Fagbladet 2008 04 - KON

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 4 mai 2008

Forsidefoto:

ErikM.S

undt

<S

EK

SJ

ON

KO

NT

OR

OG

AD

MIN

IST

RA

SJ

ON

Sprenger lavlønnstaket 14Askøy satser på seniorene 16

Ingen konkurranse om vannet 30Solidaritet i Telemark 46

>

FANGETI DELTID

SIDE 8

kon_01:Fagbladet 08-05-08 09:24 Side 1

46 >

EngasjertemedlemmerFagforbundet i Telemark har enga-sjert seg for indianerne iGuatemala. Skole, barnehage,kvinnesenter og Folkets Hus erbygget. Dessuten får indianerneviktig opplæring i demokrati- ogalliansebygging.

Sjarm mottrusler og voldAnsatte på sosialkontor og andre offentlige kontorer kan

bli utsatt for truende og ustabile personer. Nå har de

vært på kurs for å lære hvordan sjarm kan brukes som et

viktig våpen for å løse opp i vanskelige situasjoner.

32 >

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Foto:RonBruinvis

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

2 < Fagbladet 4/2008

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9286

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rø[email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

INNHOLD >

8 TEMA: Fullt og helt, eller stykkevis og delt14 Sprenger lavlønnstaket16 En gave til de ansatte18 Norsk veto fortsatt aktuelt20 PORTRETTET: Full fyr i Odda

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON40 FOTOREPORTASJEN: Den siste riggen46 Synlige spor i Guatemala

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS: Vellykket omstilling?38 Seksjonslederen49 Debatt52 KRONIKK: Kampen om kysten56 Oss58 Kryssord59 Tegneserie og Petit62 JOBBLIV:Musikk fra syrommet


Avdelingssjukepleiarar i Harstad kommune er utsettefor indirekte diskriminering sidan dei får lågare løn ennavdelingsingeniørar med samsvarande utdanning ogrøynsle. Dette er likestillingsombodetsin tydelege konklusjon etter at Fagforbundet sin hovud-tillitsvalde klaga inn arbeidsgjevaren for brot på like-stillingslova.

Arbeidsgjevarorganisasjonen KS kjempar for at detteikkje skal verte byrjinga på eit opprør som ikkje let segstogge. KS påklagar likestillingsombodet si avgjerd, som

dei karakteriserar som eit trugsmålmot retten til frie forhandlingar.

Det er sjølvsagt berre tull. Dei frieforhandlingane mellom partane ikommunesektoren har plassertsjukepleiarar og ingeniørar likt i detsentrale lønssystemet. Partane er allereie einige om atdet skal vere lik løn for desse to klassiske kvinne- ogmannsyrka.

Trass i både sentrale avtalar og festtalar om likestillingog viktige omsorgsyrke, vel arbeidsgjevarane å gjeingeniørane høgare løn i lokale avtalar.

Dette er ikkje eit spørsmål om frie forhandlingar, menom politisk vilje til å få slutt på ei grov utnytting avtilsette i kvinnedominerte yrke. Dei slit med tvungendeltid, urettferdige turnusordningar og tener i gjennom-snitt 85 prosent mindre enn menn.

Har politikarane mot og vilje til å støtte sjukepleiaranei Harstad?

Meiner partia alvor med dei politiske lovnadane om åfå slutt på tvungen deltid?

Vil stortingsfleirtalet jamstille skift og turnus?Likelønskommisjonen sine framlegg for å få slutt

på diskriminerande kvinneløner fekk inga heilhjarta til-slutning, korkje frå politikarar, KS eller LO. Men kan-skje er det håp likevel. Dei raudgrøne regjeringspartiakan gjere likeløn til ei stor sak ved valet i 2009.

Fagbladet 4/2008 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

Likelønog festtalar

20 >

Gry NævdalBolstadEnergibunten fra Odda har mange jerni ilden, og hun brenner spesielt forFagforbundet der hun fant de verdienesom som betyr mest for henne.Hennes engasjement er utrettelig, bådei oppover- og nedoverbakke.

Deltid frister ikke15-åringene Maja Blixøen og Ine Pettersbakken ser ikke for seg ei

framtid som deltidsarbeidende med ansvar for barn og hus, og med

en mann som hovedforsørger. I foreldregenerasjonen er det derimot

mange som opplever deltidsarbeid som en kvinnefelle.

8 >

Foto:G

retheNygaa

rdFo

to:E

rikM.S

undt

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiellsendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG1. HALVÅR 2007: 302.387

LAYOUTVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

2 0 0 7

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Oslo

TEMA

«Ulik løn er ei

grov utnytting av

tilsette i kvinne-

dominerte yrke.»

fel_03:Fagbladet 09-05-08 09:43 Side 3

NYTT

< SYKEHUSNEDLEGGELSESykehuset i Sandefjord er ned-lagt etter at Helse Sør-Østbesluttet å slå sammen Vestfoldog Telemark til ett sykehusom-råde. 400.000 innbyggere i de tofylkene risikerer nå å ende oppmed bare ett akuttsykehus.

< FRP-ER MOT RASISMESvelvik kommune bør bli en delav Norsk Folkehjelps programRasismefri Sone, mener varaord-fører Børge Sandnes (Frp). Hantar sterkt avstand fra forskjells-behandling av mennesker basertpå rase, kjønn, religion elleretnisk opprinnelse.

< REKLAME FOR PENGAAldri før har Fagforbundet lagt såmye i å synliggjøre medlem-menes krav i forkant av tariffopp-gjøret. Sju ulike avisannonser ersatt inn i alle landets A-presse-aviser, Dagsavisen, VG, Klasse-kampen og Nationen.

< JUKSEPAUSER ULOVLIGEnkelte arbeidsgivere presservikarer til å ta pauser i arbeids-forholdet for å unngå å måtte gidem fast jobb. Det er ulovlig,fastslår en dom i Oslo tingrett.

< ENSOMME RENHOLDEREEn av fem kvinnelige renholderesliter med psykiske problemer,mot åtte prosent blant yrkesak-tive kvinner ellers. Det viser enundersøkelse fra Arbeidsfors-kningsinstituttet.Mange renholdere blir gående

alene, uten fast pauserom ellerkolleger å lunsje eller ta kaffe-pause med.

< LEIESOLDATERBESKYTTER FRPEn stort team fra sikkerhetssel-skapet Ronin Consulting overvå-ket Frps landsmøte.Flere tidligere soldater med erfa-ring fra internasjonale operasjo-ner sørget for spesialovervåkningav politikerne.


I mange år har hun ventet påyrkesskadeerstatning etter etfatalt løft av en blødende ogakutt syk pasient.

Yrkesskaden er godkjent av Nav-trygd. Likevel nekter forsikringssel-skapet å utbetale erstatning fordikvinnen bare har fått tidsbegrensetuførhet.Mange, lange år er gått siden

femte november 1989. Da forløftethun seg på en sterkt skadd pasient.Etter det har hun vært sykmeldt,prøvd rehabilitering og attføring,men hun er så skadet at hun er 100prosent arbeidsufør.

Mange rammesKvinnens sak er ikke enestående.Mange medlemmer som har fåttvedtak om yrkesskade, rammes avat de i første omgang får tidsbe-grenset uførhet. Fagforbundet harfått mange slike saker etter 2004 –

da de nye reglene om tidsbegrensetuførhet trådte i kraft.Langt over halvparten av alle

som søker uføretrygd får det for enbegrenset periode på opptil fire år.Deretter kan det gjøres vedtak omå forlenge med enda fire år.For de som får ødelagt helsen

som følge av en yrkesskade, ererstatningen svært viktig. I fleretilfeller har folk måttet selge boli-gen fordi uførestønaden ikkedekker utgiftene, og fordi de ikkefår utbetalt yrkesskadeerstatningen.

Tidsbegrenset uførProblemene med yrkesskadeerstat-ningen begynte da trygdesystemetinnførte tidsbegrenset uførhet. Selvom det i dette tilfellet aldri har værtuenighet om at skaden er en yrkes-skade, nekter forsikringsselskapet åutbetale erstatning. De viser til athun må være varig ufør, ikke tids-begrenset. Da hjelper det lite at detsnart er gått 20 år siden det fataleløftet.Kvinnen har rett på erstatning

etter tariffavtalen. Hvis ikke parteneblir enige om en løsning, forbere-der Fagforbundet en arbeidsretts-sak.

Tekst: TITTI BRUN

Send <Fagforbundet medlem> til1980, og du er medlem pådagen.

– Vi ønsker å gjøre det enklere åmelde seg inn i Fagforbundet.Hvem har ikke opplevd å sitte i enmatpause med en kollega somønsker å bli medlem, men manglerinnmeldingsblankett, sier KristianTangen, som hadde ideen til sms-medlemskap.Nå kan du skrive tekstmelding

med kodeord <Fagforbundetmedlem> og sende til 1980. Da vilførstelinjetjenesten i Fagforbundetsentralt ringe deg opp i løpet avkort tid, for å få bekreftet at duønsker å bli medlem.

– Førstelinjetjenesten med Mari-anne Solem Hansen i spissen gjøren fantastisk jobb for å følge oppmedlemmene, sier Kristian Tangeni forbundets organisasjonsavde-ling.

Fjerner barrierer– Det skal være naturlig å væremedlem i Fagforbundet for allesom arbeider innenfor våre organi-sasjonsområder. Da må det væreenkelt å melde seg inn. Bare noentastetrykk på mobilen passer godtfor ungdom, mener Tangen, somforteller at forbundet hittil har fåttflere innmeldinger fra unge dyre-pleiere, hjelpepleiere, veterinær-sykepleier og frisør. MOS

Fagforbundsmedlem med SMS

OFFENSIVT: Det skal være lett å meldeseg inn i Fagforbundet, sier KristianTangen som er opphavsmann til sms-ideen.

Foto:M

onicaScha

nche

Godkjent yrkesskade– nektes erstatning

ARBEIDSTVIST: Tidsbegrenset uføre-pensjon hindrer utbetaling av yrkes-skadeerstatning.

Illustrasjons

foto:colou

rbox.com

fel_04-05:Fagbladet 09-05-08 09:41 Side 4


NYTT

Sofavelgerne i flertallMer enn halvparten av Fagfor-bundets medlemmer har ikketenkt å stemme, eller vet ikkehvem de vil stemme på, hvis detvar stortingsvalg i morgen. – Enkjempeutfordring, sier forbun-dets nestleder Gerd Kristiansen.

Blant dem som har bestemt seg,får regjeringspartiene solide 62prosents oppslutning. Det hjelperlikevel ikke stort når hjemmesit-terne utgjør hele 51 prosent.Totalt i undersøkelsen, som

Sentio har gjort for Fagbladet, fårArbeiderpartiet 20 prosentsoppslutning. SV får sju prosent,mens Senterpartiet får tre prosent.Blant opposisjonspartiene er Frpstørst med en oppslutning på sjuprosent.Men den suverene vinneren er

«vet ikke»-gruppen.

– Mange gode saker– Dette er en kjempeutfordring,ikke bare for oss i Fagforbundet,men også for de politiske partiene,sier første nestleder i Fagforbundet,Gerd Kristiansen. Hun mener

forbundets medlemmer vil ha bestnytte av at den rødgrønne regje-ringen får fortsette etter stortings-valget i 2009, og at det blir viktig åvise hvorfor.– Det er så lett å glemme alt det

positive som dagens regjering haroppnådd. Så fort det dukker opp énnegativ ting, glemmer vi alle degode sakene som regjeringenfaktisk har fått til, som at arbeids-miljøloven ikke fikk endringer somfratok ansatte beskyttelse, at det er

mindre konkurranseutsetting ennfør, og at den bidro til at vi fortsatthar en AFP-ordning, sier hun.Kristiansen mener regjeringens

største utfordring er kommuneøko-nomien. Den må fortsette arbeidetmed å satse på fellesskapsløs-ninger framfor skattelette og indivi-duelle tiltak.– Hvis det er noe som kan føre

til at regjeringen ikke får fornyettillit i 2009, er det problemenerundt sykehusene. Dette er ettermin mening en alvorlig situasjonsom regjeringen må ta inn overseg, og den må bli mer ydmyk til atdet finnes alternativer til dagenssystemer og organisering, sierGerd Kristiansen.

Ingen grunn til panikk– Det er lenge til neste stortings-valg. 32 prosent bestemte seg påvalgdagen eller rett før 2005-valget,sier master i statsvitenskap GuroStavn til FriFagbevegelse.no. Hunmener det ikke er foruroligende forde rødgrønne at så få har bestemtseg.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladets popularitet øker sterkthos medlemmene i Fagforbun-det, ifølge en medlemsunder-søkelse som ble utført av Sentioi mars. Hovedfunnene er at åtteav ti leser har lest i alle de sekssiste utgavene av Fagbladet og athele 82 prosent mener at de haret godt utbytte av medlems-bladet.– Denne undersøkelsen doku-

menterer at redaksjonen harlykkes i å lage et attraktivtmedlemsblad for Fagforbundet,sier ansvarlig redaktør JohnnyDaugstad.Den virkelig store satsingen i

Fagbladet i 2007 var artikkel-serien om ufrivillig deltid.– Redaksjonen lyktes i å sette

dagsorden og holde saken varmgjennom flere store reportasjer,

ukentlige nettartikler og ikkeminst stor aktivitet fra medlem-mene. De sendte inn hundrevismed tips om små og merkeligedeltidsbrøker til nettsidawww.fagbladet.no.Hvert tredje medlem i Sentio-

undersøkelsen opplyser at deikke har fått informasjon om ellerfra Fagforbundet fra noen andreenn Fagbladet. De som har fåttinformasjon fra andre steder,nevner i størst grad lokale tillits-valgte.

Tekst: FRODE RØNNING

Liker Fagbladet stadig bedre

Vant irettenSykepleieren ble forbigått, menretten har slått fast at hanskulle fått jobben ved sykehuseti Hålogaland. Nå må sykehusetbetale 330.000 kroner i erstat-ning, pluss saksomkostninger.

Den psykiatriske sykepleieren bleforbigått da han søkte om jobbsom sykepleier ved samme avde-ling han tidligere var leder for.Dommen sier at mannen varkvalifisert for begge stillingenehan søkte. I den ene var han til ogmed eneste kvalifiserte søker.Likevel fikk han ikke jobben.I klare ordelag sier dommen at

personlige konflikter med tidli-gere underordnede har ført tilvrakingen av den kvalifiserte syke-pleieren. Dommen sier at dette ergrovt urimelig overfor sykepleie-ren.– Dette var et klart overtramp,

og han får erstattet økonomisktap. Nå må sykehuset gå gjennomsine tilsettingsrutiner, sier advo-kat Kjetil Edvardsen i Fagforbun-det. TB

Foto:Trond

Isaksen

RØDGRØNT: Nestleder Gerd Kristiansenmener medlemmene vil ha best nytteav en fortsatt rødgrønn regjering.

En ny leserundersøkelse viser at andelen medlemmer i Fagforbun-det som har stor eller meget stor tillit til det redaksjonelle innholdeti Fagbladet, har økt fra 44 prosent i 2004 til 65 prosent i 2008.

Utsatte vedtakom Renholds-verketDe ansatte i Renholdsverket ASfikk ikke det positive vedtaket dehadde håpet på da finans- ognæringskomiteen i Trondheimbehandlet saken i begynnelsen avmai.I stedet for å anbefale at Trond-

heim tar Renholdsverket tilbakesom kommunal enhet eller etkommunalt foretak, vedtokfinans- og næringskomiteen åutsette hele saken.

PF


NYTT

< VI BETALERSKATT MED GLEDE!

Hele sju av ti her i landet betalerskatten med glede, og synes defår mye velferd og andre goderigjen for skattepengene. Detviser en måling gjennomført avSkattebetalerforeningen. Under-søkelsen viser også at folk hatermatmomsen.

< NASJONALISEREROLJEINDUSTRIEN

Bolivias president Evo Moraleskunngjorde 1. mai at staten vil takontroll over tre utenlandskeoljeselskaper. Morales sa også atstaten skal nasjonalisere landetsstørste telekomselskap, Entel,som inngår i Telecom Italia.

< AMBULANSESJÅFØRENEFÅR BOT

Sjåførene som forlot Ali Farah iSofienbergparken i Oslo får etforelegg på 6000 kroner hver.Ifølge spesialenheten for politisa-ker opptrådte sjåførene utilbørligog brøt straffeloven. Ambulanse-personellet nektet å transportereofferet, kalte ham en gris ogforlot ham uten medisinsk tilsyn.

< REKORDMANGEMEDLEMMER

I april var det en netto økning iFagforbundets medlemstall på1271. Totalt er det nå 298.828medlemmer. Den positivemedlemsutviklingen skjer ved atflere og flere fagforeninger arbei-der systematisk med å få fleremedlemmer.

< NEI TIL PRIVATISERING

Et stort flertall ønsker at detoffentlige skal ha ansvaret forutdanning og omsorg. En under-søkelse gjennomført av Osstillitsvalgte viser at drøyt tre avfire nordmenn ønsker at «skole,eldreomsorg og helsetilbud istørst mulig grad bør gjøres ioffentlig regi».

Rettssak mot aldersgrenseHjelpepleieren ville jobbe til huner 70 år for å tjene opp fullpensjon. Arbeidsgiver sa nei.Fagforbundet varslet sak, og detble forlik.

Noen yrkesgrupper har særalders-grense og kan pensjonere seg nårde er 65 år, men de har rett til å ståi jobb til de er 67 år.Fagforbundets medlem ønsket å

jobbe til hun er 70 år, ellers villepensjonen hennes bli avkortet.Men arbeidsgiver mente hun haddeplikt til å gå av på 67-årsdagen.

AldersdiskrimineringFagforbundet mener det er diskri-minering og gikk til sak for hennesrett til å jobbe lenger. Målet var å fåretten til å vurdere forholdetmellom bestemmelsene i arbeids-miljøloven (AML) og tariffavtalen.Loven skal verne mot diskrimine-ring på grunn av alder. Tariffavtalensikrer særaldersgrensene for blant

annet hjelpepleiere, sykepleiere,brannfolk og renholdere.– Arbeidsgiver må kunne ha to

tanker i hodet samtidig; særalders-grensene er nødvendig for noenyrker – samtidig som noen vil ogkan jobbe lenger, sier forbundsad-vokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

KvinnefelleDet kan virke som en selvmotsi-gelse at Fagforbundet går rettens

vei for at et medlem skal jobbe utover aldersgrensen. Særlig i dissetider når AFP og pensjonsdebattenhar vært førstesidestoff. MenFagforbundet mener dette er enprinsipielt viktig sak.– For noen er aldersgrensene en

minstepensjonist-felle. Mangekvinner har vært hjemme med barni tillegg til å jobbe deltid, påpekerRønning-Aaby.

Tekst: TITTI BRUN


SÆRALDERSGRENSER: Mange kvinner rekker ikke å tjene opp full pensjon innende er 67 år.

Lønnshopp med opptil 54.000kroner er et av de svært goderesultatene fra den nye tariffavta-len for pasientmedarbeiderneved Sentrum Røntgeninstitutt.

– Tariffavtalen viser at det nytter åstå på. Streiken kan brukes som eteksempel på at det lønner seg åorganisere seg, sier Bernt HarryEliassen ved Kompetansesenteret iStavanger til Oss tillitsvalgte.

Formidabel lønnsvekstEtter 39 dager i streik meldtearbeidsgiverne seg inn i Spekter.Pasientmedarbeiderne får et flattkronetillegg på 18.500 kroner. Ogsåminstelønnssatsen går kraftig opp:Ufaglærte med ti års ansiennitetskal nå ha 284.300 kroner, mensfagarbeidere skal ha 299.500.

Pasientmedarbeiderne får enformidabel lønnsvekst på mellom45.000 og 54.000 kroner, sammen-liknet med nivået for ett år siden.

Solide sosiale goderSykelønnsbestemmelsene tilsier atpasientmedarbeiderne får full lønnunder sykdom i femti uker. Deansatte får kompensasjon for

svangerskap og permisjon. Og enkollektiv gruppelivsforsikring, somgjør at de pårørende har krav på ensolid utbetaling ved dødsfall.Avtalen inkluderer også yrkes-

skadeforsikring, en akseptabelpensjonsforsikring og velferds-permisjonsordninger.

Tekst: VEGARD VELLE.

Streikeseier

Illustrasjonsfoto:colourbox.com

KAMPVILJE: Etter 39 dager i streik fikk pasientmedarbeiderne ved Sentrum rønt-geninstitutt tariffavtale. Rådgiver Bernt Harry Eliassen fra Fagforbundet Rogalandvar en viktig støttespiller

Foto:MonicaSchanche


Likestillingsombudet har konklu-dert med at to sykepleiere iHarstad kommune blir indirektediskriminert når ingeniørene blirlønnet høyere. Nå anbefaler KS åanke saken – helt til domstolene.

Likestillingsombudet mener atlønnsforskjellen mellom sykeplei-erne og ingeniørene er i strid meddet lovfestede prinsippet om atarbeid med lik verdi skal verdsetteslikt. Harstad kommune er uenig, ogfår støtte av KS.Likestillingsombudets uttalelse

er en trussel mot den frie forhand-lingsretten, sier KS. Og hovedstyrethar bestemt seg for å stille seg bakHarstads klage til nemnda for like-stillings- og diskrimineringssaker.

Trist avgjørelseDet var Fagforbundets tillitsvalgtesom sendte saken til likestillings-ombudet.– Ombudets konklusjon griper

ikke inn i forhandlingsretten. Bådeingeniører og sykepleiere er plas-sert likt i systemet. Det er vi enigeom på begge sider av bordet. Deter lokalt at forskjellene oppstår.

Dette er kjønnsbasert og diskrimi-nerende, sier Mette Nord i Fagfor-bundets ledelse.

Rekruttering og kvalitetKS mener at de har store problemermed å rekruttere ingeniører, og ikkelike store problemer med å få tak isykepleiere.– Det er likevel et felles ansvar å

følge likestillingsloven. Det erkommunenes ansvar å gjøre noemed den urettferdige lønnsforskjel-len, påpeker Nord.Dersom klagenemnda opprett-

holder sin uttalelse, anbefaler KS’administrasjon at saken forfølgeshelt til topps i rettssystemet.

Tekst: TITTI BRUN

JANS HJØRNE

Det er svette dager og lange netter i toppetasjen hos Riksme-klingsmannen. Som i stafett handler det om å ha det beste ogmest utholdende laget. Det gjelder å være best i planleggingen, igjennomføringen og i innspurten. Vi gir oss ikke før det bestmulige resultatet ligger på bordet. Før vi kommer dit, skal vigjennom mekling og muligens konflikt. Da er det godt å vite at vistår samlet, og at Fagforbundet aldri har vært større –det mangler bare ca. tusen før vi runder 300.000medlemmer. Det er fantastisk.

I kommunene er det tusenvis av dyktige ansattesom jobber i SFO, barnehager og i eldreomsor-gen. Man tenker sjelden på rørleggerne når

vannet kommer i dusjen, assistenten som tarimot ungene i barnehagen eller vaktmesterensom sørger for at skolebygningen og sykehjem-met fungerer som det skal. Ingen av de kommu-nale tjenestene fungerer uten disse arbeids-takerne. Likevel er de blant de minst verdsatte.Faktisk er hele 110.000 av de ca. 150.000 ansatte ipleie- og omsorgssektoren fagarbeidere, hjelpe-pleiere og assistenter. I barnehagene arbeider det49.000 barnehageassistenter – av ca. 75.000ansatte totalt. Vi påstår derfor at uten fagarbei-dere og assistenter stopper velferden. Uten disseblir det verken kvalitet eller kvantitet på tjenes-tene.

Vi krever at alle arbeidstakere skal få uttellingfor erfaring og kompetanse. Mange tror at uttel-ling for kompetanse kun handler om høyskole-eller langtidsutdannede. Vi vet at det handler omat offentlig sektor har et stort behov forkompetente ansatte på alle nivåer, derforkrever vi blant annet et nytt minstelønns-nivå for fagarbeidere med spesialutdan-ning av minst seks måneders varighet.

Vi lever av penger, ikke av prosenter. Mange,særlig i de kvinnedominerte yrkene, tilbys deltidsstillinger, mende tilbys av den grunn ikke «deltidshuslån» eller «deltidsrente».Vi blir provosert når KS vil ha prosenttillegg. Vi vet hva det betyr;de som tjener best fra før, skal få den største økningen. Delavlønte blir sittende igjen med småpengene. Det godtar vi ikke.

Kroner – ikkeprosenter

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

«KS vil ha prosenttillegg. Detbetyr at de som tjener best fra

før, skal få den største økningen.»


DISKRIMINERENDE: Mette Nord iFagforbundet beklager at kommuneneanker likestillingsombudets uttalelse.

Kommuner klager pålikestillingsombudet

Foto:TrondIsaksen

Alle arbeidstakergrupper i OsloSporveier får en topplønn påminst 309.300 kroner.

Fra 1. april i år får alle sporveisan-satte et generelt tillegg på 16.222kroner. Alle i lønnstrinn 1 til og med13 går i tillegg opp ett lønnstrinn.– T-bane- og trikkeførere hadde

tidligere 289.400 som topplønn.Etter dette oppgjøret får de 309.300kroner. Vi er svært fornøyd med enslik lavlønnsprofil, sier leder RuneAasen i Oslo Sporveiers Arbeider-forening til Fagbladet.

Fagarbeiderstigen forkortes, ogdet gis topplønn etter fem år. Nytopplønn for fagarbeiderne blir331.300 kroner.

Forsvarer rettighetene– Vi er også fornøyd med at vi hargreid å slå tilbake angrepet på våre40 prosent i skifttillegg. Og vi ersvært tilfreds med at pensjonsvilkå-rene videreføres og ikke kan endresi avtaleperioden uten at beggeparter er enige om det, sier fagfore-ningsleder Rune Aasen.

Tekst:MONICA SCHANCHE

Topplønn på minst 309.300


Ine og Majas yrkesvalg kan også bli deres skjebnevalg. I tradisjonelle

mannsyrker er fulltidsjobb en selvfølge, mens deltidsfella står

på vidt gap og venter på jentene i omsorgsyrkene.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

Maja BlixøenAlder: 15 årFramtidsplaner: Søker allmennfagmed studiespesialisering. Vil jobbemed bøker.

TEMA DELTIDSFELLA

FULLT OG HELT –



Deltidsjobb? Var ikke det noeman holdt på med i urti-den – da menn var menn,barnehager ikke fantes oggulvene skulle skinne hver

fredag? Da kvinner kanskje kunnestjele seg til noen timers frihet og der-til hørende lønningspose mellombrødbakst og ungemas?Nei, og atter nei viser virkelighetensharde fakta. 42 prosent av norskekvinner jobber fortsatt deltid selv omlikestilling er et rådende ideal hosbåde menn og kvinner i dagensNorge. Seks av ti studenter i høyereutdanning er kvinner, og barnehagenepopper opp som paddehatter om høs-ten. Hva er det da som stopper stadignye generasjoner damer fra full del-takelse i yrkeslivet?

ValgeneDa jeg var femten år i 1968, sa lærerenmin at jeg kanskje burde bli butikk-dame fordi jeg var så flink til å regne.Forhåpentligvis opplever dagens fem-tenåringer at de har flere valgmulighe-ter, tenker jeg der jeg sitter på torget iSon og venter på Ine Pettersbakken.På Grevlingen ungdomsskole har

yrkesvalgvært et vik-tig temagjennomhele tiende-klasse, ognå har Inebestemt

seg: Om hun har klaff med førsteval-get sitt, begynner hun på helse- ogsosialfag til høsten, en linje der guttaer så godt som fraværende, og derutsiktene i overveiende grad pekermot yrker innen pleie og omsorg meddertil hørende utsikter til deltidsjobbog dårlig lønn, verkende rygger, slar-

kete og slitne knær, og en pensjon detikke går an å leve av.– Hvorfor i huleste velger en 15-åring denne retningen når hun i prin-sippet kan velge hva som helst?– Jeg har lyst å jobbe i barnevernet,sier Ine, som ser for seg en framtidsammen med et skikkelig mannfolk,altså en mann som ikke bare sier hanvil dele på jobben med skittentøyhau-ger, vannkoppkløe og barnebursdager

– men som også gjør det. Og deltids-jobb?– Bare hvis det blir tvingende nød-vendig for å få kabalen til å gå opp, ogbare for en kort periode, sier Ine Pet-tersbakken.

ForventningeneUnder feminismens 70-tallsoppvåk-ning ble mulighetene for deltidsarbeidønsket velkommen i likestillingensnavn. Deltid var en fin mulighet forå øke kvinners deltakelse i yrkeslivetfordi det da lot seg gjøre å kombinereyrkesaktivitet med andre tidkrevendeoppgaver, som for eksempel barne-omsorg.I dag opplever mange kvinner at deter tvert imot, deltidsarbeidet er blitt enkvinnefelle som de ikke kommer utav, og mange av dem går gjennomhele sitt yrkesaktive liv uten noengang å få en fast hel stilling.Og hvem kan være hovedforsørgerpå en tredels lønn? Kanskje en aksje-mekler, ja kanskje til og med en råd-mann i en av landet største kommu-

Ine PettersbakkenAlder: 15 årFramtidsplan: Helse- og sosialfag påvideregående skole. Vil gjerne jobbei barnevernet.

DELTIDSFELLA TEMA

– eller stykkevis og delt?

Er det samfunnets forventninger

eller jentenes frie valg som avgjør om

de jobber heltid eller deltid?

<



TEMA DELTIDSFELLA

ner, men i hvert fall ikke en hjelpe-pleier.Til tross for uttalt velvilje til å gjørenoe med det, viser realitetene at utvik-lingen går i stikk motsatt retning.Omfanget av tvungen deltid øker inorske kommuner.Men er det så enkelt da, at allekvinner ville jobbe fulltid hvis stilling-ene var der?

Omsorgsansvaret– Med en 33-prosents stilling og dittolønn er det umulig å se på seg selvsom forsørger. Da blir man først ogfremst omsorgsperson enten man vileller ei, sier hjelpepleier Line Fagerli(34).Kanskje er det slik at mangekvinner fortsatt ser på seg selv somomsorgspersoner?Slik ser det i alle fall ut når 75 pro-sent av kvinnelige sykepleierstudenteroppgir muligheten for deltidsjobbsom viktig når de skal vurdere fram-tidig jobbtilbud.Kanskje er det når ammetåka leggerseg at kvinner særlig bør være på vakt?Mange av oss har erfart at det innsau-set i melkespreng og oxytociner ogsåligger andre forventninger til mors-rollen på lur, forventninger som i

neste runde slår ut i at svært mangesmåbarnsmødre velger å jobbe min-dre, samtidig som fedrene trapper oppovertiden for å kompensere for inn-tektstapet.Men hvorfor er det i helsesektorendet hoper seg opp av kvinner som job-ber deltid? Det er da kvinner medbarn også på mannsdominertearbeidsplasser. Hvordan løser de detder?

Kulturen– Deltid? sier Camilla Loe (33) ufor-stående når vi sier at vi prøver å finneut hvorfor så mange kvinner jobberdeltid. For brannkonstabelen i Askerog Bærum brannvesen har deltidsjobbaldri vært tema, og er det heller ikke idag selv om hun planlegger flere barni nærmeste framtid, og fortsatt ikkehar barnehageplass til Nichlas på 16måneder.Få yrker kan måle seg med brann-vesenet i «machofaktor», selv om detikke lenger er en sensasjon at detdukker opp en kvinne under brann-hjelmen. På Asker og Bærum brann-stasjon scorer de ekstra høyt – her erto av 97 brannkonstabler kvinner, altsåen kvinneandel på over to prosent!Så må det vel være knallhardt, ogekstra dårlig tilrettelagt for å kunnekombineres med omsorg for småbarnog familieliv?Tvert imot, sier Camilla, som haropplevd at arbeidsgiveren har værtsærdeles velvillig for å legge til rettefor familielivet, ikke minst da hun vartilbake i jobb ni måneder etter fødse-len og fortsatt ammet.

SlitetBrannkonstabelen ser ikke for seg athun skal trappe ned på jobbingen nårhun blir tobarnsmor. Men hun er der-imot usikker på om fysikken holder

Camilla LoeAlder: 33 årFamilie: Gift, ett barn på 16 mndJobb: Full tid som brannkonstabel iAsker og Bærum brannvesen.

Line FagerliAlder: 34 årFamilie: Gift, ett barn på 5 årJobb: 33 prosent fast stilling som hjel-pepleier i hjemmetjenesten i Drammenkommune. Med plukk fra ledige stillingeri tillegg, jobber hun nå 80 prosent.



DELTIDSFELLA TEMA

fram til pensjonsalderen på 57 år.Mange hjelpepleiere lurer på detsamme. Å holde ut til man er 57 kanvære tungt nok – men da er det fort-satt ti år igjen til pensjonsalderen. Atnorske hjelpepleiere sliter tungt, erdet få som vil protestere på, og dettereflekteres også i syke- og uførestatis-tikken. Så langt har det ikke fått kon-sekvenser for pensjonsalderen, slikdet har for brannfolk og politi – ogballettdansere for den saks skyld. Kan-skje tvert imot, siden mange hjelpe-pleiere også vil komme dårlig ut etterden nye AFP-ordningen fordi de sværtofte ikke har full opptjening på 40 årslik kravet er.I stedet velger mange i helsevesenetå ta forebyggingen på egen kappe –ved å jobbe deltid. Mange takker bådesin skaper og sin heltidsarbeidendeektemake for at de slipper å jobbefullt.

TilpasningenKlokka er tre på ettermiddagen, ogTrude Helgesen går med raske skrittgjennom de underjordiske korrido-rene på Aker universitetssykehus påvei til jobben på ortopedisk avdeling.55-åringen skal på den første av sineto ukentlige kveldsvakter som sam-men med tre vakter hver tredje helgutgjør en halv stilling.Tidligere på dagen har hun slappetav hjemme i rekkehuset i Skjetten-byen, sludret litt med sin pensjonist-ektemann og gått tur med bikkja.– Jeg var ferdig utdannet hjelpe-pleier i 1974 og jobbet full tid i tolv år.Det var nok. To skiftarbeidere isamme familie ble for mye, og jeg varlei av bare å kommunisere med man-nen min via lapper på kjøleskapsdøra,sier Trude, som syntes det var en selv-følge at det var hun som skulle redu-

sere arbeidstiden – ikke minst fordiryggen allerede den gang begynte åprotestere mot tunge løft på jobben.– Jeg hadde kollapset for lengesiden hvis jeg skulle jobbet full tid. Atjeg taper penger på dette og får dårligpensjon det blåser jeg i. Jeg er gjeldfriog har ingen barn, så da er det bare åsette tæring etter næring hvis detkniper.– Men hva hvis deltid ikke fantes?– Da ville jeg sluttet å jobbe!

SnillhetenFor Line Fagerli var yrkesvalg aldri ettema. Hun begynte på sykehjemmethjemme på Klokkarstua på Hurum dahun var 14, og siden balla det bare påseg. Å søke noe annet enn helse- ogsosialfag og deretter hjelpepleierut-danning, var aldri i tankene hennes.– I denne jobben kan jeg virkeliggjøre en forskjell i menneskers liv, sierLine, som slik sett aldri har angret på

yrkesvalget. Derimot var det andresider ved hjelpepleieryrket som kombrått på da hun kom tilbake fra svang-erskapspermisjon i 2003: Full jobb pådagtid kunne hun bare glemme!Nattvakt da? Helt greit det, mensiden Lines mann reiste hjemmefraen time før hun var hjemme fra natt-vakten, måtte ettårige Nicholas leverestil dagmamma i pysjen klokka seksom morgenen. Etter et år var detstopp, og siden Drammen kommuneikke kunne tilby noe annet, måtte Linesi opp stillingen sin og i stedet ta tiltakke med en tredels stilling. Så slikble det.

Trude HelgesenAlder: 55 årFamilie: Gift, ingen barnJobb: 50% stilling som hjelpepleierved Aker universitetssykehus.

<

«Jeg hadde kollapset for lenge siden hvis jeg skulle jobbet full tid.»Trude Helgesen, hjelpepleier



TEMA DELTIDSFELLA

Og hvis Lines vakter nå krasjer meden planleggingsdag i barnehagen, såsørger hun selv for å bytte vakt meden kollega. En grei ordning fordamene, og kanskje enda greiere forDrammen kommune?

TradisjoneneMen det er ikke bare drammens-damene som smører samfunnsmas-kineriet med deltidstilpasning. Norgehar ett av verdens mest kjønnsdeltearbeidsmarkeder, og risikoen for atnoen «velger» å jobbe deltid, er femganger så høy for kvinner som formenn.Men må man, så må man. SlikEllen Gullberg (49) måtte da hun varferdig med hjelpepleierutdanningen,og samtidig var nyskilt med ansvaretfor to barn på tre og seks år. Da vargode venninner og friske besteforeldreen forutsetning for å få tilværelsen tilå gå i hop.

Nitten år seinere holder Ellen fort-satt høy fart over den grå linoleumenpå Kirurgisk sengepost på Akeruniversitetssykehus. Gudene må vitehvor mange tonn hun har løftet sidenhun begynte her, og hvor mange milhun har løpt gjennom korridorene,med rent og skittent sengetøy, medurinflasker, bekken og medisiner, ogsamtidig parat til å hjelpe og trøstenår noen trenger det.Og damer selv har også et ansvarfor ikke å slite seg ut, framholderEllen:– Hadde det vært like mange

menn som kvinner på en senge-avdeling, hadde nok helsevesenet settannerledes ut.

FramtidaForeldrenes yrke er en av de viktigstefaktorene når neste generasjon skalvelge vei gjennom utdanningssys-temet. Heldigvis var ikke min morbutikkdame. Men derimot smittethennes grenseløse omsorg over påneste generasjon i en slik grad at jeg,tross rabiate opprør mot nedarvedefamiliemønstre, la min førstefødte tilbrystet og tenkte: – Dette, det er mittansvar. Det føltes nesten som et kall.Men i hvilken grad lar dagens15-åringer mødrene sine påvirke livs-valgene, lurer jeg på der jeg sitter påtorget i Son med to av dem. Maja Blix-øen har en mor som jobber i helse-vesenet, og kunne på mange måtertenkt seg å gå i morens fotspor, men...Synet av en sliten mamma, utslått påsofaen etter arbeidsdagens slutt, harfått Maja på andre tanker: Slik vil hunikke ha det.Men hvis jobben blir for slitsom kanhun kanskje jobbe deltid?– Nei, da finner jeg meg heller enannen jobb, fastslår Maja, som trorforestillingen om at barna først ogfremst er kvinnens ansvar fortsatt errådende. Selv har hun ingen planerom å innordne seg slike føringer forlivet.– At mannen er ute og jakter menskvinnen er hjemme og holder hulenvarm, nei, det inngår ikke i mineframtidsplaner!

Kilder:Kjønn og lønn, NOU 2008:6Randi Kjeldstad: Hvorfor deltid? Tidssskrift forsamfunnsforskning 4-2006Randi Kjeldstad og Erik H. Nymoen: Kvinnerog menn i deltidsarbeid. SSB-rapport 2004/29Bente Abrahamsen og Håkon Høst: Deltidrekrutterer til pleieyrkene, Høgskolen i OsloSPS-kronikk nr. 2 - 2005

Ellen GullbergAlder: 49 årFamilie: Skilt, to voksne barnJobb: Full tid som hjelpepleier påAker universitetssykehus.

«Hadde det vært like mange menn som kvinner på en sengeavdeling,

hadde nok helsevesenet sett annerledes ut.»Ellen Gullberg, hjelpepleier


En ny opplevelse medEN NY SKO FOR

EN BEDRE HVERDAG:Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vekt-bærende ledd og store

muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

E-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 • Fax: 67 97 18 16Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

www.footcare.no

Grete Waitz sålen i al le modeller

*)+p

orto

/opp

krav

sgeb

yr

WEBart 310

Sort: str. 36-45Hvit: str. 36-42

WEBart 211 sort

Str. 36-46

WEBart 210 sort

Str. 36-46

WEBart 211 hvit

Str. 36-42

Vår pris

895,-*Vår pris

895,-* Vår pris

995,-*

WEBart 211 rød

Str.36-42

WEBart 212 grå

Str. 36-42

Vår pris

895,-*

Nyutviklet sko med unike egenskaper! – produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

Vår pris

895,-* Vår pris

895,-*



– Vi har oppnådd lavlønnsgarantienom at alle med full ansiennitet skal haminst 300.000 kroner i årslønn, sierhovedtillitsvalgt Bjørn Moe.Mens det ble brudd og mekling i

stat og kommune i slutten av april,har forhandlingene med Norsk Teater-og Orkesterforening i Spekter resul-tert i kjempetillegg.Alle får 22.000 i generelt

tillegg. Alle med kurs og real-kompetanse opparbeidetgjennom seks år i teaterbran-sjen får status som fagarbei-der og to ekstra lønnstrinn.Det gir 28.500 mer å ruttemed og en årslønn på304.000 kroner, i hel stilling.– Ved å heve uttellingen

for realkompetanse har vimer enn oppfylt Fagforbun-dets mål om 90 prosent av industriar-beiderlønn til ansatte med full ansien-nitet, sier en fornøyd hovedtillitsvalgtBjørn Moe i Fagforbundets Film- ogteaterteknisk forening til Fagbladet.

Realkompetente fagarbeidereI garderoben på Nationaltheatretmøter vi store smil:

– Dette er kjempebra. Og litt på tide,mener Jannicke Spillmer Klohs, BenteHeegaard og Robert Andresen. Debegynte samtidig som påkledere påNationaltheatret for 21 år siden, og erglad for at realkompetansen nå blirverdsatt.Tidligere har sceneteknikere fått

fagarbeiderstatus etter seksår. Nå gjelder den alleansatte. Mange er kvinner ismå stillinger. Yrkesgrup-pene som nå får et skikkeliglønnsløft arbeider i garde-robe, billettsalg, rengjøring,kantine og resepsjon. Ogikke minst påklederne, somopplevde å bli forbigått vedforrige oppgjør.Det var Bente som tok

opp denne urettferdighetenmed sin tillitsvalgte da hun oppdagetforskjellsbehandlingen.

Endelig likeverdJannicke er enslig tobarnsmor i halvstilling.– Deilig å få et skikkelig lønnsløft!

utbryter hun. Vi har et sterkt fag-forbund, jeg skjønner jo det. På den

andre siden har vi en økning i mat-varepriser og andre kostnader, så detskulle bare mangle at ikke vi fulgtemed, sier hun.– Vi jobber ikke på teateret for å bli

rike. Selve jobben og mulighetene til ågå på kurs betyr mye, forteller de tre.– Å jobbe i prosess med stadig nye

forestillinger er givende. At vi nå har

Sprengerlavlønnstaket

Med et lønnsløft på 28.500 kroner er påklederne

Jannicke, Robert og Bente kjempefornøyd med lønns-

oppgjøret i teatersektoren.

Tekst:MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT

GODT RESULTAT:

Hovedtillitsvalgt BjørnMoe.



oppnådd likeverdig fagarbeiderstatusmed øvrig forestillingsrelevant per-sonale, betyr mer enn pengene, sierRobert.– Nå håper vi at resultatet hos oss

kan inspirere andre til å kjempe fordet samme, sier de sværrt fornøydepåklederne til Fagbladet.

– Usosial profil, halve rammen tillokale tillegg, for lite til lavlønte ogingen avklaring på AFP. Det er hoved-grunnen til at vi brøt forhandlingenemed KS, sier forhandlingsleder JanDavidsen i LO Kommune.

LO Kommune, Unio, YS og Akademi-kerne brøt forhandlingene med arbeids-giverorganisasjonen KS halvannet døgnfør forhandlingsfristen gikk ut 30. april.Også i Oslo kommune er det brudd.Det betyr at oppgjøret både i stat og

kommuner nå går til mekling. Riksme-klingsmannen har frist til midnatt 22. maifor å hindre storkonflikt. Blir ikke parteneenige innen meklingsfristen, kan det blistreik i fylker og kommuner fra fredagmorgen 23. mai klokka 06.00.

Stor streikefareRammen i tilbudet fra KS er på 5,6prosent, som ble oppnådd i LO–NHO-oppgjøret.– Kommuneansatte har et stort etter-

slep å ta igjen i forhold til privat sektor.Når partene står så langt fra hverandresom nå, er streikefaren stor, sier forhand-lingsleder Jan Davidsen. Han forhandlerpå vegne av 200.000 LO-medlemmer.Davidsen viser til at tilbudet bryter

totalt med arbeidstakernes krav. Halv-

parten av tillegget er lagt til en lokal pottsom ingen har bedt om.LO Kommune har krevd kronetillegg

for å sikre de lavlønte. Hovedkravet er etgenerelt tillegg på 20.000 kroner til alle.KS tilbyr 2,4 prosent i generelt tillegg, og2 prosent i lokale tillegg.– Det er en usosial profil og ikke så lite

provoserende, sier Davidsen.

Ingen lavlønnsgarantiKS vil ikke innfri LO Kommunes krav omminstelønn på 300.000 til ansatte medfull ansiennitet. Arbeidsgiverne tilbyr entopplønn på 272.500 kroner etter ti år forstillinger uten særskilt krav om ut-danning. Det er en lønnsøkning på 6700kroner.KS vil heller ikke gi uttelling for formal

og realkompetanse for store grupper avkommuneansatte, påpeker Jan Davidsen.

SykehusoppgjøretOgså i Spekter Helse krever LO Stat ogFagforbundet 20.000 kroner i generelttillegg og en minstelønn på 300.000 tilalle med full ansiennitet.De sosiale bestemmelsene er for-

handlet ferdig, og gjeldende pensjons-rettigheter er forlenget fram til 2010, medforbehold om resultatene i stats- ogkommuneoppgjøret.

Krever minstelønnpå 300.000

AFP-nøtt til meklingsmannenKS ønsker å utsette AFP-spørsmålet til mellomoppgjøret i 2009 – når forslagettil ny folketrygd foreligger. Arbeidstakerorganisasjonene vil ha en avklaring omfelles AFP-ordning i offentlig sektor i år.Å få på plass en pensjonsordning som også ivaretar langtidsutdannede oglavlønte deltidsarbeidere, blir trolig den hardeste nøtta for riksmeklingsmanneni år, og for partene til neste år når tjenestepensjonene skal opp i full bredde.

FØRST I MÅL: Påklederne Jannicke Spillmer Klohs,Bente Heegaard og Robert Andresen på Nationaltheatret iOslo er glade for fagarbeiderstatus og skikkelig lønnsløft.



Hun føler det nesten som at hun ogde andre seniorene har fått en presangav kommunen. Alle ansatte over 62 åri Askøy kommune har blant annet fåtten fridag i uka uten å gå ned i lønn.– Jeg er velsignet med god helse, og

ville nok fortsatt å arbeide uansett,sier Aslaug Strand, 65. Hun arbeiderdelvis som aktivitør på dagsenteret og

delvis ved Askøy helsetun. De sisteårene har hun hatt 100 prosent stil-ling.Sammen med Lasse Nepstad,

hovedtillitsvalgt i kommunen, treffervi henne på dagsenteret hvor hun somaktivitør både trimmer med brukerne,og spiller piano til allsang eller solo.– Jeg har veldig lyst til å fortsette å

Som takk for at de velger bort AFP, får seniorene i Askøy kommune

både redusert arbeidstid og høyere inntekt.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

< AFP KOSTER

Askøy kommune har 2400 innbyggere, ogkommunen har 700 årsverk fordelt på1300 ansatte. Hvert år kan om lag 40ansatte gå av med AFP. Hvis alle velgerdenne løsningen, betyr det pensjonsutgif-ter for kommunen på 7,5 mill. kroner.Seniorpakka koster om lag 4,5 mill.

En gave til de ansatte

MANGE MULIGHETER: – Pianoetgir rom for kontakt og aktivitet, sierAslaug Strand. Her akkompagnererhun Ester Jakobsen.



jobbe. Jeg trives så godt med å aktivi-sere folk og kjenner ikke den slitasjensom mange andre innen helsesekto-ren plages av. Men her trimmer viofte, og det er jo sunt for både meg ogfor dem som bruker dagsenteret.

Flere fortsetterTakket være god helse, men også fordihun som aktivitør er mindre utsatt forslitasje enn mange av sine kolleger,ser hun for seg at hun kommer til åstå i jobb til hun er 67 år – i førsteomgang.Men Strand er ikke i tvil om at

arbeidsreduksjonen på 20 prosent harvært avgjørende for at mange medtyngre arbeid har bestemt seg for åfortsette etter fylte 62. Den redusertearbeidstida kan tas ut som en helfridag eller i form av kortere dager.

– Folk er flinke til å bruke den øktefritida til å holde seg ved like, noe somgjør at de holder ut lenger. Selv sjong-lerer jeg litt med denne dagen, ogarbeider vanligvis litt kortere dagerslik at det ikke rammer arbeidsplas-sen, sier hun.

Økt lønn og bonus– Seniorpakka var en fantastisk ting åfå for både meg og andre over 60 år.Mange ansatte er takknemlige, bådefor redusert arbeidstid og for pengenesom følger med, sier hun.– Den har absolutt vært avgjørende

for at mange nå fortsetter å arbeide istedet for å gå av med AFP.Den økonomiske delen av senior-

pakka inneholder blant annet 5000kroner ekstra i lønn fra det året denansatte fyller 62 år, til han eller hungår av med pensjon. En annen gulroter en årlig bonus på 20.000 kroner fraden ansatte er 62 til 65 år.Det var en stor oppmuntring, og

mange tenker nok også på at pensjo-nen vil øke med lønnsøkningen.

Må rette opp urettferdighetAslaug Strand vil nødig si noe negativtom seniorpakka. Til det er hun fortakknemlig. Men hun vedgår at detikke kjennes helt riktig at bonusenfaller bort for dem over 65 år.– Det synes jeg dere må gjøre noe

med, smiler hun henvendt til LasseNepstad. Han er helt enig, og synesselv at akkurat dette er den store svak-heten med seniortiltakene.– Fagforbundet er veldig fornøyd

med seniorpakka, men vi mener ogsåat vi må gå videre. Blant annet må virette opp i bonusordningen som fallermange tungt for brystet. Det følesurettferdig å miste den når du fyller65 år, svarer Nepstad.Trygve Veum, personalsjef i

kommunen, avviser ikke mulighetenfor å endre på bonusordningen.– Jeg har forståelse for at det opp-

leves urettferdig. Grunnen til at barede mellom 62 og 65 år omfattes avbonusordningen, er at det koster mestfor kommunen om ansatte i dennealdersgruppa velger å gå av med AFP.

Trenger folk og kompetanseTrygve Veum og personalrådgiverMette Jakobsen, som begge har værtmed i gruppa som har utviklet senior-pakka, sier at økonomien er en del avbakgrunnen for at kommunen harinnført en rekke tiltak for å beholdeeldre arbeidstakere.– Men økonomi har ikke vært avgjø-

rende. Det viktigste er at vi trengerfolkene og kompetansen deres, sierde.Veum sier at seniortiltakene skal

utvikles videre, og at arbeidsgiver ikkehar bastante oppfatninger om veienvidere.– Fagforbundet og andre mener for

eksempel at det er for seint å gå innmed seniortiltak ved 60-årsalderen ihelsesektoren. Det er ett av flerespørsmål vi vil se på, sier personalsje-fen.

SENIORPAKKA I ASKØY• SENIORSAMTALER: Alle enhetsledereskal ha en årlig seniorsamtale medmedarbeidere over 55. Alle seniorer kanogså få dekket en senioravtale medbedriftshelsetjenesten. Hensikten er åmotivere medarbeidere til å velge bortAFP, og å bli enige om tiltak som kan økeden ansattes mulighet og lyst til å fort-sette å arbeide.

• REDUSERT ARBEIDSTID: Ansatte medminst 60 prosent stilling kan få redusertsin stilling med 20 prosent uten å gå ned ilønn. Tiltaket gjelder for alle fra de fyller62 år.

• LØNNSTILLEGG: Alle heltidsansatte fårhvert år en tilleggslønn på 5000 kronerhvert år fra det året de fyller 60. Ansattemed reduserte stillinger får tilsvarendereduksjon i lønnstillegget.

• BONUS: Ansatte mellom 62 og 65 år fårhvert år 20.000 i bonus. Personer medreduserte stillinger får bonus i forhold tilstørrelsen på stillingen. Denne ordningener begrenset nedad til stilinger på tiprosent. Bonusen er ikke pensjonsgivende.

• TILRETTELEGGING: Hver enhet i kommu-nen får midler til seniortiltak. For hveransatt i førstelinjetjenesten får enheten20.000 kroner. For andre ansatte får enhe-ten 10.000 kroner. Tilskuddet utbetales iforhold til størrelsen på stillingene.

• ANGREFRIST: AFP-pensjonister har enangrefrist på sju måneder og kan kommetilbake til sin opprinnelige stilling seneståtte måneder etter at de gikk av med AFP.

VERDIFULLE FOLK:– Seniorpakka erutviklet først ogfremst for å beholdenødvendig kompe-tanse i Askøy, sierTrygve Veum (t.h.)og Mette Jakobsen.



EUs tjenestedirektiv skal i løpet av deneste årene gjennomføres i norsklovverk. Fagforbundet er fortsatt ikketrygg på at direktivet kan innføres iNorge uten at det svekker fagligerettigheter. I slutten av april la forbun-det fram en utredning om direktivet isamarbeid med Nei til EU.Tjenestedirektivet skal fremme

konkurranse og økt handel medtjenester over landegrensene. Viktigeområder har imidlertid blitt unntattdirektivet, som helsetjenester, utdan-nelse og transport. Det har ikke fjer-net skepsisen mot direktivet i deler avfagbevegelsen og regjeringspartiene,og regjeringen har derfor hentet innintet mindre enn seks eksterne utred-ninger om hvordan direktivet vilpåvirke norsk samfunnsliv. Blantannet konkluderer forskningsstif-telsen Fafo med at direktivet ikke vilpåvirke regjeringens tiltak mot sosialdumping, mens økonomiprofessorBjarne Jensen mener at direktivet vilbety lite for offentlige tjenester.– Jeg har problemer med å skjønne

at de kan konkludere så entydig.Utredningsmandatet regjeringen ga,var snevert. Det så på teksten i direkti-vet isolert sett. Vi er mer opptatt av åsette direktivet i et virkelighetsper-spektiv, sier Stein Guldbrandsen. Haner leder i Fagforbundets Seksjonsamferdsel og teknisk og medlem avarbeidsutvalget, forbundets øversteledelse.

RettsliggjøringSå hva mener Fagforbundet er proble-met?– Vaxholm, Viking og Rüffert, svarer

Jan-Tore Strandås, leder i samfunns-politisk avdeling i Fagforbundet.Han snakker om tre saker som har

vært til behandling i EF-domstolen detsiste halvåret, og som ventes å få storekonsekvenser for arbeidet mot sosialdumping. Rüffert-saken slo fast at dentyske delstaten Niedersachsen ikkekunne kreve at selskaper som skulle taanbudsoppdrag måtte betale tariff-lønn. Fagforbundets advokat GeirHøin beskrev dommen som «et kraf-tig anslag mot tariffavtalesystemet»overfor Klassekampen.Vaxholm- og Viking Line-sakene har

på sin side stadfestet at fagbeve-gelsens anledning til å benytte seg avboikott eller streik for å forhindresosial dumping, er svært begrenset.Retten til fri etablering på tvers avlandegrensene måtte gå foran.–Nasjonale arbeidsrettslige tiltak, somretten til konflikt, må vike til fordel forfrihandelsprinsipper. EU-kommisjo-nen har blitt en stadig mer målbevisstpådriver for liberalisering innad i EU,og det kommisjonen ikke får til i avta-

< TJENESTEDIREKTIVET

• Direktivet skal bygge ned hindre forfri handel med tjenester på tvers avlandegrensene i EU.• Kritikerne av direktivet hevder at detfremmer en utvikling i retning av mersosial dumping.• Norge er omfattet av direktivet gjennomEØS-avtalen.• Direktivet trer i kraft i 2010.

EUs tjenestedirektiv:

Norsk vetofortsatt aktuelt

Regjeringen må svare på hvordan norsk arbeidsrett skal bevares i

møtet med en stadig mer aggressiv EF-domstol, krever Fagforbundet.Tekst: EVEN TØMTE



letekstene, kan EF-domstolengjennomføre i stedet, sier Strandås.

ØyeblikksbildeNår de offisielle utredningene konklu-derer med at tjenestedirektivet fårliten betydning for offentlige tjenester,er det derfor en konklusjon som barehar mening som et «juridiskøyeblikksbilde», heter det i Fagforbun-dets utredning. Dette øyeblikksbildetser bort fra at EU-systemet drivesframover av en dynamikk som stadigendrer rettstilstanden nær sagt til detugjenkjennelige for mange tjenestersom har vært offentlige i alle land iEU og EØS.Tjenestedirektivet må derfor forstås

som en etappe på veien mot en stadigmer liberalisert samfunnsorden,mener Strandås. Han frykter at densiste utviklingen i EF-domstolen kanha dramatiske konsekvenser for dennordiske samfunnsmodellen.– Arbeidsgiverne har styringsretten,

myndighetene har lovgivningen ogarbeidstakerne har konfliktretten.

Dersom man tar vekk den ene partensviktigste våpen, faller hele modellen.Det er paradoksalt at dette skjer sam-tidig som EU snakker om å promotere«flexicurity» og den nordiske arbeids-livsmodellen, sier Jan Tore Strandås tilFagbladet.– Regjeringen må svare på hvordan

bevare nasjonal arbeidsrett. Det måtas nasjonale grep på en måte somikke utfordrer EU-retten – dersomman fortsatt vil være med i EØS.Regjeringen må svare på hvordan devil gjøre dette. Hvis ikke, må vi avhensyn til balansen i norsk arbeidslivavvise direktivet, mener Strandås.

Glidende overgangerSamtidig er det problematisk at detikke kan trekkes en klar grensemellom ikke-økonomiske tjeneste-ytelser (som ligger utenfor tjenestedi-rektivet) og tjenesteytelser av allmennøkonomisk interesse (som omfattes avdirektivet). Medlemsstatene kan menenoe om hvor skillet går, men det vil bliavgjort av EF-domstolen.

Ifølge Fagforbundet og Nei til EUsutredning er det derfor usikkert hvordefinitivt utdanningstjenester erunntatt fra tjenestedirektivet. Samti-dig har EUs ministerråd vedtatt atvannforsyning, post og utdanningløpende skal vurderes opp mot tjene-stedirektivet, og i Brüssel er et egetdirektiv for helsetjenester på trappene.

– Veto kan få betydning i EUFagforbundet konkluderer i sin utred-ning med at en norsk reservasjon mottjenestedirektivet «kan få betydninglangt ut over Norges grenser».Stein Guldbrandsen vil ikke forskut-

tere hvilke krav forbundet kommer tilå stille til regjeringen. Det betyr atspørsmålet om bruk av reservasjons-retten i EØS-avtalen («veto») fremde-les henger i lufta for forbundets del.– Vi er nødt til å ha trygghet for at

dette ikke vil bidra til sosial dumping.Hvilke krav vi skal stille, vil forbunds-styret ta stilling til i slutten av mai,sier Guldbrandsen.

MOTSTAND: LO harflere ganger demonstrertmot EUs tjenestedirektiv.

Foto:Scanpix


PO

RTR

ETTE

T

«Jeg har lært meg at alt ikke kan være rettferdig,

og at jeg ikke kan bry meg med alt.»



Full fyr i OddaTre ganger i uka setter Gry Nævdal Bolstad seg på spinningsykkelen og

tråkker til for full musikk. Men energibunten fra Odda trenger så visst

ikke treningsstudio for å få fart på pulsen.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: GRETHE NYGAARD

GRY NÆVDAL BOLSTAD sitter påbryggekanten i Odda og snakker påinn- og utpust om alle kvalitetene vedå bo her innerst i Sørfjorden. Omkulturlivet, om skolene, om bibliote-ket, men også om bekymringen forprivatiseringskreftene som banker pådøra i det gamle industrisamfunnetder Arbeiderpartiet har holdt et fastgrep om ordførerklubba i 57 år.Og sannelig kommer ikke dagens

ordfører in persona hastende forbi isamme øyeblikk, og Gry NævdalBolstad lar ikke anledningen gå fraseg: – Jeg ser i avisen i dag at det ikkeblir privat barnehage likevel, roperhun gledesstrålende fra bryggekantenfør hun trekker pusten og er tilbakeder vi slapp:– Det viser at det nytter å slåss,

smiler hun fornøyd.Blekket på Gry Nævdal Bolstads

ferske fagbrev som omsorgsarbeidervar knapt tørket før hun ble spurt omå påta seg et verv på fylkesplan iFagforbundet.– Kan jeg bidra med noe, så er det

fint, tenkte jeg, og svarte ja med engang.At hun kunne, var det tydeligvis

ingen tvil om, og tillitsvervene fyller idag halvannen tettskrevet A4-side påCV-en.– I Fagforbundet fant jeg de verdi-

ene som betyr noe i livet; samhold ogsamfunnsengasjement – og såsangen, sier hun begeistret.

TOPPEN AV alt synes hun møtene ilandsstyret er:– Sist var Trond Giske der og snak-

ket om betydningen av kultur. Han varknallgod, mener Gry Nævdal Bolstad,som direkte inspirert av Giske oglandsstyremøtet, dro rett hjem oglaget en fargesterk papircollage med etglødende rødt hjerte i sentrum.Nå ligger collagen på bryggekanten

mellom oss, og vitner om at opphavs-kvinnen definitivt kan mer enn å ståpå talerstolen.– Mange tror at jeg brenner hele

døgnet, men det stemmer ikke i dethele tatt.

Stillheten betyr utrolig mye for meg,påstår Gry Nævdal Bolstad. Det er ikkeinnlysende for andre enn hennesnærmeste krets. Men på hytta i Kvinn-herad går i alle fall kampinstinktet ihvilemodus, og i stedet lar hun kreati-viteten boble blant bunker av fargerikestoffer, gamle avisutklipp, hvitvasketrekved og annet hun kommer over nårhun er i farta.Å ha et kulturelt uttrykk åpner opp

for nye muligheter for både høy og lavi samfunnet, mener Gry NævdalBolstad.

– KULTUREN KAN viske vekk klasse-skillene. Gjennom kulturen kan alle,enten de er fattige eller rike, yte detsamme, og derfor er det viktig at barnog unge får prøvd seg ut på ulikekulturuttrykk. Det er de veldig flinkemed her i Odda, fastslår Gry NævdalBolstad.Selv er hun datter av en bedrifts-

leder, og påstår at hun aldri opplevdeklasseskiller i oppveksten, og under-streker at hun heller ikke i dag kan

Alder: 46 år

Familie: Gift med Ove,

to voksne sønner

Bor: Odda

Stilling: Fagarbeider ved

Odda dagsenter

Aktuell: Ustoppelig engasjert.

PORTRETTET

Gry Nævdal Bolstad

<



PORTRETTET < Gry Nævdal Bolstad

skryte på seg å ha kjent dette på krop-pen.– Smelteverket har jeg bare giftet

meg til, ler hun, og legger til at Odda-forfattere som Lars Ove Seljestad ogFrode Grytten har lagt nye lag tilsamfunnsforståelsen.– Men det var en ting jeg reagerte

på i bøkene – og det var all banninga.Hvis det var en del av arbeiderkultu-ren, så er det bra den er borte!At hun skulle jobbe med mennesker

ble tidlig klart.– Gleden ved dette ligger i øyeblik-

ket, sier Gry Nævdal Bolstad somgjennom årene har hatt mange storeøyeblikk på Odda dagsenter der hunhar vært ansatt siden 1990. Der harhun medvirket til at alle brukere,uansett utgangspunkt, har fått gledenav å bidra til fellesskapet.Ansvar er et stikkord, og for øvrig

også et sentralt tema når familienNævdal Bolstad samles rundt kjøkken-bordet.

– ALLE BØR VÆRE medeiere i sinegen bedrift, sier sønnen min på 21.Og hvis du bytter ut eie med ansvar, erjeg faktisk helt enig med ham!Hvis vi vil at mennesker skal yte,

må de også få ansvar, fastslår GryNævdal Bolstad.Muligheter for kurs og videreutdan-

ning er avgjørende i så måte, menerhun:– På min arbeidsplass har vi vært

heldige, men jeg vet at det ikke er slikalle steder, og det er virkelig en feilpri-

oritering. Vil man ha mer motivertemedarbeidere, lavere sykefravær ogoppdaterte kunnskaper, er videreut-danning veien å gå. Men vi kan ikkebare skylde på arbeidsgiverne.Arbeidstakere som ikke er interessert ividereutdanning må også ristes litt i:Du har et ansvar du også!Ingen har behøvd å riste i Gry

Nævdal Bolstad i så måte. Kurs ogvidereutdanning har gått som en rødtråd gjennom hele karrieren, ogenkelte er forundret over at damensom har skolestyrere i flere leddbakover i slekta, ikke gikk rett påhøyere utdanning.Tanken har mer enn streifet henne.

Faktisk takket hun nei til studieplasspå vernepleierutdanningen for ti årsiden.Jeg er imot at alle hele tiden skal

jage etter høyere utdanning. Ikke fordijeg er imot utdanning, men fordi vitrenger ulike typer kompetanse.

SELV VET GRO Nævdal Bolstad åhente kompetanse overalt hvor hunferdes. Enten hun er om bord i Beffenpå vei over Vågen i Bergen eller på enbuss i Barcelona, er hun ustoppelig påsøk etter ny innsikt. Hun snakker medalle hun møter på sin vei, og det erikke få.Hun beskrives som «ekstremt

inkluderende» og er gjerne den somtar initiativ til å ordne opp hvis dettrengs. Selv framholder entusiasten at

«storesøstersyndromet» er blittmindre framtredende med årene:– Jeg har lært meg at alt ikke kan

være rettferdig, og at jeg ikke kan brymeg med alt.Og jeg er blitt flinkere til å telle til ti

før jeg sier noe.Men det har vært en lang prosess!

SØNNENE EIVIND og Erlend på 24og 21 er viktige korrektiver i tilvæ-relsen, understreker Gry NævdalBolstad, som akkurat i disse dagergleder seg over at eldstemann harlærerjobb i Odda øverst på ønskelista.Like begeistret var hun ikke da yngste-sønnen flagget at han hadde meldt seginn i Høyre.– Dette er jo rett og slett litt pinlig,

tenkte jeg først. Men så: Nei, dette erjo noe av det jeg har lagt vekt på ioppdragelsen, at barna mine skulle bliselvstendige og ta sine egne valg. Ogdet har han definitivt gjort, smiler GryNævdal Bolstad og tilføyer:– Men jeg kommer aldri til å gi opp

å prøve å overbevise ham om at hantar feil!Damen gir seg ikke så lett når hun

har bestemt seg for noe. Da kan hunetter sigende rett og slett bli masete,og mer enn en gang har samarbeids-partnere måttet omprioritere ibunkene sine etter påtrykk fra Gry.– En av mine viktigste kvaliteter er at

jeg ikke gir opp i første motbakke. Ogjeg kan love at jeg skal fortsette å mase!

«I Fagforbundet fant jeg de

verdiene som betyr noe i livet;

samhold og samfunnsengasjement

– og så sangen.»


Ferie på fjellet i byen og ved havet

Miniferie med SPA i Sverige!3 overnattinger med frokost2 to-retters middager/buffeer med kaffe. (Serveres på dag 2 & 3).

4 dager på Loka Brunn, Kur og Konferens Hotel i Grythyttan

4-stjerners Loka Brunn Hotell & Spa er i dag et av Sveriges ledende hoteller innenfor SPA og rekreasjon. Hotellet ligger litt nord for Karlstad og Karlskoga, og tilbyr gjestene en avslappende ferie. Besøk kilden Loka Brunn og utstillingspaviljongen Måltidens Hus. Av-stand til storbyer: Stockholm 250 km, Göteborg 290 km

Ankomst 2008:

6 overnattinger kun 2499,- ring for mer informasjon

Dag 1: (Lørdag - Søndag) Bjorligard Hotel med frokost og 2-retters middag.Dag 2 & 3: (Søndag - Tirsdag) Brosundet Hotel med frokost.Dag 4 & 5: (Tirsdag - Torsdag) Hustadvika Gjestegård med frokostDag 6: ( Torsdag - Fredag ) Bjorligard Hotel med frokost samt 2-retters middag.

ankommer dere Bjorligard Hotell, og her står naturopplevelsene i kø. Det flotte fjellandskapet i Bjorli innbyr bl.a. til fisketurer, fjellturer, kanopadling og fjellklatring.

er dere i Ålesund, byen som er kjent for sin særpregede arkitektur i jugendstil. Hotel Brosundet ligger sentralt i byen, nær alle butikker, kafeer og attraksjoner.

tilbringer dere på Hustadvika Gjestegård, i ville, vakre Hustadvika. Også her vil dere garantert få storslåtte naturopplevelser.

returnerer dere tilbake til Bjorligard Hotel, hvor 1 to-retters middag venter.

Bjorli - Ålesund: 169 km, Ålesund - Farstad: 114 km.

Sommer ved Lillebælt5 overnattinger med frokost

6 dager på Sinatur Gl. Avernæs i Ebberup på Fyn, DanmarkOmkranset av herlig natur ligger Sinatur Gl. Avernæs vakkert til, med en frodig park og havet like utenfor døren. Bare noen få hundre meter fra hotellet ligger en flott bade-strand og en liten jollehavn, hvor man kan fiske fra moloen. Besøk Egeskov Slot, Faaborg Kunstmuseum og Willemoesgårdens Mindestuer (Assens). Avstander: Assens 15 km, Odense 35 km, Faaborg 20 km.

Ankomst 2008:

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.

Foto: Per Eide Flydalsjuvet Gorge, Geiranger

Kun kr.

4.299,-Din Rabatt er 200,-

Kun kr.


Kun kr.


For bestilling av reisene og mer informasjon: Ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden A-56531 i tekstfeltet til venstre!



Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

BEDRIFTSFYSIO-TERAPEUT Spesialisti helse- og miljø-arbeid MNFF

KOLBJØRG ØYEN<

SPØRSMÅL: Det er en ting jeghar tenkt på i lang tid. Hvorforfinnes det ikke et ekstra nattil-legg for oss som jobber natt?Man tjener jo akkurat detsamme når man jobber kl. 03.00om natten eller kl. 17.00 påettermiddagen.Kan ikke huske å ha sett at

dette er noe tema i det hele tatt.Det syns jeg er litt rart, for vi vetinderlig godt at det å jobbe natter veldig tøft for kroppen.

Vibeke, Drammen

SVAR: Spørsmålet omå skille kvelds- ognattillegg slik at nattil-

legget blir høyere, hører hjemmei tarifforhandlinger. Dettehar ikke vært noesentralt tema de sisteårene; noe som tyderpå at interessen foren slik differensie-ring ikke er spesieltstor.I forkant av hvert

hovedtariffoppgjørgjennomfører Fagfor-

bundet tariffkonferanser ihver fylkeskrets. Dette for åsikre at medlemmer og tillits-valgte i alle organisasjonsleddskal få muligheten til å diskutereog påvirke krav og prioriteringerfør landsstyret fatter sitt ende-lige vedtak.Tilbakemeldingene denne

gangen viser at bare ett fylkeønsker at forbundet skal kreveforskjellig kvelds- og nattillegg.

Hilde Løkholm, forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: Jeg gikk av medAFP i november 2005, men jeghadde en ekstrainntekt i 2006som oversteg maksbeløpet på15.000 kroner.Dette har resultert i et trekk

av pensjonen som jeg måakseptere. Det jeg imidlertidikke skjønner, er hvorfor dette

trekket blir trukket av netto-pensjon og ikke bruttopensjon.Min personlige tolkning er atjeg skal straffes ekstra, som detblir i dette tilfellet.

Hilsen frustrert

SVAR: Antakelig skyldesnettotrekket i pensjonen at

skatteoppgjøret er avsluttet ogmeddelt skatteyter.Nav har ingen myndighet til

å endre et avsluttet skatteopp-gjør med sikte på å foreta trekkut ifra bruttolønn før skatt.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

Trekk i pensjonen

SPØRSMÅL: Jeg er ei damepå 46 år som har jobbet sidenjeg var 18 år. Jeg har værthjemmeværende noen år, menhar vel opparbeidet meg 16 årsansiennitet.Akkurat nå har jeg flyttet til

en kommune hvor det erumulig å få en fast jobb somhjelpepleier, men jeg kan jobbemeg i hjel på ekstravakter.Må jeg ha en fast stilling for

å kunne opparbeide megpensjon? Noen her mener detgår på hvor mye jeg tjener.

Ida

SVAR: Jeg antar at du har flyt-tet til en kommune som følgertariffsystemet i KS. Opptjeningav pensjonsrettigheter i dennesektoren er uproblematisk sålenge arbeidstaker har et time-tall på minst 168 timer per

kvartal. Det forutsettes derforikke at arbeidstakeren har enfast stilling for å opparbeidepensjonsrettigheter.Synker timetallet under 168

timer i et kvartal, opparbeidesikke rettigheter for kvartalet.En kan altså meldes ut og innav ordningen avhengig avtimetallet per kvartal.


Fast stilling?

Savner ekstranattillegg


SPØRSMÅL: Jeg jobber fortiden bare i 60 prosent stillingmens barna er små. Nå har detvært mye sykdom i hjemmet,og jeg lurte på det med antallsykedager. Får jeg redusertantallet tilsvarende stillings-prosenten?Hvor mange dager kan vi

som foreldre være borte fraarbeidsplassen når barna ersyke?

Småbarnsmor

SVAR: I henhold til arbeids-miljøloven § 12-9 har arbeidsta-ker som har omsorg for barnrett til permisjon for nødvendigtilsyn med sykt barn i inntil tidager hvert kalenderår. Rettengjelder til og med det året

barnetfyller 12 år.Dersom

arbeidstakerhar omsorg former enn tobarn, gjelder 15dager. Forarbeidstaker somer alene medomsorgen forbarnet/barna gjel-der dobbelt såmange dager – altsåhenholdsvis 20 og 30 dager.Det er egne bestemmelser

for barn som er kronisk syke,er langvarig syke eller funk-sjonshemmet.Antall permisjonsdager skal

ikke reduseres i forhold til stil-

lingsprosent. De fleste tariffav-talene Fagforbundet er part i,har bestemmelser om at permi-sjon som nevnt ovenfor skal gismed lønn.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg har værtansatt i Oslo kommune siden1987. I 1996/97 ble jeg sykmeldtog kom siden på attføring framtil jeg fikk fire års midlertidiguføretrygd i 2004. Dahelsetilstanden ikke bedret seg,men ble verre, måtte jeg søke nyuføretrygd.Jeg hadde regnet med at den

nå ville bli varig, men jeg fikkmidlertidig for nye tre år, framtil 2011.Jeg har fortsatt ansettelses-

forhold i etaten min. De vilgjerne at jeg sier opp, jeg er jobare en negativ heftelse for dem.Hadde jeg fått varig uførhet,hadde jeg sagt opp, men nå somjeg har midlertidig uføre tør jegikke det.Kan etaten pålegge meg å si

opp? Jeg får en litentilleggsuføreutbetaling fra Oslopensjonsforsikring, og jeg er

redd jeg mister de rettigheteneom jeg sier opp. Ved hversøknad dit, som er en gang perår, må jeg først få søknads-skjema fra etaten, og det er jo daet bevis for at jeg er ansatt ikommunen.Mister jeg rettighetene min

hos pensjonsforsikringen omjeg sier opp, eller skal jegfortsette ansettelsesforholdetmitt til en eventuell variguførhet blir innvilget?

Oslomedlem

SVAR: Vi må bare konstatere attidsbegrenset uførhet i folketryg-den over lengre tidskaper proble-

mer i forhold til ansettelsesfor-holdet.En varig deltids uførepensjon

fra Pensjonskassa er å betraktesom varig og påvirkes ikke av eneventuell oppsigelse i reststil-lingen. For medlemmer i Oslohåndteres slike saker avKompetansesentret i Oslo. Dubør kontakte dem for å under-søke hva de kan gjøre for deg idenne situasjonen. Jeg kan ikkeut fra det som er opplyst, anbe-fale deg å si opp selv.


SPØRSMÅL: Til høsten har jeghatt 50 prosent midlertidiguførestønad fra folketrygden itre år. Jeg er 56 år. Jeg arbeider ihalv stilling som pleiemedhjel-per.Jeg har hatt mye slit i jobben <

Skal jeg si opp?SPØRSMÅL: Min mor erLO-medlem og har en delpenger hun ønsker å plasserefor å få best mulig avkastninguten risiko. Vi ser at hun kanfå høy rente fra første kronehos dere. Hvor høy er dennerenten? Er det noen gebyrerved uttak eller opphør avkonto?

SVAR:Med LOfavør Høyren-tekonto i SpareBank 1 får duhøyeste rente allerede fraførste krone. Vanligvis kreveset innskudd på minst 50.000kroner for å få topp rente. Dukan ta ut fra en høyrente-konto 8–12 ganger i året utengebyr. Og det normale er atdet ikke tas noe gebyr vedopphør av konto.Vær imidlertid klar over at

det alltid vil være noe varia-sjon i betingelsene i deenkelte bankene. Ta derforkontakt med din lokaleSpareBank 1 for å få vitedagens rente og andre vilkår.Et tips er å sjekke bankenes

betingelser påwww.finansportalen.no. Detteer et nytt nettsted somfinansnæringen og offentligemyndigheter står bak. Der erdet en oversikt over bank,sparing og forsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonomSpareBank 1 Gruppen

Midlertidiguførestønad

Syke barn

Høyrente



Spør om råd hvis du ikke vethvordan du skal lese lønnslip-pen. Det er ikke alltid det stem-mer det som står. Har du fåttfor mye, må du i de fleste tilfel-ler betale tilbake.

Fagbladet har fått en henvendelsefra et fortvilet medlem som skri-ver at hun i forbindelse med sittarbeid som nattevakt, 50 prosentved en omsorgsbolig i en avOslos bydeler, mottok en telefonfra bydelens lønnskonsulent medbeskjed om feilregistrering av Tt-tillegg.Denne feilen i lønnsregistre-

ringen har medført at hun fra mai2005 til og med juli 2007 harmottatt Tt-40 prosent natt i tilleggtil Tt-F.natt.

God tro– Beklageligvis en feil jeg ikke harvært klar over selv. Min innsikt ihvordan dette utregnes og frem-kommer på lønnsslipp er dårlig,forteller medlemmet.Hun har i god tro signert ferdig

utfylte skjemaer for Tt-bereg-ninger mottatt fra sin leder, somhar sendt dette til bydelens lønns-seksjon. Nå sitter hun igjen medet krav om å tilbakebetale nestenåtte tusen kroner.– Jeg har søkt om hjelp fra min

lokale fagforening, men dessverreuten resultat.– Hvilke rettigheter har jeg som

lønnsmottaker? Jeg har trodd atTt-tilleggene er riktig beregnet ogført av leder som har videresendt

til kyndige lønnskonsulenter somfører dette inn i systemer.

Urettmessig mottatt ytelseRådgiver Anne Kathrine Ellila vedKompetansesenteret i Oslo sier athun ikke har nok opplysninger tilå svare spesielt, men kan si noegenerelt når det gjelder tilbake-betaling av lønn.– Utgangspunktet er at hvis

man har fått for mye utbetalt, såhar man fått for mye utbetalt, deter en urettmessig mottatt ytelse.Som arbeidstaker har du plikt til åundersøke at du har fått rett lønn.Du må åpne og lese lønnsslippendin hver måned, og hvis det er noedu ikke skjønner, så må du spørre.Men det er ikke alltid man forstårat for eksempel det utbetalte tilleg-get er for stort. Man har mottattlønnen i god tro, sier Ellila.

Feil over lang tidEllila peker på at det er avgjø-rende hvem som er den profe-sjonelle part. I tillegg må manvurdere over hvor lang tid feil-utbetalingene er foretatt. At enarbeidsgiver for eksempel harutbetalt feil tillegg i over to år,taler ikke til deres fordel.– Ta kontakt med din tillits-

valgte igjen og be om bistand.Hvis det er plasstillitsvalgte duhar snakket med tidligere, kan dueventuelt kontakte bydelenshovedtillitsvalgte, som i Oslo ofteer fagforeningslederen. Oslo sombåde er et fylke og en kommune,har også tillitsvalgte som holdertil i fylkeskretsen, FagforbundetOslo. Men prøv de lokale leddeneførst, råder Ellila.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din,setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Formye utbetalt lønnover mange år. Nå har jeg imid-lertid begynt å tenke på hva somskjer til neste år når tida for denmidlertidige uførestønaden mingår ut. Får jeg da automatisk nyetre år, eller må stønaden vurde-res på nytt?

Usikker på framtida

SVAR:Mottakere av tidsbegren-set uførestønad har ingen aktivi-tetsplikt. Men Nav skal imidler-tid, i følge NOU: 4, «Ny uføre-stønad og ny alderspensjon tiluføre», lage en oppfølgingsplanhvor det skal framgå hvilke tiltaksom skal til for at du skal kunnekomme tilbake i 100 prosentarbeid.Men i praksis tror jeg ikke det

fungerer fra Nav sin side. Derformå du ta kontakt med ditt lokaleNav-kontor, helst fire månederfør stønaden utløper, opplyserNav. Da vil Nav foreta de sammevurderingene som de gjorde dadu fikk innvilget stønaden. Deter Nav som avgjør ut ifra legeer-klæring og annen dokumenta-sjon om du får en ny periode påtidsbegrenset uførestønad ellerom du får innvilget en varig.Hvis du etter høsten 2009 får

innvilget varig 50 prosent uføre-stønad, blir det forandringer iden stønaden fra 2010. Det blirforandringer i utregning avstønaden, forandringer i skatte-regler og sannsynlig foran-dringer i opptjening av friinn-tekt ved siden av uførestønaden.Ønsker du å lese mer om

dette, kan du gå inn påwww.odin.no og søke på NOU2007:4, hvis du har tilgang tilinternett.Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesia-

list i helse- og miljøarbeid MNFF

Illustrasjonsfoto:colourbox.com



Revisorer motstår fristelser

Forskerne har undersøkt omnorske revisorer unnlater å gikritiske merknader som burde havært gitt, av frykt for å miste revi-sjonsoppdraget eller mulighetenfor å selge inn godt betaltetilleggstjenester.– Vi finner ingen tegn til at

klienter som betaler mye fortilleggstjenester eller storesummer for revisjonen får færrekritiske merknader enn klientersom ikke betaler like mye, sierprofessorene John Christian

Langli og Ole-Kristian Hope tilnettstedet forskning.no.Langli fra Handelshøyskolen BI

og Hope fra University of Torontohar gransket mer enn 400.000årsregnskaper for å finne ut omrevisorer er villige til å sette sinuavhengighet på spill som takk forekstra høye honorarer, og konklu-sjonen er at norske revisorermotstår slike fristelser.– Revisorer selger tillit. Frykten

for et dårlig omdømme virker disi-plinerende, skriver Langli og Hope

som en mulig forklaring på at revi-sorene har sin integritet i orden,ifølge forskning.no.Bakgrunnen for studien er blant

annet at Kredittilsynet har reagertpå at revisorer tar seg godt betaltfor ulike tjenester, og at de senereårs regnskapsskandaler har ført tilet skarpere blikk på revisorersrolle.Reglene for revisorers salg av

tilleggstjenester ble strammet innbåde i 2003 og 2005.

Tekst: PER FLAKSTAD

30 < 36 <

Frykten for at firmaer som betaler rause revisorhonorarer får plettfrie beretninger i bytte, er ubegrun-net, ifølge en studie som Senter for eierforskning ved Handelshøyskolen BI har presentert.

Likegyldige tilIT-sikkerhetNordmenn og norske bedrifterer blitt sløvere med å sikre viktiginformasjon som de har lagretdigitalt, mener seniorrådgiverHans Marius Tessem i NorSIS.

– Det er typisk norsk at tilliten tilhvor sikkert privat informasjonbehandles av det offentlige eruendret, til tross for at vi harmange episoder med privat infor-masjon på avveie, sier Tessem tilVG nett.22. april er nasjonal sikkerhets-

dag for IT-sikkerhet, og en under-søkelse i den forbindelse viser atnorske bedrifter er blitt dårligere tilå sikre sin vitale datalagrede infor-masjon.NorSIS er en av hovedarrangø-

rene bak den nasjonale sikkerhets-dagen, og de er bekymret over atnorske bedrifter slurver medrutinene sine. I fjor opplyste 82prosent av bedriftene at de tokdaglig sikkerhetskopier av sin data-informasjon, mens bare 69 prosenti årets undersøkelse opplyser at desikrer sine data daglig.Det kan også være et sikkerhets-

problem at bedrifter og ansatte blirfrastjålet datamaskiner og mobil-telefoner med all den informasjonsom de inneholder, skriver VG nett.Hver fjerde bedrift melder at

ansatte er blitt frastålet pc ellermobiltelefon.

PF

– Fagbevegelsen har en viktigere rolleenn den kanskje er klar over når detgjelder personvern, mener direktør iDatatilsynet, Georg Apenes.

29 <

Viktig for personvernetDen nye digitale hverdagen vil gi ossstore utfordringer. Direktoratet forforvaltning og IKT (Difi) skal bli regje-ringens redskap for å styre utviklingen.

Digital styringFokusforfatteren tar opp hva som skaltil for å få en vellykket omstilling.Manglende involvering fra de ansattefører ofte til helseproblemer.

Mislykket omstilling

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

RAK RYGG: En studie viser at revisorer ikkelar seg påvirke av god pris og muligheter forå selge godt betale tilleggstjenester.


kon_27-29:Fagbladet 08-05-08 07:07 Side 27


AKTUELT

– Vi ønsker først og fremst å rever-sere åpningen av privat revisjon.Dessuten må vi få kriterier for atrevisjon foretas forsvarlig. I detteligger at revisjonsselskap ikke skalvære rådgiver for ordførere slik vihar sett det i en av Terra-kommu-nene, sier Fredrik Hellstrøm.

Ville torpedere egen revisorHellstrøm viser til Vik kommune iSogn der Terra Securities ogkommunetoppene i fjor tok allemidler i bruk for å få underkjentinnvendingene og revisjonsmerk-nadene til kommunerevisor IngvarLinde i forhold til bruk av penger tilkjøp av aksjer og obligasjoner.Ifølge Bergens Tidende (BT)

skjedde dette etter at Linde i revi-sjonsmeldingen slo ned på det hanmente var endringer i investerings-vilkårene som innebar at Vikopptrådte i strid med kommune-loven om bruk av lån. Et direkteresultat var at Vik måtte bokføre engjeld på 149,5 millioner kroner.

Brudd på kommunelovenRevisjonsmeldingen fra Linde blesendt til Fylkesmannen i Sogn ogFjordane og resulterte i at Vik på nyble ført inn i det såkalte Robek-

registeret, noe som innebærer atkommunen må ha godkjenning fraFylkesmannen for blant annet låne-opptak.Vik kommune troppet opp i

Kommunaldepartementet sammenmed Terra Securities og en privatengasjert revisor for å overbevisedepartementet om at kommune-revisoren tok feil.Ifølge BT innrømmer rådmann

Nils Geir Myrkaskog i dag at detknapt kan være tvil om at kommu-nerevisor Linde har hatt helt rett.

Vil ha etisk forvaltningI lys av mange uheldige saker erFagforbundet opptatt av å setteetikk på dagsorden både internt ogeksternt.– Vi ønsker å gjenopprette en

kommunalt eid revisjon og forvalt-ning som påser at vedtak blir fulgtopp og hvordan kommunalepenger er brukt. Har du gode etiskestandarder, oppstår ikke problemermed at penger blir misbrukt ellerblir stukket av med, sier FredrikHellstrøm til Fagbladet.

Tekst:MONICA SCHANCHE

NerdeneprotesterteAnsatte i norske IT-miljøerdemonstrerte i april mot Ise-sertifiseringen av Microsoft-standarden OOXML.

Demonstrantene presiserte at deikke er ute etter å sverte Micro-soft, men at de er dundrendeuenig i at selskapets dokuments-tandard «Office Oven XML»(OOXML) er innført som Ise-standard i direkte konkurransemed det allerede Ise-sertifiserte«Oven Dokument Format»(ODF).De IT-ansatte mener det ikke

er i forbrukernes interesse åinnføre to parallelle standarderfor dokumenter.– Denne hårtørkeren virker i

alle stikkontakter i Norge. Ved åinnføre OOXML som standard,har Standard Norge åpnet for atdet kan monteres nye stikkontak-ter med tre hull, slik at hårtørke-ren etter hvert ikke virker over alt,sa Stave Pepper, tidligere leder ikomiteen som vurderte Ise-sertifi-sering av OOXML.

Ny standardAdministrasjons- og fornyings-departementet har alleredeinnført ODF som dokumentfor-mat i offentlig sektor sammenmed HTML og PDF. Spørsmåleter nå om Microsofts nye doku-mentstandard også skal bli enstandard i forvaltningen.– OOXML blir ikke vurdert i

denne omgang fordi det varuklart hva som ville skje med denstandarden. Nå som den ergodkjent, må vi be standardise-ringsrådet vurdere den på nytt.Men det er et godt stykke derfratil den eventuelt kan tas i bruksom en standard for bruk i offent-lig sektor, sier politisk rådgiverJørund Leknes til dagbladet.no.

PF

Vil rekommunalisere revisjonen

ETIKK TAKK: Fagforbundet er opptattav å sette etikk på dagsorden. Godinternkontroll, med høy etisk standardvil forhindre at kommunale penger blirmisbrukt, mener Fredrik Hellstrøm.

Statens kartverk har spart fleremillioner kroner etter at debegynte å satse på fri program-vare.

Den store etterspørselen etterdigitale kart gjorde at Statenskartverk enten måtte kjøpe flereprogramlisenser eller satse på friprogramvare. Kartverket valgteden siste løsningen, og det harde ikke angret på.– Vi har sett lyset, sier leder for

distribusjonsavdelingen, ErlandRøed, til Dagens IT.

Han opplyser at nedlasting avkartdata over internett fungererproblemfritt, og at ytelsen liggerpå 300.000 kartbilder i døgnet.Enorm pågang skapte store

problemer for kartverkets it-syste-mer. Digitale kart skal kunneleveres hele døgnet, og nedlas-tingstiden skal i 90 prosent avtilfellene være på fire sekundereller mindre. De Windows-baserte systemene kartverkethadde, klarte ikke å håndtere denstore pågangen.– Vi måtte ta et valg om vi

skulle investere i enda merkommersiell programvare, ellerom vi skulle gjøre noe helt nytt.Det ble foreslått å prøve ut friprogramvare, og vi valgte detsiste, sier Erland Røed til DagensIT.Så langt er over hundre servere

lagt over på Linux. Erfaringen sålangt er at løsningen gir bedrefunksjonalitet, mer stabile tjenes-ter og kortere responstid.Hittil i år har Kartverket spart

rundt to millioner kroner på ålegge om til fri programvare. PF

Sparer millioner på fri programvare

Administrasjonsleder Fredrik Hellstrøm i Fagforbundets Seksjonkontor og administrasjon er glad for kommunalministerens initiativom å sette søkelyset på kommunerevisjonen, men vil gå lenger.

Foto:SandraLillebø


– Fagbevegelsen har en større ogviktigere rolle når det gjelderpersonvernet enn dere er klarover, sa Datatilsynets direktørGeorg Apenes på et frokostmøtei regi av Fagforbundets Seksjonkontor og administrasjon.

– Myndigheter og organisasjonertrenger å samle inn opplysningerom enkeltpersoner for at samfun-net skal fungere. Samtidig trengeralle mennesker en privat sfærerundt seg. Hvor stor denne sfærenskal være, kan selvsagt diskuteres,men å fjerne den helt vil være etdramatisk inngrep i alle mennes-kers liv, sa Georg Apenes.Han fortalte at Datatilsynet har

en frontservice der flere juristerdaglig svarer på telefonspørsmål,og at flesteparten av spørsmålenedreier seg om forhold i arbeidslivet.En gjenganger er arbeidsgivers retttil å lese ansattes e-post– Dette må også fagbevegelsen

ta på alvor. Den må engasjere segi personvernspørsmål sammenmed medlemmene sine, og orga-nisasjonene må selv passe på atinformasjon fra medlemmene

lagres og behandles på forsvarligvis, sa Apenes.

– Endrer balansenProfessor Dag Wiese Schartum vedavdeling for forvaltningsinforma-tikk på Universitetet i Oslo varopptatt av at den digitale utvik-lingen i ytterste konsekvens kanbidra til å svekke balansen mellomarbeidsgiver og arbeidstaker.

– Arbeidsgiverne eier de elektro-niske systemene, og mange avdem kan brukes også til andreformål enn de opprinnelig er utvik-let for. En GPS i bilen til ansatte ihjemmetjenesten kan gjøre atarbeidsgiver til enhver tid vet hvorde kjører. Radiomerkede varer på etlager er ikke bare et logistikkhjelpe-middel, men kan også brukes til åfinne ut hvordan varene flyttes og

hvor effektivt de ansatte på lageretjobber, sa han.– Derfor er det viktig at fagbeve-

gelsen involverer seg tungt også pådette området, i tillegg til tradisjo-nelle oppgaver som lønns- ogarbeidsvilkår, fortsatte han.

– Ikke digitalt klasseskille– Jeg ser at dette er et viktig temasom vi må involvere oss i, sa MetteNord fra Fagforbundets arbeidsut-valg.– Vi i fagbevegelsen er opptatt av

fellesskapsløsninger og kollektiveavtaler, men det betyr ikke at viglemmer enkeltmenneskene. Vi erogså opptatt av at utviklingen ikkeskal gi oss et nytt digitalt klasse-skille mellom de som beherskerdatateknikken og de som ikke gjørdet.– Vi ønsker en åpen forvaltning,

men ikke på beskostning avpersonvernet, sa Mette Nord.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD


AKTUELT

– Dere kan påvirke personvernet

VIKTIG KRAFT: – Fagbevegelsen er enviktig kraft med stor innflytelse. Derformå den engasjere seg i personvern-spørsmål, mener direktør GeorgApenes i Datatilsynet.

Hengesut pånettetDatatilsynet mener kommu-nene slurver med personvernetslik at innbyggerne henges utpå internett.

I slutten av april leverte Datatil-synet sin personvernrapport for2008, og her rettes sterk kritikkmot norske kommuner. Tilsynetmener kommunene praktiserer

offentlighetsloven på en gam-meldags måte i forhold til dendigitale utviklingen.Informasjonssjef Ove Skåra i

Datatilsynet sier til Nettavisen atverken han eller tilsynet ønsker åfjerne offentlighetsloven, menhan mener norske kommunerstrekker seg for langt for å imøte-komme kravet om innsyn.Blant annet blir postlister lagt

ut elektronisk, enkelte av demmed fullt personnummer. Ogsåuskyldig korrespondanse kanmisbrukes, for eksempel søknadom fritak fra renovasjonsavgiftenfordi du skal reise bort. Nåradressen er oppgitt, er slike

opplysninger nyttige for krimi-nelle som får vite hvor det ikke erfolk hjemme.Datatilsynet er også bekymret

over at kommunenes informa-sjonsflom skal kunne brukes tilsnoking i naboers og vennersprivatliv.– Det er aldri gøy å søke om

trygd eller sosialhjelp, og det blirenda mer nedverdigende nåropplysningene ligger allmenttilgjengelig på nett, sier Skåra tilNettavisen.Han mener kommunene bør

ta en grundig vurdering på hvortilgjengelige de egentlig måvære. PF

Foto:Scanpix



– Den digitale utviklingen vil gi ossstore utfordringer i årene somkommer. Gode IKT-løsninger vil væreen viktig del av en mer demokratisk ogbedre tilgjengelig offentlig sektor, saadministrasjons- og fornyingsministerHeidi Grande Røys på et frokostmøtesom Fagforbundets Seksjon kontor ogadministrasjon arrangerte i mars.– Folk forventer en effektiv offentlig

forvaltning med døgnåpne linjer ograske tilbakemeldinger. Samtidig harbåde kommunene, fylkene og statenden utfordringen at de må tilrette-legge tilbudene på en måte som gjørat de kan brukes av alle innbyggere.Da snakker vi både om bredbåndtil-gang og om brukervennlige systemersom ikke krever store datakunnskaperfor å bruke, fortsatte statsråden.

ebyggPer Morten Vigtel fra Forum forinnovasjon fulgte opp statsråden ved åsi at en effektiv offentlig sektor er detnorske næringslivets kanskje størstefortrinn i forhold til konkurrenter fraland som ikke har like godt utbygdeoffentlige systemer.

Forum for innovasjon har samarbei-det med blant andre Fagforbundet om«ebygg», et IKT-prosjekt som så langter svært vellykket.– Prosjektet viser hvilke muligheter

vi har når ulike krefter går sammen ogdrar i samme retning, sa Vigtel.Imidlertid trengs det både hjelp og

ressurser til å videreføre prosjektet, ogVigtel ba om at det nye direktoratet forforvaltning og IKT får ansvaret for åsluttføre ebygg-prosjektet.Gerd Eva Volden, politisk leder for

Fagforbundets Seksjon kontor ogadministrasjon, ønsket også å spilleballen over til Heidi Grande Røys:– Vi har ønsket å samle ulike parter

for å spille på lag slik at de digitaletjenestene som våre medlemmer leve-rer skal bli så gode som mulig. Vi

mener ebygg-prosjektet er en milepæli dette arbeidet, og det vil være veldigtrist hvis det ikke kan fullføres, saVolden.

– Trenger styring– Norge er langt framme når det gjel-der digital teknologi, men vi harmange forskjellige tekniske løsninger.Mange etater som burde ha et naturligsamarbeid, har ikke alltid datapro-grammer som «snakker sammen».Derfor mener vi det trengs en sterkerekoordinering og felles åpne standar-der. På den måten kan forskjelligeoffentlige etater gjenbruke de sammesystemene, de kan enkelt utveksleinformasjon seg imellom, og de kanlettvint utveksle informasjon medinnbyggerne som skal bruke tjenes-tene, sa Heidi Grande Røys.– Åpne standarder vil redusere

avhengigheten av de enkelte leverandø-rene av dataverktøy, og det vil også bidratil å gjøre konkurransen mer åpen.– Da den rødgrønne regjeringen

overtok, var IKT-sektoren nesten heltuten statlig politikk, og vi hadde ingenverktøy til å styre utviklingen. Vi har

Det nye direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal bli regjeringens

redskap for å styre den digitale utviklingen slik at den blir både

effektiv og tilgjengelig for alle.

Tekst: PER FLAKSTAD

< DIFI

• Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)har vært operativt siden 1. januar i år.

• Direktoratet skal bidra til å styrke regje-ringens arbeid med å fornye offentligsektor og gjøre statsforvaltningen merhelhetlig og slagkraftig.

– IKT-utviklingenkrever styring

DagWiese Schartum



Fagforbundets leder, Jan Davidsen, mener kunn-skapen til de ansatte er nøkkelen til vellykket digitalutvikling i offentlig sektor.

– Det er de ansatte i førstelinjen som sitter påkunnskapen om hva som trengs, og det er viktig åinvolvere dem slik at løsningene blir både gode ogeffektive.

Davidsen gikk også til angrep på dem som måttemene at offentlig sektor er sendrektig og hengeretter i utviklingen.

– Den offentlige etterspørselen etter gode digitaleløsninger er i seg selv teknologidrivende. Norgeligger langt framme i denne utviklingen, og det gjel-der også offentlig sektor.

– Dagens offentlige velferdstilbud til befolkningenville ha vært utenkelig uten en teknologisk oppdatertoffentlig sektor, sa Jan Davidsen.

KONTROLL: Administrasjons- og fornyingsminister HeidiGrande Røys mener det er mye å hente på å styre den digi-tale utviklingen. Jan Davidsen er opptatt av å trekke medde ansattes kunnskap.

– Bruk ansattesdatakunnskap

måttet lage oss styringsmidler, og vi eri godt i gang med arbeidet. Men detteer et stort og ikke minst komplisertfelt, så vi må gå skritt for skritt, saGrande Røys.

Nytt direktoratDifi, det nye direktoratet for forvalt-ning og IKT har vært operativt siden1. januar i år. Dette skal bli regjering-ens verktøy når det gjelder å gjennom-føre og forvalte IKT-utviklingen.– Direktoratet vil også få ansvar for

analyser og utredninger og for åkomme med innspill som skal gjøreoss politikere i stand til å utforme

framtidas IKT-politikk, fortsatte hun.Dag Wiese Schartum fra avdeling

for forvaltningsinformatikk vedUniversitetet i Oslo, var enig medstatsråden i at Norge trenger en merkoordinert IKT-styring i den offentligeforvaltningen.– Fravær av IKT-styring er det

samme som fravær av forvaltnings-politikk, sa han.Han var opptatt av at regjeringen og

direktoratet må fylle målene og de fineformuleringene med et konkretinnhold. Han mente direktoratet skaloppfylle tildels motstridende mål fordidet både skal bidra til effektivitet og til

brukervennlighet. Han mente også atvirkemidlene direktoratet har fått ersvake. I utgangspunktet vil det få enrådgivende rolle overfor kommunene.– Derfor er det viktig at direktoratet

klarer å utvikle et helhetlig blikk påframtidas forvaltning på alle nivåer.Samtidig må det få tverrfaglig kompe-tanse som omfatter både juss ogsamfunnsvitenskap i tillegg til IKT-kompetanse. Hvis alt dette kommerpå plass, vil direktoratet ha en overbe-visningskraft, og da trenger det ikkesterke virkemidler for å få gjennom-ført regjeringens politikk, sa DagWiese Schartum.

Foto

:Per

Flak

stad

Illus

tras

jons

foto

:col

ourb

ox.c

om



Mange av Fagforbundets medlemmer blir utsatt for vold og trusler på arbeids-

plassene sine. – Skru på sjarmen, og bruk den som våpen mot bråkmakerne, er rådet

fra Olav Reseland og Maren Eline Kleiven fra Politihøgskolen.Tekst: PER FLAKSTAD

– Bruk sjarmen som v



En ansatt på et sosialkontor fortellerom hvordan en mann som ikke fikklov å undertegne dokumenter påvegne av sin kone, ble fullstendigrabiat. Han ville bykse over skrankenfor å ta henne, men et par mannligekolleger kom til og fikk ham ut på

venterommet der han begynte å knuseinventar.

Samtidig sørget lederen for atkontoret ble evakuert. Rutinenefungerte som de skulle, og alt gikkbra. Men den ansatte satt uansettganske skjelven tilbake.

Olav Reseland og Maren Eline Klei-ven fra Politihøgskolen mener det erviktig å forsøke å snu en negativopplevelse til noe positivt da de fore-leste på et kurs om vold og truslersom Fagforbundet Oslo arrangerte.

– Det er viktig å ha rutiner på hvor-dan eventuelle konfliktsituasjoner skalhåndteres. Det er også viktig å bruketid på å evaluereepisoder, slik at ruti-nene hele tidenforbedres, sa de.

Forlangte møteEn av t-baneførernepå kurset fortalte athun måtte kjøre etgodt stykke med enutagerende gjeng i en av vognene.Vektere kunne ikke komme, og hunmåtte kjøre helt til endestasjonen selvom hun egentlig ikke ønsket å kjørevidere etter at gjengen hadde forlattbanen. Ingen møtte henne påperrongen da hun var ferdig, menverneombudet møtte henne like etter.

Da hadde hun forlangt et møte medledelsen for å finne ut hva som ikkefungerte, og for å justere rutinene slik

at episoder som dette ble taklet anner-ledes og bedre ved senere anled-ninger.

– Bruk avviksmeldinger aktivt.Dokumentasjon og rutiner gir deansatte en trygghet som gjør at de kanmestre vanskeligere situasjoner myebedre enn de klarer hvis de framstårsom usikre, sa Reseland og Kleiven.

Skal vinne situasjonenHovedtyngden av kurset handlet om åredusere muligheten for konfliktereller farlige situasjoner.

– Nesten alle løsninger handler omkommunikasjon. Hvis du klarer å vise

at du har respekt foret annet menneske,og at du forsøker åsette deg inn i hanseller hennes situa-sjon, så vil du klare åhåndtere det meste,sier Olav Reseland.

– Bruk sjarmen,det er ikke galt å

flørte litt. Maren Eline Kleiven define-rer en god flørter som en person somfår andre til å føle seg trygge og sjar-merende.

– Folk som opptrer aggressivt ogtruende, er gjerne ofte selv redde ogsinte. Hvis du klarer å få dem til å føleseg tryggere, vil de som regel roe seg –i alle fall såpass at det går an å snakkefornuftig sammen, og da er du aller-ede kommet langt i å løse situasjonen.

Vold mot offentlig tjenestemannVold mot offentlig ansatte som gjør en tjenestehandling, straffes strengt, ogdet gir automatisk ubetinget fengsel. Både Olav Reseland og Maren ElineKleiven oppfordrer alle til å anmelde vold og trusler de blir utsatt for, i tilleggtil å skrive avviksmeldinger. De understreker at det er viktig å legge vekt på atde utførte en tjenestehandling i anmeldelsen.

www.colourbox.com

m våpen

«Folk som opptrer

aggressivt og truende,

er gjerne ofte selv

redde og sinte.»

<



– Prøv å være til stede i situasjonen,bruk litt tid, og gi gjerne et kompli-ment til den andre. Det finnes alltidnoe pent du kan si til en annen. Menhusk: Det må være ærlig. Du blir fortavslørt hvis du har sagt noe du ikkemener, sier Kleiven.

– Humor kan også være et middelsom får folk til å slappe av og roe segned. Men si for all del ikke noe somkan virke respektløst eller sårende. Dahar du gjort det ti ganger verre for degselv.

– Min hovedregel er at du skalbehandle folk slik du ønsker at dinenærmeste skal bli behandlet av andre.Du skal vinne situasjonen, ikke disku-sjonen, sier Kleiven.

Ikke lov mer enn du kan holde– Du kan ikke både snakke og lytte påen gang. En som snakker hele tiden erofte en dårlig lytter, mener Olav Rese-land.

– Gi heller folk litt tid, slik at de fårtømt seg. Vis at du hører etter og er

interessert i det de sier. Da forsvinnerofte mye av aggresjonen de har byggetopp.

– Samtidig er det viktig å være tyde-lig. Det er din jobb å forsøke åoppklare vrangforestillinger ellermisforståelser. Lov aldri mer enn duhar mulighet til å holde. Det finnesikke noe så frustrerende som å fåbeskjed om noe som etterpå viser segikke å være riktig. Da har du bare skaf-fet deg et enda større problem, sierReseland.

Han anbefaler også at du gir infor-masjon om videre saksgang, eller hjel-per folk videre i systemet med sakenved å fortelle dem hvordan de skal gåfram. Hvis det er mulig, bør duavslutte samtalen på en hyggeligmåte, gjerne med et håndtrykk ellerliknende.

Gode råd om vanskelige møterKontaktetablering:• Forsøk å framstå som trygg og en folk kan ha tillit til.• Vis respekt for den andre, tenk over kulturforskjeller og andre forhold

som kan ha betydning for hva du sier.• Presenter deg ordentlig.• Håndhils hvis det er naturlig å gjøre det.

Møtet:• Vis forståelse og empati uten å love noe du ikke kan holde.• Forklar hva som skal skje.• Vær tålmodig. Hold ditt eget temperament i sjakk.• Ha øyekontakt uten å stirre.

• Vær bevisst på kroppsspråket ditt. Vær en aktiv lytter, og er ikke noe

stort og omfattende problem, men det vis at du er interessert.• Det kan det løse opp stemningen å snakke om noe annet enn selve

saken. Du kan godt være åpen og personlig, men aldri privat.

Avslutning:• Tilstreb et godt sisteinntrykk.• Ikke gi noen forventninger som ikke kan oppfylles.• Gi informasjon om videre behandling.• Hvis dere er på et kontor, følg den andre ut.• Avslutt med et håndtrykk.

TÅLMODIGHET OG RESPEKT: – Hvis du viserat du forsøker å sette deg inn i andres situa-sjon, vil du klare å håndtere mange vanskeligesituasjoner, mener Olav Reseland og MarenEline Kleiven fra Politihøgskolen.

Foto: Per Flakstad


Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjen-sidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjonom mellommenneskelige forhold, makt ogavmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skaltil for at de ansatte skal lykkes med sine oppga-ver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommermed innspill til hvordan vi kan motvirke syke-husinfeksjoner og hindre utbrudd av antibioti-karesistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanrenhold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskom-petansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle somarbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter -aktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune -styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP erinnspill til ansatte som arbeider med utvik-lingshemmede. De har en nøkkelrolle i åbidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfor-drer kommunene til å stille seg dristige målfor å redusere utslippene av klima gasser ogmøte mer ekstremt uvær.

Nr 11/07 MODIGE MØTER fokuserer på hva somskal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Styrk sterke sider. Kjenn degselv. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12/08 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfa-ringer fra arbeidsplasser som har avviklettvungen deltid. Den systematiske bruken avdeltidsstillinger er størst i helse- og omsorgssekto-

ren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13/08 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er denviktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Ofte blirstrategier og mål bestemt uten å ta konsekvensen av dette, ogtemaheftet inneholder flere tips til hvordan virksomheten kan settepersonalledelse i sentrum.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

NYTTTEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.



LIVE BAKKE FINNEVitenskapelig assistent

ved NTNU

I denne artikkelen tas det opphvor viktig det er å skaffe segkunnskap om hva som skal tilfor for å lykkes med omstil-lingsprosesser.

FOKUS

< Vellykketomstilling?

Ikke minst i offentlig virksomhet har store omstillinger og endringer blitt

omtalt som viktige og nødvendige. Likevel blir mange av dem oppsum-

mert som lite vellykkede. Erfaringene viser at det er prosessene og mang-

lende involvering som svikter.

OMSTILLINGER og endringerhar alltid vært en del av arbeids-livet. Det finnes mange uliketyper, blant annet eierskifte,endringer i antall ansatte,sammenslåinger, oppsplitting avvirksomheter, omorganisering,ny teknologi, lederskifte, skifteav lønnssystem, innføring av nyeprodukter eller tjenester. Forsk-ning viser at det er vanskelig ålykkes med slike endringer.

I endringer er det vanlig åskille mellom omstillingensinnhold og omstillingensprosess. Omstillingens innholdhandler om hva som endres, foreksempel innføring av ny tekno-logi, mens prosessen handlerom måten omstillingengjennomføres på.

Prosessen blir ofte undervur-dert til tross for at det er dennesiden ved en omstilling som erlettest å gjøre noe med. Hvordanomstillingen gjennomføresbestemmer hvorvidt den opp-leves som positiv og utviklendeeller negativ og belastende. Forvirksomheten er prosessendermed avgjørende for en vellyk-ket omstilling. Dette både for å

oppfylle formålet med den, for åopprettholde produktiviteten iomstillingsperioden, og for åunngå at fysiske og psykiskehelsebelastninger som en følgeav omstillingen øker på kort oglang sikt.

PROFESSOR Per Øystein Saks-vik og kolleger ved Psykologiskinstitutt ved NTNU har i flere årforsket for å finne suksessfakto-rer for endringer i arbeidslivet,og ønsker å bidra til at endringer

gjennomføres på en så god måtesom mulig. Et utgangspunkt fordenne forskningen er arbeids-miljøloven, og spesielt § 4.2 (3)som omhandler hvordanendringer skal gjennomføres forå følge loven.

Statens arbeidsmiljøinstitutt(Stami) har i samarbeid med

NTNU et konsept å tilby iforhold til kartlegging avendringer, som også er en del avvårt forskningsprosjekt. Vi vetmye om hva som er viktig for ågjennomføre gode omstillinger,men vi ønsker å vite mer omhvordan dette arter seg på etnasjonalt plan.

I dette prosjektet tilbys det enkartlegging ved hjelp av et web-basert spørreskjema som invol-verer de ansatte. En slik kartleg-ging vil i tillegg til spørsmål om

endring også inneholde envelprøvd arbeidsmiljøkartleg-ging.

Spørsmålene om endring tarfor seg endringsprosessen,endringsvillighet og endringensbetydning for de ansatte. Spørs-målene om arbeidsmiljø tarblant annet for seg jobbkrav,

«Selve omstillingsprosessen er avgjørende

for å unngå fysiske og psykiske helse-

belastninger som en følge av omstillingen.»



FOKUS

rolleforventninger, lederskap,gruppearbeid, organisasjons-klima, arbeidsmotivasjon, til-hørighet og helse.

NØDVENDIG VEILEDNING vilbli gitt underveis i undersø-kelsen. I etterkant vil det gis enkort skriftlig og muntlig tilbake-melding innen to uker etter atden enkelte bedrift har avsluttetundersøkelsen. Det er mulig å fårapporter både på bedriften somhelhet og på avdelingsnivå.Deltakelse i undersøkelsen erkostnadsfritt.

Gjennom å delta på dennekartleggingen, vil virksomhetenfå viktig og nyttig kunnskap omsin omstillingsprosess og sittarbeidsmiljø. Denne kunnska-pen kan bidra til at endringen

gjennomføres på en så god måtesom mulig for å ivareta ansatteshelse og arbeidsmiljø samtbedriftens verdiskapning ogkonkurranseevne. Det vil også givirksomheten muligheter til åfokusere på de problemene somer viktige samt de løsningenesom virker.

KUNNSKAP OM betydnings-fulle faktorer for å få til envellykket omstilling og kunn-skap om hvilke faktorer i arbei-det som påvirker blant annethelse, fravær, arbeidsevne, moti-vasjon, jobbengasjement ogpensjonering vil være viktigbåde for den enkelte bedrift somdeltar og være samfunnsnyttig. Itillegg til dette vil forskningenkunne ta et stort steg fremover.


ARBEIDSMILJØLOVEN OG FORSKRIFTERForskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetersetter krav til virksomhetene som det er særlig viktig å holde fast vedunder planlegging og gjennomføring av omstilling. Spesielt § 5 setterkrav til informasjon om endringer, arbeidstakernes medvirkning, fast-setting av mål, oversikt over ansvar, oppgaver og myndighet, kartleggingav farer og problemer og å dokumentere rutiner og tiltak.Sentrale bestemmelser i arbeidsmiljøloven:§ 4-1 nr. 1 om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.§ 2-1 og § 3-1 om arbeidsgivers plikt til å arbeide systematisk med helse,miljø og sikkerhet.§ 2-3 om arbeidstakernes plikt til å medvirke ved gjennomføringen av detiltak som blir satt i verk for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø.§ 7-2 og 6-2 om medvirkning fra verneombud og arbeidsmiljøutvalgunder planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning forarbeidsmiljøet.§ 15-2 om informasjon og drøfting når oppsigelse av mer enn 10 arbeids-takere kan være aktuelt.§ 14-2 om fortrinnsrett for oppsagte til ny stilling i samme virksomhet.§ 15-12 om usaklig oppsigelse og kapittel 17 om tvister i arbeidsforhold.

Kilde: Arbeidstilsynet


SEKSJONSLEDER

OrganisasjonenshukommelseArkivet er hukommelsen til alle organisasjoner. Her skal

dokumentasjonen på alt i en sak ligge. Vi vet dessverre at ikkealle arkiv i offentlige virksomheter er like «up to date».Seksjon kontor og administrasjon har nettopp avholdt en storarkivkonferanse med over 100 deltakere. Her ble faglige utfor-dringer drøftet, blant annet spørsmålet om hvor-dan saksbehandlere og arkivmedarbeidere skalsamhandle.Skal arkivet være den hukommelsen vi vil at

den skal være, må vi sørge for at alt arkivverdigmateriale blir lagret der.En stor utfordring er e-post som går

mellom saksbehandlerne, andre instan-ser og publikum. Her vil mye viktiginformasjon gå tapt dersom vi ikke

snarest får skjerpet inn retningslinjeneog gitt nødvendig opplæring. I deseineste åra har mye av arkiverings-ansvaret blitt flyttet ut av arkivet ogover på den enkelte saksbehandler.Tidligere gikk all post via arkivet der altble fanget opp. I dag kommer stadigmer som e-post direkte til saksbehand-ler, og dermed blir hun eller han ansvarligfor at dette blir lagret.Langt flere har nå fått et viktig ansvar for

vår felles hukommelse. Det nytter ikke åskylde på arkivet dersom vi sjøl ikke har gjortden nødvendige grunnlagsjobben. Arkivmed-arbeiderne er viktige for organisasjo-nen, men de kan ikke gjøre en fullgodjobb uten at også hver enkelt saksbe-handler følger opp sine forpliktelser.Seksjon kontor og administrasjon vil

ha fokus på disse spørsmålene. Et av tiltakene er å bevisstgjøreansvaret til den enkelte medarbeider. Arbeidsgiver må sørge forat nødvendig opplæring blir gitt – ikke bare til arkivmedarbei-derne, men også til saksbehandlere. Jeg tror vi også må gi fellesopplæring, slik at forståelsen blir mest mulig lik for alle isamme organisasjon.Alle involverte må sørge for at landets offentlige arkiver til

enhver tid har oppdaterte og korrekte opplysninger.

GERD EVA VOLDEN

«Alle involverte må sørgefor at landets offentlige arkiver

til enhver tid har oppdaterte ogkorrekte opplysninger.»

Over 100 forventningsfulle arkiv-og servicetorgmedarbeidere fikkplass på Seksjon kontor og admi-nistrasjon sine fagdager for arkiv islutten av april.

– Dette er den største samlingenvi har hatt på huset i regi avSeksjon kontor og administrasjon,sier avdelingsleder Fredrik Hell-strøm. Innholdet på konferansengikk over et bredt felt, fra utdan-ning innen faget arkiv til hvordanarkivmedarbeiderne kan bidra til etbedre miljø.

– Vi håper at dette arrangemen-tet også kan bli kopiert av flerefylker eller fagforeninger. Det erikke så vanskelig å få til et programmed faglig innhold, mener FredrikHellstrøm. Grunnen til dennekonferansen var å få satt en viktigyrkesgruppe på dagsorden.

Kommuner og sykehus innfører nåelektroniske arkiv, og dette med-fører nye utfordringer. Elektronisksaksbehandling har også gittmange utfordringer til arkivene.E-poster «flyr» hit og dit, og hvemhar oversikten over hva som erarkivverdig eller ikke? Tidligere gikkdette via kompetente arkivmedar-beidere. Dette, og mange andreutfordringer, var viktige temaer påfagdagene. SKA

Nye faggrupper for høgskoleutdannedeSeksjon samferdsel og teknisk ogSeksjon kontor og administrasjonskal samarbeide om å opprette trenye faggrupper for høgskoleutdan-net personell i teknisk sektor. Denye faggruppene blir:

• Administrasjon, ledelseog personalutvikling.

• Bygg, eiendom, kartog geodata.

• Vann og avløp, avfall,energi og gjenvinning.

Bakgrunnen for å opprette flerefaggrupper for høgskoleutdannedeer at denne gruppen er sammen-satt, og at de trenger grupper somivaretar ulike sektorers behov foryrkesfaglig oppfølging.

Seksjonene ønsker medlemmermed engasjement og som ønsker åarbeide yrkesfaglig i seksjonene.Interesserte kan kontakte KarianneHansen Heien på e-post [email protected] PF

Fagforbundet i Karmøy og Hauge-sund kommune har den siste tidafått mange sjukepleiere og en delandre med høgskoleutdanningsom medlemmer.

– Vi har nå dannet en nettverks-gruppe med både sjukepleiere,vernepleiere, sosionomer ogkontoransatte med høgskoleutdan-ning, opplyser Mette Sevland,hovedtillits-valgt i Karmøy. KES

Foto

:Nils

Fred

rik

Han

sen

Ja til felles sam-bandsreglementSosial- og helsedepartementethar sendt ut et høringsbrev omfelles sambandsreglement fornødetatene. Seksjon samferdselog teknisk er positiv til et sliktfelles reglement. Forutsetningener at det blir systematisk evaluertog tilpasset gjeldende rutiner.

Etter seksjonens mening kandette bidra til enklere og bedresamkjøring av rutiner enn i dag.PF

Fagdager for arkivmedarbeidere

Nettverk forhøgskolegrupper


FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

toog

teks

t:B

ENTE

BJE

RC

KE

I løpet av tre dager for-svant 550 mennesker fraYoungstorget til Bjørvika.178 av dem er medlem-mer i Fagforbundet. Møtnoen av de ansatte somsatte punktum for 50 årsoperahistorie i Folketeater-bygningen, i lokaler somikke var vært egnet tilopera og ballett. Det skullelikevel gå 24 år og nikulturministere før prakt-bygget til fire milliarderkroner åpnet dørene.

>

Densiste

riggenMellom søppelsekker og

flyttekasser er det full

aktivitet foran de aller siste

forestillingene av «Nøtte-

knekkeren» og «Teppefall»

– et verdig farvel for opera-

historien på Youngstorget.




>

En fjernstyrt rotte skal snart skremme publi-kum i salen på «Nøtteknekkeren», Nattensdronning Ingjerd Oda Mantor holder pustenfor å unngå å få røyk på stemmebåndene,mens en enslig fiolinist finpusser løpene.

Scenearbeider Bjørn Otten sitter gjemt påscenen, usynlig for alle i salen, og venterpå klarsignal til å bære ut skatollet.



På det magiske snorloftet følger Mats Eriksenog Halvor Pedersen ballettdanserne medfalkeblikk. Snart skal de senke sceneteppet forsiste gang.



>

Mens Nasjonalballetten svever over gulvene foransceneteppet, bæres den store teddybjørnen forsiktigut i mørket bak teppet.

I sidekulissene påNøtteknekkeren tøyerballettdanser EugenieSkilnand ut.



Scenearbeider Justin Newaller klar til sceneskifte.

Påkleder Sylvia Rasch-Olsenforvandler ballettdanseren frasnøfnugg til musemor påunder to minutter.

Med sikre strøk maler MetteHøibak-Pettersen sopran BirgitteChristensen om til prinsesse.

Hektiske prøver til «Teppe-fall», regissør Heidi BruunNedregaard tester gulvluken.

En siste piruett. Snøfnuggenei «Nøtteknekkeren» sveverover scenegulvet i Folketeater-bygningen.



FAGFORBUNDET I GUATEMALA

Sitramest betyr «Mayaer uten jord» oger navnet på indianernes protestorga-nisasjon. Den norske delegasjonenstoppet i 2002 og kom i prat med indi-anerne. Telemarkingene fikk organi-sert en buss som brakte indianerneinn til Guatemala City til det offisiellejordreformkontoret. Indianerne okku-perte kontoret og ga seg ikke før defikk tildelt et jordområde. De vantfram, og 1600 innbyggere flyttet ut tildet uetablerte området.

Ungdomsskole til julI 2004 besøkte en ny delegasjon fraFagforbundet Telemark de 360 india-nerfamiliene på eiendommen MonteCristo. Det satte fart i samarbeidet omå skape et senter for lokal utvikling.Nå har det lille samfunnet bygget

sitt eget Folkets hus med administra-sjonskontor og gjestehus, en barne-hage og et kvinnesenter. Før jul skalungdomsskolen stå ferdig.– Er det ikke en deilig historie om atdet nytter å engasjere seg – noen fårbedre livsvilkår. Mye av grunnen tilat samarbeidet er så vellykket, er at viparallelt har jobbet med demokratiog organisasjonsutvikling, sierfylkesleder Vidar Stang, som harvært en ildsjel siden første møte.– Indianerne har et framtidshåp

og et fantastisk pågangsmot. Jeg fåren dyp respekt for deres seremonierog beskyttelse av naturen. De vil aldrita ut mer enn det naturen kan gjen-skape.

Mange mayastammerLokalt i Guatemala er det bygd oppressursgrupper med lærere, helsear-beidere og fagfolk. Deres kunnskaperkan det lille samfunnet benytte seg av.Støtten tar hensyn til indianernesegenart, lynne, religion og kultur.Parallelt med byggingen av hus,

skjer opplæringen i demokratiog alli-ansebygging. Det skjer også gjennomFagforbundet Telemarks andre solida-ritetsprosjekt, kalt Steemur.– Det er tross alt mennesker fra

seks–sju forskjellige mayastammersom skal fungere godt sammen.Etter hvert er samarbeidet utvidet

langt ut over Monte Cristos grenser.Indianerne har tatt initiativ overforstadig flere organisasjoner. Nå er de ien allianse med 20 organisasjonersom representerer 12.000 mennesker.– For første gang har denne allian-

sen fått til en åtte punkts hovedavtaleom medbestemmelse, forteller VidarStang.

Engasjementet begynte da tissetrengte busspassasjerer kom i prat med

protesterende indianerne. Nå står fjerde nybygg klart i Guatemala; et

barne- og kvinnesenter oppkalt etter Vidar Stang i Fagforbundet.Tekst: TITTI BRUN Foto: RON BRUINVIS

Synlige spori Guatemala

< REPUBLICA DE GUATEMALA

Hovedstad: Guatemala byOffisielt språk: spanskNaturressurser: olje, nikkel, fiskog vannkraftEksportartikler: kaffe, sukker, banan75 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.Rigoberta Menchu fikk Nobels Fredspris i 1992.I 1996, etter 36 år med borgerkrig, undertegnet Guatemalas geril-jakoalisjon URNG og Guatemalas styresmakter en fredsavtale.

Kilde: Wikipedia

fel_46_47:Fagbladet 09-05-08 09:48 Side 46


FAGFORBUNDET I GUATEMALA

Rytmisk samarbeidStang ble tatt på senga da en ny Fagfor-bunds-delegasjon dro til åpningen avdet nye barne- og kvinnesenteret. Indi-anerne hedret sine samarbeidspartnerefra den andre siden av kloden med åoppkalle senteret etter ham.– En stor ære som deles med alle

samarbeidspartnerne i Norge, sier

han, og peker stolt på at barnedødelig-het nesten ikke finnes i Monte Cristo,mens den ligger på 20 prosent ellers iGuatemala.Åpningen ble dekket som en stor

begivenhet av media.– Det er morsomt at navnet Fagfor-

bundet har fått kjendisstatus i regio-nen, skryter Vidar. Han innrømmer

sin svakhet for salsa, marimba ogandre svingende lokale danser somtelemarkingen hev seg ut i.– Menneskene har en fantastisk

evne til både alvor og glede som jeglett fanges av. Det var sikkert morsomtå se meg under åpningsdansen, derjeg svirret rundt en halvmeter overalle andre, sier han.

Monte Cristoi Guatemala• Fagforbundet Telemarksforhold til mayaer uten jordble formalisert i 2004, iprosjektet Senter for lokalutvikling Monte Cristo.• Norad har støttet prosjektetsiden 2005.• Det er etablert en lokal støtte-gruppe i regionen, som bestårav fagfolk som lærere, helse-arbeidere og byggkyndige.• Folkets Hus med administra-sjonskontor og gjestehusåpnet i desember 2006.• Barnehagen og kvinnesenteretåpnet i oktober 2007• Ungdomsskolen er planlagtferdig til jul i 2008.• Parallelt er det satt i gangopplæring i demokrati- ogalliansebygging.

KAMERATER: Vidar Stang, leder av Fagforbundet Telemark, rager oversine samarbeidspartnere.

BARNE- OG KVINNESENTER: Satser på utdanning og arbeidsplasserfor kvinner.

fel_46_47:Fagbladet 09-05-08 09:49 Side 47


Avkastningen av Fagforbundets solidaritets-fond disponeres til solidaritetsarbeid og inter-nasjonalt arbeid, og alle Fagforbundets orga-nisasjonsledd kan søke om midler fra fondet.

Målsettingen med tiltakene må være å økesolidaritet og samarbeid mellom grupper avmennesker eller fagorganiserte/tillitsvalgtepå tvers av landegrensene.

Prosjekt som har til hensikt å gi selvhjelp tilgrupper av mennesker, kan også gis støtte.Støtten kan omfatte hjelp til utvikling avarbeidsplasser og faglig tiltak. Prosjekt somomfatter faglige rettigheter, opplæring ogfaglig organisering vil bli prioritert.

Typer tiltak det kan gis støtte til:

• Prosjektstøtte til solidaritetsarbeid i andreland

• Støtte til studiereiser i utlandet i forbin-delse med besøk til egne prosjekt

• Støtte til studiebesøk av samarbeidspart-nere fra andre land. Fagforbundets organi-sasjonsledd må være vertskap.

• Støtte til spesielle arrangementer somFagforbundets organisasjonsledd avvikler iNorge, der det er deltakelse fra andre land.

Søknadsfrist: 12. juni 2008

Utlysning av midler til solidaritetsarbeid

Søknaden sendes til:

FagforbundetKompetanseenhetenv/Ingunn EriksenPb 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Søknadsskjema fås ved henvendelse til:KompetanseenhetenIngunn Eriksen,Tlf 23 06 46 16e-post. [email protected]

Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alleutgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktivemedlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend..

• Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs

Kategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepo-eng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntilkr.3.000,- pr.år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet Dette inngår ikke i ordningen:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • DiettDet er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblateller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hvaarbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe,skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år.Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn kr. 1.500,-.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen påhøyre side eller på seksjonenes hjemmesider.



DEBATT

< SYKEHUSREFORMEN

Hvor blir detav alle sykehus-milliardene?I mars måtte helse- og omsorgs-minister Sylvia Brustad kommetil Stortinget og redegjøre fortilstanden i helseforetakene.Endeløse oppslag om kutt,nedskjæringer, krise og truedelokalsykehus har igjen pregetavisforsidene. For en gjennom-snittlig avisleser må det fremståsom fullstendig absurd at Norgealdri har brukt mer penger påhelse. 85 milliarder kronerbrukte vi på sykehusene i fjor.Det er 35 milliarder mer enn i2002.Hva er det med helsesystemet

vårt som gjør at underskuddenebare vokser? I fjor fikk de regio-nale helseforetakene et samletunderskudd på 2,6 milliarderkroner. Siden staten tok overstyringen av sykehusene i 2002,har underskuddet nådd 9,2milliarder. Er vi ute av stand til ådrive sykehus på en forsvarligmåte i dette landet?Flere enn meg må ha satt

morgenkaffen i vrangstrupen davi i et intervju i Klassekampenfør jul kunne lese professor iforvaltningsøkonomi vedHøgskolen i Hedmark, BjarneJensen, som hevdet at disseunderskuddene er konstruerteog egentlig bare eksisterer påpapiret. Han påpeker at under-skuddene er en følge av det nyesystemet for regnskapsføringsom ble innført med helserefor-men! Kan det være mulig?Underskuddene skyldes først

og fremst at avskrivninger påbygg og anlegg føres som utgif-ter, selv om dette ikke er faktiskeutgifter som sykehusene har,sier Jensen. Han mener det tidli-gere offentlige økonomistyrings-systemet ville betydd et nettooverskudd på 3,3 milliarderkroner for helseforetakene i

perioden 2002–2006. Haddeman brukt regnskapsprinsip-pene fra kommunene, haddesykehusene kun gått med under-skudd ett av årene siden 2002,sier professoren.Det er grunn til å se nærmere

på hvor disse regnskapsreglenekommer fra. Spesialrådgiver iLO, Fanny Voldnes, har i flereinnlegg forklart hvordan inter-nasjonale regnskapsregler foroffentlig sektor utarbeides avDen internasjonale revisorfor-eningen IFAC, uten offentligdeltakelse. Reglene bygger påregelverket for private, børs-noterte selskaper. To norske revi-sorer deltar i dette arbeidet, somfinansieres av IFAC selv,sammen med IMF, Verdensban-ken og to amerikanske banker.Det er ikke urimelig å spørre segom motivasjonen. Bjarne Jensener bekymret for at den folke-valgte kontrollen med velferds-tjenestene forsvinner.To tillitsvalgte ved Universi-

tetssykehuset Nord-Norge(UNN) gir i et leserinnlegg eteksempel på hvor galt avskriv-ingsreglene kan slå ut: UNNsolgte i 2006 en eiendom påSenja. Salgssummen endte på600.000 kroner. I regnskapetstod eiendommen oppført meden verdi på 24,5 millionerkroner. Den regnskapsmessigeverdien minus de 600.000 frasalget av eiendommen, gjorde atde fikk et minus på 23,9 millio-ner i regnskapet. Resultatet –

eller konklusjonen på transak-sjonen – blir at UNN ikke klarerå forvalte sin kapital fordi detregnskapsmessig ender oppmed et større underskudd påårsregnskapet for 2006. Haddeikke sykehuset vært underlagtregnskapsloven, ville dette bildetsett helt annerledes ut, med eninntekt på 600.000 kroner.Sykehus skal selvfølgelig

forholde seg til budsjetter. Mendet er grunn til å rope et kraftigvarsku når kravet om balanseblir umulig å nå og fører tilbrutale nedskjæringer på grunnav avskrivingsregler tilpasset etnæringsliv som har maksimalavkastning som mål når kapitalplasseres. Det kan knapt finnesnoen som mener at profitt er etmeningsfylt mål når man brukerpenger på et sykehusbygg. Hvor-for er disse reglene innført?Regnskapsreglene i helsefore-

takene er del av et større økono-mistyringsprosjekt. «Fra forvalt-

ning til forretning» kalles det avSenter for statlig økonomi-styring (SSØ). Nå står resten avforvaltningen for tur. Både etpilotprosjekt i ti statlige virk-somheter og vurdering av nyeregnskapsregler for kommu-nene dreier seg om å ta i brukregnskapsregler fra privat sektor.Det er på tide å begynne å rope.

Marianne Marthinsen,stortingsrepresentant, Ap

< ORGANISASJON

Fagbladet og nymedielovStortinget vedtok i april lov omredaksjonell frihet i media. Stri-den om Redaktørplakaten iFagbladet viser hvor nødvendigdet er å få klare lovbestem-melser som sikrer redaktørenfrihet til å redigere det redaksjo-nelle innholdet i massemediene.Utviklingen av forholdet

mellom utgiver og redaktør harpågått siden advokater og lærereher i landet fikk i oppdrag fraboktrykkeren å skrive og redi-gere, særlig fra annen halvdel av1700-tallet. Redaktørplakaten blevedtatt i 1953, og dens prinsippom redaksjonell uavhengighetinnebærer at det er redaktørensom har det avgjørende ord nårdet gjelder beslutninger somangår redaksjonens virksomhet.Innenfor massemediets grunn-

Indian restaurant Karl Johans gate 18C www.jaipur.no

• Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober ogmoderne • Komfortable priser og høy kvalitetsmat.

Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,–

Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043Fax: 22 42 53 12 995 88 496 E-mail: [email protected]

Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse!

Illus

tras

jons

foto:c

olou

rbox

.com

<


syn – både ideologisk og politisk– skal redaktøren ha full frihet tilå forme mediets meninger.Dette innebærer at prinsippetikke bare er redaktørens egenfrihetserklæring, men fungererogså som en kompetanse-skranke for styringsretten tileiere av mediebedriftene.Historien om redaktørrollen

er med andre ord en historie omframveksten av den kritiske oguavhengige journalistikken. Dethandler om den redigerenderedaktørs formidleransvar, somforvalter av normer for enoffentlig meningsutveksling.Redaktør og utgiver binder seg

til Redaktørplakaten gjennommedlemskap i presseorganisa-sjonene. Med lov om redaksjo-nell fridom i media vil imidlertidnorsk rett anerkjenne en selv-stendig beskyttelse av prinsippetom redaksjonell uavhengighet,også i situasjoner der medie-eierne ikke er medlemmer avnoen presseorganisasjon.Loven trer i kraft allerede fra

1. juli i år. I juni skal landsstyreti Fagforbundet behandle forslagtil samordning av forbundetsinformasjonsavdeling og Fagbla-det. Fagbladet er landets størstefagtidsskrift og anerkjennerprinsippene i Redaktørplakaten.Så vidt vi har forstått, ligger det iforslaget at stoffvalg og ressurs-bruk skal koordineres, og detskal opprettes et kontaktorganmellom informasjonsavdelingenog redaksjonen i Fagbladet.Utgiver skal i tillegg fastsetteinnholdet for temaheftene, ogdet skal forsøkes å finne enløsning på hvordan medarbei-derne i informasjonsavdelingenog i Fagbladet fleksibelt kanutarbeide spesifiserte informa-sjonsprodukter.Fagforbundets intensjon er at

samordningen skal skje samtidigsom Redaktørplakaten opprett-holdes som grunnlagsdokument.Advokatfirmaet Hjort kan ikke seat forslaget, slik det lyder på det

nåværende tidspunkt, tilfredsstil-ler krav til redaksjonell frihetverken i Redaktørplakaten eller ilov om redaksjonell fridom imedia. Ordningen vil tvert imotfrata den sikring av redaktørensselvstendighet i forhold til medie-bedriftens eier som prinsippetom redaksjonell uavhengighetgaranterer.Utgiveres aksept av prinsippet

om redaksjonell frihet bliransett som nødvendig for åtilføre journalistikken denpåkrevde legitimitet ogforpliktelse. Prinsippet om enfri og uavhengig presse skallegge til rette for at det norskesamfunn skal betjenes avkvalitetsmedier. Fagbladet harinntil nå vært et slikt troverdig,redaksjonelt produkt. Mye kantyde på at dette kvalitetsstempelstår i fare, i og med det forelig-gende samordningsforslaget avFagforbundets informasjons- ogredaksjonsvirksomhet.

Ina Lindahl, advokatfullmektig

< MILJØ

Fra ordtil handlingKlimatrusselen er i fokus somaldri før. Media og andresamfunnsaktører slår det fastnesten daglig. Miljø vil allemene noe om. Hva med fagbe-vegelsen?LO og fagbevegelsen har i over

hundre år kjempet for et bedrearbeidsmiljø for sine medlem-mer, men deler av fagbevegelsensynes til tider å ha glemt miljø-og klimaproblematikken. Da AlGore og FNs klimapanel fikkfredsprisen i 2007, var detmange som stilte spørsmål tilfredsprisens opprinnelighet, ogdens mening. At Al Gore og FNsklimapanel fikk akkurat denneprisen, viser viktigheten av å taklimautfordringene på alvor.I forbindelse med miljøstudiet

Miljølinja, modul 5 næringsliv

og miljø (AOF/LOs topp-skolering), besøkte vi LOsentralt, samt våre respektiveforbund. Hensikten med besøketvar å undersøke hva fagbeve-gelsen har av handlingsplanerpå ytre miljø, og hva de har avkonkrete planer i nær fremtid –både internt i LO og resten avfagbevegelsen, men også hva LOforventer at vi i fellesskap MÅgjøre nasjonalt. Resultatet varskuffende – men dessverre ikkeoverraskende.Undersøkelsen viste at de

fleste fagforbundene, inklusivLO sentralt, har handlingsplanerhvor ytre miljø og klima har fåttviet litt plass. Det brukes fine ordom alt hva fagbevegelsen kan ogvil gjøre, eller hva de kan bidramed. Men få planer er satt ut ilivet og blitt til konkrete prosjek-ter. Det er også stor mangel pårapporter fra gjennomførteprosjekter. Dette gjelder både hvade har gjort selv, men også i hvil-ken grad de har påvirket bedrif-ter og myndigheter til å tenkemiljø og klima.LO er å betrakte som en hand-

lekraftig organisasjon med sinenær 850.000 medlemmer. De børsette inn mer ressurser på ytre

miljøarbeid, og rette fokus påblant annet medlemmenesbidrag til å snu den negativetrenden vi ser i dag.Vi ser tendenser til at LO

sentralt skylder på lite engasje-ment hva gjelder miljøsatsingfra forbund og lokale fagfor-eninger, mens disse sitter påandre enden og venter på«ordrer» og arbeidsoppgaver frasentrale aktører. Skal vi klare åsnu klimautviklingen og finnerett kurs, er vi avhengig av at alletar sin del av ansvaret. Vi må alletenke: Hva kan jeg/vi gjøre for åbidra til å snu den negativeklimautviklingen? Vi forventer atvåre forbund øker sin innsats påklimaproblematikken.LO har et særlig ansvar over-

for næringslivet til aktivt å bidratil en positiv holdningsendring iforhold til klimautfordringene.LO er representert gjennom

fagorganisasjoner i en stor delav Norges bedrifter. Lønn,arbeidstider og andre viktigebeslutninger er tillitsvalgte medpå å utforme. Hva er da mernaturlig enn at også det ytremiljø blir satt på dagsorden?Bedrifter som kan vise til miljø-

og bærekraftrapporter hvor det


DEBATT

Illus

tras

jons

foto:c

olou

rbox

.com



DEBATT

Bruk dine fordeler i LOfavø r

www.lofavor.no 815 32 600

Drivstoffbonus med inntil 30 ø re pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strø m

5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bø ker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester

Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

framkommer at bedriften tar ytremiljø seriøst, vil ha et klartkonkurransefortrinn i dagenssamfunn. Flere og flere kunderog leverandører stiller krav tilmiljømerking og miljøledelse iforbindelse med handel og avta-leinngåelser. LO bør derforkjenne sin besøkelsestid og,sammenmed for eksempel NHOog LOs fagorganisasjoner, settefokus mot bedrifters miljøsatsing.Et økt og styrket samarbeid

mellom fagbevegelsen og bedrif-ter kan bidra til at forståelsen forde store miljøutfordringene, ogbetydningen av en innsats fraden enkelte bedrift og de enkelteLO-medlemmer vil ha stor virk-ning på vår framtid.Som medlemmer i en så stor

organisasjon, er vi ikke fritatt fraansvar for å gjøre en innsats. Vikan ikke lenger sitte og vente påat LO sentralt skal komme medføringer på hva som kan og børgjøres. Nå må hver og en ta initi-ativ til handling.Enkeltmedlemmer og fagfor-

eninger på bedriftene bør ogsåkjenne sin besøkelsestid og økesitt engasjement lokalt. Settpress på fagorganisasjonen! Fåfagforbundene til å sette press påLO. Vi må alle bidra til at enga-sjementet øker, og at ytre miljøblir hovedfokus i årene framover.

Nå står vi foran en ny LO-kongress (mai 2009), og vi måbenytte muligheten til å rettefokus mot klimautfordringene,samt sette miljø på dagsorden.I kongressdebattheftet som

nylig er utgitt av LO, sies detmye om hva LO støtter, hva LOmener og hva LO mener andrebør gjøre. Men debattheftet sieringenting om hva de selv direktekan og bør bidra med.Vi forventer at miljø og klima

blir et sentralt tema på dennekongressen, hvor LO kan vise tilkonkrete planer om hva de selvtenker å gjøre og hvordan deskal bidra til at LO-medlem-mene blir med på et klimaløft!1. august er fristen for å gi

innspill til LO-kongressen forlokale organisasjonsledd, og1. november for fagforbund ogLO fylke.Så; LO, fagforbund, bedrifter,

medlemmer… benytt mulig-heten til å si hva dere mener oghva dere ønsker!Det er nå vi skal snu den

negative klimautviklingen –sammen!Heidi Berre Paulsen (Norsk Tjenestemanns-

lag), Inga Irene Gauslå (Fagforbundet), Nina

Kristine Røe (Fellesforbundet), Geir Traaholt

(Norsk Transportarbeider Forbund) og Thor-

bjørg Michelsen (Norsk Arbeidsmandsforbund)

< UTTALELSE

Krever en nysykehuspolitikkI kjølvannet av sykehusreformenfra 2002 har vi sett utredningerog forslag om sentralisering ognedbygging av fødetilbud ogkirurgisk akuttberedskap ved enrekke lokalsykehus. Dette harutløst sterke folkelige protester,og sykehusaksjoner har dukketopp over hele landet. Også syke-husene i de store byene merkernå nedskjæringspresset.Vi opplever at sykehusene er

overtatt av byråkrater, økonomerog folk fra privat næringsliv somhar tatt i bruk en bedriftsøkono-misk tankegang. Pasienter harblitt kunder, behandling kallesproduksjon og ventelister kallesordrereserver. I tillegg har vi fåttet voksende helsebyråkrati medhøye lønninger til direktørene påtoppen.Vi mener at denne tanke-

gangen ikke passer i helsetjenes-ten. Det har vært og er stor enig-het i befolkningen om at syke-hus ikke skal drives som enbutikk, og at en pasient aldriskal betraktes som en vare.Helsepersonell er ikke produ-

senter, men fagpersoner somyter velferdstjenester.

Dersom Sykehus-Norge haddefortsatt med det tidligere offent-lige regnskapssystemet, så villede minst ha gått i balanse ellertil og med netto overskudd iperioden 2002–2006 . Dagensregnskaper viser 18 milliarderkroner i underskudd. Samtidighar sykehusenes andel av brutto-nasjonalprodukt vært synkendesiden 2003. Sammenliknet medandre land viser OECDs statis-tikk at Norge ikke bruker merpenger på helsetjenesten enndet man forventer av et landmed vårt inntektsnivå.Disse fakta sier mye om hvilke

unødvendige nedskjæringersykehusene har vært gjennomde siste årene.Organisering av sykehusene

etter modell av private aksjesel-skaper, slik vi ser med foretaks-modellen, er ingen god løsning.Om det er stat eller fylkeskom-mune som er sykehuseier, ermindre viktig, det viktigste nå erat det igjen blir politisk kontrollog direkte folkevalgt styring medutviklingen av spesialisthelsetje-nesten, at markedstilpasningeneog privatiseringen av tjenestetil-budet stoppes.Vi oppfordrer andre organisa-

sjoner og enkeltpersoner til åstøtte dette oppropet.

Fagforbundet Oppland



BENTE AASJORDStatsviter og skribent

Statsviteren menerregjeringen må endrefiskeripolitikken for åvinne kystfolkets stemmerog opprettholde kyst-samfunnene.

KRONIKK

<

Kampen om kysten

Skal de rødgrønne vinne den norske kystbefolkningen i 2009, haster det

med å finne fram Soria Moria-erklæringen: Regjeringen lovde å stoppe

privatiseringen og sikre fiskeressursene som fellesskapets eiendom.

I 1992 KOLLAPSET den kana-diske torskebestanden utenforNewfoundland. Den ligger fort-satt på sotteseng. Krisa ble ikkestørst for fiskerne. For de fikkumiddelbart status som ofre, ogdermed støtteordninger. Menkrisa rammet samfunnene. Folkrømte fra fiskeriområdene,samfunnsstrukturen brøtsammen. Det fantes ingen støt-teordninger for offentlig ansattesom mistet jobben. Mange avdisse var kvinner.I 2008 er det fiskerinasjonen

Island som er kriserammet.Årets torskekvote måtte kuttesmed 30 prosent fra 2007, og tilneste år varsler forskerne ytterli-gere kutt. Hvordan kunne detteskje? De omsettelige fiskekvo-tene Island innførte i 1984,skulle jo sikre at fiskebåtrederne– som en usynlig hånd – tenktelangsiktig. Ifølge den økono-miske teorien.Kvoteprisene i Island nådde

fra 2000 svimlende høyder.Rederne satte seg i gjeld. Dehadde ikke råd til å reduserefiskepresset i tide. For dem vardet rasjonelt å tyne torsken litttil. «Ikke gjør som forskernesier,» sa de til regjeringen.Kvoter kjøpes som kjent ikke i

tonn, men som andel av dennasjonale totalkvoten. Så komsmellen.Det eneste vi i dag kan si

sikkert, er at den islandskekvoteomsetningen genererte enellevill spekulasjonsøkonomi.Bankene tjente grovt og inves-terte aggressivt i utlandet. Nåhar Island en inflasjon pånærmere 9 prosent og enstyringsrente på 15,5 prosent.Markedsanalytikere frykter atbanknæringen kan kollapse.Selvfølgelig er også Island påvir-ket av den globale finanskrisen.Men det var kvotebobla som ihovedsak genererte den enormeveksten og finansakrobatikken.

Da torskebestanden ikke kunnebære trykket, sprakk bobla.

DISSE TO HISTORIENE viserat fiskeri ikke bare er næring.Fiskeri er samfunn. Det angårdeg og meg. Selv i oljestatenNorge bør dette interessere.Hvorfor? Fra 1990 innførteHøyre en fartøykvoteordning

som åpnet for omsetning avkvoterettigheter. Ap, som seneretok over, var enig i at dette var engod idé. Slik har det fortsatt.Gjennom Norges Fiskarlag

krevde stadig færre og størrekvoteeiere mer liberalisering ogfærre begrensninger på kvote-salg. De ble hørt, både fra Ap, Spog Høyre. Privatiseringen inne-bar ikke bare en omfordeling tilstadig større og færre hender.Den endret også oppfatningenav fiskerinæringens rolle isamfunnet. Den tverrpolitiskeenigheten om de likestiltemålene for fiskeripolitikken;bærekraft, sysselsetting, boset-ting og lønnsomhet vaklet og

falt. I 1997 vedtok Stortinget atlønnsomhet var hovedmålet.På tross av store reduksjoner i

antall fiskere og fiskefartøy (somble sett som nødvendig for åsikre bærekraft og lønnsomhet),viste riksrevisjonens rapport i2004 at fangstkapasiteten ifiskeflåten hadde økt vesentlig. I1998 var gjelda i flåten like stor

«Nyansene mellomHelga Pedersen og Høyres

Svein Ludvigsen er stadig vanskeligere å spore.»



KRONIKK

som fangstinntekten. I 2004 varfangstinntektene uforandret,mens gjelda var doblet. Egen-kapitalutviklingen i flåten varheller ikke overbevisende: Fra enmilliard i pluss i 1998, til enmilliard i minus i 2004.

I 2005 VAR kystbefolkningenmer enn moden for en ny kurs.Det gikk de rødgrønne til valgpå, og det besvarte Soria Moria-erklæringen: Regjeringen ville

stoppe privatiseringen, sikrefiskeressursene som felles eien-dom, innføre en rettferdigressursfordeling og sørge foraktivitet langs hele kysten.Helga Pedersen stoppet ikke

privatiseringen. Hun innførtestrukturkvotekjøp i sjarkflåten(fra 11–15 meter). Dessutenopphevet hun 28-metersgrensenmellom kystfartøy og havfiske-fartøy. Det siste fjernet en poli-tisk markør som definerte hvil-

ken flåtegruppe som var rygg-raden i kystbosettingen og somderfor fordret en fiskeripolitikkfor brede samfunnsinteresser.I tillegg fremmer Pedersen en«eierskapsbegrensning» somparadoksalt nok legitimerer aten enkeltfisker kan eie opp til100 sjarker, drevet av leieskip-pere. Dette støttes langt på vei avSV. Dette er ikke rødgrønn poli-tikk. Det er videreføring av libe-raliserings- og privatiseringslin-

jen. Nyansene mellom HelgaPedersen og Høyres SveinLudvigsen er stadig vanskeligereå spore.

SKAL REGJERINGEN vinnekysten i 2009, må Helga Peder-sen ikke bare uttrykke, menogså vise at hun evner å byggekompromisser på noe som erstørre enn storredernes kravlegitimert gjennom NorgesFiskarlag, FiskebåtredernesForbund og NHO. Hun kanbegynne med å erstatte de fore-slåtte «eierskapsbegrensning-ene» i kystflåten med eninnstramning av deltakerlovenslik at en fisker ikke kan eie merenn to–tre fartøy. Dernest børhun ta imot gavepakken fraKystfiskeutvalget. Utvalget, somble ledet av jussprofessorCarsten Smith, foreslår i sin 500siders NOU at alle som borlangs Finnmarkskysten, uansettetnisitet, skal ha rett til å fiske,både til eget hushold og inæringsøyemed, uten å måttekjøpe kvote. Forslaget punktererdet markedsbaserte kvotesyste-met. Norges Fiskarlag errasende, men langs kysten avhele Nord-Norge har det vekketnytt håp.Både renta, oljeprisen og

kronekursen øker. Gjelda somhar finansiert kvotekjøp blirstadig vanskeligere å betjene,drivstoffutgiftene øker, mens dennorske fisken blir for dyr imarkedet. Vil også den norskekvotebobla sprekke? Ett ersikkert: Under rådende forholdvil ingen fiskeriorganisasjon høresnakk om kvotereduksjoner, omdet skulle bli påkrevd. Vi får håpeog be om at så ikke skjer.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby


&Miljø fritidmed

Med bobil eller campingvognhar du stor frihet til å kommedeg rundt og oppleve nye steder.Skal du kjøpe en slik farkost, erdet imidlertid ikke bare enbelastning for sparekontoen.Også miljøet betaler en høy pris,fordi produksjonen er sværtenergikrevende og gir store CO2-utslipp.– Bare produksjon av en

vanlig personbil gir mellom femog sju tonn CO2, avhengig av

modell, sier Arild Hermstad,daglig leder i Framtiden i vårehender.I tillegg til energi kreves det

også råvarer til produksjon avbåde personbiler, bobiler ogandre transportmidler. Hvis duleier istedenfor å kjøpe, sparerdu miljøet for dette. Du kandessuten leie en modell som tilenhver tid er tilpasset behovetditt og antall personer som skalvære med.Siv og Erling Henningstad fra

Skedsmo har lang erfaring med

leie-bobil. Siden 1993 har de leidbobil både til vanlig bobil-ferie,hvor de kjører og bor i bilen, ogpå ferier i Europa, hvor kjørerbobilen, men sover på hotell.– Med små barn er bobil en

veldig behagelig måte å reise på.Du kan kjøre lengre strekningeruten pause, det er god plass, ogbarn kan ha med spill og leker,sier Siv.Familien består også av

Hannah på 3 år og Nils-Henrikpå 17 år. Nils-Henrik driveraktivt med motorsport, og fami-lien leier ofte bobil når han skalkjøre løp i Norge og Europa.Familien kan trygt anbefale

ferie i leie-bobil, og opplever atutleiebilene er både pene,velholdte og nye.

LØNNSOMT: Drømmer du om å oppleve Norge

eller Europa i bobil, kan du gjøre miljøet en

tjeneste ved å leie framfor å kjøpe.

Miljøvennlig i leie-bobil

Tekst og foto: Susanne Johansen

Vil du være miljøvennligpå storbyferie i Europa,bør du velge en nær by ogreise dit med tog.

Det nest beste miljøalternativeter buss, og deretter privatbil, ifølge Carlo Aall, forskningslederved Vestlandsforskning. Skal dulenger enn 600–700 kilometer,kan flyet være mer miljøvennligenn en bil med to personer,mener Harald Thune-Larsen vedTransportøkonomisk Institutt.Carlo Aall synes det blir flises-

pikkeri å regne på om det er mermiljøvennlig for en familie åkjøre bil enn å fly, selv om det ermange i bilen.– Skal du virkelig være miljø-

vennlig, må du kjøre tog eller blihjemme, sier han.

– Bruk tog tilstorbyferien

[annonse]

Medlem?

Som medlem av boligbyggelag

får du følgende rabatter hos Telenor:

Bestill på:

www.lofavor.no-5%

Har du mobil, hjemmetelefoni og

OnlineADSL, blir du Totalkunde

hos Telenor, og får ytterligere

TOTALKUNDE:

Bredbåndtelefoni:Fasttelefoni:

-15%opptil

-15%opptil

Online ADSL:

-15%opptil

NYHET:

30minutterekstra ringetidpå abonnementer, (unntatt djuice control).

For bestilling: send SMS

til 2000 med tekst Org Lo.

Har du juridiske problemereller spørsmål du lurer på?

Som LO medlem får durask, rimelig og profesjonelladvokatbistand.

PRAKTISK FERIE: Familien Henning-stad leier bobil for å komme segrundt i Europa. F.v. Nils-Henrik,kameraten Kenneth Myhre, Siv,Erling og Hannah.


[annonse]

Ønsker du å benytte deg av en av LOfavør’s beste medlemsfordeler?

Send <LF og din e-postadresse> til 2030 og få tilsendt en e-post med informasjon om LOfavør MasterCard.

0 kr i årsgebyr0 kr i varekjøpsgebyr0 kr i fakturagebyrInntil 45 dager kreditt

Ved betaling utover 45 dager er effektiv årlig rente 18,97 % på beløpet fra kjøpsdato.

Da har dumulighet til å få etav markedets bestekredittkort.

Gode medlemsfordeler i inn- og utland!

Ring 800 LEIEBIL (800 5343 245)Oppgi CDP 858691 (rabattnummer)

Love the Road...


Fagforbundet NordlandssykehusetVesterålen, avd. 200, avviklet etvellykket årsmøte der våre 40- og25-årsjubilanter ble hedret meddiplom, nål og blomster.Vi hadde tre 40-årsjubilanter:

Berit Vatndal, Inger Marie Husbyog Sigrunn Johannessen, og 25-årsjubilantene Torgunn Herman-sen og Laila Pettersen.40-årsjubilantene Inger Marie

Husby og Berit Vatndal er her avbil-det med leder Gunvor Nervik i

midten. Øvrige jubilanter møttedessverre ikke, men har fåtttilsendt diplom, nål og blomster-kort. Tekst: Unni Roland


Hun har sikkert visst det i alle de25 årene hun har arbeidet iStavanger svømmehall. Men dasvømmehallen skulle ha nytt takog måtte holde stengt i sjumåneder, kjente hun hvor hunhørte hjemme.– Du har jo hjertet en plass,

sier Brit Rossnes, driftsoperatørog hallbestyrer desiste sju årene.Og et mer bren-

nende hjerte kanen svømmehallknapt ønske seg.For Britt har storomsorg forbassengene, kummene og devanvittige vannmengdene. Tilhverdags fylles hallen av lokaleutøvere, kursdeltakere og vanligebadegjester.– Bare i løpet av ei helg er det

omtrent 1500 badegjester her,forteller Brit.Og heldigvis for gjestene: Det

er neppe mye som engasjererhallbestyreren mer enn tryggheti vannet. Av åtte fast ansatte ibadet har tre kompetanse sominstruktører i livredning. Hitkommer alle kommunensansatte som hvert år må ta nytt

livredningskurs. De ansatte iStavanger svømmehall står ogsåfor all oppdatering av alleansatte ved de andre fire svøm-meanleggene i kommunen.Brit syns det er flott at badet

har et miljø med mange enga-sjerte ansatte og vikarer.– Her er mange som er aktive

på forskjellige områ-der knyttet tiljobben. Det er trive-lig, utfordrende oglærerikt. En gang iuka har vi fellestrening, og en gang imåneden har

ansatte ved alle hallene fellestrening her.– Da har vi det moro, men

først og fremst holder vi ved likealt vi trenger for å redde liv. Deter viktig at alle, både faste ogvikarer, skjønner at vi må jobbemed sikkerheten heile tida.Dette er ikke et sted vi bare skalvære til stede.– Vi må trene jevnlig på bruk avhjertestarter og livredningsmeto-der. Den dagen vi trenger det,må vi være trygge for å kunnebruke det vi har lært.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

SIKKERHET: – Vi har heldigvis ikke hatt bruk for hjertestarteren siden vi fikkden for tre år siden. Men vi trener på den og annen livredning hver uke, fortel-ler Brit Rossnes.

< ARBEIDSGLEDE

OSS

BRIT ROSSNESHallbestyrerStavanger kommune,Natur- og idrettsservice

Fagforbundet Rogaland markertesine jubilanter på sitt årsmøte.Leder av foreningen, Hans Chr.Lundervold (t.v.), hadde gleden av ådele ut merke, diplom og blomsterfor mer enn 40 års medlemskap i

LO til Johan Kåre Gjølme, Ole JanOlsen og Inge Gullliksen.Ole Jan Olsen mottok også

Fagforbundets gullnål etter å hainnehatt tillitsverv i forbundet i merenn 20 år.

God, gammel hall

Sist høst arrangerte FagforbundetØstre Toten avd. 347 tur til Osloder 96 pensjonister deltok. Sight-seeing på Oslofjorden stod påprogrammet. Deretter gikk allesom ville opp til slottet for enomvisning, bl.a. fikk vi se utstil-

lingen fra kongeparets 70-årsjubi-leum.Turen var meget vellykket, værgu-

dene visste seg fra sine beste sider,og vi takker Østre Toten kommunefor et bidrag på 10.000 kroner tilturen. Tekst: Anita Lajana Ødegård

Totninger på pensjonisttur

Høytideligmarkering

Jubilanter i vest

Foto:HåkonVold


Heltid og deltid var tema påårsmøtet i Fagforbundet ØstreToten avd. 347. Varaordfører RogerHøiberg lovet at politikerne skalvære med og spille på lag for åbekjempe uønsket deltid.Åtte medlemmer ble hedret for

25 års medlemskap i forbundet, tofor 40 år i LO og to for 20 år somtillitsvalgt.Jubilanter som ikke var til stede

er 40-årsjubilanten Ester Grønlienog 25-årsjubilantene Anna Bjerke,Birgit Ramse Andersen, AudBjørnli, Mette Giæver, Liv AstridGreftegreff, Liv Haavi, DagnyHallingstad, Helbjørg Holm, LivMartinsen, Irene Martinsen,Valborg Myrland, Åse Pedersen,Ingrid Solberg, Ulf Stensberg, TorillMargrethe Sørli, Inger Berit Sørlie,Marit Sørlie og Haldis Tjernø.

Tekst: Anita Lajana Ødegård


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Bodø avd. 131arrangerte julebord for sinepensjonister, og i den sammen-heng ble nåler og diplomer deltut til 25- og 40-årsjubilanter. Påbildet er de 11 oppmøtte somble hedret for 25 års medlem-skap. Til sammen var det 39jubilanter, og de som ikkekunne møte, har fått ettersendtsine velfortjente nåler og diplo-mer. Tekst:Martin Thuv

FagforbundetØstre Totenmarkerte ihøst sitt 60-årsjubileum.105 medlem-mer og 12gjester møtte opp, og det var mange som holdttaler og overleverte gaver. Østre Toten kommune,ved ordfører Hans Seierstad, overrakte 5000 kronertil Fagforbundets barneby i Angola.Fagforbundets gullnål for minst 20 år med tillits-

verv ble delt ut til Arve Skredderbakken, JorunnNordhagen og Per Gunnar Roseth – på bildetomkranset av leder Anita Lajana Ødegård (t.v) ogJan Helge Gulbrandsen fra Fagforbundets arbeids-utvalg (t.h.). Tekst: Anita Lajana Ødegård

Leder i Fagforbundet Oppland Svend Morten Voldsrud delte ut merker, diplomer ogblomster til Lillian Kristoffersen (25), Anita Lajana Ødegård (25), Terje Laeskogen(40), Ole Fagerlund (40), Inger Marie Rødningsby (25), Else Johanne Pettersborg(25), Asta Kristoffersen (25) og Harry Granerud (25). Foran Jorunn Engeskaug (20)og Terje Amundsen (20 og 25).

Politikk og jubileum

60-årsjubileum

Markeringi Bodø

Fagforbundet Etne har hatt årsmøte der me markertejubilantane våre med rose, nål og diplom for 25 år iforbundet eller 40 år i LO. F.v. Turid Fosse Becher (25),Erling Vee (40) og Gjerd Markhus Knudsen (25).

Tekst: Annbjørg Flåte

Heder i KristiansundFagforbundet Kristiansund avd. 083 avholdtårsmøte der det ble delt ut jubileumsmerker. MartinHagen ble hedret for 40 års medlemskap i LO.Sverre Bøe, Anne Olsen, Anne Furuli, Ingrid Sand-vik, Julie Wallin og Arnfinn Kamsvåg ble hedret for25 års medlemskap i forbundet. Tekst: Astrid Rønning

Trufaste jubilantar

40 år i LOFagforbundet Nesna hadde årsmøtei januar der Jorun Fagertun blehedret med gullnål fra LO, diplomog rose for 40-års medlemskap.Bodhild Halland, Sigrid Solum

og Ole U. Ulriksen har vært med iforbundet i 25-år, men var ikke tilstede under markeringen. SveinMøllersen, Fagforbundet Nordland,fikk æren av å dele ut utmer-kelsene. Tekst og foto: Gunn K. Nilsen


«En god natt leger det dagen gjorde sårt.» NORSK ORDTAK

Brukbar

Slags- mål

Verktøy

Uflaks

Uhe-derlig

KlutLevne

Parat

Fiskeutstyr

Omtåket

Skitt

Latter Donerte

Idio-tisk

Illu-sjon

StaTrasig

Mengde Lyst-følelse

RettRetning

DragTittel

Skrubbe

Fiskeutstyr Fugl

Musikk-verk

Takst Sinn

Flire Skritt

Vond

Blande

Beslått

Mannsnavn

Spiss

Norskforfat.

Nynorskpron.

Person.pron.

Skjule

Over-tramp

Bakverk Publi-kum Grinda

Utyde-lig Dank

Patte

Spotte

Avslutt-ende

Frem-deles

Foreslå Fabel-vesen

Toppen

Styring

Styre-sett

Vesen

Kasteopp

Berømt-het

Inter-jeksjon

KnaMatte

Lever Tekke

Polit.parti

Dumrian

Organi-sasjon

Idet

Publi-sitet Stjele

Myntfork.

Pluss

Mester-skap

Kjør Måne-fase

Tekke

Spania

Svovel

Hermod© 14511-2007

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Oskar Fevåg1400 Ski

Ragnhild Lillevik5700 Voss

Bente Reintz1152 Oslo

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 15. juni!Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

S F R UM Ø T E L E D E R B I

N Å E R D E T E LS I L D D F U G ET E I H U G O RE U G E A R R I E R

V I S H R E B N ÅK O N S U M E N T E E D R U S

S E I R E R A K T E D A D D E LP A N T B D A R I T U T E

T T A V I R P D E M S MP F L G A R V E T S K Å L

H U S D Y R B M T A K R ER E R V E R K E R I P O T E N S

E K K O G A U L E P R E G TE T S E K A L D F E T N O E

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 1


Illustrasjon:colourbox.com


Jeg er ingen 17. mai-taler. Så herkommer 17. mai-talen som aldri bleholdt, den er selvsagt akkurat så svul-stig som en 17. mai-tale skal være.Altså (kremt):

Kjære alle sammen! Det er en storglede å stå og se utover denne farge-rike forsamlingen på nettopp en dagsom denne. Dette er en høytidsdag foross alle, enten vi bærer bunad ellerkurdisk festdrakt. Gratulerer meddagen, alle sammen!

Dette er dagen da vi feirer nasjo-nens grunnlov, den som bidro til å gioss vår frihet.

Men hva er egentlig frihet – i dag,på selveste 17. mai?

For noen kan den kanskje bestå iå spise fem softis i stedet for én.

For andre – et helt annet sted iverden – handler den kanskje omfriheten til å spise seg mett.

Vi feirer en lov som er basert påidealene om grunnleggende men-neskerettigheter. Den er et viktig verk-tøy for dem som ønsker å respektereog ta vare på hverandre – selv om dekanskje ikke nødvendigvis er enigeom alt.

Jeg ser at mange av dere som ikkeer opprinnelig norske, bruker vårtrøde, hvite og blå flagg for å feiredagen og vise at dere respekterer deverdier vi har bygget dette landet på.Det gleder meg å se.

Jeg ser at noen av dere bruker etannet flagg for å være med på å hedredenne dagen. Det synes jeg er enhyggelig gest. Jeg håper at vi som erfødt norske også kan få være med påå hedre deres nasjonaldager med vårteget eller deres flagg hvis det skullepasse seg sånn.

Respekt, tillit og dialog er fantas-tiske verdier som vi må stå sammenom, og som er verdt en feiring somalle skal få være med på.

Nok en gang: Gratulerer meddagen!

Og takk for oppmerksomheten.PER FLAKSTAD

TEGNESERIE PETIT

17. mai


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen



Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKTSiri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 5 29. MAI 16.JUNI

NR. 6 14. AUG 1.SEPT

NR. 7 18. SEPT 6.OKT

NR. 8 27. OKT 17. NOV


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V

«Det hender jeg bare skal en kjapptur inn her for å høre på noe, ogplutselig er det gått flere timer.»



Navn: Per Øyvind BergeneAlder: 59 år

Jobb: Saksbehandler i vann-,avløps- og renovasjonsetaten,

Odda kommune.Sivilstatus: Samboer, voksne

barn, barnebarn.Fritid:Maling, trearbeid og

padling – men mest av alt musikk.

JOBBLIV

Per Øyvind Bergene

Venstrehånda tar grep rundt halsen påden tolvstrengers gitaren, blikketsuger seg inn mot fotografens kame-ralinse, og Per Øivind Bergene er klar.

«Gently...» lyder det gjennom rekke-huset i bratthenget ovenfor Oddasentrum. Per Øivinds selvkomponertecountry-ballade er tilegnet samboerenRigmor, som for øvrig er innehaver avsymaskinen som står foran vinduet oghar gitt navn til rommet vi står i. Menellers er syrommet mest preget av PerØivinds store lidenskap – musikk.

Her henger gitarene i rekke påveggen, mikrofonen er rigget og klar,og keyboardet er direkte koblet opp tilpc-en på skrivebordet. Det er bare sjuskritt fra kjøkkenet som skal til før PerØivind forsvinner inn i en annenverden.

– Det hender jeg bare skal en kjapptur inn her for å høre på noe, og plut-selig er det gått flere timer. Det er lettå glemme seg bort når man holder påher på syrommet, ler han.

Syrommet er et fullt utstyrt musikk-studio der saksbehandleren i Oddakommune komponerer, skrivertekster og spiller inn sin egen musikk.Om han får lyst, legger han på flerestemmer og instrumenter somopptaks- og musikkredigerings-programmet ProTools LE gir mulig-het for.

Det var mye styr å komme i gang,innrømmer komponisten, musikerenog produsenten:

– Lenge var det mye teknikk og litemusikk. Jeg hadde en «kommunal»maskin som var altfor svak og barestønnet når den fikk for mye lyd åjobbe med. Jeg fikk hjelp til å settesammen en maskin som hadde kraftnok, og da var neste utfordring å fåorden på opptakene, men nå funkerstudioet som en drøm.

Per Øivind har en fortid sommusiker i Odda-bandene Dicy Tunesog Jots, og reiste i mange år rundtsom halvproff musiker på hobbybasis.

Nå er han fornøyd med å ha parkertbandbussen for godt.

– I dag er jeg mer prosessorientert,og gleden ved dette er å sitte her ogjobbe og få det til. Det lengste jeg tardet nå, er å brenne ut cd-er og gi tilfamilien til jul

Musikk fra syrommetFør reiste han land og strand rundt for å spille til dans. De sisteårene har Per Øivind Bergene holdt seg på syrommet.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: GRETHE NYGAARD


Send eller fax kupongen (57 69 46 01) - eller bestill via www.praxis.no

Modellnr./navn Farge Størrelse Antall

Navn

E-post

Faggruppe

Adresse

Postnr. Sted

Telefon

Ja takk,jeg vil gjerne ha tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Tilbudet gjelder til 15.06.2008 og er inkl. 25% mva.Varene sendes i postopp kravmed et porto/oppkravsgebyr på kr. 99,- Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Fagbla

det

nr.

4.

05/2

008

Praxis ASSvarsending 8553

0097 Oslo

Foot-printModell 23950

Kvalitet: Oil nubukk med innersåle av skinn

Farge: SortStørrelse: 36 - 46

Kvalitet: Nubukk med innersåle av skinn

Farge: KamelStørrelse: 36 - 45

Normalpris kr. 299,-

La SantaModell 25040

Kvalitet: Imitert skinn med uttagbar såle, strikk og borrelås-

lukking.Farge: Hvit

Størrelse: 36 - 42Normalpris kr. 299,-

Da modell 23950 er liten i størrelsen, anbefaller vi at du bestiller ett num-mer større enn du normalt bruker.

TenerifeModell 25020Kvalitet: Imitert skinn med microfiber såle og borrelåslukking.Farge: HvitStørrelse: 36 - 41Normalpris kr. 299,-

MurciaModell 25030Kvalitet: Imitert skinn med uttagbar såle og strikk over vristen.Farge: Hvit/lys blåStørrelse: 36 - 42Normalpris kr. 249,-

Dame t-shirtModell 98508

Formsydddame t-shirt

i 100% bomull.Behagelig kvalitet

som holder facong og farge - selv

etter mange vask.Normalpris kr. 149,-

MallorcaModell 24080

Kvalitet: Skinnmed uttagbar såleFarge: Hvit/lys blåStørrelse: 36 - 42


IbizaModell 24090

Kvalitet: Sportysandal med mykog fleksibel såle

Farge: Navy - Lys blå - SortStørrelse: 36 - 42


RødS - 3XL

HvitS - 4XL

Lys blåS - 3XL

TurkisS - XXL

Lys limeS - XXL

PinkS - XXL

AzurblåS - XXL

Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med hverken kvalitet eller pris.

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand · Telefon: 57 69 46 00 · Telefax: 57 69 46 01 · E-post: [email protected] · Internett: www.praxis.no

FRITTVALGSpar opp til 30%

Fritt valg 2 par kun

350,- FRITTVALG

Fritt valg 2 par kun

500,-SPAR33%

Fritt valg 2 stk. kun

200,-

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Fagbladet 3/08


Fagbladet 2008 04 - KON

Documents

Transcript of Fagbladet 2008 04 - KON