Fagbladet 2009 01 - KON

Forsidefoto:

Erik

M.S

undt

<S

EK

SJ

ON

KO

NT

OR

OG

AD

MIN

IST

RA

SJ

ON

NAV – Nesten Alltid Vanskelig 9Entusiasten Morten Krogvold 20

Hjem til din historie 32Snart klar for eldrebølgen 52

>

GLØDER FOR GAZASIDE 14

Nr. 1 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

kon_01:Fagbladet 15-01-09 06:57 Side 1

2 < Fagbladet 1/2009

INNHOLD >

9 TEMA: NAV – Nesten Alltid Vanskelig14 Fordømmer Israels terrorbombing16 Høvdingsetet Borg20 PORTRETTET: Ansikt til ansikt med entusiasten26 Hyppige treff

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON40 FOTOREPORTASJEN: Ser du diamanten?46 Aldri hodet over vannet52 Snart klare for eldrebølgen

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt38 Seksjonslederen49 Debatt54 KRONIKK: Hvor går Island?56 Oss58 Kryssord59 Tegneserie og Petit62 JOBBLIV: Kick av å krasje

46 >

FattigedrømmereLouise fra Ecuador har reparertsko i New York i 18 år, og har ikkesett familien sin på like lenge.Den amerikanske drømmen hand-ler for svært mange ikke om å blirike, men om å skrape sammennok til mat og husleie.

Pilotyrke som sekretærRelevant kompetanse skal gi uttelling i lønn. Arbeidsgiver

har frist til 1. april med å kartlegge ansattes formal- og

realkompetanse. Nettverksbygging, service og ergonomi er

også viktig for sekretærene, og var tema på fagdagene

før nyttår.

30 >

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Foto:H

enrikPryserLibell

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003,St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00ISSN 0809-9286

KONSTITUERTANSVARLIG REDAKTØRÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

TYPOGRAFKnut Erik [email protected] 23 06 44 70

I permisjon:Vidar EriksenKristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømVegard Velle

MILJØMERKET

241 393


Konflikten i Midtøsten er lenger unna en fredelig løs-ning enn på lenge. Israel må stilles til ansvar for de sisteukenes krigshandlinger. Men også verdenssamfunnet –med USA i spissen – har et ansvar. For eksempel ved åbruke de samme virkemidlene overfor Israel som overforandre krigsherrer.

Konflikten i Midtøsten er ikke en religionskamp. Deter ikke en kamp mellom jøder og muslimer, men enkamp om land, vann og rettigheter i et lite landområde.Israel har i 60 år og med resten av verden som stilltiendevitner, stadig styrket sin stilling som den sterke part.Ulovlig bosetting, bygging av muren, hundrevis av kon-trollposter og blokader gjør hverdagen håpløs for denvanlige palestiner.

Akkurat nå pågår intense forhand-linger om våpenhvile. Kanskje har delykkes å få til en avtale når detteleses. Likevel er det langt igjen førpalestinere og israelere kan leve i tolikeverdige stater.

Her hjemme har palestinernes lidelser vekket mangeav oss til å vise solidaritet. Fagforbundet har bevilget enhalv million kroner til Norsk Folkehjelps arbeid i depalestinske områdene. Titusener har deltatt i fredeligedemonstrasjoner. Med tente fakler har kvinner og menn,unge og gamle, jøder og muslimer, kristne og ikke-religiøse ytret et felles ønske om fred i Midtøsten.

Israels krigshandlinger vekker også sinne og fortvilelsehos mange av oss. Dessverre er det noen få som lar dettefå utløp i form av vold og hærverk. I en demonstrasjonfor fred, er det provoserende når noen velger å brukevold som et kampmiddel. Spesielt fordi det er nettoppvolds- og krigshandlingene i Midtøsten vi demonstrererimot.

Vi kan ikke godta at noen ønsker å flytte det som skjeri Gaza, til Oslos gater. Vi kan heller ikke godta at noenbenytter anledningen til å gjøre hærverk. Det bidrar ihvert fall ikke til fred i Midtøsten. I verste fall kan opp-tøyene føre til svekket sympati for palestinerne og taoppmerksomheten bort fra det som skjer i Gaza.

All oppmerksomhet og alle krefter må brukes til å fåen fredelig løsning i Midtøsten.

Fagbladet 1/2009 < 3

LEDER

ÅSLAUG RYGG

ANSV. REDAKTØR

«All oppmerksomhet og

alle krefter må brukes til

å få en fredelig løsning

i Midtøsten.»

Kampen for fred

14 >

BrennendeengasjertFagforbundets nestleder Gerd Kristiansenog rådgiver Hermann Albert var to avmange tusen som gikk med tente fakler isolidaritet med ofrene i Midtøsten. I enmeget skarp uttalelse fordømmerFagforbundets forbundsstyre denisraelske terrorbombingen.

Nav for viderekomneNår 400.000 saker skal behandles hver måned, må noe nødvendig-

vis gå galt. Elendighetshistoriene om Nav, om tårer, sinne

og frustrasjoner både blant brukere og ansatte har vært for mange.

Men hvor butta det? Vi har oppsummert spillet om Nav.

9 >

Foto:E

rikM.S

undt

Illustrasjonsfoto: Thomas Rasmus Skaug

KONTROLLERTOPPLAG1. HALVÅR 2007: 302.387

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no

Send tips [email protected]

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

TEMA

fel_03:Fagbladet 16-01-09 12:40 Side 3

NYTT


< GRATIS PÅMILJØSTASJONEN

Kommunestyret i Surnadal la pårenovasjonsavgiften med 150kroner, og sa samtidig at detetter 1. januar skal være gratis ålevere grovavfallet på miljøsta-sjonen. Betalingen skjer nemliggjennom den ordinære renova-sjonsavgiften.

< BUSSELSKAP KREVERKOMPENSASJON

Busselskapet Tide mener atutbyggingen av Bybanen iBergen har påført dem storeekstrakostnader, blant annetfordi flere busser har krasjet.Nå krever selskapet over 8 mil-lioner kroner i kompensasjonfra fylket.

< ETISKE KRAV

En ny lov om offentlige anskaf-felser har trådt i kraft i Sverige.I likhet med i Norge åpner denfor å stille etiske og miljømes-sige krav som kontraktsvilkår. Ien fersk undersøkelse svarer niav ti svenske kommunepoliti-kere at de stiller seg positive tiletiske krav i offentlige innkjøp.

< AVFALL I NORD

Landsdelsutvalget har sammenmed avfallselskapene satt i ganget prosjekt som tar sikte på åutrede framtidige behandlings-løsninger for avfall i Nord-Norge. Bakgrunnen er atdeponiforbudet har aktualisertbehovet for alternative behand-lingsanlegg for avfall.

< – BEDRE SPRÅK GIRMINDRE HELSEFARE

– Alle virksomheter har ansvarfor å tilrettelegge arbeidsforhol-dene slik at man ikke blir utsattfor helsefare. Informasjon ogopplæring på et språk manforstår er nødvendig for å unngåskader og ulykker, sier direktørIngrid Finboe Svendsen iArbeidstilsynet.

Belastningslidelser itypiske kvinneyrker skalfortsatt ikke gi yrkesskade-erstatning, mens skaderetter personløft skal sikresbedre. Regjeringens forslagtil nytt lovverk for yrkes-skader berører tusenvis avFagforbundets medlem-mer.

Med forslaget til ny arbeids-skadeforsikring tar regje-ringen fatt i en kostbar ogvrien nøtt – både juridisk,økonomisk og når det gjelder like-stilling.Hittil har yrkesskadeerstatningen

kommet dels fra folketrygden ogdels fra forsikringsselskapene. Nåforeslås det å erstatte dette med énfelles arbeidsskadeforsikring.Dagens ordninger for yrkes-

skade har fått mye kritikk fordi dedekker arbeidsskader i typiskemannsyrker, mens skader i typiskekvinneyrker avskrives som normalarbeidsbelasting.Det nye forslaget omfatter løfte-

skader, mens belastningslidelserikke er med.

Angår mangeI forrige nummer skrev Fagbladetom en hjelpepleier som er ufør pålivstid etter et løft av en 120 kilotung, delvis lam pasient på tampenav en stresset nattevakt.Alle er enige om at hun ble

skadet i det øyeblikket hun løftetden uvanlig tunge pasienten. Mendet var ikke nok. Vanlige arbeids-oppgaver gir ikke erstatning, mente

trygderetten. Nor-malt arbeidspress,sa også lagretten– riktignok meddissens. Fagfor-bundet har anketsaken til Høyeste-rett.Med det nye

lovforslaget villekanskje hjelpe-pleieren fått yrkes-skadeerstatning.

BelastningslidelserFagforbundet avviste et tidligerehøringsutkast til ny lov fordi detikke gikk langt nok i å gi erstatningfor belastningslidelser. Den gangforeslo et utvalg å ta inn enkeltelidelser, men ikke de som er knyttettil nakke og rygg, og derved faltkvinnearbeidsplassene utenfor.Nå skal det nye forslaget stu-

deres nøye. Høringsfristen er12. mars, og departementet tarsikte på å legge fram et lovforslagi løpet av våren 2009.

Tekst: TITTI BRUN

Fagbladet nr. 8/2008.

Arbeidet med å gjøre Ringeriketil en modellkommune er av-sluttet. Fagforbundet menerprosjektet ikke er etablert etterintensjonene.

Trepartsavtalen «ModellkommuneRingerike» ble undertegnet avordfører, rådmann og organisasjo-nene for to og et halvt år siden.– Vi visste jo at det var noen

utfordringer, men vi ønsket veldigsterkt og lenge å få til et sliktsamarbeid, sier leder av Fagforbun-

det i Ringerike, May-Britt Sundal.Hun mener at intensjonene i

avtalen ikke er fulgt opp. Etter toog et halvt år var partene fortsatt ien slags oppstartfase, og mange avde gode prosjektene var ikkekommet i gang.– Vi tror at innbyggerne i Ringe-

rike er tjent med at alle parter haren felles forståelse av hvilke utfor-dringer kommunen har.– Nå kommer vi rett og slett

ingen vei i forhold til de utfordrin-gene om omstilling som kommu-

nen står overfor. Derfor vil vi ikkebruke mer ressurser på prosjektet,sier Sundal.Hun har full støtte fra Fagfor-

bundet sentralt:– Vi har prøvd og prøvd å få

prosjektet etablert etter intensjo-nene, men det har vi ikke klart. Dafår vi kutte ut og se hvilket sam-arbeid vi kan ha på andre områder,sier Gerd Eva Volden i Fagforbun-det.

Tekst: SIDSEL HJELME

Gir opp modellkommunen

8 < Fagbladet 8/2008 Fagbladet 8/2008 < 9

TEMA YRKESSKADE YRKESSKADE TEMA

Hjelpepleier Dagny Gjøse er livsvarig ufør etter en løfte-

ulykke på jobb. Men hun får ingen yrkesskadeerstat-

ning. Staten mener det er en skade hun må regne med

fordi hun jobber i helsevesenet. Nå tar Fagforbundet

saken til Høyesterett.Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND

Gjøse ble skadet i løpet avnoen helt bestemte minut-ter i september 2005,mens hun løftet en pasi-ent. Nav har avslått søkna-

den om yrkesskadeerstatning. Nåprøves saken for retten. Jeg følger medi Gulating lagmannsrett i Stavanger –som skal avgjøre Dagnys framtid.

88 prosent går til mennKvinner i omsorgsyrker får sjeldenyrkesskadeerstatning. Selv om allstatistikk viser at så mange som åtteav ti i omsorgsyrker blir uføretrygdet.Bare to av ti makter å stå i jobben tilde blir pensjonister.

Normalt arbeidspress, mener staten.Faktisk går 88 prosent av all yrkes-

skadeerstatning til menn.En rørlegger som forløfter seg fikk

erstatning fordi han ble overrasketover at rørene var lengre enn hanregnet med. Asfaltarbeideren fårerstatning når musklene er ødelagtetter bruk av vibrerende maskiner.

Hjelpende håndTilbake til septembernatten 2005.Inne på Rovikheimen sykehjem iSandnes kommune går Dagny natte-vakt – alene med 19 pasienter. De allerfleste er demente.

Dette kan hjelpepleier Dagny. Hunhar jobbet i 25 år, uten en skade. Hunelsker jobben sin. Hun har mangevakre minner.

Til tider er jobben tøff; når hun eralene med døende. Når hun må bein-

fly hele vakta for å trøste og stelle sinedemente pasienter. Pasienter som erdin og min mor, far, tante eller venn.

Morgenstellet er slitsomt, men detpleier å gå greit. For de hjelper hver-andre på tvers av avdelingene.

Rødt’ lysMen denne vakta er uvanlig. De gamleringer i ett, ringer fordi de trenger noeeller noen. Både på de andre avdeling-ene og på Dagnys. Samtidig.

Ekstra ille er fru X. Hun vil stadig utav senga hele natta igjennom – hunhar glemt at hun ikke lenger er i standtil å stå. Kommer hun seg ut av senga,så faller hun om. Men det skjønnerhun ikke – for hun husker det ikke.Dagny bekymrer seg for at fru X igjenskal brekke beina. For å sikre henne,har Dagny festet snora i pyjamasenhennes. Og fordi fru X er ekstremt

«Jeg så påansiktet hennes

at detgikk galt».

ETT ØYEBLIKK ER NOK<

ODDNY OSBERG

ALVOR: Advokat Anne-GreteRønning-Aaby slåss mot urett-ferdigheten som rammerDagny Gjøse.

Litt bedre forsikringfor arbeidsskader

fel_04-05:Fagbladet 16-01-09 13:01 Side 4


NYTT

Kurdiske Sabah Magid reiser islutten av januar tilbake til hjem-byen Kirkuk i Nord-Irak etterforgjeves kamp for arbeids- ogoppholdstillatelse.

Den 33-årige asylsøkeren SabahMagid var en godt integrert og enverdsatt medarbeider i Sandefjordkommune. Etter at utlendingsmyn-dighetene avslo oppholdstillatelse,må han ut av landet. Han drar medblandede følelser.– Jeg ser fram til å møte moren

og familien min, og min forlovedesom har ventet på meg. Samtidiger jeg trist og lei meg fordi jeg måforlate Norge og ikke kan kommetilbake, sier Sabah. Han er nervøsfor hvordan han vil takle tilværelseni Irak.– Situasjonen i Kirkuk er kaotisk.

Du er aldri sikker når du går ut, dukan du bli kidnappet eller drept nårsom helst, sier Sabah Magid tilFagbladet.

Takker alleSabah håper han kan få bruke kref-tene sine i gjenoppbyggingen av

hjemlandet. Men han vet ingentingom hva framtida vil bringe.Asylsøkeren og sosionomen,

som flyktet til Norge for seks årsiden, vil gjerne takke alle som harstøttet ham.– Jeg er veldig takknemlig for all

støtten fra sandefjordingene, fra

ordfører Bjørn Ole Gleditsch, frabarn og unge, fra Eddie Whyte ogPetter Brynhildsen i Fagforbundet iSandefjord. Det har vært utroligflott.– Jeg har også satt svært stor

pris på støtten fra den gamle sjefenmin og fra advokat Petter Kirkeby

som har arbeidet gratis i mangetimer for å hjelpe meg. Dette er jegveldig takknemlig for, sier SabahMagid.

Utestengt fra SchengenKampen for å få lov å bli i Norgehar vært lang for Sabah. Han harlevd i usikkerhet og uten inntekter iover tre år, og opplever at myndig-hetene har sultefôret ham ut avlandet. Kommunens straff for å hamisforstått utlendingsloven var enbot på kr 40.000. Sabahs straff er athan er utestengt fra Schengen-området på livstid.– Dette er urettferdig, sier Eddie

Whyte, nestleder i FagforbundetVestfold og en sterk støttespiller forkurdiske Sabah Magid fra førstedag.– Regjeringens politikk om inklu-

dering og integrering virker heltmeningsløs når mennesker medsærskilt kompetanse og erfaringblir kastet ut av landet mens viroper høyt om behovet for flerekvalifiserte medarbeidere fra utlan-det, sier Eddie Whyte til Fagbladet.

Tekst:MONICA SCHANCHE

Sabah drar – takker for støtten

FARVEL: Sabah Magid trosser fare for eget liv og drar til bake til Irak.

Klima, globalisering og eldre-bølge blir de store utfordringenede neste femti årene. Dette på-peker regjeringen i Perspektiv-meldingen 2009.

– Perspektivmeldingen 2009 tar forseg de viktige langsiktige utfor-dringene som vi står overfor inorsk politikk, sier finansministerKristin Halvorsen.Til tross for klimaproblemer og

økonomiske krisetider er finansmi-nisteren optimistisk. Hun påpekerat den norske samfunnsmodellenmed gode fellesskapsløsninger, høyvelferd og jevn fordeling med gratis

tilgang til helse og utdanning hargjort det lettere å få til nødvendigeomstillinger.Denne samfunnsmodellen vil

være fundamentet også framover,understreker hun:– For å møte de framtidige ut-

fordringene i Norge, må vi videre-utvikle denne samfunnsmodellenslik at det fortsatt legges stor vektpå gode fellesskapsløsninger, sierHalvorsen.Politikken som skal sette

Perspektivmeldingen ut i livet, ermeislet ut i en tipunktsstrategi. Herpekes det blant annet på at manmå utvikle befolkningens arbeids-

evne og motivere til økt arbeidsinn-sats. For å klare dette, vil regje-ringen fortsette å arbeide tett medpartene i arbeidslivet, understrekesdet.

Tekst: SIDSEL HJELME

PERSPEKTIV: Gode fellesskapsløs-ninger vil fortsatt være fundamentet,mener Kristin Halvorsen

Kristin løfter blikket

Foto:ErikM.Sun

dt

FremragendekvalitetsarbeidSteinkjer, Grue og Mandalble alle hedret på den storekvalitetskommunekonferan-sen som ble arrangert i Osloi november.Hver av kommunene fikk

en sjekk på 30.000 kroner,diplom og godord frakommunalminister MagnhildMeltveit Kleppa.Steinkjer fikk oppvekstpri-

sen, Grue fikk pleie- ogomsorgsprisen, og Mandalfikk nærværsprisen.

PF

Foto:Kari-SofieJenssen


NYTT


< REISER KOLLEKTIVT

Folk i Oslo kjørte i fjor 6,6prosent mer kollektivt enn åretfør. Samtidig passerte færrebilister bomringen.

< KREVER BRANNSJEKKHOS PLEIETRENGENDE

Norske kommuner må få somlovpålagt oppgave å ivaretabrannsikkerheten hjemme hoseldre som får pleie- og omsorgs-tjenester, mener Norsk brann-vernforening. I dag er det eierenav en bolig som har ansvaret foregen brannsikkerhet.

< 2008 VERSTE BRANNÅR

I 2008 omkom 84 personer ibranner her i landet. Det er detstørste antall branndøde siden1979.

< SANKSJONERMOT BRANNSLURV

Justisminister Knut Storberget(Ap) vil innføre sanksjoner motgårdeiere og andre som ikkeutbedrer brannsikkerhet. Sank-sjoner mot dårlig oppfulgt brann-vern vil være et sentralt tema i enstortingsmelding om brannsik-kerhet som vil komme i løpet avførste halvår 2009.

< NY SAMKOMMUNE

Namsos, Namdalseid, Overhallaog Fosnes søker om å bli ensamkommune, med eget styresom skal bestå av 23 politikerefordelt etter kommunenesinnbyggertall. Modellen skalstyrke samarbeidet, samtidigsom alle parter består somenkeltkommuner. Tidligere harLevanger og Verdal gjort detsamme.

< OVERTID MOTBRØKSTILLINGER

Lovfestet overtidsbetaling av alleløsvakter vil være effektivt motuønsket deltid, mener SVs KarinAndersen. Hun gir full støtte tilFagforbundet og LO i kampenmot brøkstillingene.

– Jeg møter mye entusiasme nårjeg reiser rundt. Kvalitetskom-muneprogrammet viser hvordande ansatte er en viktig ressurs,sier kommunalminister Magn-hild Meltveit Kleppa.

Kommunalministeren holdtåpningsforedraget da kvalitetskom-muner fra hele landet var samlet tilto dagers konferanse i Oslo før jul.– Når de får muligheten til å

utgjøre en forskjell og kan bidra tilå forbedre både sin egen og andresarbeidsdag, så skjer det noe spen-nende, sier Kleppa.Hun understreker hvor viktig

trepartssamarbeidet mellom lokal-politikere, administrasjon ogkommunens ansatte er for et vel-lykket resultat, og har stor tro på atdette kommer til å bli godt inn-arbeidet utover programperiodensom varer ut året.

Gjenreiser yrkesstolthetenFagforbundets leder Jan Davidsenog KS-leder Halvdan Skard deltokbegge i en paneldebatt under

kvalitetskommunekonferansen.– Et viktig poeng med program-

met er at innbyggerne skal merkeen forskjell, og vi har allerede fåttinn noen resultater som tyder påakkurat det, sier KS-lederen. Hanforteller at samarbeidet mellomstaten, kommunene som arbeids-giver og de ansattes organisasjonerhar vakt internasjonal oppsikt.– Nå kommer utlendingene og

vil lære av oss, sier han.Jan Davidsen er opptatt av at

kvalitetsprosjektene må forankresgodt både blant lokalpolitikere,kommunale ledere og ansatte. Hanmener det må en trygg ledelse tilfor å slippe løs de ansattes enga-sjement og kreativitet, og at det eren viktig forutsetning for atprosjektene skal bli vellykkede.– Et program som dette, som tar

de ansatte og deres kunnskap påalvor, bidrar til å gjenreise deresegenverdi og yrkesstolthet, i stedetfor å indirekte utrykke mistillit tilarbeidet deres gjennom å foreslå atde kommunale tjenestene konkur-ranseutsettes, sier Fagforbunds-leder Jan Davidsen.

TemahefteFagbladets redaksjon har laget ettemahefte om kvalitetskommunersom er vedlagt denne utgaven. Herkan du lese mer om hva program-met handler om, og du finner fleregode eksempler på hva de har fåtttil i enkelte kommuner.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Sammen med Helene Bank harhan fått tak i en rekke av de bestefolkene som er å oppdrive fra inn-og utland på de mange områdenekonferansen dekker. Over 60 inn-ledere og debattanter er invitert tilSAS-hotellet i Oslo 2. og 3. marsfor å analysere, diskutere og utviklealternative måter å organisereoffentlige velferdstjenester på,opplyser daglig leder Asbjørn Wahli For velferdsstaten.Konferansen arrangeres foran en

valgkamp som blir avgjørendenettopp for velferdsstatens utvik-ling.– Vi ønsker å bidra med temaer

og premisser for debatten ogforslag til løsninger på de proble-mer vi opplever i velferdsstaten.Hva slags velferdsreformer somtrengs – og hva vi ikke trenger. Viønsker å satse på samarbeid og deansattes kompetanse og kreativitet,heller enn de markedsorientertekonsulentenes snevre fokus på

enda mer konkurranse og effektivi-sering som går på helsa løs. Viønsker et samfunn som demperpresset, slik at vi kan stanse utstø-tingen av titusener fra skole ogarbeidsliv, sier Wahl.– Kort sagt: Vi vil prioritere

samfunnet foran markedet, solida-ritet framfor mer konkurranse, deansattes erfaringer og kunnskapheller enn de internasjonale konsu-lentselskapenes blåkopier. Detdreier seg om hvilket samfunn vi vilha, sier Asbjørn Wahl.Program og påmelding

innen 10. februar påwww.velferdsstaten.no

MoS

TROR PÅ SAMARBEID: Kommunal-minister Magnhild Meltveit Kleppa trortrepartssamarbeidet i kommunene erkommet for å bli.

Velferdsstatens være eller ikke være

Ansatte viktig ressurs

Velferdskonferansen 2009 er årets storsatsing i For velferdsstaten.– Vi ønsker å demme opp for markedsløsninger og såkalt New PublicManagement, og styrke demokratisering, deltakelse og medbestem-melse, sier Asbjørn Wahl


JANS HJØRNE

Fagforbundet fikk en netto økning på nesten titusen medlem-mer i 2008. Det er en bekreftelse på at alle ledd i organisasjo-nen gjør en strålende jobb, og at de fleste medlemmene erfornøyde. Grunnen til at vi har fått så mange nye medlemmer,er blant annet at jungeltelegrafen er effektiv. Gjør vi en dårligjobb, spres det. Gjør vi en god jobb, spres det, og flere får lysttil å bli medlem.Det er mange årsaker til at Fagforbundet vokser. Vi gjorde

et godt hovedtariffoppgjør, og vi arrangerte Fagfor-bundsukene. Vi tok klare standpunkt i starten avfinanskrisa, med råd om å sette ned renta og brukeoffentlig sektor for å begrense virkningene avkrisa. Forbundet ønsker å bekjempe fattigdom,og i en stor annonsekampanje før jul satte vi

de fattiges situasjon på dagsorden. Om dentragiske situasjonen i Gaza har Fagforbun-det tatt et uredd og tydelig standpunkt forpalestinerne og fordømt Israels terrorbom-bing. Mange ser at Fagforbundet har en hel-hetlig tilnærming til velferd og et solidarisksamfunn. Vi har klare holdninger, vi har inn-flytelse og kan få gjennomslag for vår politikk.I disse dager syr regjeringen neste tiltak-

spakke sammen. Den er ventet å innebære enopptrapping av bevilgningene til offentlige byggog anlegg. Fagforbundet er blant de som er idialog med regjeringen om hvordan tiltakenebør utformes. Forbundet legger vekt på atkommunenes inntekter skal opprettholdes ogsikres. Det er viktig at det blir et visst volum påbevilgningene slik at det virkelig kan satses, ogsåpå arbeidsmarkedstiltak. Kommunene må settesi stand til å ta de som blir arbeidsløse inn påtiltak. Spørsmålet er om offentlig sektor fort-satt har evnen til å gjøre det som trengs, foreksempel i teknisk sektor.Det er mange uløste oppgaver. Nå har

kommunene sjansen til å få flere hender tilviktige velferdstjenester. Et vellykket tiltaksom må tas i bruk, er utdanningsvikariater. Gjennomutdanningsvikariater får arbeidsløse arbeid, mens fastansatte gis anledning til videreutdanning.Jeg regner ikke med at 2009 blir et hvileår. Tvert imot!

Ønsker alle et godt nytt år, og håper at de gode resultatene fra2008 skal inspirere oss til å bli enda bedre.

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Nå har kommunene sjansen tilå få flere hender til viktige

velferdstjenester.


Klare holdninger– gode løsninger

Å finne en human løsning påMuf-saken er fokus på en dags-konferanse som arrangeres avFagforbundet 9. februar.

Etter ti år i usikkerhet, har mangeMuf-ere nå fått endelig avslag påsaken sin. De må si opp jobbenesine, og har fått en endelig dato fornår de må være ute av landet. Sliksett er alt håp ute.Totalt dreier det seg om 170–200

mennesker som fikk midlertidigoppholdstillatelse uten rett til fami-liegjenforening (MUF) fordi manregnet med at de kunne reisetilbake til Irak etter kort tid. Slikgikk det ikke, og de fikk senereopphold i Norge på humanitærtgrunnlag, men oppholdstillatelseneble senere trukket tilbake.Fagforbundet har engasjert seg

sterkt i Muf-ernes sak, både

sentralt og ikke minst gjennomlokale støttegrupper og krone-rullinger.9. februar er Fagforbundet

medarrangør av en dagskonferanseder man vil se på de juridiske,arbeidsmessige og menneskeligesidene ved Muf-ernes situasjon.Målet med konferansen er å skapepolitisk vilje til å finne en humanløsning på Muf-saken.Blant innlederne på konferansen

er Mette Henriksen Aas, AU-medlem i Fagforbundet, TerjeEinarsen, lagdommer og ekspert iflyktningrett og filmskaperMargreth Olin som også er initia-tivtaker til Nestekjærlighet-kampanjen.Konferansen er gratis og åpen

for alle.Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Håp for Muf-erne?

SLUTTSØM: Hawre Mohammed Ali (ved symaskinen) og Bilal Gahni Mohammader to av Muf-erne som har fått endelig avslag på sin søknader om opphold i Norge.

MinnegaverFagforbundet Sør-Trøndelag takker alle for gaver som vår «AksjonAidsbarn i Russland» fikk i forbindelse med begravelsene til MagneMauseth i Nord-Trøndelag og Margrethe Knudsen i Sør-Trøndelag.Vi takker for støtten!



Høyfjellsmoro på Synnfjellet!

Spåtind Høyfjellshotell ligger på et fjellplatå mellom Gudbrandsdalen ogValdres. Her kan dere boltre dere i flott natur, med høye fjell og dype fjorder.Besøk nasjonalparken Ormtjernkampen (7 km).

Nacka. Med buss fra hotellet er dere inne i Stockholms spennende sentrum påfå minutter. Besøk Globen, Gamla Stan, Skansen og Gröna Lund.

Gode barnerabatter – ring for mer informasjon.Kan bestilles t.o.m. 23.04.2009. Transport er ikke inkludert i prisen. Inkl. sluttrengjøring. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret.

Kun kr

3.199,-per pers. i dbl.rom.

Sommerferie

Bestill din ferie hos DTF travel på

Opplys eller tast inn annonsekoden: FAGBLADET

DTF travel hjelper deg medbestilling av både oppholdet og

båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Kun kr

949,-per pers. i leilighet

Kun kr

799,-per pers. i dbl.rom.


nestenalltidvanskelig

RUSK I REFORMEN TEMA

Det startet som en vakker drøm omframtidas Norge: Flere i arbeid ogfærre på trygd − og et enklere liv foralle som trengte støtte når tilværelsenbuttet i ulike faser av livet.Nå skulle det bli slutt på ørkesløs

vandring fra kontor til kontor, nåskulle kasteballhistoriene om offent-lige og ugjennomtrengelige stønads-byråkrati bli historie − heretter skulleman bare lete etter én dør, en dør medtre bokstaver på: N − A − V.Kan det være mulig? spurte skepti-

kerne. Yes, we can! var tilsvaret fraNav-arkitektene som fikk entusiastiskemedarbeidere med seg på laget. Nåskulle norgeshistoriens størstevelferdssystem bygges.Klagesangene begynte etter kort tid.

Ingen tok telefonen, sakspapirer bleborte, og ventetiden ble lengre oglengre. «Når du endelig får et svar, erdet som regel et avslag,» sier en«erfaren» Nav-bruker. Historien haddelært ham at det nytter å klage, menbare en brøkdel av alle Nav-brukere

benytter seg av klagemuligheten.Frontsoldatene i Nav-reformen er de

ansatte. Som med mangelfull opp-læring og uten samkjørte dataverktøyskal møte publikums forventninger ogfrustrasjoner. Mange Nav-ansatte følerseg som reformens syndebukker. Ikkebare når de sitter i mottaket elleråpner avisene, men også på fritiden. Isosiale lag kvier mange Nav-ansatteseg for å fortelle hvor de jobber.Å synge dødsmessen over velferds-

giganten Nav er likevel for tidlig.Verken brukere eller ansatte ønskerseg tilbake til tidene før reformen, selvom mye er gått fra ille til verre. Ogenda verre skal det bli i 2009. Flereledige, færre jobber og nye utfor-dringer for Nav.

Et forhutlet kirsebærtre spriker bladløst mot vinterkulda utenfor kommunehuset på

Trøgstad. Treet ble plantet av Bjarne Håkon Hanssen da landets første Nav-kontor åpnet.

Nå står det frosne kirsebærtreet som et halvdødt symbol på et system som har gått i stå.Tekst: SIDSEL HJELME

HVA HARSKJEDD?BLA OM OGSE SPILLETOM NAV.

nav


<

Foto:B

irgitS

kogstads

Foto: Thomas Rasmus Skaug


Deansatte

gårinn

ireformen

med

stortengasjem

ent.Dufår

etoptim

istiskekstrakast.

Mange

erfarneansatte

søkerseg

tilforvaltningsenhetene.Lokalkontor

mister

kompe-

tanse.Ståover

etkast.

BjarneHåkon

Hanssenvil

mer

ennåfå

«folkopp

ommorran»

oglanserer

kvali-fiseringsprogram

met.

Forbereddeg

pååkom

me

rasktim

ål.

Dataproblemer,m

angelfullopplæ

ringog

frustrasjonergir

øktsykefravæ

r,ogmange

slutter.Ståover

femkast.

Hvamed

brukernesrettssik-

kerhet?40

prosentav

desom

klagerfår

medhold.Stå

overet

kastog

tenkover

omkanskje

flereburde

klage.

Sivilombudsm

annenkriserer

Navfor

ned-latende

behandlingav

psykisksyke.

Nav-direktørTor

Saglielegger

segflat:

Navtrenger

hjelp,sierhan.

Leggdeg

nedved

sidenav

hamog

lytt.

StrykkaraktertilNAV

påBIs

kunde-barometer.Bare

50prosent

avbrukerne

erfornøyde

med

tilbudetde

får.

Tiltrossfor

øktebevilgninger,

økerrestansene,og

19.000mennesker

venterpå

svar.Duskalrykke

tilbake,men

førdu

rekkeråsnu,blar

regjeringenopp

60nye

millioner.Blistående.

Kvalifiseringsprogrammet

levererlangt

frasom

forven-tet.Rykk

tilbaketil3.

DagTerje

Andersenovertar

ministerjobben

fraBjarne

HåkonHansssen.Stå

overet

kastog

ventpå

enprogram

-erklæ

ring.Denkom

mer

ikke,så

dagår

dubare

videre.

14.000mennesker

venterpå

etvedtak

fraNav

somfår

40nye

millioner

foråfå

fartpå

køen.Slånoen

ekstrakast

mens

millionene

ruller.

Enav

femNav-ansatte

harliten

elleringen

tiltrotilat

defår

nød-vendig

opplæring,skriver

Navseget

magasin.Tilkallverneom

budetog

ståover

tokast.

Sentraliseringhar

vært

enmote-

bølgeioffentlig

sektor.Men

kanskjenæ

rmer

viossslutten.Det

ernok

avdårlig

erfaringålære

av,sierOxford-

professorStein

Ringen.

Navgjør

meg

sykere,sierbruker

somhar

kjempet

enørkesløs

kampfor

sinerettigheter.Det

utløseret

rasav

enkelthistorierom

vanskeligemøter.

Settdeg

nedog

tenkover

omdet

vardeg.Du

erute

avspillet

inntilvidere.

STARTAlletjenester

12

5

6

7

9

8

10

11

1214

16

17

4

3

13

24

5

17

1615

11

109

8

7

6

12

13fel_09-13:Fagbladet 16-01-09 12:38 Side 10

-etspillfor

viderekomne

Kraftttakfor

kompetanse:25.000

Nav-ansatteskal

kurses.Detkan

betyøkte

restanser,vars-ler

Nav-direktør.

Riksrevisjonenrapporterer

atNav

ikkeutfører

lovpålagtarbeid,blant

annetmed

oppfølgingav

sykmeldte.

Arbeidstilsynetvarsler

tilsynihele

Nav-systemet

grunnetmeldinger

omstore

arbeidsmiljøbelastninger.

Ledighetenøker

kraftig,ogNav-ansatte

måintensivere

registreringog

dagpenge-arbeid.Sett

oppfarta!

Navsetter

nyrekord

ibrukav

eksternekonsulenter.Har

brukt1,25

milliarder

i2008.Dette

måda

giresultater.Slået

parekstra

kastmens

millionene

rullerut.

Nav-reformen

stårpå

spillhvisviikke

fårtilKvalifise-

ringsprogrammet,sier

Nav-direktør.Inovember

2008har

programmet

underhalvparten

såmange

deltakeresom

planlagt.Ståover

tokast!

Mange

avde

somforvalter

regelverketforstår

detikke

selv,sierJuss-Buss

sombistår

mange

Nav-brukeremed

åklage.

LesNorges

lover.

Nav-ansatteventer

fortsattpå

etfelles

datasystem,to

åretter

atreform

enble

iverksatt.Duklikker

degfram

ogtilbake

mellom

treulike

systemer,m

enfår

ingenekstra

kast.

Ledighetenøker,nye

stønaderog

reglerinnføres

i2009.Ståover

etkast

mens

dusam

lerkrefter

tilånå

«Himmelporten».

Nestenhalvparten

avbrukerne

erusikre

påom

Navivaretar

deresinteresser,viser

Navsegen

brukerundersøkelse.

Langventetid

iNavskaper

fleresosial-

klienter.Uforsvarligsaksbehandlingstid,

sierjussprofessor

ErikBoe.

MÅL

13

21

22

24

25

26

23

18

19

20

15

26

25

2322

21

20

1918

17

1615

1413

24

nav

Spilldesign:EPIZO

OM

/JAN

RIC

HA

RD

HA

NSEN

Tekst:SIDSEL

HJELM

E



Rolf betalerfor Navs feilOverraskelsen var stor da Rolf Ragnar Olsen fikk sin

første AFP-utbetaling og så at den var lavere enn Navs

forhåndsberegning. Datafeil, sier Nav og nekter å

erstatte mellomlegget.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: KÅRE M. HANSEN

Ryggen var sliten og hoftene verket.Etter over 40 års verkstedjobbing, defleste i teknisk etat i Sør-Varangerkommune, ville Rolf Ragnar Olsenvurdere andre muligheter da hannærmet seg 62-årsmerket vinteren2007.– Å gå av med avtalefestet pensjon

(AFP) var ingen selvfølge. Jeg haddehalv uførepensjon og en kone somhadde vært ufør i mange år, så økono-mien var anstrengt. Jeg måtte derforregne nøye etter om jeg hadde råd til ågå av med AFP, sier Rolf RagnarOlsen.

«Service-beregning»Etter råd fra arbeidsgiver og KLP tokRolf Ragnar Olsen kontakt med Nav-kontoret i Kirkenes for å få beregnethvor mye han ville få utbetalt om hantok AFP.Marginene var små, men likevel:– Etter å ha finregnet på økonomien

fant jeg ut at det skulle gå, så jegbestemte meg for å bli AFP-pensjonistfra 1. mai 2007, sier Olsen.

Sa opp jobben1. februar leverte Rolf Ragnar Olsenoppsigelsen til sin arbeidsgiver

gjennom 35 år, Sør-Varangerkommune i Finnmark.Oppsigelsestiden lakket mot slutten

da Olsen fikk vedtaksbrev om pensjo-nen sin fra KLP, og oppdaget at hanville få et lavere beløp enn Nav haddeforhåndsberegnet. «Dette må jeg fårettet opp,» tenkte Olsen og ringteKLP. De henviste ham videre til Navsom hadde gjort regnestykket.– Også saksbehandleren i Nav ble

overrasket over spriket mellomserviceberegningen og det endeligeresultatet, og ville undersøkenærmere.Forklaringen jeg så fikk, var at

spriket skyldtes en datafeil hos Nav.Men Nav kunne likevel ikke gjøre noemer med saken.

Forbanna– For å si det på nordnorsk, så ble jegskikkelig forbanna, sier Rolf RagnarOlsen. Han gikk til Fagforbundet ogba om hjelp til å ta saken videre.I Fagforbundet havnet saken på

advokat Anne Gry Rønning Aabysbord. Hun mener Nav har et klartansvar for feilen de har gjort.– En kommende pensjonist må

kunne stole på de beregninger som

kommer fra Nav. Hver enkelt har ikkemulighet for å kontrollregne disse.– Rolf Olsen har sagt opp jobben sin

på bristende forutsetninger, sierRønning-Aaby som meldte krav omerstatning til Nav på vegne av RolfRagnar Olsen.

Ingen klagerettNav bestrider ikke feilen, men avviserlikevel kontant Olsens krav. De sier:«Dette skyldes en maskinell feil ogman har ikke funnet årsaken tilfeilen.[...] Det oppstår av og til maski-nelle feil i Navs datasystemer uten atman oppdager og finner årsaken tildette. Dette er som regel utenfor Navskontroll».I sitt avslag viser Nav også til «at det

følger av rettspraksis at dersom en feileller forsømmelse skal lede til ansvarfor Staten må feilen eller forsøm-melsen fremtre som et «betydeligavvik» fra den trygghet som i detkonkrete tilfellet kan forventes avborgerne.»En maskinell feil medfører ifølge

TEMA RUSK I REFORMEN



Nav altså at avgjørelsen ikke er etenkeltvedtak etter forvaltningsloven,og at den dermed heller ikke kanpåklages.– Nav toer sine hender, sier advokat

Rønning-Aaby og fortsetter:– Vanligvis vil klagesaker kunne gå

videre til Trygderetten, men med sittvedtak har Nav avskåret Olsen fradenne muligheten.

Så galt kan det gåRolf Ragnar Olsens sak er et eksempelpå hvor galt det kan gå, mener Fagfor-bundets advokat.– Det er helt urimelig at en enkelt-

person skal bære et økonomisk tapsom Nav åpenbart har vært direkteårsak til, sier Anne Gry Rønning-Aaby.Hjemme i Kirkenes må Rolf Ragnar

Olsen bare leve med at han betalerregnigen for Navs feil.– Jeg hadde nok ikke gått av med

AFP hvis jeg hadde visst dette. Selvom snaue sju tusen i året ikke er storebeløp, betyr det mye for oss som ikkehar så mye å rutte med fra før.

Nav-direktør Tor Saglie underslår ikkeat Nav har problemer. Han er like fulltoverbevist om at velferdssystemet erpå rett vei med Nav.

– Hva er de største problemene i dag?– Mye går bra, men vi har noen utfor-

dringer vi er spesielt opptatt av. Dette errestanser på saker, lang saksbehandlings-tid og at det er for vanskelig å kommefram og få svar på telefon.– Dette har negative konsekvenser for

brukerne våre. Samtidig betyr det ogsåarbeidsmiljøbelastninger for mange avvåre ansatte.

– Hva gjøres nå for å redu-sere saksbehandlingstiden?– Vi får inn 400.000 saker

i måneden. Generelt er detfire prosent som ikkebehandles innenfor aksep-tabel tid. Fra sentralt holdovervåker vi situasjonennøye gjennom rapporte-ringer fra kontorene. Vi harogså etablert et egetfagstøtteprosjekt ogprosjektet «tidlig drift»rettet mot kontorer somsliter.

– Mange ansatte har klaget over at dehar fått nye arbeidsoppgaver uten å ha fåtttilstrekkelig opplæring til å gjøre jobben.Hva med disse?– Enkelte kontor har valgt en modell

der «alle skal gjøre alt». Dette er ikke engod løsning, og er en viktig årsak til atenkelte ansatte har opplevd mestrings-problemer i jobben.– Et annet problem har vært at man

noen steder bare har hatt noe som merlikner på en samlokalisering av statlige ogkommunale etater uten at man har hatten integrasjonsprosess. Dette har ogsåført til arbeidsmiljøbelastninger foransatte.

– Situasjonen er svært ulik fra kontor tilkontor. Hva er nøkkelen til å lykkes?– Vi ser helt tydelig at de som lykkes

best er kontor som satser på en viss gradav spesialisering av sine ansatte, sam-tidig som de har jobbet med å få til engod integrering av de ulike kulturene ogfagmiljøene som skal slås sammen.

– Nye Nav-kontor skal etableres i 2009.Hvordan skal dere unngå å gjøre de sammefeilene om igjen?– Nå satser vi i mye større grad på

kompetanseoppbygging i forkant avetableringene. Men økt satsing på opp-læring innebærer også at man er borte fra

kontoret i perioder, og dettekan igjen gå ut over tilgjenge-lighet og saksbehandlingstid.– Dette er et løpende

dilemma vi må leve med idenne fasen.– Og selv om det har vært

mange problemer, er de allerfleste enige om en ting: Vi vilikke tilbake til det gamlesystemet med sosialkontor,trygd og arbeid.

– Hvordan er Nav rustet til åmøte 2009?

– Jeg er spent på ledighetstallene. Forhver nye arbeidsledige registrert i stati-stikken, får vi fire ganger så mange nyesaker som skal behandles.– Vi vet at vi får ressurser for å møte

den økte arbeidsledigheten, og diskuterernå hvordan vi best skal utnytte dem.– Vi har også bedt departementet

utsette innføringen den nye ytelsen,arbeidsavklaringspenger, fordi vi erbekymret for at det er for mye som skalimplementeres samtidig. Dette venter visvar på med det første.– Men nyetableringen av Nav-kontor vil

gå som planlagt.Tekst: SIDSEL HJELME

Reformen ruller videre

Nav-direktør Tor Saglie

RUSK I REFORMEN TEMA



Forbundsstyret er opptatt av våpen-hvile, men understreker i sin uttalelseat en våpenhvile ikke betyr at Israelsokkupasjon av Gaza er over, og at denheller ikke kan oppheve Israels mangefolkerettsstridige handlinger mot detpalestinske folket.

Derfor må norske myndigheterstille Israel til ansvar for krigshand-lingene, heter det i en uttalelse.Forbundsstyret vedtok også å støtteNorsk Folkehjelps arbeid i Gaza og ide palestinske områdene med 500.000kroner.

Forbundsstyret mener verden erblitt forført av fredssamtaler ogforhandlinger, og alt snakket om enfredsprosess i Midtøsten. Samtidig harIsrael styrket sin stilling som en sterkokkupant, mens forholdene for sværtmange palestinere bare er blitt verre.

60 års historiePå forbundsstyrets møte redegjordeforbundets rådgiver Trygve Natvig omsituasjonen i Gaza. Han er utdannetprest, og hadde en sterk opplevelse påbegynnelsen av 90-tallet da han i regiav Norges Kristelige Studentforbundvar vertskap for kristen, muslimsk og

jødisk ungdom som kom til Norgefor å forsøke å snakke sammen.Omtrent samtidig reiste han ned tilområdet, og det han så og opplevde,gjorde at han i årene som fulgteengasjerte seg sterkt i palestinsksolidaritetsarbeid.

– Det er viktig å huske på at detteikke begynte med Hamas-raketter ogIsraels bombetokter for noen ukersiden. Dette begynte for 60 år siden.Selv om det blir forhandlet fram envåpenhvile, vil veien fram til en frede-lig løsning i dette området være frykte-lig lang, sa Natvig til forbundsstyret.

Systematisk undertrykking– Det blir ingen fred uten frihet fordet palestinske folket, og da må detskje store og dramatiske endringer.Jeg har reist mye i området, og harselv opplevd hvordan palestinere blirkontrollert og trakassert og holdt i etjerngrep Israelerne kjører på store«bypass-roads», mens palestinernehenvises til kronglete småveier. De mågjennom kontrollposter, og hvis desier et galt ord, kan de glemme åkomme videre.

– Jeg har selv forsøkt å importerepalestinske varer for å hjelpe nærings-drivende, men israelske restriksjonerog bestemmelser gjør det nestenumulig å få til.

– Det israelske myndigheter holderpå med, er en effektiv og systematiskundertrykking av et annet folk, saTrygve Natvig. I tillegg til penger og

FordømmerIsraels terrorbombing

Forbundsstyret i Fagforbundet er sjokkerte, sinte og

fortvilte over det som skjer i Gaza, og fordømmer Israels

terrorbombing i en meget skarp uttalelse.Tekst: PER FLAKSTAD

Stod stille for GazaNorsk lokomotivmannsforbund og Fagforbundet Oslo Sporveiers Arbeiderfor-ening gjennomførte en solidaritetmarkering i forkant av fakkeltogene i flerenorske byer.Klokka 16 torsdag 8. januar stanset alle persontogene i Norge, og alle t-

banene og trikkene i Oslo i to minutter.Forbundene krevde at den israelske voldsbruken stanses, og at de israelske

styrkene trekker seg ut av Gaza. Videre mente begge forbundene at blokadenGaza har vært utsatt for må oppheves umiddelbart slik at mat og medisinerkan komme uhindret inn og avhjelpe den humanitære situasjonen i området.



storpolitikk, mener han det er viktig atenkeltmennesker og organisasjonerengasjerer seg langsiktig i et folk-til-folk-samarbeid og knytter kontaktermed den palestinske befolkningen.Han oppfordret også Fagforbundetstoppolitikere til å ta opp Palestina-konflikten i de internasjonale foraenei fagbevegelsen der forbundet errepresentert.

Ros til StøreForbundsstyret sier i sin uttalelse atdette ikke er en religionskrig, men enkamp om land, vann og rettigheterover et lite landområde.

Fagforbundet er opptatt av at detforhandles om våpenhvile, menmener samtidig at forhandlingene måskje med den organisasjonen somgjennom frie og lovlige valg har fåtttillit til å representere det palestinskefolket. Det vil si Hamas. I den forbin-delse uttrykker forbundsstyret ros tilutenriksminister Jonas Gahr Støre oghans initiativ om å være i nær kontaktmed Hamas.

Forbundsstyrets uttalelse er oversatttil både engelsk og arabisk, og finnespå forbundets nettsider.

Ambulansepersonell fra Ullevål stilte iuniform og med to ambulanser i fakkel-toget.– Vi tar ikke parti i selve konflikten,

men støtter opp om parolene for våpen-hvile og fred. Vi viser solidaritet medofrene. Og som helsepersonell tar viavstand fra brudd på folkeretten ved at deikke slipper inn medisinsk utstyr oghelsepersonell i Gaza , sier Hans MartinAase, Fagforbundets hovedtillitsvalgt påprehospital divisjon ved Ullevål Univer-sitetssykehus.

Brudd på folkerettenDe siste timene før demonstrasjonen fikkhan rapporter om at ambulanser oghelsepersonell blir beskutt.– Også det er brudd på folkeretten. Vi

viser dyp respekt for våre kolleger som

utfører jobben sin under særdelesvanskelige forhold, sier Hans MartinAase som vet hva han snakker om:Sammen med kollega Sverre Aae

deltok han i 2002 i et utvekslingsprogrammed palestinsk og israelsk ambulanse-personell i regi av Røde kors. Han tjenes-tegjorde i tre uker på Vestbredden for åredde ut skadd helsepersonell.

Helsepersonell skutt– Vi støtter legene Mads Gilbert og ErikFosse fullt ut. Det er ikke vanskelig å setteseg inn i den virkeligheten de beskriver,sier Sverre Aae, til Fagbladet.Hege Katrine Hansen, divisjonstillits-

valgt på Ullevål, forteller at hun demon-strerer i solidaritet med krigens ofre ogfor sine kolleger i Gaza.


KREVER VÅPEN-HVILE: Ambu-lansepersonellviser solidaritetmed krigens ofreog med helse-arbeidere som blirbeskutt i Gaza.

Med fakler forMidtøsten-kolleger

Foto:ErikM.Sun

dt

– Medisinsk nødhjelp må fram! Det sier ambulansesjåførenes tillitsvalgte HansMartin Aase. I et folkehav med fakler stilte ambulansepersonell fra Ullevål syke-hus med krav om våpenhvile i den store fredsmarkeringen på Youngstorget.



VIKINGFESTIVAL:Håndverkernesetter sitt preg påmarkedet.



En dyp plogfure i 1983 ble starten pådet som i dag er Nordens største gjen-oppbygde høvdingsete. I den svartejorda fant bonden glassperler ogpotteskår som viste seg å være fraFrankerriket. På museet kan du følge ivikingenes fotspor over 1000 år tilbakei tid. Dagens høvedsmann på Borgbærer fortsatt den blå kappen, smyk-ker og sverd slik skikk og bruk krever.– Jeg er høvdingen på Borg, presen-

terer Bøe seg, og slår ut med armeneog omfavner både hovedhus, gravfeltog bosettinger i tillegg til smier, naust-tuft og pollen der skipene duver ivannflata. Så legger han til med etsmil.– Men jeg er lønna som en vakt-

mester.

Drikke mjød og ljugeHvis jobbinstruksen likner på en vakt-mesters, så er det en veldig alternativen. Bøe er gårdsansvarlig, og på Borginnebærer det å kunne seile viking-skip, stelle hester, kyr og villsvin.Dessuten kunne drikke mjød, skrøneog fortelle historier på utenlandskespråk.– Det er en morsom jobb hvis du

tåler å bli sett på, sier Bøe. Han harstått i jobben og utviklet den helt fraslutten av forrige årtusen, omtrent framuseet åpnet i 1994.– Det var en driftig satsing av

kommunen, den har utviklet museettil det det er blitt i dag. Vi er et avNord-Norges mest besøkte, påpekerBøe, som er stolt av at kommunen harvært en dyktig pådriver.

Permer og pilkoggerI dag er det helårsdrift på museet. Tilvanlig er det åtte fast ansatte, men ihøysesongen fra juni til septemberjobber det opptil 50 ekstraansatte.Disse er det kontorfullmektig LeiknySkjerpan som holder orden på. Hunsitter i administrasjonsbygningensom ligger i prestegården fra år 1930 –midt mellom gamle bosettinger frajern- og middelalderen.Skjerpan kikker opp fra stabler av

dokumenter, der hun holder orden påitaliensk-, tysk-, japansk-, finsk- ogengelsktalende guider. Hun har ogsåjobbet på museet siden oppstarten.Hun opplever ikke at arbeidsplassener spesiell. Selv om det ligger enpilkogg på hylla bak ryggen hennes.

Høvdingsetet

Den blå kappen markerer rangen. Fagforbundsmedlem

Terje Bøe bærer tittelen høvding. I hvert fall i arbeidstida.

Sammenmed husfrua bestyrer han Lofotrmuseet på Borg.Tekst og foto: TITTI BRUN

< LOFOTRMUSEET

• Nordens største høvdingsete – midt iLofoten.

• 60.000 besøkende – helårsdrift.• Åtte fast ansatte, opptil 50 ekstraansatte i høysesongen.

• 83 meter langt og ni meter høyt.• Fjøset var 32 meter langt med plass til50 kyr.• Etablert i år 500 og fraflyttet omkring år900.

• Tre nausttufter, det største med plass tilskipet «Lofotr», som er en kopi av det23 meter lange Gokstadskipet.

<

BORG


– Akkurat nå er det veldig hektisk.Både høysesong og i starten på viking-festivalen. Men jeg stortrives, sierSkjerpan. Hun liker seg best i bakrelinje inne på kontoret, men stiller ivikingtøy i oppvasken når det knipermed å skaffe vikarer.Hun minnes svakt en eller annen

viking som var innom med pilkoggen– men husker ikke helt hvem.

Tilrettelagt opplæringSkjerpan holder også orden på alleavtalene via Nav om tilpassede ogyrkesrettede arbeidsplasser på museet.Det er holdt kjørekurs, seilkurs ogmotorsagkurs. Opplæringen til denenkelte strekker seg fra hestestell tilrigging av vikingskip, fra vev til smie.Høvding Bøe, som vi finner igjen i

høvdingsetet i gildehallen, forteller atdet til enhver tid er fire til seks ekstra-folk på museet.– Oppgavene er varierte. Her fins

mye spennende arbeid både i skogenog med dyreholdet, vi har både villsauog nordlandsfe. Det er viktig å finneriktig arbeid til riktig person.– Det må ikke bli altfor mange, de

skal følges opp på en skikkelig måte,enten de har praksisplass ellerarbeidstrening. Det er artig å se alt detgår an å få til sammen med folk nårde får ordentlig oppfølging.

Fra kjøkkenassistent til husfrueHusfrua, Kjersti Skaufeldt, får vi bareet glimt av i det hun vrenger av segden røde kjolen og må hive seg i bilenfor kriseproviantering i Leknessentrum. Borte ble hun.Men husfrua har makt og ansvar for

alt fra booking til drakter, og ikkeminst for vikingfestene. Da skal matog drikke være tidsriktig. Husfrua oghøvdingen er representativt vertskaphver eneste kveld hele året igjennom –på flere språk.

Inni gildehallen river tjærelukta inesa, og flammene kaster varme ogskygger på de sorte grytene. Plutseligsetter Bøe i gang med Rolandskvadet,til forskrekket glede for noen japansketurister som har samlet seg rundtildstedet. Noen italienske barn gjørstore øyne når de får ta på sverdet.– Vi må kunne skuespille. Av og til,

når jeg er sliten og energien tømt, såer det tungt. Samtidig er det en unikarbeidsplass som gir spennende utfor-dringer.

Stand-inTerje Bøe er sjømannen som gikk iland for å utvikle dyrehold og kultur-landskapet i museets oppstartfase. Nåer han høvding med mange års erfa-ring. Hva skjer om han slutter?– Verden går videre. Hestene blir

nok skodd. Det gjelder bare å finnerett person som kan lære seg litt, ogen annen som kan noe annet, plussnoen som lærer seg noe nytt. Ingen eruerstattelig, mener Bøe.Han har denne sesongen skaffet seg

to stand-in-høvdinger. De kan ikkeseile vikingskip, men de er dyktige tilå feste med turistene og fortelle skrø-ner.


I vikingtiden var mann og kvinne forholdsvislikestilte. Kvinnen kunne eie jord og med noenfå unntak, arve på lik linje med mannen. Hunkunne reise sak på tinget og sto personlig tilansvar overfor loven. Hun var økonomiskuavhengig og hadde eiendomsrett til sinmedgift, brudegave og arv fra egen slekt.Hennes symbol på makt var husets nøkler

som hang i beltet. Hun bestyrte gården når

mannen var på fiske, reise eller i krig.Hun kunne be om skilsmisse. Den ble

godkjent når en av partene sa seg skilt i vitnerspåhør, eller ved at kona tok med seg sitt løsøreog dro hjem til far eller brødre.Først i viktoriatiden, nærmere omkring 1500,

ble pietisme og kvinnens underdanighetretningsgivende for forholdet mellom kvinnerog menn.

Husfrue med kvinnemakt

HØVDING TERJERØED: Gårdsan-svarlig vaktmesterog skuespiller.

HØVDING OG HUSFRUEKjenner du et medlem med like staut tittel?Eller en underlig arbeidsinstruks? Kontaktoss på e-post til [email protected] ellerring oss i redaksjonen.



dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no 815 32 600

Muligheter overaltSom en av LO´s 850 000 medlemmer, nyter dugodt av et omfattende fordelsprogram.Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordandu kan spare penger på alt fra forsikring til bensin.

Feriereiser

Internett

Husforsikring

Bilforsikring

Strøm

BillånBarneforsikring

Reiseforsikring

Kollektiv hjemforsikring

Bensin

Fra 1. januar 2009 vil det bli gjort visse endringer ivilkårene for LOfavør Kollektiv hjemforsikring.Dette er gjort for at LO-medlemmer fortsatt skal haden beste hjemforsikring som tilbys i det norskeforsikringsmarkedet. Det anbefales at du selv gårgjennom de fullstendige vilkårene for å se hva somdekkes og hva som ikke dekkes. Vilkårene finner dupå ditt forbunds nettsider eller på www.lofavor.no.Har du ikke tilgang på internett, får du vilkårene vedå henvende deg til ditt forbund.Av endringer kan vi nevne følgende:

Hvem forsikringen gjelder for• Bestemmelsen er noe endret for å redusere uklarhe-ter knyttet til rutiner og uoverensstemmelse meddatoer omkring utmeldelse og forsikringens opphør.

Hva forsikringen dekker• Det er tatt inn begrensning i forsikringssum påkr 200 000 for yrkesaktive LO-medlemmer medfast bosted utenfor Norden.

• Beløpsbegrensningen for hobbyveksthus påkr 50 000 er opphevet.

• Det er tatt inn at forsikringen omfatter varmepum-per og fastmontert kjøleaggregat i leid/sameid boligeller i borettslagsleiligheter. Det gjøres alders-fradrag for slikt utstyr tilsvarende elektriske appara-ter – altså med 10 % pr år etter 5 år.

Skade som erstattes• I bestemmelsen om tyveri og hærverk er beløps-begrensningen ved skade på rom øket fra kr 30 000til kr 40 000.

• Når det gjelder tyveri/hærverk fra annen bygningenn bolig utenfor forsikringsstedet og fra lofts-/kjel-lerbod er beløpet øket fra kr 50 000 tilkr 75 000.

• Ved tyveri fra privatboligs uteareal er beløpsbe-grensningen øket fra kr 20 000 til kr 25 000, og deter presisert at dekningen gjelder på forsikringsste-det.

• Beløpsbegrensningen for tyveri fra bil/båt/-bagasjeboks er øket fra kr 10 000 til kr 25 000.Samtidig er det tatt inn unntak om komponenter forlydanlegg til bruk i bil.

• Ved veskenapping er beløpsbegrensningen øket frakr 15 000 til kr 25 000.

• I bestemmelsen om – Annen skade – er det tatt innat det dekkes bruddskade til komfyrer for innbyg-ging.I samme bestemmelse er det presisert at skader

som består i riper, skrubb, flekker og lignende erunntatt, samt at erstatningsgrensen for enkeltgjen-stander/samlinger som rammes av plutselig ufor-utsett skade utenfor bolig er øket fra kr 50 000 tilkr 100 000.

Erstatningsregler – innboI bestemmelsene om erstatningsberegning er detunder «Alternative oppgjørsmåter» tatt inn atarbeidspenger ved kontantoppgjør som ikke kandokumenteres med faktura, erstattes med 75 % avnormalprisen.EgenandelerI bestemmelsen om egenandelsbortfall når alarm vari drift, er dette utvidet til også å gjelde ved brann – itillegg til tyveri og vann. Egenandelen faller ogsåbort ved skade som alene rammer overspenningsvernog/eller brann-/tyverialarm.AnsvarErstatningsgrensen er øket fra kr 3 000 000 til kr5 000 000.Fordeler for husstander med flere medlemmerBestemmelsene om forhøyede forsikringssummeri husstander med flere medlemmer er utvidet til ogsåå omfatte bygningsmessig innredning for rullestol-bruker.Sikkerhetsforskrift– Det er innført sikkerhetsforskrift for gassanlegg.Bakgrunnen for dette er at stadig flere har installertulike former for gassanlegg. I sikkerhetsforskriften erdet henvist til Norsk Gassnorm og denne kan fåstilsendt om ønskelig.

Endring i vilkårene for LOfavør Kollektiv HjemforsikringSpareBank 1 Skadeforsikring informerer:


PO

RTR

ETTE

T

«Samfunnet må bli mye bedre til å få folktil å blomstre, til å strekke seg.»



HVER GANG jeg ser Morten Krog-vold, blir jeg like overrasket over hvorliten og spinkel han er. Kroppen hanser som i helspenn, og han stårnærmest og tripper. Det er som ombøtter av energi er lagret i dennemannen, enda så mye han alleredehar øst av den. Men altså – liten ogspinkel. Til han begynner å snakke.Plutselig blir han «høy og mørk»,holder blikket ditt, intenst til stede.Snakker som en foss, men ikke omhva som helst. Du pjatter ikke medMorten Krogvold. Han snakker moral.Verdier. Forpliktelse. Respekt. Etikk.Han blir jevnlig invitert av nærings-livet til å utfordre dem på nettoppdisse temaene.

MORTEN KROGVOLD er kjent forsitt sosiale engasjement. Han harfotografert kvinner i Afrika, brystkreft-opererte, sykehushverdag, fattige ogfunksjonshemmede.– Du blir ofte kritisert for å lage

estetikk ut av nød og elendighet?

Forskjønner du virkeligheten medbildene dine?– Anklagen om estetikk er helt

legitim. Men jeg kommer til å lageenda mer estetikk, lage enda vakrerebilder. Møtet med Afrika ble en vekkerfor meg. 99 prosent av bildene fradette kontinentet er sjokkbilder. MenAfrika er så mye mer enn det. Det ertro på en framtid. Det er smil, venn-lighet og latter. Jeg opplever en fantas-tisk verdighet hos disse menneskene.Fattigdom, ja, men hva er det de erfattige på? På mange måter tror jegdet kan være verre å være fattig iNorge. Er du fattig i Bangladesh, erdu i samme båt som millioner andre.Er du 14 år og uten råd til mobil-telefon i Norge, er du sosialt eksklu-dert.– Vi lever i verdens rikeste land, det

flyter av melk og honning, og avisenesyder av misnøye, misnøye og mis-nøye. Vi har ikke lenger et livsprosjekteller et samfunnsprosjekt. Vi trengeren visjon, ivrer Krogvold.

DA HAN STARTET arbeidet medbildene av funksjonshemmedemennesker til boka «Folk» for et parår siden, var Krogvold overbevist omat han ikke hadde noen fordommer.– Under et møte ga jeg dem visitt-

kortet mitt. Det første de spurte omvar hvorfor jeg ikke også hadde det iblindeskrift. Om hvorfor jeg var villigtil å ekskludere en hel gruppemennesker. Tanken hadde ikke engang streifet meg.Hele prosjektet «Folk» var å ikke

framstille de funksjonshemmede somofre, de skulle presenteres på egnepremisser. De blir først ofre nårsamfunnet ikke tar hensyn til deresannerledeshet. Det største kompli-mentet du kan gi mennesker er at duser dem, insisterer Krogvold.– Arbeidsgivere ser ikke sine med-

arbeidere. Mange får aldri noen posi-tiv feedback. Å bli sett, betyr også å blistilt krav til, understreker Krogvold.Han er overbevist om at den største

ulykke som kan ramme et menneske,

Ansikt til ansiktmed entusiastenKunstnere. Funksjonshemmede. Syke. Fattige. Med nærgående linse ønsker fotograf

Morten Krogvold å fange menneskeverdet hos dem han portretterer. Intet mindre.Tekst: ELISABETH ARNET Foto: SIV-ELIN NÆRØ

<

ALDER: 58 årYRKE: Fotograf og programleder.AKTUELL: Et evig engasjement

for utsatte grupper.

PORTRETTET

Morten Krogvold



PORTRETTET < Morten Krogvold

er å ikke få jobbe når du er i stand tildet. Samtidig etterlyser han en størrearbeidsmoral hos dem som er i jobb.Selv har han ikke avlyst en jobbavtalepå tretti år.– Det er et stort fokus på jeg-et i dag

og lite på hva du kan gjøre for dinarbeidsplass, sier Krogvold.

FOTOGRAFEN Morten Krogvold erbest kjent som portrettør og har deltattpå en rekke utstillinger i inn- ogutland. Han har gitt ut rundt tjuebøker og holdt fotowork-shops med tilsammen mer enn 3000 deltakere. Desiste par årene har han også hatt enegen intervjuserie på NRK, «Ansikt tilansikt», der han møter kjente perso-ner som har våget, som ikke har stag-nert.– Foto handler ikke bare om

kamera. Den menneskelige prosessener viktigst. Empati, timing, hvor langtkan du gå. De beste fotografene er desom har våget, de modige, medmenneskekunnskap nok til å drepelivsløgnen. Mitt prosjekt er å gjøredisse prosessene allmenne, sier Krog-vold.Og nettopp denne allmenngjør-

ingen og omgjøringen av skapendeprosesser til allmennmenneskeligelivstemaer er fotograf Krogvolds vare-merke.

MORTEN KROGVOLD har hatt sindose livsutfordringer. Som barn lå hanover to år på sykehus og fikk mottabesøk en gang i uken. Han hadde enhofteskade og måtte holde sengen.– Jeg kunne ikke lese før jeg var ni

år. I stedet så jeg på bilder. Jeg elsket åstudere bøkene far hadde fra krigen.Og så hørte jeg på radio. Hørte påClaes Gill og Arnulf Øverland. Fikk endragning mot det som var annerledes.Jeg visste tidlig at jeg måtte gjøre noeskapende. Brødrene mine haddemørkerom, og dermed var det gjort.Krogvold viste tidlig evne til målret-

tethet. Da han kom ut fra sykehuset,gikk han på krykker. Beina var sompipestilker. Men fotball skulle hanspille. Guttungen lagde pasningermens han klorte seg fast på krykkene.Morten bestemte seg for at innen et årskulle han være kaptein på fotballaget.Det ble han. Og evnen til å fokuserehar han beholdt.– Jeg holder på med mitt livspro-

sjekt og er kresen på tiden min. Mindrivkraft er gløden – det at jeg aldriblir fornøyd, at jeg aldri kommer imål, men alltid ser nye muligheter,sier Krogvold.

MENNESKER som kjenner ham godt,er enige om én ting: Krogvold er etpraktisk rotehue. Flere ganger er vi

blitt fortalt historien om den gangennoen skulle hjelpe til med å leggevarmekabler i mørkerommet hans.Morten ble sendt ut for å skaffe hønse-netting. I sin totale rådløshet ringtehan til Norske Eggsentraler.Og så er han visstnok det snilleste

mennesket i to sko. Men snillemennesker kan også lett bli konflikt-sky. Og Morten vil være venner medalle hele tiden, han skyr ubehageligekonfrontasjoner. Det er viktig å væresjenerøs mot sine medmennesker,sier Morten selv.Det er et stort alvor over Morten

Krogvold, uten at han virker verkentung eller trist. Energien hans er avdet lette slaget. Humoren og ironiener aldri langt unna. Han er etoppkomme av historier og anekdotersom kan understreke det han vil si.Som når han forteller om brannenhos naboen i kunstnerboligene påBøler i sommer:– Vi stod hele naboskapet utenfor

og fulgte slukningsarbeidet. Alt gikkpå skinner. Brannfolkene gjorde enkjempeinnsats, slangene var langenok, det var nok vann, folkene vartopptrente til fingerspissene. Da hørtejeg plutselig den ene naboen juble avfull hals: Jeg vil betale restskatten minI DAG!! Morten slår ut med armeneså studiolampen nesten velter.– Hva livet har lært meg? At vi må

skru på «på-knappen» for å ha det bra.Jeg orker ikke sløvheten, likegyldig-heten. Samfunnet må bli mye bedretil å få folk til å blomstre, til å strekkeseg. Det vakreste jeg ser er et men-neske i dyp konsentrasjon. Selv er hanvelsignet med en energi og en takk-nemlighet for å gå rundt her på jorda.– Jeg har lest mye om hjernen, slike

egenskaper er visst tretti prosentgenetikk.



Helsefagarbeider

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp-læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr(Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit-teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings-stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

SPØRSMÅL: Jeg har noen spørs-mål om regelverket i forhold til åvære uføretrygdet og den eneregelen i folketrygden som ikkeer samordnet med den privatepensjonsordningen KLP.Jeg leste artikkelen i Magasi-

net Aktuell nr. 6/2008 «Regelver-ket hindrer uføre i å jobbe».Dette er temmelignøyaktig det jeg selv haropplevd. Jeg ble utsattfor så mye røyking påarbeidsplassen at jeg blesyk, arbeidsgiver brøteget arbeidsreglement.Jeg måtte omplasseres,ble presset over i en stil-ling jeg ikke ønsket, ogetter hvert ble jeg uføre-trygdet.Jeg hadde en restar-

beidsevne på 50 prosent,men etter å ha værtgjennom en krenkendebehandling i et år i Navfor å få godkjent full

uføretrygd, orket jeg ikke åforsøke mer i forhold til arbeid.Det viste seg nemlig at deneneste regelen i tjenestepen-sjonsordningen i KLP som ikkeer samordnet med folketrygden,er retten til å arbeide og tjene1G ved siden av pensjonen.Unntaket var hvis jeg fikk jobb

via et privat vikarbyrå eller arbei-det et sted som ikke var tilknyt-

tet KLP. Problemet er jo atsjukehjem ogsjukehus stort setter tilknyttet KLP.Jeg kunne likevelikke tjene mer enn1G, men 15.000kroner sa en saks-behandler. Enannen saksbehand-ler sa jeg kunnetjene 1G. I tilleggfikk jeg en slagstrussel om at hvisjeg arbeidet formye, kunne jeg

risikere å bli fratatt tjenestepen-sjonen og aldri få den igjen.Jeg er sykepleier med mye

erfaring og utdanning, og knapt60 år gammel kunne jeg tenktmeg å arbeide litt ved siden avuførepensjonen, men det nytteraltså ikke.Og så undrer jeg meg over hva

det betyr at den nye uførestøna-den skal skattlegges som lønns-inntekt fra 2010. Da må jegbetale dobbelt så mye i skattsom nå og vil få en økning iskatt som ingen andre gruppervil få. Det at jeg skal skattleggessom om jeg har lønnsinntekt,må vel også bety at jeg opparbei-der feriepenger? Eller kan jegarbeide så mye jeg vil ved sidenav pensjonen?

Hilsen Brit Ina

SVAR: Dersom en er innvilgetuførepensjon fra en offentligtjenestepensjonsordning (i ditttilfelle KLP) og i folketrygden,

Ufør, men vil jobbe litt

Ingen pensjon som vikar?SPØRSMÅL: Jeg har jobbet 16 årsom assistent i en barnehage og5–6 år som vikar, flere av dem iårsvikariat.I mai ble jeg 62 år og valgte å

gå av med AFP. Da jeg fikk«første» lønna mi som AFPer,ble jeg litt skuffet. Det sto 16/30,altså får jeg ingenting for deseks årene som vikar hvor jegvar jeg tilgjengelig for kommu-nen.Hvorfor er det slik? Jeg var

medlem av fagforeningen,betalte skatt og trygdeavgift,men det var flere ting vi ikkehadde krav på. Dette gjeldermange kvinner.

Else Marie

SVAR: Betingelsene for medlem-skap i offentlige tjenestepen-sjonsordninger er i likhet medtariffavtalene, over tid blittendret. På det tidspunktet du bleansatt som vikar, gjaldt følgenderegler for midlertidig ansatte:Fra 1974 til 1986 ble en meldt

inn etter 1 år i stillingen somfylte minstekravet.Fra 1986 til 1999 ble en meldt

inn etter seks måneder isammenhengende stilling, medtilbakevirkende kraft.Fra 1999 blir arbeidstakeren

meldt inn når vedkommendehar arbeidet 168 timer pr. kvar-tal. (Minstekravet for fast ansattevar 18 timer per uke fra 1974 til

1978, deretter 15 timer per ukefra 1978 til 1987. Reglene bleendret igjen i 1987 til 14 timerper uke. Fra 1999 vil en i tilleggtil kravet om 14 timer per ukeogså få medregnet ekstratimerpå visse vilkår.)Det er umulig å ta stilling til

om det er gjort feil eller ikke utfra de opplysningene du har gitt.Vi vil anbefale at du tar kontaktmed Kompetansesentret i dittdistrikt, som kan vurderenærmere om kommunen harhåndtert reglene riktig.Din AFP-ordning er utregnet

på grunnlag av det du har opp-arbeidet i Folketrygden ved åbetale folketrygdavgift. En ren




ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL:Hvorfor er det blittnesten umulig å få mellom-finansiering i banken? Jeg harbyttet bolig to ganger tidligere,og da har det aldri vært noeproblem. Jeg tjener bedre nåenn forrige gang, men fikk like-vel blankt nei av banken.

På flyttefot

SVAR: Det er ikke umulig å taopp lån til ny bolig, selv om dengamle ikke er solgt. Men idagens boligmarked er det ikkelenger automatikk i at boligen

blir solgt raskt og til en god pris.Derfor stiller bankene krav til atdu faktisk må ha inntekter til åkunne tåle å betjene to boliglån.Og det har jo de fleste ikkeanledning til.Mitt råd er derfor å selge boli-

gen din først. Da vet du hvormye du har i egenkapital og hvormye du må låne. Det gir bådedeg og banken sikkerhet for atdu ikke havner i økonomisktrøbbel om det drøyer medsalget.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

SpareBank 1 Gruppen

SPØRSMÅL:Min mann jobber iBærum kommune som ufaglærtpleieassistent. Han har hatt entimelønn på 121,18 etter lønns-oppgjøret. Han fikk plutseligvite at han kan få lønnsansien-nitet for det han har av ansien-nitet fra sitt hjemland, hvis hanfikk oversatt attestene sine.Dette har han nå fått gjort, og

timelønnen økte til 123,94. Hanhar åtte års ansiennitet fra hjem-landet. Er det virkelig ikke merforskjell på timelønnen med åtteårs ansiennitet?

Ruth Iren Kristiansen

SVAR:Hovedtariffavtalen somsentralt regulerer lønn forBærum kommune har fastsatt

minstelønn på årsbasis. Minste-lønn for stillinger uten særskiltkrav om utdanning per 01.05.08er for 0 års ansiennitet kr223.700 per år og 8 års ansien-nitet kr 243.800 per år.I tillegg er det mulig at

kommunen lokalt har avtalthøyere beløp enn det som frem-går av det ovennevnte.Dersom din mann har fått

godkjent åtte års lønnsansien-nitet, kan det se ut som om deter noe feil. Jeg vil råde din manntil å ta kontakt med Fagforbun-det i Bærum, da de også harkjennskap til hva som eventuelter avtalt lokalt.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

i Fagforbundet

Hva er åtte år verd?

Mellomfinansiering

gjelder visse regler for kombina-sjon pensjon og arbeid hossamme arbeidsgiver.Inntekt i tillegg til den delen

av stillingen hvor en er innvilgetuførepensjon fra KLP, medførertrekk i uførepensjonen. Det ermed andre ord ikke noe fribeløp.Nav svarer på vegne av Folke-

trygden. KLP har egne regler.Vi er klar over at det i forbin-

delse med utredning av nyuførepensjon i folketrygden, ervarslet en skatteskjerpelse foruførepensjonister. Fagforbundethar påpekt det urimelige i dette,og vil ta dette opp når ny uføre-ordning foreligger. Det er i denforbindelse også naturlig å taopp spørsmål om større fleksi-bilitet mellom arbeid og uføre-pensjon.Uten å foregripe innholdet i

reglene for ny uføreordning ogskattlegging av uførepensjonis-ter, er det lite trolig at pensjonvil gi rett til feriepenger. Ferie-penger etter ferieloven betingerarbeidsinnsats.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i

Fagforbundet

folketrygdberegnet AFP-ordningtar ikke hensyn til rettighetersom er opparbeidet i denkommunale tjenestepensjons-ordningen.Ved fylte 65 år blir den private

AFP-ytelsen vurdert opp motreglene for AFP-ytelser etterreglene i tjenestepensjonsord-ningen og tariffavtalen. Kommeren økonomisk bedre ut etter enslik vurdering, skifter enordning fram til 67 år. Ved fylte67 år får pensjonisten ensamordnet pensjon basert bådepå folketrygd og tjenestepen-sjon.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i

Fagforbundet

Det hadde sneket seg noenfeil inn i svaret til AFP-pensjonisten i forrigenummer av Fagbladet.Når du betaler kontingen-

ten for pensjonister, er dufortsatt medlem og opprett-holder alle dine medlems-fordeler. Som medlem hardu gratis innboforsikringresten av livet (dersom duikke er reservert fraordningen).Det er ikke slik at deler av

pensjonistkontingenten gårtil dekning av Kollektivhjem. Dette betales i sinhelhet av Fagforbundet.Videre er du medlem avStønadskassa som gir enutbetaling ved medlemmetsdød på 1/5 G. Fra 1. januar2009 utgjør dette ca. 14.000kroner.Alle våre pensjonister blir

kollektivt innmeldt i NorskPensjonistforbund påsentralt nivå. Dersom duønsker, kan du selv meldedeg inn i en lokal pensjo-nistforening, og betaler dakun den lokale delen avkontingenten til NPF. Densentrale delen er alleredebetalt.Som pensjonist kan du

delta i det lokale pensjonist-arbeidet i fagforeningendersom du ønsker det. Også får du selvsagt Fagbladetog Pensjonisten i postkassadi.Du er hjertelig velkom-

men som pensjonistmed-lem i Fagforbundet.Wigdis Walbeck, kompetanseenheten i

Fagforbundet

Rettelsetil AFP-pensjonist



De borgerlige partiene, med Høyre ispissen, fikk i 2007 flertall for førstegang etter over 60 år med arbeiderpar-tistyre i Fauske kommune i Nordland.Mange i Fagforbundet var skeptiske tildet nye regimet etter siste valg.– Men vi blir tatt med på råd, og vi

blir hørt. Tidligere hadde vi ofte enfølelse av at vi fikk et møte når politi-kerne trengte vår støtte, sier LindaSalemonsen, hovedtillitsvalgt og lederi Fagforbundet i Fauske.Hovedtillitsvalgte i Fagforbundet og

UNIO samt hovedvernombudet ikommunen møter rådmannen iSamarbeidsorganet (SO) minst hver14. dag.

Tett kontakt– For oss er det viktig å komme medsignaler i forhold til alle aktuellespørsmål, sier Salemonsen. Ogsårådmannen er glad for den tettekontakten mellom kommunens admi-nistrative ledelse og fagforeningene.– Historien viser at små endringer

lett skaper stor støy. Når vi skalomstille oss, er det viktig å gjøre det i

tett samarbeid med deansatte, sier RagnarPettersen, rådmann sidenfebruar 2008.– For meg er det nyttig å ha en

konstruktiv dialog på de utfordringerkommunen står overfor. Særlig nåsom det har vært så stor utskifting iden politiske og administrativeledelsen, sier han.– Kvalitet og handlingsrom henger

sammen, og for å skaffe oss et hand-lingsrom, må vi spare. Den struktur-analysen vi har gjort, viser at det erinnenfor pleie- og omsorgssektoren,miljø- og habiliteringsenheten samt iundervisningssektoren vi først ogfremst må finne nye løsninger medtanke på kostnadsreduksjone, sierPettersen.

Delegerer– SO flytter sakene ut av SO når vistøter på utfordringer, forteller Sale-monsen. Vi har for eksempel nedsatttre grupper som arbeider med ulikedeler av Omsorgsmeldinga fordi viskal utarbeide en ny pleie- og

omsorgsplan. En annen gruppe prøverå finne løsninger på deltidsproblemet.En trepartssammensatt delegasjon harogså nylig vært på studiereise for å sepå ulike løsninger innen omsorgssek-toren.– Vi vil ikke kopiere noen, men skal

utarbeide vår egen modell, sier Sale-monsen. Fauske-modellen skalpresenteres for resten av den politiskeog administrative ledelsen i kommu-nen i juni.

Møter politikerneFauske kommune har også tradisjonpå samarbeid mellom politikerne ogfagbevegelsen. Hver høst møtes allemedlemmer av kommunestyret, tillits-valgte og enhetsledere til konferanse.Og en gang i måneden har tillitsvalgtemøte med ordføreren.– Fagforbundet og det politiske fler-

tallet er ofte uenige, men vi respekte-rer hverandre, sier Linda Salemonsen.

Hyppige

Omstilling blir lettere når det er tett kontakt

mellom tillitsvalgte, ordfører og rådmann. I

Fauske møtes de ofte for å finne veien ut av

økonomisk uføre og mot bedre tjenester.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

DRAR I LAG: – Vi vil etablere felles erkjennelser og vilje til åtenke nytt, sier tillitsvalgt Linda Salemonsen og rådmannRagnar Pettersen.

treff



– Det er viktig å få de eldre til åbruke internett. Det gir enkeltilgang til banktjenester, kultur ogunderholdning, og det bringeroffentlige tjenester hjem til folk.Med økt kompetanse blir de over60 også mer attraktive somarbeidstakere, sier fornyingsminis-ter Heidi Grande Røys i en presse-melding.Eldre bruker pc i mindre grad

enn andre deler av befolkningen.Mens de fleste av oss åpner pc-endaglig, er kun fire av ti 65-åringer

hyppige pc-brukere. ManglendeIKT-kompetanse er også enmedvirkende årsak til at en av fireAFP-pensjonister velger å gå avmed tidlig-pensjon, ifølge For-nyingsdepartementet.Bevilgningen på to millioner

kroner til Seniornett skal primærtbrukes til å styrke IKT-kompetan-sen hos eldre arbeidstakere for åmotvirke for tidlig utstøting fraarbeidslivet.– Seniornett gjør en viktig jobb

for å få flere eldre til å delta i infor-

masjonssamfunnet, og de har vistevne til å dra med seg bådenæringsliv, myndigheter og fri-villige organisasjoner, sier HeidiGrande Røys.Norge har i dag flere eldre

aktive på nettet enn de flesteandre europeiske land. Seniornettsitt arbeid ble i 2008 nominert tilden europeiske prisen for inklude-ring i informasjonssamfunnet,eInclusion Awards.


32 < 36 <

Fornyingsminister Heidi Grande Røys vil ha de eldre med i kunnskapssamfunnet. Statsråden bevilgerto millioner kroner til Seniornetts arbeid for å styrke eldres IKT-kompetanse.

Nesoddenpå fjesbokaNesoddens innbyggere kanpåvirke kommunens nye nettsi-der på facebook. I løpet av 2009skal kommunen lansere sin nyenettside. Innbyggerne kan aller-ede nå komme med innspill.

– Gruppen på facebook heter«Nesodden kommunes nye nett-sider» og her kan nesoddinger flestkomme med innspill og ideer tilhva de ønsker av kommunens nett-side, sier prosjektleder MarianneRand-Hendriksen til amta.no.Gruppen er ikke så stor fore-

løpig, men kommunen har ikkejobbet aktivt med internettsidenennå. Noe som skal endre seg ijanuar.– Vi har lyst til å ha med en aktiv

brukergruppe med folk som siersine meninger. Vi vil involverekommunens innbyggere, ogsågjennom tilbakemeldinger nårnettsiden er lansert, sier prosjekt-lederen til amta.no.Norge.no har kåret de beste

offentlige nettstedene i landet.Nesodden kommune kom langtned på listen, noe kommunen nåhåper skal endre seg. IVR

Elektronisk post blir bedre beskyttet.Ny lov begrenser arbeidsgivers rett tilinnsyn i ansattes e-post og bruk avinternett.

29 <

Ikke lov å snokeArbejdermuseet i København gir etviktig bilde av arbeidsfolks dagliglivog innsats for faglige og sosiale rettig-heter

Liv til arbeiderhistorienNedre Eiker var tidlig ute med å gi verne-ombudene ansvar også for det ytremiljøet. Det viste seg å være lønnsomtfor både økonomien og naturen.

Sparer penger

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

Vil hindre utstøting

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

kon_27-29:Fagbladet 15-01-09 07:33 Side 27


AKTUELT

Fra årsskiftet trådte den nyediskriminerings- og tigjengelig-hetsloven i kraft. Norskekommuner må punge ut for åoppgradere offentlige bygningersom ikke er tilgjengelig for alle.

Den nye diskriminerings- ogtilgjengelighetsloven forbyr diskri-minering av personer med nedsattfunksjonsevne. Loven skal gjeldepå alle samfunnsområder. Detinnføres et diskrimineringsvernknyttet til manglende tilgjengelig-het, melder Barne- og likestillings-departementet.Det innføres også en plikt til

rimelig individuell tilrettelegging iarbeidslivet, skoler, barnehager oghelse- og sosialtjenester i kommu-nene.Loven inneholder en egen

bestemmelse om plikt til generell

tilrettelegging (universell utfor-ming) av all virksomhet som errettet mot allmennheten, foreksempel publikumsbygninger ogtilhørende uteområder, slik at tilbu-det kan brukes av flest mulig

Krav til IKTLoven stiller også krav til infor-masjons- og kommunikasjonstek-nologi (IKT). All ny informasjons-og kommunikasjonsteknologirettet mot allmennheten skal fra1. juli 2011 være universelt utfor-met. For eksisterende IKT-løsningergis det en endelig frist til 1. januar2021.Oppgradering av eksisterende

bygninger skal innføres gradvis.Det åpnes for forskrifter i plan- ogbygningsloven med tidsfrister fornærmere angitte bygningskatego-rier.Loven skal håndheves av Like-

stillings- og diskrimineringsom-budet. Tidsfristene for krav omuniversell utforming av IKT skalhåndheves av Direktoratet forforvaltning og IKT.


Ny diskriminerings-og tilgjengelighetslov

Fagforbundet utarbeider nåopplegg for to mastergrader iøkonomi. En i offentlig finans-forvaltning, den andre innenforskatteinnkreving.

– Interessen er formidabel, opply-ser Arnfinn Ihle som lederstyringsgruppen for beggemasterutdanningene.Ihle er til daglig kommunekas-

serer i Fitjar kommune, og hanhar fått en rekke henvendelseretter at Fagbladet skrev om denplanlagte mastergraden i forvalt-ning av kommunale finanser. Nåhar han mer i ermet:– Vi planlegger også en master

innenfor innkreving av skatt og

kommunale krav. Studiet er iførste rekke tiltenkt kommune-kasserere og medarbeidere påkemnerkontor, sier Ihle.Begge utdanningene er imidler-

tid åpne for alle ansatte somarbeider med økonomi i kommu-ner, fylkeskommuner og annenoffentlig virksomhet.

Studiene starter som deltidsut-danning høsten 2009. Målet påsikt er å få til et heltidsstudium.Opptakskrav er universitets-

eller høgskoleutdannelse påbachelornivå eller tilsvarende.Alle vil bli vurdert av Høgskolenpå Rena som tar opp studenterog godkjenner om de får begynnepå studiet.

Dyktige fagfolkProfessorene Bjarne Jenssen ogStein Østre ved høgskolen er igang med å skrive studiemateri-ell, og professor Norvald Monsenved Handelshøyskolen i Bergenvil også bidra faglig.Faglig ansvarlig for master i

innfordring er advokat Jan Grøn-nerud, som har skrevet kommen-tarer til den gamle skattebeta-lingsloven. Fagene her er blantannet fellesinnkreving for skatt,kommunale offentligrettslige ogprivatrettslige krav, metode,skatte- og avgiftskrav, arrest,konkurs og gjeldsordningsloven.Generalsekretær Asbjørn O.

Pedersen i Norges kemner- og

kommuneøkonomers forbund(NKKF) er med i styringsgruppenfor begge masterutdanningene.Informasjon om søknad og

frister vil komme på nettsider, iFagbladet og i KommunalØkonomi.


Økonomimaster x 2

Illustrasjonsfoto:colourbox.com

PopulærtdatakursDe ansatte ved verksted og ved-likeholdsenheten for kollektiv-selskapene i Oslo får tilbud omgratis nybegynnerkurs i databruk.Tilbudet har vært populært.Datakurset kom etter et initiativ

fra Fagforbundet Oslo SporveiersArbeiderforening, og er et sam-arbeid mellom fagforeningen,selskapet Kollektivtransportproduk-sjon AS (KTP) og AOF.Det er et tilbud til alle, men kan

være spesielt nyttig for dem somlider av større eller mindre grad avlese- og skrivevansker.– Så mange som en av fire nord-

menn har lese- og skrivevansker ien eller annen grad, forteller hoved-verneombud ved KTP, StormKrogh. Han er selv svært aktiv iDysleksiforbundet.Det er inngått en avtale med

arbeidsgiver om at ansatte fårpermisjon med lønn for å delta påkurset.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD




AKTUELT

Digitalisering av offentlig forvalt-ning står i fokus på eForvalt-ningskonferansen 28. og 29.januar i Oslo.

Fornyingsminister Heidi GrandeRøys tar opp personvern og infor-masjonssikkerhet i regjeringensforvaltningspolitikk.Det er Kommunal Kompetanse i

samarbeid med Fagforbundet somarrangerer konferansen.– Eforvaltning angår alle og blir

en stadig større del av arbeidslivet.Uten det nye kompetanseverktøyetstiller du dårlig i konkurranse omarbeidsoppdrag, sier konsulentKarin Lund i Seksjon kontor og

administrasjon (SKA).– Spørsmål som

innsyn og personvernfår konsekvenser foross som arbeidstakere.Fagforbundet har etansvar for at informa-sjon tilflyter medlem-mene og tillitsvalgte ogat deres interesser blirivaretatt, sier KarinLund.Til det faglige programmet har

hun fått viktige innspill fra profes-sor dr. juris Dag Wiese Schartum,som selv innleder på konferansen.Avdelingsdirektør Leif T. Aanesen iDatatilsynet tar opp morgendagens

forvaltning – ønskemåleller skrekkvisjon?Avdelingsdirektør Nina

Melsom i NHO drøfterprivatliv på jobben ogarbeidsgivers styrings-rett. Eva Jarbekk, leder ipersonvernnemnda,spør om «kontrolltek-nologi» gir større inn-flytelse til arbeidsgivernepå arbeidstakernes

bekostning?Andre konferansedag er viet

omsorgsteknologi, IKT sommoderniseringsverktøy og hvordantrekke de ansatte med i utviklingen.

MoS

Nyhet!Ergositter – en unikpatentert kontorstol!Det finnes ikke maken.

Har du vondt i ryggen– eller vil duforebygge muligerygglidelser?

Vi tilbyr deg å prøvestolen i enuke for å blioverbevist.Kan stolenreduseresykefra-været i todager – såhar denbetalt seg.

Setet er todelt. Du strekker utryggsøylen mens du sitter.

Det har tatt 12 år å utvikle stolen.Den har vært forsket på bådehos Chalmers Tekniska Högskolai Sverige og NorthwesternUniverity i USA. Konklusjonen erat man:

belaste ryggsøylen

trykkpunkter

S-kurve i ryggen

Se vår hjemmeside påwww.floortec.no– stoler – Ergositter

Ta kontakt med oss for utprøvingav stolen.

Løxaveien 15Postboks 571309 RudTelefon 67 17 46 00Telefaks 67 17 46 [email protected]

Vi tilbyr deg å prøve

Fornyingsministeren til Fagforbundet

FornyingsministerHeidi Grande Røys.

E-posten til ansatte blir bedrebeskyttet mot innsyn fra arbeids-giver. Nye forskrifter om innsyner under arbeid etter at Stor-tinget vedtok endringer i person-opplysningsloven.

– Den viktigste endringen er atarbeidsgiver ikke automatisk harrett til innsyn i ansattes e-post,understreker advokat KristinRobberstad ved LOs juridiskeavdeling.– Det må foreligge saklige grun-

ner, som ved mistanke om straff-bare forhold eller av hensyn tilvirksomhetens interesser og mulig-het til jobbutførelse ved sjukdom.Det er med andre ord ikke fritt framfor en arbeidsgiver å lese ansattese-post, understreker advokatKristin Robberstad.

Retten til privatlivDen europeiske menneskeretts-domstolen har fastslått at det erulovlig å overvåke ansattes e-postog telefonsamtaler. Saken gjaldt enansatt ved et college i Wales, somfikk e-posten, telefonbruken og

bruken av internett og faks over-våket av ledelsen. De mente denansatte brukte skolens fasiliteter tilpersonlig bruk. Den ansatte menteat denne overvåkingen var bruddpå menneskerettskonvensjonensbestemmelser om retten til privat-liv.

Privat sfære på jobbenLO påpeker i sin høringsuttalelse atarbeidstakere har krav på en privatsfære på jobben. På samme måtesom arbeidsgiver ikke kan avlytteeller ta opp telefonsamtaler som

foretas på virksomhetens telefoner,bør arbeidsgiver som hovedregelikke ha adgang til å overvåke denenkelte arbeidstakers e-postkorre-spondanse og annen bruk avvirksomhetens IKT-verktøy. LOunderstreker også at e-postutveks-ling mellom arbeidstakere og tillits-valgte/verneombud alltid må ansessom personlig slik at man kan væresikker på at slik kontakt forblirfortrolig. Arbeidsgiver skal hellerikke ha adgang til å kopiere e-post iansattes personlige e-postkasseTekst: ODD HARALD RØST, Fri Fagbevegelse

E-post bedre beskyttet

Foto: Per Flakstad


@www.fagbladet.no



Sammen med sekretærenesfaggruppe arrangerte hun 8. og 9.desember fagdager for sekretærer.Rundt 30 deltakere fra hele landetdeltok på konferansen i Fagforbundetsentralt.

NettverksbyggingSom første post fikk deltakerne høreerfaringer fra nettverksbygging iMoss.I forbindelse med modellkommune-

prosjektet i Moss, ble det foreslått åetablere et nettverk for kontoransatte.I dag fungerer det godt. Anne MetteWaglen, som hadde ideen, stilte sportyopp og fortalte om erfaringer fra nett-verket.Tilhørighet i en faggruppe, felles

forståelse av ulike typer informasjon,et diskusjonsforum og en størrekontaktflate ble trukket fram som noeav det mest positive med nettverket.– Vi holder kontakten med Moss, og

vil komme tilbake med mer informa-sjon og tips i forbindelse med etable-ring av nettverk, sier Kari Granlund,som oppfordrer kontoransatte rundtom i landet til å opprette nettverklokalt.

Sekretær – et plogspissyrkeReal- og formal kompetanse, utdan-ningstilbud, stipendordning og ergo-nomi på arbeidsplassen var ogsåviktige punkter på sekretæreneskonferanse.Deltakerne fikk orientering om

plogspissprosjektet, om seksjonenshjemmesider, om etikkarbeid, og sist

men ikke minst foredrag om godservice og samspill eksternt oginternt.– Med tilrettelegging fra administra-

sjonen sto sekretærenes faggruppe foren glimrende gjennomføringen avdisse to dagen, sier Kari Granlund.

PILOTYRKE: Interesserte sekretærer på fagdag i Fagforbundet.

SEKRETÆRKONFERANSE: Fra venstre Britt Silseth, seksjonsleder for SKA i Møre og Romsdal,melkebonde og helsesekretær i voksenpsykiatrien ved Molde sykehus, Heidi Jektvik, SKA-seksjonsleder i Sykehjemsetaten i Oslo og 1. sekretær på Romsås sykehjem, Berit Aastvedt, 1.sekretær ved Varden skole i Fyllingsdalen og Kjell Skarheim, leder av FAGgruppe sekretærer i SKAsentralt og leder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Risør.

Sekretærene i sentrum– Sekretærer er et av plogspissyrkene til Seksjon kontor og administrasjon (SKA).

Noe av intensjonen er å bygge nettverk, finne gode kanaler for informasjon og sørge

for faglig påfyll, sier Kari Granlund i SKA-administrasjonen.Tekst og foto: MONICA SCHANCHE



Relevant kompetanse skal gi uttelling ilønningsposen. Det slår leder avFagforbundets forhandlingsenhet, AnnMari Wold fast.

Kompetansekartlegging sto også pådagsorden under sekretærenes fagdag.Godtgjøring for kompetanse er en delav hovedtariffoppgjøret og er et svarpå krav fra arbeidstakerorganisasjo-nene. Det gjelder både formell kompe-tanse og realkompetanse. Som resul-tat av tariffoppgjøret har arbeidsgiverplikt til å kartlegge kompetansen til deansatte på arbeidsplassene både ikommunal sektor og i helsefore-

takene. Frist for kartleg-gingen er 1. april i år.Budskapet fra Fagfor-

bundets forhandlings-enhet er klinkendeklart: Å unnlate å utførekompetansekartleggingeller ikke gi uttellingfor relevant kompe-tanse som arbeidsgivernytter seg av i tjenesten,er å anse som tariff-brudd.De sentrale partene i tariffoppgjøret

har kommet fram til at veiledende satsfor ett års videreutdanning/vurdert

realkompetanse skal godt-gjøres med 20.000 kroner.For et halvt år anbefalerpartene 10.000 kroner.Hvis det ikke blir gitt

uttelling, fins en anke-mulighet. Saken kan dabehandles i en lokalnemnd, med en nøytralperson som oppmann.– Når tillitsvalgte krever

forhandlinger, hararbeidsgiver plikt til å

møte ved forhandlingsbordet, sierAnn Mari Wold. MoS

Stol og bord skal kunne tilpasses deg.Har du riktig belysning? Du har selvet ansvar for å si ifra, sier bedrifts-fysioterapeut Anne Bolstad som ganyttige tips om utforming av arbeids-plassen på sekretærenes fagdag.God tilrettelegging er viktig når det

skal kjøpes nye kontormøbler, og ikkeminst at sekretæren får være med ogprøve ut, sier Bolstad. Hun oppfordrertil variasjon i arbeidet og til å tapauser underveis.– Ta deg kvalitetspauser i løpet av

dagen. By kroppen på bevegelse,

tøying og avspenning. Drikk nokvann. Ta mikropauser underveis iarbeidsoppgavene, senk skuldrene ogla øynene gli bort fra skjermen. Tasmå pustepauser der du bare følgerpusten inn og ut, anbefaler AnneBolstad. Hun understreker at godtarbeidsmiljø er en god buffer motplager.– Det er viktig å ta eget ansvar.

Mange klager over at de ikke blir sett.Men når så du selv en medarbeider,eller leder, sist? Start med deg selv,oppfordrer Anne Bolstad.

God serviceService er å se. Service er å skape gode opplevelser hos den du samhandlermed: selvaktelse og menneskeverd.Sekretæren som menneskebehandler sto i fokus da cand.philol. Astrid

Voll Storaas (bildet) innledet om den gode service og samhandling påsekretærenes fagdager.Hun legger vekt på at god service og menneskebehandling skapes ved

kvalitetsfaktorer som høflighet og vennlighet, oppmerksomhet og omsorg,empati, rask reaksjonsevne – og vilje, faglighet og kompetanse. Viktigekvaliteter er også pålitelighet, tilgjengelighet, høy kommunikasjonskompe-tanse, forståelse, respekt og fleksibilitet.

Leder av Fagforbundetsforhandlingsenhet, Ann MariWold.

GOD ARBEIDSPLASS: Variasjon i arbeidet ogindividuelt tilpasset utstyr er viktig for atsekretærene skal ha en god arbeidsplass,understreker bedriftsfysioterapeut AnneBolstad i A-med.

RELASJONSBYGGER: Astri Voll Storaas under-streker sekretærens betydning som dyktigfagperson og miljøskaper.

Kompetanse skal gi uttelling

Utform din egen arbeidsplass



Det er tidlig morgen i en kvistleilighetpå Nørrebro i året 1933. Aksel ogIngrid Petersen og de fem barna dereshar nettopp stått opp. Familien erhardt rammet av den økonomiskekrisen og har pantet sengetøyet.Aksel har vært arbeidsløs hele vin-

teren. Ingrid tar grovrengjøring forandre, som har råd til å betale. Svendpå 11 år arbeider som «melkedreng»og leverer melk før han går på skolen.Arne på 9 er bud hos en kjøpmann igaten etter skoletid. Gjennom enutstilling gir Arbejdermuseet i Køben-havn et gløtt inn hos en arbeiderfami-lie i de harde 30-årene.Arbeidsløsheten i Danmark nådde

toppen i 1933, med hele 43 prosentarbeidsløse. Arbejdermuseet ønsker ågi en direkte opplevelse av hvordandet er å være far, mor og barn i enfamilie som prøver å overleve krise-årene når sulten hamrer på døren.

Nordens eldste Folkets husArbejdermuseet ble stiftet i 1982. Detholder til i arbeidernes gamle forsam-lingsbygning fra 1879, det aller førsteFolkets Hus i Norden. Festsalen ergjort i stand slik den så ut rundt 1913.Den har vært sentrum for dansk ognordisk fagbevegelse. I 1910 talte bådeRosa Luxemburg og Lenin til sosialist-kongressen, før den ble splittet opp.

Skaper egen historieMuseumsdirektør Peter Ludvigsen erhentet inn av LO for å skape etlevende museum.– Vi hadde fått en bygning og en

sum penger av LO. Men vi hadde ikkeen gjenstand å lage museum av. Ikkenåla i veggen, forteller han.Peter Ludvigsen bestemmer seg for

at den første utstillingen i Arbejder-museet skal være en arbeiderleilighetfra 1950-årene. Det er ikke så lengesiden, og det er håp om at folk har tattvare på noe.Responsen var enorm. Danske

arbeiderfamilier ga 12.000 gjenstan-der til museet som skulle dokumen-tere deres eget liv. Utstillingen ble enkjempesuksess. Her kunne folkoppleve sine egne røtter.

TRANGE TIDER: Hverdagen er sentrum for defaste utstillingene i Arbejdermuseet.

LENIN-BRÅK:Sømændenes for-bund var inspirert avden russiske oktober-revolusjonen i 1917og bestilte sin egenLenin-statue. Da degav den til Arbejder-museet, ble det bråk.

Hjemtil din

historieIRømersgate i København ligger Arbejdermuseet. Det

som gir dagens unge et levende innblikk i arbeidsfolks

liv gjennom et helt århundre.Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: NINA LEMVIGH-MÜLLER



– Derfor er vårt slagord Hjem til dinhistorie, sier Peter Ludvigsen.

Smak på historien– Vi laget en kaffebar der besøkendekan smake på historien. Her får duservert kaffe med Richs, erstatnings-kaffen som gjorde nytten da det ennåvar knapphet på mange varer. Den bleen del av kaffesmaken og er stadigpopulær. 20.000 kopper kaffe i åretserverer Arbejdermuseet de besø-kende fra «Madam blå», den karakte-ristiske kaffekjelen med innebygdfilter til kaffegruten.1950-tallsutstillingen begynner i en

handlegate. Butikker med elektriskeartikler, babytøy og radioapparater. Påkjøkkenet i leiligheten er det gasskom-fyr, som bare virker når en putter 25

øre på beholderen. Det er ikke kjøle-skap, men et isskap. Isen ble hentet ien boks på meieriet.Leiligheten får varme fra en

koksovn. En besøkende nikker gjen-kjennende. Museumsdirektørensmiler: Ja, dette er den mest «snak-kende» utstillingen. Folk opplever atde selv er historie. Her kan far, mor ogbesteforeldre selv være levende kilderfor yngre generasjoner.

Familien Sørensen i tre generasjonerSelve juvelen i samlingen er en leilig-het som arkivet fikk overta fra nitti-årige Yrsa Sørensen i 1990.Yrsa hadde arbeidet et langt liv som

renholder på Hovedbanegården. Dahun skulle på aldershjem, ønsket hunå forære leiligheten med alt inventar

til museet. Også de slitte gulvplank-ene er med og gir et autentisk inn-trykk av en arbeiderleilighet i Køben-havn fra 1915 og fram til i dag.Den lille toroms leiligheten fortel-

ler historien om arbeiderfamilien sombodde i den på i tre generasjoner.

Internasjonal solidaritetArbejdermuseet illustrerer havnear-beidernes liv med en egen utstillingved siden av leiligheten. Havnearbei-derne var ikke ansatt. Tre ganger omdagen ble sjauerne som det var brukfor den dagen, plukket ut til lasting oglossing av båtene. Resten måtte prøveseg igjen neste dag.– Dette var en praksis som holdt seg

til langt opp i 1980-årene, fortellerPeter Ludviksen.

HISTORISK SUS: Festsalen i Arbeidernes forsamlingsbygning errestaurert slik den så ut i 1913 og er i dag en del av Arbejdermuseet.Både Lenin og den tyske revolusjonære Rosa Luxemburg talte herunder sosialistkongressen i 1910.

GIR LIV TIL HISTORIEN: Direktør Peter Ludvigsen har skapt etlevende museum om arbeidernes liv i arbeid, fritid og kamp for bedrekår.

<



Samholdet var sterkt under arbeids-kamper for bedre kår. Var det streik ien annen havneby, lå det beskjed ilasten: blocked! Slik kunne havnear-beidere kommunisere med hverandreover havene. Og boikotte lossing avstreikerammet last.

Dypdykk i 50-åreneSkoleelever som kommer til Arbejder-museet, får undervisning tilpassetklassetrinn om alt fra familiers daglig-liv, barneliv og ungdomskultur tilarbeid og rasjonalisering.Marshallhjelp og den kalde krigen

blir vist i en egen politisk avdelingmed plass til både sosialdemokratenesog kommunistenes syn. Elevene kandiskutere hvordan den kalde krigengjennomsyret danskenes hverdag iform av økte militærutgifter, rasjonali-sering i arbeidslivet og amerikanise-ring av kulturen. Det trekkes også enaktuell parallell fra 50-årenes unntaks-lover og til dagens mangel på retts-sikkerhet for terrormistenkte i kjøl-vannet av 9/11 og kampen mot terror.

Leninstatue skaper bråkI Sjømannsforbundet i Danmark stokommunistene sterkt. På et tidspunktbestilte forbundet en statue av Lenin.Da kommunismen og Sovjetunionenkollapset, forærte Sjømannsforbundetstatuen til Arbejdermuseet. Detdanske folkepartiet (tilsvarende Frp)og Jyllandsposten gikk til krasseangrep da museet innlemmet statueni sin samling. Fremtredende sosial-demokrater laget underskriftskam-

panje for å få Leninstatuen fjernet.Museumsdirektøren lot seg ikke

styre.– Vi må ha faglig integritet. Vi kan

ikke la politiske partier bestemme hvaet museum skal inneholde, slår PeterLudvigsen fast.

Flukten fra landsbygdaGjennom video, kunst og gjenstanderfår den besøkende også bli med enfamilie som er kommet til hovedsta-den for å søke arbeid. De står overforet stort skifte: Fra landbruksarbeidmed mye frihet og frisk luft, til ens-formig fabrikkarbeid i høyt tempo.Arbeidstida er ti–tolv timer, mandag

til lørdag. Ukens høydepunkt erlørdagskvelden. Søndagen brukes tildet de ikke rekker tidligere i uken.Dårlig lønn og arbeidsforhold får

arbeidsfolk til å samle seg i 1880-årene og stifte sine første fagfor-eninger. De første røde fanene har desamme kravene som vi finner i allede nordiske fagforeningsfanene. Ogsom vant gjenklang i den organisertearbeiderbevegelsen over hele verden:8 timer Arbejde, 8 timers Frihed, 8timer Hvile.

Oppgjør med myterUtstillingen tar et oppgjør med mytenom arbeidsfolk som motstandere avutvikling. Ingen annen gruppe harvist større evne til omstilling, fra tungtmanuelt arbeid i industriens barndomtil høyteknologiske maskinoperatører idag, mener Peter Ludvigsen.Siste figur på industriutstillingen erda også en ung kvinne som lodder encd-spiller.– Arbeidsfolk er de som har omstilt

seg mest. De er blitt preget av utvik-lingen, men har også selv formet dengjennom sine fagforeninger, sinestreiker og ved å inngå forlik, siermuseumsdirektøren.

GlobaliseringMens moderne redskaper har tatt overi vest og nord, er den gamle symaski-nen til tekstilarbeiderne eksportert tilandre kontinenter. Det være seg isweatshops uten faglige rettigheter iHonduras, eller på kooperativer underorganiserte forhold i Nicaragua.Skikkelige lønns- og arbeidsforhold

kommer ikke av seg selv. Utstillingenviser at arbeidslivet slik vi kjenner deti dag, er kjempet fram av arbeider-klassens kvinner og menn.Arbejdermuseet bidrar til en klasse-

bevissthet om å fortsette innsatsen ien globalisert verden.

VIL DU VITE MERwww.arbejdermuseet.dkwww.mik.dk/museer/Arbejdermuseet.aspx

FREDET: Museets restaurant «Cafe &Ølhalle», som er Københavns eneste fredetekjellerbevertning, har vært i drift siden 1879.Her serveres god, tradisjonsrik dansk mat.

FRA KRØNIKENSMILJØ: Arbeider-familiene i Køben-havn bidro selvmed gjenstanderfra sine hjem for åskape en autentiskleilighet på Arbej-dermuseet.


Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidigrespekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon ommellommenneskelige forhold, makt og avmakt ogetiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal tilfor at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver.Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer medinnspill til hvordan vi kan motvirke sykehusin-feksjoner og hindre utbrudd av antibio-tikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanrenhold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholds-kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle somarbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktiveskjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune-styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP erinnspill til ansatte som arbeider med utvik-lingshemmede. De har en nøkkelrolle i åbidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrerkommunene til å stille seg dristige mål for åredusere utslippene av klimagasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva somskal til for å lykkes i arbeidet med ungdom.Se mulighetene. Mye respekt og ikke minstkjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterererfaringer fra arbeidsplasser som har avviklettvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- ogomsorgssektoren, men er også omfattende iandre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er denviktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tipsom hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøyfor best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordanman lykkes.

KVALITETSKOMMUNERYRKESFAGLIG TEMAHEFTE NR. 14FOR MEDLEMMER I FAGFORBUNDET

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.noGå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

SISTE

TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R



– En av barnehagene våre har redusertsøppelmengden fra 22 kilo til to kilo iuka. Resten er sortert og levert tilgjenvinning. Det høres kanskje ikkeså overveldende ut, men det er faktiskdet, sier hovedverneombud Tor ArneBjørn i Buskerud-kommunen NedreEiker.– Vi har nemlig 6622 barnehager i

landet, og hvis alle klarer å reduseresøppelmengden sin tilsvarende, vil viredusere barnehagesøppelet med132.640 kilo. Og det bare på ei uke.

Og han fortsetter: – Søppelmengdenville ha blitt redusert med sju millio-ner kilo – eller 46.000 kubikkmeter – iåret. Da begynner vi å snakke om noesom monner!

– God effektNedre Eiker har vært en pilotkom-mune i prosjektet «Livskraftigekommuner» siden desember 2006.Ordfører Elly Therese Thoresen har sålangt bare positive erfaringer.– Etter min mening har arbeidet

hatt en veldig god effekt på alle plan ikommunens virksomhet. Vi har fåttpositiv omtale både lokalt og nasjo-nalt, og slik sett har miljøengasjemen-tet bidratt til å gi Nedre Eiker et godtomdømme. Vi feier for egen dør, ogdermed har vi også troverdighet når viforsøker å dra med det lokale nærings-livet i miljøarbeidet, forteller hun.

Sparer pengerOrdføreren er også opptatt av godtmiljøarbeid og en bevisst holdning til

Miljøverneombud girNedre Eiker kommune har spart store beløp i driftsutgifter etter at de begynte

å miljøsertifisere virksomhetene sine med kommunens egne verneombud

som ressurspersoner.Tekst og foto: PER FLAKSTAD



kommunens utgifter i mange tilfellerer én og samme sak.– Når en barnehage gjennom arbei-

det med å bli miljøsertifisert klarer åkutte strømregningen med to tredeler,så er det selvsagt god økonomi forkommunen.– Når en annen barnehage reduse-

rer søppelmengden med 20 kilo i uka,betyr det også reduserte renovasjons-utgifter. Prosjektet der verneombu-dene får ansvar også for det ytremiljøet medfører utgifter, men vi kanlikevel forsvare det siden det ogsåbidrar til at vi sparer penger på andreområder, sier Elly Therese Thoresen.Mange kommuner er i gang med å

miljøsertifisere sine virksomheter. Detspesielle i Nedre Eiker er den rollensom verneombudene har fått i dettearbeidet.Tradisjonelt kjøper kommunene

sertifiseringsløpet og selve sertifise-ringen fra eksterne konsulentfirmaer.Ifølge Tor Arne Bjørn er det bådebedre og billigere for kommunene åbruke sine egne verneombud.– I stedet for å betale penger ut av

kommunen, investeres det i stedet iegne ansatte. På den måten beholdesogså kunnskapen innad i organisasjo-nen etter at sertifiseringen er ferdig,og kommunen får et nettverk av miljø-kontakter i alle virksomheter. Dermedblir klima- og miljøarbeid en integrertdel av kommunens arbeid, i stedet foren oppgave de er pådyttet ovenfra, sierhovedverneombudet.– Hvis Nedre Eiker skulle ha kjøpt

dette opplegget fra et konsulentfirma,ville det ha kostet rundt 900.000kroner. Kostnadene ved å gi verne-

ombudene og virksomhetslederneutvidet opplæring og ansvar, kosterrundt 200.000. Også her har vi spartkommunen for betydelige utgifter,sier Bjørn.

– Største løftet noensinneRundt 200 verneombud fra hele landethadde kommet til Sentrum Scene iOslo for å høre om erfaringene frapilotprosjektet i Nedre Eiker.– En full sal vitner om at vi er

mange som ønsker å gjøre noe. IFagforbundet har vi alltid ment at denbeste måten å oppnå resultater på, erå ansvarliggjøre og dyktiggjøre sineegne ansatte. Prosjektet i Nedre Eikerer et godt eksempel på dette, sierStein Guldbrandsen, leder i Fagfor-bundets Seksjon samferdsel ogteknisk.– Foreløpig snakker vi om små

krusninger, men når jeg ser hvormange som har møtt opp her, har jegforhåpninger om at det arbeidet vi harbegynt på kan skape store bølgeretter hvert, sier miljøkoordinatorog kommuneplanlegger RandiLarsen i Nedre Eiker.KS-rådgiver Per Bjørnar Knud-

sen har vært en viktig støttespiller iNedre Eikers miljøprosjekt: – Hvisdette tar av slik vi håper, kan vi fåen landsomfattende bevegelse med20.000 miljøbevisste verneombud.Legger vi til virksomhetslederne,som også skal få samme opplæring,snakker vi om opp mot 35.000mennesker.– I så fall blir dette det største løftet

på miljøsiden noensinne, menerKnudsen.

GODE ERFARINGER: Nedre Eiker kommune har høstetgode erfaringer med utvidet ansvarsområde for verne-ombudene. Fra v: Hovedverneombud Tor Arne Bjørn,ordfører Elly Therese Thoresen og kommuneplanleggerog miljøkoordinator Randi Larsen.

Et prosjekt som startet i 2006 somen del av «Livskraftige kommuner»,et kommunenettverk for miljø- ogsamfunnsutvikling.En arbeidsgruppe som består av

hovedverneombud, miljøkoordina-tor og en rådgiver fra KS har detdaglige ansvaret for hele prosjektet.Verneombud og virksomhetsle-

dere på hver enkelt virksomhet fårmiljøopplæring som en del av sittobligatoriske 40-timers kurs.Hver virksomhet har en styrings-

gruppe som minimum har medverneombud, tillitsvalgt og dagligleder. I tillegg får alle påfyllgjennom to årlige samlinger.Alle virksomheter skal levere en

miljørapport som en del av sittHMS-arbeid.Den første virksomheten som ble

sertifisert var Langløkka barnehagei september 2007.


TEMA KLODE I KRISE

KLODE I KRISE TEMA

– Det er litt krise på kloden vår akku-

rat nå. Det handler blant annet om at

vi slipper ut veldig mye av noe som

heter CO2, sier Helen Bjørnøy.

Barna i Langløkka barnehage lytter

mer eller mindre oppmerksomt. Det

er en spesiell dag i dag. Damen fra

regjeringen har kommet på besøk for

å lære av de små, som denne gangen

har vært flinkere enn de store.

Hastverk for kloden

Langløkka barnehage i Nedre Eiker

kan tjene som eksempel for resten av

Norge. De dårlige klimanyhetene har

gjort inntrykk.

– Dette handler om hvordan vi skal

greie å opprettholde vår sivilisasjon,

sier Rolf Bergersen. Han er ordfører i

Nedre Eiker kommune, og en nokså

nyfrelst klimaforkjemper.

Langløkka barnehage er den første

virksomheten i kommunen som blir

miljøsertifisert. Innen utgangen av

neste år skal alle deler av kommunen

bli sertifisert – i forhold til en rekke

miljøkrav. Barna og de ansatte har

allerede tenkt globalt – og handlet

lokalt. En barnehage bidrar ikke mye

til den globale oppvarmingen, men

det reduserte energiforbruket er et lite

bidrag til å senke energiforbruket i

Norge. På sju år har de kuttet strøm-

forbruket fra 200.000 til 60.000 kwh,

en reduksjon på 70 prosent!

Men barnehagen er ikke i mål.

– Vi forventer en ytterligere ned-

gang på 15 prosent, sier hovedverne-

ombud i Nedre Eiker, Tor Arne Bjørn.

– Denne nedgangen er en naturlig

konsekvens av bevisstheten blant de

ansatte.Bjørnøy mener dette prosjektet er

et eksempel på hvordan kommunene

kan gå foran i arbeidet mot klima-

endringene.

– Ikke bare i vårt eget land, men

over alt, uttaler hun.

For det haster nå.

Uten virkning?

Norge er blant landene i verden som

slipper ut mest klimagasser per

innbygger.

Det eralvor i luftaNorge skal betale andre land for å kutte ut-

slippene av klimagasser. Men resultatet kan

bli økte utslipp både i Norge og andre land.

Tekst: EVEN TØMTE, SANDRA LILLEBØ og FRODE RØNNING Foto: JUNE WITZØE

Scenarier fra annonserte klimakatastrofer presser politikerne

til handling. Men kan kloden reddes gjennom kvoter?

>


DELTE UT MILJØSERTIFIKAT: Tidligere miljø-

vernminister Helen Bjørnøy roste barn og voksne

i Langløkka barnehage for sitt miljøengasjement.

Verneom-bud og detytre miljø

r billigere drift

MILJØSERTIFISERT: Daværende miljø-vernminister Helen Bjørnøy stilte oppda Langløkka barnehage ble den førstemiljøsertifiserte virksomheten i NedreEiker.


SEKSJONSLEDER

Vi har gode svarpå finanskrisaGodt nytt år!Med oss inn i 2009 tar vi ei finanskrise som på mange måter

vil prege landet vårt i lang tid. Heldigvis har vi spart på bok,gjennom oljefondet, og har muligheter til å sette inn tiltak for åbegrense skadevirkningene. Regjeringa har som et av tiltakenesatset på offentlig sektor.I nyttårstalen sa Statsminister Jens Stolten-

berg:«Vi vil øke den offentlige innsatsen for å

gjøre Norge enda bedre. Allerede fra i dag vilkommunene få ekstra penger til å gjøre merav det vi alle ser rundt oss der vi bor:Skoler og sykehjem som bør pusses opp.Veier som skal vedlikeholdes. Idrettsan-legg som må åpnes.» Slike tiltak støttervi i Fagforbundet.

Jeg er overbevist om at våre medlem-mer og tillitsvalgte vil bidra med sinkompetanse slik at satsingen ikke blir«nødstiltak» for å holde folk i arbeid,men fører til reelle forbedringer av detoffentlige tjenestetilbudet. Satsingenbør også bidra til at det blir flere fastestillinger og en økning av stillingsstør-relser for dem som ønsker det. Når NHOkommer med innspill om mer anbud ogkonkuranseutsetting som sin løsning, viserdet hvor lite de tar inn over seg de utfordring-ene vi har. I en krisesituasjon må vi ikke settejobbene til hundretusenvis av offentlig ansattepå spill. Det vil være meningsløst.Tvert imot. Noen av de økte midlene

som tilføres offentlig sektor, måbrukes for å videreutvikle kompetan-sen til våre medlemmer. For eksempelgjennom mulighet for videreutdanning for dem som ønsker oghar behov for det. Utdanningspermisjoner for ansatte i samar-beid med Nav, hvor arbeidsløse får muligheten til å skaffe segarbeidserfaring har tidligere vært brukt med hell i Norge.Politikere fra Høyre og Fremskrittspartiet har i årevis kritisert

den norske velferdsmodellen og ropt på det frie markedet. Debør besinne seg. Alle kan se at vi trenger mer offentlig styringog kontroll med kapitalflyten i verden, ikke mindre.

GERD EVA VOLDEN

Alle kan se at vi trenger meroffentlig styring og kontroll med

kapitalflyten i verden, ikke mindre.

• Høgskole, økonomi, personal ogIKT til høgskoleprosjektet:[email protected]• Videregående skole, fagopplæring,fagskoler, fagstigen, eForvaltnings-konferansen, Nav som fagområdem.m.: [email protected]• eBygg, arkivutvikling:[email protected]• Stipend, konferanser, kurs- og reise-bestillinger, m.m.:[email protected]• Overordnet IKTfag, personalfag,utvikling og ledelse av avdelingen,oppfølging av rådmannsforeningen,ukesbrevet :fredrik.hellstrø[email protected]

God driv for yrkesfaglig satsing


Hovedsakene Seksjon kontor ogadministrasjon (SKA) realiserte ifjor er en konferanse for persona-lansatte, utgivelse av et temahefteom personalledelse, en konferansefor arkivansatte, en sekretærkonfe-ranse og en samling for ansatte iadministrasjonene på sykehusene iHelse Sør-Øst. Vi har også fått påplass et etikkark som har blitt myebrukt, skriver administrativ lederFredrik Hellstrøm i et oppsumme-rende brev ved utgangen av 2008.Han framholder at de fortsatt vil

gjøre mye for å beholde kommune-og fylkeskommunerevisjonenkommunalt eiet og drevet.Innen eforvaltning har SKA vært

en pådriver i flere sammenhenger.Målet er å ta i bruk eforvaltning ioffentlig sektor på en faglig forsvar-lig måte. eByggprosjektet, dermålet er en elektronisk byggesaks-behandling, er et eksempel på etpraktisk prosjekt.Det ble i løpet av fjoråret oppret-

tet faggrupper innen personal,økonomi, IKT og arkiv. Disse vilbidra til enda sterkere fokus påfagene. I tillegg finnes faggrupperfor sekretærer og Nav-ansatte.Høgskoleprosjektet har som mål

å bygge opp et tilbud rettet mot demed høgskoleutdanning, men ogsåandre kan bruke tilbudet.Arbeidet for plogspissyrkene

sekretær og personalansatte gårvidere, og satsingen på at de toyrkesgruppene får et fagtilbud avulik type som etter hvert kan utvi-des til alle yrkesgrupper.Hele avdelingen og styret ser

fram til å starte opp i det nye året.eForvaltningskonferansen 2009 blirførste store arrangement 28. og 29.januar. Videre blir det sekretærsam-ling og arkivkonferanse i løpet avåret. Alle de tre høgskolefageneskal også ha en konferanse i løpetav 2009. Ellers blir det en oppkjø-ring mot seksjonskonferansen 6.–8. oktober. Der skal 100 medlem-mer og tillitsvalgte fra fylkene væremed på å legge planer og debattereyrkesfaglige problemstillinger forde neste fire årene.Sykehusadministrasjonene vil

også merke at vi setter mer trykk påarbeidet rettet mot dette området.Arbeidet med eBygg blir ogsåvidereført, og det blir mye yrkesfagfor kontorsektoren i 2009, loverFredrik Hellstrøm. MoS

ØkonomikonferanseFaggruppa økonomi inviterte BjarneJensen, professor i forvaltningsøko-nomi, til å innlede om revisjon ogøkonomistyring i offentlig sektor påsitt møte 25.november.Faggruppa er nå i ferd med å

sette opp et programforslag forFagforbundets økonomikonferansehøsten 2009. Aktuelle tema erkorrupsjon, etikk, rapportering,indikasjon på overfakturering,ledelse, kontrollrutiner, barnevernog økonomi, revisjon/økonomi-styringssystem i offentlig sektor ogkvalitetsmål.Faggruppa skal også bidra til å

opprette et nettverk av revisorersom faggruppa kan trekke vekslerpå ved behov, opplyser Marit Wahl-stedt i SKA-administrasjonen. MoS

Hvem gjør hvai seksjonen?


FOTO

REP

OR

TASJ

ENFoto:E

RIK

M.S

UN

DTTekst.

TITT

IBR

UN

• 250.000 barn (ca. 84prosent) hadde et barne-hagetilbud i 2006.• Det er registrert 6600barnehager, 55 prosentprivate, 45 prosentoffentlige.• 2260 hjem ble brukt tilfamiliebarnehage.• 18.900 barn i barne-hagene har et annetmorsmål enn norsk,samisk, svensk, danskeller engelsk.• 70.000 ansatte utførte55.000 årsverk.• 32 prosent av de ansatteer styrere og pedago-giske ledere.

Vi besøkte Berger barne-hage i Bærum kommune.Drøyt 100 barn er fordeltpå sju avdelinger (1–6 år).Utelek og uteliv har værtsatsingsområde de sisteto årene.

Kilde: SSB

>


Mari Herzenbergstiller dagens førstespørsmål til barne-pleier Eli Opstad.Mens Vilde Ander-sen skeptisk følger

fotografen framammas fang.



Ser du diamantenI toppen av tårnet skinner den. Diamanten er helt

tydelig for barna som har lagt kloss på kloss i

morgentimen. Et stort samarbeid – gjennomført av

mange små hender og noen store.

Per Olav Bjørklund fotograferer og dokumenterer byggverket med diamanten,med hjelp av pedagogisk leder Lidija Aleksic. Assistent Jørgen Alling, gjennombyggeperioden også kalt Skybert, og Maja Lund er spent på resultatet.

>



Noen ganger låser ting seg. Da er det godt å få litt hjelp.

Ting tar tid. Utrolignok er stemmenelave – fortsatt.Uteliv er fint

for kropp og forstemmebånd somhar ladet energi

i timevis.



Camilla Madeleine Sjøbrend Rasmussen tygger litt sakte i dag, og barnepleier Eva Aamodt-Løken holder henne med selskap.

Strekke seg mot seg selv...

Tålmodig og stolt henter ukas ordensbarn enda en ny kniv.Det er et alvorlig, deilig ansvar. Har vi tålmodigheten som skaltil når middagen hjemme skal dekkes?

>



– Vi fant en grønn tusj ute, sier Kaja Røhne ogMari Herzenberg. Den vellykkede kamuflasjen

må av. Det var gøy – så lenge det varte.

Voksenmøter må til når planer skal legges.

Lavrans Hirsch har det godt mens han stelles av barne- og ungdomsarbeider Lill Høvik.



Musikk- og leserommet er et godt sted å hvile for Sipan og Sivan Hadji,og for assistent Anne Cathrine Bakken.

For et øyeblikksiden var de enrosa hundegårdsom bjeffet på altsom rørte seg.Nå er de barerosa igjen.

...og så var dagen over. Ses igjen i morgen.



AMERIKAS ARBEIDENDE FATTIGE

Vi er på norsk høstfest i Minot i Nord-Dakota. Sissel Kyrkjebø synger lør-dagskonserten og Bjøro Håland inntarcountryscenen i «Oslo hall» med sinlidenskap for «Norwegian country».Lindesnes trekkspillklubb har alle-

rede varmet opp et publikum iførtcowboyhatt og bunader, mens kiosk-selgerne i håndverkerbo-dene selger rosemaling ogtreutskjæring. I matbo-dene finner vi lutefisk &meatballs og «Vikings ona stick». Dette er USAsstørste Norgesfestival, oget lite stykke Norge påden amerikanskeprærien.Hotellene er stappfulle

hele uka festivalen varer,og på et lavprishotelljobber Sheryl ekstra langedager som stuepike – for33 kroner timen.

Fem barn, seks dollarSheryl rer opp sengene, vaskerfrokostbordene og støvsuger gangene.For seks dollar i timen (om lag 33kroner). Det gir ikke mye per dag, så

Sheryl sier hun er glad for høstfesten,for både uka før og under festivalenkan hun jobbe ekstra, og tjene mer.Ikke overtidsbetalt, for det har ikkehotellbetjentene i kjeden hennes.Likevel, flere timer betyr mer lønn ogaltså mer penger til å forsørge fembarn.

– Noen ganger er detvanskelig å forstå hvordanjeg får endene til å møtes,sukker hun idet hunstryker vaskekluten overjuiceautomaten i frokost-hallen.

Tæring – næringSheryl er en av USAsarbeidende fattige, såkalte«working poor». Hun harsjelden lønnsøkning, oglønnsforhandlingene ermellom henne selv ogarbeidsgiver. Hun kan siesopp på dagen om hotelletfinner det for godt.

Folk i Sheryls typer jobb har somregel ikke råd til helseforsikring ellerpenger til overs til pensjonssparing.Penger inn er penger ut – til husleie,

Den amerikanske drømmen er ikke lik for alle. For

USAs 44 millioner «arbeidende fattige» fører ikke hardt

arbeid til suksess. Det fører bare til ryggplager og

mindre sosial trygghet.Tekst og foto: HENRIK PRYSER LIBELL

Aldri hodetover vannet

DÅRLIGE VILKÅR: Dennyser en av arbeidsgiverne forWorking Poor. Lønna er lavog oppsigelesvernet lite.

SERVITØR: Tina serverermat på The Shripweck iWashington State, og hargjort det hele livet. Hunregner seg ikke som fattig,men lønna er lav og økersjelden.

Servitørbransjen er enav bransjene der mange avUSAs «working poor»arbeider: folk som harjobb, men på så lav lønnat de likvel forblir fattige.


mat, klær og bil – sjelden noe tilsparing og forsikringer. De er ikkearbeidsløse, men de har allikevel aldrimer enn at de forblir like fattige. Dearbeider i jobber, uten karrieremulig-heter, uten overtid, uten betalt ferie oguten muligheter for etterutdanning.Ofte må de ha to jobber for å fåhjulene til å gå rundt.

Under minstelønnPedro i New York er også en av USAs«working poor». Før han kom til USA,arbeidet han på sukkerplantasjene påden karibiske øya Puerto Rico fra hanvar ti til han var 28. Nå er han 58.Etter at han kom til USA, var hanpostbud for et privat firma i 30 år, til7,15 dollar timen, men det var inklu-dert gratis t-banekort og betalt lege oghelseforsikring. I fjor, fem år før hankunne gå av med pensjon, ble hansagt opp etter kutt i bemanningen. Forå få full pensjon, må Pedro stadigbetale en viss sum til social security.Nå har han halv lønn, og det strekkerikke til for å dekke inn det sykekassenkoster, selv om han deler leilighet medsønnen og sønnens familie i Bronx.For å skaffe nok penger, deler han nå



<

HODET OVER VANN: Kioskselger ThiernoDiaw har inntekt, men lønna er ikke høy. Haner en av New Yorks mange working poor.




ut løpesedler med et mobiltilbud tilFN-diplomater på hjørnet av 42nd og1st street. Lønna er seks dollar timen(om lag 39 kroner).– Det er under minstelønn, men

betalt svart og altså uten skatt, presi-serer han. Og dermed blir det akkuratnok.

Fattig og arbeidDet er 44 millioner Sheryl-er ogPedro-er i USA, lavlønte som kommeri skvis mellom inntjening og fattig-dom.De fleste av dem jobber i tekstil-

industrien, næringsmiddelindustrien,hotell og restaurant, butikk, rengjø-ring, vekterbransjen, vaktmester-selskaper, vikarbyråer og i de lavløntedelene av helsesektoren, ifølge JaredBernstein. Han er økonom i European

Policy Institute (EPI), USAs svar påforskningsstiftelsen Fafo.De fleste er å finne i de store byene

på øst- og vestkysten. Og de er nestenaldri i organisert i en fagforening.Sektorene de jobber i vokser, menlikevel er det enda mer tilgang påbillig arbeidskraft.

I klemmaDisse 44 millionene kommer i skvismellom inntekt og trygd. Tjente demer, eller hadde bedre arbeidsbeting-elser, ville de fått helseforsikring(social security) gjennom arbeidsgiver.Tjente de mindre, kunne de fått helse-forsikringen gjennom det offentlige(welfare).Jarred fra San Francisco opplevde

denne skvisen på kroppen da hanhadde fått et avvenningstilbud fornarkomane. Han bodde på gata ibydelen South of Market da hanbegynte på avvenningen. Etter et parmåneder med vellykket avvenningfikk han en jobb, og snart var han for«rik» for avvenning, og måtte betalevidere terapi selv.– Den vinningen gikk opp i spin-

ningen, og jeg tapte penger på å tajobben, sukker han. Men likevelforetrekker Jarred å betale egenøkonomisk ruin. Og han er optimist,

kanskje tjener han bedre siden.– Det er jo den amerikanske drøm-

men, smiler han.

Anti-drømFor drømmen lever, selv i USAsfattigste lag. Ideen om at «hardtarbeid fører til rikdom» og «alle kanbli rike en dag» er levende.– Det er vår egen skyld, sa de langt

fleste av de flere hundre lavlønte oguforsikrede som journalisten DavidShipler intervjuet under arbeidet medboka «Working poor – Invisible inAmerica».– De snakket om kabel-tv-en de

unnet seg, at de røykte for mye og atde sløste bort pengene på restauranterom de hadde litt til overs en måned.De skyldte på uhell og sykdom, mennesten aldri på samfunnet og sosialarv, forklarer Shipler.Førsteamanuensis i amerikanske

studier ved Universitetet i Oslo, OleMoen, understreker at dette synet påat det er individet, ikke samfunnet,som former enkeltskjebner og for-klarer fattigdom gjennomsyrer detmeste av tenkningen i USA;– Når enhver er sin egen lykkes

smed, er de fattige fordi de er late,dumme eller udugelige, forklarerMoen.

< FORSKJELLER USA OG NORGE

USA NORGE

Fagforeningsgrad 13 % Fagforeningsgrad 52 %Velferd knyttet til arbeid Velferd knyttet til statsborgerskap44 mill. uten helseforsikring Universell helseforsikringSvakt LO, ingen nasjonalt Sterkt LO, sterkt NHOorganisert arbeidsgiversideLokale lønnsforhandlinger Sentral tariffAnbefalt minstelønn Lovfestet minstelønnMange har svært lav lønn Relativt høy arbeidsløshetstrygd

FORSØRGERMANGE: Louise ogJuan fra Ecuador erskomakere i NewYork. Arbeidstidener fra åtte til sju,også lørdag. Over-skuddet sendeshjem til familien iEcuador.

SLÅSS FOR SEG SELV: Med disse nevenedeler Pedro ut løpesedler til under minstelønnpå et av New Yorks gatehjørner. Det gjør hanfor å ha noe å leve av når han blir pensjonistom fire år.



DEBATT

< ARBEIDSLIV

ImportererpedagogerDet er enorm mangel på før-skolelærere – derom hersker detliten tvil! Men at vi skal gå påAdeccos salgstriks å ta i brukpolske pedagoger i lederstil-linger i barnehagene etter tremnd. på norskkurskurs, erhinsides all form for sunnfornuft.Vi skal gi Adecco ros for å

gjøre noe med førskolelærerkri-sen, noe som vil hjelpe sårttrengte barnehageeiere. Det erhelt klart at en av barnehagenesviktigste kamper foregår pårekrutteringssiden, og aktørene idette markedet skal få lov å tjenepenger så lenge de utgjør enkvalitativ forskjell. Det er måtenAdecco gjør det på som er såutrolig provoserende, og detviser at de mangler en grunnleg-gende forståelse av hva barnavåre trenger.Enda mer skuffende er det å

lese at rekrutteringsansvarligevelger å se dette som et godttiltak. Jeg er enig i at dagenssituasjon tvinger barnehage-eierne til å bruke mer tid ogpenger på rekruttering. Til delser jeg også enig i at det kan værelurt å importere arbeidskraft i enperiode hvor vi selv byggerbarnehager i stort monn uten atdet utdannes flere. Svenskeførskolelærere har for eksempelvært å finne i barnehagene våre ien årrekke, og her kan nisjepre-gede forum som for eksempelskolejobb.no og deres svenskesøsterside være et godt alternativfor de som ønsker å markeds-føre sine stillinger mot et bredtpedagogisk publikum. Sammenmed svenskene og til delsdanskene har vi en felles kulturog språkplattform som erenklere å konvertere. Dettebekrefter også suksesshistorierfra barnehagene.

Som nevnt er det språkbarrie-ren som gjør Adeccos «polakk-import» til en dårlig ide – og detpå flere plan! Jeg betviler ikke depolske kvinnenes pedagogiskekompetanse og omsorgsevne,men det er veldig naivt å tro at 3mnd. på kurs skal være nok til ågi dem ansvaret for barnasspråkopplæring. Et annet para-doks er at disse som ledere ogsåskal kommunisere med øvrigeansatte, samt ha ansvaret forkommunikasjonen mellombarnehagen og hjemmet.Import av arbeidskraft er

uansett ikke noen langsiktigløsning, for i lengden kan vi ikketappe landene rundt oss forpedagoger. For å få bukt medproblemet, må Utdanningsfor-bundet og politikere jobbe for åøke rekrutteringen til førskolelæ-rerstudiene, øke antall studie-plasser, samt ha fokus på å tilret-telegge for at alle vi som jobber ibarnehage har råd og ork til det!

Liv Andresen, 35 år i barnehagen

< POLITIKK

Med Frp inni framtidaDet er på sin plass å gi noenkommentarer til Harald Bernt-sens kronikk i Fagbladet 8/2008der han angivelig tar et oppgjørmed Fremskrittspartiets hold-ning til fagbevegelsen.Jeg vet ikke om Berntsen ser

spøkelser ved høylys dag, mendet kan nesten tyde på det nårman ser hans frykt for hvordandet skal bli i arbeidslivet om Frpfår en hånd på rattet etter valgetneste år.La meg berolige Berntsen,

som i sin studenttid gjennomKommunistisk Universitetslagpå Blindern på 70-tallet ga sinstøtte til diktatoren Mao. Mendet kan synes som om han selver et godt bevis på at det ikkebare er studenter og skoleelever

som sover i timen.Frp vil ikke lovfeste noe

forbud verken mot lokaleforhandlinger eller streikeretten.Vi respekterer selvsagt frivilligeavtaler mellom arbeidsgiver ogarbeidstaker. Vi mener prinsipi-elt at forhandlinger i større gradbør skje lokalt, blant annet ut fratanken om at «den vet best hvorskoen trykker, som har den på».Og vi respekterer både streike-rett og muligheten til lockout,men streiker som rammeruskyldig tredjepart, vil være ensaga blott om Frp får flertall forå oppheve flere monopollig-nende tilstander i norsk arbeids-liv.Vi mener lokale forhandlinger

i større grad vil kunne reddesmå- og mellomstore bedriftersom kan knekkes under urealis-tiske, sentrale lønnskrav. Vi troralle, både arbeidsgivere ogarbeidstakere, er mest opptatt avå beholde bedriften og jobben.Frp sto i første rekke for å

forsvare avtalen om inklude-rende arbeidsliv da denrødgrønne regjeringen villeendre denne. Dessuten stillerFrp seg positivt til lokale, flek-sible ordninger for å reduseresykefraværet gjennom utvidetrett til egenmelding, fordelsord-ninger knyttet til mangel påfravær og fleksible arbeidstids-ordninger.Frp tilbyr skattelettelser for å

trygge norske arbeidsplasser. Vi

vil ivaretabåde arbeidsgivere og arbeidsta-kere. Selvsagt forholder ogrespekterer Frp seg til inngåtteavtaler i arbeidslivet, og ønskerikke å bryte disse.Nå ser det ut som om Ap har

glemt sitt gamle slagord «Helefolket i arbeidet». Det passertrolig best på Frps politikk idisse dager.

Per Sandberg, nestformann i Frp

< ORGANISASJON

Det nytterHistorien min startet med enarbeidsulykke i 1978.Etter et lengre sykehusopp-

hold, tid i rullestol og på kryk-ker, søkte jeg om å få godkjentskaden jeg hadde fått som yrkes-skade. Søknaden ble imøtekom-met, og jeg startet da med å gåpå videregående skole og etterdet høgskolestudier innenøkonomi og ledelse for å settemeg i stand til å fungerenormalt i arbeidslivet igjen.Etter endt utdanning begyntejeg å jobbe i forskjellige jobberinnen offentlig forvaltning ogendte opp som økonomisjef ogrådgiver.I 2006 var tiden inne til å

tenke på om jeg fra neste årskulle ta ut AFP. Jeg gikk derfortil Nav og ba om å få utarbeideten serviceberegning på hva jegville få i pensjon dersom jeg

Fagbladet 8/2008

<

fel_49-51.qxp:Fagbladet 15-01-09 08:33 Side 49


DEBATT

valgte å gå over i pensjonistenesrekker fra jeg fylte 62 år. Bereg-ningen kom, og ga meg en storoverraskelse. Pensjonspoengenesom fremkom i beregningen varlangt lavere enn inntekten jeghadde hatt skulle tilsi. Jeg tokderfor kontakt med Nav og fikktil svar at de skulle se på sakenpå nytt og ev. foreta en manuellberegning – for her måtte detforeligge en feil. Etter en tid blejeg innkalt til et møte hvor lederav Navs kontor og saksbehandlervar til stede. Disse to herrerkunne meddele meg at denførste beregningen var korrektog at de derfor anså saken somavsluttet fra deres side. Grunnentil deres slutning lå i at jeghadde fått en utbetaling fra tryg-deverket i 1986, og at det haddekommet en lovendring i 1989som da ga et slikt resultat.Jeg syntes dette var helt

urimelig idet jeg ikke hadde blittinformert om lovendringen ogfått forberedt meg på konse-kvensen av en slik endring. Såder sto jeg da, hva skulle jeggjøre nå?Jo, tenkte jeg. Jeg er medlem

av Fagforbundet, og AFP-ordningen er tariffestet. Dettemå jo være en sak hvor de kanhjelpe meg med å legge mertyngde bak mine krav. Jegtilskrev derfor forbundetskompetansesenter som jegsorterte under og redegjorde forsaken, og oppfordret til omnødvendig å legge saken framfor forbundsadvokatene.Etter kort tid fikk jeg brev fra

advokat Anne Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet som kunnefortelle at hun skulle være minmedhjelper. Det gikk så to–tremåneder, så var saken løst, ogjeg har fått den pensjonen jegmente jeg hadde krav på.Det nytter altså, det gjelder

bare å be om hjelp dersom enføler for det, for hjelpen fins.

Arne Sveinungsen

< POLITIKK

KlasebomberDet jeg vil med dette innlegget,er å gi støtte til Norsk Folkehjelp(NF) for alt det arbeidet de harlagt ned i minerydding og arbei-det om forbud mot klasevåpen.NFs medlemsblad Appell nr. 3-08 har «Klasevåpenforbudet»som tema, og der beskrivesveien fra 2001 da Stortingetinstruerte regjeringen om å giaktiv støtte til internasjonaltarbeid som kunne lede fram tilet forbud mot klasevåpen. Ioktober 2005 lovet de rødgrønnei Soria Moria-erklæringen åjobbe for dette. I mai 2008 vardet sluttforhandlinger i Dublin,og 107 land «spikret fast» entraktattekst som forbyr klaseam-munisjon.Og endelig, den 3. desember

2008 samlet over 100 av disselandene seg i Oslo Rådhus for åunderskrive traktaten. Klart detble feiring. Jeg gikk inn på nettetog fant at tromsøværingene vartidlig ute. De startet allerede 8.november «Folkets klasebombe-traktat». Slike underskrifter fravanlige folk vil bli samlet inn frahele verden. Dette for å gjøre detklart for politikerne at de måholde de løftene de gir når deskriver under traktaten. Jegregner det som en selvfølge atalle som vet hva klasevåpen er,skriver under.Jeg er stolt av å tilhøre en

organisasjon som Norsk Folke-hjelp – og å være borger i et landsom har vært med på å få tildette. Klasebomber har i over 40år drept og lemlestet sivile. Deer ofte formet slik at barn trordet er en leke, og rundt en fire-del av ofrene er barn. Bombeneer spredt over store områder, oger virksomme i flere tiår etter atkrigshandlingene er avsluttet.Det betyr at arbeidet ikke pålangt nær er avsluttet. Derfortrengs våre underskrifter.

Jon Åse

< OMSTILLING

Utstøting fraarbeidslivetJeg har jobbet i helsevesenetsiden 1972. Trykket av tilpas-ninger til økonomi, sparetiltakog organisatoriske endringer harvært økende i 20 år, kanskje mer.Det å stadig omorganisere ogeffektivisere over så mange år,har satt sine spor. Den sisteomorganiseringen til ny soma-tisk avdeling ble for mye formeg med hensyn til antalloppgaver, struktur og for fåansatte på jobb.Pasienter i flere korridorleng-

der medfører dårlig oversikt ogkvalitet på pasientbehandling.De samme korridorlengder måmange ganger gås, springeseller sparkes (avdelingen harkjøpt inn sparkesykler) etternødvendig utstyr.Min første reaksjon på omor-

ganiseringen var sinne og aggre-sjon. Etter hvert ble det depres-sive og bitre tanker. Slikeomstendigheter blir man syk av.Jeg hadde planer om å være ifullt arbeid fram til 62 år, for daå benytte meg av avtalefestetpensjon.Min konklusjon etter over 40

år i arbeidslivet er at jeg ikke erkandidat til å effektivisere megmer. Våre liv leves som en helhet

(arbeid og privat) og ikke stykke-vis og delt. Belastningen medden nye organiseringen medfø-rer lite overskudd til et helhetligliv, og jeg har derfor opprettetkontakt med Nav Trygd for åstarte prosessen med søknad om50 prosent uførhet.Både for meg og for folk gene-

relt er det trist og lite verdig åforlate arbeidslivet på dennemåten. Opplevelsen av ikke åvære etterspurt arbeidskraft somhjelpepleier i sykehus har ogsåvært – og er fortsatt – neglisje-rende for denne yrkesgruppen.Alle har behov for å bli sett, hørtog verdsatt uansett tittel og nivå.Myndighetene presser på for å

få befolkningen til å være yrkes-aktive lengst mulig, men i virke-lighetens verden presses mangeut av belastningene all effektivi-sering og omorganisering sombedrives i dagens samfunn. Formeg virker det som om omorga-niseringer og effektiviseringerhar akselert de senere år.Myndighetenes målsetning omat arbeidsfolk skal arbeide lengstmulig, kan dermed ikke oppnås.Det er min erfaring.Til slutt: Jeg tror sykehusene

taper mye formal- og realkompe-tanse i all støyen som omorgani-sering og effektivisering medfø-rer.

Harrieth




DEBATT

< YRKESFAGLÆRERE

Er det noen somikke vet om oss?Vi er en gruppe studenter vedHøgskolen i Akershus som gårtredje og siste året på yrkesfag-lærerutdanningen i helse- ogsosialfag. Gjennom våre praksis-perioder ute i videregåendeskoler, og ved å lese stillingsan-nonser, har vi det inntrykk atyrkesfaglærerutdanningen er litekjent. Vi leser stadig stillingsan-nonser hvor det spesifiseres atønskede kvalifikasjoner er syke-pleier eller barnevernspedagogmed pedagogikk, og dette forun-drer oss. Hvorfor gjør man dettenår det faktisk finnes personermed fullverdig kompetanse til åundervise i det aktuelle yrket? Vivil med dette gi en kort presen-tasjon av yrkesfaglærerutdan-ningen i helse- og sosialfag.I 2002 etablerte Høgskolen i

Akershus en egen studieretningsom heter yrkesfaglærere ihelse- og sosialfag. Dette er enutdannelse med bachelorgrad oggir 180 studiepoeng. Opptaks-kravene til dette studiet erfagbrev og yrkespraksis fra et avde ni yrkene innen helse- ogsosialfag, og generell studiekom-petanse eller vurdert realkompe-tanse for studenter over 25 år.Studiet går over tre år. Vi somstartet studiene i 2006, er detførste kullet som går ut avHøgskolen i Akershus medkunnskapsløftet integrert iutdanningen.Studiets to første år gir bred-

dekompetanse i alle de ulikeHS-yrkene, både teoretisk ogpraktisk. I tillegg til at man harmulighet til å fordype seg i sitteget fag, eksempelvis helsefagar-beider, apotektekniker, barne- ogungdomsarbeider eller et av deandre yrkene innen HS. Deulike modulene disse to førsteårene inkluderer obligatoriskefag som humanbiologi, yrkes-

etikk, kommunikasjon ogsamhandling, helsefremmendearbeid, mat og helse, yrkesutø-ving, samfunnsvitenskap, sosial-pedagogikk og ikke minst peda-gogikk og didaktikk. Det sisteåret gir kompetanse innen forsk-nings- og utviklingsarbeid, orga-nisasjon og ledelse. I tillegg kanman velge dybde i for eksempelhumanbiologi med sykdoms-lære, mat og helse, psykisk helseeller yrkesfaglige primæroppga-ver som er rettet inn mot detyrket man har fagbrev i.Studiet for yrkesfaglærere i

helse- og sosialfag er etablert vedflere høgskoler i Norge.Det er på tide at denne studie-

retningen løftes opp og får denoppmerksomheten den fortjeneri den videregående skole. Det erogså ønskelig at Utdanningsfor-bundet og Fagforbundet viermer oppmerksomhet til denneyrkesgruppen, som tross alt harspisskompetanse og de besteforutsetninger til å undervise desom ønsker et yrke innen helse-og sosialfag.

YFLHS06, Høgskolen i Akershus

< ORGANISASJON

Fagforbundetreddet megFram til 1993 jobbet Agnes i ca.50 prosent stilling som kontor-fullmektig i Os kommune. Dess-verre sviktet helsa. Agnes søkteom uførepensjon, og i desember1993 fikk hun innvilget 80prosent uføregrad etter Folke-trygdens bestemmelser. Hun bleansett som varig ufør til lønnetarbeid, men hadde noe arbeids-evne i behold til lettere husar-beid i hjemmet.Det ble også søkt om uføre-

pensjon fra KLP, og de fastsatteAgnes’ uførhet til 100 prosent.Heldigvis bedret helsa seg ogsiden hun hadde noe rest-arbeidsevne i behold, ble hun iseptember 1997 ansatt i Os

kommune i Hedmark som bade-betjent i 22 prosent stilling etterå ha innhentet godkjenning fratrygdemyndighetene, og bleinnvilget en gradert uførepen-sjon fra Folketrygden. Ved atAgnes hadde fått godkjent ågjenoppta 22 prosent arbeid, varhun overbevist om at det var ensamordning med varslingmellom Trygdekontoret og KLP,slik at KLP fikk beskjed om athun hadde noe arbeid. Sidenhun ikke hørte noe fra KLP, varhun i god tro om at KLP varunderrettet.I januar 2006 mottok Agnes et

brev fra KLP hvor det går framat de er kjent med at hun harhatt en 22 prosent stilling siden1997, og på grunn av hennesarbeid ville hennes pensjon bliredusert. Siden KLP ikke varkjent med at hun hadde begynt iarbeid, har hun fått for myeutbetalt pensjon for perioden1997–2006, og må tilbakebetale204.360 kroner.Agnes fikk sjokk. I tillegg kom

fortvilelse og sinne, og helsahennes fikk en ny alvorligknekk, fordi hun hadde mottattsin pensjon i god tro og var over-bevist om at KLP hadde blittvarslet om at hun var i en 22prosent stilling. Hun gikk tilslutt til sin fagforening og ba områd. Kompetansesenteret forØstlandet ble kontaktet, og

rådgiver Vibeke Bråten overtokAgnes sin sak.KLP hevdet at de skriftlig

hadde sendt ut informasjon omat det skal gis melding vedendring av inntekts- og helsefor-hold, men kunne ikke fremleggenoe skriftlig bevis for at det vargjort. Kompetansesenteret anketKLP-vedtaket inn for Trygderet-ten. På grunn av at KLP-vedtaketble anket inn til en høyereinstans, måtte KLP frafalle 10-årsregelen i Foreldelsesloven ogkreve tilbakebetalt for inntil treår. Kravet om etterbetalingen bleredusert fra 204.360 til 51.539kroner. Anken til Trygderettenble avgjort 5. oktober 2007.Spørsmålet retten tok stilling til,var om Agnes Vangskåsen måttetilbakebetale 51.539 kroner tilKLP. Rettens slutning:«Kommunal landspensjons-kasse sitt vedtak av 28. februar2006 omgjøres. Agnes Vangs-kåsen fritas fra kravet omtilbakebetalig av feil utbetaltuførepensjon fra KLP.»Disse gode nyhetene var ikke

til å tro. Agnes og Vibeke varenige om at de måtte møtes for åfeire at de hadde fått rettensmedhold om fritak fra etterbeta-lingskravet. Noe forsinket sørgetFagforbundet Nord-Østerdal vedleder Aud Irene Strandvik ogHTV Unni Berge Volden for ethyggelig samværsmøte påTynset rett før jul.Agnes Vangskåsen sier til

slutt: Takk og pris for at jeg erorganisert i Fagforbundet. Hunretter en stor takk til forbundetfor enestående hjelp både lokaltog sentralt. Dere reddet meg fraå måtte betale et helt urimeligetterbetalingskrav. Til alle deresom er medlemmer i KLP:PASS PÅ! Dersom dere får noeinformasjon fra KLP, ta dere godtid til å lese godt igjennom detdere får av informasjon både enog to ganger og om nødvendigkontakt fagforeninga.

Unni Berge Volden, HTV Os kommune

SEIRET OVER KLP: Agnes Vangskåsen(t.v.) og hovedtillitsvalgt Unni BergeVolden. Bak Aud Irene Strandvik.



De to Innherreds-kommunene har tattrev i seilene for å skaffe kvalifisertarbeidskraft.– Vi gleder oss over de økte bevilg-

ningene, sier hovedtillitsvalgt ToveRandi Olsen i Fagforbundet iLevanger kommune. I fjor haddekommunen satt av 1,5 millionerkroner til lærlingordningen. I år erbeløpet doblet. Verdal er nesten likeambisiøse. Der er fjorårets 1,2 millio-ner økt til 1,8 i år.

Stor faglig innsatsSummene har ikke kommet av segselv.– Her er det gjort en kjempejobb,

slår koordinator Astrid Larsen fast.Hun er personalkonsulent i Innherredsamkommune. Samkommunen er etforsøk med tettere interkommunaltsamarbeid, og har pågått siden 2004.En rekke kommunale oppgaver ersamlokalisert, noe til Verdal, noe tilLevanger.Satsingen på å lære opp helsefag-

arbeidere har solid støtte i pleie- ogomsorgsplanen. Den viser behovet.

Samtidig er lærlinggruppa langt merfaglig sammensatt enn pleie ogomsorg. Mange skal bli barne- ogungdomsarbeidere, noen skal blikokker, tre tar kontor- og administra-sjonsfag, én skal bli feier, én anleggs-gartner og to IKT-konsulenter.

Har ansvaretFagforbundet har jobbet lenge ogintenst for å få politikerne til å skjønneat behovet for fagarbeidere vil meldeseg med økende styrke, og at kommu-nene må ta tak i situasjonen selv.– Dette er rett og slett en del av

samfunnsansvaret deres, slår lederLise Heggdal i Fagforbundet Verdalfast. Hun er også hovedtillitsvalgt ikommunen, og lærlingkontakt.– De kommunale vedtakene kom på

plass i 2007, og de representerer enstorsatsing, konstaterer Heggdal ogOlsen fornøyd. Selv om innholdet erlitt forskjellig i de to kommunene,viser de tydelig ambisjonsnivået. ILevanger står det svart på hvitt at deskal øke antall lærlinger med ti hvertår framover.

Nesten full salTidlig desember. Kommunestyresaleni Verdal summer av aktivitet, men herer ikke en eneste politiker. Det erlærlingene som fyller salen. 33 av de55 første- og andreårslærlingene er påsamling, slik de er tolv ganger i løpetav læretida. Bare to timer dennegangen, men temaet fenger: service ogkommunikasjon.Sølvi Melvold fra servicekontoret i

samkommunen innleder. Hun utfor-drer ungdommene til å diskutere segimellom hva som er god og dårligservice, og spør hva som er viktigstnår vi kommuniserer. Hun forteller atkroppsspråket står for 80 prosent avkommunikasjonen. Ungdommenefølger med, og kommer med innspill:– God service er å vise interesse for

det ungdommene sier når vi arbeidermed dem. Dårlig service er å la det gåut over neste kunde hvis den forrigehar vært ubehagelig.

Spesiell fadder– Ikke en eneste dag er lik. Vi har ikkeangret et sekund at vi begynte i læra.

Snart klarefor eldrebølgen

For to år siden hadde Levanger kommune kun fem

lærlinger. Verdal hadde 20. Nå har de 55. Fagforbundet

har presset på. Endelig har politikerne skjønt at noen

må ta eldrebølgen.Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

fel_52_53:Fagbladet 16-01-09 07:33 Side 52


Vi har med mennesker å gjøre heletida, og kunne ikke ha tenkt oss noeannet, forteller Vivian Lein Fisknes ogMihajla Ilincic. De skal bli helsefagar-beidere, og er utplassert på Ørmelenbo- og helsetun i Verdal. Tidligere harde vært i hjemmehjelpen. Eldreboli-ger, funksjonshemma og heimesjuke-pleien står for tur.– Dette er nesten som å bli hjelpe-

pleier. Vi får en fagutdanning, slår defast.Mihajla har for øvrig fått en litt

spesiell fadder i læretida, nemligordfører Bjørn Iversen. Han harforpliktet seg til å besøke henne påarbeidsplassen minst én gang i løpetav læretida. Til gjengjeld skal Mihajlafôre ham jevnlig med rapporter omhvordan det går.

Godt tilrettelagtAndreårslærlingene Charlotte Alstadog Carianne Kvam fra Levanger erogså svært tilfredse med valgene sine.Charlotte skal bli omsorgsarbeider.Akkurat nå jobber hun på Skognbofellesskap, tidligere har hun vært iÅsen.– Jeg er imponert over hvor godt

arbeidsplassene hadde forberedtseg. Alt har vært veldig nøye lagtopp på forhånd, konstaterer hun.Carina, som skal bli barne- ogungdomsarbeider, har tilsvarendepositive erfaringer.Tilfredsheten blant lærlingene

bekreftes av at nesten ingen har hevet

kontrakten. Sist høst var det ikke eneneste en.Tillitsvalgt Ruben Aamodt sam-

stemmer:– Jeg har fått noen ytterst få hen-

vendelser om at folk har fått for litevarierte arbeidsoppgaver, men énhenvendelse har vært nok til å retteopp skjevhetene, forteller han.

Tolv samlingerAv de tolv samlingene i læretida, erfire heldags. Resten varer et par timer.Der gjennomgås tema som er fellesfor alle, som for eksempel service ogkommunikasjon. Lover og avtaleverker et annet typisk eksempel.– På den forrige samlinga hadde vi

videregående opplæring på besøk,forteller koordinator Larsen. Åretssiste samling avsluttes med bespis-ning, før alle får noen ord med påveien:– Det er en fornøyelse å følge med

dere. Jeg gleder meg til å komme utpå arbeidsplassene og besøke andre-åringene, roser hun.

Tillitsvalgte Tove Randi Olsen (t.v.) og LiseHeggdal og koordinator Astrid Larsen glederseg over Innherred-politikernes satsing pålærlinger.

LÆRLINGER: Vivian Lein Fisknes (t.v.) ogMihajla Ilincic er glade for at de har valgt et yrkeder de har med mennesker å gjøre hele tida.

FRAMTIDAS ANSATTE: 33 av de 55 lærling-ene i Levanger og Verdal på fjorårets sistesamling.

fel_52_53:Fagbladet 16-01-09 07:33 Side 53


BENTE AASJORDSkribent, statsviter ognordområdepolitisk rådgiveri Fagforbundet.

Kronikkforfatteren har vært påIsland og gjort seg noenbetraktninger om hvorfor altgikk over styr i løpet av kort tid.

KRONIKK

<

Hvor går Island?28. OKTOBER 2008. Jeg harnettopp landet på Keflavikflyplass. Jeg er på en liten ukesreise for å observere den island-ske finanskrisa. Til nå har ingenland – i alle fall i den vestligeverden – blitt så hardt rammet avfinanskrisa som nettopp Island.Island gikk simpelthen konkurs.Idet jeg ankommer landet, erbankenes gjeld 12 ganger høyereenn landets brutto nasjonalpro-dukt. Inflasjonen og renta erskyhøy, den islandske krona harstupt, arbeidsløsheten stiger ogbørsen er stengt.Det er kamp om definisjons-

makten. Statsminister GeirHarde mener Island er rammetav den internasjonale finans-krisen, og at regjeringen ikkekunne forhindre krisa (NRKSøndagsavisen 26. oktober).Dette synet var til å begynnemed også rådende i norskemedia. Opposisjonen på Islandhar et annet syn. De anklagermyndighetene for at de lengehar latt markedskreftene slippefri. Ikke minst bidro spekulasjoni fiskekvoter til å blåse opp bank-sektoren. I tillegg reises sterkkritikk mot sentralbanken oglandets kredittilsyn, som ikke

reduserte risikoen ved å tøylebankene.

PÅ FLYBUSSEN til Reykjavik serjeg et banner som henger overmotorveien. «Stöndum saman»,står det. Det ene ordet er rødt,det andre blått. Fargene symboli-serer det islandske flagget.Nærmere Reykjavik ser jegstadig flere byggeplasser. Mangevirker forlatt. Jeg hentes påbusstasjonen av han som leier utleiligheten jeg skal bo i underoppholdet. Krisa blir fort tema.Han forteller i dramatiske orde-

lag at Island kanskje må utsettejula i år, fordi det ikke finnespenger til å importere juletrær.– Vi kan ikke fortsette i mange

dager til med den islandskekrona, vi må ha en ny valuta ogdet må skje fort, sier han. Forhan er svaret euro og et islandskEU-medlemskap. Han menerIsland likevel kan beholde råde-retten over ressursene gjennom

unntak fra den felles fiskeripoli-tikken.– Island kan ikke gi opp sin

selvstendighet, sier han. Denførste timen på sagaøya viser segå være representativ for hva jegmøter de neste dagene.

EN MENINGSMÅLING som bleutført for avisa Morgunbladid ble2. november oppsummert medtre ord på avisens førsteside:«Usikkerhet.» «Sinne.» «Angst.»Dette er hva islendingene føler.De aller fleste er usikre. Da krisabrøt ut, eksploderte antall akutt-

innleggelser på sykehusene.Midt i krisa ruver monumen-

tene over en storhetstid somvirker absurd. I handlegatenLaugarvegur finnes knapt eneneste kjedebutikk for klær. Baredesignbutikker. Jeg har aldri settså mange og så store «børstrak-torer» i noen by. Jeg får høre atdet bare i Reykjavik finnes 200Porscher, og at få land huser så

Markedsliberalismens tid er over på Sagaøya. Og Island har behov for et

tettere samarbeid med nordisk fagbevegelse og venstresida.

«Få land huser så mange private jetfly i forhold

til innbyggertallet som Island. Nå er luksusen

til salgs til utenlandske kjøpere.»


mange private jetfly i forhold tilinnbyggertallet som Island. Nåer luksusen til salgs til utenland-ske kjøpere. Det rapporteresogså om en stigende tendens tilat dyre firehjulstrekkere settes ibrann, trolig for at eierne skal fåut forsikringspengene.

JEG SNAKKER med ulike folk.De er innen fagbevegelse, poli-tikk, varehandel, restaurantvirk-somhet, kunst, transportsektorog akademia. De har mye påhjertet. Folk virker å være i enslags sjokktilstand; ordenerenner ut. Mange er sinte ogfortvilte. Andre føler skam oghar behov for å fortelle at de ikkehar vært del av den jappetidensom har ridd landet, at de ikkeidentifiserer seg med spekulan-tene. Andre igjen mener at islen-dingene lot seg beruse av jappe-tiden, at de ikke har vært våkne.Her peker flere på mangel påkritisk debatt og fravær av en

oppegående venstreside i åreneforut for krisen.Flere framhever også at media

har vært og fortsatt er styrt av«berlusconiske» tilstander derdet er finansakrobatene som eierog kontrollerer landets presse.Island er en ung stat. Ideen

om et selvstendig Island og etselvstedig folk er framtredende.Nesten alle jeg snakker med,uttrykker bekymring for at krisakan svekke landets selvstendig-het.

DE UKENTLIGE demonstrasjo-nene i Reykjavik oppstod i okto-

ber og tiltok kraftig utoverhøsten. Da jeg var på Island,talte demonstrantene ca. 2000,lørdagen etter var de 4000, ogneste lørdag deltok 6000.Demonstrasjonene pågår ennå.Hver gang kreves det nyvalg.I Norge ville tilsvarende arran-

gementer vært ført an av venstre-sidens organisasjoner og deresledere, både fra fagbevegelse,politiske partier og andre organi-sasjoner på venstresiden.Demonstrasjonene i Reykjavik ergrasrotinitiert. Ingen opposi-sjonspartier er synlige, ingenfagforeningsledere og ingen av

fagbevegelsens faner. Bare hjem-mesnekerede papp-plakater. Ogstadig flere EU-flagg.Jeg spør folk: Hvorfor er fagbe-

vegelsen og opposisjonspartieneså fraværende? Svarene er delt:Noen mener tilliten til hele detpolitiske systemet er så lav atpolitiske partitopper eller fagfor-eningsledere ikke er velkomne.Andre mener venstresiden er såkuet og fraværende at den mang-ler både erfaring og kultur for ådemonstrere og å ta i brukvenstresidens visuelle uttrykk.Andre igjen mener fravær av«establishment» er positivt; atdemonstrasjonene er en helt nybevegelse som er uttrykk for «detnye Island».

KANSKJE DET. Men demon-strantenes sterke kritikk avmarkedsliberalismen og redse-len for at krisa skal svekkelandets selvstendighet, rimerdårlig med det overveldendekravet om å sende en EU-søknad. Det gjenstår å se hvafølgene av den islandske krisablir, både materielt og politisk.Uansett vil det ha store følger forNorge. Det er gode grunner forat norsk venstreside styrkerforbindelsene til sine venner påIsland.


KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby



OSS

Fagforbundet UNN Harstad harmarkert sine medlemmer med25 års medlemskap i Fagforbun-det og 40 års medlemskap i LO.Tore Nergård fra styret i LO

i Sør-Troms overrakte nål ogdiplom for 40 års medlemskapi LO, mens Fagforbundets

fylkesleder Sylvi Nergårdhedret 25-årsjubilantene.Fra venstre Liv Solbakken

(25), Rønnaug Holtermann(40), Wenche Moholdt (25),Mona Nordlund (25) og ToreOvesen (40).

Tekst: Randi Steinli Pedersen

Hedret jubilanter

Torsdag 5. juni feiret Tjenestemannsfor-eningen Rådhuset, avd. 195 sine jubilantermed brask og bram. Mari Sanden, leder avFagforbundet i Oslo, delte ut utmerkelsene forbåde 25 og 40 års medlemskap i foreningen.Dette er noe av det hyggeligste hun er med påsom fagforeningsleder.Hele tjuesju 25-årsjubilanter og elleve 40-

årsjubilanter ble feiret selv om ikke alle kunnekomme å motta sine utmerkelser.– Utdelingen av 25- og 40-årsmerkene er

Fagforbundets og LOs måte å uttrykke sintakk. Uten medlemmer er LO ingenting.Derfor skal medlemmene takkes, mente Mari.Følgende har vært medlemmer i LO i 40 år:

Guri Louise By, Hedvik Gotsjø, Erik Hansen,Oddrun Gerda Haugtun, Ivar Hydle, RandiJohansen, Nora Olafsen, Grete MøistadOlsen, Lene Margrethe Røsnes, Torild Svend-sen og Ole Kristian ÅsgårdFølgende har vært medlemmer i Kommune-

forbundet/Fagforbundet i 25 år:Wenche Dahlen, Hilde Dahl-Gulliksen,

Liv Borgny Granerud, Bjørg Hansen, MazharHussain, Else Høgmo, Kari Svang Jansen,Dagfinn Johansen, Britt Kallstad, KirstenKarslen, Monica Kjærnet, Rigmor Kvalheim,Wenche Larsen, Øivind Larsen, Rolf AkselMyhre, Søren Oldgård, Anne Vera Olsen,Annie Røa Wangen, Grethe Solheim Sander,Sverre Spidsberg, Hans Kristian Stenestø, JanFredrik Sundene, Rita Svartkjønnli, IngerJohanne Thoen, Dagny Tollefsen, SusanneQuille Trøan og Astri Aamodt.

Tekst og foto: Hans-Olav Toft

40-årsjubilantene Torild Svendsen, Ivar Hydle,Grete Møistad Olsen, Erik Hansen og Ole KristianÅsgård.

25-års jubilantene Britt Kallstad, Astri Aamodt, KariSvang Jansen, Anne Vera Olsen, Sverre Spidsbergog Hans Kristian Stenestø.

Medlemmer som har vært tillitsvalgte i 20 år fikkogså utdelt utmerkelser. Fra venstre: Monica Stav-gård, Hans Kristian Stenestø, Erik Hansen, LivSkogstad og Ole-Martin Bergman.

Jubileumsfeiring i rådhuset

Fagforbundets Seniorutvalg i Bergen har vært på en femdagers tur tilStavanger og Lysefjorden med parken Flor og Fjære. Det var en ufor-glemmelig tur for oss alle. Vil gjerne sende en hilsen til alle som varmed og takke for samværet. Tekst: Kari Solberg

Uforglemmelig tur



KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Servicekontoret i Svolværkommune får skryt fra allekanter. Publikum er kjempe-fornøyd med raske svar hosførste person de snakker med,enten de ringer eller stikkerinnom. Saksbehandlernei kommunen erglade for at de slip-per stadige tele-fonavbrudd.

– Det er lett å gåpå jobb når man erelsket?

– Vi siler bort mye forresten av huset og prøver åbehandle publikums spørs-mål direkte, innrømmerservicekonsulent Siv August-inussen.

Overformynderiet var hen-nes vei til førstelinjetjenesten.Først var hun medlem i

mange år. Hun forvaltet hjel-petrengendes midler, opp-nevnte verger og ivaretokumyndiges juridiske og øko-nomiske rettigheter. Deretterble hun sekretær for overfor-mynderiet, og måtte slutte

som medlem. Tilslutt tok hun medseg arbeidsopp-gaven inn påservicekontoret.Nå er den én av

mange rullerende oppgavermellom de fire ansatte.

Alt fra barnehageplass, bo-støtte – til skjenkebevillingerordnes her på kontoret. Ogbortsett fra at antall oppgaverøker vel fort, mens antalletansatte står stille – stortrivesSiv i jobben.

Tekst og foto: TITTI BRUN

< ARBEIDSGLEDE

SIV AUGUSTINUSSENServicekonsulent i Vågankommune i Lofoten

Siler med gledeVARIERT: Jeg lærer litt om alt og møter folk hele tiden, sier Siv Augustinussen.

Fagforbundet Gol invi-terte medlemmer ogandre interesserte tilkveldstur med yoga påstølen til May Britt ogOla Grønseth på Lauv-sjøen.Vel framme på stølen

bar det av gårde oppoverlia med 22 damer og likemange liggeunderlag. MargitRudningen sørget for både latter-yoga og andre yogaøvelser.Tilbake på stølen inviterte budeia

til servering i løa. Med levende lysog bordpynt fra naturen fikk vi

servert kaffe, kvitkaker og lappermed tilbehør. Informasjon fraFagforbundet sørget leder LinaHaugstad for. Dette er et turopp-legg vi gjerne anbefaler andre.

Tekst: ALR

Jubilanter i SarpsborgFagforbundet Sarpsborg avholdt den årlige hedringen av 25-års jubilanter iFagforbundet og 40-års medlemskap i LO i midten av september.

Tekst: Eva Elisabeth Johansen

Stølsbesøk med yoga



«Livet er en underlig ting som hendte meg på vei til graven.» QUNTIN CRISP

Odør Opp-skrive

Opptog

Lasa-rett

Varm-blodig

Barsel

Stjele Svenskkr.

AvventeOpprør

Grei

Norsk elv

Grus

Grønn-sak

Avsond-ret

Skjønn

Ball-spill

ErklæreStuss-lig

Guttenavn Larve

Riktig Begrun-nelse

DristeDelta

Utsøkt Virke

Hakk Behol-der

Tran-sport

Blunder

Slokne

Skikk

TallVent

Ikke

Inn-bringe

Forsik-ring

Svovel

Dyr

Redde

Fugl Komisk Enslig AntaHilse Våpen

Mann

Ringe Aggre-siv Spotte

Fugl

Verk

Berge

Streng

Hund

An-fallet

Påfyll

Kreditt

Norskelv

Retning

Klunk

Sti

Fugl

Ukjent PlussDrikk

Artik-kel

Nynorskpron.

Titte-skap

Drysse

Måne-fase

Sorg

Slag-sted

Over-late

RettHefte

Tine Hyl Lever

500

Hermod© 19112-2008

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Ester Aas-Jacobsen4517 Mandal

Elisabeth Hammerstad2609 Lillehammer

Haldis Ranøyen7290 Støren

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 20. februarMerk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

A V L UD E I S E O S K A R

F O R T S A T T E RE I T I N D D Ø

I S E T V V Y E RS T E R I L A R T E

K A T R I N E N E FF R A N K F U R T E K T E L V I

O P E R E R E U T D I R A KS E D A T N I T T I S O G A RE A V Å K L E G A S M IM E D V E L S L E E T E NA L R E D L E V K R E M M O S T

G L E D E L Ø S G R E I U M A K ET V A N G E A N N O A R N

N E M K E L N E R S A U S

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 6


Først vil jeg fortelle om en av barn-domsheltene mine. Han heter Edvard.Det kan godt hende du kjenner ham,for han er ganske kjent. Men for demsom fortsatt lurer, kan jeg fortelle atdet fulle navnet hans er Edvard Tege.

Ikke da heller? Da forteller jeg littmer:

Edvard Tege er faren til Aurora. Imin, og mange andres barndom,bodde hun på Tiriltoppen sammenmed lillebroren Sokrates, moren somvar jurist, og altså faren Edvard.

Der kommer familien Tege fortsatttil å bo for mange framtidige genera-sjoner av barn – selv om Anne Cath.Vestly, hun som skapte dem, døde likefør jul.

Familien Tege snudde liksom altopp ned. Mor dro på jobb og far varhjemme. Og når mor fikk et engasje-ment i Nederland, var Edvard entusi-astisk med på lasset – akkurat somhan var det da hun fikk en stilling iNord-Norge.

Sånt var slettes ikke så vanlig da jegvokste opp på 60- og 70-tallet.

Men Edvard var min helt. Han varbåde klok og kunnskapsrik, han haddeet stort hjerte for alle, og takletvanskelige folk på en vennlig måte.Han var en entusiastisk ildsjel somkalte sammen til folkemøte og klarte åforene dem som var uenige om dennye veien på Tiriltoppen. Og det varselvsagt Edvard som gikk i spissen ogfikk startet et orkester i drabantbyen.

Edvard har vært god å ha i bakhodetmange ganger. For eksempel da jegselv fikk barn, og karriereplanen var åvære hjemmeværende på halvtid imellom tre og fire år. Det ble jeg ikkerik av, men ganske lykkelig.

Alle ønsker å være noe. Edvard Tegelærte meg at for å være det, trenger duingen posisjon. Du har alt du behøverinni deg. Han lærte meg at det viktig-ste å være – det er seg selv!

Derfor – i ydmyk ærbødighet: Tusentakk, Anne Cath.

PER FLAKSTAD

TEGNESERIE PETIT

Tusen takk!


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen



Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 2 17. FEB 6. MARS

NR. 3 31. MARS 24.APRIL

NR. 4 12. MAI 29. MAI

NR. 5 4. AUG 21. AUG


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V

«Crosskjøring er mye sikrere enn å la ungdommenvære med på strandfestene i nabolaget.»



ALDER: 44 årBOSTED: Tjøme utenfor

TønsbergFAMILIEHOBBY: Rallycross

på lukket bane.SIVILSTATUS: Gift med en

hobbyrallycrosskjører og mortil to crossere på 16 og 19 år.

JOBB: Vaktmester

JOBBLIV

Anita Davidsen

Kick av å ejsakrAnita Davidsen ble eksosrype etter fylte førti år. Med åpen munn, pulsen i halsen

og dødsforakt wrooomer hun gjennom banen, mens hun prøver å presse flest mulig

ut av løypa. Særlig Bobler og søstre.

Hun tar imot med fruktbiter og kjeksi villaen på Tjøme. I oppkjørselen ståren ensom eplegrønn Opel Ascona, ibakgården står tre–fire til i gildefarger. Finstasen er borte, bare velte-bøylen, setet, bremselysene ogWunderbaumen er igjen. Alt brenn-bart materiale er ribbet. Det er forfarlig i tilfelle hun ender på taket ogdet tar fyr. For sjåføren sitter fastspenti fire punkter. Går du rundt, er detbare å fortsette å holde seg fast i rattet.

– Denne leken må vi foreldre væremed på, sånn samler den oss fire ifamilien. Den er mye sikrere enn å laungdommen være med på strandfes-tene i nabolaget. Der går det myeoftere galt, mener Anita.

Her i hagen resirkuleres vrakene tilneste sesong.

– Vi tenker å sette i stand en bil tilhvert familiemedlem, så vi trengernoen ekstra, sier Anita med et smil.

En gang jobbet hun på konditori ogsolgte boller, brød og kaker. Menarbeidstiden passet dårlig med å væremor til to og gift med en langtrans-

portsjåfør. Et eller annet sted under-veis sporet hun av og endte som vikarfor vaktmesteren på samfunnshuset iTønsberg – og ble, hun er også vakt-mester for boligbyggelaget.

Dilla for den svenske folkesporten

tok først av da både far, sønn og denda 13-årige datteren syns hun skulleprøve seg for hun kjørte «jo mye bedreenn de damene på banen». Rasktkvalifiserte hun seg, enda den merdrevne søstera gjorde alt for å pressehenne ut. Anita hekta seg fast, ogsånn hang de sammen side om side etpar hundre meter.

– Da skal du ikke glippe rattet, på-peker hun.

Nå søker hele familien adrenalin-kickene. Og pokaler.

– Det er så sosialt. Alle hjelper alle.Når rutene knuser, løper motstanderefram og taper igjen.

Dessuten er hobbyen solidaritet ipraksis. Etter hvert cross trekkes detlodd om alle bilene. Det er ikke noedu kan velge. Alle koster 8000 kroner.Ingen vits å style bilen til 100.000.Loddene koster 300 kroner, som går tilarrangøren. Så trekkes det. Dette ertross alt en folkesport.

Tekst: TITTI BRUN

Foto: ERIK M. SUNDT


GARANTIBEVISwAlle våre produkter er unike ogprodusert med eksklusiv enerettog kan derfor kun kjøpes fra Presentex.wDu får varer av høyeste kvalitet– hvert produkt er nøye kvalitets-kontrollert og merket med Presentexkvalitetsemblem.wÅpent kjøp i 10 dager.

wFull bytte-/returrett i 30 dager.wNy vare hvis noe er i stykker vedleveransen. Helt kostnadsfritt!wDu har minst 5 års garanti etter kjøp.

Ja takk! Jeg bestiller mitt første koppesett fra det vakre serviset Påskefryd for kun kr 149,-(ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til den gunstige prisen kr 149,-(ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker det eller til jeg har mottatt alle de 12 koppesettene!Moms inngår. Kun porto på kr 49,- og eksp. gebyr på kr 29,- tilkommer.

Jeg har svart innen 7 dager og får de vakre lysestakerne (verdi 790,-) med mitt tredjekoppesett helt uten ekstra kostnader.

X

SVARSENDING 11860090 OSLO

Navn:

Adresse:

Postnr:

Tlf.nr:

Underskrift:

E-mail:Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for å kunneopprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en periode etter at kundeforholdet er avsluttet, forå kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste om du ønskerinformasjon om dine kundeopplysninger eller slette dem for å ikke motta flere tilbud. Får uavhentede pakker debiteres kr 200,-+ fraktavgifter. Tilbudet gjelder kun for nye abonnenter på Påskefryd og kun én bestilling per hushold.

NFB065K001

Sted:

Din Påskekupong

Eksklusivt!Eksklusivt!Din påskekupong

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 OsloTel: 22 36 20 35 www.presentex.no

*Begynnå samle nå!

Vær så god! Påskegaven din!To vakre lysestaker, verdi kr 790,-.Din hurtigsvarpremie ved svar innen 7 dager.

Din fantastiskepåskegave!

Påskefryd

*Send inn kupongen i dageller ring 22 36 20 35!

+Alt dette blir ditt!

* pluss porto

Din fantastiske påskegave!

Alt detteblir ditt for

498,-

790,-

Total verdi 1288,-

149*,-

Du betaler 149*,-

verdi

verdi+498,-verdi

verdi+790,-

Total verdi 1288,-

verdi

PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR!


* pluss porto

SVAR INNEN7 DAGER!

(ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til den gunstige prisen kr 149,- (ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker det eller til jeg har mottatt alle de 12 koppesettene! 149,-*

PresentexBorddekking til alle anledninger

Frankeres ikkePresentex

betalerportoen!

149,-*Kopp, fat og asjettog 2 stk lysestaker

blir dine for:

70%RABATT

Vær så god! Påskegaven din!To vakre lysestaker, verdi kr 790,-.Din hurtigsvarpremie ved svar


0,-

Obs! Samme lave pris gjennom

hela abonnementet!

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo


Fagbladet 2009 01 - KON

Documents

Transcript of Fagbladet 2009 01 - KON