Fagbladet 2010 02 - KON

Fors

idef

oto:

Tom

as S

öder

gren

/Mir

a/Sa

mfo

to<

SE

KS

JO

N K

ON

TO

R O

G A

DM

INIS

TR

AS

JO

N

Givende jobb som verge 14Familievennlig arbeidsliv 18

Tett på deltakerne 36Giftalarm 54>

FATTIGE BARNINGEN ADGANGSIDE 8

Nr. 2 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

kon_01_Fagbladet 10.02.10 12.19 Side 1

2 < Fagbladet 2/2010

INNHOLD >

8 TEMA: Adgang forbudt for fattige14 Fast holdepunkt i ny tilværelse18 Et familievennlig arbeidsliv?20 PORTRETTET: Full oversikt26 HMS-arbeid virker

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON40 FOTOREPORTASJEN: Stilfull siste reis46 Store utfordringer – skranten økonomi54 Giftalarm

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS: Sekretærer ønsker kompetanseheving38 Seksjonslederen49 Debatt52 KRONIKK: Israels bosettinger, Obamas vilje56 Oss58 Kryssord62 JOBBLIV: Tråd gjennom livet

Hverdagslig hjelperOmsorgsarbeider Tom Lindberg er hjelpeverge for enslige,mindreårige asylsøkere, blant annet Ali Hassani. Den tidligerepengeforvalteren har fått et annet perspektiv på det livet vilever her i landet. Og dess uten en stor porsjonvarme fra de nye, unge vennene sine.

Sykehussekretærer ASPå mange sykehus opplever sekretærene nedkjæringer.

Samtidig setter sykehusene skrivetjenestene ut til private

firmaer. Fagbladet har besøkt Documed, som skriver

sykehusjournaler i rekordfart. Hvordan tjener de penger på

sekretærtjenestene? 30 >

Foto: Inge Ove Tysnes

Foto: Torill Funderud

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9286

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

14 >


Det er ikke så ofte jeg er enig med Kristelig Folkeparti.Men nå har partiet fremmet et såkalt representantforslagtil Stortinget som inviterer til en tverrpolitisk nasjonaldugnad mot fattigdom, og særlig mot barnefattigdom.

Forslagene til tiltak er mange og konkrete, blant andre:Statlig minstenorm for sosialhjelpssatser. Barnetrygd ogkontantstøtte skal holdes utenfor utmålingen av sosial-hjelp. Fritak for egenandeler for helsetjenester og maksi-malsats for foreldrebetaling i barnehager. Styrking av til-tak for barn og unge i større bysamfunn. Fornuftige for-slag; vi kunne nesten tro at de er tatt

rett ut av Fagforbundets prinsipp- oghandlingsprogram.

I Norge er det barn og unge medflyktning- og innvandrerbakgrunnsom topper fattigdomsstatistikken, fulgt av barn i ene -forsørgerfamilier. Høyt på lista finner vi også barn ogunge med psykiske problemer eller som har foreldremed psykiske lidelser. Problemet er størst i byene, ogaller størst er det på Oslos østkant.

Jeg antar at norske politikere er enige om at noe mågjøres. Det er vel ingen som for alvor ønsker at barn skalvokse opp i fattigdom? Det harmonerer i tilfelle verkenmed FNs barnekonvensjon eller Bibelens budskap.

Ja da, jeg vet at det foregår et politisk spill påStortinget, og jeg vet at alle konsekvenser må utredes førlovendringer foretas. Men av og til blir jeg så lei av alleforbehold og taktikerier at jeg får lyst til å være litt naivog spørre: Hvorfor får vi ikke gjort noe med denne skrikende urettferdigheten når alle ønsker det? Hvorforkan politikerne ikke rope et gledesstrålende ja, og ta imotforslaget fra KrF med åpne armer?

Så lenge det er slik at noen barn ikke har sammemulighet og rett som andre til en god oppvekst, forbehol-der jeg meg retten til å anklage politikerne med barnsligog engasjert harme, nekte å la meg stoppe av avstem-ningstekniske og politiske finurligheter og kreve at detblir gjort noe med saken. Nå. Med én gang.

Fagbladet 2/2010 < 3

«Hvorfor får vi

ikke gjort noe med denne

skrikende urettferdigheten

når alle ønsker det?»

Noe må gjøres

Utestengt og ensomLine Hinrichsen Sjøberg (20) fikk ikke være med å spille fotball som

barn. Hun var mer enn god nok, men familien hadde ikke råd.

Sammen med fire andre ungdommer er hun en viktig bidragsyter

i ei ny bok om «Barnefattigdom».

8 >

Foto: W

erner Juvik

Foto: Inger Marie Grini

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 313.623

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

TEMA

FagforbundetsfinansministerElin Veimo har vært tillitsvalgt i over 30 år. Hun holder god oversikt over tallog bøter – og rett og vrang. Nå skalhun holde orden på en milliard kroner,og det kan føre til mye nystrøket tøy i heimen.

20 >

LEDER

KIRSTI KNUDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

fel_03_Fagbladet 11.02.10 14.19 Side 3

NYTT

< TRUER MED HØYERE RENTEFinansminister Sigbjørn Johnsenmener at renta vil øke dramatiskdersom Norge ikke klarer å holdeigjen på bruken av oljepenger. – Davil vi få et særnorsk rentenivå myehøyere enn våre konkurrenter, sierhan til Avisenes Nyhetsbyrå.

< MANGE BEKYMRET FOR INNEKLIMAETAntall henvendelser om inneklimaøker voldsomt. Inneklima og luftfor-urensning antas å være to viktigeårsaker til den voldsomme økningeni forekomsten av astma, allergi ogeksem, ifølge Norges astma- ogallergiforbund.

< HUMANITÆRE BEVILGNINGERFagforbundet i Sandefjord gir 35.000til humanitære formål. Norsk Folke-hjelp får 20.000 kroner, SOS-barne-byer 10.000 kroner og årets tv-aksjon5000 kroner. En god slump av over-skuddet for 2009 er bevilget humani-tære formål.

< PENGER FRA NARVIKTIL HAITIPå sitt årsmøte vedtok FagforbundetNarvik å gi 16.000 kroner i kata -strofehjelp til Haiti. Med sineomkring 2000 medlemmer er Fag -forbundet Narvik en av Nord-Norgesstørste fagforeninger.

< KREVER HØYERE LEDIGHETSTRYGDHøyere arbeidsløshetstrygd blir etviktig krav fra Fellesforbundet, ikke i tariffoppgjøret, men til statsbud-sjettet 2011. Mange har trodd atforbundet ville kreve å hevedagpengene til 80 prosent i vårensoppgjør, men dette kommer i stedetinn mot neste års statsbudsjett.

< POSTJOURNALER PÅ NETTI løpet av året vil både stat ogkommuner trolig ha postjournalertilgjengelig på nett. Fornyings-,administrasjons- og kirkedeparte-mentet planlegger lanseringen ifebruar, etter en rekke forsinkelser.Dermed vil folk flest kunne søke,finne og få utlevert dokumenter viainternett.


Om lag sju av ti innbyggere erfornøyd med kvaliteten påkommunale tjenester. Men seksav ti mener det offentlige sløser.

Innbyggerne i Norge er godtfornøyd med kvaliteten på offent-lige tjenester, men over halvpartener kritiske til ressursbruken, viserregjeringens innbyggerunder -søkelse. I undersøkelsen, som er den

største i sitt slag, sier 12.500innbyggere sin mening om enrekke kommunale, fylkeskommu-nale og statlige tjenester.

Ulike karakterer Mest tilfreds er innbyggerne medfastlegen og folkebiblioteket, tettetterfulgt av vinmonopolet, syke-hus og høyskole, grunnskole,universitet og videregående opplæ-ring. Barnehage og brannvesenetkommer også godt fra det.Skolefritidsordning, fagskoler og

kollektivtransport i fylkene skorermidt på treet. Deretter kommerhjemmesykepleie, NSB, sykehjemog omsorgsboliger/aldershjem.Minst fornøyd er innbyggerne medhjemmehjelp, Buf-etat, plan- ogbygningsetat, kemneren, sosial -tjenesten og Nav.– Jeg er veldig glad for at innbyg-

gerne er så fornøyd med bådelokale og statlige tjenestetilbud.

Dette viser at offentlige tjeneste -ytere jevnt over gjør en god jobbmed å sikre kvalitet og brukerret-ting av sine tjenester. Samtidigavdekker undersøkelsen at fleresektorer og virksomheter har for -bedringspotensial, sier fornyings -minister Rigmor Aasrud.

Sløsing med ressurserUndersøkelsen avdekker også atmange syns det er vanskelig åkomme fram til rett person i

forvaltningen, og mer enn halv -parten mener det offentlige sløsermed ressursene.Undersøkelsen er gjennomført

av Synnovate på oppdrag fra Direk-toratet for forvaltning og IKT (Difi)og Fornyings-, administrasjons- ogkirkedepartementet. Del to avinnbyggerundersøkelsen blirgjennomført i 1. halvår 2010. Alledata og grafer fra undersøkelsenkan lastes ned fra www.difi.no

Tekst: MONICA SCHANCHE

Nesseby har lagt ned verne -tjenesten ved helsesenteret i kommunen, sier hovedverne-ombud og hovedtillitsvalgt forFagforbundet, Atle Larsen.

I begynnelsen av februar var detpersonalmøte ved helsesenteret i Nesseby, og Larsen ønsket åvære til stede da institusjonen fortiden er uten verneombud.

Han ble imidlertid nektet ådelta på møtet. Han forteller tilavisen Ságat at ifølge ledelsen i kommunen er det bestemt atsamtaler med hovedtillitsvalgt oghovedverneombud heretter kunskal skje på rådmannsnivå. – Jeg får som hovedverne -

ombud ikke lenger lov til å hakontakt med ansatte ved helse-senteret, sier Larsen til Ságat.

– Det er oppsiktsvekkende oglovstridig at et hovedverneombudikke får innpass på en arbeids-plass, sier leder for Fagforbun-dets kompetansesenteret i Tromsø, Ole Gustav Haavold.Rådmann Stian Lindgård av -

viser kritikken og sier at arbeids -giver har oppfordret arbeids -takerne til å velge et nytt verne -ombud. PF

Fornøyd med velferdskommunen

KAN BLI BEDRE: Fastlegen, folkebibliotek og utdanning rangerer høyest nårinnbyggerne i Norge sier sin mening om offentlige tjenester. Minst fornøyd er folkmed bygningsetaten, kemneren og Nav.

Illustrasjonsfoto: M

onica Schanche

Hovedverneombud fikk ikke møte de ansatte

fel_04-05_Fagbladet 11.02.10 13.39 Side 4

NYTT


Fagbevegelsens radikale folke-opplyser, Manifest senter forsamfunnsanalyse, slåss ikke baremot angrep på sykelønna. Snartavholder de konferanse ommorgendagens arbeidsliv.

– Vi ønsker at folk skal kommemed hverdagsnære eksempler fraarbeidslivet. Vi ønsker en talerstolfor folk med faktiske og selvopp-levde historier, ikke bare masseforskere, sier Ingrid Wergeland,leder i Manifest senter forsamfunnsanalyse.Manifest mener hardhendt

omstilling, nedbemanning og

profittfokus har skapt et ubalansertarbeidsliv. Spesielt ønsker de åbekjempe en arbeidslivspolitikksom tar utgangspunkt i mistillit tilmedmennesker.– Vi vil vise at det går an å skape

et bedre arbeidsliv. Derfor framhe-ver vi virksomheter som lykkesmed kvalitet og omstilling, arbeids-plasser som bygger på gjensidig-het, respekt og økt innflytelse,forteller Wergeland.Konferansen foregår i Oslo den

3. mars. Fra Mandal kommer

personer som skal forklare hvordankommunen senket sykefraværetved å åpne opp for fri adgang tilegenmelding, med andre ord 365egenmeldinger i året.Blant innlederne er også fabrikk-

arbeidere fra Tine Heimdal, som vilfortelle om hvordan de klarte å økeproduktiviteten samtidig med at defikk seks timers arbeidsdag.Manifest senter for samfunnsan-

alyse er i rask vekst, og har akkuratrundet 120 fagforeninger somabonnerer på deres publikasjoner.Rundt 500 deltakere har alleredemeldt seg på konferansen.

Tekst: VEGARD VELLE

LO har 113.000 medlemmerunder 30 år, et betydelig antall iforhold til nær 900.000 LO-orga-niserte, men fortsatt lavt iforhold til det totale antall syssel-satte og studenter og eleverunder 30 år.

– Vi øker antall medlemmer under30 år, men samtidig har antallsysselsatte i samme aldersgrupperøkt, forteller Kristian Tangen, sekre-tær i LO med ungdomsarbeid somansvarsområde. I mars samles ungdomsansvar-

lige i LO og forbundene sammenmed LOs sentrale ungdomsutvalgfor å gjennomgå siste års arbeid utfra vedtakene på fjorårets LO-kongress. Da skal det også utarbei-des en plan for det fremtidigearbeidet.

ForventningerI tillegg kommer en rapport, utar-beidet av Fafo, om hva studenter

ønsker av LO og hvorfor studenterorganiserer seg. – Ut fra signalene vi har fått, vil

dette bli en interessant under -søkelse, forteller Kristian Tangen,som mener at LOs og forbundenesaktive engasjement overforungdom i arbeid og utdanning nåbærer frukter. Organisasjonsprosenten er høy

blant profesjonsstudenter, men lavblant øvrige studenter. Dette gjen-

speiles også i oppslutningenom LO blant akademikere. Over 800.000 yrkesaktive

i Norge har høyere utdan-ning, det vil si over 30prosent. Bare ca. ti prosentav disse er medlemmer i LO-forbund.

Flertall av kvinner Nær halvparten av all norskungdom velger høyere utdanningetter videregående skole, ogstadig flere voksne arbeidstakeretar etter- og videreutdanning på

høyskole- og universitetsnivå. LO og forbundene har opprettet

et utvalg for rekruttering av arbeids-takere med høyere utdanning, ogdet er vedtatt et eget forsknings -politisk program. En forsknings- ogutviklingskonferanse arrangeresannet hvert år, i tillegg til LOs årligeutdanningskonferanse.

Tekst: ODD HARALD RØST, FriFagbevegelse.no

UNG I LO: – LO har 113 000 medlem-mer under 30 år, men potensialet ermye større, sier sekretær KristianTangen, ungdomsansvarlig i LO.

Samfunnsrefsere på offensiven

ARRANGØR: – Vi vil vise at det går anå skape et bedre arbeidsliv, sier IngridWergeland, leder i Manifest senter forsamfunnsanalyse.

Vanunu til Norge?Den israelske atomteknikerenMordechai Vanunu varsletverdenssamfunnet om Israelsutvikling av kjernefysiskemasseødeleggelsesvåpen. Hanfikk 18 års fengselsstraff, og eretter soningen fratatt sinytringsfrihet og bevegelsesfrihet. Utenriksdepartementet sier

han oppfyller vilkårene for asyl,og nå ønsker mange i norskfagbevegelse å få Vanunu tilNorge. Blant underskriverne påen støtteliste er hele Fagforbun-dets ledelse. PF

Første kvinneligeLO Stat-lederEtter over 70 år med menn påtoppen, tar Tone Rønoldtangen1. april over som leder i LOStat. Hun kommer fra NorskTjenestemannslag (NTL). Med seg på laget får hun

nestleder Eivind Gran. Også haner medlem av NTL, men harvært forbundssekretær i Musi-kernes Fellesorganisasjon. PF

113.000 unge i LO

Foto: O

le Morten Melgård


Klæbu kommune blir irettesattav sin egen interesseorgani-sasjon KS og Fagforbundetsom påpeker klare bruddpå hovedavtalen dadriften av sykehjem-met ble satt ut påanbud.Da formann-

skapet vedtok åutrede mulig konkurranseutsetting,skulle kommunen gjennomførtdrøftinger med de tillitsvalgte førsaken ble vedtatt i kommunestyreti desember 2008. Det ble ikke gjorti riktig orden eller tid, slår protokol-len fast. Partene påpe-ker også at arbeidstaker-nes organisasjoner ikkevar invitert til å væremed på kravspesifika-sjon på hva som gjelderfor å drive et sykehjem.

Må skjerpe segKS og Fagforbundetsetter ikke fram krav omat anbudsprosessen skal gjøresom. Men Klæbu kommune oppfor-

dres til å gå i gjennom rutinenesine for kontakt med de tillits -valgte.«Det er naturlig at kommuneninnfører faste rutiner for informa-sjon og drøfting med de tillits -

valgte,» heter det blantannet.– Vi hadde håpet på en

protokoll som sa «rykktilbake til start». Men nårprosessen var kommetså langt, skal det mye tilfor å få den reversert. Detpositive er at det nå ergjort klarere hva vi harkrav på når det gjelder

drøftinger med administrasjonen,sier hovedtillitsvalgt Ingvar Sund.

Vil ha egen regiIngvar Sund er opptatt av at avtale-verket blir ivaretatt når en eventuellny driver er på plass. Kommunenhar selv lagt inn et egenregitilbud.Det er utarbeidet i et samarbeidmellom enhetsleder, tillitsvalgte ogrådmannsstab, pluss ekstern hjelpfor å jobbe fram tilbudet. Anbuds-prosessen har vært en dyr affærefor kommunen, mener Sund. – Politikerne har tidligere uttalt

at sykehjemmet ikke skal privatise-res for enhver pris. Hvis de ser atdet ikke er så mye å hente vedanbud, håper jeg de vil la driftenforegå i egen regi. Det er ikke forsent å snu, sier Ingvar Sund.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Klæbu kommune brøt hoved avtalen da syke-hjemmet ble satt ut på anbud uten drøf-ting med de tillitsvalgte. Det blirslått fast i en felles protokollmellom KS og Fagforbundet.


NYTT

< UENIGE OM VINDMØLLERKarmøy kommune planlegger åbygge vindmøller på Storøy, mennabokommunen Haugesund forsø-ker å stoppe prosjektet og har frem-met en innsigelse mot regulerings-planen. Partene har vært i meklings-møte, men ble ikke enige.

< LIKER IKKE PRISØKNINGRuter har økt prisene på kollektiv-transport i Oslo og Akershus. Detliker Natur og Ungdom dårlig. – Dette blir å gå helt feil vei, og detgjør det vanskeligere for ungdom ogstudenter å etablere gode og miljø-vennlige reisevaner, sier leder OlaElvevold til Nettavisen.

< ROGALAND FÅR PSYKEBILStavanger skal få en egen psykiatri-ambulanse – en ambulanse som ertilrettelagt for personer med entensomatiske eller psykiske lidelser.Psykisk syke pasienter blir ellers oftehentet av politiet. Helse Bergen harhatt en slik ambulanse i fire år.

< FÆRRE OMKOM I ARBEIDSULYKKER42 personer omkom som følge avarbeidsulykker i 2009. Det er en bety-delig nedgang i forhold til fore -gående år da det ble registrert 51 dødsulykker.

< PERMISJON FOR ÅPLEIE FORELDRELike før jul vedtok regjeringen atarbeidstakere skal få rett til ti dagerspermisjon for å gi nødvendigomsorg til nære voksne pårørende.

< RØYKING FORBUDTFra og med 1. juni blir det forbudtfor kommunalt ansatte i Østre Totenå røyke på kommunens eiendom iarbeidstida – også utendørs.

< HELSE FONNA BESTIngen sykehus har så mange kvinneri ledelsen som Helse Fonna, hvor sjuav ti ledere er kvinner, viser enundersøkelse fagbladet Sykepleienhar gjort. I gjennomsnitt er det færreenn fire av ti kvinner i sykehus -ledelsene.

Karianne Sten Karlsrud, omsorgsarbeider og styre-medlem i Fagforbundet Seksjon helse og sosial, harfått en plass i kvinnepanelet som likestillingsminis-ter Audun Lysbakken har opprettet. Panelet med 25kvinner skal komme med innspill i likestillingspoli-tikken.– Noe av det viktigste i likestillingsarbeidet er like-

lønnsspørsmålet. Det er ikke rettferdig at norskekvinner tjener 85 prosent av det norske menn tjener.Denne lønnsforskjellen er opplagt også en av grun-nene til at fedre tar ut så lite foreldrepermisjon.Fedre må få bedre permisjonsrettigheter, menerSten Karlsrud. Tekst: ANDERS HAMRE SVEEN

Etter ønske fra pensjonistkonferansen i 2009 harFagforbundets landsstyre vedtatt å heve pensjonist-kontingenten fra 300 til 400 kroner pr. år, med virk-ning fra 1. januar 2010. Dette er den første kontin -gentøkningen siden Fagforbundet ble etablert medegen pensjonistorganisering. Fagforbundets sentralepensjonistutvalg har tidligere gitt uttrykk for at detønsker en ordning med indeksregulering av kontin -genten. Da unngår pensjonistmedlemmene størrekontingentøkninger i framtida. Landsstyret harderfor også vedtatt en årlig indeksregulering avkontingenten. KK

Fagforbundet i kvinnepanelet Økt pensjonistkontingent

Avtalebrudd i Klæbu

Ingvar Sund

Foto: Trond Isaksen

fel_06_07_Fagbladet 11.02.10 14.22 Side 6

JANS HJØRNE

Likelønn og kvinnelønn er i søkelyset som aldri før. Likelønns-kommisjonens forslag om tre milliarder kroner til en likelønns -pott for å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner menn, harskapt heftig debatt. Noen forbund mener de har rett til pengenetil sine kvinnegrupper, mens regjeringen i Soria Moria 2 berpartene i tarifforhandlingene om å komme til enighet om hvordan pengene skal fordeles.

Fagforbundet har mer enn åtti prosent kvinner, mange avdem er lavlønte. Forbundet har en bred tilnærming til spørs -målet om likelønn, og vil ha uttelling i dette opp -gjøret og mer langsiktige tiltak som både heverlønna og utjevner lønnsgapet mellom kvinner ogmenn. Veien til likelønn er sammensatt, og i LOsåtte punkter for likelønn foreslås flere godetiltak. Forslaget om å utvide foreldre -permisjonen til 52 uker er viktig. Detsamme er forslaget om å styrke retten tilheltid gjennom lovendringer og likestilling

av tredelt turnus og sammenliknbart hel -kontinuerlig skiftarbeid i forhold til arbeidstid.Vi trenger økte rammer til grupper i offentligsektor som har blitt hengende etter i lønns -utviklingen.

Vi skal ikke glemme at tariffoppgjøret er merenn likelønn. Fagforbundet skal kreve real -lønns utvikling og økt kjøpekraft med sosialprofil til alle medlemmer. I tariffoppgjøret i 2008 fikk vi inn formuleringer om uttellingfor tilleggs- og spesialutdanning i noen avtariff områdene våre.

Tillitsvalgte arbeider hardt for at medlem-menes kompetanse gir lønnsmessig uttelling.Det er derfor fortsatt mye det må tas fatt i her. I tillegg skal vi kreve sentrale lønnstiltak i tråd med lokalapparatets prioriteringer.

Vi ser også at en økning av ubekvems-tillegg, som for eksempel kvelds- ognattillegg, vil løfte mange av medlem-mene våre lønnsmessig, både de kvinne -dominerte yrkesgruppene i pleie- og omsorgssektoren og andregrupper med uregelmessig arbeidstid.

Oppgjøret i 2010 blir spesielt, slik alle tidligere oppgjør ogsåhar vært. Vi skal komme igjennom oppgjøret med krav som ergodt forankret i medlemsmassen. Og vi har streikevilje omnødvendig.

Vi ser fram til vårens vakreste eventyr.

Ja takk, begge deler

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

«Fagforbundet skal kreve real -lønnsutvikling og økt kjøpekraft

med sosial profil til alle medlemmer.»


Da Håkon Endresen døde i okto-ber i fjor, vel 96 år gammel, vardet en av våre store veteranersom gikk bort. Ikke bare somforbundskontorleder i det gamleNorsk Kommuneforbund (NKF),men også i en videre LO-sammenheng var Håkon en avpionerene som bygde opp fag -organisasjonen på Sør-Vestlandet.Til langt inn i etterkrigstida var

mesteparten av Vest-Agder ogstore deler av Rogaland en renbrakkmark når det gjaldt fag -organisering. Der var Håkon ennybrottsmann, ikke minst nårdet gjaldt å få opprettet tariff -avtaler i de dårlig organisertesmåkommunene det var såmange av før den store kommu-nesammenslåingen midt på1960-tallet. Som de fleste på hans alder i

Stavanger der han vokste opp,gikk Håkon rett fra skolebenkenog ut i arbeidslivet som 14-åring.Han fikk tidlig brynt seg somtillitsvalgt i hermetikkindustrien,med krevende oppgaver underen av de lengste og hardestearbeidskonfliktene i 1930-årene.Senere utdannet han seg sombrannmann, og han ble en høytrespektert tillitsvalgt for dekommuneansatte i byen.

Fra Håkon ble fagorganisert i1935, hadde han uavbrutt tillits-verv i fagbevegelsen. Da han påNKFs landsmøte i 1958 ble valgttil den første lederen av forbun-dets regionkontor på Sør-Vest-landet, hadde han samtidig 18tillitsverv i fagbevegelsen, ikooperasjonen, i Arbeiderpartiet,i bystyret og formannskap. Frada av viet han all sin tid til arbei-det for de kommuneansattesinteresser, som forbundskontor-leder til han ble pensjonert i1978.I hele landsdelen var Håkon

Endresen viden kjent for sin poli-tiske innsats, og respektert somet dypt samfunnsengasjert ogansvarsfullt menneske. Fagfor-bundet har mistet en god kame-rat av den gamle garde.

JAN DAVIDSEN

Håkon Sverre Endresen

Minneord om Håkon Sverre Endresen

Kjenner du noen som gjennom åutvise personlig mot har avdekketulovlige eller kritikkverdige forhold iarbeidslivet? Da kan det hende defortjener å bli nominert til prisenStockmanns Hammer. Prisen ble opprettet av Stiftelsen

Byggfag i 2005. Formålet er å verneom og styrke ytringsfriheten iarbeidslivet i Norge. Initiativet tilprisen ble tatt etter at polske

bygningsarbeidere sto fram ogavslørte ulovlige arbeidskontrakter.Byggebransjen er spesielt nevnt i

vedtektene, men juryleder, advokatRune Berg, understreker at det ermulig å foreslå kandidater fra alledeler av norsk arbeidsliv. Prisen er på 20.000 kroner og en

hammer – Stockmanns Hammer.Forslag sendes til Stiftelsen

Byggfag: [email protected] KK

Stockmanns Hammer

fel_06_07_Fagbladet 11.02.10 14.22 Side 7


TEMA BARNEFATTIGDOM

Mange tusen norske barn får ikkedelta i sport og fritidsaktiviteter fordiforeldrene har dårlig råd. En ny bokforteller hvordan det er å være et fattigbarn i et rikt land.

Å være annerledesLine vokste opp i Skien sammen medmoren og to eldre søsken. Hun var enaktiv guttejente som elsket å byggehytte i skogen og å henge rundt påfotballbanen sammen med store -broren. De første årene på skolen varhun populær blant guttene fordi hunvar morsom og ikke lekte med Barbie-dukker som de andre jentene. Hunvar flittig og flink i timene.

Men så forandret alt seg. Barnabegynte å legge merke til at hun gikk iklær hun hadde arvet fra broren. Athun ikke hadde egen sykkel. At hunikke hadde tursko når de var på klas-seturer. Da hele klassen skulle på leir-skole i sjette, var Line den eneste somikke fikk være med. Da gikk det foralvor opp for henne. De hadde ikkeråd. De var annerledes.

Line, som nå er 20 år, er en av femungdommer som forteller sin historiei boka Barnefattigdom som kom ut rettfør jul. Boka er resultatet av et samar-beid mellom Redd Barna og FafoInstitutt for arbeidslivs- og velferds-forskning, og den er redigert av Fafo-forsker Tone Fløtten.

Doblet på ti år– Det fantes ikke noen samlet oversiktover kunnskapen om barnefattigdom iNorge. Inntil for ti år siden var ikkebarnefattigdom engang noe tema her ilandet. Det skyldes nok i stor grad atvi har lite fattigdom sammenliknetmed andre land, sier Tone Fløtten.

Hva vil det si å vokse opp i fattig-dom i et av verdens rikeste land? Å

være fattig i Norge handler ikkenødvendigvis om å mangle mat, klæreller tak over hodet. Fattigdom er relativt. Fattigdom er manglendemulighet til å delta i samfunnet på liklinje med andre.

Inntekt er et vanlig mål på fattig-dom. Når en families inntekt ermindre enn 60 prosent av median-inntekten, er det vanlig å definerefamilien som fattig. Ut fra dette bordet 85.000 fattige barn i Norge. Det er35.000 flere enn for ti år siden.

Stengt uteLine elsket fotball. Hennes størsteønske var å få spille på klubblaget.Hun gikk i femte klasse og sparte althun klarte av penger. Hun plukketblomster og solgt pene, små buketter.Hun luftet hundene i nabolaget ogringte på hos gamle damer og spurteom de trengte hjelp med noe. Etterhalvannet år hadde hun nok til å kjøpefotballsko og Beckham-trøye. Stolt ogfull av forventning troppet hun opp påtrening. Hun var klar. Endelig skullehun få vise hva hun kunne.

– Så fikk jeg bare beskjed om at

UTESTENGT: Line HinrichsenSjøberg (20) elsket fotball, menfikk ikke være med på fotball-laget som barn.

– Jeg så ikke på meg selv som fattig før de andre barna begynte

å mobbe meg for det, forteller Line Hinrichsen Sjøberg. Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI

< BARNEFATTIGDOM I NORGE

• 85.000 norske barn lever under fattigdomsgrensen (dvs. atfamilieinntekten er lavere enn 60 prosent av medianinntekten isamfunnet). Det er 35.000 flere enn for ti år siden. • 37 prosent av barna i lavinntektsfamilier har innvandrerbak-grunn. • Barnefattigdommen i Norge er liten sammenliknet med andreland i Europa. Mens 4,6 % av alle norske barn opplever fattig-dom, er gjennomsnittet i OECD-landene 12,4 %.

Kilder: Tone Fløtten (red.); Barnefattigdom, Gyldendal 2009

Adgang forbudt for f

<


r fattige



TEMA BARNEFATTIGDOM

laget var fullt. Jeg skjønte det ikkehelt, for det blir jo aldri fullt på et såntlag. Jeg tror det handlet om at jeg ikkevar bra nok. Ikke i fotball, for jegkunne rundspilt dem alle sammen.Det handlet om at jeg hadde lavererang enn de andre. At jeg ikke var endel av gjengen. Det var sårt.

Sosiale goderFor å komme nærmere en forståelseav hva barnefattigdom i Norge egent-

lig er, har Tone Fløtten og Nova-forskeren Axel West Pedersen gjort enundersøkelse av hvilke goder folk flestanser som nødvendige for å vokse oppi det norske samfunnet. De listet oppgoder som utenlandsferier, egenmobiltelefon, sykkel og nye klær, ogba folk krysse av for hva de mener allenorske barn over ti år burde ha råd til.Aktiviteter scorer høyt. Godt over 90prosent mener at alle barn for eksem-pel bør ha råd til å delta i organiserte

fritidsaktiviteter og til å gå i bursdager. – Jeg syns der er interessant at sosi-

ale goder vektlegges så sterkt. At barnakan delta i aktiviteter, ses på som vikti-gere enn materielle goder. Utenlands-ferier, for eksempel, kommer langtned på listen over hva folk mener ernødvendig, sier Fløtten.

Fritid kosterSamtidig viser undersøkelsen at 15prosent av barna ikke deltar i organi-

«Barn er verdensmesterei å skjule fattigdom.»

Marianne Borgen, Redd Barna



BARNEFATTIGDOM TEMA

serte fritidsaktiviteter. Rundt 3 prosentoppgir økonomi som årsak til at deikke deltar. En firedel av barna ilavinntektsfamilier deltar ikke i orga-niserte aktiviteter i det hele tatt.

– Vi vet jo at det er en del barn somikke deltar i fritidsaktiviteter, og vi vetat fattige barn og barn fra innvandrer-familier deltar mindre enn andre. Detsom er viktig nå, er å sørge for at debarna som ønsker det, får være med.At vi har en politikk som gjør det

mulig å delta uten at det kosterskjorta, sier Tone Fløtten.

Søkte dårlige vennerLine rørte aldri fotballskoene igjen.Hun satt mye hjemme, trøstespiste ogble ganske stor. Det hjalp ikke akkuratpå mobbingen. Så gikk hun ut og fantandre venner. Venner som drev medhærverk og pøbelstreker, og som tokhenne imot som den hun var.

– Økonomi burde ikke være noehinder for at barn kan drive medfritidsaktiviteter, sier Line i dag.

Nå bor hun på hybel og klarer å tavare på seg selv og to katter. Det er toår siden hun fikk livet sitt på riktigkjøl igjen, og hun er på god vei til åfullføre grunnkurs i byggfag.

– Det er alltid noen barn som ikkehar råd til å være med på aktiviteter,og da må skolen eller kommunenbidra. Hvis ikke, blir ungene sittendehjemme og har lettere for å havne imiljøer hvor de gjør dumme ting.

Sosial inkluderingAkkurat dét er både forskerne og poli-tikerne også klar over. I regjeringenstiltaksplan mot fattigdom fra 2006 står

det at «det er særlig viktig å sikresosial inkludering av barn og ungesom på grunn av foreldrenes økono-miske og sosiale situasjon står i farefor å bli utestengt fra aktiviteter iskole- og fritidssammenheng». <

«Fattigdom er man -glende mulighet til ådelta i samfunnet pålik linje med andre.»

Tone Fløtten, Fafo-forsker

Flere og flere barn i Norge lever under fattigdomsgrensen. 85.000 barn lever i familier der inntektener lavere enn 60 prosent av medianinntekten. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Illustrasjonsfoto: Stig Børre Elvegård, Samfoto


Siden 2004 har staten bevilgettilskuddsmidler til et utvalg kommu-ner og bydeler med stor andel fattigebarn. I 2008 ble det bevilget 26 millio-ner kroner til slike tiltak, fordelt på 51kommuner. Pengene har blitt brukt tilleksehjelp, støtte til kontingenter ogutstyr, sommerleirer og familieturer.Noen kommuner har også opprettetegne utstyrsbanker i regi av idrettsla-gene, der familier kan låne utstyr tilsportsaktiviteter for barna.

Det meste av hjelpen blir kanalisertgjennom barnevernet og sosialkonto-rene. Spørsmålet er om den når framtil dem som trenger det mest.

Skjuler fattigdom– Barn er verdensmestere i å skjulefattigdom, sier Marianne Borgen, somer Redd Barnas programsjef i Norge.

– Barn som vokser opp i lavinntekts-familier forteller kanskje ikke hjemme

at de er invitert i bursdag, fordi de vetat de ikke har råd til presang. De spørikke engang om lov til å få være medpå klasseturen, de bare sier de harvondt i magen den dagen. De sierheller ikke noe om at de gjerne vilbegynne i korpset eller på fotballen.Og da blir det heller ikke sendt noensøknad om tilskudd til kontingent.

Spør barnaI et samfunn der mer og mer avbarnas aktiviteter er organisertgjennom skolefritidsordninger,idrettslag og kulturinstitusjoner,koster det i økende grad penger å lekemed andre barn. Dermed fører fattig-dommen til sosial eksklusjon, menerBorgen. Og derfor må til takene motfattigdom ikke bare handle om å fåforeldrene i arbeid, men også om å fåbarna i aktivitet. For å finne ut hvilkekonsekvenser barna opplever av fami-liens fattigdom, er vi nødt til åbegynne å lytte mer til barna selv, sierBorgen.

– De ansatte på Nav-kontorene måbegynne å snakke med barna, ikkebare telle dem. De må spørre dem hvade mangler og hva de ønsker seg. Demå ta barna på alvor og se på demsom fullverdige brukere av våre tryg-deytelser, ikke bare som vedheng tilsine foreldre.

Når Marianne Borgen sier dette tilansatte på sosialkontorene, blir hunmøtt med reaksjoner. Noen sier de

ikke er trent på å snakke med barn.Andre sier de vil skjerme barna frafamiliens problemer.

– Det er helt misforstått. Man skjer-mer ikke barna ved ikke å ta dem påalvor. Man påfører dem en tilleggs -belastning. Barn er så lojale mot fami-lien, at hvis vi ikke spør dem, får viikke vite noe. Disse barna står ikke ogbanker på døra til kulturskolen elleridrettslaget. De spør ikke hjemmeengang – de vet at pengene ikke fins.

Lindrende tiltak Idretten og kulturlivet selv må også bliflinkere til å få med disse barna,mener Borgen.

– Man kan innføre kulturkort ogstipender. Det er mye penger i idret-ten. Noen av disse pengene burdekanskje skyves nedover slik at manklarer å inkludere flere enn i dag.

Lindrende tiltak, kaller Redd Barnadette. Det er tiltak som lindrer smer-ten ved å være fattig, men de fjernerikke fattigdommen. Likevel er fritids -aktiviteter viktig også i et mer lang -siktig perspektiv, mener Tone Fløtten.

– Det å kunne delta i samfunnet girikke bare barna et bedre liv her og nå,det legger også grunnlaget for fram -tidig læring. Noe som kan gjøre detlettere å løfte disse barna ut av fattig-dom når de blir voksne.

For forskningen viser nemlig ikkebare at tallet på fattige barn i Norgehar økt det siste tiåret. Den viser ogsåat fattige barn har lett for å bli fattigevoksne.

FramtidsplanerAkkurat den statistikken har ikke Linetenkt til å bli en del av. Hun har fram-tidsplanene klare.

TEMA BARNEFATTIGDOM


«Forskning viser at fattige barn ogsåhar lett for å bli fattige voksne.»

UTFORDRING: Målet med boka «Barne -fattigdom» er å bidra til større forståelse og oppmerksomhet rundt denne økende utfordringen. Både forskere og fem fattigeungdommer er med på å sette temaet høyerepå dagsorden.


– Først og fremst skal jeg kommemeg gjennom skolen, få fagbrev, kjøpemeg bil og bygge mitt eget hus. Etskikkelig stilig hus. Når jeg har jobbetog tjent penger i noen år, har jeg lysttil å flytte til utlandet. Thailand,kanskje. Jeg var der på min enestefamilieferie som barn og likte landet

og menneskene. Der var det veldigmange fattige. Det hadde vært gøy åhjelpe til med å bygge skoler og barne-hjem for dem. Å kunne hjelpe noensom virkelig trenger det. Det er jo ikkenoen vits i å sitte her hjemme i Norgeog kjøpe stadig større tv-er og dyrerebiler.

KilderTone Fløtten (red.); Barnefattigdom, Gyldendal 2009Bjørn Richard Nuland, Jens Lunnan Hjort,Tone Fløtten og Elisabeth Backe-Hansen;Aktivitet og deltakelse for fattige barn ogunge, Fafo-rapport 2009


BARNEFATTIGDOM TEMA

ANSVARSFULL:Line flyttet hjem-mefra som 17-åring og bor påhybel med katteneShorty og Shane.– Barndommenmin har nok gjortmeg tidlig voksen,tror hun.



– Som yrkesaktiv arbeidet jeg med regnskapog pengeforvaltning. Nå har jeg et annetståsted. Som verge blir jeg belønnet medtakknemlighet, sier Tom Lindberg, som bareskulle ta en timeout for ni år siden, mensom fortsatt nyter tilværelsen som «frikar».

– Engasjementet for andre ble nok vekketda barna mine begynte med idrett av for -skjellig slag. Jeg var vakt, med på dugnaderog i heiagjenger. Men jeg har ikke vært densom har vært vidåpen overfor våre nye landsmenn. Jeg har sett på innvandring og

asylsøking og tenkt: Hva betyr dette forframtida for våre barn? Jeg har ikke sett detfra flyktningenes side. Det er en rekkeproblemstillinger vi i Norge ikke har tatt innover oss, mener han nå.

Byråkratiets irrgangerFor halvannet år siden hørte Lindberg etradioinnslag der Utlendingsdirektoratet(UDI) ba folk melde seg til oppgaven somhjelpeverge for unge asylsøkere somkommer alene til Norge.

– Jeg tenkte: Det gjør jeg!Allerede da han tok kontakt, fikk Lindberg

Tom Lindberg er hjelpeverge. Ali Hassani er 15 år og enslig, mindreårig asylsøker. Begge gir den andreet bedre liv. Tekst: TORILL FUNDERUD Foto: ERIK M. SUNDT

Fast holdepunkt i ny til v



kjennskap til byråkratiets irrganger; det varikke lett å komme i kontakt med rettevedkommende i UDI. Men han har aldrivært den som har gitt opp. Noen telefoner og dager senere, var han i gang. Nå har hanvært hjelpeverge for 21 unge gutter.

Viktig med tillit– Den første ungdommen bor nå i Bodø, ogvi har fremdeles kontakt. Jeg har akkuratbidratt til fornyelse av oppholdstillatelsenhans. Jeg må prøve å passe på sånt for allesammen. Alt er notert i almanakken, sierhan, og klapper lett på A-planen.

Tom Lindberg bor i Lørenskog utenforOslo, og er dermed nær transittmottakene iøstlandsområdet. Han reiser til Asker ogOslo for å ta imot nye asylsøkere.

– Når jeg møter dem for første gang, gjelder det å få kontakt og tillit. I lunsj -pausen på asylintervjuet pleier jeg å betolken forklare at vi skal ta bagetten som vipleier å få servert, med oss ut. Så går vi entur i Oslo sentrum. Jeg viser dem opera -huset, går innom stortingsbygningen, seropp mot slottet og returnerer forbiregjeringskvar talet. Sånne ting.

Sikre korrekt behandling– Når vi kommer tilbake, ber jeg tolkenforklare hva vi har sett. De fleste går fra asylsøkeren sin i pausen, men jeg ersammen med min hele dagen, forklarer han, og tror begge parter har utbytte av det.Som verge skal han ikke være omsorgs -person, men sikre at barn og unge blirbehandlet korrekt.

– Jeg sitter med dem hele dagen underasylintervjuet for å se til at tonen er god ogspørsmålene relevante. Jeg har aldri værtnødt til å gripe inn på grunn av dårlig tolkingeller for røff intervjuteknikk. De fleste inter-vjuerne fra UDI gjør en god jobb. Jeg passerpå det juridiske, at asylsøkerne får den matende trenger, nok klær og at de bor bra.

OmsorgsarbeiderLindberg tror det er viktig for alle å finnearenaer å trives på.

– Jeg syns det er en meningsfylt måte åbruke tida på. Ingen blir rik på penger avdette, men å være verge gir meg så myeannet. Jeg har fått et annet perspektiv på detlivet vi lever her i landet. Tidsbruken velgerjeg selv. Det er opp til den enkelte verge hvormye han eller hun engasjerer seg, meningen får mer igjen enn de investerer.

Nå har han også organisert seg somomsorgsarbeider i Fagforbundet.

– Jeg arbeider 22 prosent som miljøarbei-der på en bolig for fire ungdommer fraAfghanistan og Somalia. Jeg føler at jeg harnoe å tilføre ungdommene i en bosituasjon.Fortsatt gir det meg mye å se hvordan detilpasser seg, forteller han engasjert.

Glad i TomAli Hassani (15) fra Afghanistan bor nå påEidsvoll omsorgssenter og er glad for Tomsengasjement.

– Først visste jeg ikke hva han skullehjelpe meg med. Jeg visste ikke hva slagsproblemer jeg ville trenge hjelp til, sier Ali,og ler litt av det i dag.

– Tom sier at du gjør livet hans rikere. Hvabetyr han for deg?

– Han gjør livet mitt tryggere. Han erverge bare for meg, ingen andre, her hvorjeg bor. Det er fint. Har jeg problemer og erlei meg, tenker jeg på Tom. Da trenger jegikke være redd. Han hjelper meg, sier Ali,som snart har vært ett år i Norge.

Tom Lindbergs engasjement har skaptbåde undring og beundring i vennekretsen,men har ikke inspirert noen av dem til å bliverge. Han prøver heller ikke aktivt å verveandre.

– Nei, dette med å bli verge – det måkomme fra hjertet.

< FAKTA

• Verger for mindreårige asylbarn ivaretar barnasinteresser hvis foreldrene er døde. Verger ermed på asylintervjuet hos UDI, følger oppbehandlingen av søknaden om oppholdstilla-telse, og ser til at barnas rettigheter, som rettentil skolegang og bolig, oppfylles. En verge harikke direkte omsorgsoppgaver.

• Hjelpeverger oppnevnes hvis det er tvil omforeldrene lever eller ikke. De har sammeoppgaver som verger, inntil foreldrenes statusbekreftes.

• Overformynderiet i hver kommune velges forfire år av gangen. Overformynderiet forvalterblant annet umyndiges midler, og fører tilsynmed verger for mindreårige asylsøkere.

• Vergemålsloven ble opprettet i 1927, og retterseg mot mindreårige og mennesker som erumyndiggjort. En ny lov, tilpasset dagens situa-sjon, er på trappene.

• Rapporten fra advokatfirmaet Stabell og Co omforslaget til undersøkelse av unge asylsøkerekan du lese på Norsk Folkehjelps hjemmesider:www.folkehjelp.no.

• Hvis du vil bli verge, kontakt overformynderiet idin kommune eller vergesekretariat i NorskFolkehjelp: [email protected].

<

l værelse

GIVENDE: – Uten Tom hadde det blitt veldig vanskelig, sier 15 årgamle Ali Hassani. Tom Lindberg har vært hjelpeverge for ham i et årstid. Det innebærer en del jobbing – og et nytt vennskap.



– Vi arbeider for en landsdekkendevergeordning slik at alle mindreårigeasylsøkere skal sikres like god opp -følgning – i nord som i sør. Slik er detikke i dag

Inger Sylvia Johannesson i vergesekretari-atet i Norsk Folkehjelp mener det er fortilfeldig om mindreårige får hjelpevergeetter transittfasen.– Det er ikke alltid barna får en ny verge

når de sendes videre etter transittfasen tilet nytt mottak, ofte i en annen del avlandet. Og ikke alle vergene har fått likegod opplæring, sier Johannesson.

Ny vergemålslovProblemstillingene rundt mindreårigeasylsøkere er relativt nye i historiskperspektiv, forklarer Johannesson. – Vergemålsloven er fra 1927, og det

var neppe noen asylsøkere i Norge dengang. Imidlertid er ny vergemålslov og lovom representasjon for enslige mindre -årige asylsøkere på trappene, sier hun. Norsk Folkehjelps vergesekretariatet

mobiliserer hjelpeverger, holder verge-kurs, følger opp vergene og driver verge-vaktordning i Oslo-området. Organisasjo-nen jobber også politisk for å få sattviktige saker på dagsordenen.

– Det må settes av tilstrekkelig medmidler til en uavhengig, landsdekkendeordning for rekruttering, opplæring ogoppfølging av kvalifiserte hjelpevergerhelt fra ankomst til bosetting – eller even-tuell retur. Det er bare på denne måten vikan sikre at barna får den støtten detrenger, uavhengig av hvor de bor, sierJohannesson.

Bryter norsk lovMetoder for aldersvurdering er også sattpå den politiske dagsordenen. Alders -vurdering foretas der myndighetene erusikre på om asylsøkerne er over ellerunder 18 år. Fra før benyttes undersøkelseav tenner og skjelett.– I fjor høst ville myndighetene at

denne skulle utvides til blant annet ågjelde en klinisk undersøkelse, inkluderten intimundersøkelse, sier Johannesson. Norsk Folkehjelp reagerte raskt og ba

advokatfirmaet Stabell og Co gjøre enmenneskerettslig vurdering av forslaget.Rapporten konkluderer blant annet medat forslaget om en rutinemessig under -søkelse av unge asylsøkeres kjønns -organer bryter med både norsk lov ogmed internasjonale menneskerettighets -konvensjoner. – Norsk Folkehjelp har sendt rapporten

til justisministeren, sammen med enanmodning om ikke å igangsette denneundersøkelsen, sier Inger Sylvia Johan-nesson.

STØTTER BARNA: Unge asylsøkere måfå hjelpeverge helt fra ankomst tilbosetting – eller eventuell retur, menerInger Sylvia Johannesson.

Foto: Erik M. Sundt

–Alle barn har rett til kompetente verger


Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Bestilles på: www.lo.tryggogsikker.no

(Deltronic PS 1201)

Har du godkjente røykvarslere?

Sikkerhetspakkene leveres av Trygg og Sikker AS.Kun for LO medlemmer

Seriekoblede røykvarslere ”snakker” sammen. Begynner det å brenne i ett rom, varsles hele boligen.

(Deltronic PR 1211)

2 X TRÅDLØSE SERIEKOBLEDE RØYKVARSLERE

Før 1311,-

” kk ”

NÅ!

983,- inkl. porto kr. 84,-

2 X FRITTSTÅENDE RØYKVARSLEREMED BRANN-HEMMENDE SPRAY Før 631,-

DE

NÅ!

333,- inkl. porto kr. 84,-

Røykvarslere redder mange liv hvert år. Sjekk hva du har, ikke alle selger godkjente røykvarslere. De skal være merket med DSB 235, DBE eller CE. Er røykvarslerne mer enn ti år anbefaler både leverandør og forsikringsselskaper at de byttes ut.


Jobb og barn – lykkelig hand i hand? Ikkehelt, mener statsråden, som i regi av Barne-,likestillings- og inkluderingsdepartementet12.–13. januar arrangerte konferansen Fami-lievennlig arbeidsliv. Til stede var de ti størstenæringslivsorganisasjonene i Norge. Temavar: Hvordan kan bedrifter gjøre det enklerefor ansatte av begge kjønn å kombinerearbeid med omsorg for barn og familie?

Krav til næringslivet– Vi vet at arbeids-givere har ulikekrav til mannligeog kvinneligearbeidstakere. Deter sjokkerendehvor tradisjonelle forventningene er. Mennhar i tillegg en tendens til å jobbe mer mensbarna er små, mens kvinner prioriterer fami-lie. Å svekke reglene i arbeidslivet, som over-tidsbestemmelsene, vil derfor kunne bidratil å opprettholde tradisjonelle kjønnsrolle-mønstre, sier Lysbakken.

– Du er minister for barn og likestilling, ogikke næringsliv eller arbeid. Hva slags rolle kandu spille inn mot arbeidslivet?

– Vi kan bruke lovverk og politiske vedtakfor å gi folk muligheter. Det ligger oftefrihetsbegrensning i tradisjon og forvent-ninger, sier Lysbakken.

Han vil gjerne utfordre næringslivet frasin ministerposisjon, men også det offent-lige vil føle hans vrede.

– Mange arbeidstakere, spesielt kvinner ikommunal sektor, sitter med små stillings-

brøker helt ned mot ti prosent. Det erumulig å planlegge livet med små barn nårman sitter og venter ved telefonen og aldrivet når man må jobbe, sier Lysbakken.

Arbeiderstyrte bedrifter som visjon– Fikk du inntrykk av at næringslivet tokinnspillene fra deg på alvor?

– Ja, næringslivet ser at deres ansatte må

kunne kombinere en krevende jobb medfamilieliv. I mange bedrifter er det en stadigstørre erkjennelse av å måtte investere i atfolk har det godt utenfor jobben, sier Lysbak-ken. – Blir du ikke møtt med argumenter om«konkurranseevne» eller «verdiskapning»?

– Jo, det er klart. Men i Norge har vigjennom mange år lagt til rette for at bådemor og far kan jobbe. En god familiepolitikkmed offentlig velferd i bunnen – foreldre-penger, barnehageplass til alle, en rimelig oggod skolefritidsordning – gir norsk nærings-liv et konkurransefortrinn, mener Lys -bakken.

Ministeren ivrer for en større grad avmedbestemmelse i arbeidslivet, ja, aller helstarbeiderstyrte bedrifter.

– Dette er en sosialistisk visjon og nøkkel-

verdien til trivsel. Det forundrer meg at ikkeLO er mer på offensiven når det gjelderarbeidernes makt over egen hverdag, sierLysbakken.

Mens vi venter på ren arbeidermakt påarbeidsplassen, er Lysbakken svært begeis-tret for tiltak som såkalte ønsketurnuser,eller pusleturnuser, som Fagbladet skrev omi forrige nummer.

– Men slike ordninger er i stor grad opp tilden enkelte kommune og arbeidsplass, sierLysbakken.

Sekstimersdag i det fjerne? – I innlegget du holdt nevner du ikke seks timersarbeidsdag, som jo ville vært opplagt for deg åsnakke om i din andre rolle som SVs nestleder.Hvorfor ikke?

– Det er ikke denne regjeringens politikk åinnføre sekstimersdag. Men det er riktig atdet er et mål for SV. Politisk vilje er én ting,men det avgjørende er om fagbevegelsen erklar for å sette kravet om sekstimersdag overkrav om penger og forbruk. Dette er endirekte utfordring til fagbevegelsen. En slikreform blir ikke vedtatt i regjeringen eller iStortinget alene, sier Lysbakken.


Arbeidslivet i Norge er ikke familievennlig nok. Det er fremdeles mange hindringer som

gjør det vanskelig å kombinere jobb og barn, sier statsråd Audun Lysbakken.Tekst: LINN STALSBERG Foto: JUNE WITZØE

FAMILIEVENNLIG: – Det er en tragedie at vi i stadigstørre grad bare har plass i arbeidslivet til dem somkan gi 110 prosent. Vi må ha plass til alle, også demsom kan bidra litt, men som i dag sitter på sidelinja,mener statsråd Audun Lysbakken.

Et familievennlig a



– Audun Lysbakkens ønske om at fagbeve-gelsen må sterkere på banen når det gjeldersekstimersdagen, er svært gode signaler fraministeren. Dette lover godt for et samarbeid,sier nestleder Mette Nord i Fagforbundet.

– Lysbakken har rett i at dagens arbeidsliv langt i fra er familievennlig nok. Åtte timers arbeids-dag ble innført i en tid der de fleste familierlevde på én inntekt. Nå har vi nærmest dobletarbeids-styrken ved at begge parter er i arbeid.Det er på høy tid at arbeidsdagen tilpasses tidenvi lever i, sier Nord. Hun minner om at forbundsleder Jan David-

sen i fjor løftet sekstimersdagen opp som vårtids neste arbeidslivsreform.– Det er på tide at vi tar ut økonomisk vekst

i tid, i stedet for i økt forbruk. Dette vil ha positivinnvirkning på miljøet og skape et mer et bære-kraftig samfunn, sier Nord.Hun viser til at pensjonsreformen krever at

man både jobber fulltid og holder ut et langtarbeidsliv, noe som i større grad blir mulig formange gjennom kortere arbeidsdag.– Lysbakken har som minister tilgang til poli-

tiske virkemidler fra regjeringsposisjon som kangjøre arbeidslivet mer familievennlig, sier Nord.Hun er glad for at også regjeringen ser betyd-

ningen av sterkere medvirkning fra ansatte påarbeidsplassene, noe Fagforbundet selv jobbermed gjennom modellkommunemetoden ogKvalitetskommuneprogrammet.– For at arbeidslivet skal bli familievennlig

nok, må alt legges til rette rundt, som foreksempel god kollektivtransport, full barnehage-dekning og en god skolefritidsordning, sierMette Nord.

– Gode signalerfra ministeren

arbeidsliv?


PO

RTR

ETTE

T



ELIN VEIMO ER LANDSKJENT iNord-Trøndelag, men var ny for defleste på Fagforbundets landsmøte dade valgte henne til den splitter nyestillingen som hovedkasserer. Enmektig stilling i toppetasjen. Avslap-pet og smilende tar hun imot i sitt nyekontor, foreløpig pregløst – men detendrer seg nok raskt. Hun har allerede fraktet med seg puter ogduker til pendlerhybelen, på tross avat den bare er veldig midlertidig.

– Hvor mange fartsbøter har du fått?– Oi, hvem har du snakket med?

Nei, jeg har aldri fått en fartsbot,svarer hun og ler. Det blir nok en overraskelse for

mine kilder som mer enn antyder atdamen liker fart. Men hun har tydelig-vis vært heldig. For noen og hver kanjo overskride grenser når man pendler14 mil om dagen i årevis. Særlig nårhun etter et uendelig antall år medgamle, kjedelige biler, følger sønnensråd og investerer i en kabriolet.

DAMEN HAR REIST LANGT oglenge siden første gang hun som nytillitsvalgt gjorde grundig reseach for åfølge instruksen om å reise på billigste

måte til et kurs i Tromsø. Hun overlotingenting til tilfeldighetene ogsammenliknet både tog-, buss-, fly- og båtpriser. Etter nøye beregningerendte hun med å ta Hurtigruta, detkostet nesten ingenting på 1970-tallet.Bortsett fra i tid. Antall reisedøgn ogdiett overgikk langt flybilletten fraTrondheim til Tromsø. En dyr og littpinlig lærepenge.Kanskje det var da hun satte inn et

ekstra gir og gikk enda grundigere tilverks i sine forberedelser. For hunliker å ha oversikt og kontroll. Selvhåndveska er fylt av remedier til bruk i alle slags nødsituasjoner. En litensikkerhetsnål og en stor en. En batteri-dreven vifte. En lorull til hurtig -shining av antrekket før kveldsmøter. I venninneklubben Jeger- og stjerne-

foreningen gir Elins veske ekstrasikkerhet på reiser. Der er det ogsåbåde plaster, tannpirkere og salver. Og strikketøy og kryssord. Da bilen fikk motorstopp og hun

måtte vente på hjelp alene på lande-veien, hadde hun ikke et kjedeligøyeblikk. Hun koste seg med strikketøy og kryssord, mens tankenejobbet.

– Jeg tenker godt når jeg holder påmed håndarbeid. Jeg liker også åstryke.

KANSKJE DET ER krepsetegnetsbehov for å trekke seg litt inn i skallet.Hvile og tenke. – Jeg er et følelsesmenneske, og kan

nok lett bli såret. Da må jeg samlemeg litt. Det gjør jeg godt over stryke-brettet. Underligere er det når hun på tur

med Jeger- og stjerneforeningen trekker opp strikketøyet på toppen avfjellet. Og legger til noen rader rett ogvrang, mens det renner trønderskrø-ner av henne. (Klubbnavnet stammerfra den gangen da alle var en del åryngre og tålte mer urtebrennevin ogtre stjerners i sene nattetimer enn degjør i dag.)

DET ER LETT Å VÆRE SAMMENmed Elin. Hun virker på plass, selvkort tid etter at hun har fått «særskiltoppfølgingsansvar» for en milliardkroner. Hun oser av positivt pågangs-mot. Hvor kommer det fra, og harlivet bare bydd på godsida?– Ja, jeg har vært veldig heldig. Selv-

Bakgrunn: Hjelpepleier ogtillitsvalgt i over 30 år

Aktuell: Nyvalgt hoved -kasserer i Fagforbundet

Familie: Gift i 31 år, to voksnesønner og en datter

PORTRETTET

Elin Veimo

Full oversiktI valget mellom bobil og kabriolet, velger Fagforbundets nye finansminister det siste. Med strikketøy i håndveska.Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

<



følgelig har det vært tunge stunder,men ingen traumer. Prøvelser styrker,dem har jeg tatt med meg og gåttvidere, sier Elin. Det tyder på vel investert tid i tanke-

arbeid over strykebrettet. Hun er vantmed ansvar og ble tidlig selvstendig.Oppvokst på gård med både ku, hestog høner, og vant til å delta i å fåheimen til å gå rundt. Med en to åreldre storebror. Da hun var åtte år, blehun storesøster til en guttebaby. Farendøde da hun var 23 år. Moren var myeborte fordi hun er født med en hofte-feil som har krevd mange operasjonerog langvarige fravær. 17 år gammel blir Elin gravid. Og

føder alene inne på sykehuset. – Jo da, det var tøft. Men ingen var

med på fødslene på den tida.Så er det tydeligvis ikke mer å si om

den siden av saken. For alt gikk jo såbra. Allerede den gangen hadde Elinorganisert seg og tatt grep om situasjo-nen. Hun hadde søkt og fått plass påhusmorskolen. Det var nemlig tilknyt-tet et barnehjem som praksisplass fordem som gikk på barnepleielinja.– Elin var voksen da hun var 14 år,

sier mora.

NOEN ÅR SENERE treffer hun ekte-mannen. Han er far til ei jente, ogsammen får de en sønn til. Sammen

har de lyttet til hennes bluesrock, ogdanset til hans dansepop i over 30 år.Og det er ektemannen tempera-

mentet går mest ut over. For detrenner jo over av og til. – Svarte Anton, smeller det da. De fleste mener nok at det er et

akseptabelt bannord. Men Elin rynkerørlitegrann på nesa og bedyrer at hun

veldig sjelden banner. Og hvorforuttykket da blir Svarte Anton har hunfaktisk ingen anelse om. Men jo da, det hender følelsene tar

styringa en liten stund. Særlig nårhun i hodet har en klar plan for hvor-dan noe gjøres best. Da er hun ikkealltid like klar for at andre også harhoder som legger planer. Da kommerden lunefulle krepsen fram og vipsgjemmer hun seg inn i skallet. Da erdet godt å ha et strykebrett eller strikketøy i nærheten.– Da angrer jeg meg sånn etterpå.

Men jeg er ganske god på å siunnskyld. Tror jeg.

TILLITSVALGT har hun vært sidenhun startet som hjelpepleier på syke-huset i Levanger i 1975. Det har bareballet seg på. Parallelt med praktiskeverv på alle nivåer både i Norsk helse-og sosialforbund og etter hvert iFagforbundet, har hun fylt på med etBI-fag i økonomi og ledelse. Hun finsikke tallredd. Kombinert med en gledeover utfordringer og stor sans fororden, så vil den nye finansministerennok mestre også denne oppgaven. Problemet blir å finne fritid til å

kose seg med mann, barn og barne-barn, mor og svigermor. Men medgod planlegging så går alt. Også å ikle seg kabrioleten, lufte

topplokket og svinge innom blues -festivalen på Hell. Og møte venninne-klubben. Men om hun ikke har fåttfartsbøter, så har hun fått en god delbøter for overtredelse av Jeger- ogstjernevedtektenes forbud mot jobb-snakk. 50 kroner hvis man er den sombegynner. Og 50 kroner hvis man erså dum å følge opp andre. Det blir fortpenger i foreningskassa av slikeregler. Særlig når alle sju medlem-mene jobber med tillitsvalgtarbeid. Etsted skal damene være privatpersoner.Et fristed må det være når man harvalgt en livsstil som engasjertesamfunnsdeltakere.

SÅ FÅR DRØMMEN om spanskkursog korsang omdisponeres i målpro-sessen for langtidsplanlagt budsjette-ring av tidsressurser. Kort sagt; leggespå is. Uansett vitner Jeger- og stjerne-vedtektene om kreativitet i forhold tilå skaffe inntekter. Det blir interessantå se hvilke utslag det får når hun nåtar hånd om Fagforbundets finanser.Heldigvis sier ryktet at hun alltidholder god orden og betaler sine bøteri tide. Og med et smil.

«Prøvelser styrker,

dem har jeg tatt med

meg og gått videre.»


VER

VEK

AM

PAN

JE20

10Det er lett å verveGjør det du også – fl otte vervepremier

Foto

s: K

jell

Olu

fsen

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundet, Mikkel Kleefeld, telefon: 23 06 45 53

�INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

1 MEDLEM – velg mellom:01/09 Koss Porta Pro øretelefoner for

Mp3, hifi mm.02/09 Brødpose fra Stelton. Ass. farger.03/09 Hamburgerpresse fra Sagaform.04/09 Håndmikser fra Wilfa. RH 160.05/09 Vase fra Rosendahl. Grand

Cru, 20 cm høy.06/09 Kjevle. Silver top non stick.

2 MEDLEMMER – velg mellom:07/09 Elektronisk kjøkkenvekt fra Tefal.

Veier med stor presisjon opptil 5 kg.

08/09 Multikutter fra Skil, 4,8 volt. Kutter plast, stoff, gulv belegg mm.

09/09 Glassbollesett fra Rosendahl. Grand Cru, str. 15, 20 og 24 cm.

10/09 Kjøleskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass farger.

11/09 Bilsett. Inneholder slepetau, hansker, lommelykt mm. Ligger i en hendig liten bag.

12/09 Fritidsøks fra Fiskars, 480 gr, 23 cm lang. Ligger i et etui som kan festes på beltet.

3 MEDLEMMER – velg mellom:13/09 Pannekakejern fra Invite, 24 cm, 1200 w.14/09 Verktøysett Xindao. Hammer, skrutrekkere, tenger mm.

Ligger i en liten koffert.15/09 Sirkelsag fra Skil, 1150 w.

Modell 5155.16/09 Ullpledd fra Spinnerigården,

Grimstad. (220 × 260 cm)

17/09 Komplett multistepper for effektiv trening. Viser hastighet, treningstid og kaloriforbruk.

4 MEDLEMMER – velg mellom:18/09 Lysestake fra Georg Jensen, Danmark.

«Gullfarge».19/09 Vannkoker fra Tefal. Varmt vann på

3 sek rett i koppen.Opptil 65% strømbesparelse.

20/09 Brødboks m/skjærefjøl i lokket. Norsk design av Johan Verde. Ass. farger.

21/09 Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers brenntid. Vekt 227 gr.

22/09 Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi. Finner rør, ledninger og metall i gulv og vegger.

5 MEDLEMMER – velg mellom:23/09 Epilator fra Philips HP 6502100

(hårfjerningsmaskin for damer).24/09 Ekstern hardisk fra HP, 320 Gb.25/09 Kjede med hjertesmykke i sølv fra David Andersen.

Design Efva Attling.26/09 Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087,

med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett massasjeputer.

27/09 2 sengesett fra Høie. Dynetrekk 140 × 200 cm. Putevar 50 × 70 cm.

8 MEDLEMMER – velg mellom:28/09 Ipod nano 8 Gb mp3-spiller.29/09 Barbermaskin Philips Speed XL. 3 skjærehoder.30/09 Værstasjon laCrosse WS 1600 IT 868 MHz, 100 m

rekkevidde. Termometer, hygrosensor, stormvarsel, luftfuktighet, trykk- og vindmåler mm.

31/09 Damaskduk/juleduk fra Georg Jensen, Danmark. Str. 140 × 230 cm.

32/09 Tivoli reiseradio. Kan kobles til mp3-spiller og CD-spiller. Høretelefoner og lader medfølger. Ass. farger.

33/09 Austin-figur. Family Circle, 34 cm høy, 32 cm bred. Bronse dekorert.

10 MEDLEMMER – velg mellom:34/09 Kaffetrakter fra Moccamaster.

1,25 liter.35/09 Digitalkamera fra Olympus,

FE-5000. 36/09 Bilnavigasjon fra Garmin.

Nüvi 255 WT.37/09 Maglite mag charger. Komplett oppladbar

lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil.38/09 PSP Slimbase fra Sony. Playstation portable.

37/09 Maglite mag charger. Komplett oppladbar lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil.

07/09 Elektronisk kjøkkenvekt fra Tefal.

18/09 Lysestake fra Georg Jensen, Danmark.

19/09 Vannkoker fra Tefal. Varmt vann på

21/09 Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers

22/09 Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi.

26/09 Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087, med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett

200 cm.

04/09

06/09

38/09

17/09

20/09

25/09Jeg ønsker vervepremie nr.:_________

FAG

BLA

DET

08/

2008

10/09 Kjøleskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass

08/09

10/09

Fagb

lade

t 2/2

010



SPØRSMÅL: Jeg er så heldig at jeghar god helse selv om jeg er islutten av 60-årene, og jegtrives i jobben. Jeg har hørtat arbeidsmiljøloven erendret etter 1. januar i år,og at det er nye reglernår det gjelder å måttefratre etter fylte 70 år.Betyr dette at jeg kanfortsette å jobbe etterat jeg fyller 70,uavhengig av hvaarbeidsgiver mener?

Medlem

SVAR: Det er hyggelig åhøre fra medlemmersom har god helse, trivesi jobben og ønsker å jobbevidere etter fylte 70 år!I arbeidsmiljølovens § 15-

13a står det at arbeidsforholdetkan bringes til opphør når arbeids-taker fyller 70 år. Arbeidsgiverkan da vise til alder og trengerikke begrunne oppsigelsennærmere. Men det er også saksbehand-

lingsregler i bestemmelsen.Dette fremkommer av bestem-melsen nummer (2), hvor detheter:

Arbeidstaker har krav på skrift-lig varsel om tidspunktet for fra -treden. Fratreden kan tidligstkreves seks måneder etter den første

dag imånedenetter at varsleter kommet fram tilarbeidstaker.Det har vært reist

spørsmål om en slik regel vilvære problematisk i forhold tilreglene som forbyr diskrimine-ring på grunn av alder. Det vilføre for langt å drøfte dette her,men inntil videre er det lov -

giverssyn at den

norske regelen somjeg her har skissert, ikke

kommer i konflikt medforbudet mot diskriminering

på grunn av alder.Noe annet er at du og din

arbeidsgiver kan bli enige om atdu skal fortsette å arbeide i virk-somheten.

Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

Hva betyr bokstavene?SPØRSMÅL: Både jeg og mannenmin har noen bokstavkoder påvåre medlemskort i LOfavør.Hva betyr de ulike kodene?

Sarpsborg

SVAR: Kodene på kortet fortellerdeg hvilke obligatoriske forsik-ringer som gjelder for deg ogmedlemmene i ditt forbund. På kortet til mannen din står

det trolig noen andre bokstaver,

hvis han er medlem av et annetforbund. LOfavør-forsikringerdu har kjøpt på egen hånd erikke markert på kortet.Her er oversikten over

bokstavkodene – de står nedersttil venstre på medlemskortet:

H Kollektiv hjemforsikring G Grunnforsikring liv F LOs fritidsulykkesforsikring R Reiseforsikring

O Annen obligatorisk gruppe-liv/stønadskasse

B Fagforbundets gruppeforsik-ring. (Medlemmer som kun hardekning på ulykkesdelen harkode A.)

E Elev-/studentforsikring A Postkoms arbeidsulykkes-

forsikring Magne Gundersen, forbrukerøkonom

i Sparebank 1 Gruppen

70 års aldersgrense

Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag -konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids -plassen – ta først kontakt med dinlokale tillits valgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av PER FLAKSTAD Illustrasjoner: www.tonelileng.no

FORSIKRINGSpørsmål angåendeLOfavør og Spare-bank1.

MAGNE GUNDERSEN

TARIFFSpørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

UNNI RASMUSSEN

JUSSAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljø -loven og ferieloven.

KJETIL EDVARDSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom -mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<



SPØRSMÅL: Jeg er hjelpepleiersom arbeider 60 prosent natt.Før vi la om turnusen, arbeidetjeg hver tredje helg. Omleg-gingen skjedde fordikommunen manglet perso-nell i helgene, og den førtetil at vi nå må arbeide toekstra helger pr. år.

Min situasjon er at jegfår for mange skift ogarbeid på helg etter den nyeturnusen. Jeg må arbeide treekstra helger, selv om avtalenvar to.

Jeg har tatt opp med avdelingsleder at jeg harjobbet flere timer enn det jeghar fått lønn for. Avdelings -lederen har fått beskjed om atingen får betalt for ekstra -arbeid som vi blir påført somfølge av den nye turnusen.Kommunen kompenserer de toekstrahelgene med timelønn oget ekstra kronebeløp.

Jeg har to spørsmål:1. Har jeg ikke krav på lønn

for det jeg arbeider ekstra i etturnusbytte som kommunen hartvunget gjennom?

2. Når kommunen gir etkronetillegg som ekstrakompensasjon for to ekstra -helger, har jeg da krav på dennekompensasjonen også forekstrahelger jeg har arbeidet utover de to avtalte?

Vennlig hilsen R.S.

SVAR: Jeg regner med at du eromfattet av hovedtariffavtalen(HTA) for kommuner. Spørs -målene du har må løses påbakgrunn av HTA, arbeids -miljø loven (AML), særavtaler i virksomheten og din arbeids -avtale. Det er ikke rom for ådrøfte det du spør om helt ut i denne spalten.For det første: Du er ansatt

i 60 prosent stilling. Dersomturnusen du pålegges å gå i

innebærer et vedvarende arbeidut over 60 prosent, så skal dinarbeidsavtale korrigeres isamsvar med dette. Dersomturnusen du går i over en tidsav-grenset periode innebærerarbeid ut over 60 prosent, så skalvilkårene for merarbeid være

oppfylt. Det er relativt snevregrenser for å pålegge merarbeid;disse fremkommer av AML § 10-6; det må foreligge «et særlig ogtidsavgrenset behov». I noengrad kan tillitsvalgte avtalemerarbeid. Jeg legger til grunnvidere at avtalen om arbeid deekstra to helgene er gyldig somsådan.For det andre: Du sier du måjobbe flere helger enn detavtalen tilsier. Hvilkenavtale? Som et utgangs-punkt er det anledning forarbeidsgiver å pålegge deg åarbeide ut over hver tredjehelg, forutsatt at dette

gjennomføres i samarbeid medtillitsvalgte og ulempen fordelessaklig mellom de tilgjengeligeansatte. Du må kunne peke påspesielle holdepunkter i dinavtale for å kreve deg fritatt forarbeid som ligger innenfor lovenog tariffavtalens adgang tilforlenging av arbeidstid.Det tredje spørsmålet dreier

seg om betaling. Dette må løsesgjennom å lese HTA sett isammenheng med deres lokaleavtaler. Du skriver at ingen fårbetalt for ekstraarbeid, samtidigsom du skriver at kommunenkompenserer ekstraarbeid medtimelønn og et ekstra krone beløp.

Dette forstår jeg ikke helt. Selv-følgelig skal du avlønnes isamsvar med de avtaler som fore-ligger for ekstraarbeid. Det ervanskelig for meg å si noenærmere om nivået; men time-lønn og kronebeløp må samletikke innebære dårligere vilkår fordet avtalte arbeidet enn det HTAog særavtalen ellers skulle tilsi.Det siste spørsmålet du reiser,

er om du har krav på kompensa-sjonen fra kommunen for arbeidut over de to ekstra helgene somer avtalt. Dette er det vanskelig åsvare på. Du må her lese avtalensom er inngått mellom kommu-nen og de tillitsvalgte, og se omden gir denne kompensasjonensom en generell ordning ellerom det er knyttet spesielt til deto ekstra helgene. Dersomkompensasjonen er knyttet kuntil de to ekstra helgene, vil dinavlønning for ytterligere helge -arbeid måtte beregnes ut ifraHTA og særavtalene ellers. Dettemå igjen sees i sammenhengmed din arbeidsavtale, og hvilketalternativ i tariffavtalen foravlønning som er aktuelt (f.eks.overtid/mertid, forskjøvetarbeidstid, helge- og helligdags-tillegg mm).

Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

Lønn og ekstra kompensasjon i ny turnus

SPØRSMÅL: I vår familie plan-legger vi en større utgift tidligpå året, og har samtidig ikke såstore ferieplaner for i år. Harjeg noen rett til å kreveopptjente feriepenger utbetalt imars i stedet for på forsomme-ren? Medlem Akershus

SVAR: I ferieloven § 11 – Utbeta-ling av feriepenger – heter detblant annet: «Feriepenger som

er opptjent hos arbeidsgiverdet foregående opptjeningsår,utbetales siste vanligelønningsdag før ferien.Arbeidstaker kan likevel kreveat feriepengene utbetalessenest 1 uke før ferien tar til.» De fleste tariffavtalene

Fagforbundet er part i, harbestemmelser som går på atferiepengene kan utbetales ijuni måned. Vanlig praksis er

da at feriepengene utbetales ijuni samtidig som det foretasferietrekk for all ferie.Uansett om det er ferielov

eller tariffavtale som gjelder,har du i henhold til det oven-nevnte ikke krav på å få ferie-pengene utbetalt før i junimåned eller eventuelt når duskal ha ferie.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

i Fagforbundet

Feriepenger i mars?

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]



Forskerne Rolf Ander-sen og Mona Bråthen har

tatt for seg et bredt spekterav virksomheter på land og off -

shore og stiller spørsmålet: Hva erstatus quo i det systematiske HMS-

arbeidet i norske virksomheter? De finner at 75 prosent av virksom-

hetene har HMS-aktiviteter i praksis.Undersøkelsen omfatter virksomhetersom hjemmetjenesten i en kommune,en videregående skole, byggvirksom-het, storkiosk, slakteri og en kon -sulentvirksomhet – alle med ulike utfordringer innenfor HMS-arbeidet.

Må informere bedre

Undersøkelsen er i hovedsak gjen -nomført som en spørreundersøkelseoverfor daglig leder.

Det viser seg at ledere kjenner regel-verket, mens mange av deres ansatteikke gjør det. Her er det åpenbart et

behov for å involvere og informere deansatte, påpekte Fafo-forskerne underframleggelsen av rapporten.

Forskerne påpeker at verneombu-dene medvirker til at HMS-arbeidetblir gjennomført, og stiller spørsmålom det er fornuftig atde minste virksom -hetene kan avtale segvekk fra verneom-budsrollen.

Slitasje dominerer

sykefraværet

Rapporten viser atstore bedrifter medhøyest risiko har bestsikkerhetsarbeid og skadeforebygging.Men det lang siktige arbeidet medforebygging av helse skader har ikkesamme prioritet.

– Det er synd. Vi vet at 40 prosent avsykefraværet skyldes muskel- og

skjelettsykdommer og psykososialeforhold, sa direktør Ingrid FinboeSvendsen i Arbeidstilsynet, som varinvitert til å kommentere funnene irapporten.

Hun opplyste at regjeringen villegge fram en stortings-melding om arbeidslivetved årsskiftet 2010/ -2011. Hun ønsker seg etarbeidsliv der ingen skalbli langtidssykmeldt pågrunn av jobben.

HMS i hjemmetjenesten

Rapporten peker på atHMS-arbeidet i de

kommunale hjemmebaserte tjenes-tene er karakterisert av at det fins enrekke utfordringer knyttet til arbeidhjemme hos brukerne; som grense -setting, mangel på hjelpemidler,belastningsskader på nakke og rygg,økende andel eldre brukere ogbrukere med psykiske helseproble-mer. Utagering og vold er blitt etøkende problem.

I kommunen som er undersøkt, erdet utarbeidet et felles internkontroll-system. HMS-tiltak er nedfelt i et«årshjul» som sørger for systematikk iHMS-arbeidet. HMS-systemet erarbeidskrevende, men samtidig ryddigog effektivt. Det er tett og god dialogmellom ledelsen, verneombud ogtillitsvalgte. Avvik behandles fort -løpende på personalmøter, og de allerfleste avvikene rettes opp på enhets-nivå.

HMS-ARBEID: I praksis legges det større vekt på sikkerhet enn på helsefremmende tiltak, påpeker Fafo-forskerne Mona Bråten og Rolf Andersen i en ny rapport. Her sammen med direktørIngrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet og HMS-direktør Trygve Østmo i Norsk Industri.

«Vi vet at 40 prosentav syke fraværet skyldes muskel- og skjelettsykdommer ogpsykososiale forhold.»

Ingrid Finboe Svendsen, Arbeidstilsynet

HMS-arbeid virker

75 prosent av norske virksomheter arbeider med helse, miljø

og sikkerhet i praksis. Sikkerhet og skadefore bygging får mest

oppmerksomhet, mens forebyggende helse arbeid er forsømt.Tekst og foto: MONICA SCHANCHE



Arbeidsministeren varsler en gjennomgang av arbeids -delingen i Nav.

– Jeg vil lytte til alle de involverte i Nav-reformen for å se hva somkan gjøres bedre, sier arbeids -minister Hanne Bjurstrøm.

Mestrer ikke oppgaveneMange Nav-ansatte rapportererom økt arbeidspress og behov foropplæring og kompetanse før desettes til nye oppgaver.

– Dersom ansatte blir satt tiloppgaver de føler de ikke mester,er dette alvorlig. I et lengre

perspektiv er det viktig at Nav,med sine 17.000 ansatte, klarer årekruttere nye og kompetenteansatte, sier Bjurstrøm.

Går gjennom utdanningeneDepartementet har derfor tattinitiativet til en utredning av de

langsiktigekompetanseutfor-dringene sett iforhold til tilbudetsom fins i dagenshøyere utdan-ning.

– Jeg forutsetter at de ansattesorganisasjoner trekkes med, sierBjurstrøm.

Tekst: VEGARD VELLE

Foto: Scanpix

Nei til datalag -ringsdirektivetÅrsmøtet i Oslo Høyre sier nei tilEUs datalagringsdirektiv.

Oslo Høyre oppfordrer ogsåHøyres stortingsrepresentanter til ågå imot datalagringsdirektivet somdel av norsk lovverk.– Rettssikkerheten i et liberalt

demokrati er ikke bare til for åbeskytte borgerne mot kriminellehandlinger, men skal også sikreborgernes fundamentale rettigheteri henhold til nasjonal lov og inter-nasjonale menneskerettigheter. Enav disse rettighetene er retten til enegen privat sfære og til selv åkunne kontrollere når, hvordan oghvor mye informasjon om egenperson som spres til andre parter,heter det i resolusjonen.Arbeiderpartiet sier de vil imple-

mentere direktivet på tross avmotstanden fra regjeringspartnerne.Forutsetningen er at det ikke med -fører klare negative konsekvenserfor personvernet. Partiet er avhengigav støtte fra Høyre der som Norgeskal slutte seg til direktivet og unngåNorges første EØS-veto.Direktivet er nå ute på høring.

Den vil gjennomgå alle lover ogregler som må endres om direk -tivet skal innføres. Den vil også gåinn på hvilke data som eventueltmå lagres og for hvor lenge. Hen synet til personvernet blirutførlig drøftet.

Tekst: VEGARD VELLE

UTREDER: Dersom ansatte blir satt til oppgaver de føler de ikke mester, er dette alvorlig, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

«Dersom ansatte blir satt til opp-

gaver de føler de ikke mester, er

dette alvorlig.»

Vurderer kompetansen i Nav

32 < 36 <

Britt Silseth, sekretær og seksjonslederi Fagforbundet Møre og Romsdal, erbetenkt over at skrivetjenester blir sattut til private firmaer.

30 <

Sykehussekretærer ASBruken av sosiale medier på jobben erlite regulert, og både arbeidstakere ogarbeidsgivere er ofte usikre på hvilkeregler de bør følge.

Fri på Facebook?Det er utført en spørreundersøkelseblant sekretærer og kontormedarbeiderefor å kartlegge dagens arbeidsplass ogframtidas behov.

Kartlegger kompetanse

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

kon_27-29_Fagbladet 11.02.10 12.01 Side 27


AKTUELT

Finanskrisa til tross – norskewebkommunikatører har fått 11prosent lønnsøkning siden 2007.

Dette er et av flere funn i Nettre-daktørundersøkelsen 2009.Undersøkelsen er gjennomført

av nettstedet nettredaktor.no, engratis fagressurs for norskewebkommunikatører. Mer enn 500profesjonelle webfolk fra bådeprivat og offentlig sektor har svartpå undersøkelsen.

Tjener over middelsGjennomsnittslønnen for webkom-munikatører er nå 432.236 kroner iåret. Webkommunikatører i privatsektor tjener best. Her er lønns-gjennomsnittet 442.628, mot417.446 i offentlig sektor. Webkom-munikasjon er dermed et yrke medgodt over middels lønnsnivå.En norsk gjennomsnittslønn var

høsten 2008 vel 410.000 per år,følge Statistisk sentralbyrå.

KvinneyrkeAndre funn i undersøkelsen bekref-ter også at webkommunikasjonfremdeles er et kvinneyrke. Avrespondentene i undersøkelsen er63 prosent kvinner og 37 prosentmenn. Det er imidlertid en tendenstil at flere menn søker seg til bran-sjen – tilsvarende tall for 2007 var65,5 prosent kvinner og 34,5prosent menn.

Bruker web til å informereUndersøkelsen viser at norskebedrifter og etater først og fremstbruker websidene til å drive infor-masjonsarbeid. Over 80 prosentsvarer at dette er et sentralt bruks-område for websiden. På andre

plass kommer bruk av web imarkedsføringsøyemed, noe 60prosent av webkommunikatøreneoppgir å drive med.Bryter man ned tallene på sektor,

er det stor forskjell mellom privatog offentlig sektor. Å drivemarkedsføring på web er ikke likeviktig i offentlig sektor, der kunde-service oppgis som nest viktigstebruksområde.

Færre årsverk per sideAndre funn viser at bemanningenav et gjennomsnittlig nettsted har

sunket fra 1,8 årsverk i 2007 til 1,7årsverk i 2009.Nettsteder i offentlig sektor

har fremdeles flere årsverk avsatt til webkommunikasjon enn detsom er tilfellet for privat sektor.Også her ser vi imidlertid en liten nedgang, fra 2,4 årsverk i snitt i 2007 til 2,3 årsverk i snitt i2009.Så mange som 28 prosent av

nettstedene har ikke avsatt noenegne stillinger overhodet på det ådrive nettsider.

Tekst: VEGARD VELLE

Lønnshopp for webfolk

LØNNSVINNERE: Webkommunikatører har fått høyere lønnsvekst enn gjennom-snittet de siste årene.

Flest uføre -pensjonister ismåkommunerLandets 50 minste kommuner haren uføreandel på 14,3 prosent. I de50 største kommunene er uføre -tallet på 10,8 prosent av yrkesaktivbefolkning.William Brochs-Haukedal,

professor i ledelsesfag ved NorgesHandelshøyskole, mener detteviser at regjeringen foretrekker folkpå uførepensjon framfor arbeids-løse.– Jeg tror ikke at arbeidsministe-

ren har så mye imot at folk bliruføretrygdede framfor å værearbeidsledige. Det ser mye penereut på arbeidsledighetsstatistikken,sier han.Det er avisen Nationen som har

regnet seg fram til tallene. VeV

SkuffendeserviceEn av tre henvendelser blirikke besvart av norskekommuner, viser en undersø-kelse gjennomført avForbruker rådet.Forbrukerrådet har under-

søkt serviceog kunnskaps -nivået hos de 100 størstekom munene og et tilfeldigutvalg av 50 mellomstorekommuner. Av totalt 1950henvendelser, fikk de svar på1313 av dem. Hver tredjehenvendelse ble ikke besvartav kommunene.Best service gis i Vinje,

Rælingen og Oppdal. VeV

>fagbladet.noIllustrasjonsfoto: colourbox.com

Illustrasjonsfoto: colourbox.com



AKTUELT

Overlegene og sekretærene vedSykehuset Asker og Bærummener mangelen på sekretærerkan være en årsak til pasient -journalkrisen ved sykehuset.

– Dette er veldig alvorlig og kjem-petrist, sier Gunn Johansen, lederav Fagforbundet ved SykehusetAsker og Bærum.

Tungt og tøftDet har kommet fram at kreftsykepasienter kan ha dødd fordi Syke-huset Asker og Bærum ikke harbehandlet dem tidsnok. Endringer ipasientjournalene har ført til atpasienter ved sykehuset ikke harblitt kalt inn til kontroller og opp -følging når de skulle. – Ingen ansatte har noe å hente i

forhold til dette. Det er tungt ogtøft. Vi forsøker å ivareta medlem-mene på en best mulig måte, sierGunn Johansen.

Færre sekretærer, større risikoTom Henri Hansen, foretaks tillits -valgt for overlegene i Vestre Vikenhelseforetak, mener at innsparingog fjerning av sekre tærer kan væreårsaken til vente listeklusset.– Jeg konstaterer at det ikke er

nok helsesekretærer i forhold til deoppgaver som skal. I stedet målegene ta på seg å sikre at pasienterblir innkalt til rett tid. Jo flereoppgaver legen må ta på seg, jostørre risiko for at noe går galt. Atdet har gått ut over oversikt oginnkalling av pasienter, er heltsikkert, sier overlegen.

Sløsing med kompetanse– Det er hjerteskjærende å høre omrotet med ventelistene som nåde-

løst har rammet alvorlig syke pasi-enter. Nå er tida mer enn modenfor å se på hva som kan gjøres for åhindre at noe slikt skjer i framtida,uttaler styret i FagforbundetsSeksjon helse og sosial.Riktig bruk av helsesekretærer

kan frigjøre leger og sykepleiere fraarbeidsoppgaver slik at de kanbruke sin kompetanse på direktepasientbehandling.– Det er sløsing med kompe-

tanse og menneskelige ressurser

når ledere ved mange norske syke-hus velger å kaste sekretærene pådør. For oss handler det om å setterett person på rett plass. Helsese-kretæren er en ressurs i helsevese-net som vi må benytte oss av,mener Fagforbundet.

Tekst: VEGARD VELLE

Sekretærmangel skaper krise

ALVORLIG: Sykehuset Asker og Bærum har unnlatt å kalle inn 486 pasienter til rett tid etter rot med pasientjournalene.

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Neste år kan innbyggerne i 35kommuner stemme via internetti kommune- og fylkestingsvalget.

Kommunene Bodø, Bremanger,Drammen, Hammerfest, Mandal,Radøy, Re, Tynset, Vefsn, Ålesunder blant dem som skal være medpå forsøket. De 200.000 innbyg-gerne i disse kommunene kanunder kommune- og fylkestings -valget avgi sin stemme via nettet.– Det kan bli lettere for mange

å stemme, for eksempel for

bevegelses hemmede eller folk som bor i utlandet. Valgdeltakelsenkan gå opp, og valgene blir gjen -nomført både mer effektivt og med færre utgifter, sier kom munal -minister Liv Signe Navarsete tilNTB.Den som stemmer via internett

kan angre og stemme på nytt.I Hammerfest, Mandal, Re og

Ålesund blir det også forsøk medstemmerett for 16- og 17-åringer,blant annet med håp om økt valgdeltakelse. VeV

Elektronisk valg i 2011Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Når indekserte Google nettstedetLurer du på når Google sist indekserte arbeidsplassens nettsted?Det kan du finne ut selv med et enkelt Google brukertips.Slik gjør du det:1. Gå til www.google.no2. Skriv inn <domene> i søke feltet – for eksempel www.fagbladet.no 3. Klikk på «Bufret», som står under treffet på forsida.4. Tidspunktet som kommer fram, forteller deg når Google sist varpå besøk. VeV



Skrivesenteret Documed går stryk -ende. I fjor økte omsetningen, firmaetopprettet et nytt skrivesenter i Bergen,fikk nye kontrakter og ansatte flerenye medisinske sekretærer. Fagbladethar besøkt Norges største private skrivesenter.

Ledende i NorgeSlik presenterer firmaet seg selv:

«Documed AS leverer skrivetjenes-ter til helseinstitusjoner og andre medfor liten skrivekapasitet, og har utvik-let en løsning som gjør at vi fra våreskrivesentre kan produsere medisinskdokumentasjon til sykehus hvor somhelst i landet. Vi er i dag ledende i

Norge og har avtaler med flere syke-hus og en rekke tingsretter.»

Skjønner redselen– Vi selger skrivetjenester til syke -husene, og jeg skjønner at noen kanvære redde for at vi tar jobbene deres.Men vi tar bare det overskytende,forklarer Ann-Kristin Lund Jakobsen,fagansvarlig ved Documed. Hun harselv vært helsesekretær ved Helge-landssykehuset.

Firmaet haler i land avtaler medsykehus over hele landet, blant annetHaukeland sykehus i Bergen ogAkershus universitetssykehus. Denstørste oppdragsgiveren er Lovisen-berg sykehus i Oslo. De betaler perlinje firmaet skriver for dem.

Mer effektiveÖstbergh oppfatter Documed som enproblemløser, en som hjelper syke -husene. Sekretærene ved sykehusenefår en bedre arbeidshverdag, ettersomde får hjelp og færre oppgaver heng-ende over seg, mener han.

– Vi har muligheten til å være mereffektive enn sekretærene på syke -husene, siden våre sekretærer ikkeblir forstyrret av andre oppgaver. Vårtpersonale skriver, punktum. De skri-ver rett og raskt. Vi leverer et produktvi er stolt over, sier Peter Östbergh.

Lønna tilsvarer det offentligeHan mener de ansatte ligger omtrentpå samme lønnsnivå som de kontor -ansatte ved sykehusene.

– Grunnlønna er omtrent densamme. De sekretærene som klarer åskrive over 100.000 linjer i løpet av ettår, får i tillegg en bonus for det over-skytende de produserer. Ni av deansatte klarte å komme over dennegrensen i 2009.

Flere av de ansatte er utdannethelsesekretærer. Andre har fått under-visning i medisinsk terminologi i regiav Nav.

Får ikke se pasientarkivene– At sikkerhetstiltakene er gode, erselvsagt viktig. Datatilsynet har blantannet sett på sikkerhetssystemene. Vihar ikke tilgang til pasientopplysning-ene eller pasientarkivene. Vi skriverbare inn de lydfilene vi får tilsendt.Når disse er ferdig skrevet og sendt iretur, har vi ikke lenger tilgang tildem.

Alt personale har taushetsplikt, ogalle personer som kommer hit måskrive seg inn. Datalinjene er atskiltfra internett og brukes ikke til noeannet enn å sende og ta i mot pasient-journalene.

Firmaet har ulike avtaler. Men medLovisenberg diakonale sykehus er

Sykehus privatisererskrivetjenestene

< DOCUMED

• Startet så smått i 2003.• Vokser raskt. Omsatte i forfjor for 3,71millioner, i fjor for 6,7 millioner ogforventer en omsetning på 8,5 millioneri år.

• Har 18 ansatte fordelt på sentre i Mo iRana, Bodø og Bergen.

• Største investorer er Roi invest, Proni-que AS, Helgeland vekst og On Trackconsult.

• Har avtaler med blant annet Akershusuniversitetssykehus, Haukeland syke-hus, Diakonhjemmet, Lovisenbergsykehus og Helse Finnmark.

• Skrev i fjor ca. 50.000 journaler.

– Vi selger en mulighet for sykehusene til å minske risikoen ved å ansette ekstra

personale. Dermed slipper de utgifter blant annet til sykefravær, forteller daglig

leder Peter Östbergh.Tekst: VEGARD VELLE Foto: INGE OVE TYSNES



avtalen at legejournaler som blirliggende i mer enn tre timer, automa-tisk oversendes Documed. De garante-rer å gjøre jobben innen 24 timer.

Blir ikke utradert– I Bergen fikk vi jobben fordi Hauke-land sykehus hadde kjempeproblemermed å bli kvitt den voksende bunkenmed journaler. De hadde ikke nokansatte, og vi fikk oppgaven med åminske den konstant voksendehaugen, forteller Östbergh.Han er ikke redd for at arbeidsopp -gaven skal bli borte.– Talegjenkjenningssystemene kjen-ner ikke igjen mer enn åtti prosent avdet legene sier. Og enda mindreforstår systemet dersom legen er uten-landsk og snakker gebrokkent.Sekretærenes oppgave har økt formi-dabelt i takt med de økte kravene tildokumentasjon, etter som pasienteneblir mer opplyste. Derfor beholdersykehusene skrivende sekretærer, mener Östbergh og Jakobsen.

– Jeg er betenkt over at skrive -tjenester blir satt ut til privatefirmaer. Vi har jo kunnskaper omdenne arbeidsoppgaven på syke -husene. Hvorfor kan ikke vi gjørejobben? spør Britt Silseth, sekretærog seksjonsleder i Seksjon kontor og administrasjon i FagforbundetMøre og Romsdal.

– Mange steder opplever vi nedskjær -inger blant sekretærene. Så leggesoppgavene ut til private. Helsevesenetblir fragmentert, noe som slett ikke eren god utvikling, mener Silseth.

På ville veier– Skal helse handle om å tjene penger,er vi på ville veier. Helse skal ikkehandle om anbudsregler. Legejourna-ler handler om pasienter og pasient -

relaterte opplysninger. Derfor er detteannerledes enn å kjøpe senger ogmedisiner på anbud.Å flytte den medisinskfaglige kunn-

skapen ut av sykehusene er en fallitt -erklæring, mener Silseth. Hva tjenersykehusene på det? spør hun.

På vei ut– Jeg vil se de tallene som viser atprivate helsesekretærtjenester er lønn-somme. Jeg er skuffet over denneutviklingen, og er redd vi står for litepå barrikadene, funderer Silseth.I mange sykehus tar talegjenkjen-

ningssystemer over sekretærenes jour-nalskriving. For eksempel innfører heleHelse Midt-Norge talegjenkjenning.– Jeg tviler på at private sekretær -

tjenester har framtida for seg, sier BrittSilseth.

PRIVAT SKRIVE-TJENESTE: – Jegskjønner at noenkan være redde forat vi tar jobbenederes, sier Ann-Kristin LundJakobsen, fagan-svarlig i DocumedAS. Til venstredaglig leder PeterÖstbergh.

Fallitterklæring for helsevesenet



Arbeidsgiveren tolket Heidi Nordby Lunde,som hun heter utenfor bloggen, dit hen athun sa opp jobben, noe som illustrerer at detdu skriver for eksempel på bloggen, Face-book eller Twitter, kan få konsekvenser forarbeidsforholdet.– Hele episoden var en misforståelse. Og

arbeidsgiveren burde skjønt at jeg ikke villesi opp på Twitter. Men eksempelet viser atsosiale medier kan skape konflikter, menerNordby Lunde som er en profilert blogger.Bruken av sosiale medier på jobben er lite

regulert, og både arbeidstakere ogarbeidsgivere er ofte usikre påhvilke regler og retningslinjer debør følge.

Skikk og bruk– I utgangspunktet syns ikke jegdet er problematisk å blogge omarbeidshverdagen. Men for meggår grensen ved alminnelig skikkog bruk. Du bør ikke alltid si detdu mener, selv om du har rett tildet. Du har ikke en ytringsplikt, påpekerHeidi Nordby Lunde.

Ofte er det ikke hva du skriver, menmåten du skriver det på som kan væreavgjørende, mener hun.– Om du skriver humoristisk om kunde-

behandlingen på jobben, er som regel ikkedet et problem, men mister virksomhetenkunder på grunn av skribleriene, tråkker dusannsynligvis over en grense.

Alt kan bli brukt mot degEt annet forhold er at kollegene på arbeids-plassen sjelden ber om å bli eksponert og

kan føle seg uthengt eller utlevert.Nordby Lunde har følgende

tommelfingerregel for bloggere:Ikke skriv ting du ikke ville sagt tilvedkommende selv, ansikt tilansikt. Skriv som om din verstefiende leser det; alt kan bli bruktmot deg.

Kjendis over natta– Mange ser på det å skrive påinternett som noe tilnærmet en

privat samtale mellom deg og vennene dine,men det stemmer ikke. Alt på nettet er

offentlig, og kan leses av hvem som helst,mener Nordby Lunde.Selv en marginal blogg, med bare en

håndfull lesere, kan bli trukket fram i offent-ligheten for å illustrere et fenomen somrasisme eller pedofili, og over natta få titusen besøkende.

«Har ryddet pulten og er klar for nye oppgaver.» Denne

setningen på bloggen VamPus’ Verden skapte høye bølger

mellom ansatt og arbeidsgiver.Tekst: VEGARD VELLE

Med bloggen på jobben

BLOGGER: HeidiNordby Lunde.



Også sjefer driter seg ut– Til å begynne med var mange redd for atdet de publiserte på nettet ville påvirkeforholdet til arbeidsgiveren i framtida. Foreksempel at klassefesten, med bilder av degog noen ølflasker ville virke negativt. Men iframtida vil også sjefen din være på Face-

book, også hun vil ha gjort tabber, sierNordby Lunde.Hun tror forholdet mellom arbeidsplassen

og de sosiale mediene vil viskes ut. Og atfolk vil tolerere mer.– Å gjøre en blunder på internett kan skje

den beste; det viktigste er måten du håndte-

rer det på. Om du legger deg flat og lærer avdet, vil det bli tilgitt, akkurat som når du gjørtabber ellers.

Etterlyser retningslinjer– Arbeidsgivere burde komme medretningslinjer og gode råd for hvordan <

Strutter med puppeneEn mann ansatt i vikarbyrået Prof-fice fikk sparken på dagen etter å hablogget følgende innlegg: «‘Sjefen’strutter rundt, med puppene i væretog ræva plassert godt inntilmennene på jobben. (...) Hun kan jofaen meg ikke annet enn å drive hor.VURDERT å skifte jobb, kanskje?»

En natt med ElinTV-profil Trine Grung fikk sparkenfra TVNorge etter å ha blogget nega-tivt om kollega Elin Tvedt. Hunskrev følgende: «Ta for eksempel Elin Tvedt...

nydelig jente og veldig trivelig itillegg... men mediemessig, hva harhun egentlig gjort? 71 grader nord erlike stor suksess uten henne, En nattmed Elin var en flopp, sparket fraNRK grunnet hun kan IKKE inter-vjue i det hele tatt! Værdame på TV2(passet hun veldig godt til) utoverdet, hva har hun gjort? INGEN-TING! Forsider på avisene hver ganghun viser seg får hun, og vi somlesere lar oss lure av nok et vakkertytre!»

Akkurat sagt opp en jenteEn McDonald’s-ansatt i Sverigeskrev nedsettende om arbeidsplas-sen og kollegene på bloggen og Face-book-statusen sin, og fikk sparken.Deretter la avdelingslederen ut en

statusmelding på Facebook om athan godtet seg: «precis sagt upp entjej som bloggade riktigt illa om sinarbetsplats ... inte helt smart att hittapå massor bara för att polarna skallfå sig ett skratt ... men nu småskrat-tar jag i vilket fall ... =0))»Avdelingslederen fikk fortsette,

men McDonald’s sier de skal gågjennom rutinene for informasjontil de ansatte når det gjelder brukenav sosiale medier.

Eksemplene er hentet fra:• http://vilduhapose.blogspot.com• http://notalwaysright.com

«Med ræva plassert godt inntil mannfolka»Under følger noen uttalelser på internett som fikk følger for arbeidsforholdet.Og et par blogger som beskriver arbeids hverdagen i serviceyrker på en humoristisk måte.



arbeidstakere skal bruke internettet, sierNordby Lunde.En arbeidsgiver hun mener har utarbeidet

gode retningslinjer, er IBM, som oppfordrertil bruk av sosiale medier, men som ogsåprøver å sette noen lett forståelige grenser,for eksempel: Respekter publikumet ditt.Bruk ikke etniske fornærmelser eller obskø-niteter, ikke oppfør deg på en måte som ikkeville være akseptabel på arbeidsplassen hosIBM.

Vurder hvor du gårSpørsmålet er om offentliggjøring på inter-nett er det beste stedet å bekjentgjøre etproblem på jobben. Er det seriøse ting, er detkanskje bedre å gå andre steder, for eksem-pel til Fagforbundet.

Det viktigste er kanskje at arbeidsgiverensørger for at de ansatte har det godt, slik atde ikke får noe negativt å blogge om frajobben, antyder Heidi Nordby Lunde.

Professorer ved juridisk fakultet i Oslo harulikt toleransenivå for ytringer på internett.Jussprofessoren mener at å snakke dritt omsjefen er i en gråsone.

– Datamaskiner på jobben skal brukes til jobb-formål. Det er utgangspunktet. Tilgangen tilsosiale medier på datamaskinen kan være noearbeidsgiveren uttrykkelig eller stilltiende tillater,sier Henning Jakhelln, professor i offentlig rettved Universitetet i Oslo.

– Dersom man bruker jobbmaskinen tilprivate formål, har omfanget av bruken noe å sifor hva som anses som rimelig. Flere timer hverdag er åpenbart ikke tillatt.

Kan skade omdømmetSelv en nøktern beskrivelse av arbeidssituasjo-nen kan jo være nokså negativ. Da er spørsmåletom uttalelsen kommer fra deg som en privat -person eller om du representerer virksomheten.

Å legge ut negativ informasjon på internettkan lett skade arbeidsgiverens omdømme. Iprinsippet kan slik informasjon være tilgjengeligfor millioner av mennesker, påpeker Jakhelln.

– Generelt gjelder ikke andre regler for lojalitet

til arbeidsgiveren på internett enn ellers. Du harikke lov til å snakke stygt om arbeidsgiveren iandre offentlige sammenhenger heller. Takt ogtone gjelder.

Bør være forsiktig– Det at man bruker arbeidsgivers redskaper,gjør nok at du må være mer forsiktig enn ellers iuttalelsene dine, mener Jakhelln.

Ganske raskt dukker sannhetsproblemet opp.Er beskrivelsen din av arbeidssituasjonen sann?Et annet spørsmål er om det var nødvendig åspre denne informasjonen på internett, og omdu har varslet de overordnede om problemet.

Ingen bremser deg– I prinsippet er det ok å bruke internett som envarslingskanal, forutsatt at du har fulgt spille -

reglene som gjelder for varsling. De er identiskemed dem som gjelder dersom du kontakter VGeller Dagbladet, sier Jakhelln.

En forskjell mellom publisering i sosialemedier og i nyhetsmedier er at redaksjoner silerinformasjonen i nyhetsmediene.

– På internett er det ingen brems. Derfor børdu være ekstra varsom når du publiserer viasosiale medier. I virkeligheten er det gjerne stikkmotsatt, mener Henning Jakhelln.

Ønsker toleranse– Hovedregelen er at du har en lojalitetsplikt tilarbeidsgiveren. Men hva som er lojal opptredenbør diskuteres på den enkelte arbeidsplass,mener Dag Wiese Schartum, professor i jussved Universitetet i Oslo.

Samtidig mener han det må være et stort romfor å ytre seg.

– Å snakke dritt om sjefen er i en gråsone. Det skal mye til for å gå inn med rettslige midler.I utgangspunktet er jeg for at man skal væretolerant for slikt.

– Det ville være paradoksalt om de sosialemediene skulle gi oss snevrere grenser forytringsfriheten, påpeker Schartum.

Maner til varsomhet

«Genereltgjelder ikkeandre

regler for lojalitet til arbeids -

giverenpåinternettennellers.»Henning Jakhelln


Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidigrespekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon ommellommenneskelige forhold, makt og avmakt ogetiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal tilfor at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver.Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommermed innspill til hvordan vi kan motvirkesykehusinfeksjoner og hindre utbrudd avantibio tikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanrenhold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dranytte av renholds kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktiveskjema, inter nettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune -styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbei-der med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til etseksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLEREutfordrer kommunene til å stille segdristige mål for å redusere utslippeneav klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hvasom skal til for å lykkes i arbeidet medungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikkeminst kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som haravviklet tvungen deltid. Deltid er mestbrukt i helse- og omsorgs sektoren, men erogså omfattende i andre kvinnedominerteyrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på atmedarbeideren er den viktigste ressursen forå få utført kommunens oppgaver. Du får tips

om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøyfor best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordanman lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommune-programmet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006.Her finner du noen av de gode historiene.

Temahefte nr. 15For medlemmer i Fagforbundet

KVALITETSKOMMUNER

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

SISTE

TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R



BRITT SILSETH Helsesekretær i Helse Nord-

møre og Romsdal og seksjons-

leder i Seksjon kontor og

administrasjon i Fagforbundet

Møre og Romsdal

Britt Silseth har gjennomført enspørreundersøkelse blantsekretærer for å kartleggedagens arbeidsplass og fram -tidas behov.

FOKUS

<

Sekretærer ønskerkompetanseheving

Et av plogspissyrkene i Fagforbundet er sekretær. For å sette yrkesgruppa

ytterligere i fokus, gjennomførte Britt Silseth høsten 2009 en spørreunder-

søkelse blant sekretærer og kontormedarbeidere som jobber i kommuner,

på sykehus og i andre offentlige etater.

Hensikten med undersøkelsenvar å se nærmere på sekretærenesog andre kontoransattes rolle påarbeidsplassen i dag, og å se påframtidige behov i forhold tilderes roller. Målet er å jobbe medkonsekvensene av de resultateneundersøkelsen viser, og å kommemed konkrete forslag til fagutvik-ling og videre- og etterutdanningfor gruppa.Sekretærene er en allsidig

gruppe som i dag har ulikeoppgaver og ansvarsområder.Deres rolle i organisasjonene harmedført store endringer de sisteårene, og det er ønskelig å kart-legge hvordan den enkelte ser påsin rolle nå og på sin framtidigefunksjon.

ARBEIDSGIVERS kartlegging avkompetanse blir en viktig delmed tanke på framtidige arbeids-oppgaver og ansvarsområder fordenne yrkesgruppa. Hva trengerarbeidsgiver av kompetanse? Sekretærene kan for eksempel

overta oppgaver som andre profe-

sjoner gjør i dag («rett person pårett plass»). Det handler omriktig bruk av ressurser.

YRKESGRUPPA SEKRETÆR erregistrert med ca. 9600 medlem-mer i Fagforbundet. Yrkesgruppahelsesekretær teller 1300medlemmer.140 medlemmer fordelt over

hele landet ble spurt om å delta iundersøkelsen. Av disse var det100 som svarte – 96 prosentkvinner og 4 prosent menn.

Jeg fikk inn veldig mange godesvar og beskrivelser av hvordanhverdagen fortoner seg på ulikearbeidsplasser. De fleste respon-denter har vært innenfor yrkethele sin karriere. 55 prosent har tittelen sekretær,

16 prosent er førstesekretær, og12 prosent er konsulenter. Deresterende er fordelt på saks -behandler, administrasjons -konsulent, formannskaps -sekretær, personalsekretær ogskole sekretær.

SPØRSMÅLENE som ble stilt tokblant annet opp følgende temaerog problemstillinger:• Kurstilbud og fagutvikling; hvasom ønskes av tilbud på områ-det.

• Lønnsvilkår.• Bevissthet om yrket.• Er du stolt av jobben din?• Hva ønsker du av tilbud fraFagforbundet?• Jobbes det i nettverk eller andresamarbeidsformer?

«Sekretærene er limet i organisasjonen, de er

ansiktet utad og er knutepunktet både i forhold

til kunnskap og informasjon.»


FOKUS


• Hva finnes av veiledning ijobben?

NÅR DET GJELDER kurstilbud,kom det fram litt forskjelligesynspunkter. De som ikke erfornøyd med tilbudet, begrunnerdet blant annet slik: • Det er for lite fagopplæringsom er spesielt rettet motmerkantilt ansatte.• Det er for få kurstilbud lokaltog regionalt.• Jeg får tilbud om mange kursgjennom Kommunal Kompe-tanse, men de er for dyre.• Om det kommer tilbud omkurs, er de ofte lagt til avsides-liggende plasser (Oslo), noesom medfører lang reisevei.• Jeg savner tilbud som er tilpas-set ansatte med realkompe-tanse.

• Jeg føler at jeg ikke kan ellerfår lov til å gå på kurs.• Jeg savner tilbud om opplæringi offentlig forvaltning.

DE SOM ER FORNØYD medkurstilbudet, begrunner det slik:• Jeg får ofte tilbud om kurs, oghar mye å velge mellom.• Jeg har vært med på flere kurs,og med gode forelesere og godtfaglig innhold, altså lærerikt.• Jeg får tilbud via fylket der jegkan melde meg på ved behov,og vi kan også melde fradersom vi savner spesielletemaer.• Jeg har en dyktig seksjonsledersom er flink til å finne kurssom gir det lille ekstra i formav både fag og innhold.De fleste respondentene kan

tenke seg å ta videreutdanning/

kompetanseheving innenfor foreksempel personal og admini -strasjon, ledelse, forvaltnings -juss, serviceledelse, arkiv ogoffentlig administrasjon.

SEKRETÆRENE er ei yrkes-gruppe som er stolte av jobbensin. De ønsker å bli verdsattbåde med tanke på lønnsuttel-ling og som faggruppe. De erlimet i organisasjonen, de eransiktet utad og er knutepunktetbåde i forhold til kunnskap oginformasjon. Sekretærene harmange baller i lufta, er kvalitets-sikrere og superbrukere, ogjobber selvstendig, effektivt ogsystematisk.Det er ei yrkesgruppe som er

allsidig og ikke minst endrings-villig. Arbeidsinnholdet foran-drer seg fort. Nye mål og rutiner

stiller krav til fleksibilitet ogomstillingsevne. Det blir tydelignår vi ser på hvilken utviklingyrket har hatt fra 1970-tallet.Den gang var skrivemaskin medkulehode og rettetast et viktigverktøy; nå sitter alle framfor pc-en. Sekretærene har en massekompetanse som organisasjo-nene må ta vare på og verdsette.

RESPONDENTENE mente detteom framtida:• Jeg må være villig til omstilling.• Jeg må få lønnsmessig uttel-ling slik at den står i forhold tilansvar og arbeidsområde.• Jeg må få utvikle meg i jobbenog få faglig oppdatering.• Sekretærer er ei yrkesgruppesom på lik linje med andreprofesjoner må få organisertveiledning.

Illus

tras

jons

foto: c

olou

rbox

.com


SEKSJONSLEDER

Nav en utfordringRapporten fra Riksrevisjonen om Arbeids- og velferdsetaten(Nav) for budsjettåret 2008 viser at det er store utfordringer forvåre medlemmer som jobber i Nav.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm møtte Stortingets kontroll-og konstitusjonskomité i åpen høring fredag 15. januar, og i sininnledning understreket hun at Nav-reformenkrever mye av de ansatte.

I Nav skal tre etater arbeide sammen ogløse til dels «fremmede» oppgaver. Mangemelder om økt arbeidspress og behov foropplæring og kompetanse før de makternye oppgaver. Det er alvorlig at ansatteblir satt til oppgaver de føler de ikkemestrer.

Det mener arbeidsministeren, og detmener Fagforbundet.

Kompetanseutvikling er et nøkkelordfor bedring både av tjenestene og avarbeidsmiljøet. Departementet har tattinitiativ til en ekstern utredning om delangsiktige kompetanseutfordringersett i forhold til tilbudet som nå finnesinnenfor høyere utdanning.

Fagforbundet synes det er bra.Arbeidsministeren får en rapport om

kort tid, og hun vil da vurdere videre oppføl-ging. Hanne Bjurstrøm lovte å samarbeidemed utdanningsministeren slik at arbeids- ogvelferdssektorens kompetansebehov i åraframover blir dekket gjennom et rele-vant utdanningstilbud på universitetog høyskoler.

Hun forutsatte også at de ansattesorganisasjoner trekkes med.

Det forutsetter også Fagforbundet. Vi er klar.SKA sentralt og Faggruppe Nav ønsker tilbakemeldinger fra

seksjonene i fylkeskretsene om hva som er behovet ved de lokaleNav-kontorene. Tilbakemeldingene om kompetansebehovet ogframtidig utvikling er viktig for å få mer kunnskap om hva somtrengs for å legge til rette for kompetanseutvikling.

Fagforbundet mener de Nav-ansatte fortjener et godt arbeids-miljø og fornøyde brukere.

GERD EVA VOLDEN

Fagforbundet mener de Nav-ansatte fortjener et godt

arbeidsmiljø og fornøyde brukere.


KS går imot regjeringens forslag tilsamhandlingsreform, der kommu-nene får et generelt medansvar forå finansiere sykehusinnleggelser.KS er skeptisk til at kommunene

skal være med å finansiere allesykehusinnleggelser med 20prosent. Bakgrunnen for skepsisenbunner i egne utregninger og erfa-ringene fra Danmark.– Medfinansiering bør avgren-

ses til områder hvor kommunene

faktisk kan påvirke innleggelse påsykehus gjennom forebygging ogegne tilbud, sier styreleder HalvdanSkard til Kommunal Rapport.Derimot åpner KS for at med -

finansiering for enkelte grupperkan være høyere enn 20 prosent.KS tror dagens forslag til med -

finansieringsordning vil bli endret.Stortingets helse- og omsorgs -komité avgir sin innstilling 25.mars. VeV

Konferanser og kurs• 2. mars: Riksarkivarens for -midlingskonferanse. Årets temaer kreativ arkivformidling. Konfe-ransen er for arkivformidlere frahele Norge.

• 10. mars: Konferanse om bruk av standarder i kommunene.Tema: Bruk av standarder i offent-lig sektor blir stadig viktigere,både for å sikre kvalitet på tjenes-tene og som verktøy når offentligetjenester trues av konkurranseut-setting. Arrangører er Fagforbun-det og Standard Norge.

• 8.–9. april: Seminar om Fag skolen.Tema: Hva er fagskole og hvilkemuligheter tilbyr fagskolen i rela-sjon til videre- og etterutdanningog kompetanseheving?

• 13.–14. april: Finseseminaret. Forstudentmedlemmer i Fagforbun-det. Frank Aarebrott og JonBingen er blant foreleserne.

• 21.–22. april: Fagdager for service-torgansatte. Ansatte ved service-torg og kontorer er arbeidsplas-sens ansikt utad og derfor viktigenøkkelpersoner. Tema er økendekrav fra omverden om god serviceog tjenesteyting.

• 5.–6. mai: Arkivkonferanse.Temaer: Interkommunale selskap,etikk i forhold til arkivet, rutinervedrørende politiske dokumenternår alt er elektronisk, og rutiner iforhold til arkivering på kemner-kontor. VeV

Vanskelige personerHvordan løse dagligdagsekonfliktsituasjoner medvanskelige personer, uten brukav trusler eller fysisk makt.Seksjon kontor og administra-sjon (SKA) har holdt kurs omsikkerhetstiltak, konflikthånd -tering og ettervern i jobben.Målgruppa var medlemmermed skranke- og resepsjons-funksjoner. VeV

Er jeg syk?Under Sykefraværskonferansene2010 kan du dele erfaringer fraarbeidet med å redusere sykefravæ-ret. Møt Nav, leger og kommunersom lykkes.Aktuelle diskusjoner: «IA-avtalen

er på plass – nye virkemidler?» og«Noen lykkes i sykefraværsarbeidet– hvorfor?»Avholdes i Tromsø 17. mars,

Trondheim 25. mars, Bergen 14.april, Oslo 21. april og Kristiansand29. april. Målgrupper er politikere, ledere,

tillitsvalgte og verneombud. VeV

KS kritisk til sykehusreform


Vi deler erfaringer fra tre års målrettet arbeid med å redusere sykefraværet.

Målgruppe: politikere, ledere, tillitsvalgte og verneombud.

Varighet: 09:30 – 16:00Pris: 1650,- per. pers.

Påmelding: tinyurl.com/frisk2010

Tromsø 17. marsTrondheim 25. marsBergen 14. aprilOslo 21. aprilKristiansand 29. april

Møt kommuner som lykkes, Nav, leger og andre relevante aktører.

Lavere sykefrav–Klart vi kan!

ved [email protected] tel 24 13 28 27 / 24 13 28 26

www.kvalitetskommuner.no

MAGA S I N E T

ALARM!En far kåserer

Bygg iglo

KVALITET I BARNEHAGEN:

– Endres yrkestittel,endres yrkesstatus

Annlaug Madland om yrkesstolthet

Jobben er en lek

Gro Wavik nyter livet som pedagogisk medarbeider og mener

det må være verdens beste jobb.

NYTT MAGASIN

TEMA YRKESSTOLTHET

Ett års

abonnement

440,-

NYTT MAGASIN FOR BARNEHAGEANSATTE

0-6 MAGASINET er et inspirerende tidsskrift for ALLE som jobber i barnehagen, uansett bakgrunn og alder. Magasinet kommer ut fire ganger i året og inneholder inspirasjon, reportasjer og faglig stoff. Alle i barnehagen bør få «påfyll».

Bestill abonnement på: tlf. 482 87 059e-post: [email protected]: www.0-6.no

BLI INSPIRERT – INSPIRER ANDRE

BLI ABONNENT NÅ!


– Selve foretaksmodellen erhovedårsaken til dårlig økonomi-styring i Sykehus-Norge, saFagforbundets nestleder GeirMosti under stortingshøringenom Riksrevisjonens rapport.

Riksrevisjonen har i en ferskrapport gitt flengende kritikk tilhelseforetakene for slett økonomi-styring. De regionale helsefore -takene hadde i perioden 2002–2008et akkumulert underskudd på timilliarder kroner. Mandag 8. februar var arbeids -

takerorganisasjonene invitert til enåpen høring for å gi sitt syn tilmedlemmene av Stortingets

kontrollkomité. Fagforbundet, Syke-pleierforbundet og Legeforeningenetterlyste alle mer forutsigbarhet,tidligere start på budsjettarbeidetog bedre involvering av de ansatte. Dette støttes av Riksrevisjonen. – Et trepartssamarbeid er helt

nødvendig, understreket Mosti,som viste til gode resultater frapilotsykehus og kvalitetssykehusder ledelse, administrasjon ogtillits valgte samarbeider om å finnede beste løsningene. Stortingets kontroll- og konstitu-

sjonskomité tar synspunktene medvidere i sitt arbeid. Komiteensinnstilling til Stortinget er ventet 2. mars. MoS

Helseforetak under lupen


FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to: G

REG

RØ

DLA

ND

BU

ICK

Teks

t: K

RIS

TIN

RØ

DLA

ND

BU

ICK

Kistene kalles fantasi -

kister og er en forholdsvis

ny tradisjon i Ga-stammen

i Ghana. Den første kisten,

en fisk, ble laget for litt over

40 år siden. De fleste verk -

stedene holder til i Teshie,

en bydel i Ghanas hovedstad

Accra. Kistemakerne går

flere år i lære før de er utlært,

og det tar omtrent tre uker

å lage en gjennomsnittlig

kiste.

EshopAfrica.com har

merket en internasjonal

interesse for kistene og

selger FairTrade-kister for

mellom 1000 og 2500

amerikanske dollar. De fleste

bestillingene er fra USA,

men dansker og neder -

lendere har også vist sin

interesse.

>

Slik du levde, skal du reise. Om du var fisker,

flykaptein eller fotballfan, ghanesiske håndtverkere

lager kister til ethvert ønske. I Ga-stammen i

Ghana begraves du slik du blir husket.


STILFULL SISTE REIS

Statue: Tetteh Gadwin (18) og Jonathan Aduful (17) har beggejobbet i verkstedet i flere år, men dette er første gang de lager en kiste i en menneskelig form. En avdød politimann skal gravlegges i enmonumental kiste, formet som seg selv.



Pratmakern: Kanskje solgtepersonen som skal begraves i dennekisten Nokia-telefoner, eller kanskjevar han eller hun bare en pratmaker?

>

BEGRAVELSER i Ghana er like mye en feiring som sørging over avdøde.Det er da man viser sin siste respekt til den døde. Jo større begravelse, jobedre. Derfor kan det ofte ta flere måneder før avdøde slektningerkommer i jorda. Alle må få anledning til å forberede seg, kistemakerne mågis tid til å snekre, utskjære og male verket. VALGET av kiste skal beskrive den avdøde, enten det er yrkes stolthet eller

utskeielser som er framtredende for personens identitet. En chillipepperfor kokken eller en ølflaske for den tørste. Det meste er lov, men ifølgeGa-stammens tradisjoner, kan bare høvdinger begraves i løver, dyreneskonge. OM DU er høvding eller menigmann, kisten din er fartøyet mellom detteog livet etter døden, så du kan like godt reise med stil.



Kistesnekker: Den første utskårede Ga-kisten, utformet som en fisk,ble laget i dette verkstedet. Eric Adotjy Gbakpos læremester var sønn av Pajo,den første, legendariske kistemakeren. De kistene Eric er mest stolt av, er enMercedes Benz og en kobraslange.

Høvleri: Kistene skjæres ut vedhjelp av enkle redskap; sag, hammerog god, gammeldags høvel.



Profetinne: Michael Quarshie er kommet for å hente kista sommoren skal gravlegges i. Hun var en anerkjent kvinne i lokalsamfunnetog ble gjort til profetinne etter sin død. Hennes kiste er en kirke, og detventes over 1500 mennesker til begravelsen.

>



Hønemor: Det er tradisjonelt eldre kvinner medmange barn og barnebarn som begraves i store høner.Ofte signaliserer kyllinger ved hønas føtter antall barn ogbarnebarn. Eldre mennesker begraves i kister med hvitefarger, yngre i røde eller svartmalte kister.

Fisk eller fugl:Var du bonde eller

fisker? Yrkesstolthetog identitet kommertil uttrykk gjennom

Ga-kistene.



Drømmeren:Drømmen om Amerika

ble aldri realisert i løpet

av livet, men «eieren» av

denne kisten får ønsket

om å besøke Empire State

building oppfylt på sin

siste reise. Kiste maker

Eric Adotjy Gbakpo viser

fram verket.



KOMMUNEANSATT I ZAMBIA

– Ansatte I North Western Province har ikke fått lønn på to år. Det er ikke uvanlig at kommunene

ikke utbetaler lønn på flere måneder. Likevel går folk på jobb. De har ikke noe valg.Tekst og foto: VIBEKE LIANE

Store utfordringer

Forbundsleder Noah M. Kalnagu i ZambiaUnited Local Authorities Workers Union(Zulawu) er bekymret over arbeidsforhol-dene til de 14.500 medlemmene som arbei-der i landets 72 kommuner. Enkelte tillits -valgte hevder at bare ti av kommunene utbetaler lønn regelmessig.– Hvis folk ikke møter på jobb, er det rett

ut. Derfor går de på arbeid hver dag, i håpom bedre tider. Vi har fått forhandlingsrettlokalt, men det hjelper lite når det ikke erpenger i kassa, sier han.Forbundsledelsen har også vært i kontakt

med representanter for regjeringen oglokale myndigheter.– Jeg har skrevet til president Rupiah

Banda og fortalt om forholdene for kommu-neansatte. Vi har også vært i møte medministeren som har ansvaret for kommune-sektoren. Men de fortsetter å kutte i budsjet-tene, til tross for hva de har lovet, hevderKalnagu.

Vil investere i transportbransjenZulawu ble stiftet i 1970. På 1970-tallethadde forbundet rundt 45.000 medlemmer.På grunn av reformprogrammer og stadig

mer skranten økonomi i offentlig sektor,har forbundet mistet to tredeler avmedlemmene. Fallet i medlemsmassenrammer forbundets økonomi. Det mesteav fjorårets inntekter ble brukt på lands-møtet der Kalnagu ble valgt til leder.

Forbundet ser etter nye inntektskilder,og vurderer å kjøpe en varebil og starte enliten bedrift i transportsektoren.– Vi kan ikke være avhengig av konting-

entinntektene. Det er vanlig her i landet atfagforeningene går nye veier for å fåinntekter, sier Kalnagu.Forbundet har tidligere samarbeidet

med lokale fagforeninger i Fagforbundet,blant annet i Hordaland.– Den økonomiske støtten har satt oss i

stand til å drive påvirkningsarbeid overformyndighetene. Nå håper jeg vi kan gjen-oppta samarbeidet, sier Kalnagu.

Satser på kvinnelige tillitsvalgteZulawu er et mannsdominert forbund,9000 av medlemmene og 80 prosent av detillitsvalgte er menn. Forbundet har egenlikestillingsavdeling. UtdanningslederIreen Mazila vil at kvinnene skal få merinnflytelse i forbundet. Forbundet harsom mål at en tredel av de tillitsvalgte påalle nivåer skal være kvinner.– Hovedproblemet er at kvinnespørs -

målene ikke er en integrert del av forbun-dets aktiviteter. Likestillingsspørsmål må

MISTER INNTEKTER: – Mange av medlemmenefår ikke utbetalt lønn fra kommunen, og har ikkeråd til å betale kontingenten. Nå må vi jakte på nyeinntektskilder, sier forbundsleder Noah M.Kalnagu i Zulawu.

– skranten økonomi

<



Gatene i Ndola er gullende rene.Hver dag feier en skare av kvinneri gule kjeledresser søppel i gatene.De er på tre måneders kontrakter i kommunen. Lønna er 375 kroneri måneden.

Charity Mpande Nanda er stolt avbyen sin. Hun har jobbet i admini -strasjonen i 14 år, og har klatret tiltopps i det mannsdominerte hier -arkiet, og er Town Clerk, ellerrådmann, for byen med 650.000innbyggere. På veggen henger prisende nylig fikk – «Frendly City».Den gule hærskaren av kvinner har

bidratt til prisen. De sitter påfortauet utenfor rådhuset og venterpå oppdrag. De heldige får jobb i tremåneder, men lønna blir ikke alltidutbetalt.– Vi vil organisere byens renhol-

dere slik at vi kan forhandle ombedre lønns- og arbeidsforhold fordem, sier forbundsleder Noah M.Kalnagu i Zulawu.

Kutter i kommuneneRådmann Mpande Nanda sier atkommunekassa er tom, og at det erlite penger å forhandle om. Hunføler seg maktesløs. Fall i kopper -prisene har rammet Copperbelt-provinsen hardt. Regjeringen hargjort smertefulle nedskjæringer iover føringene til administrasjonen i provinsene og kommunene.– Vi har kuttet driften til det mini-

male, sier hun.Mpande Nanda forteller at regje-

ringen satser på landbrukssektoren.Landet har store uutnyttede naturre-surser, og flere millioner menneskerlivnærer seg av landbruket.

UNDERBETALT: Kvinnene somholder gatene i Ndola frie for søppel,nektes fast jobb, og de har en lønnsom ikke rekker til husrom og mat.

Underbetaltrenholdspatrulje


< ZAMBIA


KOMMUNEANSATT I ZAMBIA

bli en del av forhandlingene med arbeids -giver. Men da må vi ha flere kvinnelige tillitsvalgte, sier Mazila.Hun mener kvinner ofte blir forbigått ved

ansettelser.– Selv kvinner som har høy utdanning og

lang erfaring opplever å bli forbigått av yngremenn med lavere utdanning og lite erfaring,hevder Mazila.

Sexpress på jobbenForbundet har eget hiv/aids-program.Nærmere 20 prosent av befolkningen er

smittet; sykdom og død er en del av hver -dagen for medlemmene.Kalnagu og Mazila forteller at kvinneneutsettes for seksuelt press fra mannligesjefer og kolleger.– Sjefene har en forventning om at kvin-

nene skal gi dem seksuelle tjenester. Noenektefeller blir så sjalu at de gir kona juling,eller de møter opp på arbeidsplassen og girsjefen en omgang juling. Det har også hendtat mannlige kolleger og ledere har gitt ansat-tes voldelige ektefeller juling. Uansett enderdet med at kvinnen mister jobben, eller følerseg presset til å slutte, forteller de.

Kø av utfordringerZulawus tillitsvalgte i Copperbelt-provinsener urolige for framtida. Den internasjonalefinanskrisa har rammet provinsen sterkt.Fallet i kopperprisen har fått mange gruvear-beidere ut i arbeidsløshet.– I noen byer er husene tomme. De ser ut

som spøkelsesbyer, forteller de.En forteller at vedlikeholdet av veiene har

vært elendig de siste årene. Noen steder erveiene uframkommelige. Biler og overfyltebusser må ta avstikkere fra veibanen for åkomme fram.– Når regntida kommer, kan transporten i

området kollapse.

Arbeidsløse får ikke hjelpDe tillitsvalgte forteller at de ikke får hjulpetarbeidsløse medlemmer.– Mange av medlemmene har mistet

jobbene på grunn av kuttene i overføringenetil kommunene. De som er igjen er redd for

å være de neste som må gå. Å gå til streik erutenkelig. Regjeringen har innført lover sombegrenser streikeretten, på tross av at landethar undertegnet ILO-konvensjonen. En kvinnelig tillitsvalgt forteller om helse-

tilbud utover grensen av det forsvarlige.– Isteden vokser det fram private sykehus,

men hvem har vel råd til å bruke dem? spørhun. Hverdagen i klubbene preges av hiv og

aids. En av de tillitsvalgte forteller at 40 av320 medlemmer er smittet.– De tjener ikke nok penger til mat og

medisiner. Mange av de smittede er utenarbeid. Jeg skulle gjerne ha hjulpet dem,men kassa er tom, sier han.

ZAMBIALusaka

• Republikk, fikk selvstyre i 1963.• Hovedstad: Lusaka.• Over 12 millioner innbyggere.• Offisielt språk er engelsk, 73lokale språk er anerkjent.• 85 % av befolkningen er kristne.• Forventet levealder er 38,63 år,bare 2,3 % av befolkningen er over65 år.• 15,2 prosent av befolkningenmellom 15 og 49 år er hiv-smittet.

• 8–12 % av arbeids-styrken jobber i denformelle delen av øko nomien.• Gjennomsnittslønna er på 490USD i året, kvinnene tjener halv-parten så lite som menn.• 73 % av befolkningen lever underfattigdomsgrensa, nesten halv -parten i ekstrem fattigdom.• Zambia har ratifisert ILOs åtte-kjernekonvensjoner.

FLERE KVINNER: Likestillingsspørsmål må bli endel av forhandlingene med arbeidsgiver. Men da måvi ha flere kvinnelige tillitsvalgte, sier utdannings -leder Ireen Mazila i Zulawu.

«Regjeringen har innført

lover som begrenser streike-

retten, på tross av at landet

har undertegnet ILO-

konvensjonen.»Tillitsvalgt i Zulawu



DEBATT

< PENSJON

Regjeringenkutter i enke-pensjonerFornyings- og administrasjons-departementet har satt inn ethardt støt mot kvinner under 55 år som er gift med mennsom ble innmeldt i offentligpensjonsordning før 1.10.1976. Samtlige av disse kvinnermister opptjent rett til enke -pensjon.Aftenposten har på en ut -merket måte beskrevet hvordanregjeringen har gått til angreppå pensjonsrettighetene foroffentlig ansatte. Med god bistand fra allepartier i Stortinget, med unntakav Frp, er opptjente pensjons -rettigheter for en gruppekvinner med et pennestrøk blittverdiløse.Enker etter ektefellerinnmeldt i offentlig pensjons-ordning før 1.10.1976, haddetidligere rett til enkepensjon lik40 prosent av avdødes pensjons-grunnlag. For kvinner under 55år blir disse rettigheter nå strø-ket etter ønske fra regjeringen.De nye bestemmelser er etangrep på kvinner og opptjentepensjonsrettigheter, og burdeikke vært fattet ut fra Grunn -lovens prinsipp om at ingen lovmå fattes med tilbakevirkendekraft (§97). Det er å håpe at saken blirrettslig prøvd.

Sverre Johansen

< SYKEFRAVÆR

Nå må Fag -forbundet påbanen! Hvor er «foreninga» i sykelønns-debatten? Jeg har lenge ventet atJan Davidsen ville delta i debat-ten om sykefraværet, om hvordårlig arbeidsmoralen er, og

hvor mange som sniker til segrettigheter de ikke skulle hatt!Den eneste jeg har sett en litensnutt av, er Roar Flåthen somsatte morgenkaffen i halsen daSiv Jensen fortale på morgen -nyhetene at vi ikke eide arbeids-moral. I debatten er det altforlite fra vår side om hva somvirkelig er grunnen til sykefra-vær. Jeg hadde forventet at Fag -forbundet ville vinkle debattenmer inn på fakta og ikke la alleantakelser og synsing både fraregjering og «bedrevitere» ståsom den fullstendige sannhet!Jeg føler virkelig at det er på

tide med en nyansert debatt omtemaet. I dag kom det jeg haddeventet på, nemlig at sykefraværeter høyere i kommunene enn iprivat sektor. Når media rettersøkelys på dette, vil det sannsyn-ligvis settes opp mot offentligforbruk og vi får «hva går skatte-pengene dine til»-debatten. Aller høyest på sykefraværs -toppen ligger pleie, omsorg ogrenhold. Nå må vi gå i dialogmed politikere for å få orden pådette. De som jobber i disseyrkene har det helt forferdelig.De jobber og utfører arbeidet sittså godt de kan, men det blir

aldri nok, og de går ofte hjemmed dårlig samvittighet. Påsykehjemmene har pasienteneså ulike diagnoser at de ansatteikke makter å gi det tilbudetsom er minimum for kvalitet.Grunnbemanningen er så lav athelsa til disse flotte, flinkedamene (og noen få menn)holder i korte perioder omgangen. I tillegg skal de nå fådårlig samvittighet når de må gåden triste veien til legen og beom sykemelding. Når det gjelder renhold, er detfaktisk den eneste yrkesgruppenhvor en måler arbeidsområdermed dataprogrammer og til -måler tid pr. enkelt klasserom,skolepult osv. Det tas ikke hen -syn til hvor mange jakker somikke er hengt opp, hvor myesand som er dratt med inn iklasserommet, eller hvor mangepulter som er tegnet på. De tarheller ikke hensyn til hvor oftelokalene er leid ut, og i bruk påettermiddag/kveld. Disse ansattegjør også jobben så godt de kan,og går hjem med dårlig sam -vittighet. Felles er at vi alle har storstolthet for jobben, lojalitet forkollegaer, og ikke minst er vilojale mot arbeidsgiver!Fagforbundet må snarestlegge press på Stoltenberg og fåøremerket midler til pleie ogomsorg, og forbundet må ogsåvære en pådriver til å få kastetdisse renholdsprogrammene!

Gunnhild Knoff, aktivitør ved Grinitun sykehjem i Spydeberg

< ORGANISASJON

Grådighets -kulturen styrerFagforbundet!I Fagbladet nr. 8/2009 får vi310.000 medlemmer presentert,både med tekst og bilde på side6, den nye ledelsen i Fagforbun-det. De virker rimelig fornøydealle de ti, med leder Jan David-


<



DEBATT

sen i spissen, og det har de selv-sagt god grunn til. Om Fagforbundet langt ifrahar lyktes med sin kamp forlavlønte, ofte deltidsansattes,lønn og arbeidsforhold, så harde nå i alle fall lyktes med å hevesine valgte medlemmer iarbeidsutvalget opp på fyrsteligavlønning. Jan Davidsen, meden grunngodtgjørelse på ca.950.000 kroner i 2009, for øvrig90 prosent av LO-leder Flåthensgrunngodtgjørelse, har på rela-tivt få år fått et hopp i sin fra førhøye levestandard tilsvarendedet en hjelpepleier i dag får ibruttolønn. En hjelpepleier harca. 315.000 i grunnlønn. Deandre i arbeidsutvalget har ikkemindre grunn til å være fornøyd.De er godtgjort med alt fra760.000 kroner for medlem-mene i arbeidsutvalget til nesten860.000 kroner til nestleder. Det er trist at Fagforbundethar utviklet seg i samme retningsom et utall organisasjonerellers i samfunnet, ikke bareinnenfor finans, næringsliv,toppidrett, medisin og juss, menogså folkevalgte organer harutviklet seg negativt de siste tjueåra. Grådighetskulturen har såtil de grader tatt over føringa atdet i dag ofte er himmelvidforskjell i levestandard mellomde som leder og de som blirledet, mellom de som blir tillits -valgt og de som velger. Grådig-hetskulturen er i realiteten denverste formen for umoral da denvirker ødeleggende på mangesamfunnsområder. Når storegrupper tilraner seg uforholds-messig stor del av fellesskapetsressurser, virker dette til åfremme fattigdom gjennomgalopperende inflasjon påviktige goder som for eksempelbolig. Det forverrer også klima-krisa gjennom sinnsykt høytforbruk, og det er et paradoks atde som offentlig prater mest omklimakrisen ofte er de over -betalte storforbrukerne blant

oss. Grådighetskulturen var ogsåden direkte årsak til finanskrisaverden nå er midt inne i.Tilbake i tid var det gjernepartiet Høyre og dets våpen -dragere som framhevet lønnasbetydning for å få folk til å ytemer. Høy lønn fortalte betyd-ningen av det du utførte isamfunnet. I dag er det lett åobservere at denne ødeleggendeog særdeles primitive hold-ningen i skremmende stor gradpreger alle politiske partier, fraSV til Frp, og det preger dess-verre Fagforbundet i like storgrad som de rike hos den såkaltemotparten. Keiseren har til alletider ikledd seg nye klær for åforføre sine omgivelser. Det gjel-der i 2010 dessverre også iFagforbundet

Erlend Storli, fortsatt medlem i Fagforbundet.

< SYKEFRAVÆR

Arbeidsmoral,late arbeidereog sykelønnJeg er en enslig kvinne på 40 år,bosatt i Oslo. Jeg har vært syk -meldt og under rehabiliteringsiden slutten av juni 2008. I desiste månedene har politikere ogmediekåte bemidlede kontor -arbeidere vært ute og uttalt segom hvor mye penger man fårnår man er syk, hvor dårligarbeidsmoral vi har i Norge og om den lettlurte legestandenvi har. Jeg er nå så utrolig lei av åhøre på all den sytinga, klag -ingen og ikke minst feil infor-masjon om Nav, sykelønnsrettig-heter og hvor late vi vanligearbeidere er. For det første så erjeg syk. 99 prosent av dem somer sykmeldte er ikke det utengrunn. De første 12 måneder jegvar syk, hadde jeg full lønnsut-betaling, bortsett fra at man ikkefår feriepenger når man er syk.Så for min del tapte jeg

nærmere 50.000 kroner. Så rentøkonomisk er det vel ikke så lurtå jukse med sykdom. Når jeg så etter 12 månedermåtte gå over på rehabiliterings-penger, mistet jeg en tredel avlønnen min, og får ikke ferie-penger. Det betyr for min del atjeg har gått fra en årsinntekt påca. 450.000 kroner (med ferie-penger, mobiltelefon, etc.) til250.000 kroner. Jeg må jo væreutrolig dårlig til å regne om detskulle være lønnsomt. Jeg er veldig glad jeg ikke harbarn, for da hadde det ikke gått.Å bekymre seg for barn i tilleggtil å være syk, må være heltforferdelig. Etter å ha betalthusleie på 8000 kroner, som erveldig vanlig i Oslo, så har jegmange ganger bare 5500 kronerigjen, som skal dekke alt. Ånedbetale studielån, kan jeg bareglemme. Å prøve å finne etannet billigere sted å bo, har jegikke krefter til. Så igjen, jeg måvære veldig dårlig til å regne omjeg skulle jukse angåendesykdom. Det er helt utenkelig å skullebli ufør. Hva slags liv er det?Ikke jobb, dårlig sosialt liv, aldriråd til ferie, klær, tannlege, for

ikke å snakke om jula. Da erman helt utenfor alt i samfun-net. Så til dere som prater ogprater. Prøv selv å leve i enmåned på inntekt/utbetaling avrehabiliterings-, attførings- elleruføretrygd. Jeg har en veldig dyktig lege,som jeg har et godt forhold til ogsom kjenner meg og min helseveldig godt. Heldigvis, for dethar vært avgjørende og veldigbra for meg. Alle som sier at detå ha et godt forhold til legen sinikke er bra, høres egentlig littperverse ut for meg. Lurer påhva de gjør når de er hos legen.All denne klagingen på legene er helt uhørt. Om Stortinget etc.mener at legene i Norge er sålite til å stole på, og at utdan-nelsen de har tatt ikke er branok, ja, så får politikerne gjørenoe med det da. Legene vi harher i landet gjør en kjempebrajobb. Et råttent eple fins over alt.Selv på Stortinget og i NHO. Nav har utrolig mange reglerog plikter som skal følges. Destiller store krav til legene ogutfylling, beskrivelse og begrun-nelse av sykmelding. Nå som jeger under rehabilitering, har jegfått dette på grunnlag av lege




DEBATT

etc. Men det er også krav til meg hva jeg må gjøre for å fyllekravene til rehabiliterings-penger. Jeg må dokumentere ietterkant at jeg har gjennomførtdet jeg er pålagt. Hvis ikke, blirjeg skyldig Nav det jeg har fåttutbetalt i perioden. Nå skal jeg i tillegg begynne åsende inn papirer to ganger imåneden for å si at jeg er underrehabilitering. Skulle jeg være sådårlig at jeg ikke får sendt inn,så får jeg ikke penger. Hvordanskal jeg da få betalt regningene?Samtidig skal vi få utbetaling toganger i måneden. Dette skaperbare problemer for Nav og foross som er syke. Kan tenke meghvor mange telefoner, e-poster,brev etc. de ansatte i Navkommer til å få. Stakkarsansatte. De blir i hvert fallutslitt. Jeg er syk. Skal jeg i tillegg blibelastet med dette på toppen?Det er helt utrolig, og Nav somikke klarer å følge opp vanligesykmeldinger, hva skal de gjøreda? Jeg må ærlig innrømme atall denne skittkastingen som visjuke må høre på, er med på ågjøre meg sykere. For jeg blirhelt satt ut og deppa av det hele.Jeg betaler min skatt med glede,nettopp for at vi skal ha det trygdesystemet vi har i Norge, og ikke som i USA hvor de utenforsikring ender på gata når deblir syke. Så en bønn og utfordring tilTrygve Hegnar, Kristin Clemet,Siv Jensen, Stein Erik «Rimi»Hagen og alle dere andre. Settdere inn i hva dere uttaler ogmener noe om. Og sitt ikke å siat «folk flest» har dårlig arbeids-moral. Det er ikke sant. Hvis«folk flest» holdt seg hjemmefra jobb i en uke, så kan man jolure på hvordan det hadde gått.Og husk at også «folk flest»bruker stemmeretten når det ervalg.

Torun Yamila Berg, som hadde en god helsedag

< MIDTØSTEN

Grusomme erfaringer Det er bare få uker siden isra -elske soldater brøt seg inn påsoverommet til denne familien iNablus og skjøt faren gjennomhodet. Etterpå spurte de konahva mannen het. Da hun oppganavnet, sa den ene soldaten«sorry», men da var mannenallerede drept. Soldateneforsvant.Guiden som Fagforbundetsdelegasjon brukte da vi var i

Midtøsten, hadde snakket medkona og sønnen som så det heleskje. De ba om å få møte oss forå fortelle det de hadde sett. De baoss fortelle alle om hva som harhendt, de vil ikke at dette skal bliglemt. Vi lovte å gjøre det.Hun holder fram de blodigetøystykkene og virker forbau-sende rolig og klar, sønnen eråpenbart utgrått, men greierfortsatt ikke å sove. Det er ikke så mye å si. Detteer daglig kost for sivilbefolk-ningen på deler av Vestbredden.For denne familien er det enkatastrofe. Tilfeldigvis hadde vi

med oss en teddybjørn, som vi ga gutten. Det kan virkemalplassert, men hva er riktig i en slik situasjon?Plutselig gråt gutten som omhan aldri ville slutte, og da gråtmoren også. Begge uten en lyd,tårene bare rant. Ingen i dennorske delegasjonen greide åsnakke etter at vi hadde tattfarvel med dem. Selv ikkeguiden vår, som ellers er sværtpratsom, sa noe. Vi gråt allesammen.Jeg tenker at dette på en måtehøres grotesk ut, men jeg vetikke hvordan jeg ellers skalkunne fortelle hva vi så og hørte.Når vi i gruppa endelig greide åsnakke sammen igjen, var vienige om at ingen av oss haddetatt skade av dette. De villesnakke med oss, og vi villesnakke med dem. Ingen av ossvar tvunget inn i en situasjon viikke ønsket. Ingen av ossopplevde noe som gjorde galtverre.Ingen kan skjerme seg fordette. Skulle vi ikke høre demfortelle om hva de hadde sett ogopplevd, og som de hadde behovfor å fortelle om og om igjen? Vi lovte å fortelle denne triste historien videre.

Carl Ivar Delingsrudrådgiver i Fagforbundet

< SYKELØNN

Også arbeids-takeren måbidraJeg melder meg herved på isykelønnsdebatten. I Fagbladetnr. 1/2010 kommenterer Gerd Eva Volden nye angreppå sykelønna. Jeg er enig imye av det hun skriver, menjeg mener i motsetning tilhenne at man bør vurdere åredusere ytelsene litt i den tidaman bruker egenmelding.

For å ta det med en gang:Jeg mener at vi fortsatt skal haen god sykelønnsordning her ilandet, og jeg ønsker ikke åstøte mennesker ut av arbeids-livet/fellesskapet med ev.endringer. Men vi må allikevelprøve å tenke nytt.Det er greit nok hvis mansom arbeidstaker kommermed en legeerklæring på atman er syk. Da skal man ogsåi framtida få full lønn undersykdom. Derimot mener jeg atman bør innføre en ordningder man får mellom 80 og 90

prosent av ordinær bruttolønni hvert fall noen av de dageneman bruker egenmelding. Så lenge det er ordinær lønnfør skatt som blir litt mindre,vil også staten tape skatteinn-tekter på folk som sykmelderseg. Ordningen med egen -erklæring er jo en slags tillits -erklæring mellom arbeids -giver og arbeidstaker, ogdenne tilliten/ frivillighetenkan godt koste litt også for denansatte.

Andreas Wold Johansen

Foto: Carl Ivar Delingsrud



PETTER EIDE

Generalsekretær

i Norsk Folkehjelp

Kronikkforfatteren mener atIsraels politikk i større ogstørre grad fungerer som etapartheidsystem, hvor palestinerne systematisk blirdiskriminert i sitt eget land.

KRONIKK

<

Israels bosettinger,Obamas vilje

Barack Obama setter ikke foten ned for Israels bosettinger på Vestbredden

og for blokaden av Gaza. Slikt blir det ikke rettferdig fred av.

DA PRESIDENTEN I USAmottok fredsprisen, benyttet hananledningen til å argumenterefor at krig er veien til fred. Hanga inntrykk av at veien til fred iMidtøsten går gjennom åbekjempe Taliban og Al-Qaidamilitært. Et godt råd til Obamavil være å flytte fokus til detnære Midtøsten og ta undertryk-kingen av palestinerne på alvor.Slutt på Israels okkupasjon erikke bare et overmodent krav iseg selv, men en forutsetning forå løse andre presserende proble-mer i regionen. Skal Obamabidra til det, må han begynnemed å sette foten ned for Israelsbosettinger. Siden okkupasjonen av Vest-

bredden og Gazastripen startet i1967, har Israel i strid medinternasjonal rett systematiskflyttet sin egen sivilbefolkninginn i disse palestinske områ-dene. Israel har bygget flerehundre bosettinger, forbeholdtisraelere, som har lagt beslag påstore deler av det okkupertePalestina. Osloavtalen i 1993 latil grunn at det måtte forhandlesom disse bosettingene før en

endelig fredsavtale. Siden da harlikevel Israel mer enn dobletantallet bosettere. Mens freds-forhandlinger har kommet oggått, har Israel ufortrødent kolo-nisert palestinske områder. «Alle» med unntak av boset-

terne selv, deres støttespillereblant israelske myndigheter ogden harde kjerne av Israels støttespillere i USA, mener atbosettingene er det kanskje største hinderet for etableringen

av en suveren palestinsk stat.Norske myndigheter sier det,EU sier det, og også Obama selvhar sagt at bosettingene er etproblem. Men ingen gjør noemed det.

BOSETTINGENE tar ikke barejorda fra palestinerne. Medbosettingene følger kontroll over

områdene rundt, konfiskeringav vannressurser og et nettverkav veier palestinerne ikke får lovtil å bruke og som splitter oppdet palestinske samfunnet. Enbosetter bruker i noen områder20 ganger så mye vann som enpalestiner på Vestbredden, vannsom tas fra palestinsk territo-rium. I tillegg har Israel byggetMuren, som sirkler inn boset-tingene, vannressursene og deviktigste delene av Vestbredden,

slik at store områder i praksisannekteres av Israel. I større ogstørre grad fungerer dette syste-met av infrastruktur – medbosettingene i sin kjerne – somet apartheidsystem, hvor palesti-nerne systematisk diskrimineresi sitt eget land. Det begrenserderes rett til å arbeide, bygge ogferdes fritt i sitt eget samfunn.

«Nøkkelen til oppfyllelse av Obamas

løfter og til fred i Midtøsten, ligger i at

Obama tar sin egen fredspristale

på alvor og leser Israel teksten.»



KRONIKK

Alt dette gjør det i dag praktiskumulig å etablere en palestinskstat. Området for en slik stat erfullstendig oppsplittet og frag-mentert.

OBAMAS TALE i Kairo i juni ifjor ble av mange sett på som etvendepunkt i USAs Midtøsten-politikk. Han henvendte seg tilregionens befolkning og lovetrespektfull dialog med muslim-ske samfunn. I klare ordelagbeskrev han også palestinernessituasjon som utålelig. I talenslo han blant annet fast at Israels bosettinger var ulovligeog undergraver freden, og at palestinerne lider under en

okkupasjon som må opphøre. Spørsmålet er likevel om talen

egentlig betyr noe vendepunkt iUSAs rolle. I tiden etter talen iKairo har Obamas administra-sjon langt på vei gitt etter forokkupantens politikk. Israel ogUSA sablet effektivt ned Gold -stones rapport om overgrepene i krigen mot Gaza. På Gaza -stripen fortsetter blokaden. En ufattelig fornedrelse av enbefolkning hensatt til ren over -levelse i en avsperret getto. IØst-Jerusalem kastes palestineredaglig ut av sine hjem, palestin-ske hjem rives og nye bygges forisraelske bosettere. Israel endrerbyens befolkningssammenset-

ning for å hindre palestinernesmulighet til å hevde sin rett tilbyen som sin hovedstad.

OBAMA HAR TIL GODE ålegge ordentlig press på Israelfor å endre denne situasjonen.Israel framstiller en midlertidigbyggestans for bosettinger somen stor innrømmelse. Menbyggestansen utelater det pale -stinske Øst-Jerusalem. I stedetfor å slå fast at dette er utilstrek-kelig, og at alle bosettingene erulovlige, presser Obama på forat palestinerne skal gå med imeningsløse forhandlinger utenfull byggestans.Hva er sjansen for at Barack

Obama gjør seg fortjent til fredsprisen ved å ta tak i Israelsokkupasjonspolitikk og overgrepmot palestinerne? Fredspristalenhans ga ingen eksplisitte svar,men en passasje fra talen somnok var ment rettet mot andreland, kan med fordel leses medtanke på USAs forhold til Israel:«For det første: Når vi arbeider

med nasjoner som bryter regler oglover, så tror jeg at vi må utviklealternativer til vold som er tøffenok til å endre en atferd –- for hvis vi vil ha en varig fred, så måordene til det internasjonalesamfunnet faktisk bety noe. Deregimene som bryter reglene måholdes ansvarlige. Sanksjoner måha en reell pris. Uforsonlighet måbli møtt med et økende press – og etslikt press finnes bare når verdenstår sammen som en.»

NØKKELEN TIL OPPFYLLELSEav Obamas løfter og til fred iMidtøsten, ligger i at Obama tarsin egen fredspristale på alvorog leser Israel teksten.Om det skal skje, er ikke bare

opp til Obama; presset må vi alle bidra til å skape. Norskemyndigheter bør gå foran ogpåpeke disse realitetene, ogjobbe for økt internasjonaltpress på Israel og på USA for åbruke sterkere virkemidler.Fagbevegelse, bistands- og soli-daritetsorganisasjoner må holdetrykket oppe. Israel bryter reglene, og må

møtes med reelle sanksjoner.Skulle Obama snu trenden ogsette foten ned for Israels okkupasjonspolitikk, kunne hanogså gjøre seg fortjent til freds-prisen.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby


Se nøye på det lille bildet. Her rykker brann-menn ut etter at en renholder i Vitenfabrik-ken i Sandnes sentrum fant perler av kvikk-sølv på gulvet. 130 mennesker ble evakuertfra bygningen. De som kom i berøring meddet helsefarlige stoffet ble sendt til helse-sjekk.Brannmennene i verneutstyr støvsugde

kvikksølvet. Deretter fikk de tak i en svovel-forbindelse som kunne binde seg medkvikksølvet og støvsugde på nytt. Til slutt blerommene luftet med vifter.– Vi er redd avgasser og damper, fortalte

innsatsleder Jan Ove Høgsveen i Brannvese-net Sør-Rogaland til Stavanger Aftenblad.

Daglig giftdampKvikksølvkulene i Sandnes stammer fra etnedlagt tannlegekontor vegg i vegg. I årevis

har tannhelsesekretærer vært utsatt for degiftige gassene som utløses når kvikksølvvarmes opp. Omkring 10.000 tannhelsesekretærer

håndknadde amalgam daglig i årene fra1960 til 1990 uten noe som helst verneutstyr.Mange av oss husker tannlegeassistentensom holdt amalgamet varm med fingrene,eller varmet opp amalgam over en brenner.Kvikksølv blir ekstremt giftig når det varmes

opp, og er nå forbudt å bruke i tannhelse -tjenesten.

Kvinnenes løsemiddelsakFagforbundet har fått inn flere hundre sakerder medlemmer trenger hjelp til å kjøre sinsak i forhold til Nav og Trygde retten. Ekspo-neringen for kvikksølv har ført til senskaderhos mange av dem. På 1980-tallet ble det påvist at mange

Kvikksølvalarmen gikk

i Sandnes. Da trakk brannfolk

i fullt verneutstyr. Helt korrekt.

Samtidig: I Trygderetten slåss

«Elise» for å få godkjent

sin yrkesskade. I over 15 år

knadde tannhelsesekretæren

kvikksølv med bare hendene.Tekst: TITTI BRUN


Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad

EVAKUERER: Brannvesenet i Sandnes tok ingen sjanser i ryddearbeidet. Tannhelsesekretærene ble aldri advartmot kvikksølvforgiftning.

NEKTES YRKESSKADE: Fagbladet har tidligere omtalttannhelsesekretær Sissel Mortensens lange vei for åfå yrkesskadeerstatning. Hennes sak ligger på tredjeåret til behandling hos Nav. Dersom hun får avslag,anker Fagforbundets advokat den inn for Trygde -retten. Hvis hun ikke får godkjent sine skader somyrkesskade, vil Fagforbundet føre saken videre for deordinære domstolene.

GIFTALARM



menn som ble utsatt for løsemidler i indus-trien, fikk senskader. Etter lang kamp bledisse godkjent som yrkesskader. På tross av rapporter fra utlandet og norsk

forskning som bekrefter kvinnenes kroniskeplager som forenelige med senskader, så erkvikksølvforgiftning ikke godkjent somyrkesskade. Tross grundige utredninger hos

spesialister stanger kvinnene mot trygde -systemet.

Ødelagte yrkeslivFagbladet har tidligere skrevet om SisselMortensens sak. Og Fagforbundets advoka-ter fører stadig nye saker. Mange av kvin-nene har fått ødelagt yrkes livet og livskvalite-ten. Svimmelhet, søvn problemer, konsentra-sjonsvansker og store smerter er noen avsymptomene. Flere har fått påvist en hjerne-skade, encefalopati, som er karakteristisk forkvikksølvforgiftning. – En av kvinnene har jobbet i 15 år med

amalgam uten hansker eller munnbind.Hun har lav kroppshøyde og vekt, og harvært tett over kvikksølvdampen når hunvarmet opp kobberamalgamet. Undersø-kelsene av henne understøtter en sammen-heng mellom hennes symptomer og kvikk-sølvforgiftning. Likevel avslår Nav yrkes-skade. Nå må også denne saken behandlesav Trygderetten, sier advokat Anne-GryRønning-Aaby i Fagforbundet.

Brutte løfterI 2007 lovte arbeids- og inkluderingsministe-ren at departementet skulle sende brev tilNav og legene om at disse sakene skalbehandles og utredes som yrkesskade.– Disse menneskene skal få de rettig -

hetene de har krav på, fastslo Bjarne HåkonHanssen da han møtte partene i arbeidslivet,Nav og Statens institutt for arbeidsmiljø. – Det virker ikke som om Nav har fått det

med seg. På tross av ministerens henvisningtil forskningsresultater, og klare løfter om atkvinnenes saker skal utredes og behandlessom yrkesskade. Over hele landet fårkvinner avslag, og må påklage videre. Det ervondt ikke å bli trodd. Det er en tung kamp,spesielt når de er så svekket av skadene,påpeker Rønning-Aaby.

Foto: Erik M. Sun

dt


Dei er stolte av å ha ei kvinnesom Gerda i Fagforbundet iStord. Heile livet hennar er eisolidaritetshandling. Ho nyttarferiar og permisjonar til hjarte-borna sine iUganda. Og mykjeav fritida herheime nyttar ho tilå samle inn midlartil barneheimen hodriv der nede.– Eg er

omsorgsarbeidar her heime. Deter det eg er i Uganda òg, meinerGerda Rongevær.Dei siste fem åra har ho hatt

ansvaret for om lag 70 born sombur eller har budd på ToroBabies Home i landsbyen FortPortal.Det var Eli Røder frå Bergen

som etablerte Toro BabiesHome i 1971. Gerda og Eliarbeidde saman i England forsnart 30 år sidan. Nokre årseinare ville tilfellet at Gerdavart invitert til eit bryllaup iUganda. Ho hadde ikkje ferie,heller ikkje pengar. Men Gerdahadde alltid vore nysgjerrig påAfrika. Det var no eller aldri, ogdet blei no.Opphaldet brukte ho mellom

anna til å vitje barneheimen

som Eli hadde starta. Ho såg atkorkje borna eller dei tilsettehadde det godt. Det har tekehenne fem år å rydde opp i orga-nisasjonen og byggje opp

heimen til den stan-darden han har idag, med varmtvatn, nytt kjøken ogvaskemaskin.– Iblant kjenner

eg meg sliten. Detsom driv meg, er å

sjå kor godt dei små har det. Deitilsette på heimen gjer einfantastisk jobb. Dei er nokreenglar.Gerda speler på lag med

lokale kreftar i Uganda og iStord og Bømlo.– Både Bømlo vidaregåande

skule, Langeland skule og Nysæ-ter/Litlabø barnehage i Stordnyttar ein dag i året til å samleinn pengar til oss. Men dei stør-ste pengesummane har kome fråavisa Sunnhordland, det lokalenæringslivet og ikkje minst fråfagrørsla i Sunnhordland.– Ein gong vi stod på bar

bakke, vart vi redda av ei fagfo-reining som gjorde opp kassaog sende oss 30.000 kronar,fortel ho.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN


< ARBEIDSGLEDE

OSS

GERDA RONGEVÆR Omsorgsarbeidar i Stordkommune og ansvarlegfor barneheim i Uganda

SeksjonskonferanseFagforbundet Hedmark har arran-gert en konferanse for seksjons -lederne i fagforeningene i alle defire seksjonene.Første dag sto temaet ideologi

v/Yngve Hågensen og seksjons -arbeid v/Jørn Eriksen, leder i SKKO,avd. 264 Ringsaker, på program-met.Begge innledere var inspirerende,

og deltakerne fikk et innblikk i hvor-dan man kan arbeide fagligpolitisk.

Vi fikk også en orientering omSOS barnebyer, noe som resultertei 50 utfylte kuponger fra deltakeresom ønsket å være med å støtteFagforbundets barneby i Angola.Dag to hadde Seksjon helse og

sosial (bildet) to temaer påprogrammet: Hedmark fagskole ogrealkompetansevurdering, temaersom er høyst aktuelle i seksjons -arbeidet. Tekst: Helene H. Skeibrok

Fagforbundet Austrheim ogFedje hadde medlemsmøte inovember. 13 medlemmer hargått av med ulike pensjonsord-ningar, og dei var spesielt invi-terte og fekk overrekt ein sekkmed Fagforbundet sin logo. Nedilåg med m.a. skoskei ogskopuss. På biletet ser me: Heidi

Solheim, Linda Rognhaugen,Edel Nesse, Audhild Meling,Marit Kalgraff, Mari Sætre, KarinHaugen, Eldbjørg Vikane ogAnne Ma Hopland. Dei som ikkje var til stades

var: Astrid Kjenes, Torleif Loftås,Norvald Rikstad og Marit Brand-tun Rikstad.

Tekst: Britt Rebnord

Pensjonistmarkering

Mellom afrikanske englarFoto: Steinar Hystad

ALDRI FRI: – Anten eg er heime eller i Afrika, tenkjer eg på borna og mi eigarolle. Eg kan aldri ta heilt fri, for eg representerer alltid desse ungane, seierGerda Rongevær.



KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Pensjonistgruppa i FagforbundetHaugesund, Utsira avd. 033, eren aktiv gruppe.Vi har møte en gang i måneden

og arrangerer forskjellige aktivite-

ter for våre medlemmer. I sommer var vi på en tre dagerstur til Strømstad. Sender enhilsen til alle som var med påturen. Tekst: Torild Vestbø

Satte pris på helse-arbeidereFagforbundet Frogner markerte Deneuropeiske dagen for hjelpepleiere,omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere26. november med å spandere frukt påsine medlemmer. – I en travel hverdag er det veldig

hyggelig med en slik overraskelse, og herpå arbeidsplassen er vi 100 prosent orga-nisert, sier styrer Inger Marit Hellesfjordved omsorgsboligen Gustav JensensMinde. Fra venstre: beboer Judy, Destaw

Fisiha, Inger Marit Hellesfjord, ElizabethMontana og Marit Montana.

Tekst: Trine Posaas Nilsen

25-årsjubileumFire nåler med diplom for 25års medlemskap, og like velfor-tjente blomster, ble delt ut påårsmøtet til Fagforbundet avd.078 Risør, Gjerstad og Vegårs-hei. De glade mottakerne er fravenstre: Venke Anny Nes, BeritLieng, Bjørg Songedal og LillianKongsjord. Tekst. Kjell Skarheim

Merkeutdeling på Ringerike

Fagforbundet Stovner hedretvåre trofaste medlemmer med25 og 40 års medlemskapmedmerkeutdeling på Øvre Fossumgård. Her er 12 av våre 22 medlem-

mer med 25-årsjubileum: DagnyMoen, Jorunn Thingelstad,Karin Hansen, Reidun Flo

Larsen, Wenche Irene Bråthen,Ragnhild Berg, Sissel Nysveen,Ann Karin Skjøld, Aud Lille-home, Gunhild Sætre, SolveigPettersen, Sigrun Aamelfot.May Synnøve Lier og Salah

A.H. Ammary er to av forening-ens tre 40-årsjubilanter.

Tekst: Rigmor HolenFagforbundet avd. 749 Ringerikesykehus har hedret medlemmersom har 25 års medlemskap iFagforbundet og 40 års medlem-skap i LO. Vi arrangerte et medlemsmøte

der jubileumsmedlemmene blespesielt invitert. Ti medlemmerskulle motta 25-årsmerket meddiplom og ett medlem skulle motta40-årsmerket. Av jubilantene vardet kun fire 25-årsjubilanter somkunne være til stede. Leder Jan Denné i Seksjon kirke,

kultur og oppvekst i FagforbundetBuskerud delte ut merkene, fore-takstillitsvalgt Runhild Vestby i

Vestre Viken delte ut diplom, ogleder May Helen Berntsen i syke-husforeningen delte ut blomster tiljubilantene.Fra venstre: foretakstillitsvalgt

Runhild Vestby, Eilin Jansen, lederMay Helen Berntsen, Mette Bergs-trøm, Therese Bergstrøm, ReidunBentzen og SKKO-leder Jan Denné.Ikke til stede: 25-årsjubilantene

Edith Frydenlund, Eli Marie Baard-seth, Kari Hanne Karlsen, MortenVidar Hansen, Gerd Marit Mikalsenog Karin Brodahl, og 40-årsjubilantRagnhild Dahl.

Tekst: Karen Remmen Olsen

Merkeutdeling på Stovner

Aktive pensjonister



«Vil du ikke at noen skal vite det, så gjør det ikke.» KINESISK ORDSPRÅK

Eksakt Mishag

Kjøre- tøy

Linjene

Skjære Skal

Byge

Morass Slag- sted

Avstik-ker

Hen- stille

Sjø- offiser

Sint

Pålegg

Medi- kament

Gråte Myldre

Gass

Pike navn

Avslag

Slem Dans

Egg Uvilje

Belønn-ing

Person.pron.

Pike navn

Seil- foren.

Hat

Hevde

Erobre Mynt fork.

Rett

Artik- kel

Tall fork.

Måne- fase

Tall Ukjent

Moder- ne

Mester-skap

Svovel

Sverige

Forlatt

Rimet Utsvev-else

For- legning

Tro

Artist Pryle

It Pike navn

Omegn Belære Skjøn- ner

Kjøter

Mynt Skrem- me

Hensikt

Budd

Smelter

Behol- der Lengde-

mål

Anvise

Horde

Brenne

Inn- seiling

Obser- vere

Kåt

Kjør

Over

Bakke

Organi-sasjon

I tu

Hermod© 25212-2009

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Knut B. Carlsen4550 Farsund

Laila Gulløy3950 Brevik

Tone Lødding Haugen8480 Andenes

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 1. april!Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

K K B PR Ø R E L S E L A R S

N O V E M B E R E R MN D N E T T S ÅG L I S E G T Å SL I T E N N I F S T

V E M O D T E R U T EV I S D O M T O R V S N E I R I

S I R K E L U A A D G I NO L E G I S S E N R E S T S

A L E N L V I L L E U E K T EA E D E L N I M P O R T M

I S Æ R R A V E G I R R V O MJ I T B A U L Y N P G A

H O V N E A N G S T D Å R GN I G L A N E A V R E I S E T O

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 7

Foto: colourbox.com


Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidigrespekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon ommellommenneskelige forhold, makt og avmakt ogetiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal tilfor at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver.Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommermed innspill til hvordan vi kan motvirkesykehusinfeksjoner og hindre utbrudd avantibio tikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanrenhold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dranytte av renholds kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktiveskjema, inter nettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune -styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbei-der med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til etseksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLEREutfordrer kommunene til å stille segdristige mål for å redusere utslippeneav klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hvasom skal til for å lykkes i arbeidet medungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikkeminst kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som haravviklet tvungen deltid. Deltid er mestbrukt i helse- og omsorgs sektoren, men erogså omfattende i andre kvinnedominerteyrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på atmedarbeideren er den viktigste ressursen forå få utført kommunens oppgaver. Du får tips

om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøyfor best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordanman lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommune-programmet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006.Her finner du noen av de gode historiene.

Temahefte nr. 15For medlemmer i Fagforbundet

KVALITETSKOMMUNER

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

SISTE

TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R



Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 3 2. MARS 19. MARS

NR. 4 6. APRIL 23. APRIL

NR. 5 7. MAI 28. MAI

NR. 6 1. JUNI 18. JUNI


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkes aktiv blir

du automatisk med i for bundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V

«Jeg er opptatt av barn i bevegelse og gleden når

de ikke er utenfor.»



Alder: 60

Jobb: Miljøterapeut

Bosted: Lørenskog

Hobby: Maler og vever

JOBBLIV

Randi Hosøy

Randi var et urolig barn og lite glad i å sitte stille. Hjemme på Rødland iLindås kommune utenfor Bergen, varde sju søsken. Fire av dem var underfem år. I nøden lærte faren Randi å strikke. – Far var fisker, og dette var den

eneste gangen han strikket. Men dethjalp, ler Randi.Virketrangen hennes fikk en

retning. Den har hun beholdt og utvidet. Helt til hun var 53 år holdthun seg til fargerike tråder og stoffer.Så hoppet hun; hun tok kunst- ogkulturfag på lærerskolen. Og begynteå male. Men holder fortsatt fast itrådene gjennom veving.– Tida går ikke, den har du, sa

Randis mormor bestandig. Mormorenkastet aldri bort noe. Verken tid,nøster eller stoffrester. Lille Randijobbet sammen med henne; hun strikket og heklet. – Fortsatt har jeg nøster fra henne

og fra en onkel som vevde. Det er mye som er gått i blodet.

Randi kaster heller ikke bort tida. Hun

har full jobb som miljøterapeut påMai-senteret i Lørenskog kommune.Et aktivitetssenter for folk som hareller har hatt psykiske problemer.Etter arbeidstid iler hun til sitt nyeatelier. Mellom tre og fem ganger i

uka jobber hun i sitt rom i ateliefelles-skapet som er etablert i det gamleskolehuset Fjellheimen. Der lokkerstaffeli og vev. Og i selskap med radioen.– Jeg er en lykkelig amatør, sier hun

og lyser av glede og indre fryd over althun er så heldig med.– Jeg er så utrolig glad i jobben min

også. Jeg trives så godt, og jeg fårbrukt masse av alt jeg har lært. Derholder jeg både keramikk- og male-kurs. Det er slitsomt innimellom,men da kan jeg bare dra hit og fylle påigjen.Eller til et kurs på danske folkehøy-

skoler. Der tilbringer hun et par ukerhver sommer for å male.– De har så utrolig mye å by på. Om

sommeren tilbyr de alle slags kurs.Det må du skrive så andre kan reisedit også, sier Randi. Før fotografen berhenne strekke sine postkort av jente-barn i svingende kjoler – mot den blåettermiddagstimen.

Tekst: TITTI BRUNFoto: WERNER JUVIK

Tråd gjennom livetFire år gammel lærte Randi Hosøy å strikke av faren. Et smart grepoverfor et overaktivt barn. Etter det har hun ikke sluppet fargetråden.


B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

Fagb

lad

et 0

3/20

10www.sp3.dk

MELANGE STRETCH - i lettstelt kvalitetEn ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet.Serien kombinerer bomullens absorberingsevne og stretchens elastisitet med polyesterens slitestyrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet. Alle modeller fås i str. XS - 4XL og i fargene: Navy, Plommerød, Lys grønn, Marine, Lys blå, Koksgrå og Lys grå.

kr. 349,- inkl. mvakr. 279,20 ekskl. mva





Modell 19213Dame tunika - Formsydd

Modell 19209Dame polo - Formsydd

Modell 19212Poloskjorte

Modell 23302MikrofiberbukseXXS - 4XL

Modell 25180 MonacoSandaler til damer og herrer med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort og hvitStørrelse: 36-46


Modell 25150 DublinDame sportsko med strikk og oppbygd hæl. Str. 36 - 42

MIKROFIBERBUKSEBehagelig og praktisk bukse i myk kvalitet med mange smarte detaljer.


Fagbladet 2010 02 - KON

Documents

Transcript of Fagbladet 2010 02 - KON