Fagbladet 2013 05 - KIR

Forsidefoto: And

ré Pedersen

<SE

KSJ

ON K

IRKE,

KULT

UR O

G O

PPVEK

ST

Nr. 5 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

BOLIGHvem kommerinn på markedet?

SIDE 8

www.fagbladet.no

Mister pensjon ved privatisering SIDE 14

Fullt hus på fritidsklubben SIDE 32

kir_01_Layout 1 07.05.13 14:39 Side 1

TrygdesjefenProgramleder Thomas Seltzer eruredd som «trygdesjef», mentrenger vitaminer og fysisk aktivi -tet for å kontrollere egne depre-sjoner.

Stille – og ville barn De ville barna blir hysjet ned. De stilleblir reddere og reddere. Vi må hjelpedem med å utvikle sine ressurser, menerpedagogisk veileder Lise Barsøe.

Vil samle barnevernetDepartementet ønsker et samletfagdirektorat for hele barnevernet. Det kommer fram i den nye barne-vernsmeldingen. Men hvordan det skalorganiseres, er ikke klart.

Endelig inne

Mister retten til AFPAnsatte over 55 år risikerer å miste retten til ågå av med AFP ved 62 år hvis virksomheten dejobber for blir overtatt av private. HjelpepleierMålfrid Andresen ved Manglerudhjemmet iOslo er en av dem.

8 TEMA: Boligdrøm til markedspris14 Mister pensjon ved privatisering16 – Skriv om alt det gode i helsevesenet!20 PORTRETTET: Thomas Seltzer27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: På flukt i 65 år50 Venstresida vant i Venezuela52 Spennende debatter på LO-kongressen

FASTE SPALTER4 Aktuelt4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt36 FOKUS: Vi trenger en kulturell grunnmur38 Seksjonslederen54 Tilbakeblikk56 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum58 Oss60 Kryssord62 Debatt66 ETTER JOBB: På lykkelig kjøl68 EN AV OSS: Det lille ekstra

Kirke, kultur og oppvekst Innhold

2 < Fagbladet 5/2013

ISSN

080

9-92

6X

Illus

tras

jon:

Vid

ar E

rikse

n

Foto

: Tri

N. D

inh

Foto

: And

ré P

eder

sen

20

14

8

30

35

Rapport om norsk kulturlivFOKUS: Enger-utvalget har etter to års arbeid lagt fram sin rapport om tilstanden i norsk kulturliv. Fagforbundethar mange innspill i høringsrunden.

36

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

Boligprisene galopperer, ogmange sliter med å kommeinn på boligmarkedet. LauritsFunch har bodd på hybel,spinket og spart i åtte år. Nåer 68 luftige kvadratmeterendelig hans egne.

TEMA

Idol på ungdoms-klubbenPå Dokka samles 160 ungdommerhver fredag i ungdomsklubben. Etbredt tilbud og få regler, er noe avforklaringen på suksessen.

32

kir_02_Layout 1 07.05.13 14:40 Side 2

Fagbladet 5/2013 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportalhttp://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Medlemsblad for Fagforbundet

Da jeg flyttet til Oslo øst i 1990, kostet enleilighet på over hundre kvadratmeter likeunder en halv million. Fire år senere var taksten 300.000 kroner.

Nedgangen skyldtes, ifølge banken, at såmange innvandrere hadde flyttet inn ibydelen. Dermed ble området mindre attraktivt for mer pengesterke nordmenn.De tider er over. Nå kan prisene ganges

med ti eller mer. Dessverre er det også sluttpå den tida da det var mulig å leie entoroms til et par–tre tusenlapper. Det for-svant i 1999 med opphevelsen av hus-leiereguleringsloven. Nå må leieboerne i det minste opp i et femsifret beløp.Jeg er ikke blant dem som syns det er

krise dersom nyslåtte studenter eller ung-dom rett fra videregående ikke har råd til åkjøpe seg en leilighet i Oslo sentrum. Dekan godt få lov til både å jobbe og spare littførst, etter min mening. Krise blir det imidlertid dersom det ikke

fins boliger nok, verken i bysentrene eller iforstedene. Da presses prisene automatiskopp – både på kjøp og leie. Og det går verstut over som er i etableringsfasen.På LO-kongressen i begynnelsen av mai

var det mange som var opptatt av det

problematiske boligmarkedet. Kon-gressen samlet seg rundt en uttalelseom en moderne og sosial bolig-politikk, og krever at det skal bygges40.000 nye boliger pr. år. 5000 av demskal være utleieboliger ogstudentboliger som dekker midlertidigebehov for studenter, pendlere ogarbeidsinnvandrere.

LO krever også at Husbanken igjen får enmer aktiv rolle i boligpolitikken, særligoverfor kommunene, slik at de tar et størreansvar for utsatte grupper og sikrer demrimelige og stabile leieforhold.De fleste i Norge bor godt. Det er ikke en

selvfølge i framtida. Derfor er det gledelig atkongressen også tok til orde for tiltak motboligspekulasjon, og for å utvikle et bredtboligpolitisk program. Dette – og mye mer –må den nyvalgte LO-lederen fra Fagfor-

bundet, Gerd Kristiansen, ta tak i. Viser fram til det, og ønsker hennelykke til med arbeidet.

«De fleste i Norge borgodt. Det er ikke en selvfølge i framtida.»

Rett til et sted å bo

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 08.05.13 07:56 Side 3


Vi har nettopp avsluttet en historiskLO-kongress. Historisk på fleremåter, men valget av tidligere nest -leder Gerd Kristiansen i Fagfor-bundet som ny LO-leder, er selvsagtspesielt gledelig. Det er aller førstegang at en kvinne fra landets størsteforbund blir leder i LO. Offentligansatte, mange av dem kvinner, eren stor del av LOs medlemsmasse.Derfor passer det fint at den nyelederen er kvinne, helsefagarbeiderog kommer fra offentlig sektor.

Gerd sier selv at hun tror detbetyr mye for damer å se at andrekvinner kan nå til toppsi LO. Det har hun rett i.Det er viktig å ha front-figurer og ledere sommedlemmene kan iden-tifisere seg med. Medden bredden som fins i den nye LO-ledelsen,

burde dette hensynet være ivaretattfor de fleste av LOs nesten 900.000medlemmer.

Det var ikke småsaker som bledebattert og vedtatt på denne kongressen. Lovfestet rett til heltid,EØS-spørsmålet, oljeutvinning iLofoten, regler for AFP og uføre-trygd, sykehuspolitikk og sosialdumping, for å nevne noen. Kon-gressen vedtok også å støtte for-slaget fra Fagforbundet om lovfestetrett til læreplass.

Mens meningsmålinger viser høyoppslutning om Høyre og borgerlig

politikk, gikk dele -gatene på kongressen i en annen, mer radikal retning. Gang etter gangble det sagt fra taler-stolen at vi kan priseoss lykkelig over denhøye sysselsettingen,

god lønnsvekst og et velfungerendearbeidsliv og samfunn.

Det er nemlig ingen selvfølge iandre land. De tillitsvalgte somdeltok på kongressen, vet at detteikke skyldes tilfeldigheter eller olje -penger alene, men godt politiskhåndverk og tett samarbeid mellompartene i arbeidslivet og myndig -hetene. Vi får håpe at den sammeforståelsen etter hvert vil sige innhos stadig flere som skal brukestemmeretten den 9. september.Eller som den nyvalgte LO-lederenuttykte det: – Prioritet nummer éner at de rødgrønne partiene styrkerseg og klarer å komme i posisjon.De må vise fram politikken sin ogvære tydelige på sine saker.

Lykke til, Gerd!

Jan Davidsen, forbundsleder

Det er viktig å hafrontfigurer ogledere sommedlemmenekan identifisereseg med.

Leiren er et samarbeid mellomFramfylkingen og Fagforbun -det. Du trenger ikke å væremedlem av Framfylkingen for ådelta.På landsleiren fra 26. til

30. juni vil det bli leker for deminste, aktiviteter for de litteldre i barneskolealder, og kurs for de eldste. Her blir detmye å velge mellom, volleyball,fotball, samlinger rundtleirbålet, fotokurs og myeannet. Det blir også et kurs ibarnedemokrati.

Leiren er åpen for helefamilien, og det blir mulighetfor barnepass, slik at alene -foreldre kan få litt tid til egne aktiviteter. Ringsaker folke høg -skole har også høy standard,med bad på alle rom.Leiren koster 100 kroner pr.

person, maksimalt 300 kronerfor en familie. Reiseutgifterover 400 kroner dekkes avFramfylkingen, billetter må bestilles via dem. Maks 100deltakere PF

Framfylkingen og Fagforbundetinviterer til sommerleir

Denne sommeren arrangeres Framfylkingenssommerleir på Ringsaker folkehøgskole.

Mer til eldreRegjeringen setteropp tempoet for åkunne tilby morgen -dagens eldre omsorg,og bevilger 100 nyemillioner i revidertstatsbudsjett til eldre -velferd. Målet er at vel -

ferdsteknologi skalvære en integrert delav tjenestene i 2020. I første fase av pro-grammet prioriteresmidler til blant annetutprøving av entrygg hetspakke,spredning av vel ferds -teknologi og innova-sjonstiltak, styrking av InnoMed og opp-læringsprogram foransatte. TiB

AKTUELT

Foto: Kari-Sofie Jenssen

fel_04-05_Layout 1 08.05.13 11:08 Side 4


Gerd Kristiansen har tatt steget til topps, og huner glad for å kunne være rollemodell for norskeungjenter. Hjelpepleieren fra Hinnøya innser atposisjonen som LO-leder innebærer nettopp det. – Jeg tror det er viktig for unge jenter å se at en

hjelpepleier fra Troms kan nå helt til topps i LO,sier hun.

Kometkarriere Gerd Kristiansen forsikrer at hun er den sammeuansett posisjon. – Jeg er den samme som alltid, selv om jeg nå

leder Norges største arbeidstakerorganisasjon, sierhun. Men hun har tatt noen lange steg på karriere-

stigen siden hun for ti år siden var nestleder iNorsk helse- og sosialforbund (NHS). I 2003 sloNHS og Kommuneforbundet seg sammen til Fag-forbundet, og Gerd Kristiansen ble valgt somnestleder, et verv hun hadde til hun ble nestlederi LO i 2009. Foran LO-kongressen var det så viktig for Fag-

forbundet å få henne som LO-leder at hun var for-bundets eneste kandidat til LOs ledelse. Haddeikke hun blitt valgt, ville ikke det største forbundetvært representert i LO-ledelsen.

Rødgrønn seier viktigst På spørsmål om LOs viktigste utfordring framover,svarer den nye LO-lederen kontant: – At vi klarer å få en rødgrønn regjering etter

valget til høsten!

Klappet inn på rekke og rad Før valgene var det en kort debatt der valg-komiteens leder blankt avviste at partibok iArbeiderpartiet var nødvendig for i det hele tatt åbli vurdert som kandidat til LO-ledelsen. Dirigenten rakk knapt å rope ut hele Gerd

Kristiansens navn før applausen braket løs. Slikfort satte det til alle de åtte som utgjør den nye LO-ledelsen var valgt. Den nye ledelsen består av: LO-leder Gerd Kris-

tiansen fra Fagforbunet, 1. nestleder Tor-Arne Sol-bakken fra Norsk Tjenestemannslag, 2. nestlederHans Christian Gabrielsen fra Fellesforbundet, 1. sekretær Peggy Hessen Følsvik fra Handel ogkontor og LO-sekretærene Terje O. Olsson EL & ITForbundet, Trude Tinnlund fra Fellesforbundet, Are Tomasgard fra Industri Energi og Renée Rasmussen fra Musikernes fellesorganisasjon. Les mer på fagbladet.no og lenger bak i bladet.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN og EINAR FJELLVIK

NY OG GAMMEL: Gerd Kristiansen er valgt til ny LO-leder etter Roar Flåthen.

Klappet inn som LO-lederDet som lenge lå an til å bli en spennende lederduell, endte med at Gerd Kristiansen ble klappet inn i rollen som ny LO-leder til øre døvende applaus.

GrønnearbeidsplasserAndreas Ytterstads bok «100.000klimajobber og grønne arbeidsplassernå!» er blitt til med støtte fra Fagfor-bundet og Norsk Tjenestemannslag.Boka forklarer alvoret i menneske -skapte klimaendringer – som poli -tikerne stadig sjeldnere snakker om –og skisserer en løsning nedenfra, frafolket selv. Boka utgjør startskuddetfor en kampanje som krever 100.000nye klimajobber de neste 20 åreneved å dreie akselererende investe -ringer på sokkelen til investeringer i hav basert vindkraft og miljøvennligtransport. OT

Pris til ValentinUrusov Den russiske fagforeningslederenValentin Urusov (bildet) får ArthurSvenssons pris for faglige rettigheter2013. Han har sittet uskyldig fengsletetter å ha ledet en streik mot farligearbeidsforhold i diamantindustrien. Prisen er fra en bred norsk fag-

bevegelse og tildeles personer eller organisasjoner som har gjort en særskilt innsats for å fremme fagfor-eningsarbeid og faglige rettigheter.

Foto: Erlend

Ang

elo

Foto: Ind

ustri Enerig

i

332.858var medlem

mer i Fagforbundet

2. mai. Det er 6286 fler

e enn

på samme tid i fjor. Følg

utviklingen i ditt fylke

på

http://bit.ly/UVyDEY.

fel_04-05_Layout 1 08.05.13 11:08 Side 5


AKTUELT

Høyre har vedtatt at de vil «mykeopp reglene for midler tidige an-settelser ved midler tidige behov.» En samlet fagbevegelse protesterte da Bondevik-regjeringa i 2005 ville gi arbeidsgiverne vid ad-gang til å ansette folk midlertidig. Vedtaket fraHøyres landsmøte nylig går lenger enn Bondevik-regjeringens, mener lederen for LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen.– Vi går ikke så langt som Bondevik-regjeringen,

som foreslo en generell adgang til midlertidige ansettelser, sier stortingsrepresentant Torbjørn RøeIsaksen fra Høyre.

Uten grenser? Bondevik-regjeringas forslag var en generell ad-gang til midlertidig ansettelse i seks måneder, medmulighet til forlengelse i ytterligere seks måneder.

Årets Høyre-vedtak har ingen slik tidsbegrens-ning, og det skremmer den erfarne LO-advokaten. – Hvis høyresida vinner valget, gir dette pro-

grammet handlingsrom for å formulere et full-stendig frislipp av midlertidige ansettelser, sierSønsteli Johansen. Røe Isaksen mener Høyre i sitt forslag fjerner en

av de to begrensningene dagens arbeidsmiljølovsetter for midlertidige ansettelser. Dagens lov sier at det skal være et midlertidig

behov og at arbeidet skal skille seg fra det be-driften til vanlig utfører. Røe Isaksen sier at detsiste leddet skal fjernes, og at det er nok med etmidlertidig behov.

Mer makt til arbeidsgiveren – Hvis arbeidstakerne skal ha et vern mot å bli midlertidig ansatt, når de egentlig skulle vært fastansatt, må de kunne gå til domstolene med saken

sin. Men domstolene ser ikke bare på lov -teksten. De ser også på forarbeidene tilloven, og hvis høyresida vinner valget, skalde borgerlige partiene skrive forarbeidene,advarer Sønsteli Johansen. Da må de avklare tre viktige spørsmål:

Hvem skal avgjøre hva som er et midlertidigbehov? Hvordan defineres et midlertidigbehov? I hvor stor grad skal domstolenekunne overprøve arbeidsgiverens vurderingav hva som er et midlertidig behov?– Høyres ledelse har nå fått handlings-

rom i forhandlinger med Frp om å endrearbeidsmiljøloven, advarer Atle SønsteliJohansen.

Tekst: FRIFAGBEVEGELSE

– Høyre vil ha frislipp formidlertidige ansettelser

DÅRLIGERE AVTALER: Det har vært mange markerin gerfor å sikre arbeidstakere fast ansettelse, blant annetmot EUs vikarbyrådirektiv.

SITATER FRA NETT

Klarer du ikke å handle brød tilsøndag på enfredag, fortjener du å sitte uten.

Christina Jørgensen, nestleder i Fagforbundet

ungdom om søndagsåpent

Arbeidsmarkedet er ikkesom andre markeder, for det handler ommennesker, og derfor må det andre regler til.

Jens Stoltenberg på LO-kongressen

Mange av dere har enbedre halvdel. Detmisunner jeg dere. Jeg er sammen meden høyremann.

Kulturminister Hadia Tajik på APs landsmøte

Åsnes-varslere fikk fullt medholdSivilombudsmannen er krass i sinkritikk av hvordan Åsnes kommunebehandlet en varslersak. Kritikkengjelder blant annet håndteringen avvarslerne og for brudd på forvalt-ningsloven ved å utlevere taushets-belagte opplysninger til pressen. Etter at flere ansatte i lang tid

hadde følt seg trakassert og mistroddav ordføreren, sendte tillitsvalgtevarsel til kommunen. Ordførerensvarte med å sende de fortrolige vars-lingsnotatene til pressen. Dette blestarten på en offentlig skittentøyvask.Les mer på fagbladet.no

Spor endringerKommunenes utfordringer og mulig -heter i framtida er temaet for en nasjonal erfaringskonferanse 18. juni.«Saman om ein betre kommune» – etsamarbeidsprosjekt mellom Kom-munal- og regionaldepartementet ogpartene i arbeidslivet – står bakarrange mentet.

Nytt temahefte omvelferdsteknologiFagbladet har gittut et nytt tema -hefte som tar forseg muligheterog utfordringerrundt velferds -teknologi.Blant annet

skriver Nova-direktør Kåre Hagenat vi må se mulighetene somligger i nytenkning, mens over-lege Stein Husebø sier at tek-nologi aldri kan erstatte denmenneskelige omsorgen. Sammen med tema heftet

ligger også et informa sjonsheftefra Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap omtrygghet i hjemmet for eldre.Temaheftet kan bestilles eller

lastes ned på fagbladet.no PF

Foto

: Kar

i-Sof

ie J

enss

en

fel_06-07_Layout 1 08.05.13 10:10 Side 6


Per Jarle Valvatne, Fagforbundet Hordaland:– Uttalelsen om at Barnekon-vensjonen skal gjelde forasylbarna. Fagforbundet fikkmed seg et overveldendeflertall på kravet om at barnsbeste skal ivaretas.

Roy Gyberg, FagforbundetVest-Agder:– Vi samlet oss om et greitkompromiss i EØS-spørsmålet.Hvis EØS-avtalen fører tilpress for dårligere arbeidsfor-hold, åpnet vi for at LO viljobbe for at den blir sagt opp.

Christina Beck Jørgensen,Fagforbundet Oppland:– LO gikk inn for å lovfesterett til læreplass og å oppretteet senter for papirløse. Plussdet gode samarbeidet mellomungdommer fra alle forbund.

MENER DUHVA ?

Hva var viktigst på årets LO-kongress – bortsett fra atGerd Kristiansen ble leder?

LOs hederspris til AUF– AUF, årets hedersprisvinner, viser en glød, innsatsvilje og sine meningersungdommelige mot. Vi gir prisen til AUF for mange års innsats for norskarbeiderbevegelse, sa Roar Flåthen, da han delte ut prisen. – Tusen takk, vi er utrolig glade og rørte. Takk for et fantastisk kamerat-

skap etter 22. juli. Dette kameratskapet er grunnen til at vi står oppreist.Fagbevegelsen har gått i front mot ekstremismen som rammet landet vårt,takket AUF-leder Eskil Pedersen. PF

Minst 3100 til kommuneansattePartene i kommuneoppgjøret ble enigeom en forhandlingsløsning med et resultat som gir et tillegg på 0,75 pro -sent, minimum 3100 kroner til alle.– Først og fremst er jeg glad for at vi klarte å bli enigegjennom forhandlinger, sier forhandlingsleder JanDavidsen i LO Kommune. Han var også godt fornøydmed resultatet.– Det er stramme økonomiske rammer i år, og jeg er

glad for at alle strakk seg for å få til et forhandlings-resultat, sier forhandlingsleder Per Kristian Sundnes iKommunesektorens organisasjon KS.

God fordelingOppgjøret har en ramme på 3,55 prosent, inkludert over-henget fra hovedoppgjøret i fjor som var på 2,5 prosent.Alle som har en årsinntekt opp til ca. 413.000 får et til-

legg på 3100 kroner. De som tjener mer, får 0,75 prosenti tillegg. Minstelønnssatsene heves i tråd med tilleggene,og minsteinntekt ved 20 års ansiennitet heves fra338.300 til 350.700.Streikeretten ved en eventuell endring av uførepen-

sjonen ble også sikret.

Minst 9700 kroner i OsloI Oslo ble Kommuneansattes Hovedsammenslutning(KAH), som Fagforbundet er en del av, enige medarbeidsgiver om et resultat på 2,55 prosent, minimum9700 kroner, til alle.– Vi er svært fornøyd. Alle våre medlemmer har fått en

solid reallønnsøkning, og samtidig var det viktig for ossat tilleggene ble gitt sentralt på lønnstabellen og ikkegjennom lokale forhandlinger senere, sier forhandlings-leder Mari Sanden i Fagforbundet.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Foto

: Per

Fla

ksta

d

KOMMUNEOPP-GJØRET: Både JanDavidsen (t.v.) og Per Kristian Sundneser fornøyd med at de ble enige om etforhandlingsresultat.

fel_06-07_Layout 1 08.05.13 10:10 Side 7

BOL

Boligprisene galopperer, og mange sliter med å kommeinn på boligmarkedet. Etter at boligmarkedet i flere tiår har vært i markedets vold, varsler regjeringen gjennom boligmeldingen at det offentlige skal ta større ansvar for boligbygging og sørge for atdet blir mulig for alle å bo trygt og godt.

fel_08-12_Layout 1 03.05.13 08:05 Side 8


Konge, ler Laurits og lener seg tilbake i en

om fangsrik stressless. I hjørnestua iKirke gata i Ålesund flommer lyset inn,fra verandaen kan han kaste stein i

Borgundfjorden som blinker nedenfor huset, ogbyens signaturfjell, Sukkertoppen, kneiser stolt ibakgrunnen.

– Dette er drømmeleiligheten, slår den unge barne-og ungdomsarbeideren fast.

Fjern drømBoligdrømmen har mange ganger virket fjern. Alle -rede i 2007, da Laurits fikk fagbrevet i hånda, startetjakten på egen bolig. Hybelboeren var klar for noestørre. Og en stekeovn.

– Da jeg første gang tok kontakt med banken, sade at jeg med min lønn maks kunne låne en drøymillion, men at jeg først måtte bygge meg opp enegenkapital på 200.000 kroner.

– Så jeg gikk i gang. Sparte 10.000 kroner imåneden, og kikket på leiligheter. Jeg bodde på enhybel på 20 kvadratmeter som jeg betalte 3000 imåneden for. Jeg levde veldig sparsommelig – bort -sett fra noen fotballturer for å se favorittlagetTottenham Hotspur, da, legger han til med et smil.

Urettferdig for de ungeEtter mange budrunder og like mange skuffelser,måtte Laurits bytte bank for å komme i mål. Med nybank og en litt større låneramme ble det leilighet. Nåkan han lene seg tilbake og nyte boligdrømmen, mener kritisk til at politikerne har latt boligprisene galoppere uten regulering.

– Mitt råd til alle unge er å spare, ellers er detumulig for lavlønnede og single å komme inn påmarkedet. Mange får hjelp fra foreldrene, men detgjør det enda verre for dem som ikke har foreldre iryggen. At andre får hjelp, presser prisene opp,

– Jeg vet ikke hva som burde vært gjort, men politikerne burde ta tak i dette, mener Laurits.

Politikerne må på banenOla Harald Svenning, leder i Fagforbundet Ungdom,mener også at politikerne må på banen i bolig-politikken.

– Markedet kan aldri fordele rettferdig. Bare de

Åtte års hybelliv og sparekniv måtte til før LauritsFunch (27) kunne kjøpe egen leilighet. For en genera-sjon siden sto Husbanken parat for å hjelpe unge inn påboligmarkedet.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÉ PEDERSEN

Tema: Boligpolitikk

ENDELIG PÅPLASS: Det

trange hybellivet(til høyre) er

historie. Nå nyterLaurits solskinnog sjøutsikt frasin nye leilighet

på Aspøya i Ålesund.

OLIGDRØMtil markedspris

<

fel_08-12_Layout 1 03.05.13 08:05 Side 9

som har mye penger fra før, tjener på høye boligpriser.Altfor lenge har boligutviklinga ligget i hendene tilmarkedet og spekulantene. Norge har i dag et av verdensmest liberale boligmarkeder.

Utestengt fra boligfestenAnslagsvis 150.000 personer regnes som vanskeligstiltepå boligmarkedet, det vil si at de ikke har mulighet til åskaffe seg en tilfredsstillende bolig på egen hånd. 6100av disse er bostedsløse, hovedtyngden av dem sliter medrus eller har psykiske problemer.

For mange av de vanskeligstilte vil det være en fordelå eie framfor å leie bolig. Dette gjelder særlig for personermed stabil, om enn lav inntekt, påpeker et regjeringsopp-nevnt utvalg i 2011 (NOU 2011:15).

Dagens leiemarked kan forsterke problemene for van -skeligstilte. For mange vil boligeie derfor være både etbedre og rimeligere alternativ, heter det i utredningen.Mer fleksibel bruk av startlån, boligtilskudd og tapsfondvil gi både økonomiske og sosiale gevinster for denenkelte, for det offentlige og for samfunnet som helhet.

Staten subsidierte låntakerneTidene har forandret seg siden Marit Aasestrand kunnesette nøkkelen i døra og flytte inn i eget hus i 1975. Hunvar 22 år, gravid med barn nummer to, og den ungefamilien kunne nå boltre seg på 98 kvadratmeter plussen hel underetasje med disponible rom, en romslig hageog utsikt til fjell og fjord. Alt finansiert av Husbanken.

At de bygget hus, var ingen sensasjon for et ungt parpå den tida. Husbanken var sikrere enn banken med lave


Tema: Boligpolitikk

BILLIG I EGET HUS: – Folk spør meg hva jeg skal med det store huset, men jeg bor såbillig her at jeg ikke har råd til å selge, sier Marit Aasestrand.

«Huset kostet 220.000 kroner,ganske nøyaktig det firedobbelteav det mannen min tjente.»

REGJERINGENS BOLIGMELDING:

Byggje – bu – leveRegjeringen la 8. mars fram stortingsmeldingen Byggje – bu– leve. Ein bustadpolitikk for den einskilde,samfunnet og framtidige generasjonar. Boligmeldingen varsler at stat, fylke og kommune vil

ta større ansvar for boligbygging og sørge for at det å botrygt og godt skal bli en rettighet for alle.Dette skal være målene for norsk boligpolitikk:• Bolig til alle i gode bomiljøer.• Trygg etablering i eid og leid bolig.• Boforhold som fremmer velferd og deltakelse.Meldingen skal behandles i Stortinget vårsesjonen

2013. Les hele boligmeldingen på www.regjeringen.no

fel_08-12_Layout 1 03.05.13 08:05 Side 10


renter og tilgjengelig for alle – et ledd i den statligeboligpolitikken.

– Huset kostet 220.000 kroner, ganske nøyaktigdet firedobbelte av det mannen min tjente. Selv varjeg ikke i jobb på det tidspunktet. Og alt var lån,forteller Marit.

Fagbrev ga bedre lønn og lånSiden skilsmissen for sju år siden har Marit boddalene i det solgule huset på Åsestranda, ti mi-nutters kjøretur fra Ålesund sentrum. Som om-sorgsarbeider i Ålesund kommune tjente hun369.300 i året. Hun trengte 1,2 millioner i lån for åløse ut eksmannen. Men hva ville banken si?

– Jeg var fast bestemt på å bli boende her, og

valgte ikke å tenke på om jeg kunne greie det øko-nomisk. Banken sa ja med en gang, sier Marit oglener seg fornøyd tilbake i stolen i den romsligestua.

Det var ingen selvfølge at hun som har jobbetdeltid i kommunen mesteparten av sitt yrkesaktiveliv, skulle klare det. Men lønna fikk et løft da hunetter mange år som ufaglært tok fagbrev for noenår siden.

– Jeg tviler på at jeg ville greid å beholde husethvis jeg ikke hadde hatt fagbrev.

Ingen smalhans– Hva har du måttet knipe inn på etter at du blealene med huset og stort lån?

– Jeg kniper ikke på noen ting. Jeg reiser ogkjøper det jeg har lyst til. Utleieleiligheten i kjelleren betaler mesteparten avhuslånet, og jeg har aldri hatt så mye penger mel-lom hendene som jeg har hatt etter at jeg ble alene.

– Folk spør meg hva jeg skal med det store huset,men jeg svarer at jeg har lyst til å bo her, ikke i enliten leilighet. Og dessuten: Jeg bor så billig her atjeg ikke har råd til å selge.

Vi bruker ikke mer penger på boligDe siste ti årene har boligprisene i Norge økt medi gjennomsnitt 100 prosent, mens inntektene harøkt med ca 50 prosent. Likevel har de fleste ikkefått høyere boutgifter, viser beregninger som blegjort til Rom for alle (NOU 2011:15). <

GLAD HUN ER FAGARBEIDER: Da Marit Aasestrandtok fagbrev, gjorde lønna et hopp. – Jeg tviler på atjeg ville greid å beholde huset hvis jeg ikke haddehatt fagbrev.

� Lav inntekt og utenfor arbeidslivet.Tre av fire av de vanskeligstilte på boligmarkedethar vedvarende lav inntekt, og nesten halvpartenav dem er uten lønnet arbeid. Andelen somjobber deltid, er ikke høyere blant dem som ervanskeligstilte enn i befolkningen for øvrig.� Aleneboende Over halvparten av de vanskeligstilte bor alene.Andelen er høyere blant de yngste aleneboende(18–44 år) enn blant de eldre.� LeietakereDet er en klar sammenheng mellom inntekt ogom man eier eller leier bolig. Jo høyere inntekt, jovanligere er det å eie egen bolig. På samme måteer det mer sannsynlig at folk leier når de har lavinntekt. Nær 60 prosent av de vanskeligstilte

leier, mens i befolkningen for øvrig er det bare 18prosent som leier bolig.� InnvandrerePersoner med bakgrunn fra Asia, Afrika og Sør-og Mellom-Amerika utgjør fire prosent av befolk-ningen. Likevel er nesten en av fire vanskeligstiltepå boligmarkedet personer med bakgrunn fradisse områdene. Innvandreres inntektsfattigdomreduseres betraktelig med økt botid i Norge.� Oslos innbyggereSelv om presset på boligmarkedet i Oslo er størreenn i landet for øvrig, er ikke dette avgjørendefor at hovedstadens innbyggere er over-representert blant de vanskeligstilte. Hovedår -saken er at Oslo har større andel aleneboende oghøyere andel innvandrere.

Utestengt fra boligfestenBoligmarkedet gjennom 100 år

1920–1940GÅRDEIERVELDET• De rikeste eide store gårder der

de mindre velstående jobbet ogbodde.

• Arbeidere, særlig i bygnings -bransjen, bodde i arbeidsbrakker.

• I 1920 levde 69 prosent av be-folkningen i en husstand medunder ett rom per person.

1940–75DEN SOSIALE BOLIGPOLITIKKEN• Sosial boligpolitikk ble satt høyt

på den politiske dagsorden.• Husbanken stiftet i 1946, med

statlig rentestøtte og subsidiertelån.

• Mye nybygging, topp i 1953 og1954 med 53.000 boliger årlig.

• Tverrpolitisk enighet om å blikvitt «gårdeierveldet».

• Prisregulering for borettslags-leiligheter.

1975–2000FRA SEKTOR TIL MARKED• Boligbyggingen stagnerte.• Husbankens tilbud ble mer rettet

mot vanskeligstilte, mindre motfolk flest.

• Prisreguleringen på borettslags-leiligheter ble avviklet.

• Boligkrakket i 1988 gjorde atrundt 40.000 nordmenn eide enbolig som var mindre verdt ennlånet de hadde.

2000–i dagMARKEDSKREFTENE HERJER FRITT• Boligprisene har i gjennomsnitt

økt med 230 prosent fra 2000 til2012.

• Presset på markedet er spesieltstort i og rundt de store byene.

• Høye priser og dyr inngangs-billett gjør det umulig for mangeå komme inn på boligmarkedet.

• Boligmarkedet har skapt et nyttklasseskille.

fel_08-12_Layout 1 03.05.13 08:05 Side 11


Dette skyldes i hovedsak de lave rentene de sisteårene. Utviklingen i boligpriser, renter og inntektgjør at gjennomsnittskostnaden for å betjene bolig-lånet er omtrent den samme i dag som for ti årsiden.

Men hva om renta stiger? Både Norges Bank ogflere økonomer har uttrykt bekymring over atmange har ekstremt høy gjeld, og kan få problemerom renta øker.

Husbanken har forandret segHusbanklånet som Marit og hennes daværendemann kunne lene seg på i 1975, er ikke lenger til-gjengelig for norske nybyggere i etableringsfasen.

Fram til 1990-tallet var Husbanken klippen fornorske boligkjøpere, men etter hvert som tilgangenpå ordinære banklån ble bedre, ble Husbankensrolle forandret. I stedet for gunstige lån uten be-hovsprøving ble det innført målrettede tilskudds-ordninger.

Husbanklån gis nå først og fremst til dem somikke kan skaffe seg bolig på egen hånd, og for

første gangskjøpere kan startlån fullfinansiereboligkjøp for dem som ikke har egenkapital.

Startlån utenfor rekkeviddeFor Laurits var ikke startlån et alternativ.

– Som barne- og ungdomsarbeider har jeg forhøy lønn og for høy egenkapital til å få et slikt låni Ålesund.

Etter fire års smalhans og sparing, hadde Lauritsbygd seg opp en egenkapital på 400.000 kroner.Dermed hadde han fortsatt 100.000 igjen til inn-redning og møbler etter at leiligheten var betalt.

I markedets voldI prinsippet er Husbanken fortsatt regjeringensviktigste redskap for å gjennomføre den statligeboligpolitikken. Problemet er at det knapt har eksistert noen boligpolitikk i Norge på 30 år,mener Fagforbundet Ungdom.

– Uavhengig av om vi har hatt røde eller blåregjeringer, har boligmarkedet vært overlatt imarkedets vold, sier Ola Harald Svenning. Hanmener at regjeringens boligmelding som ble lagtfram i mars, er et skritt i riktig retning.

– Det er gledelig å se at regjeringa tar ansvar forå få en skakkjørt boligpolitikk på rett spor, at devil bruke fordelingspolitikken til å gi alle mulig -heter på bolig markedet.

Svenning mener at Husbankens bostøtte er etgodt redskap, men inntektsgrensa for bostøtten måheves og lånerammene må økes for startlån.

STARTLÅN • Lånet er behovsprøvd og kangis til unge i etableringsfasen,barnefamilier, enslige, funk-sjonshemmede, flyktningerog andre økonomisk vanske -ligstilte.

• Lånet ytes av Husbanken,men søknadene behandles oginnvilges av kommunene.

• Antall innvilgede startlån ifjor: 12.512 (4894 full-finansiering).

• Gjennomsnittlig lånebeløp:561.740 kroner.

• Kommunenes vilkår ogkriterier for tildeling av start-lån er svært ulik. DagensNæringsliv dokumenterte tid-ligere i år at over halvpartenav dem som mottar startlån,tjener over 400.000 kroner.

• Kommunalminister Liv SigneNavarsete (Sp) har varslet engjennomgang av kom-munenes praksis for å sikre at lånene gis til dem de varment for, nemlig devanskelig stilte.

LØP OG KJØP: Etter at leiligheten var betalt, haddeLaurits fortsatt godt med sparepenger igjen til å innrede leiligheten.

Fire av fem nordmenn eier sin egen bolig,noe som er den høyeste eierandelen iNorden, og blant de høyeste i verden. Det har vært bred politisk enighet om

eierlinja i norsk boligpolitikk: Det ansessom et gode at folk skal eie framfor å leiebolig. Dette er konsekvensene av eierlinja: • At folk flest eier bolig bidrar til høy vel-stand for et bredere lag av befolkningen.

• Å eie gir sterkere motivasjon til vedlike -hold og medvirker til at standarden i dennorske boligmassen er høy.

• Boligeiere nyter godt av en gunstigboligbeskatning og subsidieres indirektemed om lag 55 mrd. kroner i året.

• Den sterke veksten i boligprisene har gitten solid formuesoppbygging for storedeler av befolkningen.

• Fordi eie er så gunstig, er de flesteinnom leiemarkedet bare for en kortereperiode. Leiemarkedet er ofte preget avdyrere, mindre og dårligere boliger.

• Det store skillet i boligmarkedet går mellom dem som eier og dem som ikkeeier.

Hvorfor skal vi eie så mye?

Tema: Boligpolitikk

fel_08-12_Layout 1 03.05.13 08:05 Side 12

Spar opp til 30% - På populære modeller til arbeid og fritid! Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med kvaliteten - men til meget fornuftige priser....gjør dagen din behagelig

PraxisArbeids- og Fritidsklær AS

Sjøtun Næringspark6899 Balestrand

Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 par. Tilbudet gjelder til 30.06.13 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg.

Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no- hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Modell 25220 BariDamesandal med tåstropp. Mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Imitert skinn med innersåle av ekte skinn.Farge: Rød - Sand - BlåStørrelse: 36 - 42Normalpris 299,-

Modell 25130 Amsterdam Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Imitert skinn med innersåle av ekte skinn.Sort: Str. 37 - 41Hvit: Str. 36 - 42Normalpris 299,-

Modell 25080 LisboaDamesandal med tåstropp og borrelåslukning.Kvalitet: Ekte skinnFarge: Sort - HvitStørrelse: 36 - 42Normalpris 349,-

Modell 25210 Napoli Ballerinasko med borrelåslukking over vristen.Kvalitet: Imitert skinnFarge: HvitStørrelse: 36 - 41Normalpris 329,-

Modell 25200 VeronaDame sportssko med elastisk snøring med stropper.Kvalitet: Imitert skinnSort: Str. 36 - 41Hvit: Str. 38 - 41Normalpris 329,-

Modell 25180 MonacoDame-/herresandal med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinn med innersåle i mikrofiber.Farge: Sort - HvitStørrelse: 36 - 46Normalpris 329,-

Modell 25230 - PisaDamesandal med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort/grå - Grå/blåStørrelse: 36 - 42Normalpris 229,-

Modell 25090 - Paris Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Ekte skinnSort - Hvit: Str. 36 - 42Blå/grå: Str. 38 - 42Normalpris pr. stk. 449,-

800,- 2 par kun

500,-Fritt valg

- 2 par kun

350,-2 par kun

Praxis topp modell - med ekstra myke såler

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

fel_13_Layout 1 07.05.13 07:48 Side 13

Det borgerlige byrådet i Oslo har det

travelt med å få satt syke-hjemmene ut på anbud. I vintervar Manglerudhjemmet ett av

fire sykehjem som ble konkurranseutsatt.Unicare Omsorg AS vant anbudet og overtardriften 3. juni.For ansatte som nærmer seg AFP-alder på

62 år, kan overdragelsen få dramatiske kon-sekvenser. Fagbladet ba Fagforbundets pen-sjonsekspert Steinar Fuglevaag om å regnepå pensjonen til Målfrid Andresen. Hans

konklusjon: Andresen har valget mellom åglemme retten til avtalefestet pensjon eller åbli minstepensjonist. Retten til AFP er tapt idet øyeblikk hun blir virksomhetsoverdratt.

Mister rettigheteneMålfrid Andresen har jobbet for Oslo kom-mune i 21 år, de siste årene som leder og kon-sulent. I år fyller hun 60 år, og har vært gladfor muligheten til å gå av når hun fyller 62.– Det kan hende jeg likevel hadde jobbet

lenger, men det å vite at jeg kan gå av fra jegfyller 62 år dersom jobben blir for tøff, ersvært viktig, mener Andresen.Unicare Omsorg AS er en bedrift med

AFP-avtale, men ansatte i Andresens alderfår ikke nyte godt av den. Hun må ha jobbetfem av de siste sju årene før hun fyller 62 forden private bedriften for å oppnå AFP-pen-sjon. Det er umulig for henne.– Den rettigheten hun har opparbeidet i

kommunen, bortfaller i samme øyeblikk hunoverføres til privat avtale, forklarer Fug-levaag. Som hjelpepleier har hun en sær-aldersgrense på 65 år. De tre AFP-åra hunmister utgjør 760.000 kroner. Det beløpet ernå å anse som tapt.

Vil tape 100.000 kroner åretBystyreflertallet vedtok i fjor sommer at firesykehjem skulle ut på anbud i løpet av denne

vinteren. Neste år følger ytterligere fire syke-hjem. I oktober i fjor falt dommen overhvilke sykehjem som skulle kon-kurranseutsettes, og Manglerudhjemmet varet av sykehjemmene som markedet skullekonkurrere om å drive til mest gunstig prisog kvalitet.Dersom Målfrid Andresen hadde fått

jobbe for kommunen i to år til, kunne hunha gått av med en AFP-pensjon på 253.608kroner i året (nedjustert fra 265.000 for sam-ordning med ektefelles pensjon). Dersom hjelpepleieren går av når hun

fyller 62 år etter at Unicare har overtatt nå isommer, vil pensjonen bli på knappe157.000 kroner, nesten 100.000 kronermindre i året.


Med et pennestrøk mistet hjelpepleier Målfrid Andresensin opptjente AFP-pensjon. Hun vil tape nær hundretusen kroner i året om hun skulle finne på å gå av medavtalefestet pensjon når arbeidsplassen blir privatisert.

Sykehjem på anbud:

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Slik betaler ansatte forprofitt og innsparing• Ansatte som har færre år igjen til AFP-alder,

enn det minimum antall år som kreves opp-arbeidet i privat AFP-ordning, mister irealiteten sine opparbeidede AFP-rettigheter.

• Ansatte kan likevel gå av med pensjon tid-ligere hvis utjevnet pensjon uten AFP blirhøyere enn minstepensjonen (garantipen-sjonen).

• Dersom ansatte ikke klarer å stå tida ut tilalderspensjon, vil de kun få utbetaling frafolketrygden i AFP-årene, som da reduseres iforhold til det antall ekstra år den utbetales.Forskjellene kan bli dramatiske..

Mister flere hundretusen i pensjon

fel_14-15_Layout 1 08.05.13 08:00 Side 14


– Hun vil da bli minstepensjonist resten avlivet, til tross for alle opptjeningsårene.Retten til AFP er borte. Det hun har opptjenti kommunens tjenestepensjonsordning vilkomme til utbetaling ved fylte 65 år, dog medmindre verdi enn om hun hadde fått jobbe ikommunen fram til hun tar ut pensjon, for-klarer Fuglevaag.Hun taper også når alderspensjonen skal

regnes ut etter fylte 65 år. Dersom hun haddefått gå av med den kommunale avtalen, villealderspensjonen utgjort 21 trettideler av fullpensjon. Når hun nå må gå av med en privatavtale, vil alderspensjonen utgjøre 21trettifemdeler.Dersom helsa ikke holder for jobben som

hjelpepleier, og Andresen likevel går av ved

fylte 62 år, så vil hun altså tape nær 100.000kroner årlig resten av pensjonstida.

Flere søker seg vekk– Politikerne tenker ikke på konsekvensenefor de ansatte når arbeidsplassene legges utpå anbud. Det burde vært et vern for oss somhar opparbeidet rettigheter i det offentlige,og som er for gamle til å opparbeiderettigheter på nytt i det private, mener Mål-frid Andresen.Hennes kollega Gøril Lindtun er enig.

Hun er noen år yngre, og kommer litt bedreut, men kan tape ca. 70.000 i året i tre år omhun går av med AFP.Det har gått et halvt år siden de ansatte på

Manglerudhjemmet fikk vite at arbeids-

plassen deres skulle ut på anbud. Det harvært en tung tid.– Det har vært mye frustrasjon og

usikkerhet. Flere har søkt seg over i andre of-fentlige stillinger, forteller de to. Det kunneAndresen også tenke seg.– Men det er ikke lett å få jobb på nytt i en

alder av 60 år. Å gå tilbake til full jobb somhjelpepleier nå, er helsemessig nesten uak-tuelt, sier Andresen, som nå er konsulent.Hun har vært i kontakt med kommunen,

fordi det var usikkerhet om hennes nåvær-ende stilling ved overdragelse til Unicare.– Jeg fikk beskjed om at ingen blir overtal-

lige; alle blir overført. Kommunen kan ikkehjelpe med andre jobber, forteller MålfridAndresen.

Arbeidsminister AnnikenHuitfeldt tar vern om ansattespensjon opp med partene i arbeidslivet.I april sendte Anniken

Huitfeldt brev til partene derhun ga beskjed om at regje-ringen skal vurdere hvordanarbeidstakernes rettigheterbedre kan vernes i møtet medkonkurranseutsetting. På Arbeiderpartiets lands-

møte presenterte Huitfeldtproblemstillingen med pen-sjon.– Utfordringen er at årsaken

til lavere pris ofte er at mansparer på de ansattes pen-sjonsvilkår når tjenesten konkurranseutsettes, saarbeidsminister AnnikenHuitfeldt fra talerstolen.

DRAMATISKE UTSLAG: Hjelpe-pleier og konsulent MålfridAndresen (t.v.) følte trygghet iden opparbeidede rettigheten tilå ta ut AFP ved fylte 62 år. Nå blirManglerudhjemmet overførtprivat driver, og da forsvantrettigheten. Kollega Gøril Lindtuner et par år yngre og vil ikke fålike store utslag.

Vil verne rettig-heter ved anbud

fel_14-15_Layout 1 08.05.13 08:00 Side 15

Er det slik at mediene mest av alt er opptatt avalt som er galt ved norske sykehus? Detsyntes i alle fall Elin Kopstad fra Modum,etter at Drammens Tidende tidligere i år

skrev et par negative saker om «hennes» kreftavdelingved Drammen sykehus. Derfor bestemte hun at avisaburde skrive om fornøyde pasienter også, sånne somhenne selv. Kopstad ringte avisa og fortalte be-geistret om de flotte pleierne og den proffebehandlingen. Hun var overbevist om atavisa ville høre om dette.– Men jeg fikk ingen respons! De

var ikke interesserte i min historie.Hvorfor ikke? spør Kopstad.

Pasienter gir rosFagbladet møter Kopstad på kreft-avdelingen ved sykehuset. Her har hunvært inn og ut i snart ett år, og er på for-navn med alle ansatte. Smil og kom-mentarer går i alle retninger mellompasienten og pleierne hennes. Avdelingssykepleier Bodil Rasmussen

har jobbet på denne avdelingen i 22 år.Hun forteller at de får mye ros frapasienter, slike som Kopstad, men at det sjelden erdisse som roper høyest i mediene. – Det er klart det gjør noe med oss som jobber her

når avisene skriver om en glipp, eller om pasienter somblir glemt, sier hun.

– Vi balanserer dekningenSjefredaktør i Drammens Tidende, Geir Arne Bore, erimidlertid ikke enig i kritikken fra Kopstad. Hanhusker at hun kontaktet avisa.

– At vi ikke fulgte opp akkurat denne saken, er mestav alt tilfeldig. Det er ofte flere grunner til at det ikkeblir gjort reportasjer av de svært mange pasienthen -vendelsene vi mottar gjennom året, og det er vanskeligå gå inn på den konkrete grunnen til at denne sakenikke var aktuell for oss, sier Bore.Sjefredaktøren forteller at avisa også får henvend-

elser fra pasienter som har hatt negative opplevelser fra kreftbehandlingen vedsykehuset, som de heller ikke følgeropp.

– Jeg mener at det ikke er re-presentativt for vår sykehusdekningå hevde at vi bare har fokus på detnegative. Vi er gode på å dekke bådepositive og negative hendelser der,sier Bore. Han viser til at avisa før påske hadde

reportasjer om tidligere pasienter somvar på besøk på sykehuset for å takkefor den gode behandlingen de haddefått.

Blide, enestående, trygge!Men for Elin Kopstad er ikke dette

gode nok svar. Hun kan ikke få fullrost leger og syke-pleiere på onkologisk avdeling, som kreftavdelingenheter, og vil helst fortelle det til hele verden. – Som fylkesverneombud i Vestfold i mange år for

Kommuneforbundet, det som nå er Fagforbundet, harjeg sett mange sykehus fra innsiden, og jeg vet atmange ikke på langt nær fungerer så bra som det jeghar sett i Drammen. Derfor mente jeg at avisa burdeskrive om hvor fantastisk jeg har opplevd at dette syke-huset er, sier hun.

– Jeg er strålende fornøyd med behandlingen jeg harfått ved Drammen sykehus. De som jobber her er heltenestående, sier kreftsyke Elin Kopstad (63). Hunirriterer seg over det hun mener er medienes ensidigefokus på alt som er galt i det norske helsevesenet.


GODT HUMØR: Elin Kop-stad sammen med avdel-ingssykepleier Bodil Ras-mussen som har jobbet påavdelingen i 22 år.

– Skriv om alt det godei helsevesenet!

STRÅLENDE FOR-NØYD: Elin Kopstad(63) forteller omfantastisk og tryggbehandling vedDrammen sykehus.Hun syns de ansattefortjener ros i me-diene.

Tekst: LINN STALSBERGFoto: WERNER JUVIK

fel_16-18_Layout 1 08.05.13 08:07 Side 16


Alt er ikke illeDet var i fjor sommer Kopstad oppdaget at hun haddekreft. I full fart ble hun operert, og behandlet, fikk flerebivirkninger og tilbrakte en del tid på sykehuset.Hjemme på gården Bjørnetangen i Modum satt sam -bo eren og var glad for at Kopstad er født med godthumør. Men mye av dette takker hun sykehuset for.– Alt har gått så fort, og de ansatte her skaper en slik

trygghet, forteller Kopstad.Hun innser at andre kan ha negative erfaringer og at

dette er interessant for avisa, men syns det blir formye av det fokuset.– Det er som om naboer og venner blir overrasket og

lettet over hvor fornøyd jeg er, fordi de leser myenegativt i avisene, sier Kopstad. Hun innrømmer athun ble litt sur da Drammens Tidende ikke ville videre -bringe hennes positive historie fra sykehuset. – Alt er ikke tragisk i helsevesenet, selv om det kan

se slik ut når du åpner avisa, sier hun. >

«Det er som om naboer og venner blir overrasket og lettet over hvor fornøyd jeg er,

fordi de leser mye negativt i avisene.»

fel_16-18_Layout 1 08.05.13 08:07 Side 17


– Lovnader uten oppfølgingAvdelingssykepleier Bodil Rasmussen forteller at for de an-satte ved sykehuset kan det være frustrerende at medieneikke ser at de ofte jobber med tungvinte systemer og trangeøkonomiske rammer som kan bidra til feilskjær.– Politikere gir pasienter mange løfter, men følger ikke

opp med faktiske bevilgninger. Dette kan sette oss somjobber her i en kinkig situasjon, sier Rasmussen. Hun sier at pasientene blir stadig mer klar over sine

rettigheter og behandlingstilbud. Det er positivt, menerRasmussen. – Ja, det er bare bra, men det utfordrer oss i hverdagen

dersom vi ikke har rammevilkår til å møte rettighetene.

Preges av omtaleRasmussen syns lokalavisa Drammens Tidende riktignokhar skrevet både om det som fungerer og om det som ikkegjør det ved sykehuset. Men generelt opplever hun at mediene henger seg mye opp i det negative. – Jeg forstår det til en viss grad. Dette er medienes rolle.

Men det er vår arbeidsplassogså, og vi preges av slikeoppslag. Heldigvis får vimange gode tilbakemeld-inger fra pasientene, noesom i stor grad veier opp for mediesaker, sier hun.I desember måtte kreftavdelingen flytte internt, og

Rasmussen er ikke fornøyd med de dels vindusløse nyelokalene med dårlige arbeidsforhold. – Det er pengene som styrer. Vi må bare innrette oss, sier

hun. Hun takker sine egne erfarne, voksne og trygge syke-pleiere, sekretærer og leger for alt de leverer gode tjenesterhver eneste dag.

Journalistisk ideal å være kritiskMartin Eide, professor ved Institutt for informasjons- ogmedievitenskap ved Universitet i Bergen, kjenner ikkedenne konkrete saken, men har forståelse for at folk flestkan oppleve at mediene generelt har fokus på negativesaker. – Det fins nok mange journalister som har en profe-

sjonell motstand mot såkalte solskinnshistorier. Å avsløre,å være kritisk, er en journalistisk refleks, sier Eide.Han mener det bare er tull at det å spre glede anses som

å være ukritisk journalistikk. – Målet er uansett å finne sannheten, mener Eide. Han

syns denne kritiske innstillingen som mange journalisterinntar, kan bli en påtatt greie, noe utvendig.

Parodisk – ikke kritisk– Ofte handler det ikke om at journalister søker kunnskap,men mer om å slå seg på brystet idet de inntar en kritiskholdning til et saksfelt. Det kan bli en parodi på undersøk-ende journalistikk i noen tilfeller, syns Eide.

Han forstår likevel at mediene må rette fokus på kritikk-verdige forhold i helsevesenet, og mener at helsevesenetselv må tåle kritiske blikk og møte med enkeltsaker.– Jeg er likevel skeptisk til at noen saker kan bli for

personfokusert, slik at vi ikke ser godt nok på eventuellesystemfeil. Men dette krever både kunnskap og grundig -het. En liksom-kritisk positur er dessverre mye enklere åinnta for journalister, sier Eide.

BEHANDLERE: Sykepleierne SiriRomstad (t.h.) og

Bente Hansen er glad for at

pasienter som ElinKopstad føler segtrygg hos dem. Tilvenstre avdelings-sykepleier Bodil

Rasmussen.

«Det fins nok mange journalister som har en profe-sjonell motstand mot såkalte solskinnshistorier.»

fel_16-18_Layout 1 08.05.13 08:07 Side 18

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.Leveres med 4 stk. pads for bruk på andre deler av kroppen.Hvis du har pacemaker eller er gravid må legekonsulteres før bruk.Fjernkontroll og norsk bruksanvisning.Passer til alle aldre. Drives på strøm 220 - 240 V / 50 HZ.30 dagers full returrett.

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

BESTILL I DAG!Vitalplus art. nr. 1001

Tlf. 69 39 90 40www.vitalplus.no

Oppgradert bestselger!

Medisinsk godkjent

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.

Medisinsk godkjentSirkulasjonsstimulator

Medisinsk godkjent apparat som brukesav tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulererblodsirkulasjonen i ben og føtter.Resultatet er at føttene ogleggmusklene utvider og trekkerseg sammen - på samme måtesom å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk,i valgfri stilling.Behandlingen gjøressittende i 10 - 30 minutteretter behov, mens du lesereller ser på TV.Helt uten smerte.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag -er leggkrampene mine borte!

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og erveldig fornøyd - kalde føtter er historie -takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

,,

ØK BLODSIRKULASJONENI BEN OG FØTTER!

Nå kun

1095,-

Leveres med 4 stk. pads for bruk på andre deler av kroppen.

Vitalplus Fagbladet 230x280 indd 1 21 04 13 15:51

fel_19_Layout 1 07.05.13 07:51 Side 19


Trygdesjefen

Trygdekontor-sjef Thomas Seltzer mener Nav-ansatte er for problemorienterte. Han tror folkhar mer nytte av korttidsterapi hvor de lærer åse mulighetene.

PortrettetTekst: VIBEKE LIANE Foto: TRI N. DINH

Som ung psykologistudent fikk Thomas Seltzerinnblikk i «Systemets» problemtenking. En tenk-ing som bør endres, mener han:

– Barn har vokst opp under helt jævlige forhold,men det blir folk av dem også. Bare de har en kon-taktperson som kan være ankerpunkt i tilværelsen.

– Barnevernet gjør en god jobb, tar mange vans-kelige valg og får mye uberettiget kritikk, menerprogramlederen som startet Trygdeeventyret underkummerlige forhold i NRK3. Kanalen for de ungeog urbane. Gjennom sju sesonger har reprisene avprogrammet vokst seg inn i NRK1, kanalen for folkflest.

– Trygdekontoret er litt som pultost. Ikke dyrt ålage. Virker litt rart i begynnelsen, så venner manseg til det og liker det.

I programmene rasker Seltzer sammen en saligblanding av folk som diskuterer, og temaenespenner vidt: utviklingshemming og fotball. Klar -synte og ondskap. Noen ganger går deltakerne frahverandre med flere spørsmål enn de hadde da dekom, som i møte med Nav.

– Det er et program hvor problemene baller påseg. Men forhåpentlig blir folk litt klokere. Det erjo meningen med allmennkringkastingen.

I fjor ble Thomas Seltzer kåret til årets mannligeprogramleder.

Han skapte årets tv-øyeblikk da den dødssykesosialmedisineren Per Fugelli oppsummerte vis-dommen fra et levd liv med «Ikke vær en ener påjorden. Bry deg om flokken din.» I stillhetenetterpå legger Seltzer sine hender over Fuggelis og

får publikum til å rope «Stay alive, Per» istedenforstammebrølet «Stay trygda».

Trygdebeistet fra Vevelstad i Follo er sidekom-mentator i programmene. Figuren er en syntese avfolk Seltzer har møtt gjennom årene.

Den tidligere blandingsmisbrukeren har kapreten plass bak mikrofonen i en privat radiostasjon.Fra posten langer han ut mot velferdsstaten ogmakteliten.

– Han er kriminell, men vil ha lov og orden. Haner en blanding av Frp og Arbeiderpartiet.

I likhet med folk flest kjenner Seltzer av og til påTrygdebeistet inni seg. Når han snakker om flyge -lederne som stanset Ferie-Norge for å få mer i lønn,kryper sinna-mann-nyven fram i panna.

Programlederen har vokst opp med beretningerom sosialt arbeid. Faren underviste på sosialhøg-skolen, og familien Seltzer bodde i Wisconsin framtil de flyttet til Nesodden utenfor Oslo. I barndoms-hjemmet var systemet ofte under debatt.

– Jeg er kulturmarxist. Vi skal ikke være redd forå dekonstruere makt.

Den gangen var Nesodden en salig blanding avsørlandsk bibelbelte og Oslo øst hvor den sosialenøden gikk i arv.

Som 11-åring startet Thomas Seltzer sitt førstepunkrock-band. I ungdommen røyka han litt hasjsom de fleste på Nesodden gjorde på den tida.

– Det var ikke noen big deal, sier han. Kokainen kom seinere. De hvite stripene var en

del av hverdagen i musikkmiljøet. Happy-Tom,

Thomas SeltzerFødt: 1969

Yrke: Programleder i NRK.Aktuell: I gang med sesong sju av

Trygdekontoret, kåret til bestemannlige programleder.

fel_20-22_Layout 1 03.05.13 08:07 Side 20

fel_20-22_Layout 1 03.05.13 08:07 Side 21


som han kaller seg i Turbo Neger, var på turne i Tysklandog han var sliten av konsertkjøret.

– Da tenkte jeg at jeg får begynne med det jeg og. Etter noen år var narkotikaen i ferd med å ødelegge

livet til hardrockeren. Han beskriver seg selv som enpsykotisk drittunge da det stod på som verst.

Seltzer mener vi skal være forsiktig med å kalle detselvmedisinering.

– Jeg har alltid hatt depressive sider. Når det kommer,kan jeg slutte å se farger. Med kokaen vendte aggresjonenseg både innover og ut.

Han roser psykiateren som hjalp ham ut av avheng-igheten. Mannen jobbet sammen med moren på Riks -hospitalet med kreftsyke barn som skulle dø.

– Jeg følte meg ynkelig. Jeg tenkte: At du gidder å hørepå dette her!

Nå holder Seltzer bølgedalene under kontroll vedhjelp av omega 3, B12 og fysisk aktivitet.

– Jeg må kjøpe flere av de kapslene, jeg har spist for fåav dem i det siste.

Trygdekontorets sjef mener det er feil å sykmelde folkpå grunn av lette depresjoner.

– Det kan fort bli en vond sirkel. Da hjelper det mer åkomme ut og være i interaksjon med andre.

Seltzer forbereder sendingen Rus spesial som sendestil våren. Han vil til livs myten om at de som ruser seg erfolk som vil ha fest hele tida.

– Hverdagen til dem som står på Plata, er like døll som hverdagen til alle andre. Men tidsklemma for ennarkoman er enorm, de må sikre at de ikke blir sjuke.Det er det det hele handler om. Abstinensen er som entung influensa.

Også myten om mentalt syke vil han til røske opp i.Schizofrene er ikke mer kreative enn andre, menerSeltzer.

– Det er bra om vi kan normalisere det å værenarkoman eller sinnslidende. De er vanlige folk.

Uten å kjenne tallene er Seltzer bekymret for hvordandeler av arbeiderklassen blir til en trygdeklasse. Han for-teller om favorittonkelen som dro til sjøs rett etter kon-firmasjonen, og levde et hardt arbeidsliv på sjøen ogNordsjøen.

– Han var ferdig i arbeidslivet da han var 50 år. Og detvar ikke fordi han sutra seg til å få penger av staten.Mange manuelle yrker sliter ut kroppen til folk.

Han vil ikke harselere med de levde livene bak stati -stikken. Tungrockeren og NRK-mannen understreker atfolk flest har godt av å jobbe.

– Ja, det derre med interaksjon og samhandling medandre mennesker som vi snakket om.

Thomas Seltzer deler ikke Trygdebeistets negative synpå innvandring. I en periode underviste han innvandrer-ungdom i Gamlebyen i Oslo. Læreren var bekymret forelevene. Flere av dem kom hit som 15-åringer, og varmellom barken og veden i forhold til utdanning.

– Jeg følte at en del av de folka belaga seg på et liv påtrygd. Noen hadde bodd i flyktningleirer og varmarginaliserte fra før av. Det er litt deprimerende.

Litt deprimerende var også den offentlige krangelenmed tidligere band-medlem Hans-Erik Dyvik Husby.Etter at de skilte lag har Hank von Helvete funnet Jesus.Mens Thomas Seltzer inviterer dem som vanligvis ikkeslipper inn i medievarmen til sitt bord for å dele ordenemed samfunnstoppene. – Kanskje det er du som er Jesus? – Når man oppnår C-kjendisstatus, kommer Messias -

tankene fort. Men jeg prøver å holde fristelsen på avstand. – Greier du det? – Så vidt.

«Barnevernet gjør en god jobb,tar mange vanskelige valg ogfår mye uberettiget kritikk.»

fel_20-22_Layout 1 03.05.13 08:07 Side 22

Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

2.999,-NÅ:

Veil.: 3.499,-

BESTSELGER!

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-fi ler

Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio

22:01

fel_23_Layout 1 08.05.13 12:29 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Herdis SchärerTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

SPØRSMÅL: Jeg ble ansatt ikommunen i 1971, og hadde enulønnet permisjon på seksmåneder da vi fikk vårt førstebarn i 1974. Da vi fikk vårtandre barn i 1977, sa jeg oppstillingen min, og ble ansattigjen året etter. Fra 2000 til2002 hadde jeg permisjon for å jobbe et annet sted.Sommeren 2012 gikk jeg

over på arbeidsavklarings-penger fra Nav. I papirenederfra står det at jeg ikke erarbeidssøkende. Jeg er i goddialog med arbeidsgiver, ogvil gjerne tilbake i jobb, mener jeg foreløpig forhindret pågrunn av en rygglidelse.Jeg har to spørsmål:1. Hvor lenge har jeg vært

ansatt i kommunen?2. Er jeg fremdeles ansatt

når jeg går på arbeids-avklaringspenger?E.F.

SVAR: Først vil jeg si at etansettelsesforhold er basertpå en «kontrakt» mellomto parter, og er juridisk bind-ende til en av partene sier denopp. Uten at vi har fått forelagt din

ansettelseskontrakt, antar jeg atdu er ansatt i et fast, for-pliktende arbeidsforhold meden skriftlig arbeidsavtale, jf.arbeidsmiljøloven (AML) § 14-5 og § 14-6 som setterminimumskrav til innholdet iavtalen. I tillegg er du omfattet

av hovedtariffavtalen mellomKS og LO/Fagforbundet somregulerer dine lønns- og arbeids-vilkår. Du forteller at du ble ansatt

i 1971 og hadde ulønnet permi-

sjon i 6 måneder. I 1977 sa duopp din stilling, så her har du et 6 års ansettelsesforhold, inkludert permisjonen. Så ble du ansatt igjen i 1978,

i perioden 2000–2002 har dupermisjon, og sommeren 2012går du over på arbeids-avklaringspenger fra Nav.

Retten til arbeidsavklarings-penger følger av folketrygdenkapittel 1.1. Formålet er å sikreinntekt for medlemmer avfolketrygden mens de får aktivbehandling, deltar på arbeids-rettet tiltak eller får annen opp-følging med sikte på å skaffeseg eller beholde arbeidet. Duskriver at det står i dine papirerat du ikke er arbeidssøkende,men har en arbeidsgiver å

komme tilbake til. Datolker jeg deg dit hen at detforventes at du kan komme

tilbake i din jobb etter hvert.Alternativt kan en omplas-sering innenfor kommunenogså være aktuelt, medmulighet for en bedre tilrette -legging, jf. AML § 4-6.

Du kan ikke bli oppsagtpå grunn av sykdom deførste 12 månedene, jf.AML § 15-8. Ettersom dugår på arbeidsavklarings -penger, har du doku -mentasjon på dittfravær lik en slags

«permisjon» og er fortsattå anse som ansatt i kommunen.Dermed vil svaret på ditt andrespørsmål være besvart.Svaret på ditt første spørsmål

blir da 34 år. I tillegg har du 6år fra et tidligere ansettelsesfor-hold, men dette er ikkesammenhengende ettersom dusa opp din stilling/kontrakt ogvar fraværende i ett år.

Herdis Schärer, rådgiver i forhandlingsenheten

Ansettelsestid

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø ogsikkerhet på arbeidsplassen.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg vurderer å tegne en livsforsik-ring, men har et spørsmål: Hva skjer etter fylte80 år? Utbetales det noe til meg da, eller misterjeg alt jeg har innbetalt?A.S.

SVAR: Forsikringsavtalen vil bli avsluttet, ogdu vil ikke få noe utbetalt etter fylte 80 år.Dør man før fylte 80 år, blir forsikrings-

summen utbetalt til de etterlatte.Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Livsforsikring

fel_24-25_Layout 1 03.05.13 08:08 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: På et AMU-møtevedtok vi med fem mot firestemmer å sende ny turnus-avtale tilbake til partene for nybehandling. Det ble flertall forarbeidstakernes syn fordi en avarbeidsgiverens representanterikke møtte.I etterkant nekter rådmannen

å etterkomme vedtaket fordihan mener møtet ikke var be-slutningsdyktig siden det ikkevar like mange fra hver side tilstede. Kan han det?

SVAR:Hvis møtet var lovliginnkalt, og sakene var på saks-kartet til behandling, kan ikkerådmannen av den grunn settevedtaket til side. Det står lite om dette i lov og

forskrift, men vi pleier å si at sålenge halvparten fra hver sidestiller til møtet, så er utvalgetbeslutningsdyktig.Det er også sagt gjentatte

ganger at den ene parten ikkekan «sabotere» saksbehand-lingen i AMU ved å la være åmøte i tilstrekkelig antall.Så er spørsmålet om AMU

kan vedta endringer eller avviseen framforhandlet avtale omturnus eller skift. Eller bestride

arbeidsgivers plikt til å iverk -sette turnusplaner. Der er jegnok ikke på parti med arbeids-takerne. AMU har som hovedoppgave

å se til at arbeids - miljøet erfullt forsvarlig, og at arbeids-tidsordningene ikke utsetterarbeidstakerne for uheldige forhold – sett fra et helse- ogsikkerhetsperspektiv og ut fraet velferdsperspektiv. Utvalgetmå få nødvendig innsyn iarbeidstidsordningene slik atutvalget kan gi virksomheteneråd om hva som bør gjøres hvisdet blir kjent at ordningen kaninnebære negative konse -kvenser for arbeidstakerne.Men beslutningskompe -

tansen tilligger ikke AMU islike tilfeller.Utvalget skal selvsagt gi råd

som arbeidsgiver plikter å ta påalvor, og eventuelt iverksette til-tak eller endre arbeidstidsord-ningene slik at de framstår utenunødvendige ulemper forarbeidstakerne. Men AMU kan ikke over-

prøve partenes forhandlingerom arbeidstidsordninger somsådan.

Arne Bernhardsen, redaktør Gyldendal Arbeidsliv

Vanskelig å stå aleneDet fins mange gode grunner for hvorfor folk er medlemi en fagforening, og årsakene har forskjellig rangerings-verdi for hver enkelt. Men uansett forskjellige interesserog begrunnelse for medlemskap i Norges største fagfor-bund, så vet vi at det har stor betydning at noen står bakdeg dersom du skulle få problemer i arbeidsforholdet.I Fagforbundet har vi over 16.000 tillitsvalgte som får

god opplæring, og vi har sju kompetansesentre mednesten 40 rådgivere som har viktig fagkompetanse på defleste problemstillinger som oppstår på arbeidsplassen,og som kan bistå deg om det skulle være nødvendig.Saksbehandlingsrutinen i forbundet er at alle saker

skal løses så lokalt som mulig. I saker med kompliserteproblemstillinger, må rådgiverne på kompetansesentreneinn med løsningsalternativer og rådgivning overfor dentillitsvalgte Finner de ingen løsning på dette nivået,sendes sakene ofte inn til forbundsadvokatene for enjuridisk vurdering. Vi er åtte advokater som erspesialister på arbeidsrett. I 2012 hadde vi nesten 350aktive saker og sendte over 70 stevninger til retten. I til-legg hadde LOs juridiske kontor 65 saker for forbundet.Hvorfor skriver jeg om dette? Fordi det er viktig at du

og andre vet hvilken hjelp og støtte Fagforbundet kan gidersom du kommer opp i en vanskelig situasjon påjobben og saken vurderes slik at det er juridisk grunnlagfor å gjøre noe. Mange føler seg helt rådløse og overrumplet, nervøse

og helt satt ut dersom de får det vanskelig på jobben.Dersom en av advokatene mener at det for eksempel foreligger en usaklig oppsigelse, så står vi på slik atsaken enten løser seg underveis eller i rettsapparatet.Medlemmet får gratis advokathjelp, og dersom vi taper

i retten, vil forbundet bære den økonomiske risikoen. I tillegg har vi ankemuligheter dersom vi mener at enrettsavgjørelse er feil. Uten fagforeningen er det mange som overhodet ikke

har økonomisk mulighet til å gå rettens vei dersom deskulle komme opp i en slik situasjon.Med Fagforbundets størrelse i ryggen får du den beste

arbeidsrettslige hjelpen – en trygghet som kan betyveldig mye. Medlemskap i Fagforbundet kan være somen forsikring for å få rett når du har rett!

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene

i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Vi vurderer å setteopp hobbyveksthus i hagen. Vildette være dekket av vår kollek-tive hjemforsikring? E.

SVAR:Her er svaret både ja ognei! Hobbyveksthus dekkesfaktisk av LO favør kollektivhjemforsikring, men med en delforbehold. Blant annet måveksthuset brukes til sitt opp-rinnelige formål, altså som en

hobby og ikke i næringsvirk-somhet. Skader i forbindelse med

flytting dekkes ikke av forsik-ringen. Siden det gjelder en del unn-

tak og begrensninger, anbefalerjeg alle med hobbyveksthus å fåen konkret vurdering av sin for-sikringsdekning.

Magne Gundersen, forbrukerøkonomi Sparebank 1

Nekter å etterkommeAMU-vedtak

Veksthus i hagen

fel_24-25_Layout 1 03.05.13 08:08 Side 25

Reis med oss – AlbatrosRundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring!Besøk oss på www.albatros-travel.no

ÅPNINGSTIDER: Mandag–fredag 8:30-17:00. Ring på 800 58 106Medl. DK RGF

Kina fra nord til sørOrientens dronning Shanghai, keiserbyen Beijing og spennende togreise – med Albatros-reiseleder, 9 dager

Besøk Kinas to største og mest spennende byer.

I Beijing venter store opplevelser: Oppfyll drømmen om å gå på Den kinesiske mur, tre inn i Den forbudte by og stå på Den himmelske freds plass. Hils på Mao i Maos mausoleum. Stå ansikt til ansikt med de hellige Ming-gravene. Og gjør et kupp på de spennende kinesiske markedene. Opplev det ekte Kina på en spennende togreise. Ta pulsen på hypermoderne Shanghai. Speid utover byen fra 88. etasje i Jin Mao-bygningen. Seil på Huangpu-elva og besøk byens gamle fascinerende basar. La deg fortrylle av idylliske kanalbyer.

Avreise 12. november 2013

KUN kr. 12.990,-Tillegg for enkeltrom kr. 1.690,-

DagsprogramDag 1 Avreise fra NorgeDag 2 Ankomst til Beijing og Himmelens tempelDag 3 Beijing. Den himmelske freds plass, Maos mausoleum, Den forbudte by og Kullhøyden Dag 4 Beijing. Cloisonné-fabrikk, Ming-gravene og Den kinesiske mur Dag 5 Beijing - Shanghai. Hutong-besøk, Sommerpalasset og hurtigtog til ShanghaiDag 6 Shanghai. Jinmao, Yuyan-basaren, The Bund og seilas på Huangpu-elvaDag 7 Dag 8 Tid på egen hånd og avskjedsmiddagDag 9 Shanghai – Norge

[email protected]

Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Prisen inkluderer

Reis med hjerte, hjerne og holdning

INKLUDERT JULESHOPPING

EVENTYRPRIS!

fel_26_Layout 1 08.05.13 12:28 Side 26


Livlig læreplass for ungeParken ungdomsklubb tilbyr disko, dans, mekking og vafler. Og lærlingplasser. Nå ønsker de seg også helsesøster for ungdommer inn i lokalene. Side 32

� Barnemoden skoleFør vurderte man om barn varskolemodne, men det er skolensom må bli barnemoden. Rett-ferdighet er når elever får det detrenger for å utvikle seg. Side 30

�Ny barnevernslovBarnas stemme skal høres bedre,det åpnes mer for tidlig omsorgs-overtakelse og krav om tilsynskjerpes. Men Fagforbundet etter-lyser bemanningsnormer i sitthøringssvar til lovutkastet. Side 35

�Det lokale kulturlivethar fått for liteIfølge Enger-utvalgets rapport har det lokale kulturlivet ikke fåttsin del av de økte midlene tilkultursektoren. Det har mangekommunalt ansatte kultur-arbeidere visst lenge, skriverfokusforfatter Ellen Ovenstad.Side 36

Kirke, kultur og oppvekst

«Befolkningens helse er et investeringsobjekt, ikke bare

en utgift.» Side 38Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto

: Wen

che

Schj

ønbe

rg

kir_27_Layout 1 06.05.13 13:49 Side 27


– Det var utrolig utfordrendeog lærerikt å delta på Yrkes-NM, forteller Lene MoniqueThorsen. For tida arbeider hun i Frøysland barnehage i Mandalkommune, men tenker å flyttepå seg etter sommeren. Hunskal ut på jobbmarkedet i enannen by, der ingen kjennerhenne. Da blir det spennende å se om deltakelse og medalje-plass i Yrkes-NM teller på CV-en.

Ukjent for arbeidsgiverStyrer i Frøysland barnehage erveldig stolt av Lene Monique.Men Inger Lise Askildsen kjentelite eller ingenting til Yrkes-NM

før hennes ansatte skulle delta.– Vi skjønte ikke hvor stort

dette er. Jeg tror veldig få vetnoe om NM i vårt fag. LeneMonique er en ressurssterkjente og dyktig i faget sitt, og jeg tror konkurransen hargitt henne mer selvtillitt, sierAskildsen.

Absolutt et plussI barnehageetaten i Mandalkommune innrømmer kon-sulent Tove Mydland at hellerikke de visste mye om NM.– Det har bare vært konkur-

rert i dette faget et par år. Nå er det viktig at det informeresmer. Deltakelse i en så stor

konkurranse viser et initiativ.Del takerne må jobbe selv-stendig under tidspress. Pååpen scene og på direkten måde vise både metode og gjen-nomføring. Det er klart at detteer et pluss på CV-en, menerMydland.

Tekst: TITTI BRUN

JUBEL: Lene Monique Thorsen og Marielle Haugland fra Vest-Agder ble elleville da de vant bronse ibarne- og ungdomsarbeiderfaget under NM i yrkesfag før jul.

Faget Aktiv omsorg kryssergrensen mellom kultur og helse.Målgruppe er helse- og kultur-arbeidere, samt frivillige. Fagetskal gi praktisk opplæring i å gi ethelhetlig tilbud til unge og eldrebrukere. Faget skal gi deltakerne økt

forståelse for ulike sider ved sam-spillet mellom kultur, aktivitet oghelse. De skal lære å bygge på res-surser i lokalmiljøet, og samarbeidmellom frivillige og det offentlige.– Vi tar utgangspunkt i praksis.

Kurset skal utvide helse- og om-sorgsarbeideres forståelse forkulturens betydning, parallelt medat kulturarbeidere og kunstnerefår mer kompetanse om helse- ogomsorgsfeltet, sier prosjektlederGro Lorentzen fra Høgskolen iTelemark. Deltakere med godkjent real-

eller studiekompetanse kan av legge eksamen og få godkjent 15 studiepoeng. Øvrige mottarkursbevis. Kommuner kan søkeom økonomisk støtte gjennomKompetanseløftet 2015. Fagetstarter opp i høst i alle fylkerLes mer: www.omsorgsor.no TiB

Kirke, kultur og oppvekst

Lene Monique Thorsen håper at bronse i NM i barne- og ungdomsarbeiderfaget gir uttellingnår hun søker ny jobb. Men arbeidsgiverne vetlite om Yrkes-NM.

BRONSE I NM: Barne- og ung-domsarbeider Lene MoniqueThorsen håper arbeidsgiverneverdsetter innsatsen.

Norgesmester og jobbsøker

Nytt fag: Kultur +aktivitet + trivsel

12.500 til teater- og orkesteransatteFagforbundets medlemmer blantteater- og orkesteransatte får enlønnsøkning på 12.500 kroner imellomoppgjøret.Dette er klart etter at forhand-

lingene med Norsk teater- og or-kesterforening (NTO) er avsluttet.Reguleringen inkluderer alle

generelle tillegg som ble gitt i A-delsforhandlingene mellomSpekter og LO-Stat. I protokollener det også tatt inn en for-mulering om at partene er enigeom å videreføre samarbeidet om en gjennomgang av dagens pensjonsordning, inkludert åvurdere alternative ordninger. PF

Foto: W

erner Juvik

Foto: Titti Brun

kir_28-29_Layout 1 06.05.13 13:49 Side 28


folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Gratis utdanning!

Fortløpende opptak.

Den KrF-styrte Spydeberg kommune dobler den statligekontantstøtten, og leggersamtidig ned en avdeling med26 barnehageplasser.

Fra høsten vil foreldre med barnunder 18 måneder få rundt10.000 kroner måneden i kontant-støtte, mens eldre barn gir for-eldrene en støtte på 6.600 kroner.Da søknadsfristen gikk ut førsteapril, hadde kommunen fått inn62 søknader om kontantstøtte.Samtidig blir en barnehage-

avdeling med 26 plasser lagt nedved den nye Blomsterenga barne -hage. Fire årsverk blir overflødige,ifølge Smaalenenes Avis.– Noen år er det 80–90 søkere,

i år er det kun 60 som har søkt om plass. Nedgangen er markant,

sier virksomhetsleder Per JarleHestnes til avisa.Ordfører Knut Espeland (KrF)

sier til NRK Østfold at småbarns-familier med kommunal kontant-støtte får større valgfrihet.– Nå går behovet for barne -

hageplasser ned, og da må vi justere det på en hensiktsmessigmåte, sier han.Ordføreren syns det er vanskelig

at fire ansatte står i fare for åmiste jobbene sine, og det skalsettes i gang prosesser for åivareta medarbeiderne. PF

Øker kontantstøtten – legger ned barnehageplasser

Skolebibliotekarer fra flere landdeltok på konferansen om infor-masjonskompetanse.– Det er veldig viktig for elevene

at biblioteker, universiteter oglærere samarbeider – også for å fåtil livslang læring, sa høyskole -

lektor Kari Flornes i sitt foredragom informasjonskompetanse ilærerutdanningen.

Ikke klar over kompetansenFlornes underviser til dagligstudenter ved Avdeling for lærer-

utdanning på Høgskolen i Bergen. Samarbeid mellom skolebiblio -

tekarer og lærere var et sentralttema på konferansen.– Mange er ikke klar over

hvilken kompetanse bibliotekarerhar, sa Kari Flornes.

Rundt 50 deltakere var samletpå konferansen i Oslo, de allerfleste bibliotekarer, men også universitetsansatte og forskereinnenfor feltet. Konferansen ble arrangert av den internasjonaleorganisasjonen Ifla (The Inter -national Federation of Library Associations and Institutions) isamarbeid med Fagforbundet.

Norge har satset lite– I Norge er det satset veldig litepå skolebibliotekene i forhold tilmange andre land, sier RandiLundvall. Hun jobber til daglig som

skolebibliotekar på Løkeberg skolei Bærum kommune, og er lederfor skolebokseksjonen i Ifla.Ifølge Lundvall er skolebibliotek

i Norge gjennomsnittlig bemannetfem timer per uke, og blir mangesteder bemannet av lærere utennoen form for bibliotekutdanning.

Tekst og foto: SIDSEL VALUM

Norge satser lite på skolebibliotekene, og mange er ikke klar over hvilkenkompetanse bibliotekarene har, ifølge innlederne på en konferanse i april.

De viktige skolebibliotekareneDELTAKERE: Rundt 50 deltok på konferansen, de aller fleste av dem var bibliotekarer.

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

kir_28-29_Layout 1 06.05.13 13:49 Side 29

– Vi skriker ikke til et barn at det skal gå hvisbarnet ikke kan gå når det bare er timåneder. Det hjelper ikke å skrike og gjentaat de ville barna skal oppføre seg fint. De kanikke. Vi må spille på lag med dem, sier pedagogisk veileder Lise Barsøe, mens hunser over brillekanten påtilhørerne på Fagforbundetsbarne- og ungdomsarbeider-konferanse.

De ville og de stilleTema for innledningen var både de ville ogde stille barna. De ville barna som aldri finner roen og lar

egen frustrasjon gå ut over andre. – Når Sverres navn gjaller utover

barnehagen 17 ganger før matpausen, gjørdet noe med selvbildet hans, og med deandre barnas bilde av Sverre. Identifikasjoner en refleksjon av det vi får høre. Vi måfinne andre metoder for å lære Sverre mest-ringsstrategier, sier Barsøe, mens tilhørernenikker gjenkjennende. De kjenner eksem -plene fra sine arbeidsplasser i barnehager ogskoler.Den andre delen handler om de oversette,

stille barna som er så innadvendte at de ikkefår tatt del i barnehagens og skolens sosialeliv.– De stille bare sitter der, og utgjør ikke

noe problem for de voksne. De blir barestillere og stillere – og reddere og reddere.

HYSJJJJ80 prosent av de ville barna er gutter. LiseBarsøe påpeker at barna ikke har ADHDeller andre diagnoser. Hun er genereltskeptisk til å utrede alle de ville for ADHD.Disse barna har bare et større behov forfysisk bevegelse. Ofte større enn detbarnehage og skole tillater.– Se for dere treåringen som plutselig

strammer armene i været mens han skrikerut lykkelige hyl. Det har ikke guttungen lærtav mannlige forbilder. Jeg ser sjelden menn i40-årene i den posituren. Spesielt gutter haret fysisk behov når musklende utvikles. Menså blir de hysjet ned.

KøkulturFør ble barna vurdert for å se om de varskolemodne. Barsøe påpeker at det er skolensom må være barnemoden. De ville barnamå få hjelp til å mestre uroen. Barnehage ogskole må tilpasse seg barna.– De ville barna er ofte raske til å kle på

seg når utetida nærmer seg. Men så må de ståi det varme tøyet og vente på å få gå ut. Deter klart det blir trøbbel.

Eksemplet treffer. I salen griper Silje Rasmussen ordet. Hun jobber i en barne -skole i Arendal.– Vi har et par førsteklassinger som aldri

klarer å stille seg i kø. Alle blir sure på dem,men de klarer ikke å roe seg. Det er vondt åse på. Likevel må vi tvinge dem flere gangerom dagen.– Da må skolen finne en annen måte å

ordne køen. De gutta må tilbys en alternativløsning til de mestrer å stå i kø, menerBarsøe.

UUUUrettferdig– Men de andre barna sier det er urettferdighvis vi tar dem ut av oppstillingen, sier Rasmussen.– Barn skjønner at noen må ha andre

regler. Hvis det skal være moro å kappløpemed en 3-åring, så må 5-åringen starte etannet sted. Rettferdighet er at man får detman trenger for å utvikle seg, svarer LiseBarsøe.Mange av dagens barn vet de er ene-

stående og unike. Men ikke alle har fått medseg at alle andre også er det.– Vi må jobbe hardere med å lære dem

å være hensynsfulle. Lære dem raushet;


Respekter å behandle barn ulikt

Den stille tenåringen tegnet seg selv uten munn. Denville femåringen reiste seg jevnlig og trampet, selv midt i yndlingsprogrammet på tv. Både de ville og de stille måfå hjelp til å utvikle sine ressurser.Tekst og foto: TITTI BRUN

BARNEMODEN: Barn skal ikke være skolemodne.Skoler og barnehager skal være barnemodne,mener pedagogisk veileder Lise Barsøe.

kir_30-31_Layout 1 03.05.13 08:28 Side 30


å unne andre godt, selv om vi ikke er sikre på å få akkurat det samme selv.

Et positivt blikk «Det hjalp at vi snakket om ham påpersonalmøtet, så forandret ungen seg.» LiseBarsøe siterer en ansatt. – Det er å snu alt på hodet. Men at voksne

begynner å bry seg og se gutten, er første skritt. Barna må få metoder for å takle seg selv. En

liten gutt fikk løpe i timen etter et nikk fra

læreren. En annen sa han måtte gå vekk nårting ble vanskelig, og da fant de et bestemt stedgutten kunne gå til. De ansatte i barnehagenhang opp mange bilder malt av ei stille jente.Hun fikk stå bak en stolpe og høre at alle skrøtav bildene under foreldrekaffen. Bare hun selvvisste at de var hennes. Bildene var ikke sig-nert, det kunne blitt for sterkt for jenta. – Respekt betyr å se en gang til. Se etter noe

positivt, og se etter bedre løsninger, avslutterBarsøe.

De ville• 80 prosent er gutter.• De møter en barnehage og skole somer tilpasset jenter.

• Ofte språkproblemer, lite utvikletspråk om følelsesnyanser.

• Tolker ofte sosiale situasjoner mernegativt enn de faktisk er.

• Mangler sosial kompetanse. • Lav impulskontroll.• Viser ofte mindre empati.

De stille• 50/50 prosent gutter og jenter.• De er engstelige. Det er en glidendeovergang mellom sterk sjenanse ogsosial angst.

• De sitter ofte i en krok. Noen gangerinntil andre barn, men de er helt alene.

• De er redd for å vekke oppmerksom -het. Ikke sett dem direkte i sentrum.

• De må utfordres, men ikke for hardt,da blir de enda reddere. Voksne kanvære en startmotor i nye situasjoner,for så å trekke seg litt tilbake.

• Vanskelige å takle, fordi barna virkeravvisende. Bygg relasjonen sakte. Det kan ta måneder å få blikkontakt.

• Trenger trygghet, faste ritualer. Huskat noen barn ikke liker overraskelser.

• Hjelp barna til å sette grenser for hvaandre gjør mot dem.

• Større problem nå enn før, fordi alleskal presentere og holde fordrag.Viktig å hjelpe barn og unge til åsnakke i hvert fall i en liten gruppe.

• Psykosomatiske reaksjoner, vondterkan sette seg i kroppen.

• Verre for gutter enn for jenter å værepysete – ok med en rampete jente ivampyrdrakt, men ikke like greit foren søt gutt i prinsesseantrekk.

Illus

tras

jon:

col

ourb

ox.c

om

kir_30-31_Layout 1 03.05.13 08:28 Side 31


Bak ham, i klubblokalet henger en storskjerm derungdommene kan følge blant annet Idol påfredagskveldene. Bare noen trappetrinn unna,i etasjen over, er det mulig selv å bli et idol.

Enten på dansegulvet, eller bak miksepulten i det som eret av de største diskotekene i norsk klubbsammenheng.Eller i et av øvingsrommene der lokale band kan utviklesin musikkstil for så kanskje å fortsette inn i studio hvorde kan mikse og spille inn sine egne låter.– Det gjelder å ha et bredt tilbud, ellers er det menings-

løst å drive klubb, sier Rune Rønningen.

Klubb hele livetHan har drevet ungdomsklubb omtrent hele voksenlivetsitt, nærmere bestemt i 28 år. Rune var bare 17 år da hanstartet i en 30 prosent stilling i klubben på Dokka. Nåhar han for lengst tatt over som leder av klubben, og gåri en stilling som kombinerer en del jobbing på dagtid påkulturkontoret i Nordre Land kommune, med jobbing iParken ungdomsklubb på klubbkveldene.Det betyr at han året rundt er på klubben på fredags-

kveldene.– Jeg vil ikke miste fredagene. Ikke for all verden.

De er jo de beste, sier Rune.

Fullt husPå fredagene er det rundt 160 ungdommer på klubben.Noen spiller biljard. Andre danser eller prater. Noendeltar på et kurs, eller mekker bil. På kjøkkenet serveresdet billig mat. Flere kommer til klubben rett fra skoleeller fritidsaktiviteter, og de trenger varm mat.

– Det skal ikke koste så mye å være på klubben at noenikke har råd til å komme hit, sier Rune. Han er opptattav prinsippet om at alle skal kunne delta i aktivitetenepå klubben.

Eier klubben– Samtidig syns jeg det er viktig at ungdommene er med -lemmer i sin egen klubb. Medlemskap gir eierskap, sierhan.Derfor koster det 50 kroner per halvår å være medlem.

Dessuten koster det 10 kroner å komme inn på fredags-kveldene. Alt annet i klubben er gratis. Kurs, utstyr, aktiviteter og svært mange av turene som arrangeres,dekkes av kontingenten, kommunalt tilskudd, sponsingfra lokalt næringsliv og offentlige stipender og tilskuddsom klubbledelsen søker på.

Lærer å ta ansvarUngdommene som har styreverv i klubben, får viktigopplæring i foreningsdrift. – Vi er med på alt, og vi blir hørt, sier Malin Komperud

Beck som sitter i styret i klubben.For eksempel lærer ungdommene å søke om tilskudd

og finne utveier for å sørge for god drift.– Andre ganger lærer de at noe rett og slett blir for dyrt

til at det kan gjennomføres. Har noen en idé, ja så prøvervi den ut. Jeg vender ikke tommelen ned før vi har for-søkt å gjennomføre et prosjekt, sier Rune. Han mener deter viktig at ungdommene selv finner ut hva som er luft -slott og hva som kan bli til noe, uten at han som voksen-leder går inn og dreper initiativ og glød.

Det er ikke fredagsfylla, men Idol som er den største konkurrenten tilParken ungdomsklubb på Dokka. – Og det har vi jo en løsning på, sierklubbsjef Rune Rønningen og smiler bredt.Tekst og foto: WENCHE SCHJØNBERG

GODT BESØKT: Det erstor jubel for Parkenungdomsklubb blantungdommene påDokka. Klubben harover 500 med lem mer.

lever

kir_32-34_Layout 1 03.05.13 08:25 Side 32


Frontet veilederenParken ungdomsklubb har fått oppmerksomhet ogsåutenfor Dokka. Da «Kommunal veileder i arbeidet medfritidsklubber» ble skrevet i 2001, ble Parken ungdoms-klubb brukt som eksempel på god klubbdrift.I veilederen heter det: 1. Klubben befinner seg på et

mindre tettsted, og kan ikke betraktes som verken «rik»eller «spesiell» med hensyn til økonomi og nettverk. Dener ikke for stor, og ikke for liten. 2. Klubben har hattstabil drift og besøk over mange år, med god kontinuiteti lederfunksjon. 3. Klubben inngår i både tverrfaglige oglokale nettverk. 4. Klubben kan vise til kvalitativt goderesultater, og er forankret innenfor rammene av den faglige profilen.

Ungdommene er viktigstRune Rønningen medgir at det er fint å bli satt pris på.Men å hvile på gamle laurbær, nytter ikke i en bransjesom hele tida er avhengig av å tiltrekke seg ungdommenesom vokser til.– Da er det mye som er viktig, sier Rune og ramser opp

VAFFEL I FOKUS: Christina Harefallet og Siv Hagberg øver på å ta matbilder. StianSagstuen er fotolærer. <

kir_32-34_Layout 1 03.05.13 08:25 Side 33


faktorer som lederskap og stabile voksne, et bredt inn-hold, et lokale med plass til å kunne gjøre mange ogforskjellige ting. Forutsigbare rammer uten et regel -velde som kan oppleves som et terrorvelde. Skikkeligrespons hvis de få reglene som fins, blir brutt (som detå bruke rus i klubblokalene). En sentral plassering slikat det blir naturlig for ungdommene å oppsøkeklubben. Og sist, men ikke minst; et godt og ordentligarbeidsforhold for dem som jobber der.

Bli settKommunen som eier må ta del i klubbdriften, menerRune.– I løpet av mine 28 år i klubb har jeg snakket med

mange som arbeider i klubber rundt omkring i Norge.Mange forteller at de ikke har faste stillinger, at de ikkefår tilleggene de har krav på. De opplever rett og slettat de ikke er en del av det kommunale systemet, sierhan.Dette må kommunene rydde opp i, mener klubb-

lederen og lister opp det som må på plass for klubb-arbeiderne:• Klar arbeidsinstruks.• Fast ansettelse.• Krav på å bli sett og bli hørt.• Å være en del av fellesskapet i kommunen.• Skikkelig lønn og lokale lønnsforhandlinger.• Å få invitasjoner til det som skjer i kommunen på liklinje med resten av kommunens ansatte.

Kravlista kan virke som en selvfølge, men Rune Røn-ningen beskriver at det skorter på gode arbeidsforholdi en del klubber. De ansatte byttes ut ofte og består avsvært unge medarbeidere.

God lærlingplassPå Dokka har de også vært opptatt av å ha gode vilkårfor lærlinger. Klubben kan dermed brukes som enviktig læreplass for kommende barne- og ungdoms-arbeidere. Parken ungdomsklubb har nå fire lærlinger.Anne Lise Olsen, leder av Fagforbundet i Nordre

Land, er svært opptatt av lærlingenes hverdag, og fårikke fullrost nok måten de tas imot i klubben. – Alle våre kommende barne- og ungdomsarbeidere

må innom klubben, og det fungerer veldig bra, sier hun.

Utsetter rusEt annet viktig mål for klubben er å sørge for at ung-dommene holder seg unna rus og alkohol. Ved å værestrenge på at rus ikke aksepteres, mener klubben atden påvirker et stort flertall av ungdommene til å holdeseg edrue og nyktre på fredagskveldene, takket være etgodt tilbud på klubben.Ungdommene på Dokka mener at klubben også gjør

at de knyttes til sin egen bygd.– Jeg tror mange av oss tenker at vi vil bosette oss

her når vi selv får familie, ettersom vi har hatt det såbra her på Parken. Det vil vi jo unne egne unger også,sier Malin Komperud Beck.

PARKENS KLUBBTIPS• Medlemskap gir eierskap.• Sørg for ordnede forhold

for de ansatte, det gjørdet lettere å holde påvoksne medarbeidere.

• En god klubb trenger engod leder.

• En klubb er ikke et opp-holdssted. Barn og ung-dom trenger innhold.

• Rekrutter gode lærlingerog bruk tid på å lære demopp.

• Ikke ha for mange regler,men håndhev dem kon-sekvent.

• Spre budskapet omklubben i nærmiljøet oglokalpresse. Det sikrer re-kruttering.

• La aktivitetene væregratis. Pris skal ikke stengenoen ute.

• Sørg for at ungdommeneblir hørt og får innflytelsepå egen klubb.

• Ha åpent året rundt. Ikkesteng om sommeren elleri andre ferier.

DUFT AV KOS: Marius Evenstuen og Kristin Røn-ningen kjører i gang vaffelpressa på kjøkkenet.

TRIVES. Ola Schjørlien liker å mekke. Jo Andre Raaum (til høyre) er verkstedsjef på klubben.

kir_32-34_Layout 1 03.05.13 08:25 Side 34


Antall saker i barnevernet har økt med

20 prosent de siste 15 årene,mens antall årsverk nesten harstått stille, inntil det nylig ble

opprettet 850 nye stillinger. – Mange ansatte opplever i dag en stor

uoverensstemmelse mellom kapasitet ogoppgaver. For de barna som lever de vans-keligste livene, kan det bety at deres papirerhavner nederst i bunken, frykter RaymondTurøy i Fagforbundets ledelse. Fagforbundet etterlyste en bemannings-

norm i sitt høringsvar til lovutkastet.

BemanningsnormFO som organiserer barnevernspedagoger,mener at den enkelte saksbehandler ikke skalha mer enn 10–15 saker. I dag er det ikkeuvanlig at ansatte sjonglerer 40 saker alene.– Regjeringen viser uten tvil at

de ønsker seg et bedre barne -vern, men de burde gått inn forå lovefeste barnas rettigheter, ogikke bare innføre krav om for-svarlighet, sier FO-leder MimmiKvisvik.

For seint og for lite– Barnevernet kommer inn forseint med for lite, sier MariaReklev i Landsforeningen forbarnevernsbarn (LFB).Hun peker også på de store forskjellene i

hjelp, både mellom ulike kommunale kon-torer, og mellom ulike saksbehandlere. Hun

finner ingen løsning på den utfordringen iforslaget til ny lov. – Barnevernsfeltet gjelder ikke bare de

55.000 barna som får hjelp frabarnevernet. Det omfatter ogsåalle de barna som skulle hatthjelp, men som ikke får det.

Nytt fagdirektoratBarne-, familie- og likestillings-departementet (BLD) ønsker etsamlet fagdirektorat for helebarnevernet. Foreløpig er detuklart hvordan det nyefagdirektoratet skal bygges opp. BLD vil innføre fast veiledning

for alle ansatte, og opprette en videreutdann-ing i barnevernsledelse på masternivå.– Det er flott hvis vi nå får et direktorat

med kompetanse på hele barnevernet somkan dekke kompetansebehovene også i detkommunale barnevernet, og for ansatte påalle utdanningsnivåer, kommenterer Turøy iFagforbundet.Departementet åpner også for at statens

refusjon av utgifter til forsterkingstiltak ikommunale fosterhjem avvikles, og atmidlene overføres til kommunene.

Etterlyser bemanningsnorm og satsing på fosterhjemFagforbundet er fornøydmed at ansatte i barne -vernet skal få mer veiled-ning. Men forbundet etter-lyser bemanningsnormer ogsatsing på fosterhjem.Tekst: KARIN SVENDSEN og TITTI BRUN

Illus

tras

jons

foto

: Eiri

k Dah

l Vig

gen

Regjeringen foreslår:• Det åpnes mer opp for tidlig omsorgsovertakelse.• Det stilles krav om forsvarlighet i tjenestene, men

er ikke en rettighetslov. • Barna skal sikres medbestemmelse. • Krav om tilsyn skjerpes.• Barna skal sikres faste kontaktpersoner.

Maria Reklev,Landsforeningen forbarnevernsbarn

Foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

kir_35_Layout 1 06.05.13 13:50 Side 35


Fokus

Det lokale kulturlivet har ikke fått sin del av de økte midlenetil kultursektoren de siste årene. Det kommer ikke som noenoverraskelse på mange kommunalt ansatte kulturarbeidere.

Etter nesten to års arbeid harEnger-utvalget lagt fram sin rapportom tilstanden i kulturlivet i Norge.Utvalget har gjort en grundig jobb,og sett på kulturlivet fra mange perspektiver; organisatorisk, øko-nomisk og politisk. De konkluderermed det mange kommunalt ansattekulturarbeidere har visst lenge: Den relativt solide økningen iKulturdepartementets del av stats-budsjettet har i liten grad kommetdet lokale kulturlivet til gode. Etter at utredningen ble offentlig-

gjort 4. mars, har kulturministerendeltatt på innspillsmøter i allelandets fylker. Det som kommerfram på disse møtene, skal sammenmed høringsinnspill for øvrig leggegrunnlaget for kulturpolitikkenframover.

Kulturutredningen tar for segflere av Fagforbundets merkesaker:kulturskolen, fritidstiltak forbarn/unge, folkebibliotek og kino.Bibliotek og kulturskole har fåttmye oppmerksomhet i mediene i etterkant, mens det har vært stillerundt fritidsklubbene. Enger-utvalget mener det er

påtakelig at ikke fritidsklubbene i større grad er regnet med som enkulturell arena for ungdom. Demener dette blant annet skyldes atfritidsklubbenes eksistensberettig-else har vært det sosialfaglige og forebyggende argumentet mer enndet kulturelle. Men hva skal vi kalledet når ungdommene i en fritids-klubb i Stordal kommune setter opp«We will rock you» som musikal,

med ungdommer fra flere kom-muner, og har flere utsolgte hus tilforestillingen? Er det kultur eller forebygging?

Mange kommuner har erstattetfritidsklubbene med kulturhus forungdom, og understreker gjerne atdisse ikke er forebyggende tiltak,men nettopp kulturtiltak. Det erikke nødvendigvis noe motsetning i dette, for vi vet at mestringsopp-levelse på ett område har ringvirk-ninger til andre områder. Gode kultur- og fellesskapsopp-

levelser fremmer kreativitet, fantasiog skaperkraft, og gir bedre helse. Å styrke kultur- og fritidstilbudet tilungdom, er ikke bare god kultur-

politikk, men påvirker de ungesskoleprestasjoner og trivselgenerelt. Gode fritidstilbud med lavterskel for deltakelse bidrar også tilutjevning av sosiale forskjeller.

I dag er det mange ungdomstil-tak og andre kulturaktiviteter somdrives på kortvarig prosjektbasis.Hvordan påvirker dette kvaliteten iarbeidet? Klarer vi å nyttiggjøre ossde erfaringene som kommer ut av etprosjekt? Vet vi hvor mye tid somgår med til prosjektsøknader ograpportering? Er dette en effektivmåte å sikre nyskapning og ut-

vikling på, eller ville vi fått likegode – alternativt bedre – resultater,hvis rammene var mer forutsigbareog stabile over lengre tid? Vi tror vivet svaret. Enger-utvalget foreslår å ta i bruk

plan- og bygningsloven for å sikregode kultur- og fritidstilbud til barnog unge. Skal dette bli et nyttigverktøy, er det viktig å sikre kvalitetog innhold, ikke bare noen timersåpningstid i et tilfeldig lokale.Videre må de som jobber på dettefeltet få levelige arbeidsvilkår, medmulighet for hele stillinger. Landsforeningen Ungdom og

fritid har i lang tid vært opptatt aven bachelorutdanning på dettefeltet, etter modell av den utdann-

ingen de har i flere europeiske land.Fagforbundet ønsker en slik ut-danning velkommen, og tror det vil bidra til en større bevissthet og faglig utvikling.

Som nevnt innledningsvis harbibliotek og kulturskole alleredefått mye oppmerksomhet etterrapporten. Det er ikke uten grunn.Ennå er det langt igjen til opp-fyllelse av visjonen om et kultur-skoletilbud av høy kvalitet tilrimelig pris for alle barn somønsker det. Innføringen av en timeskunstfag for ett av trinnene i små-

«Enger-utvalget mener det er påtakelig atikke fritidsklubbene i større grad er regnetmed som en kulturell arena for ungdom.»

Ellen Ovenstad Rådgiver i FagforbundetsSeksjon kirke, kultur ogoppvekst.

Vi trenger en kulturell grunnmur

kir_36-37_Layout 1 03.05.13 08:29 Side 36


skolen endrer ikke dette, selv omdet er et godt tiltak.Styrking av bibliotekene burde

være en selvfølge i en tid der kunn-skapsnivå og kvalitetssikring av in-formasjon blir stadig viktigere. Ogsåi forhold til våre nye landsmenn harbibliotekene en viktig funksjon,som møteplass og integrerings-faktor. At det er plass for størresatsing, ser vi på utlånsstatistikken:Når det gjelder bokutlån, liggerNorge på bunn i Norden, sammenmed Færøyene.

Norge har en desentralisert kino-struktur som mange land misunneross. Grunnlaget for at folk også påmindre steder kan gå på kino, liggeri at kommunene i stor utstrekninghar tatt ansvar for dette tilbudet. I

det siste har de største kommunene,med unntak av Trondheim,privatisert kinoene sine. Begrunnelsen har vært at dette er

et tilbud som like gjerne kan driveskommersielt. Men ønsker vi engjennomkommersialisering av detkulturtilbudet som aller flest folkbenytter seg av? Og hva vil skje der det ikke er grunnlag for kom-mersiell drift?

Fagforbundet mener at alle harrett til å delta i og oppleve kultur.Derfor vil vi fortsatt jobbe for atkulturloven videreutvikles, og atretten til kulturdeltakelse og kultur-oppleving skal tas inn i Grunn-loven.Framtidas kulturpolitikk må bidra

til mer helhetlig tenkning på kom-

munenivå og statlig nivå. Et lokal -samfunn uten en kulturell grunn-mur vil være dårlig rustet til å møteframtidas utfordringer. En kom-mune uten en synlig og kompetentkultursektor vil vanskelig kunne ut-løse og ta i bruk de synergieffekteneet levende kulturliv kan gi.Når dette leses, er kulturminister

Hadja Tajik snart ferdig med sinefylkesbesøk. Hun har ventelig fåttmange gode innspill til en nykulturpolitikk. Fagforbundet leverer sin hørings-

uttalelse innen 1. juli. Kultur -utredningen som dokumentfortjener oppmerksomhet også etterdette. Den kan være et godt grunn-lag for å diskutere prioriteringer ogorganisering på kulturfeltet.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.com

kir_36-37_Layout 1 03.05.13 08:29 Side 37


Grunnlaget for god folkehelse starter allerede i barnehagen. Derer mat, lek, kulturopplevelser og et godt pedagogisk tilbud medpå å skape gode oppvekstvilkår, og god helse senere i livet.Ifølge Unicef er forebyggende helsearbeid rettet mot barn fra0 til 3 år et av de mest effektive tiltak for å bedre hele befolk-ningens helse. Tidlig kunnskap om fysisk aktivitet og sunt kosthold øker sjansen for å etablere sunne vaner som varer. Vi vet at grunnlaget for samfunnets

helseutfordringer om 20–30 år legges i dag, på samme måte som dagens helse-utfordringer er et resultat av de siste 20–30 års levevaner. Befolkningenshelse er et investeringsobjekt, ikkebare en utgift. Alle yrkesgruppene våre har en

viktig rolle når det gjelder å drive forebyggende folkehelsearbeid, som eret av målene i samhandlingsreformen.Det er viktig for arbeidslivet og

samfunnet, men aller viktigst for detenkelte menneske. Aaron Wildavsky, en amerikansk

samfunnsmedisiner, oppfant den berømte90–10 regelen om at det bare er 10 prosent avfolks helseproblemer helse tjenesten kan gjørenoe med. De resterende 90 prosent måløses ved at folk får bedre livsstil og livs-vilkår, som oppvekstmiljø, skole,kosthold, fritidsaktiviteter, tryggearbeidsplasser og gode kulturopp-levelser.Drama, musikk, dans, litteratur

og bildekunst er med på å gjørelivet fargerikt og spennende. Mennesker som har tilgang på, ogbruker kunst- og kulturtilbud, har bedre helse og livskvalitet.Derfor er kulturarbeiderne også helsearbeidere. De ansatte i kirken driver aktivt folkehelsearbeid og sosialt

arbeid hver eneste dag. Barne- og ungdomsarbeideren som stopper mobbing på SFO,

er med på å forebygge psykiske problemer og lidelser. Alle våre yrkesgrupper har kompetanse i folkehelse. Denne

kompetansen må vi synliggjøre i møtet med arbeidsgiver, påmedlemsmøter og arbeidsplassbesøk.

God folkehelse begynner i barnehagen

Befolkningens helse er et investeringsobjekt, ikke bare

en utgift.

Til høsten vil det bli arrangerten samling over flere dager forkirketjenere som går på studietkirketjenerskolen 2. Samlingenvil bli på Gardermoen fra 21. til24. oktober.Kurssamlingen arrangeres av

driftsstyret for kirketjener-skolen, og er satt opp for åvære til hjelp for dem som

gjennomfører studiet. Det vilbli forelest om temaer somkirken som bygg, symbol ogbrukshus, bygningsforvaltningog vedlikehold, og sikring avkirkelig interiør og inventar. Itillegg til innledninger, blir detgruppearbeid og jobbing medoppgaver som skal sendes innpå forhånd. PF

Kurssamling for kirketjenere

For andre året på rad arran -gerte Fagforbundet i april enegen konferanse for barne- ogungdomsarbeidere. Der fortalteKristine Kvåle fra Kunnskaps-departementet at de ønsker åheve statusen til barne- ogungdomsarbeiderne, oggimulighet til fagskoleutdann-

ing. Departementet ønskerogså å bidra til at personermed fagbrev skal kunne tahøyere utdanning gjennom densåkalte Y-veien der fagarbeidereuten studiekompetanse kankomme inn på universiteter oghøgskoler ved hjelp av fag-utdanningen sin. PF

Ønsker å heve statusen til barne- og ungdomsarbeidere

I mars møttes museumsansattemedlemmer i Fagforbundet tilen konferanse der poenget er å kartlegge yrkesfaglige inter-esser og behov. Museer harmange ulike yrker, alt fra administrasjon og ledelse, viaarkivarer og bygningsvern, tilrenholdere og vaktmestere.Museumsfeltet er i tillegg

preget av mange små arbeids-plasser som gjør det utford-rende å drive fagforenings -arbeid, og flere ga uttrykk forat det ikke er så lett å finne seg

til rette i en seksjon som harmye av arbeidet rettet motstørre yrkesgrupper sombarnehage- og SFO-ansatteDerfor ønsker seksjonen å

synliggjøre museene både somarbeidsplasser og kulturinstitu-sjoner i forbindelse med Fagfor-bundets samlinger. Det arbeidesogså med å samle museums-ansatte til en fagdag med fokuspå yrkesfaglige temaer. Dette vilsannsynligvis skje i novembereller desember. PF

METTE HENRIKSEN AAS

Seksjonsleder

Museumsansatte samler seg

Foto

: Titt

i Bru

n

kir_38_Layout 1 06.05.13 13:51 Side 38

PiRion– kulturavis for barnehagar og skular

nr. 3 - 2013

Jennifer vaks opp i Skottland på 70-talet, i eit hus med stor frukthage og ei mor som tok vare på all frukta. – Eg og søskena mine åt alt mogleg av frukt og bær medan me leika, og lærte der-med å ta vare på ressursane rundt oss. Slike innstillingar tek ein med seg resten av livet. TE K S T : J U D I T H S Ø R H U S L I T L E H A M A R

DYRKAR KUNNSKAP

Eplesyltetøy laga av barnehagebarn (Foto: Fruktdugnad.no)

alle foto: frukthagen.no

Distribuert med Fagbladet

kir_39-42_Layout 1 03.05.13 08:31 Side 39

Jennifer McConachie vil gjerne inspirere barnehagar til å ta vare på frukta og maten me har rundt oss.

For tre år sidan fl ytta Jennifer til Horten med eit lite barn og ein baby på veg. Målet var å gje familien lokal, økologisk mat utan sprøytemid-del og kjemikaliar. Det skulle vise seg å ikkje bli så enkelt.

– Det var vanskeleg å få tak i lokal, økolo-gisk frukt i butikkane. Samstundes såg eg all

frukta som låg og rotna i hagane til folk. McConachie fekk ein idé om å organisere

ei gruppe frivillige til å få plukke frukta og

lage ein kampanje for å få ho seld. Det vart ein suksess, og dei selde frukt på torget for 20 000 kroner til svoltramma i Somalia.

Det var starten på organisasjonen Fruktdugnad

– Barnehagar kan bruke Fruktdugnad som ein ressurs for eigne matprosjekt der ein fi nn kunn-skap, utstyr, rettleiing og idear.

I matprosjektet inviterer Fruktdugnad barne-hagane med på eit kurs som kan vare ein eller to dagar. Her kan ein vere med på hausting av frukt og lære om når frukta er moden, bruk av epleplukkarar og ha det kjekt med å klatre i trea for å få frukta ned. Ein lærer òg å identifi sere ulike typar frukt og korleis ein best kan ta vare på den.

– Me samanliknar eit eple me haustar, med eit eple i butikken som kjem frå eit anna land. Då lærer me om økologisk og rein mat, seier Jennifer.

I matprosjektet er det også rom for eple-forteljingar og eplekunst. Borna skal bli inspirerte til å fi nne dei gode historiene og dei kreative uttrykka.

– Kva vil de oppnå med prosjektet?– At borna får oppleve kor maten vår kjem frå, sjå verdien av dei naturlege ressursane, få kunnskap om å laga mat og ikkje minst oppleve

Eplekunst

Produksjon av saft

alle foto: frukthagen.no

n

kir_39-42_Layout 1 03.05.13 08:31 Side 40

BO

KM

ELD

ING Dette er ei varm og jordnær historie

om Olava og bestefar. Olava er sju år og oppkalla etter bestefar Olav, som lærer henne å køyre traktor. Han har også lært henne at havet er salt, at traktoren har hestekrefter, og at nam-net hennar tyder etterkommar.

Lajord teiknar trygge rammer rundt eit tun der Olava bur saman med familien sin i det eine huset og bestefar og bestemor i det andre. Dei er besteforeldre av den gamle sorten.

Medan bestemor lagar kålstuing, kjem bestefar inn til middag, klokka halv tre kvar dag. Olava og bestefar har sin eigen stein, ein ekte favorittstad der dei kan snakke om alt.

Men så skjer det som er så trist. Bestefar blir sjuk og døyr. Lajord bruker naturen aktivt i illustrasjonane og lar vinteren kome når bestefaren døyr. Det er eit klassisk grep, men det fungerer også for dei minste lesarane.

Død og sorg er vanskelege tema,

men Lajord klarer å gjere dei kvar-dagslege og nære. Ho skildrar døden utan å pakke han inn, men også utan å gjere han farleg. Mange har i dag eit distansert forhold til døden, i denne boka er det til og med utsyning med open kiste – noko som ikkje er så vanleg lenger.

Teikningane av Line Halsnes er vare og nære, dei også, og klarer å bygge opp under historia.

Judith Sørhus Litlehamar

OLAVA OG BESTEFARAv: Marit Heier Lajord og Line HalsnesSamlaget 2013

OLAVA OG

Nynorske barnebøker held fram med å halda høg kvalitet. Det siste året har mellom anna gjeve oss perla Jakob og Neikob – Tjuven slår tilbake av Kari Stai, ei fl ott biletbok som vann både Kritikarprisen og Brageprisen. Andre godbitar frå året som gjekk, er Anna R. Folkestad sine herlege bøker (og appar) om dei to pingvinane Unni og Gunni, enkle bøker som byggjer opp eit sjarme-rande, særprega visuelt univers. Eit anna særprega visuelt univers fi nn me i Elin Grimstad si Månen som ville lyse som ei sol, ei poetisk bok der illustrasjonane er laga ved hjelp av hundrevis av utklipte papirbitar. Desse tre titlane er berre nokre smakebitar, for i fjor kom det ut kring tjue nye, ny-norske biletbøker. Storpar-ten av utgjevingane var av det eg vil kalla særs høg kvalitet, bøker med fl otte illustrasjonar og gode forteljingar som både borna og dei vaksne liker.

Men det hjelper lite med gode bøker dersom desse gode bøkene ikkje når fram til dei som skal formidla dei til borna. Barnehagetilsette kan lett få inntrykk av at det ikkje fi nst nynorske titlar, dersom dei tek seg ein tur i ein vanleg norsk bokhandel. Jamvel i norske bibliotek kan det

variera stort kva dei kjenner til og kan tilby av nynorske biletbøker. Eg kjenner barnehagetilsette som rett og slett har fått melding frå det lokale biblioteket sitt om at det ikkje fi nst særleg mange nynorske biletbøker. Når dotter mi, mellom anna som eit resultat av at eg har fått meldareksem-

plar av dei fl este nynorske barne bøkene som har kome ut dei siste to åra, har over sytti nynorske biletbøker i hylla si, so skulle ein tru at ein og annan nynorsk tittel skulle ha funne vegen fram til biblioteket òg?

Det er tydeleg at noko må gjerast. Kan henda det er på tide at barnehage-eigarane går saman for å fi nna ein måte å tryggja at borna får gode møte med den nynorske litte-raturen? Kvifor ikkje tilby ein standard bokpakke

til barnehagane, med dei beste nye nynorskbøkene? Bøkene fi nst, og dei potensielle lesarane

er mange. No må det gjerast ein ekstra innsats for å føra lesar og bok saman.

PIT PARION

LESARAR TRENG GODE BØKER – OG OMVENDT

ARILD TORVUND OLSEN ER

ADMINISTRASJONS- OG

KOMMUNIKASJONSKONSULENT

PÅ NYNORSKSENTERET

Kvifor ikkje tilby ein standard bokpakke til barnehagane, med dei beste nye nynorsk bøkene?

gleda av å hauste. For Fruktdugnad er

det viktig å nå ut til både barnehagar, folk med frukt i hagane, frivillige som vil stille opp i prosjektet, og skular som kan nytte seg av det.

No ynskjer Jennifer og resten av gjengen i Frukt-dugnad å utvikle seg til ei bedrift med eige fruktpresseri som både produserer saft og stimulerer til at folk brukar frukta.

– Kva er ditt tips til bar-nehagar som vil starte eit fruktprosjekt?

– Mange barnehagar har fruktre sjølve eller familiar med frukt heime. Ein eldre nabo som bur åleine, kan også setje pris på hjelp og bli veldig glad for besøk. Spør ein butikk etter fruktøskjer, du kan gje vekk frukta til gode formål, eller du kan selje ho. Epleplukkarar som ein fester på kosteskaft, kjøper ein billig, sjekk om det er lokale frukthaustings-prosjekt eller ei lokal bedrift ein kan samarbeide med om utstyr. Det fi nst ofte mykje solbær, nyper og bringebær på offentlege stader, som kan haustast og bli til syltetøy.

Les meir om prosjektet på fruktdugnad.no

Kvifor ikkje tilby ein standard bokpakke til barnehagane, med dei beste nye nynorsk bøkene?

kir_39-42_Layout 1 03.05.13 08:31 Side 41

I språkåret 2013 er eg så heldig at eg får samarbeide med ein gul- og turkis-stripa katt. Tunkatten Lurivar er ein ordsamlar og ein luring, og han har eit stort språkleg medvit.

Slik sett liknar han på ungar i barne hagen. Dei er også opptatt av språket sitt og kor-leis det liknar eller skil seg frå anna språk. Dei arbeidar med språket sitt kvar dag, heile tida.

Bente Eriksen Hagtvet skriv i Språkstimulering. Tale og skrift i førskolealderen. (2004) at språkleg medvit er ein kri-tisk faktor for at barn skal lære seg å lese og skrive. Det tyder at barnehagane må ta dette språklege medvitet på alvor. Det forarbeidet som gjerast i barnehagane, er avgjerande for dei skuleresultata vi ser seinare.

At Noreg er eit tospråkleg land, er ein ressurs i ein slik samanheng. Alle barn i Noreg kan samanlikne og kontrastere dei to skriftspråka våre, og slik oppnå eit større språkleg medvit. Fordi dei har eit slikt samanlikningsgrunnlag,

kan dei lettare snakke om dei ulike form-messige og tydingsmessige nivåa i språket, og det gjer dei betre rusta til å lære.

Tunkatten Lurivar og eg har vore så heldige å få vere med på ein barnehage-produksjon der språkleiken er sentral. Initiativet kjem frå Nynorsk kultursentrum. Arbeidstittelen er «Oppdrag alfabet», og produksjonen skal stå ferdig i mai. Lurivar har sjølvsagt hovudrolla, mens eg får

vere med å legge ord i munnen på han. Det skal bli ei interaktiv framsyning der ungane skal få leike seg med språket og lytte til språket på mange ulike måtar.

Lurivar og eg håpar at vi kan inspirere

barnehagane til å leike med og ta i bruk språket, slik at ungane får oppleve orda i alle moglege samanhengar

– ein språkleg leik for kvar rutine, ein samtale til kvar hending, i til-legg til mengder med høgtlesing, songar og ordleikar.

Dei leikane Lurivar skal ha med seg,

er varierte, slik at alle sider ved språket blir snakka om – språklydar, stavingar, grammatikk, ordrekkjefølgje, tyding, tekst samanheng og kontekst. Dei skal gi ungane konkrete sansingar og fysisk aktivitet, slik at det blir lettare å hugse og forstå. Kanskje viktigast av alt: Ungane skal oppleve språket som nyttig. Det er jo den praktiske verdien av språket som motiverer dei til å utvikle det vidare.

For at barn skal få lyst til å bruke språ-ket og lyst til å bli betre språkbrukarar, må dei vere i språkleg samspel med andre barn og vaksne. Dei må erfare at andre forstår kva dei seier. Da blir det både gøy og interessant å spørje, svare og fortelje.

Derfor snakkar Lurivar med ungane, ikkje berre til dei.

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 3/2013, 14. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, mob. 97 19 47 88 E-post: [email protected] Korrektur: Dag Gjerde Form gjeving: Salikat design

PiRion

www.pirion.noPIT PARION

EIN ORDSPION I BARNEHAGEN

PETRA J. HELGESEN

ER PARTNER MED

FAG ANSVAR FOR

LITTERATUR OG KURS I

SPRÅKFOLK.

Kultur, språk og litteratur På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?

Faste spalter:

BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT

www.pirion.no

facebook/pirion @avisapirionfor deg som jobbar med barn

LenkerTunkatten Lurivar: tunkatten.no

8 innspel for ei nynorsk språkstimulering i barnehagen: http://www.nynorsksenteret.no/nyn/res-sursbase-for-skulen/nynorsk-for-dei-minste/opplegg-og-id%C3%A9ar/%C3%A5tte-inns-pel-for-ei-nynorsk-spr%C3%A5kstimulering-

i-barnehagen.

(nb denne lenkja er lang, sørg for at det ikkje oppstår mellomrom slik at ho vert broten)

kir_39-42_Layout 1 03.05.13 08:31 Side 42

Alle priser nå med

FRI FRAKT!

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

DDDen nye GRGRGRETETETEEE WAWAWAITITITZZZ-SÅSÅSÅLELELENNNEkstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue.

Art. 211 LILLAStr. 36-42

1.150,- Art. 901 FLOWERStr. 36-41

899,-

Art. 541 RØDStr. 36-41

899,- Art. 650 SORTStr. 36-46

799,-

GRETE WAITZ-SÅLEN i alle modeller!

www.footcare.noTlf. 67 97 80 40

[email protected]

Foot Care asPb 75 | 1471 Lørenskog

Art. 400 HVIT/RØDStr. 36-42

Bestill nå!OBS! Fri retur.

InkludertGrete Waitz-

sålen, verdi 249,-

899,-

Art. 80Str. 36-47

349,-

Fåes også i hvit/korallrød,og sort/grå/lilla, str. 36-42.

1387 FC helside Fagbladet 04-13 indd 11387 FC helside Fagbladet 04 13 indd 1 30 04 13 15:4730.04.13 15:47

fel_HELSE_KIRKE_43_Layout 1 08.05.13 13:07 Side 43


FotoreportasjenTekst og Foto: KEN OPPRANN

I 1948 ble over 700.000 palestinere fordrevet fra sine hjem i Palestina. Mange flyktet til Libanon,og det anslås at nærmere en halv million mennesker nå bor i landets tolv flyktningleirer.

Palestinere på flukt i 65 år

fel_HELSE_KIRKE_44-49_Layout 1 08.05.13 13:05 Side 44


Leiren Burj el-Shemali i byen Tyr ble opprettet i 1948 som et mid-lertidig tilbud til flyktningene, men ble en permanent bosetting. Med den pågående konflikten i Syria har en ny flyktningstrøm

funnet veien hit. 1600 palestinske familier fra Syria har så langtregistrert seg, og det ankommer daglig 20 nye. For å huse dem,blir store rom delt opp i mindre alkover. Opptil 70 personer delerpå én etasje med en dusj/toalett og kjøkken.

De fleste av gatene i leirener smug som ikke er

egnet for trafikk. Små butikker tar opp mye av denledige plassen på gateplan.

For barna er hverdagen ekstra vanskelig. De trangegatene gir små muligheter

til aktiviteter.



Fotoreportasjen

Siden volden startet i Syria i mars 2011, har over 450.000 menneskerflyktet over grensa til Libanon. I Saadnayal i Bekaadalen er det opp-rettet flere midlertidige teltleirer, med dårlige sanitærforhold, ingenstrøm og mangel på vann. LO-forbundene har bidratt med 1,4 millioner kroner til flyktningene,

og Fagforbundet alene har samlet inn over 700.000 kroner.



Selv før de syriske flyktningene kom, var livet i leirene vanskelig. De over 20.000 innbyggerne sliter allerede med trange boforhold ogdårlig økonomi. Nå går det fra vondt til verre. I Shatilla (over) er tilgangen til strøm et betydelig problem. Mange

strekker sine egne ledninger og kobler seg ulovlig på strømnettet. I Burj el-Shemali (under) er vann en mangelvare. Men flere har startet

vannutsalg hvor vannet blir renset før det selges til innbyggerne.



Fotoreportasjen

Arbeidsløsheten blant palestinerne i Libanon er på 80 prosent, blant annet fordi deter 72 yrker de ikke har lov til å ha. De har ikke rett til å kjøpe og selge eiendom, oghar ingen tilgang til offentlige sykehus. Det fins likevel lyspunkter. I Shatilla (over) driver organisasjonen Niscvat, gjennom

støtte fra Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, et aktivitetssenter for barn og unge.På bildet underviser Manar Muner førsteklassingene i arabisk.



Klinikken i leiren Mar Elias i Beirut harspesialisert seg på rehabilitering og proteser. Mahmoud Jakmava (til venstre) kom til

verden tidligere enn planlagt, og lider nå avcerebral parese. På bildet over får han hjelpav fysioterapeut Sawsan Haj Ibrahim. I bak-grunnen: Anna-Christina Shalah falt ned frafjerde etasje og ble alvorlig skadd. Nå lærerhun å gå igjen. Majid Suleiman (til høyre) tilpasser proteser. Fagforbundet har gjennom fire år bidratt

med over 18 millioner kroner til Norsk Folkehjelps arbeid for palestinere.



IVenezuela stenges vanligvis grensene en dag førpresidentvalget, men denne gangen var grensenemot Colombia og Brasil stengt i nesten en uke. Påvalgdagen 14. april var 125.000 sikkerhetsstyrker

på plass i landets 13.600 valglokaler for å sikre et trygtog fredelig valg.

Nicolás Maduro gikk av med seieren med knappmargin. Den tidligere bussjåføren og fagforeningslederenvar president Chávez’ håndplukkedeetterfølger, og han måtte slåss hardt for åvise at chávismen ikke ble borte med HugoChávez, som døde 5. mars i år etter 15 årved roret.

Påstander om valgfuskUnder fjorårets presidentvalg ble HenriqueCapriles, en svært populær politiker og advokat, en hard motstander for Chávez.Den folkekjære presidenten måtte jobbehardt for sin fjerde valgseier.

Førtiårige Capriles ble i 1998 – somtidenes yngste – valgt inn i parlamentet, og i 2000 var hanmed på å stifte partiet han i dag representerer,Movimiento Primero Justicia, som står for en moderathøyrepolitikk.

Capriles tapte denne gangen mot Maduro med bare toprosent. Dagen etter valget kom han med påstander omvalgfusk, og nektet å godta valgresultatet. Han manteogså til sivil motstand, og tusener av menneskerdemonstrerte i gatene. I begynnelsen gikk alt fredelig forseg, men så økte volden, og sju personer ble drept.

Valgresultatet er imidlertid godkjent av valg-myndighetene. Maduro har rakt ut en hånd til Capriles,og sier at han skal være president for alle som bor iVenezuela.

FattigdomsbekjempelseVenezuela er helt avhengig av oljeinntekter, og land-bruket står for bare 3,7 prosent av brutto nasjonal-produkt. Det fins ingen langsiktige politiske planer, ogstore deler av oljepengene er investert utenlands.

For å løse matproblemet og garantere landet selv-stendighet, opprettet Chávez AgroVenezuela, en statliglandbrukssatsing som likner på den som gjorde Paraguay

rikt på 1800-tallet. På mange av jord-flekkene rundt hovedstaden Caracas ble detdyrket grønnsaker som ble gitt til skoler ogfattige bydeler. Unge studenter og skolebarndyrket sin egen mat, og alle elever fikkskolemåltider fra AgroVenezuela.

Anti-imperialismeI hele Sør-Amerika fins det spor etterChávez’ strategi for å skaffe støtte til sinanti-imperialistiske politikk. Bankfunk-sjonæren Aurelio Oribe forteller om denvenezuelanske banken Bandes, som har

etablert seg over hele Sør-Amerika og som innvilget storeindustrilån til oppgradering av gamle fabrikker til dagensstandard.

Banken var Chávez’ øyensten. Gjennom den skulleVenezuelas store oljeinntekter modernisere industri ogforskning i hele Sør-Amerika. Arbeidereide fabrikker oguavhengighet av utenlandsk kapital var grunnlaget for etrettferdig samfunn, uttalte Chávez ved flere anledninger.

– Venezuelas utenrikspolitikk viser imidlertid tegn tilendring, sier Oribe.

– Her om dagen kom det fram at Bandes har søkt omå omplassere flere hundre funksjonærer over hele kontinentet som ellers ville risikere å miste jobben.

Dersom banken faller, faller også mange prosjekter

Valget i Venezuela ble en thriller. Helt til slutten var kampen mellomfungerende president Nicolás Maduro og opposisjonsleder HenriqueCapriles tett og intensiv.

Venstresida vantvalget i Venezuela

VenezuelaHovedstad: CaracasBefolkning: 28 millionerOffisielt språk: SpanskReligion: KatolskStørrelse: 912.000kvadratmeterGrenser til Brasil,Colombia og Guayana Næring: olje, fisk,kjemikalier, bygg-materialer, turistnæring.

UniversitetslektorCarmen Carrillo.

Tekst: ANA VALDÉS

Foto

: Ana

Val

dés



som Venezuela, Kina og Iran har investert penger ogkunnskap i.

KlasseskilleOmfattende sosiale reformer og utjevningspolitikk hargitt Chávez’ parti – og dermed også hans etterfølgerMaduro – sterk oppslutning blant landets store arbeider-klasse og minoriteter. På den andre siden er en stor andelav befolkningen lei av chávismen.

Universitetslektor Carmen Carrillo er blant dem somer skeptisk til lese- og skriveopp-læringen som Chávez bestilte avkubanske lærere, for blant annet åbekjempe folkets avhengighet avfjernsynet.

– Kubanerne har vært viktige,men lese- og skriveopplæringen detilbyr, er neppe upartisk. Alt blirideologi, og informasjonen som formidles er ikke nøytral.Alt er preget av Cubas verdensbilde, der Cubas fienderblir stigmatisert og Cubas venner hyllet, sier hun.

Til tross for sin skepsis til enkelte sider ved chávismen,frykter Carmen Carrillo at landets samfunnsmodell er påvei mot kollaps.

– Etter Chávez’ bortgang er mange sosiale prosjekterskrinlagt – ingen vet om det fins penger til å fortsette med

dem. Jeg er redd for at mye av det som tross alt ble opp-nådd under Chávez, vil falle i grus – det er gjerne det somskjer med regimer som er avhengig av én personskarisma.

Mange utfordringerDen uruguayansk-armenske journalisten AramAhronian er en av hjernene bak Chávez’ stolthet TeleSur,en statlig tv-kanal som sender via kabel, og som konkur-rerer med de mektige, private kabelselskapene. Det er

27 private tv-kanaler i Venezuela.– Alle tv-kanalene var tidligere

eid av rike konsernsjefer, og dedemoniserte chávismen, sierAhronian.

– Det var denne ubalansenChávez ønsket å utlikne. TeleSur erikke bare en tv-kanal, det er en

drøm om selvstendig opinionsbygging og demo-kratisering av informasjon.

Han er ikke i tvil om at president Maduro nå står over-for store utfordringer.

– Folket har stemt for kontinuitet og stabile forhold.Maduro må vise at han kan hanskes med volden og detøkonomiske underskuddet, og at han kan gi folket lang-siktige forbedringer, sier han.

HÅNDPLUKKET: NicolásMaduro er Chávezetterfølger i Venezuela.I april vant han valgetmed knapp margin.

Folket har stemtfor kontinuitet og

stabile forhold.JOURNALIST ARAM AHRONIAN

Foto: Scanpix



Kongressen tok LO et lite steg tilvenstre. Blant annet sa den neitil søndagsåpne butikker, de fag-lige rettighetene ble skjerpet, det

samme ble EØS-formuleringene. Og – ikkeminst betydningsfullt for Fagforbundetsmedlemmer – LO vil arbeide for å lovfesteretten til heltid.I tillegg fikk Fagforbundet og NTL vedtatt

en uttalelse om at markedsstyringen av offentlig sektor må avvikles.

Framtida og nåtidaUngdommen fikk økt innflytelse i LO, medmøte- og talerett i sekretariatet. Og et flertallav dem jublet også høyt fordi LO fortsatt vilkreve en lovfestet rett til læreplass for demsom tar yrkesutdanning.

– Ungdommen er ikke bare framtida, dener også nåtida. Vi har fått verdens beste LO-ledelse. Den fortjener verdens beste råd -givere, var ungdommens argument for å fålov til å møte i LOs sekretariat, og et knaptflertall i kongressen var enige i det.– Vi er mange, og vi har bygget opp en

velfungerende ungdomsorganisasjon i LO.Derfor er det på høy tid at vi slipper til i

LO-kongressen kompromisset seg fram til vedtak om oljepolitikk ogEØS. Ikke alle var like fornøyd med resultatet, men ungdommenejublet over tilslutningen til sine hjertesaker.

Ungdommen vant på LO-kongressen

Tekst: KIRSTI KNUDSEN og PER FLAKSTAD Foto: PER FLAKSTAD


sekretariatet. Vi vil bli hørt, sa ungdoms-tillitsvalgt Ola Harald Svenning i Fagfor-bundet.Sammen med sin nestleder Christina Beck

Jørgensen var han også såre fornøyd med atLO vil lovfeste retten til læreplass.– Dette handler ikke bare om å kreve

lovfesting, men også om hvordan vi skal or-ganisere dette, sa Christina. Hun ønsker seget spleiselag der bedrifter og virksomheterbetaler inn i en pott der de som tar inn lær-linger kan få penger fra. En vinn vinn-situasjon som sikrer alle kvalifisertarbeidskraft, mente Jørgensen.

Kompromiss om oljepolitikkenEn samlet redaksjonskomité gikk inn for åkonsekvensutrede oljeleting utenfor Lofoten,Vesterålen og Senja, men var samtidig tydeligpå at dette ikke betyr fritt fram for oljeleting.Dermed fikk ikke Fagforbundets forslag om

petroleumsfrie soner i særlig sårbare om-råder gjennomslag. – Vi kunne kanskje fått et knapt flertall for

forslaget. Men vi ville uansett ikke fått medoss store og viktige forbund som Fellesfor-bundet og Industri Energi. Dermed ville vihatt et splittet LO og mye mindre kraft bakpolitikken, sa Stein Guldbrandsen fra Fag-forbundets politiske ledelse, som satt i redaksjonskomiteen. – Derfor var det viktig å finne en for-

mulering i handlingsprogrammet som kunnesamle bred støtte i hele LO. Og den for-muleringen vi er blitt enige om, lever vi i Fag-forbundet veldig godt med, fortsatte han. – Vi har fått gjennomslag for det viktige

føre var-prinsippet, og vi fikk fjernet at kon-sekvensutredningen skal skje «med sikte påolje- og gassproduksjon», sa Guldbrandsen.

Ikke solgt politikk Han avviste Arne Byrkjeflots påstand om atFagforbundet har solgt denne saken for å fåstøtte til Gerd Kristiansen som LO-leder.– Vi har ikke solgt noe som helst! Politikk

handler om finne løsninger som et bredtflertall kan samle seg bak, og samtidig fågjennomslag for så mye som mulig av egenpolitikk. Det syns jeg vi har klart i dennesaken, sa Stein Guldbrandsen.

Uenighet om EØSEt av de heteste spørsmålene på kongressenvar Norges tilknytning til EØS. Kongressenvedtok følgende formuleringer som ble lagtfram av en enstemmig redaksjonskomité: «EØS-avtalen påvirker norsk arbeidsliv og

samfunn gjennom beslutninger fattet i EU.LO krever at norske myndigheter går imotbegrensninger i retten til kollektive kamp-midler, det kollektive forhandlingssystemetog retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norskarbeidslivslovgivning må gis forrang foranEU-regler. En slik forrang må avklares mel-lom EØS-avtalens parter.» LO understreker at EU-reglene skal være

underordnet norske lover og spilleregler iarbeidslivet. Flere tok til orde for at vedtaketbetyr at arbeidslivsspørsmål må ut av EØS-avtalen.

Bistand til papirløseOla Harald Svenning kunne juble for merenn ungdomssaker på LO-kongressen. Han

var på talerstolen for å fremme Fagfor-bundets forslag om at papirløse flyktningermå få rett til å arbeide og delta i syssel -settingstiltak. Forslaget, som også ble fremmet av Felles-

organisasjonen, ble enstemmig vedtatt avkongressen, som også gikk inn for å oppretteet informasjonssenter som skal bistå ogverne denne gruppen arbeidstakere.

Stor applaus for asylbarnaBritt Ås fra Fagforbundet Troms gikk påtalerstolen og argumenterte for å slå ring omasylbarna.– Vi i LO må se byrden disse ungene bærer.

De er redd for å miste foreldrene sine. De erredd for å miste vennene sine. Og de er reddfor at politiet skal komme om natta ogdeportere dem, sa Ås, som har vært aktiv ikampanjen til Tromsø-jenta Yalda.

Under innlegget høstet hun stor applaus,og fikk senere gjennomslag for Fagforbundetsforslag om å ta asylbarnas vern på alvor, ogat en tilbakesending av barn til krigsområdermå opphøre. Fagforbundet fikk også gjen-nomslag for at LO skal arbeide for at barne-konvensjonen legges til grunn for opphold ilandet, og at enslige, unge asylsøkere må fådet samme vernet.


Les mer:Les om Gerd Kristiansen, LOs nyvalgte leder, side 5. På fagbladet.no finner du en fyldig dekning av LO-kongressen.

SPENNENDE: Det var knyttet spenning til fleresaker, blant annet oljepolitikk og EØS. Men re-daksjonskomiteen hadde jobbet seg fram tilkompromisser som samlet et klart flertall påkongressen.

JUBLET: ChristinaBeck Jørgensen ogOla Harald Svenningi Fagforbundet ung-dom var strålendefornøyd med atungdommen i LO får mer innflytelse.



«De fire store» i Norsk Kom-muneforbund var nestoreneblant de regionale kontor -lederne: Håkon Endresen (Roga-land, Vest-Agder), BrynjulfGrønvik (Nordland, Troms,Finnmark), Nils Aune (Trønde -lagsfylkene, Møre og Romsdal)og Willy Davidsen (Hordaland,Bergen, Sogn og fjordane).

Respektert av alleMest kjent av disse småkongenevar Willy Davidsen, ofte barekalt «Vestlandskongen». Ut-trykket var ikke ironisk ment,dessuten var kallenavn sterktrotfestet i arbeidslivet dengangen.

Willy Davidsen var kjent somen usedvanlig dyktig forhandler,både «fryktet og respektert hosden ærede motpart». Samtidasledere i Sentralforbundet (da -tidas KS) kunne framheve hansetterrettelighet og innsikt, ogsåom det ble reist tvil om tolk-ningen av en eller annen bestemmelse etter et oppgjør.«Bare ring Davidsen i Bergen, så får du vite hva som er riktig,»het det gjerne blant arbeids-giverne på Vestlandet.

Eventyr og dramatikkDet var ikke minst mannenseventyrlige og dramatiske opp-levelser i ungdommen og underkrigen som gjorde ham til enlevende legende langt utenforNKFs rekker. Han var denyngste nordmann som kjempet

i de Internasjonale brigader(Thälmann-brigaden) mot fascis-tene i den spanske borgerkrigen.På vervekontoret i Paris måttehan juge på seg tre år på alderenfor å bli godkjent som frivillig.

Med støtte av Hitlers panser-styrker og tyske fly, haddeFranco nådd fram til Middel -havet og for første gang delt det republikanske Spania i to. Minst tredjeparten av de frivil-lige som kjempet mot fascismenpå spansk jord mistet livet.

Willy fikk bombesplinter ibena. Under verdenskrigen somfulgte var Willy blant de mangespaniakjemperne som havnet itysk fangenskap. Han ble arre -stert i 1941 og satt i tyske kon-sentrasjonsleirer til frigjøringen i1945.

Fra reserve til fastTilbake på norsk jord gjaldt det å skaffe seg en jobb, og etternoen uker begynte han somreserve i Bergen Sporvei. Hervant Willy Davidsen sitt førsteslag, da han i spissen for andrereserver kjempet seg til en fastarbeidsplass. Først som til -hengerkonduktør, så trikkeførerog siden bussjåfør. I 1951 blehan formann i Sporveisfunk-sjonærenes forening, og ledetsenere NKFs distriktsstyre iBergen til han på landsmøtet i 1962 ble valgt til forbundetsvestlandssekretær.

Da NKF etter diktatorenFrancos død ble invitert tilspansk LOs frihetskongress påslutten av 1970-årene, ble Willy Davidsen pekt ut til å talepå vegne av de nordiske for-bundene. Her møtte han flere avsine gamle kamerater, og det blenok et av hans livs øyeblikk dahan på kongressen ble intro -dusert som 18-åringen somhadde kjempet for demokratiet i Spania. Hele den svære for -samlingen reiste seg i spontanhyllest og lønnet ham med etvoldsomt bifall.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Vestlandskongen«De fire store» var et stående uttrykk i forbundssjargongen på 1960- og 70-tallet. Småkonger og -prinser var det mange av.

KLASSEKJEMPER: Willy (1919–1982)og Olga Davidsen er foreldrene tilnåværende forbundsleder JanDavidsen.

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 06 44 48

Nina Berggren [email protected] 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] 23 06 44 6-73

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07



DEILIG SOMMER PÅ QUALITY HOTELLENE I SKANDINAVIA

Sommerpris for LOfavør medlemmer fra

For booking gå inn på www.lofavor.no og velg Nordic Choice Hotels under Ferie og Fritid. Rabatten kan ikke kombineres med andre tilbud.

750,-Pris gjelder 2 pers. i dbl. rom.



8. april 2013 falt Fremskrittspartiets 40-årsdag – som enskjebnens ironi – delvis i skyggen av dødsfallet til Stor-britannias tidligere statsminister Margaret Thatcher.

Thatchers dødsfall, og reak -sjonene på det, gir en god anled-ning til å se noen tiår bakover i tid i Storbritannia – og samtidig noenmåneder fremover i Norge.Ingen kan ta fra Margaret That-

cher at hun var en sjeldent vilje -sterk og handlekraftig politiker. Eiheller at hun ble en av statsledernesom preget sitt lands historie og sininternasjonale samtid. Den ytre livshistorien hennes

kunne paradoksalt nok vært et for-bilde også for venstresiden. Denhandlet om en arbeidsom kvinnefra – for sitt parti – enkle kår, somble valgt og gjenvalgt som stats-minister etter å ha våget å utfordreetablerte sannheter og nedarvedeprivilegier i en konservativ manns-bastion av et land.

Langt mer kontroversiell erhennes politikk og dens følger.Utenriks tok Thatcher avstand fraMoskva-kommunismens diktatur,og støttet demokratibevegelsene iPolen og andre østeuropeiske land.Men antikommunismen og Stor-britannias økonomiske interesserser for Thatcher ut til å ha værtviktigere enn demokratikampen. At hun bidro til å felle et

militærdiktatur i Argentina, varnærmest en bivirkning av Falk -landskrigen, som fra hennes sidehandlet om nasjonale interesser ogpartipolitisk taktikk. Hun støttetmilitærdiktatur blant annet i

Pakistan og Indonesia, kalte ANCfor «en typisk terroristorganisasjon»mens den fengslede Mandela utfordret apartheidregimet i Sør-Afrika, og fastholdt til det aller sistestøtten til diktatoren Pinochet i Chile.

Innenriks etterlot statsministerThatcher seg nok et land medstyrket økonomi, hvor flere eide sinbolig og opplevde økt frihet i sinhverdag. Men hun etterlot seg ogsået langt mer splittet folk, med størreforskjeller både mellom landsdeleneog samfunnsklassene. De som hadde minst, måtte betale

en stor del av regningen for enstyrket nasjonaløkonomi. Thatcher

ønsket at de skulle betale enda mer.Hun la bare motvillig bort et forslagom at sosialhjelp skulle gis som lån,og ble til slutt kastet av sine egnefordi hun ikke ville gi opp en poli -tisk og sosial katastrofe av enskattereformplan. I arbeidskonflikter satte Thatcher

hardt mot hardt – og vant. Resul -tatet ble en varig svekkelse både av

fagbevegelsen og av arbeidstakernesrettigheter, en hardhendt omstillingav britisk industri og en tragedie formillioner av industriarbeidere.

Thatcher ble historisk som Europas første kvinnelige stats-minister, men satt i mange år someneste kvinne i regjeringen, og bleingen pådriver for likestilling. Istedet vakte hun oppsikt med sinberømte uttalelse om at det ikkefantes noe samfunn, bare enkelt-individer og familier. Noen år etter sin avgang foreslo

hun at alenemødre og deres barnburde sendes i kloster for å lære seggode familieverdier. Det kom fra enpolitiker som verdimessig hørte fortiden til. Historikerne diskuterer om

Thatcher er Storbritannias nestviktigste statsminister i etterkrigs-tiden. Det er hun i så fall etter Ar -beiderpartiets Clement Attlee, som iårene etter krigen nasjonali serte vik -tige samfunnsinstitusjoner og byggetopp den britiske velferdsstaten.

Fire tiår senere skiftet ThatcherStorbritannia over fra Attlees bredefellesspor til et raskere og farligereenkeltspor, ved å reversere en del avhans reformer. Det var et sporskiftesom er blitt historisk fordi ingensenere statsminister har forsøkt åreversere hennes politikk.

Så langt om Thatcher. Hva såmed hennes konservative venner

Gjesteskribent

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,SV-politiker, kommen -tator og debattant.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Margaret Thatcher, Siv Jensen – og et viktig veivalg

«Fagbevegelsen haretter Thatcher aldrigjenvunnet den posisjonen de haddetidligere.»



i dagens Norge? Erna Solberg lov-priste 8. april 2013 Thatcher som endyktig og viktig politiker i sin tid,men var forsiktig med å knytte segfor nær opp til hennes politiskeprogram. Usikkerheten om hva slags po-

litikk Høyre egentlig vil føre hvispartiet i høst blir det regjeringsbær-ende partiet, ble ikke mindre. ErnaSolberg fremhevet Thatcher someksempel på en sterk konservativleder, samtidig som mange avhennes partifeller understreket atThatchers politikk for dem fortsattvar et forbilde til etterfølgelse.

Blant de ledende politikerne varFrps Siv Jensen den som gikk lengsti å lovprise Thatchers politikk 8.april 2013. Det bør være en vekker-klokke for mange velgere og etvarselskudd for rødgrønne akti -vister og tillitsvalgte. Fagbevegelsen har etter Thatcher

aldri gjenvunnet den posisjonen de

hadde tidligere. Storbritannia har etsteinhardt arbeidsmarked, og desom faller utenfor der har etusikkert sosialt sikkerhetsnett. Desosiale forskjellene har blitt myestørre og går mer i arv enn tidligere,fordi kostnadene ved å ta høyere ut-danning øker. Thatchers politikk ogettervirkningene av den har i Stor-britannia gitt større frihet for demsom hadde mest frihet fra før, ogenda mindre for dem som alt haddeminst.

Dagens konservative britiskefinansminister George Osbornegikk i sporene fra Thatcher da hanville sette tak på hvor mye sosial-støtte en familie kunne få utbetalt,uavhengig av antallet barn. Finans-ministeren begrunnet det med at deti dag var et personlig valg hvormange barn man fikk. Han ville ikkese det åpenbare faktum at prisen foren slik politikk betales av barn somfortsatt ikke har valgt å bli født.

Vi bør være forsiktig med fra rød-grønn side å slå Høyre og Frp i hart -korn med søsterpartier i andre land.Men når Siv Jensen så sterkt fremheverThatcher som et forbilde, og stadigunderstreker at hun vil i regjering for å endre Norge, må både velgere og politiske motstandere ta begge deler på alvor. Erfaringene fra Margaret Thatchers

Storbritannia, samt reaksjonene her iNorge 8. april, ble dermed samtidig enpåminnelse om hvilket stort politiskveivalg stortingsvalget 9. septemberblir. Valget står mellom den sittenderødgrønne regjeringen og en blå regje-ring hvor Frp har en hånd på rattet. Da handler det i bunn og grunn omman ønsker at Norge skal gå i ClementAttlees retning eller i Margaret Thatchers retning politisk. Det bør være et enkelt veivalg for de

aller fleste norske velgere – og for dealler, aller fleste av Fagforbundetsmedlemmer.

VIL SKIFTE KURS:Siv Jensen frem -hever Thatchersom et forbilde,og hun under-streker stadig at hun vil i regjeringsammen medErna Solberg forå endre Norge.

Foto

: Sca

npix



Oss

Fagforbundet Grane inviterte tilårsmøte der 31 medlemmermøtte opp. Line Tollefsen fra Fag-forbundet Nordland informertebl.a. om tariff og deltids-problematikk. To jubilanter fikkdiplom og nåler for 25 årsmedlemskap i Fagforbundet ogen jubilant fikk utmerkelse for 40

år i LO. 25-årsjubilant EvenAndersen var ikke til stede.På bildet er jubilantene om-

kranset av alle som var til stedepå årsmøtet. Foran f.v. 40-års-jubilant Einar Valrygg og 25-års-jubilantene Gunn Stenvik ogAnny Olsen.

Tekst: Solbjørg Midtdal

Heder i Grane

Fagforbundet Gjerdrum avd. 053 gjorde stas påen 40-årsjubilant og to 25-årsjubilanter på års-møtet i januar. Hovedtillitsvalgt Ingvill HangaardKarlsen delte ut gull- og sølvnåler, diplomer ogblomster til jubilantene. Fra venstre: 25-årsjubilant Wenche Jensen,

hovedtillitsvalgt Ingvill Hangaard Karlsen, 40-årsjubilant Mari Broløkken og 25-årsjubilantBerit Lian Berntzen. Tekst: Jorunn Østby Fardal

Sølv og gull i Gjerdrum

På årsmøtet i Fagforbundet Sortland avd. 341 skulle tremedlemmer fått nål og diplom for 40 års medlemskap i LO, og 18 medlemmer for 25 års medlemskap i Fagforbundet. Dessverre var ikke 40-årshubilantene Marie Edvardsen og

Normann Olsen til stede. Det var heller ikke 25-årsjubilantene May Wenche Knutsen, Inger Dalheim, Tordis Svandal, Edrun IrenePedersen, Heidi Kristensen, Peggy Alice Allertsen og Janne MariTjeldnes. Tekst: Lillian Grøsnes

Merkejubilanter

FagforbundetStange hadde mer-keutdeling samtidigmed pensjonist -festen. Det ble ensvært vellykket kveldmed 134 deltagere.52 medlemmerskulle hatt 25-årsnålog 10 skulle hattmerke for 40 år i LO,men det var dess-verre ikke allejubilantene somkunne komme.

Tekst: Anne Berit Nordbakken

Stor fest i Stange

Bak fra venstre: 40-årsjubilant Elsa Oline Einarsen, 25-års-jubilantene Paula Stellander, Anne Kari Sæther, Karin Hansen,Olaug Hauge, Trine Åberg Hansen, Halfrid Johnsen og OlgaMargareth Hanssen. Foran fra venstre: 25-årsjubilantene Lilly Lien,Mario Guldberg, Anne Karin Nikolaisen og June Pettersen.



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Kristiansand har delt ut merke ogblomster til medlemmer som har vært 40 år i LO.Dessverre var det ikke alle som kunne være tilstede.Fra venstre: fagforeningsleder Gudrun Bene -

stad sammen med jubilantene Randi Torsvik,Ellen Støylen, Oddmund Svalland, Toralf Nilsenog Hallvard Bø. Tekst: Hilde Lende Aune

40-årsjubilanter Kristiansand

Fagforbundets medlem gjennom36 år Onerva Hansen ble tildeltmedaljen fra det Kongelige Selskap for Norges Vel for langog tro tjeneste ved Akershus universitetssykehus. Medaljen ble utdelt i forbindelse med at hunnå går av med pensjon. Onerva har jobbet ved

personalavdelingen/HR-enheten,og mange er dem som både harstartet og sluttet sin karriere påsykehuset med en tur innomOnerva. Fagforbundet avd. 369 ønsker

henne lykke til med pensjonist -tilværelsen og overrakte henneFagforbundets krystallvase.

Tekst: Elna Knutsen

Hedret for lang og tro tjeneste

Fagforbundet Modum og Sigdalavd. 217 har avholdt årsmøte. Derfikk medlemmer med 25 års med-lemskap i forbundet og 40 årsmedlemskap i LO diplomer og

nåler. Jonn Willy Evensen, ReidunFosbæk, Anne Finnerud, SvanhildElstrøm, Unni Fjellanger og Noel P.Reed var ikke til stede.

Tekst: Anne Warhuus

Feiring på Modum

Fylkesleder i Buskerud, Margareth Wilthil (t.v.), 40-årsjubilanteneSolveig Døviken, Tove Disen og Solveig Bechmann, og leder i Fagfor-bundet Modum og Sigdal, Anne Warhuus.

Fylkesleder i Buskerud, Margareth Wilthil (t.v.), 25-årsjubilantene GroOvern, Hildegun Grønland, Kristin Mørch, Torill Gundersen, VigdisSkuterud og Åse Solheim, og leder i Fagforbundet Modum og Sigdal,Anne Warhuus

Merkedryss i VestfoldFagforbundet Øyene avd.045hedret trofaste medlemmermed utdeling av Fagforbundets25-årsnål og LOs 40-årsmerkepå årsmøtet med påfølgendemiddag.Til sammen har foreningen

34 jubilanter i 2013, og 15 avdisse kom på årsmøtet og fikk

overrakt merker og diplom avforeningens leder, Janne A.Westby. Tekst: Janne A. Westby



Høytid

Profe- sjon

Konkur -ranse

Land

Bedøm- melse

Mild Godhet

Gutte navn

Kle Moro

Skrik

Stjele Enorm

Paradis

Hertil

Irri- tere

Nytte

Gutte navn

Norsk elv

Restau-rere

Spiste

Plante

Piske Kunne Pass- ende

Skips- rom

Gam- mel

Fisk

Kamme

Innta

Bekreft-else

Polit. parti

Slag- sted Tall

Plagg fork.

Lege fork.

Kåt

Malta

Fiske utstyr

Ord- knapp

Fylke

Gutte navn

Beskytt-else

Plage Sope

Potte

Idrett

Husdyr

Nyanse

Innta Forma- sjon Gjengi

Hund

Doktor

Fisk

Fartøy

Avta

Rekker

Ordner

Vesen Ønsker

Grønn- sak

Løvtre Fugl

Donerte

Vekt fork.

Hunn- dyr

Ikke

Bort

Nynorskpron.

Pine Gjøre klar Gjennom

Pyse

Luxem- burg

Hermod© 39612-2012

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Dag Eivind Nilsen1684 Vesterøy

Elsa-Marie Vikran8003 Bodø

Ragnhild Syrstad7045 Trondheim

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juni!Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

T T BR E I N M O S E S U R

H U N D R E Å R T AM E L K D S T E NF R I M A G I N NE G R E I N D B

I S M E I N B E F R IL I N E D A N S E R K R O N E L

S I G R U N R E N N I V K SE D G A R F E N S U T R EN E M H I M L I N G E I O ND L A K O I E D R E V E N

G E N I B Y K S U U N I ÅE K T E S T E M M E R E T T

B O D Ø I S R E O L R A V NS E R E N A D E T Å L Å S I R

VINNERE av kryssord nr. 2

Kryssord


ONFERANSE-K

ONFERANSE-

HOTELL

SOMMER HOTELL

-SOMMER

SEVENT

ka ligger 20 minutter sør fSørmarEnebakkveien 625 - tlf 64 85 82 00 - booking@sormar

.sormarwww

or Oslo 0 minutter sør f for Osloa.no kEnebakkveien 625 - tlf 64 85 82 00 - booking@sormar

ka.no.sormar

or Osloa.no

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Toscana og Assisi Italiensk vin, duftende sypresser og bølgende landskap

– med norsk reiseleder, 8 dager

Avreise 8. oktober 2013

kr. 8.990,-Tillegg for enkeltrom kr. 1.200

Les mer på www.albatros-travel.no/fag

[email protected] Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Medl. DK RGF

Rundreiser med reiseleder Mer enn 25 års erfaring!www.albatros-travel.notlf.: 800 58 106

Reis med Albatros

SKAL DU PÅ FERIE?Med LOfavør Reiseforsikring får du en tryggere reise

Forsikringen gjelder hele året og i hele verdenHele husstanden er forsikret - barn inntil 20 årAvbestillingsforsikring er inkludertAlarmtjenesten SOS garanterer hjelp og svar hele døgnet uansett hvor du befinner deg

Velg mellom to typer reiseforsikring: standard og topp

Send SMS merket "LOS + ditt postnummer" til 26250 eller kontakt din nærmesteSpareBank 1-bank så finner vi forsikringen som passer for deg

God sommer!

SKAL DU PÅ FERIE?

Hele husstanden er forsikret - barn inntil 20 årForsikringen gjelder hele året og i hele verden

Med

SKAL DU PÅ FERIE?


Med LOfavør Reiseforsikring får du en tryggere reise

SKAL DU PÅ FERIE?


Med LOfavør Reiseforsikring får du en tryggere reise

SKAL DU PÅ FERIE?Med LOfavør Reiseforsikring får du en tryggere reise

pa en

elg

Alarmtjenesten SOS garanterer hjelp og svar hele døgnet uansett hvor du befinner Avbestillingsforsikring er inkludertHele husstanden er forsikret - barn inntil 20 år

SpareBank 1-bank så finner vi forsikringen som passer for degLOS + ditt postnummerSend SMS merket "



SpareBank 1-bank så finner vi forsikringen som passer for deg26250" til LOS + ditt postnummer



SpareBank 1-bank så finner vi forsikringen som passer for deg eller kontakt din nærmeste26250


Alarmtjenesten SOS garanterer hjelp og svar hele døgnet uansett hvor du befinner

eller kontakt din nærmeste

degAlarmtjenesten SOS garanterer hjelp og svar hele døgnet uansett hvor du befinner

od God sommer!



Debatt

DELTID

Singeldeltidsansattsøker mann medgod økonomiNei, dette er ikke en kontakt-annonse, men sannsynlighetenfor at jeg en dag må sette inn enmed denne overskriften øker.

Under læretida ble jeg en-gasjert i fagbevegelsen, og harsiden brent for unges rettigheterog engasjert meg i aktuelle fora.Dette engasjementet gjorde atjeg i april 2011 ble valgt somungdomstillitsvalgt i Fagfor-bundet Aust-Agder med 40prosent frikjøp. Jeg begyntenylig som ufaglært tilkallings-vikar i kommunen, der jeg tarekstravakter. Drømmen er selv-følgelig å være i 100 prosentjobb og å ha den tryggheten enhel og fast stilling gir, i tillegg tilalle mulighetene man får.

Siden jeg avla fagprøven i2010, har jeg mer eller mindresøkt jobber fagbrevet mittskulle kvalifisere meg til. Litevisste jeg om at det ikke varnok å ha fagbrev for å kommeseg ut i en relevant jobb.Arbeidsgivere foretrekker nem-lig de med relevant erfaring.Spørsmålet jeg stiller blirhvordan nyutdannede fag-arbeidere da skal få relevant erfaring?

Hvordan skal vi rekrutterenye fagarbeidere til offentligsektor når det er så vanskelig å

komme seg inn og for det førstefå jobb og for det andre få nokjobb?

Som singel deltidsansatt erøkonomien stram. Bolig-drømmen er tapt. Med en litenstilling og uforutsigbar inntekt

fra ekstravaktene går det stortsett rundt, men det blir liteigjen til sparing. Ingen sparing=ingen egenkapital. Ingenegenkapital= ingen boliglån.Ingen boliglån= en tilværelse pådet trange, private bolig -markedet. Penger som kunnevært investert i egen bolig.

Jeg drømmer om et selv-stendig liv, der jeg klarer megselv økonomisk. Skal jegkomme meg videre i livet og fåetablert meg med egen bolig, erjeg avhengig av andre. Til jegfinner en mann jeg vil leve med,fortsetter jeg å betale private ut-leiere istedenfor avdrag på lånpå egen bolig.

Hvor er likestillinga? Haddejeg valgt en utdanning somførte til en jobb i privat, manns-dominert næring, hadde jegsannsynligvis allerede hatt merenn nok av muligheter til åkjøpe meg en egen bolig, engod bil, og levd et stabilt ogselvstendig liv.

Konklusjonen blir da at for åkomme meg ut av dette, må jegfinne meg en mann. En mannsom tjener godt nok til at egenbolig kan bli en realitet. Medandre ord; en mann å leve av.

Det er kanskje en risiko for atjeg ved å skrive dette innleggetskremmer bort aktuelle arbeids-givere og risikerer å havne

Etter å ha lest Fagbladet nr. 2som inneholdt et terningspillmed de forskjellige begiven -heter knyttet til kvinne-kampen, ønsker jeg somtidligere tillitsvalgt ogfremdeles medlem av Fagfor-bundet å komme med minesynspunkter.

Jeg er fullstendig enig i atkampen for kvinnelig stemme-rett var rett og riktig. Men vimå heller ikke glemme atstemmeretten for menn ogsåvar svært begrenset på 1800-tallet, i den tids føydal -samfunn. På et tidspunkt vardet kun menn som hadde fasteiendom som fikk lov til åstemme. Jeg er også helt enig iat menn og kvinner skal halike rettigheter, enten detdreier seg om ekteskap,arbeidsliv eller arv for densaks skyld. Det er bra at ensatser på å ha både menn ogkvinner med i det politiske liv,samt i andre styrer og råd. Så

sant det er mulig, bør det værelikevekt på dette feltet.

Lik lønn for likt arbeid måvære en menneskerett.

Vi er kommet langt når detgjelder likestilling mellomkvinner og menn, og det vilvære riktig å gjøre større ellermindre justeringer når be-hovene melder seg.

Det jeg derimot ikke er enigi, er at mange kvinnesaks-kvinner fullstendig overser de

biologiske og psykologiske for-skjeller det er mellom menn ogkvinner, selv om vi kan væremeget like på mange områder.

Det viktigste av alt enten ener kvinne eller mann, er å fålov til å beholde valgfriheten.Jeg er helt enig i at vi må bekjempe ufrivillig deltid,samtidig som det er viktig åunderstreke at deltidsarbeidkan være et godt alternativ fordem som ønsker det. Jeg synsdet er meget skuffende at desosialistiske partiene vil tabort kontantstøtten når mangeønsker å beholde den for åkunne være hjemme medbarna en periode av livet sitt.Det er et faktum at mangekvinner kunne tenke seg åvære hjemme med barna enperiode om dette var mulig.Tidligere kunne en familieklare å leve på ei inntekt.Dette er umulig i dag.

Jeg vet dette av erfaring. Da min kone ønsket å værehjemme noen år for å bedrekunne ta vare på de fire barnavåre, resulterte dette i at jegmåtte ta flere bijobber vedsiden av en fulltidsjobb for å fåendene til å møtes. På disse

VALGFRIHET: Kontantstøtte gjørat foreldre kan være hjemmesammen med små barn, menerJan S. Halvorsen.

LIKESTILLING

Svar til sintekvinner

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Fagbladet beklagerI forrige nummer kom vi i skade for å bruke et gammelt kart over Etiopia – et kart som også omfattet Eritrea – i saken om etiopiske kvinner somrisikerer fengsel og tortur hvis dereturneres til hjemlandet.

Vi beklager! Redaksjonen

Eritrea

Etiopia



nederst i alle bunker med jobb-søknader. Det er en risiko jegvelger å ta. Dette gjelder mangeflere enn meg, og noen må taansvar og belyse problema -tikken. Jeg tar på meg det an-svaret i håp om at noe skjer.

Jeg ønsker meg bedremuligheter for unge nyutdannatil å få seg relevant arbeids-erfaring. Arbeidsgivere må tørreå satse på nyutdanna fagfolk. Jegønsker muligheten til å leve etselvstendig liv med muligheterfor dem som velger ikke å ut-danne seg til mannsdominerteprivate fulltidsstillinger.

Jeg har ikke gitt opp jaktenpå å få meg en hel jobb som

min utdanning gjør megkvalifisert til, men foreløpig serdet ut til at sannsynligheten erstørre for at jeg fortere finnermeg en mann som kan gi meget trygt og økonomisk stabilt livenn at jeg kommer meg dit påegenhånd.

Malin Frøyna, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Aust-Agder

NORMER OG VERDIER

En kollektivvekkelse?Kirken er nærmest usynlig i ny-hetsbildet. Det er noe de flesteav oss som følger litt med imedia har merket oss lenge. Ogvi merker ikke lenger kirkensnærvær som premissleverandøri samfunnsdebatten. Når ledereuttaler seg, blir deres syn somoftest møtt med et langt gjespeller vennlig likegyldighet. For dette angår oss ikke!

Kirken har selv mye avskylden for sitt fravær i media.Det er grunn til å spørre omkirken er totalt marginalisert oglever sitt eget liv, opptatt av segog sitt. Men nå har det vi kankalle «kirkens tause majoritettalt.» (Nesten 80 prosent avlandets befolkning er med -lemmer i Den norske kirke.) Og de har et råd til politikerne:«Sørg for at Grunnloven be-holder henvisningen til vårkristne kulturarv.»

Dette kommer fram i en men-ingsmåling for Vårt Land.Mange som stemte ja, er sikkertLO-medlemmer som tilhørerden tause majoriteten i kirken.

Bakgrunnen for undersøk-elsen er at Stålsett-utvalget,som har utredet en enhetligtros- og livssynspolitikk forframtidas Norge, mener at «det kan være behov for åendre henvisningen til bestemtereligiøse og livssynsmessige begrunnelser for Grunnlovensverdigrunnlag».

Det er viktig ikke å bli his-torieløs. Hvis henvisningen tilvår kristne kulturarv fjernes,kan vi lett kutte røttene til entusenårig tradisjon og kultursom fortsatt preger vårtsamfunn. Og minoritetene vilsom før ha full religions- ogtrosfrihet, selv om enkelte vilhevde det motsatte. For i Norgeskal ingen bli diskriminert!

Likevel har på mange måterhenvisningen til kristne grunn-verdier i Grunnloven bare ensymbolfunksjon. Det er noesom er viktigere, verdier somsamler oss alle og som er selvelimet som holder kongeriketsammen. Disse solide bære-bjelker er toleranse, respekt,omsorg og kjærlighet.

Men verdier og normer berorpå forankring. De kommer ikkeav seg selv, men må læres ogfremfor alt, de må vedlike -holdes. Det er det som er i ferdmed å glippe. Snevre egeninter-esser hvor vi ikke har andre målenn det som tjener oss, har blittselve bærebjelken for mange.

Men i en tid hvor vi utsettesfor sterk påvirkning og press framange kanter, er det viktig atvåre valg bygger på solide verdier. Disse kan vi best fåsammen med andre, i familien,på arbeidsplassen, skole og universitet, gjennom kirker og bedehus, moskeer, templer ogsynagoger, i Folkets hus ogandre forsamlingslokaler.

Kanskje kan kirken gjennomsin synlighet i det offentligerom skape en kollektiv vekk-else som tar vare på våre røtterog verdier som kan gi osstrygghet til å møte det ukjenteog fremmede. Men vekkelsenvil trenge oppfølging gjennomkunnskap og forankring. For

våre fellesverdier og normerkrever både kunnskap om egneog andres kulturer og livs-erfaringer. Og de må ikke minstvedlikeholdes! Røttene trengernæring. Ellers vil det sombinder oss sammen smuldreopp og vi vil få flere parallell-samfunn.

Knut S. Bakken, seniorprest og medlem iTeoLOgene i Fagforbundet

UTTALELSE

Privatisering ogkonkurranse -utsettingSeksjon helse og sosial i Fagfor-bundet Hordaland vil være på-driver i å jobbe for at helse- ogvelferdstjenestene ikkeprivatiseres. Med tanke påstortingsvalget 2013 ser vi medstor bekymring på at velferds-godene kan bli rasert.

Ønsket om å konkurranse -utsette og privatisere offentligetjenester er en trussel mot offentlig velferd.

Konkurransen om å leveredet laveste anbudet fører til atdet først og fremst er de an-sattes lønns- og arbeidsforholdsom blir dårligere.

For hver gang de ansatte pået privat sykehjem får nyarbeidsgiver etter anbudsrunde,blir lønna og arbeidsbeting-elsene dårligere. For sannhetener at altfor ofte er det lønns-,pensjons- og arbeidsvilkår deter mulighet til å konkurrere på.

For Fagforbundet er det heltklart: Gjør de samme jobb, skalde ha samme lønns- og arbeids-vilkår.

Uttalelse fra Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Hordaland

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

ekstrajobbene var det ogsåhøyeste skatt. For at minkone skulle kunne værehjemme, ble prisen atsamværet med barna blemeget sterkt redusert formeg som far. Jeg syns at demødrene som ønsker det,burde få rett til værehjemme med barna noen årom de selv ønsker det.Barnehagen er vel og bra,men de helt små barna kanlike godt være hjemme. Detrenger sin mors kjærlighet,og like mye sin fars kjær-lighet for den saks skyld.Det enkelte ektepar bør fåvelge om en av dem kanvære hjemme om dette erønskelig. Det behøver ikkefor enhver pris værekvinnen som skal værehjemme. Det er mangemenn som kan stelle bådehus og hjem.

Mye kan sies om dennesaken. Men jeg vil avsluttemed å oppfordre dere tilfølgende: Ta ikke fra ossvalgfriheten! Den må gjeldebåde for kvinner og formenn.

Jan S. Halvorsen



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir Larsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 9118, Grønland, 0133 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 OsloBesøksadresse: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)– inngang fra buenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,7011 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudØvre Storgate 9, 3018 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderPostboks 1523 Stoa, 4856 ArendalBesøksadr. Åsbievn. 2Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagDronningens gt. 10, 7011 TrondheimTlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 6/7 28. MAI 14. JUNI

NR. 8 6. AUG. 23. AUG.

NR. 9 3. SEPT. 20. SEPT.

NR. 10 8. OKT. 31. OKT.



Ferie og overnatting i BergenVi tilbyr også i år alle Fagforbundets medlemmer ti prosent rabatt påuke- og helgeleie ved Bergen Sporveisfunksjonærers feriehjem på Askøy,ca. en halvtime fra Bergen.

11 fullt møblerte hytter med 4–12 sengeplasser, moderne toalettanleggmed vask og tørkemuligheter, fryseboks, båter, fiske muligheter, grillplassog store friområder med lekeapparater.

Kort vei til Herdla Golfbane, egen kai og brygge i naturskjønne omgivelser.

Stort, moderne selskaps-/møte- og kurslokale med plass til 30 personer.

Ta kontakt med:Øistein JahnTlf. 932 39 332E-post: [email protected]

Se også vår hjemmeside: www.feriehjemmet.net Facebook: Bergen Sporveisfunksjonærers Feriehjem

Velkommen til over 90 år med fagforeningshistorie

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.



På lykkelig kjøl

Inger Marie Storvik tar et par kraftigetak med eskimoåra utenfor bystranda i Bodø. – Ren lykke, roper hun.

Etter jobbTekst: OLA TØMMERÅS Foto: TOM MELBY

Til daglig beregner Inger Marie Storvik pensjon i Bodø kommune og gir ansatte rådog veiledning. Kontrasten mellom kontor -ene til Bodø kommunale pensjonskasse ogkajakken som stille skyter fart gjennomvannskorpa, er stor.– Det gir bare en helt spesiell lykkefølelse

å ta ut kajakken. Det er komplett roog avkobling. Vi sitter praktisktalt i havet, kjenner lukteneog hører lydene. Vikommer tett på dyr; på havørn og niser.Vi får med oss alt.Inger Marie

Storvik prater i veimed en inderligiver, i et forsøk på åforklare oss hvorforhun smiler fra øre tiløre mens hun hutrendeskifter til tørrdrakt i femkuldegrader på bystranda.Vinteren henger fortsatt igjen iBodø, men kajakksesongen har ingengrenser – ikke når du først har blitt frelst.Inger Marie padler hele året. Hver årstidhar sine særtrekk.Det er 400 medlemmer i kajakklubben

i Bodø, og nesten likt fordelt med kvinnerog menn. – Dette er nemlig en perfekt damesport.

Damer blir teknisk gode, ofte bedre ennmenn. Og så får vi trent all kjernemusku -

latur, noe de fleste av oss trenger, forklarerStorvik.Mellom fakta om trening, styrke, frisk luft

og natur, vender hun stadig tilbake til detkanskje aller viktigste: det sosiale, terapien.Hun lar oss forstå at kajakk, hav og stillhetskaper en perfekt ramme for sosialt samvær.

– Det fungerer like bra på turer iklubben som med partner eller

familie og barn. Vi kommersammen på en helt annenmåte der ute mellomholmer og øyer, for-klarer hun.

– Men risikoen,da? spør vi, ogtenker med gru på åtippe rundt, bli søkkvåt langt ute i havet iskarpe minusgrader

med kun en hul plastikk-stokk som fartøy. – Ingen fare, garanterer

Storvik. – Sikkerhet kommer først– alltid. Selvberging og kompisberging erdet mest sentrale. Vi bruker alltid tørrdrakt,har med oss ekstra skift, varm drikke ogredningsutstyr som fjellduk, fløyter, lys, vestog pumpe. Med riktig opplæring er detoverhodet ikke farlig, forklarer Inger MarieStorvik, før hun med et par lette tak senderkajakken videre inn i en verden som fårpensjonsberegnere til å skifte på stranda ifem minus.

Inger Marie StorvikAlder: 51 år

Jobb: Konsulent/pensjonsberegner iBodø kommunale pensjonskasse

Hobby: Kajakkpadling


kir_67_Layout 1 02.05.13 15:50 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Erik

M. S

undt

Fagforbundet har over

330.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

DET LILLEEKSTRA

– I tillegg til maten frafelleskjøkkenet, lager jeg

gjerne litt ekstra godt her påavdelingen. Det koster så lite,

men gjør pasientene glade, sierBjørg Bakke (60) ved Ringerike

sykehus. Hun er en av 2581kokker og kantineansatteorganisert i Fagforbundet.

kir_68_Layout 1 07.05.13 14:40 Side 68

Fagbladet 2013 05 - KIR

Documents

Transcript of Fagbladet 2013 05 - KIR