Fagbladet 2010 08 - KIR

Fors

idef

oto:

Fre

drik

Nau

man

n<

SEK

SJO

N K

IRK

E, K

ULT

UR

OG

OPP

VEK

ST

Nr. 8 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Skeive dager – glede, glitter ogdypt alvor

Side 40–45Tema:

Verdifulle

seniorer

Side 8–12

kir_01_Layout 1 10.08.10 15.04 Side 1

Ustoppelige Jørn HolmeSjansen er stor for at hansnart kommer til et kultur-minne nær deg. RiksantikvarJørn Holme lurer på om hanfalt i samme gryte somObelix da han var liten. Møtenergibunten i Portrettet.

Verner verdierKulturminner har fått en helt spesiell plass i kommuneplan-leggingen i Gran kommune. Kultur-minner tas vare på uten at land- ogskogbruket blir rammet.

Verre for museeneFagforbundet mener det er behov for å tenke helhet i den nasjonale styringen av arkiv, bibliotekog museer. Det blir vanskeligere nårABM-utvikling forsvinner.

Samsen favner bredt På kulturhuset fins tilbud for alle. Nyeaktiviteter kommer, mens andre for -svinner. Samsen har egen facebook-side,de er på twitter og bruker bevisst desosiale mediene til å rekruttere ungdom.

Seniorer gull verdtSenior Anne Grete Jonassen er en av dem som vil fortsette å jobbe. Gevinsten hvis alleutsetter pensjons alderen med ett år, er beregnet til 20 milliarder kroner på landsbasis.

60 års kampI Norge lever lesbiske, homofile, bifile og transpersoner et tryggere liv enn de fleste andre steder i verden. Men det er fortsatt mye å slåss for,og arbeidslivet er en viktig kamparena. Derfor er LOtungt til stede under feiringen av «Skeive dager».

8 TEMA: Verdifulle seniorer14 Varslingssak ble offentlig sirkus17 Nå skal det forhandles i bygd og by20 PORTRETTET: Turboantikvaren27–38 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST40 FOTOREPORTASJEN: Ute av skapet, ute på gata46 Hverdagsglede i sorgens Screbrenica54 Tariffområder utenfor KS

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS: Frivillig å bo på asylmottak?38 Seksjonslederen49 Debatt52 GJESTESKRIBENT: Mohammed Omer56 Oss58 Kryssord59 Petit og Quiz62 ETTER JOBB: Eldfinn Trollvenn

Kirke, kultur og oppvekst Innhold

2 < Fagbladet 8/2010

ISSN

080

9-92

6X

Foto

: Eva

Kylla

nd

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

28 20

40

30

36

Foto

: Gre

the

Nyg

aard8

Foto

: Fre

drik

Nau

man

n

Frivillig eller?Det er frivillig å bo på mottak, men takker du som asylsøker nei til tilbudet og velger å bo privat, misterdu også pengestøtten fra UDI, skriverTine Solberg Johansen i fokusartikkelen.

32

kir_02_Layout 1 10.08.10 15.05 Side 2

Fagbladet 8/2010 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Medlemsblad for Fagforbundet

Det har plutselig gått opp for meg at be-grepet seniorpolitikk ikke lenger bare angårgenerasjonene før meg. Det gjelder ogsåmeg. Og det har det gjort lenge. Det er enny og fremmed tanke; at de eldre plutselighar blitt vi eldre.

Jeg er ikke alene om å føle det slik. I enundersøkelse som Senter for seniorpolitikkgjennomførte i 2008, svarte bare hver fjerdearbeidstaker over 50 år ja på spørsmålet:Tror du at din arbeidsgiver oppfatter degsom «eldre» i arbeidslivet?

Det er ingen klare grenser for når en regnes som eldre eller som senior i arbeids -livet. I enkelte sammenhenger er seniorerdefinert som 50+, i andre er alle over 45 årtatt med.

Uansett må jeg avfinne meg med at jeg nåtilhører den delen av arbeidsstokken somregnes som seniorer. Det er imidlertid ikkeså ille som mange tror. Seniorer defineressom arbeidstakere som utmerker seg vedlang erfaring og høy kompetanse. Vi erverdifulle, og våre arbeidsgivere sparer

200.000 kroner for hvert år vi venter med å ta ut pensjon (i tillegg slipper de utgiftertil opplæring av nye medarbeidere).

De fleste seniorer har fysiske og mentale

evner som ligger over de krav som stillesi arbeidslivet. Eldre er i gjennomsnittlike produktive som yngre, viserforskningen. Læreevnen holder segogså godt gjennom yrkeslivet. Yngremennesker tar raskere til seg detaljertkunnskap, mens eldre er bedre på å sehelheter og sammenhenger. Seniorenehar dessuten god omstillingsevne; vi erikke så tafatte foran pc-en somnoen vil ha det til.

Når dette er sagt, og selv om mange avoss er spreke, må vi ikke glemme at noenvelger å gå av tidlig fordi de er slitne etter etlangt yrkesliv. Andre vil rett og slett brukelivet sitt på noe annet. De må ikke få et negativt stempel fordi de bruker et godesom fagbevegelsen lenge har slåss for.

Derfor er det viktig at seniorpolitikkfokuserer på arbeid som en rettighet foralle. Det lønner seg å utvikle en person-alpolitikk som får medarbeidere i andrehalvdel av sin yrkeskarriere til å stå lenger

i jobben, og virkemidlene er mange – som kortere arbeidstid med full

lønn, lengre ferier og arbeids -givere som ser verdien av å beholde seniorene lengst mulig i jobb.

«Seniorer defineres somarbeidstakere somutmerker seg ved langerfaring og høykompetanse.»

Seniorer – gull verdt

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 12.08.10 09.29 Side 3

Forbundsleder Jan Davidsen takketmedlemmer og tillitsvalgte:– Misforstå meg rett: Dere

skremte KS. Jeg er ydmyk og stoltover kraften dere representerer.Uten streikeviljen dere viste, kom-binert med evnen til å ta ut såmange i streik på en slik måte atvi unngikk voldgift, ville vi ikke haoppnådd det vi gjorde. Vi har fåttet sentralt likelønnsløft og bety-delig heving av minstelønna, slohan fast.Davidsen var særlig opptatt av å

sette streiken i en større sammen-heng:– Det er et tankekors at vi lever i

en tid der forskjellene øker. Fag-

bevegelsen skulle bruke makten tilå endre samfunnet i en annen retning. Nå må vi bruke den ikkebare for våre egne medlemmer,men for de arbeidsløse og for dennye underklassen. Både for soli-daritetens skyld, og fordi fram -veksten deres på sikt truer våreegne interesser, sa han.I dette perspektivet tilla han

gjennomføringen av streiken storvekt:– Takk for at dere ikke sviktet da

det gjaldt! Stemningen var god blant de

flere hundre frammøtte med -lemmene i Trondheim Spektrum.Konferansier var leder for Fagfor-

bundet Trondheim, Kristin Sæther,Hun delte podiet med streikeled-erne Roger Mogseth og Svein Olav Aarlott og sekretariatsleder GretheRamsland. De takket, formidletminneverdige øyeblikk og opp-summerte.– Jeg har fått mange henven-

delser fra Unio-medlemmer somvar misunnelige på mobilgruppavår. Gjennom hele streiken braktede materiell og sjokolade ut tilstreikevaktene over hele byen, ogble møtt med applaus da de kom,fortalte Ramsland.

Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT


Siden sist

Regjeringen har foreslått at eierne avprivate barnehager ikke skal kunnehente ut ubegrenset med overskudd.Det har skapt liv og røre på høyre -siden, som mener at dette er et «svik»mot eierne av kommersielle barne-hager. Det utvises et engasjement somhadde vært en bedre sak verdig. Det kan da ikke være en prioritert

oppgave for kommuner, stat og forel-dre å sikre størst mulig overskudd forfor eksempel finske oppkjøpsfond? Jegmener vi kan se med stor ro på atderes mulighet til å tjene penger påbarnehager i Norge avgrenses til van-lig, god avkastning på investert kapital– slik regjeringen har foreslått.For at man raskest mulig skulle

oppnå full barnehagedekning, bleforholdene for oppstart av barnehager– kommunale og private – lagt sværtgodt til rette. I tillegg til at staten ville

dekke renter og avdrag på bygge -lånene til de som bygde barnehager,ble det bestemt at også private aktørerskulle få støtte til driftskostnader. Nårnå støtten til de private barnehagenetrappes ytterligere opp, må de offent -lige tilskuddene og foreldrebetalingen

i barnehagen komme barna til gode. Heller enn at investeringsselskaper

tjener seg rike på omsorg, skal vibedre kvaliteten i barnehagen medvidereutdanning, utstyr, mer tid perbarn og andre tiltak. Økt tilskudd børogså gi rom for anstendige vilkår forde ansatte. Lønns- og arbeidsforhold-ene er jevnt over dårligere i privatebarnehager sammenlignet med kom-munale. Den 29. juni i år brøt Fagfor-

bundet, Delta og Utdanningsforbun -det forhandlingene med PBL-A datilbudet deres var langt under resul-tatet i kommunal sektor. Vi vet også atpresset om inntjening fører til atregelverket tøyes så langt som råd iforhold til bemanning og antall barn. Det brukes store ord i denne saken,

bl.a. snakkes det om «moral». For meger det umoralsk at private barnehagersom fra felleskassa har fått betaltrenter og avdrag på byggelån, i tilleggtil driftsstøtte, uten videre skal kunnegjøre om barnehagebygget til boligerog selge videre med enorm profitt.Tilskudd til barnehager skal først ogfremst komme ungene våre til gode.

Lik behandling?

Jan Davidsen, forbundsleder

Tilskudd til barnehager skalførst og fremst komme

ungene våre til gode.

FEIRET MED DANS: Leder for Fagforbundet Trondheim Kristin Sæther ogstreikeleder Roger Mogseth var først på dansegulvet da Tre Små Kineserespilte opp.

– Dere skremte KSFrontfigur Ulf Risnes i Tre Små Kinesere etterlyste litt mer fag-bevegelse i hoftene. Ellers var stemningen upåklagelig da Fagfor-bundet Trondheim rett før sommeren oppsummerte streiken.

fel_04-05_Layout 1 12.08.10 09.30 Side 4


Fagforbundets Asbjørn Wahlutfordret den internasjonaletransportføderasjonen ITF til åbidra i klimapolitikken. Hansinnlegg møtte motstand, menfikk også støtte.

– Vi må gripe sjansen nå når vi harmulighet til å bygge en bedre verden. ITF bør ta ledelsen i dennekampen, sa Asbjørn Wahl fra taler-stolen da han åpnet konferansen«Climate Change and Transport»som ble arrangert i forkant avtransportføderasjonens verdens -kongress i Mexico by i august.

Tolv punkterWahl, som er leder i organisasjo-nen For Velferdsstaten og delegatfra Fagforbundet, gikk til frontal -angrep mot markedsliberalismenog understreket hvorfor markedetikke kan løse klimakrisen. Han harledet en arbeidsgruppe som lafram rapporten «Transportarbei-dere og klimaendring: Mot hold-bare transporter med lavereCO2-utslipp».– Jeg håper dette er starten på

en mye mer avgjørende deltakelsefra ITF i kampen mot klimakrisen,sa han og la fram tolv punkter foren rettferdig klimapolitikk.– Klimakampen må ha et bredt

politisk perspektiv og gå hånd ihånd med omfordeling av de

økonomiske ressursene, sa han,og trakk fram kampen for å løfteto milliarder mennesker ut av fattigdom.

Truer arbeidsplasserRobert Scardelletti fra detamerikanske fagforbundet Trans-port Communications Interna-tional mente den politikken somrapporten legger opp til, vil truesvært mange arbeidsplasser, og saat det vil være et brudd med fagbevegelsens rolle å stille segbak en politikk som truer med lem -menes arbeidsplasser.Wahl fikk imidlertid også mye

støtte, blant annet fra NorskTransportarbeiderforbund. For-bundsleder Roger Hansen menteat miljøarbeid også er godt fag-foreningsarbeid.Også amerikanere støttet Wahl,

blant andre Roger Touissant fraTransport Workers Union:– Det vil kun bli skapt arbeid-

splasser innenfor begravelses -bransjen hvis det ikke skjer enkraftig endring i klimapolitikken.Under selve kongressen ble

Asbjørn Wahl enstemmig gjenvalgt som nestleder av ITFsveitransportarbeiderseksjon.

Tekst: MARIA WATTNE/PER FLAKSTAD

Utfordret ITF i klimapolitikken Likelønnsseieri FredrikstadFredrikstad kommune må giSFO-leder Else Mari Nygaardsamme lønn som mannligeledere i teknisk etat, menerLikestillingsnemnda. Nygaardfår i dag mellom 25.000 og30.000 kroner mindre i lønnenn mennene som er arbeids -ledere i seksjon regulering ogteknisk drift. Dette brytermed likestillingsloven, menerLikestillings- og diskriminer-ingsnemnda. Nygaard har kjempet for

saken i tre år, og nå håperhun kjennelsen kan giringvirkninger andre steder ilandet. PF

GJENVALGT: Asbjørn Wahl har et radikalt syn på den internasjonale transport -arbeiderføderasjonens klimapolitikk, og han ble gjenvalgt som nestleder iveitransportarbeiderseksjonen.

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Et annet Europa er nødvendigDet var overskriften da Europas sosiale forum (ESF) i begynnelsen av julible arrangert for sjette gang. Fagbevegelse, miljøbevegelse, kvinne -bevegelse og freds- og andre aktivister møttes i Istanbul i Tyrkia til semi-narer, kulturarrangement og work-shops. ESF er den europeiske avleggeren av Verdens sosiale forum (WSF) som

hadde sin første samling i Brasil i 2001. Norges sosiale forum (også kaltGlobaliseringskonferansen) ble arrangert allerede i 1999. Globaliseringskonferansen 2010 arrangeres 18–21. november i Oslo.

Tekst og foto: KIRSTI KNUDSEN

Får nye jobberFør påske fikk 15 ansatte iSykkylven kommune beskjedom at de ville miste jobbenpå grunn av innsparinger. Isommer har alle fått beskjedom at de vil bli tilbudt nyefaste stillinger eller vikariateretter sommerferien. – Nå ser alt lysere ut, sier

Fagforbundets hovedtillits -valgt i kommunen, HansJakob Overå. PF

fel_04-05_Layout 1 12.08.10 09.30 Side 5


Siden sist

Israels ambassade i Oslo har medstor sannsynlighet fått merkesommerens aksjon signert Fagfor-bundet Akershus. De startet en e-postkampanje der målet var åfylle innboksen til den israelskeambassaden med protestmail.Aksjonen startet i kjølvannet av

Israels bording av en nødhjelps -konvoi i internasjonalt farvann 31.mai, der 19 aksjonister ble drept.– Vi satte i gang e-postkampan-

jen for å holde saken varm. Nårslikt skjer, så koker det i media i eiuke. Deretter blir det stille, sierleder av Fagforbundet Akershus,Odd-Haldgeir Larsen.Et forslag til protesttekst kan

hentes på nettsidene til Fagfor-bundet Akershus, www.fagfor-bundet.no/akershus/ eller påwww.fagbladet.no. E-postadressen til den israelske ambassaden er:[email protected] OT

Til angrepmed e-post

Den britiske professoren Richard Wilkinson er en avflere kjente innledere somkommer til velferdskon-feransen i Oslo 13. og 14.september.

Sam-

men med den amerikanske pro-fessoren Michael Apple skalWilkinson innlede og diskutereutfordringene som vil pregevelferdspolitikken i vår næreframtid.

Wilkinsons forskning viserhvordan det er klare sam-

menhenger mellomfolkehelse og sosialeulikheter. Den viserogså hvordanøkonomiskeforskjellerpåvirker og girnegative utslag påen rekke sosialeforhold i samfun-net, blant annet lavlevealder, fedme -problemer, krimi-

nalitet og psykiske problemer.– Resultatene er så tydelige at

vi kan si at ulikhet gir sosialeproblemer, sa Wilkinson da handeltok på et frokostmøte i regiav Manifest i februar.Formålet med velferdskonfe -

ransen er å øke kunnskapen omde utfordringene som vårevelferdsordninger møter i etstadig mer markedsorientertsamfunn og vise alternativer tilmarkedsstyring.LOs topptillitsvalgte vil også

være sterkt representert medseks forbundsledere på konfe -ransen. Den åpnes av LO-nest -leder Gerd Kristiansen, ogavsluttes med Fagforbundetsleder Jan Davidsen som innlederover temaet «Vi skaper alterna-tivene». Tekst: PER FLAKSTAD

Wilkinson til Velferdskonferansen

HENGER SAMMEN: RichardWilkinson blir en spennendeinnleder på velferdskonfe -ransen. Hans forskningviser at store økonomskeulikheter gir storesosiale forskjeller.

Fagforbundets samarbeidspartnerNorsk Folkehjelp har fått tv-aksjo-nen for 2011. Pengene som blirsamlet inn, skal gå til arbeidetmed å rydde miner og klasevåpeni Afrika, Asia, Europa ogMidtøsten.

Et av solidaritetsprosjektenesom Fagforbundet og Norsk Folke-hjelp samarbeider om, er kvinnersom rydder miner i Laos. Selv omdet ennå ikke er avklart hvilkekonkrete prosjekter som vil få tv-penger, vil arbeidet i Laos

sannsynligvis være et av dem somfår penger fra aksjonen fordi deter snakk om omfattende arbeidog et forholdsvis nytt prosjekt.Norsk Folkehjelp konkurrerte

med ti andre organisasjoner om åfå tv-aksjonen. I søknaden la de

vekt på at det skaper trygghet ogåpner muligheter for gjenoppbyg-ging og utvikling når miner fjernesfra områder som har vært avstengtpå grunn av faren for eksplosiver.Slagordet for tv-aksjonen er «Frafrykt til trygghet». PF

Norsk Folkehjelp fikk tv-aksjonen

EU ser på kvinne-krav i styreneKvinneandelen i europeiskestyrerom er bare på ti pros-ent. EUs kommissær for fun-damentale rettigheter, VivianeReding, har åpnet for at EUkan få tilsvarende regler somNorge har, med krav om 40prosents representasjon. PF

Foto

: Tom

Hen

ning

Bra

tlie/

Klas

seka

mpe

n

fel_06-07_Layout 1 12.08.10 09.32 Side 6


FORELEGG ETTERARBEIDSULYKKEStavanger kommune har fåttet forelegg på 200.000 kroneretter at to personer ble skaddi en arbeidsulykke i juni i fjor.Kommunen var oppdragsgiverfor arbeidet, som besto i åskifte et tak på en bygård.Også firmaet som utførte oppdraget har fått et forelegg i samme størrelse.

TAPER TERRENGOrganisasjonsgraden i OECD-landene er halvert siden 1960.Det er bare i de nordiske lan-dene og Belgia at fagbeveg-elsen fortsatt holder skansene.

LO-SKIP TIL GAZALO-avdelingen i Bergen ogOmland planlegger å sende etnorsk Gaza-skip med aktivister,politikere og kjendiser for åbryte den israelske blokaden.To av politikerne som har sagtat de ønsker å være med, erAps Hadia Tajik og AnetteTrettebergstuen.

MANGE SENIORER I JOBBNesten sju av ti nordmenn i alderen 55 til 64 år er yrkes -aktive. Det er skyhøyt over EU-gjennomsnittet på 46 prosent.Yrkesaktiviteten blant eldre arbeidstakere i Norge har gåttopp hvert år siden år 2000,viser tall fra Eurostat.

BOLIGER MÅ ENERGI-MERKESEtter 1. juli skal energimerkingutføres på alle boliger over 50kvm som skal selges eller leiesut. Energimerket viser hvorenergieffektiv boligen er oghar en karakterskala fra A tilG, der A er best og somgjerne gis til boligtyper sompassivhus.

Årets bluesfestival påNotodden bar preg av stor en-tusiasme fra både arrangører,artister og publikum. 18.000solgte konsertbilletter betyrogså at det kan bli et lite over-skudd.

Fagforbundet er generalsponsorfor bluesfestivalen. Hovedtillits -valgt på Notodden, Torodd Meyer,forteller at han i løpet av festival-helga traff mange medlemmersom fortalte at de var stolte overat nettopp deres forbund sponseten slik festival.– Det har vært veldig trivelig å

gå rundt i Notodden og snakkemed så mange fornøyde medlem-mer, sier han til Fagbladet.

Kvinner i bluesenMusikalsk sett var det kvinnene ibluesen som sto i sentrum, medblant annet bluesprisen til Rita

Engedalen. Den ble delt ut av Fag-forbundets leder, Jan Davidsen, dafestivalen åpnet.– Dette er en meget fortjent

pris, kanskje vi til og med er godtpå overtid, sa Davidsen.En rekke sterke kvinnelige artis-

ter sto på årets program, blantandre Dana Fuchs, Thoretta Davis,Nora Noor og gruppa Womenwho cook, ledet av Janiva Mag-ness.

DialogFor Torodd Meyer var det StatusQuo som var årets musikalskehøydepunkt.Et annet høydepunkt var Fag-

forbundets historiske arrange-ment på Bedriftshistorisk museumog på Telemarksgalleriet, der artis-ten Oddvar Myklebust servertegamle arbeidersanger i modernebluesrock-drakt.Meyer forteller også at forbun-

dets dialogkonferanse «Ungdompå kanten» ble et godt besøkt ogvellykket arrangement, der kon-klusjonen var at mange ungdom-mer trenger større frihet til å velgemer praktiske fag også i ung-domsskolen.

Tekst: PER FLAKSTAD

FORNØYD: Hovedtillitsvalgt ToroddMeyer snakket med mangefornøyde medlemmer under åretsbluesfestival.

BARNEHAGEBLUES: Fagforbundets arrangement med blues for alle barnehagebarna i byen var et populært innslag.

Foto

: Kar

i-Sof

ie Jen

ssen

Foto

: Kar

i-Sof

ie Jen

ssen

Stor bluesentusiasme

fel_06-07_Layout 1 12.08.10 09.32 Side 7


– Se et skrukketroll, sier Erik. Det er ikkeAnne Grete han peker på. Under trestam-men yrer de små grå til stor begeistring forungene i Austrått barnehage i Sandneskommune. En kommune som aktivt jobberfor å beholde sine grånende medarbeidere. – De er verdifulle, vi klarer oss ikke uten

dem, sier personalrådgiver May-Tone Ras-mussen. Kommunen har siden 2002 hatt enegen seniorpolitikk med tilskudd og bonus -ordninger. Det er ikke Sandnes alene om ikommune-Norge. Viktigere er det atSandnes aktivt jobber for å skape en kulturder seniorene verdsettes som arbeidskraft.En arbeidskraft som er ønsket og viktig åbeholde.– Sandnes trenger kompetansen, fastslår

Rasmussen.

Jobb gir trivsel– Slutte å jobbe? Nei, jeg har ikke tenkttanken engang. Jobben holder meg opp-datert, jeg trives altfor godt til å slutte. Jeg

er jo så heldig at jeg er frisk, sier AnneGrete. Hun vil ikke over på avtalefestetpensjon (AFP), men overveier å benytte segav ordningen som gir seniorer over 62 årfull lønn med 90 prosent arbeidstid. – Kanskje har jeg lyst på litt mer tid for å

være sammen med barnebarnet mitt. Jeghar ikke begynt å se på detaljene, men imedarbeidersamtalen får jeg jo vite mer ommulighetene. Faren min jobbet til han var70 år, så jeg har noe å strekke meg mot.

Brannalarmen gårDet er en spennende dag i barnehagen. Detene rommet skal få varmekabler, og hånd-verkeren har et begeistret publikum. Bor-ring og saging er skummel fryd for øyne ogører. Så går brannalarmen.Anne Grete haster for å hente opprops -

lista. Dette kan hun etter 25 år i barnehage.Rolig samler hun og teller sine små. Såtoger alle ut av porten.

Verdifulleseniorer

Anne Grete Jonassen (61) vil slett ikke slutte å jobbe. Hvisalle tenker som henne og jobber et år utover 62 år, sparerNorge over 20 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten heleNorges barnehagebudsjett på 27 milliarder. Tekst: TITTI BRUN Foto: GRETHE NYGAARD

Tema: Seniorer på jobb

<

fel_08-12_Layout 1 11.08.10 10.12 Side 8


Gevinst: 20 milliarderI 2009 beregnet Econ Pröyry den samfunnsøkonomiske gevinsten av at den forventedepensjonsalderen utsettes. Rapporten ble laget på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk. Gevinsten er lik den ekstra verdiskapningen som årsverkene gir, pluss reduksjonen i

offentlig sektors pensjonsutgifter. Konklusjonen er at en økning i forventet pensjonsalder(enten alders-, uføre- eller avtalefestet pensjon) for dagens 50-åringer vil gi en sam-funnsøkonomisk gevinst på mellom 18 og 21 milliarder kroner.

HÅNDTVERKERE INNE: Nysgjerrig publikum ute.

fel_08-12_Layout 1 11.08.10 10.12 Side 9

BRANNALARMEN GÅR: Opptelling ok.


Anne Grete har jobbet siden hun var 14 år, ogble 50 før hun tok fagbrev som barne- og ung-domsarbeider.– Jeg kunne jo mye. Men det var lærerikt å få

teorien og derved flere knagger å henge erfarin-gene på. Dessuten gir jo beviset på kompetansebåde lønnsløft og en sikrere ansettelse.

Sparer 200.000 per seniorI kommunen jobber administrasjonen med åtallfeste seniorpolitikken. Det er et samfunns -

regnskap med mange variabler.For hver senior som ikke tar ut AFP,

sparer kommunen over 200.000 hvertår fra de er 62 til 65. Da er det enkelhode regning at det lønner seg å in-vestere 50.000 årlig for å få seniorenetil å bli værende i jobb. Sandnes er en av kommunene som

har tatt konsekvensene av dette regn-skapet og satt av et tilsvarende beløp itilskudd og bonusordninger til medar-beidere som står i full stilling etter 62år. Tilskuddene går til alt fra kompe -

tanseheving, trening, utstyr på arbeidsplassen – til fridager eller husvask.Seniorpolitikken er ikke noe som begynner

når de ansatte kan gå av. I Sandnes begynner ledernes samtaler med seniorene når de er 55 år.Målet er å lytte til ønsker og behov enten detgjelder videreopplæring eller hjelpemidler somgjør arbeids dagen lettere.

Hjernetapping– Det er kostbart å lære opp nyansatte. Det tarfort et halvår før de kan erstatte erfarne medar-beidere, påpeker personalrådgiver Rasmussen.Og nevner ingeniøren på teknisk som for tiden

hjernetappes for kompetansen som er inne ihodet hans. Han er over 70 år og sitter på unikkunn skap om den tekniske utviklingen iSandnes. Nå jobber han deltid for å legge infor-masjonen på data og bringe den videre til nyemedarbeidere i kommunen.

Bruker lederskolenSeniorpolitikk er også et viktig tema i Sandnes’lederskole. Men det gjenstår fortsatt markeds-


• Bare 22 prosent står i arbeid fram tilalderspensjon.

• 40 prosent av de nye alderspensjonistenei 2008 gikk først på uførepensjon. Mensnesten 23 prosent gikk først av med AFP.

• Færrest arbeidstakere over 62 år er i privat sektor, bare 4,3 prosent.

• For hver ansatt som utsetter AFP med ett

år, sparer kommunen omkring 200.000kroner, i tillegg til opplærings utgifter.

• 87 prosent mellom 40 og 54 år er i arbeid, men det synker til under 66 prosent for dem mellom 55 og 66 år. Dersom yrkesdeltakelsen hadde holdt seg, ville nesten 140.000 flere mennesker arbeidet.

• 1 av 6 seniorer (over 50 år) er blitt opp-fordret til å slutte. (KLP-undersøkelse)

• I 2000 skapte ulønnet arbeid verdier for359 milliarder kroner. Det er mer ennoljeinn tek tene samme år (SSB). Da erhusvask, mat laging og omsorg til egetog andres hushold tatt med.

Kilder: KLP, SSB, Econ Pöyry.

UNDRING I DET FRI: – Se, et skrukketroll!

Visste du at:

<

Tilrettelegger: Personal-rådgiver May-ToneRasmussen.

fel_08-12_Layout 1 11.08.10 10.12 Side 10


Hva holder deg ijobb, Anne Grete?1. Å jobbe! Et godt og aktivt arbeids -miljø der jeg aktivt deltar og trives.

2. Jeg henger meg ikke opp i noe negativt. Og skjer det noe leit, sågår jeg videre

3. God helse. Noen gode gener, i til-legg har jeg syklet til jobb i 25 år.Også hage arbeidet, da!

fel_08-12_Layout 1 11.08.10 10.12 Side 11


Kommunen ønsket å øke andelen over 62 år i arbeid. Målet i 2002 var: 80 prosent yrkesaktive 62–65 år. Oppnådd.20 prosent yrkesaktive 65–67 år. Oppnådd.

Seniorsamtaler med alle 55-åringer omønsker og behov for å forbli i jobben. Nyesamtaler med alle som fyller 62 om ønskerog behov. Annet hvert år feires alle over 55 år,

uansett stillingsstørrelse.De som jobber mer enn 50 prosent still-

ing, får informasjon om seniortilskudd ogbonusordninger.

TilskuddsordningerOrdningene gjelder alle som til sammenhar minst 50 prosent stilling og ikkebenytter seg av AFP. Ansatte som har 80 prosent aktiv

stilling kombinert med AFP, omfattes avtiltakene. Tilskuddene avtales med nærmeste

leder, og kan brukes til:• Kompetanseheving• Utstyr på arbeidsplassen• Fellestiltak i enheten• Studietur el. ferietur• Fridager

• Fritak for kvelds- og helgearbeid• Trening i arbeidstiden og medlemskap i treningssenter

• Sykkel, massasje• Fritak for nedvask (renhold)• Maling av hus (må skattes)• Vaskehjelp (må skattes)

Ansatte som ikke benytter seg av bonuseller tilskudd, kan redusere stillings -størrelsen med full lønn, men det kan ikkekombineres med AFP: • 62 år: 100 prosent lønn med 90 prosent arbeidstid.

• 63 år: 100 prosent lønn med 85 prosent arbeidstid.

• 64 t.o.m. 66 år: 100 prosent lønn med 80 prosent arbeidstid.

Bonusgjelder for alle som fortsetter å jobbeetter 62 år i mer enn 50 prosent stilling. Ansatte over 63 år i 100 prosent stilling

får en årlig bonus på 18.000 kroner.Bonus beregnes etter stillingsstørrelse.For ansatte som ikke benytter seg av

seniortilskudd eller redusert arbeidstid,kan bonusen økes til 25.000 kroner årlig.Ansatte som ikke benytter seg av

bonus ordningen kan øke tilskuddet til53.000 kroner.


Seniorpolitikk i Sandnesføring slik at holdningen når ut til alle.Også Fagforbundets forening har vært en

pådriver for en bedre seniorpolitikk.– Før fikk folk brev når de nærmet seg

pensjonsalderen med beskjed om å si opptil rett tid, forteller Marion Haave, leder forFagforbundet i Sandnes. – Holdningen blant kolleger var en for-

ventning om at folk skulle slutte fortestmulig. Den holdningen er på god vei til åbli snudd, sier Haave.

SamfunnsregnskapTilbake i Austrått barnehage går arbeids -dagen mot slutt. Anne Grete gjør seg klartil sykkelturen hjem. Sju kilometer hverdag i 25 år holder henne i fysisk form. – Jobben er roten til alt godt. Den holder

meg årvåken. Sier damen som debuterte som verneom-

bud da hun var 57, og som før sommerenble kastet inn i tillitsvalgtarbeid i for bind -else med tarifforhandlingene. Så tråkker hun av sted til barnebarnet

Leon på nesten to år. Og snur opp-ned påtanken om at de unge betaler pensjonenfor de gamle. Anne Grete er en av dem somfår samfunnsregnskapet til å gå opp; hvertår hun står i jobb etter fylte 62 år, er hunmed på å finansiere lille Leons barnehage-plass.

EN SYKKEL – TO GUTTER: Anne-Grete må hjelpe til.

fel_08-12_Layout 1 11.08.10 10.12 Side 12


Fag

bla

det

07/

2010

www.sp3.dkModell 25150 - Dublin

Dame sportsko med strikk og oppbygd hæl.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Hvit m/gråStørrelse: 36 - 42

kr. 299,-

Modell 25180 - MonacoSandaler til damer og herrer med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort og hvitStørrelse: 36 - 46

kr. 299,-

Perfekt passformTopper med god passform i en myk stretchkvalitet, som holder fasongen vask etter vask.

2 stk.

softshell jakker

Kun kr. 700,-

Modell 23302Bukse i mikrofiber med to skrå-lommer, to små lårlommer samt to baklommer. Borrelås i midjen til regulering. Innvendig nettfor i hvit bukse. Unisex.

kr. 329,-

Modell 98591 Dame t-shirt med 3/4 ermerXS - 3XL

kr. 149,-2 stk. kr. 250,-

Funksjonell og lett kvalitetLettvekts softshell jakker med høy funksjonalitet. Tre-lags softshell tech-kvalitet med membran, som er pustende, vind- og vannavvisende. Slitesterk overflate med en lett mesh-innerside og mange praktiske lommer.

Modell 98858Softshell jakkeS - 3XL

kr. 399,-

Modell 98859Formsydd softshell jakkeS - 3XL

kr. 399,-

Grønn Sort Rød Lys blå Hvit Lilla

Sort

Hvit

Lilla

Sort

Hvit

Fritt valg2 stk.

kun kr. 500,-

fel_13_Layout 1 11.08.10 10.13 Side 13


Ansatte i Åsnes kommunevarslet om trakassering påarbeidsplassen. Ordførerensvarte med å gi pressen defortrolige varslingsnotatene.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

De involverte hadde ikke trodd at envarslingssak skulle utvikle seg på en slikmåte som i Åsnes kommune i Hedmarkdenne sommeren. Da varslingsnotatet bleinnlevert, fulgte en regelrett brudulje medledelsen, men ingen behandling avinnholdet i varslingen.

Varslingen starter7. april mottok Åsnes kommune etvarslingsnotat signert hovedtillitsvalgte fratre fagforeninger: Fagforbundet, Utdan-ningsforbundet og Nito. I notatet rettes kritikk mot ordføreren, som beskyldes fortrakassering av ansatte. Det framgår atansatte i kommunen føler seg mobbet,trakassert og mistrodd i sine stillinger.

I varslingsskjemaet som fulgte notatet, er det krysset av for brudd på lover ogforskrifter, mobbing og trakassering, og atdet skapes et dårlig arbeidsmiljø.

Ukene som fulgte blir beskrevet somsjokkerende.

Sirkuset starterRådmann Nils Lindeberg blir satt på sakenfor kommunen. Han krever å få spesifisert

hvem dette gjelder og når det skulle haskjedd. Fagforeningene gir et utdypendesvar.

I det fortrolige notatet henviser de til enrekke episoder, blant annet da en ansatt tilslutt brøt sammen under et møte, ble syk-meldt og søkte seg vekk fra kommunen.

15 dager senere når bruduljene sitt høy-depunkt. Ordfører Lars Petter Heggelund(V) innkaller til pressekonferanse. Derlekker han alt sammen for pressen, deler utde fortrolige varslingsnotatene, tilbakeviseralle anklager og hevder det ikke fins dekning for påstandene.

Politikerkolleger kaster seg inn i mane -sjen. Kommunens Venstre-, Høyre- og Frp-representanter innkaller til presse -konferanse. De karakteriserer varslingensom et angrep på demokratiet.

Varslingssak ble offentlig sirkus:

Ordføreren ga pressenfortrolige notater

– Sjokkerende. Det sier én av varslerne,som ble identifisert for offentligheten daordføreren ga pressen de fortroligenotatene.

De tre fagforeningene som representerervarslerne, var enige om å følge boka og kom-munens rutiner for varslingssaker. De unnlot

derfor å gå ut i mediene om forholdene, menleverte forskriftsmessig varslingsnotat.

– Jeg hadde aldri ventet den behandlingensom fulgte, sier varsleren.

Gjennom nesten tre år opplevde han detsom han og flere ansatte hevder er trakasser-ing. Etter å ha vært sykmeldt en periode,søkte han seg vekk fra kommunen, og jobber

i dag i en annen kommune. Han vil ikke kom-mentere innholdet og på standene fra ansattei varslingen.

– Vi skal ikke gjøre samme feil som arbeids-giver. Jeg biter heller i meg det som sies of-fentlig om varslingens innhold, sier han.

– Nå ser vi fram til Arbeidstilsynetsgranskning, og vi får sagt vårt, sier han.

– Hadde aldri ventet slik behandling

fel_14-16_Layout 1 12.08.10 09.33 Side 14


Også den lokale stortingsrepresentantenGunnar Gundersen (H) raser mot fag-foreningene og hevder at det er ordførerensom blir mobbet – ikke de ansatte.

Varslingssaken blir sommerens store konflikttema i bygda. Temperaturen er høy i rådhuset på Flisa de kommende sommer -ukene, og 2. juli kommer Arbeids tilsynet påbanen. I august måned begynner de ågranske innholdet i varslingen.

– Skremmer folk– Helt utrolig, sier rådgiver Knut ArveMalvik i Fagforbundets kompetansesenter.Malvik har lover og avtaleverk i arbeids -livet som spesialområde.

– Jeg hadde aldri trodd at en varslingssakkunne bli behandlet på en slik måte. Åsnes

kommune skremmer jo vettet av folk somvil varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, kommenterer Malvik.

Nå har Arbeidstilsynet to saker å granske– selve varslingssaken samt behandlingenav denne. Malvik har allerede varslet erstat-ningssak dersom Arbeidstilsynet kommerfram til at kommuneledelsens fram-gangsmåte kan karakteriseres som ulovliggjengjeldelse.

Han reagerer sterkt på at ordføreren delteut varslingsnotatet til mediene, for deretterå trekke innholdet i tvil.

– Slike notater skrives i fortrolighet.Varslingsnotatet inneholder opplysningersom gjør det lett i en liten kommune åforstå hvem som står bak varslingen, sierMalvik.

Ifølge ordfører Lars Petter Heggelund blehan anbefalt av KS å bringe saken ut i mediene.

– Jeg følte meg rettsløs i forhold til beskyldnin-gene, og søkte råd fra kompetent hold, sierordfører Lars Petter Heggelund på spørsmålom bakgrunnen for at han gikk ut offentligmed varslingsnotatet. Ifølge Heggelund anbefalte KS-advokat Børge Bennum ham å tasaken ut i media. <

De skremmer jo vettetav folk som vil varsle.»

RÅDGIVER KNUT ARVE MALVIK

– Jeg fulgte ekspertenes anbefalinger

fel_14-16_Layout 1 12.08.10 09.33 Side 15


Advokat Børge Bennum vil ikke kommenterehva slags anbefaling han ga ordføreren i Åsnesi mai måned.

– Jeg kan bekrefte at jeg har hatt en samtalemed ordfører Heggelund, men jeg kan ikkekommentere innholdet i en samtale med enkunde, sier Bennum.

Ville unngå spekulasjonerI et skriftlig tilsvar til Fagbladet utdyper ordfør-eren bakgrunnen for at saken ble offentliggjort.

– Saken var allerede alminnelig kjent, i ogmed at varslerne påsto at varslingen haddestøtte av alle arbeidstakerorganisasjonene i kommunen, skriver Heggelund. Han henviserogså til at han skal ha fått spørsmål om sakenute blant folk.

– For å unngå spekulasjoner, offentliggjordejeg alle papirer i saken, forklarer han.

– Vi ble overrumpletSamme dag som Heggelund møtte pressen,fikk formannskapet saken på bordet, dog utensaksdokumenter og uten at saken var på saks -kartet.

– Et enstemmig formannskap samtykket i åinformere pressen, mener Heggelund.

Det er ikke opposisjonen i Åsnes like enig i:– Jeg ble overrumplet av hele greia. Jeg

trodde det dreide seg om å informere politikere og virksomhetsledere, sier Karin Siggerud Olsen (Ap). Hun påpeker at på dettidspunktet ordføreren la fram saken for formannskapet, må pressen allerede ha vært invitert. Pressekonferansen ble nemlig avholdtrett etter formannskapsmøtet.

– En slik sak skal ikke håndteres i mediene.Det var å gå for langt. En varsler har rett til å fåvære anonym, mener Ap-representanten.

Kommunens ledelse, varslere og fagfor-eninger har vidt forskjellig oppfatning avom det er forsøkt å reise kritikk før vars-lingssak eller ikke.

– På tre år har jeg aldri mottatt kritikk. Dissepåstandene har ikke vært tatt opp i noenfora, sier ordfører Lars Petter Heggelund. – Så smeller de altså til med varslingssak,framholder han.

Tilsvarende skriver rådmann Nils Lindebergtil fagforeningene: «Det er beklagelig atvarsler har sett seg nødt til å gjennomføredenne formen for å ta opp forhold rundt

arbeidsmiljøet, uten å gå veien om andremåter å henvende seg på.»

Det står i sterk kontrast til hvordan fag-foreningenes har oppfattet situasjonen desiste tre år. Ved siden av episodene det henvises til i varslingsnotatet, har Fagbladetkjennskap til at kommunen mottok etbekymringsnotat allerede i mai 2008.

I brevet som ble sendt fra fagforeningenNito, sies det: «Det er reell grunn til bekym-ring for opptil flere av de ansattes helse -tilstand med kommunens nye styre.» og «... det vises manglende respekt for arbeidslivets spilleregler i kommunen.»

Ukjent for ledelsen – kjent for ansatte

Politikere har sagt sin mening i lokalavisenesspalter hver eneste uke siden varslingssakenble offentliggjort 18. mai.

– Det burde de ikke ha gjort, mener tidligereordfører og gruppeleder for Arbeiderpartiet iÅsnes, Frank Bjørneseth.

– Politikere burde verken mene det ene eller

det andre om denne saken, før selve innholdeti varslingen var blitt behandlet og belyst, kom-menterer han.

– Opposisjonen i Åsnes er opptatt av atvarslingssaker skal behandles i henhold til kommunens retningslinjene for varsling, sierBjørneseth.

– De burde ikke ha ment noen ting

VERN MOT GJENGJELDELSE

I tillegg til selve varslingssaken skal Arbeidstilsynet ogsåvurdere hvorvidt reaksjonene fra Åsnes kommune erlovstridig gjengjeldelse. Dette sier arbeids miljøloven omgjengjeldelse i varslingssaker:• Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler, eller som

på andre måter gir til kjenne at han eller hun planleg-ger eller vurderer å varsle, er lovstridig. Arbeidstakermå likevel tåle saklige motargumenter eller motbevisknyttet til de kritikkverdige forholdene.

• Hvis fremgangsmåten ikke er forsvarlig, gjelder ikkegjengjeldelsesforbudet. Dette betyr imidlertid ikke aten gjengjeldelse nødvendigvis vil være lovlig.

Generelt gjelder at en reaksjon må stå i et rimeligforhold til bruddet på forsvarlighetskravet.

• Arbeidstaker som blir utsatt for ulovlig gjengjeldelse i forbindelse med varsling, kan kreve oppreisning utenhensyn til arbeidsgivers skyld. Erstatning forøkonomisk tap må eventuelt kreves gjennom retts -apparatet. Dersom arbeidstaker blir oppsagt elleravskjediget på grunn av varslingen, kan det kreves erstatning etter de erstatningsregler som gjelder.

Se mer om varslingsrutiner og -regler på arbeids tilsynet.no

Jeg hadde aldri ventet denbehandlingen som fulgte.»

VARSLER

fel_14-16_Layout 1 12.08.10 09.33 Side 16

- For å få best mulig resultater for med -lemmene, forventer vi at det føres en stramregi i de lokale forhandlingene, sier leder iLO Kommune, Klemet Rønning-Aaby.

God innretningVårens kommuneoppgjør kom omsider ihavn etter 13 dagers streik. - Mange mener resultatet fra de sentrale

oppgjørene viser at streiken ikke var verdtnoe, men dette er feil, påpeker Rønning-Aaby:- Streiken har gitt et betydelig bedre re-

sultat enn det lå an til på bruddtidspunktet.

Blant annet fikk vi hevet det generelle minstelønnstillegget betydelig for våremedlemmer, ytterligere heving av min-stelønnssatsene for mange, og strammeføringer på de lokale forhandlinger.

Men dette handler ikke bare om penger,understreker han. Det handler også omhvordan oppgjøret er innrettet, om for -delingen mellom sentrale og lokale tillegg.

Sentrale føringerMeklingsresultatet i statlig og kommunalsektor inneholder viktige og tydeligeføringer for de lokale forhandlingene.

Derfor har de tillitsvalgte som skalforhandle lokalt et spesielt ansvar for åfølge opp resultatene fra forhandlinger ogmekling overfor arbeidsgiver. Det skalgjøres tilpasninger og justeringer, men forbundets prinsipielle grunnlag vil væredet samme.

Utdanning skal gi uttellingDet aller viktigste når den lokale pottenskal fordeles i høstens forhandlinger, er atfolk skal få uttelling for sin kompetanse,understreker Rønning-Aaby.- Alle som kan dokumentere relevant


Tariffoppgjøret er ikke avsluttet selv om perioden medforhandlinger, mekling og streik ligger bak oss. Nå er det tid for lokale forhandlinger. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Nå skal det forhandlesi bygd og by

KLART FOR NESTE RUNDE: Tariffoppgjør er også enkamp mot klokka. Her forhandlingsleder Jan David-sen og leder i LO Kommune Klemet Rønning-Aaby påvei fra Riksmeklingsmannens kontor under vårensmekling. Nå står lokale forhandlinger for tur.

<

fel_17-19_Layout 1 12.08.10 09.34 Side 17


tilleggs utdanning, etterutdanning, videre -ut danning eller spesialutdanning, skal få uttelling for dette. - Vår hypotese at det er flest kvinner som

har slik kompetanse som de ikke får betalt for.Nå skal disse tilgodeses.- Realkompetanse skal også være en del

av dette, men start med det som kan doku-menteres. Dessverre er dette et vanskelig område å få til, men flere kommuner har godeerfaringer med systemer som dokumentererslik kompetanse med sikte på lønnsmessig uttelling.

Papirene på bordet- Når du kan legge papirene på bordet og si:Dette har jeg tatt, og dette er relevant forjobben min. Da skal du ha betalt for det.

I årets oppgjør er det først og fremst de somhar dokumentert utdanning som prioriteres.Hvis kommunen allerede har gitt sine ansattetillegg for spesial- eller videreutdanning, kanimidlertid potten fordeles på annen måte.- Har du godt utredet realkompetanse, skal

dette med.

Dobbelt oppDet sentrale minstelønnstillegget skal ikkespise opp eventuelle kompetansetillegg.- Alt som er gitt for kompetanse, skal flyte

oppå minstelønnstillegget, understrekerKlemet Rønning-Aaby.- Vi skal ikke lenger leve med at folk som

har tatt utdanning som er relevant for jobben,ikke får betalt for det.

Lokale forhandlinger i kommunesektorenskal gjennomføres i perioden 15. oktober til15. desember som én forhandling, men med to virkningstidspunkter for utbetaling.

Potten til lokale forhandlinger er på 0,85prosent som skal gjelde fra 1. august iår, og en pott på 0,25 prosent gjeldendefra 1. januar 2011. Arbeidsgiver har anledning til å skyte inn midler ut overdet som ble avsatt sentralt.

Lokale forhandlinger skal gjennom-føres i perioden 15. oktober til 15. november.

Til hjelp for lokale tillitsvalgte som skal forhandle i høst, har Fagforbundet utarbeidet et eget policydokument.

Dette er hovedpunktene i doku-mentet:

Tillegg for utdanningDet er spesielt viktig for Fagforbundet åkunne oppnå flere og bedre resultaternår det gjelder lønnstillegg for relevantog dokumentert spesial,- tilleggs- ogvidereutdanning og realkompetanse.Slike lønnstillegg skal prioriteres.

Kartlegging av kompetanse i kom-muner og virksomheter skulle vært gjennomført innen 1. april 2009. Derdette er gjort, må tilgang til materialetkunne brukes av tillitsvalgte somgrunnlag for forbundets krav.

Der slikt ikke foreligger, må tillitsvalgtekartlegge egne medlemmers kom-petanse i samme hensikt. Slik dokumen-tasjon må være framskaffet i god tid før forhandlingene starter, senest innen15. september.

Kvinner skal prioriteresLikelønn står sentralt i årets oppgjør, ogdette må også følges opp lokalt. Kvinnerskal ha en andel som er større enn detfordelingen av antall årsverk mellomkvinner og menn tilsier.

Lokale lønnstillegg kan avtales individuelt, fordeles til grupper med høykvinneandel eller brukes til andre lønns-messige tiltak som fremmer likestilling ivirksomheten.

Kvinner i lederstillinger skal prio riteres.

Veiledende normFølgende norm er veiledende for kompetanse: Om lag 20.000 kroner i lønns tillegg etter ett års relevant videre-/etterutdanning og/eller vurdert realkompetanse. Forholdsmessiglønnstillegg ved kortere varighet.

Oppfølging i KS-området

VIL DU VITE MER

Utfyllende informasjon

finner du i Riksmeklings-

mannens møtebok

som er publisert på

www.fagforbundet.no

Ny hovedtariffavtale for

perioden 2010–2012

sendes tillitsvalgte

i slutten av september.

fel_17-19_Layout 1 12.08.10 09.34 Side 18


– Ikke to kommuner er like, fastslår KasparAastvedt. I forkant av høstens forhand-linger skal han kurse tillitsvalgte over heleVestlandet.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Når de lokale forhandlingene i årets tariff -oppgjør ruller i gang fra 15. oktober, skal detvære et velskolert korps tillitsvalgte som møterarbeidsgiverne i landets kommuner.

Noen av dem som skal sørge for skoleringener Kaspar Aastvedt, Kari Suphammer og TrudeRosnes Haukås fra KompetansesenteretBergen.

Før sommerferien var de inne til rådgiver-samling sentralt i Fagforbundet. Deretter på eninformasjonsrunde i fylkene, og i ukeneframover er det full rulle med kursing avtillitsvalgte i de to vestlandsfylkene.

– I Hordaland og Sogn og Fjordane som vihar ansvar for, blir det minimum seks todagerskurs for tillitsvalgte. De andre fylkene hartilsvarende opplegg, sier Kaspar Aastvedt.

Fornøyde og spente– Vårt inntrykk er at medlemmene er fornøydemed at vi ikke ga oss på det tilbudet som blegitt fra KS, men gikk til streik, sier Aastvedt.

Nå er mange spent på hvor mye uttelling devil få på sin egen lønnskonto.

Økte minstelønnssatser er noe mange kan sefram mot, og ansatte med 20 års lønnsansien-nitet skal fra 1. mai i år ha en grunnlønn påminst 311.200. Dette kommer i tillegg til detgenerelle tillegget som alle får.

Minst 90 prosent av dem som får glede avdette, er kvinner, viser Fagforbundets anslag –og mange av disse kan få en lønnsøkning påopp mot 18.000 kroner.

Lokale tilpassninger– Mange har spurt om hvilke skift- og turnus -ordninger som vil få redusert arbeidstid fra 1.januar 2011. Dette skal drøftes med KS, og viregner med at det er avklart i god tid før virk -ningsdatoen. Det ser så langt ut til at ikke så

veldig mange i kommunal sektor får uttellingfor dette, sier Kaspar Aastvedt.

Å sørge for at alle som har krav på det fårbetalt for relevant videreutdanning ellerspesial utdanning, blir en viktig oppgave i delokale forhandlingene. Men også andre til -pasninger må gjøres.

– Dette gjelder for eksempel lønnsmessigetiltak som fremmer likestilling, prioritering avkvinner i lederstillinger og lønnsrelasjoner mellom ledere og dem de er satt til å lede, sierKaspar Aastvedt og tilføyer:

– Kommunene har ulik policy, og ikke tokommuner er like.

TelefonvaktDet er hovedtillitsvalgte og forhandlingsutval-gene lokalt som har ansvaret for lokale forhan-dlinger, men Kompetansesentrene sørger for åvære tilgjengelige for spørsmål både når detgjelder forberedelsene til forhandlingene ogrådgivning under forhandlingene.

– Vi har alltid en rådgiver tilgjengelig på tele-fon under forhandlingene. Og når lokaleforhandlinger er sluttført, skal vi følge opp protokollene.

Følger lokale forhandlinger tett

TRAVEL HØST: Rådgiverne ved Kompetansesen-teret i Bergen skal følge opp tariffoppgjøret lokaltover store deler av Vestlandet. Her fra venstreKaspar Aastvedt, Kari Suphammer og TrudeRosnes Haukås.

RealkompetanseSelv om lønnstillegg for utdanning skal prio -riteres, kan det også kreves tillegg for doku-mentert realkompetanse.

Tillegg på toppTillegg som er gitt i lokale lønnsforhandlingerskal plusses på ny minstelønn i tariffperioden.Dette gjelder også for dem som får ny sentralminstelønn som følge av lønnsansiennitet.

Retten til heltidRetten til heltid er strammet opp. Lokalt skaldet utarbeides retningslinjer med formålet åøke antall heltidstilsatte. Lokale parter oppfor-dres til å prioritere arbeidet med å redusereomfanget av uønsket deltid og vurdere å iverksette ulike tiltak.

Uenighet?Ingen protokoller fra lokalt forhandlingsstedskal undertegnes før innholdet er avklart medkompetansesenteret.

Hvis forhandlingene ikke fører til at alle deter stilt krav for får uttelling for spesial,- til-leggs- og videreutdanning etter partenes anbefalte norm, skal forhandlingene brytes ogankes. Ankefristen er 1. desember 2010.

Informasjon om tariff -områder utenfor KSfinner du lenger bak ibladet.

Foto: Anders Hamre Sveen

fel_17-19_Layout 1 12.08.10 09.34 Side 19


Turboantikvaren

Kirkeruiner, uthavner og melkeramperer trygge under riksantikvarens høyebeskyttelse. Moderne duppeditter erderimot i fare i nærheten av Jørn Holme.

PortrettetTekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

Utenfor bilvinduene bølger det fredfyltekulturlandskapet på Øvre Romerike forbi.Inne i bilen er riksantikvaren in personalett frenetisk. Jørn Holme klapper seg påbrystet. Slår seg på låret. Flytter seg urolig ibilsetet, løfter en papirbunke, slår seg påbrystet en gang til.- Hvor er min mobil?

Han har tre minutter på seg til å ringeinn finpussen på en kronikk til morgen -dagens Aftenposten før han skal dele utrause bamsehåndtrykk ved de nyrestaurertekirkeruinene på Nes. Her er kultursjef,menighetsråd og lokalpresse allerede påplass i pøsregnet – men akkurat nå har JørnHolme annet å tenke på. Manusarkene flakser fra baksetet – og

der, på vei inn i sprekken mellom sete ogrygg er den: mobiltelefonen. - Det er noen som synes jeg er helt

turbo, sier han idet vi ruller inn foran kirke -ruinene.

En duracellkanin, ADHD pluss og hyper-aktiv er noen av karakteristikkene fra folksom kjenner ham godt. Tett fulgt av svulmende ros over Jørn Holmes gjennom-føringsevne. - Hvor henter du energien?- Obelix falt i gryta som liten, kanskje

gjorde jeg det også. Jeg har alltid hatt en ildi meg, vært veldig entusiastisk, hatt en kraftsom ville noe.

- Arbeidstempoet steg enda mer i årenesom statssekretær under Odd Einar Dørum.Når du jobber politisk, får du opp farta – dukan jo bli kasta når som helst.

Tilsynelatende tror Jørn Holme at han harlike dårlig tid som riksantikvar. Knapt enmåned etter at han tiltrådte embetet komhans skjellsettende bannbulle mot Bjørvika-planene. «Historiens dom vil bli hard,»proklamerte han – og gjorde reint bord inorske medier. Resultatet var folkereisning,debatt og ikke minst: justering av de forlengst vedtatte utbyggingsplanene.- Utspillet var godt planlagt. Allerede i

august begynte jeg å jobbe med foredragetjeg skulle holde i november. Så dette varikke noe retorisk sidesprang. - Var du forberdt på gjennomslags -

kraften?- Nei, det var nesten som en tsunami,

mot og med meg. Jeg fikk så mange henven-delser – det var brev, e-poster, telefoner ogblomster. «Takk for at du redder byen vår,»sa folk som stoppet meg på gata.- Bjørvikadebatten har skapt et annet

marked for kulturminner. Nå har viBjørvika-debatter i hele Norge.

Ikke alle Jørn Holmes utspill får likehjertelig mottakelse. «Det var så jeg nestenmåtte kaste opp,» sa 60-årige Tulla fraBrekkestø da riksantikvaren tok til orde forå frede de gamle uthavnene på Sørlandet, <

Jørn HolmeAlder: 51

Stilling: RiksantikvarFamilie: Gift med Merete Guin,

tre barn (15, 17 og 22 år) fra et tidligere ekteskap.

fel_20-22_Layout 1 09.08.10 09.59 Side 20


fel_20-22_Layout 1 09.08.10 09.59 Side 21


Portrettet < Jørn Holme

mens ordførerne på den blide kyststriparaste over sentralmaktas innblanding ilokale forhold. Men sist uke var Jørn Holme på sørlands -

turné, vandret gatelangs og berømmet Kristiansand for det fine torget deres. Ogvips – hva skjedde? - De er i hvert fall blide nå, smiler Jørn

Holme. - Det å få reise rundt og oppleve alt det

vi har av kulturskatter i Norge og møte detengasjementet som finnes lokalt, både blantansatte i fylker, kommuner og i frivillige organisasjoner, gjør at jeg gleder meg tilhver eneste arbeidsdag.

Interessen for kulturminnefeltet våknettidlig. Som tolvåring var Jørn Holme påspeidertur til Røros, men ble akterutseilt påkirkegården da resten av troppen kjørtevidere med bussen. Profesjonelt startet engasjementet for

alvor mens han jobbet i Økokrim, og derbrukte han tiden godt. Foruten å føre enrekke straffesaker mot personer som hadderevet fredete hus eller fjernet unike forn-minner, skrev han to bøker og en rekke artikler om kulturminner, og vikarierte ogsåsom assisterende riksantikvar før han blehentet til Justisdepartementet somstatssekretær.- I mange år jobbet jeg to årsverk hvert

år, sier Holme. Ikke uproblematisk for en trebarnsfar,

innrømmer han.- Det sitter i meg at jeg har vært veldig

mye borte. Jeg har i perioder vært veldigfraværende. Og når jeg var til stede, var jegnok mentalt fraværende.

«Når jeg blir voksen, skal jeg sitte på endiamantstol,» erklærte sjuårige Jørn da hanog tvillingbroren Geir rigget seg kontor ibarndommens klesskap hjemme på Nord-berg i Oslo.- Her hadde jeg en gammel skrive-

maskin, og lekte at jeg var advokat i USA.Det var noe av det fineste jeg kunne tenkemeg.Men det går ingen ubrutt linje fra barn-

domsdrømmen til jusstudiet. - Jeg hadde et kristent livssyn og ville

gjerne bli prest. Jeg var fascinert av å få tale– uten at noen skulle ta til motmæle, menmin mor mente jeg ikke var snill nok til åbli prest.Kanskje har mor skiftet mening nå. I alle

fall er det ikke minst takket være sønnenshjelp at hun fortsatt kan bo i rekkehuset påNordberg. Midt i sitt hektiske programstiller Jørn Holme på døra med middag tilmor to dager i uka.- Det blir mye Fjordland, da, sier han

unnskyldende.

Om oppveksten på Oslo Vest var etno -sentrisk, møtte jusstudent Holme mang-foldet i bygdenorge med et smell. Som21-åring fikk han sommerjobb som lens-mannsbetjent i Sogndal.- Jeg hadde knapt vært utenfor Oslo før

og kom dit som en skikkelig selvsikkervestkantgutt i Catalinajakke og hvit BMW.- Jeg begynte på jobb en fredag, samtidig

startet Sogndalsdagene, og det strømmet påmed fulle folk fra hele distriktet på festival -plassen. Jeg fikk et poltiskilt på innsiden avsossejakka og følgende beskjed fra lens-mannen: «Holme, du får spane litt da og gimeg rapport senere.» Da noen drakk hjemmebrent foran

scenen, mente unge Holme at dette var såalvorlig at han måtte gripe inn. - Dere er arrestert, sa jeg og viste fram

skiltet. Det ble en skikkelig slåsskamp, menjeg var stolt som en hanekylling da jeg fikkklikket håndjern på den ene. - I samme øyeblikk kom det fra scenen et

par meter unna: «Hvis æ fikk være soladi...». Randi Hansen sang sommerens storeslager. Jeg var avstandsforelsket i ho Randi imånedsvis etterpå. Lensmannen var imidlertid ikke like

begeistret da Holme kom de tilbake til kontoret med mannen i håndjern.- Jeg holdt på å bli sendt hjem til Oslo.

Han mente jeg var vel aktiv i tjenesten.

Ydmykhet måtte Jørn Holme inn i poli-tikken for å lære:- Noen syntes nok jeg var kjepphøy. Men

jeg har aldri følt meg så liten og lært så myesom i den perioden jeg var statssekretær. - Det sterkeste var møte med mennesker

som var langt nede. Særlig rusavhengigeungdommer. Det sitter i kroppen ennå.Møtet med en 17-åring med strålende øyne.Som ligger på Plata og er avhengig avheroin.Jørn Holme må svelge et par ganger før

han går videre:- Disse møtene har vært de viktigste i

mitt liv.

Mange, og ikke minst europeiske kolleger,ble forbauset da Jørn Holme gikk fra PSTtil riksantikvarembetet. Selv er han ikke itvil om at det var et riktig valg.- Jeg har gått fra å beskytte demokratiet,

vår politiske arv, til å beskytte vår nasjonalekulturarv. Noen syntes det var å gå kraftigned i status. Men for meg er det gjevere åvære riksantikvar. Her kan jeg nesten si hvajeg vil, og mennesker møter meg på en heltannen måte. Når jeg kom som PST-sjef, var folk usikre

og så ned. Nå møter jeg glade menneskersom ser meg rett i øynene.- Jeg er et mye mer helt menneske nå enn

jeg var som PST-sjef.

fel_20-22_Layout 1 09.08.10 09.59 Side 22

Pris pr. person i dobbeltrom/lugar

Pris per person i dobbeltrom

14.295,-

5.395,-

Pyramidene i Egypt.... Pyramidene i Egypt har fascinert oss i flere tusen år allerede - og det er ikke helt uten grunn! De majestetiske byggverk tar selv i dag pusten fra oss, ikke bare p.g.a. de-res størrelse, men ikke minst p.g.a. det perspektiv de gir oss og den mangfoldige historie de forteller om. Foran pyramidene i Giza vogter Sfinksen, en av verdens største og eldste statuer med sin løvekropp og sitt menneskehode.

Foruten pyramidene i Giza skal vi bl.a. opp-leve Det Egyptiske Museum med Tutankha-mons gravskatter.

Reisen inkluderer også et 4-netters cruise på Nilen. Cruiset starter i Luxor og slutter i Aswan. Underveis besøker vi de historiske byene Luxor, Edfu og Kom Ombo. Her fin-nes mange av de aller fineste severdighe-tene fra Egypts spennende historie.

Etter cruiset er det en halv dag til disposi-sjon i selve Kairo.

Den spanske solkystenCosta del Sol - har altid stått høyt oppepå nordmenns ferie-ønskeliste. Det gode klimaet med et av Europas var-meste og solrikeste områder og nærheten til Middelhavet, tiltrekker turister hele året, både til selve kysten og til området Andalu-sia med sine mange utfluktmuligheter.

Vi bor i Benalmadena med den flotte havn hvor store eksklusive lystbåter ligger på rad og rekke. Ved havnepromenaden lig-ger det et eksklusivt shoppingcenter med mange gode restauranter og caféer hvor du kan nyte livet og utsikten ut over Mid-delhavet.

På vår ferie til Costa del Sol er helpensjon inkludert og reiselederen står til disposi-sjon med tips og gode råd for hvordan du kan få mest mulig ut av dine feriedager. El-lers er de tre inkluderte utfluktene noe du kan glede deg til.

Prisen inkluderer:

Grand Pyramids Hotel i Kairo

Hotel Etap Mercure i Luxor

fra Presidential Nile Cruises

inkl.evt. inngangsbiletter

Avreisedato:

Prisen inkluderer:

Norwegian med utreise den

hotell

lunsj og middag.

Danmarks Rejsegrantifond

Avreisedato:

9 dager - Egypts underverker og 4 dagers båtcruise på Nilen, inkl. fly, hotell, pensjon, utflukter og reiseleder

8 dager på Costa Del Sol inkl. fly, helpensjon, utflukter og reiseleder

Spennende tilbud gjennem Fagbladet

Bestil nå på 800 30 850 Opplys annonsekoden Fagbladet

Utfluktshøydepunkter:

Antequera,

Estepona og

Mijas Pueblo

Med

Austrian Airlines

fra Gardermoen

Cruise med Presi-

dential Nile Cruises

Detaljert program for begge reiser finner du på www.dtf.travel.no, HUSK å inntaste annosekoden Fagbladet

-

fel_23_Layout 1 11.08.10 10.14 Side 23

SPØRSMÅL: Da jeg kom hjemfra ferie, var frysedelen på kombiskapet mitt gått i stykker.All maten hadde tint og varødelagt. Hva dekkes av for-sikringen min?

SVAR: Din kollektivehjemforsikring dekkerfordervede eller ødelagtematvarer hvis fryseren blirødelagt. I tillegg dekkeseventuell skade påfryser eller kjøleskap«som følge av erstatningsmessigskade på matvarer». Det betyrat hvis de ødelagte matvarenehar ført til annen skade på

fryser eller kjøleskap, så blirogså den skaden dekket.

Men hjem -forsikringendekker ikkereparasjon avfrysedelen ellernytt kombiskap,

altså det som var selve årsaken til at matvarene bleødelagt. Det er en sak du even -tuelt må ta opp med produ senteller forhandler.

I slike saker er det viktig åmelde skaden snarest mulig, påskadetelefonen 02300. Husk atskadde gjenstander, i ditt tilfellematvarene, skal holdes tilgjen-gelig for besiktigelse.

Magne Gundersen, forbrukerøkonomi Sparebank 1 Gruppen


Bare spør

FagbladetsekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom -mer på trykk, blir ikke returnert. Vihar dessverre heller ikke anledningtil å svare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av all -menn interesse besvares av ansvarlige fag konsulenter.Hvis du får problemer påarbeids plassen – ta først kontaktmed din lokale tillits valgte. Deter derfor hun eller han er der.

Ola EllestadTariffSpørsmål som angår tariff -avtaler og forhandlinger.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

SPØRSMÅL: Jeg jobber i pleieog omsorg, som nattevaktmed seks ukers turnus. Det erdiskusjoner om hvorvidt deter pliktig oppmøte på per-sonalmøter og hvor ofte disseskal avholdes.

I min turnus jobber jegmange vakter på ti timer overen toukersperiode, og har såen uke langfri. Det sammegjelder for de andre nattevak-tene her. Alle er veldigfornøyde med turnusene, ogønsker ingen forandring pådet.

Når jeg har langfri pleier jegå reise bort, enten til utlandeteller på hytta. Det vil si at jegikke kan returnere for å deltapå et møte som varer mellomto og tre timer. Det er veldigslitsomt å jobbe natt, og det erhelt nødvendig for meg å haen «gulrot» å jobbe mot.

Jeg mener at dersom det

skal være pliktig fremmøte påpersonalmøter, skal de ogsåvære betalt og oppført i tur-nusen. Ut fra det jeg har fåttfortalt, er det Fagforbundetsom har laget dette påbudet,og jeg synes det er å mot -arbeide oss som jobber, fordidet er viktig for arbeidsmiljøetog for å få ned sykemeldings -prosenten at vi har en arbeids -situasjon vi trives med.

Hva sier vedtektene omdette? GS

SVAR: Utgangspunktet her erat det er arbeidsgiver som fast-setter tidspunktet for oginnkaller til personalmøter.Det forutsettes at dette erdrøftet med tillitsvalgte påforhånd.

Personalmøter bør for-trinnsvis legges innenfor denordinære arbeidstiden. I turnusbaserte virksomheter

vil det naturlig nok bli slik atdenne typen møter kan blilagt til tidspunkter som fornoen arbeidstakere er enfridag i henhold til vedkom-mendes turnus, noe som gjørat det å innarbeide personal -møter i turnusen for alle arbeidstakere, vanskelig larseg gjøre.

Dersom arbeidsgiverinnkaller til personalmøte, erdet å anse som et pålegg om åmøte, dvs. at det er pliktigframmøte. Dersom møtetfaller på fritid/fridag i hen-hold til turnusplanen, måmedgått tid kompenseres ettertariffavtalens bestemmelser.Det vil f.eks. kunne væregodtgjøring som overtid der-som vilkårene for overtid ettertariffavtalen for øvrig er tilstede.

Ola Ellestad, forhandlingsenheteni Fagforbundet

Pliktig oppmøte på personalmøterKristine HansenSKKOSpørsmål som angår yrkes-grupper i Seksjon kirke, kulturog oppvekst.

Ødelagt fryser

Arvid TønnesenTariffSpørsmål som angår tariff -avtaler og forhandlinger.

Elisabeth

fel_24-25_Layout 1 09.08.10 10.01 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg er en dame på 62 år somønsker å gå av med AFP når jeg blir 65 år.Jeg har bodd i Norge i 30 år, og har jobbet i kommunen i 27 av dem.

Etter den nye pensjonsreformen somtrer i kraft januar 2011, har jeg forstått atman må ha bodd i Norge minst 40 år for åkunne benytte seg av AFP. Gjelder dettebåde kommunal og privat sektor? Dethadde vært flott å få et klart svar, for jeghar så langt fått mange forskjellige. FG

SVAR: Det er ikke særskilt krav om botid i 40 år i Norge for å kunne ta ut AFP.

I den kommunale tariffavtalen er detimidlertid lagt inn visse forutset-ninger for å kunne ta ut AFP.

Det gjelder blant annetkrav til tidligere inntektm.m. Det gjelder bådeved fylte 62 og ved fylte65 år. Dette gjelder allearbeidstakere som vil

bruke AFP-ordningen.Ut fra de opplysningene du har

gitt, er vilkårene for ditt vedkommendeoppfylt. Vi forutsetter som sagt at du harhatt en inntekt som tilfredsstiller kravetom uttak av AFP. Ved fylte 65 år vil dinpensjon, ved full opptjening (30 år) i fullstilling, bli 66 prosent av din pensjons-givende inn tekt.

Det er heller ikke noe krav om 40 årsbotid for å benytte AFP-privat. For øvrigvil AFP i offentlig og privat sektor fra

1. januar 2011 være høyst forskjellig.Arvid Tønnesen,

Fagforbundets forhandlingsenhet

Botid i Norgefør AFP?

SPØRSMÅL: Jeg er en godtvoksen barne- og ungdoms -arbeider i 100 prosent stillingpå skole/SFO. Hva kan mangjøre for å få mer ansvar/lønn.Det virker som om alt stoppermed fagprøven. Vil man mer, såmå man begynne på nytt og talærerutdanning. Har dere noenråd for hvordan det er mulig åkomme seg videre? Hilde

SVAR: Mye avhenger av lokaletilbud og hva som tilbys vedhøgskolene for eksempel isamarbeid med og på oppdragfra kommuner. Også Fagfor-bundet og Kommunal Kom-petanse kan samarbeide med enhøgskole for å få til relevantestudietilbud. Enkelte steder erdet utviklet årsstudier, tatt pådeltid over to år som ikkekvalifiserer til en grad, men

som gir et tilbud rettet mot dinfagarbeidergruppe. I Hedmarkog Buskerud er slike tilbudetablert. Dette kan du under-søke nærmere ved å kontaktehøgskolene.

Kommunal Kompetansetilbyr også et modulbasertstudium i barne- og ungdoms -arbeid gjennom høgskoler fleresteder i landet, og Folkeuniver-sitetet setter i gang fagskole -tilbud for barne- og ungdoms-arbeidere. Et fagskole studiumer yrkesrettet, og oppnåddkompetanse skal kunne tas i bruk direkte i det daglige arbeidet.

Etter årets hovedtariffoppgjørble bestemmelsene i hovedtarif-favtalen forsterket i forhold tilat utdanning skal lønne seg.Dette er konkretisert i bestem-melsene om lokale forhan-dlinger.

Kostnader kan du få delvisdekket gjennom Fagforbundetsstipendordning. Arbeidsgiverhar et særlig ansvar for å tilbykompetanseheving til sine ar-beidstakere. Det er positivt forarbeidsgiver å ha arbeidstakeresom er ivrige etter å kvalifisereseg videre i jobben sin. Nåutvikles den helhetlige skole -dagen, og i den er fagarbeideresom deg sentrale. For alle typeretter- og videreutdanning er detvanlig at dette nå kan tas i

kombinasjon med arbeid,men dette

må

avklares med arbeidsgiver iforkant. I en del kommuner erdet for eksempel utviklet enmulighet for å ta førskolelærer -utdanning i kombinasjon medarbeid, der arbeidsgiver deler påkostnadene. Det er ikke et vellav karriereveier i skole/SFO,men det er nå en mye sterkereoppmerksomhet rundt det å ta ibruk den kompetansen somfins, og det blir pekt på behovetfor mer kompetanse. Det er enoppgave for både arbeidsgivereog Fagforbundet å arbeide forvarierte etter- og videreutdan-ningsmuligheter for de ulikeyrkene.

Noen av vilkårene for dettebør være at det lar seg kom-binere med arbeid og uten storekostnader for den enkelte ar-beidstaker.

Kristine Hansen, rådgiver i FagforbundetsSeksjon kirke, kultur og oppvekst

Veien videre?

fel_24-25_Layout 1 09.08.10 10.01 Side 25


LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavor.no/stoppbrannen for flere gode råd om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.

Undersøk om det er svimerker eller varmegang i sikringsskapet

Test røykvarsleren med røyk, eller ved å bruke testknappen

Stram til skrusikringene i sikringsskapet1 2 3

Brannsikkerhet i hjemmet

Ven

nlig

st ik

ke f

jern

fra

hje

m /

Plea

se d

o n

ot

rem

ove

fro

m h

om

e

Sjekkliste for egenkontroll

Foreløpig program lørdag 25. september 09.00 Innsjekking, registrering, kaffe/te10.00 Åpning med kulturinnslag av Bøygaard10.25 Minoritetskvinners situasjon

v/Lavleen Kaur, kriminolog og kunstner11.35 Somaliske kvinner i Norge: kontinuitet og

endring v/Fatima Ali Mader, leder Somaliland Women Solidarity

12.00 Lunsj13.00 Utfordringer i arbeidslivet v/Fakhra

Salimi, leder Mira ressurssenter forkvinner med minoritetsbakgrunn.

13.40 Kvinner snakker sammen v/Susan Guerra, forfatter

17.00 Utestunt17.30 Slutt for dagen

Foreløpig program søndag 26. september10.00 Margrethe Munthe 150 år.

Sanger og historie10.15 Kritisk blikk på lønnsoppgjøret

v/Torill Nustad, Kvinnefronten, hoved-tillitsvalgt NTL Universitetet i Tromsø og Claus Jervell, seniorrådgiver Likestillings- og diskrimineringsombudetSumming, spørsmål og diskusjon

12.00 Lunsj12.45 Videre innspill fra lønnsoppgjøret14.00 Aktuelle saker fra deltakerne14.45 Oppsummering og avslutning15.00 Slutt

"

� �*�!!��;��#5��&��;��#�$��#�&��;

� � �

� � � �

� � � � � � �

��

INVITERER TIL ÅRETS KONFERANSE25. OG 26. SEPTEMBER

Betaling sendes Kvinner på tvers,konto nr. 9001 12 93602Fellesforbundet avd 246, PB 8882Youngstorget, 0028 Oslo Kvittering må vises ved inngangen

ARBEID,LØNN OGMAKT

Sted: Ingeniørenes hus, Kronprinsensgt. 17, OsloPris: 500 kr betales ved påmelding.Prisen inkluderer kaffe/te og lunsjlørdag og søndag

Bindende påmelding innen 10. september til:Kvinner på tvers c/o Fagforbundet Oslo, Postboks 8714, 0028 Oslo. Tlf: 23 06 46 60 Fax: 23 06 46 61 eller e-post til: [email protected]

For ytterligere informasjon kontakt:Anna Elisabeth Uran, tlf. 23 06 46 60 eller send e-post til:[email protected]

fel_26_Layout 1 11.08.10 10.15 Side 26


Gran kommune har etter 20 års arbeid fått på plass hensynssoner forkulturlandskapet i sin kommuneplan. Slik har kommunen definert verdier det er viktig å ta vare på. Side 30

Verdifullt kulturlandskap

� Ikke faglig begrunnetStatens senter for arkiv, bibliotekog museum skal legges ned.Museene mister det enesteorganet for strategisk tenkninginnenfor sitt felt. Det bekymrerFagforbundet. Side 28

� Sted for alleSamsen kulturhus i Kristiansand eret gjørested mer enn et møtested.Det er ungdommenes egneressurser som er utgangspunkt foraktivitetene. Side 32

� Daglige håpFor beboerne på asylmottaket erutdelingen av posten dagensviktigste øyeblikk. Har det kommetbrev fra UDI? Er det avslag ellerinnvilgelse? Side 36

Kirke, kultur og oppvekst

«Vi vant fram i vårens tariffoppgjørmed lønnskompensasjon for etter- ogvidereutdanning, både korte kurs, og

lange utdanningsløp.» Side 38Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto

: Erik

M. S

undt

kir_27_Layout 1 09.08.10 12.21 Side 27

%


Kirke, kultur og oppvekst

Et kulturpolitisk prestisjepro-sjekt legges ned, og en makt-kamp i Kultur-Norge avsluttes.ABM-utvikling avvikles etter sjuårs drift, noe Fagforbundet be-klager.

Bibliotekdelen går til Nasjonalbib-lioteket, minus seks stillingerinnen forskning og høyere utdan-ning, som skal til Kunnskaps -departementet. Museum ogarkiv skal legges til Kulturrådetfra 1. januar 2011. Bib-liotekavdelingens 18 årsverkpluss ytterligere sju ble overførtNasjonalbiblioteket 1. juli.

ABM-utvikling ble opprettet i2003. Da ble Statens bibliotektil-syn, Riksbibliotektjenesten ogNorsk Museumsutvikling slåttsammen. En politisk visjon lå bakopprettelsen av ABM-utvikling. Etsamlet Storting var enige om atde tre feltene, arkiv, bibliotek ogmuseum hadde mye felles rentfaglig.

Ingen medbestemmelse Ifølge kulturminister AnnikenHuitfeldt (Ap) ønsker regjeringenmed denne omstillingen åetablere sterkere fagmiljøer ogstyrke forvaltning og rådgivningpå arkiv-, bibliotekog museums-feltet.

Det mener ikke sek-sjonsleder Mette Hen-riksen Aas iFagforbundet, som erbekymret for omleg-gingen der ABM ned-legges.

– Med nedleggin-gen av ABM forsvin-

ner det eneste organet som har tiloppgave å tenke strategisk innen-for museumsområdet, kom-menterer hun.

– Feil endringHenriksen Aas understreker at hunikke reagerer på endringergenerelt.– Vi er for endringer når vi vet

at vi går til noe bedre, men denneendringen gjør kulturministerenhelt uten faglige begrunnelser.ABM hadde ambisiøse mål for åutvikle museene, påpeker hun.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGULog OLA TØMMERÅS

ABM-avvikling

SFO-ansatte i Fauske, Saltdal ogSørfold har arrangert allsang påGraddis-grensen sammen medkollegaer fra Arjeplog.Etter modell fra TV2s sangtreff

møttes rundt 600 barn og voksnefra ti SFOer i Nordland fylke og Arjeplog i Sverige til et stort sangarrangement. SFO-ledere fra Fauske, Saltdal

og Sørfold har allerede et nettverkgjennom Regionalt kontor forkompetanseutvikling, RKK. Gjen-nom dette nettverket er de med iet prosjekt som heter Grenseløstentreprenørskap. Her er også Arje-plog med. – Vi fant ut at vi ville finne noe

spesielt å samarbeide om, og herkom ideen om allsang på grensen,forteller Marit Megård fra Strau-men skole.To artister ble leid inn, Malin

Reitan fra Norge og Ola Svenssonfra Sverige. Ungene øvde inn firesanger og dannet et stort kor. – For meg var dette prosjektet

lærerikt på den måten at jeg fikkutfordringer av mange slag. Ungene fikk bidratt, og vi følte

at alle hadde jobbet for dette ogkunne ta del i æren av å ha fått til

et slikt arrangement. I tillegg ser vihelt klart at samarbeid og nettverker nyttig. Dette kunne ingen hagjort alene, sier Megård. IVR

SANGGLEDE: Vel framme på grensa fikk alle t-skjorte. Hver SFO hadde sinegen farge.

Norske film -distributørerprotestererNorske filmdistributørermener avtalen som skal finansiere digitaliseringen avkinoene i Norge, favorisererHollywood-filmer.Spleiselaget mellom bran-

sjeorganisasjonen Film&kino,de store kinoene og filmdis-tributørene er lagt opp slik atamerikanske storfilmer slipper billigere unna. Norskedistributører mener dette vilgå ut over tilbudet av norskekinofilmer.Statssekretær i Kulturde-

partementet, Roger Solheim,sier til NRK at avtalen isolertsett ikke er god nok til åivareta kulturpolitiske mål,men at dette kan ivaretasgjennom god oppset-ningsstøtte. IVR

SFO på tvers av grensen

Foto

: Arve Ant

onse

n

kir_28-29_Layout 1 09.08.10 12.23 Side 28

%


Holder du ikke ut kløen? Hva eregentlig fnatt? Det kan du finneut hvis du går inn på digitaltfor-talt.no.På digitaltfortalt.no ligger det

200 fortellinger knyttet til kultur-minner. Digitalt fortalt var ABM-utviklings (arkiv, bibliotek ogmuseum) satsing i Kulturmin-neåret 2009.ABM-utvikling ønsker at arkiv,

bibliotek, museer, frivillige lag ogforeninger og andre tar i bruknettstedet. De vil ha ukjente,spennende, gripende, triste ogmorsomme historier knyttet tilkulturminner. Ønsket er at tjen-esten skal vokse seg til en storfortellingsbase som viser bredden

og variasjonen i begrepene kul-turminner og kulturarv i mangeår framover.På digitaltfortalt.no fins histo-

rien «Vi som en gang var vårteget folk», skrevet og lest inn avNina Johanne Rudolfsdatter Pet-tersen. Dette er dikt om romani-folket som reiste sjøveien sittforhold til storsamfunnet.Det går an å høre om det

første oppslaget i avisen omspanske-syken i Evje i 1918. Deter også laget en fortelling om dabonde og historieforteller HansSeland hilste på den amerikanskepresidenten.Finn mer på digitaltfortalt.no

IVR

IRRITABEL HENDELSE: Fnatt er den danske betegnelsen på skabb. Pånorsk har ordet fnatt fått en noe utvidet betydning. Det ble mye bruktunder epidemienes århundre 1820–1920.

Har du fått fnatt?

Nye tall fra Integrerings- ogmangfoldsdirektoratet forførste halvår 2010 viser at antall henvendelser omtvangsekteskap har øktsammenliknet med ifjor. Mange unge jenter

og gutter frykter for åbli utsatt for ekte -skapsinngåelse mot sinvilje. Antall saker der tvangs -ekteskap allerede har blitt gjen-nomført er fordoblet frasamme periode i fjor. Ekte -skapsinngåelsen i disse sakene

ligger stort sett noe tilbake itid.Sommeren er høytid for

tvangsekteskapshen-vendelser, og barne-og likestillingsministerAudun Lysbakken sierat det til enhver tid eret kompe tanseteamsom kan ta imot hen-vendelse og bistå

i akutte og andre henvendelservedrørende tvangs ekteskap.Politiet på Gardermoen harberedskap for tvangsekteskaps -henvendelser hele året. IVR

Hjelp mot tvangsekteskap

Film&kino har kåret Evjemoenkino i Aust-Agder til åretsbygdekino 2010. Prisen får de forsitt lokale engasjement, noe somigjen gir stor tilstrømning tilfilmene.

Premien er et stipend på 7500kroner som skal benyttes til ådelta på en norsk filmfestival.På landsbasis har Bygdekinoen

rundt 140.000 besøkende per årfordelt på 220 spillesteder. IVR

Illus

tras

jons

foto

: colou

rbox

.com

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

www.aftenskolen.com • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREUTDANNING• Barsel- og barnepleie• Psykisk helsearbeid

Se www.aftenskolen.com

Tlf. 73572800

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Eldreomsorg• Kreftomsorg og lindrende pleie• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

e-mailadresse:

[email protected]

• Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

Årets bygdekino

Audun Lysbakken

kir_28-29_Layout 1 09.08.10 12.23 Side 29


– I kommuneplanens arealdel som ble ved-tatt rett før sommerferien, fikk vi definertsoner som viser områder hvor vi må ta spesielle hensyn, forteller Øyvind Sørlie, fagansvarlig plan i Gran kommune.

Sørlie er glad for dette redskapet i dennye plan- og bygningsloven for kommune-planleggere.

– Vi kan tegne inn områder der det erviktig å vise ekstra varsomhet og hvor detfor eksempel ikke er ønskelig med hytte-bygging.

Sørlie presiserer at hensynssoner ikkeskal regulere tradisjonell næringsvirk-somhet, men kan brukes til å forhindreetablering av nye boligfelt og andre utbyg-gingsprosjekter som nye kraftlinjer.Næringsvirksomhet som jord- og skogbruker regulert gjennom eget regelverk.

– Innenfor hensynssonene vil kommunenkunne påvirke plassering og utforming avfor eksempel nye storfjøs, men vi skal ikkeregulere landbruksvirksomheten. Noengrunneiere og bønder frykter at hensyns -sonene betyr begrensninger og styring avvirksomheten, men slik er det ikke. Hen-synssonene markerer verdier det er viktig åta vare på, sier Sørlie.

Bred enighet om vern I Gran kommune er omtrent 90 prosent avarealet LNF-område (landbruks-, natur- ogfriluftsområde).

– I alle år har dette vært markert som«det grønne» på kartet. Med hensyns -sonene kan vi vise at de 90 prosentene medgrønt ikke er et ensartet område.

Sørlie forklarer at Gran kommune nå har

tegnet inn to utmarksområder som nasjo -nalt viktige friluftsområder. Et av dem erFjorda, som er et rikt vannsystem.

– Her er det verdier å ta vare på. Bondenkan fortsatt drive skogbruk på vanlig måte,men det betyr at det for eksempel ikke kanbli nye, store hytteområder her.

Sørlie sier at kommunen har hatt enkelt-saker som har vært omstridt og møtt skep-sis fra landbruket og også fra politisk hold.

– Men etter en grundig kommuneplan-prosess med høringsrunder er hensyns -sonene nå enstemmig vedtatt ikommunestyret.

Hvem ser hva? Gjennom hensynssonen fikk kommunendefinert grensene for det nasjonalt verdi-fulle kulturlandskapsområdet. For Grankommunes del har en del av problemstil -lingen vært hva innbyggerne opplever somverdifullt og verdt å ta ekstra vare på.

Kulturminnevern handler ikke bare om åta vare på det gamle, men at blikket rettesframover. Kampen mot forfall og spørsmålom autentisitet og om stygt og pent.

KulturminnejaktRiksantikvaren har opprettet enegen nettside for kulturminnesøkmed over 115.000 registrerte kultur-minner; www.kulturminnesok.no/

Kulturminnesøket gir muligheter

for å bli bedre kjent på eget hjem-sted eller å dra på kulturminnejaktandre steder, til fredede bygninger,fredede kulturmiljøer, verdens -arvsteder, kirker, arkeologiske kulturminner og kulturminner undervann. Her fins alt fra kokegroper

og gravhauger til kiosker og bensin-stasjoner.

Hver dag kommer det nye til; når fylkeskommuner, byantikvarer,Sametinget og Riksantikvaren legger inn nye registreringer.

Målrettet arbeid over 20 år ga kommuneplanleggerne i Gran kommune et etterlengtet redskap. Nemlighensynssoner for kulturlandskapet. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT

En velkommen verdi m

kir_30-31_Layout 1 09.08.10 12.24 Side 30


– Folk opplever nok ulike ting i et sliktkulturlandskapsområde. Noen ser blom-ster, andre ser kirkespir, andre igjen beiteeller røde låver. Vi har i stedsanalysenprøvd å si noe om landskapsrom og vari-asjon. Folk har ulik opplevelse av hva sombør bevares. Barn ser noe. Eldre noe annet,sier Sørlie.

Olav Aasmundsson Vinje ligger begravdved Søsterkirkene på Gran. Sørlie er opp-tatt av om de som kommer for å besøkehans grav, er mest opptatt av hvor han ergravlagt, eller er det også andre ting de ser.

Uavklarte historiske mysterier Gran kommune har vært opptatt av kul-turvern i over 20 år. Men stedets historie ermye lenger. Severdigheter og fornminner er tallrike på Hadeland. Halfdan Svartegikk gjennom isen på Randsfjorden, ogOlav Tryggvason skal være født på en øynord for Brandbu.

På Gran ligger Søsterkirkene fra 1100- tallet. Ikke noe annet sted i Norge finner vi to middelalderkirker så nær hverandre.Like i nærheten ligger også middelalder-

huset Steinhuset; ingen vet hva det opp -rinnelig ble brukt til.

Sørlie ser helt klart fordelen med å væreen forholdsvis stor kommune. De har bruk-bar bemanning og ansatte som er interes -sert i kulturminnevern.

– Et problem i mange små kommuner er at ansatte får ansvaret for kulturvern,miljøvern og landbruk, men har kanskjeproblemer med å rekruttere gode fagfolk.Samtidig med kommunalt selvstyre, måmyndighetenes lover – også når det gjeldervern av kulturminner – implementeres.

KARTKJENNER: Øyvind Sørlie er fagansvarlig plan i Gran kommune og levende opptatt av kultur -minnevern. Han er veldig glad for hensynssoner, et etterlengtet redskap for kommuneplanleggere.

i måler

VERNEBEGREPER I LOVVERKET

Hensynssone: Bestemmelse i plan- og bygningslovensom brukes for å markere verdifulle objekter og områder som har lokal og regional kulturminneverdi.

I kulturminneloven finnes to hovedtyper fredning: – fredning ved lov (automatisk fredning)– fredning ved vedtak (vedtaksfredning)

I plan- og bygningsloven oppnås vernestatus gjennom regulering til hensynssone.

Fredning etter kulturminneloven blir i første rekkebrukt til å sikre kulturminner eller -miljø som er avvesentlig nasjonal verdi.

Kilde: Riksantikvaren

kir_30-31_Layout 1 09.08.10 12.24 Side 31


I klatrehuset nærmer Aleksander, Maja ogMarthe seg taket. Dansesalene fylles avhip-hopere og salsadansere. På den ryt-miske scenen Bingen har Hans PetterGrimstad Gyldenskog eksamenskonsert i trommer.

Myldrer av ungdom Samsen kulturhus ligger i de gamlelokalitetene til Agro Sam slakteri. Skiltene i det 6000 kvadratmeter store huset over fem nivåer viser vei til opplæring og opp -levelser. Slaktehallen er et navn som er beholdt etter at siste slakting fant sted i1986.Overalt er det trapper, ungdommer på vei

til eller fra Bingen, filmverkstedet, Rock-

eriet, keramikkverkstedet, Gateakademiet,Skateboxen, Kulturskolen eller Garasjen.Kafé Natmanden gir rom for pustepauser. – På folkemunne het bygget Samsen, og

vi har valgt å beholde navnet som folk haret forhold til, forteller Nina Malmgren,leder for kulturhuset.Hit kommer ungdom mellom 15 og 25 år

for å drive med sport, spille i band, danseog lage film. Klatrehuset har løyper i ulikevanskelighetsgrader.– Dans har fått et voldsomt oppsving

etter alle danseprogrammene på tv. Detdannes nye dansegrupper hele tiden. Vi harvel 15-16 ulike grupper nå. Vi leier også utnoen av lokalene til ulike formål, og mangegrupper driver sine egne aktiviteter i huset.

Da har vi ikke det direkte ansvaret forkvaliteten. Men det er viktig å kommuni -sere våre forventninger til de ulike bruker-gruppene. Hva de har lov til og ikke, sierMalmgren.

Nytt liv islakterietTil Samsen kulturhus i Kristiansand kommerungdom som vet hva de vil. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: EVA KYLLAND

POPULÆRT: Aleksander Andersen, Maja Berthelsen Lindgren og

STED FOR ALLE: NinaMalmgren er leder forSamsen kulturhus. Dethar hun vært i elleveår. Hun er stolt av detproffe stedet de harbygd opp og breddeni aktivitetene de tilbyr.

kir_32-34_Layout 1 09.08.10 12.16 Side 32

ATTRAKTIV SCENE: Hans Petter Grimstad Gyldenskog, fra Universitetet i Agder, har eksamenskonsert i trommer på den spesialbygde Bingen scene.


Siste skrikKulturhuset skal være tilrettelegger for kul-turaktiviteter som de unge skaper selv. Der-for får ungdommene på Samsen muligheterfor å bygge seg en kompetanse innenfor

radio, medier og kunst som kan brukes i eventuelle skolevalg eller jobb senere i livet.– Vi skal ha datakoblinger, Mac og

programvare. Og dette har kommunen pri -oritert. Kulturhuset satser mer på tekniskinfrastruktur enn på fancy lokaler. Derforfår ungdommene prøve seg på det absoluttsiste i ikt-utstyr, sier Malmgren. Kamera- og redigeringsutstyr er kostbart

og tipp topp moderne. Utlån og bruk erbasert på gjensidig tillit. Huset er sone -basert, med alarmer og vektertjeneste.Likevel er det eneste de ansatte har opp -

levd så langt at noen må minnes på røyke-forbudet.Samsen driver også Bingen scene, med

ungdommene som medarrangører. Her harTurboneger og Big Bang hatt konserter,men det er flest lokale aktører som brukerscenen.– Vi har en proff scene med proft utstyr

fordi vi mener det er viktig, forteller Malm-gren.

Samsen-imaget – Ungdomsmiljøet er flerkulturelt; det erhelt naturlig at det er slik. Huset er åpent <

ren og Marthe Heldal Christiansen mot toppen i klatrehuset.

SILKETRYKKLINJA: Per-Arthur Hanssen er leder av Gateakademiet og tror på fordomsfrie møter med de enkelte ungdommene. På Gateakademiet mener de ansatte at enkeltindividet lærer best ved å produsere og arbeide med oppgaver på en praktisk måte.

kir_32-34_Layout 1 09.08.10 12.16 Side 33


Gateakademiet er et alternativt opp-læringstilbud i praktisk-estetiske fag medtilbud for ungdom som mangler et ønskettilbud om utdanning eller arbeid.

– Vi jobber som et filmcrew og lærer masse,sier Magne Strand. Han er dypt konsentrert, og sjekker fjell og

sminkede mennesker i egenprodusertekostymer som flimrer over skjermen. Magne Strand går går på Foto+Filmverks -

tedet, og er i sluttfasen med en backstage- ogmusikkvideo for Faanefjell, en folkemetall-gruppe. Strand gikk på Gateakademiet for toår siden og har begynt på igjen i år.– Jeg trives veldig godt. Et kjempefint tiltak

som jeg vil anbefale alle som ikke vet hva deskal gjøre. Balansen mellom krav, forvent-ninger, samarbeid i små grupper og tettoppfølging passer meg bra.

Avklaring Etter et år på Gateakademiet, med undervis-ning i kreative, praktisk-estetiske fag, finnerover 80 prosent av ungdommene tilbake tilvideregående opplæring igjen. – Vi pleier å si at året hos oss er en avklar-

ingsarena. Elevene får tid og mulighet til å tabevisste valg om hva de vil gjøre i framtida, sierPer Arthur Hanssen, leder av Gateakademiet. – Vi hadde en elev som var fast bestemt på

å bli fotograf. Etter et år var det iallfall sikkertat det skulle hun ikke bli. Hun ble kulturarbei-der.

Ingen drop-out – Skal man forhindre at ungdom dropper ut avvideregående skole, må vi fange opp dem somsliter allerede på barne- og ungdomsskolen,påpeker Per-Arthur Hanssen.– Ingen kaller meg en drop-out hvis jeg slutter

i jobben min i kommunen. Derfor bruker viheller ikke det uttrykket om elevene som gårher. Videregående skole er fremdeles frivillig.Hvis ungdom sier de ikke vil mer på

videregående skole, skal de tas på alvor, menerHanssen.

Positiv handling Gateakademiet bruker konsekvenspeda-gogikken til den danske pedagogen Jens Bay,som fokuserer på at sosial læring er viktigereenn det faglige. Alt i livet får en konsekvens,også det man ikke gjør.– Hverdagen er ikke mye lotusstilling og

røkelse, mer konflikt og konfrontasjon. Det kankalles dialog hvis man vil det, sier Hanssen. – Konflikter kan ha positivt fortegn, sier

Hanssen, og med det mener han at konflikterkan sette i gang prosesser hos eleven, og ofteføre ofte til forandring i væremåte og hand -ling.

– Det fører i alle fall ofte til en refleksjon hosden enkelte.Det er seks til åtte elever på hvert verksted.

Elevene tar på seg oppdrag, og de som tarbilde- og videoredigering har blant annet gjortferdig et bestillingsverk fra sosialetaten ombarn som pårørende.

Gateakademiet gir ungdom et alternativ

for alle, men vi har potensial til å nå flereog bredere grupper, sier Malmgren. Noen opplever stedet som lukket. Malm-

gren mener dette kanskje skyldes at Sam-sen ikke er et drop-in-sted. De flestekommer hit med klare mål og interesser.

Samsen har egen facebooside, de er påtwitter og bruker bevisst de sosiale medi-ene. De henger også opp plakater om deulike tilbudene rundt om i byen. En telling fra 2007 viste rundt 75.000

brukere. Malmgren sier det er vanskelig å

telle, siden huset har mange inngangsdørerog brukere med egne nøkler. – Samsen lever og er dynamisk. Nye ak-

tiviteter kommer til; andre forsvinner. Vi ervel størst i landet og har mange kulturelleytringer. Det er alltid noe som skjer her.

OPPDRAG SNART UTFØRT: Kim-Arly Karlsen fra folkemetallgruppa Faanefjell og Magne Strand, elev påGateakademiet, er i sluttfasen av arbeidet med musikkvideoen.

GATEAKADEMIET

• Alternativt skoletilbud for unge mellom 16 og 25 år • 25 elever, og drives av Kristiansand kommune• Gir alternativ opplæring med verkstedeneFoto+Film, Ide+Trykk, Form+Design ogMusikk+Musikkproduksjon.

• Elevene rekrutteres via oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen og Nav.

• Etter ett år gir Gateakademiet kompetansebevis,men elevene kan ta ytterligere ett år i kombinasjonmed skole eller arbeid.

• Opplæringen er etter den enkeltes behov og nivå• Er en del av det totale tilbudet i Samsen kulturhus.

kir_32-34_Layout 1 09.08.10 12.16 Side 34

Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjen-sidig respekt og interesse for andres fagområ-der.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjonom mellommenneskelige forhold, makt ogavmakt og etiske standarder på arbeidsplas-sen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skaltil for at de ansatte skal lykkes med sineoppgaver. Hva er god og motiverendeledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommermed innspill til hvordan vi kan motvirke syke-husinfeksjoner og hindre utbrudd av antibio tikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø ogsikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dranytte av renholds kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktiveskjema, inter nettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune -styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbei-der med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til etseksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrerkommunene til å stille seg dristige mål for å redu-sere utslippene av klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal tilfor å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlig-het.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har

avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukti helse- og omsorgs sektoren, men er også omfat-

tende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på atmedarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført

kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kansette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøyfor best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordanman lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommune-programmet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006.Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene og deansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klima-dugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energi- og klimaplaner.

Temahefte nr. 15 For medlemmer i Fagforbundet

KVALITETSKOMMUNER

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall, og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.

NYESTE

TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R

kir_35_Layout 1 09.08.10 12.25 Side 35


Fokus

Frivillig å bo på asylmottak?

Et rom som er mindre enn mitt eget barneværelse, var det første jeg fikk se da jeg begynte å jobbe på asylmottak.

– Her flytter en familie på fire personer inn i morgen, fortaltemottaks lederen meg. Mor, far og tojenter på ni og seksten år. Familien og deres forhold til «oss

på kontoret», til resten av samfun-net og til norske myndigheter, bleen god illustrasjon på en mottaks -arbeiders daglige utfordringer. Ut-fordringer som ofte har sitt opphav irammevilkårene for mottaksdrift.

Det andre jeg lærte som mottaks -ansatt, var at det var frivillig å bo påmottak. Men takker du som asylsøker nei og velger å bo privat,mister du også pengestøtten fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Et fåtall får innvilget arbeidstillatelse.Så den eneste lovlige inntektskildenasylsøkerne har rett til her i landet,faller med andre ord bort hvis detakker nei til mottak.Dette var det ikke like lett å

formidle da familien på fire skulleinnkvarteres på det tjuefemkvadratmeter store værelset somskulle bli deres hjem. De tjuefemkvadratmeterne jeg som barn haddehelt for meg selv, skulle være helefamiliens spisestue, tv-stue, sove -rom, lekerom, lekseplass og på -kledningsrom, samt «koserom» formor og far. Kjøkken og bad måtte familien dele med 25 andre. – I no sleep because people cook

in the night. Make much noise, for -talte barnefaren meg neste morgen. – I’m sorry. If people want to

cook they cook, svarte jeg på det

som etter hvert ble mitt foretrukneannetspråk – «mottaksengelsk».Mannen trakk oppgitt på skuldrene,ristet på hodet og gikk tilbake til sitttjuefem kvadratmeter store hjem.

Ingen dag er lik når du jobber påasylmottak, fordi du arbeider medmennesker. Mennesker fra hele verden, som har opplevd krig ogkatastrofe, er plassert på knøttsmårom i gamle sykehusbygg, militær-leirer eller hoteller. Ofte bor de der imange år, med minimalt medpenger og uten mulighet til arbeid. Men det er også en rekke ting

som blir rutiner for de ansatte. Dutilbringer opptil en time hver dagmed ventemusikk på telefonenmens du forsøker å booke lege-timer, snakke med Nav eller likn-ingskontoret. Du forsøker å forklareet UDI-brev, som er skrevet på

advokatnorsk, på mottaksengelsk.Du diskuterer med beboerne hvemsom er den neste på vaskelista, eller hvem som skal ha ett av tobusskort som deles av over hundreasylsøkere. Sist, men ikke minst,tilrettelegger du for beboernes viktigste øyeblikk på dagen:– Do I have post, spør barnefaren.

Han er først i køen av alle somkravler seg ut av senga ved lunsjtid ihåp om at kanskje, kanskje i dag,har det kommet brev fra UDI. – Yes, here’s something, sier jeg

og rekker ham et brettet A4-ark.Han åpner det. – Aiai, what is this, sier han og ser

ned på lappen. – It’s a message from office telling

you to change your clock. Theclocks go one hour back on Sun-day, forklarer jeg. – Aiaiai, I think letter from UDI

and then office just tell me tochange my clock. Aiaiai, sier han ogrister på hodet.

Idet han er i ferd med gå, kommeren kvinne smilende inn på kon-toret. Smilet blir øyeblikkeliggjenkjent av de andre i postkøen.– You got stay? spør en av dem.

– Yes, sier hun med et endabredere smil. Alle gratulerer. – Why she get stay? spør barne-

faren. – She came after me. Han svarer selv:– She lucky. Me no luck. She just

lucky, humrer han for seg selv oggår tilbake til hjemmet sitt. Det varer ikke lenge før han igjen

«Da jeg arbeidet på mottak, tenkte jeg atmange av de utfordringene jeg møtte daglig,kunne vært løst med en minimumsstandardfor mottak.»

Tine SolbergJohansen Kommunikasjons-rådgiver i Norsk Folkehjelp. Hun har tidligere arbeidet påasylmottak.

kir_36-37_Layout 1 09.08.10 12.19 Side 36

står i resepsjonen. Denne gangenmed et fat fullt av mat hans konehar laget.– For office, smiler han. – You

good people. My wife cook for you. – So it’s not you who cooked,

spøker en annen kvinnelig beboeridet hun går forbi. Begge ler.

Neste morgen møter jeg hamigjen på miljøarbeiderrunden påhuset.– Hei, du bra? spør han meg. – My wife wants to wash cloths,

but no machine. Since two days nomachine. How four families andmany single people share two washing machines, fortsatte han.

– Det kan vi løse med en vaske-liste, er jeg i ferd med å si, mentenker plutselig på da jeg selvbodde i studentkollektiv, og hvorfrustrerende jeg syntes det var ikkeå ha tilgang på vaskemaskin når behovet oppsto.

Da jeg arbeidet på mottak, tenktejeg at mange av de utfordringene jegmøtte daglig kunne vært løst meden minimumsstandard for mottak,som minimumskrav for kvadrat-meter per beboer, et definert krav tilaktivitet for beboere og antallansatte per beboer. Hvis familienhadde hatt et rom stort nok til å snuseg i, tilgang til eget kjøkken og

bad, og hyppigere tilgang på vaske-maskin, ville det spart barnefarenfor mange «aiaiai»-er og myehoderisting, og kontoret for følelsenav maktesløshet.Men det rørende, og det som gjør

at det er verdt å jobbe på mottak, tiltross for bosituasjonen, er humorenog håpet beboerne alltid holder fastved. Du har ikke vært på en skikke-lig fest før du har feiret toårsburs-dag på et asylmottak. Da pakkesfellesrommet fullt av beboere,musikken settes på maks og hijaberblir til magedansbelter mens allebekymringer ristes ut på danse -gulvet.

GØY I GANGEN:Mange asylmottak er gamle sykehus,militær leire oghoteller, men barn vet å sette pris på og slå seg løs i delange, nakne korridorene.


Foto

: Wer

ner And

erso

n

kir_36-37_Layout 1 09.08.10 12.19 Side 37


Det er bare noen dager siden jeg fant ut at jeg har levd i envillfarelse hele mitt liv. Frukten som Eva ga til Adam i par-adiset, var etter all sannsynlighet ikke noe eple. I urtekstenstår det bare at det var en frukt, og forskerne skal visstnoktro at et granateple egentlig er kunnskapens frukt. Huskerdu: Frukten som ga oss evnen til å skille mellom rett og galt,slik bare Gud tidligere hadde kunnet. Dermed har eplet fått en ganske ufor -

tjent status i verdenshistorien. Det eruten tvil den mest omtalte frukten. Hvavar det Newton fikk i hodet da hanskjønte hvordan gravitasjonskraften virket, og hvilken frukt ble WilhelmTell tvunget til å skyte av sin sønnshode; eplet. Vi snakker både om stridens eple og altså litt ufortjent,kunnskapens eple. Men det er verken epler eller

synde fallet som står på min agenda i dag. Det er kunnskap. Vi vant fram

i vårens tariff oppgjør med lønnskompen-sasjon for etter- og videreutdanning, bådekorte kurs, og lange utdanningsløp. Tarman et kurs på f.eks. tre måneder, har manrett til en lønnskompensasjon på inntill5000, det dobbelte for kurs over et halvt år.Det må settes fram krav, og det må forhand -les, og sikkert er det at det blir mangedragkamper rundt på arbeidsplassene. Men det rokker ikke vet at vi har fått

dette inn i tariffavtalen. Vi har sattav penger til dette i de lokale for -handlingene, og partene er inn-forstått med at her skal det tas tak. Derfor blir det viktig at dere som

allerede har tatt relevant opplæring og ikke har fått kom-pensasjon for det, tar kontakt med de lokale tillitsvalgte.Like viktig er det at alle dere som føler at dere kunne trengeet faglig påfyll, for det første står på for å få den aktuelle opplæringa, og for det andre stiller krav om ekstra betalt for innsatsen. Det er gøy og utviklende å lære noe nytt, mendet er også i arbeidsgivers interesse at vi alle sammen er motiverte og faglig på topp. Derfor sier jeg; bruk høsten tilnoe nyttig og utviklende, gå på kurs!

Frukter frakunnskapens tre

SKKO skal arrangere en dialogkon-feranse for ansatte i barnehage ogbarnevern sammen med SHS.– De ansatte i barnehagene og

de ansatte i barnevernet har for -skjellig kompetanse og arbeider innenfor ulike rammer. Men de arbeider alle for å legge forholdenebest mulig til rette for barnas positive utvikling, sier Mette Henriksen Aas, leder i SKKO.Hun legger til at SKKO og SHS

arrangerer denne konferansen forat de ansatte begge steder skal fålære av hverandres kompetanse,rammer og muligheter.– Målet er at de i langt større

grad skal jobbe sammen for barnet,sier seksjonslederen. Hun viser tilnye forskrifter som er ment å senketerskelen for at ansatte i barne-hager tar kontakt med barnevernetnår de har mistanke om at et barnhar behov for oppfølging derfra.Det vil bli plass til om lag 40

deltakere fra hele landet på konfe -ransen som er lagt til 15. og 16. november i Fagforbundets lokaler iOslo. Interesserte kan kontakte sinseksjonsleder i fylket. Ønsker du mer informasjon om

konferansen, kan du [email protected]

KES

METTE HENRIKSEN AAS

Seksjonsleder

Vi vant fram i vårens tariff -oppgjør med lønnskompen sa -

sjon for etter- og videreutdanning.»

Likeverd og likestilling mellomkjønnene skal ligge til grunn for alllæring og pedagogisk virksomhet ibarnehage og grunnopplæring.Barnehager og skoler skal etterrammeplan for barnehagen oglæreplaner for grunnopplæringenog opplæringsloven integrerelikestilling i sin daglige virksomhet. 23.–24. september arrangeres en

erfaringskonferanse for ansatte ibarnehage og grunnopplæring omlikestilling på Hamar. Fylkesmanneni Hedmark er arrangør. Konferansen tar opp jenter og

gutters livssituasjon i dag og i etframtidsperspektiv. Hva skjer nårungdom velger bort skolen og nårbarnehagen gjennom tiltak som«tidlig innsats» skal bidra til å løsenoen av de utfordringer som møterelevene senere i skoleløpet. Konferansen er organisert med

foredrag i plenum første dag ogmed muligheter for valg av alterna-tive seminarer den andre dagen, itillegg til samlinger plenum. Lesmer på http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=5392&amid=3240213 IVR

Likestilling i barnehagen

Til Russland for aidsbarnFagforbundet Sør-Trøndelag reiser første uka i september til St. Petersburg. Der skal de blant annet besøke sykehuset som har ansvaret for barna i Fagforbundet Sør-Trøndelags prosjekt«Aksjon aidsbarn i Russland». OT

Sammen for integreringMedlemmer av Fagforbundet som arbeider med integrering, inviteres tilen konferanse i regi av Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) og Sek-sjon helse og sosial (SHS).Det er Fagforbundets Faggruppe integrering som arrangerer den to dager

lange konferansen 8. og 9. november på Sørmarka utenfor Oslo.Blant temaene er kommunikasjon og makt, antirasistisk verktøykasse,

yrkesetisk refleksjon og kjønn og familie. Interesserte kan ta kontakt medsin fylkesseksjonsleder. Frist for påmelding er 15. september. Konferansener gratis, og Fagforbundet dekker reise og opphold.Har du spørsmål om konferan sen, kan du kontakte kristin.skogli@fag-

forbundet.no eller [email protected] KES

Barnevern i barnehagen

kir_38_Layout 1 09.08.10 12.20 Side 38


FATTIG OG RIK6. oktober 2010 kl. 18.00–19.30.STED: Egget, Studentsenteret i Bergen, Parkveien 1 på Nygårdshøyden.

Temakveld ved professor Kjell Underlid, HiB som vil gioss et nærbilde av norsk fattigdom. Hvordan enkelt-mennesker opplever sin fattigdom. Hva følger med fat-tigdommen? Professoren har skrevet flere bøker som ernyttig for helse- og sosialarbeidere, miljøarbeidere ogandre som jobber med mennesker og fattigdom tildaglig.

Påmelding kursweb Fagforbundet Hordaland. Innen 27. september 2010.Temakvelden er gratis og åpen får alle.

Spørsmål kan rettes til seksjonsleder Sigrun Bøe Perez, tlf. 470 28 230 eller e-post: [email protected]

FA G F O R B U N D E THORDALANDSeksjon Helse og Sosial

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Riket i Midten

«Vår velferdspolitikk»Vi skal utfordre MENNESKESYNET I MARKEDSSAMFUNNET. Vi skal se på ulike sektorer og fi nne grep som er viktige for å MØTE DE NYE UTFORDRINGENE. Samtidig skal vi se på fellesnevnere som gjør at vi kan jobbe sammen og STØTTE HVERANDRE I KAMPEN for å styrke DEMOKRATISK STYRING OG KONTROLL på bekostning av markedskreftenes snevre lønnsomhetsmål. Det mistillitsregimet som ligger innebygd i New Public Management demotiverer og skaper mot-stand, mens deltakelse, medvirkning og innfl ytelse FREMMER STOLTHET, VERDIGHET OG ANSVAR.

BLI MED! NORGE ANNO 2010: Presset mot velferds-staten og markedsrettingen av offentlig sektor fortsetter i stat og kommuner. Byråkrati sering, kontrollregimer, lønnsomhetskrav og mistillit til de ansatte øker. For å snu trenden trenger vi kunnskap, motmakt og alternativer!

Høstens politiske høydepunkt!VELFERDSKONFERANSEN 2010Tid: 13.–14. september 2010Sted: Oslo Kongressenter (Folkets hus), OsloPris: 1 500 kr (inkluderer lunsj begge dager

– ikke overnatting). Arbeidsløse, trygdede og studenter betaler 300 kr.

Påmeldingsfrist: 6. september 2010 På: www.velferdsstaten.no På: www.velferdsstaten.no

fagbladet.no

fel_39_Layout 1 11.08.10 10.16 Side 39


I Norge lever lesbiske, homofile, bifile og

transpersoner et tryggere liv enn de fleste

andre steder i v

erden. Men det har vært

en lang kamp for likeverd

og like rettigheter.

fotoreportasjen

60 års kamp

DA HUN MØTTE HENNE: Gro Larsen (til venstre) og Mia Kile.

SØSTER KNUT: Sykepleier ogfagforbundsmedlem Knut

Eriksen fra Kirkenes bruker enuke av ferien sin hvert år til

frivillig innsats på Skeivedager. Her sammen med LOsdistriktssekretær Kari Hauge.

fel_40-45_Layout 1 11.08.10 10.17 Side 40

Skeive dager er et fyrverkeri av farger, glede og seksualitet – men også av dypt alvor. Et høydepunkt for aktivister og støttespillere som kjemperhverdagskampen for homofiles likeverd i hver avkrok av landet. Foto: FREDRIK NAUMANN Tekst: SIDSEL HJELME

UTE PÅ GATAUTE AV SKAPET


fel_40-45_Layout 1 11.08.10 10.17 Side 41


DE SOM GIKK FORAN:Uten veteraner som

Wenche Lowzow og KimFriele hadde det blitt

trangt i skapet.

fel_40-45_Layout 1 11.08.10 10.17 Side 42


LO MED TYNGDE: Med enveteranbrannbil fra OsloBrannvesen var LO godtsynlig i homoparaden. I fjor fikk de Homofryd-prisen, og i år var det debatt, quiz og LO-kafépå Rådhusplassen.

fel_40-45_Layout 1 11.08.10 10.17 Side 43


UTFORDRER: Bareet fåtall muslimskehomofile tør å stååpent fram.

fel_40-45_Layout 1 11.08.10 10.17 Side 44


1972: Homoseksualitet blir avkriminalisert i Norge.

1982: Norges første homotog marsjerer ned Karl Johan.

1993: Partnerskapsloven vedtas, og lesbiske og homofile par får samme rettigheter og pliktersom heterofile par har gjennom ekteskapet.

1998: Homofile og lesbiske inkluderes i en egen anti-diskrimineringsparagraf i arbeids miljøloven.

2008: Stortinget vedtar en felles ekteskapslov som gir lesbiske par og homofile par mulighet til å gifte seg. Lovendringen gir også adopsjonsprøvingsrett for samkjønnede par og rett til assistert befruktning for lesbiske par .

fel_40-45_Layout 1 11.08.10 10.17 Side 45


Mannen med bereten slår etter servitrisenmed krykka. Hun vil ikke servere ham –kredittverdigheten hans har nådd bunnen.Krykka er kun en hårsbredd fra å treffe hakahennes, men hun blunker nesten ikke en-gang, i trygg forvissning om at han ikke slårfor å treffe henne.

Mannen med bereten er døvstum. Hanmåler opp en dram mellom tommel ogpekefinger, og beveger hendene som om han fører en skje mot munnen. Han vil habrenne vin og mat. På røde rappet.

Servitrisen rister på hodet igjen, men medet glimt i øyet.

– Han der har godt med penger. Han vilbare drive litt gjøn med henne, hvisker en avde andre gjestene til oss.

Leger gamle sår– Er dere fra Nederland? roper en letterebedugget mann lengst borte i det ene hjørnetav restauranten.

Det var nederlandske FN-soldater fra detunderbemannede og sparsommelig utstyrte«Dutchbat» som ikke greide å beskytte befolkningen under den bosnisk-serbiske offensiven de skjebnesvangre sommerdagenefor 15 år siden.

– De skjøt oss i ryggen, tsjetnikerne, roperden beduggede mannen, – og nå sitter jeg ogskåler sammen med guttene deres. De ervennene mine. SKÅL!

– Har du mistet noen?Et fullstendig unødvendig spørsmål å

stille. Alle har mistet noen i Srebrenica. Oftefinner kristne bosniske serbere og muslimske

bosniere noe felles nettopp i det at de delerhverandres skjebne som innbyggere i denneistykkerrevne byen. Naboer støtter hveran-dre for å få hverdagen til å flyte lettere.

Kan ikke hate et helt folk– De holder sammen og kjemper side omside, sier Emina Krzovi�.

– Det er svært rørende. De vanlige sivile

som aldri bar våpen, var raske til å finnehverandre igjen etter krigen.

Emina Krzovi� er engasjert i flere pro -sjekter som skal gjøre det enklere for folk åta seg tilbake til de avfolkede bosniske krigsområdene. Blant mye annet har hunjobbet med å etablere kommunale sentre forlokal utvikling i Srebrenica. Ved disse sen-trene får de som velger å komme til bake,hjelp med alt fra juridisk rådgivning til åforsøke å finne fast arbeid.

– Befolkningen her retter heller blikketframover enn å tenke på fortida. I lengdenblir det for tungt å hate et helt folk.

«Gjerningsmannen som gjorde det, har et navn» er et vanlig utgangspunkt i Sre-brenica, sier Emina Krzovi. – Det gjeldergeneral Mladi� like mye som den enkelte sol-dat. Alle gjerningsmenn har et navn og bæreret personlig ansvar.

Tatt på sengaMange bosniere har fortalt hvordan borger -krigen tok dem på senga. Til tross for at folkfulgte urolighetene på tv, var det få som anteat massakrene og brannene skulle spre seg tilderes egen by. De ble tvunget til å flykte tilskogs, hals over hode, uten å få tatt med segnoe som helst.

Femten år etter folkemordet begraves fremdeles dødesom nylig er blitt identifisert. Den splittede befolkningendeler skjebne. Naboene i Srebrenica støtter hverandre.De legger fortida bak seg og retter blikket framover.

Tekst: MARTIN ROSENGREN Foto: LARS NYMAN

VONDE MINNER: Ungdommen er framtida.Mange hus står fremdeles tomme. Overalt er detkulehull i fasadene.

i sorgens Srebrenica

Håp og forsoning

Hverdagsglede

fel_46-48_Layout 1 09.08.10 10.02 Side 46


På slutten av borgerkrigen hadde omkring50.000 flyktinger samlet seg i Srebrenica.Ikke fordi byen ga noe egentlig vern – ogmangelen på mat og medisiner varalarmerende – men som en følge av det dyptmenneskelige psykologiske trekket at vimennesker gjerne søker sammen når detoppstår stor fare.

I juli 1995 ble byen beleiret av denbosnisk-serbiske hæren, og general RatkoMladi� erklærte at «nå er det slutt på tyrker -veldet».

FolkemordetResten er allerede historie, selv om detaljenefremdeles er gjenstand for etterforskning.

FN-bataljonen så seg tvunget til å kapi -tulere, og overleverte tusenvis av muslimersom hadde søkt beskyttelse ved basen inabolandsbyen Potocari.

De neste dagene ble kvinner og barn skilt

ut og busset ut av området. Menneske -sorteringen var opptakten til det størsteenkeltstående folkemordet i Europa etterandre verdenskrig. Srebrenica med omegnble sentrum for det vanvittige massedrapet,men jakten foregikk også i fjellene og sko-

gene, hele veien tilbake til de muslimskkon-trollerte områdene.

Krigspsykologene har lyttet til grusommevitnesbyrd. Blant annet om hvordan skaddepersoner ble brukt som lokkemat i åpent ter-reng. Skytterne i skogsbrynene holdt tilbake

Kvinner i sorgDen 11. juli er offisiell minnedag ettermassakren. Hver minnedag begravesnyidentifiserte ofre. Identifiserings -arbeidet vanskeliggjøres av at gjernings -mennene har gravd opp og flyttetmasse gravene for å fjerne sporene.Dermed finnes det ofte DNA fra ett ogsamme offer i flere forskjellige graver. Isommer ble det begravd 775 døde somer identifisert i løpet av det siste året.

<

GLIMT I ØYET: Mannenmed bereten får ikkekreditt av servitrisen.Bosnjaker og bosnisk- serbere blander seg medhverandre på restauranterog arbeidsplasser, 15 åretter folkemordet i Srebrenica.

fel_46-48_Layout 1 09.08.10 10.02 Side 47


med de dødelige salvene inntil flere men-nesker våget seg fram for å hjelpe de lidende.

Flere dager etter kapitulasjonen nådde deførste flyktende overlevende muslimskkon-trollert område. Nyheten kunne spres tilomverdenen, selv om det fremdeles skullekomme til å ta tid før omfanget av tragedienvirkelig ble kjent.

Nasjonalitet ingen betydningDen lille byen klatrer opp en skråning.Øverst oppe i bakken, der bebyggelsen tarslutt, ligger den anonyme fabrikkbygningen«Gusto e Sapore». Bedriften leverer kaffe -brød og kaker til hele Bosnia-Hercegovina.

– Nye medarbeidere vurderes etter evner.Nasjonaliteten har ingen betydning, fortellerHajrida Djozi, som er direktør for kake -fabrikken.

Her jobber et tjuetalls kvinner. Arbeids tidatar hensyn til både ortodokse og muslimskehelger og høytider. Arbeiderne får i overkant

av 2000 kroner i måneden for det strev-somme skiftarbeidet. Ikke én eneste avkvinnene ved fabrikken er fag organisert.

Men arbeidsgleden og kameratskapet erikke til å ta feil av. Tolken greier ikke å over-sette raskt nok til å få med seg alle vitser ogglade utbrudd som ropes på kryss og tversmellom bakebordene.

Forsiktig optimismeForsoningen mellom menneskene i byen hargitt Hajrida Djozi håpet tilbake. Samtidigmotarbeides forsoningen fra høyeste poli-tiske hold. Ifølge Djozi� gjør de nasjonalis-tiske politikerne fra begge etniske leirer alt de kan for å nøre opp under hat og konfrontasjon, for dermed å trygge sine egneposisjoner. Framtida ligger imidlertid i ung-dommens hender. Derfor er hun likevel optimist.

– Menneskene her er fantastiske. Vi kanbli det beste landet i verden. Vi har gjortsvært dumme ting, men nå er det opp til ung-dommen å ikke gjenta feilene.

Ved lunsjtid neste dag sitter mannen medbereten igjen på restauranten. Nå med enrenskrapt tallerken og et fullt glass foran seg.

Krykka er på behørig avstand. Han ser fornøyd ut.

KVINNEFELLESSKAP: Felles lunsj i kakefabrikken.Srebrenica ble «Kvinnenes by» etter 1995, menkjønnsfordelingen på fabrikken, med 20 kvinnerog to menn, begge sjåfører, skyldes på ingenmåte mangelen på menn. – Ingen bosnisk mann,uansett om han er arbeidsløs eller ikke, vil bakekaker, forteller direktøren, Hajrida Djozi.

Krigen i Bosnia-Hercegovina startet iapril 1992. I mars 1993 lovet denøverstkommanderende for de neder-landske FN-styrkene UNPROFOR å giSrebrenica beskyttelse. I juli 1995angrep bosnisk-serbiske styrker, ogFN-styrken kapitulerte. Ved UNPROFOR-basen i nabo -

landsbyen Potocari ble alle mus-limske menn mellom 16 og 60 årsortert ut. Kapitulasjonen felte dennederlandske regjeringen i 2002.Hollandske FN-veteraner plages avvanskelige skyldfølelser, og mangehar vendt tilbake til Srebrenica i etforsøk på å oppnå forsoning medinnbyggerne. Det internasjonalekrigsforbryter tribunalet for dettidligere Jugoslavia i Haag, ICTY, harpå juridisk grunnlag definert massakren som folkemord. Serbia og Beograd har sluttet med

den tidligere fornektelsespolitikken.Serbias president Boris Tadi deltokved minneseremonien i Srebrenicapå tiårsdagen, den 11. juli 2005.Den tidligere bosnisk-serbiske presidenten Radovan Karadzi� ble arrestert i Beograd i 2008, ogrettssaken pågår fremdeles. RatkoMladi�, øverstkommanderende forden bosnisk-serbiske armeen undermassakren, er ennå ikke pågrepet.Dødstallene er anslått til omkring8000 mennesker.

Massakren iSrebrenica, 1995

fel_46-48_Layout 1 09.08.10 10.02 Side 48


Debatt

LIKELØNNSom fortjent? Innlegg i forbindelse med Fag-bladets leder, ført i penn av ans-varlig redaktør, Kirsti Knudsen,nr. 4, 2010.Kvinner jobber mindre enn

menn, og får mindre betalt.Kvinner jobber like mye sommenn, og får mindre betalt.Kvinner jobber mer enn menn,og får mindre betalt.De får mindre betalt fordi de

tar seg av barna sine. Sine? Erikke menn involvert her da? Erde ikke fedre til disse barna? Og så det berømmelige

forsørgeransvaret. Jepp. Det ervisst mennene som bærer denbyrden, så derfor bare må de habedre lønn enn kvinnene.Hva med alle de kvinnene

som har aleneansvaret (les: for -sørgeransvaret alene) for barnasine, hvor mannen slipper unnamed 400 kroner i måneden,fordi han tjener for lite?(Beløpet er ikke oppdiktet!)Endatil blir beløpet trukket avbruttoinntekten, så han slipperå betale skatt på dette beløpet. Hva med en liten innbetal-

ingspott? HÆ? Ja, at hver ogen av oss betaler inn en liten«barneskatt» fra vi begynner ijobb? Det trenger ikke væremange kronene, for man kan jotenke seg at 1 krone x 2 mil-lioner arbeidstakere, faktisk blirto millioner kroner. At stat og kommune får inn-

betalt denne «skatten», og atden øremerkes. Ja, den øre-merkes til utbetaling for kvin-ner som begynner i jobb igjenetter endt svangerskapsper-misjon, og/eller når de velger åbegynne igjen senere. At der-som de jobber minimum sekstimer daglig, i barnets generellebarnehagetid, og valgfritt 2+2 åri grunnskolen, totalt innenfortidsrommet det året barnet gårut 10. klasse, får de lønnstil-

skudd på to timer slik at deoppnår fulltidslønn. (Lønnstil-skuddet pr. time skal tilsvareden timelønnen hun og deandre arbeidstakerne i dennejobben faktisk har, med de til-legg hun hadde hatt rett på,som en vanlig arbeidstaker.) Hvorfor 2+2 år i grunn -

skolen? Fordi det kan værebehov for barnet å ha morhjemme i denne fasen i livet,(eller far når mor ikke kan). Atdisse fire årene ikke er sam-menhengende, fordi vi glemmerat 13–16-åringer faktisk kan hastørre behov for å ha en vok-senperson hjemme enn hva vitror. Dette vil pågå i en periodepå 10–15 år for hver kvinne, utfra hvor mange barn hun får oghvordan årene kan overlappes.Selvsagt er det ikke slik at ar-

beidsgiver skal kreves for dissepengene. Mange bedrifter villeikke hatt råd til det. Selv ikkestat og kommune ser ut til å haråd til å betale det for sineansatte (annet enn i prøve -perioder).Hvorfor skal vi som ikke har

barn være med og betale? Fordivi som ennå ikke har barn, normalt sett vil få barn, og davil nyte godt av disse midlene.Fordi vi som er ferdig medbarn, trolig vil få barnebarn ogoldebarn som vil nyte godt avmidlene. Fordi samfunnetgenerelt har godt av at mor ogbarn er mer sammen. Vi trenger

ikke alle de nøkkelbarna som idag er uten tilsyn og risikerer åbli tungt belastet av et ellerannet før det blir oppdaget avnoen.Min venninne, Vivi, sier, og

har sagt det i mange år: «Kvin-ner stiller ikke krav; dette gårigjen i de kvinneyrker jeg harjobbet i. Menn stiller krav.» Vi kvinner er for redde, eller

vi er bare glad for den jobben vifår, for hvem har egentlig brukfor oss? Usikkerheten rår, spe-sielt når vi har vært hjemme inoen år. Da tør vi ikke engangsøke jobb før pengemangelen ifamilien er prekær. Selv høytutdannede kvinner får dissetankene.Still krav! Våg å stå opp for

deg selv og dine medsøstrer!Organiser deg! Vær aktiv i organisasjonsarbeid, om du harhode for det! Ikke mobb ellersnakk stygt om dine kollegaer!Skvær opp og glem saken, slikgutta gjør! Gå inn for overfornevnte «barne skatt». For barnaer «skattene» våre, og det er fordisse skattene kvinner misterlitt av arbeidsfartstiden sin. Ikke la kvinnene fortsette

med å bli straffet fordi de velgerå føde våre felles barn, våreframtidige arbeidstakere, vårehjelpere når vi selv ikke klarermer, vår etterslekt.

LHM

(Innlegget er forkortet. Red)

ORGANISASJON

Er grunnorganisa -sjonene viktigst?Fagforbundet har passert300.000 medlemmer med godmargin, og er et stort og mektigforbund. Det skal vi være gladefor. Samtidig må størrelse ogmakt balanseres innad i et sliktfellesskap. Vår egen forbundskultur kan

bli seg selv nok. Fagforbundethar i dag til sammen flere hun-dre ansatte sentralt, i fylkene ogi kompetansesentrene. I tilleggkommer det store antallettillitsvalgte på heltid i fylker ogsentralt. Dette er en kjemperes-surs for oss. Faren er samtidigstor for at det sentrale apparatetfår vokse uhemmet på bekost-ning av grunnorganisasjonene. Jeg har tidligere tatt til orde

for å snu pyramiden. I Fag-bladet nr. 7/2004 skrev jegblant annet dette: «Det er i fag-foreningene vårt gigantiske forbunds største kompetansefinnes, ikke i Kristian Augustgate, i fylkesledelsene og i kom-petansesentrene. (…) I altforstor grad er ledernivåene våre idag preget av å være selvgåendemekanismer uten kontakt medmedlemmene. Skal våre lederegjøre seg fortjent til de sværtgode lønningene sine, må de bligrunnorganisasjonenestjenere.»Rent bortsett fra at forbun-

dets hovedkontor siden dengang er flyttet til Keysers gate,er det god grunn til å gjentadenne advarselen. Det liggeringen nedvurdering av kom-petansen til våre dyktige sen-trale medarbeidere i dette. Deter et varsku om ikke å misteforbundets viktigste organer avsyne – fagforeningene våre, dermedlemmene er.La meg ta et eksempel: Det er

ikke nødvendigvis en klok

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

<

fel_49-51_Layout 1 11.08.10 10.20 Side 49


Debatt

fordeling av ressursene når for-bundsapparatet aktivt rekrut-terer erfarne lokale tillitsvalgtetil sentrale stillinger. Av og tilkan det være ganske øde-leggende for fagforeningene.Det tar mange år å bygge godefagforeningsmiljøer. Fagforen-ingsstyrene og de tillitsvalgteskal tømres sammen for å ståfor en støyt, og være skolerte ogtøffe nok til å møte angrep påmedlemmene. Det er også ikommuner, bydeler, etater oghelseforetak kampen forvelferdsstaten utkjempes. Detkrever samhold, kameratskapog fellesskap. En for alle, allefor én.Fagforbundets fagforeninger

har heldigvis mange dyktigetillitsvalgte. Men vi har påingen måte for mange. Forbun-dets ledelse på ulike nivåer måderfor være ytterst varsommemed en rekrutteringspolitikksom i praksis undergraver fag-foreningenes mulighet til å slåssfor medlemmene. Headhuntingav grunnorganisasjonenesnøkkeltillitsvalgte må gjøresmed varsomhet. Det er dess -verre altfor mange eksemplerpå det motsatte. Are Saastad, leder i avd. 651 Fagforbundet

Aker universitetssykehus

FAGBREV

Livserfaring erkompetanseEtter elleve år som bussjåførføler jeg nå at jeg kan kjørebuss, og jeg representerermange kollegaer med sammebakgrunn som meg selv. Jeg er65 år gammel og har tidligerevært ansatt i servicebransjen ide fleste årene av mitt liv. Jeghar teknisk utdannelse innenbil og to fagbrev i det yrket. Dajeg for elleve år siden begynte åkjøre buss, startet jeg på en nykarriere. Begynnerlønnen min

representerte den gang detlaveste lønnstrinnet på bran-sjens ti års ansiennitetsskala. Imange år opparbeidet jeg megjevnt og trutt ansiennitet. Så endag ble målet nådd, og jeg opplevde å motta full lønn somsjåfør, uten fagbrevtillegg. Tiltross for all min yrkeserfaringog elleve år bak bussrattet, såvar jeg allikevel ikke helt forfagmann å regne.

Ok, du er for gammel nå,tenkte jeg – du må finne deg i åha litt lavere lønn og fullførelivsløpet i den stilen du holderpå. Samtidig var jeg overbevistom at det jeg representerte varpå høyde med en med fagbrev.Jeg hadde problemer med åforstå at fagbrevkompetansensom sådan, for å være buss-fører, ville gi kunder og buss -selskap noe bedre enn det jegkunne gi.Nå er det på tide at organisa -

sjonene starter arbeidet for desom kommer etter meg medsamme problematikk. Langyrkeserfaring, har hatt servicesom sitt viktigste mål i mangeår, og på den måten videreførertil dagens kunder det somfremdeles er det viktigste; service – og for min yrkes -gruppe også det å utføre miljø -vennlig transport. Når det gjelder fagbrev som

sjåfør (bussfører) eller i et uttallandre bransjer, så sliter jeg medå forstå at få år i yrket, gjerneogså med kort livserfaring,uansett skal motta en tyngrelønningspose enn kolleger somhar mange års ansiennitet, og itillegg lang erfaring fra livet ogandre yrker. «Arbeidere» medlang fartstid, både i livet ogellers, bør møtes til samme nivåi lønningsposen på et ellerannet tidspunkt. Det er vondt å høre når en

tillitsvalgt i organisasjonen minytrer synspunkt om at et fag-brev som sjåfør er altover -

veiende det viktigste for lønn,uansett i forhold til øvrig erfar-ing. Jeg beklager at jeg ikke kanvære enig med vedkommendepå det punktet.Jeg inviterer ansatte fra alle

bransjer som rammes av oven-nevnte problematikk om å ståfram. Det er klart at mange avdere er «fagarbeidere». Detsynes forunderlig at ikke dinfagforeningsleder tar fatt i prob-lemstillingen, det forventesuansett nå.

Håkon Repstad, Kristiansand

MIDTØSTEN

Boikott IsraelI Fagbladet nr. 5 får jeg noenspark fra Svein Lochner i for -hold til mitt forslag om boikottav Israel som jeg gjerne vilsvare på. Jeg baserer ikke minkonklusjon kun på en studieturtil Vestbredden i januar i år. Jeghar fulgt konflikten i hele mittvoksne liv, og baserer min konklusjon på at boikott er det eneste fredelige virkemiddeletsom ikke er tatt i bruk. Derformå dette prøves. Når det gjelder Gaza og

blokade, så er det påfallende atIsraels forsvarere i Norge fak-tisk er mer katolske enn paven.Hørte nettopp på nyhetene atden israelske regjeringen vur-

derer å lette på blokaden. Deinn rømmer jo at det er enblokade av Gaza, mens i Norgeblir dette nærmest avfeid somtull. Oppramsingen som Lochner

gir over varer som kommer utog inn i Gaza er bare noen tallsom kastes fram, og somuansett om de er korrekte ellerikke, ikke rokker ved det fak-tum at Gaza er beleiret og at Israel kontrollerer alle grenser,og at de blokkerer mange varerfra å slippe inn. Og ikke minster det uhyre vanskelig for mennesker å komme ut og inn.Vi fikk klar beskjed når vi var iPalestina at å komme inn iGaza, var umulig for oss. Nylig traff jeg tilfeldigvis en

palestiner som bor i Norge, ogsom er fra Gaza. Han var nek-tet å reise tilbake til sin familieder. Hans eneste håp er at nårhan har bodd i Norge lengenok til å få norsk statsborger-skap, kan han kanskje få muligheten til å reise hjem for åtreffe sine kjære. Men det viktigste ved

blokaden er kanskje at fram -tida er blokkert for folket iGaza. De har ingen håp og seringen framtid for sine barn, sliksom situasjonen er nå. NårLochner mener at lidelsene iGaza kommer av at Hamas har

Illustrasjonsfoto: Kirsti Knudsen

fel_49-51_Layout 1 11.08.10 10.20 Side 50


kontroll, så faller det på sinegen urimelighet. Hamas blefaktisk valgt på demokratiskvis, etter krav fra Vesten. Menetter dette demokratiske valget,nektet Israel og Vesten å aner -kjenne Hamas sin valgseier. Terje Håland har også et inn-

legg i samme nummer, der hanslenger ut en del påstander.Han mener tydeligvis at alt somkommer fra Israel er sannhet,mens alt annet er løgn. Slikepåstander blir det ikke god de-batt av. Vi må huske at i alle århar Israels versjon av historienvært dominerende i Norge.Norge har vært det mest israel-vennlige landet i Europa. Da viprøvde å diskutere denne konflikten på 70-tallet, ble vispyttet på og kalt nazister. Det er først de siste fem–seks

årene at vi har fått en mer kri-tisk vinkling på konflikten inorske media. Og den vinklin-gen har Israel selv sørget formed sine stadig mer voldeligeaksjoner, ikke minst gjennombombingen av Gaza for 1 1/2 årsiden, og bordingen av skipenepå vei til Gaza nå.

Egentlig er ikke denne kon-flikten så komplisert. Et landokkuperer et annet land. Ogdenne okkupasjonen er ganskeblodig og hard. Dette er i stridmed all internasjonal rett og måderfor opphøre snarest. Når Israel i alle år har oversett ved-tak og resolusjoner fra verdens -samfunnet om å gjøre slutt påokkupasjonen, må verden ta ibruk andre fredelige virkemid -ler, der boikott er ett av dem.

Ole R. Berg

ORGANISASJON

Tillitsverv og FrpAng. kong Salomo og JørgenHattemaker-teori og praksis.Svar til Arnt Olsen.Så bra at du reagerer på mitt

innlegg i Fagbladet nr. 5. Det eren del du sier i ditt svar til megsom er direkte usant, og somderfor ikke kan stå uimotsagt.For det første : Du overraskes

over at jeg ser på det å værehovedtillitsvalgt ( HTV) som enjobb og ikke et valgt tillitsverv.At det er et valgt tillitsverv lig-ger faktisk i ordet, så det trodde

jeg du forsto. Men du skal viteat vervet faktisk også innebæreren del jobb. Vervet er oftedelvis lønnet, og det forventesselvsagt at du gjør en god jobb.De timene i uka jeg haddefrikjøpt tid, rakk slett ikke tildet som var mitt verv, og somvar forventet av meg, nemligdet å være tilgjengelig formedlemmene når de haddebehov for det. Og det gjaldtikke bare de to kontordagenesom jeg var lønnet for, menogså lørdager, søndager,påskeaften, nyttårsaften, tidligmorgen, sen kveld, i tillegg tilmange møter med arbeidsgiver.Men, for at du ikke skal mis-forstå: Jeg likte det og sto gjernepå for medlemmene. Telte slettikke timer, men koste meg nårjeg kunne være til hjelp. Ettillitsverv er et tillitsverv, ogselvfølgelig er jeg ydmyk over-for det. Det skulle bare mangle.For det andre: Du sier at dere

ikke kan nekte LO-medlemmerå stemme Frp, (heldigvis kandere ikke det,) men at dere måforhindre at Frpere blir valgtsom HTV i Fagforbundet, eller

som du sier: Opptrer som nyt-tige idioter for Frp. Dette synsjeg er temmelig frekt. Jeg, ogandre HTVer, var/er selvfølgeligikke nyttige idioter for noe poli-tisk parti. Vi jobber for Fagfor-bundets medlemmer. HTV vethva han/hun skal forholde segtil, og det er bl.a. lover, avtale -verk, prinsipp- og handlings -program. En HTV skal ikkesom en nyttig idiot drive poli-tisk propaganda selv om Fag-forbundet gjerne ser at mangjør nettopp det (for de riktigepartier vel å merke ). Som HTVgjorde jeg aldri det.For det tredje: Du sier at det

må være noe mer enn «Gud ogsånn» som avgjør hvilket partiman blir medlem av. Selvføl-gelig har du helt rett i det. Dettevar bare én av mange årsaker tilat jeg valgte å snu. Det villefylle et helt nummer av Fag-bladet hvis jeg skulle forklarealle årsakene, og det er detneppe noen som er interessert i(ikke jeg heller).Det er fint at du heier på

medlemmene i FagforbundetRingebu. Vi (for jeg er faktiskogså medlem der) trengerstøttespillere. Så takk skal duha.At du heller ikke forstår min

overgang fra SV til Frp, at detteligger over din forstand, forun-drer ikke meg, og akkurat dettar jeg med stor ro.

Grete Fristad Brendhagen

(mangeårig,og fremdeles selvfølgelig

medlem i Fagforbundet)

[email protected] Innlegg må ikke overstige 4000 tegn inkl. mellomrom.

Fagbladet beklagerPå debattsidene i Fagbladet nr. 5/2010har redaksjonen kommet i skade for åsette navnet til Ragnar Steinstad fraSkien under et innlegg til støtte for Is-rael.Innlegget er ikke skrevet av

Steinstad. Han er tvert imot en mark-ert motstander av Israels blokade avpalestinerne.

ELDREOMSORG

Lokket med mat«Velkommen til grøtfest.Hilsen Haugvolls nye venner.»Det var en invitasjon jeg

fikk som ny beboer vedBofellesskapet på Haugvoll.Det var et trivelig band somspilte til allsang med«Blåveispiken» og andrekjente og kjære sanger.Så kom andakten som var

litt annerledes med «Ja, vielsker». Grøten, som vargod, ble velsignet med bord-bønn. Den gamle skikken

med takk for maten, bleglemt. Det var en svært litenporsjon grøt. Det var greit formin del, den var nemlig forsøt for en diabetiker. Så komkaffen med wienerbrød medmye melis på. Fatet gikkforbi uten at jeg som dia-betiker kunne forsyne meg.Deretter var det litt mer

underholdning og utlodning.Så fikk jeg en enda størreoverraskelse, ja, nærmestsjokk. Da kom nemlig«Fader vår», og vi ble vel-signet av en diakon medløftet hånd som ved en guds -tjeneste i kirken. Det var her

jeg mener man gikk langtover streken. Jeg opplevdedet som blasfemi. Manblander ikke på denne måtenalt i en eneste lapskaus. Degamle blir lokket med røm-megrøt, og opplever tvangs -misjonering.Det man kunne ha gjort,

var å avvikle andakten enhalvtime i begynnelsen, og såkunne grøtfesten starte medunderholdning, utlodning,osv. De som ville avstå fraandakten, kunne møte oppda. Det ville blitt hyggeligerefor alle.

Linnea Lockertsen

fel_49-51_Layout 1 11.08.10 10.20 Side 51


Hamas jevner hus med jorda

Om morgenen den 16. mai lot den Hamas-styrte regjeringen på Gazastripen bulldoserne rulle inn i flyktningleiren i Rafah i det sørlige Gaza.

I en underlig tolkning av ekspro-priasjonsretten – myndighetenesrett til å overta privat eiendom tiloffentlig bruk – hevdet regjeringenat den handlet i sin fulle rett pågrunn av innbyggernes manglendebyggetillatelser og det offentligebehovet for tomteareal. I dette til fellet skulle arealet brukes tilbygging av universitetet Dawaa andHumanitarian Science College.

Maskinene, som vanligvisforbindes med israelske okku-pasjonsstyrker, begynte umiddelbartå rive husene. Beboerne forteller atde fikk svært kort varsel – noen bleikke varslet overhodet.

Mange av boligene tilhørtegazaboere som mistet hjemmenesine i det israelske angrepet påGaza – operasjon Cast Lead – idesember 2008 og januar 2009.Etter det 22 dager lange blodbadetkunngjorde Hamas-regjeringen atden ville tillate gjenoppbygging avmer enn 1000 boliger. Mange avdisse ble bygget med sementsmuglet gjennom tunneler fra Egypttil Rafah. Før angrepet, i november 2008,

hadde imidlertid Hamas’ statsminis-ter Ismail Haniyeh øremerketarealet for bygging av et nytt univer-sitets- og idrettsområde til viten-skapelige og humanitære formål.Problemet var at vedtaket som blekunngjort etter angrepet, ikkeopphevet det opprinnelige vedtaket.

Uvitende om dette satte huseierne igang med gjenoppbyggingen. Ogden 16. mai kom bulldoserne.31 familier på til sammen 190

mennesker ble hjemløse. Beboeresom prøvde å hindre rivingen avhjemmene sine, ble banket opp medstokker og geværkolber.

Som om ikke det var ille nok,hevder representanter for Hamas-regjeringen at husene ble rasert«fordi de ble bygd på offentliggrunn og uten byggetillatelser». Imer enn 40 år har titusener avpalestinere i okkuperte områder fåtthjemmene sine rasert av israelskestyrker på liknende grunnlag. Dekan neppe ha forestilt seg at deresegen regjering skulle gjøre detsamme.

Ifølge borgermester Issa AlNashar i Rafah er boligrivingenfortsatt et brennhett tema blantmange menneskerettighetsgrupper.I et intervju med WashingtonReport gir han imidlertid klartuttrykk for at de revne bygningenevar ulovlig oppført og dermed måtteses på som «angrep på offentligeiendom». Alle som skal bygge på

offentlig grunn, må ha grønt lys framyndighetenes eiendomsorgan,Lands Authority, og tillatelse fra by-eller kommunestyret.

Da Hamas vant parlaments -valget i januar 2006, var det engenerell positiv tone til ethvertboligbyggeprosjekt som ble ansettsom en protest mot den israelskeokkupasjonen. Før 2005 måttefamiliene som bodde i nærheten avjødiske bosetninger på Gazastripen,leve med daglige bomberaid fraIsraels militære styrker og angrepfra bosetterne. Etter at Israeloppløste de ulovlige bosetningene,ble disse familiene sett på somhelter. Nå er imidlertid trusselenutenfra blitt erstattet med en trusselinnenfra.

Dr. Ibrahim Ibrash, som erprofessor i statsvitenskap ved AlAzhar-universitetet i Gaza,beskriver Hamas’ husrivingspolitikksom «maktbruk på bakken». Ikkebare er det «ulovlig», tilføyer han,men «timingen er uheldig ... selvom rivingen hadde skjedd under eninternasjonalt anerkjent regjering, imotsetning til under en de facto-

«31 familier på til sammen 190 menneskerble hjemløse. Beboere som prøvde å hindrerivingen av hjemmene sine, ble banket oppmed stokker og geværkolber.»

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza. Har mottattMartha Gellhorns jour-nalistpris og Norsk PENsOssietzky-pris.

< Fagbladet startet i forrige nummer en ny spalte med faste gjesteskribenter. Fram-over kan du følge:

Reiulf Steen Tidligere leder forArbeiderpartiet.

Hanna WozeneKvam Artist, skribentog slam-poet.

Ingeborg GjærumRådgiver i NorgesNaturvernforbund ogaktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Gjesteskribent

fel_52-53_Layout 1 11.08.10 10.21 Side 52


Foto

: Im

ad O

mer

regjering, ville det være uaksep -tabelt i en tid hvor tilgangen påbyggematerialer er knapp».

Valgperioden for Hamas-repre-sentantene utløp i januar i år, men ifraværet av nyvalg blir de sittendeved makta. I Ramallah på Vestbred-den sitter Mahmoud Abbas fortsattsom president for Den palestinskeselvstyremyndigheten (PNA), etterat han vedtok en ettårig forlengelseav presidentmandatet som utløp9. januar 2009. Etter det demokratiske valget i

januar 2006, som ble beskrevet somrettferdig og fritt av USAs eks-presi-dent Jimmy Carter og andre inter-nasjonale observatører, er palestin-erne som lever under israelsk okku-pasjon nok en gang under et styresom ikke er lovlig valgt.

Både lokalt og internasjonaltmå Hamas tåle stadig sterkerekritikk for rivingen og for bruken avdødsstraff. I april ble to palestinerehenrettet på grunnlag av mistankeom landssvik. Den 18. maikunngjorde Hamas’ innenriksminis-ter at tre palestinere som ble dømtfor mord i 2005, var blitt henrettetved skyting samme morgen. Minis-teriet hevdet at henrettelsene var itråd med palestinsk lov, men PNA iRamallah gikk hardt ut og erklærtedem «urettmessige og ulovlige»fordi de ikke var godkjent av deresøverste leder – altså Abbas – slikloven krever.

Hamas har planlagt riving avomkring 200 flere hus i tiden somkommer. Familier som bor i disseområdene, venter i redsel, usikre påom de har et sted å bo neste dag.

For familiene som mistet hjemmetsitt den 16. mai, er datoen ekstrasmertefull. Dagen før var nemligsørgedagen som markerte at det vargått 62 år siden Nakba, den etniskerensingen av Palestina og oppret-telsen av staten Israel i 1948. En annen ironisk side ved histo-

rien er at Hamas-regjeringen, somufortrødent følger planen og fortset-ter destrueringen av bygninger i detsørlige Gaza, nå har overlevertnøkkelen til den første av over 1000boliger som skal gjenoppbygges øst ibyen Jabalia, til den nye eieren. Forfamiliene som mistet sine hjem iRafah den 16. mai, er det imidlertiden mager trøst at én palestinsk fami-lie får et nytt hjem av Gazas hersk-ende parti. Mange av dem oppleversituasjonen som et nytt Nakba –bare at det denne gangen er deresegen regjering som står bak.

HJEMLØSE: Enpalestinsk familieleter etter eiendeleretter at huset deresble jevnet med jordaetter ordre fraHamas-regjeringen.

fel_52-53_Layout 1 11.08.10 10.21 Side 53

VER

VEK

AM

PAN

JE20

10Det er lett å verveGjør det du også – fl otte vervepremier

Foto

s: K

jell

Olu

fsen

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundet, Mikkel Kleefeld, telefon: 23 06 45 53

�INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

1 MEDLEM – velg mellom:01/09 Koss Porta Pro øretelefoner for

Mp3, hifi mm.02/09 Brødpose fra Stelton. Ass. farger.03/09 Hamburgerpresse fra Sagaform.04/09 Håndmikser fra Wilfa. RH 160.05/09 Vase fra Rosendahl. Grand

Cru, 20 cm høy.06/09 Kjevle. Silver top non stick.

2 MEDLEMMER – velg mellom:07/09 Elektronisk kjøkkenvekt fra Tefal.

Veier med stor presisjon opptil 5 kg.

08/09 Multikutter fra Skil, 4,8 volt. Kutter plast, stoff, gulv belegg mm.

09/09 Glassbollesett fra Rosendahl. Grand Cru, str. 15, 20 og 24 cm.

10/09 Kjøleskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass farger.

11/09 Bilsett. Inneholder slepetau, hansker, lommelykt mm. Ligger i en hendig liten bag.

12/09 Fritidsøks fra Fiskars, 480 gr, 23 cm lang. Ligger i et etui som kan festes på beltet.

3 MEDLEMMER – velg mellom:13/09 Pannekakejern fra Invite, 24 cm, 1200 w.14/09 Verktøysett Xindao. Hammer, skrutrekkere, tenger mm.

Ligger i en liten koffert.15/09 Sirkelsag fra Skil, 1150 w.

Modell 5155.16/09 Ullpledd fra Spinnerigården,

Grimstad. (220 × 260 cm)

17/09 Komplett multistepper for effektiv trening. Viser hastighet, treningstid og kaloriforbruk.

4 MEDLEMMER – velg mellom:18/09 Lysestake fra Georg Jensen, Danmark.

«Gullfarge».19/09 Vannkoker fra Tefal. Varmt vann på

3 sek rett i koppen.Opptil 65% strømbesparelse.

20/09 Brødboks m/skjærefjøl i lokket. Norsk design av Johan Verde. Ass. farger.

21/09 Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers brenntid. Vekt 227 gr.

22/09 Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi. Finner rør, ledninger og metall i gulv og vegger.

5 MEDLEMMER – velg mellom:23/09 Epilator fra Philips HP 6502100

(hårfjerningsmaskin for damer).24/09 Ekstern hardisk fra HP, 320 Gb.25/09 Kjede med hjertesmykke i sølv fra David Andersen.

Design Efva Attling.26/09 Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087,

med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett massasjeputer.

27/09 2 sengesett fra Høie. Dynetrekk 140 × 200 cm. Putevar 50 × 70 cm.

8 MEDLEMMER – velg mellom:28/09 Ipod nano 8 Gb mp3-spiller.29/09 Barbermaskin Philips Speed XL. 3 skjærehoder.30/09 Værstasjon laCrosse WS 1600 IT 868 MHz, 100 m

rekkevidde. Termometer, hygrosensor, stormvarsel, luftfuktighet, trykk- og vindmåler mm.

31/09 Damaskduk/juleduk fra Georg Jensen, Danmark. Str. 140 × 230 cm.

32/09 Tivoli reiseradio. Kan kobles til mp3-spiller og CD-spiller. Høretelefoner og lader medfølger. Ass. farger.

33/09 Austin-figur. Family Circle, 34 cm høy, 32 cm bred. Bronse dekorert.

10 MEDLEMMER – velg mellom:34/09 Kaffetrakter fra Moccamaster.

1,25 liter.35/09 Digitalkamera fra Olympus,

FE-5000. 36/09 Bilnavigasjon fra Garmin.

Nüvi 255 WT.37/09 Maglite mag charger. Komplett oppladbar

lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil.38/09 PSP Slimbase fra Sony. Playstation portable.

37/09 Maglite mag charger. Komplett oppladbar lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil.

07/09 Elektronisk kjøkkenvekt fra Tefal.

18/09 Lysestake fra Georg Jensen, Danmark.

19/09 Vannkoker fra Tefal. Varmt vann på

21/09 Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers

22/09 Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi.

26/09 Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087, med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett

200 cm.

04/09

06/09

38/09

17/09

20/09

25/09Jeg ønsker vervepremie nr.:_________

FAG

BLA

DET

08/

2008

10/09 Kjøleskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass

08/09

10/09

fel_54_Layout 1 12.08.10 09.35 Side 54

Mer informasjon om datoer for gjenstående

forhandlinger og meklinger på

fagforbundet.no


Forhandlinger i høst:Pleie- og omsorgsover -enskomsten (avtale nr.481), Ambulanseover -enskomsten (avtale nr.118), Overenskomst forNorges Blindeforbund,Oslo Kino, Hero Norgem.fl. (avtale nr. 453),Kirkelig arbeidsgiver- oginteresseorganisasjon(KA), Trygge Barnehager(FUS AS), HSH bolig-byggelag, HSH Tann -helse, HSH Kino og SGS1701 Særavtale forkonkurranseutsattebedrifter

Mekling i høst:Private BarnehagersLandsforbund – Arbeids-giverseksjonen (PBL-A),Samfo, KS bedrift – Ener-giavtalen. Det ble ført forhan-

dlinger i disse områdenei juni måned, som alleendte med brudd. Mek-ling gjennomføres i løpetav august–september.

Tariffområder utenfor KS� Resultatet i KS-området, som er omtalt på sidene 18–19, legger rammer ogføringer for de fleste andre tariffområder som Fagforbundet forhandler innenfor.

� Forhandlingsmodellen i Spekter forutsetter som hovedregel at parteneforhandler både sentralt og lokalt (A- og B-delsforhandlinger). I helseforetakeneble det i år ikke ført B-delsforhandlinger og heller ikke avsatt midler til å føreforhandlinger i det enkelte foretak.

� Spekter HelseSpesielt om ambulansepersonellRelevant kompetanse ut over grunnutdanningen tilstillingen skal vurderes lønnsmessig dersom det er klartat kompetansen nyttiggjøres. Paramedic-utdanningener et viktig kompetansehevende tiltak for ambulanse -personell.

Uttelling for kompetanseSom en del av mellomoppgjøret i 2011 skal det gjen-nomføres B-delsforhandlinger. Her skal de lokale parterprioritere lønnsmessige endringer knyttet til kompe -tansekartlegging.

Tredelt turnusFor tredelt turnusarbeid gis kompensasjon for arbeidpå natt, søndag og helgedag på en bedre måte enntidligere, slik at dette er i samsvar med endringer i arbeidsmiljøloven.

ArbeidsgrupperDet skal nedsettes arbeidsgrupper som skal kartleggebruken av bestemmelsene om vakt på vaktrom. Detskal også kartlegges kostnader knyttet til kravet om atarbeidstakere som utsettes for vold av pasient/klient påfritida skal omfattes av yrkesskadeforsikring. I tilleggskal det kartlegges hvilke lønnsmessige tillegg som børflyte på toppen av minstelønnsnivåene.

� Oslo kommuneOslo kommune har en egen lønnstabell. Også her erdet vektlagt at sentrale justeringer og forhandlingerskal ha en likelønnsprofil. På lønnstabellen ble det gitt et høyere kronetillegg

i lønnstrinn der kvinneandelen er svært høy.

� Statlig tariffområdeKvinnedominerte grupper gis et lønnsløft på rundt 300millioner kroner. I tillegg skal det forhandles lokalt, og kvinner skal ha

en større andel av avsetningen enn det fordelingen avantall årsverk mellom kvinner og menn tilsier.

� HSH–HUK-områdetResultatet bygger i hovedsak på resultatet i KS, og deter avtalt samme avsetning til lokale forhandlinger, ogmed de samme føringene.

� NHO-områdetFrisøroverenskomsten. Frisørene skal opp på sammelønnsnivå som fagarbeidere i frontfangene, og lønnaknyttes til lønnsnivået for fagarbeiderne i verksted ogindustri.I tillegg ble det avtalt at frisørene skal beholde gjen-

nomsnittslønna når de er syke eller har tilrettelagt arbeid.

Bussbransjeavtalen ble reforhandlet i mars/april. Ettermekling ble resultatet et generelt tillegg, økt kompen-sasjon for kompetanseutvikling, bedre vilkår for deltskift og et eget sjåførtillegg. En sentral problemstillingunder meklingen var krav om at bussbransjenslønnsnivå skal være mer på linje med gjennomsnittligindustriarbeiderlønn.

Landbrukets arbeidsgiverforeningDyrepleiere og klinikkassistenter får et generelt tilleggpå 7100 kroner. Minstelønnssatsene er endrettilsvarende det generelle tillegget fra samme dato. I tillegg er det endringer vedrørende godtgjøring forubekvem arbeidstid.

fel_55_Layout 1 12.08.10 09.35 Side 55


Oss

Antirasistisk markeringNorsk Folkehjelp i Glåmdalsregionen arrangerte i samarbeid med LO og Fagforbun-det i Eidskog et møte på antirasismedagen 21. mars. Generalsekretær Petter Eidevar dagens taler, og kulturskolen i Eidskog, ei gruppe ungdommer fra Afghanistanog ungdommer sørget for kulturelle innslag. Rundt 80 personer storkoste segunder arrangementet. Tekst: Odd S. Jahren

Verdig markeringFagforbundet Meløy avviklet sitt årsmøte ijanuar. Vi har tradisjon på å avslutteårsmøtet med middag og sosialt samvær,og i den forbindelse blir våre jubilanter med25 års medlemskap i Fagforbundet og 40års medlemskap i LO spesielt invitert for åmotta nål og diplom.

På bildet ser vi foran fra venstre våre tre40-årsjubilanter: Magnar Hammer, TorunnOlufsen og Emma Edvindsen, og 25-års jubilantene Ruth Bakke og Leif Bergli. Bakfra venstre 25-årsjubilantene Kitty Andersenog Per Mikalsen.

Tekst: Astrid Olsen

Fest for jubilanter i SkiFagforbundet Ski inviterte våre 14 jubilanter med ledsagere tilmiddag, sju av dem har vært medlem i 40 år i LO og sju 25 år i Fagforbundet. Dessverre var det ikke alle som kunne komme.Leder i Fagforbundet Akershus, Odd Haldgeir Larsen, delte

denne kvelden med oss. Tekst: Gunn KorsbøenFra venstre: RicardAdams fra Odal,Asle Lorc-Falk fra Eidskog, PetterEide og May BrittSletten fraKongsvinger var hoved-ansvarligefor arrangementet.

Fra venstre leder i Fagforbundet Akershus Odd Haldgeir Larsen, BeritVeiby, Gunvor Åserud, May Grethe Rosenberg, Ågot Johnsen. Bak f.v.leder i Fagforbundet Ski Gunn Korsbøen og Sophie Mørstad.

Etterlysning Det er 40 år siden elevkullet 1969/70 gikk ut fra SanitetsforeningenOslo. Skal vi samles alle sammen til jubileum? Kontakt meg på [email protected] eller mobiltlf. 926 07 925. Tekst: Grethe Westgård

fel_56-57_Layout 1 09.08.10 10.05 Side 56

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo


Fagforbundets nordligste fagforeningFagforbundets medlemmer på Svalbard stiftet landetsnordligste fagforening i januar.Fra å være en type klubb blir medlemmene nå ivaretatt av

en fagforening med egne inntekter. De fleste medlemmeneoverføres fra Fagforbundet Tromsø, men noen overføresogså fra Fagforbundet UNN Tromsø. Som hovedtillitsvalgt ivaretar Heidi Lund med lemmene

etter avtaleverket med bistand fra Fagforbundets kom-petansesenter i Tromsø ved behov.

Tekst og foto: Thor Ivar Kristiansen

Merkeutdeling på GjøvikFagforbundet Gjøvik har hatt merke -utdeling for medlemmer som har værtmedlemmer i 40 år i LO og 25 år i Fagfor-bundet. Det var ni medlemmer som skulleha merke og diplom for 40 år i LO og 40medlemmer som skulle ha merke for 25 årsmedlemskap i Fagforbundet, men ikke allehadde anledning til å møte.Merkeutdelingen ble foretatt av leder

Svend Morten Voldsrud.40-årsjubilantene Inger Berg, Ragnhild

Sandvold og Tove Skjønhaug hadde ikkeanledning til å komme. Det hadde hellerikke 25-årsjubilantene Solveig IngvaldsenAas, Else Marie Andersen, Dagny EliseBakke, Bodil Brekken, Dagny Engum, AnneMay Erichsen, Randi Finstuen, Anne-MinaHagen, Kari Hegge, Anne Lise Iversen,Astrid Landgraff, Ester Linne rud, Turid

Mellerud, Christin Ramstad, MagnhildRingsveen, Elene Røisli, Valborg Røstad,Else Margot Skaugerud, Kirsten Skogli,Anne Marie Skraastad, Elna M. Solheim ogMona E. Torp.

Tekst: Jan Erik Lillesolberg

25-ÅRSJUBILANTER: Inger Aandalen, Laila Andersen, Solfrid Helen Vallesæter Dyrvang, AnneLise Johansen, Randi Kolbergsrud, Jenny Arnhild Lyshaugen, Elisabeth Løkken, Liv Torunn Mosengen, Else Sofie Nordberg, Hilde Synnøve Pettersen, Gudveig Randen, Eva Ringen, Aslaug Lovise Skyberg, Gunnborg Smestad, Marit Stenvold, Inger Øverby og VigdisØverstuen her sammen med leder i Fagforbundet Oppland, Svend Morten Voldsrud.

40-ÅRSJUBILANTER: Torild Aga, Inga MarieAustdal, Bent Midthjell, Geir Solberg, AaseSørlie og Borgar Voldengen sammen medleder i Fagforbundet Oppland, Svend MortenVoldsrud.

Markering i Orkdal/AgdenesFagforbundet Orkdal/Agdenes inviterte medlemmer med 25 års medlemskap iforbundet og medlemmer med 40 års medlemskap i LO til markering på Bård-shaug Herregård. I tillegg ble Dagrun Solheim Krogstad markert med gullmerkefra forbundet for 20 års innsats som tillitsvalgt. Fra venstre: Jørleiv Fagerholt, Solveig Mælen, Sigfred Næss, Birgit Espen, Ole

Johan Hansen, Ruth Solveig Monsen, Marit Solbu, Anne Snøsen, Mary Stølhaug, Jostein Meås og Åshild Brevik. Dagrun Solheim Krogstad (sit-tende foran). Tekst: Signe Solem

Fra medlemsmøtet i Fagforbundet Svalbard.

Fagforeningen fikk Fagforeningsspillet 1. mai i hilsningsgave fraforbundet. Styret i Fagforbundet Svalbard er fra venstre kassererGrete Janita Bossart, sekretær Karin Lockert, hovedtillits -valgt/styre medlem Heidi Lund og leder Rune Seljevold. Fra Fag-forbundet Troms deltok leder Britt Ås og opplæringsansvarligBerit Rustad.

fel_56-57_Layout 1 09.08.10 10.05 Side 57


Belære Inndra

Sint Drikk

Gutte navn

Om- gang

Karto- tek

Utbryte

Væske

Delika-tesse

Plagg

Gutte navn

Toneart

Ensem- ble

Bildel Hovdyr Lett

Nedbør

Opp- tøyer

Ukjent sak

Overta Sport

Løpe Pike navn

Grov

Tokt Latter

Sykdom Gutte navn

Fugl

Snor

Selv Krype

Periode

Bar

Bort

Lege fork.

Tall fork.

Artik- kel

Øster- rike

Uran

Ord- knapp

Komisk

Grus

Dyr

Agent Sje- nerøs

Skrekk

Begyn- ner

Ned- trappe

Gutte navn

Prakt- full

Blomst

Pike navn

Dekke

Embal- lasje

Innta

Orket

Pike navn

Skli

Lavine

Fortære

An- fallet

Hes Rygg

Hvilte

Tall

Bringe

Man Mynt fork.

Polit. parti

Hunn- dyr

Retning

Polit.- parti

Humre

Løyer Tall Opp- lyse Tel

Hermod© 25812-2009

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Marion S. Olsen4870 Fevik

Liv Thomassen7650 Verdal

Eivind Tvedt1850 Mysen

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 9. september.Merk konvolutten «Kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 OSLO

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

K F MO V E R D R A S I N T

S K I T U R I S T E N EK V E G B V E N HE B A R E S E AL I Y Y K S U R

G U L V T T A L R O FF O R D R E I E P E I L E T Ø Y

S Y R I N S Å N E K T A RT E A K T R A S S I G K H IE P E S O K Å K S E I D E LH E S Å R F E F J E L L E T

R Ø M M E L Ø V I K I E L PV A L L E R A G G E G V E I

B E R N T I V E R U L L D I L LL Y N E F I R E R Y N E S T E

VINNERE av kryssord nr. 4

Kryssord

fel_58_Layout 1 12.08.10 09.37 Side 58

PetitPer Flakstad

Store menn ser seg ikke tilbake.Ikke store kvinner heller, for densaks skyld.

De skal bare én vei, og det ervidere.

Små menn vil også gjerne seframover, enten det er mot nyeseire, eller kanskje mot nye neder-lag. Små kvinner også.

Vi mennesker er litt pussigesånn.

Vi blir så opptatt av å kommeoss videre og framover. Vi vet hvorvi skal, eller ikke hvor vi skal. Menuansett har vi det travelt med åkomme dit.

Bare en sjelden gang glipper detfor oss, og vi stopper opp og reflek-terer over hvor vi kommer fra, hvorvi står i livet akkurat nå, og hvorveien skal gå videre.

Og vi har alle våre mødre, både

store menn, små menn, store kvin-ner og små kvinner.

Alle som er store, har en gangvært små. Og alle som er små, haren gang vært enda mindre.

Den gangen var det godt å ha ettrygt fang å krype opp i når du ville

ha trøst eller trygghet. Mødrenehar lest høyt for oss fra de barne -bøkene vi husker, de har vasketskrubbsårene våre, og de hartålmodig lyttet når vi har hatt noe å fortelle. Store ord som de storeblant oss syntes var viktig å si. Småord som de små gjerne ville siuansett.

Mødrene våre blir et slags refe -ransepunkt i livet. Det stedet vikommer fra – bokstavelig talt!

De har oppdratt oss og pregetoss, og vet bedre enn noen andrehvem vi er. Men ikke nødvendigvishvor vi har gått eller hvor vi skal ivår streben etter å komme videre.

Hvis det er noen som får oss til åtenke etter hvor vi kommer fra oghvem vi faktisk er, så er det mødrene våre.

Derfor tror jeg også store mennog kvinner av og til må stoppe oppog se seg litt tilbake og kjenne påhvor de kommer fra. Akkurat somsmå menn og kvinner.

Mens de virrer litt retningsløstrundt et sted i livet – og savnermoren sin.

Mødrene våre

«Alle som er store,har en gang værtsmå.»

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Lover og avtaler – begreper1. Er lobbyvirksomhet det samme somkorridorpolitikk?

2. Hva ligger i begrepet outsourcing?3. Hva er politisk streik?

� Kjente personer – politikk3 poeng: Født i Christiania i 1905. Utdan-net forstmann. Sentral Ap-politiker i en årrekke. Med -stifter av AOF der hanvar sekretær 1932–40.2 poeng: Skrev flereerindringsbøker medbrodd mot samtligepolitikere, blant annetSlik jeg ser det. Selv etterfylte år var han aktiv isamfunns debatten.1 poeng: Sekretær i Ap 1945–1969. Dreven intens kampanje mot kommunister ogvenstrefløyen i Ap.

� Internasjonale organisasjoner1. Hvilken internasjonal organisasjonforkortes ILO?

2. Er ILO en del av EU-systemet?3. Hvor ligger hovedkvarteret til ILO?

� Kultur1. Hvem kalles ofte for fabrikkjentenesdikter?2. Hvem skrev Den fjerde nattevakt?3. Per Sivle skrev i 1891 en av de førstenorske arbeiderromanene. Hvaheter den?

� Hovedorganisasjoner1. Er LO større enn Unio, YS ogAkademikerne til sammen i antallyrkesaktive medlemmer?

2. Hvilken hovedorganisasjon er NorskLektorlag tilsluttet?

3. Hvor stor andel av norske fagorgani -serte er medlemmer i LO?

Svar:� Lover og avtaler – begreper1. Ja2. Utskilling eller utkontrakteringav funksjoner, aktiviteter og/ellerressurser fra en virksomhet.3. Streik av kort varighet, van-ligvis for å påvirke politiske myn-digheter i en bestemt sak. Kangjennomføres i tariffperioden nårtariffstreiker ikke er tillatt.

� Kjente personer – politikkHaakon Lie

� Internasjonale organisasjoner1. International Labour Organiza-tion (Den internasjonale arbeids -organisasjonen)2. Nei, men av FN-systemet3. Genève

� Kultur 1. Oskar Braaten2. Johan Falkberget3. Streik

� Hovedorganisasjoner 1. Ja2. Akademikerne3. Ca. 51 prosent?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz


fel_59_Layout 1 09.08.10 10.08 Side 59


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 9 31. AUG 17. SEPT

NR. 10 28. SEPT 15. OKT

NR. 11 26. OKT 12. NOV

NR. 12 23. NOV 10. DES

fel_60-61_Layout 1 09.08.10 10.09 Side 60


Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkes aktiv blir duautomatisk med i for bundetsobligatoriske LO-Favør-forsikringer:• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.• Stønadskasse kr 15 per mnd.• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundetsgruppeforsikring – en kombinert livs-,uføre- og ulykkesforsikring, dersom duikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

fel_60-61_Layout 1 09.08.10 10.09 Side 61


Eldfinn Trollvenn

Når Eldfinn Austigard går hjem fra jobb,våkner hulder og troll til liv.

Etter jobbTekst: Ola Tømmerås Foto: Helle Aasand

Har du hørt om huldra som var så sint, såsint fordi ingen mennesker la merke til hennelenger? De så verken henne eller troll. Men-neskene hadde ikke lenger tid, de hadde detså travelt at de ikke ensa trolla rundt seg.

Først kom den frustrerte huldra, så komEldfinn Austigard. På dagtid er Eldfinn kulturleder i Hjelmeland kommune; påkveldstid skaper han og kniven trollfigurer avalle slag − store og små. Nå lever trolla i sko-gen utenfor Årdal, i Eldfinns eventyrsti.

Eldfinn brakte folket tilbake til huldraeller trolla til folket − alt ettersom. Ingre-diensene var en trollskog, uendelige timertreskjæring, en litt gal kulturleder og en used-vanlig stor dose fantasi.

I dag står 43 trollfigurer av alle slag langseventyrstien. I tillegg følger skogen selv

nysgjerrig med på besøkende; den har øynepå hver tue og stubbe. Om dagen står trollastille som trefigurer skal, til glede for store ogsmå. Om natta våkner de til liv. Det er stienbak huldra, en sti ingen mennesker har laget,et tydelig bevis på.

– Der kommer alle trolla gående med huldra i front så snart sola går ned, forklarerEldfinn.

Eventyrstien i Årdal er aldri markedsført.Ikke så mye som en avisannonse, verken påpapir eller nett. Likevel skrev mer enn 6000besøkende i gjesteboka i fjor. En av dem var prinsesse Märtha Louise, som fortalte eventyr fra trollskogens bittelille scene, enscene så vakker at selv Telenor Arenablekner.

− Eventyrstien er en trimløype for sansene.Et sted der voksne og barn skal ha god tid;tid til å åpne sinnet og tid til å fortelle eventyrfor barna, forklarer Eldfinn.

– Jeg lette aldri etter trollskogen. Skogenfant meg. Den utfordra meg og sa at her skaltroll våkne til liv, forklarer Eldfinn.

Langs stien har han hengt opp en rekkedikt, sagn og eventyr, noen kjente, andremindre kjente. I enden av stien, ved en benkder voksne og barn kan ta en pause, ligger Eldfinns historie om den frustrerte huldra.

Og leser du den, så finner du kanskjesvaret på hva som kom først, huldra ellereventyrstien. Eldfinn Trollvenn svarer selv:

– Tja, vel. Vet du, det vet jeg faktisk ikke.

Eldfinn AustigardAlder: 55

Jobb: Kulturleder i Hjelmeland kommune

Hobby: Treskjærer

fel_62_Layout 1 09.08.10 10.10 Side 62


kir_63_Layout 1 09.08.10 13.26 Side 63

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

JA TAKK! Jeg ønsker å få tilsendt mitt første koppesett (kopp, fat og asjett) i det vakre serviset Epleblomst for kun 0,- (ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til en fordelspris på 249,- (ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker eller til jeg har fått 12 koppesett. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.avgift 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de vakre lysestakene (verdi 798,-) med min 3. leveranse og den fl otte vasen (verdi 399,-) med min 6. leveranse – helt uten ekstra kostnad.

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

E-postadresse:

NFB077K001

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Epleblomst og kun én bestilling per husholdning.

N

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

!""Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett, og kan kun kjøpes hos Presentex.

!""Du får varer i høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

!""Åpent kjøp i 10 dager. !""Full bytte- og returrett

i 30 dager. !""Ny vare hvis noe

skulle være i stykker i leveransen. Helt gratis!

!""Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Garantibevis!

Vakre epleblomster pryder hver del i serviset som er av ekte feltspatporselen med en glitrende gullkant i 24 karat. Dekk bordet med Epleblomst og se hvor fi nt det blir! Til den fi ne fødselsdags-borddekningen, det vakre bryllupet eller hvorfor ikke til en romantisk kopp kaffe i hagen.

Svar innen 7 dager!SSSSSSSSS i

Alt dette blir ditt for 0,-!

* PL

USS

PO

RT

O O

G E

KSP

. AV

G

verdi

Kopp, fat og asjett 498,-Premie 1 2 vakre lysestaker 798,-Premie 2 1 flott vase 399,-TOTAL VERDI 1695,-DU BETALER 0,-*

Add

0,-0,-

DIN KUPONG!

1695,-

Du sparer

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

+

+

FRANKERES IKKE

PRESENTEX BETALER

PORTOEN!

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

PresentexBorddekking til alle anledninger

Nyhet!Epleblomst – et servise utenom det vanlige!

RES

EEEEEEEEEEEEEEEEEXXX X XXXXXXXXXX RRRRRRRRRRRRNNN!N!!N!!N!NN!NNNN!!NNN!N!NN!!NN!!

Romantiske Epleblomst

Kopp, fat, asjett ogpremier blir dine for

0,0,-*

kir_64_Fagbladet 11.08.10 09.10 Side 64

Fagbladet 2010 08 - KIR

Documents

Transcript of Fagbladet 2010 08 - KIR