Fagbladet 2014 09 - KON

64
Forsidefoto: Kjell Inge Søreide < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON PÅ VEI MOT EN GRØNNERE KOMMUNE SIDE 10 Fikk etterbetalt over 100.000 SIDE 4 Masseflukt fra privatiserte barnehager SIDE 16 TEMA: www.fagbladet.no Nr. 9 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

description

Fagbladet 2014 09 - Seksjon kontor og administrasjon

Transcript of Fagbladet 2014 09 - KON

Page 1: Fagbladet 2014 09 - KON

Forsi

defo

to: K

jell I

nge

Søre

ide

< S

EKSJ

ON

KO

NTO

R O

G A

DM

INIS

TRA

SJO

N

PÅ VEI MOT EN GRØNNERE KOMMUNE SIDE 10

Fikk etterbetaltover 100.000SIDE 4

Massefl uktfra privatisertebarnehagerSIDE 16

TEMA:

www.fagbladet.no Nr. 9 - 2014 <

For medlemmer i Fagforbundet

kon_01 forside.indd 1 09.09.14 13.00

Page 2: Fagbladet 2014 09 - KON

2 < Fagbladet 9/2014

INNHOLD

10

52

30

32

36

4 Fikk etterbetalt over 100.00010 TEMA: Klimaarbeid i kommunen16 Massefl ukt fra privatiserte barnehager18 AFP på anbudskarusellen 20 PORTRETTET: Rita Nilsen27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON40 FOTOREPORTASJEN: Hvem blir igjen?46 – Helvete på jord48 Oslo havn blir tyrkisk50 Med livet som innsats

FASTE SPALTER6 Aktuelt6 Mette mener24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt36 FOKUS: Læring på arbeidsplassen38 Seksjonslederen53 Debatt56 GJESTESKRIBENT: Mohammed Omer58 Oss60 Kryssord62 ETTER JOBB: Med grep om børsa

Fattige barn faller utenforDet gjøres for lite i kommunen for at barn som vokser opp i fattige familier, skal kunne delta sosialt, ifølge Riksrevisjonen.

Store kutt i Bufetat 110 barnefaglige årsverk er borte vekk i Bufetat region nord. Ansatte frykter at både de og ungdommene går en tøff høst i møte.

No skal alle møte til timenDersom alle pasientar møter til avtalt tid, kan ventelistene til sjukehusa bli kortare. Helse Vest bruker mobil og nett for å halvere talet på pasientar som ikkje møter opp.

Livslang læringDet er en lederoppgave å legge til rette for at de ansatte kan få økt kompetanse også på arbeidsplassen, mener fokusforfatter Kristine Hansen.

28

Tilbake til livetRita Nilsen er daglig leder for Retretten, som gir rusavhengige hjelp tilbake til det vanlige livet. Hun vet bedre enn de fl este at tilbaketoget sjelden går på skinner.

Tyrkisk drift i Oslo havnI minst 20 år framover vil det tyrkiske selskapet Yilport drifte Norges største containerhavn. Privatiseringen er gjen-nomført, og kranførerne kastes ut av det kommunale foretaket.

20

EN GRØNNERE KOMMUNESkal Norge klare å nå klimamålet om 30 prosent utslippskutt innen 2020, spiller kommunene en viktig rolle. Arendal, den første kom-munen som vedtok å bli klimanøytral, tar sitt ansvar på alvor.

Foto

: Kje

ll In

ge S

ørei

deFo

to: W

erne

r Ju

vik

Foto: Ola Tømmerås

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

ISSN

080

9-92

86

kon_02 innhold.indd 2 10.09.14 12.57

Page 3: Fagbladet 2014 09 - KON

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 9/2014 < 3

Når nordavinden uler og gradestokken viser tjue minusgrader, er det ikke så lett å forestille seg at vi står overfor en global oppvarming som kan bli ødeleggende for kloden vår. Men da tulipanene i blomster-bedet mitt stakk hodet opp av jorda i begynnelsen av februar i år, ble jeg litt betenkt.

Jeg er ikke blant dem som klaget på varmen i sommer, selv om jeg svettet meg gjennom tropenettene og det ikke var en vifte å oppdrive bokstavelig talt i mils avstand. Nemlig i Haparanda. Men det ble litt lettere å forstå bekymringen for hvilke endringer vi kan oppleve dersom vi ikke klarer å snu utviklingen.

Vi vet i alle fall to ting om framtida – vi må redusere utslippene av klimagasser, og vi må tilpasse oss de klimaendringene vi ikke klarer å forhindre. Det er mye hver og en av oss kan gjøre i det små, vi kan sortere avfall, vi kan slå av lyset i rom vi ikke oppholder oss i, vi kan tenke oss om en

ekstra gang før vi kjøper ting som ikke er absolutt nødvendig, og vi kan kjøre buss og tog i stedet for å bruke bilen.

Men det må mer til. Derfor ble alle landets kommuner og fylkeskommuner for fi re år siden pålagt å utarbeide planer for

å kutte utslippene og spare energi. For det er bred enighet om at den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes.

Og det skjer mye i norske kommu-ner. Oslo nådde målet om en oljefri hovedstad i 2012; da var oljefyrene i alle kommunale bygg erstattet med fornybar oppvarming. I

Østfold er det storsatsing på biogassbusser, og Bergen kommune bruker elbiler i både hjemmetjenesten og til varetransport.

De mest ambisiøse klimamålene er det Arendal som står for. Et enstemmig kommunestyre gikk i 2008 inn for at sørlandsbyen skulle bli landets første klimanøytrale kommune, og at 90 prosent av utslippene skulle kuttes i løpet av ti år. Seks år senere gjenstår bare 12 prosent.

Fagforbundets medlemmer er og kan være viktige pådrivere i kommu-

nens klimaarbeid, med sine kunnskaper og erfaringer. Ikke minst når det gjelder det ofte vanskelige arbeidet med å sette planene ut i livet.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Grønn – grønnere – grønnest

«Det er bred enighet om at den mest miljø-vennlige energien er den som ikke brukes.»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 10. sept. 2014

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

fel_03.indd 3 11.09.14 08.26

Page 4: Fagbladet 2014 09 - KON

4 < Fagbladet 9/2014

B øker og bibliotek var mer interessant enn pen-sjon for Anne Marie Strand. Hun fi kk sjokk da hun skjønte at hun i praksis ville bli minstepensjonist etter over 20 år som bi-bliotekar og biblioteksjef i Sørreisa kom-mune.

– Først da gikk det opp for meg at jeg burde ha tenkt på dette tidligere.

Pensjon – en fjern framtidVi ruller tiden 37 år tilbake. Bokelskeren Anne Marie var storfornøyd da hun fi kk halv stilling som bibliotekar på Sørreisa folkebibliotek. Bortsett fra med lønna, da – den var ikke til å leve av. Men optimistisk reg-net hun med at stillingsprosen-ten ville øke etter hvert.

Tjenestepensjonsordningen hun fi kk tilbud om bli del av, tak-ket hun imidlertid nei til. To pro-sent trekk i den lille lønna så hun seg ikke råd til. Pensjonistlivet var jo så langt unna. Anne Marie tenkte at hun kunne melde seg inn når hun fi kk større stilling. Men åra gikk.

– Da jeg fi kk full stilling etter tre år, var jeg så opptatt av å bygge opp et nytt bibliotek at jeg ikke tenkte pensjon.

Kunne ikke reservere segI ettertid viste det seg at det ikke var Anne Marie, men kommunen som skulle meldt henne inn i tjenestepen-

sjonsordningen. Endringer i tariffavtalen gjorde at kom-munen ble direkte ansvarlig for pensjon i de tilfellene ansatte tidligere hadde reservert seg. Dette slo arbeidsret-ten fast i en dom i 2011 etter at tre ansatte i Vestvågøy kommune hadde gått til sak.

På det tidspunktet hadde Anne Marie allerede vært pensjonist i ni år. Når skatten var trukket, hadde hun like mye igjen som en minstepensjonist.

Men Anne Marie klandret bare seg selv for at hun ikke hadde tenkt på tjenestepensjon mens det ennå var tid, og tenkte at hun måtte leve med sin lave pensjon livet ut. En artikkel om Vestvågøy-saken i Fagbladet i 2011 ble et

vendepunkt.

Fra glede til skuffelse– Tusener kan få høyere pensjon, stod det, og jeg ble virkelig over-rasket. Dette var jo helt likt min sak.

– Jeg skrev til kommunen med en gang og forlangte at de måtte

forandre pensjonen min, og henviste til artikkelen i Fag-bladet.

Sørreisa kommune var positiv, og sendte sa-ken over til forsikringsselskapet. Men da KS anket Vestvågøy-saken fra Arbeidsretten, slo Sørreisa kommune retrett. Selv da KS tapte ankesaken, var Anne Marie tilbake der hun star-tet: Rettskjennelsen skapte ikke presedens i til-svarende saker.

Anne Marie Strand jobbet over 20 år i kommunen, men endte som minstepensjonist. Hun klandret seg selv for ikke å ha tenkt på pensjon i tide. Så viste det seg at feilen lå hos arbeidsgiveren.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANTIA ARNTZEN

STORFORNØYD: En artikkel i Fagbladet gjorde at den tidligere biblioteksjefen nå har 2000 kroner mer i måneden å rutte med, i tillegg til etterbetalingen. Anne Marie Strand feiret seieren med bokinnkjøp.

«Tanken på å møte tidligere kolleger i retten var skrem-mende, men jeg sa til meg selv at har jeg rettigheter, må jeg kjempe for dem.»

Vant over kommunen:

100.000Fikk etterbetalt over

Fra Fagbladet nr. 4/2011.

fel_04_05.indd 4 11.09.14 08.26

Page 5: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 5

Parallelt med dette var Fagforbundets advokater på saken, og Kjetil Edvardsen tilbød seg å ta Anne Maries sak til retten.

Kommunen trakk saken– Det skar meg i hjertet å anlegge sak mot kommunen. Tanken på å møte tidligere kolleger i retten var skrem-mende, men jeg sa til meg selv at har jeg rettigheter, så må jeg kjempe for dem.

Saken løste seg imidlertid før den kom så langt. Like før rettsforhandlingene i Senja tingrett skulle begynne, kom meldingen om at kommunen hadde trukket saken, og at Anne Maries pensjon nå var klar for omberegning og utbetaling.

Store endringerEnden på visa kom i vedtaket om korrigert pensjon fra KLP i mai i år. Nå fi kk Anne Marie ni års ekstra opptjeningstid på pensjonen, og dermed over 100.000 kroner etterbetalt. På toppen av dette får hun over 2000 kroner i måneden mer utbetalt i pensjon.

– Det er mye penger for en pensjonist som har lite fra før, slår hun fast.– Feiret du seieren?

– Jeg gikk amok i bokhandelen, og så sponset jeg man-nen min på en ukes tur til Sicilia som takk for at han hadde backet og oppmuntret meg hele veien, smiler den fornøyde pensjonisten.

STORFORNØYD: En artikkel i Fagbladet gjorde at den tidligere biblioteksjefen nå har 2000 kroner mer i måneden å rutte med, i tillegg til etterbetalingen. Anne Marie Strand feiret seieren med bokinnkjøp.

korrigert pensjon fra KLP i mai i år. Nå fi kk Anne

Anne Maries pensjonsråd:• Tenk på pensjon hele yrkeslivet.• Syns du det er vanskelig, må du ta kontakt med noen som kan regne ut for deg.

fel_04_05.indd 5 11.09.14 08.26

Page 6: Fagbladet 2014 09 - KON

6 < Fagbladet 9/2014

AKTUELT

LO er aksjonsklarLO varsler aksjoner dersom arbeidsminis-ter Robert Eriksson ikke tar hensyn til LOs synspunkter når han skal utforme sine endelige forslag til endringer i arbeids-miljøloven.

En rekke endrings-forslag er ute på høring nå. Det mest kontroversielle er å innføre en generell tillatelse til å ansette personer i midlerti-dige stillinger i opp til ett år.

Dom i drapetpå Nav-ansatt

Den drapsdømte mannen har tilbrakt varetektsperioden på Dikemark sykehus, der han har vært under judisiell observasjon.

TillitsvalgtAnni Rachmawati Godager (34) døde tre dager etter at hun ble knivstukket i ryggen og hodet på sitt kontor hos Nav Grorud i Oslo om morgenen 5. august i fjor.

Hun var medlem av Fagforbundet

og hadde nylig blitt hovedtillits-valgt for Nav-ansatte i Oslo da hun ble drept.

SikkerhetstiltakDrapsmannen dømmes også til å betale 50.000 kroner i oppreisning til kvinnens etterlatte ektemann.

Etter hendelsen på Nav Grorud, satte Nav ned en arbeidsgruppe for å se på sikkerheten for de Nav-ansatte. Sluttrapporten, som ble publisert i januar i år, bekreftet at de ansatte er utsatt for trusler om vold. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

TRAGISK: En ansatt ved Nav Grorud ble drept på jobb for ett år siden.

Nylig deltok jeg på en sommerskole for tillitsvalgte i et av våre kanadiske søsterforbund. Det er mange fellestrekk mellom våre to land. De er begge rike land som har bygd opp trygge velferdsstater. Canada har hatt konservativt styre siden 2006, og merker nå de negative konsekvensene av deres politikk. Den er, ikke overraskende, bygd over samme lest som de konservatives politikk i Sverige og den vi nå ser tar form i vårt eget land. Det handler om skattelette for de rikeste, om angrep på arbeidstakernes rettigheter og nedbygging av offentlig sektor. De fattige blir fattigere og velferdsgodene tas vekk fra dem som trenger mest hjelp.

Politikken selges inn under begreper som vi kjenner

igjen fra egne konservative politikere. Som for eksempel at skatt er en byrde og at skattepengene ikke blir brukt riktig. De blå mener at skatten for de rikeste og bedriftene må reduseres fordi det vil gi vekst og fl ere arbeidsplasser. Deretter går de til angrep på arbeidslivet og arbeids-takernes rettigheter. Under dekke av å ville ha et fl eksibelt arbeidsliv innføres

tiltak som gir færre faste jobber, fl ere på deltid og i midler tidige stillinger, lavere lønninger og ingen jobb trygghet.

Det tredje området som står for fall med konservativ

politikk, er velferdstjenestene og offentlig sektor. Her hjemme

argumen terer den konservative tenketanken Civita med at velferdsstaten ikke er bærekraftig. Dette er skremsels-propaganda. Dersom vi alle fortsetter å bidra gjennom skatteseddelen og i tillegg er villig til å se på vårt eget forbruk, vil de neste generasjonene også kunne ha et anstendig liv og arbeidsliv.

Mange har holdningen om at skatt er en byrde. Etter å ha sett de negative konsekvensene av skattekutt, har kanadisk fagbevegelse gått til angrep på denne beskrivelsen og framhever de positive effektene av rettferdig skatt. En av innlederne på sommerskolen brukte disse ordene: «Skatt er en gave vi gir til hverandre. Takket være skattesystemet har jeg i min levetid opplevd innføring av folkepensjon, et offentlig helsevesen og utdanningsmuligheter for alle.»

Skulle tro det var Norge vi snakket om.

Skatten er en gave til oss alle

Mette Nord, forbundsleder

Den 27 år gamle mannen som drepte en saksbe-handler ved Nav Grorud i fjor, er dømt til tvungent psykisk helsevern.

fel_06_07.indd 6 11.09.14 08.25

Page 7: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 7

Feil frisørtallPå baksida av forrige nummer av Fagbladet, oppga vi dessverre feil tall for hvor mange frisører som er organisert i Fagforbundet.

Per 28. august er det riktige tallet 1294 yrkesaktive frisører – av totalt 2415 medlemmer.

Nytt temahefte om konkurranseutsettingFagbladets siste temahefte kan by på en rekke historier om kommune-ansatte som har kjempet mot konkurranseutsetting og vunnet. I høyrestyrte Bergen, Larvik og Tønsberg gikk de omsider vekk fra businessteknin-gen for vakt-mestere og eiendom. I Flekkefjord og Steigen stoppet renholderne konkurranse-utsettingen.

Temaheftet inneholder dessuten analyser som viser hvordan ikke både ansatte og kommunene selv rammes av konkurranseutsetting. Råd til dem som risikerer å bli konkurranseutsatt, er også viet plass.

Heftet er gratis og kan bestilles på nettbutikken på fagforbundet.no.

Bergen, Larvik og Tønsberg gikk de

For medlemmer av Fagforbundet

Temahefte nr. 34

KONKURRANSEUTSETTING

var medlemmer

i Fagforbundet 4. september.

Det er 5843 fl ere enn på

samme tid i fjor.

338.674

Kampen for asylbarna fortsetter

FIKK BLI: – Kampen for asylbarna er ikke slutt selv om det endelig er avgjort at Yalda Bahadori (12) og foreldrene får bli i Norge, sier Ronja Trolie i støttegruppa.

I begynnelsen av september fi kk Yalda Bahadori (12) opphold i Norge på regjeringens engangsløsning. Men de fl este asylbarn vil bli skuffet. Få barn oppfyller kriteriene i engangsløsningen.KrFs leder Knut Arild Hareide beskrev det som en seier og et amnesti for asylbarn med mer enn tre års opphold i Norge etter regjeringsforhandlin-gene i fjor. Det har han siden måtte beklage. Det var ikke noe amnesti. Regjeringens engangsløs-ning har så rigide kriterier at et fåtall av de lengeværende asylbarna kommer til å bli omfattet av løsningen.

I april var det registrert 798 asylbarn i Norge med mer enn tre års opphold i landet og utreisepåbud etter avslag på asylsøknad. Kun 134 av dem tilfredsstiller regjeringens kriterier for å få bli her i landet.

– Blodig urettferdigI Tromsø var det tårer og jubel da Yalda Bahadori (12), faren Abdul Bahadori og moren Maria Gazul fi kk beskjed om at de får opphold i henhold til engangsløsningen. Yalda har bodd det meste av sitt liv i Norge, familien har vært gjennom to rettsrunder mot UNE, vunnet begge

gangene, men opplevd at UNE har anket og gjort nytt vedtak om utkastelse.

– De rigide kriteriene for å få opphold er blodig urettferdige, og kampen for de andre asylbarna fortsetter, sier talsperson for familien til Yalda, Ronja Trolie.

Omfatter fåBlant forutsetningene for å bli omfattet av engangsløsningen er at hjemlandet har inngått returavtale med Norge etter at barna kom til landet, og at foreldrene har samarbeidet om identitet. Det gjør at for eksempel afghanske barn som har vært inntil åtte år i Norge, ikke omfattes av ordningen fordi Norge inngikk returavtale for ni år siden. Heller ikke palestinske barn, som er statsløse, vil bli omfattet.

I høringsrunden tidligere i år framholdt asylorganisasjoner at nåløyet for å bli omfattet av ordningen er altfor trangt. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Foto

: Sca

npix

fel_06_07.indd 7 11.09.14 08.26

Page 8: Fagbladet 2014 09 - KON

8 < Fagbladet 9/2014

AKTUELT

Postkortaksjon– Det er på høy tid å gjøre tannhelse til en del av egenandelsordningen. Tennene er en del av kroppen hele livet, sier Christina Beck Jørgensen, leder i Fagforbundet Ungdom.

De har satt i gang en postkortkam-panje for å få regjeringen i tale. Disse postkortene skal overleveres helsemi-nister Bent Høie 1. oktober.

Les mer på ungdom.fagforbundet.no

Godt halvår for KLP 42 kommuner og rundt 50 bedrifter med til sammen over 100.000 nye medlemmer ble kunder av KLP (Kommunal landspensjonskasse) i løpet av årets seks første måneder.

Allsang med musikkNå er akkompagnementet til 38 av sangene i Fagforbundets nye sangbok «Gå inn i din tid» spilt inn av profesjonelle musikere. Dette fi nner du på nettsteder der du streamer musikk, for eksem-pel Spotify. Søk på «Gå inn i din tid», og du får et fi nt hjelpemid-del til å få i gang allsangen.

Sangboka selges i nettbutikken på fagforbundet.no for 150 kroner.

SITATER FRA NETT

– Israelske varer ut av butikkene

Organisasjonene ønsker å få oppmerksomhet rundt Israels ulovlige okkupasjon av Palestina, og at norske butikker fjerner SodaStream-produktene fra butikkhyllene, slik at selskapet får svi økonomisk for sin utnyttelse av palestinerne.

Bidrar til okkupasjonBakgrunnen for kampanjen er at SodaStream lager brusmaskiner i en israelsk bosetting på palestinsk land. Hovedfabrikken ligger i en israelsk bosetting på Vestbredden.

Selskapet bidrar dermed til Israels okkupasjon, som frarøver palestinerne grunnleggende rettigheter og frihet.

La boblene briste – boikott SodaStreamDet var Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom som tok initiativet til kampanjen «La boblene briste – boikott SodaStream».

De kristne organisasjonene Changemaker, KFUM og Stiftelsen Karibu er med, og også Fagforbundet og fl ere andre LO-forbund står bak.

En rekke steder i landet arrangeres fi lmvisnin-ger, åpne møter og løpeseddelutdeling som en del av kampanjen. Også butikker som selger brusmaskiner, vil få besøk.

Les mer om de landsomfattende aksjonene på fagbladet.no. Tekst: VEGARD VELLE

STØTTESPILLER: Rapperen Don Martin støtter boikotten av det israelske merket SodaStream.

Hele 22 organisasjoner står bak en kampanje mot det israelske merket SodaStream, solgt blant annet av butikkjedene Elkjøp, Lefdal, Jernia, Siba, Staples og Expert.

Nær sagt hvilken som helst av tjenestene til Oslos innbyggere kan bli privatisert.

Ordfører Fabian Stang til Dagsavisen

Når handlingsregelen ikke bremser penge-bruken, blir det desto viktigere at embetsverket makter å holde igjen.

Kommentator Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv

De færreste fremmedkrigere går videre til terror når de kommer hjem.Forsker Thomas Hegghammer

til Dagsavisen

Foto

: Sim

en A

ker

Grim

srud

fel_08_09.indd 8 11.09.14 08.25

Page 9: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 9

Stjerneartister spilte for Gaza

Konferanse advarer mot løsarbeidersamfunnVelferd til salgs og løsarbeidersamfunnet er tema for årets Velferdskonferanse 7. oktober.

Det er organisasjonen For Velferdsstaten som inviterer til debatt om et samfunn der økt styringsrett for arbeidsgiver stadig oftere er konflikttema mellom arbeidsgivernes og ansattes organisasjoner. Både lærere og havnearbeidere har vært og er under angrep, og de vil fortelle om sine konflikter.

– Fagbevegelsen har kjempet fram demokra-

tiseringer i arbeidslivet og innflytelse for de ansatte. Men alle reformene fra regjeringen går nå i motsatt retning, uttaler For velferds-staten.

De trekker fram en rekke eksempler: økt sosial dumping, voksende arbeidslivskriminali-tet, flere midlertidige stillinger, økt utleie av arbeidskraft, svekking av fagforeninger gjennom outsourcing og omorganiseringer uten medbestemmelse.

Støttekonserten på Rådhusplassen samlet tusenvis av mennesker. Karpe Diem, Stein Torleif Bjella, Samsaya, palestinske Rim Banna og Kaja Gunnufsen var blant artistene som bidro under «Musikk for Gaza» i hovedstaden.

– Tv-bildene fra Gaza har gjort sterkt inntrykk. Jeg har lenge vært opptatt av palestinernes sak, så det er fint å få spille her, sa Kaja Gunnufsen.

Konserten ble arrangert av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp. Initiativtaker Stine Westrum, som til daglig er nestleder i Fagforbundet helse, sosial og velferd i Oslo, var strålende fornøyd med gjennom-føringen.

– Våre folk anslår at nesten 5000 møtte opp. Målet for konserten var å holde fokus på Gaza også etter våpenhvilen. Blokaden må oppheves, og det må bli slutt på okkupasjonen, mener Westrum.

Bøssebærere gikk rundt på plassen og samlet inn penger til Norsk Folkehjelps prosjekter på Gazastripen. De fikk inn 81.000 kroner.

– Det er veldig bra, pengene kommer godt med, lover initiativtakeren.

Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

Et stjernelag av norske artister stilte opp gratis i musikalsk solidaritet med Gaza i starten av september.

SVINGTE: Nico D. fikk med seg publikum på Rådhusplassen.

STØTTESPILLER: Stein Torleif Bjella valgte å stille opp for Gaza.

STILTE MANNSTERKE: Mannskoret, med en rekke kjente fjes, stilte nesten fulltallig på støttekonserten for Gaza.

INNLEDER: Lotta Elstad, forfatter av boka En såkalt drittjobb, snakker om løsarbeidersam-funnet på Velferdskonferansen.

Foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

fel_08_09.indd 9 11.09.14 08.25

Page 10: Fagbladet 2014 09 - KON

10 < Fagbladet 9/2014

F orurensende tjenestebiler erstattes av el-biler og el-sykkler. – Det er flott at kommunen tenker på klima, men jeg er ikke helt fornøyd med bilen på vinterføre. Vi har mange bratte bak-ker her i byen, sier sykepleier Mette Barth idet hun svinger el-bilen inn på parkerings-

plassen utenfor Plankemyra sykehjem i Arendal. Den største miljøsynden til Arendal kommune er ikke

lenger oppvarming av kommunale bygg. Nå står bilkjøring for nesten 70 prosent av utslippene til kommunens virk-somhet. Mette Barth valgte å gå over til et mer miljøvenn-lig alternativ da Arendal kjøpte inn ti el-biler i fjor.

– Neste steg for oss er å skaffe enda flere lavutslippskjø-retøy og redusere bilkjøringen, sier kommunens klima- og miljørådgiver Ragnhild Hammer.

Ambisiøse klimamålSørlandsbyen har de siste årene fått mye oppmerksomhet for sitt klimaarbeid – også internasjonalt. I 2008 gikk et enstemmig kommunestyre inn for at Arendal skulle bli den første klimanøytrale kommunen i Norge. Det ble

ansatt en miljø- og klimarådgiver i full stilling, og tidli-gere FN-direktør Svein Tveitdal ble engasjert som kli-maambassadør. Kommunen satte seg ambisiøse mål. 90 prosent av utslippene skulle kuttes i løpet av ti år. Seks år senere er de nesten i mål – 78 prosent er kutta.

– Det vi gjør i Arendal, er ikke spesielt vanskelig, sier Ragnhild Hammer.

Avføring blir strømDen største miljøgevinsten har Arendal fått etter å ha byttet ut de lite miljøvennlige oljekjelene i kommunale bygg med bioenergi, og ved å redusere energibruken. Nå styres temperaturen i klasserom og på sykehjem fra en driftssentral. Innen seks år skal målet om å kutte 90 pro-sent være nådd.

– Det blir vanskeligere, innrømmer Hammer.Kommunen er allerede i gang med flere tiltak. Rense-

anlegget er blitt et minikraftverk som lager strøm av aren-dalittenes avføring, og nå er det i ferd med å bygges om til et bioanlegg med reinere utslipp.

– Det neste store prosjektet blir å gjøre kommunens

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: KJELL INGE SØREIDE

TEMA: KLIMAARBEID I KOMMUNEN

veier tungt

Det nytter ikke å slanke seg uten badevekt, sier klimarådgiver Ragnhild Hammer i Arendal, kommunen som bokfører utslipp for å bli best på miljø.

<

KLIMA

fel_10_14.indd 10 11.09.14 08.23

Page 11: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 11

Arendal•44.207innbyggere.•Kommunenharca.3000ansattefordeltpå2275årsverk.

•FørstekommuneiNorgesomvedtokåbliklimanøytral.

•VertsbyforGRID-senteret,NorgesstørsteFN-virksomhet,somertilknyttetFNsmiljøprogram.

fel_10_14.indd 11 11.09.14 08.23

Page 12: Fagbladet 2014 09 - KON

12 < Fagbladet 9/2014

REDUSERT ENERGIBRUK: Oljekjelene er erstattet av bioenergi i Arendal kommune. Frode Pedersen (t.v.) og Bernt Arvid Danielsen fra driftssen-tralen sjekker at ting er som det skal på kommunens største sykehjem.

bilflåte mer miljøvennlig, der har vi mye å hente. Både ved å investere i flere el-biler og sørge for mindre bilkjø-ring. Det blir tema når vi skal rullere klima- og energipla-nen senere i høst, sier Hammer.

Politisk satsingÅ være gode på klima handler om politisk vilje, tydelige mål og systematisk oppfølging.

– Vi har et klimaregnskap som viser hvor mye klimagas-ser vi slipper ut og fra hvilke utslippskilder. Det gjør job-

ben mye enklere. Regn-skapet viser at utslippene blir lavere fra år til år, forteller Hammer.

– Det er ikke noe ho-kuspokus, men vi tenker langsiktig og i riktig bane, sier Høyre-ordfører Einar Halvorsen.

Miljøsatsingen startet da forgjengeren satt ved roret. Det har vært godt

forankret i det politiske Arendal siden starten. Én gang i måneden møtes ordføreren, varaord føreren, rådmannen og miljørådgiver Ragnhild Hammer for å diskutere kli-maarbeidet. Klimaregnskapet er det ikke enkelt å snike seg unna.

Vil ha mer forpliktende klimaarbeidMiljøorganisasjoner som Zero og Naturvernforbundet mener at kommunene må få klima høyere på dagsorden.

– Klima- og energiplanen blir liggende nederst i en skuff i en del kommuner. Du er avhengig av at noen i kom-

munen er ansvarlig for klimaarbeidet og et engasjement fra politisk ledelse, mener Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet.

Han får støtte av rådgiver Jenny Skagestad i miljøorga-nisasjonen Zero.

– Klimaarbeidet i kommunene bør bli mer forpliktende. De må se på klimaarbeidet som en av sine viktige opp-gaver, mener hun.

Kommunenes klimaarbeid handler ikke bare om å kutte utslipp. Som areal- og planmyndighet kan de legge til rette for at folk bor der det går kollektiv transport.

– Selv om mange kommuner er flinke til å kutte utslipp, holder ikke det hvis de samtidig planlegger ny motorvei. Vi er nødt til å velge mellom bil og kollektivtrafikk, mener Haltbrekken.

– Kommunene må få mer pengerKommunene er nøkkelen til at Norge skal bli et lavut-slippssamfunn, mener Kommunesektorens organisasjon KS. Norske myndigheter har forpliktet seg til å kutte 30 prosent av utslippene innen 2020, to tredeler skal tas her hjemme. KS mener kommunene kan ta seg av 40 prosent av kuttene innenlands, langt mer enn myndighetene har anslått, dersom staten gir kommunene økonomiske vir-kemidler.

– Vi fikk ikke med oss Stortinget på en slik finan-sieringsordning gjennom klimaforliket, men vi mener potensialet for å få ned klimagassutslippene gjennom lokale tiltak fortsatt er like stort, sier Kjetil Bjørklund, leder av klimaavdelingen i KS.

De aller fleste kommuner har i dag en klima- og ener-giplan som tar for seg hvilke grep den enkelte kommune vil ta for å bli mer klimavennlig. KS’ gjennomgang av

JUSTERER SELV: Kari Poppe ved Plankemyra bo- og omsorgssenter kan selv justere temperaturen på rommet opp eller ned to grader. Her med spesial-fag arbeider Bernt Arvid Danielsen og helsefagarbeider Jon Inge Steen.

«Klimaarbeidet i kommunene bør bli mer forpliktende»

Jenny Skagestad, rådgiver i miljøorganisasjonen Zero

fel_10_14.indd 12 11.09.14 08.24

Page 13: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 13

disse planene viser at ambisjonene ligger på nasjonalt nivå – det vil si 30 prosent utslippskutt innen 2020.

– Mange av tiltakene er knyttet til energieffektivisering, energiomlegging og innkjøp av el-biler. Det er viktige til-tak, men det er få kommuner som gjør noe med areal- og transportpolitikken hvor vi vil se de langsiktige effektene. Der ligger det store potensialet i dag, mener Bjørklund.

– Staten må på banen med både bedre økonomiske virkemidler og god veiledning, fastslår han.

– Jeg vil bort fra at alt handler om penger. Ansvaret må ligge hos kommunene selv. Det er økonomiske gevinster i å gjennomføre klimatiltak, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.– Økonomiske insentiver kan vel få fl ere kommuner til å gjøre mer?

– Penger er ikke svaret på alle utfordringer. Det dreier seg også om politisk lederskap. Lysten til å gjøre endrin-ger må komme nedenfra, mener statsråden.

Fagforbundet vil ha mer partssamarbeidFagforbundet er enig i at kommunene spiller en viktig rolle i klimaarbeidet. De mener det bør være en del av trepartssamarbeidet melom politikere, administrasjon og

Arendals fem tips til andre kommuner•Lagklimaregnskap.Detgirgodoversiktoverenergibrukogutslippskilder.•Lagklima-ogenergiplanermedtydeligemålforutslippsreduksjon.Hvilketiltakkansettesinnhvor?.

• Innførklimaledelse.Forankringipolitiskogadministrativledelse.•Sørgformiljøfyrtårnsertifisering.Deansatteblirkjentmedmiljøarbeidetikommunen.

•Deltainettverk,foreksempelKlimapartnere.Engasjeransatteoginnbyggere.

Noen av Arendals tiltak•Byttetutoljekjelerikommunalebyggmedbioenergi.•Nyeogrehabilitertebyggerlavenergibygg.•Energieffektiviseringsprogram.•Kjøperstrømmedopprinnelsesgaranti.•El-bilertilhjemmetjenesten.Harsattoppflereladepunkteribyen.•Metangassfrabyensavfallsdeponigårtilfjernvarmesentralenforoppvarmingtilsvarende200husholdninger.

•Byggernårenseanleggetomtilåblietbiologiskanlegg.

2008 2181 t.CO2

2009 2258 t.CO2

2010 1718,8 t.CO2

2011 1598,7 t.CO2

2012 1681,8 t.CO2

2013 1569,1 t.CO2

<

UTSLIPPSKUTT: Klimagass-utslippene knyttet til Arendal kommunes virksomhet har gått kraftig ned siden 2008. I grafen ser vi reduksjon i tonn CO2.

fel_10_14.indd 13 11.09.14 08.24

Page 14: Fagbladet 2014 09 - KON

14 < Fagbladet 9/2014

tillitsvalgte, og at det er en glimrende sak å samarbeide om.

– Det virker som om klimaarbeid som en del av parts-samarbeidet, stoppet etter den økonomiske krisa i 2008, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg.

Han trekker fram Nedre Eiker som et vellykket eksem-pel på samarbeid. Der fikk arbeidsmiljøutvalgene ansvar for det ytre miljøet.

– Fagforeningene har et ansvar for å engasjere seg i klimaarbeidet i kommunene, men det kan være vanskelig å få tid nok i en hektisk hverdag hvor de må prioritere, mener Guldbrandsen.

Et grønt skifte i kommuneneLangs brygga ved Pollen i Arendal kommer kommunens klimarådgiver Ragnhild Hammer på el-sykkel mens reg-net pisker ned. Kommunen er ikke bare opptatt av de store miljøtiltakene. Hammer mener det er viktig å legge til rette for at flere tar beina fatt og går eller sykler. Derfor

er det merket opp egne gangveier i byen. El-syklene kan de ansatte på rådhuset bruke til og fra møter i byen i stedet for bil. Kommunen vil være et forbilde for innbyg-gerne.

– Vår opplevelse er at befolkningen er miljøbevisst når det legges godt til rette. Alle må gjøre noe, men alle må ikke gjøre alt, sier Hammer.

Flere norske kommuner har klima høyt på agendaen, men Hammer håper resten vil følge etter. I høst arrange-rer Arendal en konferanse om hvordan et grønt skifte i kommunene er mulig.

– Det er god økonomi i å drive klima- og miljøarbeid. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Hammer, som forteller at flere klimatiltak står på dagsorden når klimaplanen i kommunen skal rulleres i høst. Drømmen er å ta i bruk solenergi.

– Vi må stadig utvikle nye klimatiltak, vi kan ikke hvile på laurbærene, konstaterer klima- og miljørådgiver Ragn-hild Hammer.

TEMA: KLIMAARBEID I KOMMUNEN

EL-BIL: Mette Barth i hjemmesykepleien kjører el-bil i jobben. Kommunen har i dag ti el-biler, men vil satse på flere i årene som kommer.

fel_10_14.indd 14 11.09.14 08.25

Page 15: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 15

KLP-medlemmer er faktisk ikke helt på jordet når de påstår at de har eksklusiv tilgang til markedets kanskje beste boliglån. For siden arbeidsgiveren din eier KLP, får du personalpriser på lån, forsikring, bank- og fondssparing.

Sjekk selv hvor mye du kan spare, gå inn på klp.no

“Som helsefagarbeider får jeg en rente på boliglånet mitt som mange

bare kan drømme om”

BA

TE

S U

NIT

ED

FO

TO

: H

AN

RU

NE

.NO

fel_15_klp_ann.indd 15 11.09.14 08.23

Page 16: Fagbladet 2014 09 - KON

16 < Fagbladet 9/2014

M ange flere er usikre, og er på jakt etter jobb et annet sted. At de barnehageansatte går ned i lønn og pensjon ved en privatisering, regnes som allmennkunnskap. Mange er

også misfornøyd med måten de er blitt overkjørt på av oslopolitikerne.

Fagbladet har tatt en ringerunde til samtlige ti barnehager som skal privatiseres i Oslo. Vi har spurt de plasstillitsvalgte om hvor mange som slutter på grunn av privatiseringen. I fire av barnehagene slutter halvparten eller over halvparten av de ansatte.

Førskolelærerne slutterSpesielt er det førskolelærerne, altså de pedagogiske lederne, som slutter. De er attraktive ansatte og får seg lett jobb et annet sted. I flere barnehager Fagbladet har kontaktet, har samtlige eller de fleste pedagogiske lederne sluttet.

Det gjelder for eksempel i Sørhellinga barnehage. Der slutter tre av fem pedagogiske ledere.

– Vi føler at miljøet vårt er gått i stykker. Vi var en veldig god barnehage. Foreldre satte oss på førstevalg eller søkte seg over til oss fra andre steder. Nå er vi i en sorgprosess. Vi går hjem og gråter, men er til stede for barna, forteller Lise Dagny, som har jobbet i barnehagen i 35 år.

I Fagerholt barnehage har alle de seks pedagogiske lederne enten sluttet eller levert oppsigelse.

– Vi blir straffet for at vi er faglig sterke. Godt kvalifiserte ansatte koster mer og barnehagen blir dyrere, fastslår Dijana Kristiansen, plasstillitsvalgt for Fagforbundet i Fagerholt barnehage.

Vil ha billigere barnehagerNettopp størrelsen på utgiftene har vært sentralt når politikerne har valgt hvilke barnehager de vil selge. Linn

Herning, rådgiver i For velferdsstaten, forklarer logikken bak denne beslutningen.

– Finansieringssystemet for barnehager tilsier at de private skal ha akkurat like mye penger fra det offentlige som de kommunale barnehagene får i snitt, krone for krone. Ved å fjerne de dyreste kommunale barnehagene, håper Oslo kommune å kunne redusere tilskuddene også til de private.

Ikke særlig smart økonomiskMåten finansieringssystemet er konstruert, driver fram privatisering, mener Herning. Det som gir mest kostnadskutt for en kommune, er når de selv klarer å drive én kostnadseffektiv og stor barnehage, gjerne med unge ansatte.

– Men spørsmålet er jo om det skal være et mål å drive barnehagene billigst mulig. På lengre sikt er ikke

privatiseringen i Oslo særlig smart, ikke sett med økonomiske øyne heller, tror Herning.

– Mange av dem med mest erfaring og utdanning får lett jobb i en annen offentlig barnehage, de forsvinner ikke ut av kommunen. Og pensjonsforpliktelsene til de ansatte blir heller ikke borte. Dem sitter kommunen uansett igjen med.

I bunn og grunn er beslutningen om privatisering ren ideologi, mener Herning. Med det mener hun at Høyre og Fremskrittspartiet påstår at de private klarer å drive barnehagene billigere og bedre. Noe hun mener ikke har rot i virkeligheten.

– At privatiseringen går utover barna og de ansatte, bryr ikke høyrebyrådet seg noe særlig om, sier Linn Herning.

Ansatte rømmer fra de ti barnehagene høyrebyrådet i Oslo skal privatisere. Rundt en av tre ansatte har levert oppsigelse eller valgt å pensjonere seg før tida.Tekst: VEGARD VELLE Foto: WERNER JUVIK

MASSEFLUKTfra privatiserte barnehager

TRE AV FIRE SLUTTER: Lena Foyn, Sabrina Grimsrud og Ann-Mari Ulvinslutter fordiAsperud barnehageprivatiseres. Bare Zeliha Dogan (rød boblejakke) blir igjen.«Vi blir

straffet for at vi er faglig sterke.»Dijana Kristiansen

fel_16_17 flukt.indd 16 11.09.14 08.23

Page 17: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 17

Anne Karin Wahl Bjelkevik har jobbet i Asperud barnehage i åtte år, og vært lokal tillitsvalgt for Fagforbundet nesten like lenge. Hun har lagt ned enormt med engasjement overfor barna, foreldrene og kollegene. Nå har hun fått nok!

– Da jeg leverte oppsigelsen til sjefen min, trillet tårene. Denne barnehagen var et innmari godt sted å være. Jeg så for meg at jeg ville jobbe her til den dagen jeg pensjonerte meg.

– Det er tøft nok som det er i dette yrket, om vi ikke skal ha færre ansatte og gå ned i lønn og pensjon attpåtil.

Kontroversielt salg– Vi vet salget er kontroversielt, og det er ingen tvil om at Oslo kommune har gunsti-gere pensjonsordninger enn de fleste private selskaper, sier Anniken Hauglie (H), byråd for kunnskap og utdanning i Oslo.

Hun forsikrer også at bydelene vil foreta tilsyn med barnehagedriften og at bemannin-gen skal være på et forsvarlig nivå. Samtidig innrømmer Hauglie at bydelene ikke har noen bemanningsnorm å gå etter. Hun hevder det var Frp som presset gjennom privatiseringen.

Private best på barnehagerCarl I. Hagen mener private interesser driver barnehagene best og påstår det er lavere syke-fravær i de private barnehagene, og at både de ansatte og foreldrene er mer fornøyde der.

– Der de private gjør jobben best, bør kom-munen redusere engasjementet sitt.

–Det er trist at ansatte slutter, men de har

som vanlig fått tutet ørene fulle av Fagfor-bundet, SV og Ap om hvor ille det er i private barnehager. Da er det ikke rart de blir usikre, sier Hagen.

Drastisk nedgang i pensjonHagens påstander får motbør fra tillitsvalgte.

– Konkurranseutsetting går voldsomt ut over pensjonen til de ansatte, siden pensjonsutgif-tene er mye lavere i de fleste private barne-hageselskaper, forteller Mette Nordahl, leder av Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo. En del av de ansatte i barnehagene risikerer også å miste rettigheten til å kunne gå av tidligere med avtalefestet pensjon (AFP).

Et annet usikkerhetsmoment er antallet an-satte i barnehagen. Her er det mye å spare inn for private eiere, ettersom barnehageloven sier lite om antallet ansatte, annet enn at det skal være forsvarlig bemanning og at det skal være minst en utdannet pedagog på alle avdelinger.

KONTROVERSIELT BARNEHAGESALGI Asperud barnehage slutter 10 av 14 ansatte. Carl I. Hagen mener de ansatte har fått tutet ørene fulle av Fagforbundet, SV og Ap.

fel_16_17 flukt.indd 17 11.09.14 08.23

Page 18: Fagbladet 2014 09 - KON

18 < Fagbladet 9/2014

Mister AFP på anbudsrunde

«Jeg har jobbet her i 28 år. Dette er opprørende og urettferdig.»

Inger Hunsdal Johansen

fel_18_19 afp.indd 18 11.09.14 08.22

Page 19: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 19

AFP og anbud• Ifølge tariffavtalen må ansatte jobbe i Hero i sju av de siste ni år for å ha rett til AFP når de fyller 62 år.

• Det innebærer at ansatte over 55 år ikke rekker å opp-tjene rett til AFP innen de fyller 62 år • Flere av de ansatte på Refstad transittmottak har jobbet

over 20 år på samme sted, men fordi de formelt får ny arbeidsgiver når mottaket bytter drifter etter anbudskon-kurranse, nullstilles AFP-ansienniteten.

P å Refstad transittmottak kimer telefonen konstant. På venterommet er det fullt. Ikke et ledig stolsete er å oppdrive der mennesker fra alle verdenshjørner tålmodig

har benket seg. De fl este av dem skal vente i minst seks måneder før saken deres er avklart, men her og nå venter de på å bli registrert, bli tatt fi ngeravtrykk av og på standardpakken med klær, utstyr og kontanter.

Midt i dette er Inger Hunsdal Johansen. Blant alle Norges mottaksarbeidere er hun veteran. Hun har hatt samme jobb i 28 år, men har byttet arbeidsgiver fi re ganger. Sist da Hero overtok driften av mottaket etter å ha vunnet anbudsrunden.

Ingen AFPInger fyller 64 år om en måned, og kunne gått av med AFP for to år siden. Men hun er glad i jobben sin, frisk og rask, så planen var å utsette pensjonisttilværelsen til hun ble 65. Det kan hun angre på i dag.

Ifølge tariffavtalen de ansatte på Refstad transitt-mottak har med Hero, kan ansatte gå av med AFP hvis de har jobbet i bedriften sju av de siste ni år. Det betyr at ansatte over 55 år ikke rekker å opptjene AFP-rettigheter.

For Inger oppleves dette ekstra urimelig, siden Hero driftet transittmottaket og var arbeidsgiveren hennes også i perioden 2002–2008. Altså har hun jobbet for Hero mer enn sju år – problemet er at det ikke er sammenhengende.

– Dette er opprørende og urettferdig, sier Inger Hunsdal Johansen.

SlitsomtDe fl este som ser Inger og kollegene i aksjon i resepsjonen på transittmottaket, vil tenke at hun har en utrolig slitsom jobb. For den erfarne mottaksarbeideren er det ikke jobben, men systemet som er slitsomt:

– Vi som jobber her, har ingen innfl ytelse på anbudsrundene. At AFP-rettighetene skulle forsvinne underveis, hadde jeg ikke en gang tenkt på, sier hun.

Inger Hunsdal Johansen understreker at hennes kritikk ikke er rettet mot Hero som arbeidsgiver. Erfaringen med dem fra forrige runde var positivt og ryddig. Problemet er politikerne som er ansvarlig for anbudssystemene.

KomplisertHvor mye hun vil få i pensjon når den tid kommer, vet hun ikke.

– Det er veldig komplisert å fi nne ut av. Spør du Nav om hjelp, så sier de bare at det kan du regne ut på nett.

I første omgang håper Inger Hunsdal Johansen at hun i hvert fall ikke går ned i lønn. Ansienniteten hun har opparbeidet seg gjennom alle år, kommer nemlig ikke med når hun må bytte arbeidsgiver.

– Jeg har nå åtte års ansiennitet, det vil si det jeg hadde da jeg jobbet for Hero forrige gang, i 2008. Siden de overtok bare for noen dager siden, vet jeg ikke hvor mye jeg får utbetalt nå, men jeg håper at jeg i alle fall ikke går ned i lønn.

Jobber for en løsningDa innholdet i Fagbladets artikkel ble kjent for ledelsen i Hero, satte de i gang en prosess for å se om det fi ns en løsning for ansatte som mister AFP-rettighetene.

Personal- og organisasjondirektør Eli Stør-set bekrefter at de fortsatt jobber med saken idet Fagbladet går i trykken.

Da Norges første asylmottak åpnet for 28 år siden, sto Inger Hunsdal Johansen i resepsjonen. Fire anbudsrunder senere møter du henne fortsatt i første linje. Men noe er forandret: I begynnelsen av september forsvant retten til AFP for 63-åringen.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

fel_18_19 afp.indd 19 11.09.14 08.22

Page 20: Fagbladet 2014 09 - KON

20 < Fagbladet 9/2014

Reisen fra livredd gatebarn til daglig leder for en anerkjent institusjon har vært lang. I dag framstår Rita som bunnsolid. Men det vanlige livet hun har kjempet så hardt for å oppnå, viser ingen nåde.

– Det hadde jo vært greit å bli spart for noe, sier Rita med et forsiktig smil.

Før sommeren måtte hun fjerne et bryst i en kreftoperasjon.

– Jeg er mest redd for å bli deprimert, sier Rita.

Hun frykter at nedsatt immunforsvar skal sende henne ned i «et helvetes dypt mørke». Der har Rita vært før. Men nå er hun på bakeriet på Lillestrøm stasjon.

– Det er så fint her, sier hun og slår ut med armene. Rita har gode barndomsmin-ner herfra. Da hun var liten, var lokalene hovedinngangen til Lillestrøm stasjon, og hun var der på vei til hytta i Rælingen med besteforeldrene sine.

– Billettluka var her, sier Rita og lener seg over det som i dag er kafédisk.

Saldoen på Ritas konto for gode barn-domsminner er lav. De få hun har, pleies ømt. Frokostmøtene på jobben legges ofte til bakeriet. På fritida søker hun skogens ro.

– Jeg alene med trærne. Det er gode minner, sier hun og avslører to sjarmerende smilehull.

Rita havnet på gata da hun var knappe 14 år. Allerede som tiåring hadde hun hengt med alkoholikere og prostituerte og lært litt om hvordan hun skulle skaffe penger til rus

for å fjerne smerter og angst for en stakket stund.

Jentungen tryglet barnevernet om å få komme på barnehjem, men ønsket ble aldri oppfylt. I stedet sov hun i underetasjen på Rikshospitalet eller i telt på Ekeberg. De få gangene hun var så heldig å få overnatte hos noen, lå frykten for å bli kastet ut som en klump i magen.

– Hadde barnevernet gjort jobben sin, hadde jeg sluppet å bli prostituert som barn, sier Rita.

Hun beskrives som tålmodig, snill og fordomsfri, men kan bli «så sint at hun revner» av visse personer i den offentlige helse- og omsorgssektoren.

Etter ett år på gata, møtte tenåringen Rita en gutt som var pinsevenn. De ble kjærester, og hun ble med i Pinsemenig-heten. Det reddet livet hennes. Ikke frelsen, men at hun fikk fire rusfrie år.

– Hodet mitt hadde ikke tålt at jeg fort-satte å sniffe bensin, sier hun.

Men også i menigheten var hun redd. Fanatismen skremte henne like mye som livet på gata, og hun måtte bort.

– Hvis du spør meg hva som er verst av rus eller religion, så er i hvert fall ikke svaret mitt rus, sier Rita.

Rita forlot Pinsemenigheten, fikk seg jobb og leilighet. Men fire år som nykter hadde ikke fjernet tørsten. I flere år kombinerte hun rus med full jobb.

PortrettetTekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK

Rita Nilsen hilser med et fast håndtrykk og et sikkert blikk. Arven fra tida som barneprostituert og gatebarn merkes ikke. Men frykten sitter i.

Ritas retrettRita Nilsen

Alder: 52Bor: Sammen med mannen

i sitt liv og hunden Lucky.Yrke: Daglig leder for det rusfrie

dagsenteret Retretten.

fel_20_22 portrett.indd 20 11.09.14 08.21

Page 21: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 21

Wer

ner J

uvik

fel_20_22 portrett.indd 21 11.09.14 08.21

Page 22: Fagbladet 2014 09 - KON

22 < Fagbladet 9/2014

Da hun mista jobben, skar det seg helt. Med uføretrygd forsvant håpet om et vanlig liv.

En nabo forsto alvoret og ringte en tørrlagt alkoholiker etter hjelp. Da tele-fonen kimte hos Petter Lange klokka ni en lørdagskveld, nølte han ikke. Han dro fra Nesodden til Vålerenga for å hjelpe en totalt ukjent dame fra å drikke seg i hjel.

– Jeg har vært gjennom dette selv. Det forplikter. Du sier aldri nei til å hjelpe noen, forklarer han alvorlig på telefonen.

Petter fant en Rita som knapt visste hvem hun var, og bar den lille sammenkrøpne kroppen med seg til avrusning.

Siden har de to vært bestevenner.

De første åra som rusfri skrev hun boka En alkoholikers hverdag, basert på egne dagboknotater.

Da Rita turte å begynne på skolen igjen, skjønte hun at det virkelig gikk riktig vei. Karakterboka fra barneskolen inneholder kun to karakterer. En Meget i musikk og en God+ i matlaging.

– Jeg kan ikke huske å ha vært med på noen av tingene, sier hun og ler tørt.

«Karakterboka» inkluderer i dag blant annet medisin grunnfag, klassisk akupunk-tur og fordypning i avhengigheter, atferd og atferdsforstyrrelser skapt i barne- og ungdomsår.

Utdanninga setter Rita i posisjon til å hjelpe andre. Hun som hadde bestemt seg for at hun aldri skulle jobbe med rus, ombestemmer seg når hun ser de positive

virkningene akupunktur har på rusavhen-gige og pårørende, og lærer å behandle psykosomatiske smerter.

På bakrommet i klesbutikken til ei ven-ninne starter hun en liten klinikk. Siden har det ballet på seg, og Rita leder i dag det rusfrie dagsentret Retretten, som mottar både private og statlige overføringer.

Retretten hjelper tidligere rusmisbrukere på veien tilbake til et rusfritt liv, gjennom veiledning, akupunktur og kurs. De fleste som jobber der, har vært rusmisbrukere.

– På Retretten bruker de fortida si til noe positivt, ved å hjelpe andre, sier Rita.

Cellegiften har tatt knekken på nesten alle øyevippene, men de store, brune øynene glitrer når Rita snakker om Re-tretten. Om at det var dit Erna Solberg la et av sine første besøk som statsminister, og om alle de tusen som får behandling hvert år.

Rita er et arbeidsjern. Ifølge kollegene jobber hun omtrent 20 timer i døgnet.

Hun engster seg ved tanken på at hun skal bli så syk av kreften at hun må syk-melde seg.

– Jeg er livredd for å bli avhengig av Nav, sier hun, før hun for femte gang i løpet av intervjuet blir avbrutt av mobiltelefonen.

Rita tar seg tid til å svare. Mange av dem som ringer har ingen andre å snakke med.

– Det blir gjort for lite for at personer

skal klare seg den dagen de sendes ut fra behandling. Folk bør heller slippe den smertefulle avrusningen hvis det ikke fins noe tilbud til dem den dagen de er rusfrie, sier hun.

Kontrasten fra møtet med det offentlige som ung rusavhengig til middelaldrende og nykter kreftpasient, er stor.

Rita blir rørt av oppmuntringen hun får fra de ansatte i helsevesenet og tilbudene om alt fra brystprotese, parykk og sminke-kurs til mestringskurs for par.

– Hvilke tilbud får en rusavhengig? spør Rita.

Mestringskurset hun har utviklet har høs-tet stor anerkjennelse, men blir ifølge Rita ignorert av det offentlige hjelpeapparatet.

Parykken hun fikk, har hun for øvrig ikke brukt. Den klør. Etter at håret falt av har hun mest gått i stråhatt. Hun tar den av under intervjuet, men setter den raskt på igjen når det skal tas bilder.

– Jeg føler meg ikke sjuk, men hvis jeg ser bilde av meg uten hår, tenker jeg, faen, du er sjuk, sier Rita.

Det vanlige livet kan også være søtt. Som når hun møter mannen i sitt liv. Rita har nemlig verdens beste mann. Det vil si,

verdens kjedeligste. Han overrasker aldri med kinobilletter eller blomster.

Det var aldri snakk om noen stormfor-

elskelse. Rita er for traumatisert til å kaste seg ut i noe sånt. Tilliten ble bygd opp over lang tid.

Norskamerikaneren Jan, som kjæresten heter, ble sendt til Vietnam som 18-åring. Begge vet mye om å være ung og redd.

En gang overrasket denne dønn forutsig-bare mannen. Ikke da han fridde etter ti år, men da han overrakte forlovelsesringen. Den var så blendene stor at hun gjemte den i en skuff.

Så fikk Rita kreft. Siden har den glitret på fingeren.

Portrettet

«Jeg er livredd for å bli avhengig av Nav.»

fel_20_22 portrett.indd 22 11.09.14 08.21

Page 23: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 23

husforsikring100% ditt eget hjem - Null bekymring

Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilbydeg en helt unik husforsikring med SpareBank 1

For pristilbud send «HUS + postnummer» til 26250eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

• Kollektiv hjemforsikring + husforsikring• ett skadeoppgjør – en saksbehandler – en egenandel

Fullverdiforsikring med trygghetsgaranti •Sopp- og råteforsikring •

fel_23 Spb1_Velf_kon_ann.indd 23 11.09.14 08.21

Page 24: Fagbladet 2014 09 - KON

24 < Fagbladet 9/2014

Bare spør

Børge BenumJussSpørsmål om bl.a. arbeids-miljøloven og ferieloven.

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Børge Benum

Magne Gundersen

Arne Bernhardsen

SPØRSMÅL: I vår etat er fl ere fagforeninger representert i AMU. En av representantene skal skifte fagforening, og spørsmålet blir da om ved-kommende sitter ut perioden, eller om dennes vara skal inn for resten av perioden.

Noen mener at represen-tanten er valgt for perioden, og at et skifte skjer når perioden er over. Andre mener at det er fagforeningen som har plassen, og at foreningens representant skal fratre når vedkommende melder overgang til ny forening.

Er det noen regler for dette? T.G.

SVAR: En interessant problem-stilling. Jeg kan ikke se at dette er behandlet i kommentar-utgaven til arbeids miljø loven eller i Arbeidstil synets orientering om med virkning og vernetjenesten. I forskriften om organisering, ledelse og med-virkning, § 3-10, omtales reglene for valg til AMU. To eller fl ere lokale fagforeninger, som til sammen organiserer mer enn halv parten av de ansatte, kan avtale at fagforeningene utpeker arbeidstakernes representanter. Det forut-settes at fagforeningen

også utpeker stedfortrederne til AMU.

I en slik avtale tas det for gitt at fordelingen av faste plasser og stedforetredere blir gjort på basis av saklige kriterier, som for eksempel størrelse, og at de samarbeidende parter opplever dette som rettferdig fordeling av vervene.

Er det mange foreninger involvert, blir man ofte enig om en vekslende representasjon på en slik måte at alle fag-foreninger over noen perioder har fast plass i utvalget. Det fi ns mange eksempler på at vararepresen tanten tilhører en annen fagforening enn den faste representanten.

Forskriften krever at representanten trer ut av AMU bare i de tilfeller hvor ved-kommende slutter i virksom-heten. Bestemmelsen er at representantene er valgt for to år, og at de ikke kan trekke seg fra vervet i peri oden. Slutter en

representant, vil stedfortrederen overta dennes plass. Hadde det vært fl ertallsvalg, ville ikke problemet oppstått; hver representant har mandat fra et fl ertall av arbeidstakerne, og svarer forhåpentligvis overfor dem. I deres tilfelle er alle i AMU utpekt av en eller fl ere samarbeidende fagforeninger. De svarer overfor sin fag-forening, og må melde tilbake hvilke saker de har hatt til behandling og hvilke stand-punkt de har tatt. Selv om AMU-representanten også skal fremme alle ansattes syn.

Jeg har stor forståelse for at man ønsker at inn valgte representanter for fagfore-ningene trer til side når mandatet deres er opphørt (overgang fra foreningen). På den annen side; hva er kon-sekvensene hvis vedkom mende fortsatt sitter i utvalget ut perioden? Tida går fort, og plutselig er det nye valg og nye muligheter. Dessuten vil jeg tro at dere i sin tid valgte den beste blant dere til å sitte i AMU. Og vedkommende har vel fortsatt sitt gode hode og sine egen-skaper bevart, selv om med-lemsforholdet er endret.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Representasjon i AMU

fel_24_25 bare spor.indd 24 11.09.14 08.21

Page 25: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 25

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: I sommer ble jeg matforgiftet på en ukes cruise i Middelhavet. Jeg ble helt slått ut. Cruiset ble selvfølgelig en nedtur fordi jeg tilbrakte mer tid på toa-lettet enn på dekk. Det tok tre–fire dager før jeg ble kvitt symptomene.

Jeg var innom den spanske skipslegen en rekke ganger. Han skrev en legeerklæring på engelsk som dokumente-rer at jeg var slått ut på grunn av matforgiftning. Mine spørsmål er:

Kan jeg kreve dagene som ble ødelagt av sykdom som utsatt ferie? Kan jeg eventuelt få feriedagene som ikke er avviklet utbetalt som feriepenger?

N. H.

SVAR: Trist å høre at du har fått ødelagt ferien. Før 1. juli i år oppstilte ferie-loven krav om minst seks virkedager arbeidsuførhet før arbeidstaker kunne kreve tilsvarende antall dager som utsatt ferie. Etter hovedtariffavtalen (KS) kapittel 1 § 7 pkt 7.1 var det krav om fem virkedager.

Fra 1. juli 2014 ble ferieloven endret. Kravet til seks dagers arbeidsuførhet i ferieloven § 9 (1) andre ledd er nå opphevet. Endringen innebærer at arbeidstaker

allerede fra første fraværsdag kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ferie senere i året. Den aktuelle bestemmelsen i ferieloven § 9 (1) andre ledd lyder slik: «Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt».

Hovedtariffavtalen kapittel 1 § 7 pkt 7.1 er endret til-svarende til én virkedag.

Dersom du ved legeut-talelsen har dokumentert at du var syk i tidsrommet etter 1. juli i år, har du krav på å få utsatt tilsvarende antall virkedager senere i 2014, eventuelt over føre feriedagene til neste år. Uttalelse fra utenlandsk lege, på et forståelig engelsk, er tilstrekkelig. I ditt tilfelle høres det korrekt å be om fire virkedager utsatt ferie.

Tidligere var det anledning til å få utbetalt feriepenger for lovbestemt ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdomsfravær eller foreldrepermisjon. Denne bestemmelsen er nå opp-hevet. Ferien må tas ut i feriedager, ikke penger.

Endringene innebærer at all ferie som ikke er avviklet i løpet av ferieåret, skal overføres til påfølgende ferieår. Endringene i ferie-loven gjelder kun lovbestemt ferie og gjelder ikke den avtalefestede ferien.

Børge Benum, forbundsadvokat

SPØRSMÅL: Kofferten min ble to dager forsinket da vi reiste til London. Hvem skal dekke mine ekstrautgifter – flyselskapet eller reiseforsikringen?

I. R.

SVAR: Når bagasjen er forsvun-net eller forsinket, skal du først kontakte flyselskapet. Det er de som har ansvaret for din bagasje og som skal dekke dine ekstrautgifter. Det er alltid lurt å avklare hvor mye flyselskapet dekker før du begynner å handle.

Reiseforsikringen din gjelder når bagasjen er forsinket mer enn fire timer. Da er du dekket for inntil 3000 kroner til nød-vendige utgifter. Det forutsettes at disse utgiftene ikke allerede er dekket av flyselskapet.

Det er bare forsinkelser ved utreise som dekkes av forsikrin-gen. Ved hjemreise får du ingen erstatning om bagasjen blir forsinket.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1

SPØRSMÅL: Jeg har reiseforsikring fra SpareBank 1 gjennom LOfavør. Jeg fyller snart 70 år og lurer på om det er noen aldersbegrensninger for denne forsikringen?

B.S

SVAR: Nei da, det er ingen aldergrense på reise forsikringen, så du kan trygt legge ut på reise.

Innbakt i reiseforsikringen ligger en ulykkes forsikring som gir erstatning ved invaliditet og død. Denne dekningen opphører ved fylte 75 år.

Men uansett alder, dekkes nødvendige utgifter ved akutt sykdom eller ulykkesskade på reise, som for eksempel legehonorar og sykehusopphold.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1

Utsettelse av ferie på grunn av sykdom

Aldersgrense på tur

Koffert på avveie

fel_24_25 bare spor.indd 25 11.09.14 08.21

Page 26: Fagbladet 2014 09 - KON

26 < Fagbladet 9/2014

Når du vil læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Eksempler er:• Myskja-skolen (1. samling 22.-24. oktober, 2. samling 20.-21. november)• Forebygging og håndtering av problematferd hos barn og unge• Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor• Helsesekretæren i fokus• Saksbehandling og forvaltningsrett• Fremtidens arkiv og dokumentsenter

Les mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fel_26_annonser.indd 26 11.09.14 08.20

Page 27: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 27

Kontor ogadministrasjon

«Fagforbundet vil at regjeringa skal styrke fag- og yrkesopplæringa og leggje til rette for tidlegare og hyppigare veksling mellom skole

og arbeidsliv.» Side 38Seksjonsleder Britt Silseth

� For liten tid til fattige barnNav-ansatte trenger mer ressurser til saksbehandling og gjeldsråd-givning for å kunne bidra til å redusere barnefattigdom, mener Mette Asmyhr i faggruppa for Nav-ansatte i Fagforbundet. Side 28

� – En hån mot ansatteReaksjoner mot omstillingene i Bufetat region nord er nådeløse. – En hån mot ansatte og en lek med livet til utsatt ungdom, sier ansatte ved Røvika ungdoms-senter i Fauske. Side 30

� Kombinerer skole og arbeidFOKUS: Videreutdanning på arbeidsplassen er blitt mer og mer vanlig. Dermed kan de ansatte kombinere det å stå i arbeid med å ta utdanning på ulike nivåer, skriver Kristine Hansen. Side 36 Rutinar for betre frammøte

Helsesekretærane på Stavanger Universitetssjukehus trur ikkje alle pasientar kan komme til timen sin. Men dei trur betre kommunikasjon kan redusere endring av avtalar. Side 32

Foto

: Kje

til A

lsvi

k

kon_27 aktuelt.indd 27 08.09.14 16.09

Page 28: Fagbladet 2014 09 - KON

28 < Fagbladet 9/2014

KONTOR OG ADMINSTRASJON

Alle har rett på ei aktiv fritidMange kommuner gjør for lite for at barn som vokser opp i fattige familier skal kun-ne delta sosialt, hevder Riksrevisjonen. Ifølge Riksrevisjonens under-søkelse av barnefattigdom, er kjennskapen til hvilke barn som kan ha bruk for ekstra hjelp lav.

Mange Nav-kontor har, ifølge rapporten, liten kunn-skap om hvilke behov barn har for økonomisk støtte til fritidsaktiviteter.

Ikke overrasketMette Asmyhr i faggruppa for Nav-ansatte i Fagforbun-det, mener rapporten, som blant annet viser at andelen barn i lavinntektsfamilier har økt fra fem til åtte prosent de siste ti åra, peker på vik-

tige utfordringer i arbeidet mot barnefattigdom.

Hun mener imidlertid at det skorter på ressurser og ikke på kunnskap hos dem som jobber i Nav.

– På travle arbeidsdager er det ikke alltid mulig å jobbe grundig nok med sakene, sier Asmyhr.

At saksbehandler har tid til en omfattende kartleg-ging av foreldre som søker økonomisk sosialhjelp, er et nødvendig første skritt for å forebygge sosiale problemer, ifølge henne.

– Nav-kontoret må sam-arbeide med resten av kom-

munen om å skaffe seg en god oversikt over levekårene til barna i kommunen, sier Asmyhr, og legger til at andre kommunale tjenester, som barnevern og skole, også skal legge til rette for at alle har et tilbud om å delta på sosiale arenaer.

Skrapt ned til beinetStøtten til fattige avhenger av økonomien i kommunen, understreker Asmyhr.

– Kommuner med dårlig råd skraper ned til beinet for å spare penger. Kommuner med god økonomi har større spillerom til oppfølging og økonomisk støtte til familier som sliter, sier hun.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

BARNEKONVENSJONEN: Hvis barn faller utenfor viktige sosiale arenaer, er det brudd på FNs barnekonvensjon om barns rett til lek og fritid.

Nye kommuner, ny strategiFagforbundet har utarbeidet et nytt policydokument for å imøte-komme den blåblå regjeringens forslag til ny kommunereform.

Hvor stor må en kommune være for å garantere gode fagmiljøer, og er kommunesammenslåing riktig virke-middel for å bedre lokaldemokrati? spør forbundsleder Mette Nord i dokumentets forord.

Regjeringen la før sommeren fram sine forslag til ny kommunereform med mål om å etablere «større» og mer «robuste» kommuner. Regjerin-gen har lagt opp til et stramt løp for å få gjennomført reformen, og kom-munene har frist fram til mai 2016 med å vedta hvem kommunene vil slå seg sammen med.

Policydokumentet tar for seg regjeringens forslag og framdrift, og presenterer Fagforbundets premisser og strategi.

Det er nedsatt ei arbeidsgruppe sentralt som har ansvaret for å koor-dinere arbeidet med kommunerefor-men. Det nye policydokumentet er utarbeidet av denne arbeidsgruppen.

Policydokumentet kan leses på fagforbundet.no/tema/kommune-reformen NBM

colo

urbo

x.co

m

KommunereformenPolicydokumentMålgruppe:

Tillitsvalgte i Fagforbundet som forhandler på lokalt forhandlingssted

omtanke solidaritet samhold omtanke solidaritet samhold

KommunereformenPolicydokument

kon_28_29 aktuelt.indd 28 08.09.14 16.08

Page 29: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 29

Kommuner uten nye lærlingerBare 15 av 48 kom-muner i Sør-Trønde-lag oppfyller målet om en læreplass per 1000 innbyggere.

LO i Sør-Trøndelag er svært kritisk til at en så stor kom-mune som Klæbu ikke tar inn en eneste ny lærling i år.

– Det er spesielt at en kom-mune med nesten 6000 inn-byggere ikke tar det samfunns-ansvaret, sier distriktssekretær Kristian Tangen.

Han har sendt en oppfor-dring til samtlige ordførere i fylket om å ta inn fl ere lærlin-ger. De foreløpige tallene viser at om lag 500 ungdommer i Sør-Trøndelag ennå ikke har fått læreplass. Det er 50 fl ere enn på samme tid i fjor.

Langt fra målKS har som mål at alle kommu-ner hvert år skal ta inn én ny lærling per 1000 innbyggere.

Av 48 kommuner i Sør-Trøndelag var det bare 15 som oppfylte dette målet i fjor.

LO i Sør-Trøndelag mener kommunene må være mer frampå for å sikre kvalifi sert arbeidskraft i regionen.

Distriktssekretæren minner også om at partene i arbeids-livet er enig om at antall lære-

plasser skal øke med minst 20 prosent fra 2011 til 2015.

Fins lyspunktMens Klæbu framstår som verstingen i Sør-Trøndelag, blir Holtålen trukket fram som eksempel til etterfølgelse. Kommunen med litt over 2000 innbyggere tok inn 12 nye lærlinger i fjor. Det tilsvarer én lærling per 169 innbyggere.

Først i oktober vil Utdan-ningsdirektoratet presentere en

fullstendig oversikt over antall læreplasser i landets kommu-ner.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

MÅ TA ANSVAR: Kommunene må ta inn lærlinger for å være sikker på å få kvalifi serte fagarbeidere blant annet i adminstrasjonen.

Buf-ansatte vant i arbeidsrettenDen planlagte tvangsfl yttingen av barneverns ansatte fra Nord-Norge til Tøns-berg ble stanset av arbeidsretten i juni.

Fagforbundet vant fl yttesaken mot Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) på vegne av sine medlemmer i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Flyttingen, som var tenkt som et av spare-tiltakene i Bufetat, skulle omfatte ansatte på

regnskap, dokumentforvaltning, IT, lønn og personal. De ansatte er spredt på 270 steder over hele landet.

– Dette er en betydelig seier for Fagforbundet og våre medlemmer. Nå må staten innfri de for-pliktelser de har påtatt seg overfor sine ansatte og likebehandle dem, sier forbundsadvokat Kjetil Edvardsen. Les mer om nedskjæringer i Bufetat side 30. NBM

Helse-Norge får IKT-sjefEtter at helseforetakene tidligere i år ble enige om å samarbeide om de store it-oppgavene, har den nye virksomheten Nasjonal IKT HF ansatt sin første sjef.

Valget falt på Gisle Fauskan-ger. It-ingeniøren og økonomen har bakgrunn fra Cap Gemini og har hatt DnB som arbeidsplass de siste 25 årene.

Han tiltrer stillingen som administrerende direktør 1. oktober. PF

Fagbrev for byggdriftereNå kan de som ønsker fagbrev som byggdrifter, ta teoriutdanningen. Fra 1. august ble læreplanen gjort gjeldende, og både AOF og Folke-universitetet tilbyr teoriundervisning til dem som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidater i byggdrifterfaget.

– Vi håper at kommuner og fylkes-kommuner ser det positive i at deres byggdriftere får en solid fagutdan-ning. Å drifte et bygg effektivt og riktig betyr mye for inneklimaet. Det bidrar til å redusere sykefraværet, og har i ytterste konsekvens betyd-ning for den generelle folkehelsa, sier rådgiver Jarle Kristoffersen i Fagforbundet. PF

colo

urbo

x.co

m

LO-sekretær Kristian Tangen.

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

32 < Fagbladet 11/2013

Fagbladet 11/2013 < 33

B ufetat, statens barne- og familievern-

etat, gjør sitt beste for å kutte ut-

giftene til administrasjon. For å

holde utgiftene nede, opprettet

de i januar Bufetat Senter for administra-

sjon og utvikling (BSA) med hovedkvarter

i Tønsberg.

Nå har direktøren i Barne-, ungdoms- og

familiedirektoratet, Mari Trommald, bestemt

at alle ansatte med oppgaver som ligger under

det nye senteret, skal jobbe i Tønsberg. Direk-

toratet forsøker også å få deltidsansatte med

på flyttelasset. Det er imidlertid urealistisk at

alle kan flytte, og derfor betyr dette at Bufetat

vil redusere antallet kontorfaglige stillinger.

– Byråkratimonster

Bufetat har tidligere blitt kritisert for å være

byråkratisk av både Riksrevisjonen og noen

politiske partier.

– Når Riksrevisjonen og visse politiske par-

tier på Stortinget har betegnet etaten som et

byråkratisk monster, mener jeg de har hatt

ledernivåene i tankene og ikke kontorper-

sonalet på institusjonene, sier virksomhets-

tillitsvalgt for Fagforbundet i Bufetat, Bjørn

Wilhelm Hermansen.

Virksomhetstillitsvalgt for Fellesorganisa-

sjonen (FO), Jan Aarskog, er også kritisk til

argumentasjonen om avbyråkratisering.

– Arbeidsgiveren sier de vil minske byrå-

kratiet. Men byråkratiet forsvinner ikke selv

om du tar bort de kontorfaglig ansatte. Opp-

gavene er der likevel. Vi frykter at oppgavene

må gjøres av noen andre, nemlig FOs med-

lemmer, sier Aarskog.

– Det vil i så fall gå på bekostning av miljø-

terapeutisk faglig veiledning. Dette forslaget

kommer fra økonomer som ikke ser konse-

kvensene, legger han til.

Stort press på seniorene

Flere som ikke har anledning til å flytte, vil

bli tilbudt sluttvederlag.

Fagforbundets virksomhetstillitsvalgt an-

befaler ikke medlemmene sine til å si opp

og godta sluttvederlag fra arbeidsgiver. Han

mener det vil føre til en gigantisk utstøting av

eldre arbeidstakere.

– Dette gjelder ganske mange godt etabler-

te, godt voksne kvinner. Det er urealistisk å

forvente at en ansatt i for eksempel Alta skal

flytte 150 mil for å starte et nytt liv i Tønsberg,

sier Hermansen.

– Hvis de velger å si opp i bytte mot slutt-

vederlag, risikerer de å stå uten arbeid, med

små muligheter til ny jobb og med tapte pen-

sjonspoeng, legger han til, og minner samtidig

om at staten har et særlig ansvar for å hindre

utstøting av eldre arbeidstakere.

– I dette tilfellet har arbeidsgiver sagt at de

skal ta særlig hensyn til arbeidstakere over

60 år, men mange av dem mellom 50 og 60

år kommer også til å streve med å få ny jobb

i distriktene, legger han til.

Et alternativ til å flytte hele administrasjo-

nen til Tønsberg, er fjernstyring. Men arbeids-

giver mener at det vil gå ut over den planlagte

kvalitetshevingen.

Protestbrev

Virksomhetstillitsvalgte i FO, Fagforbundet,

Akademikerne, YS og Unio har underskrevet

et protestbrev stilet til direktør i Bufdir, Mari

Trommald. De advarer mot at:

• Flere titalls ansatte tvinges i praksis ut

av jobben fordi de ikke har mulighet til å

jobbe i Tønsberg på grunn av lang reise-

vei.• Den lokale ledelsen ved statens barne- og

familieverninstitusjoner må bruke mer tid

på administrative oppgaver når de regio-

nale leddene i BSA bygges ned.

De tillitsvalgte kaller flyttingen av stillinger

til Tønsberg et avtalebrudd. De mener etaten

bryter med en protokoll fra mai 2012 og et

direktørmøte sommeren 2013 hvor det ble

stadfestet at ingen skulle behøve å flytte ved

videre organisering av oppgavene ved BSA.

Ved begge anledninger ble det enighet om at

etatens administrative støttefunksjoner fort-

satt skal ligge spredt på flere steder i landet:

Oslo, Kongsberg, Trondheim, Bergen og Alta

foruten Tønsberg.

Bufdir: – Reduserer årsverk

FOs medlemsblad Fontene sendte følgende

spørsmål til Bufdir:

– Det kan se ut som om omorganiseringen

skjer slik at arbeidsplassene flyttes så langt

at folk ikke kan flytte med. Hva gjør dere

for å ivareta dem?

Svaret kom fra assisterende direktør Runar

Nygård per e-post:

«Tillitsvalgte på virksomhetsnivå har utar-

beidet et protestbrev slik det vises til. Dette

brevet er mottatt, er under behandling og

vil bli besvart i forbindelse med kommende

IDF-møte på virksomhetsnivå som finner sted

7/11-2013.»

Bufetat svarer så at de vil redusere antall

årsverk på kontorsiden for å få et bedre barne-

vern: «Etableringen av BSA er en konsekvens av

kvalitetsutviklingsprogrammet i etaten der vi

skal få til en likeverdig tjeneste også innenfor

administrasjonsområdet. Historien om BSA

handler derfor også om vekst og utvikling for

barn, unge og familier. Det handler om å re-

dusere antall årsverk innenfor administrative

områder til fordel for etatens primæroppgave,

nemlig å sørge for et godt barnevern i Norge.

Det betyr at måten vi skal arbeide med ad-

ministrative oppgaver i etaten på må endres,

både i forhold til hva som skal gjøres, hvordan

dette skal gjøres og hvem som skal være an-

svarlig for å få det gjort i tiden som kommer.

Enhetsledere vil få annet ansvar innenfor de

områdene BSA skal levere – og det legges

ikke opp til å lesse administrative oppgaver

over på institusjonsledere. For fremtiden vil

medarbeidere i BSA levere lønn, regnskap,

IKT, HR/personadministrasjon og arkiv/do-

kumentasjon til og for enhetsledere i Bufetat

i tråd med besluttet oppgavefordeling.»

– Feilgrep

Virksomhetstillitsvalgt Bjørn Wilhelm Her-

mansen sier at ingen er uenig i målet om å

bruke mer ressurser på barnevernsbarna og

mindre på administrasjon. Det er måten det

gjøres på han er imot.

– Jeg mister troen på at en etat som vår kan

ivareta barnevernsbarna og deres familier på

en god måte hvis etaten ikke samtidig er i

stand til å ta vare på egne ansatte, avslutter

Hermansen.

Kutter stillinger for

bedre barnevernFlytt 150 mil og hjelp etaten

med å spare. Bufetats

kontoransatte ramler av

flyttelasset til Tønsberg

Tekst: EIRIK DAHL VIGGEN

og NINA BERGGREN MONSEN

Illustrasjonsfoto: Eirik Dahl Viggen

INFLØKT: Tillitsvalgte mener Bufetat skviser

eldre arbeidstakere ut av jobben ved å sentral-

isere kontorfaglige oppgaver.

Bufetat Senter for

administrasjon og

utvikling (BSA)• Er tjenesteleverandør for

etatens samlede opp-

gaver innenfor arkiv og

dokumentasjon, personal­

administrasjon, arbeids-

rett, regnskap og lønn.

• Har fordelt funksjonene

mellom Oslo, Kongsberg,

Trondheim, Bergen og Alta

foruten Tønsberg.

• Sentraliserer til nytt

hovedkontor i Tønsberg,

dermed flyttes arbeids­

plasser fra de øvrige byene.

• Teller i dag 177 stil-

linger, hvorav 75 er ved

hovedkontoret i Tønsberg.

Kontoret er i oppstart­

fasen og regner med å bli

større, ifølge BSA­direktør

Marianne Hauan Molstad

i intervju med Tønsbergs

Blad.

PROTESTERER MOT FLYTTING: Virksomhets-

tillitsvalgt for Fagforbundet i Bufetat, Bjørn

Wilhelm Hermansen.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

kon_28_29 aktuelt.indd 29 08.09.14 16.09

Page 30: Fagbladet 2014 09 - KON

30 < Fagbladet 9/2014

D e ansatte ved Røvika ungdomssenter i Fauske i Nordland mener nedskjærin-gene er en hån mot ansatte og en lek med livet til utsatt ungdom. Fagbladet møtte dem i sommer, mens regionens spesiali-serte barnevern ble tvunget til å svelge

de siste slankepillene. For tre år siden var det 55 stillinger på senteret. Da sommeren var over, hadde Røvika ung-domssenter 28,5 stillinger tilbake.

Antall behandlingsplasser er redusert fra 11 til 8. Andre steder er institusjoner slått sammen og omdefinert til ung-dom med lettere problemer, turnusordninger er effektivi-sert og årsverk i fagteam redusert. De ansatte er bekymret for framtida til de vanskeligst stilte ungdommene.

Budsjett i balanse– De fleste ansatte fikk brev i juli. Noen har tatt sluttpakker eller be-gynt i kommunalt barnevern, andre har fått redusert stilling, forteller Fag-forbundets regionstillitsvalgt for Bufetat i Nord-Norge, Anita Bakkeby.

Slankekuren kommer som en følge av prosjektet «Bud-sjett i balanse», som ble vedtatt i fjor. Regionen har hatt en aktivitetsvekst i lovpålagte oppgaver på hele 46 prosent de siste fem årene.

– Budsjettene har ikke fulgt veksten. Totalt er aktivi-tetsøkningen i Bufetat på 23 prosent, men uten at etaten har fått mer penger, forklarer virksomhetstillitsvalgt for Fagforbundet i Bufetat, Bjørn Wilhelm Hermansen.

Bufetat Region Nord startet en omstillingsprosess for to år siden. Aktiviteten er tilpasset et budsjett som i 2015 skal være på samme nivå som i 2011. Alle oppgaver som ikke er innenfor etatens kjerneoppgaver blir fjernet eller redusert. Parallelt styrkes kommunalt barnevern.

Problemene forsvinner ikke– Å overføre oppgaver til kommunene kunne vært en god idé dersom kommunene hadde hatt ressurser til å overta. Men vi kan ikke se ett eneste sted at kommunalt barne-vern har fått de ressursene som trengs. Prosessen har gått for fort, advarer miljøarbeider og hovedtillitsvalgt Bjørn Brandt ved Røvika ungdomssenter, miljøterapeut Håvard Hartviksen og verneombud Ståle Jensen.

De viser til at styrkingen av kommunalt barnevern først og fremst er et spørsmål om å styrke utredning av barn og ungdom med problemer.

– Utredning skjer i kontortida, men oppgaver knyttet til disse ungdommene lar seg ikke løse mellom klokka 08

og 16, påpeker de ansatte ved Røvi-ka. De har alle jobbet i en årrekke med ungdom med problemer og de-res familier, og de kjenner veldig godt til hvilken forskjell denne hjelpen kan utgjøre for familiene.

– Her på Røvika er familieavdelin-gen nedlagt fordi den ikke var lovpå-

lagt. I den avdelingen ble ungdom hjulpet til å fungere i samfunnet etter langtidsopphold. Når vi nå må sende dem rett ut for å klare seg selv uten en mellomstasjon, så kan kostnadene for både samfunn og dem selv bli store. Jeg tviler på at dette er god samfunnsøkonomi, bemerker Hartviksen.

Trenger tilknytningDet planlegges å bruke ledig kapasitet ved institusjoner an-dre steder i landet. Ved Røvika er de lite begeistret for det.

De stiller også spørsmål ved å erstatte institusjonsplas-ser med flere fosterhjemsplasser.

– Noen av disse ungdommene ville jeg rett og slett ikke presentert for fosterforeldre. Det er en for tøff jobb, legger miljøterapeut Hartviksen til.

Denne sommeren ble en brutal slankeprosess for Bufetat region nord sluttført. 110 barnevernsfaglige årsverk er radert vekk. Det samme vil skje flere steder.Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

FOR FORT: Verneombud Ståle Jensen, miljø-arbeider og hovedtillits-valgt Bjørn Brandt og miljøterapeut Håvard Hartviksen ved Røvika ungdomssenter frykter at omstillingene i Bufetat vil ramme ungdom som trenger hjelp.

«Nedskjæringene er en hån mot ansatte og en lek med livet til utsatt ungdom.»

Ansatte på Røvika ungdomssenter

Bufetat• Statligetatsomhovedsakligjobbermedbarnevern,familievernogadopsjon.

• Bleopprettetforågiungdomogfamiliermedproblemeretlikegodttilbudoverhelelandet.

•Bufetatdriverstatligebarnevernsinstitusjonerderungdomogfamilieritrøbbelfårprofesjonellhjelp.

Brutalt kutti Bufetat

kon_30_31.indd 30 08.09.14 16.10

Page 31: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 31

Bufetat• Statligetatsomhovedsakligjobbermedbarnevern,familievernogadopsjon.

• Bleopprettetforågiungdomogfamiliermedproblemeretlikegodttilbudoverhelelandet.

•Bufetatdriverstatligebarnevernsinstitusjonerderungdomogfamilieritrøbbelfårprofesjonellhjelp.

– Kommunene har plikt til å gi tilbudBarneminister Solveig Horne understreker at alle barn som trenger hjelp, skal få det – også etter omstillingen.

– Kommunene har plikt til å ha et forsvarlig barnevern og et godt tilbud, påpeker hun i en e-post til Fagbladet.

Horne legger til at et samlet storting sto bak lovendringene som gjør at kommunene har fått et større ansvar for barnevernet, og at disse har fått økte midler gjennom flere år for å utføre disse oppgavene.

På spørsmål om hvordan hun opplever gjennomføringen av

omstillingene i nord, som er først ut av Bufetats regioner, sier hun:

– Enhver omstilling er krevende, og jeg og departementet følger omstillingen i Bufdirektoratet og Bufetat nøye. Det er imidlertid for tidlig å evaluere effekten av omstillingene i nord nå.

Foto

: Ilja

C. H

ende

l

kon_30_31.indd 31 08.09.14 16.11

Page 32: Fagbladet 2014 09 - KON

32 < Fagbladet 9/2014

F lyten av pasientar til sjukehusa veks, og for-ventninga til ei kortare ventetid aukar. Sam-stundes er det mange pasientar som ikkje møter opp til den timen dei har fått.

Helse Vest nyttar no digitale verktøy for å redusere talet på pasientar som ikkje møter

til planlagde behandlingar utan å gje beskjed. Prosjektet Alle møter starta opp i juni i fjor.

Mange gløymer timenHelsesekretærane ved ortopedisk poliklinikk, hudpoli-klinikken, øyre-nase-hals-avdelinga og gastrokirurgisk poliklinikk i Stavanger har vore involverte i delprosjektet Ringetenesta. Dei sender først eit brev med innkalling til time. Same ettermiddag går det ut SMS til pasienten med informasjon om tildelt time. Deretter sender systemet ei SMS-påminning 72 timar før avtalen. Sidan sommaren 2013 har dei også prøvd å ringe dei pasientane som dei ikkje har sendt SMS til, to dagar på førehand.

Line Stakland, kontorleiar på hudavdelinga, seier det kan gå lang tid frå pasienten først får brev til dei skal møte til behandling. Då er det lett å gløyme. Ho meiner ringetenesta har hatt god effekt på oppmøtet til avtaler ved poliklinikken.

– Men det er krevjande å ringe til alle pasientane, så vi forsøkte å kutte ut ringetenesta ein periode. Då registrerte

vi at talet på dei som ikkje møtte, steig. Vi valde difor å ta opp igjen denne tenesta, seier ho.

Påminning på SMS og telefon har redusert talet på dei som ikkje møter, frå fem til tre prosent på poliklinikken hennar.

Hugsar å komme til operasjonPå ortopedisk poliklinikk valde dei derimot å kutte ut ringetenesta etter eit halvt år utan merkbar effekt. Denne poliklinikken har lenge jobba aktivt for å sikre at dei har rett telefonnummer til pasientane slik at dei kan få påminning på SMS.

Likevel er det om lag fi re prosent av pasientane som ikkje møter til time på ortopedisk poliklinikk.

– Vi ser at av dei som ikkje møter, er det fl est pasientar som ikkje får SMS. Men dei fl este pasientar som skal leggjast inn for operasjon, møter heldigvis opp til avtalt tid, seier kontorleiar Anne Berit Naley.

Den avdelinga som har merka størst effekt av ringe-tenesta, er øyre-nase-hals-avdelinga. Der er talet på dei som ikkje møtte til time, redusert frå sju til fi re prosent.

Ulike årsaker til at folk ikkje kjemVanlege årsaker til at pasienten ikkje møter til avtalt time, er ifølgje Anne Berit Naley at han er blitt betre, har fl ytta og difor ikkje har fått innkallingsbrevet, eller ganske en-

møter

Før fi kk pasientane bare brev frå sjukehuset. I framtida skal dei logge seg inn på nettet for å sjå når dei har time og bekrefte at dei kjem.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: KJETIL ALSVIK

PÅ RETT VEG: Mona Moss-Iversen (f.v.), Anne Berit Naley, Marianne Sivertsen og Line Stakland meiner både pasientane og sjuke husa har god nytte av digitale løysingar.

tilFleire

timen

kon_32_34 avtale(r).indd 32 08.09.14 16.10

Page 33: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 33

kelt har gløymd timen sin. Det skjer også at pasientane har fått behandling ein annan stad.

Framleis er det ikkje alle pasientar som får SMS. Grun-nen er at inntil nyttår måtte kvar pasient akseptere at sjukehuset sende dei varsling. No er regelverket endra, og ein kan ikkje lenger reservere seg. Men framleis er det sekretærane på sjukehuset som må registrere rett mobil-nummer dersom pasienten skal få SMS-påminning.

Krevjande å ringe– I og med at det er ressurskrevjande å ringe alle pasien-tane, håper eg at vi i framtida kan plukke ut og ringe til dei pasientgruppene der vi veit at mange ikkje møter. Til dømes dei som ikkje har møtt opp til tidlegare avtaler, seier Anne Berit Naley.

Kontorleiaren på ortopedien ser også føre seg at dei ringer dei pasientane som skal inn til dei mest krevjande behandlingane, til dømes dagkirurgiske inngrep eller an-dre konsultasjonar der det er satt av lang tid til pasienten.

– Kvar avdeling må sjølv gjere seg opp ei meining om kvar behovet er størst. Men godt oppdaterte mobilnum-mer vil nok vere til stor nytte over alt, meiner Naley.

Pasienten logger seg innAlle pasientar ved Helse Stavanger har frå januar i år hatt høve til å logge seg inn på vestlandspasienten.no for å sjå timane sine. Dei første fem månadene var 7500 unike brukarar inne på sida.

Pasientane som har time på ortopedisk avdeling, får SMS med melding om tildelt time. I SMSen er det også <

kon_32_34 avtale(r).indd 33 08.09.14 16.10

Page 34: Fagbladet 2014 09 - KON

34 < Fagbladet 9/2014

link til vestlandspasienten.no, og pasientane kan logge seg inn med bank-id for å bekrefte time, seie ifrå viss dei ynskjer å flytte behand-linga eller gje beskjed dersom dei ikkje lenger treng behandling.

– Mange av dei som ringer, tar kontakt for å få greie på når dei skal til time og kva som skal skje framover, seier Anne Berit Naley. Ho håper difor at portalen skal lette trykket på telefon for merkantilt personale, og at pasientane kan sleppe å bruke mykje tid på å komme igjennom på telefonen hos dei ulike poliklinikkane.

Krev datadisiplinMarianne Sivertsen, første-sekretær på hudpoliklinik-ken, og Mona Moss-Iversen, helsesekretær på ortopedisk poliklinikk, trur begge at nett-portalen er viktig for pasienten.

– Her har dei oversikt over avtalane sine,

og dei kan leggje dei inn i sin eigen kalender. Dei kan følgje med sjølv i staden for å ringe til oss, seier Sivertsen.

Ho fortel at helsesekretærane på hudav-delinga ringer opp pasientar som ikkje har bekrefta timen sin på nettstaden.

Med god kommuni-kasjon reknar helsese-kretærane med at dei kan luke ut fleire pasi-entar som ikkje treng konsultasjon, og at dei slik kan få ned vente-listene.

Helsesekretærane på dei fire avdelingane som er involverte i pilotpro-sjektet, er i prosjektpe-rioden på informasjons-møte nesten kvar veke for å oppdatere seg på

dei digitale verktøya.– Det er til dømes strenge krav til registre-

ring, og viss ikkje alle følgjer dei same ruti-nane, blir det lett rot, seier Sivertsen.

Vil halvere re-planleggingBakgrunnen for prosjektet Alle møter var mellom anna at ein såg at ventetida til pasientane ikkje vart redusert sjølv om kapasiteten vart auka.

– Vi måtte tenke nytt, seier Finn Olav Mjærum, prosjektleiar i Helse Vest RHF.

Helse Vest sette i verk tiltak for å redu-sere talet på dei som ikkje møtte, og på re-planlagde konsultasjonar. Tiltaka er både interne tiltak for å betre eiga planlegging og forbetring av dialogen med pasientane, med for eksempel vestlandspasienten.no, ringetenesta, og SMS.

Prosjektleiaren håper at dei innan utgangen av 2015 har halvert talet på pasientar som ikkje møter til avtalt tid, utan å gje beskjed. I tillegg håper han at re-planlegging, anten det skjer på grunn av forhold i helseføretaka, eller fordi pasienten ønskjer å flytte konsultasjonar, skal meir enn halverast.

Prosjekt Alle møter blir gjennomført i samarbeid med Helsedirektoratet. Planen er at det som utviklast for pasientar på Vest-landet, skal bli ei felles nasjonalt løysing.

Ressurslekkasjen i Helse VestEi undersøking i 2012 viste at 8600 pasi-entar blei behandla med fristbrot. Over 47.000 pasientar sto på venteliste. Truleg venta 70 prosent av desse på poliklinisk behandling.

Samstundes var det 82.000 pasientar som ikkje møtte til planlagd konsultasjon utan å gje beskjed. 127.000 pasientar endra tid for behandling. Heile 430.000 pasientkontaktar måtte planleggast meir enn ein gong.

MYKJE TID: – Mykje av tida har til no gått med til å svare på spørsmål frå pasientane om kva som skjer når, seier Mona Moss-Iversen. No håper ho og dei andre helsesekretærane i Helse Vest at vestlandspasienten.no vil frigjere tid til andre oppgåver.

«Målet med «Alle møter» er at pasientane skal få tildelt time når vi mot-tek tilvisinga.»

Hilde Brit Christiansen, personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest RHF i Dagens Medisin

MÅTTE FINNE PÅ NOKO NYTT: Prosjektleiar Finn Olav Mjørum har ansvar for «Alle møter».

kon_32_34 avtale(r).indd 34 08.09.14 16.10

Page 35: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 1

temahefte

Fagbladets temahefter gir deg utfordringer,

kunnskap og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 31LIVSLANG LÆRING

tema_aug_2013.indd 1 02.09.13 20.10

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 32D I G I T A L E S P R A N G

For medlemmer av Fagforbundet

Temahefte nr. 34

KONKURRANSEUTSETTINGTemaheftet inneholder en rekke historier

om kommuneansatte som har kjempet

mot konkurranseutsetting og vunnet.

I høyrestyrte Bergen, Larvik og Tønsberg

gikk de omsider vekk fra business-

tenkningen for vaktmestere og eiendom.

I Flekkefjord og Steigen stoppet

renholderne konkurranseutsettingen.

Les og bli inspirert.

kon_35 tema_ann.indd 1 08.09.14 16.10

Page 36: Fagbladet 2014 09 - KON

36 < Fagbladet 9/2014

Arbeidsplassensom læringsarena

Mennesker lærer hele livet, og store deler av de aktivitetene vi kaller livslang læring foregår på arbeidsplassen. Det gjelder alle typer læring: uformell, ikke-formell og formell utdanning.

På arbeidsplassen lærer vi ikke minst mye av hverandre. I et omskiftelig arbeidsliv får arbeids-takere stadig nye oppgaver, og de fi nner løsninger ved å kombinere de ferdighetene, kunnskapene og den generelle kompetansen de har samlet sett.

Dessverre verdsetter ikke alle arbeidsgivere den totale kompetan-sen blant de ansatte har høyt nok. Heldigvis gjelder ikke dette alle. For eksempel viser forskning fra kommunal sektor at fl ere ledere trekker fram ikke bare de ansattes formelle kompetanse, men nettopp den erfaringsbaserte kompetansen som viktig.

De ansatte kan yrkene sine svært godt og er interessert i faglig oppdatering og ajourhold. Arbeids-plassbaserte videreutdanningstilbud er blitt mer og mer vanlig. Det vil si at utdanning tas i kombinasjon med det å stå i arbeid, etter avtale med arbeidsgiver. Dette er mulig både for videregående opplæring, for å ta fagskole og for å ta høyere utdan-ning.

Arbeidsplassen er praksisarena for fl ere utdanninger, for eksempel for dem som skal bli barnehage-lærere og sykepleiere. Dessuten har

selvfølgelig arbeidsplassene en viktig rolle å spille som lærevirk-somhet.

For alle ansatte er det viktig at arbeidsplassen har et godt system for kompetanseutvikling, og at muligheter for etter- og videreutdan-ning er godt kjent. De ansatte og de tillitsvalgte skal rutinemessig ha mulighet til å medvirke i arbeidet for dette. Alle virksomheter må ha kompetanseplaner. Når kompetan-seplaner utvikles, gjennomføres og evalueres, skal det være en selvfølge at de ansatte og de tillitsvalgte er inkludert i arbeidet.

Det er en del nasjonalt initierte tiltak med bevilgninger over statsbudsjettet som arbeidsgivere kan ta i bruk for å legge til rette for læring i arbeidslivet.

Mange arbeidsgivere legger til rette for at ansatte, som er såkalt ufaglærte, kan ta fagbrev mens de står i jobb.

Det er god grunn til å nevne et prosjekt i fem fylker som handler om å skape gode modeller for det å ta fagbrev mens du står i arbeid. Hedmark, Hordaland, Nord-Trøn-delag, Rogaland og Vestfold ble valgt ut til å delta. Prosjektets tittel er Fagbrev på jobb, og det prøves ut opplæringsmodeller i tilknytning til arbeidsplassen. Opplæringen skal tilpasses den enkelte, blant annet på bakgrunn av realkompe-tanse vurdering. Opplæringsmodel-lene skal videreføres i fylkeskom-munene etter at forsøksperioden er over.

I første omgang var det helse-

arbeiderfaget og barne- og ung-domsarbeiderfaget som var målet for prosjektet, men dette skal utvides til å gjelde fl ere fag. Det er uttrykt et ønske fra myndighetene om at modellene som velges for opplæringen skal kunne videreføres og overføres til fl ere fylker.

Norge trenger fl ere fagarbeidere

Kristine HansenRådgiver i sektorpolitisk enhet i Fagforbundet

«Dessverre verdsetter ikke alle arbeids-givere den totale kompetansen blant de ansatte høyt nok.»

FOKUS

kon_36_37 fokus.indd 36 08.09.14 16.10

Page 37: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 37

i framtida, og det er da viktig at arbeidsgivere ser den gode mulig-heten som ligger i å satse på de ansatte gjennom å utvikle, bygge på og anerkjenne den kompetansen de ansatte har.

Nasjonalt fagorgan for kompe-tansepolitikk, Vox, forvalter programmet Basiskompetanse i arbeidslivet. Dette programmet har blitt svært populært og tilbyr arbeidsrelaterte kurs som trener ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT. Det er ingen opptakskrite-rier til kursene, og både virksom-heter og organisasjoner kan søke om midler. Søknadsfrist for 2015 blir mest sannsynlig i november, avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet.

Samhandlingsreformen har stilt velferdsstaten overfor nye utfordrin-ger. Ikke minst i et folkehelseper-spektiv. Når det gjelder kompetan-seutvikling på jobb, er det et stort behov for å tenke svært bevisst og målrettet i forhold til det å ha rett person på rett plass med rett kompetanse.

Fagforbundet er bekymret over at for få ungdommer søker seg til fag- og yrkesopplæringen i videre-gående skole. Det er grunn til bekymring over at det mangler læreplasser, at vi mangler lærevirk-somheter, men også at godkjente lærevirksomheter ikke nødvendig-vis tar inn lærlinger. Det er en ære å få ha lærling. Gjennom det å ha lærling skapes det et læringsmiljø på arbeidsplassen, og både vei-

colo

urbo

x.co

m

LÆREVILLIG: Mange arbeidsplasser legger til rette for at de an-satte kan ta videre-utdanning samtidig som de fortsetter å jobbe.

ledere/instruktører, faglig ansvar-lige ledere og ansatte lærer av det å ha lærlinger. Gjennom lærling-ordningen bevisstgjøres vi i fagene våre, og fagene utvikles.

Tjenestetilbud av god kvalitet skal videreutvikles. Det er god strategi å bygge på den kompe-tansen de ansatte har, og se dette i sammenheng med rekrutterings-strategier. Alle ønsker å mestre jobben sin, uavhengig av utdan-ningsbakgrunn. Det er en leder-oppgave å legge til rette for at gode kompetanseutviklingstiltak kan gjennomføres på arbeidsplassene i samarbeid med de ansatte og de tillitsvalgte. Fagforbundet mener det er de ansatte og de tillitsvalgte som er nøkkelpersonene i dette arbeidet.

kon_36_37 fokus.indd 37 08.09.14 16.10

Page 38: Fagbladet 2014 09 - KON

Britt Silseth

SEKSJONSLEDER

Mange unge som fekk svar frå samordna opptak i august med tilbod om studieplass, er no godt i gang med lesinga. Nokre lurer nok på om dei har teke rett val.

Det er ei spennande, men vanskeleg tid for ungdom når dei forlet grunnskolen og siktar mot vaksenlivet.

Det er om å gjere å velje både med hjartet og hovudet. Det er eit gode å ha mange val, men det kan og bli eit press. Den første store avgjerda er overgangen frå grunnskole til vidaregåande. Det er ikkje lett og velje linje når ein veit at det valet blir så avgjerande seinare.

Framleis gjev studiekompetanse høgare status enn yrkesfag og læretid. Men i avisene ser vi at det er mangel på faglært arbeidskraft innafor mange sektorar.

Men det er rart med det – akademia har stor makt.Ikkje alle ungdomar fullfører vidaregåande. Det er eit mål for

regjeringa å få ned det uakseptable høge fråfallet og gradvis auke det nasjonale målet om kor mange elevar som skal fullføra. Det er ikkje aksep-tabelt at 30 prosent av ung-domane droppar ut kvart år.

Fagforbundet vil at regje-ringa skal styrke fag- og yrkesopplæringa og leggje til

rette for tidlegare og hyppigare veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv.

Det er viktig å få på plass eit utdan-ningstilbod som gjer det enklareå fullføre vidaregåande skole.

Seksjon kontor og administrasjon meiner det er viktig at vi set utdanning på agendaen. Vi må framsnakke fagopplæring, fagskole og modulbasert utdanning.

Alle må ikkje ha ein master, vart det sagt i ein debatt i sommar.

Det er Fagforbundet einig i. Men alle skal ha tilbod om utdanning og moglegheit tilå ta fag og få fagleg påfyll. Kompetanse er knytt til den einskilde, og alle er vi ulike.

Ny fungerende leder i administrasjonen

Fagforbundet vil at regjeringa skal styrke

fag- og yrkesopplæringa og leggje til rette for tidlegare og hyppigare veksling mellom skole og arbeidsliv.

38 < Fagbladet 9/2014

Val av yrke

Fagforbundet sponser NKK-kursSeksjon kontor og administra-sjon har inngått en avtale med Norges kemner- og kommune-økonomers forbund om å dekke 2000 kroner per person for de ti første Fagforbundsmedlem-mene som melder seg på visse kurs hos Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund i høst.

Tilbudet gjelder følgende kurs:• Innføring kommuneregnskap, Gardermoen 8.–9. oktober (kode: fagforbundet1)• Innfordring av kommunale

fakturakrav (inkasso A–Å), Gardermoen 13. oktober (kode: fagforbundet2)• Videregående kurs mva, Gardermoen 11.–12. november (kode: fagforbundet3)

Skriv kodene i påmeldings-skjemaet, i feltet «Coupon Code». Når de ti første medlem-mene er påmeldt, slutter koden å fungere.

Les mer om de tre ulike kurstilbudene på Norges kemner- og kommuneøkono-mers forbunds nettsted, nkkf.no. NBM

Krasjkurs i offentlighetslovenSeksjon kontor og administra-sjon har invitert advokat Kurt Bjørnnes til Fagforbundet for å innlede om forvaltningsloven og offentlighetsloven torsdag 16. oktober.

Kurset byr på en praktisk gjennomgang av forvaltnings-loven med en rekke eksempler, og vil gjøre deltakeren bedre

i stand til å forstå saksbehand-ling.

Offentlighetsloven regulerer rett til innsyn i offentliges dokumenter. Kurset vil fokusere på lovens intensjon, hoved-regler og unntak.

Mer informasjon og påmel-ding: fagforbundet.no/ska.

NBM

Mer enn en sjuende sansFagforbundet lager håndbok med kalender og fagstoff for en rekke yrker, blant annet for helsesekretærer.

Håndbøkene for 2015 er ferdig trykt. Håndbøkene selges i sett på ti fra Fagfor-bundets nettbutikk. En del fagforeninger kjøper inn en del for å selge eller gi videre til sine medlemmer. KES

Foto

: Mon

ica

Scha

ncheMarit Wahlstedt (bildet)

er konstituert som avdelingsleder i Seksjon kontor og administrasjon inntil videre. Tidligere leder, Fredrik Hellstrøm, gikk inn i ny lederfunk-sjon i Fagforbundet fra 1. juli. NBM

KES

kon_38.indd 38 08.09.14 16.10

Page 39: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 39

SMS: «Gaza» til 2160 (200 kr)

Konto: 5005 14 00000

www.folkehjelp.no

STØTT BEFOLKNINGEN I GAZA

fel_39 gaza_ann.indd 39 11.09.14 08.34

Page 40: Fagbladet 2014 09 - KON

40 < Fagbladet 9/2014

GAMMELT OG NYTT: Det gamle fi skemottaket forfaller. Over bukta ligger sentrum med post i butikken og det nye fi skemottaket.

FOTOREPORTASJEN

fel_40_45 fotorep_NYeste.indd 40 11.09.14 08.34

Page 41: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 41

Naturen tar over Sandsøya. De 230 beboerne ønsker mer liv året rundt på naturperlen ut mot Stadthavet.Foto: PER EIDETekst: TITTI BRUN

Fotograf Per Eide (60) husker godt da han som barn fulgte sin veterinær far ut til Sandsøya på Mørekysten Den gang var det mange gårder på øya, og sau og geit beitet fritt og holdt naturen i sjakk.

SAMLER FOLK: Fortsatt går det 17. maitog på øya.

fel_40_45 fotorep_NYeste.indd 41 11.09.14 08.34

Page 42: Fagbladet 2014 09 - KON

42 < Fagbladet 9/2014

BLIR DE BOENDE?: Orange-russen fra ungdomsskolen holder øya våken natt til 17. mai. Traktoren med tilhenger, oljefat og ungdommen dundrer seg gjennom hver eneste veistubb på hele øya.

FOTOREPORTASJEN

fel_40_45 fotorep_NYeste.indd 42 11.09.14 08.34

Page 43: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 43

I FINSTASEN: Festdagen fyller

kirken.

Under sildefisket var det et yrende liv. 50 år senere gror utmarka til, og gjennomsnitts-alderen på beboerne øker.

fel_40_45 fotorep_NYeste.indd 43 11.09.14 08.35

Page 44: Fagbladet 2014 09 - KON

44 < Fagbladet 9/2014

SJØVANT: Sykepleier Anny Goksøyr og ambulansebåten representerer trygghet for en aldrende befolkning.

KLARER SEG SELV: pasient xx Her ute stiller folk opp….?

FOTOREPORTASJEN

fel_40_45 fotorep_NYeste.indd 44 11.09.14 08.35

Page 45: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 45

Folk levde av jordbruk og fiske. Nå er det bare pensjonistene som fisker sin egen middagsmat.

fel_40_45 fotorep_NYeste.indd 45 11.09.14 08.35

Page 46: Fagbladet 2014 09 - KON

46 < Fagbladet 9/2014

V rooom! En ung gutt på scooter kjører slalåm gjennom folkemengden i det trange smuget. Et virvar av ledninger og strømkabler henger tett i tett to og en halv meter over bakken.

Flere steder er ikke gatene bredere enn én meter. Over ledningsvirvar og klestørk kan himmelen så vidt skimtes. Det faller ikke mye lys ned på folk i Shatila. Lufta er tett. Lukta av mat, eksos og søppel svir i nesa.

– Hvis det fins et helvete på jord, må det være her, sier Olav Aannerud Bjørseth, ambulansesjåfør på Gjøvik og leder av ungdomsutvalget i Fagforbundet Oppland.

Fjerde generasjons flyktningerHan er en av 25 Palestina-ambassadører i Fagforbundet. Nå er han i flyktningleiren i utkanten av hovedstaden Beirut for å se hvordan flyktningene har det.

Shatila er landets eldste flyktningleir, opprettet i 1949. Siden da har den huset palestinske flyktninger som har ventet på å returnere til landet de ble fordrevet fra da staten Israel ble opprettet i 1948. I dag vokser fjerde generasjons flyktninger opp under kummerlige forhold i leirene i Libanon.

– Vi traff en mann som måtte flykte fra Palestina for 66 år siden, og han fortalte de unge at de aldri måtte gi opp drømmen om å returnere. Det var veldig sterkt, sier Aan-nerud Bjørseth, som har engasjert seg i palestinernes sak siden han ble med i Fagforbundet.

– En ting er å lese om hvordan det er i leirene og å se bilder. Men når du kommer inn her og kjenner kloakk-

Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

I en stor søppelhaug i den overbefolkede flyktningleiren Shatila i Libanon står tre kvinner og leter etter mat. For ambulansesjåfør Olav Aannerud Bjørseth ble det et sterkt møte med hverdagen til de palestinske flyktningene.

stanken og ser de høye bygningene, som ser ut som om de kan rase sammen når som helst, skjønner du hvor jævlig det må være å leve her, fortsetter han engasjert.

– Prekært for palestinerne i LibanonAnn Dismorr, direktør i FN-organisasjonen UNRWA i Libanon, sier at situasjonen for palestinerne nå er prekær. Hun leder særorganisasjonen som ble opprettet i 1949 for å ta seg av de palestinske flyktningene.

– Du må reise til Libanon for å forstå palestinernes situasjon. Det er her de blir mest diskriminert, sier hun.

GJORDE INNTRYKK: Olav Aannerud Bjørseth fra Gjøvik opplevde de pale-stinske flyktning-leirene i Libanon på nært hold.

Helvete

fel_46_47.indd 2 11.09.14 08.33

Page 47: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 47

ganger så mange der. Husene som er dimensjonert for to etasjer, er bygd på med tre og fire etasjer. I Shatila, som i motsetning til andre leirer ikke er militært bevoktet, bor det nå både fattige libanesere, syrere og andre folke-grupper.

– Mange palestinske flyktninger har mistet håpet, sier Hiyam Kanaan.

Hun sitter i stuen i en leilighet i fjerde etasje i et vakle-vorent bygg. Hiyam heller brus i glassene. Tre unge jenter springer rundt, smiler og ler. I en stol i hjørnet sitter man-nen Houssam Quwaydar og ser ut i lufta. Han er tom i blikket og ufokusert. Han sliter med hukommelsen.

– Det har blitt mye verre å bo i Shatila sammenlignet med da vi vokste opp. Folk behandlet hverandre bedre før, og naboene var som slektninger. Nå liker ikke folk hverandre, sier Hiyam Kanaan og ser ned.

– At det har kommet så mange syriske flyktninger har forverret situasjonen, fortsetter hun.

Sterke møterFor Olav Aannerud Bjørseth har Shatila og de andre flyktningleirene i Libanon gjort inntrykk.

– Det er sterkt å møte menneskene og høre historiene direkte fra dem. Nå skal jeg hjem og fortelle om hva jeg har opplevd. Jeg skal prøve å få Fagforbundet lokalt og Fagforbundet ungdom til å engasjere seg mer i saken, fastslår han.

Fordi palestinerne formelt sett ikke er borgere av en annen anerkjent stat, har de ikke de samme rettighetene som andre flyktninger. Palestinere er utestengt fra 20 yrker og får ikke ha eiendom.

– At det har kommet over en million syriske flyktninger i tillegg, skaper spenninger og hard konkurranse om de få jobbene som fins, forteller Dismorr.

– Det har blitt verreDet er registrert i underkant av 10.000 palestinske flykt-ninger i Shatila. UNRWA anslår at det bor nesten tre

Fagforbundets Palestina-engasjement•Fagforbundetinngikki2009enomfattendesamarbeidsavtalemedNorskFolkehjelpiLibanonogPalestina.

•FagforbundetgirøkonomiskstøttetilprosjekteriGaza,påVest-breddenogipalestinskeflyktningleireriLibanon.

•Fagforbundetstøtterprosjektene«Kvinnerkan»og«Ungdomkan»,foråøkedeltakelsenietmannsdominertsamfunn.

•Fagforbundetharidennelandsmøteperioden25ambassadørerforPalestinafraallelandetsfylker.

Palestinske flyktninger •1,5millionerpalestinskeflyktningerborienavde58flyktningleireneiJordan,Libanon,Saudi-Arabia,GazastripaogVestbredden.

• ILibanonerdetregistrert450.000palestinskeflyktninger,rundttiprosentavlandetsbefolkning.67prosentavdemleverifattigdom,56prosenterarbeidsløseog95prosentharikkehelseforsikring. Kilde: UNRWA

KUMMERLIGE FORHOLD: Folk bor som sild i tønne i den trange flyktning-leiren Shatila i Libanons hovedstad.

fel_46_47.indd 3 11.09.14 08.34

Page 48: Fagbladet 2014 09 - KON

48 < Fagbladet 9/2014

K ranfører Gunnar Johansen (55) hadde aldri trodd at arbeidsplassen hans skulle settes ut på anbud og vinnes av et internasjonalt selskap. I januar utlyste Oslo havn KF anbud av driften av containerhavna. I sommer valgte det kommunale foretaket

framtidig drifter for 20 år framover med opsjon på ytter-ligere ti år. Overtakelse vil skje i løpet av vinteren.

– Det føles som å få fyken, som et slag i trynet, sier Johansen.

Skaper usikkerhetEtter 22 år i krana med lossing og lasting av båter, er de siste åra før pensjonsalder fylt med usikkerhet; særalders-grensa på 60 år går trolig fløyten. Hva blir pensjonen? Hvilke vilkår blir servert i neste tariffperiode?

– Jeg antar at vi på et eller annet tids-punkt får vite mer om hvordan overgangen til tyrkiske Yilport vil ramme pensjon og arbeidsvilkår, men akkurat nå vet vi så godt som ingen-ting, sier Johansen.

Han hadde planlagt å gå av ved særaldersgrensa om 4,5 år.– Men det ser ut til at framtidsplanene må kastes om

nå, konstaterer Johansen.

Dårlig stemningAvgjørelsen om å privatisere driften av havna skjedde etter lang tid med dårlig stemning mellom ledelse og an-satte. I vinter kulminerte det i utspill fra styremedlemmer som ble karakterisert som rene løgnkampanjer mot egne ansatte, spesielt mot sjauerne som ble anklaget for å ha verdens dyreste lunsjpause.

Steinar Hopstad er tillitsvalgt for kranførerne. Han for-teller om et veldig anstrengt forhold mellom ansatte og ledelse i det kommunale selskapet de siste åra.

– Selve selskapet Yilport har vi ikke noe imot. Vi er optimistiske i forhold til hvordan de vil drifte havna, men skuffet over Oslo havn KF. Det har vært en vond prosess der avgjørelser var tatt før ansatte fikk være med, og der vi sitter igjen med tapte pensjonsrettigheter og usikkerhet om framtida, sier Hopstad.

– Tenker kun pengerDe ansatte i Oslo havn har flere ganger påpekt mangler i produksjonen som reduserer effektiviteten, men uten å bli hørt i det kommunale foretaket, ifølge Hopstad.

Isteden har ledelsen framholdt at pri-vatisering er den eneste måten å få en effektiv drift av havna.

– Vi graver vår egen grav om vi skal fortsette å drifte i kommunal regi, hev-det styreleder Bernt Stilluf Karlsen da

anbudet ble offentliggjort tidligere i år.

Håper på seriøsitetIfølge Hopstad har ledelse og styret i det kommunale foretaket aldri vært interessert i effektiviteten, kun i kost-nadene.

– Deres utspill dreier seg om å senke kostnader, ikke om effektiv drift av havna, mener han. Han har et godt håp om at Yilport vil ta tak i driften på en seriøs måte, men er usikker på hva slags personalpolitikk de vil føre.

– Etter flere år med dårlig stemning og vonde prosesser, mener noen at det vil bli bedre i Yilport, selv om vi mister pensjonsrettigheter, forteller han.

I sommerferien fikk kranførerne i Oslo havn beskjed om at de får ny arbeidsgiver. Det tyrkiske selskapet Yilport overtar driften av containerhavna.Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

«Det føles som et slag i trynet.»Gunnar Johansen, kranfører

Oslo havn blir tyrkisk

fel_48_49 oslo havn.indd 48 11.09.14 08.32

Page 49: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 49

Foto

: Jan

-Erik

Øst

lie

Kampen om havna •Havneeieresforsøkpååfjernefortrinnsret-tentillastingoglossingihavnaharførttilkonflikterienrekkehavner.Blirdekvittfortrinnsretten,kannorskesjauereerstattesmedbilligarbeidskraftfrabåtenesmannskap.

•NorskTransport-arbeiderforbundorganisererbryggearbei-derne(sjauerne)inorskehavner.Fagforbundetorganisererkranførerne,somjobberilagmedsjauerne.

•FortrinnsrettenertariffestetogbeskyttetavILO-konvensjonnr.137,somNorgeratifisertei1974.

•Densammefortrinnsrettenharhavnearbei-derneiEuropa,Nord-AmerikaogAustralia.KonflikteneiNorgeharderforstorprinsipiellbetydning.

• IOslohavnerfortrinnsrettenblitttruet.Istyretssaksframleggtilframtidigdriftavcontainerhavna,framstillesdetsomenmulighetåblikvittfortrinnsrettendersomenprivataktørovertar.

Driftsform for framtidaOslo havn mener at drift på anbud er framtida for containerhavner.

I en pressemelding fra Oslo havn KF forklarer havnedirektør Anne Sigrid Hamran hvordan anbud skal øke effektiviteten:

– Å samle de terminalansatte og kranførerne hos én arbeidsgiver vil gi bedre kommunika-sjon, samarbeid og bruk av arbeidstokken på terminalen. Dette er en driftsform for fram-tida.

Hun opplyser også at de har vært tydelige på at operatøren må rette seg etter norsk lovgivning og arbeidsrett når de overtar ansvaret for de ansatte.

KAMP OM HAVNA: Streikende havne-arbeidere i Tromsø ble møtt av politi da de protesterte mot streikebryteri.

VONDT OG TRIST: – Etter 22 år i krana for Oslo havn, er det vondt å bli kastet over til ny arbeidsgiver. Det er som å få fyken, sier Gunnar Johansen.

fel_48_49 oslo havn.indd 49 11.09.14 08.33

Page 50: Fagbladet 2014 09 - KON

50 < Fagbladet 9/2014

D et er tidlig morgen i Guatemala. Fagfore-ningslederen for helsearbeiderne, Carlos Hernández Mendoza, sitter i bilen på vei hjem fra et møte i Honduras. Kalenderen viser 8. mars 2013. Mens han kjører, ser

han to menn stå i veikanten og vinke. Kanskje de vil sitte på videre? Mendoza stopper og går ut av bilen.

Noen måneder tidligere har han mottatt en draps-trussel på telefon. Den aktive fagforeningslederen har ikke latt seg true til taushet. Men denne morgenen blir trusselen virkelig: Idet han går ut av bilen, retter de to mennene våpenet sitt mot Mendoza, fyrer av og dreper ham på stedet. Mendoza er en av 64 fagforeningsfolk som er myrdet i Guatemala siden 2007. Det gjør Gua-temala til et av de farligste landene i verden å være fagorganisert i.

Verst i ColombiaTallene for 2013 viser en økning av vold mot arbeidere og tillitsvalgte verden over. Statistikken offentliggjøres hvert år i Anual survey of violations of trade union rights, gitt ut av International Trade Union Confe-deration (ITUC). Den viser at tusenvis blir utsatt for fengslinger, vold, trusler eller mister jobben fordi de organiserer seg.

Åtte land fikk laveste poengscore, blant dem er Libya, Syria, Ukraina, Somalia og Sør-Sudan. Men det er i Latin-Amerika langt over halvparten av alle drapene skjer. Aller verst er det i Colombia. De siste 20 årene er flere fagforeningsledere drept i Colombia enn i resten av verden til sammen. 98 prosent av sakene her ble aldri etterforsket, melder Justice for Colombia.

– Mange brudd på menneskerettigheteneGerald Folkvord, rådgiver i Amnesty Norge, bekrefter at Colombia er et av de farligste landene i verden å være fagorganisert i.

– Colombia har i mange år vært preget av konflikt mellom staten og geriljaen. Det har ført til mange brudd på menneskerettighetene. Militæret har fått store full-makter til å slå ned på alle de mistenker for å holde med geriljaen, eller som er i opposisjon til staten. Fagfore-ningene har stått i spissen for protestene mot statens overgrep, og det har ført til at de er blant de mest utsatte. Det er nesten som om de har en lapp rundt halsen hvor det står «ta meg!», forklarer han.

Når dette er sagt, mener Folkvord at det er svært vanskelig å tallfeste antall drepte og truede fagforenings-medlemmer globalt.

– Det er få saker som blir rapportert, og tilgangen på

MED LIVETSOM INNSATSÅ tjene til livets opphold er risikosport for mange. Det gjelder ikke minst dem som kjemper for bedre arbeidsforhold. Bare i 2013 ble nesten 2000 fagorganiserte utsatt for vold, og over 600 fengslet. I ti land ble fagforeningsledere drept. Tekst og foto: ANNE HÅSKOLL-HAUGEN

RISKABELT: Guate-mala er et av de farligste landene i verden å være fag-organisert i. 64 fagforeningsfolk er myrdet siden 2007. Her fra 1. maimarke-ring i Guatemala by i 2012.

ENGASJEMENT: Under den 36 år lange borgerkrigen i Guatemala (1964–1996) var det ulovlig å organisere seg. Nå blomstrer organisa-sjonslivet, til tross for at fagforeningsfolk er utsatt for vold og drap.

FARLIG ENGASJEMENT

fel_50_52 urix.indd 50 11.09.14 08.32

Page 51: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 51

riktig informasjon er knapp. Men overalt i ver-den er kampen for faglige rettigheter knyttet til kampen for menneskerettigheter. Og det er ikke ufarlig.

Drept i kampen for minstelønnPå den andre siden av kloden, i Bangladesh, om-trent ett år før drapet på Carlos Hernández Men-doza, låser tekstilarbeider og fagforeningsleder Aminul Islam døra til kontoret. Han legger merke til en politibil som står parkert utenfor, og frykter at foreningen blir overvåket.

Islam har kjempet hardt for å øke minstelønna, og har blitt utsatt for trusler før. Han går nedover veien, og dette er det siste noen ser av ham før slektninger gjenkjenner hans forslåtte og døde kropp i et avisbilde noen dager senere. Da har han allerede blitt begravd i en grøft, uten at familien har fått vite hva som har skjedd.

Tallene for 2013 viser en økning av vold mot arbeidere og tillitsvalgte verden over.

<

fel_50_52 urix.indd 51 11.09.14 08.32

Page 52: Fagbladet 2014 09 - KON

52 < Fagbladet 9/2014

Da fabrikken kollapset Bildene av arbeiderne på tekstilfabrik-kene som kollapset i Bangladesh i 2013, har brent seg fast i manges hukommelse. Fabrikkeierne hadde beordret alle på jobb, til tross for at det var oppdaget sprekker i veggene. Over 1100 mennesker døde da bygningen Rana Plaza kollapset. Mange kjente klesmerker – noen henger antagelig i klesskapet ditt – ble produsert her.

Både Bangladesh, Colombia og Guate-mala har satt sin signatur på ILO-konven-sjon 87 som sikrer retten til å organisere seg. Konvensjonen kom på plass i 1950. 152 land anerkjenner organisasjonsfrihe-ten, 33 land har ennå ikke ratifisert. Men virkeligheten befinner seg ofte langt vekk fra internasjonale avtaler, signert eller ikke. Historiene om Amul Islam fra Bangladesh og Carlos Hernández Mendoza fra Guate-mala kunne også ha skjedd i mange andre land.

Mange norske og internasjonale organisasjoner arbeider for å bedre sikkerheten for fagforeningsledere globalt. Kampanjer, støttebrev og oppfordringer sendes til stats ledere og arbeidsgivere rundt om i verden. Men virker det?

– Internasjonalt press gjennom underskrifts-kampanjer og mediedekning av hendelser, har en klar påvirkningskraft, mener Carin Leffler i Framtiden i våre hender. De jobber tett med fagforeninger og menneskerettighetsorgani-sasjoner i flere asiatiske land gjennom Clean Clothes Campaign. Kampanjen jobber for at klærne vi kjøper skal bli produsert på en human måte gjennom bedre arbeidsvilkår for ansatte i klesindustrien.

– Underskriftkampanjene etter at en fabrikk raste sammen i Bangladesh i fjor og 1100 mennesker døde, ble signert av langt over en million. Dette bidro utvilsomt til at Hennes og Mauritz og andre store klesprodusenter til slutt valgte å skrive under på en avtale som sikrer bygninger mot brann og kollaps, forteller Leffler entusiastisk.

Observatører arrestertLeffler har selv fått føle på kroppen hva det vil si å være i et land der arbeiderne ikke kan protestere mot uverdige forhold.

– Vi var til stede som observatører under en protest utenfor tekstil-fabrikken E Garment i Bangladesh. Arbeiderne streiket fordi 41 ansatte hadde blitt sagt opp på grunn av sitt engasje-ment i fagforeningen. Vi ble anholdt av politiet i over seks timer, forteller Leffler.

Summen av alt engasjementLandsorganisasjonen i Norge er en viktig aktør med samarbeidspartnere i mange av de lan-dene hvor fagforeningsmedlemmer blir utsatt for vold og trusler. Seniorrådgiver Diis Bøhn i LOs internasjonale avdeling mener internasjo-

nalt press virker, men at det samtidig er viktig å være realistisk.

– Vi sender protestbrev og følger opp inter-nasjonale kampanjer. Samtidig innser vi at slike protestbrev har begrenset virkning. Land som systematisk begår overgrep mot arbeiderne sine, endrer ikke politikk på grunn av et brev, men vi må tro på at summen av alt engasje-mentet nytter, sier Bøhn.

Hun er opptatt av alt de 22 LO-forbundene gjør i tillegg til LO sentralt, og mener det lokale engasjementet er vel så viktig.

Internasjonal støtteGerald Folkvord i Amnesty International har stor tro at internasjonal oppmerksomhet.

– Jeg kan si helt konkret at jobben LO gjør, for eksempel i Colombia, har veldig stor effekt. Det er lett å drepe en lokal aktivist hvis verden ikke får høre om det. Når norsk fagbevegelse er til stede på internasjonale møter og kaller fagforeningsmedlemmer for menneskerettig-hetsforkjempere – når deres egne myndigheter kaller dem terrorister – det vekker oppsikt. LO løfter fagforeningsfolk opp og gir dem et ansikt. Det gir dem troen på at de har en sjanse mot overmakta, sier han.

PROTESTER: Kampanjen «Clean Clothes Campaign» jobber for at klær skal bli produsert på en hu-man måte gjennom å bidra til bedre arbeidsvilkår for ansatte i klesindustrien. Her fra en protest utenfor tekstilfabrikken E. Garment nær Phnom Penh i Bangladesh.

Foto

: Fra

mtid

en i

våre

hen

der

Nytter det med internasjonalt press?

FARLIG ENGASJEMENT

fel_50_52 urix.indd 52 11.09.14 08.32

Page 53: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 53

DEBATT

TRO OG HÅPMen fundamenta-lismen lever!Det vil alltid være noen som ikke makter å leve med spen-ninger og uenighet og ikke er i stand til å respektere sine religiøse søstre og brødre. Og fundamentalister hører dess-verre ikke fortiden til. De fi nnes fremdeles. Terrororganisasjonen Isil er voldelige islamister som tolker Koranen på sin måte. De er fundamentalister som mener at samfunnet skal styres etter religiøse lover.

Hva skulle være til hinder for at moderne muslimer tar avstand fra tekster i Koranen og hadith (tradisjonen) som i islams navn oppfordrer til jidah, vold og utryddelse av vantro? Skulle det være så vanskelig i 2014? Når det er det, skyldes det særlig Koranens ufeilbarlig-het. Det tar tid før de «bokstav-tro» innrømmer at de hellige skrifter er tidsbestemt.

Også en del kristne leser sine hellige skrifter som Guds klare ord. Alt – eller i hvert fall det meste – gjelder for oss som lever i dag. Men mange av oss er lært opp til å lese Bibelen på en annen måte. Det er noe som er sentralt, mens andre ting er mer sekundært som ikke gjelder for oss, men for dem det ble skrevet til for snart 2000 år siden.

Både kristne og muslimer må tilpasse seg den tiden de lever i. Gjør de ikke det, vil det lett oppstå konfl ikter, noe vi har merket mye til de siste årene. Mange muslimer har problemer med å tilpasse seg de europeiske demokratier. Og mange kristne opplever at samfunnet fjerner seg fra deres barnetro der Bibelen ga svar på det aller meste her i livet! Men det er vel ingen i dag som vil gjøre ord i Det gamle testamentet til sine der personer med samme kjønn

som har sex, trues med døds-straff.

De konservative som bygger sin teologi på Bibelen og bekjennelsens grunn, hevder at den rette læren alltid må bygge på bibeltroskap og vern om den kristne tradisjon. Det er jeg helt enig i, men problemene oppstår når de konservative forstår at andre leser og tolker Bibelen annerledes enn dem selv.

Tidene forandrer seg. Og også Bibelens «klare» ord blir mindre klare i møtet med en ny virkelighet. I dagens debatt om kirkens identitet kan det være aktuelt å stille spørsmål om i hvor stor grad den kristne tro må bygge på et bestemt bibel-syn. Det vil dessverre alltid være noen som ikke makter å leve med spenninger og uenighet, og ikke er i stand til å respektere

kristne med et annet bibelsyn! Fortolkningsprinsipper innen

muslimsk tradisjon er kompli-sert. Den bokstavtro måten å lese Koranen på, er mest vanlig. En historisk-kritisk metode regnes av mange som kjettersk. I motsetning til de kristne, som aldri kan henvise til Det nye testamentet for å fi nne belegg for verdslig makt, vold og krig, kan muslimene hente belegg for dette i Koranen.

Tiden er overmoden for å ta et oppgjør med Koranens og Bibelens ufeilbarlighet! Skal vi leve sammen i det fremtidige, stadig mer pluralistiske Vesten, må muslimene akseptere at deres religion skal leves i det 21. århundre i Europa og ikke i middelalderen. Og skal vi leve i fred, må de akseptere de samme betingelser som alle

andre. Gud/Allah har skapt oss og gitt oss en viss porsjon sunn fornuft! Kanskje kunne denne fornuften brukes til en fruktbar dialog og bekjempelse av funda-mentalister som det stadig blir fl ere av!

Knut S. Bakken, seniorprest, tillitsvalgt TeoLOgene

YTRE MILJØ

Sjelden nevnt og ofte glemtLOs Klimastrategiske plan (2010) er stemt fram av forbun-dene. De er forpliktet til å følge den opp. I planen er det et uttalt ønske om lokalt engasje-ment om ytre miljø, men det legges ingen føringer eller konkrete krav til forbundene.

Hva var målet til LO? Være synlig globalt, eller påvirke

MIDTØSTENSkuffet over FagbladetI over 20 år har jeg vært medlem av Fagforbundet. Dyktige mennesker i det daglige, og god faglig hjelp når en trenger dette, har jeg satt stor pris på.

Det var derimot ingen god følelse å lese Fagbladet nr. 8/2014. Over fl ere sider blir det ensidig gitt ordet til dem som mener noe om Gaza-konfl ikten, og det er ikke vanskelig å se hva slags «parti» de tar. Selvfølgelig og heldigvis har vi ytringsfri-het her i landet. Allikevel mener jeg Fagbladet bør holde seg til det de skal:

«Fagbladet er fagblad og et nettsted for medlemmer i Fagforbundet, politikere, statlig og kommunal forvaltning, offentlige institusjo-ner og ansatte innenfor offentlig tjenesteyting og service. Vi bringer nyheter, debatt, kom-mentarer, reportasjer om samfunnspolitikk og yrkesfaglige artikler» (fra Fagbladets hjemme-side).

Jeg ser vanskelig at det kan bli gode, kvalita-tive og konstruktive debatter og kommentarer når det bare blir gitt opplysninger fra én part. Det som fi kk begeret til å renne over for min del, var tegningen på side tre. Jeg syns dette er

unødvendig, virker useriøst, og kan vanskelig se hvordan dette kan gi noe faglig oppdatering til de «335.000 medlemmene som represente-rer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang» (fra siste side i Fagbladet).

Jeg håper at dette blir tatt som en konstruk-tiv tilbakemelding til redaktør og stab i Fagbladet.

Liv Melberg, Vestfold

Fagbladet har fått fl ere liknende reaksjoner på vår Gaza-dekning. Vi har valgt å trykke dette. Red.

het her i landet. Allikevel mener jeg Fagbladet Fra Fagbladet 8/2014.

<

fel_53_55.indd 53 11.09.14 08.32

Page 54: Fagbladet 2014 09 - KON

54 < Fagbladet 9/2014

DEBATT

lokalt? Det lages planer som ikke etterleves. Det mangler tiltak for å oppnå resultater. Forbundene unnskylder seg og setter det ikke på egen hand-lingsplan.

Sjeldent nevnt og ofte glemt, men selvfølgelig husket i de store ords taler.

Ytre miljø er en del av arbeidslivet. Det kan oppleves som en ansvarsfraskrivelse at dette ikke tas på alvor av LO og forbundene. Hva er LO redd for? Frykter de at satsing på ytre miljø kan føre til at arbeidsplas-ser blir lagt ned? Eller er det slik at forbundene ikke interes-serer seg for LOs handlingsplan og LOs klimastrategiske plan? Er LO og forbundene bare opptatt av lønn og arbeidstid?

Hva da med det ytre miljøet? LO og forbundene må komme mer på banen. Mens arbeids-givere allerede er godt i gang med sitt bidrag i miljøarbeidet, er LO og forbundene fortsatt i startgropa når det gjelder praktisk gjennomføring. Dette fører til at arbeidsgiver setter dagsorden i miljøarbeidet, mens de tillitsvalgte er opptatt med lønnsvekst og turnuser.

Har LO lokalt og de tillits-valgte mistet interessen for ytre miljø, og tenker at dette ikke har med oss å gjøre? Eller enda verre; tenker som så at noen grader varmere vil jo bare være deilig.

Det er behov for mer kunn-skap om ytre miljø i organisa-sjonene. Implementering må skje. For miljøets skyld, for arbeidsplassene og lønnsveksten sin del.

De tillitsvalgte organisert i LO må gjøres kjent med den klimastrategiske planen. Ytre miljø bør bli en del av skole-ringen til de tillitsvalgte. Miljø er viktigere enn noen gang, og denne mangelen på miljø-interesse vil sette de arbeids-

plassene de gjerne vil redde i alvorlig fare!

Studenter på AOFs høgskolestudium om miljøarbeid i bedrift og samfunn:

hovedverneombudene Stig Holm, Hege Bakke og Stig Sandvik, verneombud Vigdis

Schelte og hovedtillitsvalgt Knut Marius Gaarder

PRIVATISERINGESA måtte bite i gressetI 2010 etablerte det internasjo-nale laboratorieselskapet Eurofins Scientific seg i Trond-heim. Et selskap med virksom-

het i 34 land, 190 avdelinger og mer enn 15.000 ansatte. De har drevet oppkjøp av laboratorier også i Danmark som hadde en avdeling i Norge. I Trondheim møtte de hard konkurranse fra det kommunale Analysesentret. De lyktes ikke med oppkjøp, derfor anmeldte de Trondheim kommune til EUs kontrollorgan ESA, for brudd på EØS-reglene for offentliges adgang til å virke på et marked.

Det har i de siste fire åra vært en omfattende korrespondanse

mellom Norge og ESA, mange kostbare konsulenthonorarer og arbeidsgrupper har det vært for kommunen, og flere behandlin-ger i formannskap og bystyre. En allianse mellom høyreparti-ene i bystyret, ESA og Eurofins AS har hatt som mål å legge ned den delen av virksomheten som driver på et marked og aller helst, legge ned den kommunale virksomheten, for å bane veien private aktører.

Fagorganisasjonene i Trond-heim kommune slo tidlig ring

HELSE

Å leve med AD/HDFor noen få år siden, i godt voksen alder, fikk jeg diagno-sen ADD. 50–70 prosent av barn og unge med diagnosen AD/HD, har også som voksne så store symptomer at det virker negativt inn på utdan-ning, sosialt liv og yrkesut-øvelse.

Det er viktig å understreke at AD/HD ikke skyldes svak karakter, svikt i oppdragelsen eller dårlig moral. Funksjons-hemningen har heller ingen sammenheng med lav intelli-gens. Tvert imot er det slik at personer med AD/HD kan ha spesielle evner eller ligge langt over gjennomsnittet intellektu-elt sett.

Et av hovedkjennetegnene på denne lidelsen er manglen-de evne til å regulere oppmerk-somheten eller konsentrasjo-nen mens man utfører en oppgave. En person med AD/HD kan lett bli forstyrret av synsinntrykk, lyder eller tanker mens en holder på med noe. Bare det at andre beveger seg kan være nok til at det forstyr-

rer konsentrasjonen om lesing eller annet arbeid. Personer med AD/HD som viser impulsivitet, har problemer med å stoppe opp og vurdere konsekvensene før de handler. De kan ha tendenser til å avbryte andre, eller kan plumpe ut med svar før spørsmålet er stilt.

Hos noen med AD/HD har impulsiviteten ført til proble-mer med impulskjøp, skiftende kjærlighetsforhold og venn-skapsforhold som raskt blir brutt. Sjøl har jeg vel bortimot rekord i slettede facebook-profiler. Det sier seg sjøl at venner ikke orker å forholde seg til en ustadig/skiftende «personlighet».

På arbeidsplassen kan vi få et dårlig forhold til kolleger og overordnede fordi vi kan ha nedsatt eller variert arbeidskva-litet, kan lett ty til upassende og impulsive kommentarer, har vansker med å forholde oss til regler og rutiner, og dessverre har noen av oss lav frustra-sjonsterskel. Det kan være en stor sorg at «ingen liker oss».

Det er viktig å understreke at vår negative atferd ikke er gjort med overlegg, og vi ødelegger ikke vennskap og andre relasjoner med hensikt. Noen av oss vet rett og slett ikke hvordan vi skal finne strategier for «korrekt omgang» med andre. Og vi trekker oss ofte tilbake. Hele livet kan vi få

fel_53_55.indd 54 11.09.14 08.32

Page 55: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 55

om Analysesentret. Vi mente at det av beredskapsmessige grunner var nødvendig at det offentlige hadde kontroll med og tilsyn på vannkvalitet, forurensning og folkehelse i våre nærområder, og ikke overlate det til fl yktige, profi tt-baserte og underbetalte ansatte i et verdensomspennende analyseselskap.

Vi mente at det også var viktig å ha et laboratorium lokalisert i Trondheim, der offentlige etater og private

bedrifter kunne ha nærhet til den kompetansen som Analyse-sentrets ansatte har, i stedet for å sende laboratorieprøver med fl y til lavkostland og tilbake.

Et tredje aspekt var at det kommunale Analysesentret gjennom mange år har blitt besøkt av skoleklasser og studenter for å få innblikk i godt miljø- og beredskapsarbeid.

Disse perspektivene er verken ESA, høyresida i Trondheim eller Eurofi ns opptatt av. Det er handlingsrom

innenfor EØS-avtalen som gir offentlige myndigheter adgang til delvis å operere i et marked. En norm i EU har i mange år vært at offentlige etater innen-for rammen av 20 prosent av omsetninga kan operere i et marked når det kan begrunnes med sosiale og sikkerhetsmes-sige hensyn. Denne ulovfesta normen ble omgjort til en lovbestemmelse i EU-parlamen-tet 15. januar i år, en bestem-melse som går rett inn i kampen om bevaring av Analysesentret i Trondheim.

Flertallet i bystyret med støtte fra fagorganisasjonene – mot rådmannen og høyrepartiene – ville vedta en organisering der Analysesenteret ble bevart som en kommunal enhet, men at det ble skilt ut et selskap som skulle foreta salg av tjenester i markedet. En organisering som oppfylte kravene fra ESA om ikke å blande offentlig og privat virksomhet. Da dette gikk opp for ESA, gikk det helt på tverke for byråkratene i Brussel.

To dager før bystyremøtet i april reagerte ESA, via et advokatfi rma som var involvert i saken, og ga Trondheim kommune klar beskjed om at hvis de vedtok noe slikt, ville det få store konsekvenser for kommunen. De truet med økonomiske sanksjoner og rettslig forfølgelse.

Slik uprofesjonell atferd reagerte fagforeninger og deler av det politiske miljøet på. Vi påpekte, med god hjelp fra Nei til EU, at ESA ikke har sank-

sjonsfullmakter og at de ikke skal blande seg inn i en kommunes vedtak. Selve kjernen i EØS-avtalen er at EUs kontakt går mellom ESA og departementet, ikke en kommune eller norske virk-somheter.

Da ESA-representantene skjønte at de hadde gått ut over sine fullmakter, la de seg på ei linje der de aksepterte den modellen Fagforbundet, Nito, Tekna og de ansatte på Analy-sesentret skisserte og som bystyrefl ertallet gikk inn for.

Denne historien viser at det nytter å stå på selv om interna-sjonale selskaper banker på døra og EU-systemet og lokale privatiseringsivrige politikere bruker makta si for å tilfreds-stille markedets iver etter å redusere offentlig virksomhet. Dette var et nederlag for NHOs strategi om, stykkevis og delt, å splitte opp offentlig virksomhet for å trekke ut privat profi tt.

Denne modellen med et «SalgsAS» og en utførende kommunal enhet har vakt oppsikt langt utover Trondheim kommune. Det er mange kommuner i Norge som gir seg overfor overmakten og ikke tør å utfordre EØS-avtalen gjen-nom å bruke handlingsrommet som ligger i avtalen. Dette har Trondheim kommune gjort og vunnet, forhåpentlig til stor inspirasjon for alle de kommu-nene som havner i samme krysspress.

Svein Olav Aarlott, hovedtillitsvalgt, Fagforbundet Trondheim

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

høre at vi er late, umotiverte, selvsentrerte og at vi er dumme. Vi føler oss ofte mindreverdige, har et dårlig selvbilde, noe som for noen av oss fører til avhengighet eller misbruk av rusmidler.

Medisinering, det vil si bruk av sentralstimulerende medisin, er en god behandling av AD/HD, selv om den i seg selv ikke er helbredende. For min del var det en stor lettelse å få diagno-sen og at jeg ble satt på medisin for noen få år siden.

Det er viktig for oss å iverksette strategier for håndtering av impulsivitet, uoppmerksomhet, glemsom-het, mangelfull organisering og lav produktivitet. Sjøl tør jeg ikke bruke nettbank, og jeg bruker mye lengre tid på å skrive enn andre. Vi med denne diagnosen må fi nne mest mulig ut av hva som er våre beste strategier for problemløsning, og så prøve å få dette til å bli rutiner ved hjelp av trening.

Rådgivning og psykoterapi er nyttig med tanke på bivirknin-ger som depresjon, angst, ekteskapsproblemer, konfl ikter og lav selvtillit. Å lære seg avspenning, mestring av stress,

bedre sosiale ferdigheter og, ikke minst, kontroll av eget sinne. Familieterapi og ekteskapsrådgivning kan også være nyttig for å løse opp i problemer.

Mange av oss voksne med AD/HD har jobber som er dårlig tilpasset våre spesielle styrker og svakheter. For min del har jeg valgt å være åpen og ærlig overfor kolleger og arbeidsgiver fra første stund. Jeg har heller aldri angret på at jeg lot meg intervjue i lokal-avisa. Tvert imot får jeg høre at når til og med en sosionom har lidelsen, blir det lettere for andre å stå fram.

Uten oss hadde verden blitt fattigere. Det ville blitt mindre artister, skihoppere og rally-kjørere. I aktiviteter der det går fort, er vi blant de beste. Det skal vi være stolt av.

De må gjerne si at Matti Nykänen fra Finland er en «skitstøvel». Men uten sin AD/HD, ville han aldri tatt 19 OL- og VM-medaljer i skihop-ping! Derfor sier jeg: Å ha AD/HD er en gave! Den største jeg har fått!

Arnstein Vada, sosionom

Innlegget er forkortet. Red.

fel_53_55.indd 55 11.09.14 08.32

Page 56: Fagbladet 2014 09 - KON

56 < Fagbladet 9/2014

Redde og slitneav all bombingen

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

HannahWozene KvamKultur- og nærmiljø-leder, artist, skribent og slam-poet.

Dagene går sin gang, med stadig nye overskrifter om israelske massakrer. Hver dag blir enda et hjem bombet, ofte et hjem hvor det ligger barn og sover. Selv fotball er utrygt.

Et israelsk presisjonsmissil sprenger noen unge gutter i lufta mens de ser på fotball-VM. De vil aldri få vite om det var Nederland eller Argentina som vant. Israel påstår at vi er «menneskelige skjold», selv om det aldri er framlagt noen bevis for å underbygge denne påstanden. Det fi ns ingen.

Hver eneste drepte person hadde et liv, følelser og minner. Deres død rammer foreldre, barn og ektefeller, men ingen har tid til å sørge, fordi de må fortsette å løpe for livet i et bur som trekker seg stadig mer sammen rundt dem. For å sette dette i perspektiv: I prosent av befolknin-gen tilsvarer antallet drepte mennes-ker i Gaza 120.000 israelere eller tre millioner amerika-nere, myrdet i løpet av tre uker. Vi er et okkupert folk som blir fortalt hva vi kan spise, hvor vi kan gå, hvordan vi skal leve og til og med hvem vi kan være sammen med. Vi har ikke mange valg. Jeg er ett av disse menneskene, og Gaza er hjemmet mitt.

Som journalist er det ingen avskyelighet som har virket sterkere på meg enn å se en mor bli drept av et israelsk missil mens hun ammer barnet sitt. Mirakuløst nok over-levde babyen, men moren døde.

Min egen kone ammer vår fi re måneder gamle sønn hver dag.

Jeg ser dette, lever i dette, tvitrer og retvitrer fordi jeg blir opprørt og krenket, ikke bare som menneske, far og palestiner i Gaza, men også som journalist. For å få en story, må jeg navigere gjennom et hav av kroppsdeler og blod hver dag; mye er levninger av folk jeg kjenner – naboer, venner og folk fra lokal-samfunnet. I motsetning til de internasjonale reporterne er det ikke slik at vi som er fra Gaza bare rapporterer. Vi lever og dør her.

Jeg skribler journalistnotatene mine så raskt jeg kan, samler intervjuene, verifi serer med offi sielle kilder og løper til laptopen for å

skrive og sammenfatte ideene mine før strømmen går. På de beste dagene kan jeg ha opp til to timer på meg; så kan vi oppleve total mørklegging de neste ni dagene.

Og ja, det er en deadline på døden også. Hvis jeg er heldig, får jeg én til to timers søvn før jeg må begynne å rapportere igjen. Denne krigen er mer enn blod – den er en psykolo-gisk og følelsesmessig tortur,

ekspertmessig utformet for å ramme en allerede marginalisert folkegrup-pe og redusere oss til noe mindre enn mennesker.

Nøyaktighet og sannhet er viktig i formidlingen. Ser jeg at en UNRWA-skole brukt som tilfl ukts-sted for fl yktninger blir bombet, spør jeg de berørte hva de har å si om de amerikanskproduserte israelske F16-fl yene, dronene, Apache-helikoptrene, israelske stridsvogner, cruisemissiler, krigs-skip og bombekastergranater.

Det er nødvendig å opplyse om hvor våpnene kommer fra. I USA rapporterer mediene at Israel sier

Iran forsyner Gaza med våpen, men de later aldri til å si noe om hvem som forsyner Israel. I Gaza ser vi fortsatt etter disse iranske våpnene som Israel hevder at vi har. Det Gaza-gruppene har, er små våpen og hjemmelagde raketter. Det Israel har, er hyperavansert amerikansk

militært utstyr.

I 2011 dekket jeg den arabiske våren fra Kairo og Sinai. Gaza er annerledes. Det er hjemmet mitt, stedet der jeg ble født, der jeg har familie, slektninger, venner og noen kolleger. Det er her bestemoren min bor, og hvor søskenbarna og onklene mine også bor, fra helt nord i Jabalya til helt sør i Rafah.

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

«Jeg kunne valgt å lukke øynene for å beholde vettet, men jeg foretrekker å søke sannheten, hvor vanvittig den enn er.»

Gaza, august 2014:

fel_56_57.indd 2 11.09.14 08.32

Page 57: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 57

Redde og slitneav all bombingen

Jeg har tilknytning og kontakter mange steder og på forskjellige nivåer i Rafah, fra personlige til yrkesmessige og tilfeldige bekjentskaper. Jeg prøver å lytte mer enn jeg snakker – bortsett fra å stille spørsmål – og bestreber meg på å drive seriøs journali- stikk.

I løpet av de siste ukene med Israels brutale angrep, har jeg hatt vanskelig for å undertrykke følelsene mine. Det er vanske-lig for ethvert menneske som er i stand til å føle medlidenhet.

For å være profesjonell, har jeg vært nødt til å undertrykke minnene fra barn-dommen – fra første klasse på skolen ved siden av bestemors hus i Jabalya, før vi flyktet til Rafah. Likevel dukker bildene av

min første lærer, Yasser, opp i hodet mitt når jeg ser døde kropper. Jeg er tretti år nå, men jeg var sju den gangen på lekeplassen der den israelske stridsvogngranaten traff.

Senere opplevde jeg det tidlige voksen- livet på det islamske universitetet, der jeg konsentrerte meg om utdanningen min for å unnslippe triste minner fra asken etter flyktningleiren i Rafah. Så vakkert det var i Gaza by – som var kjempestor for meg – med høye bygninger og en følelse av frihet og rom etter å ha vært fanget i Rafah.

Lufta ble sugd ut av lungene mine da jeg denne uka måtte rapportere direkte på CNN om at Israel hadde bombet det fantastiske universitetet mitt. Stedet der jeg fikk utdanningen min, der jeg tok lingvi- stikkeksamen. Det er tungt å måtte se på

verdens hykleri og urettferdighet når CNN inviterer israelske myndighetspersoner til å rettferdiggjøre angrep på et universitet – et lærested.

Jeg kunne valgt å lukke øynene for å beholde vettet, men jeg foretrekker å søke sannheten, hvor vanvittig den enn er, og selv se hjemmene som er lagt i ruiner, og desperasjonen i ansiktene til fiskere, bønder, leger og lærere.

Ingenting bør utelates, føler jeg. Verken støvet i mødrenes ansikter, tårene og frykten i barnas øyne, eller naboene som prøver å bygge hjem av ruinhauger. Kall meg gjerne partisk, men Gaza er hjemmet mitt, så jeg vil ta det som en kompliment og fortsette.

SOM I FENGSEL: Palestinske barn er redde 24 timer i døgnet. De vet aldri når eller hvem det neste israelske angrepet rammer.

Foto

: Moh

amm

ed O

mer

fel_56_57.indd 3 11.09.14 08.32

Page 58: Fagbladet 2014 09 - KON

58 < Fagbladet 9/2014

OSS

Jubilantfeiring

I april feiret ForSe – forvaltning og service i Oslo våre 25- og 40-årsjubi-lanter, og to som har vært tillitsvalgt i 20 år. Siden vi er en nyopprettet fag-forening, feiret vi jubilanter fra både 2013 og 2014

Leder Grete Møistad Olsen holdt tale for jubi-lantene hvor hun trakk fram viktige fagligpolitiske mile-pæler fra de årene jubilantene meldte seg inn.

Nåler og diplom er sendt til dem som ikke hadde mulighet til å delta.

Tekst: Tatjana Schanche

40-års jubilanter: Berit Berg, Lizzie Bornhøft, Kari Cossais, Rolf Asbjørn Grefsrud, Paul Kjelsaas, Anders Myklebust, Nina M. B. Olsen, Anne-Sol-veig Simensen, Anita B Thorsen, Nestleder Marte Rønbeck og leder Grete Møistad Olsen er også med på bildet.

25-årsjubilanter: Wenche Aanonsen, Mai Kristin S. Bata, Helle Christensen, Jane Granli-Olsen, Wenche Arnesen Holtebu, Solfrid Helseth Johansen, Aud Kristiansen, Kjersti Oland, Marianne Lene Olsen, Steinar Siem, Anne Johanne Sundby, Svein Thaulow, Anne Mari Unsgård, Elin Vinje, Toril Wibe Due, Unn-Toril Wikerøy og Øystein Windsland. På flankene nestleder Marte Rønbeck og leder Grete Møistad Olsen.

20 år: De to tillitsvalgte Mette Daarstad og Odd Dagfinn Øien sammen med Marte Rønbeck og Grete Møistad Olsen.

Stor samling for uføreFagforbundet Oppland Pensjonistutvalg avholdt konferanse for uføre medlemmer fra Gjøvik, Toten, Søndre og Nordre Land i juni. Ca. 40 deltakere møtte, og blant annet ble uføreunder-søkelsen i Fagforbundet presentert.

Kari Solberg fra Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg og Ambjørg Myrvang fra Fagforbundet Oppegård innledet – blant annet om hvor viktig det er å få våre uføre medlemmer aktivt med i forbundet. De føler seg ofte uteglemt – noe vi ønsker å gjøre noe med. I Oppegård har foreningen en egen gruppe for uføre og AFP-pensjonister. Tekst: Kari Solberg

Landinger på svensketurUnder fagforbundsuka i slutten av juni arrangerte Nordre Land avd. 132 busstur til Charlottenberg i Sverige.

Bussen dro fra Dokka kl. 7.00 med 50 medlemmer om bord. Vi stoppet på Slobrua gjestegård og spiste litt. I Charlotten-berg og i Eda ble det handlet av alle slag før vi satte kursen hjemover. Også da stoppet vi på Slobrua hvor det ble servert middag.

Alle var blide og fornøyde, så dette ble satt pris på. En stor takk til seksjonslederne som sto bak opplegget sammen med Feriespesialisten og Torpa bilruter.

Tekst: Marie B Storsveen, Mary Anne Foss, Gro Sundby og Nils Olav Svea

i ForSe

fel_58_59 0ss.indd 58 11.09.14 08.31

Page 59: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 59

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Festivitas i StavangerFagforbundet i Stavanger hadde merkefest på Folkets Hus i mai. Alle som hadde vært 25 år i forbundet og 40 år i LO var invitert. Dessverre var mange forhindret fra å komme, men de som deltok, fikk tildelt nål, diplomer og rød rose. Vi gratulerer alle jubilantene.

Tekst: Grethe K. Håvarstein

25-årsjubilantene i Stavanger.

40-årsjubilantene i Stavanger.

Hans Magne Aase har vært ansatt på Haugesund sjukehus i nærmere 52 år.

Som 16-åring i 1962 hadde han sin første arbeidsdag som bud. Tre år etter begynte han som portør, og som 60-åring hadde han 50–60 arbeidstakere under seg. Han søkte så om å gå over til en retrettstilling, og har siden jobbet som seniorrådgiver.

Han er registrert som innmeldt i Norsk Kommune-forbund fra 1967.

Hans Magne Aase viste tidlig at han var den fødte

organisator. Han hadde lokale og regionale tillitsverv i NKF, og han deltok i et utvalg som utarbeidet forslag til hvordan yrkesfagene kunne ivaretas ved etablering av Fagforbundet. Han var høyt respektert som tillitsvalgt, løsningsorientert og full av ideer. Han er også en av hjernene bak at avd. 468 kjøpte tomt for å bygge hytte på Vågsli, og på dugnader er han også ivrig.

22. mai var det Hans Magnes siste arbeidsdag på sykehuset. Det ble markert med en avslutningslunsj på Internservice. Mange ville takke ham for innsatsen, og talerlisten var lang.

– Om det skulle bli krig eller annen krise. må vi få Hans Magne til å organisere. Han skaffer det som skaf-fes kan. Til pasientenes beste, sa beredskapssjef Ingerid Paulsen i sin tale.

Vi ønsker Hans Magne lykke til videre som pensjo-nist. Vi takker for ditt engasjement og kunnskapen du har bidratt med, og vi er stolt over å ha hatt deg i «vår rekke». Tekst: Laura Lill Haavik

UNIKUM: Hans Magne Dahl fikk mange godord fra beredskapssjef Ingerid Paulsen.

Foto: Eirik Dankel

samme arbeidsplass

Taktfast for forbundetOslo Sporveiers Musikkorps stiller alltid opp og spiller for Fagfor-bundet, så også under årets 1. maifeiring. Her fra Karl Johans gate.

Foto: Elisabeth Eckhoff

52 år på

fel_58_59 0ss.indd 59 11.09.14 08.31

Page 60: Fagbladet 2014 09 - KON

60 < Fagbladet 9/2014

Kryssord

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 6. okober!Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

Vinnere av kryssord nr. 6/7

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Kåre Einar Julbø 5443 Bømlo

Randi Loktu 7033 Trondheim

Esther Olsen 9470 Gratangen

T KS M A K F U L L O L MV E D R Ø R E S L E ME D I N U NV I Ø N S K E R OS T Y R T E R A D

M I N B E L I NF E R S K V A N N E T U I L E ID E I L I G T E S S E E SI D E D N E L Å R T S N E SN E S D E L I K A T K N I K S EB O E T M E S S E Å R Å L

K U S M A I D E T T L E D R UR A M P S K E T I L U T EG R E S M Ø R E D E S I G NH A R M E L I N G T E A K

Farsott

Ånde

Hend- else

Fot- stykke Retur Skift-

ende

Pike navn

Terge

Ønske ugjort

Puff

Tall

Messe

Korrekt

Kvikk Instru-ment

Gutte navn Gråte

Frost Krem

Hund Korn

Trykk- sak

Bakverk

Kile Spor

Kjeft Tirre Meget

Løpe

Forme

Fisk

Lang

FN

Artik- kel

Løfte

Uttalte

Utrop

Mester-skap

Portu- gal

Bekk

Skrin

Mat- seddel

Hode- plagg

Blomst Rett Pike navn

Over Land

Over- haling

Trist Oppdra

Aksep- tabel

Hovne

Glede

Krus Mild

Gutte navn

Anode

Vind

Pike navn

Utover

Hyle

Eiend. pron. Laste

Avis

Rett

Lever

Tekke

Hunn- dyr

Klokke

Ikke

Besitte

Rykte

Rytme

Uran

Hermod© 46211-2013

fel_60 xord.indd 60 11.09.14 08.31

Page 61: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 9/2014 < 61

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel Hjelme [email protected] 23 06 44 48

Nina Monsen [email protected] Telefon 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 23 06 44 32

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 23 06 44 50

Vegard Velle [email protected] Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lars-Kristian Berg [email protected] Telefon 930 03 338

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Jeg lurer på hva det egentlig betyr når mange folk har behov for å si: Jeg er ikke rasist, men…

Når for eksempel godt voksne mennesker klikker «liker» på dårlige Facebook-vitser om at du ikke må kjøre ned innvan-drerbarn på sykkel fordi du risikerer å få riper i lakken, så er det selvsagt ikke fordi de er rasister, men de syns bare det er et litt morsomt poeng.

At barn som skades og lemlestes i trafikken, gjør like hjerteskjærende vondt for dem som står dem nær som det ville ha gjort for Facebook-likerne hvis det hadde vært deres egne, ser ut til å være en slags «mis- sing link» hos mange av dem.

Akkurat som om noen barn er fratatt det menneskelige som gjør dem til barn.

Da USA-president George W. Bush jr. utropte Iran, Irak og Nord-Korea til «ondskapens akse», reiste Erik Hillestad fra Kirkelig kulturverksted rundt i disse landene og samlet inn materiale til det som ble cd-en «Lullabies from the axis of evil». Han ville bygge en musikalsk bro mellom øst og vest og vise at vi alle – uansett hvor vi kommer fra og hva slags kulturer vi er vokst opp med – har mye felles. Blant annet at vi vugger barna våre kjærlig i søvn og synger vuggesanger for dem.

Et poeng som er verdt å tenke på i diskusjoner der mennesker fra andre deler av verden og med andre kulturer alle skjæres over en kam og nærmest fratas sine menneske-lige egenskaper.

Når folk har behov for å si at de ikke er rasister, minner det meg om festrøykere, de som alltid kommer bort og skal bomme gratis røyk med standardreplikken: Jeg røyker ikke, men…

Hvis de ikke røyker, hvorfor må de bomme røyk da?

Og hvis de ikke er rasister – som de sier – hvorfor oppfører de seg da som om de er det?

Per Flakstad

Røyking og rasisme

NYBERG

fel_61.indd 61 11.09.14 08.30

Page 62: Fagbladet 2014 09 - KON

62 < Fagbladet 9/2014

Når elgjakta starter i september, er kjøkken-benken i huset til Merethe Hjertø i Nord-fold på Steigen tom. Da er både Merethe, mann og bikkje på skauen. Og der er de til jakta er over.

Tidligere var det annerledes. Da reiste mannen av gårde med børse og bikkje, og ble borte i to uker. Merethe satt hjemme ved vhf-radioen og lyttet til samtaler og meldinger mellom jegerne. Hele dagen, dag etter dag, jakta til ende. Når et dyr var felt, ble hun kalt opp for å komme med bil og tilhenger.

– Jeg hørte hvor spennende det var, men hele tida på avstand, forteller Merethe.

Foran jaktsesongen for 14 år siden var det slutt på avstandslidenskapen. Da var Merethe selv klar med børsa, og siden har skauen vært bosted to uker hver høst.

– Ferie og avspasering blir nøye planlagt for å klaffe med jaktsesongen, forteller hun. Selv vaktplanen på arbeidsplassen hennes, Steigentunet, blir tilpasset elgjakta. Når jakta er over, begynner allerede planleggin-gen av neste års jakt.

– Spenningen, samspillet mellom jegerne og naturen vi får oppleve. Det er det som frister. Og ikke minst det sosiale. På dagen samles jaktlaget i en gapahuk. På kvelden i hytta vår, forklarer Merethe.

Jaktdistriktet er større og villere enn de fleste steder. I Steigen kreves hele ni tusen mål per dyr, og kvota til Merethes jaktlag er på ti dyr. Det gir mange kilometer som skal tilbakelegges i skog og fjell.

– Noen dager er vi våte fra topp til tå, og ofte er det snø. Det er friske dager, medgir Merethe.

– Det er likevel så utrolig godt å stå opp om morgenen, kle på seg, gjøre seg klar og vite at hele dagen skal tilbringes ute i naturen.

Utenfor huset på Nordfold skramler det i bjeller fra 20 lam mens Merethe snakker varmt om elg. Saueflokken holder fritida fullsatt i påvente av elgjakta.

– Det har lenge vært en hobby å karde og spinne. Deretter blir det strikka tøfler, og det blir lam i fryseren senere på året, fortel-ler Merethe.

Senere, når Merethe og Torbjørn kommer hjem etter to uker på skauen, er aktivitets-nivået like høyt i huset på Nordfold. Da skal kjøttet tilberedes. I denne husstanden lager de nemlig alt selv.

Merethe Hjertø satt på kjøkkenet og lyttet til mann og naboer på jaktradioen. Så grep hun børsa selv.

Med grep om børsaMerethe Hjertø

Alder: 50 år Jobb: Hjelpepleier i vernepleien

Familie: Gift, to barnHobby: Elgjakt

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: KAROLINE PETTERSEN

Etter jobb

fel_62.indd 62 11.09.14 08.30

Page 63: Fagbladet 2014 09 - KON

Fagbladet 8/2014 < 63

kon_63.indd 63 10.09.14 12.56

Page 64: Fagbladet 2014 09 - KON

###*P <��>Fagbladet *I/*Y

Fagforbundet har over

335.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Viktig tannhjul i systemet

Når pasienter skal transporteres til undersøkelser eller til andre

avdelinger på Kirkenes sykehus, er det ofte Gunnar Andersen (43)

som dukker opp for å hjelpe dem. Han har jobbet som portør

der siden 1991. – Jeg liker aller best kontakten

med pasientene. Og Kirkenes er en liten by, så jeg kjenner mange av

dem fra før, sier Gunnar, som er en av ca. 250 portører i Fagforbundet.

kon_64 enavoss.indd 64 10.09.14 12.56