gjennomgangsmelodien blant ansatte, tillitsvalgte og beboere

i Slagelse på Sjælland.

8 >

Foto:Jun

eWitz

øe

Foto: Lars Bech

TEMA

På nye arenaerFor Marit Breivik er det likheteri sport og politikk: De menneskeligeressursene er kjernen. Sluttresultat erkonsekvensen av hva vi gjør hver dag.Og begge steder fins en oppløpssideder støtet settes inn.

20 >

LEDER

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG1. HALVÅR 2008: 308.117

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips [email protected]

fel_03:Fagbladet 29-05-09 13:09 Side 3

NYTT

< VIL FORBY BRENNBARPLASTISOLASJONBrennbart plastmaterialebrukes i stadig flere bygg. Detkan føre til økt risiko for stor-branner i blant annet skoler,andre offentlige bygg ognæringsbygg. Det bør forbys ibygg der det oppholder segmennesker, mener If Skade-forsikring.

< KUTT I FREDRIKSTADFredrikstad ligger an til å få etunderskudd på 50–60 millionerkroner i år, og det må gjøreskraftige kutt. Bystyret skal vedtaen endelig sparepakke i juni.Men det ble kuttet kraftig alle-rede i mai.

< VIL HA DEBATT OMSTORKOMMUNELeder i Fagforbundet i Moss,Hilde Torgersen, vil ha åpendebatt om kommunesammen-slåing.– Jeg vil at det skal spilles

med åpne kort. Blir alle inter-kommunale samarbeidsforslaggjennomført, har vi plutseligfått en storkommune bakveien,sier hun. Torgersen mener detbør være grunnlag for ensammenslåing av kommuneneMoss, Våler og Rygge.

< OVERSKUDD TROSSOVERFORBRUKNord-Aurdal kommune i Opp-land brukte 15 millioner kronermer enn planlagt i fjor. Likevelviser regnskapet et driftsover-skudd på ca. 5,8 millionerkroner.

< BELØNNETKILDESORTERINGNesheim skole i Arendal er bestpå kildesortering i Aust-Agder.Rett før 17. mai kom Agderrenovasjon på besøk og over-rakte prisen på 10.000 kroner.Målet med konkurransen var åvise alle skolene at det nytter åkildesortere.


Byens slunkne kommunekassekan spare 232 millioner påprivatisering av sykehjem, menerTrondheim Høyre. Rådmannenhar kontrollregnet og funnetut at fasiten fra Høyre og NHOer feil.

Høyre gikk høyt ut foran budsjett-revisjonen i Trondheim kommune ivår: De hadde fått NHO Service tilå regne for seg, og i et stort opp-slag i Adresseavisa kunngjordeHøyre at kommunen kunne spare276 millioner på å privatisere syke-hjem.Tallene som regnestykket bygger

på, er delvis hentet ut av Kostra, ogdelvis basert på NHOs egne bereg-ninger.Men tallene NHO Service legger

til grunn er ikke direkte sammen-lignbare med kommunens tall,påpeker Carl-Jakob Midttun, kom-munaldirektør for finansforvaltningi Trondheim kommune.

FeilslutningerI et notat til formannsskapet skriverkommunaldirektør Midttun atKostra-tallene som NHO Servicelegger til grunn, er tall for institu-sjoner. Disse kan ikkebrukes for å sammen-ligne kostnader medenkeltsykehjem.Kostra-tall for institu-

sjoner inneholder myemer enn kostnaderknyttet til driften.– For å få noenlunde

sammenlignbare tall,må blant annet kostan-der til renovasjon, vannog avløp tas ut. I tilleggbør tallene justeres for ulikepensjonskostnader.

Kommunen billigstKommunaldirektøren har nå justerttallene slik at de er mer sammen-lignbare. Det nye regnestykket viserat kommunen i dag leverer billigere

tjenester enn det private aktører påområdet kan gjøre ifølge NHOServices tall.Trondheim kommune driver i

dag den enkelte sykehjemsplassca. 30.000 kroner billi-gere enn det privateaktører vil kunne gjøre –fortsatt ifølge NHO ogHøyres tall.– Men tallene gir ikke

grunnlag for å trekkebastante konklusjoner.Til det er det for mangeusikre faktorer i et sliktregnestykke, fastslårCarl-Jakob Midttun.Trondheim har i dag

ingen konkrete planer om utbyg-ging av sykehjem, men den dagendette kommer på agendaen, vilrådmannen utrede alle muligheter.– Da vil vi foreslå den drifts-

modell som gir best mulig kvalitettil lavest mulig pris, sier Midttun.

Tekst: SIDSEL HJELME

Feil i fasit fra Høyre

Carl-Jakob Midttun,kommunaldirektør forfinansforvaltning iTrondheim kommune.

Har samer spesielle behov ieldreomsorgen? I regi avstiftelsen Mangfold i arbeidslivetmøttes en gruppe eldre samerfor å diskutere kulturspesifikkebehov.

– Kanskje glemmer jeg norsk omjeg blir dement, sier Siri LukkariHoika. Hun er en av fem eldresamer som har tatt turen til Samiskhus i Oslo for å diskutere om densamiske minoritetsbefolkningen harspesielle behov når de blir eldre.Initiativet til møtet kommer fra

stiftelsen Mangfold i arbeidslivet(Mio) som tidligere har lagettilsvarende grupper av eldre medpakistansk og vietnamesiskbakgrunn.Målet er i første omgang å få

fram ideer og ønsker om hvordan

pleiere og kjøkkenpersonell i eldre-omsorgen kan gi en mer kultursen-sitiv omsorg.

Språk er viktig, framholdergruppedeltakerne som alle harsamisk som morsmål.– En samling fraser kan være et

godt hjelpemiddel for de ansatte ieldreomsorgen, sier prosjektleder iMio, Gunnhild Aakervik.Annet som det kan være nyttig å

samle informasjon om, er spesiellematvaner og tradisjoner, gjen-stander eller kulturelle uttrykk sommusikk og bilder.– Målet er å få laget en verktøy-

kasse med hjelpemidler som kanhentes fram av de som jobber medsamiske eldre.Vi håper dette kan bidra til å

åpne folks øyne og gi en bedreeldreomsorg til dem som harsamisk bakgrunn, framholdergruppedeltakerne.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Ønsker samisk i eldreomsorgen

Foto:KolonihavenStudio

FOKUSGRUPPE: Fra venstre EsterGrossmann, Gunnhild Aakervik (Mio),Sonja Steffensen, Jens Ingvald Sæter-eng, Siri Lukkari Hoika, Henry Ulvenes.

fel_04-05:Fagbladet 29-05-09 12:13 Side 4


NYTT

Vil slåss motfattigdom

Å bekjempe fattigdom var en avSoria Moria-erklæringens kjerne-saker. Likevel er det nesten likemange fattige i Norge i dag somfor 40–50 år siden.– Jeg trodde vi hadde stønads-

ordninger som sikret folk et verdigliv. Men slik er det ikke. Derfor erdet viktig at vi nå har fått fattig-domsbekjempelse inn i LOs hand-lingsprogram, sier Berit Rustad fraFagforbundet Troms.

Viktigste sakBerit Rustad og Fagforbundskol-lega fra Vestfold, Lene Britt Johan-sen, var to av delegatene som gikkpå talerstolen i Folkets hus og

krevde tung satsing mot fattigdom.– Det skulle bare mangle om ikke

LO tok dette inn, sier Lene Britt.– Dette er det spørsmålet 80prosent av medlemmene våre harsagt at de er mest opptatt av.– Jeg visste at vi hadde mange

fattige, men hadde aldri trodd detvar så ille som de nye tallene fraFordelingsutvalget viser, sier BeritRustad.Som lokalt tillitsvalgte får de

begge fattigdomsproblemer tett pålivet:– En ting er den synlige fattig-

dommen. Men hverdagsfattigdom-men som ikke synes så godt, er etlike stort problem. Dette er

medlemmer som gråter fordi deikke har råd til ferie sammen medbarna sine, barn som aldri går ibursdag fordi de vet at da må deselv invitere neste gang. Hele fami-lier er uten muligheter i hverdagensom er en selvfølge for de fleste avoss, sier Lene Britt.

Tror på satsingTil tross for at Stoltenberg-regje-ringen ikke har levert hva den lovet

i fattigdomsspørsmålet, tror Fag-forbundets to kongressdelegater påforsterket innsasts framover:– Nå tror jeg myndighetene tar

tak – og da er vi i fagbevegelsengode samarbeidspartnere, sierBerit Rustad og tilføyer:– Nå må vi sikre oss at regje-

ringen får fire nye år. Så kan vi ifagbevegelsen fortsette som på-drivere i arbeidet mot fattigdom.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

PÅDRIVERE: Fagforbundsdelegater Berit Rustad og Lene Britt Johansen talte defattiges sak på LO-kongressen.

Som 103-åring hadde HaakonLie fortsatt et brennendeengasjement som kunne tapusten fra de fleste. Mandag25. mai døde en av arbeider-bevegelsens største kjemper.

Sammen med statsminister EinarGerhardsen, ideolog og redaktørOlav Larssen og LO-leder KonradNordahl, stod Haakon Lie i spis-sen for å bygge opp den norskevelferdsstaten slik vi kjenner deni dag.Med hans bortgang er den

siste av «de fire store» borte.Haakon Lie ble medlem i

Norsk Kommuneforbund 26.februar 1926. Da Fagbladet, somen av de siste, gjorde et stortintervju med ham i fjor høst, var

han opptatt av å vise fram denblå medlemsboka, og han snak-ket varmt om betydningen av åorganisere seg.Selv var han Arbeiderpartiets

viktigste organisator i en etter-krigstid preget av kald krig, raskteknologisk utvikling og viktigeveivalg for nasjonen.

Haakon Lie skal ha mye aværen for mange av de riktigevalgene som ble gjort dengangen.Det vil alltid være ulike

meninger om mennesker av hansformat. Men uansett om man erenig eller uenig i de valgene somble gjort – alle kan enes om énting: Norge ville sett annerledesut uten Haakon Lie!Sosial utjevning – kampen mot

fattigdom og arbeid til alle, var tohjørnesteiner i hans politisketankegods. Han slo seg aldri til romed tingenes tilstand, mentenkte alltid framover. Så lengehjertet slo, opprettholdt han sittbrennende engasjement.Nå har bålet sluknet.

PER FLAKSTAD

– Dette er våre medlemmer. De er fattige fordi de ikke får fulle stil-linger, har eneomsorg for barn, eller ikke får boliglån fordi de tjener forlite. LOs vedtak om å bekjempe fattigdom gjør at vi tror på en foran-dring, sier lokalt tillitsvalgte.

Et flammende bål har sluknet– Ikke forsvarligekutt i RådeTillitsvalgte mener at ytterligerekutt i hjemmetjenesten og hjem-mesykepleien i Råde kommune iØstfold vil kunne gå ut over liv oghelse.Kommunen sliter med dårlig

økonomi, og det er foreslått å kutteett årsverk i hjemmetjenesten ogtre årsverk i hjemmesykepleien.Ved Råde bo- og servicesenter bliren hel avdeling med åtte syke-hjemsplasser nedlagt dersom kutt-forslagene blir vedtatt.– Vi har kuttet og bidratt tidli-

gere, og nå klarer vi ikke mer. Ytter-ligere kutt vil kunne gå ut over livog helse, sier Anne Otterbekk,plasstillitsvalgt for hjemmebasertetjenester i Råde.

PF

KJEMPE: Håkon Lie døde 103 årgammel på Oppsal sykehjem.

Foto:AnitaArntzen



NYTT

< FOTBALLSPILLEREORGANISERER SEGKrisen i fotballøkonomien fører til atflere spillere føler behov for å organi-sere seg. – Vi har opplevd enmarkant økning i medlemstallet.Flere tar kontakt med oss direkte, itillegg har vi vært rundt og besøktmange av klubbene, forteller SiljeVaadal, leder i Norske Idrettsutøve-res Sentralorganisasjon (Niso).

< RØDGRØNN PENGE-STØTTE FRA LOLO-kongressen bevilget til sammensju millioner kroner til de rødgrønnepartiene. Arbeiderpartiet får femmillioner, SV 1,5 millioner og Senter-partiet 500.000 kroner.

< LIKELØNNSLØFTStatsminister Jens Stoltenberg åpnerfor likelønnsløft fra neste år for å økekvinnelønn og lavlønn. – Vi er klaretil å bruke mer penger for å hevekvinnelønninger og de lavlønnede,sa han på LO-kongressen.

< LOs KULTURPRISTIL TOR KARSETHTor Karseth fikk LOs kulturpris 2009.Karseth er utdannet adjunkt, menvirker som visesanger og forfatter.Han har skrevet og produsert enrekke teaterforstillinger og dessutengitt ut flere album. Forestillingene«Den levende skogen» og «Arbes-daer» er blitt vist på NRK.

< LOs LIKESTILLINGSPRISFor første gang ble en organisasjontildelt LOs likestillingspris, nemligKrisesentersekretariatet. LO har ikkehatt problemer med å finne godebegrunnelser for tildelingen. LO-sekretær Rita Lekang nevnte i flengat krisesentrene gjennom tre tiår harendret holdninger, rokket ved gamletabuer og endret politikk på viktigeområder innen likestilling.

< ÅSNES SATSERPÅ KULTURÅsnes kommune i Hedmark er inne ien administrativ omorganisering,der de blant annet skal satse påkultur. Mange har lenge etterlyst enegen kulturetat i kommunen. Nålegges det altså opp til et eget virk-somhetsfelt for kultur og frivillighetmed en egen kultursjef.

Forhandlingene mellom Norskteater- og orkesterforening ogFagforbundet har resultert i11.500 kroner til alle tekniskansatte. Det samme er oppnåddi Den Norske Opera & Ballett.

Lønnsreguleringen inkluderer detgenerelle tillegget på 1950 kronerog lavlønnstillegget på 1950 kronersom ble gitt i A-delsforhandlingenemellom Spekter og LO-Stat.Økningen gis på alle trinn på A-regulativet med virkning fra 1. april2009.

2000 ekstra til medlemmerI tillegg til lønnshoppet på 11.500,kan organiserte Fagforbundsmed-lemmer på Operaen glede seg overet ekstra tillegg på 2000 kronermed virkning fra 1. januar i år.– Dette tillegget er en del av

oppgjøret i 2008. Ved hovedopp-gjøret i fjor ble vi ikke enige ombruken av rammemidlene til juste-ring. Vi valgte derfor å gi likt beløptil hvert enkelt medlem, opplyser

hovedtillitsvalgt Bjørn Moe.– Dette er første gang dette skjer

i feltet vårt.– Det var arbeidsgiver som fore-

slo at tillegget kun skulle gis til

organiserte medlemmer i Fagfor-bundet, og det syntes vi var greit,sier Bjørn Moe til Fagbladet.

Uttelling for kompetanse– Før hovedtariffoppgjøret neste århåper vi å komme fram til et nyttlønnsrammesystem som tar bedrevare på formal- og realkompetan-sen som de ansatte har, sier Moeog minner om at Operaen har over30 forskjellige yrkesgrupper.– Mange har ikke utdanning fra

Norge i det hele tatt, men mye real-kompetanse. Vi har jobbet for å fået system som gjør det mulig åfastsette egen kompetanse, og forå få et lønnsrammesystem som tarhensyn til både real- og formalkom-petanse. Vi er enige med arbeidsgi-ver om å arbeide videre med dettefram til 2010, opplyser Bjørn Moe.Han er hovedtillitsvalgt for

Fagforbundets medlemmer i deteatertekniske foreningene i Oslo,Trøndelag, Vestlandet og Rogaland.

Tekst:MONICA SCHANCHE

Lønnshopp i teater og opera

Illustrasjonsfoto:PerFlakstad

Ved hjelp av Fagforbundetsforeninger i Vest-Agder kanUNE, Fagforbundets søster-organisasjon i Nicaragua, gi uten egen bulleteng. Den skaldistribueres i hele Nicaragua ogvil komme ut minst fire ganger i

året.Fagfor-

eningene iVest-Agderhar bevilget ca.50.000 kronersom vil dekkeproduksjon, tryk-

king og distribusjon av bulle-tengen et godt stykke inn i 2010.

Tekst: ROY GYBERG

FORNØYDE: Teknisk ansatte vedteatrene har fått 11.500 kroner i lønns-tillegg.

Internasjonal boikott må vurderesLO-kongressen vedtok en uttalelseder de ber den norske regjeringengå i bresjen for en internasjonalkampanje mot okkupasjoneni Palestina, og ber regjeringenom å vurdere en oppfordring

til internasjonal boikott av Israel.«Kjernen i konflikten er okkupa-

sjonen av det palestinske området.Dette har ført til enorm arbeids-ledighet og fattigdom for palesti-nerne. Israels oppdeling av Vest-

bredden, med over 500 militæresperringer på okkupert palestinskjord, undergraver mulighetene foren framtidig fred i Midtøsten,»heter det i uttalelsen fra LO-kongressen. PF

Oslo sparker utrenholdsfirmaOslo kommune har besluttet åheve kontrakten med en renholds-bedrift på grunn av underbetalingav ansatte. Kommunen har foretattkontroller hos åtte av totalt 23bedrifter som sørger for renhold avkommunens bygg. En av bedrifteneskilte seg særlig ut med lønnsut-betaling godt under gjengs lønn.Oslo har derfor hevet kontrakten. PF

Medlemsstøttetil Nicaragua


JANS HJØRNE

Den ideologiske kampen for å bevare velferdsstaten og solida-riteten pågår nå. Dragkampen om den offentlige velferden, ompensjoner og hva slags arbeidsliv vi skal ha, er avgjørende forframtida. Håndtering av den globale finans-, klima- og mat-varekrisa handler også om hvilke politiske veivalg vi må ta.På denne arenaen er det mange aktører. For å få gjennomslag

og mange tilhengere, benytter man seg av de mulighetene somfinnes for påvirkning og formidling av budskap. Partieneslandsmøter er et eksempel, LO-kongressen et annet. Fagforbun-det var tungt representert på LO-kongressen, og vikan glede oss over gjennomslag og støtte for mangeav våre viktige saker. Et av de viktigste forslagenevåre var å få kongressen med på å vedta at syke-husene skal styres etter samfunnets og denenkeltes behov, ikke etter økonomisk lønn-

somhet. Forslaget fikk solid flertall. Nå stårvi sterkere rustet til å få med oss regjering ogstorting på de samme tankene, slik at forslagetvirkelig kan bli gjennomført.Fattigdomsbekjempelse var en annen av våre

prioriterte saker. Vi fikk kongressen med oss påå vedta at sosialhjelpssatsene skal bygge påsatsene til Statens institutt for forbruksforsk-ning (Sifo), og at det skal være en nasjonalminstenorm. Fagforbundet mener at dette vilbidra til å øke og sikre inntekten til fattige ilandet. Med LO i ryggen har vi selvsagt øktsjansene for å få gjennomslag hos politikerne.Busser på biometangass, støtte til palestinsk

fagbevegelse, sosial boligpolitikk, tjenestedirek-tivet, oljeboring i nord, heltid og likelønn erandre saker som delegatene fra Fagforbundettok ordet til. Kommentatorer etterkongressen har hevdet at venstresiden iLO kom styrket ut av kongressen. Detviktigste er at de kreftene som har debeste løsningene for en bedre verden, blestyrket.Neste milepæl for Fagforbundet og våre politiske alliansepart-

nere er Stortingsvalget. Det er da kampen om velferdsstatenstår for alvor. Fire måneder med Frp er nok til å rive ned det derødgrønne har bygd opp. Fire år med Frp betyr rasering av detnorske velferdssamfunnet, og det motsatte av et bedre Norge ogen bedre verden.

En bedre verden

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Fire år med Frp betyr rasering avdet norske velferdssamfunnet, og

det motsatte av et bedre Norge og enbedre verden.


Åge Aleksandersen fikk LOshederspris. – Dette er LOs høyesteutmerkelse på kulturområdet, oggis til et helstøpt samfunnsmen-neske og en folkekjær artist somhar markert seg i kampen for frihet,menneskeverd og solidaritet, saLO-leder Roar Flåthen da han delteut prisen.– Jeg er stolt og rørt over denne

prisen. Mitt forhold til fagbeve-gelsen startet med mora mi som

jobbet på telegrafen, sa Aleksan-dersen.Prispengene på 50.000 kroner ga

han til et nyopprettet fond forkulturprosjekter i Nicaragua, oghan håpet flere av LOs forbund vilbidra til fondet. Tidligere har hansamlet støtte til kulturhus i Nicara-gua og en musikkskole i Palestina.I forbindelse med Palestina-prosjektet trakk han fram Fagfor-bundet som en god støttespiller. PF

Hederspris til Åge

HEDERSMANN: Et helstøpt samfunnsengasjert menneske, var karakteristikkenLO-leder Roar Flåthen ga av vinneren av LOs hederspris, Åge Aleksandersen.

Gerd Kristiansen og Geir Mostibytter plass etter valgene underLO-kongressen.

Fagforbundets 1. nestleder GerdKristiansen ble valgt til nestleder iLO sammen med Tor Arne Solbak-ken. Dermed forsvant tidligerenestleder Geir Mosti (53) ut av LO-ledelsen. Landsstyret i Fagforbun-det har konstituert ham som 1.nestleder. Han skal dermed fylleGerd Kristiansens plass fram tillandsmøtet i november.I tillegg ble tidligere leder for

Fagforbundets ungdom, KristianTangen valgt inn i LOs ledelse. Hanvant en kampvotering mot PålSture Nilsen fra Arbeidsmandsfor-bundet.

Rita Lekang fra Fagforbundetforsvant dermed ut av LO-ledelsen.Hun reiser i stedet hjem til Bodøog blir LOs nye distriktssekretær iNordland.Slik ser den nye LO-ledelsen ut:Leder: Roar Flåthen (59), Felles-

forbundet.Nestledere: Gerd Kristiansen

(53), Fagforbundet og Tor-ArneSolbakken (55), Norsk Tjeneste-mannslag.Hovedkasserer: Bente Halvorsen

(55), Handel og kontor.1. sekretær: Ellen Stensrud (55),

Fellesforbundet.LO-sekretærer: Trine Lise Sund-

nes (39), Handel og kontor og Kris-tian Tangen (33), Fagforbundet. PF

Kristiansen til LO,Mosti tilbake

Foto:TriD.Nguyen


GammelDANSK


For to år siden ble kartet over Danmark tegnet på nytt etter en

omfattende kommunesammenslåing. Nå er fasiten etter

reformen klar: I Slagelse på Sjælland er det blitt færre direktører

og flere timer til eldreomsorg.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: LARS BECH

Summingen fra en ergometer-sykkel kiler i øret på Solbakkenpleiesenter i Korsør. Hvereneste formiddag tar 75-årigeCarl turen innom trenings-

rommet for å tråkke noen kilometer påsykkelen eller for en vennskapelig dartkampmed beboerkollega Edmund. Og tavla påveggen vitner om at de aldrende danskeneikke sluntrer unna. Her logges både vekt ogtilbakelagte kilometer i sirlige kolonner.

Carl er en av dem som høster fordelene avat Korsør for to år siden ble slått sammenmed tre nabokommuner og ble til Slagelsekommune. De eldre i kommunen har igjennomsnitt fått en time mer hjelp hveruke.

By mot landDanmarkshistoriens største kommunerefomkom som et dekret fra sentralt hold: Alledanske kommuner skal ha minst 30.000innbyggere. Voldsomme protester, demon-strasjoner og debatter var til ingen nytte.Daværende innenriksminister og nå stats-minister, Lars Løkke Rasmussen, kjørtegjennom reformen.På Vestsjælland sto by mot land og by mot

by i kampen mot at Slagelse skulle «sluke»nabokommunene Korsør, Skelskør ogHashøj. «Alle» var imot, men da stemmeneetter folkeavstemningen var talt opp, var detlikevel flertall for sammenslåing.

< DANSK KOMMUNEREFORM

• Reformen ble innført i 2007.• Klare føringer fra Folketinget.• Kommunene skal ha minst 30.000innbyggere.• Kommunene bestemmer selv hvem deskal slå seg sammen med.• 271 kommuner ble redusert til 98.

TEMA KOMMUNESAMMENSLÅING


En slik reform hadde aldri kunnetgjennomføres om den kom nedenfra, menerSigurd Gormsen. Han er leder for Fag ogArbeid (FOA) i Slagelse, danske kommune-ansattes viktigste fagforening.− Det vil alltid stå et skrivebord i veien.

DirektørkuttPå rådhuset i Slagelse sitter kommunal-direktør Egon Bo. Han gikk seirende ut avkampen om kommunaldirektørjobben for toår siden. Deandre trekommunaldi-rektørene erfor lengst uteav spillet, ilikhet medbortimot 50prosent av detøvrige leder-kollegiet i defire tidligerekommunene.− Ledelsen

skulle slan-kes, og servi-cen overforkommunensinnbyggereskulle blibedre. Dette var utgangspunktet for refor-men, og slik er det også blitt, framholder Bo:− For eksempel har elevene i barneskolen

fått flere timer i dansk og engelsk, og deeldre har i snitt fått en time mer hjelp i uka.Generelt har folk fått det litt bedre etter

reformen, mener kommunaldirektøren.

Harmoniseringens prisDet har vært noen tøffe tak underveis ireformarbeidet, sier kommunens FOA-tillits-valgte.− De enkelte medarbeidere følte nok at

de i liten grad ble tatt med på råd i reform-prosessen, sier Sigurd Gormsen.− Når vi skulle harmonisere avtalene for


TØFFE TAK: Ansatte i de firekommunene hadde ulike avtaler,og tillitsvalgt Sigurd Gormsen harhatt mange tøffe runder for åsamkjøre avtalene. Alt er ennå ikkepå plass, to år etter reformen.

KOMMUNESAMMENSLÅING TEMA

<

SEIERHERREN: 75-årige Carler en av dem som har nyttgodt av kommunesammen-slåingen. De eldre i Slagelsekommune har i gjennomsnittfått en time mer hjelp i ukaetter reformen.


fire kommuner, endte vi i mange tilfeller påminste fellesnevner. Sett under ett er fasitenat de nye felles lønnsavtalene har betydd enreduksjon for noen og en oppgang for andre,sier Gormsen.

Snudde i seniorskvisSeniorordningene skapte aller mest bataljer.I en av kommunene hadde ansatte over 58 åren ekstra ferieuke, og med sammenslåingensteg håpet om at alle i den nye storkommu-

nen ville få det samme. I stedet forsvant deekstra feriedagene for alle.Men historien var ikke slutt med det. Etter

iherdige protester ble det en ny runde somendte med at senioruka ble gjeninnført – foralle ansatte i Slagelse kommune.

Mer byråkratiSelv om det ble en lykkelig utgang på senior-ordningen, er ikke resultatet like gunstig påalle felt, framholder de ansatte.



GLIMT I ØYET: Slagordet for Solbakken pleiesentergjenspeiles i møtet med de ansatte. Her er det «glimti øyet», og de ansatte jobber i stor grad som førkommunereformen, mener (fra v.) Jane Andersen,Dorthe Flindt Larsen og Christina Andersen.


− Det er plukket fra flere steder, sierverneombud Jane Andersen, og nevnergratiale for «lang og tro tjeneste» ogfridager i forbindelse med dødsfall someksempler.− Alt skal være likt, men det betyr også at

det på noen områder er blitt mer byråkratiskog mindre fleksibelt. Jeg kan ikke lengersette meg på sykkelen og hente hjelpemidlerpå kommunens lager. Nå må jeg gjennomfelles prosedyrer, så det er mindre fleksibelt.


Samhandlingsreformen som er på trap-pene her i landet, forutsetter utstraktsamarbeid på tvers av kommunegren-sene. Men dette er ikke en kommune-reform, understreker de rødgrønne.Opposisjonen er klar: Norge har formange kommuner.

– 430 kommuner er ikke et hellig tall, sierkommunalminister Magnhild MeltveitKleppa til Fagbladet.Regjeringen bistårgjerne hvis det kommerlokale initiativ for å slåsammen kommuner,men tvangssammen-slåing er ikke aktuellpolitikk, understrekerstatsråden.Hun påpeker at hun i

denne saken er helt pålinje med samhand-lingsreformens far,Bjarne Håkon Hanssen(Ap), om at samhand-lingsreformen ikke eren kommunereform.Helseminister Hans-

sen snakket tidligere om at samhand-lingsreformen ville fordre et befolknings-grunnlag på minst 10.000 innbyggere.Dette har han sluttet med.Regjeringskollega SV vil heller ikke være

med på tvangssammenslåing:– Vi sier verken ja eller nei til kommu-

nesammenslåinger. Både små og størrekommuner har sine fordeler, sier SV-lederKristin Halvorsen.

Vil tvinge kommuneneOm det blir regjeringsskifte ved høstensvalg, kan situasjonen bli en annen.– Færre og større kommuner er nød-

vendig for et bedre velferdstilbud, menerhøyreleder Erna Solberg. Hun menerstørre kommuner er en bedre løsning enninterkommunale forvaltningsbedriftereller foretak, og vil umiddelbart gå i gangmed forberedelser til kommunesammen-

slåing hvis Høyrekommer i regjering etterhøstens valg.Uansett regjerings-

partner vil Høyre sann-synligvis få støtte fordette arbeidet. KrF ogDagfinn Høybråten erklar:– Arbeidet med en

reform bør settes i gangi kommende stortings-periode.Partiene mener en

sammenslåingfortrinnsvis bør påfrivillig, men venstre-leder Lars Sponheim

er tydeligere i sin talte når det gjelderkommunesammenslåing: – Vil de ikke,så skal de.I Fremskrittspartiet er de foreløpig litt

forbeholdne:– I forslag til nytt partiprogram legger

vi opp til å gi flere insentiver for atkommunene skal vurdere sammen-slutninger, sier Siv Jensen.

Får vi en norskkommunereform?

KOMMUNESAMMENSLÅING TEMA

• IKKE I MIN KOMMUNEFlertallet i befolkningen menerat vi bør ha færre kommuner.På spørsmål om deres egenkommune bør slås sammen medandre, er holdningen en annen:Da er flertallet motstandere avkommunesammenslåing, viseren undersøkelse fra Universiteteti Oslo.

– Kommunesammenslåingkommer ikke til å skje i stor skalauten at norske politikere tarpisken i bruk, sier professor istatsvitenskap ved Universiteteti Oslo, Tore Hansen.

<


− Til gjengjeld har vi fått bedre spesialist-tjenester, for eksempel når det gjelderdemens, sier Jane Andersen.

Skattelette for mangeSamtidig med reformen kom også en om-legging av de statlige overføringssystemenetil kommunene som gjorde at Slagelse komgunstig ut.− Dermed ble reformen også lettere

økonomisk, sier kommunaldirektørEgon Bo.Dette kan innbyggerne i

sosialdemokratdominerteSlagelse nyte godt av. Dakommuneskatten skulleharmoniseres, ble også dettegjort på laveste nivå, slik athalvparten av kommunensinnbyggere har hatt økono-misk fordel av kommunesammenslåingen –i form av skattelette.Tillitsvalgt Sigurd Gormsen applauderer

ikke skatteletten. Kommunen har fortsattuløste oppgaver de burde prioritert:− Personlig skulle jeg gjerne hatt et høyere

skattenivå. Vi trenger fortsatt penger både tilbarnehager og til eldre, understreker han.

Hverdagen likDe fleste kommuneansatte har de sammejobbene i dag som før reformen, men noenhar byttet arbeidssted og fått lengre reisevei.Dette gjelder først og fremst administrativtansatte.For de som jobber direkte med brukerne,

går livet stort sett som før.− Kommunereformen har i liten grad

endret virksomheten her på Solbakken, sierdistriktsleder Dorthe Flindt Larsen. Noen

stordriftsfordeler er det foreløpig ikke blitt,men det er flere potensielle samarbeidspart-nere om man er i knipe.− Vi har fått mange flere kolleger, men i

praksis er vi vant til å hjelpe hverandre i etknipetak også fra tidligere, sier hjelpepleierog plasstillitsvalgt for FOA, Christina Ander-sen, og verneombud Jane Andersen tilføyer:

− Det har vært mange endringer de sisteto årene, men mesteparten av det har andreårsaker enn kommunereformen.

Stemningen snuddEt tungtveiende argument blant motstan-derne av kommunereformen var at det villebli tungvint for folk flest med større avstandtil kommunale kontorer. I Slagelse har manløst dette ved å innrette servicesentre i degamle rådhusene. Dermed kan innbyggernefortsatt få bistand til de fleste tjenester i «sinkommune».Flemming Yrsgaard er på servicesenteret i

Korsør for å fornye førerkortet.− Når jeg har behov for en kommunal

tjeneste, er det akkurat som før. Jeg får stortsett den hjelpen jeg trenger her på mitt«gamle» rådhus.– Jeg var motstander av kommunesam-

menslåingen, men nå er jeg ikke lenger det.Jeg ser at det fungerer, sier han.Også Jane Pedersen kjempet mot refor-

men.

− Jeg syntes det var «træls» å skulle bli endel av Slagelse kommune. I dag sitter hunsammen med sin mor og venter på tur iservicesenteret – og innrømmer at hun harforandret mening:− I realiteten er det jo ingen forskjell. Vi

har jo til og med beholdt vårt gamle post-nummer!



FORANDRET MENING: Jeg var mot kommune-reformen, men nå har jeg forandret mening. Detmeste er jo som før, sier Jane Pedersen som ersammen med sin mor på servicesenteret i sitt«gamle» rådhus i Korsør.

«PERSONLIG SKULLE JEG GJERNE HATT ET HØYERESKATTENIVÅ. VI TRENGER FORTSATT PENGER BÅDETIL BARNEHAGER OG TIL ELDRE.» Tillitsvalgt SIGURD GORMSEN



Venter i spenning– Jeg kjenner bare én person i barnehagen som jobbet til hun var 62. Jeg

er redd for at de som går av med pensjon tidlig, vil tape, sier barnehage-

assistent Berit Irene Balto. Vi møter henner mens partene fortsatt er

i mekling om hennes framtidige pensjon.Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

Balto frykter en løsning hvor folk måbetale store deler av pensjonen selv.– Ikke alle har råd til å spare. Det er

dyrt å bo, og mange er alene medbarna. Samfunnet må støtte dem somhar dårlig råd, mener Balto, somjobber i Bellevue gård og samiskbarnehage i Oslo. Mest ønsker hunseg dagens pensjonsløsning somsikrer to tredeler av sluttlønna fra fylte65 år.

Pose og sekk– Nå må vi forsøke å videreføre detbeste fra den gamle ordningen, sam-tidig som vi får del i positive sider vedden nye. Hvis noen syns dette høresut som at vi vil ha i pose og sekk, harde helt rett. Det er ikke vi som harbedt om det nye systemet, sier KlemetRønning-Aaby, pensjonsforhandler forFagforbundet.Han vil ikke uten videre akseptere

hovedargumentet bak pensjons-reformen, at den såkalte eldrebølgenbetyr høye utgifter for samfunnet.– Eldreargumentet kan diskuteres.

Jeg skjønner at dersom folk blir 120år, er det et pensjonsøkonomiskproblem. Men vi er ikke der. Norgehar aldri vært så rikt som nå. Og hvisarbeidsløsheten øker til EU-nivå, blirdet ikke snakk om at arbeidstakernemå jobbe lenger, men om at de skal fåjobb.

De tre viktigste kampsakene– De tre viktigste kampsakene våre erfor det første at de som pensjonererseg når de er 62, får et skikkeligpensjonsnivå. For det andre atløsningen er gjenkjennbar slik at folkkan se hva slags pensjon de vil få. Fordet tredje en samlet sett god ordning,med andre ord gode ytelser til pensjo-

nister som trenger dem mest, sierRønning-Aaby.Han kan ikke love at framtidas 65-

åringer vil ende opp med to tredelerav sluttlønna etter tretti års opp-tjeningstid slik de kan etter gammelordning. De som krever dette ser bortfra stortingsvedtaket om levealders-justering, hevder han.

Bare ett alternativ– Vi vil ha en avtalefestet pensjon(AFP) og en tjenestepensjon som erlike bra som eller bedre enn dagensordninger. Hovedutfordringen harvært å sikre pensjonen til sliterne, demed lavere og midlere inntekt, da deter i dette lønnsnivået svært mange er.Flertallet av disse har ikke mulighetentil å stå lenger i arbeid og kan dermedheller ikke bøte på pensjonen ved åjobbe til de er 70 år, forteller Rønning-Aaby.Fagforbundets medlemmer går

generelt tidlig ut i arbeid, men avslut-ter også tidlig, ofte fra krevende jobbermed høye uføreandeler. Akademi-

FORHANDLER:Klemet Rønning-Aaby, pensjons-forhandler forFagforbundet,ønsker at medlem-mene skal få i poseog sekk.

< FAGFORBUNDETS HOVEDKRAV

Garantert pensjon på

66 prosent av sluttlønnanår du har fylt 65 år og har30 års opptjeningstid.

SPENT: Barnehageassistent BeritIrene Balto (44) ønsker en pensjons-løsning som likner mest mulig pådagens hvor hun er sikret to tredelerav sluttlønna fra fylte 65 år etter 30 årsopptjeningstid i offentlig sektor.



kerne derimot kommer seint i gang,men jobber desto lengre. Det er derforavgjørende at 62-åringene får en godløsning, mener han.

Dagens pensjonFagforbundet sto under forhandling-ene knallhardt på kravet om at regje-ringen måtte gi garantier til erstatningfor bruttogarantien dersom påslags-modellen skulle iverksettes. Det blegitt klar beskjed om at det ellers villebli en storstreik.– Jeg har holdt på i denne bransjen

siden 1989 og har aldri opplevdmaken. Staten undervurderte arbeids-takerorganisasjonene og kompleksi-teten, understreker Rønning-Aaby.

Fordeler og ulemperRønning-Aaby ser også positive siderved påslagsmodellen.– En av fordelene er at du kan få

opptjening fra første inntjente krone.

I dag må du jobbe fjorten timer i ukafor å være med i tjenestepensjons-ordningen. Dette kravet ønsker vi åfjerne.– I bruttopensjonsmodellen teller

ikke flere små tilsettingsforhold hosulike arbeidsgivere, noe som angår30.000 av Fagforbundets medlemmer.Dessuten mister kommunalt ansatteopptjeningstid under permisjon i

forbindelse med videre- og etterutdan-ning eller ved omsorgsarbeid.I skrivende stund er vi snart ei uke

på overtid, og det er foreløpig ingenavklaring. Berit Irene Balto vet ikkehvilken pensjon hun har i vente, menKlemet Rønning-Aaby og forhand-lingsleder Jan Davidsen lover å slåssfor at sliterne skal få best muligøkonomi i alderdommen.

MODIFISERT BRUTTOMODELL• Innebærer garanti for et visst pensjonsnivå etter et visstantall år i arbeid og i en bestemt alder.

• Beregnes av sluttlønn. Opprinnelig bruttomodell sier 66prosent av lønn etter 30 års opptjening ved 65 år.

• En modifisert modell betyr at det kreves noe lengre opp-tjeningstid og/eller noe høyere alder for å nå garantinivået.Det skyldes Stortingets vedtak om en levealdersjusteringi pensjonsforliket fra mai 2005.

• Også denne modellen kan gjøre det lønnsomt å stå lenger iarbeid, men utslagene blir mindre enn i påslagsmodellen.

PÅSLAGSMODELLEN• Dette ville staten tilby. Her vil størrelsenpå den offentlige tjenestepensjonenutelukkende avhenge av antall år dujobber og av lønna di.

• De som tjener godt og jobber lenge, fårbest uttelling.

• Deltidsarbeid og år utenfor yrkeslivet, foreksempel utdanning, gir lavere pensjon.

• Prinsippet er at det skal lønne seg åjobbe lenge.



– Selv i en blå kommune som Drammener tvilen nå blåst vekk. Vi har bestemt ossfor at dette gjør vi. Vår oppfatning er atdet ikke ligger noe partipolitisk i kvalitets-kommune-programmet mellom staten,KS og arbeidstakerorganisasjonene. Til ogmed Bergen er jo med, sier Nils FredrikWisløff, rådmann i Drammen kommune.

Kamuflasje for sparingI fjor høst var Drammen kommet dit at demåtte spare penger, 70 millioner kroner,som de etter hvert fikk dekket oppgjennom ekstra overføringer fra regje-

ØKT KVALITET: Drammensråd-mannen Nils Fredrik Wisløff oppleverøkt samarbeid og velvilje som enfølge av det forbedrete samarbeidetmed tillitsvalgte og folkevalgte.

Drammen kommune

har bestemt seg for å nulle

ut den ufrivillige deltiden.

Kommunen samler nå

de tillitsvalgte, ansatte og

ledelsen i felles dialog for

å få fart på utviklingen.Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

Drammen fjerner



ringen. Kommunen iverksatte da enkort ansettelsesstopp og gikk til ansatte-organisasjonene for å få en dialog. Mendet var de ikke uten videre interessert iså lenge kommunen ikke ville gå inn ikvalitetskommuneprogrammet mellomstaten, KS og arbeidstakerorganisasjo-nene.– Mye omstillings- og utviklings-

arbeid handler om å få til positiveendringer. Men når man konkretisererendringene, føler mange at det handlerom kamuflasje for å spare penger, på-peker Wisløff.Fagorganisasjonene ønsket en strate-

gisk plattform, uavhengig av oppgangs-og nedgangstider. Denne ble det etterhvert ikke mulig å si nei til. Ønskeligvar det heller ikke.

Treenigheten– Det nye er at vi trekker med oss defolkevalgte i driften av kommunen.Selvsagt er det noen som syns treparts-samarbeid mellom politikerne, de tillits-valgte og administrasjonen er litt rart.Men vi bestemte oss får å gå for det. Deter slett ikke kunstig å se på oss som entreenighet. Det sentrale er at vi ikkeender opp som tre motparter, menerrådmannen.Det betyr ikke at Drammen ønsker

seg tilbake til syttitallet, da politikernevar med og tok detaljbeslutninger ienkeltsaker, lønnsforhandlinger, anset-telser og permisjonssøknader. Og da

rådmannen gjorde som politikernedikterte. Snarere ønsker kommunenseg vekk fra den motsatte ytterligheten,perioden der politikerne trakk seg helttilbake. De ønsker nå å involvere politi-kerne.

Ugrei ufrivillig deltidFor tiden jobber kommunen med åkartlegge omfanget av ufrivillig deltid.For å få kabalen til å gå opp, opererermange arbeidsplasser med deltidsstil-linger.– Målet vårt er å fjerne ufrivillig deltid

fullstendig. Det er ikke greit å tilbypersoner en trekvart jobb når de ønskeren heltidsstilling. Selvsagt er dette et

kvinneyrkesyndrom. I industrien haddeikke slikt gått an, påpeker Wisløff.Drammens bidrag til kvalitetskom-

muneprogrammet er fire prosjekter. Treav dem er knyttet til ufrivillig deltid,mens det siste handler om sykefravær.– Ufrivillig deltid er langt ifra noen

kjernestrategi for å kutte i budsjettene.Men vi går inn i dette som en del avsamarbeidet i kvalitetskommunepro-grammet.

Futt og energi– Som en følge av trepartssamarbeidethar vi fått futt og energi også på andreområder, spesielt i forhold til proble-mene vi har hatt i barnevernet. Vi erblitt enige om å stå sammen om barne-vernet vårt i stedet for å snakke om detforferdelige barnevernet, som om detvar noen andres problem, sier Wisløff.Satsingen på kvalitetskommunepro-

grammet i Drammen varer ut 2011. Detskjer uavhengig av regjeringskoalisjon.I den kommende treårsperiodenanstrenger de tre partene seg for åsenke sykefraværet ytterligere, fradagens 7,9 prosent, samt fjerne ufrivil-lig deltid.– Mest redd er vi for at utviklingspro-

grammet skal bli en snakkis om keise-rens nye klær uten innhold. Det villevære et tilbakeslag. Derfor ønsker vi atstatistikken skal vise at vi har tatt etkvantesprang, fastholder rådmann NilsFredrik Wisløff.

< KVALITETSKOMMUNER

• 140 kommuner er innmeldt i program-met for kvalitetskommuner.

• Kommunene har et samlet innbygger-tall tilsvarende over halvparten avlandets befolkning.

• Kommunene er tatt opp i fire puljer, ogjobber i nettverk basert på pulje oggeografi.

• Fagforbundet har skolert om lag 500tillitsvalgte fra disse kommunene.

• Innenfor de prioriterte sektoreneomsorg og oppvekst jobber de flestemed å senke sykefravær og medheltid/deltidsproblematikk.

• Mye nyttig informasjon fins påwww.kvalitetskommuner.no

ufrivillig deltid



Den mektige LO-kongressen samlerhvert fjerde år de høyeste tillitsvalgtei LO. Der legger de politiske føringerfor framtida. De viser hvor tålegrensatil fagbevegelsen går. De mobiliserertil kamp i brennbare saker. Og demåler krefter – offentlig sektor med

privat sektor, venstresida med høyre-sida og LO-topper med lavere tillits-valgte.En tredel av delegatene kom fra

Fagforbundet. Blant disse var FauziaHussain (29), som har pakistanskbakgrunn. Hun leder Plan- og

bygningsetatens fagforening med 150medlemmer, og deltar på kongressenfor første gang. Hun er også med iArbeiderpartiet og AUF.Her er hennes LO-kongress.

MANDAG 11. MAI08.00: Fagforbundets delegasjon møtestil fast frokostmøte. Selve kongressenåpner høytidelig med konsert av blantandre Ungdomssymfonikerne.15.00: Tove Smaadahl mottar LOs like-stillingspris på vegne av krisesenter-sekretariatet.– Det er vår dag i dag, herregud for

en herlig dag!, utbryter Smaadahl.

– Vi vant! Det var veldig, veldig, veldig bra. Dette har

jeg jobbet for i flere år, sier Fauzia Hussain, delegat til

LO-kongressen. Jubelen sto i taket da lovfestet rett

til lærlingplass fikk overveldende flertall.Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

Jubler blant de mektige



– Jeg syns det var dritbra med like-stillingsprisen, sier Fauzia.15.30: Flere taler varmt om tjeneste-pensjonen under punktet om beret-ninger. Blant disse er Arne Byrkjeflot,leder av LO i Trondheim, som er tilstede høyt og lavt under kongressen.

TIRSDAG 12. MAI08.00: Delegasjonsfrokost.– Frokosten var kjempebra. Vi

fordelte oppgaver og tok en runde pågenerelle spørsmål.09.10: SV-leder Kristin Halvorsenholder hilsningstale til kongressen.Stemningen er god. Hun snakker omlikelønn, ufrivillig deltid og heving avlønnsnivået for kvinner.– Jeg er veldig imponert over

Halvorsen. Hun er morsom. Dessutenvirker hun ærlig og rett fram. Absoluttpå vår side.09.30: LO-sekretærene Ellen Stensrudog Tor-Arne Solbakken innleder omhandlingsprogrammet. – LO vil aldrisvikte de arbeidsledige, sier Solbak-ken.– Jeg er imponert over engasjemen-

tet. Folk stormer fram for å få ordet ogfor å levere endringsforslag, kommen-terer Fauzia.– Jeg har bestemt meg for at jeg

ikke vil gå på talerstolen. Jeg vet jegklarer det, men siden jeg er gravid,blir jeg lettere stressa enn ellers.13.00: Fagforbundets delegasjonslunsj.– Jeg merker røyksuget, fordi det er

så mange røykere her. Men jeg røykerikke under svangerskapet. Jeg spiserheller mer.15.20: Debatten til handlingsprogram-met fortsetter. Blant forslagene erFagforbundets ønske om en utredningav EØS-avtalen og Fellesforbundetsforslag om å heve dagpengeutbeta-lingen.– Selv korte arbeidsledighetsperio-

der kan gi langvarige arr, sier HeleneSkeibrok, fra LO i Hedmark.18.00: – Nå er jeg veldig sliten. Harhørt mange interessante innlegg. For

eksempel at antall henvendelser tilbarnevernet er fordoblet, mens ressur-sene ikke henger med. Jeg er gladFagforbundet tar opp sosial boligbyg-ging. Ungdomsrepresentasjonen påkongressen er altfor dårlig, menerFauzia.Ca 22.30: Debatten er slutt. 229 talerehar hatt ordet.– Jeg er utslitt. Det er tøft å sitte

stille så lenge, ikke minst når man ergravid.Sønnen på to og et

halvt år er sint påmamma fordi han ikkehar sett henne så mye idet siste.

ONSDAG 13. MAI09.10: LO-leder RoarFlåthen innleder om denfagligpolitiske situa-sjonen.– Flåthen viste et sterkt engasje-

ment. Det gjør meg glad. Jeg blir stoltav å representere en stor organisasjonsom jobber for gode saker. Spesieltbra er det at han framhever proble-mene med midlertidige stillinger. Ogarbeid til alle, sier Fauzia.09.40: Jens Stoltenberg presentererregjeringens fagligpolitiske regnskap.Han har gjennomført mange av LOs58 ønsker.– Stoltenbergs tale var helt grei,

men han sa ingenting om ungdoms-sakene. Han hadde heller ingenkampsaker å komme med. Det er jeglitt skuffet over, framhever Fauzia.10.55: Forbundsleder Jan Davidsen erførst ute i debatten. Han peker på deøkte forskjellene mellom folk.Lederen i PostKom, Odd Christian

Øverland, er redd for EUs postdirek-tiv: – Ved postliberalisering vil vi få etvalg mellom post eller kolera.19.00 og utover: Fauzia tar med segmannen på kongressfesten. MartinKolberg holder en vellykket takketale.– Mannen min trives i mitt miljø og

støtter meg.

TORSDAG 14. MAI09.00: Delegatene har fått LOs nyehistorieverk.– Jeg gleder meg til å lese bøkene i

permisjonstida mi. Om hva LO stårfor, om hvordan det hele begynte, ogom de harde kampene folk harkjempet tidligere.16.30: Valget av ny LO-ledelse er over.Fagforbundet har fått inn sine topersoner: Gerd Kristiansen, som blirny nestleder, og Kristian Tangen. Sist-

nevnte vinner en kamp-votering. Fagforbundetblir kritisert for å skalteog valte med folk.– For meg er Kristian

et forbilde. Han er flinktil å inkludere nyemedlemmer og hjelpedem videre, så de ikkeføler seg så små ibegynnelsen. Gerd

kommer fra helsesektoren. Hunkommer nok til å slåss for syke-husene, mener Fauzia.

FREDAG 15. MAI09.10: Redaksjonskomiteene presente-rer sine innstillinger. Deretter avstem-ninger.Delegatene går inn for å avvikle

forretningsstyrte sykehus. Oljeboringutenfor Lofoten og Vesterålen vil ikkeskje uten sverdslag. Den framtidigeuførepensjonen skal ikke innskren-kes. EØS-avtalen bør utredes. Dele-gatene er sterkt skeptiske til alledirektivene fra Brussel: tjeneste-direktivet, postdirektivet og helse-direktivet. Palestina får sterk støtte.LO krever lovfestet rett til heltid oglærlingplasser.13.00: Åge Aleksandersen mottar LOshederspris.– Det føles kjempestort å være med

på landets viktigste møte. Vi fatterviktige vedtak og velger den nyeLO-ledelsen. Det er jeg stolt over, ogdet er noe jeg kommer til å huske,smiler Fauzia Hussain.

GODT REPRESENTERT: En tredel av delega-tene til LO-kongressen kom fra Fagforbundet.Blant disse var Fauzia Hussain (29), som vantsin kamp: lovfestet rett til lærlingplass.


PO

RTR

ETTE

T

«Det er viktig at dette med inkluderingikke bare blir en selskapslek, der alle

beslutninger egentlig er tatt på forhånd.»



ALDER: 54 år

AKTUELL: Sluttet somlandslagstrener i dame-

håndball 31. mai. Skal

score nye mål sammen

med Arbeiderpartiet

mot valget til høsten.

PORTRETTET

Marit Breivik

DET ER ÅLREIT å endelig tone poli-tisk flagg, sier det nye Ap-medlemmetfornøyd.Det høres på lyden at jeg er en frem-

med når Fagbladet inntar Olympiatop-pens lokaler på Sognsvann i Oslo.Ankommet i sorte sko som klikker nårman går, er jeg en underlig frem-toning blant alle som langer ut i mykejoggesko og fiffige fargerike trenings-klær. Om Fagbladet er på bortebane,er Marit Breivik på hjemmebane. Vihører henne ikke før hun plutseligstår der. Joggesko lager ikke lyd.Breivik, i dag coach for lagspill hos

Olympiatoppen, nylig avgått super-trener og håndballsjef, med nye mål åtreffe til høsten: Nemlig å vinne valgetfor de rødgrønne.

DET USNOBBETE antrekket gjen-speiler seg raskt i samtalen. Verdensmest suksessrike håndballtrener harintet behov for å være primadonna,selv om hun bærer flere titler; åretstrener, årets trønder, i tillegg til 13

grupper på Facebook bare laget for åhylle henne. I år ble hun utnevnt tilridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.Men har hun fått griller i hodet av

den grunn? Å nei. Du kan kanskje tadama ut av Nord-Trøndelag, men dukan ikke ta Nord-Trøndelag ut avdama. Hun står støtt på grasrota.Det er noen ord Marit Breivik

bruker mye: Team. Diskusjon. Jobbesammen.– Det er viktig at dette med inklude-

ring ikke bare blir en selskapslek, deralle beslutninger egentlig er tatt påforhånd. Hver og en i teamet må taspå alvor og involveres i beslutninger.

– Er det vanskelig å beholde autorite-ten når man legger opp til en så stor gradav involvering?– Nei. Jeg bidrar med min kompe-

tanse og er synlig på beslutninger. Jegviser vei og stikker ikke av når vimøter motgang eller når noen har detvanskelig. Dette er ikke flat struktur.Det er ingen tvil om hvor hovedansva-ret ligger.

LAGSPILLIDRETT, som håndballeller politikk, betyr at mange skallykkes sammen, og Breivik avslører atdet nok kan være fristende for noen åsluntre unna når mange andre pålaget er veldig gode. Da, sier Breivik,må man fokusere på motivasjon ogenergistyring.

– Energistyring?– Ja, man må bruke energi på det

som gagner saken. Får du i tilleggurealistiske forventninger, kan dette fådeg ut av balanse. Prestasjonsangst erlammende, sier Marit.

– Vet du selv noe om akkurat det?– Ja, absolutt. Både da jeg var

student, spiller og senere trener harjeg følt på dette. Også i dag tar jeg påmeg oppgaver der jeg plutselig kankjenne på denne følelsen.

– Som da du sa ja til å tale på Arbei-derpartiets landsmøte i april?– He-he, ja akkurat. Da tenkte jeg

«Gurimeg, var det nå virkelig nødven-dig å si ja til dette?»

DumildeMaritFellesskap, samarbeid og inkludering. Det er nesten som å lese Arbeiderpartiets

prinsipp-program når man hører Marit Breivik snakke om håndball-ledelse. Kanskje

ikke helt tilfeldig at de fant hverandre, disse to størrelsene i nyere norsk tid?Tekst: LINN STALSBERG Foto: JUNE WITZØE

<


DET BLE AP på den tidligere kommu-nestyrerepresentanten for SV iLevanger.

– Hva fikk deg til å forlate SV og inntaAp?– På lokalplan hadde SV en fantas-

tisk gruppe. Men jeg opplever at Aphar større gjennomslagskraft nasjo-nalt. Dessuten har jeg alltid værttilhenger av EU. På 80-tallet syntes jegdessuten SV ble snevre, ja nærmestidrettsfiendtlige, særlig når det gjaldttoppidrett, sier Breivik.

– Hva ville du gjort dersom du fikk endag som idrettsminister?– Jeg ville stimulert barne- og

ungdomsidretten. Det er altfor fåskolerte trenere, og mye dårlig utstyrog fasiliteter. Jeg ville rettet fokus påmasseidretten, mange unge har detikke godt der, og velger å slutte.

– Blir du kan hende vår nye idretts-minister etter valget?Marit ler ikke. Marit ler ofte.– Jeg er overbevist om at man må gå

gradene for å få en toppjobb i politik-ken. Det er helt utopisk for meg å tastilling til dette. Mi framtid i politik-ken er å bidra internt i Arbeiderpar-tiet.Det er ingen tvil om at Arbeiderpar-

tiet ønsker seg det som næringslivetfor lengst har døpt «Marit-effekten».

HJEMME I VASSDALEN i Levangerble det raskt oppdaget at Marit var ethåndballtalent. Kanskje ikke helt tilfel-dig idrettsvalg siden faren byttet jobbfra melkebilsjåfør til vaktmester iidrettshallen.

– Var du en ledertype som barn?– Jeg har ingen følelse av det. Men

andre har sagt det, sier Marit, somtidlig fikk sans for diskusjonsgladetrenere, slik hun selv er blitt.

– Det er nesten forunderlig at du somer så fellesskapsorientert føler deghjemme i en så konkurransedrevet arena

som idretten er: For her skapes jo ogsåtapere?– Klart det kan være et personlig

nederlag og for eksempel ikke kvalifi-sere seg til et lag. Men spillere er helemennesker, man kan ikke tufte selv-bildet på idrettsprestasjoner.

– Men nettopp det er det vel mangesom gjør?– Ja, dessverre. Og dette skjer helt

sikkert også i politikken.– Har du selv klart å være et helt

menneske og ikke bare leve for hånd-ballen?Lang latter.– Vel. Jeg er i mitt andre ekteskap.Breivik har vært pinlig nøye med å

skille privatliv og håndball etter at hunflyttet sammen med Håndballforbun-dets tidligere generalsekretær, NielsHertzberg i 1996, og giftet seg medham året etter.

AT MARIT ER KVINNE og topptrenerhar ikke gått norsk presse hus forbi.Fra den digitale avis-arkivskuffenformelig tyter det ut reportasjer og

kronikker fra to tiår som omhandlerdette sjokkerende faktum.– Altså, å ha en såkalt kvinnelig

lederstil betyr ikke å være ettergivende,sier Marit, og noe sier oss at hun harsagt denne setningen tusen gangerfør.Så sent som i 1995 skrev sports-

journalistene at hun tok «tøffeavgjørelser», men «på kvinners vis».I dag er Marit lite opptatt av kjønn.

Det er individets egenskaper som gjørhenne nysgjerrig.– Det at jeg følger opp hver enkelt

spiller handler mer om mitt mennes-kesyn enn at jeg er kvinne. Jeg harogså møtt menn som er fantastiskeinkluderingsvillige trenere.

– Kunne du like gjerne trent et herrelagi håndball som et damelag?– Det er ingen grunn til at jeg ikke

kunne det. Jeg kunne trent fleremannlige elitelag om jeg hadde villet.Det fins sikkert dem som etter pris

på at hun i stedet velger å trimme denpolitiske eliten før kampen somkommer til høsten.



FOR EN BEDRE HVERDAG!

GRETE WAITZ SÅLEN I ALLE MODELLER

Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

WEB-sandalDame og herreFarge: sortArt 210 sort

www.footcare.noFoot Care AS Postboks 75,1471 Lørenskog

E-mail: [email protected]: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

Vår prisVår pris

895,-895,-*

Vår prisVår pris

895,-895,-*

BESØK VÅR NYE NETTBUTIKK!

WEB-skoDame og herreFarge: sortArt 312NYHET!

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

itill

egg

Tilll

atos

sin

ntil

3uk

ers

leve

rings

tid

Vår prisVår pris

895,-895,-*

Vår prisVår pris

895,-895,-*

Besøk vår nye nettbutikk:

WEB-sandalDame og herreArt 211 sort

WEB-sandalDameArt 211 hvit

WEB-sandalDameArt 211 rød

Vår prisVår pris

995,-995,-*


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljø-loven og ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<


SPØRSMÅL:Henviser til enartikkel i Norsk Kommunefor-bunds fagblad Arena nr. 10/99.Dette innlegget ble kopiert oglevert ledelsen like etter atdet kom på trykk, utenrespons.Ved en ny henven-

delse i 2008, fikk de somer ansatt som heime-hjelp 8500 kroner pr. år.Jeg er ansatt i 66 prosent

stilling som heimehjelp og 34prosent som personlig assis-tent, men jeg fikk bare 5610kroner. Hvorfor?Jeg er avhengig av bil i person-

lig assistentstillinga på grunn avavstander hvis klienten måbruke trygghetsalarm.Lurer også på om vi har krav

på etterbetaling i og med at vihar henvendt oss om saken tidli-gere? Vi har vel hatt krav pågodtgjørelse på lik linje medansatte i andre kommuner?Kommunens reiseregulativ

paragraf 22 skal vel praktisereslikt over heile landet?

Helsing medlem

SVAR: Sentral generell særavtaleSGS 1001 – Reiseregulativet(gjelder for KS-området) har fra01.01.09 følgende tekst i §4 –Kompensasjon for bruk av egenbil i tjenesten:

Der det er nødvendig å benyttebil for å få utført kommunens/-fylkeskommunenes/virksomhetenstjenester, stiller som hovedregelarbeidsgiver bil til disposisjon.

I motsatt fall bør arbeidsgiver ogden enkelte arbeidstaker inngåavtale om kompensasjon for jevnligbruk av egen bil i tjenesten. Slikkompensasjon godgjøres med inntilkr. 9.500 pr. år.

Størrelsen på beløpet vurderes utfra lokale forhold.

Arbeidstaker forplikter seg, omnødvendig, til å tegne forsikring

slik at leie-bil kan dispo-neres når egen bil ikke er dispo-nibel. Arbeidsgiver dekker eventueltdokumentert tilleggspremie.Det som i vesentlig grad er

endret i avtalen, er at arbeids-giver som hovedregel skal stillebil til disposisjon, samt beløpetsstørrelse.I praksis betyr bestemmelsen

at dersom arbeidsgiver ikkestiller bil til disposisjon, kanarbeidsgiver og den enkeltearbeidstaker avtale en økono-misk kompensasjon med inntil

9500 kroner pr. år. Hvor stortbeløpet skal være, kan variere fraperson til person, og beløpet vil

også variere fra kommune tilkommune – avhengig av hvasom avtales lokalt.

Virkningspunk-tet er også noe

som avtales lokalt.Årsaken til at du får 5.610

kroner mens andre du sammen-likner deg med får mer, kan ikkeFagforbundet sentralt svare degpå. Ut ifra det du skriver, kan detvirke som om du selv ikke harvært med på å avtale beløpet.Vi vil derfor råde deg til å ta

kontakt med Fagforbundet lokalt– de vil muligens kunne gi degsvar.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheteni Fagforbundet

Bilgodtgjørelse

AFP som uførSPØRSMÅL: Jeg er 60 årgammel og har jobbet sombarne- og ungdomsarbeider påen skole i 25 år. Nå er jeg ufør,men klarer å jobbe i 14,4prosent stilling.Har jeg rett til å gå av med

AFP når jeg blir 62 år?Mvh medlem

SVAR: Du er i skjæringspunktetmellom gammel og ny AFP-ordning. Har du fylt eller fyller60 år i år, tilhører du 1949-årskullet og vil (høyst sannsyn-lig) komme inn under ny AFP-ordning.

Fremtidig AFP-ordning ioffentlig sektor er et hovedtemaved årets lønnsoppgjør, og vi kanikke forskuttere hva som blir detendelige resultat. Ditt spørsmålkan derfor foreløpig ikke besva-res.Dersom vi legger resultatet fra

privat sektor til grunn, vil årskul-lene 1948 og tidligere, bli omfat-tet av någjeldende AFP-ordning.Dersom du fyller 61 år i år, vil

du dermed etter gjeldende reglerkunne gå av med AFP ved sidenav din uførepensjon.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i

Fagforbundet


SPØRSMÅL: Vi er tre renholderemed en fartstid på 27 år, ansattpå en ungdomsskole i enkommune på Østlandet. Tilsammen er vi mellom 60 og 70ansatte renholdere i kommu-nen.Vi har de siste fire årene søkt

om lønnstillegg i de lokaleforhandlingene, uten å få noe.Begrunnelsen fra fagfor-

eninga er at vi er for mange irenholdsgruppa – vi ville lagtbeslag på hele den lokale potten.Vi har derfor funnet ut at vi nåslutter å søke på lokale forhand-linger for vi kommer aldri til å fånoe med en slik innstilling frafagforeninga.Så hva er da hensikten med å

betale kontingent og væremedlem av fagforeninga hvisman ikke får noe igjen for langarbeidsinnsats.Skal vi bare godta en slik

innstilling fra fagforeninga?Tre erfarne renholdere

SVAR: Dere er frustrert over delokale forhandlingene og overikke å bli prioritert av deres egenfagforening. Dette er det mulig åforstå. De lokale forhandlingenesom føres etter hovedoppgjøretskal foregå innenfor en pottavtalt av de sentrale parter, ogerfaringsvis er denne sjeldenstor nok til å dekke de kravenefagforeningene fremmer.Når det er sagt, ønsker Fagfor-

bundet at denne skal være såliten som mulig, eller ikke avsatti det hele tatt. Forbundets lønns-politikk legger opp til at det kunskal føres sentrale forhandlinger,og at hele den økonomiskerammen skal brukes til det.Realiteten er imidlertid at detblir avsatt en pott til forhand-linger lokalt. Da må de tillits-valgte gjøre en best mulig jobbfor å få mest mulig ut av de

pengene som er tildisposisjon.Det er viktig at

det utarbeides enlokal lønnspolitikki den enkeltekommune.Denne skalavtalesmellom detillitsvalgte ogarbeidsgiver ogsynliggjøre hvilkeprioriteringerpartene er enige omå legge til grunn vedforhandlinger lokalt. På denmåten skal det være mulig ålegge en strategi som kan videre-føres fra det ene året til det andre.I en situasjon hvor det er så

mange som 60–70 ansatte isamme yrkesgruppe, blir det enutfordring å se på mulighetenefor å fremme krav for enkelt-personer uten at det går påbekostning av prinsippene om åfremme krav for hele gruppa.Slike muligheter kan f.eks. værelang ansiennitet, spesiellkompetanse knyttet til arbeidet

eller spesielle ansvarsoppgaver istillingen.Forutsatt at situasjonen og

vurderingene fra fagforeningensside er slik dere beskriver, kanresultatet av at en så stor yrkes-gruppe konsekvent holdes uten-for bli en forskjellsbehandlingav medlemmene. Dette vil igjenkunne føre til at det er desamme medlemmene som fårlønnstillegg i de lokale forhand-lingene.

Når det gjelder medlemskap iFagforbundet, er det viktig åhuske andre viktige grunner til åopprettholde dette. Trygghet forå bli ivaretatt ved behov, bådeoverfor arbeidsgiver og i andreforhandlinger om lønns- ogarbeidsvilkår, fellesskapet medandre organiserte og viktighetenav å være medlem i landets stør-ste fagforbund med den påvirk-ningskraften som ligger i det.

Hilde Løkholm, forhandlingsenheteni Fagforbundet

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]


Hva er vitsen?

Sjekk dine rettigheterNå er det viktigere enn noen-sinne at medlemmene setterseg inn i rettighetene sine. Omvel et år kommer pensjons-reformen, og mye vil bli nytt.Slik sjekker du din egen

pensjon: Logg deg inn påwww.klp.no. Se under katego-rien Person, velg pensjon og«min side pensjon». Legg innfødselsnummer og passord.Ved første gangs pålogging vildu motta et personlig passord

på din mobiltelefon eller ivanlig post.Medlemmer i Statens

pensjonskasse (SPK) velgerwww.spk.no, går vider tilperson og så til «mitt medlem-skap» i høyremenyen. Ogsåher legger du inne fødsels-nummer og passord. Førstegang får du et passord iposten, og må vente på det.Her får du nøyaktig oversikt

over opptjente rettigheter i

folketrygden, KLP og SPK.Opptjening i andre pensjons-kasser og forsikringsselskap erikke med. Sjekk om antall årmed opptjening, inntekt ogandre opplysninger stemmermed dine egne notater. Er detet avvik, bør du kontakte KLP,SPK eller personalkontoret påjobben for å finne årsaken.

Geirmund Jor, informasjonsavdelingen i

Fagforbundet



I august flytter de første familieneinn. Planene er at barnebyen skalromme 100 barn, 150 barnehageplas-ser og 600 skoleplasser. I tillegg harbarnebyen et hjelpeprogram for åhjelpe lokalbefolkningen, for eksem-pel med bølgeblikk på taket, slik atjordhyttene ikke raser i regntiden.Fagforbundet har bidratt med 18

millioner kroner, men det koster ogsåå holde barnebyen i gang. Nå er allespente på hvor pengene skal kommefra for å holde barnebyen i Huambolevende.

– Vi betaler– Vi vil betale for skolen der, sier RuneAasen, leder av Oslo Sporveiers Arbei-derforening.– Styret i foreninga har vedtatt at de

skal skaffe 150 ekstra faste givere itillegg til de vi har fra før for å finan-siere skolen.– Vi vil fronte dette på møter, i

kantina og individuelt. Vi vil fortellefolk om barnebyen og få dem til å fylleut kupongen der og da.Fagforeningene i Oslo Sporveier vil

betale driften av barneskolen. Som etsynlig tegn blir denne hetende Spor-veisskolen.– Vi er opptatt av at barna skal få en

bedre start på livet. Vi får ikke noeannet igjen enn en god følelse av åhjelpe noen som har det vanskelig.Her hjemme slåss vi hver dag for åbedre lønningene og arbeidsforhol-dene. Da kjennes det riktig og bra foross å kunne hjelpe andre som ikke harnoe, sier Aasen.

Gode følelser innvendigLandsstyret har bestemt at forbundetikke kan garantere for driften, menforbundet har likevel ikke tenkt å giopp.Fagforbundet ønsker nå å dele

driftsutgiftene opp i 25 like store biter

på 250.000 kroner. Så oppfordres de19 fylkesavdelingene og andre om å tahver sin kakebit. Blant prosjektenesom skal finansieres er skole, barne-hage, administrasjonsbygg, forsam-lingshus og boliger. Totalt ligger drifts-utgiftene på rundt seks millionerkroner hvert år.

Evighetsprosjekt– Her hjemme må vi fra tid til annenslåss med offentlige myndigheter somfinansierer bygging, men er tilbake-holdne med driftsmidler etter snor-klippinga. Vi må ikke komme isamme kategori, sier medlem avarbeidsutvalget, Stein Guldbrandsen.Den offisielle åpningen vil skje

høsten 2010. Etter det er barnebyenbygd for å stå i minst tretti år fram-over.– Slik situasjonen er i dagens

Angola, er nok dette et evighetspro-sjekt, sier Guldbrandsen.

Fagforbundets barneby i Angola er ferdigbygd. Men en ny utfordring venter. Hvor skal

pengene til driften av barnebyen komme fra?Tekst: VEGARD VELLE

Foto

:Gei

rmun

dJo

r

Barneby trenger penger



Studenter, vafler og verving– Dette går strålende. Vi ververikke aggressivt, men studenteneskal forstå at det fins reellealternativer til profesjonsforbun-dene, melder Ola Harald Sven-ning, hjelpepleier og ungdoms-tillitsvalgt i Oslo.

Nesten ingen spør hva Fagforbun-det gjør her blant sykepleierstu-dentene. Tvert imot får Svenningog de andre Fagforbundsmedlem-mene tilbakemelding om at de harvært savnet.

Morgendagens arbeidereKlynger av studenter flokker segrundt den illrøde sofaen. Midt utepå plassen står den, plassert baket par innholdsrike bord fylt medbrosjyrer, spørrekonkurranser,penner vaffelrøre, vafler og vaffel-jern.Her sitter Fagforbundets aktivis-

tiske fortropp. De som går i frontfor å verve de sterkt etterspurtestudentene, morgendagens arbei-dere, til Fagforbundet. I dag er detsykepleierstudentene ved Høgsko-len i Oslo som er målet. Mange avdem jobber ved siden av studieneog går nå inn i sommerjobb-sesongen.

Lette å lureStudentene får informasjonsmate-riale, besvarer LO-quizen, tar envaffel og har kanskje noen spørs-mål om arbeidslivet. Ola Harald

Svenning og Erik Hox, ungdoms-tillitsvalgt ved Ullevål sykehus, ertente og på hugget.– Studentene er et lett bytte for

arbeidsgiverne. De står ikke i noensterk posisjon og vet ikke hva dehar krav på. Spesielt syndes detmye i forhold til overtid. Mangejobber godt over førti timer i uka.Og offentlig sektor er ikke nødven-digvis bedre enn privat, fortellerSvenning.

Snakker til magenNoen spør hvor mye de kan tjenei forhold til studielånet. Eller lurerpå hva slags lønn de har krav på.Eller hva som skjer hvis de blirsyke. Ikke minst spør flere omforskjellen mellom det å værevikar og fast ansatt. Noen forteller

at de blir bedt om å dele ut medi-siner de ikke har kompetanse til åhåndtere.– Trikset er vafler. Da stopper

folk. Vi ønsker å komme i kontaktmed studentene og vise at vi er etalternativ. Målet er et fotfeste påhøgskolen, forteller Svenning.I løpet av en fire dagers kickoff

går det med ti til femten litervaffelrøre hver dag. Målet er ågjøre sofaen kjent på hele høg-skolen. Til høsten skal den værebetjent minst en gang i månedenpå Karrieresenteret ved Høgskoleni Oslo.I tillegg skal Fagforbundet være

med å arrangere CV- og søknads-kurs i samarbeid med karrieresen-teret.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

34 < 36 <

Hva deler dumed andre?En ny personvernundersøkelsefra Datatilsynet viser at folk sierat de setter klare grenser for hvil-ken informasjon de ønsker å delemed hvem.

Informasjon om politisk tilhørighetog religiøs overbevisning kunne enstor andel tenke seg å dele medmange. Temaene folk helst ikke vilsnakke med andre enn den allernærmeste krets, er utbrenthet,depresjon og planlagt familie-økning. Det gjelder uavhengig avalder, utdanning og inntekt.Datatilsynet ser de unge som en

interessant gruppe som kan si noeom utviklingen framover.– Det er ikke tvil om at normene

for å eksponere seg endres, menvår undersøkelse viser at ogsåunge mennesker er forsiktige ibruken av kommunikasjonskanalerpå internett når det kommer til demest sensitive temaene, heter det iundersøkelsen.Personvernet setter ikke grenser

for hvilke opplysninger man får lovå dele med andre. Det handler merom personlig integritet, og om atman skal ha muligheter til å kunnekontrollere spredningen av opplys-ninger om seg selv. Selv om flereeksponerer seg på nett, har ikkepersonvernet utspilt sin rolle. Dealler fleste har fortsatt tydeligegrenser for hvor langt de vil gå.

MoS

Skriv så enkelt som mulig, kutt utfremmedord og tenk på hvem duskriver til. Det er noen av rådene sekre-tærer i Hordaland får på skrivekurs.

30 <

SkriverådKulturminister Trond Giske tror tida forå legge ned bibliotekfilialer er over. Nåønsker han å videreutvikle bibliotekenei en ny tid.

BibliotekmeldingDe gule lappene er viktig når Fagforbun-det Vest-Agder avslutter sine månedligemøter med en kvalitetsøkt. Der står altsom kan blir bedre.

Kvalitetslapper

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

STUDENTVERVING: Ingrid Urseth, student ved allmennlærerutdanningen, vetikke så mye om LO fra før. Erik Hox, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet, svarervillig vekk på spørsmål.

kon_27-29:Fagbladet 27-05-09 09:05 Side 27


AKTUELT

Forbundsstyret i Fagforbundethar vedtatt å bevilge en millionkroner i året over tre år tilmasterstudium med spesiali-sering i kommuneøkonomi vedHøgskolen i Hedmark. Finansie-ringen er sikret, med studiestartallerede til høsten.

– Dette er et storstilt kompetanse-løft, sier Gerd Eva Volden, lederi Fagforbundets Seksjon kontorog administrasjon (SKA).Fra høsten 2009 tilbyr Fagforbun-

det i samarbeid med Norgeskemner- og kommuneøkonomersforbund (NKK) og Høgskoleni Hedmark, avdeling Rena, en erfa-ringsbasert master og dybdemastermed spesialisering i kommunaløkonomi på 90 og 120 studie-poeng.

– Tilbudet er spesielt utviklet forpersoner med erfaring fra økono-miarbeid i kommuner, fylkeskom-muner og annen offentlig virksom-het, og som ønsker å utvikle sinekunnskaper i økonomifag og orga-nisasjon og ledelse, opplyseradministrativ leder Fredrik Hell-strøm i SKA.

Tilpasset yrkeslivStudiet tilbys både som fulltids-studium og på deltid med jevnligesamlinger, og er dermed ogsåtilpasset dem som er i jobb.– Du betaler ingen studieavgift,

Fagforbundet dekker utgiftene tilundervisningspersonale. Vi gjørdette fordi det er et ønske om enutdanning som gir bedre økonomi-opplæring innenfor faget kommu-nale regnskap. I dag er det lite

undervisning innenfor dette områ-det, sier Fredrik Hellstrøm.NKK-bladet Kommunal økonomi

har en omfattende presentasjon avstudiet og betegner det som enstorstilt kompetansesatsing. Full-ført master gir rett til tittelenmaster i offentlig ledelse ogstyring.Både NKK og Høgskolen

i Hedmark er svært glad for atFagforbundet gjør studiet muligved å stille midler til rådighet.

Bort fra markedsstyring– Vi ønsker at de ansatte i offentligsektor skal kunne utføre en kvalita-tivt god jobb. I tillegg til kvalitet,er Fagforbundet opptatt av meroppmerksomhet på kommunalei stedet for bedriftsøkonomiskeprinsipper, sier Gerd Eva Voldenom grunnen til at Fagforbundetsatser så sterkt.Den store bevilgningen fra

Fagforbundet gis i påvente avoffentlig finansiering.– Vi regner med at dette studiet

vil få offentlig støtte når det først erpå beina, sier administrativ lederFredrik Hellstrøm.

Tekst og foto:MONICA SCHANCHE

Forbundet støtterøkonomimaster

KOMPETANSELØFT: Kvalitet og fokuspå kommuneøkonomi i stedet formarkedstenking, er en viktig grunn forFagforbundets satsing på master ikommuneregnskap, sier SKA-lederGerd Eva Volden.

Arbeids- og sosialkomiteen avga7. mai innstilling til proposisjo-nen om situasjonen i arbeids- ogvelferdsforvaltningen. Flertallet,bestående av Ap, SV og Sp, sierat etaten må bemannes ut fra deoppgaver som skal løses.

De understreker tjenestemanns-lovens bestemmelser om fasttilsetting, noe de tillitsvalgte lengehar påpekt at det syndes imot.Flertallet peker også på at det er

nødvendig med et samarbeidmellom ledere og tillitsvalgte påalle nivåer, og de understreker

ledernes ansvar for å legge til rettefor de tillitsvalgtes medbestem-melse innenfor hovedavtalenesbestemmelser.

LikeverdOgså de ansattes kompetanseut-vikling omtales positivt av flertallet,

som peker på at kompetanseutvik-lingen må være like god både forstatlige og kommunalt ansatte.Opposisjonens forslag om en

separat bevilgning til kompetanse-oppbygging, fikk ikke flertall.Komitéflertallet støtter de tillits-

valgtes synspunkter også i avvis-ningen av den såkalte generalist-modellen, der alle ansatte skalkunne alt, og en samlet komitéunderstreker at forvaltningsenhe-tene ikke er overordnet de lokaleNav-kontorene. Også dette erviktige og nødvendige presiseringerfra stortingsflertallets side, skriverLO i sitt nyhetsbrev. Det pekesogså på at det er nødvendig åutrede en styrking av den kommu-nale delen av Nav, både faglig ogøkonomisk.

MoS

KLP kjøper Kommunekreditt

Stortingsflertall støtter Nav-ansatte

Kommunal Landspensjonskasse(KLP) kjøper alle aksjene iKommunekreditt av Eksport-finans for 870 millioner kroner.Samtidig kjøper staten KLPseierandel på 20 prosent iKommunalbanken.KLP har i dag utlån til offentlig

sektor på totalt 13 milliarderkroner. Med kjøpet av Kommu-

nekreditt øker utlånene fra KLP-konsernet med i overkant av 40milliarder kroner.Tidligere i år fikk KLP konse-

sjon til å starte bank. KLP-kommunekreditt blir dermed endel av KLPs øvrige bankvirksom-het. Hovedkontoret legges tilTrondheim. Det er ordfører RitaOttervik svært glad for.

– Dette var en god nyhet. Dethar vært usikkerhet omkringKommunekreditts framtid lenge,men nå får de gode, langsiktigeeiere som vil utvikle banken, sierhun til Kommunal Rapport.KLP overtar Kommunekreditt

innen 30. juni i år, dersom avta-len godkjennes av KLPs repre-sentantskap. MoS


Kilometer med arkiv i stua


AKTUELT

Offentlig pensjonsordning, retttil heltid og det å sikre ansatte ikommuner og sykehussektorenmot nedskjæringer under finans-krisen, er det viktigste vi arbeidermed denne våren, sa Gerd EvaVolden til fylkeslederne i SKAnylig.

Samlingen for fylkeslederne iFagforbundets Seksjon kontor ogadministrasjon (SKA) ble holdt iSon i midten av april. Flere avlederne er nye og glad for en lære-rik fylkesrunde der alle forteller omaktiviteter i eget fylke.Haldis Revheim fra Hordaland er

en erfaren SKA-leder, og hun kunnefortelle om flere stappfulle kurs. Etav de mest populære er «Skriv såtante Augusta forstår deg» forsekretærer.– Det er alltid viktig å tenke

igjennom hvordan en formulererseg, sier Haldis Revheim. Hun er

halvt frikjøpt som fylkesleder i SKA,og halvt som nestleder i Fagforbun-det Hordaland. De vil legge mervekt på arbeidsplassbesøk og inspi-rere fagforeningene til å ta meransvar for yrkesfaglige tilbud ogkurs lokalt.

Fokus på fagopplæringKontor- og administrasjonsfagetble tatt opp i et eget foredrag avrådgiver Signe Solhaug. Hun

oppfordret fylkeslederne til åarbeide for at kommunene tar innflere lærlinger.– Det er givende for en arbeids-

plass å få inn unge lærlinger ogbidra til å gjøre dem til gangsmennesker og gode fagarbeidere,sier Signe Solhaug.Det er et ønske fra seksjonen at

fagopplæringen får mer fokus.Prosjektleder Marit Wahlstedt tokfor seg Fagforbundets høgskolesat-

sing, og oppfordret erfarne tillits-valgte til å ta med seg ungemedlemmer når de verver påhøgskoler og universitet.

Nav i støpeskjeenVenke Anny Nes i Fagforbundetsfaggruppe Nav tok opp utfordring-ene som Nav-ansatte står oppe i.– Negativt mediekjør gjør noe

med oss ansatte, og det er viktig åha fokus også på de positive ting-ene som skjer.– Oslo er ikke målestokken for

alle Nav-kontorene rundt i landet.Flere steder har de funnet fram tilordninger som får saksbunkeneunna. Et viktig grep er å ikkeforlange at alle skal kunne alt. Detgir bedre resultater når de ansattefår spesialisere seg innenfor meravgrensede områder, understrekerVenke Anny Nes som arbeider påNav-kontor i Agder.

Tekst og foto:MONICA SCHANCHE

INSPIRASJON: Fylkeslederne i Seksjon kontor og administrasjon fikk nyttig påfyllpå ledersamlingen.

Fylkesledersamling gir inspirasjon

– Vi trenger en handlingsplan fordigitalisering av museenessamlinger. Målet må være bedreog mer spennende museer, sierTron Wigeland Nilsen, general-sekretær i Norsk museums-forening.

En formidabel digitaliseringsopp-gave venter. Det fins 450 hyllekilo-meter med fysisk materiale i norskearkiver. Lite av dette er til nå digita-lisert. Nasjonalbiblioteket har400.000 titler i sine samlinger. Altskal digitaliseres.Nylig la regjeringen fram stor-

tingsmeldingen Nasjonal strategifor digital bevaring og formidlingav kulturarv, den såkalte digitali-seringsmeldingen.

– Skuffet– Vi hadde håpet meldingen villefølge opp utfordringene medsamlingsforvaltning og digitali-sering av museenes samlinger. Pådette området er vi skuffet. Vihåper museumsmeldingen i juni vilfølge opp dette. Vi er utålmodige,sier Tron Wigeland Nilsen.

Revolusjonerende søketjenesteI digitaliseringsmeldingen foreslåsen felles søketjeneste for arkiver,bibliotek og museer.– Søketjenesten er kanskje det

mest revolusjonerende. Det erviktig at publikum får ett sted derde kan lete opp alt det offentligehar av materiale, mener kulturmi-nister Trond Giske. VeV

Fagforbundet foreslår at regje-ringen setter av 900 millionerkroner for å bytte til høyisola-sjonsvinduer i offentlige bygg.Tiltakspakken har som mål åetablere grønne arbeidsplasser,styrke kommuneøkonomien ogredusere energiforbruket.Forslaget ble presentert

under et møte om energieffekti-visering i bygg som miljøvern-ministeren, kommunalministe-ren og landbruksministereninviterte til.

Ifølge energirået og rapporterfra Naturvernforbundet er etbytte til høyisolasjonsvinduer detmest kostnadseffektive tiltaketsom kan gjøres i offentlige bygg.Det vil redusere oppvarmings-behovet med 20–25 prosent.– I en tid med finanskrise og

frykt for økende ledighet, vil enslik tiltakspakke også ha effektut over miljø og bærekraftigutvikling, sier Stein Guldbrand-sen i Fagforbundets politiskeledelse. PF

Foreslår 900 millioner til nye vinduer

Illustrasjonsfoto:colourbox.com


Den som sender et budskap, haransvar for at mottaker forstår, siernorsklektor Inger Lise Soot. Hun eren skattet foreleser på fagdag omnorsk i embets medfør som Fag-forbundet arrangerer flere steder ilandet.

Fagbladet fikk være flue på veggenda hun holdt kurs for sekretærer i regiav Fagforbundets Seksjon kontor ogadministrasjon i Hordaland.Språket speiler omgivelsene vi lever i.

– Visste du at eskimoene har 36 ordfor snø, spør Inger Lise Soot for åillustrere at et samfunn lager deordene det har behov for.

Informativt språkHva kjennetegner så et godt kontor-språk?

– Det skal være klart, entydig ogeffektivt. Skjær vekk det som er unød-vendig. Språket skal være en usynligtjener for innholdet. Og ikke minst:En god kommunikasjon krever at dubruker et språk som mottakeren kanforstå, sier Inger Lise Soot.

Hun oppfordrer deltakerne til å

tenke på hvem de skriver for. Er detkolleger, fagpersoner eller publikum?

– Ikke pynt deg med moteord oglånte fjær. «På nåværede tidspunkt» er«nå».. Bruk ikke vanskelige faguttrykkog forkortelser. Kom ned på jorden, ogskriv slik at tante Augusta kan forstådeg, sier Inger Lise Soot.

På fagdagen får deltakerne prøveseg på å rette unøyaktigheter, vise nårdet er riktig å skrive og eller å, ogbruken av de og dem.

Deltakerne får også i oppgave åomformulere byråkratiske setninger.Hvordan vil du for eksempel skriveom følgende til enkelt språk?«Når det gjelder de private helsetjenes-

ter er kostnadene betydelig høyere enn deoffentlige på grunn av lønsomhetskravetfra dem som eier institusjonene.»

Norsklektoren gjennomgår temasom rettskriving, ordbøying, ordvalg,tegnsetting, setningsbygging, stilnivåog tekstdisposisjon.

Det viktigste førstLa det som angår innbyggeren kommeførst i brevet. Vær personlig, og værikke redd for å skrive vi når du skriverpå vegne av en offentlig etat ellerjobben din, oppfordrer Inger Lise Soot.

Begynner du et brev med en, ellerman, har du distansert deg fra mot -takeren.

Norsklektoren vil til livs setningersom «Under henvisning til bygnings-lovens paragraf 13 2. ledd ser en ikkeå ha hjemmel for å godkjenne den

omsøkte lokalisering av bygg».Skriv heller: «Vi må dessverre avslå

Deres søknad om å få bygge...»– La hovedverbet komme så tidlig

som mulig i setningen, og ikke pakkdet inn hvis du vil bli forstått. Finn uthva mottaker vil vite, og begynn der.Forklaringen kan komme etterpå.

Unngå ufullstendige setningerSetningen «Dette til Deres oriente-ring» mangler verb. Skriv: «Dette er


< FLERE SPRÅKTIPS

Språkrådets nettadresse erwww.sprakrad.nowww.klarspråk.no er et nytt nettsted forbedre og enklere språk i det offentlige.Her finner du skriveråd, teksteksempler,quiz, blogg, informasjon om kurs og myemer.

Som sekretærer på et offentlig kontor sender du trolig

mange brev til innbyggerne. Men det er ikke sikkert at

de skjønner hva du skriver. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Skriv så alle forstår

Ha leseren i sikte: • Hvem skriver du for? • Tilpass ordvalget etter leseren.• Bruk konkrete og kjente ord der du kan.• Forklar fagord og andre vanskelige ord.

Ha saken i fokus: • Del teksten inn etter hoved poengene. • Si én ting om gangen.

SKRIVERÅD


til Deres orientering.»Innledninger som denne bør også

skrives om: «Viser til Deres brev av 6. d.m. angående vannlekkasje...»Skriv heller: Vi viser til... Og i stedetfor Oversender herved som avtalt...Skriv: Vi oversender...

– Dette var en skikkelig aha-opp -levelse, sier Sølvi Engeland som ersekretær i Masfjorden kommune.Hun arbeider i hjemmetjenesten, oghar kontor på sjukeheimen.

– Vi har standardbrev som nettoppbegynner med «Viser til...» eller«Vedkomande...» Vi må tenke littannerledes når vi hører at vi ikke skalbruke slike vendinger. Det blir merpersonlig med vi, og jeg må mer stå forinnholdet, erkjenner Sølvi Engeland.

Hun syns sekretærene skriverganske enkelt, men har sendt brevsom henviser til mange lover og para-grafer og slutter med: Derfor blir duinnvilget to timer i heimeteneste.

– Nå skal jeg heller starte med at duer innvilget to timer fordi... Da blir detmer lettfattelig, mener Sølvi Enge-

land.

Vær konkretInger Lise Soot anbefalerprofessor Finn Erik Vinjesspråkregler, og framholder atdet er enklere å lesekonkrete setninger ennabstrakte. I stedet for «Vår

primære målsetting er å sikrebefolkningen adekvat sysselset-

ting i sitt lokalmiljø», kan du skrive:«Vårt mål er å gi folk jobb der de bor.»

– Når du redegjør for en sak, så tenkpå tante Augusta. Unngå fremmedordsom «adekvat» når vi har gode ordsom «passelig» eller «høvelig»,oppfordrer hun.

Gøy med ord– Har dere skikkelig ordbok på konto-ret? spør Inger Lise Soot og vifter medden blå Bokmålsordboka.

Språkgleden hos innlederen finnergjenklang blant deltakerne.

– Det er gøy å formulere seg. Det ermange ting en ikke tenker på i entravel hverdag, sier skolesekretærInger Søilen ved Sagstad skule.

Som ivrig kryssordløser bruker hunordboken mye. Og setter seg gjernened i godstolen for å bla i den ogoppdage nye ting, forteller hun. IngerSøilen oppfyller også kravet om åbesvare brev i den målformen hunmottar brevet, enten det er bokmåleller nynorsk.

– Jeg lærte meg å skrive nynorsketter at jeg fikk påpakning for å hasvart på bokmål, og det er jo naturlignår jeg arbeider i en nynorskkom-mune, ler Inger Søilen.


• Bruk bindeordene bevisst. De visersammenhengen i teksten.

• Å skrive er å tenke. Når tanken fram?

Ha øye for teksten: • Vær på vakt mot abstrakte formu -

leringer. • Prøv å omformulere dersom du ikke

er fornøyd. • Smak på setningene. Les dem høyt.

• Spør andre om gode språkråd og brukeventuelt språkkonsulent.

Ha skriveråd i bakhånd: • Del opp lange og innfløkte setninger. • Plasser gjerne verbet tidlig i setningen. • Bruk aktiv uttrykksmåte der

det passer. • Bruk oppdaterte ordbøker og andre

veiledningsbøker.Kilde: Språkrådet

SKRIV ENKELT: – Kutt ut fremmedord, og skriv så enkelt som mulig, opp fordrernorsklektor Inger Lise Soot.



– Politisk kommunikasjon er bære-bjelken som sikrer ytringsfrihet,innsikt, kontroll og påvirkningsmulig-het, sa Øystein Sæbø ved Universiteteti Agder da han innledet om demo-kratiske prosesser og nettbasert poli-tisk kommunikasjon

e-demokrati– Noe av bakgrunnen for atinternett brukes til politiskkommunikasjon, er utfor-dringene vi ser i dagensdemokrati, som minkendevalgdeltakelse og at nyegrupper deltar i mindre grad.Tradisjonelle møteplasserfor politisk kommunikasjonforsvinner, og papiravisensbetydning reduseres. Itillegg ser vi en tendens til at politikkendres fra helhet til enkeltsaker. Tilsammen utløser dette et behov for nyearenaer, hevder Sæbø.Det er ulike former for e-demokrati,

ifølge Sæbø. Han trekker blant annetfram kjerneapplikasjoner som chatte-

løsninger, diskusjonsfora, e-petisjoner,avstemningsløsninger og elektroniskevalgløsninger.– Ulike demokratiske formål gir

ulike muligheter. Det er mange utfor-dringer i e-demokratiprosjektet. Detmå inngå i en helhet. Tenk igjennom

informasjonsbehovet,oppfordrer han, sier Sæbø.– Er informasjon organi-

sert ut fra et innbygger-perspektiv? Det er viktig åhuske at deltakelse kreverbakgrunnskunnskap,poengterer Øystein Sæbøved Universitetet i Agder.

Grønn teknologiTeknologien er ikke et mål iseg selv, var et annet bud-

skap på konferansen. Det er hvordanvi legger til rette for å utnytte demulighetene den gir som er viktig.– På tross av at bruken av IT står for

to prosent av det globale CO2-utslip-pet, peker Benedicte Waaler på at IKTkan bidra til store miljøgevinster.

Waaler leder prosjektet Grønn IT iIKT-Norge. Hun poengterer at smartbruk av IT kan redusere de øvrige98 prosent av CO2-utslippene med20 prosent.At grønn IT er en sterk trend nå,

skyldes ikke minst at det gir energi-effektivisering. Waaler trekker framsmarte printerløsninger og videokon-feranser som virkningsfulle tiltak.Samtidig advarer hun mot tendensertil «grønnmaling», og peker på at detmå utarbeides metodikk for å skillede gode og de dårlige løsningene.– Myndighetene må stille energi- og

Trendersom påvirker ossHvordan brukes internett? Og hva oppnår brukerne?

Kan det gi alle lik mulighet til å påvirke? Spørsmålene

ble stilt på IKT-konferansen Trender som påvirker oss i

regi av Universitetet i Agder og Fagforbundet.Tekst og foto: MARIT WAHLSTEDT

NETT: Øystein Sæbøtar til orde for mer nett-basert kommunikasjon.



miljøkriterier for offentlige innkjøpav tjenester og produkter. Pålagt miljø-rapportering i årsberetningen er etannet virkemiddel myndig-heten kan ta i bruk, sierWaaler.

Brukeren viktigstEt annet innlegg som traffdeltakerne på hjemme-bane, var foredraget fraWilly Dertz ved Universite-tet i Agder om gevinst-realisering i offentlige IKT-prosjekter. Dertz peker

spesielt på betydningen av at enga-sjerte brukere går foran i gevinstreali-seringsprosessen, og understreker atdet er avgjørende å definere målbaregevinster og tydeliggjøre ansvar forresultater.– Noen av de viktigste suksessfak-

torene er sterk internt eierskap, breddeltakelse og balansert bruk av internog ekstern kompetanse, mener Dertz.

Sårbar informasjonOgså sikkerhet og sårbarhetvar tema. Kim Mathiesen iKPMG pekte på at vi er altforlite bevisst på hva som kanskje – og er i ferd med å skje.Han peker på at færre alter-native behandlingsmulig-heter for informasjon skaperenda større avhengighet.Spørsmålet er om det ogsåfører til mindre kontroll.Mathisen går langt i å svareja.– Har vi kontroll på hvem som har

tilgang til hva? All erfaring viser at dethar vi ikke. Mange brukere har tilgangut over det som er nødvendig, og enundersøkelse i de nordiske landeneviser at en av ti fortsatt har IT-tilgangtil sin gamle arbeidsplass ett år etter atde sluttet. Har du informasjon ellerutstyr som har potensiell verdi, kan du

være sikker på at noen er uteetter den, hevder Mathisen.– Sårbarhet kan utnyttes på

måter vi ikke har tenkt oss,og elektroniske overvåk-ningsoperasjoner kan infil-trere datamaskiner over heleverden. Kontinuitetsplan-legging er viktig; mål, stra-tegi, risikovurderings-metodikk, handlingsplanerog revisjoner gir et godt

utgangspunkt for å møte stadigvoksende sikkerhetsutfordringer,understreker Mathisen.

StøtteordningerBlant foredragsholderne var også JensNørve fra Direktoratet for forvaltningog IKT (Difi), som peker på atendringsbildet på IKT-området girfelles utfordringer for offentlig sektor.Han er opptatt av å skape arenaer for

samarbeid og deling, ogsnakker varmt om invol-vering, samordning ogkoordinering på tvers avsektorer og forvaltnings-mål.Difi forvalter en til-

skuddsordning på 60 mil-lioner kroner til digital for-nying i kommunene.Kommuner, fylkeskommu-ner eller statlige virksom-heter som gjennomførerprosjekter i samarbeid med

kommunenivået kan søke om støttepå inntil 20 prosent av prosjektkost-naden. Det vil bli lagt positiv vekt påbruk av fri programvare. Nestesøknadsfrist er 1. september.

< TRENDER SOM PÅVIRKER OSS

• IKT-konferansen ble holdt på Univer-sitetet i Agder i april.

• Konferansen var et samarbeid mellomuniversitetet og Fagforbundet somsammen ønsket å sette søkelys på hvor-dan IKT påvirker samfunnsutviklingen.

• IKT er et satsingsområde i høgskolepro-sjektet i Seksjon kontor og administra-sjon (SKA), og noe av tanken medkonferansen var å belyse hvordan infor-masjons- og kommunikasjonsteknolo-gien har endret hele resten av samfun-net – både i offentlig og privat sektor.

SIKKERHET: KimMathiesen peker påhvor viktig det er medsikre systemer.

MILJØ: BenedicteWaaler mener det måsatses mer på grønn IT.

www.colou

rbox

.com

«Myndighetenemå stille energi- ogmiljøkriterier for

offentlige innkjøp av tjenester og produkter.»



Regjeringens nye biblio-

tekmelding blir møtt med

stor optimisme. Samtidig

advarer bibliotekfolket om

kortere åpningstider og

mindre penger til innkjøp.Tekst og foto: VEGARD VELLE

Konflikten mellom optimismen knyt-tet til bibliotekenes framtid og virke-ligheten, var påtakelig under presen-tasjonen av bibliotekmeldingen.Deichmanske bibliotek, avdelingGrünerløkka, for anledningen beæretmed kulturminister Trond Giskesbesøk, står også foran kutt i åpnings-tidene. Allerede til sommeren stengeroslobibliotekene i helga. Til høstenstenger de permanent på søndager.Deichmanske er dermed enestehovedstadsbibliotek i Norden somholder stengt på søndag.– Selv Island, som er økonomisk

bankerott, prioriterer å holde bibliote-kene åpne på søndagene, sier avde-lingsleder Kenneth Korstad Langåsved Grünerløkka-biblioteket. Årsakentil innstramningen er den stadigsvakere kommuneøkonomien, hvorogså bibliotekene må tåle kutt.

Bibliotek på togstasjonen– Jeg er en veldig varm tilhenger avbiblioteket. Tida for filialnedleggelseer over, tror Giske.Kulturministeren trakk fram regje-

ringens ressursdobling for bibliote-kene under de rødgrønne. Men hanønsker samtidig å videreutvikle biblio-tekene i en ny tid.– Vi ønsker at bibliotekene både skal

ha sterke fagmiljøer og åpne fysiskemøteplasser. Bibliotekene er likeviktige som før.Kulturministeren åpner for at

bibliotekene kan lokaliseres til over-raskende steder. For eksempel jern-banestasjoner, bussholdeplasser ellersykehjem.Trond Giske framhevet at det er et

problem at 130 av landets bibliotek-sjefer ikke er fagutdannet.

TvangssammenslåingI forkant av bibliotekmeldingen vardet knyttet spenning til om regje-ringen vil gå inn for tvangssammen-slåing av mindre biblioteker for åstyrke fagkompetansen. Her haddelikevel Fagforbundets, LOs, NorskTjenestemannslags og Norsk Biblio-tekforenings stemme blitt hørt.– Det er gledelig at også departe-

mentet har skjønt at man må brukegulrota framfor pisken, sier MetteHenriksen Aas, leder for Fagforbun-det Seksjon kirke, kultur og oppvekst.Kommunene skal fremdeles ha

ansvaret for folkebibliotekene.– Vi er veldig fornøyd med at det

fortsatt blir bibliotek i hver kommune,sier hun.Det vil bli gitt statlige midler til å

stimulere økt interkommunalt sam-arbeid om bibliotektjenestene, noesom vil gi en mer fleksibel organise-ring på lokalt og regionalt nivå.

Vekk med hysj-skiltene

Kulturminister TrondGiske overoppfyllerFagforbundets ønskeom et eget leseår vedå foreslå et eget lese-løft-program i perio-den 2010 til 2014.


Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidigrespekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon ommellommenneskelige forhold, makt og avmakt ogetiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal tilfor at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver.Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer medinnspill til hvordan vi kan motvirke sykehusin-feksjoner og hindre utbrudd av antibio-tikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanrenhold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholds-kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle somarbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktiveskjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune -styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP erinnspill til ansatte som arbeider med utvik-lingshemmede. De har en nøkkelrolle i åbidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrerkommunene til å stille seg dristige mål for åredusere utslippene av klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva somskal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minstkjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklettvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- ogomsorgssektoren, men er også omfattende iandre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er denviktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tipsom hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøyfor best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordanman lykkes.

KVALITETSKOMMUNERYRKESFAGLIG TEMAHEFTE NR. 14FOR MEDLEMMER I FAGFORBUNDET

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

SISTE

TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R



Hver måned benker de seg rundtbordet til kontormøte. Den siste halv-timen av møtet er oppmerksomhetenretta mot tavla med de gule lappene.Ansatte og tillitsvalgte på fylkeskonto-ret i Kristiansand skriver det ned påen gul lapp når det er noe de ikke erhelt fornøyd med eller hvis det errutiner eller arbeidsmåter de ser kanbli bedre. Lappene blir hengt opp på eitavle. Alle er med i diskusjonen for åfinne ut hvordan de forskjelligeproblemstillingene skal håndteres, ogutpeker en eller flere ansvarlige for åfølge opp.

Nå henger det en lapp hvor det barestår Post.

– Det er noen som glemmer å

tømme posthylla si, og beskjeder blirliggende ulest, forklarer Elin Lunde,en av sekretærene på kontoret.

– Det er vel helst meg, det, innrøm-mer fylkesleder Roy Gyberg.

– Da får det bli mitt ansvar å sørgefor at folk heretter tømmer posthyllasi når de er innom.

BanaliteterDe som jobber på fylkeskontoret tilFagforbundet i Vest-Agder, har tatt ibruk en metode som ble foreslått avDag Kroslid under et stort kvalitets-seminar som Fagforbundet Vest-Agder arrangerte i august i 2006.

– Det er helst de gule lappene vibruker, og vi har løst mange store ogsmå problemer på denne måten,forteller Gyberg.

– Men de aller fleste problemene erveldig banale, legger han til. Someksempel på banalitetene nevner hanat noen på kontoret irriterte seg overat ikke alle slo på lyset når de kom ommorgenen.

– Det ble tatt opp i kvalitetsbolkenpå kontormøtet, og det var fort gjort åbli enige om at lyset skal på når vi ertil stede. Og siden har i grunnen detgått greit, sier han.

Løser det mesteDe fleste problemer løses før nestemøte, men av og til nedsetter de eiarbeidsgruppe for å jobbe med saken.

– Neste gang vi har kontormøte, servi hvordan det har gått for å finne utom problemet er løst, og vi bare kankrølle sammen og kaste den gulelappen, eller om vi må jobbe mer medsaken, sier Gyberg.

Sekretær Torhild Fintland under-streker at de også har brukt kontor-møtene og de gule lappene til å løsemer vektige problemer.

– Vi har for eksempel etablert ruti-ner for å sende ut protokoller ogannen informasjon til fagforeningene,forteller hun. Tidligere fikk de tillits-valgte samme informasjon fra flerehold. Nå er de enige om hvem somsender hva, og alle er blitt mer forsik-tige med videresending av e-poster.

Kvalitetpå kontoret

Fagforbundet i Vest-Agder avslutter sine månedlige

kontormøter med en kvalitetsøkt. De bruker en enkel

metode basert på gule lapper. Ingen problemstillinger er

for banale eller for små, ingen for store.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

< VERKTØYKASSE FOR KVALITET

Helsedirektoratet har samla verktøy forbedre tjenester og rutiner og putta demi ei verktøykasse. Kvalitetskommune-programmet anbefaler også kommuneneå bruke metoder herfra. Verktøykassaligger på hjemmesidene til direktoratet,www.helsedirektoratet. Du kan ogsågå direkte inn påwww.ogbedreskaldetbli.no/metoder_verktoy/Verktoykasse/1342



Firkanta hueDe to andre sekretærene, Elin Lundeog Sissel Topland, supplerer og trek-ker fram at fylkeskontoret har utviklasitt eget kursadministrasjonsprogram.

– Det var vanskelig å administrerekurspåmeldingene siden mange varinvolvert. Vi tok det opp på et kontor-møte, og Roy, som er litt firkanta ihue, fikk i oppgave å utvikle etprogram for å få orden på påmeldin-gene. Vi diskuterte utseende og funk-sjoner på programmet, og så overlot viresten til ham, forteller de.

Kompetansedeling i systemI tillegg til å fange opp problemstil-linger gjennom lappesystemet, harfylkeskontoret også et opplegg forkompetansedeling.

– Hvis en av oss trenger opplæringpå et eller annet felt, skriver vi det opp

på en liste på oppslagstavla. På nestekontormøte finner vi ut hvem somkan bidra med den aktuelle kompe-tansen, forteller sekretærene.

– Vi har litt forskjellig kompetanse,og er sjølhjulpne på det meste, supple-rer fylkeslederen før han snur seg mottavla og peller ned en ny gul lapp.

– Søppelsortering, står det her,opplyser han.

– Det er jo litt pinlig at vi ikke har etsystem for søppelsortering sånn somresten av kommunen har, legger hantil.

Innen neste kontormøte har noensnakket med huseieren og kommu-nen. Og så er kanskje ulike søppel-dunker på plass sånn at også Fagfor-bundet i Vest-Agder kan levere søplaferdig sortert.

KvalitetskommuneprogrammetKvalitetskommuneprogrammet er et trepartssamarbeid som kom i stand gjennom enavtale mellom tre departementer, KS og arbeidstakerorganisasjonene.Avtalen ble inngått i oktober 2006 og gjelder foreløpig ut 2009.Målet med programmet er å bedre kvaliteten og øke effektiviteten i det kommunale

tjenestetilbudet. Alle endringer skjer gjennom samarbeid mellom politikere,administrasjon og ansatte. Innbyggerne skal oppleve at tjenestetilbudet blir bedre.De fleste kommuner har også økt nærvær som mål.140 kommuner har hittil sluttet seg til programmet.

KVALITETSMØTE:– Vi finner enløsning på detmeste, sier (f.v.)Sissel Topland,Torhild Fintland,Erna Johannessen,Roy Gyberg ogElin Lunde.



SEKSJONSLEDER

Kompetanseogså for ledereLedelse og styring er viktig for et godt arbeidsliv. En leder skalbeherske mange disipliner i utøvelsen av jobben sin, og Fag-forbundet tar dette på alvor. Forbundet har inngått en treårigsamarbeidsavtale med Høgskolen i Hedmark for gi fødselshjelptil et heltidsstudium på mastergradnivå i offentlig ledelse ogstyring. Studiet er tenkt å ha en spesialisering innen økonomi,regnskap og finansiering. Intensjonen er åutvikle tenkninga om offentlig finans, slik atden også kan peke på alternativer og rommepositive holdninger til det offentlige.Men ledelse handler ikke bare om penger!Personalledelse er ledelse av bedriftens

viktigste ressurs. Personallederen anset-ter, utvikler og leder denne ressursenslik at bedriftens mål oppfylles best

mulig. Human Resources, eller HRsom det heter på fint, er høyt verdsatt idet private næringsliv, og HR-strategier en viktig del av bedriftens totaleforretningsstrategi.Kanskje er dette et område hvor det

offentlige har noe å lære?Omstillingsenheten i Fagforbundet

fullfører i skrivende stund midtveis-evalueringa av Kvalitetskommune-programmet. Der kommer det fram atmangelfull lederkompetanse i kommu-nene oppleves krevende for Fagforbundetsmedlemmer. Prosjektlederne og styrings-gruppemedlemmene er spurt om de menerat programmet har bidratt til å bedre sam-arbeidet: Henholdsvis 83 og 69 prosent menerat samarbeidet mellom tillitsvalgte ogledere har blitt bedre. 70 og 62 prosentmener at samarbeidet mellom ansatteog ledere har blitt bedre, og henholds-vis 66 og 56 prosent mener at sam-arbeidet mellom tillitsvalgte og politikere har blitt bedre.Når de involverte i ulike delprosjekter angir hvor viktig de

mener at ulike tiltak er for å bedre kvaliteten i tjenesten de yteroverfor brukerne, kommer det fram at 70 prosent mener atkompetanseheving blant medarbeiderne er viktig, og hele 62prosent mener at kompetanseheving blant lederne er svært viktig.Dette viser at kompetanse er en nøkkel til gode tjenester, et godt

arbeidsliv og gode liv med samhandling mellom ansatte og ledere.

GERD EVA VOLDEN

Men ledelse handler ikkebare om penger!

Over 100 medlemmer fikk med seget variert program både faglig ogsosialt under Arkivkonferansen6.–7. mai. Seksjonsleder Gerd EvaVolden åpnet konferansen, og detble innledet om Kommunenesforpliktelser og redskap i forhold tilarkivet, Offentlighetsloven og arkiv,Personvern og sensitive opplys-ninger, Rutiner for sak og arkiv ogArkivet som arbeidsplass.

Arkivfaggruppa ble også presen-tert, og de fortalte hva de vil jobbemed framover. Arkivgruppa varaktive under hele konferansen medSidsel Liborg som konferansier.Alle foredrag er lagt ut påwww.fronter.com/kknettarkivBrukernavn: ArkivPassord: Dokumentasjon

Tekst: Kari Granlund

Personalseminar 15. juniSeksjon kontor og administrasjon(SKA) holder et dagsseminar ompersonalforvaltning mandag 15.juni i Fagforbundets lokaler i Oslo.Seminaret retter seg spesielt motansatte i personalstillinger, ledere,tillitsvalgte og studenter.Tema er personalpolitisk strategi,

organisasjon og ledelse, lov- ogavtaleverk, forholdet mellom teoriog praksis. Foredragsholdere er

personaldirektør Geir Davidsen iHordaland fylkeskommune, og LivStien Ulvmoen i Utviklingsetaten.Seminaret er gratis, og delta-

kerne får dekket reiseutgifter. Det erplassbegrensning på 30 deltakere,så her gjelder det å være først tilmølla.Påmelding til

[email protected] telefon 907 22 728. MoS

Rådmannskonferanse 18.– 19. juniFagforbundets Rådmannsforeningog Seksjon kontor og administra-sjon holder en rådmannskonferansei juni for rådmenn og assisterenderådmenn. Målet med konferansener å peke på sentrale saker somFagforbundet er opptatt av og somer viktig for kommunale ledere.Sentrale tema er kvalitetskom-

muneprogrammet og eforvaltning.Kommunalminister Magnhild Melt-veit Kleppa vil innlede om revidertstatsbudsjett,, mens fornyings -minister Heidi Grande Røys vilinnlede over temaet eForvaltning ikommunal sektor. Også under -direktør i KS , Svein Erik Wilthil, vilsnakke om dette.

Rådmann Nils Fredrik Wisløff iDrammen innleder om enrådmanns hverdag – utfordringer ialle retninger. Forbundsleder JanDavidsen stiller spørsmålet Hva vilFagforbundet, og hvor går vi deneste årene? Mette Nord, som eransvarlig for organisasjonsarbei-det, tar opp hva forbundet ogrådmannsforeningen kan bidramed. Kvalitetskommuneprogram-met avslutter dag to med innled-ninger av seksjonsleder Gerd EvaVolden og rådmann Jostein Barstadi Nedre Eiker. Konferansen er gratisfor rådmenn som er medlem iFagforbundet. Reise og oppholddekkes også. MoS

AKTIVE ARKIVARER:Faggruppe arkiv i Fag -forbundet er fra v. SidselLiborg, Spydeberg, ToneLystad Olsen, Drammen,Deubravko Bikic, Pors-grunn og leder AnnePettersen, Narvik.

Vellykket arkivkonferanse



Kystferie i Danmark

Eksklusive Quality Hotel Marina i Vedbæk skuer utover Øresunds bølger og den lille øya, Hven. I Dyrehaven venter eventyrene ved Erimitageslottet og den herlige stemningen i verdens eldste fornøyelsespark Bakken. 500 meter fra hotellet går toget inn til Købehavn, men det venter også opplevelser i nærhe-ten av hotellet: Alle slottene, Louisiana, Danmarks Akvarium og andre perler – som området er så rikt på!

Hotel Sjögården, ligger i et nydelig vestkystmiljø på Orust. Hotellet har svøm-mebasseng, trimrom og badstue. Rundt hotellet er det turstier som leder dere inn i Orusts vakre natur. Besøk Käringön og Gullholmen – med sine gamle hus og kirker. Avstand: Oslo 183 km, Malmö 327 km, Göteborg 85 km.

SOMMERFERIE 2009

Gode barnerabatter – ring for mer informasjon! Transport er ikke inkludert i prisen. Kan bestilles t.o.m. 29.08.2009. Inkl. sluttrengjøring. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. Ekskl. miljøtillegg. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061

Bestill din ferie hos DTF travel på

Opplys eller tast inn annonsekoden: FAGBLADET

DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og

båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Kun kr

2.199,-per pers. i dbl.rom

Spar 884,-

©20

09Th

eLE

GO

Gro

up

Kun kr

2.499,-per pers. i dbl.rom.

Spar 1.281,-

Kun kr

2.149,-per pers. i dbl.rom.

Spar 875,-

®

På Hotel Medi i Ikast bor dere bare 500 m fra det subtropiske vannlandet i Ikast. I området omkring Ikast er det ikke bare LEGOLAND® i Billund (69 km), som vekker barnas begeistring. Jyllands Mini Zoo lokker med 700 dyr og fugler ved Videbæk (20 km), og i Givskud Løvepark (45 km) kan dere begi dere ut på zoofari blant over 800 spennende dyr fra hele verden. Ikke minst lokker Lalandia Billund, som er på vei til å bli Nord-Europas største ferie- og opplevelsessenter. Her kan familien kose seg, og finne aktiviteter og opplevelser for enhver alder og interesse!

Søndager i perioden 14.06. - 05.07. & 19.07. - 16.08. 2009.



FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

toog

teks

t:B

ENTE

BJE

RC

KE

• En flyktning er en personsom er forfulgt i hjemlan-det. En asylsøker er enperson som på egenhåndog uanmeldt kommer tilNorge og ber om beskyt-telse og anerkjennelse somflyktning. Hvis søknaden blirinnvilget, kalles asylsøkerenen flyktning.

• 1. mai var det registrert5027 nye asylsøkere hittil iår.

• UDI har per første kvartal9867 asylsøknader tilbehandling. 2634 vedtak erfattet, 1300 fikk innvilgetasyl, mens 1334 fikk avslag.

Kilde: UDI

• Bjørnebekk statlige mottakligger i Ås kommune iAkershus. Mottaket, somåpnet i 1999, er kommunaltdrevet. De ansatte utgjør tilsammen sju årsverk, ogmye av jobben er å sørge forat de 138 beboerne skalklare seg selv i nærmiljøet.

>

En søvnig guttunge klamrer seg fast i ei skinnjakke.

Marte Aasen lar ham henge til han får samla seg.

Hun loser beboerne på Bjørnebekk asylmottak fram til

et vanlig liv. Tøff når det trengs, nær når det behøves.

Hver dag kjører Martede minste til barnehageni nærmiljøet.

Et holdepunkti hverdagen

Hver dør skjuleret hjem. Et asylmottaker et frivillig bostedmens man søker omasyl. Sjansen foravslag er større ennmuligheten for å bli.



Trappa opp fravaskekjelleren.Noen dager er dentyngre å gå ennandre.



Sykkelen må være med. Også når man sover etter en lang dag i barnehagen.

En ny beboer er påplass. Marte bærerkjøkkenpakka.Etterpå drar de tilbutikken. På denførste handleturener Marte med.Neste gang må hanklare seg selv.



Gamle, avlagte syklerdemonteres ogskrues sammen.

Samling på kjøkkenet. På Bjørnebekk lager folk maten sin selv. Og lærer av hverandre.



En ny beboer erventa. Martehenter ham påtogstasjonen.



En siste mammaklem. Barnehagen venter.

Det er ikke alle land somtillater kvinner å sykle tilbutikken. Asyl er et fristedfor en flykning i et fremmedland. Noen ganger liggerfriheten i det å kunne sykle.


KRIGEN IRAN–IRAK

«Et ubeskriveig synmøtte Klassekampensmedarbeider i Halabja, en kurdiskby i Irak. Dødemennesker lå strødd over hele byen, alle drept av gass.Minst 5000 kurdere ble drept, det lå en likstank over hele byen.»

«Denmest alvorlige bruken av giftgass siden Hitlers jødeutryddelser.Dette er folkemord.» Astor Larsen i Klassekampen 29. mars 1988



KRIGEN IRAN–IRAK

På gamle krigsstierAstor Larsen er tilbake, på den samme veien som han gikk 22. mars 1988.

Han var eneste norske journalist i en gruppe vestlige pressefolk som ble

fraktet inn til den irakiske byen Halabja.Tekst og foto: BERNT EIDE

– Sikkerheten tenkte jeg ikke på. Jeghadde jo vært i krig før. Det eneste jegtenkte på var om redaktøren ville si jatil at jeg fikk dra. Når jeg ser på det iettertid, er det klart at det var Irak somhadde kontroll med luftrommet. Sådet iranske helikopteret fløy svært lavt.Piloten var nervøs, han svettet ihendene.

– Andre sa nei til å være med?– VG sa nei av sikkerhetsgrunner,

det fortalte den iranske ambassadørenmeg. Dagbladet sa også nei. Jeg trorhan sendte invitasjon til flere, menhan nevnte de to spesielt.

– Hva tenke du om det?– Jeg tenkte at det var fint for meg.

Tilrettelagt– Tror du medienes politiske forhold tilIran og Irak hadde innvirkning på omavisene ville dra eller ikke?– Ja, helt sikkert. De andre avisene

var jo så gærne på Iran hele tida. Altdet Iran kom med, var bare propa-ganda. Det var gjennomgangsmelo-dien i den krigen.

– Hvordan oppførte iranerne seg?– De var hyggelige og greie. De

holdt det de lovte, både i Teheran og

når vi skulle inn til Halabja. Vi fikkopplæring i bruk av gassmasker. IHalabja ble vi møtt av en sikkerhets-offiser som hjalp oss dit vi skulle ogsørget for at vi fikk transport. Vikunne gå hvor vi ville, men de haddelagt opp en rute for oss som vi stortsett fulgte.

Manglende interesse– Hvordan var reaksjonen i andremedier da du kom hjem?– Det var bare VG som kjørte saken.

Ingen andre var interessert. Da jegringte NRK og tilbød dem et intervjuog de bildene jeg hadde, sa de barenei. De var ikke interessert fordi dehadde brakt meldinga om at det haddevært et angivelig gassangrep der.

– Så de vurderte det ikke som enforbrytelse mot menneskeheten altså?– Nei, det er helt åpenbart.

Tilbake igjenVi står ved en gravlund litt ovenforbyen. Dette er stedet der helikopteretlandet den gangen i 1988. På den tidahadde både kurdiske og iranske ledereiherdig forsøkt å få vesten til å interes-sere seg for Iraks bruk av giftgass. De

kom ingen vei, i stedet kom dethentydninger om at Iran brukte strids-gass.Kurdiske tv- og avisjournalister

intervjuer Astor. En vil høre om reak-sjonen i norske medier i 1988.Astor svarer: – Norge støttet jo Irak i

krigen med Iran, akkurat som USA ogde andre vestlige regimene. Dermedvar det liten interesse i media for deovergrepene som Irak gjorde i dennetiden. <

HEDRER OFRENE: Journalist AstorLarsen (t.v.), advokat Jon Rud ogjournalist Jussi Vuotila legger nedkrans på minnesmerket for de dødepå gravlunden i Halabja

MANGE SPØRSMÅL:Astor intervjues avkurdiske medier pågravlunden i Halabja.



KRIGEN IRAN–IRAK

Vitner mot «kjemiske Ali»Bagdad visste at Iran fløy inn journa-lister til Halabja. Ali Hassan al-Majid(«kjemiske Ali») sa i en telefonsam-tale som finnes i opptak: «Jeg vil drepedem alle med kjemiske våpen! Hvemskal si noe? Det internasjonalesamfunn? Til helvete med dem!»18. mars, 21 år etter, står Astor i

rettsbygningen inne i den grønnesonen i Bagdad og vitner mot deansvarlige for massakren i Halabja.Der er også den finske journalistenJussi Voutila og den tyrkiske fotogra-fen Ramazan Öztürk. På tiltalebenkener blant andre Ali Hassan al-Majid,også kalt «kjemiske Ali». Han er dømttil døden som hovedansvarlig bak denmassive folkemordkampanjen motkurderne som kalles Anfal.80.000–180.000 mennesker ble dreptog svært mange fordrevet.Aktor i saken, Munquith al-Faraoun,

reagerer med irritasjon over vårt fokuspå «kjemiske Ali»: – Hvorfor spørdere bare om Ali Hassan al-Majid?Det er mange andre. Regjeringen og

hele ledersjiktet i landet. 400 er dømt iAnfal-saken. Tre er dømt til døden.

Viktig rettssakBaathpartiet hadde tre millionermedlemmer. Mange av dem fornekterfortsatt Iraks ansvar både for Halabjaog Anfal. Mange av dagens politikereanser derfor rettssaken som en viktigdel av forsoningsarbeidet. Hero Ibra-him Ahmad Khan har vært en sentralkurdisk politiker i mange år. I dagdriver hun blant annet tv-stasjonenKurdsat. Hun er gift med Iraks presi-dent, kurderlederen Jalal Talabani.– Rettssaken er viktig. Det er mange

i Irak som benekter at dette harskjedd. I USA sa de at det var Iran.Men det var ikke det. Alle i USA ogEuropa var for Saddam da.Adnan al-Mufti er president i det

kurdiske parlamentet i Arbil. Han erhøytidelig når han takker Jussi Vuotilaog Astor Larsen:– Vi er klar over den store risikoen

dere tok. Hele verden vet om det somskjedde på grunn av det dere skrev.

Irak brukte kjemiske våpen over lang tid bådemot sivile kurdere i Iran og Irak. De brukteogså gass i krigen mot Iran (1980–88). Gift-gass spilte en nøkkelrolle i Iraks Anfal-kampanje fra tidlig i 1987. De mettet kurdiskelandsbyer med giftgass og kjørte overlevendetil massehenrettelser og massegraver i ørke-nen vest i Irak.Anslagene over antall drepte er usikre og

ligger mellom 80.00 og 180.00. Vesten valgte istor grad å se bort fra Iraks bruk av giftgass.Skulle man tatt opp dette, ville det lagthindringer i veien for den omfattende støttenSaddam Hussein mottok i form av krigsmate-riell, kreditter og etteretningsrapporter.

15. mars 1988 ble irakiske styrker drevet utav byen Halabja av kurdisk gerilja, befolk-

ningen og med iransk støtte. Byen hadde påden tida om lag 60.000 innbyggere. Irak svartemed et omfattende gassangrep dagen etter.5000 mennesker døde. Den øvrige befolk-ningen søkte tilflukt i Iran, ca. 10.000 haddegasskader. Byen inneholdt fortsatt giftgasserog var omtrent folketom da helikopteret medpressefolkene landet 22. mars. Iranske solda-ter og noen frivillige var så vidt begynt å samlesammen og begrave de døde.Amerikansk etterretning fortsatte sitt forsvar

for Saddam Hussein ved å fremme påstanderom at også Iran sto bak gassangrepet. Forfat-teren Joost R. Hiltermann (Poisonous Affair)har gått dypt inn i dokumenter som ble funnetda Saddam falt og nedgraderte regjerings-dokumenter i USA. Dokumentene viser at

USA visste at det var Irak, men instruerte like-vel sine diplomater til å si at Iran delvis haddeskylden for angrepet. Journalistenes rapporterfra Halabja ble en liten åpning i informasjons-muren. Rapportene og ikke minst bildene blepublisert over hele verden. Krigen mot Iransluttet i august 1988, men massedrap ogdeportasjon av kurdere fortsatte.Analyser av prøver og seinere vitnemål

bekrefter at Irak brukte en blanding avsennepsgass og nervegasser som sarin, VX ogtabun. Sennepsgassen angriper hud, slim-hinner, nese og lunger. Seinskadene ermisdannelser på fostre og svært høye tall forhudkreft og blodkreft. Ingen gikk fri da Halabjable bombet. Alle mistet noen, og psykiskeseinskader er utbredt. Antall selvmord er høyt.

Irak brukte gass

Astor Larsen på stedet der bildet ble tatt i Halabja mars 1988.


dette og mange flere tilbud fi nner du på lofavor.no 815 32 600

Muligheter overaltSom en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram.Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordandu kan spare penger på alt fra forsikring til bensin.

Feriereiser

Internett

Husforsikring

Bilforsikring

Strøm

BillånBarneforsikring

Reiseforsikring

Kollektiv hjemforsikring

Bensin

LOfavør Profil 230x135 Fagbladet indd 1LOfavør_Profil_230x135_Fagbladet.indd 1 12-05-09 16:08:5912 05 09 16 08 59

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.



DEBATT

< POLITIKK

Hvem erhistorieløs?Randi Thun beklager seg iFagbladet 2/2009 over denpåståtte historieløsheten i kritik-ken mot de som leder statenIsrael. Tradisjonelt har de flestejøder, muslimer, kristne oghedninger hatt til felles at deønsker å leve i fred med sinenaboer. Og de får det gjerne tilom de får være i fred for poli-tiske og religiøse ledere som harvondt av det.I året 1099 inntok korsfarerne

Jerusalem og drepte nesten allemuslimene som befant seg der.Korsfarerne fortsatte så med ådrepe alle jødene og så alle deinnfødte kristne. I århundrenesiden har jødene blitt forfulgt idet romersk-katolske Sør-Europaog i det ortodokse Øst-Europa.

Ideen om en jødisk stat blelansert av Herzel på 1890-tallet,mest som en reaksjon mot denøkende jødeforfølgelsen i Øst-Europa. Altså ikke spesielt pågrunn av forhold i den arabiskeverden. De jødiske arbeiderne iEuropa hadde så smått begynt åorganisere seg allerede på 1870-tallet, men Herzels ideer fikkikke mye støtte der de førsteårene. Arbeiderbevegelsens målvar jo å få slutt på undertrykkingav mennesker generelt, og daville et særskilt forsvar av jødenevære uten interesse.Sionismen (en form for jødisk

nasjonalisme, som hevder at detjødiske folk utgjør enetnisk/nasjonal gruppe med retttil hele eller deler av det histo-riske landskapet Israel medhovedvekt på Jerusalem. Kilde:wikipedia) fikk dog etter hvertmer støtte i den jødiske arbei-derbevegelsen, blant annet fordi

noen så etablering i nytt landsom en gyllen anledning til ågjennomføre i praksis nye måterå organisere samfunn på.Sionismens store gjennom-

brudd kom likevel etter at antise-mittisme (vanlig betegnelse forrasemessig begrunnet hat motjøder) spredte seg over stor stiltil Vest-Europa og ble satt i

system i det protestantiske Tysk-land under Hitler. Noen somellers ikke hadde værtsamfunnsengasjert, bestemteseg da for at «nok er nok».Etter første verdenskrig ble

myndighetene i Storbritanniatildelt mandatansvar for Pale-stina, en oppgave som ble stadigmindre misunnelsesverdig. Detkom en strøm av lovlige og ulov-lige jødiske innvandrere fraEuropa, mens reaksjonene hosden arabiske befolkningen vari-erte. Hjemvendte britiske solda-ter kunne fortelle om rikearabere som misunte mangejøders foretaksomhet, og fryktetdet sosiale eksempel som nyesamfunnsformer viste. Det bleogså fortalt om vanlige araberesom gledet seg over nye impul-ser og nye arbeidsplasser.Det var terrorister blant både

jødene og araberne. Blant jødenegikk gruppene Stern-banden og

< POLITIKK

Et forbund for alle?

Ja, jeg spør meg selv om hvordan i alledager et forbund med ca. 300.000medlemmer kan være så ensretta i sinstøtte til det folket som kaller seg pale-stinerne. Det er faktisk ganske mangemedlemmer som slett ikke er enig ibeskrivelsen om at palestinerne er delidende og Israel er den store stygge ulven.Fagforbundet bør vel skaffe seg faktakunn-skap om hva som virkelig har skjedd ogfortsatt skjer i Midtøsten. Palestinerne erlangt ifra de uskyldige ofrene som de blirfremstilt som av norsk venstreside. Da jegleste intervjuet med Petter Eide og denforherligelsen som ble gjort av ham, vil jegsi følgende; Israel foretok aldri en syste-matisk ødeleggelse av sivile mål. Det varfaktisk Hamas selv som sørget for atødeleggelsene skulle bli så store sommulig.De plasserte nemlig sine våpenlager

nettopp i private hus og skoler, og når

disse gikk i lufta, kunne de skylde påIsrael. De vet jo meget godt at norske jour-nalister og norsk media støtter terroris-tene.Hamas brukte konsekvent kvinner og

barn i forreste rekke. De ble utplassert påhustak og andre steder der de risikerte åbli truffet. Israel ringte og sendte flygebladtil sivilbefolkningen for at de kunnekomme seg i sikkerhet.Men Hamas gjorde tvert om. På samme

måte har Hamas drevet terror mot Israelog det israelske folk i flere år. Både medselvmordsbombere og raketter harde skutt, uten tanke på om de treffer sivile.Det har jo forresten alltid vært målet fordem. Syns ikke Fagforbundet at jødiske livhar en verdi?Forstår dere ikke at ved å ensidig støtte

terroristene, blir jo de oppmuntret til åfortsette å terrorisere Israel.Vi begynner å se fruktene av dagens

politikk. Det så vi 8. januar da Oslo blearena for de samme bøllene som Israelhar måttet leve med i årevis. Det var Arafatsom startet hele krigen. Eide sier bl.a. at

han har tatt stilling. Å styrke palestinernesrettigheter ?Jeg trodde at en hjelpeorganisasjon

skulle være upolitisk, men med en gene-ralsekretær fra SV, kan man vel ikke venteannet. Likeledes ble Mads Gilbert skryttopp i skyene for sine reportasjer. Men detden «gode» Gilbert ikke fortalte, var at ikjelleren på nettopp det sykehuset hanarbeidet på, hadde Hamas et hovedkvarter.Så Gilbert var et direkte talerør for nettoppHamas. Eides sammenlikning medHamas og norsk hjemmefront er skam-melig. Den norske hjemmefronten haddenok en helt annen moralkodeks enndenne terrororganisasjonen. Argumentetom okkupasjon er jo heller ikke sant.Israel okkuperer aldeles ikke noe pales-tinsk land. Det har aldri eksistert noenpalestinsk stat. Og hvis araberne haddevillet leve i fred med sine naboer, haddedet ikke vært noen krig. Jeg oppfordrerFagforbundet til å skaffe seg informasjon,historiske kunnskaper fra andre kilder ennPalestina-komiteen, SV, RV og Ap.

Hilsen et skuffet medlem

Illus

tras

jons

foto:c

olou

rbox

.com



DEBATT

Irgun Zwei Leumi langt utenformålsettingen til den jødiskeforsvarsmilitsen Haganah, spesi-elt i sine angrep på mandatmyn-dighetene. Dagens eldre genera-sjon vil huske drapene på lordMoyne og Folke Bernadotte,men det er kanskje mindre kjenti Norge at flere hundre britiskesoldater mistet livet i mandatpe-rioden, blant annet ble en dreptav en brevbombe i sitt hjem iStorbritannia. I USA prokla-merte sionisten Ben Hecht athan «feiret det i sitt hjerte» hvergang en britisk soldat ble drept iPalestina.Etter at andre verdenskrig tok

slutt i 1945, ble Palestinas fram-tid et hett debattema i Storbri-tannia, kanskje mer enn i noeannet land utenfor Midtøsten.Mandatoppdraget var blitt litepopulært, og unge vernepliktigegruet seg til å bli sendt til Pales-tina. Det var ikke enighet om detå danne en jødisk stat var denbeste veien å gå, ikke hos detstore publikum, ikke hos de somhadde vært i Palestina, og ikkehos de 250.000 jøder som boddei Storbritannia. Uviljen mot ådanne en ny stat bunnet segdelvis i en generell mistro tilpolitikere, men også i at en nystat ville skape en ny og kunstiggrense mellom jøder og arabere,føre til at folk måtte flytte på seg,og skjerpe motsetningene somvar. Videre vil en ny grensehindre de nye og positive impul-ser som noen av de jødiskeinnvandrerne hadde med seg ånå fram til en arabisk befolkningsom ikke var udelt fiendtlig.De siste seksti årene har dess-

verre vist at de mest dystrespådommene har slått til, og velså det. I tillegg er moderatesionister blitt presset til sam-arbeid med terrorister som dehadde tatt avstand fra før statenIsrael ble dannet.Å mene at det var galt å

opprette staten Israel er ikkeantisemittistisk. Dannelse av den

nye staten kan ha skapt verreproblemer for jødene ennproblemene som den skulle løse.Jeg siterer Aaron Leiberman:

«Vi har dere å takke for atnavnet Israel er blitt en forban-nelse.»

Pensjonistmedlem Peter E. Green

< ARBEIDSLIV

Heltid en rettig-het – punktum«Alle skal ha rett til heltid –deltid en mulighet» er etslagord. «Deltid en mulighet»må strykes fra dette begrepet dadet faktisk er en mulighet åjobbe deltid. Det er heltid somikke er en mulighet og hellerikke en rettighet – dessverre.Dette er et tema som er viktig

både for dagens arbeidstakere ogkanskje enda viktigere for frem-tidens arbeidstakere, spesieltmed tanke på rekruttering tilkvinnedominerte og belastendeyrker. Dermed kommer detteogså inn i en likestillingsdebatt.Vi mener dette temaet ikke

blir prioritert godt nok sentraltverken hos styrende politikere,LO eller Fagforbundet. Det harblitt snakket fint om i altformange festtaler av nevnte grup-per, men uten de store og ved-varende løsninger for det storeflertallet. Dette er et for stortproblem til at kommunene kanklare å finne løsninger. Her mådet satses med økonomiskevirkemidler fra sentrale hold(ansvarlige myndigheter) somskaper løsninger som blirsynlige for alle.Eksempler på løsninger er

seks timers arbeidsdag med fulllønnskompensasjon, fleksiblearbeidstidsordninger, styrkegrunnbemanning i omsorgs-yrket, likestilling mellommannsdominerte og kvinne-dominerte yrker, likestilling av

skiftarbeidere og turnusarbei-dere (33,6 timers uke), turnuserbasert på mindre belastnings-vakter (overganger, helger ogliknende).Arbeid og slitasje i omsorgs-

yrker er et tema det er viktig åbelyse. Per i dag har sykepleiere,hjelpepleiere, helsefagarbeidereog omsorgsarbeidere en sær-aldersgrense på 65 år – hvorforhar de det? Fordi yrket er særligbelastende i henhold til arbeids-tider, turnusarbeid og arbeids-oppgaver. Derfor er det veldigviktig at det ikke legges opp tilytterligere belastninger iløsninger om rett til heltidgjennom for eksempel øktfrekvens av arbeid på søndager.Det må tvert imot jobbes motlavere frekvens av arbeid påsøndager. Årsaken er at helse-arbeidere har en lav yrkesaktivalder (ca. 56 år) pga. nevntebelastninger, og samfunnet ertjent med at de kan stå lenger i

jobben sin. I dag er det unntaks-vis at hjelpepleiere klarer å stå i100 prosent jobb til de er 65 år.De aller fleste reduserer ellerblir delvis/fullt uføre rundt50–55-årsalderen.Derfor må rammene rundt

yrket sees på, ikke bare tenkeisolert på at heltid er en rettig-het. Det hjelper ikke bare åjobbe for den rettighetendersom ingen orker det å stå i100 % stilling over tid fordivilkårene i yrket er for dårlige...Generelt må lavtlønnede og

kvinnedominerte yrkesgrupperheves lønnsmessig. Dersom øktfrekvens av søndagsarbeidunntaksvis må brukes som enløsning for heltidsstillinger, mådet i så fall lønnes betydelighøyere enn i dag.Med tanke på rekruttering

generelt til omsorgsyrker, måalle tillegg heves betydelig.

Eva Nordh og Bente Kåsa,Fagforbundet Nome

Choice Hotels Scandinavia gir alle LO-medlemmer:

20% rabatt på hotellovernattinger i Norge og Sverige

10% rabatt på hotellovernattinger i Danmark og Baltikum

Rabatten gjelder på alle våre Comfort-, Quality-, Quality Resort-, Clarion- og Clarion Collection-hoteller. Logg inn med klient-ID; 64968 på www.choice.no for bestilling.

Mer informasjon om Choice Hotels Scandinavia og alle våre hotell finner du også på www.choice.no

RABATT påhotellovernatting



Verken i utførelse eller i innhold ertaggingen vakker. Vi finner den på enjernport i den gamle bydelen – i etisraelskkontrollert område der palesti-nere ikke får lov å være hvis de ikkebor der. Taggingen beskrives av folksom besøkte Hebron for mange årsiden, så den kan ikke være ny.«Gas the arabs».En av brannmennene i Fagforbun-

dets følge rister på hodet og mumlerfor seg selv. Med tanke på holocaustog jødenes tragiske historie, sier handet mange tenker: De av alle burdevite bedre enn dette!Taggingen står som et symbol på

det spente forholdet mellom de ca.150.000 palestinerne og ca. 500jødiske bosetterne som bor midt ibyen. De jødiske bosetterne i Hebron

er kjent for å være noen av de mestfanatiske og aggressive på Vestbred-den.

Viktig by med blodig historieIfølge tradisjonen ligger Abrahamsgravsted i Hebron, slik at byen erviktig både for jøder, muslimer ogkristne. Samtidig er dette det enestestedet på Vestbredden der vi finner enjødisk bosetning midt blant den pales-tinske befolkningen. Dette er årsakertil at Israel/Palestina-konflikten erfortettet akkurat her.I 1929 ble 67 jøder drept og 60 såret

i et muslimsk angrep, og i 1994 drepteden ortodokse, amerikanskfødte jødenBaruch Goldstein 29 muslimer inne iIbrahimimoskeen som er bygget overAbrahams gravsted. Dette er to av de

verste eksemplene på byens lange ogblodige historie.Hebron lå i utgangspunktet utenfor

staten Israel, men israelerne okku-perte den i 1967 under seksdagers-krigen. Året etter sjekket 40 jøder innpå Park Hotell i sentrum, for så ånekte å flytte ut igjen. Siden etablertede seg i flere hus, og nå bor det tilenhver tid rundt 500 mennesker midtblant palestinerne. De blir passet på avanslagsvis 2000 israelske soldater.Hele tiden har det vært små og store

sammenstøt mellom israelere ogpalestinere, flere av dem med dødeligutgang.Situasjonen toppet seg i desember i

fjor da israelske soldater til slutt aksjo-nerte og kastet ut rundt hundrejødiske bosettere som hadde okkupertet hus i sentrum av byen siden mars2007.Aksjonen kom etter at israelsk

høyesterett hadde kjent husokkupa-sjonen ulovlig, og etter ukevis medmasseslagsmål, portforbud ogunntakstilstand i byen. Det var ikkebare jødiske bosette og palestineresom sloss. Mot slutten av den ulovligehusokkupasjonen var det også hardesammenstøt mellom bosettere og isra-elske soldater.

Beskyttes av garnMartyrs Street var en gang en livlighandlegate i Hebron. Men nå er gatendelvis stengt. I enden står det storebetongelementer for å holde biler ute,og noen hundre meter lenger framstår en israelsk kontrollpost.Der det en gang var handelsboder

I Hebron er spenningen

mellom den palestinske

befolkningen og jødiske

bosettere mer fortettet enn

noe annet sted på Vest-

bredden.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

< FAGFORBUNDET I PALESTINA

I mars reiste en gruppe fra Fagforbundet til de palestinske områ-dene. Fra arbeidsgruppe brann reiste leder Pål Linberg, nestlederBjørn Knutsen, kasserer Svein Arne Sørensen og styremedlemBjørnar A. Aronsen. I tillegg deltok rådgiver i Seksjon samferdselog teknisk, Karianne Hansen Heien, rådgiver i Fagforbundet,Trygve Natvig og 2. nestleder Anne Grethe Skårdal.

Brennpunkt Hebron

TAGGING: Bosetterne i Hebron er kjent for åvære de mest fanatiske og aggressive på Vest-bredden.



og små butikker, er det i dag nestenfolketomt. Butikkvinduene er entenmurt igjen eller stengt med skodder.Vi leverer veska til en israelsk soldat

som sjekker innholdet, og gårgjennom metalldetektoren. Vi ser nok

ganske turistaktige ut, og ingen spøretter id-papirer.Så er vi gjennom på den andre

siden – et såkalt H2-område somIsrael kontrollerer. Det er her den lillejødiske bosetningen er etablert.

Her er det bare noen få salgsboderog mindre enn en håndfull butikkersom er åpne. Gata er så godt somfolketom. Over den er det spent opp etgarn, og oppå det ligger flasker, stei-ner og søppel. Garnet er satt opp for åbeskytte palestinerne mot alt som dejødiske bosetterne i husene overkaster ned mot gaten. Siden palesti-nerne nå har beskyttet seg mot gjen-stander, har bosetterne i stedet begyntå slenge ut alkohol, siden det erstrengt forbudt og forbundet medsynd blant muslimer, forteller IdresMosa Zahde, som bor i området.

Tøft områdeDette går for å være et av de tøffesteområdene å bo i for en palestiner.Historiene om angrep og dagligtrakassering av både voksne og barner mange. Noen av dem er dokumen-tert på ulike steder som f. eks nettste-det «Youtube». Minst 1014 palestinskehjem i sentrum av Hebron er blittforlatt, viste en undersøkelse fra 2006som den israelske menneskerettsorga-nisasjonen B’Tselem gjennomførte.Idres Mosa Zahde er en av dem som

holder stand.– Bosetterne ønsker meg vekk. Jeg

er blitt tilbudt over en million dollarfor huset mitt, men jeg vil ikke hapengene. I stedet har jeg pusset oppen leilighet til, som jeg ønsker at denene sønnen min skal flytte inn i,forteller han.Idres Mosa Zahde får ikke lov å gå i

gaten forbi den jødiske bosetningen,derfor går vi på en sti litt ovenfor selveveien. Her viser han fram huset sitt ogden nyoppussede leiligheten. Hanforteller at bosettere en gang brakkarmen på den yngste sønnen hans, ogselv er han blitt slått ned så ettertryk-kelig at tennene ble ødelagt.Men, som han sier: – Dette er min

by og mitt land, Herfra skal ingenklare å fordrive meg!

FLYTTER IKKE: Idres Mosa Zahde er tilbudtover en million dollar for å flytte, men han hari stedet pusset opp en ekstra leilighet tilsønnen. – Jeg lar meg ikke fordrive, sier han.



AUDUN LYSBAKKENNestleder i SV og stortings-

kandidat for Hordaland SV.

KRONIKK

<

INGVAR SKJERVESykepleier og SV-medlem

<

Løfter ommer demokrati

DE LØFTENE vi skriver om iboka er, for det første ikkepønsket ut på noe partikontor,for det andre handler de ikke omhvordan vi skal fikse alt bare folkstemmer på vårt parti. De hand-ler om hvordan vi har sett,verden over, at demokratiet kanutvides og utdypes og gi vanligemennesker redskaper for åskape seg en bedre hverdag.

DET FØRSTE LØFTET er atdemokratiets rekkevidde kanutvides. Hvorfor skal demokra-tiet stoppe ved bedriftsporten? Vihar besøkt ansatteide bedrifter iBaskerland og i Trondheim.Mondragon Corporation Coope-rativa og Kantega utfordrer fore-stillingen om kapitalismensoverlegne effektivitet, ved å visehvilken energi som kan utløsesgjennom å dele eierskapet ogmakten i næringslivet. Mondra-gon har gjennom sitt samvirke-baserte banksystem også løstarbeiderstyrte bedrifters evige

problem, tilgang på kapital, påen måte som viser at innovasjonog nyskapning kan sikres påandre måter enn å la noen fåmennesker få kontrollere storedeler av samfunnets ressurser.

I Moss og i Newcastle har vitruffet kommunalt ansatte somhar forbedret både sin egenarbeidshverdag og tjenestene deutfører. Etter nyliberalismensprivatisering og markedsoriente-ring vil pendelen på ny svingemot å utvide det offentlige eier-skapet, og å erstatte marked medpolitikk som problemløser. Merbør styres av folkevalgte i stedetfor av direktører og aksjeeiere.Hvis vi skal få en mer egalitær

og tryggere samfunnsutvikling,

må velferdsstaten vokse i stedetfor å krympe, men da må detoffentlige være noe som tilhørerfolk flest, ikke noe folk oppleverat de ikke kan påvirke. Å slippeløs kreativiteten til de hundre-tusener som jobber i det offent-lige, og å gi makt til de endaflere som bruker offentligetjenester, er forutsetningen for åsnu utviklingen fra privatiseringtil et sterkere felleskap.

DET ANDRE LØFTET er atdemokratiet selv kan demokrati-seres. Fra Sevillas og PortoAlegres deltakende budsjett-prosesser har vi sett hvordanpolitisk makt kan bli allemann-seie. Når det deltakende demo-kratiet i disse byene år for år harvokst i omfang, er det en erfa-ring som viser at politikken slettikke trenger å være forbeholdtpolitikerne. Og den viser hvor-dan deltakelse skaper et annetdemokrati, hvor de folkevalgtestår mer ansvarlig overfor folk

Det klinger ofte dårlig i folks ører når politikere kommer med løfter. I vår

bok «Deltakerne. En reise i demokratiets framtid», har vi likevel valgt å

kommemed noen løfter, men av en litt annen art enn dem politikere

bruker å kommemed.

«Mer bør styres

av folkevalgte i stedet

for av direktører og

aksjeeiere.»

Forfatterne av boka «Del-takerne. En reise i demokratietsframtid» argumenterer for endemokratisering av politikk ogøkonomi.



KRONIKK

selv. Dessuten at bedre løsningerblir resultatet når flere mennes-kers kunnskap og innsikt fårprege beslutningene. Deltakelsekan fylle demokratiet med nyttinnhold, befeste det mot angre-pene fra høyresiden og endremaktbalansen i samfunnet bortfra særinteressene som har såstor påvirkning på politikken idag.

DET TREDJE LØFTET er atdemokratisk forandringskraftkan mobiliseres. Det er dette vihar sett i London hos lokalsam-funnsorganisatorene i LondonCitizens, i Nederland hos sosia-listene i Sosialistisje Partij somnekter å isolere seg i møterom,

men heller banker på dører for åhøre hva folk tenker, og hos deradikale fagforeningsfolkene idet rødgrønne Trondheim.Forutsetningen for å skape

mer demokrati er at det finnesorganisert folkemakt som kankreve og skape slik forandring.

Å UTVIDE DEMOKRATIETSrekkevidde. Å demokratiseredemokratiet. Å mobilisere demo-kratisk forandringskraft. Dette ervenstresidens oppgaver ogmuligheter.I en meningsmåling i 2003

erklærte 51 prosent av Oslosbefolkning seg som sosialistereller sosialdemokrater. Det erogså uttrykk for en bevegelse i

samfunnet vårt. Etter mange årmed individualisme og selvreali-sering, innser stadig flere atnettopp dette er avhengig avsterke felleskap.Vi vil i årene som kommer få

se et økende ønske om merkollektivløsninger. Ikke fordi folkblir mindre opptatt av individuellfrihet, men fordi sammen-hengen mellom individuellfrihet og fellesskapsløsninger erblitt åpenbar. Raknende felleskapskaper mer utrygghet og færremuligheter for individet. I detteligger potensialet for et nytt sosi-alistisk prosjekt som vil utvidefolkestyret og øke dets makt oversamfunnsutviklingen.Men det må være en ny sosia-

lisme. Moderne, ressurssterkesamfunnsborgere kommer ikketil å slutte opp om en paternalis-tisk og statsstyrt sosialisme, ensosialisme ovenfra.De kan derimot slutte opp om

en sosialisme som gir dem mermakt over eget liv og samfunnetrundt seg, som tilbyr oss noemarkedsliberalismen aldri kan:en rettferdig fordeling av innfly-telse og påvirkning.Mye mer demokrati i politikk

og økonomi kan bli den politiskevisjonen som gir venstresidensin misjon tilbake, og hjelperden å bryte ut av sin rolle somopposisjons- og motstandskraft,til igjen å bli en sterkereendringskraft.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby



OSS

TrofastemedlemmerFagforbundet avd. 611 Klæbu hedret medlemmer med 25 og 40 årsmedlemskap på årsmøtet i januar. 25-årsjubilantene Oddbjørg Waltin,Bjørn Berntzen, Reidun Tyrhaug og Jorunn Berg, og 40-årsjubilantene JensM. Engan og Ann Høgset var ikke til stede under markeringen.

Tekst: Ingvar Sund

Bjørn Bollandsås (f.v.) og Oddrun Hembre, begge med 25 års medlemskap, IngvarSund leder i avd. 611 og Oddrun Borgny Holdbak som har 40 års medlemskap i LO.

Han kom fra dansk skole tilnorsk barnehage. Han er utdan-net lærer og spesialpedagog fraDanmark, men har ingen planerom å forlate barnehagen i Fyres-dal til fordel for skolen.– Jeg utdannet meg for å

kunne arbeide medbarn, og det får jegnå, sier FlemmingOlesen. Han er gladfor at det tilfeldigvisvar i en barnehagehan fikk jobbtilbud for et par årsiden.I den danske skolen opplevde

han at det ble mindre og mindretid til å være sammen med barn.– Og man blir stadig slått i

hodet med at man ikke gjørjobben sin. Av folk som ikke harpeiling, sier han og presiserer:– Det fins politikere som for

eksempel bruker pisaunder-søkelsene til å kritisere skolen oglærerne rent generelt.I barnehagen derimot, er det

bare ros å få. Fra både barn,kolleger, foreldre og politikere,kort sagt fra alle som vet hvasom skjer i barnehagen.– Og det er deilig, syns han.Flemming Olesen er en av

kommunens mange innvan-

drere. Han tror det er lettere åtilegne seg språket i en barne-hage enn på de fleste andrearbeidsplasser.– Ungene retter på meg og er

veldig tålmodige.De 16 barna på avdelingen for

fire- og femåringerer hovedårsaken tilat spesialpedago-gen trives så godt ibarnehagen.– Det er lett å

arbeide med barn i den alderen.Jeg er vant til å gå inn og jobbemed spesielle problemstillinger,og her ser jeg resultater med engang, sier han.– Jeg syns det er moro med

utfordringer, og det er det nok avi en barnehage. Og så trives jegkjempegodt sammen med kol-legene. Hele personalgruppa erinnstilt på å finne løsninger. Deter viktig for å skape et positivtarbeidsmiljø.Når ikke de er i barnehagen, er

barna og de voksne i lavvoen, isvømmehallen, på biblioteketeller i gymsalen.– Men skjer det noe viktig,

endrer vi dagsplanen, sier Flem-ming Olesen.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

< ARBEIDSGLEDE

FLEMMING OLESENSpesialpedagog i Fyres-dal kommune

FASCINERENDE: – Jeg syns det er fint å være sammen med barn. De er såærlige, og prøver ikke være noe annet enn det de er, sier Flemming Olesen.

Fra ris til ros

Generasjons-jubileumEldbjørg Nysæter ogdatteren Torill Nysæter blehedret for 40-års med-lemskap i LO. Dette blemarkert på årsmøtet iFagforbundet, SykehusetNamsos.

Tekst: Ingegjerd S. Sandberg

25-årsjubilanter i KautokeinoUnder årsmøtet til Fagforbundet avd. 431 Kautokeino fikk følgende med-lemmer utdelt diplom, pin og blomster for 25-års medlemskap i Fagfor-bundet. Øverst fra venstre:Mikkel N. Buljo, Anne Kristine Steinfjell, RistenRavna Gaup, Aina Eira, leder Anne Karine Utsi sto for utdelingen. Nede fravenstre: Nils Ante Skum og Kalle Paulsen. Tekst: Anne Karine Utsi


Jubilerende ålesundereFagforbudet Ålesund avd. 214 avholdt årsmøteder en spesiell innbydelse var sendt ut til 25-årsjubilanter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter iLO.Av de ni jubilantene som skulle ha 40-årsnål

og diplom, deltok foran fra venstre: Bjørn Laurit-

sen, Solveig Mortensen, Johanne Hjelle og KjellIvar Liljedal.Og av 32 jubilanter som skulle ha 25-årsnål og

diplom, deltok bakerst fra venstre: Einar Sjong,Anne Marit Lunde Siem, Solveig Knutsen,Sigrun Holand, Torunn Stølen og Aslaug Havne-gjerde. Tekst og foto: Anne Grete Engeset


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubilanter i OsterøyFagforbundet Osterøy hadde årsmøtetirsdag 27. januar på Osterøy Museum.Det var mange fremmøtte og godstemning. Etter årsmøtesakene var detsosialt lag med nydelig koldtbord ogmerkeutdeling til to 25-års jubilanter.Fra venstre jubilantene Annlaug Haugeog Solveig Valle, sammen med fag-foreningsleder Randi Eikeland.

Tekst: Haldis Revheim

Jubilanter i HarstadFagforbundet UNN Harstad avholdt års-møte der vi hedret 25- og 40-årsjubilantermed nål, diplom, taler og god servering.Fra venstre May Britt Andreassen (25),

Olaug Gressnes (40) og Elbjørg Rydningen(25).På årsmøtet ble det også bevilget 1000

kroner til støttegruppa for Harstad sykehus.Tekst : Randi Steinli Pedersen

Foto: Linda Nordlund

FlottmarkeringJubilantene i Fagfor-bundet Randabergavd.760, ble behørigmarkert i forbindelsemed årsmøtet i januar.

Tekst: Wenche Eriksen

Heder ogærei EidskogFagforbundet avd. 193 Eidskoghar delt ut merker for 25 årsmedlemskap til Kari Mellem,

May Britt Hansen, May Nordliog Inger Marie Østby.Merkeutdelere var leder i avd.Geir M. Melbye (t.v.) og nestle-der i Fagforbundet HedmarkArne Granvoll.Clementine Granås og

Ingrid Bjørnstad var ikke tilstede. Åse Elionor Boger ogBirgit Rønning skulle hattutmerkelse for 40 års medlem-skap i LO, men var heller ikketil stede.

Tekst: Odd S. Jahren



«Den som er for opptatt av sin navle, ser ingen kjærlige blikk.» HALLDOR SKARD

Bidige Obser- vere

Pikenavn

Selv-bevisst

Be-gynne

Lett-sindig

Bør Toalett

Skur

Kone

Utslett

BildeHunn-dyr

Knark Låneord

Skrem-me

Tvinge

Olm Glise Besk

MøyeKreatur

SkepsisDekora-tiv

Pikenavn

Kreatur Guttenavn

Må Fnyse Opp-drette

Fisk

Mannsnavn

Lever

Titte-skap

Person.pron.

Klukke

2000

Streben

50

Jod

Måle Innven-dig

Mal-strøm

Tukle

Land Ensar-tet

Sang Retning Omkal-fatre

Dans

Terge

Mat-elsker

Bort-gang Paradis

Kamp

Klatt

Bom-mert

Orket

Guttenavn

Bønn omhjelp

YterAvta

Reptil

Viser

Hast

Mester-skap

Hes

Tallfork.

Båt

Tall Laste

VasseOpp-dage

Beslå

SpaniaHermod© 19312-2008

-

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 20. juni!Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

F H S NA R O M A N O T E R E

S K I S E S O N G E N DK A P R E S E KE I N Ø L E U R OL E T T Å N N E M

E T N A S I N G E L SF L A M I N G O L K S A L A T

A L E N E G T A K S T TT E N N I S H E V D E E N S O MT I E E I N A R A L Å M EE N R R E T T M O T I V B I

Ø R E V E R K S E D V Å G E O SL E D E L K A G E R E M

R I G I D E I S K Å R T U B EG I E D S K Y S S B R Ø L E R

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 1

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Eldbjørg Nordberg0462 Oslo

Alf Neergaard6512 Kristiansund N

Gunnvor Berge5451 Valen


Det er ikke typisk norsk å være god.Nei, det er typisk norsk å være best!I alle fall i Melodi Grand Prix. I alle

fall en sjelden gang.Og nå kaster alle seg med i den

glade festen. Festbremsene også...Alexander Rybak har gitt oss tilbake

troen og optimismen, selv midt ifinanskrisen. Ikke bare ser han utsom en av Ivo Caprinos askeladd-dukker, han oppfører seg som enogså, og har spilt seg inn i hjertene påbåde prinsesser og jenter for øvrig.Felespillet, og hallingdansen til

Frikara har noe urnorsk ved seg, likeurnorsk som lokaliseringsdebattenom hvor neste års internasjonalefinale skal arrangeres.La meg i den forbindelse kaste inn

en brannfakkel: Hva med Siggerud, eilita bygd utenfor Oslo. Der kan delokale heltene Christian Ingebrigtsenog Christian Strand være program-ledere, og så kan Lasse Kjus, en annenlokal storhet, danse rundt på scenensom duskedame.Det blir stilfullt og fint!Men så var det festbremsene. Det er

jo alltid noen som skal ødeleggefesten, eller rettere sagt som har for-søkt å ødelegge den i mange år alle-rede. Alexander Rybak begynte tidligpå den lokale kulturskolen, og sånnsett er årets norske Grand Prix-suksess en følge av vår systematiskesatsing på kultur blant barn og unge,enten det gjelder undervisning påkulturskolene eller støtte til blantannet dansegrupper.Og nettopp bevilgningene til kultur

har vært skyteskive for mange kultur-fiendtlige Frp-politikere. Hvorforbruke penger på noe sånt når det fin-nes så mange veier som skal bygges.Nå vet vi hva kultursatsing kan føre

til: Det blir fest for hele nasjonen!Og da går det vel som det pleier:

Når andre har ordnet festen og den ergodt i gang, da er også festbremsenehjertelig til stede.

PER FLAKSTAD

TEGNESERIE PETIT

Fest-bremsene


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen



Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 5 4. AUG 21. AUG

NR. 6 8. SEPT 25. SEPT

NR. 7 13. OKT 30. OKT

NR. 8 24. NOV 11. DES


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V

«Jeg kjenner balanse-punktet, en værhane skal

stå opp mot vinden.»



Hobby: smi jernJobb: T-baneverkstedet på Ryen

Sivilstatus: gift og tovoksne sønner

Bosted: i oldefars hus i Oslo

JOBBLIV

Trond Kareliussen

Han var et stort boksetalent, og tok tosølv i NM. Men Trond Kareliussenville reise – helst til sjøs, men farkrevde at han tok et fag først. Sånn blehan maskinmontør, og begynte en tiårs fartstid som anleggsarbeider.– Jeg har vært i alle landets avkro-

ker. Jeg har sett alt fra sør til nord. PåVestlandet fant jeg kona. Noen gangervar jeg ute sju måneder i strekk. Engang kunne minstegutten snakke dajeg kom hjem. Det var ikke ålreit, sierTrond.

Etter ti år begynte han som verk-stedsarbeider i Sporveiene, og sidenhar han fiksa busser, trikker ogt-baner. Når han ikke er på jobb ogretter opp t-banehjul, finner du ham igarasjen der han finsmir grovt jern tilsøte griser, satiriske titler og kopier avpolitiske avistegninger. Derfor hengeren jerntung Jens Stoltenberg somvagger mellom to pingviner av stats-sekretærtypen, på garasjeveggenmellom stavkirker og transportmidler.

For det er trikker, t-baner og bussersom oftest finner veien ut av gara-sjen. Sist fikk leder for transport-arbeiderne Per Østvold en i burs-dagsgave. Og alle gutta på jobbfår når de runder år eller gårav. Da følger gjerne et rimpå veien – han liker ogsåå file på ord.Det er umulig å

tallfeste hvormange figurer

han har smidd de35 åra han har holdt på.– Du får skrive at det er gått med

noen tonn jern.Guttefriske blå øyne glitrer.Trond lager malene i plater fra

vrakede blåtrikk-plater. Så risser hanfiguren inn i jern og fyller risset medoljekritt som ikke forsvinner når hanbrenner. Så sliper han kanter, benga-lakker og pusser fram livet i jernetigjen.– Neeei.

Han vet ikke om det er så mangeandre som driver med denne typenfin-smeiing.Lette fugler står støtt i hyllene. Både

sothøner og sivhøner, og værhaner. Ifugletreet sitter rødstrupen (densynger så fint), gulspurven, kjøtt-meisen, blåmeisen og dompapen.– Jeg er glad i fugler.Når han vasser til låret i snøen for å

legge ut mat på fuglebrettet – dasukker kona og sier at han er mer gladi dem enn henne.– Tamme fugler har lengsel, og de

ville flyr, sier Trond Smed mensøynene glimter himmelblått.

Tekst: TITTI BRUN

Foto: WERNER JUVIK

Før slo han folk. Nå slår han jern– og mater fugler.

Smir jern og rim


350,-Fritt valg 2 par kun

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

Modell 24090 IbizaDame sandal med

borrelåslukking.Kvalitet: PU med nubukk

Farge: Grå/navy - Grå/lysblå - SortStørrelse: 36 - 42Normalpris 199,-

Modell 25030 MurciaKvalitet: Imitert skinnmed uttagbar såle ogstrikk over vristenFarge: Hvit/lys blåStørrelse: 36 - 41Normalpris 249,-

Modell 25100 LondonDame sportssko medborrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Hvit/sølvStørrelse: 36 - 42Normalpris 299,-

Modell 25080Lisboa

Damesandal med tåstropp og borrelåslukking

Kvalitet: SkinnFarge: Hvit - Rød - Sort

Størrelse: 36 - 41Normalpris 329,-

Modell 25110AthenDame ballerinasko med borrelåslukking over vristen.Kvalitet: SkinnFarge: Hvit/gråStørrelse: 36 - 42Normalpris 299,-

Modell 25130Amsterdam

Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og

over vristen.Kvalitet: Skinn med

innersåle i mikrofiberFarge: Hvit/grå

Størrelse: 36 - 42Normalpris 249,-

Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med hverken kvalitet eller pris.

Modell 23950Foot-print

Kvalitet: Oil nubukkmed innersåle av skinn

Farge: SortStørrelse: 36 - 43Normalpris 299,-

Modell 25020 TenerifeKvalitet: Imitert skinn med microfiber såleBorrelåslukkingFarge: HvitStørrelse: 36 - 41Normalpris 299,-

Formsydd topp Modell 98508Formsydd dame t-shirt i 100% bomull. Super myk kvalitet som holder fasong og farge - selv etter mange vask.Str. S-3XL (Hvit og lys blå opp til 4XL)

500,-Fritt valg 2 par kun

Tilbudet gjelder til 15.06.2009 eller så langt lageret rekker. Varene sendes i postoppkrav etter posten sine takster. Husk at du enkelt og raskt kan bestille og se hele kolleksjonen på www.praxis.no. Her har du mulighet for å betale med VISA og dermed sparer du kr. 39,- i oppkravsgebyr. Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Praxis A/S - Sjøtun Næringspark - 6899 Balestrand

Sort Rød Hvit Lys blå Turkis Lys lime Pink Azurblå Lilla

kun 149,-Ta´2 betal for én

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo


Fagbladet 2009 04 - KON

Documents

Transcript of Fagbladet 2009 04 - KON