Fagbladet 2014 06 - KON

Forsi

defo

to: M

arie

Von

Kro

gh

< S

EKSJ

ON

KO

NTO

R O

G A

DM

INIS

TRA

SJO

N

Størst risikopå jobb

VOLD OG TRUSLER:

Side 10

www.fagbladet.no Nr. 6-7 – 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

DINA TAPER EN MILLION

Side 18

Side 4Side 4

UFAGLÆRTE BLE LØNNSVINNERE

kon_01.indd 1 11.06.14 15:00

2 < Fagbladet 6-7/2014

INNHOLD

10

4

30

32

36

4 TARIFF: Kaia er fornøyd med oppgjøret 8 Ny barnehage blir kommunal10 TEMA: Vold mot ansatte16 Masseoppsigelser i kirkelig fellesråd18 Dina taper en million på tariffhopping20 PORTRETTET: Kai Remlov27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON40 FOTOREPORTASJEN: Fotball i alle fasonger46 Farvel til den trygge alderdommen 48 Irriterte fotballelskere

FASTE SPALTER 6 Aktuelt24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt36 FOKUS: En strategi for sekstimersdagen38 Seksjonslederen52 Debatt54 Gjesteskribent: Mohamed Omer56 Oss58 Kryssord61 Gullfeber og Petit62 ETTER JOBB: Hobby som festivalmaker64 EN AV OSS: Hjelper der du bor

Nedpriorterer arkivMange kommuner mangler arkiv-plan og bryter dermed arkivloven. Marius Bjørnson Hofstad i Riksarkivet vil ha arkiv høyere opp på prioriteringslista.

Storebror ser degInformasjonen vi legger igjen om oss selv på internett, er gull verdt for selskaper som vil selge produkter, og den kan brukes til massiv overvåkning. Vær på vakt, advarer IKT-ekspert Peter Hidas.

Ut på anbudArbeidsminister Robert Eriksson møter faglig og politisk motstand når han foreslår å kommersialisere tiltaks-bedriftene.

Lønnsom sekstimersdagArbeidstakere, virksomheter og storsamfunnet vil ha store fordeler av å innføre seks timers arbeidsdag ved hjelp av to-skiftsordninger, mener fokusforfatter Ole Roger Berg.

28

Fornøyd med penger og prinsipperFagforbundet vant fram i viktige prinsipp-saker i kommuneoppgjøret. I Oslo er Kaia Vang fornøyd med et lønnstillegg på minst 8000 kroner.

To av ti sykepleiere har opplevd vold og trusler på jobben. Vi har fulgt to av dem, Elisabeth og Harald-Kristian, som kjører Nattpatruljen i Stavanger.

I NATTARISIKO

20

ISSN

080

9-92

51

fra virkelighetenfra virkelighetenfra virkelighetenTEATER

Tema

Skuespiller Kai Remlov fi kkgodt innblikk i eldreomsorgenda moren kom på sykehjem.Det ble det teater av.

Foto: Simen Aker Grimsrud

Foto

: Wer

ner

Juvi

kFo

to: W

erne

r Ju

vik

colo

urbo

x.co

m

kon_02.indd 2 11.06.14 10:52

Fagbladet 6-7/2014 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756Redaksjonen avsluttet 11. juni 2014

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Ansvarlig redaktør

Det er lettere å være opptatt av vår nestes ve og vel når det er noen i familien eller i nærmiljøet det gjelder. Det ser vi også når myndighetene vil sende godt etablerte asylsøkere i en kommune ut av landet. Da slår lokalsamfunnet ring om dem – til og med folk som er generelt kritisk til å få fl ere fremmede her til lands.

På samme måte er det ikke så enkelt for kommunepolitikerne å fatte vedtak som går ut over kommunens innbyggere når de kjenner følgene av det de vedtar og hvem som får unngjelde.

Da årets kommuneoppgjør kom i havn på overtid, var det derfor ett punkt i avtalen med KS som var spesielt gledelig – at kommunene nå er pålagt å kartlegge konsekvensene for ansatte som vil bli berørt av en eventuell konkurranseutsetting.

Hver gang en kommune vurderer å konkurranseutsette eller privatisere en tjeneste, skal det utredes hvordan det vil påvirke pensjonen og også lønns- og arbeidsvilkårene til hver enkelt av de

ansatte, og dette skal legges fram for kommunestyret.

I Norge er lønns- og pensjonskostnader opp mot 20 prosent lavere hos kommersi-elle driftere på velferdsområdet enn hos kommuner og ideelle aktører. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor kommersielle

selskaper står klar til å overta offentlig sektor, for her er det penger å hente. Det er verre for de ansatte, som taper lønn og pensjon. Mange av dem er lavlønte kvinner.

Derfor er det så bra at kommu-nepolitikerne nå blir nødt til å

ta inn over seg hva konkurranseutsetting kan bety for de ansatte. For hver især.

Enda bedre er det hvis de i tillegg må se dem i øynene. I noen kommuner har ansatte troppet opp i kommunestyret og fortalt hva det vil bety for dem om arbeids-plassen deres blir lagt ut på anbud. Og fl ere steder har de folkevalgte snudd. Selv de ivrigste forkjemperne for konkurranseutset-tingen.

Det er ofte lettere å ta hensyn til folk når du blir nærmere kjent med dem. Husk det

hvis anbudsspøkelset banker på døra. Kommunestyremøtene

er åpne for alle.

Når det gjelder en du kjenner

«Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor kommersielle selskaper står klar til å overta offentlig sektor.»

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

fel_03.indd 3 11.06.14 14:56


TARIFFOPPGJØRET

D a Fagbladet snakket med barnehage-assistent Kaia Vang før årets tariffopp-gjør, ga hun uttrykk for at det var på tide å løfte lønna til assistentene. Hun

håpet på et kronetillegg.Resultatet i tariffoppgjøret i Oslo kommune sik-

rer barnehageassistenten i Utforskeren barnehage minst 8000 kroner mer i året. Det utgjør en lønnsøkning på rundt 2,6 prosent. De som er på lønns-trinn 32 og høyere får et tillegg på 1,9 prosent.

– Jeg er egentlig ganske fornøyd, og jeg syns oppgjøret har fått en lavlønnsprofi l. Selv om de som har mest fra før, får mest, blir i hvert fall gapet tettet litt, sier Vang.

Håper på lønnshoppDet er ikke enkelt å få pengene til å strekke til som alenemamma til to når hun lever av ei lønn. En økning på 8000 i året er derfor ikke all verden.

– Det er ikke mange hundrelappene i måneden, men det går i hvert fall den riktige veien, sier hun.

I tillegg til de sentrale tilleggene er det satt av penger til lokale forhandlinger og sentrale juste-ringer. Det vil si at noen yrkesgrupper kan bli fl yt-tet på lønnsstigen.

– Jeg håper selvsagt å gå opp et lønnstrinn eller to, sier Vang.

Ny status for assistenteneHun er glad for at Fagforbundet har fått gjennomslag for å endre stillingskoden til barnehageassis-tentene. Fra nå av skal det hete barnehagemedarbeider.

– Det høres bedre ut å være medarbeider. Jeg føler at det løfter statusen til yrket, kommenterer Vang.

Hun er glad hun slapp streik, og er alt i alt for-nøyd med resultatet for egen del.

– Må vi streike, så er jeg med, men det var veldig deilig å slippe det.

Kaia er fornøyd med resultatet

– Løsningen sikrer alle en reallønnsutvikling, og den gir lavlønte kvinner en god uttelling, sa Fagforbundets leder Mette Nord etter at KS-oppgjøret var i havn.

Oppgjøret har en ramme på 3,3 prosent, og alle er sikret minst 8500 kroner i lønnstillegg. I tillegg er det avsatt én prosent til lokale forhandlinger.

Hvis frontfagene, etter lokale forhandlinger i industrien, kommer ut med et samlet resultat

på mer enn 3,3 prosent, skal dette kompense-res i mellomoppgjøret for de kommuneansatte.

Fagforbundet fi kk gjennomslag for en ny garantilønn. Nå skal ingen med 20 års ansien-nitet og full stilling tjene mindre enn 364.000 kroner, og fra 1. mai neste år skal de tjene minst 377.400.I avtalen med KS heter det at kommunene skal kartlegge konsekvensene for avtalefestet pensjon (AFP) og pensjonsvilkår hvis ansatte

blir berørt av en eventuell konkurranse-utsetting.

Hver gang en kommune vurderer å konkur-ranseutsette en tjeneste, skal det utredes hvordan det vil påvirke pensjonen til hver enkelt av de ansatte, og dette skal legges fram for kommunestyret.

– Dette er et viktig punkt som vi er veldig fornøyd med å ha fått inn i avtalen, sier Mette Nord.

Kommunene: – Vant viktige prinsippsaker

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Kaia Vang går fra assistent til barnehagemedarbeider, og får minst 8000 kroner i lønnsøkning etter årets tariffoppgjør.

Jeg føler at det løfter statusen til yrket. Barnehagemedarbeider Kaia Vang

LØNNSØKNING: Kaia Vang er ganske fornøyd med et til-legg på minst 8000 kroner i året.

fel_04-05.indd 4 11.06.14 09:36


Lønnsøkningen i Oslo, som er et eget tariffområde, har en ramme på 3,3 prosent, og alle får minst 8000 kroner i sentralt tillegg. 0,6 prosent av lønnspotten skal fordeles lokalt, og det er også satt av penger til sentrale justeringer for enkelte yrkesgrupper.

– Vi står ganske alene om å kreve at alt blir gitt i sentrale tillegg, så vi er godt fornøyd med hvordan den økonomiske rammen ble fordelt, sier forhand-lingsleder Mari Sanden i Fagforbundet Oslo.

– Jeg føler vi har ivaretatt de lavlønte, sier Sanden.

Fagforbundets medlemmer er omfattet av mange andre mindre tariffoppgjør. Følg disse på www.fagbladet.no

K Minimum 8000 til alle, pluss lokale tillegg og eventuelle sentrale justeringer.

K Lørdags- og søndagstillegg økt med 10 kr i timen, til 75 kr for dem som tar belastningen med å jobbe mer enn 19 helger i året.

K Hevet ulempetillegget for brannpersonale ved 110-sentralen med 3000 kroner.

K Forsterket avtaleverket i forhold til kompetanse-heving.

K Forsterket avtaleverket i for lærlinger.K Stillingskoden for barnehageassistent endres

til barnehagemedarbeider.K Stillingskoden for førskolelærer endres til

barnehagelærer.

K Generelt tillegg på 2,15 prosent, minimum 8500 kroner til alle, med virkning fra 1. mai.

K Alle minstelønnssatsene heves fra samme dato.K Nytt lønnssystem med flere ansiennitetsopp-

rykk, og sikring mot at tidligere lokale tillegg «spises opp» av senere sentrale tillegg.

K 1 prosent til lokale forhandlinger, med virkning fra 1. juli.

K Bestemmelser som sikrer at ansatte som skades på fritida av pasienter, elever og klienter m.m. kan få yrkesskadeerstatning.

K Ansatte med AFP som er beregnet etter tjenestepensjonsordningen kan arbeide så mye de vil på pensjonistavlønning på 180 kroner i timen.

K Generelt tillegg til alle på 3,5 prosent i stillings-gruppe 1 til 5, minimum 10.000 kroner.

K Øvrige medlemmer som er omfattet av overenskomsten får et generelt tillegg på minst 10.000.

K Alle minstelønnssatser er hevet, 10-årstrinnet mest.

K Hovedtillitsvalgte får en markert lønnsøkning, minstelønn er endret til 400.000 kroner.

K På samme måte som i kommuneoppgjøret, inneholder avtalen at arbeidsgiver skal kart-legge konsekvensene for de ansatte ved utskilling, anbud og konkurranseutsetting av tjenester.

K Alle tillegg gjelder fra 1. juli.

Oslo: Godt fornøyd med fordelingen

Foto

: Sim

en A

ker

Grim

srud

Kommuneoppgjøret (KS)

Sykehusoppgjøret

Oslo-oppgjøret

FORNØYD: Mari Sanden er tilfreds med Oslo-oppgjøret og mener de lavlønte ble ivaretatt.

fel_04-05.indd 5 11.06.14 09:36


AKTUELT

Færre på tiltak88.906 mennesker var helt arbeidsløse eller på tiltak i mai i år. Det er 3100 fl ere enn på samme tid i fjor, og etter at arbeidsløsheten gikk litt ned de første månedene i år, viser maitallene en kraftig økning.

En av årsakene er at det nå er færre tiltaksplasser, og dermed blir det fl ere helt ledige, ifølge Nav-direktør Joakim Lystad.

Pensjonistforbundet er svært skuffet over at Arbeidsdepartementet ikke fjernet underregule-ringen på 0,75 prosent i trygdeoppgjøret.

De siste årene har de løpende pensjonene blitt regulert i tråd med lønnsveksten i arbeidslivet minus 0,75 prosent.

Senest ved fjorårets mellomopp-gjør leverte Pensjonistforbundet, der blant annet Fagforbundet er representert, en protokolltilførsel med krav om å endre dette.

Skulle fjerne I årets oppgjør hadde pensjonis-tene stor tro på at de ville få

gjennomslag for kravet om å fjerne underreguleringen. Bakgrunnen er at Fremskrittspartiet både i valgkampen i fjor og i partipro-grammet for denne stortingsperio-den mente at pensjonistene måtte få den samme kjøpekraftutviklingen som resten av befolkningen, uten at noe skulle trekkes fra.

– Uten at jeg vet det sikkert, tror jeg mange stemte på Frp i fjor høst nettopp fordi partiet hadde lovet å fjerne underreguleringen på 0,75 prosent, sier leder av pensjonist-utvalget i Fagforbundet, Bjørg Hageløkken.

– Når vi nå skulle drøfte trygde-oppgjøret, ville Frp-statsråd Robert Eriksson ikke engang ta opp temaet.

Tekst og foto: PER FLAKSTAd

De store ulikhetene mellom mennesker er i ferd med å ødelegge det som er bygd opp siden midten av forrige århundre. Foreløpig merker vi ikke så mye til det i vårt land, men skal vi tro internasjonale forskere og økonomer, er ulikhetene økende også i de skandinaviske landene. En fransk økonom som heter Thomas Piketty, har bidratt til å løfte diskusjonen om ulikhet. Mange kaller boka hans, Capital in the Twenty-First Century, for årets bok.

Piketty har råd for hvordan vi kan møte den økende ulikheten, og han peker på mulighetene vi har gjennom skattlegging. Det bør være progressiv skatt på alle kapitalbevegelser, vi må ha formuesskatt og arveskatt. Han mener dessuten at toppskatten for de

aller rikeste bør være over 80 prosent. Piketty anbefaler å løfte debatten om skatt i åra som kommer.

Organisasjoner som OECD og det internasjonale pengefondet (IMF) er også bekymret for den økende ulikheten, og mener den kan skape sosial uro og hemme den økonomiske veksten. Begge organisasjoner har lagt til side gamle

budskap om at den økonomiske veksten vil lide med en jevnere fordeling av inntekt og formue. Nå mener de tvert imot at det kan være rom for å øke skatten for dem med

høyest inntekt og formue. I følge OECD stikker de aller

rikeste i Norge av gårde med en økende del av landets inntekter.

Den borgerlige regjeringen har kommet i en viss «skattepine». Solberg-regjerin-gen vil ha skattelette, men uttrykker bekymring for velferdsstatens framtid og bærekraft. Regjeringspartiene foreslår innstramninger i velferdsordninger vi har i dag, for eksempel i sykelønna. Hvorfor ikke gjøre som OECD foreslår, høyere skatter for de rikeste? Den beste måten å sikre en framtidsretta og bærekraftig velferdsstat på, er ved at innbyggerne betaler en rettferdig skatt.

Fagforbundet ser med bekymring på at forskjellene mellom fattig og rik øker. Vi mener at en sterk arbeiderbevegelse og miljøer som deler vårt verdigrunnlag, må motarbeide denne utviklingen. Den beste medisinen mot ulikhet er et organisert og anstendig arbeidsliv og en velfungerende velferdsstat som tar vare på innbyggerne sine.

Norges rikeste stikker fra

Mette Nord, forbundsleder

Pensjonistene er skuffet over Frps løftebrudd

SKUFFET: Bjørg Hageløkken i Fagforbundets pensjonistutvalg mener Frp brøt valgkampløfte i trygdeoppgjøret.

fel_06_07.indd 6 11.06.14 14:55


Erstatning til Terra-kommunerDe åtte kraftkommunene som gikk til sak mot forsikringsselskapet til Terra, får dekket snaut halvparten av saksomkostningene på 8,7 millioner kroner.

Etter en rettssak i mai fikk de 50 millioner kroner i erstatning på deling etter at de hadde tapt 966 millioner som følge av Terra-skandalen.

De åtte kommunene – Haugesund, Hattfjelldal, Vik, Bremanger, Kvines-dal, Rana, Hemnes og Narvik – skal dele pengene etter en egen forde-lingsnøkkel de er enige om.

SELGER IKKE: 98 prosent av innbyg-gerne som deltok i folkeavstemningen om salg av Thessalonikis vannverk, stemte nei.

Innbyggerne i Thessaloniki har sagt et klart nei til å selge byens vannselskap til private. Hele 98 prosent av dem som stemte i Hellas’ nest største by, gikk inn for fortsatt offentlig vannforsyning.

Hellas har underskrevet redningsav-taler med EU og Det internasjonale pengefondet for å avverge konkurs. Det innebærer blant annet at landet er under stort press for å skaffe penger gjennom privatiseringer.

Fagforeninger, den ortodokse kirka og lokale kommuner står sammen mot privatiseringene.

Les mer på fagbladet.no Tekst: Elinda Labropoulou

Fagforbundet og Virke har undertegnet en pensjonsavtale som skal gi medlemmene en trygg og god pensjon samtidig som arbeidsgiverne ikke knekker ryggen økonomisk. Innskuddet er på sju prosent. Arbeidsgiverne betaler inn fem prosent og arbeidstakerne to i den aktuelle ordningen.

– Det er en trygg og god ordning, sier rådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet. FriFagbevegelse.no

Stor støtte til streikende frisører

STREIKER: Frisørene Arberije (til venstre), Ingvild og Anne sitter streikevakt utenfor Maja’s salong i Kristiansand sammen med Katja Kålheim, styremedlem i Frisørenes Fagforening.

Frisørene i Fagforbundet har fått sympati og støtte etter at de ble tvunget ut i streik torsdag 4. juni.Mange – fra den jevne frisørkunde til LOs nestleder Tor-Arne Solbakken – har gitt massiv støtte til de 33 frisørene i Kristiansand og Trondheim som var tatt ut i streik da Fagbladet gikk i trykken.

En skisse til ny tariffavtale inneholdt blant annet ny minstelønn på mellom 145 og 165 kroner i timen, avhengig av ansiennitet. I tillegg var ubekvemstillegget økt med 1,50 kroner i timen. Fagforbundet var ikke veldig fornøyd, men sa ja for å unngå konflikt, mens NHO og arbeidsgiverne nektet å godta meklerens skisse. Dermed var streiken et faktum.

– Vi er både sinte og skuffet, sa forhandlings-leder Stein Guldbrandsen i Fagforbundets

politiske ledelse. Han mener arbeidsgiverne ikke tar frisørene på alvor som profesjonelle yrkes - utøvere med høy kompetanse.

– Mange frisører tør ikke fortelle venner og familie hva de tjener. Det er flaut fordi inntekten er så lav. NHO mener vi må bidra til å snakke faget opp, men da må de gi oss en grunn til å gjøre det, sier leder i Fagforbundet Frisørenes Fagforening, Ingunn R. Jacobsen.

– Vi var innstilt på et oppgjør i tråd med resultatet i frontfaget på 3,3 prosent. Vi er forpliktet til å ivareta helheten, og kunne ikke gå med på kravene, sa leder i tariffutvalget i Norske frisør- og velværebedrifter, Edel Teige.

Tekst: PER FLAKSTAd

Pensjonsavtale mellom Fagforbundet og Virke

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

– Ikke selg vannet vårt

Foto

: Eva

Kyl

land

Foto

: Geo

rge

Arh

ondo

poul

os

fel_06_07.indd 7 11.06.14 14:55


overbevistI

mai vedtok kommunestyret i Tjøme å bygge en ny kommunal barnehage, bare Frps fire representanter stemte imot.

– Dette er en seier for de ansatte i Tjøme-barnehagene. De tok tidlig kontakt for å høre hvordan de kunne påvirke beslutningsprosessen slik at den nye barnehagen skulle bli kommunal, forteller rådgiver Inger Holøs ved Fagforbundets kompetansesenter i Skien.

– Hjelpen fra kompetansesenteret betydde svært mye, mener hovedtillitsvalgt May Elisabeth Røseth Hanssen. – Når vi bruker organisasjonen og all den kompetansen som fins der, og jobber etter de linjene forbundet har ment at vi skal jobbe, så gir det resultater, sier hun.

Privat ideologiTjøme har to barnehager, Tjøme barnehage i sentrum og Pyttberget som er delt på to hus i Lindhøy-området. Kommunen har lenge ønsket å samle barnehagen på Lindhøy i ett nytt og funksjonelt lokale.– Alle har vært enige om at en ny barnehage burde bygges i tilknytning til skolen i Lindhøy-området, slik at vi får et samlet oppvekstsenter, forteller plasstillitsvalgt Mette Stag ved Pyttberget barnehage.

I fjor sommer vedtok kommunestyret at det skulle utredes en ny sammenslått barnehage, med en privat utbygger og driver. I samme vedtak heter det at en virksomhetsoverdragelse av dagens ansatte forutsettes gjennomført uten at deres lønns- og pensjonsytelser påvirkes negativt.

– Dette er en kommune med borgerlig styre, og det

ligger jo i ideologien til det politiske flertallet at en ny barnehage skulle drives av private, sier May Elisabeth Røseth Hanssen.

Blant annet hadde ei arbeidsgruppe, der ingen av de tillitsvalgte var med, invitert den private aktøren Trygge Barnehager til et møte.

– Vi protesterte mot at ingen representanter fra de ansattes organisasjoner hadde plass i arbeidsgruppa, og da ble vi invitert med, forteller Røseth Hanssen.

Klare rollerHun tok tidlig kontakt med Inger Holøs ved kompe-tansesenteret og ba om hjelp og støtte.

– Det første jeg spurte om, var om de var villig til å ta kampen og stå løpet ut. Det var de, og dermed la vi en plan for hvordan de ansatte og engasjerte foreldre skulle nå fram med argumentene sine, sier Holøs.

Alle var enige om at det var viktig å skille rollene som barnehageansatt og som engasjert tilhenger av en kommunal barnehage.

– Jeg er overbevist om at vi hadde skadet saken og motarbeidet vår egen argumentasjon hvis vi hadde begynt å blande rollene, mener Mette Stag.

Som plasstillitsvalgt i Pyttberget skulle hun sørge for et godt tilbud til barn og foreldre, samtidig som hun jobbet sammen med andre lokale tillitsvalgte for en ny kommunal barnehage.

– Tilbakemeldingene fra foreldre og lokalpolitikere er at de ansatte har klart å skille rollene på en god måte, sier hovedtillitsvalgt May Elisabeth Røseth Hanssen.

De ansatte og tillitsvalgte i Tjøme tok jobben med å overbevise lokalepolitikerne om at ny kommunal barnehage var en bedre løsning enn en privat. Og de ble hørt.Tekst og foto: Per Flakstad

Ble HØrt: Inger Holøs, Mette stag og May elisabeth røseth Hanssen – med barnebarnet aurora på fanget – ble hørt da de argumenterte for kommunal barnehage på tjøme.

Politikerne ble

overbevist

ingen

privatisering

på tjøme

fel_08-09.indd 8 11.06.14 14:57


Tatt på alvorDe ansatte og tillitsvalgte har arbeidet på flere plan for å spre kunnskap om privat kontra kommunal barnehagedrift. De har argumentert opp til kommunalsjef- og rådmannsnivå, mens plasstillitsvalgte også har snakket for kommunal løsning med foreldre og lokalpolitikere i samarbeidsutvalget for oppvekst.

– Der opplevde vi en erfaren høyrepolitiker som tok oss på alvor og lyttet til det vi fortalte. Vi satte stor pris på at han hadde forstått budskapet og gikk inn for en kommunal barnehage, forteller Mette Stag.

Åpent møteI tillegg til å arbeide politisk, arrangerte Fagforbundet og Utdanningsforbundet et åpent møte der rådgiver Linn Herning fra For Velferdsstaten fortalte om hvordan private aktører bygger opp overskudd gjennom selskapsdannelser som kjøper tjenester fra hverandre. Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag ga innsikt i kommunens utgifter ved å virksomhetsoverdra

ansatte til et privat selskap, men samtidig ha ansvaret for at de beholder pensjonsbetingelsene.

– Innlederne var flinke til å gi grundig informasjon uten å gå til angrep på private barnehager eller kommunen som ønsket å utrede privat drift, sier Røseth Hanssen og Stag.

Kommunal styringOgså politikere ble bevisste på problem stillinger rundt finansiering, ansvar og styringsmuligheter.

– Kommunen har ansvar for full barnehagedekning og for tilbudet til barn med spesielle behov. Våre politikere skjønte derfor at det også kan være lurt å ha styring med driften, sier Røseth Hanssen og Stag.

Da saken ble presentert for formannskapet og kommunestyret, var det også tydelig at argumentasjonen fra foreldre, ansatte og tillitsvalgte hadde nådd fram. Frp fremmet et utsettelsesforslag for å utrede alternativ og privat drift, men det fikk bare deres egne fire stemmer. Resten av politikerne stemte for en kommunal barnehage.

– Vi var mange som sto sammen og påvirket beslutningen fra ulike sider, og det ga resultater, sier Inger Holøs, Mette Stag og May Elisabeth Røseth Hanssen.

«Dette er en seier for de ansatte i barnehagene på Tjøme.»

fel_08-09.indd 9 11.06.14 14:57

10 < Fagbladet 6-7/2014

D en grå bilen summer som en enslig flue gjen-nom Stavangers nattstille gater. Etter flere år i Nattpatruljen (se fakta) fins knapt et smug i byen som er ukjent for sykepleieren

bak rattet, Harald-Kristian Göbel. Sammen med kol-lega Elisabeth Rosland har han denne natta jobben med å rykke ut når noen av byens innbyggere trykker på trygghetsalarmen.

Farligst på jobbenEn time inn i nattvakten har de allerede registrert 12 alarmer som de sjekker ut i tur og orden. Når alarmen går, vet Elisabeth og Harald-Kristian aldri hva som møter dem når de låser seg inn i folks hjem.

Vold og trusler er et omfattende problem i deler av helse- og sosialsektoren. To av ti sykepleiere har blitt utsatt for vold på jobb, ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse. Dette er skyhøyt over de fleste andre yrker. I gjennomsnitt opplever kun tre prosent å bli utsatt for vold eller trusler på jobb.

Og kvinner er mer utsatt enn menn. Halvparten av alle voldstilfeller mot kvinner i 2012 skjedde på arbeids-plass eller lærested, og dette er en betydelig høyere andel enn tidligere år.

Alene i nattaDet er mørkt i den trange gaten i Stavanger sentrum. Der Elisabeth og Harald-Kristian parkerer bilen er ikke

Tema: Vold mot ansatte

En alarmknapp gir trygghet for de som trenger hjelp. Men jobben er ikke ufarlig for ansatte som rykker ut til alarmstedet.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MARIE VON KROGH

jobben eren risiko

når

«Da vi kom inn i den mørke gangen, sto beboeren og siktet mot oss med en gjenstand.»

fel_10-14.indd 10 11.06.14 11:59

Fagbladet 6-7/2014 < 11

et menneske å se. Denne gangen er det pårørende som har tatt kontakt og bedt om at Nattpatruljen tar en tur innom for å sjekke deres gamle far som har falt tidligere i dag.

Strålene fra Elisabeths lommelykt leter seg fram til hus-nøkkelen, hun setter den i døra og vrir om.

Har følt seg truetFor et år siden rykket Elisabeth og en annen kollega ut til den samme adressen. Den natta glemmer hun ikke så lett.

– Da vi kom inn i den mørke gangen, sto beboeren og siktet mot oss med en gjenstand. Jeg kunne ikke se hva det var, så vi rygget bakover mens vi snakket rolig: Vi er

I eller ved egen eller andres bolig

Arbeidsplass eller lærested

Annet sted eller ukjent

Tilfeller av vold mot kvinner

etter gjerningssted 2012 50%

35%

11%

På offentlig sted

Når blir de ansatte utsatt for vold?• Når de jobber med bru-

kere som opplever sykdom, avmakt og mangel på kom-munikasjonsmuligheter.

• Lav bemanning, stor utskiftning blant de ansatte, utstrakt bruk av ekstravakter og mangel på kompetanse øker risikoen.

Kilde: Fafo

Kilde

: SSB

<

fel_10-14.indd 11 11.06.14 11:59

12 < Fagbladet 6-7/2014


fra hjemmesykepleien, du har trykket på alarmen… Men han slo etter oss, så da var det bare å trekke seg ut. Vi går aldri inn i diskusjoner i slike tilfeller.

– Er du redd for å gå inn her igjen?– Nei, nå vet han at vi kommer. Men vi må være forsik-

tige, sier Elisabeth mens hun åpner døra forsiktig. Den åpner seg bare på gløtt, og så er det stopp. Beboeren har satt på sikkerhetslenken. Hadde mannen selv trykket på alarmen, måtte de bedt om hjelp fra politi eller brann-vesen for å komme seg inn. Nå kjører de videre.

Mangler informasjonBegge er enige om at det kan være skummelt å låse seg inn i en mørk og fremmed gang midt på natta.

–Når du kommer inn i et mørkt hus, er det ikke alltid lett å orientere seg. Derfor gjelder det å være føre var, bruke alle sanser når du kommer inn, sier Harald-Kristian og forteller at de ofte må gå rundt og lete etter folk.

– Vi vet jo ikke hvor de ligger eller sitter når vi kommer. Et sted var huset fullt av ungdommer. Nede i kjelleren fant jeg brukeren, forteller Harald-Kristian.

Må være på vaktAlle ansatte i Nattpatruljen skal ha gjennomgått kurs i terapeutisk aggresjonsmestring (TAM), men flere av dem

som jobber der er ikke faste, og har heller ikke gjennom-gått kurset.

Når noen har opplevd en uønsket hendelse, tas TAM også opp på personalmøter.

Hans Kristian har bakgrunn fra psykiatrien, og trekker også på erfaring og kunnskap derfra:

– Der lærte vi å være på vakt; hvor stiller du deg, hvor retter du blikket, detaljer som kan være viktige om det oppstår en truende situasjon. Men jeg tror alle her er vare på dette, er årvåkne og i beredskap om de ser noe uvan-lig, sier Hans Kristian.

Ofte aleneVanlig prosedyre i Nattpatruljen er at de skal være to som går sammen på hjemmebesøk. I praksis er det annerledes, og mange av de ansatte kjører ofte alene.

Avdelingsleder for Nattpatruljen, Toril Stensgårdbakken Olsen, understreker at ingen blir pålagt å kjøre alene.

– Jeg har gitt klar beskjed om at hvis noen føler seg presset til det, må de varsle leder umiddelbart. På enkelte adresser er det ikke lov å kjøre alene uansett.

Harald-Kristian er en av dem som tidligere har kjørt mye alene, men gjør det ikke lenger:

– Når noen av oss godtar å kjøre alene, viser vi at det går an, og det kan lett legge et press på dem som føler

HVA VENTER? På noen adresser skal hjemmetjenesten ha med politi når de går inn, men den opplysningen er ikke tilgjengelig for Elisabeth Rosland og Harald-Kristian Göbel når de låser seg inn.

Dette sier lovenArbeidstaker skal, så langt det er mulig, be-skyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre (Arbeids-miljøloven § 4-3).

BEKMØRKT: En liten lommelykt er ofte eneste lyskilde når Nattpatruljen låser seg inn i en ukjent bolig.

NATTELIV? I folketomme gater kan sykepleierne i Nattpatruljen være et lett bytte.

fel_10-14.indd 12 12.06.14 09:45

Fagbladet 6-7/2014 < 13

ubehag ved å kjøre alene. Derfor mener jeg det er usoli-darisk å kjøre alene, og har valgt å si nei til det.

Melder ikke fraDet er bedre å varsle en gang for mye enn ikke å varsle hvis man er usikker, er Nattpatruljens motto. I praksis fungerer det ikke helt slik. I fjor meldte de ansatte om ni uønskede hendelser. I virkeligheten er det mange flere, mener avdelingsleder Toril Stensgårdbakken.

– Jeg er sikker på at dette er kraftig underrapportert. Når jeg spør om uønska hendelser i personalmøter, kom-mer det ofte fram at noe har skjedd. Men det har ikke vært kultur for dette i hjemmesykepleien, og det tar lang tid å endre holdningene.

– Jeg forklarer at rapporteringen er for deres egen skyld. En uønsket hendelse kan resultere i posttraumatisk stress flere år seinere. Da kan det være avgjørende for retten til yrkesskadeerstatning at hendelsen ble rapportert da den skjedde, sier avdelingslederen.

Kunne vært unngåttNoen tilfeller av vold og trusler kunne vært unngått om de ansatte hadde opplysninger om brukerne tilgjengelige i bilen, mener sykepleierne som krysser fram og tilbake gjennom Stavanger-natta.

Nå går alarmen igjen. En skingrende ringetone, dis-playet på mobiltelefonen lyser opp i nattmørket, og en metallisk stemme leser opp navn, telefonnummer og adresse på den som har trykket på alarmen.

– På noen adresser skal hjemmetjenesten ha med politi, og dette burde automatisk opplyses på alarmen, mener Elisabeth.

Slik systemet er nå, risikerer sykepleierne å møte opp i t-skjorte, mens politiet ville stilt med skjold. Et nettbrett med journalopplysninger i bilen ville dekket informa-

Nattpatruljen i Stavanger• Seks team dekker hele

kommunen hver natt. Det skal være to perso-ner på hvert team.

• Ett team med to syke-pleiere mottar og rykker ut på alarmer fra hjem-meboende brukere.

• De fem andre teamene kjører etter faste lister og er betjent av syke-pleiere, hjelpepleiere og pleiemedarbeidere.

• Et spesialteam for rus og psykiatri (Rop) har overtatt en del av hjemmebesøkene som tidligere lå under Nattpatruljen.

• Når det er for få på vakt, kjører noen av de ansatte alene på natta.

<

SPENTE: Elisabeth Rosland og Harald-Kristian Göbel er glad de er to på vakt i Nattpatruljen. De vet nemlig ikke hva som venter dem hos nestemann som utløser alarmen for å få besøk.

Hvor ofte utsettes ansatte for vold?To av ti sykepleiere er blitt utsatt for vold i løpet av de siste tolv månedene. Tre av fem ansatte i tjenester for psykisk utviklingshemmede, på barneverns-kontor og i barnevernsinstitusjoner har opplevd vold eller trusler om vold på jobb.Seks av ti Nav-ansatte ble truet med vold i 2013, enten mot dem selv eller mot kontoret de arbeider på.

En av fire arbeidstakere som er utsatt for vold, sier at det alltid eller nesten alltid skjer når de jobber alene.Kvinner utsettes for mer vold og trusler på arbeidsplassen enn menn.Halvparten av alle voldstilfeller mot kvinner i 2012 skjedde på arbeidsplass eller lærested, en betydelig høyere andel enn tidligere år. Kilder: Nav, Fafo, SSB

fel_10-14.indd 13 12.06.14 09:45

14 < Fagbladet 6-7/2014

sjonsbehovet, og gjort nattjobben mindre risikofylt for sykepleierne på utrykning.

Skremmende opplevelserNå står Nattpatruljen utenfor en stor bygård der trygg-hetsalarmene kommer tett. Det er absolutt ikke dramatisk hver gang, understreker Elisabeth.

– Ofte har folk trykket på alarmen ved en feil. Men vi vet aldri. Plutselig står du der med lommelykten i en frem-med gang og blir møtt av en aggressiv bruker. Noen hal-lusinerer, andre er bare engstelige. Heldigvis går det som regel greit å snakke dem ned igjen, sier sykepleier Elisa-beth Rosland før hun forsvinner inn gjennom nok en inngangsdør.

Fra Arbeidstilsynets veilder om vold og trusler:• Vold og trusler skal rapporteres og

registreres. • Det er store mørketall, mange som

utsettes for vold og trusler, rapporter ikke om det.

• Mange unnlater å rapportere fordi de anser vold og trusler for å være

en del av jobben.• Skriftlige rutiner, tilstrekkelig

bemanning, medvirkning og opplæ-ring kan bidra til å forebygge vold.

• Tids- og arbeidspress kan gjøre at planlagte tiltak mot vold og trusler ikke gjennomføres.

– Flere må varsleAltfor få varsler om avvik og ulovligheter på jobb, sier leder i Fagforbundet Stavanger, Annette Dahl Wiig.

– Noen lar være å varsle fordi de ikke har kunnskap om hvordan det gjøres, men det er også mange som ikke tør, sier fagforeningslederen, som mener det er en fryktkultur i Stavanger kommune.

– Noen ledere gjør jobben sin og oppfordrer de an-satte til å varsle. Men en del ledere er redd for varsling fordi de tror det vil sette dem i et dårlig lys som ledere. Det er et alvorlig problem fordi konsekvensene av res-sursmangel og kutt i for eksempel helse- og omsorgs-sektoren ikke blir synlig for politikerne, sier Dahl Wiig.

• Tidspress, høyt arbeids-tempo, overtidsarbeid.

• Krav om å ta raske og kom-pliserte beslutninger.

• Oppgaver uten nødvendige ressurser til å utføre disse.

• Arbeidsoppgavene krever kunnskap og ferdigheter man ikke har.

• Manglende forutsigbarhet og utrygghet på arbeidsplassen.

De som har vært utsatt for vold og trusler oppgir oftere disse arbeidsbetingelsene enn ansatte som ikke er rammet av vold:

DET RINGER: Vold kunne vært unngått om de ansatte hadde flere opplysninger tilgjengelig i bilen, mener sykepleierne som krysser fram og tilbake gjennom Stavanger-natta.


fel_10-14.indd 14 11.06.14 11:59

Fagbladet 6-7/2014 < 15Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

Oppgrader ditt anlegg til digital radio med DAB-/DAB+ og FM-mottakersom kobles til AUX-In inngangen. Fjernstyring av kanalvalg og lydstyrke• Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang• Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller• Lagrer musikk på USB-minnepinne • Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.)• Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig)• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll medfølger (til CD- og USB-bruk)• Massivt hus i eikefi nér • Mål (b/d/h): 51x35x22 (51 åpent) cm

2.999,-Veil.: 3.499,-

Kun:

- markedets mest komple� e musikkanlegg

BESTSELGER!

Spiller radio Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Lagrer musikk

Oppgrader ditt anlegg til digital radio med DAB-/DAB+ og FM-mottaker

DAB-FM-mottaker/adapter

Kun:

699,-

USB minnepinne 8 GB

Platerengjøringssett

Platebord

Kun:

199,-

USB minnepinne 8 GB

Kun:

299,-

Platerengjøringssett

Kun:

899,-

Nostalgi_Fagbladet_230x280.indd 1 14.05.14 06:13fel_15.indd 15 11.06.14 09:37

16 < Fagbladet 6-7/2014

S temningen er dyster i Akasia, selskapet som Bergen kirkelige fellesråd (BKF) opprettet for å skille børs og katedral. Omkring 15 kolleger er sagt opp, og flere skal omplasseres. Masseopp-

sigelsene kom usedvanlig brått etter at selskapet er pålagt å kutte 20 millioner kroner. De 15 ansatte som må gå fra sine faste jobber, er hovedsakelig håndverkere.

– Det er klart folk syns det er urettferdig at det er gutta som har stått på for å få butikken til å gå rundt som mister arbeidsplassen sin, mens ledelsen får bli, sier Alexander Myrtvedt, hovedtillitsvalg og leder av Fagforbundet Kirke i Bergen.

Han har fulgt hver og en av de oppsagte inn til de tunge samtalene om oppsigelse.

Ett år i driftI november 2012 opprettet Bergen kirkelige fellesråd sel-skapet Akasia for å skille menighetsarbeidet fra ansvaret for å forvalte innbyggernes gravplasser og kirker, samt forvaltningen av eiendommer.

Akasia kastet seg ut i det private bygg- og eiendoms-markedet. De kjøpte opp menighetsbarnehager og private barnehager. I løpet av 2013 kjøpte Akasia åtte barnehager i Bergen. På to år har selskapet økt fra 400 til 550 ansatte, og har i år et budsjett på 500 millioner.

Kirkelige fellesråd har som hovedoppgave å forvalte kirker og gravplasser i kommunene BKF har en uvanlig organisering i forhold til andre. Mange kirkelige fellesråd har holdt et øye med omorganiseringen i Bergen for å se om det er en god løsning for framtia.

Men bare et drøyt år etter opprettelsen går selskapet til masseoppsigelser, som er betegnelsen på oppsigelser over ti ansatte.

– Økonomistyringen er i hvert fall ikke et eksempel til etterfølgelse, kommenterer Myrtvedt tørt.

Nye økonomirutinerI midten av mars ble det slått alarm. Akasias ledelse er pålagt å kutte 20 millioner kroner inneværende år.

– Vi må ta selvkritikk for at dette kom for sent opp i dagen. Vi må endre på rutinene for økonomistyring. Hadde vi avdekket minustallene tidligere, kunne vi gjort andre grep, sier Kjell Bertel Nyland, som er kirkeverge i BKF som eier Akasia.

Han bekrefter at ingen i ledelsen går, men at oppsigel-sene har fått konsekvenser ved omrokkeringer av ledelsen på ulike nivåer.

i kirkelig fellesrådToppledelsen visste ikke om blodrøde underskuddstall. 20 millio-ner kroner må kuttes i år. Nå har Bergen kirkelige fellesråds selskap Akasia på kort varsel sagt opp 15 ansatte. Men ledelsen sitter trygt.Tekst: TITTI BRUN Foto: EIVIND SENNESET

Dette er sakenMars: Ledelsen i Bergen kirkelige fellesråd visste ikke om underskuddet i datterselskapet Akasia.April: Fagforbundets tillitsvalgte varsles om underskuddet på nesten 13 millioner kroner.Mai: Akasia sier opp omkring 15 ansatte. Skal kutte 20 millioner inneværende år: Driftsutgifter på kirkebygg og gravplasser kuttes med 7,8 millioner kroner, investeringer på fire millioner utsettes, og innføring av normal arbeidstid skal redusere utgifter med 3,4 millioner.

fel_16-17 .indd 16 11.06.14 14:20

Fagbladet 6-7/2014 < 17

Blanding av børs og katedralKirkevergen tror ikke det blir flere oppsigelser, og han regner med at selskapet er i balanse ved årsskiftet.

– Vi jobber intenst for å skaffe flere oppdrag i mar-kedet. Vi har et flott fagmiljø med håndverkere med spesialkunnskap. Det er viktig for oss å ha denne kompetansen blant våre ansatte, slik at vi har nød-vendig kunnskap om restaurering av blant annet mid-delalderkirker.

Barnehager og kommersielt vedlikeholdsarbeid er ikke vanlige primæroppgaver for kirkelige fellesråd. Hvorfor satser BKF så tungt på disse områdene?

– Det handler om ideologi, økonomi og samfunnsansvar. Det begynte med at vi kjøpte de små menig-hetsbarnehagene, og for å få stordriftsfor-deler har vi kjøpt opp flere. Vi har dyktige håndverkere og kan utføre all slags vedlikehold internt. Flere oppdrag sikrer at vi kan beholde verdifull kompetanse i egne rekker.

Gjenoppbygge tillittKirkevergen er godt fornøyd med samarbeidet med de tillitsvalgte. Det som begynte med varsel til et 30-talls ansatte, er i prosessen redusert til 15 oppsigelser.

– Ting har skjedd veldig fort, men ledelsen har opptrådt korrekt, og vi har samarbeidet så godt som mulig, bekrefter hovedtillitsvalgt Myrtvedt. Han er opptatt av rasktå få til en sunn drift.

– Parallelt må vi jobbe med å bygge opp tillitt igjen både internt og i markedet.

Bergen kirkelige fellesråd (BKF)I 2012 opprettet BKF selskapet Akasia, som nå har ca. 550 ansatte og et budsjett på 500 millioner. Det drifter og har vedlikeholdsansvar for 27 gravplasser og 70 bygg, herav 34 kirker, 5 kapeller og 12 barnehager.Selskapet er delt inn i fire hovedområder:• Seksjonen for Gravplassforvaltning ivaretar innbyggernes

rettigheter innenfor gravplassområdet. 22 ansatte.• Eiendomsseksjonen har gjennom sine nærmere 160

medarbeidere et fagmiljø innenfor nybygg, nyanlegg, rehabilitering, vedlikehold og drift.

• Barnehageseksjonen eier og driver 18 barnehager med rundt 350 ansatte

• Akasia regnskap AS har regnskap for barnehager, kirke og ideelle organisasjoner som spesialfelt. Kilde: Akasia

BØRS OG KATEDRAL: Bergen kirke-lige fellesråds (BKF) heleide selskap Akasia sier opp 15 håndverkere, men Mariakirken skal tross dette være ferdig restaurert neste sommer.

«Hadde vi avdekket minustallene tidligere, kunne vi gjort andre grep.»

Kirkeverge Kjell Bertel Nyland

fel_16-17 .indd 17 11.06.14 14:20

18 < Fagbladet 6-7/2014

N orlandia Barnehagene sa opp tariffavtalen de hadde i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og hopper på en avtale med dårligere pensjonsrettigheter, blant annet fordi den

ikke tilbyr avtalefestet pensjon (AFP) for ansatte over 55 år. Pensjonsordningen blir generelt dårligere også for de fleste under 55.

Men i informasjonsbrevet som Norlandia sendte til alle medarbeiderne, står det ikke ett ord om dette. Tvert imot er bare én setning uthevet: «Det er med andre ord ingen tariffer eller annet som endrer seg med dette.»

Sjokkerte ansatteNorlandias påstand om at ingenting endrer seg er feilin-formasjon som rammer Dina Helene Stefanussen (62) hardt. Hun har i 26 år arbeidet full tid i barnehager i Tromsø. De siste 15 i en barnehage eid av Norlandia.

Dina er en av dem som taper en million kroner, fordi hun har mistet muligheten til å gå av med AFP. Det til-svarer et tap på 200.000 kroner årlig i de fem årene fra hun er 62 til 67 år.

– Ingen av oss skjønte hva brevet fra arbeidsgiver faktisk innebar. Jeg fikk sjokk da tillitsvalgte fra Fagforbundet forklarte konsekvensene, sier Dina.

Mister trygghetenBrevet framstiller tariffhoppingen som en rutinemessig endring uten konsekvenser for den enkelte ansatte. Ingen

steder varsler arbeidsgiveren om at retten til AFP for-svinner.

For Dina er det dobbelt bittert at hun ikke fikk vite om dette.

Hun vil gjerne fortsette å jobbe, men har en yrkesskade etter at et barn akte i full fart inn i henne bakfra. Hun er innvilget yrkesskadeerstatning, men har trent seg opp igjen til å jobbe 100 prosent.

– Jeg holdt på å bli stein, gale, tullat av å måtte gå hjem-me, jeg er så fornøyd med å være frisk og tilbake på jobb, sier hun med et stort smil.

Hun vil gjerne jobbe lenge, men er realistisk i forhold til at hun kanskje ikke klarer å jobbe helt til 67 år. Det har vært godt å vite at hun i så fall kunne velge å gå av med AFP.

Nå er denne muligheten brått fjernet. Uten at arbeids-giver fortalte henne e det.

Vil ikke garantere28 ansatte i Norlandia er fratatt AFP uten at de har fått beskjed om dette.

– Er dette en bevisst feilinformasjon? – Nei, vi legger mye tid i ikke å feilinformere, og aldri

bevisst. Vi ønsker å få til overgangsordningen som ivare-tar de som normalt ikke rekker opptjening i ny ordning, svarer Yngvar Tov Herbjørnssønn, direktør i Norlandias barnehagedivisjon.

Han forsikrer at dersom noen kommer i klem mellom

Dina taper en million

Norlandia Barnehagene feilinformerte sine ansatte i 51 barnehager. Dina og 27 av hennes kolleger over 55 år taper en million AFP-kroner hver.

Norlandia feilinformerte:

Tekst og foto: TITTI BRUN

TariffhoppingEn bedrift eller virksomhet melder overgang til en annen arbeidsgiverforening for å komme inn under en annen tariffavtale – som regel i den hensikt å redusere kostnadene, for eksempel pensjons-utgifter.

fel_18-19.indd 18 11.06.14 14:28

Fagbladet 6-7/2014 < 19

Dette bør du vite om aFp hvis du er 55+Pensjonsrettighetene du har opparbeidet blir endret i samme øyeblikk din ar-beidsplass privatiseres eller arbeidsgiver velger en ny arbeidsgiverorganisasjon. Norlandia-barnehagene har gått fra avtalen med Private Barnehagers Landsforbund (PBL) til Spekter. • Du går fra ytelsesbasert

til innskuddspensjon, dvs. at risikoen fl yttes fra arbeidsgiver til arbeids-taker.

• Hvis du ikke fyller kravet om at du har jobbet sju av de siste ni årene i en privat AFP-ordning, mister du hele AFP-pensjonen. Det rammer alle arbeids-takere som er 55 år eller mer.

• Særaldersgrensene på 65 år, som blant annet hjelpepleiere, hjemme-hjelpere og renholdere har, blir borte.

Skal synliggjøre ditt pensjonstapI vårens tariffoppgjør av-talte Fagforbundet og KS at kommunene skal kartlegge konsekvenser for ansattes AFP- og pensjonsvilkår før de legger tjenester ut på anbud.

Disse reglene gjelder ikke for private virksomheter som hopper fra en tariff-avtale til en annen.

EN AV 28 ANSATTE: Dina Helene Stefanussen (62) har jobbet 26 år i barnehage. Med et pen-nestrøk har Norlandia fjernet hennes mulighet til avtalefestet pensjon.

gammel og ny ordning, vil de gå ut med informasjon til de ansatte og se på løsninger,

– Er setningen «Det er med andre ord ingen tariffer eller annet som endrer seg med dette» en garanti for at Dina beholder dagens AFP-rettigheter?

– Setningen er i sin kontekst ikke ment som noen garanti slik du spør. Vi søker alltid gode løsninger, og vil strekke oss for å få det til. Vår motivasjon for endring er ikke dårligere vilkår for noen. Skulle så skje, vil vi gå i dialog med den det gjelder og se hvilke individuelle løsninger som kan etableres, sier Herbjørnssønn.

Enten Norlandia eller Dina taper Pensjonsrådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet er svært overrasket over at Norlandia ikke har satt seg

grundigere inn i regler, og konsekvensene for de an-satte. Den nye AFP-avtalen innebærer at Norlandia må dekke kostnadene for avtalefestet pensjon for de ansatte over 55 år. Hvis de hadde beholdt den gamle, hadde de fortsatt å være en del av AFP-spleiselaget i PBL.

– Dina er en av de store taperne. Hadde hun visst konsekvensene, kunne hun søkt en ny jobb som tilbyr AFP for dem over 55 år, for eksempel i kommunen eller i en annen PBL-barnehage. Da hadde hun beholdt muligheten til å gå av før hun blir 67 år uten å tape 200.000 kroner i året. Nå er hun fratatt alle muligheter, og dette må arbeidsgiver rydde opp i, sier Fuglevaag.

– Slik de nye reglene er, må Norlandia fi nne indivi-duelle løsninger som vil koste nærmere 20 millioner for de 28 ansatte, sier Fagforbundets pensjonsekspert.

fel_18-19.indd 19 11.06.14 14:28

20 < Fagbladet 6-7/2014

– Jeg har måttet by på meg selv på en mer direkte måte enn det jeg vanligvis gjør på scenen. Det er min historie, min mor og min far det handler om, sier Kai Remlov.

I vår har han stått på scenen som Kai, sønn og pårørende til en mor på sykehjem. Ideen til stykket ble født i 2011. Da spilte Kai Remlov i et annet stykke av duoen Toril Goksøyr og Camilla Martens. Han hadde nettopp mistet moren sin etter et lengre opphold på sykehjem, og dette ble et samtaletema utenfor scenen. Samtalene ble til intervjuer, og manuskriptet som senere ble til teaterstykket Omsorg, er basert på intervjuer med Kai Remlov, Laila Goody og Liv Osa. De tre spiller søsken i forestillingen. Deres tre personlige historier er satt sammen til én – deres seks foreldre har blitt til to. På den måten spiller de litt seg selv, og litt noen andre. Men følelsene er deres egne.

– Var det sårt?– Ja, sårt var det. Men det blir ikke noe

godt teater hvis det er ikke er litt sårt. For at det skal bli interessant for folk å se på, må du gi noe fra inni deg selv, uansett hvilken rolle du spiller, sier Kai Remlov.

Mannen med den kraftige manken og mørke stemmen har passert 67 år og vært fast ansatt på Nationaltheateret i over førti av dem. Pensjonsalderen ved teateret er 70 år, men nestorer som Toralv Maurstad og Espen Schønberg har bevist at det slett ikke er noen absolutt grense.

– Jeg vil gjerne fortsette etter at jeg fyller 70 også, hvis det er noen som vil gi meg roller. Jeg kan ikke si at jeg opplever noen slitasje hva jobben angår. Ikke har jeg noen hobby heller, så det er ikke sånn at jeg går og gleder meg til jeg blir pensjonist og får bedre tid.

Han har riktignok en hytte på Hadeland som han reiser til så fort han har en fridag. Men det er kort nok vei til at han kan dra etter forestilling, male en vegg, kjenne gresset mellom tærne eller nyte et glass vin i solveggen og være klar på scenen igjen dagen etter. Bestefar har han også blitt, for ei jente på åtte som bor i samme bygård som ham i Vika. Han ser henne nesten hver dag, og henter på skolen hvis det passer sånn. Og har han spillepause en uke eller to, tar han gjerne en tur til Spania, som en ekte pensjonist. Men ettertraktet som skuespiller er han fortsatt, landet rundt. 17. mai var han Bjørnson på Aulestad, til høsten spiller han Ibsen i Trøndelag. Etter dét vet han ikke hvilken rolle som venter.

– Uforutsigbarheten er fortsatt det som tiltrekker meg mest ved dette yrket. Jeg får energi av ikke å vite hva min neste rolle er, og av ikke å vite hvordan kveldens forestilling blir. For det er forskjellig hver gang.

Uten at det har noen direkte sammenheng med den forestående pensjonsalderen, har skuespilleren bokstavelig talt gått fra sykehjem til sykehjem denne våren. Først som pårørende i Omsorg, siden som beboer

Han har stått på scenen i over førti år og spilt over hundre rollefigurer, fra Nissepappa til Hjalmar Ekdahl. Men nå har han prøvd noe helt nytt. Han har spilt seg selv for første gang.

Kai RemlovAlder: 67

Bor: Alene, har kjæreste, en datter, ett barnebarn

Yrke: SkuespillerAktuell: Har spilt i stykket Omsorg, om

norsk helsevesen, denne våren.

Tekst: ingvill BrYn rAmBøll Foto: WErnEr JUviK

Portrettet

Spilte seg selv

fel_20-22.indd 20 10.06.14 09:06

Fagbladet 6-7/2014 < 21

fel_20-22.indd 21 10.06.14 09:06

22 < Fagbladet 6-7/2014

i en versjon av Jean Genets Hushjelpene.

– Hushjelpene, spilt av Bjørn Skagestad og meg selv iført parykk og skjørt, har blitt gamle damer på et sykehjem. Det er en trist historie, men ikke noen kommentar til eldreomsorgen i Norge i dag, slik Omsorg var.

Stykket Omsorg, som hadde premiere i oktober i fjor, skulle egentlig bare spilles ti ganger. Men det ble ekstraforestillinger langt uti mars for fulle, men små, hus. Bare åtti publikummere var det plass til i salen hver gang. I første del av forestillingen sitter tilskuerne på et stillas høyt over scenen. Derfra er de vitner til morgenrutinene på et sykehjem. Noen faller, noen trenger hjelp til å spise, pleiere løper til og fra. En scene som kunne vært hentet fra et hvilket som helst sykehjem i Norge. Remlov har fått spørsmål om ikke politikere burde vært oppfordret til å se forestillingen.

– Vår oppgave er ikke å piske inn verken politikere eller andre. Teaterets rolle er kun å vise fram hvordan ting er, ikke å gi noen løsning på krisen i eldreomsorgen, sier skuespilleren.

Noen av de ansatte i omsorgssektoren fikk i alle fall høre og se Kai Remlov og hans rollefigur under Fagforbundets seminar Kreativ Omsorg på Hamar i april i år, der han gjestet med et foredrag om forestillingen. Både der og på de vanlige forestillingene har tilbakemeldingene vært overveldende positive og engasjerte, forteller Remlov.

– Det ble tydelig for meg at dette temaet

opptar veldig mange. På et eller annet tidspunkt i livet får mange av oss en slik omsorgsoppgave overfor foreldrene våre, og det gjør noe med oss og vårt forhold til dem. Og ikke minst til søsknene våre, sier Remlov.

I siste del sitter de tre søsknene i barndsomhjemmet sitt omgitt av gjenstander med gule lapper på. De gule lappene har navn på seg, og viser hvem som skal ha hva.

– Den delen av forestillingen viser at vi har veldig forskjellig syn på foreldrene våre og på barndommen, og på hvem som har stilt opp når de ble syke og gamle og trengte hjelp.

Selv var han den pliktoppfyllende sønnen da moren kom på sykehjem. Han besøkte henne hver uke, og ble spesielt imponert over hvordan de ansatte taklet kritikk, både fra pårørende og beboere.

– I noen situasjoner kan vi pårørende bli veldig forlangende og kritisere de ansatte når bemanningen er lav eller noe ikke går helt som det skal. Som sønn eller datter klarer du ikke å være rasjonell eller høflig

når du ser at mor eller far ikke blir godt nok tatt hånd om. Men dette er noe de ansatte har erfaring med og er forberedt på. De møter denne kritikken veldig profesjonelt. Jeg var også utrolig imponert over måten de taklet mors bistre kommentarer på. Folk som har veldig kort tid igjen å leve, gidder ikke å bruke den på å være høflig eller tekkes andre.

Kai Remlov forteller om hvordan moren gradvis endret personlighet etter at faren døde. Hun hadde vært fru direktør Arne Remlov hjemme på Eiksmarka i Bærum. Alltid pen, snill og høflig. Da hun ble enke, ga hun blaffen i alt det der. Hun drakk for mye, hun falt i trappen hjemme, og brannvesenet måtte plukke henne opp annenhver dag. Etter tre år i konstant beredskap, fikk Kai Remlov og søsknene hans endelig plass til henne på et sykehjem. Der ble hun til hun døde.

– Sykepleieren som var på vakt den kvelden, sa jeg måtte snakke til henne hele tida. Hørselen er visstnok det siste man mister. Så jeg satt der ved sengekanten og leste tekstene til en rolle jeg øvde inn på Torshovteateret, forteller han.

Erfaringen som pårørende i mange år og arbeidet med forestillingen har gitt Kai Remlov et nytt innblikk i Norges eldreomsorg. Men det har ikke gitt ham noen fasit på hva som kan gjøres for å få sektoren ut av krisen.

– Jeg skulle gjerne hatt et godt svar på hva som kan gjøres bedre i eldreomsorgen. Man kan si det trengs mer penger og flere ansatte, men jeg har ikke noe belegg for å si at det er så dårlig. Det jeg har sett som pårørende, har stort sett gjort meg mektig imponert. For de aller fleste som jobber i eldreomsorgen går innsatsen ut over det arbeidstida og instruksen krever. Det var for eksempel tre av pleierne på sykehjemmet som kom i begravelsen til min mor. Det hadde de ikke behøvd, men de gjorde det likevel. Det gjorde dypt inntrykk på meg.

Portrettet

«Det jeg har sett som pårørende, har stort sett gjort meg mektig imponert.»

fel_20-22.indd 22 10.06.14 09:06

Fagbladet 6-7/2014 < 23

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk.Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.30 dagers full returrett.

BESTILL I DAG!Vitalplus art. nr. 1001

Tlf. 69 39 90 40www.vitalplus.no

Oppgradert bestselger!

Medisinsk godkjent

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.

Medisinsk godkjentSirkulasjonsstimulator

Medisinsk godkjent apparat som brukesav tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulererblodsirkulasjonen i ben og føtter.Resultatet er at føttene og leggmuskleneutvider og trekker seg sammen -på samme måte som å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk,i valgfri stilling.Behandlingen gjøressittende i 10 - 30 minutteretter behov, mens du lesereller ser på TV.Helt uten smerte.Passer til alle aldre.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag -er leggkrampene mine borte!

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og erveldig fornøyd - kalde føtter er historie -takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

,,

ØK BLODSIRKULASJONENI BEN OG FØTTER!

Nå kun

1295,-Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.•

•

•••

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager.Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre,nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

GRATIS!

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

Fagbladet_VitalPlus_230x280.indd 1 27.09.13 21:36fel_23.indd 23 11.06.14 09:38

24 < Fagbladet 6-7/2014

Siv KjøllmoenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

Forsikring på risikable opplevelser

Tvungne eller frivillige hjelpemidler

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LO-favør og Sparebank1.

Arne LøsethTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Siv Kjøllmoen

Arne Bernhardsen

Magne Gundersen

Arne Løseth

SPØRSMÅL: Kan daglig leder i en barnehage pålegge alle ansatte å ta i bruk alle tilgjenge-lige hjelpemidler (for eksempel stellebord med heve- og senkefunksjon, påklednings-krakk og liknende) uansett om en ansatt mener han eller hun ikke trenger slik avlastning? Kravet om hjelpemidler kom fra verneombudet i sin tid, men ikke alle vil bruke utstyret. G.J.

SVAR: Ved vernerunde og risikovurdering har dere kommet fram til at dere trenger hjelpemidler for å forebygge muskel- og skjelettplager. Løft av barn, som tilsvarer rundt 15 kilo pr. løft, vil i seg selv være en mindre risiko for muskelbe-lastninger eller plager hvis løftet kan utføres under ideelle forhold, det vil si med strak rygg, sentrert vekt, rolige og kontrollerte bevegelser uten andre forstyrrende elementer. Slik er vel neppe hverdagen til de ansatte i landets barnehager. Det er litt sprellende barn i en litt oppjaget situasjon, kanskje er det også litt trangt.

For ansatte i barnehager er eksponering av tunge løft, arbeid sittende på huk og dårlig ergonomisk tilrettelegging særlig stor. Du kan lese mer om

dette på sidene til Statens institutt for arbeidsmiljøfors-kning, www.stami.no.

Derfor har fl ere barnehager gått til innkjøp av stellebord som kan heves og senkes, påkledningskrakker og liknende. I tillegg er det prøvd ut måter å «myndiggjøre» de små til å kle på seg selv og klatre opp i arbeidshøyde. Alle disse tiltakene virker veldig positive.

I transport-bransjen ble løftelemmen montert bak på alle biler på 1980-tallet. I begynnelsen protesterte mange mot det de mente var et tidssløsende og unødvendig hjelpemiddel. I en viss grad var det disiplin og tydelige konsekvenser for dem som ikke brukte utstyret som fi kk endret ukulturen. Mange forebyggingstiltak inneholder usikkerhet: Virker det? Trenger vi det når folk opplever seg som friske nok til å klare oppgaven uten hjelpemidler?

Ingen vil i utgangspunktet bruke utstyr som hefter dem i jobben, reduserer deres egen-kontroll eller fører til at de føler seg overkjørt. Skal disse tiltakene virke, kreves det at de oppleves som et gode og har legitimitet. Det er ofte lurt å invitere bedriftshelsetjenesten eller en rådgiver i helse, miljø og sikkerhet for å gi tilstrek-

kelig informasjon og opplæring. Øvelse gjør mester. Slik er det også med nytt utstyr som er innkjøpt med et godt omsorgshjerte.

Arbeidsgiver har plikt til å legge forholdene

til rette for alle arbeidsta-

kere, og arbeids-

takere har medvir-

kningsplikt som fram-

hever plikten til å bruke verne-utstyr og hindre helseskader.

Arbeidsgiver/arbeidsleder kan i en viss utstrekning instruere arbeidstakere til å utføre arbeid på en spesiell måte.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

SPØRSMÅL: Vil jeg være dekket under punkt E2 i LOfavørs reiseforsikring for reiser til land som Utenriks-departementet (UD) fraråder å reise til? S. B.

SVAR: Når UD kommer med et såkalt reiseråd, vil du ikke

være dekket av reiseforsikrin-gen om du likevel reiser til landet eller regionen.

Punkt E2 i vilkårene gjelder blant annet erstatning ved avbestilling av reisen på grunn av reiseråd fra UD. Vanligvis vil billettutsteder, som charter-selskap, fl yselskap, hotell og

liknende, refundere dine utlegg.

Ved reiseråd som kommer på kort varsel, mindre enn tre døgn før avreise, vil du også kunne få dekket dine utlegg i forbindelse med kansellering.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

BARE SPØR

fel_24-25.indd 24 11.06.14 09:19

Fagbladet 6-7/2014 < 25

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

HøytidsturnusSPØRSMÅL: Jeg ser et innlegg om høytidsturnus i Fagbladet nr. 12/2013 der dere svarer at det ikke er anledning til å ta ferie på høytidsdager.

Dette syns jeg er veldig rart da ferieloven ikke skal være til hinder for at det inngås avtale om bedre løsninger for arbeids-takere, mens adgangen til å avtale dårligere ordninger er begrenset!

Hvis en avdeling har vikarer som gjerne ønsker å jobbe helligdager, ser jeg ingen hindringer for at andre kan ta feriedag på en helligdag. Helligdagstillegget tilfaller jo den som faktisk jobber denne dagen, og ikke den som tar ferie!

Undrende

SVAR: Ferieloven definerer virkedager til å være alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Det betyr at det ikke kan tas ferie på helge- og høytidsdager. Hvis du tar en ukes sammenhengende ferie i den uka det er Kristi Himmelfart, skal ferien forlenges med en dag. Dette er årsaken til at det kan være vanskelig å ta ut ferie i uker med enkelte helligdager.

Det er ikke anledning til å inngå andre ordninger for de ansatte enn det ferieloven sier, så framt ikke tariffavtalene sier noe annet.

Det betyr at den enkelte arbeidstaker ikke kan forhandle fram andre ordnin-ger enn lovens tekst. Arbeids-giver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister

med den enkelte arbeidsta-ker eller vedkommendes

tillitsvalgt. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tida for

ferien innenfor de grenser som følger

loven. Siv Kjøllmoen,

rådgiver i forhandlingsenheten

Prosenttillegg ved overtidsarbeidSPØRSMÅL: Jeg har et spørs-mål angående prosenttillegg. I vår avtale står det følgende: 4.4 Prosenttillegg for arbeidstakere med skift/turnusarbeid og punkt 4.4.3 For overtidsarbeid som sammenlagt overstiger fire timer utført umiddelbart før eller etter ordinært skift samt for overtidsarbeid utført til andre tider enn de som framgår av pkt. 4.4.1 og 4.4.2.

Min tolkning er at når vi går en dagvakt fra klokka 7 til14, og jobber videre en vakt som går fra 14 til 21, så skal vi lønnes 100 prosent for hele vakta (14–21).

Hos oss praktiseres 50 prosent for de fire første timene og 100 prosent for de resteren-de. Håper dere kan oppklare hvordan dette regelverket egentlig skal fungere. M. Ø.

SVAR: Jeg er litt usikker på hvilken tariffavtale som gjelder i dette tilfellet.

Hvis vi tar utgangspunkt i hovedtariffavtalen i kommunal sektor, er overtidsgodtgjøring hjemlet i hovedtariffavtalen kapittel 1 paragraf 6. Prosenttil-legg for arbeidstakere med turnusarbeid er i punkt 6.6.

I ditt eksempel er overtida utført umiddelbart etter ordi-nært skift, fra klokka 14 til 21.

Punkt 6.6.2 nr. 2 sier at det er 50 prosent tillegg for overtidsar-beid utført de fire første timer umidlbart etter det ordinære skiftet. 100 prosent overtids-godtgjørelse slår først inn for overtidsarbeid som sammenlagt overstiger fire timer utført umiddelbart før eller etter ordinært skrift.

Det betyr at i ditt eksempel,

med overtid fra klokka 14 til 21, er det riktig praksis at det utbetales fire timer med 50 prosent og tre timer 100 prosent.

Bestemmelsen «sammenlagt overstiger» kan være litt vanskelig å forstå, og kan tolkes feil med å tro at det da skal være 100 prosent for alle timer bare man har mer enn fire timer.

Under viser jeg et eksempel som kan være klargjørende. Hvis vi ikke hadde hatt overtid som sammenlagt overstiger fire timer umiddelbart før og etter, kunne svaret på overtidsgodt-gjøringa i eksempelet bli seks timer 50 prosent og en time 100 prosent

Bestemmelsen i 6.6.3 vil være bedre enn bestemmelsen i 6.6.2 nr. 1 og 2 der det står at man får 50 prosent for overtidsarbeid

utført de to første timene umiddelbart før det ordinære skift og for de fire første timene etter det ordinære skiftet.

Eksempel: Kari jobber full stilling og har fast lønn og et avdelingsmøte i turnusen klokka 9 til 13. Hun blir bedt om å jobbe overtid med arbeidstid fra klokka 6 til 17.• Overtid: 7.00–9.00, to timer 50

prosent (hovedtariffavtalen kap. 1 § 6.6.2 nr. 1)

• Overtid: 13.00–15.00, to timer 50 % (HTA kap. 1 § 6.6.2 nr. 2)

• Overtid: 06:00 – 07:00, 1 time 100 % (HTA kap. 1 § 6.6.3 nr. 2)

• Overtid 15:00 – 17:00, 2 timer 100 % (HTA kap. 1 § 6.6.3 nr. 1) Overtidsgodtgjøringen blir fire

timer 50 prosent og tre timer 100 prosent.

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

fel_24-25.indd 25 11.06.14 09:19

26 < Fagbladet 6-7/2014

Når du vil læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet i tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr en rekke kurs, konferanser, studier og bestillingsoppdrag rettet mot offentlig sektor for å videreutvikle medarbeidere, eksempler er:

Les mer på fagakademiet.no

Bestillingsoppdrag:Fagakademiet er samarbeidspartner for utvikling av kompetanse iulike organisasjoner og virksomheter. Vi tilbyr aktuelle kurs, studierog konferanser, som vi skreddersyr slik at oppdragsgiver får:• tilpasset innholdet til organisasjonens behov og mål• tilrettelagt gjennomføring av kurs og studier på tidspunkter og steder som passer organisasjonens ansatte og/eller organisasjonens prosesser• best mulig læring/utvikling i organisasjonen

Kurs:

• Ansettelse og oppsigelse

• Arbeidsgivers styringsrett

• Ansattes ytringsfrihet

• Effektiv konfliktløsning, Jan Atle Andersen

• Den vanskelige samtalen

• Vold og voldsforståelse

• Saksbehandling og forvaltningsrett

• Pensjonsordningene i offentlig sektor

• Pensjonering eller framleis yrkesaktiv

• Kursstige bad

• Renholdsledelse

• Kurslederkurs i mestring av depresjon

og belastning (KiD, KiB, DU)

• Barn og unges forhold til digitale medier

• Nevrobiologisk forståelse av skader etter

omsorgssvikt og overgrep mot barn

• Funksjonshemmede og seksualitet

Konferanser:• Arbeidsmiljøkonferansen for Innlandet• Kommunaløkonomisk konferanse• Ny kommunereform - Demokratireform eller statlig tvang?

Studier (fra 5-60 studiepoeng):• Lederutdanning helse og omsorg• Aktiv omsorg• Veiledning og coaching• Høgskolestudiet Barne- og ungdomsarbeid

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

fel_26.indd 26 11.06.14 09:46

Fagbladet 6-7/2014 < 27

Kontor ogadministrasjon

«Det er dei same utfor-dringane vi ser her heime

som har råka kollegaer i EU så brutalt» Side 38

Seksjonsleder Britt Silseth

K Bryter arkivlovenArkivloven brytes i mange kom-muner. Nå varsler Riksarkivet tilsyn i alle kommuner for å få arkivpla-nene opp på dagsorden. Side 28

K CybersikkerhetDet er vanskelig å beskytte seg mot overvåkning på internett, og regler for bedre personvern kan ligge langt fram i tid. Fram til da er det lurt å vise nettvett. Side 30

K Enkle grep for å få sekstimersdagFOKUS: Hvis flere dagarbeidere går over til to skift – for eksempel ei uke fra klokka 6 til 12 og uka etter fra 12 til 18, vil det gi så stor produktivitetsøkning at det alene kan finansiere kortere arbeidstid, skriver Ole Roger Berg. Side 36

Trenger ikke annonsereTiltaksbedriften Ilas er populær i nabolaget. Her selger de unna sykler og datamaskiner til populære priser. Side 32

Foto

: Erik

M. S

undt

kon_27.indd 27 06.06.14 11:51

28 < Fagbladet 6-7/2014

kontor og administrasjon

Gir blaffen i arkivet

Alle skal ha nytte av en nettside. Nå er universell utforming lovpålagt. Videoer skal tekstes, bilder forklares og lenker understrekes. Farger skal være mulig å tyde av fargeblinde.

Tekniske nettløsninger bestilt etter juli 2014 er lovpålagt å ha universell utforming. Eksisterende nettsteder har frist fram til 2021.

– Målet med universelt utformede løsninger er at de er tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne, sier Malin Rygg, seksjonssjef, tilsyn for universell utforming av IKT i Direktora-tet for forvaltning og IKT (Difi).

Forskriften om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonstek-nologi er en del av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Difi skal føre tilsyn med at kravene blir fulgt, og de har opprettet nettsiden uu.difi.no med informasjon om hva forskriften betyr for din virksomhet eller for deg som bruker. NBM

TROR PÅ TILSYN: – Når et offentlig organ kommer på tilsyn, må ledelsen sette seg ned og høre hva vi har å si, sier Marius Bjørnson Hofstad i Riksarkivet. Han mener tilsyn kan gi et godt gjennomslag for arkivplanen.

Nettet er for alle

Utdanningsdirektoratet har sendt ut et høringsforslag om å opprette portørfaget.

Bakgrunnen er at Fagforbundet sammen med Spekter, Virke, KS og Delta har søkt om at portørfaget blir opprettet som nytt lærefag. Søknaden er anbefalt av Faglig råd for helse- og oppvekstfag.

I forslaget fra direktoratet skal faget ligge i utdanningsprogrammet for helse- og oppvekstfag, og skal bygge på Vg2 helsearbeiderfag, Vg2 helseser-vicefag eller Vg2 ambulansefag. KES

Vil opprette portørfag

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Mange kommuner bryter arkivloven, ifølge Riksarkivets kommuneundersøkelse. Tilsynskoordinator Marius Bjørnson Hofstad i Riksarkivet har blitt møtt med utsagn som «arkivloven er den jeg bryter med best samvittighet» fra kommuneledelsen når han har vært på tilsyn.

– Alle kommuner er ulike, men generelt prioriteres ofte arkiv lavt, sier Hofstad.

I Riskarkivets nylige kommuneunder- søkelse kom det fram at så mange som 170 kommuner mangler arkivplan, og dermed bryter de arkivloven.

– Det er en lovpålagt oppgave å ha arkivplan. Kommunen bør være seg sitt ansvar bevisst, legger Hofstad til, men understreker samtidig at utviklingen går i riktig retning.

– Ingen unnskyldningPå arkivplan.no kan kommunene få ferdige standardiserte maler.

– Malene forenkler arbeidet, og det fins derfor ingen unnskyldning for ikke å ha en

arkivplan, ifølge leder i faggruppa for arkivansatte i Fagforbundet, Sidsel Liborg.

Hun mener kommuner mangler arkivplan fordi ledelsen ikke har prioritert det.

– Arkivarbeid har vært en jobb som den sist ansatte gjerne blir satt til. Ofte en person med flere andre oppgaver i tilegg, sier Liborg.

Etterspør kompetanseLiborg mener det har blitt økt bevissthet om at en del av vår historie kan gå tapt hvis ikke arkivaliene blir ordentlig tatt vare på, og Marius B. Hofstad opplever at kommunele-dere etterspør arkivkompetanse oftere nå.

– Jeg ser en tendens til at ledelsen ønsker folk med arkivfaglig utdanning, sier han.

Arkivplanen er en indeks over ulike typer arkiv og fagsystemer. Uten den kan både innbyggere og kommuneadministrasjonen miste oversikten.

– Arkivplanen viser hvordan kommunen er organisert politisk og administrativt, og hvilke lover og regler kommunen må følge, avslutter Liborg.

Tekst: NINa BeRggReN MONSeN

Foto

: Mar

cus

Lieb

old,

Rik

sark

ivet

kon_28-29.indd 28 06.06.14 11:52

Fagbladet 6-7/2014 < 29

Nytt sykehus velger bort sekretæreneInnen nye Kirkenes sykehus åpner om fire år, kan 12 sekretærstillinger forsvinne. Helsesekretærene føler seg utsatt.

Hovedtillitsvalgt Anita V. Danielsen merker allerede at helsesekretærene mister arbeidsoppgaver.

– Vi føler oss som en ubenyttet ressurs. Vi får ikke brukt kompetansen vår, sier hun. Kollegaen hennes, Gunvor Devold, stemmer i:

– Vi mister oppgaver. I stedet gir vi opplæring til legene og sykeplei-erne for at de skal ta over vår jobb.

Ifølge Danielsen bruker legene mye tid på sekretæroppgaver, som koding, journalskriving og registrering.

– Dette arbeidet gjøres mer effektivt og kvalitetssikkert av helsesekretærene, legger hun til.

Færre skrankerKlinikksjef ved sykehuset, Rita Jørgensen, skriver i en e-post at hun ikke utelukker «noe jobbglidning fra leger eller sykepleiere til helsesekretærer.»

Hun bekrefter at klinikken vurderer å fjerne 12 merkantile stillinger, men at ikke alle nødvendigvis er helsesekre-tærer.

Det nye sykehuset skal ifølge Jørgensen ha færre skranker, og trenger derfor ikke like mange sekretærstillinger.

Vil avlaste legeneHelsesekretærene Devold og Danielsen skulle ønske at ledelsen så på helsesekre-

tærene med friske øyne i planleggingen av det nye, moderne sykehuset, og viser til tidligere artikler i Fagbladet om sykehus som har brukt kompetansen til helsesekretærene til å avlaste legene

ute på avdelingene (blant annet i nr. 9/2013 og 1/2014).

Mens ny teknologi tar over en del av de tradisjonelle oppgavene til helse-sekretærene, dukker det samtidig opp nye oppgaver hvor helsesekretærene kan være til nytte.

– Vi vil og kan jobbe på hele sykehuset, på laboratoriet og poliklinikkene og vi kan assistere legene, slik de gjør på sykehuset i Vestfold og Ringerike, sier Danielsen.

Tekst: NINa BeRggReN MONSeN

En e-post med spørsmål om hvor-dan de bibliotekansatte i Asker kommune burde kle seg, har skapt opphetet debatt.

E-postlista «Biblioteknorge» er et diskusjonsforum som et par tusen bibliotekansatte er innom så å si daglig. Spørsmålet om bekledning, og eventuelt uniformering, skapte heftig debatt, ifølge Morgenbladet. Det var Live Gulsrud, sjef for Asker bibliotek, som sendte e-posten.

– Bibliotekarene ved de store bibliotekene har behov for å gjøre seg til kjenne. Vi har 1300

besøkende om dagen, og mange av dem er nye brukere som ikke aner hvem som jobber her, og dermed spør de andre brukere om hjelp i stedet for de ansatte, sier hun til avisen.

Dette skapte debatt – noen seriøse, andre ganske tullete som at de ansatte bør gå med røde klovneneser.

Nyvalgt leder Mariann Schjeide i Norsk Biblio-tekforening syns det er trist at en slik debatt blir tøyset bort. Hennes forslag er store, synlige buttons i knallfarger. Da beholder de ansatte sin personlige klesstil, samtidig som de er lett å kjenne igjen, mener hun. PF

INgeN geVINST: anita V. Danielsen sier sykehuset vil kvitte seg med helsesekretærer og overlate oppgaver til sykepleiere og leger. – Jeg ser ingen økonomisk gevinst i dette. Legene er dyre helsesekretærer, sier hun.

Uniformsdebatt på bibliotekene

«Leger bruker i snitt kun 43 prosent av arbeidstida pasient-rettet. Det er uhen-siktsmessig, og vi mener det er et stort behov for mer merkantilt personell.»

Hege gjessing, president i Den norske legeforeningen på Fagforbundets

sykehuskonferanse 2014

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

kon_28-29.indd 29 06.06.14 11:52

30 < Fagbladet 6-7/2014

D en ene storebroren er fremdeles, som i Orwells roman, offentlige myndigheter.

– Hvor god oversikt denne storebroren har, ble vi gjort oppmerksom på av Edward

Snowden i fjor, sier Peter Hidas. Han har selv 50 års fartstid i IKT-bransjen, jobber nå i IT-selskapet Gartner og skriver regelmessig i nettbladet Computerworld.

– Snowden-avsløringene om USAs etterretning viste at alle er utsatt for overvåkning, fortsetter Hidas, og legger til at avsløringene inkluderte hemmelige avtaler mellom den amerikanske staten og mange av de kommunika-

sjonsplattformene vanlige mennesker bruker hver dag, som Facebook og Google.

Ny storebrorDet er disse nettselskapene som er vår nye storebror, ifølge Hidas.

Informasjonen du villig leg-ger igjen i Facebook eller Google, er gull verdt for store-bror og selskaper som ønsker å få deg som kunde.

– Det er lett å lokkes av alt som er gratis. Men hvis en tjeneste på internett er gratis, er det du som er produktet, advarer Hidas.

– Teknologien vi elsker er den samme som benyttes til å overvåke oss, understreker han.

– Vi tilbringer mer tid med smarttelefonen og nettbret-tet enn med ektefellene våre, legger han til med et skjevt smil.

Lillebroren er ifølge Hidas kriminelle selskaper. De

bruker opplysninger på internett til å stjele pengene dine eller rett og slett knabbe hele identiteten din.

– Må ta ansvarAsbjørn Magne Jørgensen, rådgiver på IT-seksjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune, tenker på personvern og sikkerhet hver eneste dag på jobb.

Han er på Fagforbundets fagdag for IKT-ansatte og støt-ter Hidas beskrivelse av det nye overvåkningssamfunnet.

– Folks kunnskap om hvem som «ser» dem på nettet er for dårlig, sier Jørgensen.

Han har jobbet med informasjonsteknologi siden den første datamaskinen dukket opp med to diskettstasjoner, som han selv sier, med en anelse melankoli i stemmen.

Stadige avisskriverier om nettvett er ikke nok, ifølge rådgiveren. Folk flest glemmer at sporene de legger igjen etter seg på internett, er sporbare og aldri forsvinner.

– Du må tenke nøye over hvilken informasjon du deler med alle andre i det store universet som internett er, ad-varer Jørgensen.

EU avsa nylig en dom hvor Google kan bli tvunget til å fjerne lenker til artikler om en privatperson fordi artik-lene var irrelevante og utdaterte. – Dette betyr ikke at informasjonen forsvinner, sier Jørgensen og minner om at dommen kun handler om å fjerne informasjon fra Googles indeks, ikke å fjerne den opprinnelige informa-sjonen som fortsatt blir liggende på nett.

Jørgensen mener IKT-ansatte har et særlig ansvar for å bevisstgjøre alle som jobber på en datamaskin.

– Ved å dele ut bærbare datamaskiner til alle elever i videregående skole, er også fylkeskommunen forpliktet

Overvåker

Storebror har i dag et overblikk som tyrannen og storebroren i George Orwells bok 1984 bare kunne drømme om. I tillegg har vi fått nok en storebror og en svært klåfingra lillebror, advarer IKT-ekspert. Tekst: NiNa BerggreN MoNseN Illustrasjon: colourBox.coM

«Hvis en online tjeneste er gratis, er det du som er produktet.» iKT-ekspert Peter Hidas

alt og alle

kon_30-31.indd 30 06.06.14 11:56

Fagbladet 6-7/2014 < 31

til å gjøre ungdommer oppmerksomme på nysgjerrige storebrødre og klåfingra lillebrødre, understreker Jørgen-sen.

IKT-ansatte installerer programvare i datamaskinene, men få av elevene er ifølge Jørgensen bevisst på hva datamaskinen egentlig inneholder når de får den.

– Alt er spennende for elevene, og de har få grenser for hva de legger ut på nett.

Håper på bedre regelverkEU er i ferd med å utarbeide nye regler for personvern, men det kan ta lang tid før de vil gjøre seg gjeldende.

– EU tenker svært annerledes enn USA på dette områ-det. Og de største internettselskapene, de som har mest å tape på strammere regler, er amerikanske, sier Hidas.

Han tror det vil gå minst ti år før et nytt regelverk er på plass.

– Fram til da må vi klare oss med det lappeteppet av regler som utgjør dagens virkelighet, sier Hidas.

Storebror med haukeblikkMange av produktene som brukes til overvåkning, hadde kanskje et høyverdig mål i utgangspunktet. Mye av teknologien ble oppfunnet etter 11. september 2001 i et forsøk på å beskytte seg mot terrorisme.

Det gjør overvåkningen enda mer paradoksal, ifølge Hidas.

Han bruker London som eksempel. Byen er overstrødd med en halv million videokameraer. I løpet av en to timers spasertur blir du fotografert tusenvis av ganger.

– Hvis målet er å få bukt med kriminalitet, tror jeg bedre gatebelysning er en bedre løsning, sier Hidas.

Han mener det er to måter å forholde seg til det nye overvåkningssamfunnet på: med et skuldertrekk eller med økt bevissthet. Men han tror det er umulig å melde seg helt ut.

– Du kan ikke lenger leve et fullverdig liv uten å legge igjen private spor på internett, avslutter ikt-ekspert Peter Hidas.

• Kun it-ansvarlige bør laste ned programvare på jobbmaskiner.

• Lagre jobbdokumenter på kommunens nettverk, ikke lokalt på maskinen.

• Ikke vær pålogget som lokal administrator når du er på nett med din private maskin.

• Få noen som har gode kunnskaper om brannmur til å sjekke om den er aktivert og riktig oppsatt.

• Ha et oppdatert antivirus-program.

• Ikke åpne e-poster fra ukjente.• Skift passord ofte.• Ta jevnlig back-up. Kilde: IT-rådgiver Asbjørn Magne Jørgensen

asbjørn Magne Jørgensen, iT-rådgiver.

Beskytt deg på nettet

kon_30-31.indd 31 06.06.14 11:56

32 < Fagbladet 6-7/2014

Hele livet med

GODT KJØP: – Her selger vi sykler som er blitt reparert og oppgradert. På verkstedet vårt er de like fl inke som andre steder, men bil-ligere, sier Rune Klarholm.

kon_32-35.indd 32 06.06.14 12:03

T o dager i uka setter han seg i bilen for å hente sykler på Grønmo gjenbruksstasjon. Som regel finner han noen som er verdt å ta med seg, enten til reparasjon og salg, eller for å ta

vare på delene.På veien ut til gjenbruksstasjonen i hovedstadens

utkant prater Rune Klarholm (58) løst og fast om arbeidsrutinene i sykkelutsalget på Ilas. Han forteller også om sin egen vei dit; om tømreren som ikke lenger klarte å holde hammeren. Både finmotorikken og gripeevnen var svekket på grunn av slitasjegikt.

– Jeg kan gjøre det meste, men alt tar lengre tid nå, sier han.

Tilrettelagt med variasjonRune Klarholm måtte erkjenne at karrieren som tømrer var over. Men arbeide ville han. Gjennom Nav fikk han delta på et arbeidsavklaringstiltak. Han havnet på serviceavdelingen på Ilas hvor han vasket trapper og kjørte gressklipper.

– Men ristinga på gressklipperen ga smerter i hendene.

Etter videre utprøving og arbeidspraksis i skjerma virksomhet, fikk Klarholm endelig vedtak om tilrettelagt arbeid i attføringsbedrift. Siden har han arbeidet på sykkelbutikken hvor han nå er butikksjef.

– Arbeidet må være tilrettelagt. Jeg må blant annet kunne sette meg ned innimellom.

Etter et liv på sykkel var ikke sykkelbutikken den verste arbeidsplassen.

– Jeg har alltid vært sykkelinteressert, forteller han. I all beskjedenhet nevner han at han har syklet Trondheim–Oslo 11 ganger, med beste resultat på tida 16,40.

Ulike arbeidsplasser interntDe aller fleste som kommer til en tiltaksbedrift, går først gjennom en avklaringsfase på opptil 12 uker. Målet er en plass i det ordinære arbeidslivet. Men for noen er dette et urealistisk mål. Dersom de ikke får jobb på en varig tilrettelagt arbeidsplass eller blir 100 prosent uføre, kan tilrettelagt arbeid i attføringsbedrift være løsningen.

– Ilas har mange ulike avdelinger, og på de aller fleste arbeider ansatte og deltakerne sammen, forteller Rune Hammer. Han leder ett av to team. Sammen med åtte

Han har syklet hele livet. Men det var først da Rune Klarholm fikk gikt og kom på tiltak, at sykkelen ble jobb. Nå er han delvis ufør og delvis sjef på sykkelbutikken på tiltaksbedriften Ilas.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

Hele livet medsykler

ARBEIDSLINJA: – Stadig flere av deltakerne våre loses ut i det ordinære arbeidsmarkedet, sier attføringsleder Herdis Nundal og Rune Hammer. <

Fagbladet 6-7/2014 < 33

kon_32-35.indd 33 06.06.14 12:03

34 < Fagbladet 6-7/2014

veiledere har han som teamleder ansvar for å følge 112 deltakere.

Siden Ilas selv er en kompleks virksomhet, har de flere arenaer både for arbeidserfaring og avklaring. De arbeider på lønningskontoret, regnskapskontoret eller sentralbordet. Andre i kantina, på sykkelavdelingen, trykkeriet eller på dataavdelingen.

Mer enn kompetanseRune Hammer sier de bruker arbeidsplassene internt blant annet til å teste ut arbeidsevner.

– Dataavdelingen er for eksempel velegnet til å sjekke finmotorikken, sier han.

På sykkelbutikken ser de om deltakeren klarer å løfte tungt. Og uansett hvor han eller hun arbeider, blir det klart om deltakeren klarer å samarbeide, yte service og møte presis.

Sammen med Nav og deltakeren finner Ilas ut om det er mulig for ham eller henne å komme ut i arbeidslivet, og de legger en plan for opplæring og plassering. En egen avdeling for opplæring, Læringsnettet, utarbeider læreplaner for hver enkelt.

I tillegg til at en del mangler basisferdigheter og ikke kan lese, skrive eller håndtere en datamaskin, sliter mange også med helsa.

– Ofte har deltakeren store helseproblemer. Da tar vi tak i det først slik at deltakeren siden kan ha nytte av kurs eller arbeidstrening, sier Hammer.

Tilrettelegger individueltOm lag halvparten av deltakerne er til enhver tid ute på eksterne arbeidsplasser. Ilas har kontakt med noen store bedrifter hvor deltakerne kan hospitere. I enkelte tilfeller finner de også fram til en virksomhet som egner seg spesielt for en bestemt deltaker.

– Vi finner arbeidsplasser og veileder ar

Nav og tiltaksbedriftene må gi plass til dem som mangler basiskunnskap. Men også høykompetent arbeidskraft trenger en arena for utvikling.

Nav-kontoret på Søndre

Nordstrand i Oslo søker sine brukere inn på Ilas og andre tiltaksbedrifter i hovedstaden.

– Ilas er vår nærmeste til- taksarrangør, men fordi bru-kerne har ulike utfordringer og behov, samarbeider vi med alle tiltaksbedrifter i hovedsta-den, sier Amir Salimi, team-koordinator på Nav-kontoret

for brukere som er innvilget arbeidsavklaring.

En del av innbyggerne i bydelen har lav formell kompe-tanse og mangelfulle norsk-kunnskaper.

Hans Berndtsson, enhets-leder på Nav-kontoret, peker på en annen utfordring.

– Vi merker at samfunnet

forandrer seg med stadig mindre behov for ufaglært arbeidskraft. Dette må gjen-speiles i tilbudet tiltaksbe-driftene gir til brukerne. For å ivareta samfunnets behov og brukere med høy kompetanse, må vi samarbeide for å utvikle riktige virkemidler for disse brukerne, sier han.

OPPSKRIFT PÅ SUKSESS: – Målet er at

flest mulig job-ber så mye som

helsa tillater, mener Amir

Salimi og Hans Berndtsson.

endret arbeidsmarked

beidsgiver med tilrettelegging. Det skal være en god match mellom arbeidsgiver og deltaker på flere måter. Blant annet skal arbeidsgiver ha forståelse for deltakerens utfordringer, sier Hammer.

– Arbeidsplassen må legges til rette for de fleste av våre deltakere. Noen trenger bare ekstra utstyr. Mer krevende er det for arbeidsgivere som tar imot deltakere med kognitiv svikt eller angst.

LITE LAGER: – Vi har plassproblemer fram

til vi får nytt og større lager til høsten. Jeg er derfor kritisk til hva jeg tar med fra gjenbruks-

stasjonen, sier Rune Klarholm.

kon_32-35.indd 34 06.06.14 12:03

Ilas på LambertseterIlas har eksistert som en stiftelse og siden som akseselskap i snart 50 år. Her er om lag 60 ansatte og mellom 230 og 270 deltakere. Noen av deltakerne arbeider på Ilas, andre har en ekstern arbeidsplass.

Ilas har i tillegg til sykkelverksted og -butikk, også data-verksted og -butikk samt kantine. Deltakere og ansatte arbeider sammen i alle avdelinger; på trykkeriet, i kantina, i administrasjonen og på serviceavdelin-gen.

Ilas tilbyr også arbeid i datterselskapet Digel Tek, en høyteknologisk produksjons-bedrift.

Tiltaksbedriften samarbeider med eksterne virksomheter i ulike bransjer slik at de har et variert utvalg hospi-teringsplasser.

Bedriftens hovedaksjonærer er Blindemissionen IL, Oslo kom-mune og familien Borch-Nielsen med cirka en tredel hver.

Arbeidsminister Robert Eriksson vil legge tiltak ut på anbud allerede fra neste års-skifte. Han utelukker ikke at kommersielle selskaper kan overta tiltak som hittil har vært driftet av ideelle og offentlige aktører.

– Vi er ikke imot konkurranse, understreker Skjalg Havåg, daglig leder ved Ilas.

Han er likevel kritisk til arbeidsministerens initiativ. Etter at Anniken Huitfeldt som statsråd la fram Stortingsmelding 46 (2012–2013) Flere i arbeid, forventet Havåg en bred politisk debatt om hvordan tiltakene til personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet kunne bli bedre.

– Nå får vi i stedet store endringer som inne-

bærer store konsekvenser for våre virksomheter, ansatte og deltakere – uten å se på helheten, uten en konsekvensanalyse og uten en politisk debatt, sier daglig leder ved Ilas.

Han frykter at flere aktører betyr mindre sømløshet for deltakerne og mer byråkrati.

Trenger helhetlig tilbud– Deltakerne i arbeidsmarkedsbedrifter har behov for individuelt tilpassede tjenester. Mange er i en svært sårbar livssituasjon der kontinui-tet i tjenestetilbudet er avgjørende, sier Mette Asmyhr i Fagforbundets Faggruppe Nav.

Faggruppa mener det offentlige og ideelle aktører er best egnet til å sikre helhetlig opp-følging av brukerne.

– Anbud kan få store konsekvenser

– Men vi er uansett nøye på at ingen skal utnytte deltakerne våre som gratis arbeidskraft. De skal ha en arbeidsplass med passe utfordringer og utviklingsmuligheter, sier Rune Hammer.

Foto

: Kar

in S

vend

sen

Fra tiltak til jobbIlas og andre tiltaksbedrifter (også kalt attførings- eller arbeidsmarkedsbedrifter) samarbeider med Nav Tiltak og Navs lokal-kontorer.

Det fins 110 tiltaksbedrifter i Norge.Nav Tiltak kjøper plasser på tiltaks-

bedriftene, mens deltakerne rekrutteres gjennom Navs lokalkontorer.

Deltakerne skal ha et individuelt tilpas-set opplegg for å øke mulighetene for å få

jobb. De fleste deltakerne på en tiltaksbe-drift eller på en ordinær arbeidsplass ved siden av opplæring.

Arbeidsmarkedsbedriften rekrutterer og veileder eksterne arbeidsgivere som kan ta imot deltakere.

Målet er størst mulig grad av inklude-ring i det ordinære arbeidslivet. I fjor kom om lag 6000 deltakere ut i jobb etter å ha deltatt på tiltak.

Fagbladet 6-7/2014 < 35

Fagbladet 6-7/2014 < 35

kon_32-35.indd 35 06.06.14 12:03

36 < Fagbladet 6-7/2014

En strategi forsekstimersdagen

I 30 år har vi gått under parolen om sekstimersdagen med full lønnskom-pensasjon 1. mai, og på årsmøter, landsmøter og kongresser har vi rutine-messig vedtatt at vi ønsker seks timers arbeidsdag.

Det er vel og bra, men vi har ikke diskutert hvordan vi skal få gjen-nomført dette overmodne kravet. I fl ere år har jeg prøvd å få en debatt om mulige strategier, men det har vært en øredøvende stillhet fra fagbevegelsen og kvinnebevegelsen. Hvorfor?

Mitt forslag er enkelt, realistisk og gjennomførbart i løpet av kort tid.

Det går enkelt ut på at vi bytter en liten utvidelse av normalarbeids-dagen mot sekstimersdagen ved at en del arbeidstakere går over til å jobbe to skift. Dersom fl ere av dagens dagarbeidere går over til å jobbe for eksempel ei uke fra klokka 6 til 12 og uka etter fra 12 til 18 (eller 7–13 og 13–19), vil det gi så stor produk-tivitetsøkning at det alene kan fi nansiere kortere arbeidstid.

Regjeringen presenterte allerede i 1987 en offentlig utredning (NOU 9A) om dette. En av de involverte var Høyre-politikeren Viktor Normann, professor i samfunnsøkonomi og arbeids- og administrasjons minister fra 2001 til 2004. I NOUen heter det:

«En arbeidstidsforkortelse som ikke ledsages av en omorganisering av produksjonen, vil måtte føre til at produksjonsutstyrets utnyttelsestid (driftstiden) synker. Dvs. at kost-naden pr. produsert enhet stiger, selv om forkortelsen skjer uten lønns-kompensasjon. Skal en motvirke

dette, må en legge om driftsmønste-ret, slik at arbeidstakerne etter tur kan benytte det samme produksjons-utstyret. Ved nedsettelse til 30 timers uke vil anslagsvis 20–25 prosent av de dagtidsansatte måtte gå over på to skift, dersom driftstiden ikke skal synke i gjennomsnitt.»

Videre sies det: «Arbeidstidsfor-kortelser er fundamentalt sett et spørsmål om å velge mellom fl ere varer og tjenester eller økt fritid. 6-timersdagen vil trolig føre til et tap av inntekt og produksjon på 10–15 prosent. Med en normal økonomisk vekst i nærmeste 14 år (til år 2000) vil innføringen av 6-timers dagen likevel ikke behøve å bety redusert gjennomsnittlig reallønn pr. årsverk

ut fra dagens nivå. Dersom nedsatt normalarbeidstid lar seg kombinere med omorganisering av driften (les to skift), slik at kapitalutnyttelsen blir oppretthold eller utvidet, blir det rom for timelønns økning uten at det oppstår ledighet.»

Dette betyr at ved å innføre seks -timersdagen over f.eks. seks år, vil gjennomsnittlig reallønn opprett

holdes dersom en fi redel begynner å arbeide to skift. Dersom vi vil ha den innført raskere, og samtidig sørge for en viss lønnsøkning, kan det gjøres ved at fl ere involveres.

Men det begynner å haste. Der som vi ikke nå tar tak i dette, vil mange bedrifter på egen hånd etter hvert se verdien av dette. Slik som de gjorde på Nardo Bil og Tine MidtNorge. Vi vil da oppleve at de bedriftene som ser de store mulig hetene i denne måten å organisere arbeidet på, tar ut hele produktivitetsveksten i økt profi tt.

Årsaken til den store produktivi-tetsveksten er at lokalene og utstyret utnyttes fl ere timer enn ved normal-arbeidsdag, at ansatte vil jobbe mer

effektivt i seks timer enn i åtte, at trivselen øker og sykefraværet går ned.

Noe av den samme produktivitets-veksten – men kanskje ikke så stor – vil vi se i andre typer bedrifter, for eksempel typiske kontorarbeids-plasser og i offentlig sektor. I virksomheter som allerede i dag jobber skift, vil effekten selvsagt bli mindre. Til gjengjeld vil disse

Ole R BergLeder i Fagforbundet Buss- og sporveis-arbeidernes forening i Trondheim

Vi bytter en liten utvidelse av normalarbeids-dagen mot sekstimersdagen ved at en del arbeidstakere går over til å jobbe to skift.

FOKUS

kon_36-37.indd 36 06.06.14 12:38

Fagbladet 6-7/2014 < 37

bedriftene skape mange nye arbeids-plasser.

Noen sektorer bør nok holdes utenfor to-skiftsystemet, for eksempel undervisningssektoren.

I en spørreundersøkelse gjennom-ført av Fagforbundet i 2001, var over halvparten av befolkningen positive til å få seks timers arbeidsdag i bytte mot å jobbe to skift. De med kortest utdanning var mest positive.

Utfordringen er å få til overførings-ordninger mellom de bedriftene som får stor produktivitetsvekst og de som får liten eller ingen. Dette kan for eksempel gjøres gjennom skattesyste-met. Derfor må vi få til en samlet innføring av sekstimersdagen for alle arbeidstakere slik at samfunnets samlede produktivitetsøkning kan fordeles mellom bedrifter og ansatte i alle deler av arbeidslivet.

colo

urbo

x.co

m

ENKLE ENDRINGER: Både ansatte og arbeidsgivere kan tjene på å inn-føre seks timers arbeidsdag hvis dagarbeidere sam-tidig går over til å jobbe to skift.

I tillegg til den direkte virkningen for bedrifter og offentlige tjenester, vil et arbeidsliv basert på to-skift-ordningen, ha mange andre positive virkninger for storsamfunnet.

Bare tenk på alle kontorlokaler som kan frigjøres og omgjøres til boliger. Bare tenk på at trafi kken vil fordele seg over større deler av døgnet, slik at det blir mindre behov for store motorveier inn og ut av byene for å ta unna rushtida. Det blir også mye lettere å drive en effektiv kollektivtrafi kk uten den store rushtrafi kken, spesielt i byområder. Bare tenk på at behovet for åpningstider langt ut over kveldene i butikkene blir mye mindre, da de fl este kan handle enten før eller etter arbeidstida. Offentlige kontorer blir mye lettere tilgjengelig for alle av samme årsak, osv.

Det fi ns titusenvis av arbeids-ledige som vil få mye større mulig-heter til jobb med dette systemet. Det fi ns 100.000 undersysselsatte på ufrivillig deltid som vil få muligheter til heltidsjobb. Det fi ns 300.000 slitne arbeidsfolk som vil få mulig-heten til å stå i jobb til pensjons-alderen og få en verdig avgang. Det fi nnes titusenvis av småbarnsforel-dre som får overskudd til å bruke mer tid på barna.

Og ikke minst fi ns det en million dobbeltarbeidende kvinner som trenger en kortere arbeidsdag. Kort sagt har vi alle, både individuelt og som samfunn, et akutt behov for å få innført sekstimersdagen/30 timers uke.

Nå må vi diskutere hvilken strategi vi skal velge. Og dette er mitt forslag.

12 1

2

67

8

3

4

5

9

10

1112 1

2

67

8

3

4

5

9

10

11

kon_36-37.indd 37 06.06.14 12:38

38 < Fagbladet 5/2014

Britt Silseth

seksjonsleder

Ein del av EuropaEtter å ha vore saman med fagforeiningskameratar frå heile Europa på ein kongress i Frankrike, vil eg dele det eg opplevde der.

Europa er i krise, og sjølv om Noreg ikkje er medlem i EU og ikkje har røysterett i EU-parlamentet, vert vi påverka av det som vert avgjort der. Den store ulykka i mange av dei europeiske landa er kutt i offentleg velferd, privatisering og stor arbeidsløyse. Inn-sparingar har gjort at både kommune- og statsansatte er sagt opp, gått ned i lønn og mista pensjonane sine.

Fagforbundet er medlem i samanslutningar i den internasjonale fagrørsla, som i den europeiske føderasjonen, EPSU. Det er viktig at og andre forbund samarbeider med resten av Europa.

Da historier frå Spania, Italia, Litauen eller England vart fortald, vart kvardagen deira nær. Det er dei same utfordringane vi ser her heime som har råka kollegaer i EU så brutalt. Det er dei same

globale aktørane som legg inn tilbod når tenestepro-duksjon skal over til dei private.

EPSU er organisert i fire ulike sektorar der fagrørsla har sosial dialog med dei styrande. Fag-forbundet har fast plass gruppene som er helse og sosiale tenester, lokale myndigheiter og nasjonal forvaltning, samt offentleg infra-struktur. Som de ser, er dette område som famnar medlemmane i Seksjon kontor og administrasjon.

Tilsette i offentleg administrasjon er ikkje freda på nokon måte. Økonomi, reknskap, personal, skatt og revisjon er privatisert, og heile avdelingar og etatar er sett ut på tilbod. Statleg og kommunalt rammeverk er borte, og politikarane gjev frå seg makta til private aktørar og reduserer sin eigen evne til å regulere offentlege interesser.

Det organiserte arbeidslivet, kollektive avtalar, organisasjonsfridom og streikerett er ikkje-eksisterande, og komande generasjonar er i ferd med og verta motlause.

Trusselen frå kreftane som herjar Europa var nær. Det er ikkje det vi vil ha.

Ny leder i faggruppa for sekretærerJanne Karlsen (bildet) er ny leder i faggruppa for sekretæ-rer og kontoransatte i Seksjon kontor og administrasjon. Sammen med de nye medlem-mene Siv Kristin Korsvik, Lena Slåen, Wivi-Ann Digernes og de tidligere medlemmene Ingrid Raasholm og Magne Hestad, leder Karlsen en faggruppe med bred kompetanse fra servicetorg, skole, helse og kommuneadministrasjon.

Faggruppa jobber for utvik-ling av kontorfaget, tilbyr kurs

og fagdager, og samarbeider med flere utdanningsinstitusjo-ner om etter- og videreutdan-ningstilbud. NBM

Det er dei same utfordringane vi ser her heime som har

råka kollegaer i EU så brutalt.

Fagskole i kontor, salg og serviceledelseI samarbeid med Fagforbundet og Handel og Kontor, tilbyr AOF Midt-Norge fagskoleut-danningen kontor, salg og serviceledelse.

Fagskoleutdanningen bygger på fullført og bestått videre-gående opplæring i service og samferdsel, eller tilsvarende studieretning.

Utdanningen dekker flere emner – som kontor, admini-strasjon, salg og service i et samfunnsperspektiv, privat og offentlig sektor, IKT, økonomi, markedsføring, salg, ledelse og personal.

– Vi mener innholdet i fag-skoleutdanningen treffer godt i forhold til etterspørselen i

offentlig og privat sektor etter folk med kontorfaglig kom-petanse ut over videregående skole, sier Fredrik Hellstrøm, administrativ leder i Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

Utdanningen er på deltid over to år, med kursstart 8. september.

Hellstrøm oppfordrer alle medlemmer som er interessert i fagskoleutdanningen til å ta kontakt med [email protected], og minner også om forbundets stipendordning.

Mer informasjon gå på AOFs nettsider: http://midtnorge.aof.no/ NBM

Start høsten med faglig påfyll! I september holdes flere konferanser i regi av Seksjon kontor og administrasjon og Fagforbundet. Følg med på www.fagforbundet.no/ska for program og påmelding.

Arkiv: Seksjon kontor og administrasjon og faggruppe arkiv arrangerer arkivkonferanse 3.–4. september i Oslo.

Kommunaløkonomi: Fagforbundet inviterer til kommu-naløkonomisk konferanse i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, NKK og Fagakademiet 10.–11. september.

IKT fagsamling for tillitsvalgte: 10. september blir det mulig å delta på Fagforbundets og EL & IT forbundets IKT-konferanse. NBM

Foto

: Kar

i-Sofi

e Je

nsse

n

kon_38.indd 38 06.06.14 12:42

Fagbladet 6-7/2014 < 39

FRIHET, LIKHET OG DEKNING

www.lofavor.no

– MOBILT BREDBÅND TIL BY OG BYGD!Alle snakker om dekning, men hva betyr det egentlig for deg? De fl este teleoperatørene har bred befolknings-dekning, men det hjelper fi nt lite hvis du befi nner deg utenfor der folk fl est bor. Derfor satser ice.net heller på arealdekning og bygger nett både i byene og distriktene. På den måten kan alle bruke mobilt bredbånd både der de ferdes og der de bor.

Ved bruk av 450-frekvensen som ingen andre operatører har kan vi gi deg dekning også på hytta, i bilen, i båten og ute i naturen.

Benytt deg av dine medlemfordeler nå ved å ringe 08245 eller bestill på ice.no/lofavor

som medlem av et LO-forbund!

1077,-SPAR

75%av landområdet!

2006_42207_Fagbladet_ICE_Arealdekning_200x116.indd 1 02.06.14 11:48

Reiseforsikring100% ferie - Null bekymring

Som medlem av et LO-forbund er du en av 900.000 grunner til at vi kantilby deg en helt unik

reiseforsikring med SpareBank 1

For pristilbud send «REISE» til 2229 eller kontakt din nærmeste SpareBank 1-bank

Forsikringen gjelder hele året og i hele verden •Avbestillingsforsikring er inkludert •

• Garantert hjelp og svar hele døgnet over alt• Hele husstanden er forsikret - barn inntil 20 år

reise-forsikring.indd 1 30/04/14 14:43

fel_39.indd 39 11.06.14 09:52

40 < Fagbladet 6-7/2014

Mange mennesker trenger ikke karneval for å kle seg ut, det holder med en fotballkamp.

Fotoreportasjen

VM i Sør Afrika 2010.

fel_40-45.indd 40 10.06.14 09:11

Fagbladet 6-7/2014 < 41

Fotballi alle fasonger

Foto: All Over Press/MAgnuM PHOTOs Tekst: Per FlAksTAd

12. juni sparker vertsnasjonen Brasil og Kroatia i gang VM-festen.Få andre idretter har større utbredelse og samler mennesker

i alle aldre og fra alle samfunnslag til en felles lidenskap.Enten som supportere og publikum, eller som aktive utøvere

på et eller annet nivå.Fra harde asfaltgater til gjørmete strender og tørre gressletter.

Fra overklassehager til flyktningleirer. Fra løkker med provisoriske mål og små lilleputtbaner til stadioner med titusenvis av tilskuere.

De verdensberømte fotografene i bildebyrået Magnum har foreviget mange øyeblikk fra fotballens forunderlige verden.

Så glade blir vi når laget «vårt», eller gjerne «vi» har vunnet!

Sør Afrika 1981.

Foto

: Mik

hael

Sub

otzk

y

Foto

: Chr

is St

eele

-Per

kins

fel_40-45.indd 41 10.06.14 09:11

42 < Fagbladet 6-7/2014

Italienerne jublet hemningsløst,

mens franskmenn fortvilte etter at Italia

vant VM-finalen 5–3 etter straffesparkkonkurranse.

Hvem husker ikke «klassekampene»

i friminuttene på barneskolen? Her er det

skolejenter i Teheran som får fart på ballen.

Fotoreportasjen

«Handshake for peace» er utviklet av Norges Fotballforbund og Nobels Fredssenter. Det ble tatt i bruk i Norge fra seriestarten i 2012, og brukes nå for første gang i VM.

Uganda 2008.

Iran 1998.

Paris 1998.

Foto

: Pat

rick

Zach

man

nFo

to: M

ikha

el S

ubot

zky

Foto

: Abb

as

fel_40-45.indd 42 10.06.14 09:11

Fagbladet 6-7/2014 < 43

Fotball trenger verken naturgress eller kunstgress, men kan spilles over alt, som her utenfor den lille landsbyen Sittwe.

Myanmar 1994.

Foto: Steve McCurry

fel_40-45.indd 43 10.06.14 09:11

44 < Fagbladet 6-7/2014

Fotball kan føre til krangel og rivalisering, men også samhørighet mellom mennesker som ellers ikke har så mye til felles, for eksempel en amerikansk soldat og irakiske barn.

Fotoreportasjen

Irak 2006.

fel_40-45.indd 44 10.06.14 09:12

Fagbladet 6-7/2014 < 45

Det var bare gutten uten paraply som ikke gadd å løpe etter ballen.

Da amerikanerne invaderte Grenada, opplevde soldatene lokalbefolkningen som både vennlige og høflige. De holdt på med sitt, for eksempel balltriksing.

Mor leser, mens far får være med

og leke. Fotball for liten, fotball for stor.

England 1982.

Portugal 1992.

Grenada 1983.

Foto

: Pet

er v

an A

gtm

ael

Foto

: Chr

is St

eele

-Per

kins

Foto

: Tho

mas

Hoe

pker

Foto: Phillip Jones Griffiths

fel_40-45.indd 45 10.06.14 09:12

46 < Fagbladet 6-7/2014

F agforbundet vil beholde gode og forutsigbare pensjoner både i privat og offentlig sektor. Ytel-sesbaserte pensjoner er kollektive og litt dyrere, men de er en garanti for en trygg alderdom for

den enkelte. Alternativet er innskuddsbaserte pensjoner. Fordi størrelsen framfor alt avhenger av opp- og nedturer på børsen, er slike ordninger mindre forutsigbare for arbeidstakerne.

Regnskapsloven påvirker pensjonsvalgJon Lundesgaard har på oppdrag fra Fagforbundet laget en rapport som viser at innskuddspensjoner vinner fram fordi arbeidsgiver da overfører all risiko til arbeidstakeren.

Men Lundesgaard ser også en annen grunn til at stadig flere velger innskuddspensjon: regnskapsloven. Den krever at framtidige pensjoner føres som gjeld i bedriften og gir ofte underskudd. Men det gjelder bare for ytelses-pensjoner. Innskuddspensjoner skal ikke føres som gjeld.

– Slik framstår foretak som har ytelsesbaserte pensjoner på en mindre gunstig måte, og det motiverer bedriften til å velge innskuddspensjon, sier førsteamanuensis Lundes-gaard ved Høgskolen i Hedmark.

– Pensjon er ikke gjeldFanny Voldnes mener Jon Lundesgaard har levert en god og nyttig rapport.

– Den viser at pensjonsgjelden i virksomheter og kom-muner er gjeld som ikke skal betales, sier leder for Fag-forbundets samfunnsøkonomiske enhet.

– Men pensjonene skal aldri utbetales av virksom-hetene. Det er bare pensjonspremien som er en reell utgift for dem. Pensjonene blir utbetalt av forsikringssel skapene, påpeker hun.

Voldnes mener derfor at regnskapene til en virksomhet som velger ytelsesbasert pensjon, gir et mer negativt bilde av virksomhetens økonomi enn om den samme virksom-heten hadde hatt innskuddsbasert pensjon. Da blir nem-lig ikke framtidige pensjoner ført som gjeld.

– Regnskapsloven fører til at virksomheter som egentlig går godt, går med underskudd. Dette har drevet fram av-viklingen av de ytelsesbaserte ordningene, sier Voldnes.

Partene i arbeidslivet enigeLO, NHO og Norske Pensjonskassers forening prøvde å få til en endring i regnskapsloven i 2007. Den gang pekte de på at en bedrift som har betalt årets forsikringspremie, ikke skal regnskapsføre framtidige pensjoner som gjeld.

Etter at Jon Lundesgaard presenterte sin rapport, har Fagforbundet invitert LO til et nytt initiativ overfor Finansdepartementet for å få endret regnskapsloven.

– Vi ser det problematiske med regnskapsloven og vil absolutt følge opp denne saken, sier LO-sekretær Renee Rasmussen. Nå skal vi jobbe sammen med Fagforbundet for å finne måter å reise denne saken på.

Hun sier dette uansett er en av flere utfordringer som vil bli tatt med fram mot 2017 når partene i arbeidslivet skal gå gjennom pensjonsreformen i offentlig sektor.

Sikker pensjon kan være en saga blott når arbeidsgiver velger innskuddspensjon. Da får finansnæringa mulighet til å investere nesten uten egen risiko. Risikoen tar lønnstakerne, og prisen kan bli lavere eller ingen tilleggspensjon.Tekst: Karin E. SvEndSEn

Farvel til den tryggealderdommen

fel_46-47.indd 46 11.06.14 14:32

Fagbladet 6-7/2014 < 47

Den viktigste forskjellen mellom ytelses- og innskuddsbaserte ordninger er hvem som bærer risikoen.

De ytelsesbaserte pensjonsordningene gir forutsigbare og gode pensjoner for arbeids-taker. Men gode pensjoner er ikke gratis.

Ved innskuddsbasert pensjon er det obliga-toriske minsteinnskuddet for arbeidsgiver bare to prosent av lønn over 1G (88 370 kroner). En ytelsesbasert pensjon er betydelig dyrere, og

der er det vanlig at arbeidstaker bidrar med to prosent selv.

Ytelsesbaserte pensjonsavtaler er kollektive ordninger, og dersom arbeidstakeren dør før de opparbeidede rettighetene er brukt, går det som er igjen, tilbake til fellesskapet. Ved innskuddsbasert pensjon går ubrukte, oppspar-te rettigheter i arv på linje med annen formue.

Mens ytelsespensjonen sammen med folketrygden utgjør en viss prosent av slutt-

lønna, er størrelsen på innskuddspensjon helt uavhengig av utbetaling fra Folketrygden.

Ytelsespensjon bestemmes ut fra sluttlønn, mens innskuddspensjon er basert på inntekten gjennom hele yrkeslivet.

Ytelsesbasert pensjon er dyr, og den ser enda dyrere ut i regnskapet fordi framtidige pensjoner føres som gjeld. I bedrifter med innskuddspensjoner føres bare forsikrings- premien som utgift.

Alle skal ha tjenestepensjonObligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006. Hensikten var at ansatte også i private bedrifter skulle være sikret en tilleggspensjon. Offentlig ansatte hadde i mange år hatt avtaler om tilleggspensjon ved siden av opptjening i folketrygden.

Alle offentlige virksomheter har en ytelsesbasert ordning.Private arbeidsgivere kan velge mellom ytelses- og innskuddsbaserte ordninger

i tillegg til hybridordninger, altså en blanding av de to.

Forskjellen mellom ytelses- og innskuddspensjon

Illus

tras

jon:

col

ourb

ox.c

om

Trygg pensjon eller tvungen spekulasjonVed ytelsesbasert pensjonsordning har arbeidstakeren en sikker pensjon. Folketrygden og tilleggs-pensjonen utgjør til sammen en bestemt andel av sluttlønna, som regel 66 prosent.

Ved inntektsbaserte ordninger er det kun folketrygden på om lag 50 prosent av sluttlønna som er sikker. Størrelsen på tilleggspen-sjonen vil variere med avkastning i de selskapene som arbeidsgiver eller forsikringsselskap velger å investere i. Finansnæringen kan spekulere uten risiko. Risikoen bærer lønnsmottakeren som i verste fall kan miste sin framtidige tilleggspensjon.

fel_46-47.indd 47 11.06.14 14:32

48 < Fagbladet 6-7/2014

Fotball-VM i brasil

IrrItertefotballelskere

fel_48-50.indd 48 11.06.14 14:46

Fagbladet 6-7/2014 < 49

A rrangørene av festen, Fifa og Brasils myndigheter, har glemt én ting. At bra-silianerne ikke bare er supportere. De er samfunnsborgere som demonstrerer

og krever et bedre demokrati: De forlanger å få en forklaring på pengebruken, selv om det dreier seg om en nasjonal lidenskap som fotball.

VM i fotball 2014 kan gå inn i historien av en an-nen grunn enn fotball. For første gang er store deler av befolkningen kritisk til verdensmesterskapet. De er irritert over de store summene som er brukt på å bygge nye fotballstadioner, og framfor alt over løgnen de ble servert om hva begivenheten skulle koste. Og mest uventet av alt – VM blir bestridt nettopp av et samfunn som er kjent i hele verden for å ha en kultur der fotball er en av grunnpilarene.

Enorme overskridelserDenne kritiske holdningen er ikke tilfeldig. Tallene for VM 2014 er ganske imponerende. VM i Brasil vil koste tre ganger så mye som det ble beregnet i 2007. Bare stadionene vil koste det samme som alt Tyskland måtte ut med i 2006 pluss det Sør-Afrika brukte i 2010. Det blir med andre ord historiens dyreste fotball-VM.

Byggearbeidene er overpriset, forsinkelsene har sikret større innsprøyting av offentlige penger, og det er bare en liten gruppe som kommer til å tjene noe på VM. I over ti år har jeg samlet historier og fakta om hva som ligger bak forberedelsene i Brasil, og dette har jeg skrevet om i boka A Copa como Ela é (VM i virkeligheten).

Blant alle historiene om offentlige skandaler, er logikken bak bygging av stadionene en av dem

som fanger mest oppmerksomhet. I hovedstaden Brasilia har de bygd verdens tredje dyreste stadion, men der har de ingen fotballag. Arenaen ble dess-uten dobbelt så dyr som planlagt. I byen Manaus har de revet et stadion som var satt opp av militær-diktaturet, og bygd et nytt palass midt i Amazonas som ikke tjener til noe. Fifa ba Brasil om å arrangere VM i åtte byer. Av politiske årsaker bestemte Brasil seg for å bygge tolv nye fotballstadioner.

Brasilianernes opprør skyldes delvis at det er folket selv som må betale regningen. I 2007 ble det lovet atoffentlige midler ikke skulle brukes til å bygge stadioner. Åtte av ni dollar som brukes i dag, blir lånt ut eller gitt av myndighetene.

Folket får sviØkonomien i Brasil har vokst de ti siste årene, og fattigdommen er redusert. Men det er bare begyn-nelsen. Trolig vil det ta 50 år før de klarer å redusere sosiale ulikheter. Fremdeles bor millioner av men-nesker i favelaer, uten innlagt vann og kloakk. Det fins millioner av analfabeter. Det fins millioner av foreldre som ikke vet hva de skal gjøre når barna blir syke. Hva føler en far som ikke får legehjelp til sønnen, men ser at myndighetene har brukt av hans penger til å bygge fotballstadion i hans bydel?

Ingen brasiliansk by kommer til å gjennomgå en fornyelse, slik Barcelona ble forandret i 1992. Det ble lovet et titalls byggeprosjekter, men lovnaden er bare tomme ord. Det er derfor ikke tilfeldig at nesten halvparten av den brasilianske befolknin-gen er kritisk til verdensmesterskapet. På mange måter er VM allerede over. Vi vet bare ikke hvem som vant på banen. Brasil har ikke benyttet seg av

Det skulle bli den perfekte festen. Verdens største begivenhet, VM i fotball, har akkurat startet i fotballlandet framfor noen – et land i full ekspansjon – Brasil.Tekst: Jamil Chade

Foto: midiaNiNJa

<

i KRiG OG KJÆRliGheT: et kjærestepar tar en pause mens politiet går løs på Vm-opprørere i Belo horizonte.

fel_48-50.indd 49 11.06.14 14:46

50 < Fagbladet 6-7/2014

den muligheten VM gir til å forandre landets byer. VM har benyttet seg av Brasil, og det betyr ti bortkastede år med framskritt.

De som ikke har kastet bort disse ti årene, er Fifa. For-bundet kan forlate Brasil med et overskudd på over fire milliarder dollar. Det er historiens mest lønnsomme VM, det dobbelte av resultatet i Tyskland for åtte år siden.

Opprør mot pengebrukenIronisk nok kan mangelen på en arv etter VM få positive utslag i Brasil. Mesterskapet har skapt en sosial bevissthet i befolkningen fordi fotballfesten verken vil gi bedre infra-struktur, bedre sosiale forhold eller bety noe for sporten.

Allerede under den internasjonale Konføderasjons-cupen i fjor inntok folket gatene. Demonstrasjonen var ikke rettet mot cupen, men mot prisøkningen i kollektiv-transporten. Et titalls sosiale bevegelser ble startet. Alle med samme motto: Vi vil ikke ha VM, vi vil ha utdanning og helse!

Nå risikerer VM i Brasil å bli husket for kritikken mot måten Fifa har arrangert det hele på.

Fram til i dag har VM blitt brukt av politikere til å fremme seg selv. Det var også planen i Brasil. Men redse-len for eventuelle demonstrasjoner fikk president Dilma Rouseff til å bestemme seg for ikke å tale under åpningen. Slik sett har folket allerede vunnet.

Livet er mer enn fotballBrasil kan vinne VM på banen. Hvis det skjer, trekker brasilianerne helt sikkert ut i gatene for å feire og begrave gjenferdet fra VM i 1950 da de tapte på hjemmebane mot Uruguay. Men denne gangen blir fotball ikke bare «brød og sirkus».

Ingen kan frata noen en lidenskap og legge beslag på denne følelsesladde opplevelsen. Det fins ingen motsigelse mellom å heie på Brasil og kritisere VM. Det som kommer tydelig fram i Brasil i dag, er at man ikke kan la VM og landets eventuelle seier true demokratiet. Det er mye det trengs en forklaring på.

De brasilianske myndighetene har valgt å behandle befolkningen som om de ikke var annet enn fotballsup-portere. Men til svar har de fått en veldig klar beskjed: Vi er samfunnsborgere.

adGaNG FORBUdT: da urbefolkning fra over hundre etniske grupper var samlet på sitt årlige møte i Brasilia ti dager før fotball-Vm, nektet Fifa dem adgang til det nye stadionet. Opprørspoliti har beskyttet mane Garrincha mot demonstranter ved flere anled-ninger.

Det fins ingen motsigelse mellom å heie på Brasil og kritisere VM.

Fotball-VM i brasil

fel_48-50.indd 50 11.06.14 14:46

Fagbladet 6-7/2014 < 51

KLP-medlemmer er faktisk ikke helt på jordet når de påstår at de har eksklusiv tilgang til markedets kanskje beste boliglån. For siden arbeidsgiveren din eier KLP, får du personalpriser på lån, forsikring, bank- og fondssparing.

Sjekk selv hvor mye du kan spare, gå inn på klp.no

“Som helsefagarbeider får jeg en rente på boliglånet mitt som mange

bare kan drømme om”

BA

TE

S U

NIT

ED

FO

TO

: H

AN

RU

NE

.NO

fel_51.indd 51 11.06.14 08:48

52 < Fagbladet 6-7/2014

TibeTsakenFeige topp- politikereDet var en stor skuffelse at verken regjeringen eller stor-tingspresidenten ville treffe Dalai Lama, men det kom ikke som noen overraskelse.

Jeg syns det er meget inkonse-kvent at først gir vi Dalai Lama fredsprisen, men noen år senere vender våre myndigheter ham ryggen som om det å gi ham fredsprisen var en feil handling. Ære være sametingspresidenten som kom som den barmhjertige samaritan etter at statsministe-ren og stortingspresidenten gikk forbi slik presten og levitten i sin tid gjorde med den forslåtte mannen i ørkenen. Samene kan være stolt av sametingspresi-denten.

Jeg skjemmes over regjerin-gens og stortingspresidentens holdning til Dalai Lama. For å gjøre en lang historie kort: Tibet har en lang historie som selvstendig stat før kineserne okkuperte det i 1950. Dalai Lama forsøkte å gjøre det beste ut av situasjonen, men ble i 1959 nødt til å flykte til India hvor han siden har bodd og ledet den tibetanske eksilregje-ringen.

Dessverre er det få som har løftet en finger for Tibet. I år feirer Norge 200 år med egen grunnlov. Vi vet at suvereniteten er alfa og omega for et land. Alt dette har Tibet mistet. Det er også skuffende at norske styresmakter ikke bryr seg om at kineserne driver med tortur og undertrykkelse av folk i Tibet. Andre steder dette finner sted, reagerer de. De burde prøve å få i gang en boikott av Kina på samme måte som vi i sin tid boikottet Sør-Afrika. Det ga jo gode resultater.

Jeg oppfordrer herved norske

styresmakter og andre som har innflytelse, til å prøve å hjelpe Tibet. Det er ingen skam å snu!

Jan S. Halvorsen

kOMMUneansaTTParadoksal pensjonistlønnEn arbeidsrettsdom fra i fjor sommer har ført til mange paradokser og forskjellsbehand-ling for kommunale alderspen-sjonister som ønsker å stå litt lenger i arbeid.

Det synes å være opplest og vedtatt at samfunnet må legge til

rette for at pensjonister med restarbeidskraft skal kunne arbeide ut over ordinær pensjonsalder når de selv ønsker det og arbeidsgiver har behov for det. Med andre ord en vinn-vinn-situasjon både for den det gjelder og for samfun-net. Både nå og i framtida er det bruk for den arbeidskraft og kompetanse som slik stilles til disposisjon, uten at det behøver å fortrenge yngre som er på vei inn på arbeidsmarkedet. De fleste som fortsetter å arbeide noen år etter oppnådd pen-sjonsalder, trapper ned til deltidsstilling. Hvordan følges

så dette opp i kommunal sektor?

Fjorårets arbeidsrettdom slår fast at alle småstillinger skal meldes inn i pensjonskassen. Flott. Også pensjonister som er engasjert i deltidsstilling, ble omfattet av dommen. De fikk to valg:a) Dersom du fortsetter i jobben

med samme lønn som du hadde tidligere, blir du meldt inn i pensjonskassa (KLP) igjen, arbeidsgiver må betale inn pensjon for deg, og du trekkes egenandel. For arbeidsgiver betyr dette en tilleggsutgift på rundt 20

Jeg er svært bekymret og kritisk til at Frp vil vurdere å endre reglene i sykelønnsord-ningen. I dag får vi 100 prosent sykelønn fra første dag vi blir syk og er borte fra jobb. Det er en veldig god og trygg ordning for arbeidsfolk, en ordning som sikrer at vi kan beholde hus og eiendeler selv om vi blir rammet av sykdom.

Frp ønsker å kutte syke-lønna til 80 prosent. De begrunner det med at de mener sykefraværet vil minske ved å redusere utbetalingene, og viser til en FN-rapport som viser at Norge er et av landene som har friskest befolkning, men et av de høyeste sykefra-værene i Europa.

Frps forslag vil først og fremst ramme familier med små barn, enslige foreldre, unge mennesker og generelt folk med dårlig økonomi. Folk flest vil tape penger, og

ingen blir friskere av å få mindre penger.

Jeg mener forslaget heller vil øke sykefraværet. Om jeg blir rammet av forkjølelse, vil jeg ikke ha råd til å bli hjemme for å bli frisk. Isteden stiller jeg opp på skolen der jeg jobber. Der møter jeg mange mennesker som lett kan bli smittet og igjen smitte andre. Jeg er ganske sikker på at kvaliteten i arbeidslivet vil bli svekket, og vi vil ikke være i verdenstoppen når det gjelder friskest befolkning.

To viktige årsaker til at Norges befolkning er blant de friskeste, er rett og slett dagens sykelønnsordning og gode og trygge offentlige tjenester. Vi kan dra til legen når vi er dårlig, betale en egenandel, bli behandlet, dra hjem og bli frisk, for så å komme tilbake på jobb – mo-tivert og uten å ha tapt lønn.

Mitt svar til Frp er derfor at vi må styrke dagens ordninger istedenfor å svekke dem.

Saman Al-Dehesi, leder i LO Trondheim ungdom

sYkeLØnnFrp-forslag vil øke sykefraværet

NEI TIL FRP-FORSLAG: Det er bedre å kunne være hjemme med full lønn når vi blir syke, enn å presse seg på jobb og smitte alle andre.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Debatt

fel_52-53.indd 52 11.06.14 08:45

Fagbladet 6-7/2014 < 53

prosent av lønna. Det fører videre til at pensjonen fra f.eks. KLP reduseres i forhold til lønna fra arbeidsgiver. Ikke 100 prosent, men likevel nok til at det føles som om «vinningen går opp i spinnin-gen». I tillegg – og kanskje mer dramatisk – opplyser KLP at din framtidige pensjon blir omregnet i forhold til det du tjener som pensjonist. Det betyr at du kan tape økonomisk når du slutter i pensjonistjobben

b) Alternativt kan du velge å fortsette å arbeide på såkalte pensjonsvilkår – til en timelønn på 180 kroner. Velger du dette alternativet, meldes du ikke inn i pen-sjonsordningen igjen, og løpende pensjon fra KLP blir ikke redusert. Arbeidsgiver sparer både pensjonsutgifter og lønnsutgifter siden du sannsynligvis hadde betydelig høyere lønn før. Du slipper egenandel, og det får ingen konsekvenser for framtidig pensjon. De fl este som velger å arbeide etter oppnådd pensjonsalder, fortsetter med samme type arbeid, men til dels betydelig lavere lønn. Som alderspensjonist fra

kommunal sektor, har arbeids-rettsdommen ført til mange paradokser og forskjellsbehand-ling:

• Alderspensjonen fra Nav påvirkes ikke av inntekt du har som pensjonist.

• Dersom du slutter i kommu-nal virksomhet når du blir pensjonist, kan du tjene så mye du vil uten trekk i den kommunale tjenestepensjo-nen. Vilkåret er at du ikke jobber for en kommune.

• Velger du imidlertid å fortsette i kommunen, får du enten trekk i tjeneste-pensjonen eller må ta til takke med «pensjonist-

lønn». Plutselig er ikke arbeidet ditt like mye verdt. Selv om lønn langt ifra er eneste insitamentet til å stå i arbeid etter oppnådd pensjonistalder, virker det likevel noe demotiverende. Spesielt når vi ser forskjells-behandlingen om en i stedet hadde jobbet i en annen virksomhet.

At enkelte i stedet velger å opprette egne selskap for å ta ut ordinær lønn som står i forhold til det arbeidet som utføres, er forståelig, men egentlig en uthuling av og omgåelse av prinsippene.

Arbeidsrettsdommen er positiv når det gjelder mange yrkesaktive i små stillinger. Forhåpentligvis var det ikke tilsiktet at den også skulle få konsekvenser for alderspensjo-nister. Når en feil eller urettfer-dighet er begått, må det gå an å rette den opp. En måte kan være å oppheve dommen når det gjelder alderspensjonister. En annen måte kan være at arbeidende alderspensjonister i kommunesektoren ikke meldes inn i pensjonsordningen når de arbeider mindre enn f.eks. halv stilling.

Det viktigste er å ha ordnin-ger som ikke virker urettferdig og demotiverende når det gjelder å nå det overordnede målet om å legge til rette for å få folk til å stå lengre i arbeidslivet.

Olav Eines, arbeidende alderspensjonist etter 40 år i kommunal sektor, hvorav18 år som rådmann i Aure kommune

(Innlegget er forkortet. Red.)

OVeRsTYRinGBryter med folkeviljenFredrikstad kommune fi kk gjennomført en kommunesam-menslutning av fem kommuner i distriktet.

Det var folkeavstemninger som ga fl ertall imot sammenslå-ing, men i 1993 ble det likevel vedtatt. Borge og Torsnes kommuner ble slått sammen fra 1964, også der imot resultatet i folkeavstemningene.

Torsnes kommune fi kk bygget et alders- og pleiehjem med innfl ytning høsten 1963. Det var en klar mening i kommunen at hjemmet som ble bygget uten lånefi nansiering, men av budsjettmidler og oppspart kapital gjennom fl ere år, var

ment å dekke framtidig behov for eldre i Torsnes.

Nå planlegger politikerne i Fredrikstad å endre status for hjemmet; fra å være et alders- og pleiehjem for eldre til et behandlingshjem for rusmisbru-kere. Dette blir å endre en klar folkemening om bruken.

Fredrikstad kommune, som har fått gjennomført sitt ønske for kommunesammenslåingen, har et klart ansvar for at bruken av hjemmet ikke endres.

Sverre Holth

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

i hele Norden

Spar opptil 22%Som medlem av Lo Favør får du opptil 22 % rabatt på leie av bil i Norge, Danmark, Sverige og Finland i perioden 20. juni - 31. august.Bestill på www.hertz.no eller ring 67 16 80 00fra 1. juni - 6. juli.

Oppgi CDP/rabattkode 858691 ved bestilling.Husk at bilen også kan bestilles på Lofavor.noHusk at bilen også kan bestilles på Lofavor.noFor betingelser og informasjon se lofavor.no/Medlemsfordeler/Ferie-opplevelser/Leiebil

fel_52-53.indd 53 11.06.14 08:45

54 < Fagbladet 6-7/2014

Hazem Hassan forsøker å gjøre noe med strømkrisene i Gaza. Han er i ferd med å skape seg et rykte som lysbringer.

Selvlært tekniker i et åpent fengselSom tenåring jobbet han som re-parasjonstekniker, og hjalp naboene i Gaza med å fi kse ting og tang som hadde gått i stykker. Nå jobber han til alle døgnets tider for at folk skal ha strøm.

Da Israel i 2006 bombet Gazas eneste kraftverk, ble kystenkla-ven – et område på størrelse med Manhattan – stående uten pålite-lig strømkilde for oppvarming om vinteren, avkjøling om sommeren, lys, elektronikk og matlaging. Siden da har innbyggerne måttet leve som på 1800-tallet, med stearinlys og propanlamper som eneste lyskilde.

FNs kontor for koordinering av humanitær innsats anslår at Gazas haltende kraftverk kan levere 60 megawatt strøm per dag. Dette utgjør bare 13–17 prosent av det som trengs for å dekke behovene til 1,7 millioner innbyggere, og byen blir derfor tidvis mørklagt i opptil 12 timer i døgnet.

Mangelen på strøm går også ut over tjenester de fl este av oss tar for gitt – for eksempel helseomsorg, rent vann, kloakkbehandling og avfallshåndtering.

Hassan har utviklet en avbruddsfri strømforsyningsenhet (UPS) med batteridrevet svinghjul som kan generere nødstrøm når strømnettet svikter. Den installerte UPS-enheten sørger for enkel hjemmebelysning.

Hassan er selvlært. Nysgjerrig på

hvordan teknologien fungerte, de-monterte han et kinesiskprodusert UPS-system og satte det sammen igjen. Neste trinn var å bruke kunn-skapen til å bygge et system selv, og i dag har 33-åringen kunder både dag og natt.

Han har en liten butikk der han produserer og selger Gazas første UPS-system, som gir lys i åtte–ni timer når batteriet er fulladet. Et-terspørselen er svært stor, og det dannes raskt kø utenfor butikken. Hassan monterer på spreng mens han snakker i en gammel Nokia-telefon.

– Ja, det er bare å komme innom klokka to, forsikrer han.

Flere kunder kikker seg rundt i butikken mens de venter på tur.

– Like mye som vi trenger leger, trenger vi sånne som ham, som kan lyse opp hjemmene våre når verden svikter oss, forklarer en kunde.

Etter fredagsbønnen liker Has-san å være sammen med familien. Kundene strømmer imidlertid på, så det blir ofte lite tid til hvile. Denne

fredagen kommer en eldre kvinne og sønnen hennes fra fl yktningleiren Al Maghazi, og Hassan går motvillig med på å åpne butikken.

– Jeg sa til ham at jeg trengte litt hvile, men moren hans var på grå-ten, forklarer han.

Barnebarna til den eldre kvinnen er avhengig av et elektrisk apparat for å kunne puste, men uten strøm virker den ikke. Slike fortvilte hen-vendelser er daglig kost for Hassan.

– Ingen har råd til å kjøpe israelsk brennstoff til 160 kroner per dag, forklarer Hassan.

Inntil nylig fi kk innbyggerne i Gaza strøm fra dynamoer. Før statskuppet i Egypt kostet brennstoff derfra fem kroner literen. Det er nå imidlertid

slutt på brennstoffi mporten, og det sterkt skattlagte israelske brennstof-fet koster mer enn dobbelt så mye. Ettersom fl ertallet av innbyggerne i Gaza er arbeidsløse, og mange familier må overleve på mellom ti og tretti kroner dagen, er mulighetene begrenset. Flere familier må skaffe seg varme, lys og varmtvann på

Mohamed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter.

Hannah Wozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

Flertallet av befolkningen i Gaza håper at forsoningen mellom Fatah og Hamas, og danningen av en ny nasjonal enhetsregje-ring, vil løse strømproblemene.

GJESTESKRIBENT

fel_54-55.indd 54 11.06.14 09:16

Fagbladet 6-7/2014 < 55

risikable måter. Husbranner oppstår stadig oftere, og antall personer som dør i branner, øker.

– De voksne i Gaza forstår at mørkleggingen er Israels straff etter valget av en Hamas-regjering i 2006. Men det er vanskelig for barna mine å forstå hvorfor de må leve, spise, studere og til og med gå på do i mørket, sukker Ayyad Al Qassas, en av dem som står i kø for å få hjelp av Hassan i dag.

Flertallet av befolkningen i Gaza håper at forsoningen mellom Fatah og Hamas, og danningen av en ny nasjonal enhetsregjering, vil løse strømproblemene.

Det blir stadig vanskeligere å få tak i deler til UPS-enhetene.

Komponentene ble tidligere smuglet inn gjennom tunnelene, som var Gazas livslinje. Etter det egyptiske statskuppet i fjor har imidlertid Israel og Egypt ødelagt flesteparten av tunnelene, og Rafah-overgangen mot Egypt – Gazas eneste åpning mot omverdenen – er ofte stengt, og Israel har innført forbud mot stan-dard bilbatterier, som brukes som strømkilde i UPS-systemene.

Al Qassas kjøpte en UPS-enhet som var laget i Kina, men den brukte for mye strøm, og kortsluttet raskt på grunn av overbelastning. For å reparere den, trenger Hassan reservedeler som ikke er å få tak i. Al Qassas forstår hva disse restrik-sjonene betyr. Han eksporterte tidligere 40 tonn skrapmetall til

LEVEBRØD: Innbyg-gerne i Gaza er strømløse opptil 12 timer i døgnet. Ha-zem Hassan lager og selger UPS-enheter som sørger for enkel hjemmebelysning.

Foto

: Moh

amed

Om

er

egyptiske stålfabrikker, men ble til slutt tvunget til å legge ned virk-somheten.

Al Qassas har penger til å betale for en ny UPS, men han blir sint og frustrert når han tenker på at så få faktisk har råd til denne lille luksusen. – Du gleder deg ikke over å ha lys når alle andre rundt deg sitter i mørket, påpeker han.

Hassan fortsetter å gjøre sitt beste. Han har støtte fra kona, som kommer med smørbrød til ham. I mellomtida vokser køene, og dele lageret skrumper inn.

Det beste ville være om Israel avsluttet beleiringen og kraftverket ble bygget opp igjen. Hassan ville kanskje ha blitt arbeidsløs, men det tar han ikke så tungt.

fel_54-55.indd 55 11.06.14 09:16

56 < Fagbladet 6-7/2014

Stor stas i FauskeFagforbundet Fauske inviterte sine jubilanter til en hyggelig kveld i begyn-nelsen av februar.

Fire medlemmer mottok LOs gullnål for 40 års medlemskap: Anne Hansen,

Geir Mosti, Arntsen Broch og Arne Hartviksen. Det var 34 frammøtte, mange av dem ble hedret for 25 års medlemskap i forbundet.

Tekst: Linda Salemonsen

OSS

I Fagforbundet Alstahaug og Leirfjord avd. 44 delte vi ut merke og diplom til våre jubileumsmedlemmer på årsmøtet.

Dessverre kunne ikke alle være til stede: 40-årsjubilantene Ruth Heimstad og Solveig Nilsen. og

25-årsjubilantene Åse Edvardsen, Eldrid Hansen, Anne Lise Kristiansen, Helge Edvardsen, Berit Olsen, Aud B Nilsen, Irene Ekornhol, Irene Jenssen, Inger Grande, Anne Grete Eriksen, Ranveig Gyth, Elfrid Johansen og Torill Rydheim. Tekst: Elsa Solvang

Merkedryss på Helgeland

Fra venstre 40-årsjubilant Kristian Zahl, 25-årsjubilantene Karin Stormo, Torbjørg Storheil, Anita Myhre, Kjersti Isaksen, Kåre Knutsen, Alfhild Karlsen, Lisbeth Bonsaksen, Lars Inge Ingebrigtsen, Elsa Solvang og Edith Davidsen Rølvåg.

Fagforbundet Ål hadde årsmøte i januar der me gjorde stas på jubilantane.

Ståande frå venstre er 25-årsjubilantane Eva Bergo, Tove Østingsen, Kristin Lunden Romslo, Turid Hilde Gåsbakk og Marit Signe Seterstøen, og leiar Magne Fluto.

Foran er Margit Hovdegard som fekk 40-års-merke i gull for sitt medlemskap i LO.

25-årsjubilantane Gudrun Lien, Bertine Dokk, Anne Sigrid Ellingsgard og Heidi Kjellsås Ruud, og 40-årsjubilantane Astrid Flaat og Gyda Stenberg var ikkje til stades. Tekst: Magne Fluto

På Fagforbundet Vardø Pensjonistlags årsmøte ble det utdelt utmerkelser til medlemmer med 50, 40 og 25 års medlemskap.

Foran 50-årsjubilant Eli Hermandsen som fikk overrakt en vase. Bak står 25-årsjubilantene Yngve Thorsen, Irene Ackermann-Gunvor, Hekkilæ-Lisa Franzen og Unni Bardosen.

25-årsjubilantene Sølvi Strand Karlsen, Sissel Riise Karlsen og Laila Henie Bakken, og 40-årsjubilantene Sigrid Mari Antonsen og Randi Hartviksen var ikke til stede.

Tekst: Fred Fredriksen

Flott markering i Ål

Veteraner i Vardø

fel_56-57.indd 56 11.06.14 09:21

Fagbladet 6-7/2014 < 57

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubilerende trøndereFagforbundet Meldal avd.313 inviterte som vanlig sine jubileumsmedlem-mer til årsmøtet og årsmøtemiddag. Tre medlemmer skulle ha 40-årsnål fra LO og 14 skulle ha 25-årsmerker. Ti av jubilantene var til stede.

Fra venstre: fylkesleder Arne Jan Skjæringstad, Gudrun Lilletiset, Jorunn Møller Frog, 40-årsjubilant Oddmund Kvam, Åshild Svinsås, Olga Mjøen, Randi Skei Wold og lokallagsleder Britt Ingeborg Hansen. Bak fra venstre: Laila Steigedal, Kari Kjerstad, Borghild Stubsjøen og Lars Haugen.

Tekst: Bente Fagerli

Foran fra venstre: 40-årsjubilantene Asle Hansen, Vidar Johansen, Annbjørg Hansen, Johan O. Antonsen og Synnøve Ottesen.Bak fra venstre: 25-årsjubilantene Oddrun Reinholtsen, Heidi M. Olsen, Kjellrun Andersen, Fridhild Jensen, Åshild Mikalsen, Eva K. Johansen, Mette Pedersen, Grete Kristiansen, Rigmor Thomassen og Toril Sørensen.

Fagforbundet Gran hedret sine jubilanter på årsmøtet i januar.

Det ble delt ut sølvmerke, diplom og rose til 25-årsjubilantene Unni Berg, Kirsten Røken Dammen, Aslaug Karoline Granheim, Randi Grønvold, Kari Moen, Mai-Britt Mogerhagen, Anne Kristine Sanna, Tove Saugstad, Else Reidun Seval-drud og Eva Trehjøringen.

Ikke til stede: Guri Marie Borgli, Else-Marie Egge, Kari Ekeren, Borghild Eriksrud, Anja Leila Lampinen, Anne Lise Myhre, Inger Berit Overen og Hans Stadum.

Vi har også medlemmer med 40 års medlemskap i LO, men Bjørg Kjensberg og Jorun Toresen var ikke til stede.

Tekst: Else Randi Kolby

Jubileumsutmerkelser i SortlandFagforbundet Sortland gjorde stas på sine jubilanter med 40 års medlemskap i LO og 25 år i forbundet på årsmøtet i slutten av januar.

40-årsjubilanten Anna Elise Dahl og 25-årsjubilantene Wenche Steiro, Lillan Karlsen, Gerd Eide Pettersen, Irene Hermansen, Gerd Davidsen, Berit Leiknes Kristensen, May Britt Lind og Eva Sæther var ikke til stede. Tekst: Lillian Grøsnes

Hedret medlemmer i Gran

Foto

: Elis

abet

h Ru

ud.

25-årsjubilantene i Fagforbundet Randaberg ble hedret under årsmøtet. Jubilantene fikk sine velfortjente blomster og nåler.

Fra venstre: nestleder Synnøve Haugland i Fagforbundet Rogaland, jubilantene Kirsten Ropeid, Helga Beate Bø, Helga Sande, Berit Karin Klausen, Henny Stangelan og Bjørg Eilertsen, leder Karin Samuelsen og jubilant Jostein Viste. Tekst: Karin Samuelsen

Utmerkelser i Randaberg

fel_56-57.indd 57 11.06.14 09:21

58 < Fagbladet 6-7/2014

Løsning på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 20. august!Merk konvolutten med «kryssord nr. 6-7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NavN

adreSSe

POStNr./Sted

Når MOttOk du bLadet?

Vinnere av kryssord nr. 3

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Solveig kristiansen 3154 tolvsrød

erna Pettersen 4846 arendal

ada-Mathilde aronsen 9415 Harstad

I V PG L I P P K O M M EN T O R T U R E L FO T E R A T T D RR E I S A E A R AE G I N E M L E M

E R H O S L O MA P P L A U D E R E S N A I VÅ E V N E U T F O R M E N E I

U S S E L N R N Å U N G TK U I E V N E F I L T E RE K Y L L I N G E N E M E L E VS A S O S E R E M O N I

S V E N S K M A T G U G L OI S S E M E R E N N E Y R

P A S S E N D E N O E N Å M U N D

God Vred

Om- handle

Kjøre- tøy

Vond

Kost- barhet

Stupe

Pike navn

Skrin Bedrø- vet

Lekker

Varme- kilde

Kinkig Hilse

Kirke- sang

Fisk

Når Klar

Avskum

Gutte navn Over

Be- stikke

Ut- forming

Vred Nedbør Tre

Linje

Pynt

Kamme

Bekreft-else

Moder- ne

Streben

Artik- kel Anno

Flukt Medi- kament

Binde

Binde

Se

Innsjø

Natur- kraft

Hode- plagg

Skotsk by

Budd Omfang Bebygg-else

Utyde- lig

Frem- deles

Feste Land

Sykdom

Trist

Bibelskperson Lureri Behol-

der

Rigge

Skred

Norsk forfat.

Gjennom

Mynt fork. Livnære

Konkur-ranse

2000

Tall fork.

Utbryte

Rett

Skur

Harse- las

Drikk

Rus- middel

Tokt Man Donerte

Hermod© 46011-2013

kryssord

fel_58.indd 58 10.06.14 09:12

Fagbladet 6-7/2014 < 59

NYHET!

TA VARE PÅ FØTTENE DINE.

Bestill på:www.footcare.no/Tlf:67 97 80 40/E-post:[email protected]

Sommerens nyheter!

795,-

895,-

995,-

NYHET!

Art 651 Sort (str.36-46), grå/lilla (str.36-42)

Meget lett og myk fritidssko med Grete Waitz sålen for maksimal støtdemping.

Art 653 Sort og grå/rosa. Str.36-42

Meget lett og myk sko med lett buet såle som gir en meget behagelig gange.

Art 400 Lilla, sort og hvit Str.35-42

Grete Waitz sandal med maksimal støtdemping

BESTSELGER!

GRETE WAITZ-sålen i alle modeller!

Ny serie

skoannonse.indd 1 06.06.14 12:23fel_59.indd 59 11.06.14 09:24

– en vakker historie om blues og fagforeningsarbeid

Du som medlem av et LO forbund får 20% rabatt på billetter til hovedscenen Det gjelder dagsbillett fredag og lørdag og Bryggapass som går til begge dager.

Få med deg artister som Hugh Laurie (best kjent fra TV som «Dr. House»), og hans Copper Bottom Band, rock-legenden Gregg Allman fra the Allman Brothers, Hellbillies, Notodden Roadshow med Kåre Virud, Rita Engedalen, m.fl . til rabattert pris.

Opplev solidaritetskonserten søndag 3. august

Bestill dine billetter via lofavør.no/ferie og opplevelser

■ En folkefest av og for folket!

■ Notoddens historie har vært og er i stor grad fagbevegelsens og arbeider- klassens historie.

■ Blues fulgte med slavene og er fortellinger om livets vanskeligheter og drømmer.

■ Det er i fagbevegelsen som i bluesen – det er i møter mellom mennesker skaper den gode stemningen og opplevelsen.

■ Bluesfestivalen ble til etter at 1100 arbeidsplasser ble lagt ned og nå er Notodden like anerkjent for sin kulturindustri som for sin industrikultur.

■ Ideen bak er å gi alle en mulighet til å oppleve kulturopplevelser av høg kvalitet, derfor er alle LOs arrangementer på Notodden Blues Festival gratis!

■ «Vi setter samhold og solidaritet i høgsetet – derfor foretar vi innsamlinger til Norsk Folkehjelp hvert år».

Fra 31. juli til 3. august

20%

RABATT PÅ

BILLETTER

TIL HOVED-

SCENEN

Hvorfor fagbevegelsens sterke engasjement i Notodden Bluesfestival!

FREDAG:Hugh Laurie & the Copper Bottom Band

LØRDAG:Gregg Allman with Royal Southern Brotherhood HellbilliesNotodden Roadshow

– Fagbevegelsens gave til folket. I år er det ingen ringere enn Anne Grete Preus og Reidar Larsen & the Storytellers

som entrer scenen søndag 3. august.

fel_60.indd 60 11.06.14 09:25

Fagbladet 6-7/2014 < 61

Nyberg

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Nina [email protected] Telefon 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] Telefon 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] Telefon 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] Telefon 23 06 44 6-73

TYPOGRAFER Vidar [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lars-Kristian [email protected] Telefon 930 03 338

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Ikke så ofte, men av og til har jeg sittet og lurt på hvor de egentlig ble av. Hvordan har de det? Er de lykkelige?

Akkurat som Odd Børretzen kunne drømme om nakken til jenta som satt på pulten foran, eller gutta i Tre små kinesere som så på et gammelt klasse-bilde, kunne jeg plutselig begynne å tenke på en person fra nær fortid. Og jeg spurte meg selv alltid: Hvor er du nå? Har du det bra? Er du lykke-lig?

Det var gamle venner, fra skolen, treninga, nabolaget. Svarene fikk jeg ikke, for dette var før internett og Facebook

og «Du vet du er fra»-farsotten med mimrebilder fra alle steder.

Plutselig er de der alle sammen! Tom fra klassen, Jørund fra kameratflokken, Stein og Liv Kjersti fra trenin-ga. Nå slipper jeg lenger å lure på hvor de er blitt av. Jeg har full kontroll!

Eller?Jeg ser flasker i kjølere, svære

svømmebasseng sør i Europa, eksotiske steder og mer eller mindre stive selfie-smil mot mobilkameraet. Jeg hører om maten de spiser, hvordan de elsker barna de har fått, familien, vennene. Det er så

sprekt og flott og tøft/nusselig (stryk det som ikke passer) at det noen ganger nesten er til å bli kvalm av.

Og så lurer jeg: Mellom de hysterisk brede smilene, vinglassene, utsiktene og de litt klisjeaktige hyllestene til livet, maten, kjæresten/ektefellen/barna og alt det andre folk liker å vise fram, betyr det at de har det bra?

Hvordan har de det egentlig? Er de lykkelige?

Vet jeg i grunnen like lite nå om hvordan gamle venner egentlig har det som før internett og Facebook?

Per Flakstad

Er du lykkelig?

fel_61.indd 61 11.06.14 09:26

62 < Fagbladet 6-7/2014

Når han ikke styrer IT-avdelinga på rådhuset i Bardu kommune, trekker Stian Strømseth i trådene i mye av det som skjer i bygdas kulturliv på Setermoen. I vår var han og vennegjengen drivkreftene bak Kor&Rock-festivalen, mens han er produk-sjonsleder når Villmarksrock går av stabelen i juni.

– Spør du familien min, vil de nok si at jeg bruker for mye tid på hobbyen, smiler Strømseth.

Han setter seg godt til rette bak tromme-settet. For tre år siden startet han og kompisene bandet The early midlife crisis – 15 år etter at Strømseth sist hamret løs på trommene.

– Egentlig hadde jeg ikke så veldig lyst, det var mest for å treffe kompiser en gang i uka, forteller 38-åringen.

Men så ballet det på seg. Bandet har spilt på begge festivalene trommeslageren er med på å arrangere.

– Skal vi få spilt konserter, må vi lage arrangementene selv. Vi kan skryte av å ha varmet opp for DumDum Boys og Postgiro-bygget, ler Strømseth.

Han trives imidlertid best i kulissene. Når han kan være med på å skape noe stort, noe som gleder andre.

– Det er fint å være en brikke i et team, og det er veldig godt å se at mange mennesker har det gøy når vi har jobba steinhardt for å få det til, mener Strømseth.

Fra jobben i kommunen er han vant til prosjektjobbing og risikoanalyse.

– Det får jeg god bruk for også som festivalarrangør.

Men det er en slitsom hobby. Når det nærmer seg festivalstart, går det i ett døgnet rundt.

– Først på kontoret, så på festivalom-rådet. Da er det godt å sove ut dagen derpå, sier Stian Strømseth.

Stian Strømseth kan skryte av å ha varmet opp for DumDum Boys, Oslo Ess og Postgirobygget.

Hobby som festivalmakerStian Strømseth

Alder: 38 årJobb: Fagleder IT i Bardu kommune.

Sivilstatus: Gift, to barn.Hobby og lidenskap: Rock og

festivalplanlegging.

Tekst: SImen Aker grImSrud Foto: lArS åke AnderSen

Etter jobb

fel_62.indd 62 11.06.14 09:27

Fagbladet 6-7/2014 < 63

kon_63.indd 63 11.06.14 10:10

###*P <66>Fagbladet *I/*Y

Fagforbundet har over

335.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Hjelper der du borSilje M. Jahr (32) trives godt i jobben i hjemmetjenesten i Oslo kommune. – Det er varierte og spennende dager, og jeg får brukt utdanningen min. Dessuten er det fint å kunne hjelpe folk hjemme, sier Jahr, som er en av 39.265 hjelpe pleiere i Fagforbundet.

Foto

: A

nit

a A

rntz

en

kon_64.indd 64 11.06.14 12:05

Fagbladet 2014 06 - KON

Documents

Transcript of Fagbladet 2014 06 - KON