Fagbladet 2007 05 - KON

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 5 mai 2007

Fors

idef

oto:

Eri

k M

. Sun

dt<

SE

KS

JO

N K

ON

TO

R O

G A

DM

INIS

TR

AS

JO

N

Fem dager, fem jobber 16Paradoksalt effektiv kommune 30

Gatelangs i Paris 48 >

SIDE 14

kon_01 09-05-07 09:50 Side 1

2 < Fagbladet 5/2007

INNHOLD >

8 TEMA: Slipp barna løs14 Med vårsola kom lønnstillegget16 Fem dager, fem jobber20 PORTRETTET: Han som våger

27–34 KONTOR OG ADMINISTRASJON35 Miljøbevisst fritid47 Overskudd til mer enn jobb48 FOTOREPORTASJEN: Gatelangs i Paris54 Rettferdig frukt62 Blir du med barnebyen i to år til?63 Minneord over Arne Born

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne

24 Bare spør27 Aktuelt32 FOKUS: IKT-meldingen: Victor Norman light34 Seksjonslederen57 Debatt60 KRONIKK: Skaper ny underklasse64 Oss66 Kryssord67 Tegneserie og Petit70 JOBBLIV: Med hue i motoren

Samhold gir styrkeEn av Norges mest effektive kommuner, på tross av

lav inntekt per innbygger. Også fagbevegelsen er fornøyd.

Hva gjør Steinkjer som andre kan lære av?

Rådmann Hans Brattås tilbyr noen av svarene.

30 >

Foto: Leif Arne Holme

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9286

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rønning [email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sandra Lillebø[email protected] 23 06 44 48

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Even Tø[email protected] 23 06 44 68

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømIngeborg Vigerust Rangul

16 >

Ny jobbhver dagHva gjør man når det ikkefins noen hele stillinger å søke på? Som KristinHatlestad fra Kristiansand:tar fem forskjellige 20-prosentstillinger.

Foto

: Eva

Kyl

land

kon_02 09-05-07 09:49 Side 2

Regjeringa fremja i byrjinga av mai fleire gode forslag tilendringar i arbeidsmiljølova som skal førebyggje sosialdumping. Diverre vert ikkje eit av dei viktigaste krava fråLO innfridd. Regjeringa vil ikkje at oppdragsgjevar skalpåleggast eit solidaransvar for løns- og arbeidsvilkår forinnleidd arbeidskraft. Difor vil det framleis vere mogelegfor oppdragsgjevarane å fråskrive seg alt ansvar, sjølv omdei nyttar leigefirma som underbetaler utanlandskarbeidskraft.

Billeg austeuropeisk arbeidskraft har i praksis ført

til lønsreduksjonar i fleire bransjar.Mangelen på tariffavtalar, useriøsearbeidsgjevarar og i mange høve lov-lause tilsetjingsvilkår har ført til lågeløner og utnytting av arbeidstakarar fråinn- og utland. Underbetalte leigearbei-darar frå andre land har vore nytta iindustrien i mange år. Industrikonsern, som Aker Yards,vil til dømes ta inn rumenarar til 70 kroner i timen.

Når regjeringa sine framlegg til endringar i arbeids-miljølova ikkje kan stogge slike avtalar, opnar det forsosial dumping i stor stil.

Forslaget om å importere meir enn 100.000 helse-arbeidarar frå utviklingsland, syner at problemet ogsåkan vere på full fart inn i offentleg sektor.

Yrke som vert utsett for import av billig arbeidskraft,får låg status og låg løn.

«Dette er lett å se i andre land, der import har værtpraktisert i lang tid, som i det britiske helsevesenet, derpleiepersonalet er så drastisk underbetalt at NoreenaHertz har satt i gang innsamling for å hjelpe dem,» skriv Ottar Brox i ein kronikk lenger bak i bladet.

Beste mellomoppgjer nokon gong, er det mange somkallar resultatet av tarifforhandlingane denne våren. Deter ikkje sikkert det blir slik i åra som kjem. Dersom ikkjeregjeringa innfører tiltak som får slutt på sosial dum-ping, er det lite truleg at vanlege folk vil oppleve real-lønsauke i framtida.

Storstilt arbeidskraftimport og sosial dumping kanøydeleggje det norske velferdssamfunnet.

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

LAYOUTKnut Erik [email protected] 23 06 44 70

Heli Kankaanpää[email protected] 23 06 44 69

Kjell [email protected] 23 06 44 47

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Oslo

Fagbladet 5/2007 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

«Yrke som vert utsett

for import av billeg

arbeidskraft får låg

status og låg løn.»

Framleis billegeutlendingar

20 >

Erik denvågaleErik Hillestad våger der andreenten tier eller ikke tør. Lederen avKirkelig Kulturverksted er sterkttroende. Han tror på Gud, og pådialog og forsoning på tvers avkulturer og religioner.

Full barnehagedekningRegjeringens mål er full barnehagedekning i løpet av året. Noen

kommuner satser mer enn andre, og i Tromsø har mer en nitti

prosent barnehageplass. Fagforbundet er også opptatt av å sikre

innholdet i barnehagene, og krever at det satses på flere

og kvalifiserte voksne. 8 >

Foto

: Eri

k M

. Sun

dt

Foto

: Tom

Ben

jam

inse

n

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

TEMA

2 0 0 7

fel_03 11-05-07 12:45 Side 3

NYTT

< 30.000 FLEIREFAGORGANISERTE

Talet på medlemer i lands-omfattande arbeidstakarorgani-sasjonar utgjorde vel 1.547.000personar ved utgangen av 2006.Dette var ein auke på i underkantav 30.000 personar frå 2005,melder Statistisk sentralbyrå.

< SVAK OPPGANG I SYKEFRAVÆRET

Det legemeldte sykefraværetholdt seg uendret på 5,8 prosentfra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal2006, og det egenmeldte gikkopp fra 0,9 til 1,0 prosent.For kvinner gikk sykefraværetopp fra 8,4 til 8,6 prosent, mensfraværet for menn var uendret på5,4 prosent, melder Statistisksentralbyrå.

< TI YRKER MED MEST STRESS

• Bryggeripakkere• Fysio- og ergoterapeuter• Pleiepersonale• Legesekretærer• Ufaglærte elektronikkarbeidere• Barne- og ungdomsskolelærere• Bokholdere og revisorer• Pedagoger• Omsorgsarbeidere• Leger og tannleger

Kilde: Nationale Forskningsinstitut for Arbejdsmiljø, Danmark

< TI YRKER MED MINST STRESS

• Offentlig ansatte sjefer• Lagerekspeditører• Elektrikere• Lager- og havnearbeidere• Pedagogmedhjelpere• Dagpleiere (familiebarnehage

for barn 0–3 år)• Mekanikere• Nærings- og nytelsesmiddel-

arbeidere • Sykepleiere• Tømrere og snekkere

Kilde: Nationale Forskningsinstitut forArbejdsmiljø, Danmark

Streiketfor AFP


– Pensjon er en viktig sak. Ståpå! De ansatte i Oslo Sporveiermøtte stort sett vennlige ogforståelsesfulle folk da trikkeneog t-banene sto en time i hoved-staden.

Onsdag 9. mai gikk over 150fagforeninger over hele landet til entimes politisk streik for AFP-ordningen (avtalefestet pensjon).

Utenfor Nationaltheatret stasjondelte Rune Aasen og SveinarBones, leder og nestleder i OsloSporveiers Arbeiderforening, utløpesedler sammen med plass-tillitsvalgt i verkstedenheten, Per Martinsen. De møtte storforståelse, og mange ga dem etklapp på skulderen og beskjed omå stå på for pensjonskravene.

Noen løp rutinemessig forbi,men enkelte av dem – flere unge – bråsnudde og kom tilbake for å hente en løpeseddel da de hørtedet dreide seg om pensjons-reformen.

Merker opprøretInitiativet til aksjonen kommer fraLO i Trondheim: – Vi tar NHOsdesperate forsøk på å stemple ensoleklar politisk streik som tariff-stridig som et godt tegn på at debegynner å merke opprøret mot enpensjonsreform som gjør detuvisst om arbeidstakere i framtidaskal få en verdig slutt på arbeids-livet, sier lederen for LO i Trond-heim, Arne Byrkjeflot, til Klasse-kampen.

– Viktig markeringKravene for aksjonen er blant annetat de som går av med AFP ikke skalfå redusert pensjon i forhold til

dem som går av når de er 67, og at aldersgrensen for å oppnå fullpensjon ikke skal heves til 70 år.Videre krever aksjonistene atalderspensjonen ved 67 år skalvære på samme nivå som nå, og at det fortsatt skal være 30 års opptjening for full pensjon i detoffentlige.

– Pensjonsspørsmålet kommermed full tyngde i hovedoppgjøretneste år. Derfor mener jeg det erviktig å markere oss allerede nå ien sak med så stor betydning formedlemmene. Dette er en sak vivirkelig kommer til å slåss for, sierRune Aasen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

GEMYTTLIG: De fleste var positive til den politiske streiken til forsvar for AFP.

Fagforbundets nest-leder Gerd Kristiansener fornøyd medmellomoppgjøret vedhelseforetakene.

Ansatte i stillingsgrup-pene 1, 2 og 3 i NavoHelse får et tillegg på tilsammen 13.000 kroner.Minstelønnssatsene blirhevet tilsvarende. Detmedfører at en ansatt i stillings-gruppe 1 fra 1. juli får ei minste-lønn på 266.000 etter ti års ansien-nitet.

Ansatte i stillingsgruppe 4 får et

generelt tillegg på 4,6prosent fra 1. august,mens ansatte i stillings-gruppe 5 får et generelttillegg på 5,3 prosent frasamme dato.

Dessuten blir det gittet eget tillegg på 1prosent for ansatte istillingsgruppe 4 og 5med ansiennitet på 16 åreller mer.

– Vi er godt fornøyd med resulta-tet av forhandlingene med NavoHelse, sier forhandlingsleder forLO-forbundene, Gerd Kristiansen iFagforbundet.

LO-forbundene og Navo ble enigom at det ikke skal være lokaleforhandlinger. Tre YS-forbund,deriblant Radiografforbundet, vil fåfastsatt sin lønnsøkning gjennomlokale forhandlinger.

Det ble også enighet om å settened et partssammensatt utvalgsom skal kartlegge omfanget av, ogårsakene til, bruk av deltid i helse-foretakene.

– Dette vil gi oss et faktagrunn-lag for en videre oppfølging avdeltidsbruken, sier Gerd Kristian-sen.

Tekst: FRODE RØNNING

Godt resultat i Navo Helse

Gerd Kristiansen ertilfreds med oppgjøreti Navo Helse.

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Foto

:Per

Fla

ksta

d

fel_04-05 11-05-07 12:48 Side 4

NYTT


Nå slipes spareknivene igjenSt. Olavs hospital skal spare 300millioner kroner i løpet av året.Da må noen miste jobben, mensde som blir igjen må jobbe endahardere.

– Det er et rent helvete å gå somsåkalt overtallig, uten å vite om dufår ny jobb eller når det kommer enoppsigelse. Jeg kaller dette fororganisert mobbing, fortellerSigmund Eidem, hovedtillitsvalgtfor Fagforbundet på sykehuset.

St. Olavs og Helse Midt-Norgesliter med store underskudd ogdårlig økonomistyring. Nå skal 300millioner kroner spares i løpet avåret, lyder kravet fra regjeringen.Samtidig krever den at aktivitetsni-vået på sykehuset opprettholdes.

Dermed har sykehuset tatt oste-høvelen i bruk. 180 årsverk i fjor, ogi år skal dobbelt så mange vekk. Deulike avdelingene er i ferd med åidentifisere «overtallige» ansatte,og en del har allerede godtatt slutt-pakker.

Nå har Helse Midt-Norge redu-sert sluttpakkene fra åtte til femmåneder. Eidem kaller det«smålig», og håper folk setter nedfoten og takker nei til sluttpakkene.

Varsler rettssaker– Først skal flest mulig overtalligeomplasseres innen egen klinikk.Deretter leter vi etter ledige stil-linger i hele sykehuset, før vi tilbyrfrivillige ordninger. Først etter dissetiltakene må vi gå til oppsigelser,skriver sykehusdirektør GunnarBovim i internavisa Pulsen.

Fagforbundet har på sin sidevarslet at de vil gå til arbeidsretts-sak for å få stoppet oppsigelser.

Arbeidstilsynets kampanje «Godvakt» i fjor ga St. Olavs flerepålegg. Et av dem var å sikre atressursene sto i forhold til arbeids-oppgavene som skulle utføres. Detillitsvalgte mener at innsparingenenå fører til at situasjonen mellom

ressurser og oppgaver bare blirverre. Blant annet har belastningenpå pleiepersonalet blitt større etterat det har blitt kuttet i viktige støt-tefunksjoner. Årets arbeidsmiljø-undersøkelse viser at mer enn to avtre ansatte opplever stress i sinarbeidssituasjon.

Skjult nedbemanningDe tillitsvalgte har fått gjennom-slag for sitt krav om å opprette en«vikarpool», som de håper vil føretil at færre må gå. Det forhandles iskrivende stund om hvordanpoolen skal organiseres.

Samtidig mener Eidem det fore-går en skjult nedbemanning nårbruken av mertid og overtid redu-seres.

– Mange er formelt ansatt i småstillingsbrøker, selv om de i praksisjobber opp mot hundre prosent.Når de opplever at det blir færreekstravakter å få, er det en form forskjult nedbemanning som erganske vanskelig å forholde seg til,sier den hovedtillitsvalgte.

Tekst: EVEN TØMTE

I løpet av fem år, fra 2001 til2005, har antall årsverk innensomatikk på sykehuset økt med24 prosent. Mens antall hjelpe-pleiere sto tilnærmet stille, ogservice og teknisk ble redusert,økte antall årsverk i administra-sjon og kontor med hele 44prosent. Også antall sykepleierehar økt, med 28 prosent.

Det går fram av en oversiktutarbeidet av Fagforbundet, sombaserer seg på tall fra Statistisksentralbyrå. Bak tallene liggerblant annet utflytting av perso-nal- og lederansvar til hverenkelt av klinikkene på sykehu-set i 2003.

De siste årene har penger blitt

pumpet inn i sykehuset, uten atbehandlingen av pasienter harøkt tilsvarende. Driftskostna-dene ved somatikk økte i 2005med 20 prosent. Veksten i DRG-poeng (brukes for å måleaktiviteten ved sykehusene) var i samme periode bare treprosent. I 2006 økte de sammedriftskostnadene med ytterligere8,3 prosent, mens veksten iDRG-poeng er på kun 1,3prosent.

Helseutgiftene i Norge erdoblet på under ti år, ifølgeStatistisk sentralbyrå. I 2006 bledet brukt nesten 40.000 kronerper innbygger på helse.

Tekst: EVEN TØMTE

Sykehusene byråkratiseresAntall årsverk til administrasjon på St. Olavs hospital i Trond-heim har økt med 44 prosent siden sykehusreformen.

SETTER NED FOTEN: Fagforbundet vilgå til arbeidsrettssak for å få stoppeteventuelle oppsigelser ved St. Olavshospital

Foto

: Sca

npix

fel_04-05 11-05-07 12:48 Side 5

NYTT

< FLERE ELDRE I ARBEID

For aldersgruppene 67–74 og55–66 år økte andelen i arbeids-styrken med henholdsvis 4 og1,5 prosentpoeng fra 1. kvartal2006 til 1. kvartal 2007, viser nyetall fra Arbeidskraftundersø-kelsen. For hele befolkningen15–74 år var veksten 0,3 prosent-poeng, skriver Statistisk sentral-byrå.

< FYSISK AKTIVITET

I følge arbeidsmiljølovens § 3-4skal arbeidsgiver vurdere tiltakfor å fremme fysisk aktivitet blantarbeidstakerne som et ledd i detsystematiske helse-, miljø- ogsikkerhetsarbeidet. Målet er åredusere effekten av inaktivitetpå arbeidsplassen.

Kilde: Arbeidstilsynet

< KOSTRÅD MOT SYKDOM

Fem av de sju viktigste risikofak-torene for ikke-smittsomme syk-dommer er relatert til kosthold.Hjerte- og karsykdommer ogkreft forårsaker hver henholdsvisca. 40 prosent og 25 prosent avalle dødsfall i Norge, ifølgeSosial- og helsedirektoratet.

< FÆRRE MINSTE-PENSJONISTER

Samtidig som antallet pensjonis-ter øker, blir det stadig færre min-stepensjonister. Ifølge NAV erårsaken blant annet et høyerelønnsnivå og at flere kvinner er iarbeid. De «nye» pensjonistenehar hatt større mulighet enn desom er eldre til bedre opptjening.

< FÆRRE MOTTARKONTANTSTØTTE

Ved utgangen av mars 2007 varantall mottakere av kontantstøtte55.575. Dette er en nedgang på13,8 prosent sammenlignet medsamme tidspunkt i fjor. Det erogså en nedgang på 14,1 prosenti antall barn det utbetales kon-tantstøtte for. Antall barn i kon-tantstøttealder er tilnærmet uen-dret i perioden. Kilde: NAV


Sosialistpartiets kandidat SégolèneRoyal, som var den første franskekvinnen som kvalifiserte seg tilandre runde i presidentvalget,

måtte dermed se seg slått.Roy Pedersen er leder i Oslo

Bygningsarbeiderforening og harhatt tett kontakt med fransk fag-

bevegelse i en årrekke. Han menerat Sarkozy representerer et mar-kant skille med tidligere borgerligepresidenter. I sine perioder somminister, har Sarkozy hatt flereåpne krangler med avtroppendepresident Jacques Chirac. Sarkozyer langt mer USA-vennlig ennChirac, og ligger lenger til høyre iden økonomiske politikken.

– Fransk fagbevegelse går tøffetider i møte, sier Roy Pedersen.

Sarkozy har blant annet lovet å innskrenke streikeretten ved ålovfeste et minimumstilbud tilpublikum under streiker innenoffentlig transport. Han vil ogsågjøre arbeidslivet mer fleksibelt ogløse opp i 35-timersuken.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Biskop Olav Skjevesland vilslutte å fjerne søknader frahomofile prester. I stedet vil hangjøre en påtegning. TeoLOgeneoppfordrer kirken til å følge like-stillingsloven i ansettelsessaker.

Biskop Skjeveslands beslutning omikke lenger å fjerne søknader frahomofile kom etter at Fagforbundeti et skarpt brev kritiserte biskopenfor at han fjernet søknaden fraAnne Borchgrevink.

Biskop Skjevesland står imidler-tid fortsatt fast på at Anne Borch-grevink ikke er reell søker fordi hunlever i partnerskap.

– Enten jeg napper ut søknadeneller gjør en påtegning, er resultatetdet samme: Jeg følger Kirkemøtetsflertall som går mot ansettelse avhomofile prester som lever i part-nerskap, har Skjevesland uttalt tilDagsavisen.

TeoLOgene følger opp – Den praksisen biskop Skjeveslandnå slår inn på, har biskop Kvarmefulgt tidligere. Vi kan ikke nekte bis-

kopen å skrive i en påtegning atvedkommende lever i partnerskap,men Anne Borchgrevink har rett tilå bli representert av sin fagforeningi tilsettingsmøte i bispedømmerå-det, sier sekretær Vidar Vik i TeoLO-gene i Fagforbundet.

– Vi vil følge nøye med og sehvordan saken blir håndtert videre.Vi må forholde oss til likestillings-

loven i kirken. Over halvparten avbiskopene har understreket at like-stillingsloven skal gjelde. Det ersvært uheldig at det blir en sær-praksis i enkelte bispedømmer,som her i Agder og Telemark, sierVidar Vik. TeoLOgene skal drøftedenne saken spesielt på nestestyremøte 21. mai.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Kirken må følge likestillingsloven

UTESTENGT: Fagforbundet vurderer søksmål dersom den lesbiske presten AnneBorchgrevink igjen blir diskriminert av biskopen.

Tøffere for fagbevegelsen i Frankrike

Foto

: Hild

e U

nose

n, D

agsa

vise

n

Ved Fagforbundets hovedkontor i Oslo er det ledig stilling som rådgiver for snarlig tiltredelse. Stillingen inngår i forhandlingsenheteni forbundets sentrale sekretariat.Søknadsfrist: 8. juni 2007Hele utlysningsteksten finner du på hjemmesidenewww.fagbladet.no og www.fagforbundet.no

Stilling som rådgiver

Det går mot tøffe tider for fransk fagbevegelse etter at konser-vative Nicolas Sarkozy ble valgt til landets nye president, med 53 prosent av stemmene.

fel_06-07 11-05-07 12:47 Side 6

NYTT

I en meget skarp konkurranseder juryen bedømte 35 for-skjellige bidrag, gikk Fagbla-dets fotoreportasje omfeieren Mohammed Alawi tiltopps. Juryen begrunnetprisen på følgende måte:

«Vinneren av Fagpressensfotopris 2007 viser fotogra-fiske arbeider av en megetgod kvalitet. Bildene forteller enlevende historie over seks sider.Fotoreportasjen viser virkelighet ogtemperatur og forteller alt med sinevisuelle signaler.»

Satser på foto– Det har vært fantastisk flott å fåjobbe som fotograf i Fagbladet. Herer det en redaksjon som satser mye

på god fotokvalitet.Jeg setter også meget stor pris pådet samarbeidet jeg har hatt meddesken, sier prisvinner KristinRødland Buick.

Den samme fotoreportasjen fikk også fotoprisen som ble delt ut av LOs Forening for Fagblad oginformasjon LOFF i mars i år.

Tekst: JOHNNY DAUGSTAD

JANS HJØRNE

Fagforbundet satte ny medlemsrekord i april, og vi teller snart292.000 medlemmer. Det er ekstra gledelig at statistikken viserat vi øker mest i aldersgruppa under tretti år. Dette viser at ung-dom oppfatter Fagforbundet som troverdig og fagbevegelsensverdier som moderne og viktige. Fagorganiserte ser at forbun-dets arbeid fører til bedre lønns- og arbeidsvilkår, og at det følestrygt og nødvendig med en støttespiller i arbeidslivet. Riktignoker det ikke alle saker vi får resultater i fort nok, men fordi vi ermange, jobber hardt og er godt organisert, opplever vi å fågjennomslag for mange av sakene våre.

Ser vi på tariffoppgjørene i 2006 og 2007 under ett, kan vioppsummere at de har ført til solid real-

lønnsøkning. For eksempel har minste-lønna til fagarbeidere med minst ti årsansiennitet økt med 26.000 kroner i peri-oden 30. april 2006 til 1. mai 2007.

Fagforbundets kontinuerlige arbeid for åsette den uakseptable bruken av deltid på dagsorden, gir resul-tater. Arbeidsmiljøloven er endret slik at kvinner i deltidsstil-linger har fortrinnsrett til full stilling hvis det blir noe ledig påderes arbeidsplass. Enkelte kommuner har satt i gang prosjek-ter med å få vekk uønsket deltid, og de oppnår gode resultater.Vi lover å øke innsatsen ytterligere med å gjøre heltid til enrettighet, og beholde deltid som en mulighet for de som ønskerdet.

I seksjonene i Fagforbundet arbeides det med saker som er avstor betydning for medlemmene. Det er fremforhandlet enbussbransjeavtale som vil gi et betydelig lønnsløft. Fagforbun-det er ledende i arbeidet med elektronisk plan- og byggesaks-behandling, og er en av initiativtakerne til prosjektet eBygg2009. Helsefagarbeiderutdanningen er blitt en realitet, og vi harspilt en viktig rolle for å sikre gode læreplaner.

Og sist, men ikke minst, medlem og vikarprest Svein Josef-sen fikk merke betydningen av å ha en sterk fagforening i ryg-gen da biskopen i Oslo ønsket ham fjernet på grunn av seksuelllegning. Godt tillitsvalgtarbeid førte til at medlemmet vårt fikkny arbeidsavtale, og det kom klart fram at kirken fortsatt har enjobb å gjøre med å rydde opp i arbeidsgiverpolitikken sin.

Ungdom velgerFagforbundet

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Fagforbundet opplever økt til-strømning av ungdommer – noesom gir vekst i medlemstallet.

Fagforbundet får stadig flere med-lemmer, og det ble satt ny med-lemsrekord i april. Ved utgangen avmåneden var 291.902 personermedlem i Fagforbundet.

Økningen er spesielt sterk i denyngste aldersgruppa – under 30 år.

– Dette er en bekreftelse på atfagbevegelsen oppfattes sommoderne blant ungdom, menerungdomstillitsvalgt Kristian Tangeni Fagforbundet.

Unge øker mestI aldersgruppa under 30 år har Fag-forbundet 24.819 medlemmer – enøkning på 346 så langt i år. Forbun-det øker bare i gruppene under 30 årog i gruppa over 60 år. I de andrealdersgruppene er det nedgang imedlemstallet så langt i år.

Ungdomstillitsvalgt Tangengleder seg over økningen i denyngste gruppa.

– Vi opplever at vi har høy tro-verdighet i vårt arbeid med å bedrearbeidsforholdene for ungdom.Fagforbundet har 18.000 tillits-valgte som ivaretar medlemmenesinteresser, sier han.

Satser på høgskoleneTangen forteller at Fagforbundetsfolk rundt om i landet er sværtaktive i å oppsøke videregåendeskoler for å verve medlemmer.Medlemskap er gratis for elever oglærlinger.

– Til høsten ønsker vi også å blimer synlige på høgskolene, fortellerTangen.

Prisen for studentmedlemskaper 500 kroner, og inkluderer inn-boforsikring.


Enda en pris til FagbladetFotograf Kristin Rødland Buick og Fagbladet fikk nylig Fagpressensfotopris for fotoreportasjen Feier uten floss, som ble presentert overseks sider i nummer 11/2007.

Ungdommen strømmer til


«Ungdom oppfatter

Fagforbundet som

troverdig og fagbeve-

gelsens verdier som

moderne og viktige.»

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to o

g te

kst:

KR

ISTI

N R

ØD

LAN

D B

UIC

K

Polifoniske ringelyderstrømmer inn i feiebilennår huseiere har spørsmålom sot i pipa. Soten er detblitt mye mindre av ennfør, og flosshatten tas bare på når det er parade. Det er lenge siden feierenvar styggen som kjøptesmåbarn til tvangsarbeid iCharles Dickens London.

I dag tilbringer feieren kun20 prosent av arbeidstidamed å feie piper. Resten er branntilsyn. Hovedopp-gaven er å øke brann-sikkerheten ved å sjekkepiper, ildsteder, brannmur,slokningsutstyr, røykvars-lere og trekk. Feieren erbrann- og redningsetatensinformasjonskanal tilfolket.

>

FEIERuten f loss

Du har ikke bedt ham komme. Behovet for ham

kjennes ikke prekært. Han må inn i huset mens du

er på jobb. Når feieren melder sin ankomst, bør vi

kanskje forbinde det litt mindre med styr og litt mer

med livredding.

Hvert år oppstår det omtrent 3600 pipebranner i Norge.

Pipebranner behøver ikke utvikle seg til større branner,

men i eldre hus kan pipa sprekke ved en pipebrann og

antenne hele huset.

fel_06-07 11-05-07 12:47 Side 7


TEMA KVALITET I BARNEHAGENE

ÅPNE GRENSER: Ingen vet helthvor barnehagen slutter og bolig-feltet begynner.

fel_08-12 11-05-07 12:49 Side 8


KVALITET I BARNEHAGENE TEMA

Ut fra et rekkehus i Brinkveieni Tromsø myldrer et virvarav unger i fargerike kjele-dresser. Hoiing og barne-latter flyter ut i marssola.Her og der tusler en voksen

omkring og prater med barna.Ungene virker mer interessert i jour-nalistene som har kommet på besøk.

– Kom, skal jeg vise deg hvor jegbor, sier en pjokk og traver av gårdelangs bilveien uten å vente på svar,bort fra barnehageområdet.

– Kan du gå hjem mens du er her ibarnehagen, da?

– Ja, da. Vi bor i den samme veien,skjønner du, forklarer han.

– Kan du gå inn i huset ditt også?– Nei. Ikke inn.På veien blir gutten avskåret av post-

bilen. Han stopper for en prat. Flereav barna stormer ut i veien og flokkerseg rundt den røde bilen mens deframfører høylytte krav om gummi-strikker. Postmannen deler rund-

håndet ut før han setter seg inn ogstarter motoren igjen. Ungene trekkerfornøyd i sine strikker, og en stakketstund glir jeg ut av rollen som nøytralobservatør og formaner dem om ikkeå la seg meie ned av bilen. De ansatte ibarnehagen serubekymret ut. Biler ogveier er ungene vant til.

Som den enestebarnehagen i Tromsø,har ikke Brinken noegjerde. I stedet slipperde barna fritt rundt iboligfeltet, som beite-dyr. Så langt har ingenforsvunnet.

– Har du ikke noe gjerde, har duikke noe gjerde å rømme over. Dethandler også om å gjøre barnehagenså attraktiv at ungene ikke vil stikkeav, sier assistent Odd Arild Knutsen.

– Vet barna hvor langt de har lov til å gå?

– Sånn omtrent. Vi lager avtaler om

hvor langt de kan gå. Det kan være vimå innsnevre området litt enkeltedager. Om sommeren er de over alt.

Brinken barnehage er en værbittveteran. Barnehagen ble startet for 29år siden av foreldre i nabolaget, stort

sett ansatte på sykehusetsom ikke hadde noe sted ågjøre av ungene. Lokalet eren vanlig rekkehusleilighet,uten gjerde, med dør rett utmot den rett nok lite trafik-kerte veien. De bestemte segfor ikke å se på det som noeproblem. Etter hvert har degjort en dyd av en nødven-

dighet. Det manglende gjerdet er enviktig del av barnehagens pedagogisketenkning.

Reglene viser seg å være ulike for deforskjellige barna. Ikke alle kan gå likelangt.

– Blir ikke det urettferdig?Knutsen drar på det.– Barna er vant til det. Hva er rett-

Slipperbarna løs

Alle barn som vil, skal få barnehageplass i løpet av året, sierregjeringen. Hva slags tilbud er det vi slipper ungene våre løs i?Tekst: EVEN TØMTE Foto: TOM BENJAMINSEN

«Har du ikke noegjerde, har du ikke noe gjerde å rømme over.»ODD ARILD KNUTSEN

<

fel_08-12 11-05-07 12:49 Side 9



ferdighet, egentlig? Det viktigste erikke at alle skal behandles likt, men atalle får mulighet til å utfolde seg.

KindereggDette skal egentlig handle om stor-politikk. Om et av regjeringens høythengende valgløfter: full barnehage-dekning i løpet av året. Regjeringen vilha full barnehagedekning med høykvalitet til lav pris. Et barnehagepoli-tisk kinderegg. Men hva skjer medkvaliteten når det bygges barnehagerhals over hode?

Tromsø har bygget i et rasendetempo. De siste fem årene har ande-len barn mellom ett og fem år i barne-hage økt fra to tredeler til mer ennnitti prosent, godt over gjennomsnit-tet i landet. Størsteparten av utbyg-

gingen er det kommunen selv somhar stått for. Seks kommunale og treprivate barnehager ble bygget i 2005og 2006. I år og neste år er det fore-løpig planlagt ytterligere tolv kom-munale og to private barnehager.

Skiltet foran kommunale Workinn-marka barnehage noen steinkastunna, proklamerer stolt at den er endel av det store barnehageløftet. De nye,kommunale barnehagene kallesmodellbarnehager og rommer mellom60 og 80 barn. Kommunen ønskerbarnehager som er så fleksible at dekan ta i mot de barna som søker plassuansett alder.

I stedet for atskilte avdelinger harbarnehagen «baser» – en garderobeog et rom som disponeres av 14 barnog tre eller fire voksne. Leken foregår

KompetanseRegjeringen vil bruke 62 millioner kronertil kompetanseutvikling i barnehagene.

– Vi forventer at kommunene følgeropp med sine bevilgninger, sier kunn-skapsminister Øystein Djupedal.

20. mars la ministeren fram denførste kompetansestrategien for barne-hagesektoren. Fire fagområder blirprioritert i strategien: språkmiljø ogspråkstimulering, barns medvirkning,samarbeid og sammenheng mellombarnehage og skole og pedagogiskledelse.

– En slik strategi er avhengig avressurser. Dette må ikke ta lang tid åimplementere, mener Mette HenriksenAas, leder av Seksjon kirke, kultur ogoppvekst i Fagforbundet.

fel_08-12 11-05-07 12:49 Side 10


KVALITET I BARNEHAGENE TEMA

i store, åpne fellesrom som kanbrukes av barn i alle aldre. Barna flyterfriere mellom ulike grupper ogkonstellasjoner.

– Man er nødt til å samarbeide myepå tvers. Det går ikke an å lukke seginne på sin base. Det krever at man erfleksibel og god til åsamarbeide. Jeg kunneikke tenke meg å gåtilbake til en vanligbarnehage, fortellerstyrer Lena Benjamin-sen.

Ser til ItaliaBåde kommunale Workinnmarka ogprivate Brinken er en del av et nyopp-startet Reggio Emilia-nettverk, sommøtes for å bytte erfaringer og utvikle

Reggio Emilia-inspirerte pedagogiskemetoder i barnehagene. Sju barne-hager i Tromsø, tre kommunale ogfire private, har på eget initiativ sluttetseg til nettverket.

– Reggio Emilia er en måte å tenkepå. Det innebærer et syn på barn som

kompetentemennesker, medmulighet til å væremed på å skape sineegne læringsarenaer,forteller initiativ-taker Randi LiseGroholt.

Navnet skriver seg fra en italienskby som i tiden etter andre verdenskrigutviklet sine særegne pedagogiskemetoder. Oppsummert i slagordformdreier metoden seg om barns

medvirkning. Ungene skal trekkesmed som beslutningstakere. Ordetmedvirkning står også sterkt i den nyerammeplanen for barnehagene somtrådte i kraft i fjor høst. Barns rett tilmedvirkning er blitt lovfestet.

– Den nye rammeplanen sparketoss i gang. Da jeg leste den, tenkte jegat dette er som å lese om ReggioEmilia, sier Groholt.

Hvis du er i tvil, si ja– Det handler mye om å tørre å invol-vere ungene i å legge premissene forsin egen hverdag. De skal ha mulig-heter til å velge hva de vil holde påmed, være med å sette mål, fortellerstyrer Geir Arne Bakken i Brinken.

Samtalen avbrytes av skingrendehyl, slik bare treåringer klarer. På en

– Jeg var skeptisk til modellbarnehagene til åbegynne med, men endret mening etter hvert.Jeg så fordelene dette førte med seg, sier Vivi Jacobsen Sandberg, hovedtillitsvalgt forFagforbundet Seksjon kirke, kultur ogoppvekst i Tromsø.

Hun uttrykker glede over Tromsø kommu-nes satsing på å bygge ut barnehager, og hartvilt seg fram til at modellbarnehagene er engod idé. Noen kritiske innvendinger har hunlikevel. Organiseringen av modellbarnehageneinnebærer at det blir et halvt barn mer peransatt enn i de øvrige barnehagene – 3,5 istedet for 3. Slik sparer kommunen stillingerog penger.

Samtidig har kommunen vært lite opptattav å legge til rette for at assistentene i

barnehager og skoler kan ta fagbrev, menerSandberg.

Tromsø kommune har vedtatt at fagarbei-dere skal prioriteres, og har satt av en millionkroner til å styrke kompetansen i de kommu-nale barnehagene. Samtidig arbeides det meden plan for å rekruttere flere førskolelærere.Sandberg savner de konkrete resultatene.

I de kommunale barnehagene i Tromsøjobber det 186 ufaglærte assistenter og 45barne- og ungdomsarbeidere og barnepleiere.Sandberg tror ikke situasjonen er nevneverdigannerledes i de private.

– Det er ikke nok at det nevnes i kompe-tanseplanen at flere bør oppfordres til å tafagbrev. Kommunen må vise at de faktisk vilgjøre noe med dette, sier Sandberg.

Vil satse på fagarbeidere

«Jeg kunne ikke tenke meg å gå tilbake til en

vanlig barnehage.» LENA BENJAMINSEN

<

SAMSPILL: Eline og Inger har begravdstridsøksa, uten at styrer Geir Arnefortalte dem hvordan de skulle gjøre det.

fel_08-12 11-05-07 12:49 Side 11



haug med snø sitter to rasende jenter. – Jeg vil sitte der! Eline tok fra meg

plassen, hikster Inger og peker på enhvit flekk med snø ved siden av seg.Oppå sitter Eline, like rasende.

Bakken setter seg ned.– Prøv å se bak dere. Ser dere den

store haugen? Det er nok av plass der,prøver han seg.

Hylene tiltar i styrke. Styreren klørseg i hodet.

– Da må dere hjelpe meg, for jeg vetikke hvordan vi skal løse dette. Hardere noen forslag?

Gråt.– Da får dere sitte og gråte litt, så

kommer jeg tilbake om en stund, sierhan og vender seg tilbake til meg.

– Det viser seg ofte at begge har etsnev av rett, sierBakken. I bakgrun-nen har jenteneplutselig tørkettårene og hektet segpå assistent Linda.Snart kommer debort til oss medstore smil ommunnen.

Mens vi snakker, tasser noen avungene inn og ut av inngangsdøra bakoss. Barna bestemmer selv om de vil

være ute i sola eller leke innendørs.Den siste tida har barna jobbet medulike språk. Prosjektet startet etter at

de voksne snappet oppat dette var et samtale-emne blant ungene.

– Unger er akkuratsom voksne: Hvis deikke får være med ogbestemme noen ting,blir de vanskelige å lekemed. Hvis de spør omnoe, har vi som hoved-

regel at vi skal kunne forklare hvorforvi sier nei. Hvis ikke, sier vi ja, for-klarer Bakken.

«Det handler mye om å tørre å involvere ungene

i å legge premissene for sin egen hverdag.»

GEIR ARNE BAKKEN

Barnehagedekning235.000 barn hadde plass i barnehagei desember 2006. Det er en økning på11.500 barn eller 5,1 prosent fra 2005,ifølge Statistisk sentralbyrå.

80,4 prosent av alle barn mellom ettog fem år hadde barnehageplass, enøkning på 4,2 prosentpoeng fra åretfør. For aldersgruppen 3–5 år var tallet92,8 prosent.

Private barnehager sto for den stør-ste økningen av antall barn. Offentligebarnehager hadde en økning i antallbarn på 37 prosent, mens privatebarnehager hadde en økning på 63prosent. Totalt er alle barn i barnehagefordelt på henholdsvis offentlige ogprivate barnehager med 54 og 46prosent.

Regjeringens mål er å sikre fullbarnehagedekning i løpet av 2007.

Fagforbundet er redd alle de nye barnehagene fyllesmed barn uten at det følger med nok voksne. MetteHenriksen Aas, leder for Seksjon kirke, kultur ogoppvekst i Fagforbundet utfordrer nå kommunene:

– Vi må ha flere voksne i barnehagene, og vi ønskerflere fagarbeidere.

Hun viser til at det er vanskelig for kommende

barne- og ungdomsarbeidere å skaffeseg lærlingplass. Samtidig skrikersektoren etter kvalifisert arbeidskraft.

Fagforbundet mener kommunene må legge bedretil rette for at assistenter kan ta fagbrev, og at barnehagene er aktive i den interne veiledningen av ansatte.

Krever flere voksne – og flere fagarbeidere

FULL DEKNING:Regjeringen vil atalle barn som vil,skal ha tilbud ombarnehageplass iløpet av året.

fel_08-12 11-05-07 12:49 Side 12

Nyhet!

For fl ere modeller se:

www.footcare.noTillat oss inntil 3 ukers leveringstid.*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg

Tlf.: 67 97 80 40Fax: 67 97 18 16E-mail: [email protected]

Art 211 nubuk skinnFarger: sort

eller rød. Str. 36-42

Art 210 nubuk skinnFarge : sort Str. 36-42

Grete Waitz sålen i alle modeller

HELSESKO

Vår pris

895,-

NYHET!WEB-sandalen

Waitz-Energy-Balance

EN NY SANDAL FOR EN BEDRE HVERDAG:Såleprofi len reduserer muskel-tretthet og gir mindre belastning på hofter, rygg og knær. Dynamisk gelenkstøtte under fotbuen gir bedre avlastning og økt komfort.

Nyutviklet sandal med unike egenskaper! – produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

Ja takk! Jeg ønsker å bestille Grete Waitz helsesko.Skriv inn artikkelnr., farge, størrelse, antall og pris.

S VA R K O R T

Navn: .......................................................................................................

Adresse: ....................................................................................................

Postnr.: ....................................... Sted: ....................................................

Tlf.: ............................................ E-post ...................................................

Det er trygt å bestille, – du har full bytte og returrett

Foot Care ASSVARSENDING 43300093 OSLO

Artikkelnr. Farge Størrelse Antall Pris

Art. 288 oljet skinnBeige eller sort.

35 – 46Bestselger

2006

Art. 294 oljet skinnFarge: rust 35-42

Nå med justerbar bakrem ! NYHET!

549,- 549,-

fel_13 10-05-07 08:36 Side 13

– Kjempedeilig. Nå føler jeg at jeg fårlitt igjen for strevet. Dette er jo ikke etveldig overbetalt yrke, sier assistent ogtillitsvalgt Silje Johannessen. Hunsmiler mot sola og fotografen.

Det varmer i solveggen ved Nesodd-tunet bo- og servicesenter. De ansattekoster på seg noen brede glis: Det ervår, og lønnsforhandlingene i KS-området er avsluttet.

Fra 1. mai får de kommuneansatte:• Et generelt tillegg på 7500 kroner

til alle.• Et ytterligere tillegg på 1,4 prosent

på toppen av dette.Lønnsoppgjøret innebærer at en

fagarbeider med full ansiennitet får

en lønnsøkning på 11.700 kroner.Høgskoleutdannede med full ansiennitet vil få plusset på lønna med 12.200 kroner, mens ufaglærte vilfå 11.500 kroner mer i lønnings-posen.

Knapper og glansbilder– Det er flott. Egentlig ikke til å tro.Alle her var kjempefornøyd da de fikkhøre resultatet, sier Tove Andersen.Hun er hjelpepleier og tillitsvalgt ihjemmesykepleien, som har base isamme bygg som sykehjemmet.

Andersen har en arbeidsdag medhøyt tempo og stort ansvar. På endagvakt er hun gjerne innom 10–11


Likelønnsprofil i statenAnsatte i staten får 9500 kroner igjennomsnitt. Kvinnedominerte grupperkommer best ut.

Totalrammen for oppgjøret er på omlag 4,8 prosent. Det tilsvarer et gjennom-snittlig løft for de statsansatte på 9500kroner, selv om det ikke betyr at alleansatte får så mye.

Alle som befinner seg i stillinger ilønnsrammer får ett ekstra lønnstrinn.Ettersom flest kvinner befinner seg i slikestillinger, vil dette bidra til å jevne utlønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

– Det er ikke mulig å utjevne heleforskjellen på en gang, men dette er etskritt i riktig retning, sier LO Stats lederMorten Øye.

Det er også avsatt midler til lokaleforhandlinger, 0,2 prosent.

Statsoppgjøret omfatter rundt 900 av Fagforbundets medlemmer.

Løft for lavlønte i OsloAnsatte i Oslo kommune får minst 9000 kroner i lønnstillegg i år.

– Vi er godt fornøyd med tariffopp-gjøret. Oppgjøret har en god profil somkommer lavt og midlere lønte til gode oggir alle våre medlemmer vesentlig øktkjøpekraft. Vi er også fornøyd med at detikke blir lokalt lønnsoppgjør i år, sier lederMari Sanden i Fagforbundet Oslo.

Alle ansatte i kommu-nen får et tillegg påminst 3,1 prosent avlønna fra 1. mai 2007.

Ingen får mindre enn9000 kroner.

Oslo fører egne tarif-forhandlinger og erderfor ikke omfattet avoppgjøret i KS-området.Totalrammen for oppgjøret i Oslo er påom lag 4,9 prosent, inkludert overheng og glidning.

Ny minstelønn0 år 10 år

Stillinger uten særskilt krav om utdanning217.100 265.800

Fagarbeiderstillinger og tilsvarende243.200 281.000

Stillinger med krav om høgskoleutdanning281.500 320.400

Stillinger med krav om høgskoleutdanning

med ytterligere spesialutdanning300.900 337.300

Stillinger med krav om mastergrad322.000 380.800

Med vårsola kÅrets mellomoppgjør gir en solid lønnsvekst

for ansatte i kommunene og fylkeskommunene.Tekst: EVEN TØMTE Foto: ERIK M. SUNDT

TARIFF

Mari Sanden,FagforbundetOslo

fel_14-15 11-05-07 12:50 Side 14

mennesker. På en kveldsvakt kan detbli det dobbelte.

– Innimellom føler jeg at vi jobberfor knapper og glansbilder, sier hun.

Men ikke akkurat i dag.Noe av lønnsveksten må hun belage

seg på å betale i økte renter på lånet.Ifølge Norges Banks prognoser framars kommer renta til å bli hevet fireganger til i løpet av året, slik at den erpå fem prosent ved nyttår. Bankenesboliglån ligger gjerne et prosentpoenghøyere enn dette.

Likevel blir det en god slump igjen.Jan Davidsen, som ledet lønnsfor-handlingene for de kommuneansatte iLO, mener man må flere tiår tilbakefor å finne et oppgjør som har gitt likegod reallønnsvekst.

Lav arbeidsløshet gir høy lønn– Mellomoppgjørene har stort settpleid å være fastlagt. Jeg hadde aldri

trodd vi skulle få mer enn 7500kroner, sier Morten Linhard. Han erassistent på Nesoddtangen skole ogskolefritidsordning, og leder Fagfor-bundet på Nesodden ved siden avjobben.

Linhard tror den lave arbeidsløs-heten er en viktig grunn til at lønnagår opp. Arbeidsgiverne må gi mer forå trekke til seg kompetente ansatte.

– Vi merker det spesielt på vikarer.De vokser ikke på trær lenger, sierhan.

I kommunene og fylkeskommu-nene endte lønnsoppgjøret med en

ramme på mellom 4,8 og 4,9 prosent.Lønnsveksten i offentlig sektor er forførste gang på lenge større enn i privatsektor.

– Det er på tide. Det trengs for årekruttere folk til å jobbe og ta utdan-ning til disse yrkene. Det skal lønneseg å jobbe i offentlig sektor, men detgjør det egentlig ikke. Ingen tar slikejobber for pengenes skyld, mener SiljeJohannessen.

– Må man være idealist for å jobbe ikommunen?

– Man må trives i jobben sin. Seforbi pengene, svarer hun.


a kom tilleggetLØNNSVEKST: Silje Johannessen ogTove Andersengleder seg overtykkere lommebøker.

< ÅRETS LØNNSOPPGJØR

• Årets tariffoppgjør er et såkalt mellomoppgjør, det vil si at det bare blir forhandlet om lønn.

• Oppgjøret i KS-sektoren, det vil si kommunene ogfylkeskommunene, omfatter rundt 360.000 ansatte.

NY MINSTELØNN FOR UNGEARBEIDSTAKERE:• Yngre enn 16 år: 173.700• Fra 16 år til 18 år 195.400

TARIFF

fel_14-15 11-05-07 12:50 Side 15


– Jeg har en mistanke om at jeg skalklare å holde tempoet til jeg går avmed pensjon, sier Kristin Hatlestad til Fagbladet.

– Men jeg tenker en del på hva somkan skje om jeg blir langvarig syk.Hva har jeg krav på da?

Skal man tro de mange brev, e-poster og telefoner som kom tilFagbladets redaksjon da vi i forrigenummer søkte etter Norges minstedeltidsstilling eller rareste deltids-kabal, er Hatlestad langt fra deneneste som stiller seg akkurat dét

spørsmålet. Dessverre er det ofte førstnår man kommer i en vanskeligsituasjon at fraværet av rettigheter fordeltidsarbeidende blir tydelig.

Et kvinneproblemHatlestad føler seg likevel rimeligtrygg for øyeblikket.

– Heldigvis er jeg allerede trygtetablert med familie og god økonomi,slik at jeg vet at jeg klarer meg medmindre inntekt.

I mer enn 20 år jobbet Hatlestaddeltid for å få tidsklemma til å gå opp

– Dette er nesten som å være frilanser, sier Kristin Hatle-

stad fra Kristiansand. Hun får jobbkabalen til å gå opp –

med fem ulike 20-prosentstillinger.Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: EVA KYLLAND

Femdager,femjobber

fel_16-18 11-05-07 12:51 Side 16


mens barna var små. Men nå er devoksne og har flyttet ut, og hun benyt-ter den ekstra tiden til å jobbe mer,tjene mer – og samle opp noen kjær-komne pensjonspoeng.

– Jeg ser at i en familiesituasjon kandet være greit å jobbe deltid. Men dendagen man er avhengig av å ha en fullinntekt, blir det helt feil. Man klarer

seg jo ikke med knappenåler og glans-bilder. Dessverre er det ikke alltidmulig å få en jobb man kan leve av.

Hatlestad er overbevist om at manaldri ville fått menn til å jobbe pådenne måten.

– Dette er et kvinneproblem, fastslårhun.

– Får jeg nytt vikariat?En dag i uken går Hatlestad til sinfaste jobb som kontormedarbeider ien barnehage. De andre fire dagenefylles opp med vikariater – to påkontor, en i en småbarnsavdeling ogen tredje i avdeling for barn i alderen3–6 år.

Slik har det vært de siste fem årene.

Og tross alt – hun føler seg noksåprivilegert.

– Alle jobbene mine er veldig trive-lige, og jeg liker meg godt der jeg er,sier hun til Fagbladet.

Usikkerheten oppleves likevel somen utfordring.

– Jeg får som regel vikariater somvarer en barnehagesesong, men vetaldri hvor jeg kommer til å jobbeneste høst.

Full oversikt?Å omstille seg til en helt ny jobb hverdag, krever også sin kvinne.

– Det er jo ikke alltid jeg huskerakkurat hva som skjedde for en ukesiden, forteller Hatlestad.

«Jeg har nå jobbet i

et år i min 11,7 % stilling,

ser ikke ut som jeg får

noe større stilling de

neste årene heller.Vestlending

Nye kakestykkerFagbladet vil spore opp Norges minste eller merkeligste stillingsbrøk. Tar du kaka? spurte vi.

Dette svarte Kristin Hatlestad:«Kaken min er variert, fem forskjellige kakestykker har jeg nå, et nytt for hver dag i uken.

Ett kakestykke er fast, dette vil jeg smake på til jeg går av med pensjon, de fire andre må jeg satsepå å få smake på i forskjellig mengde, det avgjøres kanskje hvert halvår eller hver barnehage-sesong. Hvis jeg gjør en god jobb med alle fem kakestykkene, har jeg kanskje sikret meg fem jobbkakestykker neste høst. I perioder har jeg færre faste kakestykker, men noen godteribiter somjeg fyller opp magen med. Jeg får til og med betalt ved å skrivetimeliste, så hvis jeg er fleksibel nok, får jeg stadig smake så jegblir 100 prosent mett.»

<

fel_16-18 11-05-07 12:51 Side 17


– Men jeg skriver som regel ned detjeg holder på med og hva jeg harjobbet med. Da blir det lettere å gåtilbake uka etter. En del av tingene erjo også de samme fra sted til sted, ognoen ting er faste og skal gjøres påalle arbeidsplassene – som å ta unnafakturaer og løse personaloppgaver.Men selvfølgelig kommer det alltidnoe nytt jeg må forholde meg til.

– Tror du dette er en effektiv ressurs-bruk av tiden din?

– Jeg gir hundre prosent hele uka,kanskje til og med mer enn jeg villegjort i en 100 prosent fast stilling – forjeg er jo faktisk avhengig av at ledernefortsatt vil ha meg neste gang detdukker opp et vikariat. Og skal jegførst gjøre noe, må det være skikkelig.

Hatlestad har tidligere vært i full,fast stilling.

– Da har man full oversikt, og erhelt trygg på hva som foregår. Slik jegjobber nå, tok det litt tid før jeg godtokat jeg ikke kan holde greie på absoluttalt.

Hun tar en pause, og konstaterer:– Som sagt, så smaker alle kakestyk-

kene like godt. Å kombinere kontor ogbarn er i grunnen ganske trivelig.

TIPS OSS!Kontakt oss på [email protected] eller skriv til Fagbladet, pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo (merk konvolutten «deltid»). Du kan også ringe 23 06 44 68 eller 23 06 44 48.FØLG MED PÅ

WWW.FAGBLADET.NO

150 nye i heltidEtter mangeårig påtrykk fra detillitsvalgte i Kristiansand, satser nåkommunen på flere heltidsstillinger.

Nesten 500 deltidsansatte innen helseog omsorg i Kristiansand ønskerheltid. I løpet av 2007 vil 150 av dissefå oppfylt ønsket om full stilling.

– Dette utgjør en økning på 60 nyeårsverk, sier en fornøyd hovedtillits-valgt Riitta-Liisa Koskela. Heltid til allede 477 ansatte som ønsker det, til-svarer om lag 200 årsverk.

– Det er et politisk vedtatt mål atalle som ønsker det, skal få full stillinginnen 2009. Hvis vi ser det i forhold tilregjeringens mål om 10.000 nyeårsverk innen sektoren, tilsvarer 200nye stillinger 165 prosent oppfyllelseav målet i vår kommune.

Koskela berømmer kommunenspolitikere for at de tar deltidsproble-mene på alvor.

– Kommunen viser i praksis at demener alvor når de sier at deltid skalvære en mulighet og heltid en rettig-het. Enhetene har omdisponert 50prosent av vikarmidlene, og politi-kerne har bevilget 54 millioner fordeltpå fire år for å øke antall heltids-stillinger og bedre kvaliteten iomsorgssektoren, sier Koskela.

Også leder i Fagforbundet Seksjonhelse og sosial er begeistret oversatsingen i kommunen.

– Kristiansand har virkelig skjønthva som må til for å dekke behovet forpersonell, rekruttering og bedrekvalitet på tjenestene, sier Kjellfrid T.Blakstad.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

TAR DU KAKA?Fagbladet vil spore opp Norges minste eller merkeligste stil-lingsbrøk. Finner vi den på jobben din?Fram til 10. juni vil Fagbladet presentere eksempler på fastedeltidsjobber med snodige stillingsbrøker. Listen vil blioppdatert ukentlig på www.fagbladet.no.Har du en lav stillingsbrøk? Er du nødt til å ta vakter på ulikearbeidsplasser for å få en lønn å leve av? Har du noen rareeksempler fra deltidsnorge? Da vil vi gjerne høre fra deg!Beste tips belønnes med en flott hengekøye.

«Tenk på all kunnskapen og

erfaringene vi sitter inne med, som

ikke blir brukt på riktig måte.»Medlem Nord-Norge

fel_16-18 11-05-07 12:51 Side 18


For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

5 overnattinger + 5 frokoster5 toretters middager/buffeer

6 dagers sommeropphold på Hotel Medi i Ikast på MidtjyllandNår sola skinner, mens gylne kornåkre bølger i vinden og folk farter til de flotte danske sandstrendene, ja, da er Danmark selve Sommerlandet! Midt på Jylland ligger Ikast, godt plassert blant alle Jyllands attraksjoner: Ta turen til Vesterhavets sandstrender (68 km), som strekker seg så langt øyet kan se. Opplev LEGOLAND® Billunds fascinerende verden i miniatyr (54 km), friluftsmuseet Den Gamle By i Århus (70 km) og alle de ville løvene i Givskud (45 km). Deres hotell ligger på Rådhuspladsen i Ikast, og fra hotellet er det kun 500 meter til vannlandet, Ikast Svømmecenter.

Gode barnerabatter: 2 barn inntil 6 år kr. 299,- i foreldrenes seng. 2 barn inntil 12 år halv pris i foreldres rom.

Ankomstdatoer: Juni: 3. 17. 24. 29. / Juli: 4. 9. 14. 19. 24. 29. / August: 5. 20. 26.

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

5 overnattinger + 5 frokostbuffeer

6 dager på det eksklusive Quality Hotel Marina på StrandvejenDeres hotell i Vedbæk skuer utover Øresunds bølger og den lille øya Hven. Fra solterrassen kan dere ane konturene av svenske Landskrona. Her er alt lagt til rette for livsnytelse i luksuriøse rammer. Måltidene inntas med utsikt over Øresund, og siden kan dere slappe av i hotellets bar og nattklubb. Trening får dere på trimrommet eller over et slag med bordtennis! Hotellet ligger rett ved en av Øresundskystens livligste marinaer, hvor dere kan oppleve et herlig folkeliv. For dere som vil ha storbyopplevelser: 500 meter fra hotellet går toget inn til København. Men området rundt hotellet har også attraksjoner: Her finner dere bl.a. flere slott, Louisiana og Danmarks Akvarium.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 4 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år gratis i egen seng.

Ankomstdatoer: Mai: 27. / Juni: 3. 10. 17. 24. / Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. / Aug.: 5. 12. 19. 26.

6 DAGER

kr 1.999,-pr. person i dobbeltrom

SPAR KR 1.106,-

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

Foto

: Ter

je R

akke

/NTR

6 DAGER


SPAR KR 776,-

5 overnattinger • 5 frokoster

6 dager på Quality Hotel Prisma i Vest-SverigeDeres hotell ligger i vakkert til, ved den lille byen Skövdes oase, Boulognerparken. Herfra er det bare en kort spasertur inn til Skövdes trivelige gågater. Området rundt byen byr på natur- og fritids-opplevelser, sommer som vinter. Her finner dere trimløyper og innsjøer, hvor man kan bade og fiske. Tranornas Hornborgasjön kommer dere til etter bare 20 min med bil, og etter en times bil-kjøring, kan dere besøke det 700 år gamle Läckö Slott, som er et av Vest-Sveriges mest populære severdighet. Tilbake på hotellet kan dere nyte godt av svenskenes sans for velsmakende måltider. God tur!

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 7 år gratis i foreldrenes seng.

Ankomstdatoer: Juni: 25. 30. / Juli: 5. 10. 15. 20. 25. 30. / Aug.: 4. 9. 14. 19.

Skövde – Natur og severdigheter!

6 DAGER


SPAR KR 830,-

DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Storbyhelg 99 kr!(2 hotellovernattinger med frokost) KUN for PLUSmedlemmer – bli medlem NÅ!

www.dtf-travel.no

Billett til Legoland er ikke inkludert i prisen.

©20

07 L

EGO

Gru

pp

en

Kystferie i Danmark!

Sommer midt i Danmark!

fel_19 10-05-07 08:37 Side 19

PO

RTR

ETTE

T

«Verden ser annerledesut enn hva mektige

mennesker ofte vil haoss til å tro.»

fel_20-22 10-05-07 08:40 Side 20


OM MORGENEN 29. januar 2002våknet Erik Hillestad (55) opp med entale av USAs president George W.Bush tumlende rundt i hjernen. Noenord hadde brent seg fast i hukom-melsen: «Irak, Iran, Nord-Korea ogderes terroristallierte utgjør enondskapens akse.»

– Bush ønsket å skape en «fiende»av USA ved å spille på folks frykt. Foramerikanske myndigheter var dette endel av spillet som gjorde at de senerekunne invadere Irak og styrte SaddamHussein, sier Hillestad.

Selv ble han ikke redd, men sint!– Jeg bestemte meg for å reise til

disse områdene og vise at verden serannerledes ut enn hva mektigemennesker ofte vil ha oss til å tro,forteller han.

Det ble starten på et langt platepro-sjekt. Erik Hillestad startet i Palestinader han hadde kontakter fra før. Hanhadde bestemt seg for å bruke kvinne-lige sangere til å formidle de mennes-kelige verdiene i de «onde» statene.Da han hørte sangeren Rim Bannasynge en vuggesang, forsto han atdette skulle handle om kvinner som

med kjærlighet og omsorg synger sinebarn i søvn.

Resultatet ble «Lullabies from theAxis of Evil», et prosjekt som få troddelot seg gjennomføre. Men Erik Hille-stad torde å prøve, og han greide det.

Platen stanset ikke krigen i Irak,men den fikk i alle fall mange til åstoppe opp og tenke gjennom om detvar riktig å tro på det fiendebildet somvar skapt.

DEN DAGLIGE LEDEREN i KirkeligKulturverksted er et spontantmenneske som kan reagere nærmestpå refleks. For enkelte av prosjektenehans har det bare gått en måned fraidé til ferdig produkt.

Men sprinteren kan også væreutholdende. Han klarer å ta vare pådet spontane engasjementet som plut-selig bobler opp, og beholder detlenge etter at de fleste av oss andrehar glemt hva saken handlet om. ErikHillestad brukte to år på vuggesang-ene. Nå er han i gang med et annetprosjekt: «Songs across the Walls»,som først blir ferdig neste år, etternesten tre års arbeid.

– Temaet er det samme som etskuespill med samme navn, og hand-ler om alle murene vi mennesker er iferd med å bygge mellom oss. Denmellom Israel og de palestinske områ-dene i Midtøsten er bare ett av mangeeksempler rundt i verden. Ofte hand-ler disse murene – eller gjerdene – omhvordan den rike delen av verdenforsøker å beskytte seg mot at fattigeskal komme og ta del i deres rikdom,forteller Hillestad.

HAN TROR PÅ DIALOG og respektover alle slags murer. Der mangeønsker at kirken skal være et fyrtårnsom står opp med Sannheten og DenRette Lære, foretrekker Hillestadkirken som en favn som er åpen oginkluderende.

Derfor har han latt Sondre Bratlandsynge samler på samme plate sompakistanske Javid Bashi synger helligesufisanger med bakgrunn i islam. Ogderfor har kunstavdelingen i KirkeligKulturverksted smykket ut etmuslimsk bønnerom vegg i vegg medet kapell ved Universitetet på Blin-dern.

Han som vågerFrykten er et mektig våpen som maktmennesker bruker effektivt

for å få det som de vil. Men Erik Hillestad vil det annerledes.Tekst: PER FLAKSTAD Foto: ERIK M. SUNDT

Stilling: Daglig leder i Kirkelig Kulturverksted

Aktuell: Uredd plate-produsent som har fått flere

priser. Gir ut alternativmusikk med både norske

og utenlandske artister.

PORTRETTET

Erik Hillestad

<

fel_20-22 10-05-07 08:41 Side 21


– Det nye multikulturelle – ogmultireligiøse – samfunnet vi er på veimot, kommer til å gi oss mangespennende, og kanskje vanskeligeutfordringer. Hvordan kirken skalmøte dette nye, er for mange fortsattet åpent spørsmål. Jeg ønsker endialog, men jeg mener vi må ha etsted å ta dialogen fra, sier Hillestad.

– Som troende kan jeg ha respektfor andre troende, selv om vi ikkenødvendigvis tror på det samme.Troen er likevel noe vi har felles. Damener jeg det er viktig å ha det felles-skapet som utgangspunkt i stedet forå være opptatt av forskjellene og skapefrykt ved å fordømme hverandre, sier han.

I august skal en kristen mann gifteseg med en muslimsk kvinne i Kultur-kirken Jacob – uten at noen av demhar tenkt å gi opp sin personlige tro.

– Vi må bidra til å skape allianser påtvers av religionene. Jeg tror dette erden riktige veien å gå, sier Hillestad.

EN SLIK FORSONENDE holdning erdet slett ikke alle i kirken som deler.Erik Hillestad har aldri vært redd for åutfordre etablerte sannheter, slikmaktmennesker ønsker å etableredem. Og opp gjennom årene har hanprovosert mange, både i kirken ogutenfor:

Det ble for eksempel bråk da hanhøsten 1982 framførte «Dans medoss, Gud!», om en gruppe ungdom-mer som bryter seg inn i en kirke forå holde fest med Vårherre. De bådedrakk og bannet, mens Dagsrevyenfilmet. Erik Hillestad hadde brukt toår på å skrive stykket. Han brukte barenatten på å bli en folkefiende i kirke-kretser.

Men mye har skjedd i kirken siden.Konservative krefter har ikke lenger såstor makt. Kirken er blitt åpnere ogmer inkluderende.

– Hvis vi i Kirkelig Kulturverkstedhar klart å gi et bidrag til denne ut-viklingen, er jeg glad for det. Samtidiger det blitt mye vanskeligere å provo-sere folk, sier Erik Hillestad.

Det er nesten så vi hører ham sukke.

HAN HAR EN SOLID arv å førevidere. Morfaren, Sigvart Engeset fraØrsta, var salmedikter, moren varmusikkterapeut, og faren Olaf varprest.

Om presten fortelles det at han villeha vært en «rockeprest» hvis barebegrepet hadde vært oppfunnet påhans tid, tidlig på 60-tallet. Dessutengikk det mest i jazz når han arran-gerte rytmegudstjenester.

Men på samme måte som sønnen,opplevde også Olaf massiv motstandmot det han holdt på med. Og lik-heten mellom far og sønn er ganskeslående. Ingen av dem var redd for ågå nye veier, og begge var sterke itroen på det de gjorde.

Faren døde i januar 1974, bare nimåneder før Kirkelig Kulturverkstedstartet innspillingen av sin førsteplate, «Lukk opp kirkens dører». Dener innspilt til minne om Olaf Hillestadog inneholder hans salmetekster.

ERIK HILLESTAD tror på en folke-kirke, et sted der mennesker kan gjen-kjenne seg selv og sine liv i det somfortelles og vises. Nettopp derfor måkulturen være en viktig del av kirken.

– Av denne grunn tror jeg vi fortsatthar behov for en statskirkeordning iNorge. Jeg er redd for at vi kunne fåtten for stor grad av innavl i kirkenslederskap hvis den blir overlatt til segselv, og jeg betrakter statens ogkommunenes rolle som et korrektivog en slags kompensasjon for detdemokratiske underskuddet somkirken har i dag, sier Hillestad.

NOK ET LITE SPARK. Opprørerenfornekter seg ikke. Han våger å utfor-dre hvem det skal være – enten de erprester eller presidenter.

Men hva er han selv redd for?– Populismen som er i ferd med å

utvikle seg i vår del av verden. Vi er iferd med å kaste gamle verdier ogerstatte dem med en hyperkommer-siell måte å tenke på, der alt som kangi kortsiktig gevinst er det som teller.Store deler av pressen er i praksisaktive pådrivere i dette, og kulturentrivialiseres på en måte som jegmener er ødeleggende for menneske-verdet. Se bare på hva de størsteavisene er opptatt av på sine første-sider. Dette er en utvikling som virke-lig skremmer meg, sier Erik Hillestad.

IDET VI SKAL GÅ begynner det åsumme i elektriske motorer, menskirken blir merkbart mørkere. Effek-tive blendingsgardiner siger sakte nedover de høye vinduene, og kontureneav det massive treverket i prekestolenog alterringen viskes ut. Så badeskoret i rødt og grønt scenelys.

Kulturkirken er klar til konsert!

PORTRETTET < Erik Hillestad

fel_20-22 10-05-07 08:41 Side 22


Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs

Kategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng)eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50%av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat)• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr)

Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblateller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn 1.500 kr.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under boksen"Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjoneneshjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Avkastningen av Fagforbundets solidaritets-fond disponeres til solidaritetsarbeid og inter-nasjonalt arbeid, og alle Fagforbundets orga-nisasjonsledd kan søke om midler fra fondet.

Målsettingen med tiltakene må være å økesolidaritet og samarbeid mellom grupper avmennesker eller fagorganiserte/tillitsvalgtepå tvers av landegrensene.

Prosjekt som har til hensikt å gi selvhjelp tilgrupper av mennesker, kan også gis støtte.Støtten kan omfatte hjelp til utvikling avarbeidsplasser og faglig tiltak. Prosjekt somomfatter faglige rettigheter, opplæring ogfaglig organisering vil bli prioritert.

Typer tiltak det kan gis støtte til:• Prosjektstøtte til solidaritetsarbeid i

andre land

• Støtte til studiereiser i utlandet i forbindelse med besøk til egne prosjekt

• Støtte til studiebesøk av samarbeids-partnere fra andre land. Fagforbundetsorganisasjonsledd må være vertskap.

• Støtte til spesielle arrangementer somFagforbundets organisasjonsledd avvikler iNorge, der det er deltakelse fra andre land.

Utlysning av midler tilsolidaritetsarbeid

Søknadsfristen er 12. juni 2007.

Søknaden sendes til: FagforbundetKompetanseenhetenv/Ingunn EriksenPb 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Søknadsskjema fås ved henvendelse til Kompetanseenheten,Ingunn Eriksen,Tlf 23 06 46 16e-post. [email protected]

fel_23 10-05-07 08:42 Side 23

Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOG Spørsmål som angårforhold til deg selv og andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

BEDRIFTSSJUKE-PLEIER Erfaring fraarbeid innen HMS(helse, miljø, sikkerhet).

GUNLAUG STRØNEN

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

<


SPØRSMÅL: For cirka et årsiden ble min kollega sykmeldtfordi hun måtte foreta enoperasjon.

Det viste seg at det somegentlig skulle være en greioperasjon, ble veldig komplisert,og hun måtte opereres flereganger. Hun har nå gitt beskjedom at hun må reopereres igjenfor å kunne bli bedre. Hun vil derfor bli borte en god stundtil.

Hun har vært sykmeldt i ett år,og jeg har skjønt på avdelings-lederen vår at det vurderes å sihenne opp. Her er det snakk omen kollega som virkelig jobberfor å bli frisk igjen og som har etstort ønske om å beholde jobben

sin. Er virkelig loven slik atarbeidsgiveren kan si henne oppslik situasjonen er?

Hilsen en som ønsker å få en god kollega tilbake

SVAR: Arbeidsmiljøloven (aml)§15-8 sier at en arbeidstaker ervernet mot oppsigelse på grunnav sykdom i de første 12 måne-dene. Likevel er det ikke slik atarbeidsgiveren automatisk kansi opp vedkommende når detteåret er gått.

En oppsigelse krever sakliggrunn og må vurderes etter devanlige regler for oppsigelse(aml §15-7). Arbeidsgiverenplikter å vurdere sykdomsbildettil din kollega, for eksempel om

det er utsikt til bedring og omdet er tilrettelagt for henne påarbeidsplassen ( aml § 4-6).

Det må også foretas en av-veining mellom de ulempenedet vil være for bedriften om dinkollega fortsetter å være ansattkontra den belastningen det blirfor henne å miste jobben sin nå.Dersom arbeidsplassen din eren IA-bedrift, vil det også væreaktuelt å vurdere om elementerknyttet til denne avtalen er fulgtopp.

Din kollega bør kontaktetillitsvalgt. Det vil være en fordeldersom det blir en dialog medarbeidsgiver angående saken såtidlig som mulig.

Thrine Skaga

SPØRSMÅL: PåBare spør-sidene iFagbladet nr. 3/2007,var det et spørsmål omhvor mye man kanjobbe som pensjonistuten å få trekk i pensjo-nen. Dette trenger enoppfølging.

Hvor mye kan manjobbe etter fylte 70 år uten

at det får betydning for denpensjonen man mottar fra

offentlig pensjonskasse?Vil det være en prosentvis

avkorting på pensjonen iforhold til antall timer pensjo-

nisten har vært i jobb, eller vilhele pensjonsbeløpet bli borte?

Dersom det er slik atmedlemmer mister sin pensjon

dersom de jobber ut over 168timer i kvartalet, så må også detkomme fram i Fagbladet.

Hilsen Erna Kvernberg, hovedtillitsvalgt Stokke

SVAR: Etter fylte 70 år er detingen grense for hva den enkeltekan tjene i forhold til folketryg-den.

Dersom en tidligere offentligansatt arbeider i offentlig sektoretter fylte 70 år og får betalt ettertariffavtalen, blir det foretatttrekk i tjenestepensjonen. Takontakt med din pensjonskasseom dette.

En viktig presisering er såle-des at en må gå på pensjonist-vilkår for å unngå trekk.

Hanne Madsen

Hvor mye kan jeg jobbeetter fylte 70 år?

Skal ikke loven beskytte henne?

fel_24-26 10-05-07 08:43 Side 24


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: Dere har sikkert skrevetom det mange ganger, men jeg lurerpå hva som er lurest av fast ellerflytende rente. Nå som renta barestiger og stiger, sier noen at det er lurtå binde. Men andre sier at det lønnerseg med flytende rente. Vi har etganske stort lån på huset, men det gårgreit siden kona også jobber.

Magnar S., Vennesla

SVAR: Det er ikke rart at du blir forvir-ret når rådene spriker så mye! Her skaldu få et råd av meg, og så håper jeg atdu kan ta det valget som er riktig fordeg.

Det er lurt å binde renta på detmeste av lånet hvis du ikke tåler atrenta stiger med to prosentpoeng.Norges Bank har sagt at renta skal oppmed ytterligere om lag ett prosentpo-eng i år og kanskje et halvt et til nesteår. Men de har overrasket før og kan

gjøre det igjen. Derfor kan økningenbli enda større.

Tåler du to, men ikke tre prosent, såer du i grenseland. Da kan du vurdereå binde for eksempel halvparten avlånet ditt. Hvis du fint klarer å takle enrenteoppgang på tre prosentpoeng, såsynes jeg du kan ta det helt med ro.

Hvis du binder renta, vil du sann-synligvis betale noe mer i renter totaltsett enn om du hadde fortsatt medflytende rente. Det er fordi flytenderente over tid i gjennomsnitt pleier åvære lavere enn den faste renta. Ekstra-kostnaden for fastrente kan du se påsom en forsikringspremie mot uforut-sette renteøkninger.

Men ikke bind renta på hele lånet.Gjør du det, mister du muligheten til åbetale ekstra avdrag i bindingsperio-den.

Magne Gundersen, Sparebank1

SPØRSMÅL: På jobben min erdet planlagt at vi skal ha med-arbeidersamtaler med vår leder iløpet av høsten. Jeg har værtmed på medarbeidersamtalerflere ganger før, her på jobbenog på andre arbeidsplasser. Mineerfaringer er delte. Noen gangerhar jeg fått en del ut av samta-len, og det vi har snakket om harblitt fulgt opp på en bra måte.Andre ganger syns jeg det harvært bortkastet tid, fordi det vihar snakket om ikke har blittfulgt opp og ingenting harskjedd.

Den lederen vi har nå, har etlitt anstrengt forhold til meg.Dette fordi jeg som verneombudhar tatt opp en del forhold på

arbeidsplassen som ikke er bra,og dette reagere han negativt på.Må jeg delta på medarbeider-samtalen, eller kan jeg slippe?Er det noen hensikt å ha enmedarbeidersamtale mellom tosom ikke har god kommunika-sjon?

Hilsen ansatt

SVAR: Dine spørsmål og erfa-ringer er det nok mange somhar felles med deg. For å startemed dine spørsmål:

Jeg har ikke hørt om noensom har nektet å være med påen medarbeidersamtale. Men jeghar snakket med mange somhar gruet seg eller som ikke serhensikten med den, vært skuffet

SPØRSMÅL: Jeg spør egentlig på vegne av enarbeidskamerat fra Polen. Han er fagorganisert,og gjennom medlemskapet har han en kollektivhjemforsikring. Det han lurer på, er om forsik-ringen bare gjelder i Norge eller om den ogsågjelder for hjemmet i Polen, der familien hansbor.

Truls K., Verdal

SVAR: Beklager å måtte skuffe deg og dinarbeidskamerat. Kollektiv hjemforsikring gjelder i Norge og resten av Norden, men ikke i andreland.

Din arbeidskamerat er dermed dekket forinnboet på sitt bosted i Norge, men ikke i Polen.Arbeidstakere fra Norden som har kollektivhjemforsikring gjennom sitt norske fagforbund,er derimot dekket både der de bor i Norge og ihjemlandet.

Magne Gundersen, Sparebank1

Gjelder kollektivhjem i utlandet?

Må jeg ha medarbeidersamtale?

Fast eller flytende rente?

<

fel_24-26 10-05-07 08:43 Side 25


Hvorfor kan ikke hele beta-lingen på sykehjemsoppholdtrekkes fra trygden, undrer enpårørende.

Min kone er på sykehjem, medgode mennesker som gjør entopp jobb, ofte under vanskeligeforhold, skriver mannen og fort-setter:

En gang i året blir jeg bedt omå sende inn kopi av min konesskatteoppgjør og likning for fore-gående år. Ut fra disse papireneberegnes en sum – «betalings-grunnlag» – som så blir utsatt forkommunal regnskapsteknikk påhøyt nivå og fratrekkes 25 prosentpå noe, 75 prosent på noe og 15prosent på noe annet. Dermed fårtallkunstnerne fram en sum sommin kone kan disponere. Dettetrekkes fra nettoinntekt, og svaretblir «månedlig oppholdsbeta-ling».

Betalingen blir fastsatt til 7130kroner som skal innbetales ved atmin kone trekkes 6523 kroner avtrygden. I tillegg får vi hver månedkrav på restbeløpet, i vårt tilfelle607 kroner som jeg må brukebank eller post for å betale.

PapirmølleOslo-mannen skriver videre at etslikt krav får alle pensjonister påsykehjem. Men vi må jo undres:Hvorfor alle disse blanketter, alledisse posteringer i offentligeregnskap, hvorfor disse enkeltegiroer å passe på at alt blir betalt,med varsel om gebyr om det ikkeblir gjort i tide? Hvorfor trekkesikke hele beløpet fra trygden? For

pensjonisten blir det jo ett fett.Kanskje kunne det offentligespare noe her, og heller brukepengene et sted hvor de trengs.

Alt dette er nok i henhold tilregler og lover, men hvorfor erdisse slike tilsynelatende dumme,arbeidskrevende og fordyrendefor alle.

Jeg har henvendt meg til funk-sjonærer, politikere og en avis,men svarene blir enten «slik erloven» eller «god dag mann,økseskaft» eller ingenting. Er detmulig at Fagbladet, som min konefortsatt får, kan skaffe et svar?spør pensjonisten.

Ekstra inntekterTrond Jensrud, fraksjonsleder forAp i helse- og sosialkomiteen iOslo kommune, forklarer: – Enbetaler 85 prosent av det en fårutbetalt fra folketrygden til syke-

hjemsopphold, her 6523 kroner.Det er dette bydelen har lov til åtrekke. Videre skal det ogsåtrekkes av tilleggspensjon ogandre inntekter, i dette tilfellet 607kroner. Slik reglene er i dag, kanikke bydelen trekke mer enn degjør, opplyser Jensrud.

Han ser det kan være grunn tilå ta det opp politisk. Da må troligforskriften for sykehjemsbetalingendres. Den er fastsatt sentralt,og ligger utenfor det bydel ogkommune har noe med.

Avtalegiro– Men det fins en praktisk løsningsom bestillekontoret i Stovnerbydel anbefaler: Ta med neste girotil banken og få dem til å oppretteautogirotrekk. Det er enklere ennå endre statlige forskrifter, sierTrond Jensrud.

Tekst: MONICA SCHANCHE

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! Tlf: 23 06 44 31 [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

etterpå og som har «silt» ut hvade syns det var vits i å ta opp.

Medarbeidersamtale mellomto som «ikke har god kommuni-kasjon» kan bli en utfordring forbegge. På den andre siden kanmedarbeidersamtalen kanskjebli en situasjon der dere kanfinne en bedre tone og ryddeopp i eventuelle misforståelser?Erfaringer viser at det er litevond vilje, men mange misfor-ståelser i arbeidslivet. Du måforberede deg godt og tenkeigjennom hva du mener det erverdt å ta opp og på hvilkenmåte.

Medarbeidersamtaler har værtundersøkt og diskutert i mangesammenhenger. En ny spør-reundersøkelse viser at overhalvparten av deltakere i medar-beidersamtaler var misfornøydmed samtalen. Dette fordi tingde hadde blitt enig med lederenom ikke ble fulgt opp.

Undersøkelsen ble gjort ioffentlig og privat sektor blant4000 ansatte. En annen side veddette temaet, er at mange ledereikke har god nok opplæring ihvordan de skal gjennomføre enmedarbeidersamtale på en godmåte. Gjennomført på en godmåte og av en flink leder, kanmedarbeidersamtaler være ett avflere virkemidler for å skape etgodt arbeidsmiljø.

Gunlaug Strønen

@Ill

iust

rasj

onsf

oto:

col

ourb

ox.c

om

Unødvendig papirmølle

www.fagbladet.no

IRRGANGER: Det er vanskelig å forstå offentlige regler for betaling av sykehjems-opphold. Autogiro kan være en praktisk løsning.

fel_24-26 10-05-07 08:43 Side 26


30 < 32 <

Sykepleiere og andre fagfolk har værtfor passive overfor nye styringssyste-mer. Systemene forskyver makt vekk frafagfolkene.

29 <

Ta maktaEt tett samarbeid mellom ansatte, admi-nistrasjon og politikere i Steinkjer hargjort kommunen til en av de aller mesteffektive i Norge.

SupereffektivRegjeringens IKT-melding er en «VictorNorman light» som mangler samfunns-perspektiv, mener næringslivsrådskon-sulent Per Morten Vigtel.

Kritisk

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

Ifølge Tangen følger ikke LO oppvedtaket fra den forrige LO-kongressen om å lovfeste lære-plasser. Han peker på at Arbeider-partiets landsmøte nylig vedtok enrekke tiltak for å øke antall lære-plasser.

Mange unge opplever ikke å fåfullført utdanningen sin på grunnav mangel på læreplasser. Både iLO og på venstresiden øker derforpresset om sterkere virkemidler forå få til flere plasser.

Krav til anbydereI landsmøtedokumentet «Kunn-skap og fellesskap» går Ap inn forå utrede en sterkere rettighetsfes-ting av lærlingplasser.

Videre mener landsmøtet atlærlingtilskuddet til arbeidsgivernemå økes. Redusert arbeidsgiver-avgift og en gjeninnføring av kvali-tetssikringstilskuddet bør vurderes.Videre bør det kunne stilles krav tilat bedriftene er lærebedrifter vedoffentlige anbudskonkurranser, sier dokumentet.

Sterk utålmodighet– Heller ikke Ap foreslår et lov-vedtak. Jeg tror flertallet på LO-kongressen ønsket flere læreplas-

ser, ikke en lovparagraf. Forbun-dene er mer opptatt av realiteterenn av formaliteter, hevder LO-sekretær Tor Arne Solbakken.

Han kan vanskelig se for seghvordan dagens frivillige sam-arbeidsordning om lærlinger kangjøres om til et lovpåbud.

– LO-kongressens vedtak omlovfesting av læreplasser må tolkessom en sterk utålmodighet, hellerenn en reell strategi for å få flerelæreplasser, sier Solbakken.

Solbakken har mest tro påhøyere lærlingtilskudd, holdnings-endring i kommunene og å jobbeopp mot politiske myndigheter.

Staten dårligstIfølge Arbeiderpartiet er staten ogfylkeskommunen dårligst til å tainn lærlinger.

– Kommunene bør ta imot minstén lærling per 1000 innbyggere. Etmål for antallet lærlinger i statenmå tallfestes.

Behovet for lærlingplasser erspesielt stort i helse- og omsorgs-sektoren. Sykehusene må ta etstørre ansvar for å ta inn flerelærlinger, sier landsmøtedoku-mentet.

Tekst: VEGARD VELLE

LÆRLINGER: Steinkjer er blant de flinkeste i Nord-Trøndelag når det gjelder åskaffe læreplasser. Her datalærling Per Jørgen Knutssøn.

– Ap tar innersvingen på LO– LO står i fare for å bli satt på sidelinja når det gjelder fagopplæ-ringen. Hvis ikke LO får fingeren ut, tar Arbeiderpartiet innersvingenpå LO, sier Kristian Tangen, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet.

Foto

: Lei

f Arn

e H

olm

e

kon_27-29 09-05-07 14:31 Side 27


AKTUELT

Kort tid etter innføringen slakterprofessoren hele kommunerefor-men. Fra årsskiftet ble 271 kommu-ner omdannet til 98. Fjorten amterble omgjort til fem regioner. Enrekke oppgaver ble flyttet rundtmellom kommuner, regioner ogstat.

Sterk pengemangelIfølge Knudsen har kommunene såmange her- og nåproblemer og harderfor vanskelig for å få overblikkog tenke framover. For eksempel

kuttes det i bibliotekene, og mangeskoler trues av nedlegging.

De nye regionene ber om 50milliarder kroner for å gi sykehu-sene en anstendig standard. Etterneste valg blir det for alvor fart inedlegging av små sykehus, lokaleskoler og bibliotek, tror han.

Når reformen også legger opp tilmer konkurranseutsetting, uten atet effektivt tilsyn er på plass, økerrisikoen for korrupsjon, hevderKnudsen overfor KommunalRapport.

Flere småkongerPå sikt frykter han reformen vil føretil økt sentralisering og statssty-ring, samt større avstand mellomordførere og menige politikere, ogmellom menige politikere ogborgere.

– Reformen vil skape fleresmåkonger, mener Knudsen.

Årsaken er at borgermestrene erde eneste heltidsansatte politi-kerne. Sammen med mektigerådmenn vil de få enda større makti de nye storkommunene, sierstatsviteren, som spår sterktsynkende valgdeltakelse.

Tekst: VEGARD VELLE

– Disse kommunene er ambisi-øse og er langt framme i bruk avny teknologi for å gi bedre servicetil sine innbyggere, sier ThomasKlavestad, forretningsansvarlig iBankenes BetalingsSentral, somhar vært med å utvikle det nyedatasystemet.

e-varsel ved e-brevKommunene Hjelmeland, Sauda,Strand, Suldal, Bø, Sauherad,

Nome og Hornindal tilbyrpersonlige nettpostkasser. Hvertnytt brev i nettpostkassen blirvarslet med en e-post til mottake-ren.

Ved en titt i nettpostkassen kaninnbyggeren følge statusen påeventuelle søknader. Gjennomsikker pålogging får innbyggerneogså tilgang til kommunens elek-troniske tjenester, for eksempelsøknad om barnehageplass,

skjenkebevilling og ledige stil-linger.

Store besparelserFor kommunene innebærer ut-bygging av elektronisk kommu-nikasjon med innbyggerne storebesparelser, både i tid og penger.

Det blir mindre håndtering avfysisk post, og de sparer kostna-der til brevpapir, konvolutter ogporto. Saksbehandlingen blirraskere, og kommunen kandermed forhåpentligvis gi bedreservice til sine innbyggere.

Tekst: VEGARD VELLE

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

– Den danske kommunereformen baner veien for et fåmannsvelde,hevder statsviter Tim Knudsen ved Københavns Universitet.

Slakter dansk kommunereform

Gir innbyggerne nettpostkasse

ABC i NAV1) Etableringen av NAV-kontoret

bør organiseres som et prosjekt.2) Den fremtidige lederen av konto-

ret bør være på plass senestseks måneder før det skal åpne.NAV og KS har nylig kommet ut

med en Håndbok for etablering avNAV-kontor.

Håndboken gir en oversikt oversentrale hoved- og delaktivitetersom det må arbeides med i etable-ringsprosessen samt en anbefalingom når aktivitetene skal påbegyn-nes og avsluttes for at kontoret skalvære ferdig etablert innen planlagtdato for oppstart.

Inni håndboken er et oppslags-verk for den som har behov for merinformasjon om aktivitetene.Vedlagt er også en oversikt overdokumenter, maler og linker tilintra- og internett som er relevantefor gjennomføring av aktivitetene.VeV

Færre regioneri SverigeSverige er på vei mot færre län.Innen 2010 skal 21 län bli tilmellom seks og ni regionkommu-ner, hvis regjeringen vil.

Komiteen som har lagt framforslaget, mener overgangen børskje rask. Til neste valg i 2010 skaldet være valg til de nye regionkom-munene. Innen da skal kommu-nene selv finne ut hvor de vil hørehjemme, ved en slags frivilligtvang.

Det er ikke lagt opp til at regio-nene skal få noen nye oppgaver.Sykehusdrift og regional utviklingblir fortsatt sentrale oppgaver.

Komiteen har satt opp fem krite-rier for de nye regionene: De skalha 1–2 millioner innbyggere, byggepå arbeidsmarkedsregioner, haminst ett universitet, innbefatteeget regionsykehus og ha regionaltilhørighet. VeV

Åtte vestlandskommuner går sammen om å gi innbyggerne egennettpostkasse. Kommunen sparer penger, og innbyggerne får allpost fra kommunen elektronisk.

kon_27-29 09-05-07 14:31 Side 28


AKTUELT

Datasystemer bidrar til at verdi-ene i helse- og omsorgssektoreni økende grad defineres innenforen økonomisk logikk. Systemenetilslører en politisk dagsorden.

De databaserte styringssystemenebidrar til en økende økonomiskdominans.

– Det er på tide å trekke helse-og omsorgssektorens fagarbeideremed i utviklingen av it-systemene,sier Kåre Lines til Helserevyen.

Forsket på TrondheimLines forsker ved Høgskolen iNord-Trøndelag. Nylig publisertehan doktorgradsavhandlingen«Management informationsystems in health care politics andthe dynamics of legitimacy».

Forskningsprosjektet omhandler

utviklingen og bruken av et data-basert informasjonssystem i helse-og omsorgstjenesten i Trondheimkommune i perioden fra 1987 til2003.

Passive fagfolk– Datasystemene gjør noe medmaktrelasjonene som fins i organi-sasjonen og forskyver tyngdepunk-tet vekk fra fagfolkene, sier Lines.

Han mener sykepleiere og andrefagfolk til nå har vært for passive tilhvordan styringssystemene utviklerseg.

Utilsiktede effekter– Organisasjonsendringer drevet utfra rasjonelle normer er fylt av util-siktede effekter, overraskelser,konflikter og kriser.

Rasjonalitetens makt ligger i å

skjule at denne mangfoldige oguryddige delen av organisert virk-somhet ikke diskuteres. De poli-tiske dimensjonene oppfattes ikkesom politikk av aktørene i feltet,heter det i avhandlingen.

New Public ManagementLines tar et oppgjør med idégrunn-laget for de økonomiinspirerte it-systemene – New Public Manage-ment.

– It-systemene skal primærtbidra til effektivitet, men det erslående at det fører til framvekst av nye organisasjonsrutiner,organisasjonsenheter og stillinger.Dette er et kostnadskrevendeprosjekt hvor ingen har oversiktover hvor mye ressurser som erbrukt.

Tekst: VEGARD VELLE

Datamaskiner tar over makta

Kan sparepå selv-betjeningKommunene kan sparestore beløp på å innføreselvbetjening for innbyg-gerne på sine nettsider, viseren kartlegging.

I mange kommuner finnerinnbyggerne verken skjemaereller søknader de kan fylle utdirekte på nettet for å få dentjenesten eller hjelpen detrenger.

Unødvendige kostnader76 prosent av kommunenehar i svært liten grad eller litengrad slike tilbud til innbyg-gerne, viser en undersøkelsegjennomført av Synovate MMIfor EDB Business Partner.

– Når folk ikke kan brukeinternett, må de i stedet ringekommunen. Og når kom-munen skal besvare slike henvendelser, medfører detblant annet lønnskostnader og utgifter til porto og konvo-lutter, søknadsskjemaer ogbrosjyrer, sier Nina Furu,redaktør for nettressurspor-talen nettredaktor.no tilDagsavisen.

Sterk satsingIfølge estimater koster detrundt 50 kroner å besvare entelefonhenvendelse, opplyserFuru.

Nesten ni av ti kommunersvarer i undersøkelsen at detror de kommer til å ha selv-betjente tilbud til sine inn-byggere i løpet av tre til femår.

Tekst: VEGARD VELLE

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

kon_27-29 09-05-07 14:31 Side 29

I 1940 ble Steinkjer lagt flat av tyskbombing. I dag framstår byen ny-pusset og klar for jubileet i 2007.Torget og samfunnshuset er rustetopp. Driften står til S for særdeles godi karakterboka, med ett unntak:

– Vi er ikke ensidig fornøyd med atkommunen er så effektiv, gitt det høyesykefraværet, sier Solvor Øksnes,hovedtillitsvalgt i Steinkjer.

Helt i toppenBlant kommuner mellom 10.000 og50.000 kommuner rangerer Senter forØkonomisk forskning Steinkjer blant

de fem på topp. For landet som helhetligger den på en sjuende plass. Resul-tatene går fram av undersøkelsen«Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren: sluttrapport».

Brukerundersøkelser av tjeneste-ytingen bekrefter inntrykket av enbykommune i framgang. Til og medfagbevegelsen er fornøyd. Kanskje ernettopp fagbevegelsen noe av svaretpå kommunens status.

Med på lekenSteinkjer var mellom 1999 og 2002 ensåkalt modellkommune, et prosjekt

Fagforbundet leder. Hensikten er åhøyne kvalitetsnivået i kommunene.Den bærende ideen er å få de ansattemed i en kreativ prosess om hvordantjenestetilbudet kan forbedres.

De ansatte i Steinkjer ble med påleken. Noen foreslo at det ble innførten ønsketurnus. Andre kom medideen om en renovasjonsbil med armfor å løfte søppeldunkene. Sistnevnteforslag ble så effektivt at Steinkjer tokover renovasjonen også i to av nabo-kommunene.

For renovasjonsarbeiderne førtenyvinningen til at sykefraværet gikk


Paradoksalt effektiv kommuI sitt 150. jubileumsår får Steinkjer skryt for å være en av Norges mest effektive kom-

muner. Og det på tross av at administrasjonen lytter til de ansatte før beslutninger tas.Tekst: VEGARD VELLE Foto: LEIF ARNE HOLME

kon_30-31 08-05-07 12:42 Side 30

ned. Ulempen var at kun halvpartenså mange ansatte trengtes for å gjørejobben. Protestene uteble, siden ingenble oppsagt.

Trygghet nødvendig– Vi var svært fornøyd med modell-kommuneforsøket. Gjennom dettefikk vi til et nært og forpliktendetrepartssamarbeid mellom politikerne,administrasjonen og fagforeningene,forteller rådmann Hans Brattås.

Ifølge hovedtillitsvalgt Øksnes vardet viktig at ingen ble oppsagt.

– Ansatte må forholde seg til sværtmange endringer. Da er det viktig åføle seg trygg på arbeidsforholdet,påstår Brit Gulli Rones, leder i Fag-forbundet Steinkjer.

Både rådmannen og de tillitsvalgteer enig om at kommunen utviklet en

tryggere og åpnere organisasjon. Deansatte opplevde at det var mulig åkomme med egne forslag ogløsninger.

– Vi fikk mer uredde tillitsvalgtegjennom modellkommuneforsøket.Partene tok kontakt med hverandre. Vi utviklet en helt annen måte å væretillitsvalgt på.

Kraftig testDet nye vennskapet ble satt på en kraf-tig prøve i 2003. Da måtte kommunenfjerne over hundre årsverk på grunnav den anstrengte økonomien. Fagfor-bundet tok fra første stund avstand fraoppsigelser. Underveis klarte parteneå bli enig om kutt uten å si opp noen.Hadde samarbeidet røket den gang,ville klimaet sannsynligvis vært etannet i dag.

– Som fagforening kan vi ikkeakseptere at det drives rovdrift på folk.Å satse på arbeidsmiljø er den viktig-ste måten å få til effektivisering. Folkgjør en ekstra innsats når de erfornøyde, mener Øksnes.

– Ingen omstilling er smertefri, noeannet er ikke mulig.

Mindre deltidEn viktig forklaring på Steinkjerseffektivitet ligger ikke minst i detkompetente personalet innen skole,bistand og omsorg. Kommunen harflere høgskoler i regionen som utdan-ner helsepersonell og lærere.

I tillegg ligger den på topp i fylketnår det gjelder å ta inn lærlinger.

– Hadde vi fått ned antall deltidsstil-linger, ville vi vært enda mer effektive,

mener Øksnes. Du får ikke eierskaptil jobben i en 11,3 prosent stilling. Dublir knapt nok kjent med kollegene.

Rådmannen framhever også dettydelige lederskapet og lederorganise-ringen som avgjørende. Ledergruppenpå 60 samler seg på den lokale leder-skolen flere ganger i året.

Med nyoppusset hovedgate ogsamfunnshus feirer Steinkjer i dissedager sin 150. bursdag.


Tæring etter næringPå grunn av det statlige inntektssystemet ender Steinkjer opp med svært lav inntekt perinnbygger. Her er rådmann Hans Brattås sine tips til hvordan kommunen kan utviklegode tjenester på tross av en anstrengt økonomi.1. Optimaliser organiseringen av virksomheten.2. Sats på rekruttering av godt kvalifiserte medarbeidere i primærtjenestene. Sats sterkt

på lærlinger.3. Skap en organisasjon med enhetlig ledelse og klar delegasjon av myndighet.4. Få til god samhandling med arbeidstakerorganisasjonene.5. Senk investeringsnivået og vedlikeholdskostnadene, det vil si prioriter løpende drift

(dette er selvsagt ikke noe godt råd på lengre sikt).

< STEINKJER

• 150-årsjubilum i år. Deltar i regjering-ens kvalitetskommunesatsning.

• Nord-Trøndelag fylke.• 20.624 innbyggere.• Kommunalt sykefravær på 11,1 prosent

i 2006.• Er landets nest største jordbruks-

kommune.

GODT SAMARBEID: Uten den tette kontakten mellom administra-sjon og fagbevegelse, ville ikke Steinkjer kommune vært like effektiv.Her (f.v.) Brit Gulli Rones, leder i Fagforbundet i Steinkjer, rådmannHans Brattås og Solvor Øksnes, hovedtillitsvalgt i Steinkjer.

mune

SUPEREFFEKTIV:Renovatør SteinarAustad er alene påbilen. En mekaniskarm løfter og tømmersøppelkassene.

kon_30-31 08-05-07 12:42 Side 31


PER MORTEN VIGTELForum for Innovasjon

Fokusforfatteren menerregjeringens IKT-melding ermangelfull og at flere depar-tementer bør trekkes med i utformingen av framtidas IKT-satsing.

FOKUS

< IKT-meldingen:Victor Norman «ligth»

Regjeringens IKT-meldingen må snarest følges opp med en ny melding

som fremmer alternative løsninger på «New Public Management».

Markedsteoriene kan ikke bidra til å fornye offentlig sektor.

DET ER IKKE så mye det somstår i IKT-meldingen som erproblemet, men det som mang-ler. Meldingen er en forsiktigvidereføring av de teknologiskeutfordringene som knytter segtil en fornyelse av offentligsektor, med andre ord en litt gråversjon av den politikken somVictor Norman og Morten A.Meyer sto for.

DET SOM SAVNES er for detførste analysen av den sam-funnsomformende kraften somIKT-revolusjonen vitterlig er.Den viktigste kilden til fornyelseav offentlig sektor ligger ikke iteknologien som sådan, men ievnen til å organisere nye løs-ninger som kan hente ut pro-duktivitetsgevinstene fra de nyeteknologiene.

Her kan det trekkes en paral-lell til den industrielle revolusjo-nen. Det var ikke de mekaniskemaskinene, men forståelsen avhvordan man måtte organisereseg for å få mest mulig ut avmaskinene som skapte de stør-ste produktivitetsgevinstene.Den som forsto dette først varHenry Ford gjennom sine syste-mer for industriell massepro-duksjon – stordriftsfordeler

gjennom hierarkiske strukturer.Alle organisasjoner i vårt sam-funn har til nå bygd på industri-samfunnets hierarkiske struk-turer.

IKT-revolusjonen krever enhelt annen tenkemåte. For åutnytte produktivitetsgevinstenefra datamaskinene, må hier-arkiene erstattes av samdrift ogsamhandling i nettverk. Detgjelder både i privat og offentligsektor. Meldingen har ikkeengang en omtale av disseproblemstillingene.

FOR DET ANDRE burde mel-dingen drøfte og fremme alter-native løsninger på «New PublicManagement» (NPM). Dennemodellen innebærer at elemen-

ter fra markedets funksjonsmåteoverføres til offentlig forvalt-ning. Resultatene har vært blan-dede og konfliktfylte. Mangeland har derfor reversert utvik-lingen.

Det er således et paradoks atNorge gjennom mange år hargått i spissen når det gjelder inn-føring og praktisering av prin-sippene fra NPM. Stoltenberg-regjeringen varslet derfor allere-de i Soria Moria-erklæringen atden ville stake ut en ny kurs iarbeidet med fornyelse og effek-tivisering av offentlig sektor.Men på dette området har det tilnå skjedd lite. Dette er beklage-lig også sett med næringslivetsøyne. Næringslivets konkurran-seevne er i stor grad avhengig avat Norge har en moderne ogeffektiv offentlig sektor.

Den viktigste lærdommensom kan hentes fra næringsliveti arbeidet med å fornye offentligsektor, er ikke markedsteoriene,

men erfaringene fra å gjøre brukav den sosiale kapitalen – sam-spillet mellom myndigheter,bedrifter og arbeidstakere – iomstillingsprosesser. Derfor erdet fra næringslivets side tatt

«Den viktigste kilden til fornyelse av offentlig

sektor ligger ikke i teknologien som sådan,

men i evnen til å organisere nye løsninger.»

kon_32-33 08-05-07 12:43 Side 32


FOKUS

initiativ til et eget prosjekt isamarbeid med fagbevegelsen.

Fagforbundet og Forum forInnovasjon har med detteutgangspunkt gjort en sam-arbeidsavtale og iverksatt etprosjekt – eBygg2009. Målet eren fulldigitalisert plan- og bygge-saksbehandling med mest muligelektronisk selvbetjening pånett. Prosjektet er iverksatt i fireutvalgte regioner – Nedre Rome-

rike, Sør-Østerdal, Nordmøre ogStavanger-regionen. Til sammen41 kommuner er med på pro-sjektet.

TIDLIGERE ERFARINGERviser at et slikt reformprosjektkrever et solid faglig fundament.Fagforbundet og Norsk Investor-forum besluttet derfor å gi Fafoved Gudmund Hernes i oppdragå utarbeide et teoretisk grunnlag

for en alternativ praksis. Rappor-ten er utgitt som en bok. Her-nes’ hovedbudskap er at et fagligalternativ til NPM bør bygge på teoriene om sosial kapital. I disse teoriene er det en gjen-sidig avhengighet mellom denhumane kapitalen og den sosialekapitalen. Det er det vellykkedesamspillet mellom disse to somer den viktigste forklaringen pådet som Hernes beskriver som

den norske mikromodellen. Idenne modellen er samarbeidetstyrket og befestet gjennomomfattende avtaler og lover overlang tid.

Næringslivets erfaringer frabedriftsdemokratiet er at deansattes representasjon i styrenehar vært en styrke i omstillings-prosesser. Men det bygger på toforutsetninger: De ansatte måha en reell medinnflytelse, og demå få opplæring og videreutdan-ning slik at de blir kvalifisert tilandre arbeidsoppgaver.

KOMPETANSEREFORMEN av1999 var ment som et virke-middel for å gi de ansatte et til-bud om å skaffe seg relevantkompetanse. Denne reformen eruheldigvis stort sett lagt på is.Gudmund Hernes påpekerimidlertid at reformen kan gjen-oppvekkes ved ett strategiskgrep: Nemlig ved å gjøre den tilen integrert del av omstillingenei og av nærings- og arbeidslivet.En slik reform bør ikke først ogfremst være som et individuelttilbud, men som et tilbud tildem som allerede er inne i enomstillingsprosess på sittarbeidssted.

IKT-meldingen bør derforsnarest følges opp med en nymelding der disse problemstil-lingene sees i sammenheng. Iarbeidet med en slik meldingbør i tillegg til FAD også KRD,Næringsdepartementet ogKunnskapsdepartementet trek-kes med. Målet bør være å brukeden norske sosiale kapitalensom et konkurransefortrinn forå skape verdens beste og mesteffektive offentlige sektor.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

kon_32-33 08-05-07 12:43 Side 33

I skrivende stund er tariffoppgjøret i kommunesektoren inne isluttfasen. Vårens forhandlinger handler ikke om en fullstendigrevisjon av avtalene. Det er et mellomoppgjør. Fagforbundet og de andre forbundene i LO Kommune har krevd et generelttillegg på 14.000 kroner til alle, men det gjenstår altså å se hva det endelige resultatet blir.

Her er det på sin plass å understreke den rollen som Fag-forbundet og LO spiller i lønnssammenheng. Da slår størrelsenpå organisasjonen ut for fullt. Hvor hadde du vært lønnsmessiguten Fagforbundet som har nærmere 300.000 medlemmer? Detkan være hyggelig å bli oppvartet og fridd til av representanter

for KFO og andre mindre yrkesorganisasjoner, men når detkommer til tariffoppgjørene, så er medlemskap i det største LO-forbundet garantien for din kjøpekraft.

For medlemmene i vår seksjon er det verd å merke seg at LOKommune krever oppfølging av punkter fra meklingen i fjorsom ikke er fulgt opp ennå. Det betyr at spørsmålet om bruk avmastergradkoden i hovedtariffavtalen og ikke minst spørsmåletom «...verdsetting av voksnes realkompetanse i arbeidslivet», må følges opp umiddelbart etter at mellomoppgjøret er over.

I denne sammenhengen vil jeg minne om fagstigen som erutviklet for medlemmene i vår seksjon. Et verktøy for dem somønsker å utvikle og dokumentere sin kompetanse. Hittil harinteressen for å benytte seg av dette tilbudet vært relativ laber, og det kan ha flere årsaker. Blant annet kan det for mange synesvanskelig å oppfylle de ulike kriteriene. Men la deg ikkeskremme. Ta kontakt med SKA-administrasjonen for utfyllendeinformasjon etter at du har orientert deg via våre internettsider.Fagstigen gir mulighet for lønnsforhandlinger for den enkelte,men det kreves egeninnsats.

Egeninnsats er viktig, og la vårsola gi deg ny energi til å taklede utfordringene du møter.

SEKSJONSLEDER

«Når det kommer til

tariffoppgjørene,

så er medlemskap i det

største LO-forbundet

garantien for din

kjøpekraft.»

Kom mai duskjønne milde...

GERD EVA VOLDEN

Møteplage eller møteproffDe fleste vil oppleve møtesituasjo-ner mange ganger i livet. Et nytthjelpehefte kan bistå deg, entenmøtet skjer i privat regi eller påjobben.

– Et møte kan ha mange ulikeformål. Forberedelser og gjennom-føring vil derfor kunne ha ulikespesialiteter fra gang til gang, mendet er likevel en del generelle trekksom gir deg som møtedeltakerstørre effekt om du forbereder deg,påpeker heftet.

Veilederen tar opp innledning,innkalling, møteforberedelser,gjennomføringen av møtet, etterar-beid, roller i møtet og oppsumme-ring.

– Jeg håper heftet kan gi degnoen tips, uavhengig om du brukerdem eller ikke. Alle får mer igjen formøtet når deltakerne er godt forberedt, sier Fredrik Hellstrøm,avdelingsleder i Fagforbundet.

Ifølge Hellstrøm er ingentingverre enn å stå overfor en deltakersom åpenbart ikke har lest doku-mentene og derfor uttaler seg påsviktende grunnlag. VeV

VellykkedestudierAlle de 90 plassene ved det offent-lige saksbehandlingsstudiet Fagfor-bundet har tatt initiativet til er fyltopp. I tillegg står drøyt ti personerpå venteliste.

– Vi er svært godt fornøyd medresponsen. I begynnelsen var viusikre på om vi ville klare å fylleopp én klasse. Nå har vi fylt opptre, og har folk på venteliste, sierGerd Eva Volden, seksjonsleder iFagforbundet.

Studiene foregår i Oslo, Bergenog Tromsø, med 30 studenter påhvert sted. Også Høgskolen i Bodøhuser noen studerende.

Fagforbundets Seksjon kontor ogadministrasjon vurderer å utvidesin utdanningssatsning.

Gjennom samtaler med Høgsko-len i Oslo ser seksjonen mulighe-ten for å lage et samarbeidsopp-legg knyttet til velferdsstudiet.Dette retter seg hovedsakelig motde som jobber eller har tenkt åjobbe i NAV.

VeV

Medlemmer,medlemmer,medlemmerSeksjon kontor og administrasjonrekrutterer ikke like mange nyemedlemmer som de andre seksjo-nene i Fagforbundet.

Seksjonen har derfor iverksatt etkonkret oppfølgingsarbeid av en

del medlemmer som har meldt segut. Seksjonen ønsker å finne ut omdet foreligger noen tydelige trender.

Skulle det finnes noen slike, kandet også forklare hvorfor vervingengår tregt. Med sikrere viten omårsakene til medlemsutviklingen vilseksjonen bedre kunne sette innriktige tiltak for å snu utviklingen.

VeV

Satser på høgskolefolkForeløpig er det sendt ut over 2000brev til medlemmer der de oppfor-dres til å melde seg inn i nettverketfor høgskoleutdannede. Av demsom melder seg, vil ti medlemmerbli trukket ut som vinnere av flottesoftshelljakker. Det er mulig åmelde seg inn elektronisk via

forbundets egen hjemmeside.Siste opptelling ble gjort før

påske, og da hadde over 80 perso-ner meldt seg inn.

Høgskolenettverket er et resultatav konferansen for høgskoleutdan-nede i vinter. Det planlegges en nykonferanse i løpet av 2007. PF

kon_34 08-05-07 12:44 Side 34

Klimatrusselen er vår tids store utfordring. På de neste sidene

får du tips om hvordan du kan feriere med god samvittighet.

>

kon_35-46 09-05-07 14:33 Side 35


Ett tonn CO2, takkHar du dårlig samvittighet for flyreisen?

Redningen er et tastetrykk unna.

Tekst: EVEN TØMTE

– Det startet som et slags prøve-prosjekt, men tok av mye merenn vi hadde forventet, fortellerNaturvernforbundets leder LarsHaltbrekken. Han har solgtutslippsreduksjoner for mel-lom 1500 og 2000 tonn sidennettsiden klimakutt.no åpnet i november. Inntektene skalbrukes til enøk-tiltak i skole-bygninger i østeuropeiske land.

Mesteparten av salgetkommer fra folk som vilkompensere for utslipp fraflyreiser. Tanken er at man skalkompensere for sine egneutslipp av klimagasser ved åinvestere i prosjekter som redu-serer utslippene med en tilsva-rende mengde et annet sted.

Prosjektleder Dag ArneHøystad håper prosjektet kaninspirere folk til å endre sinatferd i miljøvennlig retning.

– Dette er med på å gjøre folkoppmerksom på konsekvenseneav handlingene sine. Kanskjetrenger man egentlig ikke flyrei-

sen, men kan reise med tog tilferiemålet eller ha møtet som envideokonferanse i stedet. Detviktigste er at man får en debattom alternativene, mener han,

To organisasjoner i Norgeselger utslippsreduksjoner:Naturvernforbundet og Fram-tiden i våre hender.

– Billigere enn kinoLuftfarten sto for fem prosent avNorges samlede klimagassut-slipp i 2005. Bedre kjøpekraftblant folk og lavere pris somfølge av økt konkurranse gjør attallet er økende.

– Nå er det billigere å ta fly tilen storby i Europa enn å gå på

kino med barna sine. Prisen stårikke i forhold til andre ting mangjør. Hvis kostnadene for miljøog samfunn var inkludert iflyreisene, måtte de ha værtdyrere, sier Gunnell Sandanger i Framtiden i våre hender.

Internasjonal flytrafikk er ikketatt med i Kyoto-avtalen forreduksjon av klimagassutslipp.Samtidig fører både denne ogden forrige regjeringen en poli-tikk for at folk skal fly mer, ikkemindre. Ifølge regjeringen bleflyprisene redusert med nesten30 prosent mellom 2001 og2005.

– Privatpersoner er tøffere ennpolitikerne. Vi ser at folk faktisker villig til å betale riktig miljø-pris, mens politikerne ikke tør åta de beslutningene som må til,sier Sandanger.

Flyr mest i EuropaSiden Framtiden i våre henderopprettet nettsiden mittklima.noi mars i fjor, har den solgtutslippsreduserende tiltak for4000 tonn CO2, til en pris påover 700.000 kroner. Pengeneskal investeres i fornybar energiog energieffektivisering i India,Burkina Faso, Eritrea, Sør-Afrikaog Costa Rica.

Litt under halvparten av salgethar gått til bedrifter, resten tilprivatpersoner. LO er blantorganisasjonene som har vedtattå betale for sine internasjonaleflyreiser.

– Men i forhold til antall fly-reiser, kunne vi solgt mye mer.Nordmenn er på flytoppen iEuropa, sier Sandanger i Fram-tiden i våre hender.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

kon_35-46 09-05-07 14:33 Side 36


En handel du skal leve med

EiendomsMegler 1 har svareneGode svar på de spørsmålene som dukker opp er en forutsetning for en trygg bolighandel. Vi er en av landets største meglere, og det gir oss ressurser til å utvikle kompetanse og tiltrekke oss dyktige fagspesialister.

Vis LO Favør-kortet ditt før kontraktsinngåelse og få 25% rabatt* på vår veiledende provisjon.

Naboen fikk 2,3 millioner. Får jeg det samme?

Får jeg virkelig 25 % rabatt med LO Favør?

Er det lurt å kjøpe ny bolig

før jeg selger den gamle?

BE

NN

ET

T A

S

Vi tilbyr 25% rabatt* på veiledende meglerprovisjon fra 01. 04 – 31. 12 2007

Bestill MeglerTakst på 800 34 363eller besøk våre nettsider

på www.eiendomsmegler1.no

Er du LO-medlem?

(*Gjelder fra 01. 04 – 31. 12 2007. Rabatten kan ikke kombineres med andre rabatter. Under minsteprovisjon tilfaller det ikke rabatt)

HuskhelsetrygdkortetI EØS-området har du rett til å fådekket utgifter til helsetjenesteretter reglene i det landet duoppholder deg. Du må da ha meddeg Europeisk helsetrygdkort sombevis på at du er med i den norskefolketrygden. Helsetrygdkortet fårdu på trygdekontoret eller viatrygdeetatens nettsider.

Har du behov for medisinskbehandling på reisen, viser dukortet til den som behandler deg.

Selv om du er sikret viktig hjelpgjennom EØS-avtalen, gir ikkeavtalen de samme rettigheter som en reisesykeforsikring medhjemtransport gir. Noen land hardessuten regler som gjør at duikke får dekket utgiftene fullt ut.Ha derfor også med deg reise-forsikringskortet. TR

Visste du at ...... 3,1 millioner nordmenn reiste pålange turer til utlandet i 2005. Detteer mer enn noensinne og en økningpå 37 prosent siden 1999. Folk bosatti østlandsområdet sto for over halv-parten av utenlandsturene.

... antall turer med Norge som ferie-mål fortsatte å synke. Av 55 millionerovernattinger i fjor, var 59 prosent iutlandet.

... Spania fortsatt er det mest popu-lære feriemålet for nordmenn, og i2005 reiste vi på over en halv millionferieturer dit. Sverige fulgte derettersom populært feriemål og gikk forbiDanmark på en tredjeplass. Frankrikepå femteplass har hatt en økning påhele 40 prosent siden 2004.

... nordmenns viktigste feriemål iNorge var vestlandsfylkene Horda-land, Sogn og Fjordane og Møre ogRomsdal, deretter regionen Buske-rud, Oppland og Hedmark.

... fly er det viktigste hovedtransport-middelet, foran personbilen, på nord-menns ferieturer. I 2005 benyttet vifly på 46 prosent av alle ferieturene,og på hele 74 prosent av utenlands-turene.

... antall ferieturer med fly økte med12 prosent fra 2004, mens personbil-bruken gikk ned med 6 prosent forsamme periode.

... 76 prosent av Norges befolkning ialderen 16–79 år var på ferieturer i

2005. 54 prosent av alle turene bleforetatt av kvinner.

... Akershus og Oslo hadde denhøyeste andelen av personer somreiste på ferietur, med 86 prosent avbefolkningen. Personer bosatt iHedmark og Oppland reiste minst påferietur, med 67 prosent av befolk-ningen.

... det totale forbruket på ferieturer i2005 var 41,8 milliarder kroner. 10,1av disse milliardene ble brukt i Norgeog 31,7 milliarder i utlandet. Dettotale forbruket på pakketurer var 6,3 milliarder kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

kon_35-46 09-05-07 14:33 Side 37


En legendarisk togreiseMange tar turen på grunn av en livslang drøm. Den transsibirskejernbanen er verdens lengste togstrekning.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: KINAREISER

Den transsibirske jernbanen erblitt en legende. Mange har hørtom den, langt færre har tatt den.

– Ofte hører vi folk si at «nåhar vi tenkt i mange år på åreise. Endelig har vi bestemt ossfor å skal gjøre det», fortellerKenneth Pilskog, produktan-svarlig i Kinareiser.

Dunk-dunk-dunkEn uke tar togreisen. Dag ognatt hører vi dunkene fra skjø-tene mellom skinnene. Etter

hvert tenker vi ikke lenger overdet.

Underveis stifter vi nyebekjentskaper. De reisende blirmedlem i et rullende mini-samfunn, sammen med folk frahele verden. Reiser du sammenmed andre norske, blir dugjerne kjent med disse. Reiserdu alene, kommer du lettere i kontakt med andre alene-reisende.

Russerne er ikke blant demest pratsomme. Mongolene og

kineserne søker derimot gjernekontakt med turistene, menbehersker engelsken dårlig. Menman får sagt mye med enkle ordog kroppsspråk.

Gulag-leirerEnkelte reisende fyller kupeenmed et endeløst antall vesker.Ofte er disse fylt med klær ogandre varer som selges under-veis på togturen eller som skalselges på markeder i Sibir eller iMongolia.

– Mange opplever at reisen gårmye raskere enn forventet. Plut-selig er de fremme. Og de harikke en gang sett på bokstabelensom skulle få tiden til å gåfortere, sier Pilskog.

Ikke få timer går med til åbetrakte utsikten fra togvinduet:skog, fabrikkpiper, gulag-leirer,landsbyer og ørken.

Skåle i vodkaGanske mye tid går også med tilmåltidene i restaurantvognen

kon_35-46 09-05-07 14:33 Side 38


der det er vanlig å prate medandre reisende. Hvis en vil, kanen bestille en øl eller skåle ivodka. Maten er spartansk, menkvaliteten steg opp over grensatil Mongolia.

På stasjonene i Omsk, Tomsk,Irkutsk og Novosibirsk gårmange ut, betrakter folkestim-melen og handler til seg blåbær,stikkelsbær, sylteagurker eller endrammeflaske, godt gjemt

under disken i stasjonsboden.Mange går av i Ulan Bator,

hovedstaden i Mongolia, og fårmed seg noen dager i dettesvært spesielle landet.

Kattevask– De aller fleste tilbakemeldin-gene er positive. Mange syns dehar hatt en fantastisk tur.

– Sanitærforholdene er ikkede beste. En må være innstilt påenkle forhold og ta noen katte-vasker underveis, råder Pilskog.

Ofte er det kona som tarinitiativet til å dra med dentranssibirske jernbanen. Ikkesjelden reiser venninnegjengersammen.

– Utvilsomt er den transsibir-ske jernbanen den mest interes-sante måten å komme seg tilBeijing på. I tillegg slipper en

jet-laget fra den lange flyturen.Mange føler at ankomsten iBeijing er som endelig å kommetilbake til sivilisasjonen. Det ertid for å ta en dusj, sier KennethPilskog i Kinareiser.

< KLIMAGASSUTSLIPP

Transportmiddel, utslipp (kg CO2 per person per km):Personbil: 0,183Buss: 0,120Tog: 0,016Trikk og t-bane: 0,021Bilferger: 0,120Hurtigbåt: 0,803Kortbanefly (Widerøe): 0,289Innenlandsfly: 0,578Utenlandsfly: 0,475Charterfly: 0,297

Kilde: Vestlandsforskning

kon_35-46 09-05-07 14:33 Side 39


Kjøre på grønt?Godt miljøråd i sommer: Hold deg ved teltet, og spar til miljøvennlig bil. Tekst og foto: RANDI BERGAN

Regjeringen har satt i gang enkampanje for å vekke befolk-ningen til større bevissthet ommiljø og klima. Men når våknebilister så vil kjøre på miljøvenn-lig drivstoff, kommer de ingenvei. De fleste bensinstasjonerhar foreløpig lite eller ingentingå tilby dem som kjører påbensin. Kjører du diesel, ermulighetene noe bedre for å tamiljøhensyn.

Hold deg på ØstlandetSkal du tanke opp feriebilenmed miljøvennlig drivstoffdenne sommeren, må du plan-legge turen nøye. Og det erdieselbilistene som har de bestemulighetene til å skåne miljøet.Flere steder på Østlandet selgerStatoil diesel med inntil femprosent innblandet biodiesel,Diesel B5.

Innen sommeren vil du få

biodiesel når du tanker påStatoils stasjoner i Vestfold, også blir det Sørlandets tur. Etterhvert vil Diesel B5 erstatte vanligdiesel over store deler av landet.Diesel B5 tilfredsstiller EUsspesifikasjonskrav til diesel.

Hydro Texaco har tre pumperfor ren biodiesel, en i Oslo, enpå Gran og en på Lillehammer.

På Vestlandet er det kun topumper. Det stavangerbaserte

selskapet Biodiesel Norge åpneten pumpe basert på planteoljepå Forus i fjor høst. Og på Eids-våg utenfor Bergen har Milvennsolgt biodiesel i to år. Den erbasert på resirkulert frityrfett.

Kjøre på spritProblemet er de bensindrevnebilene. Bare et fåtall bensinbiler,de såkalte Flexi Fuel-bilene, kanbruke bioetanol E85 – et driv-

BIOETANOL: Statoils E85-pumpe påSkøyen i Oslo ble åpnet i januar i år.

kon_35-46 09-05-07 14:33 Side 40


MasterCard– nå med enda bedre betingelser

Minibankuttak kr 35 + 1 %. Uttak i bank kr 75 + 1 %. Rente 1,40 % per mnd. Eff ektiv årlig rente kr 1.000: 18,16 %, kr 10.000: 18,16 %, kr 20.000: 18,16 %. Min. å betale ved forfall er 2,5 % av utestående saldo, min. kr 250. Priser per mars 2007. For oppdaterte priser og fullstendige vilkår, se www.lofavor.no/kredittkort.

*Dersom du ikke betaler hele beløpet ved forfall påløper det renter fra kjøpsdato.

stoff som består av 85 prosentetanol (sprit) og resten bensin.For øyeblikket fins det kun fempumper med E85, alle drevet avStatoil. De er på Gardermoen,Furnes i Hedmark, og ved trestasjoner i Oslo.

I løpet av året skal flereselskap tilby pumper medbiodrivstoff.

Svenskene har et forbilledligtilbud til miljøbevisste bilfolk.Der er det over 600 pumper medbiodrivstoff, derav 570 medbioetanol. Nettsiden www.miljo-fordon.se/tanka/ forteller deg altdu trenger å vite.

Også i de baltiske land og viPolen selger Statoil biodrivstoff.

< BIOETANOL < BIODIESEL

Bioetanol E85 består av 85 prosentbioetanol (sprit) og 15 prosentbensin. Spriten produseres medutgangspunkt i planter som innehol-der sukker, cellulose eller stivelsesom korn, mais, sukkerrør, sukker-roer, poteter og til og med trevirke.Verdens største produsent av bioeta-nol er Brasil, som lager 15 milliarderliter i året fra sukkerrør.

I Norge er biodiesel det biodrivstof-fet som er best kjent. Biodiesel kanframstilles av enten planteoljer ellerdyrefett. Det importeres ogsåmindre mengder diesel produsert avplanteoljer. I Europa er det vanligst åbruke raps i produksjonen. I Norgehar skogen det største potensialetsom råvare for biodiesel.

Buss til Auschwitz eller PrahaBuss kommer høyt på listen overmiljøvennlige fremkomstmidler.Bussturer er dessuten relativt billige.

En rekke busselskaper tilbyr reisertil reisemål utenfor Norge. Blantdisse er Moravia Express, som kjørertil enten Praha eller Brno i Tsjekkia.Fra Praha kan du reise med togvidere til resten av Tsjekkia og

Slovakia, Tyskland, Østerrike og Polen.Hvite busser reiser til Auschwitz.

Busstiftelsen bidrar i kampen motnazisme og mangel på respekt formenneskeverdet.

Säfflebussen tar 99 kroner forturen mellom Oslo og Gøteborg. FraGøteborg går bussen videre tilKøbenhavn og Berlin – og tilbake.

kon_35-46 09-05-07 14:33 Side 41

Ferie påføtteneGlem bilturen med klaging fra setene både

foran og bak. Dropp lange køer i innsjekkingen

og sikkerhetskontrollen på flyplasser. Ta beina

fatt i ferien, enten på bakken eller på pedaler.

Og gjør det med loven i handa.

Tekst: MORTEN HANSEN

For 50 år siden ble friluftslovenvedtatt. Formålet var å sikreallmennheten, altså deg og meg,rett til fri ferdsel i naturen.

– Alle vet at vi i Norge har lovtil å gå i utmarka. Men ikke alleer klar over at vi har en egen lovsom gir oss denne retten. Det ersynd. Vi er nemlig veldig privile-gerte som har friluftsloven, sierArild Sørensen, rådgiver i Direk-toratet for naturforvaltning.

Allemannsretten er noe dealler fleste land har. Men varia-sjonene er mange.

– Vi finner allemannsretten sålangt tilbake som i romersk rett.Den var ganske lik det vi har iEngland i dag – hvor det ergrunneier som bestemmer omman får adgang, sier Sørensen.

I Norge, Sverige, Finland ogIsland gir denne retten større

bevegelsesfrihet. Men Norge erdet eneste landet som har lovfes-tet rett til fri ferdsel i utmark.

Med sine 324.177 kvadratkilo-meter fordelt på snaut 4,6 milli-oner innbyggere, har Norge nokav inn- og utmark å by på forden som ønsker å ta beina fatt.Fra Finnmark i nord til Agder-fylkene i sør ligger det naturopp-levelser på rekke og rad.

Her er tre tips for føtter på tur.

Øyhopping i nordFra Steinkjer i sør til Bodø i nordgår den 650 kilometer langeRiksvei 17. Kystriksveien, somden også kalles, har et utall avvariasjoner både for den som vilgå, sykle eller oppleve havet.Eller kjøre dresin på en nedlagtjernbanestrekning langs deler avelva Namsen.

Foto

: Gje

rmun

d A

nder

sen/

Nat

urve

rnfo

rbun

det

EVENTYRSKOGEN: I Oslomarkakan alle finne sin egen eventyrskog.

kon_35-46 09-05-07 14:33 Side 42


– På strekningen kan man taseks eller sju ferger. Er detsykkelferie man planlegger, viljeg anbefale øyhopping Daunngår man mange av tunne-lene. Men viktigst er at man fåroppleve noe av det beste kystenhar å by på. Det er øyene somgjør opplevelsen spesiell, fastslårAnne Haga i KystriksveienReiseliv.

Og det er nok av øyer å velgemellom: Forfatteren Olav Duunsrike på Jøa. Lovund med sittkarakteristiske fuglefjell. Fellesfor dem alle er at de er ideellefor sykkelferie.

– Øyene er et godt utgangs-punkt for fine dagsturer. De haret veinett med bra standard oglite trafikk. Enkelte steder er detogså skiltet egne sykkelruter. Itillegg er det gode overnattings-muligheter med servering fordem som ønsker det. Men ilikhet med resten av landet erdet selvsagt lov med villcam-ping, sier Haga.

Hun trekker fram variasjoneni landskapet som karakteristiskfor Kystriksveien. I sør er detnedslipt landskap, mens fjelleneblir brattere og spissere etterhvert som man beveger segnordover. Blir man sliten i beinaog baken, er det lov å gå avsykkelen.

– Langs hele Kystriksveien erdet særegne strender. Selv ombadetemperaturen ikke er allverden, er det fint å ta seg en turi fjæra, sier Haga.

Gode muligheter for fotturerer det også utenom vannkanten.De fleste turistkontorene påstrekningen har god oversiktover fjellturer i området. Alt fraguidede breturer på Svartisen tilrolige turer på egen hånd.

– Selv har jeg gått opp Rødøy-løva. Utsikten derfra på engodværsdag kan ta pusten franoen og enhver. Å stå midt ihullet på Torghatten er også enopplevelse det er verdt å få medseg, anbefaler Haga.

Familieidyll til fjellsJotunheimen blir av mange settpå som den typiske norskeutmark. I dette området er detmange merkede turløyper, medmuligheter til både telt- og hytte-liv. Den Norske Turistforening(DNT) gir med sine hyttermange tilbud til dem som vil hatak over hodet.

– Nå er den typiske utmarkahelt uten bebyggelse. Men forde-len med å ha noe tilrettelagt, erat man får mennesker ut på tur.Og det er det viktigste, sierEspen Opaker Moreite, turkon-sulent i DNT Oslo

Han anbefaler hytta Gjendes-heim som utgangspunkt. Denligger vakkert plassert ved en avde viktigste innfallsportene tildenne delen av Jotunheimen.Spesielt for småbarnsfamilier erGjendesheim et utmerket sted åtilbringe sommerferien. Isesongen kan fast opphold på todager eller lenger bestillesdirekte på hytta. Til Gjendes-

heim kan man komme medenten buss eller bil.

– Området er rikt på dyreliv.Jotunheimen er spektakulær,med hytter nede ved vannene ogfjell og breer som stiger rett opp.Her er det topper som rager merenn 2000 meter over havet, ogsom gir en veldig majestetiskfølelse. Et godt utgangspunkt forturer, fisking, telting eller over-natting på hytter, sier OpakerMoreite.

Fra Gjendesheim er detmange turmuligheter. Mestpopulær er turen over Besseg-gen. I sesongen fra 1. juli til 1.september går 40.000 mennes-ker denne sju timers ruta.

– På en solfylt helgedag iaugust er du neppe alene. Barnfra ti år og oppover kan lett væremed. Er det turvante barn gårdet om de er så unge somsju–åtte år. For det er lengden ogikke terrenget som gjør denkrevende, sier Opaker Moreite.

Skulle turen opp til stedet

LUFTIG: Jotunheimen er etpopulært turmål for de som liker å bruke beina.

Foto

: Ann

e Li

se S

øren

sen

<<

< FRILUFTSLOVENS FORMÅL

«Formålet med denne loven er åverne friluftslivets naturgrunnlagog sikre allmennhetens rett tilferdsel, opphold m.v. i naturen,slik at muligheten til å utøvefriluftsliv som en helsefrem-mende, trivselskapende og miljø-vennlig fritidsaktivitet bevares ogfremmes.»

kon_35-46 09-05-07 14:33 Side 43


hvor Peer Gynt tok sitt velkjentebukkesprang bli for lang forbarna, fins det kortere, men likespektakulære alternativer iområdet.

Fra Gjendesheim går det båttil blant annet Gjendebu, somligger i enden av tre daler. Det erturmuligheter i alle dalene, menden fem timer lange turen overBukkelægret er den mest kjente.

– Dette er en litt lettere turenn Besseggen, og binderhyttene Gjendebu, Memurubuog Gjendesheim sammen. Et

godt utgangspunkt for dem somhar lyst på en litt kortere dags-tur, sier Opaker Moreite

Nært eldoradoNordmarka, Østmarka, Lillo-marka, Vestmarka, Krokskogen,Bærumsmarka, Sørmarka,Kjekstadmarka, Romeriksåsen,Gjelleråsmarka og Follomarkautgjør Oslomarka. Den dekkertil sammen et område på 1600 kvadratkilometer. Over enmillion mennesker, ellernærmere en firedel av Norgesbefolkning, bor i nærheten avOslomarka. Her kan du værenær hjemmet, men likevel føleat du er langt av gårde.

– Den største fordelen medMarka er at den er ligger såveldig nært. Uansett hvor du bori Oslo-området, trenger du ikkereise langt for å oppleve fantas-

tiske områder, sier GjermundAndersen, daglig leder i Natur-vernforbundet i Oslo og Akers-hus.

Han oppfordrer folk til å labilen stå, og bruke kollektiv-transport når de skal på tur.

Det er et variert landskap somventer på dem som går inn iskogen. Mens det i Østmarka erdalsøkk med furuskog, er Nord-marka flatere med granskog. Ogdet er mye å ta seg til innenformarkagrensa.

– Man kan gå, sykle, padle,fiske og telte. Mulighetene ermange. For småbarnsfamilier erMarka et lett tilgjengelig eldo-rado. Selv vil jeg anbefale en ukemed kanopadling og telting påøyene i sjøene. Det er ogsåmange hytter for overnattinghvis man ønsker det, sier Ander-sen.

Til hyttene kan man enkelt taseg fram på de 1700 kilometernemed stier i regi av Turistfor-eningen eller Skiforeningen.Dette er stier som er godtbeskrevet i kart. Men det er ikkebare på kartblad man finnerinformasjon om Oslomarka.

Du trenger ikke dra langt for åoppleve din egen eventyrskog.Selv om det på det meste kanvære opp mot 200.000 mennes-ker i Marka, er det ikke langt dumå gå for å få ro og stillhet.

– Det fins nok av idealområ-der i eget nærmiljø. Selv om 80prosent av Oslos befolkningbruker Marka, er de fleste veldigfantasiløse. Jeg bruker å opp-fordre folk til å gå på oppdagel-sesferd i Oslomarka. Og over-nattingsplasser finner manunder hvert tre, konstatererAndersen.

HVITE OG VAKRE: Nordlandskysten har mange fristende strender og by på.

Foto

: Mor

ten

Han

sen

Har du juridiske problemer eller spørsmål du lurer på?

Som LO medlem får du rask, rimelig og profesjonell advokatbistand.

kon_35-46 09-05-07 14:33 Side 44


Tenker du på å kjøpe bil, snakk med oss først. Hvis økonomien er i orden, gir vi deg et billån på dagen. Med en gunstig rente og nedbetaling på inntil 10 år tåler vi sammenligning med andre.

Tryggheten får du på kjøpet. Som kunde i SpareBank 1 får du din egen kunderådgiver som kan hjelpe deg med alt som har med penger å gjøre, enten det er lån, forsikring, pensjon eller investeringer. Du finner oss der du bor.

Vil du vite mer eller ha et konkret tilbud, ta kontakt med din personlige rådgiver eller gå inn på www.lofavor.no

Spør oss om billån!– trygghet for deg som er LO-medlem

Verdens vakreste sykkelturerDe aller mest miljøvennlige frem-komstmidlene er å gå eller sykle. Enrekke steder er lagt forholdene til rettefor flotte sykkelturer.

En av verdens vakreste sykkelturer erlangs Rallarveien, som starter påHaugastøl, går via Finse, og ender iFlåm.

I Oslo fins grusveier og tøffe klat-ringer i både Nord- og Østmarka. Itillegg finner du også svært fineterrengsykkelstier, hvor du kan sykle entime eller fire.

Ellers er det en flott sykkelvei langsOslofjorden, fra Horten til Åsgård-strand. Og eventuelt videre til Sande-fjord.

Andre steder med flotte sykkelløyperer Trysil, Rauland, Hafrsfjorden ogRallarveien langs Ofotbanen.

kon_35-46 09-05-07 14:33 Side 45


LOfavør Bilforsikring

Vår partner:

Gode bonusordninger

Lav egenandel

Gunstig for unge

Kjør trygt med LOfavør Bilforsikring!

Med LOfavør Bilforsikring får du et unikt forsikringsprodukt med svært gode vilkår og mange fordeler. Forsikringen gir toppvilkår til samme pris som standard forsikring.

Den har lavere egenandel og høyere startbonus enn det som er vanlig.

Les mer på www.lofavor.no eller ring MedlemsTelefonen 815 32 600.

kon_35-46 09-05-07 14:33 Side 46


– Etter at vi startet med sekstimers-dagen har jeg mer overskudd og serfor meg muligheten til å stå lenger ijobben, forteller renholder GunnhildHaugen (60 år).

– Kortere arbeidsdag gir meg mertid sammen med ungene. Nå slipperjeg å stresse for å levere ungene ibarnehagen, og jeg er heller ikke densom leverer først og den siste somhenter ungene, forteller Vibeke Hageni Trondheim Parkering.

PrøveprosjektTrondheim Parkering (TP), etkommunalt foretak, innførte prøve-ordningen i fjor sommer, i førsteomgang for ett år. 20 parkeringsvakterer tatt ut i forsøket, det er ikke tilførtekstra midler, omorganisering av turnus og pauser fører til mer effektive arbeidsdager.

– Det er for tidlig å si noe om vi harredusert sykefraværet. Men vi harlangt flere tilfredse arbeidstakere, ogvi har mottatt signaler på at flere sierdet er lettere å komme tilbake i fulljobb etter endt sykmelding, sierseksjonsleder Anne Grete Kotsbakk i Trondheim Parkering.

Det rødgrønne flertallet i Trond-

heim bystyre sørget for å innføre ettoårig forsøk om sekstimersdag forom lag 85 av kommunens 350 renhol-dere. Forsøket er tilført ca. 5,8 millio-ner kroner, og målet er å senke syke-fraværet samt å minske belastningenfor renholdere.

Grundig evaluering– På forhånd hadde vi mange møterog stor deltakelse fra ansatte og tillits-valgte. Vi ønsker å se om vi kan målepositive effekter av å fordele arbeids-oppgavene jevnere over en arbeids-dag fra klokka 06.00 til 18.00, sier fagansvarlig Øivind Johnsen i Trond-heim Eiendom.

De to forsøksprosjektene ble nyligpresentert for LO og Fagforbundetsentralt.

– Dette er gledelig. Endelig får viforsøk med sekstimersdagen i offentlig sektor. Flere års kamp girresultater. Kortere arbeidsdag er bedrefor arbeidstakerne, nå går det an å ståi full stilling i stedet for å gå ned i stillingsandel og tape lønn ogpensjon. Jeg syns også det er betryg-gende at begge forsøkene blir grundigevaluert slik at mange kan ta lærdomav resultatene, konkluderte seksjons-leder Kjellfrid Blakstad i Fagfor-bundet.

Begge forsøkene i Trondheim blirgrundig evaluert. Psykologisk instituttved NTNU og Sintef skal intervjue deberørte partene. I tillegg skal de følgeseks renholdere gjennom hele perioden samt at de vil ha kontroll-grupper for å måle resultatene.

Overskudd til mer enn jobb

En småbarnsmor og

en bestemor – to kvinner

i hver sin fase i livet.

Småbarnsmoren er

parkeringsbetjent, beste-

moren renholder. Begge

jobber sekstimersdag.

Tekst og foto: GRETA DALEN

GOD LØSNING: Parkeringsbetjentene Robert Haugen, Nann Olsen og Vibeke Hagen i Trondheim Parkering har fått et bedre arbeidsliv og mer fritid etter at de startet med sekstimersdagen i juli i fjor.

fel_47 10-05-07 09:09 Side 47

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to: G

REG

RØ

DLA

ND

BU

ICK

Teks

t: SA

ND

RA

LIL

LEB

Ø

Antall bostedsløse i Frankrike øker hvert år.Man anslår at per i daglever 150.000 personer på gata. I vinter omkomnærmere 150 av dem somfølge av sult, kulde ogutmattelse.

To organisasjoner delte i vinter ut telt til bosteds-løse i Paris, både som en kriseløsning og for ågjøre problemet mersynlig.

I et av disse teltene borPatrick. Han er i femtiårs-alderen, og har vært pågata i en måned etter å ha mistet både arbeid og bolig. Av hensyn tildøtrene vil han ikke bli tattbilde av, men han fortellergjerne om livet på gata.

>

fel_48-53 11-05-07 12:52 Side 48

GATELANGSI PARIS

«Det er ikke vi som slåss mot fattigdommen.

Det er fattigdommen som slåss mot oss.»

fel_48-53 11-05-07 12:52 Side 49


«Den første natta ute, da jeg la meg til for å sove

på en benk, tenkte jeg på uteliggeren som hadde

blitt drept, fått halsen kuttet av, natten før.

Plutselig kunne det skje med meg også.»

fel_48-53 11-05-07 12:52 Side 50


«I natt sto venninnen min oppe på broen, avkledd, klar til

å hoppe ned i det kalde vannet. Jeg prøvde å holde henne tilbake,

jeg ropte på hjelp. Men ingen kom. Da tenkte jeg: Dypere synker jeg ikke.

Som menneske kan man ikke komme lavere enn dette.»

fel_48-53 11-05-07 12:52 Side 51


«Jeg var akkurat

som deg. Jeg

hadde familie,

jobb, hus og hjem.

Jeg unngikk alltid

uteliggernes og

tiggernes blikk

når jeg gikk forbi

dem på gata.»

fel_48-53 11-05-07 12:52 Side 52

fel_48-53 11-05-07 12:52 Side 53

– Det rettferdige kaffesalget i Sauda er tidoblet, sier en stolt Ståle Pedersen i styringsgruppa for Fair Trade i kommunen.

I august ble Sauda godkjent somlandets første rettferdige handelskom-mune. Kommunen har forpliktet seg til åfremme rettferdig handel, i samarbeidmed bedrifter og lokale dagligvarebutik-ker. Administrasjonen i kommunen harfra august servert kun rettferdig kaffe og

te til sine ansatteog besøkende. Itillegg deltar alledagligvarebutik-kene, åtte serve-ringssteder og 51lokale bedrifter iden langsiktigekampanjen.

InternasjonaltengasjementStåle Pedersenforklarer det nyeetiske storforbru-ket med et bredtinternasjonaltengasjement.

Pedersen er selv mangeårig medlem iFagforbundet, og Fagforbundet Sauda hari en årrekke drevet solidaritetsarbeid forden lille kystbyen San Juan del Sursydvest i Nicaragua. Høsten 1987 blevennskapsbånd knyttet mellom de tosmå stedene, og i 1990 ble Sauda offisieltvennskapskommune med San Juan delSur.

I løpet av de snart 20 årene har skoler,barnehager, kirker, helsepersonell ogfagforeninger i Sauda knyttet kontakter iSan Juan Del Sur. I mange år ble alleFagforbundets medlemmer i kommunentrukket et fast beløp hver måned. Fagfor-eninger i San Juan brukte pengene til åsponse forskjellige prosjekter som å

utstyre kommunale renovatører med sko,arbeidsklær og annet beskyttende utstyr.Fagforbundet Sauda finansierte også enlokal jentes legeutdannelse. Nå jobberhun som lege i de fattigste bydelene.

Ikke bare bistand– Kontrastene i byen er store. Jeg bleoverveldet av fattigdommen mange leveri, forteller Pedersen fra sitt siste besøk iSan Juan del Sur i november i fjor.

Mange år med diktatur, geriljakrig ogamerikansk handelsboikott, i tillegg tilflere kraftige jordskjelv, vulkanutbrudd ogorkaner har gjort Nicaragua til et av defattigste landene i Latin-Amerika. I shan-tybydelen bare et par hundre meter frahovedgata, står falleferdige skur tett i tett.De har verken spiker eller tau, og drivvedog metallplater støttes sammen av stei-ner. Arbeidsløsheten er stor. Analfabe-tisme og underernæring er også utbredt ide fattigste delene av Nicaragua.

Med midler fra ungdoms- og videregå-ende skoler i Sauda, har vennene i SanJuan del Sur fått innlagt vann på helsesta-sjonen. En ny inngjerding holder husdyrunna helsestasjonen. Den 20 meter dypebrønnen barna pleide å leke rundt har fåttlokk. En barnehage har fått dører og vind-uer til å holde de sterke stillehavsvindenemed støv og stein ute. En skole har fåttnytt undervisningsmateriale og bærer itakknemlighet nå navnet Escuela SaudaBirkeland.

– Vi konsentrerer mye av solidaritetsar-beidet mot barn, unge og mødre. Men etvennskap er gjensidig. Det er viktig åunderstreke at vi ikke bare driver bistand,men at de som har engasjert seg i arbei-det i Sauda, har lært mye om nicara-guansk kultur, historie og levesett. Det giross en stadig påminnelse om ulikhetenemellom nord og sør, og lærer barn heltned i barnehagealder hvor privilgerte vier, understreker Pedersen.


NICARAGUA

Venner på kaffeslabberasSaudas snaut 5000 innbyggere har drukket over 1002 kilo Max Havelaar-kaffe, fortært 830 liter rettfer-dig juice og spist 460 kilo rettferdige bananer i perioden juni til november i fjor.

PIONERER: Politikere, ansatteog engasjerteinnbyggere i Sauda«skålte» med Fair-trade-krus da deble Norges førsteFairtrade-kommunesist høst. Nå harogså Lier og Askerdenne statusen, ogflere kommuner er i vente.

Foto

: Wer

ner

And

erso

n/C

ox M

edia

fel_54-56 11-05-07 12:53 Side 54

Midt ute i Nicaraguasjøen, bare et partimer unna San Juan del Sur, liggerøya Ometepe. Finca Magdalena er en av øyas største gårder, et kooperativsom produserer økologisk honning,kaffe, kokebananer, ris og bønner. Itillegg driver de en liten kafé medhengekøyeovernatting for reisende.

Stor familie– Koopet er som en stor familie. Detgir arbeid og sosiale goder til mange

mennesker. Før revolusjonen var vårøkonomi svært vanskelig, fortellerFelix Pedro Centeno, valgt visepresi-dent i Cooperativa Carlos Díaz Cajina.

Centeno har jobbet på gården i over30 år og har kjent forandringene påkroppen. Under sandinistrevolusjo-nen i 1979, ble mange av de storegårdeierne i Nicaragua jaget fra eien-dommene sine, og gårdene ble gitttilbake til bøndene. Finca Magdalenahar vært drevet som kooperativ siden.

Rettferdig produksjon På slutten av 80-tallet startet kana-diske Fair Trade-organisasjoner åimportere varer fra Finca Magdalena.Nå er gården godkjent av paraply-organisasjonen FLO, Fair Trade Label-ling Organisation International. FLOgaranterer for god handel mellomsmåprodusenter i u-land og forbru-kere i mottakerland som Norge.


NICARAGUA

<

Kandiske importører ville ha økologiske varer. Fortjenesten

sank, men gårdsarbeiderne fikk helsa tilbake.Tekst: KRISTIN RØDLAND BUICK Foto: KRISTIN OG GREG RØDLAND BUICK

Rettferdig frukt

DEMOKRATISKLEDER: Visepresi-dent i kooperativetpå Finca Magda-lena Felix PedroCenteno harjobbet på gården i30 år, og er valgttil å lede gården ito år.

< COOPERATIVA CARLOS DÍAZ CAJINA

• Kooperativet ledes av et valgt styre på fem arbeidere, hvoravto kvinner.

• Styret tar løpende beslutninger om drift av gården og sørgerfor at profitten deles likt.

• 25 arbeidere har ansvar for ulike deler av driften.• Kooperativet holder 200 mennesker med basishusholdning,

enkle boliger, helsetilbud og utdanning. Arbeiderne tjener ca. 35 cordoba om dagen (gjennomsnittslønn i Nicaragua).

fel_54-56 11-05-07 12:53 Side 55

– Det at vi er et koop og at vi harkunnet produsere for et internasjonaltrettferdig marked, har gjort at vi haroverlevd både det politisk korrupteklimaet på nittitallet og kaffekrakket i 2001, sier Centeno, men under-streker at de også har vært nødt til å ta opp lån for å overleve.

Kjemikaliefrie lungerFor 15 år siden la Finca Magdalenaom til økologisk produksjon for åmøte etterspørselen fra det kanadiskemarkedet. Da gården sluttet å brukesprøytemidler og kjemikalier, sankomsetningen merkbart, men livs-kvaliteten for arbeiderne økte destomer.

– Da vi stoppet å bruke kjemikalier,ble det mye lettere å puste, trøtthetenforsvant, svien i øynene ble borte. Jeg føler meg generelt mye bedre. Jegspiser bedre og arbeidet kjennes ikkeså tungt ut. Dessuten er det myebedre for miljøet. Vi kan kultiverejorda oftere, sier Felix Pedro Centeno.

Problemet med lungeemfysem ogsterilitet blant arbeiderne i kooperati-vet ble nærmest helt borte etter atproduksjonen ble økologisk.

Felles lånFinca Magdalena ligger i skråningenopp mot Madera, en av øyas to vulkaner. Det vulkanske jordsmonneter ekstra fruktbart og gjør det mulig

å dyrke de beste kaffesortene, somvokser høyest. Ti arbeidere rydderstien som leder gjennom jungelen tilden høyeste delen av plantasjen. Juan Sambrana (52) høvler ned seigegreiner med maschete. Det lukter søttav plantesaft.

– Finca Magdalena er det bestestedet å jobbe. Før jobbet jeg i konvensjonelt jordbruk. Da jeg komhit, forsvant smertene i lungene ogutslettet på huden. Alene ville jegheller ikke greie å få tatt opp lån.Dessuten liker jeg å jobbe med andre.Vi er alle like her. Vi jobber for hverandre, ikke for en sjef som sitterpå toppen og bestemmer, sier han.


NICARAGUA

MER FRITID: Christina IsabelHernandez (37) harjobbet på gårdenhele sitt liv og harfire barn som bor pågården. – Jeg trivesher, det er godearbeidsforhold somgjør at jeg kantilbringe mer tidmed barna mine.

HACIENDA: Tørking av kaffebønderpå baksiden av den gamle 1800-tallsgården Finca Magdalena.

fel_54-56 11-05-07 12:53 Side 56

< KOMMUNEVALG

Hvem komførst, eggeteller høna?Dette er en problemstillingpsykiatere ofte bruker i overførtbetydning for å finne årsaken tilev. diagnostisering og behand-lingstilnærming innen rusom-sorg. Denne problemstillingenpasser godt på dagens arbeider-bevegelse – eller rettere sagtberuselse?

Arbeiderpartiet ble stiftet i sintid av arbeiderbevegelsen (LO idag). Dette som et politisk parti-alternativ til den borgerligefløyen. Intensjonen var et partisom skulle ivareta vanligearbeidsfolks levevilkår. «Et partifor folket og av folket.»

Gjennom drivkraften og poli-tisk arkitektur har dette gitt ossden norske velferdsstaten, menhvordan forvalter vi dennevelferdsarven?

I min verden vektes tilstandenut fra det svakeste ledd. Det er

der det må settes inn tiltak for åforebygge og styrke felles kvali-tetsutvikling. LO er for meg enforsikringsaktør med makt til åsikre meg den trygge hverdagensom jeg har i forhold til lovverkom lønn og arbeidsvilkår,pensjon, sykelønnsordningerm.m.

Dette er viktige rammer å tautgangspunkt i når en snakkerom frihet og mulighet til livskva-litet. Derfor vil jeg gjerne hørenoen refleksjoner ut over det jegopplever selv.

Jeg opplever en kultur somtillater og bifaller at medlemmerdolker egne valgte medlemmerog tillitsvalgte i ryggen i detoffentlige rom. Opplever også atmedlemmer kritiserer det faglig-politiske samarbeidet med Ap.Argumentasjoner som økono-misk støtte til Aps valgkamper,kvalifiserer for å melde seg utosv.

Hva er det som er i ferd med åskje? Hvor er det blitt av troenpå at sammen er vi sterke? Erverden blitt så forandret? Er detrart jeg lurer på om vi må byttebegrep fra arbeiderbevegelse tilarbeiderberuselse? LO og Ap harforpliktende fagligpolitisksamarbeid. LO skal bestillegjennom dette samarbeidet, ogAP bør levere. Når dette er sagt,tror jeg også at andre politiskepartier som har sammenfallendefagligpolitisk agenda som LO, vilfå samme mulighet til samar-beid og økonomisk støtte til sinevalgkamper. Er det noen somstiller seg spørrende til nærings-livets økonomiske støtte til parti-valgkamper? Eller hvilke partierde gir sin støtte? Kan det ha noemed bestilling og levering?Noen hevder at LO bør værepolitisk nøytral. Selvsagt kan de ikke det. Det ville være detsamme som å slå seg selv politisk konkurs. Hvorfor trordere at Frp-medlemmer er LO-medlemmer? Kan det være fordide er usikre på om partiet greierå ivareta deres lønns- og arbeids-vilkår?

Er vi i ferd med å bli en beve-gelse i forfall, som ruser oss ivelstand? Har vi det for godt?Det skal en god rygg til å bæregode dager.

La oss vise ryggrad, ståsammen og slippe å våkne opptil en blåmandag og lure på hvasom har hendt.

Wenche-Lill Frette,

medlem i Fagforbundet og Ap


DEBATT

< KOMMUNEVALGET

SkjebnevalgetDa Fagforbundet Oslo avholdtsitt fylkesmøte, var forbundets2. nestleder Anne GretheSkårdal til stede. I sin talekommenterte hun ogsåhøstens kommunevalg. Hunsa bl.a. at ttaper venstresidavalget i Oslo, er vi et tastetrykkunna å miste alt. Nå er detknapt noe igjen å privatisereog selge ut. Hvis venstresidataper valget, blir det verre åvære kommuneansatt i Oslo.

Jeg tror dessverre at damalangt på vei har rett. Det blirikke bare verre, det blir myeverre.

Etter at blårussen i Oslorådhus (våre arbeidsgivere) nåsnart har sittet med makta i 10år sammenhengende, har deikke ligget på latsiden. Under-veis er det bl.a. blitt privatisertog lagt til rette for ytterligereprivatisering og AS-fisering avkommunal virksomhet.Derfor må vi ha sosialdemo-krater inn i byrådskontoreneetter høstens kommunevalg.

I marsnummeret av Fagbla-det fikk medlemmene i hoved-staden vedlagt FagforbundetOslo på din side! Der oppfor-dres vi som medlemmer åmene noe om de fem viktigste

kravene Fagforbundet Oslobør stille ved høstens kommu-nevalg. Vi vinner ikke etkommunevalg ved bare å fylleut et svarskjema med fem krav(selv om en oversikt er viktig),nei, her må det jobbes.

Hver og en av oss måsnakke varmt om et nytt sosi-aldemokratisk byråd som måpå plass etter valget. Vi vil haet stort nedslagsfelt, vi kansnakke om dette i familien, inærmiljøet, i vennekretsenosv. Utfordringen er ikkehåpløs. I 2003 vant venstresidaegentlig valget, men på grunnav omlegging av valgbestem-melsene, ble det for få pluss-

stemmer. Det manglet visst-nok bare noen få hundrestemmer, så hadde vi fått etbyråd med forankring påvenstresida.

Når vi nå forhåpentligvistrår til, vil hjemmesitternevære en stor utfordring.Hjemmesitterpartiet har dess-verre under de siste valgeneblitt det største partiet. Det måvi få gjort noe med.

Helt til slutt. Det er ikkeetatsjefene og direktørene somer våre arbeidsgiver det erbyrådet, og det er blått.

Lykke til med valgkampen!Arnt Olsen, sporveisansatt

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_57-59 10-05-07 09:12 Side 57


DEBATT

< PENSJON

Professorenmisforstår ompensjonI kronikken i Fagbladet 2/2007gjør professor Bjørgulf Claussenseg skyldig i noen helt grunn-leggende misforståelser om pen-sjonsreformen. Jeg vil nøye megmed å kommentere tre av Claus-sens innledende påstander:

Claussens første påstand:Hovedintensjonen i regjering-ens forslag til pensjonsreform erat vi stort sett skal få tilbake detvi betaler inn, det som kallespensjonsformuen.

Mitt svar: Dette blir i beste fallsterkt villedende. Hovedinten-sjonen i regjeringens forslag tilpensjonsreform er å tryggeframtidas pensjoner, slik at viikke risikerer ukontrollerte kutt,kanskje under mindre gunstigepolitiske omstendigheter, i foreksempel 2020 eller 2030.

På grunn av eldrebølgen vilpensjoner uansett ta en sterkt

økende andel av verdiskap-ningen i samfunnet. Pensjons-reformen vil redusere faren forinnstramninger i andre offent-lige oppgaver som helse, omsorgog skole. Dermed støtterpensjonsreformen også opp om kampen mot privatisering av velferdstjenestene, som jo varen hovedsak for fagbevegelsenog de rødgrønne i valgkampen i 2005.

Dessuten skal pensjonen fortsatt følge av poengopptje-ning, som fortsatt står i forholdtil arbeidsinntekten opp til ettak. Og man får ikke rett til enkapital som man selv kan dispo-nere fritt. Det viktigste nye er atman kan få folketrygd alt fra 62 år, ikke fra 67 år, og at detårlige beløpet man kan få ipensjon blir en god del høyeredersom man står lenger i arbeidog venter med å ta den ut.

Claussens andre påstand:Pensjonsreformen er en funda-mentalt annerledes løsning enndagens alderspensjon – den solidariske folketrygden. Nå

legges de 20 beste inntektsårenetil grunn, slik at omsorg, ledighet eller sykdom får mindrebetydning.

Mitt svar: Den nye folke-trygden vil klart, som dagensfolketrygd, omfordele fra demmed høy inntekt til dem med lavinntekt. Det skyldes blant annetat det settes et tak for årligpensjonsopptjening på 7,1 G.Det betyr at inntekt over om lag450.000 kroner ikke gir pensjon.For dem med lav livsinntekt skaldet selvsagt fortsatt være enminstepensjon, nå kalt garanti-pensjon.

Når det gjelder overgang frabesteårsregel til alleårsregel, vildet slå litt ulikt ut for denenkelte. Regjeringen mener atalleårsregelen er mer rettferdig.Med besteårsregelen kommer demed jevn inntekt gjennom livetlangt dårligere ut enn de somhar sterkt økende inntekt, typisken god karriere. Pensjons-reformen bedrer dessutenopptjeningsreglene for omsorgs-arbeid og under arbeidsledighet.

Claussens tredje påstand: Nåvil regjeringen at alle år skaltelle likt. Pensjonen skal følgealle innbetalinger opp til taketpå 435.000 kr i årsinntekt. Derslutter vel å merke også premi-ene, slik at de velstående slipperå betale for andre enn seg selv,slik de må i dag.

Mitt svar: Her misforståesigjen. Det er ikke tatt stilling til om det skal innføres en egenpensjonspremie i skatte-systemet, og det er heller ikkelagt opp til noen reduksjon iskattleggingen av de høytlønte.

Pensjonsreformen er stor ogkrevende, med virkninger påkort og lang sikt. Regjeringenmener den nye folketrygden eret avgjørende grep for å sikreframtidas velferdssamfunn. Deter lov å være uenig, og debatt erbåde bra og nødvendig om en såviktig reform. Innlegget fra Bjør-gulf Claussen bidrar imidlertidikke til en god debatt, siden detforvirrer mer enn det klargjør.

Jan-Erik Støstad, statssekretær

i Arbeids- og inkluderingsdepartementet

< OMSORG

Hjelpernes«profesjonellejeg»Som pleier og tjenesteyter i overti år, har jeg hele tiden sett påmeg selv som lydhør, høflig,reflektert og profesjonell i møtemed pasienter og tjenestemot-takere. Da mine etiske refleksjo-ner er vanskeligere å måle ennfaglige løsninger, har det blittmed min egen tro på egne etiskeferdigheter. Veiledningstimeneog seminarene i etikk harnærmest vært ikke-eksisterendeså langt i mitt arbeidsliv. Jeg harderfor levd i god tro som enetisk fullverdig profesjonellpleier. Men da jeg møtte «Ivar» i hjemmesykepleien ble mitt«profesjonelle jeg» satt på prøve.

«Ivar» er ca. 50 år og har storefunksjonshemninger. Jegkommer inn til han en morgen.Sammen med en kollega skullejeg stelle «Ivar» i hans seng.Min kollega hadde vært der førog ledet an. Igjennom vask,tørking, smøring, påkledning,forflytning og hjelp til å spise,klager «Ivar» uavbrutt på oss. Vi prøver begge å fortelle «Ivar»hvorfor vi gjør det vi gjør, påbakgrunn av hans helse og vårerfaring. Vi prøver å være godepleiere for «Ivar». Men han visersinne over vår påståelighet ogutøver verbal aggresjon mot oss.Til tross for hans dårlige språkforstår jeg at «Ivar» sier vi er«sløve, blinde, døve og fullsten-dig ubrukelige». Slike ord preller ganske lett av på enpleier med erfaring.

I ettertid ser jeg det likevel

gjorde noe med det profesjo-nelle bildet av meg selv. Jeg haren iboende lyst til å vise at jegrespekterer det enkelte mennes-kes liv og iboende verdighet. Atjeg viser barmhjertighet, omsorgog respekt for grunnleggendemenneskerettigheter, ivaretarden enkeltes integritet, dvs.retten til en helhetlig omsorg,retten til å være medbesluttendeog retten til ikke å bli krenket.

Etter det første møtet gruet jegmeg til å møte ham igjen. Jeggruet meg ikke så mye på grunnav «Ivar», men for hva hanhadde gjort med mitt bilde avmeg selv som profesjonell pleier.Jeg ønsket å bygge meg oppigjen. Så med revansjelystkommer jeg igjen til «Ivar»,denne gang som den erfarnemed en uerfaren kollega. Dess-verre gikk min iver over til usik-

kerhet da han sa: «Jeg vet at deter hjemmesykepleien som kommer,du trenger ikke si det.» «Hvormange av dere skal jeg lære opp førnoen av dere gjør det riktig?». Jegtydde til mine godt innarbeidedevaner og rutiner. Det ble ikkenoen suksess denne morgenenheller.

«Hvorfor spør du om jeg harsovet godt? Hva kan du gjøre formeg nå hvis jeg ikke har sovetgodt?», «Jeg vet at du skal vaskemeg, du trenger ikke si det.» «Detbrenner i ørene mine, du trengerikke å bruke navnet mitt i annen-hver setning. Jeg vet at det er megdu snakker til.»

Over lang tid har «Ivar» lærtmeg opp. Som ekspert i sitt liv,har «Ivar» funnet sin vei for å fåhverdagene til å fungere. Tilhans store frustrasjon må han tilstadighet kjempe mot hjelperne,

fel_57-59 10-05-07 09:12 Side 58


DEBATT

< KORTERE ARBEIDSTID

Firedagers-ukeDet skrives og snakkes om 30 timers arbeidsuke.Skulle det bli aktuelt medforhandlinger om dette,tillater jeg meg herved åkomme med følgendeforslag:

Arbeid som i dag, 7,5timer per dag, men firedager i uka. Vi arbeider tirsdag, onsdag, torsdag ogfredag. Da er det frimandag. Det snakkes om at mandag er den størsteskoftedagen. Med detteforslaget blir det slutt pådet. Dessuten gir det for-deler for pendlere. Debruker en stor del avhelgen til å reise. Med frimandagen kan de brukeden dagen til å reise. Nårdet gjelder bevegeligehelligdager som Kr.Himmelfart, 1. mai og 17.mai, foreslår jeg at da kanman jobbe mandager, menha fri disse dagene i stedet.

Per B. Nakken, Molde

Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Husk å dra innom en Shell stasjon mandag 21. mai, tirsdag 22.mai eller onsdag 23.mai! Som LO-medlem får du hele 25 øre i ekstra bonus på drivstoff på alle betjente Shell-stasjoner utvalgte dager i mai. Denne bonusen kommer i tillegg til din faste medlemsfordel i LOfavør på 25 øre, slik at du på disse utvalgte mai-dagene totalt får 50 øre pr. liter i bonus. For å få bonus må du først registrere deg hos Trumf ved å dra LOfavør medlemskort i kortleseren på Shell-stasjonen. Deretter kan du spare bonus med LOfavør-kortet, Trumf-kortet eller bankkortet. Ved å registrere bankkortet ditt hos Trumf, får du bonus automatisk når du betaler med bankkortet. Dette gjør du raskt og enkelt på www.trumf.no. Bonusen fra Shellavregnes kvartalsvis. For mer informasjon om bonusprogrammet se www.lofavor.no eller ring 815 32 600, tast 5 deretter 2.

som mener de kjenner den«rette vei». «Ivar» kjenner plei-ernes «rette vei» som samle-båndspleie – og han fortellermeg at det er tilmålt høflighet ogpleie etter pleiers subjektivemening om pasientens behovbasert på objektiv fagkunnskap.

I mine møter med pasienterog tjenestemottakere er det ikkeofte at man får feedback somendrer mitt «profesjonelle jeg».Jeg må erkjenne at det er lett åmøte utfordringer med samle-båndspleie. For min del tror jegdet kommer som et resultat avlite refleksjon rundt pleiesitua-sjoner, for lite faglige vurde-ringer under veiledning og altfordårlig tid til den enkelte pasientog tjenestemottaker.

I dag er jeg veldig glad for atjeg møtte «Ivar». Og jeg følermeg heldig for at jeg gjennomham fant igjen det jeg lærte påskolen og kunne inkludere det imitt «profesjonelle jeg». Meddet jeg har tilegnet meg, håperjeg å kunne møte fremtidigepasienter på en bedre måte. Jeghåper at en av disse vil sette enny rystelse i meg som igjen vilmedføre en ny utvikling av mitt«profesjonelle jeg».

(Innlegget er forkortet av red.)Ronny Bjørnevåg

< POLITIKK

Forsikring mothelsekøerMed stor forbauselse leste jegkronikken i Fagbladet nr. 3 –Kommunal forsikringsfiasko –av Bjørn Kristian Rudaa, skrevetpå grunnlag av en evalueringgjengitt i Økonomisk Forum fra september 2006.

Vurdert opp mot sammen-liknbare kommuner, greide ikkebehandlingsgarantien å få nedsjukefraværet eller ventetida for behandling, noe som varordningens intensjon. Jeg harhørt at en kan få det svaret envil, avhengig av hvordan spørsmålet stilles.

I dette tilfellet må jeg settespørsmålstegn ved hvilke datasom er lagt til grunn i evalue-ringen. Nesten en sjettedel av Eidskog kommunesinnbyggere benyttet seg avordningen, og det var oppslag i lokalavisen om busser med grå stærpasienter som blebehandlet på fylkets sjukehus og om rygg- og øyeoperasjoner i utlandet.

Frode Bråthen, som adminis-trerer ordningen, opplyser atsjukefraværet gikk ned, og

ventetiden for behandling ble atskillig kortere. Det er klart at omtrent halvparten avbehandlingene måtte bli avprivat karakter i og med at vente-tiden i det offentlige helsevesenhadde så lange ventelister. Mendette medvirket vel til at vente-tiden i det offentlige ble redusert.

Det var forstemmende å se at et tilbud som var så positivtfor kommunens innbyggere bleframstilt så negativt i dennekronikken. Illustrasjonen virkernesten som et hån mot de ca. 1000 pasientene som var «så lite solidariske» som benyt-tet seg av dette tilbudet, der deframstilles som snikere i helse-køen. Flere av dem er medlem-mer i Fagforbundet, og de erblitt «hengt ut» i sitt egetmedlemsblad, noe de burde ha sluppet. Vi skulle gjerne ogsåha sett at de som tok initiativ tilog satte behandlingsgarantien ut i livet, hadde blitt spart fordette. Jeg skriver «vi», for jeg harflere med meg.

Hensikten med kronikken erjo tydelig, men det er ikke alltidat hensikten helliger middelet.

Lilly Aastebøl,

Skotterud

fel_57-59 10-05-07 09:12 Side 59


OTTAR BROXProfessor i sosiologi vedUniversitetet i Tromsø fra 1972til 1984, senere professor II,mens han var forskningslederved Norsk institutt for by- ogregionforskning.

Kronikkforfatteren har i flere årargumentert mot det utbredtesynet om at vi trenger en vissarbeidskraftimport for «å fåhjulene til å gå rundt», blantannet i boka Arbeidskraft-import. Velferdsstatens redning– eller undergang?

KRONIKK

< Skaper nyunderklasse

Det er ikke nok søkere til dårlig betalte og slitsomme jobber. I stedet for å

forbedre arbeidsmiljøet, eller betale det som er nødvendig, vil utviklings-

minister Erik Solheim og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon

Hanssen importere 130.000 helsearbeidere.

DENNE KRONIKKEN handlerom risikoen for at det i vårtsamfunn skal utvikles en nyunderklasse, slik det gjør i landsom vi har mye til felles med.Det gjør det nødvendig å under-søke hva som skjer når vi impor-terer arbeidskraft.

Det kan være mange godegrunner til å ønske folk fraandre land velkommen tilNorge. For meg er det innly-sende at vi, som et rikt land, måta vare på folk som må flykte forå redde liv og frihet. Men «vårtbehov for arbeidskraft» er ikkenoen god grunn.

Det noen arbeidsgivere kantjene på å importere billigere,dvs. fattigere ansatte enn det dekan få på det norske arbeidsmar-kedet, kan ikke være en så storfordel for det norske samfunnetat det oppveier skadene vedstørre klasseforskjeller, somvantrivsel, et større Fremskritts-parti og for sterk belastning påvelferdsstaten.

Det er én side ved arbeidsinn-vandring som fagbevegelsen måha en særlig plikt til å ta seriøstopp: Hvordan påvirker import avarbeidskraft maktforholdetmellom partene i det norske

arbeidslivet? Hva skjer nårarbeidsgivere – private elleroffentlige – fritas fra å tilpasseseg det innenlandske arbeids-markedet?

«Fordi europeere ikke får nokbarn og lever så lenge, ville EUtrenge å importere 1,6 millionerinnvandrere årlig, bare for å holdeyrkesbefolkningen stabil mellom nåog til 2050. … Innvandrere har entendens til å injisere frisk energi,vitalitet og en uvanlig vilje til åarbeide hardt i lite attraktive job-ber. Hvordan kan Europa forenesitt økonomiske behov for flereinnvandrere med sin tilsynelatendepolitiske avsmak for dem?»

Eksperter i hele Europa, også i vårt land, ser ut til å være enigei det synspunktet som kommertil uttrykk i dette sitatet fra TheEconomist, 6. mai 2000. Detgjelder også politikere, uansettparti. Om noen skulle tru at SivJensens parti er unntatt, bør delese partiets prinsipprogram og

Carl I. Hagens taler om temaet i Stortinget, referert i min bokArbeidskraftimport (Pax 2005, s. 98–101). Fremskrittspartiet eret liberalistisk parti, og de vilgjerne ha billigere arbeidereutenfra, men stiller den beting-else at norsk arbeidervern ikkeskal gjelde arbeidsinnvandrere.

NÅR FOLK SOM STÅR for heltmotsatte interesser er så enige,er det god grunn til å se bedreetter. Men det er knapt nokmulig å finne et samfunnspro-blem som det hersker så storforvirring om som arbeidskraft-import. Det skyldes først og

fremst de moralske rammenefor debatten. Mye av det som måsies, kan tydeligvis ikke sies. Detfører til at de fleste av oss gårrundt med en ufullstendigforståelse av hva slik import gjørmed samfunnet.

Men la oss prøve å diskutereproblemet i klar tekst: Arbeids-

«Arbeidskraftimport har det til felles med

stoffavhengighet at dess mer vi importerer,

dess mer avhengig blir vi av mer import.»

fel_60-61 10-05-07 09:13 Side 60


KRONIKK

kraftimport forekommer fordiarbeidsgivere dermed får billi-gere arbeidskraft enn de ville fåved å ansette folk som alt varetablert i landet, innfødte ellerinnvandrere, dvs. ved å forbedrearbeidsmiljøet, eller betale detsom er nødvendig for å få folk tilå søke og beholde de aktuellejobbene. Dette blir gjerne kamu-flert ved at vi gir etater og bedrif-ter lov til å si at «Norge lider avarbeidskraftmangel», i stedet for«vi får ikke nok søkere til dårligbetalte og slitsomme jobber».

ARBEIDSKRAFTIMPORT harsom nødvendig konsekvens atde yrkene som det importeresarbeidskraft til, stagnerer ellersakker akterut i attraktivitet – iforhold til de grupper av lønns-

takere som ikkeutsettes for slik import. Dette erlett å se i andre land, der importhar vært praktisert i lang tid,som i det britiske helsevesenet,der pleiepersonalet er så drastiskunderbetalt at Noreena Hertzhar satt i gang innsamling for åhjelpe dem. Hun forteller ogsåat farlige bygningsjobber, som åfjerne asbestisolasjon, nå utføresav arbeidsinnvandrere utenverneutstyr til timelønner somer halvert fra 1980-åra, dainnfødte briter gjorde jobben(The Silent Takeover, s 60).

Når det gjelder yrker somhjelpepleiere, skal vi merke ossat import innebærer vedlikeholdav en lite attraktiv situasjon idette yrket, noe som igjen mågjøre mer import nødvendig.

Det er med andre ord minst likeriktig å si at import skaper per-sonellproblemer på sykehjem-mene som det motsatte, altså atimport er løsningen. For sann-synligvis forsterker arbeidskraft-import innfødte hjelpepleieresmotiver til å forlate jobben, ikkenødvendigvis fordi de ikke likerå arbeide sammen med folk fraandre land, men fordi yrketsakker akterut i forhold til alter-nativene. Arbeidskraftimporthar det til felles med stoffav-hengighet at dess mer vi impor-terer, dess mer avhengig blir viav mer import.

AV LETT FORSTÅELIGE grun-ner er det særlig jobber som kanutføres av folk med begrensede

verbale ferdigheter som stårutsatt til for arbeidskraftimport –som reingjøring, visse catering-yrker og transportjobber. Det erstort sett de minst ettertraktedearbeidsplassene på det norskemarkedet, og selv om fagbeve-gelsen gjør sitt beste, er det bareknapphet på søkere til slikejobber som kan spare oss foramerikanske tilstander. I USAkan en få slikt arbeid gjort for5–7 dollar per time. Det inne-bærer at arbeidskraftimport eren sikker måte å skape taperepå, og dette rammer naturligvisbåde de lite skoleflinke og deinnvandrerne som er kommet tillandet som flyktninger ellerfamiliegjenforente.

fel_60-61 10-05-07 09:13 Side 61

I løpet av våren kommer de førstemedlemmene til å bli kontaktet avSOS-barnebyer med spørsmål om devil være med å støtte Fagforbundetsbarneby i Angola i ytterligere to år.Det begynner å nærme seg to år sidenvi vedtok dette prosjektet på lands-møtet, og dermed begynner de førsteavtalene å løpe ut, sier 1. nestlederGerd Kristiansen i Fagforbundet. Tilnå har vi samlet inn 11,5 millionerkroner. Vi skal samle inn i alt 18 mill.så det er et stykke igjen, sier hun.

Det er lett å bli med for en ny peri-ode. Du kan gå inn på hjemmesiden,finne knappen for Fagforbundetsbarneby og svare ja til å bidra videreelektronisk. Alle bidragytere vil dess-uten få brev om dette, og så mangesom mulig vil bli kontaktet på e-postog telefon. – Jeg håper at så mangesom mulig blir med for en periode til,oppfordrer Gerd Kristiansen.

GJ


Fornavn:

Etternavn:

Adresse: Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer: Poststed:

Telefon: E-post:

Sted/Dato: Underskrift:

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner:

100,- pr mnd via avtalegiro



KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

Konto som skal belastes i 24 måneder

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

Mottakers kontonummer1602 44 17313

714004SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 OsloVerv

er: _

____

____

____

____

____

____

____

__Tl

f:___

____

____

____

Innbringende lotteri i Hordaland

Blir du med barnebyen i to år til?

Fagforbundet Hordalander engasjert i arbeidet medFagforbundets barneby. Påfylkesårsmøtet arrangertede lotteri og samlet inn120.000 kroner.

– Dere viser solidaritet i praksis, jegblir imponert og nesten rørt når jegmøter et slikt engasjement, sa BrittAasegg fra SOS-barnebyer da hunmottok sjekken på 120.00 kroner.

Medlemmene hadde selv lagetmange av de flotte premiene.Nestleder Haldis Revheim sto forstore deler av det praktiske arrange-mentet, og hun var også den som fikk gleden av å overrekke pengene. Pengene er samlet inn ved at tillits-valgte fra hele fylket har solgt lodd ifagforeningene. GJ

fel_62 10-05-07 09:14 Side 62


Det var med sorg ledelsen i Fagforbundet 3. mai mottok meldingen om Arne Bornsbortgang, 86 år gammel. Med Arne er ogsåden siste i den gamle garde av formenn ogledere i det tidligere Norsk Kommunefor-bund gått ut av tiden. I fagbevegelsen vil hanhuskes som en av etterkrigstidens storeledere, selv om han med sin personligtilbaketrukne lederstil ikke var blant de mesteksponerte i offentligheten gjennom oppslagmed store overskrifter i media.

Arne Born var med i Kommuneforbundetslandsmøtevalgte ledelse i 24 år, fra hantiltrådte forbundsstyret i 1958. I 16 av disseårene var han forbundets øverste leder, i detsom skulle bli en av de sterkeste vekstperio-dene et LO-forbund noen gang har hatt. Idenne tiden var han også medlem av LOssekretariat. På landsmøtet i 1966 vakte det enviss oppsikt at Arne, som den første medfunksjonærbakgrunn, ble valgt til formann.En historisk kuriositet å merke seg er atNKF-veteranen Einar Gerhardsen, somgjennom hele sitt liv var en fast og aktiv gjestpå landsmøtene, den gang trakk ham til sideog med formanende ord på veien ba hamaldri å glemme at NKF i utgangspunktet varet arbeiderforbund. Arne kunne da beroligelandsfaderen og sitt store ideal med sinyrkesbakgrunn som transportarbeider iungdommen.

I nesten bokstavelig forstand skulle Arnesliv vokse sammen med forbundets. Han blefødt i Oslo i NKFs stiftelsesår i 1920. Som16-åring avbrøt han skolegangen, fikk seg«ærlig arbeid» som han sa, bl.a. som havne-arbeider. LO-medlem ble han i 1937 da hanble ansatt som sjåfør i engros-firmaet Jensen& Co i Torggata, der han også ble tillitsvalgtsom merkeselger i Transportarbeiderfor-bundet.

Under krigen kom Arne med i motstands-arbeidet, der han bl.a. deltok i den organi-serte spredningen av illegal presse og annentrykt nyhetsformidling. Med sitt kjennskap

til byens engros-forretningeri matvarehandelen var hanlenge også med på å«tømme» varelagre for herm-etikk og annen proviant, i enring som fraktet forsyningerut til «gutta på skauen».

Fra 1949 var han ansatt vedOslo likningskontor, og orga-nisert i Tjenestemannsfor-eningen ved rådhuset. Avde-ling 195 i NKF var da landetsstørste funksjonærforeningder han ble formann fra 1955til han på landsmøtet i 1962ble valgt som forbundetsopplysningssekretær påheltid. Kommuneforbundetvar i sin tid drivkraft og initi-ativtaker for AOF i Norge, og det var på dettefeltet Arne Born gjorde en av sine størsteinnsatser i fagbevegelsen. På 60-tallet gjordehan en pionerinnsats i å effektivisere ogmodernisere tillitsvagtsopplæringen. NKF-skolen i tre trinn ble et mønster for andre ifagbevegelsen, og en systematisk forbere-delse for å delta på LOs høyskole påSørmarka.

Under Arnes ledelse fikk NKF som detførste i LO, sitt eget handlingsprogram, sompolitiserte forbundet i retning av en vidsamfunnsorientering, ved siden av det obli-gatoriske tariffarbeidet med å forbedremedlemmenes lønns- og arbeidsforhold.Grunnlaget for NKFs voldsomme vekst fravel 60.000 medlemmer til 200.000 på 1980-tallet, ble lagt ved omorganiseringen medlokal delegering og det systematiske verve-arbeidet som ble gjort på denne tiden. Det erikke minst Arnes fortjeneste at forbundetgjennom det fagligpolitiske samarbeidet fikkgjennomført en felles personalpolitikk for deansatte i hele kommunenorge.

Da Arne Born som leder av LOs desidertstørste forbund, ble forespurt om å la seg

velge inn i Arbeiderpartiets sentralstyre,valgte han å takke nei. Det passet ham bedreå konsentrere seg helt og fullt om NKF, og laen annen i ledelsen representere NKF ipartiet.

Både som kollega og leder var det Arnesstil å skape nærhet og trygghet rundt seg. Enegenskap han delte med Einar Gerhardsenvar hans unike evne til å huske og kjenneigjen folk fra lang tid tilbake, enten det varmedlemmer fjernt og nær eller tillitsvalgtehøyt og lavt i systemet. Hans rause og inklu-derende væremåte også overfor folk somikke delte hans synspunkter, gjør at hanennå huskes som en fagbevegelsens gentle-men av alle som fikk lære ham å kjenne.

Våre tanker går i dag først og fremst tilArnes livsledsagerske Siw, sønnene Øyvind,Egil og Svein og familien som har mistet etenestående varmt og sjenerøst menneske.

Arkivfoto

leder i Fagforbundet

Minneord

Arne Born er død

fel_63 11-05-07 12:54 Side 63


OSS

Når Fauzia Hussain kommer påjobb om morgenen, er e-postbok-sen som regel smekkfull avsøknader og andre brev til Plan-og bygningsetaten i Oslo.

– Jeg jobber i dokumentsente-ret i plan- og bygningsetaten.Tidligere het dokumentsenteretarkivet, fortellerHussain.

Hun er ansattsom arkivkonsulent,og sammen med deandre på avdelingenmottar hun post,registrerer den,skanner inn doku-menter og tilrette-legger saker for saksbehandlerne.Så kan saksbehandlerne ta oppalle dokumenter på skjermen sin.

– Avdelingen vår er ansvarligfor å lære opp alle i å jobbe digitalt med dokumentene, forteller Hussain.

– Vi sier at originalen er påskjermen, mens kopien er påpapir. De fleste synes det er greitå jobbe slik, men noen saks-

behandlere kommerfortsatt til oss oghenter saksmappamed papirer, sierHussain, somnettopp har kommettilbake fra fødsels-permisjon.

Hun deler arbeids-dagene mellom

jobben i etaten og vervet somungdomstillitsvalgt i Fagfor-bundet Oslo.

– De fleste hos oss er organisert i Fagforbundet. Det harheller aldri vært noe problem formeg å få tid til å utføre opp-gavene som tillitsvalgt. Jeg ermest stolt av at vi har fått til e-arkivet i etaten, sier Hussain.

Hun fikk med seg komiserien

Etaten som gikk på tv i fjor høst,der handlingen er lagt til plan- ogbygningsetaten.

– Den var jo veldig overdrevet,men jeg kjente igjen skjemaenede brukte.


Stolt over e-arkiv

< ARBEIDSGLEDE

Fauzia HussainArkivkonsulent i Plan- og bygnings-etaten i Oslo. Ung-domstillitsvalgt iFagforbundet Oslo.

Fagforbundet Hamarøy har delt utnåler til medlemmer som har 25års medlemskap i forbundet. Disseer Tordis Andreassen, GunnHaukås, Ingeborg Dypvik, ThorvaldMikkelsen, Ruth Strand, EllenHansen, Sissel Olsen. Foran HildaEgerdahl.

Inger W. Gerhardsen og BorghildSchultz var ikke til stede da bildetble tatt.

I tillegg ble det delt ut 40-årsnålfor 40 år i LO til Magna Berg ogAud Bakkeli.

Tekst: Ellrid Eilertsen

Fagforbundet i Nordland samarbeidermed SV, Ap og Sp. Målet for valgkamp-arbeidet er å få valgt politikere i kom-mune- og fylkesting som står oss nærtpolitisk. Det vil si at de prioriterer offent-lig velferd framfor privatisering og kon-kurranseutsetting, at de satser på felles-skapet og samarbeid med de ansatte.Målet er å få flest mulig rødgrønne kom-muner i september.

Tekst og foto: Erna Solbakk

Samarbeidspartnerne (f.v.) SigneRasmussen (Fagforbundet), KirstenHasvoll (SV), Tore Jakobsen (Fagfor-bundet) og Gunnar Skjelvik (Ap).Janne S. Nordås (Sp) var ikke til stededa bildet ble tatt.

Rødgrønne kommuner

Foto

: Per

Fla

ksta

d

25 år i forbundetUnder årsmøtet til Fagforbundetavd. 468 på Haugesund sjukehusble følgende hedret for 25 årsmedlemskap: Ellen Aksdal, VårinBrochmann, Berit Samdal Fredheim, Berit Haaland, Laura Hetland, SylviE. Kobbeltvedt, Inger Lippestad, Henny Mikkelsen, Irene Risanger, BritRødne og Ragnhild Tjessheim. Dagmar Ervik og Anbjørg Hetlesetherble hedret for 40 års medlemskap i LO.

Til stede var f.v. Sylvi E. Kobbeltvedt, Brit Rødne og Vårin Brochmann.Tekst: Vemund Gjesholm

Jubileum i Hamarøy

fel_64-65 11-05-07 12:55 Side 64

Heder fra forbundetFagforbundet Ringerike hedretmedlemmer under en tilstelning i Ringerike rådhus. Det ble delt ut40-årsmerker til medlemmer somhar vært tilsluttet LO i 40 år, og firemedlemmer med mer enn 20 års

fartstid som tillitsvalgte, bleogså hedret.

Fra høyre Knut Erik Soknesog Margareth Wilthil.Hederstegn ble tildelt Liv Olsen, Egil Fjeldstadog Kirsten Orebråten. Tilhøyre, leder i Fagforbun-det Ringerike, May BrittSundal. Tord Eriksen varikke til stede da bildet bletatt.

Åse Aronsen har vært tillitsvalgt ifagbevegelsen i over 20 år, og harhatt alle sine tillitsverv i Rælingenkommune.

Første perioden var 1975–1979.

På Bakkehuset fikk hun stort settalle til å organisere seg. Neste peri-ode var fra 1988 til 1996, og så fra1998 til dags dato.

Hun har vært plasstillitsvalgt, i

forhandlingsutvalg, seksjonsleder,nestleder og nå sekretær.

– Masse moro, men også myeslit og tårer. Men jeg ville ikke værtforuten, sier Åse. Tekst: Arne Løseth

Engasjert tillitsvalgt


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Askøy har hatt en markering formedlemmer som har vært 25 år i Fagforbundetog 40 år i LO. Varaordfører Øysten Holmeliddelte ut merker og roser til jubilantene.

Tekst: Elsa Heradstveit

Bak f.v.: Anne Grete Dale, Turid Salamonsen, Lasse Nepstad.Midten f.v.: Grethe Irene Demring, Signy Dumben, Toril Frugård, Gunn M. Haugen, Aslaug Strand,Hildegunn Skiftesvik, Solfrid Fromreide.Foran f.v.: Magnhild Fauskanger, Elsa Heradstveit (tidligere leder), Kari Bratland (40-årsmerket),Arne Edvard Meling (leder), Bergliot Fondevik.

Heder og æreFagforbundet Eidsberg/Trøgstadavholdt sitt årsmøte på Heggin.Etter gode forberedelser gikkårsmøtesakene greit unna, ogetterpå var medlemmene inviterttil sosialt samvær med musikk,mat og prat. 25-årsjubilantenefikk velfortjente blomster ognåler.

Tekst: Ragnhild Strengen

Merkefest i AskøyStor stas i NissedalFagforbundet Nissedal avd. 617har avvikla sitt årsmøte der OddEikåsen og Ellen Marie Nordbøblei hedra med 25-årsmerke ogdiplom.

Den tredje av jubilantane,Ingebjørg Kvås, var dessverreforhindra frå å møte på festen.

Tekst: Ingrid Felli Sandåker

F.v. Kirsten Halvorsrud, Gunnar Johnsrud, Judith Larsen, Anne M. Nilsen, Bjørg Granli. Ikke til stede: Elsa Kolshus (40-årsjubilant), Mary Langerud, Randi Levorstad, Aase Rustad, Synnøve Tangen, Anne-Lise Olafsen.

Merker og diplomFagforbundet Flatanger har over-rakt jubileumsmerker til medlem-mer med 25 års medlemskap. Fra v. nestleder Ingunn E. Torger-sen, Gretha Dahle, Laura Sve Øieog Grete Nordhaug Lien.

Tekst: Sissel Skorstad

Foto

: Ole

Mar

tin L

erfa

ldet

Jubilanter i HemnePå årsmøtet den 24. januar deltok en av i alt fem 25-årsjubilanter som ble hedret med nål, diplom og blomster.

På bildet er jubi-lanten Nils Steinveg sam-men med HTV Eva Tetlie, som foretok utdelingen.

Tekst: Synnøve Hellevik

fel_64-65 11-05-07 12:55 Side 65


«Målet med arbeid er å vinne fritid.» INGE LØNNING

Kon- flikt

Fordi

Blyg Dum Opp-

kvikke

Arve- rett

Prakt- full

Over- klasse

Ille

Uttalte

Styrke

Pike navn

Stilne

Bildel

Am. stat

Tittel Pike navn

Pike navn

Beist Skeiv

Glis Binde

Lukte Plagg Land

Spor

Beslutt-som

Varm

Plante-del

Avkjølt

Sjødyr

Spotte Pike navn

Snekkerredskap

Opp- stuss

Klok

Opp- blåst

Tallord

Viser

Sverige

Norsk elv

Trist

Hus- arbeid

Jorde Ned- brutt

Banning

Vari- abel

Rett

Pike navn

Spydig Dyre- gård

Kløft Jente

Frost Antyde

Pike navn

Trivsel

Fugl

Løs- ulla

Konkur-ranse

Avis

Der- etter

Grov

Bekreft-else

Lever Nynorskpron.

Løfte

Byrde

Tall

Vasse

Lever

Hermod© 10511-2006

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Ingrid Stenersen2760 Brandbu

Anne LIse Stafseng2340 Løten

Jarle Bjerkås9161 Burfjord

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juni!Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

F B D BN I E S E V R I M L E

Å R S T I D M E D IK U R P U N N

R E I D A R E S T E RF U G A G N F I A

K L A M M E R D O NO P P S K Å R E T P R B E D R A G

R O A R O G S E S E A D L EE L L A N E T T T O R T U R LS E T O M V E I L E II N T M E M B E T V I N G ED A S K E N A I N A G A L

B E I S K T U R I D E I T E S TN K O K E A N E R N Y Å R ET R E G R A N G L E G A

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 2

fel_66 10-05-07 09:16 Side 66

Totusenogsju– Dette har aldri noen fortalt meg før!

Femåringen har ei bekymra fure i panna. Det er første mai totusenog-sju, og verdensproblemene har slåtthenne med krafta til en bulldoser.Kvelden før fastslo hun sitt eget parolegrunnlag, ingen skulle værefattige eller rike, bare tjene akkuratpasse, og fattigdommen hun haddesett i Afrika, skulle bort. Hun harfredsmerke på jakka og ser fram tildagen da «det finns inga soldatermer, det finns inga gevär».

Men klimaendringene. De skumle,skumle klimaendringene.

– Jeg gleder meg til jeg blir sågammel at jeg dør, for da trenger jegikke vann mer, hikster hun, og jegtar henne i armene og sier at nei da,det er ikke sånn at vannet kommertil å forsvinne, noen steder blir detnok tørrere og mer ørken, men andresteder blir det mer regn, og dessutenhar vi jo gått i tog og sagt at nå må vi slippe mindre gasser ut i lufta, deter det faktisk ganske mange sommener, også av de som bestemmer i verden. Jo da, det er skummelt,men det fins håp. Mye håp. For degog for meg og for hele verden, sierjeg, men jeg er redd, jeg også.

En femåring skal ikke frykte fram-tida. Men en femåring skal ikkejuges til heller, skal ikke kommehjem og si at de voksne i barnehagensier at det ikke fins barnesoldater,men det har jeg jo sett på tv, hvorforsier de at det ikke fins barnesoldaternår det ikke er sant?

For det fins ting i verden det erverdt å bry seg om, og dem du bryrdeg om juger du ikke til, om det eraldri så skummelt. Man kan lagebilene og fabrikkene sånn at de slipper ut mindre gass, sier hun, ja,sier jeg, det er en god idé.

Men jeg sier ikke at arbeidsgiverenmin ikke vil gjøre det før i 2013.

Even Tømte

TEGNESERIE PETIT

fel_67 10-05-07 09:17 Side 67


Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 OsloBesøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Haakon VIIs gate 5, 0161 OsloTlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusLilletorget 1, 0184 OsloTlf. 23 06 27 70Faks 23 06 27 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 1864 Vika, 0124 OsloBesøksadr. Haakon VII’s gate 5ATlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 6/7 31. MAI 18. JUNI

NR. 8 9. AUG 27. AUG

NR. 9 30. AUG 17. SEPT

NR. 10 27. SEPT 15. OKT

NR. 11 25. OKT 12. NOV

fel_68 08-05-07 12:36 Side 68

ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.


fel_69 08-05-07 12:37 Side 69

JOB

BLI

V

«Man trenger ikke åreise så langt.»

fel_70 10-05-07 09:18 Side 70


– Men jeg kom fram til at det ikke var noenvits i å stå i en iskald dusj og rive i stykkertusenlapper. Det er jo det seiling er, ikkesant.

Han vet hva han snakker om. I dag erdet omtrent ni år siden han gikk i landetter en to år lang seilas i Karibia.Skuta var han selv med på å bygge, såhva det koster av slit og penger, erhan fullt klar over.

Med en 40 år gammel 22 fotssnekke – med dertil motorifølge ham selv – slipper hangjeld. Og når man ikke harflere tusen kroner i renteut-gifter hver måned, blir det jo merlystbetont også, mener han.

Selv om det nesten kan bli for mye av detgode.

– Forrige sommer sto jeg med hue i moto-ren hele tida. Til slutt måtte jeg bytte bæreposehver gang jeg hadde vært på båtutstyrsbutikk,for at ikke kona skulle se hvor mye jeg kjøpte.

Han ler.– Men alle burde i grunnen ha et slikt

furterom, et sted hvor man bare kan sitte ogsurre, drive med sitt eller bare planlegge hvaman skal drive med.

Det er drømmene som teller. Så nøye for-

beredelser til tross – det er ikke jord-omseiling som står på dagsorden.

– Man trenger ikke å reise så langt.Bare å sitte og blåse røykringer mensman tøffer rundt på fjorden, det ernoe. Det holder med en tur til Hoved-øya.

Og iblant kan man tøffe seg helt tilDrøbak, hvor familiens hytte ligger.

– Turen tar drøyt tre timer medsnekka, men det er bedre enn åsitte i kø på Mosseveien, ikke

sant?Innimellom båtpussingen jobber

han som miljøarbeider, med psykiskutviklingshemmede. Med mange og

lange turer i Sørøst-Asia bak seg, harPetter allerede dratt verden inn i dagsenteretpå Haugenstua. Nå hender det at alle drar påbåttur, sammen.

– Bare det å styre en båt, er jo spennende.Det går ikke fort, men det er de som styrer. Og på vannet er det god plass. Da er det ikkeså farlig.

Det fins ingen nedre grense for glede.– Og med en pose reker og en øl, så er man

akkurat som alle andre. Det er nok.Tekst: SANDRA LILLEBØ

Foto: GREG RØDLAND BUICK

Alder: 49 årYrke: Miljøarbeider

Jobbsted: Stovner, OsloSivilstatus: Gift, ett barn

Fritid: Reiser og båtliv

JOBBLIV

Petter Eriksen

Petter Eriksen drømte om egen seilbåt.

Med huei motoren

kon_71 09-05-07 09:48 Side 71

Foot-printModell 23950

Kvalitet:Oil nubukk med

innersåle av skinnFarger: Sort - Kamel

Størrelse: 36 - 46Normalpris kr. 299,-

La SantaModell 25040

Kvalitet: Skinn meduttagbar såle, strikk og borrelåslukking.

Farge: HvitStørrelse: 36 - 41

Normalpris kr. 299,-

Praxis ASSvarsending 8553

0097 Oslo

Send eller fax kupongen (57 69 46 01) - eller bestill via www.praxis.noModell nr./navn Farge Størrelse Antall

Navn

E-post

Faggruppe

Adresse

Postnr. Sted

Telefon

�

Populære modellertil jobb og fritid!

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand · Telefon: 57 69 46 00 · Telefax: 57 69 46 01 · E-post: [email protected] · Internett: www.praxis.no

Da model 23950 er liten i størrelsen, anbefaller vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker.

Ja takk,jeg vil gjerne hatilsendt Praxis-

katalogen med hele kol-leksjonen av arbeidsklær,fritidsklær og fottøy.

Tilbudet gjelder til30.06.2007 og er inkl. 25%mva. Varene sendes ipostoppkrav med etporto/oppkravsgebyr påkr. 99,- Full retur- ogbytterett innen 14 dager.

Fag

blad

et n

r. 5

- 2

007

Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med hverken kvalitet eller pris.

BravaModell 23960Kvalitet:Sporty sandal med myk og fleksibel såleFarger: HvitStørrelse: 36 - 43Normalpris kr. 299,-

MurciaModell 25030Kvalitet: Skinn med uttagbar såle og strikk over vristen.Farge: Hvit/lys blåStørrelse: 36 - 41Normalpris kr. 249,-

Dame t-shirt Modell 98508Dame t-shirt med korte ermer i 100% bomull.Formsydd og rund hals.Normalpris kr. 149,-

MallorcaModell 24080

Kvalitet: Skinn meduttagbar såle

Farge: Hvit/lys blåStørrelse: 36 - 42


IbizaModell 24090

Kvalitet: Sporty sandal med myk og fleksibel såle

Farge: Lys blå - NavyStørrelse: 36 - 42


FRITTVALGSpar opp til 30%

Fritt valg 2 par kun

350,- FRITTVALG

Fritt valg 2 par kun

500,-

SPAR33%Bestill på 57 69 46 00

Fritt valg 2 stk. kun

200,-

RødS - 3XL

HvidS - 4XL

Lys blå S - 3XL

Turkis S - XXL

Lys lime S - XXL

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

kon_72 09-05-07 11:58 Side 72

Fagbladet 2007 05 - KON

Documents

Transcript of Fagbladet 2007 05 - KON