Fagbladet 2015 08 - KON

64
Forsidefoto: June Witsøe < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON SIDE 10 SIDE 32 LÆRING FOR LIVET SYKEHUS I VEST ER BEST PÅ IKT TEMA: June Witzøe www.fagbladet.no Nr. 8 - 2015 For medlemmer i Fagforbundet

description

Fagbladet 2015 08 - Seksjon kontor og administrasjon

Transcript of Fagbladet 2015 08 - KON

Forsi

defo

to: J

une

Wits

øe

< S

EKSJ

ON

KO

NTO

R O

G A

DM

INIS

TRA

SJO

N

SIDE 10

SIDE 32

LÆRING FOR LIVET

SYKEHUS I VEST ER BEST PÅ IKT

TEMA:

June

Witz

øe

www.fagbladet.no

Nr. 8 - 2015 For medlemmer i Fagforbundet

fag158kons1.indd 1 16.09.15 11.46

2 < Fagbladet 8/2015

30

32

36

28 4 Vant pris for vernearbeid 10 TEMA: Læring for livet 16 Etter valget 20 PORTRETTET: Anne-Kari Bratten 27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Hardt som stål 44 – Ingen tid til omsorg 46 Mister hundretusener i pensjon 48 Valgkavalkade 50 Gresk tragedie for arbeidsfolk

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Varslingens pris 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum 58 Oss 60 Kryssord 62 ETTER JOBB: Har det i beina64 EN AV OSS: Kirkegårdsarbeideren

– Gjennomtrekk er ulønnsomtStor gjennomtrekk av ansatte er ikke sunt for bedriften, Det er mer lønnsomt få sine ansatte til å ønske å bli værende, mener BI-professor Anders Dysvik.

Færre biblioteker etter kommunereformI Danmark er antall bibliotek og fi lialer redusert med ca. 350 siden 2006. Omkring halvparten av dette tilskrives kommunereformen i 2007.

Ansatte gleder seg over datasatsingOverskrifter om datatrøbbel fl orerer i mediene. Men Helse Vest går foran og legger opp det ene mer avanserte og nyttige datasystemet etter det andre.

Prisen kan bli for høyRisikoen for gjengjeldelse for ansatte som varsler om urimelige arbeidsforhold er så stor at det kan bli fl ere som velger å holde kjeft, skriver fokusforfatter Arne Selvik.

INNHOLD

ISSN

080

9-92

86

10Tema

Innpiskeren– Dropp jenteturer og trening hvis det går på bekostning av å jobbe heltid, sier Anne-Kari Bratten. Møt dama som vil ha oss til å jobbe mer.

Elever som ikke fullfører videre-gående skole før de er 21 år, får døra i fl eisen. Da er de for gamle. Regelen rammet Anna som var skolelei, usikker og alenemor.

– DU FÅR IKKE UTDANNING

20

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Foto

: Jun

e W

itzøe

Foto

: col

ourb

ox

14Stiller krav til nytt byrådI Bergen er det slutt på borgerlig styre etter 12 år med Høyre ved makta. Nå forventer Sara Bell, leder av Fagforbundet Bergen, at maktskiftet vil føre til mer heltid, fl ere faste stillinger og færre innleide vikarer i Bergen kommune.

Foto

: Hel

ge H

anse

n

MMMMM MANG

kon_02.indd 2 16.09.15 11.47

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 8/2015 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Vinner du kampen om språket, er mye gjort. Det har retorikere visst siden antik-ken. I nyere tid fi kk mange en oppvåkning gjennom boka til psykolog og professor Rolv Mikkel Blakar, Språk er makt, som ble utgitt for første gang i 1973. Da sto kvinne frigjøring øverst på dagsordenen, og vi ble utfordret til å tenke over hvordan vi brukte det norske språket:

Hvorfor sier vi yrkeskvinner og ikke yrkesmenn om folk i arbeidslivet? Hvorfor tenker vi automatisk på en mann når vi leser om en kirurg eller drosjesjåfør, slik at vi må legge til kvinnelig når vedkommende er av hunkjønn?

Mye har endret seg på de førti år, ikke minst når det gjelder likestilling, men kampen om språket er like aktuell.

Da regjeringen før sommerferien i fjor la fram sine forslag til endringer i arbeids-miljøloven, var argumentene at vi som samfunn må følge med i tida. Forslagene var ifølge de blåblå moderne, familievenn-lige og fl eksible, og innebar utelukkede en oppmykning av loven.

At forslagene i virkeligheten ville føre til en brutalisering av arbeidslivet – med fl ere i midlertidige stillinger og færre på heltid – lot seg imidlertid ikke skjule, og ledet til den største streiken i moderne norsk historie.

Det er ikke tilfeldig hvilke ord regjeringen valgte seg ut for å presentere sine vyer for et nytt arbeidsliv, skal vi tro Sara Gunnerud

og Wegard Harsvik, forfatterne av boka Ord er makt, som ble lansert midt i årets kommunevalgkamp. Høyrepartier over store deler av verden har lenge jobbet systematisk med språk og retorikk. I valg-kampen snakket statsminister Erna Solberg om «behovet for

omstilling», ikke om «kampen mot arbeids-løshet». «Barn med fattigdomsutfordringer» er et annet begrep hun har tatt i bruk. Slik kan vi fjerne oss fra virkeligheten og dempe sinnet over urettferdigheten.

Resultatene i årets kommunevalg viste at folk fl est – og særlig de unge – heldigvis ikke har latt seg forføre av den borgerlige retorikken. Høyre falt med et brak, og Frp har ikke ligget så lavt på 24 år.

Nå gjelder det at høyresidas myke maktspråk ikke får fotfeste igjen fram mot stortingsvalget om to år. Skattelette betyr

fremdeles at de rikeste får mer penger. Effektivisering betyr sannsynligvis nedskjæringer, og valgfrihet løser ingen problemer i en sliten eldreomsorg.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Maktas myke språk

«Høyrepartier over store deler av verden har lenge jobbet systematisk med språk og retorikk.»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 16. september 2015

fag158fels3.indd 3 16.09.15 14.19

4 < Fagbladet 8/2015

Kari fi kk prisen

K ari Synnøve Tveit stråler om kapp med sola der hun møter oss i skolegården på Om-vikdalen oppvekstsenter i Kvinnherad. Her har hun sammen med rundt 30 kol-leger ansvaret for 130 barn i barnehagen

og barneskolen.Tveit er sekretær på oppvekstsenteret, og har vært

verneombud siden 2007. Nå er hun priset for sin lang-varige innsats. På HMS-tinget i mai i år ble hun tildelt prisen som «Årets verneombud» (se fakta), en pris hun deler med Kim Kvalvik som er hovedverneombud i Tolletaten.

Fellesskap – Som verneombud skal du være en pådriver for det psykososiale og det fysiske arbeidsmiljøet, men dette er ikke en jobb du gjør alene, understreker prisvinneren beskjedent. Hun vil heller snakke om det gode felles-skapet på arbeidsplassen, og om rektors betydning som motivator for de ansatte.

Uansett hvem som skal ha æren for det, har opp-vekstsenteret gode resultater å vise til. Sykefraværet de siste åtte årene ligger på 5,1 prosent, nesten to prosent-poeng lavere enn landsgjennomsnittet i oppvekstsek-toren. At gjennomsnittsalderen for de ansatte på Om-vikdalen oppvekstsenter er høy, gjør i realiteten tallene enda bedre.

Trim og trening– Å jobbe i skole og barnehage er fysisk krevende, så for at de ansatte skal klare å stå i jobbene sine, er det nødvendig å holde seg i god fysisk form, sier Tveit og framholder fellestrimmen Trasketråkken som et viktig tiltak.

I regi av Trasketråkken arrangeres trim to ganger i

uka, og de som deltar i gratistilbudet er også med i trekningen av fl ere pengepremier. Neste høst skal de ansatte på fjelltur med overnatting.

– Vi skal bruke en fridag og en planleggingsdag, og de aller fl este ansatte blir med. Det er viktig å gjøre ting i lag som får oss til å fungere som ei gruppe, framholder verneombudet.

FemårsplanEt godt arbeidsmiljø krever jevn og kontinuerlig jobbing over lengre tid, sier Tveit. I Omvikdalen er arbeids-miljø viet stor plass i oppvekstsenterets femårsplan 2013–2018. Her står det i klartekst hvilke forventninger det er til de ansatte, og disse kommunikasjonsreglene, som Tveit kaller dem, hentes fram igjen og igjen.

– Det handler om teambygging, om stresshåndtering og hvordan vi skal løse konfl ikter. Hvert år får vi jevn-lige drypp om disse og andre temaer.

Ett eksempel på gjennomførte arbeidsmiljøprosjekter dreier seg om luftkvalitet. Målinger viste at CO2-nivå-et i klasserommene lå for høyt. Nå er det installert ventilasjonsskap som har gjort lufta sunnere å puste i for både barn og voksne.

Ergonomi i barnehagen har vært et annet prosjekt, og terskelen er lav for å få prosjekter i gang, forteller Tveit.

– Vi snakker sammen – ansatte, verneombud og le-delse – og er vi enige om at det er gode tiltak, så blir det et prosjekt. Vi gjør det så enkelt og uformelt som mulig.

– Her er alle på lag og trekker mot samme mål, sier Kari Syn-nøve Tveit. Hun har fått prisen som «Årets verneombud». Tekst: SIDSEL HJELME Foto: EIVIND SENNESET

KRITERIER FOR PRISEN• Må ha gjort en ekstra god innsats for bedre arbeidsmiljø og bedre vernetjeneste

over tid. • Prisen kan tildeles for både kontinuerlig, langvarig innsats og ett enkelt prosjekt

som handler om fysisk eller psykisk arbeidsmiljø.• Eksempler på områder er sykefravær, risikokartlegging, forebygging av ulykker,

mobbing, eller annet som tilhører verneombudsarbeidet. • Prisen kan gis både til verneombud som er ekstra gode til å fange opp signaler og

saker, eller en som har ekstra god evne til å få gjennomslag for sine saker.

VERNEOMBUD ÅRETS

/Volumes/neo_mat/cm_page/39/14/33914_.indd

Kilde: HMS Norge

DETTE GJØR VERNEOMBU-DET

fag158fels4-5.indd 4 16.09.15 14.19

Fagbladet 8/2015 < 5

DETTE GJØR VERNEOMBUDET• Skal ivareta de ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.• Skal varsle ledelse og dem som er utsatt for fare hvis de oppdager

noe som kan medføre ulykkes- eller helsefare.• Skal særlig følge med på at:• maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser

ikke utsetter arbeidstakerne for fare.• verneinnretninger og personlig verneutstyr er på plass.

• de ansatte får nødvendig instruksjon, øvelse og opplæring.• arbeidet er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på

en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.• meldinger om arbeidsulykker blir sendt.• Velges blant arbeidstakere, og alle ansatte har stemmerett.• I en virksomhet med fl ere verneombud skal det være et hovedverne-

ombud som samordner arbeidet.

FELLES INNSATS: - Dette er ikke en jobb du gjør alene, sier Kari Synnøve Tveit fra Kvinnherad. Hun har fått pris som «Årets verneom-bud», men vil heller snakke om det gode fellesskapet på Omvikdalen oppvekstsenter enn om sin egen innsats som verneombud.

fag158fels4-5.indd 5 16.09.15 14.19

6 < Fagbladet 8/2015

AKTUELT

– Skattekutt virker ikkeStatistisk sentralbyrå (SSB) venter svak vekst i år og neste år, med økende ledighet som resultat. SSB stiller samtidig spørsmål ved om den fi nanspolitikken regjeringen fører er den som er best egnet til å sette fart i økonomien. I Økonomiske analyser står det at skattelette normalt ikke er et effektivt virkemiddel i denne sammenhengen.

– Vi må snakke om følelser– Høyresida har blitt svært bevisst på å bruke språket, mens venstresida har sovet i timen, sier Wegard Harsvik.

Det er ikke tilfeldig hvilke ord som brukes fra de ulike politiske leirene. Særlig ikke fra høyresida, skal vi tro Wegard Harsvik, en av to forfattere av boka Ord er makt.

– Høyresida har lært seg å snakke om følelser og verdier, der venstre-sida fremdeles forholder seg til et mer teknokratisk språk.

– Også venstresida må lære seg å snakke til folks følelser; vi er mer styrt av dem enn vi tror.

Bruker språket som våpenWegard Harsvik har skrevet boka sammen med Sara Gunnerud, som er språkviter fra Stockholms

universitet. Ifølge de to forfatterne har høyresida i Norge de senere årene jobbet systematisk med språk og retorikk.

– Når Erna Solberg og resten av Høyre i denne valgkampen heller har snakket om «behovet for omstilling» enn «kampen mot arbeidsløshet», er det ikke tilfeldig, skriver de i en Dagblad-kronikk.

– I boka viser vi hvordan det pågår en strid i samfunnsdebatten, der ord og språk er våpen. Striden handler om hvem som får sette dagsorden, defi nere samfunnsproblemene og hva politikerne kan gjøre med dem, sier de to i kronikken.

Wegard Harsvik sier til Fagbladet at høyresidas språklige og retoriske oppsving ikke er noe særnorsk fenomen, men at dette er tilfellet på høyresida over det meste av verden. Tekst og foto: KNUT A. NYGAARD

ORDVALG: Wegard Harsvik mener norsk venstreside har mye å lære av høyresida.

Dagen etter valget var en gledens dag. Det var fantastisk å våkne til et Norge som har sagt nei til privatisering, sentrali-sering og rasering av lokalsykehusene, og ja til partier som vil ha et anstendig arbeidsliv, nye og bedre klimaløsninger, bedre fordeling og mer fellesskap.

I de største byene har de rødgrønne vunnet fram, og politikere som vil det samme som oss har kommet til makta i Bergen, Tromsø og muligens også i Oslo og Bodø. I Trondheim ble Rita Ottervik gjenvalgt for fjerde gang. I mange kommu-ner og fylker overtar venstre-sida makta. Vi skal gjøre så godt vi kan for at de nyvalgte politikerne fører en politikk som trygger velferden og arbeidsplassene.

Som mange andre tror jeg at de borgerlige

partiene gikk på en smell fordi folk ikke vil ha den usosiale politikken deres. Mens arbeidsledigheten stiger, har de vært mest opptatt av skattekutt for de aller rikeste. Mens folk trenger arbeid, har Høyre og FrP vært mest opptatt av å selge landet, istedenfor å bruke resurs-sene på å trygge og skape jobber. Mens folk og politikere rundt om i landet

ønsker seg tid til å vurdere om kommunesammenslåing er best for dem, har regjeringen lagt et betydelig press for å få en hurtig prosess. Høyresida har tapt på å føre en politikk

som utarmer landet og distriktene og som har gitt

mange innbyggere en følelse av utrygghet for framtida.

Det har kommet opp noen stygge saker i løpet av valgkampen. Jeg vet ikke hva som er verst, men jeg reagerte sterkt på hemmeligholdet om eldreomsorgen i Oslo. Oslo Høyres feilaktige regnestykker om de rødgrønne partienes modell for eiendomsskatt, var også stygg. Likevel ble Ap valgvinner i Oslo. Dette viser at innbyggerne har forståelse for at det er nødvendig med høyere skatteinntekter for å fi nansiere vår felles velferd. Høyre-sida undervurderte folkets vilje til å bidra til fellesskapet. Denne kunnskapen skal vi ta med oss videre mot valget i 2017.

Mange av Fagforbundets tillitsvalgte og medlemmer har vært aktive i valgkam-pen. Vi har vært i alle landets kommuner, på veldig mange arbeidsplasser og vi har snakket med mange, mange medlemmer.

Tusen takk til dere alle.

Et mer solidarisk Norge

Mette Nord, forbundsleder

Foto

: Knu

t A

. Nyg

aard

fag158fels6-7.indd 6 16.09.15 14.19

Fagbladet 8/2015 < 7

LO-lederen til Folkehjelpa

Flere fysisk aktive

Gerd Kristiansen (60) tar over som styreleder i Norsk Folkehjelp når hun går av som LO-leder i 2017. Finn Erik Thoresen (70) er gjenvalgt som styre-leder de neste to årene.

Generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp er ansatt som direktør for Nobels Fredssenter etter Bente Erichsen. Tørres starter i sin nye jobb på nyåret.

Siden 2009 har andelen som oppfyl-ler myndighetenes anbefaling for voksne om 30 minutters moderat aktivitet økt med fi re prosentpoeng, men fremdeles er det bare 32 prosent av oss som rører seg nok, ifølge en undersøkelse Norges idrettshøgskole har utført for Helsedirektoratet.

Og forskjellene er store. Bare 25 prosent av menn og 29 prosent av kvinner mellom 20 og 34 år oppfyller anbefalingene. I alderen 50 til 64 år er 39 prosent av kvinnene og 35 pro-sent av mennene tilstrekkelig aktive.

var medlemmer i Fag-

forbundet 1. september.

Det er 6934 fl ere enn på

samme tid i fjor.

345.608

Før: Berømt for god demensomsorgNå: Beryktet for kompetansefl ukt

MISTET KOMPETANSE: Da tre leger sa opp og varslet om tapt kompetanse, ble det starten på en hissig debatt i Moss.

I august sa tre sykehjemsleger takk for seg med et smell. De fulgte etter 20 sykepleiere som har sluttet siden anbudsprosessen startet på Orkerød sykehjem i Moss.

Orkerød sykehjem var landskjent for sin demens-omsorg og mottok priser for utvikling og nyska-ping. Det var før. I fjor ble hjemmet landskjent da kommunen satt driften ut til Norlandia Care for åtte millioner kroner mer enn hva kommunen hadde budsjettert for drift i egenregi.

I august ble sykehjemmet landskjent da tre sykehjemsleger sa takk for seg. I et leserbrev i lokalavisa Moss Avis hevder de at den berømte demenskompetansen det tok 13 år å bygge opp, er forvitret på ett år

Verbal stormEn av landets fremste demensspesialister, dr. Lorentz Nitter, ledet an i varslingssaken. Siden har han stått i en verbal storm der både motiver og fakta er trukket i tvil.

– Jeg er egentlig glad for at det har blitt en tøff debatt. Saken trenger å belyses, sier Lorentz Nitter til Fagbladet.

Budskapet hans er at demensomsorg ikke egner seg for anbud.

– God demensomsorg er kostbart og umulig å kostnadsberegne før vi vet hva slags beboere som er på avdelingen, sier han, og legger til at demensomsorg også kan drives billig og dårlig, med eksempelvis neddoping av vanskelige beboere.

– Dersom det ikke er penger til å drive god demensomsorg, bøyer jeg meg for et slikt argu-ment. Men da må politikerne si det, sier Nitter.

Flotte prosedyreplanerOm sine erfaringer det siste året som sykehjems-lege på Orkerød sykehjem, sier han:

– Vi fi kk ikke erstattet kompetansen vi mistet. Pleiere sluttet og sa rett ut at det var fordi de ikke hadde tid til å gjøre en god jobb.

Hovedtillitsvalgt Frank Bergfl ødt påpeker at sykehjemmet også har mistet mange helsefag-arbeidere med spesiell demenskompetanse. Les mer om Orkerød-debatten på fagbladet.no.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Foto

: col

ourb

ox.c

om

fag158fels6-7.indd 7 16.09.15 14.19

8 < Fagbladet 8/2015

AKTUELT

24.444hadde søkt om lærlingplass per 1. sep tember, ifølge tall fra Utdan-nings direktoratet.

Det er ti prosent fl ere søkere enn for tre år siden, og antallet ligger også over nivået de to siste årene. Av de nesten 25.000 søkerne hadde 9000 fått læreplass i midten av september.

SITATER FRA NETT

Millioner å spare på drift i egenregiNå er det dokumentert. Kommuner kan spare mil-lionbeløp ved å satse på egne ansatte, framfor å sette tjenester ut på anbud.

Dette kommer fram i en ny rapport fra De Facto om økonomiske effekter av sam-arbeid mellom ansatte, administrasjon og politisk ledelse i kommunene.

Tre kommuner er gransket: Bømlo, Songdalen og Lunner. De sparer mellom 15 og 20 millioner kroner hver på å utvikle samarbeid mellom alle tre parter i kommu-nen, framfor å sette tjenestene ut på an-bud, konkluderer De Facto i rapporten.

– Vi har sett på hvilke økonomiske effekter som følger når kommuner satser på egne ansatte, sier rapportforfatter Roar Eilertsen til Fagbladet. – Konklusjonen er at samarbeid lønner seg, også målt i penger.

Fast trepartssamarbeidDe Facto har studert utvikling i sykefravær, uttak av AFP, turnover i staben, kostnader ved heltid-deltid, konsulentbruk og anbudskostnader i de tre kommunene.

– I disse kommunene er trepartssamarbeid en fastlagt arbeidsform, uavhengig av hvem som har politisk fl ertall, sier Eilertsen.

– Det koster kommunen å lyse ut tjenester og kontrollere at de utføres riktig. Jeg syns det er bedre om rektor på skolen får bruke tida si på skoleledelse framfor å sjekke om skolen er vasket

i henhold til kontrakten, sier Bømlos ordfører Odd Harald Hovland (Ap).

Han mener at kommunen kan spare enda mer penger om drift i egenregi og trepartssamarbeid styrkes ytterligere.

Koalisjon Ap, KrF og VKoalisjonen mellom Arbeiderpartiet, KrF og Venstre overtok i Bømlo ved valget i 2011, etter en lang periode med Høyre-styre. Ved årets kommune valg ble denne grupperingen ytter-ligere styrket.

Tanken om å sette fl ere tjenester ut på anbud, har tidligere vært luftet også i Bømlo. Ordfører Hovland håper rapporten kan gi økt aksept hos andre partier i kommunen for å drifte i egenregi.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

«Carl I. Hagen fremstår som en gammel entertainer som har mistet sin «mojo», sin sjarm, sin magi, sitt gehør.» Anders Giæver i VG

«Refugees Welcome to Norway – fl ykt-ninger, velkommen til Norge.» Facebookgrupper over hele landet

Foto

: Mar

tin G

utto

rmse

n Sl

ørda

l

Ordføreropprør mot kommunereformen110 ordførere og én fylkesordfører har skrevet under et opprop som tar kraftig avstand fra kommunerefor-men, skriver Klassekampen. Blant dem er to fra kommunalminister Jan Tore Sanners eget parti, Høyre.

Også ordførere fra SV, Ap, Sp, KrF, Venstre, Kystpartiet og lokale lister har signert oppropet, som Lokalsam-funnsforeningen står bak.

Klart nei til søndags åpent Bare litt over en fi redel av dem som har gjort seg opp en mening om søndagsåpne butikker, sier de er for, viser en måling fra TNS Gallup utført for TV2. Også regjeringspartienes velgere er negative.

Blant Frp-velgerne sier 44,2 prosent ja, mens 55,8 prosent av dem som har en mening om saken, sier nei.

DOKUMENTERT: Roar Eilertsen i De Facto har gransket Bømlo, Songdal og Lunner kommuner.

fag158fels8-9.indd 8 17.09.15 15.29

Fagbladet 8/2015 < 9

Støtte til fl yktningerFagforbundet Søndre Land var blant de første til å støtte Norsk Folkehjelps arbeid for fl yktninger som kommer i et stort antall til Europa fra blant annet Syria i disse dager. De bevil-get 10.000 kroner, og retter en sterk oppfordring til fagforeningskamerater landet over til å gi etter evne.

colo

urbo

x.co

m

Full fart i valginnspurtenDe to siste ukene før valget kjørte tillitsvalgte fra Fagforbundet rundt i 19 bobiler for å oppfordre medlemmer og andre til å stemme rødgrønt.

I Ski delte gjengen fra Fag -forbundet ut sjokolademuffi ns, antibac, nøkkelhalsbånd og

valgmateriell til forbipasserende, med en oppfordring om å bruke stemmeretten.

På bildet: (f.v.) fylkesleder i Akershus, Jorunn Iversen, nestleder Bente Stokker og leder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Morten Lindhard.

Utfordringer for yrkesfag– Vi sliter med å utvikle gode fagutdanninger innen-for de store områdene privat tjenesteyting og helse og omsorg. To av tre helse-fagelever velger studie-spesialisering, og frafallet er stort, sa LO-sekretær Renee Rasmussen under utdanningskonferansen på Sørmarka nylig. – Vi må bort fra at yrkesfag er noe som tilbys dem som har dårlige karakterer. Vi må heve yrkes fagenes status; det er framtidas utdanning.

Fagforbundets leder, Mette Nord, stiller seg bak LOs oppfordring om å samle inn tre millioner kroner til fl yktningene fra Syria.Nylig gikk LO-leder Gerd Kristiansen ut med en appell til hele fagbevegelsen om å engasjere seg sterkt for fl yktningene.

På siste landsstyremøte bevilget Fagforbundet 200.000 kroner til aksjonen. Fagforbundet vil også låne ut egne ansatte til organisering gjennom Face-book-gruppa Refugees Welcome to Norway.

– Vi oppfordrer folk til å stille opp som faddere og guider i lokalsamfunnet. Vær et medmenneske for mennesker i en vanskelig situasjon, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet.

En rekke andre LO-forbund har gitt rause donasjo-ner til aksjonen, og generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp setter stor pris på støtten.

– Fagbevegelsen viser nok en gang at de stiller opp i krisetider. Deres politiske og økonomiske støtte er uvurderlig for at vi skal kunne hjelpe folk på fl ukt både i Syria og her, sier Tørres.

Vekker sterke følelserFagforbundet Oppland var tidlig ute og banket gjen-nom en ekstraordinær bevilgning på 10.000 kroner. Vedtaket kom etter at foreningen Fagforbundet Søn-dre land ga 10.000 kroner.

– Bildene som har rullet over skjermen har skapt sterke følelser og engasjert medlemmene våre, fortel-ler Svend Morten Voldsrud, leder av Fagforbundet i Oppland.

Støtte kan gis til kontonummer 9001.08.76000 eller ved å sende en SMS med «fl ukt» til 2160 (200 kr.). LO har selv gitt denne innsamlingskontoen en «fl ying start» ved å sette inn 100.000 kroner.

Tekst: VEGARD VELLE og STIG H. CHRISTENSEN

Foto

: Knu

t A

. Nyg

aard

Foto

: Sca

npix

Frp-ere sier neiNi av ti lokalpolitikere fra Fremskrittspartiet mener deres egen kommune ikke har kapasitet til å ta imot fl ere fl yktninger. Politikere fra alle andre partier sier de kan ta imot fl ere, skriver Nationen.

– Vær et medmenneske

PÅ FLUKT: Tusenvis av syriske fl yktninger strømmer fortsatt inn i Europa. Mange av dem vil til Skandinavia, inkludert Norge.

fag158fels8-9.indd 9 17.09.15 15.29

10 < Fagbladet 8/2015

• En tredel av videregåendeelever faller fra før fullført vitnemål.

• Fra eleven begynner på videregående har de fem–seks år på seg til å fullføre. Etter det faller ungdomsretten til videregående læring vekk.

• Årlig deltar omkring 20.000 voksne i videregående opplæring. 28 prosent av disse er innvandrere og barn av innvandrere.

• Fylkeskommunene plikter å ha et tilbud også til søkere uten rett til videregående opplæring.

• Innvandrere som har fullført videregående fra et land utenfor EØS, har ikke rettigheter i voksenopplæringen.

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

fag158fels10-15.indd 10 16.09.15 14.21

Fagbladet 8/2015 < 11

Anna Simonsen var lei av skolen og droppet ut av videregående. Og da hun ble 21, mistet alenemoren retten til videre gående opplæring.Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

F ra hun var bitteliten hadde hun lyst til å studere juss. Det var ingenting som fristet mer. Men veien til høyere stu-dier gikk ikke raka vegen for Anna Simonsen.

Det snakkes mye om livslang læring i Norge, men unge i alderen 21 til 25 havner på utsiden av denne rettigheten, de faller mellom to stoler, mellom den såkalte ungdoms- og vok-senretten til videregående utdanning. Det betyr i praksis at de må vente opptil fi re år før de kan ta opp igjen videregående.

Var veldig usikkerEtter ungdomsskolen begynte Simonsen på St. Hallvard vide-regående skole i Lier, på studiespesialisering, og gikk et halvt år der. Men hun var skolelei og orket ikke fullføre.

Simonsen tok en pause og be-gynte på Treider fagskole i Dram-men. Der fullførte hun to år. Men ikke tredjeåret.

Kort tid etter fi kk Anna barn, og hun brukte tida på babyen.

– Jeg mistet i lang tid interessen for alt av utdanning etter at det første barnet kom. Jeg var i tillegg veldig usikker og trodde ikke jeg ville klare å fullføre studier, forteller hun.

Skapte frustrasjon– Etter hvert sluttet jeg å bry meg om videregående utdanning. Det skapte bare frustrasjon.

Anna var veldig usikker på hva hun kunne tenke seg å bli og klarte ikke trenge gjennom informasjonsjungelen.

FRAMTIDSDRØMMER: Fra hun var bitteliten hadde Anna Simonsen lyst til å studere juss. Men hun var skolelei, usikker og fi kk to egne barn. Dermed droppet hun ut av videregående.

>

fag158fels10-15.indd 11 16.09.15 14.21

– Det var ekstremt vanskelig å orientere seg. Utdan-ning.no og samordna opptak var vanskelig å forstå, og jeg visste ikke hva jeg var kvalifi sert for.

Så ble Anna 21.– Da jeg var 21 år, fi kk jeg plutselig beskjed om at

jeg måtte vente på voksenopplæringen. Ingen hadde fortalt meg at det gikk en grense der. Etter det ga jeg bare blaffen, og jeg la tanken om å studere helt vekk.

Alenemoren undersøkte likevel muligheten til sko-legang på privatskolen Akademiet, men slo det fra seg. Hun hadde lite penger til overs. Så kom barn nummer to, og fremdeles hadde hun eneansvar for barna.

Alt snuddeDet var Nav som først fulgte henne opp slik at hun

forsto hvilke forutsetninger og muligheter hun hadde. Anna henvendte seg til etaten for å fi nne ut hva som ville skje når svangerskapspengene tok slutt. Nav fortalte henne om lulighetene for jobb og utdanning. Og hun fi kk vite at hun kunne ha rett på arbeidsav-klaringspenger.

– Helt ut av det blå snudde alt seg, og jeg skjønte at jeg hadde en sjanse likevel. Jeg hadde gått rundt og ikke hatt peiling i fl ere år. Jeg trodde døra til skole-porten var stengt og ble utrolig utafor og demotivert, forteller Anna.

Nå dekker Nav utdanningen hennes på privatsko-len Akademiet i Drammen. Hun har utfordret seg selv til å ta ni eksamener i løpet av året, stort sett med toppkarakter i alle fag.

– Ungdommer som bare har fullført ungdomsskolen er svært sårbare i arbeidsmarkedet. Hvis ingen griper fatt i dem, kan de få en langvarig eller varig utesten-gelse fra arbeidslivet. Da ender de opp i statistikkene vi ikke liker, forteller Per Christian Lervik, karriereveileder ved Papirbredden karrieresenter.

Tekst: VEGARD VELLE

En tredel av dem som oppsøker karrieresenteret i Drammen har ungdomsskolen som høyeste utdan-ning.

– Det står ikke noe arbeidsliv og venter på dem som ikke har fullført utdanningen fra videregående skole. Heller ikke varehandelen har plass til unge uten utdanning lenger. Butikk-jobber mottar hundrevis av søkere.

Særlig utsatt er unge voksne i alderen 19–24 år. De har verken kompetanse for å søke høyere ut-danning eller en fullført yrkeskompe-tanse for å søke arbeid.

Brutalt å måtte velgePer Christian Lervik forstår at det kan være for tidlig for mange 15-åringer å skulle velge et yrke for livet.

fag158fels10-15.indd 12 16.09.15 14.21

Fagbladet 8/2015 < 13

Her er noen tilbud som er verdt å sjekke ut for deg som har lyst til å utvide kompetansen din. Har du spørsmål, henvend deg til Nasjonalt organ for kompetansepolitikk, Vox, som har ansvaret for veiledning i jobb og utdanning over hele landet.• Praksiskandidat: Dersom du har mye arbeidser-

faring, kan du ta fag- eller svennebrev på bakgrunn av dokumentert relevant praksis.

• Program for basiskompetanse i arbeidslivet: Programmet skal styrke grunnleggende ferdig-heter i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter blant voksne, slik at færre faller ut av arbeidslivet og flere kan ta del i opplæring og utdanning. Kursene er arbeidsrelevante.

• Fagbrev mens du står i jobb: Gjelder for ufaglærte innenfor omsorg og barnehage i fylkene Hedmark, Hordaland, Nord-Trøndelag, Rogaland og Vestfold.

•Fagskolen: bygger på videregående og varer fra et halvt til to år. Et flertall av elevene blir tatt opp på grunnlag av yrkesfaglig kompetanse. Tilbud om fagskoler innenfor helse- og sosialfag, oppvekst, service, økonomi, ingeniørfag og kreative fag.

• Fagforbundets stipendordning: Du kan søke om støtte til grunnskole (ny sjanse), videregå-ende, høgskoler og universiteter. Samt etter- og videreutdanninger, praksiskandidatopplæring, yrkesfaglige kurs samt lese- og skrivekurs. Det utbetales halvparten av dokumenterte utgifter, opptil 12.000 kroner per år.

En del av dem som tar studiespesiali-sering har ikke lyst til å gå på høyskole eller universitet. De har kanskje mest lyst til å bli bilmekaniker eller et annet praktisk yrke, men velger likevel allmennfag.

– Fagarbeideren vil være etterspurt i framtida. Men skal de unge velge yrkesfag, må statusen til fagarbeideren heves, slik at flere vil satse på en yrkesfaglig utdanning, mener han. I tillegg tror han det er lurt om utdan-ningen blir mer virkelighetsnær, Å bruke arbeidslivet som en del av opplæringen i videregående skole vil gi elevene en opplevelse av større relevans og bedre

læring. At elever får større mulighet til læring i arbeidslivet vil også innebære god karriereveiledning, fordi dette gir viktig innsikt i ulike yrker, fagområder og karriereveier.

For få tilbud til yrkesfageleverEt hinder er ifølge Lervik at yrkesfag-elever som faller fra yrkesutdanningen, ikke har noe alternativt skoletilbud. Elever som velger studiespesialisering kan oppsøke privatskoler, men for yrkesfagelever fins ikke noe alternativt tilbud. Det kan fungere svært demotive-rende, ifølge Lervik.

«Livslang læring er en viktig prinsippsak i norsk utdanningspolitikk. Målet er at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom hele livet. Livslang læring bidrar til å øke den enkeltes livskvalitet, og gir større verdiskaping og fleksibilitet i arbeidslivet.» (Kunnskapsdepartementet)

STILLER SVAKT: – Ung-dommer som bare har fullført ungdomsskolen er svært sårbare i arbeidsmarkedet, sier Per Christian Lervik, rådgiver ved Papir-bredden karriere- senter i Drammen.

>

fag158fels10-15.indd 13 16.09.15 14.21

14 < Fagbladet 8/2015

V i skulle for øvrig gjerne ha sett den senga Johan Anseth skulle bli tatt på.

Vi bare nevner: yrkesskole elektro svak-strøm, examen artium, ingeniørskole,

fagbrev som bilmekaniker, vaktmesterskolen, eta-blererkurs.

Dette er bare den spede begynnelsen på vaktmester og fagforbundstillitsvalgt Johan Anseths CV. Det er meget mulig han blir pensjonist til neste år, men han er utrettelig i å tilegne seg ny kunnskap.

Og ledig blir han ikke – han har et eget firma på si, som blant annet driver med saging og høvling av tre-virke. Egentlig en hobby, men han har måttet ansette en for å drive butikken. Og så driver han litt service på noen fyringsanlegg for noen eldre damer.

– Du og alle disser damene, sier Fruen.– Hun håper nok at jeg skal drive litt vedlikehold

hjemme om jeg blir pensjonist, sier Anseth, underfor-stått at akkurat den biten kan ha blitt noe forsømt gjen-nom årene.

Men Johan Anseths pensjonsgivende jobb er vakt-mester i Ski kommune, etter flere tidligere jobber og en årrekke som selvstendig næringsdrivende. Han er også tillitsvalgt og leder av Seksjon samferdsel og tek-nisk i Fagforbundet Ski.

Vi bare fortsetter: lakkeringskurs, edb-kurs (soft-ware og hardware) på 90-tallet, fagbrev rørlegger, kurs i automatisjon og pneumatikk.

Mens vaktmesteren før gjerne var å finne med feie-kost og -brett, finner du Johan Anseth og kollegene ofte foran pc-en. I kjelleren på Langhus bo- og servicesen-ter står datamaskinen med bestillings- og overvåknings-systemet. Dette er ett av flere bygg i Ski kommune Johan Anseth har driftsansvaret for.

– Men vi må fortsatt kunne lytte oss fram til feil i et ventilasjonsanlegg.

Og vi fortsetter: kurs i service og drift av fyrings-anlegg, kurs i beregningsmetoder i ventilasjonstek-

nikk, kurs i forskrift om krav til byggverk og produk-ter til byggverk, bygg og innemiljø, hus og helse, kompetansebevis for masseforflytningsmaskiner M2, M4,M6.

Johan Anseth kan en hel del om veldig mye. Vi er helt sikre på at han uten å blunke kunne bygd et helt hus. Med bad, rør, elektrisitet, mur, tre. Og hage-møblene er allerede klare – tegnet og bygget av – ja – Johan Anseth.

Og vi fortsetter: kurs i våtromsnorm, etterisola-sjon, radonskjerming, godkjenning for styrkesorte-ring av trelast. Sertifikat kategori rød – Norsk brannvern forening, kurs i betjening av DX-9100 un-dersentral.

En del av kursene har Johan Anseth tatt i sine tidli-gere jobber, men han har ikke ligget på latsiden i tida som vaktmester i Ski. Om du slår opp i ordboka under «livslang læring» er det mu-lig du finner Anseth der.

Og vi fortsetter: fører-kort samtlige klasser, serti-

fikat for varme arbeider, kompetansebevis for alle typer personløftere (lifter), gift, tre barn.

– Jeg vil si at jeg så langt har levd et rikt liv, og har fått lov til å gjøre det jeg vil. Det er viktig å få med at Ski kommune er en veldig ålreit arbeidsplass. De gir stort rom for videreutdanning, for eksempel fri til å studere og lønnet permisjon til eksamener og slikt. Og ikke minst – de ser nytten og verdien i at de ansatte tar utdanning, sier Anseth.

– Hva er det som driver deg?– Jeg liker ikke å bli tatt på senga. Derfor vil jeg gjer-

ne ha litt mer kunnskap omkring ting, sier Anseth.PS: Verken Fagbladet eller Johan Anseth kan gå god

for at kursoversikten i denne artikkelen er komplett. Det er den antagelig ikke.

Han liker ikke å bli tatt på senga. Derfor vil vaktmester Johan Anseth gjerne ha litt mer kunnskap omkring ting, som han selv sier det.Tekst: KNUT A. NYGAARD

Foto: WERNER JUVIK

MANGFOLDIG FYR: Johan Anseth får brukt sine teoretiske og praktiske ferdig - heter – ervervet gjennom et lang liv belagt med kurs og utdanning.

fag158fels10-15.indd 14 16.09.15 14.21

Fagbladet 8/2015 < 15

En fersk Fafo-rapport mener det er uheldig at svært mange faller utenfor slik som utdan-ningssystemet for videre-gående opplæring funge-rer i dag.– Tar det for lang tid, er sannsynligheten stor for at folk blir lei og gir opp planen om å fullføre videregående. Når ei ung jente på 22 år som vil bli helsefagarbeider, tar kontakt med karrieresenteret for å få råd, taper alle når hun blir sendt hjem med beskjed om å vente til hun er 25. Da kommer reglene til kort, sier Fafo-rap-porten Grenser for utdanning – retten til videregående opplæring for voksne.

– Å måtte vente på videre-gående utdanning føles som å sette livet på vent og gir en opplevelse av nærmest permanent midlertidighet.

– På den ene siden fins bekymring for at de som faller mellom utdanningsrettene, forverrer sine sjanser for varig arbeid og havner i trygdekar-rierer. På den andre siden kan man spørre om en livslang rett vil utsette ungdoms gjennom-føring av videregående opp - læring. Det viser seg imidlertid at liten kjennskap til regelverket fører til at rettighetsoppholdet trolig har liten av skrekkende effekt, heter det i rapporten.

fag158fels10-15.indd 15 16.09.15 14.21

16 < Fagbladet 8/2015

M ette Nord tror det blir en helt annen sat-sing på velferdstjenester der hvor ven-stresida eller de rødgrønne tar over. Hun tror også på et annet og bedre

samarbeidsklima mellom fagbevegelsen og lokal-politikerne.

– Mange av Fagforbundets kjernesaker har kommet godt fram i valgkampen: privatisering og konkurranse-utsetting, sentralisering, en god helsepolitikk og mil-jøpolitikken.

– Folk har hørt budskapet om at vi trenger felles-skapsløsninger, noe som betyr at de som har mulig-heten til det, skal bidra med mer enn dem som har mindre ressurser, sier Nord.

Ny byregjering i OsloHun syns det er fantastisk å få en byregjering i Oslo som tenker fellesskap og ikke bare marked ved enhver anledning. Et byråd som gjør slutt på stoppeklok-keomsorgen og som bekjemper de store skillene mel-

lom øst og vest i byen.– At venstresida

vant, viser at hvis vi er standhaftige, er det mulig å vinne valg, også med eiendoms-skatt.

Men Nord advarer mot å tro at det store slaget er vunnet.

– Fremdeles sitter den borgerlige regjeringen ved makta to år til, og den kommer ikke til å bedre kommuneøkonomiene rundt om. Derfor må vi være tålmodige og jobbe for et skifte i 2017, sier hun.

Tekst: VEGARD VELLE

– Folk vil ikke ha borgerlig politikk

2015KOMMUNEVALG

– Jeg føler at dette valget angår meg personlig, sier Unni Kristiansen, til-litsvalgt for renholderne i Fredrikstad. Og hun fi kk det som hun ønsket. De rødgrønne partiene beholder fl ertallet i byen.

Redd for privatiseringDa de borgerlige partiene fi kk fl ertall i Fredrikstad i 2007, startet de et løp som skulle munne ut i mer konkur-ranse og mer privatisering.

De ansatte fryktet en ny bølge med konkurranse- og privatisering hvis de borgerlige partiene igjen skulle få fl er-tall.

– Med rødgrønt styre i fi re nye år, får vi den arbeidsroen vi trenger for å kon-sentrere oss om andre viktige saker som betyr mye for medlemmene, i ste-det for å bruke masse krefter på å slåss mot privatisering, sier hovedtillitsvalgt

og leder i Fagforbundet Fredrikstad, Lisbeth Kristiansen.

Krafttak for heltid– Vi har et godt samarbeid med den rødgrønne posisjonen, og opplever at vi blir hørt i mange saker som er viktig for oss, sier nestleder Sigmund Karl-sen.

En av de viktigste sakene for foren-ingen er å komme videre i arbeidet med å redusere ufrivillig deltid.

– Her har vi ikke kommet langt nok, sier Lisbeth Kristiansen. – Vi er enig om målet, og viljen er der. Men som fagforening må vi fortsette å presse på slik at utviklingen går i riktig retning. Vi skal bruke den plattformen som Ap og LO ble enig om før valget, og følge den opp slik at medlemmer og velgere kan se resultater og at det faktisk skjer noe positivt, sier hun.

De rødgrønne beholder grepet i Fredrikstad. Nå kan tillitsvalgte bruke krefter på andre saker enn konkurranseutsetting og privatisering.

– Nå kan vi gjøre noe med ufrivillig deltid

– Velgerne har sendt et signal om at de ikke ønsker borgerlig politikk, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

FØLGER OPP: De tillitsvalgte i Fredrikstad lover å følge opp at det rødgrønne fl ertallet leverer det som er lovet: (f.v.) Anne Grønning Otkjær, hovedtillitsvalgt og leder Lisbeth Kristiansen, Grete Kværnå, hovedtillitsvalgt og nestleder Sigmund Karlsen, Mari Andreassen og Unni Kristiansen

«Jeg puster lettet ut og anser oss ferdige med det mørkeblå mare-rittet.»

Bjørn Willumsen, leder Fagforbundet i Tromsø

fag158fels16-19.indd 16 16.09.15 14.21

Fagbladet 8/2015 < 17

NY SATSING: Mette Nord tror valget vil føre til en styrking av velferdsstaten.

– Folk vil ikke ha borgerlig politikk

OSLO: – Valgresultatet er fantastisk. Mari Sanden, leder av Fagforbundet i Oslo, har høye for-ventninger til et maktskifte i hovedstaden.

Først og fremst tar hun det som en selvfølge at det nye byrådet vil ha en helt annen respekt for de ansatte.

– Ved konkurranseutsetting sier du jo at andre kan gjøre jobben bedre enn dine egne ansatte.

Fagforbundet i Oslo forventer også en satsing på hele og faste stillinger, samt at det nye byrådet ikke vil ta i bruk den nye arbeidsmiljølovens regler om midlertidighet.

Mari Sanden regner med at forbudet mot å bygge kom-munale barnehager vil opphøre, at det vil bli minst 3000 nye barnehageplasser og to barnehageopptak i året, og at vikarbudsjettene i barnehagene vil øke, slik at barne-hagene raskt får en erstatning når noen er syke. Hun tror også på nye takter i hjemmetjenesten.

– Det var lurt å øremerke eiendomsskatten til 500 nye stillinger i hjemmesykepleien og hjemmeomsorgen. Hjemme tjenesten har blitt en glemt tjeneste, sier hun.

TROMSØ: – Ferdig med mørkeblått marerittOgså Bjørn Willumsen, som leder Fagforbundet i Tromsø, er strålende fornøyd. I Tromsø er det et rent flertall for venstresida, inkludert Ap, SV og Rødt.

Tromsø-lederen forventer også at det nyvalgte flertallet vil stoppe privatiseringen og den aggressive arbeidsgiver-politikken.

BERGEN: – Høyresida gikk tom for unnskyldningerI Bergen har venstresida fått flertall på bekostning av de borgerlige.

– Høyresida gikk tom for energi for lenge siden, men kunne lenge skylde på de rødgrønne for mangelen på egne løsninger for befolkningen. Nå gikk de tom for unnskyld-ninger, sier Sara Bell, leder av Fagforbundet Bergen.

Hun tror det fagligpolitiske samarbeidet bidro til at Ap ble tydeligere på saker som blant annet privatisering.

– Det er de ansatte du må investere i, skal de offentlige tjenestene bli bedre, sier Sara Bell.

Foto: Ole Morten Melgård

fag158fels16-19.indd 17 16.09.15 14.21

18 < Fagbladet 8/2015

D e ansatte leste i lokalavisa i våres at det borger-lige fl ertallet, med Høyre og Frp, ville konkur-ranseutsette Storesund bu- og behandlings-heim. Det skapte uro og usikkerhet. De eldre

ansatte var redde for å tape pensjonsrettigheter.– Det var som om bakken forsvant under oss. Mange

har sett seg om etter ny jobb, men hvem vil gi en 59 år gammel hjelpepleier 100 prosent stilling, sa hjelpepleier Gudrun Bø da Fagbladet møtte de ansatte noen uker før valget.

Rekordvalg for ApDe tillitsvalgte og ansatte ga seg ikke uten kamp, og fi kk mobilisert lokalsamfunnet i valgkampen. Saken fi kk mye oppmerksomhet i lokalpressen. Arbeiderpartiet gikk til valg på at Storesund ikke skulle priva-tiseres.

– Mange jeg har snakket med stemte på Ap for første gang på grunn av denne saken, sier plasstillitsvalgt Lillian de Rezende.

Arbeiderpartiet gjorde sitt beste valg på mange år på Kar-møy, og har dannet fl ertall med SV, KrF, Senterpartiet og Venstre. Nå har ordføreren lovet at Storesund ikke blir konkurranseutsatt.

– Vi er veldig glade. Dette valget ble veldig bra for oss, fastslår de Rezende.

– Konkurranseutsetting kostet Høyre valgseierenLillian de Rezende er sikker på at jobben de ansatte og tillitsvalgte har lagt ned for å gi saken oppmerksomhet i valgkampen, var avgjørende.

– Jeg tror ikke Høyre venta at det skulle bli så mye

motstand. Vi har hatt med oss pårørende og beboere på laget, og stått på skikkelig, sier hun.

Karmøys Høyre-ordfører Aase Simonsen innså neder-laget etter at stemmene var talt opp.

– Jeg tror blant annet konkurranseutsettingen av Store-sund kostet oss dyrt, sa hun til Haugesunds Avis.

KJEMPET OG VANT: Rita Olsen (f.v.), Lillian de Rezende, Gudrun Bø og Anlaug Sørhus er glad for at arbeids-plassen fortsatt skal drives av kommunen.

Da det borgerlige fl ertallet i Kar-møy vedtok å konkurranseutsette arbeidsplassen, mobiliserte de an-satte i valgkampen. Nå kan de juble over nytt fl ertall og sikker jobb.

Mobiliserte i valgkampen – reddet arbeidsplassen

2015KOMMUNEVALG

Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

«Jeg tror ikke Høyre forventa at det skulle bli så mye motstand.»

Plasstillitsvalgt Lillian de Rezende

fag158fels16-19.indd 18 16.09.15 14.21

Fagbladet 8/2015 < 19

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Tidlig i opptellingen var det klart: Arbeider-partiet hadde gjort sitt beste valg siden 80-tal-let, mens regjerende flertall – Høyre og Frp – gikk tilbake.

Klare skillelinjer– Det er fornøyelig å vinne etter en slik valg-kamp. De ideologiske skillelinjer har vært tindrende klare, sier Arbeiderpartiets Hanne Tollerud, som med veldig stor sannsynlighet er Østfold-byens neste ordfører. Da Fagbladet gikk i trykken ventet byen fortsatt på at MDG på vippen skulle bestemme seg.

Et verktøy som bidro til synlige skillelinjer var et historisk utspill fra Fagforbundet Moss og Våler overfor de tre opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, SV og Rødt. Midt i valg-kampinnspurten skrev Fagforbundet kontrakt

med partilederne. Den fjernet all tvil om hvor de står i saker som angår Fagforbundets med-lemmer.

Der erklærer de:• Så raskt som mulig å overføre privatiserte og konkurranseutsatt virksomheter til kom-munal drift. • De skal ikke gjennomføre ytterligere priva-tisering eller konkurranseutsetting av kom-munalt drevne tjenester. • Trepartssamarbeidet skal gjeninnføres. De ansattes organisasjoner skal være med på å utvikle Moss kommune videre.

– Dette skal vi gjennomføre, enten vi får ord-føreren eller ikke. Vi har sterk nok blokk til det, lover Tollerud.

TYDELIGE SKILLER: Hanne Tollerud er trolig byens neste ordfører, med kontrakt med Fagforbundet.

Valget i Moss ble sterkt preget av et konkurranseutsatt sykehjem, kommersialisering av velferdstjenester og status etter fire år med blåblå politikk. Da skrev Fagforbundet kontrakt med opposisjonen.

Vant i tett kontakt med Fagforbundet

Med drøyt fem prosent av stemmene, suste Anita Rønneberg inn i kommunestyret i nord-landskommunen Herøy. Storesøster Mariann sto på Arbeiderpartiets liste, men såpass langt ned at hun ikke regner med å få kommune-styreplass.

Hun gleder seg likevel stort over at Ap gikk fram med nesten 11 prosentpoeng, og opp-nådde 65,5 prosent som er et historisk godt resultat i Herøy.Til sammen har Ap og SV 13 av de 19 plassene i kommunestyret.

Fagbladets lesere ble kjent med Anita og Mariann i forrige nummer av bladet, der de representerte forbundets kvinnelige tillits-valgte som også har et kommunepolitisk en-

gasjement. De to helsefagarbeiderne ønsket å ta med seg kunnskap om kommunens omsorgs tjeneste inn i politikken.

– Et solid flertall forplikter– Vi er godt fornøyd med valget. Men et solid flertall forplikter også. Nå har Ap og SV mu-lighet til virkelig å gjøre noe med for eksempel ufrivillig deltid, sier de.

– En av mine hjertesaker i politikken er at Herøy skal bruke bestemmelsene i den gam-le arbeidsmiljøloven, slik det etter hvert er vedtatt i mange andre kommuner, sier Anita.

Hun er forberedt på at hun som politiker også må forholde seg til stramme budsjettram-mer.

– Jeg vil gjerne være med og prioritere saker som jeg mener er viktig for kommunen og for medlemmene, men da må jeg også forholde meg til økonomiske realiteter og innse at an-dre saker må vente, sier hun.

Arbeiderpartiet fikk et knallresultat, og SV fikk inn én representant i Herøy. For Anita og Mariann Rønne-berg ble det et godt valg.

Godt valg for søstrene i Herøy

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

GODT VALG: Anita (t.v.) og Mariann Rønne-berg kan glede seg over et godt valg for både SV og Ap i Herøy.

fag158fels16-19.indd 19 16.09.15 14.21

20 < Fagbladet 8/2015

– Jeg har verdens beste jobb, forkynner Anne-Kari Bratten. Spekter-direktøren står midt i ett av hovedstadens travleste kryss og skuer omkring seg:

– Her er det Spekter-medlemmer på alle kanter, roper hun i et forsøk på å overdøve trikken som i dette øyeblikk hviner øre-døvende rett i øret på oss.

– Og der kommer brukere av velferds-staten, nikker hun diskret idet to eldre damer med rullator prøver å rekke over krysset før lyset skifter til rødt.

– Dette er et helvete for familien min når vi er ute og kjører bil. Se, der er en varebil fra Bring, de er våre medlemmer. Der på Gull-haug sykehjem er de Spekter-medlemmer – og se, der på Døveteatret også. Slik holder jeg på, men det gjør meg altså så stolt å se at det er våre virksomheter som driver Norge.

De som kjente Anne-Kari Bratten i opp-veksten, kan knapt tro sine egne øyne og ører i dag. At det er den samme jenta, den gang stille og anonym, som i dag kan tale tunge fagforeninger midt imot for åpent ka-mera, som selvsikkert fyrer av poenger og morsomheter foran store forsamlinger, og som sitter øverst ved bordet når lønna for 200.000 ansatte i Spekter-området skal for-handles fram.

– Jeg tror neppe noen av dem jeg gikk i klasse med husker meg. Jeg var veldig usik-ker, en stille, blek og anemisk nerd, sier hun selv.

– Hvilke drømmer hadde du for framtida den gang?

– Jeg tenkte at jeg måtte ha en jobb der jeg ikke måtte ta ordet, ikke bli utfordret på me-ningene mine, ikke måtte pynte meg og være opptatt av hvordan jeg så ut. Så jeg tenkte kanskje bibliotekar. Det er ikke meningen å si noe galt om bibliotekarer, altså, skynder hun seg å si: – Men jeg så på det som et inn-advendt yrke der jeg ikke ville bli utfordret.

– Vi som ser deg i dag, kan knapt tro det er sant. Hva skjedde?

– Det har ikke vært noe vendepunkt, jeg gruer meg ennå jeg. Jeg bruker mye tid og energi på å grue meg.

Det er frykten for å gjøre noe feil som dri-ver henne, sier hun:

– Jeg er oppdratt til å være pliktoppfyllen-de, og livredd for å gjøre feil, livredd for at noe jeg sier skal støte andre mennesker eller at jeg skal gjøre noe som kan ødelegge for dem jeg jobber for, sier Bratten. Arbeids-dagene kan bli lange.

– Jeg jobber ca. 60 timer i uken, men er kompromissløs og går hjem klokka tre. Der lager jeg mat og gjør lekser sammen med barna, og jobber videre om kvelden. Det hender også jeg får hjelp av barna når jeg skriver foredrag – de er så gode i powerpoint.

I Brattens liv er det klare prioriteringer: Jobb og familie går foran alt. Kvinner må prioritere tydeligere, mener hun.

– Det er noe med den nye kvinnerollen vi ikke forstår. Jeg synes ikke vi skal prioritere all den treningen og jenteturene hvis det går på bekostning av å jobbe heltid. Når valget står mellom en helårsbrun kropp og hvile-

PortrettetTekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

En gang var hun den stille jenta i klassen. I dag setter Anne-Kari Bratten øynene i hvem som helst og sier hva hun mener. Men gruer seg gjør hun fortsatt.

Tøff og livreddAnne-Kari Bratten

Alder: 51 årStilling: Administrerende direktør i

Arbeidsgiverforeningen Spekter.Aktuell: Sitter ved forhandlingsbordet

når lønna til 200.000 ansatte i blant annet sykehus, teatre og transport skal forhandles fram.

fag158fels20-22.indd 20 16.09.15 14.23

Fagbladet 8/2015 < 21

fag158fels20-22.indd 21 16.09.15 14.23

22 < Fagbladet 8/2015

puls på 60 eller å jobbe heltid – da synes jeg du skal jobbe heltid.

Dette er Anne-Kari Brattens hjertesak: Vi må jobbe mer for å bevare velferdsstaten, for å sikre barnehageplass til alle, gratis sykehus og lave egenandeler.

Den familiekjære Bratten tilbringer mye tid med sine nærmeste, og det er ikke alltid samtalen er like lavmælt rundt middagsbor-det. Temperaturen stiger raskt når broren le-ner seg tilbake og sier det hadde vært godt med en ekstra ferieuke. Om han mener det eller gjør det for å trekke henne opp, er hun ikke sikker på. Resultatet er det samme:

– Jeg synes altså han er så ute og kjøre når han stadig kommer tilbake til denne sjette ferieuka.

Selv har hun sin egen innebygde radar for hvor lang ferie hun skal ha:

– Når jeg går inn på en strikkeside på Fa-cebook og begynner å veilede folk som har problemer med strikkingen, er det på tide å gå på jobb igjen.

Innimellom skaper Anne-Kari Brattens ut-spill mye støy, og man kan fristes til å tro at hun noen ganger skulle ønske det usagt. Men uttalelsene er aldri spontane, under-streker hun.

– Jeg er ikke spontan. Jeg bruker fryktelig mye tid på forberedelser og formuleringer. I et fire minutters innslag på Dagsnytt 18 kan det se ut som jeg kommer på morsomhetene der og da, men det gjør jeg ikke. Bak disse fire minuttene kan det ligge 20 timers forbe-redelse.

– Men det er ikke slik at jeg får sammen-brudd om de ringer fra Dagsnytt tidlig om morgenen og vil ha en uttalelse mens jeg egentlig hadde tenkt å vaske håret.

Brattens motparter ved forhandlingsbor-det roser henne fordi hun alltid er godt for-beredt. Og direktøren deler gjerne noen av sine grunnleggende triks i forhandlingene.

– Det er viktig å forstå motparten, å lytte, ikke bare være opptatt av sin egen agenda. Jeg bruker mye tid på å bygge personlige re-lasjoner til dem jeg skal forhandle med. Kjenner vi hverandre litt, er det også lettere å stole på hverandre.

For forhandlinger er ikke et spill, slik mange tror, ifølge Bratten:

– Man må være ærlig, og jeg bløffer aldri. Når jeg sier: Det kommer ikke mer nå, så vet de at det er slik. Jeg er ikke så opptatt av li-turgien, men av dialogen og samtalen. Det beste er om vi kan utveksle krav, og så sette oss ned og skrive i stedet for å ha lange pro-sesser der vi sender dokumenter med forbe-hold fram og tilbake. Jeg kan ikke fordra det, og ikke fører det til noe heller. Da vil jeg hel-ler dra hjem til barna mine.

– Venting blir det vel uansett. Hvordan takler du det?

– Jeg hekler og strikker for å slappe av og få tida til å gå. Når jeg har ventet i tre timer på et særmøte som aldri tar slutt, kan jeg nok bli litt hek-tisk med heklenålen. Før gikk jeg inn og sa at nå må dere bli ferdige da. Nå gjør jeg ikke det lenger. Jo mer jeg sier at dere må bli ferdi-ge, jo lengre tid tar det.

– Er du aldri nervøs? – Jo, når klokka er halv

tolv om kvelden, og vi ikke har funnet fram til en løs-ning for de sykehusansatte, for eksempel. Da vet jeg at i morgen tidlig er det et eller annet menneske som har ventet i tre måneder på å få operert en hofte, som får te-lefon om at operasjonen må utsettes fordi det er streik.

– Jeg føler et enormt an-svar, og det er mye mer ensomt og belasten-de enn jeg trodde. Folk sier stå på, kjør på. Men vi kan ikke det. Vi må være ansvarlige.

– Noen av dem jeg har snakket med i Fagforbundet mener du er så dyktig at de gjerne ville hatt deg på laget. Kunne du skiftet side?

– Haha, jeg tror jeg gjør nytte for meg der jeg er. Men jeg kunne sikkert vært forhand-ler for Fagforbundet også, jeg. Det er jo ikke fordi arbeidsgiverne har gått foran at vi har et trygt og godt arbeidsliv og at folk trives på jobb i Norge. Det er fagforeningenes fortje-neste fordi de har stilt krav, men vi må ikke glemme at arbeidsgivere og myndigheter har vært med på å innfri kravene. Så vi er enige om mange ting, vi, men vi har noen ganger ulike interesser å ivareta.

Portrettet

«Når jeg går inn på en strikkeside på Facebook og begynner å veilede folk som har problemer med strikkingen, er det på tide å gå på jobb igjen.»

fag158fels20-22.indd 22 16.09.15 14.23

Feilbelastning av foten skaper negative kjedereaksjoner gjennom hele kroppen.

Med GaitLine™ skoene fremmes en optimal bevegelse av foten som bidrar til betydelig bedre balanse og symmetri i kroppen.

Gaitline™ − skoen som kan forandre din hverdag!

NOEN AV HØSTENS GAITLINE™ MODELLER:

GaitLine™Skomodeller

1.999,- GaitLine™

Sandaler fra

1.650,-

• Reduserer og forebygger belastningsskader

• Slitesterk såle og robust kvalitet

rrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr

Utviklet av norske Håvard Engell, tidligere balle� danser og en av verdens ledende eksperter innen balanse, koordinasjon og gange. E� er 15 år i Olympiatoppen med ansvar for teknikk, koordinasjon og skadeforebyggende arbeid dannet han grunnlaget for ambisjonen: å utvikle verdens beste sko for det stående og gående mennesket.

Svaret ble GaitLine, som e� er 5 års utvikling går til kjernen av problemet og hjelper deg å balansere foten din slik at du enklere oppnår balanse og symmetri gjennom hele kroppen. Prøv den hos Enklere Liv i dag.

GAITLINENår arbeidsdagen består

av mange skri

SKOENE ALLE SNAKKER OM!

Ring og bestill på tlf. 0 46 46, kom innom en av våre mange butikker, eller besøk oss på vår ne� side:

Oppgi kode

«FFB» og få

-10%avslag på GaitLine

fag158fels23.indd 23 16.09.15 14.23

24 < Fagbladet 8/2015

SPØRSMÅL: Dekker innboforsikringen det vi lagrer av innbo midlertidig i et leid minilager? Utleier tilbyr forsikring til 40 kroner i måneden, men trenger jeg det når jeg har kollektiv hjem? I. A.

SVAR: Nei, de pengene kan du spare. Den ekstra-forsikringen er nemlig ikke nødvendig.

Med kollektiv hjemforsikring er ditt innbo dekket når det står lagret på et sikkert lager i Norden.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

MAGNE GUNDERSENFORSIKRING Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

ARNE LØSETHTARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

BØRGE BENUMJUSS Aktuelt lovverk, bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.

MAGNE GUNDERSEN

ARNE LØSETH

BØRGE BENUM

SPØRSMÅL: En kollega klager over inneklimaet og såre øyne. Vi har åpne kontorlokaler i et relativt nytt bygg. Han er den eneste som klager, og han sier at øynene er fi ne i feriene, men blir såre igjen så fort han kommer tilbake på jobb. Hvor mye skal vi legge vekt på innspillet hans? L.F.

SVAR: Alle arbeidstakere fortjener et forsvarlig inneklima. Temperaturen skal være tilfredsstillende for alle, og det skal ikke være forurensninger i lufta som fører til unødvendige belastninger. Veilederen fra Arbeidstilsynet om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (bestillingsnr. 444) gir mange innspill på faktorer dere må legge vekt på.

Selv om bare én framsetter klager på inneklimaet, kan det være et symptom på at fl ere er utsatt, men at plagene ikke er blitt tydelige for dem ennå. Det kan også være at arbeidstakeren har en lidelse som er uavhengig av arbeidsplassen. Alle sånne

klager skal tas alvorlig av arbeidsgiveren.

De fører ikke nødvendigvis til handlingsplikt, av typen endring av klimaanlegget, men et opplagt førstetiltak vil være å undersøke forholdene rundt arbeidstakeren.

Under følger noen åpnings-spørsmål:• Er klimaanlegget jevnlig blitt

gjennomgått av fagkyndige folk?

• Er fi ltrene renset etter ruti-nene?

• Er renholdsrutinene fulgt slik det framkommer i avtalen med renholderne?

• Er det tekniske, bygningsmes-sige forhold ved arbeidstake-rens vanlige arbeidsplass som er endret i det siste?

• Når ble inneluftkvaliteten målt sist?Finner dere at alt er gjort i

tråd med rutinene, og at lufta ikke er forurenset, kan dere foreslå en undersøkelse hos bedriftshelsetjenesten eller annen arbeidsmedisinsk ekspertise. Det er viktig å få

klarlagt hva lidelsen skyldes, slik at tiltakene dere gjør treffer. Men har dere muligheter i kontorlandskapet til å fl ytte vedkommende til en annen plass mens dere venter på resultatene av prøvene, så gjør endelig det.

I mange kontorer blir det i overkant mye papirer. Det er som om papir føder støv og atter støv bare ved å være til. Enkle tiltak som vil gagne de aller fl este er bedre rydderuti-ner, fjerning av papirer fra pultene og bokhyller med sjalusier.

Om plagene hans vedvarer, vil han ikke kunne utføre jobben sin som forutsatt. Selv om målingene viser at innelufta er forsvarlig etter standarden, vil han kanskje måtte slutte, og i stedet fi nne seg en annen arbeidsplass. Klarer dere å unngå det, er det mye å vinne på enkle tiltak, som i tillegg til å hjelpe ham, også vil gi enda bedre arbeidsmiljø til alle dere andre.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Inneklimaproblemer og handlingsplikt

Forsikring av innbo på lager?ARNE BERNHARDSEN ARBEIDSMILJØ Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

fag158fels24-25.indd 24 16.09.15 14.23

Fagbladet 8/2015 < 25

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg jobber som hjelpepleier i hjemmetjenesten i en kommune. Med jevne mellom-rom blir turnusen forandret. Når det er snakk om ny turnus, er det tillitsvalgt fra Norsk Sykeplei-erforbund som godkjenner den. Tillitsvalgt fra Fagforbudet blir aldri spurt om å se på turnusen og godkjenne den. Er dette lovlig og i tråd med avtaleverket? J.A.E.

SVAR: Turnus-/arbeidsplan er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 10-3, og for kommunesektoren er det spesifisert i hovedtariffav-talen kapittel 1 § 4 punkt 4.3.

Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Det er da naturlig at også Fagforbundets tillitsvalgte skriver under på turnusen for sine medlemmer, hvis ikke Fagforbundet i kommunen har gitt denne fullmakten til Sykepleierforbundet.

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

Skal Fagforbundet godkjenne turnus?

SPØRSMÅL: Jeg er ansatt som assistent i en kommunal barne-hage. I juni fikk jeg på vanlig måte utbetalt feriepengene som er opptjent i foregående år. Av lønnsslippen ser jeg at det er gjort et fradrag på 4/26 av min måneds-lønn. Jeg tok kontakt med kommunens lønningskontor og fikk en forklaring jeg ikke forsto noe særlig av. Jeg trodde at jeg hadde krav på 12 prosent av feriepengegrunnlaget – uten noen form for avkorting. H.O.

SVAR: Etter hovedtariffavtalen i KS-området har du krav på fem ferieuker, dvs. fem friuker uten lønn. Feriepengene skal kompen-sere for manglende lønn i feriepe-rioden. I ditt tilfelle skal feriepen-gene dekke 30 virkedager (fem ukers ferie). Ved avvikling av dine fem ferieuker dekker feriepengene dermed fire dager mer enn du jobber. For å kompensere for dette vil du bli trukket 4/26 av din månedslønn ved utbetaling av feriepengene.

Børge Benum, forbundsadvokat

Beregning av feriepenger

SPØRSMÅL: Jeg viser til hovedtariffavtalen § 6.2 avgrensing deltidsansatt, spesielt formuleringen «dog minus seks timer dersom arbeidstida varierer fra dag til dag eller fra uke til uke.» Hva betyr seks timer? Hvordan skal dette forstås? G.L.

SVAR: Bestemmelsen gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidsan-satte har likevel krav på overtidskompen-sasjon dersom de pålegges å arbeide ut

over det som er fastsatt for full stilling pr. dag, dog minimum seks timer dersom arbeidstida varierer fra dag til dag, eller pr. uke.

«Dog minimum seks timer» må forstås slik at hvis den oppsatte vakten/arbeidstida for den deltidsansatte er på fem timer, og man blir bedt om å jobbe en time til, så utløser dette ikke overtidsgodtgjøring. Men vær oppmerksom på at den ekstra timen må ses i sammenheng med at den ukentlige

arbeidstida for vedkommende ikke over-stiger 35,5 timer som da eventuelt vil utløse overtidsgodtgjøring.

Enkelt fortalt kan man si at følgende gjelder: Arbeidstakere som jobber deltid har bare krav på å få godskrevet ekstra arbeids-tid som overtid hvis de pålegges å jobbe ut over den arbeidstid som tilsvarer hel stilling pr. dag eller pr. uke.

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

Deltid og overtidskompensasjon

fag158fels24-25.indd 25 16.09.15 14.23

Bestill Fagbladets temahefter på

fagforbundet.no. Gå inn i

Nettbutikken,Yrkesfagligetemahefter.

Heftene er GRATIS!

tema-I temaheftene går Fagbladet dypere inn i

problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen til medlemmer i Fagforbundet. Du kan også ha god

nytte av hefter som tidligere er utgitt.

FAGBLADETS

TEMAHEFTER

GIR DEG

UTFORDRINGER,

KUNNSKAP

OG INSPIRASJON

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 27FOLKEHELSEARBEIDERE

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 34

KONKURRANSEUTSETTING

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 31LIVSLANG LÆRINGHELSEFARE

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 20

fag158fels26.indd 26 16.09.15 14.23

Kontor ogadministrasjon

«SKA-folk gjer jobbar nokon vil privatisere, og som mange kommer-

sielle aktørar vil tene pengar på.» Side 38

Seksjonsleiar Britt Silseth

Fagbladet 8/2015 < 27

� Lønnsomt å unngå anbudKommuner som utfører tjenester i egeneregi, sparer millionbeløp. Det viser en rapprt fra De Facto som ble lagt fram i august. Side 28

En langsom datarevolusjon På få år har sykehusene blitt digitaliserte. Administrerende direktør Erik Hansen i Helse Vest IKT er stolt over resultatene. Siste nyvinning er digitale bilder og hel-digitale journaler med innsyn for pasientene. Side 32

Foto

: Mar

tin H

åndl

ykke

n

� Tror på lokalpolitikerneKommunene er lovpålagt å ha ett bibliotek. Ved en kommunereform med større og færre kommuner kan antall bibliotek bli dramatisk redusert, men Mariann Schjeide i Norsk bibliotekforening tror ikke det kommer til å skje. Side 30

� Varslere må få støtteFOKUS: Prisen for å varsle om forhold på arbeidsplassen kan bli for høy. Fokusforfatter Arne Selvik tar til orde for at varslere bør gå til fagforeningsstyret som så kan vurdere saken og ta den videre. Side 36

fag158kons27.indd 27 14.09.15 10.01

28 < Fagbladet 8/2015

KONTOR OG ADMINISTRASJON

Sparer mye med egne ansatteNå er det dokumentert. Det er millioner å spare på å satse på egne ansatte, framfor å sette tjenes-ter ut på anbud. På Bømlo jobbes det nå med å få renholdet tilbake i egenregi. Bømlo er en av tre kommuner som De Facto har gransket forut for rapporten om økonomiske effekter av samarbeid mellom an-satte, administrasjon og politisk ledelse i kommunene.

Konklusjonen er at Bømlo, Songdalen og Lunner kommuner sparer mellom 15 og 20 millioner kroner hver på å utvikle samar-beid mellom alle tre parter i kom-munen framfor å sette tjenestene ut på anbud.

Vil bli bedreI Bømlo kommune er renholdet satt ut på anbud. Det har vært luftet å konkurranseutsette flere tjenester. Nå har ordfører Odd Harald Hovland (Ap) fått sterke argumenter for å gå motsatt vei.

– I år gikk vi til valg på å re-kommunalisere renholdet. Denne rapporten styrker våre argumen-ter og viser at vi kan spare pen-ger på å gjøre det, konstaterer Odd Harald Hovland.

Den siste perioden har Arbei-derpartiet hatt ordføreren i sam-arbeid med KrF og Venstre etter en lang periode med Høyre-styre.

– Jeg håper rapporten kan bi-dra til at også partier som ønsker konkurranseutsetting, ser at drift i egenregi kan være mer lønn-somt, kommenterer Hovland.

Sparer millioner– Vi har sett på hvilke økonomis-ke effekter som kan dokumente-res når kommuner satser på egne ansatte, forteller Roar Eilertsen

i De Facto. Han mener helt klart at rapporten dokumenterer at samarbeid lønner seg, og det i en størrelsesorden som tilsvarer innsparingen som det er hevdet at man kan oppnå ved å sette tjenester ut på anbud til private bedrifter med lavere lønns- og pensjonskostnader.

De Facto har studert utvikling i sykefravær, uttak av AFP, turnover i staben, kostnader ved heltid–deltid, konsulentbruk og anbuds-kostnader i de tre kommunene.

Dette sparte kommunene på samarbeid mellom ansatte, ad-ministrasjon og politisk ledelse:

LUNNER: 18 millioner kroner, som er 3 prosent av budsjettet.

SONGDALEN: 15,6 millioner kroner, som er 3,4 prosent av budsjettet.

BØMLO: 17 millioner kroner, som er 2,1 prosent av budsjettet.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

SPARER PÅ EGENREGI: Det kan spares flere millioner kroner når tjenester driftes i egenregi, viser DeFacto-rapporten. Bildet er fra Flekkefjord kommune, der renholderne klarte å snu politikernes anbudstenkning for noen år siden.

Kjenn dine rettigheterNorsk forening for utvi-klingshemmede (NFU) og konsulentselskapet Karde har laget en quiz om ret-tigheter og støtteordnin-ger for personer med ut-viklingshemning. Quizen består av 30 spørsmål, hvor det til hvert av disse spørsmålene følger med en informasjonstekst, en tegnet illustrasjon, en filmsnutt eller et bilde. All tekst kan i tillegg leses opp ved å trykke på et lydikon.

De 30 spørsmålene dreier seg om bolig, skole, jobb, fritid, verge, helse og diskriminering.

Mens NFU har prio-ritert hvilke rettigheter, stønadsordninger og til-rettelegginger som skulle være med i quizen, står konulentselskapet Karde bak tekster, tegnede illustrasjoner, filmpro-duksjonen og innlesning av tekst, samt teknisk utvikling av quizen.

Målgruppa i prosjektet er både personer med utviklingshemning som allerede bruker internett, deres familie og hjelpe-apparatet. KES

colo

urbo

x.co

m

fag158kons28-29.indd 28 14.09.15 10.01

Fagbladet 8/2015 < 29

Gjemte bøkene i truet bibliotekFor å redde det nedleggings-truede biblioteket i svenske Ramsberg, tømte innbyggerne hyllene og gjemte bøkene.

I stedet for dagens bibliotek, ønsker den svenske kommunen Lindeberg heller en bokbuss som stopper i Ramsberg to ganger i måneden. Samtidig skal en eventuell ny plassering av biblioteket utredes.

Det har fått innbyggerne på tettstedet til å gå til aksjon. Med medlemmene i Ramsberg biblioteks venner, tok de seg inn i biblioteket og tok med seg alle bøkene.

– Vi har dem på et hemme-lig sted, og henter dem gjerne fram igjen den dagen de kan plasseres i et nytt bibliotek. Bøkene tilhører bygda, sier Jennifer Jennessen i Ramberg biblioteks venner til svensk fjernsyn. PF

Hvorfor slutter folk i jobben?De fleste slutter i jobben sin fordi de mangler faglig utvikling, savner tilhørighet og har et dårlig forhold til sjefen, viser forskning.

– Det er en myte at utskifting på arbeidsplassen bare er sunt for bedriften, sier professor Anders Dysvik ved Handelshøyskolen BI til forskning.no.

Eldre like produktive– Forskning viser at gjennomtrekk av ansatte er ulønnsomt. Det er mer lønnsomt å være mer gjen-nomtenkt og systematisk når man rekrutterer, og så få sine ansatte til å ønske å bli værende, sier Anders Dysvik.

Dersom arbeidsgivere er bekym-ret for at arbeidsstyrken begynner å trekke på årene, har de hel-ler ingen grunn til det. Erfarne arbeidstakere som har vært lenge i bedriften, er like produktive som unge ansatte, ifølge Dysvik.

Relasjon til sjefen er viktigAnsatte som får utdelt andre ar-beidsoppgaver enn de har forven-tet, blir fort misfornøyde, spesielt om de ikke har påvirkningsmulig-het over egen jobbhverdag.

Også forholdet mellom leder og medarbeider betyr mye. Dårlig forhold til nærmeste leder er en viktig årsak til at ansatte slutter. Det samme gjelder forholdet til kolleger. Ansatte som føler at de ikke passer inn i arbeidsmiljøet, sier oftere opp.

Sykefravær og utvikling Det er spesielt viktig for den ansattes opplevelse av stolthet, tilhørighet og det å være en del av «familien» i organisasjonen. Har du ansatte som er usikre på det meste, vil de blomstre dersom de får ros når de får til noe riktig, sier Dysvik til forskning.no

Ellers gjelder at høyt sykefravær øker risikoen for å slutte i jobben, og de ansatte trenger dessuten å føle at de utvikler ny kompetanse.

Tekst: VEGARD VELLE

ULØNNSOMT: Det er ikke lønn-somt at ansatte slutter, mener professor Anders Dysvik ved BI.

– Alle ønsker jobb– Arbeid trengs, ikke flere traineestillin-ger, sier Lars Rottem Krangnes i Unge funksjonshemmede.– Vi har besøkt mange Nav-kontorer. Vi møtte ungdoms-tiltak som så ut til å virke. Felles for dem er at de ikke fins lenger. Vi må komme forbi det prosjektbaserte trainee-stadiet, sier Lars Rottem Krangnes, generalsekretær i Unge funksjonshemmede..

Han får støtte fra tidligere KS-direktør Sigrun Vågeng. Hun ledet et utvalg som i april presenterte en rapport om Navs evne til å møte brukerne på en formålstjenlig og ålreit måte.

– Er flere tiltaksplasser, som LO etterlyser, det som trengs? spør Vågeng, og svarer selv:

– Det er mange som ikke kommer videre etter tiltaks-plass. En del av de pengene kunne med hell blitt brukt på Nav-kontorene slik at de som jobber der, ble bedre i stand til å hjelpe folk i arbeid.

Brukerorganisasjonen har erfaring med at det hjelper på helsa å jobbe.

– Tilbakemeldingen fra de aller fleste medlemmene våre

er at det er to ting so er av-gjørende for å ha et godt liv: å føle at de bidrar, får brukt seg selv og det å være sammen med andre og få respons, sier Rottem Krangnes.

Han kjenner seg igjen i Vågeng-utvalgets rapport. Her anbefales Nav i større grad selv å gjennomføre de tiltakene de sender folk ut til, og slutte å kjøpe inn så mange tiltaksplasser fra private sel-skaper.

Tekst og foto: EIRIK DAHL VIGGEN

BEDRE SAMSPILL: – Brukerkontakt er viktigere enn skjemavelde, sier Lars Rottem Krangnes i Unge funksjonshemmede.

Foto

: BI

fag158kons28-29.indd 29 14.09.15 10.01

30 < Fagbladet 8/2015

I Danmark er i underkant av 350 biblioteker og fi lialer lagt ned siden 2006, omkring halvparten av dette har vært en direkte konsekvens av landets kommune-reform, ifølge Danmarks bibliotekforening.

Men nedgangen i bliblioteker og fi lialer startet lenge før. Fra 1988 til 1996 forsvant 425 bibliotek og fi lialer, ifølge en undersøkelse fra det statlige organet «Styrelsen for bibliotek og medier», skriver Klassekampen.

Norge har vært gjennom den samme utviklingen. De siste 20 årene er antall bibliotek halvert til dagens 688, ifølge avisa.

Advarer mot nedleggelserNorsk bibliotekforening har advart mot konsekvensene av den kommunereformen som regjeringen kjemper for å gjennomføre. Da kommunereformen ble lansert, mente regjeringen at antall kommuner ideelt sett burde reduseres fra dagens 428 ned mot 100. I ettertid er målet mer uklart.

I ytterste konsekvens kan det åpne for at lokalpoliti-kere med trange budsjetter kan legge ned tilsvarende mange biblioteker.

– Bibliotekene er sårbare fordi kommunene bare har

I DANMARKBIBLIOTEKDØD

Kommunereformen i Danmark i 2007 førte til at mange biblioteker ble nedlagt. Leder i Norsk bibliotekforening, Mariann Schjeide, tror ikke det samme vil skje i Norge.

Tekst: PER FLAKSTAD Foto: SISSEL M.

RASMUSSEN

fag158kons30-31.indd 30 14.09.15 10.01

Fagbladet 8/2015 < 31

KOMMUNESAMMENSLÅING

en lovhjemlet plikt til å ha ett bibliotek – uansett hvor stor kommunen er. Samtidig tror jeg ikke norske lokal-politikere kommer til å argumentere for kommunesam-menslåing med at da kan bilblioteker legges ned, sier Mariann Schjeide til Fagbladet.

Fornøyde brukere– Jeg tror mange lokalpolitikere har forståelse for hvilken rolle bibliotekene spiller, og da tenker jeg ikke bare på utlån av bøker, men bibliotekenes rolle som sosial møte-plass, som et sted der alle kan hente den samme informa-sjonen uten å måtte betale for den, og som et sted hvor det foregår kulturelle aktiviteter, seminarer og debatter.

– Jeg tror også mange lokalpolitikere har fått med seg at bibliotekene er en av de tjenestene som skårer aller best i spørreundersøkelser om hvilke kommunale tjenes-ter innbyggerne er mest fornøyd med, fortsetter Schjeide.

Bekymret for avstanderLederen i Fagforbundets faggruppe for bibliotekansatte, Randi Lundvall, er bekymret for situasjonen med færre kommuner.

– Dersom konsekvensen er at bibliotek blir nedlagt, så kan det få svært negative følger for blant andre barn og eldre, fordi avstanden til nærmeste bibliotek blir for lang, sier hun til Fagbladet.

– Norge er et land med spredt bebyggelse i mange land-lige kommuner. Kollektivtrafi kken i disse kommunene er heller ikke alltid så godt utbygd. Dermed kan en stor gruppe mennesker miste muligheten til å bruke biblio-tekene, sier hun.

Viktig demokratisk rolleMariann Schjeide påpeker at biblioteket er det eneste stedet der du kan gå inn og oppholde deg uten at noen spør hva du gjør der, eller at du må kjøpe noe for å få lov å være der.

– Vi vet at mange eldre har det som en nærmest daglig rutine å besøke biblioteket, kanskje for å lese aviser eller blader, eller bare for å møte andre mennesker – kanskje de eneste menneskene de møter den dagen, fortsetter hun.

I dag snakker vi også om et informasjonsklasseskille mellom dem som har kunnskap og dem som ikke har det. I lokalsamfunn er det mange som skaffer seg mye av sin lokalkunnskap gjennom bibliotekbesøk. Dette kan være avislesing eller tilgang på offentlige dokumenter som de får hjelp til å fi nne fram i.

– Når vi også vet at biblioteket arrangerer debattmøter og fl ere steder seminarer om aktuelle lokale saker, så mener jeg vi har dekning for å si at bibliotekene og de som jobber der med å tilrettelegge informasjonen, spiller en viktig demokratisk rolle, mener Schjeide.

Derfor er hun også opptatt av at både bibliotekansatte og innbyggere hele tida må fortelle politikerne hva biblio-tekene betyr og hvilken viktig oppgave de fyller.

– Vi må levere premissene for debatten og de beslutnin-gene som blir tatt politisk. Hvis mange nok hever stem-men og forteller politikerne hvor viktig biblioteket er, desto vanskeligere blir det å redusere tilbudet, sier Mariann Schjeide.

Større fagmiljøerSamtidig mener hun det ikke trenger å være entydig ne-gativt å redusere antall små fi lialer med svært begrenset åpningstid.

– Sammen med færre og større kommuner, kan dette gi større og mer fl eksible fagmiljøer i hovedbibliotekene, og det kan gjøre det lettere å tenke nytt. For eksempel kan bokbusser erstatte fi lialer som bare er åpent noen få timer i uka, og på den måten gi et bedre tilbud til innbyggere, sier hun.

BIBLIOTEKER GODBUTIKKI Danmark har økono-mer undersøkt hvilken verdi bibliotekene tilfører samfunnet, og regnestykket viser at bibliotekene årlig øker det danske bruttonasjo-nalproduktet med to milliarder kroner.

Samfunnsgevinsten kommer, ifølge «Copen-hagen Economics», som et resultat av at bibliotekene er en av de viktigste ressursene når barnas leseferdigheter stimuleres utenfor skoletida.

Leder i Norsk bibliotekforening Mariann Schjeide.

MER DIGITALTOG MER DEBATTI august la kulturminister Torhild Widwey fram en ny nasjonal bibliotekstrategi som skisserer tre hoved-områder der Nasjonalbiblioteket skal bidra til å styrke folkebibliotekene:• Nasjonalbilbioteket skal levere en felles digital

infrastruktur gratis til folkebibliotekene, som dermed får frigjort midler til å drive bibliotek.

• Bibliotekene kan få støtte til å tilrettelegge for aktiviteter og arrangementer, slik at de kan utvikles til debatt- og litteraturhus.

• Flere ebøker og mer digitalt innhold skal bli tilgjengelig i bibliotekene.Formålet med den nye strategien er å utvikle gode

digitale tjenester og folkebibliotekene som kultur- og debattarenaer.

fag158kons30-31.indd 31 14.09.15 10.01

32 < Fagbladet 8/2015

/Volumes/neo_mat/cm_page/39/02/33902_.indd

SYKEHUS I

fag158kons32-35.indd 32 14.09.15 10.01

Fagbladet 8/2015 < 33

«Datatrøbbel frustrerer sykehusansatte,» eller «sykehus ligger ti år etter på IKT». Det er ikke vanskelig å finne oppslag om dataproblemer. Men det fins unntak.Tekst: VEGARD VELLE Foto: MARTIN HÅNDLYKKEN

H else Vest ligger i tet og utvikler egne sys-temer.

– Det er ingen pasienter som syns det er helt bra på sykehusene i dag, og heller

ingen leger. Men de fleste syns det er bedre enn for ti år siden. Det går framover, mener Erik M. Hansen.

Han leder IKT-utviklingen i Helse Vest. Han har vært med å utvikle IKT i norske sykehus over en tjueårsperiode. Han var med fra før internettets tidsalder, er i dag administrerende direktør i Helse Vest IKT og leder IKT-utviklingen i en av fire syke-husregioner i Norge.

Pasienter får se journalenEt av de siste framskrittene kaller Helse Vest «den digitale dialogen» med pasientene. Ikke bare sørger sykehusregionen, som den første i landet, for at pasientene får se sine timeavtaler og status på hen-visninger, de viser også pasientene journalene sine, en løsning utviklet av Helse Nord.

Kjører samme system på alle pc-er– Den viktigste enkeltårsaken til at vi har kommet så langt, er at vi tidlig tok den medisinen vi måtte:

– Vi samordnet datasystemene og infrastrukturen, sier Erik M. Hansen

Helse Vest ryddet opp og lagde ett nettverk, med én pålogging og alle brukerne i én og samme base. De satte opp ett felles kundesenter, brukte ett domene og kjørte standard drift av servere, lagring og backup.

Dette har hjulpet sykehusregionen til å drifte felles systemer for økonomi, HR, sak- og arkivsys-tem, pasientjournaler og datavarehus.

Stolt av resultateneIKT-direktøren er stolt over resultatene. Han viser fram tall og grafer som illustrerer at dersom Helse Vest brukte like mye penger på IKT-systemer som de andre helseforetakene, ville Helse Vest måttet ut med 250 millioner kroner mer enn i dag. Han mener tallene viser at det lønner seg å rydde opp i IKT-grunnfjellet.

Hansen er opptatt av at IKT-styringen for det før-ste må gå helt til topps. Sjefene må ta ansvaret for å lage en strategi, ellers er sjansen stor for at ting går galt. For det andre må ansvaret for å få gevinster ved bruk av nye datasystemer ligge hos sykehusene, ikke hos IKT-avdelingen.

– Ideen om et nytt IKT-system må komme fra sykehuset. Da er det større sjanse for at de får det de ønsker seg, påpeker han.

FramtidsvisjonErik M. Hansen håper at pasientene om ti år vil si at sykehusene er blitt enda bedre. Og at de ulike datasystemene på tvers av sykehusregioner, mellom kommune og sykehus og mellom sykehjem–lege–sykehus vil snakke sammen.

HELSE VEST IKT400 ANSATTE.

BUDSJETT 2015: 790 MILLIONER KRONER.FORVALTER CA. 800 IKT-SYSTEMER.

LEVERER IKT TIL 25.000 BRUKERE PÅ 19.000 PC-ER.

PASIENT JOURNALLOVENEn ny lov om pasientjournaler gjelder fra 1. januar i år og åpner opp en ny verden for helsetjenestene. Ifølge lovens paragraf 1 er formålet at behandling av helseopplysninger skal skje på en måte somA) gir pasienter og brukere helsehjelp av god kvalitet ved at

relevante og nødvendige opplysninger på en rask og effektiv måte blir tilgjengelig for helsepersonell, samtidig som vernet mot at opplysninger gis til uvedkommende ivaretas, og

B) sikrer pasienters og brukeres personvern, pasientsikkerhet og rett til informasjon og medvirkning.

STOLT: Erik Hansen har over to tiår ledet IKT-satsingen til Haukeland sykehus. I dag er han admini-strerende direktør i Helse Vest IKT.

>

fag158kons32-35.indd 33 14.09.15 10.01

34 < Fagbladet 8/2015

– Kule-prosjektet er noe så sjeldent som et datasystem som de sykehusansatte ønsker. Det er faktisk høye forventninger til hva systemet vil hjelpe oss med, forteller intensiv-sykepleier Thor-Einar Stemland. På lungeavdelingen ved Haukeland sykehus skrev de ansatte tidligere helseinformasjonen på papir. All informasjon skal nå registreres i et elektronisk system kalt Meona.

Alle sykehusene i Helse Vest skal etter hvert ta i bruk den elektroniske kurveløsningen som er velprøvd og i drift på en rekke sykehus i

Tyskland. Prosjektet Kule (kurve- og legemiddel-håndtering) er i en pilotfase der de har tilpasset løsningen til norske forhold. Lungeavdelingen på Haukeland startet pilotperioden i vår. Nå i høst skal to andre avdelinger følge etter.

Kule erstatter et hav av papirer og journaler som de sykehusansatte ofte ikke fant tilbake til, eller det var umulig å tyde legens håndskrift. Dessuten brukte ulike leger ulike symboler, kurver eller navn på medisiner. Journalene måtte også skrives om når pasienten skiftet avdeling – en stor jobb.

– Gevinsten er ikke nødvendigvis tidsbespa-relse, men heller bedre oversikt og færre feil. Før kunne det for eksempel stå at morfin ordineres etter behov, men det var jo ikke greit å vite hva det betydde. Hvor store skulle dosene være, og hvor ofte skulle de gis? spør lungesyke-pleier Merete Hefte.

Nå må klinikerne skrive inn størrelsen på dosen og når den skal gis, noe som gir bedre pasientsikkerhet.

GÅR SOM EI KULE

PASIENTDATA: Sykepleierne Kjetil Fenne og Merete Hefte er blant de første som bruker den nye digitale innregistreringen for pasientdata ved Haukeland sykehus i Bergen.

KURVER: Slik så de gamle pasientkurvene ut på papir. Nå er de erstattet av digitale data.

fag158kons32-35.indd 34 14.09.15 10.01

Fagbladet 8/2015 < 35

Legene lagret bilder de tok i hyller og skap, på datadisker og minnebrikker. Ulempen var at bildene ikke var tilgjen-gelig for andre, de tok lang tid å laste opp og var vanskelige å finne igjen. Men nå skal det bli en slutt på dette. Digitalt mediearkiv (DMA) skaper større trygghet for at den relevante informasjonen er tilgjengelig.

Diger bildebaseDigitalt mediearkiv er en diger bilde- base hvor legene legger inn bilder de tar av pasientene. Bildebasen fanger opp, systematiserer og gjør alle bildene tilgjengelig. Men den avgjørende siste linken, som ikke har fungert tidligere, er å koble bildebasen til pasient-journalene.

– Det nye digitale mediearkivet er et kvantesprang i behandlingen, mener overlege Frank Pfeffer.

Det var i mai i år at det nye bilde-systemet ble tatt i bruk. Først ute var hudavdelingen på Haukeland sykehus.

– Når vi ikke har bilder å se på i diagnostiseringen, må vi i stedet beskrive svulster og polypper, og da oppstår lett en feilkilde. Det er trist når pasienter får feil behandling fordi ekspertene ikke får se bilder, sier Pfeffer.

Kjapp tilgang på bildeneVurdering av pasientene skjer på multidisiplinært team, med leger fra

ulike sykehus og ulike avdelinger. Og her går det unna.

Treg opplasting av tunge bilder tar for lang tid. Og først nå, med den nye visningsteknologien, er det mulig fortløpende å vise bilder av pasientene. Bildene er tilgjengelig straks de blir lagt inn i bildebasen.

Målet er at alle bilder skal inn i bildebasen innen utgangen av 2016.

NYVINNING: Ovelege Frank Pfeffer ved Haukeland sykehus er stolt av den nye digitale bildebasen som gjør at leger på tvers av sykehus kan se på bilder av pasienten samtidig.

i behandlingen

BILDEBASE– et kvantesprang

Tidligere tok Frank Pfeffer bilder av pasientenes sykdoms tilstand med mobiltelefonen sin, lastet dem ned på data maskinen og sendte dem på e-post til kolleger for å få innspill til diagnostisering og behandling. En høyst illegitim metode.

fag158kons32-35.indd 35 14.09.15 10.01

36 < Fagbladet 8/2015

Varslingens pris

FOKUS

Trakassering, favorisering, manipulering, neglisjering av kritikk, forbigåelse ved ansettelser, misbruk, underslag, korrupsjon og seksuelle overgrep. Listen over misligheter og illegitim maktbruk i arbeidslivet er lang.

Det varsles i økende grad i Norge om misbruk og overgrep, slag og underslag. Men, det er ikke risikofritt å varsle.

Jeg tenkte lenge at varsling om urett og ulovligheter i arbeidslivet var en god ting. Jeg er opptatt av at ledere trenger ærlige tilbakemeldin-ger, og at noen av disse må komme fra deres nærmeste. I boken Omgitt av løgnere skrev jeg i 2005: Ledere trenger imidlertid mest av alt tilbakemeldinger om egen atferd lenge før det er kommet til situa-sjoner som er sterkt kritikkverdige eller lovstridige. … Jo sterkere avhengigheten er mellom ledere og de som blir ledet, desto høyere er prisen på ærlighet.

Prisen som varsleren betaler har steget siden den gang. I 2005 fi kk Per Yngve Monsen sparken fra Siemens. Tre år etter fi kk han Fritt Ords Pris. Samme år uttalte politi-voldsforskeren Edvard Vogt: «Varslere bør holde kjeft.» Men, både divisjonsøkonomen Monsen, advokatdirektøren Kari Breirem og journalisten Jon Hustad skrev bøker om varsling i denne perioden.

Rapporter fra 2014 viser at norske arbeidstakere som opplever forhold som de vurderer som kritikkverdige, i større grad faktisk varsler om dette, sammenlignet med rapporter i

internasjonale studier. Det fremgår også at norske varslere i mindre grad enn i andre land usettes for sanksjoner.

Det er tankevekkende at nesten halvparten av norske arbeidstakere i større representative undersøkelser oppgir at de ikke varsler om forhold de mener er kritikkverdige eller alvorlige, og oppgir frykten for represalier som hovedgrunn.

Selv om norske borgere har en lovfestet rett til å ytre seg fritt etter Grunnloven (§100), har man altså funnet grunn til å beskytte varslere særskilt i arbeidsmiljøloven.

I 2015 opplever vi en ny bølge med varslinger. Flere personlige varslere, fl ere bøker er skrevet og fl ere Fritt Ord-priser er gitt.

Det er ikke alle som orker å følge professor Vogts oppfordring om å holde kjeft. Det er ikke alle som har ikke samvittighet til slikt. Heldigvis har de sterke fagforeninger i ryggen. To varslere fi kk Fritt Ord-prisen i mars i år.

Med fl ere frustrerte varslere, fl ere innvandrere med usikre jobber og fl ere midlertidig ansatte, kan det bli fl ere som velger å holde kjeft. Risikoen for gjengjeldelser er høy, selv om represaliene ikke rammes av lovens bestemmelser.

Varsling koster for mye og virker for dårlig. Kostnadene med varsling er svært ujevnt fordelt, og forbedrin-gene i bedrifter og etater er tvil-somme. Det er et paradoks at varsling om helsefarlige ledere ofte er mest helsefarlig for den som varsler. Ledere har en tendens til å bli beskyttet av andre ledere. Varslere står oftest alene. Mange blir sykemeldt. Noen blir stoppet i karrieren, mens andre får sparken. Barn av varslere får dårligere karakterer på skolen og får helse-

problemer, viser en Fafo-rapport.

Det er også et paradoks at arbeidsgivere slipper unna med «fore-

taksstraff», eller pålegg fra Arbeids-tilsynet. Styrene slipper lett unna, mens varslerne bærer en personlig byrde og risikerer å bli kalt for «brønnpissere» og «svikere» av egne kolleger. Sladrehank skal selv ha bank het en hovedoppgave om

Arne SelvikLederkonsulent, foredragsholder, fagbokforfatter og styrerådgiver

«Det er et paradoks at varsling om helsefarlige ledere ofte er mest helsefarlig for den som varsler.»

fag158kons36-37.indd 2 14.09.15 10.00

Fagbladet 8/2015 < 37

varslernes situasjon og skjebne i Bergen kommune (Severinsen og Høstmælingen, 2004). Slik kan det ikke fortsette.

På de fleste andre områder i arbeidslivet er det styret eller den politiske ledelsen som har ansvar for virksomhetens gode og dårlige gjerninger. Når det gjelder HMS, regnskap og ytre miljø, og er det en organi-sasjon eller et kollektivt organ som står «skolerett» når noe går galt. Det er forvalt-ningen eller foretaket som betaler. Ansvaret på arbeidsgiversiden er kollektivisert. Selv i de tilfeller hvor sjefen må gå, eller det avsløres underslag, er det et kollektivt organ som fatter vedtak.

På noen sentrale områder i arbeidslivet har vi også kollektivisert arbeidstakernes interesser. Dette gjelder ikke minst i form av

hovedavtaler, tariffavtaler og særavtaler. Bestemmelser i fremforhandlede avtaler har opp gjennom årene blitt lovfestet. Arbeids-miljøloven, arbeidstvistloven og ferieloven er eksempler på områder hvor rimelige og «urimelige» krav om velferd og beskyttelse har blitt allmenngjort. Rett til tjenestepen-sjon og yrkesskadeforsikring er forholdsvis ferske eksempler på dette.

Spørsmålet som følger av dette er: Bør varsling i større grad kollektiviseres, i den forstand at det er verneombud, klubbstyre, fagforening eller forbund som varsler? På den måten vil en i større grad beskytte enkeltpersoner mot «varslingens pris».

Det ligger jo et visst paradoks i at selv om varsleren er beskyttet mot «gjengjeldelse» som det heter i § 2-5 (bare ordet smaker

dårlig), så gjelder ikke loven for saker som kun har betydning for varslerens eget arbeidsforhold. Altså: Hendelser som det kan varsles om, er forhold som gjelder kolleger, ledelsen eller hele arbeidsplassen. Hvorfor skal vi da oppfordre enkeltperso-ner til å varsle? Burde vi ikke heller advare mot det?

Kanskje det er best å begynne med å endre praksis? Om flere varslere går til styret i den lokale fagforeningen, kan den enkelte også «lytte til erfarne fjellfolk». Prisen blir lavere og «det er ingen skam å snu».

For dem som ikke har et fagforeningsstyre å gå til, bør det etableres ordninger hvor det er mulig å henvende seg anonymt til Arbeidstilsynet eller en spesialinstitusjon som kan håndtere varslinger.

colo

urbo

x.co

m

fag158kons36-37.indd 3 14.09.15 10.00

Britt Silseth

SEKSJONSLEIAR

Valkampen er over, og arbeidsro trer inn att i rådhus og fylkeshus. Med nyvalde politikarar kjem det nok forslag om endringar som set krav til omstilling, samarbeid og kompetanse.

Ei av dei store valkampsakene, kommunereforma, er framleis på sakskartet, så det gjeld å følgje med. Vert det store saman-slåingar og sentralisering, er det viktig at dei tilsette sørgjer for å heve si røyst sidan dei er ein del av det som vert set i spel.

Det er alltid noko som skjer innafor faggruppene i Seksjon kontor og administrasjon (SKA). Framveksten av nye måtar å organisere seg på treff våre folk tidleg i prosessane. Det kan vere til det betre, men er og ein trussel mot dei tilsette. SKA-folk gjer jobbar nokon vil privatisere, og som mange kommer-sielle aktørar vil tene pengar på.

Omstilling er ikkje noko nytt i offentleg sektor, så medlem-mane i Fagforbundet er vande med å tenkje nytt og lære nytt. For yrkes-gruppene innafor kontor og administrasjon er det ikkje alltid så lett å verte

høyrd – sjølv om dei fleste endringane har stor innverknad på kvardagen til det tilsette. Det er heller ikkje bestandig lett for dei tilsette å få dei kompetanseløfta dei treng og fortener.

Fagforbundet legg gjennom seksjonane mykje arbeid i spørsmål og tilbod innafor fag- og yrkesopplæringa. Vi har godt samarbeid med ulike høgskolar og universi-tet. På høgskolen i Rena har vi mange tilbod, det nyaste er kunnskapsleiing.

Ei anna side ved kompetanseløft er korleis ein knyt det saman med løn og status. Ute i organisasjonen vert det no kalla inn til tariffkonferansar, og eg håper at SKA sine folk får opp engasjementet inn mot desse. Det er viktig at SKA bruker plassen sin i lokalapparatet og på fylkesnivå også i tariffspørs-mål.

Vil vi ha kompetente og nøgde medlemmer, må arbeidet vårt speglas både i det yrkesfaglege arbeidet og i tariffoppgjera.

Viktig, men utfordrende integreringsarbeidFagforbundet har arrangert egne integreringskonferanser og satt ned et eget utvalg for mangfold og integrering. Likevel fastslår et ferskt notat at integreringsarbeidet – både internt i forbundet og i resten av samfunnet – er et utfor-drende felt som krever bevisstgjøring og ressurser.

Notatet ble diskutert da de fire seksjonene i forbundet hadde felles styremøte i august.

Blant annet konkluderer notatet med at Fagforbundet kan bli enda flinkere til å synliggjøre ressursene som fins i alle mennesker, og bidra til at innvandrere og andre blir synlige også der hvor beslut-ninger fattes, og ikke bare som mottakere av tjenester.

Av sentrale tiltak foreslås konferanser spesielt for dem som arbeider med integrering.

Selv om dette samler en relativt liten del av den totale medlemsmassen på feltet, vil slike konferanser være en viktig møteplass for dem som deltar. Det kan også arrangeres lokale konferanser.

I tillegg bør det være integreringsrelaterte temaer på alle yrkesfaglige konferanser. Dessuten bør forbundet bestrebe seg på å ha en flerkul-turell sammensetning av de yrkesfaglige faggruppene, og kanskje også en egen faggrup-pe for integreringsarbeidet. PF

SKA-folk gjer jobbar nokon vil privatisere, og som

mange kommersielle aktørar vil tene pengar på.»

38 < Fagbladet 8/2015

Omstilling krev kunnskap

HøgskolesatsingFagforbundet har i flere år satset på å verve og beholde medlemmer med høgskoleut-danning. Dette har blant annet sammenheng med utdannings-tendenser og at en stor del av befolkningen er bedre utdannet enn tidligere.

Det har vist seg utfordrende å konkurrere med profesjons-forbundene om medlemmene, og Fagforbundet er heller ikke veldig flinke til å markedsføre seg som en arbeidstakerorga-nisasjon for dem med høyere utdanning.

Høgskolesatsingen ble diskutert da de fire seksjonene i forbundet hadde felles styremøte i august, blant annet om hvordan forbundet framstiller seg overfor potensi-

elle medlemmer med høyere utdanning og hvordan forbundet omtaler disse gruppene innad i organisasjo-nen. Blir de framhevet som en prioritert gruppe for Fagfor-bundet, blant annet under forhandlinger?

Saken til det felles styremø-tet var ment som et diskusjons-grunnlag, og den ble tatt til orientering av styrene, samtidig som høgskolesatsin-gen fortsetter. PF

colo

urbo

x.co

mFo

to: P

er F

laks

tad

fag158kons38.indd 2 14.09.15 10.00

Fagbladet 8/2015 < 39

Når du vil læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Fra høstens kurstilbud:• Konferanser for helsesekretærer og skolesekretærer• Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor• Vanskelige personalsaker - juss og krav til saksbehandlingen• ART - trening av barn og unges sosiale kompetanse• ROP - rus- og psykiatripasienten• Barn og døden - hvordan hjelpe barn i sorg?• Saksbehandling og forvaltningsrett• Sosiale medier for offentlig sektor

– se mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

23 12 00 40DEMENS L I N J EN

Har du kontakt med noen som trenger å snakke om demenssykdom?

På Demenslinjen har vi tid til å lytte og snakke om hverdagen med demens.

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst sekst månederfor å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fag158fels39.indd 39 16.09.15 14.29

40 < Fagbladet 8/2015

Foto og tekst: RUNE NYLUND LARSEN

FOTOREPORTASJEN

et er hit de kommer for å ende sin ferd. Gigan-tiske fartøy av stål blir

kuttet opp bit for bit. Med håndkraft, skjærebrenner og vinsj blir skipene fortært og fraktet til smelteovnene for nytt liv. For her snakker vi om gjenbruk i stor skala. Hele 99 prosent av skipet blir resir-kulert og skaffer Bangladesh sårt trengte metallressurser og uten-landsk valuta.

Men – det har en pris. En pris i menneskeliv og alvorlige arbeids-skader.

De mest alvorlige ulykkene oppstår når skjære-

brennerne går løs på tanker som ikke er rengjort for

hogging og forårsaker store gasseksplosjoner.

fag158fels40-43.indd 40 16.09.15 14.29

fag158fels40-43.indd 41 16.09.15 14.29

Fallulykker krever også mange liv, og når vinsje-wirene ryker, kommer de

sveipende som skarpe kniver og dreper alt på sin

vei. Kuttskader og øye- skader forekommer så ofte

at de knapt nevnes, og senskader fra omgang med asbest og miljøgifter prates

det ikke om.

For tre år siden inngikk et av de mange verftene i Chittagong en avtale med tyske «Deutsche Gesellschaft für Internationale Zusammen-arbeit» for å prøve å redusere skadene og døds-fallene. Da samarbeidet begynte, ble det registrert 1000 ulykker hver måned blant de 3500 arbeiderne ved verftet. Med enkle grep er tallet redusert med 99 prosent etter tre år.

Norges Rederiforbund har også engasjert seg i saken og gikk nylig ut med en oppfordring til sine medlemmer om ikke å benytte seg av såkalt beaching for hogging av utrangerte skip. På den måten håper forbundet å tvinge fram en tryggere industri for miljø og arbeidere. For Bangladesh kan det imidlertid bety slutten på en viktig industri med mange arbeidsplasser.

fag158fels40-43.indd 42 16.09.15 14.30

fag158fels40-43.indd 43 16.09.15 14.30

44 < Fagbladet 8/2015

OMSORG–Ingen tid til

H an trengte hjelp til å bade, men hadde så vidt fått tak i såpa da hjelperne sa de måtte gå. – De hadde bare ti minutter på jobben. Er det rart jeg ble forbanna? Stoppeklokkeomsorg kalte

han det, Haakon Lie. Nå er det klokka som styrer alt, konstaterer Reidar Sollie.

Urimelig tidsskjemaHan har bodd i en omsorgsbolig på Kampen i et halvt år. Med sin lange erfaring fra eldreomsorgen har den tidli-gere Ap-politikeren mange velbegrunnede innspill og tips til dagens politikere.

I dag har hjemmesykepleien to minutter på å gi to drypp i hvert øye, selv om det står på pakningen at det må gå minst fem minutter mellom hvert drypp. Da sier det seg selv at skjemaet ryker.

– De kommer jo for pokker ikke! sier Reidar. Han har tilbrakt utallige timer med å vente på noen som kan dryp-pe øyene hans, og det siste halve året har han notert nav-net på alle som har vært innom. Hittil er det 52.

– Hvis avtalen er klokka elleve, dukker de kanskje ikke opp før tre. Vi kjenner ingen av dem som kommer, og mange av dem er ikke flinke nok.

Rask start på viktig tjenesteReidar Sollie husker godt telefonen han fikk fra Oslos sosialsjef Odd Gjesteby i 1968. Han hadde sett seg lei på alle som ble skrevet ut fra sykehus og sendt hjem, ute av stand til å klare seg selv.

– Du kommer på kontoret mitt i morra klokka ni! sa Gjesteby, til Reidar fordi han var sykepleier på geriatrisk avdeling på Ullevål. På sosialsjefens kontor møtte han tre andre sykepleiere, og før dagen var omme hadde de sne-kret et opplegg for det som skulle bli hjemmesykepleien.

– Dette var 8. september, og i løpet av oktober var vi i full sving over hele byen. Vi drev med sårstell og satte insulinsprøyter, vi skifta lyspærer og hyppa poteter, had-de jeg nær sagt. Noen leiligheter så ut som søppelhauger, så vi fikk inn en hovedrengjøringsgruppe, og etter noen år var tjenesten utvidet med hjemmehjelpere og fysio-terapeuter. Viktig var det at vi fikk en tilsynslege som sjekka de sykeste pasientene og la dem rett inn igjen hvis de var skrevet ut for tidlig.

Mange gode hjelpereReidar forteller at pionerene lærte mye av ideell sektor. Menighetssøstrene og Norske Kvinners Sanitetsforening ble involvert i hjemmetjenesten. Fransiskushjelpen med sin besøkstjeneste var også en viktig samarbeidspartner.

– Den første utenlandske sykepleieren var fra Ghana og begynte i 1982. Den gruppa har gjort, og gjør, en kjempe jobb, sier Reidar.

Etter hvert ble pasientene flere og sykere, og det ble nødvendig å gå fra dag- til døgnbasert virksomhet.

– Vi brukte walkie-talkie for å kommunisere og samar-beide, men hva skjer nå? Det virker ikke som om den ene hånda vet hva den andre gjør.

Reidar var på rehabilitering etter et slag da han ble over-ført til omsorgsboligen i februar i år. Ingen tok imot ham, han satt i rullestolen og ventet forgjeves på å bli innlosjert, og måtte selv ta grep.

– Hjemmesykepleien fungerte ikke i mitt tilfelle. Ikke bare glemte de meg, reseptene mine ble borte vekk i sys-temet. Det er mye dårlig administrasjon, spør du meg.

– Det aller, aller viktigste er at hjelpetrengende eldre vet hvem som kommer, og når, sier Reidar Sollie

Så enkelt, og tydeligvis så vanskelig å få til.

HJEMMETJENESTEN I OSLO

Reidar Sollie (82) sto på for å innføre hjemmetjenesten i Oslo. Nå er det han som trenger hjelp. På seks måneder har den tidligere syke- pleieren hatt besøk av 52 ulike pleiere med fryktelig dårlig tid.Tekst: ELLEN STAI Foto: WERNER JUVIK

MISFORNØYD: Reidar Solli er ikke fornøyd med hjemmetjenes-tene han mottar i dag.

fag158fels44-45.indd 44 16.09.15 14.29

Fagbladet 8/2015 < 45

Trygghet og fellesskap Omsorg+ er et relativt nytt botilbud fra Oslo kommune, rettet mot eldre som har behov for trygghet, aktivitet og sosialt fellesskap. Beboerne leier en leilighet av kommunen og har tilgang til fellesarealer som kafe og trimrom. Kampen Omsorg+ drives av Kirkens Bymisjon.

– Formålet med Omsorg+ er å bidra til at beboerne gjennom trygghet, et godt ernæringstilbud, aktivitet og sosial kontakt kan klare å bo hjemme lenger enn de ville ha

gjort i en ordinær bolig, sier styrer Marit Müller-Nilssen. Hun presiserer at beboerne får ordinære hjemmetjenester på lik linje med andre som bor i eget hjem.

– Vi er døgnbemannet og legger vekt på å være et fleksibelt tilbud som kan ivareta andre sider av livet enn det hjemmetjenes-tene utfører. Daglig dekker vi kaffebord og henter folk ned så de kan spise med andre, eller vi går opp med mat hvis noen ikke orker å gå ned selv. Vi har vaktmestertjenester og

arrangerer trim og en rekke kulturelle aktiviteter. Men dette er altså ingen helsein-stitusjon, sier Müller-Nilssen.

Hun understreker at det er naboskapet som utgjør den store helsegevinsten, fordi et naturlig bomiljø med utstrakt sosial kontakt bidrar positivt til folks helse.

– Dette er et nytt omsorgstrappetrinn i ei tid med flere eldre og knapphet på ressurser, sier Marit Müller-Nilssen.

OMSORG+

fag158fels44-45.indd 45 16.09.15 14.29

46 < Fagbladet 8/2015

Rita Rønning taper hundretusener i pensjon etter at storkonsernet At-tendo overtok driften av Romsås sykehjem i Oslo.Tekst: YNGVIL MORTENSEN og STIG H. CHRISTENSEN Foto: ??? H jelpepleier Rita Rønning (56) lurer på hvordan

hun skal unngå kjempetapet. Verken hun eller kollegene hadde noe de

skulle ha sagt da det borgerlige fl ertallet i Oslo bestemte seg for å sette arbeidsplassen deres ut på anbud. De har overført driften til det svenske omsorgskonsernet Attendo, som er eid av et oppkjøpsfond.De ansatte over 55 år har mest å tape, og på Romsås sy-kehjem er det 25 ansatte mellom 55 og 62 år, ifølge Fag-forbundets tillitsvalgte.

– Jeg har overhodet ikke bedt om å få jobbe under disse forutsetningene. Det er urettferdig. Jeg har vært så mange år i denne jobben – 32 år. Jeg hatt en alvorlig kreft-sykdom to ganger. Det har vært så mye usikkerhet. Og så

kommer dette. Nå har jeg mistet muligheten til å gå av tidligere, slappe av og ha det godt, sier Rita Rønning.

Dette ville hun fått som kommunalt ansatt:Hvis Oslo kommune hadde fortsatt å drive sykehjemmet, ville Rita Rønning hatt nær full pensjon med 30 år i full stilling som hjelpepleier når hun fyller 65 år.

Hun ville til sammen fått utbetalt 70 prosent av slutt-lønna i pensjon. Ut fra dagens kroneverdi er det nesten 300.000 kroner i året.

i pensjon

Foto: Yngvil Mortensen

Rita Rønning taper 800.000 kroner i pensjon etter at storkonsernet Attendo overtok driften av Romsås sykehjem i Oslo.

Mister hundretusener

Tekst: YNGVIL MORTENSEN og STIG H. CHRISTENSEN

fag158fels46-47.indd 46 16.09.15 14.29

Fagbladet 8/2015 < 47

OVER 55 ÅR?•  Pensjonsrettighetene du  

har opparbeidet i kommu-nen blir endret i samme øyeblikk din arbeidsplass privatiseres.

•  Du går fra ytelsesbasert  til innskuddspensjon. 

•  Du mister AFP-pensjonen din.

•  For å få AFP-pensjon, må  du ha jobbet sju av de siste ni årene hos arbeidsgiver med privat AFP-ordning. 

•  Det rammer alle som er  55 år eller mer.

•  Særaldersgrensene på  65 år, som blant annet hjelpepleiere, hjemme-hjelpere og renholdere har, blir borte.

Da Attendo overtok Romsås sykehjem 1. september, ble Rita Rønning og hennes kolleger meldt ut av den kommunale pensjonskassa.

Pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag, har tatt for seg fakta om Rønnings lønn og ansiennitet, og beregnet utfallet. Det blir veldig annerledes med et kommersielt omsorgsselskap som arbeidsgiver.

Slik blir det med Attendo:•  Ansatte over 55 år som må skifte fra offentlig til privat 

arbeidsgiver, mister retten til privat avtalefestet pen-sjon (AFP). •  AFP er etablert for at folk med tøffe yrker – «sliterne» 

– skal kunne gå tidlig av med pensjon – ved 62 år.•  For å få privat AFP-pensjon, må du ha jobbet sju av 

de siste ni årene hos arbeidsgiver med privat AFP-ordning. •  Rita Rønning vil  dermed hvert  år  tape anslagsvis 

40.000 kroner i AFP. Med 20 års pensjonisttilværelse lagt til grunn, blir det 800.000 kroner.•  Hun mister muligheten til å gå av ved 65 år, som 

særaldersgrensen gir for eksempel hjelpepleiere, hjemmehjelpere og renholdere rett til.Pensjonsekspert Fuglevaag legger til at Rita Rønnings

pensjon kan bli bedre hvis hun beholder helsa og lys-ten til å jobbe lenge. Hun vil få utbetalt pensjon fra mange år i Oslo kommune, samt rekke å opptjene en god del år i den nye arbeidsgiverens pensjonsordning.

Men hun mister fortsatt 40.000 kroner i året i AFP. Steinar Fuglevaag påpeker at Attendo i dag har en

uføreordning som er langt dårligere enn Oslo kom-munes ordning.

– Dersom hun blir helt eller delvis ufør, kan det med-føre store økonomiske tap, sier han.

Flere slutter på sykehjemmetFire ansatte slutter på grunn av overdragelsen av drif-ten til Attendo, ifølge Rita Helene Blyberg, tillitsvalgt for Fagforbundet på Romsås sykehjem. De går til andre jobber i offentlig sektor eller går av med pensjon.

– Det er ikke lett å finne 100 prosent fast stilling som hjelpepleier i kommunale sykehjem. Kanskje flere ville sluttet hvis det var det, sier Blyberg.

Leter etter ny jobbRita Rønning spør seg hvilke muligheter hun har.

– Det eneste er vel å finne en ny jobb på et kommu-nalt sykehjem. Vi har fortrinnsrett på ledige stillinger i kommunen, så jeg følger med for å se om det dukker opp noe, sier hun.

SLAPP UNNA PÅ ET VISOddrun Jensen fyller snart 63 år. Hun har vært hjelpepleier i 30 år, mange av dem på Romsås sykehjem. Hun gikk nylig av med avtalefestet pensjon, men det var ikke det hun hadde ønsket seg. Hun skulle gjerne ha jobbet lenger, og er lei seg over å miste kollegene.

Men hun sluttet fordi hun ville fått en mye lavere pensjon hvis hun hadde fortsatt å jobbe til 65 år, særaldersgrensen for hjelpepleiere.

– Hvis ikke sykehjemmet hadde blitt privatisert, ville jeg jobbet her lenger. Jeg er skuffet. Jeg har trivdes veldig godt, sier hun.

– LØNNA BLIR DÅRLIGERE– Lønnsutviklingen er mye dårligere for ansatte i sykehjem overtatt av kommersielle selskap enn for sykehjemmene som kommu-nen driver, sier tillitsvalgt Rita Helene Blyberg.

Attendo er medlem i NHO Service som har forhandlet fram Pleie- og omsorgsoverens-komsten med Fagforbundet.

Ifølge Blyberg er grunnlønna for fast ansatte den samme som i Oslo kommune, men tilleggene for kvelder, netter og høytider er mye lavere i tariffavtalen med NHO Service.

– Mister du mye i tillegg, merker du det på lønna. For en hjelpepleier kan det bety inntil 60.000 kroner mindre i året, sier Blyberg.

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

PROFITERER PÅ ELDREOMSORG: Omsorgskonsernet Attendo overtar driften av Romsås sykehjem. Attendo er eid av et oppkjøpsfond.

Tillitsvalgt Rita Helene Blyberg.

colo

urbo

x.co

m

Foto

: Yng

vil M

orte

nsen

fag158fels46-47.indd 47 16.09.15 14.29

48 < Fagbladet 8/2015

VAFLER: Gjengen bød på vafl er utenfor rådhuset i Osterøy kommune. Fra venstre: Monica Jensen, Liv Eriksen Eide, Randi Eikeland, Ørjan Myrmel, Ina Dorthea Olsen, Ingvild Sylta, Anne May Edvardsdal, Ellen Aase Opedal og Ingunn Jacobsen.

FLERE HENDER: Raymond Johansen besøkte Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

SANDE: Sande Arbeiderpartis ordførerkandidat, Elin Weggersrud, besøkte Fagforbundet Nordre Vestfold under bobilturneen.

Foto

: Ina

Dor

thea

Ols

en

Foto

: Knu

t A

. Nyg

aard

Foto

: Str

anne

pho

to

Foto

: Per

Fla

ksta

dFo

to: F

agfo

rbun

det

Nor

dre

Vest

fold

Valg-kavalkade

Fagforbundets medlemmer var høyt og lavt gjennom hele valgkampen. Det ble både vafl er og kaffe, og

masse hyggelig valgprat. Her får du et knippe bilder som dokumenterer noe av aktiviteten.

ENGASJERT: Hege Braathen (t.v.) og Sølvi Wreen engasjerer seg i lokalpolkitikken for at alle i deres kommuner skal få en litt bedre hverdag.

2015KOMMUNEVALG

KLARE STEMMER: (f.v.) Nestleder og organisasjons-sekretær i Fagforbundet Vestfold, Rune Mathiassen, ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Holmestrand, Mette Kalve, seksjonsleder for SKKO i Vestfold, Kari Bergkåsa og leder av Fagforbundet Holmestrand/Hof, Per-Kristian Syvertsen.

fag158fels48-49.indd 48 16.09.15 14.28

Fagbladet 8/2015 < 49

BOBILMANN: Tore Leif Gundersen, nestleder i Fagforbundet Østfold.

TOPPERS: Kristine Bjella Stavn, leder av Fagforbun-det Buskerud, fulgte fylkets bobil i følgeboble.

Foto

: Gei

rmun

d Jo

r

Foto

: Kar

i-Sofi

e je

nsse

n

Foto

: Kar

i-Sofi

e je

nsse

n

Foto

: Kar

i-Sofi

e Je

nsse

n

Foto

: Ken

neth

Sol

heim

PÅ STAND: Fagforbundet Aust-Agder.

FJONGE: Pensjonert brigadeleder Trond Flaarud (t.v) og pensjonert feierinspektør Ivar Eriksen.

STOLTE MEDLEMMER: Flotte T-skjorter med klare budskap.

KAFFEKURS: Fagforbundets folk på Sauherad kommunehus.

fag158fels48-49.indd 49 16.09.15 14.29

50 < Fagbladet 8/2015

Gresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged ieGresk traged iefor arbeidsfolk

ENGASJEMENT: Seks av ti grekere ønsker en tøffere holdning overfor EU, Penge-fondet og Verdensbanken i forhandlingene om tilbake-betaling av gjelda. Titusener fylte gatene før folkeav-stemningen i juli.

FOTO: SCANPIX

fag158fels50-52.indd 50 16.09.15 14.28

Fagbladet 8/2015 < 51

P å gata i Aten sitter Maria på 74 år. Hun ble kastet ut fra leiligheten sin for et år siden. Hun bodde i Galatsi, et middelklassestrøk i Aten, og mistet leiligheten fordi hun ikke greide å betale husleia.

Maria har ingen slektninger i live. Nå bor hun i bakga-tene i sentrum av Aten.

– Heldigvis mottar jeg fortsatt litt sosialhjelp hver må-ned, så jeg har råd til hjertemedisin og noe mat, sier hun.

Marias historie er slett ikke enestående. Blant almin-nelige mennesker i Hellas, også fra middelklassen, har den økonomiske krisa gitt katastrofale resultater. Og fag-bevegelsen, som skulle forsvare arbeidstakerne, er vinge-klippet.

Nedbetaling av gjeldLeder i fagforeningen for kommunal sektor (POE-OTA), Theomistocles Ba-lassapoulos, forteller om bakgrunnen for den poli-tiske situasjonen.

– Våre medlemmer har vært ofre for politikken til EU, Pengefondet og Ver-densbanken, også kalt Troikaen. Fra 2010 til ja-nuar i år ga de daværende regjeringene etter på en rekke krav som Troikaen stilte i forbindelse med nedbetaling av gjeld, sier Balassapoulos.

Han forteller at regjeringene fra 2010 til 2014 brukte alle mulige midler på å kvitte seg med ansatte i kommunal sektor: Noen ble ufrivillig satt på ikke-betalt ferie, noen ble overført til andre deler av den kommunale virksom-heten, andre ble satt på vent som reservearbeidskraft. 1000 måtte gå i 2012, 2500 skolevakter har mistet jobben, det samme har 3500 kommunale politifolk.

Arbeidsløsheten er på rundt 30 prosent, blant unge er den 60 prosent.

Rammer folk fl est– Noe av det mest alvorlige er tapet av den kollektive forhandlingsretten. Pensjonene har blitt kraftig redusert.

Tusener har blitt pensjonert, og de har ikke blitt erstattet. Arbeidstida har økt, og budsjettkuttene har ført til svek-ket sikkerhet. Antallet arbeidsulykker har økt kraftig, sier Balassapoulos.

Han forteller at også brukerne av kommunale tjenester får lide.

– Våre medlemmer har ansvar for en stor del av vel-ferdsordningene. Barnehagesektoren og hjemmehjelps-ordningene har sterkt reduserte tilbud. Barnehager, par-kvesen og renhold er privatisert i stor skala. Dette fører til at noen forretningsfolk tjener seg rike, mens innbyg-gerne blir fattigere. De kommunale avgiftene har økt dra-matisk, Hellas har også dårlig grep om inndriving av skat-ter, særlig fra de rike, sier en oppgitt Balassapoulos.

Et desperat håpVed valget i januar lovte den venstreradikale koalisjonen Syriza å bedre levekårene for de fattigste, gjenoppbygge velferdsstaten, få lønningene og pensjonene tilbake på et anstendig nivå. Og ikke minst, å kjøre tøffe forhandlinger med EU om gjeldsslette. Den vanlige greker begynte å håpe at det var mulig å slippe unna de beinharde kravene fra Troikaen.

For første gang i Europas historie vant et parti til venstre for sosialdemokratiet regjeringsmakt gjennom valg. Sy-riza fi kk 37 prosent av stemmene.

Siden januar har forhandlingene mellom Troikaen og Syriza-regjeringen vært nyhetenes store drama. Og til tross for interne stridigheter og løftebrudd i sak etter sak, fi kk Syriza så sent som i juli folkets støtte i en folkeavstemning om forhandlingene med Troikaen. Balassapoulos fra den kommunale fagforeningen er krass når det gjelder EU, Pengefondet og Verdensbanken.

– EU behandler oss som tredjerangs borgere. Europa er ikke lenger det enkelte drømte om, folkenes Europa. I dag har vi et Europa som ivaretar de økonomiske inter-essene til noen få mennesker.

Ikke folkets gjeld– Jeg er mest opptatt av gjeldssanering, sier Maria Po-lichroni (63). Hun er pensjonist, og har vært fagforenings-medlem i mange år. – Den greske gjelda til Troikaen er ikke folks gjeld. Tvert imot, det er gjeld som har vært tatt opp av tidligere regjeringer, for å utnytte folk, sier hun.

I seks år har greske arbeidstakere slitt tungt. Kom-munalt ansatte har fått mer enn halvert lønna, fagbe-

vegelsen har mistet den kollektive forhandlingsret-ten, og minstelønn er ikke lenger en rettighet.

Tekst og foto: BENTE BOLSTAD og ACHILLES PEKLARIS

Gresk traged ie

URIMELIGE: – EU behandler oss som tredjerangs borgere, sier leder for forbundet i kommunal sektor.

FINANSKRISA I HELLAS

<FOTO: SCANPIX

fag158fels50-52.indd 51 16.09.15 14.28

52 < Fagbladet 8/2015

Mange sier det samme som Polichroni: Det er lettsin-dige banker som har ført Hellas ut i uføret. Og nå skrur EU, Verdensbanken og Pengefondet hardere til. Mens bankene i stor grad blir spart, er det velferdsordningene til folk flest som kuttes.

Massiv svekking av fagbevegelsen Daglig leder Asbjørn Wahl fra For velferdsstaten er Hellas-venn, og har fulgt fagbevegelsen i landet gjennom flere år.

– Da Syriza kom til makta, omgjorde de faktisk en del av de begrensningene overfor fagbevegelsen som de for-rige regjeringene hadde innført etter krav fra Troikaen. Nå krever Troikaen at disse gjeninnføres, og at en ytter-ligere svekkelse av fagbevegelsen settes i verk, sier Wahl.

Han bekrefter at krisa som startet for alvor i 2010, førte til en avregulering av arbeidsmarkedet og massive angrep på fagbevegelsen.

– Det ble vedtatt ni nye lover for arbeidsmarkedet. De bidro alle til å begrense de faglige rettighetene. Mange fikk sparken. Arbeidsløsheten økte dramatisk. Alle sek-torer opplevde lønnsnedslag. Ordninger som påske- og julebonus ble fjernet med et pennestrøk, sier Wahl.

Dramatisk maktforskyvningHellas hadde opprinnelig en omfattende nasjonal over-enskomst. Wahl forteller at denne er undergravd gjennom at stadig flere områder reguleres gjennom lokale og indi-viduelle avtaler.

– Det ble innført bedriftsvise avtaler, og disse ble over-ordnet den nasjonale avtalen. Dermed ble det mulig å forhandle fram lokale avtaler som var dårligere enn den sentrale. Der det ikke er fagforeninger, kan såkalte «grupper av ansatte» forhandle. Det vil si at arbeids-

giveren i stor grad selv kan velge sine forhandlingsmot-parter.

Gjennom lovverket er det åpnet for midlertidige anset-telser i opp til to–tre år, ifølge Wahl. Ansatte kan sies opp uten begrunnelse. Arbeidsløshetstrygden er sterkt redu-sert. Sluttvederlag ved oppsigelse er halvert, og arbeids-tidsbestemmelsene er svekket.

–Vi ser en dramatisk maktforskyvning. Arbeidsgiverne har fått mer makt, arbeidstakerne har fått mindre. Et re-sultat er at stadig flere nå lever under fattigdomsgrensa.

Velferdsstaten avviklet – Hellas hadde i utgangspunktet ikke verdens sterkeste velferdsstat. Nå er den imidlertid helt avviklet, og det er åpenbart et av målene til den europeiske eliten, sier Wahl.

Han mener bestemt at dette ikke bare handler om Hellas. – Når Troikaen har kjørt så beinhardt mot Hellas som

de har gjort, er det for å statuere et eksempel overfor liknende bevegelser i andre europeiske land, som for ek-sempel Podemos i Spania. Markedsliberalismen rår i Eu-ropa. Sosialdemokratiet har ikke noe svar. Den folkelige motstanden, inkludert Syriza, ser ennå ikke ut til å være sterk nok til å møte denne utfordringen. Vi går drama-tiske tider i møte, sier Asbjørn Wahl.

Dramaet fortsetterPå venstresida i Syriza har mange meldt seg ut i protest mot partiets svake innsats mot Troikaen. Noen av disse har stiftet et nytt parti.

Syrizas statsminister Tsipras har levert sin avskjeds-søknad, og det blir nyvalg i slutten av september.

Det greske dramaet er ikke over, og den greske fag-bevegelsen får nok av utfordringer framover også.

HARDT RAMMET: Maria har bodd på gata etter at hun ble kastet ut av leiligheten fordi hun ikke greide å betale husleia.

Foto

: Ben

te B

olst

ad

VERRE OG VERRE: – Stadig flere lever under fattigdoms-grensa, sier Asbjørn Wahl.

FAGBEVEGELSEN I OFFENTLIG SEKTORADEDY organiserer arbeidstakere i offentlig sektor, og har 280.000 medlemmer. I overkant av 30 prosent av arbeidstakerne i offentlig sektor er organisert. POE-OTA, Den panhellenske føderasjonen for arbeidere i lokaladmi-nistrasjon, organiserer ansatte i kommunal sektor. De har 70.000 medlemmer.

Fagbevegelsen er tradisjonelt sterkt knyttet til de politiske partiene. Blant annet har partiene, også høyrepartiet Nytt Demokrati, kvoter av representan-ter i ledelsen av de nasjonale føderasjonene.

fag158fels50-52.indd 52 16.09.15 14.28

Fagbladet 8/2015 < 53

MIDTØSTEN

Boikott og solidaritetEn årviss plakattekst 1. mai er: «Støtt palestinerne – boikott Israel». Slik vil fagbevegelsen vise solidaritet med palestinske arbeidere. Hvis sannheten ikke er irrelevant, bør noen kjens-gjerninger nevnes. Den israelske produsenten av brusmaskinen Soda Stream sysselsatte til ganske nylig 900 palestinere i sin fabrikk på Vestbredden. En av arbeiderne fortalte at hun tjente det dobbelte av det mannen gjorde som offiser i den palestinske sikkerhetsstyrken. Hun hadde helseforsikring og andre rettigheter på linje med israelske arbeidere. Forskjellen var at siden fabrikken lå utenfor sikkerhetsbarrieren, slapp hun å gå gjennom kontrollposten, slik israelerne måtte.

Som en av de ledende pådriverne for israelboikott her i landet, bidro Fagforbundet til å fjerne disse arbeidsplassene fra Vestbredden. Et mål ble nådd, men mye gjenstår. Knapt 26.000 palestinere arbeider legalt i israelske bosettinger, og noen titalls tusen illegalt. Like mange arbeider i Israel, så totalt har vel 100.000 palestinere israelske arbeidsgivere, og deres arbeidslønninger bidrar mer til den palestinske økonomien enn internasjonal bistand. Deres lønninger er heller ikke penger som renner inn på allerede velfylte kontoer til rike palestinske ledere.

Boikotternes mål vil være ødeleggende, ikke bare for Israel, men også for det palestinske samfunnet, som vil få en dramatisk økning i arbeidsledigheten. Da har fagbevegelsen gitt sitt faneord, solidaritet, en ny mening.

Kjell Ove Kleivenes, Molde

BARNEHAGERHvor blir det av bemannings- normen?I januar 2012 rådet Øie-utvalget i NOU nr.1/2012 regjeringen til å få på plass en bemannings-norm i barnehagene. Det regjeringsoppnevnte utvalget så på tiltak for å sikre barn likeverdige tilbud og kvalitet.

Av tilgjengelig forskning om kvalitet i barnehager skiller enkelte strukturelle faktorer seg

ut som særlig betydningsfulle for kvaliteten. En av disse faktorene er antall barn per voksen. Øie-utvalget konklu-derte med at bemanningsnor-men bør være på én voksen per tre barn under tre år, og én voksen per seks barn over tre år.

Både Fagforbundet og Utdanningsforbundet støtter utvalget i at dette burde være et minstekrav. Det er derfor beklagelig at denne saken utad altfor ofte «kokes» ned til en profesjonskamp i barnehagene. Dette handler ikke om profe-

sjoner, vi trenger alle yrkesgrup-pene i barnehagene: barnehage-lærere, fagarbeidere og assistenter. Dette handler om det helt grunnleggende; å sikre barna våre helt primære forutsetninger for læring og utvikling, nemlig trygghet og omsorg. Dette kan enkelt sikres ved å ha en god og tilstrekkelig bemanning i barnehagene.

I barnehageloven står det: «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.» Det gis ingen definisjon av «tilstrek-

MIDTØSTEN

Solidaritet med PalestinaInternasjonal solidaritet, for fred og mot okkupasjon er en av fagbevegelsens viktige arbeidsoppgaver.

Når vi i år feirer at det er 70 år siden andre verdenskrig tok slutt, må vi vise vår glede her hjemme ved å støtte og hjelpe dem som i dag lider under okkupasjon og krig ute i verden. I dag er det folket i Palestina som lever under forhold vi kjenner fra vår egen krig i 1940–45.

Palestinerne har følt krigens redsler og okkupasjonens ufrihet helt siden 1948. Det er fem millioner palestinske flyktninger i verden, de lever som ufrie annenrangs borgere på Vestbredden, og i Gaza er de okkupert, blokkert og utsatt for kriger som har lagt samfunnet i ruiner.

Norge har i alle år hatt et utstrakt samarbeid med okkupasjonsmakta Israel, og landet vårt tjener penger på

handel, samarbeid og våpensalg til Israel. Vi kan ikke snakke varmt om vår egen frihet samtidig som vi aktivt er med på å opprett-holde andres ufrihet.

Fagforbundet i Telemark mener vi bør velge solidaritet med dem som lider og er

okkupert, og bryte all handels-kontakt med Israel. Som det store flertallet av verdens stater gjør, må også Norge anerkjenne Palestina. Ved en slik solidaritet kan vi feire vår egen frihet med stolthet.

Representantskapet i Fagforbundet i Telemark

SOLIDARITET: Fagforbundet Telemark mener Norge må bryte all handelskontakt med Israel og anerkjenne Palestina som egen stat.

DEBATT

Foto

: Kar

i-Sofi

e Je

nsse

n

<

fag158fels53-55.indd 3 16.09.15 14.28

54 < Fagbladet 8/2015

kelig», eller noen retningslinjer for hvordan dette skal vurderes og fastsettes. Kunnskapsminis-teren vil heve kvaliteten med fokus på språk, læring og kompetanseheving. Han nevner ikke bemanning. Ei heller trygghet og omsorg. Få voksne på jobb preger samspillet med barna, og det preger arbeidsmil-jøet og stressnivået for de voksne.

Å ha ansvar for opptil ti barn gir ikke gode forutsetninger for godt samspill eller tid og rom for gode samtaler med barna. All tid og energi brukes til å føre tilsyn, telle barn, stoppe tilløp til krangler og ulykker – hverdagen preges av konstant «brannslukking»

En nyere måling av beman-ningen i barnehagene viser store forskjeller mellom kommunene, og stadige kutt i barnehagebudsjettene bidrar ikke til å gjøre situasjonen bedre. I barnehagene har vi lover og regler for sikkerhet og helse, men den viktigste loven mangler; hvor mange barn bør en voksen ha ansvar for?

Premissene som nå legges for barnehagene blir mer og mer lik skole. Større bygg og avdelinger, mange barn og få voksne. Barna skal lære. Fagforbundet mener at å endre bemanningsnormen fra pedagognorm til en norm for voksentetthet, vil styrke bemanningen i barnehagene.

Øie-utvalget foreslo at barne- og ungdomsarbeidere skal utgjøre minst en firedel av barnehagens grunnbemanning. Dette ble imidlertid dessverre ikke videreført til stortingsmel-dingen. Fagforbundet jobber for å få politisk gjennomslag for at også barne- og ungdomsarbei-dere skal betraktes som en del av det pedagogiske personalet, og forbundet har et toårig prosjekt med hovedmål å synliggjøre barne- og ungdoms-arbeiderfaget. Prosjektet skal

bidra til å skape anerkjennelse for faget som en praktisk- pedagogisk utdanning på alle arenaer for barn og unge mellom 0 og 18 år. Det er på høy tid virkelig å anerkjenne denne yrkesgruppen, og ta i bruk kompetansen den innehar. Dette er en fagutdanning som er skreddersydd for barnehage.

En lovfestet bemanningsnorm som omfatter hele personalgrup-pen, vil forplikte kommunene til

å sørge for nok voksne som gir barna trygghet, omsorg, utvik-ling og læring i barnehagen.

Øie-utvalgets innstilling fikk i 2012 bred politisk støtte. Kommuner som ønsker minstenormer har ordførere fra både Høyre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskritts-partiet, skrev Aftenposten. Nå skriver vi 2015. Hvor lenge kan regjeringen la være å lytte?

Kjersti Norwall-Nielsen, Skien

KOMMUNEREFORMNei til tvangs- sammenslåing Fagforbundet Nordland fylkeskommune avd. 473 deltok i år i 1. mai-toget i Bodø under parolen Nei til tvangssammen-slåing – bevar fylkeskommu-nen. Dette med bakgrunn i Regjeringen politikk for å få ned antall kommuner, samt

HELSEPERSONELL

Jussen som verktøyUndertegnede er jurist med spesialområde helserett. Jeg arbeider som juridisk rådgiver i en Vestfold-kommune, og i tillegg underviser jeg studenter og helse-/omsorgspersonell i helserettslige emner.

Jeg har erfart at helse- og omsorgspersonell i liten grad anvender lovverket som en del av verktøyet for å kunne forbedre sine pasienter/brukeres situasjon. Det er stort sett helsepersonell som er pasient/brukers advokat – ikke jurister, og som også ser deres behov best. Vårt helse-/omsorgssystem fungerer stort sett veldig bra, selv om mediene gjerne liker å foku-sere på det negative. Men det er dessverre for mange som opplever at manglende ressurser setter grenser, og at helsepersonell jobber etter stoppeklokkeprinsippet. Det er tankevekkende at assisten-ter til brukere med BPA-tje-nester (brukerstyrt personlig assistanse) opplever sin arbeidssituasjon som menings-full, mens de samme assisten-tene kan arbeide i hjemme- tjenesteavdelinger hvor situasjonen er en helt annen.

Det er tross alt samme arbeid som gjøres!

Jeg spør meg stadig: Hvorfor kommer ikke klagene fra tjenesteyterne mer frem? Hvor mange går ikke hjem med en gnagende samvittighet om at man burde gjort mer for fru Olsen enn å sette brødskiva på en tallerken, uten en gang å spørre om hun vil ha leverpos-tei eller salami! Det er ikke bare ressurser det kommer an på, men også holdninger.

Hvis manglende ressurser eller andre forhold går ut over pasienters sikkerhet, har helsepersonell sin egen «varslingsparagraf»; helseper-

sonelloven paragraf 17. Denne paragrafen gir helsepersonellet av eget tiltak en plikt til å varsle tilsynsmyndigheter (fylkesmann/fylkeslege). Paragraf 17 må sees i sammen-heng med helsepersonellovens paragraf 16 om kommunens plikt til å organisere tjenestene slik at personellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter; blant annet å gi forsvarlig hjelp. Min oppfor-dring er: Gjør aktivt bruk av disse paragrafene til å bedre situasjonen for dere selv og deres pasienter/brukere.

Kjersti Harnes, juridisk rådgiver

SI IFRA: Helsepersonell må bruke varslings- paragrafen for å bedre situasjonen både for seg selv og brukerne, mener helsejurist.

Foto

: col

ourb

ox

DEBATT

fag158fels53-55.indd 4 16.09.15 14.28

Fagbladet 8/2015 < 55

arbeide for å redusere det regionale forvaltningsnivå til ett. Hele kommunereformen kan få uante følger for mange, spesielt for de innbyggerne som blir dratt mot de større kommunesentraene.

Fylkeskommunen utøver i dag en politikk til beste for fylkets innbyggere og arbeids-livet. Dette ved å være det regionale, folkestyrte forvalt-ningsnivået som har til oppgave å sikre for en helhetlig politikk bygd på lokale forutsetninger og behov. Dette innenfor store områder som folkehelse, idrett, kultur, miljø, næring, samferd-sel, videregående utdanning, samt regional utvikling gjennom Innovasjon Nordland.

Fylkeskommunen har over år, fra den tid de så nødvendighe-ten av å få på plass dette forvalt-ningsnivået, levert gode tilbud og tjenester til næringslivet, kommunene og de ca. 242 000 innbyggerne i Nordland. Dette har fylkeskommunen mestret takket være ansvarlige politi-kere og kunnskapsrike og kompetente ansatte i fylkes-kommunen.

Fagforbundet Nordland fylkeskommunale forening avd. 473 er redd for at tjenestetil-budet vil bli betydelig svekket innenfor fl ere av kjerneområ-dene, spesielt der oppgaver skal bli ivaretatt sentralt, eller i nye regionale organer, noe som langt ifra vil redusere det kommunale byråkrati – om dette skulle ligge til grunn. Derfor marsjerte vi 1. mai med budskap om å opprettholde fylkeskommunen tilnærmet lik som vi kjenner den i dag.

Ann Kristin Åseng, leder i Fagforbundet Nordland fylkeskommune avd. 473

FRIHANDELTisa – et lite ord, med store konsekvenserFrihandelsavtalen for tjenester, Tisa (Trade in Services Agreement), forhandles fram med stor grad av hemmelighold, med Norge som aktiv pådriver. Avtalen vil presse fram konkurranse-utsetting og privatisering av offentlige tjenester på alle felt.

Tisa er en avtale forhandlet fram av en gruppe land med det noe underlige arbeidsnavnet «Really Good Friends of Services». De er ikke gode venner av offentlige tjenester, men av selskapene som vil tjene penger på offentlige tjenester.

Formålet med Tisa er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringer. Avtalen vil gå mye lenger enn noen tidligere avtale når det kommer til deregulering, privatisering og konkurranseutsetting. Multina-sjonale selskaper vil ikke bare kunne kreve samme regler som nasjonale selskaper, men også kunne angripe enhver regule-ring som gjelder tjenesten de selger. Det kan gjelde vannkva-litet, regler for drift av skoler eller krav om lærlingordninger, osv.

Tisa kan inneholde en såkalt «skralleklausul» (eller «still-standsklausul»), som kan bety at det vil være umulig å gjøre en privatisert tjeneste offentlig igjen. Ergo: En gang privati-sert, alltid privatisert.

Tisa vil kunne bety en helprivatisering av offentlige tjenester hvor private aktører allerede er inne, som blant annet renhold, sykehjem, barnehager og skoler, ifølge Attac.

Dette er bare noen punkter om Tisa-avtalen, og det vil ikke bare ramme våre medlemmer, men hele Norge som samfunn. Norges velferd skal være vår velferd, ikke internasjonale bedrifters «velferd».

Fagforbundet Telemark krever at politikerne må slutte å sove i timen og si nei til denne avtalen, og til framtidige avtaler som har samme intensjon!Representantskapet Fagforbundet Telemark

KOMMUNAL REGIFortsatt lokal skatteinnkrevingFagforbundet Telemark er svært glad for at Venstre og KrF i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i Stortinget, besluttet å fjerne regjeringens forslag om å statliggjøre

skatteoppkrevingen. Fagforbun-det har vært veldig tydelig på at denne overføringen av arbeids-oppgaver er en dårlig ide! Skatteinnkrevingen i Norge er tett oppunder 100 prosent, og ved et lokalt kemnerkontor jobber det faglig dyktige folk med lokalkunnskap.

Vi er opptatt av at innbyg-gerne i fylket vårt skal ha de beste forutsetningene for en god velferdsstat, og da er skatteinn-gangen avgjørende. Fagforbun-det Telemark ønsker også å takke Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund for et godt og konstruktivt samarbeid i denne saken.

Denne seieren viser at det nytter å kjempe. Vi kommer til å måtte kjempe fl ere kamper i årene som kommer, men vi gir oss ikke!Representantskapet Fagforbundet Telemark

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Foto: Else Sofi e Ruud

FRIHANDEL: Tisa-avtalen omfatter i utgangspunktet handel med nesten alle typer tjenester. Avtalen forplikter landene til å gi markedsadgang til utenlandske selskaper, og fjerne reguleringer som favoriserer lokale aktører.

«Vi er redd for at tjeneste-tilbudet vil bli betydelig svekket innenfor fl ere av kjerneområdene.»

fag158fels53-55.indd 5 16.09.15 14.28

56 < Fagbladet 8/2015

En veldig god og litt krevende generalprøve

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

HannahWozene KvamKultur- og nærmiljø-leder, artist, skribent og slam-poet.

Valgene i Norge mandag 14. september 2015 var først og viktigst en tidvis innbitt kamp om fl ertallet i 19 fylker og 428 kommuner. Men samtidig ble de også et startskudd for den lange valg-kampen frem mot stortingsvalget i september 2017.

Selv om borgerlige politikere på valgnatten sto i kø for å avdramati-sere tilbakegangen, ble høstens valg en skuffelse som ikke lot seg bort -forklare for regjeringspartiene og deres støttepartier. Tross partileder Hareides gode debatt prestasjoner fi kk KrF en ny liten tilbakegang, og 5,4 prosent er partiets svakeste valg i etterkrigstiden.

Venstre har tidligere vært mye lavere enn 5 prosent, men tilbake-gangen – sammenlignet med både 2011 og 2013 – kom likevel som en skuffelse etter til dels svært lovende meningsmålinger. Erna Solberg og Høyre kunne forsvare seg med at 23,5 prosent i et historisk perspek-tiv fortsatt var et bra resultat. Det var likevel en tilbakegang på 3,3 prosent sammenlignet med forrige stortingsvalg og på 4,1 prosent sammenlignet med forrige lokal-valg. Viktige maktposisjoner gikk tapt i fl ere av de store byene.

FrP falt under sin symboltunge smertegrense på 10 prosent ved kommunevalget, og holdt seg så vidt over den i fylkestingsvalget. Parti-leder Siv Jensen har fortsatt ingen reell utfordrer i eget parti, men de gamle motsetningene til Oslo FrPs førstekandidat Carl I. Hagen og hans støttespillere ble igjen iøyne-fallende. Allerede synlige frustra-

sjoner i landsstyret og partiorganisa-sjonen for øvrig vil nå bli mer forstyrrende for Siv Jensen de neste to årene – med mindre menings-målingene mot formodning veldig snart tar seg opp.

Mens gjenvalg har vært hoved-regelen i alle de største byene på 2000-tallet, har det ved stortingsvalg vært svært vanskelig å oppnå gode valgresultater fra posisjon. Forrige gang Høyre gikk frem ved et stortingsvalg mens de satt i regje-ring, var illustrerende nok i 1894. Årets kommunestyre- og fylkestings-valg demonstrerte bortenfor rimelig

tvil at Erna Solberg og hennes regjeringsmannskap har en lang vei å gå til gjenvalg i 2017.

Samlet oppslutning om de fi re borgerlige partiene falt fra tilsyne-latende trygge 54 prosent i 2013 til langt mer usikre 44 prosent i 2015. For den rødgrønne regjeringen ble det i perioden 2011–13 et betydelig tilleggsproblem at nesten alle de store byene ble ledet av politikere

som ønsket et regjeringsskifte. Den samme utfordringen får nå den blåblå regjeringen frem mot stor-tingsvalget om to år.

Tross enkelte lyspunkter, ble altså kommunestyre- og fylkestingsval-gene i 2015 et alvorlig skremme-skudd for de borgerlige. De rød-grønne hadde alt i alt en langt mer inspirerende valgnatt. SV fi kk ikke fremgangen de håpet på, men nådde igjen 4 prosent og unngikk et videre fall – tross intensivert konkurranse på rødgrønn side. Trygve Slagsvold Vedum kunne smile for en klar fremgang og 8 prosent for Sp. Jonas Gahr Støre kom tilbake etter en

skuffende første debatt og fi kk også en meget god start på sin karriere som partileder da Ap plusset noen tideler på det rekordsterke resultatet fra 2011. Vips, så var Ap, SV og Sp igjen større enn de fi re borgerlige partiene.

Rosenrøde er utsiktene frem mot 2017 likevel ikke for Ap og deres støttespillere. Faren for at SV kan

«Stortingsvalget i 2017 blir trolig et nå eller aldri for Jonas Gahr Støre som statsministerkandidat.»

fag158fels56-57.indd 2 16.09.15 14.27

Fagbladet 8/2015 < 57

falle under sperregrensen, og dermed miste fem eller seks potensielt avgjørende stortingsmandater, er åpenbart fortsatt stor. I tillegg bekreftet valgresultatet at Miljø-partiet De Grønne er blitt en stor og noe uberegnelig faktor i regnestykkene. En klar fremgang for MDG var ventet, men 5 prosent var i overkant av de fleste forstå-segpåeres spådommer. Sjansene for at MDG i 2017 passerer sperregrensen og får inn en gruppe på mellom sju og tolv stortingsrepresentanter, er etter dette store. I mellomtiden får MDG et sterkere press på seg til å ta stilling til om de foretrekker samarbeid med borgerlige eller rødgrønne partier – og til å oppfylle forventningene i de mange kommunene og fylkestingene de nå kommer i posisjon. Samtidig må Støre og Ap ta inn over seg en overhengende fare/mulighet for at MDG etter valget i

2017 kan sitte på vippen også i Stortinget. Utenkelig er det heller ikke at en eller to represen tanter fra Rødt kan havne der, etter klar fremgang i Oslo og et knallresultat i Tromsø.

Rødts fremgang er her og nå nok en større utfordring for SV enn for Ap. Men MdGs fremgang innebærer en politisk utfordring for Støre, som vil møte sterk intern motstand i blant annet deler av fagbevegelsen hvis han forsøker å komme de grønnes svært radikale miljøkrav i møte. Også skattepolitikken er blitt et åpenbart dilemma. At valget tidvis lignet en folke-avstemning om eiendomsskatt holdt på å koste Ap dyrt i hovedstaden, og gjorde det flere andre steder.

FrP fikk uventet dårlig uttelling for forsøket på å spille ut sitt gamle klippekort,

innvandringskortet, mot bølgen av flyktnin-ger fra borgerkrigen i Syria. Men den sterke og brede mobiliseringsbølgen for flyktnin-gene innebærer også en utfordring for Aps fortsatt ganske restriktive asylpolitikk. Valgkampduellene demonstrerte dessuten at statsminister Erna Solberg fortsatt er i fremgang som debattant, og nå er fullt på høyde med Støre der.

Stortingsvalget i 2017 blir trolig et nå eller aldri for Jonas Gahr Støre som statsministerkandidat. I det store spillet om regjeringsmakten i 2017 har han og Ap nå bygget seg opp det vi på sjakktermino-logi kaller en klar fordel. Det gjenstår fortsatt mye arbeid for å vinne et flertall i stortingsvalget, men alt i alt ble kommune-styre- og fylkestingsvalgene i 2015 en veldig god og samtidig litt krevende generalprøve for Støre og Ap.

Foto

: Sca

npix

fag158fels56-57.indd 3 16.09.15 14.27

58 < Fagbladet 8/2015

OSS

Merkedryss i StavangerFagforbundet Stavanger avd. 019 avholdt merkefest i mai. Ti trofaste medlemmer møtte opp for å motta LOs 40-årsmerke med diplom, og 18 medlemmer fikk utdelt Fagforbundets 25-årsmerke med diplom.

Tekst: Grethe K. Håvarstein

40-ÅRSJUBILANTER: Foran fra venstre: Tonny Sola, Marit Helene Skåra, Turid Skramstad Rønnevik, Helga Edland, Helge Goa og Ragnhild Lyse.Bak: Thor Egil Thorsen, Kjell Egil Solbø, Oddvar Kristoffersen og John Steinar Aske.

25-ÅRSJUBILANTER: Foran fra venstre: Magnhild Pettersen, Astrid Elin Johannessen, Rønnaug Eike, Helene Grønnestad, Liv Astrid Mjelde. Thi Bich Diep Nguyen, Kristel K Pettersen, Inga Berith Thorske, Signe Sivert-sen og Britt Eli Ødegård. Bak: John Torleif Vika, Hedly Pedersen, Bjørn Flikke, Trine Andersen, Grethe Lillian Meling, Kari Bang Jacobsen, Elna Annelise Nesvik og Arild Rasmussen.

Trofaste medlemmerI mai delte Fagforbundet Dønna, avd. 136 ut blomster, diplom og nål til våre medlemmer som har vært med i forbundet i 25 år i løpet av 2014 og 2015. Utdelingen fant sted i koselige omgivelser på Dønnes gård med påfølgende middag.

40-årsjubilant Robert Mathisen var ikke til stede, men har fått overlevert diplom og nål hjemme. Tekst: Marita T Johansen

25-ÅRSJUBILANTER: Harald Meisler, Bjørgunn Sørøy, Gerd Helene Hagen, Mona Vang Olsen og Sigrid Almås Horsgård.

Fagforbundet Ringsaker inviterte medlemmer med 40 års medlem-skap i LO og 25 års medlemskap i Fagforbundet til merkeutdeling på Prøysenhuset.

Av de totalt 67 jubileums-medlemmene som var invitert, meldte 17 seg på. Fylkesleder Karin Mathisen og forenings-

leder Janne Elisabeth Pettersen stod for utdeling av merker, diplom og blomster.

Sanger av Alf Prøysen ble framført av ansatte ved Prøysenhuset, og på menyen sto koldtbord, kaffe og kaker.

Tekst: Elin A. Nereng

Merkeutdeling i Ringsaker

Dønna

40-årsjubilanter

25-årsjubilanter

fag158fels58-59.indd 58 16.09.15 14.26

Fagbladet 8/2015 < 59

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Populært kurs i lefsebakingFagforbundet Sandnes arrangerte lefsebakerkurs for sine medlemmer i april. Vi var så heldige at vi fikk låne skolekjøkkenet på Bogafjell skole.

Kurset hadde svært begrenset med plasser, og var fulltegnet på mindre enn to dager. Det er allerede planlagt nye kurs, og medlemmer er satt på venteliste. Tekst: Nina Tveit

LEFSEBAKERE: Kenneth Nordbø, Inger Oaland Sjursen og Henny Elise Skjæveland.

Medlem nr. 1600Fagforbundet Asker rundet 1600 medlemmer i april, og i den anledning oppsøkte vi medlemmet på arbeidsplas-sen med kake og gratulasjoner. Sunniva M. Ervik er miljøterapeut og jobber ved Askervangen bolig, her sammen med nestleder Heidi Johnsen. Tekst: Heidi Johnsen

Fagforbundet Ibestad tok initiativ til at Per Anders Nordengen ble invitert til å innlede om «Det gode liv på jobb» som

en kick off til kom-munens prosjekt «medarbeiderskap». Deltakerne fikk høre en inspirerende foredragsholder som blant annet tok for seg motivasjon, kommunikasjon,

endringsmestring og arbeidsglede. Arrangementet ble holdt i samarbeid

med andre organisasjoner og Ibestad kommune, og var åpent for alle.

Tekst og foto: Beate Kiil Karlsen

Veteranopphold på SørmarkaVi følte både nærhet og tilstedeværelse da Kjell Edvard Fiksdal åpnet veterantreffet med å gi oss en enestående orientering om Sør-markas historie. Turen på Haldenvassdraget foregikk i strålende solskinn, og vi fikk se fiskeørn på reir, et flott skue!

Vi besøkte Fagforbundet sentralt, og der innledet Jan Tore Strandås om den politiske situasjonen. Vi fikk med oss sterke tanker og gode råd som vi bør dele med andre i valg-kampen.

Alt som tenkes kan, var lagt til rette for at vi skulle ha gode dager. Mohammed, Astrid, Mosa og Torill passet godt på oss og var gode bindeledd under hele oppholdet.

Jeg anbefaler sterkt andre om å søke veteranopphold på Sørmarka ved neste samling. Vi er stolte av at Fagforbundet gir oss denne unike muligheten til å treffe andre tillitsvalgte fra hele landet i sosiale og hygge-lige former.

Tekst: Olaf Mathiassen

LÆRENEM: Solveig Ulriksen i dyp konsentrasjon

Det gode liv på jobb

fag158fels58-59.indd 59 16.09.15 14.26

60 <Fagbladet 8/2015

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 15. oktober!Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

Vinnere av kryssord nr. 5

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Jørn Berge 1087 Oslo

Terje Nessemo 7660 Vuku

Linda Bekkevik 4521 Lindesnes

T KN Y T T Å R R O PR Ø V E R M E I S

M A R I K E I S E RA N N F R E D T A UN N E Y N I N NG I M M N O E N D

M E N I N G O S U T B E R E I SG E N I A L K I L E L U S TA N S L A G D I N A T L Y

S F E T T V A G U N N A T A KN E V Ø E R T E H A R E T O KT A R A I N E D A D N E S ET I S E N D E T E B E I T

H E N N E E R E E L Ø N E T TR E G N E U T R E I R G V E

Spotte

For

Slik

Støl Berømm-else

Delika-tesse

Nese

Gutte navn

Pike navn Låt

Tittel

Kirke- sang

Hoppe

Spott Hat

Land Jordart

Plante

Ligge Hoved- stad

Pike navn

Bildel Gutte navn

Spiss Anspore

Sorg

Gutte navn

Bare

Ork

Belegg

Tone Laste Artik- kel

Tine

Av- levere

Hast

Hyl

Nynorskpron.

Norsk elv

Hav Kubus

Illu- sjon

Ende

Land

Belær- ing

An- spore

Aksep- tabel Rappe

Ut- slette

Legems-del

For- dring

Tabu

Fisk Kompakt

Pike navn

Knippe Melodi Haste

Grep Fyr

Ordner

Kamme

Streben

Ofre

Skur

Regn

2000 Nynorskpron. Sinn

Kjør

Over- rekke Tigget

Spørre I tu

Pike navn

Hermod© 50112-2014

KRYSSORD

fag158fels60.indd 2 16.09.15 14.26

Fagbladet 8/2015 < 61

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 908 95 206

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard [email protected] Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun Permisjon

Per Flakstad [email protected] Telefon 907 78 397

Kathrine Geard [email protected] Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 477 01 635

Sidsel Hjelme [email protected] Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon

Ellen Stai [email protected] Telefon 959 65 980

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 909 20 302

Vegard Velle [email protected] Telefon 932 56 832

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 476 83 258

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Britt Fossum Telefon 900 52 210 Materiell sendes: [email protected]

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Han het Alan Kurdi. Og han ble bare tre år gammel.

Han endte sitt liv i havet, og ble plukket opp på en strand utenfor Bodrum i Tyrkia.

Bildet av den vesle gutten, der han ligger livløs i dønnin-gene som ruller inn mot stranden, iført en hverdagslig blå kortbukse og rød t-skjorte, har berørt en hel verden.

Bilder, så hverdagslige, men samtidig med et så tragisk og sterkt innhold, blir stående som symboler, og de blir alltid gjenstand for diskusjon.

Uavhengig av spekulasjo-

nene og diskusjonen rundt bildet, vil vesle Alan være ett av enkeltmenneskene som representerer hele flyktning-tragedien i Middelhavet.

Hvordan reagerer vi på bildet av lille Alan? Han kunne vært barnet eller barnebarnet til en hvilken som helst norsk familie.

Lukker vi oss inne i et hardt skall og beskytter oss med at «dette angår ikke meg», eller tar vi på oss en t-trøye med «Good journey – Sea adven-ture» og beviser for en hel nasjon at vi har netthinner av stål og et hjerte av flint?

Eller lar vi oss berøre, og kaster oss ut i spontanaksjoner for å gi klær, mat, støtte – og til og med husly, selv om vi ikke klarer å sette ord på avmakten, sinnet, sorgen og frustrasjonen?

For tragedier som det som nå foregår i Middelhavets bølger – for enkeltmennesker, for Syria, for hele verden – er så forferdelige at de ligger bortenfor språket.

Eller som Odd Børretzen sa det: Noen ganger finner vi ikke ord. For det finnes ikke ord for alt.

Per Flakstad

Bortenfor språket

NYBERG

fag158fels61.indd 61 16.09.15 14.26

62 < Fagbladet 8/2015

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: EIVIND SENNESET

«Løp du, Nancy, du er så lett på foten». Dette var refrenget i oppveksten mellom stupbratte Hardanger-fjell. Og Nancy løp. Opp for å melke kyrne, ned igjen med melka, opp for å hente dyr, ned igjen med dyra.

Siden har hun knapt sittet stille. – Jeg snakker fort, går fort og kjører

fort, ler Nancy Skogseid idet hun skrenser sin hvite Suzuki Kizashi inn foran oss i veikrysset ved barndomshjemmet Skogseid i Hardanger.

– Jeg kom litt sent i gang med gåingen. Etter en bilulykke i 1992 med alvorlige rygg- og nakkeskader, sa legen sa at du kommer aldri opp på Rundemannen (ett av Bergens sju fjell) igjen. Det ble en gulrot, og jeg begynte å løpe for å bevise at han tok feil.

Mange maraton senere måtte Nancy legge bort løpeskoene. Da satset hun for fullt på turmarsjer i stedet. Så fikk hun en ny smell. For fem år siden ramlet Nancy ned en

trapp med hodet først, og etter 17 døgn på nevrokirurgen mente legene at hun måtte slutte både å jobbe og å gå turmarsjer. Men staheten seiret.

Nå er 74-åringen akkurat hjemme etter å ha gått Nijmegen-marsjen for 15. gang, og den 100 kilometer lange Dødsmarsjen for femte gang.

– Jeg elsker utfordringer!Nancy påpeker at hun aldri trener, men

går 12–14.000 skritt når hun er på jobb.– Jobb? Du er 74 år gammel?– Siden jeg er over 70, kan jeg bare være

ringevikar. I snitt jobber jeg 15 dager i må-neden, hittil i august har jeg jobbet 18.

– På sykehjemmet sier de: Se på hun gamla der, hvor lett hun er på foten.

Nancy mener mange overdriver hvor krevende det er å gå dagsmarsjer på 100 kilometer.

– Du må ha 50 mil i beina før du kan gå Nijmegen, sier de. Bare tull, bare tull. Men du må ha riktig fottøy, og ikke for mye klær. Jeg går alltid i sandaler med sokker og en lett t-skjorte.

– I de lange marsjene er det mange som skal være så tøffe, og går hardt ut. Så blir de trøtte og setter seg ned, tar seg en gratis øl, og så blir de enda trøttere. Jeg er oftest sistemann ut, men når vi er halvveis, så tar jeg igjen en etter en.

– Hvor lenge kan du fortsette å gå slik?– Når jeg ikke kjenner noe i beina etter ti

mil, mens andre er så stive og har så vondt at de hyler bare du tar i dem – da tenker jeg: Jeg holder kanskje til jeg er 85.

Dørstokkmila er ukjent i Nancy Skogseids univers. Hun går gjerne ti mil i strekk uten å blunke. Og etterpå er 74-åringen like pigg.

Har det i beinaNancy Skogseid

Alder: 74 år.Jobb: Hjelpepleier på Strandebarm-

heimen i Kvam kommune i Hardanger.Familie: Gift, to døtre, fire barnebarn.

Hobby: Turmarsjer. Nylig hjemme etter å ha fullført den 100 kilometer

lange Dødsmarsjen i Belgia.

Etter jobb

fag158fels62.indd 62 16.09.15 14.25

fag158fels63.indd 63 15.09.15 09.25

64 <Fagbladet 8/2015

Fagforbundet har over

345.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Kirkegårds-arbeideren

Tor Harald Johnsen (36) legger sjela si i at det skal se fint ut på

kirkegårdene Lade og Lademoen i Trondheim. Han beskjærer

busker, klipper gress, planter, gjør klart til begravelser og

graver. For å nevne noe.– Det er en allsidig jobb. Jeg

trives godt, men så jobber jeg jo på den fineste kirkegården i

byen, da, sier Johnsen og smiler. Han er en av 172 kirkegårds-

arbeidere som er organisert i Fagforbundet.

Foto

: Ned

Alle

yFo

to: N

ed A

lley

fag158fels64.indd 64 15.09.15 09.21