Fagbladet 2009 07 - KIR

Fors

idef

oto:

Ole

Mor

ten

Mel

gård

<S

EK

SJ

ON

KIR

KE

,K

ULT

UR

OG

OP

PV

EK

ST

Berører deg og meg 14Nasjonal omstilling 32

Livets gang blir fårikål 44Norge på topp i uønsket deltid 54

>

– Hva får jeg?Velferd:

Nr. 7 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

SIDE 8

kir_01:Fagbladet 14-10-09 14:06 Side 1

2 < Fagbladet 7/2009

INNHOLD >

8 TEMA: Vi er alle på samme buss14 Samhandlingsreformen berører deg og meg18 Tilfreds med budsjettforslaget, roper varsko

for de fattige20 PORTRETTET: Grenseløst glad i livet

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Livets gang blir fårikål50 Bestemmer over fritida54 Norge på topp i uønsket deltid58 Oljesøl i Amazonas

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt38 Seksjonslederen56 KRONIKK: EUs helsedirektiv – prinsipper for fall60 Oss62 Kryssord63 Tegneserie og Petit66 JOBBLIV: Steinaldermannen

14 >

Behandlingder du borSamhandlingsreformen. Bare lærdeg ordet. Vi blir alle berørt avdenne omorganiseringen. Selv omdu ikke jobber innen helse ogomsorg og ikke er kroniker, så blirdu gammel. Les om hvordanhelseoppgavene skal flyttes fraspesialistene ut i kommunenorge.

Trives du på SFO?Barn og voksne tar små skritt mot et bedre tilbud på

Kaiskuru SFO. Barnesamtalen og foreldremøter er også en

del av kvalitetskommuneprogrammet i Alta. Fem SFOer

utveksler gode ideer. Og sykefraværet går ned.

34 >

Foto: Titti Brun

Foto:TittiB

run

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-926X

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak


For en del nordmenn har det lenge vært en sport å klagepå skattenivået. Og ikke minst på bensinprisene. Er detså ille som noen vil ha det til?For to år siden kom jeg hjem fra en reise på Balkan til

en av de norske drivstoffdebattene. Et raskt overslag visteat i forhold til gjennomsnittlig månedslønn, burde nord-menn betale 56 kroner pr. liter bensin for å nå sammeprisnivå som i Bosnia. Kanskje en urimelig sammenlik-ning? Mange bosniere har det fremdeles stusslig etterkrigen på nittitallet.Beveger vi oss til andre europeiske land, ligger Norge

fremdeles godt an. Finansdepartementets tall fra 2008viser at en norsk industriarbeidermed gjennomsnittsinntekt kan kjøpe

14,2 liter bensin for en brutto time-lønn. I Frankrike får hun 8,1 liter bensinfor en times arbeid, og i Spania 7,3 liter.I dette regnestykket er norsk bensin faktisk nest billigst iEuropa. Det er bare danskene som slår oss.Men skatten da, vil mange innvende. Denne statistik-

ken er jo basert på bruttoinntekten? Burde vi ikke tautgangspunkt i nettolønn?Det er imidlertid ikke så lett. Hvis vi ser på skatten

som betaling for offentlige tjenester, er det stor forskjellpå hva innbyggerne i ulike land både betaler og får igjen.I Norge får vi mye.Jeg må innrømme at jeg ikke daglig går rundt og ten-

ker på hva jeg får igjen for skattekronene mine. I detsiste har jeg blant annet tatt trikken, sendt sønnen mintil lege, sett en forestilling på Nationaltheatret, lest avisermed varierende grad av pressestøtte og bivånet sju politi-biler på jakt etter en raner i Oslo sentrum.Jeg syns at jeg har fått mye igjen for pengene, selv om

jeg de siste ukene ikke har blitt operert for blindtarm-betennelse eller har foreldre på sykehjem.Jo da, jeg har betalt ekstraskatt også, i form av avgifter.

Kringkastingsavgiften. Noen hundrelapper i bompenger.Jeg har til og med drukket vin. Men ikke så mye at jeg ertaperen i regnskapet mellom meg og samfunnet. Det harjeg rett og slett verken tid eller helse til.

Fagbladet 7/2009 < 3

«Jeg må innrømme at jeg

ikke daglig går rundt og

tenker på hva jeg får

igjen for skattekronene

mine.»

Så mye ga jeg bort– så mye fikk jeg igjen

Frispark forvelferdsnorgeEn sjenerøs velferdsstat er forutsetningen for at 7-årige Omid og

kameratene i Romolslia sportsklubb kan spille innendørsfotball.

For pappa og bussjåfør Jalil Vahedi er velferdsstaten ingen selvfølge,

og han betaler gjerne mer skatt om det trengs.

8 >

Foto:W

erne

rJuvik

Foto: Ole Morten Melgård

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG1. HALVÅR 2008: 308.117

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips [email protected]

TEMA

EngelenHun tiltrekkes av endestasjoner ogoverganger. Hun er ikke lenger redd forå falle ned i avgrunner. Vi sitter rysteti mørket og gråter. Filmskaper MargrethOlins mange engasjementer handlerbare om ett; menneskeverdet.

20 >

LEDER

KIRSTI KNUDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

fel_03:Fagbladet 16-10-09 13:51 Side 1


NYTT

< VIL HA RØDGRØNTSAMARBEID I OSLORoy Pedersen, den nye lederen forLO Oslo, har tatt initiativet til enbred venstresamling før kommune-valget i 2011 for å kaste Høyre/Frp-byrådet. Han mener Oslo-politikernepå venstresiden må lære av detrødgrønne samarbeidet i Trondheim.

< OPERASJON DUPPEDITTOrdførerne i Verdal, Levanger ogMosvik kastet nylig sine ødelagteelektriske artikler hos InnherredRenovasjon for å få i gang «Opera-sjon duppeditt».– Miljøsaken og resirkulering erviktig. Det er fint å få en påminnelseom hva som kan kastes i restavfalletog hva som trenger spesialbehand-ling, mener ordførerne.

< FOR DÅRLIGMATSERVERINGÉn av tre barnehager i Oslo har ikketilfredsstillende matservering, viseren kontroll av 30 barnehager utførtav Mattilsynets distriktskontor. Én avtre hadde ikke tilfredsstillendeinternkontroll for matservering, ogstandarden på vedlikehold ogrenholdsrutiner på kjøkken i flere avbarnehagene var svært variabel.

< ØKER FAGFORENINGS-FRADRAGETFagforeningsfradraget økes med 60kroner, til 3660 kroner i årets stats-budsjett. Fradraget var 1800 kronerda den rødgrønne regjeringa overtoki 2005. Siden har det økt jevnt ogtrutt hvert år.

< DEPRIMERENDEASYLDEBATTAp-veteran Halle Jørn Hanssenmisliker Aps asylinnstramninger.Han betegner valgkampens asyl-debatt som «deprimerende». Nåmener han Ap må gå i seg selv.– Jeg syns Ap må utvikle bedre stra-tegier for å håndtere disse spørsmå-lene i kommende valgkamper enndet de har gjort nå, sier Hanssen.

< TØR IKKE VÆRE SYKEMens sykefraværet i Norge stiger,synker det i Tyskland. – Mange erredde for å miste jobben og gårheller syke på jobb, sier MartinaSönnichsen i fagforbundet Ver.di.

− Arbeidet for flere syke-hjemsplasser blir en av de viktig-ste sakene for Fagforbundetssentrale pensjonistutvalgi kommende periode, siergjenvalgt leder Bjørg Solheim.

Regjeringens mål er å nå en syke-hjemsdekning på 25 prosent avantall eldre over 80 år, men det eret godt stykke igjen.− Samtidig ser vi at stadig flere

kommuner legger ned sårttiltrengte sykehjemsplasser ogerstatter dem med omsorgsboliger,sier Solheim.Pensjonistene er også opptatt av

at det er altfor få sykehjemsplasserfor demente, og at de også trengermange flere dagtilbud. 40.000personer som lider av demens, bori dag hjemme. Det er de pårørendesom tar støyten.

Bedre eldreomsorgForbundets sentrale pensjonistkon-feranse ble arrangert i Bergen 22.−25. september, og samlet 47 dele-gater. Konferansen vedtok en hand-lingsplan fram til 2011.

− En hjertesak er også å fålovfestet eldresentre i kommunene.− Nå legges mange sentre ned avøkonomiske grunner. Sentrene eren viktig brikke i det forebyggendearbeidet, sier Solheim.

Mange ubrukte ressurserPensjonistutvalget representererFagforbundets rundt 85.000pensjonister. Av disse er nærmere20.000 uførepensjonister.

− En av utvalgets hovedoppgaverer å skape et faglig, politisk og sosi-alt miljø for våre pensjonister, ogsørge for at vi har god representa-sjon på alle nivåer i forbundet. Vi eren ressursrik gruppe, og ønsker åbidra i foreningenes daglige gjøre-mål. Ikke minst kan vi, med all vårerfaring, være gode rådgivere iyrkesfaglige spørsmål, avslutterBjørg Solheim.

Tekst og foto: KIRSTI KNUDSEN

PENSJONISTUTVALGET: Foran fra venstre: Karin Husøy, Bjørg Hagaløkken, BjørgSolheim (leder) og Freddy Lindquist. I midten: Ola-Erik Sivertsen og MarthaRondestvedt (vara). Bakerst fra venstre: Wenche Hansgaard, Magnor B. Arntzen,Kari Solberg og Ragnar Rørvik.

Illustrasjonsfoto:SidselHjelme

Pensjonister med klare mål

Nattevaktbesøk, middag tilbrannfolk, chanty-kor for barna,lønnssjekk og informasjon ominnboforsikring og lån. Mye skalskje rundt i landets kommuner iførste uka av november. Da erdet Fagforbundsuka.

Uke 45 skal Fagforbundet synes påarbeidsplasser, torg og fagdager.Årets motto: Synlig – nær – stolt.– Vi vil vise at vi er nære

medlemmene og stolte av jobbenvi gjør, sier Synnøve Haugland somer nestleder i Fagforbundet Roga-land. For andre år på rad er roga-lendingene raskt ute med bådefaglige og morsomme ideer til å

møte både nye og gamle medlem-mer.

Store firehjulingerHar du vakt på natta i Time ellerKlepp kommuner, dukker detkanskje opp et besøk. I Sandnesskal de ha medlemsdag med infor-masjon, underholdning og sang.Ikea-tur står på planen for medlem-mer på sykehuset i Haugesund.– I Gjesdal skal de ha ATV-

kjøring for ansatte i teknisk etat, dehar mange heier der, fortellerHaugland. For uinnvidde er ATVerstore firehjulinger.Hele uka skal en spesialist infor-

mere om, og svare på spørsmål

om innboforsikring og lån og helefordelsprogrammet i LO-favør.Fagbladet ønsker å presentere

hva som skjer rundt omkring pånettsidene våre.Send oss et foto med en kort

bildetekst til [email protected] vi kan legge ut på fagbladet.no

Tekst: TITTI BRUN

Synlig – nær – stolt

BLIKKONTAKT: Fagforbundet kommeret sted nær deg.

fel_04-05:Fagbladet 16-10-09 13:54 Side 4


NYTT

Fagforbundet slutter seg til klima-kampanjen 10:10 og vil kutteklimautslippene med ti prosenti løpet av 2010. Forbundet opp-fordrer egen lokalorganisasjonog alle andre til å slutte seg tilklimainitiativet.

– Vi må alle ta konsekvensene avklimakrisa. Derfor støtter vi opp omdette initiativet. Klimakrisa kan ikkeløses av enkeltmennesker alene,men løsningen avhenger av at vialle gjør det vi kan. Kampanjen10:10 er et godt bidrag fordi den

oppfordrer alle, fra enkeltpersonertil bedrifter og organisasjoner, til åkutte sine egne utslipp av CO2 medti prosent i løpet av 2010, sierGunnar Gussgard, administrasjons-leder i Fagforbundet.10:10 ble lansert i Storbritannia

første september i år. Avisa TheGuardian og den kjente skribentenGeorge Monbiot har vært pådriverfor en kampanje som raskt har fåttmed seg mange briter.Fagforeninger, store merkevare-

organisasjoner, kommuner, enkelt-stående bedrifter, skoler og kjendi-

ser har sluttet seg til klimakampan-jen.– Dette betyr at vi må redusere

strømforbruket ved hovedkontoret.Vi vil også kutte i reisevirksom-heten, sier Gussgard.Fra før har Fagforbundet kuttet

i energibruken gjennom energiøko-nomisering av ventilasjonen.I tillegg vil Fagforbundet kjøpestrøm med opprinnelsesgaranti.Opprinnelsesgaranti sikrer at detproduseres like mye fornybar kraftsom kraftmengden strømkjøperenforbruker. Det utelukker for eksem-pel å kjøpe strøm som kommer frakullkraftverk i Danmark.

Tekst: VEGARD VELLE

Tusenvis av unge i Danmark bliravvist når de søker på en 14–25måneders utdanning innen pleie-sektoren.Mangelen på «varme hender» er

også et stort, politisk tema iDanmark. Det voksende antalleteldre og minkende antallet ungeskaper en ubalanse som kan gistore problemer innenfor pleie- ogomsorgsyrkene om bare få år.

Over 5000 unge ble i år avvist dade søkte om opptak på de såkaltesosu-utdannelsene (sosial oghelse). Utdanningen varer mellom14 og 25 måneder inkludert praksismed elevlønn, og baner vei til jobbinnenfor eldreomsorg, sykehus,psykiatri, bofellesskaper osv. Årsa-ken til de mange avslagene ermangel på praksisplasser.

Tekst: OLE MARTIN LARSEN

Seksjonslederne gjenvalgtAlle de fire seksjonslederne iFagforbundet ble gjenvalgt underseksjonenes landskonferanser påGardermoen i oktober.Under fellesmiddagen på konfe-

ransene presenterte de seg frascenen som «onkel Blå» ogtantene Grønn, Lilla og Oransje,fritt etter personene i barnebok-forfatteren Elsa Beskows univers.Samtidig fikk de profilert deforskjellige seksjonsfargene somFagforbundet bruker.

Fra venstre Stein Guldbrandsenfra Seksjon samferdsel og teknisksom «onkel Blå», Gerd Eva Voldenfra Seksjon kontor og administra-sjon som «tante Grønn», MetteHenriksen Aas fra Seksjon kirke,kultur og oppvekst som «tanteLilla» og Kjellfrid Blakstad fraSeksjon helse og sosial som «tanteOransje». Du finner mer stoff omlandskonferansene på seksjons-sidene i bladet.

Tekst: PER FLAKSTAD

Foto:MetteK.Haugen

Kutter klimautslipp med ti prosent

Ingen penger til 6-timersdagenStaten har kuttet bevilgningenetil videre forsøk med 6-timers-dagen. Det er Fagforbundetskuffet over.

– Vi trodde dagens regjering villeprioritere dette høyere. Men vihar leita og leita og finner ingen-ting om dette i statsbudsjettet,sier Kjellfrid T. Blakstad, leder avSeksjon helse og sosial.Dermed kan det virke som om

6-timersdagens framtid er over-latt til arbeidsgivere som har tropå dette prosjektet. En slikarbeidsgiver er Tine Heimdal,som har innført 6-timersdagen påfast basis. Der har produktiviteten

gått opp og sykefraværet gått ned.– Det kom signaler fra Arbei-

derpartiet før valget om at 6-timersdagen ikke var viktig. Menvi i LO og Fagforbundet gir ossikke, og vil fortsette å finneprosjekter knyttet til 6-timersda-gen, erklærer Blakstad.– 6-timersdagen handler om å

holde ut i jobben og holde segfrisk. Pluss å ha en ok fritid, hvorfolk får tid til engasjere seg ilokalsamfunnet. Dette er en sakmedlemmene våre er opptatt av.I fjor bevilget staten 20 millio-

ner kroner til prosjektjobbingmed 6-timersdagen.

Tekst: VEGARD VELLE

KLIMAKAMPANJE: Den globaleoppvarmingen skjer raskere enn noenhadde forutsett for kort tid siden.

Illustrasjonsfoto:colourbox.com

I forbindelse med Soria Moria II vil regjeringen gå i dialog med partene iarbeidslivet om likelønn og ber dem avklare om det er grunnlag for etsærskilt likelønnsløft i offentlig sektor og lage et forslag til hvilke gruppersom skal omfattes av løftet.– Jeg er glad for at det er partene som skal forhandle om dette, og at det

er vi som skal få på plass mekanismene for å få til likelønn. Vi må disku-tere med arbeidsgiverorganisasjonene hvordan vi skal få til et slikt like-lønnsløft, sier nestleder i LO, Gerd Kristiansen. PF

Partene må avklare likelønn

Varme hender får kald skulder


NYTT

< FLERE REGIONALEVERNEOMBUDRegjeringen utvider ordningen medregionale vaktbikkjer i kampen motsosial dumping. Verneombudeneskal kartlegge og melde inn tilfellerav sosial dumping, altså utenlandskeansatte som blir utnyttet gjennomlav lønn eller dårlige arbeidsvilkår.

< DREV ROVDRIFTPÅ VIKARERHalden kommune brøt arbeidsmiljø-loven 45 ganger i sommer. Nå skalArbeidstilsynet granske saken.Helsearbeidere fra vikarbyråer harjobbet doble vakter ved institusjonerog i hjemmetjenestene i kommunen,innrømmer kommunalsjef GunKleve etter at Fagforbundet anmeldtekommunen for å drive rovdrift påutenlandske vikarer.

< LOKKES TILBARNEHAGENEOmsorgsarbeidere i Sandnes blirassistenter i barnehager, og fårbeholde fagarbeiderlønna.– Barnehage handler mye om

omsorg, så jeg er ikke i tvil om atomsorgsarbeidere kan bruke sinutdanning der, sier Mai Elin Tveit iSandnes kommune.

< FYLL SVØMME-BASSENGENEKunnskapsdepartementet oppfor-drer kommunene til å fylle opptomme svømmebasseng.– Det er viktig å få tomme

basseng i drift igjen, sier statssekre-tær Lisbet Rugtvedt i Kunnskaps-departementet. Hun viser til atkommunene har fått store over-føringer i årets statsbudsjett, men erklar over at kommunene også harandre oppgaver å ivareta.

< ØNSKER METRO OGSUPERBUSSEREkspressmetro, superbusser ogbybane med fjordtrikk i Oslo kan bliframtida om Ruter får det som de vil.På lang sikt vurderes en ny ekspress-metro gjennom Oslo sentrum og tilytre forsteder og nye regionsentra.Trikketilbudet kan også bli utvidet itillegg til at Ruter skal utrede et«superbusskonsept» med egenbussbane på søyler over Ring 3.


Omfanget av vold og truslerblant ansatte i offentlig sektorøker, viser ny Fafo-rapport.– Dette er bekymringsfullt bådefor den enkelte og for tjenes-tene, sier FagforbundetsKjellfrid Blakstad.

Tre av fem arbeidstakere haropplevd vold eller trusler om voldpå jobben, viser en ny undersø-kelse fra Fafo. Rapporten er lagetpå oppdrag fra LO, og basert påen undersøkelse blant arbeids-

takere som jobber i tjenester forpsykisk utviklingshem-mede, på barneverns-kontor og i barne-vernsinstitusjoner.Flere kvinner enn

menn er utsatt forvold og trusler, ogdet skjer hyppi-gere på institu-sjoner enn ihjemmebaserte tjenes-ter, i dagtilbud eller åpen omsorg.Å se på hyppighet alene kan

imidlertid tilsløre alvoret, påpekerFafo-forsker Jørgen Svalund:

– Om du blir hardtskadet, kan én gangvære nok.

Hva må gjøres?– Det settes ikke avressurser nok i forhold tilarbeidsmiljølovens krav, ogverneombudenes rolle ogposisjon i forhold til dette erikke sterk nok, sier Svalund.

Tekst: SIDSEL HJELME

Skremmende voldsrapport

– Tusen, tusen, tusen takk forinnsatsen deres under valgkam-pen, sa utenriksminister JonasGahr Støre til Fagforbundetsungdommer.

Helt uten forhåndsannonseringdukket utenriksministeren opp daFagforbundets ungdomskonfe-ranse gikk mot slutten midt i okto-ber. Han ble møtt av begeistredeungdomstillitsvalgte som reiste segog klappet.– Hadde jeg hatt mange hender,

skulle jeg klappet tilbake for derealle sammen, sa Jonas Gahr Støreda han takket for innsatsen deresunder valget.– Det er ikke nok å ha en god

politikk. Den må også ut til folk.Dere gjorde en kjempeinnsats –dere var på husbesøk, og dere varute i gatene og drev politikk.– Derfor vippet valget vår vei.

Fordi vi var best på folk – i tillegg tilat vi har den beste politikken, saStøre.

Felles verdierHan gledet seg over ungdom-menes entusiasme og engasje-ment, selv om meningene deresikke alltid er sammenfallende.– Slik skal det også være. Vi har

ulike roller, deres er å være en

pådriver og stille krav. Samtidig erdet viktig å tenke gjennom det vihar av felles verdier og slutte oppom dem. I alle fall hvis alternativeter et styre med Høyre og Frpi spissen, fortsatte han.– Norge har under hele finans-

krisa hatt en lavere ledighet ennhva Bondevik-regjeringen haddeuten krise i 2005. Grunnen er at detligger noen andre verdier i bunnenfor politikken, sa Støre.

– Bruk engasjementetDen gjenvalgte ungdomslederen,Linn Hemmingsen, roste Støre og

resten av den rødgrønne regje-ringen for mye godt i Soria Moria,og inntok samtidig pådriverrollenda hun overrakte en lerretstavlemed 20 krav til den sosiale bolig-politikken.Tidligere under konferansen

oppfordret også Hemmingsenungdommene til å bruke engasje-mentet sitt: – Hvis du bruker det idiskusjoner med venner, så gjør duen god del. Men hvis du bruker deti Fagforbundets arbeid, kan duvære med på å forandre verden, sahun.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

POPULÆR: Utenriksminister Jonas Gahr Støre var en populær overraskelse påFagforbundets ungdomskonferanse. Han takket for innsatsen under valget.

Støre takket ungdommene

fel_06_07:Fagbladet 16-10-09 13:55 Side 6

NYTT

Kvalitetskommunenesenker sykefraværetSykefraværet i kvalitetskommu-nene synker. Årlige besparelserer 300 millioner kroner.

Sykefraværet i kommunene stiger,men ikke i kommunene som deltari Kvalitetskommuneprogrammet.Der går sykefraværet ned.De 138 kvalitetskommunene har

i snitt hatt en bedreutvikling på 0,4prosentpoeng i forhold til kommu-ner som ikke deltar i programmet.

Enorme innsparingerHadde kommunene som ikkedeltar i dette programmet hattsamme positive utvikling, villesamfunnsgevinsten vært på 297millioner kroner årlig.Kvalitetskommunene jobber med

å forbedre de offentlige tjenestene.Metoden er et trepartssamarbeidmellom folkevalgte, administrasjonog ansatte. Et sentralt mål er åsenke sykefraværet.– Resultatene viser at systema-

tisk og langsiktig arbeid med syke-fravær har effekt. Skippertaksmeto-den nytter ikke. Sykefraværsarbei-det må inn som en naturlig del avledermøtene på samme måte somøkonomioppfølging, mener

prosjektleder for Kvalitetskommu-neprogrammet, Bjørn Pettersen.– Vi trenger modige ledere og

myndiggjorte medarbeidere. Etgodt arbeidsmiljø innebærer atmedarbeidere får ansvar, og atlederne går foran for å bygge engod kultur.

Veldig spennendeMay Britt Christoffersen, som erseksjonsleder i Avdeling arbeid ogaktivitet i Arbeids- og velferdsdirek-toratet (Nav), mener hovedbudska-pet er at kvalitetskommunene harlykkes i å få ned sykefraværet.

Tekst: VEGARD VELLE


JANS HJØRNE

Soria Moria II og forslaget til statsbudsjett for 2010 er lagt fram.Den politiske retningen er klar. Nå er det opp til oss å foreslåpraktiske løsninger for hvordan arbeidslivet kan bli bedre oghvordan de store velferdsoppgavene bør drives. Fagforbundethar drevet prosjekter og samlet kunnskap i mange år om hvasom må til for å skape et godt og tilrettelagt arbeidsliv forarbeidstakerne. Nå må vi vise fram resultatene av arbeidet.Der hvor det har vært gjennomført forsøk med

6-timersdag, har trivselen økt og sykefraværet gåttned. Vi har erfaringer med at der hvor de ansattefår være med på å bestemme turnusen, går syke-fraværet ned. Kvalitetskommuneprogrammetviser at systematisk og langsiktig arbeid

med sykefravær har effekt. De 138 kommu-nene har en samlet årlig besparelse på rundt275 millioner kroner på grunn av redusertsykefravær. For lav grunnbemanning fører tilpress på dem som er på jobb og øker faren forhøyt sykefravær. Mange av forbundets tillits-valgte har sørget for at ansatte har fått faste ogstørre stillinger. Resultatene av dette er bedrearbeidsmiljø og bedre kvalitet på tjenestene.For den det gjelder, betyr det som regel bedrelivskvalitet fordi forutsigbarhet og inntekt øker.I 2010-budsjettet ble bevilgningene til syke-

husene foreslått styrket med nesten en og enhalv milliard kroner. Fagforbundet ønsker åbidra til en best mulig utnytting av ressursene.Vi er glade for at det i Soria Moria II slås fast atvi skal ha en sterk offentlig helsetjeneste dersykehusene i det vesentlige skal være eidog drevet av det offentlige. For at detteskal bli mer enn ord, må utviklingeni retning av mer markedsstyring og NewPublic Management stoppes. Økonomi-styringssystemet må endres, og det må inn-føres nye regnskapsregler.Om noen få uker skal vi ha Fagforbundets 2. ordinære lands-

møte. Nesten fem hundre delegater skal debattere og formulereforbundets politikk og visjoner. Slagordet er likestilt samfunn –likestilt arbeidsliv. Med et rødgrønt flertall i regjering og stortinghar vi gode muligheter for å få gjennomslag for våre løsninger.

Likestilt samfunn– likestilt arbeidsliv

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Vi har erfaringer med at derhvor de ansatte får være med

på å bestemme turnusen, går syke-fraværet ned.

Foto:MariaWattne

UNGDOMSSTYRET: Foran leder Linn Hemmingsen (29), Troms. Bak Christi-Ane Johansen (22), Buskerud; nestleder Ola Harald Svenning (28), Oslo;Kim Håkon Pedersen (27), Troms; Suzanne Pettersen (29), Nordland og SoniaKvam (24), Sør-Trøndelag.

Nytt styre i Fagforbundet Ungdom

FRISKERE: Kommunene som deltari Kvalitetskommuneprogrammet sparerstore summer på lavere sykefravær.

fel_06_07:Fagbladet 16-10-09 13:55 Side 7

ALLE FOR EN: Kollegenei Team Trafikk satser på felles-skapet. Fra v. Rune Magnussen,Bente Elshaug, Bård Langørgen,Rune Normann, Jalil Vahedi ogPer Erik Heimdal.


− Skattelette? Nei, det vil jeg da ikke ha, sierJalil Vahedi bestemt.Slik sett er bussjåføren i Team Trafikk heltpå linje med president Elisabeth Grieg iRederforbundet. «... Vi må ha et skatte-system som gjør at de som har mest å bidramed også bærer de største byrdene,» skrevrederpresidenten i Dagens Næringsliv iaugust, og fikk resten av rederstanden pånakken.Men i motsetning til Grieg som pepres avsine egne, nikker kollegene på Trondheims-bussen samstemt til Jalils støtteerklæring tilden norske velferdsmodellen.− Velferdsstaten gir oss trygghet i til-værelsen, fastslår Jalil som ikke er i tvil omat han får valuta for skatten sin.

Verdens beste?Sett fra resten av verden kan den norskevelferdsstaten fortone seg som en drøm: Etårs fødselspermisjon med full lønn, barne-

hageplass til alle barn, gratis helsevesen oghjelp til hjemmeboende eldre.Nylig ble Norge kåret til verdens besteland å bo i. Høy levealder, skrive- og lese-ferdigheter, skolegang og brutto nasjonal-produkt (BNP) per innbygger er noen avkriteriene som ligger til grunn for den årligeFN-rankingen.Men modellen og fellesskapsløsningenesom ligger bak topplasseringen, er underkontinuerlig press. Ikke alle syns vi skalvære på samme buss i framtida.

SikkerhetsnettPer Erik Heimdal trodde velferdsstatenssikkerhetsnett var strukket stramt underham da han måtte innse at han hadde såstore helseproblemer at karrieren som trav-trener var over. Siden han hadde betalt sinskatt i alle år, regnet Per Erik med en sømløsovergang til et mer egnet yrke.Så enkelt var det ikke. Som travtrener

hadde han vært næringsdrivende og haddederfor ikke krav på arbeidsløshetstrygd.Dermed var sosialhjelp eneste alternativ,men først etter lang tids frustrasjoner og rot,og påfølgende presseoppslag fikk hanhjelpen han lovmessig hadde krav på.− I slike situasjoner er det lett å mistetroen på systemet.−Men jeg har likevel ikke mistet tilliten tilvelferdsstaten, sier Per Erik som i dag erstorfornøyd med sin nye yrkeskarriere bakrattet i trondheimsbussene.− Nå betaler jeg dobbelt så mye i skatt hvermåned som jeg fikk i sosialhjelp. Det gjørjeg gjerne så lenge systemet fungerer, sierPer Erik Heimdal.

Bred støtte«Folk flest» sin følelse av å få noe igjenfor det de betaler inn til felleskassa, eravgjørende for velferdsstatens eksistens.Og skal vi tro en fersk undersøkelse fra LO


En velfungerende velferdsstat må ha oppslutning fra både fattig og rik.Nå applauderes skattelette, privatisering og individuelle løsninger avstadig flere. Tar vi velferdsgodene som en selvfølge?Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

VELFERD TEMA

Bibliotek:1,68 mrd. kr(Årlig tilskudd til kommunene)

I tillegg kommer skole, fag- ogforskningsbibliotek.

Vi er alle påsamme buss

Dettefår du:

(Statlige tilskudd til idrettsanlegg i kommunene)

Herav: • Bad og svømmeanlegg: 120,4 mill. kr.• Isanlegg (hurtigløp, ishaller): 44,4 mill. kr.• Turveier, stier, løyper: 23,3 mill. kr.

Idrettsanlegg: 242 mill. kr

>



TEMA VELFERD

Herav:• Lønnsutgifter: 61.813 kr• Driftsutgifter til inventar og utstyr: 723 kr• Driftsutgifter til undervisningsmateriell: 1792 kr

(Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler)

I skoleåret 2008/2009 var det 123.355 elevplasser.15% av alle grunnskoleelever går på kulturskole (Høyestdeltakelse i Nord-Trøndelag; 23 %. Lavest i Oslo; 7 %.)

Media er det mange som slutter opp: Fire avti velgere sier de er villig til å betale merskatt hvis det er nødvendig for å sikredagens velferdsordninger.Betalingsviljen varierer naturlig nok medpolitisk ståsted. Ikke uventet sier fire av femSV-velgere at de er positive til å betale merom det trengs. Men også hver femte(18 prosent) Frp-velger er villig til å åpnepungen om det kniper. Mange vil si at detskulle bare mangle – 27 prosent av Frp-velgerne har trygd som hovedinntektskilde.I det hele tatt skal du ikke lete lenge for å

finne uventede støtteerklæringer til felles-skapsløsningene:«Skal vi ha et førsteklasses offentligtjenestetilbud, må vi betale prisen. Og prisener høyere skatter. Det offentlige Norge erunderfinansiert,» skrev tidligere Høyre-stats-råd Victor Norman i en kronikk i DagensNæringsliv, mens kaffebaron og høyprofilerthøyremann Herman Friele er nærmesteuforisk i et Dagblad-portrett:«Jeg betaler skatt med glede. Ja, glede! Dethandler om å bidra til felleskassa.»

Todelt velferdMen lovsang fra høyre og venstre er ingengaranti for at vi får beholde dagens velferds-modell. Velferdsforskere tegner et dystertframtidsbilde:«Utviklingen går i retning av mer selektiveeller behovsprøvde offentlige ytelser, mensde universelle ordningene gradvis byggesned. Markedene for private velferdstilbudutvides. ... Samtidig senkes de generelleskattene, mens egenandeler på velferdsgoderøkes: Innbetalingene til fellesskapet reduse-res, mens den enkelte må betale mer for sitt

Grunnskolen: 78.066 kr(Brutto driftsutgifter per elev)

Kulturskole: 1,3 mrd. kr

LYSPUNKTET: I en periode medlangvarig sykdom og dårligøkonomi er det ukas høydepunktfor Bård Langørgen å hente sønnenAdrian i barnehagen.


forbruk,» skriver høgskolelektor VidarHjelmtveit i boka Velferdsstaten i endring.

Han er ikke alene om å bekymre seg forvelferdsstatens framtid.

Raymond Johansen, Arbeiderpartietsgeneralsekretær, sier i et intervju med Aften-posten at han frykter at det offentlige overtid bare vil tilby lite fristende minimums-løsninger, og at vi om 20 år kan være i ensituasjon der vi sitter igjen med en todeltvelferdsstat der de som kan og vil betale fordet lille ekstra, får et bedre tilbud.

«Hvis du får skattelettelser, kan du værevillig til å spe på litt ekstra. Da vil det, nestenumerkelig, utvikle seg flere tilbud sombetales av brukerne,» sier Johansen i etintervju med Aftenposten.

VELFERD TEMA

MandagTirsdag

OnsdagTorsdag

FredagLørdag

Søndag

07.00: Våkner avsøppelbilen somskramler på veien.Skrur på lyset ogiler i dusjen.07.50: Kjører tilbarnehagen ogleverer Kaja.

08.15: Kjørervidere til skolen ogdropper av Simen.08.45: På jobb.Kobler meg pånettet.

13.30: Brann -alarmen går, og allemå ut på gata. Fullutrykning, menheldigvis var detbare en koblings-feil.

16.00: HenterSimen og Kaja ogtar dem med påbiblioteket. Lånerseks barnebøker ogto dvd-er.

09.00: FølgerSimen til regule-ringstannlegen.Gudskjelov er detikke bare tannstil-lingen som er skjev.Overbittet gjør at vifår maks refusjonog sparer fleretusen.

16.00: Siden jegkjører bil i dag (!)rekker jeg å kjøpenytt månedskort tilbussen før jeghenter barna.18.00: Fotballtre-ning. Nytt kunst-gress på banen i år.Gøy for smågutta!

21.00: Knut ogkameratene spillerinnebandy påskolen.

06.30: Kajakommer tuslende.Hun har sovet helenatta, og det betyrat penicillinet virker.Gudskjelov at sykebarn ikke betyrtrekk i lønn. Knutblir hjemme medhenne i dag.08.00: Tar bussentil jobben.

12.00: Løper tilplan- og bygnings-etaten i lunsjen forå avklare hvordan vigår fram når vi skalbygge på huset.Fikk skjema ogutfyllende informa-sjon av en kjempe-hyggelig mann i resepsjonen.Dette skal gå glatt!

07.30: Knut erhjemme i dag også,så jeg drar tidlig påjobb.

09.00: Feierenkommer, men Knuter heldigvishjemme.

09.30: Mor ringerog sier at hun harmistet hele medi-sindosetten i gulvetog at det er pilleroveralt. Jeg ringerhjemmesykepleiensom lover å ta enekstra tur innomhenne.

15.30: Foreldre-dag i Simensklasse. Jeg iler frajobben for å spiseog bli underholdt i filmsalen påskolen.

10.00: Helg! Jegstarter dagen meden joggetur rundtLillevannet. Grusensom ble kjørt på isommer har sattseg, så underlageter supert.

13.00: Loppemar-ked på skolen. Medgratis lokaler gårpengene rett i kassatil skolekorpset. 23.30: Fyllebråk i gata. Knut ringerpolitiet.

11.00: Ut på tur!Kaja er pigg igjen,så vi kjører ut til denye friområdene påTurugutu. Simen ogkameratene spillersandvolleyball,mens Kaja utfor-sker lekestativenesom er satt opp.21.00: Beina påbordet. Lader opptil uka med NRKsnye dramaseriesom begynner idag. Takk og prisfor at vi fortsatt haren reklamefri tv-kanal!

Velferdsplan for Julie (35)*Gift med Knut (38), har barna Simen (9) og Kaja (2).

* Julie er oppdiktet,og lever et typisknorsk familieliv.05.30: Auuu!!!Kaja våkner medøreverk.

08.00: Ringer fast-legen. Gi henne enhalv Paracet ogkom hit klokka ti.10.30: Hah! Jeghadde glemt atbarna har gratislege. Blir like gladhver gang. Kaja måha penicillin.

13.00: Leser bøkerfor Kaja til hunsovner.

16.00: En venn-inne ringer og haren ledig teaterbilletti kveld.

19.30: HeddaGabler entrerscenen, og jegglemmer at Kajagråt da jeg gikk.

>

Det trengs ingen C-momenter på kalkula-toren for å finne ut at et slikt regnestykke vilgå i minus for de fleste hvis vi skal betalekostpris for alle offentlige tjenester.

Payback-timeBente Eldshaug, renholder i Team Trafikk,priser seg lykkelig for å bo i en velferdsstatmed gode fellesløsninger. Som ansatt i enbedrift med IA-avtale, føler hun seg særdelesprivilegert – også når livet går i motbakke:

Da Bentes renholderkropp kranglet etterover 20 års tungarbeid, måtte hun selvgjennom runder med sykmelding, rehabilite-ring og attføring før hun fikk innvilget fulluføretrygd for et år siden. Men Bente kjenteat hun hadde mer å gi og kjempet seg

tilbake. Hun har nå redusert trygden til dethalve og er tilbake i 50 prosent jobb.

Underveis har det også skjedd at proses-sen har stoppet litt opp, men litt slakk mådet være, mener Bente.− Det har vært noen episoder, men det er

da grenser for hvor mye vi kan forvente.− Underveis har jeg fått den utredning og

behandling jeg har hatt behov for, så jeg vetat systemet fungerer, sier hun.

Gratis romanerBussjåfør i Team, Rune Normann, vil ikkeunderskrive på kollega Bentes hyllest tilhelsevesenet. Han mener psykiatrien er etforsømt område.

Etter en tung oppvekst trengte jeg akuttpsykiatrisk hjelp da jeg var 15. I Trondheimvar det to års venteliste, så jeg måtte flytte tilen annen by for å få hjelp.

Det ser ikke ut til at det er blitt så mye



bedre på de åtte årene som er gått, menerRune. Hans navnebror og kollega, Rune Magnus-sen, som også er tillitsvalgt i Team, er enig i atdet fins hull i velferdsstatens sikkerhetsnett.− Det er litt for lett å finne dårlige eksem-pler, sier han. Selv gleder han seg over godene velferds-staten byr oss alle. Minst en gang i månedentar Rune turen til Trondheim bibliotek derverdenslitteraturen står sirlig og katalogisertpå rekke og rad. Her er det bare å nyte –

uten at det koster ham et øre så lengebøkene leveres tilbake i tide.Gjennom bibliotekene subsidierer statenhver eneste nordmann og -kvinne med 355kroner i året – eller tilsvarende bokhandler-prisen på en av årets nye romaner.

Passer gulletBård Langørgen jobber som klargjører påverkstedet i Team Trafikk, men etter en lang-tidssykemelding er han nå i en periode pårehabiliteringspenger og knepen økonomi,

og føler at livet butter. Onsdagene er blittukas lyspunkt. Da henter han sønnen på firei barnehagen. En heldagsplass i barnehage i Trondheimkoster 2330 kroner måneden. Men det burdevært billigere, mener Bård.Kollega Rune Normann har ikke egnebarn, men har likevel klare meninger ombarnehageprisene:−Hvis noen skulle passe det aller kjærestei livet mitt, så syns jeg ikke 2300 kroner imåneden er mye.

TEMA VELFERD

Barnehage: 182.000 kr(Årlig kostnad for heltidsplass barn 0–2 år).For barn 3–6 år er årlig driftskostnad ca. 91.000 kr. Småbarnsplasser er dyrere fordidet kreves dobbelt så mange pedagoger som forstorbarnsplasser.

Helseutgifter: 217 mrd. kr(Samlede helseutgifter. Nesten 20 prosent av de totale offentlige utgiftene.)

• Helseutgifter per innbygger: 45.500 kr.• 84 prosent finansiert over offentlige budsjetter.

TAKKNEMLIG: – Jeg betaler gjerne mer skatt om det trengs for å opprettholde velferds staten, sier bussjåfør Jalil Vahedi. Gode treningsmuligheter er viktig både for far og sønn.



− Å ha den tryggheten for barna dine måda være mye mer verdt, sier han.Den største regninga for barnehageplas-sen tar uansett det offentlige. Ifølge Kunn-skapsdepartementet koster en barnehage-plass for barn under tre år 182.000 kroner,mens for de eldste barna koster den «bare»91.000.

Fotball for folketMed to barn i skolealder får også Team-kollega Jalil en skikkelig snei av felleskaka.Elever i grunnskolen støttes årlig med78.000 kroner. Med dagens prisnivå tilflyterdet en tobarnsfamilie 1,6 millioner skole -kroner for ti års obligatorisk skolegang.Men velferdskaka har flere godbiter.Jalils to sønner er ivrige fotballspillere, ogdribler over den lokale grusbanen så ofte dekan, og innimellom fryder de seg også over åha kunstgress under føttene. Utgifter til sportsutstyr og trening er entung post på budsjettet for mange barne -familier, men uten velferdsstatens tilskudd,ville utgiftene til kontingent og utstyr måttemangedobles.Kulturdepartementet har i år avsatt 676millioner til idrettsanlegg i kommunene, ogfotballen legger beslag på den største bitenav idrettskaka med 243 millioner. Tilsammenlikning får de mye omtalte svøm-mebassengene en bevilging på 120 millio-ner, mens drøye 23 millioner går til turveier,stier og løyper.Men skattelette, privatisering og individu-elle løsninger applauderes i økende grad

også inn i de rødgrønnes leir. Er det et tegnpå at vi ikke er bevisst nok på hva vi får igjenfor skattekronene vi betaler inn?

Vet vi hva vi får?Fattig og riks oppslutning om fellesprosjek-tet må være der konstant. Ikke bare nårtoåringen må på legevakta med øreverk, nårdu ramler i skibakken og ikke kan stå påbeina, eller når mor på 91 må ha hjemme-hjelp. Du må tro på prosjektet også når livetditt går på skinner. Kanskje må vi til den andre sida av jord-

kloden for å forstå at velferdsstaten ikke eren selvfølge.«Mange tar nok velferdsgodene for gittmens de bor her i landet, men etter en tidutenlands ser man på Norge med nye øyne,»var Ansa-leder Anders Fjelland Berntsenskommentar til undersøkelsen som viste athalvparten av utenlandsstudentene var blittmer positive til det norske velferdssystemetetter utenlandsoppholdet. Sett fra Trondheim er det uansett ingentvil: De Team-ansatte nikker samstemt: Alleer vi – og bør være – på samme buss.

VELFERD TEMA

Hjemmesykepleie: 20,4 mill. kr(Utgifter til hjemmetjenester)

Kommunen dekker 97 prosent, brukerne betaler en egenandel på tre prosent, ca. 612 millioner kr.

Legebesøk: 39,9 mrd. krBrukerne dekker 36,9 prosent, eller ca. 15,9 milliarder kr.

Sykehus: 61,7 mrd. kr(Kostnader på innleggelse og dagtjenester påsykehus i fjor. Så godt som gratis for innbyg-gerne, som bidro med 0,4 prosent (ca. 246,7millioner kr) i egenandel.)

nn.

GLØTT AV VERDEN: Biblioteket er velferdsstatens bonus for bussjåfør og tillitsvalgt Rune Magnusssen.

«Hvis noen skulle passe det aller kjæreste i livet mitt, så syns jeg ikke 2300 kroner i måneden er mye.» Rune Normann



Berørerdeg ogmeg

Hjelpepleier Ela Nowak Olsen

fokuserer på det friske og begynner

med godsida. Hun vet hun kan øke

livskvaliteten og redusere antall

sykehusinnleggelser. Hun er helse- og

omsorgsministerens ønskedrøm.Tekst og foto: TITTI BRUN

UTVIKLE MESTRINGSEVNE:Målet er at Willy H. Hanssenkan flytte hjem igjen etterrehabiliteringsoppholdet.

fel_14-16.qxp:Fagbladet 14-10-09 16:27 Side 14


I dag er flyplassen stengt i Honningsvåg.Som så ofte blåser det for mye her på 71grader nord. Derfor er det viktig med syke-stue – men ikke alltid nok. I dag må ambu-lansen kjøre en infarktpasient fire timer tilLakselv; der er flyplassen åpen for trans-port til sykehuset i Tromsø.Institusjonstjenesten i Nordkapp

kommune består av fem bogrupper. Denene har tre sykestueplasser, akuttplass oglegevakt. Nesten som de lokalmedisinskesentrene eller helsehusene som den nyesamhandlingsreformen legger opp til.Reformen skal øke kvaliteten og utnytte

ressursene bedre. Pasientene skal behand-les lokalt i kommunene – før, i stedet for ogetter sykehusopphold. I tillegg skal detsatses på rehabilitering og forebygging.

Krever økt kompetanseInne i boenheten hjelper Ela Nowak Olsenpasient Willy H. Hanssen med å få lagt seg

i senga for å hvile etter dagens treningsøkt.I morgen skal han reise på et tre ukersrehabiliteringsopphold.Håpet er at han skal klare seg selv

hjemme etterpå.Ela har tatt videreutdanning i rehabilite-

ring.– Pasientene håper alltid å bli helt friske,

og det er ofte vanskelig for dem å akseptereat de ikke blir det. Mange er jo midt i livet.Jeg vil gjerne hjelpe dem til å få det ok ihverdagen, tross skaden. Rehabiliteringfokuserer på det friske, og på å trene ogbevare de ressursene som er, forklarer Ela.

Hindrer reinnleggelserSykestua brukes mye til langvarige rehabi-literingsopphold etter behandling på syke-hus, og for pasienter med behov forhyppige reinnleggelser. Dette gjelder pasi-enter med hjertesvikt, kreft, astma, kols,psykiatrisk sykdom og kombinert sykdoms-

og rusproblematikk. Eldre er storforbrukereav sykestua og boenhetene.– God rehabilitering fører til færre reinn-

leggelser, påpeker Ela. Hun ville gjerne hattmulighet til daglige treningsstunder medpasienter som trenger det. Men rehabilite-ring krever tålmodighet og mye tid. Arbeids-dagen strekker ikke til.

Langsiktig investeringEla skulle generelt ønske at hennes nyerver-vede kunnskaper ble utnyttet bedre. Noenkommuner har et system der alle eldre over80 år får en gjennomgang av hjemmet for åhindre at små problemer vokser seg store.– På sykestua ser jeg jo hvor galt det kan

gå. Farlige dørterskler, matter og tepperburde fjernes. Og vi kan lage treningsopp-legg for de eldre. Det vil i neste omganghindre dyre innleggelser, mener Ela.

Rett tid – rett plass– Dessverre er rehabilitering underpriori-tert, innrømmer kommunelege Erik Lang-feldt. Kanskje fordi det er et møysommeligarbeid.– Vi er for lite flinke til å definere delmål.

Han imøteser samhandlingsreformen medforventning.– Vi må utnytte helsekronene bedre, også

ved å gi bedre kvalitet. Mange pasienter somer ferdigdiagnostisert på sykehus, kanbehandles lokalt i distriktene.Han er også enig i at mye systematisk

arbeid kan gjøres for å holde pasientene uteav sykehusene.

TelematikkKommunelegen er i gang med å utnyttemulighetene som teleundervisning og-konsultasjoner gir. Diagnostisering ogbehandling har hittil skjedd altfor lite vianett og skjerm.– Det er ikke bare hudproblemer som kan

diagnostiseres via skjermbilder. Ved å disku-tere tilfeller, kan vi styrke den fagligesamhandlingen og kompetansen innenmange fagområder. Skjermen gir mulighettil å få en second opinion, uten å måtte reiselangt. Det vil øke kvaliteten på behand-lingen.Også innen psykiatrien ser Langfeldt for <



For sykehusene lønner det seg å hive ut pasi-entene raskest mulig, og for kommunenelønner det seg at pasientene blir liggendelengst mulig. Dette vil helseministeren endre.– Manglende kontakt mellom sykehus og

kommuner er det viktigste hinderet for å gjørehelsetjenesten enda bedre, sa helseministerBjarne Håkon Hanssen da han la fram stor-tingsmeldingen i juni. Det er lite tid og mangelovregler som må på plass før reformen kaniverksettes, som etter planen skal skje fra 2012.

Noe må gjøresFlere eldre, flere kronikere og mennesker medsammensatte lidelser krever bedre samhand-ling mellom de ulike delene av helsevesenet. I2040 vil andelen eldre over 80 år være for-doblet sammenliknet med dagens antall. Pasi-enter med kroniske lidelser som kols, diabetes,demens og rusavhengighet er sterkt økende.Verdens helseorganisasjon har beregnet atdepresjon er diagnosen som vil utgjøre destørste helsemessige kostnadene i 2020.Altfor mange, spesielt med sammensatte

lidelser, melder at samarbeidet innen helseve-senet ikke fungerer. Også dette skal reformenkurere. Kommunene får en lovpålagt plikt til åha en pasientkoordinator.

Økt kommunalt ansvarReformen flytter flere oppgaver fra stat ogspesialisthelsetjenesten til den kommunalehelsetjenesten; helsestasjonen, legevakten,sykehjem og hjemmetjenesten. I tillegg skalkommunene få nye satsingsområder somrehabilitering og forebygging.

Penger og piskFerdigbehandlede pasienter opptar dyre syke-hussenger. Derfor skal kommunene overtaregningen for utskrivningsklare pasienter. Tilgjengjeld skal kommunene få overført pengerfra sykehusene – som igjen skal inspirere til atkommunen skal vektlegge sykdomsforebyg-gende tiltak.

Flere nøtterEn av de hardeste nøttene å knekke, er det åskaffe nok kompetanse til småkommuner. Detkan føre til et økt krav til samarbeid og eventu-ell kommunesammenslåing.Reformen krever også at fastlegene må

arbeide mer plikttid for kommunene. Det erikke et populært forhandlingstema.Generelt melder ansattes representanter at

de blir for lite hørt i prosessen.Det vil kreves en fast hånd og gode samar-

beidsevner for å gjennomføre reformen. Ikkeminst for å lage en god finansieringsordning,med pengeoverføringer fra statlige helsefore-tak til kommunene.

Stortingsmelding 47: Samhandlingsreformen

seg muligheten av fjernbehandling.– I stedet for at en pasient med en

angstlidelse og en ledsager må reisehelt til Tromsø for å treffe psykologen,kan en konsultasjon skje via skjerm. Inoen tilfeller kan til og med denfysiske avstanden være en fordel.

SårbareUtenfor Elvegården omsorgsboligertreffer vi hjelpepleier Rønnaug Johan-sen. Hun har videreutdanning i kreft-omsorg. Kreft- og terminalomsorg erogså satsingsområder for denkommende reformen. Selv om dødener en del av Rønnaugs hverdag, såhandler kreftomsorg ikke bare om åstelle pasienter som ligger på det siste.I hennes tilfelle er det lagt til rette

for at hun kan bruke sin kompetanse.– Jeg har et godt samarbeid med

kreftsykepleier. Omsorg handler ogsåom oppfølging; om å hjelpe folkvidere i livet. Kanskje å få pasienten tilå tørre å se på operasjonssåret, selvom det ser stygt ut. Eller gi kostråd forå legge på seg igjen etter behand-lingen. Det er også mye papirarbeid iforhold til Nav, resepter og kreftfor-eningen.Videreutdanningen har gitt

Rønnaug lyst på mer kunnskap. Nåønsker hun å lære mer om kostholdog ernæring. Både fordi kreftsyketrenger råd om kosthold, men ogsåfordi hun støter på pasienter somsliter med diabetes og fedme.Det er også to lidelser som er

i sterk vekst i Norge. Dermed har ogsåhjelpepleier Rønnaug Johansen enhovedrolle i helseministerens kvali-tetsdrøm om den nye samhandlings-reformen.

• Pasientene skal få bedrebehandling der de bor.

• Det skal lønne seg forkommunene å forebygge.

• Kommunene får det økonomiskeansvaret for pasienter som erutskrivningsklare.

• Mer telemedisin.

• Samhandlingsreformen angår 200.000ansatte – og 4,8 millioner nordmenn.

Kommunelege ErikLangfeldt.

TRENGER TID: ElaNowak Olsen vil gjerneat hennes kunnskaputnyttes bedre.


dette og mange flere tilbud fi nner du på lofavor.no 815 32 600

Muligheter overaltSom en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram.Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordandu kan spare penger på alt fra forsikring til bensin.

Feriereiser

Internett

Husforsikring

Bilforsikring

Strøm

BillånBarneforsikring

Reiseforsikring

Kollektiv hjemforsikring

Bensin

LOfavør_Profil_230x135_Fagbladet.indd 1 12 05 09 16 08 59

FOR EN BEDRE HVERDAG!

GRETE WAITZ SÅLEN I ALLE MODELLER

Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

Vår pris

995,-*

WEB 311Beige eller sort

Str. 36-45

WEB 213Blå, rød eller sort Str. 36-42

Nyutviklet Web-såle med ny design

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

itill

egg

Tilll

atos

sin

ntil

3uk

ers

leve

rings

tid

WEB 211Rød eller

hvit str. 36-42Sort str. 36-46

Vår pris

895,-*

BESØK VÅR NYE NETTBUTIKK!

Vår pris

995,-*

Foot Care AS Postboks 75, 1471 LørenskogE-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 www.footcare.noBesøk vår nye nettbutikk:

NYHET!



– Arbeid til alle er fortsatt jobb nr 1.Den internasjonale finanskrisa er ikkeover. Derfor er det riktig og nødvendigat regjeringen fortsatt har kampenmot ledigheten som sin viktigsteoppgave, sier Jan Davidsen.

Applauderer budsjettforslagHan mener de rødgrønne gjør rett iikke å høre på dem som vil strammebudsjettskruene i en periode der ledig-heten øker internasjonalt. Fire tusenflere tiltaksplasser er riktig satsing forå få folk i arbeid.

Blant bevilgningene Fagforbundetapplauderer er:• 2500 flere sykehjemsplasser i 2010.• En gratis SFO-time i uka.• 15 milliarder i billige lån såkommunene kan pusse opp skolene.

• Økt bostøtte.• Opplegget for ny likningstakstpå boliger.

• Økt satsing på frafall i videregåendeskole.

For få sykehjemsplasser– Det er ingen tvil om at det har værtfor få sykehjemsplasser. Landets eldrefortjener en verdig omsorg av godkvalitet. Flere sykehjemsplasser ogflere ansatte er nødvendig for at detskal bli en realitet, framhever JanDavidsen.Fagforbundet er også tilfreds med at

regjeringen vil heve kvaliteten på SFOog begynne reformen med gratisleksehjelp i småskolen.– Dette er viktige tiltak for å gi alle

like muligheter, og for å bekjempeklasseskiller i skolen, påpekerforbundslederen.

Støtter ny formueskattFagforbundet stiller seg bak oppleggetfor ny likningstakst på boliger. Sidenendringen i boligskatten vil føre til atde rike må betale mer for sine boliger,varsler høyresida krig mot endringen.– Skattereformen gjør at vanlige folk

får mindre i formueskatt, mens demed mest formue betaler mer. Det ergod fordelingspolitikk, sier Davidsen.Et av problemene med dagens bolig-

skatt er at den slår ut vilkårlig. Dyreboliger med høy standard kan godt halavere likningsverdi enn boliger i enhelt annen og lavere klasse. Gjennom-gående tillegges alderen på boligensvært stor betydning i det gamle syste-met, noe som blant annet rammerdem som eier omsorgsboliger.

For lite til de fattige– Vi skulle gjerne sett en sterkereøkning av sosialhjelpen for åbekjempe fattigdommen, fastslår JanDavidsen.Budsjettforslaget innfrir ikke

Fagforbundets krav om en nasjonalminstenorm for sosialhjelp på Sifo-nivå (forbruksnorm foreslått avStatens institutt for forbruksforsk-ning).– Vi er glade for den økte bostøtten

og støtten til minstepensjonistene.Mer penger til rustiltak og arbeidetmot frafall i videregående skoler erogså viktige tiltak i arbeidet mot fattig-dom, mener Davidsen.

– Kommunene får mer penger enn de rødgrønne lovte

før valget. Men vi skulle gjerne sett en sterkere økning

av sosialhjelpen for å bekjempe fattigdommen, sier Jan

Davidsen, leder av Fagforbundet.Tekst: VEGARD VELLE

RØDGRØNT:Statsminister JensStoltenberg får flestgodord fraforbundsleder JanDavidsen om åretsstatsbudsjett, somsavner mer til defattige.

Foto: Per Flakstad

Tilfreds – menønsket mer til fattige

STATSBUDSJETTET 2010



– Ungdomsgarantienmå bli bedreLederen av Fagforbundet Ungdom, LinnHemmingsen, er fornøyd med at mange tiltakrettet mot unge mennesker blir videreført i stats-budsjettet. Men hun er skuffet over at ungdoms-garantien ikke blir utvidet.

Tekst: PER FLAKSTAD

Hemmingsens umiddelbare kommentar er langt påvei positiv, men hun mener regjeringen burde hagjort noe med ungdomsgarantien.– Selv om arbeidsløsheten synker totalt sett, stiger

den dramatisk for unge mennesker under 25 år – ogspesielt for unge kvinner. Jeg mener regjeringen måutvide ungdomsgarantien, og i tillegg burde den hakommet opp med tiltak som virker umiddelbart.– Ungdom under 25 år er en utsatt og sårbar

gruppe, derfor er det viktig at det gjøres noe raskt fornettopp denne gruppa. Her syns jeg statsbudsjettetskuffer stort, sier hun.

Sosial boligbyggingDerimot er hun glad for at regjeringen foreslår åbygge 1000 nye studentboliger.– Det er på langt nær nok, men det viser at regje-

ringen ser behovet og gir det en viss prioritet. Så gårdet også an å håpe at antallet boliger kan økes, sierHemmingsen.Hun er særlig glad for at regjeringen ser ut til å

innfri løftene i Soria Moria II om å inkludere sosialboligbygging i velferdspolitikken.– Det er bevilget tre milliarder kroner til startlån,

og det er én milliard mer enn i tiltakspakka fra i fjor.Dette vil forhåpentlig hjelpe mange unge menneskerinn i egen bolig, og tiltaket er både bra og heltnødvendig, sier hun.

Rett til læreplass– Jeg registrerer at regjeringen ønsker å opprettholdedet ekstraordinære lærlingtilskuddet som var en delav tiltakspakka i januar i fjor, og det syns jeg er bra.Men også på dette området hadde jeg gjerne settflere akutte tiltak, siden mangel på læreplasser ernoe som kan drive ungdom ut i ledighet.– Regjeringen sier i Soria Moria II at den vil utrede

hvordan retten til læreplass kan lovfestes. Denneutredningen må starte umiddelbart, sier LinnHemmingsen.

Foto:PerFlakstad

STATSBUDSJETTET 2010


PO

RTR

ETTE

T



ALDER: 39 år

YRKE: Filmskaper

AKTUELL: Spillefilmen

«Engelen» om narkomane Lea

PORTRETTET

Margreth Olin

DEN LILLE, ENGSTELIGE jentagalopperer uredd på sin store hingstFidel. Gang på gang. En kontrollertgalopp. Hun mestrer. Så nær dyretsurkraft at det smitter. En dyp kjærlig-het til dyr og mennesker vokser til etklart blikk for lys og mørke. Rett oggalt. Først for dyrenes naturgitterettigheter. Så menneskenes.Filmskaper Margreth Olin doku-

menterer endestasjoner og over-ganger. Det er blitt til dødsens alvor-lige filmer om kjærlighet til livet. Utenfilter. Mystisk, nærgående og tvetydigetitler. «I kjærleikens hus» som hand-ler om et mottak for slakteriavfall.«Dei mjuke hendene» om et syke-hjem. «Ungdommens råskap» doku-menterer de voldsomme kreftene hosungdommene i en 10. klasse. Noen avungdommene har fulgt henne videresom statister i hennes første spillefilmom rusavhengige Lea i «Engelen». Lysog mørk menneskelighet. Alltid utenfilter. Alltid vakkert.Uslitelig plukker hun opp mennes-

ker. Menneskemøter. Hun tar for segdet ene tunge og vanskelige temaetetter det andre; eldreomsorg, tøffe

ungdomsmiljøer, rusavhengighet ogenslige, mindreårige asylbarn. Hvor-dan makter du å engasjere deg i såmange tunge temaer og skildre såmange forskjellige skjebner?– Det er bare ett engasjement,

svarer Olin, bare det at alle mennes-ker er like mye verdt.

HUN HAR LANG TRENING. Helt frahun var barn på Stranda på Sunn-møre. Som et trekkpapir suger hunsansene inn. En lite gjennomtenktkommentar i femårsalderen er entidlig minneflekk: Den burde stem-ples bort. Det minnet belyste hun idokumentaren «Kroppen min». Hunbrettet ut huden sin og blottla helenettet av følelser, sinne og undringover den sjelssettende kommentarenom klumpen på innsiden av stortåa.Den vi alle har. Men som forMargreths blikk ble uhyggelig stor.Den som gjorde at hun ble 30 år førhun stakk føttene ned i åpne sandalerog lagde en film om det.På smale føtter med et finstemt

sanseapparat har hun galoppert videretil å bli en av Norges mest prisvin-

nende dokumentarister. Fullblods-araberen Fidel har hun fraktet att ogfram mellom Øst- og Vestlandet. Fidelbegynner å bli gammel. Men Olinbærer forstsatt med seg besluttsom-heten, selvsikkerheten og kraften hunfikk gjennom å ta kommandoen overrittet.Gjennom den siste innspurten før

premieren på «Engelen» har hunsnakket om de sterke menneskenesom behandles så dårlig av vårtsamfunn. Med lav, rolig, avslepensunnmørsrøst som en sjelden gang fåren østlandsk tone, har hun i alletilgjengelige kanaler snakket om detskammelige ved å behandle mennes-ker med rusproblemer som kriminellei stedet for å behandle det som ethelseproblem.

BLIR HUN ALDRI SLITEN? Hvordankobler hun ut alle sjelene i under-gangsdrift? Lengter hun ikke etter enlettere livsoppgave?– Med asylbarna gråter jeg i det ene

øyeblikket, og så ler og danser vi i detneste. Menneskene jeg møter ersterke, de har mye oppdrift og gir mye

Grenseløst glad i livetHun har fått Gud til å ta strømmen. Og europeiske justisministere til å gråte.

Selv har Margreth Olin lett for å le med de fleste.

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

<



PORTRETTET < Margreth Olin

glede. Dessuten kobler jeg ut medvenner. Jeg har hatt barn siden jeg var21 år, og kan ikke la jobben spise meghelt opp.Hun viser til hjernekirurger som

daglig står med ansvar for liv og død.De skifter jo vanligvis ikke jobb. Defortsetter å gjøre det de er best på.Stort sett legger de bort jobben etterarbeidstid.– Jeg har en fantastisk jobb. Jobben

min krever alvor, og jeg er ikke reddfor alvor, sier Olin alvorlig.Dessuten trives hun på barer, elsker

å danse. Og ler. Hun er lettledd ogutrolig morsom å være sammen med.Kompis Kristian er ikke i tvil; påvennehånd er det alltid gøy å væresammen med Margreth. Det er lett åle – og så mye å le av. Hun er glad ilivet. For vennene til datteren på 18 år,henger ikke Margreths alvor på tvsammen men dama de møter somstadig tuller og tøyser.– Hun er ikke verdens letteste dame

å være uenig med. Hun er jo veldigbestemt da. I hvert fall hvis du eruenig. Da argumenterer hun. Helt tilhun er sikker på at du skjønnerordentlig hva hun mener. Kan væretøft for nybegynnere. Det er et para-

doks når du sitter og snakker meddama som er valgt til årets nordmann,og så tør man ikke si ifra, ler Kristian.Latteren antyder at venner sier noeom hvem du er.Jobben hennes er å fortelle historier.

Andres historier. «Engelen» omnarkomane Lea griper ikke bare justis-ministere og kongelige. Filmen berø-rer publikum så sterkt at de glemmerkinogodteriene. Noen går ut underveisfordi det blir for nært. Andre blirsittende lenge for å roe seg ned. Ogtørke på plass sminken igjen.

OLIN ER ALLEREDE I GANG medneste medmenneskelige prosjekt. Vårbehandling av asylbarn som flykteralene til Norge. Hun er igjen blittberørt. Da er hun skapt sånn at hunmå gjøre noe. Stille ministere tilansvar. Og oss andre gjennom sinehistorier. Hun savner flere stemmersom bruker sin kunnskap til å vekkeoss alle.– Det er god plass i norsk offentlig-

het. Jeg savner vanlige folk, og psyko-loger og jurister som snakker av erfa-ring eller på vegne av sine klienter.Deler kunnskapen de sitter på.– Skap rommet og ta plassen, legger

hun rolig til, etter ett øyeblikks effekt-full tenkepause.

HVORDAN HUN FIKK GUD til å tastrømmen? Somrene tilbrakte hun påfamiliegården. Fulgte tett naturensgang. Fra avlsoppdrett til avkommetførste gang kom mysende ut av fjøset.Så søte og kalvbeinte. Nedenforgården gikk elva farlig stri, og sedvanetro ble kalvene på ustøe bein holdt opptil det elektriske gjerdet for å fåskremmende støt. Ren atferdsterapi.Gang på gang hang Margreth seg

fast i beina på onkelen for å få ham tilå slutte å pine dyrene. Gang på gangble hun ristet av foten og kommandertbort. Til overmakten ble for stor oghun gråtende søkte ly i fjøset. Dergrep hun siste utvei; hun ba til Gud.Selv om hun verken den gang eller nåer religiøs.– Det var nødvendig. Jeg ber bare

når det er helt nødvendig. Det har detvært fem ganger i mitt liv. Hver ganghar det skjedd noe.Litt etter kom en flyfykende sint

onkel og ba jentungen se til å skru påstrømmen igjen så de fikk unnakalvesleppet.Bare for å oppdage at Margreth ikke

ante hva han snakket om. Det visteseg at strømmen var gått i hele bygda.Kanskje ikke så rart at hun bare ber

når det er helt, helt nødvendig.Ikke så rart at hun tror blindt på de

gode krefter.Og heller ikke så rart at hun mistror

avmakt, og mener at vi kan få det godetil, hvis vi har vilje nok.De andre fire gangene hun har bedt,

forteller ikke denne historien noe om.Kanskje for Lea? Kanskje for seg selv?Kanskje blir det en ny filmhistorie.


1-09

Mølo0327 Godt for Ledd Mette 1-09 230x280+.indd 1 24-08-09 09:44:54


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

TARIFFSpørsmål somangår tariffavtalerog forhandlinger..

ANN-MARI WOLD

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljø-loven og ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<


SPØRSMÅL: Jeg jobber 100prosent stilling i helsevesenet.Vi jobber hver tredje helg, og gårseks ukers turnus. Full ferie eropptjent, dvs. 30 virkedager.Vi får feriepenger av 26 dager

som er en måned. Dette har viblitt forklart og har forstått.Ifølge lønningskontoret blir vitrukket for fem ukers ferie,og da er det med to helger.Problemet er at vi får bare énsøndag fri på fem uker, men blirtrukket for to. Er dette riktig?Lurer også på når du går i en

100 prosent stilling og har ferie iuke 2, 3, 4, 5 av turnusperioden,om det da er antall dager iuke seks du har igjen av ferien?

Plasstillitsvalgt Jorid

SVAR: De spørsmålene du reiserer litt knappe, slik at det ervanskelig å besvare dem heltkonkret, men her er et forsøk.Etter ferielovens paragraf 5

har arbeidstaker krav på 25virkedagers ferie hvert år, ogetter tariffavtalene ytterligerefem virkedager. Både tariffavta-lene og ferieloven fastsetterferiefritidas lengde i virkedager(ikke uker slik vi gjerne gjør idagligtale). Virkedager er alledager unntatt søndager og lovbe-stemte helge- eller høytidsdager.Virkedager i ferien som etter

arbeids- eller turnusplanenuansett ville vært fridager forarbeidstaker, regnes som ferie-fritid og går til fradrag i dagtal-let. Avhengig av planen vil denenkelte med andre ord kunne«tape» fridager i forbindelsemed ferieavviklingen.Grunnen til at ferieloven ikke

tar hensyn til dette, er både dentanken at dette vil jevne seg ut idet lange løp, og at det lovtek-nisk er vanskelig å regulere.Ferieloven tar således utgangs-

punkt i en situasjon med

normalt dagtidsarbeid. Men deter gjort visse tilpasninger forskift- og turnusarbeidere. Ilovens paragraf 5 (4) heter det:«Arbeidstaker som arbeider på

søndager kan kreve å få arbeids-fri enten på søndag som fallerumiddelbart før ferien, eller påsøndag umiddelbart etter. [...]Arbeidstaker kan kreve at tidenfra arbeidets avslutning førferien til det påbegynnes etterferien skal utgjøre til sammenminst 16 timer i tillegg til ferie-fritiden etter bestemmelseneovenfor.»I praksis vil det si at de som

har arbeidsfri den søndagen destarter ferie, må komme tilbakepå jobb søndag i den siste feri-euka. De som arbeider søndagende starter ferie, skal ikkebegynne å arbeide igjenfør tidligstmandag etterferien.Ved avvikling

av den siste feri-euka vil igjenbestemmelsenom «fri umiddel-bart før og etter»slå inn. En avdisse søndagerskal det værearbeidsfri – noe detvanligvis også er iog med at arbeids-miljøloven harbestemmelsen omat annenhver «rødedag» skal være fri.Det er altså den enkel-

tes turnusplan og ferieav-vikling som avgjør hvor mangesøndager det skal gis arbeidsfri.Arbeidsgiver kan ikke bestemmeat det skal være to søndager.Noen ganger blir det bare én,andre ganger tre eller flere.Hvis det inngås avtale om å

dele opp restferien, skal

vedkommende ha fri så mangedager som det ville vært arbeids-plikt den uka/disse ukene. Detmå altså være enighet om hvil-ken turnusuke/hvilke turnus-uker som er ferieavvikling.Dersom restferien avvikles

sammenhengende, så skal detgis fri hele uka/begge ukene.Ingen skal skylde feriedagereller måtte bruke andre fridagerfor å få en eller to uker sammen-hengende fri.Regelen i paragraf 5 (4) om

rett til søndagsfri skal sikrearbeidstakeren 21 sammenheng-ende kalenderdøgn fri i hovedfe-rieperioden om sommeren. Medde fem dagene etter tariffavtalenblir det 26 døgn.Reglene tar sikte på å sikre

skift- og turnusar-beidere som ordi-

nært arbei-der påsøndagertilnærmetlike langreell ferie-fritid som

ordinæredagtidsarbeidere.Reglene kan likevelkritiseres for at de ikkegår langt nok, ogderfor leder til enforskjellsbehandlingtil ugunst for skift- ogturnusarbeidere.I forbindelse med

innføring av avtalefestetferie, ble de sentrale tariff-

parter enige om at fra og med2002 skal det foretas ferietrekkfor alle fem ukene i juni månedmed et lønnstrekk på 30/26.Hvor mange søndager medarbeidsplikt som inngår i dettetrekket, er helt uvesentlig iforhold til avvikling av ferie.Hans Christian Monsen, forbundsadvokat og

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

Ferielov og turnus


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]


SPØRSMÅL: Jeg viser til Barespør i Fagbladet nr 5/2009 omuttak av AFP samtidig som manjobber ved siden av.Jeg har mottatt 40 prosent

AFP fra 1. desember 2006 ogjobbet da 60 prosent ved sidenav. Fra 1. januar 2008 fikk jeg100 prosent AFP.Først den 1. februar 2008 mot-

tar jeg brev fra KLP med infor-masjon og etteroppgjør, der detinformeres om at feriepengeropptjent etter uttak av AFPregnes som inntekt når manikke tar ut 100 prosent AFP.For mitt vedkommende var

feriepenger utbetalt i 2007 merenn de 15.000 kronene som detda var tillatt å tjene. Dettemedførte at jeg ble trukket imånedlige avdrag i 2008.Jeg mener for det første at

opplysningsplikten ikke er opp-fylt når jeg først får informasjonetter to år. Det må være galt atjeg blir trukket i pensjonen avferiepengene. Dette er tross altferiepenger som er opptjent fratidligere år.Hvordan skal jeg forholde

meg til dette?Hilsen Julian

SVAR: Dersom en arbeidstakerønsker å ta ut delvis AFP, måvedkommende gjøre et anslagover hvor stor inntekten blir etteruttaket av AFP. Anslaget gjelderall framtidig arbeidsinntektenten det er lønnsinntekt ellerinntekter fra næringsvirksom-het. Det gjelder også feriepengeren regner med å opptjene etterførste uttaket av AFP.Ved delvis uttak av AFP, vil

pensjonenbli fastsatti prosent iforhold tilreduksjon i arbeidsinntekt påfølgende måte:Pensjonen, herunder også

AFP-tillegget, skal reduseresmed samme prosent som denframtidige inntekten utgjør avtidligere inntekt. Dersom antattframtidig inntekt f.eks. utgjør 60

prosent av tidligere inntekt, skaldet utbetales en pensjon somtilsvarer 40 prosent av full AFP.Det KLP har gjort i ditt tilfelle,

er å foreta et etteroppgjør iforbindelse med skattelig-ningen. Etteroppgjøret har vistat du har hatt en faktisk arbeids-inntekt som overstiger toleranse-beløpet på 15.000 kroner.For mye utbetalt pensjon må

derfor tilbakebetales, mens forlite pensjon blir etterbetalt.De opplysningene du har gittom at du 1. februar 2008 mottoketteroppgjør for feriepenger

opptjent i 2006, også føruttak av AFP 1. desember2006, er forelagt KLP

muntlig. Du bør ta kontakt medKLP for å undersøke om det erforetatt riktig etteroppgjør (riktigbruk av toleransebeløpet) sidendu tok ut delvis AFP først heltmot slutten av året 2006.

Arvid Tønnesen,

forhandlingsenheten i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Jeg har et spørsmålom av hovedtariffavtalen 4.3.1,vakt på vaktrom.Avtalen sier at vakt på vaktrom

er passiv arbeidstid (arbeids-miljølovens paragraf 46 nr 5 og6) Arbeidtiden regnes som 1:1.Arbeidsplan skal bygges på gjen-sidig arbeidsavtale jf arbeids-miljøloven §§ 47 og 48.Betalingsbestemmelsen er at

en times vakt på vaktrom skalbetales med 1/3 timelønn. Dettehar også ordlyden betalingsnøk-kel 1:3.Flere kommuner ansetter

personale i prosent etter beta-lingsnøkkelen 1:3. Dennekommer også fram i antall timeri prosent i turnusene og likedanved summering av antallårsverk.Er dette riktig jf. paragraf 4.1 i

arbeidsmiljøloven som sier at

arbeidstid er den tid man erdisponibel for arbeidsgiver?De hvilende nattvaktene er jo

helt fastlåst på sin post. De skalvel ansettes i den totale tid i sinhelhet, for eksempel 100 prosentstilling 1:1, men at betalingsnøk-kelen er en annen? Dette bør joogså komme fram i en eventuellutlysningstekst?

Lavlønnet deltidsarbeider

SVAR: Du tar opp spørsmål knyt-tet til arbeidstid og avlønning iforbindelse med passiv tjeneste.Lovbestemmelsene du viser tiler hentet fra arbeidsmiljølovenslik den var før 1. januar 2006.Da fikk vi ny lov, men problem-stillingen du reiser er fremdeleslike aktuell, så jeg skal besvaremed bruk av de nye reglene.Arbeidsmiljøloven regulerer i

liten grad hvilken avlønning

som skal knyttes til forskjelligtype tjeneste. Dette finner duvanligvis i tariffavtalene, og forditt vedkommende slik du harsett i hovedtariffavtalen forkommuner.Arbeidsmiljølovens paragraf

10-4 regulerer alminneligarbeidstid. I bestemmelsensannet ledd (avsnitt) heter det athvis arbeid som helt eller i detvesentlige er av passiv karakter,så kan arbeidstiden forlengesmed inntil halvparten av depassive periodene, men ikkemed mer enn to timer i løpet av24 timer og ni timer i løpet avsju dager.Dette danner rammene for

den arbeidstiden man lovlig kanavtale. Overtid er, som du sikkertvet, noe annet; og det er ogsåvisse muligheter for gjennom-snittsberegning av arbeidstiden

som gjør dette mer fleksibelt.Så tilbake til ditt spørsmål:

Dersom du har passiv tjenestef.eks. i åtte timer, så er alle dissetimene en del av din arbeidstidog følgelig stillingsbrøk. Det atdu lønnes lavere (f.eks. 1/3)innebærer ikke at arbeidstidener korresponderende kortere.Hvordan arbeidsgiver velger åhåndtere dette i utlysningstekst,i rapportering og oversikter overstillingshjemler etc., er i og forseg et annet spørsmål. Detviktigste er at teksten korrespon-derer med det som er juridiskkorrekt, og ikke minst at de somleser dette forstår hva det inne-bærer.Men loven er i utgangspunktet

grei nok, alle timene i passivvakt er alminnelig arbeidstid.

Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling

i Fagforbundet

Passiv vakt på vaktrom

Delvis uttak av AFP



FAGSKOLEUTDANNING KOMBINERT MED JOBB

Klasseromsbasert undervisning på deltid kombinert med jobb - søk nå!

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Høgskole – Barne- og ungdomsarbeidFire moduler à 15 studiepoeng totalt 60 studiepoeng

Modul 1 – Læring, utvikling og sosialisering. Oppstart våren 2010Modul 2 – Kropp, bevegelse, helse, natur, miljø, teknikk. Oppstart våren 2011Modul 3 – Språk, tekst, kommunikasjon, estetiske fag. Oppstart høsten 2011Modul 4 – Valgfri fordypning. Oppstart våren 2012

Målet med studiet er å styrke fag -arbeiderkompetansen med tanke på åmøte de stadig økende forventningenei barnehage, skole, skolefritidsordningog annet barne-og ungdomsarbeid.I den sentrale strategiplan for barne -hagene, er det framhevet at helepersonale i barnehagene skal harett til kompetanseheving

Studentene på dette studiet er full-verdige høgskolestudenter og har fullerettigheter i Statens lånekasse forutdanning. Deltakerne kan også søkeøkonomisk støtte til studiet fra arbeids-giver og/eller fagforening.

Arbeidsform:• Nettbasert deltidsstudium

med samlinger• Forelesninger, seminar

og praktiske øvelser• Mellom samlingene må

deltakerne arbeide medoppgaver og selvstudiumav litteratur, i grupper ogindividuelt

Opptakskrav:Generell studiekompetanseeller realkompetanse.

Kommunal Kompetanse tilbyr dette studiet i samarbeid med Høgskolen i Bergen.

Påmelding: http://www.kommunal-kompetanse.no

For modul 1 er det avsatt fire helgerutover våren 2010, til felles under-visning på høyskolen i Bergen.

Oppstart første samling januar 2010Fire samlinger à 2 dager.Fredager kl. 17:00–21:00 oglørdager kl. 09:00–15:00

Pris per modul: Kr. 11.500,- (eks. litteraturkostnader)

Påmeldingsfrist modul 1: 15. desember 2009



– Målet om at alle skal med,gjelder i høyeste grad regjering-ens utdanningssatsing, sa stats-sekretær Lisbeth Rugtvedt iKunnskapsdepartementet underFagforbundets landskonferanserfor seksjonene.

Frafallet fra videregående skole,og spesielt på de yrkesfagligelinjene, er for stort, mener regje-ringen. Derfor jobbes det nå meden rekke tiltak for å få flere til åfullføre utdanningen.Rugtvedt presenterte det regje-

ringen kaller «utdanningslinja»,og hun var opptatt av at dette ikkevar en motsetning, men mer etutfyllende program, som også vilvære en forutsetning for ågjennomføre arbeidslinja somregjeringen har satt på dagsorden.– Vi finner igjen en overvekt av

de som ikke fullførte videregåendeskole blant dem som også fallerutenfor arbeidslivet, og vi ser avstatistikkene at de også har størrerisiko for å sette seg i uheldigesituasjoner, og til og med kommerpå kant med loven, sa hun.

VidereutdanningOgså de voksnes utdanningsret-tigheter må styrkes, ifølge Rug-tvedt. Regjeringen ønsker å videre-utvikle mulighetene for livslang

læring, og ønsker å arbeide med åmyke opp grensene mellom å hatiltak under Nav-systemet og det åvære under utdanning.– Folk må få anledning til å ta

opp igjen utdanning de tidligereikke har fått og til å videreutdanneseg, samtidig som de får det detrenger til livsopphold, sa Rug-tvedt.Fagforbundet, og spesielt

Fagforbundet ungdom, har lengeetterlyst en lovfestet rett til lære-plass. Regjeringen ønsker å jobbe

videre med å styrke rettighetenetil lærlinger, men Rugtveit kunneikke love at de får en lovfestet retttil læreplass.Rugtvedt kom også med et lite

spark til det offentlige Norge somarbeidsgiver når det gjelderlærlinger:– Vi har mange flinke bedrifter

som stadig tar inn nye lærlinger, ogda er det litt flaut at det offentligeikke klarer noe tilsvarende, sa stats-sekretæren.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

30 < 32 <

Vil forebyggevold på jobbArbeidstilsynet har satt i gangen landsomfattende kampanjefor å redusere vold mot ansattei de mest utsatte bransjene.

Denne høsten gjennomførerArbeidstilsynet tilsyn i bransjerhvor de ansatte er spesielt utsattfor vold og trusler om vold.Nesten 140.000 ansatte oppleverdaglig vold eller trusler.– Vi vil etterspørre virksom-

hetens politikk på området,risikovurderinger, rutiner og opp-læring når det gjelder forebyg-ging, håndtering og oppfølgingav vold og trusler på 800 arbeids-plasser, sier prosjektleder AnnikApall Austad.– Vi ønsker å forebygge

muskel- og skjelettplager ogpsykiske helseplager gjennomsystematisk helse-, miljø- ogsikkerhetsarbeid, legger hun til.Politi og parkeringsvakter er

utsatte arbeidsplasser. Menhelse- og sosialsektoren er alvor-lig belastet med vold og trusler.Det samme gjelder lærere og folksom jobber i transportnæringen.Det er ennå ikke bestemt om

arbeidsplassene som blir kartlagti denne tilsynsrunden, vil bli fulgtopp, men Apall Austad sier detikke er usannsynlig.Les mer på

www.arbeidstilsynet.no KES

Mange benkeforslag gjorde at det toklang tid å velge det nye styret forSeksjon kirke, kultur og oppvekstunder landskonferansen.

28 <

Spennende valgHunden Aipo og hjelpepleier Kari Krog-stad fra Selbu har fått nyttig kunnskapde kan bruke om dyreassistert terapived Universitetet i Ås.

Gode hjelpereIldsjelene helt nord i Finnmark skalbevares, men ellers er mye slått sammenog omorganisert. Ti år med reformer harbørstet støv av museumshverdagen.

Fra 800 til 100

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Utdanningssatsingskal redusere frafallet

VIL HINDRE FRAFALL: – Det er ikke elevene det er noe feil med, men kvalitetenpå utdanningssystemet, mener statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskaps-departementet.


kir_27-29:Fagbladet 14-10-09 11:58 Side 27


AKTUELT

Mette Henriksen Aas bleenstemmig gjenvalgt som lederfor SKKO-styret. Med seg får hunSteinar Molvik fra det forrigestyret og fire nye styre-medlemmer.

– Jeg takker for tilliten. Vi har værtgjennom et av de lengste valgenejeg har vært borti. Fire kandidatersom nestleder viser at det ermange som vil være med og gjøreen god jobb. Det forteller at detyrkesfaglige arbeidet er viktig, ogdet sier noe om denne seksjonensstyrke, sa den nyvalgte seksjons-lederen til delegatene på seksjons-konferansen i sin avslutningstale.Hun er helt sikker på at det er

valgt et godt styre for de neste fireårene.

Spennende valgDet ble et spennende valg medmange benkeforslag og et telle-korps som ikke fikk sitte mye i ro.I det spennende nestledervalget,hvor det sto mellom fire represen-tanter, vant til slutt nykommer TorDahle, miljøterapeut fra Telemark.Han var opprinnelig innstilt somførste varamedlem av valgkomi-teen.Valgkomiteens innstilling på

barne- og ungdomsarbeider May-Britt Sundal fra Buskerud som

styremedlem, ble vedtatt etter atSundal vant avstemningen motbenkeforslag på andre kandidater.Valgkomiteens innstilling på fagar-beider kirke Inger Strand fra Sør-Trøndelag og idretts- og fritidskon-sulent Steinar Molvik fra Nordlandgikk gjennom uten benkeforslag.Kulturarbeider Ronny Bekken

Larsen fra Hedmark ble foreslått frasalen som nytt styremedlem. Hanvant overraskende med 49 stem-mer mot valgkomiteens innstillingpå kulturrådgiver Steinar Hovlandfra Hedmark som fikk 46 stemmer.Valgkomiteen hadde innstilt Tor

Dahle som første varamedlem,men etter at han ble valgt til nest-leder, ble hele fem kandidater

lansert. Steinar Hovland gikk tilslutt av med seieren.Tidligere styremedlemmer Ragn-

hild Svartbekk og John KristianØvrebø ønsket ikke lenger å sitte istyret. Tidligere styremedlem FrodeLagset ønsket å fortsette som vara-medlem, men ble ikke valgt. Nest-leder Grete Thomassen ble hellerikke gjenvalgt.

Helhetlig tenkning– For meg er det viktig å jobbe medde yrkesfaglige og yrkespolitiskeutfordringene. Arbeidslivet vårt stil-ler ulike krav til oss. Utfordringeneligger der. Jeg kommer fra oppvekst,og for meg er det viktig å tenkehelhetlig for ungene i et samfunns-

perspektiv. En annen oppgave erfagopplæringen. Jeg ønsker åpåvirke slik at flere får mulighet til åta en fagutdanning eller høy-skoleutdanning, sier nyvalgt styre-medlem May-Britt Sundal.

Det nye styret:Leder:Mette Henriksen Aas(bibliotekar, Vestfold)Nestleder: Tor Dahle (miljø-terapeut, Telemark)Styremedlemmer: SteinarMolvik (idretts- og fritidskonsulent,Nordland), Inger Strand (fagarbei-der kirke, Sør-Trøndelag), RonnyBekken Larsen (kulturarbeider,Hedmark) og May-Britt Sundal(barne- og ungdomsarbeider,Buskerud).Vararepresentanter: SteinarHovland (kulturrådgiver, Hed-mark ), Anne Grete Reinertsen(barne- og ungdomsarbeider, Vest-Agder), Sindre Stabell Kule (prest,Møre og Romsdal), Lillian Garpe-stad (barne- og ungdomsarbeider,Aust-Agder), Trine Lise Johansen(SFO-leder, Akershus), ReidunKoksvik (bibliotekansatt, Sogn ogFjordane), Bjørn Olav Svalastog(assistent barnehage, Finnmark)og Anita Stokdal (barne- ogungdomsarbeider, Rogaland).

Tekst og foto:INGEBORG VIGERUST RANGUL

DET NYE STYRET: Mette Henriksen Aas, Steinar Molvik, Inger Strand, May-BrittSundal, Tor Dahle og Ronny Bekken Larsen.

Mange nye i SKKO-styret

Barn trenger voksne som tarutvikling, læring og behovenederes på alvor. Derfor skal regje-ringen utrede hvordan man kansikre at alle barn får et pedagogisktilbud før skolestart.I juni i år satte regjeringen ned

et offentlig utvalg for å se påpedagogisk tilbud til alle førskole-barn. De mange barna som ikkegår i barnehage i dag, ofte barn av

minoritetsspråklige familier ogfamilier med lav inntekt, skalsikres et godt pedagogisk tilbudi førskolealder.Det offentlige utvalget skal se

på hvordan tilbudet før skolestarter organisert nå, vurdere ulikeordninger for et pedagogisk tilbudi førskolealder og peke på fordelerog ulemper ved et slikt tilbud. Deulike alternativene skal settes opp

mot hverandre for å sikre godkunnskap og gi grunnlag for åvelge det beste tiltaket slik at barnstiller sterkere når de starterskolegangen.Forskning viser at et godt peda-

gogisk tilbud i førskolealder erviktig for utviklingen av grunnleg-gende ferdigheter og for å lykkesvidere. Nærmere informasjon omutvalgets mandat og sammenset-ning finnes på www.regjeringen.no/brennautvalget. IVR

Sterk til skolestart

illustrasjonsfoto:colourbox.no



AKTUELT

Det er en frivillig sak å få verd-satt og dokumentert sin real-kompetanse, men det er viktigå skape muligheter.

Det formelle utdanningssystemetbestår av grunnskole og videregå-ende skole. Deretter erdet høyere utdanning ogfagskoler, men ogsåbarnehagene har sinopplæring.– Det som ikke kan

beskrives som et systempå denne måten, er allden uformelle opplæ-ringen som foregår. Detden enkelte samler segav kompetanse på enmangfoldig måte, all formell, ikke-formell og uformell kompetansesom voksne har. Denne kompetan-sen, realkompetansen, fins det etsystem for å verdsette og doku-mentere, sa rådgiver KristineHansen i Fagforbundet til delta-kerne på landskonferansen forSeksjon kirke, kultur og oppvekstnylig.Hansen mener at det er behov

for å skape en mest mulig enhetligordning for å kvalitetssikre real-kompetansevurderingen.– Det er varierende kvalitet og

forståelse for de ulike læreplanene.Hansen sier at det ikke kan bli en

helt lik ordning fordi det i stor gradhandler om å brukeskjønn, men hvis defaglige veilederne fårarenaer til å bevisstgjøreseg ordningen i fellesskap,vil den bli mer rettferdig.– Da åpner det seg

muligheter som kan gianerkjennelse for denkompetansen man har ogsom man kanskje ikketrodde at man hadde. Den

kompetansen er verdt noe, og denbør bli brukt.Fagforbundet har laget et hefte

som heter «Realkompetansevurde-ring gir nye muligheter». Her finsdet en oversikt over hvem somvurderer realkompetanse i henholdtil videregående opplæring rundtomkring i fylkene, sier Hansen.

Tekst og foto:INGEBORG VIGERUST RANGUL

Røde Kors, BarneVakten, Telenorog Medietilsynet står bak enkampanje som tar sikte på å endreholdninger og gjøre ungdom merbevisste.Undersøkelser viser at mer enn

én av tre foreldre ikke snakker medbarna sine om erting eller mobbingpå mobil eller internett. Samtidigtror 85 prosent av norske foreldre

at de nye kommunikasjonsformenebidrar til å gjøre mobbing mervanlig.Røde Kors-telefonen for barn og

ungdom på 800 333 21 markerersitt 25-årsjubileum i år. Flere ogflere ringer for å ha en voksen åsnakke med. I sommer hadde de40 prosent flere henvendelser ennde to foregående somrene. IVR

Realkompetansegir nye muligheter

MOBBING: Internett og mobiltelefoner blir brukt mye for å mobbe andre ung-dommer.


Bruk hue-kampanje mot mobbing

Kunnskapskurs Yrkesutdanning Fagskole• Helseassistent • Helse- og sosialfag • Autismeomsorg• Kommunikasjon • Ambulansearbeiderfag • Eldreomsorg• Kost og ernæring • Barne- og ungdoms- • Kreftomsorg og• Krisepedagogikk arbeiderfag lindrende • Ledelse • Fotterapi • Rehabilitering• Legemiddelhåndtering • Helsearbeiderfag • Spesialpedagogikk• Pedagogikk • Helseservicefag • Veiledning• Sorg og sorgreaksjoner • Helsesekretær• Sosialpedagogikk • Hudpleie Videreutdanning• Spesialpedagogikk • Tannhelsesekretær • Barsel- og barnepleie• Utviklingspsykologi • Aktivitør • Helseadministrasjon

• Fellesfag (allmennfag) • Psykisk helsearbeid

AFTENSKOLEN Region 1

UTDANNINGSOVERSIKT

Ta kontakt på tlf. 73 57 28 00.www.aftenskolen.no

e-post: [email protected]

Elever skriver historiePå øya Vega på Helgelandskysteni Nordland lærer elevene åkjenne og forvalte verdensarven.Vegaøyene fikk verdensarvstatusi 2004.Prosjektet startet i det små

allerede for 13 år siden og harfått ny glød som en del av Kvali-tetskommuneprogrammet, derkommunen fikk ny inspirasjon tilå utvikle ærfuglprosjektet.Barna lærer hvordan de skal

oppføre seg i naturen og leve ipakt med den. Gjennom prosjek-tet «Digital historieskriving» harelevene laget små snutter om

Vegaøyan og livet til dem sombodde der og livet rundt ær-fuglene. Historiene kan høres,ses og leses på nettet påwww.ungehender.noDette er et samarbeidsprosjekt

mellom skolen og StiftelsenVerdensarven. Elevene måtte ut ilokalsamfunnet for å finne gamlefotografier og innhente informa-sjon både fra arkiver og mennes-ker med kunnskap om lokalhisto-rien. Deretter sammenfattet deinformasjonen og laget digitalehistorier med bilder, tekst ogtale. IVR

Rådgiver KristineHansen



– Flink bisk, sånn skal det gjøres.Kari Krogstad klør hunden Aipo

skikkelig godt bak øret, snakker medblid og kvitrende stemme til hundenog gir ham en liten godbit. Så er de igang igjen med neste repetisjon. Aipogår forsiktig bort til Karis kurskollega,snuser på henne uten å gi fra seg enlyd og legger hodet i fanget så han kankoses med. Han får igjen en dose medgodord med rosende tonefall og litthundegodt.

Opplæring av hund og eierKari Krogstad og den to år gamle hvitegjeterhunden Aipo er på kurs i dyre-assistert terapi. Kurset er i regi avAntrozoologisenteret og Universitetetfor miljø og biovitenskap i Ås. Måletmed kurset er å lære både hund ogeier hvordan hunder kan brukes somet middel i ulike terapiformer.

De 15 deltakerne er det første kulletpå denne type kurs som får studie-poeng. Fire dagers kurs, med nett-studier og hjemmearbeid, gir ti poeng.Deltakerne er til vanlig i yrker somsosionom, barnevernspedagog,psykolog, lærer og sykepleier. Hund-ene er en samling av blant annetschæfere, en elghund, en puddel oget par terriere.

Prøveprosjekt– Gjennom dette kurset håper jeg ålære mer om hvordan jeg skal jobbemer systematisk, forteller Kari Krog-stad.

Hun er hjelpepleier og hovedtillits-valgt for Fagforbundet i sin hjemkom-mune Selbu i Sør-Trøndelag, og jobberpå et dagsenter i kommunen. Som etprøveprosjekt, bruker Kari hund iarbeidet. Til nå har hun brukt golden

retrieveren Heidi på sju år, men hunønsker å lære opp sin egen hund Aipotil å gjøre samme nytten.

To dager i uka er Kari og Heidi påbesøk på sykehjem eller på fjellturermed ungdommer med psykiskeproblemer. De er på fisketur og tennerbål og plukker bær. Ofte får ungdom-mene selv ansvaret for å ta seg avhunden.

– Det er helt utrolig å se hvordanselvtilliten til ungdommene voksergjennom dette, forteller Kari.

Lærer beherskelseDyreassistert terapi brukes allerede avmange, også i Norge. Antrozoologi-senteret i Ås er de første som setterterapiformen mer i system ved å driveforskning og holde kurs og videreut-danning. Håpet er at flere skal kunnebruke dyr i behandling av mennesker

Kari og Aipo skal opp til eksamen. Sammen

skal de lære å hjelpe mennesker til å få det

bedre. De er med på et nytt studium i dyre-

assistert terapi, det første i sitt slag i Norden.Tekst: HANNE BORGEN VASSNES Foto: ERIK M. SUNDT

Aipoklar for oppdrag



på en mer vitenskapelig og systema-tisk måte.

– Se hva jeg har i hånden. Har dulyst på noe godt?

Kursdeltaker Stine Blegeberg holderen godbit foran munnen til hundensin Neo. Den to år gamle tolleren(Nova Scotia duck tolling retriever)skal lære seg beherskelse. Han erflink. Han sitter helt stille, selv omhan har aldri så lyst på en godbit. Hanfår ikke ta den før eieren sier det ergreit.

Hundene som er med på kurset,skal opp til en eksamen. På dennemåten sørger Antrozoologisenteret foren slags kvalitetssikring av hundenesom brukes i denne type arbeid. Forskal Neo og Aipo bli ordentlig godeterapihunder, må de kunne beherskeseg. I tillegg må en terapihund værerolig, sosial og glad i mennesker. Denmå kunne adlyde på den minstekommando, også fra andre enn eierenselv.

Bedre selvfølelse– Å klare å håndtere en hund og fåden til å gjøre som man sier, kan bidratil bedre selvfølelse for barn med blantannet angst eller depresjon. Hvisbarnet prøver å gi ordrer til en hundsom ikke adlyder, vil det ha helt

motsatt effekt, forteller undervisnings-ansvarlig Line Sandstedt ved Antro-zoologisenteret.

Det er flere av deltakerne som alle-rede bruker hund i jobben sin. StineBlegeberg fra Sør-Troms er barne-vernspedag og og jobber som miljø-terapeut på en barnevernsinstitusjonfor ungdom.

I begynnelsen hadde hun bare medhunden sin på jobb fordi han trengteselskap på dagtid. Etter hvert så hunhva slags virkning den unge tollerenhadde på ungdommene når de fikkstelle, kose og passe den. Hundenvirket som en døråpner for vanskeligesamtaler med ungdommene. Denvirket beroligende og fikk ungdom-mene til å slappe av.

Ønsker fast ordning– Mange av barna og ungdommenejeg har truffet gjennom jobben ibarnevernet, har et sterkt forhold tildyr. Kanskje har de opplevd at dyrenehar vært trofaste når andre har sviktet,sier Stine Blegeberg.

Hun har fått støtte fra arbeidsplas-sen sin i forbindelse med utdannelsenog håper hun kan ta dyreassistertterapi mer systematisk i bruk når hunog Neo har avlagt eksamen. Kari Krog-stad håper prøveprosjektet i Selbu

kommune kan bli et fast tilbud. Forogså hun ser hvor god virkninghunden Heidi har hatt på dem hunmøter.

– En eldre dame med lite språk villefortelle meg noe jeg ikke klarte åforstå. Da snudde hun seg til Heidi ogsa det hun hadde å si. Der fikk hunden responsen hun trengte. Slikeopplevelser gjør at man får lyst til åbruke dette mer systematisk, sier KariKrogstad.

< DYREASSISTERT TERAPI

• I sin lærebok Notes of nursing skrevFlorence Nightingale allerede i 1860:«Små kjæledyr er en utmerket venn,særlig for kronisk syke.»• Forskning har blant annet vist hvordandyr stimulerer mennesker til å være mersosiale og til å prate og le mer. Fysiskkontakt og observasjon av dyr en følerseg trygg på, får blodtrykket og hjerte-frekvensen ned.• Dyreassistert terapi handler om å brukedenne kunnskapen systematisk i etbehandlingsopplegg.Les mer på: antrozoologisenteret.no

SNART UTLÆRT: Ti studiepoeng venter nårKari Krogstad og hunden Aipo har bestått eksamen i

dyreassistert terapi. Da er de begge klar for nyearbeidsoppgaver på dagsenteret hjemme i Selbu.


Etter ti år med museums-

reform, går det mye bedre nå.

Men mye gjenstår.Tekst og foto: TITTI BRUN

– Det tok tid å komme i siget med sammen-slåing av museer. Motstanden bunnet mye ifølelser for eget museum, og den gløden erviktig å bevare. Nå har alle begynt å anenoen fordeler, og praksis må vise at det erbedre å ha et større museumsselskap i regio-nen, mener direktør Arvid Bye i Museene forkystkultur og gjenreisning i Finnmark.Fra Honningsvåg leder han fem museer

som tidligere var selvstendige: Nordkapp-museet i Honningsvåg, Måsøy museum iHavøysund, Gamvik museum, Berlevåghavnemuseum og Gjenreisningsmuseet forFinnmark og Nord-Troms i Hammerfest.

Før mitt – nå vårtDen nasjonale museumsparken besto i 2000av innpå 800 store og små enheter. Alt fraNasjonalgalleriet til lokalsamlinger med én

ansatt i ti prosent stilling. Nå er antalletenheter redusert til omkring 100.

Nord i Finnmark har felles økonomi ogpersonalsystem for dem som før var femenheter, ført til mindre ressursbruk til

administrasjon. Dette gir mye mer anled-ning til en samlet vurdering og prioriteringav de felles ressursene.– I begynnelsen var det mer diskusjon om

«mitt museums penger» og administrasjo-nens penger. Etter hvert ser folk at selskapetsom helhet kan få gjennomført oppgaversom ikke var mulig mens vi opererte hverfor oss, sier Bye.

Ti millioner besøkMuseene i Norge har ti millioner besøkendeårlig. Besøksfrekvensen per innbygger er påover to, noe som er relativt høyt i internasjo-nal sammenheng. Undersøkelser viser at 43prosent av befolkningen jevnlig besøkermuseer.– Vi har hatt en svak stigning i publikums-

tallene. Mye tid har gått med til internorganisering. Vi håper at kapasiteten til åjobbe publikumsrettet blir bedre når refor-men har satt seg, sier Bye.Han gleder seg over et økende antall

barn og unge besøkende, mye takket væremulighetene som Den kulturelle skole-sekken gir.


FAGLIGE NETTVERK: Direktør Arvid Bye ønsker etavgrenset nettverk for fiskerihistorie og fiskerikultur.

Nasjonal omstilling


FormidlingI 2008 etablerte Museene for kystkulturog gjenreisning i Finnmark en felleswebside. Planen er å gjøre fotosamling-ene tilgjengelige på web og å lage smånettutstillinger.Primus kalles dataprogrammet som

brukes av de fleste museum i Norge tilregistrering av museenes samlinger. Detskal gjøre gjenstander, foto og annetmateriale søkbare for folk og forskere,uavhengig av tid og sted.– Alle museumsenhetene i Finnmark

har etablert en felles database ogopplæring i forhold til Primus. Detøker bevisstheten om at samlingenekan og skal brukes som kunnskaps-bank også for andre. Det er veldigspennende fordi faglig samarbeidbåde nasjonalt og internasjonalt iframtida blir mer nettbasert.

Bevare lokal entusiasmeMange ildsjeler og historielag harkjempet for sin lokale samling, ogmange har vært redde for å drukne i

sammenslåingene. Men Bye menerpendelen holder på å snu i Finnmark.– Det er godt, for vi trenger den

lokale dugnadsånden. I fjor gjennom-førte vi et lokalhistorisk seminar derfrivillige fra de fem kommunene våremøttes. Erfaringene er veldig positive,så det vil vi gjenta årlig.

Nettverk og forskningDet er opprettet 24 faglige nettverk pålandsbasis. Museet for kystkultur oggjenreisning deltar i kystkulturnett-verket og samtidsnettverket.Bye er fornøyd med de faglige møte-

plassene, men mener at Kystkultur-nettverket er blitt for stort.– Vi savner et mer avgrenset nettverk

for fiskerihistorie og -kultur. Det blirtydelig også fordi vi deltar i et EU-prosjekt om fiskerisamfunn i endring. Itillegg ønsker vi å etablere et nettverk forkrigshistorie og fredsarbeid.– Vi kom kanskje litt tregt i gang, men

nå er vi i siget, oppsummerer Bye.


ETT AV FEM: Nordkappmuseet erblitt en del av Museene for kyst-kultur og gjenreisning i Finnmark.

Stortingsmelding 49 «Framtidas museum»(2008–2009) gjør opp status for den storemuseumsreformen. Den ble satt i gang i 2001med den såkalte ABM-meldingen (arkiv, bibliotekog museum).Et av hovedmålene har vært en institusjonellopprydning; å samle museene til større og merslagkraftige enheter. Det er gjennomført; omkring800 museer er redusert til færre enn 100 enheter.Fortsatt skal antallet noe ned.Det største prosjektet hittil er Nasjonalmuseetfor kunst, arkitektur og design som ble etablert i2003 ved sammenslåing av Nasjonalgalleriet,Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseetog Arkitekturmuseet.

Statlig styrt økonomiTidligere forvaltet fylkeskommunene både egneog statlige tilskudd til museene. Fra 2004 tildelerKirke- og kulturdepartementet midler direkte tilmuseene. Formålet er å oppnå en tydeligere ogmer samordnet nasjonal museumspolitikk, sam-tidig som de skal ha sine nedslagsfelt lokalt.

Nasjonale nettverkDe nasjonale faglige nettverkene skal tilretteleggefor samarbeid, faglig utveksling og god ressursut-nyttelse. Det statlige ABM-utvikling har oppnevnt24 ansvarlige nettverksledere. For eksempel erValdresmusea ansvarlig for «drakt og tekstil»,fiskeri- og kystkultur er Museum Vest ansvarlig for,og kulturlandskap som er De HeibergskeSamlinger – Sogn folkemuseums ansvarsområde.

Fire F-erSamordning, nytenkning og kompetansehevinger tre stikkord som går igjen. Framover skal detfokuseres på fire F-er;Forvaltning: Samlingene skal sikres og bevaresfor ettertiden og gjøres tilgjengelig for publikumog forskning.Forskning: Kunnskapsutvikling blant annetgjennom de 24 faglige nettverkene som er etablert.Formidling:Målrettet tilrettelegging for ulikegrupper.Fornying: oppdatering og utvikling av digitalforvaltning.

Framtidasmuseum


Stylter, ballspill, lego, perling ogblanke ark ligger klart når barna stor-mer inn etter skoletid. Men i tilleggsatser de voksne på Kaiskuru nær-miljøsenter å utnytte mulighetene forgode samtaler. Og det på en systema-tisk måte, slik at det er mulig å følgeopp barnas beskrivelse av SFO-hverdagen. Alta kommune er medi Kvalitetskommuneprogrammet, ogfem av byens SFOer er ett av satsings-områdene.

– Vi er blitt enda mer bevisst påkvalitet på tjenesten. Vi klarer ikkegjøre store omveltninger, men syste-matiske små grep hever hele teamet,sier SFO-leder Einar Lyng Johansen.Han mener at de ansatte har mangeideer om hvordan kvaliteten kan


NÆRVÆR GIR KVALITET: Barnesamtalen er etverktøy til å se og lytte til hvert barn. Barne- ogungdomsarbeider Laila Pettersen hjelper OttarNielsen med å få perlearbeidet ferdig.

Hva liker du å gjøre?Er det noe som ikke er greit/noe du ikke liker på SFO?

Er det noe du ønsker atvi kan gjøre på SFO?

Hvem leker du med?/Hvemvil du helst leke med?

Hva syns du de voksnehelst skal gjøre? Gjør de det?

Kan du merke at devoksne på SFO likerdeg/at vi syns du er grei?

Hvis nei: Hvorfortror du det?

Er det noen som plager deg?Hvorfor tror du det?

Må du være alene fordiandre ikke vil væresammen med deg?

Gruer du deg noen ganger tilå gå på SFO? Hvorfor det?

Er det noe annet du harlyst til å si?

Trives du på SFO?Kaiskuru SFOs forslag til spørsmål:

Sånnkan detsnakkes

Det er vanskelig å finne gode spørsmål som allebarna forstår. Det er lurt å forberede barna iforveien, men av og til er det viktig å gripe sjan-sen når den byr seg; enten samtalen er en-til-en,eller i en liten gruppe. Voksne må ha i bakhodetat barna er i nuet, og det kan prege samtalen.

Utvidet skoledag presser SFO-

hverdagen for både barn og voksne

fordi flere klassetrinn kommer

samtidig. Likevel; oppi perling og

stylting legger de ansatte ved

Kaiskuru SFO vekt på å rydde

rom for barnesamtalen.Tekst og foto: TITTI BRUN

Grip samtalen

kir_34-36.qxp:Fagbladet 12-10-09 17:42 Side 34


?

heves. Ideene må fram ogvirkeliggjøres.

Ikke en barnehageKvalitetskommuneprogram-met innen SFO startet med en

kartlegging både hos ansatte ogforeldre. Den avdekket et gap

mellom hva foreldrene forventetog trodde barna skulle få, og det

som reelt er mulig å tilby innenSFO-tjenesten. Mange foreldre hadde

andre forventninger til tjenesten.Oppfattelsen av hva kvalitet er, påvirkerhvor fornøyd de er med tilbudet, heltuavhengig av hva tilbudet er.

– Hvis forventningene er for høye,så må jo folk bli skuffet. Særlig denye førsteklasseforeldrene forestilteseg at SFO lignet på barnehagen.Det stemmer jo ikke i forhold tilhva vi kan tilby med vår beman-ning, forteller Lyng Johansen.

FotofortellingDerfor lagde SFOen en foto-historie om SFO med bilder avaktiviteter og viktig informasjon.Den ble vist for foreldrene til denye førsteklassingene våren førskolestart.

– Vi lærte at det skulle lite tilfor å få en effekt. Og at bildersier mer enn mange ord.Tilbakemeldingene var posi-tive; mange følte seg merberoliget.

– Vi må lære opp foreldrenehva SFO er. Informasjon førskolestart er første skritt moten felles forståelse av hvil-ken tjeneste SFO tilbyr, sierLyng Johansen.

I tillegg har SFOkontaktmøter med forel-

LEK OG LÆRING: Odd KristianW. Opgård stylter seg inn i etnytt SFO-år, godt støttet avSFO-leder Einar Lyng Johansen.

<



drene. Disse møtene er lagt samtidigmed skolens kontaktmøte, slik atforeldrene slipper å møte flere ganger.Møtene bygger på foto og barnesam-talene.

– Først når vi har en felles forståelseav tjenesten, kan vi aktivt arbeide for åbedre kvaliteten og følge opp forslagog ideer fra foreldrene, mener SFO-lederen.

Perlende nærværInne i det kombinerte kontor- ogarbeidsrommet får Ottar Nielsen hjelpav barne- og ungdomsarbeider LailaPettersen. Perlejobben er gjort. Nå må

perlene strykes fast. En situasjon somkunne blitt benyttet til en barnesam-tale dersom ikke Fagbladet forstyrretkonsentrasjonen. Pettersen er fornøydmed å få ansvar for oppfølging, og åvære tettere på skolen nå enn tidli-gere.

– Vi følger våre faste barn gjennomhele dagen. Det fører til at vi generelthar en mer forutsigbar arbeidsdag, oghar mer mulighet til å påvirke.

Mangehodet trollAlta kommune har «nærvær girkvalitet» som ledetråd i sine kvalitets-prosjekter. Målet er bedre kvalitet påtjenestene gjennom økt medvirkningfra både brukere og ansatte – somogså skal føre til mindre sykefravær.

– Vi har fokus på to ting: Hva gjør atvi ønsker å være på jobb,og hva gjør at vi holdeross friske? sier Britt

Gunnberg som er prosjektleder forKvalitetskommuneprogrammet i Alta.

Sykefraværet i kommunen har gåttned på de arbeidsplassene som aktivtdeltar i prosjekter.

– Men sykefravær er et mangehodettroll, det har mange årsaker. Det erviktig at lederne har gode verktøy ogtar dem i bruk, sier Gunnberg.

ForventningsgapI tillegg til de fem største SFOene, harogså hjemmetjenesten, et sykehjem

og renholdstjenesten prosjekter lokaltpå arbeidsplassen. Også innenforhjemmetjenesten avslørte kartleg-gingen at brukere og pårørende haddehelt andre ideer om hva tjenestenfaktisk tilbyr enn det som er virkelig-heten. Delvis hadde innbyggerne forstore forventinger, delvis visste folklite om hjemmetjenesten.

– Det var overraskende hvor lite folkvisste. Nå har vi laget en informa-sjonsbrosjyre om de hjemmebasertetjenestene.

Hemmelig klubbProsjektleder Gunnberg er pådriverensom formidler gode ideer videre. PåKomsa SFO har de startet 3KK, enhemmelig klubb for tredjeklassing-ene. Her får elevene oppleve hvordanet demokrati fungerer ved å lære å tabeslutninger og respektere hverandreog andres meninger.

– Tredjetrinnet trengte noe spesieltfor dem. De ansatte tok grep og 3KKble skapt. Nå har andre SFOer adop-tert ideen, sier Gunnberg, som vekt-legger at kvalitetsbevissthet er ennever ending story.

Men på Kaiskuru SFO går dagenmot slutten. Lille Ottar bærer hjemsin perlegave. Odd Kristian har nestengått helt alene på stylter. De voksnesnærvær er tydelig. Begge barna er blittsett i dag.

< TRE RUNDT BORDET

• Kvalitets-kommune-programmetbygger på et aktivt samarbeid mellompolitisk ledelse, administrasjon og de ansatte i kommunen.Ansatte skal selv delta i utviklingen av egen arbeidsplass.

• Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunaletjenestetilbudet slik at innbyggerne merker en forbedring.

• Fritt fram for ildsjeler lokalt på arbeidsplassen, som har godeideer for å yte en bedre tjeneste.

• Et hovedmål er å redusere sykefraværet i kommunesektoren.• Programmet startet i 2006 og varer foreløpig ut 2009. 140kommuner/bydeler er med i programmet. Samlet utgjør detover halvparten av landets befolkning.

• Sykefraværsutviklingen i kvalitetskommunene er gjennom-gående bedre enn snittet i kommunene for øvrig.

• Les mer om programmet på www.kvalitetskommuner.no

«Vi har fokus på to ting:

Hva gjør at vi ønsker å

være på jobb, og hva gjør

at vi holder oss friske?»Britt Gunnberg, prosjektleder for

Kvalitetskommuneprogrammet i Alta.

PRATEN GÅR: Jentene Anja Strøm Pedersen og Liv Iren Dolve Kjæmpenes koser seg med Turid Kleven.


Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidigrespekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon ommellommenneskelige forhold, makt og avmakt ogetiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal tilfor at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver.Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer medinnspill til hvordan vi kan motvirke sykehusin-feksjoner og hindre utbrudd av antibio-tikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanrenhold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholds-kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle somarbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. I nter aktiveskjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune -styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP erinnspill til ansatte som arbeider med utvik-lingshemmede. De har en nøkkelrolle i åbidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrerkommunene til å stille seg dristige mål for åredusere utslippene av klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva somskal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minstkjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklettvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- ogomsorgssektoren, men er også omfattende iandre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er denviktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tipsom hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøyfor best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordanman lykkes.

KVALITETSKOMMUNERYRKESFAGLIG TEMAHEFTE NR. 14FOR MEDLEMMER I FAGFORBUNDET

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

SISTE

TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R



... og inn en dør – sitter den rødgrønne regjeringa som før.Og det kan et samla kulturnorge glede seg over. De rødgrønne

har hatt en eksplosiv satsing på kulturområdet, med det størsteløftet for kulturen noensinne. Kultursatsinga er økt med nær tomilliarder kroner. I 2007 fikk vi kulturloven, som har gjortkultur forpliktende og håndfast. Vi har hatt Mangfoldsåret 2008.Jeg har talt hele nitten stortingsmeldinger som er framlagt påkulturområdet i løpet av de rødgrønnes første periode. En kraftigsatsing på kommuneøkonomien har også hatt stor betydning forkulturlivet.

Det gir troverdighet å innfri løfter, mendet skaper også forventninger. Den nyeregjeringserklæringen, Soria Moria II,bringer med seg mye bra for Fagforbun-dets medlemmer i Seksjon kirke, kulturog oppvekst: en gratis SFO-time hver dagfor å legge til rette for leksehjelp, fysiskaktivitet og mulig samarbeid med kultur-skolen, timetallet på barneskolen skalstyrkes, forsterket innsats mot frafall i

videregående utdanning, blant annetgjennom bedre integrering mellom teori ogyrkespraksis. Dette stiller Fagforbundet segbak.

Soria Moria II-erklæringen er også enlovnad om å gjennomføre Kulturløftet II – etambisiøst dokument med hele 17 punkter.Der ser vi en sterkere satsing på barn ogunge: kulturskole for alle barn somønsker det, utvikling av et mer omfat-tende kulturskoletilbud i tilknytningtil SFO og pilotprosjekter med enkulturell barnehagesekk. Regjeringaholder fast ved målet om at én prosentav statsbudsjettet skal gå til kultur innen2014.

Kultursynet er et tydelig uttrykk for den ideologiske forskjel-len mellom rødgrønn og borgerlig politikk. På kulturfeltet er detspesielt to saker Fagforbundet er opptatt av å følge opp: kultur-skole for alle og å sørge for at kulturloven blir fulgt opp ikommunene. Da blir regjeringas største utfordring å settekommunene i stand til å innfri forventningene.

SEKSJONSLEDER

Opp en trapp ...

METTE HENRIKSEN AAS

På kulturfeltet er det spesielt tosaker Fagforbundet er opptatt av

å følge opp: kulturskole for alle og åsørge for at kulturloven blir fulgt oppi kommunene.

Flere yrkesfaglige diskusjoner

Ønsker plass i forbundsstyretSKKO-leder Mette Henriksen Aaser sikret plass i Fagforbundetstoppledelse ved at hun er medlem iforbundets arbeidsutvalg ogdermed også i forbundsstyret.Landskonferansen i Seksjon

kirke, kultur og oppvekst (SKKO)innstiller i tillegg nestleder TorDahle, miljøterapeut i Telemarksom seksjonens representant tilforbundsstyret.Etter dagens vedtekter i Fagfor-

bundet er nestlederne i forbundetsfire yrkesseksjoner sikret plass iforbundsstyret.Til landsmøtet foreligger det

imidlertid forslag fra et flertall ilandsstyret om å endre vedtektenepå dette punktet, slik at flere avmedlemmene til forbundsstyretskal velges på fritt grunnlag, og

ikke være forhåndsvalgt på lands-konferansene i seksjonene.Representantene på SKKOs

landskonferanse mener en slikendring kan svekke yrkesseksjo-nenes posisjon i Fagforbundet, oger spent på hva som blir vedtatt påFagforbundets landsmøte senere ihøst.Landskonferansen i SKKO avsto

fra å vedta en egen uttalelse omsaken, men delegatene som ervalgt til landsmøtet vil ta signalenefra landskonferansen med seg tilsine respektive fylker og bringedebatten inn på landsmøtet 23.–27.november der dette vil bli avgjort.Delegatene mente det er viktig at

seksjonene står samlet på lands-møtet. IVR

Fagforbundet Seksjon kirke, kulturog oppvekst har den siste fireårs-perioden hatt en vekst på 10.000medlemmer.– Vi tillitsvalgte må ikke glemme

å skryte av alt vi får til, sa seksjons-leder Mette Henriksen Aas i sinåpningstale på landskonferansen iSeksjon kirke, kultur og oppvekst.Hun mener at medlemsveksten

tyder på et godt tilbud til medlem-mene i seksjonen.Landskonferansen hadde satt av

mye tid til å diskusjoner. Delega-tene ble delt inn i grupper for åkunne diskutere yrkesfaglige utfor-dringer, utviklings og kompetanse-hevingsmuligheter, likeverd, forut-sigbarhet, muligheter for refleksjonog kompetansebehov.Situasjonen i SFO/skole ble

blant annet trukket fram. Dette eret område med mange deltidsan-satte, og mange av dem savneranerkjennelse for jobben de gjør.

IVR

AKTIVE: Delegatene på landskonferansen var ingen stille gjeng, men de deltokaktivt i de yrkesfaglige diskusjonene.

Foto:IngeborgVigerustR

angul


PiRion

nr.7

-2009

– kulturavis for barnehagar og skular

Ellen Andersen vil inspirere barna til å skape. © Judith Sørhus Litlehamar

Fargeglad magiI Bekketunet barnehage skapar dei

magiske stunder med form og farge.

TE K S T O G F O T O JU D I T H SØ R H U S L I T L E H A M A R

– Kan det regne sol, går det an? , undrar atelierist EllenAndersen i Bekketunet barnehage. Bordet er dekkamed papirduk med glitter og måling i alle fargar. Ellentek den gule flaska fram og snur den på hovudet.Barna rundt bordet ler frydefullt når fargen landar på

bordet. Jo, jammen kan det regne sol. Små henderblandar, klattar og lagar vegar i den blå -gule - lilla -grøne fargen. Nokon har til og med laga sitt eige husog har eigen bil. Det handlar ikkje alltid om det duskapar, men like gjerne om korleis du gjer det.

Distribuert med Fagbladet


– Kan tenne

gneisten

I Noregs største barne -hage, Bekketunet iStavanger, har deieigne atelieristar. EllenAndersen har samanmed Erna Abotnesansvaret for å stimu-lere til leik med form,farge og språk. Dethandlar om å skapekreativitet. På veg-gene heng bilete,måleri og teikningar.Vindauga er målte ialle slags fasongar ogfargar, mange av deietter den årstida me erinne i. Til dømes pry-dar to paraplyar deteine vindauga, og eittre i nabobygget fårfarge og bladverketter årstida. På vinte-ren vert det til og medmåla snø på treet. I eittredje vindauge hengeit grønt eple, så ekteat ein nesten får lyst tilå bite i det. Og i glas -karmen står det måleripå rad og rekke, barna i Bekke tunet harnemleg ei årleg kunst-utstilling.

– Då overfører me barnet si teikningover på eit større lerret, og så hjelper medei med å måle det ferdig. Gjerne medein liten tekst på, seier Ellen.

– Det handlar om å gi barna eit verdi-grunnlag. Klarer me å skape kreativeungar får dei ein god ballast med segvidare. Me kan tenne gneisten. Barn somer kreative, blir ofte flinke til å sjå løy-singar på problem, meiner Ellen.

Barnehagen er ikkje ein Reggio Emilia-barnehage, men enkelte avdelingar ersterkt inspirerte av filosofien frå Italia.

Grunnleggjaren av filosofien var

barne psykologog pedagogLoris Malaguzzi.Han var barne -hageleiar iReggio Emiliafrå slutten av60-tallet ogfram til 90-talet.Filosofien erbasert på atbarn lærer av å

konstruere sin eigenkunnskap saman med andre barn ogvaksne. Pedagogen si rolle vert då å leggje til rette for mest mogleg utvikling.

– Dersom eit barn til dømes har eienorm interesse for gravemaskinar, såreiser me kanskje ut for å sjå ekte grave-maskinar, me les om dei og finn infor-masjon på nettet. Slik får barnet lov til ådykke ned i eiga interesse, seier Erna.

– Kunst gir språkutvikling

Undring er viktig i Bekketunet. Undringog den gode samtalen. Kvifor er det slik?Kvifor går ikkje det an?

– Sidan eg har sjansen til å jobbe med fåbarn om gangen, er eg nøye på peda -gogen si oppgåve, nemleg å lytte, stillespørsmål, utfylle med eigne, ærlegekommentarar og vise med heile kropps-språket mitt at dette interesserer meg.Det er viktig å oppmuntre dei til å setjeord på kjenslene. Husk, me er ulike ut fråkven me er og kva erfaringar me har, seier Ellen.

Og det sterke fokuset på kunst og kultur er ikkje noka sperre for å kome seggjennom alle fagområda, meiner dei to.

– Det estetiske er viktig. Mange låserseg diverre fast i alle fagområda. Menviss du brenn for kunst og kultur, kan dulett vere innom alle saman, seier Ellen ogheld fram:

– Viss me til dømes sit med lysbordetvårt og leikar med steinar, kan eg be barnet kome med fire kvite steinar. Dåhar me jo plutseleg mattematikk. Ellerspråkutvikling. Eventyr, rim og regler erein viktig del av arbeidet vårt.

– Barn treng kreative vaksne. Vaksnesom utfaldar seg, skaper liv og driv isosiale situasjonar og former materiale

Kerim (5) og Habibe (4) får boltre seg i alle fargane.

Lars (6) leikar med form og farge .


så vel som miljø, slår ho fast.

Ho har alltid ei regle som passar for kunstprosjektet eller for detenkelte barnet.

– Alle veit at song og musikk skaperspråkutvikling, men ein skal vere merksampå at formgjeving også gjer det. Det ersynd det ikkje blir brukt meir rim ogregler, det er jo formidling av rein kultur-arv, held Ellen fram medan ho diktar småhistorier på bordet med fingermåling.Plutseleg har ho teikna seg ein stor tekopppå bordet og inviterer til sel-skap. Og når vesle Anna gårforbi, kjem regla: Lille Annaspurte mamma/om å få enkopp te./ Hun fikk te.../menikke skje, / det var slemt avmamma det.

Satsar på gjenbruk

Ellen skal inspirere dei tilsettei heile barnehagen til å brukemeir form og farge, til å våge å gjere nyeting. Ofte vert ho invitert rundt på avde-lingane for å skape kunst og gi rommetdet vesle ekstra.

– Eit godt råd er å skape magiske

stunder. Det treng ikkje koste så mykjeeller vere så vanskeleg. Men prøv gjerne åfå til mindre grupper, slår ho og Erna fast.

Ved bordet står ein gamal stol som barna har byrja å lappe saman med farge-rike stoffremser. Gjenbruk er viktig iBekketunet, ting kan brukast opp att. I staden for å reise til IKEA for å kjøpe nyesyltetøyglas kan ein invitere foreldre ogandre til å kome innom med ting dei har

til overs. I taket henggamle blekkboksarmålte i glade fargar.

– Eg likar ikkje åkaste ting. Barnatreng å lære at meikkje alltid treng åkjøpe noko nytt. Mendet er vanskeleg, deter jo ikkje skomakararigjen, for å seie det

slik, seier Ellen. Ute i gangen heng bilete av borna,

alle med ein artig kommentar skrivenunder.

– Humor er viktig, slår Ellen fast.

– Hundre nasar

Det er tid for å vaske etterfingermålinga. Kerim (5),Habibe (4) og Lars (6) har farga både seg sjølv og kvar-andre. No rullar, riv og pakkar dei saman papiret slik

at det blir ein rund ball somblir god å kaste i søppelbøtta.

– Å nei! ropar plutseleg Ellen: har egvaska vekk nasen min? Har eg det?

– Nei, ler barna. – Du har fått hundre nasar, smiler Lars– Hundre nasar? Det går ikkje an? Gjer

det ?, undrar Ellen med store auga.

Bekketunet barne -

hage, Stavanger

Mange av avdelingane erinspirerte av Reggio Emilia-filosofien, som seier atpedagogane skal leggje tilrette for at barnet kan for-djupe seg i eigne interesser.Barnehagen satsar også påkunst og kultur og har blantanna tilsett atelieristar for åstimulere til å skape medform og farge.

• Prøv å ha mindre grupper med borni formgjeving.

• Bruk det barnehagen har tilgjenge-leg

• Berre fantasien set grenser. • Still undrande spørsmål undervegs i

prosessen. Kva kan me til dømesgjere med ein gamal og slitt stol?

• Skap enkle, men magiske stunder.• Inspirer personalet til å bli meir

kreative.• Besøk andre barnehagar for å sjå

kva dei har fått til. (Kjelde: Erna Abotnes og Ellen Andersen i Bekketunet barnehage)

TIPS:

Kjekk kar, kommer og gårmed fyrstikkleggerog korkelår,med håndtak i ryggenog rutete hår.Rim og regler frå Ellen Andersen:

Bekketunet barnehage harkvart år ei kunstutstilling.

Vindauga vert dekorerte etter årstidene


P I T PA R I O N

et er eit kulturmøte eg er vitne til,når eg høyrer Helene, 4 år, synga

«Cola, cola, blakken» i staden for«Fola, fola, blakken».

Helene bruker ordho kjenner, for

å gje tekstenmeining. Nårbarn møtereldre songar

og bøker, fårdei høyra om

saker og ting somvar vanlege før. Mendette er ikkje nød-vendigvis forståelegfor barna. Derforbruker dei sittmoderne referanse -univers for å gje orda

og tekstane meining.

Eg las Rasmus på loffen av AstridLindgren saman med døtrene mine. Egstarta med å lesa tittelen høgt medan

eg heldt framsideillustrasjonen opp:«Kva trur de denne boka handlar omdå, jenter?» Tilde, 6 år, tenkte seg omei lita stund før ho svara: «Kanskje deter ei bok om ein liten mann som bur påein loff? Kanskje han heller vil bu på eitanna brød? Eg ville helst budd på eitgrovbrød med sirup!» «Ja!» samtykkasystera på 4 år. «Eller på focaccia medhavsalt!» Kva tyder eigentleg på loffen? Det er ikkje eit omgrep eg hellerer van med å bruka. Det har jo strengttatt ikkje noko å gjera med brød – korkje tradisjonsbrød eller (i Noreg)meir moderne brød. Med hjelp av ordboka og utprøving på kjøkken -golvet kom me til slutt fram til at å gåpå loffen er ein heilt spesiell måte å gå på.

Er desse orda som forsvinn ut av språ-ket vårt, eit signal om at me bør skiftaut dei gamle songane og bøkene ogheller velja tekstar som barna har betregrunnlag for å forstå? Nei, meiner eg.

Nokre bøker og songar er så gode atdei toler tidas tann, og desse tekstanekan gjerne formidlast til barn som veksopp no. At språket endrar seg, og atbarna møter omgrep som dei ikkje harreferansar for å forstå, gjev – slik eg serdet – ein gyllen sjanse til å snakka omspråk og kultur med barna. Det ergjennom samtalar om språk at barnalærer å kjenna språk: Korleis ord fårmeining, og korleis meining kan endraseg over tid. Slike samtalar om språk ogspråkleg variasjon føreset sjølvsagt atme har tid og lyst til å snakka med barna, og at me ser verdi i undringa ogtankane deira.

Me skal ikkje kasta alle gamle tekstar.Resultatet av slike kulturmøte kan veraat me alle blir rikare, både på forståingog ord. Jentene mine elskar Rasmus påloffen, og no har dei utvida ordforrådetsitt med eit ord for slentrande og mål-laus gange: Me loffar av garde!

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du synsme bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION 7/2009, 10. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 HebnesTlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: [email protected] Korrektur: Dag Gjerde Form gjeving: Salikat Design

D

PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK

PiRion

TRUDE HOEL ER:universitetslektor ved

Nasjonalt senter for

leseopplæring og lese -

forsking, Lesesenteret,

ved Universitetet

i Stavanger

www.pirion.no

PiRion-kurs Les meir på

www.pirion.no

Ole Brum,

Ola Tveiten eller Barbie,

kor hentar barna

opp levingar frå?

Orda som forsvinn



ANGREFORSIKRING-Fra kr 79,-Avbestill inntil kl 12 dagen før ankomst, uten problemer!

Hardangervidda!Rauland HøgfjellshotellPå Rauland Høgfjellshotell bor dere i trivelige hotel-lrom med god atmosfære og historiske detaljer. Her kan dere teste kreftene i kunstsnøarenaen, og nyte deilige behandlinger i hotellets SPA-avdeling. Det er 2 km til nærmeste alpinanlegg, Rauland Skisenter. Avstand til Oslo: 220 km.

Ankomst: Søndager 03.01 - 04.04.2010.24.01 - 07.02 + 07.03 - 28.03.2010 - pristillegg kr 700,-. 14.02 - 28.02.2010 - pristillegg kr 1300.-.

5 overnattinger med frokost

5 nistepakker

5 tre-retters middager/bufféer

Svømmebasseng

SPA-avdeling

Gode barnerabatter

Flere innendørs- aktiviteter

Klatrevegg

SPAR 596,-

Fra

2 999,-pr. person i dobbeltrom

Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjøring inngår. Reise inngår ikke, med mindre annet er spesifiert. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Ved bestilling, opplys annonsekoden FagbladetFå flere tilbud på www.dtf-travel.no eller 22 41 84 44

VinterklassikerWadahl Høgfjellshotell

Alle værelser har bad/toalett, telefon, radio, TV og mi-nibar. Familieværelser til maks. 4 personer. For bookinger med mere enn ett barn, kontakt vår kundeservice på tlf. 22 41 84 44.

Ankomst: Søndager 03.01. - 21.03.200924.01. - pristillegg kr 150,- per person. 31.01. + 07.02. - pristillegg kr 500,- per person. 14.02. - pristillegg kr 1950,- per person. 21.02. - pristillegg kr 1750,- per person.28.02. - 14.03. - pristillegg kr 600,- per person.Daglig rengjøring av rommet og sengetøy er inkl. i prisen.

Teknisk arrangør: Best Travel i Danmark. Best Travel er et danskeid reisebyrå og er medlem av DTF konsernet.

5 overnattinger

5 frokoster

5 lunsj (buffé eller matpakke)

5 middager

Snowboardanlegg

Barnebakke/heis

Mange uten- dørsaktiviteter

Svømmebasseng

Lekerom

SPAR 200,-

Fra


Jul i GöteborgScandic Rubinen i GöteborgElegante Scandic Rubinen ligger på Göteborgs parade-gate, Avenyn, midt i sentrum av Göteborg, og i gåav-stand til shopping, restauranter og severdigheter. Fra hotellbaren, Ruby Nuevo Latino Bars veranda, kan du studere folkelivet utenfor. Besøk Liseberg (700 m fra hotellet) og ta en tur med kanalbåt (5 min fra hotellet). Avstand Landvetter lufthavn: 24 km.

Ankomst: Fredager frem til 18.12.2009.

2 overnattinger med frokost

1 to-retters middag med kaffe

700 m til Liseberg

Beliggenhet på Avenyn

Internett på rommet

Egen hotellbar

SPAR 300,-


med Grand Lit seng

Julebord og SPA!Quality Spa & Resort StrömstadBli med på en luksuriøs weekend med julebord i den svenske skjærgården! Halvannen time fra Oslo, ligger dette nye og moderne hotellet med mange fasiliteter, helt nede ved havnen. Stedet byr på mange historiske severdigheter, og har dessuten landets første marine naturreservat. Her er ideelt for små turer og utflukter. Avstand til Oslo: 130 km.

Ankomst: Fredager 20.11. - 18.12.2009.

2 overnattinger

2 frokoster

1 julebord

Fri entre til SPA-avdelingen

Badekåpe og tøfler på rommet

Gode barnerabatter

Hotell ved havnen

Svømmebasseng

Terrasse mot havet

SPAR 100,-


Reisetilbud til Fagbladets lesere

Liseberg - Stig Kävlelid

fel_HELSE/KIR_43:Fagbladet 16-10-09 13:08 Side 43

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to:E

RIK

M.S

UN

DT

Tekst:

ING

EBO

RG

VIG

ERU

STR

AN

GU

L

Barna i Nordby Gårds-barnehage på Biri lærer omsammenhengene i naturenfor å forstå hvor matenkommer fra.Barna får ikke se selve

avlivingen av de to lammene,men de får se på når deninnleide slakteren vommer ogflår. Det er helt opp tilforeldrene og hvert enkeltbarn om de vil være med pådette.De to lammene skal bli

fårikål, men bare for bondensom eier gård og grunn.Reglene sier at hjemmeslaktav egne husdyr er tillatt nårkjøttet skal brukes til egethushold. Derfor er kjøttetbarna skal lage fårikål avkjøpt på butikken, merket ogsporbart.

>


Livetsgangblir

fårikål

Livets gang står på timeplanen en solfylt onsdag i september. Glade

barn løper omkring og leker og er uberørt av at lammene de noen få

måneder tidligere tok imot, stelte og matet, nå skal slaktes.

«Blør han neseblod?»

fel_HELSE/KIR_44-49:Fagbladet 16-10-09 13:10 Side 44

<



«Skal du ta av ulla?»«Har dere skyti sauen?»



Slakter Petter Thore Schjerpenlærer barna at sauen har firemager. Han viser dem milten,lever og nyrer og forklarer hvorforbåde lammet og barna har brukfor det.– Hva får vi av sauen?– Fårikål og julepølse!– Hva er dette? spør slakteren,og holder fram lungene.– Ører?

«Han har blod på fingeren»

«Æsj. Ska du skjæreta han hue?»

<



«Au! Han sagerav beina.»



«Hvorfor sager du ut magen?»

– Noen som veit hva dette er, da?– Sau!– Det jeg holder i...–Tiss!!!!

Slakteavfallet skal kjøres vekk, og fårikålener hengt opp for mørning.



Det er cowboyfest som står på dags-orden. Marit Silset er ordstyrer ogønsker velkommen til møte i Fritids-brukerrådet som planlegger festen. Detre tillitsvalgte for brukerne skulle hasamlet inn forslag til kaker på festenfør møtet.– De vil ha sjokoladekake og

surprice-kake, forteller Marit. De toandre tillitsvalgte har ikke fått innnoen forslag.– Det er så mye å tenke på, syns

Sverre Reiten. Han er opptatt av atmange har allergi, noen har ogsådiabetes.Ole Magnus Oterhals har heller ikke

tenkt på hvilke kaker de skal ha påfesten. Men han har forslag både tilmusikk og pynting.Før ble brukerne invitert til en fiks

ferdig fest. Nå skal de selv planleggealt fra velkomstdrink til belysning.

Lave stemmerBrukernes stemme skal høres i enkvalitetskommune. Politikere ogansatte i Molde prøver å fange oppbrukernes røst. Men ikke alle snakkerlike høyt.Mennesker med utviklingshemning

er vant til ikke å bli hørt. Mange avdem har erfart at de blir lyttet til barehvis de gir det svaret som er ønsket.Det er en utfordring å utvikle syste-

mer og en atmosfære for at hverenkelt kan få tak i sine egne ønsker,og ikke minst mot til å gi uttrykk fordem.– På den annen side må vi respek-

tere at ikke alle kan eller vil involvereseg, sier vernepleier Linda Rosvol-daune.Rosvoldaune har sammen med

Mennesker med utviklingshemning skalbli hørt i kvalitetskommunen Molde.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: PER TORMOD NILSEN

Bestemmer over fritida

Mange prosjekterMolde ble kvalitetskommune høsten 2007. De satte i gang hele ni prosjekterhvorav to var rettet mot funksjonshemmede.

– Vi gikk fort fram i utvelgelsen av prosjekter, sier Torild Giske som leder en avprosjektgruppene. Noen av prosjektene har gått veldig bra, andre har gått littseinere enn planlagt.

– Ikke alle ansatte har ressurser til å jobbe i ei prosjekt- eller arbeidsgruppe.Det er jo en krevende jobb som skal gjøres i tillegg til en vanlig jobb. Kanskje harvi gapt over for mye, sier hun.

Molde kommune vil derfor ikke sette i gang flere prosjekter, men muligensforlenge prosjektperioden utover 2009 når Kvalitetskommuneprogrammet egent-lig skulle være avsluttet.


Nina Holm faste møter med tre repre-sentanter for de ni boligene for voksnemed utviklingshemning i kommunen.Marit Silset, Ole Magnus Oterhals ogSverre Reiten er pekt ut av prosjekt-gruppa for Brukermedvirkning satt isystem.– Etter hvert skal brukerne selv

velge sine representanter, sier LindaRosvoldaune.Foreløpig er prosjektet begrenset til

spørsmål som angår fritidsaktiviteter.– Vi håper å komme dit at vi oppret-

ter et brukerråd, og at dette rådetbehandler alle spørsmål som angårbrukerne, sier Rosvoldaune.

HusmøterUansett om Kvalitetskommunepro-grammet fortsetter på nasjonalt nivåeller ikke til neste år, er både ansatteog politikere i Molde kurset i prosjekt-arbeid og blitt vant til å jobbe sammenpå en ny måte. Og prosjektene harresultert i nye måter å involverebrukerne på.For eksempel blir det nå arrangert

husmøter i alle boligene. For de tillits-valgte skal innhente meninger omblant annet festene. Alle brukere somvil, skal få si sin mening om hvilkentype musikk de skal ha og andreviktige spørsmål som er med på åskape en vellykket fest.


FEST OG FRITID: – Kanskje vi skal snu cowboyhat-tene opp ned og ha potetgull oppi, foreslår Marit Silset(t.h.). Her på møte i Fritidsbrukerrådet sammen medOle Magnus Oterhals (yngst), Linda RosvoldauneNina Holm og Sverre Reiten.

MenjobbenforsvantSamtidig som brukerne får økt innfly-telse over fritida si, legger kommunenned arbeidsplasser på dagsenteretderes. Uten å spørre brukerne hva desyns er viktigst.

Ikke-lovpålagte tiltak er utsatt i enhverbudsjettrunde. Pårørende og brukeror-ganisasjonene har flere ganger enga-sjert seg for å redde arbeidsplasseneved Enen dagsenter i Molde. For noenår siden kom Wenche Foss på banenog hjalp til. Men i år tapte de kampen,og 16 mennesker med utviklingshem-ning mistet arbeidsplassen sin dabokbinderiet på dagsenteret ble lagtned.

Meningsfulle dagerToril Hovdenak, varaordfører forHøyre i Molde kommune, sier beslut-ningen kom etter en rekke dialog-møter mellom politikere og fagfolk påenheten.– Vi brukte mer penger enn vi

hadde tilgjengelig. Når vi først måttekutte, mente fagfolk at det var nedleg-ging av bokbinderiet som smertetminst, sier hun.

– Molde er en kvalitetskommune. Hardu gjort deg noen tanker om hva en jobbbetyr for livskvaliteten i forhold til åbestemme over fritida si?– Det er viktig for livskvaliteten å ha

meningsfulle aktiviteter på dagtid.Forutsetningen for vårt vedtak var atdet fremdeles skulle være aktivitetstil-bud på dagtid, sier varaordføreren.

På spørsmål om brukerne ble spurtom hva de mente, svarer Hovdenak atpolitikerne ikke involverte dem, menat hun ikke har oversikt over hvordanetaten involverte brukerne.Flertallet i kommunestyret regnet

med en nettogevinst på om lag énmillion kroner årlig ved å legge ned de16 arbeidsplassene.

Ble ikke spurtHarald Eriksen, lokallagsleder i Norskforbund for utviklingshemmede(NFU), er redd for at de 16 nå følerseg til ingen nytte.– Jeg frykter for at dagtilbudet blir

dårligere, og at flere blir sittendeuvirksomme. Da vokser frustrasjonen,og vi kan vente oss mer uønska atferdog flere avvik, sier lokallagslederen iNFU.Eriksen tror det er vel så viktig for

livskvaliteten at folk har en jobb somat de får bestemme over fritida si.– Det er enda verre for mennesker

med utviklingshemning enn for andreå miste jobben. De bruker lang tid påå lære arbeidsprosessene. Og deglemmer fort de ferdighetene de hartilegnet seg.Eriksen sier han ikke tror de som

arbeidet på Enen dagsenter ble tattmed på råd da det var snakk om ålegge ned arbeidsplassen deres.– Da vedtaket var fattet, ble jeg invi-

tert til Rådet for funksjonshemmede.Det er kommunens eget råd, men devar uteglemt i prosessen. Da dekontaktet meg og grep inn, var løpetkjørt, forteller han.Det ble så pass mye bråk om saken

at Arbeiderpartiet snudde og villebevilge en million ekstra til tiltak forfunksjonshemmede. Flertallet medHøyre, Fremskrittspartiet og Venstreble stående på avgjørelsen om kuttselv om flere av representanteneetterpå tok selvkritikk da de så hvilkekonsekvenser beslutningen fikk.



Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Sju kommunar i Sogn ogFjordane tek eit krafttak for åstyrke kompetansen og sikre einstabil arbeidsstokk. Kvart år får30 vaksne tilsette gratisutdanning.

Dei sju kommunane i Nordfjordhar saman med Fagopplærings-kontoret i Sogn og Fjordane gåttsaman om å tilby eigne tilsettegratis utdanning som helsefag-arbeidarar. Om lag 60 pleieassis-tentar sit på skulebenken i Strynein dag annan kvar veke. Mellomkvar samling får dei undervisningpå nett. Første kull med nesten30 elevar er ferdige med teoribiteni desember i år.– Målet vårt er at flest mogleg av

dei som arbeider i helsesektoren,er fagarbeidarar, seier TorfinnMoen, personalrådgjevar i Strynkommune.– Dessutan treng vi stabile

arbeidstakarar framover, seier han.Det er fylkeskommunen som

finansierer den toårige utdanninga.– Bøker og undervisning er

gratis. Vi har òg fått stipend fråFylkesmannen slik at dei som ikkjebur i Stryn, får dekka reiseutgiftene.Elevane kan anten gå opp til

fagbrev som praksiskandidat etter

opplæringslova §3-5 etter fem årsrelevant praksis eller bli realkom-petansevurdert opp mot VG3 og fåfastsett kva dei manglar av læretidfør dei er klare for fagbrev. Moenfortel at mange av elevane har langnok praksis, men at han ikkje alltider variert nok til at dei får fagbrevmed det same.

– Da prøver vi å hjelpe dei medein praksisplass slik at praksisendeira blir tilstrekkeleg allsidig, seierpersonalrådgjevaren i Stryn.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

TILBUD: Pleieassistentar i Nordfjordfår gratis utdanning som helsefag-arbeidarar.

Foto:KariD

altveit

Saman for fleire helsefagarbeidarar



NORGE PÅ TOPPi uønsket deltid

Av de 660.000 personene som arbeider deltidi Norge i dag, er 500.000 kvinner. Halvpartenav disse jobber i helsesektoren. En sammen-liknende studie av eldreomsorgen i Norge ogFinland viser at mens 90 prosent jobberheltid i vårt naboland i øst, jobber bare 32prosent heltid i Norge. Deltid er et særnorskfenomen, hevder Nina Amble.− Hvis alle i helsesektoren jobbet heltid,

ville det gitt 64.000 flere hender. Her liggerdet derfor et kjempepotensial som politi-kerne bør merke seg, sier hun. Samtidigviser studier at misnøye med arbeidssitua-sjonen følger de små stillingene. Misnøyener derfor størst i Norge, sammenliknet medde andre nordiske landene.

Tidsklemma ingen unnskyldningDagens turnusordninger mener hun gene-relt fører til en følelse av tapt oversikt og atsituasjonen er ute av kontroll.− Kvinner velger deltid i en presset

arbeidssituasjon. Samtidig skaper deltidogså press. Deltid kan skape en uoversiktligarbeidsorganisering der vakter kolliderermed hverandre, sier Amble. Hun trorsummen av dette kan gi dårligere helse hosmedarbeiderne og føre til uønsket deltid. Forden enkelte arbeidstaker kan det lede til at• hun/han brukes som løpende vikarer.• hun/han får en uforutsigbar arbeidstid ogfritid.

• hun/han jobber mer ubekvemt.• hun/han jager vakter.• hun/han går glipp av rettmessigetillegg/lønn.Nesten like mange kvinner, uavhengig om

de har små, store eller ikke barn i det heletatt, arbeider deltid. Det går derfor ikke an åskylde på tidsklemma, mener Amble, som erseniorforsker ved Arbeidsforskningsinstitut-tet (Afi). Hun var en av flere foredragshol-dere på en kvalitetskonferanse i Oslo, arran-gert av Kvalitetskommuneprogrammet.

Trengs mot− Nå må kommunene ta tak og rydde opp.De tør ikke å ta tøffe nok grep. Det krever

mot og vilje til å endre, en god ledelse ogpolitisk forankring, råder hun. Under-søkelser viser at dersom alle ansatte fårmulighet til å velge hvor stor stilling deønsker seg, er dette likevel mindre ennkommunenes totale behov. De trengerderfor ikke være redde for å få et overskuddav medarbeidere, tror hun.En «heling» av turnus, altså turnuser

basert på heltidsstillinger, med en rettferdigfordeling av vaktene tror hun vil være envinn-vinn situasjon for alle parter.− Timeantallet må forskyves fra hverdager

til helg. Flere må derfor jobbe mer helg. I

< KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET

• Kvalitetskommuneprogrammet er et samarbeidmellom tre departementer, KS og arbeidstaker-organisasjonene i kommunal sektor.

• Målet er å bedre kvaliteten og øke effektiviteteni det kommunale tjenestetilbudet.

• Alle endringer skjer gjennom samarbeidmellom politikere, administrasjon og ansatte.

• Innbyggerne skal oppleve at tjenestetilbudetblir bedre. De fleste kommuner har også øktnærvær som mål.

• 138 kommuner er med i programmet.

Ingen av de andre nordiske landene har så mange ansatte i små deltidsstillingersom Norge. − Vi trenger hele hender, mener forsker Nina Amble.Tekst: ELI KRISTINE KORSMO, Kvalitetskommuneprogrammet

MANGENDE VILJE: Seniorforsker Nina Amble i Afimener flere heltidsstillinger vil tvinge seg fram.

Foto:E

liKristineKorsm

o

Illustrasjonsfoto:LarsBahl/Samfoto.


dag er det veldig ujevnt hvor mye helgmedarbeiderne jobber. Ofte kan det værekniving omkring turnus som skaper dårligarbeidsmiljø og profesjonskonflikter,hevder Amble, som mener at deltids-stillinger kun bør forekomme som stan-dardiserte stillinger i for eksempel 50 eller75 prosent.− Når turnusene gjøres om til hele stil-

linger, ser vi at folk jobber mer. De slipperå ta til takke med «bare ubekvemt», sierhun.

Menn vil jobbe heltidÅ kvitte seg med uønsket deltid menerhun er et viktig grep for å øke likestillingenog sørge for rekruttering til helsesektoren.− Hvis vi skal klare å rekruttere flere

menn og unge arbeidstakere, er vi nødt tilå kunne tilby dem hele stillinger. Stort settalle menn i helsesektoren i dag jobber i helstilling, de er ikke interessert i deltid,understreker Amble.Det er ikke bare kommunene som sitter

med nøkkelen til å kvitte seg med uønsketdeltid, mener hun. Kvinnene selv måendre sin innstilling til å arbeide.− Undersøkelser antyder at kvinner

velger yrker med mulighet for deltid. Detteer ikke en optimal situasjon sett frasamfunnets side. Arbeidsplassene trengerhele hender, det gir de beste forutsetning-ene for kvalitet på tjenestene og bærekraft iarbeidsmiljøet. Om ti år må vi uansett seen endring til mer heltid også i Norge, deter ingen grunn til ikke å ta tak i dette nå,sier Amble.

UØNSKET DELTID

• AV 450.000 SYSSELSATTE I HELSE- OG SOSIALOMSORGEN ARBEIDER 250.000 DELTID.

• KOMMUNEHELSETJENESTEN VILLE HATT 46.000 FLERE ÅRSVERK HVIS ALLE HADDE JOBBET HELTID.

• EN MULIGHET ER Å LAGE TURNUSER BASERT PÅ HELTIDSSTILLINGER.

Illustrasjonsfoto:LarsBahl/Samfoto.



UNNI HAGEN

Rådgiver i Fagforbundet

Kronikkforfatteren menerat EUs helsedirektiv vil føretil at tjenestetilbudene blirsentralisert, privatisert ogminimalisert.

KRONIKK

<

EUs helsedirektiv– prinsipper for fall

Helsereformer står igjen på dagsorden. I Europa er EUs helsedirektiv –

pasientrettighetsdirektivet – i støpeskjeen. Målet er mer konkurranse og

flere private leverandører.

DIREKTIVFORSLAGET harvært underveis lenge på grunnav store motforestillinger blantmedlemslandene. Derfor bleogså helse tatt ut av tjeneste-direktivet.Mange stiller spørsmål om

hva som er EU-kommisjonenshensikt med å legge fram et såkontroversielt direktiv som i dagangår rundt én prosent av syke-huspasientene i Europa. Grovtsett vil et eget helsedirektivkunne få de samme konsekven-sene som om helse hadde værten del av tjenestedirektivet.Innpakningen er svært posi-

tivt ladet, og gir et inntrykk av atdet er pasientenes rettigheter –pasientenes ve og vel – detdreier seg om. Men, det somumiddelbart kan virke positivtfor pasientene, kan på lengresikt true den nasjonale styringenmed egen helsepolitikk.

PASIENTFOKUS er viktig.I prinsippet er det bra at pasien-ter skal kunne få behandling påtvers av landegrenser. Men dettemå ikke føre til større sosialeforskjeller eller nedbygging avlandenes egne helsesystemer.

Hva vil et slikt helsedirektivinnebære for den norskevelferdsstaten, for sosiale ogfaglige rettigheter? Kommer vipå kollisjonskurs med våregrunnleggende prinsipper?Hvordan et slikt felles system

skal organiseres og finansieres,er så langt uklart. I forslagetlegges det opp til at den enkeltepasienten forskuddsbetalerbehandlingen for så å få utlegget

refundert. Differansen mellomdet behandlingen koster i hjem-landet og i behandlingslandetmå pasienten betale selv.Hvem vil dette i så fall bli en

ordning for? Hundre prosentstykkprisfinansiering vil væreden enkleste måten å iverksetteet helsedirektiv for Europa på.Hvem blir vinnere – og hvem viltape i et slikt system? Og hvemskal bestemme, prioritere og

styre? Hva vil dette koste denenkelte og samfunnet? Dette erviktige spørsmål som overhodetikke er problematisert.

I DAG HAR medlemslandeneden hele og fulle kontrollen medhvem som skal få behandling iutlandet, og når det skal skje. Enkontroll som de vil miste.Fagforbundet frykter at helse-

direktivet er et uttrykk for et

skifte i synet på helse, dermarkedsprinsipper for sektorensettes i system. Dette vil pressefram konkurranse, privatiseringog nedbygging av offentligehelsetilbud.Med et helsedirektiv for

Europa, bygd på de fire friheter,kan veien bli kort til et funda-mentalt skifte som vil sette fartpå utviklingen dagens systemhar tilrettelagt for. Offentlig

«Tida er inne til å ta et generaloppgjør

med markedsstyring,

med New Public Management.»



KRONIKK

sektor bygges gradvis ned,tjenestetilbudene til befolk-ningen sentraliseres, privati-seres og minimaliseres.

NEW ZEALAND var det OECD-landet som på 1990-tallet gikklengst i å prøve ut markeds-styring i helsesektoren. Resul-tatene uteble. Fortsatt langeventelister, synkende kvalitet,store underskudd og økte for-skjeller i tilgjengelighet tvangfram en reversering av politik-ken. Hvorfor skal vi videreføreen forfeilet politikk?Dagens økonomiske krise er

et signal om at tida nå er innefor å sette en ny politisk dags-orden for framtidige veivalg.Finanskrisa bør gjøre oss i

stand til å tenke kritisk på desiste tiårs økonomiske frislippog dereguleringer, og gir oss enunik mulighet til å se med nye

øyne på utviklingen, hvor vijusterer det som ikke virker. Erda EUs forslag til helsedirektivsvaret på utfordringene?Fra det ideologiske ståstedet

den norske fagbevegelsen har, ersvaret nei. Forslaget er påkollisjonskurs med vårt verdi-

grunnlag og de velferdspolitiskeprinsipper den nordiske model-len bygger på. Dette kom også tiluttrykk i vedtakene om helse-politikken på årets LO-kongress.

HELSEPOLITIKKEN skal væreet nasjonalt anliggende, og ethelsesamarbeid på tvers av gren-sene må ha dette som utgangs-punkt. Andre samarbeidsformerer mer hensiktsmessig ut fra etpasientperspektiv og ut fra detverdigrunnlaget vi bygger vårtvelferdssystem på. Helt siden1971 har det eksistert enEU-forordning som sikrer EU-borgere rett til akutt helsehjelpogså utenfor sitt eget hjemland.Likeledes sikrer den at land kanavtale å dekke planlagt behand-

ling når det ernødvendig.

Kjernen idebattenom EUshelsedirektiver hvorvidtmarkeds-kreftene skallegge premis-

sene for helsepolitik-ken, eller om vi skal

holde fast ved, og videreutvikleden tradisjonelle offentligevelferdsmodellen.Fagforbundet krever i sin

høringsuttalelse en full konse-kvensutredning. Alle kort må påbordet. Vi ønsker ikke mer avdet som ikke virker. Tida er innetil å ta et generaloppgjør medmarkedsstyring, med NewPublic Management.


Oljeboomen startet i Ecuador rundt1970. Siden har oljen i Amazonas værtryggraden i Ecuadors økonomi, ogflertallet av befolkningen har vennetseg til sterkt subsidiert bensin og gass.Tidligere var disse oljefeltene urørt

regnskog hvor ulike urfolksgrupperholdt til. Landets myndigheter og fler-tallet av befolkningen i Ecuador så påAmazonas som en oase av naturres-surser hele landet kunne nyte godt av.Få brydde seg om konsekvensene formiljøet og folk som bodde der.Med oljeutvinningen kom folk flyt-

tende fra forskjellige steder i landet.Veier ble bygget, land ble ryddet, nyearbeidsplasser dukket opp.– Men folk i Ecuador vet altfor lite

om de negative konsekvensene avoljen, sier Donald Moncayo i Frentede Defensa de la Amazonia (FDA), enparaplyorganisasjon for lokale organi-sasjoner i Ecuadors Amazonas og enav Norsk Folkehjelps samarbeidspart-nere. Moncayo er ansvarlig for FDA-Toxic Tours – guidede turer som skallære folk mer om konsekvensene avoljeutvinningen.

Texaco førstTexaco var det første selskapet sometablerte seg i området. De bruktebillig teknologi og brydde seg verkenom folk eller miljø. Myndighetene varikke bedre, de var kun opptatt avøkonomisk gevinst. Skog ble ryddet,brønner boret.Med oljeboringen fulgte det i tillegg

forurenset vann, i mye større

mengder enn olje. Det meste av oljenble fraktet videre, men det giftigevannet ble dumpet i dammer rundtoljebrønnene. Derifra sivet det ned igrunnvannet og ut i elvene og videretil drikkevann, planter og dyr.– På 90-tallet skulle Texaco/Chevron

rydde opp oljesølet etter seg, men dedekket det bare til med noen påler oglitt ny jord – de renset ikke opp, sierDonald Moncayo.– Så når nye bønder kjøpte opp

jorden for å dyrke den, var detbare giftig gjørme under. NårTexaco/Chevron forsvant,overtok det statlige selska-


GIFTIGE SPOR

< ECUADOR

Latin-Amerikas største oljeeksportør.Oljereserver: 4,7 milliarder fatOljeproduksjon: 505 000 fat per dagGassreserver: 315 milliarder kubikkfotGassproduksjon: 10 milliarder kubikkfotStørste oljeselskaper: Petroecuador,Repsol-YPF, Andes Petroleum, CNPC(Kina) og Agip.

COLOMBIA

ECUADOR

PERU

SBogota

Quito

De viktigste oljefeltene i Ecuador ligger i Amazonas.

Et tjukt rør snor seg gjennom åkre og forbi landsbyer.

Røret frakter råoljen til havnebyen Esmeralda og videre

ut i den store verden, hovedsakelig til USA.

Tekst: HELLE BERGGRAV HANSSEN Foto: ØYSTEIN SASSEBO BRYHNI

ENGASJERT: Ermel Chavez, president i FDA,er opptatt av å vise folk konsekvensene avoljeutvinning i Amazonas.

i AmazonasOljesøl



pet Petroecuador. De fortsatte påsamme måte.

Frukt med oljesmakVi er i Amazonas sammen medDonald Moncayo og Ermel Chavez,president i FDA. Vi kjører forbi resterav regnskog, småhus på påler, lands-byer, åkrer og gressende husdyr. Altser tilsynelatende idyllisk ut. Deteneste som avslører at noe er anner-ledes, er rørene langs veien, noenganger åtte–ti, side om side.Bilen stanser på en gårdsplass ved

siden av en forlatt oljebrønn. Moncayoog Chavez går forbi huset, gjennomkaffebuskene til en stor dam. Rundtdammen er det festet et gult båndmed påskriften peligro – farlig. Grum-set i dammen er ikke gjørme, menolje og forurenset vann.Huset er fortsatt bebodd og jorden

dyrket. Side om side med dammenvokser bananer, appelsiner og kaffe-busker. En gris går og knuffer i oljen.

– Forrige gang jeg var her,møtte jeg bonden på vei tilmarkedet for å selgeappelsiner, sier DonaldMoncayo – appelsi-

ner med olje-smak.

Midt i neste landsby står en olje-brønn, og ved siden av står to rør ogspyr ut lange flammer. Det er overflø-dig gass som brenner. Midt blant folkog fe, bolighus og skoler.– Det er ikke lov lenger, sier

Moncayo. – Men de gjør det likevel.

Enorm forurensningWilmo Moreta er rektor på skoleni landsbyen.– Forurensningen her er enorm. Vi

får ingen ordentlige forklaringer oghar ingen å henvende oss til. Jeg harselv vært syk de siste ti årene. Hanbretter opp buksebenet og avslører enlegg dekket av eksem, sår og byller.– Hele kroppen min er sånn.

I denne landsbyen har vi 18 brønner.Like bortenfor skolen ligger en for-urenset dam. De som jobber i selska-pene tar med rent vann utenfra, mensde forventer at vi skal fortsette ådrikke det forurensede vannet!Texaco/Chevron har meldt fra om

600 dammer, men FDA har aller-ede registrert 960, og harennå ikke fått sjekket allebrønnene. – Vi regnermed at det kan værerundt 1200 dammeretterlatt av Texaco, så de

har bare meldt fra om halvparten,forteller Ermel Chavez.Tidlig på 90-tallet gikk FDA, på

vegne av organisasjoner og urfolks-grupper, til søksmål mot Texaco (nåkjøpt opp av Chevron). En rapportviser at kostnadene for de miljø-ødeleggelsene er på 27 milli-arder dollar. Rettsforhand-lingene pågår fortsatt.– Folk i byen skjøn-

ner ikke hvorfor dehar kreft når de ikkebor i nærheten aven oljebrønn. Detenker ikke over atde drikker melk fraforgiftede kuer,spiser fruktenbøndene produse-rer og drikker foru-renset grunnvann,sier Donald Moncayo.

GIFTIGE SPOR

GIFTIG: Denne dammen er et av mange synlige bevis for oljeselskapenes forurensning. Et sperrebånd med påskriftenfarlig, hindrer ikke oljeslammet å trenge ned i grunnvannet eller holde buskapen borte.



OSS

– Også jeg, da. Som aldri har værtpå en pressekonferanse. Og plut-selig skulle jeg forholde meg tilkongelige sikker-hetsrutiner og foto-pool. Men det er jofantastisk at hankom, sukkerWenche-Lill Frette.

I øyeblikket sitterhun på benkenutenfor Folkets Husi Sauda. Den kongelige delen avFairtrade-konferansen er over.Kronprins Haakon og sikkerhets-

vaktene i de sorte bilene medkongevimpler har nettopp svingtut av scenen i retning Filmfestiva-

len i Haugesund. Deter heftige omstillingerfor flere enn Wencke-Lill.– Dette gikk jo

riktig bra, gjorde detikke? sukker hun engang til. Og såkommer smilet.

Til daglig er hun leder avFagforbundet Sauda og hoved-tillitsvalgt. Og styremedlem i

Norges første Fairtradekommune: Sauda.Gleden over vel overstått kon-

feranse holder seg lenge. Forpåfølgende mandag er smeltever-ket i full gang igjen. Finanskrisabråstoppet Sauda. Uten bilsalg,ingen produksjon av ferro-mangan. Sommeren ble uvanliglang og tung for mange, men nåskal ovnene fyres opp igjen.– Alle delte på belastningen.

Samtlige ansatte fra sjefer til bånngikk i halv permisjon, fortellerFrette.– Det har med kulturen her

inne å gjøre det, sier Wenche-Lill.Og smiler enda mer.

< ARBEIDSGLEDE

WENCHE-LILL FRETTEPresseansvarlig forKronprinsens besøk påFairtrade-konferansen.Hovedtillitsvalgt ogforeningsleder i Sauda

Kongelig oppdrag

KONGELIG LETTELSE: – Det var godthan kom – og godt når han dro,smiler Wenche-Lill Frette.

Merkeutdelingi HemnesFagforbundet Hemnes harhedret trofaste medlemmermed utdeling av Fagforbundets

25-årsnål og LOs 40-årsnål.Utdelinga fant sted på T`Finnimed hyggelig samvær og godmat og drikke.Fra høyre: Øystein Venes

(40), Anna Olsen (25), MereteKari Svendsen (25), Reidun

Lien (25), Ingunn Bakken (25),Inger Høknes Buskli (25), Ann-Margit Ånonli (25),leder ToveBuskli og Agdis Albertsen (25).Disse var ikke til stede:

Ingrid Svartrapmo (40) ogTorill Skreslett (25).

Tekst: Rina Tverrå

Heder ogæreFagforbundet Sagene hedret sine 25-års jubi-lanter på Sagene Lunsjbar. Foran fra venstre:May Britt Harnes, Tone Kronquist og BenteMohn. Bak fra venstre: Gunvor Fremstad,Anne Stensrud og Marte Rønbeck (leder avfagforeningen). Tekst: Marte Rønbeck

Medlemnr 3000Fagforbundet Bærum hadde medlemsmøte før sommerender de blant annet feiret at foreningen har kommet opp i

hele 3000 medlemmer. Medlem nr. 3000 heter LilitMkrtchyan, en ung kvinne fra Jerevan i Armenia, somjobber som sekretær ved Bærum bibliotek. Hun fikken gave fra oss, og strålende applaus fra den full-satte salen.På møtet var det også en gjennomgang av den

nye pensjonsordningen, og det ble avsluttet medreker og hvitvin. Tekst: Zlata Ljubicic

Medlem 3000 LilitMkrtchyan ( i midten),

verver og plasstillitsvalgtved Bærum bibliotek, LeneMyhre Beggerud, og lederfor Fagforbundet Bærum

Bjørn M. Johnsen.


Veteranoppholdpå SørmarkaDeltakerne på veteranoppholdetpå Sørmarka vil gjerne takkeWigdis Walbeck og TorillHamborg fra Fagforbundet foren fantastisk uke. De haddelaget et opplegg som det bare er

å ta seg av hatten for. Det varingen tid til å kjede seg. Mangefine utflukter og omvisning iFagforbundets flotte hus i Oslo.Disse deltakerne vil sende en

hjertelig takk for et hyggeligopphold:Ivar Wessel Caspersen, Ruth

Stareng, Eivor Ingegerd Kristina

Hjermstad, Rigmor Johanne ogMargrethe Catrine Wesenberg,Åse Randi Nordhagen, AnneMarie Holten, Vera OddbjørgFrydenlund, Mary Alice Nyset-bakken, Arne Johannesen, ElseSolberg, Else Beate Dignes,Wenche Karin Sandven, Gunvorog Tor Strømme, Gerd Frøydisog Jens Arild Kjempekjenn,Elida Margot Johansen, GerdJohanne Strand, Astrid SalteLudvigsen, Arne Ludvigsen,Kristen og Erling Taranger,Oddbjørg Johnsen Eck, RonaldDennis Eck, Marry OddveigBjerkelund, Else Karin Forshaug,Britt Ragna og Håkon Renanger,Eldbjørg og Per Sætran, RandiEvelyn Blix Andreassen, BjørgKarin Solderg, Einar Andreas ogErna Olsen, Signe og GunnarMellesmoen.

Tekst: Jens Arild Kjempekjenn


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Amme-veiledereFagforbundet St OlavsHospital har holdt enmarkering for seks avvåre barnepleiere somhar blitt godkjent som

kliniske spesialister iammeveiledning.Markeringen fant sted

ved Vertshuset Grenade-ren i Trondheim medmeget god mat og godtdrikke. Leder i Seksjonhelse og sosial, KjellfridBlakstad fra Fagforbundet

sentralt, samt seksjons-leder i Sør-Trøndelag,Grete Mosand, foretokden høytidlige utdelingenav sertifikatet, som bevi-ser at de seks er godkjentsom kliniske veiledere.

Tekst og foto:

John Olav Berdahl

Stand og åpentmøteFagforbundet Kristiansund sto på stand påKongens plass sammen med Handel ogKontor, Fellesforbundet og EL&It. Med påstand og arbeidsplassbesøk var også1. nestleder i Fagforbundet, Geir Mosti. Viserverte kaker, drops og delte ut brosjyrermed «bruk stemmeretten din». Omkvelden hadde vi åpent møte med visningav filmen «New Zealand-eksperimentet»og innlegg til debatt av Geir Mosti og SteinKristiansen fra Handel og Kontor.

Tekst: Astrid Rønning

Fra venstre: Grete Mosand, Kjellfrid Blakstad (bak), Kari Leinum, Liv EldevikLilleberg, Kristin Stallvik Kråkmo, Gordona Hegle og Åse Duesten. Lill IreneFånes var ikke til stede på markeringen.

25-årsjubilanterFagforbundet Sveio hadde invitert foreningens25-årsjubilanter til årsmøtet, men ingen av demmøtte. To av jubilantene kom i stedet på etmedlemsmøte, og de andre har fått overrakt bådenåler og blomster i ettertid. Årets jubilanter erReidun Froestad, Olaug Marie Vierdal, Anne LiseSkjerping, Ingeborg Johannesen, Berit Tveit, AslaugØverby, Anne Karin Enerstveit.Fra venstre Reidun Froestad, Olaug Marie Vierdal

og leder i Fagforbundet Sveio, Sigrun Bøe Perez.Tekst: Sigrun Bøe Perez



«Livet er det som skjer mens du planlegger noe annet.» JOHN LENNON

Beveg-else

Guttenavn

Vrien

Lån-giver Lur

Feilfri

Nydelig Plante

LatterTopp

Lav

Uhygge-lig

SorgVindu

JordartSkeiv Tokt

Ring

Brenne-vin

LekkAvfall

AkteSynte-tisk

KostbarInn-førsel

Sjage Buk

Donerte

Skrekk

Glo Dra Tel

Guttenavn

Yter

Gnist

Nynorskpron.

Drikk

Om

TekkeTigget

TrådGrus

Kjøre-tøy

Gjengs

Fornuft

Monark

Karan-tene

Sikte AvløpAgent

Lengde-mål

Rør

Spe-sielt

Guttenavn

Pikenavn

Skjells-ord

Deko-rere

Stige

Regel

Ledelse

To Land Nytte

TrenMester-skap

Vektfork.

Flate-mål

Hunn-dyr

Bekreft-else

Bakke

Polit.parti

Byge

Person.pron.

Titte- skap

Kam

AE

Oksy-gen

Hermod© 15111-2007

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Dagrun Meltveit Røgenes4130 Hjelmeland

Georg Halleland5416 Stord

Bjørn Strømnes8370 Leknes

Løsningen på kryssord nr. 7 må være hos oss innen 15. november!Merk konvolutten med «kryssord nr. 7» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

S UE V I G E V I K S EL E N A T I L T R EV I N D E R I D OS E I T V G E LI E K T E F E L L E

L E K S E M A L I IO V I I K O N F K V I G E- K O N G R E S S E N L E N

G N I E R F R E M M E D O R DG A N G A R H O T E A T R U E

V R E D F L I R E S T R A M VG S L M M U M A K F E

B A T A L J E M I S T R O P E NN I N A K V E G E R N S T I DG G S K A L F R E S E A L E

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 4


TEGNESERIE PETIT

Såpestandard


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

Her om dagen fikk jeg telefon fra Synne.Synne har to av disse hendene som

Norge ønsker seg flere av. Hender somløfter hundre, kanskje tusen kilo hvereneste dag.

Men det er ikke de tunge takeneSynne vil snakke om når hun er påtråden. Tvert i mot. Synne forteller omliv og død, tårer og latter, nærhet ogkjærlighet. Jeg lytter gjerne når Synneringer, men akkurat nå er jeg baremåtelig interessert.

Synne snakker om Hotell Cæsar.Hun er rasende og legger i vei om ensåpediskusjon mellom far og datter.

– Og vet du hva denne dusten sa?tordner Synne.

– Eh... nei.– Datteren hans lurte på hva hun

skulle bli, og da sa faren at det var detsamme for ham «bare du ikke blirhjelpepleier eller kriminell».

Synne tar tydeligvis dette heltpersonlig:

– Tenk, han sammenliknet meg meden kriminell!

Nå har hun virkelig fått opp tempera-turen. Synne mener TV2 tråkker påenkeltpersoner, mobber en hel yrkes-gruppe, fraskriver seg samfunnsansvar.

Så er det som om luften siver ut avhenne:

– Og så nå, når det trengs så mangenye hender, sier hun.

Jeg formelig hører Synnes avmakts-følelse snike seg gjennom telefonrøret.

Hva skal jeg si?I hvert fall ikke sannheten. Sann-

heten er at jeg syns Cæsar-stjernenfaktisk har et poeng. Absolutt ikke i athan putter hjelpepleiere og kriminelle isamme bås. Men skal jeg være ærlig,må jeg innrømme at heller ikke jegønsket at ungene mine skulle settehelsefag som førstevalg.

Synnes historier om arbeidsglede ogtrivsel på sykehjemmet er ikke nok tilat jeg forandrer mening. Så lengehelsesektorens fotfolk ikke er sikretfulltidsjobb og skikkelig lønn forstrevet, stiller jeg i samme klasse somsåpefaren fra Hotell Cæsar.

SIDSEL HJELME



Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Geir Mosti2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 8 24. NOV 11. DES

NR. 1 5. JAN 22. JAN

NR. 2 2. FEB 19. FEB

NR. 3 2. MARS 19. MARS


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.




JOB

BLI

V

«Jeg jobber i psykiatrien. Da får man et littannet perspektiv på hva som er normalt.»



Alder: 28 år.

Familie: Samboer med Silje.

Stilling: Hjelpepleier på

Brøset psykiatriske

sykehus, Trondheim.

Aktuell: Norges sterkeste

mann.

JOBBLIV

Richard Skog

Nyvåken etter siste nattevakt på Brøsetpsykiatriske sykehus, strammerNorges sterkeste hjelpepleier et bredtlærbelte rundt midjen og stikker fing-rene i en boks med gult klister. Sålegger han armene ømt rundt en gråkampestein som ligger på jordgulvet iden råkalde møkkakjelleren.Richard Skog trekker pusten, biter

tennene sammen og løfter 180 kilostein i ett stykke opp i skulderhøyde,holder et øyeblikk før steinen dundreri bakken. Det koster hjelpepleieren tresekunder og en gjennomvåt trøye.Richard har elsket tunge løft siden

han var knøttliten.− Jeg satt foran tv-en og så på

verdens sterkeste menn. Der og datentes drømmen om selv å bli verdenssterkeste, forteller han.De siste årene har han konkurrert i

Strongman.− Dette er jo en steinaldersport, sier

Richard mens han vrenger av seg denvåte trøya, trekker på en ny og gjør segklar for et nytt løft.I sommer gikk han til topps i den

norske Strongman-konkurransen, ogetter å ha vært på pallen i tre interna-sjonale stevner, var målet å løfte segtil topps under VM i september, menfinaleplassen glapp med usle 2,5poeng.

Men Richard har åpenbart ikkemistet motet. Han griper den stein-tunge kula på nytt. Puster, løfter,svetter.− Du må være litt gær’n for å drive

med dette?− Ja, kanskje. Men husk at jeg

jobber i psykiatrien, og da får man etlitt annet perspektiv på hva som ernormalt.Minst tre ganger i uka står Richard

alene i den kalde kjelleren og løfter.Jernrør, steiner og digre hjullaster-dekk. Om igjen og om igjen.Men dette handler ikke bare om

muskler, understreker han: − Detligger mye mental styrke bak. Særligi konkurranser. Da må du kunnebeholde roen og trekke deg opp nårdet trengs.Det er nettopp på det mentale han

har sitt største fortrinn, framholderhan:− Jeg har vært seks år i Forsvaret,

og har erfaring som elitesoldat fraKosovo og Afghanistan.For tre år siden tok livet en annen

vending:– Jeg fikk sommerjobb på Brøset, på

en regional sikkerhetsavdeling medutagerende pasienter. I denne jobbener det ikke fysisk styrke som teller,men at du er rolig og sosial.Etter sommerjobben tok jeg ekstra-vakter og ble motivert for å ta utdan-ning selv om jeg aldri har vært gladi skolen, forteller Richard, som ermektig stolt over sitt nyervervedefagbrev.− Det var en større mestring å full-

føre skolen enn å bli Norges sterkestemann.

Tekst: SIDSEL HJELME

Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

SteinaldermannenRichard Skog tilbringer helst fritida i en råkald møkkakjeller. Møt Norges sterkeste

hjelpepleier som ikke klager over tunge løft.


Fag

bla

det

nr.7

10/2

009

www.sp3

.dk

SettprisJakke + bukse

Kun kr. 999,-

2 stk.

softshell jakker

Kun kr. 800,-

Modell 21221Herre allværsjakkeFarge: SortStr. XS - 4XL

kr. 849,- inkl. mva

Modell 21222Dame allværsjakkeFarge: Sort - rødStr. XS - 4XL

kr. 849,- inkl. mva

Modell 21224Herre SoftshelljakkeFarge: Sort - Marine - RødStr. XS - 4XL

kr. 499,- inkl. mva

Modell 21225Dame SoftshelljakkeFarge: Sort - Marine - RødStr. XS - 4XL

kr. 499,- inkl. mva

Allværssett - til alt slags vær!En 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et prak-tisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitets-produkter i et og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde. Fås i dame og herremodell.

Softshell - når du ønsker behagelig kvalitet!Dette er en forholdsvis ny kvalitet innenfor fritidsklær, som har blitt veldig populær. Vi har valgt en kvalitet med stretch, som ikke bare er slitesterk, men også pustende, vind- og vannavvisende. En veldig smart fritidsjakke med mange detaljer - et kvalitetsprodukt til en super pris.

Modell 21223AllværsbukseFarge: SortStr. XS - 4XL

kr. 349,- inkl. mva

Modell 21222

Modell 21225

Modell 21221

Modell 21224

Sort Marine Rød

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo


Fagbladet 2009 07 - KIR

Documents

Transcript of Fagbladet 2009 07 - KIR