Fagbladet 2008 02 - KON

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 2 februar 2008

Forsidefoto:June

Witzøe

<S

EK

SJ

ON

KO

NT

OR

OG

AD

MIN

IST

RA

SJ

ON

Nå starter lønnsoppgjøret 14Kampen for AFP 16

Fra forhandling til dialog 20Moderne personalavdeling 32

>

TOTRINNUNDERSIDE 8

kon_01:Fagbladet 08-02-08 11:49 Side 1

2 < Fagbladet 2/2007

INNHOLD >

8 TEMA: Hvorfor er Terje mest verdt?14 Nå starter tariffoppgjøret16 Kampen om AFP18 Jeg skal skrive igjen20 Fra forhandlinger til dialog

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON40 FOTOREPORTASJEN: I begynnelsen...46 Helsearbeidere uten lønn54 Usikkert om læreplasser

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS:Multi utility38 Seksjonslederen49 Debatt52 KRONIKK: Kampen om valgseieren56 Oss58 Kryssord59 Tegneserie og Petit62 JOBBLIV: Tull og tøys

46 >

Verre ennpå lengeIsraels okkupasjon avVestbredden og Gaza hindrer atlivsviktig medisin og utstyr slippesinn til palestinerne. Konfliktenmellom Fatah og Hamas bidrarheller ikke til lyse framtidsutsikter.

Krever likebehandlingNav er blitt en bastard. Urimelige lønnsforskjeller blant

ansatte som utfører nøyaktig samme arbeid. Lederne har

ulike fullmakter, avhengig av om de er statlig eller kom-

munalt ansatt. Dette var påstander som kom fram på en

tillitsvalgtkonferanse for Nav-ansatte i Telemark.

28 >

Foto: Audun Hasvik

Foto:NinaHanssen

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9286

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rø[email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sandra Lillebø[email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Even Tø[email protected] 23 06 44 68

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømVegard Velle

MILJØMERKET

241 393

Trykksak


Skal offentleg tenesteyting lukkast i kampen om arbeids-krafta i åra som kjem, er det ikkje berre ei kraftig auke iløna som må til. Organisasjonar som ikkje meistrarverdsetjande personalarbeid og heller ikkje har leiararmed høg emosjonell intelligens (EQ) vil få store vanskarmed å nå sine mål.Den tid er forbi då leiaren var den som hadde alle

svara og så fekk undersåttane berre vere lydige. Moderneorganisasjonar har tydelege mål og visjonar, men deikonkrete løysingane vert utforma og utført av dei som sitnærast oppgåvene.Ein klok leiar ser samanhengen mellom haldning og

handling – det må være samsvar mellom det som vert

sagt og det som vert gjort. Det erleiaren som har ansvaret for å utvikletruverde og tillit gjennom ein like-verdig dialog. Nettopp fordi det berreer gjennom medarbeidarane sin innsats at organisa-sjonen kan nå sine mål.I tillegg til naudsynt kompetanse og analytiske evner,

liknar den sokalla emosjonelle intelligensen mykje pådet bestefar min kalla for god folkeskikk. Lukka er atbåde emosjonell intelligens og folkeskikk kan lærast. Detsom særmerkjer dugande leiarar er korleis dei handlar imøte med motsettingar, dilemma og paradoks. Å meistrekompliserte prosessar i ein organisasjon krev sjølvinn-sikt og kunnskap om det sosiale samspelet som spela-rane krev av sin kaptein.Lagleiaren har makt til å ta dei naudsynte avgjerdene,

men òg makt til å skremme. Dei som er redde, verthandlingslamma, men er dei trygge, tør dei å prøve utnye ting og utvikle sin kreativitet.Modige leiarar som kjenner seg sjølve kan skape og

utvikle gode arbeidsmiljø. Slike organisasjonar vinnkampen om medarbeidarane. Angstfulle arbeidsmiljøhar ikkje livets rett.

(Fagbladet har gitt ut eit nytt temahefte; Personalledelse. Det kantingast på fagforbundet.no/Nettbutikken. Pdf-utgåve finn du påfagbladet.no)

Fagbladet 2/2008 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

«Ein klok leiar ser

samanhengen mellom

haldning og handling

– det må være samsvar

mellom det som vert sagt

og det som vert gjort.»

Utrygg eller motivert

20 >

Samarbeid omkvalitetEtter flere år med tøffe tak mellomledelse og tillitsvalgte, skal nå alleparter samarbeide om gode tilbudtil innbyggerne. Halden er medi kvalitetskommuneprosjektet.

Den lange veien framLønnsforskjellen mellom kvinner og menn har ikke blitt mindre de

siste årene. Er deltidsarbeidet synderen, eller kan man legge skylden

på fødselspermisjoner? Blir alt bedre hvis vi endrer holdningene

våre? Eller skal vi innfinne oss med at menn er mer verdt?

8 >

Foto:PerFlakstad

Foto:JuneWitzøe

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiellsendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG1. HALVÅR 2007: 302.387

LAYOUTVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

2 0 0 7

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Oslo

fel_03:Fagbladet 11-02-08 10:10 Side 3

NYTT

< BEDRE LIVSKVALITETDet finnes ingen sammenhengmellom kortere arbeidsdag ogbedre helse, konkluderer Fafosom har oppsummert forsøkmed arbeidstidsforkortelser iNorge og Sverige. Samtidig er defleste ansatte fornøyd medkortere arbeidsdag, og oppleverå få mer overskudd når arbeids-tida blir redusert.

< PILLETOPPEN

Over 13 prosent av hjemmebo-ende eldre i 80–90-årsalderen tarpiller mot depresjon, og dermedtopper de statistikken fra Folke-helseinstituttet.

< OPSETH UT AV STYRET

Tidligere statsråd Kjell Opseth(Ap) trekker seg fra styret i HelseFørde i protest mot de nye inn-sparingskravene fra Helse Vest.– Vi blir overstyrt på en måtesom er helt i strid med intensjo-nene i helsereformen, og vi harikke handlingsrom igjen, uttalerhan til NTB.

< ANTALL UFØREØKER FORTSATT

1,7 prosent flere mottar uføre-trygd i dag enn for ett år siden.Blant unge øker antallet nyeuføre med over 6 prosent. IfølgeNav er imidlertid veksten i uføre-avgang i ferd med å flate ut.

< SAMISK STATISTIKK

Samisk statistikk 2008 inne-holder statistikk med relevansfor samiske samfunnsforhold iNorge. Statistikken har i hoved-sak en geografisk tilnærming,med vekt på samiske bosettings-områder nord for Saltfjellet. Itillegg inngår noe landsomfat-tende samisk statistikk. Publika-sjonen bygger på alleredeinnsamlet og offentliggjort stati-stikk i Statistisk sentralbyrå ellerpå materiale som er stilt tildisposisjon fra ulike samiskeinstitusjoner.


– Nettselskapene som har konse-sjon må ha tilstrekkelig mann-skap til selv å kunne utføre drift,vedlikehold og beredskap på egetnett, mener Fagforbundet og EL& IT Forbundet.

I en felles uttalelse sier de to for-bundene at markedsliberaliseringog privatisering av strømforsy-ningen ikke er akseptabel.

Bygget ned kunnskapDe senere årene har en rekke ener-giselskaper konkurranseutsattoppgaver innen drift, vedlikeholdog beredskap av energinettet tilegne juridiske enheter eller selskaputen tilknytning til nettselskapetsom har konsesjonen. Samtidig hardet skjedd en systematisk over-føring av personell fra nettselska-pene og over til entreprenørsel-skapene. På denne måten menerde to forbundene at konsesjons-haverne har bygget ned vital kunn-skap og dermed svekket forsy-ningssikkerheten på det nettet dehar konsesjon for.– Det er i situasjoner med strøm-

brudd en ser hva lokalkunnskap,nærhet til feilstedet og tilgjengeligmannskap betyr for befolkningensom er rammet. Vi har hatt formange eksempler på strømkundersom har fått store belastningersom følge av lange strømbrudd.Mye av dette kan spores tilbake tilmanglende lokalkunnskap og forliten tilgang på kompetente mann-skaper, heter det i uttalelsen.

NVE skjerper praksisenNorges Vassdrags- og energidirek-torat (NVE) la etter nyttår fram etrundskriv hvor direktoratet presi-serer hvilke regler og omfang somtillates innenfor rammene av ener-gilovgivningen når det gjelder åsette ut tjenester. Fagforbundet ogEL & IT Forbundet tolker rund-skrivet som en klar innskjerping avden praksisen som har fått lov til åutvikle seg i retning av å skape etprivat marked for drift og vedlike-hold av denne vitale infrastruk-turen.Forbundene mener rundskrivet

fra NVE er et viktig skritt i riktigretning, og at alle omstrukture-

ringer og selskapsdannelser somplanlegges eller som har funnetsted de siste årene nå må tas opptil ny vurdering. Dette er forbun-dene svært tilfreds med.

Tekst: PER FLAKSTAD

– Sikker forsyning viktig

Illustrasjonsfoto:Scanpix

STRØMNETTET: Konkurranseutsettinghar ført til at lokal kunnskap har gåtttapt.

Fra 1. mars blir det forbudt medsosial dumping i offentlige kjøpav tjenester. En ny forskrift skalsikre de enkelte arbeidstakerenormale lønns- og arbeidsvilkår.

– Det offentlige har som oppdrags-giver et særskilt ansvar for å opptreseriøst og motvirke sosialdumping. Derfor stiller vi krav tilarbeidsstandarder og forsvarligarbeidsmiljø for de arbeidstakeresom jobber på offentlige oppdrag,sier fornyingsminister HeidiGrande Røys.Nå må offentlige oppdragsgivere

stille krav i sine kontrak-ter om at arbeidstakereer sikret normale lønns-og arbeidsvilkår. Dettegjelder ved kjøp avtjenester og bygge- oganleggsarbeider.God oppfølgning er

nødvendig dersomforskriften skal være eteffektivt virkemiddelmot sosial dumping.Derfor krever forskriftenogså at oppdragsgivere gjennom-fører nødvendig kontroll for åsjekke om krav til lønns- og ar-

beidsvilkår faktisk bliroverholdt når kontrak-ten er inngått.Forskriften trer i kraft

allerede 1. mars 2008,og vil gjelde anskaf-felser som utlyses etterdenne dato. Oppdrags-givere må dermed tainn informasjon omkravene i kunngjø-ringen eller konkurran-segrunnlaget. De må

også utvikle rutiner for effektivkontroll og oppfølging.

Tekst: BRITT ANDREASSEN

Fornyings og administra-sjonsminister HeidiGrande Røys.

Forbud mot sosial dumping

fel_04_05:Fagbladet 11-02-08 13:59 Side 4

Leder Jan Davidsen er godt fornøydmed tallenes tale, og med Fagfor-bundets satsing på ungdom. Det erblant unge under 30 år og elever ogstudenter at tilsiget av nye med-lemmer er størst.– Det er tydelig at unge rekrut-

teres av unge. Fagorganisering giret sikkerhetsnett i arbeidslivet.Men i tillegg gir det en god mulig-

het til å påvirke både arbeidsplas-sen og samfunnsutviklingen somjeg tror og håper de unge tiltrekkesav, sier Davidsen.

Nye rekorderFagforbundet har aldri vært størreenn nå. Det er både ny rekord iantall yrkesaktive og innen pensjo-nister, total 296.154 medlemmer.

Ikke overraskende er økningenstørst innen Seksjon helse ogsosial, tett fulgt av Seksjon kirke,kultur og oppvekst.– Våre tillitsvalgte gjør en god

jobb ute på arbeidsplassene. Jegtror en av hovedgrunnene til atfolk melder seg inn, er at vi harfortsatt med å bygge ut et sterktlokalapparat. Folk opplever at vier nære når de trenger det, sierDavidsen.

Tekst: TITTI BRUN


NYTT

Fagbladet har fått inn en rekkebilder til fotokonkurransen vilanserte i januar. Vi ba leserne tabilder av kvalitet i tjenestene.Noen av de innsendte bidrageneer lagt ut på nettsida vår:www.fagbladet.noMånedens vinner er Tiril Fles-

vig. Hun er verneombud i Liat-jønn barnehage på Søm i Kristian-sand. Vinnerbildet viser gjengenfra Liatjønn barnehage under enteamsamling på Randøyasommeren 2007. – En kvalitets-dag på jobben, forteller verneom-bud Tiril Flesvig.

Vinneren får en overraskelse iposten.Fotokonkurransen fortsetter

helt til sommeren. Vi utfordrermedlemmene til å ta bilder avkvalitet – og det kan være flereting: Et vennlig smil? En uventetvaffelplate? En ekstra telefon forå kunne svare på et spørsmål?En engasjert diskusjon på pause-rommet? En skikkelig fin dag!Fagforbundet er opptatt av åfremme kvalitet i tjenestene.Fagforbundets medlemmer ermed på å skape denne kvaliteten– hver dag.

Vi vil se ditt bilde av hvakvalitet betyr på din arbeidsplass– gjerne med glimt i øyet. Hveruke kommer vi til å publisere nyebilder i vår nettutgave fagbla-det.no. De beste bildene blir tryk-ket i papirutgaven av Fagbladetog premiert.

Bidrag kan sendes [email protected] 905 49 278. FR

Foto:TirilFlesvig

Leder i Fagforbundet, Jan David-sen, stiller seg uforstående tilutspillet fra FellesforbundetsArve Bakke vedrørende Gerd-LivVallas ettermæle som LO-leder.

– Jeg er overrasket over utspillet fraArve Bakke, og forstår ikke moti-vene hans, sier Fagforbundets lederJan Davidsen i en pressemeldingsom reaksjon på Bakkes uttalelserom at tidligere LO-leder Gerd-LivValla har fått et langt bedre etter-mæle enn hun egentlig fortjener.

LO-leder for sin tid– Som LO-leder jobbet Gerd-LivValla for å få gjennomført sakersom det var enstemmige vedtakom i organisasjonen. Jeg tror ikkeat verken Bakke eller Fellesfor-bundet øker sin egen innflytelseved å så tvil om andres innsats ogbetydning.Davidsen står fast på sin opp-

fatning av Valla som en særdelessterk og god LO-leder.– Gerd-Liv var LO-leder i en vik-

tig tid. Sammensetningen av LOsmedlemsmasse endret seg, og detvar nødvendig at også LO forster-ket og tilpasset politikken og inn-satsen til de nye medlemsgrup-pene, uttaler han.

Kvinneleder– Gjennom de sakene hun valgte åframheve og jobbe for, ble detenklere for blant annet de lavløntekvinnene i helse- og omsorgsyr-kene å se at LO var et alternativ fordem, sier Davidsen, og framheverVallas innsats i forbindelse medsykelønnsordningen, likelønn,heltid/deltidsproblematikken, side-stilling av skift og turnus, samt denlange valgkampen fram mot Stor-tingsvalget i 2005.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

– Forstårikke Bakkesmotiver

BLI MED: Ungdommen strømmer til Fagforbundet. Her fra en tidligere ungdomskonferanse.

Foto:G

eirm

undJor

Sakte men sikkert nærmer Fagforbundet seg 300.000 medlemmer.Økningen er størst blant unge og elevmedlemmer.

Månedens vinner

fel_04_05:Fagbladet 11-02-08 13:59 Side 5


NYTT

< TILRETTELEGGING

Andelen kvinner som blir syke-meldt i løpet av svangerskapet erca. 60 prosent. En studie medutgangspunkt i mor og barn-undersøkelsen (MoBa), viser atfraværet kan reduseres når arbei-det tilrettelegges melder Stami.

< TEST AV NY KREFT-BEHANDLING

En helt ny form av kreftbehand-ling skal testes på mennesker, ogdet er forskere ved KarolinskaInstitutet i Stockholm som stårbak. Behandlingen skal få kreft-celler til å selvdø, og dette er eteksempel på den nye målrettedekreftbehandlingen som trolig blirmer og mer vanlig i framtida,melder Sveriges radio.

< RASKERE HJELP TILSYKMELDTE

Flere enn 9400 sykmeldtearbeidstakere fikk i løpet av 2007et behandlingstilbud gjennomprosjektet «Raskere tilbake».Bare i desember økte tallet påhenvisninger med mer enn 2500.Behandlingstilbudet vil bli trap-pet opp i år, ifølge Arbeids- oginkluderingsdepartementet.

< STADIG FÆRRE RØYKERE

Blant personer i alderen 16–74 åroppga 22 prosent at de røyktedaglig i 2007, en nedgang på toprosentpoeng fra 2006. Fra 1998har andelen gått stadig nedover,og det er ikke minst færre ungesom røyker, melder Statistisksentralbyrå.

< ØKT YRKESAKTIVITET

Yrkesaktiviteten for befolkningen15–74 år gikk ifølge Statistisksentralbyrå opp med 1,5 prosent-poeng fra 4. kvartal 2006 til 4.kvartal 2007. Yrkesaktiviteten var73,2 prosent, mot 71,7 prosentåret før. Kvinner hadde samlet enoppgang på 1,9 prosentpoeng.For menn økte yrkesaktivitetenmed 1,0 prosentpoeng.

Viktige tjenester og personell blirradert ut dersom kutt-budsjettetfor Rikshospitalet blir vedtatt.

Styret i Rikshospitalet HF foreslår åkutte tolv årsverk for leger, 36årsverk for pleiepersonell og 11årsverk for andre grupper. Styretlegger opp til at budsjettet vedtas28. februar.Rikshospitalet HF er stilt overfor

et resultatforbedringskrav på omlag 350 millioner kroner fra 2007 til2008.De foreslåtte tiltakene er ikke nok

for å komme i økonomisk balanse.Styret ber derfor administrasjonenlegge fram ytterligere tiltak for åredusere bemanningen før endeligbudsjettvedtak i slutten av februar.Men 80 prosent av inntektene til

Rikshospitalet er finansiertgjennom aktivitet. Ved å minskeaktiviteten, mister foretaket ogsåinntekter. Skal innsparingene virke-lig monne, må det gjennomføresstore reduksjoner i pasientbehand-lingen for å komme i balanse.Dette kan øke behovet for kost-nadsreduksjoner opp mot 600–700millioner kroner, konstaterer styretved Rikshospitalet.

Kutter årsverkStyret mener at en kostnadsreduk-sjon primært må skje ved å kutte i

antall årsverk og variabel lønn. Detillitsvalgte nekter å vedta budsjet-tet.– Budsjettet mangler 150 millio-

ner på inndekningen, og det er ikketydeliggjort hvilke konsekvenserdette får for pasientene.Vi går imot et budsjett som

barberer viktige tilbud til pasien-tene og forringer kvaliteten på pasi-entbehandling, utvikling og forsk-ning, sier Fagforbundets hovedtillit-svalgt Pål Berdal ved Radium- ogRikshospitalet.Han framholder at de foreslåtte

innsparingene kommer etter flereår med omstilling, innstramming

og nedbemanning, samtidig somantall pålagte oppgaver har økt.

Kvitter seg med hjelpepleierePål Berdal er sterk kritisk til måtenomstillingene nå skjer:– På medisinsk klinikk kvitter de

seg med ti hjelpepleiere. Det erbare hjelpepleiere som er blitt over-tallige i omstillingsprosessen somnylig ble avsluttet. Det betyr at vimister mangfoldet, og én gruppefår monopol på pleie av pasien-tene, sier Berdal, som framholderat dette også bekymrer sykeplei-erne som er igjen.

Tekst:MONICA SCHANCHE

Sparekniv mot helsepersonell

Stoppet sykepengerNav trygd stanset sykepengenemed øyeblikkelig virkning fordilegen skrev at sykdommenhadde bakgrunn i en arbeidskon-flikt. Nå har Fagforbundet anketsaken inn for Trygderetten.

Legen har i senere brev utdypet atarbeidstaker er deprimert og 100prosent arbeidsudyktig på grunn av

sykdom, og at stans i sykepengenemå bero på en misforståelse. Like-vel opprettholder Nav avslaget omsykepenger. Nav henviser til Folke-trygdloven: «Sykepenger ytes tilden som er arbeidsufør på grunnav en funksjonsnedsettelse somklart skyldes sykdom eller skade.Arbeidsuførhet som skyldes sosialeeller økonomiske problemer o.l. gir

ikke rett til sykepenger.»Det innebærer at en vanskelig

Illustrasjonsfoto:colourbox.com

NAV: Strengere til sykefravær på grunn avsosiale forhold som skilsmisse eller arbeids-konflikter.

fel_06-07:Fagbladet 11-02-08 11:05 Side 6


JANS HJØRNE

Alle skal ha rett til en verdig avgang fra arbeidslivet. Alle skal harett til en pensjon som er tilstrekkelig til at de kan leve etnormalt og godt liv. Ingen arbeidstakere som er slitne skaltvinges til å stå lenger i arbeid enn det de makter – fysisk ogmentalt. Arbeidstakere som velger å gå av når de er 62 år fordide er for slitne til å jobbe mer, er gjerne mennesker som harhatt belastende og tungt fysisk arbeid i mange år. Ofte kombi-nert med lav lønn og status.

De foreslåtte modellene for AFP-pensjon legger opp til at denlave verdsettingen følger deg inn i pensjonsalderen. Slikeordninger kommer aldri Fagforbundet til å akseptere.

Et av NHOs krav til AFP-modell er at det skal lønne seg åjobbe, og dette standpunktet er framtredende også når politi-kere diskuterer tidligpensjon. Jo da, Fagforbundet er forarbeidslinjen. Men ikke bare når folk blir eldre og nærmer seg

pensjonsalderen. Hvorfor ikke tilretteleggearbeidslivet og verdsette arbeidstakerne hele tiden? Da vilmange flere yrkesgrupper både kunne jobbe heltid og ha krefterog motivasjon til å fortsette etter at de er fylt 62 år. Mest av altfordi de liker jobben sin, fordi de setter pris på den sosialearenaen som arbeidsplassen er, og fordi de blir verdsatt og harvisshet om at de gjør en viktig jobb.

Vi kan konkludere med at det foreløpig ikke er lagt fram entilfredsstillende modell for etablering av en AFP-ordning tilpas-set ny folketrygd. Fagforbundet krever en ordning som er minstlike god som den vi har i dag for de som ikke har mulighet tilarbeide lenger enn til 62 år. Med lav lønn, begrenset opptjeningpå grunn av deltidsarbeid og høye uføreandeler, er det særligkvinnene som ikke vil klare å innfri kravene for å benytte AFP.Forslagene til AFP-modell og alderspensjon er fjernt fra likestil-ling mellom kjønnene. Kvinnene vil rammes mest, men forsla-gene er heller ikke akseptable for de mannsdominerte fagarbei-dergruppene som har belastende arbeid. Partene i arbeidslivethar en betydelig utfordring foran seg med å få på plass entilfredsstillende løsning.

AFP for alle

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Fagforbundets store revervings-kampanje for SOS-barnebyen iAngola er i full gang. 99 prosent avmålet for innsamlingen er sikret.De siste tallene Fagbladet fikk

med seg før vi gikk i trykken, er at7272 medlemmer har forpliktet segtil videre støtte. Det betyr totalt17.741.480 kroner til barnebyen.– Fantastiske tall som medlem-

mene i Fagforbundet har all grunntil å være stolt av! Det er førstegang vi opplever at noen samlermedlemsmassen på denne måtenog får til slike resultat. Det blir joen hel barneby av dette, sier BrittAasegg i SOS-barnebyer.På forbundets landsmøtet for

snaut to år siden ble solidaritets-prosjektet vedtatt. Fagforbundetgaranterte for 18 millioner kronersom skulle finansiere prosjektet

som vil gi forsømte og foreldreløsebarn i Huambo i Angola et hjem,skolegang og helsetjeneste. Barnaskal få mulighet til å være med åbygge opp igjen et krigsherjet land.Prosjektet finansieres ved at

medlemmer og ansatte (og vennerav forbundet) bidrar med en fastmånedlig sum i to år.30 års borgerkrig har etterlatt et

land i ruiner og et helt folkeslagsom i hovedsak består av barn.Fagforbundets barneby sørger forat 120 foreldreløse barn får et trygthjem, 120 barn får gå i barnehagenog 600 barn på skolen.I tillegg får hundrevis av barn og

unge støtte til å klare seg på egenhånd gjennom SOS-barnebyersarbeid i lokalsamfunnet.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

livssituasjon på grunn av enarbeidskonflikt eller en skilsmisseikke i seg selv gir rett til syke-penger.– Men dersom legen etter en

medisinsk vurdering mener pasien-ten er arbeidsufør – ikke på grunnav, men som en følge av arbeids-konflikten, så oppfyller det vilkå-rene for sykepenger, påpeker advo-kat Anne-Gry Rønning-Aaby iFagforbundet, som nå har anketsaken inn for Trygderetten.

Lovens regler er blitt strammetinn for å unngå misbruk av syke-lønnsordningen. Samtidig under-strekes det at vanskelige livssitua-sjoner kan utvikle seg til sykdom.For å få sykepenger, må det doku-menteres at den vanskelige livssitu-asjonen har utviklet seg til sykdomi medisinsk forstand.– I dette tilfellet har Nav lagt seg

på en for streng fortolkning, sierRønning-Aaby.

Tekst: TITTI BRUN

Foto:GeirmundJor

FORVENTNINGSFULLE: Foreldreløse barn i Huambo ser fram til at Fagforbundetsbarneby blir ferdig.

«Med lav lønn, begrenset

opptjening på grunn av

deltidsarbeid og høye

uføreandeler, er det særlig

kvinnene som ikke vil

klare å innfri kravene for å

benytte AFP.»

Nesten i mål



Menn tjener 15 prosentmer enn kvinner. Mådet være sånn?Tekst: SANDRA LILLEBØ og EVEN TØMTEFoto: JUNE WITZØE

– Det som er litt dritt, er når jeg harsagt ja til en firetimers vakt en lør-dag, og de ringer noen timer senereog trenger Terje til et tolv timersskift, sier Beate Erlandsen Solhaugover kaffekoppen. En kort spaserturunna velter store, våte dampskyeropp fra pipene til Becromal Norwaysfabrikk. Om en time skal TerjeJohannes Solhaug, «gubben», somdet heter i Notodden, gå på kvelds-skiftet, betjene maskinene somoksiderer aluminiumsfolie medstrøm. Folien brukes senere i kon-

densatorer. Becromal øker om-setningen hvert år, og har god brukfor sine ansatte.– Jeg fikk telefon i dag morges, og

kunne vært på jobb før ettermiddags-skiftet også, sier Terje. Selv om hanjobber full tid og kona 68 prosent,blir det ofte han som sier ja når deringer fra jobben og vil ha noen tilå jobbe ekstra, mens hun tar seg avbarna. Det gir mest i lommeboka.– Kunne tenke meg å jobbe 80

prosent. Da ville jeg ha passe medpenger, samtidig som jeg føler at jegville hatt hodet over vannet hjemme,sier Bente.Becromal er ikke lønnsledende i

sin bransje. En maskinoperatør i denitalienskeide bedriften tjener likevelbetydelig mer enn en personligassistent i pleie- og omsorgstjenes-ten i Notodden kommune.

Hvorfor erTerje mestverdt?

TEMA LIKELØNN

LANGT IGJENSnart kommer Likelønnskommisjonens rapport om lønns-forskjeller mellom kvinner og menn i Norge. Den vil blantannet slå fast at forskjellene er like store som de var for ti årsiden, selv om mange ord har blitt skrevet og sagt om sakensiden den gang.Hvorfor er det så vanskelig å oppnå likelønn mellom kvinnerog menn? Og hva kan fagbevegelsen gjøre med det?



LIKELØNN TEMA

Bente og Terje stikker hodenesammen og regner litt på det. Omman baker sammen grunnlønn ogskifttillegg eller kvelds- og helgetilleggog deler på antall arbeidstimer, enderde opp med en timelønn på henholds-vis 165 og 143,99 kroner. Beate tjenermed andre ord 87 prosent av Terjestimelønn, omtrent akkurat hva dennasjonale statistikken sier.Ekteparet har også en annen ting til

felles med statistikken: Yrkene de harvalgt er svært typiske for deres kjønn.– Av de 36 som jobber i produksjo-

nen, er én kvinne, forteller Terje.

Kvinner tjener 15 prosent

mindre enn menn i timen.

Justert for deltid ligger

kvinners lønnsinntekt

37 prosent lavere enn

mennenes.Statistisk sentralbyrå (SSB)

– Lønnsgapet mellom kvinner ogmenn har ligget stabilt siden 1980-tallet. Det er en ganske gjenstridigvirkelighet, sier Anne Enger.Til daglig er Enger fylkesmann i

Østfold. Nå er hun i ferd med å slutt-føre arbeidet med Likelønnskommisjo-nens rapport. 1. mars skal kommisjo-nen presentere sitt arbeid om lønns-forskjeller mellom kvinner og mennfor regjeringen – hva som er galt, og

hva man kan gjøre med det.Enger snakker om «vertikal og hori-

sontal segregering» i arbeidslivet.Vertikal segregering vil si at gutter ogjenter velger ulikt på skolen, og enderopp i ulike jobber som voksne. Hori-sontal segregering betyr at mennopparbeider seg mer ansiennitet ennkvinner og at flere menn blir ledere.– Mennene drar fra etter at de har

blitt fedre. Lønna er rimelig lik til maner cirka 25 år, så ser vi et gap. Det hargjerne med fødselspermisjon å gjøre.Da tjener menn litt mer, det blir lettereat det er kvinnene som velger å jobbedeltid, mens mennene jobber mer, fåropprykk og høyere lønn, sier Enger.Resultatet kan man lese i statistik-

ken. Kvinner tjener 84,7 prosent avhva menn gjør i timen, viser tall fraStatistisk sentralbyrå (SSB) fra 2006.Men i virkeligheten er lønnsfor-

skjellene større. SSB regner nemligom deltidsansattes lønn til såkalte«heltidsekvivalenter», altså det de villeha tjent om de hadde jobbet heltid, forå kunne sammenlikne heltids- ogdeltidsansattes lønn. Hvis man tarhøyde for at kvinner jobber mer deltidenn menn, blir forskjellen større.(Og nå snakker vi fremdeles bare om

lønn. Menn har i tillegg mer kapita-linntekt enn kvinner – særlig noen få,rike menn. Men det er en annenhistorie.)Tall fra 2005 viser at norske menn

har en samlet inntekt på 408 milliarderkroner, mens kvinner har en samletinntekt på 258,4 milliarder. Det vil si >

FLERE TRINN UNDER: Beate ErlandsenSolhaug tjener bare 87 prosent av detmannen Terje får i lønn.


at kvinner har en samlet inntekt somligger 37 prosent lavere ennmennenes. Mye av forskjellen kantilskrives kvinners deltidsarbeid. Nårdet tas hensyn til arbeidstid og antallutførte timer, tjener kvinner 15prosent mindre enn menn.– Det har ofte sammenheng mellom

lavlønte og kvinnedominerte yrker,men det er ikke så enkelt lenger.Forskjellen i timelønn mellomkvinner og menn er størst for de somhar mer enn fire års høyere utdan-ning, sier Enger.– Det første utredningsarbeidet om

lønnsforskjeller mellom kvinner og mennble gjort allerede i 1949. Hvorfor er detteså vanskelig?– Jeg er slått av kompleksiteten i

dette. Et forslag som virker greit på enmåte, kan ha sideeffekter som virkerannerledes. Selv om man i prinsippeter enige om målet, er det et kompli-sert spørsmål med mange motstri-dende interesser, svarer Enger.Ulikhetene i inntekt gir også utslag

i pensjonsutbetalingene. Kvinnerutgjør 60 prosent av alders- og uføre-pensjonistene, men kvinnenesgjennomsnittlige pensjon er bare 74prosent av det menn får utbetalt. Ni avti minstepensjonister er kvinner.– En av ti menn og halvparten av

kvinnene er i dag minstepensjonister.

Jeg vil gjerne tilføye for egen del atdette ikke passer med det jeg oppfattersom rettferdighet, sier Likelønnskom-misjonens leder.

Ni av ti

minstepensjonister

er kvinner.Nav

– De fleste er enige om at kvinner idag både har rett og plikt til å forsørgeseg selv, og å delta i samfunnet på liklinje med menn. Men selv om vi etterhvert har fått en høy andel kvinner iarbeidslivet, jobber mange av dissekvinnene deltid fordi det modernearbeidslivet er utformet slik at det ervanskelig å få familien til å hengesammen når begge foreldrene skaljobbe fullt. Da er det ofte kvinner somvelger å være hjemme – det er mer«naturlig». Selv om dette er i endring,er hovedmønsteret veldig tydelig, sierJorun Solheim.Solheim er antropolog og ansatt

som forsker ved institutt forsamfunnsforskning i Oslo. I høst gahun ut boken «Kjønn og modernitet»,som handler om hvordan framvekstenav det moderne industrisamfunnet er

vevd sammen med sterke forestil-linger om kjønnsrollene.– Vi tenker om kjønn på en måte

som vi har arvet fra tidligere tider,mener forfatteren.Solheim mener det er en feiloppfat-

ning at kvinner gikk ut i jobb på 1970-tallet.– Mange tror at kvinner alltid hadde

vært hjemme inntil da, men i realite-ten hadde det bare vært slik de siste100 eller 200 årene. Derfor er det rikti-gere å si at kvinner gikk tilbake tilarbeidslivet.– Hvorfor henger dette så sterkt igjen i

oss? Hvorfor er det så vanskelig å få tilendringer?


TEMA LIKELØNN

I januar annonserte forbundsleder JanDavidsen at årets lønnsoppgjør vil bli tøft.Dette bekrefter Gerd Kristiansen.

– Bevaring av avtalefestet pensjon vil heltklart være toppsaken. Men vi har et betydeligetterslep i lønnsutviklingen i offentlig sektor,og det er vi nødt til å gjøre noe med, sier hun.I forkant av LOs representantskapsmøte i

februar, hvor premissene for lønnsoppgjøretskal klargjøres, har det vært diskusjoner innadi forbundet om hvor trykket skal ligge.

– Men store uenigheter er det ikke. Ogingen trenger være redd for at likestilling oglikelønn skal bli glemt, sier hun.– Hvordan vil dere bake deltidsproblematik-

ken inn i lønnskravene ved vårens oppgjør?– Dette krever mer langsiktig arbeid, så å

bake heltid inn som et krav i tarifforhandling-ene vil ikke være tilstrekkelig i seg selv. Hellerikke lovfesting av heltid mener jeg vil være detrette nå. Jeg tror mye vil være vunnet gjen-nom holdningsarbeid og samarbeid mellompartene i arbeidslivet.

Kristiansen merker at forventningene fraFagforbundets medlemmer om et godtoppgjør er store. Helt naturlig, mener hun.– Sett i lys av samfunnsutviklingen for øvrig

skulle det bare mangle om ikke også Fagfor-bundets medlemmer skal være med. Nårman ser hva enkelte toppledere i privat sektortillater seg å ta ut av verdiskapningen, er detikke det minste merkelig at også de ansattevil ha sin del av kaka, sier nestleder GerdKristiansen til Fagbladet.

Tøffe tak i tariffoppgjøret

TARIFFOPPGJØRET• Årvisse forhandlinger mellomarbeidsgivere og arbeidstakere omlønns- og arbeidsvilkår.• Årets oppgjør er et hovedoppgjør,det vil si at det forhandles om bådelønnstillegg og endringer i de øvrigebestemmelsene i tariffavtalen.• Den viktigste saken i årets oppgjører ventet å bli forhandlinger om enny ordning med avtalefestetpensjon.• Fagforbundet har dessuten varsletat det vil stille tøffe lønnskrav forsine medlemmer.


– Det er jo tusenkronersspørsmålet.Men når vi ser hva som skjer nårmennesker fra andre kulturer kom-mer flyttende, blir det veldig tydeligat familietradisjonene sitter veldigsterkt i oss. Det holder ikke å flyttetil et annet land for å forandre på det.Kulturen virker rett og slett veldigsterkt på oss.Antropologen vil ikke våge seg på

noen «oppskrift» på hvordan dettekan endres.– Men de som jobber med å

utforme politikken, må på et vis tahøyde for situasjonen slik den er idag.

Åtte av ti menn vil at

kvinner skal få større

lønnstillegg for å oppnå

likelønn.Undersøkelse for Norsk Sykepleierforbund

– Den aller største utfordringen nårdet gjelder å få til likelønn, er å fåendret holdningene til lavlønte yrkerog kvinnedominerte grupper, sierFagforbundets 1. nestleder, GerdKristiansen.Et av de viktigste tiltakene for å få til

likelønn er ifølge nestlederen å få flerekvinner over i heltidsstillinger. Kristi-ansen mener at hvis man klarer åavskaffe uønsket deltid, vil det føre tilmindre inntektsforskjeller mellomkvinner og menn. Flere heltidsstil-linger er da også et av de viktigstekravene som kom fram under Fagfor-bundets mange tariffkonferanser ihøst.– Med tanke på tariffoppgjøret,

vil sykehusene være avgjørende. Herhar vi store forskjeller, noe somhenger sammen med at det er hervi finner den høytlønte og manns-dominerte legegruppen.Et av Likelønnskommisjonens


LIKELØNN TEMA

>



• Opprettet av likestillingsminister KaritaBekkemellem i 2006.• Skal analysere og vurdere hva som kanbidra til å redusere lønnsforskjellenemellom kvinner og menn. Utvalget skalblant annet se på yrkesvalg, heltid/-deltidsproblematikk og den norske model-len for lønnsforhandlinger.

• Ledes av Anne Enger, fylkesmann i Østfoldog tidligere Sp-leder.• Fem representanter fra fagbevegelsen ogfem fra arbeidsgivernes organisasjonersitter i en referansegruppe for kommisjo-nen.• Skal levere sin rapport innen 1.mars 2008.• Kommisjonens nettside: www.likelonn.no

TEMA LIKELØNN

LIKELØNNSKOMMISJONEN

mandater er å utrede hva den såkaltefrontfagsmodellen betyr for lønnsfor-skjellene. Kort sagt medfører front-fagsmodellen at det er hensynet tilkonkurranseutsatt industri som setterrammen for lønnsoppgjørene. Hvisforhandlingene i industrien medføreren lønnsøkning på for eksempel fireprosent, skal ikke lønnsutviklingen iandre sektorer overstige dette.Eldar Lior, fylkessekretær for Felles-

organisasjonen (FO) i Aust-Agder,kalte nylig modellen et «fengsel» somhindrer lønnsutviklingen for ansatte ioffentlig sektor.Samtidig anses frontfagsmodellen å

være en av årsakene til den norskearbeidslivsmodellens suksess. Ved åvære med på å legge til rette for at denkonkurranseutsatte industrien skalklare seg i den globaliserte økono-mien, viser fagbevegelsen den styrkenog samarbeidsviljen som sikrer enfortsatt deltakelse og innflytelse påutformingen av norsk arbeidslivs-politikk.– Lønnsoppgjørene har gitt et veldig

stort etterslep for offentlig sektor, derdet er flest kvinner, til fordel for privatsektor, mener forbundsleder LisbethNormann i Sykepleierforbundet.

Sykepleierlederen mener at en ut-videt frontfagsmodell må legges tilgrunn for oppgjørene, der flere grup-per enn industriarbeiderne er repre-sentert. Samtidig er hun overbevistom at lønnsgapet ikke kan tettesinnenfor tariffoppgjørene alene.– Det er en politisk sak som krever

politiske tiltak. Vi forventer at Like-lønnskommisjonen og regjeringenkommer med en handlingsplan medtidfestede mål og midler til å nåmålene.Gerd Kristiansen tror derimot ikke

at frontfagsmodellen som sådan er ethinder for likelønn.– Jeg tror ikke dette spiller noen stor

rolle. Det viktigste er å utjevneforskjeller mellom høyt- og lavlønte,og det er ingen ting som tilsier atdette ikke er mulig innenfor dennemodellen, sier hun.Kristiansen legger til at å gi opp

frontfagsmodellen vil kunne ha storekonsekvenser for hele den norskeøkonomien – og dermed også delavlønte gruppene som for en stor deler organisert i Fagforbundet.– Vi må se lønna i offentlig sektor i

et helhetlig samfunnsperspektiv,oppsummerer hun.

Menn i arbeid jobber

i snitt 37,7 timer i uka.

Kvinner jobber 31,3 timer.SSB

– Jeg har vel hatt høyere lønn enndeg én gang. Nesten godt at det ikkeer slik lenger. Det føltes litt rart, sierBente Erlandsen Solhaug.Utenfor Becromal Norway har

ektemannen iført seg kjeledress ogarbeidsstøvler. Hun har fri. De toposerer for fotografen utenfor fabrik-ken før Terje skal forsvinne inn tilkveldsskiftet. En annen forskjellmellom gubben og kjerringa, merkerhan seg: Terje får arbeidsklær avjobben, mens Bente må holde segmed arbeidstøy selv.– Det er jo penger det òg, mener

han.– Vil du si at du som mann tjener på

at du har den beste lønna?– Nei. Det vil jeg ikke si. Selv om vi

har forskjellig bankkonto, er vi josammen om regningene som skalbetales.

>



2 overnattinger + 2 frokoster + 1 to-retters middag med kaffe

3 dager på Scandic ÅrhusBare 10 minutter fra Århus' sentrum ligger Hotel Scandic Århus. Fra hotellet har dere kort vei til al-le byens spennende tilbud. Se kunst i verdensklasse på ARoS, møt fortiden i Den Gamle By, besøk Danmarks Japanske Have, dra på shoppingtur og nyt kafélivet langs elvebredden. Kjøp Århus Passet og få fri inngang/rabatt til mange av byens attraksjoner.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 12 år NOK 129,- i foreldrenes rom.

Ankomstdatoer: Fredager i perioden frem til 25.04., samt valgfri ankomst i perioden 14.03. - 22.03.2008.

Helgeopphold i vakre Århus!

5 overnattinger + 5 frokoster + 5 to-retters middager/buffeer med kaffe

6 dager på Dagali Hotel 24 km fra GeiloDagali er et lite skisportssted som ligger nær Hardangervidda, 24 km fra Geilo og 3 km fra Dagali skisenter. Her venter velpreparerte løyper og massevis av alpine utfordringer i de grønne, blå og røde alpinbakkene. For barna er det en 1,9 km lang akebakke med spesialkjelke! Avstander: Oslo 234 km, Göteborg 529 km.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng.2 barn inntil 15 år halv pris i foreldres rom.

Ankomstdatoer: Søndager i perioden frem til 25.04.2008.Ankomst frem til 09.03.2008 - pristillegg kr 200,- per person.

Herlige vinterdager på Dagali!

fra kr 2.299,-per person i dobbeltrom

Spar inntil kr 901,-

Foto

:Ter

jeR

akke

/NTR

5 overnattinger + 5 frokoster + 5 selvsmurte matpakker + 5 to-retters middager

6 dager på Spåtind HøyfjellshotellSpåtind Høyfjellshotell ligger i Synnfjellet , på fjellplatået mellom Gudbrandsdalen og Valdres. Her kan dere virkelig nyte alle vintergledene på en gang. Naturen rundt Spåtind frister med høye fjell, hvite vid-der og glitrende skare, og med et variert løypenett og to skitrekk skulle det være noe for en hver smak. Avstand til Oslo: 158 km

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Ankomstdatoer 2008: • Jan.: 13. 20. 27. • Feb.: 3. 10. 17. 24. • Mars: 2. 9. 16. 23. 30. • April: 6. 13. 20.

Vinterglede i Synnfjellet!

For bestilling av reisene og mer informasjon: Ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

Antall løyper i Geilo:

Langrenn: 220 km

5 16 9 10

kr 3.399,-per person i dobbeltrom

Spar kr 576,-

kr 999,-per person i dobbeltrom

DTF travel hjelper deg med bestil ling av både

oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.



– Vi skal gjennom tjue sentrale oppgjør,sier Ann-Mari Wold, som leder forhand-lingsenheten i Fagforbundet.

– Ved forrige hovedoppgjør var vi ikkei mål før like oppunder jul, fortsetterhun, og indikerer dermed at bådemedlemmer og forhandlere må smøreseg med tålmodighet før resultatene kantelles opp, selv om det er forventet atden største delen av tariffområdenesannsynligvis vil være ferdigforhandlet iløpet av nokså kort tid.

Sist høst holdt Fagforbundet tariffkon-feranser i fylkene, og

forhandlingsenheten harnå avsluttet oppsum-

meringen av arbeidetsom ble gjort her.

Noen kaller det vårens

vakreste eventyr, men

mener egentlig beinhardt

slit i uker og måneder. Når

LO møtes til representant-

skapsmøte 19. februar,

starter årets tariffoppgjør.Tekst: SANDRA LILLEBØ

– Vi er akterutseilt når det gjelderlønnsutvikling, og ligger langt etter desammenlignbare yrkesgruppene iprivat sektor, sier fylkesleder for Fagfor-bundet i Sør-Trøndelag, Jan Are Skjer-dingstad.Da fylket avholdt sin tariffkonfe-

ranse i høst, ble det vedtatt at lønns-kravet blant annet skulle inneholde etgenerelt kronetillegg med juste-ring av minstelønnssatsenemed minimum 30.000 kroner.– AFP er det store, det er helt

sikkert. Det er her det er viljetil å gå til streik, fastslår han.Hvor myemedlemmene vil

måtte ofre for å beholde enlike god pensjonsordning

som i dag, er han derimot usikker på.– Det kommer helt an på utgangs-

punktet. Vi vet jo fortsatt ikke hvasom vil bli hovedkravene, og hvaslags tilbud vi vil få. Alt må sees isammenheng, og vi kan ikke ofrealt. Men at folk forventer et godtoppgjør, er det ingen tvil om.

– Forventer et godt oppgjør

Nå starter det!


Fylkene har til dels svært sammenfal-lende oppfatninger av hva som skalvære det aller mest sentrale i åretsoppgjør, og etter nitid arbeid har dekommet fram til at følgende punkterskal ha prioritet:

1. Pensjon– Folk er opptatt av at vi skal opprett-holde pensjonsrettighe-tene, både når det gjel-der avtalefestetpensjon (AFP), tjenes-tepensjon og særalders-grenser. I tillegg ermange opptatt av å få på plass flere ogbedre seniortiltak, uttaler Wold.

2. Lønn– Tariffkonferansene uttrykker at deønsker flest mulig sentrale forhand-linger, med et generelt tillegg til alle. Iden grad det skal holdes lokale

forhandlinger, er det ønske om atføringene skal komme fra sentralthold, sier Wold, og legger til at Fagfor-bundet vil ha kompensasjon for lønns-etterslepet i forhold til privat sektor.

3. Etter- og videreutdanning– Folk som bruker tid og penger på åforbedre kompetansen sin, forventer

en bedre uttelling for dette.

4. Arbeidstid– Rett til heltid og seksti-

mersdag er viktige krav. Likesålikestilling av skift- og turnusord-

ninger, sier Wold.

5. Ubekvemstillegg– Tilleggene for helg- og nattarbeid,samt smusstillegget må bli høyere.

6. Økt instelønn for hovedtillitsvalgte– Noen av våre hovedtillitsvalgte går

ned i lønn når de tar dette vervet. Slikkan det ikke være, sier Wold, før hunbekrefter Jan Davidsens uttalelser omat årets oppgjør kan bli tøft.

– Tilstanden i økonomien tilsier atdet er rom for lønnsøkninger, slår hunfast.

Oppsummeringen av tariffkonfe-ransene skal opp i Fagforbundetsarbeidsutvalg og forbundsstyre førLOs representantskapsmøte den19. februar, hvor de inntekts-politiske retningslinjenevil bli behandlet.Fagforbundets lands-styre vil deretter fattede endelige vedta-kene på sitt møte imars.


Tariff

– Forventningene til årets oppgjør ertil dels store, tatt i betraktning utvik-lingen i samfunnet for øvrig, sierSolveig Løvik Norevik, fylkesleder iFagforbundet i Sogn og Fjordane.– Men våre folk har is i magen og er

forberedt både på streik og andre ting.

Tariffkonferansen i Sogn og Fjor-dane gikk inn for en økning avminstelønna til 300.000 kroner årlig.Helt nødvendig for å opprettholde ensterk offentlig sektor, mener hun.– Vi ser ofte at vi mister god

arbeidskraft i alle ledd til private aktø-rer, understreker Løvik Norevik.Fylkeslederen mener sommange

andre at AFP blir den storeprøvesteinen i årets oppgjør.

– Har is i magen

«Ved forrige hovedoppgjør var vi ikke i mål

før like oppunder jul.»Ann-Mari Wold, leder for forhandlingsenheten i Fagforbundet



Framtida til AFP-ordningen ble ikkemindre spennende etter at det bleklart at Bjarne Håkon HanssensAFP-utvalg ikke ble enigeom noen skisse til ny AFP-ordning for privat sektor.Vil den rødgrønne regje-ringen risikere å få helefagbevegelsen mot seg i enstreik? Mange par øyne retter segspent mot vårens tariffoppgjør. Ett avdem er Anita Bråten, 42 år gammelrenholdsoperatør og tillitsvalgt forFagforbundet på Vargstad videregå-ende skole på Lillehammer.

– Slåss for det vi har– Det vi gir fra oss denne runden, vil

vi vel aldri få igjen. Derfor er det viktigå beholder det vi har, sier Bråten.

Som fagutdannetrenholder tjener hunomkring 275.000 kroneri året. Hun har to barn,og valgte fram til hun varrundt 30 å jobbe deltid for

å ta seg av dem.– Da blir jeg et offer for alleårsrege-

len, sier hun.

267.000 i 40 årDet skal ikke bare være forbeholdtdem med AFP å tre ut av arbeidslivetved 62-årsalder. Med folketrygdensnye tidligpensjon skal det bli muligfor alle, selv om det vil svi i lomme-

boka. Det skal jo lønne seg å arbeide.Men fra og med 62 år kan altså alletrekke inn årene – AFP eller ikke –dersom de selv vil.Men bare tilsynelatende. For å få gå

av som 62-åring med folketrygdensopplegg, kreves det nemlig at pensjo-nen ved fylte 67 år overstiger minste-pensjonsnivået. Eller, med andre ord:en opptjening tilsvarende 267.000 iårsinntekt over 40 år.– Jeg ville gjerne hatt muligheten

for å kunne gå av tidlig dersom detviser seg at helsa ikke holder. UtenAFP blir det ikke så lett å få til om duer kvinne, har prioritert unger i noenår og kanskje jobbet deltid etter det,mener Bråten.

– Får det aldri igjenAlle skal kunne gå av som 62-åringer, sier regjeringen. Det er en sannhet

med modifikasjoner. Uten AFP er det sliterne sommå vente.

Tekst: EVEN TØMTE

Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenesterRabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

Tariff



Sliterne må venteDe som ikke oppfyller kravene tilopptjening, må vente. Det er foreløpiguklart hvordan avtalefestet pensjon vilpåvirke muligheten for å gå av tidlig.Dersom AFP skal deles ut som etkontanttillegg, slik regjeringen ogBjarne Håkon Hanssen ønsker, vil detfor mange lavtlønte være avgjørendeom dette tillegget også skal regnes inni opptjeningen. Dette har regjeringenforeløpig ikke sagt noe om. I stedet tarden sikte på å komme tilbake tilnærmere regler for dette når utfor-mingen av AFP og tjenestepensjons-ordningene er avklart.

– Fagforbundet organiserer mangelavlønnsyrker. Veldig mange vil bliskadelidende dersom vi ikke fårbeholde AFP-ordningen, mener AnitaBråten.

Tre modeller til ny AFPI begynnelsen av februar la AFP-utval-get fram tre ulike skisser til en nymodell for avtalefestet pensjon i privatsektor. Sannsynligvis vil man skjele tildisse også når ordningene for offent-lig sektor skal utformes.1. Lik AFP-pott til alle som fordeles utpå alle AFP-årene. Dette vil føre til atde som går av tidligere taper stort i

forhold til de som går av seint.2. Valgfri AFP innebærer at detopprettes to parallelle ordninger.Enten en ordning med høy AFP-utbe-taling, uten mulighet til å jobbe vedsiden av, eller en lavere AFP medmulighet for ekstrajobbing.3. AFP som tidligpensjon. AFP blirutbetalt til AFP-pensjonister mellom62 og 67 år, ingen AFP-utbetaling etterdette. Det vil være strenge begrens-ninger på mulighet til å jobbe vedsiden av. Det vil være mulig å jobbeubegrenset ved siden av tidlig pensjonfra Folketrygden, men da får en ingenAFP-utbetaling.

– Ikke verdig avgangÅtte organisasjoner i arbeidslivet hardeltatt i utvalget, som har vært ledet avarbeids- og inkluderingsministerBjarne Håkon Hanssen. Likevel ermisnøyen stor i LO og de øvrigearbeidstakerorganisasjonene, somkrever at en ny AFP ikke skal væredårligere enn dagens ordning. Fagfor-bundet er særlig opptatt av at AFP-ordningen må omfatte de store kvin-nedominerte yrkene med lav lønn,begrenset opptjening og høye uføre-andeler som følge av belastendejobber.– Vi kan ikke se at de beskrevne

modeller fanger opp disse gruppenesbehov for en verdig tidlig avgang,tilsvarende dagens AFP. Det blir enbetydelig utfordring å få til en tilfreds-stillende løsning, sier Fagforbundetsleder, Jan Davidsen.En ny AFP-ordning skal gjelde fra

2010. Hvordan framtidas AFP skal seut, blir avgjort ved vårens tariffopp-gjør.

VIKTIG KAMP: Fagorganiserte er villig til å streikefor å sikre en god avtalefestet pensjon. Ogsåvåren 2005 markerte fagbevegelsen sitt syn.

Foto

:Titt

iBru

n



På farsdagen i 2002 fikk RagnhildKittilsen slag – bare 32 år gammel.Hun ble lam i hele høyre side, fikkdobbeltsyn, ordene stokket seg tiluforståelige lyder og hun husket ikkehva hun hadde spist til lunsj tidligerepå dagen. Etter lange uker på nevrolo-gisk avdeling ble hun sendt tilSunnaas sykehus for opptrening.Veien ut av rullestolen har vært tøff ogviser et pågangsmot som er få forunt.Nå står trening av hånda igjen.– Jeg gir meg ikke før jeg får den til

å lystre. Jeg vil kunne skrive igjen, sierRagnhild bestemt. Hun har tatt oppigjen hobbyen med å brodere for åtrene høyrehånden.

– Jeg visste ikke at jeg var så ille sta.Men jeg gir meg ikke.

Tidsbegrenset uførRagnhild Kittelsen er en av de mangetusen tidligere offentlig ansatte somhar fått en skattesmell etter uføre-reformen i 2004. Fra dette året ble nyeuføre delt inn i to grupper: De somfikk varig uføretrygd og de som fikktidsbegrenset uføretrygd.Totalt 7500 offentlig ansatte som

gikk over på tidsbegrenset uføretrygdhar fått svarteper. Ragnhild må betale6500 kroner mer i skatt hvert år,sammenliknet med en offentlig ansattsom fikk innvilget varig uførestønad.

For Ragnhild blir dette en skattesmellpå 26.000 kroner over fire år.Det er ikke første gang Kittelsen har

måttet kjempe. I 1998 var hun passa-sjer i en bil som ble påkjørt bakfra.Nakkeslengen satte henne først helt utav arbeidet som renholdsoperatør påUllevål sykehus. Etter hvert greidehun å jobbe 50 prosent, så lenge hunfordelte timene over hele uka.Så kom slaget. Igjen og enda ster-

kere fikk hun bruk for sin stahet.Uroen for framtida var tung.– Det var en vanskelig periode. På

Sunnaas trente jeg som besatt. Jegvisste ikke om jeg kunne bo i leilighe-ten i firemannsboligen. Det er jo fleretrappetrinn opp til inngangsdøra. Jegdagdrømte om igjen å komme ut ihagen og stelle plantene.

Tungt økonomiskMen aller verst var angsten for at detskulle bli for dyrt å beholde hus og

–Jeg SKALskrive igjen

SKATT BARE PÅ OFFENTLIG ANSATTE

Årslønn, kr 209.000 300.000 400.000Skatt og avgift ved tidsbegrenset uførhet 39.761 72.339 108.139Skatt og avgift ved varig uførhet 33.274 60.991 91.991Tap ved tidsbegrenset uførhet 6487 11.348 16.148

Nye uføreregler fra 2004 har gitt en skattesmell for folk som

jobber i offentlig sektor. Ragnhild Kittilsen er en av taperne,

hun må betale 26.000 kroner mer i skatt over fire år.

Tekst og foto: TITTI BRUN



hjem. For reduksjonen i inntektenkom brått og var stor. Det gikk måne-der før det overhodet kom noenpenger.– Det var en forferdelig tid. Jeg

kunne jo ikke snakke ordentlig og blefort utslitt. Så det var samboeren sommåtte ta telefonene til trygdekontoret.Men de ba flere ganger om at jegskulle ringe selv. Det virket ikke som

om de forso at jeg ikke kunne snakkepå grunn av slaget, sukker Ragnhild.

Urettferdig skattTil slutt kom pengene. Og som defleste aksepterte Ragnhild det beløpetsom kom. Å beregne sine egne rettig-heter er nesten umulig, så kompliserter regelverket.Staten delte i 2004 uføreordningen i

to: Alle nye uføre ble enten varig ellertidsbegrenset uføre. Samtidig gjordestaten to grep: Uførestønaden for detidsbegrensede uføre ble økt, samtidigble skatten økt. Med ett viktig unntak:De uføre med ytelse fra offentligeordninger som KLP eller Statenspensjonskasse fikk ikke høyere ytelse.De fikk bare skatteøkningen.Forklaringen er enkel. De offentlig

ansatte hadde allerede en høyereytelse – på 66 prosent av den tidligerelønna. De beholdt den samme ytelsen,men fikk skatteøkningen.

Fokuserer på framskrittRagnhild lar seg ikke hisse opp av dennye informasjonen. Men det følesurettferdig.– Jeg tar en dag av gangen. Livet blir

ikke bedre av å sutre. I dag greide jegå stryke gardinene til begge kjøkken-vinduene. Det har jeg ikke maktet før.Så det går framover, sier hun ogsmiler til meg, parakitten Leif Per somsitter stille i buret. Han ble innkjøptsom selskap for Ragnhild menssamboeren er på jobb, etter at livet bleså annerledes enn tenkt.

ENDRET SKATTELOV• Stortinget vedtok å innføre tidsbegrenset uførestønad fra 1.januar 2004. Samtidig ble Skatteloven endret fordi stønadener gjort pensjonsgivende og skal skattlegges som arbeids-inntekt.

• For å kunne beholde nivået på stønaden på dagens nivå blestønaden, via Folketrygden, økt til omkring 66 prosent avinntekten før uførhet. Denne økningen merker ikke uføremed offentlig tjenestepensjon noe til fordi de allerede har 66prosent i KLP, Statens pensjonskasse o.l.

• Trygdeavgiften økte fra 3 til 7,8 prosent.• Konsekvensen er at offentlig ansatte ikke får økt stønaden,samtidig som de skattes hardere.

• De siste fire åra har langt over halvparten av alle som søkeruføretrygd fått det bare for en tidsbegrenset periode – påopptil fire år. Etter denne perioden kan det gjøres vedtak omå utvide perioden med enda ett til fire år.

SELSKAPSFUGL: Leif Per sier ikke så mye,men er drabelig god til å etterlikne mobilringe-toner. Derfor må Ragnhild Kittilsen skifteringetone ofte.

«Jeg tar en dag av gangen. Livet

blir ikke bedre av å sutre. I dag greide

jeg å stryke gardinene til begge

kjøkkenvinduene.»


For mange var det kanskje en overras-kelse at nettopp Østfold-kommunenHalden ønsket å gå inn i et sliktprosjekt. Kommunen har en flere årlang historie som er preget av bitrekonflikter med de tillitsvalgte fraspesielt Fagforbundet. De siste årenehar Arbeiderpartiet styrt Halden med

støtte fra Fremskrittspartiet ogHøyre, men ett år før kommu-

nevalget i fjor høst takketFrp for seg, og littsenere gjorde Høyredet samme. Valgetga Ap solid fram-gang i byen.

Nå er det roli-gere, hverda-

gen for ledelse og tillitsvalgte pregesikke lenger av like knallharde drag-kamper og tøffe forhandlinger.Og i fjor begynte kvalitetsprosjektet.

Nå skal forhandlinger og dragkamperstattes med dialog og konsensus, detvil si at alle skal være enige. Det bliren spennende utfordring for alleparter!

SamarbeidsavtaleAllerede i januar i fjor søkte Haldenom å få bli med i kvalitetskommune-prosjektet, og byen var blant de 29første kommunene som 28. mars blevalgt ut i første pulje. Deretter bleMarie Authen ansatt som prosjektkle-der, det ble etablert en styringsgruppe

ogsatt nedprosjektgrup-per for de to områ-dene som skal være med i prosjektet:sykehjemmet og de kommunalebarnehagene. Alt dette skjedde førsommerferien.I tillegg ble det laget en samarbeids-

avtale mellom de politiske partiene,administrasjonen og fagforeningenesom var involvert i prosjektet, det vil siFagforbundet, Delta (tidligere KFO) ogUtdanningsforbundet.

– Fått et verktøyUnder oppstartkonferansen i augustvar ordfører Per Kristian Dahl (Ap)

I Halden har det vært tøffe tak mellom ledelsen og

de tillitsvalgte. Nå skal alle parter samarbeide som

likeverdige partnere om et bedre tilbud til brukerne

og en bedre arbeidshverdag for de ansatte.

Tekst: PER FLAKSTAD Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN

dialogFra forhandlinger til




synlig stolt over innsatsen så langt: –Gjennom kvalitetskommuneprosjek-tet har vi fått et verktøy for å omstilleoss gjennom samarbeid med deansatte og deres tillitsvalgte, og måletskal være at innbyggerne merker enforbedring. Dette blir svært spen-nende. De kommunale oppgaveneblir stadig mer omfattende ogkrevende, samtidig som vi hele tidenmå balansere en stram økonomi. Vihar klart å stabilisere sykefraværet ikommunen, til og med å redusere detpå flere områder, men vi må fortsatt

arbeide hardt for å redusere det ytter-ligere, sa Dahl.

– FellesskapRådmann Per Egil Pedersen fulgteopp i samme stil: – Vi leter alltid ettermetoder som skal hjelpe oss motmålet om stadig bedre tjenesterinnenfor den økonomske rammen vihar. Kanskje dette er metoden, sa han.Både enhetsleder Inger Lund Olsen

ved Halden sykehjem og enhetslederfor de fem kommunale barnehagene iHalden, Lill Stende, syntes treparts-

samarbeidet hørtes spennende ut:– Samtidig går vi inn i dette med ulikeroller, og trepartssamarbeidet blirkanskje selve prosjektet, sa de.

– Nyttig kunnskapNoen måneder senere møtte Fagbladetigjen Inger Lund Olsen og Lill Stendesammen med medlemmene i de toprosjektgruppene som er satt ned. Detnaturlige spørsmålet var: Hvordan gårtrepartssamarbeidet?– Vi har fått god tid innledningsvis

til å snakke om roller og avklare hver-

Programmet er regjeringens ogkommunalministerens visjon om enaktiv og kompetent kommunal sektorsom yter gode tjenester til innbyg-gerne. Det er et samarbeid mellomstaten, KS og arbeidstakerorganisa-sjonene.Målet for arbeidet er å øke kvaliteten

og effektiviteten i tjenestetilbudet ogstyrke kommunesektorens omdømmegjennom et samarbeid mellom folke-valgte, administrasjon og ansatte.Fagforbundet har i mange år vært en

viktig pådriver i arbeidet med kvalitet ide offentlige tjenestene, og arbeidet blesystematisert i kampanjen «Sammenfor kvalitet» som ble lansert i 2004.Metodikken i kvalitetskommunepro-grammet bygger på flere av de viktigsteprinsippene i modellkommuneprosjek-tet som Fagforbundet har sammen medflere enkeltkommuner.I løpet av 2007 er 90 kommuner med

i programmet. Pulje 1 ble tatt opp 28.mars, mens pulje to ble klar 17. oktober.Programmet skal gjennomføres i

tiden fra 1. januar 2007 og fram til 31.desember 2009.Det er spesielt omsorgssektoren og

oppvekstsektoren som skal vektlegges,og samarbeidet må spesielt involveremedarbeidere som møter innbyggerne.Kommunene skal i all hovedsak brukeegne krefter, med bistand fra prosjek-tets innsatsteam.Alle kommunene som er med i

programmet må forplikte seg påkonkrete mål for å redusere sykefra-været.

Kvalitetskommuneprogrammet

<



andres posisjoner. Dette ser ikke ut tilå bli noe stort problem, og så langt hardet vært veldig morsomme ogkonstruktive diskusjoner, sier LillStende.– Vi har i alle fall fått sagt det vi

mener, og vi opplever samarbeidetsom veldig ryddig. Dette er en gruppesom jobber sammen, sier Nina Sven-ningsen, plasstillitsvalgt for Fagfor-bundet på Bergknatten barnehage.Wenche Anker-Rasch (H) og Tove

Fager (Frp), som er politikere iprosjektgruppene, synes det har værtnyttig å sette seg inn i driften og dedaglige utfordringene til de ansatte:– Slik kunnskap har politikere nytte avå ha på alle kommunens tjenesteom-råder. Vi har i alle fall fått en forståelseav hva arbeidet innebærer, og denkunnskapen tar vi med oss inn i detpolitiske arbeidet. Men samtidigforholder vi oss alltid til et budsjett derdet ikke er penger til alt en gjerne vil.Nå må denne gruppen spille inn sinebidrag til forbedringer, så får vi se omdet også går an å finne penger tileventuelle tiltak, sier de.

– Må få frigitt tidEnhetsleder Inger Lund Olsen er enigi at trepartssamarbeidet går godt. Huner opptatt av at de ansatte som fåransvar for prosjektarbeidet ute påarbeidsplassen må få frigitt tid.– Det er ambisiøse mål som skal

gjennomføres, og vi kan ikke forventeat de ansatte skal gjøre hele dennejobben på fritiden. Da tror jeg motiva-sjonen for å komme med ideer oggjøre en innsats vil falle som en stein,sier hun.– Jeg har tro på å løfte noe av ansva-

ret over på de ansatte og vise demtillit, slik at de får et eierforhold til

arbeidet. Det er viktig å se mulig-hetene, og ikke hindringene. Klarer viå få dette til sammen, vil det bidra tilå løfte oss alle, sier Inger Lund Olsen.– Hvis vi noen gang har fått innfly-

telse over egen arbeidshverdag, så erdet nå! Samtidig har vi fått et selvsten-dig ansvar for at kvalitetskommune-prosjektet blir vellykket, sierplasstillitsvalgt Ann-Helen Johansenved Halden sykehjem.

– Nå kan dere klappeFørste november i fjor ble samarbeids-avtalen om kvalitetskommuneprosjek-tet overlevert i forbindelse medformannskapets budsjettmøte.Leder i Fagforbundet Halden, Kirsti

Rørmyr, har vært en av pådriverne forat Halden skulle søke om å bli kvali-tetskommune, og hun avsluttet med åsi: – Nå kan dere klappe folkens!

SAMARBEID: Som en illustrasjon på trepartssamarbeidet ble samarbeidsavtalen om kvalitets-kommuneprogrammet levert i tre eksemplarer. Bak fra v: rådmann Per Egil Pedersen, ordfører PerKristian Dahl og leder i Fagforbundet Halden, Kirsti Rørmyr. Foran fra v: politiker Wenche Anker-Rasch, plasstillitsvalgt Ann-Helen Johansen og barnehagestyrer Hege Kjelvik.

Halden sykehjem: Skal ha tre prosjekter,ett for hver avdeling. Høsten og førjuls-vinteren i fjor ble brukt til forberedelser.De ansatte inviteres til et møte medidédugnad for å finne ut hvor de menerskoen trykker og hva som finnes av ideertil prosjekter og tiltak. Ideene prioriteresfør prosjektene starter opp i løpet avvåren.De ansatte i barnehagene skal samles

til et fellesmøte for å få fram innspill ogideer til prosjekter. I tillegg får de ansatteet skjema fra prosjektgruppen medpåstander de skal krysse av i hvilken gradde er enig eller uenig.Også foreldre skal få et slikt skjema i

starten og i slutten av prosjektet. Dermedskal det være mulig å måle effekten avdet arbeidet som er gjort når det gjelderkvalitet og omdømme.

Slik starter de i Halden

Foto: Per Flakstad



Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alleutgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktivemedlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend..

• Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs

Kategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepo-eng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntilkr.3.000,- pr.år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet Dette inngår ikke i ordningen:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • DiettDet er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblateller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hvaarbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe,skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år.Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn kr. 1.500,-.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen påhøyre side eller på seksjonenes hjemmesider.

http://www.fagbladet.no



Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

SPØRSMÅL: Når ein overførerei veke ferie frå 2007 til 2008,når i 2008 er det naturleg at einavviklar den overførte ferien?Og, den overførte ferien skal

vel ikkje reknast/sjåast med iferieavviklinga for 2008? Haddevore flott om eg kan få svar pådette!

Medlem frå Vestlandet

SVAR: Plasseringav feriefritid ernoe en må bli enigmed arbeidsgiverom. Det gjelderogså overførtferie. Hvis enskal få aksept forsine ferieønsker,kan det innebære at enmå unngå spesielt hektiske peri-oder. Blir en ikke enig, er det isiste instans opp til arbeidsgiversstyringsrett når ferien skal tas.

Nårdet gjel-der ordi-nær

avviklingav ferie i

ferieåret, heterdet i ferieloven at

arbeidsgiver i god tid før ferienskal drøfte plasseringen av ferie-fritiden med den enkelte ellertillitsvalgte. Tilsvarende gjelder foravtalefestet ferie etter tariffavtale.

For overført ferie erdet ikke gitt særskilteregler om forhåndsdrøf-

ting av ferie-plasse-ringen, men

det er naturlig åse det slik at regelen

om drøfting i god tidmå gjelde tilsva-rende for den.Den overførte

ferien kommer i tilleggtil den ordinære feriefritid etterferieloven og tariffavtalene. Forså vidt gjelder feriepengene forden overførte ferien kan arbeids-giver velge å utsette utbetalingentil ferien avvikles, eller utbetaleferiepengene i sin helhet i junimåned i ferieåret (jf. hovedtariff-avtalen med KS kap. 1 paragraf7 pkt. 7.2).

Hans Christian Monsen,

juridisk avdeling i Fagforbundet

Overføring av ferie

BEDRIFTSFYSIO-TERAPEUT Spesialisti helse- og miljø-arbeid MNFF

KOLBJØRG ØYEN<

SPØRSMÅL: Jeg har værtansatt i et kommunalt bokol-lektiv for psykisk utviklings-hemmede i mange år somufaglært. Der har jeg trivdesgodt og har hyggelige kolle-gaer. Jeg blir snart 60 år ogbegynner å merke på helsa miat jeg ikke orker så mye somfør. Jeg har nå vært sykmeldt isnart tre måneder og vet ikkenår jeg makter å kommetilbake til jobben. Men samti-dig er det snakk ominnskrenkninger i antall stil-linger, og jeg er redd for at jegstår utsatt til i og med at jeghar vært borte så lenge. Kanjeg sies opp så lenge jeg harsykmelding?

Engstelig ansatt i Nordland

SVAR: Paragraf 15-8 i arbeids-miljøloven omtaler oppsigel-sesvern under sykdom, og derslås det fast at «arbeidstakersom er helt eller delvis bortefra arbeidet på grunn avulykke eller sykdom kan ikkeav denne grunn sies opp deførste 12 månedene etter atarbeidsuførheten inntrådte».Så ingen kan si deg opp så

lenge sykdommen er grunnen.Du er på en måte «fredet».Men samtidig sier ogsåarbeidsmiljøloven i paragraf 2-3 at «arbeidstaker skalmedvirke ved utarbeiding oggjennomføring av oppfølgings-planer».I ditt tilfelle, i en alder av 60

år, må du overveie hvilkemuligheter du har.

1. Du blir sykmeldt over entid og skal komme tilbake tiljobb. Kommer du da tilbake tildin gamle stilling? Hva skjer imellomtiden?2. Etter ett år mister du

retten til sykepenger og mågjennom «kverna» med reha-bilitering, attføring, osv., ellerhar du da for eksempel mulig-het til å få innvilget midlerti-dig uførestønad?3. At du er sykmeldt en peri-

ode nå, kommer deg såpass atdu jobber fram til du er 62 årog kan søke AFP? Hva tror duer best for deg?Les mer i arbeidsmiljøloven

paragrafene 2-3 og 15-8 påwww.arbeidstilsynet.no

Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut,

spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

Oppsigelse og sykemelding



ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: På jobben min erdet planlagt at vi skal ha medar-beidersamtaler med vår leder iløpet av høsten. Jeg har værtmed på medarbeidersamtalerflere ganger før, her på jobbenog på andre arbeidsplasser.Mine erfaringer er delte. Noen

ganger har jeg fått en del ut avsamtalen, og det vi har snakketom har blitt fulgt opp på en bramåte. Andre ganger synes jegdet har vært bortkastet tid. Det vihar snakket om, har ikke blittfulgt opp og ingenting harskjedd.Den lederen vi har nå, har et

litt anstrengt forhold til meg.Dette fordi jeg som verneombudhar tatt opp en del forhold påarbeidsplassen som ikke er bra,og dette reagerer han negativtpå.Må jeg delta på medarbeider-

samtalen, eller kan jeg slippe?Er det noen hensikt å ha enmedarbeidersamtale mellom tosom ikke har god kommunika-sjon?

Hilsen ansatt

SVAR: Verken arbeidsmiljø-loven eller forskrifter til lovenpålegger arbeidsgiver å hamedarbeidersamtaler. Arbeids-givers plikt til å ha medarbeider-samtaler kan likevel knyttes tillovens bestemmelser om tilrette-legging av arbeidet for å gi denenkelte en rimelig personlig ogfaglig utvikling. Et hovedpunkt idenne bestemmelsen er atarbeidstakerne skal medvirkeved tilretteleggingen av arbeidet.En måte for arbeidstakerne å blihørt på, er gjennom slike typesamtaler.Det følger av arbeidsmiljø-

lovens (aml.) paragraf 2-3 atarbeidstaker skal medvirke vedutforming, gjennomføring ogoppfølgning av virksomhetenssystematiske helse-, miljø- ogsikkerhetsarbeid, og også delta idet organiserte verne- og miljø-arbeidet i virksomheten. Etter-som arbeidstakerne er pålagt åmedvirke ved tilretteleggingenav arbeidet og under henvisningtil arbeidsgivers generellestyringsrett, plikter arbeidstakerå møte på medarbeidersamtale.Medarbeidersamtaler kan også

være et virkemiddel for arbeids-giver i forhold til å oppfyllekravene i bl.a. aml. paragrafer3-1- og 4-2. Disse paragrafenepålegger arbeidsgiver å sørge foren løpende kartlegging av deteksisterende arbeidsmiljø i virk-somheten med hensyn til risiko-forhold, helsefarer og velferds-

SPØRSMÅL: Vi skal bytte utbilen med en nyere modell, ogønsker derfor å ta opp et lån.Et alternativ er å inkluderebilen i boliglånet, men jeg erikke sikker på om dette er lurt.Vi vurderer nemlig å pusseopp huset neste år, og kantrenge et lån da også. Vi har ca.

80 prosent belåningsgrad. Børvi ta opp et eget billån, eller erdet best å inkludere bilen iboliglånet?

Anne

SVAR: Det er to ting du børvurdere før du bestemmer degfor hvorvidt du skal inkluderebillånet i boligen eller ta opp eteget billån:For det første må du

bestemme deg for hvor rasktdu ønsker å betale ned billånet.Jo raskere nedbetaling, destomindre må du betale i renter.Dersom du velger å inkludere

bilen i boliglånet, er detviktig at du øker

terminbeløpet(nedbeta-lingen) påboliglå-net ditt,

slik at du i praksis nedbetalerbilen i løpet av noen år.For det andre bør du tenke

gjennom hvor stor fleksibilitetdu ønsker å ha fremover. Duskriver at du har 80 prosentbelåning på boligen din og atdu vurderer å pusse opp i løpetav det neste året. Ved å ta oppet eget billån vil du fortsattvære innenfor 80 prosent belå-ning på boligen og ha økono-misk fleksibilitet når du skalpusse opp.Med LOfavør Billån får du

den beste renten SpareBank 1Finans kan tilby. Banken tarsikkerhet i selve bilen, og dutrenger derfor ikke «bruke» avboligens verdi. For mer infor-masjon og lånesøknad, kan dugå til www.lofavor.no

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

SpareBank 1 Gruppen

Lån til bil

<

Må jeg hamedarbeidersamtale?

Rente på lånSPØRSMÅL: Jeg bor iStavanger og er medlem avforbundet. Jeg ønsker åvite hva slags rente jeg fårpå LOfavør Medlemslån,og hvilke andre bankforde-ler får jeg i SpareBank 1som LO-medlem?

Odd

SVAR: Som medlem avLOfavør bosatt i Stavangerfår du en rente fra 6,00prosent på LOfavørMedlemslån (ordinærtannuitetslån). LOfavør-medlemmer betaler ingenomkostninger til banken iforbindelse med opptak avnytt lån eller flytting aveksisterende lån. Dersombanken krever verditakst,vil du få refundert takstut-giftene.Som medlem av LOfavør

kan du også få disse for-delene:

• LOfavør lønnskonto ogdin egen kontaktperson ibanken.• LOfavør høyrentekonto.Her får du bankenshøyeste rente fra førstekrone du setter inn og 12frie uttak per år.• LOfavør forskudd pålønnsgaranti.• LOfavør konfliktlån.• LOfavør billån. Bilpante-lån med laveste rentesatsfra SpareBank 1 Finans.Med 35 prosent egen-kapital er renten 6,75prosent.• LOfavør Forsikring.Skade- og personforsik-ring til rabatterte priser.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

SpareBank 1 Gruppen



Når er det ordrenekt ikke å stillepå jobb utenom ordinærarbeidstid?

– På min arbeidsplass har vi enbeordringsliste som skal bli brukti «krisetilfeller». Jeg anser megselv som en ansvarsbevisstarbeidstaker og sjekker beor-dringslista innimellom for å orien-tere meg om hvor jeg står iforhold til å bli ringt etter, fortelleret medlem.Likevel skjer det at de som står

før henne på lista kan være borteav vektige grunner. Da rykkerandre raskere fram på lista utenat de er så godt forberedt på det.

Ordrenekt?– Siden jeg har en krevende jobb ihelsevesenet, så ser jeg fram tilde få dagene jeg har fri. Ogde har jeg allerede bestemt megfor å bruke til å gjøre ting jeg liker,eller bare slappe av. Spørsmålet erom det er ordrenekt ikke å kunnekomme fordi jeg er i selskap oghar inntatt alkohol, er på hytta totimer unna eller passer barne-barn?Medlemmet lurer på om hun

skal møte opp med promille iblodet, ta med seg barnebarnaeller måtte kjøre hjem fra hyttafordi hun er beordret på jobb?

Vektige grunner eller uforsvarlighet– Blir du som arbeidstaker beor-dret, sier hovedtariffavtalen(HTA) § 6.2 og arbeidsmiljøloven§ 10-6 at overtidsarbeid skalinnskrenkes mest mulig. I tilleggsier arbeidsmiljøloven §10 atarbeidstaker har rett til fritak. Har

du helsemessige eller vektigesosiale grunner, kan du be omfritak. Overfører vi dette til dineeksempler, så er pass av barne-barn en vektig sosial grunn.Mens hytta eller selskap ikke erdet, sier Hans Christian Monsen ijuridisk avdeling i Fagforbundet.– Har man inntatt alkohol kan

man ikke godt stille medselskapspromille. Skal man stå påliste for å være tilgjengelig forarbeidsgiver i fritida, så er det envaktordning som skal kompense-res etter HTA.Arbeidsgiver plikter også ellers

fritak hvis arbeidet kan utføres avandre eller arbeidet kan vente.Dette betyr at hvis arbeidstakerenblir ringt opp på fest, så kan en siat arbeidsgiver må finne enannen. Hvis en får pålegg om åmøte, men nekter uten vektiggrunn, og arbeidsgiver truer medoppsigelse hvis en ikke møter, kanmanglende oppmøte være ordre-

nekt som gir saklig grunn foroppsigelse.– Da må du ringe tillitsvalgt og

be om råd om hvorvidt det er lurtå stå hardt på å nekte å kommepå jobb, råder Monsen.

Lav grunnbemanningArbeidsmiljøloven sier i § 10-6 omovertid at «Arbeid utover avtaltarbeidstid må ikke gjennomføresuten at det foreligger et særlig ogtidsavgrenset behov for det».– På denne arbeidsplassen kan

det se ut som om grunnbeman-ningen er for lav. Dermed er detmer bruk av overtid enn loventillater.Monsen viser til en dom fra

Høyesterett (dom av 21. septem-ber 2006) som omhandlet enmidlertidig ansatt ambulansesjå-før. Den sier at virksomheten måha forsvarlig grunnbemanning avfast ansatte.Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din,setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Beordring på jobbforhold, og iverksette de nødven-dige tiltak ut fra dette. Arbeids-giver skal dessuten organisereog tilrettelegge arbeidet underhensyn til den enkelte arbeids-takers alder, kyndighet, arbeids-evne og øvrige forutsetninger.For å kunne gjøre dette, er detviktig at arbeidsgiver får denødvendige opplysninger fraarbeidstakerne. Dette kan imid-lertid gjøres på flere måter(spørreundersøkelser osv.).Hvordan eventuelle medarbei-

dersamtaler skal løses i praksiser ikke regulert i loven, og detfinnes ikke noe standardisertskjema som kan benyttes. Her,som i internkontrollen i virk-somheten for øvrig, må dettetilpasses virksomheten og deansatte.Dersom det er dårlig kommu-

nikasjon mellom en overordnetog den ansatte, kan det stillesspørsmål ved hvor hensiktsmes-sig en medarbeidersamtale vilvære.Medarbeidersamtalen er forut-

satt å være fortrolig, og detinnbefatter også at partene hartillit til hverandre. Dersom manhar som mål selv å få det bedrepå jobb, kunne påvirke egenarbeidssituasjon eller bedreforholdene mellom kollegerog/eller ledelse, vil medarbeider-samtalen være et viktig verktøy.Det er imidlertid viktig at maner godt forberedt til samtalen(f.eks. enige om å bruke fellesskjema), at det skrives referat frasamtalen og at partene er enigeom innholdet, oppfølgnings-ansvar og eventuelle frister.

Anne-Gry Rønning-Aaby,

juridisk avdeling i Fagforbundet

BEORDRING: Kan man nekte å stille på jobb dersom man har selskapspromille?

Illustrasjonsfoto:colourbox.com



Fokus på personalledelse

– Vi tror det er nødvendig å ha enhelhetlig tilnærming til fagetpersonalarbeid, sier Fredrik Hell-strøm, rådgiver i FagforbundetsSeksjon kontor og administrasjon.Som en av initiativtakerne tilkonferansen ønsker han å bidramed å utvikle et mer fagligopplegg for personalarbeiderne,og dermed gi disse en større fagligidentitet.– Personalmedarbeiderne kan

ha svært ulik bakgrunn, og det har

strengt tatt ikke vært så mangerene yrkesfaglige utdanninger fordette faget. Nå ser vi derimot entendens til at det opprettes flerehøgskoletilbud, og i denne over-gangsfasen vil vi være med på åskape en felles identitet, sier Hell-strøm til Fagbladet.

– Viktige diskusjoner– Fagforbundet har mangemedlemmer innen personalarbeid,og nå ønsker vi å markere utgi-

velsen av temaheftet med dennekonferansen, sier Hellstrøm.Konferansen om personalled-

else avholdes i Oslo den 18. ogden 19. februar – samtidig somtemaheftet med samme navn blirsendt ut sammen med årets andreutgave av Fagbladet. Flere avbidragsyterne til temaheftet holderogså innledninger på konferansen.– Konferansen er nyttig både for

å bygge opp erfaring og kompe-tanse, og for nettverksbygging. Jeghåper vi får til gode diskusjoner,og gleder meg til å samle såmange personalfolk, sier FredrikHellstrøm.

Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ

Personalmedarbeidere er valgt ut som et av plogspissyrkenei Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon. I februararrangerer seksjonen en lanseringskonferanse for Fagbladetstemahefte Personalledelse.

Fra nå av skal skjemaer og stan-dardbrev fra staten bli lettere åforstå.

Fornyingsminister Heidi GrandeRøys har bedt Språkrådet vedSylfest Lomheim gå gjennom tolvstandardbrev og elleve skjemaer idet statlige byråkratiet for å gjøredem mer forståelige for folk flest,skriver VG.– Dessverre er det altfor mye

tungt og dårlig språk i staten.Skjemaene vi har gått gjennom ernok ganske typiske. De er dårligutformet, sier en lite imponertLomheim.Han mener at det vanskelige

språket er et resultat av jåleri blantjuristene i staten. Men det er ingenvits i å gjøre folk til idioter, menerspråkdirektøren.– En stat kan ikke fungere demo-

kratisk uten at språket er godt.Det er store ting det er snakk omher. Språk er ikke noen kulturellkakepynt, uttaler han.Heidi Grande Røys mener at

vanskelig språk kan forsterkeforskjellene i samfunnet. Særliginnvandrere og språksvake fårproblemer i møte med skjema-veldet. Nå vil fornyingsministerengi språkdirektøren flere oppgaverslik at byråkratiet skal bli lettereå hanskes med for den jevne nord-mann. Lomheim er rede for opp-gaven.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

Nav-reformen fungerer etter intensjo-nen, men fortsatt gjenstår det å få tilsamarbeid der kommunen og staten erlikeverdige partnere.

<30

Nav-utfordringerPersonalavdelingen i Kristiansand erdelt inn i seks team. De ansatte utgjøret sterkt fagmiljø og er en ressursbasefor hele kommunen.

<32

RessursbaseBåde kommuneloven og regnskaps-reformen legger til rette for privatise-ring av vann og avløp. Et storstilttyveri, mener fokus-forfatteren.

<36

Storstilt tyveri

Språkvaskerbyråkratiet

Rådgiver Fredrik Hellstrømi Fagforbundets Seksjonkontor og administrasjon.



Lund innleda en todagers tillitsvalgt-konferansen for Nav-Telemark i regiav LO Stat Telemark, Fagforbundet,Fellesorganisasjonen og NTL i Tele-mark. Målsettinga for konferansen varå sette fokus på medbestemmelse utepå de enkelte Nav-kontorer – og hvor-dan LOs berørte forbund kan og måsamarbeide.

– Når nå Nav er en realitet, er det treting vi må ha klart for oss dersom viskal klare å oppnå noe overfor arbeids-giverne, påpekte distriktssekretærenvidere, og det er: samarbeid, være soli-darisk og stå samla!

Tre kulturer til enKonferansen som samla tillitsvalgte

fra Nav-kontorene i hele Telemark,hadde som mål å samle de tre kultu-rene som gjennom år har utvikla seg ihenholdsvis den statlige trygdeetatenog Aetat, og de kommunale sosialeta-tene til én.– En forutsetning er å lære hveran-

dre å kjenne og ikke minst få slått hullpå en del myter, fortsatte Harald Lund.

Det blir ikke et ordentlig Nav før vi får en felles kultur i Nav, hevder

Harald Lund, distriktssekretær i LO Stat.Tekst og foto: AUDUN HASVIK

– Nav er en bastard

kon_28_29:Fagbladet 08-02-08 09:19 Side 28

Forholdet mellom de kommunaltansatte og de statsansatte, både hvalønn og arbeidsforhold angår, ble daogså et gjennomgangstemaunder hele konferansen.Hovedtillitsvalgt for dekommunalt ansatte iNotodden, Torodd Meyer,sa rett ut at han var sværtmisfornøyd med denjobben Fagforbundethadde gjort i de sentraleforhandlingene og pektesærlig på lønnsspørsmålet.

Lovlige ulikheter– Vi kan ikke ha en lønnsforskjell påopptil 30.000 kroner mellom ansattesom gjør sammen jobben og det til ogmed på samme kontor. Her har fagbe-

vegelsen sloss og vunnet gehør for aten polsk arbeider skal ha norsk lønnnår han jobber i Norge. Da kan vi ikke

akseptere så store ulikehetersom vi nå finner blant Nav-ansatte. Våre medlemmer iFagforbundet må på grunnav den dårlige kommune-økonomien finne seg i åarbeide utover ordinærarbeidstid for å få unnaarbeidet. Noen ganger skjerdet uten noen form forlønnskompensasjon. Vi kanikke gå hjem når en klientstår i døra og ikke har

penger til mat, uttalte flere av delta-kerne.Men tross frustrasjonen om lønns-

og arbeidsbetingelser var det kultur-

bygging som kanskje interesserte detillitsvalgte mest. For sjøl om det erstore endringer for mange, med nyekolleger og mange nye arbeidsoppga-ver, er målsettinga at de ansatte klarerå bygge opp et godt arbeidsmiljø.– Ikke minst er det viktig at vi i LO-

familien ikke blir hverandres motpar-ter, men tvert imot samler oss.Kanskje bør vi etablere et LO-utvalg påhvert Nav-kontor som ivaretar medbe-stemmelsen, sa Lund blant annet.

MedbestemmelseSpørsmålet om medbestemmelse erkanskje en av Navs akilleshæler. Påden ene sida er kommunene som stårhardt på sin lokale sjølråderett, og påden andre sida er Nav-direktørene,som i Telemark er Terje Tønnesen.Når Tønnesen tar en beslutning,omfatter det flere kommuner, imotsetning til et kommunalt vedtaksom bare kan beslutte saker somangår sosialdelen på sitt lokale Nav-kontor.Det er også et paradoks at en leder

som er ansatt i staten kan ansettekommunale medarbeidere, mens enleder som er kommunalt ansatt ikkekan ansette statlige medarbeidere. Ogifølge leder for NTL Nav Telemark,Tommy Bakken, kommer de statsan-satte til å slåss med nebb og klør for atbare statsansatte kan ansette mennes-ker i statlige stillinger.Spørsmålet er om problemene i og

med Nav kan løses før staten overtaralle funksjonene i Nav.– Jeg tror vi har et statlig Nav i løpet

av tre år, spår Torodd Meyer, og menerdet kan være like greit:– Da får vi likebehandling både hva

ansatte og brukere angår.


Harald Lund, distrikts-sekretær i LO-Stat,ledet konferansen.

KREVER LIKEBEHAND-LING: Torodd Meyer,hovedtillitsvalgti FagforbundetNotodden, er ikkefornøyd før lønn ogarbeidstid i Nav erharmonisert.

DYKTIGGJØRING: Rådgiver Inger Holøs iFagforbundet orienterte tillitsvalgte ommedbestemmelsen i det kommunale avtale-verket.

kon_28_29:Fagbladet 08-02-08 09:19 Side 29

– Selv om brukerne nå har ett sted ågå, er ikke lovverket endret. Det betyrat vi har to sett regelverk å forholdeoss til, noe som kan være tungvint.Det er heller ikke slik at Nav-reformenåpner alle dører for brukerne. Av og tilhar jeg inntrykk av at de har fåttforventninger om en ny hverdag somvi som ansatte ikke har mulighet til åoppfylle etter de samme gamle regel-verkene, sa leder av Nav Tjøme, Kris-tian Aas, på et seminar som ble arran-gert av Arbeidsforskningsinstituttet imidten av januar.Aas kom fra stillingen som sosial-

sjef i kommunen, og som kommunalleder har han ikke lov til å ansettemedarbeidere i statlig sektor, det vil siviktige stillinger på Nav-kontoret haner leder for.– En av de viktigste utfordringene

for Nav-reformen er å få partnerskapetmellom kommunene og staten til åfungere som et reelt partnerskap mel-lom to likeverdige deltakere, sa han.

BedreHele den store reformen skal gjen-nom en forskningsbasert evaluering.Rokkansenteret ved universitetet i

Bergen har det overordnede ansvaret,men selve evalueringen skal gjennom-føres av ni forskjellige forsknings-miljøer.Arbeidsforskningsinstituttet (Afi)

har analysert erfaringene fra pilot-prosessen, og resultatene ble presen-tert i rapporten «På vei mot en inte-grert velstandsforvaltning?» som komlike før jul i fjor.– Det bildet som Kristian Aas tegner

av Nav Tjømes hverdag stemmer godtmed våre funn, sa forskningslederTone Alm Andreassen i Afi på konfe-ransen.– For mange har omstillingen vært

tøff, og det sier seg selv at en stor ogkompleks reform som omfatter 14.000medarbeidere må ta tid og være gjen-stand for noe prøving og feiling. Vårundersøkelse viser likevel at mer enn70 prosent av de ansatte etter et halvtår mener bedre samarbeid er engevinst ved det nye kontoret. Overhalvparten mener også at det er blittlettere å finne løsninger for brukerne.Det er derimot ikke så mange sommener at det er oppnådd bedrearbeidsflyt og raskere saksbehandling,sa Alm Andreassen.

Utfordrende partnerskapDataene for Afi-undersøkelsen ersamlet inn ved en spørreundersøkelse.I tillegg er det gjennomført tre dybde-studier ved to store og et lite pilot-kontor.Ifølge Alm Andreassen har omstil-

lingen gått lettere ved små kontorerenn ved store. Trolig tar det lengre tidå omstille seg når forholdene blirstørre. Medarbeiderundersøkelsenviser at kontorer med enledermodel-len blir vurdert som mer positiv ennkontorer med toledermodell. Samtidig


Illus

tras

jons

foto

:Tho

mas

Ras

mus

Skau

g

Staten må ikkeoverkjøre kommunene

Nav-reformen ser ut til å fungere etter hensikten, men

fortsatt gjenstår viktige utfordringer. En av dem er å

bruke kommunene og den kommunale kunnskapen

enda bedre enn i dag.Tekst: PER FLAKSTAD

kon_30-31:Fagbladet 07-02-08 10:33 Side 30

viser dybdestudiene at måten dettverrfaglige samarbeidet er organisertpå, har like stor betydning som leder-modellen når det gjelder å oppnå enmer integrert oppgaveløsning.Også Alm Andreassen pekte på

partnerskapsmodellen som en storutfordring. I to av tre dybdestudier harkontorene negative erfaringer medsamarbeidet. Erfaringen er blantannet at staten ikke har hatt respektfor kommunens og de kommunaltansattes kompetanse.– Partnerskapsmodellen er utfor-

drende fordi statens tradisjonellehierarkiske styringsform blir brutt pålokalt nivå. I stedet krever partner-skapsmodellen forhandling, dialog oggjensidighet. Det kan være ineffektivt,men det gir også nye muligheter iforhold til linjestyring ovenfra og ned,sa Alm Andreassen.Hun mente også at samarbeidet

med andre aktører som ikke er under-lagt statlig styring, blant andre helse-tjenestene og arbeidsgivere, blir viktigfor å oppnå Nav-reformens ambisiøsemål.

– Felles kultur på forhåndKristian Aas mente at mye ogsåfungerer slik det var tenkt. Brukerneføler seg ikke lenger som kasteballmellom flere kontorer, og tjenestenoppleves som helhetlig og mer effektivbåde blant ansatte og brukere. IfølgeAas er også arbeidsmiljøet på Nav-kontoret i Tjøme godt.– Vi jobbet mye med å få på plass en

felles forståelse og en felles kulturblant alle de ansatte før kontoretåpnet. Jeg mener et slikt arbeid iforkant er en forutsetning for et godtarbeidsmiljø, fortsatte han.– Men det hadde selvsagt gjort det

enklere for meg hvis jeg som lederhadde hatt én og ikke flere sett medtariffavtaler og regler om medarbei-derinnflytelse å forholde meg til over-for de ansatte. Blant annet opplevesulik lønn som svært problematisk, ogdet har jeg hørt om flere andre stederogså, sa Aas.

Lokal kunnskap– Kommune-Norge har bedt omdenne reformen, så forutsetningenefor å lykkes skulle være gode. Men enundervurdering av den kommunaleinnsatsen vil være et alvorlig hinderfor å oppnå resultater. De lokale sosi-alkontorenes kunnskap er en kritiskfaktor i forhold til om Nav-reformenskal lykkes eller ikke, sa KS-direktørOlav Ullern.


VIKTIG SAMAR-BEID: Statlig ogkommunal sektormå samarbeidesom likeverdigepartnere for atNav-reformen skalbli vellykket,mener KristianAas (t.v.), ToneAlm Andreassenog Olav Ullern.



– Vi holder oss faglig oppdatert ved ålese HR-litteratur, gjennom kurs ogfagmøter og ved hjelp av kollegaveiled-ning. Vi samarbeider tett med bådekommuner, eksterne foredragsholdereog høgskoler. Vi sammenlikner oss endel med våre vennskapsbyer, blantannet Trollhättan, vår vennskapsby iSverige, sier Ulf Rønholt Nilsen,personalleder i Kristiansandkommune.

Prioriterer høy kompetansePersonalavdelingen er organisert iseks team. Områdene er rekruttering,skole, attføring og omplassering, lov

og avtaleverk, kurs og kompetanse-utvikling samt prosessveiledning ogorganisasjonsutvikling.– Vi har organisert oss i team for å

beholde og utvikle høy kompetanse.Noe spisskompetanse er det dyrt åligge inne med, så den kjøper vi fraeksterne konsulenter, sier Nilsen.Avdelingen har brukt tid på å

snakke om arbeidskultur, for eksem-pel at medarbeidere ikke baksnakkereller mistenker hverandre. For å trivesforsøker de å se hverandre, være rauseog «ukommunale».Under følger personalavdelingens

viktigste oppgaver.

AnsettelsesutvalgI tillegg til en fra ledelsen og en tillits-valgt, deltar gjerne en fra personalav-delingen. Personalavdelingen velgerofte ut intervjuobjektene, gjennom-fører intervjuet, sjekker referanser,skriver en innstilling og sender den utpå høring.

OrganisasjonsutviklingMantraet her er å forankre beslut-ninger best mulig. Fagforeningen skalinn i prosesser tidligst mulig. Har noe

skåret seg, er det ofte fordi fagfor-eningen har blitt satt på sidelinjen.Under en omorganisering lager

personalkonsulenten blant annetkompetanseplaner, som skisserer hvil-ken type ansatte arbeidsplassen har oghva slags kompetanse de trenger merav. På bakgrunn av den er spørsmåletom de trenger nye medarbeidere ellerom de eksisterende ansatte skalvidereutdannes.

Bygge omdømmeEt godt omdømme letter rekrutte-ringen til kommunen. For tiden bor80.000 mennesker i Kristiansand,mens 6500 jobber for kommunen.– Alle de ansatte har et nettverk av

kolleger, familie og venner hvor deforteller om arbeidsplassen. Ansatte erderfor viktige ambassadører for åbygge et positivt omdømme avkommunen. Mitt inntrykk er at flereer stolte av arbeidsplassen enn før.Dermed får vi færre vitser omkommunalt ansatte som sliter utkosteskaftene, forteller Ulf RønholtNilsen.I årene som kommer vil knapphe-

ten på kompetente arbeidere øke. Ikke

Personalavdelingen i Kristiansand fungerer som en ressursbase for hele

kommunen. Ved å skape et sterkt fagmiljø kan personalrådgiverne veilede

kommunens ledere, drive coaching og bistå ved ansettelser.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

< PERSONALTJENESTEN KRISTIANSAND

• 34 ansatte. Jobber blant annet medpersonal, lønn, pensjon og lærlinger.

• Personalavdelingen er inndelt i seksteam: rekruttering, skole, attføring ogomplassering, lov og avtaleverk, kurs ogkompetanseutvikling samt coaching ogorganisasjonsutvikling.

• Personaltjenesten yter tjenester også tilkommunale aksjeselskap, foretak ognærliggende kommuner.

En modernepersonalavdeling



bare teknisk personale, men ogsåomsorgsarbeidere, lærere og ledere erdet i ferd med å bli knapphet på.– Stavangerregionen kjører offen-

sive kampanjer for å få folk til å flyttedit. Det store antallet ubesatte stil-linger presser lønnsnivået oppover.Jeg tror denne utviklingen også vilkomme til Sørlandet, sier Nilsen.En utfordring er å få ungdom til å ta

fagbrev som helsefagarbeider. Nilsenser heller ikke bort fra at Kristiansandmå rekruttere ansatte fra utlandet.

SeniorpolitikkHver avdeling har ansatte som ikkegår av med avtalefestet pensjon (AFP).De mottar et tillegg på 35.000 kroneri året som kan brukes til kompetanse-utvikling, kurs eller tas ut i lønn. Alleseniorer har rett på en utviklings-samtale og en seniorplan.– Vi ønsker at flest mulig blir

stående i jobben sin. Mitt inntrykk erat mange benytter seg av dette tilbudetsom et alternativ til AFP, sier Nilsen.

Drive coachingSeks medarbeidere er lært opp til åveilede både tverrfaglige grupper, <

Illus

tras

jon:

Kan

KåreØien



team og enkeltpersoner. Når de gårinn i et team, kan oppgaven bestå i åfå teamet til å fungere godt sammen.I tverrfaglige grupper er utfordringenofte å få disse til å bli enige ommålene.

Rådgi om lov- og avtaleverkTurnusplaner og overtid er hyppiggjentatte tema.– Det viktigste er å drive opplæring

på hovedavtalen og å sørge for at detillitsvalgte blir tatt med på råd, menerpersonallederen.Aktuelle utfordringer knyttet til

arbeidsmiljøloven er blant annet denye reglene om varsling samt kraveneom en risiko- og sårbarhetsvurdering,altså en evaluering av hva som kan gågalt og sjansen for dette. Andrekompliserte spørsmål oversenderpersonalavdelingen gjerne til juristereller KS for utredning.En rådgiver fra personalavdelingen

er prosjektleder for «Heltid i helse- ogsosialsektoren». En rådgiver jobber forå redusere deltidsstillinger i skoleeta-ten.– Alle som ønsker det skal ha en full

stilling og en lønn å leve av. Målet erat ingen skal arbeide ufrivillig deltidinnen tre år, formidler Nilsen.

Legge opp kursTeamet for kurs og kompetanseutvik-ling setter sammen kurs ut frakommunens strategiske behov. Blantkurstemaene er seniorkurs, medarbei-dersamtale, turnusplanlegging, data,saks- og arkivsystemet, risikoanalyseog hovedavtalen.Av de opptil 300 årlige kursene

holder personalenheten 40–50 selv.– Kursholdere lærer hva som virker

og ikke, og dyktiggjøres dermed iforhold til sin egen jobb. Vedkom-mende lærer også mange nyemennesker å kjenne. Kursene blir

billigere, og ikke minst synes perso-nalkonsulentene våre at kursledelsebringer variasjon inn i hverdagen,forteller Nilsen.Enheten har også et eget lederutvi-

klingsprogram. Deltakere er samtligetoppledere, enhetsledere og hovedtil-litsvalgte i kommunen. Hovedtemaettil neste år er «arbeidskraftbehovet ogomdømmebygging». Programmet taropp ledernes atferd.Profesjonelle innledere innhentes

til programmet som organiseres overflere samlinger. Et helt årsverk harpersonalenheten satt av til ledertre-ningen.– For det første bør lederne kunne

møte framtida offensivt. Dernest, hvislederen er trygg i rollen sin, får detpositive konsekvenser for mange. Deer premissleverandører for et godtarbeidsmiljø. For det tredje er hensik-ten med kurset å sette sammen nett-verk som kan støtte og hjelpe hveran-

dre, komme med input og inspira-sjon, beretter Nilsen.

Omstilling og attføring– I våre tider er det å sysselsette over-tallige et tilbakevendende og aktuelttema, ettersom virksomheter blir slåttsammen og digitale systemer erstattermanuelle jobber. Som hovedregel skalkommunen finne en ny jobb til over-tallige. Her samarbeider vi med nabo-kommunene, forteller Nilsen.De sju kommunene i Knutepunkt

Sørlandet forsøker nå å etablere enfelles ressurspool.Etter at kommunen innførte mulig-

heten for femti egenmeldingsdager,gikk sykefraværet faktisk ikke opp,men ned. Kommunen kontakter nåden sykmeldte etter fem dager for ensykefraværssamtale. Deretter lagerarbeidsplassen en handlingsplansammen med den syke.

Oppfølging av lærereLærere har generelt flere rettigheterenn andre kommunalt ansatte. Derforhar et eget team fått ansvaret for åfølge opp lærerne på byens førtiskoler. De siste årene har det værtfokus på blant annet skolelederrollen.

LærlingerAvdelingen jobber også med å rekrut-tere og følge opp cirka 85 lærlinger ikommunen. For tiden er det myefokus på den nye helsefagarbeiderensom skal erstatte hjelpepleiere ogomsorgsarbeidere.

PERSONALLEDER: Ulf Rønholt Nilsen

Artikkelen er hentet fra temaheftet Personalledelse, somsendes ut med dette nummeret av Fagbladet. I temaheftetkan du lese flere interessante artikler om personalledelse.

«Det viktigste er å drive opplæring på hovedavtalen og å

sørge for at de tillitsvalgte blir tatt med på råd.»Ulf Rønholt Nilsen, personalleder


Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjen-sidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjonom mellommenneskelige forhold, makt ogavmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skaltil for at de ansatte skal lykkes med sine oppga-ver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommermed innspill til hvordan vi kan motvirke syke-husinfeksjoner og hindre utbrudd av antibioti-karesistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanrenhold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskom-petansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle somarbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter -aktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune -styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP erinnspill til ansatte som arbeider med utvik-lingshemmede. De har en nøkkelrolle i åbidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfor-drer kommunene til å stille seg dristige målfor å redusere utslippene av klima gasser ogmøte mer ekstremt uvær.

Nr 11/07 MODIGE MØTER fokuserer på hva somskal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Styrk sterke sider. Kjenn degselv. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12/08 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfa-ringer fra arbeidsplasser som har avviklettvungen deltid. Den systematiske bruken avdeltidsstillinger er størst i helse- og omsorgssekto-

ren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13/08 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er denviktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Ofte blirstrategier og mål bestemt uten å ta konsekvensen av dette, ogtemaheftet inneholder flere tips til hvordan virksomheten kan settepersonalledelse i sentrum.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

NYTTTEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.



TRUDE MALTHETHOMASSENDaglig leder i Vannbevegelsen

I denne artikkelen beskriveshvordan kommuneloven ogregnskapsloven legger til rettefor og tvinger fram privati-sering og tyveri av folketseiendomsrett til for eksempelvannressursene.

FOKUS

<

Multi utility

Kommuneloven og regnskapsreformen legger forholdene til rette for

konkurranseutsetting, privatisering av fellesskapets verdier. Og når det

gjelder vann og avløp – et storstilt tyveri.

INNTIL VÅRE DAGER harkommunen vært forstått som etlokalt fellesskap. Kommunenseksistens er berettiget av atdemokratisk valgte organer tarbeslutninger på fellesskapetsvegne og tar seg av fellesskapetsbehov. I de senere år har detimidlertid sneket seg inn enspråkbruk som uttrykker en nyforståelse av det kommunalefellesskapet. Kommunene om-tales som «tjenesteytere», mensinnbyggerne er redusert til«kunder». En slik språkbrukopphever ideen om at lokal-samfunnene er fellesskap avmennesker, som har søktsammen for å løse felles opp-gaver. Den nye språkbruken girassosiasjoner til Margareth That-cher og hennes berømte utta-lelse: «There is no such thing associety.» (Det finnes ikke noesom heter samfunn.)Et annet bidrag til oppløs-

ningen av fellesskapet er måtende forskjellige virksomhetene ikommunen blir organisert på:Stadig flere blir organisert i egneforetak, som ikke lenger dekkerbehov, men leverer tjenestereller varer. Ansatte i noen kom-muner – for eksempel Oslo –blir omtalt som «kundekonsu-lenter». Og kommunenes og

foretakenes hjemmesider bærerpreg av markedsføring.

ENDRINGER i kommunelovenunder kommunal- og regional-minister Erna Solberg dels fris-tet, dels presset fram selskaps-dannelser for kommunale oginterkommunale virksomheter.Særlig ille er det at endringensørget for at nær halvparten avkommunale og interkommunalevann- og avløpsverk ble omorga-nisert til egne foretak. De ernemlig ikke eid av kommunen,men av abonnentene. Kommu-nene kan derfor ikke skalte ogvalte med dem som det politiske

flertallet finner for godt iøyeblikket. Omorganiseringentil selskapsdannelser, fjernt frade opprinnelige eiernes kontroll,er derfor blitt karakterisert bådesom tyveri og ran av abonnen-tene.For ytterligere å presse frem

en kommersiell tankegang ioffentlig sektor, ble en regn-skapsreform utprøvd i statlige

virksomheter. Reformen kallesNew Public Financial Manage-ment (NPFM) og stammer fraprivat næringsliv. Den går ut påå skille mellom en bestiller ogen utfører av tjenestene.Kommunesektorens interesse-og arbeidsgiverorganisasjon(KS) anbefalte reformen forkommunal sektor.KS organiserer, etter eget

utsagn, ingen transnasjonaleselskaper. Men her er det velbare snakk om tid. Ifølge egenhjemmeside organiserer KSBedrift selskaper som operererinnenfor tradisjonell offentligsektor. Det står ikke offentlig

eide selskaper. Veolia, Suez,RWE, Thames Water, E.On,Fortum RagnSells osv. er trans-nasjonale selskaper som driverinnenfor tradisjonell offentligvirksomhet. Hva hindrer disse iå bli medlemmer i KS? Det må itilfellet være at behovet ikke erpresserende før tjenestedirekti-vet blir akseptert i Norge. Veolia,et av verdens aller største selska-

«Det som kalles ineffektivt

i kommunen, kalles altså effektivt

utenfor kommunen.»

kon_36-37:kon_36-37 04-02-08 13:10 Side 36


FOKUS

per innen tradisjonell offentligsektor, har imidlertid sikret segRuna Opdal Kerr som direktørfor strategi og samfunnskontakt.Opdal Kerr var inntil nylig direk-tør i KS Bedrift, styremedlem iKS Konsulent (som gir kom-munene råd vedrørende konkur-ranseutsetting) og leder forCEEP Norge. CEEP er en para-plyorganisasjon for selskapersom opererer innenfor tradisjo-nell offentlig virksomhet.

REGNSKAPSREFORMENNPFM forutsetter at offentligevirksomheter splittes opp isærskilte enheter organisert somegne selskaper og som blirunderlagt krav til «effektivitet»,som det gjerne kalles. Kommu-nenes kjernevirksomhet reduse-res på denne måten til en bestil-lerfunksjon, og det er i prinsip-

pet likegyldig for systemet omleverandøren av tjenesten erprivat eller offentlig. Dette førervidere til at det er nødvendig åopprette juridisk bindendekontrakter mellom bestiller ogutfører. I stedet for at det førertil mer effektivisering innad ikommunen, fører det snareretil en fordyrende byråkratiseringsom favoriserer de transnasjo-nale selskapene.Kommuneloven og regnskaps-

reformen legger forholdene tilrette for konkurranseutsettingog privatisering av fellesskapetsverdier. Og når det gjelder vannog avløp – også for tidenes stør-ste tyveri.

KOMMUNEADMINISTRASJO-NEN ivaretar en rekke sektor-overgripende funksjoner somvanskelig lar seg relatere til en

bestemt virksomhet. Detteregnes som lite rasjonelt avtilhengere av regnskapsrefor-men. Men sett fra motsatt side,den kommersielle eller privatesiden, vurderer man det slik atsammenslåing av virksom-hetene gir stordriftsfordeler:Legger man flere virksomheterunder én administrasjon regnesdet som mer effektivt og kallesMulti Utility – vel og merkesåfremt det foregår utenforkommunen. Det som kallesineffektivt i kommunen, kallesaltså effektivt utenfor kommu-nen.Kommuneloven og regnskaps-

reformen splitter opp og byggerned offentlig sektor, overførerverdier til selskaper som vel uteav det kommunale fellesskapetigjen søker sammen under enny paraply – fjernt fra demokra-

tisk kontroll. Enkelte ønsker enMulti Utility-organisering somomfatter vann, avløp, strøm ogvei under samme administra-sjon, drift eller eierskap. Veoliadriver i tillegg til vann- ogavløpstjenester også renovasjonog transport. Det er innen reno-vasjon og transport de er i Norgei dag. Men selskapet er iferdmed å øke presset for å kommeseg inn i vannsektoren.De nevnte tiltakene går alle i

retning av en kommersialiseringav samfunnets grunnleggendeinfrastruktur. Men det er velegentlig innholdet i Lisboa-trak-taten fra 2000. Da vedtok EU attjenestesektoren skulle bliverdens mest konkurransedyk-tige; en omskrivning av de trans-nasjonale selskapenes kontrollover en befolkning redusert til«kunder» og «forbrukere».

Illus

tras

jons

foto

:col

ourb

ox.c

om

kon_36-37:kon_36-37 04-02-08 13:10 Side 37


Jeg snakker om rapporten som ble offentliggjort i mai 2007 ettervannverksskandalen på Romerike. Det private revisorfirmaetPricewaterhouse Coopers fikk knusende kritikk av granskernei Nedre Romerike distriktsrevisjon. I desember 2007 sendteKredittilsynet et brev til Pricewaterhouse om sin undersøkelseav saken. Her er en del av konklusjonen i brevet:«Etter Kredittilsynets oppfatning er det blitt påvist vesentlige

svakheter ved revisjonen av Nedre Romerike Vannverk ASsamt Sentralrenseanlegget RA-2 AS i strid med revisorlovenskrav, herunder god revisjonsskikk. Manglene ved revisjonener av et uakseptabelt omfang og har hatt som konsekvens atselskapene ikke kan sies å ha hatt revisjon etter revisorinstitut-tets hensikt. Kredittilsynet vurderer bruddene på revisorlovensom grove.»

Hvilke konsekvenser får en sliksak? Den ansvarlige revisoren har

sagt fra seg godkjenninga som revisor, og Pricewaterhouse harfratrådt som revisor for vannverket og renseanlegget på Rome-rike. Men etter min mening bør samfunnet ta ytterligere grepfor å gjøre det vanskeligere for utro tjenere å tømme fellesska-pets kasse i framtida.Jeg skal nevne to forhold som må endres.Det må bli slutt på at offentlige virksomheter som for eksem-

pel vannverk og avløpsverk, og for den sakens skyld sykehus,skal følge bedriftsøkonomiske lønnsomhetskriterier for økono-mistyringen. Det kan da ikke være hensynet til profitt sombestemmer om folk skal få vann i springen, eller tiltrengtbehandling på sykehus.Det må også bli slutt på at kommunale, fylkeskommunale

og statlige virksomheter tillates å knytte til seg revisjonssel-skaper som kan ha økonomisk interesse av å gjøre en dårlig jobbfor eierne. Kriteriene for valg av revisjonsselskap må skjerpeskraftig.Det er ingen grunn til at samfunnet ikke skal satse på den

kommunale og fylkeskommunale revisjonen. De har vistgjennom årtier at de kan utføre en god jobb, men da må de til-føres ressurser og ikke velges bort.

SEKSJONSLEDER

«Samfunnet bør ta

ytterligere grep for å

gjøre det vanskeligere

for utro tjenere å

tømme fellesskapets

kasse.»

520 sider

GERD EVA VOLDEN

VelferdsstudieFagforbundet, Seksjon kontor ogadministrasjon, har inngått etsamarbeid med Høgskolen i Oslomed mål om å få til et yrkesfagligtilbud til medlemmene om enmodulbasert utdanning innenforNav – Velferdsstudiet. Velferds-studiet består av 16 moduler og vivil starte opp med én av modulenehøsten 2008. Alle moduler tilbysikke hvert semester. KL

Vernetjenesten i NavArbeids- og velferdsdirektoratet –Nav har invitert de berørte partermed i en arbeidsgruppe som skal sepå vernetjenesten i Nav-kontoret.Seksjon kontor og administra-

sjon deltok på det første møtet dertema var organisering og rutiner irelasjon til vernetjenesten. Hvilkeproblemstillinger har vi, og hvor-dan finner en praktiske løsninger?

Det ble i hovedsak lagt fram ulikeproblemstillinger knyttet tilkommune kontra stat. Spørsmåletom det bør være et felles eller toverneombud i Nav-kontoret blesvært sentralt på møtet. Det bleogså stilt spørsmål om lovforstå-elsen i arbeidsmiljøloven på verne-området og ikke minst hvordandisse praktiseres lokalt. KL

LO deltar på «Skeive dager»Festivalen Skeive dager er det største arrangementet for landets skeivepublikum, og består av filmer, konserter, show og politiske debatter. Festi-valen arrangeres 20. til 28. juni, og LO vil være på plass med egen stand.Fagforbundet Oslo oppfordrer både medlemmer og tillitsvalgte til å delta.Spørsmål om festivalen kan rettes til foreningens utvalg for likestilling ellerLO Oslo og Akershus. PF

Folkeskikk i OpplandSHS Oppland skal arrangere en fagdag om folkeskikk og uskikk på jobben.De har engasjert psykolog Jan Atle Andersen til å forelese om konflikthånd-tering. Målet er å gi konkrete og anvendbare kjøreregler for at nag, sinne,fortvilelse, frustrasjon, angst, bitterhet og lidelse kan vike plassen forkonstruktive tilnærminger. KES

Onsdag 16. januar ble Fagfor-bundet Øyene etablert i Vestfold.Under middagen etter oppstarts-møtet holdt både ordfører RoarJonstang fra Nøtterøy og vara-ordfører John Olav Alsaker fraTjøme hilsningstaler og under-streket det gode samarbeidetsom de håper å legge til rette for.Fylkesleder Merete Dahl mener

det nye Fagforbundet Øyene kanbli en kjempesuksess. Prosjektle-der for etableringen, tidligerenestleder i Fagforbundet Vest-fold, Nils Otto Mathisen, bletakket for godt utført arbeid.Den første lederen i Fagfor-

bundet Øyene er Janne Andre-sen. Hun er til daglig tillitsvalgtpå Tjøme sykehjem ogungdomstillitsvalgt i fylket.

PF

Ny fagforening

Nettside om NavFagforbundet har åpnet etnettsted med informasjon omNav. Forbundet har mangemedlemmer som er ansatt iNAV, og ikke minst mangesom søker hjelp derfra.Nettsiden finner du påwww.fagforbundet.no/nav

HA



FOTO

REP

ORTA

SJEN

Foto:G

REG

RØDLA

NDBUICK

Tekst:TITT

IBRUN

>

I begynnelsen...I 2006 ble det født 58 500 barn i Norge.

1850 av dem ble født på Sykehuset Buskerud HF, der har

Fagbladet fulgt barnepleiere som jobber døgnet rundt for å ta

imot små, nye menneskebarn.

>

Det blir født 133 millionerlevende barn (63 %) iverden i løpet av et år.Antallet provoserte aborterårlig er 46 millioner (22%), mens spontanaborterog dødfødte barn er 32millioner (15 %).Hvert år dør mer enn530.000 kvinner i forbin-delse med graviditet ogfødsler. Det betyr enkvinne hvert minutt.36 prosent av alle fødsler iverden er ikke registrert.Det betyr at 50 millionerbarn begynner livet utennoen formell identitet.

Statistisk sentralbyrå, Unicef og Norad


TEAM: Jordmor, barnepleier og sykepleierjobber sammen om å hjelpe mor og barn.Her barnepleier Solveig Skjolden og nybaktmor Anne Kristin Svendsen.



>

BYTTET ROLLER: I dag er AnneKristin og Jørn Anders Svendsennybakte foreldre. Vanligvis jobberAnne Kristin som barnesykepleier.



ALVOR OGLATTER: Nettoppsatt sju ansatte påknærne i pause-rommet, mens defant sin egenbekkenbunn ogbeskrev for hveran-dre hvordan de fantden.

OMVENDT SMITTEBEVISSTHET: Vi tar aldrimed klær fra sykehuset ut i samfunnet.

ALT VEL: Barnet hargispet inn sine førsteselvstendige åndedrag.Jordmor konsentrerer segom mor, og barnepleierJanne Kronstrand veier,måler og steller den nyeverdensborgeren.



NYTT LIV – HVER DAG:Jeg vil ikke bytte; i 21 århar jeg jobbet her i tredjeetasje, sier Janne Kron-strand.



Helsesektoren på Gazastripen er ikrise etter Israels sanksjoner. Det erslutt på rundt 100 livsviktige medisi-ner, inkludert antibiotika og oksygen.

Støtte fra NorgeIsraels okkupasjon av Vestbredden ogGaza fortsetter, mens palestinerne haret begrenset selvstyre gjennom depalestinske selvstyremyndighetene(PA). Hamas vant valget i 2006, men

da var statskassen tom. De ble nemligboikottet av det internasjonalesamfunnet, og Israel stoppet ogsåpengeoverføringene. Selvstyremyndig-hetene hadde ikke penger til å betalede mer enn 120.000 offentlig ansatte.Regjeringen ble oppløst, og i mars i

fjor ble det dannet en samlingsregje-ring på Vestbredden med MahmoudAbbas som president. Stor misnøyeførte til at Hamas brøt ut og overtok

makten på Gazastripen. Siden 14. juni2007 har derfor palestinerne i praksishatt to regjeringer, den offisielle PA påVestbredden som styres av Fatah ogen lokal regjering i Gaza som styres avHamas. Vanlige folk skvises mellomdisse.Det internasjonale giversamfunnet

forholder seg kun til Vestbredden-regjeringen, men presidenten haringen støtte fra regjeringen i Gaza.

KRISE I GAZA

Medisiner og livsnødvendig medisinsk utstyr slippes ikke inn i Gaza. Flere opera-

sjonsstuer på sykehusene er stengt. Samtidig kutter de palestinske selvstyremyndig-

hetene lønningene til helsepersonell.Tekst og foto: NINA HANSSEN



Forbrytelser mot englerDet Fatah-dominerte PA, underledelse av statsminister Salam Fayyad,kuttet lønningene til ytterligere 3000offentlig ansatte i Gaza etter at Hamasovertok styringen i juni. Og før julkuttet de lønnen til ytterligere 1000helsearbeidere på Gazastripen.Dette misliker fagforbundet for

offentlig ansatte i Gaza (The GazaStrip civil servants union) sterkt.Forbundet kaller beslutningen for enforbrytelse mot barmhjertighetsengler(angels of mercy), personer somredder og behandler syke og skaddeuavhengig av politisk ståsted.Forbundet frykter at lønnskuttet og

sanksjonene kan føre til at kvalifiserte

leger og sykepleiere forsvinner. Be-hovet for helsepersonell er større ennnoensinne på Gazastripen, og omtrentdaglig kommer det rapporter omblodige sammenstøt eller bombeang-rep der sivile blir skadet. Sju mennes-ker ble drept under minnemarke-ringen av treårsdagen for Yasir Arafatsdød i Gaza by i november. 94 bleskadet.

Norsk støtte?Jonas Gahr Støre sier til Fagbladet athan forbereder overføring av norskstøtte til samlingsregjeringens drifts-budsjett via det palestinske finans-departementet.– Dette er sårt tiltrengte midler som

forhåpentligvis vil gå til lønninger avoffentlig tjenestepersonell som harvært uten lønn i lang tid, sier han.Den norske regjeringen holder fastpå kravet overfor Israel om å frigi til-bakeholdte palestinske midler, ogønsker å forbedre sikkerheten til bådeden palestinske og israelske sivil-befolkningen.De stadige rakettangrepene mot

Israel mener også Gahr Støre eruakseptable. Utenriksministeren

mener det er et stort problem at detpalestinske folket er splittet og at ikkealle stilte seg bak fredsinitiativet påMidtøsten-konferansen i Annapolis.Konferansen resulterte i en felleserklæring fra den israelske statsminis-ter Ehud Olmert, den palestinskepresident Mahmoud Abbas og USAspresident George W. Bush.– Partene forpliktet seg til fredsfor-

handlinger med sikte på å oppnå enendelig fredsavtale i 2008, og proses-sen fortjener full støtte fra det interna-sjonale samfunnet. Norge hargjennom mange år gitt betydelig støttetil palestinsk institusjonsbygging ogkapasitetsutvikling som et ledd i utvik-lingen av en palestinsk demokratiskstat, forteller han.Så fikk også Norge i oppdrag å lede

giversamfunnets koordinering avmidler til de palestinske selvstyre-myndighetene framover.– Tidligere har det ikke vært mulig å

overføre midler til regjeringen, mennå er det etablert en mekanisme foroverføring av penger til budsjettstøtte,sa en optimistisk Gahr Støre forangiverkonferansen for Palestina somble holdt i Paris før jul.

KRISE I GAZA

<

LEK: Det er få barn i gatebildet i Gaza by pågrunn av uroligheter. Små barn holder segstort sett innendørs. Framtida er usikkerfor alle i Gaza.

LEDIGHET: Etter atHamas overtok denpolitiske styringen oggrensen til Israelstengte, er det vanske-lig for unge menn åskaffe seg en jobb. Deter stor arbeidsløshetpå Gazastripen.



Stable på beinaMålet med giverkonferansen var åstable på beina tilstrekkelig finansie-ring for de kriserammede palestinskeselvstyremyndighetene. Gahr Størehadde med seg en sjekk hjemmefra,og lovet norsk støtte på 760millioner kroner i 2008.– Fortsatt økonomisk

tilbakegang i det palestinskeområdet kan svekke fram-gangen i fredsbestre-belsene. Det er derfor sværtviktig at internasjonalegivere nå bidrar, sa Støre.Han lover å videreføre dettenivået for hele perioden2008–2010.I løpet av konferansen

bladde giverlandene til sammen oppover 40 milliarder kroner fordelt overtre år. Hvor mye som faktisk betalesut, gjenstår å se. For 2008 er summen3,4 milliarder dollar, hvorav rundt 1,1milliarder skal gis som direktebudsjettstøtte. Men foreløpig er ingenpenger utbetalt, og utenriksministerJonas Gahr Støre mener det er grunntil å behandle summen med nøktern-het.– For Norge har det vært viktig å gi

palestinerne mulighet til igjen å styreegne budsjetter. Det trengs langsiktigutvikling og kapasitetsbygging. Sam-tidig må humanitær bistand opprett-holdes, mener Støre. Norge foreslo at

giverne etablerer et fond for budsjett-støtte, til drift av sykehus og skoler ogtil lønninger til helsepersonell oglærere.– Vi må sende en beskjed til Gaza

og de 1,5 millioner innbyggerne somnå trenger arbeidsplasser,sosiale tjenester og medi-sinsk hjelp at de ikke erglemt av det internasjonalesamfunnet. Vi må ogsåsørge for at de offentligansatte får utbetaltlønningene sine, sa JonasGahr Støre til sine interna-sjonale kolleger i Paris.

Palestinsk forsoning?Gahr Støre tror derimot

ikke det kan oppnås en varig politiskløsning dersom man ikke samtidig fårtil en palestinsk forsoning.– Palestinerne må selv ta tak i dette.

Et samlet Palestina kan bare ha énsentral myndighet under presidentensledelse, sier han og innrømmer at helefredsprosessen er krevende.– Det er en intern maktkamp,

tendenser til oppløsning og dyp fortvi-lelse blant vanlige palestinere, sierhan.Laila Bayoumi er lokal fagorganisert

og jobber som tolk i Gaza by. Hunbekrefter håpløsheten i Gaza.– De som har penger kan fortsatt

kjøpe seg hjelp, men de fattige blir

hardt rammet, og minst 50 personerhar dødd som en direkte årsak til atdet ikke er helsetilbud. I Gaza harmange lærere blitt sparket fordi dehar sympatisert med Fatah.– Den største katastrofen er at svært

mange mennesker er rammet avdepresjon og håpløshet. Det gjelderikke minst offentlig ansatte som sitterhjemme mens sykehus og skoler ståruten personale, forteller hun. LailaBayoumi tror ingen av Paris-over-føringene fra giverne vil komme tilGaza.Heller ikke frivillig ungdomsarbei-

der Sohad Muf er særlig optimist.Hun beskriver situasjonen i Gaza somen katastrofe.– Vi har ingenting. Ikke arbeids-

plasser, ikke lønn, ikke elektrisitet tiltider, ingen åpne grenser, ikke helse-tilbud, ingen sjokolade eller god mat.Jeg håper 2008 vil forandre livet vårt,sier hun til Fagbladet.

KRISE I GAZA

Selvstyreadmi-nistrasjonen bleopprettet påGazastripen ogdeler av Vest-bredden i 1994.Bakgrunnen varOslo-avtalenemellom Israelog palestinerne.Avtalene fastslo at de to områdene skalbehandles som en samlet enhet. Vest-bredden er litt større enn Oslo og Akers-hus, og har vel 2,2 millioner innbyggere.Gazastripen er på størrelse med Mjøsa,og har henimot 1,5 millioner innbyggere.

JordanIsrael

Vestbredden

Libanon

Gaza

A

Syria

I

Beirut

Jerusalem

< TO OMRÅDER

USIKKER: Laila Bayoumier lokal fagorganisert ogjobber som tolk i Gaza by.

ESELTRANSPORT: Det er snart tomt forbensin, så mange benytter seg av esel-transport. Mange skoler er stengt på grunnav mangel på lærere. Skoleveien er ikke trygg,men elevene holder motet oppe til tross forokkupasjonen.


< ORGANISASJON

ForbundetskontingentDette er et svar på debattinn-legget fra Helge G. Galtrud omkontingenten i Fagforbundet iFagbladet nr. 1/2008.Kontingenten i Fagforbundet

er satt til 1,45 % av inntekten foralle medlemmer. Maksimums-beløpet er 407 kroner. Dersomfagforeningen har lokal tilleggs-kontingent vil total maksimums-kontingent være tilsvarendehøyere. 50 fagforeninger harsøkt om og fått innvilget lokaltilleggskontingent.Forbundet har prosentkon-

tingent, slik at jo mindre med-lemmet tjener, jo mindre betalerde. Dette er bevisst valgt avlandsmøtet som en solidariskordning. Medlemmene betalerkontingent etter samme pro-sentsats. Dette er et rettferdigsystem som kommer de somtjener aller minst til gode.I tillegg til prosentkontingen-

ten kommer obligatoriske for-sikringer som LO Favør kollektivhjem 61 kroner (innbo- og løs-øreforsikring), Fagforbundetsstønadskasse 15 kroner (en-gangsutbetaling ved medlem-mets død som tilsvarer 1/5 G),OUO-fondet 21 kroner (inntek-tene i fondet disponeres bl.a. tilutdanningsstipend til medlem-mer som tar etter- og videreut-danning). Til sammen er fast-beløpet som blir lagt til prosent-kontingenten 97 kroner.Medlemmene betaler fast-

beløp for kollektive forsikringer.Dette er ikke lagt inn i prosent-kontingenten da beløpet dekkerdet forsikringen koster per med-lem. Forsikringene gir fullver-dige utbetalinger uavhengig avstillingsstørrelse.Ved innmelding får alle med-

lemmer et tilbud om gruppelivs-forsikring. Den dekker uførhet,ulykke og død. Det er anledning

til å tilmelde seg denne ord-ningen uten legeerklæring. For-sikringen koster 270 kroner permåned. Det er anledning til åreservere seg mot den. Dersomman reserverer seg og ønskermedlemskap senere, kreves detlegeerklæring.OUO-kontingenten er utdan-

nings- og opplæringsfond somskal være med på å sikre etter-og videreutdanning for medlem-mene i Fagforbundet. Støtten tarutgangspunkt i dokumenterteutgifter og er uavhengig av stil-lingsstørrelse. Medlemmene kansøke om støtte til:• Utdanning ved universiteterog høgskoler.• Utdanning i videregåendeskole og grunnskole (nysjanse).• Etter- og videreutdanninger påulike utdanningsnivåer.• Praksiskandidatopplæring.• Yrkesfaglige kurs.Landsstyret vedtok i møtet

12. desember 2007 at bereg-ningsgrunnlaget for maksimaltkontingentbeløp endres fra til-svarende lønnstrinn 45 i statenslønnsregulativ til lønnstrinn 50.Beregningsgrunnlaget reguleresårlig i henhold til lønnsutvik-lingen i medlemsmassen. En-dring av beregningsgrunnlagetfor maksimalt kontingentbeløpgjelder med virkning fra 1. mars

2008. Det er en forholdsvis litenandel av våre medlemmer somhar lønn som overstiger grensenfor maksimalkontingent.I tabellen over vises tre eksem-

pler på utregning av kontingent.Eks. 1 viser medlem som tjenerover grensen for maksimums-kontingent.

Eks. 2 viser medlem som tjenerunder grensen for maksi-mumskontingent.

Eks. 3 viser medlem som tjenerover maksimumskontingentetter 1. mars 2008.

Anne-Grethe Skårdal,

2. nestleder i Fagforbundet

< SYKEHUS

Omkamp omsykehuseneIfølge uttalelser fra LOs 2. nest-leder, Geir Mosti, slik de ergjengitt i pressa, ønsker ikkefagbevegelsen en omkamp omfortaksmodellen. Langt fra alle ifagbevegelsen er enige medMosti om det.Med utgangspunkt i bl.a. flere

formuleringene i Fagforbundetshandlingsprogram er det velganske langt på veg riktig å si atvi ønsker omkamp om foretaks-modellen. Erfaringene sidenFagforbundets landsmøte i 2005har ikke akkurat svekket kravet

om å gjøre noe med modellen. IOppland har LO, Fagforbundetog Legeforeningen stått sam-men i politisk streik under paro-ler som er sterkt kritiske til fore-taksmodellen.To sitater fra Fagforbundets

handlingsprogram 2005–2009:Fagforbundet vil: «Arbeide for

at spesialisthelsetjenesten igjenkommer under sterkere demo-kratisk styring og reell folkevalgtkontroll.»«Fagforbundet arbeider for en

sterkere nasjonal styring medspesialisthelsetjenesten. Fore-taksorganiseringen og det øvrigerammeverk spesialisthelse-tjenesten styres etter må endres.Forbundet krever en forplik-tende plan for å sikre et like-verdig tilbud til alle, og enavklaring når det gjelder fram-tidig sykehusstruktur. En for-pliktende handlingsplan forsykehusaktiviteten sammenmed klare retningslinjer forlokalsykehusene er nødvendigfor å videreføre et kvalitativt godthelsevesen. Fagforbundet vilarbeide for at bevilgningene tilspesialisthelsetjenesten står isamsvar med de oppgaver ogtjenester som skal utføres.»

Helge G. Galtrud, leder LO

i Sør-Gudbrandsdal


DEBATT

Eks 1 Eks 2 Eks 3 fra 01.03.08kr 28.023,40 pr mnd kr 11.000,- pr mnd kr 30.633,70 pr mndPr mnd Pr år Pr mnd Pr år Pr mnd Pr år

Fagforeningskontingent, kr 407,00 4884 159,50 1914 444,00 5328

Kollektiv Hjem/innboforsikring, kr 61,00 732 61,00 732 61,00 732

Stønadskassen, kr 15,00 180 15,00 180 15,00 180

OUO-kontingent, kr 21,00 252 21,00 252 21,00 252

= Sum, kr 504,00 6048 256,50 3078 541,00 6492

- Skattelette = 3150* 28% = 882* kr 73,50 882 73,50 882 73,50 882

= Sum, kr 430,50 5166 183,00 2196 467,50 5610

Pr dag, kr 14,35 6,10 15,58

* Fagforeningskontingenten gir fradrag i alminnelig inntekt. Hvis denne inntekten skattes med 28 prosent, betaler medlemmet 882 kroner mindrei skatt som følge av dette fradraget. (3150* 28% = 882).Bryter vi opp regnestykket, vil medlemskapet i Fagforbundet koste disse medlemmene henholdsvis kroner 14,35, 6,10 og 15,58 per dag når

skatteletten trekkes fra.

<



DEBATT

< POLITIKK

Tre feil i SVSV har tre feil. Det ene er at detsosiale sjiktet som leder partieter født med en sølvskje i mun-nen. Det gjør blant annet at poli-tikken er preget av misforståtttøffhet. Som tilhenger av ErikSolheim husker jeg ham medgru, hans lovprising av en av dehardeste kritikere av SF og sei-nere SV, nemlig Haakon Lie.Solheim hadde tro på at «tøff-het» var svaret. Denne hold-ningen preget også SVs parti-sekretær, som i medlemsbladetframsto med whisky og sigaret-ter.SV kommer til å gå på et ge-

digent valgnederlag i 2009 hvisdagens ledelse fortsetter. SV harvært ledet av politikere som FinnGustavsen og Hanna Kvanmo.Tenk om disse hadde levd oghatt Åslaug Haga og Jens Stol-tenberg som partnere? Da haddearbeidsfolk fått sperrer mot å gåtil Frp.Eldreomsorg er det tredje

feltet der SV ikke leverer. Jeghusker spørsmål fra en venn-inne: Har hun små barn nå? Detvar myntet på Halvorsens opp-tatthet av barnehager om ensektor preget av store mangler.Nylig fikk vi fortalt om eldre ogsyke som ble plassert på lagereller i dusjen. Eldreomsorgentrenger en «grunnlov». Når jegsjøl blir en livlig 100-åring i2050, er det en halv million 80-åringer.Fagforbundet, som organise-

rer 80.000 av de 120.000 ansattei omsorgssektoren her i landet,har skjønt dette poenget. De gårnå ut og krever lovfestet rett tilsykehjemsplass for alle som harbehov for det, på lik linje medrett til barnehage, skolegang,sykelønn, osv. I tillegg vil Fag-forbundet ha et lønnsløft forsine medlemmer som monner,slik at det skal bedre rekrutte-ringen til yrket.

Mitt fagforbund, Fagforbun-det, sier bl.a. at«Alle eldre og uføre skal ha

tilgang til gode helsetjenester,riktig pleie og varm omsorg, eietog drevet av det offentlige.Det skal være geriatriavde-

linger på alle sykehus (spesialist-helsetjenesten).Det må sørges for fullverdig

legedekning med geriatriskkompetanse ved sykehjemmene.Det er godt å lese slike vurde-

ringer.Hans Jacob Jacobsen, uførepensjonist,

tidligere rådgiver i Fagforbundet

< HELSEVESENET

Hvorfor bledet ikke slikjeg trodde?Jeg tenker ofte på hva det var jegikke fikk til av det jeg trodde på.Det er noe så enkelt som yrketjeg valgte. Dette hører egentlighistorien til, men det er sommed historier flest. De tar egent-lig aldri slutt. Dette er egentlig

ikke så alvorlig kanskje, men detgir meg tanker jeg ønsker å delemed noen.Nesten daglig kan jeg og alle

andre lese i avisene om denelendige eldreomsorgen og hel-sevesenet. Det kommer stadignye «livreddere» som skal frelseoss alle til en bedre tilværelse.Nå er det en såkalt «Lottemo-dell» fra Danmark som skal giny giv til de gamle. Det er velgreit nok. Men hvem i vår kulturer så opptatt av ølet, vinen og altdet som hører til i festlig lag?Vet ikke om det er helt i trådmed dette å bli 80–90 år. Fornoen for all del. Og det blir me-get interessant at det ikke skalbrukes bleier. Håper maten ergod, godt kokt etc. slik at bakte-riene ikke tar en tur innomhjemmet, hvor alt etter hvertskal bli en lang dags ferd motdet gode liv.Nå blir jeg sikkert kalt både

negativ og lite motivert. Helt sik-kert riktig. Og den er grei. Mendet som jeg ikke kan være medpå etter nærmere 40 år i eldre-

omsorgen, er at de eldre ikkestår i fokus, men eliten av desom skal realisere eldreomsor-gen. På noe de tror er riktig.Det er ikke mange eldre som

blir spurt om hva de har lyst tileller ønsker. Det er ingen«mote» å snakke om det somskal komme; døden og forholdettil den. En oppsummering pådet livet de har levd. Der finsingen traumeteam til å ta varepå deres psyke. Er det ingensom tenker på at disse som erpå sykehjemmene i dag levdeunder krigen? Både kvinner ogmenn kjempet sine kamper forfedrelandet. Men ingen spørdem om de vil snakke om dette?Kunne det ikke heller vært sattpå dagsorden et lite stykke nor-geshistorie om våre gamle ogderes sjel. Slik at de kunne fåfred i sjela og kanskje så gledeseg over dette berømte glassetmed vin eller øl.Jeg er så trøtt i min egen sjel

på alt dette som ikke gikk sågreit med eldreomsorgen. Se pådem som de menneskene de er

< ORGANISASJON

ForbundetsstipendordningTore Bergstrøm hadde et inn-legg i Fagbladet nr. 11 hvorhan utrykker misnøye medFagforbundets praktisering avstipendordningen.Forbundet utdeler 16 millio-

ner kroner i stipend i året. Detgjøres etter bestemte regler ogretningslinjer som er vedtatt iforbundets politiske organer.Forbundets intensjon med

ordningen er nettopp det somBergstrøm mener, nemlig åvære et godt håndslag til de avvåre medlemmer som ønskerå øke kompetansen sin ved åta en eller annen form for ut-danning/kurs.

Utgiftene den enkelte harved å ta en utdanning skal ikkefullfinansieres gjennomstipendet. Det vil bli en egen-andel for den enkelte siden videkker 50 prosent av de fak-tiske utgiftene opp til enbestemt sum. Det med fak-tiske utgifter er viktig. Detbetyr at de må være betalt avstipendsøker. Da skal ikkestipendsummen innberettes.Og det skal ikke skattes av det.Vi er klar over at utdanning

ikke er gratis. Og noen vil havanskeligheter med kostna-dene for dyre utdanninger.Forbundet kan ikke forskut-tere den enkeltes utgifter, menvi har i noen tilfeller funnetløsninger innenfor rammeneav våre regler og som stipend-

søker har vært fornøyd med.For 2007 var det nesten 3500

som fikk innvilget stipend.Dette er en flott medlemsfor-del!

Bjørn Christiansen, avdelingsleder

i Fagforbundet

www.colourbox.no



DEBATT

og slutt å lage alt så morsomt.For det er ikke så morsomt å bligammel. Det ville være mer om-sorg å ta del i den gamles tankerog vyer enn bare å fylle på mednye ideer.Det er så mange aktører som

skal realisere seg selv. Få etklapp på skulderen for den fan-tastiske jobben og alle de godeideene de har. Men ingen somkommer med alt dette harverken vært gammel eller levdlenge nok til å forstå. Det er ikkebare å ta turen til Danmark for åfå nye ideer. Var det noen av deeldre fra sykehjemmet som varmed på turen?Jeg sier snart takk for meg til

eldreomsorgen. Det blir tungt åforlate det som har gitt meg noe.Livet sammen med de gamle.Nå sitter jeg selv på første rad pågenerasjonsbildet. Jeg kan ikkese så voldsomme forandringer ieldreomsorgen på de årene jeghar jobbet der. De samme beho-vene er der hos den som er gam-mel og syk. Det er bare sving-døren som går fortere og fortere.Vi møtes på den andre siden allesammen.

Lise M. Laro

< RUSOMSORG

Trenger merenn ordJeg leste artikkelen om MortenBasenau i forrige nummer avFagbladet, og føler at jeg baremå skrive noen ord om rusom-sorg.Jeg jobber selv i rus- og psyki-

atrihelsetjenesten (kommunalt),og møter mange rusmisbrukereog de utfordringer det fører medseg. Jeg trives godt i jobben ogfår mye tilbake også.Regjeringen sa i Soria Moria-

erklæringen at rusomsorg skalstyrkes; det skal være flere be-vilgninger slik at man kan fåmer ressurser til å hjelpe/fangeopp de som har et rusproblem.

Men hva er det jeg opplever?Jo, at det ikke blir flere ressursertil å hjelpe det økende proble-met, det blir stadig flere ogyngre ungdommer som kom-mer i kontakt med rusen. Noenganger føler man seg hjelpesløsnår det ikke blir opprettetnye/flere stillinger. Overtid er etfremmedord (det blir for dyrt, ernoe man stadig hører). Rusmis-brukerne har også rettigheter pålik linje med de som lider av ensomatisk sykdom.Artikkelen om Morten i Fag-

bladet, en mann som har hatt etrusproblem i 20 år, fikk meg til åreagere. Det tar tid å komme seggjennom en slik prosess, menHelse Sør-Øst vil korte ned be-handlingstiden på Tyrili til nimåneder. Latterlig – etter 20 årmed daglig rusmisbruk kanman ikke sette en «dato» for nårbehandlingstiden er over. Synsdet er respektløst overfor demisbrukerne som virkelig vilkomme seg ut av misbruket.De trenger hjelp og støtte, ikkenedskjæringer i behandlingstid.Nå må kommunepolitikerne ogfylkespolitikerne handle, ikkekomme med fine ord uten at detskjer noe.Jeg ønsker Morten Basenau

lykke til!Bente Anita Strøm, Nord- Trøndelag

< HELTID/DELTID

Ønsket deltid– en marginalgruppe?Jeg jobber innen helse- og sosia-lomsorgen i Bærum kommune,i 25 prosent stilling. Etter skrive-riene i Fagbladet å dømmeburde jeg være misfornøyd ogbare lengte etter full stilling.Men slik er det ikke, og jeg trorikke jeg er alene om denne opp-fatningen.Nå er jeg ufaglært miljø-

arbeider i en kommunal bolig,og ja, jeg tar ekstravakter for åspe på økonomien. Men for meger denne stillingen kun en basisi økonomien. Jeg vet at det kom-mer penger inn fast hver må-ned. Ut over det er jeg en kro-

nisk frilanser, driver eget firmaog jobber dessuten som musikerog privat gitarlærer, noe som girinntekt, om enn noe ustabil.Jeg er svært fornøyd med å

jobbe deltid, fordi jeg har flerejern i ilden, og vil benytte tid tilandre ting enn fast lønnsarbeid.Et annet moment er luksusen avå kunne si nei til en ekstra vakt.Det gir meg en god følelse avfrihet, og får meg til å kjenne atjeg er min egen herre og be-stemmer over min egen tid. Formeg er det viktigere enn å kno-kle 37,5 timer pr uke, året rundt.I januar var jeg noen dager i

Frankrike. Utenom turnus. Jegtrengte ikke ta ut ferie, jeg baresa fra at det var ingen vits åringe meg de dagene. Dette erfor meg en viktig frihet. Jeg serikke på full, fast stilling som enhellig ku, samtidig som jeg for-står de som gjerne ville hatthøyere stilling og blir avspistmed prosenter i årevis. Jeg trorde kan snakke med sine kolle-ger; kanskje de eldre medvoksne barn og nedbetalt gjeldkunne tenke seg å jobbe littmindre. Da må det være mulig åbytte stillinger?Det gjelder å være kreativ og

ikke stivne i et spor hvor full,fast stilling er det eneste somteller. Og jeg er sikker på at jegikke er alene om denne oppfat-ningen. «Fast jobb er for folksom ikke har noe å gjøre.»

Jens Magnus

Indian restaurant Karl Johans gate 18C www.jaipur.no

• Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober ogmoderne • Komfortable priser og høy kvalitetsmat.

Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,–

Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043Fax: 22 42 53 12 995 88 496 E-mail: [email protected]

Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse!

Faksimile fra Fagbladet nr 1/2008



PROBLEMET er avstandenmellom retorikk og politikk.Venstre-Stoltenberg er ikke heltulik en annonse fra Elkjøp. Fullav lokketilbud for å få deg inn ibutikken. Årene med regjerings-makt har vist oss at høyresiden –kretsen rundt Stoltenberg,Fellesforbundet og utvalgtetoppbyråkrater – i hovedsakønsker en lyseblå politikk. Tilvedvarende skuffelse for demsom fikk dem i posisjon.Media elsker å analysere poli-

tikken som et maktspill, men vifår vite mindre om hva som stårpå spill. Hva er grunnlaget forden ideologiske kløften som gårtvers gjennom den rødgrønnealliansen?

LA OSS BEGYNNE med demsom av og til kalles for direktør-venna til Jens. Da det stormetsom verst rundt arbeiderparti-laget med det tilgjort forfinedenavnet «Christiania», forsøktede å framstille seg selv som ofrefor fordommer og diskrimine-ring. Men er det urimelig å troat hvem du omgås, hvor duarbeider, hva du jobber med – og

ikke minst hvilken inntekt duhar, påvirker ditt syn på saker ogting? Samfunnet i stort – hvilkeproblemer som er mest påtren-gende og hva som er godeløsninger – ser annerledes ut fraen direktørstol i en halvprivati-sert bedrift enn fra gulvet på etsykehjem – eller fra et skrive-bord på Blindern for den saksskyld.Ser vi bort fra Fellesforbunds-

toppene, er det et kjennetegnved høyresiden i den rødgrønnealliansen at de mangler annen

forankring enn den de har i sinegen vennekrets. Deres biogra-fier spenner riktignok fra DNA-adel til tilpasningsdyktig innflyt-terungdom. Men ideologisk erdette mennesker uten fortid. Tilgjengjeld er de mer enn vanligopptatt av egen framtid. Materi-elt og karrieremessig.Et annet kjennetegn er at de er

eksperter på mediehåndtering.

Politikk er lik kommunikasjon,og kommunikasjon er lik form.Innholdet er det mindre viktigmed. Som reklamefolk – og somalle lyseblå sosialdemokratersultimative forbilde Berlusconi-vennen og seks millioner kroneri året Wall Street-lobbyistenTony Blair – kan de mest ambi-siøse av dem tenke seg å selgenesten hva som helst. Aller bester de likevel når de er destruk-tive. Når de tar sine motstanderegjennom media. Slik ble de kvittJagland og Valla. Gi dem litt å

jobbe med (Jaglands ordkløneriog Vallas kantete og autoritærestil), og venne-, kjæreste-, nabo-,eksmann- og -konegjengen fraAkersgata sørger for at skredetløsner.

IDEOLOGISK er høyre-Appreget av noen få ulne prinsip-per. Ett av dem er stor tro påmarkedet som fordelingsmeka-

BENT SOFUS TRANØY

Førsteamanuensis ved Institutt

for statsvitenskap, Universitet i

Oslo.

Kronikkforfatteren beskriverkampen for de rødgrønnesvalgseier i 2005. Han spår atregjeringen kan tape valgeti 2009.

KRONIKK

<

Kampen omvalgseieren

Helt siden de rødgrønne vant valget i september 2005 har det pågått en

kamp om innholdet i seieren. Nå, et snaut år etter Gerd-Liv Vallas fall, kan

det se ut som om høyresiden i alliansen har fått full kontroll. Fortsetter det

slik, kan de rødgrønne tape valget i 2009.

«Gode løsninger ser annerledes ut fra en

direktørstol enn fra gulvet på et sykehjem.»



nisme. Dette gjelder i stort derman omfavner ideen om privateiendomsrett – og ikke felles-skap – som forvaltningsprin-sipp, og kjøp og salg av kvoterhva nå enten det gjelder fiskeller forurensning. Det gjelderogså i smått, der man stort settser ting fra bedriftsøkonomiskperspektiv. Et perspektiv sombenyttes både på aksjeselskaper(som StatoilHydro) og på virk-somheter som skal presses til åligne mest mulig på bedrifter(som sykehusene).Et annet prinsipp er skepsis til

offentlig sektor og offentligansatte. Vi må hele tiden moder-niseres og omstilles, hvis ikkekommer markedet – som egent-lig er mer effektivt – og tar oss.Dessuten forventer stadig rikereborgere stadig bedre service,helst uten at det skal koste mer:– Så tar vi en runde til medomstillinger dere. Privat sektorer rik, og offentlig sektor måomstille og spare. Dette er heltok for de lyseblå. Og når folkflest er så rike, må også Ap-topper få lov til å unne seg littluksus.

MEN HVA SKULLE venstre-siden gjort hvis den slapp til?Her er noen forslag:1) Ta på alvor alt snakket om

at den nordiske modellen ereffektiv – fordi vi samarbeiderså godt her, fordi vi har tillit tilhverandre, fordi de sosialeavstandene er små – på alvor.Gå gjennom pensjonsreformen,Nav-reformen, skattepolitikkenog alle de nye mistillitsbasertemåle-, veie-, kontroll- og over-våkingssystemene som offentligansatte utsettes for, med det målfor øyet å minske forskjeller og å

øke tilliten mellom mennesker.2) Ikke overlat for mye av

klimapolitikken til finansmarke-dene. All erfaring forteller oss atslike markeder er full av speku-lasjon, innsidehandel, manipu-lasjon og ikke minst ustabilitet(kvoteprisene kommer til å fareopp og ned). Mobiliser til ennasjonal dugnad i fellesskaps-prosjekter og kollektive goder.Lag en plan med 500 tiltak på500 dager eller noe annet medie-vennlig. Gjør noe stort: Legg nyejernbanespor for i hvert fall detdobbelte av hva StatoilHydro-fusjonen koster (det skulle blimange milliarder over noen år).Gjør noe smått: Puss opp etbusskur.3) Følg opp Viktor Normans

utspill i skattepolitikken, ikkegjør som Roar Flåthen og forsøkå slå det i hjel. Det privateforbruket har vokst raskere enndet offentlige i flere år. Det eringen naturlov at det må væresånn. Hele det makroøkono-miske styringsregimet måtenkes gjennom.4) Klimaforliket viste for n’te

gang at oljeindustrien får detsom de vil i møte med våre poli-tikere. Ta en debatt om hvorvidtNorge skal være et oljeselskapmed et politisk system som hale-heng, eller et demokrati somogså disponerer over oljeressur-ser.

HØYRE-AP STYRER oss mot etsikkert valgnederlag. Menkanskje det ikke er så farlig fordem? På fire år har de fått stats-sekretær, minister og rådgiverog sånt på cv-en. Det er vel igrunnen på tide å komme segvidere og cashe inn?

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby



– Vi trenger litt action, sier de femjentene Fagbladet møter en vinterdagpå Sandaker videregående skole iOslo. De er snart ferdige med to år påskole, og skal som første kull etterinnføringen av det nye helsearbeider-faget ut i lære til høsten. I løpet av deto årene har de fått forsøke seg i prak-sis ulike steder, og de levner liten tvilom hva som frister mest når de skalvelge yrkesvei.– Det er hyggelig å jobbe på syke-

hjem, men det skjer ikke så mye der.Jeg har lyst å jobbe med alle alders-grupper, men spesielt med barn, sierMarianne Rønningen Myhre. CarinaChristensen er enig. Hun har alleredebestemt seg for å ta videreutdanninginnen barsel, kreft og lindrende pleie,og få seg jobb på sykehus.

4000 plasserSykehuset er drømmearbeidsplassenfor alle de fem, og Chinyere Anugwejehar allerede bestemt seg for å bli

sykepleier. Når de andre fire går ut ilære til høsten, starter hun påallmennfaglig påbygning for å fåstudiekompetanse.Kanskje er det like greit. For i skri-

vende stund er det lite som tyder på atalle som ønsker seg læreplass på syke-hus fra høsten av, vil få det som de vil.– Beregninger Fagforbundet har

utført, viser at det samlet sett vil værebehov for 4000 læreplasser for helse-fagarbeidere i helseforetakene hvert årfra høsten av. Men foreløpig ser detdårlig ut, sier ungdomstillitsvalgt iFagforbundet, Linn Hemmingsen.

Ikke tallfestetFor kort tid siden sendte Helse- ogomsorgsdepartementet sine konkretekrav til de regionale helseforetakenegjennom de såkalte oppdragsdoku-mentene. I dokumentet som ble over-sendt Helse Sør-Øst, heter det at«Helse Sør-Øst skal etablere et riktigantall og kvalitativt gode praksis-

plasser for elever/lærlinger/studenteri grunnutdanning og turnusplasserfor turnuskandidater i turnus-tjeneste».Videre slås det fast at «Helse Sør-

Øst skal gjennom samarbeid medfylkeskommunene bidra til at detetableres et tilstrekkelig antall lære-plasser – med et særlig fokus påambulansearbeiderutdanningen ogden nye helsefagarbeiderutdan-

Usikkert omlæreplasser

Jentene på Sandaker videregående skole skal søke om

læreplass i helsearbeiderfaget om en knapp måned, men

Helse Sør-Øst har fortsatt ikke oversikt over hvor mange

plasser som er opprettet.Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: ERIK M. SUNDT



ningen». Dokumentet tallfester imid-lertid ikke hvor mange plasser det ersnakk om.

Intensjoner– Det er vår intensjon å legge til rettefor at vi skal få de læreplassene det erbehov for. Det er behov for helsefag-arbeidernes kompetanse, ikke minstnår det gjelder samarbeidet mellomprimær- og spesialisthelsetjenesten,

uttaler HR-direktør Marit Kobro iHelse Sør-Øst.Hun sier til Fagbladet at det er de

enkelte foretakenes oppgave å kart-legge og implementere kravene depar-tementet stiller i oppdragsdokumen-tet, og at det også er disses oppgave åta inn lærlinger.– Regionhelseforetaket vil komme

med et samlet styringsbudskap der vivil bruke kompetansen fra de helse-foretakene som har jobbet mest syste-matisk med dette, blant andre Sykehu-set Sørlandet og Sykehuset Stavangersom gode eksempler, uttaler hun.

Store forskjellerHelse Sør-Øst har ikke tallfestet beho-vet for læreplasser, men en foreløpigkartlegging viser at det er forskjeller ihvor godt de ulike sykehusene erforberedt på å ta imot og lære opp denye helsefagarbeiderne.

– Departementet sier det er region-helseforetakenes oppgave å få på plasstilstrekkelig antall læreplasser. Dere sierdet er sykehusenes. Hvem har ansvaret?– Vi har alle et felles ansvar. Det er

riktig at departementet i oppdrags-dokumentet har pålagt oss å sørge forat det er tilstrekkelig antall lærling-plasser til disposisjon. Men det er detenkelte helseforetak som må gjøredenne jobben. Vår oppgave er å etter-prøve det sykehusene gjør, sier Kobro.Ungdomstillitsvalgt Hemmingsen

frykter at manglende læreplasser kansette hele det nye helsearbeiderfaget ifare.– Å tilby elevene et tredje år på skole

i stedet for læreplass, slik mankanskje må gjøre, er ikke et fullgodtalternativ. Man lærer faget på en heltannen måte når man er i praksis, enndet man gjør fra skolebenken. Detviser seg også at arbeidsgivere fore-trekker å ansette elever som har vært ilære framfor de som kommer rett fraskolen.

< HELSEFAGARBEIDEREN

• Helsefagarbeideren erstatter de tidli-gere hjelpepleierne og omsorgsarbei-derne.

• Etter fullført fagbrev kan helsefagarbei-deren jobbe i spesialisthelsetjenesten,i psykisk helsevern på alle nivåer, samti institusjoner og varierte omsorgs- ogbehandlingstilbud i kommunal ogprivat sektor.

• For å oppnå autorisasjon kreves detallsidig praksis.

• Beregninger Fagforbundet har utført,viser at det vil være behov for 4000læreplasser på sykehus hvert år fra ogmed høsten 2008.

TEORI OG PRAKSIS: – Et tredje år på skole frister egentligikke, sier Marianne Rønningen Myhre, Karoline Fagerli,Ivana Turkalj og Carina Christensen. Chinyere Anugwejesatser på en karriere som sykepleier, og begynner påallmennfaglig påbygning til høsten.

GÅR VIDERE: Carina Christensen har alleredebestemt at hun vil spesialisere seg og jobbepå sykehus.



Hun møter oss med dette store,gode smilet vi alle liker å blimøtt med. Også de som stikkerinnom servicekontoret i Siljan,er sikkert takknemlig for denvelviljen som ligger bak detvennlige uttrykket.Ingrid Eikland

har nå full stillingved servicekonto-ret hvor hunsammen med tokolleger slusergjennom alle henvendelser frade om lag 2500 innbyggerne tilkommunens politikere ogansatte.– Det er viktig å skille mellom

det vi kan hjelpe med her, og detvi må sende videre til andre folki kommunen med annen kompe-tanse, sier hun.– Og uansett hva slags fore-

spørsel folk kommer med, skalde oppleve at de blir hørt ogsett. Utfordringen er å gjøre demfornøyd også når vi ikke kan gidem det svaret de hadde ønsketseg.Som eksempel nevner Ingrid

en telefon hun nettopp har hatt.Det var foreldrene til barna ikommunens barnehage somønsket å stelle i stand en tilstel-ning, og trengte stort lokale.– Jeg måtte forklare at de ikke

kan være flere enn150 mennesker derpå grunn av reglerfor brannsikkerhet.Da gjelder det å fåproblemet presen-tert på en måte som

skaper forståelse for begrens-ningene. Selv om resultatet avhenvendelsen ikke ble somforventet, håper jeg at de somringer føler seg ivaretatt og møttpå en grei måte.– Mange tror også at et

servicekontor yter service på alleområder. En gammel dameringte for eksempel sist vinter oglurte på om vi kunne komme åmåke for henne. Det er egentligikke kommunens oppgave, menheldigvis hadde teknisk etatmulighet til å hjelpe etmenneske som satt innesnødd.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

< ARBEIDSGLEDE

OSS

INGRID EIKLANDServicemedarbeiderSiljan kommune

Her kommer et bilde av pensjonis-tene i Fagforbundet Laksevåg sommøtes en gang i måneden. Jeg erveldig stolt av å få lov til å væreleder for en alle tiders gjeng. Vi er34 damer og to menn som er aktivemedlemmer i Seniorlaksen.1. rekke f.v. Emmy Svanvik, Kitty

Skreping, Berit Storhaug, Eli Johan-nesen, Eli Thidemann og leder LivWalde.2. rekke f.v. Agnes Johansen,

Jenny Knutsen, Edel Vie, SolveigÅrvik, Inger Dvergsdal, MaritKolbeinsen.3. rekke f.v. Sigrun Paulsen, Inger

M. Nilsen, Ragnhild L. Olsen,Grethe Sæle, Rigmor Ingebrigtsen,Bente Nilsen, Kirsten A. Pedersen,Åse Skjelbred, Hjørdis Pedersen,Inger Fosse, Aud Myrvold.4. rekke f.v. Perly Lihelle, Maud

Amundsen, Jan S. Johnsen, ToveRamstad, Marit Komle, Per Komle,Ruth Lygre og Eva Johannsen.

Tekst: Liv Walde

Alle skal bli hørt og sett

NY OPPGAVE: – Hovedoppgaven min framover blir å jobbe med den nyefelles nettportalen til kommunene i Grenlandsområdet. Det gleder jeg megvirkelig til å gyve løs på, sier Ingrid Eikland.

Foto:DagNordsveen

Seniorlaksen

Fagforbundet Horten avholdt sinårlige markering for sine jubilanter inovember.Av de inviterte møtte 11jubilanter

med 25 års medlemskap i Fagfor-bundet og fem jubilanter med 40års medlemskap i LO.Arrangementet ble feiret på LO-

senteret med en god middag ogsosialt samvær. Alle jubilantene fikkutdelt merker og roser som symbolpå sitt medlemskap. De som ikkekunne komme, har fått tilsendtmerkene sine i posten.

Vi gratulerer alle våre trofastemedlemmer.Følgende var til stede:25-årsjubilantene Randi Helland,

Astrid Heggedal, Else KristineJohansen, Gerd Heggum, ElisabethAker Stenvang, Målfrid Karlsen,Anne Kristine Kjær, Sonja AnnieHennø, Odd Bekkevold, Arne Karl-sen og Trond Andreassen40-årsjubilanter: Else Reidun

Rørby, Tore Mikalsen, Tore RoyJanitz, Anna Lysvoll og Ola Været

Tekst: Vigdis H. Klausen

Jubilanter i Horten


Merkeutdeling


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fire nåler med diplom for 25 års medlem-skap i NHS/NKF, nå Fagforbundet, plusslike velfortjente blomster ble delt ut påårsmøtet i avd. 078 Risør, Gjerstad ogVegårdshei. De glade mottakerne er fravenstre Bjørg Myrland Østerholt, Alma Vika,leder Kjell Skarheim, Aud Bjørkholt og AnneMarie Saga. Tekst: Kjell Skarheim

– Litt spesielt er det vel at eg sit her aleinesaman med ni kvinner i forskjellig alder. Og deter koseleg, seier Kjell Egil Solbø, hovudverne-ombod i Stavanger kommune. Akkurat i dag sithan forresten åleine. Alle dei andre er på møte,heilt til Britt Hana kjem innom ein tur.Sjølv om han kosar seg, syns

han nok også det kan bli velmykje kvinnepreik i blant.– Det går på barnebarn, slan-

king, mat og strikkeoppskrifter,smiler den einslege hanen iflokken.Solbø kunne nok ønskje å få fleire menn å

snakke med i pausen.

– Kanskje ville vi ha snakka om fleiresamfunnsspørsmål. Og kanskje litt meir omsport. Fotball er jo blitt eit fyord mellomkvinner, så kom ikkje her og diskuter fotball, lerhan.Han syns ikkje det er noko problem å seie

ifrå når han kjenner seg utafor someinaste mannen.– Viss ikkje eg som verneombod

kan gje beskjed på ein grei måte,kan eg ikkje vente at andre skal verei stand til det, seier han.Og han skundar seg å leggje til at

det ikkje er noko stort problem.– Stort sett fungerer matbordet som ein

informasjonssentral. For her sit alle dei hovud-tillitsvalde i kommunen. Og vi er blitt flinke tilå informere kvarandre slik at alle er godt infor-merte om det som skjer på dei ulike arbeids-plassane.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

<MIN MATPAUSE

KJELL EGIL SOLBØHovudverneombud iStavanger kommune

Årets tillitsvalgtFagforbundets Andreas Schytte-Larsen mottok LOs Tillitsvalgtsprisi Vestfold for 2007. Prisen ble utdeltpå fylkekonferansen for hansmangeårige innsats som tillitsvalgt.Schytte-Larsen har vært LO-

medlem siden 1964 og ble førstvalgt som tillitsvalgt ved HortenVerft i 1967. Nesten 20 år senereble han valgt som tillitsvalgt forHorten Kommunale forening. Imellomtiden har han hatt en rekkeforskjellige verv. Ved opprettelse avFagforbundet i 2003, ble han valgtsom leder. Han har også værtmedlem i forbundets fylkesstyre.Prisvinneren har nedlagt mye

arbeid, og selv om han ble pensjo-nert for snart tre år siden, er hanfortsatt aktiv i fagbevegelsen derhan er leder for koordinerings-leddet i VIB-klubben.

Tekst: Eddie Whyte

Jubilerendetrøndere

Senter for informasjon

Fagforbundet Harstad hadde entrivelig sammenkomst for vårejubileumsmedlemmer i desember.Bak f.v.: Willy Engvik, Odd Jarle

Løvås, Svein M. Klausen, ØysteinJacobsen, Odd Gunnar Roksø,Trygve Abelsen og Knut ArneHansen.

Foran f.v.: Liv Jorunn Pettersen,Åse Paulsen, Gunnvor A. Hops-haug Toften, Turid Nordby,Gunnvor Olsen og May Einem.Odd Jarle Løvås og Svein M.

Klausen fikk utmerkelse for 40 åri LO. Tekst: Rolv H Sareussen

Avd. 104 Trøndelag teatertek-niske fagforening har gjort staspå sine jubilanter med diplom,nål og blomster. MagnarHaugen (t.v.) ble hedret for 25års medlemskap i forbundet,og Torleif Kaspersen for 40 årsmedlemskap i LO. Begge to harvært aktive i fagforeningsarbeidi mange år.

Tekst: Grete Yri Auestad

Jubileumsfest

Foto:HåkonVold



«Før så yngre eldre ut, nå ser eldre yngre ut.» IVAR WALLENSTEEN

Falle Kum

Bebygg-else Brensel

Rus-drikk

BlomstLide

Del Ruske

Enkelte

KjerneFostre

ErteNese Brosje

Bergart Lure

Gjøreklar

Avls-dyr

Adels-mann

Kalku-lere

Opp-kjeftig

Inne-holde

Enestå-ende

Tekke

Guttenavn

Barns-lig

Begynne Verktøy

Klovn FuglNyte

Organi-sasjon

Av-levere

Ytret

Skrik

Gram

Ape

Over-gang

Nær

Selvisk Skjøn-ner

Likt

Pikenavn

Tau

UsteltSmelter

Stykke

LatBaske

Hoved-stad

Rim

SlepeStivne

Slokne

Statsbedrift

Avsond-ret

Jeg

To Fortære

For-klarte Tall

Rus-drikk

Hvilte

Vent

Nedbør

Vektfork. Mester-

skap

Drikk Streben

Fugl Myntfork.

Opp-drett

Plage

Tulle

BorHermod© 14311-2007

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Britt Halten2640 Vinstra

Liv K. Skogen1182 Oslo

Hildur Lønne5073 Bergen

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 15. mars!Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

F B H LH A V A R E R E V I E

F I L M E R K A N TL N B R Ø L T

E G G E N D E R U SR A M P S I L O I

G L U P U T O S O NS Y M P A T I V U N N S S D

R E O L D R E V K A P P E V IE L L A D E A L T S Å D E I G

L E R R E T N E J E RS T O R M E T O N E O K L Y K T

Å M E S O L F N I F S E IR A T L E A U R N T A L E

S T O P P E D I L L A O V E IO M E R T E L E D E G N A G E

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 11

Foto: www.colourbox.com


Hvis du skal være helt ærlig, kjennerdu egentlig melodien til den tsjek-kiske nasjonalsangen? Eller denfinske? Hva med Ungarn, Østerrike,Belgia? Eller enda vanskeligere: Chile,Tsjad, Sør-Korea...Tenkte meg det, ja.Da har du det omtrent som meg.Egentlig finnes det ikke så mange

nasjonalsanger – eller rettere sagtnasjonalsanger som vi alle sammenhusker.Vi har vår norske, selvsagt! «Ja vi

elsker» har fulgt oss hele livet. Vihusker flaggheisinger, skolefrokoster,barnetog, vaiende flagg og 17. mai-taler. Og vi husker ikke minst noen avnasjonens stolteste idrettsøyeblikk,der det norske flagget langsomt stigeropp i den høyeste stanga mens tv-kameraet zoomer inn ansiktet til enrørt idrettshelt med blanke øyne.Er det rart de aller fleste av oss

elsker den sangen?Slik er det neppe med den russiske

hymnen. Når den ljomer majestetiskut over idrettsarenaen, er vi som regelslått, det vil si ikke vi, men de norskeutøverne. Vi bare føler det som om detvar oss, selv om vi bare satt i sofaen ogbrølte at nå fikk de norske for f....begynne å ta i!Men uansett hvor skuffet vi er, vi

husker den russiske. Det skal den ha!Så er det den franske. Ikke spør

meg hvorfor vi husker akkurat den, ogikke så mange andre. Det bare ersånn.Den engelske husker vi også. Men

den gjelder liksom ikke fordi den er«Kongesangen» og ikke en nasjonal-sang for oss.Vi husker også den amerikanske.

Personlig har jeg et nært og sterktforhold til akkurat den. Jeg synes denforteller mye om USA, om deresledere og deres politikk.Det er nemlig slik at for meg blir

«The Star-Spangled Banner» aldri noeannet enn slik Jimi Hendrix tolket denpå slutten av 60-tallet – som et bombe-flyangrep over Vietnam.

PER FLAKSTAD

TEGNESERIE PETIT

Nasjonalsanger




Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKTSiri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 3 28. FEB 17. MARS

NR. 4 30. APR 19. MAI

NR. 5 29. MAI 16.JUNI

NR. 6 14. AUG 1.SEPT

NR. 7 18. SEPT 6.OKT


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V

«Her i barnehagen leverjeg ut galskapen.»



Stein Mæhlum er norsk mester, hanhar syklet på landslaget og deltatt igateløp i inn- og utland. Det har blitten del gateløpsseiere etter hvert, mennå har han gitt seg med aktiv sykling.Det går mest i spinning for å holdeformen ved like.– Jeg vil holde pulsen så høyt som

mulig. 110–120 tråkk i minuttet påspinningsykkelen.Nå ser han veldig fram til at norsk

sykkelmesterskap for veteraner ser uttil å gå av stabelen på Nesodden den28. juni.– Det skal bli artig.Mæhlum vokste opp som enebarn

på 15–20 ulike steder i Norge. Farenvar prest, og Mæhlum skulle gå i hansfotspor, men avsluttet studiene etter1. avdeling på teologisk fakultet. Dadro han til Tenerife i to uker, og tvilenfikk sin rettmessige plass.– Det var min mest aktive periode

som syklist. Dro vel i spann det der.I tillegg til syklingen blir det mye

avislesing og livssynprogram på tv.Dessuten liker han ukommersiellefilmer med en kvalitet som overgåramerikanske filmer. Som enebarn harhan alltid savnet søsken.

– Jeg kommer godt overens medbarn, og det er kanskje derfor jeg harvalgt å jobbe i barnehage.Mæhlum har jobbet som

barnehageassistent påNesodden siden 1994, ogfør det sju år ved enpersonalbarnehage påAker sykehus.– Det blir 20 år i

barnehage. Nå er jegyngst på min avde-ling. Lillegutt kallerde meg, jeg medmine 54 år.Mæhlum synes

arbeidshverdagenhar endret seg de 20årene han har holdtpå. Alt skal gå så fort.Tidspress, produkti-vitet og hastighetpreger hverdagen tilmange av foreldrene.– Foreldrene vil ha kvalitetstid

og unngå konflikter. Det blir mye brukav lokkemidler og endeløse kamper.Mæhlum mener at barnehageperso-

nalet har en lettere grensesettingsjobbenn foreldrene.

– Vi har en profesjonell avstand tilbarna og er bedre i stand til å værekonsekvente over tid. Vi kan tåle gråtnår vi skjønner at barnet bare prøver å

få viljen sin. Som far gikk jeg oftei baret selv.

Både i barnehagenog på fritiden sier Mæhlumat han er en notorisk tulle-og tøysekar.

– Her i barnehagenlever jeg ut galska-pen. Jeg liker å lekeog være morsom.Humor, glede, tullog tøys. Slik skal detvære.Samtidig skal

dette balanseres oppmot voksenrollen.For Mæhlum er det

viktig ikke å miste sinautoritet og myndighet

overfor barna.– Viser jeg ekte glede og enga-

sjement, går det rett hjem hos barna.Stoler de på meg, er det lett å korri-gere dem.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Foto: ERIK M. SUNDT

Yrke: BarnehageassistentJobbsted: Bamsebo avdeling

i Oksval barnehagepå Nesodden

Hobby: Notorisksportsmann, sykling

og gode filmer

JOBBLIV

Stein Mæhlum

Tull og tøys–Sykling har tatt store deler av mitt liv. Jeg har sykletstyrkeprøven 26 ganger.


Skap dine egne påsketradisjoner med vårt stemningsfulle servise Påskefryd. Å feire høytider medfamilie og venner gir livskvalitet og minner for livet. I påsken ønsker vi våren velkommen,vi pynter hjemmene våre med påskepynt og påskeris, vi maler egg sammen med barnaog møtes for en hyggelig stund rundt det dekkede bordet. Med Påskefryd dekker du ethyggelig og innbydende påskebord som ønsker gjestene dine hjertelig velkommen.

Møt våren med skjønne Påskefryd!

Alle våre produkter er unike ogprodusert med eksklusiv enerettog kan derfor kun kjøpes fraPresentex.Du får varer av høyeste kvalitet– hvert produkt er nøye kvali-tetskontrollert og merket medPresentex kvalitetsemblem.Åpent kjøp i 10 dager.

Full bytte-/returrett i30 dager.Ny vare hvisnoe er i stykkerved leveransen.Helt kostnadsfritt!Du har minst 5 årsgaranti etter kjøp.

QUALITY

PORCELAIN

garantibevis

Begynn å samle nå, så får du kjøpe ditt første kuvertsett for 0‚- pluss porto.

Påskefryd er laget i ektefeltspatsporselen medhåndlitograferte motiv ogdekor i 24 karat gull.

Alt dette blirditt for kun 0,-!

ASJETT OG MIDDAGS-TALLERKEN 249,-Premie 1NYDELIG GUL LINDUK140 x 250 cm 649,-Premie 2VAKKER GRATENGFORM 949,-TOTAL VERDI: 1847,-DU BETALER 0,-*

ASJETT 21 CM

MIDDAGSTALLERKEN 26 CM

påskefryd består av 6 vidunderlige påskemotiv!

*PLUSPORTO

JA TAKK! Jeg vil motta mitt første kuvertsett i den nydeligeservise Påskefryd for kun 0,- (verdi 429,-). Deretter får jeg ett nyttkuvertsett hver måned til den fantastisk rimelige prisen på kr. 249,-så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle 12 kuvertsettene.Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får den den nydelige linduken(verdi 649,-) med mitt andre kuvertsett og den vakre gratengformen(verdi 949,-)tilsammen med mitt tredje kuvertsett, helt uten ekstra kostnad.

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunneopprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for åkunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Påskefryd og kun én bestilling per husholdning.

SVARSENDING 11860090 OSLO

Påskekupong!

NFB065M004

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

:tfirksrednU:rn.flT

FRANKERES IKKE

PRESENTEXBETALER

PORTOEN!0,-0,-

0,-0,-*En tallerken og en asjett

sammen med premiene

kan nå bli ditt for kun

Svarinnen 7dager!

*PLUSS PORTO

Dusparer

1847,-!

Presentex AV, Postboks 995,Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

Send inn kupongen nåeller ring 22 36 20 35

PresentexBorddekking til alle anledninger

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.


Fagbladet 2008 02 - KON

Documents

Transcript of Fagbladet 2008 02 - KON