Fagbladet 2012 11 - KIR

Nr. 11 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Kulturfor alle

SIDE 8–12

www.fagbladet.no

•Vann EM i yrkesfag SIDE 14•Tar siste steget til fagbrev SIDE 32

Fors

idef

oto:

Erik

M. S

undt

<SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

kir_01_Layout 1 23.10.12 12.36 Side 1

Viktig forfolkehelsaEbba Wergeland har talt maktamidt imot i alle år. Nå har sosial -medisineren fått Karl Evangs prisfor å ha gjort en særlig fortjenst-full innsats for folkehelsa.

Snart fagarbeidarBerit Strandholmen har arbeidd medbarn og unge i over 15 år. No er ho elev og skal snart ta fagprøva sompraksiskandidat.

Styrker barnevernetMange nye stillinger i det kommunale barnevernet skal bidra til å sikre at barn får mulighetenetil en god og trygg oppvekst.

Gudsord med opplevelser Mange menigheter ønsker guds-tjenester utenfor selve kirkebygget. Ofte kombineres de med vandring i naturen, lokalhistore og bålkaffe.

Mer til kommunene– Statsbudsjettet følger opp den rødgrønne politikken, sier kommunalministerLiv Signe Navarsete om økningen som girkommunene over 400 milliarder kroner nesteår. – Helt nødvendig, sier Jan Davidsen.

8 TEMA: Kulturell utjevningspolitikk14 – Me vann Yrkes-EM16 Rekordbeløp til kommunene 20 PORTRETTET: Ebba Wergeland27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Krydrer pasientenes

hverdag50 Nye tider for sørafrikanske arbeidere?62 Fra motbakke til suksess i Angola

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: Dårlig vedlikehold er dyrt38 Seksjonslederen54 Debatt56 Gjesteskribent: Mohammed Omer58 Oss60 Kryssord61 Tilbakeblikk66 ETTER JOBB: Veronicas lidenskap68 EN AV OSS: Skaper trygghet

Kirke, kultur og oppvekst Innhold

2 < Fagbladet 11/2012

ISSN 0809-926X

Foto: Thor Nielsen

Foto: Werner Juvik

Foto: Erik M. Sundt

28 20

16

8

32

30

VelferdsteknologiVi bør være åpne for nye typer velferdsteknologi, men kritiske når vi beslutter hva vi skal ta i bruk,skriver fokusforfatter Bjørn Hofmann.

40

Foto: Sidsel Hjelme

TEMA

Kulturen er for alleSkoleelever over hele landet får de samme gode kulturopplevelsenetakket være Den kulturelle skolesekken. Fagforbundets medlemmer i fylkene og kommunene gjør en viktig del av jobben i forkant.

kir_02_Layout 1 23.10.12 15.08 Side 2

Fagbladet 11/2012 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.16-7Inngang Munchs gate0166-7 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Medlemsblad for Fagforbundet

Naboen min er en underlig skrue. Hanjobber i kommunen og er medlem av Frem-skrittspartiet. Han kjefter over useriøseaktører på offentlig grunn og er ihugatilhenger av konkurranseutsetting. Den enedagen klager han over dårlige veier; denneste skjeller og smeller han over alt vei-arbeidet som foregår i bydelen. Naboen og jeg er uenig om det meste,

med noen få unntak. Ett av dem er musikk.Der er vi begge bortimot altetende ogskjønt enige om at livet ville blitt grått ogtrist uten Beatles og Bach, og at baretanken på å miste hørselen nærmest er uutholdelig.Vi er ikke alene om å ha det sånn.

Fagfolk mener at kunst og kultur er avgjør-ende for folks livskvalitet og utvikling, og atdet er viktig å legge til rette for at folk fårkulturell påfyll gjennom hele livsløpet, frabarnehage til sykehjem. Da regjeringen la fram Kulturløftet II i

2009, var visjonen om at Norge skal være

en ledende kulturnasjon som legger vekt påkultur i alle deler av samfunnslivet, konkre -tisert i 17 punkter. Alle kunstformer ogsjangre er med, og det er lagt stor vekt påtilbud til barn og unge, blant annet gjennomkulturskolene og bibliotekene.

Det første punktet sier at én prosentav statsbudsjettet skal gå til kulturinnen 2014. Neste års budsjett er etskritt nærmere dette målet, med enøkning til kulturfeltet på nesten 900millioner kroner. For noen er å lytte til musikk blant det

som gir størst glede i livet; andre erfaste gjester på teater eller kunst-

utstilling. Det viktigste er at kunst og kulturer tilgjengelig for alle. Til priser som er over-kommelige også for dem på nederstehalvdel av lønnsstigen.Der er vi også enige, naboen og jeg. Han

har nemlig ikke så god råd, og ville uten tvilfå redusert kulturaktivitetene sine be-traktelig dersom den statlige støtten bleborte. Derfor er han litt på kant med partietsitt i denne saken. Jeg har et hemmelig, lite håp om at han

også får øynene opp for andre sider vedpartiprogrammet den dagen hans

arbeidsplass settes ut på anbud.

«Fagfolk mener at kunstog kultur er avgjørendefor folks livskvalitet ogutvikling.»

Kunst og kultur gir livskvalitet

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 23.10.12 13.35 Side 3


Siden sist

Når vi snakker om et likeverdigarbeidsliv og et likeverdigsamfunn, er det fordi vi skjønner atde to tingene henger nøye sammen.Dersom vi ikke har anstendige for-hold i arbeidslivet, er det mye annetsom rakner i samfunnet. Det blir ennegativ spiral, der en redusert fag-bevegelse ikke klarer å stå imotpresset for svekkede rettigheter forarbeidstakerne. Etter hvert synkerorganisasjonsgraden, makten flyttestil arbeidsgiverne, og enhver blirseg selv nok i dårlige økonomisketider. Det gir mindre kollektiv kraft

når det ubønnhørlig kommer stadignye runder med kutt og krav til ethardere arbeidsliv – som høyresidenliker å kalle oppmykning. Kon-servative krefter i USA og Europahevder at det viktigste tiltaket

mot finanskrisa er å føre krig motoffentlig sektors fagforeninger.Bildet som skapes er at fagbeveg-elsen har skaffet ansatte en urimelighøy lønn, og altfor gunstige vilkårsom har svekket konkurranse-kraften til næringslivet.

Tallenes tale er en helt annen. I tiårene som ledet fram til krise -utbruddet i 2007, har lønningensandel av verdiskapningen værtfallende i rike land. De som harhentet ut gevinsten av produk -tivitetsveksten, er stort sett ikkebare de rikeste, men de superrike. I USA har de nederste 80 prosentav befolkningen – vanlige folk – nå

mindre enn halvparten av dentotale inntekten i samfunnet. Det er en utvikling som skjøt fart underBush jr. Den tusendelen av ameri -kanerne som tjente mest fra før,økte inntektene sine med 400prosent.Samtidig vet vi at fagbevegelsen

kan være den viktigste motkraftentil en slik utvikling. Internasjonalerapporter viser at fagorganiseringog økonomisk utjevning synes åhenge sammen. Jo flere som er organisert, desto mindre ulikhet ogmer robuste velferdsordninger. Nårvi bygger Fagforbundet sterkere, ogblir flere medlemmer, skaper vi der-for både et mer likeverdig arbeidslivog et likeverdig samfunn.

Vår viktigste jobb

Jan Davidsen, forbundsleder

Jo flere som er organisert,desto mindre ulikhet og mer

robuste velferdsordninger.

Flertall støtter sykehjemsstreikenTre av fire støtter Fagforbundetsmedlemmer i kravet om at an-satte på private sykehjem bør halønn og pensjon på lik linje medde i offentlige sykehjem.

Fra 22. august streiket ansatte vedprivate sykehjem i Oslo, Akershus ogHordaland fordi Fagforbundet ikkefikk gjennomslag for lønns- og pensjonskravene sine.Streiken ble stanset da regjeringen

grep inn med tvungen lønnsnemnd19. september. I etterkant avstreiken har Sentio Research gjen-nomført en spørreundersøkelse der1000 personer over 15 år er spurtom de støtter forbundets krav.52 prosent støttet kravet i svært

stor grad, og 22 prosent i noengrad. Til sammen 9 prosent svarte atde støttet kravet i svært liten eller iliten grad.

Ikke avgjortRikslønnsnemnda har ennå ikke avgjort betingelsene i tariffavtalenmellom Fagforbundet og NHOService.– Hvis vi mot formodning ikke

skulle få gjennomslag i Rikslønns-

nemnda, viser denne undersøkelsenat vi har befolkningen i ryggen, ogtrygt kan ta med oss lønns- og pensjonskravene våre videre til nyeoppgjør, sier Jan Helge Gulbrandseni Fagforbundets politiske ledelse.

Tekst: PER FLAKSTAD

STØTTE: Streikende ved private sykehjem har massiv støtte blant folk forkravene om samme lønns- og pensjonsbetingelser som i det offentlige.

Tilbud omforsikringAlle yrkesaktive med -lemmer får et brevmed informasjon omFagforbundetsgruppeforsikring, somer en livs-, ulykkes- oguføreforsikring.De som allerede er

med i ordingen, fårinformasjon om for-bedringer. Medlemmer som

tidligere har reservertseg, må aktivt meldeseg inn hvis de nåønsker å kjøpe forsik-ringen uten å leverehelseerklæring. Informasjonsbrevet

sendes ut i november.TB

Foto

: Per

Flaks

tad

fel_04-05_Layout 1 23.10.12 12.25 Side 4


Investor Øyvind Hornnæsssjokkerte helsenorge med åkaste ut pasienter på få timersvarsel fra institusjonen ParatOmsorg. Nå er han siktet forgrov korrupsjon.

Fagbladet har gjentatte gangerskrevet om institusjonen ParatOmsorg. I august ble seks alvorligsyke pasienter kastet ut på dagenetter at eiendomsspekulantenHornnæss slo seg selv konkurs. Nåetterforskes han av Økokrim, ogbanken har tatt arrest i hans villa i Holmenkollen.

80 millioner i lånØkokrim etterforsker nå hvordanen utro DNB-ansatt i Moss kunnegi lån på 80 millioner fordelt på30 eiendomsprosjekter uten

sikkerhet. Hornnæss er siktet forgrov økonomisk utroskap og grovkorrupsjon. Hornnæss og en avhans medarbeidere skal ha be-stukket en bankansatt til å gi enrekke lån på feil grunnlag.

– Det kan dukke opp flere saker,sier førstestasadvokat TrudeStanghelle i Økokrim til DagensNæringsliv.

Tekst: TITTI BRUN

Over 200 millioner til AmnestyUnder innsamlingsaksjonentil Amnesty International 21. oktober, ble det samletinn over 200 millionerkroner. Fagforbundet ga100.000 kroner, og i tilleggvar mange medlemmerover hele landet ute medbøsser.– Takket være pengene

kan vi mobilisere bredere for å få myndigheter og selskaper til å respekteremenneskerettigheter, siergeneralsekretær John PederEgenæs i Amnesty Norge.

PF

Sparer påå unngåvikarerSandefjord kommune har spartnesten en million kroner påikke å leie inn vikarer ved lang-tids sykefravær.

Helse- og sosialutvalgets gjen -nom gang av regnskapet for annettertial viser en innsparing på600.000 kroner på langtids syke-fravær uten innleie av vikar påsosialmedisinsk senter. På til -svarende måte er det spart tilsammen 300.000 kroner i helse-stasjonstjenesten og aktivitets-avdelingen.

Ond sirkelLeder i Fagforbundet Sandefjord,Vibeke Bredal, er bekymret for atansatte som må dekke opp for

syke kolleger gjerne selv enderopp som syke på grunn av øktarbeidsmengde. – Økt arbeidsmengde uten å få

inn tilstrekkelig med vikarermedfører flere sykmeldinger på desom må jobbe hardere. Det blir tilen ond sirkel, som på sikt går utover kvaliteten på tjenestene tilbrukerne, sier Bredal.

Tyr til dobbeltvakter Helse- og sosialsjef Lise TanumAulie sier til Sandefjords Blad atdet er opp til den enkelte leder åvurdere hvorvidt det er nødvendigå skaffe vikar ved fravær.– Sykdomsforfall like før et

vaktskifte er alltid vanskelig ågardere seg i mot. Vi tilbyr endøgnkontinuerlig tjeneste, sierTanum Aulie.

Vanskelig Bredal har forståelse for at detkan være vanskelig å skaffe vikarertil kortidsengasjementer, mengodtar ikke at det spares pengerpå å nedprioritere vikarbruk vedsykdom. – Vi foreslår at kommunen ser

på mulighetene ved en vikarpoolmed fleksible helsearbeidere somkan tenke seg å steppe inn på kortvarsel mot å få større stilling.Dette vet jeg at praktiseres i andrekommuner, for eksempel i Fredrik-stad, sier hun.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

OND SIRKEL: Manglende bruk avvikarer sliter ut ansatte i en frafør stresset arbeidsdag.

PARAT SAKEN

•Parat Omsorg AS i Buskerudvar en privateid døgninstitu-sjon. Pasientene var på anbud,og kommuner betalte million-beløp for institusjonsplassene.

• Eier og daglig leder varØyvind Hornnæss. Han slo seg selv konkurs og kastet ut pasientene på dagen.

• Hornnæss har konkurskaran -tener bak seg, knyttes tilskippersertifikatet som KjellInge Røkke fikk trøbbel med.Han har flere saker gående irettsapparatet, og skylder tidligere ansatte og oppdrags-takere lønn og honorar.

Les alle sakene på fagbladet.no

Økokrim etterforsker tidligere Parat-eier

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.com

Faksimile fra Fagbladet nr. 9/2012

DETTE ER SAKEN:

• Parat Omsorg AS i N

edre Eiker i Buskerud

var en privateid døgn

institusjon.

• Pasientene var på a

nbud, og kommuner

betalte millionbeløp f

or institusjons -

plassene.

• Tidligere har Fagbla

det skrevet om in-

stitusjonen der 30 me

darbeidere er

sparket eller har slutte

t de siste par

årene.

• Eier, styreleder og d

aglig leder er Øyvind

Hornnæss.

• Han har flere konku

rskarantener bak seg

,

knyttes til skippersert

ifikatet som Kjell

Inge Røkke fikk trøbbe

l med, er innkalt i

forliksrådet på grunn

av manglende ut-

betaling av lønn, og fi

kk en tingrettsdom

til forretningsdriften i

2011. Hornnæss

har anket dommen.

• Parat Omsorg skylde

r tidligere ansatte og

oppdragstakere lønn o

g honorar.

• Les alle sakene på f

agbladet.no

SPEKULANT I OMSORG


Fem alvorl

ig syke langtidsbeb

oere ble

med få timers va

rsel kastet ut av

sine hjem. En tors

dag ettermiddag

klokka fire låste P

arat Omsorg AS

dørene etter å ha

begjært seg selv ko

nkurs.

Opprørende behandling

Etter det Fagblade

t kjenner til, ble en

pasient

fra Modum med hjem ti

l en av pleierne. D

e

fire andre pasient

ene ble akutt over

ført til

andre bosteder. D

et er bydelene Sag

ene og

Østensjø i Oslo s

om er ansvarlig fo

r disse

pasientene.

– Dette er en sjokk

erende måte å legg

e ned

en institusjon på, s

ier Eva Salomonsen

, leder

for tiltakssenteret i

bydel Østensjø.

Bydelsdirektør Kn

ut Egger i Sagene

bydel

har heller ikke noe

n gang hørt om en

så øye-

blikkelig stenging

av en omsorgsinst

itusjon.

Bydelene og Modum ko

mmune vurderer å

forfølge saken rett

slig.

Dårlig lovverk

Selv om både byd

eler og Fylkesman

nen i

Buskerud nylig ha

dde vært i kontak

t med

Parat Omsorg, kom

meldingen om a

t den

skulle stenges over

raskende.

– Måten dette er gjort

på, er under enhv

er

kritikk og går på re

ttssikkerheten løs.

Det er

opprørende behan

dling av de mest

verge-

lø e Ingen får alvorli

ge likviditetsprobl

emer

i r seniorrådgiver

Ellisiv

d Hun

var ansvarlig for ak

uttilsynet ved Para

t Om-

sorg i sommer.

Hun påpeker at d

et er kommunenes

an-

svar å sikre forutsi

gbarhet, men hun se

r også

at kommunene bl

e satt i en vanskeli

g situa -

sjon som følge av

den plutselige sten

gingen.

Hvem som helst k

an starte en omso

rgs-

institusjon, det fin

s ikke lover som re

gulerer

det å opprette et

selskap som legg

er inn

anbud på pasiente

r.

– Når det oppstår e

n sak som dette, bli

r det

tydelig at det er

et behov for en

rettslig

regulering. Det m

å politikerne mer

ke seg,

sier Hegna.

Politisk ansvar

Libe Rieber-Mohn i Os

lo Ap sier det er fu

ll-

stendig uakseptab

elt at behandling

streng -

ende mennesker bl

e kastet på dør.

– Én side av sak

en er at institusj

onen

framstår som svær

t useriøs, en annen

side er

at det sittende b

yrådet i Oslo nek

ter by -

delene å etablere e

gne tilbud. Bydele

ne blir

tvunget ut på det p

rivate markedet. A

nbuds-

politikken fører til

at det kjøpes tjene

ster der

de er billigst, men

ikke alltid best.

Rieber-Mohn påpe

ker at det i denne s

aken

kan det se ut som

verken kontroll el

ler opp-

følging av bydele

nes brukere har

fungert

godt nok.

Fagbladet har på t

elefon og e-post be

dt om

å få kommentarer fr

a Parat Omsorg, m

en har

ikke fått svar.

Parat Omsorg AS b

egjærte seg selv ko

nkurs og kastet ut

alvorlig syke pasie

nter med få timers

varsel.

– Opprørende. Sjo

kkerende. Uhørt. S

ier bydeler og kom

-

muner som har ha

tt pasienter på døg

ninstitusjonen.

– Ikke overraskend

e, mener tidligere

ansatte.

Tekst: TITTI BRUN

KASTET UTpasienter på dagen

Nestleder Mette Nord i Fag-

forbundet er opprø

rt.

– Denne sjokkerende s

aken

er en konsekvens a

v at

pasienter settes på

anbud

som om de var en vare. Ing

en

mennesker skal opp

leve å

kastes ut av sine h

jem uten

varsel. Spesielt ikke

alvorlig

syke mennesker som virkelig

trenger forutsigbar

het.

Farlig frislipp

Nord har aldri tidlig

ere hørt

om at en døgninstitu

sjon er

begjært konkurs av eier o

g

stengt med så kor

t varsel.

– Det er totalt uforsva

rlig.

Dette er en konsekve

ns av

privatiseringen av

offentlige

institusjoner. Omsorg blir

butikk, drevet av p

rofittjakt,

uten hensyn til pa

sientene.

Nord mener at Stortinget

må gripe inn ved at h

else- og

omsorgsoppgavene ta

s til-

bake i egen regi fo

r å få

kontroll og forutsig

barhet.

Uansett må det rettslige

reguleringer til så

ikke alle og

enhver kan starte s

like

institusjoner.

I fjor åpnet regjeri

ngen for

at private kan få in

vesterings-

tilskudd for å bygg

e institu-

sjoner for det offen

tlige.

– Denne saken viser hv

ilken

farlig vei politikern

e har be-

gitt seg ut på. Vi h

ar etter

mange stygge saker

fått lover

som regulerer drift av

barne -

vernet. Nå må det rask

t

komme lover som sørger fo

r

at ikke flere pasien

ter sviktes

på denne måten, fast

slår

hun.

Advarer mot

markedsbod

Statssekretær Kjell Erik

Øie i

Helse- og sosialdepa

rte -

mentet peker på at k

ommu -

nene må overvåke avtaler

med private.

– Saken viser utfor

dringen

når lokale folkevalg

te be-

stemmer seg for å åpne o

m-

sorgstjenestene fo

r aktører

som har profitt som et stort

motiv. Det viser at en bedr

ift

faktisk kan gå konk

urs, noe

som ikke kan skje med en

kommunal institusjon. D

et er

noe av grunnen til

at regje-

ringen advarer mot å lage

marked av helsetjen

esten,

sier Øie.

Nestleder Mette Nor

d.

– En pølsefabrikk

kan stenges med få

timers

varsel. Men det er

uhørt å behandle

pasienter

som pølser. Den p

rivate institusjone

nskulle ivareta

pasienter på vegn

e av samfunnet.

Krav om regulering

fel_04-05_Layout 1 23.10.12 12.25 Side 5


Siden sist

140 stillinger kan bli fjernet i HaldenHalden kommune skal reduserelønnsbudsjettet med 68millioner kroner. Så langt er detikke snakk om oppsigelser.

Anslagsvis 140 stillinger kan blifjernet, tror Kirsti Rørmyr, hoved-tillitsvalgt i Fagforbundet Halden. Spesielt er det helse- og om-

sorgssektoren som blir rammet. Itillegg blir det kutt i undervisningog oppvekst. Og i kultursektoren.Vikarbruken skal kraftig ned.

Urealistiske kutt– Vi har hatt veldig store utgiftertil vikarer og overtid. Lønns-utgiftene i Halden steg med 20prosent mer enn i sammen likn -bare kommuner de siste to–treårene før vi overtok. Lønnsutbetal-ingene må ned, det er helt nød -vendig for å få balanse i øko no -

mien, sier ordfører Thor Edquist(H) til Kommunal Rapport.

Sterkt uenig – Flere av tiltakene høyrestyret harkommet med, er helt urealistiske.For eksempel at Nav skal ta over

parkvesenet. Det bryter med IA-avtalen, sier hovedtillitsvalgt KirstiRørmyr til Fagbladet.

Dårligere tjenester «Denne reduksjonen vil være reneffektivisering, og ikke gå ut over

kvaliteten på eller omfanget avtjenester til innbyggerne,» heterdet i saksframstillingen til høyre-styret i kommunen. – De sier kuttene skal gjen-

nomføres uten å kutte i tjenes-tene, men det går ikke, fastslårRørmyr.

– Ustrukturert og fri flyt Rørmyr forteller at fagforeningenhar flere rettstvister på gang fordikommunalsjefene går bak ryggenpå de tillitsvalgte. – Her er det ustrukturert og fri

flyt. Når den nye rådmannen,Gudrun Haabeth Grindaker,kommer, blir det den åttende råd-mannen jeg forholder meg til på12 år som hovedtillitsvalgt, for-teller Rørmyr.

Tekst: VEGARD VELLE

UREALISTISK: – Det går ikke å kutte så mange stillinger uten å kutte i dekommunale tjenester, sier hovedtillitsvalgt Kirsti Rørmyr i Halden.

Sosial dumping er utbredtHver fjerde LO-tillitsvalgtkjenner til uakseptable forholdi forbindelse med bruk av inn-leid arbeidskraft. Lavere lønnog lengre arbeidstid er de mestframtredende bruddene.

Dette kommer fram i en rapportfra forskningsstiftelsen Fafo, lagetpå bakgrunn av svar fra 2500tillitsvalgte fra samtlige LO-forbund.

Utenlandsk arbeidskraft– Uakseptable forhold fore -kommer i størst grad i virksom -heter som har mye utenlandskinnleid arbeidskraft, sier Fafo-forsker Anne Mette Ødegård. Lønn og arbeidstid er de

viktigste problemområdene, ifølgeforskeren. En av tre tillitsvalgterapporterer også om at innleidearbeidstakere blir trukket urimeligmye i lønn for reiseutgifter, hus-

leie, språkopplæring og annenopplæring. Til sammen har 41 prosent av

de tillitsvalgte som har svart påFafo-rapporten erfaring med brukav innleid arbeidskraft.

Mindre i kommunene Fagbladet har tidligere påvist grovunderbetaling av blant andrepolske renovatører ansatt i privatefirmaer med oppdrag for en kom-mune. Svarene i tillitsvalgtunder -søkelsen tyder på at innleie ikommunene er på retur. Sysselsatte i bemanningsbran-

sjen utgjør nå om lag to prosentav lønnstakerne i Norge.

InnsynI forbindelse med lønnsoppgjøret i2012 er det tatt inn bestemmelseri tariffavtalene som skal sikre detillitsvalgte innsyn i hvilke lønns-og arbeidsvilkår innleide arbeids-takere har. De fleste tariffavtalenehar også bestemmelser om atbehov og omfang av innleie avarbeidskraft skal drøftes med detillitsvalgte.

Tekst: MONICA SCHANCHE

MINDRE I DET OFFENTLIGE: Ifølgetillitsvalgte i kommunene har demindre innleie av arbeidskraftenn i privat sektor.

Illustrasjonsfoto: Sidsel H

jelme

Foto: M

onica Schanche

Ebba Wergeland fårKarl Evang-prisenArbeidsmedisineren EbbaWergeland får HelsetilsynetsKarl Evang-pris for 2012.Hun får prisen for sin lange

innsats for norsk arbeids-medisin og arbeidsmiljø, forkvinnenes rettigheter og forinternasjonal solidaritet. Ebba Wergeland er

spesialist i arbeidsmedisin. IArbeidstilsynet, der hun harvært ansatt i over 30 år, harhun blant annet vært en på-driver for forebyggende virk-somhet. Hun tillegges mye aværen for at arbeidslivet harlagt forholdene til rette forgravide kvinner, og hun er enivrig og kunnskapsrik del takeri debatten om sykefravær.Les portrettet av Ebba

Wergeland side 20.Tekst: FriFagbevegelse

fel_06-07_Layout 1 23.10.12 11.45 Side 6


< MER KOMMUNEGJELDKommunene har pådratt segstørre gjeld og høyererenteutgifter, ifølge tall fraStatistisk sentralbyrå. I 2011var anslått gjeld på ca. 259milliarder kroner, ogrenteutgiftene lå på 12,3milliarder. Tilsvarende tall for 2005 var 125 og 6,8milliarder kroner.

< KORTERE UKE FORSMÅBARNSFORELDREEn fersk studie fra Sverigeviser at halvparten av demmed små barn ofte oppleverat tida ikke strekker til. Nåforeslår en forsknings-rapport at den svenskestaten skal lønne foreldresom jobber i redusert stil-ling.

< BARE FRADRAG FORPARTINØYTRALEFremskrittspartiet vil nektemedlemmer i fagforeningersom bevilger penger til po-litiske partier skattefradragfor fagforeningskontin -genten. Dette går fram avpartiets forslag til nytt partiprogram.

< ADVARER MOT BLÅHELSEPOLITIKKHelseminister Jonas GahrStøre advarer mot blå helsepolitikk. Høyre og Frpsprivatisering vil svekke helsevesenet og splittefagmiljøene, mener han.

< FLERE SLITER PSYKISKSykefravær grunnet letterepsykiske lidelser har øktsterkt det siste tiåret, viseroktobertall fra Nav. I tillegghar psykiske lidelser blitt envanligere årsak til uføre-trygding.

Trysil kommune fortsetter åkartlegge rettighetene tilvikarer og deltidsansatte. 61 kan få større stilling, og 18 vikarer kan få fast jobb.

Kommunestyret vedtok i sluttenav oktober å ansette en kontor -medarbeider i fire måneder for åkartlegge rettighetene til de an-satte.Prosjektet startet i fjor, og målet

er at halvparten av deltid og vikar-bruk skal være minimalisert innenseptember neste år.

Fikk fast jobb– Det satte fortgang i prosessenda to vikarer fikk faste stillinger på75 og 100 prosent i vår, fortellerleder og hovedtillitsvalgt i Fagfor-bundet, Marit Nerby.– Selv om den saken holdt på å

ende i retten fordi vi var uenigeom jussen, så har vi hele veienhatt en god dialog på de generelleprinsippene om å få ned vikar- ogdeltidsbruken, sier Nerby.Hun sitter selv i styringsgruppa

for deltidsprosjektet.

Skynder oss langsomtTidligere i høst ble det sendt ut etskjema til alle som arbeider i

helse- og omsorgstjenesten medspørsmål om de ønsker større ellermindre stilling. Svarfristen var 15.oktober. Personalsjef Heidi Kveen Brustad

understreker overfor Østlendingenat dette er et omfattende arbeidsom må gjøres riktig, og at detderfor er tidkrevende.– Vi skynder oss langsomt, men

det betyr ikke at vi er negative. Viskal utføre oppgaven så godt vikan, sier hun til avisa.– Mange av medlemmene har for-ventninger til prosjektet og håperpå større stillinger. Samtidig har

jeg inntrykk av at de forstår atdette må ta den tiden det tar, sier Marit Nerby.

Kontakt tillitsvalgtPersonalsjefen legger til at et sliktdeltidsprosjekt ikke automatisk girstørre stilling til alle som mener åha krav på det.– Dersom noen mener at de kan

dokumentere et krav om størrestilling, må de ta kontakt med sintillitsvalgt slik at vi kan vurderehvert enkelt tilfelle opp mot lov-verket, sier Nerby.

Tekst: PER FLAKSTAD

79 kan få større stilling i Trysil

MER JOBB: Deltidsprosjektet i Trysil kan føre til at 79 ansatte får størrestilling eller fast jobb.

YS går nå inn for seks timersarbeidsdag for småbarnsfor-eldre. Nestleder i Fagfor-bundet, Mette Nord, er gladfor beslutningen.

– LO og Fagforbundet har hatt 6-timersdagen på dagsorden imange år. Seks timers arbeidsdager en glimrende måte å fordelearbeid og fritid på, også i et for-bruks- og miljøperspektiv, sierNord.

– Dette er et forslag som vi tror vilføre til at kvinner i mye størregrad holder seg i heltidsstillinger,samtidig som vi unngår at fedrenejobber for mye overtid, sier HegeHerø, fagansvarlig for likestillings-politikk i YS. Herø peker på tall som viser at

så mange som fire av ti kvinnerjobber deltid, mens bare én av timenn gjør det samme. Mens YS vil begrense 6-timers-

dagen til foreldre med barn fra ett

til tre år, har Fagforbundet etvidere perspektiv, presiserer Nord. «LO vil videreføre og utvide for-

søksordninger med redusertarbeidstid, slik som 6-timersdagmed full lønnskompensasjon iflere bransjer og sektorer. Dissemå ha en tilstrekkelig lengde, slik at vi kan bygge videre på deerfaringer som er gjort,» heter deti forslaget fra Fagforbundet til LO-kongressen neste år.


YS slutter opp om 6-timersdagen

Illustrasjonsfoto: Sidsel H

jelme

fel_06-07_Layout 1 23.10.12 11.45 Side 7


– Hei, det er ti minutter til konserten starter!Doruntina Neziri i 8. klasse på Linderudungdomsskole klapper hardt i hendene. Hunleder elevene som er ansvarlig før høstensinnslag fra Den kulturelle skolesekken. Ti minutter senere er salen full av mer eller

mindre forventningsfulle tenåringer. – Hei og velkommen til Rikskonsert, sier

Doruntina galant. Hun har gått elevvert-kursi regi av Den kulturelle skolesekken. Artisten er gitarist og jazzmusiker Nils-

Olav Johansen. Orkesteret hans er enmobiltelefon og en iPad.

DuppeditterDet begynner rolig, med ulike lydeffekter fraJohansens duppeditter og gitaren hans foranen storskjerm hvor illustrasjoner beveger segi takt med musikken. Bortsett fra et nys, som vekker latter da det

virker perfekt synkronisert med et tromme-innslag fra iPaden, er det stille i salen. Applausen er like dempet som belys-

ningen. Johansen kokkelerer på den bærbaredatamaskinen, og et verdenskart dukker opppå storskjermen. – Jeg lar meg inspirere av musikk rundt i

verden og av elektroniske instrumenter, for-klarer Johansen.Så serverer han en elektronisk krydder -

suppe kokt på vestafrikanske trommer,indisk sang, nordamerikansk hip-hop ogsamisk joik, ispedd ei klype australskdidgeridoo.Salen våkner til liv. Seteryggene gynger i

takt. Låten, som er laget ved hjelp av ensåkalt World United-applikasjon, er somskapt for Linderud skole i Groruddalen iOslo, med sine elever fra 55 ulike språk-grupper.

Tema: Kulturell utjevningspolitikk

Uttrykket too cool for school passer perfekttil gitarist Nils-Olav Johansens elektroniskemusikk- og videoshow. Hadde det bare ikkevært spesiallaget for skolen. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN og PER FLAKSTAD Foto: ERIK M. SUNDT

DUPPEDITTMUSIKK: – Eleverskjønner det elektriske opp-legget i mine konserter, deter helt naturlig for dem ålage musikk på en iPad, sierNils-Olav Johansen.

Kult med

STOLSJEKK: Doruntina Neziriog Ubaidullah Popalzei i 8.klasse rydder opp i rekkenefør konserten.

fel_08-12_Layout 1 23.10.12 14.38 Side 8


Elevdeltakelse– Kan jeg få opp skolens DJer? sierJohansen. Publikum blir forvirret. Det finsikke en DJ på skolen. Eller?Elevvertene kan opplegget. To av dem

spretter opp til miksebordet og blander inn-slag fra kjente pop-artister, mens Johansenbriljerer med sitt gitartalent. På strak hånd improviserer han etter de

ulike sjangrene DJene mikser fram. Forpublikum ser det ut som om gjengen har øvdsammen i lengre tid, og ikke bare de to sisteminuttene før konsertstart.

Lang planleggingForberedelsene til skolekonsertene begynnerimidlertid lenge før artistene møterpublikum, og her spiller fylkeskommunalt ogkommunalt ansatte en viktig rolle.Det er fylkene som administrerer Den

kulturelle skolesekken, og i Nordland lederAstrid Arnøy dette arbeidet. – Vi får tilbud fra en rekke artister og

kunstnere, og hvert år internerer vi oss enuke for å gå gjennom alt fra lydfiler tilDVDer med hele teateroppsetninger, for-teller hun.

Etter en grovsortering blir elevre-presentanter og en kulturkontakt for en avde 44 kommunene i fylket med for å gjøredet endelige utvalget. Kommunens re-presentant går på omgang.Deretter skal det skrives kontrakter, det

skal legges opp turneruter, og alt detpraktiske som skal sikre at rett artist kommerpå rett sted til rett tid, må ordnes.– Det er et ganske komplisert puslespill å

legge opp skoleturneene, sier Astrid Arnøy,som har med seg to andre fylkeskommunaltansatte i dette arbeidet. <

Den kulturelle skolesekken: Kunst på timeplanenDen kulturelle skolesekken er et samarbeids-prosjekt mellom Kultur departementet ogKunnskaps departementet. Det skal bidra tilat alle skoleelever i Norge får møte profe-sjonell kunst og kultur av alle slag. Denkulturelle skolesekken har vært en del avregjeringens kulturpolitiske satsing forgrunnskolen siden 2001, og har etter hvertblitt utvidet til videre gående skole.

Noe av det første Hadia Tajik gjorde somnyutnevnt kulturminister, var å varsle at bevilgningene til Den kulturelle skolesekkenskal økes med 14 millioner til totalt 181millioner kroner.

fel_08-12_Layout 1 23.10.12 14.38 Side 9


Arnøy forteller om gledelige tilbakemeld-inger om at et forfattermøte, en konsert elleret teaterstykke virkelig har betydd noe forbarna eller ungdommene.– I forrige uke fikk vi melding fra

biblioteket i en av kommunene om langekøer av ungdom som ville låne bøkene til enforfatter som hadde vært på skolebesøk, for-teller Arnøy.– I Hamarøy har mange av elevene som

hadde planlagt å gå på videregående skole etannet sted, i stedet valgt å fortsette skole -gangen i hjemkommunen på grunn avmange gode kulturopplevelser. Slike til-bakemeldinger gjør at jobben virkelig opp-leves som meningsfylt, sier hun, og fortsetter:

– Satt på spissen handler det om at barn ogunge på Røst skal ha tilgang på gode kunst-og kulturopplevelser. De skal ha det sammetilbudet uansett om foreldrene er ressurs-sterke eller ikke, og uansett hva slags miljøde tilhører.

Egen kulturhistorie– Kall det gjerne en kulturell utjevnings-politikk, der alle har mulighet for den godeopplevelsen, sier Hege Larsen, kultur -rådgiver i Lier kommune i Buskerud.Hun er kommunens koordinator for Den

kulturelle skolesekken, i tillegg til en rekkeandre områder som er lagt under virk-somheten for kultur og fritid.

– Vi abonnerer på en pakke fra fylkeskom-munen, der alle elever får et tilbud om tokonserter, en forestilling med scenekunst, enutstilling og et møte med en forfatter i 3., 6.og 8. klasse. Selve pakka er finansiert av stat-lige midler, men kommunene må dekke enabonnementspris, sier Larsen. Buskerud har inngått en partnerskaps-

avtale med alle kommuner, som får etregionalt tilbud og betaler en litenegenandel. I tillegg deler fylket ut midler somkommunene disponerer selv, opplyserkoordinator for Den kulturelle skolesekkeni Buskerud, Hilde Eriksen.– Vi er også opptatt av at elevene skal få

kjenne på sine kulturelle røtter og få god


GJESTEARTIST: Nils-Olav Johansentrekker elever opppå scenen for åbidra til å skapemusikken. RiyaChhurra i 10. klassespiller på «iPad-piano».

MUSIKKMORGEN: Aurora Kobernus og Andreas Sagen i 10.klasse nyter å få en konsert i første time på en vanlig tirsdag.

SJAUING: Det er intet luksusliv å være på turne med Denkulturelle skolesekken. Mats Vang Myhre tar i et tak for å fåutstyret tilbake i varebilen.

fel_08-12_Layout 1 23.10.12 14.39 Side 10


kjennskap til sin egen kommune. Blantannet har vi opplegg om lokal middel-alderhistorie for småskolen, rundtur tilkulturhistoriske steder i kommunen oggammeldags skoletime i Liers eldste fast-skole på Lier bygdetun, som har samlet myeav kommunens spennende historie. Hvert årtar vi også med 9.-klassene på en arki -tekturvandring, fortsetter hun.

– For neste år jobber vi med et eget opp-legg rundt 100 års-jubileet for kvinners retttil å stemme. Målgruppa for dette er 6. til 10.klasse.

Forplikter politikerneHege Larsen har en 70 prosent stilling. I til-legg til å koordinere arbeidet med denkulturelle skolesekken, har hun også andre

ansvarsområder, blant annet utsmykking avoffentlige bygg, kunstformidling og kontaktmed frivillige organisasjoner som står for enrekke av kulturtilbudene i kommunen.– Jeg er så heldig å arbeide i en kommune

med noenlunde stabile rammebetingelser.Selv om også vi merker at kultur kan bliskviset av andre lovpålagte tjenester, så opp-lever jeg at politikerne er velvillig innstilt tilkulturarbeidet i kommunen. Når vi utformervår kulturelle skolesekk-plan hvert fjerde år,tar vi med både skoleledelse og politikere, ogdet gir dem et eierskap til arbeidet. Planenvedtas i kommunens tjenesteutvalg. Jeg trordette er en fornuftig måte å arbeide på, fordien plan som er politisk vedtatt også er for-pliktende å følge og bevilge penger til.– Men selv om vi opplever velvilje og har

stabile rammebetingelser for Den kulturelleskolesekken, består jobben som kultur-arbeider også av mange andre oppgaver påkulturfeltet som ikke har så definerte og fasterammer. For å få til spennende tiltak, går der-for en stor del av arbeidstida med til å leteetter prosjektmidler, stipender og penger frastiftelser og fond, og hjelpe frivillige or-ganisasjoner til å søke om midler. Slik trorjeg veldig mange kommunale kultur-arbeidere har det, sier Hege Larsen.

Kulturell vitamininnsprøytingPå Linderud ungdomsskole er konsertennettopp ferdig. Elevene, som for drøyt 20 mi- <

Kall det gjerne en kulturell utjevningspolitikk.

Hege Larsen, kulturrådgiver i Lier kommune i Buskerud

Den kulturelle spaserstokken:Kultur til landets seniorer Den kulturelle spaserstokken tilbyr kulturopp-levelser formidlet av profesjonelle kunst- ogkulturaktører til eldre på arenaer der de be-finner seg i dagliglivet. Det skal legges til rettefor økt samarbeid mellom kultursektoren ogomsorgsektoren.

Den kulturelle nistepakka:Kunst til lunsjDen kulturelle nistepakka skal bidra til atflere får et profesjonelt kunst- ogkulturtilbud gjennom arbeidsplassen. Videreer det et mål å stimulere til at kunst ogkultur i større grad skal gjøre det trivelig ågå på jobb, og være knyttet til arbeidet medet inkluderende arbeidsliv.

Kilder: Den kulturelle skolesekken, Kulturdepartementet

fel_08-12_Layout 1 23.10.12 14.39 Side 11

nutter siden sto og trengte seg på for å slippeinn i det nyriggede konsertlokalet, har fått enkulturinnsprøyting de sannsynligvis ikkeville fått hvis det ikke var for Den kulturelleskolesekken. – Det var ganske rart og spesielt, men

morsomt, sier Kaia Fossum, CamillaAndresen og Britha Jeganmohan fra 9.klasse. Alle tre er enige om at de likte densiste låten best, som skolens «DJer» sattesammen av ulike låter. – Jeg kjente igjen musikken til Rihanna,

sier Britha. – Og A-ha, Michael Jackson og Stevie

Wonder, legger Kaia til.

GitarguruAndreas Sagen i 10. klasse hadde også densiste låten som sin favoritt, men ikke pågrunn av rytmene fra Michael JacksonsThriller. Han ble trollbundet av Johansensimprovisasjon. – Det må være fantastisk å kunne spille

gitar på den måten, å kunne improviseresånn. Han er helt tydelig en jazzgitarist, sierAndreas, stjernene blinker fortsatt i øynenehans. Ved siden av ham sitter Aurora Kobernus

fra samme klasse. Hun er også fornøyd. – Blandingen av musikk og teknologi, lyd

og bilde var en fin overraskelse, sier hun. – Jeg kunne både se og høre musikken.

Krevende publikumArtisten selv liker å opptre for elever. Ung-dommer gir ærligere tilbakemeldinger ennhøflige voksne. – Elevene har ikke selv oppsøkt mine kon-

serter, de sitter og hører på med lukket dør.De er et krevende publikum, sier han. Men hvis det går dårlig, er det som regel

lærerne og ikke elevenes feil, mener han. – Det som kan ødelegge, er hvis læreren

ikke lar elevene ta kontroll og delta aktivt ikonserten. Når elevene sitter igjen med en positiv

opplevelse, som i dag, har konserten vært ensuksess.

Satser på kulturDager som dette gir ekstraarbeid både tilelever og lærere. Undervisningstimer spisesopp av utenomfaglige oppgaver. – Sånn er det bare, sier Cathrine Torsvik

Thingnes, inspektør med ansvar for kultur-aktiviteter ved Linderud skole.

– Det mange av våre elever får av kulturelleopplevelser, får de på skolen. Derfor er detviktig for oss å servere kvalitet, sierThingnes. – Den kulturelle skolesekken er inn-

arbeidet, og kommer til oss med ferdigkjøreplan. Så er det om å gjøre å få deenkelte lærerne til å søke på det som er frivil-lig og som skjer utenfor skolen i tillegg, fort -setter hun. – Våre elever, med sine ulike nasjonaliteter

og språkgrupper, bringer også med segmange kulturer inn i skolen. Dette er noe viverdsetter, sier hun.For sin innsats for kunst og kultur, fikk

Linderud skole den nasjonale prisen Denkulturelle gullsekken på 100.000 kroner ifjor. – Kultur er noe man må øve seg til å sette

pris på, og vi får stadig tilbakemeldinger påat våre elever er et «godt publikum», sier entydelig stolt inspektør.



RIGGING: Rigging er kult, men jeg gleder meg mest til konserten, sier Ubaidullah Popalzei i 8.klasse (midten). Han skulle egentlig hatt norsk og matte denne morgenen, men foretrekkerkulturelt påfyll fra Den kulturelle skolesekken.

ELEVDELTAKELSE: Pernille Kristiansen (t.v.) og Qamar Ahmed Abiker får prøve seg som DJer iNils-Olav Johansens lys- og lydshow. Klassekamerat Mats Vang Myhre står for videoeffektene.

fel_08-12_Layout 1 23.10.12 14.39 Side 12

1.150,- 1.150,- 799,-

Bestill nå!www.footcare.no

Tlf. 67 97 80 40

[email protected]

Foot Care asPb 75 | 1471 Lørenskog

Alle priser nå med

FRI FRAKT!

OBS! Fri retur.

GGGRRREEETTTEEE WWWAAAIIITTTZZZ-SSSÅÅÅLLLEEENNNEkstremt god støtdemping.Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue.

Verdi kr. 349,-

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

Art. 627 CAMELStr.36-41

Art. 646 ANTRASITTStr.36-46

Art. 630 SORT/GRØNNStr.36-46

Art. 631 ANTRASITT/LILLAStr.36-42

Art. 400 LILLAStr.35-42

Art. 628 SORTStr.36-41

InkludertGrete Waitz-

sålen, verdi 349,-


sålen, verdi 349,-


sålen, verdi 349,-

1.150,- 1.250,-

1.250,-

•VANNTETT, PUSTENDE

MEMBRAN

•MEGET LETTE

•MEGET GOD PASSFORM

100%VANNTETTTEX-MEMBRAN

ArtArtArtArtArtA .. 62862862862628628 SOSOSOSSOS RTRTTRTRTTStrStrStrStrSttrtrt .36.36.36.363636-41-414141414111

InkludGrete Wsålen,

34

In

799,-1.150,

A tA tA tAAAAAAAAAAAAAA 631631636363163166 ANANAANANANNNTRARATRATRATTTRATR SITSITSITSITT/LT/LT/LT/LILLILILLILLLLAAAA

16:33

fel_13_Layout 1 23.10.12 13.37 Side 13


– No vil me berre takke Solbjørg Byberg ogEdel Susanne Hetland som har øvd så mykjesaman med oss, seier europameistrane.

Og så vil dei takke Yvonne Soggemoen forall hjelp og støtte, og Inga Landsvik på lærlingkontoret på Stavanger universitets-sjukehus (SUS) for at ho gav dei dennesjansen.

Byberg og Hetland vann NM i 2010, oghar vore med i EM same år og VM i 2011.Soggemoen er tilsett i ein prosjektstilling

finansiert av Helsedirektoratet og Fagfor-bundet, og er Noregs ekspertdommar iworldskills-konkurransane.

Greip sjansenDet er ikkje lenge sidan Inga Landsvikringde dei to som no er blitt europameistarar,og oppmoda dei til å bli med i EM. Hokjende dei godt sidan begge har hatt læretidasi på sjukehuset i Stavanger. Men Lisa ogAnn Cathrin hadde aldri arbeidd saman. Dei

berre kjende kvarandre gjennom rekrut -teringskampanjen Bli helsefagarbeidar.

– No er eg kjempeglad for at me sa ja, seierLisa Søderlund Adsem. Men då spørsmåletkom i juni, var ho først litt i tvil.

– Ann Cathrin og eg snakka litt saman. Metenkte at dette er ein sjanse som ikkje kjemigjen, fortel Lisa. Så dei konkluderte med atdei berre måtte ta han.

Intens øvingTo veker seinare møttes dei for å trene. Sidanhar dei vore i lag for å øve seg til den storekonkurransen i Brussel. Og dei har lest kvarfor seg og saman. Særleg har dei lest seg opppå diabetes som dei visste ville bli ei oppgåvei EM.

– Vi har øvd på rollespel med Edel og Solbjørg som pasient og dommar, fortel LisaSøderlund Adsem.

Før dei skulle inn på scena, fekk dei litt

Lisa Søderlund Adsem og Ann Cathrin Hole tokgull i helsearbeidarfag. Det norske landslaget ihelsearbeidarfag kom heim frå EM i Belgia medflagg på sekken og gull rundt halsen.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: WORLDSKILL

fel_14-15_Layout 1 23.10.12 13.44 Side 14


Nestleiar i Fagforbundet Seksjon helse ogsosial (SHS), Raymond Turøy, følgde LisaSøderlund Adsem og Ann Cathrin Holegjennom EM i den belgiske småbyen Spa.– Dette var spanande, seier han.– Og framfor alt var det kjekt at dei to

helsefagarbeidarane frå Rogaland, somogså er med i Fagforbundet, tok gull, synsnestleiaren i SHS.Turøy er mektig imponert over alle ung-

domane som var med i EM. Og sjølvsagt isærleg grad over Lisa og Ann Cathrin.

Godt for alle helsefagarbeidararTurøy meiner slike meisterskap er viktigefor å setje fokus på yrkesfaga og kvalitetenpå yrkesutøvinga.– Konkurransane er difor viktige for re-

krutteringa til yrka. Og eg er ikkje i tvil omat innsatsen til Lisa og Ann Cathrin er medpå å auke statusen til helsearbeidarfaget,seier Turøy.Han fortel at forbundet har fått ei

mengd tilbakemeldingar frå andre helse-fagarbeidarar som seier dei er stolte av dei

to jentene. Det har også gjort dei stolteover eige yrke.– For gullmedaljane syner sjølvsagt at

me har kjempegode utøvarar av yrket,seier han.

Lysande stoltheitRaymond Turøy tykkjer Lisa SøderlundAdsem og Ann Cathrin Hole er gode representantar for helsefagarbeidaryrket.– Når me ser dei i arbeid, er det lett å sjå

at dette er eit yrke dei elskar. I tillegg erdei svært reflekterte, gode til å kommuni -sere med kvarandre og med pasientane oghar ei umåteleg god evne til å vise om-sorg, seier han.Nestleiaren i SHS er også nøgd med at

Kristin Halvorsen tok seg tid til å vitje europameisterskapet midt under budsjett-handsaminga.– Når både utdanningsministeren, Tor

Arne Solbakken frå LO og Sigrun Vågengfrå KS kjem, syner det at omdømet tilyrkesfaga står sterkt, meiner RaymondTurøy.

AUKER OMDØMET: Prisvinnarane saman med Yvonne Soggemoen og Raymond Turøy fråFagforbundet.

– Gullet styrkarhelsearbeidarfagetTA SJANSEN: – Får du

sjansen, må du veremed og konkurrere.EM-vinnarane AnnCathrin Hole og LisaSøderlund Adsemoppmoder andreungdomar til å gripehøvet om det byrseg.

meir informasjon om sjukdomsbiletet tilpasienten og heimesituasjonen hennar.

– Me hadde to timar til å førebu oss til tooppgåver. Ein med diabetes og ein akutt-situasjon med brannskade, fortel Lisa. I til-legg såg dei to filmar og skulle vurderekorleis pasientane vart handterte av helse-personellet.

Kjente eg var i liveDei to EM-vinnarane tykte oppgåvene vargreie.

– Men det er krevjande å ha eit stortpublikum og dommarar rundt seg, syns LisaSøderlund Adsem. Ho merka godt nervane.

– Viss ein mister fokus ein augneblink, erdet som ein fell heil ut. Men me hjelptekvarandre. Eg merka at Ann Cathrin trektemeg inn igjen om eg falt ut.

Og etter konkurransen: – Hjartet slår, ogdu kjenner at du lever, seier ho.

Raymond Turøy jublar med jentene. Han meiner EM-vinnaranehar styrka sjølvkjensla til landets helsefagarbeidarar. Gullhjelper også på omdømet til faget.

Foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

fel_14-15_Layout 1 23.10.12 13.44 Side 15


– Dette er en satsing som følger opp tid-ligere års økninger til kommunene mens de rødgrønne har vært i regjering, sierregional- og kommunalminister Liv SigneNavarsete.

Helt nødvendigForbundsleder Jan Davidsen understrekerat det er helt nødvendig med en slik økningi overføringene til kommunene: – Dette ermye penger, men det trengs for å løse destadig større oppgavene som kommunenehar fått, blant annet til samhandlings-reformen. Befolkningsutviklingen medstadig flere eldre, gir også behov for merressurser, sier Davidsen.

Davidsen mener det ikke er tilfeldig atNorge går så økonomisk godt, og kanstyrke velferden mens resten av Europasliter. – Dette skyldes bevisste politiske valg. I

resten av Europa har våre søsterforbund enhelt annen virkelighet. De slåss mot mas-searbeidsløshet og tøffe nedskjæringer i of-fentlige budsjetter, kommenterer Davidsen. Han er fornøyd med at det gjøres et løft i

sykehusene og i eldreomsorgen. Det leggestil rette for 1750 nye heldøgns omsorgs-plasser. – Men det er også viktig samtidig å satse

på kvalitet og bemanning når det bygges utflere plasser, understreker forbundslederen.

Positivt hovedbilde– Hovedbildet er samlet sett positivt. Omjeg skal peke på noe jeg savner, så er detsterkere virkemidler for å bekjempe fattig-dommen. Den fins blant altfor mange, midti den velstanden flertallet opplever, sierDavidsen. Han er også bekymret for utviklingen på

boligmarkedet, der særlig unge sliter medå komme inn. – Her trengs det kraftigere korrektiv til

markedskreftene, sier forbundslederen.

Holder nivået– Styrkingen er helt nødvendig for å opp-rettholde tjenestenivået i kommunene,mener styreleder i KS, Gunn MaritHelgesen. Hun påpeker at kommunene har store

økte utgifter forbundet med befolknings-økning, økte pensjonskostnader og andreautomatiske kostnadsøkninger. Av øk-ningen på 6,8 milliarder, er fem milliarderkroner frie inntekter. – Dette tilsvarer de økte kostnadene i

kommunesektoren, sier Helgesen.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningenetil å gjennomføre samhandlingsreformenmed 140 millioner kroner, til totalt 900millioner. Midlene skal brukes til å styrkefastlegeordningen og til bedre elektronisksamhandling.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

– Samhandlingsreformen skal skape merhelhetlige og sammenhengende tjenester ogstyrke helsetjenestene i kommunene derfolk bor. Med disse midlene kan vi satse

Mer til samhan d

Statsbudsjettet

For første gang passereroverføringene til norskekommuner 400 milliarderkroner.

Tekst: OLA TØMMERÅS

NØDVENDIG: – Styrkingen av kommunenesøkonomi måtte til for at de skal kunne løseoppgavene sine, mener Jan Davidsen.

Rekordbeløp tilkommunene

fel_16-18_Layout 1 23.10.12 13.45 Side 16


ytterligere på både fastleger og IKT, sierhelse- og omsorgsminister Jonas GahrStøre.

Elektronisk samhandling – Jeg kan ikke si hvorvidt 140 millionerkroner er tilstrekkelig for å dekke behovetfor å styrke samhandlingsreformen, men atregjeringen har øremerket midler til IKT-satsing, er svært viktig, sier nestleder i Fagforbundet, Mette Nord. Av de ekstra midlene til samhandlings-

reformen, er 90 millioner satt av til bedre

elektronisk samhandling. Av disse vil 30millioner gå til å øke bruken av elek -troniske meldinger. – For å få i gang en god samhandling

mellom kommune og stat, mellom kom-muner, og internt i kommunene er viavhengig av god informasjonsflyt og tryggog forsvarlig kommunikasjon, fastslårNord.

Mer til fastleger 50 millioner kroner skal brukes til flere all-mennleger.

Den nye fastlegeforskriften trer i kraft franyttår. Forskriften er et viktig verktøy for åutvikle allmennlegetjenesten. – Det er en riktig prioritering å styrke

fastlegeordningen. I tillegg vil det værebehov for både å øke grunnbemanningenog styrke kompetansen til de som jobber ikommunene i dag gjennom etter- ogvidereutdanning, sier Nord. Hun mener det vil være naturlig at styrk-

ingen blant helsearbeidere, utenomfastlegene, tas av de 5 milliarder kronenekommunene har fått i økte frie inntekter.

n dlingsreformen

<

fel_16-18_Layout 1 23.10.12 13.45 Side 17

Statsbudsjettet

– Nøkkelen til en vellykket samhand-lingsreform ligger i kommunene. Tilgang tilhelsearbeidere med riktig kompetanse ernødvendig, derfor er det også positivt at deter satt av midler i statsbudsjettet til etter- ogvidereutdanning særlig til dem er uten for-mell utdanning, legger hun til.

Riktig retning – Styrkingen av kommuneøkonomienpåvirker også samhandlingsreformen. Vimå se hele kommunens virkeområde i for-hold til det som går til helsefremmende ogforebyggende arbeid. 90 prosent av det forebyggende arbeidet foregår i andresektorer i kommunene; fra oppvekst, sombarnehage, skole og skolefritidsordning,kultur, og teknisk etat, gjennom arbeidet degjør med blant annet idrettsanlegg og vannog avløp. – For eksempel er det satt av 154 millioner

kroner til rekruttering, forskning og kom-petanseheving på barnehagesiden. – Alt i alt er dette et budsjett i riktig ret-

ning som gir rom for satsing på alle disseområdene, sier Nord.


Regjeringen satser på ungdomsgarantienog øker bevilgningene med 30 millionerkroner.

– Dette er helt fantastisk. Det er noe vi harjobbet med siden den nye ungdoms-garantien kom i 2007. Garantien har værtbra for mange ungdommer, men det er fort -satt altfor mange som ikke kommer tilbakei arbeid eller på skole. Vi har for mangeunge som er arbeidsløse og uføre i Norge.Derfor er det gledelig at regjeringen nå tardette på alvor, sier leder av FagforbundetUngdom, Ola Harald Svenning.

Unge får hjelp tidligere I dag er det slik at ungdom mellom 20 og24 år har rett til arbeidsmarkedstiltak hvisde har gått ledige i seks måneder eller mer. – Dette er en sak som har stått høyt dags-

orden i Fagforbundet Ungdom. Sammenmed LOs sentrale ungdomsutvalg har vilenge tatt til orde for at unge skal ha tilbudom arbeid, utdanning eller kompetanse -givende opplæring innen tre måneder. Meddette løftet vil Nav kunne komme tidligerepå banen og sørge for at ungdom ikke giropp, sier Svenning.

Nytter å stå sammen Svenning mener dette viser hvor viktig deter at fagbevegelsens ungdom står sammen: – I november møtte sentrale politikere

LOs sentrale ungdomsutvalg for å diskuteredenne saken. Nå ser vi resultatet. Det viserbare at det nytter med fagligpolitisk sam-arbeid. Hvis vi står sammen og stiller krav,får vi gjennomslag. Det er en seier for ung-dom over hele landet.

Tekst: Morten Kristensen, informasjonsavdelingen

Jubler for ungdomsgaranti

GLAD: – Fantastisk, sierOla Harald Svenning omden økte satsingen påungdomsgarantien.

PÅ RETT VEI: – Det erviktig å ikke glemmeøkt grunnbemanningog styrket kompetanseblant helsearbeidernei kommunene, siernestleder, Mette Nord.

Tannhelse: – En god startRegjeringen gir en stønad på 800 kronertil sjekk av tennene til alle over 75 år. – En gledelig begynnelse, sier leder BjørgHageløkken i Fagforbundets pensjonist-utvalg. Fra neste sommer bevilger regjeringen

40 millioner kroner til tannhelse for eldre.Alle innbyggere som har fylt 75 år, vil fåen støtte på 800 kroner til tannhelsekon-troll hvert andre år. – Det er veldig positivt, og på høy tid at

en nå ser at tennene hører til resten av

kroppen, sier Bjørg Hageløkken. Hunmener dette er en god begynnelse. – På sikt ønsker jeg at vi kun skal betale

en egenandel ved tannlegebehandling,sier Hageløkken.


fel_16-18_Layout 1 23.10.12 13.45 Side 18

Modell 21224Unisex softshell-jakkeStørrelse: XS - 4XL

kr. 499,- incl. mva

Modell 21222Dame allværsjakkeFarge: Sort – rødStr. XS - 4XL

kr. 849,- incl. mva

Modell 21223AllværsbukseFarge: SortStr. XS - 4XL

kr. 349,- incl. mva

Modell 21225Dame softshell-jakkeFormsydd for perfekt pasformStørrelse: XS - 4XL

kr. 499,- incl. mva

Fagb

lad

et 1

0/20

12

Bli høstklar - og spar opp til 30%

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 15.12.2012 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Praxis AS

Sjøtun Næringspark6899 Balestrand

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no- hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Formsydd for perfekt pasform

incl. mva

JAKKE OG BUKSE - til all slags vær vejrEt 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et praktisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitetsprodukter i ett og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde.

Settpris

Jakke + bukse kun

kr. 899,-

Modell 21221Herre allværsjakkeFarge: SortStr. XS - 4XL

kr. 849,- incl. mva

Softshell-jakkerSmarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glide-låser og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året.- Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

Sort Rød Marine

2 stk.softshell jakker

Kun kr. 700,-

fel_19_Layout 1 23.10.12 15.31 Side 19


Kjerringa mot strømmen

– Sykefravær er et forferdelig tema. Alt-for mye fordommer og politikk! Sierdamen som har forsket på sykefravær ien mannsalder og selv deltar i debattenmed kraftig politisk slagside.

PortrettetTekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

Ebba Wergeland praktiserer det hunkaller sykenærvær. Hun er fortsatt i full jobb,til tross for sine 66 år og sin revmatisme-diagnose. Pensjonisttilværelsen har hun ikkebegynt å planlegge. Til det har hun fortsattfor mye ugjort. For eksempel må tallet pådødsulykker i arbeidslivet kraftig ned. Desiste årene har arbeidsmedisineren brukt myeav sin tid på å kartlegge slike ulykker, ogfunnet ut at mørketallene er store.

Og så er det sykefraværsdebatten, der EbbaWergeland er kjerringa mot strømmen somroper «opp, opp» der alle andre roper atfraværet må ned. Men det kommer vi tilbaketil. Sekstimersdagen er en annen kjepphesthun har ridd i flere tiår og ikke gir slipp på,selv om hun er usikker på om den blir innførti hennes levetid.

– Det er veldig lite opp til meg, og veldigmye opp til fagbevegelsen, kvinnebevegelsenog miljøbevegelsen. Statistisk sentralbyrå harberegnet at sekstimersdagen kommer i 2050,men det er jo altfor lenge til. Egentlig er detjo nå sekstimersdagen burde komme.Allerede nå svarer folk at de heller vil hakortere arbeidstid enn økt kjøpekraft. Bådefor likestillingen, miljøet og arbeidshelsa ersekstimersdagen en god løsning. Den burdeha vært det for de rødgrønne også, hvis detenkte på valgseier…

Så hvorfor er sekstimersdagen så lite tilstede som politisk tema i 2012? – Det er ikke

sexy å snakke om sekstimersdagen, menerWergeland.

– På samme måte som det ikke er sexy åsnakke om klassekamp.

Men hun er ikke så opptatt av å være sexy.Hun snakker gjerne om klassekamp ogsiterer Marx og Gorkij. Ved Stortingsvalget i2009 sto hun på partiet Rødts valgliste i Oslo,og hun er fortsatt aktiv i Palestinakomiteen.Når hun snakker fag, høres hun ut som hundeltar i en politisk debatt. Så hva er hunmest, forsker eller politiker?

– Jeg er sosialmedisiner. Sosialmedisinhandler om levevilkårene til folk, og levevil-kårene til folk henger sammen med fordel-ingen av ressurser og makt i samfunnet. Ogdet er politikk.

Selvfølgelig får hun kritikk for å være for-utinntatt. For å ha en politisk agenda. Mendet å ha et åpent politisk standpunkt, er enfordel for en forsker, mener hun.

– Problemet er jo alle de forskerne som harskjulte, underbevisste agendaer. Jeg har enhelt åpen agenda og får den kritikken jegtrenger. Det å si at sykefraværet er for høyt,er også et veldig klart politisk standpunkt,men det kjøper de fleste som en objektivsannhet. I sykefraværsdebatten har forskerneblitt legitimerere av den gjeldende politikken,og da spør jeg meg selv om det bare er jegsom har en politisk agenda… <

Ebba WergelandAlder: 66 år

Sivilstatus: Ugift, ingen barn. Kommerfra Trondheim, bor i Oslo

Yrke: Lege, spesialist i arbeidsmedisin,ansatt i Arbeidstilsynet.

Aktuell som: Årets vinner av KarlEvang-prisen som ble utdelt 18. oktober.

fel_20-22_Layout 1 23.10.12 15.33 Side 20

fel_20-22_Layout 1 23.10.12 15.33 Side 21

Portrettet Ebba Wergeland


En gang skrev hun et protestbrev til NRKog spurte hvorfor de omtalte sykefraværetsom skyhøyt når det egentlig ikke var høyereenn da sykelønna ble innført for tretti årsiden.«Alle aktørene sier det er skyhøyt.Derfor gjør vi det også,» var svaret. Ja vel,tenkte Wergeland, jeg er altså ikke en aktør.Og slik skapes den offentlige sannheten,mener hun. – De herskendes tanker blir deherskende tanker, akkurat som Marx sa,smiler forskeren.

Ebba Wergeland deler ikke de herskendestanker. Hun løper heller ikke ned debatt-stu-dioene eller er den første som blir oppringtnår mediene skal ha en sykefraværsekspert.Hennes fora har vært fagbladene, fagfor-bundene og «partiavisa» Klassekampen. Harhun bevisst unngått offentligheten?

– Det å bli en sånn offentlig talskvinne, enslags kjendis… Nei, jeg syns det er forferdeligubehagelig. Jeg liker ikke sånne intervjuersom dette så veldig godt. Og for å slippe til irikspressen, må du jo komme med veldigspissede formuleringer. Jeg har gjort det éngang. Da jeg sa at sykefraværet måtte opp.Da kom jeg i radioen.– Men du mente det, at sykefraværet må

opp?– Ja, i den grad man kan formulere en

mening med tre ord. Det er jo en sannhet athvis du skal inkludere flere eldre og syke iarbeidslivet, blir fraværsprosenten høyere.Derfor er det litt uhyggelig at sykefraværs-prosenten blir et suksessmål for inkluder-ende arbeidsliv. At fraværet synker er ikke ettegn på at inkluderingen har blitt bedre –tvert imot.

Ebba Wergeland tok doktorgraden pågravide i arbeidslivet og har i hele sinkarriere vært opptatt av kvinners mulighetertil å kombinere arbeid og omsorg. Men selvhar hun ikke opplevd denne dragningenmellom mann og barn på den ene siden ogarbeidslivet på den andre.

– Jeg forsker på dødsulykker i arbeidslivetogså, uten at jeg har opplevd det, sier huntørt.

Hun liker ikke så godt å snakke om seg

selv. Når jeg spør om oppveksten i aka-demikerhjemmet like ved høyskolen iTrondheim, kommer hun raskt inn på sin pe-riode som sjølproletarisert arbeider ved engrafisk bedrift.

– Det var veldig nyttig. Det å føle påkroppen hvordan det er når formannen serpå klokka hver gang du går på do, og du måbe på dine knær for å få gå til tannlegen.Som akademiker går man automatisk noentrinn opp på maktstigen i samfunnet. Jeg trorikke det er så mange av dem som snakker påtv som har hatt en vanlig, underordnet jobb,for å si det sånn...

Egentlig hadde unge Wergeland tenkt åforbli der på gølvet. Men så trengte RødeHalvmåne flere leger i Libanon. Nå, nestenførti år senere, er det fortsatt slik at EbbaWergeland er et kjent navn blant palestinere.

«Hun har varmt hjerte og klart hode, hun

er ydmyk, uredd, uselvisk, inkluder-ende, aldri fordømmende, omsorgs-full, god venn og kollega, eninspirator for barn og unge, har myehumor, pålitelig, pliktoppfyllende,intelligent, generøs, har en vittigtunge i et klokt hode, alltid et blikkfor de hjelpeløse og de som er plas-sert nederst ved døra — en sanntilhenger av likeverdighet, rett-ferdighet og massenes velferd,» skrevPalestinakomiteen i sitt anbefalings-brev til årets Karl Evang-pris.

– Det er jo veldig hyggelig å høreslikt, men det er nok ikke alle som vilvære enig i alt det der, sier hoved-personen lakonisk.

Selvfølgelig er hun både stolt ogglad for å få prisen som er oppkaltetter den tidligere helsedirektøren,og som ifølge statuttene skal gis til ensom «har gjort en særlig fortjenstfullinnsats for å fremme folkehelsen ogsosiale forhold av betydning fordenne».

– Jeg er gammel nok til å ha møttog diskutert med Karl Evang. Da jeg

ryddet hos min mor, fant jeg de gamle avis-utklippene fra 70-tallet der vi debatterte hansbok «Helse og samfunn».

Karl Evang representerte makta, og Werge-land var minst like radikal da som nå.

– Men vi var enige om det viktigste, nemligat all sykdom og skade må forstås i en sosialsammenheng. I vår tid har helse blitt denenkeltes ansvar, mens det egentlig er heltmarginalt hvor mye vi hver for oss kanpåvirke forutsetningene for god helse.

– Man må lytte til kroppens signaler, heterdet. Men hvem av Fagforbundets med lem -mer er det som har tid og råd til å lytte tilkroppens signaler? Til å stoppe opp når detblir for mye, variere belastningen eller reisebort en uke? De må jo gjøre jobben sin! Detbeste en arbeidstaker kan gjør for helsa si,vet du hva det er? Å fagorganisere seg ogvelge et modig verneombud og en god tillits-valgt!

«Både for likestillingen,miljøet og arbeidshelsa

er sekstimersdagen en god løsning.»

fel_20-22_Layout 1 23.10.12 15.33 Side 22

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

Øk blodsirkulasjonen i ben og føtterRask o g e ffektiv b ehandling me d

Vår pris!

995,-

Sirkulasjonstimulator og 6 roterende massasjekuler

Sirkulasjonstimulator mange fordeler:

Vår pris - direkte fra importør!Vital Plus art. nr. 101

Massasjepute Art.nr. 202 Massasjesete Art.nr. 201

Vår pris!

595,-Vår pris!

1495,-

Vit lPl F bl d t 230 280 i dd 1 03.10.12 20.52

fel_23_Layout 1 23.10.12 15.34 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Børge BenumJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

Anne Gry Rønning-Aaby JussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven ogferieloven.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg har stillingsom hjelpepleier, og har enyrkesskade fra 2006. Jeg falt påjobben under stell av en bruker,og skadet meg i ryggen. I dennestillingen jobbet jeg turnus.Skaden ble godkjent som yrkes-skade i 2006. Etter det klartejeg ikke den samme jobben, såjeg ble omplassert på dagsenter.

Siden 2006 har saken minblitt behandlet av et forsikrings-selskap. I 2010 fikk jeg et brevmed råd om at saken min bleavsluttet med et tilbud på10.000 kroner.

Etterpå har jeg vært hos for-sikringsnevrologisk lege og fåttbeskjed om at jeg kan bli myeverre enn jeg er i dag, og at jegkan bli rammet av lammelser.

Jeg har også tenkt på at minstilling i ved dagsenter i daginnebærer at jeg taper de til-leggene jeg hadde ved turnus-jobben min, med vakter påkvelder, helger og høytidsdager.

Hos forsikringsselskapet harjeg fått beskjed om at jeg må fådokumentert tilleggene mine fraarbeidsgiver, og at jeg da kan fåde pengene jeg har tapt på ikkeå gå vakter. Jeg fikk jo beskjedom at jeg ikke skulle tape noe

da jeg ble omplassert til dag-senter.

Jeg har vært i kontakt medfagforeningen, men der menerde at det jeg får i dag er riktig.Etter det fikk jeg arbeidsgiver tilå regne ut tilleggene mine, ognå har jeg fått et tilbud om å avslutte saken med 200.000kroner som skal dekke til-leggene mine fra 2008 til 2012.

Jeg får med andre ordingenting for alle de årene jegskal jobbe framover, der jegkommer til å tape alle vakttil-legg fordi jeg er omplassert tildagsenter. Jeg har fått beskjedom at jeg er for ung, og at jegkanskje kan finne en annenjobb i framtida. Jeg har forklartat jeg har en yrkesskade og atjeg skal jobbe med det sammetil jeg blir pensjonist.

Er det riktig at dette er deteneste jeg har krav på? P.K.

SVAR: Det er veldig vanskelig åkunne gi konkrete råd i sakendin, og man trenger å nøye gåigjennom dokumentasjon ogmedisinske forhold for å kunnegi svar. Det er derfor vanskeligå si noe om tilbudet fra forsik-ringsselskapet er korrekt.

Spørsmålet ditt er knyttet tilyrkesskadeforsikringsloven, ogjeg gir derfor generelt råd i for-hold til det. Det vanlige ut-gangspunkt ved yrkesskader erat man skal få dekket øko-nomisk tap som følge av yrkes-skaden, dette gjelder bådeutgifter (for eksempel til egen-andeler eller forhold som Navikke dekker) og inntektstap fraskaden skjer og fram til opp-gjørsdato, det vil si datoen daforsikringsselskapet gjør oppskaden. For inntektstap fram-over, beregnes erstatning isamsvar med forskrift omstandardisert erstatning vedyrkesskade.

Det kan tyde på at du bør fåbistand videre med saken din.Jeg vil derfor råde deg til å takontakt med Fagforbundetstillitsvalgte som eventuelt kanbistå slik at saken sendes videretil Fagforbundet Oslo for videreoppfølgning. Dersom forsik-ringsselskapet har satt en fristfor tilbakemelding på sitttilbud, må du huske å ta kon-takt med selskapet for å få ut-satt fristen, og begrunne dettemed at du har anmodet om bi-stand fra Fagforbundet. Anne Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat

Yrkesskade

SPØRSMÅL: Jeg har LOFavørreiseforsikring. Må jeg endreden nå som jeg er gravid? H.

SVAR: Du trenger ikke åendre noe som helst på reise -forsikringen fordi du ergravid. Du er dekket på heltvanlig måte inntil uke 36 avsvangerskapet.

Men det er et par punkter iforsikringsvilkårene som er

nyttig for deg som gravid åkjenne til. Det ene er at duikke får dekket utgifter vedavbestilling fordi du er gravid.På den annen side har du fortsatt avbestillingsbeskytt-else om du får alvorlige,uventede komplikasjoner sominntreffer før den 36. svanger-skapsuken.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Reiseforsikring og graviditet

fel_24-25_Layout 1 23.10.12 15.35 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Verneombudet – viktigrolle ved konfliktMange medlemmer vet ikke at de kan henvende segtil verneombudet i forskjellige typer av motset-ninger på arbeidsplassen. Noen kontakter verne-ombudet bare dersom det er behov for bedreinnemiljø eller nytt arbeidsutstyr. Men verne-ombudet har som oppgave å ivareta arbeids-takernes interesser i alle saker som angårarbeidsmiljøet. Dette framkommer bl.a. i arbeids-miljølovens § 6-2. Bestemmelsen slår fast verne-ombudets viktige roller knyttet til ivaretakelse avhelse, sikkerhet og velferd.

Dagens arbeidsliv er i større grad enn tidligerepreget av samarbeid. En konsekvens er at sam-arbeidsvansker blir mer vanlig. Det behøver ikkenødvendigvis være kommet så langt at en eller flereblir trakassert, men kanskje opplever mange etarbeidsmiljø med større utfordringer enn det børvære. Eksempel på dette kan være baksnakking,eller at det blir ulike grupperinger som harproblemer med å forholde seg til hverandre.

Mange velger å ta dette opp med tillitsvalgt, ogsetter i gang en prosess på denne måten. Men islike saker kan man også kontakte verneombudetsom har andre muligheter for å bringe saken viderei systemet. Verneombudet har plikt til å varslearbeidsgiver om vanskelige arbeidsmiljøforhold, ogskal være en rådgiver i forhold til håndteringsmåter.Dersom arbeidsgiver ikke gir verneombudet til-bakemelding på hvorledes situasjonen kan løsesinnen rimelig tid, kan verneombudet varsle arbeids-miljøutvalget eller Arbeidstilsynet. I helt spesiellesituasjoner, hvor det foreligger umiddelbar fare forarbeidstakernes helse, kan verneombudet krevearbeidet stanset.

Mange er ikke klar over verneombudets viktigeposisjon i slike saker. Det optimale er at tillitsvalgtog verneombud samarbeider i slike prosesser.Dersom du opplever forhold som ikke fungerer, ermin anbefaling å ta det opp og å sette ord på det,slik at forholdene kan løses før problemene blirstore og uhåndterlige.

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene

i FagforbundetSPØRSMÅL: Jeg er hjelpepleierpå et privatdrevet sykehjem, og erblant dem som var tatt ut i streik.Jeg vet at arbeidsgiverne, medNHO Service i spissen, ikke ervillig til å gi oss pensjons-rettigheter på linje med vårekolleger som arbeider i sykehjemsom kommunene selv driver. Såvidt jeg forstår har også våresykepleierkolleger på vår arbeids-plass også en god pensjonsord-ning. Denne forskjellsbehand-lingen oppleves som dypt urett-ferdig. Jeg har to spørsmål. Detførste er hva som skjer hvisstreiken og tvungen lønnsnemndikke fører til at arbeidsgiver giretter for våre krav? Det andre erom Fagforbundet kan gjøre noepolitisk for å rette opp disseskjevhetene? T.L.

SVAR: En streik kan føre til atpartene etter en tid – ved bistandfra mekler – finner en omforentløsning. Dette forutsetter imid-lertid enighet mellom partene.Streiken ved de kommersiellesykehjemmene endte medtvungen lønnsnemnd, sominnebærer et inngrep i streike-retten. Den vedtas av Stortingetved lov eller av regjeringen vedprovisorisk anordning i hvertenkelt tilfelle. Avgjørelsen iarbeidstvisten overlates til Riks-lønnsnemnda, og Rikslønns-nemndas kjennelse får virkningsom tariffavtale mellom partene.

Organisasjonsfriheten og rettentil arbeidskamp er vernet i flerefolkerettslige konvensjoner somNorge er bundet av. De mestsentrale er ILO-konvensjonenenr. 87 og nr. 98 og Den reviderteeuropeiske sosialpakt. Norge eropptatt av å oppfylle landetsfolkerettslige forpliktelser og til -streber at norsk lovverk og praksis

med tvungen lønnsnemnd er isamsvar med folkeretten.

Ifølge ILOs fortolkningspraksiser inngrep i retten til arbeids-kamp bare forenlig med prinsip -pene for organisasjonsfrihet nårliv, helse eller personlig sikkerhetfor hele eller deler av befolk-ningen settes i fare. Sosialpaktenåpner på samme måte som ILO-konvensjonene for at det kangjøres begrensninger i retten tilarbeidskamp, og tillater bl.a. begrensninger som er fastsatt vedlov, og som er nødvendige tilvern av offentlige interesser, den

nasjonale sikkerhet og helse ogmoral i samfunnet.

Når det gjelder ditt andrespørsmål, nevner jeg at forskrift112/2008 Om lønns- og arbeids-vilkår i offentlige kontrakter, erpensjon i dag ikke omfattet avbegrepet «lønns- og arbeids -vilkår».

Fagforbundet vil arbeide po-litisk for å utvide definisjonen avlønns- og arbeidsvilkår i denneforskriften til også å omfatte pen-sjon. På den måten vil kom-munene bli forpliktet til å sørgefor at de private driverne av syke-hjem tilbyr pensjon til sine an-satte. Før årtusenskiftet var dettevanlig praksis når private helse-institusjoner drev sykehjem påvegne av det offentlige.

Børge Benum, forbundsadvokat

Streiken og pensjoni private sykehjem

«Fagforbundet vilarbeide politisk for åutvide definisjonenav lønns- og arbeids-vilkår i denne for-skriften til også åomfatte pensjon»

fel_24-25_Layout 1 23.10.12 15.35 Side 25


Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

Husforsikring med fordeler utenom det vanlige

Sopp- og råtedekning inkludert Lavere egenandel etter skade

15.53

ET PLUSS FOR MEDARBEIDERNE– ET PLUSS FOR BEDRIFTEN

Søk om penger til kurs på arbeidsplassenVox lyser ut 86 millioner kroner til kurs i grunn leggende lesing, skriving, regning og data. Private og offentlige virksomheter kan få penger gjennom Program for basis-kompetanse i arbeidslivet (BKA).

Økt basiskompetanse gir bedre gjennom føring av arbeidsoppgaver og bedre kommunikasjon internt og eksternt.

Søknadsfrist er 15. november 2012.

Søk og få søknadshjelp på vox.no/bka

IMP

kom

mun

ikas

jon

| Svi

ggum

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Informasjon og bestilling: [email protected]

Langtidsferie ved Lisboakysten med utflukter i praktfulle Portugal

Les mere på www.albatros-travel.no/fag

fel_26_Layout 1 23.10.12 15.36 Side 26


Gudstjeneste i utendørs katedralFlere ganger i året trekker ansatte og menigheten ut av kirkebygget og holder uten-dørs gudstjeneste med naturen som mektig katedral. I Finnkirka har de Lyngsalpenei Troms som bakteppe. Side 30

� En trygg oppvekstAlle barn må få muligheten til engod og trygg oppvekst, sier MetteHenriksen Aas i Fagforbundet.Hun er glad for at det kommunalebarnevernet styrkes med 205millioner kroner neste år. Side 28

� Lettar vegen til fagbrevEit prosjekt i fem fylke skalmotivere tilsette til å ta fagbrev. INord-Trøndelag er 67 praksiskan-didatar i ferd med å ta fagbrev. 35av dei skal bli barne- og ungdoms-arbeidarar. Side 32

�Dårlig inneklima gir sykefraværFOKUS: Dårlig inneklima førerblant annet til luftveislidelser, somer den hyppigste årsaken til kort-tidsfravær og den nest viktigsteårsaken til sykefravær generelt,skriver Marit Wahlstedt og JarleKristoffersen. Side 36

Kirke, kultur og oppvekst

«Når kulturskolen nå skal væreen del av SFO, må det være et

gratis tilbud.» Side 38Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto

: Lar

s Å

ke A

nder

sen

kir_27_Layout 1 22.10.12 14.22 Side 27


Regjeringen foreslår å styrkedet kommunale barnevernetmed 205 millioner kronerneste år.

– Intensjonen fra regjeringen erveldig god, og jeg forutsetter atkommunene følger opp slik atde stillingene som det bevilgespenger til, blir opprettet, sierMette Henriksen Aas, leder forFagforbundets Seksjon kirke,kultur og oppvekst.

850 nye stillingerIfølge barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viløkningen i øremerkede midler gi rundt 270 stillinger i de kom-munale barnevernstjenester. I til-legg blir fylkesnemndene styrketmed 20 millioner kroner.Neste år er det øremerket 205

millioner kroner, slik at samletøremerking til kommunaltbarnevern erpå rundt 500millionerkroner.De nye

stillingenekommer i tillegg til barnevernssatsingenfra de tre siste årene, og vil gitotalt 850 nye stillinger i detkommunale barnevernet, ifølgedepartementet.

Må følges oppMette Henriksen Aas mener deter en forutsetning for å oppfyllemålene i barnevernsløftet atkommunen bruker de øremer-kede midlene slik det er ment.– Målet må være at barna får

de samme mulighetene til engod og trygg oppvekst. Det

betyr at vi må se hele barnet,noe som gjør det nødvendig åsamarbeide på tvers av etatene.Regjeringens bevilgningergjelder også kompetanse- ogsamhandlingstiltak, og de skal

gi rom for å utvikle samarbeidmellom for eksempel barnevernog barnehager. Alle som harmed barn å gjøre, må bidra påsine ulike felt i et tverrfagligsamarbeid til barnas beste, sierHenriksen Aas.

Kortere saksbehandlingBevilgningen i neste års stats-budsjett vil også gi rom for åetablere en utdanning forbarnevernsledere på master-gradsnivå. For å få ned saksbehandlings-

tida i fylkesnemndene forbarnevernssaker, foreslår regje-ringen å øke bevilgningene med20 millioner kroner. Fylkes-nemndene avgjør blant annetsaker om tvang og saker omomsorgsovertakelse.

Mindre til statligbarnevern Barnevernet består av enda eigrein. Det statlige Barne- ogfamiliedirektoratet (Bufdir) ogde regionale Bufetatene har somhovedoppgave å bistå kom-munene med spesialisttjenester. Aktivitetsveksten i det statlige

barnevernet har vært på tiprosent i perioden 2009–2012,mens bevilgningsveksten barehar vært på to prosent, justertfor pris- og lønnsutvikling,skriver Dagbladet.I løpet av inneværende år skal

Barne- og familiedirektoratet(Bufdir) spare inn mellom 200og 250 millioner kroner.

Tekst: PER FLAKSTAD

MÅ FØLGES OPP: Mette Henriksen Aas roser regjeringen for godeintensjoner om å styrke barnevernet, og forutsetter at kommunenefølger opp med nyansettelser.

Økt kompetanse i barnehageneFor å sikre høy kvalitet i barne -hagene, skal kompetansen til desom jobber der heves. Regjeringenforeslår å øke bevilgningene til barnehageformål med 764 millioner kroner i 2013. Av disse foreslår de at 154

millioner kroner skal gå til rekrut -tering, forskning og kompetanse-heving blant ansatte i barne -hagene, en styrking på 20 mil -lioner kroner sammenliknet med2012.En økning på 20 millioner

kroner skal gå til å styrke etter- ogvidereutdanningstilbudet for assi -stenter i barnehagene. IVR

Kirke, kultur og oppvekst

– Kommunene må ansetteflere i barnevernet

«Målet må være at barna fårde samme mulighetene til engod og trygg oppvekst.»

Foto: Per Flakstad

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ti millioner tillivssynsnøytraleseremoniromRegjeringen setter av ti millionerkroner til livssynsnøytraleseremonirom i statsbudsjettet, enøkning på tre millioner.– Det er veldig bra at det er mer

fokus på dette, og at det settes avpenger til det, sier Trygve Natvig,administrativ leder for Fagfor-bundets Seksjon kirke, kultur ogoppvekst.– Dette har vært etterlyst i lang

tid og er en naturlig konsekvensav at vi lever i et mangfoldigsamfunn med ulike livssyn.En tidel av befolkningen er ikke

tilknyttet noe tros- eller livssyns-samfunn. Ytterligere ti prosent ermedlem av andre trossamfunnenn Den norske kirke. Stadig flerefamilier er flerkulturelle ogflerreligiøse og kan ha et ønskeom å kombinere uttrykk fra uliketradisjoner og religioner. IVR

kir_28-29_Layout 1 22.10.12 14.23 Side 28


Et norsk prosjekt rettet motbarn og unge vant en språkprisi EU for å bruke innovativspråkopplæring til å forståandre kulturer.

Språkprosjektet «Mitt språk – dittspråk» fikk i slutten av septemberEUs «European Language Label ofthe Labels»-pris. Prosjektet var etav fem prosjekt som ble belønnet.

Et mangfoldig tilbud – Det var en fantastisk opplev-

else å være på Kypros og mottautmerkelsen. Å bli valgt ut blant1500 andre prosjekter er enenorm anerkjennelse, sier lederSiri Tidemann-Andersen ved Detflerspråklige bibliotek ved Deich-manske til regjeringen.no.Hun står bak prosjektet «Mitt

språk – ditt språk», som er rettetmot barn i førskole, grunnskoleog videregående skole. Prosjektet skal hjelpe barn og

unge til å bli bedre i stand til å orientere seg og delta i det

flerkulturelle samfunnet, ved ålære både sitt eget og andresspråk å kjenne. Dette blir gjortblant annet ved å tilby språkkurstil asylmottak, flerspråklige barne-bøker, en vandreutstilling omislam og flerspråklige nettstedermed informasjon om norsk kulturog samfunn.

FlerspråklighetStatistisk sentralbyrå anslår at detom 30 år kan være én millionminoritetsspråklige i Norge, derforer det viktig med kontinuerlig ut-vikling av språkopplæringen. Prisen er opprettet av Europa-

kommisjonen for å sette fokus påflerspråklighet. IVR

PRISVINNER: Det flerspråklige bibliotek ved Deichmanske bibliotek vantEUs språkpris for prosjektet Mitt språk – ditt språk, rettet mot barn iførskole, grunnskole og videregående skole.

Illustrasjonsfoto: H

eidi Steen

Nye bibliotekgir utlånsvekstNår bøkene får nytt bibliotekrundt seg eksploderer besøkog utlån.Utlånstall fra Bibliotek-sys-

temer for åtte nye bibliotekav året, viser at månedsut-lånet ett år før og ett år etternyåpningen går opp på hverteneste sted, skriver Aften-posten.De helt ferskeste biblio te -

kene i Molde, Nesodden ogMandal melder om økt besøk.Flere av de nye bibliotekene

satser på samdrift med andrekulturtilbud. I Molde flyttetbøkene inn blant jazz,litteratur, kunst og teater inye Plassen i sommer. I maiflyttet biblioteket på Nes -odden inn i kulturhusbyg-ningen Tangenten. Her er detingen barrierer som skiller bøkene fra annet innhold. Og i Mandal fikk biblioteketplass i nye Biene kulturhus ifebruar.Deichmanske bibliotek skal

etter planen flytte inn i nytthovedbibliotek i Bjørvika i2016. De har rundt 600.000besøk årlig, men er forventeten økning til to millionermennesker årlig.Det er totalt 430 folke -

bibliotek i Norge fordelt på744 ulike avdelinger. IVR

Skuffet over bibliotekbudsjettet

Mitt språk – ditt språk

FLERE PÅ BESØK: Nesoddenbibliotek ligger i det nyekulturhuset, og utlånet harøkt etter at de flyttet.

Norsk Bibliotekforening menerstatsbudsjettet mangler ambi-sjoner for bibliotekene.

Fjorårets melding, Kulturløftet 2,varslet en satsing på folkebiblio -tekene. – Vi forventet at statsbudsjettet

ville følge opp. Jeg er bekymretfor at regjeringen ikke gjør derette tingene nå når de harsjansen, sier Svein Arne Tinne -sand, leder i Norsk Bibliotekfor-ening. Blant de friske midlene til biblio -

tekene i årets statsbudsjett er 3millioner kroner til digitali sering,2,2 millioner til Norsk lyd- ogblindeskriftbibliotek, 2 mil lioner til

innkjøpsordnin gen for dataspill og1 million til ny norsk skjønn-litteratur for barn og unge.

AmbisjonssvaktNorsk bibliotekforening har pektut fire områder hvor de menerregjeringen bør ta nasjonale grepfor å løfte folkebibliotekene: Kompetanseutviklingsprogram:

Avgjørende dersom bibliotekeneskal klare å spille den rollen de harpotensial til i kunnskapssam -funnet. Modellbibliotek: Bibliotekmeld-

ingen lanserer tanken om modell-bibliotek som utvikler tilbud somkan være forbilder for sektoren Biblioteksamarbeid: Stortings-

meldingen omtaler samarbeid påtvers av kommunegrenser og for-valtningsorganer som en nød -vendig vei å gå. Dette gjør atbibliotekene må finne gode sam-arbeidsformer som styrker og utvikler bibliotekene i alle typerkommuner og over hele landet. Nye bibliotekbygg: Nybygg

betyr svært ofte revitalisering ogfornyelse av hele lokal samfunnet. – Regjeringen sier i klartekst at

den ikke har valgt å følge oppmed økte midler. I stedet for ennasjonal satsing, blir bibliotekeneoverlatt til den enkelte kom-munen.

Tekst: VEGARD VELLE

Foto: W

erner Juvik

kir_28-29_Layout 1 22.10.12 14.23 Side 29


Iet landskap av skifersteiner, med storhavet og Lyngs-alpene som bakteppe, har prest Gaute Norbyesamlet menigheten til friluftsgudstjeneste en tidlighøstdag. Presten har kjolen på, et stort trekors er

brakt med, og organisten er for anledningen en lokalmusikant i bygda Oldervik som har øvd inn salmer påtrekkspillet.

– En steinformasjon i området kalles Finnkirka, og altligger fint til for gudstjeneste. Her har vi hele skaper-verket som altertavle – en fantastisk ramme rundt guds-tjenesten, sier Norbye til Fagbladet. Han mener imidler-tid at en utegudstjeneste er mer enn å ta seremonien utav kirka.

– Kirka er ikke selve bygget, men de som samles. Vi erikke avhengig av rom. De første kristne samlet seg jo i ogved hjemmene, sier Gaute Norbye som er prest i Krokenkirke i Tromsø.

Guds frie naturLengre sør i Troms fylke finner vi Birgit Karlsen. Hun erkirkeverge i Andøy og er med på planleggingen av bådeordinære gudstjenester og seremonier i Guds frie natur.

– På Andøy har vi minst to utegudstjenester i året. Vihar også et samarbeid med baptistkirka her, sier Karlsen.

Hun forteller at friluftsgudstjenestene holdes på noesom kalles Bukkøykirka, en fjellformasjon og et tidligeresamisk offersted.

– Min oppgave er å planlegge, sørge for at salmer erkopiert opp, at nødvendig personell er til stede, at detannonseres i avisa og slike praktiske gjøremål. Jeg sørgerogså for transport for de ansatte. Om vinteren må vigjerne ordne en snøscooter. Kirkeorgelet er bytta ut meden mindre, elektronisk utgave, det må også fraktes. En

reserveløsning må i tillegg være på plass, i tilfelle væretblir for ille, sier Karlsen, som selv ennå ikke har kommetseg på friluftsgudstjeneste.

– Jeg skulle i fjor, men tok feil av tidspunktet, ler hun.

Initiativ fra grasrotaPrest Norbye forteller at utendørsgudstjenestene oppstopå grasrota i kirka; de er ikke initiert fra bispedømme-kontorene. I våre dager er det blitt et vanlig supplementtil de vanlige gudstjenestene innendørs. Det er særligrundt påsketider at friluftsgudstjenester får opp-merksomhet. Da flytter prestene seg utendørs i snøkledteturområder parallelt med skigåere og scooter-kjørere.

– De første store gudstjenestene i Jesu tid var frilufts-gudstjenester, på stranda ved Genesaretsjøen. Der samlethan folk og underviste, der spiste de i fellesskap. I mo-derne tid er det å bruke andre arenaer enn kirkebyggetnoe forholdsvis nytt, men samtidig har kirken alltid søktut over de faste rammene, sier Norbye.

Andre kirkegjengere– Friluftsgudstjenesten gir andre muligheter, som vand-ring i naturen, innsikt i lokal historie og kirkekaffe rundtbålet. Det gir en mulighet til å involvere andre grupperenn de faste kirkegjengerne. Det gir også en mulighet tilå engasjere lokale bidragsytere til det praktiske.

Friluftsgudstjenesten har en forenklet høymesse somutgangspunkt. Norbye forteller at noen ganger er detnattverd og enkelte ganger dåp. Bryllup er også noe flereønsker skal skje på spesielle steder i naturen.

– I vår menighet er det tre–fire friluftsgudstjenester iåret. Antallet kirkegjengere varierer. Vi er oppe i 35 noenganger, andre ganger er det færre. For noen er det en god

Forkynnelsei det fri

Friluftsgudstjenester blir mer og mer vanlig, og ikke bare rundt destore høytidene. De har grodd opp av grasrota i den norske kirke,

og blitt en naturlig del av kirkas gjøremål.Tekst og foto: LARS ÅKE ANDERSEN

I FRILUFT: GauteNorbye legger vekt påGuds skaperverk iprekenen, og inviterertil vandring i naturenog kirkekaffe fra båletterpå.

kir_30-31_Layout 1 22.10.12 14.25 Side 30


mulighet til å kombinere søndagstur med gudstjeneste,mens for andre passer det ikke. Dette er et alternativ tilden vanlige gudstjenesten, sier Norbye.

– Vi prøver å formidle evangeliet i den rammennaturen gir oss. Ved for eksempel å bruke kart og kom-pass som bilde på Bibelen, er det lettere å se hvordan Bibelens ord kan være veiviser for livsvandringen, sierGaute Norbye.

Nye muligheterFungerende biskop i Hålogaland, Herborg FinnsetHeiene, bekrefter entusiastisk at friluftsgudstjenester girnye muligheter.

– Vi ser at det blir flere steder som har utegudstjenester.Kirka har fokus på miljø og skaperverket, og dette er enfin måte å bruke naturen ute på. Jeg har selv ledet fleregudstjenester ute, både vinter og sommer – til og med inovember. Da hadde vi fakler i mørket, og noen bruktesparken til å sitte på, sier hun.

Kirkelederen forteller at i riktig gamle dager måtte folkbåde betale og ordne frakt for å få presten til bygda. Dakom presten om sommeren, og hadde jordfestelse for

dem som hadde dødd i løpet av vinteren. I mange bygderhar de beholdt denne skikken med at presten kommerog har en kirkegårdsandakt.

Lokale støttespillereFriluftsgudstjenester krever lokale støttespillere, ogkirketjener og organist får ofte andre oppgaver enn devanlige. Den fungerende biskopen legger vekt på detsosiale aspektet, og ser at både prest og menighetkommer nærmere hverandre.

Hun føler også at folk kommer nærmere sin Gud ifriluft, at vi lettere tar på alvor hva naturen gjør med oss,og at vi har godt av å bli minnet på at vi er en del av dethele.

– Jeg har en artig historie om en prest som hadde fastcampingvogn på en campingplass. En av naboene menteat de måtte få til en gudstjeneste på campingplassen –han skulle være med å bygge alter i snøen. Så ble dettetil en fast tradisjon på campingplassen. Det er jo hyggeligå se at kirka når nye grupper på denne måten, sierfungerende biskop. Hun bekrefter at dette ikke er initiertovenfra i kirka, men er noe som er oppstått på grasrota.

KATEDRAL: I mektignatur i Tromsøsytterkant holderGaute Norbye prekenfor Kroken menighet.Tor Voie, en lokalmusikant i bygdaOldervik, spillersalmene på trekk-spillet.

kir_30-31_Layout 1 22.10.12 14.25 Side 31


– Vi trur vi kan det, seier Berit Strandholmen.– Men det kan vi sikkert ikkje, svarer kollega Monica

Nilsen på fleip. For dei har lang røynsle frå arbeid medbarn og unge. Og dei har mange kurs bak seg, mellomanna om konflikthandtering. Men det er eit viktig ogkrevjande tema, så dei gler seg til å lære meir om dette –og om mykje anna.

– Det blir fint å få nokre faglege knaggar å hengje detpå, meiner Monica Nilsen (40). Ho har arbeidd 13 år påSFO ved Frol oppvekstsenter i Levanger i Nord-Trøndelag. Frå før har ho tre års praksis frå barnehage.Praksisen hennar er lang og variert nok til å ta fagbrevsom praksiskandidat.

– Men eg hadde ikkje dokumentasjon frå alle verk -semdene. Det måtte eg få i boks før praksisen kunneverte godkjend, fortel ho.

Kjenner seg tryggeMonica Nilsen og kollegaen hennar, Berit Strandholmen(46), er med i prosjektet Fagbrev på jobb. Dennehausten skal dei saman med 15 andre elevar frå sørfylketsamlast seks dagar og elles lese og svare på oppgåver pånett. Dei reknar med å kunne gå opp til fagprøva tilvåren. For også Strandholmen har lang nok praksis mednesten ti år i barnehage, ni år i skule som assistent forbarn og unge med funksjonshemning og seks år ibarnehage. Ho er dessutan utdanna helsesekretær slik atogså ein god del av teorien er på plass.

Dei to kjenner seg trygge på at undervisninga skal gågreitt. At alt går føre seg på nett tykkjer dei heller ikkjeer nokon ulempe. Monica er på datamaskina mest kvardag, medan Berit ikkje er ein like ihuga nettbrukar. Mensom helsesekretær veit ho at det er fullt mogleg å setjeseg inn i ulike program.

til vaksneDei veit at dei kan mykje sjølv om dei ikkje har papir på det.Men no skal dei ta fagbrev. Med prosjektet Fagbrev på jobber det blitt mogleg utan å gå ned i løn.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

UNIKT OG POSITIVT: – Det er flott å kunne vere med å løftekompetente tilsette fram til fagbrev, syns Brit Flatås.

kir_32-34_Layout 1 22.10.12 14.26 Side 32


– Andre har aldri tatt i eidatamaskin, men vi er blitttrygga på at vi skal få denhjelpa vi treng, seier Nilsen.

– Dei vil ha oss i mål, ogdet er godt å vite, legg kol -legaen til.

Tanken var der nok…Dei har begge tenkt på å tafagbrev som barne- og ung-domsarbeidar, men det varførst med prosjektet Fagbrevpå jobb at det vart noko av.

– Det er klart det hjelpte atvi får fri med løn når vi skalpå samling, seier Strand -holmen og Nilsen.

Dei meiner dei har fått godhjelp sidan prosjektet startamed informasjon og sam-lingar.

– Det er eit kjempetilbodtil vaksne folk, meiner dei.

Minst ein karrieresamtaleBrit Flatås ved Karriere -senteret i Verdal har vore påFrol oppvekstsenter og møttMonica, Berit og dei andrepraksiskandidatane somarbeider der. Dei har ogsåvore på karrieresenteret ogtreft karriererettleiaren.

– Vi fylgjer alle elevane tett, og vi reknar med at kvarog ein treng to eller tre karrieresamtalar undervegs, seierFlatås.

– Når eg seier tett oppfølging, meiner eg det. Så vissnokon skulle trenge fleire møte, får dei det, legg ho til.

For karriererettleiaren veit at det er minst ein grunn tilat folk ikkje har tatt fagbrevet før. Nokre fekk tidleg av -smak for skulen, andre blir skremde av skjema, og så erdet alle dei som utsett det til ein annan gong. Ogplutseleg ein dag kjennes det ut som det er for seint.

Nasjonalt prosjektfor fleire fagbrevNord-Trøndelag er eitt av fem fylke som er med i prosjektet som skal auke den formelle kom-petansen mellom deitilsette i kommunale ogprivate verksemder. Deiandre fylka er Hordaland,Rogaland, Hedmark ogVestfold.Prosjektet vert orga -

nisert ulikt i dei fem fylka,men felles er samarbeidetmellom fylke, vidare -gåande skular, LO, NHO,Nav og kommunale ogprivate verksemder.Oppdragsgjevar for

prosjektet er Kunnskaps-departementet og Helse- og omsorgs-departementet. Vox (Nasjonalt fagorgan forkompetansepolitikk) hardet nasjonale ansvaret, og følgjer opp prosjektet i samarbeid med Helse-direktoratet og Utdann-ingsdirektoratet.

KJENNER SEG TRYGGE: – Dei vil ha oss i mål, og vi fården hjelpa vi treng, seier Berit Strand holmen ved Froloppvekstsenter i Levanger. Ho er på veg til å blibarne- og ungdomsarbeidar.

<

kir_32-34_Layout 1 22.10.12 14.26 Side 33


– Vi prøver å rettleie dei over tersklane og gjennomjungelen. Vi veit ikkje alltid korleis vegen framover kanleggjast opp, men vi veit alltid kor vi skal leite etter eiløysing, seier Flatås.

Enorm kompetanseKarriererettleiaren fortel at praksiskandidatane har langerfaring frå arbeidslivet og at dei etter kvart har fått einenorm kompetanse.

– Då er det kjekt å kunne hjelpe dei den siste biten motfagbrev, syns Brit Flatås.

Ho legg til at det ikkje berre er eit gode for kvar og einsom får fagbrevet. For kommunane og fylket er det ogsåviktig å auke formalkompetansen.

Den teoretiske undervisninga for praksiskandidataneer heildigital. Flatås hadde venta at det ville bli eitproblem for mange. Men også der var kompetansen høg.Så no har karrieresenteret oppretta både heimeside ogfacebook-gruppe for dei som tek del i prosjektet.

– Det som derimot har vore ei utfordring, er manglandedokumentasjon på tidlegare jobbar. Mange arbeids-gjevarar skriv knappe attestar utan naudsynte opplys-ningar om innhaldet i stillinga, seier ho.

PÅ VEG TIL FAGBREV:– Hjartet mitt ligg iSFO, seier Monica.Berit vil gjernearbeide meir medbarn og unge medmultifunksjonshem-ningar.

Fleire fagbrev i Nord-TrøndelagFylkeskommunen etablerte i januar i år ei prosjekt-gruppe som laga ein oversikt over tilsette utan fagbrevi dei åtte kommunane som vart med i prosjektet Fag-brev på jobb.Karrieresenteret med kontor i Verdal og Namsos,

begge med tre tilsette, har arrangert informasjons-møte om praksiskandidatordninga for dei tilsette som har søkt om og fått ein plass i prosjektet. 35 avelevane er tilsett i oppvekstsektoren, medan 32arbeider i helsesektoren.Karriererettleiarar ved dei to sentra har vore med

på å vurdere deltakaranes kompetanse. Dei har ogsåhatt karrieresamtalar med kvar einskild for å legge opp individuelle planar fram mot fagbrev.All undervisning er heildigital. Fagstoffet ligg på

www.ndla.no.Karrieresentra og praksisarbeidsplassane har lært

opp faglege rettleiarar slik at alle kandidatane får individuell rettleiing når dei er ute i praksis.

kir_32-34_Layout 1 22.10.12 14.26 Side 34

Kurs


folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Gratis utdanning!

Fortløpende opptak. Studiesteder: Lillestrøm og Oslo.

Se våre nettsider for info om oppstartsdato.

www.nks.no/pedagogikk

PÅ NETT MED DE BESTE

NETTSTUDIER INNEN PEDAGOGIKK OG SAMFUNNSFAG

Ny arbeidsrytmeendrer familielivet

Gode eksempler fra NakuAnsatte som arbeider for personer med utviklingshemning, finnergode eksempler på tjenestetilbud i et hefte som Nasjonalt kom-petansesenter om utviklingshemning (Naku) har laget. Her finnerdu stoff innenfor utdanning, arbeid, familie, venner, helse og omsorg, bolig og fritid.

Her er også stoff om politiske føringer, lovverk, offentlige til-skuddsordninger, samt forskning og tilgjengelig faglitteratur påde enkelte livsområdene.

Eksempelsamlingen publiseres både i papirversjon og på nettet.Den er laget på oppdrag fra Helsedirektoratet, og papirversjonenkan bestilles gratis ved å kontakte [email protected]. KES

Såkalt Nordsjøturnus, eller inn-arbeidingsordninger hvor manarbeider inn tid som seinere kantas ut i lengre friperioder, skaperstore endringer i familieliv ogfritid, konkluderer Fafo-forskerHeidi Nicolaisen. Hun har gjen-nom 15 dybdeintervjuer under-søkt 15 familier hvor én arbeiderlangturnus.

«Tidsproblemene handlet om å ha nok tid til rett tid,» skriverhun i en artikkel publisert i Søkelyspå arbeidslivet.

I ordinær turnus er den ansatte

hjemme enten på formiddageneller på ettermiddagen når de harhelgevakt. Med innarbeidings -ordning er de borte 13 timer bådefredag, lørdag og søndag når dehar dagvakt.

Nicolaisen viser at arbeidstida til den ansatte også påvirkerarbeidstid og fritid til partneren.Også noen av barna ønsker et mer normalt familieliv; skolebarntrenger mer leksehjelp, og småbarn kan ha problemer med å forstå vekslingene.

KES

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

kir_35_Layout 1 22.10.12 16.14 Side 35


Fokus

Dårlig vedlikehold er dyrt

Vedlikeholdsetterslepet i offentlig bygningsmasse gir negative konsekvenser for både økonomien og folkehelsa.

NRKs Brennpunkt hadde i august et innslag om omfattendevedlikeholdsetterslep ved skole -bygningene i Bergen kommune.Som et resultat av manglendevedlikehold over flere tiår er inne-klimaet ved om lag tjue av skole-bygningene så dårlig at de ikkelenger kunne brukes. Noen mågjennom omfattende utbedringerfør de igjen kan tas i bruk, mensandre må rives. Dette er urovekkende. Det som

er mest urovekkende, er at detteikke er begrenset til verken skole-bygninger eller Bergen kommune.På nasjonalt plan er oppgraderings-behovet kostnadsberegnet til mellom 100 og 160 milliarderkroner. Dette representerer en omfattende og komplisert sam -funnsutfordring.

Kommuner og fylkeskommunereier og forvalter ca. 32.000.000 m2

fordelt på rundt 30.000 bygninger.Mange av landets kommuner hardårlig oversikt over hvilke byg-ninger de eier, kostnadene knyttettil forvaltning av bygningene og hvasom er status når det kommer tilbygningenes tekniske tilstand. Mange kommuner har i tillegg

dårlig oversikt over hvordan bygningene forvaltes. Det er uklare ansvarsforhold, og det fins ingen måling av hvor effektivt de kom-

munale bygningene forvaltes. Over-sikten over eksisterende kompe -tanse og påkrevd kompetansebe-hov, er også dårlig. Bildet er selvfølgelig nyansert,

og det fins flere eksempler på kom-muner som ivaretar eiendomsfor-valtningen på en tilfredsstillendemåte. Vi kommer likevel ikke forbiat en stor del av den kommunalebygningsmassen blir mangelfulltvedlikeholdt og er i dårlig stand.Det bygningsmessige forfallet ermed andre ord et betydelig problemi mange kommuner.

Det er flere årsaker til vedlike -holdsetterslepet. En er at kom-munene har for lite penger i forholdtil kjente behov, forventninger ogkrav. Erfaring tilsier at det kosterminst 100–170 kroner pr. m2 i året

å vedlikeholde offentlige formåls-bygg. Det er et beløp få – om noen – kommuner klarer å bevilge overvedlikeholdsbudsjettet år etter år. Av en NOU fra 2004 framgår det

at kommunene bruker under halv-

parten av dette. Dette skaper to utfordringer: å komme opp på akseptabelt nivå for å drive verdi-bevarende vedlikehold, og å ta igjenvedlikeholdsetterslepet som imange tilfeller har bygd seg oppover flere tiår.

Det er også utfordringer knyttettil prioriteringer mellom primær -funksjoner og støttefunksjoner. For eksempel blir vedlikehold av skole-bygninger nedprioritert for å styrkebevilgninger til undervisning. Dettesynliggjør også utfordringer knyttettil manglende langsiktighet hos denpolitiske ledelsen. Det er en kjens-gjerning at kortsiktige mål oftevinner over langsiktige. Kommunenes trange budsjetter

tillater ikke økning av bevilgnin -gene til vedlikehold uten å kutte

i bevilgningene til de store sek -torene helse, omsorg, sosial, opp-vekst og skole. Kutt i bevilgningenetil vedlikehold merkes først om flereår, mens kutt i bevilgningene til desistnevnte sektorene merkes umid-

«Omregnet til økonomiske størrelser er denegative konsekvensene av dårlig inne-klima betydelig større enn kostnadene vedå forebygge problemene.»

Marit WahlstedtRådgiver i Seksjonkontor og administrasjon

Jarle KristoffersenRådgiver i Seksjonsamferdsel og teknisk

kir_36-37_Layout 1 23.10.12 09.49 Side 36


delbart. Det er derfor vanskelig forlokalpolitikerne å styrke vedlike -holdet. Resultatet er at vedlikehold år

etter år blir en salderingspost. Enannen realitet er at det er mer opportunt å klippe silkesnorer vedåpning av nybygg enn å gi mer tilvedlikehold av eksisterende bygninger.

Manglende vedlikehold medføreren forringelse av bygningenes verdiog en økning av de øvrige drifts-kostnadene. En annen, og minstlike viktig konsekvens, er dårliginneklima. Dårlig vedlikeholdteskolebygg får negative følger forbåde barn og ansatte.

Vedlikeholdsetterslepet er derforogså en utfordring for folkehelsa.Dårlig inneklima fører blant annettil luftveislidelser, som er denhyppigste årsaken til korttidsfraværog den nest viktigste årsaken tilsykefravær generelt. Bare i undervisningssektoren

medfører dårlig inneklima et tap avmellom 16.000 og 70.000 årsverk.Omregnet til økonomiske størrelserer de nega tive konsekvensene avdårlig inneklima betydelig størreenn kostnadene ved å forebyggeproblemene.

Samhandlingsreformen som idisse dager rulles ut i landets kom-muner, fører med seg et fornyet

fokus på forebyggende folkehelse -arbeid. Et godt forebyggende tiltaker å sikre et forsvarlig inneklima i offentlige bygninger, men som vistovenfor, blir ofte primærfunk-sjonene nedprioritert i forhold tilstøttefunksjonene. Omorganiseringene som er på-

krevd som følge av samhandlings-reformen, påfører kommunenemerkostnader. De statlige ekstra-bevilgningene dekker imidlertidikke fullt ut disse merkostnadene.Dersom dette i enda større grad gårut over vedlikeholdet av kom-munenes bygninger, vil stadig flerebarn over hele landet oppholde segi klasse rom og på aktivitetsskolermed ulovlig inneklima.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

kir_36-37_Layout 1 23.10.12 09.49 Side 37


Vår nye kulturminister Hadia Tajic presenterte i høst tidenesstørste kulturbudsjett. Regjeringa er nå bare 0,4 prosentpoengfra å innfri løftet om at én prosent av det totale statsbudsjettetskal gå til kultur.

Det er to ting som er viktig for Fagforbundet. Det ene er at alle innbyggere har tilgang på gode og

likeverdige tjenester. Det andre er atmedlemmene våre får rammebetingelser ogarbeidsvilkår som setter dem i stand til åyte tjenestene.

Mange av Fagforbundets forslag tilstatsbudsjettet er tatt til følge. Det er viglade for. Blant annet økes budsjettettil rekruttering, forskning og kompe -tanseheving blant barnehageansattemed 20 millioner kroner. I tråd medinnspill fra Fagforbundet skal økningen gå til å styrke etter- ogvidereutdanningstilbudet for assistenter i barnehagene.

At det skal brukes 30 friske millioner,øremerket til å følge opp ungdom som fallerutenfor arbeid og utdanning, er ogsågledelig.

I vårt innspill til regjeringa foreslo Fagforbundet å innføre makspris og vente -listegaranti i Kulturskolen. Kunnskaps-departementet tar et lite skritt på veien.

De bevilger 73,8 millioner kroner til en uketime med kulturskole -tilbud i skole eller SFO for 1.– 4. trinn – en økning på 33,8 millioner kroner neste år.Alle kommuner pålegges å tilbydenne uketimen fra høsten 2013,mens det er frivillig for elevene.

Når kulturskolen nå skal være en del av SFO, må det være etgratis tilbud. Det ligger det til rette for dersom kommunene fårmidler tilsvarende hva det koster å bemanne tilbudet.

Det må ikke bli slik at denne uketimen blir en salderingspostfor skolefritidsordninga. På grunn av altfor lav grunnbemanningi SFO kan den i beste fall være med på å avlaste de ansatte.Men da må bemanninga på SFO fortsette på dagens nivå, slik attilbudet til barna totalt sett blir styrket.

Økt satsing på kultur

Når kulturskolen nå skal væreen del av SFO, må det være et

gratis tilbud.

Alle elevene på vg2 for helse-fagarbeidere og barne- og ung-domsarbeidere i Alta var nyliginvitert til temadag i regi avSeksjon helse og sosial (SHS) ogSeksjon kirke kultur oppvekst(SKKO) samt ungdomsutvalget iFinnmark. – Hovedbudskapet på tema -

dagen var at den utdanningende holder på med, er verdifullbåde for dem og for samfunneti fylket vårt, forteller EvaSætrum, leder i Finnmark SHS.Sætrum snakket om verdien

av å fullføre den fagutdann-ingen elevene har begynt på.Morten Wilhemsen og BeateBrynjulfsen fortalte om sinhverdag som barne- og ung-

domsarbeidere, RenateFagernes og Marita Lundbergfortalte om jobben som helse-fagarbeidere. De 45 elevene fravideregående fikk også sefilmen fra kåring av Norgeshelsefagarbeider fra 2011.– De unge satte stor pris på

filmen, og de så mangemuligheter for hvordan de selvkunne bruke utdanningen sin,forteller Sætrum.Hilde Charlotte Kaspersen

delte sine erfaringer som ung iFagforbundet, Jorunn Mikk-elsen orienterte om ungdom-mens rettigheter i arbeidslivetog Marlyn Nilsen Olavson for-talte om lærlingens ståsted.

KES

METTE HENRIKSEN AAS

Seksjonsleder

Følg yrkeslandslaget i sosiale medierWorldSkills Norway har pussetopp nettsidene og gjort demmer brukervennlige. Her skal du finne aktuell in-

formasjon om fagopplæringog yrkeskonkurranser. Nett-sidene vil by på tett kontaktmed deltakerne på yrkeslands-laget, og sterkere knytningmot sosiale medier. På WorldSkills Norways nett-

sider blir det publisert aktuellesaker om yrkesfag og fagopp-læring. Skolekonkurranser,Yrkes-NM, Yrkes-EM og Yrkes-VM står i fokus.Det er her yrkeslandslaget

blir presentert foran hvertinternasjonale mesterskap. I oversikten under Yrker og

utdanning kan den som villære mer om det enkelte faget.WorldSkills Norway fins

også både på Facebook ogTwitter. IVR

SKOLEELEVER: 45 elever fra Alta videregående skole møttes tiltemadag på Rica hotell

Foto

: Fag

forb

unde

t i F

innm

ark

Unge og verdifulle finnmarkinger

NY OG FRESH: www.world-skills.no har pyntet seg.

kir_38_Layout 1 22.10.12 18.15 Side 38

PiRion– kulturavis for barnehagar og skular

nr. 7 - 2012

KOR KAN DU FINNE SPRÅKTIPS?

trolliord Tek utgangspunkt i tre eventyr

© Troll i ord

Distribuert med Fagbladet

kir_39-42_Layout 1 22.10.12 18.16 Side 39

– Den språklege ressursbasen vår er bygd opp over fleire år. Her finn ein både gode språkopp-legg, idear og bakgrunnsstoff, seier rådgjevar i Nynorsksenteret, Arild Torvund Olsen.

På dei interaktive nettsidene Berte og Iver kan borna leike med ord, utforske rom, spele spel og sjå animasjonsfilmar, for å nemne noko. Olsen meiner det er viktig å bruke ressursane som er tilgjengelege.

– Barnehagane bør vere flinke til å ta i bruk alle dei gode nynorskbøkene som finst der ute. I tillegg treng ein eit systematisk arbeid med å bruke songar og regler i barnehagen; det finst jo så mykje bra der ute.

Nynorsksenteret viser til songbøkene Song for deg og meg og Syng sjølv som gode kjelder til songar og regler. Senteret har også laga til spelelister med nynorske songar i Spotify og i Wimp. Elles finn ein bakgrunnsstoff som forfattarintervju, tips til ulike fagbøker som er nyttige, og pedagogisk retta tips, til dømes

korleis ein betre kan formidle tekstar ved høgtlesing. Boktips, teikneseriar og aktivitetsark er også populære.

– Ingeborg Mjør har dessutan laga ei liste med åtte tips til korleis ein kan få til ei nynorsk språkstimulering i barnehagen, noko som kan vere ei kjekk hugseliste for barnehagane, seier Torvund Olsen.

Nynorsksenteret har i tillegg laga filmar der dei dokumenterer ulike barnehageprosjekt som kan vere til inspirasjon for andre.

– Det er ofte lettare å sjå ein film på fire minutt enn å setje seg ned for å lese ein artikkel, seier Olsen.

Han er ikkje i tvil om at tidleg fokusering på språkleg stimulering er viktig.

– For dei borna som skal ha nynorsk på skulen, er det særs viktig å møte nynorsken tidleg i barnehagen, elles blir overgangen til skulen stor.

Det pedagogiske opplegget Troll i ord tek utgangspunkt i tre eventyr; Guten som gjekk til Nordavinden og kravde igjen mjølet, Dei tre bukkane Bruse som skulle til seters og gjere seg feite og Då påfuglen og ramnen fekk far-gane sine. Opplegget kjem i dag på

14 ulike språk, blant anna fransk, somali, urdu, nynorsk og bokmål.

– UDIR har støtta utviklinga av Troll i ord, og me håpar no å få midlar til å kunne utvide serien med eit afrikansk eventyr, som i så fall vil bli lansert vinteren 2013, seier Synnøve Tveito i GROM design, som har utvikla opplegget.

I opplegget får barnehagane ei eventyr-øskje til kvart eventyr, og der finn dei figurar og eit eventyrhefte som mellom anna inneheld fotografi som kan brukast som kulisser ved leik og dramatisering av eventyret. Alle produkta er svanemerka.

– No i haust lanserer me den tredje eventyr øskja, basert på even-tyret om Påfuglen. Samstundes med dette vil me lansere alle eventyra som appar til bruk på nettbrett og interaktive tavler.

– På nettstaden Tunkatten.no

kan barne hagane til dømes finne songboka til tunkatten Lurivar og enkle aktivitetar. Opphav-leg var nok nettstaden utvikla for dei litt eldre borna, men spesielt i songboka er det i tillegg mykje å hente for barnehagane, seier dagleg leiar ved Ivar Aasen-senteret, Gaute Øvereng.

I songboka til Tunkatten kan borna høyre mange ulike typar songar, og dei kan laste ned både musikk og notar. I tillegg inneheld nett-staden lydbøker, leik med ord og forteljingar.

No skal tunkatten Lurivar ut på barnehage-turné.

– Lurivar har allereie vore på barneskuleturné, men no skal han altså ut til barnehagane via den kulturelle skulesekken. Til barnehagane reiser han som ei tøydokke, sidan den store katten, ein utkledd person, ofte blir litt skremmande for dei aller minste, seier Øvereng.

Ifølgje Øvereng har tunkatten Lurivar til oppgåve å gjere borna medvitne om det mangfaldige språket.

– Lurivar er ein type som Ivar Aasen, som reiser rundt og samlar ulike dialektord.

nynorsksenteret.no/berteogivertrolliord.nettunkatten.noaasentunet.no

KOR KAN DU FINNE SPRÅKDet finst mange språk ressursar barnehagane kan nytte seg av. Me viser deg nokre av dei her.

T E K S T : J U D I T H S Ø R H U S L I T L E H A M A R

tunkatten.no Katten Lurivar drar på barne-hageturné

nynorsksenteret.no Her finn du fleire ressursar

© G

aute Øvereng / Ivar A

asen-tunet

Illustrasjon: Nynorsksenteret

K

kir_39-42_Layout 1 22.10.12 18.16 Side 40

ÅK

Dette er ei gjenfor-teljing av bibel-

historia om Noahs ark og fabelen om korleis hunden fekk snute. Bibelforteljinga er modernisert, både i språk og handling. Her blir Arka kalla ein livbåt, dyra som går om bord, har trillekoffert og ryggsekk, og krokodillen får cornfl akes til frukost.

Teikningane er store og detaljerte. Likevel gjev dei eit litt for enkelt preg, meiner underteikna. Dei blasse fargane gjer sidene litt for like, og kanskje ikkje så spanande og innbydande for dei unge lesarane. Trass i det gjev detaljane mange historier i same forteljinga og mange små oppdagingar, for dei eldste borna som kan lese sjølve, men også for dei som blir lesne for.

Borna vil nok føle med hunden som blir ståande for å tette holet då det går hol på Noahs ark; ikkje rart at snuten blir våt då.

Boka vil gjere ei bibelforteljing som dei fl este kjenner, enklare å fylgje med i og gjev forteljinga ei moderne ramme som aktualiserer ho. I byrjinga av boka blir det til dømes fortalt at Noah reiste rundt overalt og samla saman alle dei dyra ein kan tenkje seg. Han inviterte til og med inn dei slimete vesena som folk fl est sprøyter gift på eller trør på for å bli kvitt for godt.

Judith Sørhus Litlehamar

Bøkene om Unni og Gunni er nye

biletbøker for dei minste borna. I haust kjem bøkene Unni og Gunni reiser og Unni og Gunni malar. Den siste boka i serien, Unni og Gunni gjer det fi nt, kjem ut i 2013. I haust kjem dessutan bøkene som bokappar. Anna R. Folkestad debuterte i 2011 med biletboka Henrik And.

Pingvinane Unni og Gunni er gode venner som prøver å fi nne gode løysingar på kvardagsproblem. Histori-ene og problemstillingane er enkle og lette å fylgje med i, også for dei minste barna. I boka Unni og Gunni malar skal vennene måle igloen sin og set i gong med å blande fargane dei treng. Dermed blir ikkje berre boka ei god historie, men også ei lærerik forteljing om korleis dei ulike fargane blir til. Og kva skal dei gjere når dei vil ut og reise? Fly på eit fl ygande teppe, sjølvsagt. Denne historia gjev gode forklaringar på omgrep som handlar om tid og reising.

Bileta kan kanskje til tider bli litt einsformige, sidan illustrasjonane i stor grad er konsentrerte rundt pingvi-nane. Samstundes er fi gurane lette å kjenne att og ber historia på ein god måte.

Judith Sørhus Litlehamar

M

M

HISTORIA OM KORLEIS HUNDEN FEKK VÅT SNUE

UNNI OG GUNNI

Av Kenneth StevenIllustrert av Øyvind TorseterSamlaget 2012

Av: Anna R. FolkestadSamlaget 2012

Bok

mel

ding

arKTIPS?Andre stadar ein kan fi nne

tips til språkstimulering i

barnehagen:

Lesesenteret, som er ein del

av Universitetet i Stavanger.

lesesenteret.no

Skrivesenteret, som er ein del

av Høgskolen i Sør-Trøndelag

skrivesenteret.no

kir_39-42_Layout 1 22.10.12 18.16 Side 41

Det siste tiåret har kring hundre forfattarar debutert med skjønn-litterære utgjevingar på nynorsk. Kjartan Fløgstad seier det er «eit sant mirakel» i ein artikkel med same tittel. (Aftenposten 1. juli 2012.) Det kan sjå slik ut, men når ein ser nærare etter og spør seg fram, syner det seg at det er mange gode krefter, stort sett av det verdslege slaget, som har vore i sving og verka i same retning. Inn-kjøpsordninga for skjønnlitteratur spesielt, utdan-ningseksplosjonen generelt, og dessutan den evige kjærleiken til språket og viljen til kvalitet i forlags-bransjen og i forfattarkollegiet.

Denne fantastiske oppblomstringa av nye stemmer i den nynorske litteraturen gjeld ikkje minst bøker for barn. Og no er vi midt i endå ein fargerik og vakker bokhaust. Gode bøker er skrivne, illustrerte, redi-gerte og sende ut på marknaden. Ei av kvar til meg. Det er til å bli lukkeleg av! Så blir eg likevel trist, for eg tenkjer på kor få som kjem til å lese desse bøkene. Eg leitar etter årsakene, undrar meg på om det er råd å gjere noko med dette? Då blir eg glad igjen, for eg synest det ser ut som om det ligg til rette for endå eit mirakel om vi kan få kreftene til å dra i same retning att, slik dei gjorde for skrivinga. No gjeld det lesinga!

Pisa-undersøkingane fortel oss at det ikkje står så bra til med dei norske borna sin lesekompetanse. Det eine og det andre vert målt, verst står det til med viljen til å lese.

(www.pisa.no) Aksjonsviljen har vore tilsvarande sterk frå forvaltinga si side. Leselystaksjonar avløyser kvarandre, det same gjer ikkje minst læreplanar. Store ressursar vert sette av til å løyse problemet – vi har god råd, det skal ikkje stå på pengane! Og det

står heldigvis heller ikkje på tilgangen på gode bøker, som vi veit. Då hadde vi vore ille ute. Men det er vi ikkje. Vi må berre snakke saman på tvers av posisjonane i det barnelitterære feltet og synkro-nisere innsatsane våre.

Mi hypotese er at medan vi har klart å etablere ein kultur for kvalitet i skrivinga av barnelitteraturen, har vi ikkje klart å etablere

ein kultur for kvalitet i lesinga av dei same bøkene. Det er eit stort paradoks at den rike, norske barnebokskat-ten ikkje vert lesen av dei norske barna. Sjølvsagt vert han det, men ikkje i eit system som sikrar at alle norske born får sjanse til å bli glade i å lese, eller i alle fall bli glade i å bli lesne for. I kulturen for lesing i skulen do-minerer derimot eit heseblesande instrumentelt fokus, der vi lærer opp ein generasjon lesarar som rett nok kan å lese, men som ikkje vil.

På same tid sit dei som skriv barnelitteratur, og boltrar seg i det postmoderne sjangermangfaldet og

dei varierte litterære mulegheitene det opnar for. Lojaliteten til barneperspektivet ser likevel ut til å vere ein felles akse som dei fl este skriv ikring. Slik er det ikkje med kritikken og forskinga. Lesaren ser ikkje ut til å vere så viktig for denne

delen av det barnelitterære feltet. Kvalitetskriterium som intertek-stualitet, allusjonar, metafi ksjon og implisitte, vaksne lesarroller har stort fokus, truleg fordi ein har hatt eit sterkt ynskje om å spalte ut barnelitteraturen som eige forskingsfelt frå litteraturvitskapen. Men den tekstnære resepsjonen leitar etter mitt syn på feil stad når ein ser etter kva som kan skilje dette feltet frå vaksenlitteraturen. Det genuine ved barnelitteraturen er ikkje litteraturen som tekst aleine, men litteraturen som tekst for barnet. Kriteria vi set opp for kva som er god barnelitteratur, må angå barnelesaren.

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 7/2012, 13. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 84, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: [email protected] Korrektur: Dag Gjerde Form gjeving: Salikat design

PiRion

www.pirion.no

PIT PARION

UT PÅ ELEFANTJAKT!

Les meir på www.pirion.no

-kursPiRionPirion.no - for deg som jobbar

med språk, kultur og litteratur i barnehage og småskulen.

FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG TW

ITTER

Janne Karin StøylenLitteraturmedar-beidar, Nasjonalt senter for nynorsk opplæring

© A

strid E. Hjelm

eland

kir_39-42_Layout 1 22.10.12 18.16 Side 42

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-fi ler

Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter

2.999,-Tilbud nå:

3.499,-

BESTSELGER!

Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio

fel_HELSE_KIRKE_43_Layout 1 24.10.12 12.02 Side 43

Fotoreportasjen

Krydrerpasientenes

hverdagDuften av banankake blander

seg med latter når kokkenufrivillig får en dusj avspyleren. Kjøkkenet på

Kongsberg sykehus tilbereder120.000 måltider årlig.

Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

fel_HELSE_KIRKE_44-49_Layout 1 24.10.12 11.58 Side 44

pasients sykehushverdag,

«De viktigste begivenhetene i en

er legevisitten og måltidene.» Pasient



Fotoreportasjen

Stadige håndvask, spyling og klare skiller mellom urene og rene soner. Hygienekravog renholdsplaner sitter i ryggmargen.Vegard Skullestad haster ut, mens JarleEriksen rengjør fryserommet.

Kokk Dag Rasmussentok gull i norgesmester-skapet for institusjons-

kokker i fjor.

Kjøkkenet anretter 150.000 brødskiver, og skjæreropp 15.000 tomater i året.



– Vi er flere kokker med fagbrev som både vil og kanservere hjemmelaget mat. Ferdigmaten er verken bedre,sunnere eller rimeligere, påpeker kokk Sondre Pedersen,som gjerne vil unngå ferdigmatens tilsetningsstoffer.

– Jeg husker tilbake tilden gang vi la grisehuer i vann og lagde sylte fragrunnen av, sier seksjons-leder Liv Sandengen. Hunhar jobbet på kjøkkenet i 26 år.

Selv i personalkantinaøker salget når det erhjemmelagde kjøttkakerpå menyen.



Ingen av pasientene ba om spesialmat i dag. – Vi strekker oss langt for å oppfylle ønsker. Det er sykemennesker som skal fristes til å spise, sier assistent Dagnyog legger på en frisk persilledusk.– Ingen pynter maten så fint som Dagny. Det legges merketil av både av pasientene og oss ansatte, kommenterer ensykepleier i forbifarten.

Fotoreportasjen



Dagens antall diettpasienter erskrevet på tavla. I tillegg ringesdet stadig innenkeltdiettereller ønsker fraavdelingene. Kokk Simen Holtan sjekker blomkålsuppa.

– Både fisken oggrønnsakene varperfekte i dag,

skryter Dagny, til-bake på kjøkkenetetter å ha levert ut

middagen.


Fra rasedelt til klassedelt


Kommisjonen som Sør-Afrikas president JacobZuma har oppnevnt for å se nærmere på politiaksjonen, skal først rapportere i januar –etter ANCs landsmøte i desember.

For mange i landsorganisasjonen Congress of SouthAfrican Trade Unions (Cosatu) minner de nye tidenesørgelig mye om gamle dager.

Koker under overflatenFrigjøringsbevegelsen ANC (African National Congress)fyller 100 år i år. Cosatu har kongress i år. Sør-Afrika erogså vertskap for kongressen til fagforeningsinterna-sjonalen for de offentlig ansatte.

Sør-Afrika tiltrekker seg dessuten betydelig inter -nasjonal oppmerksomhet av andre og langt mindrehyggelige grunner. For det koker under overflaten. Ogden fagbevegelsen som norsk fagbevegelse hadde tettebånd til under apartheidkampen, sliter i betydeligmotvind.

Todelt strategiCosatu ble dannet i 1985, og vokste seg raskt sterk. Politisk mobilisering og kamp mot apartheidregimet gikkhånd i hånd med forhandlinger og lønnskamp. Dentodelte strategien var ikke tilfeldig. Det var klart for defleste at det var umulig å skille faglige spørsmål fra politiske spørsmål. Samtidig var Cosatu overbevist om aten todelt strategi ville gi forhandlings- og mobiliserings-styrke på begge fronter.

At fagforeningsgiganten i tillegg ble bygd opp som engjennomgående demokratisk organisasjon med sterklokal forankring på arbeidsplassene, ga tyngde og ytter-ligere evne til kollektiv mobilisering og taktiske fordelerved at bevegelsen stadig kunne utvikle nye ledere nårapartheidregimet fengslet eller på andre måter lammetledelsen.

Apartheidregimets fallUtover på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet utvikletCosatu seg til en slagkraftig fagbevegelse vis-à-visarbeidsgiverne, men også politisk med krav om interna-sjonale sanksjoner. Det er liten tvil om at det var deninterne motstandskampen som felte apartheidregimet, ogher stod fagbevegelsen i spissen for det sivile samfunnet.

Politiske partier og bevegelser som kjempet for likerettigheter for svarte, hadde vært forbudt siden 60-tallet.Da forbudet mot ANC i Sør-Afrika ble opphevet i 1990,og bevegelsen skulle etablere seg i landet, måtte densmelte sammen eksilbevegelsen med dem som haddedrevet antiapartheidkamp innenfor landets grenser.

GnisningerEksilmiljøet var preget av frigjøringsbevegelsens prin -sipper og militær organisering, mens de interne haddebakgrunn i sivilsamfunnets antiapartheidarbeid og vargrunnfestet i demokratiske prinsipper. Gruppene varpreget av ulike beslutningssystemer, kultur, taktikk ogpolitikk.

I august ble 34 gruvearbeidere drept i en politiaksjon motstreikende arbeidere. 270 av deres kamerater ble tiltalt fordrapene. Tiltalene er senere midlertidig frafalt.Tekst: LIV TØRRES, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

TUSENER I STREIK: Flere tusen sør-afrikanske gruve-arbeidere streiker forhøyere lønn og bedrearbeidsvilkår. Her ernoen av de ansatte i Anglo Gold Ashantiunder et massemøte18. oktober i Carlton -ville.



Da demokratiet ble innført i 1994 og ANC overtokmakta, var det eksilbevegelsens folk som dominertemaktposisjonene i ANC. Fagbevegelsen ga fra seg enrekke ledere til det nye statsapparatet med tillit til at dekunne overlate til ANC å reparere skadene etter

apartheid. Så enkelt ble det ikke. Etter hvert vokste detfram sterke spenninger mellom ANC, representert ved«eksilgruppa», og dem som hadde stått i spissen for deninterne motstandskampen med fagbevegelsen i spissen.

Selv om ANC, fagbevegelsen og kommunistpartiet er iallianse, oppstod det gnisninger både om leveranser, politikk, styring og roller. Kommunistpartiet og ANCsyns Cosatu burde konsentrere seg om arbeidsmarkeds-spørsmål, forhandlinger og tariffavtaler. Politikk burdede overlate til ANC. At Cosatu var kritisk til regjeringensleveranser både når det gjaldt jobbskaping, fattigdoms-bekjempelse og manglende vilje til å lytte til fagbeveg-elsen, ble ikke godt mottatt.

40 prosent arbeidsløshetSpenningene mellom alliansepartnerne økte voldsomtunder Thabo Mbekis periode som president fram tilslutten av 2007. Kritikken haglet, og dreide seg både om <

Foto: EPA/KIM LUDBROOK

VIKTIG FORBUND: Tillitsvalgte fra National Union of Mine -workers – gruvearbeiderforbundet – danser og synger.

Foto: T

orgn

y Hasaa

s



regjeringens leveranser og undergraving avdemokratiske prinsipper. Da dette til sluttendte med Thabo Mbekis fall, og valg av JacobZuma som ny partileder og deretter president,håpet mange at Sør-Afrika gikk en bedreframtid i møte.

Men mye av Sør-Afrikas problemer haddeallerede fått altfor sikkert feste. Rundt 40 prosent er arbeidsløse.Rundt halvparten av befolk-ningen lever under fattig-domsgrensa. Sør-Afrika hargått fra et rasedelt samfunnunder apartheid til et klas-sedelt samfunn under ANC.Sørafrikanerne forventetmer enn ANC har levert.

Frustrerte arbeidereCosatu har blitt densterkeste kritiske røsten mot en regjering somikke klarer å levere tilfredsstillende for detstore flertallet. I mellomtida øker uroen ogprotestene over manglende leveranser. Mil -lioner av svarte vil ha gjelda etter apartheid betalt nå; de kan ikke vente lenger.

Uroen i gruvesektoren må forstås på dennebakgrunnen. Gruvearbeiderne er frustrerte ogbitre over lønns- og arbeidsvilkår som minnerdem om apartheidtida. De er utålmodige overen regjering som ikke evner eller ønsker

å prioritere jobbskaping og fattigdoms-bekjempelse. Og de er frustrert over en fag-bevegelse som ikke har større gjennom-slagskraft og som gjennom alliansen med ANCkan oppfattes som om de forsvarer manglendeleveranser.

Uroen i Lonmin-gruven, der massakren fantsted, har utgangspunkt i en utbrytergruppe

fra Cosatus gruvearbeiderfor-bund, som mange arbeidere igruvene ikke lenger oppfattersom representative for sine interesser.

Press fra to kanterCosatu er presset på to fronter:På den ene siden av et ANC ogen president som ønsker at deskal være mer lojale overforsin alliansepartner i regjering.

På den andre siden av en med lemsorga -nisasjon som ønsker økt press om leveranser.

Cosatu er fortsatt det sterkeste organiserteuttrykket for demokratiske krefter i Sør- Afrika. Det er ingen andre som er så godt plassert eller har så sterke kollektive musklerfor å vinne kampen for demokrati, omfordel-ing, sosiale rettigheter og arbeidstaker-rettigheter. Det er mer enn Cosatus framtidsom er avhengig av at de vinner dennekampen.

PSIS VERDENSKONGRESS: I FOLKETS INTERESSEFagforbundets internasjonale faglige organisasjon for offentligetjenester, PSI, holder verdens -kongress i Durban i Sør-Afrika,27.–30. november 2012. Kon-gressen er PSIs øverste organ, og arrangeres hvert femte år. Omkring 1000 forbundsledere

fra hele verden samles dennegangen under parolen «I folketsinteresse». Kongressen skal vedtahandlingsprogrammet for peri -oden 2013–2017. Målet er åskape en bærekraftig og smidigorganisasjon som kan takle destore utfordringene for offentligsektor i en verden preget av øko-nomiske kriser. PSI mener at godeoffentlige tjenester som vann,energi, helse og utdanning til alleer en forutsetning for rettferdige,likeverdige, demokratiske ogbærekraftige samfunn. Forrige kongress ble holdt i

Wien i 2007. Da ble PeterWaldorff fra danske HK/Stat valgttil generalsekretær. Både han ogPSIs president, britiske DavePrentis fra Unison, er på valg iDurban i november.Forbundsleder Jan Davidsen

leder Fagforbundets delegasjon på elleve, som består av arbeids-utvalget samt leder av Fagfor-bundet Ungdom, Ola HaraldSvenning.Les mer på http://world-psi.org/

«Millioner avsvarte vil hagjelda etterapartheid betaltnå; de kan ikkevente lenger.»

STERK MANN: Cosatus generalsekretær, Zwellinzima Vavi (bak t.h.), har 2,2 millioner medlemmer i ryggen. Det gjør ham til en av Sør-Afrikas mektigste menn.

Foto: T

orgn

y Hasaa

s

Fra rasedelt til klassedelt


Møre og Romsdal



Debatt

ASYLPOLITIKK

Fra seier og håp – til fortvilelse Hvem sier at alle mennesker erlike mye verdt? At rettferdigheter en bærebjelke i norsk (asyl)politikk? Hvorfor skal vi bryoss om mennesker som ikke erfødt og oppvokst i Norge?Yalda, mor Maria og farDjabar fikk håp om å få levenormale liv uten redsel for å blihentet av politiets utlendings-enhet, og sendt til Afghanistan– far Djabars hjemland, tilMoldova – mor Marias hjem-land, Yalda også til Moldova!Håpet fikk de etter at de vant itingretten. Tingretten menersaksbehandlingen til Utlend-ingsnemnda (UNE) ikke vargrundig nok, at det var flerefeil, og at barnets beste ikke ergodt nok tatt hensyn til. Fortvilelsen over at UNEanket saken til lagmannsrettenbare noen timer før ankefristengikk ut, var nesten ikke til åbære for familien som haddefeiret seieren fem uker tidligere.Hjerterått og inhumant!Familien har fått midlertidig

forføyning som betyr at de erlovlige asylsøkere inntil sakener ferdigbehandlet i retts-apparatet.Håpet om å få leve trygge liv.Håpet om å slippe å være reddfor å bli splittet. Håpet om å fåarbeide og betale skatt. Håpetom å se Yalda vokse opp og tautdanning. UNE knuste alt. Norske politikere sier at vihar et rettferdig og demokratisksamfunn basert på menneske -

verd og human tenkning. Harvi som ikke er politikere, rett tilå bry oss om mennesker somsøker asyl i Norge? Det er minborgerplikt å ha empati formennesker som ikke har detgreit og som trenger beskyttelseog bli hørt og sett! Slik mineforeldre fortalte meg at det var,spesielt under og etter krigen. Min rett til å brøle ut til politikere og byråkrater ergrunnleggende i min forståelse

av demokratiet. Jeg er hellerikke alene om å mene at norskasylpolitikk er på ei farlig av-sporing.Uten enkeltsaker å vise til, erdet nesten umulig å endre hold-ninger til politikere som skallage rettferdige lover i asyl-politikken. Dette viser seg uan-sett svært vanskelig når UNEbedømmer saker etter strengerekriterier enn politikerne haddement. Her skal ikke empatikomme i veien for striks tolk-ning av lovverket. Kanskje politikerne bør se påUNEs måte å behandle sakerpå, og instruere byråkratene tilå følge de politisk vedtattelover. Er det for mye forlangt?Stortingsmeldingen «Barn påflukt» ser ikke ut til å hjelpenoen av de over 400 barna ogderes familier! Det er skrem -mende av mange grunner. Menmest på grunn av de politikernesom sto fram på tv og sa atmange av de over 400 barna ogderes familier skulle få sinesaker vurdert på nytt. At desamme politikerne er stummesom østers nå, er svært skrem -mende. At UNEs direktør velgeren slik strategi som hun gjør, erikke mindre skremmende!

HJERTERÅTT: Bare timer før ankefristen gikk ut, og Yalda var sikret opp-hold sammen med moren og faren sin, anket Utlendingsnemnda. Nå erdet nye år med uvisshet.

Svar til Jorun Paulsens innlegg Fagbladet9/12. Nå må jeg ta til motmæle! Ditt inn-legg kan ikke stå uimotsagt.Vil si at det er ditt innlegg som «tyderpå fraværende kunnskap både om dennære historie og tidligere historie fraMidtøsten.» Du sier at «palestinaarabiskevenner bygger sine argumenter på opp-diktede historier» og «deres eneste mål erå egge til hat mot det eneste demokratiet iMidtøsten».Hva er et demokrati?Mener du at et land som deler inn sinbefolkning i grupper etter rase/religiøsekriterier og at retten til skolegang, arbeid,

helsetjenester, vann, bolig, bevege segutendørs, uttrykke sine meninger og såvidere avhengig av hvilken gruppe dutilhører, er et demokrati? Kan man litthistorie, vet man at verden har sett lignende undertrykkende samfunn før. Da het det apartheid.Du sier at de arabiske fangene ermordere og terrorister. Noen er kanskjedet, men det er vanskelig å vite, når Israelstadig fengsler uten verken lov eller dom.«Det er kanskje på tide at de begynner åklare seg selv,» skriver du. Det er velakkurat det de ønsker! Hva skal til for å oppnå det? Det

hjelper nok om befolkningen får utdanneseg. Om de kan gå på jobb uten å bliholdt igjen på en checkpoint eller atbøndene kan ha tilgang på nok vann, baresånn for å nevne noe av det dagens pale -stinere ikke har tilgagn til. «De lyver når de sier at de ønsker fred.De ønsker ikke fred, men å utslette Israel.» Hvem er de? Absolutt alle pale -stinere? Alle arabere? Alle deres venner?Er også en nyfødt palestiner en terrorist? Du spør hvor Norges regjering befantseg «da vettet ble delt ut». Vettet ja, hm…nei det får stå uten kommentar.

Ingrid Johansen, Hommelvik

MIDTØSTEN

Apartheid, ikke demokrati

Foto: M

arius Fiskum



Yalda, Maria og Djabar vant itingretten, men UNE gir demikke fred! Tvert imot så pinerUNE familien til bare noentimer før ankefristen går ut.Fem lange uker! Hvorforreagerer ikke politikerne på slikinhuman praksis?Hva med alle de som ikke harstøttegruppe og innsamledemidler til å føre rettssak motUNE? Hvilke håp har de nå?Hvorfor er ikke rikspolitikernepå banen og tar del i disku -sjonen i media? Er det inngåttavtaler med UNE om å slå tilsnart? Dersom ikke det siste ertilfelle, kan noen sentrale po-litikere betrygge familiene somer redde for å bli deportert? Erdet for mye forlangt!?Jeg skjemmes av å repre -sentere et demokrati som ikketar hensyn til mennesker medbarn som må vokse opp i asylmottak. I årevis. På vent! I utrygghet! Hjerterått er det! Faremo & Thorkildsen skalikke fortelle meg flere gangerom hvor mange som får opp-hold, men fortell meg om saks-behandlingen de over 400barna har fått! Vær anstendigog gå gjennom UNEs måte åbehandle asylsaker på, og gi in-strukser som gjør at menneskerkan få leve sine liv i verdighet,fred og fordragelse. Da Faremo& Thorkildsen, først da vil jegbegynne å tro på at det fins rett-ferdighet i vårt demokrati, igjen.Helge Hole, tillitsvalgt for Fagforbundet og

leder i Støttegruppa for Yalda i Tromsø

(Innlegget er forkortet. Red.)

Promotering i Fagbladet

Tyrkia og viVi ble forundra da vi sammenmed Fagbladet fikk en konvo -lutt med tilbud om en super -billig fem-stjerners rundreise i Tyrkia. En uke med kulturelle

høydepunkter mellom Middel -havet og Egeerhavet.Like før vi fikk tilbudet førstegangen, leste vi en artikkel iAftenposten om Tyrkia. WilliamNygaard og Eugene Schoulginskrev om menneskerettsbrudd:«Det krever bredere enga -sjement fra norske journalister,forfatter, politikere, nærings-livsledere, turister og vi andresom vil forsvare ytrings-friheten. (…) Statistikk fraHuman Rights Association for-teller om eksplosiv økning avtortur, fengslinger og tilfeldigerettssaker. (…) Anklagedoku -mentene er ikke engangkommet forsvarerne i hende.Blir de fengslede for skarpe isitt forsvar, er risikoen for ut-videde siktelser vanlig praksis.Og forsvaret vil selv kunne bliarrestert hvis de gjør en for godjobb. (…) Det viser at en nyslags fascistisk maktutfoldelseer under utvikling kamuflertav en islamsk retorikk. (…)Det neste bør bli en massivinternasjonal kritisk aksjonhvor samspill mellom innsynved medias hjelp og aksjonmot næringsliv og turisme ervirkningsfulle grep.» (Våre ut-hevinger.)Schoulgin er visepresident iPEN, som presenterer seg som

verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon.William Nygaard er tidligereforlagssjef i Aschehoug.Turene til Tyrkia arrangeresav RSD, en av Tysklands storereiseoperatører. Vi har under-søkt og fått opplyst at dentyrkiske staten betaler den storerabatten i forhold til ordinærepriser. Fem-stjernerstilbudet tilforbundets medlemmer er altsåfinansiert av den tyrkiske statensom ifølge Nygaard ogSchoulgin utvikler «en ny slagsfascistisk maktutfoldelse». Dette smaker dårlig. Vi synsheller ikke det samsvarer medden internasjonale solidaritetensom er en del av Fagforbundetsarbeid.

Vår oppfordring til fagfor-eningskamerater er: Bli hellermed på en reise til den kurdiskedelen av Tyrkia for å oppleveNewroz 21. mars 2013. Newrozer nyttår og feires som enkurdisk frihetsdag. I 2004 feiretvi Newroz sammen med enkurdisk arbeidskamerat somvar med oss som tolk. Sammenskrev vi reportasjer i Fagbladetom den tyrkiske undertrykk-inga og kurdernes frihetskamp. En Newroz-reise er både enenestående kulturell opplevelseog et lite håndslag til et folksom slåss mot brutal under-trykking.

Bjørn Aasheim og Erling Folkvord,medlemmer av Sosiale Institusjoners

Fagforening, avdeling 701

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Tid: 11.–15. februar og 07.–12. april. 2013.Kurssted: Sørmarka Hvem kan søke: For å delta på kurset må søkerne hagjennomført tillitsvalgtskolering til og med Fase 2 ellertilsvarende fra tidligere forbund, og vært tillitsvalgt iminst 3 år.

Tema: Kurset går over 2 uker med en mellomperiodemed prosjektarbeid. Kurset baserer seg på mye del-takeraktivitet, og er arbeidskrevende. Del 1 av kurset er strategisk kommunikasjon og presentasjonsteknikk, prosjektarbeid og organisa-sjonsutvikling. Del 2. Tema er hvordan man takler arbeid under press.Kursdeltakerne får en del teori om forhandlingsstrategiog læring, og jobber deretter i team gjennom cases hvorens egne grenser prøves ut. Målet er å bevisstgjøredeltakerne på sterke og svake sider hos seg selv. Kurseter også innledende til kompetansegivende kurs trinn 2og 3 som er et høyskolestudium.

Søknadsfrist: 19. desember 2012.

Påmelding: https://kurs.fagforbundet.no/kurspamelding.aspx?fk_id=3688

Fase 3

omtankesolidaritetsamhold

Foto: Bjørn Aasheim

RASERT: Tyrkiske Necla arbeidet i 2004 på Avrusningsstasjonen i Storgata. Hun var med Aasheimog Folkvord som tolk. Her vedruinene av landsbyen der hunvokste opp.



Universitetet i Gaza krever at studentene betaler alleavgifter på forskudd. Men mange familier sliter medøkonomien, og halvparten av palestinerne har ikkeråd til høyere utdannelse.

Utenfor døra til dekanus forstudenttjenester ved Islamic Uni-versity i Gaza, sitter studentene i køpå gulvet og venter. Oppholdet ihallen med trepanel fungerer påmange måter som en skolastiskprøvelse, hvor utfordringen bestårav en uunngåelig kjedsomhet kom-binert med økonomiske problemer. De som venter, er utålmodige og

urolige. De begynner å nynne ogderetter å tromme med fingrene.Etter hvert eskalerer rytmen tilmessing. En melodi gir gjenklang ikorridorene: «Vi vil registrere oss!Vi vil registrere oss!» Ungdommen søker føde for

tankene – kunnskap. Deres sistehåp er en aksept fra dekanus. Der-for venter de.

En student kommer ut med bøydnakke mens blikket sveiper overgulvet. Hans framtid er usikker. Såer det Ola’as tur. Hun er medisin-student på tredje året, og anses somen av de mest lovende i klassen sin.Hun reiser seg fra gulvet, trekkerpusten dypt og trer inn i dekanus’kammer. Hun forklarer stillferdig sitt

dilemma for visedekanus forstudenttjenester, dr. Ahmed AlTourk. Ola’a har fått et delvisstipend for gode resultater fra Is-lamic University. Stipendet dekkerhalvparten av studieavgiften. Hunhar ikke midler til å betale resten.

Skal et kurs krediteres og gi studiepoeng, må studenten væreregi strert. Nå i skoleårets fjerde ukeavviser systemet Ola’a hver ganghun prøver å registrere seg. Data-maskinen vil ikke akseptere regi-s treringen hennes før kreditt -kolonnen står i null. Den vil ikkeakseptere henne før hun betalerresten av gjelda si, en sum på900 jordanske dinarer – rundt7260 norske kroner. Den 20 år gamle studenten har

ikke råd til å kjøpe lærebøker ellerbetale jevnlig transport til uni-versitetet. Faren hennes er arbeids-løs, og muligheten for å få jobb iGaza er minimal. En henstand fradekanus er hennes siste håp.Heldigvis for Ola’a, lar dr. Al

Tourk henne registrere seg mid-lertidig. Hun er en av de heldige,selv om gjelda hennes fortsatt ikkeblir gjort opp.

For universitetet er det en vans-kelig beslutning å ta. Skal de tillatesystemet å registrere studentene, ogdermed gjøre alle i stand til å fort -sette utdanningen sin, eller skal deholde seg til universitetets retnings-

linjer om at alle avgifter betales påforskudd? Det dreier seg om mer enn bare å

følge en forskrift. Det dreier seg omkontantstrøm og om å ha denødvendige midlene til å betalelærerne, kjøpe materiell og holdeskolen i gang. Til sjuende og sist erdet snakk om valget mellom enskole uten studenter eller studenteruten skole. Universitetet får noe økonomisk

støtte til å redusere eller etterginoen studieavgifter, men det er aldrinok. I 2011 søkte 30 prosent avstudentene om studielån og øko-nomisk støtte. I år er det 50 prosentsom ikke har råd til å betale studie-avgiftene, ifølge dr. Al Tourk.

Situasjonen har drevet enkeltestudenter til desperasjon. Iseptember tente 18 år gamle EhabAbu Nada på seg selv for å prote -stere mot de høye avgiftene og deøkonomiske problemene i Gaza. Enkrangel med faren, som oppfordretham til å finne en jobb for å hjelpetil med å fø den ekstremt fattigefamilien, kan ha vært utløsende. Den unge mannens forsøk på å

Gjesteskribent

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

En usikker framtid

«Til sjuende og sist er det snakk om valgetmellom en skole uten studenter ellerstudenter uten skole.»



finne jobb var forgjeves, noe somfikk ham til å fortvile. Han ga opp,helte bensin over seg utenfor GazasShifa-sykehus og tente på. AbuNadas far sier ganske enkelt atsønnen dro ut for å finne jobb, menhan kom aldri tilbake i live.

I Gaza og på Vestbredden blir40.000 studenter ferdig med stu-diene hvert år. Arbeidsmarkedet harbare jobb til ti prosent av dem. Denhøye arbeidsløsheten er et direkteresultat av Israels fortsatte militæreokkupasjon og tar kvelertak på alleaspekter av livet i Palestina. Helebefolkningen lider.Hvert år feirer Gaza dem som blir

ferdig med videregående, men i årble det en feiring med kraftig bi -smak. Hadeel Looz avsluttet videre -

gående skole blant de fem prosent

beste i klassen. De gode karaktereneburde ha sikret henne en lys fram -tid. Hun har imidlertid ikke råd til å starte på noen av de naturviten-skapelige studiene. Minimumskostnaden for et

ingeniørkurs er 40 dinarer (320norske kroner) per sertifiserte time.Hun trenger 175 timer for å fullførepensum. Legeutdannelse koster120 jordanske dinarer (960 norskekroner) per time, med et krav om260 sertifiserte timer. Og i tilleggkommer selvfølgelig kostnadene tilbøker, transport og klær. En av deprotesterende studentene sier atmoren hennes solgte gifteringen sinfor å kjøpe de nødvendige bøkenefor det kommende semesteret.

15. september protestertestudenter ved Al Quds Open Uni-versity i Gaza mot kostnads-

økningen for timer med bibliotek-studier, fra 15 til 30 jordanskedinarer. Ved Al Azhar University prote -

sterte studenter også mot økningeni skolepenger. Disse studentprote -stene sammenfalt med brederedemonstrasjoner mot de økte leve -kostnadene for alle innbygg erne ibyer og landsbyer på Vestbredden.Gaza har en av verdens yngste be-

folkninger, med 51 prosent under18 år. Det ironiske er at både den is-raelske og den palestinske kulturenlegger stor vekt på utdannelse.Begge kulturer oppfordrer sinesønner og døtre til å sikte mothøyeste nivå, og begge kulturer haren befolkning som ligger godt overdet globale gjennomsnittet for aka-demiske resultater og intelligens.Den ene får lov til å blomstre – denandre ikke.

Foto

: Moh

amm

ed O

mer

HELDIGE: Bare halv-parten av studen teneved Universi tetet iGaza er så heldige at de har råd til åbetale studentavgiftog kan nyte godt avundervisningen.



Oss

ARBEIDSGLEDE:

Mona Lerud LeirdalYrke: SykepleierArbeidsgiver:Vestre Toten kommune

– Det jeg liker best, er allefolka, sier Mona LerudLeirdal, fagansvarlig påkorttidsavdelingen påRaufosstunet. Hun liker atalle menneskene rundthenne er så forskjellige. Deter forskjellene som skapervariasjon og utfordringer.Mona syns det er spenn-ende og morsomt å arbeidesammen med kolleger somhar forskjellig bakgrunn ogpersonligheter, pasientermed ulike diagnoser ogbehov, og med pårørendesom også er vidt forskjelligemennesker.Hun begynte som hjelpe-

pleier på Gimletun, kom-munens andre sykehjem,for snart 20 år siden. Etterti–tolv år tok hun utdann-ing som sykepleier. De sistefem åra har hun vært påkortidsavdelingen påRaufosstunet. Her er det tilsammen 16 plasser; sjurehabiliteringsplasser, fem

for palliasjon, to korttids-plasser og to senger for dia-lyse.– Noen har nettopp fått

en alvorlig diagnose, andreer kommet tilbake for å dø.Atter andre har hatt et slagog kan komme seg igjen,forteller hun.Mona oser av overskudd

og godt humør. Hun erogså utstyrt med godesosiale antenner, og fangeropp stemninger og behovhos dem hun møter. – Jeg vil at alle kollegene

mine skal trives med det deholder på med, sier hun.Noen av dem som arbeiderpå korttidsavdelingen,kommer fra sykehus, andrefra rehabilitering, atterandre har med seg syke-hjemskulturen.– De tenker veldig for-

skjellig, men vi jobber tverr-faglig, og det er en storutfordring for meg somfagansvarlig. Min jobb er åveilede og støtte dem slikat alle, både ansatte,pasienter og pårørende,føler seg trygge her, sierMona.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Priser forskjellighet

DELTAR I STELL: – Jeg storkoser meg i stell, og skulle gjernehatt morgenstell hele dagen, sier Mona Lerud Leirdal. Menogså en samtale gir mulighet til full konsentrasjon om denene pasienten. Her sammen med Åsmund Sveen.

På årsmøtet i Fagforbundets avdeling 020 Vann- og avløpsetatens fagforeningble 25- og 40-årsjubilantene hedret med diplom, nåler og blomster. Det var ialt 25 jubilanter, og 14 av dem var til stede på årsmøtet. Av de som møtte opp,var tolv 25- og to 40-årsjubilanter. Vi gratulerer! Tekst: Thomas Eliassen

Jubilanter i Oslo Vann og avløp

Fagforbundet avd. Gran sine medlemmer ved Hadeland videregåendeskole var i streik i vår. I midten av august inviterte vi dem til middag påMamma Mia, som en takk for den innsatsen de gjorde på vegne av allemedlemmene i Fagforbundet. Tekst og foto: Else Randi Kolby

Takk til de streikende

Hei alle som gikk på Oslo Sanitetsforenings hjelpe -pleierskole 1971–72. Skal vi møtes første helga i april 2013

til et forsinket 40-årsjubileum?

Ta kontakt med May H. Braathen på tlf. 930 86 539 eller med GerdStrid Vågan på tlf. 22 30 73 26.

Etterly

sning



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Øyene har bevilget10.000 kroner til Røde Kors, øremerketprosjektet «Ferie for alle» som arran -geres på Eidene senter på Tjøme. Feriefor alle er et gratis ferietilbud tilbarnefamilier som sliter økonomisk.Torild W. Johansen, frivillig leder forFerie for alle, sa at pengene kommergodt med og gir dem mulighet til å gibarna hyggelige aktiviteter i tida fram-over. Dette er et flott tiltak, Røde Kors gjør

en god og viktig jobb, og FagforbundetØyene er glad for å kunne bidra.

Tekst: Janne A. Westby

Ferie for alle

Torild W. Johansen, frivillig leder for Ferie for alle, og Janne A.Westby, leder i Fagforbundet Øyene, sammen med to gutter somferierte på Eidene takket være Røde Kors.

I midten av september dro 24 spreke pensjonisterfra Fredrikstad på en 14 dagers tur til Rovinj iKroatia. Mette Østerhus fra Aktiv Travel var medsom guide. Etter en 2,5 timers flytur landet vi i Pula. Der sto

bussen som fraktet oss til kaien i Rovinj. Etter enfergetur på ca 15. min. var vi på øya der hotellIstra ligger.Neste dag fikk vi virkelig se hvilket vakkert sted

vi hadde kommet til. En drøm, var ordet vi brukte– ei øy midt ute i havet, et kjempestort hotell,

ingen biler, ingen sykler, flotte turstier, strendermed krystallklart vann. Hva mer kunne vi ønskeoss?Her skulle vi kose oss i 14 dager.Vi dro på utflukt til Rovinj, hvor vi fikk omvis-

ning i den gamle bydelen. Været var slik vi ønsket – sol og varmt. Jeg

ønsker å takke alle som var med på turen og sombidro til at den ble så vellykket.

Tekst: Kari E. Normann

Reisebrev fra KroatiaFagforbundet avd. Gran harrundet 800 medlemmer. SveinMyrdahl, vaktmester ved Hade -land videregående skole blemedlem nummer 800 i vår avdel-ing. I slutten av september ga viham en oppmerksomhet ogønsket han velkommen til Fag -forbundet!

Tekst og foto: Else Randi Kolby

Medlem nr. 800

I forrige nummer kom vi i skadefor å sette inn feil bildetekst til dette bildet. Denne sprekesyklisten som deltok i Fag -forbundets team underTrondheimsrittet, heter EdvinHelland. Vi beklager!

Feil bildetekst



For Sludder

Rett- skaffen

Aktelse

Serti- fikat

Partere

Brensel

Tekke

Åme Rekke

Be- skylde

Pike navn Dyr

Ener Tirre

Ser- moni

For- sterke

Ly

Besvær-lig

Rope Lik

Avls- dyr

Kopp

Uvenn- lig

Husdyr

Her- berge

Berg

Til

Hunn- dyr

Asen

Røk

Organi-sasjon

Uran

Gram

Fot- gjenger Fløy

Opplys-ninger

Hjelpe

Handle-kraftig Aspi-

rant Bu

Møbel For- fedre

Kosme- tikk

Fiske utstyr

Ving- lete Leit

Føle

Ør

Finger

Kamp

Os

Tall Feil

For

Pike navn

Engelsktittel

Jorde

Fly- selskap

Dukke

Tekke Legems-del

Utsikt

Polit. parti

Dyrelåt

Gjøre klar

Plagg fork.

Avis

Husdyr Tokt

Opp- drett

Utrop Hunn- dyr Artik-

kel Artik- kel

Styre

Fosfor

Hermod© 37012-2011

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Annema Herfindal5707 Evanger

Randi Aasberg Engesmo7027 Trondheim

Ingrid Froestad5142 Fyllingsdalen

Løsningen på kryssord nr. 11 må være hos oss innen 30. nov!Merk konvolutten med «kryssord nr. 11» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

R H SB E B O E R D R I F T

A U G U S T E R E IR I S P E G A S T M

S K I K O R K E UT T A I O U L

F A R F A R S I L D R EA V I N D S Y K E N A U T E O R

A N R O P T R U T N I L S S ER A K S E L E N S E T T

Å M S O V I R A K A V I SA T L E G A M P L D R F E

E N D O G R T E T U T T IG E R O T S R O F E L

S T A D I O N P I A N I S T F R AV R E D T A P E R M E T E S

VINNERE av kryssord nr. 8

Kryssord



Ihistoriens lys er det derforparadoksalt at et dusinInternasjonaler har ført til

så mye splittelse i arbeider-bevegelsen.Også i Norge var det slik

etter 1. verdenskrig, at nestenenhver fagorganisert måttetone flagg om sitt standpunkttil Internasjonalen. Ellersnarere hvilken Interna-sjonale han eller hun støttet, iden stadig sterkere ideologiskestrid som raste i arbeider-bevegelsen. Under dennerevolusjonære epoken stostriden spesielt mellom denfaglige Amsterdam-interna-sjonalen og Moskva-interna-sjonalen, den såkalte Komin -tern.Allerede den 1. interna-

sjonale, innstiftet av tyskerenKarl Marx selv, var sterkthemmet av stridigheter mellommarxister og anarkister, somfranske Proudhon og russerenBakunin. I 1876 gikk den i opp-løsning, og først tretten år senereble den 2. internasjonale stiftet iParis. Det var denne kongresseni 1889 som vedtok å gjøre 1. maitil en internasjonal demonstra -sjonsdag, ikke minst for det historiske kravet om åtte timersarbeidsdag.At det senere ble et sammen -

surium av internasjonaler,rokker ikke ved at det ble opp-nådd praktiske resultater trass iideologiske stridigheter. På enskandinavisk arbeiderkongressunder 2. internasjonale i 1897,

kom vedtaket om å danne fagligelandsorganisasjoner i hvert avdisse landene. LOs stiftelse etdrøyt år etter er et ektefødt barnav denne grenseløse befrukt-ningen.Den 2. internasjonale var ikke

minst båret av visjonen blantsosialister i mange land om atkrig mellom imperialistiskestormakter heretter skulle bliumulig. Den store krigen skullestanses ved en generalstreikblant arbeiderne! Dessverre fikknasjonalismens sjåvinismesolidariteten over grensene til åbryte sammen, og Interna-sjonalen gikk igjen i oppløsning.Etter den russiske revolu-

sjonen ble den 3. interna-sjonale innstiftet i Moskva,mens en babelsk forvirring avbenevnelser på konkurrer-ende organisasjoner sådagens lys: Vi fikk den såkalteWiener-internasjonalen, ogsåkalt 2,5-internasjonalen, avvenstresosialister som ikkeville følge Moskva. På denfaglige fronten stiftetKomintern «Den Røde Fag-lige Internasjonale» sommotvekt til «Amsterdam».Senere kom også den 4.internasjonale, stiftet av denutstøtte russiske revolusjons-lederen Leo Trotskij, som varlandsforvist av Stalin.Svarteper i alle disse for-

viklinger skulle av alle bli detnystartede Norsk Kommune -forbund (NKF), som bleskviset mellom «Amsterdam»

og «Moskva». NKF ble someneste forbund i årevis henvist tilen ørkenvandring, utestengt fraalle Internasjonaler, også frasamarbeidet med de danske og svenske kommuneansatte. Historien om det internasjonalesamarbeidet for de offentlig ansatte innenfor ISKA, EPSU,EPN osv. skal vi gå inn på i ensenere artikkel.Den eneste av de gamle

Internasjonaler med stor I somuplettet og ubestridt er blittstående siden Marx’ «ufull -endte», er den som er signertEugene Pottier fra Pariserkom-munens tid. Den synges ennåover hele verden!

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Internasjonale til besværIngen parole har noen gang fått slik verdensomspennende betydningsom Marx’ og Engels’ bud til all verdens arbeidere om å forene seg.

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel HjelmePermisjon

Nina Berggren [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] 23 06 44 6-73

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

STRIDIGHETER: Den 3. internasjonale,Komintern, vakte voldsom strid både i denfaglige og politiske arbeiderbevegelsen.

fel_HELSE_SAMFERDSEL_61_Layout 1 24.10.12 11.40 Side 61


Deolinda Cassova harblitt 49 år gammelog bor sammenmed sine seks barn.

Det er seks år siden de førstefra Fagforbundet traff henne ilandsbyen i utkanten avmillionbyen Huambo i Angola.Den gang var det ikke lett åfinne tegn på at dette skulle blien suksesshistorie, livet hennesvar fylt av motbakker. Deolindamanglet alt – trygghet, helse,bolig og mat på bordet.Men de rette personene

trodde de kunne hjelpe Deo-linda. Fagforbundets lokal -samfunnsprogram sørget forstartkapital til et hus der regnetikke lenger trengte seg inn – oget mikrokredittlån som gjordedet mulig å starte salgsbod pådet lokale matmarkedet. – Hjelpen fra Norge har

endret alt. Nå kan jeg hjelpe

familien og gi barna den trygg-heten de fortjener. Det ernesten uvirkelig så mye godtsom har skjedd oss, sier hun. – Jeg husker tydelig den

dagen det ble klart at jeg skullefå hjelp til å bygge mitt egethus. Og det var fantastisk dendagen jeg kunne servere helefamilien et skikkelig måltid.Deolinda er enke og er et av

mange hyggelige eksempler på at hjelpen fra Fagforbundetnår fram til dem som virkeligtrenger den. Til sammen 1200personer skal etter hvert fåhjelp gjennom lokalsamfunns-programmet som er en slags ut-videt del av hjelpeprogrammettil barnebyen i Huambo. Sats-ingen gjør at de norske bidrags-yternes støtte når langt dypereenn til de nå rundt 100 barna i barnebyen. Det gir ny giv til et helt lite lokal samfunn – og

håpet er at det skal gi ring -virkninger også andre steder i Huambo.40 år med borgerkrig har satt

sterke spor. Freden er nå snartti år gammel – og halvparten avangolanerne er under 15 år. De

har ikke opplevd krig oggrusomheter på kroppen slik devoksne har gjort. Det er ikkekrigen som står på dagsordenpå skolen, og i barnebyen. Deter freden og årene som kommersom betyr noe nå.

Fra motbakketil suksessEi rakrygget kvinne står stolt ved leirhytta si ogsmiler. Hun forteller om gleder og håp for framtida– for seg og for barna. For dem som møtte hennefor noen få år siden, er hun ikke til å kjenne igjen.Tekst og foto: JAN TORE SKJELBEK

MUITO OBRIGADO – TUSEN TAKK: Deolinda Cassova (49) takker av helesitt hjerte for bidragene som har gitt henne og familien en ny start.

BESØK FRA NORGE: Fagforbundets delegasjon møter Deolinda utenforhennes hjem i Huambo, Angola.


Kulturcruise i MiddelhavetSuperpris på herlig vårcruise i Italia, Hellas og Tyrkia. Inkl. helpensjon og driks på skipet- med Albatros reiseleder, 8 dager

Roma (Civitavecchia) – Sicilia – Athen – Efesos (Kusadasi) – Kreta – Roma

Supertilbud på et herlig Middelhavscruise spekket med store kulturopplevelser i Italia, Tyrkia og Hellas, med to av Middelhavets vakreste øyer, Sicilia og Kreta. Se våren folde seg ut i Middelhavet fra skipets behagelige omgi-velser. Cruiseskipet Navigator of the Seas har alt hjertet kan begjære av fasiliteter – og mere til. Inkludert i reisens pris er helpensjon og driks på skipet samt en spennende byrundtur i Roma.

levelser. Se Sicilias pittoreske landskap, opplev antikkens vidundere i Tyrkia og stå på Akropolisklippen i Athen.

Dag 1 Oslo – Roma, Italia. AvseilingDag 2 Messina, Sicilia. Øyrundtur inkl. besøk i pittoreske

SavocaDag 3 På havetDag 4 Athen, Hellas. Byrundtur inkl. AkropolisDag 5 Dag 6 Dag 7 På havetDag 8

EfesosATHEN

ROMA

TYRKIA

ITALIA

HELLAS

Messina

Chania Kreta

Sicilia

– Norsk/svensk reiseleder – Fly Oslo – Rom t/r – Byrundtur i Roma – Informasjonsmøter og foredrag ved reiselederen

– 8 dagers cruise med Navigator of the Seas i delt dobbeltlugar (tillegg for enkeltrom)

– Helpensjon på cruiseskibet – Driks på cruiseskibet (kr. 470,- pr. person)

– Skatter og avgifter

Til og med november er telefonene åpne også

Reis med hjerte, hjerne og holdning



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir Larsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 9118, Grønland, 0133 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 OsloBesøksadresse: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)– inngang fra buenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 12 20. NOV 7. DES

NR. 1 2. JAN 18. JAN

NR. 2 29. JAN 15. FEB

NR. 3 26. FEB 15. MARS



BESTILL Carpe Diem • 2013-UTGAVENSend mail til: [email protected]

Planleggeren er 12 × 18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å fi nne fram i.

Refi llen inneholder: Kalendarium for 2013, årsplanlegger og notatblokk.

[email protected]

18 cm og inneholder kalender, notatblokk,

Fagforbundet er LOs største forbund,

på vei mot 340 000 medlemmer

stk. (art. nr 1) refi ll á kr 50,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 3) komplett sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: ..................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Postnr.: ...................................................................... Poststed: .................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Medlemsnr.: .........................................................................................

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 OsloEller bestilles på: www.nettbutikk.biz/fagforbundetTilbudet gjelder Fagforbundets medlemmer.

(BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.



Veronicas lidenskap

Når nordlyset flammer over storhavet,tenner også Veronica. Da tar hunkameraet fatt og forsvinner ut i vinter-natta.

Etter jobbTekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

− Jeg er fascinert av lyset og mulighetenedet gir, sier Veronica Myhre. Til daglighjelpepleier på Vestvågøy sykehjem. I dagmed kamera i stropp over skulderen.

Rundt oss er Lofoten innhyllet i et tyntslør, men der andre ser gråvær, ser Veronicafotomotiver. En taukveil, et stykke rekvedeller gjenskinnet i en glassrute – det eringen regler for hva som kan zoomes inn og omskapes til et fotoobjekt.

− Uvær er ingen ulempe, sierVeronica, men innrømmer atklarværet har sine fordeler.Det er større sjanse for athennes uforutsigbareyndlingsmotiv dukkeropp da:

− Det er større sjansefor å se nordlyset iklarvær. Da drar jeghelst ut av bebyggelsen,til Uttakleiv på Yttersida.Her er storhavet utenfor, ogspillet fra nordlyset går helt nedi havet.

− En tidlig kveld eller sen morgen er detbeste når jeg skal fotografere nordlyset.

− Blant bildene jeg er aller mest fornøydmed, er noen av nordlyset som kom opp førsola forsvant. På den serien ble fargenespesielt flotte.

Men ellers er Veronica sin egen verstekritiker, og påstår at hun nesten aldri erhelt fornøyd med bildene sine selv om hunanslår at hun tar minst 10.000 bilder i året.

− Jeg blir veldig pirkete og selvkritisk av å holde på med dette, sier Veronica som erselvlært som fotograf. Hun prøver og feiler,og utveksler erfaringer og tips med andrefotoentusiaster i fotoklubben.

Som eneforsørger må hun knipe den tidahun kan for å få tid til fotograferingen vedsiden av jobb.

− Jeg er ute tre–fire ganger i uka i all slagsvær. Tidligere dro jeg sønnen min med

meg ut for å fotografere, men nåer han så stor at han får være

hjemme alene.− Mange hjelpepleiere

sier de er så utslittetter jobben at de ikkeorker noe, mens du er på farten og foto -gra ferer flere ganger iuka. Hvor henter du

overskudd?− Det er fotograferingen

som gir meg overskudd. Nårjeg kommer ut, tømmer jeg meg

for dagens stress. Når jeg kommerhjem, har jeg ladet ut alt som har skjeddtidligere på dagen, og er rolig og avspent.

Hvis det er godt lys, tar Victoria gjernemed kamera i bilen og kjører litt tidligere på jobb. Ofte blir hun så oppslukt av foto -graferingen at hun glemmer både tid ogsted.

− Men jeg har aldri kommet for sent påjobb på grunn av fotograferinga. Til det erjeg altfor ærekjær.

Veronica MyhreAlder: 39 år

Jobb: Hjelpepleier på Vestvågøy sykehjem

Hobby: Fotografering


kir_67_Layout 1 23.10.12 15.09 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Eva

Kyl

land

Fagforbundet har over

330.000 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

SKAPERTRYGGHET

Mona Kristensen er tannhelse -sekretær i firmaet «3Tannleger» iKristiansand. Arbeidet hennes

består i å assistere tannlegen oggjøre administrativt arbeid som

innkallinger, ringe folk somglemmer timen og ta imot betaling.

– I tillegg er det en viktig del avjobben å få folk til å føle seg vel

og kjenne seg trygge. Vi ertannlegekontorets ansikt utad, sier hun. Mona er en av 770

tannpleiere og -helsesekretærer i Fagforbundet.

kir_68_Layout 1 23.10.12 15.11 Side 68

Fagbladet 2012 11 - KIR

Documents

Transcript of Fagbladet 2012 11 - KIR