Fagbladet 2014 05 kon

64
Forsidefoto: Ole Morten Melgård < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON KOMMUNESAMMENSLÅING: Hvor skal grensa ga? Side 10 www.fagbladet.no Nr. 5 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet www.fagbladet.no

description

Fagbladet 2014 05 - Seksjon kontor og administrasjon

Transcript of Fagbladet 2014 05 kon

Forsi

defo

to:

Ole

Mor

ten

Mel

gård

< S

EKSJ

ON

KO

NTO

R O

G A

DM

INIS

TRA

SJO

N

KOMMUNESAMMENSLÅING:

Hvor skalHvor skalgrensa ga? Side 10

www.fagbladet.no Nr. 5 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundetwww.fagbladet.no

kon_01.indd 1 08.05.14 11:02

2 < Fagbladet 5/2014

10

16

30

32

36

8 Tusenlapper som motiverer10 TEMA: Kommunesammenslåing16 Velferdsstatens siste hull20 PORTRETTET: Sissel M. Skoghaug27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON40 FOTOREPORTASJEN: – Vi har noe å si46 Samarbeid om å redusere vold58 Glad og forbannet for millionerstatning

FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Mette mener24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt36 FOKUS: Mobbing eller maktmisbruk?38 Seksjonslederen49 Debatt52 Gjesteskribent: Hannah Wozene Kvam54 Oss56 Kryssord57 Gullfeber og Petit62 ETTER JOBB: Fra Barbie til håndverk64 EN AV OSS: Svømmernes trygge vakt

Fellesskapets hukommelseVerdens arkiver er beskyttet av en egen erklæring. Nå har Fagforbundet bidratt til å få Verdenserklæringen om arkiver over-satt til norsk.

Framtida bekymrerTrond Finstad skulle ønske han hadde klarere svar når medlemmer spør hva som vil skje med dem når staten overtar noen av kemner-kontorenes oppgaver fra nyttår.

Ny base for kurs og læring i kommuneneEn ny, digital læringsarena skal bli kommunenes Wikipedia og Youtube med kurstilbud til de ansatte.

Uakseptabel maktbrukFokusforfatteren er opptatt av at vi ikke bare skal stemple trakasse-rende sjefer som «gale», og deretter godta oppførselen.

29

Smittende energiskFull av pågangsmot har hun utfordret egne grenser fra hun var ung. I langrennssporet, i studier og jobb, og sin egen skrekkopplevelse. Møt Fagforbundets lille nestleder med det store smilet.

Skyhøye regningerPatrick Austvik (25) må betale ei halv årslønn for å få ordnet tennene sine. Tannbehandling må dekkes av det offentlige på lik linje med andre helsetjenester, mener Fagforbundet.

20

INNHOLD

Ørland fi kk Norges kampfl ybase og mange nye arbeids-plasser. Likevel ville ikke nabokommunen Bjugn være med på en sammenslåing. Ordførerne Hallgeir Grøntvedt (Ørland) og Arnfi nn Astad (Bjugn) sto steilt mot hverandre.

Tema

KAMPEN om grensene

ISSN

080

9-92

86

Foto: Monica Larsen

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

kon_02.indd 2 13.05.14 11:13

Redaksjonen avsluttet 13. mai 2014. KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 60 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 5/2014 < 3

Det er få saker som setter sterkere følelser i sving i lokalsamfunnet som kommunesam-menslåing. Det dreier seg ikke bare om lengre avstand til kommunesenteret, men om identitet og tilhørighet.

Nylig foreslo regjeringens ekspertutvalg nye kriterier for kommunestrukturen. Konsekvensen er at antallet kommuner blir redusert fra 428 til rundt 100. Utvalget mener dette vil gi bedre lokalt demokrati og større fagmiljøer og høyere kompetanse i kommunene.

En utredning fra Telemarksforskning om sammenslåing av trøndelagskommunene Bjugn og Ørland, konkluderer også med at dette ville vært en fordel for både de kommunale tjenestene og samfunnsutvik-lingen.

På den andre siden viser Fafo-rapporten Kompetanse i kommunene at små kommu-ner ikke har større kompetanse- og rekrut-teringsproblemer enn store. Det er andre forhold som er avgjørende, spesielt den lokale konkurransesituasjonen i arbeids-

markedet, og at arbeidskraften er mer stabil i de små kommunene.

Hvis ekspertutvalgets innstilling blir tatt til følge, vil det gi Norge de største kommu-nene i Europa målt etter både folketall og areal. Er dette er til det beste for innbyg-

gerne? Blir det bedre og mer demo-krati dersom vi får færre lokalpoliti-kere og større avstand mellom de folkevalgte og velgerne? Får vi bedre lokalsamfunn og velferdstjenester dersom avstanden mellom dem som mottar og dem som yter

tjenestene blir større? Eller vil det skape mer byråkrati og gi mindre oversikt over folks reelle behov?

I 1995 vedtok Stortinget at kommunene selv skulle bestemme i spørsmål om kommunestruktur. Det er et viktig prinsipp som fortsatt bør gjelde.

Over tjue år etter at min hjemkommune Tune ble slått sammen med bykommunen Sarpsborg, er det ennå sambygdinger som hisser seg opp over dette – spesielt fordi sammenslåingen ble gjennomført på tvers

av folkemeningen. Derfor blir det nå avgjørende at sentrale

politikere lytter til lokalsam-funnets synspunkter og tar hensyn til dem i sine avgjørelser.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Lykkelig som stor?

«Får vi bedre lokalsam-funn og velferdstjenester dersom avstanden mel-lom dem som mottar og dem som yter tjenes-tene blir større?»

fel_03.indd 3 13.05.14 15:34

4 < Fagbladet 5/2014

AKTUELT

Audition for sommerjobbFor sjette gang har Åfjord kommune hatt audition for 16–17-årin-ger som ønsker som-merjobb. 16 ungdom-mer tilbys sommerjobb i vaktmestertjenesten eller i pleie- og om-sorgsavdelingen, ifølge Fosnafolket.

På audition fortalte ungdommene om seg selv og sine verdier, litt om hva de driver med og om motivasjonen for å søke sommerjobb.

Arbeidsperiodene er delt opp i to puljer, på tre uker hver. Arbeids-tida er seks timer per dag.

Jordnær lykke ga resultater i RissaRissa kommune er kåret til en av landets beste kommuner på sosiale medier. Via Facebook og Instagram oppdateres innbyggerne om smått og stort, og inviteres til selv å med-virke og kommentere det som skjer i kommunen.

Med utgangspunkt i kommunens visjon «Jordnær lykke», har ei prosjektgruppe jobbet med å forankre nysatsingen både blant politikere, i administrasjonen og blant folk fl est.

– Tidlig involvering har vært helt avgjørende for det vellykkede resultatet, sier hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Rissa, Kurt Rønning.

Prosjektgruppa har tatt innbyg-gerne med gjennom folke- og bygdemøter. De har snakket med tillitsvalgte, ledere, politikere, lag

og organisasjoner. Et fotoprosjekt der både en profesjonell fotograf og bygdefolket har bidratt, har foreløpig resultert i over 3500 bilder på Instagram med taggen #jordnærlykke.

Foruten «vanlig» kommunal informasjon, får alle som «liker» kommunens Facebook-side for eksempel smakebiter av utstillinger som åpner i nær framtid og tips om fi ne utfl uktsmål i vårværet. SH

FACEBOOK-SUKSESS: Rissa kommune får nærkontakt med innbyggerne gjennom Facebook og Instagram.

Kommuner og sykehus kan skreddersy sine egne ansatte gjennom å ta inn lær-linger.

Framtidas behov for personell er stort. Offentlig sektor må være offensive i rekrutteringsarbeidet. Det må tilretteleg-ges for lærlinger og sørge for at de får den kompetansen kommuner og sykehus har behov for. Dette gjelder fl ere av yrkes-fagene, ambulanse, kontorfag, helse-sekretærer, barne- og ungdoms-arbeidere og helsefagarbeidere for å nevne noen. Bare innen-for helsefag er det behov for 4500 per år. I 2012 ble 1400 utdannet. Det gir en manko på 3100.

På nyhetssidene til NRK leser jeg at helsefag-lærlinger ikke får lærekontrakter, og at frafallet i utdannin-ga derfor er stor.

Det gjelder spesielt i sykehussektoren. Be regn inger viser at Norge vil trenge 40.000 fl ere helsefagarbeidere innen 2030.

Sykehusene må ta samfunnsansvar og å ta inn helsefaglærlinger i hele lærling-løpet. Gjennom to år i praksis kan de sikres skreddersydd kompetanse for sik-ker pasientbehandling. Ett av de to årene vil være ren verdiskapning, og i tillegg

vil sykehusene motta tilskudd for hver lærling. Med det rekrut-teringsbehovet som kommer, bør sykehusene og kommu-nene være på offensiven og gå aktivt ut etter arbeidskraft

allerede mens ungdommen er under utdanning.

Det er paradoksalt når tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ikke utdannes nok personer med yrkesfag her i landet, samtidig som det står 6000 ungdommer uten lærlingplass. Da NHO la fram sin siste rapport om framtidas kompetanse-behov, lå yrkesfagnivået helt på topp. Yrkesfagene er selvstendige, likeverdige alternativ til høyere utdanning, men sta-tusen til yrkesfagutdanninga harmonerer dårlig med behovet som kommer i framtida.

Det er mange gode grunner til å ta inn lærlinger. I krysningspunktet mellom ar-beidsplassenes egeninteresse og følelsen av ansvar og forpliktelse overfor ungdom og samfunnet, oppstår læreplassene. Når det mangler læreplasser i det offent-lige, har det mye med holdninger å gjøre. Det gjelder å få kommunepolitikerne til å se verdien av en solid lærlingordning. Lærlinger er det offentliges ansvar, og det ansvaret må vi ta.

Lærlinger lønner seg

Mette Nord, forbundsleder

# jordnærlykke

fel_04-05.indd 4 13.05.14 15:34

Fagbladet 5/2014 < 5

Ap-ordførere mot tvangssammenslåingTo av tre Ap-ordførere har skrevet under på et opprop mot tvangs-sammenslåing av kommuner. De krever blant annet at Arbeiderpartiet står fast ved at frivillighet skal være hovedregelen i debatten om kommu-nestrukturen.

Ordførerne forsvarer samarbeid mellom kommuner, såkalte interkom-munale løsninger. Dette mener de er en viktig drivkraft for effektivitet og utvikling av kommunale tjenester.

Gaza-kunst i FagforbundetFagforbundet har kjøpt et av de 42 kunstverkene som Nils (bildet) og Ronny fra NRK-serien «Walkabout» smuglet fra Gaza til Oslo. Nils fi kk ideen om å smugle bilder fra aner-kjente kunstnere gjennom de illegale tunnelene siden kunstnerne ikke selv har mulighet til å reise fritt ut av Gaza for å vise fram kunsten sin.

Bildene ble vist og auksjonert bort på Galleri Ramfjord i Oslo. Overskuddet av salget går tilbake til kunstnerne.

var medlemmer

i Fagforbundet 6. mai.

Det er 4174 fl ere enn på

samme tid i fjor.

337.032

Brudd i hele offentlig sektor

IKKE FORNØYD: LO Kommunes og Fagforbundets forhandlere var ikke fornøyd med tilbudet fra KS. Fra venstre Klemet Rønning-Aaby, forhandlingsleder Mette Nord og Jan Helge Gulbrandsen.

Partene ble ikke enige om en forhandlingsløsning i noen av de store offentlige tariffoppgjørene. Det er brudd i både kommunene, i staten og i Oslo kommune.Det betyr at oppgjørene er gått til mekling. I stats- og kommuneoppgjørene er meklingsfris-ten ved midnatt natt til mandag 26. mai. Sann-synlig mekling i Oslo er i uke 21 med avslutning samme natt som de to andre oppgjørene.

Dermed kan så godt som hele det offentlige arbeidslivet i Norge være i streik fra mandag morgen 26. mai hvis meklingen ikke fører fram.

– Tilbudet for lavt– Avstanden var for stor til at vi ville klare å bli enige innen fristen, sier forhandlingsleder Mette Nord i LO Kommune.

Den økonomiske rammen på tilbudet var 3,1 prosent.

– Vi har hatt en lavere lønnsutvikling for våre grupper, og når KS legger seg under resultatet på 3,3 prosent for frontfagene i industrien, ville lønnsforskjellen blitt enda større. Det kunne vi ikke akseptere, sier Mette Nord.

Bruddet kom ikke helt uventet på forhand-lingsleder i KS, Per Kristian Sundnes.

– Vi var forberedt på dette. Samtidig har partene hatt en god dialog, og vi har kommet mange steg videre. Men de økonomiske utfor-dringene viste seg å være så store at vi nok en gang må be Riksmekleren om hjelp, sier han.

For mye lokalt– I tillegg til de økonomiske utfordringene, er det også mange andre elementer som skal på plass i dette oppgjøret, blant annet et nytt lønnssystem. Da kan vi ikke godta at KS vil avsette så mye som halvannen prosent av den totale lønnsramma til lokale forhandlinger. Disse pengene bør i stedet brukes i det sentrale opp-gjøret på det nye lønnssystemet, legger hun til.

Også i Oslo kommune er forhandlingene brutt.– Avstanden er for stor, både når det gjelder

økonomi og våre andre krav til fellesbestemmel-sene. Derfor var det ingen grunn til å forhandle videre, sier nestleder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin. Følg meklingsinnspurten 24.–25. mai på fagbladet.no

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Foto

: Ing

unn

Erik

sen

fel_04-05.indd 5 13.05.14 15:34

6 < Fagbladet 5/2014

AKTUELT

Vil ha eiendomsskattLO i Oslo vil innføre eiendomsskatt i Oslo med sosial profi l, det vil si med et bunnfradrag på fem millioner kroner. Et forsvarlig tilbud til Oslos befolkning kan ikke sikres uten å øke kommunens inntekter, mener LO.

100.000 kroner i mobbebotHøyanger kommune har fått en bot på 100.000 kroner for ikke å ha grepet inn i alvorlig mobbing på en skole. Kommunen ble politianmeldt av foreldrene til to elever. De mente elevene ikke fi kk tilstrekkelig oppføl-ging, og at kommunen visste at det foregikk langvarig psykisk og fysisk mobbing, skriver Kommunal Rapport.

Meld deg på velferdskonferansenFor velferdsstatens årlige konferanse går av stabelen 7. oktober i Oslo Kongressenter. Hovedtemaet er sentralisering, markedsretting, individualisering – hvordan møter vi utfordringene? Påmelding og program på velferdsstaten.no

Hånd i hånd med det økende behovet for arbeidskraft, tar mange kommuner og arbeids-plasser læringsbehovet på alvor. I temaheftet «Læring på jobben» skriver vi om en rekke eksempler som kan være til inspirasjon og læring for andre. Heftet kan bestilles gratis på fagforbundet.no.

SITATER FRA NETT

Trynefaktor i barnehageopptakOpptaksreglene i private og offentlige barnehager fungerer ikke likt. Uoffi sielle ventelister og trynefaktor fører til forskjellsbehandling av barn.

– Det skal være felles opptak og like muligheter for alle barn å få den ønskede barnehageplas-sen. Det er likebehandling av barnehager økonomisk, og da skal ikke private barnehager velge bort barn med spesielle rettigheter, påpeker Mette Henriksen Aas i Fagforbundets ledelse.

Ulik praktiseringPrivate barnehager kan i stor grad selv bestem-me hvilke barn som skal få plass. Det kan føre til at de kommunale barnehagene får en uforholds-

messig stor del av barna som har særskilte behov og prioritert rett til plass. Det vil blant annet Oslo kommune ha en slutt på.

– De private barnehagene har egne vedtekter og kan derfor velge sine barn på en annen måte enn de kommunale, sa utdanningsbyråd Anniken Hauglie til NRK. NRK har snakket med fl ere kommuner som sitter igjen med de barna som de private velger bort.

Velger «greie» barnI Oslo er det 785 barnehager med om lag 36.000 barn. Nærmere 60 prosent er private – 425 mot 360 kommunale. Oslo har dessuten vedtatt at alle nye barnehager skal være i privat regi.

– Da sier det seg selv at det er enda viktigere at de private barnehagene også er åpne for alle, sier Hauglie.

Hun får støtte av Lena Jensen som leder Foreldreutvalget for barnehage (FUB). I en kronikk skrev hun at de har eksempler på foreldre som viser fram CV, anbefaling fra arbeidsgiver eller andre for å sikre seg plass.

– Foreldre som har ressurser til å vise fram ungen sin, og som kjenner noen i barnehagen eller andre foreldre med barn der, blir prioritert foran andre. Slik kan vi ikke ha det, sier Jensen til NRK.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen medgir at det er en svakhet at det ikke fi ns en oversikt over hvordan opptakskravene prakti-seres.

Tekst: TITTI BRUN

Tiden er inne for en styrt overgang til republikk.

Bergens Tidende på lederplass

Vi trenger ikke mer likhet i Norge. For mye homogenitet og mangel på friksjon virker bedøvende.

Leopold A. Løvenskiold, arving

Skattekutt til de med høye inntekter, syke-lønnskutt til folk fl est. Høyre og Frp begynner å vise kortene.

Eksil Pedersen, leder av AUF

Hånd i hånd med det økende

Læring på arbeidsplassen

Illus

tras

jons

foto

.

fel_06.indd 6 13.05.14 15:35

Fagbladet 5/2014 < 7

Utfordrer politikerne om lokalsykehus

Høring om konkursen i Oslo VeiLike før jul i 2011 gikk det kommunalt eide Oslo Vei konkurs, 11 år etter at politikerne valgte å legge ned sitt eget veivesen og opprette aksjeselskap. Nå er granskningsrapporten offentliggjort, og til høsten blir det høring. SV-politiker Marianne Borgen (bildet), leder av sam-ferdsels- og miljøkomiteen i Oslo, varsler et skikkelig politisk fokus på hvordan konkursen kunne skje, inkludert hvem som har det politiske ansvaret. OT

I begynnelsen av mai la foreningen fram rapporten «Helsereformer på feil premisser». En av konklu-sjonene i rapporten er at det ikke er forskjell på kostnader og kvalitet ved små og store sykehus.

– Vi har ikke funnet noen holdepunkter for at en sykehusstruktur med færre og større enheter gir billigere og bedre medisinske tjenester, sa professor

Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark som har ledet arbeidet med rapporten.

– Vi mener ikke at alle små lokalsykehus skal ha alt av avanserte medisinske tjenester. Rundt 30 prosent av spesialisthelsetjenesten må gjøres på store sykehus. Men resten kan godt utføres på små lokalsykehus, og vi tror det utgjør et viktig tilbud til befolkningen der, sa Bjørn Sverre Birkeland, leder i KIL.

– Jeg utfordrer med dette våre helsemyndigheter, både helseminister Bent Høie og helsepolitikere sentralt og lokalt, til å lese rapporten nøye og ikke konkludere før de har fått den kunnskapen som står der, sa Birkeland.

Tekst: Per Flakstad

kOMMer Ikke aN PÅ stØrrelseN: Professor Bjarne Jensen har ikke funnet noe som viser at færre og større syke-hus blir både billigere og bedre.

Nesten halvparten av landets lokal-sykehus kan bli nedlagt eller sterkt nedbygget. Nå utfordrer Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus (KIL) politikerne til å ta ansvar for sykehuspolitikken.

Flyselskapet Norwegian varslet at de ville leie inn utenlandsk arbeidskraft for å erstatte streikende kabinansatte. Hva syns du om det?

Per Kristian Nyhus, kokk og medlem av Fagforbundet NittedalSlike arbeidsgivere bør vi ikke ha her i landet. Det er ikke slik man oppfører seg som seriøs arbeidsgiver. Det blir lenge til neste gang jeg flyr Norwegian.

Steinar Alexander Miland, sekretariatsleder og sekretær i Fagforbundet Tinn Oppfatter det som en form for streikebryteri. Derfor kommer jeg til å boikotte Norwegian så langt det er mulig, og jeg oppfordrer alle andre fagorganiserte til å gjøre det samme.

Aud Morken, fagarbeider i skolen, Fagforbundet Radøy Det er helt forkastelig. De angriper spillereglene i arbeidslivet, og streikeretten blir ikke verdt noen ting. Kan en leie inn andre til å gjøre jobben, har ikke streiken noen effekt.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fel_07.indd 7 13.05.14 15:35

8 < Fagbladet 5/2014

Ambulansearbeider Lars Vereide:– Vi jobber hver tredje helg, og har nok ansatte til å fylle vaktene. Dermed behøver vi ikke ta ekstra helgevakter. Men vaktene er lange. Det som betyr mest for oss, er derfor at vi får ekstra tillegg for lange vakter.

Lars Vereide fi kk selv utbetalt 10.500 kroner ekstra før jul, mens noen av kollegene hans fi kk nærmere 20.000 ekstra på grunn av Spekter-trappa (se fakta-boks)..

Sykepleier Solveig Håbetsås:– Jeg fi kk 6500 kroner etterbetalt før jul fordi jeg arbeidet to ekstra helger i fjor. En slik engangssum merkes, og det var jo hyggelig å få før jul. Jeg syns heller ikke to ekstrahelger i løpet av et år er så stor belastning når de bakes inn i turnusen.

Hel stilling fi kk Håbetsås da sykehuset i Arendal opprettet en bemanningsenhet.

– For å få jobb der, måtte jeg ta to ekstra helger i året. Det var ikke noe problem. Jeg er tvert imot glad for at jeg ikke lenger behøver å jakte på ekstravakter. For de var jo som regel i helgene.

Sykehusvekter Jan K. Sørensen:– Jeg fi kk 1700 ekstra, men noen av kollegene mine fi kk mellom 13.000 og 14.000 etterbetalt i fjor.

Vekterne har et eget turnussystem hvor de ansatte til en viss grad kan velge hvor mange helger de skal arbeide. Fire av de ni i sikkerhetsseksjonen arbeider hver annen helg, de resterende har færre helgevakter.

– Siden kona mi arbeider tredje hver helg, har jeg valgt å arbeide bare hver femte, sier Sørensen.

Sykepleier Christina Jørgensen:– Vi er sju sykepleiere på medisinsk avdeling som har gitt beskjed til leder om at vi er villig til å legge fl ere helger inn i turnus. Selv har jeg tatt ekstra vakter i helgene, men de har ikke ligget i tunusplanene, så jeg har ikke fått noen ekstra tillegg.

– Det er ingen sykepleiere på avdelingen som ar-beider mindre enn 17 helger i året, så jeg håper på positivt svar fra leder slik at vi får vaktene inn i turnus og endelig får noe igjen for det.

Portør Lars Aslaksen:– Det er klart blitt mer populært å jobbe i helgene nå som vi får ekstra tillegg.

Halvparten av portørene på sykehuset i Arendal fi kk en ekstra utbetaling på om lag 6000 kroner i fjor.

Sykepleier Daniela Dominguez:– Jeg har bare en 50 prosent stilling på sykehuset, og har derfor tatt en 50 prosent jobb i kommunen ved siden av.

Begge stillingene innebærer jobb hver tredje helg, så Dominiguez har bare fri hver tredje helg.

Hun kommer til å bruke sommeren til å sanke helger slik at hun kommer opp i nødvendig antall helger for å få det ekstra tillegget.

– Hvis de ekstra helgene blir lagt i turnus, blir denne ordningen positiv for meg. Vi jobber jo ekstra alle sammen, så hvorfor ikke få noe igjen for det?

– Men det viktigste for meg er å komme opp i full stilling på sykehuset. Det ville vært ideelt å bare ha én arbeidsgiver.

som motiverer

Helgevaktene er blitt mer populære på sykehuset i Arendal. Når timetilleggene øker fra 40 til 75 kroner for medlemmene i Fagforbundet, vil fl ere ta ei ekstra helg eller fl ere.

Lars V

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

fel_08-09.indd 8 13.05.14 15:36

Fagbladet 5/2014 < 9

Spekter– trappa• Ansatte i helseforetakene tjener opptil 27.000 kroner ekstra i året

på grunn av en avtale mellom Fagforbundet og Spekter fra 2012. Fagforbundets medlemmer nyter godt av avtalen som både Delta og Sykepleierforbundet ikke ville underskrive. Delta har i ettertid snudd.

• Fagforbundet og Spekter er enige om at medlemmer som arbeider mer enn 17 helger i løpet av et år, skal ha minst 25 kroner i ekstratillegg per time for all helgejobbing det året. De som arbeider mer enn 22 helger, får et ekstratillegg på minst 35 kroner per time.

• Partene er også enige om at medlemmer som arbeider gjennom-snittlig mer enn 16 timer i helgene, får et ekstra tillegg per time på minst 10 kroner. De som arbeider mer enn 17 timer i snitt i lø-pet av sine arbeidshelger, får et ekstra tillegg på minst 30 kroner. Ansatte som gjennomsnittlig er på jobb over 22 timer i løpet av arbeidshelgene, skal ha et ekstra tillegg på minst 40 kroner.

• Ordinært helgetillegg for arbeid fra lørdag klokka 00 til søndag klokka 24 er 40 kroner. Alle ekstra tillegg kommer på toppen av dette.

• Nesten 300 av Fagforbundets om lag 1300 medlemmer ved Sørlandet sykehus helseforetak fi kk i fjor utbetalt en differanse mellom de ordinære tilleggene og ekstratilleggene før jul. Også ved de øvrige helseforetakene fi kk Fagforbundets medlemmer utbetalt betydelige beløp i fjor.

– Et velfortjent julegratialeMerethe K. Hoel, tillitsvalgt ved Sørlandet sykehus helsefore-tak understreker at Fagforbundet framfor alt arbeider for hele stillinger. – Vi framelsker ikke mer helgearbeid, men det er fl ott at ansatte får ekstra betalt for å arbeide helg. Når ekstratilleg-get utbetales en gang i året, blir det et pent julegratiale for mange, sier hun. Hoel nevner kjøkkenpersonalet som eksempel på ansatte som i alle år har tatt en ekstra helg om sommeren. – Nå får de endelig noe igjen for det.Hoel mener hver tredje helg burde være nok for hver enkelt, og at arbeid utover det må være frivillig. – Men sykehusene er heldøgnsvirksom-heter hele uka. Når fordelingen av helgevakter er så ujevn, må noen ta ekstra helgevakter. Hvis ikke, må de som i dag bare arbeider dag eller bare noen få helger, ta større del av helgebelastningen.Lars A

Solveig

Jan

Christina

HELTID: – Avtalen gir fl ere store stillinger, sier Merethe K. Hoel og Daniela Dominiguez.

fel_08-09.indd 9 13.05.14 15:36

10 < Fagbladet 5/2014

TEMA: Kommunesammenslåing

TØRRE TALLmøter sterke følelser

Innbyggerne i Ørland kommune sa et rungende ja til å slå seg sammen med Bjugn, men fi kk en kald skulder i retur fra naboene. Nabofeidene blir fl ere når kommunekartet nå skal endres.

F ølelsene er problemet, de går det ikke an å argumentere seg bort fra, sier ordfører Hallgeir Grøntvedt og ser ut av kontor-vinduet på rådhuset i Ørland. Det er en

drøy måned siden innbyggerne i nabokommunen Bjugn stemte nei til sammenslåing.

– Når ikke vi, som samarbeider om så mye, klarer å bli enige, skal regjeringen få det vanskelig. De har sagt de ikke skal tegne kommunekartet i Oslo, men det blir vanskelig å få mange nok til å slå seg sammen frivillig, fortsetter han.

De to kommunene i Sør-Trøndelag, som begge har rundt 5000 innbyggere, er knyttet tett til hverandre. Det tar et drøyt kvarter å kjøre fra kommunesenteret Brekstad i Ørland til Botngård i Bjugn. Kommu-nene har interkommunalt samarbeid om de fl este tjenestene – til og med felles personalsjef.

For to år siden vant Ørland kampen om hvor landets kampfl ybase skal ligge, og fra da av har de to kommunene utredet muligheten for sammen-slåing for å utnytte veksten best mulig. Det er ventet at fl ybasen vil føre til 2000 nye innbyggere i distriktet.

– Nå blir vi konkurrenter og må kjempe om inn-byggerne, mener Grøntvedt.

Strid om kommunesenterGrøntvedt klarer ikke å skjule skuffelsen. Mens seks av ti i Ørland ga klarsignal om å slå seg sammen med nabokommunen, sa like mange nei i Bjugn.

– Det må da være lov å være lykkelig som liten, sier Bjugn-ordfører Arnfi nn Astad.

Han rister oppgitt på hodet over ekspertutvalgets anbefalinger og Telemarksforsknings rapport om fordelene ved å slå sammen Bjugn og Ørland. Han er lei av at folk utenfra liksom skal vite bedre enn bjugningene selv hva de trenger.

Det store stridsemnet var plasseringen av et nytt kommunesenter. Styringsgruppa som bestod av ordførerne og representanter fra begge kommuner, samt fylkesmann og fylkesrådmann, landet til slutt på at Brekstad skulle bli det administrative senteret.

– Da gikk det i svart for Bjugn, sier Grøntvedt og rister på hodet.

– Det kom mange usaklige argumenter, sier ordfø-reren, som ikke legger skjul på at det blir vanskeli-gere å samarbeide etter den bitre kommunestriden.

– Usaklig debattUnni Steen Torp, hovedtillitsvalgt i Ørland kom-mune, har tatt turen til Borgen barnehage. Her

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og NINA MONSEN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

<

innbyggere bor totalt i kom-munene Bjugn og Ørland.

9875

fel_10-15.indd 10 06.05.14 11:24

Fagbladet 5/2014 < 11Fagbladet 5/2014 < 11

Kommunereformen• Regjeringen vil kutte antall kommuner

i Norge, og heller lage større og mer robuste kommuner.

• Regjeringens ekspertutvalg leverte 31. mars en rapport som fastslår at kommu-nene må ha minimum 15.000 innbyggere, og ser for seg at Norge etter kommune-reformen ender på rundt 100 kommuner.

• I kommuneproposisjonen som legges fram nå i mai, vil regjeringen gå gjennom hvor-for det er behov for en reform, målene for reformen, en plan for gjennomføring av reformen og aktuelle virkemidler.

• 1. desember skal ekspertutvalget legge fram en sluttrapport om kriterier kom-munene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver.

Kilde: regjeringen

«Vi fi kk et klart signal fra Bjugn om at de ikke vil ha noe med oss å gjøre.» Ordfører Hallgeir Grøntvedt i Ørland

«Ekspertene tror vi ikke forstår vårt eget beste.» Arnfi nn Astad, ordføreri Bjugn

fel_10-15.indd 11 06.05.14 11:24

12 < Fagbladet 5/2014

TEMA: Kommunesammenslåing

møter hun fagarbeider Line Minsaas Skanke og Bente Skjærseth fra oppfølgingstjenesten i kommunen. Alle tre stemte ja til sammenslåing.

– Jeg ble skuffet da bjugningene sa nei, men vi skjønte at det var den veien det kom til å gå da vi hørte argu-mentasjonen fra protestgruppa «Bjugn for framtida», sier Steen Torp.

Halve formannskapet i kommunen var med i denne gruppa.

– Det ble blant annet sagt at det blåser for mye på Brek-stad til at kommunesenteret kunne ligge her. Bjugn hadde en sterk leder som var veldig mot sammenslåing, mener Minsaas Skanke.

Savner større fagmiljøFagarbeideren mener en større kommune ville gitt et sterkere fagmiljø i barnehagesektoren.

– Vi er to små kommuner som allerede samarbeider mye, og vi kan like godt bli én kommune, mener Minsaas Skanke.

En knapp måned etter at Bjugn stemte nei til å slå seg sammen med Ørland kommune, anbefalte regjeringens utnevnte eksperter at ingen kommuner bør ha færre enn 15.000 innbyggere. I slutten av mai vil regjeringen legge fram kommuneproposisjonen som også omfatter forslag til ny kommunereform.

– Jeg tror mange i Ørland stemte ja til sammenslåing

ENGASJEMENT: Kommunereformen skaper debatt blant

bjugningene Ståle Pedersen, Gunn Karin Olsen, Bjørn Rosø og Arnhild Berg Hellem.

VIL HA STØRRE FAGMILJØ: Line Minsaas Skanke i Ørland stemte ja til kommunesammenslåing, og mener det ville gitt et større fagmiljø. Bente Skjærseth (bak t.v.) og hovedtillitsvalgt Unni Steen Torp stemte også ja.

fel_10-15.indd 12 06.05.14 11:24

Fagbladet 5/2014 < 13

RØDT:Under 15 000innbyggere

Mellom 15 000og 20 000innbyggere

GULT:

GRØNT:Over 20 000innbyggere

fordi de tenkte at det er bedre å gjøre det frivil-lig nå enn å bli tvunget til det senere, sier Min-saas Skanke og får støtte av Bente Skjærseth.

– Nå kunne vi valgt å stå sammen og fått bestemt mer selv, sier Skjærseth. Hun er skep-tisk til en storkommune på Fosen-halvøya, som i dag består av mange kommuner både i Nord- og Sør-Trøndelag.

– Jeg vil ikke at det skal bli for stort og for lange avstander, sier hun.

Men hva om kommunesenteret hadde blitt lagt til Bjugn? Hadde de tre ja-ørlendingene vært like positive?

– Ja, vi er to små kommuner som samarbeider om det meste, og det er ingen grunn til at vi ikke skal slå oss sammen, fastslår de tre.

– Ofrer ikke kommunenEt kvarters kjøretur unna, er holdningene stikk motsatt.

Bjugn-ordfører Arnfi nn Astad forstår ikke hvorfor to velfungerende forsvarskommuner skal slå seg sammen.

Særlig ikke når de alle-rede samarbeider godt på fl ere områder.

– Jeg er valgt for å ivare-ta befolkningen i Bjugn.

Da kan jeg ikke gi Bjugn bort til en annen kommune,

legger ordføreren bestemt til. 75-åringen er inne i sitt 16. år

som ordfører i den lille kommunen.

Heller storkommunePå Cafe og litt te i Bjugn sentrum sitter tre nei-bjugninger. Ståle Pedersen jobber som omsorgsarbeider i bofelles-skap, Arnhild Berg Hellem sitter på servicekontoret på rådhuset og Bjørn Rosø er driftsoperatør i avløpssektoren.

– Vi følte oss latterliggjort, sier Berg Hellem. Hun var åpen for sammenslåing i utgangspunktet, men uttalelser fra politikere i regionen og signalene fra den nye regje-ringen fi kk henne til å endre mening.

Norske kommuner bør i framtida ha minst 15.000–20.000 inn-byggere for å klare å løse oppgavene på en god måte, fastslår et ekspertutvalg nedsatt av Kommunal- og moderniserings-departementet.

– Utvalgets anbefalinger om kommunestørrelse innebærer at vi kan ende opp med rundt 100 kommuner, sa utvalgets leder og professor i statsvitenskap Signy Irene Vabo da hun la fram rap-porten.

Færre kommuner vil redusere bruken av interkommunalt samar-beid, som blir kritisert for å være udemokratisk. Kommunalminister Jan Tore Sanner vil på sin side ikke sette en minimumsgrense for antall innbyggere eller anslå hvor mange kommuner Norge ender opp med.

– Rapporten sier imidlertid noe om hvor store kommunene bør være for å få gode fagmiljøer, sa Sanner.

Hva som vil skje med kommu-ner som ikke vil slå seg sammen

frivillig, vil kommunalministeren ikke si noe om ennå.

I mai legger regjeringen fram kommuneproposisjonen. Der vil Sanner lette på sløret om kom-munereformen.

Fagforbundet er bekymret for at avstanden mellom innbyggere og kommune vil bli lengre i store kommuner, ikke bare rent fysisk, men også avstanden mellom be-slutningstakere og befolkning.

– Det kan godt tenkes at noen kommuner kan være tjent med å bli litt større, men det bør avgjøres lokalt, mener Mette Nord, Fagfor-bundets leder.

– Kan ende opp med 100 kommuner

<

Under 15.000 innbyggere

Mellom 15.000 og 20.000 innbyggere

Over 20.000 innbyggere

Illustrasjon: Dagbladet

kommuner var det i

Norge på det meste

i 1930.

747

fel_10-15.indd 13 06.05.14 11:24

14 < Fagbladet 5/2014

TEMA: Kommunesammenslåing

– Valgprosessen var skitten. Jeg følte at maktpersoner forsøkte å true oss til å stemme ja, tilføyer Rosø.

Driftsoperatøren er for en storkommune på Fosen. Hans nei handlet også om at Ørland ikke skal bli hoved-sete i et eventuelt Stor-Fosen.

Signalene fra den blåblå regjeringen om at de ønsker færre og større kommuner kom lenge før ekspertutvalgets rapport ble lagt fram i april. Selv om Bjugn og Ørland slår seg sammen, ligger de fortsatt langt under det foreslåtte befolkningstallet på minimum 15.000.

– Jeg vil ikke starte en kostbar prosess med sammen-slåing, nytt kommunenavn, nye stillinger, ny logo, bare for å starte på nytt igjen hvis regjeringen bestemmer at vi fortsatt er for små, sier Berg Hellem.

Pedersen fl yttet fra Verdal for to år siden, en kommune med nesten 15.000 innbyggere.

– Alt virket så smått her, og selv om Ørland og Bjugn slår seg sammen, blir det fortsatt smått, sier han.

Bestemmelsen om at kommunesenteret skulle ligge på Ørland skapte uro hos alle tre.

– Kapital og folk trekkes til sentrum. Mange var redd utviklingen i Bjugn sentrum ville stoppet opp, sier Rosø.

De tre presiserer at de to kommunene allerede sam-arbeider godt på fl ere områder.

Vanskelig balanseMidt i kaffeslabberaset kommer hovedtillitsvalgt Gunn Karin Olsen i Fagforbundet. Hun representerte de ansatte i styringsgruppa for utredning av kommunesammenslåing, og hun var med på å bestille rapporten fra Telemarksfors-kning, som konkluderte med at fordelene ved kommune-sammenslåing var fl ere enn ulempene.

Gunn Karin Olsen forsøker å gjøre debatten rundt kafébordet litt mer balansert.

– Hadde det ikke vært enklere med en stor administra-sjon? spør hun medlemmene sine, og lister opp fl ere for-deler ved sammenslåing: større fagmiljø, robust tjeneste-tilbud, større skatteinngang og statlige overføringer for å gå med på å slå seg sammen.

Det de alle er enige i, er at valgkampen var skitten fra begge sider.

Fornuft eller følelser?Bent Aslak Brandtzæg ved Telemarksforskning var pro-sjektleder for utredningsarbeidet i Bjugn og Ørland. Hovedkonklusjonen i hans rapport er at det ville vært en fordel for både de kommunale tjenestene og samfunns-utviklingen å slå sammen kommunene. Han mener det er mye følelser knyttet til kommunestruktur.

frivillige sammen-

slåinger er gjennom -

ført siden 1995.7

bodde i Norges minste kommune, Utsira, ved årsskiftet.

211

fel_10-15.indd 14 06.05.14 11:24

Fagbladet 5/2014 < 15

– Det er snakk om identitet og tilhørighet. Nettopp derfor er det viktig med gode og åpne prosesser der be-folkningen blir bevisstgjort på utfordringer, hva de ønsker framover, og hvordan målene kan nås på en best mulig måte, sier Brandtzæg, som mener at Bjugn og Ørland ikke lyktes i dette.

Ifølge forskeren må en stor kommunereform ha tydelig statlig styring med klare rammer for hvordan prosessen

skal foregå, og klare mål for hva man ønsker å oppnå med reformen.

– Tvang kan føre til så store konfl ikter at fordelene ved å slå seg sammen blir mye mindre.

– Uansett hva regjeringen går inn for i kommunerefor-men, er det viktig å bevare det lokale folkestyret og la lokalpolitikere og innbyggerne være med på å bestemme, mener Bent Aslak Brandtzæg.

GÅR I TAKT: Gunn Karin Olsen (t.v.) og Unni Steen Torp er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i hver sin kommune. Tross stor uenighet i kommunene, er de to samstemte.

fel_10-15.indd 15 06.05.14 11:25

16 < Fagbladet 5/2014

Velferdsstatens siste hullslår du hull i

hodet, blir du lappet sammen på

helsevesenets regning. har du

hull i tennene, må du betale selv.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MONICA LARSEN

fel_16-18.indd 16 06.05.14 11:26

Fagbladet 5/2014 < 17

år Patrick Austvik (25) åpner munnen, har han ingen perlerad å vise fram. Her er hele, halve og manglende tenner i uskjønn foren-ing, og slik har det vært så lenge han kan huske.

– Jeg prøver å late som om jeg ikke bryr meg om det. Men jeg merker jo hvordan folk reagerer. Alle som møter meg tror jeg er dum, sier Patrick.

Å ha dårlige tenner er langt på vei et tabu i dagens samfunn.

SystemsviktPatrick har hatt dårlige tenner så lenge han kan huske. Årsaken var en seig og sukkerholdig astmamedisin som klebet seg fast og spiste opp tennene. På femårsdagen ble han lagt i narkose og fikk operert ut samtlige tenner.

Deretter gikk det fra ille til verre. De nye tennene som vokste ut, var også ødelagt, kommunens tannlegetjeneste fulgte ikke godt nok opp, og hjemme var det også pro-blemer. Da Patrick var ti, flyttet familien til en annen kommune.

– Det var ny skole og ny tannlege. Jeg hadde dype hull og hakk i tennene. Det ble satt i gang et opplegg for å fylle noen hull og forebygge nye. Men så ble tannlegen gravid, og det kom ingen ny. Dermed var jeg uten opp-følging igjen. I tillegg var jeg nå traumatisert og redd for tannlegen etter alt jeg hadde gjennomgått.

Skolen stoppet behandlingFørst da han gikk på videregående, prøvde Patrick seg på ny tannbehandling.

– Jeg fikk blant annet min første rotfylling, og det ble laget en plan for hva som skulle gjøres videre. Problemet var at jeg måtte være mye borte fra skolen på grunn av tannbehandlingen, og jeg fikk klar beskjed fra faglærer om at hvis jeg var mer borte, ville jeg ikke få bestått – så dermed stoppet det opp igjen.

Velferdsstatens siste hull

Nordmenn bruker i dag 14,5 milliarder kroner årlig i tannlegetjenester. Anslagsvis en firedel av dette dekkes via offentlige budsjetter.

– Da skoleåret var slutt, hadde jeg fylt 18. Om jeg skulle fortsatt da, måtte jeg betale mye av behandlingen selv.

Rammer sosialt skjevtPatrick er ikke alene om å leve med dårlige tenner. I den årlige levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir en av ti voksne at de har et udekket behov for tannlegetjenester, og den viktigste grunnen til det er økonomi.

Ifølge en SSB-rapport om tannhelse til Helsedirekto-ratet (SSB 29/2010) er det en klar sammenheng mellom tannhelse og inntekt. Jo høyere inntekt du har, jo bedre er tannhelsa, og de som har høyere utdanning har gjen-nomgående bedre tannhelse enn dem med lav utdanning.

– Det er en sosial skjevhet i tannhelse og bruken av tannlegetjenester i den voksne befolkningen, fastslår Trond Ekornrud, en av forskerne bak rapporten.

Tennene er en del av kroppenMens andre velferdstjenester finansieres av det offentlige, er virkeligheten en helt annen når det gjelder tennene. Er du over 20 år, må de aller fleste betale tannlegeregninga selv.

Tennene er en viktig del av helsa, og derfor må all nød-vendig tannbehandling dekkes av det offentlige, med en egenandel på 2500 kroner, mener Fagforbundets pensjo-nister, som har dette som et viktig punkt i sin handlings-plan. De mener at det også bør innføres priskontroll på tannhelsetjenester.

Fagforbundets pensjonister og Fagforbundet Ungdom har nå dannet felles front i spørsmålet om finansiering av tannhelse, og de jobber for at politikerne skal likestille utgifter til tannbehandling med andre helseutgifter.

– Det er på høy tid å gjøre tannhelse til en del av egen-andelsordningen. Tennene er en del av kroppen, sier Christina Beck Jørgensen, leder i Fagforbundet Ungdom.

En halv årslønn– Hadde jeg fått skikkelig oppfølging, hadde ikke resul-tatet vært som det er, sier Patrick.

Hvor mye det vil koste ham å få reparert tennene, har han ikke oversikt over. Sist han gjorde et seriøst forsøk på å få det gjort, anslo tannlegen det til rundt 150.000. I dag vil det sannsynligvis koste atskillig mer. <

BELASTENDE: Patrick må betale en halv årslønn for å få orden på tennene sine. I mellomtida må han slite med betennelser og dårlig selvbilde.

fel_16-18.indd 17 06.05.14 11:26

18 < Fagbladet 5/2014

Under 2G (170.490) 2G –299.999 300.000 –499.999 500.000 –999.999 Over 1 million

God/svært god tannhelse 66 65 71 80 87

Dårlig/svært dårlig tannhelse 11 13 9 4 2

Slik vurderer personer over 21 år i ulike inntektsgrupper sin egen tannhelse (%).

tannhelse og inntekt

– Den gang utgjorde det omtrent en halv årslønn, og det er vel neppe mindre i dag, sier han.

Med fast jobb og grei lønn, er ikke økonomi det stør-ste problemet i dag. Nå er det å få innpasset omfattende behandling i en jobb det er vanskelig å være borte fra.

– En dag er motivasjonen sterk nok, og jeg får ta en lang ferie og løse det på den måten. Men jeg må ha et helhetlig opplegg både psykisk og fysisk for å klare det.

Konsekvenser for helsa– En del undersøkelser har påvist sammenheng mellom dårlig tannhelse og økt risiko for hjerte- og karsykdom, men denne sammenhengen er ikke tilstrekkelig doku-mentert i faglitteraturen, sier Nina J. Wang, professor i odontologi ved Universitetet i Oslo.

Men at dårlige tenner er en belastning, kan tannlege-professoren skrive under på:

– Stygge tenner er ikke sosialt akseptert i Norge i dag. Psykiske problemer, mobbing og vansker med å få jobb er noen av konsekvensene, sier Wang.

«Hadde jeg fått skikkelig oppfølging, hadde ikke resultatet vært som det er.»

derfor går vi ikke til tannlegen

Hovedgrunner til at personer over 21 år ikke har vært hos tannlege siste 12 mnd. til tross for behov (%)

Økonomi Har ikke tid Redd for tannlegen Vil vente og se Andre grunner

De som har dårlig tannhelse 57 5 22 4 11

God el svært god tannhelse 29 23 11 14 23

Tann i jakkelommaPatrick har også kjent stigmatiseringen og skammen over å ha dårlige tenner, men har trosset, og langt på vei beseiret motgangen. Han jobber i dag som banemontør i Jernbaneverket, har et aktivt sosialt liv med kompis-gjengen og en remse tillitsverv både i fagbevegelsen og i partipolitikken.

Å ha mye å gjøre er hans strategi for å holde ut:– En gang mista jeg en fortann under en festmiddag

i LO. Da tok jeg bare og snek den forsiktig ned i jakke-lomma og fortsatte å spise.

– Jeg stapper timeplanen så full at jeg ikke får tid til å tenke.

– Når du ikke har jobb, politikk eller venner som tar oppmerksomheten – hvordan har du det da?

– Noen dager kommer tankene sigende på. Da kjen-nes det som et endeløst mørke, og jeg føler meg totalt ubrukelig som ikke klarer å ta tak i problemene og gjøre noe med dem.

Endeløst mørkeAt tannbehandling ikke vurderes som like «viktig» som andre helsetjenester, og dermed finansieres på samme måte, er uforståelig for Patrick.

– Jeg går konstant rundt med betennelser i kroppen på grunn av betennelser i tenner og kjeve. Det er mye som peker i retning av at jeg har økt sykdomsrisiko, blant an-net for hjerte- og karsykdommer, og at jeg statistisk sett vil dø før tida. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor tennene ikke regnes som en del av kroppen når det gjelder behandling.

– Jeg tror regnestykket for hva det vil koste samfunnet å gi fri tannbehandling ikke er så ille som det blir framstilt. I dag er det et stort etterslep fordi folk unnlater å gå til tannlegen. Når etterslepet er tatt igjen, vil kostnadene gå ned, mener Patrick Austvik.

Hvem betaler for tannbehandlingen?•Barn 0–18 år har rett til

gratis tann behandling.•Ungdom (19–20 år) får

dekket 75 prosent av utgiftene.

•Voksne over 20 år må som hovedregel betale utgiftene selv, men det fins unntak for bestemte sykdommer eller skader.

•Eldre som bor i institusjon eller har hjemmesykepleie, får gratis behandling.

•Personer med dårlig økonomi kan søke Nav om støtte til tann behandling.

Les mer på www.helsenorge.no

Kilde: SSB

fel_16-18.indd 18 06.05.14 11:26

Fagbladet 5/2014 < 19

PraxisArbeids- og Fritidsklær AS

Sjøtun Næringspark6899 Balestrand

Bland som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 par. Tilbudet gjelder til 30.06.14 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg.

Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

Bland som du vil og spar opp til 30% - På populære modeller til arbeid og fritid!

Praxis fotttøy gir deg følelsen av velvære - uten å gå på kompromis med kvaliteten eller prisen.

Modell 25240 Genova Dame sportssko med elastisk snøring med stopperKvalitet: Imitert skinnFarge: Sort - HvitStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 349,-

Modell 25270 Torino Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Skinn med innersåle av ruskinn.Farge: Hvit - BlåStørrelse 36 - 42Ordinærpris 549,-

Modell 25230 - PisaDamesandal med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort/grå - Grå/blåStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 249,-

Praxis topp modeller - med ekstra myke sålerModell 25090 - ParisDamesandal med mulighet for regulering av hæl- rem og over vristen.Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinnFarge: Blå/grå - Hvit - SortStørrelse: 36 - 42Ordinærpris pr. stk. 499,-

Modell 25130 Amsterdam Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Imitert skinn med innersåle av ekte skinn.Farge: Sort - HvitStørrelse 36 - 42Ordinærpris 349,-

Modell 25080 LisboaDamesandal med tåstropp og borrelåslukning.Kvalitet: Ekte skinnFarge: Sort - HvitStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 399,-

Modell 25250 Rimini Ballerinasko med borrelåslukking over

vristen og liten hælKvalitet: Imitert skinnFarge: HvitStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 349,-

Modell 25180 MonacoDame-/herresandal med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinn med innersåle i mikrofiber.Farge: Sort - Hvit

Størrelse: 36 - 46Ordinærpris 349,-

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

2 par kun

700,-

2 par kun

350,-

...gjør dagen din behagelig

Dame sportssko med elastisk snøring med stopperKvalitet: Imitert skinnFarge: Sort - HvitStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 349,-

Ordinærpris 349,- Ordinærpris 349,-

Farge: HvitStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 349,-

2 par kun

500,-

2 par kun

800,-

Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Skinn med innersåle av ruskinn.Farge: Hvit - BlåStørrelse 36 - 42Ordinærpris 549,-

fel_19.indd 19 13.05.14 12:14

20 < Fagbladet 5/2014

Sissel Merete Skoghaug har fortsatt med å si sin mening og synge ut for folk. Først de senere årene er hun begynt å holde beina på bakken når hun snakker, i hvert fall i offisielle sammenhenger.

På landsmøtet i fjor innstilte en enstemmig valgkomité henne som den ene av forbun-dets to nestledere. En skikkelig sårbehandling etter at hun noen måneder tidligere hadde tapt kampen om vervet som leder for helse- og sosialseksjonen. Noen hadde tydeligvis øye for et fagligpolitisk talent, selv om det fysisk ikke rager høyt.

– En meter og femti en og en halv centi-meter, påpeker Sissel M. Skoghaug (42) og smiler bredt.

Den nye nestlederen i Fagforbundet har stor sans for detaljer. Blant annet kjenner hun medlemsregisteret over forbundets nes-ten 340.000 medlemmer ut og inn. Det har hun studert i sju år som leder for Sykepleier-nettverket i Fagforbundet. Ved å analysere når folk meldte seg ut og inn, har hun lagt en strategi for å beholde gamle og verve nye medlemmer.

Med bortimot 20 års medlemskap, alle slags tillitsverv og bakgrunn som hjelpepleier, sykepleier og diverse lederstillinger, har hun tatt fatt på vervet som nestleder i toppledel-sen. For henne var og er Fagforbundet det naturlige valget.

– Jeg er glad for Fagforbundets store

engasjement i politikk og samfunnsutvikling. Jeg ser ikke forskjell mellom arbeidslivet og resten av samfunnet. Livene våre er ikke sånn, det henger sammen, sier hun med stort alvor.

Sissel er nysgjerrig, og hun undersøker til hun finner en forklaring på det hun undrer seg over. Samtidig er hun god på overblikk og strategi, forteller kolleger. Den energiske måten å gripe fatt i ting, kombinert med masse humor og et smittende varmt smil, gjør henne til et sosialt midtpunkt.

Hun er overhodet ikke redd for utfordrin-ger, og presser sine egne grenser. Men ikke på en uansvarlig måte, presiserer de som kjenner henne.

Foreldrene er nok ikke helt enige. De var lite begeistret da hun kjøpte sin første motor-sykkel. På tross av at hun fant en modell der beina akkurat rakk ned til asfalten. Ikke helt enkelt når sykkelen skal ha både trøkk og skikkelig akselerasjon. Hun vil raskt opp i marsjfart. Den siste i rekka, en Dragstar 1100 Yamaha, solgte hun i vår.

Barndomshjemmet ligger i Oksfjord i Nord-Troms, omgitt av storslått natur og det mektige Kvænangsfjellet. En bygd der alle fjelltopper har tre stedsnavn; på kvensk, samisk og bokmål. Perfekt for langrennstre-ning og orienteringsløp.

Der vokste hun opp sammen med sin buss-sjåfør-far, hjelpepleiermor og to eldre brødre.

Størrelsen er ingen hindring. Det bestemte Sissel seg for allerede som tre åring – og klatret opp på bordet for å si sin mening.

Humørfylt utfordrerSissel M. Skoghaug

Alder: 42 årFamilie: Gift, to sønner på 11 og 22 år

og to voksne bonusdøtreUtdanning/yrke: Hjelpepleier, sykepleier,

studier i ledelse og økonomi, tillitsvalgt.Aktuell: Nestleder i Fagforbundet siden

landsmøtet i november.

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Portrettet

fel_20-22.indd 20 13.05.14 12:13

Fagbladet 5/2014 < 21

fel_20-22.indd 21 13.05.14 12:13

22 < Fagbladet 5/2014

Far var tillitsvalgt i Transportarbeiderforbun-det, og mor var medlem i Norsk Kommune-forbund, forløperen til Fagforbundet.

Brødrene var bare to og fire år eldre, og Sissel prøvde tidlig å bli like gammel som dem. Energisk og livlig krevde lillesøsteren – som ikke ville være lillesøster – at hun ble sett og hørt. Fra hun var tre år klatret hun opp på bordet og stilte seg rakrygget opp og sa: Nå er det min tur. Hun krevde taletid, men bare fordi hun faktisk hadde noe å si.

Helt fra hun var liten har Sissel jobbet mål-bevisst, enten det var skole, langrenn eller jakt på brødrenes klassekamerater. På bar-neskolen var hun voldsomt forelsket i drøm-meprinsen to klassetrinn over. Med sedvanlig pågangsmot og impulsivitet skrev hun på ran-selen med vannfast tusj: Jeg elsker «Sverre». Deretter spurte hun «Sverre». Til hennes store overraskelse og knusende sorg svarte han nei.

Hele familien følte med henne. Hun fikk ny ransel, raket ryggen, ristet av seg nederlaget og gikk videre. Tabber kan alle gjøre, det er verre ikke å tørre å gjøre feil, mente hun.

Sissel var ikke redd for noe, kanskje bort-sett fra mørket. Når hun som liten kom inn i et tomt, mørklagt rom, brukte hun angrep som sitt beste forsvar og ropte ut i alt det skumle: Jeg har svart belte i karate, bare så du vet det.

Men det var ikke mørket som skulle bli den mest skremmende opplevelsen. 13 år gammel sykler hun langs veien og blir overfalt av en tilfeldig forbipasserende motorsyklist. Han er voldelig og drar den lille jenta inn i buskaset. Sissel er sikker på å bli voldtatt og drept. Men noe skremmer mannen, og han slipper henne, hiver seg på sykkelen og kjører bort. Sissel greier å karre seg til nærmeste hus.

Samtidig, litt lenger bort i veien, legger broren merke til en spesiell motorsykkel med franske skilt som passerer. Derved blir man-nen senere tatt i Finnmark. Han har underveis overfalt flere kvinner, og blir dømt.

Igjen sitter en livredd Sissel, frarøvet trygg-heten og friheten. Heretter er alltid bror el-ler far med på alle hennes treningsturer. I peri oder er hun en av Nord-Norges beste, til tross for at hun ikke hadde optimale fysiske forutsetninger. Treningsinnsatsen var enorm.

– Alle rundt meg stilte opp, derfor er det gått bra med meg. Mine foreldre og søsken var fantastiske.

Hun blir mor når hun er 20 år, og alenemor når hun er 22. Da flytter hun og toåringen til Tromsø. Der tar hun et systematisk grep om sin framtid. Hun går videre på sykeplei-erstudiet, parallelt tar hun autorisasjon som

hjelpepleier og jobber vakter på sykehus.

Og bestemmer seg for å utfordre frykten og til å trene alene igjen.

– Jeg bestemte at overfallsmannen ikke skulle få æren for å begrense mitt liv. Det gjorde noe med min innstilling og mine egne tanker. Da først ble jeg helt ferdig.

Parallelt med den ut-advendte siden utvik-let Sissel en undrende innstilling til livet gjen-nom samtaler med

mormor. De to snakket om de åndelige sidene av livet. Om tilgivelse, romslighet og gudstro. Med årene blir mormor syk. Da er Sissel der med sin støtte og faglige kompetanse, og gir trøst og omsorg.

I lokalmiljøet sto læstadianerne sterkt med alle sine regler og forsakelser. Det hendte de måtte gjemme kortstokken når sterkt troende familiemedlemmer stakk innom. Men hennes barnetro er som gladkristen.

– Ja, jeg er kristen, for meg betyr troen noe i hverdagen. Fagbevegelsen er tuftet på om-tanke, solidaritet og samhold. Den har mange sammenfallende verdier med kristendommen.

Barndommens pågangsmot, verdier og en-gasjement har bare vokst. Hun har bevist at størrelse ikke er en hindring, hun har både bakkekontakt og evne til å strekke seg. Og hun trenger ikke lenger klatre opp på et bord for å bli hørt.

Portrettet

«Alle rundt meg stilte opp, derfor er det gått bra med meg.»

fel_20-22.indd 22 13.05.14 12:13

Fagbladet 5/2014 < 23

KLP-medlemmer er faktisk ikke helt på jordet når de påstår at de har eksklusiv tilgang til markedets kanskje beste boliglån. For siden arbeidsgiveren din eier KLP, får du personalpriser på lån, forsikring, bank- og fondssparing.

Sjekk selv hvor mye du kan spare, gå inn på klp.no

“Som helsefagarbeider får jeg en rente på boliglånet mitt som mange

bare kan drømme om”

BA

TE

S U

NIT

ED

FO

TO

: H

AN

RU

NE

.NO

fel_23.indd 23 13.05.14 12:15

24 < Fagbladet 5/2014

Kjetil EdvardsenJussAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Åpent landskap eller lukket avdeling?

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Kjetil Edvardsen

Arne Bernhardsen

Magne Gundersen

SPØRSMÅL: Vi står foran et nybyggingsprosjekt for administrasjonen. Og selvsagt blir det foreslått åpne landskap framfor cellekontorer. Jeg har inntrykk av at forskningen spriker; hva som er best for de ansattes arbeidsmiljø varierer veldig fra undersøkelse til undersøkelse. Hva skal vi legge vekt på i argumentasjonen?

J.L.

SVAR: Vi vet at den historisk lukkede døra ikke nødvendigvis var helsefremmende. Vi jobbet forpliktende og kvalitetsbevisst uten innsyn og kontroll, men det ble også inntatt uønskede forfriskninger, gamblet på nettet og utført lyssky handlinger. Det var i tillegg høylytte diskusjoner om hvilket kontor som var fi nest, størst og mest sentralt. Folk fi kk dessuten anledning til å isolere seg fra fellesskapet på en uhensiktsmessig måte.

Men nå har pendelen svingt voldsomt. Uten diskusjon om

hvordan vi best skal organisere jobben slik at den blir utført mest mulig effektivt og hvordan vi kan utnytte våre felles ressurser, blir vi presentert arkitekttegninger med åpne løsninger. I mange tilfeller også uten egen arbeidsplass.

Før beslutning må alle ansatte bli involvert og få fremmet sine behov og ønsker. Organisering av et kontor og endringer av dette har defi nitivt betydning for den enkeltes arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven § 4­2 – 2e).

Om dere likevel velger åpent landskap, så sørg for at det blir utformet som fl ere mindre landskap, med nok stillerom og møterom. Se til at klimaanlegget er mest mulig fl eksibelt, at det er god lyssetting som sikrer både god allmennbelysning og godt arbeidslys, og at interiør og materialer reduserer støyen optimalt. Pass også for all del på at dere ikke demper støyen med allergiframkallende tepper.

Deretter gjenstår øvelsen

i kollegiet hvor dere skal bli enige om regler for telefonbruk, samtaler ved pulten og rausheten dere skal vise ved å tåle hverandres smånykker og «uvaner».

Flere studier har vist en svak tendens til økt sykefravær i åpne landskap. Videre er det registrert lavere produktivitet og fl ere feilbehandlinger grunnet forstyrrelser. Vi ser også at ansatte som har mulighet til det, velger å jobbe hjemmefra. Samlet kan dette redusere samhandlingen i virksomheten, løse opp eksisterende bånd og føre til større gjennomtrekk blant ansatte enn nødvendig.

Jeg syns dere skal ta en diskusjon om kontorløsningene på de neste samarbeidsmøtene, (bedriftsutvalg, arbeidsmiljø­utvalg eller andre samarbeids­organer). Arbeidsmiljøloven hjemler grundig behandling av slike spørsmål, og i tillegg vil arbeidsplassforskriften gi mange argumenter.

Glem heller ikke at før en beslutning tas, skal det foreligge en vurdering av hvilke konsekvenser (både positive og negative) ulike løsninger vil gi.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

SPØRSMÅL: Dekker kollektiv hjemforsikringen reparasjon av ødelagte varmekabler på bad og/eller defekt varmtvanns­bereder? E. M.

SVAR: Nei, innboforsikringen dekker dessverre ikke repa­rasjon av varmekabler eller defekt varmtvannsbereder. Dette er fastmontert utstyr som regnes som en del av boligen.

Da er det eventuelt husforsik­ringen som er aktuell.

Husforsikringen dekker eventuelle skader på bereder som følge av lynnedslag osv. En bereder som sier takk for seg etter lang og tro tjeneste eller gamle varmekabler som slutter å virke, får du nok ikke dekket av noen forsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Reparasjon av varmekabler og varmtvannsbereder

BARE SPØR

fel_24-25.indd 24 06.05.14 11:56

Fagbladet 5/2014 < 25

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Pensjon: Lavere opptjening enn jeg troddeSPØRSMÅL: Jeg skal gå av med pensjon om et halvt år, og i den forbindelse har jeg undersøkt hos KLP hvilken pensjons­utbetaling jeg kan forvente. Jeg ble over­rasket over at jeg kun var godskrevet 14 års medlemstid, selv om jeg har arbeidet i kommunen siden 1980, altså i 34 år. Hvordan skal jeg gå videre med dette?

P.B.

SVAR: Dine rettigheter til pensjon er en kombinasjon av folketrygdens ytelser og ytelsene som er tatt inn i tariffavtalen for kommunesektoren. Kort forklart er det slik at dersom du har minst 30 års opptjenings­tid i den kommunale pensjonsordningen, så skal du totalt motta 66 prosent av din

sluttlønn ved pensjonsalder. KLP betaler da forskjellen mellom folketrygdens ytelser og 66 prosent.

Imidlertid er det slik at enkelte kom­muner ikke har meldt alle sine arbeids­takere inn i tjenestepensjons ordningen. KLP betaler selvsagt kun i samme utstrekning som arbeidstakerne har vært innmeldt. Det kan være mange grunner til at innmelding ikke har skjedd; enten ved at det har vært en registreringsfeil, eller at kommunen på 70­ og 80­tallet mente de ikke var forpliktet til å melde inn alle arbeidstakerne. Noen skrev også under såkalte reservasjonserklæringer da kommunale tjenestepensjonsordninger ble innført på 70­ og 80­tallet.

Uansett grunn til at du ikke var innmeldt, har du krav på den pensjonen du skulle hatt som om du var innmeldt hele tida (under forutsetning av at stillingsstørrelsen din er høy nok – de siste årene mer enn 14 timer per uke).

Det du må gjøre, er selv – eller gjennom tillitsvalgt – å kreve at kommunen behandler deg som om du var innmeldt hele tida. Dette må du kreve skriftlig. Dersom kommunen avviser dette, må du ta saken videre til Fagforbundets kompetanse­senter som vil hjelpe deg. Husk at du må behandle dette raskt, fordi det kan oppstå foreldelse av kravet ditt.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat

SPØRSMÅL: Jeg skal legge inn forslag til arbeidsmiljøutvalget (AMU) om retningslinjer for bilkjøring i virksomheten. I denne omgangen er det HMS­perspektivet som skal løftes fram. Hvilke punkter skal vi ta med, og er dette egentlig en sak for AMU? O.B.

SVAR: Jeg oppfatter at dette dreier seg om vanlige person­biler som blir brukt i jobb­sammenheng, altså ikke laste ­ bilkjøring, varetransport og liknende. Dette er definitivt et vernespørsmål, både teknisk, organisatorisk og psykisk.

Her er noen spørsmål jeg mener det er fornuftig å vurdere. Jeg tar utgangspunkt i at bilen i denne sammenhengen er et arbeidsredskap som er stilt til arbeidstakernes disposisjon.• Ville du brukt denne bilen

privat, eller ville lederen brukt den privat? Er svaret nei, er antakelig kvaliteten for dårlig.

• Er den fleksibel nok, slik at alle ansatte, som ventelig skal kjøre bilen, kan regulere seter, ratt osv. slik at kjørestil­lingen blir optimal?

• Har bilen klimaan­legg? Du aksepterer vel ikke temperaturer over 30 grader celsius på kontoret om somme­ren, og da skal du heller ikke gjøre det i en bil der du tilbringer deler av arbeidsdagen.

• Om bedriften eller arbeids­giver pålegger bruk av bil ved tjenestereiser, bør dere altså vurdere HMS før anskaffelse. Fleksibel sittestilling, god sikt, sterkere motor enn den absolutt minste på biltypen, klimaanlegg og eventuelt firehjulsdrift hvis dere skal kjøre på kronglete veier, er momenter å tenke gjennom i en slik vurdering.

• Når de tekniske spesifika­sjonene er klare, må dere få på plass rutiner for sikker kjøring. Gjerne oppfrisk­ningskurs med vekt på økonomisk og trafikksikker atferd. Dessuten vet vi fra ny forskning at oppmerksom­heten etter lange skift og arbeidsøkter er synkende. Etter vakter på ti–tolv timer kjører mange med en opp­

merksomhet tilsvarende 0,75 i promille. Hvilke rutiner har dere for å fange opp trafikk­

farlige situasjoner?•En pekepinn på sikker

kjøring vil dere få ved å sjekke antall

små uhell og skader på bilparken. Her er flere spørsmål til

vurdering: •Hvordan er kjøretiden mellom avta­

lene planlagt? Er det lagt opp til å bruke så liten tid som mulig, og er det trafikksikker kjøring?

• Har dere regler for kjøring etter lange dager, anstren­gende økter eller vakter på kveld og natt?Og til slutt: må dere kjøre,

eller kan dere ta dere fram på andre måter?

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Bilkjøring og HMS

fel_24-25.indd 25 06.05.14 11:56

26 < Fagbladet 5/2014

Ferie og overnatting i BergenVi tilbyr også i år alle Fagforbundets medlemmer ti prosent rabatt påuke- og helgeleie ved Bergen Sporveisfunksjonærers feriehjem på Askøy,ca. en halvtime fra Bergen.

11 fullt møblerte hytter med 4–12 sengeplasser, moderne toalettanleggmed vask og tørkemuligheter, fryseboks, båter, fiske muligheter, grillplassog store friområder med lekeapparater.

Kort vei til Herdla Golfbane, egen kai og brygge i naturskjønne omgivelser.

Stort, moderne selskaps-/møte- og kurslokale med plass til 30 personer.

Ta kontakt med:Øistein JahnTlf. 932 39 332E-post: [email protected]

Se også vår hjemmeside: www.feriehjemmet.net Facebook: Bergen Sporveisfunksjonærers Feriehjem

Velkommen til over 90 år med fagforeningshistorie

bergen_sporvei-2_Layout 1 26.04.13 09:44 Side 1

FRIHET, LIKHET OG DEKNING

www.lofavor.no

FRIHET, LIKHET OG DEKNINGFRIHET, LIKHET OG DEKNING– MOBILT BREDBÅND TIL BY OG BYGD!Alle snakker om dekning, men hva betyr det egentlig for deg? De fl este teleoperatørene har bred befolknings-dekning, men det hjelper fi nt lite hvis du befi nner deg utenfor der folk fl est bor. Derfor satser ice.net heller på arealdekning og bygger nett både i byene og distriktene. På den måten kan alle bruke mobilt bredbånd både der de ferdes og der de bor.

Ved bruk av 450-frekvensen som ingen andre operatører har kan vi gi deg dekning også på hytta, i bilen, i båten og ute i naturen.

Benytt deg av dine medlemfordeler nå ved å ringe 08245 eller bestill på ice.no/lofavor

har kan vi gi deg dekning også på hytta, i bilen,

som medlem av et LO-forbund!

1077,-SPAR

75%av landområdet!

2305_42175_Fagbladet_ICE_Arealdekning_200x116.indd 1 06.05.14 11:47

fel_26.indd 26 13.05.14 12:16

Fagbladet 5/2014 < 27

Kontor ogadministrasjon

«Grunnlova er vårt fundament for eit levande demokrati. Derfor er det viktig at lova har ein språkform som

folk forstår.» Side 38Seksjonsleder Britt Silseth

K – Veien blir borte mens vi gårVi risikerer at veien blir borte mens vi går hvis vi ikke tar vare på arkivene våre, ifølge Sidsel Liborg, leder i faggruppa for arkivansatte. Hun har vært med på å få oversatt en verdenserklæring for beskyt-telse av arkiver til norsk. Side 29

K Overtallige eller bedre kontroll Fra 1. januar overtar staten noen av kemnerkontorenes oppgaver. Vil det føre til at de ansatte får bedre tid til kontroll, eller blir de overtallige? Side 30

K Sett grenser for sjefer FOKUS: Uakseptabel, trakasserende maktbruk fra ledere skal ikke unnskyldes med at vedkommende bare er sånn, mener Ingar Kaldal. Side 36 Enklere å skolere seg selv

Fra høsten får de ansatte i kommunene en digital ressursbase for dokumenter, fore-drag, manualer, tester og videoer. Det kan de takke Erling Rønnekleiv (fra venstre), Lars Sverre Gjølme, Ståle Hegna og Arne Mathias Lia for. Side 32

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

kon_27.indd 27 08.05.14 12:59

28 < Fagbladet 5/2014

kontor og adminstrasjon

Statlig spesialpedagogisk tjeneste er utpekt til Årets arkiv. Vin­neren utmerket seg ved å våge å løsrive seg fra en ekstern system­leverandør og heller stole på egne ansatte, ifølge juryen.Statlig spesialpedagogisk tjeneste, Statped, har utviklet et nytt arkivsystem for å gi lettere tilgang til relevant informasjon og forenkle arbeidet til fagpersonene.

Under utviklingen av systemet droppet Statped den eksterne leverandøren og over-lot jobben til egne IT-rådgivere.

Skreddersydd løsningIfølge juryen var dette avgjørende for at pris-vinneren i dag har en funksjonell og vellykket arkivløsning. Statped er en nasjonal etat som gir spesialpedagogiske tjenester til kommu-ner og fylkeskommuner.

– Statpeds egne utviklere kjenner godt til virksomheten og de faglige behovene som fagsystemet skal dekke, sier Svein Harberg, jurymedlem for arkivprisen og leder av fami-lie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Ifølge Harberg brukes det prisvinnende arkivsystemet til å håndtere en omfattende søknadsmasse og til all rapportering og statistikk.

– Eksempel til etterfølgelseJuryen la særlig merke til at vinnerens fag-system er universelt utformet slik at det kan brukes svaksynte og blinde medarbeidere.

– En universelt utformet løsning som følger norsk arkivstandard, Noark, er så vidt juryen kjenner til, unikt i Norge, sier Harberg, og legger til at årets vinner er et eksempel til etterfølgelse.

Arkivprisen ble opprettet av Norsk arkiv-råd i 2010 for å hedre arkiver, stimulere til utvikling og være til inspirasjon for alle som jobber med arkivdanning.

Tekst: NiNa BerggreN MoNseN

Fant mange manglerDe regionale verneombudene for renhold og hotell- og restaurant-næringen besøkte totalt 937 bedrifter i fjor, derav 332 renholdsbedrifter. De avdekket omfattende mangler innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) på mange av arbeidsplassene, opplyses det i årsrapporten for de regionale verneombudene.

De regionale verneombudene begynte sitt arbeid i mars i fjor. Ordningen ble opprettet som et ledd i arbeidet mot sosial dumping i disse bransjene, og verneombudene skal være pådrivere for et bedre arbeids-miljø.

Spesielt har bedriftene manglet verneombudsordninger, men mange er nå i full gang med å få på plass verneombud. OT

Stolte på egne krefter

colo

urbo

x.co

m

Storstilt gjennom-gang av yrkesfageneYrkesfagutdanningene har vært inne i en negativ spiral. Nå varsler kunnskapsminis-ter Torbjørn røe isaksen en storstilt gjennomgang av dagens ni yrkesfagprogram. evalueringen skal gjøres sammen med arbeidslivets organisasjoner, og ifølge røe isaksen er det viktig at utdanningen og arbeids-livet knyttes enda tettere sammen. PF

Illus

tras

jons

foto

: Kar

i-Sofi

e Je

nsse

n

ARKIVPRIS:Det nye arkivet til stat-lig spesialpeda-gogisk tjeneste er kåret til årets arkiv av Norsk arkivråd. Brukervennlighet, også for blinde og svaksynte, og at systemet er laget av statpeds egne ansatte, gjorde ut-slaget for seieren.

kon_28-29.indd 28 08.05.14 13:00

Fagbladet 5/2014 < 29

Manifest mot mobbingFagforbundet er en av partene i Manifest mot mobbing. Til sammen har 403 kommuner gjennom manifestet for-pliktet seg til å arbeide aktivt mot mobbing.

Hvert år er det en egen aksjonsuke for å få ekstra oppmerksomhet rundt mobbeproblema-tikk. I år foregår dette fra 1. til 7. september. Da blir det arrangemen-ter sentralt og ikke minst lokalt. I år skal det være ekstra oppmerksom-het rundt mobbing på nettet.

Begynn gjerne allerede nå å planlegge aktivite-ter. Som en start kan det være lurt å spørre på ar-beidsplassen om den har noen handlingsplan mot mobbing og eventuelt mot digital mobbing. PF

I en ny brosjyre går Revisorforeningen offensivt ut mot kommuner og fylkeskommuner for å få dem til å velge private revisorer.

Kampanjebrosjyren fra Revisorforeningen, Revi-sjon i kommuner og fylkeskommuner, under-streker at kommuner og fylkeskommuner er et satsingsområde for foreningens medlemmer.

Innbyggernes pengerFordelene ved å privatisere kommunal revisjon er mange, ifølge brosjyren, blant annet at privat revisjon oppfattes som mer uavhengig.

– Det er ingen forskjell på kommunal og privat revisjon når det gjelder uavhengighet. Hovedspørsmålet er om kontrollen skal være offentlig eller ikke, sier Fanny Voldnes, leder av

samfunnsøkonomisk avdeling i Fagforbun-det. Hun understreker at for Fagforbundet er det viktig at revisjonen forblir offentlig.

– Det er bruken av innbyggernes penger som kontrolleres, sier hun.

– MobilisererRevisorforeningens brosjyre er et forsøk på å få fl ere kommuner som kunder, noe forenin-gen har jobbet og lobbet for i fl ere år, ifølge Voldnes.

Forskriften som gjorde det mulig å konkur-ranseutsette kommunal revisjon, kom i 2004.

Så langt har 44 kommuner satt ut revisjonen til private.

Voldnes mener betydningen av kommunalrevi-sjon som demo-kratisk kontroll

av offentlige penger, er undervurdert. – Kommunerevisorer gjør en kjempeviktig

jobb, men den har tradisjonelt vært «usyn-lig» for de fl este. Dette har gjort det enklere for private å selge seg inn, sier Voldnes, som mener tida er inne for virkelig å stå opp for kommunerevisjonen. NBM

Offensiv fra private revisorer

« – Dobbelt så god til halve prisen Kontrollutvalget i Bergen er svært tilfreds...» Kommunal Rapport, 27. mars 2014

VerVeKaMPaNJe: en ny brosjyre fra revisorforeningen retter seg direkte mot kommuner og fyl-keskommuner for å få privatisert revisoroppdrag.

Verdenserklæring i norsk utgavearkiver er beskyttet av en FN-godkjent verdenserklæring. Den ferske norske versjonen av erklæringen blir en god veileder for alle som jobber med doku-mentforvaltning.

Det mener leder i faggruppa for arkivansatte i Fagforbundet, Sidsel Liborg.– Vi er kjempestolt av verdenserklæ-ringen for arkiver, sier hun fornøyd.

Hun har vært aktiv i arbeidet med å oversette erklæringen, sammen med representanter fra Norsk arkivråd, Landslaget for lokal- og privatarkiv, Arkivarforeningen, KS, og Kulturrådet. Den norske overset-telsen er godkjent av Arkivverket.

– Sammen med lovverket er denne erklæringen det tydeligste vi har om hva arkiver skal stå for, fortsetter Liborg.

Synliggjør arkivarbeidVerdenserklæringen synliggjør be-tydningen av å bevare dokumenter på en god måte.

– Hvis du ikke tar vare på doku-mentasjon, har du ingen historie,

sier Liborg, og siterer fra erklærin-gen:

«Vi anerkjenner arkivarenes rolle som profesjonelle fagpersoner med grunnleggende og spesialisert utdanning, som tjener sitt sam-funn ved å bidra til at arkiver blir skapt, og ved å velge ut, forvalte og gjøre arkivmaterialet tilgjengelig for bruk.»

Erklæringen er viktig fordi den

forplikter oss til å ivareta dokumen-tasjon, understreker Liborg.

– At erklæringen er verdensom-spennende, gjør den desto mer viktig, legger hun til.

Liborg håper å kunne informere om verdenserklæringen og dele ut den norske versjonen til alle som deltar på arkivarenes fagdager i Fagforbundet i september.

Tekst: NiNa BerggreN MoNseN

sToLT: – Det er fl ott at vi har fått Verdenserklæringen om arkiver oversatt til norsk, sier leder i faggruppa for arkivansatte i Fagforbundet, sidsel Liborg. Bildet viser den eldste boken i Bergen byarkiv fra 1500 tallet.

Foto

: Tor

Erik

H.M

athi

esen

kon_28-29.indd 29 08.05.14 13:00

30 < Fagbladet 5/2014

M ange slag har stått om hvem som skal stå for kemnerkontorenes oppgaver, kommunene eller staten. Fra 1. januar neste år skal arbeidsgiverne rapportere arbeidstakernes

ansettelses- og inntektsforhold til staten. Dermed vil de ansatte på de lokale kemnerkontorene enten få bedre tid til kontroll og innfordring, eller de kan bli flyttet til andre arbeidsoppgaver fordi rådmenn og politikere i kommuner med stram økonomi ser innsparingsmuligheter.

Det er denne siste muligheten som bekymrer Trond Finstad. Han er nestleder i Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon (SKA) sentralt, fylkesleder i SKA Østfold og til daglig ansatt hos kemneren i Moss.

– Nå er det bare noen måneder igjen til denne innrapporteringen overføres til et statlig nivå, og vi vet ennå ikke hvilke konkrete følger dette kommer til å få for de ansatte på kemnerkontorene. Mange vet ikke hva de skal gjøre etter nyttår. Jeg har fått flere bekymrede spørsmål fra medlemmer om hva som kommer til å skje med dem, og det er frustrerende ikke å kunne gi ordentlige svar, sier han.

Konsekvenser ikke utredetEn viktig grunn til at Trond Finstad ikke har gode svar til medlemmene, er at konsekvensene av endrede skatteoppkrevingsrutiner ikke er utredet.

I konsekvensutredningen som ble sluttført i februar

i fjor, heter det at forutsetningene for utredningen ble endret underveis ved at det ble tatt beslutninger om at ansvaret for førstelinjetjeneste, informasjon og veiledning skal ligge til skatteetaten. Etter det har arbeidsgruppa i liten grad sett på spørsmålet om organisering.

Det er etablert en arbeidsgruppe som skal se på oppgavefordeling mellom de ulike aktørene i Etatenes Fellesforvaltning som er etablert i forbindelse med den nye a-ordningen, var ikke Fagforbundet tiltenkt en plass i gruppa, men Trond Finstad påpekte at forbundet har mange medlemmer på de lokale kemnerkontorene og at reformen i stor grad vil berøre deres arbeidssituasjon. Derfor krevde han plass i gruppa, og han fikk plass.

Mister nærhetEn bekymring i forbindelse med reformen er at et nytt statlig kontor vil miste den nærheten som de kommunale kemnerkontorene har hatt til det lokale næringslivet.

– Når det for eksempel etableres en ny restaurant, vil vi raskt få kjennskap til det. Vi kan besøke den og gi informasjon, samtidig som vi sjekker at alt er som det skal i forhold til innrapportering og betaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, sier Finstad.

– Hvis den statlige innrapporteringen skal organiseres ved at det etableres et stort kontor et eller annet sted i landet, vil denne nærheten forsvinne. Når mange millioner meldinger skal sendes sentralt, vil faren øke

framtidaFrykter

Trond Finstad ved Moss kemnerkontor frykter for både arbeidsplasser og kommunenes økonomi når staten overtar noen av kemner-kontorenes oppgaver fra 1. januar.Tekst og foto: Per Flakstad

BekYMret: trond Finstad er bekymret både for lokale arbeidsplasser og den offentlige økonomien når ny felles innrappor - tering fra arbeids-giverne trer i kraft fra 1. januar.

kon_30-31.indd 30 06.05.14 12:09

Fagbladet 5/2014 < 31

for at manglende rapportering og andre feil oppdages sent. Dette kan bidra til at kommunene blir stående med større restanser for innbetalt skatt, noe som blant annet skjedde i Danmark da skatteoppkrevingen ble omorganisert til en enhetsorganisasjon, fortsetter han.

To år etter omorganiseringen var de manglende innbetalingene (restansen) økt fra 14,8 milliarder kroner til 22,7 milliarder, ifølge den danske Rigsrevisjonen. På ett år økte skattegjelden til 1,7 milliarder, med et anslått skattetap på ca. 400 millioner kroner.

Dreier seg om offentlig økonomi– For mange norske kommuner vil dette være svært alvorlig, mener Trond Finstad.

– I Moss kommune, der jeg arbeider, går drøyt tre milliarder kroner gjennom kemnerkontoret hvert år. Hvis stat og kommune mister bare én prosent av disse inntek-tene på grunn av manglende innrapportering, betyr det et tap på over 30 millioner kroner.

– Det er mye penger for kommuner som sliter med stram økonomi.

– Med dette som bakteppe, er det viktig at de lokale kemnerkontorene beholder muligheten for å drive kontroll og oppfølging. Dette dreier seg ikke bare om lokale arbeidsplasser, men også om offentlig kontroll, sier nestleder Trond Finstad i Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon.

EDAG og a-ordningen• A-ordningen er en ny felles ordning

for innrapportering av ansettel-ses- og inntektsopplysninger fra arbeidsgivere og andre opplys-ningspliktige.

• Ordningen trer i kraft 1. januar 2015.

• EDAG (elektronisk dialog med arbeidsgivere) er et samarbeids-prosjekt mellom Nav, Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten. EDAG-prosjektet skal legge til rette for a-ordningen.

• Målet med a-ordningen er å samkjøre myndighetenes krav til innrapportering av opplysninger om inntekts- og ansettelsesforhold slik at de opplysningspliktige enkelt kan oppfylle rapporteringsplikten.

• EDAG-prosjektet startet i 2011 og avsluttes med innføringen av a-ordningen fra nyttår.

• Etatenes Fellesforvaltning (EFF) skal ha ansvar for drift og videreutvik-ling av a-meldingen som skal bru-kes til å rapportere ansettelses- og inntektsopplysninger. I tillegg har de ansvaret for publikumskontakt og veiledning.

• Etatenes Fellesforvaltning blir organisert under Skattedirektøren, og forvaltningen vil være operativ fra nyttår.

kon_30-31.indd 31 06.05.14 12:09

32 < Fagbladet 5/2014

å den nye portalen vil det ligge foredrag, manualer, leksjoner, tester, malverk, ru-tiner for informasjonssikkerhet, doku-menter og videoer.

Ny læringsarena Til høsten skal den nye, digitale læringsarenaen kunne tas i ordinær bruk. 28 kommuner og KS er foreløpig involvert, men flere har meldt sin inter-esse. Funksjoner fra velkjente sosiale medier, som Youtube og Wikipedia, er innbakt for å gjøre Ny læringsarena brukervennlig og attraktiv.

Portalen vil inneholde profiler for hver enkelt bruker, slik at kursene den ansatte tar, blir re-gistrert. Dette får brukeren og den overordnete tilgang til. Slik kan lederen skaffe seg oversikt over den samlete kompetansen blant de ansatte og planlegge ytterligere kompetansetiltak.

Alltid et kurstilbudMålet med Ny læringsarena er at den skal bli en plattform for alle kommuner og fylkeskommuner der kunnskap, kurs og opplæringsmateriell skapes og deles ut fra det arbeidet kommunene gjør selv. Men også andre, for eksempel Microsoft, har gitt grønt lys til at deres kurs kan legges ut på portalen.

– Alle kommuner har de samme kravene om levering av tjenester. De følger de samme lovene, og har i stor grad de samme behovene for opp-læring. Derfor kan kursstoff overføres på tvers av kommunegrensene, noe som kan gjøres i mye større skala enn før med en felles kursplattform i bunnen, sier Arne Mathias Lia, prosjektleder for Midt-Telemarkrådet.

Trenger ikke venteDe ansatte kan kurse seg selv når de har behov for kompetansepåfyll. Å delta på et seminar uten å måtte reise, eksempelvis via et såkalt Webinar (et seminar på web), tror planleggerne kan være en spennende og ny måte å lære på.

– En stor fordel med digitaliserte læringsres-surser er at du ikke trenger å vente til neste kurs blir arrangert. Her er det bare å melde seg på når som helst, påpeker Arne Mathias Lia.

– Den digitale læreren sover aldri. Den er våken 24 timer i døgnet, sju dager i uka, og kan undervise når som helst, påpeker Erling Rønnekleiv, region-rådssekretær for Midt-Telemarkrådet.

Skien allerede i gangSkien kommune er blant dem som allerede er i gang med digitalkursingen. De opplæringsansvar-lige har laget et resertifiseringskurs tilpasset helse-fagarbeidere og assistenter som jevnlig må kunne dokumentere sin kunnskap for å få dispensasjon til å dele ut medisiner.

Tidligere måtte alle helsearbeidere og ansatte som håndterte medisin gjennom et kurs på fire skoletimer. Nå må den ansatte i stedet gjennom et e-læringskurs og deretter bestå en kunnskapstest som i sum ikke tar mer enn en time. Kommunen

KommuneYoutube

skal gjøre de ansatte klokere

UTVIKLERE: Til høs-ten blir en ny, digital læringsarena klar for bruk i Kommune-Nor-ge, mye takket være Erling Rønnekleiv (fra venstre), Lars Sverre Gjølme, Ståle Hegna og Arne Mathias Lia.<

P

kon_32-34.indd 32 06.05.14 12:11

Fagbladet 5/2014 < 33

Snart lanseres en portal for opplæring og kursing av ansatte i Kommune-Norge. Der kan de ansatte velge kurstilbud. En Kommune-Youtube skal gjøre de ansatte klokere. Tekst: VEGARD VELLE

Foto: ANITA ARNTZEN

kon_32-34.indd 33 06.05.14 12:11

34 < Fagbladet 5/2014

sparer reise-, kurs- og vikarutgifter, og den ansatte må mer aktivt ta del i læringen.

Så langt har 500 ansatte tatt kurset for legemiddelhåndtering i Skien.

Bedre bruk av kursbudsjettetSkaperne av læringsarenaen tror ikke noen kommer til å få problemer med å mestre denne måten å lære på. Uansett er det opp til arbeidsgiveren å sørge for at de ansatte klarer å bruke digitale verktøy.

De er også opptatt av at kommunene nå kan bruke det lokale kursbudsjettet på flere ansatte om gangen. I stedet for at én person sendes av gårde på et dyrt kurs og bruker store deler av kurspotten, kan mange flere gå gjennom den samme kursingen.

– Når mange tar det samme kurset, kan det være lettere å endre retning. Kunnskapen blir til et fellesløft for alle de ansatte, i stedet for en luftetur for noen enkeltpersoner, mener Erling Rønnekleiv.

Har høye ambisjonerFor tida jobbes det intenst med å få til et felles påloggingssystem, altså en autentisering, som gjør at systemet kan gjenkjenne den enkelte brukeren, og en brukervennlig design.

– Det er ikke mangel på visjoner i dette pilotsamarbeidet, men vi har valgt å starte i det små og lære underveis, slik at vi kan høste mest mulig erfaring, sier Lars Sverre Gjølme, leder av kompetansesatsningen i KS KommIT.

Ny læringsarena• Digital kursplattform for kommunalt og fylkes-

kommunalt ansatte.• Samarbeid mellom kommuner i Telemark,

Kongsberg-regionen, Vesterålen og KS KommIT.• Autentisering gjennom ID-porten/MinID.• Plattformen er Moodle, basert på åpen kilde-

kode.• Løsningen er planlagt lansert i forbindelse med

KommITs DigIT-konferanse 6. juni.• Nettadresse til piloten er kompetanse.org, mens

den framtidige adressen blir kurs.kommit.no

KommIT• Et program under kommunesek-

torens organisasjon KS rettet mot digitaliseringsbehovet i kommu-nene. Den nye digitale læringsare-naen inngår som et viktig initiativ.

• Fungerer som en fasilitator og sørger for at plattformen fungerer teknisk.

• Finansieres av kommuner, fylkes-kommuner og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kurs på nettetEn rekke kurs er i ferd med å bli tilret-telagt som del av kurstilbudet på Ny læringsarena. Flere av dem er umiddel-bart klare til bruk for andre kommuner. Andre må tilpasses lokale forhold.Ulike faggrupper vil fortløpende kva-litetssikre innholdet før det godkjennes til bruk. Den som har utviklet kurset, får ansvaret for å oppdatere det. Her er en oversikt over foreløpige kurs:• Introduksjonsprogram for nyansatte• Inspirasjons- og oppfølgingskurs i helsefremmende ledelse• Informasjonssikkerhet• Saksbehandling i helse og omsorg• Bruk av Office-produktene• Legemiddelhåndtering• Bruk av SvarUt-komponenten hos Oslo kemnerkontor

1350

0

10.000

20.000

30.000

40.000

50.000

60.000

Fyres

dal

Rollag

Nissed

al

Hjartd

al

Løding

enTo

kke

Siljan

Seljo

rd

Kvites

eid

Nore o

g Uvd

al

Bø i Ve

sterå

len

Flesb

erg Vinje

Drang

edal

Sauh

erad

Øksne

s

Andøy

a

Bø i Te

lemar

kTin

nNom

e

Hadse

l

Sortl

and

Kragerø

Notod

den

Bamble

Kongsb

erg

Porsg

runn

Skien

1355

1430

1609

2220

2284

2426

2495

2507

2531

2654

2657 3721

4139

4369

4472

5024

5791

5973

6625 80

50 1008

2

1070

0

1249

7

1412

9

2588

7

3539

2

5301

5

De fem regionene i prosjektet representerer følgende 28 kommuner etter folketall.

KUNNSKAPSBASE: Målet med Ny Læringsarena er at den skal bli en plattform for alle kommunene, der kunnskap, kurs og opplæringsmateriell skapes og deles.

kon_32-34.indd 34 06.05.14 12:11

Nytttemahefte

Fagbladets temahefter gir

deg utfordringer, kunnskap

og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 31LivsLang Læring

tema_aug_2013.indd 1 02.09.13 20.10

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 32D i g i t a l e s p r a n g

Læring på arbeidsplassen blir stadig viktigere

I Hedmark og i Verdal tar de ansatte fagbrev på

jobben. I Porsgrunn kurset legene sykepleiere,

som i sin tur kurset annet helsepersonell i å se

etter presise symptomer, og i Harstad trekker vi

fram en spesialhjelpepleier fra hjemmetjenesten

som valgte fagskoleutdanning.

I Fagbladets nye temahefte «Læring på jobben»

skriver vi om en rekke eksempler som kan

være til inspirasjon og læring for andre.

kon_35.indd 35 06.05.14 12:13

36 < Fagbladet 5/2014

Mobbing eller maktmisbruknår sjefen mobber?

«Han er gal», «psykopat», «herskesyk». Hvor lett er det ikke å si det om en leder som har gjort noe råttent?

Slike karakteristikker er brukt både om politiske diktatorer og om sjefer som har trakassert noen på jobb. Hva betyr det når det snakkes slik om personer som står for trakasserende maktbruk? Hva gjør det med saken, med skyld og ansvar? Og hva gjør det med oss og det vi kan gjøre, eller ikke, når vi eller en kollega rammes av en «slik sjef»?

I en studie jeg har gjort av holdninger til trakassering på jobb de siste 30 årene, er et av funnene at sjefer som har trakassert, ofte er blitt omtalt som syke og gale. Og det de har gjort, er blitt mer og mer vanlig å omtale som «mobbing». Det begrepet kom inn i arbeidslivet i 1980-årene.

I skolen var det i bruk fra om-kring 1970, da om gruppe plaging av enkeltelever, og ikke om enkelthendelser, men vedvarende plaging. Før det var begrepet kjent fra zoologien, hvor fl okker av dyr gjorde enkeltindivider til hakke kyllinger.

Selv om begreper ofte endrer betydning når de tas i bruk på nye felter, drar de også med seg noe fra gamle bruksområder. Derfor er det interessant å tenke over hva ordet «mobbing» gjorde med bildet av sjefer som behandlet ansatte autoritært eller krenkende. At det hendte, var jo ikke nytt, det var bare ikke blitt kalt mobbing.

Etter at «mobbing» ble tatt i bruk i arbeidslivet, ble det etter hvert gitt en stadig videre betydning. Det ble et samlebegrep for mye som ble opplevd vondt, også om sjefer som brukte sin makt til å behandle ansatte med mindre makt dårlig, og iblant om helt vanlige konfl ikter. Å kalle maktbruken for mobbing, kunne gi opprørende beskrivelser. Men i den grad det styrte tanken mot opprør, var det rettet mer mot enkeltpersoners syke eller råtne trekk, enn mot maktforhold.

Når autoritær maktbruk i arbeids-livet ble vanlig å snakke om som mobbing, skjedde fl ere ting. Én følge var psykologisering. Fagekspertisen på mobbing var psykologene. Det var dem avisene nå ringte til for kommentarer når de slo opp saker

om mobbing på arbeidsplasser. Det bildet som ble dannet av aktørene, handlet ofte om sykdom og person-lighet. Sjefer som mobbet, lå det nær å omtale som psykopater. Også om de som var rammet, handlet det da heller om psykiske følger enn om muligheter til motstand. I den grad

motstand ble tema, framsto det ofte heller som en umulighet, eller farlig.

Var overgrepet gjort av en sjef som «bare var slik», og kanskje syk eller gal, var det vel terapi som trengtes? Men hvem kunne si til en sjef de var blitt dårlig behandlet av, at «du trenger kanskje psykolog» – uten at det ville gjort saken enda mye verre?

Blant de tenkemåtene mobbe-begrepet dro med seg fra tidligere bruk, var at den som ble tråkket på, lett framsto som svak (hakkekyl-ling?), og da som person, ikke som gruppe. Slik ble bildet av det som skjedde, på fl ere måter individuali-sert og privatisert. I den grad det vonde da ble snakket om, var det helst i lukkede rom, enten i organer

som skulle ta seg av slikt, eller privat, mellom fortrolige venner. Det ble trukket unna fellesskap og kollektiv handling.

Selvsagt kan det hende at noen «slike» ledere er syke. Men når den merkelappen brukes om en leder som har brukt makta si urimelig

Ingar KaldalProfessor i historie ved NTNU, gitt ut fl ere bøker og artikler om arbeidsliv og arbeider-bevegelse, blant annet «Tøft å tåle. Når sjefen trakasserer – hva gjør vi da?» på Res Publica.

«Kan vi ikke endre på en leders personlig-het, kan et arbeidsfellesskap sette noen grenser for mulighetene en «slik» sjef har til å gjøre livet på jobben surt.»

FOKUS

kon_36-37.indd 36 06.05.14 11:16

Fagbladet 5/2014 < 37

eller trakasserende, er det ofte lite gjennomtenkt. Apropos makt, det aspektet forsvinner da lett i tåka. Kanskje er det den viktigste konsekvensen.

Et viktig aspekt ved mobbereto-rikken er at den kan virke terapeu-tisk på ett vis, ikke for den syke sjefen, men for offeret. Når en er blitt dårlig behandlet, gjør det godt å høre venner og kolleger si, at jo dette var jævlig, men du vet jo hvor gal han er, alle vet det. Det kan ligge trøst i å høre andre si det. Men det som da uttrykkes, er mer sympati og medynk enn signal om hva mer «vi» kan gjøre.

Hvis den som har opptrådt jævlig, «bare er slik», blir det vanskelig å se hva annet en kan gjøre med det enn

å vise omtanke, men da helst bare i det skjulte. Når vonde handlinger omtales som sykdom, gjøres de til natur. De trekkes bort fra spørsmål både om makt, medbestemmelse, kultur og samfunn. Dess mer perspektivet sklir over til psykisk galskap, dess mindre hjelper det å fordømme (det gjelder både i kriminalsaker i retten, og i håndte-ring av trakassering på jobb).

Vi kan stå sammen aldri så sterkt i snakket om hvor råttent noe er, uten å få til mer enn det. For dess mer sykt og hinsides noe framstår, dess mer hinsides vår makt blir det også å gjøre noe med det.

En sentral lærdom av min lille studie av ordbruk og talemåter om trakassering og mobbing på jobben

er at vi ved å tenke kritisk over hvordan de talemåtene vi mer eller mindre selvsagt og automatisk bruker om det som skjer, kan påvirke bildet både av hva vi har vært utsatt for, og av hva vi kan gjøre med det.

Kan vi ikke endre på en leders personlighet eller psyke, kan vi alltid i et arbeidsfellesskap sette noen grenser for mulighetene en «slik» sjef har til å gjøre livet på jobben surt.

Og snakker vi om uakseptabel maktbruk som spørsmål om – ja – som måte å bruke makt på, kan det i seg selv gjøre det lettere å snakke åpent om det, og da både med kolleger, verneombud, fagfore-ning – og med sjefen.

colo

urbo

x.co

m

kon_36-37.indd 37 06.05.14 11:16

38 < Fagbladet 5/2014

Britt Silseth

SEKSJONSLEDER

Språk er maktEit kjent ordtak seier at språk er makt. I praksis kan ein nytte denne makta sjølv, eller kanskje enda viktigare, avdekke andre sitt maktmisbruk på ulike samfunnsområde.

Språk som makt fungerer sjølvsagt og i mange andre situasjonar. Det er både viktig og nyttig å kunne kommunisere godt både på bokmål, nynorsk og andre språk. Vår identitet og sjølvkjensle er sterkt knyta til språk gjennom vår eiga dialekt.

I skrivande stund er det ein debatt om fornying av språket i Grunnlova som på ulikt vis stadfester ordtaket over.

Grunnlova er den høgste rettskjelda i Noreg og inneheld mellom anna reglar om statsforma, om menneskerettar og om fordelinga av makt mellom Stortinget, regjeringa og domstolane. Ho er ein slags kontrakt mellom folket og dei som styrer. Grunnlova slår fast at det

er folket som legitimerer makta, og at dei som sty-rer, må vera folkevalde.

Grunnlova er vårt fundament for eit levande demokrati. Derfor er det

viktig at lova har ein språkform som folk forstår. Dagens Grunnlov byggjer på stortingsadministrasjonens språkversjon av 1903 – eit gammalmodig dansk-norsk språk som er vanskeleg å lesa.

Mange meiner at dette er eit demokratisk problem.Eit grunnlovsspråkutval leverte i september 2012 ein rapport om

utarbeiding av språkleg oppdaterte tekstversjonar av grunnlova på bokmål og nynorsk. Mandatet var å modernisere Grunnlova reint språkleg for å verta eit meir levande dokument i det norske folkestyret, på begge målføre.

No har denne saka vorte eit betent språkspørsmål i jubileumsåret 2014. Dei raudgrøne partia ynskjer seg ein modernisert bokmålsversjon og ein ny-norskversjon. Dei borgarlege ynskjer verken ei moderne språkdrakt eller ein versjon på nynorsk.

Kva vedtak Stortinget fattar, veit eg ikkje i skrivande stund, men når de les dette, håpar eg at det er vedteke at Grunnlova skal vere både på bokmål og nynorsk.

Da kan eg ynskje alle ei framtid med språkleg mangfald.

Økende medlemstallSeksjon kontor og administra-sjon øker medlemstallet.

– Vi håper alle aktivitetene vi har hatt og framtidige pro-sjekter i fylkene og sentralt, er med på å underbygge vervejobben, sa styreleder Britt Silseth, under seksjonens styremøte av april.

Hun oppfordrer alle med-lemmer til å bidra til veksten gjennom å snakke med kolle-ger om de faglige tilbudene og innfl ytelsen folk får på arbeids-plassen av å være fagorgani-sert. NBM

Fagdag for kontoransatte i Helse Sør-Øst Seksjon kontor og administra-sjon inviterer til fagdager for kontoransatte i Helse Sør-Øst 3., 4. og 5. juni.

Fagdagene arrangeres i Oppland, Oslo og Agder, og du kan melde deg på der det passer best.

Tema er taushetsplikt og

etikk, med pasient- og bruker-ombud Knut Fredrik Thorne i Akershus som inn leder.

Det er ingen kursavgift for medlemmer i Fagforbundet. For mer informasjon og påmel-ding, se seksjonens hjemme-side, www.fagforbundet.no/ska NBM

Grunnlova er vårt fundament for eit levande demokrati.

Derfor er det viktig at lova har ein språkform som folk forstår.

Illus

tras

jons

foto

: Erik

M. S

undt

til alle kontoransatte!Fagforbundet markerte Kontoransattes dag 27. april.

Hensikten med dagen er å anerkjenne det viktige arbeidet som utøves av sekretærer, saksbehandlere, resepsjonister og andre som utfører kontorfaglige oppgaver.

Dagen har sin opprinnelse fra USA, og ble første gang markert i 1952. Sekretærens dag markeres i mange land. NBM

VIKTIG ARBEID: Merkantilt an-satte blir satt pris på over store deler av verden når Kontoransat-tes dag markeres.

Høstens fagdager for kontoransatte Faggruppe kontoransattearrangerer fagdager i okto-ber og november. 16. oktober skal advokat Kurt Bjørnnes snakke om forvaltningsloven og offent-lighetsloven. 20. november blir det fagdag for kontoransatte i barnevernstjenesten i kom-munene, Bufetat og BUP.

Følg med på Fagforbun-dets hjemmesider for program og tidspunkt. NBM

Gratulerer

kon_38.indd 38 08.05.14 13:02

Fagbladet 5/2014 < 39

SOM LOfavør MEDLEM SPISER BARNA GRATIS I HOTELLETS RESTAURANT*(fra barnemenyen/barn opp til 12 år)

* Når foreldre bestiller hovedrett

Rabatt på alle Quality hotellene i sommer.

Kampanjeperiode er 20/6 – 17/8 2014 For å booke gå inn på www.choice.no/LoSommer

20 %

Reiseforsikring100% ferie - Null bekymring

Som medlem av et LO-forbund er du en av 900.000 grunner til at vi kantilby deg en helt unik

reiseforsikring med SpareBank 1

Forsikringen gjelder hele året og i hele verden •Avbestillingsforsikring er inkludert •

• Garantert hjelp og svar hele døgnet over alt• Hele husstanden er forsikret - barn inntil 20 år

fel_39.indd 39 13.05.14 12:16

40 < Fagbladet 5/2014

Barnehagedagen ti årEtter ti år med en nasjonal barnehagedag er den blitt en del av barnehagenes faste planer. Gjennom pedagogiske opplegg, foreldrefrokoster og lokale arrangementer viser barna fram sin hverdag. I år var temaet demokrati, med slagordet «Jeg har noe å si». Fagforbundet, Utdannings-forbundet og Foreldreutvalget for barnehager står bak den årlige barnehagedagen.

fel_40-45.indd 2 06.05.14 11:45

Fagbladet 5/2014 < 41

Fotoreportasjen

>

Foto: Werner Juvik Tekst: TiTTi Brun

Endelig er dagen her. Barna i Kapell-veien barnehage skal overlevere sin egen grunnlov til Kongen og ordføreren i Oppegård kommune.

– Vi harnoe å si

FOrvenTninGSFuLLe: Lars kasander Hofstad-ekornesvåg, emrik nilsen-Grønn, Mari Jensen Tunes, Agnes reid, Hennie Louise Jourdan og Jessica Phan.

fel_40-45.indd 3 06.05.14 11:45

42 < Fagbladet 5/2014

HØYTiDeLiG: – Jeg har alltid på meg ordførerkjedet når jeg møter viktige gjester,

sier ordfører ildri eidem Løvaas til William Skjelsbæk Gramstad, Lisa romberg-Haugen,

Matheo Amundsen Haulan, Mieszko Buderkiwicz og barne- og ungdomsarbeider Marianne Hassel.

SiSTe FOrBereDeLSer: De største barna har i lang tid jobbet med vanskelige ord som demokrati og diktatur. Pedagogisk leder Heidi ruud Brabrand forteller om valgurna. virksomhetsleder Berit kragebøl til venstre.

SAMTALE OM DEMOKRATI: – Det betyr at folket bestemmer.– Mammaene og pappaene med rødt pass.– Og når folket har stemt, går Erna til

Kongen.– Pappaen min ville ikke sparke Jens.

– Fikk Erna jobben?– Hun måtte spørre Kongen.

– Hva sa Kongen?– Han sa ja.– Han hørte på folket.– Kan vi spise nå?

fel_40-45.indd 4 06.05.14 11:45

Fotoreportasjen

IRETTESETTELSE: – Hva stemte du da? Vil du ha varm eller kald mat i barnehagen?– Det kan jeg ikke si, for det er hemmelig valg.

vALGreSuLTAT: Barna har stemt over om de vil ha kald eller varm mat i barnehagen. Pedagogisk leder renate Jonasdal og Marsgruppa på vei til ordføreren i Oppegård.

>

fel_40-45.indd 5 06.05.14 11:45

44 < Fagbladet 5/2014

SAMTALE OM BARNAS GRUNNLOV NR. 7: Alle mennesker må ta vare på jorda vår

– Hva kan vi gjøre?– Ikke kaste søppel.– Putte søppel i riktig boks, så dingsene blir

til bein og armer (proteser).– Hva skjer hvis vi ikke passer på jorda?– Da kan den sprenge som en pizza.– Og da kan vi spise den.

MeDieTrenGSeL: Framtidas velgere deler velvillig

kongeopplevelsen med alle.

Fotoreportasjen

fel_40-45.indd 6 06.05.14 11:45

ETTER AUDIENSEN: – Jeg kjente igjen Kongen.– Vi spurte Kongen om hvorfor

han ikke har krone på hodet.– Han sa at den er litt tung og

vond å gå med. – Dessuten er den i en annen

by – i Trondheim. – Vi spurte om han har bestemt

det med å neie og bukke.– Han sa: Det er ikke jeg som har

bestemt det. Det var lenge før bestefaren min.

– Saften var veldig god.

kOnGen LYTTer: Barna har overlevert sine gullkantede forslag til grunnlov.

fel_40-45.indd 7 06.05.14 11:45

46 < Fagbladet 5/2014

D et estiske fagforbundet Rotal ønsker å lære mer om hvordan dialog mellom partene kan bidra til å bedre arbeidsmiljøet og til bedre tjenester for innbyggerne. I februar var de på

besøk i Lunner sammen med representanter for tre kom-muner og estiske KS for å oppleve trepartssamarbeidet mellom politikere, administrative ledere og tillitsvalgte og ansatte.

Estland er et av seks land som Fagforbundet og KS samarbeider med i programmet Decent Work – Tripartite Dialogue (ordnet arbeidsliv – trepartssamarbeid). Mange øst- og sentraleuropeiske land ser mot Norge for å lære nye metoder for demokratibygging og kommunal utvik-ling.

– Vi skal være rollemodeller både på nasjonalt og kom-munalt nivå, sier Anne K. Grimsrud, prosjektleder for Decent Work-programmet i Fagforbundet.

– Vi ønsker å vise at dialog mellom partene i arbeidslivet må skje på alle nivåer i samfunnet for å få et godt og ordnet arbeidsliv. Dessuten er organisasjonsbygging en viktig del av demokratibyggingen i landene, sier hun.

Vold på arbeidsplassenDe tre estiske kommunene har alle prosjekter om vold og trusler på arbeidsplassen. Tre barnevernsinstitusjoner som sliter med vold mot personalet, er involvert.

– I samarbeid med Fagforbundet ble det utarbeidet en spørreundersøkelse der ansatte skulle svare på spørsmål angående vold på arbeidsplassen, forteller Kalle Liivamägi,

prosjektkoordinator for Decent Work og leder for fagforeningen Rotal. Resultatene av undersø-kelsen viser at kun halvparten av voldsepisodene ble rapportert, og kun halvparten av de rapporterte tilfellene ble fulgt opp av arbeids-giver.

– Det vil si at tre av fire voldsepi-soder blir neglisjert, og slik kan vi ikke ha det, sier Liivamägi.

Et nytt tankesettLiivamägi hørte for første gang om trepartssamarbeid på en in-ternasjonal konferanse i 2007. Fagforbundet snakket allerede den gangen varmt om Lunner kommune og inviterte landene i salen til Norge.

– Jeg tenkte mye på det som ble sagt, for hos oss fungerte ikke dette, forteller Liivamägi.

Gjennom Decent Work-programmet har han nå med seg politikere, arbeidsgivere og arbeidstakerrepresentanter til Lunner for å se hvordan trepartssamarbeid fungerer i praksis.

– I Lunner har de utviklet en samarbeidskultur og et tan-kesett vi kan lære av. For å komme fram til gode løsninger for hvordan vi kan håndtere det økende problemet med

Samarbeidredusere

voldom å

TREPARTSSAMARBEID

Fagbevegelsen i Estland er svak, og dialogen mellom par-

tene i arbeidslivet er begren-set. Dette hindrer utviklingen

av kommunale tjenester, så derfor dro estere til Lunner for

å lære om trepartssamarbeid.Tekst: Camilla Bendixen

eSTeRe Vil Sam-aRBeide: Foran fra venstre: Piret Kangur, Gertrud Kõiv og Siril Peterson. midten fra venstre: anna Frank-Viron og Tatjana Romanova. Bak fra venstre: Kalle liivamägi, Vladimir Sokman, ardo aga-sild og anne läns.

Foto

: Cam

illa

Bend

ikse

n

fel_46-48.indd 46 06.05.14 11:50

Fagbladet 5/2014 < 47

vold og trusler, må vi samarbeide, og vi må ha en felles oppfatning av hvilke utfordringer vi har. Vi må fi nne ut av hvem som kan gjøre hva, sier han.

Samme opplæring er gull verdtLunner kommune har jobbet med trepartssamarbeid i over ti år, og de er nå med i trepartsprogrammet «Saman om ein betre kommune». Allerede i 2003 gjennomgikk både tillitsvalgte og ledere i kommunen en felles leder-opplæring. En felles forståelse av relasjonsledelse og relasjonskompetanse viste seg senere å være gull verdt. Opplæringen gjorde at ledere og tillitsvalgte hadde samme utgangspunkt og mål, nemlig best mulige tjenester for rådende midler, med egne ansatte.

I 2007/08 måtte kommunen kutte 16 millioner kroner og greide det gjennom et formelt likeverdig trepartssam-arbeid. Da lå det forslag i budsjettet om å konkurranse-utsette alt av støttefunksjoner innenfor lønn, regnskap og økonomi.

Forutsetningen som de tillitsvalgte stilte for å være med i et forpliktende samarbeid, var at alt som handlet om konkurranseutsetting, måtte legges vekk. Det aksepterte det borgerlige fl ertallet i kommunestyret, og i to år jobbet de med det som ble kalt Balanse 2010.

– Det er den tøffeste tida jeg har hatt som tillitsvalgt, forteller hovedtillitsvalgt i Lunner kommune Hans Ivar Gustavsen.

– Jeg fi kk utrolig mye kjeft. Jeg fi kk kjeft av medlemmer og tillitsvalgte, men mest av alt av Arbeiderpartiet. Det endte med at det ble kuttet 14 millioner, og kun en ansatt ble sagt opp. Hun ble tilsatt igjen etter tre måneder, og det er jeg stolt av, sier Gustavsen.

Prosjekt ordnet arbeidsliv• Det overordnede programmet kalles «Decent Work» (ordnet arbeidsliv) og

med prosjekter som handler om «Tripartite dialogue» (trepartssam arbeid). • Prosjektsamarbeidet er fi nansiert av EØS-midler• Estland, Litauen, Polen Tsjekkia, Ungarn og Romania er med.• Land i det tidligere Øst-Europa har søkt seg inn for å forsterke dialogen

mellom politikere, administrative ledere og fagforeningene. • Fagforbundet og KS har inngått en samarbeidsavtale om å være rolle-

modeller for hvordan godt trepartssamarbeid kan foregå. • Aktiv bruk av erfaringer fra arbeid i prosjektene om modellkommuner,

kvalitetskommuner og Saman om ein betre kommune. Formidler både erfaringer fra den norske modellen på nasjonalt nivå og trepartssam arbeid som arbeidsmetode for kommunal utvikling.

Tre av fi re voldsepisoder blir oversett. Slik kan vi ikke ha det.

Kalle liiVamÄGi

Tre av fi re

<

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

fel_46-48.indd 47 06.05.14 11:50

48 < Fagbladet 5/2014

Kommunedelplanen og ny arbeidsgiverpolitikk har også blitt til i fellesskap.

– Grunnlaget for samarbeidskulturen var allerede eta-blert under budsjettprosessen, og det at vi kunne stole på hverandre førte til at vi fi kk et veldig godt resultat, sier Gustavsen.

Et levende eksempelFor forbundsleder Kalle Laviimagi var det spesielt viktig at de estiske politikerne hørte ordføreren i Lunner for-telle om trepartssamarbeidet. De fi kk erfare hva som kan oppnås gjennom dialog mellom partene. I barnehager og i barnevernet fi kk de erfare at mange av de ansattes problemstillinger er ganske like uansett land.

Fagforningslederen i Lunner har tidligere vært på pro-sjektsamlinger i Estland.

– Da skjønte ikke esterne helt hva trepartssamarbeidet egentlig betyr. Men etter at de snakket med barneverns-ansatte i Lunner, opplevde de at vi har de samme pro-blemene, og de har kanskje muligheten til å gjøre noe tilsvarende med visse justeringer, sier Gustavsen.

Vi er pionererLiivamägi er realistisk og må være tålmodig i forhold til partssamarbeid i Estland. Fagforeninger og det å være organisert er forbundet med Sovjettida. Få ser nytten av å være organisert, og kommunene er ofte så små at det å være tillitsvalgt kan framstå som rene heltedåden. Gjen-nom programmer som Decent Work er det åpning for å prøve ut nye ting, og Rotal kan vise at fagbevegelsen tar initiativ til å løse problemer som de ansatte er opptatt av.

– Jeg håper at vi i hvert fall får til å etablere en dialog

mellom arbeidsgiversiden og vår arbeidstakerorganisasjon i løpet av prosjektperioden. Der er vi på god vei gjennom samarbeidet i dette prosjektet. Vi ser og hører eksempler på hvordan Fagforbundet samarbeider med KS. Dersom vi gjennom prosjektet kan utarbeide retningslinjer for hvor-dan vi skal håndterer vold på barnevernsinstitusjonene i de tre kommunene, så har vi noe håndfast å vise til, sier Liivamägi.

Håpet er at det kan føre til at de klarer å etablere en dialog med politikerne og så starte et trepartssamarbeid. Men for øyeblikket må den dialogen først på plass mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.

– Vi er pionerer i Estland fordi vi ønsker en dialog med alle tre partene i arbeidslivet for bedre å håndtere proble-met med vold og trusler, sier forbundslederen.

Internasjonalt utviklingsarbeidEstland og de fem andre landene i Decent Work – Tripar-tite dialogue-programmet er pionerer for en ny samar-beidskultur. Trepartssamarbeidet, som nå er godt utprøvd på kommunenivå i Norge, vekker interesse internasjonalt. Dette er viktig for fagbevegelsen som har vært svekket i mange av de landene som nå ønsker seg nye metoder for å utvikle de offentlige tjenestene og bygge demokratiet videre.

– Å jobbe internasjonalt er helt avgjørende for å beholde en sterk fagbevegelse. Vi er helt avhengig av at land rundt oss – og særlig i Europa – både våger og evner å gå i samme retning. Jeg er mektig imponert over det Fagforbundet har gjort. Det er ordentlig moro å se fra innsiden, og vi deler og bidrar gjerne med våre egne erfaringer, avslutter Gustavsen.

Saman om ein betre kommuneKommunaldepartementet har sammen med KS og arbeidstakerorganisasjonene tatt initia-tiv til å samarbeide om noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren.

104 kommuner deltar i programmet. De får støtte til arbeidet med å få redusert syke-fraværet og det uønskede deltidsarbeidet, få økt kompetansen og rekrutteringen til de kommunale jobbene og bedret omdømmet til kommunen.

En forutsetning for å delta i programmet er at prosjektet er forankret i et lokalt samar-beid. Kommunens folkevalgte, administrative ledere og medarbeidere/tillitsvalgte skal delta konstruktivt i utformingen av prosjektet og rapporteringen fra dette.

DAMASCUS

TALLINN

BRUSSELS

BEIRUT

SKOPJE

VALLETTA

BAKU

TBILISI

YEREVAN

NICOSIA

Istanbul

Izmir

Barcelona

Seville

Porto Naples

Mashhad

Qom

Tabriz

Chelyabinsk

Yekaterinburg

Perm'

SamaraOrenburg

Ufa

Astrakhan'

Belfast

Cardiff

Liverpool

Glasgow

Lyon

Marseille

Bordeaux

Lille

Turin

Oran

Fès

Casablanca

Constantine

Herat

Nukus

Urgench

Turkmenabat

Mary

Turkmenbashi

Aktyubinsk

Ural'sk

Atyrau

Makhachkala

Gorgan

Kermanshah

KirkukAl Mawsil

Aleppo

VorkoutaNar'yan Mar

Tol'yatti

TartuViljandi

Murmansk

Akureyri

Sebastopol

Annaba

Tlemcen

Gabès

SfaxTangiers

Ceuta (Spain)

Mélilla (Spain)

Gibraltar (U.K.) ChlefPonta Delgada

Konya

Antalya

Adana

Mersin

Bursa

Kayseri

Sinop

Gaziantep

Vadsø

Vardø

Florence

PalermoMessina

Salonica

Venice

Bari

Geneva

Perth

Southampton

Le Havre

Rennes

Brest

Nantes

Toulouse

Bilbao

ValladolidVigo

Coimbra

Zaragoza

Valencia

Córdoba

Montpellier Nice

Strasbourg

Cork

Plymouth

Tromsø

Hammerfest

Kiruna

Ittoqqortoormiit

ØSTERRIKE

NEDERLAND

FRANCE

TYSKLAND

DANMARK

ITALY

MALTA

GREECE

SPAIN

M.C.

AND. VAT.

S. M.

BELGIUM

LUX.

SVEITS

TURKEY

CYPRUS

GEORGIA

AZERBAIJANARMENIA

FINLAND

RUSSLAND

SVERIGE

ICELAND

NORGE

UNITED

KINGDOMIRELAND

PORTUGAL

ALGERIA

TUNISIA

MOROCCO

UNGARNMOLDOVA

TSJEKKIASLOVAKIA

POLEN

ROMANIASLOVENIA

ALBANIA

F.Y.R.O.M.(Former Yugoslav Rep.

of Macedonia)

BOSNIA & H.

BULGARIA

AFGH.IRANIRAQSYRIA

KAZAKHSTAN

LEBANON

ESTLAND

LATVIA

LITAUEN

HVITERUSSLAND

UKRAINA

SERBIACROATIA

MONTENEGRO

TURKMENISTAN

UZBEKISTAN

GREENLANDKalaallit Nunaat

(Denmark)

SCOTLAND

ENGLANDWALES

ULSTER

0 km 350 700 1050 km

Longitude West 15O of Greenwich 0O Longitude East 15O of Greenwich30O West 30O East 45OEast 60OEast

45O

60O

45O

60O

ARCTIC CIRCLE

Longitude West 15O of Greenwich 0O Longitude East 15O of Greenwich30O West 30O East 45O East 60O East

ARCTIC CIRCLE

Hovedtillitsvalgt Hans ivar Gustavsen i lunner.

Prosjektleder anne K. Grimsrud i Fagfor-bundet.

Foto

: Ran

di T

evik

Foto

: Mon

ica

Scha

nche

fel_46-48.indd 48 06.05.14 11:50

Fagbladet 5/2014 < 49

BARNEHAGEStrategi med løse rammerKunnskapsdepartementet la nylig fram strategien «Kompe-tanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014–2020».

Ambisjonen er at alle ansatte i barnehager skal få mulighet til å øke sin kompetanse i perio-den 2014–2020, oppsummert i følgende mål: Rekruttere og beholde fl ere barnehagelærere og ansatte med relevant kompe-tanse for arbeid i barnehage, heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barne-hagen og øke statusen for arbeid i barnehage.

I strategien kan vi blant annet lese at «en forutsetning for å nå disse målene er at alle aktører i sektoren tar sitt ansvar, sam-arbeider og deltar aktivt i kompetansearbeidet for å bidra til økt og god kvalitet i barne-hagene».

Flotte ord, som sier veldig lite om hvordan dette skal oppnås, og hva som ligger i selve forut -setningen. Jeg savner konkrete defi nisjoner: Hvem er «alle aktører», hva er den enkeltes konkrete ansvar, hvordan skal det samarbeides – når og hvor, hva legges i «delta aktivt i kompetansearbeidet» og hvem forpliktes – og til hva?

Om vi sammenligner denne strategien med etter- og videreutdanningsstrategien i skolen, «Kompetanse for

kvalitet», ser vi markante forskjeller. I skolens strategi har fl ere parter forpliktet seg til å bidra, blant annet KS, Kunnskapsdepartementet, Nasjonalt råd for lærerutdan-ning og fagforeningene.

Hvorfor ikke følge samme «mal» for barnehagene? Kompetanseheving er minst like viktig i barnehage som i skole.

Tenk deg at du får utlevert en oppgave om at du skal «bygge» et godt menneske. Hvor starter du? De fl este vil antakelig svare «i bunnen», og nettopp der ligger poenget. Vi starter med fundamentet. Grunnarbeidet. Når det gjelder å bygge men-nesker, foregår grunnarbeidet i barnehagene. Her bør vi sette inn de dyktigste håndverkerne – fagfolka. Skal vi bygge noe bra, er grunnarbeidet avgjø-rende for resultatet.

I strategiens forord, skrevet

av tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen, står følgen-de: En god barnehage krever kompetente ledere og faglig refl ekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barne-hagen. Et kompetent personale vil kunne se, anerkjenne og følge opp barna i deres utvik-ling. Å investere i de ansattes kompetanse er derfor å investere i barna. Strategien skal under-bygge barnehageeiers ansvar for rekruttering og kompetanse-utvikling av personalet og kom -munens ansvar for at barna i barnehagen får et godt pedago-gisk og trygt barnehagetilbud.

Jo da, det er fl otte ord. Gode intensjoner, men lite forplik-tende. For meg blir det litt for mye «har du lyst, har du lov». Min erfaring er dessverre at mange da vil svare med at ingen sier jeg må, og så skjer det lite eller ingenting.

Riktignok avrundes hele strategidokumentet med en oversikt over aktørenes roller og ansvar, der det presiseres at «en viktig forutsetning for å lykkes er at ansvars- og rollefordeling hos de ulike aktørene er avklart, og at de

sørger for gode samarbeidsfor-hold». Her er noen aktører og roller litt mer avklart, det står bl.a. noe om at styreren skal..., barnehagens ansatte bør... og kommunen som barnehage-myndighet skal...

Skal er defi nitivt bedre enn bør, men selv i denne «avkla-ringsdelen» blir det for vide begreper, for mye rom for tolkninger, for lite krav. Når det så i tillegg skal spares penger i kommunene, er jeg redd gode intensjoner ikke holder. Uforpliktende og ikke lovpå-lagte ting er noe av det første som spares inn, dvs. kuttes.

En ting står imidlertid skrevet rimelig klart under punktet Kommunen som barnehage-myndighet: «Som en forutset-ning for å få statlige midler, skal kommunen utvikle kompetanse- planer som omfatter både kommunale og ikke-kommu-nale barnehager.»

Ergo: Hvis kommunen ikke utvikler kompetanseplaner for barnehagene, får de ikke penger fra staten. Kan vi kalle det en forpliktelse? Et litt fordekt krav? Ja, faktisk, tenker jeg. Herlig! Her er det bare å sette i gang!

Kjersti Norwall-Nielsen, områdetillitsvalgt oppvekst i Skien kommune, seksjonsleder i

SKKO i Fagforbundet Skien-Siljan

LANGTURNUSFagforbundet og langvakterI Jærbladet 4. april skriver Elisabeth B. Salte fra arbeidsta-kerorganisasjonen Delta at det er trist at Fagforbundet har satt en stopper for langvakter ved Bryneheimen.

Fagforbundet har gitt dispensasjoner i fl ere år til en rekke virksomheter hvor det har vært nødvendig i forhold til brukernes behov. Det har i

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Debatt

Illus

tras

jons

foto

: Wer

ner

Juvi

k

<

GODE BARNEHAGER: Kvalifi serte ansatte må til for at barnehagebarna skal få best mulige tilbud.

fel_49-51.indd 49 13.05.14 12:18

50 < Fagbladet 5/2014

Debatt

hovedsak vært innenfor barnevern, bofellesskap, rus og psykiatri. Det har aldri vært lovens intensjon at dette skal innføres i ordinær sykehjems-drift.

Det å arbeide i full stilling på et sykehjem, der beboerne med årene er blitt betydelig mer pleietrengende, er krevende nok ved ordinære vakter. Jeg går ut ifra at også Delta ønsker at de som arbeider ved slike virksomheter skal kunne stå i stillingen til pensjonsalder. Det er i så måte et paradoks at de som arbeider i industrien ikke får stå ved maskinene mer enn i åtte timer fordi de kan ødelegge maskinene. Er det viktigere enn de som skal arbeide med syke og pleietrengende mennesker? Her mener altså Delta at det er beklagelig at de ikke får arbeide 14 timer eller mer i strekk. Vi mener at beboere på sykehjem først og fremst er tjent med å ha opplagte og friske arbeidstakere rundt seg over lang tid.

I Fagforbundet har vi alltid med oss 40-årsperspektivet. Det er hvor lenge vi mener at vi skal kunne stå i jobb – både med tanke på egen helse og fram-tidig pensjon. Mange har et yrkesliv som er enda lengre – oftest fordi de har hatt et arbeidsliv hvor de har unngått å bli utslitt før tiden. Dette vil alltid være målet for forbundet.

Våren 2005 vedtok flertallet på Stortinget og Bondevik-regjeringen en ny arbeidsmiljø-lov. Om Delta sine tillitsvalgte husker dette, vil de også huske hva vedtaket sa om arbeidstids-bestemmelsen. Det innebar en betydelig svekkelse for alle som arbeidet i turnus. Er det dette Delta ønsker seg nå? Heldigvis fikk vi et regjeringsskifte høsten 2005 som endret loven tilbake igjen til det vi har i dag. Dette skjedde etter sterkt påtrykk fra fagbevegelsen.

Delta slapp sikkert å være med på det, ettersom de nesten alltid benytter seg av det andre forbund har kjempet fram. Men i denne sammenhengen er det betimelig å spørre om Delta vil endre normalarbeidsdagen, og om de mener vi skal endre lovens bestemmelse slik at det blir lettere for arbeidsgiverne å endre den enkeltes arbeidstid, uten innblanding fra arbeidsta-kerorganisasjonene. Det er det dette handler om.

Fagforbundet har alltid vært en ansvarlig aktør i arbeidslivet. Det skal vi fortsette å være. I dette ligger det at vi skal lytte til arbeidsgivernes behov og være omstillingsdyktig når det er nødvendig. Men vi kommer aldri til å kompromisse med medlemmenes helse bare for å beholde dem som medlemmer, eller for å verve medlemmer fra andre forbund. Det er etter vårt skjønn uansvarlig.

I mediene kan vi stadig lese

at kvinner har et betydelig høyere sykefravær enn menn. Vi tror dette først og fremst skyldes at de har svært tungt arbeid, hvor belastningen på den enkelte blir for stor over tid. Vi vet at dette i stor grad gjelder i pleie- og omsorgsyr-kene. Dette tilsier ikke at løsningen er enda lengre vakter.

Det er også viktig å under-streke at vi har forståelse for at mange ønsker å jobbe lange vakter og ha lange friperioder,

Tolker for døve, døvblinde og døvblitte har bachelorgrad i tegnspråk og tolking. Det eneste offentlige stedet vi kan få frilansoppdrag, er ved å ha rammeavtale som tolk med Nav hjelpemiddelsentral i det fylket vi er knyttet til.

Hjelpemiddelsentralen i Hordaland har nå sagt opp i overkant av 20 frilanstolker uten å ta kontakt med de berørte tolkene på forhånd. Tilsynelatende har tolkene fått en felles e-post adressert til alle frilanstolkene i fylket, og et brev i postkassene til tolkene det gjelder. Tilsyne-latende det samme brevet til alle. Hovedbegrunnelsen er at hjelpemiddelsentralen endrer rutiner, rydder i lister og luker ut tolker som er «svært lite aktive» og ikke påtar seg oppdrag jevnlig.

Frilanstolker har en ramme - avtale som sier at de skal melde seg til oppdrag når de kan. Det står ingenting om hvor mange oppdrag de må ta i løpet av en bestemt periode. Om de blir tildelt oppdrag de

melder seg til, har frilanstolker ikke herredømme over. Mange frilanstolker velger å ha andre jobber ved siden av.

I tillegg er et argument i oppsigelsen «å sikre at bruker-ne mottar tjenester av god kvalitet». Gir ikke tre år på høgskole og mange års arbeiderfaring tjenester av god kvalitet? En av tolkene som er sagt opp, har uttalt seg skriftlig. Jeg anbefaler dere å lese hennes innlegg på www.tolkeforbundet.no

Videre er det i rammeavta-len vår et punkt der det står at begge parter kan si opp avtalen med en måneds varsel. Her er det tydelig at Tolkefor-bundet og Nav hjelpemiddel-sentral Hordaland har delte meninger om forståelsen. Det

kan se ut som ingen andre av Navs hjelpemiddelsentraler har samme oppfatning som i Hordaland. Dette er sjokke-rende og provoserende! Spørs-målene og usikkerheten er stor blant frilanstolkene i Norge. Har ikke utdanningen noen verdi? Har vi ingen rettigheter? Hvorfor er det bare i Hordaland dette skjer? Må Nav hjelpemiddelsentral i Hordaland trekke tilbake oppsigelsene? Kan noen gi en tilbakemelding på hvordan vi som frilanstolker på landsba-sis skal forholde oss til dette? Utfallet av denne saken rammer ikke bare frilansere i Hordaland. Den kan ramme mange flere.

Sammen er vi sterke! Faglært frilanstolk

ARBEIDSRETT

Oppsigelse av frilanstolker

fel_49-51.indd 2 13.05.14 12:18

Fagbladet 5/2014 < 51

og særlig i en periode av livet. Men uansett er vi nødt til å ta hensyn til at alle som jobber i virksomhet skal kunne stå i sin jobb. Det skal fortsatt være mulig å jobbe ved Bryneheimen selv om du ikke ønsker å gå vakter på 14 timer. Det er det som er solidaritet i arbeids livet. Solidaritet med hverandre uansett hvor de er organisert eller ikke. Dette vil ikke Delta være en del av, noe som de har all rett til. Det er likevel svært beklagelig.

Torill H. Herigstad, seksjonsleder helse og sosial i Rogaland

ASYLPOLITIKKPapirløse – viktigere enn noen gangNorge er i ferd med å få en ny permanent underklasse av mennesker helt uten rettigheter. De blir kalt «papirløse» – men-nesker som bor her uten lovlig opphold. Mange er statsløse eller kommer fra verdens mest urolige områder. De er uønsket i landet de opprinnelig kommer fra. Ingen vet nøyaktig hvor mange de er her i landet, men det kan dreie seg om 10.000–30.000 personer.

De papirløse er blant de mest sårbare, og er spesielt utsatt i arbeidslivet – bundet av slavekontrakter og uten de rettighetene fagbevegelsen har kjempet fram. De fl este lever i skjul, og livssituasjonen for både voksne og barn er sterkt belastende. De er uten noen form for rettigheter, og de er nektet retten til å forsørge seg selv og familien. Dermed må de papirløse ta det de får av løsarbeid og godta lønns- og arbeidsforhold som plasserer dem helt nederst på klassesam-funnets rangstige. Alternativet

er å begå kriminelle handlinger for å overleve.

Mens andre land har gjen-nomført ulike lovendringer eller reformer som også inkluderer former for amnesti, skiller Norge seg ut ved å ha en av de strengeste tilnærmingene. Utviklingen her går i feil retning, og tok nylig enda en vending som er uverdig for et av verdens rikeste land da Frps innvandringspolitiske talsmann, Mazyar Keshvari, lanserte et forslag som vil stanse all helsehjelp til folk uten lovlig opphold, og forplikte helseper-sonell til å angi sine pasienter til politiet.

Allerede i januar 2012 ble retten til helsetjenester stram-met inn. Inntil da hadde papirløse rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunen de oppholdt seg i. Etter den nye forskriften har de kun krav på helsehjelp som er «helt nødven-dig og som ikke kan vente, uten at det medfører fare for død, varig sterkt nedsatt funksjonstil-stand, alvorlig skade eller sterke smerter». Nødhjelp med andre ord.

Mange i arbeiderbevegelsen mente at endringen var et skritt i feil retning. Verre var det at den ble gjort av en rødgrønn regjering som tydeligvis hadde glemt verdiene om likeverd og solidaritet. Nå er det noen som vil at vi skal ta enda et skritt i feil retning. Ironisk nok frontes saken av en som selv har kommet til Norge som fl ykt-ning.

Keshvari og Frp er åpenbart lite opptatt av at rett til helse-hjelp er en grunnleggende menneskerett, og at helseperso-nell har en lovfestet taushets-plikt. Forslaget er i direkte konfl ikt med de etiske standar-dene for helsepersonell, som tilsier at ethvert menneske har rett til hjelp. Rett til helsehjelp

slås fast i fl ere internasjonale konvensjoner. Menneskerettig-hetene er universelle og gjelder for alle, uansett hvem vi er og hvor vi bor.

Forslaget har liten støtte i de øvrige partiene. Både KrF og Venstre ber helseminister Bent Høie avklare regjeringens syn. Forhåpentligvis oppnår Kes-hvari kun å bekrefte Frp som Norges mest innvandrerfi endt-lige parti. Det at forslaget blir fremmet i det offentlige rom, er et tegn på en innvandrerfi endt-lig vind som blåser over landet.

Fagbevegelsen har selvsagt en viktig rolle å spille her. Den generelle situasjonen for papirløse setter vår solidaritet på prøve, og skriker etter en rettferdig løsning for de mange menneskene som har lidd altfor lenge.

LO-kongressen vedtok i fjor Fagforbundets forslag om å

opprette et faglig senter for papirløse, som skal gi råd til arbeidere som blir utnyttet. Disse menneskene er oftest uorganiserte og er blant de mest sårbare i norsk arbeidsliv. Da vedtaket ble fattet, var det de rødgrønne som styrte landet. Vi kan regne med større motstand fra den mørkeblå regjeringen, og spesielt fra Frp som virker mest opptatt av å angripe de svakeste i samfunnet vårt.

Det haster med å sette i gang det praktiske arbeidet og følge opp kongressvedtaket. Oppret-telsen av senteret er viktigere nå enn noen gang. Vi har først og fremst et moralsk og politisk ansvar, men ingen er tjent med en varig underklasse i Norge bestående av mennesker uten de mest grunnleggende rettig-heter.

Eddie Whyte, nestleder Fagforbundet Vestfold

Når du skal læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Lederutdanning helse og omsorg En praksisnær, deltakerorientert og annerledes leder-utdanning med lokal gjennomføring. Studiet består av 4 moduler à 7,5 stp, er samlingsbasert og gir studentene trening, veiledning og refleksjon.

Les mer på fagakademiet.no/fokus

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

fel_49-51.indd 3 13.05.14 12:18

52 < Fagbladet 5/2014

Klipp håret og få deg en jobb

Jeg har ikke klippet håret, men jeg har fått meg en jobb. Jeg har selvfølgelig jobbet siden tidenes morgen, men om noen måneder går jeg fra å være 100 prosent selvstendig næringsdrivende til å bli 100 prosent fast ansatt.

For mange er ikke dette så enestående, men for meg er det en aldri så liten revolusjon på gang. Da jeg startet som frilanser i 2005, etter nesten to år i utlandet, trodde jeg aldri at det skulle vare i ni år.

Etter en stund trodde jeg at det skulle vare evig. Mitt frilansliv gikk de første årene fra å være en arena hvor jeg lette meg frem, bygget nettverk, fant min fl ytende platt-form. Jeg dro dit vinden førte meg og sa ja til det meste. Etter hvert ble frilanslivet en sone hvor jeg fi kk prøvd ut mitt kunstneriske virke på mange vis. Etter hvert med god fortjeneste.

Det frie jobblivet har væt fi nt. Jeg har elsket å ha ansvar for min egen hverdag, min egen tid. I starten var stresset, prestasjonsangsten, grublingen, pengeproble-mene og søvnløse netter sekundært. Det å kunne velge selv var og har vært første prioritet. Jeg har kjempet med nebb og klør mot dem som hardnakket har påstått at livet uten fast jobb, uten fast inntekt må være fryktelig slitsomt. Jeg fi kk stadig høre fra fast ansatte at de aldri i livet kunne ha levd et slikt liv.

Er det ikke vanskelig økonomisk? Hvordan klarer du deg? Kan du leve av å formidle? Av kunsten? Og jeg ble irritert. Så irritert at jeg skrev dikt om det. Det starter slik:

Jeg gjør det jeg gjør fordi jeg elsker det jeg gjør. Jeg gjør det jeg gjør fordi jeg elsker det jeg gjør.

Gjør du det du gjør fordi du elsker det du gjør? Eller gjør du det du gjør fordi noen har fortalt deg at du må, må, må gjøre?

Men så skjedde det noe. Med en stillingsannonse som ropte søk denne jobben! Jeg følte meg som en amatør i jobbsøkermodus. Hva skulle jeg skrive? At jeg er en kul dame med stå på-vilje og pågangs-mot? Glad i folk? Ærlig? Omgjen-gelig? Sta?

Jeg valgte å fokusere på erfaringer et interessant frilansliv har gitt meg. Og da jeg kom til første gangs intervju, slo det meg ut fra spørs-målsformuleringene at mitt selvsten-dige liv sett utenfra kunne oppleves som veldig spennende og morsomt hele tiden. Hvorfor i all verden vil jeg inn i en jobb hvor rammeverket er satt. Er jeg klar for den kjedelige og grå hverdagen? Med faste arbeidstider og mange ansatte å forholde seg til. Da jeg kom til andre

gangs intervju, måtte jeg gå noen runder med meg selv. Hva var det som gjorde at jeg ikke lenger vil være det jeg selv kaller fri?

I fjor fi kk jeg en 30 prosent stilling innenfor frilanstilværelsen min hvor jeg fi kk tilbud om å være på kontoret med dem jeg skulle jobbe for. Det ble en ny tilværelse med hyggelige folk, felles lunsjer og fl ere å drodle ideer med. Jeg ble også skjerpet av å ha faste dager, faste tider å jobbe på de to dagene jeg var der. Denne opplevelsen fremkalte noen spørsmål som jeg ser at jeg har glemt å spørre meg selv om under-

veis.Trives jeg med frilanstil-

værelsen nå? Er det verdt det? Har jeg det gøy?

Og svarene jeg fi kk, var at jo, jeg trives, men føler meg alene. Jeg savner kollegaer og gode samarbeidspartnere.

Er det verdt det? Ja, men ikke nå lenger. Jeg vil gjøre noe annet. Noe som ikke krever at jeg er 100 prosent på ballen hele tiden.

Har jeg det gøy? Ja da, masse moro, men ofte føles det som å rope til en vegg. Uten å få svar.

Dermed var jeg ikke vanskelig å be da jobben ble min. Og myten om det kjedelige A4-livet skal knuses. Jeg skal jobbe som kultur- og nærmiljøleder innenfor Norges største næring. Pleie- og omsorgs-

«Jeg skal jobbe som kultur- og nærmiljøleder innenfor Norges største næring. Pleie- og om-sorgsnæringen. Hvordan kan det bli grått og kjedelig?»

GJESTESKRIBENT

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

fel_52-53.indd 2 06.05.14 11:50

Fagbladet 5/2014 < 53

næringen. Hvordan kan det bli grått og kjedelig?

Som leder vil jeg også få utvikle meg i tråd med oppgavene mine. Det har faktisk allerede begynt før jeg er ansatt. Så skal jeg også, helt ærlig nyte å få penger inn på konto en fast dato hver måned, og som en annen bekjent sa: Hannah, om 1,5 år får du betalt for å ha ferie. Oh, lykke.

Borte er bekymringen med dyr forsikring som vi frilansere må ha hvis det skulle skje noe. Systemet ivaretar meg.

Jeg merker også tydeligere nå hva presset har gjort med kroppen. Det å hele tiden

være på, aldri tørre å slå av i frykt for å miste en jobb, gode penger eller folk som kan løfte meg videre. Alltid passe på å regulere skatten, betale forskuddet, ikke miste oversikten økonomisk tar mer enn det gir.

De som har stilt kritiske spørsmål i forhold til min frilanstilværelse, har nok ikke bare gjort det ut ifra sin egen redsel for å leve uvante liv. Eller, noen har kanskje det. Samtidig må jeg innrømme at jeg ser fordelene ved å være fast ansatt. Men livet som frilanser passet bra en periode i livet. Og jeg har virkelig elsket det. Og ingenting

tilsier at jeg kanskje vil havne der igjen en gang.

Akkurat nå puster jeg mer med magen, jeg er gladere, og jeg ser fram til å komme inn dørene på jobb klokka åtte om morge-nen og bidra ett sted. Ikke 100 steder på en gang. Jeg skal som Olav H. Hauge sier i sitt dikt Det er den draumen:

at me ein morgonstund skal glida innpå ein våg me ikkje har visst um.I det ligger sitringen, spenningen og

gleden over å se livet fra en ny vinkel. Fru «snart fast ansatt» er klar.

SKIFTER BEITE: Hannah blir ikke like ofte å se på scenen når hun starter i fast jobb som kultur- og nærmiljøleder i pleie- og omsorgssektoren. Her som konferansier på fjorårets Mela-festival.

Foto

: Sca

npix

fel_52-53.indd 3 06.05.14 11:50

54 < Fagbladet 5/2014

Jubilerende totningerFagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøte med merke-utdeling i januar til de som har 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i Fag-forbundet.

Leder i Fagforbundet Opp-land, Svend Morten Voldsrud, hadde merket seg den sterke

veksten vi har hatt i 2012 og 2013, så det ble noen rosende ord om vår utvikling.

Fra venstre: 25-årsjubilant Synnøve Bakke fylkesleder Svend Morten Voldsrud, 25-årsjubilantene Britt Moe, Ingrid Lien Nilsen, Eva Strandbakken, Evi Gjestvang

og Marit Eriksen, og lokallags-leder Morten Pettersbakken.

Fra venstre: fylkesleder Svend Morten Voldsrud, 40-årsjubilantene Rolf Halvors-rud og Kjell Arne Kristiansen, og lokallagsleder Morten Pettersbakken.

Tekst: Morten Pettersbakken

OSS

Fagforbundet Fredrikstad har avholdt erkjentlighets-fest for 60 trofaste medlem-mer, både for dem somhar vært 40 år i LO og fordem som har vært 25 år i forbundet.

Tekst: Gerd Nordaas

40-årsjubilanter i Fagforbundet Fredrikstad.

25-årsjubilanter i Fagforbundet Fredrikstad.

25-årsjubilanter i Fagforbundet Fredrikstad.

20 år som tillitsvalgtJanne E. Pettersen i Fagforbundet Ringsaker avd. 264, fi kk på årsmøtet tildelt gullnål, diplom og blomster etter 20 år som tillitsvalgt. Hun er i dag leder/hovedtillitsvalgt i Fagfor-bundet Ringsaker.

Utdelingen ble foretatt av fylkes-leder i Hedmark Karin M. Mathisen

Tekst: Elin A. Nereng

Feiringi Fredrikstad

Under årsmøtet til Fagforbundet Vestvågøy ble Sissel Andersen og Paul Einar Olsen tildelt Fagforbundets gull-merke for lang og tro tjeneste. Sissel Andersen har vært hovedtillitsvalgt i 20 år, og Paul Einar har sittet i styret i Kommuneforbundet og har vært hovedverneombud i Vestvågøy kom-mune siden 1992. Begge to innehar fortsatt sine verv. Tekst: Gunn Kristensen

i VestvågøyGullmerker

fel_54-55.indd 54 06.05.14 11:52

Fagbladet 5/2014 < 55

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Skedsmo avholdt sitt årsmøte i slutten av januar. Her fikk jubilantene blomst, diplom og nål. Vi delte ut én nål for 40 års medlemskap i LO og 11 nåler for 25 års medlem-skap i Fagforbundet. Tekst: Jeanette Østvang

Merkeutdeling i ModumI forbindelse med årsmøtet he-dret vi jubilantene i Fagforbun-det Modum og Sigdal. Vi hadde 32 medlemmer som har vært med 25 år i forbundet og tre medlemmer med 40 år i LO.

På bildene er de som hadde anledning til å delta i feiringen. Tekst: Anne Warhuus

Leder i foreningen Anne Warhuus og 40-årsjubi-lant Randi Braaten.

Fra venstre: Leder i foreningen Anne Warhuus, Hilde Ruud Stensrud, Guri Johannessen, Marit Tangen, Inger Kristin Flaglien, Anne Lise Holck, Helge Kleiv, Toril Moe, Aud Iren Høgmoen, Marvel Skinstad og Gunny Tangen.

40-årsjubilant Sylvi Bogerud.

25-årsjubilantene (i tilfeldig rekkefølge) Grethe Bernt-sen, Ragnhild Kristoffersen, Sriranganath Pooniah, Karin Wolden, Bjørg Karlsen, Anita Sandstad, Elin Haugen, Sigrid Lyngstad, Oddbjørg Rundtom og Svein Skinnerud, og for-eningsleder Iren Bekkevold Berg.

Fagforbundet Alta avholdt sitt årsmøte der vi selvsagt ga jubilan-tene ekstra oppmerk-somhet. Det møtte opp to jubilanter med 40 års medlemskap i LO, og fire med 25 års medlemskap i Fagfor-bundet.

I tillegg var det mange jubilanter som ikke hadde anledning til å møte. Gratulerer til alle!

Tekst: Grete Johanne Thomassen

25-årsjubilantene: Fra venstre Asbjørg Thomassen, Sølvi Djupvik Iversen, Solfrid Alice Wessel og Wenche Pettersen; 40-årsjubilantene Randi Ludvigsen og Rigmor Pedersen. Bak nestleder Magne Opgård og helt til høyre leder Grete Johanne Thomassen.

Flott markering i Alta

40-årsjubilanter: Randi Ludvigsen (t.v.) og Rigmor Pedersen, begge med 40 års medlem-skap i LO.

Hedersgjesteri Skedsmo

fel_54-55.indd 55 06.05.14 11:52

56 < Fagbladet 5/2014

Kryssord

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 6. juni!Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NavN

adreSSe

POStNr./Sted

Når MOttOk du bLadet?

Vinnere av kryssord nr. 2

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Osvald Smeby 2880 Nord-torpa

Johan kristiansen 0372 Oslo

Inger-Lise eilertsen 8613 Mo i rana

A B VF L E R T A L L E L G

F E B R U A R S N E IR E K U R E R N I DD R S E R O L E DI T M V I EG I Å T S A N G

A V K L E D D N O T A I N H Y LA R E N A R E G E L S I T E R EK O K E N D E L I T E T E RT K E I M E R E M U RD E N Å M R E T N I V I K L E

B Ø R R E N L E R K E P R A TE K A I R O K E I S E R B

T A P E T N E D E K A M E R A TR E D E G R I N E T K G I N A

For- trinn

Gjennom

Dans

Ser- moni Duk

Hensikt

Krum

Tall Skrall

Måle- enhet

Miste Stang

Jordart

Oppbe- vare

Eiend. pron.

Pirr- ende

Erte Skjær

Gass

Bildel Bevre Sorg

Erind- ring

Lev- ning

Tre

Hissig

Variete Rette-

snor

Gjøre klar

Trivsel

Skynde

Avsnitt

Slekt- ning

Retning

Hes

Bort Avis 500

Bekk

Fartøy

Tydelig

Leketøy

Fisk Slag- side Lute

Land

Trøtt

Monopol Spotte

Slekt- ning

Fisk Gods

Skjells-ord

Skriv

Data- beh.

Gutte navn

Mat- emne

Ordner

Likevel

Patte- dyr

Opprør

Grov Røk Tekke Tall

Tine Ukjent

Fakke

Løvtre

Sår Moder- ne

Anfall

Streben

Om Nedbør Romer-

tall

Tysk- land

Jod

Svovel

Uruguay

Hermod© 45911-2013

fel_56.indd 56 06.05.14 11:52

Fagbladet 5/2014 < 57

Nyberg

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Nina [email protected] Telefon 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] Telefon 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] Telefon 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] Telefon 23 06 44 6-73

TYPOGRAFER Vidar [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian [email protected] Telefon 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes til [email protected]

Faks 23 06 44 07

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Tryllekunstnere bruker dem hele tida: Abrakadabra! Simsalabim!

Eventyrfigurer bruker flere ord, eller til og med hele setninger: Sesam, sesam, lukk deg opp, sa vedhoggeren Ali Baba.

Forvento Vergum, messet Harry Potter, mens han forsøkte å beskytte seg mot desperanter fra trollmanns-fengslet Azkaban.

Jeg fikk bruk for mine magiske ord allerede før jeg begynte på skolen.

Grunnen var rett og slett at jeg var så liten. Med mine 116

cm over bakken måtte jeg undersøkes hos skolepsykolog og ta en IQ-test for å fastslå om jeg var skolemoden, eller om jeg burde vente et år og begynne i første klasse med elever som var ett år yngre.

Det var da jeg brukte de magiske ordene mine:

– Trigonometrisk punkt, sa jeg.– Kan du det? spurte

psykologen forbløffet.Jeg nikket. Tidligere på våren

hadde jeg nemlig vært med faren min i skogen, og der fant vi en stolpe med en trefigur på toppen. «Det heter et trigono-metrisk punkt,» fortalte far.

Da vi gikk hjemover, hørte han taktfaste og stadige gjentakelser bak seg: Tri-go-no-metrisk-punkt, tri-go-no-me-trisk-punkt. Jeg hadde fått et verdifullt, magisk ord.

Skolepsykologen slo impo-nert ut med armene og mente at denne gutten var så smart at han måtte få begynne på skolen fortere enn svint.

Og til dem som lurer: Nei, jeg vet fortsatt ikke hva et trigonometrisk punkt er. Kanskje jeg skulle google det en dag…

Per Flakstad

Magiske ord

fel_57.indd 57 06.05.14 11:57

F ordi klokka bare var halv sju på morgenen og han var på vei til jobb, fi kk ikke Roy Lilliedahl (61) erstatning etter yrkesskadeloven, men i henhold til en såkalt tariff-forsikring. Dette er en type forsikring som ligger i ta-

riffavtalene, og som kommunene dermed er pliktig til å tegne for sine ansatte.

– Heldigvis for meg var jeg dermed dekket selv om jeg ikke var på jobb da jeg skadet meg. Men samtidig skulle jeg gjerne visst på forhånd hva en slik forsikring dekket, og ikke minst hva den ikke dekket. Jeg har blant annet ikke fått dekket tapt arbeidsfortje-neste og tapte pensjonsrettigheter. Hadde jeg visst dette, ville jeg tegnet en ulykkesforsikring i tillegg, og da ville jeg ha fått en mye større utbetaling, mener Roy Lilliedahl som jobbet i det kommu-nale foretaket Drammen KF før han ble skadet og ufør i 2010.

Falt over frossen brøytekantEn tidlig desembermorgen i 2010 skled han på fortauet og falt over en frossen brøytekant.

– Det var 17 minus, men fortauet hadde undervarme. Snøen ble til vann som siden frøys til speilhålke, forteller han.

Roy hadde gått fem kilometer til og fra jobb i fl ere år, men nå måtte han kreke seg inn på en buss, der sjåføren var grei og kjørte ham til døra. Personalkonsulenten så hvordan det var fatt med ham, og foreslo der og da at de skulle fylle ut skadepapirer.

Måtte kjempe mot forsikringsselskapetEtter at kverna hadde gått sin gang, fi kk Roy et trygdevedtak på uførhet. Så langt hadde alt gått greit, og han skryter av både forsikringsselskap og ikke minst av oppfølgingen han fi kk fra Fagforbundets tillitsvalgte i Drammen. Men da det ble snakk om erstatning, ble tonen en annen fra forsikringsselskapet.

– Jeg ble utredet av en lege som bare var opptatt av ryggpro-

lapsen, selv om det ikke var noe problem for meg i det hele tatt. Det var andre skader som gjorde at jeg ble ufør, forteller han.

Legen skrev at prolapsen hadde gode utsikter til å bli bedre, og dermed lukket forsikringsselskapet saken.

– Nok en gang fi kk jeg hjelp fra Fagforbundet, som tok saken min videre og garanterte for økonomien ved en eventuell retts-sak. LO-advokaten sørget for at jeg ble utredet på nytt av en nevrolog i Tønsberg, og denne gangen ble det gjort grundig. Dette arbeidet ble imidlertid slaktet av forsikringsselskapets lege, og da tok vi ut stevning. En rettsoppnevnt nevrolog støttet den første undersøkelsen, og dermed endte saken med at jeg godtok et rettsforlik der forsikringsselskapet tilbød 85 prosent av kravet mitt, til sammen 1,25 millioner kroner, forteller Roy.

Tapte pengerRoy Lilliedahl er fornøyd med å ha fått en solid erstatning, men han er likevel forbannet fordi han mener han tapte pen-ger på grunn av kunnskap han aldri fi kk, men som han mener han burde fått.

– Jeg trodde at en forsikring gjennom tariffavtalen var fullt ut dekkende, men den er begrenset til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, eller rundt 1,3 millioner kroner. Hadde jeg fått informasjon om dette, ville jeg ha tegnet en ulykkesforsikring i tillegg.

– Jeg mener jeg har tapt rundt halvannen million i inntekt, framtidig erverv, pensjonsrettigheter og varige mén på kun å ha den tariffestede forsikrin-gen. Det er bittert, og hadde jeg vært yngre og hatt familie å forsørge, kunne jeg ha kommet i en virkelig økonomisk knipe.

– Det er viktig å informere om dette, og jeg vil derfor fortelle min historie for at folk skal få denne informasjonen og tenke over om de bør sikre seg ekstra for ikke å tape store beløp slik jeg gjorde, sier Roy Lilliedahl.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Roy Lilliedahl falt på vei til jobben og ble varig ufør. Etter et rettsforlik har han fått 1,25 millioner kroner i erstatning, men skulle ønske han hadde visst hva forsikringen ikke dekket.

Glad og forbannet forlapsen, selv om det ikke var noe problem for meg i det hele tatt. Roy Lilliedahl falt på vei til jobben og

Glad og forbannet formillionerstatning

58 < Fagbladet 5/2014

fel_58-59.indd 2 08.05.14 15:03

Fagbladet 5/2014 < 59

Glad og forbannet formillionerstatning

Standardiserte erstatninger– Både yrkesskadeforsikringen og tarifforsikringen har langt på vei standardiserte erstatninger, men det er litt ulikt hva de dekker og hva som skal til for å få erstatning, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet.

En yrkesskadeforsikring har du krav på hvis du blir skadet eller syk på jobb eller som følge av arbeidet. Denne erstatningen dekker helsetjenester som trygden ikke dekker, pluss utgifter, tapt inntekt, framtidig erverv og menerstatning. Tariffavtalens yrkesskadebestemmelser gir kun en standardisert erstatning på maks 15 G, men som blir samordnet med yrkesskadeforsikringsloven.

Forsikringen som ligger i tariffavtalen med KS, dekker de ansatte også når de er på vei til og fra jobb, noe som i utgangspunktet ikke dekkes av yrkesskadereglene. Som yrkesskadeforsikringen dekker den tap av framtidig erverv, men dette er begrenset oppad til 15 ganger grunnbeløpet

i folketrygden, eller snaut 1,3 millioner kroner. Yrkesskade-forsikringen reduseres også etter alder.

– Hvis du er et stykke opp i 50-årene, så kan det hende du kommer bedre ut med en tarifforsikring enn yrkesska-deforsikring. Tariffordningene er viktig for medlemmene. Men ingen avtaler er uten hull, og alle ordninger kan bli bedre. Dette er opp til partene i tarifforhandlingene, sier Anne-Gry Rønning-Aaby.

Kommunene sender jevnlig sine forsikringsordninger ut på anbud, men det spiller liten rolle for ytelsene til de ansatte, ifølge Unni Rasmussen som er leder i Fagforbun-dets forhandlingsenhet.

– Det står i avtalen hva en ansatt som blir skadd skal ha. Hvis en kommune har kjøpt en billig ordning med lavere ytelser, går vi direkte på kommunen og krever det som står i avtalen, sier hun.

GLAD OG FORBANNET: Roy Lilliedahl fi kk erstatning da han

skadet seg og ble ufør utenom arbeidstida. Hvis han hadde tegnet

en ulykkesforsikring i tillegg, tror han at utbetalingen ville vært mye større.

fel_58-59.indd 3 08.05.14 15:03

60 < Fagbladet 5/2014

ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

[email protected]

facebook.com/lofavor.no

@

Informasjon om LOfavørHar du lastet den ned?

Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play. Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

Nærmere 100.000 medlemmer har allerede fått medlemskortet og fordelene på mobilen. Last ned appen du også!

Trenger du mobilt bredbånd i sommer?LOs forbund har medlemmer over hele landet. Derfor ble ice.net valgt som samarbeidspartner og leverandør av mobilt bredbånd. Ved bruk av 450–frekvensen er ice.net alene om på dekke 75 % av landarealet og er et av Norges mest stabile nett. Det gir deg trygghet å vite at nettet fungerer.

Bruksområdene til ice.net er mange. Du har med deg din egen tråd-løse Wi-Fi sone uansett hvor du er, om det er i bilen, i båten, eller på tur på fjellet. Det er til og med batteri på routeren som gjør at du kan ta den med deg overalt - også i ryggsekken.

Gjennom LOfavør får du gode betingelser på mobilt bredbånd, både på utstyr og bruk.

■ Du får markedets gunstigste betingelser på R90 Mobil bredbåndsrouter med LOfavør Alltid abonnement. Dette er bestselgeren til ice.net.■ R90 Mobilt Bredbåndsrouter kr 1,- ■ LOfavør Alltid abonnementet, 8GB til kr 259,- per måned■ Kostnadsfritt frakt■ 15 % rabatt på øvrig utstyr og abonnement*

Totalpris første år = kr 3109,- Ordinær pris = kr 4186,-

*Rabatten gjelder ikke ekstra kvotekjøp og abonnementsutvidelser.

Les mer og bestill på lofavør.no

fel_60.indd 60 13.05.14 12:19

Fagbladet 5/2014 < 61

NYHET!

TA VARE PÅ FØTTENE DINE.FootCare

Bestill på:www.footcare.no/Tlf:67 97 80 40/E-post:[email protected]

661 Grå/rød | Str. 35 - 40Meget lett og komfortabel fritidssko med Grete Waitz-sålen for maksimal støtdemping og komfort.

995,-

660 Sort/rosa | Str. 35 - 42Meget lett og komfortabel fritidssko med Grete Waitz-sålen for maksimal støtdemping og komfort.

995,-

400 Lilla | Str. 35 - 42Grete Waitz sandal med maksimal støtdemping.

995,-

NYHET!

Sko+gratis såle!

GRATIS GRETE WAITZ SÅLEROppgi kode “Fagbladet” når du kjøper en av disse

annonserte skoene på www.footcare.no og få med et ekstra par Grete Waitz såler - Verdi kr 225

Tilbudet gjelder t.o.m 15.juni 2014

BESTSELGER!

0508 Footcare_Fagbladet_97x236.indd 1 09.05.14 12:10

Oslo kommuneBarne- og familieetaten

www.fosterhjem.no/oslo

Jamal (5) og Wadi (9) To sjarmerende brødre som skal bo sammen i fosterhjem. Guttene er født i Norge, men har afrikansk bakgrunn. Familien har et kristent livssyn.

På grunn av belastende erfaringer i form av langvarige konfl ikter og vold i nære relasjoner er guttene ekstra sårbare med større behov for trygghet, forutsigbarhet og følelsesmessig ivaretakelse enn andre barn på samme alder.

Jamal er en stille og forsiktig gutt, med mye humor. Han liker å bygge lego og tegne. Han er glad i å være ute og fl ink til å leke. Han er årvåken og engstelig i nye situasjoner. Jamal trenger over tid å erfare at han kan stole på de voksne som skal ha omsorg for han. De må ta seg av og veilede, være følelsesmessig tilstede, nysgjerrige og ha et ønske om å forstå ham og hans behov.

Wadi er en sjarmerende gutt med god utstråling. Han har mange gode iboende evner, og er spesielt glad i matte. Han er glad i fysisk aktivitet, men liker også roligere aktiviteter, som data og biljard.

Wadi dekker ofte over at han har det vanskelig følelsesmessig og gir lite uttrykk for egne behov. Det kan være vanskelig for andre og se at han strever. Wadi trenger voksne som kan se bakenfor atferden og hjelpe han til å bli kjent med seg selv. Wadi har stor omsorg for lillebror. Han trenger hjelp til å sette egne behov fremst og lære å være barn.

Jamal og Wadi skal ha kontakt med sin biologiske familie.

Hvem er dere?Guttene trenger en trygg og stabil omsorgssituasjon med voksne som er følelsesmessig tilgjengelige. De trenger to fosterforeldre med mye tålmodighet, som ser deres behov og som kan tilby en rolig og oversiktlig hverdag. Dere kan gjerne ha et kristent livssyn, samt interesse for guttenes etniske, kulturelle og språklige bakgrunn.

Vil dere vite mer?Ta kontakt med Fosterhjemstjenesten i Oslo, på tlf. 23 42 80 90 eller send en e-post til [email protected].

Gjør en forskjell – bli foster-foreldre

Vi kan tilby:• Minimum to års forsterkning med mulighet til forlengelse • I en oppstartsperiode kan det være aktuelt med frikjøp av begge• Utgiftsdekning• Jevnlig veiledning, opplæring og relevante kurs

Illu

stra

sjon

sfot

o

fel_61.indd 61 13.05.14 12:20

62 < Fagbladet 5/2014

– Det startet med at jeg hadde så lyst på en luhkka selv, sier Veronika Heitmann Kurthi. På kjøkkenbordet har hun rigget seg til med symaskin, vadmelsstoff og fargerike bånd. Filtremser og knappenåler er innen rekkevidde, og en ny luhkka er i emning.

Luhkka er et tradisjonelt samisk kles-plagg, en poncho med hette som gjennom generasjoner er utviklet og tilpasset forholdene på Nordkalotten. Det tykke vadmelsstoffet i ren ull er både vindtett og vannavstøtende, forteller Veronika.

– Vi er mye på hytta i Pasvik, og der sitter vi ofte ute rundt bålet både vinter og sommer. Da er luhkkaen perfekt.

– Jeg sydde min første luhkka for fem år

siden. Da brukte jeg mønsteret etter en gammel luhkka fra Karasjok, men det fins mange lokale variasjoner, sier Veronika, som ikke selv har samisk bakgrunn.

Symaskina var hun fortrolig med lenge før hun begynte med de tradisjonsrike luhkkaene.

– Jeg fikk bruke symaskina hjemme fra jeg var liten. Da gikk det mest i Barbie- og andre dukkeklær. Og søminteressen går i arv. Yngstedattera fikk symaskin i julegave da hun var ti.

Hver luhkka består av tre deler. Med øvede hender klipper Veronika til det koksgrå vadmelsstoffet – hun har mistet tellinga på hvor mange ganger hun har gjort det samme.

– Det har virkelig eksplodert, og jeg har vel sydd 25–30 luhkkaer i alle størrelser. Fra bitte små babystørrelser til store herreluhkkaer.

– Hvem skal ha denne?– Det vet jeg ikke ennå. Kanskje gir jeg

den i gevinst til Langvasseid bygdelag. Det har jeg gjort flere ganger tidligere også.

Når stoffet er ferdig klippet, er neste trinn å sy på fargerike bånd.

– Dette røde og koksgrå som jeg skal bruke nå, er et tradisjonelt samisk mønster. På den som henger på veggen, har jeg brukt et gammelt ullbånd etter mormor.

Og det viser seg at enda flere i familien er involvert i luhkka-produksjonen:

– Snora som skal knyttes i halsen, er det søsteren min som lager. Den er flettet i en tradisjonell samisk teknikk, og jeg har samme bånd i luhkkaen som i skallene mine. Litt stil må det være, ler Veronika.

Symaskina var en viktig del av opp-veksten. Nå fører Veronika sytradisjonen videre med samisk håndverk.

Fra Barbie til samisk håndverkVeronika Heitmann Kurthi

Alder: 40 årJobb: Utdannet helsefagarbeider,

jobber som sekretær på Wesselborgen sykehjem i Kirkenes.

Familie: Gift, to døtre på 12 og 18 år.Hobby: Duodji/samisk husflid.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Etter jobb

fel_62.indd 62 06.05.14 11:54

Fagbladet 5/2014 < 63

kon_63.indd 63 06.05.14 12:02

###*P <66>Fagbladet *I/*Y

Fagforbundet har over

335.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Svømmernes trygge vakt

Bjørn Inge Aase (25) jobber som badevakt ved Sentralbadet

i Bergen. – Enten sitter jeg i vakttårnet eller så går jeg rundt og

passer på. Vi følger også med via undervannskameraer. Det jeg liker best med jobben, er å hjelpe folk til å bli bedre svømmere, fastslår

Aase. Han er en av 336 badeansatte som er organisert

i Fagforbundet.

Foto

: Hel

ge H

anse

n

kon_64.indd 64 13.05.14 11:14