Fagbladet 2009 06 - KON

Forsidefoto:Dag

G.N

ordsveen

<S

EK

SJ

ON

KO

NT

OR

OG

AD

MIN

IST

RA

SJ

ON

Etikk på menyen 16Stadig flere med høy utdanning 30

Mellom læring og lek 40Farvel til markedet 46>

Nr. 6 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

KLAR TILINNSATS?

SIDE 8–15

kon_01:Fagbladet 16-09-09 15:18 Side 1

2 < Fagbladet 6/2009

INNHOLD >

8 TEMA: Offentlig beredskap14 Svin på skogen?16 Etikk på menyen20 PORTRETTET: Roys verden

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON40 FOTOREPORTASJEN:Mellom læring og lek46 Helsepolitisk snuoperasjon

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt38 Seksjonslederen50 Debatt54 KRONIKK: Velferd i forvandling56 Oss58 Kryssord59 Tegneserie og Petit62 JOBBLIV: Sykler til fotball-VM

46 >

Farvel tilmarkedetMisnøyen med den omfattendeprivatiseringen av helsevesenet iSkottland var stor. Fagforbundetssøsterorganisasjon, Unison,krevde at reformene måttereverseres. Nå er helsevesenettilbake i offentlig eie.

Fra underskuddtil framtidsplanerNaustdal kommune hadde flere millioner i underskudd,

var satt under administrasjon, og hverdagen var preget av

nedskjæringer og innsparinger. Unntakstilstand, utvikling

og samarbeid gjorde at kommunen på under tre år klarte

å snu utviklingen.

35 >

Foto: Ingeborg Vigerust Rangul

Foto:NinaHanssen

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9286

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak


Natt til 31. juli gikk bulkskipet Full City på grunn vedLangesund med 1000 kubikkmeter tungolje om bord.Oljelekkasjen griset til en tolv mil lang kyststripe og ettrettitalls verneområder for planter, geologi og fugleliv.Når miljøkatastrofer rammer vårt nærmiljø, skjønner

vi alvoret. Det er ikke like lett å skape engasjement nårskadene ikke er så opp i dagen eller de oppstår langtborte. Vi syns kanskje ikke at det er så farlig om noeninsekter eller strå forsvinner på grunn av utslipp avklimagasser. Men vi vet ikke hvilke konsekvenser dettekan få i framtida. Kanskje går vi glipp

av muligheten til å produsere livs-viktig medisin dersom en liten plantefra regnskogen i Brasil blir utryddet?Da de første tilfellene av den såkalte svineinfluensaen

ble påvist i Norge, ble mange redde. Nå ser ikke situasjo-nen i denne omgang ut til å bli så omfattende som vifryktet. Men grådige oppdrettere, for eksempel i Mexico,fortsetter å bruke genmodifisering for å avle fram grisermed enorme bakbein – og dermed større skinker – slikat fortjenesten blir større. Dyra stues sammen i storehaller, og blir jevnlig behandlet med antibiotika for åoverleve. Når H1N1-viruset muterer neste gang, kanvi stå overfor langt større utfordringer enn dagens.Klima og miljø var et sentralt tema da vi gikk inn

i høstens valgkamp, men det ble mer eller mindre borteda valgdagen nærmet seg. De to partiene som sterkesthadde frontet miljøspørsmålet – Venstre og SV – mistettil sammen tolv mandater.Vi setter vår lit til at den nye rødgrønne regjeringen

tar miljøproblemene på alvor. Den vil få mange støtte-spillere, ikke minst blant kvinnene. Målinger viser at 41prosent av norske menn går inn for oljeboring i Lofotenog Vesterålen. Bare 19 prosent av kvinnene er av sammeoppfatning. Vi oppfordrer regjeringen til å lytte tilkvinnene også i denne saken.

Fagbladet 6/2009 < 3

«Kanskje går vi glipp

av muligheten til å pro-

dusere livsviktig medisin

dersom en liten plante

fra regnskogen i Brasil

blir utryddet?»

Sett miljø pådagsordenen

KrisemannskapHjelpepleierne Kjersti Hildebrandt og Anita Lunden fra Drangedal

ble overrasket da de fikk en telefon med forespørsel om å bistå

under opprydningen i Langesund, sju mil unna. Nå er de krise-

mannskap på heltid.8 >

Foto:Ing

erMarie

Grini

Foto: Dag G. Nordsveen

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG1. HALVÅR 2008: 308.117

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips [email protected]

TEMA

KlassereiseForfatter Roy Jacobsen vokste oppi en av Oslos nye drabantbyer. Ingeni blokka hørte hjemme der, men sågikk det ikke like bra med alle heller.Det er noe som opptar forfatteren ogpersonen Roy Jacobsen mye. Selv erhan på fornavn med statsministeren.

20 >

LEDER

KIRSTI KNUDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

fel_03:Fagbladet 17-09-09 14:12 Side 3


– Vi har fått inn veldig mye kunsti år. Mye er bra og holder et høytnivå, forteller Signe Solhaug,rådgiver i Fagforbundets Seksjonkirke, kultur og oppvekst.Over 1000 delegater og gjestervil se verkene under forbundetsfem dager lange landsmøte inovember.– Det har blitt en tradisjon å

vise medlemmenes kreativitet ogkunstneriske anlegg. Det er jo enviktig del av livet å være kreativ,og vi ønsker å vise mangfoldet ikulturen, sier Solhaug.

«Kultur til alle» er Fagforbun-dets slagord. Og ved å vise frammedlemmenes arbeider, fram-hever forbundet det kulturellemangfoldet. VeV

Kunst pålandsmøtet

NYTT

< MISTER KANTINETILBUDTidligere var kantina på SykehusetBuskerud åpen fra 10.30 til 17 ihelgene, men for å spare penger, erdet bestemt å holde helgestengt.– Vi sparer en hel stilling ogomtrent en halv million kroner, sierHege Thorset, leder for forsynings-seksjonen, og legger til at personensom slutter i kantina, får ny jobb iforetaket.

< – TA INN LÆRLINGERBjørn Brænd mener renholdsbran-sjen må vise større interesse for å tainn lærlinger. Brænd, som er dagligleder for forlaget Yrkeslitteratur, synsdet er synd at så å si alle som tarfagbrev som renholdsoperatør erpraksiskandidater. Av godt over30.000 lærlinger i fjor, var kun åttei renhold. Brænd syns bransjen eraltfor passive, og mener det er påtide at den begynner å slåss for å fårekruttert ungdom inn i yrket.

< UTREDER SAMARBEIDKommunene i Drammensregionenhar utredet samarbeid på de fireområdene skatt, regnskap/lønn,kommuneadvokat og byggesak.Politikerne i Røyken, rådmannenog ledende politikere i Drammen erpositive, og det er også toppolitikerei Øvre Eiker og Svelvik.

< – DÅRLIG BEGRUNNETKOMMUNEREFORMHøyre og Venstre foreslo før valgeten omfattende overføring av nyeoppgaver til kommunene, og en kraf-tig slanking av antall kommuner.Den nystiftede Lokalsamfunnsfor-eningen advarer de to partiene– og Frp – mot å haste gjennom enkommunereform. Foreningen menerforslaget er dårlig begrunnet, og atvelgerne må få ta stilling til konkreteforslag ved neste stortingsvalg i 2013.

< REISER «GRØNT»OG NESTEN GRATISEtter at Microsoft-direktør TommyØdegaard tok regningen, parkertemange ansatte bilen og begynte åreise kollektivt. Tiltaket ga umiddel-bart resultater. En undersøkelseblant de ansatte tre måneder etter atmiljøstøtten ble innført, viser atandelen som reiser kollektivt økte fra19 til 33 prosent, skriver Dagsavisen.

Dersom du er så uheldig å bli sykmens du er midlertidig ansatt,mister du opptjeningstid. Slikdømte Høyesterett i en sak motet medlem i Fagforbundet. Nåforeslår departementet en lov-endring. Dessverre er det forsent for Fagforbundets medlem.

Dommen er en svekkelse av stil-lingsvernet og vil slå urettferdig utfor alle som går på midlertidigekontrakter. Det gjør mange avforbundets medlemmer.– Slik Høyesterett valgte å forstå

loven, svekkes stillingsvernet foralle som er syke over en viss peri-ode. Det er svært uheldig, sieradvokat Kjetil Edvardsen i Fagfor-bundets juridiske enhet. Han er klarpå at denne tolkningen ikke kan blistående.– Vi vil kjøre flere saker for

Høyesterett, og få nye tolkningernår departementets forslag til nylovtekst er gått gjennom i Stor-tinget.

FireårsreglenI 2005 ble det innført en ny regel iarbeidsmiljøloven om at midlertidigansettelser ikke kunne vare lengerenn fire år.

Fagforbundets medlem haddevært midlertidig ansatt i tre år ogsju måneder da han ble sykmeldt iett år.Fagforbundet mener at mannen

har rett på fast ansettelse, mentapte med dissens 3–2 i Høyeste-rett. Flertallet la til grunn atmedlemmets sykefravær skulle gåtil fradrag ved beregning av fireårs-reglen.Fagforbundet reagerte sterkt på

denne tolkningen og ga uttrykk fordet til Arbeids- og inkluderings-departementet (AID).

Øyeblikkelig lovendringDepartementet reagerte usedvanligraskt og sendte allerede før

sommeren ut et høringsforslag tillovendring der det presiseres atfravær ikke skal gå til fratrekk.AID påpeker at et så høyt antall

som ti prosent av alle arbeidstakerei Norge er midlertidig ansatt. Ihelsesektoren er tallet 16 prosent.Det er flest kvinner som i årevis gårpå midlertidige kontrakter.Departementet ønsker å tvinge

arbeidsgiver til å sette dette proble-met på dagsorden og foreslårderfor også å legge til en ny regel iarbeidsmiljøloven: Arbeidsgiverskal sammen med de tillitsvalgtejevnlig vurdere bruken av midler-tidig ansettelse.Høringsfrist er 17. oktober.

Tekst: TITTI BRUN

Høyesterett tolker feil

MEDLEMSKUNST:Anna-Brita Bakkener en av de mangemedlemmene somhar levert inn sittbilde til vurderingforan Fagforbundetslandsmøte.

Illustrasjonsfoto:TittiBrun

Foto:PerFlakstad

fel_04-05:Fagbladet 17-09-09 14:13 Side 4


– Ønsker vi oss et samfunn der vihele tiden tenker om ting lønnerseg eller ikke? Samhandlingsrefor-men legger opp til at kommuneneved hjelp av incentivordninger skaltenke som en kapitalist, ved åmaksimere profitten for seg selv,mener Kjønstad.

ForebyggingDen bærende tanken bak regje-ringens forslag til ny helsereformer at det offentlige skal stoppeutviklingen av sykdom på et tidli-gere stadium. Meningen er at hverenkelt kommune skal tenke utsykdomsforebyggende tiltak.Lokalt skal nyutdannete leger,

tverrfaglige team og helsehusbekjempe livsstilssykdommer ogta imot pasienter som er utskriv-ningsklare fra sykehus. Klarer ikkekommunen å ta imot disse, måden betale regningen.

Pisk og gulrotI tillegg kommer en femdel avkostnadene når en innbygger i

kommunen blir lagt inn på syke-hus.Regningen for alle disse nye

oppgavene foreslår regjeringen atkommunen skal betale gjennomstore, nye pengeoverføringer.Gjennom denne pisk- og gulrot-ordningen skal kommunene blistimulert til å finne ordninger somforebygger sykdom.

Stort nytt byråkrati– En økonomisk incentivmodellfor kommunehelsetjenesten vilkreve et stort byråkrati for å admi-nistrere det omfattende betalings-systemet. Det blir nødvendig åetablere konfliktløsende organerfor å løse tvister som vil oppstå,hevder Kjønstad.

Vil hindre innleggelseKjønstad er redd kommunene kanønske å bremse sykehusinnleg-gelser, siden de må betale enfemdel av kostnadene.– I strafferetten har vi et prinsipp

om at det er bedre at ti skyldige

går fri, enn at én uskyldig straffes.Man vil hindre justismord. I helse-retten bør det være et tilsvarendeprinsipp om at det er bedre at tipasienter som likevel ville ha over-levd, blir innlagt på sykehus, ennat én pasient dør fordi han ikke fårøyeblikkelig hjelp.Kjønstad mener det er en sterk

rettsoppfatning i befolkningen foret slikt prinsipp.

Tekst: VEGARD VELLE

SKEPTISK: Jussprofessor AsbjørnKjønstad frykter at færre pasienter blirinnlagt på sykehus når kommuneneskal være med på å betale regninga.

Høyre strides internt. Ledelseni partiet ønsker å vrake Kvalitets-kommuneprogrammet. Høyresordførere i Molde, Øvre Eiker ogBærum er uenige.

Høyres kommunalpolitisketalsmann, Bent Høie, ønsker ålegge ned Kvalitetskommune-programmet.– Vi har vært kritiske hele veien,

og jeg ser ikke noen grunn til åvidereføre prosjektet. Det er behovfor omstilling i offentlig sektor medet bedre tilbud til brukerne, menjeg har ikke noen tro på å la fagfor-

eningene sitte med vetorett i dennetypen endringsarbeid, sier han tilKommunal Rapport.Kjernen i Kvalitetskommune-

programmet er at de folkevalgte,ledelsen og de ansatte skal sam-arbeide om å bedre tjenestene forbrukerne. 138 kommuner ogbydeler er med. Høyre-ordførerei kommuner som er med i sam-arbeidet kjenner seg ikke igjeni Bent Høies beskrivelse avprogrammet.– Vi har gode erfaringer med

Kvalitetskommuneprogrammet. Alttyder på at vi vil fortsette, sier

Anders Werp, Høyres ordfører iØvre Eiker.Også Høyres ordfører i Bærum,

Odd Reinsfelt, undrer seg overHøyre-utspillet.– Jeg har ikke blitt konsultert av

Høyre-ledelsen. Utsagnene til BentHøie får stå for hans og Høyresregning, sier Reinsfelt.– Vi oppfatter kvalitetskommune-

programmet som en fornuftig oggod måte å samarbeide på, deringen har vært dirigenter, sierHøyres ordfører i Molde, Jan PetterHammerø.

Tekst: VEGARD VELLE

Høyre-ordførere fortsetter kvalitetsarbeid

NYTT

Åpent landsmøteFagforbundets landsmøte er åpentfor alle medlemmer. Men av plass-hensyn må landsmøtesekretariatetfå beskjed innen 2. oktober om duønsker å delta.Fagforbundets andre ordinærelandsmøte avholdes 23.–27.november på Oslo KongressenterFolkets hus.Landsmøtet starter med Jan

Davidsens åpningstale. Også LO-leder Roar Flåthen og statsministerJens Stoltenberg står på talerlista.Påmelding sendes til

[email protected]

Advarer mot ny helsereform

Foto:Privat

Bli synligFagforbundsuka nærmer seg,og 2.–8. november vilmedlemmer over hele landetsørge for at forbundet erekstra synlig.På Fagbladets nettsider

ønsker vi å vise noen av deaktivitetene medlemmer ogfagforeninger bidrar med, ogda trenger vi bilder og en korttekst som sendes på e-post [email protected]

– Samhandlingsreformen vil skape mange pengetransaksjoner ogmedfølgende konflikter. Jeg syns det er skummelt at denne pengetenk-ningen brer om seg, advarer Asbjørn Kjønstad, professor i offentligrett ved Universitetet i Oslo.

Legger nedlavterskeltilbudDirektør Eivind Solheim ved Nord-landssykehuset ber styret legge nedSørfold Bo- og behandlingssenteri Røsvik fra årsskiftet. Det var på etallmøte med de ansatte i midten avseptember at direktør Solheim kommed nyheten som skapte sjokkbøl-ger hos både brukere og ansatte.– Dette er fryktelig trist for

brukerne og oss ansatte, sier GunnKarlsen, tillitsvalgt i Fagforbundet,til Avisa Nordland. Også ordføre-ren fortviler over tap av arbeids-plasser og et behandlingstilbud tilmennesker som sliter psykisk. PF


NYTT

< DYR KILDESORTERING

Etter mange års politisk disku-sjon og gjentatte utsettelser bledet i 2006 vedtatt en ny avfalls-plan som skal sikre kildesorte-ring i Oslo. Prosjektet skal etterplanen være ferdig i 2011. Dentotale kostnadsrammen i 2007var satt til 1,3 milliarder, nå erden totale kostnadsrammenjustert opp til om lag 3,3 milliar-der kroner.

< FINNER IKKE FRAM

Ambulansesjåfører bruker i dagGPS for å finne fram, men enundersøkelse Vårt Land har gjort,viser at 99 kommuner ikke haren eneste registrert gateadresse.Andre kommuner har ikke godenok registre.

< SKEPSIS MOTMOBILBETALING

Den nye teknologien som gjør atmobiltelefonen kan brukes somtrikkebillett og kredittkort kanraskt bringe oss et langt skrittnærmere det pengeløse sam-funn. Datatilsynet er i utgangs-punktet skeptisk til de mangemulighetene som åpner seg forulovlig bruk av opplysningenesom etter hvert vil havne i enrekke databaser.

< BUSSER I HUNDRE

Vegdirektør Terje Moe Gustavsenanbefaler overfor Samferdsels-departementet å øke i farts-grensen for ekspressbusser til100 km/t der det er tillatt. I dager 80 km/t maksfarten.

< USIKRE PÅØRETERMOMETER

Øretermometer fanger ikke oppfeber hos alle pasienter, konklu-derer Nasjonalt kunnskapssenterfor helsetjenesten.Andelen som ble fanget opp,

varierte mellom 14 og 64prosent, men Kunnskapssenteretunderstreker at tallene er usikrepå grunn av at det var småstudier.


Store forventninger

Fagforbundets leder Jan David-sen er svært godt fornøyd medvalgresultatet og med at derødgrønne partiene fortsetter iregjering.

Davidsen berømmer alle som harstått på for å sikre den rødgrønnevalgseieren.– Jeg har reist rundt og opplevd

innsatsen til våre folk i uteappara-tet, og sett den støtten og oppføl-gingen de har fått fra sentralt hold.Aktiviteten har om mulig vært endastørre enn i 2005.– Jeg må bare få takke og takke

og takke igjen alle dem som harbidratt til denne seieren – bådeansatte, tillitsvalgte og medlem-mer, sier Jan Davidsen.

Mange viktige saker– Hvilke forventninger har du til enStoltenberg II-regjering?– Først og fremst må innsatsen

med å forbedre kommuneøkono-mien videreføres slik at kommu-nene blir i stand til å yte de kvali-tetstjenestene som innbyggerne iet velferdssamfunn bør ha.– Deretter er det også viktig å

forsterke arbeidet med arbeidsta-kernes faglige rettigheter og øktmedbestemmelse slik at vi kan fåtil den arbeidslivsreformen somligger i Arbeiderpartiets slagord:Alle skal med.– Fattigdom og forskjellsnorge er

en tredje stor utfordring der jegforventer at en ny rødgrønn regje-ring forsterker innsatsen.

– I tillegg har vi arbeidet medkvalitet i eldreomsorgen, en bedreskole for alle og helseinnsatsen.Dette er områder der jeg forventerat regjeringen takker for fagbeve-gelsens innsats og velgernes tillitved å levere, sier Davidsen.

Må se på sykehusreformenDavidsen forventer at en ny rød-grønn regjering legger forholdenetil rette slik at offentlige tjenestersom er helt og fullt privatisert, kantas tilbake til offentlig eierskap ogdemokratisk styring.Regjeringen har bestilt en evalu-

ering av sykehusreformen og fore-taksmodellen, og Davidsen menertida er moden for å gjøre noe medregnskapsregler som er mer tilpas-set en privat bedrift enn et offentligtjenestetilbud.– Ved å gjøre noe med sykehus-

reformen, mener jeg de rødgrønnepartiene har store muligheter til ålegge et grunnlag for fornyet tillit ikommune- og fylkestingsvalget omto år, og i et nytt stortingsvalg omfire år, sier Davidsen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Partene i mellomoppgjøret forenergisektoren ble i midten avseptember enige om et anbefaltresultat.

Meklingen endte med et generelttillegg på 2925 kroner fra 1. juli år. Itillegg fikk Fagforbundet innfriddsitt krav om at det er bedriftenstotale lønnsmasse som skal leggestil grunn ved lokale forhandlinger.I dag praktiserer mange bedrifter

i energisektoren en ordning der deter lønnsmassen til medlemmene iden enkelte fagforening som harbestemt hvor stor potten i de lokaleforhandlingene skal være. Dettehar gjort at Fagforbundets medlem-mer i denne sektoren har sakketetter medlemmer i organisasjonerder lønnsnivået har vært høyere.Fagforbundet har ment at denne

ordningen ikke har gitt rettferdigeresultater i de lokale forhandling-

ene, og fikk gjennomslag for sittsyn i dette oppgjøret.Endringen skal tas inn i hoved-

avtalen, og vil bli gjort gjeldende fra2010.I tillegg skal det settes ned et

partssammensatt utvalg som skalevaluere gjennomføringen av delokale forhandlingene i energi-avtalen. Dette arbeidet skal væreferdig innen 1. april neste år.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Ingen streik i energisektoren

VALGSEIER: Jan Davidsen ser fram tilfire nye år med Jens Stoltenberg somregjeringsleder.


JANS HJØRNE

Takk til alle som har stått på i årets valgkamp. Valgnatta ble enthriller, men det endte godt, og resultatet ble til det beste forvelferd, arbeidsliv og det norske samfunnet.Fagforbundet gjennomførte en medlemsundersøkelse i vår.

Her var det 68 prosent som sa de ville stemme rødgrønt, og85 prosent sa at de stolte på at de rødgrønne var best egnet tilå sikre et godt arbeidsliv. Sammen med resultatene fraLO-debatten – Et godt arbeidsliv – ga under-søkelsen Fagforbundet mandat til å støtte detrødgrønne alternativet.De neste årene gir nye muligheter, men det

vil kreve kontinuerlig politisk arbeid å fågjennomslag for politikken vår, selv om vi

har en regjering som sier de vil jobbe medoss. Fagforbundet vil prioritere å få enarbeidslivsreform som skaper et reelt like-stilt arbeidsliv.Det er stort behov for arbeidskraft i sam-

funnet, og det er en skam at så mange som700.000 står utenfor. Jeg er overbevist om attusener av disse menneskene kunne gjort etgodt og nødvendig arbeid. Målet må være atalle som kan, får muligheten til å delta.Folk i arbeid er i tillegg et viktig redskap

for å komme den uverdige fattigdommen tillivs. Arbeidslinja må likevel ikke få oss til åglemme de som faktisk ikke kan arbeide.De skal heller ikke være fattige i verdensrikeste land.Mye er gjort av den sittende regjeringa, men

det må gjøres mer for å bekjempe fattigdom.De som trenger hjelp, skal ikke stå medlua i handa; sosialhjelpssatsene må opppå Sifo-nivå.Kampsakene i denne valgkampen vil

komme igjen og igjen. Fagforbundet erstolt av å bidra til forsvaret av et anstendigarbeidsliv med lovfestet rett til heltid, til kampen mot privati-sering og til forsvar av velferdsstaten. Vi skal fortsette kampenmot fattigdom og for miljøet.Derfor må vi alt nå heve blikket og begynne forberedelsene

fram til kommunevalget i 2011.Det er bare å brette opp ermene og sette i gang.

Nyemuligheterfor våre saker

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Fagforbundet vil prioritere å få enarbeidslivsreform som skaper et

reelt likestilt arbeidsliv.


– Valgresultatet er velgernes jatil en rødgrønn politikk, ikke etnei til noe annet, sier lederen iFagforbundet Oslo, Mari Sanden.

Mari Sanden ble forundret da hunhørte partilederne oppsummerevalget.– Det virket som om Frp og

Høyre ga Venstre og Kristelig Folke-parti skylda for den rødgrønneseieren. Men de må da ha såpassrespekt for de rødgrønne velgerneat de godtar at velgerne har valgtdette fordi de ønsker den rød-grønne politikken, sier hun, og

legger til at hun syns det er strå-lende at Arbeiderpartiet fikk et sågodt resultat.I Trondheim er også fylkesleder

Jan Arne Skjerdingstad fornøyd.– Vi var litt spent på resultatet i

Trondheim fordi det rødgrønneflertallsstyret har hatt en vanskeligøkonomi å styre ut fra. Arbeider-partiet gikk marginalt tilbake, menikke mer enn at vi må si oss godtfornøyd under de økonomiskeforutsetningene Trondheim harhatt, sier han.Tilfreds er også fylkeslederen i

Hordaland, Roger Heimli.– Dette valgresultatet viser at det

rødgrønne alternativet, som ikkeminst vi i fagbevegelsen var medpå å skape, er et levedyktig alterna-tiv med en politikk som velgerneønsker, sier Roger Heimli.

Tekst: PER FLAKSTAD

– Et ja tilrødgrønnpolitikk

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Roar Flåthen blir en av de 100.000bøssebærerne under årets tv-aksjon18. oktober.Årets innsamling går til Care. .

De vil bruke pengene fra aksjonentil å hjelpe verdens fattigste kvinnergjennom spare- og lånegrupper,såkalt mikrofinans.

Gruppene styrker ikke barekvinners økonomi, men også deresstilling i samfunnet.Roar Flåthen skal samle inn

penger i sin hjemby Kongsberg. Ogfortsatt trengs det flere bøsse-bærere. Les mer om aksjonen påwww.care.no VeV

LO-lederendeltar i åretstv-aksjonen

VINNERE: Fylkesleder Mari Sanden i Fagforbundet Oslo under valginnspurten.



OLJEKATASTROFEN FULL CITY• Lasteskipet «Full City» lå på en vanlig ankrings-plass utenfor Langesund natt til 31. juli i år.Skipet slet seg i uværet, med 1000 tonn tung-olje om bord.• Mannskapet på 23 kinesere, ble alle reddet.• 80 vernede områder for sjøfugl er rammet avoljesølet, samt badestrender og turområder.

TEMA OFFENTLIG BEREDSKAP



ALLTID BEREDT?Det sannsynlige er at det usannsynlige skjer, sa Aristoteles, og la dermed premissene for

beredskapsarbeid verden over 2300 år etter sin død. I etterkant av oljekatastrofen i Langesund

er det kommunalt ansatte som drar det største lasset. Lokale ledere applauderer en fantastisk

innsats, men er beredskapen god nok?Tekst: LINN STALSBERG Foto: DAG G. NORDSVEEN

OFFENTLIG BEREDSKAP TEMA

ENGASJERTE:Kristoffer Gård (19)og Mats JonasRoligheten (17)vasker stein. De erto av 35 fulltids-ansatte på korttids-kontrakter medBamble kommune.

>


Kjersti Hildebrandt, hjelpepleier fraDrangedal og medlem av Fagfor-bundet, var en av mange somfikk en uventet telefon.

– Det var lett å si ja da de ringte frakommunen og spurte om jeg ville hjelpe tilmed opprydningen i Langesund, sier hun.I hjelm og verneutstyr på badestranda i

Steinvika i Langesund samarbeider hun meden gravemaskin og renser steiner og grus fraoljesølet etter «Full City»-ulykken somskjedde natt til 31. juli i år.

Sivilforsvaret var inne med 140 mann,men ble trukket tilbake. Det samme skjeddemed de 120 fra Heimevernet.

SamarbeidKjersti Hildebrandt avslører at de fleste avkollegene hennes som ble spurt, takket nei.– Mange følte seg vel usikre på hvilke

oppgaver vi ville få, sier Kjersti, som i fore-løpig to uker pendler sju mil fra Drangedaltil Langesund for å bistå i opprydningen.Kjersti arbeider vanligvis deltid i turnus,

men som krisemannskap er det full jobb pådagtid. Økonomisk går det opp i opp, menerhun. Alle kommunalt ansatte som bistårmed kriseberedskap, får den lønna de haddefra før, og reiseutgifter og lunsj blir dekket.Vaktene hennes som hjelpepleier dekkesav andre.Kjersti, som er organisert i Fagforbundet,

jobber i Steinvika sammen med «fienden»,som Anita Lunden lattermildt kaller seg,også hjelpepleier fra Drangedal, menorganisert i Delta.


STILLER OPP: – Jeg anteikke at jeg kunne få en tele-fon fra kommunen og blispurt om å stille opp somkrisemannskap. Det varveldig overraskende, sierhjelpepleier Kjersti Hilde-brandt mens hun håndtererkommunens nye jordsoll-trommel. I bakgrunnenhjelpepleier Anita Lunden.



– Jeg ville gjerne stille opp for Langesundda kommunen ringte, det kan jo like gjerneskje en skogbrann i Drangedal der vi trengerhjelp fra frivillige i Langesund, sier Lunden.

Beredskap begynner med deg og megBeredskapen i Norge bygger på at den somhar ansvaret i det daglige, har det også ikrise. Ansvaret er fordelt på mange instan-ser, og ledes av forskjellige departementerog direktorater – avhengig av hva slags krisesom oppstår; Helsedepartement innefor

helse, som pandemi, Justis innenforredningstjeneste og politi, Fiskeri- og kyst-departementet innenfor oljeulykker langskysten og så videre. Håndteringen fra depar-tementene går ofte gjennom direktorater ogut til kommuner.– Det er sant at det er mange aktører på

banen når det gjelder nasjonal beredskap,sier Per Kristen Brekke, avdelingsdirektørfor utredning og nasjonal beredskap (UON)ved Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap (DSB).– Tanken er at beredskap begynner med

deg og meg, så vil andre være der for åhjelpe til eller håndtere situasjonen dersomdet er nødvendig, sier han.

Kommunens folk på jobbOrdfører i Bamble, Jon Pieter Flølo, (Frp)står på den populære badestranda Steinvikaog ser utover havet mot plassen der «FullCity» havarerte. Klokka 02 ulykkesnatta fikkhan telefon om havariet, og fra egen terrasseseks kilometer unna kunne han lukte olje.Men han var aldri bekymret for bered-skapen.– Jeg var helt rolig på at kommunen hadde

beredskapsplanene klare, sier han.– I dag er det kommunalt ansatte fra 18

kommuner sammen med 35 heltidsansattepå kontrakt med Bamble kommune somutfører arbeidet med å rydde strender ogsvaberg fri fra olje, forklarer Vivi Sævik,

informasjonssjef i IUA Telemark – Inter-kommunalt utvalg mot akutt forurensing.Det er IUA Telemark som leder arbeidet i

etterkant av «Full City»-katastrofen. Sekre-tariatet er tillagt Grenland Havn IKS, oghavnedirektør Finn Flogstad er også leder forIUA. Han innrømmer at det var fortvilendeda Heimevernet ble trukket ut. Dettemedførte at de måtte tenke kreativt for å løseproblemet.Han forklarer at IUA Telemark var unntatt

arbeidsmiljølovens bestemmelser rett etterforliset. Men i dag har de drøftelser medfagforeningene, og vanlige arbeidstids-bestemmelser gjelder for dem som deltar iopprydningen.– Vi har respekt for arbeidsavtaler og har

ingen problemer i dialogen med fagfor-eningene, sier Flogstad.


ROSER FRIVILLIGE: Varaordfører Andreas Kjær (t.v), ordfører Jon Pieter Flølo og kommunikasjonssjef Vivi Sæviker strålende fornøyde med innsatsen fra frivillige.

BEREDSKAP KOSTERBeredskap koster, og kommunene somlåner ut sine ansatte får refundert utgiftenefra Kystverket.Kystverket krever pengene refundert fra

forsikringsselskapet til rederiet som for-årsaket ulykken. Mottoet er at forurenserskal betale. Om rederiet ikke har godnok forsikring, har staten lovet å dekkeresten av kostnadene.

<



Kontrakter og HMS til alleNede ved vannkanten jobber Kristoffer Gård(19) og Mats Jonas Roligheten (17) med åvaske stein. De er to av 35 fulltidsansatte påkorttidskontrakter med Bamle kommune.160 kroner timen, HMS-opplæring, kontrak-ter og verneutstyr følger med.– Badestranda vår var ødelagt. Vi meldte

oss først som frivillige hos Røde Kors,senere ble vi ansatt i dette prosjektet, sierKristoffer. Han forteller at det ikke varmange som sa ja til å stille opp før det blepenger involvert.– Kommunen måtte ty til penger, mener

Mats.Mens kommunen forteller at det også

handlet om andre ting:– Vi holdt på i to og en halv uke med

lokale, ivrige krefter på frivillig basis. Viskjønte at vi hadde behov for flere sikker-hetsrutiner, og bestemte oss for å ansette35 personer, sier varaordfører Andreas Kjær(Sp). Han er enig med Finn Flogstad i at defikk en utfordring da Heimevernet bletrukket ut.IUA Telemark vil i tida framover erstatte

noen av de kommuneansatte med flerefrivillige på langtidskontrakt. Dette gjøresfor ikke å tappe kommunene for ansatte iviktige tjenesteområder.

Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap (DBS) skal ha falkeblikkpå samfunnssikkerhet og at allemed ansvar er bevisst sin oppgave.

DSB er underlagt Justisdepartementet, ogde skal informere departementet dersom det erforhold ved beredskapen som bør påpekes.– Men hvem har egentlig ansvar for å utføre

selve kriseberedskapen?

– Når det gjelder liv og helse, så er det politi,brann- og helsevesen. Når liv og helse ikkelenger står på spill, som nå i Langesund, da tarneste linje over ansvaret, i dette tilfellet Kyst-verket i samarbeid med kommunene, sier PerKristen Brekke, avdelingsdirektør for utredningog nasjonal beredskap i DSB.– Er beredskapen i Norge god nok?– Nå har det kommet en ny lov som sier at

ER NORGEBEREDT?


MYE GJENSTÅR: – Utfordringen er å holdemotivasjonen oppe nå som mediene ikke erså opptatt av oss lenger, sier Finn Flogstad,innsatsleder IUA Telemark.


alle kommuner har beredskapsplikt. Det betyr atalle kommuner skal ha planer som skal beskrivehva som kan skje og hvordan det skal hånteres.Men dessverre når ikke samfunnssikkerhet ogberedskap alltid opp på den politiske priorite-ringslista.– Ville du foretrukket et mer tydelig hierarki, for

eksempel et eget beredskapsdepartement?– Etter tsunamien i 2004 skjedde det mye. Det

ble for eksempel stilt tydelige forventninger tildepartementene, vi øver mer, og har fått et langtbedre planverk på plass. Norge er et trygt land,mener Brekke.

Fagforbundet stoler på sine folkJan Tore Strandås, leder av samfunnspolitiskenhet i Fagforbundet, er på tross av fornøydestemmer fra Langesund, ikke fornøyd meddagens kriseberedskap i Norge:– Jeg ser et samfunn som endrer seg fortere

enn planene for beredskap. For eksempel erForsvaret skrevet inn i mange planer for bered-skap, men Forsvaret er ikke hva det en gang var.Men ingen ordfører eller rådmann vil snakke omdette, de er redde for å skremme vettet av folk,mener Strandås, og fortsetter:– I stedet har vi fått en rekke aktører til å

utføre oppdraget: Heimevernet, Sivilforsvaret,frivillige organisasjoner og ikke minst kommu-nalt ansatte – som er blitt helt sentrale. Proble-met er at disse ikke kan jobbe 24 timer i døgnetover lengre tid. Arbeidsmiljøloven har unntak forkatastrofer, men bare i tre–fire døgn. I lokalsam-funn ser vi at folk stiller opp frivillig innlednings-vis, men hvis opprydningen tar tid, blir ressur-sene tappet. Det er en kjempeutfordring.– Kan kommuneansatte beordres ut?– Norske brannsjefer har utskrivingsrett, det

vil si at de kan peke på deg og be deg stille opp,og få deg arrestert om du nekter. Men jeg skulle

sett den brannsjef som faktisk gjorde det.Strandås er sikker på at «hans folk» i Fagfor-

bundet stiller opp når de må, men spør seg omde stiller under en betryggende ledelse, som foreksempel kjenner til påkjenninger de frivilligekan få over tid. Strandås mener beredskapsorga-niseringen i Norge må systemtenkes på nytt.

Mangel på organiseringSigurd Enge, rådgiver og skipper i Bellona siden1988, er langt på vei enig.– I Langesund så vi svakheter ved bered-

skapen i alle ledd. Det tok altfor lang tid før tingvar på plass. Det er helt klart at Forsvaret burdehatt en mer aktiv rolle i slike situasjoner. De harutstyret, i tillegg til at dette ville være supertrening, sier Enge.Han mener det er opplagt at man må bruke

frivillige lokale ressurser, og at de har gjort enformidabel jobb som må berømmes.– Det er ikke mangel på utstyr, men på organi-

sering vi har sett under denne katastrofen, sierEnge, – som når en hybrid av kommune ogsentral ledelse sammen skal koordinere denakutte første fasen.Enge vil ikke kritisere Kystverket, men mener

problemet er politisk ansvarsfraskrivelse, samtmangel på kunnskap hos politikerne om hvaslags oljevernberedskap en lang, vanskelig kystsom Norge krever. Utover høsten skal Bellonajobbe inn mot Fiskeri- og kystdepartementet idisse spørsmålene.IUA-sjef og havnedirektør ved Grenland, Finn

Flogstad, står midt i olja i Steinvik og vil ikkesnakke om beredskapskritikken:– Vi skal ha en evaluering i etterkant. Nå må vi

ha fokus på å se framover, sier Flogstad.

Les mer om beredskap ved pandemierpå neste side.


STOR INNSATS FRA FRIVILLIGESiden «Full City» forliste utenfor Lange-sund, har det, i regi av IUA Telemark ellerDirektoratet for Naturforvaltning, værtengasjert til sammen 336 personer fra 54kommuner og fem land. De har alle hattarbeidskontrakter.


<




Enkelte kritikere mener helsemyn-dighetene har svin på skogen idenne saken. Jon Hilmar Iversen,divisjonsdirektør for primær-

helsetjenester i Helsedirektoratet mener atdette er naturlig.– Dersom pandemien hadde blitt verre

enn vi hadde forutsett, ville vi fått kritikk. Nåer den langt mildere enn vi trodde og planlafor, og det er sikkert noen som er kritiske daogså, sier han.Sammen med Nasjonalt folkehelseinstitutt

er det direktoratet som leder arbeidet med åtakle pandemien.– Kommuner og nasjonen er nødt til å

planlegge for en hendelse som kan komme.Svineinfluensaen kan fremdeles bli meralvorlig. Pandemier kommer ofte langsomt,i to–tre bølger, sier Iversen.Han vil ikke være med på at myndig-

hetene har vært overivrige i beredskaps-arbeidet.

– Myndighetene spekulererEn av dem som mener helsemyndighetenemed hell kunne gått mer nøkternt fram iberedskapsarbeidet, er Jan Helge Solbakk,professor i medisinsk etikk ved Universi-tetene i Oslo og Bergen.

– Selv i de landene det hele startet, har detikke blitt så alvorlig som man fryktet. Det erunderlig at norsk pandemiberedskap ikke erjustert i forhold til dette, sier Solbakk.Han har inntrykk av at helsemyndighetene

praktiserer en utopisk nullvisjon og skalsikre seg maksimalt.– Helsemyndighetene er forpliktet til å

informere på en nøktern og saklig måte. Herhar vi sett at signalene fra norske helsemyn-

digheter vært en salig blanding av relevantinformasjon og ville statistiske spekulasjo-ner, mener Solbakk.Han viser til at Danmark har kjøpt inn

vaksine til en firedel av befolkningen, mensNorge kan vaksinere alle to ganger.– Når det gjelder vaksinen som nå er

under utvikling, er man under tidspress; detbetyr at vaksinen vil være mindre utprøvdenn det som er vanlig. Det øker risikoen forat den har uventede bivirkninger og ikkevirker så godt som man håper. I tillegg erdenne vaksinen tilsatt kvikksølv, og det fore-går store diskusjoner om faren ved å brukekvikksølv som tilsetningsmiddel, sierSolbakk.

Legemiddelindustrien er vinnerI løpet av høsten får Norge levert 9,4 millio-ner doser pandemivaksine. Vaksineprodu-senten GlaxoSmithKline (GSK) har startetproduksjonen, og vaksinen vil sannsynligvis

Noen er redde for en dødelig pandemi, mens andre lattermildt

vifter svineinfluensaen vekk som hysteri. Er informasjonen fra

myndighetene god nok?

Tekst: LINN STALSBERG

SVIN PÅSKOGEN?

Foto: Ståle Skogstad

UTYDELIGE SIGNALER: – Helsemyndighetene erforpliktet til å informere på en nøktern og saklig måte,men det har ikke skjedd i denne saken, menerprofessor Jan Helge Solbakk.

Foto:ToreMeek/Scanpix



være klar til bruk i septem-ber/oktober.

– Norge har i forhold til folke-tallet kjøpt inn vanvittig myevaksine. Sammen med andrerike land som Sverige, Storbri-tannia og Nederland har Norgevært med på å støvsuge marke-det. I fattige land kan mennes-ker dø som en direkte følge av atde rikeste landene har kjøpt innså mye. Jeg har foreslått at vibør gi to tredeler av all vaksinentil fattige land, slik at de kan fåmulighet til å dekke behovet forsine risikogrupper. Dette for-slaget har for øvrig utviklings-minister Erik Solheim stilt seg positiv til,sier Solbakk.Jon Hilmar Iversen sier at Norge har gjort

en annen vurdering enn Danmark, som kunhar kjøpt inn vaksinen til risikogrupper.

– Vi ville at alle i Norgeskulle kunne vaksinere seg.Bare tiden vil vise hvem somtraff best.

Lærte av tsunamienPå grunn av erfaringene fratsunamien og fugleinfluen-saen, er beredskapsplanenefor Norge gode.

– Vi har et kriseutvalg sommøtes tre ganger i uka; herer medlemmer fra blantannet Folkehelseinstituttet,Statens legemiddeltilsynog departementet, sierJon Hilmar Iversen. Han

avslører at andre arbeidsområder i direktora-tet går noe langsommere nå som mangehender og hoder er satt til å jobbe medpandemien.På kommunalt nivå er alle sektorer bedt

om å planlegge et sykefravær på 25 prosent,fordi både barnehager, skoler, transport ogsamferdsel kan bli hardt rammet om pande-mien utarter. Så langt er ikke statistikken påsykmeldinger på grunn av svineinfluensaklar.

BEREDSKAP VED KRISERHelse- og omsorgsdepartementet har detoverordnede ansvaret for hele helsesekto-ren og for samordning av tiltak og informa-sjonshåndtering i forhold til andre departe-menter.Loven om helsemessig og sosial bered-

skap fra 2000 har som formål å vernebefolkningens liv og helse og bidra til atnødvendig helsehjelp og sosiale tjenesterkan tilbys befolkningen under krig og vedkriser og katastrofer i fredstid, blant annetgjennom tjenesteplikt og beordring. Lovengjelder blant annet for den offentlige helse-og sosialtjenesten og for private som tilbyrhelse- og sosialtjenester til befolkningen.Dersom det er nødvendig for å sikre liv

og helse, kan departementet treffe en fore-løpig beslutning om anvendelse av loven.En slik beslutning skal bekreftes av Kongenså snart som mulig. En beslutning omanvendelse gis for et begrenset tidsrom ogmaksimalt for én måned. Beslutningen kangjentas for inntil én måned av gangen.Juridisk avdeling i Fagforbundet kan

berolige forbundets medlemmer med at deser det som svært lite sannsynlig at loventrer i kraft selv om svineinfluensaen utvik-les til en pandemi.

FØRE VÂR: Divisjonsdirektør JonHilmar Iversen i Helsedirektoratetmener det må planlegges ut frahva som i verste fall kan skje.

Foto: Helsedirektoratet



I Sauda har de spist rettferdige bana-ner helt siden 2006. Da vant de kapp-løpet om å bli Norges første sertifi-serte Fairtrade-kommune. Siden harde hvert år holdt en konferanse for allesom er opptatt av anstendig handel.Årets tema var offentlige anskaffelser.

Norges største kundeOffentlig sektor er Norges størstekunde og forbruker. Alt fra kjøkken-utstyr, data, leker, arbeidsklær – tilsengetøy og maskiner. Ifølge Statistisk

sentralbyrå handlet det offentlige forufattelige 272 milliarder kroner i 2007.Kommuner og fylkeskommuner shop-pet for 107 av milliardene. Det kan bli

mye fair trade og etisk handel for slikesummer.– Vi skal ikke tåle uretten bare fordi

den skjer i land langt borte. Hvis ikke

• Etiske krav beskriver minstestandarder for arbeids-forhold på produksjonsstedet og skal ivaretaansvarlige arbeidsforhold i hele leverandørkjeden.Det legges vekt på kontinuerlige forbedringer.

• Til grunn ligger ILOs kjernekonvensjoner. ILO(International Labour Organization) er FNs inter-nasjonale organisasjon for arbeidslivet. De viktigste

• Etisk handel forveksles ofte med rettferdighandel eller fair trade. Da er selve produk-tet garantimerket. Merket forteller forbru-keren at varen er produsert av sertifiserteprodusenter, som for eksempel FairtradeMax Havelaar eller Rainforest Alliance.

• For å bli en Fairtrade-kommune, må det

dannes en bredt sammensatt, lokalstyringsgruppe. Et utvalg produkter måvære tilgjengelig for forbrukerne i butikkerog serveringssteder. Merkede produktermå benyttes i et visst antall lokale bedrifter,skoler, kirker og liknende. Og det må drivesaktivt informasjonsarbeid i kommunen.

< ETISK HANDEL< FAIRTRADE

Kronprins Haakon og 130

deltakere fra hele landet

kom til Sauda for å

utveksle erfaringer om fair

trade og etisk handel. Nå

krever deltakerne at etisk

handel ved offentlige

anskaffelser skal lovfestes.Tekst og foto: TITTI BRUN

Etikk påmenyen

www.fairtrade.no

Ståle Pedersenleder Fairtrade-kommune Sauda.



Norge har råd til å være anstendig isin handel med utlandet, hvem har daråd? spør Ståle Pedersen, som er lederfor Fairtrade-kommune Sauda.

15 Fairtrade-kommunerSterke dokumentarer og artikler omhardt barnearbeid, slavekontrakter ogreportasjer fra Telenors brudd på

sikkerhetsrutiner har opprørt mange.Kravet om at en kommune skal

handle etisk kommer fra flere kanter;politikere, Fagforbundsmedlemmer, <

konvensjonene er forbud mot barnearbeid, retten tilfri og uavhengig organisering og retten til kollektive

forhandlinger, forbud motdiskriminering ogforbud mot tvangs-arbeid.

• Medlemsorganisasjonen IEH (Initia-tiv for etisk handel) er et ressurssen-ter og en pådriver for handel somfremmer menneskerettigheter,arbeidstakerrettigheter, utviklingog miljø.

• IEH har laget en konkret og

praktisk veileder for hvordanoffentlige virksomheter kan lageen handlingsplan for å stille etiskekrav til alle leverandører og hvordankravene kan følges opp. IEH har ogsåkonkrete kontrakter brukt av kommu-ner i Norge og Sverige.

KRONPRINSEN KOM:Ståle Pedersen (til høyre)er kjempeglad for kongeligoppmerksomhet på fair tradeog etisk handel. Pedersener leder for landets førsteFairtrade-kommune Sauda.

www.etiskhandel.no



enkeltpersoner, og ikke minstungdom engasjerer seg.I dag er det 15 Fairtrade-sertifiserte

kommuner. De har forpliktet seg til atderes handel skal skje i tråd medinternasjonale konvensjoner somblant annet forbyr barnearbeid.I tillegg holder 41 kommuner på å

sertifisere seg. På Fairtrades nettsiderser du om din kommune er i gang. Ogfår tips til hva du kan gjøre.

Juridisk krysspressDet har vært hevdet at anbudskrav kankomme i konflikt med internasjonalekonkurranseregler. Men etter å haundersøkt med EU-kommisjonene,konkluderte Sveriges kommuner oglandsting (SKL) i 2007 med at det erlov å stille etiske krav som kontrakts-vilkår.I 2008 konkluderte også en norsk

juridisk utredning at det er handlings-rom for å stille etiske og sosiale krav.– Vi ønsker et enda tydeligere

lovverk. Derfor ber vi om at regje-ringen sørger for at krav til etisk ogrettferdig handel blir en del av regel-verket for offentlige innkjøp. Påsamme måte som vi har stiller miljø-krav, påpeker Pedersen.

Kriminelt lav prisEtisk handel kan gjøre varene dyrere.Det har satt ansatte i krysspressmellom økonomi og etikk. Mangeinnkjøpere i det offentlige frykter å fåsitt innkjøp opp som sak i Klage-nemnda for offentlige anskaffelser(Kofa).– Barnearbeid, tvangsarbeid og

brudd på HMS-bestemmelser kanføre til billigere varer. Men det er enulovlig lav pris. Erfaringer frakommuner som stiller krav, viser atingen har meldt om begrensetkonkurranse, sier Pedersen.

MILAND ER PÅ jakt etter informa-sjon og erfaringer for hvordan dra igang arbeidet med å bli en Fairtrade-kommune. Han har plassert segstrategisk på alle sider av bordet;som SV-representant har han frem-met saken for kommunestyret, og itillegg bruker han kanalene som tillits-valgt i Fagforbundet til å påvirke.– Jeg brenner for det internasjo-

nale arbeidet. Jeg tror allesom er her føler at det er dypt urett-ferdig å utnytte andres nød for åspare noen kroner. Jeg er her som endel av forberedelsene til å sende ensøknad. Og for å skaffe et etisknettverk i Kommune-norge.

Tre deltakere

BÅDE JACOBSEN OG Holgersen eropptatt av fair trade og etisk handel.– Mange innkjøpere sliter fordi de

dras mellom mangegode intensjoner.De skal handlemiljøvennlig,etisk riktig ogikke minst så erde pålagt å

handle økonomiskmest fordelaktig.

– Det svikter oftepå oppfølgingen av deetiske kravene man stiller, påpekerJacobsen.Jacobsen og Holgersen påpeker at

det også er viktig å profesjonalisereseg lokalt. Innkjøpssamarbeid overkommunegrensene er bra, samtidigkan verdifull kompetanse lokaltforsvinne dersom innkjøperne får forfå saker og for lite tid til å følge oppavtalene.

Ewa Rosting Engeinnkjøpsleder Vefsn kommune, Nordland

Steinar A. Milandinnkjøper Tinn kommune, Telemark

VEFSN KOMMUNE vedtok forto år siden å bli Fairtrade-kommuneog er like ved å bli sertifisert.– Det kom noen nye kriterier som

vi må få på plass. Samtidig er manikke Fairtrade-kommue en gang foralle. Det skal drives et kontinuerligforbedringsarbeid.– Det er lurt å satse på flere hester.

Kontakt både lag og foreninger, kirke,

næringsliv og skolerfor å skape engasjement. Dethandler om å skape holdningerog bevisstgjøre folk.– Dagligvarebutikkene er alfa og

omega i arbeidet. Varene må tilbysinnbyggerne både i de offentligekontorene og i butikkene. Hos osshar butikkene vært veldig positive.

Gunn-Lise Jacobsenkoordinator av offentlige anskaffelser i KS

Sjur-Ingvar Holgerseninnkjøper i Sauda kommune

«Vi skal ikke tåle uretten

bare fordi den skjer i land

langt borte»Ståle Pedersen


FOR EN BEDRE HVERDAG!

GRETE WAITZ SÅLEN I ALLE MODELLER

Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

Foot Care AS Postboks 75,1471 Lørenskog

E-mail: [email protected]: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 www.footcare.no

Vår prisVår pris

895,-895,-*

Bildet viser en gjennomskåret WEB-såle. Sålen er patentert og har 2 års støtdempingsgaranti.

Vår prisVår pris

995,-995,-*

Grete Waitz-innersåle for maksimal støtdemping

Texon bindsåle for stabilitet2 Waitz-hælputer gir dynamisk støtte for fotbuen, og assistererrullebevegelsen.

Avstivning for å opprettholde sålens rullende egenskap

Art 211Rød eller

hvit str.36-42Sort str.36-46

Art 311Beige eller sort

Str.36-45

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

itill

egg

Tilll

atos

sin

ntil

3uk

ers

leve

rings

tid

BESØK VÅR NYE NETTBUTIKK!

dette og mange flere tilbud fi nner du på lofavor.no 815 32 600

Telefoni

Pensjonssparing

Billån

Ulykkesforsikring

Juridisk hjelp

Barneforsikring

Banktjenester

Reiseforsikring

Muligheter overaltSom en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram.Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan dukan spare penger på alt fra netthandel til billån.

LOfavør Profil 230x135 Fagbladet.indd 1LOfavør_Profil_230x135_Fagbladet.indd 1 31-03-09 14:06:4531 03 09 14:06:45


PO

RTR

ETTE

T



ALDER: 53 år

FAMILIE: Kone og to barn

(19 og 21 år)

YRKE: ForfatterAKTUELL: Nylig utgitt romanen

Vidunderbarn

PORTRETTET

Roy Jacobsen

DET SKJER NOE med språket til RoyJacobsen når han nærmer segSinsenkrysset. Innen han går ut avbilen ved Bjerkebanen skal han kjøpe«passtiller» med trykk på førstestavelse og gå en tur innom «dassen».Forfatteren som bor i villa på Nord-strand og har høstet sesongens besteanmeldelser, er fortsatt hundreprosent Årvollgutt. Visst har han lærtseg å snakke et nøytralt Oslomål sompasser i fjernsynsintervjuer og i debat-ter på Litteraturhuset. Men når han erhjemme – og Årvoll er fortsatthjemme selv om han ikke har boddher på mangeogtretti år – snakker hanslik østkantunger gjorde på seksti-tallet.Han er her med jevne mellomrom

nå, og treffer gamle kamerater fraTraverveien. Han begynner å bli vanttil å se igjen blokkene, gatene oggresslettene, og kjenne på minnene devekker. Det virker ikke fullt så sterktlenger som det gjorde den gangen

tidlig på nittitallet, da han kom tilbakefor første gang etter 15–20 år. Det varlike etter at Seierherrene haddekommet ut, og en journalist tok hammed til den gamle folkeskolen for åintervjue ham der.– Det var veldig vemodig. Jeg følte at

jeg fikk hele barndommen midt itrynet. Alle opplevelsene, alle mulig-hetene som har gått tapt og alle folkasom har blitt borte. Her har tidaliksom stått helt stille, mens jeg harforandret meg. Eller kanskje har jegikke det?

ROY JACOBSEN trodde han varferdig med barndommen. I andre delav Seierherrene hadde han skrevet seggjennom tiåret da «menn ble gutterog husmødre ble kvinner». Han skulleikke skrive flere oppvekstromaner fraÅrvoll på sekstitallet, trodde han. Menså dukket Finn opp, atten år senere.Finn som bodde sammen med morensin i blokka ved siden av Roger’n og

brødrene hans i Seierherrene.– Vidunderbarn er ikke noen fort-

settelse av Seierherrene, det er en bi-historie. Jeg har hatt denne fortel-lingen innabords i årevis. Så dukketdet plutselig opp en stemme inne ihodet mitt som gjorde at jeg kunneskrive den ned, forklarer Roy Jacob-sen.Det var ikke gitt at det skulle bli

denne historien som kom ut påCappelen i høst. Inne i hodet til RoyJacobsen er det mange ideer som aldriblir noe av. Mange historier fra gatader han bodde som ikke blir fortalt.Men den om Finn og moren hans,som må ta seg av en halvsøster somsnur opp ned på hele livet deres, komaltså opp og fram og ble til Vidunder-barn.– Jeg vet aldri på forhånd hvordan

boka jeg skriver kommer til å bli. Jegbegynner å skrive, og først etter noensider ser jeg hvor det bærer hen. Daoppdager jeg at jeg har en masse

Roys verdenRoy Jacobsen har gjort det igjen. Han har skrevet om oppveksten på

Årvoll på 60-tallet og fått en hel generasjon til å kjenne seg igjen.Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI



PORTRETTET < Roy Jacobsen

passiv kunnskap. Jeg kan for eksem-pel huske nøyaktig hvordan det høresut når myntene treffer søla når mankaster på stikka i regnvær.

TILVÆRELSENS TILFELDIGHETERhar gitt Roy Jacobsen kunnskaper ommer enn drabantbylivet i hovedstaden.Da han forlot Blindern etter et års tid,fordi han fant ut at livet foregikk etannet sted, traff han sin mors kusinesmann på morens hjemsted, Dønna.Han var på jakt etter mannskap tilhvalfangstskuta si. «Du ska’ no bærreva mæ, Roy. Det blir arti’ førr deg, dinbyjævel,» sa han. Og Roy ble med ogdrev vågehvalfangst på Trænabankenog i Vestfjorden. Han var fire vintre påLofotfiske, og bodde på bestefarensgamle småbruk på Dønna noen år.Han kan bygge hus, sette opp ei hesjeog slå med ljå. Derfor kan han skrivekav nordlending og fortelle om fiskeog gårdsdrift uten å drive research ogslå opp i ordbøker.Han kjenner arbeiderbevegelsen

også. Faren var aktiv i fagforeningen,som alle de andre fedrene i gata var påden tiden. Men det var ingen enig ogtro menighet, ifølge Jacobsen.– Jeg husker hvordan han kom

hjem fra møter i fagforeningen ogsverget på at han aldri mer skullestemme på Arbeiderpartiet – depampene! Men så ble det valg og hangikk og leverte den samme stemme-seddelen som alltid.

DET VAR KANSKJE på grunn avdenne rørende uenigheten han haddevokst opp med at den unge Roy aldrifant seg til rette i studiesirklene påvenstresiden.– Jeg ble mildt sagt overrasket da jeg

fant ut at de som skulle lede ossgjennom revolusjonen, kom fra Frog-ner og sånne rare steder. Når dukommer fra Årvoll og har en far somkjører gravemaskin, er det litt vanske-lig å sitte og høre på en kar fra advo-katfamilie fortelle om hvor synd det erpå arbeiderklassen. Jeg kjøpte ikkeklasseanalysene deres, jeg var opptattav demokrati og fri vilje, sier RoyJacobsen, som ble kastet ut av to studie-sirkler fordi han mente «feil» ting.

NÅ STÅR ROY JACOBSEN medbegge beina solid plantet midt i Arbei-derpartiet. Han er ikke så opptatt av åholde sitt valg hemmelig, og harskrevet opprop både for EU og motFrp. Men når han blir beskrevet somen slags sosialdemokratiets sagaskri-ver, da blir han litt oppgitt.– Seierherrene og Vidunderbarn

beskriver en tidsånd, men er ikkenoen hyllest til sosialdemokratiet. Detjeg skriver om det politiske systemet,er langt fra panegyrisk. Når Roger’nog brødrene hans oppdager at

sommerløpet går på idealtid, foreksempel, blir de jo helt knust.

SELV OM VELFERDSSTATEN somvokste fram etter krigen, ga Roy Jacob-sens karakterer bedre boliger ogmorsommere ferier, skapte den ogsåmange problemer.– Jeg vet ikke om vi skal se på det

med takk eller frustrasjon at myndig-hetene bygde disse drabantbyene, foreksempel. Det var et risikofylt, sosialteksperiment. Det ble ikke laget noenkonsekvensanalyser, akkurat. Ingen avdem som flyttet inn, hørte hjemmeher. I blokka mi var det folk fra Roms-dalen og Nord-Norge og Hvalerøyene.De hadde revet opp røttene sine ogplantet dem her. Det var nytt for alle.Alle var like rotløse, og ingen kunnelære barna sine hvordan de skulleoppføre seg i dette miljøet. Vi måttelage vår egen kultur ute i gata. Det erikke for ingenting at folk sa «tenk atdet ble folk av dem også».Roy Jacobsen ble det mer enn folk

av. Han har fullført sin klassereise ogføler seg like mye hjemme blant høysom lav. Gravemaskinfører-Jacobsenkunne ikke ringe statsministeren nårhan var misfornøyd med styre og stell.Det kan forfatter-Jacobsen. Han er påfornavn med både Jens og Jonas ogserveringsdamen på restaurantPanda’n på Bjerke. Det gikk godt medRoy Jacobsen. Men han husker mangesom det ikke gikk så bra med.– Jeg tenker mye på det om dagen.

At det er litt for mange av dem jegvokste opp med som det ikke har gåttbra med, sier Roy Jacobsen og blirfjern i blikket. Kanskje det er en avdisse stemmene som skal få slippe tilneste gang Roy Jacobsen setter segned for å skrive en roman.


Det finnes mange gode grunner til at så mange mennesker velger å jobbe i det offentlige. Gode pensjonsordninger er definitivt en av dem. I snart 60 år har vi i KLP jobbet med offentlig tjenestepensjon, slik at dere som er kunder hos oss kan gå tilværelsen som pensjonister trygt og optimistisk i møte. Når den tid kommer. Men underveis har vi også utviklet en rekke andre produkter. En meget gunstig skadeforsikring, for eksempel. Gode spareordninger. Og glimrende betingelser på alle typer lån. Dette er produkter du kan nyte godt av allerede i dag. Og i dagene som kommer.

Gå inn på klp.no så får du vite mer – både om dagens og morgendagens fordeler.

Fordelene ved å være ansatt i det offentlige blir større etter hvert

men;

Foto:Håkan

Ludwigson


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

TARIFFSpørsmål somangår tariffavtalerog forhandlinger..

ANN-MARI WOLD

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljø-loven og ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

SPØRSMÅL: Jeg har jobbet sombarnepleier/hjelpepleier i Oslokommune i 33 år.Fra 2001 har jeg vært 25

prosent permanent uføre-trygdet. Jeg får 25 prosent uføre-pensjon fra Oslo pensjonsfor-sikring AS.Jeg lurer på hvor mange ferie-

dager jeg har rett på i året.Hilsen medlem

SVAR: I henhold til ferielovenhar alle krav på feriefritidmed 25 virkedager hvert år. Itillegg kommer avtalefestetferie med fem virkedager, tilsammen 30 virkedager hvertår. Med virkedager menes«svarte dager» på kalende-ren, inkludert lørdager.Selv om du er 25 prosent

uføretrygdet, har du rett til likemye feriefritid. Dersom du ikke

arbeider seks dager per uke, vilimidlertid noen av feriefri-dagene falle på dager hvor duhar arbeidsfri.

For eksempel: Du avviklerferie i en uke hvor duhar arbeidsplikt man-dag–torsdag, fredag hardu ikke arbeidspliktpga. uførepensjonen,lørdag er fridag ihenhold til arbeids-plan. Du vil da avvikleen ukes ferie, men toav dagene faller pådager du ikke hararbeidsplikt. Dersomdet er enighet om ådele opp noe av ferien,vil du ha krav på fri såmange dager som dunormalt skal arbeide ien uke.Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: Etter tariffopp-gjøret 2008, ble det informertom at ansatte med relevantetterutdanning med minst etårs varighet, skulle få ca. 20.000kroner i tillegg per år fra mai2008.Vi som er medlemmer i

Fagforbundet spør hvor dissepengene blir av, og hva vilFagforbundet gjøre med dette?

Hilsen Astrid og Elin

SVAR: Ved tariffoppgjøreti 2008 ble det som kjent enighetom at kompetanse genereltog etter- og videreutdanningsom er relevant for stil-lingen, skal gi lønnsmessiguttelling.Arbeidsgiver har ansvar for

kompetansekartlegging i egenvirksomhet, og fristen for kart-

leggingen var satt til 1. april i år.Etter kartleggingen skal det

føres forhandlinger lokalt i løpetav tariffperioden om endret lønnog/eller bruk av avansementstil-linger. De lokale parter må blienige om hvordan dette skalgjøres når det skal forhandles oghvor mye som skal gis i lønns-tillegg.Det vises i den forbindelse til

tilråding om en norm på 20.000kroner i tillegg for et års etter- ogvidereutdanning og/eller vurdertrealkompetanse. For korterevarighet skal lønnsrelasjonenbenyttes forholdsmessig, foreksempel 10.000 kroner for ethalvt år.Det må altså gjøres et arbeid

med kartlegging og deretterforhandlinger i den enkeltekommune før utbetaling av til-

legg finner sted, virkningstids-punkt vil også være en del avforhandlingene.Hvor langt den enkelte

kommune har kommet i dettearbeidet, har vi foreløpig ingenoversikt over, men det antasat svært få har gjennomførtforhandlinger. Dette bør skje iløpet av høsten, slik at vi i godtid før neste års hovedtariff-oppgjør vet resultatet av disseforhandlingene.Når det gjelder status for

deres arbeidsplass, bør dere takontakt med tillitsvalgte for å fåinformasjon. Fagforbundet harutarbeidet hefte med tips og rådtil tillitsvalgte som et hjelpe-middel i dette arbeidet.

Ann-Mari Wold, fagleder,

forhandlingsenheten

Ufør og feriedager

Hvor er pengene?




ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg viser til Fag-bladet nr. 4/2009 hvor det varspørsmål om avtalefestetpensjon (AFP) og uførhetstrygd.Hos Nav står det at disse to ikkekan kombineres, og det er detjeg alltid har hørt. Men i bladetstår det at etter gammel AFP-avtale kan dette kombineres.Jeg blir 61 år i høst og kan da

gå av med AFP i 2010 ettergammel avtale. Siden jeg harvært mye syk de siste årene ogikke klarer å jobbe fullt, skal detsøkes om 50 prosent uførhet formeg. Men da får jeg problemermed at jeg ikke kan kombineredette med 50 prosent AFP.Siden det vil ta sin tid før

søknaden om uførhet er behand-let, tenkte jeg at jeg kunne gå uti 100 prosent AFP når jeg fylte62 år og ved godkjennelse avufør bli 50 prosent ufør og 50prosent AFP.Nå lurer jeg på om dette er

mulig?Irene

SVAR: Nav forvalter de alminne-lige reglene for AFP og folke-trygden, og etter disse reglenekan en ikke kombinere AFP og

uførepensjon fra folketryg-den. Arbeidstaker i offent-lig sektor, som ermedlem i en offentligpensjonsordning, måogså forholde seg til dereglene som gjelderuførepensjon i denoffentlige ordningen,f.eks. KLPs regelverk.Den enkelte må

derfor undersøkeom en er beret-tiget til uføre-pensjon frafolketrygdenog/ellertjeneste-pensjons-ordningensom etalternativ tilAFP.Dersom du er innvilget delvis

uførepensjon fra den offentligetjenestepensjonsordningen, kandu beholde denne ved uttak aven folketrygdberegnet AFP, selvom du må si fra deg uførepen-sjonen fra folketrygden. Uføre-pensjonen fra tjenestepensjons-ordningen blir imidlertid

samordnet med AFP.Samordningen vilinnebære at dubeholder en del avuførepensjonenpå toppen av fullAFP.Ved fylte 65 årblir det fore-tatt en nyberegningnår du gårover på

offentlig sektorsegen AFP-ordning, somgir en pensjontilsvarende 66

prosent avpensjonsgrunnlaget

ved full opptjening i fullstilling.Før du gjør noe videre, vil vi

anbefale deg å ta kontakt medKLP eller den pensjonskassendu er medlem i. Pensjonskassenhar oversikt over alle dinepensjonsdata, opptjeningstid,pensjonsgrunnlag med mer ogkan gi deg gode råd om hva dubør gjøre.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: For to år sidenhadde jeg et uhell og falthjemme. Først gikk jeg et årsykmeldt, men ble så overført tilNav med søknad om full uføre-pensjon.Legene og fysioterapeut mente

at siden jeg var 62 år, var enlangvarig tilbakeføring lite gjen-nomførbar siden skadene er imuskler og nerver.Jeg har nå gått i over et år uten

inntekt fordi Nav mener at jegmå gå på medisinsk behandling

for å få støtte, til søknaden omuførhet er behandlet.Er vi så opptatt av medisinsk

behandling i dag at ingentingannet er mulig? Og har jeg kravpå tilbakebetaling av dette åretuten inntekt, pluss den tiden dettar ekstra før all papirbehand-ling er gjennomført?

Hilsen Helen

SVAR: Det er umulig å si hvasom er riktig eller galt i din sakbare ut i fra de opplysningene

du kommer med. Jeg vil rådedeg til å ta kontakt med tillits-valgt ved din arbeidsplass og beom bistand.Tillitsvalgte vil da, dersom det

er hensiktsmessig, oversendesaken til Fagforbundet sentraltv/kompetansesenteret for dittområde slik at du kan få envurdering av vedtakene fra Navog se om det er noe som kangjøres videre i din sak.

Unni Rasmussen,

forhandlingsenheten

Deltid ogsykepengerSPØRSMÅL: Jeg er en ung-dom i 20-årene som jobber ien kommunal bolig forpsykisk utviklingshemmede.Jeg har bare en liten stilling påunder 30 prosent, men jeg tarmange ekstravakter.Mitt spørsmål er retten til

sykepenger. Gjelder den forvaktene jeg er satt opp ellerden stillingsbrøken jeg har?Og vi som må jobbe i små

stillinger, hvilke pensjonsret-tigheter har vi? Er det etterstillingsbrøk eller den jobbenvi faktisk gjør?

Et ungdommelig medlem

SVAR: For at ekstravakter skalgi rett til sykepenger, måvaktene være godkjent skriftligav den som har myndighetved institusjonen. Det kanvære forskjellige måter detteblir praktisert på, men skrift-lighetskravet må overholdes.Ekstravakter gir dermed

bedre sykelønnsrettigheterenn den faste stillingen(stillingsbrøken).Kun 30 prosent fast stilling

gir ikke rett til medlemskap ipensjonskasse. Hovedkraveter at en skal arbeide igjennomsnitt minst 14 timerpr. uke for å bli medlem.Gjennomsnittsberegningenforetas etterskuddsvis hvertkvartal, og skal inkludere altekstraarbeid, med unntak avovertid, begrenset til 100prosent stilling.Du bør kontakte tillitsvalgt

for å få oversikt over ekstra-arbeid du har utført/utførerfor å kontrollere om dinepensjonsrettigheter er blitthåndtert korrekt etter hoved-tariffavtalen i kommunalsektor.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

Gammel AFP-avtale

Tilbakebetaling av inntekten?



Bo midt i Oslo

Toppmoderne Clarion Hotel Royal Christiania ligger i sentrum av Oslo, i gåavstand fra sentralbanestasjonen, Karl Johan og mange av byens severdigheter. Skjem deg bort med det hotellet har å by på av innendørs svømmebasseng, badstue, solarium og SPA - tilbud

Pers Resort ligger i Gol - midt i Hallingdal. Her kan hele familien kose seg i Tropicana Badeland, Norges største innendørs- og utendørs badeland! Golsfjellet byr på flotte turmuligheter, både til fots og på sykkel.

Trivelige Spåtind Høyfjellshotell ligger på Synfjellet, på fjellplatået mellom Gudbrandsdalen og Valdres, 60 km fra Lillehammer og Dokka. Med peisestue og bar, svømmebasseng, badstue og solarium, kan hotellet by på noe for en-hver, enten du vil være sosial eller bare lade batteriene.

Hotellet er et nytt, flott og moderne innredet hotell. København er en fan-tastisk by ved juletider. Opplev et overflod av julestemning, bra shopping og lekre kaféer. Få massevis av julegavetips på Strøget eller i de mindre butikkene langs smågatene i nærheten. Julemarkedet i Tivoli er et must! (Åpent 20/11 -23/12 og 26/12 - 30/12.)

Gode barnerabatter – se www.dtf-travel.no. Kan bestilles t.o.m. 8 dager før ankomst. Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjøring inngår. Reise inngår ikke. Ekpedisjonsavgift maks 89,-, kjøp online og spar 20,-! Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Ved bestilling, opplys annonsekoden FAGBLADET Få flere tilbud på

www.dtf-travel.no eller 22 41 84 44

Fredager frem til 12.12.2009 Valgfri 13.12.2009 - 01.01.2010.

Fredager frem til 23.10.2009.Angreforsikring: per leilighet kr 250,-. Oppholdet inkluderer ikke sluttrengjøring.Dette kan bestilles i resepsjonen mot betaling. Pris fra kr 400,- til 600,- alt etter størrelsen på leiligheten.

Kun kr

1199,-per pers. i dbl.rom.

Spar 196,-

Kun kr

2099,-pris per leilighet

for 4 personer

Kun kr


Spar 391,-

Spar 201,-

Fredager 25.09. - 13.11.2009

Fredager frem til 25.06.2010.

HØSTEN 2009

kr 1699,-per pers. i dbl.rom.

Spar 301,-

Gustav Vigeland's Sculpture Park

Jul i Tivoli

Kun kr


Spar 650,-



32 < 35 <

Nytt arbeids-livsfag påungdoms-trinnetFra i høst skal 16 skoler fra femkommuner prøve ut et nytt fagpå ungdomstrinnet; arbeidslivs-fag. Elever som ønsker det, kanvelge et praktisk fag i stedet forfremmedspråk eller språkligfordypning.

– Vi ønsker et ungdomstrinn somskal ta bedre hensyn til variasjonmellom elevene, og som på denmåten gir bedre motivasjon forflere, sier direktør for læreplanen,Laila Fossum i en pressemelding.Det nye faget vil i forsøks-

perioden være et alternativ somsidestilles med de nåværende valg-alternativene til fremmedspråk.Elevene skal vurderes med karak-

ter i faget, en karakter som skaltelle ved opptak til videregåendeopplæring. Faget skal styrkeelevenes faglige motivasjon, ogutvikle grunnleggende ferdigheter.Forsøket skal utvides med flere

kommuner og skoler fra skoleåret2010/11, og skolene som deltarskal ha stor innvirkning på inn-holdet i faget.Dersom forsøket gir gode resul-

tater, tar Kunnskapsdepartementetsikte på at faget skal innføres somen permanent ordning i skolen.

MoS

Om noen år vil minst halvparten avoffentlig ansatte ha høyskole- elleruniversitetsutdanning. Dette påvirkerFagforbundets yrkesfaglige arbeid.

30 <

Høy utdanningFramtidas befolkningsvekst kommer tilå skje i byene, og det innebærer storeklimautfordringer. Mange har tenkt myerundt dette.

Klimanøytrale byerNaustdal kommune i Sogn og Fjordanevar satt under administrasjon, men påunder tre år klarte kommunen å kommei pluss.

Framinus til pluss

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

De utrolige åreneI Verdal kan foreldre med barnmed atferdsvansker sammendiskutere seg fram til godeløsninger. Et tverrfaglig kom-munalt hjelpeapparat er med.

Verdal kommune vant prisen ikategorien oppvekst med prosjek-tet «Helhetlige oppvekstplaner»på den store kvalitetskonferanseni Oslo i slutten av august. Verdalfår prisen for å ha satt i gang etprosjekt som har grepet tak iutfordringer av lokal og nasjonalbetydning. Fokuset for arbeidethar vært barn som har stått i farefor å utvikle senere problematferdog et større hjelpebehov.

Langsiktig arbeidVerdal hadde store utfordringeretter en voldsom vekst ved AkerVerdal. Det var rusproblem, barne-vernssakene økte, arbeidsløshetenøkte og det samme gjorde krimi-nalitet og antall hjemløse.Kommunen endte på Robek-lista,og det ble enda mindre til demsom trengte det aller mest.I 2006 ble det tatt initiativ til å ta

tak i problemet. Et tverrfagligsamarbeid mellom jordmødre,helsestasjon, flyktningtjenesten,SFO, skole og barnevernet kom istand for å få alle til å dra i sammeretning.– Et afrikansk ordspråk sier at

det kreves en hel landsby for åoppdra et barn. Endringer krever

langsiktig, seigt arbeid, sa PP-rådgiver Sigrid Ness da hunpresenterte hva Verdal kommunehadde gjort.

Diskuterer fram løsningerÅ ha barn betyr mange gylneøyeblikk, men også vanskeligestunder med dem som haratferdsproblem. Prosjektet tar forseg oppveksten fra 0 år til 18 år.Det er bygd på en programseriefra USA med blant annet foreldre-kvelder hvor man diskuterer hvasom skal til for å få gode relasjo-ner.Her utveksler foreldrene erfa-

ringer, snakker om hvor lett det erå gå i fella og lærer hverandre

gode eksempler. To tredeler avbarna viser en bedring i atferden.

Flere priser51 av 138 kommuner i Kvalitets-kommuneprogrammet hadde søktom pris for fremragende kvalitets-arbeid i kategoriene oppvekst,pleie og omsorg og sykefraværs-reduksjon. Det var nominert trekommuner til hver av prisene.Også bydel Nordre Aker og

Vaksdal kommune ble underkvalitetskonferansen belønnetmed hver sin pris for fremragendekvalitetsarbeid i henholdsvis pleieog omsorg og for reduksjon avsykefravær.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

PRISVINNER: Under Kvalitetskonferansen i Oslo i august ble Verdal kommunebelønnet med prisen for fremragende kvalitetsarbeid i kategorien oppvekst.

kon_27-29:Fagbladet 14-09-09 18:41 Side 27


AKTUELT

Yrkesfaglig utvikling står i fokusnår 100 delegater fra hele landetsamles til landskonferanse forFagforbundets Seksjon kontor ogadministrasjon på Gardermoen6.–8.oktober.

Landskonferansen er seksjonenshøyeste organ i fireårsperioden.Delegatene skal vedta hovedlinjenefor seksjonens arbeid de neste fireårene, velge nytt styre og velgedelegater til Fagforbundets lands-møte i november.Fra fylkene er det kommet inn

hele 137 forslag. Hovedtyngdendreier seg om yrkesfaglig satsingpå videregående skole og høgskole.Flere ønsker også å utvikle korterekurstilbud for de ulike yrkesfagene.

Stort engasjement– At vi har fått inn så mange for-slag, viser at folk har engasjert segmye mer nå enn for fire år siden.Ting modnes og folk får mer kunn-skap. Responsen viser at denjobbinga vi har gjort i fire år, bærerfrukter, sier seksjonsleder Gerd EvaVolden.Styret i Seksjon kontor og admi-

nistrasjon (SKA) tok for seg alleforslagene som er sendt inn frafylkene under en to dagers økt på

Gol. Styrets innstilling legges frampå landskonferansen som bestem-mer veivalg for seksjonens arbeidde neste fire årene.

Yrkesfag på dagsorden– Jeg håper vi får en fruktbar yrkes-faglig og yrkespolitisk debatt, sierSKA-leder Gerd Eva Volden tilFagbladet.Hun framholder at en del av

forslagene trenger en bredereforankring for å skaffe økonomi ogjobbing opp mot sentrale myndig-heter for å få dem realisert.– Vi må bruke de kanalene vi har

for å få gjennomslag. Derforsendes en god del over til det nye

seksjonsstyret for videre behand-ling inn mot utdanningsinstitusjo-ner osv, mens andre forslag kan viavgjøre direkte, forklarer Volden.– Vil seksjonen prioritere satsing

på høgskole eller fagutdanning?– Foreløpig vil vi satse parallelt.

Vi har fått flere forslag om fagut-danning også innenfor flereområder enn kontor og IKT. Nårdet gjelder høgskolesatsing må viogså få til en god realkompetanse-vurdering slik at medlemmer medyrkeskompetanse kan ta moduleri tillegg og bli konkurransedyktigei forhold til de nyutdannede, sierGerd Eva Volden.

Tekst og foto:MONICA SCHANCHE

Kurs i demokratiKurset «Organisasjons demokratiog innovasjon» (Odin) er et etter-og videreutdanningstilbud (EVU)fra Institutt for administrasjon- ogorganisasjonsvitenskap i Bergen.Kurset er fordelt på seks samlingersamt jobbing via nett og gruppe-arbeid. Studiet avsluttes med hjem-meeksamen. Studiet er godkjentsom et OU-kurs, går over tosemestre og gir 30 studiepoeng.Informasjon om pensum, studie-plan og program for samlingerfinner du påwww.uib.no/admorg/utdanning/-evu-ved-adm.org/organisasjon-demokrati-og-innovasjon-odin

MoS

Organisasjons-teori for offentligsektorLæreboka «Organisasjonsteori foroffentlig sektor: Instrument, kultur,myte» er kommet i ny utgave.Professorene Per Lægreid og PaulG. Roness ved Institutt for admi-nistrasjon og organisasjonsviten-skap er blant bidragsyterne.Boka, som er utgitt på Universi-

tetsforlaget, har faglig forankring istatsvitenskap. Det er lagt særligvekt på offentlig sektors organise-ring og virkemåte i representative,demokratiske land som Norge.

MoS

Landskonferansen 6.–8. okto-ber skal velge nytt styre forSeksjon kontor og administra-sjon. Gerd Eva Volden sier ja tilgjenvalg som seksjonsleder.

– Jeg vil gjerne ta gjenvalg hvisdelegatene har tillit til at jeg kangjøre en god jobb, sier Gerd EvaVolden.Hun har selv yrkeserfaring fra

kontorfaget, og syns det ergivende å arbeide med fokus på

yrkesfaglig utvikling foransatte innenfor kontorog administrasjon.Hun framholder at

den yrkesfagligeseksjonsinndelingen idet unge Fagforbundeter et nytt og spennendegrep.– Fagforbundet er

tuftet på tre hovedpilarer: yrkes-faglig arbeid, tariff og arbeidsliv.Vi har måttet finne vår måte å

jobbe på, og harklart å rette fokuspå å heve status ogå gi utviklingsmulig-heter for medlem-mene innen deulike yrkesgrup-pene. Jeg har lyst tilå være med å bidrai den jobben i fire år

til. Så får vi se hva medlemmenemener, avslutter Gerd EvaVolden. MoS

Kursen skal stakes ut

KONSENTRERT: SKA-styret var samlet på Gol i slutten av august for å lage innstil-ling til landskonferansen for seksjonen 6.–8. oktober.

Tar gjenvalg som SKA-leder

ØNSKER GJENVALG:Gerd Eva Volden klar forny innsats for SKA-medlemmene.

Farlige snarveierArbeidslivets kjøreregler brytesoftere. Ansatte som blir utsatt fororganisasjonsendringer og bytteav arbeidsoppgaver, får mangel-full informasjon og mulighet tilmedvirkning. Årets utgave avLedelsesbarometeret viser at detsyndes kraftig mot arbeidsmiljølovog regler for omstilling, skriverMandagmorgen. Det er DeFactosom har gjennomført under-søkelsen som tar pulsen på leder-skap i Norge. MoS

Foto: Monica Schanche



AKTUELT

– Det er et gap mellom utdan-ningsbyråkratiene og de somjobber på skolene og ute iarbeidslivet, sier kunnskaps-minister Bård Vegar Solhjell.

– Dette er ikke en kritikk av dissebyråkratiene, dette er en iakttak-else, sier statsråden. Han menerat dette også gjelder de storeorganisasjonene, fagbokforfat-terne og politikerne. Solhjellunderstreker at det han snakkerom i denne omgangen er fag-opplæringen.– Du finner svært få som selv

har hatt problemer i skolen eller

som har tatt en yrkesutdanning.Derfor oppstår det et gap mellomde som underviser på yrkes-fagene og arbeider med opp-læring i arbeidslivet på den enesiden, og de som lager politikkenpå den andre siden, sier Solhjell.Han mener at denne bakgrunnengjør at de er lite praktisk orien-terte.

Ulike læreplanerSolhjell vil ikke kritisere sineforgjengere som har gjort mangegode tiltak.– Dette er en analyse, slår han

fast, og gir to eksempler.

– Fra ulike fagopplærings-miljøer, blant annet i LO, har detvært reist krav om at fagopp-

læring skal føre fram til generellstudiekompetanse. Jeg stiller megspørrende til dette, og frykter atdette kan føre til en ytterligereteoretisering av yrkesfagene, sierSolhjell.En annen mulighet er å ha ulike

studieplaner slik at elever i yrkes-fagene kan ha andre læreplaneri for eksempel norsk og engelski forhold til dem som velger enteoretisk utdanning, mener han.– Mitt poeng er at vi må få en

dreining i mer praktisk retning. Vimå få mer praksis inn i yrkes-fagene, sier Solhjell.

Tekst: TORGNY HASAAS

Høyre-ordfører Bjørn OleGleditsch var uenig i kommune-advokat Ivar Otto Myhreskonklusjon, og trakk fram advo-katens SV-fortid. Grovt over-tramp fra en arbeidsgiver, menerFagforbundet i Sandefjord.

– Å gå til angrep på en saksbehand-ler i media er ingen god arbeids-giverpolitikk, sier lederen i Fagfor-bundet Sandefjord, Petter Brynhild-sen, til Sandefjords Blad.Han forteller at han har fått

mange tilbakemeldinger fra bådemedlemmer og andre som menerordføreren gikk langt over streken.– Kommunale saksbehandlere er

ansatte, og politikerne er deresarbeidsgivere. Veldig mange politi-kere glemmer dette, sier Brynhild-sen.

Tar litt selvkritikkOrdføreren mener Fagforbundetskritikk bygger på noe som er tatt utav sammenhengen.– Fagforbundet kan mene hva de

vil. Rådmannen og kommune-advokaten hadde forskjellig syn påsaken. Rådmannen så helheten iavtalen best, og derfor sa jeg fra atjeg ikke hadde tillit til kommune-advokatens vurdering, sierGleditsch til SB.Men han beklager at han trakk

fram Myhres SV-bakgrunn: – Detvar et noe uheldig ordvalg.

Strid om portSaken gjelder en avtale som kom-munen og Miljøverndepartementeti hemmelighet har gjort med mil-lionær Kjell Christian Ulrichsen oghans svigersønn Theis Helseth.For å selge et friområde på 310dekar til kommunen, forutsetter desom grunneiere at veien forbi enhytte de disponerer stenges meden port.Det er denne porten kommune-

advokat Ivar Otto Myhre mener erulovlig som en permanent løsning.Lokalpolitikere fra Venstre,

Arbeiderpartiet og SV mener veienmå defineres som utmark og at detikke kan settes opp en port somstenger allmennheten ute. I etnotat skrev Myhre at en permanentport ville bryte med friluftslovensparagrafer, og det var dette somfikk ordføreren til å reagere.– Han er jo tidligere SV-represen-

tant og står for en mer restriktivholdning enn kommunen ellers, saGleditsch til Sandefjords Blad.

Tekst: PER FLAKSTAD

Vil ha færrekommunerÅtte av ti kommunepolitikeremener at flere kommuner bør slåseg sammen, viser en ny, over-raskende undersøkelse.

For første gang er holdningen tilkommunesammenslåing måltblant et bredt utvalg lokalt folke-valgte, ikke bare ordførere ogrådmenn. 1500 medlemmer avlandets kommunestyrer har svartpå undersøkelsen som er gjennom-ført av Kommunal Rapport.Resultatene er oppsiktsvek-

kende. 48 prosent av lokalpoliti-kerne mener at flere kommunerbør slå seg sammen, men at dettebør skje frivillig, mens 33 prosentvil gi Stortinget mulighet til å vedtasammenslåing med tvang. 19prosent mener at interkommunaltsamarbeid er tilstrekkelig.Mens til sammen 80 prosent av

medlemmene i kommunestyreneønsker færre kommuner, har tidli-gere undersøkelser blant ordførereog rådmenn bare gitt et knapt fler-tall, viser undersøkelsen. OHR

–Overtramp av ordføreren

FOR TEORITUNGT: Bård VegardSolhjell vil ha mer praksis inn i yrkes-fagene.

Misfornøyd med utdanningsbyråkratiet

OVER STREKEN: Angrep på en saksbe-handler i media er ingen god arbeids-giverpolitikk, sier lederen i Fagforbun-det Sandefjord, Petter Brynhildsen.

Foto:SidselHjelme

Foto:MonicaSchanche



– Om ikke så altfor mange år vil folkmed utdanning fra høyskole elleruniversitet utgjøre omtrent halvpartenav de offentlig ansatte, sier prosjektle-der i Fagforbundets høyskoleprosjekt,Marit Wahlstedt.

Livslang læringUtviklingen gir Fagforbundet nyeutfordringer. Høyskoleprosjektet er ettav tiltakene forbundet har satt i gangfor å møte dem.– For Fagforbundet blir det viktig å

ta vare på forbundets tradisjonellemedlemmer i offentlig sektor, samti-dig som vi forbedrer og videreutviklerdet yrkesfaglige tilbudet til medlem-

mer med høyskole- og universitetsut-danning, sier Wahlstedt.– I tillegg er det en minst like viktig

oppgave å se på hvordan blant annetden teknologiske utviklingen fører tilstadig større kompetansebehov imange stillinger. I slike tilfeller blirdet forbundets oppgave å bidra til atyrkesaktive medlemmer får anledningtil å øke både den formelle kompetan-sen og ikke minst realkompetansensin.– Når samfunnet generelt – og

arbeidslivet spesielt – utvikler seg såraskt som nå, blir forbundets arbeidmed livslang læring svært viktig formange medlemmer, sier Wahlstedt.

«Nye» studenter– Denne utviklingen gjør at ogsåstudentene har forandret seg, sierMarit Wahlstedt.

– Før kom de fra videregåendeutdanning, var mellom 20 og 25 år ogbodde hjemme eller på hybler. I dag erbildet mye mer sammensatt. Enstudent kan godt være en aleneforsør-ger i 30-årene med mange års yrkeser-faring bak seg, og som enten harpermisjon eller som studerer vedsiden av jobben.– Dette gjør at utdanningsinstitusjo-

nene må tilpasse studiene til sine«nye» studenter i form av fleksibelundervisning med kveldsforelesninger

Flere og flere arbeidstakere har en utdanning fra høyskole eller universitet.

Denne utviklingen påvirker også Fagforbundets yrkesfaglige arbeid.Tekst: PER FLAKSTAD

< FAGFORBUNDETS HØYSKOLEPROSJEKT

• Etablert i august 2008 som et treårig samarbeids-prosjekt mellom seksjonene kontor og administra-sjon og samferdsel og teknisk.

• Prosjektet skal bidra til yrkesfaglig utvikling ogverving. Målet er å verve 4000 medlemmer medhøyskole- eller universitetsutdanning fram til 2011.

• Sammen med prosjektleder skal faggruppene for

de forskjellige yrkesgruppene bidra til å gjennom-føre lokale yrkesfaglige tiltak rettet mot langtidsut-dannede.

• Prosjektet skal i samarbeid med høyskoler oguniversitet gi tilbud om konferanser og seminarerover hele landet.

• Gjennom prosjektet er det gjennomført en kartleg-

ging av medlemmer med høyskole- eller universi-tetsutdanning i Seksjon samferdsel og teknisk, ogdet skal gjennomføres en tilsvarende kartlegging iSeksjon kontor og administrasjon i løpet av året.Statistikken skal blant annet brukes som grunnlag ide lokale lønnsforhandlingene.

Stadig fleremed høy utdanning

Prosjektleder forFagforbundetshøgskoleprosjekt,Marit Wahlstedt.

Foto

:Mon

icha

Scha

nche



eller noen samlinger i året ogprosjektoppgaver som kan gjøres påfritiden mellom samlingene, fortsetterhun.

SamarbeidDet er også blitt mer vanlig at utdan-ningsinstitusjoner samarbeider medorganisasjoner. Fagforbundet har foreksempel inngått et samarbeid medHøgskolen i Hedmark om en master-grad i offentlig ledelse og styring, medhovedvekt på regnskap, økonomi ogfinansiering.– Økonomisk kunnskap handler

ikke bare om privat forretningsdrift,men også om offentlig forvaltning avfellesskapets verdier. I tillegg samar-beider forbundet med flere høyskolerog universitet om kurs og konferansermed forskjellige temaer. Blant annetble det arrangert en konferanse om

IKT-trender i samarbeid med Univer-sitetet i Agder i april.I oktober skal utdanningsprosjektet

i samarbeid med Høgskolen i Bodøarrangere en konferanse om offentligøkonomiforvaltning, og det planleggeset seminar om klimatilpasninger,prisen på miljøkonsekvenser ogkommunenes klimaplaner på Univer-sitetet for miljø- og biovitenskap i Åsutenfor Oslo. I Bergen skal det arran-geres en konferanse om organisasjonog styringsmodeller for kommunalvirksomhet i samarbeid med univer-sitetet i byen.– Det er viktig å spre konferansene

geografisk og knytte oss til ulikehøyskoler hvert år. Samarbeidet vi drari gang, bør kunne fungere som døråp-ner for fylkesorganisering og fagfor-eninger rundt om i landet, sier MaritWahlstedt.

I tillegg til– Høyskoleprosjektet er både spen-nende og nødvendig, sier AU-medlemog leder for Seksjon kontor og admi-nistrasjon, Gerd Eva Volden. Samtidigunderstreker hun at den totale yrkes-faglige satsingen ikke blir nedpriori-tert som følge av et slikt prosjekt.– Det er viktig å se prosjektet ut fra

et helhetlig synspunkt. Dette blir itillegg til, ikke i stedet for, sier Volden.– Vi er hele tiden bevisste på mang-

foldet blant våre medlemmer, og på atbehovene varierer etter hva man harav formell- og realkompetanse.– Fagskoler og fagbrev er like viktige

kompetansetiltak for Fagforbundetsom det alltid har vært, men samtidiger det også viktig at vi følger med påendringene i samfunnet, og at allemedlemmene får muligheter ut frasitt ståsted, sier Gerd Eva Volden.

NYTT PROSKJEKT:Om noen år vilminst halvpartenav de offentligansatte væreutdannet frahøyskole elleruniversitet.

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt



Masdar er en flunkende ny og høyteknolo-gisk by med plass til ca. 50.000 mennes-ker i Abu Dhabi-ørkenen i Forente arabiskeemirater. Byen skal etter planen stå ferdig i2015 og få all sin energi fra sol, vind ogsøppel. Elektriske tog skal gå på kryss ogtvers, slik at det aldri er lengre enn 200meter til nærmeste holdeplass. Planen erat hele byen skal være fullstendig klima-

nøytral, og den skal bidra til forskning påalternativ energi, slik at emiratene får flerebein å stå på enn dagens oljeutvinning.De samme ambisiøse planene hadde

planleggerne i kinesiske Dongtan, menher har arbeidet foreløpig stoppet noeopp.Dongtan var modellen for det britiske

prosjektet Gallion Park i London sompågår som et bydelsprosjekt, på samme

måte som København har konkrete planerfor sine byområder på Carlsberg-grundenog i Nordhavnen. Noen av disse bære-kraftprosjektene i eksisterende byer kalles«urban akupunktur» fordi de tar utgangs-punkt i området slik det står, og starterikke med bulldosere som jevner alt medjorden for å bygge opp noe nytt.Et av de mest kjente prosjektene er en

øko-boulevard i den spanske hovedstadenMadrid.

Planlegger utslippsfrie byer

Framtidas byerFramtidas byer er et samarbeidsprosjektmellom staten og de 13 største byene i Norgeom å redusere klimagassutslippene – og ågjøre byene bedre å bo i.

Prosjektet går fra 2008 til 2014. De 13 byeneer Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg,Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand,Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim ogTromsø.Gjennom sine handlingsprogrammer plan-

legger de 13 byene å redusere sine klimaut-slipp med 35 prosent innen 2020. Dette skalskje gjennom tiltak som flere sykkelstier ogmindre biltrafikk, bedre avfalls- og ombruks-løsninger, lettere tilgang til fornybar energi ogenergieffektivisering i eksisterende bygg.



Framtidsrettede arkitekter og forskerehar allerede kommet langt i arbeidetmed å utvikle bysamfunn som langtpå vei er klimanøytrale. Foreløpig erikke så mange av drømmene ogideene satt ut i livet i stor skala. Menflere steder fins det konkrete eksem-pler som skal bane vei for framtids-byene som produserer sin egen energiuten å sende store og forurensendeutslipp tilbake til naturen.

Grønn arkitekturNoen av disse eksemplene, eller «labo-ratoriene», har i sommer blitt presen-tert gjennom den store utstillingen«Fremtidens arkitektur er grøn!» påLouisiana, et senter for modernekunst noen mil utenfor København.Utstillingen har også fungert som enslags «oppvarming» til desember –da er den danske hovedstaden vert-skapsby for FNs store klimakonfe-ranse COP 15.

Må tenkte nyttFramtidas bærekraftige by vil sann-synligvis bære preg av utviklingstrekksom bryter radikalt med dagens prin-sipper.

Ikke uventet vil den være dårligtilrettelagt for privatbiler, men i stedetha en meget god infrastruktur forkollektivtrafikk generelt, og skinne-gående løsninger spesielt.

I tillegg vil framtidas byer bryteradikalt med prinsippene for dagensrasjonelle byer, der byen er delt opp ifunksjoner og soner, og der bestemtefunksjoner er lagt til bestemte soner.

Sett fra et miljøsynspunkt hardenne måten å dele opp en by på storesvakheter fordi både mennesker ogvarer må fraktes mellom sonene, foreksempel fra bolig til jobb, og videretil en ny sone når det skal gjøresinnkjøp.

Når vi samtidig har statistikker somdokumenterer at drøyt 40 prosent avutslippene fra byene kommer fratransport, betyr det at det ligger etstort klimapotensial i å gjøre byenemer kompakte.

Den kompakte byPå Massachusetts Institute of Techno-logy i USA har et dataprogram beskre-vet den optimale bærekraftige byen.Programmet leverte en by som kunneminne om tettstedene slik de utviklet

Framtidas byerBefolkningsveksten over hele kloden kommer til å skje i

byene. Det vil gi byplanleggerne store utfordringer i de

neste tiårene. Samtidig er det nettopp moderne byutvik-

ling som skaper håp om en mer klimanøytral framtid.Tekst: PER FLAKSTAD

skal redde klimaet

UTSLIPPSFRI: Masdar City i Abu Dhabi-ørkenen skalbli verdens første by helt uten skadelige klimautslippnår den står ferdig i 2015.

Foto: Scanpix

<



seg i middelalderen, med små og tettebykjerner der alle både bodde ogarbeidet, og hvor alt de trengte fanteslike i nærheten.

Derfor har byplanleggerne begynt åtenke mer likt slik de gjorde i middel-alderen. I Paris vil de endre sovebyenei utkanten til å bli mer pulserendesmåsentrum slik at folk både kanarbeide og få dekket sine behov inærheten av der de bor. I den gamlegruvebyen Barnsley i England erbyplanleggere også i gang med etkjempeprosjekt som har fått navnet«Remaking Barnsley» der målet er åutvikle byen til et bærekraftig bysen-trum fram mot 2030. Prislappen påhele prosjektet er på ca. 350 millionerpund.

Et annet viktig aspekt med en bære-kraftig bydesign er å etablere grønt-områder i sentrum – både fordi detskal gi befolkningen muligheter til

rekreasjon uten å reise ut av bydelen,og fordi grønne lunger bidrar til åsenke temperaturen. Ifølge bereg-ninger et forskningsprosjekt ved detBiovitenskaplige fakultetet i Køben-havn har gjort, kan ti prosent mergrønt gjøre at temperaturen i sentrumsenkes med 3,7 grader.

Grønn airconditionDette har fått arkitekter til å se påmulighetene for å dyrke mat påhustak og foreslå takhager. I tillegg erdet utviklet «vertikale parker» – grønt-anlegg som snor seg nedover på utsi-den av husfasadene, noe som bidrartil å kjøle ned hus uten energibruk.

Byplanlegging og annerledes infra-struktur er i seg selv ikke nok. Framti-das bygninger må også konstrueres påen slik måte at de produserer sin egenenergi, blant annet ved hjelp av solcel-lepaneler der klimaet gjør dette effek-tivt. Forskerne begynte å se på hvor-dan kunnskapen om naturens økosy-stemer kan integreres i arkitektur ogbyggeprosesser slik at totalløsningenblir bærekraftig i hele byggets levetid.

I tillegg arbeides det med vannkraft-løsninger for bygg som står ved havet,vindtårn, nye isolasjonsmaterialer og-metoder og med ventilasjon som skalbidra til å gjøre hvert enkelt byggutslippsfritt.

TENKE NYTT:Prosjektet «Rema-king Barnsley» skalgjøre den britiskegruvebyen til etmoderne og bære-kraftig bysentruminnen 2030. Dennemodellen fra utstil-lingen på Louisianaviser hvordan plan-leggerne har tenkt.

< AKTUELLE NETTSTEDER:

www.framtidensbyer.nowww.masdaruae.com – om økobyenmasdarsustainablecities.dk/da – nettsted medeksempler fra hele verden.www.cop15.dk – om klimatoppmøtet iKøbenhavn i desember

Foto:K

ariK

løvstad

– Global oppvarming på grunn avmenneskeskapt drivhuseffekt er denstørste miljøutfordringen verden ståroverfor. Det som er sikkert, er atklimatiltak som lønner seg økono-misk, sosialt og trivselsmessig, vil bliprioritert og gjennomført først.Menneskene i sentrum bør være enklimastrategi framover, sier AsbjørnNagell Toft, leder i Fagforbundetsfaggruppe for høyskoleutdannende iteknisk sektor.– Hvis vi skal klare å løse disse

utfordringene, må det iverksettestiltak på lokalt nivå som en form fornasjonal dugnad. Kommunene måselv ta klimaansvar, uavhengig avnasjonale mål, fortsetter han.Det er et

nasjonalt målat allekommuner ilandet skallage klima- ogenergiplanersom skal haen langsiktigog bærekraftigstrategi forklima- og ener-giarbeidet.Planene skal også være konkrete iforhold til å redusere klimagasser ogbruke energien mer effektivt.Samtidig vil vi være avhengig av

statlige og eksterne virkemidler ogtiltak. For å redusere klimagassutslip-pene, er vi avhengig av langsiktigeomlegginger av energisystemet,spesielt når det gjelder den fossileenergibruken. God region- og byplan-legging for å kunne se menneskeligatferd og samfunnet i et klimaper-spektiv er et viktig verktøy i dennesammenhengen, sier Toft.

Vår størsteutfordring

UTFORDRING:Global oppvarming erframtidas største miljø-utfordring, menerAsbjørn Nagell Toft.

Foto:P

erFlakstad



Unntak og utviklingEn skikkelig hestekur

måtte til for å få økono-

mien på fote i Naustdal.

Nå er kommunen frisk-

meldt og ute av Robek-

lista.Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

I 2006 hadde Naustdal kommune 20millioner i oppsamlet underskuddsom måtte dekkes inn gjennom deneste to års budsjett. De ansattes hver-dag hadde gjennom ti år vært preget

av nedskjæringer, innsparinger ognedbemanning, så fred et par måne-der før det ble nye runder medinnsparinger og nedskjæringer.Avisoverskrifter som «Klienter lir»

og «Kutter ti stillingar» i tillegg tilinnføring av kortvakter og fjerning avbetalt matpause for turnusarbeidere,preget ansatte og uroet innbyggerne.– Vi var så frustrerte og trodde ikke

at vi ville komme ut av det, sier hoved-tillitsvalgt og leder av Fagforbundeti Naustdal, Ruth Øyra.

Slagord som samlende programHøsten 2006 fikk Naustdal kommuneny rådmann, Anna Elisa Tryti.

– Jeg fikk et godt råd fra fylkemannOddvar Flæte. Finn deg et slagord forjobben som må gjøres. Dermedlanserte jeg «Unntakstilstand ogutvikling» som samlende program forpolitikere, administrasjon, ansatte,tillitsvalgte og befolkning.Metoden er samarbeid og dialog,

informasjon og motivasjon, samt etgodt samarbeid mellom hovedtillits-valgte og ledere på alle nivåer. I tilleggmåtte hun ha evnen til å si nei og haen streng økonomistyring paralleltmed planarbeid og positive prosesserfor å posisjonere kommunen for nyutvikling.– Naustdal er geografisk svært stra- <

HADDE HÅPET: Leder Ruth Øyrai Fagforbundet Naustdal har kjempetmange kamper i kommunen, men harprøvd å være optimist hele veien.



tegisk posisjonert midt i det viktigstevekstområdet i Sogn og Fjordane. Vihar lagt stor vekt på å skape et positivtomdømme for kommunen. Her har viikke minst profilert kommunen påkunst og kultur, sier Tryti.

Ute av Robek-listaHoldningen var at situasjonen måtteløses i samarbeid for at kommunenskulle kunne klare å komme seg ut avdet økonomiske uføret.– Tjenestetilbudet ble redusert til et

minimum for å betale ned underskud-det samtidig som vi ønsket å kommei posisjon for en ny utvikling. Vi fikkogså en avtale med fylkesmannen hvorde ga en krone for hver krone vi sparte.Nå er vi ute av Robek-lista og ser lyserepå situasjonen, sier Rolf Kalland, rådgi-ver i økonomi og personal.Kommunen måtte redusere tjenes-

tetilbudet innen pleie og omsorg,skole og teknisk drift. Kalland sier atdet hele tiden var en ufordring åunngå at tilbudet ble kvalitativt dårli-gere med reduksjonene som blegjennomført– Som et eksempel ble det innen

skolesektoren gjennomført en reduk-sjon av antall ansatte fra 64 til 41 fra2003 til 2006. Etter det har kommu-nen bevisst skånet skolene. Innenpleie og omsorg reduserte vi i sammeperioden antall årsverk fra ca. 92 til68, sier Kalland.

Verdifulle tillitsvalgteFor å få til disse innsparingene, vardet hele tiden fortløpende dialog medtillitsvalgte og ansatte. Det ble satt nedadhocutvalg som kom med sineforslag, og løsninger ble diskutert.Da de nådde den første milepælen,

kom de fram til at normalarbeidstidvar viktig og måtte med som prinsipp.– Tankegangen om samarbeid må

være med fra starten, og ikke når løpeter lagt, mener Kalland.Håkon Myrvang er Ap-ordfører i

Naustdal og kan ikke rose de ansattenok.– De er vår viktigste ressurs. De

tillitsvalgte har vært bindeledd mellomkommunen og ansatte.– Det sier noe om at de ansatte ses

på som verdifulle i kommunen, sierRuth Øyra.Hun forteller at rådmann Anna Elise

Tryti har vært tydelig og gitt trygghet,tillit og inspirasjon for de ansatte.– Tryti er engasjert og satser på

personalet. Hun stilte strenge krav tilat vi måtte være med på omstilings-prosessen fra starten av.

Folkemøter og frivillig innsatsSelv om problemene var sammen-satte, tok rådmannen fatt i det somsyntes å være problemene. Ansatte ogorganisasjonene måtte være med.Media ble brukt. Rådmannen snakketmed innbyggerne. Hun arrangertefolkemøter og involverte de frivilligeorganisasjonene.Rådmann Anna Elisa Tryti roser de

frivillige, organisert gjennom Frivil-legsentralen, som har lagt ned et stortog uvurderlig arbeid og stilt opp påflere områder, særlig for de eldre.– Suksessen er at vi har det godt og

at det er godt å være ansatt i Naustdal.Folk har trodd på det vi jobber med.I en vanskelig situasjon er det lett å blilikegyldig og destruktiv. Vi nåddemålet selv om vi kanskje ikke alltid tok

den rette veien, men med samarbeidløste vi utfordringene. Da vi startetdenne harde prosessen, forventet vi atsykefraværet skulle øke, men slik gikkdet ikke. Nå har vi penger på bok, ogdet er lenge siden sist, sier Kalland.

Satser på framtidaSamtidig som kommunen måttespare, har de også satset på framtida.De ser på gruvedrift i Engebøfjellet, etmineralprosjekt som vil kunne gi flerehundre arbeidsplasser. Skole ogbarnehage har kommunen også satsetpå hele veien for å kunne være enattraktiv kommune.– Kunstgressbanen er på plass. Den

kostet mye, men folk og idrettslagetstilte opp. Det har vært en enormdugnadsinnsats blant de ansatte ogtillitsvalgte, forteller Håkon Myrvang.Frivillige har overtatt arbeidsstua på

sjukeheimen.– Det er kjekt å være ordfører i en

kommune med så godt samarbeid.Da vi kom på Robek-lista i 2003,

GAMMELT OG NYTT: Kjartan Slettemark sinskulptur «Budeie med KjARTanroser» skalinspirere til nyskapning og vise at det er lov åtenke annerledes. Skolebarna og seilskutarepresenterer hver sin tid.

MOTIVERENDE LEDER:Rådmann Anna EliseTryti tror på samarbeidog dialog på alle nivåerfor å få til gode, varigeendringer i Naustdal.

«Godt tillitsforhold, dialog

og god informasjon har

vært suksessfaktorene.»Anna Elise Tryti



hadde vi 4,5 millioner i minus påbudsjettet. Dette ballet på seg, og vifølte oss handlingslammet. Skulle viklare dette, måtte vi ha en dugnadsammen med ansatte, tillitsvalgte ogfrivillige. Sammen har vi funnet degode løsningene. Jeg tror det måligge i bunnen for å lykkes, sierMyrvang.– Vi ble ferdige med innsparingen

i 2008. 20 millioner kroner i gjeld ernedbetalt, og vi har fem millioner påbok. Vi er stolte over den jobben somer gjort uten oppsigelser, sier RolfKalland.

Store, tunge grepSolveig Norevik, fylkesleder i Fagfor-bundet Sogn og Fjordane, innrømmer

at hun var veldig skeptisk da proses-sen ble satt i gang.– Det var store og tunge grep. Hva

ville skje med de ansatte, og hvordanville de tillitsvalgte håndtere situasjo-nen? Vi fulgte nøye med. Medlems-pleien var viktig i denne perioden.– Jeg har prøvd å være optimist hele

veien og har hatt håpet om at dennegangen skulle vi lykkes, sier Øyra.Selv om det har vært en krevende

omlegging, spesielt inne helse ogsosial, har det alltid vært klart at ingenskulle sies opp. Innen pleie og omsorgble det lagt ned en avdeling, ogdobbeltrom ble brukt. Personalet blepå den måten samlet på færrest muligplan.Underveis i prosessen var det satt

opp milepæler. Fagforeningenei helsesektoren var skeptiske til inn-føringen av kortvakter i turnus pågrunn av stort arbeidspress, som igjenkunne øke sykefraværet.Da den første evalueringen kom

etter et halvt år, krevde de ansatte ogorganisasjonene normalarbeidsdagenpå 7,5 timer tilbake. Turnusen ble lagtom, og sykefraværet gikk ned.– Vi ble alle tatt på alvor og lyttet til.

Det var alltid noen å snakke med iprosessen, og dermed unngikk vi frus-trasjoner. Det unike, men avgjørendehar vært tilliten vi hele tida har følt. Vible tatt med i prosessen fra førstespadetak. Avtaler ble holdt og endrin-ger kunne gjøres underveis. Vi varlikeverdige parter i praksis, sier Øyra.

Foto: Odd Haugsbakk


SEKSJONSLEDER

Landskonferanseog yrkesfagNår vi nå står foran en ny landskonferanse, kan vi med stolthetsi at seksjonen vår har bidratt til å verve nye medlemmer og gidem et godt yrkesfaglig tilbud.Det gjelder både Seksjon kontor og administrasjon (SKA) og

de andre tre seksjonene. I perioden har alle seksjonene arbeidetsammen i utdanningsspørsmål på områder som stipend, etikk,fagstiger, fagskoletilbud, nye læreplaner ogoppfølging av enkeltfag og fagområder i yrkes-opplæringa.Organisasjons- og evalueringsprosjektet

viser at rammemodellen har stor oppslutning,og at den yrkesfaglige og yrkesorgani-satoriske organiseringa har lykkes.Seksjonene har synliggjort og hevet

statusen på enkeltyrkene innen seksjo-nenes fagområder.I oktober skal vi sette oss sammen

og stake ut veien videre. Det blir bådespennende og utfordrende.I forkant av landskonferansen har

det kommet inn 137 forslag somomhandler hele bredden i satsinga påyrkesutvikling. Hele 106 delegater skallytte, lære, debattere og bli enige ompolitikken for den yrkesfaglige satsinga deneste fire åra.SKA har som satsingsområde alle yrker og

utdanningsområder innen kontorog adminis-trasjonsfagene i Fagforbundets organisasjons-område.Det yrkesfaglige arbeidet har som

hovedmål å styrke de ulike yrkes-fagene og styrke den faglige identite-ten til Fagforbundets medlemmer.Hovedlinjene for seksjonsarbeidet i perioden 2009 til 2013 vil

vise hva seksjonen skal prioritere innenfor yrkesutvikling.Mitt håp er at de vedtak vi fatter i oktober, kommer medlem-

mene til gode samtidig som vårt arbeid bidrar til at kvaliteten påde offentlige tjenestene blir styrket i tråd med Fagforbundetspolitikk.Jeg gleder meg til tre dager sammen med aktive tillitsvalgte

fra hele landet.

GERD EVA VOLDEN

I oktober skal vi sette osssammen og stake ut veien

videre. Det blir både spennendeog utfordrende.


Viktig høst for seksjoneneDet er travle tider for administrativleder Fredrik Hellstrøm og medar-beiderne hans i Seksjon kontor ogadministrasjon. Hovedfokusdenne høsten er landskonferan-sene som holdes parallelt for alleFagforbundets fire yrkesfagligeseksjoner.

Yrkesfaglige utfordringer– Det viktigste på landskonferan-sen blir selve debatten som skalpeke ut veivalg for seksjonensarbeid. Jeg ser fram til en goddebatt der alle faggrupper innenkontor og administrasjon er tilstede, og der vi vil få mange faginn-spill, sier Fredrik Hellstrøm.I forbindelse med Fagforbundets

høgskoleprosjekt arbeider seksjo-nen også med to store konferanseri høst: økonomikonferanse i Bodøog en konferanse om forvaltningog ledelse i Bergen.Videre blir det en stor dagskonfe-

ranse for Nav-ansatte allerede 26.september, og en sekretærkonfe-ranse i desember.

Ny giv for e-bygg– En revitalisering av e-bygg (elek-tronisk byggesaksbehandling) medny bevilgning fra staten er viktig åfølge opp. For Fagforbundet er det

særlig viktig å få servicetorgene tilå fungere, mener Hellstrøm.– Det er der vi har flest medlem-

mer, og antall medlemmer stiger.Det blir ansatt flere og flere påservicetorg.

SykehussatsingSeksjonen vil også søke å få til ensatsing på sykehusadministrasjo-nene. Seksjonen er opptatt av hvasom skjer med kontor og IKT iHelse Sør-Øst med overgangen tilSykehuspartner.– Også her vil vi etter hvert se på

hva vi kan gi av yrkesfaglig påfyll,forsikrer Fredrik Hellstrøm.

Tekst: Monica Schanche

Styring og ledelse i BergenFagforbundet og institutt for admi-nistrasjon og organisasjonsviten-skap i Bergen arrangerer felleskonferanse 22.–23. oktober iBergen.– Jeg tror dette blir en spen-

nende konferanse. Den tar for segstyring og ledelse på fylkesnivå og ikommunal sektor. Dette er etfagmiljø som har et studieoppleggsammen med LO-stat og som harkompetanse på offentlig sektor.Når vi har valgt dem som samar-beidspartner, er det nettopp fordide er sterke på offentlig sektor, sierFagforbundets høyskolekoordina-

tor, Marit Wahlstedt. De fleste fore-leserne kommer fra instituttet.Blant annet vil professor PerLegreid innlede om styringsmodel-ler, mens professor Anne LiseFromreite vil ta for seg styringsut-fordringer i Nav. Styring i sykehusblir også tema.Tanken er å samle studenter,

ledere og rådgivere som er interes-sert i hvordan offentlig sektor kanledes på best mulig måte. Konfe-ransen er åpen for alle, med redu-sert deltakeravgift for Fagforbun-dets medlemmer, opplyser Wahl-stedt. MoS

TRAVEL: Mange jern i ilden for admi-nistrativ leder Fredrik Hellstrøm.



Fag

bla

det

nr.6

09/2

009

Modell 98858 HerreModell 98859 DameStr. S - 3XL

kr. 369,- inkl. mva

www.sp3

.dk

Modell98858Softshell

jakkeS - 3XL

Modell98859Formsyddsoftshell jakkeS - 3XL

Fritt valgfra hele siden

2 stk.kun kr. 598,-

SPARopp til 33%

Utrolig myk mikro-fiberbukse medmange smarte detaljer

Vattert vest til damer med gjennomgående glidelås og glidelås ved lommer. Regulerbare snørestropper nede og innerlomme. Formsydd for bedre passform.Fås også til herrer - ikke formsydd- bestil modell 98882.

kr. 329,- inkl. mva

Modell 23302MikrofiberbuksXXS-4XL

kr. 299,- inkl. mva kr. 299,- inkl. mva

Modell 25090 - ParisDamesandal med mulighet for regule-ring av hælrem og over vristen.Kvalitet: Skinn med innersåleav ekte skinnFarge: Sort - Hvit - BlåStørrelse: 36 - 42

kr. 449,- inkl. mva

Liten i størrelsen

Modell 25100 - LondonDame sportsko med borrelållukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Hvit/sølvStørrelse: 36 - 42

Modell 25110 - Athen Dame ballerinasko medborrelållukking over vristen.Kvalitet: Skinn Farge: Hvit/gråStørrelse: 36 - 42

kr. 299,- inkl. mva

Modell 98881Dame vestFormsyddS - 3XL

Softshell jakke som er pustende, vind- ogvannavvisende. Gjennomgående glidelåsog glidelås ved lommer samt innerlomme.Dame-/herremodell.

Grønn

Sort

Rød

Lysblå

Offwhite



FOTO

REPORTASJEN

Foto:ERIKM.SUNDT

Tekst:TITTIBRUN

SFO PROFESJONALISERES

I SFO er det totalt 7200 årsverk.1600 av årsverkene utføres avbarne- og ungdomsarbeidere,og 780 av årsverkene utføres avlærere eller førskolelærere.Det bor 240.000 barn mellom6 og 9 år i Norge. Omkring 60prosent av barna på første tilfjerde trinn går til enhver tidi SFO.På alle skoler fins det

noen barn som krever ekstrakompetanse hos de voksne forå mestre hverdagen.Derfor har assistentene på

skolen og i SFO litt kunnskapom mye – i tillegg til de medfagutdanning. Mange av deansatte har lest seg opp og tattkurs innen forskjellige temaer;alt fra fritidspedagogikk,autisme, aspbergers, tourettes,ADHD – til downs og diabetes.Det bare syns ikke alltid.

Tall fra SSB

>

Mellom læring og lekFisk, dødball, meitemarker og håndvask. Litt ommange sykdommer og syndromer. Trøst og kos.På Ulverud i Nittedal følger SFO-ansatte barna tett.


<Fagbladet 6/2009 < 41

Marie Eckhoff (7) og assistent Kristin Grøndahl øver litt hver dag med kommunika-sjonsmaskinen Roll-talk. De jobber med å lære ordbilder og leker Kongen befaler.



<

– Han ser sint ut i øynene, sier en av gutta.

– Er det noe rart da, når det gikk som det gikk,

sier lærer Nina Kvigstad, mens hun beveger

halefinnen på den døde fisken gjennom

luftbølgene i klasserommet.

– Jeg har satt et fiskebein i halsen. Øyeblikket

av stum beundring brytes av jenta ved siden av.

– Jeg har satt en taco i halsen.

– Det lukter akkurat som på hytta.

– Det stinker.

– Seee! Fisken bæsjer.

– Næhæ.

– Kanskje vi kan klare å klemme ut mer, jubler

lærer Nina til ungenes begeistrede tilrop.



Assistent Kim Dung harjobbet på Ulverud SFOi 12 år.– Vi lærer barna mye

hverdagskunnskap.Bordskikk. Respekt forhverandre og annerledes-het. Lekerelger. Sosialkunnskap som er viktigfor livet. I tillegg til faktaom munkelus, ballspillog hygiene.

Marie (7) er utadvendt og forstår detmeste. Kristin har lært seg «Tegn til tale»og lærer stadig bort nye ord til Marie ogde andre barna. Når Marie lar to fingrerenne fra munnen nedover halsen, betyrdet at hun er tørst.


Assistent Kristin Brandbu Pettersen fulgte tidligere en guttmed ADHD fra 2. til 8. klasse.– Jeg fulgte ham både på SFO og i skolen, og jeg kjente

ham godt. Jeg lærte mye om hvordan jeg kunne hjelpeham til å mestre; gi konkrete oppgaver og sette klare gren-ser. Og vise hensyn når han hadde hatt en dårlig natt ogvar ekstra sliten. Jeg fikk god støtte av spesialpedagogen.


Skottland har på 20 år gått fra et inte-grert offentlig helsevesen til eksperi-mentering med New Public Manage-ment, markedsstimulering underMargareth Thatcher og tilbake igjen.Skottland har tatt et kompromissløst

farvel til all markedsinnblanding ihelsesektoren. Konkurranseutsettinger under full avvikling. Som en prøve-ordning skal det innføres direktevalgtil de regionale helsestyrene. Helse-vesenet skal bli mer demokratisk.Det skotske parlamentet avviklet

bestiller–utfører-modellen i 1999.Foretaksmodellen ble avviklet i2004, og heretter var det skotskehelsevesenet igjen en del avoffentlig sektor.Etter valget i 2007 ga helse-

minister Nicola Sturgeon(SNP-nasjonalistpartiet iSkottland) klare føringermot å slippe private inn ihelsesektoren.

Bredt flertallI fjor kom direktivet tilhelsestyrene om at

«myke» støttetjenester som renhold,kantiner og vaskeri skulle utføres avegne ansatte, og at kontrakter medprivate skal avvikles.– Det er spesielt at det nå er et bredt

politisk flertall som mener at detskotske helsevesenet, National HealthService Scotland (NHS), skal baserespå samarbeid og ikke konkurranse.Det er i dag et skattefinansiert offent-lig helsevesen gratis for brukerne, oghvor tilgangen til tjenestene er basertpå menneskenes behov, forteller regi-onssekretær Matt McLaughlin iUnison.Han beskriver den helsepolitiske

snuoperasjonen i Skottland som enstor seier for fagbevegelsen. I Glasgower det kun ett eldrehjem med rundt 20ansatte som fortsatt er på privatehender.

«The War»Reverseringen kom ikke av seg selv.Misnøyen med den omfattende privat-iseringen av helsevesenet var stor, ogdet var Unison, Fagforbundets søster-organisasjon i Skottland, som først

reiste kravet om at markedsreformenemåtte reverseres.Det skjedde ikke noe før de hadde

gjennomført en aggressiv streik motarbeidsgiverne. Kampen motmarkedskreftene i helsevesenetsammenliknes med en militær opera-sjon.Ved sykehuset The Princess Royal

Maternity hospital i Glasgow er detkvinnene som styrer Unisons lokal-avdeling.Leder Marie Garrity møter opp med

FRA PRIVAT TIL OFFENTLIG

– Ingenting kom av seg selv. Det var krig. Vi forsvarte det offentlige

helsevesen og våre kolleger med nebb og klør, og vi vant, forteller en

stolt Margaret Bean, Unison-tillitsvalgt i Glasgow.Tekst og foto: NINA HANSSEN

Helsepolitisksnuoperasjon

HELST OFFENTLIG: Renholder Lynn Devlinforetrekker å være offentlig ansatt.




<

kasserer Julie Ballantyne, rekrutte-ringsansvarlig Rose Anderson,ledende sykepleier Una Provan ogsekretær i foreningen Cathy Miller.De husker godt kampen, som de

refererer til som krigen. «The War».

Sperret sykehuset2000 mennesker var involvert i strei-ken, som primært handlet om lønn,men det var langt mer som sto påspill.– Vi hadde selvsagt flere motiv med

lønnskravet. Vi kunne ikke sitte å sepå at arbeidsgiverne drev rovdrift på

våre medlemmer. Arbeidsbetingelsenevar elendige. Da vi streiket, sperret vialle inngangene til sykehuset oghadde kun en krisebemanning.– De private firmaene var desperate

og fløy inn ansatte fra England for ågjøre jobben til de som streiket. Hvit-snipper samlet søppel, og kvinner påhøye hæler vasket gulvene. Det var etkomisk syn til tider, humrer leder-kvinnen Marie Garrity

Fikk dagpengerHun forteller at ingen av de somdeltok i streiken, tapte noe økono-

misk. Forbundet støttet de streikendemed 15 pund per dag, men de fikkogså økonomisk støtte fra andre.– Ingen av oss tapte noe da folk i

Skottland stilte seg på vår side. De såhva som skjedde. Men vi hadde tattdenne kampen uansett. Vi ønsket ethelsesystem som tok vare på folk fraalle lag i samfunnet - uansettbakgrunn, alder og kjønn. Skulle baremangle at vi kjempet for dette, sierGarrity.Unison fikk også støtte fra fagfore-

ningskolleger over hele Skottland idenne krigen.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com




Kuttet til beinetPå sykehuset i Glasgow var alle støtte-funksjoner satt ut til private firmaer,som igjen kuttet til beinet. Ifølge detillitsvalgte gikk dette igjen ut overarbeidsmiljøet og ikke minst hygienenpå sykehuset.En av dem som selv måtte jobbe for

private, var vedlikeholdssansvarligUna Provan.– De var fagforeningsfiendtlige, og

det var vanskelig å organisere vårefolk. Det ble kuttet til beinet på alleområdene. Folk fikk dårligere lønn ogdårligere pensjonsbetingelser, fortellerhun.

FrustrertDessuten var renholderne veldig frus-trerte fordi de ikke fikk tilstrekkeligmed utstyr til å gjøre rent.– Det er fargekoder i ulike avde-

linger på sykehus, og det er meningenat man skal brukeulike koster ogrengjøringsmidler tilulike avdelinger. Detprivate firmaet kuttetned på antall kosterog vaskemidler. Dess-uten jukset de. Hvisrenholdere var syke, ble det ikkevasket i det hele tatt, forteller hun.Kollega Margaret Bean nikker.– Jeg sto i heisen og overhørte tilfel-

dig en samtale mellom renholderneom at de manglet vaskemidler. Dendagen var det et tilfelle av tuberkulosepå en avdeling og derfor stor smitte-fare. Renholderne sto uten utstyr. Detvar livsfarlig, forteller hun.Etter hvert ble det slutt på helse,

miljø og sikkerhet (HMS) på arbeids-plassen.– Vi gjorde alt for å legge press på

de private aktørene, rapporterte om altsom ikke ble gjort og la press på dem iforhold til å kreve minimumslønn for

alle. Disse jentene gjorde en fabelaktigjobb, forteller Bean stolt, og blunkertil de tøffe kvinnene rundt bordet.

Skyflet rundtPå fødeavdelingen møter vi renholderLynn Devlin (43). Hun har arbeidetved sykehuset i 18 år. Hun foretrekkerå være offentlig ansatt.– Jeg har nå bedre lønn og bedre

arbeidsvilkår. Arbeidsoppgavene erdefinert, og jeg vet hvordan dagen blir.Da jeg jobbet for de private, ble jegsendt hit og dit og hadde stort press

med langt dårligereutstyr. Jeg følte megutrygg, sier hun.I dag er både

Devlin og kollegeneigjen ansatt i detskotske helsevesenet,etter at de private

firmaene ble presset ut. Hun føler atsykehuset er renere og tryggere foralle, både ansatte og pasienter.

Jordmødres kampAvdelingsleder Kathleen Devlin harjobbet som jordmor siden 1986. Hunstøttet Unisons kamp for å ta tilbakesykehusene. Devlin mener situasjo-nen er blitt langt bedre etter at NHSovertok ansvaret for hele sykehuset.– Det er langt renere nå, og vi er

fornøyd med lokalene. Men det er jofortsatt mangel på hender, og presseter stort på de ansatte, sier hun.Jordmor Elaine Woltherspoon på

prematuravdelingen skulle ønske hun

hadde mer tid til å prate med pasien-tene. Det ønsker også jordmor EllenMc Guire.– Noe av det viktigste er å prate med

og følge opp kvinnene som kommerhit. Da er det spesielt viktig at vi ikkeforhaster oss, men det hender at viikke klarer å bruke den tiden vi skullehatt på grunn av tidspress, fortellerhun.

SamarbeidDet er godt samarbeid mellom avde-lingene ved sykehuset. Mc Guire sierdet er lett å få tak i ekspertise hvis deter akutt behov.Linda Walker på barselavdelingen er

ikke fullt så optimistisk. Hun harjobbet ved sykehuset i 29 år, men erbekymret for mangelen på folk og detøkte presset på staben.– Presset er større selv om vi

kanskje ikke har flere pasienter. Desom kommer hit har større forvent-ninger til de ansatte. Da blir det lettstress på jobben. Jeg syns situasjonener blitt verre, sier hun.

EU-direktivKampen er ikke vunnet for all framtid.Den viktigste utfordringen mot den«nye» offentlige skotske modellenkommer fra EUs arbeid med et nytthelsedirektiv. Vil direktivet tvinge frammarkedsløsninger som verken politi-kere eller folket i Skottland vil ha?Det pågår for tida en sterk lobby-

virksomhet mot regjeringen for at deskal si nei til dette direktivet i EU.

HØYT PRESS: Jordmor LindaWalker er bekymret for stortpress på de ansatte.

«Jeg har nå

bedre lønn og bedre

arbeidsvilkår.»Lynn Devlin, renholder


Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.



DEBATT

< ARBEIDSLIV

Dyr spesialist-helsetjeneste?Man remjer over at spesialisthel-setjenesten er blitt så dyr og harøkt fra ca. 57 milliarder i 2002 til103 milliarder siste år.

Hvor mye av de økte bevilg-ningene har gått med til å dekkepris- og lønnsvekst, inkludertøkte pensjonskostnader?

Hva er betydningen avendringer i regnskapsreglerknyttet til sykehusreformen?

Hvor mye resurser er gåttmed til å dekke nye oppgaversom de regionale helsefore-takene er pålagt i perioden?

Vel, når vi ser på hvilke nyeoppgaver sykehusene er blittpålagt fra helsereformen tok til i2002, så er det vel ikke så rart atkostnadene har økt så mye somde har, eller?

Fordi de vesentligste nye

ansvarsoppgavene er bl.a.:• Ansvaret for administrasjon ogfinansiering av behandlingshjel-pemidler i hjemmet.• Gradvis overgang til størrefinansieringsansvar for opp-trenings- og rehabiliteringsinsti-tusjoner.• Administrasjon og finansieringav utenlandsbehandling/pasientbro.• Ansvar for tverrfaglig spesiali-sert rusbehandling.• Gradvis overgang til størreansvar for administrasjon ogfinansiering av pasienttransport.• Gradvis overgang til størreansvar for finansiering av kjøpfra private laboratorie- og rønt-geninstitutt. Administrasjon ogfinansiering av utbetalinger fraNorsk pasientskadeerstatning.

Regnskapsføring av kostnadertil å dekke avskrivninger (slitasjepå bygninger og utstyr) følger avregnskapsreglene som helse-foretakene ble pålagt å følge

etter sykehusreformen.Kompensasjonen for dette harikke vært tilstrekkelig til å dekkekostnadene. (Avskrivningskost-nader er nå en del av dealminnelige driftskostnadene.)

Underbudsjettering avavskrivningkostnadene ogpensjonskostnadene er også enav årsakene til underskuddene isykehusene!

Dette går fram av en analysesom Econ Pöyry har gjort forDen norske legeforening i år.

I tillegg er Arbeidstilsynetsrapport God Vakt med varsel ompålegg (også i UNN), et stortvarsku om forholdene forarbeidstakerne i sykehusene.Det er omfattende brudd påarbeidsmiljøloven. De ansattehar fått det verre siden forrigetilsyn i 2005.

Dagny Pettersen, medlem i Fagforbundet,Aksjonskomiteen for Narvik sykehus,

< PENSJON

Fagforbundetsier ikke helesannhetenPå Fagforbundets hjemmesiderer det lagt ut en pressemeldingom oppgjøret i Handels- ogServicenæringens Hovedorgani-sasjon HSH–HUK området.Men det er utelatt en viktig delav avtalen, som jeg tilfeldigvisfant på hjemmesidene til Fagfor-bundets motpart; HSH:

«Pensjon: Et partssammensattutvalg skal beskrive om det kanvære mulig å være tilknyttetAFP-ordningen i privat sektor ikombinasjon med pensjonsbe-stemmelsene i de ulike HUK-avtalene.»

Det er dette kulepunktetunder pensjon fra årets mellom-oppgjør som Fagforbundetsmedlemmer ikke har behov for åfå kjennskap til. Det kan være englipp, men en merkelig glipp iså fall.

Min umiddelbare tanke var atdette utvalget er unødvendig.Forhandlerne for arbeidstakernekunne avvist å delta i et utvalgsom eventuelt skal gjøre detmulig å ta fra mange avmedlemmene sine rettigheter.

Det partsammensatte utvalgetskal altså se på muligheten for åvære tilknyttet AFP-ordningen iprivat sektor (påslag i årligpensjon), i stedet for den offent-lige AFP-ordningen (rett til å gåav fra 62 år uten avkorting i livs-varig pensjon). Det betyr endårligere løsning for AFPpensjonistene som går på HUK-avtalen.

På denne måten prøverarbeidsgiver å få ansatte som haroffentlig pensjon til å godtastore kutt i sine pensjoner ved ågå over på en dårligere avtalesom det jo er i det private. I denoffentlige AFP så kan du gå avved 62, og forutsatt at du har 30års opptjening, få 66 % av slutt-lønn når du blir 65 år. Det er noehelt annet enn AFP i det privatesom har blitt en tileggspensjontil de som er friske og kan jobbelenge.

Det er mange lavtlønte og

JENS OG THORVALD

STOLTENBERG

Kr 329,–

Samtaler

Nå 10 000!

En personlig ogengasjert bokmed far og sønni samtaler omlivets og poli-tikkens storespørsmål.




DEBATT

deltidsansatte blant Fagforbun-dets medlemmer i HUK-områ-det, Særlig gjelder dette kvinner,og mange av disse vil ikkelenger ha anledning til å gå avved 62 år om vi mister tilknyt-ningen til den offentlige AFP-ordningen.

Er for eksempel noen av dissemedlemmene som rammes avendringen blitt spurt om de vilrepresentere forbundet i detteutvalget?

Jeg går ut fra at avgjørelsen vilskje ved neste års hovedtariff-oppgjør, så det vil være viktig åforberede seg godt i fagforening-ene til våren 2010.

Det beste ville vært hvisFagforbundet trakk seg fra detteutvalget før det eventuelt skallegge fram et råd.

Ragnar Leine, medlem Fagforbundet, PrivateVirksomheters Fagforening, Oslo

< POLITIKK

Ta politikkentilbakeDet handler om vår felles fram-tid.

Skal vi beholde kontrollenover den, sikre de som kommeretter oss og over pengenevåre, må det som nå skjer stop-pes.

Som velgere må vi stille politi-kerne våre en del spørsmål.

Vi må ha åpne diskusjoner,lett tilgjengelige politikere ognominasjonsprosesser hvor flestmulige kan delta og påvirke.

Hvordan står det så tilmed kommunen vår? Medfylkeskommunen og de ansatteder?

Hvordan er forholdet mellomansatte og ledelse, mellom poli-tikere og administrasjon?

Hva vet vi om måten den poli-tiske ledelsen utfører arbeidetpå?

Er det samsvar mellom det

som er politisk bestemt og detsom er resultatet?

Øker byråkratiet?Drukner også vår kommune i

dobbeltkontroll av ansatte?Den danske kommunen

Rødovre har ansatt en kontrol-lant til å kontrollere kontrollan-tene. Og «som har fått nok avregeltyranni og krav til innberet-ning«, i følge DK–dr innen-landsnyheter.

Politikerne overkjøres mer ogmer. Eksperter, konsulenter,dataprogrammer og juss tarover.

Det er mye snakk om NewPublic Managmenet (NPM) fortiden. Denne nye tankegangenstartet opp da Harlem Brundt-land satt i regjering, og var enkonsekvens av Thatchers ogReagans politikk. Denne nyetypen regnskapsføring innføresuten at det er noen politiskdiskusjon om det verken påkommunalt nivå eller er enproblemstilling som velgernekan ta stilling til ved valg. Detinnføres i offentlige institusjo-ner, i statlige som Nav, Postenog NSB, så vel som fylkeskom-munale og kommunale bedrifterog selskap.

Dette systemet har en inne-bygget mistillit til de ansatte oghar spredd seg til alle offentligeinstitusjoner, inklusiv Hedmarkfylkeskommune. Menneske-synet i NPM gir uttrykk forbevisste strategier som påstås åvære avpolitiserte, men er detmotsatte. «Arbeidslinja» hosNav og «stå opp om morran»-kravet er avlet fra amerikansktankegang om arbeidstakeresom late og ikke til å stole på.

Gjennom belønning og straffskal det nedre samfunnssjiktetoppdras. Dette er markedslibera-lismen i et nøtteskall, men kalleseffektivisering.

I sjukehusene her i Hedmarkblir timelister og arbeidslisterkontrollert av folk fra ledelsensom sitter i Brummundal. De

ansetter kontrollerere somkontrollerer de ansatte, menlegger ned stillinger på Sande-rud og ellers i sjukehuset.

Og fjerner man ledere påkommunale sjukehjem, hjelperikke det når stillingene opprettespå ny lenger opp i systemet medandre stillingsbetegnelser oghøyere lønn.

Antall pasienter gjennomsystemet er det som teller, ogkvaliteten på behandlingen eruinteressant. Om svingdørspasi-enter øker antallet pasienter somblir behandlet, betyr det endamer effektivitet.

Dette systemet er det Frp ogHøyre vil ha. Målet er privatise-ring av offentlig sektor.

Som eksempel fra SjukehusetInnlandet:

Mangel på ansatte psykologerog leger medfører at mangesenger for psykiatrisk pasient-behandling står tomme. Driftengår med «overskudd». Deretter

leier man inn fagfolk og fåroverforbruk. Så legges eksem-pelvis sikkerhetsavdelingen nedfor å spare penger.

I et budsjett på mange milliar-der kroner har «underskuddet»på 80 millioner (ca. én prosent)enorme konsekvenser for deansatte og pasientene.

Fiktive underskudd kom overnatten i regnskapene i sjuke-husene da staten overtok. Dettemå dekkes med virkeligepenger. Dette er målrettetarbeid for privatisering.

Og EU-tilpasningen er ikkevanskelig å oppdage og allerminst i fylkeskommunen ogstatlig virksomhet.

I England holder landet på årakne pga. den omfattendeprivatiseringen, umoralske poli-tikere og en etter hvert voldsomfattigdom. England har forholdsom likner på forholdene i u-land.

Det er skremmende når vi vet

Som LO-medlem får durabatter hos Snap Drive!

For mer informasjon om bestilling,se snapdrive.no eller lofavor.no

Følgende LOfavør-medlemsfordelergjelder på samtlige verksteder:

• EU-kontroll kr 290,-• 30% rabatt på dekk• 5% rabatt på alle oppdrag

som overstiger kr 2500,-*• Ved rent oljeskift betales kun olje og eventuelt filter

*Gjelder ikke med andre rabatter eller tilbud.

<



DEBATT

at dette landet var en modell foross da vi bygde velferdsstatenher. I England leier staten sjuke-husbygninger fra private utbyg-gere og har mistet kontrollenover utgiftene.

Det kalles også offentlig-privatsamarbeid (OPS) som også dennorske staten syns er flottegreier. KPMG (et privat konsu-lentfirma) har utarbeidet englansbilderapport for staten omdette.

Brit Alfsdotter Lien, Elverum

(Innlegget er forkortet. Red.)

< ARBEIDSMILJØ

Lovfest rettentil heiltidDen 25. og 26. august var leia-rane i fagforeiningane i Fagfor-bundet Sogn og Fjordane samlatil leiarsamling i Florø. På dennesamlinga vart tema om fasteheile stillingar og midlertidigtilsetting mykje diskutert.

Det er velkjent at dette er eitstort og utbreitt problem formange. Dei det råkar aller mester kvinnedominerte lavtlønns-grupper, spesielt innaforpleie/omsorgsektoren, reinhald,

barnehagar og SFO.Vi veit at trygt, godt og forut-

sigbart arbeidsliv gir betrearbeidsmiljø. Folk blir trygge iarbeidssituasjonen – slepp å«jakte» etter stadig fleire vakter,kan planlegge fritida si. Betrehelse og mindre stress fører tilfærre sjukmeldingar, og sjuke-fråværet går ned.

Kvaliteten og kontinuiteten ijobben ein skal utføre blir klartmykje betre når arbeidsgjevarhar faste og stabile arbeidstaka-rar. Arbeidsmiljølova slår fast atarbeidstakar har rett på fast stil-ling etter fire år.

Så veit vi og at trongen for slikarbeidskraft vil auke kraftig i åraframover. Med utsikt for i bestefall mange gonger å få ei stillingpå kanskje 20–30 prosent fast,blir rekrutteringa svært dårleg.

Derfor er vårt krav til politika-rane:

Lovfest retten til heiltid foralle som ynskjer det. Det må blislutt på at nokre av oss – spesieltkvinner – skal stå med «lua ihanda» for aller nådigast å beom å få arbeide litt meir, for idet heile tatt å få den inntektaein har bruk for.

Leiarane i Fagforbundet sinefagforeiningar i Sogn og Fjordane.

< PLEIE OG OMSORG

Eldreomsorgensdyktige pleiere!Den siste tiden har det værtfokus på antall sykepleiere påvakt i eldreomsorgen. Norsksykepleierforbund gjør en viktigjobb når de synliggjør beman-ningsforholdene i eldreomsor-gen. Fagforbundet mener at deter godt at uholdbare situasjoneravdekkes og kommer i mediassøkelys. Sykepleierbemanningaskal være tilstrekkelig slik atpasienter, pårørende, arbeids-givere, sykepleiere og øvrigepleiere opplever trygghet.

Dagbladet hadde nylig etoppslag om en rapport somavdekket at eldre på sykehjemikke får den hjelpen de har kravpå fordi sykepleiere utgjør bare24 prosent av den totale beman-ningen på hverdager, og bare 15prosent i helgene.

Vi skal derfor være klar over ateldreomsorgen hadde bruttsammen uten assistenter somstiller opp – de uten helsefagligutdannelse. Det er de somholder det gående, og de opp-lever at de ikke får den aner-kjennelsen de burde ha. Sværtmange ansatte uten helsefagligutdanning gjør en fantastiskjobb i helsesektoren. Disse må viikke miste! Det må i stedet tilret-telegges og stimuleres til helse-faglig utdanning og fagutvikling.

Det er helt riktig at vi i fremti-den trenger flere sykepleiere, ogat det ikke utdannes tilstrekkeligmange sykepleiere for å møtefremtidsbehovet. Men – det sierseg selv at sykepleiere someneste yrkesgruppe ikke kandekke fremtidig behov for helse-personell. Fagforbundet er over-bevist om at det nettopp er fler-faglig samarbeid rundt pasientersom bidrar til helsetjenester avhøy kvalitet. Derfor blir det feil åfokusere så ensidig på syke-pleierbemanninga i eldreomsor-

gen, for vel så viktig er tilstrek-kelig grunnbemanning.

Sykepleiere kan i større gradenn andre velge bort ubekvemarbeidstid som for eksempelhelg og høytid, og da er detassistenter og hjelpepleiere somtar disse vaktene. Samtidig erdet slik at mange sykepleier-stillinger i eldreomsorgen stårubesatt. Vi håper at vi i Fagfor-bundet, sammen med Norsksykepleierforbund, kan oppfor-dre sykepleiere til å jobbe innen-for eldreomsorgen og at dejevnere fordeler seg på deubekvemme vaktene.

Et krafttak må til for å stimu-lere til at flere velger yrkeneinnenfor eldreomsorgen. Vitrenger for eksempel både fleresykepleiere og helsefagarbei-dere. Staten har sørget for atarbeidsgivere kan søke midlergjennom Fylkesmannen slik atansatte får grunn- og videre-utdanning samtidig som de er ijobb. Denne muligheten er ikkealle arbeidsgivere flinke til åbenytte seg av. Her har de enkjempemulighet til å sørge for atansatte forblir i yrket samtidigsom de gis karrieremuligheter –altså en vinn-vinn-situasjon!

Sissel M. Skoghaug, sykepleier/prosjektlederFagforbundet og Britt Ås, fylkesleder

Fagforbundet Troms

< MILJØ

Overser farligekjemikalierEUs kjemikaliebyrå ECHA haroffentliggjort ei liste med 15 nyekjemikalier man skal være påvakt mot og helst slutte å bruke.Det er vel og bra. Problemet erde over 250 farlige stoffene EUhar valgt ikke å ta med på lista,og som miljøorganisasjonene iEuropa etterlyser.

Kjemikaliene brukes i bl.a.vaskemidler, maling, datamaski-ner og leketøy – ofte uten at vi

Viser til forrige nummer avFagbladet om urettferdigpensjonsopptjening. Jegforstår godt at det føles urett-ferdig ikke å få opptjentpensjonsrettigheter når enjobber mindre enn 14 timer iuka.

Jeg har sjøl jobbet 31 år iGjøvik kommune – de første12 åra i 33 1/3 stilling, altså12,5 timer per uke – med toprosents trekk til KLP. Menved oppnådd pensjonsalderhadde jeg kun 19 års opp-

tjening. Jeg ble altså trukket toprosent av lønna mi i 12 åruten å være innmeldt i KLP.Jeg har heller ikke fått tilbake-betalt pensjonstrekket, oglurer på om dette var vanligpraksis på 1970–80-tallet?

I utlysningsteksten var detpresisert at det var to prosentspliktig trekk til KLP. Jeg hartatt opp saken med adminis-trasjonen og den lokalefagforeningen, men utenresultat.

Skuffet pensjonist

< PENSJON

Urettferdig pensjonsopptjening


DEBATT

forbrukere kjenner til det. Stof-fene kan forårsake kreft, endrearvestoffet DNA og skadeforplantningen. Enkelte av stof-fene er direkte giftige og brytessent ned, slik at de samles opp inaturen og gir langvarige skader.

Miljøorganisasjonene menerEU mangler ambisjoner. Derforhar de lagt frem en egen liste påtotalt 267 stoffer som erhormonforstyrrende, kreftfrem-kallende eller spesielt skadeligpå andre måter. Listen er ut-arbeidet av svenske ChemSec isamarbeid med både europeiskeog amerikanske miljøorganisa-sjoner. Kravet er at EU må fjernedisse stoffene fra markedet ogbidra til å finne alternativer. Nåhar EU altså valgt å peke ut bare15 av disse stoffene. 252 farligestoffer er oversett, selv om stof-fene er valgt ut fra kriteriene iEUs eget kjemikalieregelverkReach. Hensynet til handel ertydeligvis satt over miljøet ogfolks helse.

Farlige kjemikalier fra produk-ter dukker opp igjen i husstøv,regnvann, dyr og i vår egenkropp. Det er godt dokumentert.I praksis er det umulig å brukefarlige stoffer slik at de ikkeutgjør fare for mennesker ellermiljø. Særlig når man tar ibetraktning vekselvirkninger

med andre kjemikalier og atnoen – som barn og gravide – ermer sårbare enn andre.

Gjennom EØS-avtalen harogså Norge innført EUs kjemi-kalieregler. Reach er bedre ennde gamle spredte EU-reglene,men med mange farlige hull:Kreftframkallende og hormon-forstyrrende stoffer kan fortsattgodkjennes selv om det finnestryggere alternativer. Produsen-tene får ikke noe aktsomhets-ansvar. Regelverket dekker bare30.000 av de om lag 100.000stoffene som finnes på EU/EØS-markedet. For nye stoffer somproduseres eller importeres medunder et tonn per år, ble kravenetil registrering og testing faktiskdårligere enn tidligere.

Nå står kampen om hvordanReach skal gjennomføres i prak-sis og utvikles videre. Miljøorga-nisasjonenes såkalte «The SINList» (Substitute It Now, altså:Erstatt det nå) er et viktig utspill.Norske miljømyndigheter bør gåforan og utfordre EUs sendrek-tighet ved å varsle forbud ellerrestriksjoner på mange flere enn15 av de 267 farlige kjemikali-ene. Miljøet og folks helse måsettes foran konkurransereglerog firmaers fortjeneste.

Heming Olaussen, leder i Nei til EU

Fagbladet sep-09

Navn: ...................................................................................................................................................

Adresse: ..............................................................................................................................................

Postnr/sted: ......................................................................................................................................

Telefonnr: ...........................................................................................................................................

e-post: .................................................................................................................................................

For én pakke med 5 par:

145,-tillsvarer kun 29,- pr par

Art.nr 111 Tynn elastisk bomullsokk

Kløfri merinoull - svært slitesterk60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra®

Art.nr 113 Tynn ullsokk

Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt.

Klip

put

>>

VARENE SKAL SENDES TIL:

AM

ETR

INE

AS

Svarsending

90860098

Oslo

<< Klipp ut

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk33-3536-3940-4445-48

FargeStørrelse

Hvit

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk33-3536-3940-4445-48

FargeStørrelse

Hvit

Organisasjonsnr. 878684702Postboks 333 - 7301 ORKANGER

Bestill gjerne på nett:www.ametrine.no

SOKKERIKKE

For én pakke med 5 par:

195,-tillsvarer kun ,- pr par

Tynn elastisk bomullsokk80% bomull, 15% polyamid, 5% Lycra®

LEVERES I PAKKER MED 5 PAR AV SAMME STØRRELSE OG FARGE

GRATIS ved bestilling av 5 pakker sokker (á 5 par) eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk.

Vent litt, jeg vil gjerne ha en prøvesokk før jeg bestiller, send prøve på

Bomullsokk

Tynn ullsokk

Alle prisene er inkl. mva.




HVA SKJER med velferdsstaten?Er den i vekst og framgang, ellerer den utsatt for angrep? Svaretavhenger av hvilken oppfatningman har av velferdsstaten.Oftest defineres den som ensum av offentlig budsjetter oginstitusjoner. Ser vi imidlertidpå velferdsstatens framvekstsom resultat av store folke-gruppers kamp for å bedre sinelivsbetingelser, blir dette forsnevert.Vi må derfor legge an et

bredere perspektiv. Det dreierseg om folks muligheter til åpåvirke og styre sine egne livs-betingelser. Det dreier seg ommakt og innflytelse til å påvirkearbeidslivets innhold ogorganisering.Angrepene på velferdsstaten

dreier seg derfor ikke bare om åprivatisere og skjære ned påordninger, noe som oftest skaperde største konfliktene. Vel såviktig er organisatoriskeendringer som gradvis endrervelferdsstatens innhold. Dette eren utvikling som knapt nokdiskuteres. I min bok Velferds-statens vekst – og fall?, som kompå Gyldendal i vår, identifiserer

jeg følgende sju områder hvordenne endringsprosessen er ifull gang:

AT VELFERDSSTATEN SVEK-KES, betyr ikke at alle rammes,men at forskjellene mellom demsom har og dem som ikke har,øker. Mange kan i sneverforstand vinne på at velferds-staten undergraves, blant annetgjennom skattelette. De fårbedre boliger, større hytter og

raskere biler. Andre taper, ogtaper stort. Fattigdommen øker.Helseforskjellene blir større. Desosiale forskjellene gjenskapesog styrkes i skolen. Dette skjer iNorge i dag.

SENTRALE DELER av velferds-politikken dreier seg om åbeskytte individer og gruppermot ulike former for risiko man

utsettes for i et markedsøkono-misk system. Først og fremstgjelder det inntektssikring vedsykdom, arbeidsløshet og alder-dom, men også tilgangen tilgratis helsetjenester. Etterkrigs-tidas sosiale bolig- og energi-politikk bidro dessuten vesentligtil å redusere den enkeltesøkonomiske risiko. Når disseområdene nå har blitt tilbakeførttil markedet, har risiko igjenblitt individualisert.

HELT SIDEN arbeiderbevegel-sens barndom, har mye avkampen dreid seg om å skjermeseg mot konkurransepresset ogmarkedets uforutsigbarhet. Enstor del av økonomien ble tatt utav markedet og underlagt demo-kratisk, folkevalgt styring.Arbeidstakerne ble skjermet motde verste formene for utbyttinggjennom tariffavtaler og lover

ASBJØRN WAHL

Daglig leder i aksjonen For

velferdsstaten, og rådgiver i

Fagforbundet.

I sin bok Velferdsstatens vekst –og fall? viser kronikkforfatterenhvordan maktforholdene erendret etter den markedslibera-listiske offensiven på åttitallet,og hvordan sterke kapital-interesser motarbeidervelferdsstatens støttespillere –som fagbevegelsen.

KRONIKK

<

Velferd iforvandling

En sterk velferdsstat er viktig for å hindre stadig større sosiale forskjeller

og økende fattigdom. Men det dreier seg også om folks innflytelse over

eget liv og egen arbeidssituasjon.

«Velferdsstaten bidro til omfordeling på tre

nivåer – fra privat til offentlig, fra kapital til

arbeid og fra de rike til de fattige. På alle disse

områdene har omfordelingen snudd.»



(arbeidsmiljølov, ferielov, syssel-settingslov), samt offentligarbeidsformidling. Gjennomavregulering og særlig gjennomarbeidslinjepolitikken blir dettesnudd helt rundt – i form av økteksponering mot markedet.

VELFERDSSTATEN bidro tilomfordeling på tre nivåer – fraprivat til offentlig, fra kapital tilarbeid og fra de rike til defattige. På alle disseområdenehar omfor-delingensnudd.Dette er blant demest dramatiske

tilbakeslagene vi har opplevd ivelferdsstatens utvikling de sistepar tiårene. Siste utviklingstrekkgår ut på at også den omforde-lingen som er innebygd i selvevelferdsordningene, svekkes. Idet nye pensjonssystemet skaldet bli større samsvar mellom

hva vi betaler inn og hva vi fårigjen. Resultatet er voksendeforskjeller i samfunnet.

KRITIKKEN MOT de univer-selle ordningene kommer jevn-lig opp: De er ikke treffsikre nok.Kampen mot fattigdommen må

skreddersyseller målrettes

mot dem somhar behov for de

ulike tiltakene, sies det –altså behovsprøving. Den

universelle, sosiale bolig-politikken har blitt omgjort til enstatlig veldedighetspolitikk –basert på behovsprøvd bostøtte.Med behovsprøvingen kommerde stigmatiserende og ned-verdigende sidene ved dennepolitikken igjen.

MARKEDSTENKNINGENkommer stadig sterkere inn i deoffentlige velferdsordningene.Det skjer gjennom New PublicManagement, gjennom nyeregnskapssystemer, bestil-ler–utfører-modeller, etablering

av kunstige markeder vedkonkurranseutsetting og gjen-nom ordninger der pengenefølger brukeren. Dermed rettesoppmerksomheten og incita-mentene i økende grad mot hvasom lønner seg i snever privat-økonomisk forstand. Gradvisundergraves fellesskapsløs-ninger og velferdsstatensverdier.

MAKTUTREDNINGEN var klari sin konklusjon: Makt er over-ført fra demokratiske organertil markedet og rettsapparatet.Hensynet til kapitalens frieetableringsrett og frie kon-kurranse undergraver befolk-ningens mulighet til selv åbestemme over sitt samfunn ogsine livsvilkår gjennom demo-kratiske prosesser og beslut-ninger. Kapitalens trusler omutflagging undergraver arbeids-takernes innflytelse og makt iarbeidslivet. Fleksibiliseringenhar svekket både den enkeltearbeidstakers og fagorganisa-sjonenes makt.

TIL SAMMEN fører disseendringene til en innholds-messig forvandling av velferds-staten. Den undergraves sominstrument for omfordeling.Den svekkes som redskap til åskjerme folk fra markedetsutrygghet og konkurransepress,og bidrar snarere til å pressefram økt eksponering motmarkedet. Her ligger den størstetrusselen mot velferdsstaten idag – og utviklingen har alleredekommet langt.

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby



OSS

25-årsjubilantFagforbundet avd. 297 Gloppen hadde årsmøteder Grethe M. Gausdal (t.v) fikk sølvnål ogblomster for 25 års medlemskap. I midtenSolveig Norevik, leder i Fagforbundet Sogn ogFjordane, som sto for overrekkelsen. Til høyreleder Bjørg Skarstad. Tekst: Bjørg Skarstad

Lang og tro tjenestePå Fagforbundet Oppdals årsmøte ble medlem-mer med 25 og 40 års medlemskap hedret forlang og tro tjeneste. Jubileumsmerker og blom-ster ble utdelt til fra venstre Marit Tande (40),Signy Loe (25), Birgit Hage (40), Rolf Westmansom sto for utdelingen, Jorun Bjørndal (25) ogMiriam Morken (25).25-årsjubilantene Rigmor Blikken og Sidsel Ø.

Owesen og 40-årsjubilantene Anna K. Forbregdog Solveig Lyngen var ikke til stede under ut-delingen. Tekst: Rolf Westman

Fagforbundet Stavanger, avd. 019, Seksjonkirke, kultur og oppvekst (SKKO), arrangerte«bestemorkurs» for bestemødre med barne-barn på tvers av seksjonene. God relasjons-bygging mellom barn og voksne er et viktigfagområde for denne seksjonen. Alle medsmå barn får tips om hvordan oppnå bedrekvalitetstid sammenmed unger ved hjelpav enkle midler.13 forventnings-

fulle bestemødre medsine håpefulle småbarnebarn møtte tilkurs på Lundsvågennaturskole i idylliskeomgivelser på Hund-våg. Her måtte beste-mødre til pers. Ett parski med fem parbindinger varutgangspunktet forbestemor-skituren pågress. Her gjaldt det

å gå i takt og å vite forskjell på høyre ogvenstre fot. Noen bestemødre hadde storeproblemer – til lått og løye for store og små.Så gikk turen videre gjennom skogen til

andre siden av øya. Her fikk alle instruksjonog opplæring i hvordan vi tenner bål utenbruk av tennvæske. Både unger og vokse blesatt til å smi opptenningsved. Vi la en flatstein over flammene og la tynne biffstykkeroppå. Det smakte fortreffelig. Alle ungenefikk også grille hver sin pølse. Deretter var dettid for krabbefisking, men dessverre utenfangstSå ble en stor fallskjerm i alle regnbuens

farger tryllet fram. De voksne måtte gjemmeseg under den, mens ungene prøvde å tryllebort bestemødrene – uten å lykkes. Deretterbyttet de roller, og heldigvis var ikke beste-

mødrene noe bedretil å trylle.Deretter spiste vi

litt igjen, og ungenestekte pinnebrødover bålet før turengikk hjemover medstorfornøyde barn ogbestemødre. Enuforglemmelig tur igodt vær og hyggeligsamvær med storeog små. Tusen takktil Fagforbundet,avd. 019.

To fornøydebestemødre.

Seksjonsarbeid på tvers av generasjoner

SekretærlunsjFagforbundet Berg avd. 329 inviterte sinemedlemmer med stillingstittel sekretær til lunsjunder markering av sekretærenes dag i sluttenav april. Markeringa på dagen blei kjempegodtmottatt og frister til gjentakelse.

Tekst: Unni Antonsen



KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Historisk susFagforbundet Karmøy markertesine 25-årsjubilanter og et medlemmed 40 år i LO på Norvegenhistoriesenter med middag, blom-steroverrekkelse samt omvisningog film.Det var totalt 19 gjester til stede,

en av disse var 40-årsjubilanten,Ruth Martinsen.

De andre som ble markert var:Turid Dybdahl, Unn Nerberg, AstridMunthe, Gerd Holmedal, GerdMarie Gramstad Hantho, SallyAlne, Audhild Huland, BergliotSivertsen, Astrid Landa, ElfridHovda, Ruth Valentinsen, John Oa,Karin Angelund, Aud Vikane,Ingebjørg Kalstø, Oddrun Nordbø,Liv Svendsen, Sissel Nilsen.

Tekst: Mette Sevland

Jubilerende trøndereFagforbundet Orkdal og Agdenes feiret sinejubilanter på Bårdshaug herregård. Sju medlem-mer fikk merke og blomster for 25 års medlem-skap i forbundet og Anne Mari Andaas mottokgullmerke for 20 års fartstid som tillitsvalgt.

Bak fravenstre: MargitKjelstad, KjellFandrem og SveinHenry Berdal.Foran fra

venstre: AnneMari Andaas,Astrid Hukkelås,Birgit Dalen,Solveig Claussenog Ada Sognli.

Tekst: Signe Solem

Nestleder Terje Strømsnes (t.v.) delte ut gullmerketil Jan-Edvard Monsrud, leder av FriområdenesFagforening og til styremedlem Trond Enkerud for20 år som tillitsvalgt.

25-årsjubilanter: Stein ArneNilsen (t.v.), AndreasSimonsen, Anne-KarinDehle, Tron Frydenberg,Berit Randi Jørgensen,Ellen Løvseth, Ivar Sten-berg, Asle Mandt, TrygveJuul Beck, Karl OlafHøyem, Rune Ingjer, RuneBruberg, Astrid Tokerud ogMorten Jensen.

40-årsjubilanter: Olga Brodahl (t.v.), Inger Nilsen,Bjørn Thorstensen, Rolf Løvstad, Steinar Solberg,Øyvind Christoffersen og Knut Paulsen.

40-årsjubilanterI slutten av mai arrangerte Oslo Sporveiers Tekniske Arbeidslederforening(OSTAF) avd. 096 en tilstelning på Hotell Continental for foreningens40-årsjubilanter.Fire av foreningens medlemmer ble tildelt LOs 40-årsmerke med

diplom. Fra venstre: Jack Pettersen, Roy Rasmussen, Ørnulf Holstad ogSvein Brodshaug.Ørnulf Holstad kom helt fra Karlstad i Sverige for å motta merket, og

styret i OSTAF registrerer med glede at 40-årsmerket fremdeles betyr myefor mange. Tekst: Arnt Olsen

[Merkefest] Friområdenes Fagforening i Oslo sørget forhøytidelig markering avmedlemmer som har vært 25 år i forbundet,40 år i LO eller 20 år som tillitsvalgt. Tekst: Jan-Edvard Monsrud



«Av skade blir man ikke klok, man blir skadd.» ELSE MICHELET

Travel Rett

Overse

Kon-stant

Myldre

Polit.parti

Sliter

Pikenavn

LendeTråle

Kjas

Orginal

Pikenavn

Belte

Beskytt-else

Mine

SmurtFrukt Molekyl

Opp-drag

Åte

Guttenavn

Envis Emne Drikk

Værbitt

Bore

Utover

BeleggFot-delen

Snekkerredskap

Ekte

Brann

Bekvem

Over-komme

Kampere

Svar

Trøtt Slette

Yttrium

Dram Stun-dom

Grinda Fisk Etter-komme

Mynt Bar Kon- troll

Av-sanne

Varme-kilde

Busk

Omtale Hisse Slag-side

Gods

Isende

Frukt

Eske BrannMann Feste

Land

Lei

Nyte

Pikenavn

AvisSide

Opp-dage

Løvtre

Drysse

Drikk

Losjere

GjennomRus-middel

Reiser

Oksy-gen

Øster-rike

Hermod© 19512-2008

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Kjellfrid Gunvor Bråten2687 Bøverdalen

Aud Larsen4631 Kristiansand

Kaia Østli1642 Saltnes

Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 20. oktober!Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

G PA L D R E N D E I L E

A R B E I D E R N E S VB S S A G N I NE N D E T R E G N EI O F R E L U T

O D D L F Ø N E MB E V A R E S E L A N O J S A N R

D A V I D K R Å K E E SI D E B B A S M Å L Å T E NN M R Y M T E L E T N A

A B E L N E P A L S K H O R N LU L I K E D U S T V Y R I S ER T S J A S K E T L I N N I

U G L E T G O K Å L E G E NH E R D E T H V E S S E R V E

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 3

Foto:colourbox.com



Magerøya. Bare smak på navnet. OgHonningsvåg. Tenk å kalle seg noe såsøtt så langt nord. Honningsvåg erkommunesenteret i Nordkapp.

På Magerøya er det ingen veksterover en halv meter. Alt er blåst bort– eller spist opp av reinsdyra somtrekker ned i de tre sentrumsgatene.Se opp for uvær – og ned for reinsdyr-dritt.

Honningsvåg klorer seg fast langshavna, som har daglig ankomst bådeav Hurtigruta og cruiseskip. Ut i vind-kastene strener euroborgerne for åoppleve verdens nordligste punkt.(Selv om det er en offentlig hemme-lighet at punktet slett ikke ligger der.)

Her legger hvite svaner med turkisepynteborder til kai. Lekkert. Med itali-enere, tyskere, spanjoler og japanerepå jakt etter fuglefjell, havørn,midnattssol og nordlys.

Mens turistbussene legger i vei ut inaturen, kan du på den lokale restau-ranten bli servert torsketunger, menstv-skjermen høylytt sender fotball-kamp til begeistret jubel eller døds-alvorlig sorg når ballen treffer feil fot.

Her er det lett å finne en mann somkan forklare hvorfor den lille losbåtenfysisk angriper det store cruiseskipet.Gang på gang krasjer den inn i sidensom en mus mot en elefant. De hvitecruiseskipene mangler sterke noksidepropeller, må vite. De fysiskelovers verden er overraskende enkle,noen ganger.

Kommunelegen i Honningsvågsliter med helt andre størrelser;kjønnsstatistikken. Den er langt skje-vere enn noen sjøgang. Her bor det 18prosent flere menn enn kvinner.

Er det rart det går galt på flere avFinnmarks statistikker?

Helse- og omsorgsministeren skullesittet her da han pønsket ut den sistereformen for å bedre helsa. Samhand-lingsreformen handler om å flyttepasienter og penger fra sentrale strøkut i lokalsamfunnene. Kanskje skulleden heller handlet om å friste damertil utkantene så de slutter å følge dehvite svanene sørover? TITTI BRUN

TEGNESERIE PETIT

Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

Samhandling



Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 7 13. OKT 30. OKT

NR. 8 24. NOV 11. DES

NR. 1 5. JAN 22. JAN

NR. 2 2. FEB 19. FEB


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.




JOB

BLI

V

«Skulle jeg dø, dør jeg i detminste til god musikk».



Knut Erling Wedul skal til Sør-Afrikapå sykkel. Fra Nordkapp til Kapp detgode håp. De første 9000 kilometernetil Kairo tar hundre dager. De neste12.000 kilometerne til Cape Town tarnye 120 dager. Derfra skal han sykleritt sammen med femti andre syklis-ter.

De tøffeste sykler EFI – everyfucking inch. Ingen buss. Ingen tog.Bare pedal.

– Nevøen til kona mi lager hjemme-sida som jeg oppdaterer underveis.Først ønsket jeg å kalle den kapp-tilkapp, men navnet var opptatt. Daforeslo kona å døpe den midtlivs-krisen.no. Nå heter den Nord-kapp2capetown.com, forteller KnutErling.

Målet er å komme fram til Sør-Afrika sommeren 2010, akkurat tids-nok til fotball-VM.

– Jeg har vært på tre VM før. Vanlig-

vis kjøper jeg billettene på svarte-børsen. Denne gangen har jeg reser-vert billetter til sju kamper, inkludertfinalen.

Knut Erling Wedul jobber somutekontakt i Oslos bydel Østensjø.Han har vært fritidsleder og jobbetforebyggende med blant annet nazi-ungdom. Oppdraget med nazistenefikk en gruoppvekkende start. Ei ukeetter første arbeidsdag ble BenjaminHermansen drept av nazister. Etterpåpatruljerte nazistene i uniform ibydelen hans.

– Det gikk an å hjelpe dem. Vi gikkpå fengselsbesøk, og de fikk segutdanning og jobb.

Senere organiserte han hvite bussertil Auschwitz. Det endte med sjubesøk i konsentrasjonsleiren.

Knut Erling liker seg i smørøyet, oghar arrangert Bøler LAN dataparty tolvganger.

– Jeg fortalte ungdommene at jegordner en datalinje her og en inter-nettkabel der. Alt i mellom fikser dere.I tillegg sørget jeg for pizza, cola ogsikkerhet.

Knut Erling har en medfødt hjerte-feil som gjør at han har blitt operert toganger og fått nye hjerteklaffer.

– Jeg håper å få kontakt med folkunderveis. Men er også glad i å lytte tilmusikk. Jeg spurte en annen syklistom han ikke syns det var farlig medipoden på øret. Trailere kom og strøkham på skuldrene. Nei, jeg hører dem,mente han. Og skulle jeg dø, dør jeg idet minste til god musikk.

Etter den samtalen plugget ogsåKnut Erling inn sin musikkavspiller.Nå er han underveis til Cape Town.Etter først å ha montert speil på styret.

Tekst: VEGARD VELLE

Foto: MIGUEL ANTHONY LORNE

Yrke: Utekontakt og fritidslederJobbsted: Bydel Østensjø i Oslo

Hobby: Sykler langt og lengeSivilstand: Samboer

Alder: 47

JOBBLIV

Knut Erling Wedul

Sykler til fotball-VM– En gang i Kina var det så kaldt at jeg mistet følelsene i armer og bein. Jeg klarte

verken å trå eller gire, og stoppet ved et unnselig hus. Med fingerspråk forklarte jeg

eierne at jeg desperat trengte en balje med lunkent vann til å tine opp beina.


Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Nisseglede og kun én bestilling per husholdning.

JA TAKK! Jeg bestiller mitt første koppesett (kopp, fat ogasjett) i det vakre serviset Nisseglede for kun 0,- (ord. pris 498,-).Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til den gunstige prisen199,- (ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker det, eller til jeg harmottatt 12 koppesett. Moms inngår.Kun porto kr 49,- og eksp. gebyr kr 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de fine lysestakene (verdi 1098,-) med min tredje leveranse, og den flotte vasen(verdi 549,-) med min sjette leveranse helt uten ekstra kostnader.

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

E-postadresse: SVARSENDING 1186 0090 OSLO

FRANKERES IKKE

PRESENTEX BETALER

PORTOEN!

PresentexBorddekking til alle anledninger

NFB071K001

JA TAKK! Jeg bestiller mitt første koppesett (kopp, fat ogt) i d t k i t Ni l d f k 0 ( d p i 498 )j tt

DIN JULEGAVEKUPONG!

0,-0,-

Alt dette blir ditt for kun kr 0,-!

verdi

Kopp, fat og asjett 498,-Premie 1 2 vakre lysestaker 1098,-Premie 2 1 flott vase 549,-TOTAL VERDI 2145,-DU BETALER 0,-

++

*

NF

g

!!

,-,,,---0,-0,-

Alt dette b

* PL

USS

POR

TO

OG

EK

SP.A

VG

+

Nisseglede finnes også som komplett middags- og grøtservise! De vakre motivene er skapt av kunstneren Malene Vetlejord.

Nisseglede, vårt vidunderlige juleservise, finns nå endelig som kaffeservise! Det er et servise som virkelig ånder tradisjon og juleglede. Med sin fine form og sine juleglade motiver samt den elegantekantdekoren med gullgnistrende stjerner, er serviset envirkelig fryd for øyet. Alt i aller høyeste kvalitet!

A

Kopp,

nte

Svar innen7 dager!

Jule-nyhet!

Nisseglede har 3 motiver på koppesettene og et separat motiv for serveringsdelene.

premie 2vase

de har 3esetteneat motiv

serveringsdelene

premie 2vase

gNissegledpå koppeet separa

2145,-!

Dusparer

Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex.Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

Åpent kjøp i 10 dager.Full bytte-/ returrett i 30 dager.Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen. Helt kostnadsfritt!Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Garantibevis!

kaffeNisseglede, vårt vidunderlige juleservise, finns nå endeliguleservise, finns nå endelig

kaffe premie 1lysestaker

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

U 0,

* PL

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 OsloTel: 22 36 26 0 35. www.presentex.no 0

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

0,-0,-*Kopp, fat, asjett og premier blir ditt for

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo


Fagbladet 2009 06 - KON

Documents

Transcript of Fagbladet 2009 06 - KON