Fagbladet 2007 01 - KIR

GRØNNE PIONERERSIDE 14

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 1 januar 2007

Fors

idef

oto:

June

Witz

øe<

SE

KS

JO

N K

IRK

E,

KU

LTU

R O

G O

PP

VE

KS

T

Vil kriminalisere horekunden 8Verving framfor brød og sirkus 18

Smart med ART 32 Musikk skaper glede 40

>

kir_01 15-01-07 11:04 Side 1

2 < Fagbladet 1/2007

INNHOLD >

30 >

8 TEMA: Vil kriminalisere horekunden14 Grønne verneombud18 Rettigheter framfor brød og sirkus20 PORTRETTET: Større enn seg selv

27–38 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST39 Bedre for unge på gamlemåten40 FOTOREPORTASJEN: Glede skaper musikk46 Slaveriet fortsetter i Burma54 Støtte til SOS-barnebyen i Angola

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne

24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS: Tverrfaglig samarbeid trenger struktur38 Seksjonslederen49 Debatt52 KRONIKK: Bruk retten, ikke reservasjonsretten56 Oss58 Kryssord59 Tegneserie og Petit62 JOBBLIV: Urmennesket

Hva kan du?Det nye verktøyet for å kartlegge kirkegårdsarbeideres

kompetanse er klart for utsending. Arbeidsområdet er delt

i sju kategorier der du kan velge mellom fem kunnskaps-

nivåer. Asker kirkegårdsenhet har vært

prøvekaniner.

Foto

: Titt

i Bru

n

Fortsatt jern-grep i Burma Militærjuntaen i Burma har fortsatt full kontroll, menburmesiske flyktninger harikke gitt opp håpet om å blikvitt generalene.

Foto

: Sca

npix

46 >

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-926X1

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rønning [email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

An C. Lindstrø[email protected] 23 06 44 41

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Even Tø[email protected] 23 06 44 68

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenIngeborg Vigerust Rangul

kir_02 15-01-07 11:08 Side 2

Fagbladet 1/2007 < 3

Samanslåinga av Statoil og Hydro er ei gåve til aksjonæ-rane og selskapa sine fyrstelege direktørar. Det nye sel-skapet vert så stort at finansielle og industrielle avgjerderfort får nasjonale og internasjonale dimensjonar. Avgjer-dene i storselskapet sine styrerom vert samfunnøkono-misk avgjerande og kan legge sterke føringar for norskutanrikspolitikk.

Kven har så vedteke å skipe denne økonomisk ogpolitisk dominerande giganten?

Stortinget? Regjeringa? Leiinga i dei tre regjerings-partia?

Nei, dette er det direktør- og styreadelen i dei toselskapa som har vedteke. Sjølv om statsministeren varorientert, var det langt frå det ein kan kalla ein demokra-

tisk prosess. Men det kan vel vere eitrøyst at arbeidet med fusjonen lågklart innanfor børsreglementet.

Fordi nokre få direktørar frå dennyrike adelen i statseigde selskap varteinige bak attlatne dører, er detvedteke at mange framtidige store ogviktige politiske avgjerder skal løysastbak attlatne dører, langt frå Stortinget og det offentlegeordskifte.

Stoltenberg-regjeringa har nett lagt fram ei eigarskaps-melding som signaliserer meir aktiv politisk styring avstatseigde selskap. Fagrørsla såg for seg ein sunn og godnæringspolitikk som kunne kombinerast med rettferdigfordeling, likestilling og gode velferdsordningar. Menrøynda ser ut til å vere det motsette. Klarare enn nokongong viser dei nye adelsdirektørane makta si.

Hydro sin toppsjef, Eivind Reiten, understrekar at eitbørsnotert selskap berre skal ha eit mål: Å maksimerelangsiktige aksjonærverdiar for alle aksjonærar. På heiltlovleg vis har han gjennom si politiske karriere oggjennom toppjobbar i Hydro hamna i posisjonar der hanhar gjort seg sjølv til millionær. Berre fusjonsvedtaketåleine gjorde at Reiten sine aksjeopsjonar auka med sjumillionar kroner.

Direktør Eivind Reiten har vore særs klår på at han ikkjevil la seg presse av politiske signal, og står til dømes steiltpå at Statoil/Hydro skal få eit nytt namn, om politikaranelikar det eller ikkje.

«All makt i denne sal» gjeld ikkje lenger for Stortinget,men i salen på Oslo Børs...

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

«Klarare enn nokon

gong viser dei nye adels-

direktørane makta si.»

All makt i denne Børs

LEDER

8 >

20 >

Ungt blodLO i Kongsberg har alltid værtstyrt av menn. Nå har 24-åringen Ingunn Hagen Våerklatret til topps i fagbevegelsen i gruve- og våpenbyen.

Nei til sexkjøpUngdom i Fagforbundet vil kriminalisere horekunden. Fagbladet har ogsåintervjuet flere kjendiser om sexkjøp. Sverige kriminaliserte horekunden i1999, og det overraskende resultatet er at færre menn kjøper sex i dag ennfør. I Norge går foreløpig horekundene fri.

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

LAYOUTKnut Erik [email protected] 23 06 44 70

Heli Kankaanpää[email protected] 23 06 44 69

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Oslo

Foto: June Witzøe

Foto

: Sca

npix

TEMA

fel_03 15-01-07 15:49 Side 3

NYTT

Fagforbundet er sterkt uenig ipåstanden fra Kommunenesarbeidsgiverorganisasjon om atlikestilling av skift i industrien ogturnus i helsesektoren vil svekketjenestetilbudet i kommunene.

Fagforbundet krever likestilling avhelkontinuerlige skiftordninger iindustrien med en arbeidsuke på33,6 timer, med tredelt turnus ihelsesektoren som nå har enarbeidsuke på 35,5 timer.

Econ har på oppdrag for KSberegnet at sju prosent av alleårsverk i kommunale syke- ogpleiehjem vil få redusert arbeidstidsom følge av ny sammenlignbarturnus. KS anbefaler arbeidsminis-ter Bjarne Håkon Hanssen om åbeholde nåværende ordning.

KjønnsdiskrimineringHelseansatte i turnus har ca. touker lengre årlig arbeidstid ennskiftarbeidere i industrien.

– Turnusarbeidere i helsesekto-ren utsettes for diskriminering pågrunn av kjønn, arbeidsbelast-ningen for de to gruppene er like

store. Likestilling av arbeidstid forturnusarbeidere og skiftarbeiderevil fremme inkludering og hindreutstøting fra arbeidslivet, sier Ann-Mari Wold, fagleder ved forhand-lingsenheten i Fagforbundet.

Hun peker også på at rekrutte-ringen til helsevesenet svekkes vedtøff og uregelmessig arbeidstid.

– Det er et ønske at flest muligstår i arbeid lengst mulig. Stadigstørre press og skiftende døgn-rytme går ut over helsa og fører til

økt sykefravær. Dette er en utviklingvi ikke ønsker, sier faglederen.

Regjeringen i gangEtter at et partssammensatt utvalgom å likestille skift og turnus brøtsammen i fjor, ligger den over ti årgamle saken hos regjeringen.

– Vi arbeider med saken, menkan ikke gå ut med noe tidsper-spektiv, sier informasjonsrådgiverMartin Fredheim i Arbeids- oginkluderingsdepartementet.

SV fremmet denne saken som etprivat lovforslag i 1997.

Tekst: ÅSTA YGGESETH

og AN C. LINDSTRØM


< GIR OPP I FROGN

Samtidig som private tar overrenholdet i Drammen, kaster denprivate renholderen ISS inn gulv-moppen i Frogn. 7. mars vaskerISS sitt siste gulv i kommunen,etter å ha levert renholdstjenes-ter i litt over ett år. Nå kanrenholdet bli overført til etkommunalt foretak.

< VIKARER BLIR FASTE STILLINGER

Vennesla kommune har valgt åbruke deler av vikarpotten tilfaste stillinger. Andelen heltids-ansatte innen pleie og omsorg erdermed økt med 67 prosent,skriver Kommunal Rapport.

< TVI-SYN PÅGLOBALISERING

De fattigste landene i verden erde som sterkest ønsker globali-sering og utenlandske investe-ringer – selv om de mener at deter de rikeste landene som harmest å tjene på det.

På jordens fattigste kontinent,Afrika, er hele 71 prosent av be-folkningen positive til globalise-ring.

Verdens mektigste nasjon –USA – er et av de tre landene iverden der flertallet av befolk-ningen er i mot globalisering – deto andre er Kroatia og Argentina.

< KJØPER KLIMAKVOTER

KS-direktør Olav Ullern opp-fordrer kommunene til å kjøpeklimakvoter når ansatte er påtjenestereiser. På sentralstyre-møtet 25. januar vil han foreslåkvotekjøp på flyreiser for ansattei KS-organisasjonen.

< AUKA SYSSELSETJING

Frå juli til oktober steig talet påsysselsette med 24.000, synernye sesongjusterte tal fråArbeidskraftundersøkinga (AKU)til Statistisk sentralbyrå, medantalet på arbeidslause gjekk nedmed 9000 i same periode.

GAMMEL KAMPSAK: Helseansatte itredelt turnus jobber to uker mer ennskiftarbeidere i industrien.

Tordnermot KS

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

20. februar legger ansatte vedsykehusene på Gjøvik og Lille-hammer ned arbeidet i protestmot budsjettkutt.

14. desember vedtok styret i Syke-huset Innlandet HF, som dekkerfylkene Oppland og Hedmark,innsparinger på 216 millionerkroner. Utenfor styremøtet demon-strerte de ansatte mot kuttene.

Samtidig vedtok styret en utta-lelse som erkjenner at behandlings-tilbudet vil bli svekket og beklagetat de økonomiske rammene fast-

satt av eieren, Helse Øst, gjordeinnsparingene nødvendige.Fremdeles budsjetteres det med etresultat på minus 90 millionerkroner.

Flere år tilbake– Dette vil sette sykehusene flere årtilbake i tid. Fagfelt vi har byggetopp gjennom flere år vil bli rasert,mener Turid Granum, leder forFagforbundet ved Sykehuset Gjøvik.

Fagforeningslederen mener atpasientgrupper regjeringen ønskerå prioritere, som kreft- og geria-

triske pasienter, vil bli rammet. – Sengeplasser kommer til å

forsvinne, selv om vi allerede harkorridorpasienter, sier Granum.

MobilisererFagforbundet Oppland har tattinitiativ til den politiske streiken 20. februar. Arbeidet vil stoppeopp, og det vil bli holdt marke-ringer på sykehusene på Lilleham-mer og Gjøvik.

– Vi skal prøve å mobilisere heleOpplands befolkning, sier Granum.

Tekst: EVEN TØMTE

Sykehusstreik i Oppland

fel_04-05 15-01-07 15:42 Side 4


NYTT

Store lønns-forskjellerKvinner tjener i gjennomsnitt 84,7prosent av hva menn gjør permåned, viser en ny undersøkelsefra Statistisk sentralbyrå.

Det er større lønnsforskjellermellom kvinner og menn i privatenn offentlig sektor. Lønnsnivåetfor menn er høyere i privat ennoffentlig sektor, mens kvinnertjener gjennomsnittlig mer i detoffentlige enn i det private.

Scandic-kjeden nekter cubanereå bo på deres hoteller. Fagforbun-det svarer med å boikotte Scan-dic-kjeden, også utenlands.

200 rom på Scandic i Hamar bleavbestilt etter at Fagforbundetavlyste en omsorgskonferanse somvar planlagt til våren. Videre er 90rom på Scandic i Oslo avbestilt iforbindelse med forbundetsungdomskonferanse senere i år.Scandic må bære tapet for avbe-stillingene. Forbundet har ogsåavbestilt sine plasser ved Hilton iNairobi, der konferansen SocialWorld Forum finner sted i sluttenav januar.

– Verken sentrale eller lokale leddi Fagforbundet vil bruke hoteller iScandic-kjeden før kjeden eventueltendrer politikk. For oss er detuakseptabelt at USA skal diktere enhel verden, sier Anne Grethe Skår-dal, 2. nestleder i Fagforbundet.

Regjeringen må trå tilScandic-kjeden er kjøpt opp av denamerikanske Hilton-kjeden, ogdens politikk er å følge opp USAs44-årige blokade av Cuba.

LO i Oslo krever at regjeringensørger for at selskaper som Scan-dic, som tydeligvis forholder seg tilUSAs ulovlige boikott- og blokade-virksomhet og ikke til norske

myndigheters politikk, nektes ådrive næringsvirksomhet her ilandet.

Også Arbeidsmandsforbundet,EL & It Forbundet og Hedmarkfylkeskommune slutter opp omboikotten, mens Hotell- og Restau-rantarbeiderforbundet er imot. Tekst: EVEN TØMTE og AN C. LINDSTRØM

Foto: Per Flakstad

Boikotter Scandic

Nei til gigantsykehus – Dropp planene om å slåsammen Helse Sør og Helse Øst,oppfordrer Fagforbundets 1. nestleder Gerd Kristiansen.

– Vi vil på det sterkeste advare motomorganiseringer av det omfangdet her er snakk om. Demokratietvil ikke være tjent med det, pasien-tene vil ikke være tjent med det, detrødgrønne flertallet vil ikke væretjent med en slik beslutning, og deansatte tåler ikke flere store organi-

satoriske omveltninger nå, menerGerd Kristiansen.

SuperregionHelseminister Sylvia Brustad vurde-rer å slå sammen de to helsefore-takene til én superregion. «HelseSørøst» vil være større enn de treandre regionale helseforetakene tilsammen.

Fagforbundet mener en sammen-slåing vil gjøre det vanskeligere forsykehusene i distriktene å rekrut-

tere og beholde fagpersonell.Dersom over halvparten av syke-husnorge slås sammen i ett regio-nalt foretak, vil det være et skrittnærmere et sykehusdirektorat – ogmot et mer topptungt og byråkrati-sert system, der viktige beslut-ninger flyttes lenger unna dem deangår.

– Forslaget om sammenslåing avHelse Øst og Helse Sør kan vanske-lig forstås som noe annet ennnettopp en ny omdreining i den

forretningsmessige spiralen, og atdette vil ramme helsetjenestenesom en viktig del av velferdssam-funnet, mener Kristiansen.

Tekst: EVEN TØMTE

EU vil hahelsedirektivEU-kommisjonen sendte i høstut et høringsnotat om hvilkeregler man bør innføre for handelmed helsetjenester.

Helsetjenester var opprinneligtenkt å være en del av detomstridte tjenestedirektivet, menble tatt ut etter kraftige protesterfra europeisk fagbevegelse.

Nå ønsker EU i stedet et egetdirektiv for helsetjenester.

Sosial- og helsedirektoratet skri-ver i sitt høringssvar at kommisjo-nens mål kan komme på kant medprinsippene om lik og i stor gradgratis tilgang til helsetjenester.

Samtidig påpeker direktoratet atundersysselsatt eller underbetalthelsepersonell risikerer å bli kanali-sert vekk fra eget land for å ytetjenester til mer eller mindre viktigehelsebehov hos folk fra rikere land.

LO understreker at helsetjenes-ter ikke kan behandles som et ordi-nært marked, og er opptatt av åivareta kvalitetssikring, beskyttelseav tjenestemottakeren og likestil-ling. Samtidig påpeker LO at ulikkunnskap om rettigheter tilbehandling og reisekostnader kanvære med å skape sosial ulikhet.

Tekst: EVEN TØMTE

Totalt økte Fagforbundet med4254 medlemmer i fjor, og deter den største økningen sidenforbundet ble dannet i 2003.Forbundet har nå 290.273medlemmer, og det er baredrøyt tusen medlemmer undermedlemsrekorden fra november2004.

Nye medlemmer strømmer

også til resten av LO, som ifølge2. nestleder Geir Mosti kommertil å få en medlemsvekst pårundt 10.000. Fagforbundet ogFellesforbundet er de som økermest i LO-familien. Fagbeve-gelsen har i flere år slitt medårlig nedgang i antall medlem-mer. Nå ser det ut til at dennenegative trenden er brutt. PF

Rekordstor økning av medlemmer

Foto: Geirmund Jor

fel_04-05 15-01-07 15:42 Side 5

NYTT

< GODE BETALERE

Nordmenn, svensker og finner er flinkest i Europa til å betaleregningene sine, viser tall fraEuropas største kreditthåndte-ringsselskap, Intrum Justitia.Oversikten omfatter privat-personer, bedrifter og offentligvirksomhet.

< EGEN PENSJON

KLP melder at de har fått godrespons på pensjonstjenesten«Min Side Pensjon» som blelansert i slutten av november.10.000 besøk ble registrert i løpetav de første ukene tjenesten varpå lufta. «Min Side Pensjon» eren tjeneste på www.klp.no.

< REKORDUTBETALING TIL KLP-PENSJONISTER

Kommunal Landspensjonskasse(KLP) satte ny utbetalingsrekordi 2006. Om lag seks milliarderkroner brutto ble utbetalt ipensjoner, en økning på om lagsju prosent i forhold til året før. I gjennomsnitt fikk de 140.000KLP-pensjonistene utbetalt rundt43.000 kroner.

Alderspensjonene utgjør ca. tre milliarder kroner, uføre-pensjonistene ca. 1,7 milliarderog tidligpensjon (inkludertavtalefestet pensjon) i under-kant av en milliard.

< FJERNER KRISTENFORMÅLSPARAGRAF

Kommunestyret i Lørenskog harmed ordførers dobbeltstemmevedtatt å fjerne den kristneformålsparagrafen for kommu-nens barnehager. De er førstekommune i landet som har fjer-net denne paragrafen.

En slik beslutning skal normaltikke kommunestyret gjøre, fordidet er Stortinget som vedtarformålsparagrafer for barnehagerog skoler. Men de av kommune-styrerepresentantene som varimot, anket ikke vedtaket tilFylkesmannen, noe som mågjøres i samme møte.

I flere år har sykehusansatte fått for lave tillegg for kvelds- og helgejobbing. Nå har våkneog sta tillitsvalgte i Stavangerryddet opp.

– Å jobbe med denne saken har tiltider vært som å stange hodet iveggen. Desto mer gledelig er detat medlemmene våre endelig fårdet de har krav på, sier AslaugHusa, hovedtillitsvalgt og styre-medlem i Helse Stavanger.

Husa oppdaget ved en tilfeldig-

het at de ansatte ikke fikk depensjonsgivende tilleggene dehadde krav på for kvelds- og helge-jobbing. Mer enn fire år senere ersaken endelig avsluttet.

Feil beregningTilleggene skulle i utgangspunktetberegnes ut fra en standard på1900 arbeidstimer per år, fordelt pået fast månedlig beløp. Husaoppdaget at det ble brukt feil antalltimer i beregningen, noe som gaen lavere utbetaling til de ansatte.

Partene var på vei til Arbeids-retten da det endelig ble inngåttforlik over nyttår. Nå får de ansattetilleggene de har krav på – og etter-betaling. Samtidig er det klart atkortvarige avvik i turnusen, underseks uker, ikke skal gi redusertetillegg.

– Jeg vet ikke hvordan praksis er i resten av landet. Kanskje dettegjelder mange? undrer Husa.

EtterbetalingHvor mye de ansatte får etterbetalt,kommer an på hvor mye denenkelte jobber. For noen kan detvære flere tusen kroner. Ogsåpensjonsgrunnlaget vil bli opp-justert og etterbetalingen vil gå inni feriepengegrunnlaget for 2007.

– Men etterbetalingen blir bareet lite plaster på såret for de fireårene. Det viktigste er at tilleggenei framtida vil bli beregnet slik vimener er riktig, og at kortvarigeavvik i turnusen ikke lenger girlavere tillegg, sier hun.

Tekst: EVEN TØMTE

LO-leder Gerd-Liv Valla priorite-rer å møte globaliseringskriti-kere i Nairobi framfor finans-eliten i Davos. LO-lederenskapte overskrifter i tabloid-pressen da hun valgte å handlepå Ikea framfor å delta påNHOs årsmiddag.

Også på World Econo-mic Forum i Davos, detårvisse toppmøtet forverdens finanselite,kommer finansfolkettil å savne LO-lede-ren. Hun reiser tilZambia, Mosambikog Kenya, blantannet for å delta på

Verdens sosiale forum i Nairobi.Verdens sosiale forum ble

arrangert for første gang i PortoAlegre i Brasil i 2001, delvis somet protestarrangement mottoppmøtet i Davos. De siste

årene har forumet fungertsom et samlingssted forglobaliseringskritikereover hele verden.

LO sender sju del-takere til Nairobi,

Fagforbundetsender to, mens

flere reiser påprivat initiativ.

ET

Bot til SandefjordSandefjord kommune har fått enbot på 80.000 kroner fordi deansatte Sabah Magid uten gyldigarbeidstillatelse.

Magid kom til Norge i 2002. Pålik linje med andre kurdere fra Irak,fikk han innvilget en midlertidigarbeids- og oppholdstillatelse. Hanhadde med andre ord papirene iorden da han ble ansatt i kommu-nen, understreker Fagforbundsle-der Eddie Whyte i Sandefjord over-for Sandefjords Blad.

Magid fikk avslag på søknadenom permanent opphold, menanket avgjørelsen og fortsatte ijobben som miljøarbeider i påventeav et svar på anken.

MoS

Dropper Davos

Seier for de ansatte

RYDDET OPP: Aslaug Husa, hovedtillitsvalgt og styremedlem i Helse Stavanger.

Foto

: Håk

on V

old

Foto: Kari-Sofie Jenssen

fel_06-07 15-01-07 15:46 Side 6


JANS HJØRNE

Den rødgrønne satsingen på kommunene gir positive resultater. Eldreomsorg er den store vinneren. Hele 81 prosentav kommunene sier at de vil øke antall årsverk slik at kvalitetenpå pleie- og omsorgstjenestene skal bli bedre. I følge beregninger vil satsingen gi 2150 flere årsverk i eldreomsorgen.Kommunene satser i tillegg på vedlikehold av bygninger oginfrastruktur, og på bedre skoler, SFO og barnehagetilbud.Dette kommer fram i en budsjettundersøkelse fra KS.

Det kommer ikke som en stor overraskelse på Fagforbundetat kommunene satser på velferd når de får muligheten til det.Ingen kommunepolitiker, rådmann eller andre ansatte synesdet er stas ikke å kunne tilby innbyggerne de tjenestene de har behov for. Mange triste skjebner på grunn av uverdigbehandling ble avdekket mens Erna Solberg satt somkommunalminister. Reaksjonen fra

den regjeringen var enda mindre pengerog enda høyere rop om privatisering.Kommunene ble sultefôret underBondevik-regjeringene, det samme ble de eldre.

Flere årsverk i eldreomsorgen må bety at ansatte som ønskerdet, får tilbud om heltid eller økt stillingsbrøk. Da kan de få ei lønn å leve av, de eldre få færre å forholde seg til, og kommunene vil spare penger. Mange helsearbeidere har i dagjobber andre steder enn i helsesektoren. Dersom arbeids-forholdene blir bedre og lønna høyere, kan vi forhåpentligvis få dem tilbake i pleie- og omsorgssektoren hvor det er behov for dem.

Fortsatt er det store gap mellom innbyggernes behov ogkommunens tilbud. De siste opplysningene fra kommuneneviser at vi er på rett vei. I tillegg til økte inntekter, er søkelysetsatt på hvordan kommunene kan drive kvalitetsutvikling.Fagforbundets medlemmer har jobbet med kvalitet i flere år,blant annet gjennom modellkommuner og kampanjenSammen for kvalitet. Nå kan vi realisere tiltak som betyr noe for folks trygghet og velferd. De ansatte er i gang, de trengerikke konsulenter, bare tid, ressurser og tillit.

«Flere årsverk i eldre-

omsorgen må bety at

ansatte som ønsker det,

får tilbud om heltid eller

økt stillingsbrøk.»

Stol på de ansatte

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Alle renholdere blir privatisert Den 1. mars kvitter Drammenkommune seg med sine sisterenholdere. De ansatte blir over-ført til et privat selskap og måjobbe enda hardere for dårligere lønn.

– Dette går ut over kvaliteten og deter en bevisst tyning av de ansatteslønns- og arbeidsvilkår, sier hoved-tillitsvalgt Elisabeth Arntsen iFagforbundet.

1. mars er sluttdato for de siste30 renholderne som i dag arbeider i det kommunale aksjeselskapetDrammen Drift Service. Da blir deoverført til Toma AS som fra før harvunnet anbud på deler av detkommunale renholdet. Fra dennedato er absolutt alt renhold påkommunale bygg overlatt tilprivate.

Drammen sparer på lønnsnedslag En begrunnelse for privatiseringener at renholderne med tariffavtale iFagforbundet har for gode lønns-og pensjonsavtaler. Etter at over-føringen er gjennomført, vil

Drammen kommune spare 13 millioner kroner på privatiseringav renholdet, sier daglig leder iDrammen Eiendom, Tore Justad til Drammens Tidende.

– De som fra før er lengst nedepå rangstigen, blir rammet av detterotteracet. De som er nederst pålønnsstigen vil få dårligere lønn ogskal heller ikke få en god pensjon,sier Arntsen.

Et viktig prinsipp for Fagfor-bundet er at de ansatte beholdersine lønns- og avtalevilkår ut tariff-perioden, det vil si til 1. mai 2008.

AdvarselElisabeth Arntsen oppfordrer alletillitsvalgte til å se røde varsel-lamper dersom kommuner plan-legger å omgjøre deler av kommu-nale foretak til aksjeselskap.

– Når de blir omgjort til egnejuridiske enheter, mister de ansatterettigheter som kommunaltansatte, og det blir enklere å privatisere virksomheten, advarer hun.

Tekst: MONICA SCHANCHE

« I egne juridiske enhetermister de ansatte rettig-heter som kommunaltansatte.»Elisabeth Arntsen, hovedtillitsvalgt

Foto

: Eri

k M

. Sun

dt

fel_06-07 15-01-07 15:46 Side 7


TEMA MENNESKEHANDEL OG SEXKJØP

– Det er ikke vanskeligere enn atprostitusjon handler om tilbud ogetterspørsel. Hvis ingen tør å kjøpe,blir det heller ikke noe marked. Jegtror kriminalisering vil regulere etter-spørselen. Per i dag har det å værehorekunde ingen konsekvenser,mener 22 år gamle Kenneth Solheim.

Vil kriminalisere horekuUnge gutter i Fagforbundet er skråsikre i sin sak.

Norge må kriminalisere kjøperen av seksuelle tjenester

og være et foregangsland internasjonalt, slik at vi får

bukt med alle ledd i menneskehandelen.

Tekst: KRISTIN RØDLAND BUICK og AN C. LINDSTRØM

fel_08-12 15-01-07 14:56 Side 8


MENNESKEHANDEL OG SEXKJØP TEMA

Solheim er ungdomstillitsvalgt iSkien og sitter i ungdomsutvalget iTelemark.

Han legger til at prostitusjon er entabugreie, og derfor havner diskusjo-nen ofte ut på et sidespor. Det er viktigå ha riktig fokus i prostitusjonsdebat-ten.

PrinsippsakLeder av ungdomsutvalget i Sør-Trøn-delag, Tarjei Leistad, 26 år, har ogsålagt merke til krumspringene i debat-ten, men selv har han ingen proble-mer med å ta stilling i spørsmålet omkriminalisering.

– Dette er en prinsippsak. Handelmed mennesker er uakseptabelt. Dethandler ikke om å skille mellom desom er utsatt for menneskehandel ogde som gjør det såkalt frivillig. For detførste er det vanskelig for sexkjøperenå se om den prostituerte er offer formenneskehandel, og for det andre er

spørsmålet om frivillighet tvilsomt.Uansett er det å kjøpe seksuelletjenester å utnytte noen som er i ensårbar situasjon.

Norge som foregangsland– Prostitusjon er i større og størregrad et internasjonalt problem. Nårdet skjer i i-land som hos oss, ser vibare en brøkdel av det som skjer i landder nøden og fattigdommen er stor.Norge må være et foregangsland idenne debatten, også internasjonaltmå vi ta til orde for kriminalisering,sier Leistad.

PRESS: – Fagbevelgelsen har tyngde, vi har mange medlemmer bak oss og vil ha muligheten til å legge stort press på myndighetene og kreve kriminalisering, mener ungdomstillitsvalgtKenneth Solheim (t.v.) og Tarjei Leistad.

Khalid Salimi, leder Stiftelsen Horisont:– Jeg er en sterk motstander av kjøp av sex. Hvisman skal ha respekt for seg selv som menneske,så må man kunne forstå at å krenke andre er noeav det verste man kan gjøre. Derfor må kjøp avsex bekjempes, men jeg er usikker på om krimina-lisering er det rette middelet.

Per Fuggeli, professor i sosialmedisin:– Jeg er for å kriminalisere sexkjøp. Det er i håpom at kriminalisering kan være med på åredusere denne virksomheten som er ytterst kren-kende for alle. Først og fremst for kvinnene. Det ernedverdigende for hele samfunnet at dette pågårog særlig at det er i økning. Noe av min bekym-ring er at det i markedets tid oppstår en vrang-forestilling om at dette er vanlig kjøp og salg – at

det er en vare. Dette er en menneskeforakt somsavner sidestykke. I den grad kriminalisering kanbevisstgjøre at sexkjøp er en forbrytelse, er det avdet gode.

Lars Saabye Christensen, forfatter:– Jeg er for kriminalisering av horekunder fordidet skal gjøres så vanskelig, så risikabelt og såubehagelig som mulig å være horekunde. Dess-uten skal samfunnet via en slik lov sende ut etsignal om at sexkjøp ikke tolereres.

Jan Helge Gulbrandsen, Fagforbundet (AU):– Jeg vil støtte et forbud mot kjøp av seksuelletjenester! Et slikt forbud vil gi et tydelig signal omat det norske samfunnet ikke aksepterer moderneslavehandel.

Foto: Scanpix

Foto

: Kri

stin

Rød

land

Bui

ck

<

kunden

fel_08-12 15-01-07 14:56 Side 9

Rett før jul la regjeringen fram enrevidert handlingsplan mot mennes-kehandel. Økt beskyttelse og styrkederettigheter for de som utsettes formenneskehandel var blant de nyetiltakene. Den såkalte refleksjonsperi-oden blir utvidet fra 45 dager til 6måneder, der ofrene får oppholds- ogarbeidstillatelse i denne perioden. De kan søke om fornyet arbeidstil-latelse i ett år, de kan få hentet barnasine til Norge og i siste instans få fastopphold. I bytte med oppholdstil-

latelse forventes det at kvinnenehjelper politiet i etterforskningen avbakmennene.

Sirkler inn bakmennenePolitiet lover en ny, målrettet satsingfor å ta bakmennene. Etterforsknings-arbeidet skal nå koordineres bedre oginnsatsen effektiviseres. Som et ledd i regjeringens handlingsplan motmenneskehandel har Politidirektoratetopprettet en ny nasjonal kompetanse-gruppe om menneskehandel.

Gode tiltak i feig handlingsplanLiv Jessen, leder av Pro-Senteret ogFafo-forsker May-Len Skilbrei aner-kjenner løfter om økt rettssikkerhet ogbeskyttelse av kvinnene og deres barni hjemlandet.

Tove Smaadahl, leder av Krisesen-tersekretariatet, har jobbet nært meddepartementene i utformingen avplanen og er godt fornøyd med at til-

takene i planen gjenspeiler mange avSekretariatets råd.

– Vi er blitt hørt på mange punkter.Økt refleksjonsperiode og styrkedehelse- og sosiale rettigheter er avgjø-rende for at ofrene skal komme seg utav utnyttelsen i prostitusjonen.

Samtidig er Smaadahl skuffet overregjeringens vegring mot å kriminali-sere kjøp av seksuelle tjenester.

– Justisministeren er feig. Han vilavvente erfaringer fra Sverige, mendet fins allerede mange utredningerderfra som viser at kriminaliseringhar hatt en sterk normgivende effekt.

Hun understreker at grensen mel-lom prostitusjon og menneskehandelen fiktiv. I begge tilfeller er det sexkjø-perne som opprettholder markedet.

Prostitusjon er ikke arbeidSmaadahls sterkeste kritikk mot hand-lingsplanen er at den omtaler prostitu-sjon som arbeid.



Feig handlingsplanI regjeringens nye handlingsplan mot menneskehandel får ofrene økt beskyttelse

og bakmennene skal tas. Men horekundene går fri.

Knut Reiersrud, komponist/gitarist:– Det er et dilemma fordi to fronter står mot hverandre omhva som får mest bukt med problemet. Hvis det blir krimi-nelt å kjøpe sex, kan det føre til undergrunnsvirksomhet ogfærre rettigheter for de prostituerte. I prinsippet er jeg for åkriminalisere hvis det hjelper de prostituerte, og jeg støtterkravet om kriminalisering.

fel_08-12 15-01-07 14:56 Side 10


MENNESKEHANDEL OG SEXKJØP TEMA

– Å kjøpe en annen kvinnes kropper helt uakseptabelt. Prostitusjon ermanglende likestilling og vold motkvinner. Ingen som har prostitusjons-erfaring ønsker for eksempel atdøtrene sine skal oppleve det samme.De kvinnene jeg har snakket med harett mål. Det er å komme seg ut avprostitusjonen. Vi har en høyesteretts-dom fra 1999 som klart definerer atprostitusjon ikke er arbeid.

Statssekretær i JustisdepartementetAnne Rygh Pedersen (Ap) beklagetdefinisjonen om at prostitusjon erarbeid to dager etter at handlings-planen ble lagt ut.

For åtte år siden kriminaliserte sven-skene sexkjøperne, der straffen erbøter eller fengsel opp til et halvt år.Også i Sverige var kriminaliserings-forslaget kontroversielt, men under-søkelser viser at over 80 prosent nåstøtter loven. I løpet av de første femårene sank antall mennsom kjøpte sex med 75prosent, ifølge tall fra densvenske likestillingsen-heten.

Tvang ikke alltid synligSvensk politi og påtalemyn-dighet konsentrerer sinetterforskning mot kunderav utenlandske prostituertesom de mistenker for åvære ofre for kriminellenettverk.

– Det er selvfølgelig dårlig markeds-føring å se ut som man er utsatt formenneskehandel. Slik blir detnærmest umulig for kundene å skillemellom menneskehandel og annentype prostitusjon, sier Thomas Ekmantil Fagbladet.

Han har ledet mye av etterforsk-ningen for politiet i Göteborg. Ekmanhar selv positive erfaringer og mener

kriminaliseringen har gjort etterforsk-ningsarbeidet lettere.

Verre for de prostituerteUlf Stridbeck ledet regjeringensarbeidsgruppe om rettslig reguleringav kjøp av seksuelle tjenester, som

hadde som oppgave åinnhente erfaringer fra densvenske sexkjøpsloven.

– Hvis man ønsker å for-bedre forholdene for de gate-prostituerte, er den svenskemodellen ikke veien å gå. Vårinformasjon viser redsel forvold, økt krav om ubeskyttetsex, økt risiko for kjønnssyk-dommer, flere beskyttedehalliker og problemer medoppfølging fra sosiale helse-

myndigheter, skrev Stridbeck i enkronikk i Aftenposten 5. januar 2005.

Større rettssikkerhetTove Smaadahl, leder for Krisesenter-sekretariatet, vurderer disse fareneannerledes.

– All forskning viser at kvinner iprostitusjon er mye mer sårbar for åblir utsatt for vold og overgrep.Arbeidsgruppen har ikke dokumen-

Det virker i SverigeSverige kriminaliserte horekunden i 1999 som et av de

første land i verden, kun i selskap med Filippinene og

Litauen. Loven ga uventede gode resultater.

Tove Smaadahl, lederav Krisesentersekretari-atet.

Stein Ørnhøi, SV-veteran:– I den grad det er mulig å bruke straffeloven, er det like stor grunn til å kriminaliserekunder som prostituerte. Er usikker på om noen av delene virker. Det er en del jævel-skap som ikke lar seg håndtere av straffelov. Foreløpig har jeg ikke sett noen avgjø-rende argumenter for å kriminalisere. Prostitusjon og sexkjøp øker i de fleste landuavhengig av strafferettslige forhold i samfunnet. Jeg har en mistanke om at det blirsom å håndtere en naturkatastrofe.

Bjørn Wirkola, tidligere skihopper:– Jeg har nettopp kommet fra familie-ferie i Thailand hvor jeg så gamlegubber som leide rundt på unge jenter.Det var lite trivelig og så helt håpløstut. Selvfølgelig er jeg imot sexkjøp. Jegstøtter kriminalisering av sexkjøp fordijeg mener at kvinnekroppen ikke skalvære en salgsvare.

Foto: Scanpix

Foto: Scanpix

<

fel_08-12 15-01-07 14:56 Side 11



tert økt vold, kun økt redsel for vold. Isakene fra Sverige viser det seg at deter like mye vold på utemarkedet sompå innemarkedet, noe som knuserunderjorda-argumentasjonen. Kvinneri prostitusjon i Sverige forteller omøkt rettssikkerhet og trygghet nåransvaret blir pålagt sexkjøperen, sierhun.

Mange gateprostituerteDet er vanskelig å anslå eksakte tallover antall mennesker som er utsattfor menneskehandel. Likestillingseta-ten i Sverige mener det fins omtrent600 kvinner og mindreårige jenter

som er ofre for menneskehandel iSverige. ProSenteret anslår tilsvarendetall for Norge til å være 2–3000.

– Jeg har aldri sett så mange gate-prostituerte som på gata i Oslo, saThomas Ekman i politiet i Göteborgunder en konferanse om menneske-handel i hovedstaden i fjor høst.

< MENNESKEHANDEL – KRIMINELL MILLIARDINDUSTRI

(Engelsk: human trafficking) Utnyttelse av andremennesker i prostitusjon eller andre seksuelle formål,tvangsarbeid, krigstjeneste i fremmede land ellergjennom fjerning av personens organer. Dette vedhjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon ellerannen utilbørlig adferd.

Politi og interesseorganisasjoner har hittil kundokumentert tilfeller av menneskehandel i Norgetilknyttet prostitusjon.

I 2003 innførte Norge en egen bestemmelse i straf-feloven om menneskehandel. I 2005 ble den førstemenneskehandelsaken i Norge ført for en norskdomstol.

Den norske loven bygger i hovedsak på FNskonvensjon mot grenseoverskridende, organisertkriminalitet og tilleggsprotokollen om menneske-handel (Palermo-protokollen (2000).

Menneskehandel regnes nå for den tredje størsteformen for illegal økonomisk virksomhet i verden.Det er en milliardindustri som bare overgås av handelmed illegale våpen og narkotika.

Hvert år blir to millioner barn under 15 år og 4 mil-lioner kvinner satt ut på det komersielle sexmarkedet,enten i ekteskap, prostitusjon eller slaveri.

Kilde: Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel,

Likestillingssenteret, ROSA-prosjektet, Odin

– Regjeringens handlingsplan er forsvak, mener nestleder Gerd Kristiansen iFagforbundet.

Hun hadde håpet at regjeringenhadde vært tøffere på tiltakssiden ihandlingsplanen mot menneskehandel.Kristiansen mener det ligger økono-miske motiv til grunn for at tiltakene forå redusere etterspørselen begrenser segtil informasjonsarbeid rettet mot poten-sielle kjøpere.

– For å kunne kriminalisere sexkjøpe-ren, må et bredt spekter av tiltak værepå plass. Et større rehabiliteringsopp-legg som inkluderer utdanning, syssel-setting og andre sosiale hjelpetiltak somkan løfte disse kvinnene ut av prostitu-sjonen, er nødvendig. Men det har selv-følgelig en prislapp, påpeker hun.

Fagforbundet vedtok på landsmøtet i2005 å gå inn for et lovforbud mot kjøpav seksuelle tjenester og har siden

jobbet aktivt med å fronte dette overforregjeringen.

– Vi har merket en stor politiskmotstand mot dette. Det sier jo litt omholdningene i regjeringen når de define-rer prostitusjon som arbeid.

Fagforbundet definerer prostitusjonsom vold mot kvinner og tar i motset-ning til internasjonal fagbevegelseavstand fra tanken om å organisere deprostituerte.

– Her er det er behov for holdnings-endring. Handel med mennesker er blittet stort samfunnsproblem. Kriminalise-ring gir en signaleffekt om at dette ernoe samfunnet ikke aksepterer. Derforsyns jeg det er flott å se at unge gutter iFagforbundet engasjerer seg i debatten.Det er de unge som kan endre hold-ninger, som kan løfte debatten fra mytenom frivilllighet til en diskusjon ommenneskeverd.

Må bryte ned mytene

EINAR GELIUS, prest i Vålerenga kirke:– Jeg har aldri forstått hvorfor noen skal kjøpe sex. Jeg vet ikke om det lar seggjennomføre å kriminalisere sexkjøp selv om det i utgangspunktet høres ut som engod idé. Det som i dag skjer åpenlyst, vil sannsynligvis gå under jorda med et lovfor-bud. Jeg har mer tro på forebyggende og verdibasert opplysning.

JAN KJÆRSTAD, forfatter:– Jeg er selvfølgelig imot sexkjøp. Jeg syns også atman skal kriminalisere det, men er ikke bombe-sikker på dette. Nesten, men ikke helt.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

>

fel_08-12 15-01-07 14:56 Side 12


2007 Microsoft®

N åpen standard

fel_13 15-01-07 16:17 Side 13


– Her er det søppel. Poser og sånn,forteller Vebjørn (5) og Kasper (3).

– Som er laget av plast, supplererverneombud Jorunn E. Kristiansen.

Guttene står i gangen i Langløkkabarnehage og peker. Rundt dem stårtre hvite plastikkdunker.

– Oppi her kaster vi brødposer, sierVebjørn og kikker i en annen dunk.

– Hva er de laget av, da?– Papir!– Hvorfor kan dere ikke kaste alt

søppelet i én dunk?– Hvis vi ikke kaster alt på samme

sted, blir det ikke så mye på søppel-dynga, forklarer Kasper.

En barnehage er en forbruker, menogså en produsent. Som alle andrepåvirker også barnehagen miljøetomkring seg.

– Vi har et enormt forbruk av papir.Vi kjøper inn mye matvarer, leker ogutstyr. Det kan også gå på hvilke kravvi stiller til vedlikehold, sier Kristian-sen.

Likevel blir vi enige om at noe av detviktigste som kommer ut av en barne-hage, er tanker og ideer.

– Vi kan sette miljø mer på dags-ordenen i barnehagen. Rammeplanensier noe om det, men det er ikke såmye som vi burde hatt. Vi har foreksempel kildesortering av søppel,men har ikke vært så bevisst på å fortelle barna hvorfor, sier Kristi-ansen.

Sivilisasjonens utfordringI Nedre Eiker kommune skal verne-ombudene i kommunale virksomhe-ter også ta ansvar for hvordan arbeids-plassen påvirker det ytre miljøet.Kommunen vil bygge et nettverk avansatte med kompetanse og myndig-

het til å se til at varer og tjenester somkjøpes inn holder god miljøstandard,ressursene brukes effektivt og at virk-somhetenes påvirkning på miljøet blirså skånsom som mulig. Målet er atalle virksomhetene i kommunen skalsertifiseres som «miljøfyrtårn».

– Klimaendringene er kanskje denstørste utfordringen i vår sivilisasjonshistorie. Vi er nødt til å ta noen grep,sier hovedverneombud Tor ArneBjørn.

På sikt håper kommunen å etablereen ny rolle for verneombud over helelandet. Få på plass lovendringer somgir verneombudene reell myndighet imiljøspørsmål. I dag åpner ikke

Hvorfor skal verneombudene bare tenke på

arbeidsmiljøet? Nedre Eiker kommune vil også gjøre

ombudene til miljøvernere.Tekst: EVEN TØMTE Foto: JUNE WITZØE

< VERNEOMBUDET

• Skal se til at hensynet til arbeidstaker-nes sikkerhet, helse og velferd i arbeids-miljøloven er ivaretatt på arbeidsplas-sen. Ansvaret for arbeidsmiljøet liggerlikevel hos arbeidsgiveren.

• Har rett og plikt til å stanse arbeidetdersom det er umiddelbar fare forarbeidstakernes liv eller helse.

Grønneverneombud

fel_14-16 15-01-07 16:18 Side 14


lovverket for at verneombud kan ta etslikt ansvar, men i Nedre Eiker gjørman det likevel. På frivillig basis.

Kjempestort, men...– Hva har lille jeg, lille Langløkka, å sii den store sammenhengen? Det blirveldig stort og globalt, sier styrerArnfinn Mikaelsen.

Langløkka barnehage er en av virk-somhetene som skal gå foran ikommunens miljøprosjekt. Helt hvahan begir seg ut på, er styreren ennåikke sikker på. Men han vil gjernevære med å gjøre det som kan gjøres.

– Jeg tror hele samfunnet har fått envekker i forhold til global oppvarming.

Vi må begynne med holdningsska-pende arbeid, gjerne med barna påLangløkka, mener Mikaelsen.

Sammen med verneombudene i enhåndfull andre kommunale virksom-heter skal Jorunn E. Kristiansen gåforan i kommunens miljøsatsing. Deskal kurses i hvordan de kan ta miljø-hensyn i arbeidet. Senere skal kunn-skapen spres til flere. Åtte timer av 40-timerskurset nye verneombud gårgjennom skal settes av til miljø-spørsmål.

– Det er viktig at vi får den opp-læringen vi trenger for å gjøre dennejobben, sier verneombud Jorunn E.Kristiansen.

Status og kompetanse– Jeg tror statusen til verneombudenevil stige i takt med at de får øktkompetanse, mener miljøvernrådgiverPer Bjørnar Knudsen i nabokommu-nen Lier. Han er spent på forsøket iNedre Eiker. Fem kommuner i områ- <

– Hvorfor hører ikke dette hjemme inaturen? spør Jorunn E. Kristiansen. Barna i Langløkka barnehage har funnet enplastpose og en flaske slengende i skogen.Et kor av barnestemmer:–– DDeett eerr ssøøppppeell!!– Ja, og sånt søppel blir ikke borte i naturenheller. Men denne kongla blir borte. Hva skjermed den?–– DDeenn bblliirr ttiill jjoorrdd!!–– OOgg sstteeiinneerr ffrraa mmaannddaarriinn bblliirr ttiill ppllaanntteerr!!– Men hva hvis jeg kaster et bananskall på

bakken da? lurer Jorunn. Nå blir barna mer usikre.

–– JJaa,, ssiieerr flfleerree..–– NNeeii,, ssiieerr eenn..

–– NNooeenn kkaann sskkllii ppåå ddeett..–– MMeenn hhvviiss mmaann kkaasstteerr ddeett ii kkoommppoosstteenn,,

eerr ddeett ggrreeiitt..

fel_14-16 15-01-07 16:18 Side 15

– Utgangspunktet er at klimaendringenekan føre oss inn i en global krise. Vi kanikke sitte stille og se på at det skjer. Vi måkunne si til barnebarna våre at vi prøvde ågjøre det vi hadde muligheten til, menerAp-ordfører Rolf Bergersen i Nedre Eiker.

Ordføreren har tatt det globale trussel-bildet med seg inn i kommunestyresalen.Sammen med buskerudkommuneneØvre Eiker, Lier, Drammen og Hole harNedre Eiker inngått et samarbeid medNorges Naturvernforbund, Fagforbundetog KS for å styrke det kommunale miljø-vernet.

Kommunene må medProsjektet skal gå over fem år, og skal ginytt liv til miljøarbeidet lokalt og på tversav kommunegrensene.

Klimaendringene over hele verden er i hurtig endring på grunn av global opp-varming. Kraftige reduksjoner i utslip-pene av klimagasser kan begrenseskadene. I disse dager tenkes det høytom Norge bør forplikte seg til å reduseresine klimagassutslipp med opp mot 80prosent innen 2050, slik Lavutslipps-utvalget har foreslått.

Det målet kan neppe nås uten atkommunene er med. På kort sikt kankommunene påvirke mellom fem ogfemten prosent av Norges samledeutslipp av klimagasser, anslår forskere fraCicero – senter for klimaforskning. Like-vel er kommunenes rolle i en nasjonalstrategi for å redusere utslippene avklimagasser i beste fall uklar.

Viktig maktfaktorEksperimentet med verneombudene er etforsøk som ordføreren håper flerekommuner vil være med på. Transport ogvann- og klimaforvaltning er andre aktu-elle tema for samarbeid. Og hva omkommunene brukte sin markedsmakt tilå stille strenge miljøkrav til dem de kjøpervarer og tjenester av?

I 2007 skal hjemmetjenesten forhandlefram nye kontrakter om biler. Nå skalmiljøkrav til bilene bli et tema for førstegang. Det kan også bli aktuelt å stille kravtil busselskapene som kjører skolebuss ikommunen, forteller miljøvernrådgiverPer Bjørnar Knudsen i Lier kommune.

– Kommune-Norge handler for over tohundre milliarder kroner hvert år. Det gjøross til en viktig maktfaktor. Dersom desom produserer varer ser en trend ikommunene om å ta miljø mer på alvor,kan det skape ringvirkninger, mener han.

Tenker globaltdet har nylig inngått et samarbeid ommiljøpolitikk, der de skal dele erfa-ringer med hverandre.

– Dette vil åpne flere dører og giverneombudene en større horisont.Som verneombud kan man i dag takontakt med Arbeidstilsynets kontakt-person i fylket dersom det er noe manhar behov for å diskutere. Jeg anerikke hvem jeg kunne tatt kontakt medi Statens forurensingstilsyn, menskulle gjerne kunnet diskutere mednoen der også, sier Knudsen.

Ragnar Johnsen, hovedverneombudi Østfold fylkeskommune, er derimotskeptisk. Han er selv medlem i Natur-vernforbundet, men er likevel i tvil omdet er riktig å utvide verneombudenesarbeidsområde.

– Et sløvt verneombud kan bli ensovepute for ledelsen. Dessuten er detikke alltid hensynet til det indre og detytre miljøet trekker i samme retning.Men dersom de får det til, vil det værekjempemessig. Ringvirkningene kanbli enorme, mener han.

KILDESORTERING:– Hvis vi ikkekaster alt påsamme sted, blirdet ikke så mye påsøppeldynga,forklarer Kasper (3)og Vebjørn (5).

Arbeidet med å bremse en global klimakrise begynner i hjem-kommunen. Fem buskerudkommuner har gått sammen for å styrke det lokale miljøvernarbeidet.

fel_14-16 15-01-07 16:18 Side 16


For bestilling av reisen, samt mer informasjon, ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Roma er en spennende blanding av overveldende og historisk arkitektur og et moderne storbyliv.

Det sies at det virkelige Italia først begynner sør for Roma. Her endrer landskapet seg dramatisk og dere får oppleve vakre fjellformasjoner, duftende appelsin- og sitronlunder, forrevne kyststrekninger og et turkisblått Middelhav. Sorrento-halvøya er et sjarmerede, gammelt feriested, som ligger flott til på klippene med utsikt mot Napoli-golfen.

Midt i Napoli-golfen utenfor Sorrento-halvøya ligger den nydelige øya Capri, som alltid har tiltrukket folk med sans for skjønnhet. Alt dette og mer til er det mulighet for å oppleve på denne fantastiske reisen som kombinerer kunst og kultur med enestående naturopplevelser og avslapning.

DTF TRAVEL TILBYR EKSOTISK PAKKEREISE TIL ITALIA

Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.

Du får:

• 8-dagers pakkereise med fly (t/r) og hotell i Italia• Sterling rutefly t/r Oslo-Roma• Transferbuss fra flyplass til hotell i Roma• 3 overnattinger i Roma på hotell med frokost.• Hotellets navn opplyses ved ankomst til Roma• 2 guidede byvandringer i Roma• 4 overnattinger på Sorrento-halvøya på

Hotell Oriente med halvpensjon• Alle utflukter ifølge program• 3 frokoster (5. og 6. dagen samt avreisedagen)• Alle avgifter og skatter• Skandinavisk reiseleder

Ankomstdatoer: April: 20. Mai: 4.

kr 9.795,-pr. person i dobbeltrom

Innkvartering:

Hotell i Roma:Flotte hoteller med god beliggenhet i sentrum av Roma i gåavstand fra de fleste severdigheterne. Hotellene er pent innredet med komfortable rom med TV, radio, bad/toalett og hårføhner. På hotel-lene er det heis, frokostrestaurant, bar og oppholdsstue. Navnet på hotellet dere bor på i Roma, opp-lyses ved ankomsten i Roma.

Hotel Oriente på Sorrentohalvøya:Hotellet har en fantastisk beliggenhet rett ved Middelhavet og er bygget inn i fjellveggen. Pene, enkelt innredede rom. Alle rom har bad/toalett og TV (OBS! Ikke TV på Hotel Oriente på Sorrentohalvøya).Enkeltromstillegg kr 2.399,-

Avbestillingsforsikring: per voksen kr 595,-Reiseforsikring kan kjøpes

Les hele programmet på vår hjemmeside www.dtf-travel.noHusk å taste inn annonsekoden Fagbladet

Reise til Roma - Sorrentohalvøya - Capri

Forum Romanum

Peterskirken

Colosseum

fel_17 15-01-07 16:19 Side 17


Østfold er et av fylkene som gjorde det skarpt med verving i forhold til målene for 2006. Verveinnsatsen er lagt om til å bli mer langsiktig.

– Vi prioriterer organisasjons-utvikling. God fagforeningsdrift er detsom kan gi oss nye medlemmer. Nårfagforeninga er gode på rettigheter,kan vi levere noe som overbeviser:resultater. Men vi må klare å vise demfram også, sier Truls Hansen, nest-leder i Fagforbundet Østfold..

Klare bestillingerFem verveteam er dannet, ett for hver region i fylket. Hvert team har tre personer fra foreningene. Fylkes-kretsens verveutvalg har så bestiltkonkrete oppgaver fra disse teamene:Arbeidsplassbesøk i en toukers periode der seksjonslederne har fåttklar beskjed om å legge opp arbeids-

plassbesøkene etter de stedene derFagforbundet har muligheter for å få nye medlemmer.

– Synlighet er viktig. Samtidig som de gjennomfører arbeidsplass-besøk, skal seksjonene profilereFagforbundet utad. De bør helst få et leserinnlegg på trykk i lokalavisenuka etter. Kort tid etter kan de foreksempel arrangere en temakveld for medlemmer. På den måten skalopplegget fungere både som med-lemspleie og vervemulighet, menerTruls Hansen.

– Men det aller viktigste er kvalitet.En uformell prat på pauserommet eren fin anledning til å få tak i hva deansatte er opptatt av på akkurat dennearbeidsplassen. Vi deler ikke ut tilfel-dig materiell. På forhånd plukker vi utnøyaktig det vi har bruk for og settersammen ei mappe med solid innhold.

De som fårdenne, kasterden ikke fraseg.

I dag harhan pakket ettitalls mappersom tydeligviser at Fag-forbundetØstfold eravsender. Inni ligger vervebrosjyren«Sterkere med enn uten», utfyllendeinformasjon om Seksjon samferdselog teknisk og forsikringsordningene.

Tenker større– Fristilte tillitsvalgte gjør oss profesjo-nelle overfor arbeidsgiver, påpekerTruls Hansen. Men han syns det er en del å hente på organisasjon.

– Det er helheten som overbeviser

RETTIGHETER framfor brød og sirkus– Vi må treffe medlemmer og uorganiserte der de jobber. Da kan vi

vise fram hva vi faktisk får til, mener Truls Hansen i Østfold.

Tekst og foto: MARIA WATTNE

Truls Hansen, nestleder i Østfold fylkeskrets.

Illus

tras

jonf

oto:

col

orbo

x.co

m

fel_18-19 15-01-07 14:58 Side 18


potensielle medlemmer. Derfor inviterer vi også fagforeningene til ådiskutere tettere samarbeid. Det kankanskje lønne seg å slå seg sammenpå lenger sikt. Mange av oppgavenesom er nedfelt i vedtektene at vårefagforeninger skal løse, kan være littav en utfordring for mindreforeninger – ja, for store også i mangetilfeller. Verving er bare ett eksempel,mener nestlederen.

Hver eneste forening skal ha et egetbudsjett for hver av seksjonene. Detteer oppgaver som de må klare å få inn i den daglige driften. Altså må de værevillig til å diskutere samarbeid. Slår deseg sammen, kan de få mer fristillingtil organisasjonsarbeid, sier den engasjerte nestlederen. Han vet atdette er kontroversielt, men har stortro på framgangsmåten.

Ble overbevistEtter en tenkepause valgte Lars Tvete å melde seg inn i Fag-forbundet igjen da forbundet besøktearbeidsplassen hans.

– Jeg var medlem i Fagforbundet da jeg jobbet i helsesektoren. Nå er jegegentlig lærer, og har jobbet full tid iTeknisk drift – Renovasjon i Fredrikstadi litt over ett år. Det var flere grunner tilat jeg meldte meg inn igjen. Jeg ventetlitt for å bli sikker på at Fagforbundethadde noe å tilby, sier Lars Tvete.

Da Seksjon samferdsel og tekniskkom på besøk, var han blitt overbevistnok, og meldte seg inn. Dermed er allede 27 ansatte i renovasjonen medlem-mer i Fagforbundet. 90 prosent av demhar fagbrev i gjenvinning. Fagforbundettilbyr gratis opplæring etter fem år ijobben.

Medlemmene forteller om et heltunikt arbeidsmiljø på et spesielt sted.Fredrikstad har nemlig beholdt renovasjon som kommunal tjeneste.

– Renovasjon har blitt et skryte-prosjekt for Fredrikstad. I såkalt benchmark-sammenlikning med privateog kommunale foretak, kommer viveldig godt ut av det. Men det betyr joat vi er nødt til å strekke seg lenger. Vimå bevise til enhver tid at vi kan driverasjonelt, påpeker Tom Espen Johansen,leder for Seksjon samferdsel og tekniski Østfold.

– Arbeidsmiljøet er utrolig, medspesielt godt samhold. Vi begynner halvsju om morran, men mange er her alle-rede halv seks. Da er det tid til kaffe ogen «prek», men også for å gjøre klar bilog utstyr. Ofte kjører vi ut ti minutterfør, forteller oppsynsmann AlfredoBernabe.

GODT MILJØ: Alle de ansatte i Teknisk drift – Renovasjon iFredrikstad er nå organisert i Fagforbundet. Fra venstreseksjonsleder for SST i Østfold Tom Espen Johansen, oppsyns-mann Alfredo Bernabe, Frode Torp, nytt medlem Lars Tvete ogTerje Pettersen poserer foran den nye, gassdrevne bilen.

fel_18-19 15-01-07 14:58 Side 19


PO

RTR

ETTE

T

«Hver gang jeg treffer journalister, spør de om de andre i styret har begyntå motarbeide meg ennå.»

fel_20-22 15-01-07 16:28 Side 20


Større enn seg selv– Jeg var ganske så veslevoksen da jeg var liten. Jeg trodde alltid

at jeg var mye eldre enn jeg var, sier Ingunn Hagen Våer.

Nå har den 24 år gamle LO-lederen vokst fra den slags forestillinger. Tekst: EVEN TØMTE Foto: JUNE WITZØE

MØTEROMMET PÅ LOs hoved-kvarter er dekorert med svarthvitt-fotografier av menn i gruvehjelm.Kongsberg ble i sin tid grunnlagtrundt sølvverket, som har satt sittsterke preg både på byen og fagbeve-gelsen. Senere tok våpenfabrikkenover som hjørnesteinsbedrift, og fremdeles produseres og eksporteresdet forsvarsmateriell for anseligesummer i buskerudkommunen. HosFellesforbundet over gangen har denhovedtillitsvalgte dekorert veggen med et gevær.

Ingunn Hagen Våer er den førstekvinnelige LO-lederen i Kongsberg.Selv insisterer hun på at det er tilfeldig.

– Det har vært ganske bra kjønns-fordeling i LO-styret de siste åra, og

mange dyktige kvinner. Jeg tror det ertilfeldig at ingen kvinne har endt oppsom leder før nå.

24-ÅRINGEN ER utdannet barne- ogungdomsarbeider, og fyller dagenemed å hjelpe ungdommer på Kongs-berg videregående skole. Arbeid påbolig for psykisk utviklingshemmede i helgene. LO-leder når hun får tid.Noe spesielt glamorøst verv ser detikke ut til å være. Våers kontor er etkott der man såvidt har klart åklemme inn ei posthylle, en stol og etslitent skrivebord uten datamaskin.Kontoret deler hun med tre andre.

– Jeg har ikke regnet på hvor myetid jeg bruker i møter og utvalg. Noenperioder jobber jeg nesten hver kveld,for det meste hjemmefra, sier hun.

Så klarer hun ikke å skjule glisetlenger: LO har bestemt seg for åbevilge hundre tusen kroner til åfrikjøpe henne. LO har trommet igang sin organisasjonsoffensiv og harfunnet ut at bevegelsen både blirsynligere, nærmere og stoltere dersomdet går an å få tak i lederen på dagtid,i det minste en dag eller to i uka.

DEN UNGE LO-LEDEREN virkeruforskammet skikkelig der hun sitter:et sjarmerende smil, en gemyttelig,avslappet væremåte, en rolig stemmesom svarer fortløpende på journalis-tens innfule spørsmål. Skjuler det seg mørke hemmeligheter bak dentiltalende fasaden? Vi har lett forgjevesetter svindelsaker eller pikante historier fra fortiden, men Våers

Stilling: Barne- og ungdomsarbeider.

Aktuell: 24-åringen er første kvinnelige LO-leder

i Kongsberg.

PORTRETTET

Ingunn Hagen Våer

<

fel_20-22 15-01-07 16:28 Side 21


rulleblad er nesten mistenkelig rent.Hør bare:

– Når var du sist sint? – Oj. Da må jeg tenke meg om litt

først. Hun tenker. – Jeg blir jo sinna, men husker det

ikke så godt. Jeg blir fort ferdig meddet. Dersom det oppstår konflikter,prøver jeg å bli ferdig med det før jeggår hjem. Det er ikke noen vits i å laslike ting bli liggende å gjære, sierhun etter en lang stund.

Etter vedvarende press fra en pågå-ende Fagbladet-journalist innrømmerhun likevel at hun ofte har problemermed å stå opp om morgenen.

VÅER VISSTE IKKE HVOR det skulleenda da hun takket ja til å bli tillits-valgt på jobben for halvannet år siden.Men LO luktet nytt blod, og sattebegjærlig huggtennene i henne. Sidenhar hun steget så raskt i gradene atflere av de lokale fagforeningslederneennå ikke er riktig sikre på hvem huner. I april i fjor ble hun leder for LO i

Kongsberg. Hun er også ungdoms-representant i Fagforbundets fylkes-styre i Buskerud og har holdt på vervetsom tillitsvalgt på Kongsberg videre-gående. Etter snart et år i førersetetgriper hun seg stadig i å spørre hva iall verden hun har gitt seg inn på.

– Det var en opplevelse å komme påmøter som tillitsvalgt og oppdage atnoen faktisk hørte på deg, at du kan fåting til å skje, forteller Våer.

– Er du glad i makt? LO-lederen vrir seg i stolen. Det var

ikke sånn ment, da. – Hvis jeg vil ha makt som LO-leder,

får jeg vel det. Men det er ikke det jeger ute etter, forsikrer Våer.

– Men det er klart LO blir hørt. Ogdet er bra.

Hun vil heller snakke om hva LO og Fagforbundet kan bruke sin inn-flytelse til.

– Jeg skulle gjerne hatt tilbakeungdomsgarantien, som sier at alleunder 25 år har rett til arbeid, utdan-ning eller opplæring. Og jeg skullegjerne sett at regjeringen gjorde noemer aktivt for lærlingene, sier Våer.

På Kongsberg ivrer hun for bedresamarbeid mellom ulike forbund ogforeninger. Rundt om i fagbevegelsenskontorer har Fagbladets journalistregistrert en fornøyd mumling;Fagforbundet kan være seg sjøl nok,men det er bra at de viser større inter-esse for å engasjere seg i LO.

– Vi sitter litt for mye på hver vår tue. Kan hende noen sitter mederfaringer som er veldig lure, og somde andre foreningene burde vite om?

I LO-STYRET, DER sju av ti er menn, er de fleste gamle nok til åvære foreldrene hennes. Det er visst-nok bare trivelig.

– Hver gang jeg treffer journalister,spør de om de andre i styret har

begynt å motarbeide meg ennå. Mendet har de ikke, bedyrer Våer. Hunopplever sjelden at folk henger segopp i alderen.

– Det har vært mange unge LO-ledere i Kongsberg, gjerne folk fravåpenfabrikken, forteller hun.

– Er du lettere å manipulere enn eneldre ringrev med mer erfaring?

Et øyeblikk virker LO-lederen satt utav det som vel må kalles et ledendespørsmål. Men hun henter seg rasktinn.

– Jeg tror ikke jeg er så lett å manipulere, egentlig. Jeg har entendens til å ville ha flere ting påbordet før jeg tar en avgjørelse.

Ennå har ikke Våer riktig rukket ålegge seg ut med presse, politikereeller pampene i bevegelsen. Hun harderimot blitt kurtisert av politikere iArbeiderpartiet, som ikke ville hattnoe imot å kunne svinge partipiskenover LO-lederen i byen. Det har hunbetakket seg for.

– Jeg syns det er bedre å sitte på denandre siden av bordet. Jeg vil hellerstille krav og spørre om hvorfor detteog dette ikke er gjort enn å måtteforklare at det fins det ikke penger til,sier hun.

IFØLGE FORELDRENE VAR IngunnHagen Våer voksen allerede da hunble født. Eller i hvert fall da hun påegen hånd åpnet sin første bankkontosom åtteåring. Nå er hun blitt sågammel at hun beklager seg overungdommen.

– Individualismen har kommetveldig sterkt. Dette med kollektiveavtaler er ikke så viktig, kanskjesærlig i privat sektor. En av fagbeve-gelsens største utfordringer overforunge er at de gjerne vil klare alt selv.

Men det er bare sammen medandre at man blir større enn seg selv.

fel_20-22 15-01-07 16:28 Side 22


Livet kan henge i en tynn tråd

Er du selv etterlatt ved selvmord, eller vet du om noen som er det, vet du nå at det finnes et sted å få hjelp. På www.leve.no finner du en oversikt over våre fylkeslag i hele landet. Du kan også ringe 22 50 25 70.

I Norge tar hvert år over 500 mennesker sitt eget liv. Tusener avetterlatte sitter igjen i sjokk og forvirring og med ubesvarte spørsmål. Hvordan forstå at et menneske du er glad i velger døden fremfor livet, deg og sine nærmeste? Hvordan leve videre med skyld, sinne og skam, i tillegg til sorgen og savnet? Hvor skal man søke svar på spørsmål det ikke finnes svar på?

En rekke undersøkelser viser at for etterlatte ved selvmord, er møtet med andre i samme situasjon noe av det som er til størst hjelp. Det er derfor LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – finnes. Her kan etterlatte få omsorg og informasjon og komme i kontakt med sorggrupper og støtteapparat på hjemstedet.

Foto

: Nils

Vik

fel_23 15-01-07 16:30 Side 23

Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOG Spørsmål som angårforhold til deg selv og andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

BEDRIFTSSJUKE-PLEIER Erfaring fraarbeid innen HMS(helse, miljø, sikkerhet).

GUNLAUG STRØNEN

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

<

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

SPØRSMÅL: Jeg jobbet et stedder vi måtte nedbemannefordi deler av virksomhetenskulle nedlegges. Jeg var blant dem som måtte gå.Jeg hadde fylt 60 år, men varikke gammel nok til å søke omAFP. Det er jo umulig å få nyjobb såpass gammel som jeg erblitt, så jeg har nå fåttdagpenger i snart to år.

Spørsmålet mitt er hva jeghar krav på når jeg ikke lengerfår dagpenger? Kan jeg fådagpenger frem til jeg er 67 år og kan gå av med ordinæralderspensjon? En tidligerekollega sa til meg at jeg sikkerthar krav på ventestønad. Harjeg det? Hvis jeg ikke har det,hva har jeg i så fall krav på ?

Hilsen en som ønsker hun var eldre

SVAR: Det er kun arbeidstakeresom oppfyller vilkårene fordagpenger ved fylte 64 år somhar rett til dagpenger uavbruttfram til de fyller 67 år. Siden duantakeligvis ikke kommer innunder denne kategorien, har du

kun rett på dagpenger i 104uker. Etter dette er man henvisttil å søke sosialtrygd i form avsåkalt «ventestønad».

For å få rett til ventestønad mådagpengeperioden være avslut-

tet, og du må være heltarbeidsledig når perio-den opphører og søkerom ventestønad. Det erogså et krav at du må havært i arbeid minst 36måneder i løpet av desiste fire årene før dumottar dagpenger oghar vært reell og regis-trert arbeidssøker somsender meldekort hver14. dag samt at du kandokumenteregjennomført arbeidssø-keraktivitet etter avtalemed NAV. Søknad omventestønad måsendes til NAV der dubor.

Ventestønaden skaltilsvare omtrent det dutidligere fikk utbetalt idagpenger, men her er

det enkelte variasjoner i forholdtil basisytelser og dagpengeba-serte tillegg. For nærmere infor-masjon må du ta kontakt medNAV eller søk på www.nav.no.

Thrine Skaga

SPØRSMÅL: Jeg har permisjon fra stillingen min og har for tiden etvikariat et annet sted. Spørsmålet er nå om jeg kan si opp stillingenmin mens jeg har permisjon? Jeg får jo ikke jobbet der i oppsigelses-tiden, og arbeidsgiveren min har kanskje krav på at jeg gjør det?

Hilsen Lise

SVAR: Ja, du kan i utgangspunktet si opp din stilling mens du harpermisjon. Det kan imidlertid være unntak dersom det i arbeidsavta-len din er avtalt en gyldig bindingstid.

Normalt vil det ikke være nødvendig å arbeide i oppsigelsestidendersom denne perioden er del av permisjonen. Dette vil imidlertidavhenge hva som er avtalt mellom partene før permisjonen bleinnvilget.

Thrine Skaga

Oppsigelse i permisjonstiden


Krav på støtte etter atdagpengeperioden er over ?

fel_24-25 15-01-07 16:31 Side 24


– Jeg måtte opereres for prolapsi ryggen etter angrep fra enpasient. Skaden ble førstgodkjent som yrkesskade avtrygdekontoret, men dette ersenere trukket tilbake. Kan degjøre det? spør vårt medlem.

Fagforbundet råder den somutsettes for ulykker eller uhell iarbeidet å oppsøke lege med engang. Ikke avvent situasjoneneller bruk fridager på å bli bedre.Legen skal registrere skaden ogsende det til NAV lokalt slik atskaden eventuelt kan godkjennessom yrkesskade. På skjemaet omhvordan skaden oppsto er detviktig å få fram årsaken og leggevekt på alt som var ulykkespregetved hendelsen.

Sørg for at skaden blir registrertnår du blir skadet på jobben, ellerpå direkte reise mellom hjem ogarbeid. Forsikre deg om atarbeidsgiver sender skademel-dingsskjema til NAV. Dersom ikkearbeidsgiver gjør dette, kan dugjøre det selv.

Det må sendes melding omskaden til kommunens/arbeids-givers forsikringsselskap med engang skaden skjer. Hvis skadenetter hvert fører til kroniskeproblemer eller uførhet, kan du hakrav på yrkesskadeerstatning.

Rådgiver Kasper Aastvedt vedFagforbundets kompetansesenteri gir følgende råd: Godkjenn aldriet avslag. Be om bistand, råd ogveiledning. Du kan miste rettig-heter dersom du ikke klager.

Dersom du er fagorganisert ogfår en yrkesskade som blir

godkjent i trygdesystemet, kan dusette fram krav etter hovedtariff-avtalens §11. Den gir blant annetrett til en engangserstatning på15 G dersom skaden fører til 100prosent ervervsuførhet.

– Hvis du vil anke på en avgjø-relse, er det svært viktig å over-holde fristene. Det kan dreie segom 800–900.000 kroner som dukan miste dersom en sak er forel-det. Derfor: Ta kontakt medFagforbundet som har godkompetanse. Dette er enmedlemsfordel som du børbruke, i stedet for å sette deg igjeld ved å ta privat advokat, sierAastvedt.

Anke i forhold til NAV lokalt gårtil NAV fylkeskontor. Du har retttil hjelp til å anke. Ved avslag kandu anke til Trygderetten. Du kanogså få ny behandling dersom detkommer nye opplysninger, even-tuelt gå til domstolene.

Får du avslag hos forsikrings-selskapet, kan du klage til Forsik-ringsklagekontoret.

Les mer på www.nav.noTekst: MONICA SCHANCHE

DIN JOURNALIST [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttigeerfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss omdet. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Illus

tras

jons

foto

: Per

Fla

ksta

d

lo E-POST: [email protected]

Meld yrkesskade straks

SPØRSMÅL: Hei, vi er en gjengsom jobber på et sykehus. Vi haret stort arbeidspress med myemas og stress. Så å si dagligopplever vi at vi ikke gjør en sågod jobb med pasientene som viønsker, på grunn av tidspress.Dette er frustrerende og slit-somt!

Er det noe vi kan gjøre for å fådet bedre?

Hilsen stressa sykehusansatte.

SVAR: Sykehusenes dårligeøkonomi løses ikke på én avde-ling på ett sykehus. Men det erviktig å engasjere seg. Dere kanselvfølgelig delta i protester motlave budsjetter og ellers øvepress på politikerne på ulike vis,både lokalt og sentralt. Politikeremå ofte minnes på hva de lovet ivalgkampen!

På avdelingen kan dere disku-tere arbeidssituasjonen og omdere kan tilby et forsvarlig helse-tilbud. Videre kan dere se på omdet er mulig å forbedre rutinerog vaktsystem. En annen viktigdiskusjon er trivsel og arbeids-

miljø. Er arbeidsmiljøet bra?Har dere en leder som er opptattav arbeidsmiljøet og de ansatte?Kan dere sammen komme fremtil tiltak for å bedre arbeidsmil-jøet? Erfaringer viser at mantåler mer og får gjort mer nårman trives og har en leder somgir støtte og forståelse! Hvisarbeidssituasjonen blir heltuholdbar, kan Arbeidstilsynetinviteres til å vurdere situasjo-nen og om nødvendig kommemed pålegg til forbedringer.

Arbeidstilsynet hadde enkampanje i alle helseregionene i2005/2006 som fikk navnet: Godvakt! Gå inn på nettsidene tiltilsynet og les om resultatene avkampanjen. Der kan dere fåinspirasjon og ideer til forbe-dringstiltak på arbeidsplassen.Kampanjen viste at på tross avstort arbeidspress var de ansattefornøyd med at arbeidet var såmeningsfylt. Jeg håper dere fort-setter å være opptatt av kvalite-ten på pleien dere gir pasienteneog eget arbeidsmiljø.

Gunlaug Strønen

Frustrert av jobben

SPØRSMÅL: Under husarbeidkom en av oss i familien i skadefor å stange til fronten på etakvarium med 450 liter vannmed en gardinstang. Glasset bleknust, og alt vann og innholdrant ut. Fisken ble reddet, ogvannet gjorde heldigvis ingenskade på gulv og innbo. Verrevar det med akvariet, som gikk istykker. Dekker forsikringen vårselvforskyldte uhell?

Terje H., Fagernes

SVAR: Etter ytterligere forbe-dringer av innholdet fra 1.januar 2007 fremstår den kollek-tive hjemforsikringen som enmeget anvendelig og god innbo-og løsøreforsikring. Tilfeller somdette dekkes nå av forsikringen.Vi ser ellers at dere har dobbelkollektiv hjemforsikring, bådedu og din kone. Dermed fallerogså egenandelen bort

Tidligere måtte man ha topp-forsikring for å få en slik skadedekket.

Thoralf Granerød/Sparebank1

Selvforskyldt skade på akvarium

fel_24-25 15-01-07 16:31 Side 25


stk. (art. nr. 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr. 3) komplett i sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr. : . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fagforbundet er LOs størsteforbund med i underkant av

300 000 medlemmer.Fagforbundet organiserer

arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale

og private virksomheter.

CARPE DIEM – 2007-utgavenPlanleggeren er 12x18 cm og inneholder en faktabok om Fagforbundet.Den inneholder vedtekter, medlemsfordeler, LO-favøropplysninger, to spesialartikler om kommunikasjon og faglig-politiske ord og uttrykk, samt notatblokk og telefon- og adressesider. Kalendarieter lett å finne fram i, og hver virkedag har fått sitt ordtak/sitat.

Refillen inneholder: Kalendarium for 2007, årsplanlegger, faktahåndbok og notatblokk.

Skriftlig bestilling til:

FagforbundetPb 7003 St Olavs plass

0130 Oslo

E-post: lisbet.halvorsen

@fagforbundet.no

stk. (art. nr. 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto

Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs

Kategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng)eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50%av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat)• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr)

Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblateller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn 1.500 kr.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under boksen"Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjoneneshjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fel_26 15-01-07 16:34 Side 26

34 private barnehager manglertariffavtale i Fredrikstad. Etter sjuårs blokade ble en tariffavtaleundertegnet i Trollklubben. Hvisde ansatte meldte seg ut avFagforbundet og inn i Utdan-ningsforbundet, ville de få etter-betalt 8000 kroner.

I Fredrikstad kommune manglerover halvparten av de privatebarnehagene tariffavtale. Bare 16private barnehager har tariffavtalefor sine ansatte. De 18 kommunalehar tariffavtale.

– En del private arbeidsgivereansetter unge folk fordi de erbilligst. Det framkommer ikke hvade har i overtid, og de flestearbeidsgivere kvier seg for å inngåavtalefestet pensjon (AFP), sierhovedtillitsvalgt Herdis Schärer iFagforbundet til Fagbladet.

Blokade avblåstUtdanningsforbundets (tidligereNorsk Lærerlag) blokade av Troll-klubbens fem private barnehager iFredrikstad ble avblåst i fjor da entariffavtale ble sikret.

Utdanningsforbundet boikottetbarnehagen ved at ingen medlem-mer fikk søke jobb der. I daværendeNorsk Kommuneforbund (nåFagforbundet) prøvde de tillits-valgte å opprette tariffavtale i 1999uten å lykkes.

Høsten 2006 vervet Fagforbun-det mange nye medlemmer ibarnehagen, og kom i forhand-linger med arbeidsgiver om entariffavtale.

Tatt ved nesaFagforbundet hadde 26 førskole-lærere, assistenter og fagarbeiderei Trollklubben, og datoen for åundertegne tariffavtalen var spikret.Fagforbundets tillitsvalgte bleoverrasket da arbeidsgiver 20.november i fjor viste til en under-tegnet tariffavtale med Utdannings-forbundet i Østfold. Avtalen var

gjort foran nesa på Fagforbundet.– Dette hadde skjedd parallelt

og uten vår viten, sier rådgiver Else Sandberg ved Fagforbundetskompetansesenter Østlandet.

Lokket med etterbetalingUtdanningsforbundet forhandletfram en avtale med arbeidsgiverom etterbetaling fra 1. oktober, noesom utgjør ca. 8000 kroner.

– Forutsetningen var at med-lemmene våre skulle melde over-gang til Utdanningsforbundetinnen 1. desember 2006. Et slagunder beltestedet, sier en opprørt

hovedtillitsvalgt i Fagforbundet.Bare fem har latt seg friste så

langt, men flere har varslet utmel-delse.

Fagforbundets avtale omfattertjenesteytende pensjon som gir 66prosent av opptjening og inklude-rer AFP, mens Utdanningsforbun-det gir innskuddsbasert pensjons-avtale og ulik opptjening, forklarerSandberg.

Pensjonsavtalen skal drøftessærskilt innen tariffavtalens utløp1. mai 2008.

Tekst: AN C. LINDSTRØM


32 < 36 <

Stemningen er opprørt i Askerkommune etter at lokale forhandlingerførte til at flere assistenter får mer ilønn enn faglærte.

29 <

Fra brann til helseART-metoden (Aggression ReplacementTraining) blir godkjent av forskere. PåÅkrehamn videregående skole er ARTtilrettelagt for elever med psykisk ut-viklingshemming.

SinnekontrollLedere for ulike tjenester må legge tilrette for strukturer som støtter oppunder et kreativt, radikalt og tverr-profesjonelt samarbeid, mener fokus-forfatteren.

Sammen for barna

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Kiv om tariffavtale

HØY PRIS: Herdis Schärer kiver for å få tariffavtaler i private barnehager. Forhandlinger om ordnede forhold i en Fredrikstadsca. 50 private barnehager gikk i vasken 3. januar.

Foto

: Per

-Har

ald

Fors

berg

kir_27-29 12-01-07 07:21 Side 27


AKTUELT

Det er valg til høsten, og alle depolitiske partiene i Moss er enigeom å innføre et skolemåltid perdag. Enda det ikke er lovpålagt.

Først skal minst to skoler inn i etprøveprosjekt innen sommeren. Så skal ei arbeidsgruppe konklu-dere og iverksette en fast ordningfor skolemåltid innen utgangen avåret, skriver Moss Avis.

– Jeg syns dette er positivt. Dethar vært mye fokus på frukt oggrønt fra regjeringens side. Lokal-avisa har laget en serie om matenpå SFO som ingen stiller krav til. IMoss har vi hatt foreldrebetalt matpå SFO i alle år. Vi går inn i et valgår,og derfor blir skolemat en valg-kampsak. Dermed våger ingen par-tier å stå utenfor, sier Hilde Torger-sen, leder av Fagforbundet Moss.

Hun håper at prøveprosjektetogså kan bli et tilbud til ungdoms-skoleelever, ikke bare elever på deførste trinnene.

Ansatte vil medKommunalt foreldreutvalg sattepolitikerne på tanken om å innføreskolemåltid som et prøveprosjekt.Flertallet i bystyret – Ap, SV og RV– foreslo gratis frukt og grønt samtet rimelig skolemåltid.

Opposisjonspartienes forslag varå opprette ei arbeidsgruppe derverken representanter fra ansattesorganisasjoner eller administrasjo-nen var inkludert. I det omforenteforslaget, som ble enstemmigvedtatt, skal Skole- og oppvekst-utvalget nedsette ei arbeidsgruppesom skal innhente alternativetilbud på skolemat.

– Vi må sørge for at ansattes

representanter blir med der, sierHilde Torgersen.

Det skal søkes om statlig til-skudd til oppstart og framtidigdrift. Torgersen er overbevist om atskolemåltid blir innført fordi viljener sterk lokalt.

Det er ikke avsatt ekstramidler tilmatservering i budsjettet for 2007,så helt gratis blir det neppe.


To barnehager i Vestfold kanskilte med 40 og 50 prosentmannlige ansatte. Det er så sjel-den at barnehagene ble tildelt tolikestillingspriser i fjor.

– Vi jobber mye med stillings-annonsene for å tiltrekke ossmenn. Istedenfor kropp og beve-gelse, skrev vi sport. Vi brukte ordsom IKT, foto, film og frihet til åskape egen hverdag. Plutselig fikkvi 30 prosent mannlige søkere, sier

daglig leder i Gjekstad barnehage,Valentin Blix Eliassen.

Gjekstad barnehage har nå 50prosent av hvert kjønn. Karislettabarnehage har 40 prosent mann-lige ansatte. Da de trengte vikarer,ringte de rundt etter pedagoger. Itillegg oppfordret de menn til åsøke, slik likestillingsloven tillaternår et kjønn er underrepresentert.

De to private sandefjordsbarne-hagene ble tildelt Vestfold fylkes-kommunes likestillingspris før jul

fordi de har utmerket seg vedmålrettet samarbeid for likestilling ibarnehager, men også videreutover i sektoren. De samarbeiderogså med Fylkesmannen i Vestfoldfor å komme i dialog med høg-skoler og fagforbund om likestil-lingsarbeidet.

Også fra Kunnskapsdepartemen-tet vanket det en likestillingspris forbemerkelsesverdig innsats.

Tekst: AN C. LINDSTRØM ACTION: Maskuline ord i stillingsan-nonsen ga 30 prosent mannlige søkere.

Hindre forbijobbingDersom kirkegårdsarbeiderehar regelstridige bijobber somsalgsagenter, krever Fagforbun-det at arbeidsgiver rydder oppfordi gravferd ikke bør være enarena for kommersielle interes-ser.

– Fagforbundet støtter ikkeen regelstridig praksis. Det erunderlig at arbeidsgiver i Løtenkan si at næringsvirksomhetblant kirkegårdsarbeidere ergreit så lenge de oppfører seghøflig og korrekt. Hvis bierver-vet er i strid med arbeidsregle-ment og forskrift, kan det ikkekalles korrekt oppførsel. I såfall burde arbeidsgiver tattansvar og stoppet praksisen,sier Mette Henriksen Aas,leder i Fagforbundets Seksjonkirke, kultur og oppvekst. ACL

Illus

tras

jons

foto

: Hei

di S

teen

Montesorri 100 år6. januar var det 100 år siden MariaMontesorri åpnet den første Casadei Bambini i Italia. 2007 er jubi-leumsår for montesorri-pedagogik-ken. Året vil bli feiret mange stederi verden, skriver det svenske bladetFörskolan. TB

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

omPris for mange menn

Byr på mat i storefri

SUNN MAT: Moss blir en pilotkommune når to skoler får matservering før sommeren.

kir_27-29 12-01-07 07:21 Side 28


AKTUELT

Hovedtillitsvalgt Jørgen Wilhelm-sen i Asker kommune er opprørtover at arbeidsgiver har sørgetfor store lokale lønnsforskjellerog at enkelte fagarbeidere nåtjener mindre enn assistenter.

Sammen med andre organisasjo-ner krevde Fagforbundet Askerblant annet bedre lønn for real- ogformalkompetanse og minstelønnfor mellomledere, mens arbeids-giver ville gi rene trynetillegg til etstort antall mennesker.

25.000 til assistenter– Enkelte uorganiserte i administra-sjonen har fått 40.000 i lokale til-legg. I tillegg har enkelte uorgani-serte assistenter i barnehager ogSFO eller som tilhører KFO, fåttopptil 25.000 kroner. Dette fører tilat assistenter har høyere lønn ennfagarbeidere, sier Wilhelmsen.

– Enkelte medlemmer i andreforbund har blitt sjukmeldt fordi desyns det er så hårreisende at noenfår og andre ikke. Vi opplever dettesom fagforeningsskvising og det

verste angrepet på forhandlingsret-ten på mange år, sier Wilhelmsen.

Nye runderFagforbundet brøt forhandlingene,mens de andre organisasjoneneaksepterte tilbudet og de uorgani-serte fikk sitt. Wilhelmsen godtokikke at arbeidsgiversiden forhandletinternt på forhånd og presenterteen ferdig løsning. Han understre-ker at økonomi ikke var avgjørende,for de har fått sin del av potten,men til andre deler enn hva de baom.

På nyåret prøvde partene nyeforhandlinger med frist 15. januar.Det var ikke klart om de ble enigeeller om saken ble sendt tilnemndsbehandling da Fagbladetgikk i trykken.

Den lokale potten på 1,4 prosenti Asker utgjorde opprinnelig ca. 9,1millioner kroner fordelt på om lag3000 kommunalt ansatte.

Mangler skikk og bruk– I enkelte saker er det grunn til åkritisere gjennomføringen av de

lokale forhandlingene. Selv om detikke nødvendigvis har ført til tariff-brudd, har det manglet godforhandlingsskikk. Det er uklokt nårarbeidsgiver kjører igjennom sinvilje. I forhandlinger bør det væreet spørsmål om å gi og ta, sier

rådgiver Ragne Eikrem ved Fagfor-bundets forhandlingsenhet.

Hun vil også rose de tillitsvalgtesom legger så mye av sin sjel,arbeidstid og fritid i forhandling-ene.


Assistenter tjenermer enn faglærte

SKVIS: I Asker opplever Fagforbundet det verste angrepet på forhandlingsretten påmange år. Asker er en av seks kommuner i KS-området som ikke fikk til en løsningfør jul.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00

www.aftenskolen.no • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Kommunikasjon• Krisepedagogikk• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Utviklingspsykologi

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Ambulansearbeider• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Fotterapeut• Ortopeditekniker• Helsesekretær• Tannhelsesekretær

• Farmasitekniker• Hudpleier• Design og håndverk• Aktivitør• Fellesfag (Allmenne fag)• Hjelpepleier• Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING• Autismeomsorg• Barsel- og barnepleie• Eldreomsorg• Helseadministrasjon• Kreftomsorg• Legemiddelhåndtering• Psykisk helsearbeid• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

Grunnskolene har forbud motutbytte til private eiere – slik børdet også være for barnehager.

Det mener Eddie Whyte, leder iFagforbundet Sandefjord.

– Inntektene til de privatebarnehagene kommer i all hoved-sak som overføringer fra staten.Vi mener at eiendomsretten tilbarnehager bør knyttes til densom betaler for plassene, sierWhyte til Sandefjords Blad. Han

stiller spørsmål ved at privatebarnehageeiere skal kunne ta utfortjeneste på å drive barnehagernår de i stor grad er finansiert avoffentlige midler. Staten dekkerdet meste av driftskostnadene oginvesteringskostnader, på trossav at de private aktørene blir eiereav tomt og bygg.

– Et første skritt vil være å re-dusere størrelsen på utbyttet,inkludert styrehonorarer, menerWhyte. TB

Reduser utbyttet fra barnehager

kir_27-29 12-01-07 07:21 Side 29


Utenfor kontoret til kirkegårdsenhe-ten i Asker kirke står fire mann rundten traktor. Fagarbeider Svein Rekkedalhøres mest ut som en god selger nårhan forteller om traktorens fortreffe-ligheter. En av mennene humrer ogpåpeker at han allerede vet at det måvære et benådet godt kjøp. Det ervanskelig å prute når annonsetittelener Velsignet traktor til salgs.

Svein Rekkedal er en av kirkegårds-arbeiderne i Asker som har testet detnye skjemaet for kompetansekart-legging. Han syns skjemaet fungerergodt.

– Det var greit å fylle ut, det viserbåde arbeidsoppgaver, erfaring,opplæring og utdanning. Det er etgodt skjema for å fange opp hva vifaktisk jobber med, sier Rekkedal.

Full klaff for skjema for kartlegging av kompetanse

innen gravferdsarbeid. Ikke verst når arbeidsdagen

består av alt fra å selge traktorer til å sikre graver og

trøste sørgende som krangler.Tekst og foto: TITTI BRUN

Kvalitet ogverdighet

VELSIGNET TRAKTOR: Fagarbeider Svein Rekkedal.

Kompetansekartleggingen er delt i sju områder.På første del skal du krysse av for dine arbeids-oppgaver. Svarene skal angis i fire nivåer, fraenkle oppgaver under veiledning til spesialfelt/-kan lede på arbeidsstedet.• Praktisk gravearbeid (sikring, tining, pynting).• Vern og vedlikehold av gravminner (funda-

mentering, registrering, bevaring).• Bygg og anlegg (avfallshåndtering, vedlikehold

av veier/vannstasjoner/bygninger).• Grøntfaglig arbeid (stellavtaler/planting og

vedlikehold av trær og busker, kompost).• Publikumskontakt (kistesenking/urnened-

settelser/ulike tros- og livssyn, legatgraver).

• Maskiner og spesialverktøy (sprøytemidler,tinere, bruk og vedlikehold av grave-, ogbrøytemaskiner).

• Kirkegårdsadministrasjon.

I andre del skal du beskrive din kunnskap ogbevissthet om regler, metoder, krav og retnings-linjer for de forskjellige områdene. Det gjelderogså juridiske og etiske krav til likebehandling avpublikum, ritualers betydning i sorg og egen rolleved begravelser. Samt kunnskap om skadedyr ogsopp, stell av prydplanter og økologi. I dennedelen skal du også beskrive kurs, utdannelse,opplæring og erfaring for de sju områdene.

Kartlegger gravferdskompetansen

kir_30-31 09-01-07 11:57 Side 30


Taus kunnskapPå nyåret får alle gravferdsforvalt-ninger i landet tilbud om et verktøyfor å kartlegge kompetansen til deansatte. Bakgrunnen er rapporten«Kvalitet og verdighet» fra 2003, somtok for seg gravferdssek-torens kompetansebehov.Rapporten påpekte at omlag 20 prosent av allekirkelig ansatte jobbermed gravferd. Likevel harsektoren vært lite synlig ikirkelig og kommunaltenkning, også når detgjelder utdanning ogopplæring.

– Rapporten viser at deter liten formell kompe-tanse, men stor realkom-petanse. Den er det viktigå få kartlagt, både for deansatte selv og forarbeidsgiver, mener rådgiver TrygveNatvig i Fagforbundet. Derfor har hansammen med konsulent Bjarne Kjeld-sen fra KA (Kirkelig arbeids- og inter-esseorganisasjon) utviklet og testet detnye verktøyet på ansatte i Asker kirke-gårdsenhet.

Mekker bil og lar gresset groSkjemaet består av to deler. Den eneregistrerer arbeidsoppgavene; foreksempel graving og sikringsarbeid.Den andre delen tar for seg bevissthetom og papirer på hva den enkeltefaktisk kan noe om.

Dagfinn Holte er daglig leder av

Asker kirkegårdsenhet. Han ser framtil dette hjelpemiddelet.

– Fagarbeiderne her kan mye utenat jeg tenker så mye over det til daglig.Jeg tror heller ikke de ansatte alltid vetat de kan så mye som de faktisk kan.

På spørsmål om eksem-pler, nevner han kunn-skap om å reparere maski-nene, tining og sikring avgraver og kunnskap om atgresset blir ødelagt hvisman kutter under delings-punktet.

– Trodde du vi lar gres-set være i denne høydenfordi vi er late, spør hanog smiler.

– Det er nok de late somkutter gresset for lavt medfare for at det tørker ut oggir grobunn for mose.

For store og småHolte tror at kartleggingsskjema ergodt for både store og små arbeids-plasser. Det er godt å få skrevet nedkompetansen.

– Her er vi såpass mange at det er tilgod hjelp å systematisere hvilkenkunnskap vi har dekket. Men vanligviser kirkegårdsarbeidere spredt påmange gravplasser og kirker, og da vetikke kirkevergene hvilke ressursersom fins. I tillegg til å bevisstgjøreansatte om egne kunnskaper, blir ogsålederne klar over og får synliggjortkompetansen staben har – og ikke har,mener Holte.

VIDT SPEKTER: Kirkegårds-arbeideres oppgaver strek-ker seg fra kremering ogstempling – til beplantningog samtaler med sørgende.

ASKER KIRKEGÅRD

Asker kommune i Akershus har fem kirker, men bare en kirkegård. Denbetjener drøyt 50.000 innbyggere. I løpet av året skal en ny gravplass tas ibruk ved Østenstad kirke.

Det er seks ansatte ved kirkegården, inklusive kontor og renhold. Kirkegården har kiste- og urnegraver, to minnelunder for urner, minne-

lund for dødfødte, et gravfelt for andre religioner, en fredet gravlund forDikemark sykehus og to gravkammer. Kirkegården er på ca. 80 dekar og harca. 8200 graver. På området er det også et kapell med 170 sitteplasser,båremottak, stellerom og krematorium.

Kirkegårdens historie strekker seg tilbake til år 1000 og har gravhaugerpå utsiden av kirkegårdsmuren som stammer fra vikingtida.

kir_30-31 09-01-07 11:57 Side 31


– Å gå i ART-gruppa skal være kjekt.Elevene skal glede seg til timen, sierRagna Meland, spesialpedagogen somde siste to skoleårene har høstet goderfaring med atferdsprogrammetAggression Replacement Training(ART).

SinnekontrolleringVed døra står lærerne og håndhilserde fem elevene Stig, Elisabeth, Tove,Inge Andre og Solfrid velkommen inntil timen. Atmosfæren er god, latterenhenger løst.

Vel inne på plass gjennomgåsreglene for timen. Dette gjøres hver

gang, for repetisjon gir læring ogforutsigbarhet. Og de fem elevenetrenger forutsigbarhet, siden uventedesituasjoner lett kan framkalle aggre-sjon.

Høre etter. Snakke én om gangen.Alle skal være aktive. Rekke opphånden; det er de fire reglene som erlistet opp på plakaten og som repete-res.

Kunsten å hilse– Vi opplever at ART-programmetpasser godt for våre elever. Det erviktig å beherske grunnleggende sosi-ale ferdigheter og å jobbe med sinne-kontroll. Programmet handler ogsåom å trene på moralsk resonnering,men det blir for vanskelig for denneelevgruppa med ulik grad av psykiskfunksjonshemning, forteller Meland.

Åkrehamn vidaregåande skole iKarmøy kommune har i stedet valgt utde delene av ART-progammet somkan skreddersys elevene. De femelevene i ART-gruppa har en viss gradav kognitiv forståelse, noe program-met forutsetter.

– I dag skal vi lære å hilse på hver-andre, forklarer Ragna Meland tilgruppa.

Rollespill og samarbeid– Punkt en er å rekke høyre håndfram. Punkt to er å se den andre

personen inn i øynene. Så snakkerman, for eksempel sier man «Goddag, jeg heter Ragna».

Å hilse på folk er noe som må læres,og denne timen lærer de fem elevenehvordan det bør gjøres. De to lærerneer aktivt med i rollespillet, og alleelevene deltar en etter en.

Når rollespillet er ferdig, er det påtide med et avbrekk. En ballong kastesopp i lufta, og så skal gruppa ved hjelpav samarbeid holde den oppe i beve-

Smart med ART– God dag. Jeg heter Ragna. Å hilse på ukjente mennesker må læres. Å mestre

en slik hverdagslig situasjon reduserer frustrasjon og aggresjon. Tekst og foto: HEIDI STEEN

< ART I HVERDAGEN

• ART gjennomføres som et kurs over 30timer over minst 10 uker, tre timer peruke.

• Hver uke settes det av en treningsøkt tilde tre temaene sosiale ferdigheter,sinnekontroll, og moralsk resonnering.

• Temaet for hva man jobber med hentesut fra reelle hverdagssituasjoner.

• Strukturen for øktene er stram, ogmålet er at gjennom deltakelse i øvelserog observasjon skal deltakerne lære segå ta i bruk hensiktsmessige sosialeferdigheter som kan erstatte aggresjon,og å utvikle empatisk evne.

• Målgruppen er i første rekke elever somhar utviklet atferdsproblemer, eller somstår i fare for å utvikle problemer.

GOD DAG: – Jeg heter Ragna. – Jeg heterElisabeth. Alt må læres, også det å hilse.

kir_32-33 10-01-07 07:58 Side 32


gelse lengst mulig. Det blir nesten nyrekord i dag.

Stemningen har steget, og så er detpå tide med «Kjærlighetsrunden». Da sier alle noe pent om den somsitter ved siden av. Det er hyggelig å giog få komplimenter, så når eleveneforlater timen, er sinnstilstandenblant elevene blidere og roligere ennda de kom.

Mindre utageringSkolen har systematisk og lengejobbet med sinnekontroll på de totilrettelagte avdelingene. ProgrammetART har elevene fulgt fra våren 2005.

– Utageringsfrekvensen har gåttmarkant ned de siste åra. Det viser atvi vet hva vi gjør, sier Ragna Meland.

Under ART-timene for elevene erdet to instruktører til stede, og fire–nielever.

– Vi tilrettelegger opplegget for

elever med psykisk utviklings-hemning. Metoden som opprinneligble utarbeidet, var i forhold til krimi-nelt belastede ungdomsgjenger. Nåblir den brukt både i barnehager,«vanlig» skole og for profilerte fotball-

spillere med litt for mye tempera-ment, forteller Meland.

Sammen med de andre utdannedeART-instruktørene og en veileder iART-programmet, jobber de underslagordet «Get smart with ART».

VIKTIGEAVBREKK: Småpauser i timenbrukes for å kallefram latteren ogfor å holdekonsentrasjon ogmotivasjon oppe.

Dokumentert god effektI USA er ART-programmet brukt som kriminalforebyggende tiltak, og evalu-ering slo fast at ART reduserer risikoen for nye straffbare handlinger.

I Norge la nylig forskere fram rapporten «Forebyggende innsatser iskolen». Rapporten har evaluert programmer og undervisningsopplegg somer i gang her til lands, særlig på rus- og atferdsområdene.

Forskerne har vurdert om programmene gir ønsket effekt og delt dem inn itre kategorier: program med dokumenterte resultater, program med godsannsynlighet for resultater og program med lav sannsynlighet for resultater.

ART ble kategorisert som et program som dokumenterte gode resultater.Rapporten har til hensikt å gi skoleeiere, skoleledere og lærere et godt

grunnlag for å drive forebyggende arbeid i skolehverdagen.

Rapporten fins på www.utdanningsdirektoratet.no.

kir_32-33 10-01-07 07:58 Side 33

Fagforbundet har tatt ut stevning tilArbeidsretten på vegne av tre barne-pleiere i tre ulike private barnehagerpå Øst- og Vestlandet. De tre kvinneneble fast ansatt som assistenter i 1996.

StyringsrettFagforbundets tillitsvalgte krevdebarnepleieravlønning i september2004, men ble avvist. Arbeidsgiverviste til at verken hovedavtalen ellerhovedtariffavtalen «inneholder formu-leringer som gir grunnlag for at deaktuelle barnepleiere har rett pålønnsplassering som barnepleier».

De saksøkte barnehagene er eid avStiftelsen Kanvas og har tariffavtalemed Private Barnehagers Lands-forbunds arbeidsgiverseksjon (PBL-A).Arbeidsgiver påberoper seg styrings-rett til å bestemme hvilke stillinger enbarnehage skal besettes med.

Bruker kompetansenPBL hevder at tariffavtalen på det tidspunktet ikke hadde noen bestem-melser om «nyttiggjøring av kompetanse».

Fagforbundet krever at de tre barne-pleierne plasseres i lønnsstigen forfagarbeidere og barnepleiere i hoved-

tariffavtalens kapittel 3, punkt 3.2.3.,dersom de har utdanning som barne-pleier og nyttiggjør seg denne kompe-tansen i arbeidet i barnehagen.

Fagforbundet krever også at dettemå gjelde uavhengig av stillings-betegnelsen i selve arbeidsavtalen.

Seiret og fikk etterbetalingI en sak fra 2004 ga Gulating lag-mannsrett fire barnepleiere iSamnanger medhold i at de skal hafagarbeiderlønn selv om de var ansatti assistentstillinger. Ifølge Fagbladetnummer 7/2004 ga Midthordalandtingrett forbundet medhold. Arbeids-giver anket saken, men tapte, og måtteogså etterbetale lønn for cirka tre år.

– Saken da gjaldt hovedtariffavtalen(HTA) med KS, og bygger på ensærskilt merknad om nyttiggjøring avkompetanse. Denne merknaden stoogså i HTA med PBL, men ble tatt utunder tariffrevisjonen i 2002. Saken i Arbeidsretten vil altså ikke gjelde tolkning av merknaden, men om detsamme kan sies å følge av avtalensgenerelle lønnsbestemmelser som haregne satser for barnepleiere, sier advokat Hans Christian Monsen iFagforbundet.

Nektes lønn som

fagarbeiderDe er utdannet som barne-

pleiere og vil ha lønn deretter.

Arbeidsgiver sier nei og betaler

assistentlønn. Fagforbundet

vil at de skal ha lønn som

fagarbeidere.


ØKONOMI: Advarselen

fra lagmannsrettenvar at arbeidsgivere

ikke kan ansettepersoner med

barnepleier-utdanning, menlønne dem som

assistenter.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om


kir_34 12-01-07 07:16 Side 34

TVERRFAGLIG SAMARBEIDYRKESFAGLIG TEMAHEFTE

YRKESETIKKYRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEIDgjennom gjensidig respekt og interesse for andresfagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKKer et innspill til refleksjon om mellommenneskeligeforhold, makt og avmakt og etiske standarder påarbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSEsetter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skallykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverendeledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERNkommer med innspill til hvordan vi kan motvirke syke-husinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresi-stente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENEviser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må sesi sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytteav renholdskompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORGer en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hvakan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITTer en utfordring til alle som arbeider med barn. Det erfantastisk hva barn kan få til, men noen må gi demsjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNINGfokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive kommu-nale skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus ogkommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin.Blir alt så mye enklere?

Yrkesfaglige TEMAHEFTERLEDELSE

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

www.fagforbundet.noBestill Fagbladets temahefter på:

Gå inn på Nettbutikken.Oppgi antall og om det gjelder klassesett.Kr 25,- pr eks kr 150,- klassesett (25 stk)

Fagbladets temahefter ønsker å giutfordringer, kunnskap, innspill til debatt og inspirasjon i en travel yrkeshverdag.

kir_35 12-01-07 12:17 Side 35


ELISABETH WILLUMSEN Utdannet sosionom, har hoved-

fag i spesialpedagogikk og

arbeider som førsteamanuensis

ved Universitetet i Stavanger.

Fokus-forfatteren disputertenylig for doktorgraden i folke-helsevitenskap med avhand-lingen «Interprofessional colla-boration in residential childcare» ved Nordiska högskolanför folkhälsovetenskap i Göte-borg. Artikkelen tar utgangs-punkt i deler av avhandlingenog refleksjoner rundt resulta-tene.

FOKUS

<

Tverrfaglig samarbeidtrenger struktur

Inntil 20 prosent av barn og unge har psykososiale problemer,

og 4 –7 prosent trenger faglig hjelp, men det er store mangler

i profesjonssamarbeidet.

Tverrprofesjonelt samarbeid forbarn og unge har vært et mål ihelse- og sosialpolitikken i over20 år. Et slikt samarbeid skalivareta barn og familiers behovfor koordinerte tjenester. For å fåtil et samarbeid mellom ulikeinstanser, må strukturelle forut-setninger som ivaretar samar-beidsprosessen være på plass.

Det viser seg at strukturenefor de enkelte tjenestene først ogfremst ivaretar egen virksomhetog ikke støtter opp under muligesamarbeidsrelasjoner. Hvertjeneste har egne mål ogbudsjett og evalueres ut fradisse. I tillegg regulerer loveneden spesifikke tjenesten, foreksempel lov om barnevern-tjenester. Det finnes altså struk-turer innbakt i barneverntjenes-tens virksomhet som ikke støtteropp under samarbeidsproses-sen, og det kan stilles spørsmålom strukturene bidrar til åhindre samarbeid.

Barneverntjenesten er pålagt åsamarbeide med andre tjenester,men det er ikke samarbeidsav-taler om felles mål, oppgaver,ansvarsavklaring eller ressurs-

fordeling. Aktivt samarbeid ogkoordinerte løsninger blir førstutløst når det gjelder en konkretbruker. Da får de profesjonelleansvaret for å få til samarbeidmellom profesjonelle ogbrukere. Dette innebærer at demå ivareta kravet om samarbeidpå tross av manglende struk-turelle forutsetninger.

BARN OG UNGE kan ha psyko-sosiale problemer med ulikalvorlighetsgrad og komplek-sitet. Jo mer komplekse og alvor-lige problemene deres er, jo

større er graden av uforutsigbar-het i forhold til hvilken hjelpsom gir effekt og hvordan deressituasjon vil utvikle seg.

Forskning viser viktigheten av

at samarbeidspartnerne etable-rer en beredskap for samarbeid.En slik beredskap forutsetter attjenestene utvikler strukturersom kan tas i bruk når samar-beid aktiveres. Fleksibilitet ogmulighet for felles refleksjon, ethandlingsrom hvor drøfting avulik forståelse av problemene ogmulige løsninger kan finne sted,er nødvendig.

Når uforutsette situasjoneroppstår, trengs dette handlings-rommet hvor de profesjonellesammen med barn og foreldrekan vurdere og revurdere

strategier og tiltak og ta et radi-kalt grep. Dette inkluderer åstrekke både profesjonsgrenserog tjenestegrenser for å kommefram til kreative løsninger. Da er

«Skal en kunne ivareta en mer radikal

form for samarbeid, er det i tillegg viktig

å etablere strukturer som gir fleksibilitet til

å skape et handlingsrom.»

kir_36-37 09-01-07 11:58 Side 36


FOKUS

det nødvendig med strukturersom ivaretar fleksibilitet bådemellom profesjoner og mellomtjenester. Dersom en skal fåsamarbeidet til å fungere, måslike strukturelle forutsetningeretableres og utvikles.

SAMARBEID om barn og ungeutløses når brukerne har komp-lekse behov som krever koordi-nerte tiltak fra flere tjenester.Behovene indikerer hvilkenkompetanse som trengs, hvemsom involveres og hvilke tjenes-ter som skal samarbeide. Fordibehovene varierer, er det litehensiktsmessig med permanentsamarbeid. Hver tjeneste kanimidlertid etablere strukturer ogprosedyrer for hvordan en kanstarte et samarbeid.

Disse strukturene kan værestandardisert, for eksempelrutiner for hvem som skal delta,hva en kan bidra med av kom-petanse og tiltak, oppnevning aven ansvarlig i saken, avklaringav møtehyppighet og framdrift.Skal en kunne ivareta en merradikal form for samarbeid, erdet i tillegg viktig å etablerestrukturer som gir fleksibilitet tilå skape et handlingsrom.

Dette er nødvendig for atsamarbeidspartnerne skal finnekreative løsninger på de mestkomplekse psykososiale problemene hvor uforutsigbar-heten er stor og hvor standar-diserte løsninger ikke er til-strekkelig. Deltakerne kan da gåover fra et mer rutinepregetsamarbeid til et radikalt sam-

arbeid som gir rom for skredder-sydde tiltak.

Dersom den enkelte instanshar etablert strukturer for en slikberedskap, vil de samarbeids-relasjonene som de profesjo-nelle utvikler underbygges avstrukturelle forutsetninger somallerede finnes i tjenesten. Deprofesjonelle kan bli mer bevisstpå muligheten for å ta radikalegrep når det er nødvendig, ogdet vil være mer legitimt ivirksomheten.

NÅR DET I utgangspunktetfinnes få strukturer som støtteropp under samarbeid, fårlederne av tjenesten et viktigansvar for å utvikle slike.Lederne har mulighet til å koblesammen eksterne og interne

nettverk i forhold til egentjeneste, og de har ansvar for ålegge til rette for strukturer somstøtter opp under samarbeids-prosessen mellom egen ogandres tjenester.

Strukturene danner etutgangspunkt for å få til godsamhandling som handler omkommunikasjon, forståelse forhverandres perspektiv, vilje til å anerkjenne hverandres ulikesyn, samtidig som man søker å bli enige om hvordan man skalgå fram. Strukturer er ikke til-strekkelig for å sikre god sam-handling, men representerer etviktig bidrag. Det er enklere å fåtil god samhandling dersom detfinnes strukturer som støtteropp under samarbeidsproses-sene.

ww

w.c

olou

rbox

.com

kir_36-37 09-01-07 11:58 Side 37

Ett av mine ønsker for 2007 er at det blir et år i kulturens tegn.Noen vil kanskje synes at fjoråret var nettopp det. Særlig motslutten av 2006 kom viktige kulturelle begivenheter i fokus:Ibsenåret fikk en storslagen finale blant egyptiske fortids-minner, og regjeringen la fram sitt forslag til ny kulturlov. Detsiste gir god grunn til håp om at ønsket går i oppfyllelse. Menikke i seg selv, og ikke av seg selv.

Det mest forhåpningsfulle med loven er at den vil gjøre detklart og utvetydig at offentlige myndigheter har ansvaret for ålegge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at

alle får sjansen til både å delta og oppleve. For å få dette til, kan

ikke hele budsjettet gå til storslåtte feiringer. Vi må ha lokaltforankrede kulturtilbud over hele landet.

Nordnorsk Kulturråd har mistet sin økonomiske støtte frastaten, og uten den støtten vil ikke rådet kunne fortsette. Vimener at nordnorsk kunst og kulturliv trenger NordnorskKulturråd. I et brev til kulturminister Trond Giske har vi derforbedt ham vurdere saken på nytt.

Rådet samler kunst- og kulturfaglig kompetanse i nord-regionen. Det har vært talerør for det frie kunst- og kulturlivet i landsdelen i 42 år. Uten et faglig samlingspunkt vil kompe-tansen raskt forsvinne. De ansatte hadde allerede fått opp-sigelsene før jul. Uten statsstøtte blir rammene usikre.Fagmiljøet forvitrer. Selv om enkeltprosjekter og grupperfortsatt får penger, blir effekten på lang sikt en rasering avkulturtilbudene. Dette vet vi. Det har skjedd før, og skjer i dagmange steder på lokalt nivå.

Ta vare på kulturkompetansen på alle nivåer! Bare gjennomfaglig dyktig styring kan alle folk få anledning til å delta ogoppleve kultur der de bor. I nord som i sør.

SEKSJONSLEDER

«Bare gjennom

faglig dyktig styring

kan alle folk få

anledning til å delta

og oppleve kultur

der de bor.»

Godt nytt kulturår!

METTE HENRIKSEN AAS

Vi har en planTirsdag 20. mars 2007 går Fagfor-bundet sammen med Utdannings-forbundet og KFO om å markereBarnehagedagen. Årets barnehage-dag skal synliggjøre den godebarnehagen og barnehagenesarbeid for å oppfylle den nyerammeplanen. Derfor er slagordet:Vi har en plan!

Forbundene ønsker fokus på dennye rammeplanen for barnehagensom trådte i kraft 1. august i fjor.Rammeplanen er, sammen medbarnehageloven, det viktigste verk-tøyet for alle som arbeider i barne-hagen. Rammeplanen er forplik-tende for alle barnehager. Den ergrunnlaget for oppgaver og akti-viteter i barnas hverdag. Den nyerammeplanen legger stor vekt påinnhold og kvalitet, og den stillerstørre krav til de ansatte.

Mer informasjon på www.fag-forbundet.no/skko/

Der finner du også informasjonom materiellbestilling i forbindelsemed Barnehagedagen. MW

VervebrosjyreDet er nå laget en ny brosjyre forverving av ansatte i private barne-hager: Bli med i Fagforbundet!Brosjyren forteller i korte trekk ommedlemsfordeler og hva Fagfor-bundet er. MW

KulturhøringForlaget til ny kulturlov er ute tilhøring med frist 1. februar. Iutgangspunktet er Seksjon kirke,kultur og oppvekst i Fagforbundethar fått noen innspill, men ønskerpå flere. MW

KA-kursKirkelig arbeidsgiver- og interesse-organisasjon (KA), Fagforbundetog de andre organisasjoneneholder kurs i arbeidstid og -plan-legging for tillitsvalgte, ansatte ogledere. Partene oppfordres til åmelde seg på sammen. Bergen: 20. februar. Stavanger: 27. februar.Trondheim: 6. mars. Tromsø: 17.april. Oslo: 24. april. MW

Skolebibliotek-kampanjeFagforbundet deltar i kampanjensammen med Norsk Bibliotekfor-ening, Utdanningsforbundet,Forfatterforeningen, grunn- ogvideregående skole med flere.Forberedelsene er i gang i kampan-jerådet, der Signe Solhaug deltarfra Fagforbundet.

Fra januar 2005 til februar 2006fokuserte de på folkebibliotekene.Fram til 2008 skal kampanjen foku-sere på skolebibliotekene. Slagordog hovedideer for denne delen avkampanjen er under utarbeidelse.

MW

KulturellskolesekkForsknings- og utdannings-studiesenteret NIFU Step harevaluert Den kulturelle skole-sekken på oppdrag fra Kultur-og kirkedepartementet.Evalueringen er nå ute påhøring, og til det trengerFagforbundet innspill fra lokaleledd. Konkrete spørsmål omhvordan Den kulturelle skole-sekken fungerer ulike steder, ersendt til Fagforbundet i allefylker, alle SKKO-fylkeslederneog andre ressurspersoner.

Forbundet frykter at tilbudetblir en del av et pedagogisktilbud i stedet for et møtemellom barn og utøvendekunst i det lokale miljøet, somhensikten var. MW


www.colourbox.com

kir_38 12-01-07 07:17 Side 38


Når Fagforbundets ungdomskam-panje 2007 «Bedre» går av stabelen, ermålet å finne tilbake til grunnverdienei fagbevegelsen: Stå sammen for etbedre arbeidsliv.

Rasisme og vann som menneskeretter temaene for tidligere kampanjerFagforbundet Ungdom har engasjertseg i. I år velger ungdommene å settefokus på unges arbeidsforhold somaldersdiskriminering i arbeidslivet,lærlingplasser og ansettelser som girei lønn til å leve av.

– Målene i «Bedre»-kampanjen eren videreføring av kvalitetskampanjentil Fagforbundet, men vi ser et behovfor å legge ekstra trykk på ungesarbeidsvilkår. Ungdom er blant demsom per i dag kommer dårligst ut iarbeidslivet, sier Kristian Tangen,ungdomstillitsvalgt i Fagforbundetsentralt.

Midlertidige og ufrivillig deltidsan-settelser gjør at ungdom også strevermed å komme inn på boligmarkedet.

Av medlemmene i Fagforbundetsungdomsutvalg, har bare en litengruppe faste fulltidsstillinger.

Press på politikerne– Ungdom må få det bedre. Slik det ernå, er ikke godt nok, mener RuthJønsson, ungdomstillitsvalgt forØstfold.

Jønsson oppfordrer medlemmer tilå rette kampanjen mot politikerne. Åfå lovfestet retten til lærlingplass erhennes hjertesak. De som har valgt åta en utdannelse som krever lærling-tid, må få mulighet til å fullføre ogkomme inn i arbeidslivet.

– Lovfestingen lobbes hovedsakeligfra sentralt hold, men det er vi, fotfol-ket, som må legge press på våre lokal-politikere slik at de bevilger penger tilflere lærlingplasser i kommunen.Flere lærlingplasser øker kompetan-sen i kommunene, gir mer kvalifisertarbeidskraft og sånn sett øker kvalite-ten på arbeidet, mener hun.

Styrker fellesskapetVed siden av de politiske målene erkampanjen like mye en verve- ogbevisstgjøringskampanje. ChristianZammit, ungdomstillitsvalgt forArendal, ser et stort vervepotensial i«Bedre». Han ønsker seg de aktivemedlemmene.

– Kampanjen tar oss tilbake tilgrunnverdiene. Vi skal styrke solidari-tetsprinsippet, fellesskapsfølelsen. Joflere vi er som gjør en innsats, jo merkan vi utrette.

En av tre unge er midlertidig ansatt. Fire av ti får aldri lærlingplass. Arbeidsløsheten er

nesten dobbelt så høy blant arbeidsføre under 30 år, viser Fagforbundets egne tall.Tekst og foto: KRISTIN RØDLAND BUICK

< MÅL FOR BEDRE-KAMPANJEN

• Ungdomsgaranti.• Lik rett til utdanning.• Full stilling og fast ansettelse.• Full barnehagedekning.• Lovfestet rett til lærlingplass.• Unge funksjonshemmede inn i

arbeidslivet. • Sosial og rettferdig boligpolitikk.• Godt utbygd helsetilbud.

Bedreforunge

TILLITSVALGTE:Ruth Jønsson ogChristian Zammiter klar for å bedreungdommersvilkår.

fel_39 15-01-07 16:03 Side 39


FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to o

g te

kst:

PER

FLA

KST

AD

Latteren og smilet er aldrilangt unna når «Noas Ark»har sine ukentlige øvingerpå Kontra Kulturskole i Ski.Men under den muntretonen ligger en seriøskonsentrasjon. Musikkenbetyr noe for dem som er med.

Helt siden 1991 harmennesker med ulik grad av psykisk funksjons-hemming møttes til sam-spill – i utvidet forstand. De har spilt inn cd, værtutenlands og holder flerekonserter hvert år.Her dyrkes vennskap,konsentrasjon og funksjona-litet. Og sist, men størst:Her skapes musikkglede!

>

Bjørn Harald Ringstad Mona Maalstad og Joachim Fjeld

Øystein BjørndalPål Johansen

Ida Johanne TorpHenrik Gjertsen Kjelgård

fel_40-45 15-01-07 14:54 Side 40


Musikk! Det skaper vi av glede

fel_40-45 15-01-07 14:54 Side 41


Det svinger av pianoet tilmusikklærer Renate CecilieJuelsen Vesteraas og stemmenetil Ida Johanne Torp, Katarina Foss Riise og Alexander Vikør Thorgersen,mens Sindre Hjemmen komperstødig på bass. MusikklærerMona Maalstad tenner lamper i forskjellige farger med foten,slik at musikantene vet hvilketoner som er riktige.

fel_40-45 15-01-07 14:54 Side 42


fel_40-45 15-01-07 14:54 Side 43


Torill Knutsen lever seg inn i sangen. Musikk kreverkonsentrasjon. Bjørn Harald tar seg en pause. Han bor 700 meter fra kulturskolen, og bruker tre kvarter på veienfordi han ikke går så godtlenger. Men han kommer – hver gang.

Kristoffer Eidsvåg (motsatt side) har fått desamme musikalske genene som sin mer kjente fetter Bjørn. Kristoffer kjører bil, og har med eget brett på hverøving. Han bor sammen medforloveden Gun Berit Urke, som også er med i Noas Ark.

fel_40-45 15-01-07 14:54 Side 44


Julekonsert, et av årets høydepunkter, og stemningen er elektrisk. Gry Elisabeth Andresen (med nisselue) harkjæresten sin blant publikum, det er stas. Og Noas Ark leverer. Selvfølgelig gjør de det! Publikum gir dem stående applaus og de klapper tilbake.

Thank U Ski!

fel_40-45 15-01-07 14:54 Side 45


GENERALREGIME I BURMA

ILO er leiDet er vanskelig å få oversikt over retts-systemet i Burma. Burmas grunnlov fra1947 ble forkastet av det sosialistiskediktaturet i 1974. Landet baserer segderfor på noen lover fra koloniherrenStorbritannia, lovgiving iverksatt fra 1974til 1988, samt dekreter og militære ordreetter den tid. Burma ratifiserte i 1955 ILO-konvensjon nr. 29 om tvangsarbeid, og

de er derfor rettslig bundet av den. Til tross for at militærjuntaen mener

det ikke foregår tvangsarbeid i landet, utstedte den i 1999 og 2000 to ordre som gjorde det straffbart åtvinge innbyggerne til å arbeide. Dettehar ifølge Amnesty ikke hatt stor effekt.ILO er det internasjonale organet somhar vært tydeligst i sin kritikk av regimet,og har siden 1998 truet Burma med uliketiltak om de ikke iverksetter tiltak for åforhindre tvangsarbeid, så langt utenreelle resultater.

DrapstruetILOs stedlige representant i hovedstadenRangoon, Richard Horsey, ble i fjor draps-truet ved flere anledninger, samtidig somBurma truet med å trekke seg ut av ILOetter krass kritikk fra organisasjonen.

Det er likevel ILO som har lyktes best iå rokke juntaen de få gangene den harlatt seg påvirke av internasjonalt press,og den siste tiden har det vært jevnligemøter mellom det burmesiske arbeids-departementet og Richard Horsey. Viderehar noen av dem som har blitt fengslet

fel_46-48 15-01-07 16:43 Side 46


Slaveriet fortsetterHver dag blir flere tusen mennesker tvunget til å arbeide for det

burmesiske militæret. Som bærere for hæren, grøftegravere, brobyggere eller

minesveipere må kvinner, barn og menn fra de ulike etniske gruppene

gi sin arbeidskraft til regimets militære tropper.Tekst: MARTE GRAFF JENSSEN Foto: SCANPIX

15 år etter at landets demokratiskvalgte leder, Aung San Suu Kyi, vantNobels fredspris, truer FNs vaktbikkjei arbeidslivet, ILO, med å stevne detburmesiske militærregimet inn forDen internasjonale domstolen i Haag.

Tvangsarbeid har lange tradisjoner iBurma, noe militæret har utnyttetkraftig. Innbyggerne kan bli utkom-mandert til å arbeide ved infrastruk-turprosjekter, men arbeidet kan ogsåvære mer militært relatert, som å værevakt, bærer eller menneskelig mine-sveiper. Eneste mulighet til å slippeunna, er å betale svært høye dagbøtersom få har råd til. Seksuelle overgrepog avstraffelse er vanlig.

ForverringSituasjonen har blitt verre etter at enomorganisering i 1996 førte til at delokale divisjonene av den burmesiske

hæren måtte bli mer selvdrevne. Høyekrav fra sentraladministrasjonen om åbygge ut infrastrukturen i hele landet,samtidig som de økonomiske over-føringene har blitt redusert, har ført tilat de lokale avdelingene av hæren tarseg til rette blant lokalbefolkningen.Spesielt skjer dette i de etniske minoritetsområdene der hæren fort-satt kjemper mot lokale motstands-grupper om kontrollen. Samtidig erhæren mer enn doblet siden 1988, og når ut til større deler av landet.

Amnesty International beskriver i sin rapport Leaving Home fra 2005hvordan hundretusener av burmeserehar sett seg tvunget til å krysse grensen til nabolandet Thailand for åsøke arbeid der og komme seg unnatvangsarbeid, tvangsflytting og andreovergrep fra regimet eller motstands-gruppers side.

Husarrest10. desember 1991 skulle Aung SanSuu Kyi vært i Norge for å mottaNobels fredspris. Hun satt i husarrest,og sønnene Alexander og Kim, samthennes nå avdøde ektemann, tok i mot prisen på hennes vegne. Detfremste symbolet på den burmesiskedemokratikampen sitter fortsatt i husarrest, isolert fra familien, partietog resten av verden.

Aung San Suu Kyi kom inn på den politiske arena i Burma i 1988,etter å ha levd store deler av livet iutlendighet. Hennes far, Aung San,anses som landets store frigjørings-helt fra kampen om selvstendighet fradet britiske koloniveldet. Selv om detvar ønsket om å pleie sin syke morsom førte Aung San Suu Kyi til Burmai 1988, ble hun raskt en del av dengryende demokratibevegelsen. Noen <


for å ha klaget tvangsarbeid inn for ILO i Rangoon, blitt løslatt.

Vente og se-taktikkMen ikke alle; juntaens taktikk ved stortpress er å gi litt, slik at det internasjonalesamfunnet skal fortsette sin vente og se-holdning.

Burma fikk frist til midten av novemberi fjor med å framlegge en troverdig planfor hvordan det skal stanse bruken avtvangsarbeid. Nok en gang skuffet generalene: ILOs styre var ikke fornøyd

med Burmas forsøk på å tilfreds-stille den internasjonale arbeider-organisasjonen.

Domstolen i HaagHvis myndighetene i Burma fortsattnekter å samarbeide, vil ILO-styret i mars vurdere å be Den internasjonaledomstolen i Haag om en rådgivendeuttalelse om Burmas utstrakte bruk avtvangsarbeid. ILO ble også enig om årapportere sin bekymring til FNs sikker-hetsråd, ifølge en pressemelding fra ILO.

fel_46-48 15-01-07 16:43 Side 47

måneder senere engasjerte hun segsterkt i stiftelsen av partiet Den nasjonale liga for demokrati (NLD),som hun fortsatt leder.

Frie valgJuntaen gikk med på å arrangere frievalg i mai 1990. Aung San Suu Kyisparti vant en overlegen seier, med overseksti prosent av stemmene og overåtti prosent av setene i parlamentet.Støtten strakte seg langt inn i de militæres rekker, og kom som et sjokkpå regimet. Det har aldri anerkjentvalget, og parlamentet har fortsatt ikkekunnet tre sammen.

Aung San Suu Kyi sitter i husarrest

for tredje gang siden 1989. Tilsammen har det blitt elleve år isolertfra omverdenen. Den nåværendehusarrestperioden startet i mai 2003,etter at konvoien hennes ble angrepetunder en rundreise i Nord-Burma.Nærmere hundre NLD-tilhengere bledrept i angrepet, som mistenkes åvære iscenesatt av regimet.

To positive unntak fra en ellerssvært isolert tilværelse, var da FNsvisegeneralsekretær for politiskesaker, Ibrahim Gambari, kom påbesøk i mai og november 2006. Likeetter ble husarresten forlenget. Besø-kene førte ikke til endringer i juntaensbehandling av landets valgte leder.



ISOLERT OG GLEMT:Burma er en av verdens ti «glemte konflikter». Eksilburmesere demonstre-rer og viser sin avsky motmilitærjuntaens forfølgelser.

< BURMA

• Det bor rundt 50 millioner mennesker i det sørøstasiatiskelandet Burma. Landet styres av et brutalt militærregime, som tokmakten i 1988. Frigjøringen fraStorbritannia i 1948 førte til en kortperiode med demokratisk styresett,før general Ne Win utførte et stats-kupp i 1962. Fram til 1988 styrtehan landet med jernhånd, førdagens militærjunta overtokmakten.

• Fra å ha en av de mest lovendeøkonomiene i Sørøst-Asia, erBurma i dag et av verdens fattigsteland.

• Juntaen endret i 1989 navnet pålandet til Myanmar. Siden dettenavnet assosieres med militær-regimet, og ikke har blitt endretgjennom folkelig deltakelse, fortsetter opposisjonsbevegelsen å kalle landet Burma.

• For mer informasjon, sewww.ifctu.org og www.burma.no.

fel_46-48 15-01-07 16:43 Side 48


Landsorganisasjonen i Norge søker etterFullstendig utlysingstekst finnes under "Stilling ledig" på www.lo.no eller utlysingstekst kan fås ved henv. Personalseksjonen i LO, tlf. 23 06 16 72.

Søknadsfrist:15. februar 2007

Søknad med CV og attester sendes:Landsorganisasjonen i Norge, Personalseksjonen, Youngsgt. 11, 0181 Oslo.

LO er den ledende arbeidstakerorganisasjon i Norge. De 23 fagforbundene i LO har nærmere 830 000 medlemmer. LOs administrasjon holder til i Oslo Kongressenter Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. I tillegg har vi distriktskontor i hvert fylke. Til sammen er vi 260 ansatte, som har et hyggelig, til tider hektisk miljø på arbeidsplassen. LO er en IA-bedrift.

Rådgiver ved forhandlings-avdelingen

< PENSJON

«Keiserens nye klær»Jeg så på tv-sendingen derBjarne Håkon Hanssen og JensStoltenberg la fram justertforslag til pensjonsreform. Stats-ministeren har jo lovet oss enmer rettferdig pensjon. De varbegge ganske oppglødd da defortalte at nå skal det bli slutt påminstepensjonister i Norge. Alleskulle få en garantipensjon på132.000 kroner i året. Dette be-løpet er likt med fattigdoms-grensen i flere EU-land, mennorske politikere ser på det nyepensjonsforslaget som et stort«lønnshopp» for oss minste-pensjonister.

Staten skal spare to milliarderpå pensjonsreformen, og allepensjonister skal få mer ipensjon.

Garantipensjonen leggerfortsatt 1G, til grunn. De medlønnsinntekter over 500.000kroner vil få opp til 7G, ca.440.000 i årlig pensjon.

Vanlige folk – eller vanligekvinner – som har en inntektrundt 200–250.000 i året, fårogså en pensjon basert på 1G,men tjener du dobbelt så mye,kan pensjonsgrunnlaget bli på7G – eller sju ganger så mye i

utbetalt pensjon. Kan detteoppfattes som en rettferdigpensjon for alle?

Norsk Pensjonistforbundkrever at minstepensjonen juste-res til 1,6G. Kravet for minste-pensjonister skulle minst vært2G. Da kunne vi lettere godta entoppensjon basert på 7G også.

Så har noen funnet ut atgamle kvinner ikke har så storekrav til levestandard. Staten kanspare store summer om pensjo-nene deres senkes de siste leve-årene. Delingsmodellen rammerenslige eldre hardt. Helsen svek-kes med årene og særlig hjem-meboende eldre trenger etterhvert mer pleie og har størrebehov for legehjelp og medisi-ner. Bokostnader og strømpriserstiger stadig, likevel skal de værefornøyd med en lavere pensjon.

Gifte kvinner lever gjennom-snittlig 6–7 år lenger enn sineektemenn. Gjennomsnitts leve-alder for menn er 78 år og forkvinner 84 år. Det koster osskvinner å leve lenge.

I en statistikk fra KLP viste detil at kvinner i omsorgsyrkergjennomsnittlig slutter i arbeidfør de fyller 55 år – de er utslittav tungt arbeid gjennom enårrekke. De blir uføretrygdet,men hvor ofte får arbeidsmiljøetskylden?

Kvinner har lavere opptjening

i Folketrygden. Besteårsregelenhjalp dem likevel til en aksep-tabel pensjon. Når kravet til fullopptjening økes til 43 år, straffesalle lavlønte ganske ufortjent.Det skal lønne seg å arbeide, ermottoet nå. Det er likevel folkshelse som er avgjørende for hvorlenge de kan stå i jobb.

Avstanden mellom fattige ogrike øker, også blant pensjonis-ter. Regjeringen Stoltenberg harlovet at de vil løse fattigdoms-problemene i landet vårt. Skaldette også gjelde pensjonister, såhar de startet i feil ende. Tør vi åha større forventninger til Stor-tingets avgjørelse.

Karin Husøy

< DISKRIMINERING

For gammel forforbundet?Jeg er en 59 år gammel kvinne –og det er kanskje et vesentligpoeng i denne saken:

I høst søkte jeg jobb sområdgiver i Fagforbundet. Jegmente selv jeg var veldig godtkvalifisert til jobben i forhold tilde kvalifikasjonskrav som blestilt. Stillingen er lagt til etgeografisk område som jegjobber i – og kjenner svært godt.Jeg har cand.mag.-grad innenforøkonomi, internasjonalisering

og kultur. Jeg har vært medlemav Fagforbundet i 30–40 år, dvs.hele min yrkeskarriere, og harvært tillitsvalgt i flere perioder.Jeg er rådgiver i en fylkeskom-mune, og har praksis fra bådeprivat og offentlig virksomhet.

Etter søknadsfristen ringte jegpersonalkontoret for å be omsøkerlisten. Jeg ønsket å sjekkehvem jeg konkurrerte med omstillingen. Stor var min overras-kelse da jeg fikk klar melding frapersonalkontoret: «Vi er ikke etoffentlig kontor, og har ingenplikt å lage søkerliste, så detlager vi ikke. Du kan få ennavneliste hvis du ønsker.» Dethadde jeg ikke så stor bruk for,jeg ville vite hvilken utdannelseog praksis personene jegkonkurrerte med hadde. Jeg fikkikke stillinga, ble ikke enganginvitert til intervju. Og da lurerjeg på om det er utdannelsenmin som er mangelfull? Er detmin praksis som er mangelfull,eller er det rett og slett minalder?

Er det slik at Fagforbundetikke ønsker å ansette personersom er så gamle som jeg? Hvorkan jeg få svar når det ikke lagessøkerlister? Er jeg/vi tjent med åha en fagforening som sier noetil oss «ute» om åpenhet, menselv ikke praktiserer det?

Medlem nr 802111254

DEBATT

<

fel_49-51 15-01-07 17:00 Side 49


< PENSJON

Maktesløsepensjonister?Først vil jeg gjerne takke forhyggelig tilbakemelding fraSteinkjer i Fagbladet nr. 11 påmitt leserinnlegg om pensjonis-ters skammelige kår – i særde-leshet minstepensjonisters.

Er vi maktesløse? Langt ifra!Vi er nemlig mange – alle iFagforbundet og alle som ereller burde være tilknyttetPensjonistforbundet. Jeg ser joat noen ikke er veldig begeistretfor Fagforbundets tilknytning tilPensjonistforbundet, mensammen burde vi være sterke.

Det sørgelige er at disse vi hargitt fullmakt til å opptre på vårevegne vis-à-vis staten etter mittog manges skjønn ikke når fremmed våre rettmessige krav.F.eks. skal 1G være 110.000 –ikke 62.000, som det er blitt etterstadige underreguleringer siden1975 da Folketrygdfondet havneti statsbudsjettet. Ingen grunn tilå juble her. Staten skylder ossfaktisk 500 milliarder kroner –ingen liten sum. Den som vil taseg bryet med å gå inn på Statis-tisk sentralbyrå (på nettet) vilfinne hele miseren der.

I 2003 gjentok Stortinget løftettil pensjonistene fra 1967 –pensjonistene skal ligge på linjemed yrkesaktive. Når så enminstepensjonist får 112.000kroner og minste tarifflønn foren LO-organisert er 254.000, daburde alle forstå at vi har mye åta igjen. Med 2G på 110.000 x 2= 220.000 burde det begynne åhjelpe for minstepensjonister.Dit må vi i først, og så går vividere derfra. Det er mye galt –f.eks. at en pensjonist som haren ektefelle som er yrkesaktivmister en del av sin pensjon.

Vi kan ikke streike, men hvisalle pensjonister kunne slutteopp om enten LO med sin«arm» inn i Pensjonistforbundet

eller om Pensjonistforbundet –og la 100 kroner hver i enøremerket pott, ville vi ha grue-lig mye penger slik at vi kunnestevne staten inn for domsto-lene. Vi er en god del somfaktisk har begynt å bli sværtubehagelige og tenke i de baner.Bevisene har vi også – de erganske så entydige.

Så pensjonister i Steinkjer –hiv dere på vogna og få medflere!

Vesla Skage, Spikkestad

< ELDREOMSORG

En verdig dødpå sykehjem?Den natten fru Hansen døde,var hun helt alene. Det var anta-kelig ikke nok personale på syke-hjemmet der hun bodde. Ogsiden hun hadde fått enerom,hadde hun heller ikke enromvenninne å snakke med.Ingen familiemedlemmer vissteat hun var døende. De var hellerikke klar over at de smertestil-lende piller hun tok antakeligikke hadde den ønskede effekt.Fru Hansen var i motsetning tilmange beboere ikke senil.Hennes død ble både smertefull,ensom og uverdig.

Dette er en tenkt situasjon. Jeg er redd for at den kan væresann. Dette kan være virkelig-heten for enkelte borgere påsykehjem.

Mange sykehjem mangleromsorg og pleie av døende. Vihar alle krav på en livskvalitet,også i vår siste livsfase. Det harde siste årene heldigvis blitt endebatt om hvilke verdier somskal prege vårt samfunn. Idenne debatten bør det ettermitt syn også fokuseres på enanstendig dødskvalitet. Deteneste sikre er at vi alle en gangskal dø. Derfor kan det væreviktig å stille spørsmål om vi er i gang med å avvikle døden på 1. og 2. klasse. Det må være likemuligheter for alle, også når detgjelder døden.

Døden, kanskje særlig påsykehjem, er fremdeles tabube-lagt. Der dør ikke folk, de sovnerstille inn. Hvorfor er vi så reddfor å snakke om døden?Mennesker som dør på hospicehar fått anledning til å ta stillingtil hvordan de ønsker å dø. Deansatte der har kjennskap til denomsorg som er nødvendig for endøende, både når det gjeldersmertelindring, psykologisk,åndelig og sosial støtte! Kanskjekunne ansatte på sykehjem fålitt av den kunnskap de ansattepå hospice innehar.

Skulle vi gi fru Hansen enverdig død, bør det første skrittvære en større åpenhet omdøden. Det skal ikke ties om detsom vil skje. Det er viktig åsnakke med beboeren omønsker for den siste tiden ogeventuelle ritualer for biset-

telsen. Hvis fru Hansen haddevært senil, kunne en sykehjems-ansatt tatt kontakt med familienfor å høre litt om hennes livssyn.For det er viktig at fru Hansenikke blir «overkjørt» av misjone-rende ansatte.

Etter døden må det være tidfor at pårørende og kanskjeandre beboere kan ta en verdigavskjed med den døde. Det børvære mulig å vente noen timerfør vedkommendes saker pakkesned og ny beboer er på plass!

Knut Sand Bakken, prest i Oslo

< SYKEHUSREFORMEN

UforståeligsykehustilbudSykehusaksjonen i Oppland,ordførerne og de politiske miljø-ene i Vestre Toten, Gjøvik ogLillehammer er meget bekymretfor helsetilbudet i Oppland ogresten av innlandet. De sisteårene har vist at den politikkensom ble valgt i 2002 har værthelt feil. Funksjonsfordelingenesom ble vedtatt og satt i verk i2003 har hatt en ødeleggendevirkning på hele helsetilbudet iinnlandet.

Vi er klar over at en del avdisse feilaktige beslutningene erreversert, men det gjenstår noenviktige fagområder hvor urologifremstår som det viktigste. Vikan ikke med vår beste vilje se atdet fins noen fordeler ved å haurologi på Hamar sykehus. Slikvi har forstått denne problema-tikken, så er fagområdet urologihelt avhengig av at mange flerefagområder er i samme hushvor urologioperasjoner utøves.Disse fagområdene er til stede ifullt monn på Lillehammer,men ikke på Hamar.

Et annet viktig aspekt veddisse funksjonsfordelingene erat mange fagmiljøer forvitret.Dette gikk klart ut over deneneste regionsoppgaven somSykehus Innlandet har – kreft-

DEBATT

Illustrasjonsbilde: colourbox.com

fel_49-51 15-01-07 17:00 Side 50


12345678 123456789

12345678 123456789

12345678

OLA NORDMANN

HG

12345678

OLA NORDMANN

HG

LOfavør Bilforsikring kjøper du på www.lofavor.no eller ring MedlemsTelefonen på 815 32 600

LOfavør gir gode medlemsfordeler for deg og familienMed LOfavør Bilforsikring får du svært gode vilkår og mange fordeler:

Gode bonusordninger Lav egenandel Gunstig for unge

Vår partner:

enheten på Gjøvik Sykehus liderkraftig av det reduserte fagligehelhetlige tilbudet.

Vi finner det meget merkeligat en viktig funksjon somurologi skal utføres på et syke-hus hvor styreleder Peder Olsen,administrerende direktørTorbjørn Almlid og ordfører iHamar Einar Busterud har sagtat det må rives fordi det er sådårlig. Man overfører ikke slikeviktige funksjoner til noe som erså dårlig at det skal rives. Vi kanikke godta at innlandets innbyg-gere skal ta til takke med et langtdårligere tilbud enn de i realite-ten kan få på de andre sykehu-sene i regionen.

Underskriverne av dettebrevet er også opptatt av ledel-sesmodeller. Vi er glad for at detigjen skal bli en lokal ledelse påhvert sykehus – men ikke påReinsvoll Sykehus. Hvorfordenne blodige urettferdighetenmot et fagmiljø som har slåsslenge nok mot vindmøller?

Denne forskjellsbehandlingenhar ført til stor frustrasjon i allefagmiljøene. Vi krever at denneforskjellsbehandlingen blir rettetopp og at daglig leder blir ansattså fort som mulig.

Ordførerne i Gjøvik, Lillehammer og Vestre

Toten, Sykehusaksjonen i Oppland

< SYKEHUSREFORMEN

Støtte tilansattes repre-sentanterFagforbundet Rogaland ogNorsk Sykepleierforbund i Roga-land har drøftet medieoppsla-gene i forbindelse med debattenom nevrokirurgi ved StavangerUniversitetssykehus.

I styret i Helse Vest er vårefagforbund representert med toav de ansattes representanter, ogvi gir disse to vår støtte i forhold

til den rollen disse har i styret oghvordan de har forholdt seg tilden formelle saksbehandlingen.De ansattes representanter erikke valgt som representanterfor det enkelte sykehus, men foralle ansatte innen Helse VestRHF.

Vi har valgt ikke å gå inn i selveproblemstillingen om hva somskal gjøres innenfor områdetnevrokirurgi henholdsvis vedSUS og HUS, men forholder osstil vedtakene i styret i Helse VestRHF.

Ett styre kan ikke ta stilling i

saker som dreier seg om uenig-het mellom to fagmiljøer i medi-sinskfaglige spørsmål. Styretskal tilrettelegge formelle vedtaksom blir fattet og hittil har fler-tallet i styret, inkludert de tosom er medlemmer i vårefagforbund, utført de oppgaversom styret har pålagt dem. Deter faktisk slik at det er det medi-sinskfaglige miljøet som måforeta de faglige vurderingersom går på forsvarlighet, sikker-het og kvalitet, ikke styret. Nårfagmiljøene i regionen ikke blirenige, må det også være riktig avstyret å søke ekstern bistand.

Styret i Helse Vest RHF haraldri uttrykt at det ikke skal værenevrokirurgi ved StavangerUniversitetssykehus.

De har faktisk vedtatt at tilbu-det skal bestå, og dette er det deansattes representanter heletiden har slåss og stemt for,nemlig å sikre et fortsatt nevro-kirurgisk tilbud ved SUS. Derforuttrykker våre to forbund at vigir de to ansattes representantervår støtte og viser samtidig til atde ved styrebehandlingen haropptrådt profesjonelt og korrekti sin rolle som representanterfor de ansatte.

Fylkesleder Trond Helland, Fagforbundet

Rogaland og fylkesleder Tove Elise Johansen,

Norsk Sykepleierforbund i Rogaland

DEBATT

< PENSJON

Hva med oss?I forbundsleder Jan Davidsenshjørne Fagbladet nr. 12/06kommenterer han pensjons-meldingen som han i allhovedsak er positiv til.

Men for oss som ikke lengerhar helse og ork til å fortsettetil full pensjonsalder, menerhan løsningen ligger i åutforme en seniorpolitikkmed tilrettelegging og videre-utdanning. Sikkert mye bra idette dersom dette hadde værtvirkeligheten, noe jeg hardyrekjøpte erfaringer med at

ikke stemmer. Det er vel hellerslik at arbeidsgiverne oftebenytter seg av å støte ut eldrearbeidstakere fra et arbeids-miljø som skaper sykdom.

Viser her til seksjonslederKjellfrid Blakstads innlegg «Påhelsa løs», der hun slår fast atdet er en omfattende svikt iHMS-arbeidet ved norskesykehus. Ja, dette har også jegfått erfare. Jeg vil oppfordreFagforbundet til å arbeide forat vi som kommer i dennesituasjonen blir sikret bedre iden nye pensjonsreformenenn det som er tilfelle i dag.

Bjørn Haug

fel_49-51 15-01-07 17:00 Side 51


NORALV VEGGELAND Professor ved Høgskolen

på Lillehammer.

Kronikkforfatteren drøfter den nordiske velferdsmodellen i forhold til et økonomiskintegrert Europa og spesieltkonsekvensene av EUs nyetjenestedirektiv.

KRONIKK

< Bruk retten, ikkereservasjonsretten

Den nordiske modellen med vekt på velferd, sosial sikkerhet og likhet

er i fokus i Europa. Spørsmålet er om denne velferdsmodellen kan

overleve med EUs fire friheter og det nye tjenestedirektivet.

DET OPPRINNELIGE Bolke-steindirektivet fra 2004, «Bolke-steinmonsteret», var sterkt knyt-tet til nyliberalismens tanke-gods. Ved arbeidskraftsvandringover grenser ble prinsippet om«opprinnelsesland» lagt tilgrunn i sosiale rettighetsspørs-mål. Arbeidstakerne tok medseg opprinnelseslandets rettig-heter i forhold til helse- og sosi-ale tjenester og tariff, og ble sliksett ikke koblet til arbeidslandetssosiale systemer, men overlatt tilmarkedskreftene. Det ble vold-somme protester i de gamle EU-landene, med anklager om blantannet sosial dumping.

Men jeg spør: Hva med situa-sjonen i dagens Europa førinnføringen av «monsteret»? Erdet ikke slik at nasjonale regule-ringsregimer allerede konkur-rerer innen tjenestesektoren, ogmed «race to the bottom» avsosiale tjenester og lønn som envanlig konsekvens? Svaret er ja,fordi likhet for loven manglernår arbeidstakere krysser nasjo-nale grenser. Sosial dumpingskjer derfor også i Norge. Vi vetalle at mange østeuropeiskearbeidere i ulike bransjer utbyt-tes grovt.

I DET VEDTATTE tjenestedirek-tivet er prinsippet om opprin-nelsesland og rettigheter forlatt,men heller ikke erstattet av noeprinsipp om «arbeidsland». Sånasjonale regler og rettighetergjelder, men Europadomstolenavgjør tvister i enkeltsaker. Ellersomfatter direktivet i sumkommersielle tjenester, inklu-dert offentlige tjenester dersomde organiseres som selskapereller foretak.

Men det viktige er at tjeneste-direktivet ikke omfatter offent-lige helsetjenester, sosiale ogrettslige tjenester, arbeidsmar-kedstjenester, posttjenester,

offentlig transport, kringkastingog gambling. Disse forbliruberørt og overlatt til nasjonalforvaltning og beskyttelse frakonkurranse. Streikeretten ogarbeidsretten består.

For eksempel kan det nasjo-nalt bestemmes lik adgang til

sosiale tjenester og rettigheteruavhengig av nasjonalitet, ogminimumslønn kan fastsettesfor arbeidstakere (slik Norgenettopp har gjort innen bygge-bransjen). Dette betyr minst toting: Intensivert partipolitiskkamp. Men også kamp om valgav grunnleggende sosial modell,og i hvilken retning den skalutvikles.

DEN NORDISKE MODELLENer best, sier mange. «The Nordicmodel: A recipe for Europeansuccess?» heter en rapport,utgitt med finansiell støtte fraNordisk Ministerråd. Siden

1980-tallet er de nordiskelandene blitt påvirket av euro-peisk nyliberal tankegang, menall ekstern påvirkning trengerikke være negativ. Tvert imot,slik påvirkning kan skapenødvendig fornyelse innenvelferds- og tjenesteområdet,

«Blårussregjeringer, som vi hadde i Norge,

har i Danmark og nylig fikk i Sverige,

bør holdes på avstand.»

fel_52-53 15-01-07 17:02 Side 52


KRONIKK

men med måte. Skal den forblien oppskrift, er det politiskavgjørende å holde fast på degrunnleggende verdikonserva-tive skandinaviske velferdsstats-prinsippene. Blårussregjeringer,som vi hadde i Norge, har iDanmark og nylig fikk i Sverige,bør holdes på avstand.

I henhold til internasjonaleøkonomer preges teoretisk settden ideelle moderne velferdsstatav tre L-er. Det vil si målene om:Lav arbeidsledighet, Lave offent-lige utgifter og Lav sosial ulik-het. Men problemet er at alledisse tre L-ene ikke kan reali-seres samtidig. Politikerneblir stilt overfor et velferdssta-tens trilemma, som betyr atoppfylles to av målsettingenegår det galt med det tredjemålet. Det fungerer slik: Priori-teres målene om lav sosial ulik-het og lave offentlige utgifter, såtapes sosial dynamikk og offent-lige arbeidsplasser, og perma-nent høy ledighet blir resultatet.Vi ser dette fenomenet i dekontinentale landene. Priorite-res alternativt lave offentligeutgifter og lav ledighet, ja såøker den sosiale ulikheten somfølge av privatisering og skatte-lette som tjener de rike ogrikeste. De nyliberale landene,UK og USA, baserer seg pådenne siste type politisk valg ogprioritering.

Stilt overfor trilemmaet gjen-står det et politisk valg: Det gisprioritet til lav arbeidsledighetog lav sosial ulikhet. Men dettemedfører høye offentlige utgiftertil arbeid, velferd og inntektsbe-skyttelse, og et høyt skattenivå.Dette er de grunnleggendeskandinaviske velferdsstatsprin-sippene.

DEN NORDISKE MODELLENSkanskje viktigste side i en inter-nasjonal åpen økonomi er at denbygger på en politisk tradisjonsom har sosial sikkerhet ogtrygghet for alle som et grunn-leggende mål. Privat og jobb-messig trygghet skaper et flek-sibelt arbeidsmarked, og deravhøy arbeidskraftproduktivitet.Og det siste er viktig for å sikrekonkurranseevnen, arbeidsplas-ser og inntekter til en storoffentlig sektor.

I den nyliberale tradisjonenderimot betyr fleksibilitet etmiddel for arbeidsgiverne, mensstore grupper arbeidstakere

utsettes for jobbusikkerhet medlav terskel for oppsigelse, helse-og sosial forsikring og sykelønnbetalt av arbeidsgiver, (jf. LOsavvisning i sykelønnsdebatten),individualisert og lav lønn, kravom å være uorganisert ogdårlige arbeidsbetingelser ellers.

KOMBINASJONEN av sosialtrygghet og en aktiv arbeidsmar-kedspolitikk skaper en ny ogettertraktet nordisk politikkvari-ant. I Europa kalles politikkennordisk flexicurity policy:«Flexi» refererer seg til fleksi-bilitet i arbeidsmarkedet og«curity» til jobb- og sosial

sikkerhet/trygghet. Flexicurity-politikken influerte også debat-ten om tjenestedirektivet i EU,og medvirket til utelatelse av enrekke tjenester nevnt ovenfor.

Nordiske arbeidstakere kantrygt skifte jobb for å utnyttesin kompetanse og dyktig-het, eller for å oppnå bedrelønn i forvissning om at depersonlig er forsikret ogderes familie har en økono-misk garanti. En aktivoffentlig arbeidsmarkeds-politikk gir sitt bidrag.Tiltak bringer arbeids-ledige og yrkeshemmede

tilbake i arbeidslivetgjennom opplæring, omskole-ring og tilpasset arbeid, oggjør dem produktive. Det

samme gjør støtte til utdan-ning og til kompetansehevingog oppmykning av tidligere merrigide arbeidsmarkedsregule-ringer.

Den nordiske sosiale model-len vil kunne fungere effektivt iet økonomisk integrert Europa.En aktiv arbeidsmarkedspolitikkog et åpent og fleksibelt arbeids-marked med høy arbeidsproduk-tivitet gjør en stor offentligsektor fortsatt mulig.

Det vil ikke skje på tross av,men på grunn av en solidvelferdsstat med liten sosial ulik-het i en europeisk sammenlik-ning og med universelt virkendeordninger for sosial og økono-misk sikkerhet. Og innenfordisse rammene kan EUs tjene-stedirektiv iverksettes innovativti Norge – mot sosial dumping ogmed bifall fra et EU somnettopp ser på den nordiskemodellen som en oppskrift.

Hvorfor ikke bruke retten istedet for reservasjonsretten?

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

fel_52-53 15-01-07 17:02 Side 53


Bursdagsfest ga 10.000Da ekteparet Ingemar Thorin og LiseVislie (bildet t.h.) skulle markere sine75-årsdager, ba de gjestene om gavertil barnebyen heller enn flere ting. –Vi er så gamle at vi egentlig ikketrenger flere gjenstander, mente de to,og oppfordret heller til et håndslag forde fattigste av de fattige. Ingen tvil omat gjestene tok utfordringen. Resul-tatet var flere nye faddere og nesten10.000 kroner til barnebyen.

Julegavesuksess Fagforbundets medlemmer tok godtimot forbundets initiativ til en anner-ledes julegave. Det ble kjøpt gavekortmed støtte til Fagforbundets barnebyfor nesten 20.000 kroner i løpet avto–tre hektiske uker før jul.

I nettbutikken på Fagforbundetshjemmesider ble det mulig å kjøpegavekort som viste at giveren har gittenten 250 eller 100 kroner til støtte forbarnebyen

Arbeidsglede ble givergledeArbeidsglede sto i fokus da 500 tillits-valgte og medlemmer fra Fagforbun-det i Oslo og Akershus møtte tilarbeidsgledeseminar like før jul. Dabarnebyen ble satt på dagsorden, blearbeidsglede til giverglede, og 15medlemmer tegnet seg som barneby-fadder.

En kort appell fra konferansean-svarlig Helge Sporsheim ble tatt velimot av møtedeltakerne. I løpet avmøtet valgte 15 medlemmer å blifaddere. Appellen rørte foredrags-holder Thorleif Lundkvist. Han solgteminst 200 egne bøker og ga det meste av overskuddet, 100 kroner perbok, til Fagforbundets barneby.

Fornavn:

Etternavn:

Adresse: Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer: Poststed:

Telefon: E-post:

Sted/Dato: Underskrift:

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner:

100,- pr mnd via avtalegiro



KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

Konto som skal belastes i 24 måneder

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

Mottakers kontonummer1602 44 17313

714004SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 OsloVerv

er: _

____

____

____

____

____

____

____

__Tl

f:___

____

____

____

Julemarked ga 8600Da ansatte på hovedkontoret iforbundet planla årets julemar-ked, var valget enkelt: Inntekteneskal gå til barna i Angola. Utlod-ning av tekstilkunst, håndarbei-der, smykker, glassarbeider,kaffe, hjemmebakst og mye, myeannet resulterte i et overskuddpå 8600 kroner som går til barne-byen.

Foto: Kari-Sofie Jenssen

SOS barneby

fel_54 15-01-07 15:03 Side 54

Fagb

ladet

10/

2006

Fagb

lade

t 1/

2000

7

fel_55 15-01-07 17:04 Side 55

Mental og fagligbøy og tøyFagforbundet i Orkdal/Agdenesavd. 342 inviterte medlemmene til aktivitetsuke. Det ble ei anner-ledesuke med både faglig og sosi-alt tilsnitt.

Et foredrag om sorg og sorgreak-sjoner hos barn samlet mangetilhørere. Opplysningsplikt og taus-hetsplikt i saksbehandlingen var etannet kurs, et tema offentligansatte aldri får nok kunnskap om.

Ung og fagorganisert er et temaforbundet ønsker å bruke ressurserpå, og hva var da mer naturlig ennå besøke elevene ved Orkdalvideregånde skole. Engasjerende

foredrag og innlegg resulterte i 16nye elevmedlemmer! Hvor inspirertblir vi egentlig av jobben? var temafor siste faglige foredrag i aktivi-tetsuka.

Våre eldste medlemmer ble invi-tert til et oppfriskningskurs avtrafikkregler og lynkurs i rundkjø-ringer. De som er glad i vin, fikk etinteressant smakekurs, og i tilleggble det holdt et knivmakerkursover tre kvelder.

I samarbeid med elever vedVoksenopplæringa i Orkdal invi-terte vi også til internasjonalmatsmak. Det ble servert mat fraalle verdenshjørner, og den smaktefortreffelig og spennende.

Tekst: Marit Mjøen

– Henne må du ikke ta meddeg!

En av de ansatte svingerinnom kantina under intervjuet.Hun kan ikke dy seg, men målegge inn et godt ord for MayHelen Firingen.

– Hun steller så godt medoss.

Og May Helen blir glad ogvarm av rosen.

– Folk her er såhyggelige, og jegstortrives. Derforgidder jeg også åstå på litt ekstra,sier kjøkken- ogrenholdsassisten-ten. Normalt arbeider hun tilsammen 80 prosent og er aleineom renhold og kantinedrift tiladministrasjonen i Helse Sør iSkien. I tillegg avløser hunresepsjonisten når hun går tillunsj.

– Det er utenom kontrakten,så den tida jeg sitter i resepsjo-nen, skriver jeg timer for.

May Helen har utviklet kjøkke-net fra en enkel kjøkkenbenkmed sparsommelig utvalg til etstort og lettdrevet kjøkken medsalatdisk. Hun gir litt ekstra når

hun i blant lager varmmat ogofte disker opp med frisk salat.

Når de andre er ferdige medmatpausen sin, har May Helenkantina for seg selv. Da setterhun seg ned og spiser aleine førhun tar fatt på renholdet.

– Tida flyr. Jeg syns bare vi harfredager og mandager.

At tida flyr for en seksbarns-mor med hundsom tidkrevendehobby er lett åforstå.

– Ungene erstore, og bare enav dem bor frem-deles hjemme. Så

nå er det Anton på snart åtte årsom er lillegutten min, sier 45-åringen om hunden sin.

Hun har alltid likt å være ute,og en hund er god å ha når enskal holde seg i form.

– Jeg vil helst tro jeg holdermeg i form. Men jeg røyker. Deter forresten det eneste gale jeggjør. May Helen tenker seg omog legger til.

– Og så hender det jeg går ut,for jeg elsker å danse.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN


< ARBEIDSGLEDE

OSS

MAY HELEN FIRINGENKjøkken- og renholds-assistent i ISS ved Helse Sør, Skien

Tida og ukene flyr

NÅR DE ANDRE HAR GÅTT: – Jeg koser meg med maten nårde andre er ferdig med å spise,sier May Helen Firingen.

Sosiale trøndereFagforbundet avd. 494 St. Olavs Hospital hedret sine jubilanter med ensosial sammenkomst i Nova kurs- og konferansesenter i Trondheim. Etteren flott middag fikk jubilantene utdelt merke og diplom.

Tekst: John Olav Berdahl Foto: Fridtjof Simonsen

Internasjonal matsmak sammen med elevene ved Voksenopplæringa.

fel_56-57 15-01-07 15:50 Side 56

40 år på egne beinFagforbundet Stokke inviterte tilmarkering av at det er 40 år sidendet ble etablert en egen fagforeningpå Stokke. Tidligere var vi enunderavdeling av Tønsbergkommunale Forening. Det var 34medlemmer ved etablering i 1966,nå er vi 435.

Markeringen startet med teater-forestillingen «Timene med Rita»av Willy Russel. En av de to somspilte i stykket, var vårt eget med-lem Janne Moholt. Etterpå var detfestmiddag for 90 medlemmer.

Foreningen fikk overrakt en sjekkpå 5000 kroner fra Stokkekommune, og det var et ønske fragiverne at pengene skulle gå til etveldedig formål. Foreningen har

også tidligere bidratt både til NorskFolkehjelp og til Fagforbundetsbarneby i Angola, så det ønsketoppfyller vi så gjerne.

Tekst: Erna Kvernberg


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

– Jeg liker å ha det rolig i hodetnår jeg spiser maten min. Jeg erdessuten svært glad i nistepakkami, sier May-Britt Åstvedt.

På brødskiva har hun rødpølseog Jarlsberg hvitost.Det har vært standar-den i femten år.

– Nistepakkaspiser jeg på konto-ret sammen med deandre som sitter her.Vi prøver å unngå jobbprat, ogkobler heller av med hverdagsligesamtaletemaer. Lunsjpausenvarer fra et kvarter til 25 minutter.Vi sitter vanligvis tre–fire personerrundt bordet.

Når det er som mest hektisk,hender det likevel at de tar oppting som skjer ved kontoret.

– Av og til går jeg heller ikantina og kjøper meg mat.

Maten der er billigog fristende. Menstøyen gjør det littmasete å oppholdeseg der. Mangemennesker sitter tett på hverandre.

Noen ganger ønsker hun åvære alene i lunsjen og få friskluft. Da tar May-Britt Åstvedt entur i byen.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

< MATPAUSE

MAY-BRITT ÅSTVEDTSaksbehandler ved NAV arbeid i Hamar

15 år med ost og pølse

GullmerkeHans Gundersen ble valgtinn i forbundets første styre iStokke allerede i 1966. Hanhar siden påtatt seg verv –nesten ved hvert enesteårsmøte – helt fram til 2006.

Han har hatt ulike vervgjennom åra; sekretær i 5 år,leder for valgkomiteen i 11 år,foreningens revisor i 8 år,pensjonisttillitsvalgt i 3 år.Han har også vært varamed-lem til styret i 5 år, og da harhan gått inn i andre styrevervnår det har vært nødvendig.

Hans er en ja-person somstiller opp når vi har behov,og han er et godt forbilde forfagforeningen vår på Stokke

Tekst: Erna Kvernberg

Pensjonister til fjellsFagforbundet Ringsaker avd. 264har arrangert pensjonisttur til Sava-len Fjellhotel i Østerdalen. Vi var tobusser med til sammen 60 delta-kere. På Savalen fikk vi også hilsepå julenissen, og vi fikk alle tidersservering. På bildet er deltakerneforeviget på Ringebufjellet medMuen i bakgrunnen.

Tekst: Ernst-Kristian Thomassen

fel_56-57 15-01-07 15:50 Side 57


«Før så yngre eldre ut, nå ser eldre yngre ut.» IVAR WALLENSTEEN

Inn- sigelse

Enslig

Troende Nesevis

Fremtre Ikke

Hendel Skjær

Eiendel

Potte Kri- gersk

Mate

Dyre- føde

Tomt

Befest-ning

Oppbrus-ende

Ut- vendig

Igjen

Pass- ende

Ansten-dig

Nonsens

Arterie

Over

Lege fork.

Mate

Man

Bringe Tone

Bekreft-else

Polit.- parti

Plagg fork.

Øster- rike

Brenn- bar

Opp- skaket

Befri

Ost Over- klasse

Pike navn

Kort

Engelskby

Land Lengte Grubler

Besøk- ende

Belegg

Hus

Kutte

Pike navn Kikke Spotte

Grei Uflaks

Gutte navn

Spiss

Svar

Grønn- sak

Pike navn

Tallord

Trivsel

Tall fork.

Sorg Over- rekke

Hast

Hevde Rus- middel Artik-

kel

Lever

Gå

Uprøvd

Fange

Dessert Rekke

To konso.

Roma- nia

Hermod© 10111-2006

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Ruth Olsen1605 Fredrikstad

Erling Svanberg8030 Bodø

Wenche Halvorsen3160 Stokke

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 15. februar!Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

U S SS M Å V O K S T N Å L

D E T A R V A R ED J E R V E N S P ÅE T G I D T Å RL E D E R V A S E

N I A P A L R O SF J E L L R Y G G E E N D E L S E

U R E A A R E I R S IL R E G N E R T I V R Å N E

N E D A D S L A V E T U R N E RN E S T E I N A I H

M I T T A R N T A N N O N S E R ES V A K T E N D R E E I N E RS P I S S T R E O D Ø R E I RE L E T E E M P E K E R E

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 10

fel_58 15-01-07 17:18 Side 58

Tyrannen er død.Der, klemt inn mellom reklamer for

Nutrilett og bærbare datamaskinger påpostordre, er et kornet bilde av den nåavdøde diktatoren med renneløkke omhalsen, ved siden av en play-knapp. Etmuseklikk, og galgen forsvinner; førsten melding fra sponsoren, en animertvignett fra mobiltelefonselskapetChess, folkets mobiloperatør.

Så er det tid for action. De norskenettavisene viser ikke full pakke, mendet vi ikke ser, kan vi jo alltids lese om.Det har vi saktens gjort i ukevis aller-ede, under titler som «Skal henrettesinnen 30 dager», og «Henrettes førklokka fire?». Man kan mene hva manvil om tyrannen, men medietekke harhan. Så god forhåndsomtale kan bareNintendo Wii måle seg med.

Tyrannen fikk ingen sigarett, og fikkikke gå med slips. Han uttalte at Pales-tina er arabisk, og man kunne hørenakken hans knekke. Vi har ogsåkunnet lese artikler som «Slik varSaddams liv i fengselet», selv om detdessverre ikke ble anledning til noenhjemme hos-reportasje fra cella.

Tyrannen takket nei til hette overhodet. Bødlene trekker på skuldrene,samme for oss, tenker de kanskje. Defikler med renneløkka. Nå skal detskje. Så er filmklippet over, og data-skjermen fylles av tekst: «SE DETIGJEN!»

De som gjerne skulle hørt nakkenknekke med egne ører, eller kanskjehatt det som ringelyd på mobiltelefo-nen, kan jo betrakte den Chess-spon-sede filmen som en trailer for denusensurerte Youtube-varianten (selvføl-gelig behørig omtalt i alle medier medrespekt for seg selv, nå også Fagbladet),og heller glede seg over at noen brytermed Hollywoods tendens til å avslørealtfor mye av handlingen i trailernesine.

Nå gleder vi oss til at den utvideteversjonen kommer på dvd.

Even Tømte

TEGNESERIE PETIT

Now they’vegot freedom


fel_59 15-01-07 17:20 Side 59


Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 OsloBesøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Haakon VIIs gate 5, 0161 OsloTlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusLilletorget 1, 0184 OsloTlf. 23 06 27 70Faks 23 06 27 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 1864 Vika, 0124 OsloBesøksadr. Haakon VII’s gate 5ATlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 2 1. FEB. 19. FEB

NR. 3 1. MARS 19. MARS

NR. 4 29. MARS 23. APRIL

NR. 5 3. MAI 22. MAI

NR. 6/7 31. MAI 18. JUNI

fel_60 15-01-07 17:22 Side 60

ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.


fel_61 15-01-07 15:43 Side 61

JOB

BLI

V

«Tiden går som en røyk,og jeg har det godt.»

fel_62 15-01-07 17:25 Side 62


Alder: 70 årJobbsted: Pensjonertgeodataingeniør ved

Plan- og bygningsetaten i Oslo

Sivil status: Skilt, tre barnFritid: Samler på klokker

JOBBLIV

Kjell Bjørk

Og når det skjedde, var det på grunnav et brukket bein etter en motorsyk-kelulykke. For å trøste gutten sin,brakte faren med et armbåndsur tilsykesenga. Klokka var riktignok ikkeen Omega, som var den store drøm-men, men den tid skulle også komme.

Det var tre unge gutter som fant utat de skulle kappkjøre med motor-sykler. For Kjell gikk det riktig galt.Han så ikke lastebilen som stoppetrett foran. Seks uker på sykehus og sjumåneder med gips var følgen.

Armbåndsuret var et lite plaster påsåret.

– Jeg var glad som en lerke. Aldrihadde noen gitt meg noe så fint før.Han visste jeg ønsket meg en klokke.Vi hadde ikke mye penger, så hanmåtte betale månedlige avdrag i langtid.

Fire år senere skulle den ungegutten virkeliggjøre drømmen om enOmega. Fersk fra militæret og med nyjobb i det kommunale renholdsverketikledde den ungen mannen seg span-

derbuksene og kjøpte drømmeuret.Urdriften stoppet ikke der. En ny

klokke eller to i året måtte til for åstagge den.

Det var likevel først på starten av 80-tallet at samlemanientok av. En arbeidskol-lega kom med enslitt vekkerklokkefunnet i søpla. Dable urinstinktetfor alvor vekket iKjell. Auksjonerog markeder blesaumfart, ikkelenger bare for åse, men for åhandle. Bøker ogkataloger ble studerti pur interesse. Ogsamlingen ble større ogstørre.

Samtidig utviklet karrieren seg.Kjell sluttet i renholdsverket. Hansynes det ble for mye fyll der. Ikke detat han var noen avholdsmann, men

han syntes folk burde holde seg edrupå jobben.

Neste stopp var som målehjelper idet kommunale oppmålingsvesenet.Faren til Kjell ga sitt besyv til karriere-

jumpet. Jobb i kommunenbetydde en jobb for livet.

Og en sikker jobb varikke noe å kimse av

så få år etter deharde tretti-

årene. I 49 år

jobbet Kjell idet som blekalt Plan- og

bygningsetateni Oslo. I fjor

høst, sytti årgammel, fant han

ut at nok fikk værenok.

– Av og til finner jeg fram enklokke. Jeg steller, flikker og pusser littpå den. Da går tiden som en røyk, ogjeg har det godt.

UrmennesketTarzan het den første klokka til Kjell Bjørk. Lenge gikk han og tittet i butikkvinduet

til urmakeren før han skulle få klokkeønsket oppfylt.Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

kir_63 15-01-07 11:09 Side 63

✿ Alle våre produkter er unike ogprodusert med eksklusiv ene-rett og kan derfor kun kjøpesfra Presentex.

✿ Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt ernøye kvaliAgnettetskontrollertog merket med Presentex kvalitetsemblem.

garantibevis

Alt dette blir ditt for kun 0,-!

*PLUSPORTO

Nyhet!

JA TACK! Jeg vil motta mitt første kuvertsett i den nydelige servise Påskefryd for kun 0,- (verdi 429,-). Deretter får jeg ett nytt kuvertsett hver måned til den fantastisk rimelige prisen på kr. 249,- så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle 12 kuvertsettene. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får den den nydelige linduken(verdi 649,-) med mitt andre kuvertsett og den vakre gratengformen (verdi 949,-)tilsammen med mitt tredje kuvertsett, helt uten ekstra kostnad.

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunneopprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for åkunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Påskefryd og kun én bestilling per husholdning.

SVARSENDING 11860090 OSLO

✗Påskkupong!

NFB065M001

Borddekking til alle anledninger

Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

ASJETT OG MIDDAGS-TALLERKEN 249,-Premie 1 NYDELIG GUL LINDUK

140 x250 cm 649,-Premie 2VAKKER GRATENGFORM 949,-TOTAL VERDI: 1847,-DU BETALER 0,-*

MIDDAGSTALLERKEN 26 CM

ASSJETT 21 CM

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

FRANKERES IKKE

PRESENTEXBETALER

PORTOEN!0,-0,-

Møt våren med skjønne Påskefryd!Skap dine egne påsketradisjoner med vårt stemningsfulle servisePåskefryd. Å feire høytider med familie og venner gir livskvalitet og minner for livet. I påsken ønsker vi våren velkommen, vi pynterhjemmene våre med påskepynt og påskeris, vi maler egg sammenmed barna og møtes for en hyggelig stund rundt det dukede bordet.Med Påskefryd duker du et varmt og innbydende påskebord somønsker gjestene dine hjertelig velkommen.

Påskefryd er laget i ekte feltspatsporselen med håndlitograferte motiv og dekor i 24 karat gull.

PÅSKEFRYD BESTÅR AV6 VIDUNDERLIGE PÅSKEMOTIV!

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

0,-0,-*En tallerken og en asjett

sammen med premiene

kan nå bli ditt for kun

Svarinnen 7dager!

Dusparer

1847,-! *PLUSS PORTO

*PLUSSPORTO

✿ Åpent kjøp i 10 dager.✿ Full bytte-/returrett

i 30 dager.✿ Ny vare hvis noe

er i stykker ved leveransen.

✿ Helt kostnadsfritt!✿ Du har minst 5 års garanti etter kjøp.

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

kir_64 15-01-07 11:09 Side 64

Fagbladet 2007 01 - KIR

Documents

Transcript of Fagbladet 2007 01 - KIR