Fagbladet 2009 05 - KON

Fire nye år? 16Kampklar langpendler 20

Kjempeomveltning ved sykehusene 32Raus fattigdom 44>

VALGETSJOKER

SIDE 8–18

SOFAVELGEREN

Nr. 5 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

Forsidefot

o:Er

ikM

.Sun

dt<

SE

KS

JO

NK

ON

TO

RO

GA

DM

INIS

TR

AS

JO

N

kon_01:Fagbladet 13-08-09 13:46 Side 1

2 < Fagbladet 5/2009

INNHOLD >

8 TEMA: Stortingsvalget 200916 Fire nye år?18 Krever satsing på fornybar energi20 PORTRETTET: Kampklar langpendler

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON44 FOTOREPORTASJEN: Raus fattigdom50 Vil leve som andre, som frie mennesker58 Barnevernsproffer gir råd

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS: Valget står mellom marked eller styring38 Seksjonslederen53 Debatt56 KRONIKK: Ta de ansatte med på fornyelse og omstilling60 Oss62 Kryssord63 Tegneserie og Petit66 JOBBLIV:Maskert modning

Hamas-politikerDr. Mariam Saleh sitter i denpalestinske lovgivende forsam-lingen for Hamas-partiet«Change and Reform». Hunmener det er vanskelig å byggeopp en demokratisk stat underokkupasjon.

På f lyttefotIkke-medisinsk personale fra ti fylker flyttes i stor stil

til Sykehuspartner under Helse Sør-Øst. Nærmere 2000

merkantilt personell blir en del av Sykehuspartner i løpet

av neste år, og Fagforbundets tillitsvalgte, Inger Åfoss,

forsikrer at alle skal beholde rettighetene de har i dag.

32 >

Foto: Monica Schanche

Foto:PerFlakstad

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9286

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

50 >


LO har fått politisk gjennomslag for mange av sinesaker i inneværende stortingsperiode, var den gledeligemeldingen fra NRK 10. august. Ti milliarder kroner erbrukt på tiltak som kommer folk flest til gode.Åtte av milliardene er likt fordelt på videreføring av

AFP-ordningen og økt satsing på lærlingene. Arbeids-løse har fått litt bedre kår; ventetiden på dagpenger erredusert fra fem til tre dager og feriepengene er tilbake.Sykelønnsordning – kanskje verdens beste – ble reddeti 2006.Mye å rope hurra for, altså, for store deler av befolk-

ningen. Ikke overraskende var høyreleder Solberg rasktute med en fortørnet kommentar om at regjeringen harvært mer opptatt av å gjøre fag-bevegelsen fornøyd enn å prioritere

de viktigste sakene. De viktigstesakene for hvem, Erna Solberg?Fire dager senere la LO fram

svarene på sine 41 spørsmål til parti-ene. Konklusjonen er klar. I forhold til saker som fag-bevegelsen er særlig opptatt av, går det et tydelig skille inorsk politikk, mellom de blå og de rødgrønne partiene.Verken Høyre eller Frp vil bekjempe ufrivillig deltid og

midlertidige ansettelser. De åpner dessuten for både endårligere sykelønnsordning og privatisering av offentligetjenester. Frp har dempet angrepene mot tariffavtaleri valgkampen, men hevder likevel at siden arbeidslivetnå er så velordnet, bør alle kunne klare seg selv og for-handle på egne vegne.En rekke av landets rikeste menn deltar i krone-

rullingen til Frps valgkamp. De har ikke for vane åinvestere hvis de ikke tror at de får noe igjen for det. Alttyder på at de vil stikke av med brorparten av den skatte-letten de borgerlige lover. For vanlige folk gjelder detikke å la seg besnære og tro at det vi sparer i skatt meden borgerlig regjering, kan oppveie det vi mister.14. september er det en fare for at hver fjerde stemme-

berettigede nordmann unnlater å bruke stemmeretten.Det kan bety slutten for dagens regjering. Vi er mangesom taper på det. Derfor – kom dere opp av sofaene ogned fra gjerdene og finn veien til valglokalene. For åstemme. Rødgrønt.

Fagbladet 5/2009 < 3

«I forhold til spørsmål

som fagbevegelsen er

særlig opptatt av, går det

et tydelig skille i norsk

politikk.»

Bruk stemmeretten

Derfor stemmer jegFire medlemmer forteller om sine ønsker for samfunnet. Hva er

dine ønsker? Eller er du blant dem som sitter i sofaen og tror at

din stemme ikke betyr noe? All statistikk viser at da tar du feil.

8 >

Foto:O

leMortenMelgå

rd

Foto: Erik Sundt

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG1. HALVÅR 2008: 308.117

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips [email protected]

TEMA

Klar for tøffe takI oppveksten reiste Kristian Tangenlandet rundt i en minibuss for å bankeopp jevnaldrende. Men han vet ogsåhvordan han skal få kvinnehjerter tilå smelte. Den nyvalgte LO-sekretærenskulle være godt rustet for utfordringenepå Youngstorget.

20 >

LEDER

KIRSTI KNUDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

fel_03:Fagbladet 13-08-09 15:44 Side 3

NYTT

< FLERE DØDSULYKKERENN RAPPORTERT

En undersøkelse har avdekketkraftig underrapportering iArbeidstilsynets oversikt overdødsulykker i arbeidslivet. Regis-teret manglet spesielt dødsfall iForsvaret, innen helse- og sosial-tjenesten, veitrafikkulykker ogdødsfall i Nord-Norge og påSvalbard. Overfører vi forskernestall til fjorårets statistikk, var detanslagsvis 75 dødsulykker i fjorog ikke 52 som den offisiellestatistikken viser.

< ELDRE MISTER FRIDAG

Askøy kommune menerordningen med en fridag i ukafor seniorer er for dyr. Nå blir deti stedet fokus på den godesamtalen. Fagforbundets hoved-tillitsvalgt, Lasse Nepstad,mener dette er å rasere en godordning. Han syns dette er tristbåde for seniorene og omdøm-met til Askøy kommune.

< STENG USERIØSEBARNEHAGER

Kunnskapsminister Bård VegarSolhjell mener kommunene måbli flinkere til å legge ned barne-hager som bryter barnehage-loven. En omstridt barnehageeieri Oslo fikk barnehagen stengt ettsted, men flyttet da virksom-heten til andre kommuner ogbydeler. Det fins ingen karan-tenetid og ingen system somfanger opp useriøse aktører isektoren.

< MER FRITIDFRAMFOR PENGER

– Ved tariffoppgjørene framoverskulle jeg ønske at LO ville krevemer fritid i bytte mot økt kjøpe-kraft, sier tidligere LO-lederGerd-Liv Valla. Hun har gått inn isin nye rolle som styremedlem iorganisasjonen Framtiden i vårehender, og mener mer fritidframfor mer penger på lang sikter et av de mest effektive svarenepå klimakrisen.


Politiske kommentatorer slaktet derødgrønnes valgkampåpning. Denble karakterisert som grå, utenvisjoner, et gjesp og «de misbrukteen sjanse». Fagforbundet er sterktuenige.

Rett i hjerterota– Vi mener regjeringen har levertog vil fortsette å levere. Andre landser opp til tiltakspakkene regje-ringen har kommet med i forholdtil den økonomiske krisa. Jeg trordet vil bli en veldig god valgkampmed saker som vil gå rett i hjerte-rota på folk, sier Mosti.De rødgrønne lover fortsatt

troskap og fire nye år sammen. Deerklærer at de ønsker en sterkoffentlig sektor og bevisst politiskstyring. Markedet skal styres ogreguleres.

Kamp mot krisa– På en del områder vet vi at regje-ringen virkelig står på: i kampenmot sosial dumping, fattigdom ogprivatisering. Kampen mot arbeids-løsheten blir en hovedsatsing. Ikkeminst når den økonomiske krisasprer seg, mener Geir Mosti.For fagbevegelsen kiler det i

ørene når de rødgrønne parti-lederne sier at gode velferdsord-ninger skal forsvares gjennom etnært samarbeid mellom staten ogpartene i arbeidslivet.

Frykter FrpDe rødgrønne har gjort et krafttak iforhold til barnehagene. De satserstore beløp på omsorg, vei og tog.Dette er alle viktige saker forFagforbundet.– I kampen mot sosial dumping

er fagbevegelsen i ferd med å fånoen veldig gode verktøyer. Viforventer at regjeringen vil fortsetteå levere i forhold til de sakene somer viktigst for LO, fastslår Mosti.– Kommer Frp til makten, vil de

rasere arbeidsmiljøloven ogordningen med avtalefestetpensjon. De vil rasere arbeidstaker-nes rettigheter og kaste mange ut ifattigdom. En ting er sikkert:Fagforbundet vil drive valgkamp tilsiste time før valget, lover GeirMosti.

Tekst: VEGARD VELLE

Dypt uenig medpolitiske synsere

VALGKAMP: Nestleder Geir Mosti iFagforbundet har et sterkt ønske om atde rødgrønne får fornyet tillit 14.september.

Foto:Kari-SofieJenssen

Lovlig strømgebyr lopper fattige

Velferdsalliansen har satt i gangen kampanje mot de rådyretilleggsgebyrene som kommernår en kunde ikke betaler strøm-regningen.Kommunenes kraftselskaper

tar helt opp til 3000 kroner igjenåpningsgebyr for å koble påden avstengte strømmen. Førdette har strømregningen gått tilinkasso og påført kunden ytter-ligere omkostninger. Ikke sjeldenblir en strømregning tredoblet.Velferdsalliansen ser på det å

fjerne gjenåpningsgebyrene somen del av fattigdomsbekjem-pelsen. Nå vil de starte enunderskriftskampanje i en rekkeutvalgte kommuner og kreve ogfå saken opp i kommunestyrene.– Det er vår plikt å gjøre politi-

kerne oppmerksom på dettegebyret. I kampen mot fattig-dom bør de vanskeligstilte tilbysbilligere strøm nettopp fordi deer vanskeligstilte, mener Vigdisvon Ely.

Tekst: VEGARD VELLE

Illustrasjonsfoto:PerFlakstad

– Vi mener det må bli slutt på at kommunene gjør fattigfolkenda fattigere. Strøm er et basisgode, mener Vigdis von Ely,styreleder i Velferdsalliansen.

– Regjeringens politikk kan kanskje virke grå og kjedlig. Men det deleverer er utrolig viktig for landets innbyggere, mener Geir Mosti,første nestleder i Fagforbundet.

fel_04-05:Fagbladet 13-08-09 14:53 Side 4

Halden kommune ville at deansatte i helsesektoren skulle gåvakter på opptil 13 timer, mendet har Fagforbundet i byen fore-løpig klart å stoppe.

Kommunalsjefen i Halden villeinnføre den nye turnusen medlange vakter 1. juni i år, selv omArbeidstilsynet avslo søknaden omå ha vakter som vare lenger ennarbeidsmiljølovens grense på titimer.Dermed kalte kommunen de tre

ekstra timene for pålagt arbeidstid,noe Fagforbundet klaget inn tilArbeidstilsynet.Nå er den nye turnusen stoppet.

I stedet sendte Halden kommune isommer ut et kartleggingsskjematil de ansatte der de kan komme

med ønsker om hvor ofte de synsdet er greit å jobbe helger, og hvorlange vakter de kan akseptere.– Arbeidsgiver har nå gjort det vi

foreslo at de skulle gjøre for ett årsiden, sier lederen i FagforbundetHalden, Kirsti Rørmyr, til Fagbladet.– Forutsetningen for at vi gikk i

dialog med kommunen om nyturnus, var nettopp at de ansatteskulle få komme med sine innspillgjennom en kartlegging. Heller ikkevi ønsker oss tilbake til en ordningmed vakt annenhver helg. Hviskommunen tvinger gjennom det,vil vi få en av de dårligste arbeids-tidsordningene i hele landet, og detmå være en dårlig valgkampsak,siden Halden har både ordfører ogvaraordfører fra Arbeiderpartiet,sier Kirsti Rørmyr.

Svarfristen var 1. august, og dadette nummeret av Fagbladet gikk itrykken, holdt kommunen på å gågjennom svarene.

Tekst: PER FLAKSTAD

NYTT


Det var fornøyde partiledere somla fram 17 nye punkt for hva de vilgjøre innen kulturpolitikken. Et avmålene er at én prosent av stats-budsjettet skal gå til kultur innen2014.– Vi har fulgt opp kulturløftet fra

2005. Nå kommer vi med et nyttløft. Den rødgrønne regjeringen eren regjering for kultur, og vi serbetydningen av kultur, sa stats-minister og partileder Jens Stolten-berg.Han pekte på at gjennom felles-

skapet og mangfoldet bringesunike enkeltmennesker fram.

Barn og ungeSV-leder Kristin Halvorsen pekte påinkludering av barn og unge somden ene store nyheten.– Kulturskolen er en del av barn-

dommen for mange. Gleden ungermøter der, styrker Norge somkulturnasjon og utvikler talenter.Nå vil regjeringen se på mulig-

heten for å legge til rette for kultur-skoletilbud i forlengelsen avskolehverdagen.Halvorsen er også opptatt av

å bedre kunstnernes levekår og atåndsverkene skal respekteres ogsikres.

– Ingen kunst uten kunstnere, sapartileder Kristin Halvorsen.

Regional satsning– Kultur er limet i lokalsamfunnet.Liv Signe Navarsete sa at med en

fortsatt rødgrønn regjering vil detbli økt støtte til lokale kulturhus.Regionene skal prioriteres i bevilg-ninger av kulturmidlene.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Over 50 av Fagforbundetsmedlemmer står på rød-grønne lister til stortingsval-get. De fleste av disse vil dumøte på fagbladet.no frammot valgdagen 14. septem-ber.

Det ligger an til et knallhardtkappløp mellom de rødgrønneog høyresida fram mot valget.Mens noen meningsmålingerviser at de rødgrønne vil fåfornyet tillit, er det andre somtyder på at det er alliansenmellom Høyre og Frp som vilinnkassere valgseieren.

Den spennende valginnspur-ten kan du følge på Fagbladetsnettsider. Fram mot valgdagen14. september vil du her finnemye valgstoff, og daglig møtenye stortingskandidater som ermedlemmer i Fagforbundet.Følg valginnspurten daglig

på fagbladet.noTekst: SIDSEL HJELME

DET ER PÅ TIDE Å

VISKE UTLØNNSFORSKJELLENELikelønnspott nå - STEM RØDT!

DET ER PÅ TIDE Å

VISKE UTLØNNSFORSKJELLENELikelønnspott nå - STEM RØDT!

www.roedt.no

SAMSPILL: Trond Giske spilte blokkfløyte mens Arve Tellefsen akkompagnerte.

Stoppet lange vakter

Følg valgetpå nett– Vi har gjort så mye at vi må lage

et kulturløft nummer to, sa TrondGiske da han og partilederne fraAp, SV og Sp la fram Kulturløftet II.

Enda mer til barn og unge

Foto:IngeborgVigerustR

angul



NYTT

< TRENGER 90.000HELSEARBEIDEREHvert år framover vil det bli økendemangel på helsefagarbeidere ogsykepleiere, ifølge SSB. I dag er detrundt 70.000 årsverk med helsefag-arbeidere, SSB anslår at behovet kanøke med drøyt 40.000 årsverk i 2030.Fordi mange jobber deltid, betyr detnær 70.000 personer.SSB spår en underdekning på rundt13.000 sykepleierstillinger i 2030.

< IKKE RENHOLDSANBUDKommunestyret i Austevoll stemte isommer ned forslaget om å konkur-ranseutsette renholdet i kommunen.Lederen i Fagforbundet Austevoll,Kari Suphammer, mener det varviktig at forbundets tillitsvalgte fikkkomme med innspill tidlig i proses-sen, og at deres innspill fulgte sakenfram til politisk behandling.

< NYE KRAV TILAMBULANSEPERSONELLNye krav til ambulansepersonell kanføre til færre stasjoner i Sogn ogFjordane. Det kan også føre til atpasienter må vente lenger på hjelp,skriver avisen Firda. Fra og med 1.april neste år skal minst en av ambu-lansepersonellet i hver bil ha fagbrev.En mulighet for å få tilgang på kvali-fisert personell er å ha færre, menstørre ambulansestasjoner.

< BEDRE HÅNDHYGIENEGIR FÆRRE INFEKSJONERNår alle på sykehuset rengjørhendene som de skal, blir pasien-tene fortere friske og Ahus sparermillioner. Ved nyttår startet aksjon«Rent sykehus». Målet var å redu-sere tallet på sykehusinfeksjoner fra4,5 prosent til under 3. I mai vartallet allerede nede i 2,4.– Jeg er stolt, sier sykehusdirektørErik Kreyberg Normann til Rome-rikes Blad.

< FORENING MOTTVANGSSAMMENSLÅING120 ordførere har meldt interesse forå være med i Lokalsamfunnsfor-eningen som skal jobbe mot tvangs-sammenslåing av kommuner.Foreningen ble formelt stiftet oginterimsstyre valgt på et møte iFagforbundets lokaler i Oslo i sluttenav juni.

Et fem års mareritt er over. Motalle odds klarte indiske AnitaWilhelmsen å få utlendingssakensin gjennom tre rettsinstanser,helt opp til Høyesterett, somkritiserte Utlendingsnemndauvanlig sterkt.

Som en kasteløs og skilt kvinneville hun stått helt uten rettigheter ihjemlandet. Som tidligere gift villehun blitt betraktet som oppbrukt.

Systemet var helt feilFagforbundet i Horten bistoWilhelmsen i den tøffe perioden,og leder Vigdis Klausen er lykkeligover resultatet.– Jeg syns det var urettferdig at

en slik jente skulle skyfles ut avlandet. Systemet føltes helt feil.Reglene var altfor firkanta. Fagfor-bundet i Horten har lært at detnytter å stå på og ikke gi opp, sierKlausen.

Mannen dumpet henneDet var som 18-åring hun kom hitmed sin norske ektemann. Rasktfikk hun seg jobb i kommunen somnattvakt på et hjem for psykiskutviklingshemmede.Et halvt år før hun ville fått

opphold i landet på grunn av ekte-

skapet, fant mannen seg en annenkvinne og skilte seg fra Anita.Dermed sto hun uten noen rettig-heter. Arbeidsgiveren sa hun ikkelenger hadde noen jobb. Og utlen-dingsmyndighetene ba henne reisehjem. Det var i 2004. Siden dengang har Anita Wilhelmsen kjem-pet.

Vurderte selvmord– Jeg holdt på å gi opp mangeganger. Jeg var veldig langt nede ogvurderte å ta livet mitt. Jeg synsmyndighetene behandlet megurettferdig, forteller Wilhelmsen.Heldigvis sto Fagforbundet på

hennes side. Og lokalpolitikeren AlfHenriksen (Rødt), som var med påalle møter og alltid var der forhenne. De pratet med henne nårhun var deprimert og fortalte at

hun ikke måtte gi opp. De starteten kronerulling for å betale retts-omkostningene. Og skrev brev tilstatsråd Bjarne Håkon Hanssen,som aldri svarte.Fagforbundet fikk protokollført at

Wilhelmsen kunne returnere ijobben dersom hun fikk oppholds-og arbeidstillatelse. Og sørget forat hun hadde ordføreren i ryggen.

Innelåst i sju månederMen det hjalp ikke i tingretten.Etter nederlaget der måtteWilhelmsen gå i dekning. I sjumåneder holdt hun seg innelåst.Det har vært en lang og vanske-

lig kamp. Jeg er ikke lenger densamme som før, innrømmer hun.Men drømmene hennes ble til sluttoppfylt.

Tekst: VEGARD VELLE

Endeligopphold

MARERITTET ER OVER: Anita Wilhelmsen feiret oppholdstillatelsen med blomsterog champagne.

Foto: Ellen Johannessen, Gjengangeren

Bondevik-regjeringen fikk aldriiverksatt vedtakene om omfat-tende svekkelser av arbeids-miljøloven. Men den er ikkefredet for alltid.

I tillegg til forverringer i arbeids-miljøloven, sto også tjeneste-mannsloven for fall under Bonde-vik-regjeringen.Både økt bruk av midlertidige

ansettelser og mer bruk av overtid,var vedtatt av de borgerlige.I tillegg ville de utvide normal-arbeidsdagen til 13 timer.Vedtakene skulle iverksettes 1.

januar 2006, året etter forrige stor-tingsvalg. Bondevik & co ble avløstav Stoltenberg-regjeringen, somraskt reverserte disse planene.– Blir Siv Jensen statsminister, vil

de borgerlige partiene ta opp igjen

forslagene om å svekke arbeids-miljøloven og fjerne tjeneste-mannsloven. Sykelønnsordningenvil også bli dårligere, og mer vil bliprivatisert og satt ut på anbud,fastslår nestleder Anita K. Solhaugi NTL, og viser til det som står iprogrammene til de borgerligepartiene.

Tekst: ANNE-GRETE LOSSIUS,TJENESTEMANNSBLADET

Omkamp om arbeidsmiljøloven?



JANS HJØRNE

Skattedebatten er framtredende i årets valgkamp. Regjeringenvil prioritere fellesskap framfor skattekutt. Høyrepartiene, medFrp i spissen, vil ha skattelette. Deres skattekuttforslag vil førstog fremst bidra til at de rike får beholde mer av pengene sine,mens vanlige arbeidstakere kanskje vil sitte igjen med noen fåtusenlapper mer i lommeboka. Mesteparten av dette vil spisesopp av høyere egenandeler og økte avgifter. Egentlig er detmerkelig at det ikke er åpenbart for de aller fleste atskal vi ha en god offentlig velferd, så må alle bidragjennom skatteseddelen.Fagforbundet er opptatt av at det fins nok

penger til å sikre gode velferdstjenester foralle innbyggere. Likevel skal vi selvfølgeligikke betale mer skatt enn nødvendig. Det erikke noe mål å øke skatten, men at det finsnok penger til å løse oppgavene. Vi må

sørge for at de med mest penger er de sombidrar mest til felleskassa, og da må vi ha ensolidarisk og progressiv skatt. Skattene skalbrukes til omfordeling, og de med lave inntek-ter skal betale minst.Regjeringen sier at det er et mål at de økono-

miske forskjellene skal reduseres. I følgeMagnus Marsdal i boka Frp på 1-2-3, var det i2008 slik at de rikeste én prosent av befolk-ningen, hadde en større del av inntektskakaenn på 60 år. Slik ønsker ikke nordmenn flestat det skal være. Det er stor oppslutning omrettferdig fordeling, små forskjeller mellom folkog en sterk, offentlig velferdsstat.Andelen fattige øker, og mer enn 70.000 barn

i Norge lever i familier med en inntekt som erunder fattigdomsgrensa. Det betyr at deikke kan delta i sosiale aktiviteter på linjemed andre barn. Fagforbundet mener atde fattige har rett på sin del av velstandenog at sosialsatsene må økes. Det blirmindre til de fattige hvis det kuttes i skattene.Siden 2005 har det blitt tatt inn over 50 milliarder kroner mer

til fellesskapet. Det aller meste er tatt fra de rikeste. Det har gittoss bedre velferdstjenester. Dette er en utvikling vi ønsker skalfortsette også de neste fire årene.Mitt ønske er at alle medlemmene i Fagforbundet bruker

stemmeretten sin den 14. september.

Skattekutt= velferdskutt

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Frps skattekuttforslag vil bidratil at de rike får beholde mer

av pengene sine.

Selv om finanskrisen har rammetStorbritannia hardt, er flerebritiske kvinner over 50 år i jobbenn for ett år siden. Det ersamme tendens i Norge.

2,38 millioner er uten jobb i Stor-britannia. Men godt voksne kvinnerser ikke ut til å bli presset ut av detbritiske arbeidslivet selv omarbeidsløsheten har steget til 7,6prosent, det høyeste nivået på ti år.Tvert imot er kvinner over 50 år deneneste aldergruppa som har opp-levd økt sysselsetting det siste året.Ifølge fersk statistikk var 32.000

flere kvinner i alderen 50 til 59 åri arbeid i mai 2009 sammenliknetmed et år tidligere. Det er en økningpå 1,2 prosent i absolutte tall.Også i Norge ser eldre arbeids-

takere ut til å klare seg relativt godt,særlig kvinnene. I aldersgruppen50–64 år var det 6000 flere syssel-satte både blant menn og kvinnerhvis man sammenlikner andrekvartal i fjor med andre kvartal i år.

Det er en økning i absolutte tall på1,7 prosent for menn og 1,9prosent for kvinner.Men også i Norge øker antall

eldre, og sysselsettingsprosentenblant menn ligger på samme nivåsom for ett år siden, mens den forkvinner har økt med 0,5 prosent.Tall fra Statistisk sentralbyrå

(SSB) viser også at det er spesieltmenn som er rammet av arbeids-løshet som følge av den økono-miske krisen.

Tekst: ANN FREDRIKSEN, LO-AKTUELT

Flere kvinnerover 50 i arbeid

Illustrasjonsfoto:colourbox.com

ØKT SYSSELSETTING: Eldre kvinnerstøtes i liten grad ut av arbeidslivet pågrunn av finanskrisa.

– Det er fortsatt uklart når Arbeids-og inkluderingsdepartementet vilha ferdig en lovproposisjon om nyyrkesskadeforsikring, sieravdelingsdirektør i Statens arbeids-miljøinstitutt, Helge Kjuus tilarbeidsmiljø.no.Forslaget har vært på en lengre

høringsrunde, og mye av uenig-heten dreier seg om årsakskravene,det vil si hvor sannsynlig det er at

visse forhold i arbeidet har forårsa-ket sykdommen eller skaden.Dagens yrkessykdomsliste, somhar stått så å si urørt i over 50 år,reflekterer i stor grad det gamleindustrisamfunnet, og det harkommet mye kritikk fordi mange avlidelsene forbundet med kvinnedo-minerte yrker innenfor blant annetomsorg og renhold faller utenfor.

PF

Uklart om lovforslag

Usikker jobb å være rådmannI løpet av de siste ni åra har 108 rådmenn ufrivillig gått fra jobben. I mangesaker er årsaken behovet for en syndebukk, skriver frifagbevegelse.no– Dette er tragisk, det fins ikke annet uttrykk for det som skjer, sier Yngve

Øhrbom, rådmann i Nord-Odal og leder av Fagforbundets rådmannsfor-ening. Den har rundt 100 rådmenn og vel 300 andre kommunale toppsje-fer som medlemmer. PF



TEMA STORTINGSVALG 2009

På Skjelbostadtunet står kaffe-bordet dekket i skyggen av destore bjørketrærne. Aagot Marie

Thorstensen (77) har bakt familienstradisjonelle «svartkake», og gjestersom kommer til gards må værsågodbenke seg rundt bordet. Herifra ser viRomsdalsfjorden ligge som et speilforan oss, og i ryggen har vi etbrusende fossefall som kaster segnedover den stupbratte fjellsida.Men det har langt fra vært bare

solskinnsdager på Skjelbostad, fortel-

ler eldstedatter, Marit Thorstensen.Hun har opplevd utviklinga i detnorske velferdssystemet på kloss hold.− Da mormor ble syk, var det

mamma som stelte henne. Da pappa

fikk Parkinsons sykdom og trengtemer og mer hjelp, var det ogsåmamma som tok de tunge takene.− Jeg så hvor mye lettere det var å få

hjelp da pappa ble syk enn da mormor

Velferd er

Mye står på spill under høstens valg, og SivJensen & co snakker varmt om at de er partietfor «folk flest». Men er det sant? Kraftige kutti etablerte velferdsordninger, privatisering avoffentlige tjenester og større forskjeller på fattigog rik er noe av det vi har i vente hvis høyresidakommer til makta.

På de neste sidene møter du fire ulikerepresentanter for «folk flest». De fortellerom sine liv og drømmer – og det handlerikke om høyrepolitikk.

?

Familie: En voksen datter, mor på 77 år.Stilling: Regnskapssjef i Rauma kommune.Framtidshåp: En godt fungerende velferdsstat.

Marit Thorstensen (48)

– Jeg vet hva det koster hvis hverog en av oss må pleie våre nærmestenår de blir gamle og syke, sier MaritThorstensen. Hun frykter at velferds-systemet vårt står på spill omFremskrittspartiet kommer til makta.Tekst: SIDSEL HJELME

Hva slags samfunnønsker «folk flest»



STORTINGSVALG 2009 TEMA

ble pleietrengende. Likevel sletmamma seg nesten helt ut de sisteårene pappa levde, forteller Marit.Nå er mor Aagot Marie kårkone på

Skjelbostad, men bidrar daglig med

både matlaging og annet husarbeid.Beina skranter, men foreløpig klarerhun det meste så lenge hun har fami-lie i nærheten som kan hjelpe henne.−Hadde mor bodd alene på gården,

måtte hun hatt hjelp fra hjemme-tjenesten, sier Marit Thorstensen. Selvhar hun full jobb som regnskapssjefi Rauma kommune, men sliter likevelmed dårlig samvittighet om hun ikke <

ingen selvfølge

Foto: SONDRE HEEN BROVOLD

IKKE BARESOLSKINN:– Mamma sletseg ut på å pleiemormor og senerepappa. Jeg harsett utviklingeni velferdsordningeneog frykter at myestår på spill vedhøstens valg, sierMarit Thorstensen.Her sammen medmoren Aagot MarieThorstensen.


Guri Ulvåg sprenger det tradisjo-nelle fattigdomsbildet. Ikkebare fordi latteren sitter løst og

det glitrer av energi i de mørkebruneøynene, men aller mest fordi 47-åringen har både egen bolig og jobb ikommunen. Likevel strekker ikkemånedslønna til.I stedet for å gå til frisøren, bruker

hun kjøkkensaksa, og selv om hun hartannverk, kan hun ikke gå til tann-legen. Det verste er likevel at det gårut over barna.– I juni måtte sønnen min ha nye

sko fordi han skulle på tur i skogenmed klassen. Regntøy fikk han heldig-vis låne av en kollega. Nå har jeg 300kroner å leve for de neste 14 dagene,sier Guri Ulvåg.De siste årene har hun mange

ganger kjent sulten gnage uten å hanoe å putte i munnen.– Jeg var arbeidsløs, og måtte gå til

gatebarnas far og hente middag tilsønnen min. Det var virkelig skam-fullt.– En periode gikk jeg rundt i byen

og plukket tomflasker. Jeg sto påt-banestasjonen og ventet til banenkjørte før jeg kikket i søppelkassa. Det



kan stille opp hver gang morentrenger hjelp.Den dårlige samvittigheten

skulle hun gjerne vært foruten. Omhun selv blir hjelpetrengende endag, skal det ikke være datterensansvar. Det har Marit Thorstensenvært bestemt på i alle år.− Jeg har bevisst oppdratt datte-

ren min til ikke å arve min dårligesamvittighet.48-åringen bekymrer seg fore-

løpig ikke for sin egen alderdom.− Jeg satser på at jeg skal være

frisk veldig lenge, så alderdommenhar jeg skjøvet fra meg.−Men når den dagen kommer,

håper jeg at kommunen kan gi ettilbud tilpasset mine behov.En godt fungerende velferdsstat

er ingen selvfølge, understrekerhun:− Det er mye

som står på spillved valget i høst.− Om høyresida

kommer tilmakta, frykter jegfor rettighetenevåre som arbeids-takere. Det stårom både pensjo-

ner, arbeidsmiljølov og streikerett.Det er ingen selvfølge at vi fårbeholde dette om Høyre og Frem-skrittspartiet kommer i regjering.− I tillegg frykter jeg at over-

føringene til kommunene blirmindre slik at vi ikke klarer åopprettholde tjenestetilbudet.Vi merket det godt da Erna varkommunalminister.− Noen sier at det bare er å la

dem komme til makta så får de se.Men jeg er så redd for hva de kangjøre i mellomtida. Det kan taveldig lang tid å rette det opp igjen,sier Marit Thorstensen.

– Jeg skammer meg overå være fattig, og det erdeprimerende å jobbe såhardt som jeg gjør og like-vel ikke komme ut av det,sier Guri Ulvåg. Hun taralle vakter hun kan få,men fattigdommenslipper ikke taket.

Fast

Familie: Sønn på 15 ogto voksne barn.Stilling: Ufaglært helsefagarbeider,hjemmetjenesten bydel Gamle Oslo.Framtidshåp: De rødgrønne lovetå utrydde fattigdommen. Nå hasterdet for Guris del.

Guri Ulvåg (47)

«DET ER MYESOM STÅRPÅ SPILLVED VALGETI HØST.»




<

PÅ UTSIDEN: For Guri Ulvåg stårikke valget mellom ferie eller shop-ping. – Jeg må velge om jeg skalspise middag hver dag eller lasønnen min bli med på klassetur.

Foto: June Witzøe

var så ydmykende, og jeg kjente at dergikk grensen for meg selv.Nå jobber Guri Ulvåg i hjemmetje-

nesten i Gamle Oslo. Som ufaglært fårhun ikke fast stilling, men må nøyeseg med vikariat og enkeltvakter.Akkurat nå er hun i 80 prosent jobb,

men hvor lenge det varer, vet hunikke.– Nå har jeg det bedre enn på

mange år. Lønna mi rekker i alle falltil å dekke de faste utgiftene hvermåned. Problemet er når det kommernoe i tillegg – og det gjør det alltid.

– Jeg har ikke råd til både middaghver dag og å gi sønnen min det hanhar behov for. Derfor blir det mye tørtbrød den måneden han skal på klasse-tur. Jeg vil ikke at han skal merkefattigdommen slik jeg gjør det, sierGuri Ulvåg.

i fattigdomsknipa


Nå frykter busssjåføren anbuds-utsetting og tøffere arbeids-dager.

– Jeg hadde aldri klart dette utenskikkelig støtte fra kona, sier MirzoCoric og legger en kjærlig arm rundtskuldrene på sin kjære. På vei tilsommerferie hos slekta i Bosnia erhumøret på topp hos bussjåføren ogtobarnsfaren fra Flatåsen i Trondheim.De siste fire årene har han kjørt

buss for Team Trafikk, og roser sinarbeidsgiver for romslige arbeidsfor-hold med «lønn som fortjent» ogfrynsegoder som sponsede trenings-timer, fotball og bowling.



Å holde fattigdommen skjult gårpå et vis mens barna er små. Mennår de vokser til, blir det verre.– Jeg ville ikke at sønnen min

skulle se hvor lite mat vi haddei kjøleskapet, så jeg smurte mat og

satte foran ham.Han ble bort-skjemt av det,men slapp i allefall å oppdage atdet ikke var noeå velge mellomi kjøleskapet.– Etter hvert

skjønte han johvor fattige vivar, og sluttet åspørre etterbåde mat ogannet for ikke åplage meg.

– Da blandebatteriet på kjøkke-net gikk i stykker for et par årsiden, hadde jeg ikke råd til nytt.I et halvt år tok jeg oppvasken påbadet.Fattigdom handler ikke bare om

forbruk. Det rammer også ofte detsosiale livet, påpeker Guri Ulvåg.– Jeg sier heller at det ikke

passer enn at jeg ikke har råd nårnoen foreslår at vi skal møtes. Folktror jeg har det bra, og det vil jegde skal tro.Rikdommen mange tar som en

selvfølge, fortoner seg annerledesnår man er fattig.– Når folk sier at ferie, det må

jeg bare ha, så sier jeg ingenting.I år skal jeg på min andre ferie på15 år, og det er fordi faren minbetaler alt.– Men nå ser jeg veldig positivt

på framtida. Selv om jeg ikke harfast jobb, så vet jeg at det ikke gårtil helvete neste måned.

– Jeg frykter hva som skjerhvis jobben min privati-seres, sier Mirzo Coric.Høyres politikk gjordeham arbeidsløs for fireår siden.

Familie: Gift med Dijana,barna Sara (7) og Eldar (5).Stilling: Bussjåfør i Trondheim.Framtidshåp: At han slipper å blisatt ut på anbud.

Mirzo Coric (37)

Privatisering t

«JEG HARIKKE RÅD TILBÅDE MIDDAGHVER DAG OGÅ GI SØNNENMIN DET HANHAR BEHOVFOR.»


−Med en stillesittende jobb er detnødvendig å være aktiv for å unngåsykdom. Når treninga støttes avjobben, er det en ekstra oppmuntring,sier Coric, som er å treffe i trenings-studioet to–tre ganger i uka.Nå frykter han at slike goder står på

spill. Trondheim kommune skalanbudsutsette deler av busstrafikken,og da barberes alle tilleggsgoder sombidrar til å forebygge yrkesrelatertsykdom og skader.− Vi har kjempet for å bli hørt, og

har to ganger gått til politisk streikmot privatiseringen.På papiret kan det nok se billigere ut,

men jeg er ikke i tvil om at det vil viseseg å bli dyrere etter hvert.− Vi har sett det skje andre steder.

Men hvorfor skal Trondheim gjøreden samme feilen som andre kommu-ner har gjort før oss? spør han.Men Mirzo Coric vil nødig klage.

For 15 år siden satte han beina pånorsk jord første gang. Med seg haddeden unge flyktningen to tommehender, en sterk kropp og et pågangs-mot mange vil misunne ham. Nå vilhan helst bare snakke om hvor utroligfornøyd han er med tingenes tilstand.− Jeg fikk hjelp fra AS Norge fra dag

én, og nå betaler jeg tilbake.

– Jeg betaler min skatt med glede, ogstøtter velferdsstaten helt og fullt. Dener en sikkerhet for meg og familienom jeg skulle bli syk eller arbeidsløs.− Jeg er så fornøyd at jeg kan nesten

ikke beskrive det.Den smilende familiefaren har

imidlertid ikke bare opplevd lykke-landet Norge. I sju år jobbet han somindustrimaler på Fosen. I 2003 var detbråslutt. Coric og over 200 arbeids-kamerater på verftet måtte gå. Hanmener Høyres daværende nærings-minister, Ansgar Gabrielsen, harhovedansvaret for at alle disse arbeids-plassene forsvant på Fosen.− Jeg fikk beskjed om at det kanskje

ville ordne seg om to–tre år. Men jeghadde et nyfødt barn og nybygget hus,og jeg kunne ikke bare sitte og vente.Da jeg fikk mulighet for jobb i TeamTrafikk, grep jeg sjansen, sier Coric.Etter hvert flyt-

tet hele familienover fjorden tilTrondheim, ogetter at ogsåDijana begynte ifull jobb, harbarnehageplassfor barna værtgull verd. Erfa-ringen fra Fosensitter imidlertid iekteparets rygg-marger, ogbussjåføren frykter utviklingen påarbeidsplassen når anbudsrundeneom kollektivtilbudet i Trondheim ergjennomført.− Framtida føles usikker. Ikke fordi

jeg risikerer å miste jobben. Det blirhelt sikkert buss, men det blir ikke detsamme hvis jeg må starte på nytt. Deter så lett å rive ned noe som er byggetopp gjennom mange tiår – det godearbeidsmiljøet vårt, for eksempel.



<

SKYGGER OVER LYKKELANDET: Anbudsut-settelse truer arbeidsvilkårene våre, menerMirzo Coric. Her sammen med kona Dijanaog barna Sara (7) og Eldar (5).

truer jobben

Foto: ERIK M. SUNDT

«JEG BETALERMIN SKATTMED GLEDE,OG STØTTERVELFERDS-STATEN HELTOG FULLT.»




Åetablere seg i egen bolig ernaturlig i min alder, men formeg er det en umulig tanke,

sier 30-årige Hans Fredrik Strand.Han flyttet til Oslo fra Brønnøysundsom 19-åring. Da streifet ikke en gangtanken ham om å kjøpe egen bolig.−Men det er akkurat like umulig

for meg å kjøpe i dag som det var for11 år siden. Det har vært en boom ialle disse årene, og prisene har skuttstadig mer i været.− Jeg leier en leilighet til 7150

kroner i måneden, og i tillegg klarerjeg å knipe 600 kroner måneden somjeg sparer til bolig. Det monner litenår en bitte liten leilighet koster godtover en million, sier han småfrustrert.−Med jobb i hjemmetjenesten er

det umulig å kjøpe leilighet i Oslo hvis

man er alene, sier Hans Fredrik Strand.Å bytte jobb er likevel ikke aktuelt,

understreker han:− Jeg liker å jobbe med folk, og føler

at jeg har en jobb som betyr noe. Jeggår hjem fra jobben hver dag og vet atjeg ikke bare har tjent penger, men atjeg har gjort en forskjell i folks liv.Jobb i hjemmetjenesten i Sagene

bydel gir Hans Fredrik Strand et heltannet perspektiv på virkeligheten enndet Frp- og Høyrebyrådet i Oslorådhus har.−Hjemmetjenesten er velferdssam-

funnets siste skanse. Vi ser virkelighvor ille det står til med folk, og jegser daglig hvor lite Oslo har å gi. Nåreldrebyråd Sølvi Listhaug uttaler seg,er det bare trist, og det hun sier harikke noe med min hverdag å gjøre.

Smulegenerasjonenmå også bo

– Jeg får aldri råd til å kjøpe leiligheti Oslo så lenge jeg er alene, sier HansFredrik Strand. Han har gitt opp å følgemed på hovedstadens galopperendeboligpriser. Nå håper han at derødgrønne vil jobbe fram en reguleringav boligmarkedet.

Hans Fredrik Strand (30)Familie: SingelStilling: Jobber i hjemmetjenesten i Sagene bydel, Oslo.Framtidshåp: Håper på en regulering av boligmarkedetså han får råd til å kjøpe egen bolig.

Foto: ERIK M. SUNDT

–




I år kan virkelig sofavelgerne bestemmehvem som vinner valget. Et drømme-valg for en som forsker på borgerensvalgatferd. Fra åttende etasje på Instituttfor statsvitenskap i Oslo sitter professorHanne Marthe Narud og følger med depolitiske sakene som opptar folket, poli-tikerne og mediene.– Nesten 50 prosent bestemmer seg i

siste liten, i de siste fire ukene av valg-kampen. De eldste er mest trofaste,mens de middelaldrene er istadig større bevegelsemellom partiene og blokkene.

Hjemmesitterne avgjør– Valgdeltakelsen går ned,men fortsatt stemmer over75 prosent av befolkningen.Særlig ved stortingsvalg gårfolk til urnene. Mens del-takelsen er litt lavere ved kommune- ogfylkestingsvalg.Alder, utdanning og til en viss grad

lommeboka avgjør hvem du stemmerpå. Jo mer du har av alt, jo mer nærmerdu deg høyresiden.Det stopper ikke med det. Alder,

utdanning og størrelse på lommebokaavgjør også om du er hjemmesitter ellerei.– I praksis betyr det at hvis alle på

østkanten i Oslo stemte like iherdigsom de på vestkanten, så vil derødgrønne vinne, forklarer Narud.

De eldste er bestDe to siste stortingsvalgene stemte 55prosent av unge mellom 18 og 25 år. Såøker deltakelsen sakte. Og fortsatt er degamle eldst og gjør sin borgerplikt best.83 prosent av de over 60 år stemmer.– Når folk nærmer seg 30 år og stifter

familie og får barn, blir de merkbartmer engasjert i politikk. Det er jo natur-lig, og slik har det alltid vært. Vi får

håpe at det fortsetter slik, sier Narudmed et bekymret blikk mot Europasvalgdeltakelse som er sterkere nedad-gående enn her nord.

Rødgrønn spenningI skrivende stund fosser Frp fram påmeningsmålingene. Hva må derødgrønne gjøre for å vinne valget?– De må få tvilerne ut av sofaen. De

må mobilisere kjernevelgerne sine, ogfagbevegelsen. Det er viktig åvinne de unge, men de må hellerikke glemme de eldre. De eldrehar hittil vært mest trofaste, mendet holder på å forandre seg.

BlokkhoppingDe eldre er ikke så trofaste somde en gang var. Nå hopper flerehelt fra Ap til Frp, og kanskje

også tilbake i løpet av tre valg. Det gjørvelgeratferden mer uoversiktlig. Blokk-overskriding økte på 80-tallet. I 1965 vardet omkring seks prosent som byttetside. I 2005 var tallet økt til 16 prosent.– Skolevalgene viser hvilken vei

vinden blåser. Riktignok stemmerelevene mer på fløyene, men for-delingen er en god indikator.

Kvinner stemmerLike mange kvinner som menn avgirstemme. Slik har det vært siden folkeav-stemningen om alkohol på 20-tallet. Dagikk kvinner av huse for å stemme – ogdet har de fortsatt med. Men de stem-mer litt mer til venstre enn mennene,og de stemmer for offentlig velferd ogen sterk offentlig sektor. Fortsatt går fåkvinner til Fremskrittspartiet.Den store spenningen er om hjem-

mesitterne og vaklende velgere gjør sinborgerplikt på valgdagene. Svaret får vi14. september.

Tekst: TITTI BRUN

Besværlig borgerpliktHåpet om å komme inn på bolig-

markedet forblir i alle fall en fjerndrøm så lenge høyresida sitter vedmakta, tror Hans Fredrik.− Skal du inn på boligmarkedet i

Oslo i dag, kreves det to lønninger ogofte starthjelp fra foreldre i tillegg.− For meg er det ikke aktuelt å be

faren min om hjelp. Jeg kommer fraen stor familie med sju søsken. Tidli-gere fantes det tjenesteboliger. Da vardet stas å kunne få seg en kommunalleilighet, så kunne man bo rimelig og

legge seg opp penger. Nå er det barede aller mest vanskeligstilte som blirstua sammen i kommunale boliger.− En kollega som var eneforsørger

med to barn, ble kasta ut av tjeneste-boligen fordi kommunen skulle selge,og de hadde ikke noe annet å tilbyhenne, sier Hans Fredrik Strand.Han mener vi i dag har fått et klasse-

skille mellom de som eier og de somikke eier egen bolig. Etter mange årsboligboom setter han sin lit til at derødgrønne får fornyet tillit og derettertar tak for å utjevne dette klasseskillet.− Generasjonen før oss, dessert-

generasjonen, nøt godt av gunstigelåneordninger i Husbanken. Vi ismulegenerasjonen må løse proble-mene selv. Det eneste jeg kan håpe på,er at den økonomiske krisa fører til atjeg kan gjøre et godt kjøp fordi noenandre har gått på en smell. Men baretanken får meg til å føle meg som engribb.

EN FJERN DRØM: Som 30-åring er det tid forå tenke etablering, men å kjøpe leilighet er enumulig tanke når man er alene og ikke har rikeforeldre som kan betale, sier Hans FredrikStrand.

Professor HanneMarthe Narud.

Foto:ERIKM.SUNDT

«FOR MEGER DET IKKEAKTUELT Å BEFAREN MIN OMHJELP.»



Det rødgrønne velgerpotensialet ifagbevegelsen er stort – i Fagforbun-det på hele 68 prosent ifølge den sistemedlemsundersøkelsen. Problemet erat en firedel av velgerne kan kommetil å sitte hjemme valgdagen.

– De rødgrønne må få sine velgereopp av sofaen. Det klarer de best vedå understreke egen politikk, ikke vedå klage på eller etterlikne andres, sierDavidsen.– Ta Arbeiderpartiet; kjernevelgerne

deres går ingen steder. De setter segpå gjerdet, og kommer ikke ned igjenfør de ser en politikk som de kjennerseg igjen i, som angår arbeidsfolkssituasjon. Vi må vise betydningen aven bedre kommuneøkonomi, og atskattelette fører til færre penger ioffentlig sektor.

Må sikre de rødgrønneReaksjonene på regjeringens politiskeregnskap tidligere i år varierte fraanerkjennelse til strykkarakter. David-sen er blant dem som mener at derødgrønne har oppnådd mye, menhan er ikke så opptatt av å regne utom de har innfridd 50 eller 75prosent.– Det aller viktigste er at vi i 2005

klarte å få til en ny politisk retning.Nå gjelder det å sikre fire nye år medsatsing på solidariske fellesskaps-løsninger i forhold til skattenivå, for-delingspolitikk, arbeidsliv, helse ogskole.

Et arbeidsliv for alleJan Davidsens utspill om sekstimers-dagen i slutten av juni fikk ikke over-veldende støtte. Selv mener han at deter mange gode grunner til å diskuterekortere arbeidstid.– Det er nitti år siden debatten om

åttetimersdagen pågikk. Hoved-poenget mitt er at altfor mange godtvoksne arbeidstakere er utslitt. Mangehar vært dobbeltarbeidende store delerav livet, ikke minst de mange ensligeforsørgerne.

– Det er mange som mener at vi ikkehar råd til dette, og at folk burde jobbemer – ikke mindre?– Vi har 700.000 mennesker som

står utenfor ordinært arbeidsliv –kanskje vi kunne gi rom til flere avdem? For å få ned sykefraværet, krevesdet andre ordninger enn dem vi harnå. Sammen med AFP-ordningen vilsekstimersdagen bidra til et arbeidslivsom har plass til alle.

Den mektige Jan DavidsenNår Fagforbundets leder blir omtalti mediene, er adjektivene mektig ogegenrådig flittig i bruk. Han hevderbestemt at han ikke kjenner seg igjeni denne beskrivelsen.

Høsten blir spennende;først stortingsvalg – såledervalg på Fagforbundetslandsmøte i november.Forbundsleder Jan David-sen vil helst snakke omvalgkampen.Tekst: KIRSTI KNUDSENFoto: EIVIND SENNESET

FIRENYEÅR?



– Det er klart at jeg har makt fordijeg representerer en sterk organisa-sjon, men det medieskapte bildet haren farlig undertone som for meg er enundergraving av demokratiet i forbun-det. Fagforbundet er mektig fordi visetter saker på dagsorden – takketvære dyktige medlemmer og ansattesom holder på hver bidige dag.Forbundet er ikke mye verdt uten sineflinke tillitsvalgte.

TemperamentFor omverdenen virker det som omforbundslederen er god til å bevareroen gjennom stress og lange arbeids-dager, men det er ingen hemmelighetat mannen også har temperament.– Jeg klarer som regel å tøyle det.

Det har med rollen å gjøre, og hvasom forventes av meg. Det er ingen-ting som ergrer meg mer enn når jegikke klarer å bevare fatningen.Heldigvis skjer det ikke så ofte, i allefall ikke utenfor trygge omgivelser.Når det er sagt, håper jeg at folkoppfatter at jeg ofte er engasjert ogikke sint, for det er to forskjellige ting.

– Er du impulsiv?– Ja. Davidsen svarer kontant og

hopper litt på stolen.– Jeg vet at jeg er altfor impulsiv,

derfor prøver jeg bestandig å staggedet ved å være gjennomtenkt. Jegklarer det stort sett, fordi jeg har klokefolk rundt meg, og jeg vet at det er lurtå gå noen runder med dem før jeg siereller gjør noe drastisk.

Plutselig 60 årJan Davidsen fylte 60 år i juli, menhan syns ikke at alderen tynger.– Det er rart, men selv om du vet at

årene går, er det som om du ikke blireldre. Selvfølgelig endres du i kraft averfaringer og opplevelser, men i bunnog grunn forblir du den du er restenav livet. En lærdom vi burde ha fått i

ung alder, er at du ikke må gå og ventepå å bli voksen. Det går så fort, ogplutselig er du der. Før virket det somom folk på seksti virkelig var gamle.Nå, når jeg er i samme alder, føler jegmeg slett ikke gammel.

Klar til gjenvalg?I midten av mai meldte VG at David-sen er klar for fire nye år som for-bundsleder. Han vil ikke bekrefteutsagnet, men går med på at han ikkeer fremmed for tanken. Han liker segtydelig bedre når vi beveger oss tilbaketil politikken og forbundets priorite-ringer.– 80 prosent av våre medlemmer

har valgt kampen mot fattigdom som

forbundets viktigste sak. Vi må gjørenoe med sosialhjelpsatsene. Retten tilheltidsjobb og et anstendig lønnsnivå.Og bolig, ikke minst. De grunnleg-gende tingene, ikkje sant, klinger detpå bergensk innpust før han fortsetterpå utpust:– Vi kommer ingen vei hvis alle

tenker «Denne saken er viktig – jeghåper at noen gjør noe med den.» Deter flott at så mange av Fagforbundetsmedlemmer gir fattigdomsbekjem-pelse høyeste prioritet, men hvis detteskal få effekt, må de også engasjereseg. Vi vet av erfaring at endringeneikke skjer av seg sjøl. Fantomet kanikke løse problemene for oss, for haner død.

«DET ER NITTI ÅR SIDEN DEBATTENOM ÅTTETIMERSDAGEN PÅGIKK.HOVEDPOENGET MITT ER AT ALTFORMANGE GODT VOKSNE ARBEIDS-TAKERE ER UTSLITT.»

FORTSATT RØDGRØNN: – En av de store sakene denrødgrønne regjeringen har bidratt til, er at vi fikk på plasstrepartssamarbeidet i Kvalitetskommuneprogrammet,sier forbundsleder Jan Davidsen.



– På et tidspunkt vil for-nybar energi ta over forden fossile. Her må derødgrønne være tydeligere.Norge må bli en pådriverfor bølgekraft, vindkraft ogsolkraft, mener LO-lederRoar Flåthen.Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

Foran valget har LO stilt partiene41 spørsmål. Med utgangspunkt idisse ønsker organisasjonen å mobili-sere medlemmene til engasjement ivalgkampen.

Sykelønnsordningen splitterSvarene viser følgende hovedbilde:Skillet går mellom Høyre og Frp påden ene siden og de rødgrønne pluss

Rødt på den andre. Ingen av deborgerlige partiene ønsker å bekjempeufrivillig deltid eller privatisering.– De rødgrønne partiene og Rødt

har flest svar som sammenfaller medfagbevegelsen. KrF har noen sakerhvor det er samsvar. Høyre står vedpensjonsforliket og er positive tilforeldrepermisjon og likestilling.Ellers er det betegnende hvor enigeHøyre og Frp er. De stiller seg foreksempel ikke bak sykelønnsord-ningen, forteller LO-lederen.

Ønsker et klassesamfunnFlåthen holder opp en utgave avKlassekampen og viser fram et bildeav Frps Christian Tybring-Gjedde.– Meningene hans reflekterer hva

Frp står for – et arbeidsliv uten kollek-tive forhandlinger, et samfunn der folkstår med lua i hånda for øvrigheten.

Fra fossil til fornybartNorge må bygge bro fra fossilsamfun-net til et fornybart samfunn, menerRoar Flåthen.– Hvis Norge skal bli en teknologi-

leverandør til andre land, må derødgrønne komme med en forsterkethandlingsplan for utvikling av for-nybar energi.LO har tatt initiativet til et møte om

klima i Arbeiderbevegelsens nordiskesamarbeidskomité. De nordiske lands-organisasjonene og sosialdemokra-tene ønsker å være i forkant av klima-toppmøtet i København i desember.

Direkte diskriminerendeFlåthen er også engasjert i de deltids-ansattes rett til heltidsjobb.

– Vi kan ikke fortsette å ha etarbeidsmarked som er direkte dis-kriminerende. Mange kvinner harikke en lønn å leve av. Altfor mangesom ønsker seg en heltidsjobb, får detikke. Vi hadde aldri akseptert dette påen mannsarbeidsplass, utbasunererFlåthen.Som selv har jobbet i industrien og

vet hva han snakker om.– Kan hende må vi styrke lovverket

på dette området. Og så skal vi si tilJens (Stoltenberg) at han må snakkemer om dette, bemerker han.

Ingen synlig fiendeLO-lederen mener det er mer utfor-drende å mobilisere medlemmene veddette valget enn ved det forrige.– For fire år siden hadde vi en synlig

fiende. Bondevik-regjeringen angrepfaglige rettigheter, privatiserte skoleneog tok feriepengene fra de arbeidsløse.Nå skal vi bidra til å gjenvelge enregjering som har sittet i fire år, mensom har gode resultater å vise til.Flåthen mener det er urealistisk at

Ap kan styre alene i fire år.– De rødgrønne er det realistiske

alternativet hvis vi ikke ønsker deborgerlige ved makten. Her må detjobbes til siste time før valget. De sistedagene kan være avgjørende, tror LO-leder Roar Flåthen.

LES MER

om LO-undersøkelsen påwww.frifagbevegelse.noFagbladet følger valgkampen på nett –www.fagbladet.no

KREVER SATSINGpå fornybar energi


Alle skal med

hva-er-viktig-for-deg.no


PORTRETTET

«Jeg hadde rett kjønn og rettalder og ble dermed lett synlig– og jeg har også vært i posi-sjoner der jeg har blitt sett.»



Alder: 33 årFamilie: Samboer med stortings-representant Eva Kristin Hansen.

Bakgrunn: Utdannet omsorgsarbeider.Tidligere leder i FagforbundetUngdom. Distriktssekretær

LO Sør-Trøndelag.Aktuell: Valgt til LO-sekretær på

kongressen i mai.

PORTRETTET

Kristian Tangen

«Her er Kristian. Han skal dere ha.»Slik ble Kristian Tangen introdusertpå sin første arbeidsdag som omsorgs-arbeiderlærling i hjemmetjenesten iTrondheim.Forvirringen var total.− På sykehjemmet trodde de jeg

skulle være en uke på utplassering,men jeg skulle jo være der i to år, sierKristian Tangen.Øyeblikkets frustrasjon på vaktrom-

met tente engasjementet. Noe måttegjøres – og startskuddet gikk for enlynkarriere som tillitsvalgt.− En ung spjæling med engasje-

ment blir fort henta inn, sier han selv.Karrieren nådde et foreløpig toppunktda Tangen ble valgt inn i LO-ledelsenpå kongressen i mai. Mange mener atklæbyggen er eslet til enda størreoppgaver og med tid og stunder kangå helt til topps på Youngstorget.

SELV OM LÆRETIDA i omsorgs-arbeiderfaget på mange måter var enskole i hvordan arbeidslivet ikke børvære, var ikke alt like ille. På enkelteområder pekte ungguttens lærings-

kurve rett til himmels allerede påførste hjemmebesøk.− Nå er jeg akkurat ferdig med å

dusje henne, så nå kan du rulle opphåret, sa min kollega. Da var det bareå gå i gang, ler Kristian Tangen.Så smiler han det skjeve smilet som

fikk aldrende trondheimsdamershjerter til å smelte.− En del var nok litt skeptiske da det

kom en ung gutt, og noen gangermåtte jeg bruke ekstra tid på å byggetillit. Men det var ofte de mest skep-tiske jeg fikk et nærest forhold til etterhvert, sier Kristian Tangen.Etter sju år i hjemmetjenesten la

han hårrullene i skuffen for å blitillitsvalgt på heltid.

KRISTIAN TANGEN regnes som enav arkitektene bak FagforbundetsUngdom, og han ledet organisasjonensom i dag teller 28.000 medlemmer.Selv er han tilbakeholden med åsnakke i store bokstaver om egnemeritter.− Det er mange tilfeldigheter som

har ført meg dit jeg er i dag. Jeg hadde

rett kjønn og rett alder og ble dermedlett synlig – og jeg har også vært iposisjoner der jeg har blitt sett.−Medlemsøkningen alene sier ikke

nok om hvor vellykket Fagforbundetsungdomssatsing har vært. Vi må gå idybden og finne ut mer om hva somer potensialet i denne gruppa.I tillegg til rekrutteringen må vi

også bygge opp ungdomstillitsvalgtesom så kan lykkes med å etablere seg iandre posisjoner i organisasjonen.

– Du er vel selv et eksempel på det atman har lykkes?– Ja, slik sett viser vel valget av meg

at vi har gjort noe riktig.

DA LO-KONGRESSEN i mai klappetKristian Tangen inn i LOs øversteledelse, var det mange som hvisket ikrokene om at prosessen fram motvalget ikke hadde gått riktig for seg.Klassekampen karakteriserte spillet ikulissene som «rått og brutalt». Mendet må sies i klartekst: Ingen menerdet var Kristian Tangens skyld.Selv har han heller ikke hørt noen

kritiske kommentarer.

Kampklar langpendler− Jeg har fått mye juling, men jeg har banka mange også, sier Kristian Tangen med et

skjevt smil. LO-toppen er definitivt ikke så uskyldig som han ser ut.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

<



PORTRETTET < Kristian Tangen

− Jeg har bare fått positive tilbake-meldinger. At det skal ha foregått eturedelig spill, kjenner jeg ikke til.

- Når fikk du selv vite at du varpåtenkt en posisjon i LO-ledelsen?− Jeg visste det ikke før det sto på

nettet. Og det var godt – da rakk jegikke å få skjelven for hvilke oppgaverjeg hadde i vente.−Men nå er jeg der, og da er det

bare å brette opp ermene. Det er myejeg må lese meg opp på for å kunnegjøre en ordentlig jobb. Det er nå enmåned siden valget, og det er stadignye bunker jeg må jobbe meggjennom. Men dermed behøver jeg ihvert fall ikke lure på hva jeg skalbruke tida til på toget og flybussen.

TRØNDEREN var sjeleglad for å leggependlertilværelsen bak seg da hanetter seks år i Oslo begynte somdistriktssekretær i LO Sør-Trøndelag

for et drøyt år siden. Nå kunne hanigjen nyte hverdagen som heltrønder ihuset på Persaunet.Etter vårens LO-valg ble trønderlivet

snudd på hodet nok en gang. Nåtilbringes ukedagene i samboer EvaKristin Hansens stortingsleilighet bakSlottet i Oslo. Men så snart det tikkermot helg, settes kursen mot nord.

– Hva er det som trekker i Trondheim?− Det er rett og slett godt å komme

hjem. Gå ut i hagen, finne noe småt-teri å fikle med, grille på plattingen,gå barføtt på plenen, rusle ned tilSolsiden og møte venner, sier KristianTangen en anelse drømmende. Så tarhan seg i det:− Jeg er stygt redd for at det ikke blir

så mange slike kvelder framover.Men akkurat i dag skal han klare å

knipe seg litt fri, og prioriteringen erklar:– I kveld skal jeg fiske i Nidelva, sier

han og kaster et lengselsfullt blikkmot den stille og vakre som slyngerseg gjennom trønderhovedstaden.En tur med fiskestanga er ikke et

«frikvarter med gutta», men en liden-skap Kristian Tangen deler medsamboer Eva. På elvebredden herskerlikevel mer tradisjonelle kjønnsrollerenn på hjemmebane, røper han:− Å træ marken på kroken – det må

jeg gjøre.

TO GANGER I ÅRET er det imidlertidbare gutta som gjelder. Kamerat-gjengen fra Klæbu møtes hver enestejul og hver eneste sommer tilhenholdsvis pinnekjøttmiddag oghyttetur uten følge.Sikre kilder røper at organisasjons-

mannen Kristian Tangen har værtdrivkraften som har sørget for å samleog organisere guttegjengen som ellersi året er spredt over hele landet. Noeav hemmeligheten ligger sannsynlig-vis i et sinnrikt og omfattende regel-

verk med klare føringer for alt fratiming av familieforøkelser til tykkelsepå toalettpapiret.

MEN SELV OM Kristian Tangen tarseg tid til tull og tøys med trønder-gutta, er han først og fremst et seriøstmenneske med et utilslørt engasje-ment mot det som er urett i verden. Etengasjement som blant annet har fåttet rødt lys til å blinke for israelskemyndigheter, og også fikk Vest-Saha-ras opprørspoliti til å kaste ham ut avlandet.

− Ting skal være rettferdig, og detmå kjempes, sier Kristian Tangen.

I OPPVEKSTEN var det imidlertidikke på den politiske arena KristianTangen valgte å kjempe – til tross forat røttene var solid forankret i arbei-derbevegelsen gjennom flere genera-sjoner.I Klæbu var det på brytematta

kampene stod, og her gikk det til gjen-gjeld hardt for seg:− I bryteklubben var det ingen

andre i min vektklasse. Enten så måttejeg bryte mot de som var mye lettereenn meg, og da vant jeg alltid. Ellersbrøt jeg mot de som var tyngre og fikkjuling.−Men vi hadde mye moro med

brytinga. Vi kjørte med minibuss tilbrytestevner i hele Norge. Det var åkjøre til Møre, få juling, og så kjørehjem igjen.− Det lengste jeg kom var en andre-

plass i kretsmesterskapet. Helt tiltopps kom jeg aldri.Jeg har fått mye juling. Men herre-

gud. Jeg har banka mange også.– Hva drømte du om å bruke livet ditt

på den gangen?− Jeg hadde ingen spesielle drøm-

mer. Det var veldig der og da – og sliker det på mange måter fortsatt. Jeg harlite ambisjoner på egne vegne.


Det finnes mange gode grunner til at så mange mennesker velger å jobbe i det offentlige. Gode pensjonsordninger er definitivt en av dem. I snart 60 år har vi i KLP jobbet med offentlig tjenestepensjon, slik at dere som er kunder hos oss kan gå tilværelsen som pensjonister trygt og optimistisk i møte. Når den tid kommer. Men underveis har vi også utviklet en rekke andre produkter. En meget gunstig skadeforsikring, for eksempel. Gode spareordninger. Og glimrende betingelser på alle typer lån. Dette er produkter du kan nyte godt av allerede i dag. Og i dagene som kommer.

Gå inn på klp.no så får du vite mer – både om dagens og morgendagens fordeler.

Fordelene ved å være ansatt i det offentlige blir større etter hvert

men;

Foto:Håkan

Ludwigson


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

SSPPØØRRSSMMÅÅLL:: Jeg er utdannethjelpepleier med to års tilleggs-utdanning på høgskolen innenhelse- og sosialfag. For minpersonlige utvikling har kompe -tansehevingen vært utbetingetpositivt både i arbeid og gene-relt, men lønnsmessig en gedigen skuffelse.Vi blir forespeilet et lønnstil-

legg på 10.000 kroner per år forhver bestått eksamen som girstudiepoeng. Men – hvis man erså heldig å få godkjent mer -utdannelsen (det tar tid), begyn-ner overraskelsene.Grunnlønnen som jeg trodde

ville gå opp med 10.000 kronerper år, står på stedet hvil. Istedet gis et karrieretillegg og enny tittel; spesialhjelpepleier.Dette tillegget regnes ut etter

hvor stor stillingsbrøk maninnehar – altså er det bare desom jobber 100 prosent som fårnoe igjen for strevet.Er det bare jeg som reagerer

på dette?Anne-Brith

SSVVAARR: Uttelling for kompetansehar ved flere tariffoppgjør værtet viktig krav for Fagforbundet.

Ved tariffoppgjøret i 2008 fikkkompetanse stor oppmerksom-het. Det var enighet mellom KSog LO/Fagforbundet om å sette iverk tiltak for å kartlegge, verd -sette og utvikle de ansatteskompetanse i tariffperioden.Frist for kartleggingen var 1.

april i år, på grunnlag av resul -tatet av kartlagtkompetanseskal detopptasforhand-lingermedarbeids-giver omendretlønn foransattesom kandoku-mentereenkompe-tanse de benytter isitt arbeid, og somdet ikke gislønnskom-pensasjonfor. Partene

var også enige om å tilråfølgende normer for lønnstil-legg. En økning på ca. 20.000kroner for et års etter- og videre-utdanning og/eller vurdert rele-vant realkompetanse. For etter-og videreutdanning av korterevarighet, benyttes lønnsrelasjo-

nen forholdsmessig,eksempelvis enlønnsøkning på ca.10.000 kroner foret halvt års varig-het.

I ditt tilfellemed to årstilleggsut-danning, børdenne kart -

leggingen og forhand-lingene derettergi uttelling ihenhold til

meklingsman-nens møtebok ved

tariffoppgjøret i 2008. Detillits valgte der du jobber er de

rette til å informeredeg om status ogframdrift fordette arbeidet.Ann-Mari Wold, fagleder

i forhandlingsenheten

Kompetanseheving i pleie og omsorg

SSPPØØRRSSMMÅÅLL:: Jeg er barne- og ungdomsarbeider ogjobber på en skole. Der har vi avtalefesta pensjon. Jeg har i alle år jobbet i ca. 40 prosent stilling.

Nå er jeg delvis ufør, og jobber ti prosent. Kan jeggå av med avtalefesta pensjon om tre år når jegfyller 62?

Skoleassistent

SSVVAARR:: Med uførepensjon tilsvarende 30 prosent avfull stilling fra tjenestepensjonsordningen, vil du iprinsippet kunne kombinere uførepensjonen med

uttak av AFP i fra din resterende 10 prosentsstil-ling. Reglene for dette finner du i hovedtariffavtalen

for kommunal sektor, vedlegg 4. Vi vil imidlertidsterkt anbefale deg å kontakte KLP, som har alledata om dine opparbeidede rettigheter i pensjons-ordningen. Bare KLP kan gi deg et endelig svar påom du fyller alle vilkårene for uttak av AFP.Fagforbundet anbefaler som hovedregel ikke

bruk av AFP når noen ønsker å fratre stillingen pågrunn av sviktende helse. Dersom de medisinskevilkårene er til stede, anbefaler vi uførepensjonfremfor AFP.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

AFP og deltid




ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SSPPØØRRSSMMÅÅLL:: Jeg er født i 1953og jobbet i helsevesenet iSverige fra 1972 til 2002, hvorjeg også tok hjelpepleierutdan-nelsen min. Jeg flyttet til Norge ioktober 2002 og begynte å jobbei hjemmetjenesten i Hurumkommune. Jeg lurer på om Norge og

Sverige har en samarbeidsavtalenår det gjelder AFP? Kan jegberegne mine 30 år fra Sverigenår det gjelder AFP i Norge?

Hilsen fra Tarja

SSVVAARR:: Norge har inngått en av tale om tilpasning av trygde -regler med alle land som er

tilsluttet EØS-området, densåkalte Forordning 1408/71.Nordisk konvensjon og trygder også tilpasset EØS-avtalen.Intensjonen med Forord-

ning 1408/71 er å sikre at enperson som er flyttet til elleroppholder seg i et annetmedlemsland, ikkekommer dårligere ut ennen person som alltid harbodd og arbeidet i etenkelt medlemsland. Avta-lefestede rettigheter somf.eks. AFP, omfattes ikkeav nevnte forordning.Du kan følgelig ikke

medregne dine 30 år i

Sverige forå ta ut AFPi Norge.Reglene for

uttak og bereg-ning av AFP

følger den tilenhver tid gjeldende

tariffavtale innen derespektive tariffområ-

der. Opparbeidede rettig-heter fra Sverige kommer itillegg til dine opparbei-dede rettig heter i Norge,men er ikke harmonisert.Det har heller ikke værtmeningen med reglene innen-

for Norden og EØS.

AFP-opptjening i utlandet?

AFP og jobbe i tilleggSSPPØØRRSSMMÅÅLL:: Jeg har jobbet i100 prosent stilling som hjelpe-pleier siden 1986. I mars 2005ble jeg 62 år og gikk i juni over i50 prosent stilling og 50 prosentAFP. Jeg fikk da vite at jeg hadde

anledning til å tjene 15.000ekstra i året. Fra nyttår gikk jegover til 100 prosent AFP. Meningen kunne svare på om jegfortsatt kan tjene 15.000 kroner.Da jeg tok kontakt medpensjonskontoret, fikk jeg vite atferiepengene som er opptjent i2008 og skal utbetales i juni2009, kommer i tillegg tilpensjon. Det betyr at jeg over -stiger de 15.000 kronene. Jeg jobbet i jula 2008/2009,

men fikk først utbetalt lønn ifebruar. Mitt spørsmål er: Hvorfor er

informasjonen så dårlig? Påarbeidsplassen fikk jeg vite etter

at jeg hadde sluttet at hvis jeghadde fått feriepengene utbetaltfør nyttår, ble de regnet med påfjoråret. Jeg hadde sett fram til å kunne

jobbe bare litt for å hjelpe i enkritisk situasjon, men det er heltutelukket. Jeg blir straffet for åhjelpe når det trengs.

Mvh Birgitte

SSVVAARR:: Regelen om at du kantjene 15.000 kroner i tillegg tildin AFP-pensjon, gjelder fort-satt. Feriepenger er såkalte«etterslepsinntekter» og skalikke regnes inn i toleransebelø-pet på 15.000 kroner selv om detutbetales året etter at du har tattut AFP. Dette gjelder altså feriepenger

som utbetales og som har til -knytning til et avsluttet arbeids-forhold/tidligere jobb før over-gang til AFP.

Har du derimot ekstrainn -tekter, selv om det er sporadiskearbeidsforhold, etter uttak avAFP, vil du måtte holde deginnenfor begrensingen på15.000 kroner.Men dette er regler som gjel-

der så lenge du følger den folke-trygdberegnede AFP-ordningen.(Fra 62 til fylte 65 år.)Ut fra de opplysningene du

har gitt, er du hjelpepleier oghar dermed aldersgrense 65 år.Du kunne ha valgt å gå av medvanlig alderspensjon ved fylte 62år såfremt din alder og tjeneste-tid var 85 år. Dersom du valgte ågå av ved fylte 62 år med AFPfordi dette ga det beste økono-miske resultat, gjelder regelenom 15.000 som toleransebeløp.I mars i år fylte du 66 år. Alle -

rede fra fylte 65 år kan en gåover på ordinær alderspensjonog dermed gå klar av begrens -

ingsregelen på 15.000 kroner.(Men spørsmålet er om duoppnår høyere pensjon ved gåfra folketrygdberegnet AFP tilordinær beregnet alderspensjonog at vilkårene for øvrig eroppfylt.)I kommunal sektor (KS-om -

rådet) kan en fra det tidspunktet(ved fylte 65 år og pensjonen erberegnet etter reglene for tjenestepensjon i kommunalsektor) arbeide ubegrenset iprivat sektor uten trekk i pensjo-nen. Fortsetter en hos tidligerearbeidsgiver eller i KS-området,kan en arbeide inntil 167 timerpr. kvartal uten at alderspensjo-nen reduseres.Dette er regler din arbeids -

giver bør kjenne til og kunneinformere om.

Arvid Tønnesen,

forhandlingsenheten i Fagforbundet

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten



Storbyen Göteborg

Det flotte First Hotel G ligger nær fornøyelsesparken Liseberg, og kun 100 meter fra Nordstan, som er Skandinavias største shoppingsenter. Gled dere til å oppleve denne hyggelige byen ved skjærgården, med museer, kul-turelle arrangementer, utsøkte restauranter og tradisjonsrike konditorier. Rekreasjonsavdeling på hotellet.

Nordjylland – Quality Hotel Aalborg ligger i Aalborg sentrum, kun 500 meter fra togstasjonen. Gled dere til shopping, kaféliv, teater, gallerier, gode spiseste-der og Jomfru Ane gades vertshusmiljø. Hotellets nærmeste nabo er Aalborg Kongress og Kulturcenter, som byr på spennende konserter og musikaler!

HØSTEN 2009

Barnerabatter – se www.dtf-travel.no. Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjøring inngår. Transport inngår ikke. Bestill senest 21/11 2009. Ekpedisjonsavgiftmaks 85,-, kjøp online og spar 20,-! Husk angreforsikring fra 69-/voksen, barn halv pris. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Ved bestilling opplys annonsekoden FAGBLADET Få flere tilbud på

www.dtf-travel.no eller 22 41 84 44

Kun kr

770,-pr pers. i leilighet

til 6 pers.

Fredage i periodene 28.08 - 23.10 & 06.11 - 18.12.2009.

Kun kr

1.049,-per pers. i dbl.rom.

Spar 204,-

Kun kr

799,-per pers. i dbl.rom.

Spar 554,-

Quality Hotel og Resort Hunderfossen ligger i naturskjønne omgivelser på Hunderfossen, bare 400 meter fra inngangen til Hunderfossen Familiepark. Dere bor i moderne og komfortable leiligheter, med tilgang til alle fasilitetene. Besøk også Jorekstad Fritidsbad og Barnas Gård. Avstander: Lillehammer 15 km, Oslo 200 km.

Okt.: 4. 11. 18. 25. Pristillegg 23.08 - 30.08 2009 kr. 200,- per. leilighet.

Fredager frem til 18.12.2009. Valgfri ankomst i perioden 09.10. - 16.10.2009.

DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og

båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Foto

:Gör

anAs

sner

-Göt

ebor

g&

Co

Foto

:mor

ten@

brun

.no

Foto: Kirsti Hovde



Store helseskadelige arbeids-belastninger og utilstrekkeligmedvirkning er blant konklusjo-nene Arbeidstilsynet trekkeretter å ha ført tilsyn ved 25Nav-kontorer.

Tilsynet har i løpet av vinterenog våren sjekket arbeidsmiljøet iNAV etter å ha mottatt en rekkehenvendelser om arbeidsmiljø-belastninger.

Pålegg fra ArbeidstilsynetDommen fra Arbeidstilsynet erhard: Tilsynet har funnet forholdsom de vurderer som brudd påarbeidsmiljøloven.Det er særlig tre punkter som

framheves:• Store og helseskadelige arbeids-belastninger.• Utilstrekkelig medvirkning.• Manglende kartlegging avarbeidsmiljøkonsekvenser vedbruk av midlertidig ansatte.

Flere tiltakNå pålegger tilsynet Nav å kart-legge omfanget av de uheldigearbeidsbelastningene og å iverk-sette flere tiltak. Tiltakene skalevalueres våren 2010.Nav pålegges også å iverksette

tiltak for å styrke de ansattesmedvirkning.For å følge utviklingen nøye,

skal Arbeidstilsynet delta somobservatør i møter i arbeids-

miljøutvalget i Nav fram til evalu-eringen neste år.

Misforhold– Vi er ikke overrasket. Dette erhelt i samsvar med de tilbake-meldinger vi har fått, sier lederJarle Berge i Norsk Tjeneste-mannslags landsforening i Nav.Han er godt fornøyd med at

Arbeidstilsynet tvinger Nav til åprioritere arbeidsmiljøet, og ikkesom nå: Ensidig fokusering pånedbygging av saksmengdene.Rapporten peker på at det er

misforhold mellom oppgaver ogressurser i etaten.– Skal vi rette opp dette misfor-

holdet, må Nav få økte ressurser,fastslår Berge.Han er glad for at tilsynet nå

griper fatt i den utstrakte brukenav midlertidig ansatte.– Vi har lenge jobbet for at de

midlertidige skal tilsettes fast, ogpekt på at midlertidige tilsettingerutgjør et arbeidsmiljøproblem,avslutter han.

Tekst: ANNE-GRETE LOSSIUS,

Tjenestemannsbladet

30 < 32 <

KA-oppgjøreti havnForhandlingene med KirkensArbeidsgiverorganisasjon, KA, erferdig. Ny avtale gir sammepensjonsløsning som i KS-opp-gjøret.

Forhandlingsløsningen innebærerat pensjonsordningen blir videre-ført på lik linje som i KS-oppgjøretog i staten.Økonomien i mellomoppgjøret

ble forhandlet i fjorårets hoved-oppgjør. Det innebærer at alle fåren lønnsøkning på tre prosent, ellerminimum 9000 kroner fra 1. mai iår.Etter at kirkelige tjenester ble

utskilt fra kommunenes ansvars-område, ble det dannet et nytttariffområde med Kirkens Arbeids-giverorganisasjon. I tariffoppgjø-rene har man gjennom forhand-linger anvendt midlene slik at defanger opp særskilte behov innen-for kirkelig sektor.Fagforbundets medlemmer som

arbeider i kirkelige fellesråd, menig-hetsråd, menighetsbarnehager oginstitusjoner omfattes av denneavtalen.

Blivende sosionomer motiverer klientersom ikke søker eller får god nok hjelpandre steder. Studentene får til gjen-gjeld nyttig praksis.

28 <

God praksisSporveisbussene får kritikk for uryddigforretningsdrift for avtaler som er gjortmed selskapets innkjøpssjef på beggesider av bordet.

UryddigTusenvis av lønns-, personal-, regnskap-og IKT-medarbeidere i Helse Sør-Østskilles ut og får Sykehuspartner som nyarbeidsgiver.

Krevende omstilling

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

ARBEIDSMILJØ PÅ ALVOR: Tillitsvalgte er glad for Arbeidstilsynets fokus påarbeidsmiljø og midlertidige tilsettinger, og de mener Nav må få tilført merressurser for å greie oppgavene.

Sjokkrapport om Nav

>fagbladet.no

Illustrasjonsfoto: Thomas Rasmus Skaug

kon_27-29:Fagbladet 11-08-09 12:51 Side 27


AKTUELT

Sosionomstudentene i Bergenmotiverer brukerne til selv åfinne løsninger. De unge sosial-rådgiverne har tid og nettverk tildem som ikke finner fram isystemet.

– Det er lett å gi råd, men vi skal johelst mobilisere klienten til selv åfinne løsninger.Det er Ståle R. Vikeby som på

denne måten formulerer sin rollesom hjelper.19-åringen fra Mysen i Østfold er

en av ti sosionomstudenter vedHøgskolen i Bergen som arbeiderfrivillig ved BUS (Bergen uavheng-ige sosialrådgivning). Siden januarhar han tatt imot klienter en etter-middag i uka sammen med HeleneFredheim, Ida Taugard Bakken ogLinn Hartvedt. De fire er et team,og de er alltid to studenter i møtemed brukerne.

Lav terskelDe som oppsøker BUS, er ifølgeVikeby mennesker som sliter isystemet, folk som ikke vet hvor deskal henvende seg for å få hjelp, ogsom kanskje har vært innom hjel-

peapparatet uten å få den hjelpende har krav på.– Folk kommer hit, så det er

tydeligvis behov for et slikt lav-terskeltilbud, sier Vikeby.Etter noen måneder med frivillig

arbeid og en elleveukers praksis-periode ved BUS, har han likevelgjort seg noen tanker om hvorforstudentene fyller et behov.– Vi har mange klienter som

tenker at deres problem er en fille-sak, og som derfor syns det ervanskelig å oppsøke Nav. Men hit

kommer også mennesker som ikkehar fått gjennomslag hos Nav. Deter jo en kjent sak at du skal ha høykompetanse for å bruke det ordi-nære hjelpeapparatet. Dessuten erdet sjelden de gode historienekommer fram, og mange har derforet negativt inntrykk av Nav.– Men vårt viktigste fortrinn er

nok at vi har tid. Klientene opp-lever at vi bruker den tida somtrengs på hver enkelt sak, og at defår god hjelp her, sier sosionom-studenten.

Gir teorien meningStåle R. Vikeby og de andre sosio-nomstudentene som arbeider vedBUS, møter mange ulike utfor-dringer gjennom sine klienter.– Uansett hva folk kommer for,

ser vi ofte at det ligger noe bak detde først legger fram. Enkeltetrenger noen å snakke med, andrehar alvorlige psykiske problemer,forteller Vikeby.Han begynte selv med stor

ydmykhet og spurte seg selv hvahan som 19-åring kunne bidramed.– Men jeg har lært mye, særlig

gjennom møtene med klientene,og jeg føler jeg har utviklet meg,sier han.– Og så er det jo litt pedagogikk

oppi det hele. Vi har fast veiledningto timer i uka, pluss at vi kankontakte veilederne når vi trengerdet. I tillegg har vi en ressurs-gruppe med fagfolk som vi ringernår det er noe spesielt.Høgskolen i Bergen sørger for

driften av BUS, mens Bergenkommune støtter tiltaket medgratis tolketjeneste.

Tekst: KARIN E SVENDSEN

Diskrimineringslovutvalget fore-slår en ny samlet lov mot diskri-minering. Samtidig vil utvalgetbåde utvide og styrke vernetmot diskriminering.

Likestillingsloven kom for 30 årsiden med forbud mot diskrimi-nering på grunn av kjønn. Mendiskriminering og likestillinghandler ikke bare om kjønn, men

også om etnisitet, funksjonsevne,seksuell orientering og alder.Det skal som i dag være

forbudt å diskriminere noen pågrunn av kjønn, graviditet,permisjon ved fødsel og adop-sjon, etnisitet, funksjonsned-settelse, seksuell orientering,religion, livssyn, politisk syn elleralder.Utvalget går inn for å utvide

vernet mot diskriminering pågrunn av seksuell orientering ellerpolitisk syn til å gjelde på alleområder, og ikke bare i forhold tilarbeid og bolig som i dagenslovverk, opplyser Barne- og like-stillingsdepartementet.Utvalgets flertall foreslår at

loven også skal gi et vern motforskjellsbehandling av andreliknende forhold ved personer.

Lov mot diskriminering

REFLEKSJON: – Vi prøver å stille spørs-mål og samtale med klientene slik at deselv kommer fram til smarte løsningerpå problemene sine, sier Ståle R.Vikeby, sosionomstudent og frivilligved BUS. Her sammen med kollegeneHelene Fredheim og Ida TaugardBakken.

Sin egen løsnings smed

Foto: Eivind Senneset



AKTUELT

En rekke kommuner er i gangmed å utvikle svært brukervenn-lige byggsakstjenester. Utbyggerevil kunne levere byggsaken digi-talt og følge saken til den erferdigbehandlet.

Direktoratet for forvaltning og IKT(Difi) har bevilget 3,3 millionerkroner til en storsatsing på digitalfornying i kommunene. En stundså framdriften i byggsaksprosjektetut til å stagnere grunnet mang-lende statlig satsing. Nå er det fullttrykk igjen.

Raske forbedringer i vente– Så langt har vi bygget grunnmu-ren til de digitale byggsakstjenes-tene. Nå går vi i gang med overbyg-ningen, sier Kristin Barvik, prosjekt-leder for fem kommuner iStavanger-regionen.Prosjektet for en heldigital

byggesaksbehandling, såkalteBygg, er i stor grad drevet fram-over av Fagforbundet og Forum forinnovasjon. Trettitre store og småkommuner samarbeider og harinvestert i digitale kartverk.

Populært med innsynNå skal kartsystemene kobles oppmot sak- og arkivsystemene ikommunene. Dermed kan

brukerne sende inn høringsut-talelser til egne og andres saker. Itillegg får de innsyn i sakens fram-drift, fra den er levert til ferdig-behandlet.– Innsynstjenesten blir utrolig

mye brukt og er svært populær iStavanger, sier Barvik.Du kan se på uttalelsene fra

naboene, fra kommunelegen, framiljøinstansene og fra fylkesman-nen.

Raskere og bedreForhåpentligvis vil byggsaker kunnebehandles fortere gjennom den

digitale behandlingen. Byggsaks-myndighetene trenger ikke ta imotog godkjenne søknaden. Det kanservicekontoret gjøre, godt hjulpetav dataverktøyet byggsøk.– Det viktigste nå blir å holde

engasjementet oppe i kommunene.I tillegg jobber vi med å få en goddialog med systemleverandøreneslik at vi ikke låser oss i forhold til åvidereutvikle tjenestene, sierBarvik.Innen utgangen av 2011 skal

digital byggsak være en realitet.Tekst: VEGARD VELLE

Byggsaker mer tilgjengelig – Bevilgningen på 3,3 millioner tileBygg betyr fornyet kraft i arbeidetmed å innføre digitale løsninger ogbedre kvalitet i byggsaksbehand-lingen, sier konsulent Kari Gran-lund i forbundets Seksjon kontorog administrasjon. Hun har værtprimus motor i dette arbeidet fraFagforbundets side.Granlund peker på at det

gjennomeBygg eretablert regi-onsamarbeidtre steder ilandet;Smart-kommunenei Stavanger-regionen,Orkidé påNordmøreog Såte iØsterdalen.– Fagfor-

bundet har vært en aktiv samar-beidspartner med fokus på å invol-vere de ansatte ved forming avendringsprosessene.Gjennom den første fasen i

eBygg har kommunene utviklet ettett samarbeid og gjort nødvendigegrunninvesteringer i infrastruktur. Ifase 2, som nå har fått støtte fraDifi, vil fokus være å ta ut endaflere gevinster av disse grunninves-teringene, sier Kari Granlund. MoS

Gledelig satsing

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Dette vil gjelde særlig urimeligeller usaklig forskjellsbehandlingav for eksempel overvektige,personer med omsorgsoppgaver,rusavhengige, straffedømte ellertranspersoner.Forslaget innebærer også et

sterkere diskrimineringsvern foreldre. Det er i dag forbud mot

diskriminering på grunn av alder iarbeidslivet. Uvalgets flertallmener at diskrimineringsforbudetogså bør gjelde på andre områderi særlige urimelige eller usakligeenkelttilfeller, for eksempel medhensyn til prioriteringer i helse-vesenet og forsikringstjenester.Det foreslås samtidig en generelladgang til å sette aldersgrenser ilov, forskrift eller tariffavtale.Denne utredningen skal ut på

bred høring. IVR

NY LOV: Diskriminering handler ikkebare om kjønn, men også ometnisitet, funksjonsevne, seksuellorientering og alder.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

GLEDELIG: – Dette erny giv for mer effektivplan- og byggsaks-behandling, sierkonsulent Kari Gran-lund i Fagforbundet.

20 millioner tilIKT-fornying52 prosjekter i til sammen 145kommuner har fått tildelt midler forå utvikle nye eller bedre elektro-niske offentlige tjenester i kom-munesektoren. Det er fordelt 20millioner fra regjeringens tiltaks-pakke mot finanskrisen til digitalfornying i kommunene og for åsikre at den elektroniske sam-handlingen i kommunesektorenog med staten blir bedre, melderwww.regjeringen.no. MoS

Foto:MonicaSchanche



I rapporten fra Kommunerevisjonenheter det at koblingen mellom Ander-sons private forretningsdrift og Spor-veisbussene framstår som uryddig.Kritikken er spesielt rettet mot

Anderson, administrerende direktørTore Berg og Helge Leite som vardriftsdirektør i perioden fra 2002 til2007 som rapporten fra Kommunere-visjonen omhandler.Etter at tillitsvalgt og observatør til

styret, Jan Erik Skog, tok opp Ander-sons roller, og saken ble fulgt opp avFagforbundets styrerepresentanterStein Guldbrandsen og Rune Aasen,fratrådte Erik Anderson sin stillinghøsten 2004.

Kritiserer tre forholdKommunerevisjonen ble koblet innetter at partiet Rødt i Oslo laget etnotat i april 2008 med påstander omflere kritikkverdige forhold rundtSporveisbussene AS.Rødt kom med påstander om seks

forskjellige forhold, og Kommunerevi-sjonen finner grunn til å komme medkritikk i tre av dem:• Sporveisbussene leier anlegg ogparkeringsplass i Persveien utenforOslo sentrum. Erik Anderson vardominerende eier i selskapet somleier ut anleggene da avtalen bleinngått. Nå eier han selskapet alene.• Da det skulle bygges spiserom for deansatte og leiearealene skulle oppgra-

deres, ble Kolbotn Bygg og Rørlegger-service satt på jobben uten noen formfor anbudskonkurranse. Firmaet gikkunderveis konkurs, og bokettersynresulterte i 16 merknader, flere avdem svært alvorlige. Innehaveren,som hadde fakturert Sporveisbussenefor totalt 15 millioner kroner, var tidli-gere ilagt konkurskarantene.• Erik Anderson var deleier i et selskapsom Sporveisbussen leide hybler fra iRisløkkveien. I tillegg har to personersom har vært deleiere i firmaersammen med Anderson, utførtoppdrag for Sporveisbussenegjennom egne firmaer. Anderson harselv attestert flere av fakturaene.Når det gjelder Rødts påstander om

kritikkverdige forhold i kjøpet avArctic Express Buss og Reisebyrå,konsulentinnleie og skifte avpensjonsordninger, fant Kommunere-visjonen ikke grunnlag for kritikk.

Leide av seg selvBussanlegget i Persveien ble leid avBjørnson Biloppretting AS som dispo-

Bussjef på beggesider av bordet

Kommunerevisjonen kritiserer ledelsen i Sporveis-

bussene i Oslo for uryddig drift etter at tidligere

innkjøpssjef Erik Anderson satt på begge sider

av bordet da flere avtaler ble inngått.Tekst: PER FLAKSTAD



nerte anlegget gjennom en leieavtalemed Hans Svarstad Hansen. ErikAnderson eide 60 prosent av detteselskapet fram til 2005. Fra og med2006 eier han selskapet alene, ifølgeBrønnøysund-registeret.Det var administrasjonen i Sporveis-

bussene som i 2002 foreslo å leieanlegget. Ingen andre tilbud bleinnhentet. Styret var kjent med atAnderson hadde store eierinteresser iutleiefirmaet, og tok derfor noenforbehold i vedtaket. Forholdetmellom Sporveisbussene og Andersonskulle avklares, og administrasjonenskulle undersøke om det var mulig åleie direkte fra Hans Svarstad Hanseneller eventuelt å kjøpe anlegget. Detteble ikke fulgt opp.Driftsdirektør Helge Leite skrev et

notat til styret at man hadde under-søkt muligheten for å leie direkte,men blitt «avvist». I ettertid viste detseg at administrasjonen ikke fikkkontakt med Hansen som på det tids-punktet var i utlandet.Ifølge Leites notat skulle også

Anderson avvikle sitt eierskap i Bjørn-son Biloppretting. Dermed skulle leie-avtalen være uproblematisk. Denne

opplysningen skulle ha framkommetpå et møte mellom Anderson, Leite ogTore Berg. Det ble ikke skrevet noereferat fra møtet, og det er heller ikkedokumentert på annen måte.Først i 2004 fikk styret informasjon

om at Anderson fortsatt var en domi-nerende eier. Dette skjedde etter atSporveisbussene hadde leid et tilleggs-areal. Ifølge styreleder Arne Wasa villestyret ikke ha godkjent denne avtalenhvis det hadde vært kjent med atAnderson fortsatt eide BjørnsonBiloppretting.Kommunerevisjonen kritiserer

administrasjonen for ikke å ha fulgtopp styrets vedtak og for ikke å haforsikret seg om at styret fikk korrektinformasjon.

Uten anbudKommunerevisjonen kritiserer ogsåadministrasjonen i Sporveisbussenefor å ha delt ut store og kostbareoppdrag uten å hente inn anbud, ogskriver at grunnlaget for å engasjereKolbotn Bygg- og rørleggerserviceframstår som uklart og lite gjennom-tenkt. Kommunerevisjonen meneradministrasjonen burde ha anstrengt

seg mer for å få tak i en entreprenørsom var mer solid.Når det gjelder hyblene som ble leid

av firmaet Erik Anderson var deleieri, mener Kommunerevisjonen at leie-forholdet var helt greit med tanke påpris og standard, men at det likevelframstår som uryddig.

Manglet rutinerI sin avslutningskommentar skriverKommunerevisjonen at innkjøpssje-fen var en viktig premissleverandørfor hva Sporveisbussene skulle kjøpeinn, og at selskapet ikke hadde engjennomført rutine for å hente innflere anbud før store investeringer.I tillegg har tilbud og avtaler ikke

vært mulig å skaffe fram.Kommunerevisjonen mener det er

kritikkverdig at selskapet i periodenfra 2002 til 2006 ikke hadde rutinersom sikret kontroll med innkjøps-funksjonen.Sporveisbussene har nå fått laget

både styreinstruks, og instruks fordirektør og ansatte som forplikter demtil å følge morselskapets etiskeretningslinjer.

LEIDE AV SEG SELV: Erik Andersonvar innkjøpssjef i Sporveisbussene ogdominerende eier i utleieselskapet daanlegget i Persveien ble leid i 2002.


TARIFFAVTALEN MEDSPEKTER HELSE GJELDER

Alle medlemmene som overføres til Sykehuspartnerskal beholde dagens rettigheter. En lønnsøkning på3,1 prosent, minimum 9000 kroner fra 1. september,skal gis til alle som omfattes av overenskomsten.– Lønn og pensjonsrettigheter som den enkelte har

opparbeidet seg, skal hver og en ha med seg, sierFagforbundets koordinator Inger Åfoss.Det gjelder også reservasjonsretten mot å bli over-

ført, og retten som er nedfelt i arbeidsmiljøloven omfortrinnsrett i ett år til stilling en er kvalifisert til,understreker hun.Noen ansatte i sykehusene i Helse Sør-Øst har

medlemskap i Oslo Pensjonsforsikring, andre i StatensPensjonskasse eller KLP. Alle viderefører rettighetenede har i dag ved virksomhetsoverdragelsen.Sykehuspartner er omfattet av tariffavtalen mellom

Fagforbundet og arbeidsgiverforeningen Spekter, derbåde lønn og pensjonsforhold ble avtalt mellompartene i vår. Denne tariffavtalen gjelder fram til nestehovedtariffoppgjør våren 2010.


OPPSPLITTING: Lønns- og personalmed-arbeiderne på Rikshospitalet er allerede skiltut. 1. september blir de fleste medarbeidernei IKT-avdelingen overført til Sykehuspartner.

KKjjee



– Det er viktig for oss å sørge for atalle beholder rettighetene sine i denneomstillingen, sier Fagforbundets ko ordinator Inger Åfoss til Fagbladet.Hun er frikjøpt på heltid for å bistå

de tillitsvalgte som er midt oppe i enprosess der medlemmer blir utsatt forvirksomhetsoverdragelse – fra sinnåværende arbeidsplass på et helse-foretak og over til Sykehuspartner.

HHeellssee ssttøørrssttOmleg-gingen berø-rer alle ikke-medisinsketjenester i detregionalehelseforetaketHelse Sør- Østsom er landetsstørste arbeids-plass. Helse Sør-Øst er alenedobbelt så stort

som de tre andre regionale helsefore-takene i landet til sammen, og strek-ker seg over ti fylker med 57.000ansatte i 13 helseforetak.I år og neste år skal de aller fleste

medarbeidere med administrativeoppgaver i Hels Sør-Øst overføres tilSykehuspartner som er etablert somen egen driftsenhet under det regio-nale helseforetaket. Det gjelder lønnog personal, som nå kalles HR(human resource), IKT, innkjøp oglogistikk.

RReeggiioonnaall kkoooorrddiinneerriinngg– Fagforbundets utfordring i forholdtil den nye arbeidsgiveren Sykehus-partner er at vi har medlemmer i 21forskjellige fagforeninger . Derfor harvi opprettet et regionalt koordinerings-ledd, med Fagforbundets leder i Oslo,Mari Sanden, som leder, mens jeg erkoordinator på heltid og skal biståtillitsvalgte, opplyser Inger Åfoss. Detre konserntillitsvalgte i Helse Sør-Øst

Alle sykehusene i Helse Sør-Øst skal skille ut ansatte

innenfor lønn og personal, IKT, innkjøp og logistikk.

Heretter skal sykehusene bestille tjenestene hos Syke-

huspartner, i en bestiller–utførermodell. Det dreier seg

om en kjempeomstilling for tusenvis av medarbeidere. Tekst: MONICA SCHANCHE

for personal og IKT

<

Illustrasjonsfoto: Bjørn-Owe Holmberg/Sam

foto.

omveltningKjjeemmppee



deltar aktivt i det regionale koordine-ringsleddet og er tett knyttet til koordi-nator.

SSkkiilllleerr uutt ttuusseennvviiss aavv HHRR-- oogg IIKKTT--ffoollkkSykehuspartner startet med om lag300 ansatte som ble overført fra dettidligere Helse Sør. Lønns- og perso-nalmedarbeiderne på Ullevål sykehusble overført fra 1. april i år, og holdertil i en ny driftsenhet på Skøyen utenfor Oslo. Fra 1. september i år blir 500 med -

arbeidere overført når størstedelen av

IKT-folkene fra helseforetakene i regionen blir skilt ut. Tilbake i syke -husene blir ansatte som skal ha bestil-lerkompetanse og følge opp tjeneste-avtaler og leveranser fra felles tjenes-televerandør. Sykehuspartner blir arbeidsgiver for

over 2000 medarbeidere når stort settalt merkantilt personell fra helsefore-takene i regionen skal være overførtinnen 1. desember i 2010.

VViill ttrryyggggee mmeeddlleemmmmeenneeUtskilling av medarbeidere i stor stilfra sykehusene er omstridt. – Sykehuspartner er fortsatt under-

lagt det regionale helseforetaket. Deter en fordel framfor et aksjeselskaputenfor forvaltningen i forhold tilinnsyn og medbestemmelse. Mensamtidig er vi skeptiske til å flytteikke-medisinske tjenester ut av syke-husene. Alle jobber utfyller hverandre,mener Inger Åfoss.– Arbeidsgiver gir uttrykk for at

Sykehuspartner er såkalt medarbei-derstyrt. Vi håper at vår medvirkningskal være like sterk som den har vært i sykehusene. Et formelt avtaleverk ogsterke kollektive avtaler gir den bestetryggheten for våre medlemmer. For åfå innflytelse, er det viktig at folk serverdien av å være organisert, sierInger Åfoss.

– Når det nå er vedtatt at Sykehus -partner skal være felles tjenesteleve-randør for IKT-tjenester, må vi gjøre altvi kan for at de lykkes og at kvalitetensikres, sier Aage Olsen, spesialkonsu-lent i seksjon for medisinske service -tjenester på Rikshospitalet.

Aage Olsen skal ikke over til Sykehus -partner, men er blant dem som skal væreigjen med kompetanse til å bestilletjenestene.– Ville Rikshospitalet være bedre tjent

med å beholde en samlet IKT-avdeling?– Et sykehus på Rikshospitalets stør-

relse, samt Ullevål og Aker, ville alle hattfordel av å ha alt på egen tomt. Mensiden det er en beslutning fra regionenom å skille ut og bygge opp en sentralorganisasjon, vil alle sykehusene i regio-nen være avhengig av at den leverer bestmulig tjenester, sier Olsen. – Når du skiller ut 70–80 prosent av

IKT-avdelingene, har du gjort en irrever-sibel beslutning. Å mislykkes vil bety katastrofe for sykehusene, sier Olsen,som også engasjerer seg i Fagforbundetpå Rikshospitalet for å få dette til.

– Sykehus pa

Flere driftssteder i regionenSykehuspartner har hovedkontor i Drammen, med driftssteder i Grimstad,Porsgrunn og Tønsberg. Innlandet har lokaler i Brumunddal. Det er også nyligetablert et driftssted på Skøyen. Sykehuset i Østfold skal etter planen overføre sine HR-folk innen oktober

2010. Universitetssykehuset i Akershus skal overføre sine innen 1. april 2010.Medarbeiderne fra Sunnaas går over fra nyttår, mens personell fra Aker, Askerog Bærum kommer 1. oktober i år.

TRYGGHET: – Alle medlemmer beholderrettigheter de har i dag, sier Inger Åfoss iFagforbundet

«Vi er skeptisk til en utvikling der

ikke-medisinske tjenester flyttes ut av sykehusene.» INGER ÅFOSS, Fagforbundets koordinator i Helse Sør-Øst



Han framholder betydningen av at IKT-avdelingene i de tre sykehusene i OsloUniversitetssykehus samarbeider påtvers. – De har liknende behov, og må koordi-

nere og kvalitetssikre i én bestilling, ogikke kjøre parallelle løp som kan forvirreSykehuspartner.

Enorm innsats og prislappAage Olsen understreker at arbeidet medå få samkjørt IKT-biten på de tre syke -husene er enorm, både når det gjelderinnsats og prislapp. – Det har flagret milliardbeløp for å få

gjort de nødvendige grep, sier Olsen.Ett prioritert mål er å få etablert et

felles klinisk informasjonsgrunnlag forOslo Universitetssykehus som skal påplass innen 1. juni neste år.– Vi har ikke tid til å sette oss ned og

gruble for mye. Det er bare å stå på, sierOlsen.

Fagforeningene har innflytelse– I kakofonien av prosesser har vi greid å samle alle fagforeningene i tre sykehus.Det er flott, og er en vekker overfor

ledelsen i regionen som ser at vi er enga-sjert og tar ting på alvor, sier Aage Olsenog fortsetter: – Fagforeningene får mer og mer

innflytelse i store omorganiseringspro-sjekter. Det er bra. Plasstillitsvalgt Cathrine Lund på IKT-

avdelingen er Fagforbundets representanti SIO-prosjektet – strategisk IKT i OsloUniversitetssykehus. Hun opplever atting går ryddig for seg. – Tillitsvalgte har et godt samarbeid

med ledelsen og ikke minst med fag -foreningene som har satt seg godt inn iprosessen, sier Cathrine Lund. – Vi tok initiativ til å samarbeide med

fagforeningene på Ullevål og Aker sidenvi skal bli en enhet. Vi har hatt tresamlinger hittil med plasstillitsvalgte,hovedtillitsvalgte og klinikktillitsvalgte. Vi inviterte også hovedtillitsvalgt i Sykehuspartner som har kommet mednyttig informasjon, opplyser CathrineLund.Vi finner henne i et åpent kontorland-

skap i Forskningsveien 2B, der IKT-avde-lingen på Rikshospitalet holder til. Selvskal hun ikke over i Sykehuspartner, men

er sentral i omorganiseringen som nåberører mange medlemmer. – Det er mye som skal samordnes på

samme tid, sier hun og nevner både over-gang til felles tjenesteleverandør ogsamkjøring av IKT-systemene.

Medlemmene i fokusCathrine Lund er opptatt av å ta medlem-menes synspunkter med i prosessen.– Hver 14. dag har vi tillitsvalgte møte

med IKT-sjefen. Vi har kommet med våresynspunkter som han har lyttet til. I tillegg har vi informasjonstavle, nyhets-brev, intranett, og en e-postadresse derfolk kan spørre om ting de lurer på.Også uorganiserte har henvendt seg til

foreningen med spørsmål. – Verneombudet har stilt opp for dem,

og vi har også vært behjelpelig med infor-masjon, sier Cathrine Lund, som kanfortelle om vekst i medlemstallet sidendenne prosessen begynte. – Det har nok noe med trygghet å

gjøre. De ser vi er et bindeledd mellommedlemmene og ledelsen, og at vi ersynlige. Det oppfattes som positivt, sierCathrine Lund.

Spennende styringsgruppe for IKTCatrine Lund er en av tre tillitsvalgte somer med i styringsgruppa for samordningav IKT i Oslo Universitetssykehus. Hersitter hun sammen med konserntillits -valgt for Nito i Helse Sør-Øst, hoved -tillits valgt for Sykepleierforbundet påRikshospitalet, mens hun selv represen -terer Fagforbundets medlemmer.– Det er gøy å være med og ha et over-

ordnet blikk. Med i styringsgruppa erogså viseadministrerende direktør KristinWieland i Helse Sør-Øst, IKT-direktøren,IKT-ansvarlig i Oslo Universitetssykehusog flere representanter for fagmiljøene.Det er spennende, og vi får anledning tilå ta opp ting som kan dukke opp under-veis, sier Cathrine Lund.

us partner MÅ lykkes

BLIR HØRT: – Vi tillitsvalgte føler vi er godttatt med og blir hørt, sier Cathrine Lund i IKT-avdelingen på Rikshospitalet.



KVALITETSKOMMUNER varsvar på et kupp. Et globalt kuppder konkurranseutsetting ogprivatisering ble presentert someneste vei til fornying av offent-lige tjenester, en ideologi sommistenkeliggjør offentligansatte. Internasjonale institu-sjoner og avtaler presser politi-kere videre i markedsrettingen.Sterke fagorganisasjoner har

gjort konkurranseutsetting ogprivatisering til fyord i den poli-tiske debatten. Fagforbundet varhjernen bak dagens kvalitets-kommuneprogram. Kjernen iarbeidet er fornying av offentligsektor. En bedre kommuneskapes med aktive og fornøydeansatte og innbyggere. Denrødgrønne regjeringen harvidereført arbeidet med formali-sert trepartssamarbeid, bruker-medvirkning og forskere somhar fulgt og studert resultatene ikommunene.Men trollet har flere hoder.

New Public Management (NPM)innebærer frie brukervalg,konkurranse, bestiller–utfører-modeller og lønnsomhetsregn-skap for å fremme videre mar-kedsretting. I 2005 lovet denrødgrønne regjeringen stans i

privatisering og konkurranseut-setting. Men tidligere tiltak leversitt eget liv.

FORVALTNINGSMELDINGENskiller mellom virksomhetersom er en «del av staten somrettssubjekt» og de som ikke erdet. Regjeringen tolker det slikat EUs konkurransepolitikk gjel-der for den siste typen selskap,som for eksempel særlovssel-skap, statsforetak, helseforetak,statlige aksjeselskap og stiftelser.I stedet for å skjerme offentlig

sektor mot EUs konkurranse-regler, skriver regjeringen at«Statlege verksemder somopererer i ein marknad ikonkurranse med andre, bør

organiserast som selskap. Stat-lege verksemder som opererer iein marknad, og som òg skalfremme viktige sektorpolitiskeomsyn, bør organiserast somstatsføretak.»

Alternativet ville være å defi-nere sentrale offentlige tjenestersom såkalt «egenregi». I EU-retten er det en offentlig tjenesteder konkurransepolitikken ikkegjelder. Nytt norsk lovforslag omvann og avløp er et slikt eksem-pel.

LØNNSOMHETSREGNSKAPog bestiller–utførermodellerinnføres for at offentlige tjenes-ter skal kunne sammenliknesmed private. Metoden førerblant annet til at markedspriserblir lagt til grunn for offentligeiendom. Dermed oppstårfiktive underskudd på leie avegne lokaler som må dekkes oppover driftsbudsjettet. Senter for

statlig økonomistyring (SSØ) iFinansdepartementet anbefalerbruk av lønnsomhetsregnskap istat og kommuner. Skal vi trofinansministeren, lover hun nåat regjeringen ikke vil bruke

HELENE BANKseniorrådgiver i

For velferdsstaten

Fokusforfatteren mener at etkonstruktivt trepartssamarbeidmellom de folkevalgte, lederneog de ansatte er løsningen for åutvikle kvalitet og effektivitet itjenestetilbudet.

FOKUS

<

Den rødgrønne regjeringen lovet stans i privatisering og konkurranseut-

setting. Men markedstilpasning skjer fortsatt. Regjeringens forvaltnings-

melding viser liten vilje til endring. Kvalitetskommuneprogrammet er

derimot en praktisk offensiv mot markedsreformer.

«Vi må kreve at det utvikles permanente

ordninger som kan hindre og forsinke

markedsliberalistene.»

Valget står mellommarked eller styring



slike regnskapsformer i fram-tida.Dagens kontantprinsipp er

egnet for offentlig virksomhet.LO jobber med å videreutvikleslike modeller, men dette burdevære en jobb for regjeringen.

NPM ER STYRING gjennommistillit. Detaljstyring, bestil-ler–utførermodeller, tester somikke nødvendigvis er relevant forverken jobben som utføres ellerinnbyggernes følelse av tilfreds-het, stjeler tid og ressurser framøtet mellom ansatt og innbyg-ger. Det øker de ansattes følelseav ikke å mestre. Det innebæreren brutalisering av arbeidslivetog gir flere sykmeldinger.Stortingsflertallet (unntatt H

og Frp) ba «regjeringa vurderetiltak som kan bidra til sam-

arbeid, innovasjon, kompetanse-utvikling og ansatte- og bruker-medvirkning, som middel tileffektiv ressursbruk,» og «…legge økt vekt på kvalitative måli styringen av statlige virksom-heter». Igjen viser kvalitetskom-munenes trepartssamarbeid vei:Den bærende ideen bak kvali-tetskommuneprogrammet er atdet er mer å hente i et konstruk-tivt samarbeid lokalt mellom defolkevalgte, lederne og deansatte i forhold til utvikling avkvalitet og effektivitet i tjeneste-tilbudet.

REGJERINGEN har i denneperioden redusert hastighetenpå markedsrettinga, men denhar ikke bygget bolverk mot atprivatisering kan skje med etpennestrøk under en eventuell

ny regjering. I Stortinget er detstore ideologiske forskjeller isynet på offentlig sektor.Høyre, Venstre og Frp ønsker

mer utskilling av offentlig virk-somhet og mer privatisering.Høyre og Frp foreslår dessutenat regjeringen skal anbefalekommunene å gi private utfor-dringsrett, det betyr rett til åutfordre kommunale tjenesterved å tilby lavere pris.

VI MÅ KREVE at det utviklespermanente ordninger som kanhindre og forsinke markedslibe-ralistene. I stedet for markeds-styring under SSØs veiledning,må vi kreve et Senter for offent-lig utvikling som bistår med åutvikle kvalitetsreformer medmedvirkning basert på tillit.• Et bolverk mot videre konkur-

ranseutsetting kan skje ved atflere offentlige tjenester drivesi såkalt «egenregi», der EUskonkurransepolitikk settes utav kraft.

• Gi ansatte innflytelse og like-verdig medvirkning ved atformalisert trepartssamarbeidvidereutvikles gjennom enpermanent ordning.

• Utvikle kvalitativ måloppnåelseog opplevde forbedringer slikKvalitetskommuneprogram-met har gjort. Stortingskomite-ens flertall ber om at regje-ringen griper fatt i dette.

• Regjeringen må gripe sjansentil å avvikle all bruk av lønns-omhetsregnskaper som drivesfram av SSØ og rendyrke egnemetoder for fornying, kvalitetog effektivitet av offentligetjenester.

FOKUS

Illus

tras

jons

foto

:Per

Flak

stad

,bild

eter

man

ipul

ert.


SEKSJONSLEDER

Velg utdanningslinjaPraksis, praksis, praksis. Det var kunnskapsminister Bård VegarSolhjell sitt budskap da han la fram stortingsmelding nr. 44(2008–2009), «Utdanningslinja», den 12. juni i år. Han presen-terte fire nye tiltak for ungdom som ønsker å velge en yrkes-faglig og praktisk utdanningsvei. I meldinga varsles et nytt,praktisk fag i ungdomsskolen (arbeidslivsfag ), bedre tilrette-legging for bedriftsbasert fagopplæring (prak-sisveien), yrkesfagopplæringen skal få ster-kere forpliktelser til å yrkesrette fellesfagene,og det skal også vurderes om læreplanene forfellesfag bør endres for yrkesfaglige studie-program.

Fagforbundet er glad for at landet harei rødgrønn regjering som tar utdan-ning på alvor, og vi er fornøyd med

stortingsmeldinga som styrker denyrkesfaglige opplæringa. Frafallet ivideregående opplæring, spesieltinnen yrkesfag, er en av de faktorenesom skaper negativ sosial ulikhet iNorge.Regjeringa vil styrke fagutdanninga

gjennom å tilføre de offentligegodkjente fagskolene 400–450 plasseri 2009. Videre vil de opprette et nasjo-nalt råd for fagskolene som skal sam-arbeide med Samarbeidsrådet for yrkes-opplæring (SRY). Et slikt råd vil gi fag-skolene en tydeligere rolle gjennommarkedsføring og utforming av fagskolenesom et utdanningsalternativ, særlig tilprofesjonsutdanninger i høyskole-systemet.Dette er et forslag som Fagforbun-

det gir sin helhjertede støtte.Retten til utdanning, læreplass og arbeid må stå sterkt i

samfunnet vårt. Regjeringa har lovet å jobbe sammen med oss ifagbevegelsen for å sikre at denne retten er reell for alle,uavhengig av bosted og økonomi. Fagforbundet ønsker å arbeidevidere sammen med de rødgrønne på veien mot et samfunn derutdanningslinja gjelder alle.Derfor er det viktig at medlemmene våre bruker stemme-

retten sin slik at det skjer.

GERD EVA VOLDEN

Retten til utdanning, lære-plass og arbeid må stå sterkt

i samfunnet vårt.


Konferanse omstyring og ledelseFagforbundet og Universitetet iBergen arrangerer en felles konfe-ranse 22.–23. oktober om styring ioffentlig sektor. Sentrale temaer erkommunen som organisasjon oginstitusjon, og styringsmodeller ioffentlig sektor. Blant foredrags-holderne er Audun Offerdal, PerLægreid, Jacob Aars, Anne LiseFimreite og Haldor Byrkjeflot.Konferansen holdes på Grand

Hotell Terminus i Bergen og eråpen for alle. Ordinær deltaker-avgift er 1900 kroner. For Fagfor-bundets medlemmer er deltaker-avgiften 1500, og dekker konferan-sen og alle måltider. MoS

Seksjon kontor og administrasjonholdt gratis seminar om personal-forvaltning i Oslo 15. juni for 50deltakere. Deltakerne arbeider ipersonalstillinger, som ledere ellersom tillitsvalgte.Avdelingsleder Fredrik Hellstrøm

tok for seg Fagforbundets personal-politiske grunntanker, mens LivStien Ulvmoen fra Utviklings- ogkompetanseetaten i Oslo innledetom strategisk personalforvaltning.Hun gjennomgikk blant annet denstrategiske plattformen for Oslokommunes personalpolitikk, ogviste hvordan de har utarbeidetbåde arbeidsgiverprinsipper,ledelsesprinsipper og medarbeider-

prinsipper. Noe av det viktigste erhvordan en organisasjon kan styreressurser og kompetanse.Personaldirektør Geir Davidsen

snakket engasjert om organisa-sjonsutvikling og ledelse, og sånærmere på lov- og avtaleverketsom er rammeverket for alt perso-nalarbeid. Vi ble også kjent medmedlemmene i Faggruppe perso-nal, som i tillegg til å introduseretemaene, også utfordret deltakernetil et spennende gruppearbeid omhvordan man kan løse noen avdilemmaene man støter på sompersonalmedarbeider.

Tekst: Marit Wahlstedt

Vellykket seminari personalforvaltning

Økonomiseminari BodøUtfordringer ved offentlig økonomi-forvaltning står på dagsorden nårFagforbundet og Høgskolen i Bodøi fellesskap arrangerer konferanse iBodø 26.–27. oktober.– Vi skal blant annet se på bruk

av periodiseringsprinsippet ioffentlige virksomheter, kommu-nale økonomistyringssystemer,kvalitetsmål i styring og måling avoffentlig tjenesteproduksjon, kravtil ledelse og omstilling, internkon-troll, kommunal finansforvaltningog korrupsjon, forteller administra-tiv leder Fredrik Hellstrøm i SKA.Konferansen holdes på Høg-

skolen i Bodø. Framtredende fore-dragsholdere er riksrevisor JørgenKosmo, RVs korrupsjonsjegerErling Folkevord, økonomiprofes-sorene Bjarne Jensen og NorvaldMonsen og leder av FagforbundetsFaggruppe personal, Helga Bornø.Fagforbundet dekker alle utgifter

til konferanse og måltider, menreise og overnatting må ordnes ogbetales av deltakerne selv. Konfe-ransen er åpen for alle. Vi holder av25 plasser til Fagforbundetsmedlemmer med gjester og 20plasser til studenter. MoS

Sekretærkonfe-ranse i høstSeksjon kontor og administra-sjon planlegger en fagkonfe-ranse med vekt på faglig utvik-ling for sekretærer nå i høst.Innholdet vil være nyttig for defleste i sin daglige jobb, slik atarbeidsgiver bør kunne dekkedeltakeravgiften. MoS


Plasstil alle

– Da de to eldste skulle inn i barnehage, sto vi på venteliste. Et-ter en stund fi kk vi tilbud, men i to forskjellige barnehager. De lå én mil fra hverandre, ler Brenden. Hun takket nei. Til slutt fikk hun plass i to barnehager som lå nærmere hverandre.

Nå er det tvillingene Karoline og Emilie (41/2) som er i barneha-gealder. Denne gangen bød det ikke på problemer å få plass. Løten kommune har fått full bar-nehagedekning.

– Jeg var lenge hjemme med tvillingene, og søkte ikke om plass før de fylte tre år. Da fi kk jeg tilbud med en gang – i samme barnehage, sier Brenden. Hun er fornøyd med tilbudet og at barne-hagen har naturen som bakhage.

– Ungene smiler når vi kommer om morgenen og når vi drar hjem på ettermiddagen, og de an-satte tar seg tid til oss foreldre, for-teller Brenden.

Hun tar videreutdanning som helsesekretær, og til høsten blir det hel plass til tvillingene.

– Det har blitt både billigere og flere barnehageplasser, og det er bra, men det blir likevel tøft økonomisk nå som vi skal ha heldagsplasser, sier Brenden.

Strengere kravBarneveileder og Fagforbund-ets tillitsvalgte i Jønsrud barne-hage, Lise Norrøne, har jobbet i barnehage siden 1994.

– Har du merket forskjeller under de rødgrønne?

– Kommunen satser på barne-

hage, og de har fått til full barne-hagedekning. I neste periode for-venter jeg midler som kan brukes til å heve kvaliteten ytterligere.

Øverst på ønskelista står et økt vikarbudsjett.

– Det hadde også vært deilig med en fast person på kjøkkenet, så kunne vi få vært enda mer

sammen med barna, sier Lise Nor-røne.

Når det gjelder kvalitet og opp-læring, mener Norrøne at det har skjedd noen forbedringer.

– Den nye rammeplanen som kom i 2006, stilte tydelig-ere krav til oss ansatte, og det likte jeg. Da fikk alle kurs i de sju områ-

dene i rammeplanen. De handlet blant annet om IKT, barns med-virkning, kultur og likestilling. Kursene gikk over fl ere år og in-spirerte mange, forteller Norrøne.

Men Fagforbundets tillitsvalg-te i Jønsrud barnehage skulle gjerne hatt mer faglig påfyll.

Firebarnsmor HanneJohnsen Brenden gjorde sin første barne-hageerfaring i 2000.

Fornøyd: – I barnehagen lærer Karoline og Emilie så mye om dyrelivet at det er jeg som spør dem om ting, smiler firebarnsmor Hanne Johnsen Brenden.

Velgframtida

FAGFORBUNDETS VALGSIDER


Fagforbundets elleve krRødgrønn politikk: Arbeidtil alle er jobb nummer én. Den rødgrønne regjeringa har delt ut krisepakker for å bekjempe ledigheten og opp-rettet flere tiltaksplasser for å gi arbeidsledige mulighe-ten til å få ny kompetanse og komme tilbake i jobb.

Frp-politikk: Det er den en-keltes oppgave å skaffe seg arbeid. Lavere skatter og av-gifter er, sammen med et mer fleksibelt arbeidsliv, de beste virkemidlene for å få et effektivt og velfungerende arbeidsmarked.

1Fagforbundets krav: En kompromissløs kamp mot arbeids-løsheten.

Rødgrønn politikk: En sterk velferdsstat er den mest ef-fektive måten å bekjempe fattigdom på. Barn i familier som lever på sosialstønad skal ha selvstendig rett til aktivitetsstøtte. Norsk bi-stand til utviklingsland skal være minst 1 prosent av BNI.

Frp-politikk: Alle mennesker har ansvar for å sørge for seg selv, sin inntekt og sin livs-kvalitet. Unntatt er de som av helsemessige årsaker ikke kan klare dette selv. Statlig bistand bør begrenses og ef-fektiviseres.

4Fagforbundets krav: En sterkere innsats mot fattigdom, nasjonalt og internasjonalt

Rødgrønn politikk:Fortsatt satsing på den offentlige vel-ferden gjennom å forbedre kommunenes økonomi. Statsbudsjettet skal brukes til velferd som eldreomsorg, skoler og barnehager, ikke til å gi skattelette til dem som har mest fra før.

Frp-politikk: Enkeltmennes-ket har selv hovedansvaret for å sørge for seg og sine nærmeste, men det offentli-ge skal ha et sikkerhetsnett for dem som ikke er i stand til å greie seg selv. Likevel vil Frp øke bevilgningene til kommunene.

2Fagforbundets krav: En styrket kommuneøkonomi. Velferdstilbudet må opprettholdes og videreutvikles

Rødgrønn politikk: Den rød-grønne regjeringa har ved-tatt to handlingsplaner mot sosial dumping, og forbedret Arbeidstilsynets muligheter til å føre kontroll. Vil beholde mulighetene til å allmenn-gjøre tariffavtaler, så man ikke kan underbetale uten-landske arbeidstakere. Vil innføre solidaransvar for lønn, og ytterligere forbedre Arbeidstilsynets kontrollmu-ligheter.

Frp-politikk: Vi har ikke fun-net noe om sosial dumping i Frps program. Det står at ar-beids-, lønns- og ansettelses-avtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i den enkelte bedrift.

3Fagforbundets krav: Like vilkår for alle i arbeidslivet og ingen sosial dumping

Rødgrønn politikk: De rød-grønne vil utjevne økono-miske og sosiale forskjeller. Et rettferdig skattesystem, mer styring av samfunnets ressursser, et arbeidsliv med plass til alle og gode vel-ferdsordninger skal bidra til mer rettferdig fordeling. Res-sursene må fordeles slik at alle har likeverdige sjanser til å skape seg et godt liv.

Frp-politikk: Frp vil ha lave-re skatter, og prioriterer det-te framfor velferd. Lavere skatter gir lav uttelling for de med lav inntekt, for de med midlere inntekt gir det mer, og for de virkelig rike gir det millioner av kroner. Gapet mellom de som har mye og de som har lite for-sterkes.

5Fagforbundets krav: En rettferdig fordeling av godene

Rødgrønn politikk: Arbeids-miljøloven er det beste ver-net for arbeidstakere. Ar-beidsmiljøloven innført av de rødgrønne gir arbeidsta-kere vern mot midlertidige ansettelser, og gir fagbeve-gelsen bedre mulighet til å jobbe for heltid. Loven skal beholdes og styrkes.

Frp-politikk: Frp stemte for å svekke arbeidstakernes ret-tigheter ved å innføre 13 ti-mers normalarbeidsdag og åpning for 60 timers uke. Frp vil også åpne adgangen til å ansette midlertidig i langt større grad. I partiprogram-met sies ingenting om rett til hele stillinger.

6Fagforbundets krav: Et godt vern på jobben gjennom ensterk arbeidsmiljølov. Nei til fl eksibilitet som går på bekostning av ansattes liv og helse



krav til partieneRødgrønn politikk: Den nor-ske modellen er grunnlaget for dagens arbeidsliv og vel-ferdssamfunn. Dagens sys-tem med sentrale tariffavta-ler der partene i arbeidslivet forhandler om lønn skal opp-rettholdes. Streikeretten skal ikke svekkes.

Frp-politikk: De sentrale ta-riffavtalene har for stor inn-flytelse. Frp vil bort fra den norske modellen og over til et system med lokale avtaler og individuelle lønnsfor-handlinger. Streikeretten skal begrenses.

7Fagforbundets krav: Et organisert arbeidsliv med kollektive avtaler, streikerett og sentrale lønnsforhandlinger

Rødgrønn politikk: De rød-grønne partiene vil styrke demokratiet både lokalt og regionalt. Demokratiet må bestemme mer, og markedet mindre. Makt og avgjørelser må desentraliseres slik at flest mulig kan ta del i og medvirke til samfunnsbyg-ginga.

Frp-politikk: Frp vil ha ster-kere grad av lokaldemokrati, men vil legge ned fylkes-kommunen. Frps økonomis-ke politikk derimot bygger på markedsøkonomi og et fritt og uavhengig nærings-liv med fri fl yt av varer og tjenester.

10Fagforbundets krav: Mer folkestyre, mindre marked

Rødgrønn politikk: De rød-grønne vil gjennom bedre kommuneøkonomi gjøre alle norske kommuner i stand til å lage og gjennomføre miljø-handlingsplaner. Det satses på energiøkonomisering. Til-knytning til fjernvarme og utfasing av oljefyring som oppvarmingskilde er blant tiltakene som kan skape kli-manøytrale kommuner. De rødgrønne går inn for bio-gass til buss og lokal tung-trafi kk, og vil starte arbeidet med høyhastighetstog.

Frp-politikk: Frp mener det er for tidlig å si om klimapro-blemene er menneskeskapte, og vil vente og se hva som skjer før de kommer med til-tak. Sier ingen ting om bio-gass, og vil ikke ha høyhas-tighetstog.

Rødgrønn politikk: De rød-grønne har utvidet bostøtte-ordningen så fl ere har råd til å bo i egen bolig. Låneramma til Husbanken er økt og start-lån har førsteprioritet. Regje-ringa har som mål at fl est mulig som ønsker det, skal kunne eie boligen sin. Det skal også bygges fl ere boliger for unge og studenter.

Frp-politikk: Fremskrittspar-tiets program inneholder ikke noe om boligpolitikk. Markedet bestemmer.

9

Rødgrønn politikk: Det of-fentlige skal eie og drive de viktige velferdstjenestene som helse, eldreomsorg ogskole. Alle innbyggere skal ha lik rett til tjenestene uten å måtte tenke på lomme-boka. I stedet for profi tt tilprivate bedrifter, bør skatte-pengene gå til å skape bedre tilbud til innbyggerne.

Frp-politikk: Flere av det of-fentliges oppgaver må over-lates til enkeltmenensker, privat virksomhet og frivilli-ge organisasjoner.

8Fagforbundets krav: Ingen privatisering eller konkurranse-utsetting av offentlige tjenester. Det offentlige skal ha ansvaret for velferdstjenestene

Fagforbundets krav: En sosial boligpolitikk slik at alle har råd til en anstendig bolig

11Fagforbundets krav: Miljøvennlige kommuner og grønn kollektivtrafi kk

Brukstemmeretten



Det er dette det dreier seg om for ekteparet Turkaj. Hjelpepleieren Servete (midten) og omsorgsarbei-deren Naser (t.v.) kom til Halden som fl yktninger fra Kosovo i 1992. Begge har vært tilknyttet Halden kommune, med stillinger i hen-holdsvis 22 prosent og 65,73 pro-sent.

Kartlegging og krav– Vi måtte være tilgjengelige i til-felle de ringte og ville ha oss på jobb. Enda verre var det å ringe og spørre om det var en ledig vakt. Vi var alltid bekymret for månedens

inntekt. Vi har fi re barn å forsørge, forteller Naser. Servete tok affære. Hun er medlem i Fagforbundet og var klar da for-bundet ville sjekke medlemmenes ansettelsesforhold. Leder i Fagfor-bundet Halden, Kirsti Rørmyr (t.h.) forteller at de startet med Halden sykehjem, der Servete jobber.

– Servete ga oss papirer og lønn-slipper. Vi kartla hvordan hun had-de jobbet de siste fi re åra og regnet ut gjennomsnittet. For Servete ble det 80 prosent. Hun har tatt utdan-ning som hjelpepleier i perioden.

– Vi krevde fast ansettelse i 80 pro-

sent for henne etter paragraf 14.9 i arbeidsmiljøloven, forteller Kirsti.

Servete fi kk Naser til å melde seg inn i forbundet, og Kirsti bereg-net arbeidstida hans også.

– Naser hadde ikke hatt ferie på ni år, og gjennomsnittet hans kom godt over 100 prosent, enda han hadde tatt fagbrev på kveldstid. Arbeidsgiver hadde brutt lover og regler i årevis, sier Kirsti.

Nytt livEkteparet Turkaj er takknemlige for jobben Fagforbundet har gjort. Barna har fått foreldre med ny

energi. De er med på idrettsarran-gement og drar på turer i helgene. Naser sier at det nå er en glede å komme på jobb og at han har mas-se energi.

– Når jeg har fri, kan jeg bare slappe av og ikke bekymre meg. Jeg vet jeg kan betale boliglånet og ut-giftene, sier han.

Servete forteller at arbeidsmil-jøet på sykehjemmet også har blitt mye bedre etter at mange har fått faste ansettelser og høyere stil-lingsprosent.

– Nå er alle trygge og vi slipper å konkurrere om ekstravaktene.

Bedre arbeidsliv, bedre livVerdien av fast ansettelse og en forutsigbar, lovlig turnus er nesten ikke til å forklare. Det er forskjellen på å ha et liv og ikke å ha et liv.

Velg et trygt

arbeidsliv




Senterpartiet vil sikre velferd og vekst i hele landet• Norge skal bli en stormakt innen fornybar energi.

Vi vil skape 40 000 nye arbeidsplasser ved å

bygge ut vindkraft, vasskraft, bølge kraft

og bioenergi.

• Lønnsgapet mellom kvinner og menn skal

rettes opp. Vi vil ha en likelønnspott for

kvinnedominerte yrkesgrupper.

• Pendlerne skal komme seg på jobb – og i tide!

Vi vil sørge for raskere jernbane og bedre vedlikehold av riks- og fylkesveier.

• Lokal velferd skal bygges ut med 40 000 nye

årsverk innen skole, helse og omsorg innen 2013.

• Flere lærere framfor flere timer og nye reformer i norsk skole.

• En offensiv landbrukspolitikk vil sikre reiseliv og transportnæring og skape

nye distriktsarbeidsplasser.

www.SENTERPARTIET.no

F


FOTO

REP

OR

TASJ

ENFoto:E

RIK

M.S

UN

DTTekst:

TITT

IBR

UN

UNIKT FATTIGHUS

Fattighuset på Grønland i Oslo

er drevet av – med – og for

fattige, som det eneste

i Europa.

Alt arbeid er frivillig og drives

av medlemmene selv.

Medlemskapet er gratis.

Det er også mulig å være

økonomisk støttemedlem.

Hver dag møter mellom 15 og

25 frivillige opp for å rydde og

ordne før utdeling av mat og

klær. Hver dag kjører frivillige

ut og henter mat og klær som

samarbeidspartnere har pakket

klart til de kommer.

Det holdes medlemsmøter en

gang i måneden, og medlems-

kafeen er åpen onsdag og

torsdag. Fagforbundet er en

støttespiller for Fattighuset.

>


fel_44_49:Fagbladet 13-08-09 12:30 Side 44


Raus fattigdom

Johanna Engen og Aino Nesjan har slett ikke mistet

humøret. Men Johanna husker første gang hun lusket

ned til Fattighuset etter mat. Neste gang satt hun litt

før hun dro hjem igjen. Nå kommer hun for samværet

og muligheten til å gi tilbake.

– Nei, jeg har ikke alltid vært fattig. Jeg har aldri

vært rik, men fattig ble jeg først etter at jeg ble uføre-

pensjonist, sier Johanna.

– Det er ikke bare de som tigger som er fattige. Jeg

kan spasere gjennom hele byen uten at folk ser at jeg

er fattig. Fattigdom dreier seg om ikke å kunne delta

i samfunnet, og å være avhengig av hjelpetiltak.

På Fattighuset gir de. Først tar de imot – så deler de videre.

Mat, klær og nærvær.

<



De frivillige kommer når de kan. De

fleste sliter med noe i livet, og dags-

formen varierer. Men noen stiller hver

dag. Det gir en rytme og mening i

tilværelsen. Det er alltid nok folk til

å rydde, hente varer og tilordne mat-

og klesutdelingene.



– Partiene som tør heve sosial-

satsene til Sifo-nivå, vinner valget,

mener Johanna. (Statens institutt

for forbruksforskning anbefaler en

minimumssats for hva folk trenger

for å leve, men den er ikke lov-

pålagt, og få kommuner følger

anbefalingene.)

Hver fredag står 200 mennesker i

matkø. Noen fordi kontoen er helt

tom. Andre for å ha det lille ekstra

som letter hverdagen.

I dag begynte folk å stille i kø i

halv ti-tida. Matutdelingen åpner

klokka tolv. Noen slår ihjel vente-

tida med et slag sjakk.

Fattigdom kan gnage på ansten-

digheten.

– Av og til blir folk litt desperate.

Da gjør vi dumme ting som å snike

i køen og bli grådig.

<



– Du blir syk av å være fattig. Det

tar så mye tid. Du blir deprimert

og utafor når du ikke kan delta.

Helsa blir heller ikke bedre av at

fet og usunn mat er billigere enn

helsegod næring.

«Barn av fattige

lærer raskt ikke å

ønske seg noe.»Johanna



For noen år siden deltok Johanna på

en fattigdomskonferanse i Irland.

– Folk ble forbausa da de hørte

at jeg kom fra The Poorhouse (Fattig-

huset) i oljelandet Norge.



Dr. Mariam Saleh (55) ble valgt inn iden lovgivende forsamlingen etter atHamas vant det palestinske valget i2006. Hun satt som minister for kvin-nesaker i Ismail Haniyehs hamas-

regjering fram til Fatah-presidentenAbbas avsatte den i 2007.Selv har hun fått føle på kroppen

hva det kan innebære å arbeide sompolitiker under okkupasjon.

PågrepetDr. Saleh ble pågrepet en november-natt i 2007. Klokka hadde så vidtpassert ett, og familien sov da de isra-elske soldatene tok seg inn i hjemmetderes. Telefoner og en pc ble beslag-lagt, og selv ble hun puttet i en celleuten vinduer.– De tok klokka mi, og jeg hadde

ingen følelse av om det var dag ellernatt. Jeg tror ikke jeg sov på fleredøgn, forteller hun.Først etter sju måneder i admini-

strativ forvaring ble hun løslatt 15. juni

– Demokrati er en vanskelig øvelse under okkupasjon.

Det har mange erfart før oss, og det erfarer vi nå, sier dr.

Mariam Saleh som representerer hamaspartiet «Change

and Reform» i den palestinske lovgivende forsamlingen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

–Vi vil leve som andre, som friem e



i fjor, uten at hun på noe tidspunktvar dømt for å ha gjort noe ulovlig.– Min eneste forbrytelse var jeg

tilhørte et parti og en bevegelse somvant valget i 2006. Jeg var en av flerehamaspolitikere som ble straffet for åutøve demokrati, sier hun.

Mange i fengselIfølge Mariam Saleh er rundt 40 av detotalt 132 representantene i den lov-givende forsamlingen fengslet. Defleste av dem er hamaspolitikere. Menfengsling og forvaring gjelder med-

lemmer fra alle partier, understrekerhun.Det er ikke lett å være hamaspoliti-

ker. Mariam Saleh har reiseforbud, ogkan derfor ikke besøke dem som harvalgt henne eller drive valgkamp nårdet skal holdes nye valg. Siden Israelog mange andre land har stempletHamas som en terrororganisasjon, erdet også mange som ikke vil kommetil hennes kontor fordi det er over-våket. De er redde for å bli stempletsom terrorister og få problemer medisraelske myndigheter og soldater.

Saboterer demokratietMariam Saleh tar imot Fagforbundetsrepresentanter og Fagbladet i etmoderne kontorlokale i sentrum avRamallah. En klassisk hvit hijab fram-hever ansiktstrekkene hennes. I detene hjørnet, bak en litt tilårskommenpc, står det palestinske flagget.Hun snakker engasjert – med

armene i stadig beve-gelse – men samtidiglavmælt. Hun har enpersonlig utstrålingsom gjør henneintens, men ikkepågående.– Vår aller viktigste

oppgave er å skapeendringer som girbefolkningen en littbedre hverdag, og som får den til å tropå at vi beveger oss i riktig retning.– Valget i 2006 fikk skryt av alle

uavhengige observatører. Derimot varIsrael og mange andre land misfor-nøyd med resultatet. Vår demokratiskeseier er blitt underkjent på en måtesom gjør det vanskelig å representerefolket som har valgt oss.– I tillegg ligger okkupasjonen som

en knugende hånd over oss og sabo-terer arbeidet vårt. Folk føler seg ufrie.De er redde. Mange har ikke arbeid,

og de som har en jobb, sliter dagligmed å komme seg gjennom sjekk-punkter på veien til og fra arbeids-stedet. Bøndene har ikke tilgang pånok vann, og israelske myndigheterlegger hindringer i veien for å ekspor-tere varer utenlands. De subsidierersine egne produkter slik at de er billi-gere enn våre. Dermed sliter vi ogsåpå hjemmemarkedet.– Hvordan tror noen det er mulig å

bygge opp en stat og utvikle demokratiunder slike forhold? undrer MariamSaleh.

Sterke kvinnerSom tidligere minister for kvinne-saker er hun opptatt av de palestinskekvinnenes situasjon:– Kvinnene har et stort press på seg.

De skal holde familien sammen,skaffe mat og passe på barna. All tidgår med til å få hverdagene til å hengesammen, og da sier det seg selv at det

blir vanskelig å komme seg videre.– Vi har også et kjønnsrollemønster

som kanskje ikke er i takt med vårmoderne tid. Jeg skulle gjerne sendtnoen av våre kvinner til Norge – bådefor å vise fram hvilke sterke og flottekvinner vi har, og for at de skal ta medseg impulser fra Norge.– Samtidig er det ikke bare kjønns-

rollene, men situasjonen under enokkupasjon som hindrer våre kvinneri å gjøre noe ut av livene sine. Debesitter stolte håndarbeidstradisjoner

TRO PÅ FRAMTIDA

FRAMTIDSHÅP: Den viktigste utfordringenfor dr. Mariam Saleh og de andre palestinskepolitikerne er å gi folk tro på framtida.

<

mennesker«Vår aller viktigste

oppgave er å skape

endringer som gir

befolkningen en litt

bedre hverdag.»



TRO PÅ FRAMTIDA

som mange av dem kunne ha utviklettil en liten inntekt. Men når det ikkeer mulig å selge produktene noe sted,blir også slike prosjekter nytteløse.– Skal vi komme oss videre, må vi få

på plass folks basisrettigheter, vi må fåpå plass et fungerende arbeidsliv og vimå få i gang et næringsliv. Og vi måha et arbeidende parlament der ikkemange av politikerne sitter i fengsel.– Så lenge disse forutsetningene

saboteres av en okkupasjonsmakt, erdet fryktelig vanskelig å utvikle etfungerende demokrati, sier MariamSaleh.

Se på årsakeneHun blir konfrontert med terrorist-stempelet som Hamas har fått ivesten.Mariam Saleh avviser ikke at Hamas

har stått bak voldelige aksjoner, menmener det erviktig å se på hvaslags situasjonerde springer ut ifra.– Mediene viser

resultatene, mensier ingenting omårsakene. De gårikke i dybden avhva det palestin-

ske folket har gjennomlevd de siste 60årene. Vi ønsker å bygge samfunnetpå fredelig vis, men okkupasjonen,undertrykkingen og alle hindringenesom gjør at hverdagene ikke fungerer,har gjort noen voldelige, sier hun.Mariam Saleh håper Norge og flere

andre land kan presse Israel til å godtagrensene fra 1967. Uten en slik akseptser hun ingen mulighet for dentostatsløsningen som mange landsmyndigheter håper på.– Men det viktigste, gjentar hun, –

er de små framskrittene i folks hver-dag, de som får dem til å tro på fram-tida.

Bøndene i Jordandalen bekrefterden situasjonen som dr. MariamSaleh beskriver.

Dette er et varmt område som egnerseg godt til jordbruk, men bøndeneer avhengige av vann fordi detregner lite.

– Vannet renner i rør underføttene våre, men israelske myndig-heter styrer det inn i sine boset-tinger og sine jordbruksområder.Prøver vi å bore en egen brønn,borer de et nytt og dypere hull inærheten slik at vårt vannforsvinner, sier Basma Smirat, somer koordinator og talsperson fororganisasjonen Jordan Valley Soli-darity.

Vann er ikke det eneste proble-met, forteller han.

– Israelske myndigheter har opp-rettet et eksportkontor i dalen, og

det sørger for at frukt og grønnsakerkan være på det europeiske marke-det i løpet av ti timer. Vi har derimotstore problemer med å få varer ut avlandet. Ofte går det så lang tid atfrukt og grønnsaker er ødelagt føralle tillatelser er i orden.

– Vi opplever også at israelskemyndigheter subsidierer varer slik atde blir billigere enn våre. Dermedblir vi utkonkurrert også på hjemme-markedet, sier han.

I tillegg har vi fem sjekkpunkter idalen. De åpner klokka seks ommorgenen og stenger klokka ti omkvelden.

Basma Smirat forteller at mangeer flyttet ut av dalen fordi livsgrunn-laget systematisk blir rasert.

– Dette er et ledd i den storeplanen til israelerne, sier han.

Organisasjonen har egen nettside:www.jordanvalleysolidarity.org

– Livsgrunnlaget vårtraseres systematisk

BAK STRØM: Bak disse strømgjerdene produserer israelske bosettere sine jordbruks-varer. Ved hjelp av et eksportkontor kan varene være i Europa på ti timer. Israelerne kanhindre palestinere i dagevis med å få ut sine grønnsaker, sier Basma Smirat.

«Vi ønsker å

bygge samfunnet

på fredelig vis.»


< ARBEIDSLIV

Diskrimineringav ansatte medfortrinnsrettBufetat, region Midt, praktisereren personalpolitikk som ettervårt skjønn innebærer at ingenansatte som ikke har en 3-årigbarnevernfaglig eller pedagogiskhøyskole, får benyttet seg av debestemmelsene som ligger i§14.3 i arbeidsmiljøloven.Slik vi ser det, utelukkes enhel stillingsgruppe fra de mulig-hetene §14.3 gir.Vi vil også minne om hvaBufetat personalreglement §3,pkt.3 sier om deltidsansattesrettigheter med hensyn tilfortrinnsrett til utvidelse av stil-ling.Vi etterspør med dette arbeids-givers hjemmel for å utlukke enhel stillingsgruppe fra rettighe-tene i arbeidsmiljølovens §14.3.Vi er selvsagt innforstått medkvalitetsforskriftene om minst50 % andel ansatte på institusjo-nene med relevant høyskole-utdanning, men i de tilfellerarbeidsgiver tilstreber en høyereandel av høyskoleutdannede,som samtidig innebærer endiskriminering av stillingsgrup-pen 1486 miljøarbeidere på enog samme institusjon, reagerervi på dette.Vi tør minne om at mange avvåre medlemmer både er dyktigemedarbeidere med lang erfa-ring, og har opparbeidet høyrealkompetanse over flere årstjeneste.Etter det vi har fått kjennskaptil, har region Midt en policy omat 100 % stillinger i turnus påinstitusjonene skal være forbe-holdt de høyskoleutdannede. I såtilfelle etterspør vi arbeidsgivershjemmel for denne policyen.Hvis dette medfører riktighet,vil vi bringe saken videre tilpartene på virksomhetsnivå forvidere avklaringer.

Til orientering kan det opp-lyses at kun én av fire av våremedlemmer med stillingskode1486 har 100 % stilling, og slikrekrutteringspolitikken prak-tiseres i Bufetat region Midt, harde små muligheter til å få ut-videt sine stillingsprosenter.

Børre Svendsen, regiontillitsvalgt

Fagforbundet Bufetat, reg.midt.

< YRKESLIV

Mann iomsorgsyrkeHvordan er det å være manni et omsorgsyrke, og hvorforvelger man et slikt yrke når enhar vært i et mannsdominertyrke tidligere? Det kan væreflere grunner til det. Nedskjæ-ring på tidligere arbeidsplass,lyst på noe nytt, idealisme, ellerrett og slett at man finner ut atmennesker er interessant åjobbe med.Som mann på et sykehjem erdet alltid positivt med blandetkjønn, og spesielt ved tunge løfter det enklere å rope på enmann enn å rigge til en heis.Jeg syntes det var svært inter-essant å jobbe med eldremennesker, og tålmodigheten tildenne gruppen mennesker ersvært stor, og en smule idea-lisme var også positiv til denneeldre pasientgruppen. Jeg syntesikke det var feminint å jobbe påsykehjem, selv om jeg kom tilkort når det gjaldt hår og krøll-tenger. Men vi hadde mye anneten mann kunne brukes til;sårskift, opptrening, tur i svøm-mebasseng, følging til arbeids-stue. Må jo ta med at 44 pasien-ter også skulle ha det dagligestell og etiske rammer rundtmåltidene, som er viktig på etsykehjem.Som mann på et sykehjem,var det et godt sted å være. Detvar artig å gå på jobb når det varså mange takknemlige beboere.Jeg hadde stort sett bare positive

erfaringer mens jeg jobbet påsykehjem.Men omsorgsyrket er såmangt, og hvordan er det å væremann i rusomsorgen? Tålmodig-heten, toleransen og ydmyk-heten settes på en alvorlig prøve.Tidligere jobbet jeg i kommu-nale sykehjem, og nå har jegprøvd å jobbe i to store kristneorganisasjoner som har spesiali-sert seg på rusomsorg. Herråder hierarkiet i aller høyestegrad, og det kan i perioder værevanskelig å utføre et faglig godtarbeid. Det er vanskelig å blihørt. Lurer på hvorfor man ikkegår i dybden på hvorfor OlaNordmann ruser seg. Ofte hardet vært en del traumatiskeopplevelser i barndommen, ogandre psykiske årsaker somligger bak. Hvordan er da rollensom mann i et slikt miljø?Jeg har en fordel med enallsidighet som gjør at jeg kankommunisere med de fleste

brukere, og det er jo positivt ihvert fall i forhold til menn.Når vi ser hvordan rusomsor-gen fungerer, må det da gå an åtenke i nye baner og ikke brukemasse ord, møter og penger pånoe som ikke fungerer, mentenke nye, radikale tanker. Detprimære for et menneske er atdet er til nytte i en eller annenform, og da må aktivitet være etstikkord som går igjen, og damener jeg alle former for bådefysisk og psykisk aktivitet. La defå idealistene vi har igjen fåslippe til med sine ideer, og ikkela byråkratene fullstendig overtabehandlingen av disse mennes-kene. For tillit og trygghet får deførst etter at du har jobbet medbrukerne over noe tid, og førstda kan vi komme inn med nyepositive impulser som kan føretil noe bedre livskvalitet, ogkanskje noen kan bli rusfrie påsikt.Når jeg ser tilbake på de


DEBATT

GJØR DET RETTE VALGETFølg den spennende valgkampen

i Dagsavisen

«Den beste dekningen av årets valgkamp får

du i Dagsavisen!»Arne Strand, politisk redaktør

VALGKAMPTILBUD 3 mnd 599,-

25% rabattSend SMS «Avis» til 2030

[email protected] 34 000

<



DEBATT

forskjellige grensene i helsevese-net, og på de institusjonene jeghar jobbet, syns jeg rusomsor-gen kommer dårligst ut i forholdtil profesjonelle arbeidsområder,mens geriatrien kommer best ut.

Kai Fagerbakke

< POLITIKK

Inntektssyste-met i et verdi-perspektivVi skriver dette innlegget pågrunnlag av frustrasjon over vårkommunes økonomisketilstand, men også fordi vi erinspirert av en del tanker vårrådmann har presentert i en delfora. Øvre Eiker er en kommunemed 16.350 innbyggere og medet budsjett på 750 millionerkroner. Det høres kanskje myeut, men det kan vi slå fast meddet samme: Det er langt fra nok!Hvis vi sammenlikner ossmed kommuner som Lier ogKongsberg, får vi atskilligmindre å rutte med fordi vårskatteinngang er lavere. Er folk iEikerbygdene mindre verdt ennfolk flest i riket?

Realitetene rådmannen vårpresenterte er som følger:Vi har et inntektssystem somhar som en grunnleggende filo-sofi at de som tjener mest skalha det beste velferdstilbudet.- inspirert av denne filosofien,innebærer det at de kommu-nene med størst sosiale ut-fordringer gjennomgående fårminst penger.- innebærer at førskolelærere,hjelpepleiere, bussjåfører, folk iserviceyrker, industriarbeidereer lite interessante som inn-byggere. Investorer, aksje-meklere osv. derimot er sværtinteressante.- innebærer at vi i nær framtidikke kan påregne at vi får etlikeverdig velferdstilbud i riket.- umuliggjør forutsigbarhet ogdermed økonomiske styrings-muligheter.Vi er mange som for øvrigsavner en klar politisk begrun-nelse for at de kommunene som(delvis på grunn av inntekts-systemet) har de største sosial-politiske utfordringene skal hade laveste inntektene.Mange politikere tenkermakroøkonomi. Vår oppfatning

er at dette gjør at forskjelleneblir skjeve. Hadde inntektssyste-met bygget på fordeling perinnbygger i stedet for skatte-penger, hadde vi i Øvre Eikerkommune hatt atskillige fleremillioner å rutte med.Vi skulle gjerne hatt ensamtale med politikere på Stor-tinget, og fått en forklaring påhvorfor man ikke kan gjøre noemed inntektssystemet.Vi i Øvre Eiker syns i hvert fallat slik det fungerer i dag, er detblodig urettferdig.

Knut Sjulsen, Fagforbundet Øvre Eiker og

Cicilie Mette-Lund, Utdanningsforbundet

Øvre Eiker

< YRKESLIV

Yrende liv påbiblioteketDet er flott at Fagbladet skriverom de norske folkebibliotekene.Men; i årevis har vi slitt medoppfatningen om at det skalvære stille på biblioteket og at visom jobber der er små, grå,bebrillede mus med pekefinge-ren klar til å hysje på folk i vårttriste, nedslitte lokale.Vi gjør alt vi kan for at ulikegrupper skal trives på bibliote-ket, og derfor innreder vi slik atdet for eksempel finnes lese-sal/leseplasser i en rolig del avbiblioteket. Men biblioteket erogså en møteplass med rom forprat, latter, lek og opplevelser.Jeg tror aldri jeg har hørt noenbibliotekbrukere klage på at dethøres at det er mange folk påbiblioteket. Jeg opplever velheller at det er de som ikke er såofte på biblioteket, men kanskjehusker tilbake på et trist biblio-tek i sin barndom, som holderliv i myten om at det er stille påbiblioteket...På biblioteket «mitt» har viskoleklasser og barnehager påbesøk nesten daglig året rundt.Vi har bokkafé, elgitar og key-board til bruk på biblioteket,

sittegrupper rundt omkring hvorfolk kan jobbe på pc, ha gruppe-arbeid, høre på musikk, prate, taseg en kaffekopp, spill på x-boksog pc. Popkonserter har vi ogsåhatt midt i åpningstiden, så tinger ikke som de (kanskje?) engang var!Men fortsett gjerne med åskrive om oss! Vi er faktisk et avde siste stedene hvor det ergratis å være, og ingen forlangeren forklaring på hvorfor du erder. I tillegg har du tilgang tilomtrent hele verdens viteninnen alle fagområder. Pc-erer til gratis disposisjon. Musikkog noter og dvd kan du ogsålåne med deg. Er det ikke flott?Og aldeles gratis!

Anne-Sofie Rabe Bøe, musikkavdelingen

Bærum bibliotek

< PENSJON

De lavlønteer teiteDet er egentlig underforståttnår en haug med menn i dresspå tv, alle med lønninger rundtmillionen, prøver å forklare ossat ny folketrygd og regjeringasopplegg for offentlige tjeneste-pensjoner egentlig er mye bedrefor lavlønte slitere enn deordningene vi har hatt. Vi skjøn-ner jo ikke vårt eget beste.Uvitende journalister og såkaltekommentatorer opptrer somlydige mikrofonstativ for denarrogante eliten. Jeg kan forsikrebåde statsministeren og hansstøttespillere om at mange avoss lavlønte har brukt de sisteåra på å svette oss igjennomtykke utredninger og pensjons-håndbøker for å forstå den nyefolketrygden.Mattelærere med gode kunn-skaper i bruk av regneark, harhjulpet oss med å gjøre bereg-ninger av alle mulige modeller,forslag og varianter. Det vifinner er foruroligende. Den nyefolketrygden innebærer i tillegg

< PENSJON

Urettferdigpensjonsopp-tjeningJeg er en kvinne på 62 år sombor alene. Fra jeg var 30 år,jobbet jeg heltid som hjelpe-pleier. Har jobbet både påsykehus, i hjemmesykepleienog sykehjem. For ca. åtte årsiden sluttet jeg i full stillingpå sykehjemmet. Jeg haddevalget mellom å si opp eller åbli uføretrygdet. Full jobb påsykehjem fram til 65 år er ikkemulig på grunn av helsen.Jeg søkte og fikk et vikariatpå en røntgenavdeling. Jeg

kom meg både fysisk ogpsykisk på det året, og fikkjobb på en sykehusavdeling,men jeg fikk dessverre bare 75prosents stilling. Har i disseåtte årene som har gått prøvdå søke meg opp i hel stillingflere ganger uten hell. Deansetter sykepleiere når hjel-pepleiere slutter Jeg jobber nåi 75 prosent stilling på sykehu-set og i tillegg vakter i hjem-mesykepleien.Problemet er at jeg ikke fåropparbeidet pensjonsrettighe-ter i kommunen. Det kreves14 arbeidstimer i uken.Dette er kvinnediskrimine-rende og veldig urettferdig!

En av sliterne som trives i jobben



DEBATT

For bestilling av reisen, samt mer informasjon, ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Fly - Hotell - Stort utfluktsprogram - 8 dager!Toscana er balsam for kunst- og naturelskeres sjeler. Her finnes ufatte-lige kunstskatter og et vidunderlig landskap med høye, slanke sypres-ser, bredkronede pinjetrær, gamle, krokete oliventrær, så langt øyet kan se… I tillegg er det en fantastisk utsikt over sjarmerende, maleriske byer og middelalderborger. Toscana er rett og slett ensbetydende med inntrykk og opplevelser ut over det vanlige.

Program: Dag 1: Ankomst. Dag 2: Utflukt til byen Assisi. Dag 3: Italiensk marked. Dag 4: Besøk i byen Firenze. Dag 5: Italias grønne hjerte - Båt-tur på Trasimeno-sjøen Dag 6: Utflukt til byen Siena. Dag 7: Utflukte til Montepulciano og Montalcino. Dag 8: Avreise.

Dobbelrom med balkong kan fås mot tillegg: kr. 400,00 (kun begrenset antall) Enkeltromstillegg kr 1.050,-. Avbestillingsforsikring: per voksen kr 490,-. Reiseforsikring kan kjøpes. Obligatorisk avgift til Reisegarantifonden kr 30,- per person. Tekniske Arrangører: Best Travel A/S. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

DTF TRAVEL TILBYR SPENNENDE PAKKEREISE TIL ITALIEN Inkludert i prisen:

Dere flyr med Norwegian Air

på Hotel Rossana i kurbyen Chianciano Terme

8 dager

Kun 9.895,-per pers. i dbl. rom.

Avreisedatoer: med Norwegian Air.

Se utfluktprogrammetog ytterligere informasjon på

www.dtf-travel.no

TOSCANA

til at den skal redusere statensutgifter med 20 prosent omfor-deling fra de med lav lønn,dårlig helse og lav levealder tilde med høg lønn, god helse oghøg levealder. Pensjoner har blittstudert og diskutert på hundre-vis av møter landet rundt desiste månedene.Det er etter hvert mangetillitsvalgte og fagforeningsmed-lemmer som kan mye ompensjoner. Vi vil ha oss frabedt åbli frakjent evnen til å forstå vårteget beste. Det konstrueres fraeliten teoretiske idealpensjonis-ter som skal bevise fortreffelig-heten i de nye pensjonsreglene.Problemet er at disse «sannhets-bevisene» ikke minner mye omdet yrkeslivet vi på grunnplanetkjenner.Hvor mange lavlønte kvinnerhar jobba i full jobb i over 43 år?Aldri redusert arbeidstida pågrunn av omsorg for barn? Aldri

vært arbeidsledig? Aldri værtlangvarig sjuk? Aldri tatt utdan-ning, ikke engang yrkesutdan-ning og på toppen av det helevært på topplønn fra første dag iarbeidslivet! Et slikt liv må dunemlig ha hatt for å komme sågodt ut som departementenesregnemestere får det til i sinemodeller. For sikkerhets skyldpleier de også bare å ta medførste året som pensjonist, slikat en ikke ser virkningen avhøgere pensjonsalder, såkaltlevealdersjustering, og under-regulering av pensjonene iforhold til yrkesaktives inntekts-utvikling, såkalt indeksering.Omtrent alt som er av svak-heter i de gamle ordningene eretter våre utregninger og analy-ser enda verre i forslaga sompensjonsforlikskameratene påStortinget har kokt i hop.Unntakene fra denne hoved-regelen er de svært få av oss

arbeidsfolk som oppfyller kravatil «departementenes idealpen-sjonist».

Helge G. Galtrud, Lillehammer

< UTTALELSE

Samhandlings-reformenFagforbundet Telemark menerdet er viktig å sette fokus påkvalitetsutvikling av helse- ogomsorgstjenesten i kommu-nene. Det er viktig slik at våremedlemmer kan utføre dissetjenestene på best måte.Det som er gledelig vedsamhandlingsreformen, er at depasientene som er tapere i helse-tjenestetilbudet i dag, skal satsespå og bli tatt på alvor. Dette gjel-der for eksempel eldre kvinnermed kroniske sykdommer somgår i skytteltrafikk mellomsykehus, sykehjem og sykehus

igjen. Årsaken til skytteltrafik-ken mener man ligger i feil ogmangler i systemet. Derfor måhelsetjenesten henge sammen ien helhet hvor det samhandles,og hvor man retter oppmerk-somheten mot forebygging ogtidlig intervenering.Ett av tiltakene er å gi syke-hjemmene et løft gjennom enomdisponering av legeressur-sene, dette er fornuftig. Fagfor-bundet Telemark vil advare motat dette nok en gang blir enreform som vil dreie seg omøkonomiske og juridiske syste-mer, istedenfor fokus på kvali-tetsutvikling og bedre helse-omsorgstjenester. FagforbundetTelemark jobber for at vi skal haoffentlige velferdstjenester avgod kvalitet, samtidig som våremedlemmer har et trygt og godtarbeidsmiljø.

Fylkesmøte Fagforbundet Telemark



IVAR JOHANSEN

Bystyremedlem for SV i Oslo

Kronikkforfatteren tar til ordefor at de ansatte må aktivt medi kommunens omstillings-arbeid for å sikre best muligetjenester.

KRONIKK

< Ta de ansatte med påfornyelse og omstilling

Det borgerlige flertallet i Oslo har ikke forstått betydningen av å ha ansatte

på lag for å utvikle best mulig kommunale tjenester.

FORBEDRINGSARBEID er enkontinuerlig prosess i enhverorganisasjon, men av og til kandet være klokt å mobilisere heleorganisasjonen i en noe mergrunnleggende gjennomgang avvirksomheten – trekke innansatte på alle nivåer for å se påavbyråkratisering og smarteremåter å jobbe på.Målet må være å øke kvaliteten

og effektiviteten på det kommu-nale tjenestetilbudet gjennomen konstruktiv samhandlingmellom de folkevalgte, lederneog de ansatte. Innbyggerne skalmerke forbedringer, slik vi blantannet har sett det i Kvalitetskom-muneprogrammet.Derfor laget jeg et privat

forslag til et forbedrings- ogeffektiviseringsprosjekt i Oslokommune. Et førsteutkast gikkbredt ut i Fagforbundets lokale(og sentrale) ledd, og jeg fikk innrundt 50 kloke innspill.Slik jeg ser det, er det noen

viktige forutsetninger for godeforbedringsprosesser:• Forbedringsarbeidet skal utvik-les nedenfra og opp, med enaktiv mobilisering av deenkelte tjenestestedene.• Prosessen skal ha en klarforankring i egen organisasjon.• De ansatte skal involveres som

idébærere, bli medspillere iforhold til planlegging,gjennomføring og vurdering avendringene.• Forslagene rapporteres til lokaltpartssammensatte utvalg somfor eksempel arbeidsmiljø-utvalg (AMU) eller medbestem-melsesutvalg (MBU).• På bynivå bør prosjektetforankres i det sentrale AMU.• Prosjektets resultater oppsum-meres sentralt for å sikre atkunnskap av overføringsverdifor andre virksomheter blirivaretatt.

DET KAN INNEBÆRE at dedeltakende virksomheter foretaren kritisk gjennomgang av• alle statistikk- og rapporte-

ringsrutiner for å vurdere omnoe er overflødig, kan forenk-les, kan slås sammen medannen rapportering eller even-tuelt gjøres mindre arbeidskre-vende.• ledernivåer og ansvar, med

tanke på å flytte myndig-het/ansvar nedover i organisa-sjonen.• møtestrukturer, for å se påhvem som deltar og hvorvidtinformasjonsdeling, drøftingereller beslutninger kan skje påmindre ressurskrevende måte.• vedtaksforberedelse for åavklare hvorvidt det brukesmest tid på de viktigste sakene,eller om det burde foretas enforflytning av ressurser.• andre mulige avbyråkratise-rende eller forenklende tiltak.

SLIK JEG SER DET, bør slikeprosjekter gjennomføressammen med egne ansatte,blant annet for å sikre at kompe-tansen forblir innenfor virksom-

heten. Det er naturlig at dedeltakende virksomheter tilføresekstraordinære budsjettmidlerslik at den/de som leder prosjek-tet kan frigjøre tid til forbe-dringsprosjektet.Det bør vurderes å inngå

«For oss som ønsker en sterk offentlig sektor,

er sektorens evne til omstilling, fornyelse

og effektivisering helt grunnleggende.»



produktivitetsavtaler som girden enheten/gruppa somgjennomfører forbedrings-/effektiviseringstiltak en vissandel – eksempelvis en tredel avinnsparingen – som kan brukesfor eksempel til kompetanse-hevingstiltak.Med dette som utgangspunkt,

fremmet jeg følgende forslag iOslo bystyre: «I løpet av 2009startes et prosjekt hvor femutvalgte virksomheter foretar entotalgjennomgang av sin virk-somhet med sikte på muligavbyråkratisering, forenkling ogavklaring på hvorvidt virksom-heten kan jobbe smartere. Deansatte skal involveres somidébærere og gjennom parts-

samarbeidet bli medspillere iforhold til planlegging,gjennomføring og vurdering avendringene.»

BYSTYRETS BORGERLIGEflertall (partiene Høyre, Venstre,Fremskrittspartiet og KristeligFolkeparti) ville slett ikke ha noeslikt prosjekt.Høyres bystyremedlem, Per

Trygve Hoff, viste til at nårpartiet ikke støttet SVs forslag,var det fordi forslaget «peker pågode og sunne utviklingstiltakbyrådet allerede er i gang medog som de oppfordrer sine etatertil å gjennomføre».Høyres, Fremskrittspartiets og

Venstres flertallsmerknader i

bystyrets finanskomité viser hvade tenker på:• Budsjettvedtakenes effektivi-seringsuttak.• Effektiviseringsnettverkene.• Benchmarking.• Arbeidet med konkurranseog kvalitet.• Brukervalg.• Offentlig/privat samarbeid(OPS).I tillegg peker partiene på

reformer som eiendomsrefor-men, bydelsreformen, selvstyre iOsloskolen, omorganiseringenav Sporveien og opprettelsen avSykehjemsetaten.

MITT FORSLAG var noe heltannet: Et prosjekt for forbe-

dring, avbyråkratise-ring og forenkling,basert på mobiliseringav kommunens viktigsteressurs – de ansatte.Basert på at densom har skoen på,best vet hvor dentrykker, og at vi ved åmobilisere til enidémyldring på den

enkelte arbeidsplass kan fåfram masser av gode ideer

om hvordan vi kan forbedrekommunen.Dette er et utviklingstiltak

byrådet i Oslo slett ikke er i gangmed. Det er nesten det motsatteav den opplisting de borgerligepartier i finanskomiteen visertil. Nesten hele lista fra finans-komiteens flertall er ovenfraog ned-prosesser. Veldigmange av dem er basert pådet ideologiske mantraetom markeds- og konkur-ransetenkning.Dersom forbedrings- og

effektiviseringsarbeidet i stedetble forankret i et samspillmellom ledelse og ansatte, oghvor endringsforslagene voksteopp nedenfra, ville vi skapevarige endringer som kreverfærre omkamper.

FOR OSS SOM ØNSKER ensterk offentlig sektor, er sek-torens evne til omstilling, for-nyelse og effektivisering heltgrunnleggende. Selv borgerligepolitikeres klokkertro på NewPublic Management, OPS ogkonkurranseutsetting bør ikkehindre dem i å se at offentligsektor trenger den kraften enomstilling på lag med de ansatterepresenterer.

KRONIKK



«Barnevernsproffene» er en gruppeungdommer i alderen 14 til 19 år meden erfaringsbakgrunn de færresteheldigvis kan matche: En oppvekst

under barnevernets omsorg medmange vonde erfaringer underveis. Defleste har flyttet sju–åtte ganger,mange har flyttet mye mer.Nå står de fram med sine historier.

Håpet er at barnevernet vil lære avderes erfaringer.

Ingen bitterhet− Jeg står her fordi jeg vil si minmening nå i stedet for å gå rundt ogvære bitter om ti år, sier Rick Prezotti(18).

Hans publikum er blant andre poli-tisk rådgiver Tord Dale i Barne- ogfamiliedepartementet, leder av Stor-tingets familie- og kulturkomite, May-Helen Molvær Grimstad, og ellersrepresentanter fra hele Barneverns-Norge med direktør Ann-Marit Sæbø-nes i Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet (Bufdir) i spissen.

Selv de mest hardbarka toppbyrå-kratene satt med blanke øyne da Rickog sju andre ungdommer fortalte kort-versjonen av sine høydramatiske liv.

< BARNEVERNSPROFFENE

• 24 unge i alderen 14–19 år.• Har bodd på mange ulike barneverns-

institusjoner.• Prosjektet er gjennomført i regi av

Forandringsfabrikken.

Siden Rick fylte 15 år har han bodd på fem barnevernsinstitusjoner, i to fosterhjem og

ett beredskapshjem. Nå håper Rick at barnevernet vil lære av hans erfaringer.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MORTEN BRUN, Forandringsfabrikken



Flyttet uten forvarsel− Jeg har bodd på åtte institusjoner påto år, men jeg fikk aldri vite om flyt-tingene på forhånd. Og hver gang jegskulle flytte, var det politi inne i bildet,forteller Sandra Kristiansen (16).− Jeg håper min historie kan bidra

til at andre kan forstå hvordan det erfor oss som opplever dette, sierSandra og kommer med dagens«understatement»:− Det har vært litt slitsomt.

Ble utagerende og fikk angstHedda Rui (18) har vært under barne-vernets omsorg siden hun var 10, oghar også mange vonde flyttehistorier ibagasjen. Historier som setter spor:

− Som en liten jente på 12–13 år hardu ikke godt av å bli hentet av politiet.I flere tilfeller brukte de både pepper-spray og håndjern.− Jeg ble mer og mer usikker, stolte

mindre og mindre på de voksne. Jegble utagerende, inneslutta, rusa megog fikk sosial angst, forteller Hedda.

Lytt til oss!Barnevernsproffenes viktigste råd tilmyndighetene er at de unge må blihørt. I stedet for bare å lese journalerom alt det gale du har gjort, bør perso-nalet lytte til ungdommene:− Vi trenger voksne som vil bli kjent

med oss og være sammen med oss.Ikke dem som først vil lese om hvemvi er i mappene våre. Selv om vi hardet vanskelig, gjør dumme ting, erfrekke og vanskelige, sliter med ruseller andre ting – så er det våre liv. Vivet selv mye om hva som vil hjelpeoss.

Ta bekymringsmeldinger seriøstBekymringsmeldinger fra familie,skole eller barnehage må alltid tasseriøst, påpeker ungdommene:– Hadde bekymringsmeldingene

blitt tatt seriøst, hadde jeg hatt detmye bedre i dag, fastslår Rick.Allerede da han var to år, hadde han

kontakt med barnevernet, men blelikevel boende hos mor til han var ti,og deretter hos far til han var 15.Deretter startet runddansen mellominstitusjoner og flere rømningerinnimellom.

Ny start som helsefagarbeider− Jeg har mistet mye, både av skole-gang og venner opp gjennom årene,sier Rick.Men nå føler 18-åringen at han har

tatt tilbake kontrollen over sitt eget liv.Vendepunktet kom da han flyttet tilKlokkergårdenkollektivet for et årsiden. I disse dager er han klar for enny start.− Nå flytter jeg hjem til Steinkjer.

Jeg har fått jobb på sykehjem, ogplanen er å utdanne meg til helsefag-arbeider.

TIL HELSEVESENET: Etter turbulente år underbarnevernets omsorg, starter Rick Prezotti nåpå helsefagarbeiderutdanningen.

Barnevernsproffenes råd til barnevernet• Lytt til oss.• Ikke lag for store institusjoner.• Ikke bland ungdommer med og uten rusproblemer på samme sted.• Grensesetting er viktig, men må ikke brukes bare for å utøve makt eller straffe oss.• De ansatte må bry seg, slik at de unge knytter relasjoner med dem.• Samarbeid med de unges familier.• Flytting må i størst mulig grad unngås.

FORMIDLER ERFARINGER: Barnevernsproffene har mangevonde opplevelser bak seg. Nå håper (fra v.) Hedda, Rick,Sandra, Lukas, Anne Mette og Daniel at barnevernet villære av deres erfaringer.



OSS

Jubilerende telemarkingerFagforbundet Helseforetak nedre Telemark, avd. 201, delte utdiplomer og merker til medlemmer som har vært 40 år i LO og25 år i Fagforbundet.Disse var på årsmøtet: 40-årsjubilantene Steinar Flid, Reidun

Lillefjære og Anne-Brit Paulsen.25-årsjubilantene Bjørg Marie Ajer, Hildegunn Kleivskås Bugge,

Wiveke Sundli Elstrøm, Lina Synnøve Eriksen, Rigmor Holm ogInger Oterkil. Leder av foreningen, Marianne Ellefsen er også medpå bildet. Tekst: Anne Grethe Sneltvedt

Foran fra venstre: Gunn K. Mortensen, Karin B. Andre-assen og Ann Mari Jakobsen. Bak fra venstre: MaritHansen, Torild Endresen, Britt Brun, Jul Are Pettersen,Solveig Schønningsen, Hans Berntsen, Mildrid Ander-sen og leder Eldrid Nilsen.

Stor stas på jubilanteneFagforbundet Øksnes avd. 134 har avholdtårsmøte, og tradisjonen tro ble jubilanter invitertspesielt. Det var i år 14 jubilanter, og 10 av demvar på møtet. De fikk overrakt sølvnål og blom-ster av leder i foreningen. Etter møtet ble detsosialt samvær og middag på stedets hotell.

Tekst og foto: Eirik M. Rødsand

75 år i OddaOver 350 medlemmervar til stede da Fagfor-bundet Odda feiret 75-årsjubileum. 37 medlem-mer med 40 års medlem-skap i LO og 67medlemmer med 25 årsmedlemskap i forbundetble hedret med jubi-leumsmerker og diplom.Tekst: Jorunn Nysveen

Medlemmer med 40 årsmedlemskap i LO.

Medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet.

Jubilanter i HemnePå årsmøtet i Fagforbundet Hemne ble to av i alt fem 25-årsjubilanter hedretmed nål, diplom og blomster. Jubilantene Oddbjørg Bjerksæter og IngerJohanne Steinveg med leder Kari Schei som foretok utdelingen, i midten.

Tekst: Synnøve Hellevik



KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Merke-utdelingPå årsmøtet i Fagforbundetavd. 468, Haugesundsjukehus personalforening, fikk 25- og 40-årsjubilantene overrektdiplom, rose, gavekort ognål.

Tekst: Elisabeth Fjeldheim

Knutsen

To busser med pensjonister fra Fagfor-bundet Oppdal har vært på tur til Bud påMøre. Både kaffe og middag ble servert, ogde fikk vite mye om krigens dager vedErgan kystfort og krigshistorisk museum.

Hjemturen gikk over Averøya og Atlanter-havsvegen i strålende vær.Takk til Fagforbundet Oppdal som betalte

hele kalaset. Tekst: Rolf Westman

Medlemnr. 16.000Fagforbundet Møre og Romsdal har fått sittmedlem nr. 16.000. Ragnhild Avset heter kvinnensom var spesielt invitert til Fagforbundets fylkes-årsmøte i Molde. Avset ble utdannet hjelpepleier i2008, og er medlem av Fagforbundet Averøy. Hunarbeider ved Eide sykehjem og Averøy bofelles-skap. Hun fikk overrakt effekter og gavesjekk.Medlemsverver Mariann Engvik var også invitert.

Ragnhild Avset (til venstre) fra Averøy er medlem nr.16.000 i Fagforbundet Møre og Romsdal. Gjenvalgtfylkesleder Mariann Brandstad er synlig stolt over mile-pælen.

Hedret trofastemedlemmerFagforbundet Elverum har hedret trofastemedlemmer med utdeling av fagforbundets25-årsnål og LOs 40-årsmerke.Foreningen hadde et hyggelig årsmøte medmiddag og koselig samværSittende foran fra venstre: Ola Skjefstad

og Karin Schulstadsveen, begge med

40 års medlemskap i LO. Bakerst fravenstre: Aage Thorleif Otterstad, Turid Dahl-berg og Per Arne Syljeset, alle med 25 år ifagforeningen.Øvrige med 40 års medlemskap i LO som

ikke var til stede, var Reidun Enger, MargitNordhagen og Grete Søberg. Øvrige med 25års medlemskap i fagforeningen som ikkevar til stede, var Ingrid Enberget og SolveigHusa.

Tekst: Tom Stensby Foto: Frode Pedersen.

40 år i LOPå Fagforbundet Øygarden avd. 121 sittårsmøte fekk Ingvarda Johnsen utdelt nålog diplom for 40 års medlemskap i LO.Ingvarda Johnsen i midten, saman med

leiar i Fagforbundet Øygarden, SolveigRong, og hovedtillitsvald Thor Wilthil.

Tekst: Solveig D. Rong

Pensjonisttur til Møre

Foto:JorunnSilseth



«Uten frihet til å kritisere, er ros bare smiger.» PIERRE BEAUMARCHAIS

Flora Skal

Tids-punkt

Streif-tog

Lusing

Impul-siv

Enkelte Data-beh.

Ord-strøm Horde

Klø

Toneart Munn

Stimu-lere

Utrop

Slekt-ning

GodeJordart

Plaske

Rar

Blink

Stykke

Am.stat

Signe

Nei

Opplær-ing

BøsTom

Opp-drett

Fot Fengsel

Person.pron.

FN

Virke Trave Pikenavn

Ube-tenkt

Avskye-lig

Nøye SpotteDrikk

Lov-bryter

Krum

Hoved-stad Person

Vekt-klasse

Guttenavn

Adels-mann

Tau Lag

Hale

Fager

Norskforfat.

Sprett

Plagget Imid-lertid

Byrde

Vent

Hast

Rekke

Løyer

Artik-kel

Avis

Tel

Organi-sasjon

Plikt

Fosfor

Spania

Hermod© 19412-2008

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Grete Harkjerr6060 Hareid

Grete Engen3340 Åmot

Kari Sletholt9511 Alta

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. september!Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

R G A P NE G E N A R T E T Ø M

E N N Y V Å R K ØH E H E L S E KÅ G R E G O R D E NR A N N O N L E

V I S S E D E I O RH E D E R L I G J E S E L R V

L A R V I K V O G N I L A D ØI L V I T E N G R E N M S

O M E G N N R A S E N M A R II E N G S T E T D U A L T

U N I V E R S S T J E L E R I V EE M K H A L L Y S I T

P R O F E T I U T Y S K E J U SE T E O P U S R E R O L E I

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 2

Foto: Espen Bratlie/Samfoto


København er en by som virkelig har ensykkelkultur. Helt sikkert kan detsamme sies om flere andre byer, mendet er spesielt der jeg har lagt merke tilalle menneskene som bruker sykkelentil sine daglige gjøremål.På Østlandet rundt Oslo fins det

ingen sykkelkultur. I alle fall ikke ensom jeg er i stand til å oppfatte. Riktig-nok ser jeg mange som er ute medsykkelen sin. Men de sykler ikke, detrener!De suser forbi på bilveien, gjerne på

fargesterke tohjulinger til noen tituse-ner, og med ditto bekledning – somheftige gratisreklamer for dem somsponser de store sykkellagene som desamme iherdige treningstråkkerneligger på sofaen og ser på tv når«Frankrike rundt» arrangeres.Det er ikke småtteri som skal til for å

ta seg en sykkeltur. Du trenger spesial-sko som du klikker på plass i pedalene,spesialtrøye, spesialbukse med ekstrapolstring, spesialhansker uten fingre,og gjerne en matchende hjelm med godlufting og aerodynamisk spoiler foran.Det siste er forresten ikke helt sant,

men bare noe jeg tror fordi hjelmeneser sånn ut...Og for dem som faktisk bruker

sykkelen til noe nyttig, for eksempeltil og fra jobb, må de selvsagt ha enspesialsekk med plass til jobbklær oghåndkle. Transportetappen er jo en delav treningen, så da må de dusje førarbeidsoppgavene kaller.Slik er det ikke i København. Der

kommer ulastelig antrukne herrersyklende med kontormappen liggendei kurven foran. Kvinnene sykler gjernei kjole eller drakt, og syklister av beggekjønn har ofte barnesete både foran ogbak.Sykkelen er ikke noe trendfenomen

som de trenger masse utstyr for åbruke. De setter seg på og bruker dentil jobben, til butikken, til barnehagen,til fest...Sykkelen er en del av hverdagslivet

deres – på en helt annen måte enn dener blitt her.

PER FLAKSTAD

TEGNESERIE PETIT

Sykkelkultur


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen


Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

dette og mange flere tilbud fi nner du på lofavor.no 815 32 600

Reiseforsikring

Bilforsikring

Folkeferie

Ulykkesforsikring

KredittkortTelefoni

Muligheter overaltSom en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram.Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordandu kan spare penger på alt fra hotell til telefoni.

Hotell

O


Høyresiden angriperdine jobbrettigheter

Brukstemme-retten


JOB

BLI

V



Utdanning: Teknisk tegning,søm, idéhistorie, medie-

vitenskap, markedsføring,grafisk design

Jobbsted: Førstesekretær vedSpråk- og voksenopplærings-

senteret i SarpsborgHobby: Masker

Sivilstand: Gift og et barn

JOBBLIV

Torill Nystuen Veflingstad

Torill Nystuen Veflingstad vokste oppi en verden i Østerdalen der snusfor-nuften regjerte. Og det ble lagt mervekt på hva man ikke kunne gjøre ennhva man kunne prøve ut.– Jeg vil til livs at andre sier hva du

ikke kan gjøre. Det blir så sterkt nårman er ung, umoden og sårbar. Det erviktig at man får utvikle seg og tørrprøve – selv om man ikke har detstørste talentet innen feltet, fastslårførstesekretæren. Der hun sitter på entypisk kontorplass, bak skjerm, doku-menter og løsark. Men bakenfor derigjen henger et selvskapt maleri ihimmelblått og solfarger. Det flatelerretet er brutt opp av tråder og tøy-biter.– Når datteren min foreslår noe, sier

jeg bare; det kan vi prøve, og så kan vise om du liker det, sier Torill.Hun har nettopp flyttet til Fredrik-

stad etter 43 år i Hedmark og Opp-land. Hun fant ut at hun ikke klarte årevolusjonere Elverum, samtidig somhun var overmoden for noe nytt.

Da spurte ektemannen hva somhindret henne i å flytte på seg?Det spørsmålet har gjort ham

til helgependler.Valget falt på Fredrik-

stad; et livlig kultur-sted som har tattåpent imot denglade amatøren.– Jeg er så

heldig å ha endynamisk livs-ledsager. Deter fantastisknår man har ennær som fjernerfiltre som slørerblikket. «Jeg skal tilSyden,» sier han nårhan helgependler ned tiloss.Hun har alltid tegnet og sydd. Hun

har også jobbet som selvstendigillustratør. Nå har hun slått seg til romed trygg jobb kombinert med enaktivt skapende fritid.

– Etter å ha malt på flate lerret imange år, vokste behovet for å brukehendene. Lysten til å bruke stoffer og

å sy kom fram igjen.Og begynte å formemasker.

Hun har alleredehatt to salgsut-stillinger.– Hvorformasker?– For et

snusfornuftigspørsmål,smiler Torill.– Som en

kunde sa; jeg boralene og blir så

glad når maskenhilser på meg hver gang

jeg kommer inn dørenhjemme.Nå satser hun på et maskeradeball i

Fredrikstad – hennes nye arena.Tekst: TITTI BRUN

Foto: WERNER JUVIK

Maskert modningMange lag måtte avdekkes før maskene dukket opp. Nå tror datteren at alle

mammaer syr, tegner, maler og lager masker når de ikke er på jobb.


Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

JA TAKK! Jeg vil bestille mitt første middagskuvert (asjett og middagstallerken) i det vakre serviset Nisseglede for kun kr 0,-(verdi kr 398,-). Deretter får jeg en ny middagskuvert hver måned tilden gunstige prisen kr 249,-, (verdi kr 398,-) så lenge jeg selv ønsker,eller til jeg har fått 12 middagskuvert. Moms inngår.Kun porto kr 49,- og eksp. gebyr kr 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de fine lysestakene(verdi109 8,-) med min andre middagskuvert og de 2 grøttallerkene(verdi 498,-) med min tredje matkuvert, helt uten ekstra kostnader.

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

E-mail: SVARSENDING 1186 0090 OSLO

FRANKERES IKKE

PRESENTEX BETALER

PORTOEN!

PresentexBorddekking til alle anledninger

NFB071M002

JA TAKK! Jeg vil bestille mitt første middagskuvert (asjett ((idd ll k ) i d t k i t Ni l d f k k 0

DIN JULEGAVEKUPONG!

* PL

USS

POR

TO

OG

EK

SP.A

VG

*PLUS PORTO OCH EXP.AVG

Alt dette blir ditt for kun kr 0,-!

verdi

Asjett og middagstallerken 398,-Premie 1 2 lysestaker 1098,-Premie 2 2 grøttallerker 498,-TOTAL VERDI 1994,-DU BETALER 0,-

++

*

EKSTRA STORMIDDAGSTALLERKEN – 28 CM

EKSTRA STOR FORRETTSTALLERKEN – 23 CM

Dusparer

1994,-!

dette bk kr 0,-!

verdi

blir ditt0

premie 2

Alt ddett

premie 1

Nisseglede finnes også som komplett grøtservise og kaffeservise!

De vakre motiven er skapt av kunstneren Malene Vetlejord.

Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusivenerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex.Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

Åpent kjøp i 10 dager.Full bytte-/ returrett i 30 dager.Ny vare hvis noe er i stykker vedleveransen.Helt kostnadsfritt!Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Garantibevis!

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Nisseglede og kun én bestilling per husholdning.

NFB0

0,-0,-

Svar innen7 dager!

Julen skaper forventninger, gode minner og en herlig stemning. Vi samles med familie og venner med god mat og hyggelig samvær. Da er det ekstra trivelig å duke både festlig og stemningsfullt. Opplev en tradisjonsrik jul med juleserviset Nisseglede og laden være til glede i mange år fremover. 00,-,-*

Middags-, forrettstallerken, og premier blir dine for

AfA

A

P2

Af

+

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 OsloTel: 22 36 26 0 35. www.presentex.no 0

,Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

* PL

USS

POR

TO

OG

EK

SP.A

VG

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo


Fagbladet 2009 05 - KON

Documents

Transcript of Fagbladet 2009 05 - KON