Fagbladet 2007 02 - KON

Fikk hjelp– får bliSIDE 16

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 2 februar 2007

Fors

idef

oto:

Ter

je S

kåre

<S

EK

SJ

ON

KO

NT

OR

OG

AD

MIN

IST

RA

SJ

ON

Der kvinner tjener mest 8Reagerer mot mediakjøret 14Kjempeglad for læreplass 30

En annen verden er mulig 46>

kon_01 12-02-07 15:13 Side 1

2 < Fagbladet 2/2007

INNHOLD >

8 TEMA: Der kvinner tjener mest14 Reagerer mot mediekjøret16 Med blanke ark18 Sprenger helsetabu20 PORTRETTET: Merker for livet

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON40 FOTOREPORTASJEN: Lengsel i Naftalan46 En annen verden er mulig54 Vil samarbeide om utvikling

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne

24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS: Bedre løsninger eller maktkamp?38 Seksjonslederen49 Debatt52 KRONIKK: Pensjonsreformen er elitens opprør56 Oss58 Kryssord59 Tegneserie og Petit62 JOBBLIV: Buster og Besta på Ødemark

FolketskampÅrets Verdens sosialeforum foregikk i Nairobiog samlet 60.000 antika-pitalister, fagforeningsfolkog radikale intellektuellefra hele verden.

Hvem skaleie e-kommunenI framtida vil kontakten med kommunen skje digitalt. I

Danmark er internett allerede den dominerende kommuni-

kasjonsformen med kommunene. Men hvem skal eie

e-kommunene? Det offentlige eller private

selskaper?

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9286

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rønning [email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

An C. Lindstrø[email protected] 23 06 44 41

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Even Tø[email protected] 23 06 44 68

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenIngeborg Vigerust Rangul

32 >

46 >

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Foto: Vegard Velle

kon_02 12-02-07 13:46 Side 2

Fagbladet har vært på jakt etter et sted der de kvinneligekommuneansatte tjener mer enn mennene. Vi måttelegge turen helt til Værøy – nest ytterst i Lofoten – for åfinne den eneste kommunen der kvinnene i snitt tjenermest. I de andre 430 norske kommunene er det motsatt.

Eksemplet Værøy illustrerer godt at det er langt igjen til full økonomisk likestilling mellom menn og kvinner. I hele kommunal sektor tjener kvinner i snitt 91 prosentav menns lønn.

Hvis vi hever blikket fra kommuner og helseforetak,øker forskjellene ytterligere. Det er få tilfeller av direkte

lønnsdiskriminering i samme yrke,men typiske kvinneyrker er dårligerebetalt enn yrker der menn dominerer.Lønnsnivået innen bank og forsikringer for eksempel langt høyere enn i omsorgsyrker, derkvinner er i flertall. Men: Kan noen argumentere godt forat det er mer krevende å jobbe i forsikringsbransjen enn ien barnehage?

Regjeringen har tenkt å finne ut hvorfor lønnsfor-skjellene mellom kjønnene består, og satte i fjor ned enkommisjon som skal se på saken. Likelønnskommisjonengir en mulighet til å debattere ulik verdsetting av typiskekvinne- og mannsyrker – og så kan vi håpe at debattenmunner ut i handling.

Mens vi debatterer likelønn er det grunn til å minne omen annen urovekkende utvikling: Forskjellene mellomlavtlønte og høytlønte øker for tida kraftig. De økendeklasseforskjellene gjør det enda vanskeligere å jevne utlønnsforskjellene mellom menn og kvinner, siden kvinnerer i stort flertall i lavtlønnsyrkene.

Vi kan ikke akseptere verken de store lønnsforskjellenemellom kjønnene eller de økende klasseforskjellene.Fagforbundet har en nøkkelrolle i kampen for å redusereforskjellene. Et realt lønnsløft for Fagforbundets medlem-mer vil knappe inn på lønnsforskjellene mellom Ola ogKari. Samtidig som det er et kraftfullt motsvar til de somønsker større klasseforskjeller i Norge.

Fagbladet 2/2007 < 3

FRODE RØNNING

REPORTASJESJEF

«Et realt lønnsløft for

Fagforbundets medlemmer

vil knappe inn på lønns-

forskjellene mellom

Ola og Kari.»

Værøy er unntaket

LEDER

KvinnedrevetkommuneMannlige kommuneansatte tjener mer enn sine kvinnelige kolleger i 430 norskekommuner. I én kommune er det kvinnene som tjener mest.

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

LAYOUTKnut Erik [email protected] 23 06 44 70

Heli Kankaanpää[email protected] 23 06 44 69

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Oslo

Vaktmester’nOle Kopreitan har vært frontfigurfor Nei til Atomvåpen i snart 30 år, men definerer seg hellersom vaktmester enn som leder.Møt mannen med merkene i månedens portrett.

20 >

8 >

TEMA

fel_03 12-02-07 13:34 Side 3

Kontoransatte vant i Arbeidsretten


NYTT

< STADIG FLERE UFØRE

En av ti i yrkesaktiv alder mottaren uføreytelse, men 94,5 prosentav landets kommuner mener deter ytterligere potensial for å redu-sere langtidssykefravær og ufør-het gjennom HMS-tiltak.

< AFP-PENSJONISTER VIL TILBAKE I JOBB

Tre av ti pensjonister ønsker segtilbake i arbeidslivet, først ogfremst i en deltidsjobb. Fire av tihadde ikke lyst til å slutte ijobben, men følte seg presset tildet. Færre enn hver tiende slitermed helsa, viser en undersøkelseforetatt av MMI.

< NYE REGLER OM DISKRIMINERING

Det nye regelverket for likebe-handling av arbeidstakere somble innført fra nyttår, stiller nye,omfattende krav til arbeidsgiver.Det nye kapittel 13 i arbeids-miljøloven «Vern mot diskrimi-nering» inneholder en bestem-melse som kan føre til et myestørre vern for ansatte: En deltbevisbyrderegel. I praksis betyrdette at det er arbeidsgiversansvar å vise at det ikke harfunnet sted diskriminering ellergjengjeldelse. For arbeidstakerenholder det å mene at «det ergrunn til å tro» at diskrimineringhar funnet sted. Ukeavisen Ledelse

< SAMLING FOR LO-UNGDOM

16.–18. mars samles LO-ungdommen på Vatnahalsenhøyfjellshotell til årets Winter-camp. På det foreløpigeprogrammet står temaer somLOfavør, Palestina, Ung i LO,Colombia og student- ogarbeidsliv for alle. LOs ungdoms-utvalg i Hordaland er arrangør,og arrangementet er åpent for all LO-organisert ungdom overhele landet. Mer informasjon kan du få via e-post [email protected]

Renholdernetilbake tilkommunenEtt år etter at renholdet i Frognkommune ble privatisert mener ISSat det ikke klarer å levere de tjenes-tene kommunen ønsker. Nå harselskapet sagt opp kontrakten, ogrenholdsoppgavene skal tilbake tilkommunen.

Rådmannen ville sette i gang enny anbudsrunde, men politikerne iutvalget for plan og utvikling varikke enige.

– Dette er en halv seier. Vikommer til å sette inn all skytsfram til saken skal opp i kommune-styret 26. februar sier hovedtillits-valgt Lill Ann Solli i Fagforbundet.

Tekst: EVEN TØMTE

Selv om regjeringen drysseravlatsmillioner over sykehusene i kjølvannet av sammenslåingentil Helse Sør-Øst, frykter Fag-forbundet at fusjonen kan åpnefor et byråkratstyrt direktorat.

– Vi er redd for at enden på visamed en annen politisk regjeringåpner for et direktorat. Da får vi etbyråkratstyrt system, mens vi vil hapolitisk styring av folkevalgte orga-ner, sier Fagforbundets første nest-leder, Gerd Kristiansen.

Hun understreker at kampen forå få avviklet foretaksmodellen ihøyeste grad er aktuell.

Frykter slakt på golvetI det nye foretaket Helse Sør-Øst ermålet å spare en milliard kroner.

– Hvor er de kvalifiserte kalky-lene? Vi frykter at det skal slaktespå golvet der service ytes, sier

Bjørn Wølstad-Knudsen, leder avFagforbundet på Ullevål sykehus.

– Tragisk for resten av Helse-Norge, sier hovedtillitsvalgt iFagforbundet ved St. Olavs Hospi-tal i Trondheim, Sigmund Eidem.

Både Wølstad-Knudsen og Eidemfrykter at fusjonen er forløperen tilet direktorat med påfølgendenedlegging av de andre helseforeta-

kene. De friske millionene kan ikkehindre nedbemanninger som aller-ede er vedtatt.

Bedre pasientbehandlingFagforbundet sentralt er fornøydmed ekstrabevilgningen til sykehu-sene på 800 millioner kroner, somkommer i tillegg til de 75 milliar-dene Stortinget bevilget i 2007-budsjettet.

Forbundet imøteser at regje-ringen vil gjennomgå systemet medaktivitetsbasert finansiering for åunngå uheldige virkninger og for åsikre bedre pasientbehandling.

Regjeringen sier at ingen ansattevil miste jobbene som følge avfusjonen.

Innen 1. juli blir det etablert etnytt regionalt helseforetak somerstatter dagens to administrasjo-ner.

Tekst: AN C. LINDSTRØM

De kontoransatte i Oslo krevdeå få overtid for hver påbegyntehalvtime. Nei, sa kommunen.Nå har Arbeidsretten slått fast atde ansatte hadde rett.

– Vi er svært fornøyd med atArbeidsretten har gitt ossmedhold på alle punkter, sierrådgiver Anne Kathrine Ellila vedKompetansesenteret i Oslo.

Oslo kommune foreslo selv i2000 å justere avtaleteksten ioverenskomsten slik at dekontoransatte ikke lenger skulleunntas fra bestemmelsene omovertidsbetaling for hver påbe-gynte halvtime. I 2004 oppdaget

arbeidstakerorganisasjonene ogkommunen at de var uenige omhvordan dette skulle tolkes.

Oslo kommune hevder at detaldri var meningen at denneovertidsordningen skulle gjeldede kontoransatte, og at dettemåtte være åpenbart for Fagfor-bundet og de andre arbeidsta-kerorganisasjonene, selv omavtaleteksten ikke sa noe spesi-elt om det.

Helt tilbake til 50-tallet har dekontoransatte hatt en annenordning enn øvrige ansatte ikommunen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Helse-koloss overkjører ansatte

Foto

: Gre

g R

ødla

nd B

uick

FORBANNET: – Det verste er at Ap, SVog Sp som vi hjalp til makta, ikke har tattoss med på råd, sier fagforeningslederBjørn Wølstad-Knudsen.

fel_04-05 12-02-07 14:10 Side 4


NYTT

– Jeg er kjempeglad, sier fagfor-bundsmedlem Renatha Bjørgo.

Sommeren 2003 fikk hunkontrakt som sommerhjelp påOddernes Kirkegård. Da sesongenvar over, fortsatte hun i arbeidet,men uten kontrakt.

Høsten 2004 ble det inngåttavtale mellom kirkesjefen og Kris-tiansand kommune om at parkve-senet skulle overta kirkegårdsarbei-derne fra 1. januar 2005. Avtalengjaldt bare fast ansatte

– To måneder før overføringenville arbeidsgiver ha meg til åunderskrive en kontrakt som villebety at jeg sto uten jobb etter tomåneder. Jeg nektet å underskrive,forteller Renatha. I stedet gikk huntil Fagforbundet som hjalp henne ågå til sak.

Stengt ute fra jobb– Jeg følte at arbeidsgiver prøvde å lure meg. Det handler om vern aven arbeidstaker når arbeidsgiverbruker sin makt, sier Renatha.Arbeidsgiver ga beskjed om at hunikke fikk være med over til Park-vesenet.

Hun møtte likevel opp første dagetter overflyttingen. Da ble hunsendt hjem igjen.

Får erstatningKristiansand tingrett ga henne retttil å gjeninntre i stillingen. Ilagmannsretten vant motpartenfram.

– Vi anket til Høyesterett. Enenstemmig dom derfra har endeliggitt meg medhold i at jeg er fastansatt i Kristiansand kommune,sier Renatha, som takker for allstøtte:

–Sølvi Thomassen i Fagforbundetog LO-advokat Eyvind Mossige haropptrådt veldig profesjonelt ogfulgt meg hele veien. Uten dennestøtten hadde jeg ikke tort å føresaken helt til topps.

Høyesterett har tilkjent RenathaBjørgo192.756 kroner i erstatningfor tapt lønn. Den norske kirke ogKristiansand kommune er sammendømt til å betale hennes saksom-kostninger på 219.000 kroner.

Seier– Dette er en prinsippsak og en storseier, spesielt for midlertidigansatte som skulle vært fast ansatt.En viktig dom som vil skape prese-dens, sier Sølvi G. Thomassen,rådgiver ved Fagforbundets kompe-tansesenter i Stavanger.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Renatha vant i HøyesterettRenatha Bjørgo (38) er tilsatt i fast stilling som kirkegårdsarbeider i Kristiansand, selv om hun ikke hadde gyldig arbeidsavtale. Det blenylig slått fast i Høyesterett.

Foto

: Eva

Kyl

land

VANT FRAM: Høyesterett slår fast at jeg er fast ansatt i Kristiansand kommune,sier en glad Renatha Bjørgo.

Fagforbund på datatogetDu kan treffe de fremste pc-guruer,dataarkitekter og beslutningstakerefor morgendagens digitalesamfunn på eForvaltningskonferan-sen 19.–20. mars. Fagforbundet,Norsk Tjenestemannslag, El & ITForbundet og Universitetet i Oslo,avdeling for forvaltningsinforma-tikk er arrangører.

Bevisstheten er på vei opp om atny teknologi i økende grad berørerkjernesaker for fagbevegelsen.Flere fagforbund tar derfor tyren

ved hornene ved å sette seg sommål å være samfunnsledende forden digitale utviklingen.

Fagforbundets medlemmerbegynner på ulike måter å merke e-forvaltningskonsekvensene. Vedsykehusene i Buskerud og Telemarkkan opptil 60 stillinger forsvinne pågrunn av digital talegjenkjenning.

Les mer på: www.eforvaltningskonferansen.no

Tekst: VEGARD VELLE

fel_04-05 12-02-07 14:10 Side 5

NYTT

< ØNSKER ENGASJERTEANSATTE

I år skal Sande kommune iBuskerud ha en storstilt perso-nalpolitisk satsing som skalomfatte alle ansatte. Målet er åskape økt engasjement og bedrearbeidsmiljø. Rådmann TronBamrud tror et slikt opplegg vilha stor betydning både for deansatte og for innbyggerene ikommunen.

< REKLAMEFORBUD I SKOLEN

Trondheim har som landetsførste kommune innført forbudmot reklame i skolen.

Bystyrevedtaket er mer restrik-tivt enn regjeringens forslag,som foreslår å begrense reklamei skolen ved hjelp av å lage enveileder til skoler og skoleeiere.

< IKKE TILRETTELAGTFOR ELDRE

En av tre 50–66-åringer kommerikke til å være frisk nok til å jobbefram til pensjonsalderen. Spesia-list i arbeidsmedisin, EbbaWergeland påviser hvordanvirksomheter kan få sine eldreansatte til å fortsette i arbeid utover AFP-alder. Åtte av ti kom-munale ledere sier imidlertid atde ikke har ressurser for tilrette-legging (KLP 2006).

Arbeidervern

< UAVHENGIGEVURDERER

Rikstrygdeverket tok i 2005 i bruklegespesialister og rådgivendeleger for medisinsk vurdering iuføresaker. Uavhengige legergikk gjennom til sammen 200uføresøknader hvor hoveddiag-nosen var sykdommer i muskel-og skjelettsystemet og psykiskelidelser. Trygdekontorenes ogfylkestrygdkontorenes innstillingble i liten grad endret som følgeav den ekstra medisinske vur-deringen.

Sintef Helse

Krever tøffere virkemidlermot sosial dumpingFagforbundet sier verken ja ellernei til veto mot EUs tjenestedi-rektiv, men krever at det norskeregelverket blir bedre rustet til åtakle sosial dumping.

– Fagforbundet legger stor vekt påat arbeidslivets organisasjoner ognorske myndigheter fortsatt kansikre at viktige trekk ved det norskearbeidsliv og samfunn kan videre-føres dersom tjenestedirektivetsettes i verk, sier Fagforbundetsleder Jan Davidsen.

27. februar skal LOs represen-tantskap ta stilling til EUsomstridte tjenestedirektiv, som blevedtatt i fjor høst. Flere LO-forbundhar krevd at Norge skal bruke sinreservasjonsrett (veto) for å unngåat direktivet blir gjort gjeldende iNorge.

Fagforbundet tar ikke stilling tilspørsmålet om veto i sitt hørings-

svar til LO. Forbundet stiller der-imot krav om tiltak for å motvirkesosial dumping dersom det skal gisin tilslutning til direktivet.

Vil beholde muligheter– For Fagforbundet er det av av-gjørende betydning at myndig-hetene beholder de mulighetene dehar i dag når det gjelder organi-seringen av offentlig sektor. Regje-ringen må derfor legge avgjørendevekt på dette spørsmålet i sinholdning til tjenestedirektivet,skriver Fagforbundet i sitt hørings-svar til LO.

Fagforbundet vil ha klargjorthvilke muligheter myndighetenehar til å utvikle en velferdsstat ioffentlig regi, spesielt med tanke påå tilbakeføre privatisert virksomhettil offentlig forvaltning. Videre vilForbundet avklare hvordan tjene-stedirektivet vil kunne virke inn på

myndighetenes mulighet til å orga-nisere produksjon av tjenester avallmenn interesse, for eksempelhelsetjenester gjennom utformingav et framtidig tjenestedirektiv.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagforbundet Lillehammer slutterseg til «Aksjon forsvar AFP» ogbevilger 20.000 kroner til aksjonen.

Verkstedklubben ved Aker Verdalstartet aksjonen til forsvar avdagens AFP-ordning (avtalefestetpensjon) og bevilget en million

kroner. Bevilgninger fra andrefagforeninger strømmer inn.

Først ute i Fagforbundet lokalt erLillehammer som på årsmøtet 31.januar vedtok å slutte seg til aksjo-nen. Med forslaget for framtidigfolketrygd fra regjeringen vil gapet

mellom folketrygdens ytelser og deoffentlige pensjonsordningene økebetydelig, heter det i begrunnelsenfor vedtaket. Fagforbundet Lille-hammer frykter det vil kreve storeøkninger i pensjonspremiene for åfylle gapet.

– Det vil særlig gå ut over demsom ikke orker å stå lenge i jobb.Det er ikke mange i omsorgsyrkereller renhold som holder ut til ordi-nær pensjonsalder. Derfor er AFPviktig for mange av våre med-lemmer, sier leder Helge Galtrud iFagforbundet Lillehammer.

– Det vil fortsatt bli mulig å gå av ved 62 år for alle, men detøkonomiske tapet blir formidabelt,sier Galterud.



Faglig sekretær, fast stilling (100%)Redaksjonssekretær, vikariat (ca 60%)Søknadsfrist: 1. mars

Se www.neitileu.no/stilling

Nei til EU søker medarbeidere

Aksjonerer for pensjon

STILLER KRAV: Lovverket må rustesopp mot sosial dumping dersom detskal bli aktuelt å si ja til tjenestedirek-tivet, mener Jan Davidsen.

Foto

:Kar

i-Sofi

e Je

nsse

n

fel_06-07 12-02-07 14:46 Side 6

JANS HJØRNE

Historien om norsk økonomi er en suksesshistorie, slår OECDfast. OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid ogutvikling med 30 industriland som medlemmer – presentertesin rapport om Norge i slutten av januar. Som bekreftelse påpåstanden vises det til at vi har sterk økonomisk vekst, lavarbeidsløshet og moderat inflasjon. Men; obs, obs – vi har detfor godt. Vi har for gode sosiale ytelser, vi har for lav rente og vijobber for lite. Derfor må vi være på vakt mot pris- og lønns-vekst, og landet må snarest gjennomføre pensjons- og trygde-reformer som skal sørge for at folk jobber lenger og mottarfærre ytelser fra det offentlige. Riset bak speilet er inflasjon ogbetydelig renteøkning.

Det er ikke første gangen at OECDhevder disse synspunktene, tvert imot.Finansminister Kristin Halvorsen erenig med OECDs eksperter på enkeltepunkter. Samtidig avviser hun flere av anbefa-lingene, og sier det er uaktuell politikk for den rødgrønne regje-ringen.

Heldigvis, fordi det er mange som føler at den påståtterikdommen ikke omfatter dem. Først og fremst gjelder dettefolk som av en eller annen grunn er fattige og avhengig avsosiale ytelser. Flere av Fagforbundets medlemmer kjenner segheller ikke igjen. Mange ansatte i norske kommuner og andrevirksomheter har en lønn som det ikke går an å leve av. I hovedtariffoppgjøret i fjor fikk vi henvendelser fra fortviltemedlemmer som etter mange år i arbeidslivet og med full jobb,fortsatt ikke tjente nok til å kunne få lån til bolig. Det er uver-dig. Det er også uforståelig at det finnes så mange som ønsker å jobbe heltid, men som kun tilbys deltid. I en situasjon hvorlandets økonomi går godt, må vi finne rom for å bedre forhol-dene blant annet for disse gruppene.

Eldreomsorgen og sykehusøkonomien må bedres. Øktsatsing på sykehus og helsetilbud vil ikke bidra til inflasjon oghøyere rente. Den store utfordringen er en mer rettferdigfordeling. Vårt råd til regjeringen når den nå skal begynne åarbeide med 2008-budsjettet, er å glemme anbefalingene fraOECD og i stedet følge opp løftene i Soria-Moria-erklæringen.

«Glem rådene fra

OECD, følg opp

løftene i Soria Moria-

erklæringen!»

Suksesshistoriemed bismak

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER


Et enstemmig formannskap iSandefjord nekter å betale botenpå 80.000 kroner som kommu-nen fikk for å ha hatt kurderenSabah Magid ansatt.

Politiet ila kommunen boten fordi de ikke sa opp Sabah Magidda han fikk avslag på søknaden ompermanent opphold i Norge. På lik linje med andre kurdere fraIrak fikk Sabah innvilget en midler-tidig arbeids- og oppholdstillatelsei påvente av behandling av søk-naden om asyl, eller en forbedringav situasjonen i Irak.

Han hadde med andre ord papi-

rene i orden da han ble ansatt ikommunen

Eddy Whyte i FagforbundetSandefjord, som har vært en sterkstøttespiller for Magid, setter sin littil de nye forskriftene til utlendings-loven som er ute på høring nå. Hanhåper resultatet vil bli at Magid fåroppholdstillatelse i Norge.

– Vi har aldri fått så mange til-bakemeldinger som i denne saken.Folk reagerer på størrelsen påboten og syns det er en urimeligstraff. Sabah er blitt straffet endaverre – med utvisning. Begge delerer urimelig og uakseptabelt, sierEddie Whyte. MS

Nekter gigantbot

Etter at budsjettsamarbeidetmellom Frp og Ap brøt sammenfør jul, ser mye ut til å endre segi Halden. Nå vil kommunensatse på kvalitet.

Fagforbundet i Halden har arbeidethardt for å få både lokalpolitikereog administrasjonen til å være medpå kvalitetsprosjektet som Kom-munaldepartementet, arbeidstaker-organisasjonene og KS har gåttsammen om.

– Vi har snakket med de politiskepartiene som har ønsket å lytte tiloss, og med rådmannen, fortellerhovedtillitsvalgt og leder i Fagfor-bundet Halden, Kirsti Rørmyr.

Rådmannen la ikke inn noe omkvalitetskommunekampanjen i sittbudsjettforslag, men politikerneville det annerledes. I administra-sjonsutvalget 17. januar ble detenstemmig vedtatt at Halden skalsøke om å bli en kvalitetskom-mune.

– Vi er svært godt fornøyd meddenne snuoperasjonen i Halden.Jeg opplever dette som en vridningvekk fra at økonomi skal styre alt,til en satsing på kvalitet og sam-arbeid, sier Kirsti Rørmyr.

– Tidligere har utviklingen i kom-munen vært ledelsesstyrt. Nå harpolitikerne tatt tilbake styringen, ogmange av rådmannens fullmakterer overført til administrasjonsutval-get. Der sitter også de ansattesrepresentanter med fulle rettighe-ter. Jeg mener dette kommer til å gien mer demokratisk styring avkommunen, sier hun.

Tekstog foto: PER FLAKSTAD

Satser på kvalitet

FRA ØKONOMI TIL KVALITET: Hoved-tillitsvalgt Kirsti Rørmyr er godt fornøydmed snuoperasjonen blant politikerne iHalden.

fel_06-07 12-02-07 14:46 Side 7


TEMA LIKELØNN

Der kvinner tjene

fel_08-12 05-02-07 17:18 Side 8


Tørrfisken er det første manlegger merke til når man tråkkeroppover fra helikopterhavna motovernattingsstedet Fiskarhei-men. Den henger på store hjellav tre, ut mot havet. Duften avfisk og sjøvann smyger seg inn ineseborene. Plutselig skvetter vitil idet en kruttladning eksplode-rer like ved siden av oss. Detskal holde fuglene unna fisken.

På fiskebåthavna lenger oppeer det aktivitet dag og natt. Snartskal havna bli tørrlagt. Båtenemå legge til ved flytebryggermens bunnen inne i bukta blirgravd dypere. Kapasiteten skalrustes opp. I dag har de størstebåtene problemer med å leggetil kai.

Værøy begynner og sluttermed fisk. Uten den hadde detneppe bodd mennesker her.

Livet i havet vever det lillefiskesamfunnet utenfor nord-landskysten tett inn i denglobale økonomien. Hver vær-øying eksporterer 30 ganger mertil utlandet enn en osloboer.

– Her lever vi det gode liv. Vibor jo midt i spiskammeret iNorge. Bikkjene mine spiser

fisk og hvalkjøtt hver dag, for-teller rådmann Inger-MarieSommerset.

Kvinner kan altDet er få mannfolk å se pålønningslistene Sommersetadministrerer. Et hundretallsansatte fyller til sammen 65årsverk i kommunen. Ni av demer menn.

– Kvinner har alltid hatt enspesiell status i fiskerisamfun-nene. De har vært hjemme,holdt orden og styrt hushold-ningen. De har gjort alt ogkunnet alt. De ordnet opp i detsamfunnsnære, sier rådman-nen.

Værøy er det eneste stedet ilandet der snittlønna for de

LIKELØNN TEMA

Velkommen til Værøy i Lofoten; deteneste stedet i landet der de kvinneligeansatte i kommunen tjener mer ennsine mannlige kolleger.Tekst: EVEN TØMTE og KRISTIN RØDLAND BUICK Foto: KRISTIN RØDLAND BUICK

<

ner mest

fel_08-12 05-02-07 17:18 Side 9


TEMA LIKELØNN

kvinnelige kommunalt ansatteer høyere enn for deres mann-lige kolleger. I gjennomsnitttjener kvinnene 273.311 kroner,tillegg ikke medregnet.Mennene tjener 269.681 kroner.Kvinnenes lønn utgjør dermed101,4 prosent av mennenes.

I de øvrige 430 kommunene iNorge tjener mannfolkene mest.

Tallene stammer fra KS’lønnsstatistikk for desember2005. Etter at tallene ble hentetinn, har kvinnene styrket stil-lingen. Rådmannen er blittrådkvinne. Også den nytilsatte,kvinnelige økonomisjefen ikommunen har tatt over for enmann.

Hva er det som gjør dennekommunen så spesiell?

– Det ligger i hele grunnstruk-turen. Kvinnene holder hus oghjem. I urbane samfunn er detnok annerledes, men slik er det imindre primærnæringssamfunnsørpå også, mener Sommerset.

Havet lokkerPå fiskemottakene på landjobber både kvinner og menn.På havet er det derimot baremannfolk. Mange gutter velger åslutte tidlig på skolen. Fisketlokker med høye inntekter og fåformelle krav om kompetanse utover båtførerbevis.

– Eplet faller ikke langt frastammen. Hvis foreldrene dinehar klart seg fint uten utdan-ning, er det lett å tenke at mangjør det selv også. Det er storforskjell fra år til år, men ienkelte kull velger så mangesom halvparten ikke å gå påvideregående, forteller rektor JanArne Strøm ved Værøy skole.

Utdanningsnivået på Værøy er

«Kvinner har alltid hatt en spesiell status i fiskerisamfunnene. De har vært hjemme,holdt orden og styrt husholdningen. De har gjort alt og kunnet alt.»

Rådmann Inger-Marie Sommerset.

fel_08-12 05-02-07 17:18 Side 10


det laveste i landet. Seks av ti haringen utdanning ut over grunn-skolen, dobbelt så mange somlandsgjennomsnittet. Kun 8,6prosent har utdanning påuniversitets- eller høyskolenivå,viser tall fra Statistisk sentral-byrå.

– Kommunen må få folk uten-fra til å ta jobbene med høyekrav til utdanning. Det er etproblem, mener rektoren. Selver han innflyttet fra Os i Hor-daland.

– Hvorfor er det ingen jentersom velger å jobbe på fiske-båtene?

– Det har vært en del overtroknyttet til at kvinner i båt betyrulykke, og det er fortsatt noengrad av mannssjåvinisme i fiske-rinæringen. Det er vel ikke såmange jenter som egentlig harlyst heller, tror Strøm.

Ensom svaleDa Strøm begynte som lærer påskolen, hadde han tre mannligekolleger. Nå er det elleve kvinner

og ingen menn bak katetrene iklasserommene.

– Det er klart jeg savnermannlige arbeidskolleger. Detblir noe helt annet. Det er lettereå sette seg ned og snakke omfotball med mannfolk. Nå blirdet mye damesnakk. Men det erikke noe problem. Hvis jegsavner mannfolkprat, kan jegalltids sette meg ned sammenmed vaktmesteren, sier rekto-ren.

Likevel hadde han gjerne setten mer balansert fordelingmellom kjønnene.

– Bare kvinner blir feil, akku-rat som bare menn blir feil.Både i forhold til ungene, menogså i forhold til arbeidsmiljøet.Når mange kvinner snakkermed hverandre, blir det fort myesyting og klaging. Mannfolk ermer direkte på løsninger. Jegtror det er sunt å ha en blan-ding, mener han.

Kan ikke tenke seg å flytte– Jeg var 15 år da jeg kom til øyafor første gang. Så giftet jeg megmed en fisker. Det var det bestesom kunne ha skjedd meg. Jeg

kan ikke tenke meg å flytteherfra, forteller Gudrun Johan-sen. Lederen for Værøy Fiskar-kvinnelag er selv innflytter, menhar bodd på Værøy i 56 år.

Mens mennene har fisket, harfiskarkvinnelaget arbeidet for åbedre de sosiale tjenestene isamfunnet. Med loddsalg oginnsamlinger har fiskerkvin-nene rustet opp det medisinskeutstyret på legekontoret og støt-tet opp under ulike velferdsord-ninger.

– Det har hendt at fiskere harblitt skadet mens redningsheli-kopteret har vært ute påoppdrag. Når sånt skjer, blirman bevisst hvor isolert vi er –at vi er avhengig av å kunneklare oss selv, forteller Johansen.

Da hun først kom til Værøy,bodde rundt 1300 menneskerder. Nå er det 748 igjen. Lederenfor fiskarkvinnelaget syns utvik-lingen er skremmende.

– Ungdommen reiser bort ogutdanner seg. Her er det ikkesærlig mange jobber for folk

LIKELØNN TEMA

• Den nest ytterste av lofotkommu-nene. 748 innbyggere. 17 km2.

• Ordfører: Harald Adolfsen (felles-lista).

• Aktuell: Den eneste kommunen ilandet der de kvinnelige kom-muneansatte tjener mer enn demannlige.

• 43 prosent av alle yrkesaktive ersysselsatt innen fiskerinæringen.

<

< VÆRØY

FRAMTIDA: Flygeleder, data. Kanskje fiske? Framtida er åpen for niendeklassingene påVærøy skole. – I enkelte kull velger så mange som halvparten ikke å gå på videregående. I andre kull velger alle å gjøre det, forteller rektor Jan Arne Strøm (bildet til høyre).

fel_08-12 05-02-07 17:18 Side 11


TEMA LIKELØNN

>

< MER OM LIKELØNN

Likelønnskommisjonen ble satt ned av likestillings-minister Karita Bekkemellem i fjor for å fremmeforslag for å redusere lønnsforskjellene mellomkvinner og menn. Kommisjonen skal levere sinrapport innen 1. mars 2008. www.likelonn.no

LO har egne sider om likestilling.www.lo.no

Statistisk sentralbyrå har et omfattende tallmaterialeom lønn, inntekt og likestilling i Norge.www.ssb.no/emner/00/02/10/likestilling/www.ssb.no/emner/06/lonn

Likestillings- og diskrimineringsombudet erstattet i fjor Likestillingssenteret, Likestillingsombudet ogSenter mot etnisk diskriminering. www.ldo.no

Menn tjener langt mer ennkvinner. I offentlig sektor erforskjellen større i dag enn denvar på slutten av nittitallet.

De best betalte jobbene tilhørerstort sett menn. For hver tier enmann tjener, tjener en kvinne igjennomsnitt bare 8 kroner og 47øre, ifølge Statistisk sentralbyrå.

For å sammenlikne tallene harlønna blitt regnet om til såkalte«heltidsekvivalenter». Men etter-som kvinner jobber langt merdeltid enn menn, og menn i tillegghar høyere kapitalinntekter, blirforskjellen i inntekt enda større enndette. Samlet sett tjener kvinnerbare to tredeler av hva menn gjør.

– Problemet er ikke at kvinner ogmenn lønnes forskjellig innenfordet samme yrket, men at kvinne-dominerte yrker over mange år harblitt verdsatt lavere enn typiskemannsyrker. Et eksempel er pleie-og omsorgsyrker, sier lederen iFagforbundets forhandlingsenhet,Ann-Mari Wold.

Norge har et sterkt kjønnsdeltarbeidsliv. Kvinner jobber i størregrad i det offentlige og i helse ogomsorg enn menn gjør, og imindre grad i lederyrker.

Forskjellene økerMenns lønn er høyere i alle områ-der av samfunnet. Tallene tydersamtidig på at forskjellene ikke vilforsvinne av seg selv. I offentligsektor har lønnsforskjellene faktiskblitt større i løpet av de siste niårene. Kvinners andel av mennslønn har sunket fra 87,6 i 1998 til87,3 prosent i 2006.

Forskjellene er størst i staten,mens kvinnelige ansatte i kommu-nene tjener 91,92 prosent av hvamenn gjør.

– Hvis man virkelig skal få gjortnoe for å sikre likelønn, er ikke deøkonomiske rammene vi har åforholde oss til i lønnsforhandling-ene store nok. Da trenger vi friskemidler fra myndighetene, menerWold.

Langt fra likelønn

med utdanning. Det er fisket, påhav og land. Ungdommen blirborte, sier hun,

Fisk og flyUngdommene vi treffer påkafeen på supern går i niendeklasse og har halvannet år igjenav grunnskolen. De har ikkehastverk med å velge hvordan devil at framtida skal se ut. Noen

tanker har de likevel gjort seg.– Jeg har lyst til å bli flygele-

der. Jeg har hørt at de tjener bra,sier Andreas Bye Pedersen.

Klassekameraten Adrian ermer usikker.

– Jeg vet ikke hva jeg skal bli.Jeg har lyst til å ta allmennfag.Eller så skal jeg på fiskerskolenpå Leknes og ta båtsertifikat.

– Jeg vil jobbe med enten dataeller elektronikk. Det er noe jeger flink til og driver med daglig.Eller så skal jeg gå kokkeskole,sier Alexander Bye Pedersen.

– Hva med å fiske?– Det tror jeg blir ganske

kjedelig. Jeg er ikke interessert idet.

Alle guttene har fedre somjobber i fisket.

– Hele familien er fiskere.Unntatt damene, fortellerAndreas.

– Jeg skal til Trondheim, slårHilde Sørensen fast.

Hun vet ikke riktig hva hun vilgjøre der, men har lyst til å bo ien by.

– Jeg syns det er kjedelig å bopå en øy, mener Hilde.

Venninnen Anna Fulterer erikke enig.

– Det er hektisk og masete ibyer, syns hun.

– Kommer du til å bli boendeher?

– Jeg vil nok kanskje flyttetilbake hit en gang.

«Problemet er ikke at kvinner og menn lønnes

forskjellig innenfor det samme yrket, men at

kvinnedominerte yrker over mange år har blitt

verdsatt lavere enn typiske mannsyrker.»Ann-Mari Wold.

FASTGRODD: Gudrun Johansen komtil Værøy som 15-åring. Nå kan hunaldri tenke seg å reise.

fel_08-12 05-02-07 17:18 Side 12


3-årig yrkesfaglærerutdanning

Et yrke for framtidaVelg utdanning innen opplæring og undervisning.

Gi deg selv ei tryggere framtid på arbeidsmarkedet.

RES

PO

NSE

REK

LAM

EBY

RÅ

Utdanningen kvali�serer for spennende jobber:� Yrkesfaglærer i videregående skole� Lærer i relevante fag på 5.-10. trinn i grunnskolen� Opplæringsjobber innen næringslivet� Medarbeider på opplæringskontor

Flere ben å stå påTar du denne utdanningen,får du dobbel yrkeskompe-tanse. Det gir deg flerevalgmuligheter, flere kombinasjonsmuligheter og større trygghet medtanke på framtida.

Jobbmuligheter Det trengs flere fagarbeidereog flere nye yrkesfaglærere iåra som kommer. Opplæringblir også stadig viktigere ibedrifter og virksomheter.Er du stolt av faget ditt ogvil dele kunnskapen dinmed andre, bør du satse påyrkesfaglærerutdanning.

Studer hjemmefraStudiet er basert på samlinger i Trondheim.Storparten av praksisen kan tas på ditt hjemsted forutsatt at det kan skaffespraksisplasser.

Tett samarbeid med skoler og bedrifterNTNU og HiST inngårpartnerskap med skoler, bedrifter og virksomheterfor å sikre at utdanningenblir praksisnær og relevantfor videregående skole ogfor bedrifter.

3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING - BACHELOROPPTAKSKRAV: Fag-/svennebrev eller tilsvarendeMinimum to års relevant yrkespraksisGenerell studiekompetanse eller realkompetanse

MERK!SØKNADSFRIST 1. MARSfor søkere utengenerellstudiekompetanse

NTNU og HiST i Trondheim tilbyr 3-årig yrkesfaglærerutdanning fra høsten 2007BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK | HELSE- OG SOSIALFAG | RESTAURANT- OG MATFAG

Mer info: www.ntnu.no/studier/laerer eller www.hist.no

fel_13 08-02-07 15:37 Side 13


– At Valla har tråkka uti forstår alle,men hun fortjente ikke det over-dimensjonerte mediekjøret. Jeg opple-ver at folk har vært balanserte i sinevurderinger. Det er i avisene det harstormet, ikke her, sier Bernt IngeVederhus, leder i Bergen Sporveis-forening.

Svært få har meldt seg ut av Fagfor-bundet på grunn av skriveriene omValla og Yssen. Fagforbundet sentraltsitter igjen med en håndfull utmel-dinger. Den umiddelbare effekten erliten.

Spent på granskingen– Vi har fått henvendelser framedlemmer som har spurt om hvor-dan Fagforbundet stiller seg til Vallaspersonalpolitikk. Utvilsomt harmedlemmene fulgt med, sier BjørnWalstad-Knudsen, leder i Ullevåluniversitetssykehus fagforening.

Mange på Ullevål mente at medi-efremstillingen var for ensidig negativtil Valla og LO. Knudsen avventer likevel resultatene til granskings-kommisjonen, som skal vurderearbeidsmiljøet i LO.

– Hvis kommisjonen gir Yssen fulltmedhold, har Valla et forklarings- ogtroverdighetsproblem. Har Valla

håndtert denne saken mer ennklønete, er det trist. Da må topp-ledelsen i LO ta dette inn over seg, ogiverksette nødvendige tiltak.

Fagforeningen på Ullevål har regis-trert to utmeldinger. Begge er begrun-net med LOs dårlige personalhåndte-ring.

Får være måte på– Selvsagt må LO-lederen gå foransom et godt forbilde, men det får væremåte på hvor mye en skal gjøre ut avdenne saken. Jeg syns Valla er eneffektiv leder, sier Jorunn Gjøen,

hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Fusa.I kjølvannet av avisskriveriene har

diskusjonen om LOs tette bånd tilArbeiderpartiet blomstret opp i Fusa.Flere har truet med å melde seg ut,men likevel ikke gjort det.

– Ved diskusjoner om politisksamrøre har jeg vist til mitt medlem-skap i Senterpartiet. Det har dempetflere av dem jeg har snakket med,forteller Gjøen.

Uenig i VG-versjonen– Etter norgesrekord i mediekjør, erdet ikke rart om en del blir forvirret.

30. NOVEMBER:

Dagens Nærings-liv melder omkonflikter mellomIngunn Yssen ogGerd-Liv Valla.

11. JANUAR:

VG trykkerYssens oppsigel-sesbrev. LOarrangerer pres-sekonferanse derValla tilbakeviserpåstandene.

12. JANUAR:

LO sender ut sinredegjørelse av detsom har skjedd iYssen-saken. Vallaintervjues av FredrikSkavlan på Først &Sist i NRK.

15. JANUAR:

Stoltenberg sierdette er en internpersonalsak i LO.Forbundsleder JanDavidsen sier hanhar full tillit til Vallasom LO-leder.

Yssen-saken kronologisk

Ufortjent mediekjør møt Valla

Fagforbundets medlemmer var opptatt av Yssen-saken,

men langt fra så besatt som mediene. Bare en håndfull medlemmer

har meldt seg ut.Tekst: VEGARD VELLE

Foto

: Sca

npix

fel_14-15 12-02-07 13:13 Side 14


Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenesterRabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

Vi merker at enkelte har svelget VGsversjon, at Valla er en drittsekk og harbehandlet medarbeiderne elendig, sierBjørn Willumsen, leder i Fagforbun-det Tromsø.

Heller ikke i Tromsø har fagfor-eningen fått utmeldinger.

– Flere av oss har blitt provosertetter det utrolige kjøret mot LO-lede-ren. Vi spør oss om ikke dette har værten godt plassert drittpakke, medkarakterdrap som formål. Hvem somstår bak, er det gode spørsmålet. Mendette er det farlig å spekulere i.

Willumsen antyder likevel at etprofesjonelt reklamebyrå med erfa-ring i å kjøre politiske kampanjer kanha vært innblandet.

Jens en puddel– Valla ble veldig sterk og dyktig. Hunirriterte hele den politiske og økono-miske eliten i Norge. Hun blandet segfor eksempel inn i hvem som skullevære leder for Statoil. Enkelte kunne

ikke leve med inntrykket av Jens somValla sin puddel. Nå har de lykkesmed å knuse bildet.

– Dersom granskingskommisjonenkommer opp med en ensidig kritikkav Valla, vil jeg stille spørsmål vedkommisjonens mandat. De burdeogså undersøke forholdene rundt denpolitiske kampanjen hun har værtutsatt for, mener Willumsen.

Fikk nok av hetsenI Oslo meldte en person seg inn i Fag-forbundet på grunn av Yssen-saken. Fra før var han med i YS-organisasjonenKFO.

Personen var rett og slett forbannet på det han mente var en hets-kampanjemot Gerd-Liv Valla og LO. Han er aktiv i Fremskrittspartiet, og mener LO gjør en god jobb.

17. JANUAR:

Valla beklager i et intervju i LO-Aktuelt:«Det er leit hvis Ingunn Yssen har oppfat-tet noe jeg har sagt som sårende. Det haraldri vært min hensikt.»LOs ledelse varsler at de vil sette i gangen uavhengig granskning av Yssen-saken.

18. JANUAR:

Valla sierunnskyld i etintervju medDagsavisen.

19. JANUAR:

Jan Davidsen uttalerat «det var nødven-dig og bra at Vallabeklaget». Han sierogså: «Dette var ikkeklokt håndtert. Deter lærdommen.»

22. JANUAR:

LO-sekretariatetuttrykker fullstøtte til Vallasom LO-leder.Valla blir draps-truet.

29. JANUAR:

Sentralstyret i Arbeider-partiet vraker Valla somleder av partiets valg-komité. LO nedsetter et utvalg, med vidtmandat, til å granskeYssen-saken.

< GRANSKINGSUTVALGET

• Om noen uker skal et granskings-utvalg, satt til å gjennomgå og søkeå belyse alle sider av Yssen-saken,levere sine konklusjoner.

• Siden utvalget har fått i oppdrag å belyse alle sider av saken, må en anta at det også vil se nærmereikke bare på om Ingunn Yssensmobbe-beskyldninger holder vann,men også hvordan hun selv harfungert som leder for LOs inter-nasjonale avdeling.

• Utvalget skal levere sin gjennom-gang til LOs sekretariat. De har ikkefått noen tidsfrist ut over at de skalvære ferdig raskest mulig. Det erviktig for LO at saken blir så godt og bredt belyst at den kan avsluttes.

• Utvalget ledes av advokat Jan Fougner. For øvrig består det avførstelagmann i Borgarting, Nils Erik Lie og professor og advokat Kristin Normann.

fel_14-15 12-02-07 13:13 Side 15


– Det hendte at jeg vurderte å gi opp,sier Kidane.

Vi treffer henne på Skien videre-gående skole, avdeling Brekkeby, derhun har vært elev og jobbet somlærling i to år. En kvinne på 24, litenav vekst, litt sjenert, kanskje, over atsaken hennes har fått så storoppmerksomhet, men glad over åkunne fortelle at det er over, det erslutt – eller at noe nytt er i ferd med åbegynne.

Helt siden Kidane kom til Norgesom 17-åring i 1999 har framtida værtusikker. Flere ganger har hun fåttbeskjed om at hun var uønsket avmyndighetene. Nå er framtida i Norgesikret, med hjelp av venner og tillits-valgte i Fagforbundet, etter mangerunder med saksbehandling.

Uten pass og pengerHva gjør man når man er alene i etfremmed land, uten pass og penger,der de snakker et uforståelig språk,uten noen ambassade å oppsøke, noenturoperatør eller forsikringsselskap tilå ordne opp? Meron Kidane dro kjen-sel på Røde Kors-logoen og oppsøktedem. Hun var sytten år gammel dahun kom til Oslo høsten 1999, kjenteingen i den fremmede byen og vissteikke hvor hun skulle tilbringe natten.

Røde Kors plasserte henne påTanum asylmottak i Bærum. Senere

havnet hun i Bø kommune i Tele-mark, begynte på norskkurs og gikk igang med å lære seg språket. Etter etår begynte hun på Brekkeby videre-gående skole, der hun gikk på salg- ogservicelinja.

Så kom avslaget på asylsøknaden.Anken. Nytt avslag. Selv opplevdeKidane at hun hadde problemer medå bli trodd på sin egen historie – somfødt i Etiopia, flerspråklig, mederitreiske foreldre. Fortsatt er det tingi fortida hun jobber med å legge bakseg, ting hun helst ikke vil snakkemed journalister om.

SolidaritetsfølelseDa Utlendingsnemnda avslo anke-saken om oppholdstillatelse, haddeKidane begynt som lærling på skolender hun tidligere hadde vært elev. Hunhadde samtidig blitt medlem avFagforbundet og blitt kjent med dendaværende tillitsvalgt på skolen, vakt-mester Ragnar Steinstad.

Kidanes sak gjorde inntrykk på dengarva aktivisten, som har mange årbak seg som tillitsvalgt og politiskaktiv. Han koplet inn fylkeskretsen ogkompetansesenteret til Fagforbundet,engasjerte advokat og fikk Fagforbun-det Telemark til å dekke honoraret.

Han har selv lagt ned et stort antallarbeidstimer i Kidanes sak gjennomhalvannet år.

– Jeg satte i gang ut fra en politisksolidaritetsfølelse. Jeg så det urett-ferdige i situasjonen hennes. Fagfor-eninger er jo bygget opp for å hjelpemaktesløse folk, sier Steinstad.

Byråkratiets iboende faenskapPå dette tidspunktet hadde Kidaneforlovet seg med kjæresten, BjørnErik, som hun hadde kjent siden hunkom til landet. Dersom de giftet seg,ville hun kunne søke om familie-gjenforening og få opphold på grunn-lag av det.

Det gikk imidlertid ikke av seg selv. Blant annet måtte Kidane skaffeen attest som bekreftet at hun ikke vargift i hjemlandet. Mye arbeid ogenergi gikk med til å arbeide medKidanes sak, men skolen var imøte-

Meron Kidane hadde fått avslag fra myndighetene og

skulle kastes ut av landet. Nå har hun tatt fagbrev og er

i gang med å bygge sin framtid i Norge.Tekst: EVEN TØMTE Foto: TERJE SKÅRE

Med blanke ark

fel_16-17 12-02-07 15:47 Side 16


kommende og villig til å tilpassearbeidstida de gangene det varnødvendig.

– Det tok veldig lang tid, sier Kidane.Med attesten i orden kunne Kidane

få innvilget seks måneders midlertidigoppholdstillatelse. Det var klart forbryllup.

– Da festet vi på kontoret, minnesSteinstad.

Det burde de kanskje ha ventetmed. Nå nektet Folkeregisteret åutstede de nødvendige papirene for atgiftermålet skulle finne sted. Årsakenvar at attesten som erklærte Kidanefor ugift hadde utløpt på dato.

Dermed måtte den fornyes. Imellomtiden tikket den midlertidigeoppholdstillatelsen mot slutten.

– Det var ingen mulighet for at jeg

kunne ha giftet meg i utlandet i mellomtiden. Jeg hadde jo jobbet påBrekkeby hele tiden, og hadde ikkepass, sier Kidane.

Hun var deprimert, og syntes detvar vanskelig å utføre arbeidet sitt.

– Jeg kunne ikke sove i det hele tatt,forteller hun.

Steinstad rister på hodet.– Vi ble møtt med at vi kunne klage,

men oppholdstillatelsen ville jo utløpefør de ville ha behandlet ferdig klagen.Sjelden har jeg sett byråkratietsiboende faenskap på så nært hold, sier han.

Blanke arkNå leser Meron Kidane stillingsan-nonser og skriver jobbsøknader. Dennyutdannede kontorfagarbeideren vet

ikke hva framtida vil inneholde, menfrykten for å bli sendt ut av landet erder ikke lenger. I fjor sommer giftethun seg og fikk den endelige be-kreftelsen på at hun likevel får lov til å fortsette å leve i Norge.

Kidane vegret seg for å snakke med journalister mens saken hennesverserte i systemet. Hun var ikkesikker på hvordan det ville påvirkesaken dersom det gikk prestisje i den for myndighetene. Men nå erstrek satt, kapittelet er skrevet. Et nytt, blankt ark skal fylles medfarger.

– Jeg snakker like godt engelsk som mitt morsmål. Drømmen er en jobb der jeg kan arbeide medinternasjonale spørsmål, kanskje i FN-systemet, sier hun.

Fagforeninger er jo bygget opp

Tillitsvalgt RAGNAR STEINSTED

«Jeg så det urettferdige i situasjonen hennes.

for å hjelpe maktesløse folk.»

fel_16-17 12-02-07 15:47 Side 17


Nettverket IHGS blir belønnet forarbeidet organisasjonen gjør og søke-lyset den setter på innvandrerneshelse- og sosiale problemer, heter det ibegrunnelsen for prisen. Oxlo-prisenpå 50.000 kroner ble overrakt av Oslo-ordfører Per Ditlev-Simonsen i for-bindelse med FNs toleransedag 16.desember.

Oxlo står for Oslo Extra Large, og erOslo kommunes arbeid for en romsli-gere by, fri for rasisme og fordommer.

– Vi har våget å ta opp meget tabu-belagte emner som tvangsekteskap,æresdrap, vold og psykiske lidelser. Vi har satt ord på følelser og være-måter, oppsummerer daglig lederTayyab M. Choudri.

Nettverksgruppa består av frivilligemed ulik etnisk bakgrunn innenforhelse- og sosialsektoren, næringsliv,kunst og kultur.

Smerter var angstTayyab M. Choudri fikk selv erfare atpsykiske lidelser er et tabubelagt temada han mistet jobben på grunn avomorganisering.

– Jeg hadde pustebesvær og vondt ibrystet, og tenkte at nå har jeg fåtthjerteinfarkt. Det slo meg ikke at detvar angst. For meg var psykiskeproblemer noe helt nytt, fortellerChoudri til Psykisk helse. Han savnetat noen fra jobben tok kontakt. Medbakgrunn i egne opplevelser så hanhvor viktig det er å få hjelp. Det gastøtet til at han tok initiativ til en fri-villig helsegruppe for innvandrere i1994. I dag består IHSG-nettverket av 164 mennesker.

Frivillig innsatsStyreleder Fahim Naeem i den inter-nasjonale helse- og sosialgruppa er til daglig rådgiver ved arbeids- ogvelferdsetaten NAV Sagene. Hanbruker kompetansen sin også på fri-tiden til å hjelpe innvandrere med åfinne fram i det norske arbeids- ogvelferdsystemet.

Med seg i styret har han blant annetSavera Arshad som arbeider innenforeiendomsmekling, Uzma Gondal fraPakistansk kvinnegruppe og ReidunBerge med bakgrunn fra media. Hun

er også pårørende og med i kontroll-kommisjonen i psykiatrien.

– Vi hjelper innvandrere til å setteord på følelser, akseptere at bådefysiske og psykiske lidelser er normalthos mennesker. I tillegg gir vi vei-ledning om hvor en kan søke viderehjelp, sier Fahim Naeem.

– Heldigvis har mange innvandrerebegynt å bruke det psykiatriske hjelpe-apparatet. Ved Tøyen Distriktspsykia-triske senter er flerkulturelle brukere iflertall, forteller Reidun Berge.

Bedre hverdagIHSG har fokus på hele familien.

– Vi drar på hjemmebesøk, eller folkoppsøker kontoret vårt. Alle kan hatillit til oss, og vi har taushetsplikt.Også unge mennesker kommer hit for å snakke om problemer i forholdtil foreldre eller samfunnet, sierFahim Naeem.

– Mange fagpersoner er med i nett-

Sprengerhelsetabu

Det lønner seg å bryte grenser. Internasjonal helse-

og sosialgruppe (IHSG) har fått 50.000 kroner fra

Oslo kommune for banebrytende grasrotopplysning

blant innvandrere.Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT

FRIVILLIGE: Internasjonal helse- og sosialgruppefikk Oxlo-prisen for banebrytende helseopplysning

blant innvandrere. Et knippe styremedlemmer inettverket er fra v.: Savera Arshad, Reidun Berge,

Uzma Gondal og styreleder Fahim Naeem.

fel_18-19 07-02-07 22:31 Side 18


verket. Folk hører om oss via jungel-telegrafen, og hjelpen vi gir er gratis,sier han.

Kontoret er åpent hver dag mellomklokka 10 og 17, og ellers etter behov.Telefonen er alltid viderekoblet til en

i nettverket, og de er tilgjengelig 24timer i døgnet.

Styrelederen framhever samarbeidetmed barnevern, krisesenter, RødeKors og flere departementer.

De samarbeider også nært medfamilievernkontor og med flere avimamene i Oslo for å nå ut med helse-opplysning til målgruppen.

Nettverksmedlemmer går på skole-

besøk og snakker kosthold og sunnereskolemat. «Ut på tur» er et tiltak for åfå innvandrere ut av isolasjon, og gimulighet til aktivitet og naturopple-velser sammen med andre. De harogså vært ute på flere eldresentre for å

snakke om tilbud til eldre og bidra tilå minske fordommer mot ansattemed innvandrerbakgrunn.

Kultur mot aidsVad-festivalen i desember er en stormultikulturell mønstring på verdens-dagen mot aids for å nå ut til ungdommed minoritetsbakgrunn med infor-masjon for å forebygge hiv og aids.

IHSG bruker rollespill og samarbei-der med «Teaterkunst uten grenser»for å ta opp kontroversielle tema.

– Teaterformen når bedre ut tilungdom enn tørrprat. Vi har også endel unge nettverksmedlemmer som ermed når vi er ute på skolene og infor-merer om tvangsekteskap, rus og sosi-ale problemer, forteller Uzma Gondalfra Pakistansk kvinneforening.

Innsats for kvinnerGondal framholder at de kan gi rådnår det oppstår familieproblemer,konflikter mellom foreldre og barn, og hvor de kan få hjelp videre.

– Vi samarbeider med krisesentre,har diskusjonsgrupper og bevisstgjørkvinner om deres rettigheter. Vi ar-beider med integrering av første ogandre generasjon med sy- og mat-lagingskurs der både mor og dattereller svigerdatter er med, sier UzmaGondal.

«Vi har våget å ta opp meget tabubelagte

emner som tvangsekteskap, æresdrap,

vold og psykiske lidelser.»Daglig leder Tayyab M. Choudri.

fel_18-19 07-02-07 22:31 Side 19


PO

RTR

ETTE

T

«Når mediene, som skal opplyse, blir brukt utelukkende til å få folk til å le,er det et problem.»

fel_20-22 12-02-07 15:48 Side 20


– DETTE ER MITT privilegium, sierOle Kopreitan og smiler fornøyd. Nårintervjuet begynner halv ti tirsdagformiddag, har han allerede vært påkontoret i over tre timer for å pakkekonvolutter. En underskriftskampanjefor en konvensjon om forbud motatomvåpen er på trappene, og brevskal sendes, organisasjoner kontaktes– intervjuer skal gis.

– Jeg må passe på at ting blir gjort,ser du, det er jeg som er vaktmesterher.

– Vaktmester?– Ja, om man bare skal se på seg

selv som leder, får man ikke gjortstort, ikke sant?

Kaffen skjenkes i krus fra Fretex –husets fineste servise.

VI SITTER på Nei til Atomvåpenskontor i Youngs gate i Oslo, et litesteinkast fra Folkets Hus. Ole Kopp,som han kalles, er komfortabel med den korte avstanden.

– De er gode å ha som naboer. Hvis det er noe jeg trenger, er det bareå ta en telefon. De har hjulpet megmed mangt; fra å bære gamle arkivskap opp trappene, til å reparereprinteren min. Og plantene er «hitte-planter» vi fikk sist de skiftet folk.

Han humrer, og forteller fornøydom kontorets møblement, som for en stor del kommer fra hovedstadensmange organisasjonskontorer. I fjorble også den velkjente barnevogna,som han har brukt til å frakte og stilleut jakkemerker, klistremerker, flaggog plakater, byttet ut med en spesial-konstruert trille. Den kom i gave fra Fagforbundet.

– Vår kapital telles ikke i penger.Den er nesten utelukkende psyko-logisk og moralsk. Men de beskjednebudsjettene vi tross alt har, er det for en stor del fagbevegelsen som stårbak. Og det er penger som er mye merverdt enn sitt pålydende!

Han sier at han – og saken – skylderfagbevegelsen mye.

– Dette er da capo på det gamlebygdesamfunnet.

HAN VET HVA han snakker om, etterå ha vokst opp på Hitra – et værhardtøysamfunn på trøndelagskysten. Derbodde han til han var ti. Da tok morenmed seg unger, flyttelass, en katt ogtre høner, og flyttet til et småbruk påEidsvoll.

– Hvis vi ungene skulle få utdan-nelse, måtte vi jo bo i nærheten avbyen, forklarer han.

– Og du begynte på lærerskolen?– Ja.Han drar litt på det. Lærerkarrieren

ble heller kortvarig. – Hele livet er en form for utvidet

lærevirksomhet. Jeg har ikke hattnoen lærertariff akkurat, men til gjengjeld har jeg vært så heldig å hasvært motiverte elever.

Og rett nok: Kopreitan velger kjøk-kenveien når han skal ha tak iungdommen. Som frontfigur i Nei tilAtomvåpen, går en stor del av tidenhans med til å besøke videregåendeskoler over hele landet.

– Men det er ikke snakk om noeforedrag, altså. Alle vet jo hva jegmener. Det er mer interessant hvaungdommene sier selv. Og hvis manfår dem til å snakke, oppnår man myemer. Da er det de selv som eierordene.

FOR OLE KOPP står saken i sentrum.Når vi prøver å få ham til å snakke omsin egen bakgrunn, er han rask til å pense over til kampen mot atom-våpen, som følger livet hans som enskygge. Den ser ikke ut til å forlateham med det første.

– Under den kalde krigen sa man at atomvåpnene skulle brukes til å

Merker for livetNei til Atomvåpens frontfigur og selvutnevnte vaktmester aksjonerer

helst i sola. Jo penere vær, jo større sjanse har du for å møte Ole Kopreitan

og vogna med jakkemerker.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

Stilling: Frontfigur i Nei til Atomvåpen

Aktuell: I sitt syttiende år starter hanen ny underskriftskampanjefor forbud mot atomvåpen.

PORTRETTET

Ole Kopreitan

<

fel_20-22 12-02-07 15:48 Side 21


skremme motparten til å holde seg på matta. Men nå, nå har USA sagtåpent at de ikke er der til avskrekking.Hvis konvensjonelle våpen ikke lengerstrekker til når de vil oppnå noe,kommer de til å bruke atomvåpen. Vi har altså gått fra skremsel til vilje tilbruk, og faren for en atomkrig er myestørre i dag enn under den kaldekrigen.

Han snakker fort, og med så myeengasjement at det virker umulig å fåmed seg alt. Langt mindre presse innet spørsmål.

– Hvorfor reagerer man ikke pådette? fortsetter han, og svarer selv:

– Det virker på meg som mange tror det bare er mulig å få gjennom-ført begrensede ting på lokalt plan,mens allianseforhold og stormakts-politikk er utenfor den demokratiskerekkevidden. Hvis det virkelig er sånn, er det alvorlig.

SIDEN NEI TIL ATOMVÅPEN haddesin glansperiode på midten av 1980-tallet, har medlemsmassen gått nedfra 130.000 til rundt 20.000. Akkuratdét bekymrer Kopreitan lite.

– Organisasjonsarbeid handler om å kommunisere en idé, et budskap.Det er organisatorisk blindgjengeri åbare konsentrere seg om å få flestmulig med! Vi opererer strategisk,ikke i forhold til antall medlemmer.

Han blåser i nesen og smiler iskjegget, filosoferer over organisa-sjonslivet.

– Det undrer meg at ikke flere arbeider som oss – treffer folk der deer. Men nå er det jo ikke in lenger åholde på med slike ting. Nå er detselvrealisering, å gå på kafé medvenner, som teller.

Vi aner et lite hjertesukk.

NOEN AV DE UNGE klarer han like-vel å huke tak i når han står medvogna si på Karl Johan.

– Vi flyr når det er oppdrift. Så omsommeren, når det er pent vær ogmange turister, står jeg der gjerneflere timer om dagen. Men nå, omvinteren, er det ikke så mye å gjøreder borte. Da er vi her på kontoret ogjobber med andre ting, ja bortsett fra lørdager. Da går andre i butikkerog møter kjente, mens jeg står på stedet hvil og møter kjente.

Han humrer.– Da kommer de bort, de unge, de

står som ungkatter og skjerper klørnepå en bjørk.

KOPREITAN BEKYMRER SEG for dethan kaller fremmedgjøringen i dagenssamfunn.

– Når mediene, som skal opplyse,blir brukt utelukkende til å få folk til åle, er det et problem. Man skal ikkebare le, det blir man dum av.

– Det verste er jo at det selger.Romernes sirkus var seriøst i forholdtil dagens offentlighet. Og så kanredaktørene nøye seg med å si: Menfolk vil ha det! Jeg tror ikke dette blirbedre før folk nekter å «spise søppel».

– Hvordan skal man få vanlige folk tilå engasjere seg?

– Uff, du må ikke snakke sånn, om vanlige folk, det er sånn ovenfra ogned-holdning.

Journalisten krymper seg i dengrønne stolen, angivelig arvet fraKirkens Bymisjon.

– Folk er mer fornuftige enn man tror. Men de har oppdaget at politikerne ikke har like stor makt, ogat markedet har tatt over. Folk begyn-ner å spille på markedets premisser –det er et skifte i politisk og sosialthandlingsrom – jeg kan forstå at manbiter på det. Dyrene går jo også til densletta der gresset er grønnest, men såglemmer de at det gresset kan væregiftig og fullt av sprøytemidler.

I SEPTEMBER fyller Ole Kopp 70 år.Mer enn en tredel av livet har hanbrukt på atomsaken, og han har ikketenkt å pensjonere seg med det første.

– Er det ikke noe annet du heller ville gjort med livet ditt enn å stå med en barnevogn på Karl Johan og selgejakkemerker?

– Så lenge jeg er glad og fornøydmed det jeg gjør, har jeg ikke noeønske om å skifte tue.

Han tar på seg frakken og trekkerlua ned over ørene.

– Som sagt, mange er blitt litt fremmedgjort. Kanskje er det denallmennmenneskelige evnen til åvenne seg til alt. Det kan ikke væreslik at man har levd så lenge medatomvåpen at man glemmer at deeksisterer?

fel_20-22 12-02-07 15:48 Side 22


For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

5 overnattinger • 5 frokoster3 toretters middager/buffeer med kaffe

6 dagers sommeropphold på hotell i Slagelse, Danmark Det er alltid en god anledning til å skjemme bort "den eneste ene" med en lang ferie, hvor dere kun skal tenke på maten og på hverandre. På 4-stjerners Hotell Frederik d. II i Slagelse bor dere i flotte, eksklusive rammer. Gled dere til å koble av i biblioteket, nyte forfriskninger i Queens Bar, nyte en bedre middag i hotellets à la carte restaurant. Her har dere alle muligheter for å finne romantikken i en ellers så stresset hverdag! Vil dere utfordre hverandre på golfbanen, ligger det flere golfbaner i nærheten av hotellet.

Hotel Frederik d. IIRestaurant, bar, biljard, bordtennis, dart, trimutstyr og badstue. Alle rom har bad/toalett, telefon og TV.

Ankomstdatoer: Juni: 17. 24. / Juli: 1. 2. 8. 9. 15. 16. 22. 23. 29. 30. / Aug.: 5. 12. 19. 26.Dessuten muligt at bestille helgeopphold -ring for mer informasjon!

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE – du sparer inntil kr 1778,-

5 overnattinger • 5 frokostbuffeer5 toretters middager/buffeer

6 dagers sommeropphold på hotell i Sønderborg, AlsTa familien med til den lille idylliske øya, Als, helt sør i Danmark. Dere bor Quality Hotel Sønderborg som ligger nær kysten, i utkanten av Sønderborg. Her er alt tilrettelagt for gode opplevelser for både store og små! Ta barna med til barnevennlige museer som Dybbøl Mølle og Sønderborg Slot. Eller ut-forsk opplevelsessenteret Danfoss Universe (20 km). Andre utfluktsmuligheter: LEGOLAND® (110 km) og Sommerland Syd (47 km). Hotellet har dessuten en egen lekeplass og spennende aktivitetsstier. Toppen på kransekaka, er et stort innendørs lekeland, kun 300 m fra hotellet. Ellers vil vi anbefale en utflukt langs Flensburg Fjord, eller en tur over grensen til Tyskland som byr på elleville priser!

Gode barnerabatter:1 barn inntil 4 år gratis i foreldres seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Ankomstdatoer: Valgfri ankomst i perioden 01.06. - 23.08.2007.

LONDON • kun kr 1.299,- per person i dobbeltrom

Comfort Inn Kings Cross • inkl. 3 overnattinger • 3 enkle frokoster Ankomst: valgfri onsdager, torsdager, fredager og lørdager i perioden 01.03.07 - 29.12.2007.

STOCKHOLM • kun kr 699,- per person i dobbeltrom

Quality Hotel Nacka • inkl. 2 overnattinger • 2 frokostbuffeerAnkomst: Fredager i perioden frem til 22.06.07. Valgfri ankomst i perioden 16.02.07 - 02.03.07 & 06.04.07 - 13.04.2007.

KØBENHAVN • fra kr 1.099,- ** per person i dobbeltrom

Ascot Hotel • inkl. 2 overnattinger • 2 frokoster Ankomst: Fredager, lørdager og søndager i perioden frem til 29.04.2007.Desuten valgfri ankomst 01.07. - 29.07., 12.10. - 19.10. og 16.12. - 31.12.2007.*Ankomst i perioden 12.10. - 19.10.2007 pristillegg kr 200,- per person.

NICE • fra kr 999,- *** per person i dobbeltrom

Hotel Massena 2 overnattinger • 2 frokostbuffeerAnkomst: valgfri i perioden frem til 30.10.2007.***Ankomst i perioden 01.04. - 30.10.2007. pristillegg kr 300,- per. person

6 DAGER

kr 1899,-pr. person i dobbeltrom

SPAR KR 1778,-

Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

Foto

: Ter

je R

akke

/NTR

Finn billigefl ypriser på

www.dtf-travel.no

6 DAGER

kr 2299,-pr. person i dobbeltrom

SPAR KR 873,-

Øyferie for hele familien!

Romantisk ferie for to!

fel_23 06-02-07 18:20 Side 23

SPØRSMÅL: Dersom jeg bytterjobb, begynner min ansiennitetfra null igjen da? Jeg har ganskelang ansiennitet der jeg jobbernå, og lurer på om jeg bør bli på grunn av dette.

Hilsen Irene

SVAR: I stat og kommune er det slik at man jobber seg opptjenesteansiennitet ut fra hvormange år man har vært ansatt i statlig eller kommunal sektor.Denne ansienniteten skal tashensyn til ved lønnsfastsettelse i ny jobb i stat eller kommune,så fremt tidligere praksis harrelevans for den nye jobben.

Avhengig av hvilken stillingdu søker, vil du enten bli plassert i en lønnsramme ellerdirekteplassert i et lønnstrinninnenfor et lønnsspenn som ofteer angitt i stillingsannonsen.Dersom stillingen din lønnes i lønnsramme, vil du stige etterde normer som er fastsatt i rammen. I tillegg kommerårlige lokale lønnsforhandlingersom medfører at du kan plas-seres høyere enn din ansienniteti forhold til det lønnsrammentilsier.

Ansiennitet fra privat sektorkan man ikke kreve at skal tashensyn til ved lønnsplassering,

men statlige arbeidsgivere vil ofte anerkjenne også slik praksis. Forhandlinger i forbin-delse med ansettelse kan gi deggjennomslag for at også privatpraksis skal tas hensyn til vedlønnsplasseringen.

Som et utgangspunkt kanman si at du ikke har et absoluttkrav på å starte på det trinnet duhadde i tidligere jobb. Likevel viltidligere lønnsnivå ofte være engod pekepinn på hvor du børligge i den nye stillingen,såfremt stillingen er noenlundepå samme nivå.

Thrine Skaga

Får jeg lønnsansienniteten med?


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.no ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

PSYKOLOG Spørsmål som angårforhold til deg selv og andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

BEDRIFTSSJUKE-PLEIER Erfaring fraarbeid innen HMS(helse, miljø, sikkerhet).

GUNLAUG STRØNEN

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljø-loven og ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

<

SPØRSMÅL: Jeg jobber på et kontor. En av lederne kommer ofte innpå kontoret til meg og setterseg på kontorpulten min, tett opptil meg. Han har en flørtete måte å snakke på ogkommer ofte med «på kanten»-bemerkninger. Noen ganger harhan også klappet eller strøketmeg over ryggen og nedover til rumpa. Det er vel dette mankaller seksuell trakassering?

Jeg synes det er ubehagelig ogvanskelig å ta opp situasjonen.Han er dessuten i midten av 50-åra og jeg er 24 år gammel.Har du noen råd om hvordanjeg kan gå fram?

Hilsen fortvilet kontoransatt

SVAR: «Seksuelltrakassering er ord

eller handlinger avseksuell art, som forårsaker

at den som utsettes for det følerseg krenket. Det som kjenne-tegner seksuell trakassering er at den er uønsket. Det er densom utsettes for ord eller handlinger som avgjør hvorvidtden kan aksepteres eller hvor-vidt den er krenkende ogdermed uønsket.» Slik definererEU-kommisjonen seksuelltrakassering.

Det du opplever er med andreord seksuell trakassering, elleruønsket seksuell oppmerk-somhet, som det også kalles.

Undersøkelser viser at seksu-

ell trakassering finnes i mangeformer, bevisst eller ubevisst,

med eller uten hensikt. Det er oftest menn i overordnede posisjoner som utnytter sinstatus for å få oppmerksomhetfra kvinner i lavere stillinger.

Mine erfaringer er at måten å ta det opp på kan variere,avhengig av arbeidsplassen ogkulturen og menneskene som

jobber der. Men det er viktig atdu tar det opp og får satt enstopper for hans oppførsel.

Kan du ta opp saken med ham og si din mening om hansoppførsel? Har han en leder overseg som det er naturlig å ta oppsaken med slik at han/hun kansi fra? Er det et verneombudeller en tillitsvalgt som du kan få hjelp og støtte av? Eller er deten annen som du stoler på ogkunne tenke deg å involvere i saken.

Som du forstår, er det flerefremgangsmåter, det viktigstefor deg er at saken blir håndtertpå en måte som du mener er ok.

Gunlaug Strønen

Seksuelltrakas-sering frasjefen

fel_24-25 12-02-07 11:51 Side 24

Hvor mye er detforsvarlig å låne?


E-POST: [email protected]

En mannlig hjemmehjelpermistet jobben etter at han nyligble dømt i en sak om misbrukav stilling og seksuell omgangmed en bruker i rullestol.

Selv mener han at han er uskyldigdømt. I retten ble han dømt utenandre bevis enn at ord sto motord. Retten festet mest lit tilkvinnens forklaring.

Hjemmehjelperen, som ermedlem av Fagforbundet, ringerDin journalist for å advare andre:

– Flere kan risikere å kommeopp i liknende situasjoner. Detburde være et krav at hjemme-tjenestene legges opp slik at en slapp å oppleve dette. I noenkommuner går de fast to og to,eller mann til mann og kvinne til kvinne.

På spørsmål om hvorfor hanikke har varslet arbeidsleder om ubehagelige episoder, medgirhan at kvinnelige ansatte ofte erflinkere til å rapportere. Det erikke kultur for å snakke om sånneting blant menn.

Fagforbundsadvokat Nils Lievar oppnevnt som offentligforsvarer. Fagforbundet har ogsåvært involvert fordi saken harmedført konsekvenser for arbeids-forholdet til hjelpepleieren.

– Å gå to og to ville tatt bortgrunnlaget for all tvil, og være en beskyttelse for begge parter,sier Nils Lie.

Hvis du opplever at du blirutsatt for uønsket oppmerksom-het, si fra til din overordnete. Detgjelder også hvis du selv utvikler

følelser for en bruker. Be om å få arbeide for en annen bruker. I tilegg til å være bevisst etikken iegen opptreden, må arbeidstakerskjerme seg mot ting som kan gigrunnlag for beskyldninger.

Fagforbundets medlem blesuspendert og omplassert i annenstilling mens saken ble etterfors-ket. I tingretten ble han fradømtretten til å arbeide innenforomsorgssektoren for all framtid.Dette yrkesforbudet ble oppheveti anken til Gulating lagmannsrett,som nylig avsa dom i saken.

Hjemmehjelperen har fått endom på ti måneders fengsel, ogmå regne med å sone et halvt år.

Advokat Nils Lie har skrevetbrev til arbeidsgiver med krav omat han får lønn i oppsigelsestiden.Dette fordi han ikke er fradømtstillingen han ble omplassert til,men han ble suspendert menssaken pågikk. Mannen er familie-forsørger og trenger disse peng-ene for å holde familien samlet.

– Et svært uheldig utfall for minklient i en sak der det er prosedertpå at han er uskyldig, sier advokatNils Lie.

Tekst: Monica Schanche

DIN JOURNALIST [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du fortelleross om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Si fra om uønsketoppmerksomhet

SPØRSMÅL: Jeg vurderer åkjøpe leilighet, men jeg ernervøs for hva som kommer til å skje med renta. Hvor mye avkjøpesummen på en bolig er detforsvarlig å finansiere med lån,og hvor høy rente bør jeg plan-legge for?

Hilsen en på boligjakt

SVAR: En tommelfinger-regel erat man kan låne om lag 2,5ganger sin bruttoinntekt. Detforutsetter at man ikke harannen gjeld å betale. Det er ogsåviktig å gjøre en vurdering ominntekten(e) som skal betjenelånet er rimelig sikre fremover.

Videre vil lånets størrelse iforhold til takst på boligen betynoe for hva slags rentevilkårbanken vil kunne tilby. Lavere andel lån for å finansiere boligkjøpet betyr økt sikkerhetfor banken (långiver). Detkommer igjen deg til gode i form av bedre rentebetingelser(lavere rente). Slike vilkår vilselvsagt din bank gi deg merdetaljerte opplysninger om.

Hva gjelder renta sin frem-tidige utvikling, er det vanskeligselv for økonomiske eksperter,inkludert sentralbanksjefen, åspå sikkert om. Sentralbank-

sjefen har antydet at renta antaså stige med 1,5 prosentpoeng iforhold til dagens nivå før denflater ut. Men han sitter hellerikke med noen glasskule medsikre svar på hvordan renta vilutvikle seg. Så sent som i 2003fikk sentralbanksjefen betydeligkritikk for feilaktige rente-vurderinger.

Et generelt råd om renter ved boliglån er at det kan værefornuftig å redusere risikoen for renteøkninger dersom manikke har en privatøkonomi somtåler det. Det kan gjøres ved åbinde renta til et gitt rentenivåsom man vil kunne håndtere.Slike rentebindinger kan maksimalt gjelde for ti år fram i tid om lånet tas opp i norskebanker. I en periode hvor detforventes at renta vil fortsette åstige, vil fastrenta som tilbysvære høyere enn ved såkaltflytende rente. Det er også muligå binde deler av lånet (fast rente)og la deler av lånet ha flytenderente (ingen rentebinding). Det kan banken din gi merinformasjon om. Og det besterådet på alle dine spørsmål er åkontakte din lokale bank forrådgivning.

Bjørn Kristian Rudaa

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_24-25 12-02-07 11:51 Side 25

fel_26 12-02-07 17:50 Side 26


Dette kommer fram i en tilsyns-rapport som ble utarbeidet avHelsetilsynet i Oslo og Akershus,Statens helsetilsyn og Datatilsynetetter en kontroll av helseforetaket isommer.

Åpent for alle– I hovedsak kan enhver lege ogsekretær slå opp i enhver journalved helseforetaket (inneliggendeog tidligere pasienter) uten atman har en reell mulighet for åoppdage et tilfeldig uautorisertoppslag i journalen. Dette medmindre pasienten er ansatt vedhelseforetaket eller er en kjentperson, skriver Helsetilsynet i sinrapport.

Datasystemet er ikke tilpasseten organisering der helsepersonellarbeider på tvers av post, seksjonog avdeling, heter det i rapporten.I tillegg fungerer etterkontrollen avhvem som har slått opp i journa-lene for dårlig, noe som lettersnoking.

Fare for pasientens livAdministrerende direktør ErikKreyberg Normann sier at syke-husledelsen har vært klar overproblemet, men at sykehuset harflere hensyn å ta.

– Slik som journalprogrammeter laget, kan tilgangen til journa-lene enten bli for vide etter tilsy-

nets oppfatning, eller for smaleetter vårt behov. Det kan foreksempel innebære en betydeligfare for pasientens liv og helse omikke personalet vårt får tilgang tilpasientopplysningene, sierNormann.

Utbredt problemAkershus universitetssykehus erikke det eneste sykehuset hvor dethar blitt avdekket dårlig pasient-vern. Liknende forhold er tidligereblitt avdekket ved Helse BergenHF.

Ifølge rapporten er det grunn tilå tro at de elektroniske journalene

er for dårlig sikret også ved andresykehus som benytter pasient-datasystemet dips. Det gjelderSykehuset Østfold HF, SykehusetAsker og Bærum HF og Akeruniversitetssykehus HF.

Stoler på ny programvareAhus har vært i kontakt medprogramleverandøren om proble-met, og venter at den oppdaterteversjonen av dataprogrammet,som kommer i løpet av våren, skalgi sykehuset bedre mulighet til åkontrollere bruken av journalene.

Tekst: VEGARD VELLE

30 < 36 <

Styreverv på nettEt felles register på nett skal gjøredet mulig for alle å se hvilke rollerog interesser lokale folkevalgte,innkjøpssjefer og andre kommu-nale ledere måtte ha.

Fra februar kan kommuneneregistrere styreverv og økonomiskeinteresser til folkevalgte og nøkkel-personell i et nytt nettregister. Deoppfordres til å oppgi ulike verv oghvilken godtgjøring de får for dem,samt næringsinteresser og biinn-tekter.

Registeret skal også hjelpekommunene med å vurdere spørs-mål om enkeltpersoners habilitet ikonkrete saker. VeV

Etter bare noen ukers drift passertewww.minside.no 150.000 brukere. Derkan folk sjekke tjenester fra seks stat-lige etater og seks kommuner.

28 <

Elektronisk suksessSalma Iqbal ga nesten opp drømmenom en læreplass i kontorfaget. I dag erhun overlykkelig, og om to år har hunsannsynligvis fagbrev.

Fikk drømmen oppfyltStore omstillinger i offentlig sektor harført til mange overtallige. Kostnadene erlesset over på velferdsordningene, og deansatte er taperne.

Flytter utgiftene

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

Ansatte ved Akershus universitetssykehus (Ahus) nekter legene å journalføre opplysninger når de selv er syke. Årsaken er at personvernet ved helseforetaket er for dårlig.

Pasientinfo lett tilgjengelig Les din egenjournal pånettetOm kort tid kan dansker gå inn påinternett og lese sine egne pasient-journaler fra sykehus og fastlege.

I første omgang får innbyggernei Viborg amt tilgang til journalene,men de får bare lese hva sykehus-leger og sykepleiere har skrevet.

I løpet av året vil alle i Danmark,unntatt i København og på Born-holm, få det samme tilbudet.Senere vil også praktiserende legerkunne koples til databasen slik atdet blir en samlet elektronisk pasi-entjournal. VeV


kon_27-29 07-02-07 16:59 Side 27


AKTUELT

150.000 brukere på rekordtidInnbyggerportalen Minside har etter kort tid i drift passert150.000 brukere.

Minside.no er et offentlig service-kontor på internett og gir brukernemuligheten for enklere dialog meddet offentlige. Tjenesten ble lansert18. desember i fjor.

– Minside er et godt eksempelpå hvordan vi kan fornye denoffentlige sektoren, og jeg er svært fornøyd med at så mangeallerede nå har tatt i bruk nett-portalen, sier fornyings- og

administrasjonsminister HeidiGrande Røys.

Skreddersydd ditt behovGjennom Minside får alle inn-byggere en side der informasjon ersamlet og sortert ut fra innbygge-rens eget behov. Så langt tilbyrportalen tjenester fra seks statligeetater og 23 kommuner.

– Utfordringen blir å tilby flere,nyttige tjenester. Målet er at allerelevante elektroniske tjenester, frabåde stat og kommuner, skal blitilgjengelig, sier Grande Røys.

Mange byttet fastlegeSvært mange har brukt de kom-munale tjenestene og slått opp påopplysninger om seg selv i ulikeoffentlige registre.

De mest brukte tjenestene iMinside de første tre ukene var:eiendommene mine, kjøretøyenemine, min status som arbeidssøkerhos NAV, endre skattekort, bestillepensjonsutregning, bytte fastlege,studielånet mitt og søknad omplass i barnehage.

Tekst: VEGARD VELLE

Kommunalministeren haroppnevnt et tverrpolitiskeinntektssystemutvalg som skalvurdere kommunenes inntekter.

Utvalget skal gjennomgå heleinntektssystemet unntatt kostnads-nøklene.

– Det er viktig for meg å få entverrpolitisk gjennomgang av inn-

tektssystemet. Samtlige partier påStortinget blir derfor representert iutvalget, sier kommunalministerÅslaug Haga.

Tingvoll-ordfører Kristin MarieSørheim (Sp) skal lede det nyeutvalget som for øvrig består avSkedsmo-ordfører Anita Orlund(Ap), Trysil-ordfører Ole MartinNordrehaug (Ap), politisk rådgiver

Mette Tønder (H), hovedutvalgs-leder for samfunn og miljø i Akers-hus fylkeskommune Erlend Helle(SV), Steigen-ordfører Berit WoieBerg (V), tidligere statssekretær iFinansdepartementet HaraldSolberg (KrF) og tidligere stortings-representant Per Erik Monsen(Frp).

Tekst: VEGARD VELLE

Innsynsnekt forhjelpepleiereForslaget fra Danmarks innen-riks- og sunnhetsminister ominnsynsnekt i de elektroniskepasientjournalene for helseper-sonale er stoppet.

Statsråden ville at kun leger,jordmødre og sykepleiereskulle ha tilgang til de elektro-niske pasientjournalene. Hjel-pepleiere, radiografer og ergo-og fysioterapeuter skulle ikkeha innsyn.

På hjemmesidene til Fagfor-bundets søsterorganisasjon ogDanmarks tredje størstefagforbund, Fag og Arbejde(FOA), veltet protestene inn.Etter kraftige protester fraFOA, der de mange negativekonsekvensene for pasientsik-kerheten ble framhevet, erforslaget stoppet. VeV

Bredbånd til alleEn rekordbevilgning på 122millioner kroner i statsbud-sjettet skal sikre alle i Norgeinternettoppkopling i 2007,ifølge fornyings- og adminis-trasjonsminister HeidiGrande Røys.

Bevilgningen til bredbånder en del av eNorge 2009, denstatlige satsingen på utviklingav digitale tjenester. Målet erat offentlige tjenester i størstmulig grad skal gjøres digi-tale.

Planen omfatter spredningav mobilteknologi, bruk avIKT i industri og næringslivog gode offentlige registre ogtjenester. VeV

Kommunenes inntekter under lupen

OFFENTLIG NETT-TJENESTE: Oppgi personnummer og pinkod fra selvangivelsen, og vips har du din egen konto på Minside.

kon_27-29 07-02-07 17:00 Side 28


AKTUELT

Han er ung, og god på det hangjorde før han ble leder. Men hanhar ikke den minste peiling pådet å være sjef.

Det danske Arbejdsmiljøinstituttetslår fast at unge mennesker somblir gjort til ledere, ofte gjør merskade enn gavn på arbeidsplassen,ifølge Tidsskriftet Arbeidsmiljø.

Mangler menneskekunnskapDe uerfarne, unge lederne har ikkebegrep om hvordan de skal lede ogfordele arbeidet. De ødelegger rettog slett det psykiske arbeidsmiljøetpå grunn av sin manglende erfa-ring med å lede andre mennesker.

Arbejdsmiljøinstituttet har settspesielt på utvalgte kundesentre iDanmark. Analysen avdekker at deunge blir kastet ut i mellomleder-jobber uten utdannelse og erfaring.Når de går på trynet i den nyejobben, blir de flyttet. Så kommerdet nye til som gjør akkurat desamme feilene.

Stoppeklokke-sjefErfaringen fra kundesentrene er atde nye lederne først forsøker å ty tildesperate metoder i mangel på noebedre. Blant annet begynner de å tatiden ansatte bruker på ulikeoppgaver. Til og med tiden debruker på do. Alt blir målt, veid ogtatt opp til diskusjon hver dag.

– Det er lett å forholde seg til tall.

Lederne er ofte blitt ledere fordi devar gode i den forrige jobben vedkundesenteret, ikke fordi de harspesielle leder- eller menneskelige

kvaliteter, sier forsker Ole Sørensenved det danske Arbeidsmiljøinsti-tuttet.

Resultatene fra undersøkelsen eroverførbare til mange andre bran-sjer. I Danmark skal så mye som

hver åttende henvendelse til fag-foreningene dreie seg om konfliktersom er oppstått fordi den nyelederen er helt grønn i jobben.

Lær av de gamleDe verste lederne er 25–30 årgamle, og mangler både teoretiskog praktisk ledererfaring.

– Det kan godt hende at de vetnoe om produktet de skal selge,

eller måten det skal selges på. Men de vet ikke noe om de basalemellommenneskelige ting, sierarbeidsmiljøkonsulent Svend-ErikHermansen til Tidsskriftet Arbeids-miljø.

Hermansen mener løsningen erå gi de unge lederne en teoretisklederutdannelse, og så la de følgeen moden, erfaren leder tett før deovertar jobben.

Bestill Fagbladets temahefte omledelse: ww.nettbutikk.biz/fagfor-bundet/default.asp?show=5

Tekst: VEGARD VELLE

Unge ledere ødelegger dagen din

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Forskere hos Xerox har funnetopp et selvslettende utskriftpapir,der tekst og bilder forsvinneretter en dag.

Dermed kan papiret brukes igjenog igjen, og arbeidsplassen blirmer miljøvennlig. På sikt kan

teknologien føre til at dokumenterikke kastes rett etter at de erskrevet ut, og dermed reduserespapirforbruket.

Kast og brukXerox anslår at to av fem kontor-utskrifter bare blir lest en gang før

de blir kastet. Spesielt gjelder det e-post og nettsider.

Til tross for vår avhengighet avdatamaskiner, er det fortsatt sværtmange som foretrekker å ta utskrif-ter av dokumenter, sier Jens PetterØrjansen, direktør i Xerox Norge,til Ny Teknikk.

Forsvinner gradvisGjennombruddet i utviklingen kom

da oppfinnerne klarte å utviklesammensetninger som skifter fargenår de absorberer en viss bølge-lengde av lys, for så gradvis åforsvinne helt.

For øyeblikket blir alt på det selv-slettende papiret borte etter 16–24timer, slik at det kan brukes flereganger.

Tekst: VEGARD VELLE

Selvslettende utskriftpapir

«Lederne er ofte blitt ledere fordi de var

gode i den forrige jobben.» Forsker Ole Sørensen ved Arbeidsmiljøinstituttet.

kon_27-29 07-02-07 17:00 Side 29


Salma Iqbal er et lykkeligere men-neske i dag enn for tre måneder siden.Den gang trodde hun ikke hun ville fånoen læreplass. Hun hadde sendtnærmere 50 søknader, og lediggangengikk ut over humøret. Hun var depri-mert og følte seg oversett og urettfer-dig behandlet.

– Ventefasen var grusom. Jeg vissteikke hvor jeg skulle jobbe, hva jeg

skulle gjøre eller hvor-for andre fikk jobbog ikke jeg. Menden som venter pånoe godt, venterikke forgjeves.

Ga opp håpetIqbal visste ikke hvahun skulle gjøre

med livet sitt, våknet sent på formid-dagen og begynte å gi opp håpet omen læreplass. Hun begynte så smått åtenke på at kontorfaget var feil hyllefor henne i livet, selv om dette varjobben hun drømte om. Kanskjeskulle hun gjøre slik som to avvenninnene fra kontorfaget; skaffe segen butikkjobb.

Spesielt var hun forbannet på skole-etaten i Oslo kommune som gjorde

lite for å skaffe henne en lærlingjobb.– Da jeg leste gjennom intervjuet i

Fagbladet med meg selv i november ifjor, håpet jeg at skoleetaten lestegjennom teksten. Jeg ønsket de skullefå øynene opp for hvor tøft det er fornoen å stå uten læreplass. Og bidramed litt mer hjelp.

Misunnelige venninnerI dag jobber Iqbal i revisorfirmaetRegnskapsbistand. De har ni ansatteog holder til på beste Oslo vest. Konto-ret ser akkurat ut som en venter påforhånd: Ut av heisen møter en straksto kontoransatte (inkludert Iqbal) somtar imot deg, og viser deg videre.Rundt dem er veggene dekket av blåog hvite permer, stilt opp i et metall-skjelett.

I et av rommene tårner en kopima-skin. Ved siden av ligger et lite fjell avuåpnede kopipapirkartonger. I sammerom står portomaskinen, papirkurvenog et frankeringsbord. I kontorvarmensitter de ansatte på rad foran datater-minaler som viser Excel-skjemaer.

Salma begynner klokka åtte ommorgenen og slutter klokka 16. Dess-uten har hun fleksitid, noe flere avvenninnene misunner henne for.

Ingen har angretDa Salma Iqbal sjekket om hun haddefått e-post 28. november i fjor, fanthun en innkalling til et jobbintervju.Jobbintervjuer var blant de tingenehun hadde trent på tidligere. Hunvisste derfor hvordan hun burdeopptre, og gjorde ganske riktig en godfigur.

Etterpå sa intervjueren, som nå erhennes sjef, at «da har vi en avtaleda». Den avtalen har han ikke hattgrunn til å angre på. Salma er lære-nem, arbeidsvillig og kjapp til å tabeskjeder.

Arbeidsgiveren, som tidligere ikkehar hatt noen lærlinger, har alleredebegynt å snakke om å ta inn en nylærling til neste år.

Et Mamut regnskapssystemSå hva gjør Iqbal? Hun svarer på tele-foner, henter og frankerer brev, dekkerpå og rydder vekk lunsjen, registrerer

Salma Iqbal møter på jobben og er glad.Endelig fikk også hun en læreplass.Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

Kjempegladfor læreplass

LÆRLINGKRISA: Endelig fikk Salma Iqbal læreplass i kontorfag. Nå kan

hun begynne å planlegge framtida sin.

Faksimile fra Fagbladet nr. 11/2006.

kon_30-31 09-02-07 13:06 Side 30


og arkiverer dokumenter, sitter iresepsjon og endrer på utbetalings-rutiner.

– Jeg trives veldig godt. Jobben ergrei, jeg får skikkelig opplæring ogfolk her er veldig hyggelige. Vi senderhverandre kjedemailer, vitser ogjobbrelevante beskjeder.

Blant de tingene Iqbal fikk en inn-

føring i, var hvordan å svare på tele-fonen og hvordan å videreformidlebeskjeder. Også portomaskinen og alledens koder kunne være litt av en nøtt åknekke i starten. Organiseringen avarkivet trengte hun også å bli satt inn i.

Ikke minst har hun fått hjelp til åbetjene regnskapssystemet Mamut.Ved hjelp av dette finner hun frambilag, fakturerer og endrer på lønnsut-betalinger. Om ikke lenge skal hun pået dagskurs i Mamut.

Tør tenke framover– Sjefen er den som følger meg opp.Men også de andre ansatte stiller oppnår jeg roper på dem.

Om to år har Iqbal høyst sannsynligfått fagbrevet i kontorfag. Da fortsetterhun kanskje i samme bedrift, noe hunhar fått signaler om. Og kanskjestuderer hun kontorfag på kveldstidved høyskolen. Nå kan hun begynne åplanlegge framtida sin.

Partiene måtallfeste lærlingerPartiene bør i valgkampen tallfesteantall lærlinger de vil at kommunenskal ta inn. Det krever Fagforbundetsungdomstillitsvalgte.

De ungdomstillitsvalgte oppfordrerpolitikerne til å ta ansvaret for denprekære lærlingsituasjonen. Per 1.oktober hadde kun tre av fem lære-kandidater en læreplass. I Finnmarksitter en av fire lærlinger ved kontor-faget igjen med en læreplass.

Inn i valgkampen– Vi ønsker at lærlingsituasjonen skalbli en valgkampsak til høsten. Vi harmøtt Elevorganisasjonen ogungdomsorganisasjonene til SV, Ap,KrF og Sp og fått dem til å love å tasaken inn i kommune- og fylkestings-valget, forteller Kristian Tangen,ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet.

Mer aktive tillitsvalgteI et brev datert 5. oktober 2006 ber i tillegg Fagforbundet ved leder JanDavidsen forbundets fagforeninger og tillitsvalgte om å ta del i arbeidetmed å skaffe flere læreplasser.

Blant tiltakene tillitsvalgte kan settei gang er:1) Be om møte med øverste ledelse

i kommunen.2) Henvise til avtaletekstene.3) Be om å få se en rekrutteringsplan.4) Argumentere for nødvendigheten

av læreplasser. Ikke minst ibudsjettprosessen bør en foreslå etantall læreplass og fagområde fordisse.

5) Sett opp en plan for det viderearbeidet og skriv referat framøtene, siden dette arbeidet måforegå over tid.

kon_30-31 09-02-07 13:06 Side 31


Myndighetene har ambisiøse planerfor morgendagens it-løsninger. Deskal endre hverdagen til både inn-byggerne og de ansatte i Kommune-Norge.

Målet er at flere og flere tjenester

skal digitaliseres. I tillegg skal for-valtningen være tilgjengelig forinnbyggerne når de selv måtte ønskedet, uavhengig av offentlige kontorersåpningstider.

Elektroniske selvbetjeningstjenester,

Hvem skal eie eKommunen?

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Hvem besitter kompetansen for morgendagens

elektroniske tjenester? Kommunene eller konsernene?

Dette er debatten de rødgrønne ikke har tatt eller vil ta.

Tekst: VEGARD VELLE

< IT-OUTSOURCING I TALL

• Drøyt en av ti kommuner har satt ut driften helt (tolv prosent).

• 44 prosent har satt ut noe av driften.

• 44 prosent har all driften selv.• Få kommuner har konkrete planer

om å sette ut mer av driften.• Av de som ikke har satt ut driften

eller deler av driften, svarer helenitti prosent at de ikke har planerom å sette ut flere it-tjenester.

• Sju prosent har konkrete planer om å sette ut mer av it-driften.

Kilde: NorStat/ErgoGroup

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

kon_32-34 06-02-07 19:19 Side 32


som å kunne sende søknad om barne-hageplass, SFO, jobb og bostøtte, skalvære lett tilgjengelig for innbyggerne.

Enormt markedI en travel og økonomisk trangkommunehverdag føler mange kom-muneadministrasjoner at de ikke harmuligheten til å oppfylle nasjonalekrav. Mange kommuner har hellerikke flust med it-teknikere rekende på døra.

Da er det lett å ty til den enkleste

løsningen, å outsource driften av it-tjenestene. Store selskaper bankerpå døra. De ser for seg et enormtmarked de neste fem til ti årene.

Knapphet på ressurserIt-selskapet ErgoGroup legger ikkeskjul på at offentlige løsninger er etkjerneområde. Selskapet forventer etrush i outsourcing av it-drift overnettet.

– Ettersom staten legger opp til atbrukerne skal ha tilgang til døgnåpnekontorer via internett, har vi laget ethelt nytt konsept for dette, fortellerHåvard Larsen, direktør for offentligeløsninger i ErgoGroup, til TekniskUkeblad.

– Kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige virksomheter kanikke være spesialister på alt fra drift av nettverk til applikasjoner. En tradisjonell it-avdeling har som regelikke ressurser til det, sier Larsen.

FolkekravJørund Leknes, politisk rådgiver i Administrasjons- og fornyings-departementet, er enig i at debattenrundt hvem som skal sitte på kompe-tansen for morgendagens elektroniske tjenester ikke har kommet langt.

– Det ville vært positivt med enstørre offentlig diskusjon rundt hvemsom skal drive de elektroniske tjenes-tene i kommunene. Da ville en få mer veloverveide valg.

Han framhever interkommunaltsamarbeid, men mener det kommu-nale selvstyret bør avgjøre modeller.

– For kjerneområder som helse og utdanning er Soria Moria-avtalenklar på at regjeringen ikke ønsker privatisering. Når det gjelder digitaletjenester, er det noe kommunene selvmå beslutte hvordan de skal drifte.Utgangspunktet er at innbyggerne vil forlange gode nettjenester, fram-hever han.

Offentlig oppgave– Jeg syns det er en offentlig oppgaveå levere offentlige tjenester, sier JohnLeirvaag, andre nestleder i NorskTjenestemannslag.

– Offentlige oppgaver skal løses av offentlig ansatte. Tjenesten skifterikke karakter bare fordi den leveresover nettet i stedet for over informa-sjonsskranken på servicekontoret.

Leirvåg er derimot ikke mot at detoffentlige søker hjelp utenfra for åutvikle programvareløsningene.

Stor makt til private– Private leverandører får etter hvertstor makt over utviklingen av infra-strukturen i det offentlige, mener Leif Flak, forsker ved Høgskolen i Agder.

En årsak er at kommunene oftemangler både kompetanse og ressurser. Små administrasjoner og it-miljøer betyr ofte at kommunene <

«Når kommunen outsourcer

it-funksjonene, oppretter de et avhengighets-

forhold til private leverandører.»Leif Flak, forsker ved Høgskolen i Agder

kon_32-34 06-02-07 19:19 Side 33


Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

– Å sette bort layout, design og teknisk utførelse er greit nok. Men det må aldri skje at andre enn kommunen får kontroll overinformasjonen, mener Per Mandt, informasjonsleder i Hole kommune.

Setter en bort for mange driftsoppgaver,er det en fare for at en blir stadig meravhengig av leverandøren, menerMandt. Dess flere oppgaver en setter

bort, dess mer fristende er det selvsagt også for kommunen å si opp it-personalet.

– Hvis en tømmer it-avdelingen for folk, mister en kommunens it-kompetanse. Det rammer i nesteomgang kommunens evne til å tenkehelhetlig og stille klare krav overfor leverandørene, mener informasjons-lederen i Buskerud-kommunen.

Tjener på it-drift– Kommunen må besitte bestiller-kompetansen. Den jobben kan vi ikkesette bort.

Hole regnet ut at ingen kunne gjøredriftsjobben billigere enn de selv. It-medarbeidere løste en jobb for enhalv million kroner, en jobb andre skulleha flere millioner kroner for.

– Den dagen vi setter bort tjenestenevil det koste oss mye mer enn det vibetaler nå. Hole driver faktisk nettjenes-ter for andre og tjener penger på det.

– På enkelte områder, som ved bestil-ling av gode skjemaer, er vi i leveran-dørenes hule hånd. Ettersom kravene til de digitale tjenestene blir stadig meravanserte, vil et sterkere statlig enga-sjement og interkommunalt samarbeidvære den eneste veien å gå, tror Mandt.

Leverandøren gikk konkKongsberg er blant de som har gåttdenne veien. Kommunen har slått segsammen med seks andre i et inter-kommunalt it-samarbeid.

– Å kjøpe tjenester fra private selska-per er slett ikke alltid greit. Før jul gikk leverandøren av innkjøpsprogrammetvårt konkurs. Det skapte en del problemer for oss. Et problem medprivate selskaper er nettopp at de kanbli kjøpt opp eller gå konkurs, påpekerBernt Søraa, leder av Servicetorget iKongsberg.

KrisekompetanseKongsberg har likevel ikke noe prinsippmot at nettsidene ligger på et privatwebhotell. Et sted går likevel grensen.

– Kommunen må ha informasjons-faglig kompetanse og være redaktør for nyhetene. Kommunen er jo ansvarligfor informasjonen den presenterer i sitt navn, sier Søraa.

Dess større kommune, dess størregrunn til også å besitte teknisk kompetanse.

– Vi ser at når teknologien brytersammen, trenger en hjelp raskt. En måkunne rykke ut når kriser oppstår. Dabør en kunne informere om hva som erfeil og hvor raskt problemet kan løses.

I leverandørens hule hånd

«Ettersom kravene til de digitale tjenestene

blir stadig mer avanserte, vil et sterkere

statlig engasjement og interkommunalt

samarbeid være den eneste veien å gå.»Per Mandt, informasjonsleder i Hole kommune

har begrensede forutsetningerfor å heve kvaliteten på egenhånd.

– Når kommuner går sammeni interkommunale samarbeid,skaper de regionale kompetan-sesentra de kan dra nytte av.Regionale kompetanse-poolerskaper sterkere fagmiljøer, somigjen kan bety bedre tjenester ogattraktive arbeidsplasser.

Avhengige slaverLeif Flak advarer mot uoverveidå gi fra seg de elektronisketjenestene.

– Når kommunen outsourcerit-funksjonene, oppretter de etavhengighetsforhold til privateleverandører. Så sitter kommu-nen igjen kun med bestiller-kompetansen.

Han er også opptatt av interessemotsetningene mellomprivate leverandører og offent-lige kjøpere.

– Eierskap over teknologien er en viktig debatt. Et privatselskap ønsker selvsagt å utvikleteknologien slik at den fremmerselskapets interesser. Et selskapvil for eksempel ønske å lage enteknologisk løsning som kanselges til mange. Den offentligekjøperen kan derimot ha andre,mer spesielle ønsker.

kon_32-34 06-02-07 19:19 Side 34

TVERRFAGLIG SAMARBEIDYRKESFAGLIG TEMAHEFTE

YRKESETIKKYRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEIDgjennom gjensidig respekt og interesse for andresfagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKKer et innspill til refleksjon om mellommenneskeligeforhold, makt og avmakt og etiske standarder påarbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSEsetter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skallykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverendeledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERNkommer med innspill til hvordan vi kan motvirke syke-husinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresi-stente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENEviser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må sesi sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytteav renholdskompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORGer en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hvakan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITTer en utfordring til alle som arbeider med barn. Det erfantastisk hva barn kan få til, men noen må gi demsjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNINGfokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive kommu-nale skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus ogkommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin.Blir alt så mye enklere?

Yrkesfaglige TEMAHEFTERLEDELSE

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

www.fagforbundet.noBestill Fagbladets temahefter på:

Gå inn på Nettbutikken.Oppgi antall og om det gjelder klassesett.Kr 25,- pr eks kr 150,- klassesett (25 stk)

Fagbladets temahefter ønsker å giutfordringer, kunnskap, innspill til debatt og inspirasjon i en travel yrkeshverdag.

kon_35 07-02-07 17:01 Side 35


RANDI RØVIKRådgiver i samfunnspolitisk

enhet i Fagforbundet

Ulik kompetanse blant deansatte fra sosialkontor,arbeidskontor og trygdeetat eren styrke når skjønn og regel-styrte tjenester og ytelser skalforenes til et mer hensikts-messig og brukerrettet tilbud.

FOKUS

< Bedre løsningereller maktkamp?

NAV kan bli en vellykket reform dersom partene evner å samarbeide for å

løse de velferdsmessige utfordringene samfunnet står overfor. Det er også

en risiko at økonomiske hensyn og styringsbehov gjør reformen til en

maktkamp mellom stat og kommune.

ARBEIDET MED NAV-reformener en av de store organisasjons-messige og politiske utfordring-ene framover. Bakgrunnen forreformen er det store antalletmennesker som står utenforarbeidslivet og manglendesamordning i forvaltningen avvåre velferdsordninger. Det er enomfattende reform med storeforventninger til resultatet, menogså krevende for alle innvol-verte.

Reformen berører sosialtje-nesten i alle kommuner, statensansvar for arbeid og trygd,16.000 ansatte i stat ogkommune, og den har betyd-ning både for de skjønnsmes-sige og regelstyrte velferds-tjenestene til hele befolkningen.

Nærmere 800.000 personer iarbeidsfør alder står utenforarbeidslivet og mottar uliketrygdeytelser til sitt livsopphold.NAV-reformen er en av de stør-ste velferdspolitiske satsingenesom skal bidra til at flerekommer i arbeid og aktivitet, ogivaretar et høyst nødvendigbehov for bedre samordning avkommunale og statlige tjenester.Partenes evne og vilje til i felles-skap å løse velferdsmessige

utfordringer som manglendeinkludering, fattigdomsproble-matikk og utstøting fra arbeids-livet, vil være avgjørende.Spørsmålet er om reformen girNAV-kontorene makt til å foran-dre og løse utfordringene vi ståroverfor, eller om økonomiskehensyn og styringsbehov gjørreformen til en maktkampmellom stat og kommune.

REFORMEN GIR kommune-sektoren en naturlig og betydeligrolle i utviklingen av velferds-forvaltningen. Partnerskapetmellom stat og kommune skalgi en felles offentlig velferdsfor-valtning med lokale NAV-kon-torer i landets kommuner, hvorpartene har stor handlefrihetmed hensyn til organisering oginnhold. Partnerskapsavtalenskal da også omfatte bestem-melser om lokalisering, utfor-ming, organisering, ledelse ogdrift av de lokale kontorene,hvilke kommunale tjenestersom skal inngå og hvordankontoret skal samhandle medbrukerne og kommunenesøvrige tjenestetilbud for å nåmålene for reformen.

Dette gir grunnlag for en unik

samordning med kommunaleansvarsområder og tjenestersom bosetting, helsetjenester,utdanning, næringsutvikling ogintegrering av innvandrere, ogvil gi velferdsforvaltningen etutvidet tiltaksregister i arbeidetmed de ulike målgruppenesbehov. I motsetning til enoppsplittet tiltakskjede, vil øktkommunalt ansvar ha storbetydning for bistanden til devanskeligst stilte.

I den forbindelse er det rele-vant å nevne at det per i dag ercirka 40 prosent av sosialhjelps-mottakerne som får sosialhjelp itillegg til lønn og/eller andretrygdeytelser, noe som tilsier atdet er et omfattende behov forandre virkemidler enn struktur-endringer alene. Organiseringenav tilstøtende tjenester somhelse, pleie og omsorg, avlast-ning, praktisk og økonomiskboligbistand, medisinsk rehabi-litering, dagtilbud med viderehar stor betydning for samord-ningen av tiltak for brukere medsammensatte behov. Behovet forsamlokalisering, felles mottakog avklaring av ansvarsforholder og var således til stedeuavhengig av reformen.

kon_36-37 08-02-07 16:06 Side 36


FOKUS

REFORMARBEIDET skal pågåfram til 2010 med ulik fremdrifti kommunene, og selv om detikke er mulig å forutsi resultatetav de prosesser som pågår, erdet ikke overraskende at forholdsom ulike forutsetninger ibefolkningen, kommunestør-relse og geografi vil være avgjør-ende for hvilke tjenester somskal tilbys på de lokale NAV-kontorene. Dette vil nødvendig-vis gi ulike løsninger som ogsåpåvirker de ansattes arbeids-situasjon. Ulik kompetanse ogkulturforskjeller i de tidligerestatlige etatene og mellom statog kommune er ikke en negativfaktor i denne sammenheng,men tvert i mot en styrke nårskjønn og regelstyrte tjenesterog ytelser skal forenes til et merhensiktssmessig og brukerrettettilbud.

Gjennom interimperioden,den nye loven om arbeids- ogvelferdsforvaltningen og ramme-avtalen mellom KS og Arbeids-og inkluderingsdepartementet,er det skapt et godt grunnlag fororganisering og etablering av såvel den sentrale som den lokale

NAV-organisasjonen, og innhol-det i partnerskapsavtalenemellom stat og kommune.

Arbeidslivspartene er enigeom at utfordringer om lokalise-ring, økonomi, ledelse av NAV-kontorene, toarbeidsgiverssyste-met, bemanning, ulike IKT-

løsninger, ulik kompetanse ogkompetansebehov med videre,skal løses gjennom deltakelse ogmedbestemmelse.

Velferdsmeldingen gir positivesignaler om forenklinger i regel-verket, og nedbygging av barrie-rer. Fokus på tiltak og inntekts-

sikring vil gi større muligheterfor den enkelte til å få et tilbudtilpasset egne behov, og være enkvalitetsheving også for deansatte.

FAFO UTARBEIDET I 2006 enrapport om de ansattes syn på

reformens ulike sider på vegneav Fagforbundet, NTL og FO.Rapporten ga viktig informasjonom ulike utfordringer, menbekreftet også at de ansatte erpositive til reformen. Detsamme viser NAVs undersøkelseblant 612 representanter forkommunenes øverste ledelse.

Fagforbundet menerrammene for NAV-reformen girgode muligheter for en vellykketreform med fokus på kvalitet,bedre inntektssikring, aktivitetog større verdighet for brukerne.Større tiltaksapparat og bedresamordning av velferdstjenes-tene vil også kunne gi de ansattemulighet til å tilby gode tjenes-ter, men det forutsetter selvsagtat alle berørte parter har vilje ogevne til å løse de utfordringersom følger av reformen.

«NAV-reformen forutsetter at alle berørte

parter har vilje og evne til å løse de utfor-

dringer som følger av reformen.»

kon_36-37 08-02-07 16:06 Side 37

Stortingsmeldinga om vårt kommende digitale samfunn – Eitinformasjonssamfunn for alle – har mye om tilgjengelighet, ogman er opptatt av at teknologien skal brukes i forvaltingen.

Vel og bra, men nylig kunne vi lese om innføring av talegjen-kjenningsteknologi som fører til at sekretærer ved sjukehuseneblir overtallige. Kravet fra Fagforbundets tillitsvalgte må i dennesammenhengen være klart og konsist. De ansatte må sikresannet meningsfylt arbeid før teknologien tas i bruk. Her kan viikke gi ved dørene. Inngåtte avtaler må følges.

En av overskriftene i stortingsmeldinga lyder: «Ei døgnopenforvalting – Elektronisk samhandling i og med offentleg sektor.»Det legges vekt på at offentlig sektor utvider og forbedrer bruken

av digitale verktøy. Bedre tjenester og utvidet tilgjengelighet ermålet.

Uten å bli oppfattet som bremsekloss, må det være lov å settepå seg de noe kritiske brillene. Teknologien åpner store mulig-heter for samfunnet, men hvordan skal vi ta denne i bruk?Mange hensyn skal ivaretas, og det innbefatter hensynet til deansatte. De må få en god opplæring og forståelse av nye syste-mer. Ikke minst må de føle trygghet for arbeidsplassene sine, og dette gjelder også sekretærer ved norske sjukehus.

I en undersøkelse som Stiftelsen for industriell og tekniskforskning (Sintef) har foretatt, kommer det fram at det er etstort digitalt skille mellom ikke-brukere og avanserte brukere i Norge. Dette må vi ta på alvor, og derfor har jeg satt et spørs-målstegn i overskriften på denne ytringen.

Tilgangen til teknologien må bli allmenn. Det betyr blantannet at bibliotek og servicetorg må rustes opp, slik at de kan ta i mot og vise innbyggerne hvordan man finner fram og brukere-forvaltingen.

Disse spørsmålene og flere til er tema på Fagforbundets eFor-valtningskonferanse i mars. Jeg håper at mange medlemmer ogtillitsvalgte i seksjonen vår har anledning til å delta. Mer infor-masjon finner du på www.eforvaltningskonferansen.no

SEKSJONSLEDER

«Bibliotek og

servicetorg må rustes

opp slik at de kan ta i

mot og vise innbyg-

gerne hvordan man

finner fram og bruker

e-forvaltingen.»

Et informasjons-samfunn for alle?

GERD EVA VOLDEN


Fagforbundet har initierthøyskolestudiene offentlig saks-behandling og serviceledelse. IBodø.Studiet Offentlig saksbehandlingbestår av tre moduler (prosjektle-delse, juss og etikk). Hver modulbestår av tre samlinger à to dagerog gir ti studiepoeng hver seg. Prisper modul er 8400 kroner.

Serviceledelse består av enmodul med fire samlinger à todager. Prisen for de femten studie-poengene er 10.000 kroner. Studieter spesielt beregnet på førstelinje-tjenesten i offentlig sektor.

Motiverte kursdeltakereMellom samlingene skal det arbei-des med oppgaver som skal løsesog sendes inn. Det skal også lesesforberedende stoff til nestesamling. En må med andre ord

være motivert og ha et ønske omkompetanseheving.

Kommunene har fått et tilbudom kurset. Dersom du er interes-sert, kan du kontakte personalkon-toret i din kommune og spørre omstudiet er innkjøpt. De som bor ien liten kommune kan selvfølgeligbe om et interkommunalt samar-beid.

Grunnkunnskaper nødvendigDet kreves generell studiekompe-tanse eller realkompetanse (over25 år) for begge studiene.

Informasjon om Fagforbundetsstipendordninger ligger på hjem-mesiden www.fagforbundet.no.Praktisk ansvarlige er KommunalKompetanse og Høgskolen i Bodø.

Mer info på: www.kommunal-kompetanse.no

Tekst: VEGARD VELLE

Målene for Seksjon kontor ogadministrasjon er bestemt for inne-værende år. Under følger noen avde mest sentrale.

Sykehus og eldreomsorg:• Skal bli den ledende yrkesfaglige

fagorganisasjonen innen syke-husadministrasjonene.

• Bygge opp et yrkesfaglig, kvali-tetsrettet kurstilbud for adminis-trasjonsansatte på sykehus.

• Gjennomføre «yrkesaksjoner» påsykehus i Norge.

• Bidra til at helsesekretærene fårmuligheten til autorisasjonskurs.

• Sette fokus på yrkesetikk i syke-husadministrasjonene.

NAV• Sammen med NTL sikre en

dominerende yrkesfaglig posisjonved NAV-kontorene.

• Jobbe for at NAV har et godtfaglig tilbud til de ansatte.

• Kartlegge kompetansebehovinnen vårt organisasjonsområde.

Yrkesfaglig utvikling• Gjennomføre yrkesfaglige tiltak

som tar grep om arbeidsplass-utviklingen lokalt, gjerne i sam-arbeid med NTL.

• Øke kunnskapen om utviklingeninnenfor e-forvaltning og digitali-sering.

• Foreslå tiltak og delta i prosjekterhvor ny teknologi tas i bruk på engod måte.

• Arbeide med videreføring avkompetansereformen.

• Sette våre seksjonsansvarlige istand til å kunne stille relevantespørsmål ved kjøp av datasyste-mer og -programmer i forvalt-ningen.

• Styrke fagtilbudet til høyskole- og universitetsutdannede.

• Sammen med NTL, bygge et nett-verk for økonomimedarbeidere.

• Styrke opplærlingen av Fagforbun-dets yrkesnemndsmedlemmer.

• Få aktivisert fagstigen.• Yrkesfaglig informasjon om

seksjonens medlemsgrupper.Tekst: VEGARD VELLE

Satser friskt på yrkesfag

Utdannelse i binders og papir

kon_38 07-02-07 17:03 Side 38


Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs

Kategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng)eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50%av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat)• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr)

Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblateller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn 1.500 kr.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under boksen"Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjoneneshjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Ved Fagforbundets kompetansesenter i Trondheim er det ledig stilling som

RådgiverStillingen er tillagt utfordrende oppgaver innenforfølgende hovedområder:• forhandlinger om opprettelse og revisjon av tariff-

avtaler • tolkning av tvisteforhandlinger av lov- og avtaler

innenfor offentlig og privat sektor • service og bistand overfor vårt lokale tillitsvalgt-

apparat• omstillingsarbeid • saksbehandlings- og utredningsoppgaver • forelesninger, innledninger • samarbeid med forbundets øvrige apparat

Stillingens arbeidsområde omfatter i hovedsak Midt-Norge og medfører stor møte- og reise-virksomhet.

Vi søker etter en interessert og selvstendig med-arbeider, og vi legger vekt på: • erfaring fra saksbehandlings- og utredningsarbeid • gode kunnskaper om offentlig forvaltning • gode kunnskaper om lov- og avtaleverk innenfor

kommunal, fylkeskommunal og privat sektor • god skriftlig og muntlig framstillingsevne • evne til å arbeide selvstendig • gode samarbeidsevner • erfaring fra forhandlingsarbeid • bred organisasjonserfaring • kunnskap om bruk av PC som arbeidsverktøy • erfaring som tillitsvalgt i Fagforbundet er en for-

utsetning

Lønn i h.h.t. tariffavtale.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til Hanne Arntzen, tlf. 73 87 41 49/918 93 151 eller Margrethe Mortensen, tlf. 23 06 43 08.

Søknadsfrist: 28. februar 2007

Skriftlig søknad vedlagt oppdatert CV sendes Personal- og utviklingsavdelingen.

Fagforbundet erlandets største

fagforbund med rundt300.000 medlemmer.

Fagforbundetorganiserer arbeids-

takere i offentlige ogprivate virksomheter.

fel_39 06-02-07 19:17 Side 39

FOTO

REP

OR

TASJ

ENTe

kst o

g fo

to: M

AR

IT B

END

Zog

HEI

DI H

ATTE

STEI

N

Det er sterkt å besøke Rahila,mannen hennar og dei toborna. Dei har lite å ruttemed, men har skapt ein godog varm heim. Vi skal bu hos dei nokre dagar, tonorske rikingar med rygg-sekkane fulle av ting. Berrefotoapparata våre kostar toårsløner, pengar den vesle familien ikkje har. Likevel tekdei vare på oss som grevar og får oss til å føle oss sværtvelkomne.

I Aserbajdsjan er gjestfri-dommen omvend propor-sjonal med levestandarden.Fjellandet, som flyter over av olje og gass, tek dårlegvare på innbyggjarane sine.Rahila er utdanna lege og buri kurbyen Naftalan, men harikkje råd til å jobbe. Med eilegeløn på 130 kroner i månaden tener ho ikkje noktil å betale for barnehage-plass til dei to borna.

>

Før 1991 var Aserbajdsjan ein del av Sovjetunionen, ogrussarane kom i hopetal til Naftalan. Det var ni kurbad her dengongen. No er berre tre i drift, og skjeletta etter byggjeaktivitetog framtidstru står attende der snekkarane la ned verktøya sine.

fel_40-45 12-02-07 15:51 Side 40


Lengsel i Naftalan

fel_40-45 12-02-07 15:51 Side 41


Vi får dusje hos gode naboar. Beim Goloiev tekimot oss med ein tradisjonell mughamsong.

Rahila og Memet har ikkje råd til vatn i springen meir enn ein timedagleg. Denne timen samlar dei i bøtter og spann, og i badekaret.

fel_40-45 12-02-07 15:51 Side 42


Æsmer (2) er ei skikkelegpappajente. Pappa Memetslutta som anleggsarbeidari Russland då ho kom tilverda. Økonomen arbeidersom frisør i Naftalan for å vere mest mogleg samanmed familien.

Naboguten har sykkel. Og ein far som jobbar langtvekke i Russland for å tene

pengar til familien.

fel_40-45 12-02-07 15:51 Side 43


– Vi elskar landet vårt. Hadde vi berre hatt betre arbeid, seier Rahila og Memet. Pengane styrer alt i landet som er fullt av olje, gass og gammalt sovjetisk tankegods.

fel_40-45 12-02-07 15:51 Side 44


Rahila var den beste medisinstudenten i kullet.Ho lurer på kor mykje ein lege tenar i Noreg. Det er vanskeleg å fortelje om norske legelønningar og forklare norske innvandringsreglar, trass i legemangel.

Naboane Altekin Gololev og moravinkar farvel til oss i oppgangen til blokkleilegheita.

fel_40-45 12-02-07 15:51 Side 45


Den amerikanske revolusjonæreEmma Goldmann sa en gang at «hvisjeg ikke kan danse til den, er det ikkemin revolusjon». Å dømme etter deberusende danserytmene, tam-tam-trommingen og musikkutskeielseneunder Verdens sosiale forum i Kenya,er det grunn til å være optimistisk påvegne av framtida. Tallet på deltakere,60.000, taler for seg selv.

Melk, blod og alkoholBlandet med afro-latino, reggaerytmerog kvinnekor pulserer abstrakte analy-ser av økonomi, politikk og ideologi.Inne på konferanseområdet selgerivrige souvenirselgere krukkeformede

beholdere til å drikke melk, blod ogalkohol av, utskjæringer av sjiraff,sebra og løve, skjerf i knallrøde fargerog rutete masai-mønster.

I Porto Alegre dominerte de jord-løse. I Mumbai hersket de kasteløse. INairobi var det slumboernes tur. Etter-som tilholdsstedet for Verdens sosialeforum har skiftet base, har globaleaktivister blitt konfrontert med lokalesosiale bevegelser.

Verdens sosiale forum ble arrangertførste gang i 2001, i brasilianske PortoAlegre. Det skulle være en motvekt tilVerdens økonomiske forum,rikmannskonferansen som avholdeshvert år i sveitseralpene i Davos.

Mot krig og konsernerHelt fra starten var de sosiale foru-mene en suksess. De sosiale kreftenebak var politiske aktivister, fagbeve-gelse og radikale intellektuelle. Underprotestene mot Verdens handels-organisasjon (WTO) i Seattle i 1999,dannet disse kreftene en allianse. To år senere var den nye alliansentilstrekkelig moden til å invitere folkpå egne vegne, til debatt om strategi,organisering og alternativer.

De nye, sosiale bevegelsene begynteå rette en ramsalt kritikk mot multi-nasjonale selskaper, krig og militari-sering, internasjonale finansinstitu-sjoner (som IMF og Verdensbanken),

En annen verden er mulig, oHvor treffer Fagforbundets topptillitsvalgte slumboere, antikapitalister og

fagforeningsfolk fra resten av verden? Etter tiår med manglende

samarbeid, hever en ny kampbevegelse hodet.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

Mary Loangeci Kamau, Kenya

Hiv-smittet ogdiskriminert – Jeg vil ha tilbake friheten min.Siden jeg selv har hiv, er jeg spesieltbekymret for dem som har hiv ogaids. Heldigvis er ikke barnet mittsmittet.

Kamau er blant de få unge somhar stått fram med sykdommen i Kenya. Folk er redd for diskrimine-ring. Foreldrene dine fordømmerdeg. Vennene dine svikter deg. Desier du ikke kan gifte deg.

– For tiden bruker jeg ikke medisin. Siden kroppen er relativtfrisk, vil ikke myndighetene gi megnoe. To millioner lider av hiv og aids i Kenya

Nancy Cardoso, Brasil

Kjemper for sosialisme– En liten drøm er i ferd med å blioppfylt. Jeg kjemper for land-reformer og mot at storkonsernenefår kontrollen over såfrøene våre.Jeg er skeptisk til genmanipuleringav frø.

Sammen med folk fra Cuba ogMalawi har hun jobbet for åopprette en internasjonal frøbank.Diskusjonen om et slikt inter-nasjonalt reservoar av frø startet på World Social Forum i 2002. Någrunnlegger Venezuela en gratisfrøbank for hele verden.

– Til daglig er jeg pastor i enprotestantisk kirke på bygda. Slag-ordet «en annen verden er mulig»betyr for meg kamp for sosialisme.

fel_46-48 12-02-07 13:11 Side 46


g, også for slumboereden ubetalelige gjelden fra sør til nordog de nyliberalistiske dogmene fraThatchers og Reagans dager.

Noen har snakket sammen– Når en ser konsekvensene av angre-pene på velferdsstaten ute, blir detlettere å være ufravikelig på kampkra-vene hjemme. Over hele verden hardet markedskapitalistiske budskapetblitt begrunnet med identiske ord ogargumenter. Noen på toppen må hasnakket sammen, framhever MetteNord, medlem i Fagforbundetsarbeidsutvalg.

Nord er en av sju deltakere fraFagforbundet på konferansen. Fra Norge deltok også representanterfra blant annet Attac Norge, Forum forutvikling og miljø, SosialistiskUngdom og Fellesrådet for Afrika.

– Konferansen viser at vi har enfelles kamp på hele kloden. Jeg erimponert over at så mange mennes-

ker fra så mange forskjellige landjobber med de samme sakene. Jeg trorengasjementet herfra vil endreverden. Vi må aldri slutte å tro at vårinnsats nytter, påpeker Nord.

Anti-Bush og megafonerBongotrommer, motstand mot Coca-

Cola og Microsoft, megafoner, mini-demonstrasjoner, mennesker fra ulikekontinenter, dans, Anti-Bush-plakater,systemkritikere, aktivister, etniskemoter, panafrikanisme, kjølige debatter, løpesedler, dokumentarfil-mer, akrobatiske fattiggutter og fokuspå folkelige alternativer: Den med- <

Thais Ida, Rwanda

Fatalt angrep på småbønder– For meg er matsuverenitet og rett-ferdige levekår viktigst. EU ønsker atafrikanske land betingelsesløst skalåpne sine markeder. Det siste kraf-tige angrepet fra EU heter EconomicPartnership Agreement. Her kreverEU at afrikanske land fjerner toll ogsubsidier på sine matprodukter.

– Jeg mener avtalen er en trusselmot overlevelse og utvikling, etangrep på kvinner og barn.

– Siden europeiske bønder ersubsidiert hjemme, vil de afrikanskesmåbøndene bukke under i konkurransen. Følgen er at Afrikablir stadig mer avhengig av import.

– Jeg er spesielt fascinert av denfrie ånden som preger folk her. Formeg er den nesten terapeutisk.

fel_46-48 12-02-07 13:11 Side 47


rivende miksen av politisk karnevaldekker over en mer alvorlig virkelighet.

Det fargerike og politiske fellesska-pet utgjør en stadig beskere medisinmot det rådende system, og spesieltden delen av det som står formarkedsliberalisme, krig og muslim-hets.

Eksplosiv cocktailDen markedsliberalistiske blåkopiensom har ført med seg angrep påoffentlig helse, skole, miljø, infra-struktur og vannforsyning, har gjort atfolk over hele verden har begynt åidentifisere seg med hverandre. Likvirkelighet skaper lik forståelse. Folkfår en felles kamp.

De dumpe granatsmellene i Irak,Afghanistan og Palestina skaper englobal harme. Det amerikanske angre-pet på Somalia sprer frykt. I selvfor-svar søker folk sammen i fellesmotstand.

Derfor er det en stadig mer eksplo-siv cocktail av organiserte arbeidere,småbønder, fattige, studenter, poli-

tiske grasrotbevegelser og kritiskeintellektuelle som reiser kravet om enannen verden.

Barna blir desperateI Afrika er det lett å få øye på proble-mene: Ett av dem er fattigdom. I Nige-ria lever åtti millioner mennesker forunder en dollar dagen.

Et annet er mangel på rent vann.Spesielt barna blir så desperate avtørst at de leter opp forurenset vannsom de blir syke av. På veien risikererde å bli utsatt for kidnapping, vold ogovergrep.

Et tredje er hiv og aids. Bare i Kenyaer to millioner mennesker smittet. ISwaziland har 42 prosent av befolk-ningen sykdommen. Et fjerdeproblem er overgrep mot kvinner.

– Jeg sitter igjen med mange sterkeinntrykk. Mange steder er kvinneringenting verdt. De er eiendomsløseog rettsløse. Faller mannen fra,kommer hans far, brødre eller onklerog kaster ut enken og barna. I tilleggrisikerer de å bli utsatt for en ubeskri-velig brutal vold, påpeker Mette Nord.

< VERDENS SOSIALE FORUM

• Verdens sosiale forum er en globalmassemønstring mot markeds-liberalisme, krig og global opp-varming.

• Ble i år arrangert i Nairobi, Kenya,20.–25. januar.

• 60.000 deltok for å debattere politiske alternativer og strategier.

• Tidligere har forumet vært arrangerti Brasil, India, og Venezuela.

Florence Durrant, UK

En venstresidetrengs i Afrika– Jeg har hatet systemet hele livetuten å vite hvor jeg skulle rette energien. Jeg tror på menneske-heten. Hvis jeg kan hjelpe ettmenneske, er det mer verdt for meg enn en million pund.

– Å være sjenerøs gir meg glede.Jeg vokser på å hjelpe andre. Slik blejeg oppdratt av mine foreldre ogforfedre.

– Et problem med konferansen er alle de frivillige veldedighetsorganisasjonene (også kalt NGOer).De utdanner ikke folk til å endre påsystemet. Folk må organisere seg og endre på de grunnleggendeurettferdighetene. Uten fagfor-eninger og venstresidepartier blir de sosiale bevegelsene kastrert.

OSS NESTE GANG?:Midt på natta komen bulldoser ogkjørte ned hjem-mene til flerehundre slumboere.Helt uten forvarsel!Flere norske konfe-ransedeltakere varvitne til myndig-hetenes brutalitet.

fel_46-48 12-02-07 13:11 Side 48


DEBATT

< FRAMTIDSVYER

Norge – bekym-ringens husThorbjørn Jagland snakket i sinstatsministerstid om Det norskehus. På mange måter ligner detlitt på et standardhus av typenbekymringshus. Det har ikkevinduer så vi kan se verdenutenfor. På veggene er det bilderi svarte rammer, bilder av detsom kan komme til å skje avsykdom, ulykker og katastrofer.

Mange av oss har et pessimis-tisk grunnsyn, vi er et sutrendefolk og ser heller mørkt på frem-tiden. Dette er noe som kanskjeligger i den norske folkesjelen.For vi er et grublende folk somofte er vel pessimistiske for hvafremtiden vil bringe. Et bildekan utdype dette: Noen barnlaget en snøball. Det var dengang da det var vinter med mye

snø. De rullet snøballen rundt såden ble så stor at de ikke kunneflytte den. Slik er det også medvåre bekymringer. De kan væresmå og ubetydelige. Men vigrubler og grubler. Bekymring-ene vokser og blir store og uløse-lige!

Og hvis Kari og Ola ikke hardårlig samvittighet, så er debekymret for at de ikke er det.Det er nå på høy tid at vi fårtroen på mennesket tilbake. Vihar ressurser og kreativitet og ersikkert i stand til å løse mangeproblemer i fremtiden som i dagsynes nærmest uløselige. Men vier lært opp til å se problemene ienhver mulighet fremfor mulig-hetene i ethvert problem, selvom vi lever i et av verdensrikeste land, i en modernevelferdsstat med et godt sikker-hetsnett.

Tilfredse og lykkelige blir vilikevel ikke. Mange av oss sliter.

Vi har psykiske lidelser. For vimangler noe, men vet ikke helthva det er. Den fremtidspessi-misme som preger mange avoss, er av gammel dato. Og detgår en linje fra de gammeltesta-mentlige domsforkynnere tilnåtidens. Men denne pessi-misme er det ikke noe historisk

belegg for, selv om domsprofetervil dukke opp med jevnemellomrom med sine skrekk-scenarier. For all erfaring tilsierat vi gjennom kunnskap klarer å finne løsninger på de utfor-dringer vi møter som på mangemåter er uløselige. Gjennomforskning, ofte ved hjelp av nyteknologi, har de «uløselige»problemer blitt løst!

Da dampmaskinen ble opp-funnet, var det frykt for at allbrensel ville bli kvalt i sin egenos. Nå er dommedagsprofeter påbanen med advarsler om at vi pågrunn av veksten i forbruket vilgå tom for energi. Selvsagt er detnoe sant i det som sies, men deter bare en del av sannheten. Vikan uten de store problemerredusere noe av forbruket. Mennår det snakkes om at befolk-ningstallet vil stige fortere ennmatvareproduksjonen er detigjen dommedagsprofetene som


<

fel_49-51 12-02-07 15:56 Side 49


DEBATT

taler. Sult og hungersnød skyl-des vel også krig og korrupteregimer, ikke bare matvarepro-duksjonen. For en av de mestseiglivede myter som dukkeropp til stadighet, er forestil-lingen om at vi står på randen aven global hungersnød, hvor derikke er mat nok til en voksendeverdensbefolkning.

Selvsagt er det mørke skyer ihorisonten. Klimaendringene ermenneskeskapt, selv om parti-formann Siv Jensen mener noeannet enn forskere ved de allerfleste forskningsinstitusjoner.

Vi har alle et ansvar forklimaet. En bærekraftig utvik-ling burde angå oss alle. Skips-forlis med oljeutslipp langskysten viser hvor sårbar naturener. Men naturen blir vi aldri heltherre over. Selvsagt må vi gjørevårt, men jordskjelv, tsunami ogandre katastrofer har vi hattgjennom hele historien.

Listen over bekymringsbilderkunne vært atskillig lenger. Mendet skal jeg spare leseren for. Viskal være ærlige nok til å

innrømme at oppgavene frem-over er vanskelige og krevende.Og løsningene kommer ikke avseg selv. Med ny teknologi ogvitenskap kan vi kanskje tross altsnakke om fremtidsoptimisme.Og dommedag har stadig blittutsatt. Det blir den sikkert igjen.Det går ikke rett på dunken,som det heter i en revyvise!

Hva fremtiden vil bringe, vetkun fremtiden. Så vidt jeg vethar ingen nordmenn – ellerkvinne – dødd av glede. Vi klarerikke å slippe gleden løs hernord. Selvsagt står vi overfor enrekke utfordringer og problemersom vi av hensyn til kommendegenerasjoner må løse. Løsning-ene kommer ikke av seg selv –og slettest ikke hvis vi ikkesatser på forskning og ny tekno-logi.

Men det er viktig å under-streke at historisk sett har utvik-lingen vært på optimismensside. Skulle det være annerledesi fremtiden med den viljen vihar til å finne nye løsninger? Vitrenger mer positiv tenkning og

livsglede for å møte fremtiden!Kanskje er det noe i vårt landshistorie, vår natur og måte åtenke på som hindrer oss i det?

Noe må gjentas til det kjed-sommelige. Det går liksom ikkeinn. Det er viktig å være optimis-tisk og ha en fremtidstro somstatsminister Jens Stoltenbergsnakket om i sin nyttårstale. Detbør tas opp i hver nyttårstalefremover. Og understrekes i alleandre tenkelige og utenkeligesammenhenger. For vi trengeroptimisme og livsmot i detnorske hus. Det må fylles medvisjoner både for oss selv ogsamfunnet vi lever i.

Knut Sand Bakken, medlem og bystyrekandidat Ap, Oslo

< POLITIKK

På tide å endre loven Det er litt over et år siden SabahMagid fikk sparken. Den kur-diske sosiologen hadde flyktet tilNorge fire år tidligere. Han var

aktiv på arbeidsmarkedet fra dagén, fikk fast jobb i kommunenog var godt etablert i byen. Altdette endret seg da politietoppsøkte kommunens personal-kontor den 2. februar i fjor for åinformere om at Sabah ikkelenger hadde gyldig arbeids- ogoppholdstillatelse.

Kommunen fulgte de davæ-rende lovene og reglene medtungt hjerte og sa ham opp pådagen. Sabah hadde vært etfremragende eksempel på engodt integrert og velkvalifisertmedarbeider. Han har sidenvært uten rett til å forsørge segselv – dette til tross for atkommunen gjerne vil ha hamtilbake i jobben. Han har hellerikke krav på økonomisk sosial-hjelp og er økonomisk avhengigav familie og venner.

Sabah Magid hadde tidligerefått innvilget en midlertidigarbeids- og oppholdstillatelse –han hadde med andre ord papi-rene i orden da han ble ansatt ikommunen. I løpet av ansettel-sesperioden fikk han avslag på

< POLITIKK

Skill statog kirke!I diskusjonen om et eventueltskille mellom stat og kirkeforundrer det meg at så mangeklarer å vri debatten til hvaslags kirke vi skal ha – og ikkeholder seg til det som er saken,nemlig hva slags stat vi vil ha.

Hvem som skal utnevnebiskoper, er vel helt uinteres-sant i denne saken. Det sammeer debatten om homofile ellerkvinnelige prester. Dette er noekirka får ta seg av selv.

At staten Norge skal ha denlutherske trosretning som sin(Grunnlovens §2) og samtidigmene noe om demokrati ogmenneskerettigheter ellers i

verden, er for meg helt uforstå-elig. Vi som står utenfor –troende eller ikke – blir diskri-minert og mindreverdige i fleresituasjoner i samfunnet.

For eksempel sier Grunnlo-vens §12 at minimum 50prosent av regjeringensmedlemmer må være statskir-kemedlemmer. Noe som i ensituasjon med flere ikke-medlemmer i statsrådstolene,medfører at man vil måtteekskludere noen av disse for åoppfylle lovens krav.

Det er også lovfestet at detskal være en bekjennende ogmisjonerende kirke – hvilketde fleste av oss andre vil ansesom et overgrep mot individetog et alvorlig brudd påmenneskerettighetene.

At Arbeiderpartiet og LO gårut og hevder at de er for enfortsatt statskirkeordning, gjørmeg særlig skuffet ettersomjeg er medlem begge steder.

Jeg har lest formålsparagrafeneog finner at de ikke er foreneligmed det syn ledelsen i LOhevder.

I LOs vedtekter heter detblant annet at «LO skal alltidvære fri og uavhengig og harsom formål: ... Å arbeide for åsikre frihet, solidaritet og like-verd uten hensyn til kjønn,seksuell legning, rase, religion,livssyn eller kulturelle hold-ninger».

Jeg kan ikke se at denneparagrafen er forenelig medsynspunktet om fortsatt stats-kirke.

Hva gjør dere med det?Tom Spjeldnæs, leder i Human-Etisk

Forbund i Hedmark, medlem i Arbeider-

partiet og LO, og varamedlem i styret til

Humanistiske sosialdemokrater


fel_49-51 12-02-07 15:56 Side 50


DEBATT

søknaden om fast opphold ogklagde på avslaget. Han fortsattei jobben i påvente av svar. Detviser seg i ettertid at dette var i strid med loven – noe verkenkommunen som arbeidsgiver,Fagforbundet eller Sabah selvvar klar over.

Situasjonen per i dag er at deter vedtatt at han skal utvises,men at det er for farlig å utviseham nå. Han er med andre ordsåkalt «ikke-returnerbar».Nyhetsbilder fra Irak viser etland i krise der menneskelivdaglig går tapt. Kommunen ertydelig på at den har behov påSabahs kompetanse. Myndighe-tene er tydelige på at han ikkeskal sendes tilbake til et land ikrig. Hvorfor er det da ikkemulig for Sabah Magid å tjene til livets opphold?

Alle forklaringene vi har mot-tatt fra sentrale myndigheter,kan oppsummeres i uttalelsen.«Vi følger bare loven.» Men nårloven er så urettferdig, er det påtide å endre den. Loven erfaktisk ment å ivareta våre rettig-heter som enkeltindivider. SabahMagid har vært bosatt i Norge ifem år. Han har tette familie-bånd i byen og er et respektertmedlem i lokalsamfunnet. Han

er en engasjert samfunnsborger,en dyktig og pliktoppfyllendemedarbeider og en framragenderollemodell for minoritetsung-dom.

Saken er blitt tema i lokal- ogriksmedia på grunn av sinurimelighet og umenneskelig-het. Vi har ennå ikke lest eneneste forsvarstale for myndig-hetenes håndtering av saken.Enda mer uvirkelig ble saken dakommunen fikk en bot på hele80.000 kroner for det myndig-hetene definerer som «grovuaktsomhet».

Sandefjords folkevalgte vilikke godta boten. Det var etenstemmig vedtak som samletalle partiene. Fagforbundetmener at det er fornuftstridig atkommunen skal straffes med enbot. Og det er absurd at SabahMagid skal straffes med å blinektet retten til å forsørge segselv. Hvis dette er å følge loven,er loven urimelig.

Den nye regjeringen jobbermed en ny lov som skal leggesfrem i mars i år. Det er bra. Detnåværende lovverket er uegnettil å beskytte individets rettig-heter. Vi mener at den nye lovenmå sørge for at individer somSabah Magid blir hørt og ivare-tatt.

Vårt samfunn kan umuligvære tjent med at menneskermed en særskilt kompetanse ogerfaring skal bli nektet å jobbemens vi roper høyt om behovetfor flere kvalifiserte medarbei-dere. Høringene om de nyeforskriftene og den nye utlen-dingsloven bør konkludere medå sette fokus på de individuellemenneskeskjebnene loven erment å beskytte. Først da kan vibegynne å snakke om rettferdig-het.

Fagforbundet har startet eninnsamlingsaksjon til støtte forSabah Magid. Økonomisk støttekan sendes til konto2480.04.57250 Eddie Whyte, leder Fagforbundet Sandefjord

Praxis A/S · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Telefon 57 69 46 00 · Telefax 57 69 46 01

E-post [email protected] · www.praxis.no

Ny Praxis katalog med mange spennende nyheter- f.eks den nye Comfort Stretch

serie utviklet i et lettstelt materiale

En ny behagelig serie hvor komfort,

design og funksjonalitet går sammen i

en behagelig enhet med en kombinas-

jon av 55% bomull/40% polyster/5%

EOL-stretch. Alle modellene i serien

er lettstelte og holder form og farge

vask etter vask. Med denne serien er du

derfor sikkert på å gå velkledd på arbeid hver dag.

Bestill den nye katalogen på telefon 57 69 46 00 eller e-post

[email protected]. Du kan se alle våre nyheter og hele kolleksjonen

på www.praxis.no

UTVIST: Dagens lovverk hindrer Sabah Magid i å forsørge seg selv.

Foto: Erik M. Sundt

fel_49-51 12-02-07 15:56 Side 51


BJØRGULF CLAUSSEN Professor i trygdemedisin vedUniversitetet i Oslo.

Forslaget til ny pensjonsreformtruer de mest sosialt utjev-nende funksjonene i dagensfolketrygd, mener kronikkforfat-teren. Flere tall og kilder påwww.med.uio.no/iasam/arbeidstrygd/staff/bjorgulf

KRONIKK

< Pensjonsreformener elitens opprør

Regjeringens forslag til alderspensjon vil ødelegge de beste sidene ved den

sosialdemokratiske folketrygden: Rimelig fordeling som gir utjevning av

sosiale forskjeller.

HOVEDINTENSJONEN i regje-ringens forslag til pensjonsre-form er at vi stort sett skal fåtilbake det vi betaler inn, detsom kalles pensjonsformuen.

Dette er en fundamentaltannerledes løsning enn dagensalderspensjon – den solidariskefolketrygden. Nå legges de 20beste inntektsårene til grunn,slik at omsorg, ledighet ellersykdom får mindre betydning.

Nå vil regjeringen at alle årskal telle likt. Pensjonen skalfølge alle innbetalinger opp tiltaket på 435.000 kr i årsinntekt.Der slutter vel å merke ogsåpremiene, slik at de velståendeslipper å betale for andre ennseg selv, slik de må i dag. Etunntak fra hovedregelen er atomsorgsarbeid for barn underfire år skal gi pensjonspoeng.

De som har hatt en jevninntekt mellom 370.000 og550.000 kroner, tjener på refor-men, særlig dem med inntekterrundt 435.000 kr (se figuren). Enbra nyskapning er at de medsmå inntekter opp til 175.000 krskal få noe igjen for innbetalin-gene og ikke bli minstepensjo-nister som i dag.

De nye tjenestepensjonenekommer i tillegg. De skal stortsett utgjøre ti prosent av vanligeinntekter, mens alderspensjo-

nene skal være på 50 prosent.Avtalefestet pensjon (AFP) kanogså komme i tillegg.

HVORDAN KAN samfunnetspare når kurven viser at alle fårbedre pensjon? Men kurven gjel-der bare for dem som har jobbeti minst 43 år når reformen trer ikraft. Statens innsparing skjerfor det første ved at pensjonenehenger etter vanlig velstandsut-vikling. Det er ikke så viktig, forpensjonene skal fortsatt bestem-mes hvert år i Stortinget. Vikti-

gere er det at pensjonsformuenskal fordeles på det forventedeantallet pensjonsår. For dettredje blir pensjonen fort litenom du jobber mindre enn 43 år.

Forventet levealder i helebefolkningen er den størrelsensom skal brukes for at hverenkelt av oss skal få tilnærmetigjen det vi har betalt inn. Omden gjennomsnittlige levealde-ren fortsetter å øke, vil regje-ringen senke pensjonene per årog på den måten spare penger iforhold til dagens regler.

Slik vil regjeringen få oss til åstå lenger i arbeidslivet. Denbruker konsekvent 43 år i jobb ieksemplene sine. Så mange årer det noen menn som jobber.Cirka 70 prosent av mennene eri arbeid ved 60-årsalder og 20prosent ved 67-årsalder. Seinavgang er bare typisk for de mervelstående. Av menn medgrunnskole er rundt halvparten iarbeid når de er 60 år, mot 70prosent av dem med videregå-ende skole og 85 prosent av demmed høyere utdanning.

LAVERE FØRTIDSPENSJONERer kanskje den mest dramatiskekonsekvensen av regjeringensforslag. De som går av ved 62 år,har flere år å fordele pensjons-formuen sin på enn de som gårav senere.

Du kan likevel ikke gå av tidligom du ikke har rett til mer ennminstepensjon. Inntektsgrensener 267.000 kroner i året for en62-åring som har jobbet jevnt i40 år. Jobber du to år til, ergrensen 174.000. I begge tilfel-lene får du ikke mer enn

«Vi er for valgfrihet, sier regjeringen,

som om flertallet kan velge

når de går av med pensjon.»

fel_52-53 07-02-07 16:40 Side 52


minstepensjon fra folketrygden.En 62-åring med inntekt

tilsvarende 311.000 kroner i 40år vil få en folketrygdpensjon på131.000 kr, 18.000 kr mer ennminstepensjon. Ved 67 årsavgangsalder blir pensjonen189.000 kr, ved 73 år om lag250.000 kr, ganske vesentligeforskjeller. Håpet er en god AFPpå toppen.

AVTALEFESTET PENSJON haren aldergrense på 62 år og gjel-der bare de 60 prosent av lønns-takerne som har tariffavtale. Idag gir AFP et tillegg til fullalderspensjon for de få som tarden ut.

Nå skal AFP bli en del av«pensjonsformuen». Regje-ringen foreslår at et fast beløpkan tas ut over flere eller færreår, også ved siden av full arbeids-inntekt.

Det springende punktet omAFP står i stortingsmeldingen

om alderspensjon på side 129.Regjeringens totale utgifter tilAFP skal ikke bli større enn idag. Når alle med tariffavtale får AFP, blir kronebeløpet kata-strofalt lite. Flere detaljer skalutformes under vårens tariff-forhandlinger.

Grunnen til endringsforsla-gene er at det skal lønne seg å

arbeide. Dermed vil vi arbeide iflere år. Vi er for valgfrihet, sierregjeringen, som om flertalletkan velge når de går av medpensjon. Folk flest forlaterarbeidslivet når de merker at deikke henger med mer, uten åslite urimelig hardt. Det er etgode vi må kunne unne oss.

Hvem er det som har valg? En

del funksjonærer kan stå til deer over 70 år, men det gjelderikke mange. Storparten av folk itungt arbeid er avhengig av å gåtidlig. Hvis forslaget til alders-pensjon går igjennom, blir an-takelig uførepensjonen det nesteofferet for markedsliberalistenestro på frie valg, også når detgjelder noe så viktig som arbeid.Derfor er alderspensjonsrefor-men fortsatt ett av mangeeksempler på elitens opprør motdet sosialdemokratiske Norge.

Den sosialdemokratiske folke-trygden vil få seg et grunnskuddom dette forslaget går igjennom.Folketrygden er både elsket oghatet, men mest elsket. Refor-men treffer folketrygden i kjer-nen, nemlig utjevningen av sosi-ale forskjeller. I dag overførerden store verdier fra dem somtjener bra til dem som tjenermindre bra, og fra de friske tilde mindre friske. Det vil antake-lig flertallet av oss fortsatt ha.

Pensjon etter inntekt for enslig med minst 40 års opptjening etter dagens regler og43 års opptjening etter forslaget fra regjeringen.

Illus

tras

jon:

Per

Rag

nar

Møk

leby

KRONIKK

300 000

250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

0400 000 600 000 800 000

■ Dagens pensjon ■ Regjeringens forslag

200 0000

fel_52-53 07-02-07 16:40 Side 53


Fagforbundet ønsker å samarbeidemed andre norske interesser i Angola.I tillegg til norske myndigheter er ogsåstore bedrifter som Statoil, Hydro ogKværner aktive i landet.

– Vi har bedt om et møte med Utenriks-departementet for å drøfte mulighetenefor et samarbeid om for eksempel infrastruktur. Det mangler veier innover i landet, og det gjør nesten all utviklingvanskelig. Forbundet merker selv hvorvanskelig det er å få fraktet bygge-materialer fram til der vi bygger barne-byen, sier Gerd Kristiansen, 1. nestleder i Fagforbundet.

Angola er et land med store sosialemotsetninger. – Landet har store natur-ressurser, men har svært mange ekstremtfattige. Det er en utfordring å bidra til enpositiv utvikling.

– Nylig varslet angolanske myndigheterat de skal tilsette 50.000 nye lærere i løpetav de neste par årene. Vi mener Fagfor-bundets barneby passer inn det engasje-mentet norske myndigheter viser

i Angola. Vi vet at utdanning redder liv,skolegang øker sjansen for å overleve.Skolen beskytter barn, den daglige skolerutinen gir barn den gylne sjansen til å få lov til å være barn, sier Gerd Kristiansen

– Prosjektlederne som arbeider forbarnebyen i Angola, støter stadig på nyeutfordringer. Det er større vanskelighetermed vei, vann og kloakk enn vi førsttrodde, sier nestlederen.

– Men vi skal klare å realisere Fagfor-bundets SOS-barneby. Her hjemme gjørfagforeningene en kjempejobb, oginnsamlingen nærmer seg nå elleve millioner. Siste uka i januar fikk vi 200 nyestøttespillere. Landet rundt står medlem-mer og tillitsvalgte på for barnebyen, sier Gerd Kristiansen.

Tekst og foto: GEIRMUND JOR

Vil samarbeide om utvikling

GRUNNSTEIN:Gerd Kristiansenmed den førstemursteinen tilbarnebyen. Nå gjelder det å fåresten av utstyretog byggemateria-lene fram til bygge-plassen.

Fornavn:

Etternavn:

Adresse: Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer: Poststed:

Telefon: E-post:

Sted/Dato: Underskrift:

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner:

100,- pr mnd via avtalegiro



KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

Konto som skal belastes i 24 måneder

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

Mottakers kontonummer1602 44 17313

714004SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 OsloVerv

er: _

____

____

____

____

____

____

____

__Tl

f:___

____

____

____

fel_54 12-02-07 15:39 Side 54

Fagb

ladet

02/

2007

fel_55 12-02-07 15:57 Side 55


Da jeg begynte å arbeide medbarn i Norge, var de skeptiske.Jeg tok fram gitaren, og musik-ken ble en bro som åpnet døren,forteller Luis Salvo (40) fraChile.

Han kom til Norge for 20 årsiden og har arbeidet med barn i17 år. Nå er han gruppeleder påSFO ved Aurdalslia skole iBergen.

– En god dag er når du ser atbarna trives. Når du får et smiltilbake.

Luis Salvo er opp-tatt av at barn skalfå være barn. Ikkekunde eller klient.Han merker at endel foreldre er mer opptatt avfleksible åpningstider enn avinnholdet. Selv er han opptatt av at barna skal ha meningsfulleaktiviteter på SFO.

Luis Salvo hadde full stilling i en barnehage et stykke unnahjemstedet, og søkte jobb påSFO i nærområdet.

– Jeg ble først tilbudt halvstilling. Etter kort tid fikk jegheldigvis 100 prosent stillingved å kombinere arbeid på SFOog skolen. Hvis en ønsker flere

menn i skole og barnehage, erdet viktig at stillingen er stor noktil å leve av. Og for å trives, måjobben bli verdsatt, ikke bare iord, men også i penger, sierSalvo, som er glad for at de sistetarifforhandlingene har gitt ut-telling.

Luis Salvo liker sine variertearbeidsoppgaver: For barn medspesielle behov, på SFO og iskoleklassene. – Å organisere 80 barn som slutter på skolen

til forskjellig tid,krever plan.

– 16 barn kanmelde seg på entimes teaterkurs iseks uker framover.

En sivilarbeider lærer en annengruppe sjonglering, og selv harjeg 40 barn i to grupper i latin-amerikansk kor. Ved siden avstyrte aktiviteter, er det ogsårom for ting som barna bestem-mer selv.

Anerkjennelse fra kolleger ognærmeste leder gjør også at dutrives. Det er en påminnelse tiloss alle å verdsette våre kollegernår de gjør en god jobb, sierLuis Salvo.


< ARBEIDSGLEDE

OSS

LUIS SALVO Gruppeleder påAurdalslia skoles SFO

GØY: Når ungene sier at de ikke vil gå hjem, vet jeg det har vært en god dag,sier Luis Salvo, gruppeleder på Aurdalslia skoles SFO.

Trivsel med barn

Foto: Tor Erik H. Mathiesen

Studietur til søta brorStyret i Seksjon helse og sosial i avd. 281 Sandnes i Rogaland dro påstudietur til Huddinge kommune utenfor Stockholm. Der hadde sosial-avdelingen laget et flott opplegg for oss en hel dag, og vi besøkte blantannet to sysselsettingsenheter.

Vi var også innom hovedkontoret til Kommunal i Stockholm. Der disku-terte vi yrkesfaglig satsing, verving og konkurranseutsatte arbeidsplasser.

Vi hadde en flott tur med mange fine opplevelser. Tekst og foto: Torill H. Herigstad

Gavmilde pensjonister I Haugesund har vi i 40 år hatt en pensjonistforening tilknyttet tidligereNorsk Kommuneforbund. Foreningen ble formelt lagt ned i juni 2006 etteren del års driftsopphør.

Medlemmene hadde ytret ønske om at foreningens aktiva i sin helhetskulle gå til Haugesund Sykehus. Etter behandling i fagforeningens styreble vi enige om at dette ønsket skulle prioriteres når pensjonistforeningenformelt ble nedlagt.

På bakgrunn av dette møtte undertegnede og tidligere styremedlemmerAgnes Olsen (t.v.) og Gudrun Alne sykehusdirektør Johannes Kolnes inovember for å overrekke en gavesjekk pålydende 62.450 kroner.

Sykehusdirektøren takket for gaven, og forsikret oss om at midlene villebli brukt til nødvendig utstyr til beste for pasientene på sykehuset.

Tekst: Rolf Arne Skare

fel_56-57 12-02-07 15:58 Side 56

Hver fredag møtes dagvaktene iden hjemmebaserte omsorgen påKråkstad over et delikat lite koldt-bord i lunsjen. De samler inn entier fra hver, og ansvaret for åkjøpe brød går på rundgang. Såtar alle med seg littpålegg, og altsamles til felleslunsjnytelse.

Og helgevaktenefår selvsagt sitt. Idette tilfellet rester!

Litt godt må en jo kunne unneseg. Det er tross alt helg bare éngang i uka.

Ellers i uka blir det mye bilkjø-ring på de ansatte. Kråkstad er etlandlig distrikt, selv om områdetogså dekker halve Ski sentrumsom er et byliknende tettsted.

– Det blir gjerne mellom tre ogfem mil bak rattet hverdag. En sjelden gangkan vi være oppe i nimil, forteller tillitsvalgtAnn-Helen Engh.

Bilene står ute, ogjuleønsket fra de ansatte varspade i hver bil, og en lommelykt.Og bevilgende julenisser i Skirådhus var i godlune denne

gangen, så nå er spadene påplass.

Ubrøytede veier og vårbløyte erandre utfordringer. De ansatte

har en firehjulstrekker på deling,og den kan være god å ha enkelteganger.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Pensjonisttur28 koselige og livlige pensjonisterfra Fagforbundet avd. 747 Fjordfyl-ket Sogn og Fjordane satte sitt pregpå høstens pensjonisttur. Den gikktil Bulandet og Værlandet helt vest ihavet, og strekningen har fått vakreveiers pris.

På Lammetun stoppet vi vedbunkerser fra krigens dager, og iKorssundet ble vi foreviget ved detstore steinkorset fra 1030 som haren historie fra Olav Trygvassonstid. Turen ble avsluttet i Dale hvorvi vandret i Jakob Sande sinefotspor. Tekst: Laila E. Nygård

< MATPAUSE

Ansatte i hjemmebasertomsorg, Kråkstaddistrikt i Ski kommune.

Koldtbord hver fredag

HYGGELIG FELLESSKAP: Foran Edel Ljungquist. Rundt bordet fra v: MereteGravdal, Siv Johansen, Mette Solberg, Marit Meinseth, Tove Andersen, MirsadaVejsa, Ann-Helen Engh, Tove Bjerketvedt og Elin Frich.

Gladdy Mørch (t.v.) og Åse Munkvold fikk nål, diplom og blomster av leder KarinRøymo (i midten) for 25 års aktivt medlemskap.

Aslaug Pedersen fikk gullnål, diplom ogblomster for 40 års medlemskap i LO.

Lovise Karlsen fikk nål, diplom ogblomster for 25 års aktivt medlemskap.

Jubileum i nordFagforbundet Røst, avd. 514, har gjort stas på sine 25- og 40-årsjubilanter.Leder i Fagforbundet Røst, Karin Røymo, stod for overrekkelsene av nålerog diplom. Alle kunne ikke være til stede på årsmøtet, slik at tre av jubilan-tene fikk hedersbevisningen utdelt hjemme. Tekst: Vigdis Jensen

Heder i SandnesFagforbundet i Sandnes gjorde staspå sine jubilanter i begynnelsen avnovember. Mange medlemmer

med 25 års medlemskap i Fagfor-bundet eller 40 år i LO var til stede.De fikk sine hedersbevisninger ogmiddagsservering etterpå.

Tekst: Jostein Hakestad

fel_56-57 12-02-07 15:58 Side 57


«Denne uka gikk fort, i overmorgen er det alt onsdag.» NORSK ORDTAK

Slekt- ning

Stime

Hus- geråd

Kjelt- ring

Morder-isk Skje-

lett

Pike navn

Gutte navn

Pike navn

Skade Pike navn

Paren- tes

Juks

Gutte navn

Opphøye

Pike navn

Fiks Pine

Bue

Under- kue

Sot Pike navn Rabiat

Pike navn

Prøve

Lage mat

Her- komst

Tids- punkt

Doven Feste

Hunn- dyr

Publi- sitet

Pluss Ense

Over- være

Obser- vere

Humre

Moder- ne

Nynorskpron.

Ikke

Jod

Embal- lasje

Kaste

Delt

Tids- måler

Kropp

Over- hode

Land Kjerr Rapport

Humør Blomst

Bitter

Kna

Avfall

Svar

Merke- lig

Rom Matt

Tekstil

Rov Porsjon

Fot- delen

Tall fork.

Arti- kulere

Mester-skap

Streben

Opp- drett

Titte- skap

Tigget Vasse

Slag- sted

Italia

Hermod© 10211-2006

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Ingvald Ulvund5700 Voss

Solveig Nielsen3160 Stokke

Ingrid Norum7051 Trondheim

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 15. mars!Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

V BM A K S I M A L T F EI R R I T E R E L A T

G G L E D S A G EN Å E R L E I T G

S T R I D B A R T U NA D E I G L E N E

S P O N T A N S T E I E R LG N O S E S Y Ø H R G L I S

F K A R I R U S E G I EF O R U T K N E G G U T L E G G

R E J R E R V I A SS C E N E F O L K E T V I N D UE A N S I R I B L A R

H O P P R E N N G A S S Å B A RS T O L E I M T E T T O V E

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 11

fel_58 12-02-07 15:40 Side 58

Bare for ordens skyld: Dette skalhandle om språk, ikke noe de slåssom i Den norske kirke. Prestene kangjerne for meg være imot at folk avsamme kjønn blir glade i hverandre.Det er lov å mene mye rart. Men detrenger vel ikke å praktisere, de kanholde motstanden for seg selv.

Nok om det! Dette skulle handle omspråk.

Jeg må forresten komme med enadvarsel før vi går videre. Språk kanvære både friskt og vulgært. Jeg harobservert sterke scener – rent språk-lig. Derfor vil jeg råde alle med sartespråknerver til å stoppe her.

Dette kommer til å inneholde ordmange av oss helst ikke vil lese påtrykk i et anstendig blad.

Du er altså advart. Kom ikke etterpå å si at jeg ikke

advarte deg!Du er der fortsatt. OK, da går vi

videre.Ettermiddagene var blitt atskillig

lysere, en lav sol hang fortsatt likeover horisonten, og jeg gikk fornøydnedover veien da jeg overhørte toungdommers ivrige samtale:

– Og jeg bare...– Fy faen!– Ja, helvete, heller! Og jeg bare...– Fy faaaen, altså!– Og jeg bare...– Fyyy faen!Sola sank akkurat ned under hori-

sontlinja da jeg gikk forbi. Det blemørkere, og jeg fabulerte lett depri-mert over hvordan verden kommer til å bli en gang i framtida, sånn om10–12 år.

Da har neandertalerne overtatt. Du finner dem på hvert gatehjørne, ialle parkene, over alt! De grynter oggestikulerer til hverandre, og er skjøntenige om at homo dicens – det snakkende mennesket – egentlig varen oppskrytt greie.

Tekst: PER FLAKSTAD

TEGNESERIE PETIT

Homodicens


fel_59 07-02-07 16:46 Side 59


Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 OsloBesøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Haakon VIIs gate 5, 0161 OsloTlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusLilletorget 1, 0184 OsloTlf. 23 06 27 70Faks 23 06 27 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 1864 Vika, 0124 OsloBesøksadr. Haakon VII’s gate 5ATlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 3 1. MARS 19. MARS

NR. 4 29. MARS 23. APRIL

NR. 5 3. MAI 22. MAI

NR. 6/7 31. MAI 18. JUNI

NR. 8 9. AUG 27. AUG

fel_60 12-02-07 15:42 Side 60

ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.


fel_61 12-02-07 15:43 Side 61


JOB

BLI

V

«Eg elskar å gå på kurs. Folkmøtes med felles interesse.»

fel_62 12-02-07 15:59 Side 62


Alder: 62 årYrke: Omsorgsarbeidar

og bibliotekarJobbstad: Fjaler kommuneSivil status: Enke, to born,

seks barneborn og hunden Buster

Fritid: Ymse kurs og lappeteppe

JOBBLIV

Lilly Ødemark

Låtten sit i øyro lenge etter eit møtemed Lilly. Ho ler mest heile tida. Mestav seg sjølv. Men òg av meg og mangeandre ho har treft.

Ho ler til dømes av alle dei framand-folka som har sete på med henne idenne vesle Yarisen. Folk som ikkjekjenner seg trygge på den smalevegen frå 1920-talet med berre nokrelåge, puslete kantsteinar mellom bilog stup.

– Eg plar seie: Det er påvegen me køyrer, lerLilly. Og dermed måme andre skjøne atsjølv om bilen er litenog farten kjennesstor, så er det ingafare.

Etter ei dryg mil frånæraste busstopp iVadheim, gjennom Guddalen,forbi barndomsheimen hans HerbjørnSørebø, ender me til slutt på Ødemarkgard. Her lever Lilly saman medBuster.

På denne turen har Lilly peika ogpreika. Og eg blir klokare for kvarkilometer. Eg lærer ein del om

distrikta. Kanskje meir enn eg hargjort i alle dei åra eg har sete på kaféog lese aviser inne i hovudstaden.

Her budde og levde ei ungjente heilttil ho fekk blindtarmbetennelse. Menvegen til hjelp og operasjon var forlang.

– Før var det dyr på alle garder. På1980-talet hadde me 70 geiter påØdemark. Og 3000 jordbærplantar.

Sidan 1980 har Lilly drive bibliotek-filial i Guddalen. Og dei siste ti

åra har ho òg arbeidd iopen omsorg, i Dale,

kommunesenteret,mest kjend for JakobSande og I morgonvil eg byrja eit nytt

og betre liv, trur eg...Men alt er ikkje til å

le av. Ho blir alvorlegnår ho minnes mannen ho

var gift med. Han som ein dag gjekkut og lat att døra etter seg...

No er det fem år sidan. Etter dendagen har det vore Buster og Besta.

Lilly er heller ikkje blid når ho snak-kar om korleis folk flest ser påmenneske med vektproblem. Ho seier

sjølv at ho er for tjukk, og ho skullegjerne fått møte eit helsevesen somtok problemet på alvor.

Livet på Ødemark er ikkje så litefargerikt.

– Eg er lilla. Eg kjem aldri heilt ut avdet lilla, seier Lilly.

For tjue år sidan byrja ho medlappeteknikk. Då var dei sju somgjekk på kurs. No er det berre Lillyigjen. Men ho bytter lappar med folkover heile verda. Så sjølv om ho sitåleine og syr, er det ein sosial geskjeft.

Sist sommar dekorerte ho hus,stabbur og gjerde med store og småtepper. Dottera selde vaflar og kaffi. To systrer kom frå Bergen for å seljeteppa. Og 150 besøkjande kom fråDale og Førde for å sjå og kjøpe.

Når ho ikkje syr eller arbeider, gårho på kurs.

– Eg elskar å gå på kurs. Folk møtesmed felles interesse. Det blir eit felles-skap av det, og det fellesskapet fasci-nerer meg, seier ho.

– Det er derfor eg no tek kurs fortillitsvalde Fase 2 – i ein alder av 62 år!

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Buster og Bestapå Ødemark

kon_63 12-02-07 14:17 Side 63

Skap dine egne påsketradisjoner med vårt stemningsfulle servise Påskefryd. Å feire høytider medfamilie og venner gir livskvalitet og minner for livet. I påsken ønsker vi våren velkommen, vi pynter hjemmene våre med påskepynt og påskeris, vi maler egg sammen med barna og møtes for en hyggelig stund rundt det dekkede bordet. Med Påskefryd dekker du et hyggelig og innbydende påskebord som ønsker gjestene dine hjertelig velkommen.

Møt våren med skjønne Påskefryd!

✿ Alle våre produkter er unike ogprodusert med eksklusiv enerettog kan derfor kun kjøpes fraPresentex.

✿ Du får varer av høyeste kvalitet– hvert produkt er nøye kvali-tetskontrollert og merket medPresentex kvalitetsemblem.

✿ Åpent kjøp i 10 dager.

✿ Full bytte-/returrett i30 dager.

✿ Ny vare hvisnoe er i stykker ved leveransen.

✿ Helt kostnadsfritt!✿ Du har minst 5 års

garanti etter kjøp.

QUALITY

PORCELAIN

garantibevis

Begynn å samle nå, så får du kjøpe ditt første kuvertsett for 0‚- pluss porto.

Påskefryd er laget i ektefeltspatsporselen medhåndlitograferte motiv ogdekor i 24 karat gull.

Nyhet!

Alt dette blir ditt for kun 0,-!

ASJETT OG MIDDAGS-TALLERKEN 249,-Premie 1 NYDELIG GUL LINDUK140 x 250 cm 649,-Premie 2VAKKER GRATENGFORM 949,-TOTAL VERDI: 1847,-DU BETALER 0,-*

ASSJETT 21 CM

MIDDAGSTALLERKEN 26 CM

påskefryd består av 6 vidunderlige påskemotiv!

*PLUSPORTO

JA TACK! Jeg vil motta mitt første kuvertsett i den nydelige servise Påskefryd for kun 0,- (verdi 429,-). Deretter får jeg ett nytt kuvertsett hver måned til den fantastisk rimelige prisen på kr. 249,- så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle 12 kuvertsettene. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får den den nydelige linduken(verdi 649,-) med mitt andre kuvertsett og den vakre gratengformen (verdi 949,-)tilsammen med mitt tredje kuvertsett, helt uten ekstra kostnad.

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunneopprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for åkunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Påskefryd og kun én bestilling per husholdning.

SVARSENDING 11860090 OSLO

✗Påskekupong!

NFB065M002

Borddekking til alle anledninger

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

FRANKERES IKKE

PRESENTEXBETALER

PORTOEN!0,-0,-

0,-0,-*En tallerken og en asjett

sammen med premiene

kan nå bli ditt for kun

Svarinnen 7dager!

*PLUSS PORTO

Dusparer

1847,-!

Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

kon_64 12-02-07 13:46 Side 64

Fagbladet 2007 02 - KON

Documents

Transcript of Fagbladet 2007 02 - KON