Fagbladet 2012 01 - KIR

Fors

idef

oto:

Lar

s Åk

e An

ders

en, S

idse

l Hje

lme

og c

olou

rbox

.com

<SE

KSJ

ON

KIR

KE,

KU

LTU

R O

G O

PPV

EKST

Nr. 1 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Har de eiframtid i nord?

SIDE 8

www.fagbladet.no

• Forbilde og løvetann SIDE 20 • Eldorado for leselystne SIDE 32

kir_01_Layout 1 11.01.12 11.34 Side 1

Årets forbildeCecilia Dinardi var et løvetannbarnsom barnevernet ga opp da hun var14 år. Nå er Årets forbilde 2011 iferd med å realisere drømmen omå bli advokat ved siden av sitt bredeengasjement for barn og unge.

HøytliggendebrannmuseumFra 1861 til 1902 hadde Oslo egnebrannvakter stasjonert i domkirketårnet.I dag skal vaktrommet være verdenseldste og høyeste brannmuseum.

For lite ungdomsfagligBarne- og ungdomsarbeider -utdanningen er for mye rettet innmot barnehager på bekostning av kunnskap om ungdomsarbeid. Det er enav påstandene ei arbeidsgruppe i Fagfor-bundet vil vurdere.

Bibliotekdrømmer På Rum För Barn i Stockholm åpenbarer det seg drømmer av kroker å gjemme seg i, skuffer med billerog skjelett, malingkurs, sang, musikk ogbøker.

Arbeidsplassene forsvant, ungdommen flyttet ut, og mismotet økte.Kvalsund i Finnmark og Maniitsoq på Grønland har mange felles utfordringer: Store utbyggere frister med prosjekter som kan få fart på utviklingen. Men er det slik man skaper levedyktige samfunn i nordområdene?

Har folk ei framtid i nord?

Styrker ogsåselvfølelsenDe gir ungene hus og mat, men også trygghet og kjærlighet. – Vi tenker nok littannerledes enn de fleste i Angola, sier IsauraFlorbela Segueira, daglig leder i barnebyensbarnehage.

8 TEMA: Har de ei framtid i nord?14 De bygger den nye familien18 Når mangfold blir ressurs20 PORTRETTET: Forbilde og løvetann27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Bak magien50 Valgkamp på gata for første gang63 Styrker akuttberedskapen

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: Den kulturelle forskjellen38 Seksjonslederen53 Debatt56 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum58 Oss60 Kryssord61 Tilbakeblikk og Petit66 ETTER JOBB: Hvilepuls på isen68 EN AV OSS: En mann med godt humør

Kirke, kultur og oppvekst Innhold

2 < Fagbladet 1/2012

ISSN

080

9-92

6X

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Foto

: Lar

s Åke

And

erse

n

28 20

14

8

30

32

God helse – ikkebare fravær av sykdomDe fleste yrkesgruppene kan bidratil bedre folkehelse. Ikke minst kan godtilrettelegging for lek og læring ibarnehagen gi barn økte muligheter til åskaffe seg en meningsfull framtid, skriverfokusforfatterne.

36

Foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

Foto

: Wer

ner Ju

vik

kir_02_Layout 1 11.01.12 11.36 Side 2

Fagbladet 1/2012 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Medlemsblad for Fagforbundet

Verdensøkonomien er i krise, og det er fåutsikter til bedring i 2012, skal vi tro øko-nomene. Og det bør vi kanskje, i alle fallhvis vi begrenser vår definisjon av verden tilå gjelde Vest-Europa og USA.

Hellas og Italia er på konkursens rand.Millioner spanjoler er uten arbeid; aller verster det for de unge. I Norge tror en av fire industriledere at de må si opp folk i 2012.

I denne sørgelige situasjonen har en litenpamflett med tittelen Bli sint! blitt merke -vare for den politiske misnøyen i en rekkeland i og utenfor Europa. Den var å finnepå gata i Tunis lenge før opprøret. IFrankrike er den solgt i over tre millionereksemplarer, og den er oversatt til mer enn30 språk.

Forfatteren er Stéphane Hessel, en mannpå over 90 år, med bakgrunn som franskmotstandsmann og konsentrasjonsleirfangeunder andre verdenskrig, senere diplomatog blant dem som utarbeidet FNs menneske -rettighetserklæringer.

Hessels viktigste budskap til oss er at vimå åpne øynene og se hva som virkelig foregår rundt oss. Vi må trenge gjennomlikegyldigheten og motløsheten, bli realtforbanna, og ta affære.

Det er nok å bli sinna for, selv her i vårlille avkrok. Selv er jeg med jevne mel-lomrom rasende for at vi i verdensrikeste land ikke får bukt med fattig-dommen. Jeg hisser meg opp over atvi ikke tar oss råd til en anstendigtannhelsereform, og over atureturnerbare asylsøkere er fratattretten til å ha en jobb. Jeg fråder overgrådige bankierer, og over rikingersom ikke betaler skatt og samtidig

sutrer over hvor forferdelig vanskelig det erå drive forretning i dette håpløst sosial -demokratiske landet.

Nå har NHO for alvor kastet sitt blikk pådet offentlige «markedet», der flere hundremilliarder kroner lokker. Vi skal visst alletjene på dette, selv om rapporter fra bådeSverige og Finland viser at det samfunns-økonomisk er lite å hente på privati -seringen.

Pengemakten har aldri vært så sterk, ufor-skammet og egoistisk, med sine tjenere helt

inn i statens høyeste sirkler, skriverHessel. Det er med andre ord påtide å bli forbanna for alvor.

«Det er nok å bli sinnafor, selv her i vår lilleavkrok.»

Bli sint!

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 11.01.12 13.50 Side 3


Siden sist

Barnevernslederen i Røykenslutter som enhetsleder etter atFagbladet.no dokumenterte atkommunen kjøpte inn kon-sulenttjenester for millioneruten anbud.

I tillegg risikerer kommunen etstørre gebyr fra Klagenemnda foroffentlige anskaffelser. Bak-grunnen er innkjøp av saks-behandlingstjenester fraBarnevernkompetanse AS, somikke ble lagt ut på anbud. Disseutgjorde 1.872.431 kroner i 2011,mens det for perioden 2007–2010dreide seg om drøyt halvannenmillioner kroner.

Skal på anbudIfølge Lov om offentlige an-skaffelser skal innkjøp av varer ogtjenester for over en halv millionkroner ut på anbud for å sikre

best mulige anskaffelser ogmotvirke korrupsjon. Den somunnlater å lyse ut oppdrag,risikerer en bot på opptil 15prosent av kontraktsummen.

Rendyrker stillingenSom en følge av saken fratrerKnut Magnus Myrvold stillingensom enhetsleder.

– Han ønsker ikke å fortsettesom øverste leder, men vilrendyrke sin stilling sombarnevernssjef. Som denglimrende fagmannen han er, er viglad for å få rett mann på rettsted, sier Helga Tharaldsen, kom-munalsjef i Røyken kommune.

Beklager Ifølge barnevernsleder KnutMagnus Myrvold var tjeneste -kjøpet nødvendig på grunn av enkollektiv sykmelding på slutten av2010. I tillegg var tidspresset såprekært at en tidkrevende an-budsprosess ville medført at åttesaksbehandlerstillinger blestående udekket.– Dette gikk galt, og det endte

med en regning på to millionerkroner. Det hele er veldig be-klagelig, sier Myrvold.

Tekst: VEGARD VELLE

NHOs årskonferanse er over. De storetemaene var tvangssammenslåing avkommuner og flere private, kom-mersielle selskap til å utføre velferds-oppgavene. Konferansen hadde fåttden misvisende tittelen Alle godekrefter. Medieoppslagene var nok ikkehelt i samsvar med det NHO-sjefBernander hadde sett for seg. Eliteneskommunereform, sto det i avisenNationen. Klassekampen følger oppmed Selv Høyre og Frp vender ryggentil Bernanders kommunesammen-slåing. Fagforbundet håper atSenterparti-leder Liv Signe Navarsetefår rett når hun slår fast at NHO kanglemme kommunetvang så lengeNorge har rødgrønn regjering. NHOs hovedmotiv for sammenslåing

er åpenbar; større og færre kommunerbetyr større marked for det privatenæringslivet når de skal legge innanbud på de offentlige tjenestene.

Derfor må utspillet om kommune -reform ses i sammenheng med disku -sjonen vi har om konkurranse -utsetting og privatisering. På årskonferansen presenterte NHO

nok en gang feil tall. Denne gangenvar det gale påstander om ukontrollert

vekst i offentlig sektor som ble bruktfor å belegge krav om mer privati -sering. Tall som ble tilbakevist av stats-minister Stoltenberg og senere avtankesmia Manifest analyse. Realitetener at det offentlige forbruket utgjør enstadig mindre andel av den totalenorske økonomien. Jeg ser at de kreftene som NHO

representerer ikke lar seg avskrekke av

fakta. Meningsmålingene viser at detkan gå mot regjeringsskifte i 2013, omdet ikke skjer noe. Det er derfor påtide at den rødgrønne regjeringen targode grep, som tydelig viser de politiske forskjellene. Det handlerblant annet om å rydde opp på syke-husene og bedre hverdagen for de alt-for mange fattige, ikke minst defattige barna. Regjeringen må er-kjenne at kommunene trenger merressurser for å gi den offentligevelferden folk forventer og har behovfor. Da må vi prioritere å styrke felles-skapet foran enda sterkere økning ivårt materielle forbruk. På dette om-rådet ville det være utmerket omvirkeligheten blir slik NHO påstår atden er; en offentlig sektor i vekst.

På markedsjakt

Jan Davidsen, forbundsleder

«Realiteten er at det offentlige forbruket utgjør en

stadig mindre andel av dentotale norske økonomien.»

Kontingenten i Fagforbundetfor pensjonister for 2012 erpå 418 kroner, og fakturakommer i begynnelsen av februar.Uføre- og alderspensjon-

ister betaler kontingent bareen gang i året. Innbo- ogløsøreforsikringen og Fagfor-bundets stønadskasse inngår ibeløpet. De blir også meldtinn i Norsk Pensjonistforbundsentralt, og får dermed bladetderes, Pensjonisten.Det året medlemmet fyller

76 år, er det fritatt for kon-tingent, men beholder allerettighetene sine i Fagfor-bundet. PF

Lav kontingent for pensjonister

Slutter som enhetsleder etter manglende anbud

Les flere barnevernssaker på fagbladet.no

fel_04_05_Layout 1 11.01.12 14.22 Side 4


Politiet beskriver nå Unibuss-saken i Oslo som en ukultur i flere kollektivselskaper. Nyligpågrep de ytterligere topersoner, én i bestillerselskapetRuter og én i Volvo.

Bestillerselskapet Ruter ble førstegang trukket inn i korrupsjons-saken da den korrupsjonsdømtesalgssjefen i MAN, Axel Fischer,forklarte at de betalte for å få til-rettelagt anbud. Det er Ruter sombestemmer de tekniske spesifika-sjonene for hva slags type busserselskapet som får anbudet skalbruke på sine ruter. Totalt er nå 13 siktet: fire an-

satte i Unibuss, blant dem tid-ligere teknisk sjef og administrer-ende direktør, sju personer iforskjellige tilknyttede selskapersamt de siste pågripelsene i Ruterog Volvo.

Utvider etterforskningen – Pågripelsene ble gjort etter gjen-nomgang av en rekke beslag avregnskaper og korrespondanse iflere selskaper, sier politiadvokatChristian Stenberg til Fagbladet. Den første tida konsentrerte

etterforskerne seg om korrup-sjonen i Unibuss. I løpet avvinteren er etterforskningen ut-videt til en rekke selskaper.

– Slik vi ser det, har saken etterde første pågripelsene utviklet segi retning av å avdekke en utbredtukultur der ansatte i kollektivsel-skaper i Oslo har mottatt fordelerfra mange leverandører, sier Chris-tian Stenberg til NRK. Fagbladet har tidligere avslørt

at tidligere teknisk sjef i Unibussogså mottok 1,2 millioner kronerfra MAN i 2002, mens han var tek-nisk sjef i Norgesbuss. Politiet utelukker ikke at det kan

bli flere pågripelser.

– Større enn Unibuss – Dette er ikke lenger en sak omutro sjefer i Unibuss, men en sak

om korrupsjon i hele næringen,kommenterer leder av OsloSporveiers Arbeiderforening, RuneAasen. Bestillerselskapet Ruter harutestengt Unibuss fra anbuds-runden for busskjøring i Oslo vestpå grunn av korrupsjon i sel-skapet. Det mener Aasen er høysturettferdig. – Hvordan skal de forsvare ute-

stengingen nå? Det blir menings-løst, påpeker han. Ifølge Aasen har fagforeningen

varslet Ruter om at de burde senærmere på egne rekker. Følg saken på fagbladet.no

Tekst: OLA TØMMERÅS

Korrupsjon også i Ruter

IKKE OVERRASKET: Leder av OsloSporveiers Arbeiderforening,Rune Aasen, varslet Ruter forlenge siden om at de burdegranske egne rekker.

SALGSREKORD: Samtidig somkorrupsjonsskandalen i MANog Unibuss rulles opp, visersalgstallene at MAN aldri harsolgt flere busser til Norge.

Aldri har den tyske buss-produsenten MAN solgt såmange busser til det norskemarkedet som i 2011. Samme årsom MAN ble dømt for å ha bestukket oppkjøpere medmillioner, rullet 162 nye MAN-busser inn i Norge.Ifølge statistikk fra E24 over

MANs salg av busser til Norge desiste ti åra, har de aldri hatt etmer gyllent år enn skandaleåret2011. 162 busser er 15 gangermer enn hva de solgte året før,og 115 flere busser enn gjen-nomsnittet på 47.Det meste selskapet har solgt

til det norske markedet tidligere,

er 104 busser, som de solgte i2008.En del av salgssuksessen

skyldes at den korrupsjons-siktede tidligere tekniske sjefen iUnibuss inngikk en avtale medMAN om kjøp av 30 nye busserfør skandalen ble kjent.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Salgsrekord i korrupsjonsdømte MANFo

to: A

nita

Arn

tzen

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fel_04_05_Layout 1 11.01.12 14.22 Side 5

– NHO ønsker færre og størrekommuner bare fordi det vil gide private medlemsbedrifteneet mer lønnsomt marked nårde tilbyr tjenester til det offentlige, mener lokalsam -funnsforeningen.

– Næringslivets hovedorganisasjon(NHO) driver fordekt lobbying forsine egne medlemsbedrifter nårorganisasjonen ber om en ny

kommunereform med færre ogstørre kommuner, mener lokal -samfunnsforeningen, som erstøttet av 150 ordførere. Den fårogså støtte fra Stein Østre som erprofessor i forvaltningsøkonomived Høgskolen i Hedmark.

Mer lønnsomt – Det er ikke et samfunnsmessigengasjement som ligger bakønsket om færre kommuner, menmuligheten for et mer lønnsomtmarked i offentlig sektor, sierStein Østre.Han viser blant annet til at da

NHO i forkant av kommunevalgeti fjor sendte ut informasjons-materiell der det ble hevdet atkommunene kunne spare storesummer på å konkurranseutsettetjenestene sine, ble dette baresendt til kommuner med flere enn5000 innbyggere.

Dyrere med privateØstre syns at uttrykket «konkur -ranseutsetting» er misvisende i offentlig sektor fordi det ofte ikkeer snakk om reell konkurranse.– Slike markeder omtales som

oligopoler, det vil si et marked

med få tilbydere, ofte et fåtallinternasjonalt eide selskaper somover tid deler markedene mellomseg og skrur opp prisen når de harfått kontroll på markedet, sierØstre.– Omfattende internasjonale

studier viser at det over tid er litepenger å tjene på å organisere de offentlige tjenestene etter konkurranseprinsippet, menerprofessoren.Kommunalminister og senter -

parti leder Liv Signe Navarsete avlyser hele debatten om ny kom mune struktur.– NHO bærer havre til en død

hest. Det der kan de bare glemme,sier hun til Klassekampen.– I stedet for at folk på et kon-

tor i Oslo skal tegne kommune -norge ovenfra, må vi moderniserekommunene nedenfra, menerkommunalminister Liv SigneNavarsete.

Tekst: PER FLAKSTAD

– Større kommuner,lønnsomt for private


Siden sist

Fagforbundsukene i år starter 29. oktober og varer til 11. november.Hovedmålet er, som tidligere år, at Fagforbundet skal

være synlig, nær og stolt. Da må de lokale foreningenemarkere seg både overfor egne medlemmer og overforinnbyggerne i sine kommuner, eller brukere og pårørendepå sine institusjoner.I Gjesdal i Rogaland inviterte foreningen til medlems-

møte under Fagforbundsukene i fjor. De over 50 fram -møtte fikk mat fra Jærkokken Heine Grov. Det var etpopulært tiltak. PF

UENIGHET: NHO-president Kristin Skogen Lund møter motbør fra ord-førere når hun tar til orde for færre og større kommuner.

Fagforbundet økerAntall medlemmer i Fagfor-bundet øker stadig. For-bundet har nå totalt 324.265med lemmer, og det er en økning på 6525 medlemmer iløpet av 2011. Bare i desember fikk for-

bundet 506 flere medlemmer.210.884 av Fagforbundets

medlemmer er yrkesaktive, enøkning på 2973 i løpet av fjor-året. 18 av 19 fylker hadde enøkning av yrkesaktive med -lemmer i fjor. Alle seksjonenehadde også en økning avyrkesaktive medlemmer. PF

Foto: Scanpix

Foto: Fagforbundet Gjesdal

Synlige og stolte foreninger

fel_06_07_Layout 1 11.01.12 14.29 Side 6


< STRESS ER SMITTSOMTDet er ikke bare stygge virus somsprer seg i kontorlandskap. Ogsåfølelser spres mellom kolleger,viser ny forskning. Kolleger somklager eller som løper rundt ogroper til hverandre, vil gjøre at du også blir stresset, selv om duikke har noen grunn til det.

< BARNEHAGE FIKKARBEIDSMILJØPRISTjeldstø barnehage fikk før julØygarden kommunes arbeids-miljøpris for å ha redusert syke-fraværet fra tretti til godt under ti prosent. Barnehagen har gjen-nom systematisk trepartssam-arbeid klart å etablere et godtarbeidsmiljø.

< VANSKELIG Å BYTTE JOBBÅtte av ti arbeidstakere over 50 år mener alderen er et hinderdersom de ønsker å bytte jobb,viser ny svensk undersøkelse. Og jo eldre man blir, desto vanskeligere opplever man det.

< FÆRRE HMS- FORSKRIFTERArbeidsdepartementet har redu -sert antall forskrifter innenforhelse, miljø og sikkerhet fra 47 til6. Samtidig er det lansert en om-fattende informasjonskampanjeom arbeidsmiljø.

< KJEMIKALIER TAR 500 LIV500 mennesker i Norge misterlivet hvert år på grunn avskadelige kjemikalier, viser en ny rapport. Kunnskap og kompe -tanse er nøkkelen til et bedrearbeidsmiljø og mindre kjemi -kalieeksponering, ifølgerapporten.

< FLERE LEVERER INN FARLIG AVFALLDet ble levert 1,2 millioner tonnfarlig avfall til godkjent behand-ling i 2010, en økning på 14prosent fra året før. Siden 1999er mengden farlig avfall økt med 114 prosent.

Freser mot nytt sykehjemsanbudDe ansatte på Ammerudlundensykehjem og FagforbundetSykehjemsetatens fagforeninger overrasket og rasende overat byrådet i Oslo igjen vil kon-kurranseutsette sykehjemmet.

– Vi er sjokkerte når vi ser hvordandet borgerlige byrådet vil ha nykonkurranse på driften avAmmerudlunden så kort tid etterAdecco-skandalen i fjor. Dette eruprofesjonelt, umoralsk og et slagi ansiktet på både beboere og ansatte, freser nestleder Per EgilJohansen i Sykehjemsetatens fagforening.Like før jul sendte byrådet ut

et brev som varslet at driften påAmmerudlunden skal lyses ut i nykonkurranse så snart som mulig.Dette har opprørt de ansatte, somknapt har fått sine arbeids- oglønnsforhold i orden etter de massive avsløringene om ulovligearbeidsforhold ved dette og flere andre sykehjem i fjor.

– Etter at det kommunale fore -taket Omsorg Oslo KF overtokdriften, har det vært jobbet med å stabilisere driften samtidig som mange av de ansatte har fåttetterbetalt overtid fra Adecco.Dette er ennå ikke ferdig. Jeghadde derfor ventet at byrådetville opptre ansvarlig og ikke kaste

sykehjemmet ut i en ny konkur -ranse om driften, sier Per EgilJohansen.– Dette viser at byrådet er mer

opptatt av ideologi og privat konkurranse enn av kvalitet påkommunens tjenester til de eldre, fortsetter han.

Tekst: PER FLAKSTAD

Skuffet overTrygderettenEn tannhelsesekretær sommente seg yrkesskadd av kvikk-sølvforgiftning fikk ikke med -hold i trygderetten.

– Kjennelsen er nedslående lesing,men det er likevel forhold her somkan brukes når vi nå skal føre dissesakene videre på vegne av våremedlemmer, sier forbundsadvokatAnne-Gry Rønning-Aaby.– Blant annet avviser ikke

Trygderetten at noen kan ha blittskadet, selv om faktum i dennekonkrete saken ikke tilsa det. Det er imidlertid grunn til å tro

at Nav vil forholde seg til dennekjennelsen på en restriktiv måte.– I disse sakene foreligger det nå

en prinsippkjennelse, men detfore ligger uansett to andre kjenn-elser som går i motsatt retning, ogTrygderetten tar ikke avstand frade tidligere kjennelsene. Det erderfor grunn til å tro at en sak for

lagmannsretten vil bli vurdert utenat Trygderettens nye kjennelse vilbli avgjørende, mener hun.I pressemeldingen fra Arbeids-

departementet om kjennelsenframgår det at sakene som til nåhar vært stanset, igjen skal be-handles.– Fagforbundet tar kjennelsen

til etterretning. Vi mener det ergrunnlag for å hevde at det ertannhelsesekretærer som har værtutsatt for et så skadelig arbeids-miljø at dette har gitt et sykdoms-bilde som er karakteristisk forkvikksølveksponering, sier Røn-ning-Aaby.Fagforbundet har flere saker i

Nav-systemet og saker for Trygde-retten. Forbundet har også en saksom er berammet for Gulating lagmannsrett i april.

Tekst: PER FLAKSTAD

SINT: Nestleder Per Egil Johansen i Sykehjemsetatens fagforening erbåde sint og overrasket over at byrådet vil konkurranseutsette driftenav Ammerudlunden sykehjem.

KVIKKSØLVOFRE: Fagforbundetgir ikke opp kampen for tann -helsesekretærene.

Foto: Scanpix

Illustrasjonsoto: Scanpix

fel_06_07_Layout 1 11.01.12 14.29 Side 7


− Hvis ikke kommunen gjør noe for å økefolketallet, så kommer jeg ikke tilbake tilKvalsund, sier Jan-Odin Karlsen. Han er enav tre elever i avgangsklassen på Kvalsundskole. Neste skoleår venter videregående oghybelliv i Hammerfest. Deretter er sjansenstor for at veien går videre ut i verden for åta høyere utdanning. Om han vender snuten hjemover, er det

altså opp til politikerne å bestemme.

Vil snu triste trenderOrdfører Ragnar Olsen er enig med ung-dommen. Kvalsund trenger flere folk. Desiste årene har folketallet stort sett bare gåtten vei: nedover.

Men for å snu trenden, få ungdommenehjem og nytt liv i bygda, trengs det arbeids-plasser. Og ikke bare det. Det trengs skoler,barnehager, boliger og kulturtilbud. Blantannet.Arbeiderpartiordfører Olsen har 67

prosent av vel gerne i ryggen, 10 av 15 re-presentanter i kommune styret og slik settstore muligheter for å gjennomføre det hanstår for. En slunken kommunekasse åpnerimidlertid ikke for en offensiv satsing.For å sette fart på utviklingen, trengs

kapital utenfra. Og kapitalen er klar.Gruveselskapet Nussir venter utålmodig påå få starte opp igjen i Kvalsunds nedlagtekobbergruver.

FOLK OG SAMFUNN I NORDNaturressursene i nord frister kapitalsterke aktører uten-fra. Men hva skal til for å få folk til å bli boende? Kvalsundi Finnmark og Maniitsoq på Grønlands vestkyst har mangeav de samme utfordringene.

Arbeidsplassene forsvant, ungdommen flyttet ut, og mismotet

økte. Nå vil finnmarkskommunen Kvalsund snu utviklingen.

Løsningen er å hamre nytt liv i bygdas nedlagte kobbergruver.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: LARS ÅKE ANDERSEN

Ei framtid i nord?

FLYTTER UT? Jan-Odin Karlsen og Hanna Åkes-son sitter i elevrådet på Kvalsund skole. Om deblir i hjembygda når ungdomsskolen er over,er de svært usikre på.

TEMA:

fel_08-12_Layout 1 11.01.12 13.11 Side 8


Råvarer er redningen− Med Barentshavet som ny energiregion iEuropa, gode utsikter for mineralutvinningi nord, (…) står vi foran et spennendekapittel i Nord-Norges og Norges historie,sa utenriksminister Jonas Gahr Støre daregjeringen la fram sin Nordområdemeldingsist høst.Slik sett er Kvalsund helt i takt med det

som regjeringen legger opp til. Det erråvarene både ordføreren og en stor del avinnbyggerne håper skal bringe kommuneninn i ei ny tid.Gruvedriften i Ulveryggen ble nedlagt

i 1980 fordi den ikke lenger var lønnsom.Siden den gang har kobberprisene på

verdensmarkedet skutt i været. Nye under-søkelser viser at det ligger kobber for 16 milliarder i fjellet, og ifølge Nussir kanfull drift i gruvene gi kommunen 150 til 200 etterlengtede arbeidsplasser. Hvis kommunestyret og reindriftsnæringa

vil.

Sårbar urbefolkningEn stor del av innbyggerne i Kvalsund harsamisk bakgrunn, og størstedelen av kom-munens arealer brukes som beite- og trekk -område for rein.Ifølge en rapport utarbeidet av Northern

Research Institute vil den planlagte utbygg-ingen av kobbergruvene i Kvalsund ramme

10.000 rein. Reineierne har levert innsigel -ser både mot gruvedrift og de tovindmølleparkene som planlegges i kom-munen.

På etterskudd− Det er store ting. Veldig store ting, sierteknisk sjef i kommunen, Trygve Nilsen,som så langt har vært kommunens enestemann til å håndtere de ambisiøse planene. Gruvedrift, vindkraftverk og tilhørende

utbygging av boliger og kommunale tje-nester krever omkalfatring av både areal-og reguleringsplan. En prosess som vanlig-vis tar to–tre år. − Vi er allerede litt på etterskudd i plan- >

fel_08-12_Layout 1 11.01.12 13.11 Side 9


prosessen, innrømmer Trygve Nilsen. − Reguleringsplanen skulle vært ferdig

før jul. Nå er den utsatt til ut på vårparten.

Kvalsund en prøvesteinNår lokalsamfunnet må ha nye arbeids-plasser for å overleve, kan det være tøft åmålbære motstand mot utbyggingen. For-fatter Marion Palmer flyttet tilbake til hjem-bygda for 15 år siden, og er en av de få somåpent tar til motmæle:− Kvalsund er et prøveområde for hele

nordområde satsingen. Det er så mangeaktører samtidig, og for meg er det heltabsurd at man vil deponere gruveavfall i ennasjonal laksefjord.Den eksisterende konsekvensutred-

ningen som kommunestyret skal behandle ivår, er utarbeidet av et konsulentselskap påoppdrag fra gruveselskapet selv. − Det hele er et spill. Nussir har for ek-

sempel leid inn et kommunikasjonsselskapsom er ekspert på å få slike prosesser til ågå smertefritt. Kommunen bør skaffe seg

ekstern og uhildet ekspertise så vi ikke måstole bare på de som står bak utbyggings-planene, sier Palmer.

Nav-krokenOgså i kaffekroken på bygdas Coop-butikker det skepsis til kommunens håndtering avutbyggingsplanene så langt.− Mitt inntrykk er at kommunen er lite

forberedt, og at det er gjort veldig lite. Jeg er ikke imponert, sier Reidar Nielsen, ogdet nikkes unisont i sølvgrå manker rundtbordet i det som på folkemunne kallesNav-kroken.− Vi er statslønna alle sammen, ler Kar-

stein Røkeby. Han flyttet selv til Kvalsundda forrige oppgangsperiode med gruvedriftstartet, i 1972. Den gang ble han fore speiletjobb i 20 år. Det ble sju.Slik situasjonen er, må kommunen satse

på å få gruvene i gang igjen, mener de«statslønnede» i Nav-kroken. − Hvis vi ikke får gruvedrift, blir det

bare rullatorkjørere igjen her, sier PaulMathisen. Hans fire barn har for lengst forlatt bygda for mer sentrale strøk. Ikkenoe merkverdig i det, det er liten framtid i Kvalsund for den oppvoksende genera -sjon, mener han.− Men jeg tror det er mange som vil hjem

hvis vi får arbeidsplasser her.

Stiller kravOrdfører Ragnar Olsen er ikke enig i atkommunen er på hælene i planarbeidet. Dehar så langt fått 2,25 millioner i tilskudd fraden nasjonale satsingen Lokal samfunns-utvikling i kommunene (LUK) til å skaperingvirkninger av gruvedriften.

− Kvalsunds framtid avhenger av om vi

– Klarer vi å knekke kvinnekoden, er myegjort, sier Arne O. Holm, spesialrådgiverved Nordområde senteret, Universitetet iNordland.

Han påpeker at de nordligste regionene i Norge, Sverige, Finland, Russland ogCanada sliter med mange av de sammeproblemene: en aldrende befolkning, høydrop-out fra videregående skole og stortkvinneunderskudd.

– Det er forsket mye på olje, gass, tekno -logi og miljø i nord, men svært lite på folksom bor der. Områdene har en kolossal utfordring med å trekke til seg folk, og vitrenger mer kunnskap om hvordan de kangjøre seg attraktive, ikke minst for å trekketil seg kvinner med kompetanse.

Offentlig sektor vil være en attraktivarbeidsplass for mange, og her er det ogsånødvendig å tenke ny kompetanse, menerHolm:

– Når olje- og oljeselskaper dundrer inn i kommunene, kreves det en sterk offentligsektor med kompetanse og som kan stillekrav til utbyggerne.

Hvis vi ikke får gruvedrift, blir det bare rullatorkjørere igjen her. PAUL MATHISEN

Må knekkekvinnekoden

fel_08-12_Layout 1 11.01.12 13.11 Side 10


Der framtida er satt på vent

– Byens hjerte har sluttet å slå, sier drosje-sjåføren som tar oss den drøye kilo -meteren fra flyplassen og inn til sentrumav Maniitsoq.For 30 år siden var Maniitsoq en blom -

strende fiskehavn og et sentrum forfangstfolket i de omkringliggende bygder.Nå duver en enkelt fiskebåt i havnen, og iden store bygningen der fiskefabrikken lå,er til og med fiske lukta borte.

Siden fiskeriene tok slutt, har de flestegode kurver pekt nedover: Ungdommenflytter ut for aldri å komme tilbake,arbeidsløsheten er over 30 prosent, desosiale proble mene øker, og verst av alt:Følel sen av at det ikke fins en vei ut avelendet griper mer og mer om seg.Over alt er det den samme melodien:

Byen har gått i stå. Noe må skje.

På Grønlands vestkyst er framtida satt på vent.

Mine ralene og oljen ligger der, men prisen for å

hente ut ressursene kan bli høy. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

får dette til. Får vi ikke gruvedriften påplass, må vi tenke alternativer – og per i daghar vi ikke det. I mitt hode er gruvedriftenet være eller ikke være for kommunen, sierordfører Olsen.Han er likevel ikke redd for å bli presset

til å gjøre som gruveselskapet vil:− Vi må stille krav i konsesjonsvilkårene,

for eksempel om kjøp av varer og tjenesterlokalt, og om boligbygging. Ledelsen i gruveselskapet har sagt at de

er villig til å bidra, men enn så lenge gjen -står det å se hva dette betyr i praksis. Ogordføreren har is i magen:− Vil de ikke bidra til lokalsamfunnet, er

jeg klar for å si nei. Da får kobberet bare bliliggende i fjellet.

STILLER KRAV: – I mitt hode er gruvedriften et være eller ikke være for kommunen, sierordfører Ragnar Olsen. Men gruveselskapetmå bidra til å utvikle lokalsamfunnet, menerhan: – Vil de ikke bidra til lokalsamfunnet, får kobberet bare bli liggende i fjellet.

INGEN TILBUD: Når devokser til, vil sannsynlig-vis de fleste av dissebarna flytte fra byen.

>

fel_08-12_Layout 1 11.01.12 13.12 Side 11


Barna liderGlade barn i lek i skolegården gir håp om at detfins ei framtid i Maniitsoq. De ansatte påAtuarfik Kilaaseeraq, byens barne- og ungdoms-skole forteller en annen historie.– Stemningen i byen er nedtrykt, mange er

arbeidsløse, og vi har mange barn som liderunder dette, sier skolens inspektør Elna Heil-mann. Hun fortsetter:– Bare halvparten av elevene som går ut av

tiende klasse på byens ungdomsskole fortsetterpå videregående, og over ti prosent av av-gangselevene blir bare gående uten å gjøre noe.

Håpet er lysegråttMange av Maniitsoqs 2800 innbyg gere håper ataluminiumsgiganten Alcoas ambisiøse planerskal bli en realitet. Kort fortalt er det å byggeopp et aluminiumssmelteverk som kan gi jobbtil 900 mennesker når det står ferdig. I anleggs-fasen, som antas å ta fem år, er det snakk omjobb til 3000.Om anlegget blir en realitet er fore løpig

usikkert, men mange mener at byen ikke har noevalg. En av dem er Jens Møller, leder avManiitsoqs ervervs råd. Den røslige dansken haroppgaven med å få i gang ny næringsvirksom -het i byen.– Vi jobber ut fra to alternativer: Én at Alcoa

kommer. To at Alcoa kommer, men at det tarlang tid.

Smøretur for ungdommenDa Alcoa-planene kom på bordet i 2007, var detsnakk om å starte anleggsarbeidet innen to år.Nå er det fore løpig utsatt til 2013. I mellomtidastår alt annet på vent – mens det jobbes hardt ikulissene. Sist sommer var byens tiendeklasse på

«smøretur» til Alcoas anlegg på Island, alt betaltav Alcoa.En av de unge som foreløpig har valgt å bli,

er Bjørn Kreutzmann (21). – Jeg håper det blir noe av planene. Nå skjer

det ingen ting her, sier den unge bakeren.

Tøft å gi motstandMen langt fra alle tror at et gigantisk smelteverkvil være redningen for det tidligere fangst- ogfiskersamfunnet. Bjarne Ababsi Lyberth ledermotstandsgruppa mot aluminiumsverket.– Vi beskyldes for å være mot utvikling fordi

vi er motstandere av aluminiumsverket. Men vitror på en mer bærekraftig satsing i mindre skalaom Maniitsoq skal være et levende samfunn iframtida. – Problemet er at så lenge Alcoa-planene er

uavklarte, er det umulig å få støtte til å utviklealternative prosjekter.

Dumper lønningeneNoe av det som nå gir næring til motstanden, erAlcoas krav om at de skal bruke kinesiskearbeidere som jobber langt under minstelønn i anleggsfasen.Her setter Jess G. Berthelsen, leder i SIK (Grøn-

lands LO) foten hardt og bestemt i bakken.– Det er en tidsindstilt bombe. Sier vi først ja

til Alcoa, vil andre virksomheter komme og krevesamme dårlige avtaler når oljeproduksjon oggruvedrift starter, sier Jess G. Berthelsen.– Enten skal arbeiderne ha tarifflønn, ellers får

de holde seg borte, sier fagforeningslederen.

MOTSTANDER: Bjarne Ababsi Lyberth ledermotstandsgruppa mot aluminiumsverket iManiitsoq.

– Nordområdepoli tikken har fokus på olje, gass og mine raler, men hvis vi skal fålevedyktige sam funn i nord, trengs også kommu nale tjenester innenfor helse, skole ogbarne hage, sier leder i Fagforbun dets nordområdeutvalg, Odd Haldgeir Larsen. Hanmener hensynet til folk og samfunn ikke er godt nok ivaretatt i regjerin gens nord -område melding, Fagforbundet har inngått en treårig samarbeidsavtale med Universitetet i Nordland.

Initiering og samarbeid om relevante forskningsprosjekter og samarbeid om å utvikletverrfaglige idédugnader er en del av avtalen. Les mer på www.fagforbundet.no

TOMME HUS: Da fisket tok slutt, forsvant også livsgrunnlaget for en

stor del av byens befolkning. Må ta mer hensyn til folk

fel_08-12_Layout 1 11.01.12 13.12 Side 12

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.noTlf: 38 26 45 52

WALKMAXX fi tnessko aktiverer muskulaturen i legger, lår, rumpe (+ 30%).• Fysiologisk bueformede såle • Kan forebygge cellulitt • Reduserer belastning på ledd og rygg

• Fungerer som trenings-/arbeids-/hverdags-/utesko • Gir god holdning• Farger: brun, sort, hvit, hvit/sort, hvit/blå, hvit/rød • Slitesterk gummisåle

med sklisikkert veigrep • Passer både kvinner og menn • Leveres i str. 37 - 45

Sjekk våre nettsider for mage-/ryggtrener, massasjeapparat, romaskin,gymmatter, crosstrener og andre gode tilbud!

FITNESSKO

SPORT hvit/blå

SPORT hvit/rød

Tren mens du går!SPORT hvit/sort

Veil. 1 499,-Kun

799,-OUTDOORbrun støvel

Veil. 1 299,-Kun

699,-

OUTDOORbrun sko

Veil. 999,-Kun

599,-

BASIC sort

BASIC hvitVeil. 999,-Kun

599,-

fel_13_Layout 1 09.01.12 12.52 Side 13


To smågutter springer i full fart motden digre vanntanken midt i SOS-barnebyen. Lucas*, en kjapp litenplugg på fire, skrur opp krana.

Han er tørst av lek og varme, og lepjer i segde dyrebare dråpene. Men gleden snur tilfortvilelse når han ikke klarer å stenge krana.Den to år eldre Marcello tar ham resoluttopp på ryggen og springer av gårde, og lilleLucas flykter ridende bort fra katastrofe-området. De vet begge at vann er både livs-viktig og kostbart, og at Lucas har gjort noegalt.Heldigvis for både Lucas og de andre

barna i barnebyen, ordner storesøsterFernanda opp. Guttene slutter seg lettet tilleken lenger nede i gata, og hun vender til-bake til klesvasken. Katastrofen er avverget.

Nye søskenLucas, Marcello og Fernanda er tre av 65barn i Fagforbundets barneby i Huambo iAngola. Av og til slåss de, men oftere gir dehverandre omsorg. De er blitt søsken i et avfamiliehusene.– Her bygger vi opp den nye familien, sier

Pinto Pedro Vunge, daglig leder i barnebyen.Med det mener han både at barna flytter

inn i et familiehus og til nye søsken og enSOS-mor. Men i tillegg til at ungene fårtrygge materielle og sosiale rammer, skal deogså få en ny type oppvekst for å lege sår ogstyrke selvfølelsen.– Jeg vet at min mor elsket meg, for hun ga

meg mat. Her prøver vi å gi uttrykk for kjær-

lighet på en mer direkte måte, sier Pinto.Han forteller at han er en av to menn sombor i barnebyen. Om han er sliten omettermiddagen, kan han ikke hvile hvis gut-tene kommer og vil ha ham med på fotball-banen. – Jeg elsker fotball. Og jeg elsker ungene.

Og det forteller jeg dem.

Vanskelige valgKanskje er Lucas, Marcello eller Fernandablant de fem ungene som har helt ukjentopphav. Kanskje er de blant dem som barehar en bestemor igjen. Uansett bakgrunn harde kommet hit fordi de trengte en ny familie.De lokale myndighetene i Huambo har en

gruppe med fagpersoner som tar imot meld-inger om omsorgssvikt. I denne gruppa sitterogså to fra barnebyen, en av dem er PintoPedro Vunge. De besøker familiene, gjerneflere ganger, før barnas skjebne blir avgjort.– Hit kommer de som trenger det aller

mest. Men det er mange foreldreløse barn, ogvanskelig å velge, sier Pinto Pedro Vunge. Såsant det fins en voksenperson i nær ellerfjern familie som kan gi omsorg, blir barnaboende hos dem.

Ble frisk og gladAv og til er det ikke tvil om at et barn må fåen plass i barnebyen. Pinto Pedro Vunge for-teller om en av guttene som ble funnet på

LEKEN LEDER: – Jeg kan ikke tafri om kvelden hvis guttene vilspille fotball. Jeg elsker jofotball – og ungene, sier PintoPedro Vunge.

Barna i Fagforbundets barneby i Angola er som søsken flest. Nårde store løper, stabber de minste etter. Og hvis en av små tassenefaller, er det alltid en storebror eller -søster som trøster.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

De bygger den nye familien

fel_14-16_Layout 1 11.01.12 13.51 Side 14


gata i Huambo av en forbipasserendeunggutt.– Etter at gutten hadde passert noe skrot i

veikanten, hørte han barnegråt. Han snurseg og får øye på barnet som bare er noenmåneder gammelt. Han kjenner tilfeldigvis

en mann som er både glad i barn og som harråd til å innlemme en til i familien. Guttenoppsøker mannen som tar imot den lille.Men kona og hans biologiske barn stritterimot. Så når guttens nye pappa blir syk ogdør etter et par år, blir gutten levert til etbarnehjem.– Gutten var tynn, og vi fikk ikke kontakt

med ham da han kom hit for noen månedersiden. Nå er han en sunn og glad gutt, for-teller Pinto, og legger til:– Det som gjør det så godt å arbeide i

barnebyen, er at vi utgjør en forskjell. Og viser det på barna.Også SOS-mødrene får mulighet til et

bedre liv i familiehusene. De får teoretisk og

praktisk opplæring, blant annet gjennomhospitering, før de får ansvar for ett hus medopptil ti barn. Utdanning og sikker inntektfor kvinner i et område hvor analfabetismeog arbeidsløshet er utbredt, er attraktivt. Nårbarnebyen trenger en ny SOS-mor, kan ledelsen i barnebyen velge på øverste hylle.– Vi kjenner godt dem som får ansvar for

barna, sier daglig leder i barnebyen. Før deblir SOS-mødre, har de gjerne vært assis-tenter her. Det vil si at de trer inn fire dager imåneden i ett eller flere familiehus når SOS-mor har fri.

Kreativ bearbeidingTil tross for åpenbare materielle mangler,barnebyen mangler for eksempel bil og kopi-maskin, er ansatte både i selve barnebyen,barnehagen og skolen bevisst på ungenespsykologiske utvikling. De vet at mange barnhar dype sår. En sosialarbeider i barnebyener som en far for alle barna. Han begynnerdagen med en tur innom hvert familiehus. På <

TAR ANSVAR: Manuela ogde andre store gjør myehusarbeid etter skolen førde kan ta seg fri og væremed på leken.

PÅ EN-TO-TRE: Det nye lekestativet er på plass ogferdig malt på et par dager takket være denkjappe snekkeren Joao Maria Muaimba Miguel.

fel_14-16_Layout 1 11.01.12 13.51 Side 15


ettermiddagen bruker han kreative akti -viteter og arrangerer workshops for at barnaskal få anledning til å bearbeide tidligereopplevelser.Rektoren ved skolen, Fabio Filipe, opp-

lyser at de har inngått samarbeid med uni-versitetet, og at to psykologistudenter tilbyrtimer til elever som trenger det.– Barna får også psykologisk støtte av

lærerne, og vi bruker dans, teater, lek og spillfor at ungene skal få utløp for det de bærerpå, sier han.Og fra barnehagen hører vi sang nesten

hele dagen.– Det viktigste er å gi barna kjærlighet og

trygghet, mener Isaura Florbela Segueira,leder for barnehagen.– De som var blyge i fjor, føler seg frie og

glade nå.

*Av hensyn til barnas personvern ogsikkerhet har vi ikke brukt barnas riktigenavn.

Etter fem års planlegging, innsamling ogbygging kunne SOS-barnebyer og Fagfor-bundet åpne barnebyen i Huambo, Angola, i 2010. Den består av 12 familiehus medplass til 120 barn pluss en barnehage medplass til 100 barn.

Siden åpningen høsten 2010 er sju familie-hus åpnet. Her bor nå 65 barn. I løpet av åretskal ledige plasser i disse husene fylles opp.

Deretter skal barn og SOS-mødre flytte inn i de fem siste husene som nå er ferdigmøblert.

Barnehagen har foreløpig åpnet tre av fire avdelinger. Om lag halvparten av de 77 barna som går i barnehagen, bor i barnebyen eller kommer fra familier som får støtte gjennom SOS-familiepro-grammet.

Familiehusene og barnehagen drives avmidler fra Fagforbundets fylkeslag.

Like ved barnebyen ligger skolen med 616elever. Denne er restaurert med midler somOslo Sporveiers Arbeiderforening har samletinn. Alle elevene kommer fra nærområdene,blant annet 55 fra barnebyen. 53 av dem ermed i SOS-familieprogrammet.

ANGOLA

• Om lag 20 millioner innbyggere. Over halv-parten er under 15 år.

• Angola ligger sørvest i Afrika og grenser motKongo, Zambia og Namibia.

• Arealet er på nesten 1,3 millioner km2

(nesten tre ganger større enn Norge).• Landet er preget av borgerkrigen som varte

fra kolonimakten Portugal trakk seg ut i1975 til 2002. Mer enn en millionmennesker ble drept i løpet av den 27 årlange borgerkrigen.

• 70 prosent av infrastrukturen ble ødelagtunder borgerkrigen.

Fagforbundets barneby

MIKROLÅN: – Jeg er ikke sammeperson nå, sier DomingasNjunju (35). Firebarnsmoren fikkmulighet til å kjøpe inn utstyr tilå bearbeide tørrfisk som hunselger på markedet.

Målet for SOS-barnebyer er å gi en tryggoppvekst til barn. Gjennom SOS-familie -programmet støtter de vanskeligstiltefamilier for at de skal kunne klare seg selv ogta vare på barna sine. SOS-barnebyer sam-arbeider med lokale myndigheter og andrefor å bygge opp blant annet helse- og utdanningstilbud som kommer hele lokalsamfunnet til gode.

Ved å gi familiene hjelp til selvhjelp og

styrke lokalsamfunnets velferdstilbudreduseres risikoen for at familien splittes og at barna blir overlatt til seg selv.

Familieprogrammet etableres i lokalsam -funnet til en SOS-barneby. 45 familier med til sammen 157 barn har vært knyttet tilfamilieprogrammet i Huambo i Angola isnart to år. Fire familier som har mottattmikrolån for å etablere en liten virksomhet,har allerede betalt tilbake lånet.

SOS-barnebyen i lokalsamfunnet

fel_14-16_Layout 1 11.01.12 13.51 Side 16


Fagforbundet Barneby har blitt en barneby med liv og røre – et godt sted

å vokse opp for forsømte og foreldreløse barn. I tillegg har barnehagen

og skolen blitt viktige forankringspunkter for mange barn i lokalsamfun-

net. Dette har medlemmer, tillitsvalgte og ansatte bidratt med å få til.

Fagforbundet ønsker å klare alle driftsutgiftene til Barnebyen, og for å

klare det trenger vi minst 1000 flere faste bidragsytere. Det er nå det

gjelder å spre budskapet om at verdiene våre omtanke, solidaritet og

samhold strekker seg utover Norges grenser. Ordene er mer enn ord, de

er bærende verdier som skaper forskjell i barns og sårbare familiers liv i

et tidligere krigsherjet Angola.

For å følge opp barnebyprosjektet vil det bli satt sammen en mindre

delegasjon som skal besøke Barnebyen høsten 2012. To av plassene blir

premier for de to fylkene som klarer å verve flest nye bidragsytere i

januar-mars 2012. Stå på og la oss sammen klare målsettingen om

1000 nye bidragsytere!

Vervekonkurranse – vinn tur til Angola!

Foto

: T. W

eiss

er

1602 44 17313Mottakers kontonummer

SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714005

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder som videresender til fylkesleder.

Konto som skal belastes.

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betaling

Ja, jeg vil støtte Fagforbundets barneby med kroner:

Valgfritt beløp over 200 kroner.

0000

......

......

......

......

..

0000

043

1Mott

0

37312 44 1601onummeront kserakMott

0,- pr mnd 5

100,- pr mnd

200,- pr mnd

g eJa, j

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

on:

efelTTe

......

......

......

......

..

ogirelaa avtiv0,- pr mnd


ndet


uorbagfforbe Ftøtt sliv

oner:r med kyy med kbarne bsndet

oner:

OKKBOK

n:avornF ....................................................................

se:seAdr ....................................................................

BLBRUK

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

ev

....................................................................

....................................................................

og l utselylen f fylguponVER. KAAVER. KTTASOKKBOK

ider

.................................................................... n:avernttE ...........................................................................

.................................................................... agf. FnrsgdelinvA

veder som lsgeninoragf fl tiseerev

e motter ikkskg ønJelina bet avantorki f

.

...........................................................................

ndet: uorbagf ............................

ederlseylk flsender tieider

selarva e mottglin

...........................................................................

............................

er

nummer:tsoP

on:efelTTel .....................................................................

o:ed/DatSt

ybarneS-bSO

er:

verVVe

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

lo

nummer: .............................................................

.....................................................................

................................................................

Sentrum, 0105 Os3 73sboktso, Per

............................................................. ed:ttssoP ............................................................................

..................................................................... t:s-poE ................................................................................

................................................................ t:riffskUnder ........................................................................

jen galor denne avtF

e

............................................................................

................................................................................

........................................................................

alvtor Alkår five gder de alminnelielj

. 714005

............................................................................

................................................................................

........................................................................

oeGir

fel_17_Layout 1 11.01.12 12.50 Side 17

Verden i miniatyr. Slik omtaler deseg, de 290 elevene og 50 an-satte på Hagaløkka skole iAsker.

På en høyde bare noen steinkast unna E18skuer barneskolen stolt ut over kommunen.Bygget i 1974, og med frodige utearealerperfekt for livlige småtasser fra over 30 for-skjellige land.– Vi har satset i lang tid på mangfoldighet,

og bygget opp skolen målrettet mot en stor,felles plattform. Her forholder vi oss tilulikheter på en positiv måte, forklarer under-visningsinspektørene Heidi Holter og TrondZweidorff.

Jevn økningDe siste 10–12 årene har andelen minoritets-språklige elever ved Hagaløkka vokst. Nåteller de omkring 55 prosent. – Antallet har økt med 20 prosent på ti år.

Det er ingen som ønsker en for stor andel avminoritetsspråklige, hverken minoritets-

eller majoritetsforeldre, forklarer Zweidorff,og viser til forskning som sier at 40 prosenter det optimale.Likevel ser verken elevene eller de ansatte

på det høye tallet som noe negativt.– Andre tror at vi har et problem, at vi er

belastet. Men vi ser på mangfoldet som enressurs, sier Zweidorff.

Fantastisk omdømmeløftFor et år siden mottok skolen Benjamin-prisen for sitt mangeårige arbeid mot rasismeog for inkludering. – Det var et fantastisk omdømmeløft og en

voldsom anerkjennelse av oss som jobberher og av elevene, sier Holter. – Folk er stolte over å jobbe her. Slik har

det ikke alltid vært, sier kollega Zweidorff. Han nevner kulturforskjeller, ulikt syn på

barneoppdragelse og barnets plass i familiensom to av de største utfordringene for denflerkulturelle skolen. Det setter høye krav tilkommunikasjon.

– Vi bruker mye tid på å kommuniseremed foreldre. Vi snakker sammen og jobberfor å forstå hverandre. Det er morsomt, ogdet beriker oss, syns Holter. Hun beskriver minoritetsforeldrene som

både nysgjerrige og engasjerte.

Over 30 nasjonaliteterPå Hagaløkka skole markerer de hvert årFN-dagen, med over 30 flagg i flaggborgen. Hagaløkka har Asker kommunes vel-

komstgruppe for barn som kommer fra etannet land og ikke kan norsk. Der får de etår intensiv norskopplæring før de finner


Å være den skolen i Asker med flest minoritets elever, øker kreativiteten hos de ansatte ved Hagaløkka skole.Tekst: MARTINE GRYMYR Foto: ERIK M. SUNDT

GOD KONTAKT: Undervisningsinspektørene Trond Zweidorff og Heidi Holter vet hvor viktig det erå ha god kontakt med både elever og foreldre.

Når mangfoldblir ressurs

fel_18-19_Layout 1 11.01.12 11.59 Side 18

skoleplasser i sin egen skolekrets. I hvert fallde fleste av dem.– Noen søker seg hit, men vi kan ikke ta

imot alle. Vi må opprettholde en balanse,både når det gjelder språk, etnisitet og sosio-økonomisk, forklarer Holter, og får støtte frakollegaen.– Derfor prøver vi å signalisere til po-

litikerne at de bør se litt på boligstrukturen iAsker. Det er i vår skolekrets folk flest harråd til å bo, men det er ikke ønskelig atHagaløkka skal ha 80–90 prosent minoritets-språklige elever. Vi må sørge for å beholdegode språkmodeller, forklarer Zweidorff.

Norsk skole med norsk kultur– Alle skoler har en mobbeplan. Vi jobberaktivt mot rasisme og diskriminering, sierBjørn Erik Sørensen, rektor ved Hagaløkkaskole. – Hagaløkka er en skole med et sterkt

antirasistisk fokus. Den flerkulturellehverdagen er normalen. Den er kommet forå bli. Vi er en norsk skole i Norge, somønsker å ivareta norsk kultur. Samtidig vilalle lærere, assistenter og andre ansatte påskolen ivareta det flerkulturelle aspektet ialle situasjoner, forklarer Bjørn ErikSørensen.


GJENSIDIG RESPEKT: DurinaAmiti (t.v.), Eskild Åmbakk,Sabrin Ahmad og KamillaSonerud på Hagaløkkaskole er opptatt av at alleskal respektere hverandre.Her viser de stolt framBenjamin-prisen som skolenfikk i fjor.

Mangfold som glederRektoren tror det flerkulturelle miljøet erpositivt for barna.– Barna våre har en fordel. De opplever en

«verden i miniatyr». Vi er den skolen i Askersom kan flest språk, og det mener vi er en be-rikelse. Vi synliggjør hvor barna kommer fra,og ungene lærer hverandre om sitt land ogsine kulturer, sier rektoren.Likevel legger han ikke skjul på at også

Hagaløkka har sine utfordringer.– Vi har også erting og konflikter. Det betyr

at vi aldri blir ferdige med forebyggendearbeid, sier Sørensen.

Tett samarbeidSamtidig forventer han at barna, som hanstadig omtaler som «verdens beste elever»,også skal prestere faglig. Det er viktig for denenkelte elev og skolens omdømme. – Vår visjon for skolen er «Læring som

virker. Mangfold som gleder». Foreldrene erhelt avgjørende for barnas resultater. Vi harmange engasjerte foreldre, og vi samarbeidergodt med skolens foreldreråd for å få endaflere foreldre på banen. Siden det er noensom ikke kan norsk, er vi avhengig av to-språklige lærere for å kunne kommuniseremed hjemmet, forteller Sørensen. Noen krever mer enn andre, og det er de

ansatte forberedt på.

BENJAMINPRISEN

• En antirasistisk pris, som ble opprettet etterdrapet på 15 år gamle Benjamin Hermanseni 2001.

• Deles ut hvert år til en skole som arbeideraktivt mot diskriminering og rasisme.

• Prisen er på 100.000 kroner og en miniatyrav bysten av Benjamin, som står på Holmlia.

• Juryen består av blant andre Benjamins mor,Marit Hermansen, og representanter fra Ut-danningsdirektoratet, Sametinget, Antirasis-tisk senter og Elevorganisasjonen.

fel_18-19_Layout 1 11.01.12 11.59 Side 19


Forbilde og løvetann

Hun opptrer like naturlig blant Oslos uteliggeresom i asyldebatt med politikerne. «Årets for-bilde» har mange baller i lufta og mye tungbagasje i sekken.

PortrettetTekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

En mørk desemberdag står CeciliaDinardi og venter på trikken i Oslo. Hun fårøye på en ung mann som ser ensom og des-orientert ut. «Trenger du hjelp?» spør hun,på norsk. Når mannen svarer på dårlig eng-elsk, spør hun om han snakker spansk. «Ja,»svarer han, nesten desperat. Han forteller athan har kommet til Oslo fra Sør-Amerika påturistvisum i håp om å finne seg en jobb. Hankjenner ingen, og vet ikke hva han skal gjøre.

Cecilia Dinardi tar ham med på kontoret,forteller ham litt om hvordan ting fungererher i Norge, og inviterer ham til den storejulefesten for unge som hun selv har tatt ini-tiativ til. Han takker ja med en kjempestorklem.

Slik er Cecilia Dinardi. 35 år gammel juss-student og tobarnsmor, leder for Alene -foreldreforeningen og styremedlem i Lands-foreningen for Barnevernsbarn. Med bak-grunn som flyktning fra Chile, og sombarnevernsbarn og ung alenemor i etfremmed land. Og mottaker av prisen Åretsforbilde i 2011.

Prisen deles ut av Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet og går til envoksen med innvandrerbakgrunn som hargjort en særlig innsats for barn og unge.

– Det var selvfølgelig en stor ære å fåprisen, men for meg er det litt vanskelig å seat jeg kan være et forbilde for noen. Jeg serpå et forbilde som en person som har gjortalt riktig her i livet, og som derfor lager et

slags mønster andre kan leve etter. Selv harjeg prøvd og feilet og gjort mange ting somslett ikke er optimalt, sier Cecilia Dinardi.

Kanskje ble hun sett på som et litturegjerlig barn da hun sa til nonnene på kost-skolen i hjemlandet Chile at de liknet tostore pingviner. Eller da hun ble tatt påfersken i å bruke smokk som femåring.

En liten håndfull smokker hadde hun klartå smugle med seg i sekken da hun ble sendtav gårde på kostskole av sin mor. I smug tokhun dem fram, en etter en, og stjal til segnoen øyeblikk med barnslig kos i en hverdagder hun måtte klare alt selv, nesten som envoksen, og der intimitet var totalt fravær-ende. Men nonnene tok fra henne smokkeneetter hvert som de oppdaget dem. Da detbare var én igjen, gravde lille Cecilia den nedi hagen. Av og til gravde hun den opp, sugdelitt på den, og gravde den ned igjen.

Elleve år gammel flyktet Cecilia Dinardifra Pinochets Chile sammen med moren, søs-teren og broren. Moren, som var alene medbarna, utdannet kjemiker og en aktiv sam -funnsdebattant, søkte beskyttelse i Norge.Her ble familien boende halvannet år påasylmottak.

– Det var en helt forferdelig tid for meg,sier 35-åringen. – Jeg vil ikke gå i detalj omhva som skjedde, men når du som barn eromgitt av mange voksne mennesker som ertraumatiserte og aggressive, uten å bli be-

Cecilia DinardiAlder: 35 år

Familie: Skilt, to barn (10 og 18 år)Yrke: Jusstudent og frivillighetsarbeiderAktuell: Kåret til «Årets forbilde 2011»

fel_20-22_Layout 1 02.01.12 14.14 Side 20

fel_20-22_Layout 1 02.01.12 14.14 Side 21


skyttet eller ivaretatt på noen måte, kansituasjonen fort bli veldig tøff og vanskelig.Jeg husker jeg gikk til vaktene på mottaketog ba om hjelp, men de sa de ikke kunnegjøre noe.

Forholdet til moren var også dårlig pådenne tiden. Cecilia var en ungdom somønsket å tilpasse seg livet i dette nye landet;moren ville holde fast ved den chilenskekulturen og oppdragelsen.

– Da vi endelig kom oss ut av mottaket, varfamilierelasjonene så ødelagt og utslitt at detikke var mulig å reparere dem, slår Ceciliafast.

Barnevernet overtok omsorgen forsøstrene Dinardi, mens broren ble hosmoren. I løpet av tre år bodde Cecilia i toulike fosterhjem. Ingen av dem fungerte. 16år gammel ble hun overlatt til seg selv på enliten hybel. Noen måneder senere var hungravid med sin fem år eldre kjæreste. Da hunakkurat hadde fylt sytten, ble hun mor.

– Jeg følte at barnevernet ga meg opp. Dajeg var fjorten, ble jeg spurt av en saks-behandler hva jeg ønsket å bli når jeg blevoksen. Allerede da var jeg sikker på at detvar advokat jeg skulle bli. Da jeg svarte det,

klappet saksbehandleren meg på skulderenog sa: «Vi har jo en fin husmorskole i nær -heten, Cecilia.» Jeg ble ikke sint engang. Jegble bare oppgitt. Jeg ga opp meg selv. Jegtenkte at jeg ikke var god nok.

Cecilia var et asylbarn som ikke ble ivare -tatt, hun var et barnevernsbarn som ikke blefulgt opp og en ung alenemor som ikke fikk hjelp. Disse livserfaringene har blitt tilhennes tre hjertesaker.

Asylbarnas rettigheter kjemper hun formed kronikker, debattinnlegg og møter medmyndighetspersoner. Allerede som 16-åringvar hun med på å stifte forløperen til Lands-foreningen for Barnevernsbarn, og hun varblant dem som kjempet gjennom lovfestetrett til ettervern.

Aleneforeldreforeningen har hun blittarbeidende styreleder i, og når hun blir ferdigjurist senere i år, planlegger hun å brukeyrket på å hjelpe barn som har det vanskelig.

Savner hun ikke av og til å ha en vanligjobb og konsentrere seg om seg selv og sinebarn?

– Jo, svarer hun med overbevisning. – Jegskulle virkelig ønske det var mulig for meg ålegge dette engasjementet helt bort, og leve

et mer normalt liv. Ha en vanlig åtte til fire-jobb, og nyte fritiden sammen med barnamine. Men jeg får det ikke til. Jeg har forsøkti perioder, men da mister livet totalt mål ogmening. Jeg mister liksom hele gnisten, sierDinardi.

Tobarnsmoren innser at hun ville hatt myemer tid til å være mor hvis hun hadde valgtannerledes. Datteren Katrine, som nå harblitt 18 år, bor hos henne. De spiser middagsammen hver dag og har det Cecilia kallerkvalitetstid. Katrine er også engasjert i en delav morens hjelpeprosjekter. Sønnen Marcelpå ti bor fast hos faren.

Når «Årets forbilde blir spurt om hvemsom fungerte som forbilder for henne selv dahun var yngre, må hun tenke seg lenge om.

– Jo, det var én. Da jeg begynte i Landsfor-eningen for barnevernsbarn som seksten-åring, ble jeg kjent med andre ungdommersom har vært gjennom mye av det sammesom meg. Jeg husker jeg særlig beundret ensom het Nils Arne. Han hadde en veldigvanskelig bakgrunn, men framsto som entrygg og god lederfigur, en virkelig ildsjel. Formeg var han selve definisjonen av etløvetannbarn – en som hadde vokst seg sterktil tross for veldig dårlige vilkår.

– Jeg husker jeg fortalte ham det, og da sahan: «Du er jo også en sånn en, Cecilia!»

Han fikk meg til å forstå at jeg også var etløvetannbarn. En som hadde klart seg tiltross for. Det hadde jeg aldri tenkt over før.

Jeg ble ikke sint engang. Jeg blebare oppgitt. Jeg ga opp meg selv.Jeg tenkte at jeg ikke var god nok.

fel_20-22_Layout 1 02.01.12 14.14 Side 22


Vi er LOfavørs forsikringsselskap.Hva betyr det for deg?

OfVi er Letyr det fHva b

an du vt ksemrt og fsFør. Du kårde vilked gom

ehand bask og go

sikringssors fvøraOfor deg?etyr det f

å fer på å fe sikkæran du vygg på å føle deg tran også f. Du k

ellet er ute, fvis uhdling h

or deg?orå f

ygg på å fellet er ute, f

å sikrin

kring

ehand bask og gorsikring har Nor1 ForeBankSpar

der etter skunornøyde kf

ellet er ute, fvis uhdling hehant esges msikring har Nor

ade.der etter sk

or ellet er ute, f

Den største kriminelle handling noensinne utført i Norge utenom krigstid settes inn i en større politisk og historisk sammenheng. Skrift på 42 sider, pris kr 60,-.

fortsetter og berører også norske arbeidsplas-ser. Forståelse av hvordan kriser oppstår og hvordan de best kan møtes er viktig kunnskap for fagorganiserte. Vi tilbyr en krisepakke bestående av tre skrifter, med den første og eneste omfattende analyse på marxistisk

med ulik tilknytning til fagbevegelse og arbeiderbevegelse. 210 sider til sammen for kr 150,- portofritt.

� � �� (LO-Aktuelts redaktør i nr. 2/2011) 248 sider, pris kr 220,-.

www.marxistforlag.no eller Tronsmo bokhandel, www.tronsmo.no

Bestill innen31. januar

2012

Har du husket å bruke gavekortet ditt? Gavekortet var vedlagt i desember- utgaven av bladet.

fel_23_Layout 1 09.01.12 12.55 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Johan ØverbergJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

Kjetil EdvardsenJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven ogferieloven.

SPØRSMÅL: Jeg har i snart femår arbeidet innen omsorgs-sektoren i en større kommune,og har hele tida hatt midler -tidige kontrakter som tilkal-lingshjelp i ulike bydeler. Jeghar nå bedt min nåværendebydel om fast ansettelse. Kraveter blitt avvist med den begrun -nelse at de ikke mener jeg opp-fyller arbeidsmiljølovens kravom fire års sammenhengendeansettelse. De tar ikke hensyntil mine arbeidsperioder hos deandre bydelene. Jeg har ogsåvært sykmeldt en periode. Kan dette få betydning? TB

SVAR: Hovedregelen er at manskal ansettes fast. Ett unntak erfor eksempel hvis man utførerarbeid for andre (vikariat). Detmå være reelt og konkret be-grenset på en eller annen måte.Mange virksomheter har ethøyt fravær av ulik art somskulle vært dekket ved enhøyere grunnbemanning.

Arbeidsmiljøloven § 14-9 (4)gir rett til fast ansettelse med al-minnelig stillingsvern etter fireårs sammenhengende mid-lertidig ansettelse. Fireårs-regelen fastslår bare den

maksimale tiden for å ansettemidlertidig på lovlig måte.Grensa for hvor lenge etvikariat er lovlig, kan værenådd lenge før det, slik at manhar krav på fast ansettelse. Hvisdu har hatt sammenhengendeansettelse i ulike bydeler i kom-munen i mer enn fire år, må dinnåværende arbeidsgiver også sehen til dette. Det er kommunensom er din arbeidsgiver i for-hold til fireårsregelen, ikke deulike bydelene.

Kravet til sammenheng betyrheller ikke at ansettelsesfor-holdet må være uten noe somhelst avbrudd. Her vil manmåtte foreta en totalvurderingav ansettelsesforholdet og be-grunnelsen for avbruddet.Kortere avbrudd vil i praksisgodtas. Lovlig sykmeldingmedfører heller ikke avbrudd.Dersom arbeidsgiver bevisstlegger inn lengre opphold utenat det skyldes manglendearbeidsbehov, vil dette kunnebli ansett som en illojalomgåelse av loven. Dersomman har vært sammen -hengende midlertidig ansatt imer enn fire år, kommer regleneom oppsigelse av arbeidsfor-

hold til anvendelse. Man fåraltså det samme oppsigelses-vernet som en fast ansatt.

Rettigheten inntrer auto-matisk uten at du behøver åfremme noe krav. En arbeids-giver som aksepterer dette børda naturlig utstede en ny fastansettelsesavtale.

Hvis arbeidsgiver bestriderkravet, kan en arbeidstakersom er fratrådt, for eksempelfordi den midlertidige kon-trakten har utløpt, kreve for-handlinger med arbeidsgiver imedhold av arbeidsmiljøloven§ 17-3. Da gjelder de vanligefristene om at søksmål måreises innen åtte uker, meninnen seks måneder dersom detbare kreves erstatning.

I praksis vil fristene ofte ikkefå anvendelse fordi de forut -setter at arbeidsgiver har gitt enformriktig oppsigelse. Det hararbeidsgiver som regel ikkegjort, enten fordi de mener fire-årsregelen ikke kommer tilanvendelse, eller fordi de førstblir klar over problemstillingenetter henvendelse fra arbeids-taker.

Forbundsadvokat Johan Øverberg

Midlertidig i mer enn fire år

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør ogSparebank 1.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg lurer på om LOfavørKollektiv hjemforsikring dekkermobiltelefon som er blitt ødelagt avbrus. Vi er to som har LOfavør hjem-forsikring. Thea og E

SVAR: Det vil nok komme litt an påomstendighetene om en slik skadeblir erstattet. Hvis dere heller brusover mobilen sånn uten videre, så fårdere ikke noe igjen på forsikringen.Men typiske uhell blir dekket, foreksempel hvis du kommer i skade for

å velte flasken over mobilen så den blirødelagt.

Skadebeløpet må alltid overstige 1000kroner for at det skal gis erstatning. Harmobilen lavere verdi enn 1000 kroner,gis det ingen erstatning. Vær klar over atmobiltelefoner faller ganske raskt i verdi.Verdien fastsettes til 100 prosent detførste året, deretter avskrives verdienmed 20 prosent av nypris for hvertpåfølgende år.

Magne Gundersen,

forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Mobiltelefonen ødelagt av brus

fel_24-25_Layout 1 05.01.12 15.13 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg er barne- ogungdomsarbeider, og har jobbetpå en barneskole med multi -handikappede barn og ungesiden 1995. Jeg har vært primær-kontakt for en elev i 14 år.

Jeg trodde jeg var trygg vedeventuell overtallighet siden det bare er daglig leder ved av-delingen som har lengreansiennitet enn meg.

Derfor fikk jeg meg en over-raskelse da det kom fram at toav mine kolleger fra sammekommune hadde lengreansiennitet i kommunen ennmeg, og at jeg må gå før demhvis det blir aktuelt med ned-bemanning. Begge hartidligere jobbet i helse-sektoren, og har kunjobbet ved skolen i mel-lom tre og fire år.

Kan det virkelig væreslik at jeg må vike plassen,med 16 års ansiennitet påsamme arbeidsplass, i forhold til minekolleger somkommer fra enannen sektor i kommunen?

AA

SVAR: Henvendelsendin inneholder enrekke spørsmål ogproblemstillinger, ogpresenterer ikke alle defaktiske forhold tilstrekkelig tilat jeg han gi deg et konkret svarpå dine rettigheter. Men jeg skalveilede deg litt i forhold til dereglene som gjelder, og hvordandu videre bør forholde deg.

Ved nedbemanning i en kom-mune gjelder arbeidsmiljøloven§ 15-7. Loven sier at en oppsig-else grunnet i driftsinnskrenk-ning skal ha saklig grunn – ogat arbeidstakeren skal omplas-seres før det kommer til opp -sigelse. Svært forenklet, så kan

man si at arbeidstakerneskvalifikasjoner, tilsettingstid,tilknytning til virksomheten ogsosiale forhold skal veies på ensaklig og samvittighetsfull måte.Ansiennitet skal vektlegges,men ikke absolutt.

I hovedtariffavtalen for kom-munene er det utover detteavtalt følgende mellom partenei punkt 3.3:

Ved innskrenkning og rasjo -nalisering skal, under ellerslike vilkår, de med kortest tje-neste innenfor vedkommendetjenesteområde sies opp først.

I din situasjon må to forholdveies opp mot hverandre;

på den ene sidenlengre ansi -ennitet og påden annenside en sær-lig tilknyt -ning til

arbeidsopp-gavene og even -

tuelt en brukermed særlige behov.

Jeg forstår at flerehar lang ansiennitet,

mens du har en særligtilknytning til arbeidsopp-gavene. I en slik situasjonmå det forholdsvis

betyde lige ansien -nitets forskjeller tilfor at dette skal

være et avgjørende og ut-slagsgivende moment.

Dersom din tillitsvalgte er enav de berørte, er det naturlig aten hovedtillitsvalgt/annentillitsvalgt inngår i de drøftingersom arbeidsgiver etter lov ogtariffavtale skal gjennomføre.Skulle dere ikke nå fram – ellerdere er uenige i konklusjonen –vil det kompetansesenteret duhører til i Fagforbundet kunnese på saken din.

Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen

Mobbing i arbeidslivetFlere av våre medlemmer opplever mobbing på arbeids-plassen. Mobbing kan ha mange former, men typisk er atman over tid blir utsatt for plaging eller utfrysning, atman blir fratatt arbeidsoppgaver eller opplever stadigsårende fleiping og erting.

Alle arbeidstakere har rett til et fullt forsvarlig arbeids-miljø. Dette er i første rekke et arbeidsgiveransvar. Iarbeidsmiljølovens § 4-3 (3) er det regler som forbyr trakassering eller annen utilbørlig opptreden på arbeids-plassen.

Vår erfaring er at mobbesaker ofte har fått holde påaltfor lenge før noen tar tak i dem.

Alle arbeidsplasser skal ha en velkjent rutine forrapportering av mobbing. Det er vanlig å rapportere tiltillitsvalgt, verneombud eller nærmeste overordnet.Kjenner du til en situasjon på arbeidsplassen din hvordu selv føler deg mobbet eller tror at noen andre blir det,så er det viktig å ta dette opp så snart som mulig. Erfaringsvis vet vi at denne type arbeidsrettslige sakerkan bli veldig vanskelige og nesten umulige å løsedersom de får utspille seg over tid.

Det er viktig at både den som blir mobbet, tillitsvalgtog verneombud kommer i dialog med arbeidsgiver omhva som skal til for å komme ut av en vanskelig arbeids-situasjon. Nyttige folk å ha med i løsningsfasen kan bl.a.være personalavdeling, arbeidsmiljøutvalget, bedrifts-helsetjenesten og Arbeidstilsynet.

Når vi får inn trakasseringssaker til forbunds-advokatene, er sakene kommet så langt at vi må vurdereom det er mulig å finne en løsning i rettssystemet. Rentbevismessig er det ofte vanskelig. I slike saker er erstat -ningsansvaret for arbeidsgiver sentralt, men brudd påarbeidsmiljøloven fører ikke nødvendigvis til erstatnings -ansvar. Ifølge rettspraksis er det en ganske høy terskelfor hvilke handlinger som kan resultere i erstatnings-ansvar. For å kreve oppreisning for ikke-økonomisk tapligger lista enda høyere. Dette er tungt for mange somføler seg urettferdig behandlet.

Avslutningsvis vil jeg derfor oppfordre alle som direkteeller indirekte er i en mobbekultur om å være aktive slikat problemene blir synliggjort og det blir mulig å gjørenoe med dem. Med andre ord: Bry deg!

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder av Fagforbundets

juridiske avdeling

Ansiennitet og nedbemanning

fel_24-25_Layout 1 05.01.12 15.13 Side 25

Informasjon og bestilling: tlf. 800 58 106 • www.albatros-travel.no/fage-post: [email protected]. Opplys annonsekode ved bestilling: LR-FAG

Sommer i Himalaya Munkeklostre, tibetansk kultur og majestetiske fjell i Nord-India. Inkl. storbyopphold i Delhi.- med norsk reiseleder, 10 dager

Reis til ”Lille Tibet” i Himalaya. Her pløyer yakoksene fremdeles jorden i de grønne dalene. Her er harsk smør-te fortsatt en nytelse. Og her snurrer buddhist-munker fremdeles på sine bønnehjul slik de har gjort gjennom hundrevis av år.

Du seiler på elvene Indus og Zanskar og opplever de eldste, mest spennende og avsidesliggende klostre og små pittoreske landsbyer, for ikke å snakke om Himalayas blendende vakre landskap!

Senere fortsetter du til den sydende millionbyen Delhi, der eldgammel kultur blandes med britisk kolonikultur, og til Agra, der du kan besøke Agra Fort og det berømte verdensvidunderet Taj Mahal.

Les mere på www.albatros-travel.no/fag

DagsprogramDag 1 Avreise til DelhiDag 2 Ankomst og rundtur i DelhiDag 3 Med fly til Lille TibetDag 4 Sankar klostre og familiebesøkDag 5 Kloster-opplevelser i Tikse og HemisDag 6 Båttur på Indus-elven og besøk i AlchiDag 7 Dagen til egne aktiviteterDag 8 Fly til Delhi Dag 9 På egen hånd eller ekstratur til Taj MahalDag 10 Hjemreise

Avreise 2. august 2012

kr. 13.990,-

DELHII N D I A

LehTikse

Hemis

Prisen inkluderer– Norsk reiseleder– Fly Oslo – New Delhi t/r – Fly Delhi – Leh t/r– Helpensjon– 3 netters innkvartering på gode

hoteller i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom)

– 5 netters innkvartering på 2-stjerners hotell i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom kr. 1.890,-)

– Utflukter og entréer ifølge program– Skatter og avgifter

Reis med hjerte, hjerne og holdning

medl. DK RGF

Reis med Fagbladet og

Albatros


Bak store panoramavinduer i Kulturhuset i Stockholm fins det en bibliotekverdenfor dem under 13 år. Her er det også et voksenfritt og hemmelig sted bare for dem mellom 10 og 13 år. Side 32

En hemmelig verden

� Dyktige fagfolkBarne- og ungdomsarbeidere måanerkjennes som praktisk peda -gogiske arbeidstakere, menerFagforbundet som har satt ned eiarbeidsgruppe som skal senærmere på utdanningen somtilbys. Side 28

� På vaktFra domkirketårnet i Oslo haddebrannvaktene utsikt over storedeler av hovedstaden. I dag finnerdu verdens eldste og høyestebrannmuseum 197 trappetrinnopp i tårnet. Side 30

� Folkehelse ogsamhandlingGjennom samhandlingsreformenog den nye folkehelseloven leggesdet økt vekt på forebygging for åbedre befolkningens helse. Der kanmange yrkesgrupper bli en viktigressurs, skriver fokusforfatterne.Side 36

Kirke, kultur og oppvekst

«Samhandlingsreformen pålegger kommunene et mye større ansvar for

folkehelsearbeidet, og det burde love godtfor oss som jobber med kultur.» Side 38

Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto

: Mar

ia A

nnas

kir_27_Layout 1 05.01.12 12.40 Side 27


Fagforbundet går i dybden påbarne- og ungdoms arbeider -faget for å styrke status og anerkjenne kompe tansen.

En henvendelse fra et medlemfikk Seksjon kirke, kultur og opp-vekst (SKKO) til å se nær mere pådagens utdanning og mulig -hetene for å styrke barne- ogungdomsarbeider faget i forholdtil de behovene som fins i barne -hager, skoler og innenfor ung-dommers fritidstilbud.Medlemmet ønsket en ut-

danning med større fokus på deeldste barna i barnehagen, somigjen vil bidra til å styrke kompe -tansen for assistenter i barne -hagen.– Dette ble en styremøtesak,

og vi satte ned en arbeidsgruppehvor jeg sitter som leder, sierMay Britt Sundal i SKKO-styret.

Fra generalisterSundal forteller at de underveis iarbeidet snakket med mangemennesker for å få oversikt oginnspill.– Vi ville ha kunnskap om

elementene i faget, og lære merom fagopplæring.Derfor har de vært i kontakt

med Utdanningsdirektoratet,Fagopplæringen i Trondheim,lærlinger og Kunnskapsdeparte -mentet. – Da utdanningen begynte,

var det generalister som ble utdannet, og ikke spesialister.Faget har formet seg gjennomde årene som har gått sidenoppstart.

Savner bedre veiledningSundal forteller at de har snakketmed elever på VgII for å hørehvilke inntrykk de sitter med, og hva de bør jobbe mer med.De fleste syntes faget var

spennende, men alt var ikkegodt nok. De savnet mer infor-masjon om hva faget går ut påfør de begynte, og skulle ønsket

at veilederne hadde bedre kunn-skap om faget.– Dessuten savnet de mer

kunnskap om ungdom. De opp-levde at det var for mye barne -hagefaglig. Felles var at de opp -levde læreplanene som spen -nende.

Usynlige Svaret fra elevene har sattarbeidsgruppa på tanken omhvem yrkesfaglærerne er, oghvilken kompetanse de sitter på.Sundal sier at det ofte er før-skolelærere som har grunnopp-læringen for pedagoger. Deønsker at flere med forankring ieget fag kommer inn på under-visningssiden. Den største utfordringen for

Bua-faget er anerkjennelse og å bli synliggjort som praktisk pedagogisk arbeidstaker. – Barne- og ungdomsarbei -

derne har mye god kompetanse.Da er det en utfordring at vi ikkeen gang blir titulert. Det finsflere steder hvor vi heter assi -stenter, sier Sundal.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Vil styrke barne- ogungdomsarbeiderfaget

Ernæringsprisen 2011 Ernæringsprisen 2011 har gått tilTelemark og Vestvågøy. Vinnernehar gjort en innsats for å fremmeet sunt kosthold blant barn ogunge i det lokale folkehelse-arbeidet. En av dem er fra Telemark,

Jorunn Borge Westhrin. Juryenmener at hun har gjort en impo -nerende innsats for å styrke detlokale arbeidet med å fremmesunne kostvaner blant barn ogunge. Borge Westhrin sitter somleder for Helsefremmende barne -hager og skoler i Telemark fylkes-kommunes folkehelseprogram.Den andre prisvinneren er Unni

Brattli fra Vestvågøy i Lofoten somjobber som ledende helsesøster iVestvågøy kommune. Prisen deles ut av Nasjonalt råd

for ernæring og Helsedirektoratet.IVR

Kirke, kultur og oppvekst

colo

urbo

x.co

m

FOLKEHELSE: Sunne kostvanerblant barn og unge premieres.

colo

urbo

x.co

m

Barna er usynligeSelv om barnet skal være hoved-personen i barnevernssaker, erbarnevernet mest engasjert iarbeidet med foreldrene.Det viser doktorgradsarbeidet til

Øivin Christiansen ved Universi -tetet i Bergen (UiB). Han sier tilUiBs nettavis at barne vernet harføringer som kan komme i kon-flikt: På den ene siden skal de sikrebarna mot sviktende omsorg.Samtidig skal de støtte foreldrenei foreldre oppgaven.Christiansen sier at flere saks-

behandlere i undersøkelsen for-talte at barnevernet i mangetilfeller venter for lenge med ågripe inn. KES

Barne- og ungdoms-arbeideren blir ikke alltidanerkjent for sin kompe -tanse. Derfor vil Seksjonkirke, kultur og oppvekstse nærmere på faget.

kir_28-29_Layout 1 05.01.12 12.39 Side 28


KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

www.aftenskolen.com • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREUTDANNING• Barsel- og barnepleie• Psykisk helsearbeid

Se www.aftenskolen.com

Tlf. 73572800

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Eldreomsorg• Kreftomsorg og lindrende pleie• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

e-mailadresse:

[email protected]

• Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Folkeuniversitetets helsefagskole

Gratis utdanning!

Fortløpende opptak - studiested Lillestrøm

Videreutdanning av helsepersonell – et av virkemidlene i forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen. Kompetanseheving for fremtidens helse- og omsorgstjeneste!

Regjeringen vil sette i gang enprøveordning med kulturskole -tilbud på skolens barnetrinn inoen utvalgte kommuner. Det er opp til hver kommune

som deltar, om tilbudet skal orga -niseres i samarbeid med SFO ellerikke. Formålet er å se om brukenav skolen som arena for gratiskulturtilbud skaper mer inklude-rende tilbud enn dagens kultur-skole.Kunnskapsminister Kristin Hal -

vorsen håper dette i tillegg kanlegge bedre til rette for kombi -

nerte stillinger i kulturskolen isamarbeid med skoleverket. Menskulturminister Anniken Huitfeldtsier dette handler om å gi et kul -turskoletilbud til alle, uavhengigav foreldrenes inntekt og bak-grunn. Hoveddelen av midlene i 2012

vil gå til prosjekter med kombi -nerte stillinger i kulturskole ogskole/SFO. Noen av prosjek tene som alle -

rede har fått støtte de siste toårene, og som er spesielt gode, vilbli videreført i 2012. IVR

Bedre samarbeid mellom skole og kulturskole

Ni av ti lærlinger sier at de trivespå arbeidsplassen. Flertallet opp-gir også at de er motivert for ålære på arbeidsplassen. Det visersvarene fra Lærlingundersøkelsen2010–2011. På oppdrag fra Utdannings-

direktoratet har Fafo og Nordiskinstitutt for studier av innovasjon,forskning og utdanning gjen-nomført en analyse av data fraåtte fylker. Rapporten viser hvordan lær-

lingene oppfatter sitt lærings- ogarbeidsmiljø, og hvordan dette

varierer mellom fylker og fag.Undersøkelsen er primært rettetmot lærlinger i siste læreår. Bare 18 prosent av elektrolær-

lingene svarer at læreplanenbrukes i stor eller svært stor gradnår opplæringen skal planleggesog vurderes. Til sammenlikning svarer 58

prosent av lærlingene innenforbarne- og ungdomsarbeiderfagetat de bruker læreplanen. Bruk avlæreplanen ser ut til å hengesammen med lærlingens generelletilfredshet. IVR

Lærlinger trives på jobb

BARN OG KULTUR: – Alle barn må få et kulturskoletilbud, mener Anniken Huitfeldt

Foto

: Sca

npix

kir_28-29_Layout 1 05.01.12 12.39 Side 29


Historien sitter ikke bare i veggene

når du klatrer opp trappene itårnet på Oslo domkirke. His-torien sitter også i de svake lys-

pærene, i tårnuret fra 1718, i de småvinduene som så vidt gir nok lys til ikke åsnuble, og i de fem kirkeklokkene som tilsammen veier fire og et halvt tonn.

Turen opp de 197 trappetrinnene nestenhelt til toppen av kirketårnet er smal, mørkog kald. Siden tårnet sto ferdig i 1851, harflittige føtter tatt seg opp og ned de brattetrappene så mange ganger at hvert trinn erslitt ned i en dyp bue.

Møysommelig vaktholdDet var her oppe, 80 meter over bakken, atlandets første brannkorps holdt vakt overhovedstaden.

I et vaktrom i kirketårnet kunne brann-vaktene følge med på byen gjennom åttevinduer. Og dersom de oppdaget brann,hengte de ut et rødt flagg i retning brannenhvis det var dag, og en brennende lyktdersom mørket hadde lagt seg.

Dette møysommelige vakt holdet eks-

isterte fra korpset ble opprettet 1. januar1861 og til nedleggelsen av vaktrommet i1902. Nå er rommet blitt museum, mendatoene er ikke alle helt enige om.

– Sannsynligvis har det vært tårnvakter herfra da Christian IV flyttet byentil vestsiden av Bjørvika, sierforhenværende brannmester ogbrigadeleder i Oslo brann- ogredningsetat, Trond Flaarud.

Han er leder ved Oslo brann-museum, og guide for anled-ningen.

– Hvis du ser på dettemaleriet, kan du tydelig se atdet henger et rødt flagg ut fratårnet på domkirka, sier Flaarud, og pekerpå maleriet Marked på Stortorvet av LudvigW. Theodor Bratz, datert helt tilbake i 1843.

To mann på døgnvaktDomkirka i Oslo ble innviet i 1697, den ganguten det prangende kirketårnet vi kan se idag. Men folket syntes tårnet var lavt, og slettikke verdig landets domkirke. Dermed bletårnet med den karakteristiske bronse -

kuppelen bygget på i midten av 1800-tallet. Med det var også et glimrende utkikks-

punkt skapt.– Her oppe satt det alltid to mann, og de

hadde døgnvakt, sier Flaarud, og viser framnoen av gjenstandene fravaktrommets tid.

En treseng med tre vegger ogtak står midt i det grønnmalterommet. Den er kort, og vitnerom en kroppslengde noe fjerntfra dagens normal.

Denne vinterdagen i Oslo erdet så kaldt oppe i vaktrommetat frostrøyken står ut i rommet.Likevel led brannvaktene

neppe noen stor nød. For på gulvet står enliten vedovn, som var en svært kjærkommenvenn.

Og hvis du titter ut et av de åtte vinduene,kan du se både slottet, Tøyenbadet ogfjorden. Utsikten er mildt sagt formidabel.

Nordens første brannvesen– Brannvesenet i Oslo ble opprettet etter aten storbrann herjet i byen i 1858. Tre år

Fra sitt vaktrom i tårnet på Oslo domkirke hadde landetsførste brannmenn god oversikt over byen. Det sies atvaktrommet er verdens høyeste og eldste brannmuseum.Tekst: MARTINE GRYMYR Foto: ANITA ARNTZEN

kir_30-31_Layout 1 02.01.12 14.24 Side 30


MAJESTETISK BYGG: TrondFlaarud er forhenværende

brannmester ogbrigadeleder i Oslo brann-og redningsetat. Her foran

den gamle hovedbrann-stasjonen til høyre for

domkirken i Oslo.

GODT UTKIKKSPUNKT: Fra de åtte vinduene ivaktrommet kunne brannvaktene holde øyemed det meste av hovedstaden.

senere ble yrkesbrannkorpset opprettet, med37 mann som var overført fra politiet, forklarerFlaarud.

Hovedstadens historie er, som mange andre,preget av storbranner. Mellom 1137 og 1624ble byen nedbrent hele 11 ganger, og Oslo varførst ut i Norden til å ha et eget brannvesen.

Flaarud tror ikke de mange branneneskyldes at folk tok lettere på brannsikkerheteni gamle dager.

– Jeg tror folk var mer opptatt av brannvernpå den tida. For hvis det først tok fyr, gjordedet mye mer skade. Byen bestod jo for detmeste av trebygninger, forklarer Flaarud.

Skiltvakt ved brannstasjonenI 1856 sto byens hovedbrannstasjon ferdig.Den majestetiske murbygningen står fremdelesved domkirkas høyre side. I dag fungererbygget som menighetskontorer, men helt framtil 1939 hadde brannvesenet en egen skiltvaktpå utsiden, dag og natt.

I starten var brannvesenet militært, så dehadde også en mann som sto vakt utenforbrannstasjonen, med brannøks og full uniform.

Stasjonen var byens hovedbrannstasjon mel-lom 1856 og 1941.

Eldst og høyestEtter hvert førte teknologiske framskritt til atbrannvakta i kirketårnet ble gammeldags.

Mer moderne varslingsmetoder, som telegrafog telefon, ble tatt i bruk, og etter hvert somstadig flere høye bygninger dukket opp ihovedstaden, ble sikten fra tårnet svekket.

I dag er vaktrommet en del av brannmuseet.– Dette er verdens høyeste og eldste brann-

museum, sies det. Jeg syns det er morsomt atvi har tatt vare på dette. Det sitter mye historiei veggene her, sier Flaarud.

kir_30-31_Layout 1 02.01.12 14.24 Side 31

– Her skal det være rom for å spørre om alt, blantannet kan de unge sende inn spørsmål til «Kropp ochKnott». En av kollegaene mine har jobbet med seksual-opplysning i RFSU.

Temaet denne høsten er Kjærlighet og Sommerfugler imagen. Kan lykke gjøre vondt? Hvem reparerer et knusthjerte?

Ingen egen klubbBiblioteket satte ned en referansegruppe med blant annetforskere fra Senter for barnekulturforskning. De hadde


Foran de store panoramavinduene mot SergelsTorg er det bygd et spesialmøbel hvor barnabåde kan sitte og ligge alene eller i grupper.Midt i det store rommet svinger en rød sofa seg,

og bøkene står både i vanlige bokhyller eller henger ned fra taket.

– Bibliotekene satser på småbarn eller tenåringer, ogaldersgruppa 10–13 år har falt utenfor, sier statsviter og bibliotekar Amanda Stenberg.

Hun er utdannet statsviter. Kollegane hennes på Tio -Tretton er kulturvitere, journalister og dramapedagoger.

TioTretton er verdensførste bibliotek for 10–13-åringer. Her harikke voksne, småsøskeneller eldre tenåringer adgang! Ikketyggegummi heller.Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGULFoto: MARIA ANNAS

STORTRIVES: Amanda Stenberg er utdannet stats-viter og er strålendefornøyd med å jobbemed å utvikle biblio -tek tilbudet for ungdom mellom 10 og 13 år.

kir_32-35_Layout 1 05.01.12 13.04 Side 32

TIOTRETTONTioTretton er verdens første bibliotek

bare for barn mellom 10 og 13 år. Tilbyr datamaskiner, musikkstudio,

bøker, symaskiner, matlaging og skuespillog samtalepartnere.På formiddagen kan skoleklasser komme

og diskutere, filosofere, skape og spise. Tilbyr skreddersydde program. Høstenstema er Sommerfuger i magen og kjær-lighet.

Etter skoletid er det åpent for alle ialdersgruppa.


DALER NED: På Tio Tretten henger bøkene ned fra taketfor å pirre leselystentil dem som har lagtseg til rette i denstore røde sofaen.

samtaler med skoleklasser for å fåvite hva slags sted de drømte omog hvem som skulle jobbe på etslikt sted.

– Tilbakemeldingene gikk på at deønsket seg et sted å lage mat, lage filmog musikk, et sted hvor de kunne bådesitte eller ligge når de leste, forteller Sten-berg.

TioTretton holder åpent når skolen erstengt slik at ingen skulker og kommer hit.

– Dette skal ikke bli en intern klubb, og det har vi klartå unngå. Gjennom skolebesøkene kommer nye grupperinn. Vår beste markedsføring er at de som er her fortellervennene sine om stedet.

Fantasiens mekkaTioTretton er et sted hvor de har lyst til å komme og ikkebare for dem som liker bøker. Her er det ingen vurdering

av barnas lesekunnskaper.Mange av dem er ikke vanttil å lese.

– Selvtillit er å prøve å vågenoe annet. Skal de lage film,

må de være med og skrivestoryboard. Liker de musikk,

vekkes skaperlysten i musikkstu-dioet.

Stenberg sier at dette er et fristed og enoase for unge i denne alderen.

– Vi forsøker ikke å sysselsette dem, men gi mulighetertil å bruke fantasien og gjøre hva som helst. Mange harbehov for et sted bare å være og uten press til åprodusere.

Da TioTretton ble innviet, fikk foreldrene være medinn. Da så de ansatte at foreldrene hadde mange ideer påvegne av sine barn, som å lage egne t-skjorter, mensungene kanskje helst ville ligge i den store sofaen. <

NEI: Tyggisen m

å henges i

gjenpå

tavla.

kir_32-35_Layout 1 05.01.12 13.04 Side 33


Rum för Barn i Stockholm har så mangeforskjellige tilbud at folk glemmer atdet er et bibliotek.

I fjerde etasje på kulturhuset i Stockholm ligger biblioteketberegnet på dem under ti år. – Vår ide er å ikke ha så mange leker, men et sted å være

sammen, forteller Kerstin Spengler, som er koordinator påbiblioteket.Tanken er at foreldrene eller en annen voksen skal lese,

skape, spille spill eller skrive litt sammen med barna sine.

Rom for bevegelse og roRett innenfor inngangsdøra, i det gule rommet, er de yngstesunivers. Her er det få leker, mange bøker og mye boltreplassbak lave grinder slik at ingen stikker av. I den store sofaen er det godt å sitte og lese bøker. Bok-

hyllene er plassert langs veggene, og de minste barna når denederste bøkene selv.– Barna er i stadig bevegelse. Derfor har vi laget flere in-

stallasjoner som en fordypning i gulvet med flere sitteplasserog trappetrinn, sier Spengler. Innenfor det gule rommet er stedet for barna fra tre år. Her

fanges oppmerksomheten av et klatrestativ som likner på enborg. Her er det en lesehule, små benker, skuffer med over-raskelser og mange bokhyller. Barna bruker stige for å nå opptil bøkene om universet, himmelrommet, havet eller insekter.– Bøker er sortert etter tema. Har vi en boks med smådyr

Eldorado

FOR ALLE: KerstinSpengler er koordinatorpå biblioteket. Hun serbåde stamgjester ognye brukere komme.

bokgladefor

barn

– Musikkstudioet vårt er veldig populært. Detsamme er å kle seg ut. Noen 13-åringer kan værelitt barnsligere enn ellers og ikke så tøffe.

TioTretton har investert mye i å lage etskikkelig kjøkken med ordentlig utstyr sommiksmastere, kjeler og gode kniver.

– Kjøkkenet er et fantastisk sted å snakke medungdommene. Når vi lager mat sammen, blir detlett og naturlig å snakke og filosofere sammen.Derfor tilbyr vi skoleklasser en kombinasjon avmat og samtale hvor vi lager lunsj sammen.

Siden TioTretton er et fristed for barn mellom10 og 13 år, er ikke lærere med på skole-besøkene.

Forbudt med tyggisBortsett fra lærere, voksne og småsøsken er det én ting til som ikke får være med inn, men parkeres på egen tavle i gangen. Det ertyggegummien.

– Den tavla er populær. Vi har ikke funnet noetyggegummi i bøker eller andre steder, menungene leter etter tyggegummien sin på tavla og syns det er veldig stas å se hvor lenge denhenger der.

HØYT TIL VÆRS: Møblene er i flere etasjer. De inn-byr både til lesing og til å følge med på hva somforegår utenfor.

kir_32-35_Layout 1 05.01.12 13.04 Side 34


og biller i, fins det bøker om disse dyrene ved siden av.Vi kan mene at en bok handler om naturvitenskap,men er barna uenige, endrer vi det, sier koordinatoren. Rum för barn har søkt penger slik at de kan

digitalisere mer. Målet er at barna kan peke påskjermen, så blinker det på stedet hvor boka er og detblir lettere å finne fram.

Trigger nysgjerrighetenDet nest innerste rommet er for barn opp til ti år. Midti det hvite og sirkelformede rommet, er det en kom-binert sitteplass og bokhylle. Bøkene står i hyller på utsiden, og lune stoler innenfor. Bøkene er vist medomslagstegningene mot låneren for å skape nys-gjerrighet. – Barna signerer hvilke bøker, spill eller puslespill de

låner og passer godt på. Etterpå rydder de fint sammenigjen. Ingen leker ligger slengt omkring. Spengler forteller at de fikk det mer strukturert og

ryddig etter at biblioteket ble delt opp etter alder.

Proffe kunstnereEventyrstund eller allsang står fast på dagens program.I tillegg har biblioteket et bildeverksted for grupper

som har bestilt på forhånd og for enkeltbesøkende. Herkan barna eksperimentere med farger og formsammen med en kunstner. Biblioteket har ansatt fire kunstnere. En av dem er

Maria Saveland, som også er utdannet bildepedagog.– Tanken med å ha kunstnere ansatt, er å introdusere

barna til materialer, skulpturer og maling, sier Save-land.Hun forteller at de bruker profesjonelt materiell,

papir og verktøy. Barna finner sitt rom, hører på musikkog slapper av. – Vi lar barna arbeide i fred. De små er gode for-

tellere. De vet hva de har gjort.

Eget trafikklysEr det fullt på biblioteket, er det en egen ventekrokutenfor inngangen. For at folk skal slippe å ta veien heltopp i fjerde etasje, er det plassert et trafikklys som kanses fra Sergels torg. Rødt lys er fullt hus. Kø er ikke kult. Derfor oppfordres alle til å se på

trafikklyset.På bloggen står dagens program, boktips tilpasset

årstida, og her kan alle også sjekke besøkstrykket utenå måtte ta turen om sentrum.

RUM FÖR BARN• Krav om at en voksen ermed.

• Eget kølappsystem og enmaksgrense på 120personer.

• Eget nistepakkerom med til-passede stoler og bord forbrukerne.

• Låsbare skap. • Låsbare muligheter forvogner i første etasje.

• Fire fast ansatte kunstnere.Barna får egne staffeli somkoster 30 kroner.

FARGEKLATT: Kunstner og bildeformpedagog Barbro Fagerlund blander farger til Elvira.

ELDORADO: Philip på tre år er fast bibliotekbruker. Han elsker åmale og springe rundt. Sammenmed mamma Marie Anderssonkommer han hit ofte.

kir_32-35_Layout 1 05.01.12 13.04 Side 35


Fokus

Den kulturelle forskjellen- om folkehelse og samhandling

FNs mål for helse er en tilstand av fullstendig fysisk,mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær avsykdom eller svakhet.

Tilstanden kan godt variere medkultur, oppfatninger og historie. Engod kroppslig helse oppnås gjen-nom en god balanse mellomregelmessig mosjon, sunn diett oghvile. Psykisk helse henger tettsammen med fysisk helse.

Vi vet godt at dårlig psykisk helsekan påvirke den fysiske tilstandenhos en person, men det kan ogsåvære motsatt. Å opprettholde engod helse er en aktiv prosess. Effektive strategier for god helse ersunn diett, regelmessig mosjon, godhygiene, evne til å takle stress ogtilbud om et godt helsevesen.

Fagforbundets nye hefte Sam-handling og samarbeid ser den nyesamhandlingsreformen i et helhetligperspektiv, på tvers av yrkesgrupperog -områder. Det betyr at alle sek-sjonene må delta. Det er tid for å sehva vi kan bidra med. Derfor leggervi denne gang vekt på folkehelse.

Et gammelt visdomsord sier at dettrengs en landsby for å oppdra etbarn. Det samme kan sies om å for-bedre folkehelsen i et samfunn. Hvakan hver enkelt av oss gjøre?

Yrkesgruppene i Seksjon kirke,kultur og oppvekst (SKKO) harmange muligheter til å fokusere påfolkehelse. Det religiøse aspekt kanvære viktig, men det kan ogsåkultur og natur. Utdanning ogsosiale forhold påvirker helsa: Godutdanning og gode boforhold kan gi

høyere levealder. God tilretteleggingfor lek og læring i barnehagen kangi barn økte muligheter til å skaffeseg en meningsfull framtid. Til -gangen på barnehageplass, medkompetente voksne, er derfor etvesentlig velferdsgode. Alle barnskal ha denne muligheten.

Barne- og ungdomsarbeideres

kompetanse må bli mer synlig ogbrukt. De arbeider i barnehage oggrunnskole/SFO, og de kan bidratil å styrke barns og unges helse,gjennom fysisk aktivitet og sosialeferdigheter.

SKKO legger vekt på å forebyggesom et middel til å skape et grunn-lag for god helse. Det at alle barnkan få barnehageplass med godkvalitet, er kanskje det viktigsteNorge gjør for å styrke folkehelsa.

Altfor mange unge fullfører ikkevideregående skole, og står dermedi fare for å utvikle sosiale problemerog dårligere helse. Det er et fellesansvar at skolehverdagen blir men-ingsfull for alle, og at skolen blir etsted hvor den enkelte opplevermestring og tilhørighet.

Det barn lærer i tidlige leveår, harstor betydning for hvordan de takler

sine liv. Alle barn fortjener en godstart, og barnehage og skole er av-gjørende for hvordan vi greier ossnår vi blir voksne.

Fellesskolen skal bidra til sosialutjevning. Da må det tas hensyn tilden enkeltes behov. Antall voksne i skolen er viktig, og ulike yrkes-grupper kan utfylle hverandre slik

at skolen blir en arena der barn ogunge får sosial kompetanse og selv-tillit. Samarbeidet mellom skole ogskolefritidsordningen må styrkesslik at det blir en mer helhetligskoledag med læring, fysisk ak-tivitet, egenaktivitet, mulighet forleksehjelp og måltider. De sommestrer skolehverdagen, har godemuligheter for å fullføre videre -gående skole.

Praktiske fag bør gis mer fokus ogøkt status. Mange unge blir rådet tilå ta studieforberedende for å gåvidere med høyere utdanning. Godfolkehelse kan også være å gi ung-dom egne valg – til å kunne bli detde vil. Elever som trives er en godinvestering

Kultur- og fritidsaktiviteterpåvirker også folkehelsa. Idrett girfellesskap og følelse av mestring, or-

«Det barn lærer i tidlige leveår, har stor betydning for hvordan de takler sine liv.»

Ingri Bjørnevik,Ellen Ovenstadog Trygve NatvigRådgivere i Fagfor-bundet, Seksjon kirke,kultur og oppvekst.

kir_36-37_Layout 1 02.01.12 14.27 Side 36


ganisasjonslivet gir gleden ved å fåtil ting sammen, konserter og teaterkan gi oss verdifulle pustehull i entravel hverdag. For barn og unge erkultur- og fritidsaktiviteter en kildetil lek og læring som gir varige spor.

Nyere forskning viser at kunst- ogkulturopplæring har en mengdepositive ringvirkninger: Konsentra-sjonsevne, et godt selvbilde, og evnetil å møte kompleksitet og leder-erfaring. Gode relasjoner og men-ingsfylte aktiviteter reduserersannsynligheten for sykdom, og erviktige faktorer for god helse.

Statistikken viser dessverre atmange barn og unge ikke tar del i

slike aktiviteter. De mister verdifulleressurser på veien mot voksenlivet.Fagforbundet ønsker at alle barn ogunge skal ha tilgang på godekulturtilbud, uten at det kosterskjorta å delta.

For de mest utsatte barn/unge erkommunens kultur- og fritidstilbudekstra viktig, likevel er det ikkelovpålagt, og ofte blir det ensalderingspost når budsjettet skalvedtas. Kulturskolene må fåventeliste og prisgaranti, og fritids-klubbene må kvalitetssikres og lov -festes.

Gode møtesteder er viktige for et-

hvert lokalsamfunn. Biblioteket etav de viktigste møtestedene for enstor del av befolkningen. Her treffesunge, voksne og eldre, på tvers avinteresser og etnisk bakgrunn.Bibliotekene gir tilgang til infor-masjon, kulturopplevelser og kom-petanse – helt gratis! Biblioteketspiller en stor rolle i forhold tilleseferdigheter og kulturforståelsefor innvandrerbefolkningen, og harsannsynligvis et stort og ubruktpotensial i forhold til ungdom ogutdanning.

Vi oppfordrer alle til å snakkemer om folkehelse og hva vi kanbidra med der vi jobber.

FOLKEHELSE: Forebygging er etmiddel til å skapeet grunnlag forgod helse. For barnog unge er kultur-og fritidsaktiviteteren kilde til lek oglæring som girvarige spor.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.com

kir_36-37_Layout 1 02.01.12 14.27 Side 37


Kanskje var han langt forut for sin tid, Per Spelemann, sombytta bort ei ku mot ei fele. Han bytta bort det trygge og for-utsigbare bondelivet mot en mer usikker framtid som musiker.Visa forteller ikke hvordan Per klarte seg som musiker, men detvar sikkert vanskelig nok. Det har aldri vært forutsigbart ogtrygt å være kulturarbeider og kunstner. I hvert fall ikke før nå,for nå kommer samhandlingsreformen. Kan hende jeg trekker den nye reformen

litt langt, men faktum er at samhandlings-reformen pålegger kommunene et myestørre ansvar for folkehelsearbeidet, ogdet burde love godt for oss som jobbermed kultur. God kultur gir god helse – barn, unge

og voksne må delta i og oppleve godkultur. Musikk, dans, litteratur ogteater beriker livene våre og brukesogså aktivt i terapeutiske sammen -henger. Det er viktig å legge til rettefor gode møteplasser for alle grupper ilokalsamfunnet, og der står fritids-

tilbud for barn og unge, bibliotek og kultur-hus sentralt.Barnehage, skole og utdanning er selvsagt

også viktig for folkehelsa. En god oppvekster lek og læring, sunn og god mat oggode holdninger og vaner. Barna formeralt dette i samspill med andre barnog voksne rundt seg. Derfor er desom jobber med barn og ungeviktige i folkehelsearbeidet, bådefor barna som har det bra, og desom ikke har det så bra. Gode fritidstilbud er viktig.God folkehelse vil være å gi alle elever en mulighet til å opp-

leve mestring. Praktiske fag bør gis mer fokus og økt status.God folkehelse er å gi ungdom retten til å ta egne valg – til åkunne bli det de vil.Alle som er glade i kultur vet at gode kulturelle opplevelser er

den beste formen for selvmedisinering. Med dette bakteppetburde Per Spelemann og alle andre som jobber med oppvekstog kultur gå bedre tider i møte. Det er helse i kultur, og kommunene har et vesentlig ansvar.

Selvmedisinering

Samhandlingsreformenpålegger kommunene et mye

større ansvar for folkehelsearbeidet,og det burde love godt for oss somjobber med kultur.

Fagforbundet har nå mer enn10.000 medlemmer blantbarne- og ungdomsarbeiderne.Forbundets Seksjon kirke,

kultur og oppvekst (SKKO)gleder seg over dyktige ververe,og takker for en god jobb i2011. IVR

Fagforeninger eller fylkeskretseri Fagforbundet kan søke omstøtte til å gjennomføre Kirke-tjenerskolen del 3 i 2012.Opplysninger og søknads-

skjema fins under informa -sjonen til Kirketjenerskolen

del 3: www.ouinfo.no/artikkel/article/18119Lurer du på noe, kan du også

ta kontakt [email protected]

IVR

Flere barne- og ungdomsarbeidere

Støtte til Kirketjenerskolen

Ikke glem tirsdag 20. mars. Da markeres barnehage -

dagen for åttende året på rad.Dette skjer landet rundt for åvise kvaliteten og aktivitetenesom er i dagens barnehager.Fagforbundet og Utdannings-forbundet planlegger dagensammen. IVR

Seksjon kirke, kultur og opp-vekst hadde seksjonsstyremøtei begynnelsen av desember ogfikk inspirerende besøk av blantannet Randi Lundvall. Hun informerte om organisasjonenThe International Federation ogLibrary Associations and In-stitutions (IFLA). Dette er etinternasjonalt nettverk forbibliotekansatte og hvor Fag-forbundet også er medlemmer. Neste internasjonale IFLA-

møte er i Helsingfors i august,og 1. februar er fristen for åsøke Fagforbundet om reise -stipend hit for medlemmerunder 35 år. Les mer påwww.fagforbundet.no/skko/ Rune Gjelberg og Vidar H.

Nordeng kom fra Alnaskolenog fortalte om arbeidet de gjør

i Alna bydel i Oslo. Alnaskolendrives av Furuset Idrettsfor-ening med støtte fra om-rådeløftet, og er et tilbud tilunge kvinner og menn i alderen15–25 år, som har eller ønsker å ha en lederrolle i aktiviteter i lokalmiljøet innenfor idrett,andre fritidsaktiviteter og fri -villig arbeid for øvrig. Tilbudet ble startet som et

pilotprosjekt i 2008. Bakgrun -nen var ønsket om å etablereen lederopplæring/frivillig -hetsskole rettet mot ungdom. Skolen skal motivere dem til

å påta seg verv og/eller væreaktivitetsledere innenfor lokalelag eller organisasjoner, og gidem nødvendig kompetanse tilå ivareta aktuelle funksjoner ogroller på en god måte. IVR

Barnehagedagen 2012

Lærerikt styrebesøk

METTE HENRIKSEN AAS

Seksjonsleder

Illus

tras

jons

foto

: Mar

ia W

attn

e

kir_38_Layout 1 05.01.12 13.06 Side 38

PiRion– kulturavis for barnehagar og skular

nr. 1 - 2012

© iStockphoto

Store og romlege konstruksjonar stimulerer born sin fi ksjon, fantasi og kreativitet. T E K S T : A S T R I D E I D H A M M E R H J E L M E L A N D F O T O : S L A G E N B A R N E H A G E

SCENOGRAFI OG LEIK

nScenografi henta frå framsyninga om Knølkvalen Kai (Foto: Astrid Eidhammer Hjelmeland)

Distribuert med Fagbladet

kir_39-42_Layout 1 02.01.12 14.29 Side 39

frå pedagogane og ber om særskilde

fi gurar til leiken.–

Store og romlege konstruksjonar stimulerer born sin fi ksjon, fantasi og kreativitet.

I Slagen barnehage i Tønsberg forskar høgskule-lektor Hege Hansson, for tida pedagogisk leiar, i samarbeid med pedagogisk leiar Lillian Gjerpen på born sin kreativitet med utgangspunkt i rom-lege installasjonar.

– Kor mange rom kan eit rom romma i løpet av ei veke, eller ein haust? Spør Hansson. Ho har teke seg eit år fri frå jobben ved føreskulelærarutdanninga ved Høgskulen i Vestfold (HiVe), og får dagleg testa ut eigne teoriar i praksis.

Motivasjonen min er å gjera det eg har skrive om og forska på sjølv, fortel ei engasjert Hansson. Det er ein travel kvardag når ein kjem tilbake som barnehagepedagog etter 21 år. Målet er å bringa med seg barnehageerfaringar frå dette året tilbake til studentar og kollegaer ved HiVe. Erfaringane frå prosjektet deler ho undervegs på bloggen http://barnehagerom.wordpress.com.

Konkrete innspel til leikUt frå tankar om kva tyding pedagogar og per-sonell har både som igangsetjar og som modell for konstruksjon av rom og leiken i rommet, er det i basen til Hansson og Gjerpen lagt til rette for romlege konstruksjonar i større for-mat. Pedagogane har vore ute og skaffa store, kraftige og stabile papprøyrelement frå ei lokal bedrift. I tillegg har dei skaffa fl eire timeter-

lange fôrsilkestoff i ulike fargar, lange tjukke tau, plastrøyr i ymse lengder og storleikar. Dei har òg fått tak i ulike underlag frå ein byggvareforhandlar.

Naturmateriale i større og mindre for-mat er sanka, i tillegg til at barnehagen

har fått høve til å kjøpa inn mange plastfi -gurar for å få folk og dyr og tematisera dei rom-lege installasjonane.

– Dette for å gje konkrete innspel til borna som går inn i romma, seier Hansson. Borna har òg vore med i brukthandel for å fi nna småsaker til å dekorera fuglebustader med. Borna var i følgje Hansson oppglødde.

– Det var ei ny og interessant verd for dei, og det var utruleg morosamt å sjå kva dei syntes var fi nt, og kva dei valde å ta med seg.

Påverkar samspelKvar dag skapar pedagogane i løpet av kort tid estetiske uttrykk i form av romlege installasjonar med det materialet dei har til rådvelde.

– Bornawhar frå fyrste stund gripe impulsen med stort engasjement, og romma har stimulert borna til leik og samspel, seier Hansson.

Erfaringar så langt har vist at borna i fyrste omgang viste ein tydeleg kjønnsdelt leik. Eit døme på dette er at bruken av fi gurar gjorde at særskilt gutar byrja å ta med seg leiker heiman-frå for å bringa inn i leiken i barnehagen. Dette løyste personalet ved å melda frå til heimen at det var nok leiker i barnehagen, og at borna ikkje skulle ta med seg eigne leikar. Etter kvart vart kjønnsskiljet i leiken i følgje Hansson meir eller mindre viska ut.

Vi har prøvt å skapa rom uavhengig av kjønn for ikkje å ekskludera grupper av barn i dei romlege tilboda me gir, forklarar Hansson.

Deltek i utformingaI byrjinga stupte borna inn i dei nye leikemiljøa og blei stimulerte til leik upåverka av tankar om korleis romma var blitt slik. Dei konstruerte leikemiljøa vart òg i løpet av kort tid dekonstru-erte, rivne og omgjorde. Hansson understrekar at dei endrar og tilfører nytt materialtilfang over tid, og at kompetansen til pedagogane og borna vert utvikla og fører til endringar i framgangs-måten. Men idéen og tankemåten er den same. Den vert berre utvikla.

Etterkvart som borna er blitt meir vane med arbeidsforma, ser Hansson og kollegane at borna i større grad opprettheld scenografi en og konstruktivt byggjer og utviklar den vidare etter

SCENOGRAFI OG LEIK…

kir_39-42_Layout 1 02.01.12 14.29 Side 40

kva leiken krev. Borna har også byrja å bestilla scenografi frå pedagogane og ber om særskilde fi gurar til leiken.

– Ut frå erfaring med korleis eit rom kan skapast, korleis dei romlege elementa og materi-

ellet kan kombinerast og byggjast med, tek borna i større og større grad initiativ til å byggja sceno-grafi ar sjølv, avsluttar Hansson.

Bok

mel

ding

ar Mina si mamma kan mykje rart, men det ho er fl inkast til, er å rote vekk sakene sine.

Mamma har rota vekk lesebrillene sine. Heldigvis er det supertilbod på briller i dag, så nå skal mamma til byen saman med Mina for å kjøpe nye. Før dei dreg, må Mina hjelpe mamma med å fi nne lommeboka hennar, for utan lommebok blir det ingen bussbillett, og utan buss billett ingen bytur. Dei fi nn lommeboka i kjøleskapet under brunosten, bak smøret, ved sida av middags-restane. Endeleg kan dei dra til byen, men vent litt – kvar er nøklane til mamma?

Borte vekk handlar om ein familie som brukar mykje tid på å leite etter ting dei har rota vekk. På humoris-tisk vis skildrar Ingvild Nielsen dei heimslege scenane som både born og vaksne kan kjenne seg att i. Her får lesaren innblikk i den forventnings-fulle leitinga, i ei jente som nesten misser alt motet etter at mamma har mist nok ein ting dei treng før dei kan dra, og i ein super premie som

ventar Mina når dei endeleg kjem seg til byen.

Inger Lise Belsvik sine illustrasjonar kan ta mykje av æra for at boka står fram som humoristisk og livleg. Med sterke fargar og ein naiv strek klarar ho ikkje berre å supplere forfattaren sine ord, ho skapar også ei eiga his-torie som lesaren vil få med seg ved å studere bileta som fyller store deler av sidene i boka. Saman klarar Nielsen og Belsvik å skape ei herleg rote- og leitebok, som vil dra fram latteren hjå både foreldre og born.

Av Anita Svendheim

BORTE VEKK

Borte VekkAv: Ingvild NielsenIll: Inger Lise Belsvik Mangschou 2011

Denne boka er ei fi nurleg samling med små historier der den raude tråden består av språk og bokstavar. Her kan ein lese korleis små bokstavar kan endre alt saman, korleis noko lett kan bli misforstått, eller kor vanskeleg nokre ord er å seie.

Me møter Mikkel, som ikkje likar at storebroren Sondre har fått seg kjærast. Difor skriv Mikkel ei tekstmelding han kanskje ikkje burde skrive, til kjærasten hans. Me møter Ingrid, som er så forelska at ho skriv store I-ar med O-ar inni. O for Oliver. Og Fritz, som vil hjelpe dyra i Afrika.

Historiene er engasje-rande og lette å leve seg inn i. Mange av dei vil passe godt til høgtlesing, samstundes som fl eire av dei er ganske krevjande og vil passe best for dei litt eldre barna.

Ord og kjensler høyrer saman. Ofte kan det vere godt å setje ord på noko som er vanskeleg, litt rart eller berre dumt. Og somme tider kan orda vere sjølve døropna-ren. Vesle Dunja har nett lært seg å lese, og no lærer ho farfar å lese. Farfaren har

nemleg ikkje hatt tid til å lære seg å lese, han har vore omreisande og jobba med hestar. Då er det naturleg å lære seg å både skrive og lese ordet hest.

Dette er ei god bok for barna som skal presenterast for leseglede og skrivekunst. Desse historiene kan vise dei at orda kan vere til hjelp og til trøyst. Og ikkje minst at det er viktig å gjere språket til sitt eige.

Judith Sørhus Litlehamar

Kyss ein bokstav Av: Erna OslandSkald 2011

KYSS EIN BOKSTAV


kir_39-42_Layout 1 02.01.12 14.29 Side 41

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 1/2012, 13. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 84, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: [email protected] Korrektur: Dag Gjerde Form gjeving: Salikat design

PiRion

Vaken og vågål i Vågå er namnet på eit sam-funnsutviklingsprosjekt med målsetjing om å skape den beste skulen i landet. Utan tvil ei særs ambisiøs målsetjing, som Vågå kom-mune i Nord-Gudbrandsdal har sett seg føre.

Prosjektet er enno nytt, og kviler på tre grunnleggjande verdiar: eit heilskapleg menneskesyn med sansebasert læring, forpliktande samarbeid heim– skule/barnehage og tidleg innsats.

Fleire delemne har utvikla seg under hovudprosjektet. Prosjektet rettar seg i hovudsak mot skulen, men også barnehagane har ei sentral rolle i det heile, basert på den heilskaplege modellen.

I september 2011 i år vart Arne Brimi sin smaksskule lansert. Brimi voks opp i Vågå og er mellom anna kjend for matfi losofi en sin, som han kallar «Naturens kjøken». Sentralt i matfi losofi en til Brimi står det å handsame råvarene så nært vopp til det naturlege som mogleg.

Med utgangspunkt i eit 2-årig smaksprosjekt ved Tessand oppvekstsenter som tok til i 2009, «200 smakar på 2 år», er alle dei fi re kommunale barnehagane i Vågå no deltakarar på Brimi sin smaksskule.

Ein septemberdag var alle 5-åringane i dei fi re kom-munale barnehagane samla i bygdesenteret Vågåmo, der dei laga trollkrem av sjølvplukka tyting. Arne Brimi stilte sjølv opp for å godkjenne produkta. Framføring av

eigen tytingsong stod også på programmet denne haustdagen, før 5-åringane og dei tilsette i barnehagane gav seg i veg til ulike stader i Vågåmo for å servere trollkrem.

Dette prosjektet er dessutan Vågå-barnehagane sitt satsingsområde for 2011/2012. Barna skal få bli kjende med ein smak kvar veke og på det viset lære om grunnsmakar. Før jul 2011 skal barna verte kjende med rotgrøn-saker, eple, mjølkeprodukt og internasjonale smakar.

I desember er det til dømes krydder og matvarer knytte til jula som gjeld.

Det pedagogiske opplegget for smaksskulen er utarbeidd i samarbeid med Arne Brimi, og kvar barnehage har sin eigen smaksansvarleg. I tillegg har alle tilsette i Vågå-barnehagane vore på kurs.

Vågå kommune vil gjere smaksprosjektet til eit fast opplegg i dei fi re barnehagane, og smaksskulen skal førast vidare i grunnskulen.

Barn lærer og gjer erfaringar gjennom sansing og ved å bruke kroppen. Lukt og smaksopplevingar er ofte dei fyrste medvetne minna vi har. Lukt- og smaksopplevingar kan aktivere desse tidlege minna.

Vågå kommune tek utgangspunkt i lokale skikkar, tradi-sjonar og kultur i heile prosjektet for skule- og samfunns-utvikling. Samstundes er perspektivet også retta mot det globale samfunnet. Eit døme er deltakinga i eit EU-prosjekt med målsetjing om å utvikle meir praktiske undervisnings-metodar knytte til naturen.

Samfunnsutviklingsprosjektet Vaken og vågal i Vågå er i høgste grad også eit kulturprosjekt, der den lokale kulturen vert eit utgangspunkt for å bygge opp identitet og kompe-tanse hos unge vagværer.

www.pirion.no

PIT PARION

SMAKEN AV KULTUR

PiRion-kursLes meir på

www.pirion.no

OLE BRUM, OLA TVEITEN ELLER BARBIE,

KOR HENTAR BARNA OPP LEVINGAR FRÅ?

TORILL SPERRE ER: Førskulelærar/fagleg rett-

leiar og kulturarbeidar.

kir_39-42_Layout 1 02.01.12 14.29 Side 42

Bestill i dag:

Inkludert!Chefl ine titanpanne inkludert

i prisen ved svar innen 14 dager!

Verdi kr. 498,-

Vår kampanjepris

1.295,-Veil.pris: 2.483,-

Passer til alle varmekilder,inkl. induksjon

Modell Anita 453 - sortModell Anita 454 - blå

Telefon69 39 90 40

[email protected]

Nettbutikkwww.postshop.no

Kun porto tilkommer! HELGESEN ENGROS, FREDRIKSTAD - Leverandør av Solingenprodukter i 30 år!

Eksklusivt fra Solingen7 delers grytesettMod. Anita 452 - rød• Kvalitetsgryter med tykke solide bunner og sider

• Innvendig platinumforsterket GastroPlus belegg

• Størrelser 1,2 til 4,2 l

• Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon

• Særdeles godt egnet for sauser, supper og

andre melkeprodukter

• Håndtak som ikke blir varme

• 5 års garanti

Spar kr. 1.188,-Grytesett, 7 deler: 1.985,-Titanpanne: 498,-Verdi: 2.483,-

Du får alt for: 1.295,-

fel_HEL_KIRKE_43_Layout 1 11.01.12 15.00 Side 43


fel_HEL_KIRKE_44-49_Layout 1 11.01.12 14.58 Side 44


FotoreportasjenFoto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN



HURTIG PRINSESKIFT: Noen vil prate, men de fleste fokuserer og vil barekles om uten et pip, sier leder for påklederne, Ulla Larsson Bråten.

MANGFOLD: I det nyeoperahuset jobber syere,skomakere, smeder,malere, snekkere, rek-visitører, modister (somlager hodepynt), frisører,sminkører og lys- oglydteknikere for å kasteglans over scenekunst-nerne.

TEPPEVAKT: Assi sterende scene -mester Paul Horsley

passer på at ikkesnøfnugg, nissereller mus skades når scene teppet

skal ned.



Fotoreportasjen

OPPVARMING I SPAGATEN:Et rolig øyeblikk borte framylderet av tinnsoldaterog sukkerstenger bakscenen.



Fotoreportasjen

EN GJENGHANDYMENN:

– Vi bygger forestillingene oppfra tegninger til alt

står på scenen,forteller Paul.

ANSVAR: Små, glattepapirbiter er livsfarligefor dansere som skal

lande på tå. Kostingenutføres med dyp

respekt for at skaderkan ødelegge et

arbeidsliv.

YNGSTE ER SEKS ÅR: – De begynner som snøfnugg,avanserer til mus, oglykken er å fådanse gjest iselskapet.Barna kan allesroller, fortellerleder Ulla.



Hizaoui er medlem av kommuneforbundetFGM og stilte til valg for det nystiftedearbeiderpartiet Parti Tunisien desTravailleurs (PTT).

– Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å stille,sier hun til Fagbladet i hovedstaden Tunis etter atvalget er over og resultatet kjent. – Men så ble jegspurt av PTT, og endte som fjerdekandidat på listafor Ben Arous-regionen.

Nye valgloverPTT ble stiftet i juni 2011, mindre enn et halvt åretter «sjasminrevolusjonen», og er like nytt som dendemokratiske valgprosessen. Ifølge de nye valg-

lovene skulle det være fem kvinner og fem menn påhver liste.– Kravet om kjønnsfordeling gjaldt dessverre ikke

hvem som skulle toppe listene, forteller SamiraHizaoui, som også er aktiv i foreningen for barnsrettigheter og i kvinnekomiteen i UGTT, tunisiskLO. – PTT la fram lister i 27 regioner, og det var bare

én eneste liste som hadde en kvinne på topp. Stort settvar det slik på de andre partienes lister også, sier hun.

Endret kvinnerolleKvinnene har hatt en sentral plass både i 14. januar -revolusjonen som kastet ut Ben Ali-diktaturet og i

Barnehagestyrer Samira Hizaoui var en av pionerene under valget iTunisia i oktober – det første frie demokratiske valget i landet siden 1956.

ETTER VALGET: Stemningener rolig, men spent, i Tunis’hovedgate Avenue HabibBourguiba, der januarrevolu-sjonen fant sted.

KREVER RETTIGHETER:Kvinner i Tunis demon -strerer for å beholdenyvunne friheter, også i den nye grunnloven.

Foto

: Gui

liana

Sgr

ena

Tekst og foto: MARIA WATTNE



demokratiseringsprosessen i Tunisa som har pågåttsiden. – Kvinnenes rolle har endret seg voldsomt de siste

månedene. Tidligere var kvinner bare et dekorativtinnslag i politikken Etter 14. januar har vi vært utepå gatene og deltatt i demonstrasjoner og aksjoner,også kvinner som ikke har politiske verv, sierHizaoui. – Veldig mange kvinnelige fagforeningsmed -

lemmer deltok. I tekstilsektoren spilte de hoved-rollen i protestene. De fleste kvinner ønsker nå å

delta i det offentlige liv,men mye arbeidgjenstår. Menn for-andrer seg ikkeover natta. De kangodta kvinner vedsin side, men ikkeforan seg.

Forbløffede mennÅ drive valgkamparbeid ute blantfolk var noe helt nytt for tunisierne. – Nå fikk menn oppleve at også

kvinner engasjerte seg i politikk pågata, og de kikket ganske skrått på oss.Mange var forbløffet. Men det varveldig mange kvinnelige kandidater, så mennene blesnart vant til oss, sier Samira Hizaoui. – I fagforeningene jobber vi bak lukkede dører og

diskuterer våre egne saker, men under valgkampenmøtte vi hundrevis av folk på offentlige steder. Dettar tid å venne seg til det! Jeg er selv vant til å ha kon-takt med fagforeningsfolk og arbeidere, men ikke ådiskutere politikk med studenter, arbeidsløse, hus-mødre og selgere. I det store og det hele var det enveldig positiv opplevelse. Selv om ingen kvinner blevalgt inn, var selve prosessen vellykket.

– Møtte du selv noen hindringer i valgkampen?– Jeg hadde ingen konkrete problemer. Mange

menn ønsket å sikre seg kvinnenes stemmer, og til

Kvinnene mobiliserer i Tunisia

AKTIVIST: – Nå jobber vi for åfå kvinner inn i ledelsen avUGTT. Fagbevegelsen måvære på vakt mot en ut-vikling som truer våre rettig -heter, og da må vi ha kvinneri posisjon, sier SamiraHizaoui.

VALGKAMP PÅ VEGGEN:Valget 23. oktober var

det første demokratiske i Tunisia siden 1956.

<

Tunisia



Den såkalte arabiske våren startet i Tunisia i januar 2011. «Sjasmin -revolusjonen» ble den første i området, med Egypt hakk i hæl.

Sosiale medier ble en viktig del avopprøret. Ved hjelp av mobiltelefonerog de nye mediene, greide folk å få utbilder og videoer som kunne doku -mentere militærets og politiets voldmot demonstranter og streikende. Stedet der alt begynte var utenfor

LOs hovedkvarter i Tunis. Bildene der-fra ble kjent for verden fordi noen avde tillitsvalgte ble igjen inne på kon-toret og kunne filme i skjul at protes-tene ble forsøkt slått ned rett utenfordøra.

Delte erfaringerI begynnelsen av november møttes 50 tillitsvalgte og informasjonsfolk fra Tunisia, Marokko, Libanon ogAlgerie i regi av PSI (Public ServicesInternational) til medietrening og erfaringsutveksling.

– Før jeg kom hit, hadde jeg ikke e-postadresse engang. Men det er joså lett å bruke de nye mediene! Densiste dagen fikk jeg hjelp til å lagefacebookkonto. Revolusjonen har vistoss hvor mye sosiale medier kan for-andre. Jeg vil være med, sa Raja BenSabeur, medlem i det tunisiske helse-arbeiderforbundet.Fagforbundet deltok også på denne

samlingen, som var PSIs førsteCommunicators’ Action Network forNord-Afrika og Midtøsten. Målet var åfå fram historiene til særlig kvinneligemedlemmer og tillitsvalgte som stårfremst i kampen for like rettigheter tilalle.

Tok del i eRevolusjonen

ENKELT: – Klikk bare her, sier libanesiske Mirna Mneimneh (t.v.) til Raja Ben Sabeurfra Tunisia, som gjerne vil være med på facebookrevolusjonen i sitt eget land.

og med islamistpartiet Ennahda oppfordret kvinnertil å stille til valg. Under valgkampen var dette po-litisk korrekt, men bare tida vil vise om ting virkeliger endret i praksis.

Frykter tilbakeslagSamira Hizaoui er skuffet over valgresultatet. Is-lamistpartiet Ennahda ble valgets vinner, og fikk somstørste parti fordel av at andre partier mistetmandater på grunn av valgfusk. De høstet ogsåmange sympatistemmer på å ha overlevd alle årenemed undertrykking under diktaturet. Nå sitter de iregjering, og arbeider med ny grunnlov.– Vi er mange som er urolige for at Ennahda skal

innføre kvinnefiendtlige lovendringer, og vi må værepå vakt. Selv om de offisielt sier at de ikke vil for-andre på noe, har de samtidig gått ut med at kvinnerburde si opp jobben for å få ned arbeidsløsheten.Hvis PTT hadde vunnet, ville vi ha sikret kvinnerretten til arbeid, sier hun.

Mangfoldige ytringerI ukene etter valget oppsto det bråk ved flere lære-steder. På en høgskole i hovedstaden krevde islamis-tiske studenter kjønnsdelte klasser og ansikts- dekkende slør for kvinnelige studenter.Samme dag som vi treffer Samira Hizaoui,

demonstrerer hundrevis av kvinner med og uten slørforan rådhuset i Tunis mot angrepene på kvinnersfrihet, og møtes av aggressive, unge menn som harstemt på Ennahda.– For PTT innebærer ytrings- og kulturell frihet

også klesfrihet. Det bør være opp til den enkeltekvinne hvordan hun vil kle seg. Ennahda har drevetvalgkamp på saker som hører hjemme i privatlivet,sier Samira Hizaoui, som allerede har begynt å tenkeframover mot neste valg.– Da skal vi sørge for å bli valgt også, smiler hun.

Kvinnene mobiliserer i Tunisia

PUBLIC SERVICES INTERNATIONAL

Fagforbundet er tilknyttet interna-sjonalen PSI, som har over 20millioner medlemmer i 650 forbund i 148 land. Les mer, og sevideo og bilder på www.psi-can.org

Selv om de offisielt sier atde ikke vil forandre på noe,

har de samtidig gått ut med atkvinner burde si opp jobben forå få ned arbeidsløsheten.

SAMIRA HIZAOUI



POLITIKK

SpleiselagDet er lenge siden vi men -nesker oppdaget at samhold girstyrke. Spleiselag er en av flereformer for samhold, som oftestknyttet til økonomiske bidrag.Vi hører ofte sentrale politikereuttale at våre velferdsordningerholdes oppe ved at vi stårsammen om disse – at vi allebidrar etter evne. StatsministerStoltenberg er vel den somoftest minner oss om dennesammenhengen, og våre skatte -myndigheter er flinke til å følgeopp ved å skattlegge både inn-tekt og formue.I mange år har vi hatt (for)

lett tilgang til å søke (snoke) iandres inntekts-, formues- ogskatteforhold. Begrunnelsen forden lette tilgangen til andresdata har visstnok vært at detskulle ligge en kontroll i at vipå denne måten tok en titt påstatus hos våre naboer, kjenteeller kjendiser. Jeg har fulgtoppfordringen og foretatt enkontroll av tallene for stats-minister Stoltenberg. Her finnerjeg til min forbauselse at han –på tross av høy inntekt i mangeår – ikke har formue som girgrunnlag for beskatning. Skaltro hva statsminister Stolten-berg mener om sosialøkonomStoltenberg som ikke vil være

med i dette spleiselaget? Vi LO-medlemmer stiller gjerne opp ispleiselag, om det så skullevære å hjelpe statsministerenmed å betale sin skatt, for detkoster å motta store gaver. Vistår sammen og letter børa forde som trenger det mest!Vi har tidligere i år foretatt

valg både på kommunestyrer ogfylkesting. I mange kommunerfikk vi nytt politisk lederskap,og jeg mener dette styrkerdemokratiet. Selv i min tradi -sjonelle røde kommune varvalget denne gangen ikke av-gjort på forhånd. Som vi allevet, ble det en spesiell valg-kamp på grunn av de for-ferdelige hendelsene i Oslo ogpå Utøya. LO var ivrig for åkomme i gang, og var nestenfør Arbeiderpartiet med å er-klære valgkampen for åpnet.Her ser vi et spleiselag som erhelt spesielt. En stor arbeids-takerorganisasjon opptrer somstøttespiller og bidragsyter tilmakthaverne. Vi LO-medlem -mer er rause og stiller gjerneopp i spleiselag, men detteminner mer om andre land tilandre tider – langt mot øst.

Oddny Gilberg, LO-medlem

TURNUS

Urettferdig ogikke myelikestillingEtter mange år som turnus-arbeider, har jeg mange gangerstilt meg følgende spørsmål:Hvorfor har jeg et dårligere

lov- og avtaleverk som turnus-arbeider kontra dagarbeidere?Fordi helg skal jobbes. Om jeg får innkalling til møte

på min F1-dag (fridag fordi jegskal jobbe søndag) og denukentlige fritida brytes og ikkekan gis den uken – hvorfor kanjeg ikke da få fri søndagen somer min jobbedag? For dyrt?Hvorfor kan ikke F1-dagen

styrkes og si det er turnus-arbeiderens «søndag»? Fordyrt?Hvorfor må turnusarbeidere

jobbe på søndag i tilknytning tilferier? Du kan ha rett på fri,men ikke sikkert du får betalt.Hvorfor kan ikke

turnusarbei dere få mer fri meddag lønn som dagarbeidere, pårøde dager om faglig forsvar-lighet og vikarer er til stede?For dyrt? Arbeidsmiljøloven sier noe

om søndagsarbeid, og som et avhovedpunktene skal den ikkejobbes. Da er det vel best muligå jobbe disse minst mulig?Arbeidsgiver sier nei. Altfordyrt!Det er vel og bra med både

ferielov og arbeidsmiljølov.Hvorfor kan de ikke tilpassesturnusarbeidere bedre?Arbeidsgivere er lite villig tilforhandlinger, så hvem tarutfor dringen?

Om ikke noe gjøres, mister vimange varme hender til turnus -yrker. Stadig flere ser sinerettigheter og syns ikke dette ergreit lenger. Skal man settefamilieliv og fritid til side fordiman velger et yrke som inn-befatter turnusjobbing?

Nina Fjeld Hansen, hovedtillitsvalgt og ressursperson i turnus, Fagforbundet

Halden og Aremark

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider forkorte innlegg om aktuelle temaer– maks 4000 tegn inkludert mel-lomrom. Vi forbeholder oss rettentil å kutte i manuskriptene. Navnog adresse må oppgis, også nårnavnet ikke skal offentliggjøres ibladet.Send debattinnlegg [email protected] elleri posten til Fagbladet, postboks7003 St. Olavs plass, 0130Oslo.

Debatt

LITE FAMILIEVENNLIG: Turnusarbeid er både urettferdig og diskriminer-ende, mener innsenderen.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

TURNUSOmsorg og jobbI debatten om helse-arbeidere skal jobbe hverandre, tredje eller fjerdehelg må det tas i betrakt-ning at veldig mange hardelt omsorg for barn. Åjobbe hver tredje helg erhelt håpløst å kombineremed omsorgsoppgavene. Jegjobber selv hver fjerde helg,og det er mer en nok.

Porsgrunn

<


MIDTØSTEN

Rapport fraBetlehemDet blir stadig færre kristnepalestinere i den byen som gaoss juleevangeliet; Betlehem.De politisk moderate og vel-utdannede er de som forlaterbyen som har hatt kristne inn-byggere helt siden Jesu tid.Elendig økonomi er bare en

av årsakene til at kristne pale -stinere forlater byen. Struk -turelle problemer har rammetbyen på Vestbredden hardt,ikke minst muren som Israelbygde i området og jødiskebosetninger på palestinskgrunn. Stadig flere palestineremister arbeidstillatelsen i Israel,og de som ennå har arbeid, måstå timevis i kø om natta for åkunne komme tidsnok påarbeid før de slipper gjennomkontrollpunktene som Israelstyrer. Arbeidsløsheten errekordhøy. Dette rammerspesielt en næring som har værthovednæringen i Betlehem:turismen til Fødselskirken ogJesu grav. I dag kontrolleresturismen av israelske profitører.Selve muren gjennom om-

rådet består av flere murer sombukter seg hit og dit etter israel-ernes forgodtbefinnende, og dekrever mye land på okkupertområde. Nitti prosent av jordaer konfiskert i området. Dettilhørte kristne pale stinere.Situasjonen gir en økono -

misk krise som bare blir verreog verre. Mange ser seg tvungettil å ta barna ut av privateskoler og ha dem i offentligeskoler selv om det bryter medderes religion. Og når det erstadige lærerstreiker fordilærere ikke får utbetalt lønn,forstår en at kvaliteten påundervisningen blir elendig.Tilknytningen til land er tra-

disjonelt sterk i dette området.For litt over 20 år siden ble det

ansett som skammelig å selgejord. Nå har dette endret seg,og prisene skyter i været.Kristne selger land som aldrifør til velstående muslimskefamilier på Vestbredden.Mange landsbyer i området

har vært kulturelt blandet i flerehundre år, og forholdet mellomkristne palestinere og muslimerhar stort sett gått greit. De stårsom oftest samlet mot det israelske presset i området. Allerede rett etter Oslo-av-

talen var det kun et lite antallhjemvendte palestinere somfikk id-kort, i stedet får devisum for kort tid. De flesteslipper ikke inn i området i dethele tatt. Mange familiertvinges til å leve separert, noenpå Vestbredden, andre i eksil.Israelske soldater foretar

stadig rassiaer i grenseom-rådene, selv om de også harfjernet de mest utfordrende jø-diske bosetningene i området.De kristne er i mindretall i

Betlehem for første gang sidenJesu fødsel. De er sårbare ogredde for muslimsk overherre -dømme i området, en frykt somogså deles av moderate mus-limer som ikke er enige medHamaz.I 2007 år var det den samme

ruta fra Jerusalem til Betlehem.Nå er muren der. Den førstegata en ser når en kommergjennom muren, er den trav -leste handlegata i Betlehem.Kun ruiner er igjen av denvelrenommerte kafeen«Memory». Turisme i Betlehemhandler om mer enn Fødsels-kirken. Det produseressuvenirer av ymse slag avoliventre og perlemor. Nåstuper salgsratene og produk-sjonen går stort sett til lagring.Småtyverier og innbrudd

øker i området. Rettssystemetfungerer ikke. Solidaritet medJesu fødeby er viktigere ennnoen gang. Israel står for enurettferdig utbyttingspolitikksom truer den politiskestabiliteten i området.

Arnstein Vada, Inndyr

MIDTØSTEN

Flere hakk i plataIsraellobbyen i Fagbladets lese-krets hviler aldri når det hellige,ukrenkelige Israel, eller «Jøde-staten» og «Det eneste demo-kratiet i Midtøsten», skalforsvares.Siste innspill kommer fra

Sigve Djursvoll, (Fagbladet nr.12/2011) som etter å ha mottattheftet «Palestinerne: Frihets-kampen fortsetter» (et sam-arbeidsprosjekt mellom NorskFolkehjelp og Fagforbundet ogmed støtte av Norad), mener atdette er et «hakk i plata»-pro-sjekt, og at han skammer segover å «være medlem og tillits-valgt i mer enn 30 år».I likhet med Jorun Paulsen (i

Fagbladet nr. 3/2011) har hanlest en bok som han mener erfasit og øyeåpner. Paulsen vistetil «Fra uminnelige tider», eibok som av anerkjente histo -rikere blir karakterisert som en monumental forfalskning.Djursvolls åpenbaring heter«Filisterne». Han skriver omboka at: «Det er sannelig ikke

lesning for ubefestede sjeler.»Mulig det. Det er kanskje der-for vi kan finne boka og for-fatteren (Ramon Bennet) omtaltpå «Folkeaksjonen mot Inn-vandring» sin nettavis. Djursvoll har vært i Jerusalem

der han marsjerte sammen med6000 mennesker til støtte forverdens fjerde største militær -makt, en av verdens størstevåpendistributører, atom -makten uten egne definertegrenser og bestyrer av detmange mener er verdens størstefengsel (Gaza).Jeg har også vært i Jerusalem.

Nærmere bestemt i Øst-Jeru -salem, november 2011. Det jeghusker best derfra, er flyktning-leiren Shu fat, som rommet17.000 mennesker på en kvad -rat kilometer og muren rundtden. Muren hadde én inngang.Jeg tok noen bilder, og hvisDjursvoll er interessert, kan jegsende ham noen.Jeg var også i den palestinske

byen Betlehem. Der haddeherrefolket satt opp en mursom gikk midt i byens en gangså travle handlegate. Berlin -muren var ingenting sammen -liknet med denne.Seinere reiste jeg til Hebron

der jødiske bosettere, under be-skyttelse av israelske soldater,hadde bygd sine leiligheter påtaket til palestinernes, og derfrakastet de ut diverse søppel(bleier, malingsspann og storesteiner) på palesti nerne i gata,noe som førte til at det blemontert et kraftig stål trådtaktre–fire meter over gateplan.Jeg hadde også den tvil -

somme fornøyelsen av å passere sjekkpunktene sompalestinerne er tvunget til å gågjennom når de skal til og fraarbeid. Her var det overvåk-ningskameraer over alt, væpnetmilitært personell, svingdørermed ståltenner som åpnet oglukket seg tilsynelatende helttilfeldig og full sjekk og scan-

Debatt


STENGSEL: Israels mur gjennomBetlehem rammer for eksempelFødselskirken.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com



ning som på en flyplass. Da en ireisefølget ville fotografere pas-sering gjennom siste svingdør,spratt det fram en bevæpnet representant fra «Midtøstenseneste demokrati» og la en tungarm på hennes skulder: «Nopicture!» Jeg så på klokka.Oppholdet på sjekkpunktetgjorde at reisetida måtte gangesmed seks. Vi var turister. Pale -stinerne må gjennom slikeydmykelser hver dag.Besøket i flyktningleiren

Balata, den tettest befolkedeflyktningleiren på Vestbredden,er også noe jeg kommer til åhuske resten av livet. Den hareksistert siden 1950 og er så tettbefolket at alle kan snakke mednaboen fra sin egen stue. Somen av beboerne fortalte meg:«Dette er ikke et liv. Min morble født i en flyktningleir i1948. Hun bor fremdeles i en.Ingen avtaler palestinerne harundertegnet har ført til noe.Antall bosettere har mange -doblet seg siden Oslo-avtalen.Obama lovte oss en stat i 2011.Vi har forsøkt alt – krig, fred,avtaler.» Både Djursvoll – selvom han ikke vil innrømme det– og jeg vet at det er okkupa-sjonsmakten Israel som er an-svarlig for denne situasjonen. Jeg vil anbefale Djursvoll når

han neste gang reiser tilJerusalem, om også å ta seg entur til de palestinske områdenesom er okkupert av Israel. Hvishan blir usikker på om det eren palestinsk eller jødisk byg-ning han ser på, kan han barekikke på taket. Palestinerne harvanntanker på sine. Herrefolkethar kontrollen på omtrent 80prosent av vannet og trengerikke den slags. Derfor morer deseg med å skyte hull på pale -stinernes.Jeg er i likhet med Djursvoll

også pensjonisttillitsvalgt(FTTF), og jeg finner heftet«Palestinerne: Frihetskampenfortsetter» meget etterrettelig,

særlig etter å ha vært der selv.Djursvoll mener at det kommer«inn under karakteristikkendesinformasjon». Han skriverdette uten å kunne imøtegå eteneste komma. Det syns jeg erbeklagelig av en tillitsvalgt.

Øivind Svarstad

UTTALELSE

HeltidsdebattenFagforbundet sentralt har satt igang debatt rundt utfordringenmed alt for få hele stillinger ikvinnedominerte yrker/helse-sektoren. Dette har satt lokal-foreningene i kok, og syke-pleierforbundet beskylder vårøverste ledelse i å leke arbeids-giver. Dette er ikke riktig. Fag forbundet ønsker ikke atvåre medlemmer skal jobbeannen hver helg. Fagforbundet Telemark ønskerøkt fokus på denne proble -matikken og vil være med på å løse den, ikke bare prate omden.Det er mange grunner til

hvorfor vi fortsatt ikke har klartå løse dette fenomenet. Dethandler om at kvinner i mangetilfeller har ønsket å jobbe

deltid, og stillingene har blittgjort om i mange prosentdeler.Kravet om å skulle jobbe tredjehver helg, har også gjort det slikat det blir mange flere ledigehelgestillinger. Det å skulle løseen heldøgnsbemanning, og ikkeha like mange hoder på alleskift, gjør også at det blir mangeforskjellige prosentstillinger. Det som er problemet er at

våre unge helsefagarbeidereønsker ikke tilbud om en 17,9prosents stilling. Kjønnsrolle -mønsteret er ikke slik det var,og kvinner ønsker å jobbe fullstilling og ha en lønn å kunneleve av. Det er ikke mulig å fålån i banken med en slik pro -sentstilling å vise til.For å kunne nå målet med

30.000 nye helsefagarbeidere,må vi nå målet om at alle somønsker full stilling, får det. Slikdet er nå, ønsker ikke de unge å søke seg til dette yrket.Vi må heve statusen på yrket,og gjøre det attraktivt slik at deunge vil søke denne utdann-ingen. Vi må heve lønnen ogheve ubekvemstilleggene, dettevil gjøre at ansatte ser at en fårnoe igjen ved å jobbe når defleste har fri.

Vi må heve grunnbemann-ingen, slik det er nå, er detmarginalt med varme hender påjobb i alle kommuner, til alletider på døgnet. Dette ville havært positivt for sykefraværet,og ville vært med på å løse deltids problematikken.Resultatet hadde vært at vi

kunne tilbudt alle som ønskerseg det, den stillingen detrenger. De ansatte ville hatt enhverdag på jobb hvor en haddetid til mer enn akkurat det ele-mentære stellet. Pasientenehadde fått en større livskvalitetog trygghet rundt egen helse.Arbeidsgiver hadde løst deltids-problematikken, og fått enstørre kontinuitet ved at ansattefår et forpliktende arbeidsfor-hold.For å få til dette, må Stor -

tinget sette dette på dagsorden,og sette av penger til flere stil-linger for å heve grunnbemann-ingen. Dette må bli et krav tildet sentrale hovedtariffopp-gjøret, og det må løses nå. Vihar snakket om dette i over 20 år, vi har vært tålmodigenok!

Vedtatt av representantskapet i Fagforbundet Telemark

POLITIKK

Viktig å løfteblikketI et innlegg i Fagbladet nr. 12/2011 spør SindreNørgaard om undertegnedeog han befinner oss på sammeklode. Bakgrunnen er min beskrivelse av situasjonen iNorge sammenliknet medkrisen i andre land. Nørgaardpeker på at vi på mange områder – han trekker framsituasjonen i sykehusene –fortsatt har store utfordringer.Der er vi helt enige. Det ermye å gripe fatt i – de store

forskjellene mellom fattig ogrik, barnefattigdom, økendesosial dumping, klimaend-ringer og manglene ved sykehusene. Fagforbundet jobber med

både disse og andre viktigespørsmål hver dag. Samtidigmå vi også kunne se våre ut-fordringer sammenliknet meddet som skjer i våre naboland,med massive kutt i velferd,massearbeidsløshet blant ungdom og nyfascismen somreiser sitt stygge hode. Nylig hadde NHO sin års-

konferanse, der de på nytrakk fram høyresidens

løsninger om mer sentrali se -ring, privatisering og konkur -ranseutsetting. Det vil drivevårt samfunn i gal retning, ogminner oss om at det faktiskbetyr noe hvem som styrer. Både Nørgaard og jeg

mener at blant annet helse-politikken kan bli bedre, og at sykehusene bør få mer ressurser og organiseres på enannen må. Likevel kan mannoen ganger tillate seg å løfteblikket og konstatere at dettross alt går ganske bra her ilandet.

Jan Davidsen, forbundsleder



22. januar 2012 er det seks måneder siden vårt lille land opplevde denstørste tragedien og det mest voldelige angrepet på vårt demokrati.

Det er nærmest uunngåelig atmin første spalte for det nye året må brukes på noen refleksjoner omutviklingen i månedene etter terror-angrepet 22. juli – og om veienvidere de kommende årene. 22. juli 2011 er en dato som for

all framtid vil stå skrevet med svartskrift i norgeshistorien. Terror-aksjonen som rammet oss var denalvorligste i norgeshistorien – medeller uten 2. verdenskrig. Massakren22. juli, rettet mot en nasjonal ung-domsleir i en moderne medietid, bleen ny type nasjonal tragedie somrammet og engasjerte mennesker ialle landsdeler.

77 drepte og et rasert Oslosentrum illustrerer hvilken kapasitettil ødeleggelse dagens teknologi giren vel forberedt person med et hattil samfunnet. Den formidableinternasjonale medieoppmerksom -heten avspeiler en terroraksjonnærmest uten paralleller også i vårsamtids vestlige verden. Selv terror-angrepene i London 2005 haddelangt færre drepte. Aksjonen i Spania 2004 hadde

mer enn dobbelt så mange drepte,og det samme hadde TimothyMcVeighs i USA i 1995. Men da vardet snakk om en bombeterror somrammet ganske blindt og tilfeldig.22. juli gjorde enda sterkere inn-trykk fordi det var et målrettet angrep på det norske demokratiet – utført av en godt forberedt ekstre -mist som først bombet regjerings-kvartalet, og så med kaldt blod

skjøt så mange barn og unge hankunne i en politisk ungdoms-organisasjon. Sjokket ble endastørre fordi det rammet et av Vest-Europas fredeligste land.

Terrorangrepet 22. juli ble entragisk slutt på livet til 77 men -nesker, og vil bli et stort og vondtskille i livet for mange av dem somoverlevde. For Norge som nasjonble det en mer blandet erfaring,fordi katastrofen brakte fram etindre samhold og et fellesskap viikke ser til daglig. Norges statsminister Jens Stolten-

berg var den kandidaten som andrehalvår 2011 fikk flest nominasjonertil Nobels fredspris for 2012. Detavspeiler selvsagt en anerkjennelseav hans personlige innsats, menframfor alt en anerkjennelse avmåten det norske samfunnet hånd -terte krisen på.

I ukene etter tragedien fikk gjerningsmannens angrep på detflerkulturelle Norge hundretusenertil å rykke ut i gatene til forsvar fordet. Og stikk mot hans intensjonom å skremme folk vekk fra politiskaktivitet, strømmet det inn tusenvisav nye innmeldinger til de politiskepartiene og ungdomsorganisa-

sjonene. Arbeiderpartiet, som gjer-ningsmannen mest ville ramme,fikk et kraftig oppsving og et sværtgodt valgresultat.

Mindre oppløftende reaksjonerforekom også. De mest skrem -mende kom da mange menneskermed minoritetsbakgrunn de førsteforvirrede timene ble trakassertfordi det ble antatt at gjernings-mannen var muslim og innvandrer– lenge før noen ante om han varnoen av delene. Den ansvarlige for norgeshis-

toriens verste terroraksjon var altså en kristen hvit mann fra Oslo.Ingen vil bruke det mot andrekristne, hvite, menn eller Oslo-folk.Historien om 22. juli bør bli Norgesendelige oppgjør med den kollektivefordømmelsen av mennesker somhar felles religion eller etnisktilhørighet med kriminelle.

En annen viktig erkjennelse må bli at trusselbildet ikke lengerkan ses gjennom tunnelsynet frakikkertene som ble brukt underDen kalde krigen. Utover 1990-tallet så vi en tendens til at militantislam overtok moskvakommunis-mens plass i det endimensjonalekikkertbildet. Den utviklingen

Gjesteskribent

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Wozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Hva nå, lille land?

«En svært viktig melding til tilhengere avulike ekstreme og voldelige ideologier er atall bruk av terror her i vårt lille land vilvirke mot sin hensikt.»



kulminerte etter 11. september2001. Et bredere trusselbilde somogså fanger inn høyreekstreme ogandre voldelige grupperinger medbakgrunn i vår egen kultur, må blien selvfølge etter 22. juli 2011.

Det gjenstår å se om effektene av 22. juli i Norge nå blir mer varigeenn effektene av Benjamin-drapetfor ti år siden ble. De langsiktigekonsekvensene overvurderes oftemidt i en nasjonal sorg- og krise -situasjon. Alexander Kielland-ulykken

27. mars 1980, da en oljeplattformkantret i Nordsjøen, var en sliksituasjon. Det omkom langt flere daenn på 22. juli 2011. Den vårenkom det mange spådommer om at Norge aldri ville bli det samme,og at oljeeventyret nå var over. Deslo slett ikke til. 22. juli var et terrorangrep med

større sprengkraft enn noen ulykke.At de langsiktige konsekvensenelikevel ikke bør overvurderes idenne omskiftelige tid, fikk vi enpåminnelse om noen uker etter davalgdeltakelsen bare så vidt steg.Som ventet fikk Ap klar fremgangog Frp klar tilbakegang. Men meningsmålingene tyder alt på enviss normalisering.

Det kan forstås som en illustra-sjon av hvor rotfestet vårt demo-krati er, at det ikke i større grad larseg rokke selv av en så stor nasjonaltragedie. Men tankekorset blir hvasom skal til for å øke befolkningensinteresse for å delta i demokratiet,når selv ikke en så ekstrem hend-else virket mer mobiliserende. 22. juli har imidlertid hatt en

mobiliseringseffekt i den forstand atmange flere av dem som fra før varpolitisk interesserte, nå har blitt

politisk aktive. Det gjelder gledelignok særlig for den nye ungdoms-generasjonen. Det blir en viktig oppgave for oss

som er aktive i et politisk partiog/eller innenfor fagbevegelsen åbidra til at veksten i dette politiske engasjementet frammot 2013 og 2015 styrkes, og for-planter seg videre ned på grasrot -nivå. Det vil styrke demokratiet og folkestyret i Norge, og samtidigsende en svært viktig melding til tilhengere av ulike ekstreme ogvoldelige ideologier: All bruk avterror her i vårt lille land bare vilvirke mot sin hensikt. Økt satsing på eget ungdoms-

arbeid og økt støtte til de rødgrønneungdomsorganisasjonenes arbeid,vil være det viktigste bidraget Fag-forbundet og dets medlemmer nåkan gi for å fremme en slik utviklingi Norge.

ENGASJEMENT: Valg-deltakelsen var barelitt høyere ved høs-tens kommunevalg.Men mange av demsom før var politiskinteresserte, er blittpolitisk aktive etter22. juli.

Illus

tras

jons

foto

: Sca

npix


25-årsjubilanter i Fagforbundet.

TrafikksikkerhetPensjonistutvalget i Fagforbundet Lillehammer arrangerte kurs i trafikkopplæring, 65+. Totalt 25 pensjonister deltok på ti timer med teoretisk gjennomgang av alt som omhandler dagenstrafikk. Deltakerne var aktive med spørsmål.

Tekst og foto: Bjarne Kråbøl

30-årsjubileum i VardøFagforbundet Vardø Pensjonistlagfeiret 30-årsjubileum på Vardøhotell med 32 gjester. Laget blestiftet 4. november 1981 undernavnet Vardø Kommunale Pensjonist- og Trygdelag. Deframmøtte fikk treretters middag,kaffe og kaker med levendemusikk til.Styret i jubileumsåret er f.v.

Fred Fredriksen, Else Ananiassen,Bjørg Torbjørnsen, Bjørg Jakobsen,

Sissel Sundkvist, Kari Berg, LillianFrantzen og Agnes Martinussen.

Tekst: Fred Fredriksen

Gaver til hjemmehjelperneFagforbundet Åsane avd.665 besøkte deglade hjemmehjelperne i lunsjen påHjemmehjelpernes dag den 4. november.Vi delte ut medlemsgaver og håndbok

til en ordentlig glad gjeng med godthumør og glimt i øyet. Gratulerer med dagen!

Tekst og foto: Kate Reksten

Oss


Juleavslutning i LindåsFagforbundets uføre- og pensjonistavdeling i Lindås holdt sin tradisjonellejuleavslutning på Seniorsenteret ved Knarvik Sjukeheim.

Tekst og foto: Tor K. Nilsen

Merkeutdeling i vestAvd. 019 Fagforbundet Stavanger har hedret sine medlemmersom har vært 25 år i forbundet og 40 år i LO. Mange haddemøtt fram på den tradisjonelle merkefesten på Folkets Hus iStavanger i begynnelsen av november. Tekst: Per Flakstad

40-årsjubilanter i LO.


Sarpsborg er ikke så opptatt av hvemsom kom først, så lenge det ikke varFredrikstad.Fredag 11. november kunne Fagfor-

bundet Sarpsborg feire hundre år medet storslagent selskap på Grålum. Førdem er det bare tre andre avdelingersom har bikket et helt århundre. Knuffingen med nabokommunen er

for ordens skyld helt harmløs, og forsarpingene er det hundreårsjubileetsom er viktigst. Jubileumsfesten samlet 200

medlemmer, og blant gjestene var for-bundsleder Jan Davidsen og tidligere

LO-leder og nåværende styreleder iAOF Sarpsborg-Halden og indreØstfold, Yngve Hågensen. Totalt har foreningen 3570

medlemmer, i både kommune ogprivat. Og de blir stadig flere. Og på spørsmål om de har tro på et

framtidig 200-årsjubileum, er ikkesarpingene i tvil. – Vi regner med å være med der

også. Vi har jo allerede laget menyen! For øvrig er Fredrikstad avdeling

nummer 13, og levner med det litentvil om hvem som kom først.

Tekst: Martine Grymyr

DANSEGLEDE: Stor overvekt av kvinner la ingen demper på dansegleden under hundreårsfesten. Her er Reidun Elverum og Eva Derbakk i full sving.

Sarpsborg feiret 100 år

på Losby godsFagforbundet Ahushedret sine jubilantermed 40 års medlemskap i LO, 25 års medlemskap i Fagforbundet og 25 årsom tillitsvalgt i Fagfor-bundet for sjuende åretpå rad på Losby gods i slutten av november.Det var totalt sju

medlemmer som var 40-årsjubilanter og 26medlemmer med 25-års-jubileum i Fagforbundet 369 på Ahus i år.De som ikke var til

stede, får tilsendt diplomog merke i posten.

Tekst: Elna Knutsen

Jubilanter i ØstfoldVed Sykehuset Østfold har Fagforbundet feiret sine med -lemmer med 40 års medlemskap i LO og 25 år i Fagfor-bundet. Tekst: Christin A. Löfman

25-ÅRSJUBILANTER: Foran f.v.: Anne-Lise Hansen, HildeStrand Carlsson, Lisbeth Johansen, Edel Feldt, MaritKarlsen. Bak f.v.: Helge Antonsen, Thorleif J. Brønn, LillianGillingsrud, Hans Petter Snellingen, Rune Jakobsen, HanneIrene Johansen, Rolf Pettersen, Laila Holm, Torill Kvame,Arnhild Andresen, Oddvar Ek.

40-ÅRSJUBILANTER: Foran f.v.: Harald Carlsson, TerjeLarsen, Inga-Lill Karlsen, Berit Wandaug Iversen. Bak f.v.:Thor Rune Olsen, Jan Ingebretsen, Mimmi Madsen, AudGreaker, Lisbeth Ørebæk.

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo


Gudrun Olsen har 40 årsmedlemskap i LO.

Kristine Gjengedal har vært

tillitsvalgt i 25 år.

25-årsjubilantene ved Ahus.

Jubileumsfest

Foto: Jon Dahl Syversen



Anfall Arbeid

Bedrift

Lege

Bure

Konge- lig

Brensel

Utsøkt Gråte

Utvelge

Tull

Avstå

Pålegg Forsik-ring

Hus- geråd Instru-

ment

Dyrelyd

Hekke

Dum

Under- rette

Nydelig

Dans

Vindu Skrekk

Utyde- lig

Kveld Retning

Insekt

Derhen

Skift

Korn

Viser

Nedbør

Laste

Fred Tone

Dessert

Byge

Skur

Vasse

Styre Grine

Grinda

Lande- vei

Entusi-astisk Enslig

Mot

Sje- nerøs Over-

legen

Rett

Best

Hovmo- dig

Fundere

Binde Sykdom Fiske utstyr Pike

navn

Massak-re

Utyske

Husdyr

Pålegg

Myldre Fjær Nyte

Skikk

Lavine

Tekke

Gjøre klar

Mynt fork.

Konkur-ranse

Organi-sasjon

Tall fork.

Tall

Jod Vana- dium

Hermod© 32111-2011

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Siri Beate Ødegård1711 Sarpsborg

Reidun Marie Gustafsen1476 Rasta

Liv Skaare6100 Volda

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 15. feb!Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

B P AR O S E M A L E K N S

D A G E N E B L I R IN S N U E L A K SN M J R V M O TB A R O M E T E R R E

B I V Å N E I D I O TK O S T S K O L E A L E N S L E M

S E I E R T O R E T A R MT I L D E K K E N H E V EE G N I L Y S T I , EH E R G N E L E N E T T E N R

K Ø L N N N I L T E R O M E G NV I S I N T E R V I S Æ

H E R O I N T O N E O E L T RL E M G E A R R Ø R R E S E

VINNERE av kryssord nr. 10

Kryssord



Judith Selnes var den siste lederen avden gamle skolen, i hjelpepleierfor-bundets ungdoms- og oppvekstår. Hun kunne knapt kalles noen stridskvinne,

men da hun ved 20-årsjubileet gikk fraborde etter åtte år som leder,var forbundet i sterk stridmed seg selv. I 1977 ble Selnes valgt

som formann – etter denlegendariske Elsa Brattli –en tittel som på landsmøtetfire år seinere ble forandrettil det kjønnsnøytrale«leder». Symbolsk ellerikke, selve lederrollens inn-hold var et kjernepunkt iden bitre maktkampen sompågikk utover 1980-årene. «Spøkelsesårene» ble de

kalt, og denne tittelen errammen om nær halvdelenav Fartein Horgars bok Enmidlertidig løsning, om hjelpepleierneshistorie. For spørsmålet stadig flere avmedlemmene stilte seg under Selnes’ sistelederår, var om det var hun som satt vedroret i forbundsskuta? Eller om det vargeneralsekretær Odd Tore Svensen somstyrte det hele?Selv mener Svensen at det både er for-

kjært og urettferdig mot Selnes å påstå athun var styrt av annet enn beslutninger ivalgte organer. – Min rolle som generalsekretær varierte

med den valgte formannens rolle. Det villejo være absurd å hevde at noen kunne styrefor eksempel den særdeles utadvendte ogselvstendige Elsa Brattli. Judith Selnes varen langt mer beskjeden og tilbaketrukketledertype, og da falt det mer på meg å stå til

rådighet for å fronte forbundet utad, sierhan til Fagbladet i dag. Urettferdighet eller indre splid til tross,

den tidligere Hjelpepleiernes Landsfor-ening som nå hadde skiftet navn til Norsk

Hjelpepleierforbund, vokstekraftig også i Judith Selnes’ledertid. Medlemsstokken varmer enn fordoblet da hungikk av i 1985, mens or-ganisasjonen mer og mer tokform av et vanlig fagforbundmed egne fylkeskretser.Judith Selnes og hennes

forgjengere var alle kvinnersom hadde utdannet seg somhjelpepleier i voksen alder, ogde brukte mye tid på å skapeen ny yrkesidentitet og utbrekjennskapen til hvem hjelpe-pleierne var. De nye hjelpe-pleierne var unge og selv -bevisste, og like opptatt av

faglig interesse kamp som det faglige vedselve sykepleien. Også under ledelsen til denne sykeplei-

ersken fra Bodø, ble det oppnådd en rekkefaglige rettigheter og forbedringer. I 1978vedtok regjeringen forskrifter som gahjelpepleiertittelen rettslig beskyttelse, ogsamme år fikk forbundet sin første tariff-avtale i eget navn. I 1982 ble kampviljendemonstrert ved at hjelpepleierne i statengikk til streik. Judith Selnes sto last og brast med sin

generalsekretær, og da hun gikk av, var detogså begynnelsen til Svensens fall. Dehadde vært med på det meste, og nå opp-levde de – ikke uten skuffelse og bitterhet –at forbundet hadde passert tenårene ogvokst fra dem.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

«Spøkelsesårene»Det største skismaet i de organiserte hjelpepleiernes sagafant sted under Willoch-regjeringens regime. Men det varindre motsetninger mer enn ytre trykk som holdt på åsprenge forbundet.

DEN SISTE FORMANN: JudithSelnes fra Bodø var hjelpe-pleiernes siste forbundslederav den gamle skolen.

Fortsatt forsetter?Det var mange av oss da vi kom til-bake på jobben andre januar. Itrappene til kantina i niende etasjegikk vi i en jevn strøm. Noen på veiopp, andre ned. Noen var tungpustetog pesende, andre bykset lettbent overto og to trinn om gangen. Ulikhetene til tross, det ble et felles-

skap i de bratte trappene. For vi delteet nyttårsforsett – noen vil kalle det endrøm. Drømmen om å bevege oss merenn i fjor. De fleste av oss drømte ogsåom at dette skulle medføre at noenkilo alderstillegg skulle fordufte og blitil ingenting i trappene.Nyttårsforsettene er like forutsigbare

som kalenderen selv. Ikke bare skal vitrene mer, vi skal spise sunnere, sløsemindre, studere hardere, kutte utgodterier, se mindre på tv, være godemødre, døtre, svigerdøtre og beste -mødre – og selvsagt slutte å røyke!Allerede i slutten av første

arbeidsuke merket jeg meg at det ikkevar fullt så mange i trappene rundtlunsjtider. Folk avspaserer vel, eller taren tidlig lunsj, tenkte jeg, og peste megvidere mot niende.Påfølgende mandag var det enda

færre i trappa, tirsdag vet jeg ikke, forda hadde jeg selv så innmari dårlig tidat jeg måtte ta heisen. Psykolog Richard Wiseman under-

søkte nyttårsforsettene til 700 briter,og fant at bare én av ti klarte å gjen-nomføre forsettene sine. Skulle nestentro han hadde vært i trappa vår og taltopp. Da jeg i går stakk hodet inn itrappeoppgangen, var det gått en ukesiden jeg var der sist. Hvor mange som etter tre uker fort -

satt holdt fast på drømmen om årealisere nyttårsforsettet, rakk jeg dess-verre ikke å registrere, for akkurat dahørte jeg det plinget i heisen.Neste år skal jeg huske at nyttårsfor-

setter mest av alt er kjent for å ikkevirke.

SIDSEL HJELME



Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.



Prosjektet «Mens vi venter på

ambulansen» har fått svært godetilbakemeldinger fra både pasi -enter og pårørende i seks kom-

muner i Troms. Nå får kommuner iMidt-Norge og Sogn og Fjordane tilbud omå være med.

Fagforbundet går inn med økonomiskstøtte på seks millioner kroner.

– Vi er svært takknemlig for støtten fraFagforbundet. Uten disse pengene ville viikke hatt råd til å utvide prosjektet, siergeneralsekretær Åslaug Haga i StiftelsenNorsk Luftambulanse som står bak pro-sjektet.

Yrkesfaglig tilbud– Dette handler både om å styrke kvalitetenpå akuttjenestene i distriktene og om å givåre medlemmer, spesielt blant deltidsbrann-korpsene, et bedre yrkesfaglig tilbud, sierleder i Fagforbundet, Jan Davidsen.

– Når vi ser hvordan kommersielle sel-skaper spiser seg inn i offentlig sektor, er detviktig å videreutvikle kvaliteten på alle of-fentlige tjenester – ikke minst akuttbered-skapen som betyr mye for innbyggernestrygghetsfølelse, fortsetter forbundslederen.

– Derfor mener vi det er riktig å sam-arbeide med frivillige organisasjoner somblant andre Norsk Luftambulanse når detbåde styrker det offentlige tilbudet og gir våre

medlemmer et bedre yrkesfaglig tilbud, sierhan.

Hovedbrannstasjonen i Oslo har hatthjertestartere i ti år, og stasjonsleder BjørnLind mener det er viktig at brannpersonellfår best mulig skolering i førsteinnsats.

– Nå er det også blitt lovpålagt at brann-personell har ansvar for skadestedsledelseinntil første politipatrulje kommer, og da erdet viktig at kunnskapen er i orden, sier han.

FørstehjelpereI de seks kommunene i Troms er det ut-dannet 140 førstehjelpere ved 13 brannkorps.De disponeres av medisinsk nødtelefon, ogblir sendt ut for å gi livreddende førstehjelpved ulykker eller sykdom.

– Vi har fått tilbakemeldinger om at lokalelivreddere som vi har utdannet har bidratt tilå redde liv, sier Åslaug Haga.

Åtte kommuner i Midt-Norge og fire kom-muner i Sogn og Fjordane får tilbud om åvære med i prosjektet i 2012.

Styrker akuttberedskapenFagforbundet og StiftelsenNorsk Luftambulanse gårsammen om å styrke akutt-beredskapen i distriktene.Kommunalminister LivSigne Navarsete applau -derer samarbeidet.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

SAMARBEID: Fagforbundet støtter et prosjekt der Norsk Luftambulanse gir brannpersonell utdanning i livreddende førstehjelp. Fra venstre: stasjons-leder Bjørn Lind ved hovedbrannstasjonen i Oslo, kommunalminister Liv Signe Navarsete, generalsekretær Åslaug Haga i Norsk Luftambulanse ogforbundsleder Jan Davidsen.



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir LarsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 2 31. JAN 17. FEB

NR. 3 28. FEB 16. MARS

NR. 4 27. MARS 20. APRIL

NR. 5 30. APRIL 18. MAI


VER

VEK

AM

PAN

JE20

12Verv en kollegaDet er lett å verve og fl otte vervepremier

Foto

s: K

jell

Olu

fsenved verving av 1 medlem kan du

velge mellom disse flotte premiene:01/11 Koss øretelefoner02/11 Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød03/11 Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips04/11 Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl 05/11 Rosendahl Grand Cru vannkaraffel 06/11 Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 ellere-post: [email protected]

�

INN

MEL

DIN

GS-

OG

VER

VEK

UPO

NG

Stif

t he

rSt

ift

her

FYLL

ES U

T AV

DEN

SO

M V

ERV

ER

Ette

rnav

n

Fø

dsel

s- o

g pe

rson

nr.

Forn

avn

Adr

esse

Post

nr.

S

ted

Tlf.

pr.

T

lf. a

rb.

E-po

st

Fagf

oren

ing

Fa

gfor

en.n

r.

1 M

erk

at d

u ikke

får v

erve

prem

ie fo

r å v

erve

ele

ver.

Ette

rnav

n

Forn

avn

Føds

els-

og

pers

onnu

mm

er (1

1 si

ffer

)

Adr

esse

Post

nr.

Post

sted

Tl

f. m

obil

elle

r pri

vat

E-po

st

Pers

onop

plys

nin

ger

som

Fag

forb

unde

t få

r ti

lgan

g ti

l, vi

l bli

beha

ndle

t ko

nfide

nsie

lt o

g i s

amsv

ar m

ed P

erso

n-op

p lys

nin

gslo

ven

. Fa

gfor

bund

et v

il un

ntak

svis

kun

ne

gi u

t m

edle

mso

pply

snin

ger,

f.eks

. ti

l m

edle

msu

nder

-sø

kels

er o

.l. d

er h

vor f

orbu

ndet

fin

ner a

t utl

ever

inge

n b

idra

r pos

itiv

t i a

rbei

det m

ed å

ivar

eta

og s

tyrk

e m

edle

m-

men

es in

tere

sser

. Fag

forb

unde

t vi

l allt

id f

orsi

kre

seg

om a

t pe

rson

oppl

ysni

ngen

e ku

n be

nytt

es t

il de

t av

talt

e fo

rmål

, og

at m

otta

kere

n b

ehan

dler

opp

lysn

inge

ne i

sam

svar

med

bes

tem

mel

sen

e i l

oven

.

Jeg

er i

nnfo

rstå

tt m

ed o

g gi

r sam

tykk

e ti

l at

Fagf

orbu

ndet

unn

taks

vis

kan

utle

vere

min

e pe

rson

oppl

ysni

nger

.

Dat

o U

nder

skri

ft

FYLL

ES U

T AV

ALL

E YR

KES

AK

TIV

E

Arb

eids

give

r

Arb

eids

sted

Tl

f.nr.

Yrke

St

illin

g Pr

osen

t

Fylk

e

FYLL

ES U

T AV

STU

DEN

TER

OG

LÆ

RLIN

GER

Stu

dent

, kr 2

50 p

er h

alvå

r, in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger

Høg

skol

e U

nive

rsit

et L

ærl

ing,

gra

tis

Læ

rlin

g in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger,

250

per h

alvå

r E

leve

r und

er 2

0 år

(gra

tis)

1

V

G1

VG

2

V

G3

Ele

ver u

nder

20

år, k

r 250

,- pe

r hal

vår,

inkl

uder

t LO

favø

r for

sikr

inge

r 1

VG

1

V

G2

VG

3

Stud

iest

ed/l

ærl

ingp

lass

Fag/

linje

Pl

anla

gt e

ksam

en/f

agpr

øve

(mnd

/år)

FYLL

ES U

T AV

NYE

MED

LEM

MER

M

edl.n

r. F

YL

LE

S U

T A

V F

AG

FO

RB

UN

DE

T

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

01/11 04/11

02/11 05/11

03/11 06/11



Hvilepuls på isen

Når vinteren har lagt seg over Vadsø ogisen er blitt tjukk nok, faller hun til ro.Nå kan hun bytte ut blodtrykksmålerenmed fiskeutstyr.

Etter jobbTekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: BJARNE RIESTO

– Ho Ruth, ho sitter på vatnet til ho fallerigjennom isen, sier folk om Ruth Holm.– Jeg kan i hvert fall sitte til 17. mai,

smiler den sindige isfiskeren.Fra mai til januar gleder hun seg til isen

igjen blir så tjukk at hun kan borresesongens første hull. Ser hun en fisk påfjernsynet, blir hun syk av lengsel ettervinteren på Navarsvannet. Dadrømmer hun om is og nesterøye som skal bite på krokenog gi henne nye kick.Fra tidlig vinter følger hun

med på termometer og vær -meldinger. Når hun endelig,en gang seint i januar eller i februar, kan åpne fiske -sesongen, sitter hun påvannet så ofte hun kan – og så lenge isen er trygg.Ruth lever sine beste dager

ute på isen. Livet og kroppenfølger årets rytme. På Navars-vannet finner hun roen. Hvert år. I sesongen går kroppen over i hvilepuls.– Da legger jeg fra meg blodtrykks-

måleren, sier hun. Det hadde hun aldritrodd kunne skje, hun som i mange år har vært halvt ufør på grunn av angst oghøyt blodtrykk.Det var for 10–12 år siden hun for første

gang ble med kjæresten på isfiske. Han AlfArne hadde fisket i mange år. Kanskje varikke isfiske det hotteste han kunne friste sinstore flamme med. Og kanskje kunne den

nye dama tenkt seg en mer romantisk ut-flukt. Men hun ble med. Og hun ble tent.Samboeren har fremdeles tatt den største

fisken av de to: 2,7 kilo. Men nå er det Ruthsom oftest sitter langt utpå vannet. Det erhun som tåler flest av de kalde gradene.– Han tåler lite kulde, så jeg må ofte reise

alene, forteller hun.Da har hun med seg radio,

termos med kaffe pluss to-bakk.– Det er så godt selskap i

radioen, mener hun. Og skalhun ha selskap, må hun hamed seg radio. For som regelhar hun det store vannet likeutenfor Vadsø by for segselv.– Bortsett fra i påska.

Da kan det være hundremennesker her oppe, for-teller hun.Hun tåler kulde. Hun tåler

også mer vind enn de fleste.– Men snø er ikke så artig, mener Ruth.

– Det skal ikke sterke vinden til før snøensvir i ansiktet. Og så blir det jo vanskelig å rulle seg en røyk.Om hun ser fram til isfiskesesongen hele

året, betyr ikke det at hun sitter pal restenav tida. Om sommeren fisker hun i elva, og om høsten plukker hun molter.– Men det beste er isfiske. Da kjenner jeg

roen sige innover meg – helt til fisken biter.Da blir jeg litt gira, sier Ruth.

Ruth HolmAlder: 55 år

Jobber: Omsorgsarbeider i Vadsø kommune

Hobby: Isfiske


kir_67_Layout 1 05.01.12 16.43 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

Fagforbundet har

324.265 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

EN MANN MEDGODT HUMØR

Gabriel Escobar Neiragleder seg til å busse folkrundt i Trondheim hver

eneste arbeidsdag. – Det jeg liker aller best, erkontakten med mennesker– og at jeg blir kjent mednye hele tida, sier Gabrielsom er en av 1639 sjåfører

i Fagforbundet.

kir_68_Layout 1 11.01.12 12.03 Side 68

Fagbladet 2012 01 - KIR

Documents

Transcript of Fagbladet 2012 01 - KIR