Fagbladet 2009 08 - KIR

Fors

idef

oto:

Stig

M. W

esto

n<

SE

KS

JO

N K

IRK

E,

KU

LTU

R O

G O

PP

VE

KS

T

Nr. 8 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

ETTER LANDSMØTET:

Nå starter jobben SIDE 8

kir_01_Fagbladet 03.12.09 16.11 Side 1

2 < Fagbladet 8/2009

INNHOLD >

8 TEMA: Landsmøteliv14 Overfalt på jobb – preget for livet16 Etterlyser kompetanseløft i eldreomsorgen20 PORTRETTET: Tilbake til røttene23 Ikke fått lønnsopprykk på to år24 Fødselshjelpere

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Juleskiftet50 Dødssyk på jobb

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne27 Aktuelt36 FOKUS: Full barnehagedekning – til hvilken pris?38 Seksjonslederen54 Debatt56 KRONIKK: Ideologisk korstog 58 Bare spør60 Oss62 Kryssord63 Tegneserie og Petit66 JOBBLIV: Dyrisk glede

20 >

Skal reddejordklodenKlimatoppmøtet i København erover oss. Hun som leder dennorske delegasjonen, er ogsåkommende arbeidsminister.Hvem er Hanne Bjurstrøm?

En koffert full avopplevelserTromsø bibliotek tilbyr noe å ta og føle på – og lese i for

alle. Også barn og unge med nedsatt funksjonsevne finner

sanseopplevelser i underetasjen. Her fortelles historier

både via flanellograf og følebøker.

30 >

Foto: Marius Fiskum

Foto: June Witzøe

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-926X

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak


Fagforbundets landsmøte er over, et møte preget av engasjement og livlig debatt, men også av bred enighetom de viktigste veivalgene de neste fire årene:

Vern om velferdsstaten og styrking av offentlig sektor.Kamp mot fattigdom. Et likestilt arbeidsliv, med rett tilheltid og livslang læring. Økt innsats for å bevare miljø-et. Ingen svekking av dagens sykelønnsordning.

Ut fra statsminister Jens Stoltenbergs tidligere utspill i sykelønnsdebatten, var det mange som var spent påbudskapet da han entret talerstolen på landsmøtets dagnummer to. Hans garanti om at alle fortsatt skal få fulllønn under sykdom, ble tatt godt imot. Han inviterte

også fagbevegelsen med på et sam -arbeid for å finne fram til effektivetiltak for å redusere fraværet.

Manifest senter for samfunnsanalyse har laget et notatsom viser hvordan et utvalg virksomheter har lykkesmed å senke sykefraværet, helt uten bruk av straffe -systemer. Konklusjonene stemmer med erfaringene fraKvalitetskommuneprogrammet:

Trivselen øker og sykefraværet går ned når de ansattefår økt innflytelse over egen arbeidsdag. Når det byggestillit mellom ansatte og ledere. Når medarbeidere oppnårrespekt for sine fagkunnskaper og får mulighet til fagligutvikling.

Regjeringen vil vinne på å støtte positive tiltak for å fåtil et lavere sykefravær. Tiltak som kan få hver og en avoss til å yte sitt beste.

I slutten av november oppnevnte Arbeids- og inklude-ringsdepartementet en ekspertgruppe som skal vurderetiltak for å redusere sykefraværet. Gruppas anbefalingervil være et viktig grunnlag når regjeringen og partene iarbeidslivet til våren skal drøfte dette spørsmålet.

Det er skuffende at ingen av dem som har stått mothøyrevinden i sykelønnsdebatten er valgt ut til å delta iekspertgruppa. Heller ikke forskningsstiftelsen Fafo ermed. Det harmonerer dårlig med statsministerens uttalte ønske om samarbeid og felles innsats.

Fagbladet 8/2009 < 3

Medbestemmelse gir lavere sykefravær

Landsmøteliv Landsmøtet er for de store tankene og de lange linjene. Men lands-

møtet er også tusenvis av detaljer og yrende aktivitet utenfor

landsmøtesalen. Vi har fulgt tre delegater gjennom fem dager i

Folkets hus.

8 >

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Foto: Stig M. Weston

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 313.117

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

TEMA

LEDER

KIRSTI KNUDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

«Trivselen øker og

sykefraværet går ned

når de ansatte får økt

innflytelse over egen

arbeidsdag.»

Vi ønsker allevåre lesere

god jul oggodt nytt år!

fel_03_Fagbladet 04.12.09 10.44 Side 3

Etter to år, masse frustrasjon ogubetalte lønnstillegg, fikk plei-erne ved Bøn sykehjem en avtaleom etterbetaling av lønn.

– Det gikk i orden til slutt. Da jegdro fra forhandlingsmøtet hosNHO, var jeg veldig fornøyd. Vi vilgjerne takke Fagforbundets repre-

sentanter for hjelpen, sier AnetteSørlie A. Kjernsli, som er tillitsvalgtved sykehjemmet i Eidsvoll.Eierne hevdet opprinnelig at de

ansattes tariffavtale var ufullsten-dig, og at pleierne ikke kunne fålønnsopprykk eller kronetillegg frade sentrale lønnsforhandlingene.Fremdeles har ikke de ansatte

fått noe ansettelsesbevis, på trossav at de har nye eiere – Incita AS.De utestående pengene fra 2008 lotde også ligge, siden de ikke er heltsikre på at de ville vunnet en retts-sak om disse.– På nyåret skal vi ha lokale

forhandlinger om tillegg for kvelds-,helg- og nattjobbing. Selv omeierne har vært veldig vrange ogumulige, ser vi fram til disse.Kjernsli får nå etterbetalt det

utestående mellomtillegget fra 1.mai på to kroner timen, til sammen13.000 kroner. I tillegg går hun opp

fra 297.000 kroner i året til306.000.NHO-avtalen inkluderer også

avtalefestet pensjon, men hunhar ikke rukket å sette seg inn ihvor god denne er.

Tekst: VEGARD VELLE


NYTT

< FAKKELTOG FOR FREDNei til Atomvåpen har fått 10.000kroner av Fagforbundet til arrange-ment og fakkeltog for å markere utde-lingen av fredsprisen til presidentObama og kampen mot atomvåpen.

< FORBUNDET STØTTERKLIMAAKTIVISTERNorges Sosiale Forum innvilges60.000 kroner til et klimaseminar ogtil deltakelse på klimatoppmøtet iKøbenhavn i desember 2009.

< TAR KLIMAKRISEN PÅ ALVOR– Fagforbundet vil være en viktigpådriver i klimakampen, sa JanDavidsen under landsmøtet. Hanoverrakte en sjekk på 300.000 kronertil Fremtiden i våre hender.

< VOKSER I PRIVATEBARNEHAGERFagforbundet arrangerer konferansefor medlemmer i private barnehageri desember. Den store interessengjør at Fagforbundet avholder endaen konferanse tidlig i 2010.

< KJENDISER STØTTERAKER SYKEHUSAker sykehus’ venner har laget etkjendisopprop mot nedleggelse.Blant underskriverne er YngveHågensen, Knut «Kuppern» Johan-nesen, Anne Marie Ottersen, TommySharif, Cato Zahl Pedersen og Anne-Kat. Hærland.

< HØRING OM PENSJONSREGLERRegjeringen har sendt ut på høringsitt forslag om de nye reglene foroffentlig tjenestepensjon og AFP ioffentlig sektor. Høringsnotatetligger på hjemmesidene til Arbeids-og inkluderingsdepartementet.

< GJESTEBUDRådet for psykisk helse, Nav ogHelsedirektoratet har arrangert gjes-tebud i alle landets fylker. Målet er åmotivere arbeidsgivere til å satse påarbeidsgrupper som ellers sliter medå få seg jobb.

Styrk rettighetenetil uførepensjonerte

Vant over vrangvillige arbeidsgivere

I sitt nye prinsipp- og handlings-program sier Fagforbundet klartifra at uførepensjonen ikke måsvekkes.

Fagforbundets holdning er i trådmed LO-kongressens innstilling,som slår tilbake mot meldingen fraregjeringens uførepensjonsutvalg.Kravet er at uførepensjonister fort-satt må skattes som pensjonister,må få beholde sitt behovsprøvdebarnetillegg og ikke rammes avlevealders justeringen.

Bitter skatteskjerpelse– Skulle den uføre bli skattet somarbeidstaker, kan det fort bety enskatteskjerpelse på 15.000–20.000kroner i året, sier Klemet Rønning-Aaby, leder av LO kommune.Kutt i behovsprøvd barnetillegg

gjelder spesielt uførepensjonistersom er unge og har barn.

– Denne nedskjæringen vil værealvorlig, siden den rammer hardtpersoner som virkelig trenger dissepengene, sier Rønning-Aaby.Uførepensjonsutredningen fore-

slo i tillegg å levealdersjustereuførepensjonen fra det tidspunktetden uføre går over på alderspen-sjon. Om det skjer ved 62 eller ved67 år, er ennå uklart.Argumentasjonen bak levealders -

justering er at det er rimelig at folkjobber lenger når de lever lenger.Ved å jobbe åtte måneder lenger,kan en alderspensjonist kompen-sere for ett års økning i levealder.Men det kan ikke den uføre, somstår utenfor arbeidslivet.

Aksepterer ingen svekkelse– Vi aksepterer ingen svekkelse avuføreytelsen. Levealdersjusteresuførepensjonen fra 62 år, vil pensjo-nen bli svekket resten av livet. Det

vil være en ren svekkelse, og vi vilkreve kompensasjon, fastslårKlemet Rønning-Aaby.43 prosent av Norges befolkning

er ufør den dagen de fyller 67 år, sådet er i striden om uførepensjonenat pensjonsinntekten til flertallet avLOs medlemmer vil bli avgjort.

Tekst: VEGARD VELLE

Nytt temahefte evaluerer detvellykkete Kvalitetskommune -programmet.Hvordan få ansatte til å bidra

med nye, gode ideer til hvordanarbeidsplassen kan drives? Hvor-dan sørge for at de kommunaletjenestene blir bedre? Hvordansenke sykefraværet?

Å la de ansatte få en plass vedbeslutningsbordet har åpnet oppfor engasjement,kreativitet og øktyrkesstolthet.Heftet kan bestil-les på fagfor -bundet.no. VeV

Slipp de ansatte til

ENIG MED LO: Fagforbundet godtarikke at ytelsene for de uførepensjonerteblir svekket.

Illustrasjons

foto: colou

rbox.com

fel_04-05_Fagbladet 04.12.09 12.46 Side 4

Greta Berlin og Ramzi Kysia iFree Gaza Movement vil fraktevarer inn til Gaza sjøveien, og deønsker at en av båtene skal være«norsk».

Da båtene «Free Gaza» og«Liberty» seilte inn i havna i Gazaby 23. august i fjor, ble de møttmed jubel. For første gang på 41 årkom det internasjonale gjester inntil byen sjøveien. Om bord var også den amerikan-

ske fredsaktivisten Greta Berlin,sammen med aktivister fra 16forskjellige nasjoner.– Det var en fantastisk opp -

levelse å få være med på denneførste turen, forteller hun.

Håper på mange norskeSammen med Ramzi Kysia var hunnylig i Norge for å fortelle om «Free

Gaza Movement» og organise-ringen av nye seilinger inn til Gaza.– Vi har sendt åtte skip til Gaza.

Fem av dem har kommet gjennom.Vi kommer til å fortsette så lengeIsrael opprettholder sin blokade, ognå håper vi å kunne seile tre nyeskip på nyåret. På en av dissebåtene ønsker vi folk fra Norge,forteller de.– Vi har reist rundt til flere

norske byer og vært på Stortingetfor å snakke om dette prosjektet,og vi har møtt mye entusiasmeunderveis. Vi håper at freds-aktivister, fagforeningsaktivis-ter, journalister og norske

parlamentarikere har lyst til å væremed. Det vil bety svært mye for åkomme gjennom den israelskeblokaden og inn til havnen i Gaza,

sier Berlin ogKysia.

FredsmarsjFree Gaza Movement organisererogså «Gaza Freedom March» 31.desember, der planen er å kryssegrenselinja mellom Gaza og Israelved sjekkpunktet Erez. Foreløpig er

det påmeldte fra Europa,USA, Sør-Afrika ogJapan.


NYTT

Hans Olav Lahlum

HAAKON LIEHISTORIEN, MYTENE OG MENNESKET

”En bauta” Dagens Næringsliv

”Kunnskapsrik, velformulert og kraftfull”Einar Lie, Dagbladet

Oppland Arbeiderblad

VG

Ønsker «norsk» båt inn til Gaza

AKTIVISTER: Greta Berlin ogRamzi Kysia håper å få mednorske aktivister, journalister ogpolitikere på en båt inn til Gazapå nyåret.

I begynnelsen av november varFagforbundet ekstra synlig påarbeidsplassene. Rundt om ilandet var det ulike aktiviteter;noen serverte kaker, andrearrangerte drømmedager ogturer. Et av resultatene er flereog mer fornøyde medlemmer.Fagforbundsuka på Stovner

ble blant annet markert medKittyparty (bildet) – en jentefest

etter tradisjon fra flere avlandene våre flerkulturellekvinner kommer fra. Både India,Pakistan Iran, Irak og Marokkovar representert. Etnisk norskeble bedre kjent med medlem-mer og kolleger med annenkulturell bakgrunn. På program-met sto både Bangla-dans oghennamaling, festen var rusfriog det ble servert halalmat.

Stor aktivitet – nye medlemmer

Foto: U

nni B

jerregaard M

oe

Tekst og foto: PER FLAKSTAD


NYTT

< FRYD FOR ØYET

40 medlemmer var til stede pålandsmøtet uten å være delega-ter. De var representert medkunst, håndverk og hobbyer.Landsmøtedelegater og gjesterfikk se vevde åkler, foto, malerier,smykker og filtarbeid.

< FØRST SOMMERFERIE, SÅ LIKELØNN

Fagforbundet mener likelønns -potten regjeringen har lovet iforbindelse med lønnsoppgjøret,kan fordeles i et ekstraordinærtoppgjør etter hovedoppgjøret tilvåren. Det vil si etter sommeren.

< NEI TIL DATALAGRINGS -DIREKTIVET

Fagforbundet Ungdom sier nei til EUs datalagringsdirektiv. Dekrever personvern, frihet ogtrygghet i hverdagen og ønskeret veto fra regjeringen. Fagfor-bundet er foreløpig avventende.

< INTERNASJONALTPRIVATISERINGSPRESS

Peter Waldorff, generalsekretæ-ren i Internasjonalen for stats- ogkommuneansatte roper varskumot de pågående forhandlingenei Verdens Handelsorganisasjonom et globalt tjenestedirektiv. – Privatisering, sier han. – Svekking av folkestyre ogvelferdsstat, sier Jan Davidsen.

< YS FOR NØKTERNTLØNNSOPPGJØR

YS-leder Tore Eugen Kvalheimønsker et nøkternt lønnsoppgjørtil neste år. Han spår et resultatpå 4,5 prosent, ifølge Kommu-niké.

< STOPP KRIGEN IAFGHANISTAN

Fredsinitiativet mot angrepskrigstår i spissen for en fredsmarke-ring i Oslo den 10. desember iforbindelse Barack ObamasNorgesbesøk. Hovedparolen erChange: Stop the War inAfghanistan!

Jan Davidsen ble som ventet gjen-valgt som leder i fire nye år. – Vihar etablert oss. Nå begynnerjobben, og jeg er utålmodig etter åoppnå resultater, sa han.Mette Nord og Geir Mosti ble

valgt til likestilte nestledere. Nye iden politiske toppledelsen er ElinVeimo og Tore André Jakobsen.

Det nye arbeidsutvalget bestårdermed av (f.v. på bildet): SteinGuldbrandsen, Tore André Jakob-sen, Gerd Eva Volden, Kjellfrid T.Blakstad, Mette Henriksen Aas,Mette Nord, Jan Helge Guldbrand-sen, Jan Davidsen, Elin Veimo ogGeir Mosti.I tillegg til disse ti består det nye

forbundsstyret av Mari Sanden,Odd Haldgeir Larsen, Karin M.Mathisen, Vidar Stang, TrondHelland, Roger Heimli, Gunn ElinFlakne, Jorunn Romsdal, KristineBjella Stavn, Helge Sporsheim,Linn Hemmingsen og BjørgSolheim.

Tekst: PER FLAKSTAD

Nei til voldFagforbundet støtter krisesenteretsRosa-prosjekt med 25.000 kroner.Den skal gå til sosiale tiltak forkvinner som er ofre for menneske-handel. Også kulturskolen påTøyen har fått en gavesjekk.– Det er en dårlig dag i dag, fordi

det i år igjen er nødvendig åmarkere FNs internasjonale dag tilbekjempelse av vold mot kvinner,sa Jan Davidsen da ha overraktegavesjekken på Fagforbundetslandsmøte.Rosa står for reetablering, opp -

holdssted, sikkerhet og assistanseog er et tilbud om hjelp til kvinnerog barn som er utsatt for mennes-kehandel. Krisesentrene er viktigstesamarbeidspartner for prosjektet.Fagforbundet har medlemmer påkrisesentrene over hele landet, oghar nylig startet et nettverk for åstyrke de ansatte i deres arbeid.Også et spesielt kulturskolepro-

sjekt på Tøyen i Oslo ble støttet

med 25.000 kroner. Der er det satt igang et musikkprosjekt i skoletidenfor at alle barn skal kunne delta.Målet er å bygge opp et helt symfo-niorkester.

Tekst: TITTI BRUN

Fire nye år i ledelsen

Foto: Jan Lilleham

re

Medlem nr. 310.000 Sykepleier Elin Husøy (40)meldte seg inn i Fagforbundet11.11. klokka 11.Husøy valgte å melde seg

inn i Fagforbundet fordi de haret godt tilbud til medlemmene. – Det er stor aktivitet i Fag -

forbundet på arbeidsplassenmin. Forbundet har en veldigflink tillitsvalgt som stadigformidler tilbud til medlem-mene, for eksempel om kurs. Elin Husøy var gjest under

landsmøtet. Der ga Jan David-sen ros til de tillitsvalgte somsørger for at nye medlemmerfinner veien til forbundet. KK

PENGESTØTTE: Forbundsleder JanDavidsen overrakte en sjekk på 25.000kroner til Maya Brenna Nilsen, infor-masjonsansvarlig i Rosa-prosjektet.

Foto: Per Flakstad

Foto: Per Flakstad



LO-lederen, Fagforbundets lederog delegat etter delegat tokunder Fagforbundets landsmøteordet til støtte for dem som sitternederst ved bordet.

Fra før av har Fagforbundet doku-mentert at fattigdom er den sakensom engasjerer aller flest medlem-mer. Bakteppet er tall som viser athver tiende innbygger er fattig. Fra2000 til 2006 økte andelen barn ifattige familier fra 5,1 prosent til7,9 prosent, ifølge forsknings -stiftelsen Fafo.

Opprørende– Fattigdom i verdens rikeste lander en skam. Noe av det som opp -rører meg mest, er barnefattigdom,sier Roar Flåthen, leder i LO.– Tenk dere barn som ikke får

delta i aktiviteter sammen medsine venner, fordi foreldrene ikkehar råd. Tenk dere mødre som ikkefår servere sine barn varm mat. Slikskal ingen ha det. Derfor måkampen mot fattigdom forsterkes,sier Flåthen.– Fortsatt er det flere hundre

tusen fattige her i landet. Mange avde fattige har sakket etter i kjøpe-

kraftutviklingen. Dette er uverdigog en skam for et så rikt land somNorge, sier Jan Davidsen.

Øk sosialsatseneStatens institutt for forbruksforsk-ning (Sifo) beregner årlig hva somer et minimum for ulike typerhusholdninger.– Også de som ikke er i stand til

å forsørge seg selv gjennom arbeid,må sikres midler til livsoppholdsom gir et verdig liv. Vårt krav er atSifo-standarden gjøres til et lovfes-tet minstenivå for livsopphold isosialhjelpen. Ordningen må rettig-hetsfestes og gjøres lik over helelandet. Det er ingen grunn til åvente lenger med å innfri kravet,mener Davidsen.

Kraftigere tiltak trengs– Vi kan ikke gå inn i framtida medøkende fattigdom. Spesielt ikkemed all rikdommen vi har i dettelandet. Dette er en viktig sak, slårTrond Helland, landsmøtedelegatfra Rogaland fast.Også en rekke andre delegater

entret talerstolen for å snakke omfattigdom.

Tekst: VEGARD VELLE

VIL ØKE SATSENE: Både forbundsleder Jan Davidsen og LO-leder Roar Flåthenmener det er uverdig at Norge har flere hundre tusen fattige.

Foto: Per Flakstad

Fattigdommen i Norge en skam

JANS HJØRNE

Landsmøtet i Fagforbundet er over. For de av oss som fikk delta,var det et fantastisk løft. Det gir både kraft og pågangsmot å sebredden blant medlemmer og tillitsvalgte. Det handler både omkvaliteten og engasjementet i den politiske debatten, og om denkulturelle rammen som våre egne krefter var med på å setterundt landsmøtet. Våre internasjonale gjester satte arbeidet vårt isammenheng og perspektiv.

Mange har vært innom hjemmesidene våre iløpet av landsmøtet, og fulgt med på både vedtakog debatter. Jeg er sikker på at de også vil merkeat landsmøtedelegatene har fått med seg nyinspirasjon i sitt daglige virke.

Det er svært gledelig at alle de tre rød grønnepartilederne prioriterer å komme på vårt lands-møte. Innsatsen fra Fagforbundet er da også enviktig grunn til at de tre partilederne er i regje-ringsposisjon. Vi fikk helt nødvendige avkla-ringer i debatten om hvordan vi skaper bedrehelse hos arbeidsfolk i Norge. Sykelønna skalikke røres. Men det kan gjøres mye for å skape etmer inkluderende arbeidsliv. Vi vil at medlem-mene våre ikke skal slites ut av for stor belast-ning. Arbeidsplasser med god organisering, medriktig grunnbemanning, hvor de ansatte harinnflytelse på egen arbeidsdag, hvor de ansatteføler at de blir sett og hørt, har stor mulighet til åfå ned sykefraværet. Roar Flåthen viste at LO er enmedspiller i det arbeidet.

Vi ønsker et likestilt arbeidsliv hvor det er rom for folk i alle aldre, flerkulturelle og mednedsatt funksjonsevne og med faste ansatte i hele stillinger.

Vi har fått til mye de fire årene som har gått.Men både utfordringene og mulighetene erstore i den perioden som kommer. Fagforbundethar tre bein å stå på. Det er det samfunnsmessige, det yrkesfag-lige arbeidet og det tariffpolitiske. Våre landsmøter er en arenader det skapes ny politikk. Vi skal fortsette det samfunnsmessigeengasjementet vårt, slik at den preger samfunnsutviklingen. Vi skal videreutvikle arbeidsplassene gjennom det yrkesfagligearbeidet og vi skal bruke tariffpolitikken til å nå målene våre.

Utfordringer og muligheter

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

«Våre landsmøter er en arena der detskapes ny politikk. Vi skal fortsette

det samfunnsmessige engasjementetvårt, slik at den preger samfunnsutvik-lingen.»



TEMA LANDSMØTE 2009


Djevelen kan ligge på lur i en liten minnebrikke. Et vellykket landsmøte krever attusenvis av detaljer klaffer. Deretter kan det dukes for de lange linjene og de storetankene det skal jobbes med de neste fire årene. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: STIG M. WESTON

Landsmøteliv


Klokka tikker mot ti mandag morgen, ogrundt Eddie Whytes hals dingler en minne -pinne. På denne har Eddie full kontroll overlandsmøtedokumentene og forslagene somhan og resten av delegatene fra Vestfold harjobbet med i månedsvis. - På vei hit brakk minnepinnen. Det er

klart jeg ble stressa.-Men heldigvis, IT-folkene kunne hjelpe

meg. Det viser betydningen av at hele appa-ratet fungerer, sier Eddie mens lyset senkes iden store salen i Folkets Hus.

Sceneteppet går til side, og Vamp slår antonen for Fagforbundets andre landsmøte.Deretter er det Jan Davidsens tur.

InternasjonalenPå 13. rad sitter Ingunn Jacobsen, leder avFrisørenes fagforening. Ingunn er på sittførste landsmøte og lytter intenst. Samtidigsurrer også andre tanker i hodet. Hjerte -saken er å sørge for en sterk yrkesfagligprofil i Fagforbundet, og spørsmålet er hvilken strategi som er best for å nå målet.

- Frisørenes fagforening har fremmetforslag om at landsdekkende fagforeningerskal fordeles på fylkene. Landsstyret harstemt ned forslaget, så nå må vi ta stilling tilom vi skal fremme det på nytt, sier Ingunn. Det er lunsjpause og møte med styret i

Seksjon samferdsel og teknisk på kafé Inter-nasjonalen på Youngstorget. Her planleggesbåde strategi og innlegg fra talerstolen.- Det er et stort ansvar å være delegasjons-

leder, men jeg har mange å spørre og søkestøtte hos når det trengs. Nå begynner møtetom fem minutter, så vi må pile, sier Ingunni fullt driv og kniper et minutt og tre trekkfør hun løper trappene opp til salen.Her innledes landsmøtets ettermiddags -

sesjon med allsang.

Sammen er vi sterkeRandi Steinli Pedersen leder Seksjon helsesosial i Troms. Klokka er 15.38 når hunentrer talerstolen og argumenterer for atforbundet trenger sterke seksjoner iforbundsstyret på samme måte som i dag. - Seksjonsarbeidet skal gjenspeiles i alle

forbundets bestemmende organer, sier hun.Men den påfølgende voteringen går ikke

hennes vei. Selv om hele 180 delegater stem-

LANDSMØTE 2009 TEMA


<

Min hjertesak

Rimelig tannpleieKarianne Sten KarlsrudSeksjon helse og sosial

Jeg håper det offentligesnart finansierernødvendig vedlikeholdav tennene på lik linje med resten av kroppen. Den saken mener jeg Fagforbundetmå løfte fram nå.

Bevar arbeids -plasseneKnut Ivar EgsetMøre og Romsdal:

Jeg brenner for arbeids-plassene, spesielt i Møreog Romsdal. Assistenter og hjelpepleiere ipsykiatrien har i lang tid levd med trusselenom å miste arbeidsplassen sin. De fortjenertrygghet.

AV FULL HALS: Allsanger viktig på ethvertlandsmøte, selv om ikkealle er like stø i teksten.


mer for Randis forslag, vil flertallet i forsam-lingen det annerledes.

Demokratiet råderNeste morgen er Randi på plass med et strå-lende smil.-Jeg er lei meg for at jeg ikke fikk flertall

for forslaget mitt i går, men slik er demokra-tiet. Det viktige er at jeg har fått sagt det jegmener, kommet med mine argumenter.Nå ruster Randi seg til debatt om prinsipp-

og handlingsprogrammet.

- Dette er et levende dokument. Debattenog begrunnelsen for forslagene er viktig å hamed seg når vi i neste omgang skal settedem ut i livet, sier Randi.Men først skal Jens Stoltenberg på taler -

stolen, og stemningen i salen er spent: Vilstatsministeren varsle innstramninger i sykelønnsordningen? - Vi skal ha 100 prosent lønn når folk er

syke. Det skal det ikke være tvil om, forsikrerJens, og landsmøtet trekker et unisont lettel-sessukk. Deretter er det bare forhånds -

utplukkete delegater som får komme tilorde.- Jeg skulle gjerne sagt noe direkte til

statsministeren om erfaringene med syke-husreformen, men fikk dessverre ikkemulighet denne gangen, sier Randi, somknapt rekker en matbit i lunsjen. På halv -annen time skal hun ha et kjapt møte, stilletil avfotografering og skifte til middag. Når Kristin Halvorsen stiller på talerstolen

klokka tre, er Randi lydhør til stede i forsam-lingen. Det er også Ingunn, som tar til seg



Eddie Whyte, 49 år, SandefjordGift, to sønner på 18 og 14 år.Nestleder Fagforbundet VestfoldVararepresentant til landsstyret

Ingunn R. Jacobsen, 38 år, BergenGift, to sønner på 11 og 14 årLeder av Frisørenes fagforeningStyremedlem Seksjon samferdsel og teknisk

Randi Steinli Pedersen57 år, HarstadGift, to sønner på 30 og 26 år.Leder Seksjon helse og sosial Troms

Fafo-forsker og tidligere statsråd GudmundHernes ga både historietime og en leksjon i samfunnskunnskap, før han tok delega-tene med på en kort reise inn i framtida og de utfordringene som venter fag -bevegelsen der.


Fram mot landsmøtet har forskningsstif-telsen Fafo laget sju rapporter om koblingenmellom arbeid og privatliv for Fagforbundet. Hernes startet sin gjennomgang med det

han kaller det store paradokset: Norge hargått fra å være et fattig land til en plass heltpå verdenstoppen. Han tok landsmøtet medtilbake til tiden med fattigskoler og suppeut-

På skolebenken med Hernes




kunnskapsministerens invitasjon til sam -arbeid for å få bukt med fraværet i videre -gående skole. Ingunn vil ikke slippe taket selv om stats-

råden for lengst er kjørt bort i sin sorte bil:- Frisørfaget er et av de største yrkes -

fagene i videregående skole, så jeg håper å fåvære med og komme med innspill. Vi hardaglig kontakt med lærlinger og har dermedgode forutsetninger for å påpeke hva somskal til for å sikre en god opplæring.

Svekket likestilling?Selv for de mest garvede tillitsvalgte kan detinnimellom gå litt fort i svingene. Eddie ervararepresentant i landsstyret, og på sistemøte var han med på et vedtak han angrerpå – å innstille på endring av Fagforbundetslikestillingsparagraf.- I ettertid skjønte jeg at dette er å svekke

likestillingen i forbundet, så dette tar vi fratalerstolen. Jeg er trygg på at flere enn megikke forsto konsekvensen av det vi gikk innfor, sier Eddie på vei til talerstolen. - Jeg går på talerstolen når jeg har noe

prinsipielt på hjertet eller når jeg mener vi eri ferd med å prioritere feil, og det er vi i dettetilfellet.- Vi må arbeide for likestilling i bred

forstand. Vi kan ikke innskrenke den til åbare gjelde kjønn, vi må også jobbe forhomofile, funksjonshemmede og minoritets-grupper, sier Eddie – og får spontan applaus.

- På talerstolen merkes responsen frasalen godt, og nå var det tydelig at mange bleoverraska. Det styrket min overbevisning omat det var nødvendig å gjøre oppmerksom påendringen, og jeg er sikker på at dette blirvedtatt når vi kommer til votering, sier Eddieetterpå.

ProfesjonskampTorsdag morgen står LO-leder Roar Flåthenpå talerstolen. Han er blitt fortalt at 3000hjelpepleiere er skvisa ut av norske sykehus,og at Sykepleierforbundet på Universitets -sykehuset i Tromsø har uttalt at hjelpepleiereikke har noen plass der i framtida.- Er det slik at sykepleierne vil skvise hjel-

pepleierne, får vi ta kampen, lover Flåthen.

For Randi, som har slåss for hjelpepleier-nes plass i sykehusene i 25 år, er det stort åoppleve en slik massiv støtte.-Det er sterkt at LO-lederen lover å gripe

inn. Hjelpepleiere i sykehus burde for lengstfått plass i Guinnes rekordbok som denyrkesgruppa det har vært jakta mest på, sierRandi. Etter Roar Flåthens landsmøtetale har hun

fått næring til å kjempe videre.

TaktikksnakkI trappa opp til landsmøtesalen står Ingunn iintens diskusjon med et knippe delegater.Nå er det taktikk det står om.- Vi har fått signaler fra garvede folk om at

forslaget vårt om å fordele landsdekkende

deling, og viste den formidable forbe-dringen som har skjedd i landet på bare enmannsalder.– Likevel, fortsatte Hernes, – er dagens

velferdssamfunn omfattet av sterk kritikk.Den er for dårlig, den er for dyr, den erunderbemannet og den undergraver folksarbeidsmoral, ifølge kritikerne. – Det er et stort paradoks, sa Hernes.Han tok landsmøtet med på et tilbake-

blikk på fagbevegelsens historie og utvik-

ling, og så også på hvordan det modernesamfunnet har utviklet seg. – Det har aldri skjedd så dramatiske

endringer så raskt som det vi opplever nå,sa han, før han stilte følgende spørsmål: Erdet fagbevegelsen selv som har vært med påå drive fram et samfunn som fagbevegelsenikke er tilpasset? Og hva har fagbevegelsentenkt å gjøre med det? spurte han.De sju rapportene omfatter den histo-

riske utviklingen, de ser på dagens situa-

sjon og litt inn i framtida og de utfordring-ene som fagbevegelsen vil møte der. De tarogså for seg forskjellige temaer som tids-klemma for mennesker som har omsorgs -ansvar for egne barn og foreldre samtidig,om hvordan kompetanse kan bidra til åholde folk i arbeid og om ønsket og uønsketdeltid.Forbundsleder Jan Davidsen mener

innholdet i rapporten egner seg for studie -sirkler blant tillitsvalgte og medlemmer.

<

Kulturskoletil alleRonny Bekken Larsen,Hedmark

Kulturskoletilbudet blirdårligere og elevbeta-lingen høyere i mange kommuner. Mangeforeldre har ikke råd til å sende ungene sinepå kulturskolen. Da hjelper det lite å lovfestekommunale musikk- og kulturskoler.

Rusomsorg ogpsykiatriTorunn Wold Evensen,Seksjon helse og sosial

For mange mennesker ervelferd knyttet opp motmuligheten til å komme ut rusavhengighet.Det er stort behov for å styrke kapasitetenbåde på forebygging, behandling, opp -følging, rehabilitering og ettervern.

Min hjertesak

«Jeg skulle gjerne sagt noe direkte til statsministerenom erfaringene med sykehusreformen.»Randi Steinli Pedersen


fagforeninger på fylkene kanskje bryter medrammemodellen.- Vi må være lydhøre for de signalene vi

får. Det viktigste er å legge ting fram slik atvi kommer best mulig ut av situasjonen. - Jeg har vært tillitsvalgt i 20 år, men lærer

noe nytt hver dag. Nå har vi bestemt oss forikke å fremme forslaget, men foreslår istedet at saken sendes over til landsstyret. Vijobber med en ny formulering som skalsendes over til redaksjonskomiteen slik atden kommer inn i papirene som landsmøtetskal godkjenne.

DobbeltrolleDen som holder krittet har makta, sies det –og det er ikke tvil om at landsmøtets redak-sjonskomité har innflytelse på utfallet avsakene. Mens debatten ruller i landsmøte -salen, diskuteres det minst like heftig imøterom fem. Her skal redaksjonskomiteenutforme den endelige tekst til sakene detskal voteres over i plenum.-Må det være så lange setninger og så

mange vanskelige ord, sukker en – ogdermed gjøres nok en endring for å gjørevoteringsgrunnlaget entydig og forståelig.Som medlem i redaksjonskomiteen skal

Eddie helst være to steder på en gang – både

i møterommet og i landsmøtesalen. På etttidspunkt måtte han be dirigentene om å fåkomme tidligere på talerstolen fordi innleg-get han hadde tegnet seg for, kolliderte medmøte i redaksjonskomiteen.-Her har vi hatt mange små og et par

store diskusjoner. Nå syns jeg vi har løst detmeste på en veldig bra måte, sier Eddie påtampen av landsmøtets fjerde dag. Fortsatt gjenstår noen timers arbeid før

han er klar for kveldens landsmøtefest.

Dagen derpåMed rytmene fra Åge Aleksandersen ogMikael Wiehe fortsatt bankende i blodet,starter landsmøteinnspurten fredag morgen.Først på talerstolen er Liv Signe Navarsete.- Det føles litt som dagen derpå, starter

kommunalministeren. Hun hinter ikke tillandsmøtefesten, men til de rødgrønnesinterne basketak om biodieselavgiften kvel-den i forveien.For Ingunn er det definitivt dagen derpå:

Midt under landsmøtefesten fikk hun tele-fon hjemmefra. Mannen har brukket anke-len, sitter hjemme med store smerter, tomtkjøleskap og beinet på en puff. Ingunn vilhjem så snart som mulig. Men først skal det voteres. Fra dirigent -

bordet styres voteringen med lynkjappopplesing og sylskarpt blikk for avgitte stemmer. Kun fire går imot Ingunns forslagom de landsdekkende fagforeningene somdermed bankes inn til landsstyret.Likeledes bankes det inn en likestillings-

definisjon som etter Eddies oppfatning erenda bedre enn den han selv hadde foreslått,og Randi er storfornøyd med å ha fått gehørfor sitt forslag om at valgkomiteene skalvelges på fylkesmøtene.- Det har vært et meget godt og profesjo-

nelt gjennomført landsmøte. Jeg kan barekonstatere at vi er Norges beste fagforbund,sier Randi.



Behold opp-læringsrettenStian Daniel LundEggen (22 år) Yngstedelegat på landsmøtet

Vi må bygge en bromellom fagutdanningene og høyskolene.Jeg vil kjempe for at du har opplærings -retten til høyere utdanning i behold ogsåetter endt fagbrev. Det må gå veier frahjelpepleier til sykepleier, og fra kontor -fagbrev til høyere utdanning i økonomi og ledelse.

Min hjertesak

«Vi har hatt LO-lederen,statsministeren og tostatsråder – dette ereneste land i verden deret slikt fagligpolitisksamarbeid er mulig.»

Eddie Whyte

TOPPTUNGT: – Dere representerer desom bygger, driver og utvikler det norskevelferdssamfunnet. Det kan dere værestolte av, sa statsminister Jens Stolten-berg i sin tale til landsmøtet.




I april var Ravi (Ivar Johansen) med NorskFolkehjelp til Libanon for å besøke palestin-ske flyktninger og se på arbeidet medminerydding. Da Fagforbundet presentertesine solidaritetsprosjekt i de palestinskeområdene på landsmøtet, leste han frabloggen han skrev under besøket.

Så hverdagsproblemeneMen hvorfor sa han ja til å være med åfronte Norsk Folkehjelps arbeid?– For snart ti år siden reiste jeg til Vest-

bredden og Gaza som en del av gjøgler-gruppa Stella Polaris. Under dette besøketble jeg kjent med mange unge palestinere,og jeg fikk et godt inntrykk av hva slagsforhold de levde under i hverdagen, fortel-ler Ravi. – Det kunne være alt fra alvorlig og volde-

lig trakassering til detaljer som at trafikkly-set var grønt i mange minutter for trafikkenpå de israelske bypass-veiene som erforbudt for palestinere, for så å svitsje noensekunder slik at én – kanskje to – palestin-ske biler slapp over.– Dette fikk meg til virkelig å forstå hvor-

dan den israelske okkupasjonen opplevesav palestinerne, sier Ravi.

Umulig å elskeBare to dager etter at Stella Polaris reistehjem til Norge, brøt den andre intifadaenut. Ravi holdt kontakten med noen av demenneskene han hadde møtt, og spesieltén e-post har satt varige spor i ham.– En ung mann fortalte at han hadde

brutt forlovelsen sin. «I tider som dette erdet umulig for meg å elske,» skrev han.– Krig og okkupasjon handler ikke bare

om opptøyer, kamper, helter og skurker.Det handler om mennesker – til forveks-ling lik oss selv eller noen vi kjenner godt,men som systematisk knuges ned, sommister håpet og troen på framtida, og somikke lenger er i stand til å elske. – Derfor trenger palestinerne vår støtte,

sier Ravi.

JuleaksjonHan er glad for å kunne være en ambas -sadør for arbeidet til Norsk Folkehjelp, som i kommende landsmøteperiode skal sam -arbeide med Fagforbundet om et stort soli-daritetsprosjekt til støtte for palestinerne. – Fram til jul skal jeg også være med

på en juleaksjon som heter «symbolske -gaver.no», der min symbolske julegave erRetten til et hjem, sier Ravi.

– Palestinernetrenger vår støtteDet er først når du har vært der atdu virkelig forstår hva den israel-ske okkupasjonen betyr for pales-tinernes hverdagsliv, sier artistenog programlederen Ravi.

Tekst: PER FLAKSTAD

Unikt samarbeidSå er det slutt, og det dukes for en annendagsorden for delegatene: Fredagskveldmed familieliv, gullrekka og deretterdump ned i sin egen seng. Men først – en ellers tilknappet Jan

Davidsen kaster jakka, knepper oppskjorta og blotter brystet: «Ikke for åskryte, men jeg er medlem i Fagforbun-det» står det med store bokstaver på dengjenvalgte forbundslederens hvite t-skjorte, og salen jubler.- Denne uka har vært utrolig spen-

nende, jeg er glad for å representere etforbund som tenker helhet. Det er enselvfølge at vi arbeider for «ei lønn å leveav og et trygt arbeidsmiljø». Men likeverd,fattigdomsbekjempelse, miljø og ikkeminst offentlig ansvar for skole og helse,for å nevne noe, er også sentralt i Fagfor-bundets handlingsprogram – det kan vivære stolt av, sier Ingunn.Eddie skal rekke Sandefjord-toget.- Det mest fantastiske med landsmøtet

– det er helheten. Vi har hatt LO-lederen,statsministeren og to statsråder – dette ereneste land i verden der et slikt fagligpoli-tisk samarbeid er mulig. Men nå må vilevere!

ENGASJERT: Ravi ble engasjert i palestinske flyktninger for ti år siden. Landsmøtedelegatenefikk ta del i hans brennende engasjement.



Wenche Svendsen vil helst slippe å snakkeom den dramatiske kveldsvakta for åtte årsiden. Den kvelden hun på «runden» i hjem-metjenesten skulle hjem til en utagerendeog rusa psykiatrisk pasient.

Tilsynelatende trygt plassert i sin egensofakrok sitter en vakker, velstelt og reflek-tert 57-åring. Men Wenche har vært kvalm iflere dager forut for intervjuet. Det koster åhente fram den vonde historien.

Traumer synes ikke. Sorgen over tapet

av en elsket jobb kan ingen se. Ei hellerkonsentrasjonsproblemene, kvalmeanfal-lene, angsten for å være alene, og for mørketsom nå er i ferd med å senke seg over denhyggelige eneboligen i Haugesund sentrum.

Tre av fem- Når jeg nå forteller om dette, er det i håpom at det kan hjelpe andre så de slipper ågjennomgå det samme som meg, sierWenche Svendsen.

At hun ikke er alene om å bli utsatt forvold og trusler på jobb, blir solid dokumen-tert i en fersk Fafo-rapport.

Forekomsten av vold er høyere nå ennforskerne fant i en tilsvarende undersøkelsefra 1996.

Den hvite permenIngen kan se at vinduene i Wenches stue eruknuselige og inn bruddssikre. Synes gjørheller ikke den hypersensitive alarmen somer installert, og som fanger opp den minstebevegelse i huset.

Det er bare den hvite ringpermen i Wenches fang som kan vitne om hvordanfrykten og traumene har beleiret livethennes. I permen har samlet all dokumen -tasjon fra sin åtteårige kamp.

- Det viktigste jeg har gjort er å ta vare påalle notater og dokumenter etter overfallet.Ellers hiver jeg alt, og mange ganger har jeglagt bort denne mappa også, tenkt at nå fårdet være, sier Wenche.

Penger er ikke altTakket være at hun kunne legge fram soliddokumentasjon, ble Wenches kamp omsiderkronet med seier. Ikke bare med erstatningfor tapt inntekt, redusert arbeidsevne ogvarig mén, men også med en offisiellunnskyldning fra Haugesund kommuneframført i eget møte på rådmannens kontor.

Slik sett er Wenche fornøyd med saken.Men beklagelser og penger vil aldri kunnekompensere for redusert livskvalitet.

I Fafo-undersøkelsen svarer 36 prosent atde har fått psykiske eller fysiske plager etterat de ble utsatt for vold på jobb.- Jeg har virkelig fått erfare at penger ikke

er alt. Pengene betydde mindre enn jegtrodde, sier Wenche, som foruten å sikrehuset har brukt erstatningen til å herpe sintidligere så lune hage. Nå er den skjermedesolkroken historie; alle busker som kunneskjule eventuelle overfallsmenn er gravdopp, og lys er installert i hele oppkjør selen.

Ingen prosedyrerTil tross for at arbeidsmiljøloven påleggerarbeidsgiver å vurdere risiko og sette innforebyggende tiltak, mangler 63 prosent avarbeidsplassene rapporteringsrutiner forvold og trusler, viser Fafo-undersøkelsen.

Heller ikke Wenches arbeidsplass haddeprosedyrer for hvordan overfall på ansatteskulle håndteres. Politiet som ble tilkalt, var

Wenche Svendsen løp for livet ut i den mørke høstkvelden. Bak

kom pasienten med kniv i hånda og brølte at han skulle ta henne.

Der og da ble hjelpepleierens liv forandret for alltid. Erstatning og

unnskyldninger kan aldri kompensere for redusert livskvalitet.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: GRETHE NYGAARD

OVERFALT PÅ JOBB– preget for livet

< VOLD PÅ JOBB

OMFANG: Tre av fem arbeidstakere som jobberi tjenester for psykisk utviklingshemmede, påbarnevernskontor og i barnevernsinstitusjonerhar opplevd vold eller trusler om vold på jobb.OPPFØLGING: 63 prosent av arbeidsplassenemangler rapporteringsrutiner for vold og truslerselv om arbeidsmiljøloven pålegger arbeids -giver å vurdere risiko og sette inn forebyggendetiltak.KONSEKVENSER: 28 prosent av dem som harvært utsatt for vold eller trusler, mistrives ijobben på grunn av dette. 13 prosent ønsker åslutte i jobben. 8 prosent har vært sykmeldt pågrunn av vold eller trusler siste år.

Kilde: Vold og trusler om vold i offentlig sektor, Fafo 2009

MØRKE MINNER: Wenche Svendsens (t.v) liv er fortsattpreget av overfallet. – Støtten fra hovedtillitsvalgt

Gro Førre (t.h.) har vært uvurderlig, sier hun.



overgitt over at pleierne måtte gå alene påhjemmebesøk mens de selv var minst to nårde rykket ut til samme adresse.

Men Wenche fullførte kveldsvakta, skrevrapport om overfallet og gikk hjem.- Jeg hadde noen fridager, og var på jobb

igjen som vanlig tre dager seinere. Sidenoverfallet var ført i rapporten, regnet jeg medat ledelsen ville ta det opp, men det ble ikkenevnt med et ord.

Tøff nok?Wenche ville nødig være vanskelig. Hun sletmed magesmerter og kvalme og visste at dethadde med overfallet å gjøre, men gikk påjobb. Hun ba om å slippe kveldsvakter, mendette ble stadig glemt. I tillegg følte hun segtrakassert av ledelsen for å ha kontaktethovedverneombud og hovedtillitsvalgt.

Og verre skulle det bli:Ett år etter overfallet ble Wenche møtt av

knuste vinduer og en blodig og rebelsk pasi-ent – på samme adresse som der hun bleoverfalt.- Jeg fikk en kraftig reaksjon da jeg kom

hjem, og kontaktet tillitsvalgt og verne -ombud igjen.

Pleierne på PUH, som hadde kontor vedsamme adresse, fikk krisehjelp, samtale medpsykolog og psykiatrisk sykepleier. Da jeg bamin arbeidsgiver om å få samtale med psykiatrisk sykepleier, fikk jeg beskjed om ågå via fastlegen.

Jeg ba arbeidsgiver om omplassering, meni stedet var svaret at «du er så tøff, så detteklarer du».

Kan Yssen, kan jegFørst seks år etter overfallet kom vende -punktet. - Det var da Yssen-saken begynte å rulle.

Jeg husker at jeg så Ingunn Yssen på tv og

tenkte at kan hun, så kan jeg, fortellerWenche, som da hentet fram igjen den hvitepermen med alle papirene, og kontaktetlege, psykolog og tillitsvalgte.

Hun fikk diagnosen posttraumatisk stress,og LO-advokat Anne Lise Roland tok sakensom nå er avsluttet. - Støtten jeg har fått fra hovedtillitsvalgt

Gro Førre og fra advokaten jeg fikk oppnevntav Fagforbundet, har vært uvurderlig, sierWenche som i dag er erklært 35 prosentmedisinsk arbeidsufør. Hun jobber 50prosent stilling på en dagavdeling, og sliksett er livet på skinner. Men hun må levemed at livet aldri mer blir det samme, og athun må kjempe sin egen kamp hver enestedag.- Er det noe du ville gjort annerledes om

du visste hvordan dette skulle utvikle seg?- Ja! Jeg burde blitt sykmeldt med en

gang. Og burde vært tøffere og forlangtfaglig hjelp. I stedet heiv jeg innpå Paracetfor å klare meg. Men jeg syns jeg er god somikke ga opp.

WENCHES RÅD TIL DEG SOM ER UTSATT FOR VOLD PÅ JOBB

• Ta vare på alle papirer. • Skriv ned alt som skjer fra dag én. • Din eg

en logg kan noen ganger

kompensere for manglende dokumentasjon. • Kontakt verneombud og tillitsvalgt. • Gi ikk

e opp!


Overlege Stein Husebø er leder avVerdighetssenteret, kompetanse -sen teret innenfor eldreomsorg ogsykehjems medisin, som ble stiftet i tilknytning til Bergen Røde Kors Sykehjem i oktober i fjor.Regjeringen foreslår å styrke tiltak

i Omsorgsplan 2015 med320 millioner. Målet er12.000 nye års verk, 12.000nye om sorgs plasser,demensplan og et kompe -tanseløft.Viktigere enn flere

hender, mener Husebø atkompetansen på sykehjem-mene må heves.– Det er gledelig at alle

partier snakker om og harfokus på eldre bølgen somkommer. Jeg opplever at denne regje-ringen – sterkere enn andre – ikkebare erkjenner problemet, men ogsåhar gjort noe med det. Det gjenspeiles

også i statsbudsjettet, sier Husebø.Men han vil prioritere millionene påen annen måte.

Kompetanse største utfordringHusebø framholder at Norge er iverdenstoppen i ressurser til eldre -

omsorg. Vi har flere syke -hjems plasser per innbyg-ger enn noe land i verden(42.000 sykehjemsplasser i Norge i dag). Vi er påverdenstoppen i dødsfallpå sykehjem – over 40prosent. Nesten halvpartenav befolkningen dør påsykehjem. Dette er posi-tivt, men også en utfor-dring, sier Stein Husebø.– Jeg etterlyser aller

mest mer satsing på det fagligegrunnlaget, fagutvikling og forskning,sier Husebø. Han illustrerer problemet fra eget

ståsted: Bergen Røde Kors Sykehjem,landets nest største – har ingen midlertil opplæring og videreutdanning,bortsett fra den støtten de får fraVerdighetssenteret i tilknytning tilsykehjemmet. – Min forventning til regjering og

statsbudsjett er at kompetansesenterog forskning blir bevisst integrert, sierHusebø.Det er opprettet undervisningssyke-

hjem i alle landets kommuner, det ergitt midler til omsorgsforskning tilhøgskolene i landets regioner, mendet er lite. Og eldremedisin og syke-hjemsmedisin er nærmest fraværendepå universitetsnivå, påpeker Husebø.


Etterlyserkompetanseløfti eldreomsorgen

Regjeringen gir tilsagn om 2500 flere heldøgns pleie- og

omsorgsplasser. – Eldremedisin er neglisjert og trenger

et løft. Flere av millionene bør gå til kompetanseheving,

fagutvikling og forskning på sykehjemmene.Tekst: MONICA SCHANCHE

Leder av Verdighets -senteret, Stein Husebø.

Foto

: Mon

ica

Scha

nche


Støtte fra Fagforbundet– Kreative initiativ for å løfte disseutfordringene i forhold til forskning,fagutvikling og kompetanse på univer-sitetsnivå, må få den støtten som ernødvendig, sier Stein Husebø.Han framholder at Verdighetssente-

ret har et nasjonalt og europeiskperspektiv.– Senteret eksisterer fordi Fagfor-

bundet har sett betydningen av dennesatsingen, og vårt samarbeid medUniversitetet i Bergen, som planleg-ger å opprette en seksjon for eldre -

medisin og sykehjemsmedisin somdet første i Norge. Det bør nå fåinnpass på statsbudsjettet. Det forelig-ger konkrete søknader i departemen-tet uten at vi finner det igjen på nesteårs statsbudsjett, sier Husebø.

Satser på frivilligeSøknaden har hovedfokus på å utvikleog etablere et nasjonalt senter forfrivillighetskoordinatorer.– Vi har et enormt potensial innen-

for frivillighetssektoren. Vi har 50

frivillige på Bergen Røde Kors Syke-hjem. De kunne vært 150, og allenorske sykehjem bør satse massivt påde frivillige i eldreomsorgen. Menigjen trengs kompetanse og ressursertil å bygge opp dette, og det er her viønsker å tilby vår ekspertise, sierHusebø.Sykehjemsoverlegen minner om

at Norge i dag har en halv millionpensjonister. I 2040 vil vi ha halv -annen million. – Vi ser at pensjonistene kan og

ønsker å bidra til verdiskapning, ogeldreomsorgen er den største opp -gaven jeg kan se. Vi ser også at det erhelsebringende for pensjonister åvære til nytte.

Må heve kompetansenHusebø er bekymret for et helsebyrå-krati som etter hans mening har entendens til å tenke at alt skal være liktog ingen skal være best. – Vi trenger et knippe av tiltak der

gode pionerprosjekter får støtte til åbidra til de gode endringer som er heltnødvendige.– Når regjeringen sier den vil bruke

flere milliarder på opptrapping aveldreomsorg, må en stor del av dettegå til kompetanseheving for deansatte, til fagutvikling og til forsk-ning, understreker han. – Det er også viktig for oss å øke

legeinteressen og legekompetansen,sier Husebø. Han opplyser at det i dager 1,5 pasienter per lege på sykehus,mens det er ett legeårsverk per 150pasienter på sykehjem. – Pasienter på sykehjem er ikke

hundre ganger friskere enn sykehus-pasienter. Dette er en omfattendefaglig diskriminering av de gamle, sier Husebø. En Sintef- undersøkelseviser at sykehjemspasienter igjennomsnitt har sju alvorlige ogkroniske diagnoser.


Illus

tras

jons

foto

: H. S

chw

arzb

acka

/Sam

foto

<

«SENTERET EKSISTERERFORDI FAGFORBUNDET HARSETT BETYDNINGEN AV DENNESATSINGEN.» Overlege STEIN HUSEBØ



Foto

: Mon

ica

Scha

nche

«JEG ER HELT ENIG MED REGJERINGEN I AT DET MÅSATSES MER PÅ KOMMUNAL ELDREOMSORG OG SYKEHJEM, OG AT DET MÅ FRIGJØRES MIDLER FRA SYKEHUSENE TIL DETTE.»

Umulige forventningerStein Husebø mener at forventning-ene i befolkningen om at alle som ersyke, gamle eller ensomme blir tatthånd om av samfunnet, ikke kaninnfris.– I land som ikke har våre ressurser,

må familiene ta langt større ansvar –på godt og vondt. Med den eldrebøl-gen som kommer, vil offentlig eldre-omsorg i Norge ikke makte utfor-dringene på lang sikt uten at samfun-net og hver enkelt av oss tar inn oveross følgende: De gamle, som i dag er pensjonister

i 13 år i gjennomsnitt, vil i 2040 værepensjonister i 30 år. De vil være sprekei mange av de årene, men de vil ha enlivsfase hvor de er skrøpelige ogtrenger omsorg og støtte som er myelenger enn i dag.

Garantert sykehjemsplass for hvem?– Dersom regjeringen innfører ensykehjemsgaranti, må den samtidigdefinere nasjonale kriterier for hvemdette gjelder, sier Husebø .– I dag har vi en del sykehjemspasi-

enter som ikke trenger å være på syke-hjem. Deres største problem er sosialensomhet. For å bøte på den sårbar -heten, må vi finne flere løsninger ennsykehjemsplasser.Samtidig vil Husebø slå beina under

en utbredt myte om at ingen vil på

sykehjem. – Vi opplever at 95 prosentav pasientene er dypt takknemlig forat de får den trygghet, omsorg og pleiesom de trenger. Men de er aller mestopptatt av og setter pris på at de ikkelenger er sosialt isolert, sier Husebø.

Støtter SamhandlingsreformenStein Husebø framholder at han harstor sans for Samhandlingsreformen,men etterlyser konkrete tiltak i stats-budsjettet.– Jeg er stor tilhenger av at syke-

hjem og kommunal eldreomsorg skalforhindre unødig sykehusinnleggelse,men da må kommunene og kompe -tansesentrene få de midlene sommuliggjør dette, sier Husebø.Han forteller at på Røde Kors Syke-

hjem i Bergen er det om lag 180 døds-fall i året.– De siste ti årene var det bare seks

av våre pasienter som døde på syke-hus. Med andre ord: 99 prosent dødehos oss. Forutsetningen er framfor altat vi har leger døgnet rundt, som kjen-ner pasientene, sier Husebø.

Sykehus farlig for gamle og dementeHusebø mener at sykehus er farlig forgamle mennesker. – Det er større sjanse for en dement

pasient å overleve en lungebetennelsepå et sykehjem enn på et sykehus, sierHusebø. Han har også fått tilbake pasienter

fra sykehus som har fått foreskrevet20–25 medikamenter.– Du skal være frisk for å overleve

noe slikt, sier Husebø og fortsetter:– Jeg er helt enig med regjeringen i

at det må satses mer på kommunaleldreomsorg og sykehjem, og at detmå frigjøres midler fra sykehusene tildette. Disse midlene må knyttes tilkompetente forskningsmiljøer, menersykehjemsoverlegen.Stein Husebø forteller at tidligere

helseminister Bjarne Håkon Hanssenvar til stede da stiftelsen Verdighets-senteret ble åpnet i fjor. Han gir Hanssen følgende hilsen:– Vi hadde stor tillit til Bjarne

Håkon Hanssen, og vi har håp ogforventning om at den nye helse -ministeren vil fortsette å vise denklokskap innenfor disse områdenesom han hadde, avslutter SteinHusebø.

Illus

tras

jons

foto

: Dag

G. N

ords

veen

/Sam

foto

.



Bestill Carpe Diem – 2010-utgavenSend mail til: [email protected]

Planleggeren er 12x18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å fi nne fram i.

Refi llen inneholder: Kalendarium for 2010, årsplanlegger og notatblokk

– [email protected]

Planleggeren er 12x18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å fi nne fram i.

Fagforbundet er LOs største forbund med

nærmere 310 000 medlemmer.

stk. (art. nr 1) refi ll á kr 50,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 3) komplett sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: ...................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Postnr.: ....................................................................... Poststed: .......................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, postboks 7003 St Olavs pl, 0130 Oslo

Fagforbundet er landetsstørste fagforbund med

over 310.000 medlemmerog organiserer arbeids-

takere i kommunale, fylkes-kommunale, private og

offentlige virksomheter ogarbeidstakere i sykehusene,

inkludert alle støtte -funksjoner.

Ledige stillinger som rådgivere

Stillingene er tillagt utfordrende oppgaver innenfor følgendehovedområder: • forhandlinger ved opprettelse og revisjon av tariffavtaler• tolkning og forhandling ved tvist om lov og avtaler innenforoffentlig og privat sektor

• forelesninger, innledninger og opplæring av tillitsvalgte• service og bistand overfor vårt lokale tillitsvalgtapparat• omstillingsarbeid• saksbehandlings- og utredningsoppgaver• samarbeid med forbundets øvrige apparat

Stillingenes arbeidsområde medfører stor møte- og reisevirksomhet.

Vi søker etter interesserte og selvstendige medarbeidere, og vi legger vekt på: • erfaring fra saksbehandlings- og utredningsarbeid• gode kunnskaper om offentlig forvaltning• gode kunnskaper om lov- og avtaleverk innenfor kommunal, fylkeskommunal, statlig og privat sektor.

• god skriftlig og muntlig framstillingsevne• evne til å arbeide selvstendig• gode samarbeidsevner• erfaring fra forhandlingsarbeid• bred organisasjonserfaring• erfaring som tillitsvalgt i Fagforbundet er en forutsetning

Lønn iht. tariffavtale.

Vi kan tilby et godt arbeidsmiljø, gruppelivsforsikring og pensjonsordning i KLP og sommertid.Forbundet vil kunne være behjelpelig med å skaffe bolig.

Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til:

Stavanger: Hallfrid Kristoffersen mobil 958 10 685Bergen: Helge Vågen mobil 915 95 434Tromsø: Ole Gustav Haavold mobil 959 35 290 Østlandet: Anne Bondevik mobil 907 88 589

Søknadsfrist: 31.12.2009

Skriftlig søknad vedlagt CV sendes til Fagforbundet, personal- og utviklingsavdelingen, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Ved Fagforbundets kompetansesentre i Stavanger, Bergen, Tromsø og Østlandet er det ledige stillinger som rådgivere fra 1. januar 2010.



PORTRETTET



Alder: 49

Sivil stand: Gift

Yrke: Arbeidsminister

Aktuell: Sjefsforhandler

under klimatoppmøtet

i København

PORTRETTET

Hanne Bjurstrøm

UNGE, AKTIVISTISKE Hanne Bjur-strøm startet sin politiske karriere iSosialistisk Ungdom. Det var påmidten av syttitallet – da ville streikerspredde seg på arbeidsplassene, abort-kampen herjet og USA måtte trekkeseg ut av Vietnam.Hun steg i gradene, og fortsatte inn

i Oslos bystyre på vegne av SV. Så kom de politisk harde åttiåra, da

venstresida gikk ned i skyttergravenefor å overleve. Det gjaldt også SV. Driftige medlemmer syntes det ble fortrangt og klamt i moderpartiet, defølte med andre ord en slags klima-krise, og hoppet over til den sosial -demokratiske storebroren nærmeresentrum. Blant dem som fikk nok, varnåværende partisekretær i Arbeider-partiet, Raymond Johansen. Detgjorde også den innflytelsesrike lede-ren av forskningsstiftelsen Fafo, JonHippe. Og Kåre Hagen, Arbeider -partiets grå forskereminense, somikke bare er Hanne Bjurstrøms mann,men også instituttleder ved Handels-høyskolen BI.

FOR BJURSTRØMS DEL var SVs EU-nei argumentet som gjorde at denpolitiske ungdomsforelskelsen

forsvant. Kort tid etter overgangen blehun tilbudt en stilling som byrådsse-kretær for Aps finansbyråd, RuneBjerke. Blant oppgavene hun tok påseg, var å gjennomføre en prøveord-ning med sekstimersdag på Majorstuaalders- og sykehjem.– Resultatene vi fikk, var ikke noen

ensidig suksess. Sånn som verden serut i dag, med stort behov for arbeids-kraft, vet jeg ikke helt om dette erveien å gå.

ETTER JUSSTUDIENE gikk Bjur-strøm gradene i byråkratiet, nærings -livet og politikken, og endte i høst somarbeidsminister i den andre rød -grønne regjeringen under stats -minister Jens Stoltenbergs ledelse.Men først skal hun være minister utenportefølje og norsk sjefsforhandlerunder det viktige klimatoppmøtet iKøbenhavn.– Hva er den viktigste egenskapen

en sjefsforhandler kan ha?– Mange, men jeg er god til å

snakke med folk. Forhandlinger dreierseg om å forstå hverandre. Ingen ertjent med forhandlinger der en partblir overkjørt. Å skape god stemninger alltid en fordel.

FRA KOLLEGER FÅR Bjurstrøm debeste skussmål: profesjonell, nøyaktigog resultatorientert. Vekker tillitnesten uansett i hvilken setting hunopptrer, sies det. Dessuten har hungod humor og en snerten replikk.– Jeg har skiftet jobb mange ganger,

og tenker meg lite om før jeg sier ja tilen ny utfordring. Jeg blir så glad nårfolk vil ha meg. I Miljøverndeparte-mentet begynte jeg opprinnelig åarbeide fordi de trengte en jurist somkunne håndtere klimakvotesystemet.Det syntes jeg var så spennende at jegsa ja.En annen egenskap hos den nye

statsråden er beslutningsdyktighet,noe hun demonstrerte med lite hellen gang hun skulle bestille middag påItalia-ferie. Etter å ha gått på italiensk-kurs i Firenze, forsikret Bjurstrømmannen om at det var best hun tokseg av matbestillingen. Hun bestiltespagetti al burro, og på bordet komkokt spagetti med bare en smørklattved siden av.

HUN ER GLAD I Å REISE. Etter 200reisedøgn det siste året, fant hun isommer ut at late dager på hytta vedsjøen ikke var måten å slappe av på.

Tilbake til røtteneHvorfor trakte etter en jobb der man må gi av seg selv dag og natt?– Jeg blir så glad når folk vil ha meg. Da sier jeg ja og er med.Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

<



PORTRETTET < Hanne Bjurstrøm

– De første to dagene av ferienfunderte jeg på om jeg ønsket å værehjemme på hytta og se på sjøen. Menså tenkte jeg at skal jeg først reise, erdet best å finne på noe med litt saft i.Så familien endte på den andre

siden av jordkloden, høyt oppe i denperuanske fjellheimen, hvor vi klatretopp til inkaenes tapte by, MachuPicchu.

TINDEBESTIGNING og uendelighøye mål vil også finnes i rikeligmonn i København. På tross av atklimatoppmøtet har blitt kalt et av deviktigste møtene i vår tid, har topp -politikere fra EU,Kina og USA lagtned et grundigarbeid med ådempe forventning-ene til forhand-lingsresultatene. Bjurstrøm øyner like-vel håp.– Det blir en juridisk bindende

løsning. Noe annet er helt umulig.Mange spørsmål må løses, men de erikke uløselige. I det store og det helemå alle land strekke seg. Det storespørsmålet er hvor alvorlige klima -endringer vi og barna skal måtte levemed, påpeker Bjurstrøm.Forhåpentligvis besitter forhand-

lingslederen like mye sjarm og klarerå stå like hardt på kravene som dengangen på syttitallet hun og en venn-inne reiste på ferie til Portugal for åoppleve nellikrevolusjonen.Underveis haiket de til Algarve og

ble satt av på ei strand, der de fikk deleie et stråhus av et gammelt ekteparsom drev med sardinfiske. Ekteman-nen var bergtatt av den nordiskeskjønnheten, og på kvelden kom hanluskende til venninna med verdensstørste og flotteste konkylie. Om hankunne få Hanne mot den?– Nei, framførte venninna. Hanne

er ikke til salgs for en konkylie.

– Jeg lærte at folk har mye rart forseg, kommenterer sjefsforhandlerentørt i dag.

KANSKJE ERFARTE hun også at hunikke skulle ta seg selv så høytidelig.Dramalinja på Nissen skole ga henne i hvert fall en livslang interesse forsketsjer, skuespill og slagere. En avspesialitetene er Fru Johnsen, somkristne miljøer var fortørnet over og

NRK forbød å spille. At moralensvoktere kunne mistenkes både for ånyte annet enn altervin og nærehemmelige håp om utenomekteskape-lige eventyr, skulle de ha seg frabedt.Men slike reaksjoner ga heller

mersmak enn avsmak hos den selv-stendige ungkvinnen, som hjemmefravar oppdratt til å tenke sjæl.Hannes far kom tidlig inn i arbei-

derbevegelsen, og var en ledendeungsosialist. Etter hvert avanserte han til nyhetsredaktør i Arbeider -bladet og ansvarlig redaktør i Akers-hus Arbeiderblad.Han sørget ikke bare for at Hanne

og søsteren Rikke leste aviser, menhørte dem etterpå både i nyhetene og i deres meninger om dem. Tidvishindret han søstrene i å forlate kjøkke-net før han fikk skutt inn siste ord idebatten.

MORA VAR DANSK, familien tilhørteoverklassesosieteten i København. Og

det er etter henne dennymeislede ministeren ettersigende skal ha arvet sittrause og frodige lynne.Søstrene Bjurstrøm tilbraktestore deler av barndommen

med å leke gjemsel i de tungt utsmyk-kede rommene i leiligheten midt iKøbenhavn. Senere reiste Hannetilbake dit sammen med familien påferie. Og hun giftet seg der.– Jeg har utrolig gode minner fra

København. Slekt og venner. Det er et godt sted for meg å ha et slitsomtmøte.Nå skal hun tilbake til røttene i

København.

«Det store spørsmålet er hvor alvorlige klima -

endringer vi og barna skal måtte leve med.»



VER

VEK

AM

PAN

JE20

09Samho

ld

Solidaritet

Omtanke

Det er lett å verveGjør det du også – fl otte vervepremier

Foto

s: K

jell

Olu

fsen

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundet, Mikkel Kleefeld, telefon: 23 06 45 53

�INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

1 MEDLEM – velg mellom:01/09 Koss Porta Pro øretelefoner for

Mp3, hifi mm.02/09 Brødpose fra Stelton. Ass. farger.03/09 Nana rasp/rivjern. Ass. farger.04/09 Håndmikser fra Wilfa. RH 160.05/09 Vase fra Rosendahl. Grand

Cru, 20 cm høy.06/09 Kjevle. Silver top non stick.

2 MEDLEMMER – velg mellom:07/09 Elektronisk kjøkkenvekt fra Tefal.

Veier med stor presisjon opptil 5 kg.

08/09 Multikutter fra Skil, 4,8 volt. Kutter plast, stoff, gulv-belegg mm.

09/09 Glassbollesett fra Rosendahl. Grand Cru, str. 15, 20 og 24 cm.

10/09 Kjøleskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass farger.

11/09 Bilsett. Inneholder slepetau, hansker, lommelykt mm. Ligger i en hendig liten bag.

12/09 Fritidsøks fra Fiskars, 480 gr, 23 cm lang. Ligger i et etui som kan festes på beltet.

3 MEDLEMMER – velg mellom:13/09 Pannekakejern fra Invite, 24 cm, 1200 w.14/09 Verktøysett Xindao. Hammer, skrutrekkere, tenger mm.

Ligger i en liten koffert.15/09 Sirkelsag fra Skil, 1150 w.

Modell 5155.16/09 Ullpledd fra Spinnerigården,

Grimstad. Grått, str. 220 × 260 cm.

17/09 Komplett multistepper for effektiv trening. Viser hastighet, treningstid og kaloriforbruk.

4 MEDLEMMER – velg mellom:18/09 Lysestake fra Georg Jensen, Danmark.

«Gullfarge».19/09 Vannkoker fra Tefal. Varmt vann på

3 sek rett i koppen.Opptil 65% strømbesparelse.

20/09 Brødboks m/skjærefjøl i lokket. Norsk design av Johan Verde. Ass. farger.

21/09 Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers brenntid. Vekt 227 gr.

22/09 Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi. Finner rør, ledninger og metall i gulv og vegger.

5 MEDLEMMER – velg mellom:23/09 Epilator fra Philips HP 6502100

(hårfjerningsmaskin for damer).24/09 Ekstern hardisk fra Western Digital, 320 Gb.25/09 Kjede med hjertesmykke i sølv fra David Andersen.

Design Efva Attling.26/09 Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087,

med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett massasjeputer.

27/09 2 sengesett fra Høie. Dynetrekk 140 × 200 cm. Putevar 50 × 70 cm.

8 MEDLEMMER – velg mellom:28/09 Mp3-spiller fra Samsung, 8 Gb med FM-radio.

Slank og nett.29/09 Barbermaskin Philips Speed XL. 3 skjærehoder.30/09 Værstasjon laCrosse WS 1600 IT 868 MHz, 100m

rekkevidde. Termometer, hygrosensor, stormvarsel, luftfuktighet, trykk- og vindmåler mm.

31/09 Damaskduk/juleduk fra Georg Jensen, Danmark. Str. 140 × 230 cm.

32/09 Tivoli reiseradio. Kan kobles til Mp3-spiller og CD-spiller. Høretelefoner og lader medfølger. Ass. farger.

33/09 Austin-figur. Family Circle, 34 cm høy, 32 cm bred. Bronse dekorert.

10 MEDLEMMER – velg mellom:34/09 Kaffetrakter fra Russel Hobbs.

1,4 liter i glass, tre og stål.35/09 Digitalkamera fra Olympus.

FE-350 Wide.36/09 Bilnavigasjon fra Garmin. Nüvi 255 WT.37/09 Maglite mag charger. Komplett oppladbar

lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil.38/09 PSP Slimbase fra Sony. Playstation portable.

36/09 Bilnavigasjon fra Garmin. Nüvi 255 WT.37/09 Maglite mag charger. Komplett oppladbar

lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil.

07/09 Elektronisk kjøkkenvekt fra Tefal. Veier med stor presisjon opptil

10/09 Kjøleskapskanne fra Eva Solo, 1 liter.

Veier med stor presisjon opptil

18/09 Lysestake fra Georg Jensen, Danmark.

19/09 Vannkoker fra Tefal. Varmt vann på

21/09 Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers

22/09 Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi.

26/09 Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087, med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett

200 cm.

04/09

06/09

07/0938/09

17/09

20/09

25/09

10/09

Jeg ønsker vervepremie nr.:_________

FAG

BLA

DET

08/

2008



– Jeg tror jeg ønsker epidural. Jeg er så sliten, hvisker

Beate mellom riene. For Beate Myrvang og samboer

Anders Bakken startet det for fjorten timer siden.

Jordmorstudent Nina kom akkurat med på ferden.Tekst: THOR-WIGGO SKILLE Foto: ANITA ARNTZEN

En rolig atmosfære preger A7, føde -avdelingen ved Nordlandssykehuset i Bodø når jordmorstudentene Elisa-beth Storvoll Bådsvik og Nina MarleneBratbakk kommer ut fra det litt fortrange vaktrommet mellom fødestueto og tre. Nina skal følge jordmorSolbjørg Bertheussen til fødestue én,der førstegangsfødende Beate harligget i åtte timer allerede. Elisabethfølger den noe mer erfarne jordmorOddny Knutsen til fødestue fire.

Tilhørighet1060 fødsler i fjor, 50 personer påfødeavdelingens lønningsliste. 13 avdisse er medlemmer i Fagforbundet.Tillitsvalgt Anita Nygaard forteller atmedlemsgruppa er barnepleiere. Mensyns jordmorstudentene har gjort enfornuftig tilknytning ved å velgeFagforbundet.– Vi har et veldig sterkt forbund i

helsesektoren, politisk. Men forbun-det er også veldig aktivt med i lokale

forhold her på sykehuset. Om manønsker et forbund som får ting gjort,så er det Fagforbundet som er rettsted. Og i lønnsforhandlinger derFagforbundet er med, har man enunik styrke i ryggen, fastslår Nygaard.– For meg handler det om å bli sett.

Jeg har vært medlem i mange år, ogføler at Fagforbundet gir meg tilhørig-het – og ser mine behov som medlem,tilføyer Nina.

08.30: Inne hos Beate er åpningenfem centimeter. Det er mange timerigjen – både av fødselen og vakta.− Hun skal være moden i vevet.

Barnet skal rotere i bekkenet for førstegang. Ved ti centimeter åpning er hunklar, men noen ganger trenger dehjelp likevel, forklarer den ferske jord-morstudenten ute på vaktrommet.

Nesten et kall09.30: Det er på vaktrommet demøtes. Hit kommer alle innom meduregelmessige mellomrom. Jordmor-student Elisabeth har nettopp målthjerterytmen på fosteret til sin pasi-ent. Hun var med på åtte fødsler alle -rede de tre første ukene i praksis.

− Jeg tok mot nummer fem alene.Og var i ekstase resten av den dagen,forteller hun ivrig.I dag har jordmor Oddny satt

akupunktur for å stimulere fødsels -riene. De vurderer å ta vannet, sekscm åpning. Varme risputer i ryggensom lindring.

Skape tillitElisabeth vet ikke helt hvorfor hun blejordmor. Det føltes nesten som et kall.Selve fødselen er fantastisk. Menjobben starter allerede når devordende mødrene kommer inn påavdelingen.– Vi forsøker å få til en god samtale,

god kjemi. Skape tillit. Men det erikke alltid vi får tid til å bli kjent. Somden fødselen der alt var over på trekvarter, forklarer Elisabeth.

Fødsels- hjelpere

Første semester



– Når du kommer inn etter vakt-bytte og åpningen er åtte centimeter,blir det et «Hei» og «Ja, da trykker vipå». Det føles litt finere å få følge heleprosessen, fastslår Nina.– Og ikke minst det å få følge dem

etterpå – med fokus på amming, påpeker Elisabeth.10.50: Ei ny ri er i gang. Lystgass -

belgen peser rytmisk. Ett klikk forhvert minutt fra klokka på veggen.Nina står tålmodig ved siden av denvordende mor som støtter seg tilprekestolen, en høy gåstol med godehåndtak. Tyngdekraften skal være medog gjøre jobben. Nina rettleder ikke.Fyller ikke rommet med småprat.Hun bare er. – Jeg tror hun har tre ganske gode

rier på ti minutter. Er du tidtaker?spør hun den vordende far.

En gutt!12.30: Elisabets fødsel er over.Morkaka blir veid. − Livets tre, forklarer hun, og viser

hvor barnet har ligget innenfor dentynne fosterhinna. Vi sjekker at alt sernormalt ut. At det er to vener og eiarterie her. En fire kilos gutt. Hankom klokka 12.04 – og alt gikk fint.− Morkaka veier 730 gram, forteller

Oddny borte fra vekta.− Det er mye ryddearbeid, men

mest papirarbeid, smiler Elisabeth ogsetter i gang med formalitetene.

Ansvar og ydmykhet13.05: Ninas fødsel er imidlertid langtfra å være i havn. En ny sjekk påfosterlyd. Åpningen er sju centimeter. − Du er kjempeflink. Du har gode

rier, oppmuntrer Solbjørg.

− Hvis vannet går, vil det nok skjemer, sier Nina.Hun klargjør k-vitamin som skal gis

i låret på babyen. I tillegg et medika-ment til mor for at livmora skal trekkeseg sammen.− Ansvar og ydmykhet, sier Nina

når hun skal beskrive hva jordmor-gjerningen egentlig gir henne.− To vektskåler som balanserer.

Ydmykhet for familien som lar megvære til stede og støtte dem. Men detteer kvinnens fødsel. Det er hun sommå gjøre jobben, sier firebarnsmoren,som har både en praktisk og teoretisktilnærming til spørsmålet.− Men noen ganger gir de opp fordi

de er så slitne. I overgangsfasen frarier i mange timer, til tidspunktet nårman skal ha ut barnet. Noen gangermå vi ta litt styring. <

SMERTELINDRING:Fødestua får karakterav operasjonsstuenår den fødende skalha epidural. Jordmor-student NinaMarlene Bratbakkforsøker hele veien å være en støtte.


Elisabeth: 24 år, ingenbarn. Ferdig utdannet syke-

pleier i 2007. Har jobbet vedNordlandssykehusets

lunge avdeling. Visstehun skulle bli jord-

mor fra hun gikkhelse og sosialfagvk1, hjelpepleier-utdanningen.

Nina: 41 år, fire barn i alder fra 5 til 19år. Ferdig sykepleier i 2001. Har jobbetved gynekologisk avdeling, rehabilite-ring i psykiatrien, som høgskolelærerog for AOF, ved nyfødtintensiv og

ortopedisk avdeling. Hunhar videreutdanning sompsykiatrisk sykepleier,og har nylig avslutteten mastergrad i viten-skapsteori, metodeog etikk.


Smertelindring13.50: Alt er stille. Anders masserer.De to jordmødrene er til stede, mensier ikke så mye. Nina observerer ei nyri som er på vei. Solbjørg kikker ut avvinduet. Hurtigruta har lagt segdovent til ved kaia. Anders spør omsmertestillende er et alternativ. Hanføler at Beate er veldig anspent.Solbjørg beskriver epidural. Den tar

smertene i rygg og mage. Men mankan bli litt nummen i beina, og detkan være vanskelig å kjenne om manvil på do.− Den tar ikke alle smertene, utdy-

per hun, og gir dem fem minutter åtenke på.14.10: Kraftige rier.− Jeg tror vi går for epidural, sier

Anders.Solbjørg og Nina vil undersøke

Beate først. Åpningen er fortsatt sjucentimeter. Mer utstyr må til.Opptrekkskanyler, slanger og tape.Fødestua forvandles til en operasjons-stue. 14.50: Ei mye hardere ri setter inn

idet anestesilegene kommer inn. Togrønnkledde tar over styringen påfødestue én. Anders ser bekymret ut.Jordmorstudent Nina følger nøyemed. Idet den grønnkledde finner vei

for kanylen mellom ryggvirvlene,høres fløyta fra hurtigruta. Den hargjort sitt og seiler av gårde.

Siste innspurtRemedier ryddes bort.− Det var jo ikke vondt i det hele

tatt, smiler en sliten Beate.Når neste ri kommer, føles den mye

kortere.− Da er ting rett, konkluderer ane -

stesilegen fornøyd.15.15: − Jeg må si lykke til til dere

begge. Nå skal jeg straks gå hjem, sier

Nina og gir en klem til de vordendeforeldrene.− Nå har vi brukt opp to skift, ler

Anders.− Det kan bli noen heftige smerter

når du er i gang. Men du må huske atda er det kort vei igjen, avslutterstudent Nina.

Epilog: Klokken 19.33 kom lille Levitil verden etter et 20 timers arbeids-skift for mamma Beate Myrvang. Altvel også med pappa Anders Bakken.

I fire reportasjer vil Fagbladet følge sykepleierneElisabeth Storvoll Bådsvik og Nina Marlene Brat-bakk i deres videreutdanning for å bli jordmødre,begge medlemmer i Fagforbundet. Hvorfor tilhø-righeten er hos nettopp Fagforbundet, får du merom i vårsemesteret. Denne dagen har de vært femuker i praksis – og har fokus på hver sin fødende.

Første semester

LIVETS TRE: JordmorOddny Knutsen veilederjordmor student ElisabethStorvoll Bådsvik. Navles-trengen måles og morkaka blir veid og journalført.


Å stille ut sin egen kropp påutstilling og fortelle om sittforhold til den, er modig.

Bassima Saab Moen i Kristian-sand er en av 15 som forteller omsitt forhold til kroppen på enutstilling ved Vest-Agder Museum.

Hun er medlem i Fagforbundet,jobber som tolk og sitter i FAG-Integrering.

Fortellende utstilling– Jeg ble kontaktet av en ansattved Vest-Agder-museet. De varinteressert i å ha med folk på enutstilling som handler om krop-pen. De ønsket å ha med noenikke-norske også.

«Min kropp, min sannhet» ernavnet på utstillingen. Deltakerneforteller om sitt forhold til egenkropp, det rådende skjønnhets -idealet og egne innvendinger motdet. Historiene blir formidletgjennom bilder, lyd og tekst.

Utstillingen åpnet i september i fjor og pågår ennå.

– Jeg syntes det var veldig interessant. Egentlig er jeg stortsett fornøyd med kroppen min,sier Bassima Saab Moen.

De fleste bildene er med slørhvor hun er delvis tildekket påhodet og med lang kjole.

– Jeg går ikke tildekket til daglig,da kler jeg meg helt vanlig, fortel-ler hun.

Det indre er essensenI tillegg til utstillingen harBaasima Saab Moen deltatt iNRK-programmet Migrapolis. Detfikk tittelen Kleopatras døtre.

– Migrapolis kom inn i bildet iår. De ville lage et program omskjønnhetsideal. De fikk se bildeneog likte det jeg fortalte, fortellerhun.

Da hun bodde i Libanon, tenktehun ikke på hvordan hun så ut.Men kroppen forandret seg etter at hun fikk tvillinger fire åretter eldstemann og i tillegg sluttet å røyke og fikk stoffskifte-problemer.

– Flest komplimenter får jeg forøynene mine. De er jeg også allermest fornøyd med. Det er detindre som er essensen av person-ligheten. Kroppen er bare en delav deg, mener hun.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL


Kleopatrasdøtre

32 < 34 <

Foto: Privat

Smykker av de dødeI fjor ble 9643 mennesker kremert iNorge. Gravferdssektoren oppleveren sterk kommersialisering innenurner og kister.

Fra utlandet er det kjent atkremasjon i økende grad kan bliutnyttet kommersielt i form avulike produkter og tilbud.

Spørsmål om deling av askenmellom pårørende dukker opp.Pårørende er kjent med mulighetenfra andre land, men i Frankrike harde gjort om loven og sier et klartnei til deling av asken.

Men det er ikke bare deling avasken som er aktuelt. I noen landkan asken gjøres om til et smykke.Verken deling av asken eller gjøreden om til smykke er lov i Norge.

Men det er nok av tilbydere somønsker å lage et marked ut av dette.

I flere land er det lov til å gjøreom asken etter en avdød til endiamant. Denne amerikanske ideenselges under tanken om at nårnoen vi er glad i går bort, kan manfå et håndfast og personlig minne.

– Jeg syns mye av verdighetenforsvinner, og mener vi må være iforkant av diskusjonen. Hva mågjøres for at dette ikke slippes fritt?Det er ikke verdig å kremere noenfor så å fordele asken på mangepårørende eller gjøre den om til etsmykke, mener Inger Strand, fag -arbeider kirke og i styremedlem iFagforbundets Seksjon kirke, kulturog oppvekst (SKKO). IVR

Tromsø bibliotek tilbyr sanseopp -levelser for alle. I underetasjen fortelleshistorier både via flannelograf og følebøker.

30 <

OpplevelseskoffertRådmannen i Øvre Eiker sørger for atnyansatte får en dag som skal gi deminspirasjon til å utvikle lokalsamfunnetsammen med innbyggerne.

SamfunnsutviklereVisste du at bergkunsten i Alta er likegammel som pyramidene i Egypt? Altamuseum har det faglige ansvaret forbergkunst i Norge.

Samler kunnskap

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

SKJØNNHETS-IDEAL: BassimaSaab Moen er aktivi Fagforbundet,men er også å sepå Vest-Agder-museet i utstil-lingen «Min kropp,min sannhet».

kir_27-29_Fagbladet 01.12.09 15.12 Side 27


AKTUELT

Det planlagte folkebiblioteket iBjørvika engasjerer. Hvordanskal egentlig framtidas bibliotekse ut og fungere?

Munch/Stenersenmuseet ogDeichmanske hovedbibliotek skalflytte til Bjørvika. De ansattes ogbrukernes medvirkning er viktig forutviklingen av framtidas folkebibli-otek og er en viktig del av byggpro-sjekteringen. Deichmanske harlaget en blogg hvor mye av biblio -tekets idémyldring skjer.

– Kontakt og innspill er viktig forå fange opp ønsker og behov påhva som er viktig både når det gjelder fysisk utforming, interiør oginnholdet vi tilbyr i et nytt hoved-bibliotek, sier prosjektkonsulentKari Bjørklid ved Deichmanskebibliotek.

Åpningstider og fortellertreTilbakemeldingene på bloggenhttp://nye.deichman.no/ viser atde nye brukerne ønsker seg etbibliotek med intime sfærer hvorman lett kan finne seg til rette.

Åpningstider er også et disku-sjonstema, blant annet ønsker omdøgnåpent bibliotek med arrange-menter utover kveldene.

På bloggen kan en også lese omønsket om et fortellertre. Et appel-sintre midt i biblioteket hvor detkan være samlingsstunder med enperson som kan ha fortellerstundfor klasser eller tilfeldige grupper tilbestemte tider.

Mot universet En av dem som er på bloggen,ønsker seg et planetarium, et ut -stillings- og aktivitetssted med

himmelrommet over Oslo somtema. Biblioteket skal være enformidler av litteratur, og dermedogså en formidler av både det ytreog indre universet. Veien til univer-set går gjennom biblioteket, menerbloggeren.

– Bibliotekene skal understøttelivslang læring. Vi trenger gruppe-rom, leseplasser, sittegrupper, forelesningsrom, arbeidsplasser tilenkeltpersoner og grupper medfleksibel innredning med utstyr tilulike læringsaktiviteter og ikkeminst personell som kan gi opp -læring i bruk av alt dette utstyret,sier Kari Bjørklid.

Bjørklid sier at alle er velkom-men til å komme med ideer ogvisjoner på bloggen.


Framtidas folkebibliotek

FRAMTIDA: Det nyefolkebiblioteket skalligge i Bjørvika.

Bukkene bruserpå mange språkTromsø bibliotek har arrangert toeventyrstunder på Kulturhuset derBukkene Bruse ble fortalt på norsk,arabisk, somali og russisk.

– Barnas ansikt lyste opp nåreventyret ble fortalt på deres egetmorsmål. Etter hvert skjønte barnaat det var det samme eventyret påforskjellige språk. Eventyr er enfelles skatt, sier bibliotekfaglig lederSynnøve Baustad.

Biblioteket samarbeidet medWorld Music Festival og Barnasdag. Fortellerne kom fra Voksen-opplæringa. TB

Tiden med førskolelærere ibarnehagen går mot slutten.Men bare på papiret.

Gjennom stortingsmeldingenom kvalitet i barnehagen varslerregjeringen at den vil endreyrkestittelen fra førskolelærer tilbarnehagelærer. Samsvar

mellom betegnelsen på arbeids-livsområdet og yrkestittelen kanbidra til at barnehagen får entydelig og selvstendig plass iutdanningssystemet, heter det istortingsmeldingen.

Det har vært og er fortsatt endel diskusjon rundt hva som er

den beste yrkestittelen dersomden ikke lenger skal være før -skolelærer. Noen mener den børfortsette å hete førskolelærer,noen mener barnehagelærer erflott, mens andre menersmåbarnspedagog eller barne -hagepedagog er best. IVR

Slutt på førskolelærere i barnehagen

Arbeid for inkludering I Bodø arrangeres det i januar ennasjonal konferanse med fokus påutvikling av gode og helhetligetjenester for barn og unge i spredt-bygde regioner.

Nordlandsforskning, Bodøkommune, Nordland fylkeskom-mune og Fylkesmannen i Nordlanddeltar i et internasjonalt prosjektsammen med partnere fra Skott-land, Italia og Polen.

Målet med prosjektet er å bidratil utvikling av helhetlige og godetjenester for barn og unge for åkunne bidra til inkludering ogmotvirke fattigdom. Fokus skalvære på hvordan man i et lang-strakt fylke som Nordland kanutvikle gode modeller for helhetligetjenester for barn, unge og deresfamilier. IVR

<fagbladet.no

Foto: Diagonale, Lund Hagem arkitekter og Atelier Oslo (HAV eiendom AS)



Digitale sentra, møterom ellerklasserom med fullt videokonfe-ranseutstyr kan med et tastetrykkbrukes til eventyrstunder og iordinær undervisning.

I vår gikk samtlige ansatte i barne-hagen i Dyrøy kommune i Tromsover gata fra jobben sin til kommu-nens digitale senter. Sammen medmange foreldre deltok de på etfaglig kurs i sosial atferd med titte-len «mindre kjefting«.

Ingen måtte reise til Tromsø derforedraget ble holdt, og bygdaspedagoger og foreldre fikk øktkompetanse. Totalt 200 voksnedeltok på foredraget fra nesten 20forskjellige steder i Troms.

EventyrstundDet var i forbindelse med Forsk-

ningsdagene 2009 at Senjanæringshage, www.digitale-senter.no og Dyrøy folkebibliotekarrangerte eventyrstunden«Levende eventyr».

Pedagogen Åse K. Kristiansensang og fortalte eventyr og barnem-inner for 6-årsklubben ved Dyrøybarnehage.

– Eventyrstunder er ikke sendtsom videokonferanse tidligere, sådette var både et eksperiment ogen verdenspremiere, forteller MarieSmedsrød fra Avikom digitalesenter.

De fikk konstruktive evalueringersom de vil ta med seg videre.

– Dette ga mersmak. Mulighe-tene er mange for bruk av slikedigitale sentra. Vi håper på jevnligebokbad/eventyrfortellinger fra ogmed vårterminen 2010.

Målet med denne seansen var åse hvordan mange slike Digitalesenter kunne brukes samtidig somarena for faglige og lærerike opp -levelser, også for barn i samhand-ling med voksne.

Møteverter Gjennom satsingen til bredbånds-fylket Troms har fylket et godtutbygd regionalt fibernett. Hensik-ten er å sikre distriktenes levedyk-tighet, og gevinsten er blant annetdigitale sentra, møterom med fulltvideokonferanseutstyr.

De fleste Troms-kommunene er allerede med i nettverket. De haregne møteverter slik at brukerneselv ikke trenger å forstå tekno -logien for å kunne benytte den.


AKTUELT

Kunnskapskurs Yrkesutdanning Fagskole• Helseassistent • Helse- og sosialfag • Autismeomsorg• Kommunikasjon • Ambulansearbeiderfag • Eldreomsorg• Kost og ernæring • Barne- og ungdoms- • Kreftomsorg og• Krisepedagogikk arbeiderfag lindrende • Ledelse • Fotterapi • Rehabilitering• Legemiddelhåndtering • Helsearbeiderfag • Spesialpedagogikk• Pedagogikk • Helseservicefag • Veiledning• Sorg og sorgreaksjoner • Helsesekretær• Sosialpedagogikk • Hudpleie Videreutdanning• Spesialpedagogikk • Tannhelsesekretær • Barsel- og barnepleie• Utviklingspsykologi • Aktivitør • Helseadministrasjon

• Fellesfag (allmennfag) • Psykisk helsearbeid

AFTENSKOLEN Region 1

UTDANNINGSOVERSIKT

Ta kontakt på tlf. 73 57 28 00.www.aftenskolen.no

e-post: [email protected]

Kombiner jobb og utdanning – og start når du vil

Nyttig kompetanse forjobb i barnehage

DIGITALE MULIGHETER: Pedagog Åse K. Kristiansen sang og fortalteeventyr for 6-årsklubben ved Dyrøybarnehage og til 200 voksne fra nesten20 forskjellige steder i Troms gjennomden digitale verdenen.

Foto

: Mar

ie S

med

srød

Grenseløs møteplass



I underetasjen på Tromsø bibliotek kan barnog unge boltre seg på 700 m2. Avdelingentilbyr bøker, spill, filmer og lydbøker til etstadig økende antall barn og unge.Økningen var på nærmere tolv prosent fra2007 til 2008. Hit kommer småbarnsfamilier i helgene,

og barnehager og skoleklasser på uke -dagene. Det er bare å følge ledelinjene og eplemer-

kingen ned trappa, eller ta heisen ned tilunderetasjen. Midt inni ligger det knallrødeeventyrrommet. I tillegg er det også en integrert Epleavdeling. Der er bibliotek -tjenestene tilrettelagt for barn og unge medulik funksjonsevne.

EventyrkoffertOpp trappa ser vi en pjokk forsvinne med eneplekoffert. Kanskje det er en Albert Åberg-koffert? Eller en Molly Mus? Nedi finnerpjokken en bok, en lydbok, en filmsnutt,kanskje et puslespill, tegnesaker og en figur.Pakkene er satt sammen etter hva som ermulig å finne av ting og tang om hovedrol-len i boka. Allerede utenpå kofferten er detklistret merker, så verken barn eller voksneer i tvil om innholdet. – På den måten kan barna ta flere sanser i

bruk for å oppleve litteratur. Og de somtrenger en langsommere progresjon, skjøn-ner lettere historien når de kan tegne, lytte,se og føle.

– Foreldre kommer tilbake og sier de harstor glede av koffertene, forteller bibliotek-faglig leder Synnøve Baustad.

SpesialtilbudKoffertene er bare en bit av spesialtilbudet.Her fins følebøker og bøker med punktskrifteller tegnspråk. Pakker med bøker og lyd -

bøker. Og bøker med bliss-tegn, som er enenklere form for tegnspråk. Hyllene ermerket med enkel tekst og symbolbilder(PCS-bilder).Litt trukket inn i et hjørne står justerbare

datamaskiner med pedagogiske dataspillsom ikke er overlesset med action. – Det er roligere spill, som barn og unge

med en nedsatt funksjonsevne kan håndtere,forklarer Baustad.Det fins mange bøker med rim og regler,

lettleste bøker og lydbøker på engelsk.– Vi prøver å legge til rette for ulike måter

å lære på.

Kyndige ansatteDe ansatte har kompetanse på ulike om -råder, enten det er lese- og skrivevansker,hørselsproblemer eller andre fysiske ogpsykiske hemninger.Kompetansesenteret for syn og hørsel har

holdt kurs i ulike funksjonshemninger, og i forskjellige hjelpemidler. De ansatte hartestet ulike briller med vaselin og kontakt -papir som gir et inntrykk av hvordanbrukerne med nedsatt syn ser verden. – Noen bøker er plukket ut fordi de har en

klar sammenheng, med en enkel og krono -logisk oppbygd historie der tekst og bilderforklarer det samme.Det fins også faglitteratur om funksjons-

hemninger og metodehåndbøker som kan gistøtte og inspirasjon i jobben og til foreldre.

Gjennomsnittsalderen

kryper nedover for hvert

trinn. I underetasjen

ligger barnas Eplebiblio-

tek. Noe å bite i for alle,

spesielt for dem med

nedsatt funksjonsevne.Tekst: TITTI BRUN Foto: MARIUS FISKUM

FLANNELLOGRAF: – Vi ønsker å engasjere alle sanseri læring og lek, sier bibliotekfaglig leder SynnøveBaustad.

eplebiblioteket



LesestundHver fredag i vinterhalvåret er det høytles-ning av eventyr. Da strømmer ungene til oglytter, spiser og sover i underetasjen. Nord-norsk Vitensenter setter jevnlig opp Stjerne-hula, et oppblåsbart planetarium der barn ogunge kryper inn i mørket, legger seg påryggen og studerer stjernehimmelen somlyser over dem.– Vi har også tatt i bruk den gammelgode

flanellografen i eventyrfortellingene. Fornoen blir sammenhengen i historien enklereå følge når vi fester figurer og symbolerunderveis. Eplebiblioteket startet som et ABM-støttet

(arkiv, bibliotek, museum) prosjekt i mai2008. Nå er utfordringen å opprettholdekvaliteten på tilbudet.– Det må vi klare, for Epleavdelingen er et

verdifullt tilskudd i formidlingen til barn ogunge, fagfolk og foreldre, sier Baustad.

Tromsø bibliotek• Holder til i ombygde Fokus kino, midt i

Tromsø sentrum.• 590.000 besøkende i 2008, en fordobling

siden åpningen i 2006.• Søndagsåpent i vinterhalvåret.• Spesialavdeling for barn med nedsatt

funksjonsevne. • Epleavdelingen innholder:

blissbøker, daisy-spiller, eplekofferter,taktile bøker (følebøker), videobøker, god bok (lettleste bøker), bok + lydbok,epledatamaskin, flannellograf-fortel-linger, punktskriftbøker, tegnspråkbøker.

KLAR FOR OPPLEVELSER: Tidlig krøkesden som glad leser skal bli.


Lydhøre nyansatte har benket seg ikommunestyresalen på rådhuset iHokksund. Ferskingene oppfordres tilå gjøre kommunens kjerneverdier tilsine egne, uttrykt i visjonen: Sammenskaper vi et livskraftig Øvre Eiker. – Dagen i dag skal gi oss inspirasjon

til å tenke at vi er her for å utvikle etlokalsamfunn. Og vi mener sterkt atdet er mulig å fargelegge virksom -heten i forhold til det vi tror på, sierrådmann Jostein Barstad. – Alle ansatte skal eie kommunens

visjon og forstå hva den betyr for hverenkelt. Vi er regiassistentene i innbyg-

gernes bestrebelser på å skape detgode liv for seg, sine og i det lokalsam-funn de lever i, forklarer rådmannen.Han er overbevist om at det er båderiktig og mulig å skape en fellesmeningsfylt plattform for alle somarbeider og virker i organisasjonenØvre Eiker kommune, uansett hvaslags oppdrag den enkelte har. – Alle de 1200 ansatte i kommunen

er like viktige for velferdsutviklingen,forsikrer rådmann Jostein Barstad.

Stolt som kommuneansattDet er trolig ikke så mange rådmennsom tar seg tid til å innvie nyansatte ikommunens grunnverdier og opp -gaver. I Øvre Eiker spanderer han enhel dag på nykommerne. Rådmann Barstad ønsker å gjøre

dem stolte over sin gjerning somkommuneansatt: – Norske kommunerhar vært hovedaktør for å skapevelferd, sier han – samme dag somNorge nok en gang er kåret til verdensbeste land å bo i. – Noen ganger får jeg besøk av

mennesker som ikke er helt fornøydmed oss, medgir han. – Men den nordiske velferdsmodel-

len som alle ansatte bidrar til, blir sett

på utenfra som verdens beste når detgjelder å fordele godene, sier rådman-nen.

Oppgjør med markedstenkingRådmannen benytter anledningen tilå ta et grundig oppgjør med detsåkalte New Public Management(NPM). – Det er en måte å tenke på som er

hentet fra næringslivet. Men la ossspørre: Hvorfor gjør vi det vi gjør? Itenkesettet til NPM er innbyggernekunder. Vi tenker annerledes. Skal vi


Enten du arbeider med barn, eldre eller byggesaker: Du

er ikke bare tjenesteyter, men samfunnsutvikler. Det er

hovedbudskapet til rådmann Jostein Barstad i Øvre Eiker.Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT

Drømmedag med rådmannen

I FAST JOBB:Therese Øverli erblitt mer bevisst påat kommuneansattegjør en viktig jobbfor at alle skal få enbest mulig hverdag.



<

bygge et lokalsamfunn, er innbyg-gerne ikke kunder. Har vi samfunns-utvikling for øye, er skole, barnevernog bibliotek rammen for folk til å levedet gode liv i Eiker.

MedspillereNybakt ordfører Ann Sire Fjerdingstad(H) gjør en lynvisitt og hilser de nyemedarbeiderne. – Å skape et livskraftig lokalsam-

funn innebærer at vi ønsker et tett ognært samarbeid med dem som bor ogarbeider i Øvre Eiker, sier ordføreren

som forteller om det politiske beslut-ningssystemet og om innbyggerakade-miet der nye tanker blir reist og debat-tert.Også hovedtillitsvalgt Knut Sjursen

i Fagforbundet understreker verdienav samspill. – Mange tror vi er motstandere. Det

er vi ikke. Vi er motparter i tariffopp-gjør, men i utviklingen av lokalsam-funnet er vi medspillere, sier Sjursen.Han framholder at de ansatte er aktivtmed når kommunen skal bygge nyungdomsskole som skal stå ferdig i

2011. Innenfor omsorg er det også enrekke prosjekter for å skape arbeids-plasser der ansatte trives samtidigsom de yter gode tjenester .– Det er viktig at ansatte, adminis-

trasjonen og politikerne drar lassetsammen. Penger kommer ikkedalende, sier Knut Sjursen fra Fagfor-bundet.

Er med på noe stortEtter introduksjonene bærer det ut påbusstur gjennom vakkert kulturland-skap i jordbruksbygda som er formet

SKAPER VELFERD: – Dere er viktige aktører i verdens mest vellykkede velferdsprosjekt, sier rådmann Jostein Barstad til nyansatte i Øvre Eiker kommune. Etterpå tok han dem med på en rundtur i kommunen.


av folk i generasjoner, og til historiskeindustristeder som har preget ØvreEiker-samfunnet, med rådmannenselv som lokalkjent guide. Turen går til Vestfossen, med sin

historiske arbeiderkultur og nedlagtefabrikkbygninger som i dag eromgjort til en livskraftig arena forkultur og samtidskunst. På Fossesholm Herregård og kultur-

park i Vestfossen får deltakerne lunsjmens rådmannen deler sine tankerom stedsutvikling. – Det som skaper energi i en organi-

sasjon, er de ansattes overbevisningom at de er med på noe stort. Detsamme gjelder stedsutvikling, sierrådmannen, som framholder kultursom selve motoren for lokalt engasje-ment.Daglig leder Ellen Steen på Fosses-

holm forteller at Fossgodset ga grunn-lag for landets første storsatsing på

sagbruksdrift og trelasthandel medEuropa, og om historielagets innsatsfor å berge hovedbygningen fra riving.Turen går videre til Gamle Soren-

skrivergaarden, en av de første somble bygd i Norge og som ble modellfor andre sorenskrivergårder. I daghuser den Nøstetangen museum somviser det ypperste innen glassblåser-kunst som ble utført på NøstetangenGlasværk på 1700-tallet.

Ferske veiledere– Halvparten av de nyansatte kommerfra Øvre Eiker. Andre kommer fra heltandre steder og skal veilede innbyg-gerne i kommunen. Da er det nyttig åfå en innføring om hvordan kommu-nen er blitt til og verdiene den byggerpå, sier personalkonsulent BjørnCranner, som bistår rådmannendenne «drømmedagen».– Dere er til for innbyggerne, mens

vi er til for dere, sier personalkonsu-lent Cranner og gir de nyansatte engrundig innføring i kommunensintranett. Her kan de ansatte selvkomme med forslag om forbedring avkommunens tjenester og gi innspill tilbedre helse, miljø og sikkerhet på sinegen arbeidsplass. På intranettet erdet også en kompetanseportal. Gå innder og se om du finner kurs sominteresserer deg. Kommunen girstøtte til etter- og videreutdanning,opplyser personalkonsulenten.

Felles målTherese Øverli har vært vikar i to år ognylig fått fast jobb i Lerberg barne-hage. Hun setter pris på et avbrekk i

hverdagen og på å se nye fjes. – Det erfint å lære hvordan kommunen erbygget opp. Nå tenker jeg mer påhvordan vi alle er med på å få hverda-gen til å gå bedre, og yte vårt til at alleskal ha det bra, sier Therese.– Dette er et kjempebra opplegg,

sier Thomas Andre Thorkildsen somjobber i naturbarnehagen på Orm -åsen. – Hos oss arbeider vi konkret med

visjonen om å skape det grønnerommet. Vi utvider barnehagen ved åbygge ny hytte, og la barna få være utesommer som vinter, sier ThomasAndre. Han rusler rundt i Galleri Mølla -

bekken i Fredfoss kulturpark og deleropplevelsen med fagleder BørreJensen på Ormåsen skole. Begge fikkfast jobb i kommunen fra 1. august.– En slik samlende opplevelse gir

en veldig god start for meg som nyarbeidstaker, sier fagleder BørreJensen som tidligere har arbeidet myemed den kulturelle skolesekken.

< ØVRE EIKER

• Modellkommune siden 2007. Ettrepartssamarbeid om fornyelsegjennom samarbeid mellom ansatte,administrasjon og politikere.

• Deltaker i Kvalitetskommuneprogram-met siden juni 2008.

• 16.500 innbyggere, øker med om lag300 hvert år.

• 1200 ansatte i kommunen, tilsvarende860 årsverk.

• Styrt av visjonen «Sammen skaper vi etlivskraftig Øvre Eiker».


PÅ LAG: – Vi ønskerå spille på lag medinnbyggerne ogansatte, sier ord-fører Ann Sire Fjerdingstad (H).

GRØNN VISJON: Skole -fagleder Børre Jensen ogThomas Andre Thorkildseni Ormåsen naturbarnehageer begge opptatt av kulturog grønt oppvekstmiljø.



– Reformen møtte motstand, og dethar vært en møysommelig prosess.Men det trengtes en omorganiseringav museumsvesenet. Ved å samlekunnskap og ressurser er vi satt istand til å jobbe mer profesjonelt,mener konservator Hans Chr. Søborgved museet i Alta.

Møtested NordkalottenBåde ute og inne avspeiler museethvordan Alta har vært et møtested forulike folkegrupper i årtusener. Likegamle som pyramidene i Egypt liggerbergkunsten spredd utover storeområder.

Søborg viser vei på stien mellom 14stoppesteder der reinsdyr, elg, båter,spyd og mennesker er meislet inn istein. Helleristningene er mellom

2000 og 6200 år gamle. Antallet eranslått til 6000 fordelt på 80 felt. Destore funnene er noe av bakgrunnenfor at museet er valgt som ansvarligfor museumsnettverket for bergkunst.

Spennende prosjektSøborg opplever en mye større innsatsfor å dokumentere arbeidet. Museethar også fått overført oppgaver frakulturminneavdelingen lokalt.

– Vi har fått god støtte fra det stat-lige ABM-utvikling (arkiv, bibliotek ogmuseum). Nettverkene inspirerer tilfelles prosjekter, som det vi er i gangmed her i Alta, sier Søborg.

Bergkunstnettverket satser på etfellesprosjekt «Utfordringer i skjæ-ringspunktet mellom bevaring, forsk-ning og formidling av bergkunst». Det

skal holdes årlige fagseminar, og slutt-resultatene skal publiseres nårprosjektet avsluttes i 2011.

Unescos verdensarvlisteHelleristningene og -maleriene i Altable først oppdaget i 1973. I 1985 blebergkunsten innskrevet på Unescosverdensarvliste. Verdens kultur- ognaturarv kan omfatte et byggverk elleret naturfenomen som representerer etviktig historisk utviklingstrinn eller erav stor vitenskaplig betydning.

FORTIDASUTTRYKK: I Altamuseum kan duvandre mellomsteinalderensbergkunst ogboplasser.

Alta museum er ansvarlig for bergkunst i det faglige

nasjonale museumsnettverket. Museumsreformen har

ført til en profesjonalisering.Tekst og foto: TITTI BRUN

Eksperterpå bergkunst

<MUSEUMSREFORMEN

• Museumsreformen startet i 2001 og er oppsummert i st.meld. 49 Framtidas museum (2008–2009). I perioden er antall museumsenheter redusert franærmere 800 til 100.

• Et av målene har vært lokal forankring og nasjonal nettverksbygging. Resultatet er 24 nasjonale nettverksom skal legge til rette for en rasjonell samordning.

• Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) koordinerer arbeidet.



BJØRN KRISTIAN RUDAARådgiver i Fagforbundets

omstillingsenhet

Fokusforfatteren er opptatt avat det må lages regler somhindrer private barnehager å taut store overskudd – ofte påbekostning av de ansatteslønns- og pensjonsforhold.

FOKUS

<

De rødgrønne har nådd målet om full barnehagedekning. Politikk sies

å være det muliges kunst. Var det umulig å oppfylle løftet om full barne -

hagedekning uten å overoppfylle private barnehageeieres konti?

DET KAN SYNES UNDERLIGat den forrige Stoltenberg-regje-ringen strammet betydelig innpå rammevilkårene for privat-skoler, mens de tillot en for -midabel vekst i private barne -hager. Det ble lovforbud foreiere av privatskoler å ta utøkonomisk utbytte, mens eiernei de private barnehagene ble gittveldig store muligheter forøkonomisk gevinst. Til tross fordette har mange private barne-hager klaget sin nød til blantannet Esa om urettmessigøkonomisk behandling i forholdtil kommunale barnehager. I Soria Moria II kan det synessom de økonomiske ramme -vilkårene for private barnehagerkan gi enda større rom for økteoverskudd. I et av punktene ierklæringen står det følgende:«For å sikre økonomisk like -behandling, vil regjeringentrappe opp bevilgningene tilikke-kommunale barnehager ien periode på inntil fem år.»Begrunnelsen for dette er ikke atprivate barnehager ikke har tjentpenger på drift av barnehager. Begrunnelsen er at det skal giøkonomisk handlingsrom for åharmonisere lønnsvilkårmellom private og kommunale

barnehager. Som kjent harprivate barnehager hatt vesentliglavere lønns- og pensjonskost -nader per årsverk enn i kommu-nale barnehager. Men ofte kan effekten bliannerledes enn politiske ønsker.En effekt kan bli at det blir endamer lønnsomt å drive privatebarnehager som igjen kanutkonkurrere kommunalebarnehager, som igjen betyr atfærre barnehageansatte oppnårgode pensjonsvilkår.

ALLEREDE I statsbudsjettet forneste år foreslår regjeringen åøke den offentlige støtten tilprivate barnehager fra dagens 85

prosent til 88 prosent av kost-nadsnivået i kommunale barne-hager. Mange kommersielle privateaktører har hvert år kunnethøste store årlige driftsover-skudd grunnet meget storeoffentlige tilskudd. I tillegg harmange private aktører oppnådd

betydelige økonomiske verdier inye barnehagebygg, som gradvisnedbetales via statlige tilskudd.Særlig i sentrale strøk vil en slikdelvis nedbetalt eiendomsmasseha stor verdi ved et framtidigsalg. At mange kommuner lot væreå bygge egne barnehagebygg,kan ses på bakgrunn av en evigsutring fra KS om at nye refor-mer alltid underfinansieres frastaten.

EN VIKTIG ÅRSAK til at privatebarnehager har oppnådd storeoverskudd, er knyttet til regel-verket om likeverdig økonomiskbehandling mellom kommunale

og ikke-kommunale barnehager.Kommunale har klart størrekostnader til tjenestepensjonenn ikke-kommunale – om lag35.000 kroner mer per årsverk,jf. rapport fra Telemarksforsk-ning (243/2008). Når de statlige tilskuddene blirom lag de samme til kommunale

«Mange private aktører har sett

potensialet for betydelig lønnsomhet

i å bygge og drive barnehager.»

Full barnehagedekning– til hvilken pris?



FOKUS

som private barnehager, liggerdet store fortjenestemuligheterved å dumpe kostnader tiltjeneste pensjon eller lønn.

JEG HAR GÅTT GJENNOM alleårsregnskaper for ikke-kom -munale barnehager i Grimstadkommune for 2008. Ni av de 25barnehagene hadde ikke bokførtkostnader til pensjon i 2008, treandre hadde pensjonskostnadersom var lavere enn kravene omobligatorisk tjenestepensjon.Deres samlede overskudd varpå om lag ti millioner kroner. Enav barnehagene hadde over-skudd på ca. to millioner kroner,og driftstilskuddet fra kommu-nen var omtrent tilsvarende. Detbetyr at vi ikke lenger har å gjøremed en kostnadsdekning – menoverskuddsdekning!Om Grimstad er representativ

for alle norske kommuner, bliroverskuddet i størrelsesorden tomilliarder kroner for alle landetsprivate barnehager. Av de privatebarnehagene i Grimstad som varorganisert som aksjeselskap,hadde hver tredje virksomhetoverskudd som var høyere enn tiprosent av total omsetning(såkalt resultatgrad). Videre kan de reelle overskud-dene ha vært enda høyere ennhva bunnlinja i regnskapet viser.Mange av de kommersiellebarnehagene er organisert somkonsern med muligheter for åføre høye kostnader til avskriv-ninger, intern husleie og diversekonsernkostnader. Det er ingentilfeldighet at et stort internasjo-nalt investeringsselskap, Cap -Man, i fjor kjøpte opp Norgesnest største konsern innen«bransjen» – Barnebygg AS.

IFØLGE STATLIG VEILEDERfra Kunnskapsdepartementet tilrundskriv F-07-09 om utmålingav kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager, slås detfast at tilskuddet fra kommunenkan reduseres der utbytte/over-skudd fra barnehagen overstiger10 prosent av egenkapitalen ogder bemanningen er minst 20prosent lavere enn hva som ervanlig i kommunens egnebarnehager. Til tross for at 80 prosent avbarnehagene i Grimstad erprivate, hadde kommunen somyter betydelig tilskudd ikke gåttgjennom regnskapene for deprivate barnehagene – for even-tuelt å kunne redusere detkommunale tilskuddet. Til tross for at avkastningenpå egen kapitalen for mangeprivate barnehager har vært det

mangedobbelte enn nevnte 10prosent. For Grimstad fant jeg at mange kommersielt drevnebarnehager hadde klart størreegenkapital avkastning enn 10prosent i siste regnskapsår. Dethøyeste jeg fant var 95 prosent ien av de private barnehagene.

FINS DET OVERHODET noennorsk kommune som har av -kortet tilskudd til private barne-hager grunnet høy avkastning oglav bemanning? Finansieringssystemet tilbarnehagesektoren skal endresfra 2011. Vi får håpe at statenlegger inn noen innstramningerslik som de har gjort med privat-skoler; blant annet forbud motøkonomisk utbytte samt krav tillikeverdige lønns-, pensjons- ogarbeids vilkår i alle barnehager.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om


Flere steder i landet kjemper Fagforbundets tillitsvalgte mot atkommunale barnehager konkurranseutsettes. Flere kommunervurderer privatisering som alternative innsparinger. Det er sværtuheldig. Et kommunalt barnehagetilbud betyr trygghet, stabilitetog langsiktighet. Når kommersielle aktører ikke lenger tjenerpenger på driften, trekker de seg ut. Det fører til ustabile forholdfor barn, foreldre og ansatte.

Langt fra alle private barnehager har tariffavtale. En harmoni-sering av lønns- og arbeidsvilkår i barnehage-sektoren er helt nødvendig. En rapport fraTelemarksforskning (2008) viste at detgjennomsnittlige lønnsnivået per årsverkblant ansatte i private barnehager var27.550 kroner lavere enn i kommunalebarnehager, og gjennomsnittligpensjonskostnad per årsverk var 50.000kroner i kommunale barnehager – mot13.000 kroner i private.

Grimstad kommune har over 80prosent private barnehageplasser og

vurderer salg av de fem kommunalebarnehagene. En gjennomgang av regn-skapene viser at det kun er én privat barne-hage som betaler i nærheten av kommunensegne kostnader til tjenestepensjon. Det tyderpå at skattepengene de mottar i form avoffentlige tilskudd ikke går til ansattespensjon, men til utbytte til barnehageeierne.Og nå vurderer altså flere kommune -styrer å privatisere. Er det virkelig sliklandets kommuner ønsker å spare innpenger?

Så kommer en oppløftende litennyhet fra Grimstad. En ansatt i enprivat barnehage leste hele innleggetsom Fagforbundets hovedtillitsvalgtehadde i lokalavisa – og fikk en åpenbaring. Mens ryktet på gatavar at Fagforbundet rakker ned på og er imot alle private barne-hager, satte denne ansatte seg ned og leste hva vi faktisk sier: Atvi er imot private barnehager som tar ut profitt og ikke gir sineansatte skikkelige lønns- og arbeidsvilkår.

«Hele denne tida har dere jo bare kjempet for oss ansatte,» sahun til den lokale fagforeninga. Og resultatet? Hun meldte segsporenstreks inn i Fagforbundet.

SEKSJONSLEDER

Ufortjent rykte

METTE HENRIKSEN AAS

Vi er imot private barnehagersom tar ut profitt og ikke gir sine

ansatte skikkelige lønns- og arbeids -vilkår.


Fagforbundet har sendt brev tilkirkeavdelingen i Kultur- og kirke-departementet og ber om at detblir utarbeidet mer statistikk ogfokus på gravferdssektoren, blantannet i Kostra-systemet.

Fagforbundet understreker atforvaltningsansvaret etter grav-ferdsloven tilligger det offentlige,som i de aller fleste kommunerivaretas av kirkelig fellesråd. Dethar tidligere ikke vært lagt opp tilbehovet for å gå nærmere inn påstatistikk innenfor gravferdsforvalt-ningen. Fagforbundet mener det erpå tide å se nærmere på dette.

Utviklingen av kremasjon erviktig i en tid hvor det blir stadigfærre krematorier. De siste årene erantallet redusert fra 40 til ca. 25 pålandsbasis. Flere fylker har ikkeeget krematorium.

I det faglige rådet Norsk foreningfor kirkegårdskultur deltar Fagfor-bundet i drøfting av gravferdslov-givning med fokus på at kremasjoner diskriminert i loven, at økono-miske forhold rundt gravferd/ -kremasjon åpner for store for -skjeller og at fristene brytes. Mendet fins lite statistikk på området.

Undersøkelser viser at bare en

firedel har lokaler som er livssyns-åpne. Nesten to tredeler sier deikke har tilbud om anonym grav -legging, og nesten 80 prosent harikke tilbud om gravlegging påminnelund. IVR

FAG-integreringFagforbundets Faggruppe integrering forbereder en anner -ledes konferanse til våren formedlemmer som jobber medintegrering. Påmelding vil skjevia fylkeskretsene. IVR

Illus

trajon

sfoto: M

aria W

attne

Illus

trasjons

foto: T

itti B

run

Kom inn og se!Barnehagedagen 2010 arrangeres for sjette år på rad og har fått slagordet«Kom inn og se!». Den går av stabelen tirsdag 11. mars.

Den store barnehagedagen arrangeres hvert år i regi av Fagforbundet ogUtdanningsforbundet. Målet er å synliggjøre innhold og aktiviteter i barne-hagen, bidra til å øke forståelsen for arbeidet og dessuten være en hyggeligmarkering for barn og voksne. IVR

Gravferdssektor i Kostra-systemet



PiRion

nr. 8- 2009

– kulturavis for barnehagar og skular

LES FOR

MEG!

– Isbjørnen Torbjørn frys, lurer på om han er ein

ekte isbjørn. – Tonje Glimmerdal er det einaste barnet

i Glimmerdalen. Bestevennen hennar er ein gammal

staur som heiter Gunnvald. Han er 74 år og sauebonde

– Det er ikkje så mange barnebøker der me får fylgja

hovud personen frå vilter fireåring til sengeliggjande

eldre mann. Men det får me i boka «FINN!».

I denne utgåva

av Pirion får du bli

kjend med eit

knippe av dei nye

barnebøkene

denne hausten.

Illustrasjonen er henta frå boka Finn! av Gyrid Axel Øvsteng og Per Ragnar Møkleby.

Distribuert med Fagbladet



Tonje Glimmerdal

Maria Parr

Illustrert av Åshild Irgens,

Samlaget 2009

Under dyna heime hjå oss ligg to gutar.Den eine vert fem år til jul og den andreer nett fylt ti. Regnet hamrar på taket. I det skrå skinet frå nattbordlampa ser vi kartet på innsida av permen i den nye boka. Vardetind, Glimmerhornet og Veslehammaren rammar innGlimmerdalen medGunnvald sin gard ogTonje sin gard.Sommarfjøsen oghuset til Sally. Elvavert breiare ned motHagen helsecamping.Heilt nede ved fjordenligg trygdebustadane,kaia og kiosken. Det er11 km til Barkvika og63 km til byen. Noblar vi om og reiser tilGlimmerdalen i lag.

Tonje Glimmerdaler det einaste barneti Glimmerdalen.Beste vennen hennarer ein gammal staursom heiterGunnvald. Han er 74år og sauebonde. – Det er min santeneit sørgjeleg utval vihar her i Glimmer dalen, tenkjer Tonje isine tunge stunder. Men inst inne veitTonje at Gunnvald hadde vore besteven-nen hennar om det så budde ti år gamlebarn på kvar einaste tue i heile dalen. –Kva skulle du gjort utan medGunnvald?, spør Tonje ofte. – Då hadde eg grave med ned og sjølv-dauda, svarar han.

I den nye boka til Maria Parr er rammafor forteljinga det som hender iGlimmerdalen frå vinterferien til påskefe-rien dette året då Tonje snart skal fylle tiår. Det skal testast heimesmidde rattkjel-kar, takast salto frå Vardetinden, lammaskal komme og Gladiator må flyttast oppi sommarfjøsen. Her trengst det fart ogsjølvtillit! Men det skal også komme eitbrev om noko hemmeleg, noko stort somtrugar med å øydelegge det gode livet iGlimmerdalen for alltid. Om det ikkje varfor Glimmerdalens vesle dunder.

Det er så mykje godt å seie om denneforteljinga. Spennande og morosam. Eiherleg høgtlesingsbok. Tidlaus og klassisk.I fin dialog med andre tøffe jenter i barne-litteraturen, som Heidi i Alpane og Pippi iVille Villekula. Men kanskje er det vikti-gast at den også er alvorleg. Personanehar sterke og svake sider. – Vaksne gjer mykje dumt, Tonje, detskulle vel eg vite, her eg sit og er full på eintysdag føremiddag, seier gamle Nils nedepå trygdebustadane. – Men det er ein vik-

tig ting: Nils bankar fingeren ned ikneet på Tonje då han seierdet, som om han vil stempleorda inn i henne: Det – er –aldri – barna – sin – feil!

– Det er ikkje lov å tamotet frå ungane, seier MariaParr. – Det er alltid håp.

Janne Karin Støylen

Torbjørn Isbjørn

Titus Kodzoman og Anne

Angelshaug

Langt mot nord burTorbjørn og alle dei andreisbjørnane. Men Torbjørn erikkje heilt som dei andreisbjørnane, han frys nem-leg. Dermed startar ei langferd for å finne ut omTorbjørn eigentleg er denisbjørnen han trudde han

var. Her er mange spørsmål ogmykje undring.

Dette er ei lun, varm og humoristiskhistorie om det å vere litt annleis. Deifleste vil kjenne seg att når Torbjørnføler at han ikkje passar heilt inn. Deifleste har også somme tider vore usikrepå kven dei eigentleg er.

– Bestemor, du som veit alt, er eg einekte, skikkeleg isbjørn? Torbjørn er usik-ker på det meste, men råd er det å finnehjå dei som er rundt han.

Illustrasjonane til Anne Angelshaug erlevande og ber historia framover. I den-ne boka er det dei store og fargeriketeikningane som står i sentrum, dei girdjupn til forteljinga og gir også dei minste lesarane ei større lesaroppleving.

Boka skaper ein god atmosfære sommange vil like.

Judith Sørhus Litlehamar

Den aller beste tingen

Gyrid Axel Øvsteng og Per Ragnar Møkleby

Samlaget 2009

Det er ikkje så mange barnebøker der me får fylgja hovud-personen frå vilter fireåring til sengeliggjande eldre mann.Men det får me i boka «FINN!», som handlar om – nettopp – Finn, og etterkomarane hans.

Finn er også ordspelet boka byggjer på – Finn si opp- gåve er å finna. Og det han skal finna er ikkje noko mindreenn Den Aller Beste Tingen. Til hjelp har han toget sitt, somfylgjer med gjennom heile boka. Dette toget kan gå både iluft og på sjø, og Finn finn mykje fint med toget. Men finnhan det aller beste?

Då boka byrjar er Finn fire år og køyrer tog på leitingasi. Så er han åtte og leitar etter Den Aller Beste Tingen ibøkene. Som attenåring har han flytta for seg sjølv, og deter det mykje bra med, men...? (Femåringen her i huset festa seg mest ved at Finn på dette stadiet et så mykje snophan vil, utan å spørja foreldra om lov.)

Så vert Finn sjølv far, men det skjer seg mellom han ogsonen Vesle-Finn. Ikkje likar han tog, og ikkje likar han åreisa. For å skjøna seg på sonen prøver Finn å koma seg inni hovudet på han – heilt bokstavleg – men må gje det opp.Neste gong møter me Finn som gamal og sjuk 60-åring, ogdå dukkar berginga opp i form av barnebarnet Bittevesle-Finn. Dei to tek ut på tur med det gode, gamle toget – og sjå om ikkje alle brikkene då fell på plass.

Boka er såpass surrealistisk og underleg at ingen ting avhandlinga vert opplagt eller keisamt. Dei yngste lesaranekan mora seg over overdrivingar og merkelege påfunn,sjølv om det kanhenda kan vera vanskelegare for dei å sjåtråden i ei tradisjonell historie. Den vaksne lesaren vil sjåmange tema i boka: tilhøvet mellom fantasi og realisme,tilhøvet mellom far og son, om å leita etter meining. Så einkan nytta boka til å koma inn på slike emne, om ein skulleynskja det.

Boka er ei biletbok i den forstand at bileta fyller langtmeir av sidene enn teksten. Illustrasjonane gjev boka eitsærpreg, og mykje av praten med dei yngste vil handla omteikningane.

Denne boka trur eg vil gjera lukke til høgtlesing forungar frå 3-4 år og oppover. Dei små vil også ha glede avå sjå på teikningane på eiga hand.

«Finn!» er laga av Gyrid Axe Øvsteng og Per RagnarMøkleby og kom på Samlaget no i 2009. Boka er på 40 sider.

Øystein Skjæveland

sam

Side 4kir_39-42_Fagbladet 01.12.09 10.31 Side 40


Side 3

Spelejenta

Jon Fosse og Øyvind Torseter

Samlaget 2009

Jon Fosse er ute med ny barnebok.Denne gongen om ei synsk lita

jente som tek felamed seg og legg utpå ei ferd for å finneog trøyste faren somsit åleine på ei øy.Alt saman ser ho ihanda si. Dette er eirørande historie omei lita jente sommøter mange utfor-dringar på vegen førho finn faren sin att.Fosse har ei magiskevne til å fortelje sålevande at barnetkan leve seg inn ihistoria og sjølv veremed jenta på oppda-gingsferd.

Historia har ogsåfleire trekk frå even-tyret. Jenta har sineigen løyndom, hoser magiske ting i

handa si, og opp dagingsferda hen-nar kan godt minne om Askeladdenpå tur. Ein skal heller ikkje gløymefela, musikken speler ei viktig rollesom verkemiddel i forteljinga. Denbind handlinga saman.

Dette er ei varm historie der forfattaren klarer å vere nær utanat det blir klisjefylt. Øyvind Torseterhar gitt boka enkle, men utrykks-fulle illustrasjonar. Den leikne streken fører oss gjennom historiasaman med dei varme og glødandefargane. Likevel kan kanskje nokreav sidene bli litt vel mørke for deiminste barna. Det kan vere godt åha nokon vaksne til å forklare kvasom skjer undervegs. Kanskje er detogså nokre barn som vil kikke ekstra godt i handa si etter at deihar lese Spelejenta?


Stankelbeinskrift

Mary Bente Bringslid,

Samlaget 2009

Her får du leikne vers og dikt someignar seg godt for høgtlesing ellerleik. Me les om kaffi-besøk hjå bestemor,klappstolen Klappe,stankelbein og omhausten. Versa er vari erte, her er altfrå humor og alvor,moral og til levandeskildringar. Nokreav versa kan kanskjevere litt svevandeeller vanskelege åforstå for dei minste.Men alle kan høyremusikaliteten i versa, og kanskje erdet spanande sjølvom ein ikkje alltidforstår alt. Truleg vildet bli nokre spørs-mål frå dei minsteom kva dikta betyr.Dette er boka forundring og sam - tale.

Dikta har eit enkelt oppsett, fleireav versa har også grafiske grep sombygger opp under handlinga.Diktet Skapingar I handlar om einnesten usynleg fugl og er formasom venger som fyk gjennom lufta.Slike grep gjer boka kjekk å ikkjeberre lese i, men også kikke i.

Det hadde truleg vore rom forfleire illustrasjonar på sidene, detkunne gjort boka meir spanande oggitt meir djupn til dikta. Likevelframstår samlinga som både enkelog rein med sine kvite sider. Det ergodt å la teksten få stå i sentrumsomme tider.

Mange vil gle seg over dessesmå dikta som ofte ber preg avbåde rim og rytme. Dei små versaom mobilane som stemmer i telefonsong, om dei som heldnasane høgt, og om sutrelua, tenkjetrusa og trallefrakken.

Musikken og rytmen i orda gjerogså dikta enkle å hugse. Mange avdei har så mykje rytme at ein nesten kan syngje dei.


Revehiet barnehage

Oisann

Siv Widerberg og Cecilia Torudd

Omsett frå svensk av Sigmund

Løvåsen, Samlaget 2009

Ein sein ettermiddag i Revehiet barne hage vert barna uvenner. Deikranglar og slåst, og alt er berredumt. Ikkje så uvanleg kanskje?Men kva gjer ein når alle er trøtte?Kva kan dei vaksne gjere? Petter ogHilde i Revehiet barnehage veit råd;dei hentar Harriet som kjem medverktøykassen sin. Ein stor madrasspå veggen må vere mykje betre åslå på, meiner dei.

Historia er lett å kjenne seg igjeni. Kven har ikkje opplevd at tol mo-det renn ut og ein berre har lyst tilå skrike og slå? Løysingane somkjem fram, er også lettvinte oggode. Her kan borna slå på puterog madrassar i staden for kvaran-dre. Men kanskje vert boka littlangdryg. Det gårlang tid mellom deiulike episodane, ogløysingane vert kan-skje litt vel like? Såmange episodar kanogså gjere handlingalitt vanskeleg å fylgjemed i.

Dette handlar om åløyse kvardagen sineutfordringar og omkorleis vennskap kanbestå, sjølv om einikkje alltid er samdeom alt. Det vil verelett å finne historierfrå barnet sin eigenkvardag som passartil temaet. Teksten er iein pedagogisk toneutan at det nødven-digvis skremmer lesaren.

Teikningane erenkle og rea listiske oggir eit godt bilete av handlinga.Kjekt er det også at personane errepresenterte i omslaget på boka,slik at borna lettare kan bli kjendemed dei mange karakterane.


Eventyrboka

Skald 2009

Mange hugsar nok Godnattbokasom Skald gav ut i 2007. No kjemoppfylgjaren, Eventyrboka.Eventyrboka inneheld 19 nyskrivnenynorske eventyr. Nokre av forfat-tarane har laga moderne versjonarav klassiske eventyr, medan andrehar skrive nye. Eventyra passarbåde for høgtlesing og eigenlesing.Dei yngste lesarane vil nok ha mestglede av dei første eventyra, utoveri boka vert dei nemleg litt meiravanserte og passar betre for deieldre barna.

Her kan ein lese om korleis einjaktar gnu, om stemma som vartborte, om dronninga i berget blå,og om Kladden som ingen kunnemålbinde. Blant dei som har bi -drege med eventyr, er kjente for-fattarar som Erna Osland, EinarØkland, Helga Gunerius Eriksen ogIngelin Røssland.

IllustratørGunvor Rasmussenhar ein heilt eigenstrek og eit uniktuttrykk som girdesse bøkene sær-preg. Dei enklestrekteikninganegir også boka eiteige eventyrpregog bygger dermedgodt opp under

handlinga.Barna vil truleg

gle seg over deivelkjente rammenerundt eventyret,samstundes somdei vil oppleve deioppdaterte og nyeeventyra som spa-nande. Mange aveventyra har ogsåframleis med segdei gode gamle

historiene som barnakjenner så godt. Men no må deikanskje leite litt før dei kjenner allepersonane att.

Alt ligg til rette for atEventyrboka vil få den same suk-sessen som Godnattboka fekk.




P I T PA R I O N

om førskulelærar har eg arbeiddmed barn og unge i barnehage

og skule heile mitt yrkesaktive liv.Samstundes har eg hatt gleda av å verafriviljug deltakar og tilretteleggjar

innan kulturtilbod for samealdersgruppa. Nyleg

hadde eg ein samtalemed ein kulturskule -rektor over emnet barnog kultur. Med eitt seierhan: «Vi er heldige som

får arbeide med kultur.»Dette tykkjer eg vargodt sagt, og kan ståsom uttrykk for eihaldning til kultur -arbeid som lett kan

verte borte i ein kvardag fylgd medoppgåver og utfordringar på godt ogvondt.

I Rammeplanen for barnehagen(2006) er barnehagen si rolle som kul-turarena understreka, og vektlagd sterkare enn tidlegare. Det tydermellom anna at førskule -

læraren si rolle som kulturformidlar harfått større tyngde, og det krev at vi somarbeidar i barnehagen må ta stand-punkt til kva vektlegginga av kultur måføre til i vår barnehage.

Stutt sagt kan kulturarbeid i barne-hagen handle om kultur av, med og forbarn. I det daglege gjer vi kulturelle valpå vegne av barna, noko som krev kulturell kunnskap og bevisstheit.Faglege grunngjevingar må styre deivala vi gjer. Formidling er ei side vedførskulelæraren si kulturelle yrkesrolle,ei anna side er å gje barna høve til vari-erte opplevingar og leggje til rette forat dei sjølve kan vere aktive og ska-pande. Dette omfattar óg den kulturenbarna skapar seg i mellom.

Kulturaspektet i barnehagen kan ogbør famne vidt, og taka utgangspunkt iføresetnadene til dei barna vi skalarbeide saman med.

Etter kvart har vi fått fleire barne -hagar som vel sin eigen profil, tildømes kulturbarnehagar. Kulturbarne -hage er sjølvsagt ikkje noko eintydig

omgrep. Og slik må det vere, då kvarbarnehage må starte med sitt utgangs-punkt for kva kultur vil seie for barnaog leiken og læringa deira.

Eit døme på natur- og kulturbarne-hage finn vi i Hornindal kommune.

Det er no sju år sidan Hornindal bar-nehage (Sogn og Fjordane) gav ut bokaKlare sjølv. Kokkar små med kopp ogskei. Barna, dei tilsette, foreldra, ja,heile bygda hadde i mange år voresærs opptekne av mat og matkultur. Ogetter år med såing, planting, haustingog matlaging både innandørs og utan-dørs vart boka ein realitet. Boka er seldi 17 000 eksemplar i inn- og utland.

Boka er ei kokebok for barn, mensamstundes kulturell dokumentasjonog eit godt døme på kulturformidling,identitet og tradisjonar.

Kultur handlar om det å vere menne -ske og korleis vi ynskjer at livet skalvera. Som den før omtala kulturskole-rektoren la til: «Det er dette som erlivet.»

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du synsme bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION 8/2009, 10. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga PirionAdresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: [email protected] Korrektur: Dag Gjerde Form gjeving: Salikat Design

S

PIRION ER STØTTA AV, KUNNSKAPSDEPARTEMENTET,NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK

PiRion

TORILL SPERRE ER:Førskulelærar/fagleg rett-

leiar og kulturarbeidar.

www.pirion.no

PiRion-kurs Les meir på

www.pirion.no

Ole Brum,

Ola Tveiten eller Barbie,

kor hentar barna

opp levingar frå?

Kultur er livet, og livet er kultur



På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken til Ane Dahl Torp. Her kan du også fi nne din egen hjertesak og kjøpe den som julegave.

www.symbolskegaver.no

GI DIN HJERTESAK SOM JULEGAVE DU OGSÅ!

Telefon: 116 111 (gratis)E-mail: [email protected]: 41 71 61 11Telefon fra utlandet: +47 95 41 17 55www.116111.no

Åpningstidkl. 15.00-08.00på hverdager,døgnåpen i helgerog helligdager.

Foto:A

nneLise

Norheim

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fel_helkir_43_Fagbladet 04.12.09 12.14 Side 43

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to: B

ENTE

BJE

RC

KE

Tek

st:T

ITTI

BR

UN

>


Andreas Lauvstad kjører inn i jula. Noen skygger haster langs hus -

veggene. Julestjernene lyser i natta. Bare noen få reker gatelangs

denne julevelden, enda færre tar trikken.

Russisk

Polsk

Spansk

Arabisk

Vietnamesisk

Tysk

Engelsk

Fransk

Urdu

Norsk

fel_helkir_44-49_Fagbladet 04.12.09 12.12 Side 44

JULEskiftet Julestjernene lyser i natta.

De aller fleste synker inn i freden, eller lar seg fange av det

siste stresset. Men noen jobber. Møt noen av dem som

passet på oss jula 2008, de som jobbet mens vi hadde julefri.

>



Romjulsnatta blir hektisk for Oslo brann- og redningsetat.

Seks ganger rykker biler og folk ut for fulle sirener. Flest

feilmeldinger denne gangen, heldigvis.



>

– Heldigvis kreker de aller fleste seg gjennom jula, da vil vi ikke være sjuke, sier hjelpepleier Brit Daltun

Zaring på legevakta i Oslo mens hun pakker legekoffertene klare til utrykning.

På post 9 på Silurveien sykehjem går Stig Bentsen dagens første runde med medisintralla.



Kaor Indrjit holder sykehuskorridorene rene

denne dagen også.

Hannah Chetwynd vikarierer som kirke tjener i Lilleborg menighet i Oslo.

Hun gjør alt klart til gudstjenesten – og til kirkekaffen etterpå.

Nesten 600.000 går i kirka julekvelden.



Storkjøkkenet på Silurveien sykehjem lager

500 middager hver dag. I diettavdelingen har

Elisabet Borch travle dager året rundt.



De kvinnelige pasientene og barnaligger på hver sin side av en lang gangsom deler det store rommet i to. De 17pasientene ligger i sengene, mens depårørende holder til på betonggulvetved siden av. Her står kokekar ogsengeklær om hverandre. Menneneligger i et annet rom.– Det er ikke vanskelig å ha denne

sykdommen på min avdeling. Jeg tarekstra hensyn og forholdsregler som åbruke hansker når jeg tørker pasien-tenes øyne, forteller Edna. Hun stryker en toåring som har

fjernet det ene øyet over kinnet, ogsjekker bandasjen til en treåring meden stygg betennelse. Etterpå har hunen lang samtale med en pasient i denvoksne avdelingen.

Hjelper smittede medlemmerMalawi er et land med så få syke-pleiere at også de som er hiv-smitteteller har utviklet aids skal holdes ijobb så lenge som mulig. 100 leger og8000 sykepleiere og hjelpepleiere skalbehandle 14 millioner innbyggere. Tilsammenlikning er det i Norge 20.000leger og 120.000 sykepleiere og hjelpepleiere fordelt på 4,5 millionernordmenn. Det malawiske sykepleierforbundet,

National Organisation of Nurses andMidwives of Malawi (NONM)etablerte prosjektet «Caring for care -takers» i mai 2006. – Målet med prosjektet er å hjelpe

og gjøre det lettere for sykepleiere,jordmødre, hjelpepleiere og studentersom er hiv-smittet eller har utvikletaids, forteller Harriet Chiomba,prosjektkoordinator i NONM. Bakgrunnen er en undersøkelse

forbundet gjennomførte. Den viste atunder halvparten av medlemmenehadde tilgang på rådgivning og tester,at det i avsidesliggende områder erbegrenset informasjon om smittefareog at de smittede blir utsatt forutbredt stigmatisering. Forbundet gir oppdatert informa-

sjon til helsearbeiderne om hiv ogaids. De arbeider også for bedrearbeidsvilkår i tillegg til behandling,

HIV OG AIDS

Dødssyk på jobbSykepleier Edna Nzima er 55 år gammel og på jobb tre

dager i uka. På øyeavdelingen ved Kamuzu Central

Hospital i hovedstaden Lilongve i Malawi vet ingen av

pasientene at hun har aids.Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Afrika

Lilongve •

MALAWI

< MALAWI

• 14 millioner inn byggere, befolkningsvekst på 2,06 prosent.

• Hovedstad er Lilongwe.• Et av Afrikas fattigsteland.

• Høy mødre- og barne -dødelighet, mange hiv-/aidssyke og dårligesanitære forhold.



omsorg og støtte for medlemmenesom er smittet.– Per i dag er det 270 smittede

sykepleiere. De fleste har fått i segviruset på arbeidsplassen. Sykeplei-erne for teller om håpløse forhold, derde har prøvd å beskytte seg mot smitteved å bruke gamle plastposer, sierChiomba.

Aids er et fattigdomsproblemMalawi har et av verdens høyesteantall hiv-smittede, og mer enn enhalv million malawiere er døde avaids. 65.000 barn er hiv-smittet og 17prosent av alle mellom 15 og 49 år.Hver time dør ti mennesker avsykdommen bare i Malawi. Forventetlevealder er 38 år.– Til tross for fattigdommen, synker

tallet på nye smittede hver måned,

sier departementsråd Mary Shawa iHelsedepartementet. Informasjon er nøkkelen, men det

er nytteløst å gi informasjon om smittefaren ved hjelp av brosjyrer ogplakater, siden flesteparten av kvin-nene verken kan lese eller skrive. Nå

jobbes det i stedet i lokalsamfunnenemed muntlig og personlig kontakt. Samtidig lever stadig flere lenge ved

hjelp av medisiner finansiert av inter-nasjonale organisasjoner. Selv i denytterste utkant klarer folk å kommeseg til det nærmeste sykehuset for å fåsin dose. – Programmet er så langt svært

vellykket, og Malawi kan nå målet sittom å behandle over 200.000 pasienterinnen utgangen av 2010. En forutset-ning er at det internasjonale samfun-net sikrer programmet økonomisk ogat myndighetene klarer å sikre etminimum av ernæring og kosttil-skudd, sier Shawa. ARV-medisinen virker ikke dersom

pasienten er underernært. Flestepar-ten av befolkningen lever av mais ogvann for å få pengene til å strekke til.

PÅ JOBB: Edna isamtale med enpasient ved øye -avdelingen påKamuzu CentralHospital i Malawi.17 pasienter oglike mange pårø-rende hadde hunansvaret for dennedagen.

<

BLIND: Denne lille jenta på tre år kom tidsnokpå sykehuset til at de kunne redde synet pådet ene øyet.



– Med dårlig ernæring svekkesimmunforsvaret. Behovet for bedreternæring varer ved og slutter ikke nåren akutt hiv-/aidskrise er overvunnet.Hiv-/aidsproblemet er derfor også etfattigdomsproblem, mener hun.

Nålestikk eller ektemannen Edna testet seg i november 2007, menhun er ikke sikker på når hun blesmittet eller hvordan. Kanskje var detnålestikk. Kanskje var det ekteman-nen. Da hun testet seg for første gangi 2003, var alt i orden. – Jeg gikk til legen og testet meg da

mannen min ble syk. Siden jeg ersykepleier, visste jeg hva det var. Menjeg ville være sikker. Edna har mørke flekker på halsen

som hun delvis skjuler bak et hals -tørkle. Hun har hevelser i kroppen ogømme lymfeknuter. – Mannen min dro og bodde hos sin

mor da resultatet kom. Nå er hanhjemme bare av og til. Han er borte iukevis og så kommer han tilbake. Jeg

forstår ham ikke. Jeg må bare aksep-tere situasjonen. Selv om jeg blir sint,kan ingenting endres.Edna forteller at en tidligere kollega

vasket av stolen hennes med spritetter at hun hadde sittet i den. Kolle-gaen ville heller ikke spise på syke -huset hvis Edna var på jobb sammedag.– Det var grusomt. Hun har heldig-

vis sluttet, og jeg har ikke problemermed kollegene mine i dag.Edna var ferdig utdannet sykepleier

i 1976. De siste 15 årene har hunjobbet full tid på øyeavdelingen vedCentral Hospital. Nå orker Edna bare å arbeide

annenhver dag. Hun har langearbeidsdager og må ta to busser for åkomme seg til jobb. Som regel harhun bare råd til å ta én buss og må gåresten eller håpe å få sitte på med enambulanse som skal samme vei.– Jeg klarer ikke lenger å jobbe tre

nattevakter etter hverandre på grunnav helsen min. Jeg blir så trøtt, og jeghar fått store problemer med beina.

Alle vet Ednas lønn er på rundt 1300 norskekroner i måneden. Av dette betalerhun 260 kroner i skatt. Fra pengenehun sitter igjen med trekkes lån. De månedene hun tjener mindre enn 800 kroner, må hun leve påkreditt. Edna har fire døtre og en sønn, en

av døtrene bor hjemme. Edna for -sørger i tillegg to barnebarn på seks årog en fosterdatter på 12. Hun betalerskolepenger for dem alle.Edna syns sykdommen er vanskelig

å snakke om. Men hun har tatt mot til seg og fortalt at hun er smittet.Edna puster dypt flere ganger.– Barna mine vet det. Jeg fortalte

det til én om gangen. Jeg begynte medhenne som bor hos meg. Jeg ble sykog gråt. Jeg kunne bare krabbe ogklarte ikke å gå.Hun fortalte alt sammen, helt

forsiktig. Også til moren sin, brødre,søstre og venner.– Barnebarna og foster datteren har

ikke fått vite om sykdommen ennå.

ET KALL: Snart er det ingen engler igjen, står detpå plakaten fra det malawiske sykepleierforbundet.For mange som velger dette yrket, er det et kall.

UVITENDE: Edna sammen med de seks år gamle barnebarna Elliot og Chikonde og foster -datteren Alinafe på 12. Ingen vet at bestemor og fostermor er veldig, veldig syk.


Brann er garantert ikke på ønskelisten din til jul. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig. For selv om du som medlem av et LO-forbund allerede er innboforsikret, er det jo best om ulykken aldri skjer. Les om sikring av hjemmet ditt på www.hoytidforbrann.no

sup

ertanker

ill: Arild

Sæth

er



DEBATT

< UTTALELSE

Rekruttering av lærlingerFor å sikre rekrutteringeninnen for offentlig sektor, kreverFagforbundet Buskerud atforholdene blir lagt til rette sådet blir opprettet minimum 1lærlingplass per 800 innbyggerinnenfor kommunene. Det måutarbeides måltall for helse -foretakene på lik linje medkommunene.Tiltak som må iverksettes for å

sikre rekrutteringen til offentligsektor: • Kvaliteten på lærlingordningenmå styrkes/forbedres.

• Lovfestet rett til lærlingplass.• Skoleplasser må sikres.• Lærlinglønnen må styrkes.• Veilederrollen må styrkes.• Sikres hel stilling etter endtlæretid.Fagforbundet Buskerud krever

handling NÅ!Tariff/representantskapet i Fagforbundet

Buskerud

< UTTALELSE

Et godt arbeids-liv for alleVelferdsstaten er basert på prin-sippet om å yte etter evne og fåetter behov. Offentlig sektor erbærebjelken i velferdsstaten ogvelferdsordningene skal eies,finansieres og drives av detoffentlige. Trygge, godt kvalifi-serte og motiverte offentligansatte gir de beste tjenestene.For å lykkes med dette, er rettentil heltid jobb nummer én.Gjennom det vil vi få økt grunn-bemanningen og vi får offentligetjenester av god kvalitet.Arbeid er en grunnleggende

menneskerett og et viktig grunn-lag for den enkeltes velferd,frihet og muligheter til utfol-delse. I dag står ca. 700.000personer utenfor det ordinære

arbeidsliv. For å bekjempe fattig-domsutviklingen, må vi sørgefor at disse ressursene utnyttes.Vi må fortsatt ha et sterkt søke-lys på retten til et verdig liv oganstendige levevilkår.

Representantskapsmøte i Fagforbundet

Sør-Trøndelag

< SOLIDARITET

Økonomiskbistand til FilippineneI 14 år har Fagforbundet Buske-rud vært engasjert i prosjekterpå Filippinene gjennom en organisasjon som heter Learn –tilsvarende vårt AOF. Prosjek-tene ble avslutt i 2008.Prosjektene har vært opp -

læring av tillitsvalgte og utvik-lingen av fagorganisasjoner,men også humanitære prosjek-ter som kvinneprosjekt, likestil-ling, helseopplysningsarbeid,støtte til enslige mødre ogbistand til å danne kooperativesmåbedrifter.Filippinene har i høst vært

rammet av de verste tyfonene på

40 år. Vannet sto seks meter overnormalt nivå. Mange har mistetlivet, og veldig mange har mistethus og alt de eier. Blant dem vi kjenner, er det en

Learn-ansatt, John, som harmistet huset sitt, og området dervi har støttet et prosjekt forenslige mødre og et daghjem/ -førskole, er det området i Manilasom er hardest rammet.Fagforbundet Buskerud er

glad for å ha mulighet til å gi enstøtte til våre venner som errammet av ødeleggelsene, ogrepresentantskapet bevilget påsitt møte den 16. oktober100.000 kroner til gjenoppbyg-gingen.

Margaret Wilthil, fylkesleder

< SENIORPOLITIKK

Er vi over 60 en plage?Det er langt mellom liv og lære,ideal og virkelighet. Det somsies i festtaler, følges – for å sidet forsiktig – ikke alltid opp ihverdagen.Ifølge byrådet i Oslo er det

mye å glede seg over for oss somer 60+ og er ansatt i Oslokommune. For ifølge byrådet erseniorene morgendagensarbeidskraft. Det er interessant å merke seg. Kommunen leggeropp til en mer aktiv seniorpoli-tikk for at de ansatte skal stålenger i arbeidslivet. Dette sies i byrådssak 1187/07 der byrådetvedtok en rekke seniorpolitisketiltak. I saken heter det blantannet at seniorperspektivetinkluderes i karriereplanleg-gingen. Tiltak som arbeidsgiverog arbeidstakeren blir enige om,avtales for ett år om gangen imedarbeiderkontrakten.Videre heter det at seniorene

skal tilbys kurs som gir fagutvik-ling og kompetanseheving pålinje med yngre medarbeidere,og uansett type stilling. Der deter behov, kan det settes innsærlig opplæring for seniorer ibruk av hjelpemidler og arbeids-verktøy, for eksempel innen IKT.Byrådet innrømmer at eldre

arbeidstakere sitter med en delnødvendig kunnskap gjennomet langt yrkesaktivt liv og skriverderfor i saken: «På bakgrunn av

MET

Illustrasjonsfoto: Heidi Steen


DEBATT

livserfaring og arbeidslivs -erfaring sitter mange seniorerinne med visse ressurser somarbeidslivet trenger, og som deyngste medarbeiderne mangler.Disse ressursene kan nyttesaktivt av arbeidsgiver ved mål -rettet ordning med mentor-/fadderordninger.»Og hvis en som har gått av

med AFP angrer, «skal det tilbysen angrefrist på ett år slik at desom ønsker det kan kommetilbake som arbeidstakere, helteller delvis. Tilbakeføringen gjelder Oslo kommune somhelhet, og det kan ikke krevesgjeninntredelse i samme jobb,samme type jobb eller i sammevirksomhet». Det er ikke måtepå muligheter for oss eldre.Mange kommunalt ansatte,

undertegnede inkludert, opp -lever at det ikke alltid blir sliksom det legges opp til. Det blir

lett festtaler når det snakkes omoss seniorer. Vi tilhører «geria-triens venner» og opplever ofteat vi er forhenværende, selv om

arbeidsgiveren sier det motsatte.Selv kjedet jeg meg så som 60-åring i en kommunal etat at jegnesten ble syk. Jeg fikk heldigvis

permisjon og viste at jeg funge-rer rimelig bra, jeg ble ikke opp -fattet som vernet. Det håper jegheller ikke at jeg blir når jeg nåvender tilbake til kommunen,men jeg frykter for at det kanskje.Jeg er fullstendig klar over at

unge jurister og økonomer erframtida i kommunen. Vi somikke er det, og i tillegg nærmeross pensjonsalderen, har likeveletter mitt syn en erfaring ogkunnskap som kommunen ogdens innbyggere kan ha gledeav. Og det må vi få anledning tilå vise selv om vi er i ferd med åbli forhenværende som ikke helthar klart å følge med i timen derblårussen foreleser om omstil-linger og nytenkning. For ikke åglemme overskudd som om enkommunal virksomhet skullevære en pølsebod!

Knut Sand Bakken, Oslo

Bestilles på: www.lofavor.no/brann

Minimum hva du bør ha av røykvarsling. Den brannhemmende sprayen kan brukes på nesten alt, og setter ikke fl ekker.

2 X FRITTSTÅENDE RØYKVARSLEREMED BRANNHEMMENDE SPRAY

333,- inkl. porto kr. 84,-

(Deltronic PS 1201)

Medlemstilbud – RøykvarslereSom medlem i forbundet gir LOfavør deg mange fordeler. Vi ønsker at du skal føle deg trygg også utenfor jobben, og derfor tar vi noe av regningen på sikring av hjemmet ditt.

Sikkerhetspakkene leveres av Trygg og Sikker AS.

Seriekoblede røykvarslere ”snakker” sammen. Begynner det å brenne i ett rom, varsles hele boligen.

2 X TRÅDLØSE SERIEKOBLEDE RØYKVARSLERE

983,- inkl. porto kr. 84,-

(Deltronic PR 1211)

MEDLEMS-

TILBUD

Illustrasjonsfoto: colourbox.com



TROND JENSRUD (Ap)

Nestleder i Finanskomiteen,

Oslo bystyre

Kronikkforfatteren har mangeeksempler på at tjenestene ikkeblir bedre når Oslo kommunevelger konkurranseutsetting.

KRONIKK

<

Byrådet i Oslo strammer stadig den ideologiske skruen når det gjelder

privatisering og konkurranseutsetting. De to byrådspartiene Høyre og Frp

hevder at konkurranseutsetting gir bedre tjenester, uten å vise nevne -

verdig interesse for å belegge påstanden med fakta.

I SOMMER la byrådet framforslag om å konkurranseutsetteåtte sykehjem i Oslo, uten at detforeligger noen gjennomgang avhva som er oppnådd med tidli-gere konkurranseutsettinger.Saken inneholder kun ideolo-giske besvergelser om atkonkurranse lønner seg og girbedre kvalitet. Byrådet ønsker at de dårligste

sykehjemmene skal konkurran-seutsettes først. Utvelgelsen skalvisstnok baseres på hvordansykehjemmene har scoret påbrukerundersøkelser. Men ser vipå den siste brukerunder -søkelsen fra oktober 2008, viserden at seks av sju konkurranse -utsatte sykehjem ligger undergjennomsnittet av indeksen forsamtlige spørsmål. Ett av dekonkurranseutsatte sykehjem-mene i Oslo hevder seg blant deti beste. Basert på svarene fradenne brukerundersøkelsen erdet umulig å hevde at konkur-ranseutsetting sikrer god kvalitetpå sykehjemmene i Oslo. Oslo har kommunale, ideelle

og kommersielle sykehjem sombåde er bra, dårlige og gjennom-snittlige. Derimot vet vi at deansattes lønns- og pensjons -betingelser er dårligere i de

kommersielle sykehjemmeneenn i de kommunale og de somer drevet av ideelle organisasjo-ner. Vi vet også at de ideelleorganisasjonene og kommunen,nettopp på grunn av pensjons-kostnadene, taper anbudene.Oslo kommune har en ytelses-

basert tjenestepensjonsordning,mens de kommersielle aktørenehar en innskuddsbasertpensjonsordning der bedriftenbetaler to prosent og den ansattebetaler to prosent. For et ganskenormalt sykehjem med 125 plasser, vil dette innbære enpensjonskostnad for en offentligtjenestepensjon per år på ca. 3,5

millioner kroner. Tilsvarende vilen innskuddsbasert tjenestepen-sjon koste rundt 650.000 kronerper år. Det blir ca. 2,9 millioner iforskjell per år, eller omtrent14,5 millioner i løpet av en fem

års kontraktsperiode. Dermedkan vi klart si at det er de ansat-tes pensjon som finansiereroverskuddet hos de privatekommersielle aktørene.

NÅ ER DET kommunens tele-fonsentral byrådet vil konkur-ranseutsette. Denne tjenestenhar riktignok ikke gått seg skik-kelig til etter at man for noen fåår siden la ned alle lokalesentralbord i etater og bydeler,for å opprette et felles sentral-bord. Ideen om et felles telefon-nummer til kommunen er åpen-bart god, men det betyr ikke atdet nødvendigvis er smart å

sentralisere hele tjenesten. Men før de har fått orden på

tjenesten, skal den altså konkur-ranseutsettes, trolig ut fra hypo-tesen om at det sikkert blirbedre og billigere hvis vi over -

«Om knappe to år skal byrådet ut på anbud,

gjennom kommunevalget. Da må velgerne

tenke gjennom om de mener Høyre-

og Frp-byrådet har gjort seg fortjent til å

fortsette å styre byen.»

Ideologisk korstog forkonkurranseutsetting



KRONIKK

later jobben til private. Jeg harvært på besøk på telefonsentra-len 0218 og ble imponert overdet jeg så. De ansatte gjorde englimrende jobb og har neppemye å gå på når det gjelder åeffektivisere arbeidet. Derimoter det mye som kan bli mereffektivt når det gjelder å gi tele-fonsentralen nødvendig infor-masjon om hva den enkeltemedarbeider er ansvarlig for,hvem er stedfortreder og ikkeminst om folk faktisk er tilstede. Men dette blir neppebedre av at det er et privat firmade skal rapportere til.I budsjettforslaget tar også

Høyre- og Frp-byrådet til ordefor at Boligbygg Oslo KF skal

effektivisere forvaltningen ved åkonkurranseutsette tjenester.Det er ikke særlig overbevisendenår man har kjennskap til tidli-gere konkurranseutsettinger iOslo kommune. Drift og vedli-kehold av parker og idrettsan-legg har i stor grad vært ute påanbud en stund. Der ser vi atkonkurranse ikke fører til bedrekvalitet.Mange steder har anbud og

kontrakter ført til at det ikkeklippes og plukkes søppel merenn akkurat i det områdetkontrakten gjelder for. Dermedblir det ikke like pent og rent iområdet som helhet, slik det varda en kommunal etat haddeansvaret. Dessuten brukes det

langt mer tid og ressurser tilpapirarbeid og byråkrati. Men iregnestykkene over om konkur-ranseutsetting lønner seg ellerikke, pleier ikke økte kostnadertil byråkrati å være med.

VED SENTRALISERINGEN avIKT i Oslo kommune ble mangeav oppgavene lagt til eksternekonsulentselskaper. Dermedmåtte mange kommunaltansatte slutte. Flere av dem fikkimidlertid jobb i konsulentfir-maer som selger tjenester tilkommunen, og ble leid tilbaketil kommunen som konsulenter– selvfølgelig til en langt høyerekostnad. Hvis vi skal lete etter steder

der andre trolig kunne gjortjobben bedre enn kommunen,bør vi begynne på toppen. Noeav det byrådet har ansvaret for,er sprekken i Holmenkollen på600 millioner, IKT-skandalensom har kostet over 350 millio-ner, utbyggingen av Tøyenbadetsom sprakk med 68 millioner ogbillettsystemet Flexus som ble ca. 200 millioner dyrere ennberegnet.Om knappe to år skal byrådet

ut på anbud, gjennom kommu-nevalget. Da må velgerne tenkegjennom om de mener Høyre-og Frp-byrådet har gjort segfortjent til å fortsette å styrebyen.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag -konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids -plassen – ta først kontakt med dinlokale tillits valgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

TARIFFSpørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger..

ANN-MARI WOLD

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljø -loven og ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom -mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<


SPØRSMÅL: Jeg begynte å jobbei et privat firma i januar 1966. Ijanuar 1928 begynte jeg i staten,dvs. ved Rikshospitalet. Jeg er i full jobb som avde-

lingsleder for servicetjenester(husøkonom) med ansvar forkjøkken, kantine, renhold ogvaskeri. Jeg fyller 65 år i mars 2011.

Hvor mange måneder i året måjeg jobbe for å få opptjeningdette året i forhold til minpensjon? Kan jeg slutte i 2010,men tjene mer enn 15.000kroner?Jeg lurer også på om det

lønner seg å ta ut AFP en dag iuka i 2009 for å få «gammel»

AFP-ordning i forhold til detsom blir til neste år.

Hilsen Jorunn

SVAR: Dersom du var tilsluttet enprivat tjenestepensjonsordningda du jobbet i et privat firma, hardu en fripolise fra dette arbeids-forholdet. Normalt vil dennekomme til utbetaling tidligst frafylte 67 år. En fripolise fra etprivat arbeidsforhold har ingeninnvirkning på opptjeningstideneller pensjonen i offentlig tjenes-tepensjonsordning. De som fortsetter i stilling

i offentlig sektor fram til pen -sjoneringstidspunktet, vil fåx/antall år som grunnlag for

beregning av pensjonen, maks30 år. Del av år på seks månedereller mer, regnes som fullt år. 29år og seks måneder eller merblir dermed avrundet til 30 år,dvs. full opptjeningstid.Gammel AFP gjelder inntil

videre i offentlig sektor. Mangefinner det gunstig å ta ut delvisAFP. Den enkelte ber omserviceberegning og gjør deret-ter et valg. Når en tar ut delvis AFP, får

en spørsmål om hvor mye enregner med å tjene. Toleranse -beløpet på 15.000 kroner gjelder.Overskrides dette, blir det fore-tatt et etteroppgjør.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: Jeg er en ferdig -utdannet radiograf som jobberinnenfor psykiatrien.Min arbeidsgiver sier at

utdanningen som radiografikke er relevant nok for å blilønnet som miljøterapeut selvom jeg har 3-årig høyskole -utdanning. Om en ser påfagplan for utdanning, har vibegge – bortsett fra det rønt-gentekniske – mye av detsamme som i sykepleie -utdanningen. Har jeg krav på lønn som

miljøterapeut?Radiograf søker jobb

SVAR:Miljøterapeut er ikkeen egen utdanning, men en stil-lingsbetegnelse eller funksjon.Det er likevel normalt et kravom at stillingsinnehaveren skalha 3-årig høyskoleutdanning.Dette kan eksempelvis være

vernepleier, barnevernspedagog,førskolelærer eller sykepleier. Altetter type virksomhet og opp -

gaver som skal løses. Innenpsykiatri er det nærliggende åtenke seg at en miljøterapeut har

kompetanse som vernepleiereller barnevernspedagog.Det kommer ikke klart fram

av spørsmålet ditt om du jobbersom radiograf, eller om du hararbeidsoppgaver som ikkefølger av utdanningen. Uansettvil det ikke være mulig å foretaen direkte sammenlikningmellom miljøterapeut ogradiograf uten å sammen-likne kravene til stillingeneog arbeidsoppgavene dereutfører.Generelt sagt er det like-

vel Fagforbundets syn atkompetanse som benyttesav arbeidsgiver, skallønnes deretter.I ditt tilfellet må en slik

vurdering gjøres i lokaleforhandlinger, enten du jobber ien privat virksomhet eller enkommune. Jeg råder deg til å takontakt med den lokale tillits -valgte for å se hvilke mulighetersom finnes.

Hilde Løkholm, forhandlingsenheten

Hvor mange flere måneder?

Relevant utdanning?


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]


SPØRSMÅL: Vi er renholdere påen ungdomsskole, og vi har etspørsmål angående rengjøring ijula og påska.Hvorfor skal vi gå på jobb de

tre dagene mellom jul og nyttårog tre dager etter palmesøndag?Vi må bruke høstferien ogvinterferien vår til å vaske for ådekke inn disse dagene. Er detriktig?Vi mener at når lærerne og

elevene har fri i påska og jula,hva i all verden skal vi gå på jobbfor da? Hvem har bestemt dette?Så har vi et spørsmål til.

Gymsalen på skolen blir leid utprivat om kveldene. Er det da våroppgave å ta «skiten» etter demogså uten ekstra betaling? Desom går på trim, betaler 50kroner per stk. hver kveld de er igymsalen, men vi får ingentingav detteVi vil ikke finne oss i dette

lenger. Vi har mottatt et brev omat vi skal vaske etter lærere ogelever og ikke privatpersoner.

Hilsen tre medlemmer

SVAR: Det er litt vanskelig åsvare på spørsmålet deres i ogmed at jeg ikke kjenner tilarbeidsavtalene dere har. Detsom kan sies generelt erfølgende:I henhold av

arbeidsmiljø -loven §14-5 skalalle ha en skrift-lig arbeidsav-tale. Det somskal framkommeav arbeidsavta-len er blantannet stillings-størrelsen, enbeskrivelse avarbeidet ellerarbeidstakerenstittel, stilling ellerarbeidskategori.Arbeidsavtalen girbåde arbeidsrett ogarbeidsplikt. Ansatte som

følger skoleruta ogsom har fri nårlærere/elever

har fri, skal ha 89 prosent stil-ling. Den daglige arbeidstida måda tilsvare hva som gjelder for100 prosent stilling. Dersomdere må arbeide på dager hvorlærere/elever ikke er på skolen,så kan det komme av at derehar en høyere stillingsprosentenn 89 prosent, eller at dendaglige arbeidstida er

kortere ennhva fullstillingutgjør. Som

nevntskal dereha en

arbeidsavtale som viserhvor stor stillingsstørrelse

dere har. I tillegg skal dereha en arbeidsplan. Arbeids-planen skal vise hvilke dager

dere skal arbeide, hvilke dagersom er feriedager og hvilkedager som eventuelt er arbeids-frie dager. Summen av dette skalaltså bli den stillingsstør-relsen dere er ansatt i.

Den tida dere er på jobb, erdere til arbeidsgivers disposi-sjon. Hva slags arbeidsoppgaverdere skal utføre, har arbeidsgiverstyringsrett på så lenge ikkedette er i strid med arbeidsavta-len og/eller andre avtaler somgjelder for arbeidsplassen. Hvisdere må arbeide ekstra på grunnav at gymsalen blir leid ut påkvelden, så skal dere selvfølgeligha ekstra betalt for dette. Hvorvidt dere skal ha ekstra

betalt for å vaske etter utleie hvisarbeidet blir utført i ordinærarbeidstid, avhenger av hva slagsavtale dere har. Innholdet ibrevet dere nevner vil i så fall sinoe om dette. Da jeg ikke kjenner innholdet, kan jeg ikkeuttale meg om det.Håper dette var tilfredsstill -

ende generelle svar. Tillitsvalgtei fagforeningen vil kunne hjelpedere nærmere med å se på omdere arbeider for mye ut i fraden stillingsstørrelsen dere har.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

Rengjøring i ferier?

SPØRSMÅL: Jeg jobber i vernetbolig for utviklingshemmede.Her har jeg en fast helgevakt -stilling på 19,5 prosent annen-hver helg. Dessuten har jeg en31 prosent nattevaktstilling iturnus. I tillegg har jeg værttilkallingsvakt siden jeg begyntei august 2007. I store deler avdenne tida har jeg jobbet 40prosent eller mer.Mitt spørsmål går på mine

rettigheter til pensjon. Jeg må haminst 40 prosent stilling for åkomme med i kommunenspensjonskasse. Hva skal til for åbli etterinnmeldt i kommunenspensjonskasse?

Jeg har også lest at Arbeids -retten har slått fast hvis man harto stillinger i en kommune, hvorden ene er turnus og den andreikke er turnus, så skal stilling-ene ses under ett slik at jeg fårkortere arbeidstid. Vil dette også gjelde for meg?

Et ungt medlem

SVAR: Fast ansatte med enukentlig arbeidstid på minst 14 timer skal innmeldes i denkommunale pensjonsordningenmed det samme. Nærmereregler om beregning er inntatt i den kommunale hovedtariff -avtalens vedlegg 5, §2-2.

Flere arbeidsforhold ses underett. Det gjelder også midlertidigtjeneste og fast ansettelse underminstekravet. Dette er regulert ipåfølgende §2-3.(Etterinnmel-ding ved kvartalets utløp dersomen arbeidstaker i løpet av et kvar-tal gjennomsnittlig har hatt enarbeidstid på minst 14 timer iuka.)§2-2 og 2-3 må ses i sammen-

heng ved beregning av stillings-prosent. Du skal derfor under-søke om din tjenestetid er regis-trert og om du har blitt innmeldti den kommunale tjenestepen-sjonsordningen i samsvar medhovedtariffavtalens regler. Be

om bistand fra tillitsvalgtedersom du føler behov for det.Den såkalte Sandefjorddom-

men i Arbeidsretten 15. mai2008 åpner for å vurdere fleredeltidsstillinger under ett i enkommune i forhold til hver avde tre arbeidstidsordningene ihovedtariffavtalen. Dennedommen er meddelt ogkommentert i Fagforbundetsrundskriv.Ta kontakt med tillitsvalgte og

be om en vurdering av din situa-sjon i forhold til dommen.Kompetansesenteret kan biståtillitsvalgte om nødvendig.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

Pensjonsrettigheter?


– Som menneske liker jeg å værei bevegelse. Slik er det med fagetmitt også. Trender og frisyrerendrer seg hele tida, og allekunder er forskjellige med ulikeutfordringer. Det gjør at jeg alltider i utvikling i et fagder du aldri blirutlært og der detaldri fins noen fasitmed to strekerunder svaret.– Jeg liker det

sånn! sier Gunn Elise Skogen.Hun kommer opprinnelig fra

Telemark, men har slått seg nedi Oslo – i den økologiske frisør-salongen Balanzera. I midten avoktober var tre års læretid slutt,og hun kunne – bokstavelig talt– slå ut håret og feire at hun erferdig utdannet frisør.På hylla i salongen står en høy

vase med 20 langstilkede røderoser som en stolt far sendtedagen etter at fagprøven varbestått.Gunn Elise jobber i en liten

salong, og trives med det, siden

det gir stor variasjon i arbeidet. – Vi har en veldig fin tone, vi

som jobber her, og det er viktigfor meg. Vi har også fått mangegode tilbakemeldinger frakundene våre, og det er selvsagt

både hyggelig ogveldig inspire-rende, legger huntil.Balanzera er en

økologisk salong,noe Gunn Elise er

svært glad for.– Jeg hadde aldri vondt i

hodet da jeg vokste opp, menslet en del med hodepine da jegarbeidet på tidligere læresteder.Nå kjenner jeg ingenting.Enkelte ganger er jeg på kurs dervi bruker disse «kjemigreiene»,og da kjenner jeg godt at detteer veldig sterke saker. – Da kjenner jeg også at jeg er

veldig glad for å jobbe der jegjobber, smiler Gunn EliseSkogen.



< ARBEIDSGLEDE

OSS

GUNN ELISESKOGEN (24)Frisør, Balanzera i Oslo

I bevegelse

Sommerfest i sørAvd. 743 Sørlandets Sykehus Arendal har hatt sommerfest for sinemedlemmer på Staubø kultursenter med reker og tilbehør. Festen ble holdti naturskjønne omgivelser rett ved sjøkanten, en kjempekoselig kveld.

Tekst: Torill Skaiaa Førsund

25-årsjubileumFagforbundet Ringerikes pensjonistgruppe har feiret 25-årsjubileum. Styreti jubileumsåret er f.v. Aase Sagen, Irma Lystad, Sigmund Hammerengen,Svanhild Midthaug, Louise Elsrud, Aase Hansen og Aslaug Stamstad.

Tekst: Aslaug Stamstad

Pensjonister i baronietFagforbundet Årstad pensjonistgruppe hadde en flott sensommertur tilRosendal og Mauranger. Vi fikk omvisning i baroniet og hadde en herliglunsj i «Olaløa» i Mauranger. Tekst: Kari Solberg


Innvandrerkvinner kanInnvandrerkvinner kan-kurs gikk av stabelen iHorten nylig. Det kom ti kvinner fra ni for -skjellige land (Ukraina, Kina, Eritrea, Marokko,India, Kenya, Pakistan, Iran, Filippinene) – allemed et stort ønske om å bli godt integrert og å jobbe i det norske samfunnet. Noen er i full jobb og har bodd i Norge lenge, mens andre jobb søkende opplever det vanskelig å få jobb. Britt Hildeng fra Oslo og Pournima Singh

fra Sandefjord var kursledere og bevisstgjorde kursdeltakerne på kvinnenes viktige plass i

integreringen i Norge. Kurset var lagt opp medfore lesning, gruppearbeid og samtaler. Hoved -tillits valgt Ingeborg Nævra informerte om lov-og avtaleverket. En av utfordringene var å lage 8. mars-paroler

om en viktig sak de kunne ha gått i tog for. Et avsvarene var: Må man hete Kari for å få jobb iNorge? Innvandrerkvinner kan-kurset er en del av et

samarbeidsprosjekt mellom Fagforbundet Vestfold, Vestfold Innvandrerråd, Norsk folke-hjelp og LO Vestfold. Tekst: Eddie Whyte

Innvandrerkvinner kan-kurs i Horten: Ti deltakere fra ni forskjellige land sammen med kursleder og innledere.


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Sommertur til lands og vannsTakk for en kjempefin tur som Fagforbundet Arendalavd. 241 spanderte på oss uførepensjonister. Opp -legget bør tilbys igjen! Flere bør få de samme fineopplevelsene som oss 20 som var med på turen tilMineralparken på Evje og på tur med D/S Bjoren påByglandsfjorden. Tekst og foto: Eli Duus Mortensen

Internasjonalt solidaritetsutvalg i Fagforbun-det Østfold vil takke alle som har vært medpå å strikke luer til nyfødte barn i Dar EsSalaam i Tanzania.Fagforbundet Østfold har et eget solidari-

tetsprosjekt der nede, og sykehuset sommottar luene, har ansatte som er medlemmeri vår søsterorganisasjon TALGWU (TanzaniaLocal Government Workers Union).

I begynnelsen av oktober hadde detkommet inn 2491 små luer, og fremdelesmottar vi små poser med luer fra strikke-glade damer! Vi er så stolte av dere, ogmødrene som får luene er så fornøyde!Prosjektet fortsetter så lenge vi får inn

luer, så det er bare å fortsette og strikke –om du vil! Luene varmer i dobbel forstand!

Tekst: Aase Furali

Rødgrønne kaker i Hemne I forbindelse med stortingsvalgetserverte våre tillitsvalgte kake tilforbundets medlemmer på 16forskjellige arbeidsplasser. Ungdomstillits valgtHanna Belsvik Lund var en av dem som delte utrødgrønne marsipankaker, pyntet med rose oglogoen til Fagforbundet. Tekst: Synnøve Hellevik

25-årsjubilantFagforbundet avd. 606 Flatanger har hatt års -møte. Der fikk Oddny Karin Fjellingsdal (t.v.)jubileumsmerke for 25 års medlemskap i Fag -forbundet. Laura Sve Øie sto for overrekkelsen.

Tekst og foto: Sissel Skorstad

Varm strikkeglede



«Det er jul bare en gang i året, og det er mer nok.» ROBERT EMIL LEMBKE

Medium Porsjon

Opptred-ende Lån-

giver

Anfall

Omar- beide

Gam- mel

Klasse Tekke

Gutte navn

Klekke

Pike navn

Ess

Kunst Loslitt

Pirat

Rusk Geledd

Kjøre- tøy

Enkel

Blote Synte- tisk Patte-

dyr

Omfangs-rik

Elskov

Lavmål Rett

Sau

Fly- selskap

Red- skap

Misfor-nøyd

Irri- tert

Bekreft-else

OE

Anfall Falne

Uorgi- nal

Opptog Hvile

Bilag Lydig- het

Skjøn- ner Sirkle

Opp- slukt

Riste Troende

Pusling

Tall

Pike

Rimet

Pålegg

Viser

Virak

Spiss

Kott

Flate- mål

Tall

Ukjent

FN

Tall fork.

Dessert

Husdyr

Drysse Opp- dage

Organi-sasjon

Hunn- dyr

Ly

Lever

Hevde Servere

Person.pron. Hvilte

Vana- dium

Spania Jod

Hermod© 15211-2007

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Jorun Abrahamsen1475 Finstadjordet

Kjell Utengen3410 Sylling

Ingebjørg Selje5710 Skulestadmo

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 5. januar!Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

L S UP L A N T E L I V M ÅR N R Ø R E F I K

V A L G K A M P E N DK F N O E N E D BT I R A D E E R E I

K I L E H I LT A N K E L Ø S D D U R F L A B B

P I R R E E A R G H U L A UD A T T E R G A G N L E I R E

S K V E T T E P A V L N TJ M P U S S I G D E

F J Æ R V E K T M R G L I M TA R E A L O K L A H O M A V I ER I K K E U N B E N I L A

S L E P U T D A N N I N G D M

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 5


– Man kjenner jo renteøkningen,svarte mannen til Dagsrevyensjournalist. Så la han til: – Man må jo begrense forbruket. Hallo?«Man må jo begrense forbruket.» Jeg går ut fra at denne mannen

siktet til seg selv, og muligens sinkone og eventuelle barn. Men laoss håpe; aller mest til sitt egetforbruk.Det er jo underlig at «man» er

det nærmeste man kommer seg ogsitt. – Man føler at lånet tynger, fort-

satte mannen.Da begynte jeg å kjede meg. Jeg

mistet kontakt med det tyngendesom mannen prøvde å fortelle om.Jeg mistet kontakt med at dette varen mann som virkelig slet med å fåendene til å møtes. «Man» kom mellom meg og

ham, slik at alt han følte ble fjerntog uvesentlig. Og enda verre; jegvisste ikke en gang om han selvsyns dette var nært og viktig. Jeg satt foran tv og fabulerte meg

langt bort fra den stakkarsmannens begrensninger i livet.Jeg lurte på hvor alvorlig vanske-

lige følelser det er mulig å snakkeom i mans form.Kunne mannen for eksempel ha

sagt:«Man ble så eitrende sint da man

følte sjalusien velte innover, slik atdet var uunngåelig at man stakk enkniv i hennes hjerte.».... over til sporten.– Man føler jo at man fikk det til i

dag, sa idrettsmannen, mens snør-ret rant.– Man blir jo glad, sa han og tok

imot gullmedaljen.....så skal vi få med oss søndags-

været, sa programlederen.Så var Dagsrevyen over. Man må innrømme at man føler

at «man» gjør det vanskelig åoppfatte mannsfølelser.

TITTI BRUN

TEGNESERIE PETIT

Man–menn


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen



Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 71 87 41 20 • Faks 71 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 1 5. JAN 22. JAN

NR. 2 2. FEB 19. FEB

NR. 3 2. MARS 19. MARS

NR. 4 6. APRIL 23. APRIL


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkes aktiv blir

du automatisk med i for bundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.




JOB

BLI

V

«Et dyr kan gi enormt mye, men det krever at du

selv gir noe tilbake.»


Alder: 70

Stilling: Tidligere vaktmester i

Tromsø kommune, nå pensjonist.

Alder: 65

Stilling: Psykiatrisk sykepleier.

Pensjonist, men tar fortsatt ekstra-

vakter på Åsgård sykehus i Tromsø.

Aktuell: Ekteparet har over hundre

forskjellige fugler og dyr hjemme

på Håkøybotn utenfor Tromsø.

JOBBLIV

Leif Rasmussen

Karin Myhr

Når du setter deg i sofaen eller vedspisestuebordet hjemme hos KarinMyhr og Leif Rasmussen utenforTromsø, går det ikke mange sekunderfør du får besøk. En kjælen kattsmyger seg først inntil beina dine, førden hopper opp på fanget og malerforventningsfullt.

Det er bare å begynne å klø, mendet er litt nifst å kjenne hvordanmusklene plutselig spennes i årvåkentjaktmodus. Men katten er ikke inter-essert i deg. En fugl har nettopplandet på stuebordet for å smake pådruene som ligger på fruktfatet, og deter den som vekker jegerens instinkter.

Karin Myhr og Leif Rasmussenberoliger oss med at dette er daglig-dags, og ikke så mye å bekymre segfor. Med 80 forskjellige fugler, tolvkatter, ni gnagere og en stor hund ihuset, har alle måttet lære seg å leve inoenlunde fred og forståelse medhverandre.

Store deler av huset er innrettetmed tanke på dyrene. I et av

rommene er deler av veggen fjernetog erstattet med hønsenetting, slik athalve rommet er et fuglebur fragulv til tak. På stua står to storefuglebur, og de har bygget et liteanneks til gnagerne.

Og dyra ser ut til å trivessammen med Karin og Leif.Arapapegøyen Lobo setter seggjerne på skulderen til Leif for ånappe litt kake ut av munnen på ham,mens Tico, en afrikansk gråjacko,heller slår seg til på Karins skulder forå bomme litt av kaffen hennes.

Det dyrekjære ekteparet har værtredningen for mange dyr som ellersville ha endt sitt liv altfor tidlig. De harstått klar til å overta når folk av ulikegrunner finner ut at de likevel ikkekan ha dyr.

– Mange oppdager for sent at dyrtrenger omsorg og stell, sier Karin ogLeif. Dette er et tema de kan snakkelenge og varmt om.

– Vi skulle ønske folk tenkte segnøyere om før de skaffet seg et dyr,

sukker de. – Et dyr kan gi enormtmye, men det krever at du selv gir noetilbake, understreker pensjonistekte-paret.

Selv bruker de mesteparten avdagen på dyrene, og trives godt medfritidsarbeidet sitt.

For som de sier: – Ansvaret fordyrene gjør at det alltid er noen somtrenger oss. Hver morgen våkner vi tilen dag vi opplever som meningsfylt,sier Karin Myhr og Leif Rasmussen.


Dyrisk glede


Hjemme hos Karin og Leif er det yrende liv i hver eneste krok.


B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjøring inngår. Reise inngår ikke, med mindre annet er spesifiert. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Ved bestilling, opplys annonsekoden FagbladetFå flere tilbud på www.dtf-travel.no eller 800 300 98ANGREFORSIKRING -Fra kr 79,- Ring og avbestill inntil kl 12 dagen før ankomst, uten problemer!

Sentralt i Stockholm! Best Western Time Hotel

i Stockholm, SverigeFirestjerners Best Western Time Hotel er et helt nytt lifestyle-hotell, som ligger sentralt i Vasastan i Stock-holm. Hotellet tilbyr en fl ott rekreasjonsavdeling med badstue. I Vasastan fi nner du fl ere antikk- og kurio-sitetsbutikker enn noen andre steder i Stockholm. Gå på oppdagelsesferd på Stockholms museer, og besøk Skansen og Kulturhuset.

Ankomst: Fredager 08.01 - 11.06.2010.

2 overnattinger

2 frokostbufféer

4-stjerners nytt

lifestylehotell

Innkvartering i

Superior-rum

Rekreasjons-

avdeling og

badstue

Ekstra døgn

kr 549,-

SPAR 212,-

999,-per person i dobbeltrom

Beitostølen!Beitostølen Resort i JotunheimenVinterferie for hele familien i storslått natur - det er Bei-tostølen! Alpinanlegget byr på slalåm, telemark, skile-keland og akebakke. Dere bor på Beitostølen Resort, i hyggelige omgivelser ved foten av Jotunheimen, og fra hotellet har dere kort vei til skibakkene, butikkene og utelivet. Avstand til Oslo: 222 km.

Ankomst: Søndager 20.12.2009 + 03.01. - 25.04.2010. 20.12.2009 + 31.01. - 26.03.2010 - pristillegg kr 700,- per person.

5 overnattinger

5 frokoster

5 tre-retters

middager/bufféer

med kaffe

Gode

barnerabatter

Kort vei til bakken

Badstue

Skilekeland

Flott utsikt

SPAR 1451,-

Fra

2 299,-per person i dobbeltrom

Reisetilbud til Fagbladets lesere

Sjarmerende og romantisk

Holiday Inn Strasbourg Süd i Illkirch/Strasbourg, FrankrikeHoliday Inn Strasburg Airport ligger i et rolig område, 7 km fra Strasbourgs sentrum. I tillegg er Strasbourg en spennende, kulturrik og historisk by. Gratis busstransport til Strasbourg International Airport (ca 15 min).

Ankomst: Valgfri 01.02. - 20.12.201001.06 - 31.08.2010 - pristillegg kr 200,- per person.

5 overnattinger med

frokost

2 middager

4-stjerners

internasjonalt hotell

Gratis adgang i

trimsentret

Gode utflukts-

muligheter

SPAR 1662,-

Fra

1 999,-per person i dobbeltrom

Strasbourg / Foto: AIRDIASOL - ROTHAN / Strasbourg Offi ce of Tourism


Fagbladet 2009 08 - KIR

Documents

Transcript of Fagbladet 2009 08 - KIR