Fagbladet 2011 03 - KIR

68
< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Nr. 3 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet < Får lønnsløft etter Adecco-skandalen Side 16 < Hjelpemidler i barnehagen Side 30 Jobben tok helsa – ingen erstatning Side 8 –15

description

Fagbladet 2011 03 - Seksjon kirke, kultur og oppvekst

Transcript of Fagbladet 2011 03 - KIR

Page 1: Fagbladet 2011 03 - KIR

<SE

KSJ

ON

KIR

KE,

KU

LTU

R O

G O

PPV

EKST

Nr. 3 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

< Får lønnsløft etter Adecco-skandalen Side 16 < Hjelpemidler i barnehagen Side 30

Jobben tok helsa– ingen erstatning Side 8–15

kir_01_Layout 1 09.03.11 12.41 Side 1

Page 2: Fagbladet 2011 03 - KIR

Ekte vareMatdronning, suksessforfatter og tv-stjerne er noen av merke -lappene som klistres på Ingrid Espelid Hovig. Selv kaller hun seghelst husstellærer. I sitt 87. årjobber hun fortsatt for fullt framorgen til kveld.

Utfordringer ogundringerBarn med spesialle behov må få hjelp av tverrfaglige team, mener ved StatpedVest. De bistår kommunenes ansattemed sin spiss kompe tanse.

Holder sammenEt unikt samhold har preget de 26 elevene som har tatt studiepakkenBarne- og ungdomsarbeid i Nordland.

Adecco-skandalenAdecco-skandalen gjorde at Kristine Jelstrup Thomsen (t.v.) og Bente StokkerKnutsen i Oppegård kunne lose Fagforbundetsmedlemmer ved Greverud sykehjem over i kommunal virksomhet. Det fører blant annet til at mange av dem går kraftig opp i lønn.

8 TEMA: Yrkesskade16 Lønnsløft etter Adecco-skandalen20 PORTRETTET: Matdronninga26 Svensk glede over norsk suksess27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Ingeniør i havgapet50 En flyktning krysser sitt spor58 Valgte en omvei for å føde

FASTE SPALTER4 Nytt4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: Den kommunale diamanten38 Seksjonslederen53 Debatt56 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum60 Oss62 Kryssord63 Sudoku og Quiz65 Tilbakeblikk og Petit66 ETTER JOBB: Meisler fram former68 EN AV OSS: Våker over skjøre liv

Kirke, kultur og oppvekst Innhold

2 < Fagbladet 3/2011

ISSN

080

9-92

6X

Foto

: Silj

e M

idtt

un

Foto

: Wer

ner Ju

vik

28 20

16

8

34

30

FolkebiblioteketDen mest populære offentlige tjenesten vi har i Norge, er bibliotekene.De er også billige i drift, skriver fokus -forfatter Svein Arne Tinnesand.

36

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Foto

: And

ré P

eder

sen

Kvinnehelsa ofresSelv om skyhøye 80 prosent av helsearbeidere bliruføre, nektes de samme sikkerhetsnett og erstatningsom asfaltarbeidere. Kvinner ofres når de diskrimine -rende lovene ikke blir endret.

La barna klare det selvSelvhjulpne barn gir færre belastningerfor de voksne. Det samme gjør enklehjelpemidler. Klæbuveien barnehage iTrondheim har tatt dette på alvor.

kir_02_Layout 1 09.03.11 12.45 Side 2

Page 3: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Medlemsblad for Fagforbundet

Framskritt og velferd er resultat av poli tiskevalg, og vi er ikke tjent med at store inter -nasjonale, kommersielle selskaper overtaromsorgs- og velferdstjenestene.Kloke ord, og det var statsminister Jens

Stoltenberg som lot dem falle under åretsFafo-konferanse. Utgangspunktet var av-sløringene om arbeidsforholdene ved flereav Adeccos sykehjem i Norge.Nå har Oslo og flere andre kommuner

sagt opp avtalene de har hatt med Adeccoom drift av sykehjem. Selskapet har tattselvkritikk, og gjorde offentlig avbikt på enpressekonferanse i begynnelsen av mars. De ansatte skal få tarifflønn og etterbetalingfor overtida, og selskapets praksis skalgranskes. Selv privatiseringsforkjemperne her til

lands var raskt ute med å beklage Adeccosutillatelige oppførsel. De roste imidlertidOslo kommune for å ha gjort jobben sin; nåer det ordnet opp i saken, og når oppstyrethar lagt seg, kan konkurranseutsettingenfortsette som før.

Men så enkelt burde det ikke være.Adecco er ikke det eneste bemannings -selskapet som har svin på skogen, og detblir spennende å se resultatet av Arbeids-tilsynets pågående undersøkelser.

Norge har snart tiårsjubileum på toppenav FNs liste over de landene i verdendet er best å bo i. Nå skjer det også envelstandsutvikling i landene i Sør. Deter bra. Men økonomene mener at deter noen som må betale prisen fordette. Det må bli en «neddemping avdeltakelsen i den økonomiske ut-viklingen». Det er mange måter å si det på.

Fritt oversatt betyr det at vanlige

folk i Vest må fire på kravene dersom folkflest i Sør skal få bedre levekår. Lønningeneog pensjonene må reduseres. I solidari -tetens navn. Det er dette Adecco og detslike hjelper til med. De milliardene desamtidig tjener, er det aldri snakk om åredusere.Men reduksjon vil det bli dersom det blir

lovfestet at bemanningsselskapenes ansatteskal ha samme lønns- og pensjonsvilkårsom de ansatte i kommunalt drevne institu-sjoner. Da må selskapene nemlig ut medtitusener ekstra kroner til sine medarbeidere.

Jeg syns dette er en mye bedre løsning. I rettferdighetens navn.

Og selv om vi skulle ende i EFTA-domstolen.

«Adecco er ikke deteneste bemannings -selskapet som har svinpå skogen.»

Hvem skal betale?

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 10.03.11 08.37 Side 3

Page 4: Fagbladet 2011 03 - KIR

4 < Fagbladet 3/2011

Siden sist

Tidlig på 2000-tallet hadde Fagfor-bundet en kampanje for å sette søke-lyset på rekruttering, kvalitet og statusi helse- og omsorgstjenestene. Den hetUerstattelige, uvurderlige og under-betalte. På midten av 2000-talletiverksatte vi kampanjen Sammen forkvalitet. Med oss på laget hadde vidaværende kommunalminister ÅslaugHaga og KS-leder Halvdan Skard. Der -etter fikk vi Kvalitetskommunepro -grammet som fokuserer på med -arbeider initiert omstilling og treparts-samarbeid som metode for å utviklekvalitet og styrke de offentligevelferdstjenestene. Arbeidsgiver- ogarbeidstakerorganisasjonene i offentligsektor og hele tre departement under-tegnet den historiske avtalen. Siden den gang har kvalitetsarbeidet

fortsatt – med stor innsats og gode resultater. Derfor skal vi med styrke avvise beskyldninger om at vi ikke er

opptatt av kvalitet, men kun av lønns-og arbeidsvilkår. Ingen kan tvile på atFagforbundet både jobber for at allearbeidstakere skal ha anstendigelønns-, pensjons- og arbeidsvilkår ogfor god kvalitet på tjenestene.I skyggen av kvalitetsarbeidet og

satsingen på kommunens egne ansatte har det utviklet seg et annetarbeidsliv. Her dominerer de privatebemanningsbyråene, for eksempelAdecco. De viser forakt for lov- og avtaleverk, for den enkelte arbeidstakerog for kvaliteten på tjenestene somskal ytes. Politikere, ledere i kommunerog sykehus har ikke tatt ansvar – oghvor har de ulike tilsynene vært?

De aller fleste arbeidstakere er stolteav jobben sin, de har et ønske om å levere kvalitet, og de vil bli verdsatt.Fagforbundet mener at offentlige tjenester skal drives i egen regi, og atarbeidsgivere skal satse på egne, fastansatte for å sikre kvalitet og kom-petanse. Gode arbeidsplasser med for-nøyde og motiverte medarbeidere girogså god kvalitet på tjenestene. Bemanningsbyråenes utnytting av

arbeidstakere er et gufs fra fortida.Det er en trussel mot det seriøsearbeidslivet og den nordiske velferds-modellen. Offentlige virksomheter måkreve at de som de kjøper tjenester av,forholder seg til gjeldende lands-omfattende tariffavtale.

Fast ansatt kvalitet

Jan Davidsen, forbundsleder

Fagforbundet mener at offentlige tjenester skal drives

i egen regi, og at arbeidsgivereskal satse på egne, fast ansatte.

På Arbeiderpartiets lands-styremøte i april vil sentral-styret gå inn for en sterkerepolitisk styring av sykehusene.

Innstillingen fra sentralstyretinneholder sju punkter omsterkere politisk styring, meninnenfor dagens foretaksmodell,og uten å vurdere regionfore-takenes framtid.Ap har så langt forsvart syke-

husreformen fra 2002 som inn-førte helseregioner og foretaks -modell. Forslaget fra sentralstyrettolkes derfor av mange som en reaksjon på forslaget fra BuskerudAp til vårens landsmøte om ålegge ned helseregionene.

Helseminister Anne-GreteStrøm-Erichsen ser ikke bort fra atdet kommer til å bli debatt. Hunsier til Dagens Næringsliv at hunstøtter forslaget fra sentralstyret,men vil ikke innrømme at den po-litiske styringen i dag er for svak.Hun mener sentralstyrets forslag

er et uttrykk for at regjeringen hartatt sterkere styring.I forslaget heter det blant annet

at sykehus ikke kan slås sammeneller splittes opp uten at helse-ministeren tar den formelle av-gjørelsen. Slike avgjørelser kan idag tas av foretaksstyrene. PF

IKKE MISTILLIT: Ifølge Anne-Grete Strøm-Erichsen er ikke forslaget omsterkere politisk styring uttrykk for mistillit til de regionale helseforetakene.

Foto

: Kar

in Sve

ndse

n

Norsk Folkehjelp har lansertkampanjen «fordommer for-dummer». Den skal bidra til å motvirke fordommer ogdiskriminering i det norskesamfunnet. I forbindelse medkampanjen er det laget enegen facebook-side der NorskFolkehjelp hver dag legger uten sak som gruppensmedlemmer kan diskutere.Siden har allerede fått 21.000medlemmer.FN har erklært 21. mars for

verdens internasjonale dagmot rasisme, og dennemandagen vil «Fordommerfordummer»-kampanjen blimarkert over hele landet. PF

Kampanje motdiskriminering

Ønsker sterkerepolitisk styring

fel_04-05_Layout 1 10.03.11 08.37 Side 4

Page 5: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 5

Kronprins Haakon har sagt ja tilå være høy beskytter for åretstv-aksjon som skal gi penger tilNorsk Folkehjelps arbeid med årydde miner og klasebomber.

Norsk Folkehjelp driver et om-fattende arbeid med å ryddeminer og klasebomber i Europa,Afrika og Asia. Ett av prosjektenederes er i Laos der de samarbeidermed Fagforbundet om å sette oppegne team av kvinnelige eksplosiv -ryddere som kombinerer dettemed egen utdanning.

Dette er et av Fagforbundetsfire store solidaritetsprosjekter isamarbeid med Norsk Folkehjelpsom ble lansert under forbundetslandsmøte i 2009.Tv-aksjonen i NRK er verdens

største innsamlingsaksjon målt iinnsamlede midler per hode ogantall deltakere. Hvert år jobber7000 frivillige med å organisereinnsamlingen. Målet er at 100.000bøssebærer skal besøke samtligehusstander i Norge i løpet av totimer søndag 23. oktober.

Tekst: PER FLAKSTAD

– Trenger en god offentlig sektor

Kronprins Haakon stiller opp for Norsk Folkehjelp

Foto

: Walte

r And

ersson

GOD OFFENTLIG SEKTOR: Petter H. Brubakkfra NHO (t.h.) var enig med Jan Davidsen i atdet trengs en god offentlig sektor i Norge.Til venstre utspørrer Kari Anne Moe.

Fagforbundets leder JanDavidsen ser gjerne at det offentlige samarbeider godtmed privat næringsliv. Menikke på den måten som desiste ukenes avsløringer viserat Adecco har gjort.

Både Davidsen og Petter H. Brubakk, som er leder for NHOnæringspolitikk, var skjønt enigeom at det verken er det offen t -lige alene eller bare det privatenæringslivet som skal sikre

framtidas nordmenn god leve -standard og et godt velferds -tilbud. Begge er gjensidigavhengig av hverandre.De møttes på scenen under

årskonferansen til Manifestsenter for samfunnsanalyse.– Vi må ha et samspill, der det

offentlige legger til rette for atnæringslivet kan etablere seg ogutvikle seg. Det offentlig måogså bidra til at bedrifter og sel-skaper kan utvikle produksjonensin, og ikke bare selge råvarer

eller sende dem av gårde forvidereforedling andre steder,men sørger for at de skaper verdier og arbeidsplasser der de kommer fra, sa Davidsen.– Men et slikt samarbeid skal

ikke bestå i at private selskaperovertar offentlige oppgavergjennom å presse lønna ogarbeidsbetingelsene ned påulovlig og helt uanstendig vis,slik vi har fått avslørt de sistedagene, understreket han.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

FJERNER MINER:Årets tv-aksjon skalgi penger til NorskFolkehjelps arbeidmed å fjerne minerog klasebomber.

Logger du deg på Fagfor-bundets medlemsportal, hardu sjansen til å vinne bådeiPhone og gavekort.

På www.fagforbundet.no finnerdu en liten quiz, og alle somsvarer på spørsmålene, er med i trekningen av ti Iphoner. Blant medlemmer som er regi -

strert med e-postadresse i med -lemsportalen trekker Fagbladet forhver utgave et utvalg på 1000medlemmer som inviteres til ådelta i en leserundersøkelse.Vinneren får et gavekort på 2000kroner.

Vinner i den første leserunder-søkelsen ble André Kjellstrup, IT-konsulent i Tromsø kommune. SH

Har duvinnerlykke?

NYTTIG INFORMASJON: Øverst påwww.fagforbundet.no kan du loggedeg inn på medlemsportalen.

fel_04-05_Layout 1 10.03.11 08.37 Side 5

Page 6: Fagbladet 2011 03 - KIR

Da Åge Aleksandersen fikkLOs hederspris i 2009, valgtehan å la pengene gå til enstipendordning for ungemusikere i Nicaragua. I februar fikk Carlos ErnestoBermúdez Estrada det førstestipendet.

Den unge musikeren fra Nica -ragua fikk stipendet under et representantskapsmøte i LO.Carlos Ernesto Bermúdez

Estrada (26) ble presentert medÅges datter Line Sofie som tolk.Carlos har spilt gitar siden hanvar tolv, og jobber i Nicaraguasfinansdepartement ved siden avå være svært aktiv i det lokalemusikk- og kulturlivet.Han takket alle for invitasjonen

til LOs representantskap og

spesielt Åge Aleksandersen for athan donerte sine prispenger til etstipendfond.Han kvitterte for stipendet

med en nicaraguansk folke -melodi, og til slutt framførte han

en spansk versjon av Åges«Akkurat no» sammen med Ågeog Line Sofie.I tillegg til pengene Åge Alek -

sandersen donerte fra heders-prisen, har LO og Fagforbundet

lagt ytterligere 50.000 kronerhver i stipendfondet som blir ad-ministrert av AOF. Fagforbundeter også med i et kulturskolepro-sjekt i Nicaragua.

Tekst: ODD ARNE OLAFSEN/LO-Media

6 < Fagbladet 3/2011

Siden sist

FørsteÅge-stipend

Foto: Sissel M

. Rasmussen

– Kommunen kan ikke kreve atselskaper som konkurrerer omoffentlige oppdrag skal hatariffavtale, mener byrådet iOslo, og får støtte fra LOs juridiske avdeling

– Dette handler om politisk vilje,og er opp til kommunestyrene å avgjøre, sier Stein Guldbrandseni Fagforbundets politiske ledelse.Rødt og SV i Oslo foreslår at

kommunen skal kreve at tariff-avtale med de ansatte blir et avvilkårene for å inngå avtaler medprivate selskaper om å levere varerog tjenester.Byrådet svarer nei, og får støtte

av LOs juridiske avdeling på at et slikt krav vil være i strid med

norsk forvaltningsrett og medEØS- avtalen.Dermed kan det bli vanskelig

for fagbevegelsen å bruke kom-munenes innkjøpsavtaler sombrekkstang for å tvinge gjen-stridige arbeidsgivere til å inngåtariffavtaler med sine ansatte,skriver Klassekampen.– Dette er sikkert juridisk riktig.

Men slike saker handler jo ikkebare om juss, sier AU-medlem iFagforbundet, Stein Guld-brandsen.– Selv om kommunene ikke kan

gå ut og kreve at selskaper de skalsamarbeide med, skal ha ryddigeforhold og en tariffavtale, så kande likevel velge å samarbeide baremed selskaper som har det, fort -setter han.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Politikerne kan kreve ryddige forhold

POLITISK VILJE: Stein Guldbrand senmener det ikke bare er jussen somavgjør hvilke selskaper kommunenevelger å samarbeide med.

Vant fastansettelseTi ansatte i Eidskog kommunei Hedmark har fått faste an-settelser etter at Fagforbundettok opp saken dere. En avdem måtte helt til Glåmdaltingrett før saken ble avgjort.Men der ble det fullt gjen-nomslag, og i tillegg til faststilling, fikk hun også tilkjenterstatning for tapt arbeids -fortjeneste og oppreisning fortort og svie, forteller hoved-tillitsvalgt Odd Sverre Jahren.Fire av de ti fikk raskt fast stilling. For fem av dem løstedet seg under en rettsmekling,mens én altså måtte helt tiltingretten. PF

fel_06-07_Layout 1 10.03.11 10.00 Side 6

Page 7: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 7

< BARNEVERNET MEDEGEN INFORMASJONS-SIDEBarnevernet.no er en ny nett -ressurs som skal gjøre det enklereå finne relevant kunnskap ombarnevernet. Nettstedet blelansert med en markering påHøgskolen i Oslo i midten av februar.

< FAKTASIDE OM TUNGTARBEIDArbeidstilsynets har lansert en nyfaktaside om tungt arbeid. Derfinner du informasjon om hvasom bidrar til at arbeidet blirtungt og hva som kan gjøre detlettere. Eksempler på bransjermed mye tungt arbeid er helse-og omsorgssektoren, renovasjonog renhold.

< VIL SAMARBEIDE MEDRØDE KORSFagforbundets pensjonistutvalg i Sogn og Fjordane oppfordrermedlemmene til å samarbeide lokalt med Røde Kors og gå innsom frivillige i besøkstjenesten. – Vi har alt å vinne på å

samarbeide med Røde Kors, sierfylkesleder Solveig Norevik.

< NYE KUTT I VESTREVIKENSykehusene i Vestre Viken skalkutte 220 millioner kroner i år. Detillitsvalgte mener det er urealis-tisk å spare så mye på så kort tid.Runhild Vestby i Fagforbundetforteller at de ansatte er slitne av stadige omorganiseringer og nedskjæringer de siste årene.

< TILGJENGELIG FOR ALLENorge skal være universelt ut-formet innen 2025. Åtte fylker ervalgt ut som pilotfylker som skalarbeide med tilgjengelighet og tilrettelegging for alle inn-byggerne sine. De åtte fylkene erRogaland, Hedmark, Oppland,Østfold, Aust-Agder, Møre ogRomsdal, Nord-Trøndelag ogFinnmark.

Deltid gir full ansiennitetDen private barnehagen menteen ansatt i halv stilling bareskulle få et halvt årsansiennitet for hvert år hunarbeidet. Flertallet i arbeids-retten mente imidlertid at ogsådeltid gir full ansiennitet.

– Dette er en viktig prinsipiellseier, sier nestleder i FagforbundetMette Nord.Dersom Private Barnehagers

Landsforbund (PBL) hadde vunnetfram med sitt syn, ville det betyddat barnehageansatte i halv stillingbare hadde fått godkjent halv-parten av ansienniteten sin vedlønnsberegning i en ny jobb.

Likt for alleDet var Fagforbundet som stevnetbarnehagen og Private Barne -hagers Landsforbund (PBL) inn forarbeidsretten.Etter forbundets mening gjelder

tariffavtalens bestemmelser om

ansiennitet for alle i faste stil-linger, uavhengig av stillingensstørrelse. I forhandlingene mellomorganisasjonene har også for-bundet hele tida avvist arbeids-giversidens forsøk på å endretariffavtalen, og hele tida stått

fast på at hel- og deltidsansatteskal likebehandles.

Viktig likestillingFlertallet i arbeidsretten gir Fagfor-bundet fullt medhold, og kan ikkese at det skal være opp til arbeids-givers skjønn å beregne lønns-ansiennitet.Etter at en ansatt har tiltrådt,

blir ansienniteten godskrevet fulltut, uavhengig av stillingsstørrelse.Flertallet i arbeidsretten mener detsamme prinsippet må gjelde ogsånår lønnsansienniteten skal be-regnes for en nyansatt.– Dette er viktig likestillings-

politikk, sier Mette Nord. – Det ersærlig kvinner som jobber deltid,og dersom det skulle gi laverelønnsopprykk når folk bytter jobb,ville det betydd enda lavere lønns-nivåer for yrkesgrupper som erblant de lavest lønte fra før, sierhun.

Tekst: PER FLAKSTAD

VIKTIG: Nestleder i Fagforbundet,Mette Nord, mener arbeidsrettenhar tatt en viktig prinsipiell avgjør-else som også har et betydeliglikestillingsaspekt ved seg.

Foto: Vegard Velle

Onsdag 30. mars viser NRKden kritiske dokumentar -filmen «Helsefabrikken».Dette er en satirisk og under-holdene film som vrir ogvender på både det norske,britiske og islandske helse-vesenet, og viser hvordan detkan gå når en framtidig helse-politikk ikke skiller så nøyemellom kroppsdeler og bil -deler. Filmen viser hvordan det

kan gå når Toyotas samle -båndproduksjon blir modellenfor hvordan helsevesenet kan bli mer effektivt. «Helse -fabrikken» er produsert avtrønderbaserte Faction Film. PF

Kritisk helsesatire på NRK

Bildet er gjengitt med tillatelse fra Faction Film.

fel_06-07_Layout 1 10.03.11 10.00 Side 7

Page 8: Fagbladet 2011 03 - KIR

8 < Fagbladet 3/2011

Ute i Ålesunds gater daler snøenvakkert ned, men klabber seg såille under Jorunns rullestol at hunikke kommer seg ut. Det er mange

år siden hun kunne trosse brøytekanter og gåtur når hun vil. Ikke siden hun ble båret ut fraarbeidsplassen sin for snart fem år siden.

Systematisk skjevfordelingReglene for hvilke yrkesskader som gir rett tilerstatning, er lite endret siden 1957. Fortsattbygger de på skader som oppstår på manns-dominerte arbeidsplasser. Reglene tar litehensyn til at i dagens samfunn utføres myefysisk hardt og belastende arbeid på typiskekvinnearbeidsplasser innenfor helse og omsorg.

Det fikk Jorunn Elin Rørstad brutalt erfare i2006. Hun var på jobb i boligen for psykisk ut-viklingshemmede, der hun hadde jobbet fulltidi 14 år, og stortrivdes.

Hva er unormalt? Morgenvakta den 20. november 2006 starteromtrent som den pleier. Det er ikke heltunormalt at en av beboerne ikke vil stå opp.

– Han hadde vært litt uggen i helgen, og detsatt nok litt i. Han prøvde å klype og slå megda jeg skulle hjelpe ham opp. Jeg måtte passemeg, forteller Jorunn.

Akkurat da hadde det kanskje vært lurt omhun hadde bedt om hjelp.

Men kollegaen er opptatt med å assistere dentredje beboeren. Han har så kraftige og hyppigeepileptiske anfall at han ikke kan etterlatesalene.

Flere er de ikke på jobb.

Vridd arbeidsstillingJorunn stryker, klapper og snakker med bådemild og bestemt stemme, mens hun verger segmot klyp. Og lykkes etter hvert med å få be-

<

Det går ikkealltid overDe fleste tror at hvis de blir alvorlig skadet på arbeid, så erdet en yrkesskade. Spesielt hvis det skjer akutt midt i enarbeidsoppgave. Det trodde også omsorgsarbeider JorunnElin Rørstad. Helt til hun ble lam etter en skade på jobb.Tekst: TITTI BRUN Foto: ANDRÈ PEDERSEN

Dagny Gjøse (55), SandnesSkadefri hjelpepleier i 20 år. På tampen av enusedvanlig hektisk nattevakt hjelper hun enkollega på naboavdelingen med å løfte en120 kilo tung pasient. Hun kjenner envanvittig smerte, men kan ikke slippe taket,for da kan pasienten og kollegaen bli skadet. Fem år senere er hun fortsatt helt ufør.Ingen yrkesskadeerstatning, og dermed heller ikke støtte til

behandling og medisiner hun er avhengig av.

Tema: Yrkesskade

Sissel Mortensen (60), OsloTannlegeassistent Sissel Mortensen knaddekvikksølv daglig i flere tiår. Hun fikk etter hvertvondt i ledd, sliter med svimmelhet, søvn-problemer og konsentrasjonen. Hun har værtgjennom massevis av tester og undersøkelser,som bekrefter at hun ble utsatt for kvikksølvfor-giftning fra 1967 fram til 1990-tallet. Søkte om å få yrkesskade-erstatning. Søknaden ble avslått, og saken ble anket avFagforbundets advokater. Etter fem års saksbehandling ligger sakenfortsatt i trygdeetaten.

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 8

Page 9: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 9

NY LIVSSITUASJON: – Jeg følermeg så synlig i rullestol, detholder å fortelle min historie, sierJorunn Elin Rørstad. Hun ønskerikke å vise ansikt på foto.

Gry Hansen Knutslien (47), Nord-AurdalKnutslien var alene på jobb på et hybelhusinnen rusomsorg. Hun følte seg presset avarbeidsgiver til å levere en bekymringsmeldingpå en som arbeidsgiver visste hadde en truendeoppførsel. Han fikk vite om meldingen og opp-søkte henne og truet henne på jobb og privat, fotfulgte henne, tokbilder og ringte. Hun turte etter hvert ikke bevege seg utendørs, ut-viklet også hjerteproblemer som Feiring-klinikken mener ble fram-provosert av påkjenningene. Yrkesskadeerstatning er avslått.

Bertha Regine Serigstad (69),StavangerI 15 år kokte og knadde tannlegeassistentenkvikksølv daglig. Uten munnbind og utenhansker. Etter hvert ble hun utmattet, fikkstore smerter i bein og armer, og konsentra-sjons- og hukommelsesproblemer. I 1981ble hun uføretrygdet. Serigstad fikk godkjent saken som yrkes-skade av Nav lokalt, men fikk avslag hos Nav sentralt. Nyligstadfestet Trygderetten avslaget. Fagforbundets advokat stevnernå staten ved Nav for lagmannsretten.

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 9

Page 10: Fagbladet 2011 03 - KIR

10 < Fagbladet 3/2011

boeren opp på sengekanten. Da er dagen i gangfor ham, og hun får ham videre på toalettet.

Også Jorunns beboer har epilepsi, og han kandessuten være utagerende. Derfor lar hun døratil badet stå åpen mens hun følger årvåkent medfra rommet.

– Kanskje jeg bare burde stått og ventet,undrer Jorunn i dag.

Det er lett å være etterpåklok.Det er mange arbeidsoppgaver som skal

gjøres, så Jorunn går i gang med å re sengen.Sengetøyet er løsnet etter at en urolig kropp harligget der hele natta. Det er en tung jobb nårmadrassen skal løftes for å feste lakenet godtinnunder. Jorunn gjør det hele mens hun vrir segfor hele tida å holde øye med at beboeren ikkefår et anfall og faller, eller kommer ut for tidlig.

Så slår lynet ned.– Jeg trodde, og kan nesten fortsatt tro at det

lynte ute. Jeg ser for meg vinduet over senga.Det var en ubeskrivelig smerte. Som bare fort -satte, og ble verre.

<

Jorunn Skare Birkeland (53),BergenBegynte som tannlegeassistent i skole -tannhelsetjenesten i Bergen kommune i 1979. Økende tretthetsfølelse alleredeetter få år i jobben. Etter hvert hodepine,kvalme, sviktende hukommelse, kroniskesmerter.Søkte om yrkesskadeerstatning, og etter 4,5 års saks-

behandling i Aetat (nå Nav), fikk hun avslag. I 2010 var Jorunntil ny utredning hos spesialist. Han er ikke i tvil om at hun harkvikksølvforgiftning. Saken er nå sendt til ny behandling i Nav.

Oddrun Ella Aurvåg (63), NerlandsøyJobbet i bolig for psykisk utviklingshemmede. En av defire beboerne, en voksen mann, var aggressiv, slo ogkastet gjenstander og maste uten stopp. Oddrun føltedet gikk på helsa løs. Legen konstaterte høyt blod-trykk, men ga henne verken medisin eller sykmelding. I 1999 ble hun akutt dårlig på jobb, og en CT viste

at hun hadde hatt flere små drypp. Hun fikk hukommelsestap og kon-sentrasjonsvansker, ble sykmeldt og etter hvert uføretrygdet. Har søkt omerstatning for yrkessykdom, men fikk avslag i 2008. Saken er anket tilfylkestrygdekontoret og senere til Trygderetten, som heller ikke ga Oddrunmedhold. Det vurderes å søke på nytt.

• NOU 2008:11 fastslår at 88 prosent av utbetal-ingene for godkjente yrkessykdommer går tilmenn.

• Samtidig viser statistikk at innen helse og omsorgstarter 80 prosent sin pensjonisttilværelse somuførepensjonist. Også innen kjøkken og renholdviser KLPs uførestatistikk at ni av ti debuterer sinpensjonisttilværelse som uførepensjonist.

• Det er store mørketall fordi svært få innen typiskekvinneyrker melder fra om sine skader, fordi er-faring viser at disse skadene ikke blir godkjentsom yrkesskader.

Store mørketall

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 10

Page 11: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 11

– Per i dag er det ikke tilstrekkelig faglig grunn-lag for å føre nakke- og rygglidelser opp på enny sykdomsliste.

Det svarer statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids-departementet på Fagbladets spørsmål om yrkes-skader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasserkommer med på lista som gir rett til erstatning.Dagens lovverk er også slik at hvis arbeidet ditt

normalt er tungt og stressende, så får du heller ikkegodkjent yrkesskade. Regjeringen arbeider for tida med å følge opp en

høring om en forenkling av yrkesskadeforsikringengenerelt. I den forbindelse krever Fagforbundet atogså typiske kvinnesykdommer skal inn på lista oversykdommer som gir erstatning. Noe altså Støstad avviser, men han legger til:– Dersom ordningen utvides til å dekke belastnings-

lidelser vil det isolert sett øke erstatningskostnadene.Samtidig blir det mer interessant å satse på forebyg -ging. Jeg vil ikke forskuttere noen konklusjon, men vihar skaffet oss et beslutningsgrunnlag gjennom ut-redningen som Yrkessykdomsutvalget leverte før jul.

Allerede i NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge, ble det påpektat det må til endringer i yrkesskadeordningene for at kvinnerskal få de samme rettighetene som menn. Dagens regelverk gir ikke økonomisk motiv for skadefore bygging,slik som ved mannsdominerte arbeidsplasser.At det gis yrkesskadefordeler, kan synliggjøre arbeidsgiverensansvar, heter det i utredningen.

Nei til kvinner – ja til menn

Nina Meløysund Kårvand (52),RognanJobbet som hjelpepleier på skjermet enhet påsykehjem. I januar 2006 ble hun skadet i albuog skulder av en beboer på sykehjemmet, ogsaken ble umiddelbart meldt inn som yrkes-skade. Behandlet med kortisonsprøyter ogfysioterapi uten bedring. Operert i albuen og senere i skulderen.Fikk godkjent yrkesskade, men bare i sykmeldingsperioden.Fikk avslag på søknaden om fortsatt godkjenning av yrkesskade i

2006, og saken ble deretter anket til Trygderetten. I dag, fire og ethalvt år senere, venter hun fortsatt på svar.

ALT TAR SÅNN TID: – Før gikkmorgenstellet unna på ett blunk,så føyk jeg på jobb. Nå tarmorgenstellet to timer, og da erjeg sliten. Jeg skulle hatt en robotstøvsuger.

Hanne Bredesen Hansen (35),MandalUnder et løft av en lam pasient i mai 2000 glapppasienten slik at Hanne fikk hele vekta av hamover seg. Hun fikk store smerter, men fortsattepå jobb. En uke senere fikk hun påvist prolapsog ble sykmeldt. Avdelingsleder på sykehuset av-viste Hannes initiativ om at det burde meldes inn som yrkesskade.Etter sykmeldingsperioden ble hun tilstått tidsbegrenset uførepen-sjon. I 2008 tok hun ny kontakt med kommunen, og det ble søkt omyrkesskadeerstatning. Fikk dette godkjent for perioden 2000–2004,men avslag for tida deretter. Avslaget er anket til Trygderetten.

... at en diskriminerende yrkesskadeordning ikkekan opprettholdes med begrunnelse i at dettevil koste penger.

... at belastningslidelser som følge av tungt ogensidig arbeid må omfattes av loven.

... at skade som skjer på jobb, selv om dette erinnenfor det «normale», må godkjennes nårdet er arbeidet som er årsak til skaden.

... at også belastninger i form av psykiske på-kjenninger over tid på jobb må godkjennes.

... at en utvidelse av regelverket vil øke utgiftene, men økningen kan begrenses vedat arbeidsgiver satser forebyggende.

... at målet må være å redusere antall arbeids-takere som faller ut av arbeidslivet pga.skader eller sykdommer som følge avarbeidet, enten det er ulykker eller som følgeav belastninger.

Fagforbundet mener ... Fortsatt nei tilkvinnesykdommer

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 11

Page 12: Fagbladet 2011 03 - KIR

12 < Fagbladet 3/2011

DRØMMER OM VARME: – Iår vil jeg til Syden, varmengjør godt, sier Jorunn. Mendet er ikke mulig på hennesuførtrygd. Heldigvis haddehun noen ekstra midler, mende minker raskt. – Jeg savner å gå tur, det erikke det samme å kjøre i stol.

Audhild Hjertås (58), RanaAudhild hadde arbeidet på sykehus, syke-hjem, innenfor HVPU og i hjemmesyke-pleien i 15 år da hun kom på attføring i1997. Skuldrene var utslitt. Etter fire årutenfor arbeidslivet, ville hun prøve seg pådet sykehjemmet hun jobbet tidligere. Derble hun smittet av gule stafylokokker i2006, som ble godkjent som yrkesskade. I 2008 fikk hun innvilgetuføretrygd. Søkte om yrkesskadeerstatning, men fikk ikke god-kjent årsakssammenheng, til tross for erklæring fra en spesialistpå infeksjoner.

Tove Laila Bakke Jensen (54), FlisaTove arbeidet i et bofellesskap for åtte beboeremed demens. I 2002 oppdaget Tove at en av beboerne lå i en vridd stilling. Hun hentet en assistent og en sykepleier for å få pasienten, somveide 130 kilo, over i riktig puste stilling. Tove fikkakutte smerter i ryggen. Hun søkte om å fåskaden godkjent som yrkesskade, men fikk avslag. To år senere ble saken vurdert på nytt. Hun fikk godkjent yrkes-skade og ble tilkjent tidsbegrenset uførstønad beregnet etter særreglenefor yrkesskade. Etter fire år stilte Nav krav om ny dokumentasjon ogvitner fra åtte år tilbake. Saken er sendt Fagforbundet.

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 12

Page 13: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 13

Fløyet til operasjonJorunn blir kjørt i ambulanse til sykehuset.

– I ambulansen kjente jeg prikking i beina.Det ene beinet lå så skakt at jeg ville rette detut. Da kjente jeg at jeg ikke kunne bevegedet. Jeg husker jeg tenkte at det går nok over.

Skaden er for komplisert til at hun kanopereres i Ålesund. Hun blir fløyet tilTrondheim og lagt på operasjonsbordet.

– Legen kom og spurte om jeg hadde fåttigjen førligheten. Første dag, andre dag,tredje dag. Men jeg var like lam. Fortsatttrodde jeg det ville gå over.

Konstante nervesmerterArbeidsgiver meldte skaden til Nav på kor-rekt vis. Men uten å konferere med Jorunn.

– Alle trodde jo at dette var en klar yrkes-skade, og ingen tenkte på at detaljer rundtskadeøyeblikket kunne bli viktig. Jeg varheller ikke i stand til å tenke over om det varnoe uvanlig som skjedde.

Jorunn får avslag fra Nav på at dette var enyrkesskade. Mens hun ligger på sykehuset,går klagefristen ut. Uten at Jorunn vet det.

– Jeg hadde mer enn nok med å lære å levemed nervesmertene, og lære meg til å sitte irullestolen uten å ta overbalanse. Jeg troddealdri jeg skulle lære å sette på kaffe selv.

Avslag på avslagFagforbundet kom etter hvert inn i saken, ogadvokaten følger opp slik at saken blir behandlet tross oversitting av fristene. MenJorunn får avslag i alle ankeinstanser.

Nylig var Jorunn på atter en undersøkelsehos spesialisten i Trondheim.

– Han sa at det bare utføres omkring 20operasjoner årlig, med slike skader som jeghar. Og nesten alle etter akutt ulykker.

Men det visste ikke Jorunn da hun søkteNav om yrkesskadeerstatning.

Torunn Bjørke (52), TønsbergTorunn jobbet som hjelpepleier ved Vestfoldsentralsykehus da hun fikk en pasient overarmen og fikk en klem/vridningskade. Sakenble meldt av arbeidsgiver som yrkesskade,og Nav godkjente dette. Men verken syke-huset eller Sparebank 1 har godkjent yrkes-skaden. Hun er operert, har fått kortison ogmye spesialbehandling, uten at det har hjulpet. Det verste forTorunn er å ikke bli trodd. Hun er sendt til mange spesialister, oghatt mange forskjellige saksbehandlere hos Nav. Torunn går nå påarbeidsavklaringspenger, og får bistand av Fagforbundet videre.

Elin Åshild Melum (58), FlatebyElin jobbet på hjerte/gastro-avdelingen påAhus i Akershus. En spesielt hektisk arbeids-dag skulle hun hjelpe en pasient med avstivetrygg på toalettet. Hun sa at hun ikke kunnegreie det alene, men mannen tok tak i hennefor å vise hvordan hun kunne hjelpe ham. Dahan rykket tak i henne, falt hun og pådro segkink i ryggen. Siden har hun slitt med ryggen. Nav godkjente skaden,men avslo yrkesskade på grunn av manglende årsakssammenheng.Nå arbeider hun i 93 prosent stilling i hjemmebasert omsorg iSkedsmo, men er mye sykmeldt på grunn av ryggen.

– Hvordan tror du livet hadde vært hvisulykken ikke hadde skjedd?– Da hadde jeg fortsatt jobbet på samme

sted. Jeg likte godt jobben, beboerne ogkollegene, svarer Jorunn uten betenknings-tid. Hun er ofte på besøk på sin gamlearbeidsplass.

– Er dine gamle kolleger skremt?– Nei, man tenker ikke at sånt skjer en

selv. Og det gjør det jo vanligvis ikke.

Farlige løftMen i dag tenker hun oftere på at det kanskje. For å unngå ligge- og sittesår, må hundaglig løfte seg over i en ståstol. En dag falthun, stolen rullet bort, hun måtte slepe segpå armene bort til alarmen. Hun forklartevakthavende at hun trengte to pleiere for åløfte henne opp igjen.

– Det er veldig tungt å løfte et menneskemed lamme bein, og som ikke kan hjelpe til.Likevel kom det bare én kvinnelig pleier.Hun løftet og dro, og på et vis fikk hun megopp. Tenk om det hadde skjedd noe medhenne. Det er ikke rett.

– Er du bitter?– Nei, det tjener ikke til noe, jeg er ikke

spesielt tungsindig anlagt.

• I dag jobber hver tredje sysselsatte kvinne,dvs. 426.000 kvinner, innenfor helse- ogsosialsektoren.

• Halvparten av kvinnene jobber deltid.• De arbeider i et tungt og krevende arbeids-

miljø, og er derfor mer utsatt for helseplagerenn andre yrkesaktive kvinner. Kilde: SSB 2009

Helsesektoren

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 13

Page 14: Fagbladet 2011 03 - KIR

14 < Fagbladet 3/2011

En asfaltarbeiders belastingslidelser utløser yrkesskadeerstatning. Menshelsearbeiderne får avslag.

– Det er skammelig urettferdig. Tror po-litikerne at helsearbeidere har så rarehobbyer at de er mer utsatt for belast-ningslidelser?Nestleder i Fagforbundet, Mette Nord,

blir opprørt av å høre Jorunns historie.Ikke minst fordi hun vet at det finsmange helsearbeidere som er blitt utsattfor en ulykke som har snudd opp ned pålivene deres.– Vi kan ikke godta denne forskjells-

behandlingen. Helsearbeidere må ogsåha et sikkerhetsnett.

Jobben tar helsaNord viser til at helsearbeidere jobbermed tunge arbeidsoppgaver knyttet tilløft og stell, ofte i stressende situasjoner,og på en dårlig utformet arbeidsplass. – De jobber med mennesker. Pasienter

og brukere må tas vare på uansett stør -relse og vekt, eller om de er utagerendeeller uberegnelig. Slik reglene er, leggerstaten opp til at man må regne med åbli skadet når man jobber i helsevesenet,sier Nord. Og fortsetter:– Det gjør det heller ikke lett å

rekruttere helsearbeidere.

I 2009 ga Høyesterett en mann rett tilerstatning etter et 50 kilos løft som gikkgalt, fordi det var utslag av en risikofyltarbeidssituasjon. Løftet ble utførtsammen med en kollega. Samme år fikkDagny Gjøse (se side 8) avslag med be-grunnelsen at «det er innenfor det somregnes som normalarbeidsoppgave».– Gjøse løftet en halvt lammet pasient

på 120 kilo på tampen av en ekstremtstresset nattevakt. De kan jo ikke slippepasienten, selv i situasjoner de burdetenke på egen helse. Dommen er et slagi ansiktet på alle kvinner som har slittseg uføre eller blitt skadet etter tungearbeidsoppgaver i sitt arbeid, sier Nord.

Forebygge rovdriftNestlederen mener manglende utbetal-ing for yrkesskader i helsevesenet førertil rovdrift av de ansatte.– Så lenge yrkesskadene ikke får

konse kvenser, har ikke arbeidsgivernenoe økono misk motiv for å minimererisiko, slik man gjør i industrien. Detgjelder både i forhold til sikkerhets-rutiner og ikke minst bemanningsplaner.Det gjelder både trusler om vold og belastningslidelser.– Yrkesskadeerstatning skal være et

sikkerhetsnett for alle som er uheldigeog blir skadet på jobb, fastslår Nord.

Helsearbeidere uten sikkerhetsnett

Turid Tranø (60), StjørdalDe var to som skulle hjelpe en pasient på Malviksykehjem i 1993, men pasienten fikk et drypp dahan skulle reise seg fra toalettet, og falt mot Turid.Hun fikk hele tyngden på arm og skulder, og detsmalt helt opp i nakken. Hun ble sykmeldt, ogskaden ble i ettertid godkjent som yrkesskade.Senere, da hun fikk ettervirkninger, fikk hun ikke gjennomslag for at detvar skadene som var årsak til plagene hennes, tross dokumentasjon fralege og fysioterapeut på at plagene skriver seg fra skaden hun fikk i1993. Hun er i dag 100 prosent ufør. Hun har ikke fått yrkesskade-erstatning fordi det påstås manglende årsakssammenheng.

Petra Schütte (41), BalestrandEn beboer på sjukehjemmet i Balestrandbesvimte, og Petra forsøkte å hindre etstygt fall. Det resulterte i en voldsom strekki nakken. Det ble konstatert prolaps inakken. Hun måtte omskolere seg, og hunklarer å jobbe full stilling til tross for kon-stante smerter. Skaden ble godkjent som yrkesskade, men hunfikk avslag på yrkesskadeerstatning. Trygderetten opprettholdt av-slaget, til tross for at retten påpekte flere feil i Navs saksbehand-ling. Nå vurderer hun å anke Trygderettens avgjørelse tillagmannsretten.

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 14

Page 15: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 15

Britt Johansen (64), Askøy I mars 2000 var Britt på nattevakt på Kleppestø syke-hjem. En pasient fikk en kraftig sleng, og Britt fikk envoldsom vridning i hofta. Hun ble sykmeldt, og Navgodkjente skaden som yrkesskade.Britt var også tillitsvalgt, og i den forbindelse var hunvitne i en rettssak som Askøy kommune var part i. I rettssalen fikk hun et hjerteinfarkt, og konklusjonen fra legen var at detteskyldtes rettssaken, og at det måtte komme av stress. Hun ble sykmeldtlenge, og hadde fortsatt vondt i hofta. Etter hvert fikk hun innvilget 50prosent uførhet. Britt søkte om yrkesskadeerstatning, men fikk avslag fordibelastningslidelser som stress er unntatt yrkesskadebestemmelsene.

Britt Alfsdatter Lien (62),ElverumBritt ble utsatt for langvaring, passivrøyking på jobb, og ble i 2003 sykmeldtpå grunn av astma. Etter hvert ble hun100 prosent ufør. Hun ble sendt pårundgang til spesialister og trygdekon-tor. I 2009 leste hun en artikkel om arbeidsmiljøavdelingenpå St. Olavs hospital i Trondheim og tok kontakt. Undersøk-elsene bekreftet at hun var blitt syk på grunn av røyking.Britt røyker ikke selv. Hun får nå bistand av Fagforbundet tiloppfølging og anke til Trygderetten.

Jeg hadde mer ennnok med å lære å leve

med nervesmertene, og læremeg til å sitte i rullestolenuten å ta overbalanse.

Kari-Anne Næss (64),TrysilYrkesskaden skjedde på jobb for 10–11 år siden. Hun hadde lengstevakt på jobb i barnehagen. Ulykkenskjedde da hun skulle strekke seg ogsette en tung legokasse på ei hylle.Hun kontaktet lege med en gang ogble sendt på røntgen. Overlegen ville ikke operere henne dadet var 50 prosent sjanse for at operasjonen ville mislykkes.Skaden ble øyeblikkelig meldt av styreren.Hun var sykmeldt i over ett år. Begynte etter hvert i 50prosent stilling. Hun ville jobbe, og klarte det fordi hunhadde hviledager innimellom. Fastlegen søkte om uføre-trygd, og det ble innvilget. Skaden ble etter hvert godkjentav trygdekontoret som yrkesskade, men hun har ikke fåtterstatning fordi Nav mener hun hadde ryggplager før hend-elsen.Hun syntes det verste er å ikke bli trodd av Nav, tross at

det skjedde på jobb med vitner til stede, og legen har også bekreftet at ryggskaden skyldes hendelsen.

Raof Hossain Mohammed(37), HarstadRaof arbeidet med enhjemmeboende, blind person medutviklingshemning. Skaden skjedde i2004, på vei hjem fra klientens jobbpå en vernet bedrift. Klienten bleutagerende, og da Raof og en kollega skulle hindre at hanløp ut i veien, falt Raof. Begge ble sendt til sykehus. Raofgjorde alt han kunne for å være på jobb, men var mye syk.Nå er han 100 prosent ufør. To ganger har han fått godkjentsaken som yrkesskade. Forsikringsselskapet til Harstad kom-mune godtok ikke dette, og sendte saken til egen spesialist,som var negativ til yrkesskade – uten engang å ha sett Raof.Saken er nå i Trygderetten.

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 15

Page 16: Fagbladet 2011 03 - KIR

16 < Fagbladet 3/2011

Assistent Bente Finbråten smiler alltid til både

kolleger og beboere på Greverud syke-hjem. Nå har hun grunn til å smile ekstrabredt. Når kommunen har overtatt

driften, går hun over på avtalen som Oppegård har med kommunenes arbeidsgiver- og interesse-organisasjon KS. Dermed fyker hun opp fra 142kroner i timelønn til 168,58, som er satsen for en an-satt med over 20 års ansiennitet, men uten formellkompetanse.I tillegg øker ulempetillegget på kvelden med mel-

lom 12 og 23 kroner timen, mens ulempetillegget ihelgene øker med 11 kroner timen.Også det hjelper godt på for Bente som har en 80

prosents stilling med én kveldsvakt i uka og vakthver tredje helg.

Mer rettferdig lønnssystem– Dette er veldig deilig for meg, sier Bente. Hun hartidligere jobbet doble vakter når det har vært nød -vendig ved sykdom og liknende, men syns hun er

blitt litt for gammel til det. Nå går hun i en ryddigturnus. Hun visste at noen jobbet veldig mye, menante ikke omfanget av ulovlig arbeidstid ved syke-hjemmet før det ble avslørt i mediene.En annen som kommer til å få vesentlig mer inn

på lønnskontoen hver måned, er Ingvild Frogner.Hun er for tida sykmeldt på grunn av et lårhals-brudd, men når hun er tilbake i jobb på et kom-munalt drevet sykehjem, har hun gått opp fra 156kroner til 184,34 kroner timen i grunnlønn.Ingvild jobber mye kvelds- og helgevakter, og med

en ny KS-tariff vil hun også få høyere tillegg for dissevaktene. – Jeg har i flere år ment at vi hadde et urettferdig

og individuelt lønnssystem ved sykehjemmet, medbetydelige forskjeller mellom de ansatte. Dette harvært til stor frustrasjon for meg, men når jeg tok detopp med ledelsen på sykehjemmet, fikk jeg beskjedom at det i blant kunne være sunt å skifte beite...,forteller hun.– Nå gleder jeg meg over at vi får et mer åpent og

Da Oppegård kommune overtok driften av Greverud sykehjem 16. mars, fikk flere av de ansatte et lønnsløft som de knapt kunne drømt om.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

MER Å RUTTE MED:Bente Finbråten gårkraftig opp i lønn og vakttillegg nårOppe gård kommuneovertar Greverudsykehjem.

� � I mai 2010 skrev Fagbladet om at ansatte ved Ammerudlunden sykehjemjobbet doble vakter uten overtidsbetaling. Sykehjemmet drives av Adecco. � � Sykehjemsetatens fagforening tok opp forholdene med både Adecco ogsykehjemsetaten i Oslo kommune uten å komme noen vei. I et leserinnlegg iFagbladet hevdet Adecco-direktør Bård Kristiansen at ingen av de ansatte vedAmmerudlunden kjente seg igjen i Fagbladets beskrivelse. � � Da NRK dokumenterte grove brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelseri februar, ble det fart i saken. 22. februar brøt Oslo kommune kontrakten medAdecco om drift av Ammerudlunden sykehjem og overførte driften til det kom-munale foretaket Oslo Omsorg KF. � � I kjølvannet av avsløringene ved av Ammerudlunden har det kommet fordagen liknende forhold også ved de Adecco-drevne sykehjemmene Midtåsen-hjemmet i Oslo og Greverud sykehjem i Oppegård. � � 24. februar vedtok formannskapet i Oppegård kommune å bryte kontrakten med Adecco om drift av Greverud sykehjem. Ifølge rådmann Harald Toft har ansatte ved sykehjemmet jobbet opptil 21,5 timer i døgnet i

enkelttilfeller og opptil 20 dager i strekk uten fridager. Rådmannen menerkommunen aktivt er blitt ført bak lyset av Adecco Helse.� � 23. februar sa direktør Bård Kristiansen i Adecco Helse opp sin stilling.Han innrømmet at han hadde kjent til forholdene ved sykehjemmene i Osloog Oppegård i lang tid. � � 25. februar beslutter Arbeidstilsynet i Oslo å politianmelde Adecco Helsefor grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. � � De seks Grenland-kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Drangedal,Kragerø og Siljan kommer ikke til å forlenge sine avtaler med Adecco når degår ut 7. april.� � I Klæbu i Sør-Trøndelag er det påvist brudd på arbeidsmiljøloven ved detAdecco-drevne sykehjemmet. Kommunen avventer Arbeidstilsynets rapportfør det blir bestemt om avtalen med selskapet skal sies opp.� � I mars startet Arbeidstilsynet en stor aksjon i bemanningsbransjen. – Viventer å finne regelbrudd, men vil ikke forhåndsdømme noen, sa direktørIngrid Finboe Svendsen til Dagsavisen. Aksjonen gjelder i første omgang helse-sektoren, men også renholdsbransjen, restaurantbransjen og byggebransjenskal undersøkes.

fel_16-19_Layout 1 10.03.11 12.12 Side 16

Page 17: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 17

rettferdig lønnssystem, sier Ingvild, som sammenmed Bente Finbråten understreker at de alltid haropplevd arbeidsmiljøet og tonen mellom de an-satte på sykehjemmet som svært god.

Vanskelig å dokumentereDe ansatte ved Greverud har i stor grad vært individuelt lønnet, og flere har fått mer enn pleie-og omsorgsoverenskomsten som det privatdrevnesykehjemmet brukte. Det er derfor ikke alle vedGreverud som kommer til å oppleve tilsvarendelønnsløft som Bente og Ingvild. Alle kommerderimot til å få en mye bedre pensjonsavtale enntidligere fordi de går over til KS-tariffen.Da Adecco-saken eksploderte med avsløringer

av dobbeltvakter og ulovlig overtid på Ammerud -lunden i Oslo, var det mange som spurte seg hvor-for organisasjonene ikke hadde reagert på for-holdene tidligere.– Vi fikk bekymringsmeldinger fra Greverud,

men ingen av de ansatte var villige til å fronte

Oslo kommune rydder oppFagforbundets medlemmer på Ammerudlunden ogMidtåsen går over på tariffavtalen som forbundet harmed Oslo kommune når sykehjemmene overtas avkommunen. De blir også innmeldt i samme pensjons-ordning som de øvrige ansatte i kommunen.– Vi er godt fornøyd med at Oslo kommune rydder

opp. Når våre 101 medlemmer går over på de kom-munale avtalene, vil det gi dem generelt sett bedrebetingelser og en mye bedre pensjonsordning, sierlederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden.Hun opplyser at forbundet i Oslo nå jobber på

spreng for å få oversikt over alle medlemmensarbeidskontrakter og betingelser for å finne ut hvasom skal meldes inn som krav til kommunen.

KS vil kartlegge sosial dumpingNorske kommuner bruker hvert år store summer påvikartjenester fra private bemanningsselskaper. Nå vilKS ha svar på om pengene går til sosial dumping. – Det er kommunenes ansvar at vikarene får denlønna de har krav på, og at arbeidsmiljøloven over-holdes. Vi vil finne ut om kommunene har gode noksystemer for å ivareta dette, sier direktør for arbeidslivPer Kristian Sundnes, i KS til NTB.

Tidligere Frp-er tror ikke på privat omsorgEks Frp-politiker i Oppegård, Finn Mobæk, var over-bevist om at private selskaper kunne drive sykehjembedre enn kommunen selv. Men det var før morenhans flyttet til Adecco-drevne Greverud sykehjem.– De ansatte var omsorgsfulle og dyktige. Proble -

met var at det hele tiden så ut til å være for dårlig bemanning, sier han til Østlandets Blad.– Personlig er jeg litt usikker på om dette med anbudpå sykehjem er rette veien å gå. Her er det snakk omliv og helse, sier den tidligere Frp-politikeren.

<

fel_16-19_Layout 1 10.03.11 12.12 Side 17

Page 18: Fagbladet 2011 03 - KIR

18 < Fagbladet 3/2011

dette. Derfor var det ikke mulig å gjøre noe. Deri-mot klarte vi å dokumentere at sykehjemmethadde en turnus som var ulovlig. Da vi påpektedette overfor sykehjemmet og kommunen somoppdragsgiver, ble den endret, sier Kristine JelstrupThomsen og Bente Stokker Knutsen som begge erhovedtillitsvalgte for Fagforbundet i Oppegård.– Selvsagt burde vi ha gått videre og sjekket

timelistene til våre drøyt 30 medlemmer på Greve -rud. Det kunne ha avdekket og dokumentert degrove bruddene på arbeidsmiljøloven. Men da villevi ha vært avhengig av hvert enkelt medlem for åfå tilgang til listene. – Saken er så alvorlig at vi kanskje burde ha gjort

det. Men dette var det umulig å vite før etterpå. Deter alltid lettest å være etterpåklok, sier de.Samtidig har organisasjonene et godt samarbeid

med kommunen, og i løpet av de siste årene harde gitt bekymringsmeldinger, selv om de ikke harvært dokumentert.– Jeg tror i alle fall at disse «dryppene» gjorde

det lettere for kommunen å handle effektivt og taen rask beslutning da avtalen med Adecco ble sagtopp, sier Bente Stokker Knutsen.

Den siste tida før kommunen overtok driften avsykehjemmet, har hun brukt mye tid på å utarbeidenye turnuser, slik at de ansatte skal få en mykestmulig overgang, samtidig som alt arbeid skal skjeinnenfor rammen av lov- og avtaleverk.

FORNUFT: Fagforbundets hovedtillitsvalgte, Kristine Jelstrup Thomsen (t.v.) og Bente Stokker Knutsen, håper og trorat Oppegård styres av fornuftige mennesker, og at det derfor ikke blir noen ny konkurranse om sykehjemsdrift.

Får tarifflønn ogetterbetalingDirektør Anders Øwre-Johnsen iAdecco Norge lover at alle somhar jobbet ubetalt overtid skal fåetterbetalt det de har krav på.Samtidig lover han at alle somjobber i Adecco skal få tariff -lønn.– Vi kan ikke leve med et om -

dømme om at vi betaler våreansatte uanstendig dårlig, saØwre-Johnsen på en pressekon-feranse i begynnelsen av mars.

Helsekroner til SveitsAmmerudlunden sykehjem, derAdecco-skandalen startet, er eidav Oslo kommune, men bledrevet av selskapet Adecco HelseAS Ammerudlunden, som igjener eid av Adecco Helse AS.Adecco Helse er eid av

Adecco Norge AS, som igjen ereid av Olsten Norway AS.Helt på toppen av denne

kjeden troner det sveitstiske sel-skapet Adecco SA der familienJacobs eier mesteparten gjen-nom selskapet Jacobs HoldingSA.Ifølge FriFagbevegelse ut-

betalte selskapet nesten 1,4 mil -liarder kroner i utbytte til eiernei 2009.Adecco Norge har de fire siste

årene tilført selskapet 104millioner kroner i konsernbidrag.Rundt to tredeler av dettekommer fra Adecco Helse.

LA SEG FLAT: Adecco-direktør Anders Øwre-Johnsenlover at alle som har krav på overtid skal få etterbetalt,og at alle skal få tarifflønn.

fel_16-19_Layout 1 10.03.11 12.12 Side 18

Page 19: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 19

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Vietnam - fra Hanoi til SaigonOpplev vakker natur, livlige markeder, sjarmerende byer og pulserende metropoler ��� !��� �� � ��� !�� !"!�!� �� �����!�

� � !�� !� � � � ! � �!� � �� � � � � ������Les mere på www.albatros-travel.no/fag

Hoi An

Halong-bukten

Mekong-elven

HANOI

Saigon

Can Tho

HueTHAILAND

KAMBODSJA

VIETNAM

LAOS

SuksessEkstra

avgang

Tror på fornuftIfølge Fagforbundets tillitsvalgte skal Greveruddrives av kommunen i alle fall ut 2012. Menspesielt Frp i kommunen presser på for mer kon-kurranse.– Det er takket være at Greverud var kon-

kurranseutsatt at kommunen hadde styringsverk-tøy til å avdekke slike grove forhold, sier JarleØrnebo som er partiets listetopp ved kommune -valget til høsten.Både Kristine Jelstrup Thomsen og Bente

Stokker Knutsen håper politikerne tenker seg omfør de inviterer til ny konkurranse.– Vi velger å tro at det sitter fornuftige

mennesker og styrer kommunen, og da er det ikkesikkert det blir noen nye konkurranser om syke-hjemsdrift, sier de.

Uegnet for konkurranseFagforbundets nestleder, Geir Mosti, syns ikkeAdecco eller andre private selskap som mister kontrakter med sykehjemsdrift, skal få noen nyesjanser.– De forholdene som nå er avdekket viser den

galskapen som vi har advart mot i årevis. Pleie- ogomsorgssektoren er helt uegnet for denne typenkonkurranse, og når store internasjonale selskaperskal konkurrere på pris, er det nettopp det som nåer avslørt som blir resultatet, sier han.– Det er jo ikke så mye annet enn de ansattes

lønns- og arbeidsforhold det går an å presse prisenpå. Dermed er det nettopp det som blir gjort, sierhan.

Politisk ansvarMosti er opptatt av at de siste ukenes avsløringerikke bare handler om de private selskapene, menom politiske beslutninger.– I mange kommuner, blant annet Oslo, har det

vært en ønsket politikk å tillate Adecco og andreselskaper å konkurrere om sykehjemsdrift. Nå målokalpolitikerne gå i seg selv og spørre om det varslike uanstendige forhold de ønsket seg da destemte for konkurranse, fortsetter Mosti og menerkonkurranse om offentlige tjenester og Adecco- avsløringene kommer til å spille en viktig rolle ihøstens lokalvalgkamp.Samtidig mener han at sentrale politikere i de

rødgrønne partiene må ta et tydelig grep og viseforskjellen på borgerlig og rødgrønn politikk nårdet gjelder offentlig pleie og omsorg.– Regjeringen klarte å stoppe utviklingen med

privatskoler i Norge ved å lage regler om utbytte.Det samme kan gjøres innenfor pleie- og omsorgs-sektoren, mener nestlederen.– Da sier bemanningsselskapene at det ikke er

grunnlag for å drive sykehjem i Norge?– Samfunnsmessig sett kan jeg ikke skjønne at

det er noe problem, sier Geir Mosti.

UEGNET FOR KONKURRANSE: Fagforbundets nestleder,Geir Mosti, mener Adecco-saken og avsløringene i ogsåandre bemanningsbyråer viser at sykehjemsdrift ikkeegner seg for konkurranse.

Ikke bare AdeccoArbeidstilsynet har avdekketbrudd på arbeidsmiljølovenogså ved andre bemanningssel-skaper. En ansatt fra vikarbyråetProsum har vært på arbeid 103timer i uka med Bøn sykehjem i Eidsvoll i Akershus. Sykehjem -met er eid og drevet av sel-skapet Incita som også drivervikarbyrået Prosum. Flere tilsyn i Incita-systemet har avdekket atdet bare unntaksvis er utbetaltovertidstillegg, og at det ikkehar vært hvilepauser mellomlange vakter.

Ekstern granskingAdecco har engasjert advokatJan Fougner (bildet) til å lede enekstern gransking av selskapet.– Det er tre spørsmål jeg ønskerå finne svar på, sier Fougner: Er det flere brudd på arbeids -

miljø lovgiv -ningen enn desom allerede er avdekket?Er brud dene

begrenset tilAdecco Helse

eller gjelder de også andre virksomheter?Er bruddene resultat av en

serie enkeltstående feil, eller erde resultat av bevisste beslut-ninger i Adeccos norske ledelse?Ifølge Fougner kommer

gran skingen til å ta mellom toog tre måneder.

Fagbladet har dekket Adecco-skandalen løpende på nettet. På www.fagbladet.no finner du mer stoff og kan følge utviklingen i saken.

fel_16-19_Layout 1 10.03.11 12.13 Side 19

Page 20: Fagbladet 2011 03 - KIR

20 < Fagbladet 3/2011

Matdronninga

På denne årstida drømmer hun mest omskrei. Men Ingrid Espelid Hovig harogså en drøm om at gamle menneskerskal få spise når de er sultne.

PortrettetTekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

– Du får skrive at det er Ingrid til høgre!Ingrid Espelid Hovig er akkurat foreviget

ved siden av en diger skrei. Hos fiske -handler Fjelberg er det formiddagsstille, ogkrabbekakene serveres rett fra stekepanna.- Mmm..., sier matdronninga med en

inderlighet bare hun kan frambrige over detenkle, det sunne og det ujålete. Det glimteri de blå øynene.

Vi er mange som syns at vi kjenner henneetter alle årene i Fjernsynskjøkkenet påNRK. Også den unge servitøren på kaféentvers over gata. - Ingrid pleier alltid å sitte ved vinduet

der. Frogner har vært Ingrid Espelid Hovigs

hjemmebane i over 50 år. Her bor hun medfullt navn og nummer i telefonkataogen. Tilog med tittelen står oppført, så ingen skalvære i tvil; husstellærer.

Så kimer det vel både dag og natt?- Nei, det er aldri ubehageleg. Men eg får

mange brev og telefonar, og eg prøver åsvare så godt eg kan.- Svarer du alle?- Helsingar til bursdagar og slikt, det

greier eg ikkje å svare på. Men elles. Til julfår eg jo mange telefonar, særleg om svorenda veit du. Eg drar aldri ut pluggen.- Eg har ei kjensle av at mange meiner at

dei kjenner meg. Men det er ikkje eg som erkjendisen, det er maten i Fjernsyns-kjøkkenet.

Mens folk flest blir stadig feitere, stillerIngrid Espelid Hovig stadig i fluevekt-klassen. I motsetning til oss andre, leverhun da også som hun prediker.- Ja, eg gjer det. Eg har det same kost -

haldet som vi brukte heime på Askøy, sierhun, og begynner begeistret på leksa vi harhørt før: grovbrød, fisk og grønnsaker, femom dagen og havregrøt til frokost.

Det er lidenskap i hver stavelse, men hunløfter ikke pekefingeren mot kostholdsfor-fallet i befolkningen. Tvert imot, hun lenerseg bare framover og nærmest hvisker overbordet:- Det er altfor mange freistingar. - Eg ser små barn med pengar i lomma

som kjem i kiosken og fyller posar medgodteri. Eg undrast av og til på kva slags råddei har fått med seg heimafrå.- Hender det du hvisker dem et lite

kostholdsråd i øret?- Nei, gamle damer gjer ikkje slikt. Men

kanskje om eg blir 90.

Idet vi kommer inn på alderdommen,skjer det plutselig et taktskifte i intervjuet.Ingrid Espelid Hovig blir skarp, og inntar et øyeblikk rollen som intervjuer:- Er fagrørsla oppteken av at det er

mangel på helsepersonell? Det er ikkjemange nok hender til å ta seg av dei gamle,men dette blir det berre snakka om før val –då må vi vise at vi verdset dei gamle. - Politikarane veit ikkje kva dei snakkar

Ingrid Espelid HovigAlder: 87 år

Yrke: Husstellærer, folkeopplyser og forfatter

Aktuell: Statens ernæringsråd kom nylig med nye kostholdsråd,

de samme som Ingrid Espelid Hovig har misjonert for i alle år.

fel_20-22_Layout 1 10.03.11 08.43 Side 20

Page 21: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 21

fel_20-22_Layout 1 10.03.11 08.43 Side 21

Page 22: Fagbladet 2011 03 - KIR

22 < Fagbladet 3/2011

Portrettet

om. Det høyres ut som om gamle er blitt eibelasting, dei er for mange, og dei blir forgamle. Det høyres ut som om dei helst vilbli kvitt dei.

Barns matvaner ligger kostholdsekspertensærdeles tett på hjertet. I embets medfør harhun besøkt skoler over hele landet, og hunliker ikke det hun ser:- Det er skremmande mange som går

heimafrå utan verken frokost eller mat -pakke.- Ifølje barna hadde ikkje foreldra tid,

eller dei var gått på jobb før barna gjekk påskolen. Det er forferdeleg trist å høyre. Egvet ikkje korleis vi kan klare å endre på det.

Askøy-jenta i henne tillater seg et øye-blikk å drømme seg tilbake til barndom-mens kjøkken, til tryggheten der det alltidvar mat å sette på bordet.- Mat handlar om omtanke. Og det er

store skilnader. Nokre kjem heim til tomtkjøleskap, mens andre finn ein lapp med«Glad i deg» i matpakka si.

I lærerfamilien på Askøy manglet det ikkepå omtanke, og én ting var det aldri tvil om:Alle de fem barna skulle ha seg en utdan -ning. Det var ingen forskjeller på gutt ogjente i så måte.

Interessen for mat våknet tidlig, og medflere tanter som var lærere, ble veien frammot Statens lærerinneskole i husstell staketut tidlig. Her fikk for øvrig unge Ingrid justert kostholdet sitt til å bli enda mer

optimalt – det ble slutt på hvitt i kaffen. - Heime skumma vi alltid fløyten av

mjølka, for fløyten skulle vi ha i kaffien. På husstellsskulen var det berre skummamjølk.

Ingrid Espelid Hovig debuterte på NRK i1956, og i år er det 15 år siden hun bletakket av fra statskanalen. Noe pensjonistlivhar hun ikke lagt seg til. Som «ambassadør»for Statens ernæringsråd har hun stadigvært på reisefot, og hun er i tillegg bådekokebokforfatter og konsulent påGyldendal. - Eg har hatt det travelt dei siste åra. Det

er eit privilegieum. Eg kjedar meg aldri i

mitt eige selskap. Når eg skriv bøker, blirdet lange dagar, fra tidleg morgon til seintpå kveld. Ja, eg må det. Eg jobbar sikkertseint, men eg må bruke dagen.

Akkurat nå er det oversettelse av stjerne -kokk Jamie Olivers siste kokebok som stårpå programmet, en av de mange ungekokker som omtaler Ingrid Espelid Hovig i

svært rosende ordelag. Og beund ringen ergjensidig:- Jamie, ja, han er ein søt og snill mann.

Den som prøver å grave i Ingrid EspelidHovigs privatliv, kommer ikke langt.- I en alder av 87 år er det kanskje på tide

å skrive sin selvbiografi?Hun rister på hodet så de grå krøllene

vibrerer.- Det er ikkje aktuelt. Dei som vil vite

noko om meg, dei veit det. Eg har ikkjenoko spanande å fortelje, og eg kjem aldritil å skrive sjølv. Eg veit ikkje om askøy -væringar brukar å skrive sjølvbiografiar, sierhun bestemt.- Når man kan skrive i Snåsa, kan man

vel skrive på Askøy?Smilet er tilbake.- Å Snåsa-mannen, han er veldig hygge -

leg. Vi er jo på Gyldendal begge to.- Fikk han lagt hånd på deg?- Nei, det kunne ikkje falle meg inn å be

han om råd. Eg har vore så heldig at egikkje har hatt bruk for det.

Alderen ser ikke ut til å tynge Ingrid Espelid Hovig selv. Men hun er bekymretfor kostholdet mange eldre blir påtvunget.- Det er sjokkerande at gamle folk ikkje

skal få mat fra middag klokka fem tilfrokost klokka ni neste morgon. Det blir

snakka mykje om at gamle erfeilernærte og underernærte. Deter klart dei blir underernærte omdei ikkje får mat.

Politikere uten forstand påkosthold får det glatte lag:- Frp meiner heimesjukepleien

skal bruke 15 minutt på å vaske,lage mat og rydde, men ser ikkjeat den gamle også skal ha tid til å få i seg maten. Eg blir verkeleg

opprørd over dette.- Frykter du selv hjelpeløsheten?- Eg må berre sjå i augo at ein dag er det

min tur. Men eg trur ikkje det ligg til meg å bli deprimert. Ein må ta dagane som deikjem. Men det er ikkje ei lysteleg framtid.For å seie det som Wenche Foss: Eg harframtida bak meg.

«Frp meiner heimesjukepleienskal bruke 15 minutt på å vaske,lage mat og rydde, men ser ikkjeat den gamle også skal ha tid til å få i seg maten.»

fel_20-22_Layout 1 10.03.11 08.43 Side 22

Page 23: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet mars 2011

Navn: ................................................................................................................................................

Adresse: ...........................................................................................................................................

Postnr/sted: ...................................................................................................................................

Telefonnr: ........................................................................................................................................

e-post: ..............................................................................................................................................

Art.nr 111 Tynn elastisk bomullsokk

Kløfri merinoull - svært slitesterk 60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra®

Kløfri merinoull 80% merinoull, 15% polyamid, 5% Lycra®

Art.nr 113 Tynn ullsokk

Art.nr 115 Ullsokk

Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt.

Klip

p ut

>>

VARENE SKAL SENDES TIL:

<< Klipp ut

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk33-3536-3940-4445-48

FargeStørrelse

Hvit

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk33-3536-3940-4445-48

FargeStørrelse

Hvit

Organisasjonsnr. 878684702Postboks 333 - 7301 ORKANGER

Nettbutikk: www.ametrine.no

SOKKERIKKE

Lett og behagelig - slitesterk80% bomull, 15% polyamid, 5% Lycra®

GRATISved bestilling av 5 pakker sokker

eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk.

................2-pk

................2-pk

................2-pk

................2-pk33-3536-3940-4445-48

Størrelse

Vent litt, jeg vil gjerne ha en prøvesokk før jeg bestiller, send prøve på

Bomullsokk

Tynn ullsokk

UllXtra sokk

For én pakke med 5 par:

,tillsvarer kun 33,80 pr par

For én pakke med 5 par:

,tillsvarer kun 45,80 pr par

For én pakke med 2 par:

,tillsvarer kun 74,50 pr par

Ypperlig også

for personer med diabetes

KKSOKKIKIK

KERKERKKEKKE

. 878684702ganisasjonsnrOrostboks 333 - P ANGER7301 ORK

IKIK

KKEKKE

:

lipp ut og postlegg. Kessevn/adryll inn din bestilling og naF

kNettbutik.no.ametrinewww

,,t uner karrer killsvvar 33, 0 pr par80

y

ede betaltoen er allertporar, svpp ut og postlegg

<< Kl

F

5-pk 5-pk 5-pk

................ kp-5 ................ kp-5 ................ kp-5 ................33-3536-39

gearFeelserørtS

Hvit

. betalt

ipp ut<< Kl

5-pk 5-pk

................ kp-5 ................ kp-5

erkestt slitærløfri merinoull - svKacry, 5% Lamid, 35% polyinoull60% mer ®

erkestett og behagelig - slitLa®cry, 5% Lamid, 15% poly80% bomull

t uner karrer killsvvar 33, 0 pr par80

p p

,,t uner karrer killsvvar 45, 0 pr par80

y

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................

................ kp-5 ................ kp-5 ................ kp-5 ...

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................

................ kp-5 ................ kp-5 ................ kp-5 ...33-3536-3940-4445-48

gearFelserørtS

Hvit

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................

................ kp-5 ................ kp-5 ................ kp-5 ................

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................36-3940-4445-48

................5-pk ................5-pk

................ kp-5 ................ kp-5

................5-pk ................5-pk

................ kp-5 ................ kp-5

................5-pk ................5-pk

................ kp-5 ................ kp-5

................5-pk ................5-pk

løfri merinoullKacry, 5% Lamid, 15% polyinoull80% mer ®

ne

, jeg vil gjert littenVha en ør jeg k fesokvø pr

e på d b tiller

komullsokB

ynn ullsokT

p p

,,t uner karrer killsvvar 74, 0 pr par50

TISAATISGRv 5 ed bestilling av

r 69,- i frtall ke aned mindrV. eeller fler

k

kynn ullsok

pp g

å Y or personer medpperlig ogsåY

fesdiabet

v 5 p kerpak ker sok.akt/omkr 69,- i fr

................2-pk

................ kp-2

................2-pk

................ kp-233-3536-3940-4445-48

elserørtS

vn:Na ..........................................................................................................................................

esse:drA ..........................................................................................................................................

ed:ostnr/stP ...................................................................................................................................

:onnrelefTTelef ........................................................................................................................................

-post:e ...........................................................................................................................................

TIL:SENDES SKALARENE VVARENE

e påvø, send prbestillerr, send prka sokUllXtr

..........................................................................................................................................

..........................................................................................................................................

...................................................................................................................................

........................................................................................................................................

...........................................................................................................................................

r 69,- i frk

................................................................................................................................................

...........................................................................................................................................

...................................................................................................................................

........................................................................................................................................

..............................................................................................................................................

r 69,- i fr

-post:

Klip

p ut

>>

AM

ETR

INE A

Sarsen

din

g 9

086

vS0098 O

slo

1Fagbladet mars 201

• omtanke •solidaritet •samhold

Sykepleierkonferanse

Tid: 24. mai 2011

Sted: Sal A, Oslo kongressenter

Målgruppe: Sykepleiere i sykehus og kommune.

Kostnader: Fagforbundet dekker utgifter til deltakelse på konfe -ransen og utgifter til reise for sine medlemmer. For syke-pleiere som ikke er medlemmer i Fagforbundet kosterkonferansen kr. 1900,-

Møteleder: Sissel M. Skoghaug

10.30 Åpning v/ Kjellfrid Blakstad, leder i Seksjon helse ogsosial sentralt i Fagforbundet, og med i ForbundsstyretsArbeidsutvalg.

Møteleder Sissel M. Skoghaug, leder av Syke pleier -nettverket i Fagforbundet.

Presentasjon av samhandlingsreformen – Hvilke øktekrav til kompetanse ved samhandlingsreformen v/ TordDale politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdeparte-mentet.

Qigong, pauseinnslag under konferansen v/WencheSanders, instruktør i medisinsk qigong.

Etikk v/ Lillian Lillemoen, forsker/dr.polit, Senter for medisinsk etikk, UiO.

Smertebehandling hos demente v/ Bettina Husebø,post doktor ved UiB.

12.45–13.30 Lunsj

13.30 Stand-up

Pasienter med kroniske lidelser – Fremtidens arbeids-former og forsvarlighet v/ Helsedirektoratet

Effektiv drift av sykehus, v/ Erik Fosse, professor ogavd.overlege ved Rikshospitalet

Kvinner og hjertesykdom v/LHL

18.00 Slutt

Link til påmelding:http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3059

Sykepleiere i fremtiden– rett person på rett plass

fel_23_Layout 1 08.03.11 13.47 Side 23

Page 24: Fagbladet 2011 03 - KIR

24 < Fagbladet 3/2011

Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Arvid TønnesenTariffAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljø loven og ferieloven.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg har tatt videreutdanning innenKropp og selvfølelse, som er et klinisk kompe -tanseutviklingsprogram om spiseforstyrrelser. Utdanningen ble i sin helhet dekket økonomiskav Helse Midt-Norge i samarbeid med minarbeidsplass, og jeg fikk avspasert arbeidstid fraarbeidsgiver. Jeg har jobbet med spiseforstyrrelseri 13 år, og ser på dette som høyst relevant utdanning for min jobb. Videreutdanningen omfattet 17 kursdager og 50 timer klinisk vei -ledning fordelt på tre semestre med avsluttende eksamen (bestått). Gir slik videreutdanning retttil økt lønn? ST

SVAR: «Dersom det i mellomoppgjøret 2011gjennomføres B-dels forhandlinger, skal de lokale

parter hensynta de lønnsmessige endringer somfølger av kompetansekartleggingen.Dersom det ikke gjennomføres B-delsforhand-

linger, skal kostnadene ved slike endringerkartlegges og inngå i lønnsglidningen.Partene anbefaler at slik lønnsmessig endring

gis opp til 20.000 kroner for inntil ett års relevantvidere-/etterutdanning. For relevant videre-/etter-utdanning av kortere varighet ned til tre måneder,benyttes lønnsrelasjonen forholdsmessig.»Din videreutdanning må vurderes i forhold til

ordlyden i denne protokollen. Vi vil heller ikkeunnlate å nevne at det i samme protokoll er uttaltat lønnstillegg kan gis i perioden. Ta opp sakenmed tillitsvalgte.

Arvid Tønnesen, rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet

Uttelling for videreutdanning

SPØRSMÅL: Alle snakker om atstrømmen blir dyrere enn noen gang iår. Bør jeg frykte høye strømpriser?Og er det noe jeg kan gjøre selv for åholde strømkostnadene under kontroll?

Jarle, Levanger

SVAR: Jeg er ingen spåmann, mendet er i hvert fall to ting du kangjøre for å unngå sjokk nårstrømregningen kommer:Redusere strømforbruket og byttetil en billig strøm leverandør.Å senke innetemperaturen en

grad eller to om dagen, ogkanskje enda mer om natta, girgarantert utslag på strømforbruket.Det er nemlig oppvarming som utgjørden største delen av strøm kostnadene.Varmepumpe og etterisolering er oftesvært lønnsomt, men krever en større investering før du ser at strømregningenkrymper.Det er lett å bytte strømleverandør. Den nye

leverandøren ordner alt det praktiske for deg.Du kan gjøre som meg, bestille Topp 5-garanti

fra Norgesenergi gjennom LOfavør. Da er dugarantert at din kraftpris på årlig basis alltidvil være blant de fem rimeligste i landet.Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Dyr strøm

fel_24-25_Layout 1 10.03.11 10.10 Side 24

Page 25: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 25

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Hva det vil si å ha«oppsatte pensjonsrettigheter»?

SVAR: Når en arbeidstakerslutter i en kommune eller annenvirksomhet som har offentlig tjenestepensjonsordning, harvedkommende rett til en oppsatteller framtidig pensjon nårfaktisk opparbeidet medlemstider minst tre år.Oppsatte pensjonsrettigheter

omfatter alderspensjon, uføre -pensjon og etterlattepensjon (her-under barnepensjon). En personmed oppsatte pensjonsrettighetervil som hovedregel få sin alders-pensjon utbetalt tidligst fra fylte67 år. Unntaket er de som harsluttet i stilling med særalders-grense. Selv om særaldersgrensener 60, 63 eller 65 år, vil en opp-satt rett til alderspensjon ikke bliutbetalt før fylte 65 år.Størrelsen på den oppsatte

pensjonen beregnes etter to for-skjellige regelsett, avhengig avom arbeidstakeren ble medlem avKLP før eller etter 1. januar 1974.(Statens pensjonskasse før 1.januar 1967.) For eksem pel vilfire års medlemskap bli beregnetsom 4/30 opptjening.Medlemskap etter oven nevnte

datoer følger et annet beregnings-system.Pensjonen vil da bli beregnet

etter forholdet mellom faktiskopptjeningstid og den opptjenings-tida vedkommende kunne haoppnådd ved å være medlemfram til aldersgrensen. Denmulige opptjeningstiden kanlikevel ikke settes til kortere enn30 år og lenger enn 40 år. Et eksempel kan illustrere

dette: A begynte i en offentligvirksomhet da han var 35 år. Hanslutter fem år senere. Han kunneha arbeidet til han var 70 år (stil-lingens aldersgrense). Han kunne

med andre ord ha oppnådd 35års medlemstid. Med et opp-regulert pensjonsgrunnlag på400.000 kroner ville hans alders-pensjon ved fylte 67 år ha blitt:Kr 400.000 x 0,66 x 5/35 =37.714 kroner. Pensjonen samordnes med

folketrygden, og levealders -justeres med forholdstallet forvedkommendes årskull. Til hørervedkommende 1944-kullet er for-holdstallet 1,005. Ved å utsettepensjonsuttaket i én måned vil enunngå levealdersjusteringen.Det er viktig at tidligere

offentlig ansatte har oversikt oversine oppsatte rettigheter. Detgjelder ikke bare av hensyn tilframtidig alderspensjon, menogså dersom vedkommende blirufør. Dersom en er tilstått uføre -pensjon fra folketrygden, vil enoppsatt rettighet også utløse retttil uførepensjon med sammeuføregrad som i folketrygden. Dersom en tidligere offentlig

ansatt gjeninntrer i stilling i offentlig sektor, gjenopptasmedlemskapet på vanlig måte, ogtidligere opptjening medregnes.Det spiller ingen rolle om virk-somheten er kommunal, statligeller annen virksomhet så lengevirksomheten er underlagt over -føringsavtalen. Ved endelig pensjonering vil periodene/ -medlemstida fra flere arbeids-givere bli slått sammen, og blilagt til grunn ved beregningen av pensjonen.En slipper med andre ord

privat sektors system medseparate fripoliser fra ulikearbeidsgivere. Fripoliser er dess -uten gjennomgående vesentligdårligere regulert enn oppsatterettigheter i offentlige tjeneste -pensjonsordninger.

Arvid Tønnesen, rådgiver

i forhandlingsenheten i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Jeg bruker boligsparing for ungdom,BSU, for å skaffe egenkapital til min første bolig. Nåhar jeg byttet bank, og da jeg var i den nye banken forå opprette en BSU-konto der, fikk jeg beskjed om atdet ikke gikk fordi jeg hadde hatt en BSU-konto i enannen bank tidligere. Stemmer det? Hvilke regler erdet egentlig som gjelder? Ida

SVAR: Du kan bare opprette BSU-konto en gang. Det er det dessverre mange som ikke er klar over. Hvisdet er et år du ikke ønsker å spare, kan du ta en pausei sparingen, men du må altså ikke si opp kontoen. Da får du ikke flere sjanser. Det er imidlertid ikke noe problem å flytte BSU-

sparingen fra en bank til en annen. Din nye bankordner det for deg. Hvis BSU-avtalen brytes ved atman sier opp kontoen og bruker pengene til noe annetenn boligkjøp eller nedbetaling av boliglån, må skatte-fradraget du har fått som følge av BSU-sparingen din betales tilbake.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Pensjonsrettigheter

Boligsparing forungdom i ny bank

fel_24-25_Layout 1 10.03.11 10.10 Side 25

Page 26: Fagbladet 2011 03 - KIR

Nyheten og suksessen med kvalitetskom-muneprogrammet har nådd Sverige, og i februar var en delegasjon fra Miljøpartiet deGrønne i Norge for å få vite mer om dennemåten å organisere kommunale tjenesterpå. Partiet ønsker å prøve ut blant annettrepartssamarbeid i Linköping kommune,men vil sannsynligvis trenge hjelpe fralokale velgere i høstens valg for å klare det.

Tenker langt fram– Samtidig tenker vi langt framover, og vi ermest opptatt av å engasjere kommunalt an-satte og innbyggerne i Linköping til å tenkeannerledes enn dagens organisering, for-

teller Nils Hillerbrand som er partietsgruppeleder i Linköping.Den svenske kommunen er i dag borger-

lig styrt, akkurat som Sverige. Og mange avde kommunale tjenestene blir kjøpt avprivate selskaper. Men opposisjonen i byener større enn på riksplan, sier han.– Derfor kan Miljøpartiet de Grønne

tenke seg å bruke Linköping som en pilot-kommune for å prøve ut kvalitetspro-grammet, sier Annika Lillemets og ValterMutt, to av partiets riksdagspolitikere.Da de besøkte Fagforbundet for å få råd

om hvordan et pilotprosjekt kan startes iSverige, lot de seg imponere og begeistreover resultatene som er oppnådd i mangenorske kommuner. Ikke minst når detgjelder trivsel og redusert sykefravær.

Imponert over MandalSpesielt fornøyd var de med at også borger-lig styrte kommuner hadde gått inn ikvalitetsprogrammet med stor entusiasme.De mente de bidro til å gi programmet ogmetodene stor troverdighet.

Sykefravær er et like aktuelt tema i Sverige som i Norge, og de svenske representantene gjorde store øyne da defikk høre at Mandal kommune hadderedusert fraværet betraktelig ved å innføre365 egenmeldinger i året.

26 < Fagbladet 3/2011

KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET

• Kvalitetskommuneprogrammet er en avtalemellom staten, arbeidsgiversiden og arbeids-takersiden.

• Fase I startet 1. januar 2007 og ble avsluttet31. desember 2009.

• Programmet forutsetter at politikere, ad-ministrasjon og ansatte i virksomhetene skalsamarbeide om å utvikle bedre kommunaletjenester og redusere sykefraværet.

• De ansatte i kvalitetskommunesekretariatethar fått korttidskontrakter i Fagforbundet, slikat kunnskapen ikke skal forsvinne før fase IIsettes i gang. De arbeider nå med å forberedefase II som har fått navnet «Sammen om enbedre kommune».

Svensk glede over norsk suksessRepresentanter fra Miljø -partiet de Grønne er impo -nert over hvilke resultatersom er oppnådd i norskekvalitetskommuner.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

VILLIGE SVENSKER:Fra v: Nils Hillerbrand, AnnikaLillemets, Anne Grethe Kroghfra Fagforbundet, Karin Jansson, styrerepresentant i Miljø partiet de Grønne,Kristen Dalby ogCamilla Bendixen frakvalitetskommune -sekretariatet og Valter Mutt.

fel_26_Layout 1 10.03.11 10.10 Side 26

Page 27: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 27

Barnehagen er et arbeidssted som krever en profesjonell og gjennomtenkt arbeids-metodikk for å unngå rovdrift på ansatte. Enkelte muskelgrupper er spesielt utsatt,ikke minst som følge av uønskede arbeidsstillinger. Det har Klæbuveien barnehage i Trondheim gjort noe med. Side 30

Profesjonell pedagogikk

� Styrker BUAStudiepakken Barne- og ungdoms -arbeid er et deltids studium somhar samlet 26 elever i Nordland.Formålet er å styrke barne- ogungdoms arbeidernes kompetansetil å møte stadig økende forvent -ninger i arbeidslivet. Side 28

� En skole for alleSteinar Sandsted i Statped menertverrfaglig samarbeid gir de bestetilbudene til barn som trenger littekstra støtte. Side 34

� Mye for pengeneI enkelte kommuner blir folke -biblioteket oppfattet som en renutgiftspost på budsjettet. I virke -ligheten får innbyggerne igjen detfiredobbelte av hver skattekronesom brukes, skriver Svein ArneTinnesand i fokusartikkelen. Side 36

Kirke, kultur og oppvekst

«Fagforbundet jobber for kompetanseheving for alle

ansatte, og er opptatt av helheten i personalgruppa.» Side 38

Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

kir_27_Layout 1 08.03.11 12.38 Side 27

Page 28: Fagbladet 2011 03 - KIR

26 barne- og ungdoms-arbeidere har fullført en ny,unik studiepakke. Den første avsitt slag i Nordland.

– Vi går i full jobb alle sammen oghar studert i tillegg. Det har værtarbeidskrevende, men har gåttbra. Å få teori knyttet opp motdet vi jobber med, er sværtlærerikt, og vi er storfornøyde. For

øvrig er det herlig å vite at detikke er så mange på vår arbeids-plass som har gått på et univer -sitet. Det har vi gjort. Vi startet påHøgskolen i Bodø og endte påUniversitet i Nordland.De som sier dette er Ann-Harriet

Rostad Jensen, assistent ved Kabelvåg ungdomsskole og barne-og ungdomsarbeiderne AnitaPaulsen, Inger Grønhaug ogMerete Johansen som allearbeider ved Svolvær barne- ogungdomsskole.

Fantastisk samhold De fire studentene har fullførthøgskolestudiet i barne- og ung-domsarbeid. Studiepakken er etdeltidsstudium som går over firesemestre. Hver av modulene gir15 studiepoeng.– Vi vil gjerne trekke fram

samholdet. Det er helt fantastisk.Selv om det er en fryd å væreferdig, så er det vemodig å skilles.Vi har ytret ønske om å finne enfortsettelse på dette studiet, sierde fire damene.

Styrker kompetansen For godt og vel to år siden tokFagforbundet i Nordland initiativtil et høgskolestudium i barne- og ungdomsarbeid. Skoleringenhar vært avviklet i regi av Fag -akademiet i samarbeid med Universitetet i Nordland. Leder av Seksjon kirke, kultur og

oppvekst (SKKO) i FagforbundetNordland, Steinar Molvik, sier atstudiets formål er å bidra til åstyrke barne- og ungdoms-arbeidernes kompetanse til åmøte stadig økende forventningeri barnehager, skoler, skolefritids-ordninger og i annet barne- ogungdomsarbeid.

Gode resultater Barne- og ungdomsarbeidere harhatt fortrinnsrett til å melde segpå dette studiet. Andre har deltattdersom det har vært ledige studie-plasser. Deltakere uten generellstudiekompetanse må være over25 år og ha fem års heltid relevantpraksis. Undervisningen foregår med

veksling mellom forelesninger,gruppeoppgaver, dialog/diskusjon,øvinger, case, egne undervisnings-sekvenser og problembasertlæring.

Tekst og foto: ERNA SOLBAKK

28 < Fagbladet 3/2011

Kirke, kultur og oppvekst

Kom i mål

Direktør Ismail Serageldinved biblioteket i Alexandria iEgypt takker ungdommenesom beskytter biblioteketmot plyndring fra lovløsebander, og muligensprovokatører. Takken er lagtut på bibliotekets nettsider. Direktøren skriver at

verden nå ser ungdom medvelbegrunnede krav om mer frihet, mer demokrati,lavere priser på nødvendigevarer og flere jobbmulig -heter. Lovløse gjenger har herjet

etter at uroen brøt ut iEgypt. Blant annet har enmumie i Kairo blitt hals-hugd, og verdifulle gjen-stander er ødelagt.Ismail Serageldin sier at

ungdommene som passerpå biblioteket har organisertseg selv. De passer også påkvartalet rundt biblioteket,andre kulturinstitusjoner ibyen og dirigerer trafikken.– Biblioteket er trygt

takket være Egypts ung-dommer, skriver han. IVR

Ungdom vokter biblioteket i Alexandria

NYSLÅTTE STUDENTER: – Å knytte teori og praksis erlærerikt, sier fra venstre Ann-Harriet Rostad Jensen,Anita Paulsen, Inger Grønhaug og Merete Johansen.

Kostbare bevegelserVatikanbiblioteket har gjen-nomgått en omfattende renovering. Biblioteketinneholder noen av verdenseldste og viktigste samlingerav historiske tekster, og er nå utstyrt med et avansertvideoovervåkningssystemsom skal hindre framtidigtyveri og svinn. RFID-mikro-brikker som er integrert i bøkene og i brukerneslånekort, gjør det mulig å følge verkenes bevegelserundt i biblioteket. IVR

Illustrasjonsfoto: Ing

eborg Vigrust Rangu

l

kir_28-29_Layout 1 08.03.11 11.32 Side 28

Page 29: Fagbladet 2011 03 - KIR

Over hele landet banker Fagfor-bundets ververe på privatebarnehagers dører for å vervemedlemmer. Tallene viser at degjør en kjempejobb.

Ved inngangen av februar var dettotalt 181 flere medlemmer i Sek-sjon kirke, kultur og oppvekst ennved årets start.Fylkene som øker mest prosent-

vis, er Vestfold og Aust-Agder, og i antall medlemmer er det Horda-land og Vestfold som har denstørste økningen.

NysgjerrigeI Vestfold er prosjektgruppa godt i gang, og har allerede besøktmange arbeidsplasser i flere delerav fylket. – Vi blir tatt godt imot, forteller

prosjektarbeider Anki Agledal iFagforbundet Vestfold.Besøksrunden er en del av en

landsomfattende kampanje for åinformere ansatte i private barne -hager om deres rettigheter oghvorfor det er viktig å være fag-organisert.

I Vestfold er det Hilde Helmer senfra Svelvik, Ann-Kristin Mathisenfra Tønsberg og Anki Agledal fraSandefjord som står på. Alle tre jobber til daglig i privatebarnehager.

God dialog– Vi har etablert en god dialogmed de lokale fagforeningene, og planlegger besøkene sammen.Vi gleder oss til å jobbe videremed prosjektet, sier Agledal.

Besøkene varierer fra personal -møter, pizzakvelder og renearbeidsplassbesøk. Noen styrereorganiserer besøket slik atververne får møte flest mulig.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Fagbladet 3/2011 < 29

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

www.aftenskolen.com • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREUTDANNING• Barsel- og barnepleie• Psykisk helsearbeid

Se www.aftenskolen.com

Tlf. 73572800

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Eldreomsorg• Kreftomsorg og lindrende pleie• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

e-mailadresse:

[email protected]

• Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

Kristianborg barnehage iBergen sliter fortsatt med høytsykefravær, men mener at de erpå vei. Mens fraværet i 2009 låpå 21,1 prosent, var det på15,6 prosent i fjor. Kristianborg barnehage huser

120 barn, og er en av de sjumidlertidige barnehagene somBergen kommune etablerte dade skulle sikre full barnehage -dekning i en fart, høsten 2007.– Vi har for eksempel hevet

og senket stellebenker der detvar nødvendig. Alle ansatte varmed på å kartlegge arbeids-miljøet, og de ser at ting blirfulgt opp raskt. Planene enderikke i en skuff, sier styrer AinaHågensen til bt.noNærværsprosjektet i Bergen

kommune ble satt i gang i

januar 2008. Byrådet satte segsom mål å redusere sykefra -været med 20 prosent, fra ti tilåtte prosent gjennom fireårs-perioden 2008–2011. – Nærværsprosjektet har

vært veldig gøy, spennende ogaktuelt. Det har hjulpet oss å hafokus på hva vi kan gjøre for åhjelpe dem som er syke. Vi erblitt snillere med hverandre ogdet er de bittesmå tingene ihverdagen som er den viktigsteendringen. Alle blir sett, hørt og anerkjent, sier verneombudDorthe Christiansen til bt.no. Nærværsprosjektet blir

permanent, og med utgangs-punkt i Sintefs tall for hva sykefravær koster, regner kommunen med å spare 40 millioner kroner årlig. IVR

VESTFOLD-VERVERE: Prosjektgruppa i Vestfold (f.v.) Anki Agledal, Ann- Kristin Mathisen og Hilde Helmersen.

Vakttelefon forfosterforeldreBufetat (Barne-, ungdoms-og familieetaten) i regionnord har opprettet envakttelefon for alle foster-foreldre i Nord-Norge. Allefosterforeldre som harbehov for veiledning i enakuttsituasjon, kan ringe466 15 900 utenforordinær arbeidstid. KES

Foto: Fagforbundet Vestfold

Ververnestår på

Barnehage på rett vei

kir_28-29_Layout 1 08.03.11 11.32 Side 29

Page 30: Fagbladet 2011 03 - KIR

30 < Fagbladet 3/2011

VIKTIG UTSTYR:Styrer Ellen Marie

Skjølsvold og ErlingHaugen på av- ogpåkledningsbenkensom er noe av alt

utstyret Klæbuveienbarnehage har

investert i.

kir_30-32_Layout 1 07.03.11 12.26 Side 30

Page 31: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 31

Olav Bjørkan og Erling Haugenstabber rundt i gangen medutedress og lue på slep. Deventer på at assistent Maria

Haugvik skal kle på dem.Hun hjelper Erling opp de fem trinnene til

påkledningsbenken som kan heves ogsenkes. Han prøver å kle på seg selv mensMaria hjelper til. Siden hun står i ansikts-høyde med Erling, benytter de anledningentil å telle og peke på nese, øyne og munn. Ogtil ekstra kos.

Selvlaget benkStyrer Ellen Marie Skjølsvold har vært medpå å utvikle påkledningsbenken som har fåttnavnet Nidarosbenken. Det begynte med enbenk med stige og bøyler som de bygde selv.Den kunne ikke reguleres, men de ansattevar så fornøyde at Skjølsvold sendte den inntil et firma som utviklet produktet videre.– Nå har vi den andre prototypen, og i

løpet av få måneder vil Nidarosbenken væretil salgs, sier en stolt styrer.

Trøste og bæreNidaros barnehager består av Singsaker,Klæbuveien og Kongsgården barnehager.

Disse tre barnehagene startet satsingen på deansattes arbeidsmiljø for to år siden. Dethjalp ikke på sykefraværet og belastnings-plager å ha personalmøter sammen med enfysioterapeut, for så å utføre arbeidsopp-gavene akkurat som før.Derfor startet de et systematisk arbeid i

barnehagene og søkte tilretteleggingstil-skudd hos Nav. Nå er sykefraværet halvert,og langtidsfravær eksisterer knapt.– Trøste og bære har vært det vanskeligste

å endre. Det er en refleks å gi omsorg. Derforhar vi hatt mange runder på hva omsorgegentlig er. Kan et barn bli like godt trøstesselv om vi ikke løfter det opp. Er det like braå sette seg på gulvet. Eller sitte på en stolmed barnet på fanget?

Barna deltarBarnehagene har jobbet systematisk medarbeidsmiljøet. De har møter en gang imåneden med faglig påfyll og inspirasjon.Hver base har sin ergonom.Skjølsvold sier at de ser at dette har vært

spesielt positivt for seniorer som har helse-plager. Mange av dem hadde dårlig sam vit -tighet for den tilretteleggingen som tidligereble gjort spesielt for dem.

PÅKLEDNINGEN: Erling Haugen har så vidt begynt åtrene påkledning på Nidarosbenken. Assistent MariaHaugvik stuller ogsteller rundt ham og Olav Bjørkan sommed et stort smilventer på sin tur.

ogErgonomipedagogikk

Klæbuveien barnehage i Trondheim gjør detmange andre barnehager lar være. De fokusererpå de ansattes arbeidsmiljø.Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

GODE RÅD• Bruke tid og orga -

nisere arbeidet.• Utarbeide

retningslinjer.• Endre vaner.• Være tålmodig.• Sørge for gode

løfteteknikker.• Unngå unød -

vendige løft ogugunstige arbeids-stillinger.

• Mer bruk avbarnas ressurser.

kir_30-32_Layout 1 07.03.11 12.26 Side 31

Page 32: Fagbladet 2011 03 - KIR

– Nå tilrettelegger vi for alle. I tillegg harbarna blitt mer selvstendige etter at de får lovtil å klare alt selv, sier Skjølsvold.I barnehagen har barna blitt mer aktive

deltakere. Et eksempel er at kopper, glass ogtallerkener ligger i skuffer. Nå kan barna selvfinne fram når de dekker bord. – Ungene har vært med på å dekke bord

før også, men nå er det satt i system og er ennaturlig del av hverdagen. De ansatte sitter på en stol når de rydder

ut av oppvaskmaskinen slik at de slipper åbøye seg unødvendig.Skjølsvold forteller at ikke alle lot seg

overbevise om endringene like fort. Derforvar det viktig med gode planer for å sikrefelles praksis og organisering.

Bruker penger på utstyr – Vi har endret på små ting som skohorn, tilstørre ting som heve–senkefunksjonen påstellebordene. Vi har valgt å kjøpe inn mange

ulike stoler med hjul på. Stolene er reguler -bare slik at de ansatte kan sette seg ned ogslipper å stå på kne.Barnehagen samarbeider med et firma for

å finne utstyr slik at barna kan klatre inn ogut av vognen selv.Barnehagene har valgt å bruke penger på

inventar og prioritert å kjøpe ulikt utstyr somgjør arbeidet lettere for de ansatte. Skjøls-vold mener at det koster å ha ansatte syk -meldt også. – Så lenge vi klarer å holde folk friske, har

vi penger til å kjøpe stoler.Maria Haugvik er ferdig med å kle på Olav

og Erling. Hun forteller at hun før var plagetmed dårlig rygg og skuldre, men etter at debegynte å jobbe bevisst med løfteteknikkerog hjelpemidler for å unngå for mye løfting,har det blitt bedre.– Jeg klarer ikke alltid å la være å løfte på

de små, innrømmer hun, og gir Erling enekstra kos.

32 < Fagbladet 3/2011

OPP OG STÅ: Barsel- og baselederBodhil Holm oppmuntrer Ingrid Næs-land Formanek til å reise seg og ta påseg skoene. Torunn Ranes og Johanna

Monsen Berg i bakgrunnen.

DagenstilstandArbeidstilsynet gjen-nomfører kontroller ibarne hagene i forholdtil arbeidsmiljøet for de ansatte.

I følge NRK Dags-revyen i oktober i fjorhar to av tre barne -hager mangelfulltverneutstyr slik atpersonalet kan utførejobben uten fare foryrkesskader. Dettegjelder spesielt muskel/og skjelettplager.

Arbeidstilsynet harkontrollert over 650barne hager, og resul -tatet viser at over 30prosent av sykefraværetskyldes muskel- ogskjelettplager.

På en småbarnsav -deling kan du hver dagtil sammen løfte ogbære barn tilsvarende1,5 tonn. Dette skjergjennom alle dagensgjøremål: ved mottak-else av barna, opp ogned av tripp-trapp-stolen, opp og ned avstellebenken, opp og utav huska, vogna osv.

MATEMATIKK: Assistent MonisaKargin og Anne Gjerde Solheim (2)

teller trinnene på vei ned fra stellebenken.

VERNEUTSTYR• Av- og påkled-

ningsbenk.• Trapp/stige til

stellebord og vogn. • Liftstoler.• Små kasser barna

kan stå på.

kir_30-32_Layout 1 07.03.11 12.26 Side 32

Page 33: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 33

– Vi bør se på lover i andre land og hva dehar fått til. Fagforbundet ønsker også gratisfritidstilbud, sa rådgiver Trygve Natvig iSeksjon kirke, kultur og oppvekst på LOsdialogkonferanse om forebyggende barne-og ungdomsarbeid. Over 20 representanterfor ulike instanser deltok og kom med inn-spill til LO.

– Vi mener økt fokus på forebygging girresultater på lengre sikt. Er lovfesting engod idé? Hvordan skal det skje? Tanken erat vi etter i dag sitter igjen med flere ideertil hvordan LO kan bruke den samfunns-makta vi har, sa LO-sekretær KristianTangen, som ledet konferansen.

Barnas stemme– Vi tror at barnevernstjenesten må infor-mere mer om seg selv. Politi og brannvernreiser rundt og informerer om seg selv, menmange flere barn trenger hjelp fra barne -vernet enn fra brannvesenet, var blantmange synspunkter barneombud ReidarHjermann la fram.

Han viste til at det er helt vanlig at barnsom utsettes for incest, ikke selv er klarover at de er utsatt for et ulovlig overgrep

før de kommer i ungdomsskolen og får sek-sualundervisning.

Hjermann var også opptatt av at barns ogunges stemmer skal høres av politikere ogmyndigheter gjennom et nasjonalt ung-domsråd og i kommunepolitikken.

Barneombudet etterlyste en helhetligungdomspolitikk og lovfesting av at kom-muner og fylkeskommuner skal ha barne-og ungdomsplaner som går på tvers avsektorene.

– Dere i fagbevegelsen ønskes på banen.Det koster ingen ting å få etatene til å sam-arbeide, sa Reidar Hjermann.

Negativ utvikling– Ti prosent av barn og unge får hjelp avbarnevernstjenesten i løpet av skoleårene – det betyr i snitt nesten tre i hver skole-klasse. Vi vet at forebygging virker, menmener det er lite hensiktsmessig å innføre enny lov, sa forskningsleder Lars Kristoferseni Nova.

Kristofersen roste LO for å ville satse påforebyggende arbeid for barn og unge, ogmente at de mest effektive virkemidlene vilvære at kommunene får mer ressurser til åstyrke barnevernet, og å se på eksisterendelovverk.

LO-løft for barn og unge

BARNAS MANN: – Dere i LO ønskes på banen, sa barneombud Reidar Hjermann. Han mener barn ikkefår den hjelp de trenger mange steder fordi ulike etater samarbeider for dårlig.

Det offentliges plikt til forebyggende innsats i barne- og ungdomsarbeidmå lovfestes, mener LO.

Tekst og foto: SIDSEL VALUM

De som er ansatt for å støttemennesker med utviklingshem-ning, mangler ofte kompetansei seksuelle spørsmål. Høg-skolen i Akershus (HiA) harderfor utviklet tilbud omvidereutdanning for alle somarbeider med barn, unge ogvoksne med lærevansker.

– Sex er fremdeles tabubelagt

når det er snakk om menneskermed kognitiv svikt, sier GerdHilde Lunde, høgskolelektorved HiA. Dermed blir de somtar ansvar for brukernes sek-suelle helse ofte alene om detpå sin arbeidsplass.

Deltidsstudiet, som går overto semestre med tre samlingerpå inntil fire dager, gir 15

studiepoeng. Opptakskrav er 3-årig helsefaglig, sosialfagligeller pedagogisk høgskole-utdanning. Søkere over 25 årkan vurderes på grunnlag avrealkompetanse.

Se Fagbladet nr 1/2011 omkurs for ansatte med fagut dan -ning.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Sex hele livet

Høgskolelektor Hilde Lunde.

kir_33_Layout 1 08.03.11 12.39 Side 33

Page 34: Fagbladet 2011 03 - KIR

34 < Fagbladet 3/2011

Dette er noe av hva flere fagfolkdrøfter i en omfattende spesial-pedagogisk artikkelsamling«Utfordringer og undringer» fra

Statped Vest. Alle forfatterne er knyttet tilkompetansesenteret.

UoversiktligAlle statlige spesialskoler ble avviklet i1992, og noen av dem fortsatte som kom-petansesentre. Resten av 90-tallet blespesialpedagogikken i Norge styrt av disse

kompetansesentrene, som etter hvert delteseg i fire regimer. Et for lærevansker, et forhørselsvansker, et for språk-, syn- ogatferdsvansker og til slutt et helt eget pro-gram for Nord-Norge. – Et uoversiktlig system, konstaterer

direktør Steinar Sandstad ved Statped Vest.Fra tusenårsskiftet ledet han sammen-

slåingen av hele det spesialpedagogiskestøttesystemet, som fikk navnet Statped.

Styrke faglig utviklingLokalene i Bergen har en mer enn hundreår lang historie som institusjon. Langtseinere ble institusjonen gjort om til enstatlig spesialskole for barn med lære-vansker. Sandstad mener Statped fortsatt bærer

for stort preg av den gamle strukturen medkompetansesentre for spesielle grupper.Han slår fast at det er på høy tid at Statpedi resten av landet følger Vestlandets eksempel. Statped Vest ble etablert i 2006etter at de tre kompetansesentrene i vestfrivillig gikk inn for å slå seg sammen.– Et barn med opplæringsvansker er

ikke en sektor, sier han. Sandstad brennerfor tverrfaglighet, og er i full gang med å organisere hele Statped Vest etter en teamstruktur.

Ansvarliggjør kommunene Fra å være en virksomhet som tok imot mereller mindre tilfeldige individoppdrag frakommunene i de fire vestlandsfylkene,

Hva skjer med hørselshemmede dersom synet svikter? Hvorforkan barn som har hatt en normal språkutvikling helt uventet begynne å stamme? Vurderes språkvansker som en årsak når 1. klassingen viser uønsket atferd?Tekst og foto: SILJE MIDTTUN

Barn som trengerekstra støtte

OMORGANISERER: Administrerende direktørSteinar Sandstad har ledet omorganiseringen avStatped Vest. Nå mener han det er på høy tid atresten av Statped blir slått sammen til færre ogstørre kompetansesentre.

kir_34-35_Layout 1 08.03.11 11.43 Side 34

Page 35: Fagbladet 2011 03 - KIR

jobber nå mer systematisk mot geografiskeregioner og planlegger langsiktige støtte -

tilbud.Det begynte som etprosjekt i Nord-fjord. Kommunenefikk bistand fra et

team fra Statped Vesttil å kartlegge kompe -

tansebehov, og det ble etablert faglige nett-verk med jevnlige møter, et opplegg forfaglig oppdatering og systematiskeevalueringer underveis.Sandstad er opptatt av å ansvarliggjøre

kommunene. Statped verken kan eller skalgå inn og overta ansvaret for personer medkomplekse vansker. – Derfor krever vi at kommunene deltar,

og vi bidrar med spisskompetanse. Dermedoppnår vi også kompetanseheving blant dekommuneansatte, forklarer Sandstad.

Frykter kompetansetap– Selv om sammenslåingen her på Vest-landet var ønsket av alle kompetanse -sentrene, har vi hatt våre strider. Derfor har vi tatt ett skritt om gangen og gjort endringer etter hvert som organisasjonenhar vært moden for det, sier direktøren.Motstanden handler også om faglige og

geografiske revirer, en kamp om ressurserog status, og dessuten en redsel for ut-vanning av fagfeltet. Den frykten menerSandstad at Statped Vest har feiet av banenmed sin ferske artikkelsamling.– Målet er ikke at vi samlet sett skal ta

oss av færre individsaker, men at vi tar ossav de riktige individsakene, sier direktørSteinar Sandstad i Statped Vest.

Fagbladet 3/2011 < 35

STATLIG SPESIALPEDAGOGISK STØTTESYSTEM

• Statped er underlagt Utdanningsdirektoratetog Kunnskapsdepartementet.

• Består av 13 kompetansesentre landet rundt itillegg til Lesesenteret og Senter for atferds-forskning som begge er lokalisert i Stavanger.

• Landets kommuner har ansvar for at alle barn,unge og voksne som trenger tilrettelagt opp-læring, får det.

• Statped skal bistå med spisskompetanse til demed mest komplekse vansker. I slike tilfellerlegges det opp en helhetlig plan for individetog personene rundt.

Mer informasjon: www.statped.no

kir_34-35_Layout 1 08.03.11 11.43 Side 35

Page 36: Fagbladet 2011 03 - KIR

Svein ArneTinnesand Leder av NorskBibliotekforening

Det er nok ikke alle norskebibliotekbygg som kan sammen -liknes med det kongelige når detgjelder utseende. Det er likevelriktig å si at alle norske kommunerlikevel har en diamant i sin midte, iform av de mulighetene det lokalefolkebiblioteket gir. I alle norske kommuner fins det

bibliotek, det har «alltid» vært der.Det skyldes at norske kommuneretter loven er pålagt å holde segmed en slik tjeneste. Den årligebibliotekstatistikken viser at det erstor variasjon i hva kommunenelegger inn i form av ressurser tilpersonale, medier og bibliotek-lokaler i den enkelte kommune.Grunnen til dette er at kommunerog lokalsamfunn ikke ser hvilkemuligheter for samfunnsutviklingsom ligger i satsingen på det lokalefolkebiblioteket. Noen steder blir bibliotekene

oppfattet som en ren utgiftspost påbudsjettet. Andre steder blir folke -bibliotekene løftet opp og fram,fordi framsynte folkevalgte og fag -folk ser mulighetene som ligger istrategisk satsing

I undersøkelser om innbyggernesvurdering av de offentlige tjenes-tene, er bibliotekene mest popu -lære. De er også billige i drift. Foren hundredel av kommunens ut-giftsbudsjett tilbyr folke bibliotekenetjenester til over halvparten avkommunens befolkning. Ingenandre kommunale tjenester kanmåle seg med folke bibliotekene når

det gjelder forholdet mellom ressursinnsats og bruk. Forskeren Svanhild Aabø ved

Høgskolen i Oslo har i sin doktor-avhandling funnet ut at folke -biblioteket er verdt fire ganger merenn det koster. For hver skatte-krone som brukes til folkebiblio -tekene på landsbasis, får innbyg-gerne det firedobbelte igjen. Kon-klusjonen i en undersøkelse der befolkningen ble spurt om å verd -sette folkebibliotekene, viser atbiblioteket har verdi både forbrukerne og for dem som ikke selvbruker biblioteket.

De fleste forbinder naturlig nokbiblioteket med et sted de kan lånebøker, men det er likevel noe langtmer enn et lager for bøker som blirlånt ut etter hvert som noen kom -mer innom og spør etter dem.

Folkebibliotekene er ikke barefritid, flukt og fantasi, de har ogsåutviklet roller som knytter dem tilkunnskap, innovasjon og andredeler av lokalsamfunnets utvikling.Et folkebibliotek representer rett ogslett et mangfold av virksomheter. I stortingsmeldingen om bibliotek

som ble lagt fram i fjor, blir det slåttfast at biblioteket med utgangs-punkt i sine samlinger er en virk-

somhet som organiserer sosiale prosesser - først og fremst knyttettil læring og kulturformidling - ogat det er viktig å styrke de sosialefunksjonene biblioteket har.

Det som virkelig kjennetegnerfolkebibliotekets rolle i kommunen,er at det kan knyttes til mange politikkområder. Når kommunensatser på bibliotek, er det ikke bareen satsing på biblioteket. Det ersatsing på kultur, kunnskap, det ersatsing på integrering, på nærings-utvikling og det er satsing for åstyrke tilbudet til eldre, funksjons-hemmede og barn og ungdom.I forbindelse med behandlingen

av distriktsmeldinga på Stortingetuttalte stortingsflertallet: «Flertalletmener det må en økt bevissthet til ikommunene om bibliotekets rollesom drivkraft i lokalsamfunnet og

dermed for bosetting og utvikling idistriktene.» Satsing på bibliotekkan altså ifølge Stortingets flertallvære en viktig brikke for å opprett-holde bosetting og utvikling i kommunene. De kommunene som kan tilby

variasjon, spenning og utfordrendejobber, har langt større muligheterfor å holde på ungdommen ogtrekke til seg nye innbyggere. Hvis

Da det kongelige bibliotek i København ble åpnet i1999, fikk det raskt kallenavnet «Den sorte diamant»,fordi bygget var så vakkert.

Den kommunale diamanten

Fokus

36 < Fagbladet 3/2011

«For hver skattekrone som brukes til folkebibliotekene på landsbasis, får innbyggerne det firedobbelte igjen.»

kir_36-37_Layout 1 02.03.11 13.31 Side 36

Page 37: Fagbladet 2011 03 - KIR

vi betrakter folkebiblioteket i detteperspektivet, kan det utvikles til enviktig ressurs for kulturtilbud, kom-petanseheving, næringsutvikling ogøkonomisk vekst. Kommunene kan utvikle folke -

bibliotekene til å arbeide langt merbevisst, oppsøkende og utadrettet.Selv om bibliotekene har viktigekulturelle oppgaver, vil det væreviktig å framheve muligheter i forhold til lokale kunnskapsbehovog utviklingsstrategier.

Kommuner som har satset påsine bibliotek, har vært villige til åprøve nye løsninger. Løsninger somer knyttet til lokale behov for ut-vikling. Noen tjenester må selvsagt

alle folkebibliotek tilby. Alle lokal -samfunn trenger mennesker som ergode til å lese og opptatt av å lære.Folkebiblioteket må alle stedervære et fyrtårn for lesing og tekst-forståelse. Folkebibliotekene må tilrettelegge

for kunnskapssøkende, nysgjerrigeog opplevelsessøkende innbyggere,ikke minst for barn og ungdom. Formange brukere er også den sosialetilretteleggingen viktig. Folkebiblio -tekene skal være trygge, inklude -rende og stimulerende for allegrupper i samfunnet - også for demsom skiller seg ut fra det sosialegjennomsnittet i Norge. Hvis kommunen satser på en

inkluderende politikk, er biblio -

teket godt plassert for å bidra tilinte grering og fellesskap. Det erbåde lett og legitimt å stikke innombiblioteket. Her kan du godt sittehele dagen og lese aviser uten atnoen stiller spørsmål ved det. Sam -tidig kan biblioteket tilby et stortmangfold av aktiviteter knyttet tillesing og læring – på egen håndeller i samarbeid med andre. Hvilke andre tjenester biblioteket

skal tilby, vil sikkert variere fra stedtil sted. Hvert enkelt folkebibliotekmå kunne utvikle sitt tilbud og sinprofil. De framtidsrettede folke -bibliotekene går inn i nye og utradi-sjonelle roller, og er en viktig brikkei kommunens satsing på framtida.

Fagbladet 3/2011 < 37

Illus

tras

jons

foto

: Kar

i-Sof

ie Jen

ssen

kir_36-37_Layout 1 02.03.11 13.31 Side 37

Page 38: Fagbladet 2011 03 - KIR

38 < Fagbladet 3/2011

Hva er det med barn og ballonger? Jo, ballonger har alt en kanønske seg: De er morsomme, fine å leke med, de kan fly, er uforutsigbare, noen kan brettes til ulike figurer eller fylles medvann og brukes til rampestreker, og sist, men ikke minst: De erlitt skumle. Mange går et helt liv uten å tørre å sette seg hardtned på en.

Uansett hvilket forhold du har til ballonger, kan jeg garantereat det kryr av dem i barnehager over helelandet tirsdag 15. mars. Da feiresBarnehagedagen for sjuende år på rad,denne gangen med det Obama-inspirerteslagordet Vi kan! Det framhever bådebarnas og de voksnes kunnskap og kompetanse. Dagen er en supermulighet til å få det gode innholdet ibarnehagen ut til lokalmiljøet. Derforer Fagforbundet en initiativtaker tildenne feiringa.

Som en understreking av hvor viktigpersonalet er for kvaliteten, sitter Fagforbundet i det regjeringsutnevnteBrustadutvalget. Det skal sikre at

barnehagelovverket er godt nok tilpassetframtidas barnehagesektor. Fagforbundetjobber for kompetanseheving for alle ansatte, og er opptatt av helheten i personalgruppa. Det er den samledesummen av kunnskap som skaper høykvalitet. To tredeler av ansatte er ikke førskolelærere, og styret i SKKO gikk nylig inn for å gi assistenter en ordentlig tittel: pedagogisk medarbeider. Det vilsynliggjøre den helhetlige kompetansen som finnes i barnehagene og heve statusen til ei viktig gruppe.

I år skal til og med kunnskapsminister Kristin Halvorsen feire Barnehagedagen, og kanskje får hun med seg en ballongeller to hjem? Ballonger har faktisk en høy sosial profil. Med en gang de er blåst opp, blir de et slags fellesgode. Noe vi delerpå og tar vare på i flokk. Eller, som May Britt Andersen synger:«For ballonger er slike en ska vara varsom med, de går så lett i sunn om itte folk lar dom i fred. Og itte kan vel noen si athalvparten er min – nu stikk je høl i ballongdelen din.

Ballongjubel

Fagforbundet jobber for kompetanseheving for alle

ansatte, og er opptatt av helheten i personalgruppa.

Mange av medlemmene innen-for kirke og gravferd er opptattav hva som vil skje i spørsmåletom arbeidsgiverordning og or -ganisering av Den norske kirke. – Fagforbundet har fokus

på disse spørsmålene, og vi vilbidra til at det blir gode løs-ninger for de ansatte, sierrådgiver Trygve Natvig i SKKOsentralt. På bakgrunn av det såkalte

«Kirkeforliket» i Stortinget i2008, har departementet nå

sendt på høring forslag til end-ringer av Grunnloven og hvilkekonsekvenser disse kan få. Nårbiskoper og proster ikke lengerskal være embetsmenn, må det fastsettes hvilke kirkeligeorganer som skal foreta sliketilsettinger i framtida oghvordan tilsetting skal skje. Dette kan legge føringer for

framtidig organisering avarbeidsgiveransvar, og saken er derfor viktig også for andre ansatte i Den norske kirke. IVR

METTE HENRIKSEN AAS

Seksjonsleder

Engasjement i OpplandVanskeligheter med å få anerkjent barne- og ungdomsarbeider-utdanningen, krav om planleggingstid for assistenter i SFO, hvemhar ansvaret når barn i barnehage og skole trenger medisinering,og hva betyr egentlig tilstrekkelig bemanning og informasjon frafaggruppene i Fagforbundet?Dette var noe av det som ble diskutert under konferansen i regi

av Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) i Oppland i februar. Engasjerte deltakere hadde mange spørsmål til Ronny Bekken

Larsen fra SKKO-styret sentralt da han skulle sette de SKKO-tillits-valgte inn i kulturområdet. Kulturskolesatsingen i fylket, kinodrift, fritidsklubber og mange

nye felt innen kulturområdet fikk deltakerne til å diskutere erfaringer fra egne kommuner. IVR

NYTT STYRE: F.v. Ragnhild Kvale, leder Mona Nilsen, Kari Didriksen, FinnHvalsbråten, Eldbjørg Haugseth og Marie Storsveen. Jorun Prestkvernog Sonja Heimdal var ikke til stede da bildet ble tatt.

Etterlyser faggruppemedlemmer Faggruppene SFO og skole trenger flere medlemmer fra ansatte ved ungdomsskole eller videregående. Faggruppe ung-dom etterlyser medlemmer med ungdom- og fritidsbakgrunn.Ta kontakt med [email protected] IVR

Offentlig eller kirkeansatt

Foto

: Ing

ebor

g V

iger

ust

Rang

ul

kir_38_Layout 1 07.03.11 11.42 Side 38

Page 39: Fagbladet 2011 03 - KIR

© iStockphoto

gqe dhccb qerdhccb qerd

hccb qe

Songen opnar nye dører til barna si verd, og han styrkjer samspelet mellom små og store. Musikkpedagog Bergljot LyssandBjørø syng med ungane frå dei er nyfødde. Jordmor MarianneKlokset Aspås startar endå tidlegare. TE K S T : IN G R I D H I L L E S T A D

PiRion

nr. 2- 2011

– kulturavis for barnehagar og skular

Song skaper kontakt

Distribuert med Fagbladet

kir_39-42_Layout 1 02.03.11 13.32 Side 39

Page 40: Fagbladet 2011 03 - KIR

arna har rytme og musikalitet i seg lenge før dei lærer språk. Eg syng ofte til ungane

kva dei skal gjere, seier Bergljot Lyssand Bjørø. Musikklæraren og småbarnspedagogen er

sjølv vaksen opp med musikk. Som kulturskule-lærar for dei minste barna og kurshaldar for folksom jobbar med barn, kan ikkje dama frå Os iHordaland framheve nok kor viktig songen er, ogkor mykje musikken kan utrette for dei minste. Vi kjem til verda med rytme og musikalitet i oss.Ved å ta tak i dette tidleg kan språkleg og moto-risk utvikling stimulerast, meiner Bjørø.

Syng ved stellebordetSongen kan mellom anna ha mykje å seie i dentidlegaste kommunikasjonen mellom barn ogvaksne.

– Gjennom bruk av song kan samspelet styr-kjast, meiner Bjørø.

Ho tilrår mellom anna stundene på stelle -bordet til slik bruk.

– Ved å leike med musikk då, kan barnet bli

betre kjent med kroppen sin, og god kontaktmellom barn og vaksne kan utvikle seg.

– Kva tid skal ein byrje å syngje for barnet?– Frå det er nyfødd, meiner sangpedagogen,

men legg raskt til at det også er dei som meinerein skal byrje endå tidlegare.

Saman før fødselenMellom desse er jordmor Marianne Klokset Aspåsfrå Gjemnes kommune på Nordmøre. Ho gav ifjor, i samarbeid med Gjemnes mållag, ut heftetSmålåten. Syng og sull for Barnet. Gjennomarbeidet med komande foreldre og ufødde barnhar ho erfart at songen kan spele ei viktig rolleallereie under svangerskapet.

– Foreldre og barn bør setje av tid til å vere ilag også før barnet er fødd. Då blir ikkje over-gangen så brå, meiner Aspås.

Ho trur travle kvardagar gjer at mange lettgløymer å vere nær og kommunisere med detufødde barnet.

Vitaminer for kjenslene– Kor tidlig i svangerskapet bør foreldra byrje åsyngje for barnet?

– Eg oppmodar dei til å starte etter tre måna-der. Sansenivået er til stades allereie frå barnetbyrjar å utvikle seg i mors liv. Frå midten avsvangerskapet veit vi at barnet kan høyre, forkla-rer Aspås.

Kor mykje barnet har med seg frå desse førstesongane seinare, er vanskeleg å vete noko om.Argumenta til Aspås er tufta på erfaringar hosjølv har gjort seg som jordmor og mor.

– Vi merkar at ufødde barn reagerer på lyd,mellom anna ved at dei rører på seg – eller ved atdei blir liggande heilt stille i magen når dei blirsungne for, seier ho.

Aspås meiner det er lett å gløyme dei ånde -lege behova våre, som songen kan vere med på åfylle. Fokuset på alt det fysiske knytt til svanger-skapet får fort forrang, som kva den gravide skalete, kor mykje ho skal røre på seg, vere ute i friskluft og så vidare.

…Song skaper kontakt B

qe dhc cb

Det er ingen grunn til å vente, du bør synge for barnet frå første dag, meiner musikkpedagog Bergljot Lyssand Bjørø. (Foto: Irene Garnes Hareide)

cb

Side 4kir_39-42_Layout 1 02.03.11 13.32 Side 40

Page 41: Fagbladet 2011 03 - KIR

cb

Side 3

– Songen gjer noko med oss. Han skapergode kjensler, og vi treng desse kjenslemessigevitaminene meir enn vi tenkjer på, trur jordmora.

Elskar mor si stemme– Kva bør dei som kvir seg for å syngje, ogsom ikkje synst røysta deira er god nok, gjere?

– Mange seier dei ikkje kan syngje, men haneller ho som er i magen, spør ikkje etter omrøysta er fin eller stygg. Barnet elskar mor ogfar si røyst, meiner Aspås.

Ho legg til at røysta til mor får ein spesiellverdi for det ufødde barnet, fordi det er dennesom er nærast. Røysta til far må trass altgjennom bukveggen før ho når inn. Det kanverke positivt på barnet si kjensle av tilknytingog tryggleik å bli sungen for allereie frå det er imors liv, trur Aspås. Jordmora legg til at ein delav foreldra ho treffer, vegrar seg for å syngje istarten, fordi dei naturleg nok synest det kanvere rart og uvant å syngje for eit menneske deiikkje kan sjå.

Kvir seg for å syngjeMusikklæraren frå Os møter, til liks med Aspås,også vaksne som kvir seg for å syngje. Bjørøheld kurs for barnehagetilsette, mellom annafor å få dei til å våge – og for at dei skal fåauga opp for korleis song og musikk kan bru-kast i arbeidet med dei minste.

– Mange vaksne trur dei har ei dårleg røyst,og dette er veldig kjenslefylt. Røysta vår repre-senterer noko svært personleg, nesten somfingeravtrykket vårt. Mange ber på oppleving-ar som gjer at dei ikkje tør å syngje. Målet blir åfå dei til å tore, forklarer Bjørø.

– Du bør finne noko som er ditt eige, ogstarte der. Alle har eit forhold til musikk, og dutreng ikkje kunne mange songar, det held medéin, oppmodar ho vidare.

Ved å starte med ein song vi kjenner og hareit forhold til, kan sjølvtillita komme langsamttilbake, erfarer Bjørø.

– Stemma er det flottaste instrumentet vihar. Eg vil påstå at alle kan syngje, men det erogså viktig å vere medviten om at stemmeban-det er ein muskel som treng trening. Vi må øveoss, held ho fram.

Barn set pris på alle røyster – Barn godtar det og set pris på det om du hivdeg ut i songen. Det betyr for dei at du erengasjert, framhevar musikkpedagogen.

Bjørø er oppteken av at barnehagetilsetteikkje må avgrense musikken til å bli noko deiberre bruker i samlingsstunda. Musikken kanein integrere i alt, erfarer ho, til dømes nårungane kler på seg, og når dei er i skogen.Gjennom song, rytme og musikk får dei småstimulert mange sansar på ein gong, noko somgjer opplevingane rikare og læringa lettare.

– Gjennom songen gir vi også barnet einskatt. Vi gir det tonar, vakre ord og nærleik.Dette har det med seg vidare i livet, seier Bjørø.

Syng på dialektDet å synge på dialekt er noko både Bjørø ogAspås er opptekne av. Bjørø jobbar i Os, som erein kommune med mykje tilflytting frå nabo-kommunen Bergen. Ho seier ho av og til fårkommentarar på at ho vel for gamle songar.Bjørø trur likevel at det å syngje dei gamlesongane kan vere med på å gi barna eit rikarespråk, saman med lokal tilknyting og identitet.Ho har gjort det til tradisjon at ho alltid sluttarbabysongtimane ho har ved kulturskulen, medein bånsull.

– Bånsullane er gullet vårt, meiner musikk-læraren.

nå fram til mange unge lesarar, og det må veremålet, må han finnast også digitalt og i formarog på arenaer vi enno ikkje har tenkt på. Vidaremå dei skjønnlitterære tekstane kunne invol-vere og engasjere lesaren som dei medska-pande nettekstane ofte gjør, elles blir skjønnlit-teratur ei sportsgrein for spesielt interesserte ogdei som har medvitne foreldre som matar ung-ane med skjønnlitteratur. I eit samfunn medaukande kulturskilnader og heterogenitet erdet endå viktigare at skjønnlitteraturen kan nå

barnelesaren på arenaer som alle barn deler, ogei av dei viktigaste oppgåvene framover for allesom arbeider med barnelitteratur og formid-ling, er å verne om dei demokratiske tiltakasom allereie finst, slik som den kulturelle skole-sekken og leselystkampanjane, og samstundestenke ut nye, lure (digitale!) arenaer der allebarn kan møte skjønnlitteraturen og vekse imøte med den. Ragnfrid Trohaug, forlagsredaktør i Det NorskeSamlaget

Har samla gamle songar ihendig hefte

jennom heftet Smålåten. Syng ogsull for barnet ønskjer Marianne

Klokset Aspås å styrkje den gode ognaturlege kommunikasjonen mellomforeldra og det ufødde barnet.

– Eg har jobba med gravide ogkomande foreldre som kommunejord-mor i Nesset kommune sidan 1990. Eghar i lang tid tenkt på at eg hadde lysttil å lage eit songhefte, seier Aspås.

Jordmora har stundvis fletta songeninn i dei foreldreførebuande kursa hoheld. Gjemnes mållag tende på ideenhennar om å samle songar og vers i eiteige hefte. Dette heftet kom ut i fjor.Målet er å få det spreidd gjennom kom-munehelsestasjonar, men Aspås erfarerat ein del kommunar vegrar seg pågrunn av økonomien. Førebels er detberre kommunane Nesset og Molde somgir songheftet til sine gravide: Moldegjennom støtte og initiativ frå lokalesanitetslag, medan Nesset kommune harkjøpt heftet og gir det til sine gravide.Heftet blir også distribuert gjennomMållaget, og tilbakemeldingane er godefrå dei som har teke det i bruk, fortelAspås.

Kjende og kjære vers, som «Alle kille-bukkane», «Ride, ride ranke» og «Komskal vi klippe sauen” er sette saman medblyantteikningar av Bergljot Hals. Nokrefå dikt og regler, i tillegg til eit føreordav Aspås, har også fått plass.

– Heftet har noko gamaldags ogrørande ved seg. Det har vore eit ønske åta det veldig moderniserte livet ned påjorda. Det var også eit mål at heftet skulle vere lett og hendig å ta med seg,sluttar Aspås.

cb qe dhccb

P I T PA R I O N forsatt frå baksida

G

kir_39-42_Layout 1 02.03.11 13.32 Side 41

Page 42: Fagbladet 2011 03 - KIR

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns mebør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION 2/2011, 12. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81.Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: [email protected] Korrektur: Dag Gjerde Form gjeving: Salikat designPIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK

PiRion

det tekstfokuserte samfunnet i dag er den skjønnlitterære teksten utfordra. Gjør det noko?

Som vaksne er vi opptatte av at barn skal lese; skolen har lese-lystkampanjar som til dømes txt-aksjonen arrangert avForeningen!Les, Leselyst initiert av Bokhandlerforeningen ogForleggerforeningen, og det blir stadig skrive om farane ved atunge i dag ikkje les like mye som før. No er det faktisk ikkje slik atlesinga er på retur hos dei unge i dag, dei les og skrivmeir enn nokon sinne, men lesinga har tatt ei anna form;dei les og skriv ting på nettet og på mobilen, og ungesom i tidlegare tider ikkje skreiv anna enn i skolesaman-heng, er i vår tid ungdommar som driv på med både skrive- og lesekunsten i utstrekt grad også utanfor klasse-rommet. Det er den skjønnlitterære boklesinga som er påretur; barn og unge lystles ikkje som før. I følgje ei ameri-kansk undersøking las ein tredjedel av amerikanske ungdommar for si eiga glede si skyld i 1984, mens dettalet var redusert til ein femtedel i 2004. Det er grunn til åtru at tala ikkje er så veldig annleis her til lands. Er detså farlig om ungane ikkje les skjønnlitteratur? Dei lesjo, så kvifor skal vi framleis predike skjønnlitteraturensevangelium? Jo, fordi mens skriftytringane og littera-turen på Internett er særs demokratisk, inkluderandeog medskapande – alle kan skrive fanfiction, einsjanger som verkeleg stimulerer skaparkrafta og fantasien til deneinskilde, å lage ein blogg er enkelt og kostnadsfritt osv. –, så er litteraturen i den tradisjonelle forma si redigert, gjennomlest ogforedla. No før e-boka er sleppt i Noreg, finst ikkje Hilde K.Kvalvaags gjennomtenkte metaforar i ungdomsbokform, JohanHarstads velformulerte samfunnsanalysar og Sverre Henmos tref-fande skildring av ungdomskjensler. Det er altså viktig at barn ogunge møter denne andre forma for tekst, den skjønnlitterære, fordiho gir ei anna forståing enn ein meir umiddelbart skriven, uredigerttekst.

Som forfattar hadde eg gleda av å reise rundt med bøkene mine iden kulturelle skolesekken, og da snakka eg alltid med elevane om

litteratur og lesing, og prøvde å formidle kva det var med denskjønnlitterære boka som gjorde at ho var verd å lese. Ikkje alltid gikkbodskapen inn, som da eg var i ein ungdomsskoleklasse på ein grende skole inn mot svenskegrensa og snakka om kor bra det var ålese bøker. Ein gutunge svarte kontant og blidt: – Læssa bøker? Nei,det treng je itte. Je tek over garden, det er itte ælle som har den løkka.

Så da stod eg overfor den vanskelege oppgåva, nemleg å fåovertydd odelsguten om at han faktisk også ifjøsen ville ha god bruk for å ha lest anna ennslåmaskinmanualar og rundskriv frå meieriet.

Skjønnlitteraturen skal utvide det rom-met som det er å vere menneske; det er eintype litteratur som gir rom for dobbelty-ding, undertekst, frampeik og hint. Alledesse kommunikasjonssjangrane er det einmenneskerett å ha fått lov til å bryne segpå, også som barn. Påstanden min er atutan å ha blitt utsett for gode, skjønnlitte-

rære tekstar står barnet og ungdommen svakare imøtet med ei verd som kvar dag, heile tida, må tolkast og fortolkast. Og det er vårt ansvar som vaksne, som lærarar, forleggarar og forfattarar å giog nå dei unge med desse tekstane.

I Kunnskapsløftet står det som eitt av kompetansemåla etter10. trinn, sitat: «Mål for opplæringen er at eleven skal kunne del-ta i utforskende samtaler om litteratur, kunst og film». Denneutforskande samtalen er mulig nettopp fordi desse kunstformeneer opne for tolking og har fleire meiningslag i mye større grad enndei sjangrane ungdom møter til vanlig. Som utgivar av litteratur forbarn og unge, og som produsent av denne litteraturen, er det viktigå til ei kvar tid ha i bakhovudet at ein stor del av det vi gir ut, skalvere tekstar som utvidar og skapar større undring og forståing.

Utfordringa i framtida for forfattar og forleggar blir å kunnemøte den unge lesaren med skjønnlitterære tekstar i andre formatog på andre plattformar enn papirformatet. Skal skjønnlitteraturen

www.pirion.no

P I T PA R I O N

I det tekstfokuserte samfunnet i dag er den skjønnlitterære teksten utfordra. Gjør det noko?

RAGNFRID TROHAUG forlagsredaktør i

Samlaget, barne- og

ungdomslitteratur

forts. side 3

I

© H

erborg Pedersen

kir_39-42_Layout 1 02.03.11 13.32 Side 42

Page 43: Fagbladet 2011 03 - KIR

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

6 SOMMERDAGER PÅ SOLSKINNSØYA I ØSTERSJØEN - BORNHOLM

Strandhotel Abildgård

Opplev Bornholm, den frodige danske øya i Østersjøen! Hotellet er intet mindre enn et lite ferieparadis. Glade feriegjester kommer tilbake år etter år - og det er den spesielle stemningen, opplevelsene og den varierte naturen som trekker folk hit. Hvem kan vel motstå de lange turene i skog og mark og smaken av den kobberfar-gede røkte silden servert med en kald øl til? Hotel Abildgård var tidligere en eple-plantasje og ligger bare et steinkast fra havet og strendene. Samtidig når du alle øyas severdigheter på kort tid: Middelalderfestningen Hammershus, Rundkirken ved Østerlars og Svaneke, hvorfra man kan seile til Christiansø på 35 minutter. Her kan du og familien oppleve masse, som for alltid vil være gode sommerminner.

Ankomst 2010: Valgfri i perioden 01.05 - 21.09.2011.Ankomst 20.05 - 20.06 & 15.08 - 31.08.2011 pristillegg kr 200,- per person. Ankomst 25.06 - 27.06 & 01.08 - 10.08.2011 pristillegg kr 400,- per person. Ankomst 02. 07 - 27.07.2011 pristillegg kr 500,- per person.

Gode barnerabatter: 1 barn til og med 2 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn til og med 15 år kr 899,- per barn i egen seng. Ved to betalende voksne.

6 dager fra

2 955,-per person i dobbeltrom

5 overnattinger

5 frokostbuffeer

5 middagsbuffeer

Øl, vin og mineralvann ad

Ta selv kaffe i Cafeen

Rom med minikjøkken

Fredelig beliggenhet

Gratis parkering ved døren

SPAR

JUBILEUMSTILBUD TIL FAGBLADET

Opplys annonsekoden Fagbladet

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Opplys annonsekoden

6 DAGERS SOMMERFERIE PÅ SOLSTRAND UTENFOR BERGEN

Solstrand Hotel & Bad ved Bjørnefjorden

Solstrand Hotel & Bad ble bygget i 1896 og siden 1929 har familien Schau-Larsen drevet Solstrand med sterkt engasjement og omsorg for gjesten. Hotellet er et glimrende utgangspunkt for utfl ukter både til Bergen, til Baroniet Rosendal og Folgefonna. I hotellets velværeavdelingen kan du få mas-sasje, bad og innpakninger, samt ulike behandlinger for ansikt, føtter og hender. Utenfor er det en 100 mål stor park med duftende roser, epletrær, mange turstier og strand.

Ankomst: Valgfri i perioden 20.06 - 10.08.2011

Gode barnerabatter: 2 barn til og med 3 år 2 099,-per barn i foreldrenes seng. 2 Barn til og med 11 år 2 797,- per barn i egen seng. 2 barn til og med 15 år 3 599,- per barn i egen seng. Maks. 2 barn pr. rom. Ved to betalende voksne.

Inkl. 2 middager/buffeer

6 dager kun

5 795,-per person i dobbeltrom

5 overnattinger

5 frokostbuffeer

Velværeavdeling med fjordutsikt, bygget opp rundt temaene renhet og enkelhet

Kort vei til Bergen og Flesland

SPAR 545,-

6 DAGERS SOMMERFERIE MED DE FINESTE STRENDENE OG ALLE ATTRAKSJONENE

Søgården Brørup i Danmark

Søgården Brørup er et røykfritt hotell med eget bowlingsenter. I området rundt hotellet ligger det to 18-hullers golfbaner. Ellers er dere perfekt plassert i forhold til massevis av aktiviteter og severdighe-ter: Det er ikke langt til Legoland® (32 km), Givskud Zoo (60 km) og vestkystens fl otte sandstrender, som strekker seg så langt øyet kan se. I Esbjerg (ca. 50 km) kan dere besøke fi skerimuseet, hilse på de gigantiske hvite menn, som skuer ut over havet, dra på handleturer eller ta fergen over til Fanø.

Ankomst: Mandager - fredager i perioden 30.05 - 26.08.2011. (Avreise fra Oslo med Stena Line kvelden før.) Må bestilles innen 31.03.2011.Ankomst i juli måned - pristillegg kr 300,- per person.

Kan også bestilles uten ferge til 2 098,-

Gode barnerabatter: 1 barn til og med 4 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn til og med 13 år kr 1149,- per barn i egen seng. Maks. 2 barn per rom. Ved to betalende voksne.

Inkl. ferge t/r Oslo

6 dager fra

2 395,-per person i dobbeltrom

5 overnattinger

5 frokostbuffeer

med Stena Line og 4-sengs lugar ved nattoverfart

1 entrébillett per rom til Enghave dyrepark

SPAR

Inkl. 1/2 pensjon

fel_HELSE_KIR_43_Layout 1 10.03.11 11.30 Side 43

Page 44: Fagbladet 2011 03 - KIR

44 < Fagbladet 3/2011

Fotoreportasje

Ingeniør i havgapet

fel_HELSE_KIR_44-49_Layout 1 10.03.11 11.31 Side 44

Page 45: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 45

På Dønna, øykommunen utenforSandnessjøen, kan de ikke bare ansette en ingeniør. Han eller hun måkunne det meste; oppmåling og utredning like godt som å mekke,sveise, feie, måke og slukke branner.Foto: HANS PETTER SØRENSEN Tekst: OLA TØMMERÅS

Arbeidsdagen er i gang i havgapet på Helgelandskysten. Avdelingsingeniør Dagfinn Ness Andreassen skal inspiserevannreservoaret i fjellet. Teknisk sjef, bygningssjef og brann-sjef Jan Erik Pedersen demonstrerer fjernovervåkning av anlegget som sørger for vannforsyning til tre øykommuner.

<

fel_HELSE_KIR_44-49_Layout 1 10.03.11 11.31 Side 45

Page 46: Fagbladet 2011 03 - KIR

46 < Fagbladet 3/2011

Avdelingsingeniør Dagfinn Ness Andreassensjekker en kum før vi tar fatt på veien tilvannreservoaret som ligger en times fotturopp i fjellet.På benken i verkstedet bak brannbilene, påveien til fjells, blir en aktuell karoppmålingdiskutert. Løsning blir funnet kjapt. Fjelletventer.

Fotoreportasje

fel_HELSE_KIR_44-49_Layout 1 10.03.11 11.31 Side 46

Page 47: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 47

Reservoarene på Dønna forsynerytterligere to øykommuner medferskvann – Løkta og Herøy –som er for flate til egne reservoar. De er helt avhengig av vannet ifjellene på Dønna og en vann- ledning som er lagt på havbunnen,på nesten 400 meters dyp – detdypeste i Europa.

<

fel_HELSE_KIR_44-49_Layout 1 10.03.11 11.31 Side 47

Page 48: Fagbladet 2011 03 - KIR

48 < Fagbladet 3/2011

Etter en times fjelltur bærer det inn i selve demningen. Alle muligheterfor lekkasjer må avdekkes. Demning og reservoar blir fotografert for åregistrere eventuelle endringer. (Bildet nede t.h.).

Skolebygningene har fått et splitter nytt og moderne fyringsanleggmed varmegjenvinning, som driftes av den lille etaten.

Fotoreportasje

fel_HELSE_KIR_44-49_Layout 1 10.03.11 11.31 Side 48

Page 49: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 49

I fjor var det krise. Demningen lakk. Ferskvannet forsvant på både Dønna og Løkta. Ingenkjøretøy er laget som kan klatre opp hit. Løsningen ble å fly opp en gravemaskin i deler medhelikopter. Så snart jobben var gjort, kom regnet, og vannet var tilbake i øykommunene.

fel_HELSE_KIR_44-49_Layout 1 10.03.11 11.31 Side 49

Page 50: Fagbladet 2011 03 - KIR

50 < Fagbladet 3/2011

Familien til Norsk Folkehjelps stedlige re-presentant i Libanon måtte flykte fra Jaffa, envakker gammel havneby sør for Tel Aviv. De sloseg ned i Beirut, der Wafa ble født.

– De fikk ingen forvarsler om hva som var i ferd med åskje i 1948. Til tross for rykter om massakrer kom detlikevel som et stort sjokk for palestinerne i området atde måtte flykte, forteller Wafa. Det eneste familien rakkå få med seg, var noen få klær og smykker. Turen fore -gikk i en liten båt full av desperate mennesker, i uvær,øsregn og høy sjø.– Mine besteforeldre bodde i Beirut. I en så prekær

situasjon var det avgjørende at de kunne gi familien minbåde psykologisk og økonomisk støtte. Far måtte skjuleat han var palestiner, og greide å skaffe seg en jobbganske fort.

Da staten Israel ble oppretteti 1948, ble hundretusener av pale stinere flyktninger i Gaza, på Vestbredden og i naboland. Foreld rene tilWafa Yassir var blant demsom dro til Libanon.Tekst og foto: INGER SANDBERG

EN FLYKTNING KRYSSER SITT S

fel_HELSE_KIR_50-52_Layout 1 10.03.11 11.25 Side 50

Page 51: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 51

Kunne ikke vende tilbakeEtt av de mange ryktene som verserte, var at palestinernesom måtte flykte til Libanon, snart kunne vende hjem ogfå tilbake jorda si. Historien har vist at dette var alt annetenn sant. – Familien min har fortsatt et hus i Jaffa, men som

palestiner kan jeg ikke reise dit. Dette er en stor sorg formeg; slik det er for alle palestinere, både her i Libanonog i andre land. Vi kan ikke vende tilbake til de opp-rinnelige røttene våre. Det gir for alltid en klangbunn avsorg i våre liv. I 1995 giftet Wafa seg med en libanesisk sosiolog. Ekte -

skapet ga henne rett til libanesisk statsborgerskap, menhun kan likevel ikke reise til Israel. Libanesiske stats-borgere er heller ikke velkomne der, på grunn av et lang-varig ytterst anspent forhold mellom de to landene.

Stort ansvar i ung alderWafa Yassir fikk tidlig et stortfamilieansvar. Da hun var 17 år,døde moren av kreft. Faren mistetbåde sin livsledsager og jobben på samme tid, og kollapset full-stendig. – Samtidig med skolegangen

måtte jeg både trøste en deprimertfar og passe på fem yngre søsken.Den eldste broren min reiste tilUSA for å studere, og jeg følte megforlatt og helt alene i verden. Menheldigvis var besteforeldrene våreher i Beirut til stor hjelp også idenne tunge tida. Vi greide å bli

en lykkelig familie igjen, selv om mor døde altfor tidlig.Palestinske familier holder sammen; det har hjulpetmange av oss gjennom store prøvelser. – Far er heldigvis en solid fighter og kom seg opp igjen.

Han startet et lite kosmetikkfirma som ga nok inntekt tilat jeg fikk studere på det amerikanske universitetet iBeirut. Som mange andre palestinere valgte jeg handelog administrasjon. Palestinerne i Libanon er nektet adgang til et stort

antall yrker, men handel og administrasjon er blant demde får lov til å ha. Wafa fikk tidlig jobb som forsknings-assistent på et prosjekt for å kartlegge landets natur -ressurser, og senere i et internasjonalt prosjekt ompalestinernes situasjon i Libanon, Syria, Jordan og Egypt.

Israelsk invasjonMassakrene i de palestinske flyktningleirene Sabra ogShatila i juni 1982 vil for alltid bli stående som en storskamplett på Israels historie i Libanon. Under beskyt -telse av israelske soldater gikk libanesiske falangister inni leirene i Beirut. På få dager ble trolig over 3000 sivilebrutalt slaktet ned – foran en lamslått verden. Mange nordmenn husker en gråtende Odd Karsten

Tveit som kastet opp i ren avsky over hva han måtterapportere hjem til nyhetene i NRK. Massakrene kostetsenere Ariel Sharon hans daværende post som Israelsforsvarsminister.

Ikke akseptertI 1984 møtte Wafa tilfeldigvis ildsjelen Egil Hagen, somstartet opp Norsk Folkehjelps arbeid i Libanon.– Han spurte om jeg ville hjelpe til med å få i gang

KARATE KID: Fatima Marouf Faran (18) har trent karate fra hun var to år gammel. Hun bor i Barja, en liten landsby i fjelleten halvtime nord for Beirut. Hun er med i prosjektet «Ungdomkan» som Fagforbundet gir økonomisk støtte til. – Gi osssjansen til å lykkes! er hennes budskap til oss i Norge.

T SPOR

FAGFORBUNDETSTØTTERNorsk Folkehjelp ble engasjert i Libanonetter den israelske invasjonen i 1982, og støtter i dag lokale organisasjoner somfremmer rettighetene tilpalestinske flyktninger,spesielt kvinner ogunge. Flyktningbefolk-ningen mangler livs-viktige tjenester ogfaller utenfor sosial -tjenesten.Fagforbundet støtterNorsk Folkehjelpsarbeid i Libanon medén million kroner i åretover fire år. I prosjektet«Kvinner kan» gårstøtten til partner-organisasjonene GeneralUnion of Pale stinianWomen og AssociationNajdeh, som arbeiderfor at palestinskekvinner skal delta og få større innflytelse i samfunnslivet i flykt-ningleirene. I prosjektet«Ungdom kan» fårpalestinsk ungdommuligheter til å kommesammen og arbeide forsine rettigheter.

STOR SORG: I over 60år har familien til WafaYassir og hundretusener av andrepalestinere levd i eksil.De måtte flykte dastaten Israel ble opp-rettet i 1948.

Foto: Werner Andersson

Urix: Palestinske flyktninger

>

fel_HELSE_KIR_50-52_Layout 1 10.03.11 11.25 Side 51

Page 52: Fagbladet 2011 03 - KIR

52 < Fagbladet 3/2011

FOLK FORANDRERVERDEN1. mai-aksjonen «Folkforandrer verden» erfagbevegelsens årligeinnsamlingsaksjon. I år går midlene tilpalestinske flykt-ninger. Over firemillioner statsløsepalestinske flyktningerlever i dag i Midt-østen, etter 62 år ieksil. Verdenssam -funnet har vist litenvilje til å sette deresrett til å vende tilbakepå dagsordenen. Deter derfor behov for etøkt fokus både på depalestinske flykt-ningenes rettigheter,deres daglige utford-ringer og støtte tilderes mobili sering forsin sak.

PALESTINSKE FLYKTNINGER: Fra Sabra bydel i Beirut,hvor mange palestinere bor. Flyktningleiren Shatilaligger like ved. Den er mest kjent fra massakrene iseptember 1982 da et omstridt antall palestinske flykt-ninger ble brutalt slaktet ned av libanesiske falangister.Massakren var støttet av israelske styrker som haddeomringet leirene. Forsvarsminister Ariel Sharon fikk avskjed på grunn av denne massakren.

Urix: Palestinske flyktninger

yrkesopplæring i flyktningleirene. Henvendelsen gjordemeg godt, alle oppmuntret meg til å ta jobben, og jegtakket ja. Nå fikk jeg bruk for den kompetansen jeghadde fra forskning, administrasjon og økonomistyring. Men jobben var ikke uproblematisk.– Folk i flyktningleirene aksepterte meg ikke, fordi jeg

ikke kom fra en leir selv. Det var tungt for meg. Men jeghar alltid vært litt sta, og det kan jo komme godt med islikt arbeid! Wafa smiler skjevt.

– Etter hvert ble jeg akseptert, og bidro blant annet tiletableringen av yrkesopplæring i handels- og kontorfagved en av skolene i Shatila. Yrkesopplæring har senere fortsatt å være en av bære-

bjelkene for Norsk Folkehjelps arbeid, ved siden avrehabilitering av funksjonshemmede, bekjempelse avvold mot kvinner og bedring av helse- og miljøfor-holdene i flyktningleirene. En annen viktig sak er å få tilanerkjennelse av flyktningenes rett til retur til hjemlandetsitt etter over 60 år.

Et skritt i riktig retning De offisielle tallene er noe usikre, men de libanesiskemyndighetene oppgir at det bor ca. 425.000 palestinskeflyktninger i landet. Det som imidlertid er sikkert, er atpalestinerne som gruppe mangler grunnleggende demo-kratiske rettigheter: De har ikke stemmerett, en rekke yrker

er stengt for dem, og de har ikke rett til å eie eiendom. – Det palestinske spørsmålet har lenge vært et tabu i

libanesisk politikk. I fjor åpnet imidlertid statsministerFuad Seniora for en dialog om våre rettigheter. Han opp-rettet en palestinsk–libanesisk dialogkommisjon, ledet aven libaneser, sier Wafa.Det er fortsatt langt igjen til mål, men Wafa mener

at denne kommisjonen likevel er et klart skritt i riktig retning. – Vi ser en aktiv mobilisering fra sivilsamfunnet for

palestinske rettigheter, og får også støtte fra enkeltelibanesiske politiske partier og organisasjoner.

Viktig politisk seierMange av Norsk Folkehjelps partnere, ILO og andre hararbeidet aktivt for å presse fram flere demokratiskerettigheter for palestinerne i Libanon. – Vi har jobbet veldig hardt med dette lenge. Omsider

kan vi nå glede oss over en liten, men viktig seier: Iaugust i fjor vedtok parlamentet visse lovendringer somgir palestinerne rett til å ha flere yrker, sier Wafa.– Dette var en god start, understreker hun. – Nå jobber

vi med å påvirke libanesisk fagbevegelse til å åpne oppfor palestinske arbeidere, særlig blant ingeniører og syke-pleiere. Neste utfordring blir å få gjort noe med vårmanglende rett til å eie eiendom.

fel_HELSE_KIR_50-52_Layout 1 10.03.11 11.25 Side 52

Page 53: Fagbladet 2011 03 - KIR

FAGUTDANNING

Fagarbeider sombussjåførSå var det gjort. Jeg er blitt fag-arbeider som yrkestrafikksjåfør(persontransport), og jeg erstolt. Jeg gikk opp som privatistetter praksisparagrafen, ogønsker her å formidle erfarin -gen min til alle andre buss-sjåfører, organiserte eller ikke,som har bruk for den og som

kan tenke seg å gjøre detsamme som jeg gjorde. Nå tjener jeg tusen kroner

mer i måneden. Kjempebra, nåren fra tidligere lønnes etter«nederste trinnet» på yrkes-stigen. Nedverdigende, når entenker på ansvaret man hargjennom arbeidsdagen, medover nitti mennesker om bordog krav til høy service ogstramme rutetider. Det økendepublikumsbelegget er flott å registrere, men du verden, det

setter virkelig krav til oss iførerstolen. I framtidige for-handlinger må det bli et uni -sont krav om at sterkereforhandlingsledere bidrar tilendringer av betydning. Utvil -somt, fordi jeg sammenliknermeg med ansatte i luftfarten, påskinnegangen eller på bølganden blå, som transporterer desamme menneskene. Så til utdannelsen. Jeg er 65

år. Jeg meldte meg opp som utdanningssøker til Vest-Agder

fylkeskommune sommeren2010, etter opplæringslovens§3-5. Enkelt sagt gir den anled-ning til å gå opp til fagprøve omdu har tilstrekkelig praksistid ifaget. Med andre ord; har dujobbet som bussfører i fem år,så er det bare å sette i gang.Meld deg opp i ditt fylke. Fåeventuelt hjelp av opplærings-kontoret på stedet, eller benyttPrivatistWeb som jeg gjorde.Frist for oppmelding er toganger i året. Første gang i årblir innen 15. september, medskriftlig prøve i november/ -desember. I mellomtiden kan du lese på

egenhånd, og forberede deg sågodt du ønsker. Jeg leste i bøkene Veien til førerkortet ogTransport og Logistikk. De benyttes av VG2-linja påvideregående skole (Service ogsamferdsel). Jeg forsøkte åskaffe det kunnskapsnivået jegmente var nødvendig for å

Debatt

Gjennom LOfavør får du forsikringer som gir deg bedre dekning. Hent dine fordeler på lofavør.noDu kan også ringe medlemstelefonen på 815 32 600 eller sende SMS: Send LOT (Ditt postnr.) til 26250

j f få d f ik i i

MED 900000 MEDLEMMERMÅ VI TENKE PÅ DET MESTE

LOf 230 135 i dd 1 01 03 11 16.31

ORGANISASJON

Fornuftig pengebruk?Unnskyld meg – dette er tullete pengebruk iFagforbundet. Nylig mottok jeg til min storeoverraskelse, og etter hvert ergrelse, diplom ogsølvmerke tilsendt fra Fagforbundet som takkfor 25 års medlemskap. Jeg sender alt i returmed ønske om at pengene jeg betaler inn gårtil mer fornuftige prosjekter.

Leste en nydelig reportasje i Fagbladet nr. 1om «vår» SOS-barneby i Angola. Min opp-fordring er: Send heller pengene dit. Ikke bruktid og penger på ting som bare havner i enskuff.Medlemmer som gjerne vil ha pin, kan

bestille og kjøpe den selv. På min jobb var detingen av de jeg spurte som ville brukt den –tankevekkende! Inger Marie Swensen

<

fel_HELSE_KIR_53-55_Layout 1 10.03.11 10.39 Side 53

Page 54: Fagbladet 2011 03 - KIR

54 < Fagbladet 3/2011

bestå den skriftlige eksamenen.Jeg hadde fem timer til å skriveom yrket mitt. Avgiften jeg be-talte, var i overkant av trehundre kroner, og jeg bestodprøven. Dermed mottok jegetter noen uker Kompetanse-beviset for videregående opp-læring i yrkessjåførfaget. Neste skritt var å skaffe meg

oppmeldingspapirer til denpraktiske prøven, fylle ut disseog betale prøveavgiften på 730kroner, og sende alt tilbake tilVest-Agder fylkeskommune.Etter en tid mottok jeg dato foravvikling av den praktiskeprøven, og jeg bestod. Sett i gang, kjære kollega.

Det hjelper på selvtilliten åheve en tyngre lønningspose,som for meg i dag representereret langt billiv, derav tolv år sombussjåfør. Avslutningsvis;arbeidsgiveren min, NettbussSør A/S, refunderte utgiftenejeg hadde hatt. Takk for entrivelig jobb. Ta kontakt medmeg om du ønsker, og jeg kangi deg utfyllende opplysningerom hvordan jeg gikk fram.

Håkon Repstad, bussfører i Kristiansand

KONKURRANSE

Svar til AttendoCare ASKari Tøsse i Attendo Care ASgikk i Fagbladet 1/2011 høyt påbanen med angrep på minkronikk «Er framtida privat?».Hun skriver: «Når Fagfor-bundet melder seg på i debattenom de privates rolle i tjeneste -produksjonen, er omgang medfakta det første som får lide.»Jeg får starte med å oppklare enfaktafeil. Jeg representerer ikkeFagforbundet, men alliansenFor velferdsstaten der Fag -forbundet er en av flere med -lemmer. Eventuelle feil ogmangler står for For velferds-statens og min regning. Så til saken om Midtåsen-

hjemmet, der Tøsse anklagermeg for manglende faktagrunn-lag. Alle påstander som jegkommer med er godt doku -mentert i For velferdsstatenshefte «Private sugerør i felles-skapets kasser», som ligger tilgjengelig på www.velferds-staten.no for alle som selv vilse. At det har vært et etterspillder fylkeslegen konkludertemed at Attendo Care AS ikkehadde handlet lovstridig påMidtåsenhjemmet, undergraverikke bekymringene fra ansatte,brukere og pårørende i 2007.Det er langt mellom lovstridigkvalitet og dårlig kvalitet. Jeghar aldri påstått at AttendoCare AS er dømt for å handlelovstridig. Jeg gjenga derimotbekymringene som kom fram iAftenposten, og fra Arbeider -partiveteran Håkon Lie, somselv bodde på Midt åsen -hjemmet vinteren før han døde.Dessuten det faktum at fylkes-legen ble koblet inn i saken. Tøsse avviser også at Attendo

Care AS tapte anbudet påMadserud sykehjem på grunnav kvalitet. Dette gjør hun ved åvise til at Attendo vant to andreanbudsrunder: «Attendo Carehadde ikke fått begge dissekontraktene dersom vi ikkeholdt god kvalitet på våre syke-hjem.» Dette er et merkelig

argument. Det er stor forskjellmellom å beskrive god kvalitet iet anbudsdokument, og det ålevere god kvalitet over tid. Itillegg er det her snakk omulike sykehjem. Det at AttendoCare AS kan levere anbuds-dokumenter som forespeilergod kvalitet på framtidig driftav to sykehjem, kan vel ikkeføres som bevis for at de faktiskgjennomførte god kvalitet på ethelt annet sykehjem? Ettersom Tøsse anklager meg

for unnlatelsesskyld, vil jeggjerne påpeke noen av detemaene hun selv unngår. Førstangående forhold for de ansatte. Det er bra dersomAttendo har lavt sykefravær oglønner sine ansatte «langt overminimum» i tariffavtalen medFagforbundet. Det er mulig atde ansatte da kommer opp pået nivå som gjennomsnittliglikner det offentlige. Dette erdessverre vanskelig å etter-prøve, og kan som Tøsse selvnevner avsløre store forskjellermellom de ansatte. Men hvor-for skriver Tøsse kun om lønn,og ikke om pensjon? For det eri pensjonsavtalene de størsteforskjellene mellom offentligeog kommersielle aktører finnes.Og hvordan kan Tøsse påstå atAttendo Care AS ikke tjenerpenger på bekostning av felles-

skapet når selskapet i løpet avtre år (2007–2009) hadde etsamlet årsresultat på 40millioner kroner?Kanskje er det ikke så rart at

Tøsse ikke nevner hvem someier Attendo Care AS, mendette er en relevant opplysningi debatten. Attendo Care AS sittsvenske morselskap, AttendoCare AB, har flere ganger blittsolgt og videresolgt mellomulike investeringsselskaper. Idag eies det av IK Investmentpartners, som ved flere anled-ninger i svensk presse har blittavslørt som ivrig bruker avskatteparadis. Det er gledeligdersom ledelsen i Attendo CareAS har tro på velferdsstaten,slik Tøsse beskriver. Men atinternasjonale investeringssel-skaper brenner for fellesskaps-løsninger, og ikke er ute etter åtjene penger, tror jeg nok detblir vanskeligere å overbevisefolk om. Til sist vil jeg ta Tøsse på

ordet. Hun skriver: «I tråd medvåre kontrakter skal vi væreåpne for tilsyn, revisjon ogandre som vil kikke oss ikortene.» Da vil jeg gjerne fåinnsyn i Attendo Care AS sineregnskap, lønns- og pensjons-vilkår og bemanningsplaner forhvert enkelt sykehjem de driver.Dette har andre kommersielleaktører nektet oss innsyn i, såher har Attendo Care mulighettil å gå foran med et godt eksempel. Linn Herning

MIDTØSTEN

Boikott av Israel – for hva ?Innlegget til Øivind Svarstad iFagbladet nr. 2/2011, er tråkiglesing. Det første jeg tenkte dajeg leste det, er hva i all verdenhar Israel gjort mot deg? Hva erårsaken til ditt hat mot et bittelite land i Midtøsten somkjemper for å overleve, omgitt

Debatt

LOfavør SB1 230x135 HØYRE SIDE.indd 1 0 16.04

Fagbladet 12/2010 < 1514 < Fagbladet 12/2010

– Arbeidsgiverorganisasjonen NHO Servicesier de ønsker å heve nivået på debattenom offentlig ressursbruk. Jeg syns ikkenotatet fra NHO bidrar til det, sier leder i Fagforbundet, Jan Davidsen. Han menertallene og påstandene fra NHO er heltubrukelige som grunnlag for politiske beslutninger.Nå pågår budsjettbehandlingene i kom-

munene, og svært mange lokale Høyre- og Frp-politikere kommer til å henteargumenter fra NHO-notatet for å få konkurranseutsatt kommunens tjenester. I tillegg til innsparinger, påstår NHO atkvaliteten på tjenestene blir den samme, og at det ikke kan sies noe sikkert om de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser vil bliendret.

Fjernt fra virkeligheten– Helt feil, og fullstendig virkelighetsfjernt,mener to av Fagforbundets tillitsvalgte iOslo, Per Egil Johansen og Mariann Hagen.Mariann Hagen var tidligere hovedtillits-

valgt i Norlandia Care Omsorg og ansattved Oppsalhjemmet i Oslo. Nå er hunplasstillitsvalgt på Lilletøyen sykehjem somdrives av Oslo kommune. Hun mener detgir et uriktig bilde av virkeligheten nårNHO påstår at kvaliteten blir den samme

når et privat selskap omorganiserer driftenfor å redusere utgiftene.– Da kommunen drev Oppsalhjemmet,

hadde vi sju renholdere, én i hver etasje.Etter at Norlandia overtok, ble antallrenholdere redusert til to. Vi fikk mangeklager fra pårørende og ansatte om dårligere hygiene, forteller hun.– I tillegg ble antall årsverk blant de

omsorgsansatte redusert med fem, og syke-pleierne ble omorganisert i fagteam uten tilknytning til avdelingene. Ved sykdom blede puttet inn i turnusen for å fylle hullene.

Store forskjellerDa Mariann byttet jobb til det kommunaleLilletøyen sykehjem, gikk hun ned ettlønnstrinn, men opp ca. 10.000 kroner ilønn.– NHO har forhandlet lønn og andre

ytelser for ansatte ved private sykehjem imange år, så lønn og arbeidsbetingelser ernoe de burde kjenne godt. Dessuten er detbare å sammenlikne protokollene fra desiste oppgjørene for KS- og NHO-opp-gjørene for sykehjemsansatte. De viser enbetydelig forskjell. Dette vet NHO. Jeg synsdet er grovt manipulerende når de påstår atdet ikke kan sies noe klart og sikkert omforskjellene på lønn og pensjon, sier

nestleder i Sykehjemsetatens fagforening iOslo, Per Egil Johansen.– Vi sitter på gjennomsnittstall som viser

at lønnsforskjellene mellom kommunale ogprivate sykehjem i Oslo ligger mellom30.000 og 100.000 kroner. NHO viser tillokale forhandlinger som skal gi de ansattepå privatdrevne hjem noe mer, men vår erfaring er at dette ikke fungerer, sier PerEgil Johansen.

– Og da har vi ikke tatt med pensjons-ytelsene. De er vanskelig å få oversikt over,siden private selskaper stadig bytter ord-ninger. Grovt sett kan vi i alle fall plusse pådrøyt 50.000 kroner for offentlig ansatte,mener Johansen.

Usikre tall«Tenk på et tall» heter notatet der Fagfor-bundet har gått gjennom tallene fra NHOService. – Jeg ble rett og slett sjokkert da jeg gikk

gjennom materialet fra NHO, sier rådgiverLinn Herning i For Velferdsstaten og en av dem som står bak Fagforbundetsmotrapport.– NHO bruker kommunens egne Kostra-

tall for å beregne utgiftene på blant annetsykehjemsdrift. De skriver at slike tall ikkeer helt nøyaktige, men konklusjonene dereser uten forbehold.– Kommunene har svært ulike måter å

rapportere på, og dette påvirker resultatet.Vi har sammenliknet budsjett og regnskaps-tall for Bergen og Trondheim med NHOs

tall. I Bergen snakker vi om en forskjell på 800 millioner kroner. Dette viser atNHO har en svært lettvint omgang medtall, sier Herning.

Bruk de rødgrønne lokaltJan Davidsen oppfordrer Fagforbundetstillitsvalgte over hele landet til å bruke forbundets «Tenk på et tall»-notat, der regnestykkene plukkes fra hverandre og påstandene tilbakevises.– Vi ser hvordan NHO Service sam-

arbeider med Høyre og Fremskrittspartietfor å få kommunene til å legge til rette formest mulig private løsninger på offentligetjenester. Det er viktig at våre tillitsvalgtetar kontakt med de rødgrønne partiene lokalt og arbeider sammen med dem ikampen mot anbud og konkurranse -utsetting.– Sammen kan vi demme opp for den

privatiseringsbølgen som NHO og deborgerlige partiene forsøker å oversvømmeoss med, sier forbundslederen.

–Feilaktigepåstander

Fagforbundet om NHO-notat:

– Først og fremst vil jeg si at dettenotatet ikke nødvendigvis er lagetmed tanke på at kommunene skalkonkurranseutsette mest mulig. Det vi ønsker, er at kommunene skal se påutgiftene sine og organisere tjenes-tene mest mulig effektivt gjennomden metoden NHO betegner som«beste praksis», sier faktasjef i NHO,Lasse Tenden.– Om det er private selskaper eller

kommunens egne ansatte som gjørjobben, er i denne sammenhengenikke vesentlig, fortsetter han, oglegger til at selvsagt er NHO Serviceen interesseorganisasjon for privatetjenesteleverandører.Han avviser at NHO bruker usikre

tall på en tendensiøs måte for åfremme privatisering i kommunene: – Vi bruker Kostra-tall fordi det er tilgjengelige, offisielle tall. Vi redegjøri notatet for at de har usikkerhets-momenter ved seg, spesielt når vi gårned på kommunenivå. Samtidig er det slik at noe trekker utgiftene opp,andre ting reduserer dem. På lands-basis mener vi dette jevner seg ut, slik at tallene gir et korrekt bilde av økonomien.– Når det gjelder de ansattes lønns-

og arbeidsforhold, har vi god oversiktover dette gjennom de avtaler NHOService har med blant andre Fagfor-bundet. Vi står inne for det som erskrevet i notatet, og mener vi har goddekning for innholdet, sier LasseTenden.

– En utfordringtil kommunene

Kommunene kan spare mange titalls millioner på å konkurranseutsette offentlige tjenester. Dette påstår NHO i sin sjarmoffensiv overfor norske kommuner.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

FJERNT FRA VIRKELIGHETEN: Per EgilJohansen og Mariann Hagen mener NHOspåstander om at det ikke kan sies noesikkert om ulike lønns- og arbeidsbeting-elser i privat og offentlig omsorg, ervirkelighetsfjernt.

SJOKKERT: Rådgiver Linn Herning ble sjokkertover blant annet manglende kilder da hun gikkgjennom NHOs notat.

� � �� �� �� �

Faksimile fra Fagbadet nr 1/2011

fel_HELSE_KIR_53-55_Layout 1 10.03.11 10.39 Side 54

Page 55: Fagbladet 2011 03 - KIR

av fiendtlige arabere på allekanter som gjør alt de kan for å gjøre livet uutholdelig for det jødiske folk. Det er dagligeterroranslag fra Hamas ogFatah og fra de såkalte «pale -stinerne». Det finnes ikke, og har aldri

eksistert et palestinsk folk.Langt mindre en palestinsk stat.Det er arabere som har inn-vandret fra de omkringlig -gende statene, og det var Arafatsom diktet opp den betegn-elsen, og som kjent er det slikat hvis en løgn blir gjentatt oftenok, blir den til «sannhet». Jeg ser at du anklager Harald

Andresen og andre israelvennerfor å bruke en «særegen formfor logikk». Det er mulig at visitter på større kunnskap omsaken enn dere som bare hørerpalestinaarabernes versjon.Med hensyn til begrepet om atIsrael har okkupert Judea ogSamaria, vil jeg be dere om å

skaffe dere kunnskap før deregår ut og dømmer. I 1948 ble Israel overfalt av de omkring-liggende araberstater, og Jordanokkuperte Judea og Samaria ogØst-Jerusalem (det som i dagkalles Vestbredden). Egyptokkuperte Gaza, og okkupa-sjonene varte i 19 år, fram tilseksdagerskrigen i 1967. Da Israel på nytt ble an-

grepet, klarte Israel å gjen -erobre de områdene somJordan hadde okkupert, samtGaza som Egypt okkuperte.Jordan og Egypt hadde derforingen eiendomsrett til om-rådene. Da blir jo kravet om tilbakelevering bare propa -ganda, og brukt av palestinerneog den norske venstresiden forå hjernevaske sine tilhengere.Og det har de i sannhet klartnår vår regjering trykker terror-organisasjonene til sitt bryst ogkrever at Israel skal gi fra segland til en palestinsk stat.

Jordan er en palestinsk stat.Og sett i lys av Jordans 19-årigeokkupasjon av Vestbredden,må de palestinaarabere som border, være jordanere. Begrepetpalestinere kan for øvrig brukesbåde om jøder og arabere sombodde på dette landområdet.Jordan ble opprettet på de land-områdene som var tiltenkt etjødisk nasjonalhjem. Israel bleavspist med et område på stør -relse med Hedmark fylke. Erdet noe å misunne dem? Nårdu henviser til resolusjoner fraFN-organer, vil jeg nevne atflertallet i disse organer er arabere, og dermed ønsker

Israel bort fra jorden. Deres måler å utradere hele Israel og detjødiske folk. (Ikke så uliktHitler.) Når du sier at Israelikke ønsker fred, forteller detmeg at du ikke kan noe om historien. At Israel drev med et-nisk rensing og at palestinerneble en minoritet i «eget land»viser at du ikke kjenner historien. Palestina har aldrivært en egen stat eller land. LesJoan Peters «Fra uminneligetider» – der får du historien.Støtt opp om Israel – det

eneste demokratiet i Midtøsten.Jorun Paulsen

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer –maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnetikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Vi er LOfavørs forsikringsselskap.Hva betyr det for deg?

• Bedre dekning på forsikringene• Ta kontakt, vi beregner hva det koster

og hjelper deg å bytte.

Først og fremst kan du være sikker på å få forsikringer med gode vilkår. Du kan også føle deg trygg på å få rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank1 Forsikring har Norges mest fornøyde kunder etter skade.

Les mer om forsikringer og hent dine fordeler på lofavor.no Medlemstelefon: 81532600 eller SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250

LOfavør SB1 230x135 HØYRE SIDE indd 1 01 03 11 16.04

fel_HELSE_KIR_53-55_Layout 1 10.03.11 10.39 Side 55

Page 56: Fagbladet 2011 03 - KIR

56 < Fagbladet 3/2011

Gjesteskribent

Tor med hammeren

Tidlig i mellomkrigstida snakket man i norsk arbeiderbevegelse om«de magre menn» – menn som kom opp til høye nasjonale verv etterå ha startet ute på industriarbeidsplassene, og etter i oppveksten å hakjent nøden på egen kropp.

Den siste av dem ble en mannsom nå igjen har vært mye i avis-spaltene: Tor Aspengren. Historien om «Tor med ham -

meren» er historien om barne-arbeideren fra ChristianiaSpigerverk som ble en av Norgesmektigste menn og en av historiensviktigste LO-formenn. Tor Aspengren ble født i Aker

1. februar 1917. Faren GothardAspen gren var en svenskfødt jern-arbeider som arbeidet ved Spiger-verket i ei hard tid: Den storejernstreiken i 1923–24 tvang mangearbeiderfamilier ut i ren sult og nød.For Tors familie fulgte en størretragedie da faren i 1925 omkom i enarbeidsulykke. Tor og hans fire søsken vokste

senere opp på ett rom sammen medmoren Thora, som holdt sultenunna barna ved å ta seg arbeid somvaskekone på Spigerverket. Der begynte også Tor selv sitt yrkesliv – som 14-åring. Hans samfunns-engasjement startet med inntryk -kene fra farens død og morens slit.

Kampen for tryggere arbeids -forhold og bedre sosiale ordningeropptok tidlig den unge Tor. I åreneetter krigen ble han først klubbfor-mann på Christiania Spigerverk, og så formann for Oslo Jern ogMetall. Han fant en læremester iforbundet Jern og Metalls omstridteformann Josef Larsson, som i 1951fikk Tor ansatt ved forbundskon-toret.

Ved Larssons avgang i 1958 bleden 41 år gamle Aspengren valgtsom hans etterfølger, og han fikkraskt en sterk stilling i både fag-bevegelsen og Arbeiderpartiet. LO-formannen Konrad Nordahl måtteved sin avgang i 1965 svært mot -villig akseptere nestformannenParelius Mentsen som etterfølger.Aspengren ble imidlertid ikke barevalgt til ny nestformann, men ogsåtil LOs representant i DNAssentralstyre. Da Mentsen falt foraldersgrensen i 1969, var Aspengrenden selvsagte etterfølgeren.

Aspengrens maktovertakelseinnvarslet ny framgang for LO, somtypisk nok fikk sin første handlings-plan samme år. Gjennom Aspen-

grens åtte år som formann øktemedlemstallet med rundt 100.000.Hans største seier ble likevel denlenge planlagte innføringen av bedriftsdemokratiet, som sikret ansattes medbestemmelse i bedriftene. Aspengren nølte ikke med å

benytte seg av muligheten til øktpolitisk innflytelse som åpnet segdels fordi DNA våren 1971 overtokregjeringsmakten, og dels fordipartiets og Arbeiderbladets

anstrengte økonomi økte avhengig -heten av LO. I EF-striden ble Aspengren en

mer utålmodig og uforsonlig ja-mann enn partiformannen TrygveBratteli, og en aktiv pådriver for atregjeringen skulle stille kabinett-spørsmål til folket.

Mens nederlaget i EF-avstem -ningen og regjeringens påfølgendeavgang ble begynnelsen til sluttenpå Brattelis karriere, rokket detknapt Aspengrens posisjon. I 1974presset Aspengren en motvilligpartiformann Bratteli til å tvinge utArbeiderbladets landsmøtevalgte redaktør Reidar Hirsti. Enda mer kontroversielt var det

at LO-formannen arbeidet aktivt for

å framtvinge avgangen til DNAspartiformann – som også varNorges statsminister. Aspengrenanså at Bratteli hadde vært en avnorsk arbeiderbevegelses dyktigstemenn, men at han mye som følge avhelsemessig svekkelse ikke lengerfungerte godt. Vi ser igjen denkarakteristiske Aspengren: Hva hananså å være i fagbevegelsen ogpartiets interesse, fikk forkjørsrettframfor nær sagt alle menneskeligehensyn.

«Til slutt modererte han sin skepsis til kvinner i toppstillinger.»

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

fel_HELSE_KIR_56-57_Layout 1 10.03.11 10.37 Side 56

Page 57: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 57

Aspengren selv ble trygt sittendetil han falt for aldersgrensen i 1977.Han ble den siste av de magre, unge menn fra mellomkrigstida.Mot slutten ble han også en konservativ mann ute av pakt medtida. Bedriftsdemokratiets far fram -sto som autoritær overfor opposi-sjonen og yngre generasjoner ifagbevegelsen, og ble ingen aktivpådriver for nye saker som miljø -vern og likestilling.Aspengren hadde i 1979 vendt

seg mot både statsminister Nordliog partiformann Steen, og så hellerikke den unge nestformann Gro Harlem Brundtland som et alternativ. Ved Nordlis avgang i1981 ønsket Aspengren typisk nokden eldre Rolf Hansen som stats-minister, men uten å nå fram.

Årets oppslag om Aspengren harvært knyttet til et etterlatt intervju,hvor han blant annet omtalte fylleepisoder i DNA på 1970-tallet.Aspengren sto for det nærmestmilitante avholdsidealet fra MartinTranmæl. At han var lite forståelses-full overfor alkoholproblemerhadde også preget hans forhold tilforgjengeren Mentsen. Aspengrens opplysninger styrker

imidlertid at en viktig årsak tilDNAs problemer siste del av 1970-tallet, var en ukultur for alkohol-misbruk, som ikke var avgrenset tildaværende partiformann.

I prosessen rundt valget av sinetterfølger, støttet Aspengren nest-formann Odd Højdahl – og synes åha ment at saken dermed burde

være avgjort. Højdahl var kon -troversiell både grunnet sin bak-grunn fra privat sektor, og fordimange oppfattet ham som arrogant.Valget av den dialogorienterte TorHalvorsen som ny LO-formann, bledermed også et oppgjør med leder-stilen fra Aspengrens tid. Etter avgangen fra LO ble Aspen -

gren sittende som styreformann iStatens industrifond og sommedlem av Arbeidsretten til 1987,og deretter fire år i Oslo bystyre. Til slutt modererte han sin skepsis

til kvinner i toppstillinger, og i 2001støttet han Gerd-Liv Vallas over -takelse som LO-leder. Hans siste årble formørket av en smertefullkreftsykdom. Tor Aspengren døde iOslo, byen hvor han hadde levdhele sitt liv, 23. juni 2004.

Ark

ivfo

to: H

eiko

Jun

ge/S

canp

ix

MAKTGLAD: Leder-stilen i LO endret segi 1977 da Tor Aspen -gren gikk av som LO-formann.

fel_HELSE_KIR_56-57_Layout 1 10.03.11 10.37 Side 57

Page 58: Fagbladet 2011 03 - KIR

- Med to minutter mellom riene var det ikkeusannsynlig at det kunne blitt fødsel langsVeitastrondvatnet, sier Silje Christine IndrebøNygård.Da yngstesønnen Julian meldte sin ankomst i

fjor sommer, var både hun selv og samboer Kurtbak rattet usikre på om de ville rekke fram til syke-huset i Førde i tide. Fra gården i Veitastrond er detto og en halv times kjøretur til sykehuset i Førde.En time lenger enn til fødestua i Lærdal. Silje harlikevel ikke vært i tvil om hvor hun skulle føde:Det måtte bli Førde.

- For meg var det avgjørende at det var nærmereresten av familien som bor i Førde og Vågsøy. Fordem var det mye lettere å komme på besøk i Førdeenn i Lærdal, to fergereiser unna, sier Silje.

Flertall velger omveiHvert år er det mellom 40 og 60 fødsler i Lusterkommune innerst i Sognefjorden. Kommuneover-lege Knut Cotta Schønberg har ikke eksakte tallfor hvor kvinnene føder, men er likevel sikker påhva flertallet gjør:- De fleste velger å føde i Førde.– Hvorfor reiser de lenger enn de må?- Førde har et komplett sykehus, barnelege på

døgnvakt, nyfødtavdeling med vakt og andrespesialiteter.- På den forsterkede fødestua i Lærdal er

personalsituasjonen en annen. Den er drevet somen rullerende vikarstafett. Ingen gynekologer er an-satt der, men fire gynekologer som er ansatt andresteder, driver fødestua på skift. Vaktordningeninnebærer blant annet at gynekologene går inntil168 timer sammenhengende alene på vakt.

Ambulansefødsel?Flere innbyggere i Luster kommune har sett dagenslys i busslommer og på fergeleier på vei til føden.Silje trodde også en stund at hun kanskje kunnehavne i statistikken over ambulansefødende.

58 < Fagbladet 3/2011

for å føde

LANGT TIL SYKEHUS: Fra gården i Veitastrond er det toog en halv times kjøretur til fødeavdelingen på Førdesykehus.

Å se dagens lys i busslommer og på fergeleier er ingen sensasjon iLuster innerst i Sognefjorden. Flertallet av de fødende velgerlikevel å kjøre til sykehuset i Førde, og ikke til fødestua i Lærdalnår riene kommer. Det betyr en time ekstra på veien.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ARNE EITHUN

Kritisk til kuttFolkebevegelsen for lokalsykehusene er sværtkritiske til at myndig -hetene vil sentraliserefødslene og legge nedfødeavdelinger i distriktene.– Helsetilsynet har skapt inn-trykk at av det er farligere åføde på små enheter enn påstore sykehus. Men det finsikke dokumentasjon på dette,det er bare synsing, påpekertalsperson for Folkebeveg-elsen for lokal syke husene,Bente Øien Hauge.Hun er selv bosatt i Lærdal,

og kjenner en rekke eksem -pler på at fødestua her harbetydd forskjellen på liv ogdød både for mor og barn.Cirka en gang i året harfødestua i Lærdal reddet livunder fødsler der det haroppstått akutte situasjonersom morkakeløsning ellernavlestrengsframfall.– Det er kvaliteten på

fødetilbudet som må væreavgjørende, ikke hvor mangefødsler de har i året. Derformå myndighetene se påkvaliteten på det enkeltefødested, ikke legge nedfødselstilbud på grunn avsynsing på generelt grunnlag.– Absolutt alle jeg snakker

med sier at de helst vil føde iLærdal. Jeg har også hørt omunge som ikke vil flytte hjemtil Indre Sogn og ta overgården hvis fødestua i Lærdalnedlegges.– Det er ikke slik at alle

komplikasjoner kan forutsees.Da kan vi ikke være avhengigav å sende fødende av gårde iambulanse på rasfarlige veier,mener Bente Øien Hauge.

Valgte en omvei

fel_HELSE_KIR_58-59_Layout 1 10.03.11 10.36 Side 58

Page 59: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 59

- Vi var litt smånervøse da vi kjørte nedovervegen her, men det gikk fint. Og da vi ble møtt avambulanse med jordmor i Sogndal, følte jeg megtrygg på at det skulle gå bra.Og det gjorde det. Julian holdt seg på plass til

ambulansen var vel innenfor sykehusporten.

God beredskap er avgjørende– Med lange avstander og dårlige veier må mangodta at noen føder på veien, mener kommune-overlege Schønberg.- De aller fleste reiser i ambulanse når de skal

føde, og vi har en god jordmorberedskap som gjørat de fleste har jordmor med på turen til sykehuset.Når det er behov for det, har vi også imøtekjøringmed anestesi og fødselslege.Gode systemer er avgjørende for fødselsbered-

skapen i distriktene. Å føde underveis er ingen godopplevelse, men det er trygt, understreker Schøn-berg.- Det er nesten aldri kritisk med ambulanse -

fødsler. Det er de lette fødslene som skjer på dennemåten.

Trygghet for alleKommuneoverlegen i Luster understreker at detikke er hans oppgave å velge fødested for kvinnersom ikke er i noen risikogruppe. Men om noenspør om råd, er han klar:- Da sier jeg at de bør dra til Førde. Jeg uttaler

meg fra et medisinskfaglig ståsted. De politiskevurderingene får politikerne ta.Alle Siljes tre fødsler har vært normale, og slik

sett kunne hun like gjerne født på et sted medlavere beredskap enn på sykehuset i Førde. Likevelville hun valgt Førde igjen om det skulle bli flerebarn i familien.- På en større fødeavdeling er vi tryggere i tilfelle

noe likevel skulle skje under fødselen, sier SiljeChristine Indrebø Nygård.

FORETREKKER SYKEHUS: Silje Christine Indrebø Nygårdmener trygghet er viktigere enn kjøretid når man skalføde. Her med samboer Kurt Heggestad og sønneneNoah, Linus og Julian som alle er født på Sentralsyke-huset i Førde.

FØDSLER I SPILL• Helsedirektoratet har foreslåttnye krav til kvalitet i fødsels-omsorgen.

• De regionale helseforetakenehar meldt inn sine planer.

• Dette er noen av kuttfor-slagene:

Fødeavdelinger nedleggesi Nordfjordeid, Orkdal, Narvik ogenten Molde eller Kristiansund.

Fødestuer nedlegges i Lærdal og Mosjøen eller Brønn-øysund.

Gynekologstillinger kuttes ved fødestuene i Odda og iGravdal i Lofoten.• Forslagene ligger nå på helse-ministerens bord.

• Regjeringen legger fram en nasjonal fødselsplan, med omorganisering og kutt ifødetilbudene, i løpet avvåren.

• Innad i regjeringen er det storuenighet om planene.

fel_HELSE_KIR_58-59_Layout 1 10.03.11 10.36 Side 59

Page 60: Fagbladet 2011 03 - KIR

60 < Fagbladet 3/2011

Oss

17 jubilanter var invitert til års-møtefesten i FagforbundetSauda – ti 25-årsjubilanter i Fag-forbundet og sju 40-årsjubilanteri LO. Ni av disse deltok påjubileumsfesten.40-årsjubilantene Gudrun

Jensen og Modgunn Søndenå og25-årsjubilantene Helene Lang-holm, Helene Haraldsen, KristinFarkas, May Lis Einarson, BeritUndheim og Jorunn Grindheimvar ikke til stede.

Tekst: Wenche-Lill Frette

Merkedryss i Sauda

40-ÅRS JUBILANTER: F.v. Julie Svendsen, Jostein Rød, Anne MarieKjellevold, Kåre Fiveland og Signe Haugen

25-ÅRSJUBILANTER: F.v. Kari Langholm, Astrid Solheim, Anne Gerd Amdalog Marta Rødsås.

Fagforbundet Vestre Totenavholdt årsmøte onsdag 26.januar der vi hedret Fagfor-bundets medlemmer med 25 årsmedlemskap i forbundet og 40 års medlemskap i LO.40-årsjubilantene Elevine

Bjerke, Olga Engeroen ogRagnhild Solbakken var ikke tilstede. Det var heller ikke 25-års-jubilantene Gro Arntzen, Anne-Marie Dalheim, Siv Eriksen,Torunn Fosslien, Aud Pettersson,Karianne Steina, Bodil Sveum,Astri Helene Sørlien og MaritThorvaldsen.

Tekst: Morten Pettersbakken

Jubilanter på Toten

40 ÅR I LO: Fra venstre: leder avFagforbundet Vestre Toten MortenPettersbakken sammen med jubilantÅse Nyhus og leder av FagforbundetOppland Svend Morten Voldsrud

25 ÅR I FORBUNDET: Fra venstre: Mona Lerud Leirdal, Hilde Hoel, fylkes-leder Svend Morten Voldsrud, Anne Karin Hagen, Gerd Karin Skjellerud,Toril Lønhaug, Astri Sandmo, Elin Stenberg og foreningsleder MortenPettersbakken.

Blomster og merker på RingerikeFagforbundet Vestre Viken avd. 749 arrangerte medlemsmøte på RingerikeSykehus der 40- og 25-årsjubilantene varinvitert. Leder i fagforeningen, Gunn K.Johansen, delte ut merker, diplom ogblomster. Av de inviterte møtte en somhar vært medlem i LO i 40 år og sekssom har vært medlem i forbundet i 25år. Jubilantene er Greta Torsteinsen,Arne Sagløkken, Eli Pedersen, TorillGomnes, Iren Erstad, Inger Borgen ogSynnøve Aspholt. Tekst: Karen Remmen Olsen

fel_HELSE_KIR_60-61_Layout 1 10.03.11 10.28 Side 60

Page 61: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 61

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Elverum avd.163 har avholdt årsmøteder vi hedret seks trofastemedlemmer med LOs 40-årsnål i gull og 17medlemmer med Fagforbundets 25-års-nål i sølv.Foreningen hadde et hyggelig fullsatt

årsmøte med middag, kaffe, kaker, ut-lodning og koselig samvær.Sittende foran med 40-årsnål og dip-

lom er Jøran Øvre. Stående fra venstreArne Willy Fossum, Astrid Thingstad,Reidun Lukashaugen, Jorunn Tvedt, BeritJordet, Solfrid Palerud, Aud JoridWarmdahl, Håvard Venstad og Geir ArneGrafsrønningen.Øvrige med 40-årsnål som ikke var til

stede under markeringen var RagnhildDellerud, Susanna A. Zora Fjellvik, Eldbjørg Nilsen, Magnhild Silihagen ogBerit Silkebækken. Heller ikke 25-års-jubilantene Åse Grafsrønningen, HansHammer, Ruth Holtmoen, Ingrid Kristiansen, Kari Aasen Rundberget,Grete Skjerve, Torill Synstad ogSissel S. Syversen var til stede.Tekst og foto: Tom Stensby

Fagforbundet Vågsøy, avd. 239 har avholdtårsmøte med 70 medlemmer til stede. Årsmøtemiddagen samlet enda flere.Under årsmøtet ble det delt ut merke for

40 års medlemskap i LO og 25 års medlem-skap i forbundet.Anna Liseth, Kåre Liseth, Bjørg Loen Refvik

og Ingrid Vedvik var ikke til stede under utdelingen. Tekst: Harald Ellingsen

Jubilanter i nord

Jubileumsmarkering i Vågsøy

JUBILANTER: F.v. 40-årsjubilant Thea Salltkjel og25-årsjubilantene Solveig Vedvik, Else MarieOksholen, Atrid Willams, Roald Svoren, FinnMelsether og Gunhild Eliassen.

GJORT STAS PÅ: Medlem nr. 450 i FagforbundetVågsøy, Ingvill Sandøy (t.v.), fikk overraktblomster og et gavekort på 500 kroner av lederTurid Strand.

Fagforbundet Sykehuset Namsosavd. 336 hadde årsmøte med over50 frammøtte.

Foreningens leder gjennom de20 siste årene, Ingegjerd Sand-berg, hadde frasagt seg gjenvalg.Hun ble hedret med gullmerke og

diplom for sin lange innsats i Fagfor-bundet.I tillegg ble Willy Knobloch hedret

for 40 års medlemskap i LO og GerdAglen for 25 år i forbundet.

Tekst: Hege Trana

Fagforbundet Alstahaug og Leirfjord delte ut diplom, nål og blomst til sine 25-årsjubilanter iforbindelse med årsmøtet i slutten av januar. Fra venstre Birgith Ellingsen, Unni Mari Sørnes,

Elly Margrethe Breimo og foreningsleder DordyMehl. Tekst: Elsa Solvang

MerkeutdelingFagforbundet Kvæfjord avd. 417 hedret sinejubilanter på årsmøtet i januar. Her var detutdeling av 25-årsmerker, og et av våretrofaste medlemmer fikk 40-årsmerke sommedlem av LO.Fra venstre Paula Rørnes, Vivian Berg

Gamst, Siv Jorid Strand, Randi LillehaugJohansen, Ingunn Børkeng Pedersen og Tor-stein Olstad. I forkant står 40-årsjubilantenFridlaug Bendiksen. Tekst: Siv Jorid Strand

Heder i Namsos

Hedret trofaste medlemmer

fel_HELSE_KIR_60-61_Layout 1 10.03.11 10.28 Side 61

Page 62: Fagbladet 2011 03 - KIR

62 < Fagbladet 3/2011

MIDT-LINJE

AREAL

BRA

DIFFUS

PREP.AV-

STANDAVTINTMARK BLOND

KANKROPPVÆRE

SLØV-SINN

FJELL-KJEDE I

EU-ROPA

BRIESOSIALRETTIG-

HET

FULL-STEN-

DIG

FAG-FOR-BUND

FUGL

MANNBAK

COGNAC-MERKE

GROVFIL

BRÅK

BETLE

KJENTVENST-

RE-MANN

FATTE

DUK

M.-NAVN

BEITE

KIVETTRANG

FUGE

AULA

SVULM

GRAN-NE

KOM-PO-NIST

HAGE

PÅK

TSAR-INA

TANKE

SURR-ER

ANTE

VEL-TALENDE

K.-NAVN

DRETT

FAND-EN

FRI

SY-LINDER

AM.GENE-

RALSUM

EDEL-GASS

FUGL

PINE

DOKU-MENT

MUSE ONNE-ARBEID

GE-MYTT

NØLER

NED-BØR

STIFT-ET

1887

KJEM.SYMB.

BLEST

KOLLE

BE-LEGG

SALEDD

MOT-VILJE

ARME

TV-KANAL

REPTIL

HÅLKE

STRÅ

SKAM-LØSE

SKJEBNE-BESTEMT

DOK-TRINE

POP-GRUP-

PE

RUG-LET

LIKE-LØNN

ER DETVRIS

FOR-RYKT

STÅRFAGFOR-BUNDET

BAK

ENDAL-

GLISH

ENMUNK

GRES-SET

UFULL-ENDTVERK

LIKE

LEGGPÅ

YTE

RANTESENGE-HALM

JERN-TID KRATT TANGE REKKE VRINSK

PLUSS

BILBYI USA

ODELS-TINGS-PRESI-DENT

FRA AP

SVI © 2011T. W-N.

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Thor Christian Eriksen1782 Halden

Aase Jensen1791 Tistedal

Dagrun Meltveit Røgnes4130 Hjelmeland

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 1. april!Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

T F P RR A D I O R A S J O N

V I Ø N S K E R G ÅN E V N E S V A D AN M K I E L L EV I K A R D L A D

R I S Ø R L E T E N MU N D E R V I S E K L I N E D U

N A R V I K N R E N T R E NG A S S D U R J G I E D

H E D R E M E N E R E E TT R E G Å R D I A R E F L I KT I N G L T E M P E L I O R

V A I O N E P EI S E T D I T S L U J R Ø F I T

V R E D E N K I L O V E S A A S

VINNERE av kryssord nr. 12

Kryssord

fel_HELSE_KIR_62_Layout 1 10.03.11 10.25 Side 62

Page 63: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 63

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Film og teater1. Hvilket yrke fikk Chaplins rollefigur i filmenModern Times?

2. Hvilket yrke hadde Chaplins rollefigur i filmenDiktatoren, der han blir forvekslet meddiktatoren Hynkel?

3. Hvem hadde regien i den norske filmen Adjøsolidaritet dra 1985?

� Kjente personer – politikk ogsamfunn3 poeng: Han ble født i 1879 i Malvik i Sør-Trøndelag. Var stortings-representant for Arbeiderpartiet 1916–49. Landbruksminister i den første Ap-regjeringen i 1928.

2 poeng: I 1935 inngikk Ap det såkaltekriseforliket med Bonde partiet, og han blestatsminister i den nye regjeringen.

1 poeng: Under 2. verdenskrig ledet han eksilregjeringen i London. Han gikkogså under tilnavnet Gubben.

� Arbeidsliv1. Gjelder arbeidsmiljøloven for skoleelever?2. Hvilken sektor i arbeidslivet kalles ofte for«grønn sektor»?

3. Har barn under 13 år lov til å jobbe i Norge?

� Likestilling og mangfold1. Når ble innvandringsstoppen innført i Norge?2. Har vi lovfestet minstelønn i Norge?3. Hvem var Norges førstekvinnelige finansminister?

� Yrker – kjente personer1. Fra hvilken industri gren kom tidligere LO-leder Tor Aspengren?

2. Hva var yrket til Tor Halvorsen,tidligere LO-leder?

3. Hva jobbet Trygve Bratteli medfør han ble politiker?

Svar:� Film og teater1. Samlebåndsarbeider – filmenvar en kritikk mot taylorismen

2. Herrefrisør3. Svend Wam og PetterVennerød

� Kjente personerJohan Nygaardsvold

� Arbeidsliv1. Nei, men opplæringsloven giralle elever i grunnskolen ogvideregående rett til «eit godtfysisk og psykososialt miljø».

2. Jordbruk, skogbruk og gartneri3. Nei.

� Likestilling og mangfold1. 19752. Nei, men det er allmenngjortetariffavtaler innefor enkeltebransjer og områder

3. Kristin Halvorsen (tiltrådte i2005)

� Yrker – kjente personer1. Jern- og metallindustrien(Christiania Spigerverk)

2. Rørlegger ved Norsk Hydro påHerøya i Telemark

3. I hvalfangst og sombygningsarbeider.?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz

Hjernetrim

5 6 43 1 8 9 56 4 72 6 3 5 4

7 3 5 69 4 2 7 8

3 6 24 1 7 8 98 1 4

2 9 88 3 1

6 37 4 62 5 3 8

5 2 91 4

3 8 62 1 5

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksenemed 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

LETT MIDDELS

fel_HELSE_KIR_63_Layout 1 10.03.11 10.22 Side 63

Page 64: Fagbladet 2011 03 - KIR

64 < Fagbladet 3/2011

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusStorgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 4 29. MARS 15. APRIL

NR. 5 3. MAI 20. MAI

NR. 6/7 31. MAI 17. JUNI

NR. 8 9. AUG 26. AUG

6 5 4 7 1 8 9 2 39 7 1 3 5 2 6 8 42 3 8 6 9 4 1 7 53 8 9 5 2 6 7 4 11 4 2 8 7 3 5 6 95 6 7 9 4 1 8 3 27 2 3 1 6 9 4 5 88 9 6 4 3 5 2 1 74 1 5 2 8 7 3 9 6

8 1 4 9 5 6 3 7 26 2 3 1 4 7 9 8 59 7 5 3 2 8 1 6 42 3 6 5 8 9 4 1 75 8 7 4 1 2 6 9 31 4 9 7 6 3 5 2 87 9 2 6 3 4 8 5 13 6 1 8 7 5 2 4 94 5 8 2 9 1 7 3 6

Lett

Middels

LØSNINGER SUDOKU

fel_HELSE_KIR_64_Layout 1 10.03.11 10.27 Side 64

Page 65: Fagbladet 2011 03 - KIR

Fagbladet 3/2011 < 65

Som mange av sine medsøstre, var ElsaBrattli langt fra noen ungdom da hunsom en av de første kunne kalle seg

utdannet hjelpepleier i Norge. Diplometfikk hun som 47-åring fra det andre kulletpå Aker i 1964, og året etter var hun medpå å stifte Hjelpepleiernes Landsforening.Hennes bakgrunn skilte

seg likevel fra den «gjengenav voksne damer» som på1960-tallet var med å eta -blere en ny yrkesgruppe ihelsevesenet. De trengtesfor å ivareta den direkteomsorgen for eldre og sykeog andre deler av grunn-pleiesektoren, som den tra-disjonelle sykepleien ikkelenger rakk over eller fantutfordrende nok. Fra 1962startet myndighetene egneåtte måneders hjelpepleier -skoler, for å kvalifisere foreksempel hjemmeværendehusmødre som ville ta skrittet ut i arbeids-livet. Som en midlertidig løsning, nærmest. Siden oppveksten på Notodden utviklet

Brattli en medmenneskelig omsorgsinteressesom strakte seg langt utenfor sin egenfamilie. På flere steder hun kom til å borundt om i Sør-Norge, var hun kjent somen ildsjel som engasjerte seg i alt fra organisering av hjelpeaksjoner for flykt-ningbarn til et rekonvalesenthjem, som hundrev i Telemark sammen med sin mann. Brattlis unike evner som organisator var

sagnomsust alt før hun ble valgt til HLs formann (som det het!) på generalforsam-lingen høsten 1969. I januar samme år lahun på egen hånd ut på en landsomfat -

t ende tre måneders turné for å gjøre for-bundet kjent, opprette nærkontakt medmedlemmene og framfor alt drive sin høystpersonlige vervekampanje. Med tog, buss, fly og hurtigrute trålet hun

helsenorges institusjoner landet rundt. Påreisen brakte hun med seg ferdigskrevne

brev til 35 sykehus og 16hjelpepleierskoler hunaktet å besøke. – Ei uke før jeg kom,

postla jeg brevet, og firedager senere ringte jeg og avtalte tid med syke-husene og undervis-ningslederne. På dennemåten ble jeg godtmottatt overalt, fortaltehun i sitt reisereferat.Innen hun overtok for-mannsklubba sammehøst, hadde landsfor-eningen vokst til over2000 medlemmer fra de

første 100 ved stiftelsen. Fru Brattlis solo-turné var starten på en eventyrlig vekst-periode, som bare fortsatte etter hennesåtte år som hjelpepleiernes leder. Elsa Brattli var en idealist og personlig

kristen, som fra sitt ståsted var en markantmotstander av samarbeid med LO og denpolitiske arbeiderbevegelsen. Men hunhuskes som en raus og romslig person, ogen leder som var både myk og sterk. – Hun hadde en utrolig karisma og ut-

stråling, og var skapende og kreativ. Ideenefosset ut av henne! Elsa var en ektegründer, sier folk som jobbet tett sammenmed henne på 1970-tallet.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Organisasjonsbygger av rangElsa Brattli (1916–2002) var ikke den første lederen i Hjelpepleiernes Landsforening, men denne pioneren omtales ikke uten grunn som «de organiserte hjelpe -pleiernes mor».

SUPERVERVER: Elsa Brattli reiste landog strand rundt og vervet medlemmertil Hjelpepleiernes Landsforening på1960-tallet.

Hvem vil ha denbilligste hora?Det nye arbeidslivet har inntatt konge -riket, og de fleste av oss sitter måpendeog velfødde i sofakroken og rister påhodet. Slik vil vi ikke ha det!I det nye arbeidslivet er arbeids-

stokken innleid på kontrakt, det jobbesdobbelt- og trippelvakter uten overtids-betaling, og «hjemme» er i kjellerromog brakkerigger. Men hvor lenge husker vi Sykepleier-

Barbara som fortsatt betaler 5000kroner hver måned til Adecco selv omhun har sluttet å jobbe for selskapet for lenge siden? Hvor lenge husker viRenovasjons-Mikael som kjørte 14-timersvakter uten pauser med tungerenovasjonsbiler i boligstrøkene iAsker? Og hva med Svenske-Johannasom kom til Klæbu for å jobbe, og bleinnlosjert på et pasientrom i sammegang som pasientene sine? Bestemor er på anbud for lenge

siden, og det er også ungene våre,veiene våre, parkene våre og psykiat -riske pasienter. Og med på lasset følgerBarbara, Mikael, Johanna og arbeids-takere som må klore seg fast i arbeids-livet så lenge de orker.Barbara, Mikael og Johanna er noen

av dem som betaler prisen når Kom-mune-Norge stadig oftere går på billig -salg for å shoppe tjenester hos demsom kan levere til laveste pris. Menhvor går grensen?I Ålborg får funksjonshemmede hjelp

av kommunale seksualveiledere til åkontakte prostituerte. Og nå har byensseksualveiledere på eget initiativ begyntå anbefale bestemte prostituerte. Om norske kommuner hadde til -

svarende tjenester, skulle prostitusjons-oppdragene også vært ute på anbud?Og ut fra veletablert anbudspraksisville jobben gått til den som haddelavest pris. Da er det bare ett spørsmålsom gjenstår: Hvem vil ha den billigstehora?

Tekst: SIDSEL HJELME

fel_HELSE_KIR_65_Layout 1 10.03.11 10.19 Side 65

Page 66: Fagbladet 2011 03 - KIR

66 < Fagbladet 3/2011

Meisler fram former

Hun legger på i leire – og hogger bort i stein og tre. På intens jakt etter et uttrykk og en form hun ser for seg innihodet.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Lette bankelyder strømmer ut fra AteliéMalmøgata på Rodeløkka i Oslo. TrineSchønberg står innpakket i forkle, arbeids-hansker, munnbind og vernebriller, ogdunker rytmisk på stemjernet. Sakte tarideen hennes form. Trestokken hun jobbermed, stammer fra et 100 år gammelt epletresom måtte hogges i hagen på jobben.

Hun dyrker hobbyen i atelieet somtilhører lærer og skulptør Hilde Rodahl.Der tilbringer Trine timevis under kyndigveileding.

– Det er inspirerende å ha noen sompusher og tilrettelegger. Det kreves myekunnskap for å bruke riktig verktøy på rett

materiale. Jeg har litt maskinskrekk, ogveldig respekt for de store selvgåendesakene.

Når diamantslipere og luftkompressorerslår gjennom lufta, er det en sosial taushetsom rår.

– Så blåser jeg meg ren for støv før jeg gårpå jobb.

Levebrødet tjener hun som miljøarbeideri Kirkens Bymisjon Enga, som er et bo- ogomsorgstilbud for rusmisbrukere.

Drømmer du om å leve av kunsten?– Nei, dette er hobbyen min. Penger

tjener jeg et annet sted, sier Trine. Det harnylig vært nye anbudsrunder på Enga, ogKirkens Bymisjon vant, men på enda tøfferevilkår.

– Det skaper mye uro, og fører til ned-skjæringer og oppsigelser. Jeg er bekymretfor hva konkurranseutsetting fører til bådefor brukere og ansatte.

Trine er født i Unjárga-Nesseby kommunei Finnmark. Omtrent midtveis sørover, påvideregående i Stjørdal, startet interessenfor form og farge. Men reisen stoppet ikkeder. På slutten av 1980-tallet dro hun rundti Asia, og livnærte seg som engelsklærer,statist i B-filmer og servitør. Før hun tilbrakte noen år i Australia som ski-instruktør; der folk går både Birkebeiner -renn og på telemarksski.

– Hele veien har jeg alltid drevet medform og modellering, alt fra tegning tilorigami (papirarbeider). Men nå har jegslått meg på tre og stein, smiler Trine, ogvipper vernebrillene på plass igjen.

Trine SchønbergAlder: 47

Stilling: MiljøarbeiderArbeidssted: Kirkens Bymisjon Enga

bo- og omsorgstilbud for rusmisbrukere

Fritid: Skulptør og origami (papirbretting)

fel_HELSE_KIR_66_Layout 1 10.03.11 10.17 Side 66

Page 67: Fagbladet 2011 03 - KIR

kir_67_Layout 1 08.03.11 12.28 Side 67

Page 68: Fagbladet 2011 03 - KIR

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Hel

ge H

anse

n

VÅKER OVER SKJØRE LIV: Det er natt på Barneklinikken ved Haukelanduniversitetssykehus, men Eva Lill Coyle må være like årvåken enten hun jobber dag eller natt.Hun er en av 45.499 hjelpepleiere i Fagforbundet.

Fagforbundet har

318.771 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

kir_68_Layout 1 09.03.11 09.54 Side 68