Fagbladet 2009 04 - KIR

Forsidefoto:

Erik

M.S

undt

<S

EK

SJ

ON

KIR

KE

,K

ULT

UR

OG

OP

PV

EK

ST

Gammel dansk 8Jubler blant de mektige 18

Hodet kaldt og hjertet varmt 30Brennpunkt Hebron 56>

PENSJONS-VINNER?

Nr. 4 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

SIDE 14

kir_01:Fagbladet 29-05-09 12:28 Side 1

2 < Fagbladet 4/2009

INNHOLD >

8 TEMA: Gammel dansk14 Dragkamp om pensjon16 Drammen fjerner ufrivillig deltid18 Jubler blant de mektige20 PORTRETTET: Du milde Marit26 Barneby trenger penger

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Et holdepunkt i hverdagen50 På gamle krigsstier56 Brennpunkt Hebron

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt38 Seksjonslederen54 Debatt58 KRONIKK: Løfter om mer demokrati60 Oss62 Kryssord63 Tegneserie og Petit66 JOBBLIV: Smir jern og rim

Unngår kjeftingBarna som får mest kjeft i barnehagen, er de som har det

dårligst fra før, mener en dansk forsker. Derfor prøver de

ansatte i Starefossen barnehage i Bergen å unngå den

ulogiske kjeften. Den blir det bare konflikter ut av.

30 >

Foto: Tor Erik H. Mathiesen

Foto:PerFlakstad

Spent iHebronDen tidligere handle-gata Martyrs Street ernesten folketom, ogover er det spent etgarn for å beskytte segmot søppel som jødiskebosettere kaster ned. IHebron er spenningenmellom jøder ogpalestinere stor.

52 >

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003,St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-926X

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak


Frp-leder Siv Jensen forsøker å framstå som vår nye like-stillingsforkjemper. På partiets landsmøte i mai talte hunvarmt for likelønn, men hun mener tydeligvis at hver ogen av oss alene har ansvaret for å få det til. For kollektiveavtaler er en uting, ifølge Jensen. Det samme mener hunog partiet om likestillingsloven, likestillingsombudet ogkjønnskvotering.

Det er langt fram, sa, kjerringa – hun så seg tilbake.Kvinner som har levd i noen år, vet at likestilling og like-lønn ikke kommer av seg sjøl. Tallenes tale er enkel nokå forstå: Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er 15

prosent – en urettferdighet som harvært stabil i 20 år.

Selv om yngre kvinner ligger bedre an enn sine eldremedsøstre, er det ifølge Likestillingskommisjonen frem-deles slik at lønnsgapet følger det kjønnsdelte arbeids-markedet. Den største lønnsforskjellen finner vi blantdem som har en kort høyere utdanning, og årsaken er atmenn og kvinner i denne gruppa velger svært forskjelli-ge yrker og næringer. Mens menn flest arbeider i detprivate næringsliv som ingeniører, teknikere eller salgs-representanter, arbeider kvinnene oftere i offentlig sektorsom helsefagarbeidere, førskole- og grunnskolelærere.

Når en helsefagarbeider med fire års fagutdanning nårtoppen av lønnsstigen etter 20 år, tjener hun 300.000kroner i året. Det er 100.000 mindre enn gjennomsnittligårslønnsnivå i Norge. Da hjelper det lite å satse på denindividuelle retten til likestilling.

Urettferdigheten må bekjempes gjennom gode kollek-tive tariffavtaler; Frps krav om grenseløs frihet vil bareforsterke ulikhetene. Det har også Likestillings-kommisjonen forstått, med sitt forslag om et lønnsløftfor utvalgte kvinnedominerte grupper i offentlig sektorog en ekstrapott på tre milliarder kroner over statsbud-sjettet. Forhåpentligvis skjønner kvinner flest også dette,og avviser Jensens frieri.

Fagbladet 3/2008 < 3

KIRSTI KNUDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

«Urettferdigheten må

bekjempes gjennom gode

kollektive tariffavtaler;

Frps krav om grenseløs

frihet vil bare forsterke

ulikhetene.»

Individuell retttil likestilling

Pulsen på DanmarkVi er for kommunesammenslåing, men mot at det skal skje

i vår egen kommune. I Danmark hadde de ikke noe valg, og 271

kommuner er slått sammen til 98. Før var vi imot, nå er vi for,

er gjennomgangsmelodien blant ansatte, tillitsvalgte og beboere

i Slagelse på Sjælland.

8 >

Foto:Jun

eWitz

øe

Foto: Lars Bech

TEMA

På nye arenaerFor Marit Breivik er det likheteri sport og politikk: De menneskeligeressursene er kjernen. Sluttresultat erkonsekvensen av hva vi gjør hver dag.Og begge steder fins en oppløpssideder støtet settes inn.

20 >

LEDER

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG1. HALVÅR 2008: 308.117

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips [email protected]

fel_03:Fagbladet 29-05-09 13:09 Side 3

NYTT

< VIL FORBY BRENNBARPLASTISOLASJONBrennbart plastmaterialebrukes i stadig flere bygg. Detkan føre til økt risiko for stor-branner i blant annet skoler,andre offentlige bygg ognæringsbygg. Det bør forbys ibygg der det oppholder segmennesker, mener If Skade-forsikring.

< KUTT I FREDRIKSTADFredrikstad ligger an til å få etunderskudd på 50–60 millionerkroner i år, og det må gjøreskraftige kutt. Bystyret skal vedtaen endelig sparepakke i juni.Men det ble kuttet kraftig alle-rede i mai.

< VIL HA DEBATT OMSTORKOMMUNELeder i Fagforbundet i Moss,Hilde Torgersen, vil ha åpendebatt om kommunesammen-slåing.– Jeg vil at det skal spilles

med åpne kort. Blir alle inter-kommunale samarbeidsforslaggjennomført, har vi plutseligfått en storkommune bakveien,sier hun. Torgersen mener detbør være grunnlag for ensammenslåing av kommuneneMoss, Våler og Rygge.

< OVERSKUDD TROSSOVERFORBRUKNord-Aurdal kommune i Opp-land brukte 15 millioner kronermer enn planlagt i fjor. Likevelviser regnskapet et driftsover-skudd på ca. 5,8 millionerkroner.

< BELØNNETKILDESORTERINGNesheim skole i Arendal er bestpå kildesortering i Aust-Agder.Rett før 17. mai kom Agderrenovasjon på besøk og over-rakte prisen på 10.000 kroner.Målet med konkurransen var åvise alle skolene at det nytter åkildesortere.


Byens slunkne kommunekassekan spare 232 millioner påprivatisering av sykehjem, menerTrondheim Høyre. Rådmannenhar kontrollregnet og funnetut at fasiten fra Høyre og NHOer feil.

Høyre gikk høyt ut foran budsjett-revisjonen i Trondheim kommune ivår: De hadde fått NHO Service tilå regne for seg, og i et stort opp-slag i Adresseavisa kunngjordeHøyre at kommunen kunne spare276 millioner på å privatisere syke-hjem.Tallene som regnestykket bygger

på, er delvis hentet ut av Kostra, ogdelvis basert på NHOs egne bereg-ninger.Men tallene NHO Service legger

til grunn er ikke direkte sammen-lignbare med kommunens tall,påpeker Carl-Jakob Midttun, kom-munaldirektør for finansforvaltningi Trondheim kommune.

FeilslutningerI et notat til formannsskapet skriverkommunaldirektør Midttun atKostra-tallene som NHO Servicelegger til grunn, er tall for institu-sjoner. Disse kan ikkebrukes for å sammen-ligne kostnader medenkeltsykehjem.Kostra-tall for institu-

sjoner inneholder myemer enn kostnaderknyttet til driften.– For å få noenlunde

sammenlignbare tall,må blant annet kostan-der til renovasjon, vannog avløp tas ut. I tilleggbør tallene justeres for ulikepensjonskostnader.

Kommunen billigstKommunaldirektøren har nå justerttallene slik at de er mer sammen-lignbare. Det nye regnestykket viserat kommunen i dag leverer billigere

tjenester enn det private aktører påområdet kan gjøre ifølge NHOServices tall.Trondheim kommune driver i

dag den enkelte sykehjemsplassca. 30.000 kroner billi-gere enn det privateaktører vil kunne gjøre –fortsatt ifølge NHO ogHøyres tall.– Men tallene gir ikke

grunnlag for å trekkebastante konklusjoner.Til det er det for mangeusikre faktorer i et sliktregnestykke, fastslårCarl-Jakob Midttun.Trondheim har i dag

ingen konkrete planer om utbyg-ging av sykehjem, men den dagendette kommer på agendaen, vilrådmannen utrede alle muligheter.– Da vil vi foreslå den drifts-

modell som gir best mulig kvalitettil lavest mulig pris, sier Midttun.

Tekst: SIDSEL HJELME

Feil i fasit fra Høyre

Carl-Jakob Midttun,kommunaldirektør forfinansforvaltning iTrondheim kommune.

Har samer spesielle behov ieldreomsorgen? I regi avstiftelsen Mangfold i arbeidslivetmøttes en gruppe eldre samerfor å diskutere kulturspesifikkebehov.

– Kanskje glemmer jeg norsk omjeg blir dement, sier Siri LukkariHoika. Hun er en av fem eldresamer som har tatt turen til Samiskhus i Oslo for å diskutere om densamiske minoritetsbefolkningen harspesielle behov når de blir eldre.Initiativet til møtet kommer fra

stiftelsen Mangfold i arbeidslivet(Mio) som tidligere har lagettilsvarende grupper av eldre medpakistansk og vietnamesiskbakgrunn.Målet er i første omgang å få

fram ideer og ønsker om hvordan

pleiere og kjøkkenpersonell i eldre-omsorgen kan gi en mer kultursen-sitiv omsorg.

Språk er viktig, framholdergruppedeltakerne som alle harsamisk som morsmål.– En samling fraser kan være et

godt hjelpemiddel for de ansatte ieldreomsorgen, sier prosjektleder iMio, Gunnhild Aakervik.Annet som det kan være nyttig å

samle informasjon om, er spesiellematvaner og tradisjoner, gjen-stander eller kulturelle uttrykk sommusikk og bilder.– Målet er å få laget en verktøy-

kasse med hjelpemidler som kanhentes fram av de som jobber medsamiske eldre.Vi håper dette kan bidra til å

åpne folks øyne og gi en bedreeldreomsorg til dem som harsamisk bakgrunn, framholdergruppedeltakerne.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Ønsker samisk i eldreomsorgen

Foto:KolonihavenStudio

FOKUSGRUPPE: Fra venstre EsterGrossmann, Gunnhild Aakervik (Mio),Sonja Steffensen, Jens Ingvald Sæter-eng, Siri Lukkari Hoika, Henry Ulvenes.

fel_04-05:Fagbladet 29-05-09 12:13 Side 4


NYTT

Vil slåss motfattigdom

Å bekjempe fattigdom var en avSoria Moria-erklæringens kjerne-saker. Likevel er det nesten likemange fattige i Norge i dag somfor 40–50 år siden.– Jeg trodde vi hadde stønads-

ordninger som sikret folk et verdigliv. Men slik er det ikke. Derfor erdet viktig at vi nå har fått fattig-domsbekjempelse inn i LOs hand-lingsprogram, sier Berit Rustad fraFagforbundet Troms.

Viktigste sakBerit Rustad og Fagforbundskol-lega fra Vestfold, Lene Britt Johan-sen, var to av delegatene som gikkpå talerstolen i Folkets hus og

krevde tung satsing mot fattigdom.– Det skulle bare mangle om ikke

LO tok dette inn, sier Lene Britt.– Dette er det spørsmålet 80prosent av medlemmene våre harsagt at de er mest opptatt av.– Jeg visste at vi hadde mange

fattige, men hadde aldri trodd detvar så ille som de nye tallene fraFordelingsutvalget viser, sier BeritRustad.Som lokalt tillitsvalgte får de

begge fattigdomsproblemer tett pålivet:– En ting er den synlige fattig-

dommen. Men hverdagsfattigdom-men som ikke synes så godt, er etlike stort problem. Dette er

medlemmer som gråter fordi deikke har råd til ferie sammen medbarna sine, barn som aldri går ibursdag fordi de vet at da må deselv invitere neste gang. Hele fami-lier er uten muligheter i hverdagensom er en selvfølge for de fleste avoss, sier Lene Britt.

Tror på satsingTil tross for at Stoltenberg-regje-ringen ikke har levert hva den lovet

i fattigdomsspørsmålet, tror Fag-forbundets to kongressdelegater påforsterket innsasts framover:– Nå tror jeg myndighetene tar

tak – og da er vi i fagbevegelsengode samarbeidspartnere, sierBerit Rustad og tilføyer:– Nå må vi sikre oss at regje-

ringen får fire nye år. Så kan vi ifagbevegelsen fortsette som på-drivere i arbeidet mot fattigdom.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

PÅDRIVERE: Fagforbundsdelegater Berit Rustad og Lene Britt Johansen talte defattiges sak på LO-kongressen.

Som 103-åring hadde HaakonLie fortsatt et brennendeengasjement som kunne tapusten fra de fleste. Mandag25. mai døde en av arbeider-bevegelsens største kjemper.

Sammen med statsminister EinarGerhardsen, ideolog og redaktørOlav Larssen og LO-leder KonradNordahl, stod Haakon Lie i spis-sen for å bygge opp den norskevelferdsstaten slik vi kjenner deni dag.Med hans bortgang er den

siste av «de fire store» borte.Haakon Lie ble medlem i

Norsk Kommuneforbund 26.februar 1926. Da Fagbladet, somen av de siste, gjorde et stortintervju med ham i fjor høst, var

han opptatt av å vise fram denblå medlemsboka, og han snak-ket varmt om betydningen av åorganisere seg.Selv var han Arbeiderpartiets

viktigste organisator i en etter-krigstid preget av kald krig, raskteknologisk utvikling og viktigeveivalg for nasjonen.

Haakon Lie skal ha mye aværen for mange av de riktigevalgene som ble gjort dengangen.Det vil alltid være ulike

meninger om mennesker av hansformat. Men uansett om man erenig eller uenig i de valgene somble gjort – alle kan enes om énting: Norge ville sett annerledesut uten Haakon Lie!Sosial utjevning – kampen mot

fattigdom og arbeid til alle, var tohjørnesteiner i hans politisketankegods. Han slo seg aldri til romed tingenes tilstand, mentenkte alltid framover. Så lengehjertet slo, opprettholdt han sittbrennende engasjement.Nå har bålet sluknet.

PER FLAKSTAD

– Dette er våre medlemmer. De er fattige fordi de ikke får fulle stil-linger, har eneomsorg for barn, eller ikke får boliglån fordi de tjener forlite. LOs vedtak om å bekjempe fattigdom gjør at vi tror på en foran-dring, sier lokalt tillitsvalgte.

Et flammende bål har sluknet– Ikke forsvarligekutt i RådeTillitsvalgte mener at ytterligerekutt i hjemmetjenesten og hjem-mesykepleien i Råde kommune iØstfold vil kunne gå ut over liv oghelse.Kommunen sliter med dårlig

økonomi, og det er foreslått å kutteett årsverk i hjemmetjenesten ogtre årsverk i hjemmesykepleien.Ved Råde bo- og servicesenter bliren hel avdeling med åtte syke-hjemsplasser nedlagt dersom kutt-forslagene blir vedtatt.– Vi har kuttet og bidratt tidli-

gere, og nå klarer vi ikke mer. Ytter-ligere kutt vil kunne gå ut over livog helse, sier Anne Otterbekk,plasstillitsvalgt for hjemmebasertetjenester i Råde.

PF

KJEMPE: Håkon Lie døde 103 årgammel på Oppsal sykehjem.

Foto:AnitaArntzen



NYTT

< FOTBALLSPILLEREORGANISERER SEGKrisen i fotballøkonomien fører til atflere spillere føler behov for å organi-sere seg. – Vi har opplevd enmarkant økning i medlemstallet.Flere tar kontakt med oss direkte, itillegg har vi vært rundt og besøktmange av klubbene, forteller SiljeVaadal, leder i Norske Idrettsutøve-res Sentralorganisasjon (Niso).

< RØDGRØNN PENGE-STØTTE FRA LOLO-kongressen bevilget til sammensju millioner kroner til de rødgrønnepartiene. Arbeiderpartiet får femmillioner, SV 1,5 millioner og Senter-partiet 500.000 kroner.

< LIKELØNNSLØFTStatsminister Jens Stoltenberg åpnerfor likelønnsløft fra neste år for å økekvinnelønn og lavlønn. – Vi er klaretil å bruke mer penger for å hevekvinnelønninger og de lavlønnede,sa han på LO-kongressen.

< LOs KULTURPRISTIL TOR KARSETHTor Karseth fikk LOs kulturpris 2009.Karseth er utdannet adjunkt, menvirker som visesanger og forfatter.Han har skrevet og produsert enrekke teaterforstillinger og dessutengitt ut flere album. Forestillingene«Den levende skogen» og «Arbes-daer» er blitt vist på NRK.

< LOs LIKESTILLINGSPRISFor første gang ble en organisasjontildelt LOs likestillingspris, nemligKrisesentersekretariatet. LO har ikkehatt problemer med å finne godebegrunnelser for tildelingen. LO-sekretær Rita Lekang nevnte i flengat krisesentrene gjennom tre tiår harendret holdninger, rokket ved gamletabuer og endret politikk på viktigeområder innen likestilling.

< ÅSNES SATSERPÅ KULTURÅsnes kommune i Hedmark er inne ien administrativ omorganisering,der de blant annet skal satse påkultur. Mange har lenge etterlyst enegen kulturetat i kommunen. Nålegges det altså opp til et eget virk-somhetsfelt for kultur og frivillighetmed en egen kultursjef.

Forhandlingene mellom Norskteater- og orkesterforening ogFagforbundet har resultert i11.500 kroner til alle tekniskansatte. Det samme er oppnåddi Den Norske Opera & Ballett.

Lønnsreguleringen inkluderer detgenerelle tillegget på 1950 kronerog lavlønnstillegget på 1950 kronersom ble gitt i A-delsforhandlingenemellom Spekter og LO-Stat.Økningen gis på alle trinn på A-regulativet med virkning fra 1. april2009.

2000 ekstra til medlemmerI tillegg til lønnshoppet på 11.500,kan organiserte Fagforbundsmed-lemmer på Operaen glede seg overet ekstra tillegg på 2000 kronermed virkning fra 1. januar i år.– Dette tillegget er en del av

oppgjøret i 2008. Ved hovedopp-gjøret i fjor ble vi ikke enige ombruken av rammemidlene til juste-ring. Vi valgte derfor å gi likt beløptil hvert enkelt medlem, opplyser

hovedtillitsvalgt Bjørn Moe.– Dette er første gang dette skjer

i feltet vårt.– Det var arbeidsgiver som fore-

slo at tillegget kun skulle gis til

organiserte medlemmer i Fagfor-bundet, og det syntes vi var greit,sier Bjørn Moe til Fagbladet.

Uttelling for kompetanse– Før hovedtariffoppgjøret neste århåper vi å komme fram til et nyttlønnsrammesystem som tar bedrevare på formal- og realkompetan-sen som de ansatte har, sier Moeog minner om at Operaen har over30 forskjellige yrkesgrupper.– Mange har ikke utdanning fra

Norge i det hele tatt, men mye real-kompetanse. Vi har jobbet for å fået system som gjør det mulig åfastsette egen kompetanse, og forå få et lønnsrammesystem som tarhensyn til både real- og formalkom-petanse. Vi er enige med arbeidsgi-ver om å arbeide videre med dettefram til 2010, opplyser Bjørn Moe.Han er hovedtillitsvalgt for

Fagforbundets medlemmer i deteatertekniske foreningene i Oslo,Trøndelag, Vestlandet og Rogaland.

Tekst:MONICA SCHANCHE

Lønnshopp i teater og opera

Illustrasjonsfoto:PerFlakstad

Ved hjelp av Fagforbundetsforeninger i Vest-Agder kanUNE, Fagforbundets søster-organisasjon i Nicaragua, gi uten egen bulleteng. Den skaldistribueres i hele Nicaragua ogvil komme ut minst fire ganger i

året.Fagfor-

eningene iVest-Agderhar bevilget ca.50.000 kronersom vil dekkeproduksjon, tryk-

king og distribusjon av bulle-tengen et godt stykke inn i 2010.

Tekst: ROY GYBERG

FORNØYDE: Teknisk ansatte vedteatrene har fått 11.500 kroner i lønns-tillegg.

Internasjonal boikott må vurderesLO-kongressen vedtok en uttalelseder de ber den norske regjeringengå i bresjen for en internasjonalkampanje mot okkupasjoneni Palestina, og ber regjeringenom å vurdere en oppfordring

til internasjonal boikott av Israel.«Kjernen i konflikten er okkupa-

sjonen av det palestinske området.Dette har ført til enorm arbeids-ledighet og fattigdom for palesti-nerne. Israels oppdeling av Vest-

bredden, med over 500 militæresperringer på okkupert palestinskjord, undergraver mulighetene foren framtidig fred i Midtøsten,»heter det i uttalelsen fra LO-kongressen. PF

Oslo sparker utrenholdsfirmaOslo kommune har besluttet åheve kontrakten med en renholds-bedrift på grunn av underbetalingav ansatte. Kommunen har foretattkontroller hos åtte av totalt 23bedrifter som sørger for renhold avkommunens bygg. En av bedrifteneskilte seg særlig ut med lønnsut-betaling godt under gjengs lønn.Oslo har derfor hevet kontrakten. PF

Medlemsstøttetil Nicaragua


JANS HJØRNE

Den ideologiske kampen for å bevare velferdsstaten og solida-riteten pågår nå. Dragkampen om den offentlige velferden, ompensjoner og hva slags arbeidsliv vi skal ha, er avgjørende forframtida. Håndtering av den globale finans-, klima- og mat-varekrisa handler også om hvilke politiske veivalg vi må ta.På denne arenaen er det mange aktører. For å få gjennomslag

og mange tilhengere, benytter man seg av de mulighetene somfinnes for påvirkning og formidling av budskap. Partieneslandsmøter er et eksempel, LO-kongressen et annet. Fagforbun-det var tungt representert på LO-kongressen, og vikan glede oss over gjennomslag og støtte for mangeav våre viktige saker. Et av de viktigste forslagenevåre var å få kongressen med på å vedta at syke-husene skal styres etter samfunnets og denenkeltes behov, ikke etter økonomisk lønn-

somhet. Forslaget fikk solid flertall. Nå stårvi sterkere rustet til å få med oss regjering ogstorting på de samme tankene, slik at forslagetvirkelig kan bli gjennomført.Fattigdomsbekjempelse var en annen av våre

prioriterte saker. Vi fikk kongressen med oss påå vedta at sosialhjelpssatsene skal bygge påsatsene til Statens institutt for forbruksforsk-ning (Sifo), og at det skal være en nasjonalminstenorm. Fagforbundet mener at dette vilbidra til å øke og sikre inntekten til fattige ilandet. Med LO i ryggen har vi selvsagt øktsjansene for å få gjennomslag hos politikerne.Busser på biometangass, støtte til palestinsk

fagbevegelse, sosial boligpolitikk, tjenestedirek-tivet, oljeboring i nord, heltid og likelønn erandre saker som delegatene fra Fagforbundettok ordet til. Kommentatorer etterkongressen har hevdet at venstresiden iLO kom styrket ut av kongressen. Detviktigste er at de kreftene som har debeste løsningene for en bedre verden, blestyrket.Neste milepæl for Fagforbundet og våre politiske alliansepart-

nere er Stortingsvalget. Det er da kampen om velferdsstatenstår for alvor. Fire måneder med Frp er nok til å rive ned det derødgrønne har bygd opp. Fire år med Frp betyr rasering av detnorske velferdssamfunnet, og det motsatte av et bedre Norge ogen bedre verden.

En bedre verden

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Fire år med Frp betyr rasering avdet norske velferdssamfunnet, og

det motsatte av et bedre Norge og enbedre verden.


Åge Aleksandersen fikk LOshederspris. – Dette er LOs høyesteutmerkelse på kulturområdet, oggis til et helstøpt samfunnsmen-neske og en folkekjær artist somhar markert seg i kampen for frihet,menneskeverd og solidaritet, saLO-leder Roar Flåthen da han delteut prisen.– Jeg er stolt og rørt over denne

prisen. Mitt forhold til fagbeve-gelsen startet med mora mi som

jobbet på telegrafen, sa Aleksan-dersen.Prispengene på 50.000 kroner ga

han til et nyopprettet fond forkulturprosjekter i Nicaragua, oghan håpet flere av LOs forbund vilbidra til fondet. Tidligere har hansamlet støtte til kulturhus i Nicara-gua og en musikkskole i Palestina.I forbindelse med Palestina-prosjektet trakk han fram Fagfor-bundet som en god støttespiller. PF

Hederspris til Åge

HEDERSMANN: Et helstøpt samfunnsengasjert menneske, var karakteristikkenLO-leder Roar Flåthen ga av vinneren av LOs hederspris, Åge Aleksandersen.

Gerd Kristiansen og Geir Mostibytter plass etter valgene underLO-kongressen.

Fagforbundets 1. nestleder GerdKristiansen ble valgt til nestleder iLO sammen med Tor Arne Solbak-ken. Dermed forsvant tidligerenestleder Geir Mosti (53) ut av LO-ledelsen. Landsstyret i Fagforbun-det har konstituert ham som 1.nestleder. Han skal dermed fylleGerd Kristiansens plass fram tillandsmøtet i november.I tillegg ble tidligere leder for

Fagforbundets ungdom, KristianTangen valgt inn i LOs ledelse. Hanvant en kampvotering mot PålSture Nilsen fra Arbeidsmandsfor-bundet.

Rita Lekang fra Fagforbundetforsvant dermed ut av LO-ledelsen.Hun reiser i stedet hjem til Bodøog blir LOs nye distriktssekretær iNordland.Slik ser den nye LO-ledelsen ut:Leder: Roar Flåthen (59), Felles-

forbundet.Nestledere: Gerd Kristiansen

(53), Fagforbundet og Tor-ArneSolbakken (55), Norsk Tjeneste-mannslag.Hovedkasserer: Bente Halvorsen

(55), Handel og kontor.1. sekretær: Ellen Stensrud (55),

Fellesforbundet.LO-sekretærer: Trine Lise Sund-

nes (39), Handel og kontor og Kris-tian Tangen (33), Fagforbundet. PF

Kristiansen til LO,Mosti tilbake

Foto:TriD.Nguyen


GammelDANSK


For to år siden ble kartet over Danmark tegnet på nytt etter en

omfattende kommunesammenslåing. Nå er fasiten etter

reformen klar: I Slagelse på Sjælland er det blitt færre direktører

og flere timer til eldreomsorg.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: LARS BECH

Summingen fra en ergometer-sykkel kiler i øret på Solbakkenpleiesenter i Korsør. Hvereneste formiddag tar 75-årigeCarl turen innom trenings-

rommet for å tråkke noen kilometer påsykkelen eller for en vennskapelig dartkampmed beboerkollega Edmund. Og tavla påveggen vitner om at de aldrende danskeneikke sluntrer unna. Her logges både vekt ogtilbakelagte kilometer i sirlige kolonner.

Carl er en av dem som høster fordelene avat Korsør for to år siden ble slått sammenmed tre nabokommuner og ble til Slagelsekommune. De eldre i kommunen har igjennomsnitt fått en time mer hjelp hveruke.

By mot landDanmarkshistoriens største kommunerefomkom som et dekret fra sentralt hold: Alledanske kommuner skal ha minst 30.000innbyggere. Voldsomme protester, demon-strasjoner og debatter var til ingen nytte.Daværende innenriksminister og nå stats-minister, Lars Løkke Rasmussen, kjørtegjennom reformen.På Vestsjælland sto by mot land og by mot

by i kampen mot at Slagelse skulle «sluke»nabokommunene Korsør, Skelskør ogHashøj. «Alle» var imot, men da stemmeneetter folkeavstemningen var talt opp, var detlikevel flertall for sammenslåing.

< DANSK KOMMUNEREFORM

• Reformen ble innført i 2007.• Klare føringer fra Folketinget.• Kommunene skal ha minst 30.000innbyggere.• Kommunene bestemmer selv hvem deskal slå seg sammen med.• 271 kommuner ble redusert til 98.

TEMA KOMMUNESAMMENSLÅING


En slik reform hadde aldri kunnetgjennomføres om den kom nedenfra, menerSigurd Gormsen. Han er leder for Fag ogArbeid (FOA) i Slagelse, danske kommune-ansattes viktigste fagforening.− Det vil alltid stå et skrivebord i veien.

DirektørkuttPå rådhuset i Slagelse sitter kommunal-direktør Egon Bo. Han gikk seirende ut avkampen om kommunaldirektørjobben for toår siden. Deandre trekommunaldi-rektørene erfor lengst uteav spillet, ilikhet medbortimot 50prosent av detøvrige leder-kollegiet i defire tidligerekommunene.− Ledelsen

skulle slan-kes, og servi-cen overforkommunensinnbyggereskulle blibedre. Dette var utgangspunktet for refor-men, og slik er det også blitt, framholder Bo:− For eksempel har elevene i barneskolen

fått flere timer i dansk og engelsk, og deeldre har i snitt fått en time mer hjelp i uka.Generelt har folk fått det litt bedre etter

reformen, mener kommunaldirektøren.

Harmoniseringens prisDet har vært noen tøffe tak underveis ireformarbeidet, sier kommunens FOA-tillits-valgte.− De enkelte medarbeidere følte nok at

de i liten grad ble tatt med på råd i reform-prosessen, sier Sigurd Gormsen.− Når vi skulle harmonisere avtalene for


TØFFE TAK: Ansatte i de firekommunene hadde ulike avtaler,og tillitsvalgt Sigurd Gormsen harhatt mange tøffe runder for åsamkjøre avtalene. Alt er ennå ikkepå plass, to år etter reformen.

KOMMUNESAMMENSLÅING TEMA

<

SEIERHERREN: 75-årige Carler en av dem som har nyttgodt av kommunesammen-slåingen. De eldre i Slagelsekommune har i gjennomsnittfått en time mer hjelp i ukaetter reformen.


fire kommuner, endte vi i mange tilfeller påminste fellesnevner. Sett under ett er fasitenat de nye felles lønnsavtalene har betydd enreduksjon for noen og en oppgang for andre,sier Gormsen.

Snudde i seniorskvisSeniorordningene skapte aller mest bataljer.I en av kommunene hadde ansatte over 58 åren ekstra ferieuke, og med sammenslåingensteg håpet om at alle i den nye storkommu-

nen ville få det samme. I stedet forsvant deekstra feriedagene for alle.Men historien var ikke slutt med det. Etter

iherdige protester ble det en ny runde somendte med at senioruka ble gjeninnført – foralle ansatte i Slagelse kommune.

Mer byråkratiSelv om det ble en lykkelig utgang på senior-ordningen, er ikke resultatet like gunstig påalle felt, framholder de ansatte.



GLIMT I ØYET: Slagordet for Solbakken pleiesentergjenspeiles i møtet med de ansatte. Her er det «glimti øyet», og de ansatte jobber i stor grad som førkommunereformen, mener (fra v.) Jane Andersen,Dorthe Flindt Larsen og Christina Andersen.


− Det er plukket fra flere steder, sierverneombud Jane Andersen, og nevnergratiale for «lang og tro tjeneste» ogfridager i forbindelse med dødsfall someksempler.− Alt skal være likt, men det betyr også at

det på noen områder er blitt mer byråkratiskog mindre fleksibelt. Jeg kan ikke lengersette meg på sykkelen og hente hjelpemidlerpå kommunens lager. Nå må jeg gjennomfelles prosedyrer, så det er mindre fleksibelt.


Samhandlingsreformen som er på trap-pene her i landet, forutsetter utstraktsamarbeid på tvers av kommunegren-sene. Men dette er ikke en kommune-reform, understreker de rødgrønne.Opposisjonen er klar: Norge har formange kommuner.

– 430 kommuner er ikke et hellig tall, sierkommunalminister Magnhild MeltveitKleppa til Fagbladet.Regjeringen bistårgjerne hvis det kommerlokale initiativ for å slåsammen kommuner,men tvangssammen-slåing er ikke aktuellpolitikk, understrekerstatsråden.Hun påpeker at hun i

denne saken er helt pålinje med samhand-lingsreformens far,Bjarne Håkon Hanssen(Ap), om at samhand-lingsreformen ikke eren kommunereform.Helseminister Hans-

sen snakket tidligere om at samhand-lingsreformen ville fordre et befolknings-grunnlag på minst 10.000 innbyggere.Dette har han sluttet med.Regjeringskollega SV vil heller ikke være

med på tvangssammenslåing:– Vi sier verken ja eller nei til kommu-

nesammenslåinger. Både små og størrekommuner har sine fordeler, sier SV-lederKristin Halvorsen.

Vil tvinge kommuneneOm det blir regjeringsskifte ved høstensvalg, kan situasjonen bli en annen.– Færre og større kommuner er nød-

vendig for et bedre velferdstilbud, menerhøyreleder Erna Solberg. Hun menerstørre kommuner er en bedre løsning enninterkommunale forvaltningsbedriftereller foretak, og vil umiddelbart gå i gangmed forberedelser til kommunesammen-

slåing hvis Høyrekommer i regjering etterhøstens valg.Uansett regjerings-

partner vil Høyre sann-synligvis få støtte fordette arbeidet. KrF ogDagfinn Høybråten erklar:– Arbeidet med en

reform bør settes i gangi kommende stortings-periode.Partiene mener en

sammenslåingfortrinnsvis bør påfrivillig, men venstre-leder Lars Sponheim

er tydeligere i sin talte når det gjelderkommunesammenslåing: – Vil de ikke,så skal de.I Fremskrittspartiet er de foreløpig litt

forbeholdne:– I forslag til nytt partiprogram legger

vi opp til å gi flere insentiver for atkommunene skal vurdere sammen-slutninger, sier Siv Jensen.

Får vi en norskkommunereform?

KOMMUNESAMMENSLÅING TEMA

• IKKE I MIN KOMMUNEFlertallet i befolkningen menerat vi bør ha færre kommuner.På spørsmål om deres egenkommune bør slås sammen medandre, er holdningen en annen:Da er flertallet motstandere avkommunesammenslåing, viseren undersøkelse fra Universiteteti Oslo.

– Kommunesammenslåingkommer ikke til å skje i stor skalauten at norske politikere tarpisken i bruk, sier professor istatsvitenskap ved Universiteteti Oslo, Tore Hansen.

<


− Til gjengjeld har vi fått bedre spesialist-tjenester, for eksempel når det gjelderdemens, sier Jane Andersen.

Skattelette for mangeSamtidig med reformen kom også en om-legging av de statlige overføringssystemenetil kommunene som gjorde at Slagelse komgunstig ut.− Dermed ble reformen også lettere

økonomisk, sier kommunaldirektørEgon Bo.Dette kan innbyggerne i

sosialdemokratdominerteSlagelse nyte godt av. Dakommuneskatten skulleharmoniseres, ble også dettegjort på laveste nivå, slik athalvparten av kommunensinnbyggere har hatt økono-misk fordel av kommunesammenslåingen –i form av skattelette.Tillitsvalgt Sigurd Gormsen applauderer

ikke skatteletten. Kommunen har fortsattuløste oppgaver de burde prioritert:− Personlig skulle jeg gjerne hatt et høyere

skattenivå. Vi trenger fortsatt penger både tilbarnehager og til eldre, understreker han.

Hverdagen likDe fleste kommuneansatte har de sammejobbene i dag som før reformen, men noenhar byttet arbeidssted og fått lengre reisevei.Dette gjelder først og fremst administrativtansatte.For de som jobber direkte med brukerne,

går livet stort sett som før.− Kommunereformen har i liten grad

endret virksomheten her på Solbakken, sierdistriktsleder Dorthe Flindt Larsen. Noen

stordriftsfordeler er det foreløpig ikke blitt,men det er flere potensielle samarbeidspart-nere om man er i knipe.− Vi har fått mange flere kolleger, men i

praksis er vi vant til å hjelpe hverandre i etknipetak også fra tidligere, sier hjelpepleierog plasstillitsvalgt for FOA, Christina Ander-sen, og verneombud Jane Andersen tilføyer:

− Det har vært mange endringer de sisteto årene, men mesteparten av det har andreårsaker enn kommunereformen.

Stemningen snuddEt tungtveiende argument blant motstan-derne av kommunereformen var at det villebli tungvint for folk flest med større avstandtil kommunale kontorer. I Slagelse har manløst dette ved å innrette servicesentre i degamle rådhusene. Dermed kan innbyggernefortsatt få bistand til de fleste tjenester i «sinkommune».Flemming Yrsgaard er på servicesenteret i

Korsør for å fornye førerkortet.− Når jeg har behov for en kommunal

tjeneste, er det akkurat som før. Jeg får stortsett den hjelpen jeg trenger her på mitt«gamle» rådhus.– Jeg var motstander av kommunesam-

menslåingen, men nå er jeg ikke lenger det.Jeg ser at det fungerer, sier han.Også Jane Pedersen kjempet mot refor-

men.

− Jeg syntes det var «træls» å skulle bli endel av Slagelse kommune. I dag sitter hunsammen med sin mor og venter på tur iservicesenteret – og innrømmer at hun harforandret mening:− I realiteten er det jo ingen forskjell. Vi

har jo til og med beholdt vårt gamle post-nummer!



FORANDRET MENING: Jeg var mot kommune-reformen, men nå har jeg forandret mening. Detmeste er jo som før, sier Jane Pedersen som ersammen med sin mor på servicesenteret i sitt«gamle» rådhus i Korsør.

«PERSONLIG SKULLE JEG GJERNE HATT ET HØYERESKATTENIVÅ. VI TRENGER FORTSATT PENGER BÅDETIL BARNEHAGER OG TIL ELDRE.» Tillitsvalgt SIGURD GORMSEN



Venter i spenning– Jeg kjenner bare én person i barnehagen som jobbet til hun var 62. Jeg

er redd for at de som går av med pensjon tidlig, vil tape, sier barnehage-

assistent Berit Irene Balto. Vi møter henner mens partene fortsatt er

i mekling om hennes framtidige pensjon.Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

Balto frykter en løsning hvor folk måbetale store deler av pensjonen selv.– Ikke alle har råd til å spare. Det er

dyrt å bo, og mange er alene medbarna. Samfunnet må støtte dem somhar dårlig råd, mener Balto, somjobber i Bellevue gård og samiskbarnehage i Oslo. Mest ønsker hunseg dagens pensjonsløsning somsikrer to tredeler av sluttlønna fra fylte65 år.

Pose og sekk– Nå må vi forsøke å videreføre detbeste fra den gamle ordningen, sam-tidig som vi får del i positive sider vedden nye. Hvis noen syns dette høresut som at vi vil ha i pose og sekk, harde helt rett. Det er ikke vi som harbedt om det nye systemet, sier KlemetRønning-Aaby, pensjonsforhandler forFagforbundet.Han vil ikke uten videre akseptere

hovedargumentet bak pensjons-reformen, at den såkalte eldrebølgenbetyr høye utgifter for samfunnet.– Eldreargumentet kan diskuteres.

Jeg skjønner at dersom folk blir 120år, er det et pensjonsøkonomiskproblem. Men vi er ikke der. Norgehar aldri vært så rikt som nå. Og hvisarbeidsløsheten øker til EU-nivå, blirdet ikke snakk om at arbeidstakernemå jobbe lenger, men om at de skal fåjobb.

De tre viktigste kampsakene– De tre viktigste kampsakene våre erfor det første at de som pensjonererseg når de er 62, får et skikkeligpensjonsnivå. For det andre atløsningen er gjenkjennbar slik at folkkan se hva slags pensjon de vil få. Fordet tredje en samlet sett god ordning,med andre ord gode ytelser til pensjo-

nister som trenger dem mest, sierRønning-Aaby.Han kan ikke love at framtidas 65-

åringer vil ende opp med to tredelerav sluttlønna etter tretti års opp-tjeningstid slik de kan etter gammelordning. De som krever dette ser bortfra stortingsvedtaket om levealders-justering, hevder han.

Bare ett alternativ– Vi vil ha en avtalefestet pensjon(AFP) og en tjenestepensjon som erlike bra som eller bedre enn dagensordninger. Hovedutfordringen harvært å sikre pensjonen til sliterne, demed lavere og midlere inntekt, da deter i dette lønnsnivået svært mange er.Flertallet av disse har ikke mulighetentil å stå lenger i arbeid og kan dermedheller ikke bøte på pensjonen ved åjobbe til de er 70 år, forteller Rønning-Aaby.Fagforbundets medlemmer går

generelt tidlig ut i arbeid, men avslut-ter også tidlig, ofte fra krevende jobbermed høye uføreandeler. Akademi-

FORHANDLER:Klemet Rønning-Aaby, pensjons-forhandler forFagforbundet,ønsker at medlem-mene skal få i poseog sekk.

< FAGFORBUNDETS HOVEDKRAV

Garantert pensjon på

66 prosent av sluttlønnanår du har fylt 65 år og har30 års opptjeningstid.

SPENT: Barnehageassistent BeritIrene Balto (44) ønsker en pensjons-løsning som likner mest mulig pådagens hvor hun er sikret to tredelerav sluttlønna fra fylte 65 år etter 30 årsopptjeningstid i offentlig sektor.



kerne derimot kommer seint i gang,men jobber desto lengre. Det er derforavgjørende at 62-åringene får en godløsning, mener han.

Dagens pensjonFagforbundet sto under forhandling-ene knallhardt på kravet om at regje-ringen måtte gi garantier til erstatningfor bruttogarantien dersom påslags-modellen skulle iverksettes. Det blegitt klar beskjed om at det ellers villebli en storstreik.– Jeg har holdt på i denne bransjen

siden 1989 og har aldri opplevdmaken. Staten undervurderte arbeids-takerorganisasjonene og kompleksi-teten, understreker Rønning-Aaby.

Fordeler og ulemperRønning-Aaby ser også positive siderved påslagsmodellen.– En av fordelene er at du kan få

opptjening fra første inntjente krone.

I dag må du jobbe fjorten timer i ukafor å være med i tjenestepensjons-ordningen. Dette kravet ønsker vi åfjerne.– I bruttopensjonsmodellen teller

ikke flere små tilsettingsforhold hosulike arbeidsgivere, noe som angår30.000 av Fagforbundets medlemmer.Dessuten mister kommunalt ansatteopptjeningstid under permisjon i

forbindelse med videre- og etterutdan-ning eller ved omsorgsarbeid.I skrivende stund er vi snart ei uke

på overtid, og det er foreløpig ingenavklaring. Berit Irene Balto vet ikkehvilken pensjon hun har i vente, menKlemet Rønning-Aaby og forhand-lingsleder Jan Davidsen lover å slåssfor at sliterne skal få best muligøkonomi i alderdommen.

MODIFISERT BRUTTOMODELL• Innebærer garanti for et visst pensjonsnivå etter et visstantall år i arbeid og i en bestemt alder.

• Beregnes av sluttlønn. Opprinnelig bruttomodell sier 66prosent av lønn etter 30 års opptjening ved 65 år.

• En modifisert modell betyr at det kreves noe lengre opp-tjeningstid og/eller noe høyere alder for å nå garantinivået.Det skyldes Stortingets vedtak om en levealdersjusteringi pensjonsforliket fra mai 2005.

• Også denne modellen kan gjøre det lønnsomt å stå lenger iarbeid, men utslagene blir mindre enn i påslagsmodellen.

PÅSLAGSMODELLEN• Dette ville staten tilby. Her vil størrelsenpå den offentlige tjenestepensjonenutelukkende avhenge av antall år dujobber og av lønna di.

• De som tjener godt og jobber lenge, fårbest uttelling.

• Deltidsarbeid og år utenfor yrkeslivet, foreksempel utdanning, gir lavere pensjon.

• Prinsippet er at det skal lønne seg åjobbe lenge.



– Selv i en blå kommune som Drammener tvilen nå blåst vekk. Vi har bestemt ossfor at dette gjør vi. Vår oppfatning er atdet ikke ligger noe partipolitisk i kvalitets-kommune-programmet mellom staten,KS og arbeidstakerorganisasjonene. Til ogmed Bergen er jo med, sier Nils FredrikWisløff, rådmann i Drammen kommune.

Kamuflasje for sparingI fjor høst var Drammen kommet dit at demåtte spare penger, 70 millioner kroner,som de etter hvert fikk dekket oppgjennom ekstra overføringer fra regje-

ØKT KVALITET: Drammensråd-mannen Nils Fredrik Wisløff oppleverøkt samarbeid og velvilje som enfølge av det forbedrete samarbeidetmed tillitsvalgte og folkevalgte.

Drammen kommune

har bestemt seg for å nulle

ut den ufrivillige deltiden.

Kommunen samler nå

de tillitsvalgte, ansatte og

ledelsen i felles dialog for

å få fart på utviklingen.Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

Drammen fjerner



ringen. Kommunen iverksatte da enkort ansettelsesstopp og gikk til ansatte-organisasjonene for å få en dialog. Mendet var de ikke uten videre interessert iså lenge kommunen ikke ville gå inn ikvalitetskommuneprogrammet mellomstaten, KS og arbeidstakerorganisasjo-nene.– Mye omstillings- og utviklings-

arbeid handler om å få til positiveendringer. Men når man konkretisererendringene, føler mange at det handlerom kamuflasje for å spare penger, på-peker Wisløff.Fagorganisasjonene ønsket en strate-

gisk plattform, uavhengig av oppgangs-og nedgangstider. Denne ble det etterhvert ikke mulig å si nei til. Ønskeligvar det heller ikke.

Treenigheten– Det nye er at vi trekker med oss defolkevalgte i driften av kommunen.Selvsagt er det noen som syns treparts-samarbeid mellom politikerne, de tillits-valgte og administrasjonen er litt rart.Men vi bestemte oss får å gå for det. Deter slett ikke kunstig å se på oss som entreenighet. Det sentrale er at vi ikkeender opp som tre motparter, menerrådmannen.Det betyr ikke at Drammen ønsker

seg tilbake til syttitallet, da politikernevar med og tok detaljbeslutninger ienkeltsaker, lønnsforhandlinger, anset-telser og permisjonssøknader. Og da

rådmannen gjorde som politikernedikterte. Snarere ønsker kommunenseg vekk fra den motsatte ytterligheten,perioden der politikerne trakk seg helttilbake. De ønsker nå å involvere politi-kerne.

Ugrei ufrivillig deltidFor tiden jobber kommunen med åkartlegge omfanget av ufrivillig deltid.For å få kabalen til å gå opp, opererermange arbeidsplasser med deltidsstil-linger.– Målet vårt er å fjerne ufrivillig deltid

fullstendig. Det er ikke greit å tilbypersoner en trekvart jobb når de ønskeren heltidsstilling. Selvsagt er dette et

kvinneyrkesyndrom. I industrien haddeikke slikt gått an, påpeker Wisløff.Drammens bidrag til kvalitetskom-

muneprogrammet er fire prosjekter. Treav dem er knyttet til ufrivillig deltid,mens det siste handler om sykefravær.– Ufrivillig deltid er langt ifra noen

kjernestrategi for å kutte i budsjettene.Men vi går inn i dette som en del avsamarbeidet i kvalitetskommunepro-grammet.

Futt og energi– Som en følge av trepartssamarbeidethar vi fått futt og energi også på andreområder, spesielt i forhold til proble-mene vi har hatt i barnevernet. Vi erblitt enige om å stå sammen om barne-vernet vårt i stedet for å snakke om detforferdelige barnevernet, som om detvar noen andres problem, sier Wisløff.Satsingen på kvalitetskommunepro-

grammet i Drammen varer ut 2011. Detskjer uavhengig av regjeringskoalisjon.I den kommende treårsperiodenanstrenger de tre partene seg for åsenke sykefraværet ytterligere, fradagens 7,9 prosent, samt fjerne ufrivil-lig deltid.– Mest redd er vi for at utviklingspro-

grammet skal bli en snakkis om keise-rens nye klær uten innhold. Det villevære et tilbakeslag. Derfor ønsker vi atstatistikken skal vise at vi har tatt etkvantesprang, fastholder rådmann NilsFredrik Wisløff.

< KVALITETSKOMMUNER

• 140 kommuner er innmeldt i program-met for kvalitetskommuner.

• Kommunene har et samlet innbygger-tall tilsvarende over halvparten avlandets befolkning.

• Kommunene er tatt opp i fire puljer, ogjobber i nettverk basert på pulje oggeografi.

• Fagforbundet har skolert om lag 500tillitsvalgte fra disse kommunene.

• Innenfor de prioriterte sektoreneomsorg og oppvekst jobber de flestemed å senke sykefravær og medheltid/deltidsproblematikk.

• Mye nyttig informasjon fins påwww.kvalitetskommuner.no

ufrivillig deltid



Den mektige LO-kongressen samlerhvert fjerde år de høyeste tillitsvalgtei LO. Der legger de politiske føringerfor framtida. De viser hvor tålegrensatil fagbevegelsen går. De mobiliserertil kamp i brennbare saker. Og demåler krefter – offentlig sektor med

privat sektor, venstresida med høyre-sida og LO-topper med lavere tillits-valgte.En tredel av delegatene kom fra

Fagforbundet. Blant disse var FauziaHussain (29), som har pakistanskbakgrunn. Hun leder Plan- og

bygningsetatens fagforening med 150medlemmer, og deltar på kongressenfor første gang. Hun er også med iArbeiderpartiet og AUF.Her er hennes LO-kongress.

MANDAG 11. MAI08.00: Fagforbundets delegasjon møtestil fast frokostmøte. Selve kongressenåpner høytidelig med konsert av blantandre Ungdomssymfonikerne.15.00: Tove Smaadahl mottar LOs like-stillingspris på vegne av krisesenter-sekretariatet.– Det er vår dag i dag, herregud for

en herlig dag!, utbryter Smaadahl.

– Vi vant! Det var veldig, veldig, veldig bra. Dette har

jeg jobbet for i flere år, sier Fauzia Hussain, delegat til

LO-kongressen. Jubelen sto i taket da lovfestet rett

til lærlingplass fikk overveldende flertall.Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

Jubler blant de mektige



– Jeg syns det var dritbra med like-stillingsprisen, sier Fauzia.15.30: Flere taler varmt om tjeneste-pensjonen under punktet om beret-ninger. Blant disse er Arne Byrkjeflot,leder av LO i Trondheim, som er tilstede høyt og lavt under kongressen.

TIRSDAG 12. MAI08.00: Delegasjonsfrokost.– Frokosten var kjempebra. Vi

fordelte oppgaver og tok en runde pågenerelle spørsmål.09.10: SV-leder Kristin Halvorsenholder hilsningstale til kongressen.Stemningen er god. Hun snakker omlikelønn, ufrivillig deltid og heving avlønnsnivået for kvinner.– Jeg er veldig imponert over

Halvorsen. Hun er morsom. Dessutenvirker hun ærlig og rett fram. Absoluttpå vår side.09.30: LO-sekretærene Ellen Stensrudog Tor-Arne Solbakken innleder omhandlingsprogrammet. – LO vil aldrisvikte de arbeidsledige, sier Solbak-ken.– Jeg er imponert over engasjemen-

tet. Folk stormer fram for å få ordet ogfor å levere endringsforslag, kommen-terer Fauzia.– Jeg har bestemt meg for at jeg

ikke vil gå på talerstolen. Jeg vet jegklarer det, men siden jeg er gravid,blir jeg lettere stressa enn ellers.13.00: Fagforbundets delegasjonslunsj.– Jeg merker røyksuget, fordi det er

så mange røykere her. Men jeg røykerikke under svangerskapet. Jeg spiserheller mer.15.20: Debatten til handlingsprogram-met fortsetter. Blant forslagene erFagforbundets ønske om en utredningav EØS-avtalen og Fellesforbundetsforslag om å heve dagpengeutbeta-lingen.– Selv korte arbeidsledighetsperio-

der kan gi langvarige arr, sier HeleneSkeibrok, fra LO i Hedmark.18.00: – Nå er jeg veldig sliten. Harhørt mange interessante innlegg. For

eksempel at antall henvendelser tilbarnevernet er fordoblet, mens ressur-sene ikke henger med. Jeg er gladFagforbundet tar opp sosial boligbyg-ging. Ungdomsrepresentasjonen påkongressen er altfor dårlig, menerFauzia.Ca 22.30: Debatten er slutt. 229 talerehar hatt ordet.– Jeg er utslitt. Det er tøft å sitte

stille så lenge, ikke minst når man ergravid.Sønnen på to og et

halvt år er sint påmamma fordi han ikkehar sett henne så mye idet siste.

ONSDAG 13. MAI09.10: LO-leder RoarFlåthen innleder om denfagligpolitiske situa-sjonen.– Flåthen viste et sterkt engasje-

ment. Det gjør meg glad. Jeg blir stoltav å representere en stor organisasjonsom jobber for gode saker. Spesieltbra er det at han framhever proble-mene med midlertidige stillinger. Ogarbeid til alle, sier Fauzia.09.40: Jens Stoltenberg presentererregjeringens fagligpolitiske regnskap.Han har gjennomført mange av LOs58 ønsker.– Stoltenbergs tale var helt grei,

men han sa ingenting om ungdoms-sakene. Han hadde heller ingenkampsaker å komme med. Det er jeglitt skuffet over, framhever Fauzia.10.55: Forbundsleder Jan Davidsen erførst ute i debatten. Han peker på deøkte forskjellene mellom folk.Lederen i PostKom, Odd Christian

Øverland, er redd for EUs postdirek-tiv: – Ved postliberalisering vil vi få etvalg mellom post eller kolera.19.00 og utover: Fauzia tar med segmannen på kongressfesten. MartinKolberg holder en vellykket takketale.– Mannen min trives i mitt miljø og

støtter meg.

TORSDAG 14. MAI09.00: Delegatene har fått LOs nyehistorieverk.– Jeg gleder meg til å lese bøkene i

permisjonstida mi. Om hva LO stårfor, om hvordan det hele begynte, ogom de harde kampene folk harkjempet tidligere.16.30: Valget av ny LO-ledelse er over.Fagforbundet har fått inn sine topersoner: Gerd Kristiansen, som blirny nestleder, og Kristian Tangen. Sist-

nevnte vinner en kamp-votering. Fagforbundetblir kritisert for å skalteog valte med folk.– For meg er Kristian

et forbilde. Han er flinktil å inkludere nyemedlemmer og hjelpedem videre, så de ikkeføler seg så små ibegynnelsen. Gerd

kommer fra helsesektoren. Hunkommer nok til å slåss for syke-husene, mener Fauzia.

FREDAG 15. MAI09.10: Redaksjonskomiteene presente-rer sine innstillinger. Deretter avstem-ninger.Delegatene går inn for å avvikle

forretningsstyrte sykehus. Oljeboringutenfor Lofoten og Vesterålen vil ikkeskje uten sverdslag. Den framtidigeuførepensjonen skal ikke innskren-kes. EØS-avtalen bør utredes. Dele-gatene er sterkt skeptiske til alledirektivene fra Brussel: tjeneste-direktivet, postdirektivet og helse-direktivet. Palestina får sterk støtte.LO krever lovfestet rett til heltid oglærlingplasser.13.00: Åge Aleksandersen mottar LOshederspris.– Det føles kjempestort å være med

på landets viktigste møte. Vi fatterviktige vedtak og velger den nyeLO-ledelsen. Det er jeg stolt over, ogdet er noe jeg kommer til å huske,smiler Fauzia Hussain.

GODT REPRESENTERT: En tredel av delega-tene til LO-kongressen kom fra Fagforbundet.Blant disse var Fauzia Hussain (29), som vantsin kamp: lovfestet rett til lærlingplass.


PO

RTR

ETTE

T

«Det er viktig at dette med inkluderingikke bare blir en selskapslek, der alle

beslutninger egentlig er tatt på forhånd.»



ALDER: 54 år

AKTUELL: Sluttet somlandslagstrener i dame-

håndball 31. mai. Skal

score nye mål sammen

med Arbeiderpartiet

mot valget til høsten.

PORTRETTET

Marit Breivik

DET ER ÅLREIT å endelig tone poli-tisk flagg, sier det nye Ap-medlemmetfornøyd.Det høres på lyden at jeg er en frem-

med når Fagbladet inntar Olympiatop-pens lokaler på Sognsvann i Oslo.Ankommet i sorte sko som klikker nårman går, er jeg en underlig frem-toning blant alle som langer ut i mykejoggesko og fiffige fargerike trenings-klær. Om Fagbladet er på bortebane,er Marit Breivik på hjemmebane. Vihører henne ikke før hun plutseligstår der. Joggesko lager ikke lyd.Breivik, i dag coach for lagspill hos

Olympiatoppen, nylig avgått super-trener og håndballsjef, med nye mål åtreffe til høsten: Nemlig å vinne valgetfor de rødgrønne.

DET USNOBBETE antrekket gjen-speiler seg raskt i samtalen. Verdensmest suksessrike håndballtrener harintet behov for å være primadonna,selv om hun bærer flere titler; åretstrener, årets trønder, i tillegg til 13

grupper på Facebook bare laget for åhylle henne. I år ble hun utnevnt tilridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.Men har hun fått griller i hodet av

den grunn? Å nei. Du kan kanskje tadama ut av Nord-Trøndelag, men dukan ikke ta Nord-Trøndelag ut avdama. Hun står støtt på grasrota.Det er noen ord Marit Breivik

bruker mye: Team. Diskusjon. Jobbesammen.– Det er viktig at dette med inklude-

ring ikke bare blir en selskapslek, deralle beslutninger egentlig er tatt påforhånd. Hver og en i teamet må taspå alvor og involveres i beslutninger.

– Er det vanskelig å beholde autorite-ten når man legger opp til en så stor gradav involvering?– Nei. Jeg bidrar med min kompe-

tanse og er synlig på beslutninger. Jegviser vei og stikker ikke av når vimøter motgang eller når noen har detvanskelig. Dette er ikke flat struktur.Det er ingen tvil om hvor hovedansva-ret ligger.

LAGSPILLIDRETT, som håndballeller politikk, betyr at mange skallykkes sammen, og Breivik avslører atdet nok kan være fristende for noen åsluntre unna når mange andre pålaget er veldig gode. Da, sier Breivik,må man fokusere på motivasjon ogenergistyring.

– Energistyring?– Ja, man må bruke energi på det

som gagner saken. Får du i tilleggurealistiske forventninger, kan dette fådeg ut av balanse. Prestasjonsangst erlammende, sier Marit.

– Vet du selv noe om akkurat det?– Ja, absolutt. Både da jeg var

student, spiller og senere trener harjeg følt på dette. Også i dag tar jeg påmeg oppgaver der jeg plutselig kankjenne på denne følelsen.

– Som da du sa ja til å tale på Arbei-derpartiets landsmøte i april?– He-he, ja akkurat. Da tenkte jeg

«Gurimeg, var det nå virkelig nødven-dig å si ja til dette?»

DumildeMaritFellesskap, samarbeid og inkludering. Det er nesten som å lese Arbeiderpartiets

prinsipp-program når man hører Marit Breivik snakke om håndball-ledelse. Kanskje

ikke helt tilfeldig at de fant hverandre, disse to størrelsene i nyere norsk tid?Tekst: LINN STALSBERG Foto: JUNE WITZØE

<


DET BLE AP på den tidligere kommu-nestyrerepresentanten for SV iLevanger.

– Hva fikk deg til å forlate SV og inntaAp?– På lokalplan hadde SV en fantas-

tisk gruppe. Men jeg opplever at Aphar større gjennomslagskraft nasjo-nalt. Dessuten har jeg alltid værttilhenger av EU. På 80-tallet syntes jegdessuten SV ble snevre, ja nærmestidrettsfiendtlige, særlig når det gjaldttoppidrett, sier Breivik.

– Hva ville du gjort dersom du fikk endag som idrettsminister?– Jeg ville stimulert barne- og

ungdomsidretten. Det er altfor fåskolerte trenere, og mye dårlig utstyrog fasiliteter. Jeg ville rettet fokus påmasseidretten, mange unge har detikke godt der, og velger å slutte.

– Blir du kan hende vår nye idretts-minister etter valget?Marit ler ikke. Marit ler ofte.– Jeg er overbevist om at man må gå

gradene for å få en toppjobb i politik-ken. Det er helt utopisk for meg å tastilling til dette. Mi framtid i politik-ken er å bidra internt i Arbeiderpar-tiet.Det er ingen tvil om at Arbeiderpar-

tiet ønsker seg det som næringslivetfor lengst har døpt «Marit-effekten».

HJEMME I VASSDALEN i Levangerble det raskt oppdaget at Marit var ethåndballtalent. Kanskje ikke helt tilfel-dig idrettsvalg siden faren byttet jobbfra melkebilsjåfør til vaktmester iidrettshallen.

– Var du en ledertype som barn?– Jeg har ingen følelse av det. Men

andre har sagt det, sier Marit, somtidlig fikk sans for diskusjonsgladetrenere, slik hun selv er blitt.

– Det er nesten forunderlig at du somer så fellesskapsorientert føler deghjemme i en så konkurransedrevet arena

som idretten er: For her skapes jo ogsåtapere?– Klart det kan være et personlig

nederlag og for eksempel ikke kvalifi-sere seg til et lag. Men spillere er helemennesker, man kan ikke tufte selv-bildet på idrettsprestasjoner.

– Men nettopp det er det vel mangesom gjør?– Ja, dessverre. Og dette skjer helt

sikkert også i politikken.– Har du selv klart å være et helt

menneske og ikke bare leve for hånd-ballen?Lang latter.– Vel. Jeg er i mitt andre ekteskap.Breivik har vært pinlig nøye med å

skille privatliv og håndball etter at hunflyttet sammen med Håndballforbun-dets tidligere generalsekretær, NielsHertzberg i 1996, og giftet seg medham året etter.

AT MARIT ER KVINNE og topptrenerhar ikke gått norsk presse hus forbi.Fra den digitale avis-arkivskuffenformelig tyter det ut reportasjer og

kronikker fra to tiår som omhandlerdette sjokkerende faktum.– Altså, å ha en såkalt kvinnelig

lederstil betyr ikke å være ettergivende,sier Marit, og noe sier oss at hun harsagt denne setningen tusen gangerfør.Så sent som i 1995 skrev sports-

journalistene at hun tok «tøffeavgjørelser», men «på kvinners vis».I dag er Marit lite opptatt av kjønn.

Det er individets egenskaper som gjørhenne nysgjerrig.– Det at jeg følger opp hver enkelt

spiller handler mer om mitt mennes-kesyn enn at jeg er kvinne. Jeg harogså møtt menn som er fantastiskeinkluderingsvillige trenere.

– Kunne du like gjerne trent et herrelagi håndball som et damelag?– Det er ingen grunn til at jeg ikke

kunne det. Jeg kunne trent fleremannlige elitelag om jeg hadde villet.Det fins sikkert dem som etter pris

på at hun i stedet velger å trimme denpolitiske eliten før kampen somkommer til høsten.



FOR EN BEDRE HVERDAG!

GRETE WAITZ SÅLEN I ALLE MODELLER

Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

WEB-sandalDame og herreFarge: sortArt 210 sort

www.footcare.noFoot Care AS Postboks 75,1471 Lørenskog

E-mail: [email protected]: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

Vår prisVår pris

895,-895,-*

Vår prisVår pris

895,-895,-*

BESØK VÅR NYE NETTBUTIKK!

WEB-skoDame og herreFarge: sortArt 312NYHET!

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

itill

egg

Tilll

atos

sin

ntil

3uk

ers

leve

rings

tid

Vår prisVår pris

895,-895,-*

Vår prisVår pris

895,-895,-*

Besøk vår nye nettbutikk:

WEB-sandalDame og herreArt 211 sort

WEB-sandalDameArt 211 hvit

WEB-sandalDameArt 211 rød

Vår prisVår pris

995,-995,-*


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljø-loven og ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<


SPØRSMÅL:Henviser til enartikkel i Norsk Kommunefor-bunds fagblad Arena nr. 10/99.Dette innlegget ble kopiert oglevert ledelsen like etter atdet kom på trykk, utenrespons.Ved en ny henven-

delse i 2008, fikk de somer ansatt som heime-hjelp 8500 kroner pr. år.Jeg er ansatt i 66 prosent

stilling som heimehjelp og 34prosent som personlig assis-tent, men jeg fikk bare 5610kroner. Hvorfor?Jeg er avhengig av bil i person-

lig assistentstillinga på grunn avavstander hvis klienten måbruke trygghetsalarm.Lurer også på om vi har krav

på etterbetaling i og med at vihar henvendt oss om saken tidli-gere? Vi har vel hatt krav pågodtgjørelse på lik linje medansatte i andre kommuner?Kommunens reiseregulativ

paragraf 22 skal vel praktisereslikt over heile landet?

Helsing medlem

SVAR: Sentral generell særavtaleSGS 1001 – Reiseregulativet(gjelder for KS-området) har fra01.01.09 følgende tekst i §4 –Kompensasjon for bruk av egenbil i tjenesten:

Der det er nødvendig å benyttebil for å få utført kommunens/-fylkeskommunenes/virksomhetenstjenester, stiller som hovedregelarbeidsgiver bil til disposisjon.

I motsatt fall bør arbeidsgiver ogden enkelte arbeidstaker inngåavtale om kompensasjon for jevnligbruk av egen bil i tjenesten. Slikkompensasjon godgjøres med inntilkr. 9.500 pr. år.

Størrelsen på beløpet vurderes utfra lokale forhold.

Arbeidstaker forplikter seg, omnødvendig, til å tegne forsikring

slik at leie-bil kan dispo-neres når egen bil ikke er dispo-nibel. Arbeidsgiver dekker eventueltdokumentert tilleggspremie.Det som i vesentlig grad er

endret i avtalen, er at arbeids-giver som hovedregel skal stillebil til disposisjon, samt beløpetsstørrelse.I praksis betyr bestemmelsen

at dersom arbeidsgiver ikkestiller bil til disposisjon, kanarbeidsgiver og den enkeltearbeidstaker avtale en økono-misk kompensasjon med inntil

9500 kroner pr. år. Hvor stortbeløpet skal være, kan variere fraperson til person, og beløpet vil

også variere fra kommune tilkommune – avhengig av hvasom avtales lokalt.

Virkningspunk-tet er også noe

som avtales lokalt.Årsaken til at du får 5.610

kroner mens andre du sammen-likner deg med får mer, kan ikkeFagforbundet sentralt svare degpå. Ut ifra det du skriver, kan detvirke som om du selv ikke harvært med på å avtale beløpet.Vi vil derfor råde deg til å ta

kontakt med Fagforbundet lokalt– de vil muligens kunne gi degsvar.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheteni Fagforbundet

Bilgodtgjørelse

AFP som uførSPØRSMÅL: Jeg er 60 årgammel og har jobbet sombarne- og ungdomsarbeider påen skole i 25 år. Nå er jeg ufør,men klarer å jobbe i 14,4prosent stilling.Har jeg rett til å gå av med

AFP når jeg blir 62 år?Mvh medlem

SVAR: Du er i skjæringspunktetmellom gammel og ny AFP-ordning. Har du fylt eller fyller60 år i år, tilhører du 1949-årskullet og vil (høyst sannsyn-lig) komme inn under ny AFP-ordning.

Fremtidig AFP-ordning ioffentlig sektor er et hovedtemaved årets lønnsoppgjør, og vi kanikke forskuttere hva som blir detendelige resultat. Ditt spørsmålkan derfor foreløpig ikke besva-res.Dersom vi legger resultatet fra

privat sektor til grunn, vil årskul-lene 1948 og tidligere, bli omfat-tet av någjeldende AFP-ordning.Dersom du fyller 61 år i år, vil

du dermed etter gjeldende reglerkunne gå av med AFP ved sidenav din uførepensjon.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i

Fagforbundet


SPØRSMÅL: Vi er tre renholderemed en fartstid på 27 år, ansattpå en ungdomsskole i enkommune på Østlandet. Tilsammen er vi mellom 60 og 70ansatte renholdere i kommu-nen.Vi har de siste fire årene søkt

om lønnstillegg i de lokaleforhandlingene, uten å få noe.Begrunnelsen fra fagfor-

eninga er at vi er for mange irenholdsgruppa – vi ville lagtbeslag på hele den lokale potten.Vi har derfor funnet ut at vi nåslutter å søke på lokale forhand-linger for vi kommer aldri til å fånoe med en slik innstilling frafagforeninga.Så hva er da hensikten med å

betale kontingent og væremedlem av fagforeninga hvisman ikke får noe igjen for langarbeidsinnsats.Skal vi bare godta en slik

innstilling fra fagforeninga?Tre erfarne renholdere

SVAR: Dere er frustrert over delokale forhandlingene og overikke å bli prioritert av deres egenfagforening. Dette er det mulig åforstå. De lokale forhandlingenesom føres etter hovedoppgjøretskal foregå innenfor en pottavtalt av de sentrale parter, ogerfaringsvis er denne sjeldenstor nok til å dekke de kravenefagforeningene fremmer.Når det er sagt, ønsker Fagfor-

bundet at denne skal være såliten som mulig, eller ikke avsatti det hele tatt. Forbundets lønns-politikk legger opp til at det kunskal føres sentrale forhandlinger,og at hele den økonomiskerammen skal brukes til det.Realiteten er imidlertid at detblir avsatt en pott til forhand-linger lokalt. Da må de tillits-valgte gjøre en best mulig jobbfor å få mest mulig ut av de

pengene som er tildisposisjon.Det er viktig at

det utarbeides enlokal lønnspolitikki den enkeltekommune.Denne skalavtalesmellom detillitsvalgte ogarbeidsgiver ogsynliggjøre hvilkeprioriteringerpartene er enige omå legge til grunn vedforhandlinger lokalt. På denmåten skal det være mulig ålegge en strategi som kan videre-føres fra det ene året til det andre.I en situasjon hvor det er så

mange som 60–70 ansatte isamme yrkesgruppe, blir det enutfordring å se på mulighetenefor å fremme krav for enkelt-personer uten at det går påbekostning av prinsippene om åfremme krav for hele gruppa.Slike muligheter kan f.eks. værelang ansiennitet, spesiellkompetanse knyttet til arbeidet

eller spesielle ansvarsoppgaver istillingen.Forutsatt at situasjonen og

vurderingene fra fagforeningensside er slik dere beskriver, kanresultatet av at en så stor yrkes-gruppe konsekvent holdes uten-for bli en forskjellsbehandlingav medlemmene. Dette vil igjenkunne føre til at det er desamme medlemmene som fårlønnstillegg i de lokale forhand-lingene.

Når det gjelder medlemskap iFagforbundet, er det viktig åhuske andre viktige grunner til åopprettholde dette. Trygghet forå bli ivaretatt ved behov, bådeoverfor arbeidsgiver og i andreforhandlinger om lønns- ogarbeidsvilkår, fellesskapet medandre organiserte og viktighetenav å være medlem i landets stør-ste fagforbund med den påvirk-ningskraften som ligger i det.

Hilde Løkholm, forhandlingsenheteni Fagforbundet

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]


Hva er vitsen?

Sjekk dine rettigheterNå er det viktigere enn noen-sinne at medlemmene setterseg inn i rettighetene sine. Omvel et år kommer pensjons-reformen, og mye vil bli nytt.Slik sjekker du din egen

pensjon: Logg deg inn påwww.klp.no. Se under katego-rien Person, velg pensjon og«min side pensjon». Legg innfødselsnummer og passord.Ved første gangs pålogging vildu motta et personlig passord

på din mobiltelefon eller ivanlig post.Medlemmer i Statens

pensjonskasse (SPK) velgerwww.spk.no, går vider tilperson og så til «mitt medlem-skap» i høyremenyen. Ogsåher legger du inne fødsels-nummer og passord. Førstegang får du et passord iposten, og må vente på det.Her får du nøyaktig oversikt

over opptjente rettigheter i

folketrygden, KLP og SPK.Opptjening i andre pensjons-kasser og forsikringsselskap erikke med. Sjekk om antall årmed opptjening, inntekt ogandre opplysninger stemmermed dine egne notater. Er detet avvik, bør du kontakte KLP,SPK eller personalkontoret påjobben for å finne årsaken.

Geirmund Jor, informasjonsavdelingen i

Fagforbundet



I august flytter de første familieneinn. Planene er at barnebyen skalromme 100 barn, 150 barnehageplas-ser og 600 skoleplasser. I tillegg harbarnebyen et hjelpeprogram for åhjelpe lokalbefolkningen, for eksem-pel med bølgeblikk på taket, slik atjordhyttene ikke raser i regntiden.Fagforbundet har bidratt med 18

millioner kroner, men det koster ogsåå holde barnebyen i gang. Nå er allespente på hvor pengene skal kommefra for å holde barnebyen i Huambolevende.

– Vi betaler– Vi vil betale for skolen der, sier RuneAasen, leder av Oslo Sporveiers Arbei-derforening.– Styret i foreninga har vedtatt at de

skal skaffe 150 ekstra faste givere itillegg til de vi har fra før for å finan-siere skolen.– Vi vil fronte dette på møter, i

kantina og individuelt. Vi vil fortellefolk om barnebyen og få dem til å fylleut kupongen der og da.Fagforeningene i Oslo Sporveier vil

betale driften av barneskolen. Som etsynlig tegn blir denne hetende Spor-veisskolen.– Vi er opptatt av at barna skal få en

bedre start på livet. Vi får ikke noeannet igjen enn en god følelse av åhjelpe noen som har det vanskelig.Her hjemme slåss vi hver dag for åbedre lønningene og arbeidsforhol-dene. Da kjennes det riktig og bra foross å kunne hjelpe andre som ikke harnoe, sier Aasen.

Gode følelser innvendigLandsstyret har bestemt at forbundetikke kan garantere for driften, menforbundet har likevel ikke tenkt å giopp.Fagforbundet ønsker nå å dele

driftsutgiftene opp i 25 like store biter

på 250.000 kroner. Så oppfordres de19 fylkesavdelingene og andre om å tahver sin kakebit. Blant prosjektenesom skal finansieres er skole, barne-hage, administrasjonsbygg, forsam-lingshus og boliger. Totalt ligger drifts-utgiftene på rundt seks millionerkroner hvert år.

Evighetsprosjekt– Her hjemme må vi fra tid til annenslåss med offentlige myndigheter somfinansierer bygging, men er tilbake-holdne med driftsmidler etter snor-klippinga. Vi må ikke komme isamme kategori, sier medlem avarbeidsutvalget, Stein Guldbrandsen.Den offisielle åpningen vil skje

høsten 2010. Etter det er barnebyenbygd for å stå i minst tretti år fram-over.– Slik situasjonen er i dagens

Angola, er nok dette et evighetspro-sjekt, sier Guldbrandsen.

Fagforbundets barneby i Angola er ferdigbygd. Men en ny utfordring venter. Hvor skal

pengene til driften av barnebyen komme fra?Tekst: VEGARD VELLE

Foto

:Gei

rmun

dJo

r

Barneby trenger penger



34 < 36 <

Hva deler dumed andre?En ny personvernundersøkelsefra Datatilsynet viser at folk sierat de setter klare grenser for hvil-ken informasjon de ønsker å delemed hvem.

Informasjon om politisk tilhørighetog religiøs overbevisning kunne enstor andel tenke seg å dele medmange. Temaene folk helst ikke vilsnakke med andre enn den allernærmeste krets er utbrenthet,depresjon og planlagt familie-økning. Det gjelder uavhengig avalder, utdanning og inntekt.Datatilsynet ser de unge som en

interessant gruppe som kan si noeom utviklingen framover.– Det er ikke tvil om at normene

for å eksponere seg endres, menvår undersøkelse viser at ogsåunge mennesker er forsiktige ibruken av kommunikasjonskanalerpå internett når det kommer til demest sensitive temaene, heter det iundersøkelsen.Personvernet setter ikke grenser

for hvilke opplysninger man får lovå dele med andre. Det handler merom personlig integritet, og om atman skal ha muligheter til å kunnekontrollere spredningen av opplys-ninger om seg selv. Selv om flereeksponerer seg på nett, har ikkepersonvernet utspilt sin rolle. Dealler fleste har fortsatt tydeligegrenser for hvor langt de vil gå.

MoS

Kulturminister Trond Giske tror tida forå legge ned bibliotekfilialer er over. Nåønsker han å videreutvikle bibliotekenei en ny tid.

28 <

BibliotekmeldingDans, kunst og musikk er noen av tilbu-dene ved et oppvekstsenter for palestin-ske barn som skal bidra at de blir stolteav sine røtter.

OppvekstsenterDe gule lappene er viktig når Fagforbun-det Vest-Agder avslutter sine månedligemøter med en kvalitetsøkt. Der står altsom kan blir bedre.

Kvalitetslapper

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Studenter, vafler og verving– Dette går strålende. Vi ververikke aggressivt, men studenteneskal forstå at det fins reellealternativer til profesjonsforbun-dene, melder Ola Harald Sven-ning, hjelpepleier og ungdoms-tillitsvalgt i Oslo.

Nesten ingen spør hva Fagforbun-det gjør her blant sykepleierstu-dentene. Tvert imot får Svenningog de andre Fagforbundsmedlem-mene tilbakemelding om at de harvært savnet.

Morgendagens arbeidereKlynger av studenter flokker segrundt den illrøde sofaen. Midt utepå plassen står den, plassert baket par innholdsrike bord fylt medbrosjyrer, spørrekonkurranser,penner vaffelrøre, vafler og vaffel-jern.Her sitter Fagforbundets aktivis-

tiske fortropp. De som går i frontfor å verve de sterkt etterspurtestudentene, morgendagens arbei-dere, til Fagforbundet. I dag er detsykepleierstudentene ved Høgsko-len i Oslo som er målet. Mange avdem jobber ved siden av studieneog går nå inn i sommerjobb-sesongen.

Lette å lureStudentene får informasjonsmate-riale, besvarer LO-quizen, tar envaffel og har kanskje noen spørs-mål om arbeidslivet. Ola Harald

Svenning og Erik Hox, ungdoms-tillitsvalgt ved Ullevål sykehus, ertente og på hugget.– Studentene er et lett bytte for

arbeidsgiverne. De står ikke i noensterk posisjon og vet ikke hva dehar krav på. Spesielt syndes detmye i forhold til overtid. Mangejobber godt over førti timer i uka.Og offentlig sektor er ikke nødven-digvis bedre enn privat, fortellerSvenning.

Snakker til magenNoen spør hvor mye de kan tjenei forhold til studielånet. Eller lurerpå hva slags lønn de har krav på.Eller hva som skjer hvis de blirsyke. Ikke minst spør flere omforskjellen mellom det å værevikar og fast ansatt. Noen forteller

at de blir bedt om å dele ut medi-siner de ikke har kompetanse til åhåndtere.– Trikset er vafler. Da stopper

folk. Vi ønsker å komme i kontaktmed studentene og vise at vi er etalternativ. Målet er et fotfeste påhøgskolen, forteller Svenning.I løpet av en fire dagers kickoff

går det med ti til femten litervaffelrøre hver dag. Målet er ågjøre sofaen kjent på hele høg-skolen. Til høsten skal den værebetjent minst en gang i månedenpå Karrieresenteret ved Høgskoleni Oslo.I tillegg skal Fagforbundet være

med å arrangere CV- og søknads-kurs i samarbeid med karrieresen-teret.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

STUDENTVERVING: Ingrid Urseth, student ved allmennlærerutdanningen, vetikke så mye om LO fra før. Erik Hox, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet, svarervillig vekk på spørsmål.

kir_27-29:Fagbladet 27-05-09 09:26 Side 27


AKTUELT

Regjeringens nye bibliotekmel-ding blir møtt med stor opti-misme. Samtidig advarer biblio-tekfolket om kortere åpningstiderog mindre penger til innkjøp.

Konflikten mellom optimismenknyttet til bibliotekenes framtid ogvirkeligheten, var påtakelig underpresentasjonen av bibliotekmel-dingen. Deichmanske bibliotek,avdeling Grünerløkka, for anled-ningen beæret med kulturministerTrond Giskes besøk, står ogsåforan kutt i åpningstidene. Alleredetil sommeren stenger oslobibliote-kene i helga. Til høsten stenger depermanent på søndager. Deich-manske er dermed eneste hoved-stadsbibliotek i Norden som holderstengt på søndag.– Selv Island, som er økonomisk

bankerott, prioriterer å holdebibliotekene åpne på søndagene,sier avdelingsleder Kenneth

Korstad Langås ved Grünerløkka-biblioteket. Årsaken til innstram-ningen er den stadig svakerekommuneøkonomien, hvor ogsåbibliotekene må tåle kutt.

Bibliotek på togstasjonen– Jeg er en veldig varm tilhenger avbiblioteket. Tida for filialnedleg-gelse er over, tror Giske.Kulturministeren trakk fram

regjeringens ressursdobling forbibliotekene under de rødgrønne.Men han ønsker samtidig å videre-utvikle bibliotekene i en ny tid.– Vi ønsker at bibliotekene både

skal ha sterke fagmiljøer og åpnefysiske møteplasser. Bibliotekene erlike viktige som før.Han åpner for at bibliotekene

kan lokaliseres til overraskendesteder. For eksempel jernbane-stasjoner, bussholdeplasser ellersykehjem.Giske framhevet problemet med

at 130 av biblioteksjefene ikke erfagutdannet.

TvangssammenslåingI forkant av bibliotekmeldingen vardet knyttet spenning til om regje-

ringen vil gå inn for tvangssam-menslåing av mindre bibliotekerfor å styrke fagkompetansen. Herhadde likevel Fagforbundets, LOs,Norsk Tjenestemannslags ogNorsk Bibliotekforenings stemmeblitt hørt.– Det er gledelig at også departe-

mentet har skjønt at man må brukegulrota framfor pisken, sier MetteHenriksen Aas, leder for Fagforbun-dets Seksjon kirke, kultur ogoppvekst.Kommunene skal fremdeles ha

ansvaret for folkebibliotekene.– Vi er veldig fornøyd med at det

fortsatt blir bibliotek i hverkommune, sier hun.Det vil bli gitt statlige midler til å

stimulere økt interkommunaltsamarbeid om bibliotektjenestene,noe som vil gi en mer fleksibelorganisering på lokalt og regionaltnivå.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

De små håndverksfagene har entendens til å drukne i mengdenav informasjon som er rettet motutdanningssøkende.

I mars arrangerte Nordisk minister-råd og Kunnskapsdepartementet iNorge en nordisk konferanse omsmå håndverksfag og muligheterfor et nordisk samarbeid. Målet forkonferansen var å diskutere de småhåndverksfagenes situasjon og semuligheter for et samarbeid omopplæring mellom de ulike utdan-ningstilbyderne i Norden.

Vanskelig å finne tilbud– Behovet for ekstra studiestøtte tilutdanningssøkende i små hånd-verksfag er fortsatt til stede, menerrådgiver i Fagforbundets Seksjon

kirke, kultur og oppvekst, SigneSolhaug.Hun forteller at det er vanskelig å

finne opplæringstilbud for voksne iNorden som etterspør yrkeskom-petanse i små håndverksfag, bådenår de etterspør grunnutdanning(fagopplæring) og videreutdanningi et livslangt læringsperspektiv.– Prosjektet Spor i Norden har

hatt som ambisjon å bidra til åendre på dette. Dette er et to-årigutviklingsprosjekt med deltakerefra fire nordiske land: Danmark,Island, Norge og Sverige. De harlaget en prosjektrapport om yrkes-kompetansen i små håndverksfagfor voksne i Norden.Rapporten viser at det er få

yrkesutøvere i de enkelte land, ogat det derfor kan være vanskelig å

opprettholde yrkeskompetanse-givende opplæring på nasjonaltnivå. Dette fører blant annet til atdet kan være vanskelig å finne oggjennomføre opplæring for voksnesom etterspør yrkeskompetanse ismå håndverksfag.

Prekært behovDet er få tilbud som gir yrkeskom-petanse i hvert land. Dernest er detvanskelig å finne informasjon omtilbudene som faktisk fins. Ogsåopplæringstilbydere leter etter godesamarbeidspartnere.– Tiden står ikke stille, utøverne

blir stadig eldre og behovet for ågjøre noe for de små håndverksfa-gene før kunnskapen forsvinner, ermer prekært, sier Solhaug.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Kulturminister Trond Giske overopp-fyller Fagforbundets ønske om et egetleseår ved å foreslå et eget leseløft-program i perioden 2010 til 2014.

De små verneverdige fagene

Hysj-skiltene vekk fra biblioteket

Illustrasjonsfoto:BjarneNygård/Samfoto



AKTUELT

En barnehage med like mangemenn som kvinner, er en attrak-tiv arbeidsplass for gutter ogmenn.

– Vi har lykkes med likestilling,mener Eva Heum, daglig leder vedSkattekista barnehage i Larvik. Hunpresenterte sin barnehage på fag-dagen for menn i oppvekst- ogomsorgsyrker som Seksjon helseog sosial (SHS) og Seksjon kirke,kultur og oppvekst (SKKO) i Fagfor-bundet Vestfold nylig arrangerte.Prosjektet Menn i omsorgs- og

oppvekstyrker (MiO) ble etablert iTelemark i 2006. Målet er å økerekrutteringen til yrkesutdanning-ene innen helse og oppvekst blantmenn.Heum forteller at de i Skattekista

barnehage i flere år har hatt likemange menn som kvinner. Mål-bevisst arbeid har gitt resultater. Etteksempel er språkbruken.– Vi har ingen assistenter hos

oss. I Skattekista er folk utenformell kompetanse pedagogiskemedarbeidere. Og i stillingsannon-sene framhever vi at vi jobber medframtida.Skattekista er en av landets tolv

barnehager som departementet harutpekt som demonstrasjonsbarne-

hager for likestilling. Heum menerdet er påfallende at bare én av detolv demonstrasjonsbarnehageneer kommunal.Eddie Whyte, nestleder i Fagfor-

bundet Vestfold og primus motorbak fagdagen, forklarer det med atde kommunale barnehagene harandre ansettelsesprosedyrer enn deprivate.– Men også vi har en vei å gå,

sier han.

Whyte håper forbundets lokal-foreninger legger press på arbeids-giverne, og at tillitsvalgte somsitter i ansettelsesrådene, bidrar tilat flere menn får arbeid innenomsorg og oppvekst.Fagforbundet i Vestfold avsluttet

dagen med å nedsette en aksjons-gruppe for å følge opp rekrutte-ringsarbeidet blant menn.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

LikestillingsprisDampsentralen barnehage i Dram-men har fått Likestillingsprisen2008 for sitt arbeid med å rekrut-tere menn inn i barnehagen.Barnehagen fikk prisen fordi de

har nådd målet om 20 prosentmenn blant de ansatte. I dagjobber det ti menn og 35 kvinner iden kommunale barnehagen.Statssekretær Lisbet Rugtvedt i

Kunnskapsdepartementet, somdelte ut prisen, sier at erfaring viserat når man først har rekruttertmenn til barnehagene, er detlettere å rekruttere flere. IVR

Ekspertgruppa som har kartlagtungdoms fritidstilbud og innfly-telse i lokalsamfunnet, har nåkommet med sin rapport.

I januar i fjor satte Barne- og like-stillingsministeren ned ei ekspert-gruppe som skulle utredeungdoms mulighet for et positivtfritidsmiljø og deltakelse oginnflytelse lokalt.Ekspertgruppa har bestått av

professor Halvor Fauske, forskerGuri Mette Vestby og senior-rådgiver Yngve Carlsson. Dissehar kommet med en utredningsom skal ut på høring.«Ungdomslovalliansen» over-

leverte i juni 2007 barne- og like-stillingsministeren krav om enungdomslov. Initiativtakere bakkravet er Fagforbundet, Ungdomog Fritid, Landsforeningen forutekontakter og Ungdom mot

Narkotika. Senere har et 30 tallsorganisasjoner stilt seg bak etopprop om at ungdom trenger enlov som definerer ungdomsrettigheter og muligheter samtdet offentliges forpliktelser.Rapporten kommer med flere

konkrete anbefalinger overforbarne- og likestillingsdeparte-mentet. Blant annet kompetanse-løft for de som jobber medungdom og fritid og et nasjonalt

kompetansesenter for ungdoms-arbeid og fritidspedagogikk.Dessuten lovpålegges kommu-

nene å sikre demokrati og delta-kelse. I dag er det store forskjellermellom kommunene på i hvorstor grad barn og unge har reellmedbestemmelse. Kommunenepålegges også å ha ungdoms-politiske planer som skal sørgefor en helhetlig og gjennomtenktungdomspolitikk. IVR

En maskulin skattekiste

Anbefalinger om ungdoms fritidsmiljø

SPREK ANNONSE: – Skal du få tak i menn, er det ikke så lurt å etterlyse omsorgs-evne i stillingsannonsen. Da er det bedre å etterlyse en ansatt som kan toppe laget,mener Eva Heum, her sammen med Eddie Whyte og kollega Rune Pedersen (t.v.).

Gode barnehagerFagforbundet støtter regjeringasforslag om å gi kommunene ansvarfor hele barnehagesektorengjennom rammefinansiering fra2011.– Barnehagene skal være et

offentlig velferdstilbud som finan-sieres av det offentlige og forel-drene, og som drives av kommu-nene, frivillig sektor eller private.For oss er det viktig at alle ansatte,uansett om det er kommunene,frivillig sektor eller private somdriver barnehagen, skal ha likever-dige lønns-, pensjons- og arbeids-forhold, sier leder i FagforbundetsSeksjon kirke, kultur og oppvekst,Mette Henriksen Aas.


– Vi skal ikke ha 70-tallet om igjenmed argumentasjon. Barn skal ikkebruke energi på å argumentere seg ihjel. Vi skal ikke late som om barn haren innflytelse de ikke har, sier IngunnTalhaug Rasmussen.Hun er styrer i Starefossen barne-

hage i Bergen og levende opptatt avgod kommunikasjon mellom barn ogvoksne i barnehagen.– Det er enkelte ting de voksne

bestemmer, som for eksempel at nårdet regner, har vi regntøy på, og der erdet ikke rom for argumentasjon. Damå vi heller ikke late som om barnet

skal få væremed på å

bestemme dette. Slik slipper vi åbruke energien på å drives fra skansetil skanse, fortsetter hun.På denne måten mener Talhaug

Rasmussen at de ansatte i barnehagenfår et bevisst verdisyn og at det peda-gogiske grunnsynet ikke bare er noesom er skrevet i årsplanen, men bliren levende plan.

Barn er ærligeHoldningen til hva som er godkommunikasjon har bygget seg framover tid.– Vårt eget menneskesyn er en

forutsetning. Hvorfor er vi her? Hvil-ken pedagogisk institusjon vil vi være?Voksne skal være nysgjerrige på hvabarn tenker, mener styreren.– Barn er ærlige. De sier fra når

noen kjefter..Talhaug Rasmussen delte ut påstan-

der til personalet som «Jeg syns barnahører på meg når jeg skriker» og «Jegsyns kjeft er ok». Hver og en i perso-

nalgruppa trakk en lapp som de

måttekommentere.Det var tilfeldighvem som trakkhva, og det ble mangeinteressante diskusjonerpå denne måten.– Det har ikke skjedd en

revolusjon i personal-gruppa. Vi oppleverfremdeles at barn sier«OI! Nå får jeg kjeft».Vi prøver å unngåden ulogiske kjef-ten. Den blir detbare konflikter ut av.– Jeg hører meg selv

hvis jeg er i kjeftemodus. Dettar deg. Vi må prøve å holde hodetkaldt og hjertet varmt. Det er andremåter å si fra på, sier TalhaugRasmussen.

Voksne tar også feil– Et prinsipp vi forfekter er å bli ferdigmed en sak, og da snakker vi ikke mer

LURE DAMER: På kvisten i Starefossenbarnehage leker Hermine (5) med styrerIngunn Talhaug Rasmussen og Live (4).

Kjeft er vårt største pedagogiske nederlag. Når voksne tyr til

kjefting som en væremåte, slik at helt vanlige beskjeder og

samtaler får et preg av kjefting, demonstrerer de avmakt.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

Hodet kaldt og hjer

LESESTUND:Benedicte Veumleser for Kajsa (2),Marius (4),Caroline (3) ogBenedikt (5).



<

om den. Gibarna erfa-ringen at vivoksneogså kanta feil oggjøre feil,menerstyreren.Derfor

læres barnai Starefos-sen til å gibeskjedhvis deservoksnegjøre feil.

Selv om det eren utfordring å være lojal motbarnet samtidig som tryggheteni personalgruppa bevares.– Vi snakker om hvordan vi

bruker språket i ulike situasjo-ner. Måten vi reagerer på oggrensene våre. Vi kan ikke drivepå magefølelsen. Er barn i

konflikt, kan det være ubehagelig ogkrevende å ta opp hva som skjedde.Det er ofte lettere å kjefte og tapartene fra hverandre.Talhaug Rasmussen sier at for

mange voksne er det tryggere å kjefte,og det er også enklere, fordi de slipperå reflektere over barns livsverden,egne holdninger, eget syn på barn ogpå egen rolle.– Derfor tror jeg mange voksne i

pedagogiske institusjoner tyr til kjeftsom en redningsbøye, fordi dette er enlegitim metode. På den måten blir detbarna som er umulige, bråkete ellerikke lystrer. Søkelyset blir satt på at deter barna som har et problem, og ikkede voksne.

De kan si det stille...Barna i Starefossen er også involvert ihvordan de vil ha det i barnehagen.Under en samtale Talhaug Rasmussenhadde med barna om hva en vikar er,kom svaret at det er en som skal læreseg å behandle barn på en ordentligmåte. Og en ordentlig måte vil si ikke

ertet varmtIKKE MOBB: Sangen om å være snill og ikke mobbe, får fram følelserog engasjement. Styrer Ingunn Talhaug Rasmussen, med BenedicteVeum bak. Caroline (3) følger mest med på en ropende Henrik (5).



å kjefte og ikke snakke med sintstemme.

– Etter en slik samtale er det viktig åta et steg til siden og reflektere, sierTalhaug Rasmussen.

Hun innrømmer at hun selv ikkealltid klarer å la være å kjefte. Damener hun det er viktig å prøve å ta etsteg til siden. Hvorfor gjorde jeg det?Sa jeg det? Gjorde jeg det for å skapero og orden? Og hva skulle jeg gjortistedenfor? Hva må til for at dette«istedenfor» skal skje?

Starefossen barnehage har laget filo-sofigruppe. Her diskuterer de blantannet om det alltid er rett å gjøre det

mor og far eller andre voksne sier.– En sa blankt nei, en annen klart

ja. Mens en tredje mente det var heltrett å gjøre som far sier, bortsett franår det er fisk til middag, ler TalhaugRasmussen.

Eirik Tønjum på fem år vet helt klarthva det vil si å kjefte.

– De holder oss stramt i armen ogsnakker litt høyt når vi gjør noe galteller noen ganger krangler.

Han ser ned og lager en lastebilmens han forteller.

– Det er litt dumt når noen kjefter.De blir så sinte at jeg blir litt lei meg.De kunne sagt det stille.

Kjeft er et mye brukt maktmiddel i barneha-gene. Barn er sårbare for kjeft, og voksnebør tenke seg om før de kjefter på barn,viser en dansk studie.

Barna som får mest kjeft i barnehagen, er desom har det dårligst fra før, mener den danskeforskeren Erik Sigsgaard, som har forsket påde barnehageansattes kjeftbruk.Hans undersøkelse er basert på intervjuer

med 119 personer. Rapporten viser at skade-virkningene av for mye kjeft i barndommenkan gi seg utslag i form av utbredt mistillit,sinne, skyld og skam senere i livet.Barn som ikke får kjeft, har et mer positivt

livssyn og føler seg mer akseptert. De er ogsåmer tillitsfulle overfor omverdenen.– Kjefting er vold, mener Sigsgaard.

Kjeft hjemme – kjeft uteI undersøkelsen svarte 99 prosent av alle despurte danske førskolelærerne at de hadde

kjeftet på barna i løpet av de siste 14 dagene.Sigsgaard mener det forskes og snakkes lite

om kjeftbruk fordi kjeft er så alminnelig,samtidig som mange «tror på» det.– Pedagogikk handler om det gode vi vil,

ikke om det vonde vi også gjør, framholderSigsgaard i sin undersøkelse.Han er kritisk til at det å sette grenser er

noe positivt, og til at mange barn karakterise-res som grensesøkende. Han mener de gren-sesøkende barna får mest kjeft.– Barn som får mye kjeft hjemme, har ofte

vanskelig for å få venner, understreker Sigs-gaard, som forklarer dette med at de lettreagerer og går i forsvarsposisjon når noenprøver å nærme seg.En annen gruppe barn som får mye kjeft i

barnehagen, er de klengete eller sutrete barna,ofte et tegn på omsorgssvikt. Med andre order det de barna som fra før er de mestutskjelte eller dårligst behandlede, som fårmest kjeft i barnehagen.

Unngå unødig kjeftingSigsgaard mener det går an å kjefte på en«sivilisert» måte. Hans kjøreregler er blantannet ikke å skjelle ut ungene offentlig, at manalltid må huske å spørre om de har gjort detde beskyldes for, og at man alltid sier uttrykke-lig fra at man ikke er sint mer.Noen barn graver i blomsterbedet. Isteden-

for å si «Dere må ikke grave i bedene», kanden voksne peke på mulige alternativer barnahar ved å si: «Dere kan grave i sandkassa elleri sanden oppe ved lastebilen. Der er det godplass og ingen blomster som blir ødelagt.»– Det er mange ikke-er i et barns liv. Vi kan

begrense dem ved å se på hvilke alternativersom fins for å vinkle denne grensen positivt.Da kan vi unngå mange utprøvinger meddertil konflikter, og ikke minst unødvendigkjefting, skriver Sigsgaard.Han har skrevet bøkene «Kjeft» og «Kjeft

mindre».

– Kjefting er vold

TRØST: Av og til syns Caroline (3) at deter aller best å sitte på fanget til IngunnTalhaug Rasmussen og få litt trøst.



KURS

Folkeuniversitetet FagskolenOppvekstfag

Videreutdanning innen oppvekstfag. For barne- og ungdomsarbeidere

eller for personer med tilsvarende realkompetanse!

NYHET!

Oppstart: august 2009 Påmeldingsfrist: 20. juni 2009

www.folkeuniversitetet.no [email protected]

AutismeomsorgBergen

EldreomsorgTrondheim

Kreftomsorg oglindrende pleieOslo, Bergen, Molde,Trondheim, Bodø, Tromsø

RehabiliteringLillestrøm, Ålesund,Steinkjer, Mo i Rana

SpesialpedagogikkLillestrøm, Molde,Trondheim, Bodø, Tromsø

VeiledningOslo

AFTENSKOLEN Region 1

FAGSKOLEUTDANNINGNettkurs kombinert med samlinger

starter i mai 2009:

Fagskoleutdanningene er godkjent:- i NOKUT - i Statens Lånekasse for lån og stipend.

Ta kontakt på tlf. 73572800.www.aftensskolen.no

Kombiner jobb og utdanning – og start når du vil

Nyttig kompetanse forjobb i barnehage


Sangen smyger seg fra underetasjen,opp trappene og gjennom korri-dorene. Vi hører den lenge før vi serden lille flokken med barn rundt envoksen mann som akkompagnererdem på et tangentbrett.Det er den palestinske nasjonal-

hymnen vi hører.Etterpå danser de. Dette er en

gruppe som senere i sommer skalbesøke Norge, en reise de glederseg veldig til. Også tidligere hargrupper fra oppvekstsenteret vært påutvekslingsturer i både Norge ogEngland.

Farlig alderDaglig leder Ibtisam Ilzghayyer harselv mange venner i Norge, etter athun tok sin mastergrad ved Univer-sitetet i Oslo.– Vi startet opp i 1995, og målet er å

gi barna en kulturell ballast som skalhjelpe dem til selv å finne veien viderei livet. Mange av dem lever i flyktning-leirer eller trangt inne i sentrum. Når

du vokser opp under en okkupasjonsom har vart i lang tid, er det lett åenten bli aggressiv eller sitte igjenmed følelsen av at alt er håpløst og bliapatisk, sier hun.Ibtisam Ilzghayyer er ofte bekymret

for de eldste barna som kommer tilsenteret.– Barn mellom 14 og 16 er i en

fryktelig farlig alder, spesielt de somblir frustrerte og sinte. De er unge og«udødelige», og har ikke erfaring til åforstå konsekvensene av å kaste stein

på israelske soldater. Og soldateneforstår ikke, eller vil ikke forstå barna,og slår knallhardt tilbake.– Det er svært bekymringsfullt,

mener hun.

Vanskelig balanse– Barna er for unge til å forstå rekke-vidden av sin situasjon, men vi som ervoksne og foreldre syns det er enveldig vanskelig balansegang hvordanvi skal oppdra dem, fortsetter hun.– Hvis vi gir dem sinne og kamp-

vilje, risikerer vi å sende dem i døden.Hvis vi ber dem om ikke å kjempe,ber vi dem samtidig om å gi opp sinkultur og sine røtter.– Jeg mener det er viktig å lese for

barna og lære dem den palestinskekulturen. Vi må vise dem at dette er


Gir barnaidentitet

Barna danser ikke vekk sorgen over å tilhøre et okkupert

folk. Men på oppvekstsenteret Ghirass i Betlehem lærer

de om sine røtter og den palestinske kulturen, slik at de

blir stolte over å være seg selv.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

DANS: Flere av barna danser mye, ogdenne sommeren skal denne danse-gruppa besøke Norge.

KALL: Dette er mer enn en jobb. Jeg gjør detfor mitt land og mitt folk. Det er et kall, sierdaglig leder Ibtisam Ilzghayyers.



viktig, og gjøre dem stolte av sinkultur og av sine røtter, sier IbtisamIlzghayyer.

Fordelene med kunnskapOppvekstsenteret har et eget programfor barn med lærevansker, barn somstår i fare for å miste den lille utdan-ningen palestinere har mulighet til åfå.«Remedial teaching program»

bygger på Ibtisam Ilzghayyers master-oppgave fra Oslo.– Vi startet et prøveprosjekt med

seks barn i 2000. Nå har vi kapasitet til120 barn fordelt på flere grupper.Utgangspunktet er at læreevne ogintelligens ikke er noen statisk stør-relse, men påvirkes av miljøet rundt etmenneske. Barna kommer hit to

ganger i uka sammen med en frafamilien. Her jobber vi bevisst meddet positive ved å lære noe, og vi for-søker å få både barna og familiene til åforstå fordelene ved kunnskap og evnetil selvstendig og kritisk tenkning.– Palestinere har ofte store familier,

og ved å gå gjennom barna, men sam-tidig involvere slektningene, kan vi nåut på en helt annen måte enn hvisbarna kom hit alene, sier Ibtisam Ilzg-hayyers.

Et kallI andre etasje har senteret et gallerimed en liten scene. Her framførerdramagruppen sine skuespill, og herhenger tegninger og malerier frakunstgruppa.Mange av bildene er fargesterke og

holdt i glade og friske farger, og ikkesom en skulle tro i mørke og dystrenyanser.– Vi ønsker å ta tak i det positive og

arbeide ut fra det, og bildene bærernok preg av disse holdningene, for-teller Ibtisam Ilzghayyers.Senteret får ikke økonomisk støtte

fra de palestinske selvstyremyndig-hetene, og slik ønsker hun også at detskal være. I stedet får hun støtte framange andre kanter, blant annet fraNorge.– Mye av tida min går med til å

arbeide med finansieringen. Men jegfår også tid til å være sammen medbarna. For meg er dette mer enn enjobb, det er noe jeg gjør for mitt landog mitt folk. Det er et kall, sier Ibti-sam Ilzghayyers.

GHIRASS CULTURAL CENTER• Oppvekst- og fritidssenter i Betlehem,

startet i 1995.• Målgruppa er alle barn som ønsker et slikt

tilbud uavhengig av kjønn, religion ellersosial klasse.

• Senteret har ti ansatte, der tre arbeider påfulltid.

• Senteret har eget bibliotek og datarom, oggrupper for kunst, musikk og drama.

• Gruppene blir hyret for arrangementer iBetlehem og omegn, og reiser også ut avlandet, blant annet til Norge og England.

• Rundt palestinernes barnedag i aprilarrangerer de en festival og tar med bådebarn og familie på utflukt i naturområdenerundt Betlehem.

• Hjemmeside: www.ghirass.org

EGET BIBLIOTEK:En del av under-visningen foregårpå oppvekstsente-rets eget bibliotek.



Hver måned benker de seg rundtbordet til kontormøte. Den siste halv-timen av møtet er oppmerksomhetenretta mot tavla med de gule lappene.Ansatte og tillitsvalgte på fylkeskonto-ret i Kristiansand skriver det ned påen gul lapp når det er noe de ikke erhelt fornøyd med eller hvis det errutiner eller arbeidsmåter de ser kanbli bedre. Lappene blir hengt opp på eitavle. Alle er med i diskusjonen for åfinne ut hvordan de forskjelligeproblemstillingene skal håndteres, ogutpeker en eller flere ansvarlige for åfølge opp.

Nå henger det en lapp hvor det barestår Post.

– Det er noen som glemmer å

tømme posthylla si, og beskjeder blirliggende ulest, forklarer Elin Lunde,en av sekretærene på kontoret.

– Det er vel helst meg, det, innrøm-mer fylkesleder Roy Gyberg.

– Da får det bli mitt ansvar å sørgefor at folk heretter tømmer posthyllasi når de er innom.

BanaliteterDe som jobber på fylkeskontoret tilFagforbundet i Vest-Agder, har tatt ibruk en metode som ble foreslått avDag Kroslid under et stort kvalitets-seminar som Fagforbundet Vest-Agder arrangerte i august i 2006.

– Det er helst de gule lappene vibruker, og vi har løst mange store ogsmå problemer på denne måten,forteller Gyberg.

– Men de aller fleste problemene erveldig banale, legger han til. Someksempel på banalitetene nevner hanat noen på kontoret irriterte seg overat ikke alle slo på lyset når de kom ommorgenen.

– Det ble tatt opp i kvalitetsbolkenpå kontormøtet, og det var fort gjort åbli enige om at lyset skal på når vi ertil stede. Og siden har i grunnen detgått greit, sier han.

Løser det mesteDe fleste problemer løses før nestemøte, men av og til nedsetter de eiarbeidsgruppe for å jobbe med saken.

– Neste gang vi har kontormøte, servi hvordan det har gått for å finne utom problemet er løst, og vi bare kankrølle sammen og kaste den gulelappen, eller om vi må jobbe mer medsaken, sier Gyberg.

Sekretær Torhild Fintland under-streker at de også har brukt kontor-møtene og de gule lappene til å løsemer vektige problemer.

– Vi har for eksempel etablert ruti-ner for å sende ut protokoller ogannen informasjon til fagforeningene,forteller hun. Tidligere fikk de tillits-valgte samme informasjon fra flerehold. Nå er de enige om hvem somsender hva, og alle er blitt mer forsik-tige med videresending av e-poster.

Kvalitetpå kontoret

Fagforbundet i Vest-Agder avslutter sine månedlige

kontormøter med en kvalitetsøkt. De bruker en enkel

metode basert på gule lapper. Ingen problemstillinger er

for banale eller for små, ingen for store.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

< VERKTØYKASSE FOR KVALITET

Helsedirektoratet har samla verktøy forbedre tjenester og rutiner og putta demi ei verktøykasse. Kvalitetskommune-programmet anbefaler også kommuneneå bruke metoder herfra. Verktøykassaligger på hjemmesidene til direktoratet,www.helsedirektoratet. Du kan ogsågå direkte inn påwww.ogbedreskaldetbli.no/metoder_verktoy/Verktoykasse/1342



Firkanta hueDe to andre sekretærene, Elin Lundeog Sissel Topland, supplerer og trek-ker fram at fylkeskontoret har utviklasitt eget kursadministrasjonsprogram.

– Det var vanskelig å administrerekurspåmeldingene siden mange varinvolvert. Vi tok det opp på et kontor-møte, og Roy, som er litt firkanta ihue, fikk i oppgave å utvikle etprogram for å få orden på påmeldin-gene. Vi diskuterte utseende og funk-sjoner på programmet, og så overlot viresten til ham, forteller de.

Kompetansedeling i systemI tillegg til å fange opp problemstil-linger gjennom lappesystemet, harfylkeskontoret også et opplegg forkompetansedeling.

– Hvis en av oss trenger opplæringpå et eller annet felt, skriver vi det opp

på en liste på oppslagstavla. På nestekontormøte finner vi ut hvem somkan bidra med den aktuelle kompe-tansen, forteller sekretærene.

– Vi har litt forskjellig kompetanse,og er sjølhjulpne på det meste, supple-rer fylkeslederen før han snur seg mottavla og peller ned en ny gul lapp.

– Søppelsortering, står det her,opplyser han.

– Det er jo litt pinlig at vi ikke har etsystem for søppelsortering sånn somresten av kommunen har, legger hantil.

Innen neste kontormøte har noensnakket med huseieren og kommu-nen. Og så er kanskje ulike søppel-dunker på plass sånn at også Fagfor-bundet i Vest-Agder kan levere søplaferdig sortert.

KvalitetskommuneprogrammetKvalitetskommuneprogrammet er et trepartssamarbeid som kom i stand gjennom enavtale mellom tre departementer, KS og arbeidstakerorganisasjonene.Avtalen ble inngått i oktober 2006 og gjelder foreløpig ut 2009.Målet med programmet er å bedre kvaliteten og øke effektiviteten i det kommunale

tjenestetilbudet. Alle endringer skjer gjennom samarbeid mellom politikere,administrasjon og ansatte. Innbyggerne skal oppleve at tjenestetilbudet blir bedre.De fleste kommuner har også økt nærvær som mål.140 kommuner har hittil sluttet seg til programmet.

KVALITETSMØTE:– Vi finner enløsning på detmeste, sier (f.v.)Sissel Topland,Torhild Fintland,Erna Johannessen,Roy Gyberg ogElin Lunde.



Sløydlærere med høvelspon i skjegget, formingslærere med øyefor korssting, musikklærere med hjemmelagde rytmeinstru-menter som består av dorull, erter og tape.I hine hårde dager kunne vi oppleve alt dette på skolen.

Det var faktisk en selvfølge å drive med sånt i skoletida. Et godtsupplement til matematikken, norsken og engelsken. Detutviklet oss i flere retninger og respektertehelheten hos oss. Så kunne den som ikkevar så skarp i matte, kanskje heller sy enfabelaktig pute med ABBA-logo, og likevelfå den livsviktige opplevelsen av å mestrenoe. Disse lærerne ga elevene flere beinå stå på.De fagene jeg snakker om, har fått

merkelappen estetiske fag. Og – de erutrydningstrua i dagens grunnskole.Fortvil ikke, for de har en arvtaker ikulturskolene. Men skal kultursko-

lene få en like viktig rolle, må de bli ettilbud til alle barn. Og på lik linje medskolen, må de bli gratis. Frivillig, riktignok,men uten ekstra kostnad for foreldrene.Barnas muligheter skal være uavhengige

av hvilken bakgrunn de har. Du trenger ikkeha et piano hjemme i stua for å lære deg åspille.Kulturskolene gir i tillegg en bonus i

form av sitt personale, pedagoger somofte deltar i lokalsamfunns øvrige kultur-liv, som kordirigenter eller teaterinstruk-tører. På den måten har kulturskolenblitt et kraftsentrum i mange lokal-samfunn.Så lenge det løper små rockegitaris-

ter og fektende fiolinister rundt i gangenepå kulturskolene, er det et sunnhetstegn for tida og samfunnetvi lever i. Det må vi ta vare på.Norsk kulturskoleråd og Redd Barna har bedt Telemarks-

forskning om å gjøre en sosiologisk undersøkelse av skole-pengeproblematikken i kulturskolene. Det gjør de med penge-støtte fra Fagforbundet. Dette er viktig forskning, og resultatenevil forhåpentlig hjelpe oss til å viske ut sosiale forskjeller somblir så altfor tydelige for mange barn.

SEKSJONSLEDER

Flere beinå stå på

METTE HENRIKSEN AAS

Barnas muligheter skalvære uavhengige av hvilken

bakgrunn de har.

Legemidler i skolenI slutten av april arrangerte Seksjonkirke, kultur og oppvekst (SKKO) etseminar for ansatte i skoler. Derkom det fram at mange medlem-mer ikke får den nødvendigeopplæring om håndtering av lege-midler i barnehage, skole og skole-fritidsordning. De ansatte føler demå ta ansvar for legemidler selvom de ikke kan pålegges dette.Rutiner, ansvarsfordeling og

nødvendig opplæring er arbeids-givers ansvar i samarbeid medkommunehelsetjenesten, helse-

tjeneste knyttet til barnehage ogskole og ikke minst barnets foreldre.SKKO oppfordrer sine tillits-

valgte til å ta et initiativ for å få engjennomgang av forholdene rundthåndtering av legemidler i barne-hager og skoler. Noen av dekommunene som har gjort etarbeid på dette området, er Trond-heim, Kristiansand og Oslo.Informasjonsheftet «Legemid-

delhåndtering i skole, barnehageog SFO» kan lastets ned frawww.fagforbundet.no IVR

Tariffavtale med Trygge BarnehagerDet er inngått hovedavtale oghovedtariffavtale mellom Fagfor-bundet, Utdanningsforbundet ogTrygge Barnehager.Avtalen gjelder med virkning

fra 1. mai 2009. Tariffavtaleninneholder fellesbestemmelser,lønnsbestemmelser, forhand-lingsbestemmelser i all hovedsaktilsvarende tariffavtalen medPrivate Barnehagers Landsfor-bund – Arbeidsgiverseksjonen(PBL-A).Tariffavtalen skal reforhandles

1. mai 2010, mens hovedavtalengjelder i fire år med utløp 30.april 2012.

Trygge Barnehager AS er eteiendomsselskap som byggerog eier barnehager. Tariffavtalengjelder for 89 navngitte barne-hager hvor Fagforbundet harrundt 320 medlemmer.Barnehagene drives av drifts-

selskapet FUS AS, som er skiltut fra Trygge Barnehager. Hverbarnehage er selvstendige juri-diske enheter, og tariffavtalen erforhandlet fram etter fullmakt fradisse til daglig leder i FUS AS.Tariffavtalen er lagt ut på

Fagforbundets nettsider, men blirogså sendt til de aktuelle barne-hagene. IVR

Kilometer med arkiv i stua– Vi trenger en handlingsplan fordigitalisering av museenessamlinger. Målet må være bedre ogmer spennende museer, sier TronWigeland Nilsen, generalsekretær iNorsk museumsforening.En formidabel digitaliserings-

oppgave venter. Det fins 450 hylle-kilometer med fysisk materiale inorske arkiver. Lite av dette er til nådigitalisert. Nasjonalbiblioteket har400.000 titler i sine samlinger. Altskal digitaliseres.Nylig la regjeringen fram stor-

tingsmeldingen Nasjonal strategi fordigital bevaring og formidling av

kulturarv, den såkalte digitali-seringsmeldingen.– Vi hadde håpet meldingen ville

følge opp utfordringene medsamlingsforvaltning og digitalise-ring av museenes samlinger. Vihåper museumsmeldingen i juni vilfølge opp dette, sier Nilsen.I digitaliseringsmeldingen fore-

slås en felles søketjeneste for arki-ver, bibliotek og museer.– Søketjenesten er kanskje det

mest revolusjonerende og er noe vivil sette i gang arbeid med umid-delbart mener kulturminister TrondGiske. VeV


PiRion

nr.4

-2009

– kulturavis for barnehagar og skular

FORTELJINGAR FRÅ GAMLE DAGAR FENGJER

Olaug Bjørndalen nyttar historier frå eigen

oppvekst på gard når ho fortel i barnehagen.

Nå har forteljingane blitt til bok.

TE K S T : ASTR ID E IDHAMMER HJ E LME LAND

Marie mistar alpelua- Alpelua segla nett som ein båt i storm, Marie såg ho for av garde oppå bølgjene. Opp og ned for ho, lengre og lengre vekk.

Tekst og illustra-sjon er henta fråboka "Marie" avOlaug Bjørndalen,med Illustrasjonarav Anja Tveiterås.Boka er utformaav Ramsøy design.

Distribuert med Fagbladet


Holdhus barne hage i

Fusa kommuneer borna godtvande med å fåhøyra sjølv-opplevde his-torier frå dåOlaug var liten.

- Eg har eitstort repertoarmed forteljing-ar, seier ho.Desse har honytta i dei

rundt tretti åraho har jobba i barne hagen.

Og forteljingane frå «gamledagar» erpopulære. Olaug Bjørndalen får daglegspørsmålet om ho ikkje kan fortelja frå då ho var lita.

Borna kjenner forteljingane ut og inn ogvil høyra dei om att og om att, fortel ho.Forteljingane blir levande for dei, og deilever seg inn i dei.

Set fantasien i sving

Forteljingane hennar er frå då ho vaks opppå gard på 50-talet. Det er mangt somhende i ei lita jente sitt liv på den tida, somframleis fengjer borna. Her møter me Mariesom er så glad i kaviar at ho ikkje klarar åstyra seg for å eta han opp når ho skalhandla for mora. Me får og høyra om kor-leis Marie og veninnene hennar skitna tilbunadsforklea sine då ho feira femårsda-gen sin og leika så kjekt ute. I alt er detfem historier som vert illustrerte i boka.

Borna identifiserer seg med det å bli lei seg, og det at alt ordnar seg og at deivert glade att, fortel Bjørndalen.Samstundes har forteljingane hennar opnafor at borna sjølve vil bidra med eigne his-torier.

- Forteljingane mine løyser opp og setfantasien deira i sving, seier ho. Bjørndalenhar òg fått tilbakemeldingar frå bokhand-

larar om at boka er etterspurt til bruk påalders- og sjukeheimar. Sjølv trur ho dettehar med at historiene i boka er greie ogsmå, og at handlinga går tilbake i tid.

Skikkelege gamledagar

I tillegg til barnehageborna har barne -borna stor glede av forteljingane tilBjørndalen.

Du besta, alle dei som levde i gamle -dagar, i dei skikkelege gamledagar, dei erdøde nå. Men berre ikkje du, konstatererbarnebarnet på fem.

Men oldemor har jo òg levd i gamle -dagar, svarar bestemor Bjørndalen.

Men ho har ikkje levd i dei ekta gamledagane, men det har du bestemor!,svarar femåringen.

Gamledagar fengjer borna, smilerBjørndalen.

Gamle omgrep

I tillegg er det ein god måte til å få eividare forståing av gamle omgrep, som tildømes orda møkakjerre, bislag, divan oguttrykket å skrøna. Desse er ikkje så van -lege i daglegtalen i dag. I boka er dei gamle orda utheva og forklarte.

Boka er på nynorsk og er skriven i ei forteljande form. Forfattaren har fåtttilbakemeldingar om at det er lett forandre å lesa frå boka, og at det er lett fordei å involvera seg i det dei les. Det tykkjerho er positivt.

Frå forteljing til bok

Tanken om å få skriva ned forteljinganekom då ho vart bestemor for ein del årsidan.

- Eg tenkte eg ville skriva dei ned slik atbarneborna kunne ha forteljingane tilminne om meg, fortel ho. Men forteljing-ane vart litt lite spennande berre som tekstpå ark, og eg kunne tenkja meg å få nokreillustrasjonar. Ho fann eit firma i Bergensom hadde kontakt med ein kunstnar, og så byrja ballen å rulla.

FORTELJINGAR FRÅ GAMLE DAGAR FENGJER

i

Då Marie var liten,var kaviar noko av

det beste ho visste...Illustrasjon:

Anja Tveiterås

©H

oldhusbarnehage

Borna i Holdhus erglade i forteljinganetil Olaug Bjørndalenog syns det er storstas at det har blittbok av dei.


Ho har mange forteljingar på repertoaret,men ho har berre nytta fem forteljingar i boka«Marie». Via kontakt med design byråetRamsøy design, som har utforma boka vartBjørndalen introdusert for kunstnarenAnja Tveiterås, som har illustrertforteljingane i boka.

Namnet på karakteren i boka harho henta frå sitt eige namn.

Eg heiter Olaug Marie, men tykteikkje at Olaug klang så bra tilkarakteren i forteljingane.Etter gode innspel frå barnehageborn enda ho oppmed å velja Marie som namnpå karakteren og boka.

I samband med mangfaldsåret 2008 tryktekommunen opp eit nytt opplag av heftet somkan vera til god hjelp for barnehagar, skular,kulturskular og flyktningkontor.

Heftet er eit resultat av eit prosjekt i Vinjekulturskule i 2001, fortel kultur konsulent ToneSvalastog Garnes. Ho var flyktningkonsulent iVinje kommune frå nyttår 1989 til 2000.

Som flyktningkonsulent såg eg behovet forå synleggjera noko av innvandrar kulturen,seier Garnes.

Saman med somaliarane i Vinje samlaGarnes stoffet, og materialet er omsett tilnorsk/somali av tolken Mohamed Weli Sheikh.Vinje kommune fekk sine fyrste flyktningarfrå Somalia i 1987 og fekk i 2008 Amnesty-prisen for det vellukka inte greringsarbeidetsom har blitt gjort fram til i dag.

Identitetsskapande

Eventyr og leikar? - ja, vi hadde mange, men eg minnest dei ikkje. Ja eg minnest litt,men ikkje heile eventyret. Har ikkje tid elleroverskot til å tenkja på slikt.

Mange av flykningeborna og foreldra sva-rar at dei ikkje har eigne forteljingar ellereventyr når dei vert spurte, fortel Garnes. Vedå få tilgang til eventyr og historier frå deiraeige land, vil identitetskjensla deira styrkast.

Samstundes som mykje er likt i forteljing-ane frå Noreg og Somalia og gjev gjenkjen-ning og spegling, er det rom for å stillaspørsmål til det som er meir framandt, seierho. Det er òg lettare å tilnærma seg spørsmålom kva det som er likt og ulikt, ved å nyttaforteljing og song. Då kan ein lettare unngåfiendtlege haldningar.

Ei av utfordringane ved innsamlings arbeidetvar at det var dei eldste som sat på materialet,fortel Garnes. Dei hadde ord og uttrykk somden yngre generasjonen ikkje kjende til.

På denne måten fekk dei unge utvikla sitteige språk og fekk kjennskap til uttrykk ogmetaforar som tidlegare var ukjende for dei,avsluttar Garnes.

Det er råd å få tak i heftet ved å kontaktaVinje kulturkontor.

Natt - Vrimlebok

Av Rotraut Susanne Berner

Omsetjing:Hanna Midtbø, Ragnfrid Trohaug

Samlaget 2009

Mange hugsar nok Vår - Vrimlebok, Haust -

Vrimlebok, Vinter - Vrimlebok og Sommar - Vrimlebok.Dette er den femte boka om livet i Vrimleby. Her ermange historier utan ord. Birgit som ikkje får sove,

Susanne og Santosh som går kveldstur, Mingus og Feline som har familie-treff, Oskar junior som søv i hagen, Frank som syklar utan lys. Vrimle -bøkene er store, robuste og fargeglade. Her kan borna fylgje personar,dyr og gjenstandar gjennom boka, utan at dei må lese noko som helst.

Dei minste borna vil truleg finne mykje glede i å peike, dikte små historier om det dei ser, og ikkje minst leite på neste side for å finne ut korleis det gjekk med favoritten deira. Og større born kan bruke mykje tidpå detaljane i boka, samstundes som dei kanskje blir inspirerte til å finne si eiga historie i teikningane?

For det er nettopp bilete denne boka består av. Store, gode teikningarsom både er realistiske og detaljrike. Og kvar minste bil, sykkel eller person har si eiga historie som blir fortalt på neste side. Dette er bilet bokaein aldri blir heilt ferdig med, og som høver for born i alle aldrar. Kanskjekan den også nyttast i undervisninga i barneskulen, til å stimulere kreativitet og skrivelyst?

Her er mange historier å fortelje for den som les høgt, og det er mangeting å oppdage for den som fylgjer med. Dette er ei biletbok som for tenerat ein tek seg tid til å undre seg, peike, forklare og dikte.

Judith Sørhus Litlehamar

Vinje kulturskule har samla songar,

leikar og eventyr ifrå Somalia.

FORTELJINGAR FRÅ SOMALIABOKMELDING

- Marie hugsagodt at ho fekk eiflott dokke avstorebror sin,Hans Johan, somho kalla dokka siopp etter.Illustrasjon: Anja Tveiterås


PIRION 4/2009, 10. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 HebnesTlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: [email protected] Korrektur: Dag Gjerde Form gjeving: Salikat Design PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du synsme bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.noPiRion

Rekning og skriving er ikkje berre ei skulesak, men òg ei viktig sak for barnehageungane, særleg

femåringane. I barnehagen driv dei med skuleføre -buande aktivitetar. Mellom anna

skriv ungane namna sine, deitel og speler spel, og så

øver dei på friminutt.Forventningane til skulenog det som skal skje der,pregar ikkje berre timane

i barnehagen, men ògungane si fritid. Dei held

fram med å skriva namnet sittpå teikningar og anna tilgjenge-leg skriveunderlag i heimen, deitel alt som teljast kan, og dei leikar skule. Ungar som harbegynt på skulen har ei høg stjerne i denne perioden, for deisit med fasiten, og dei som allereiehar eldre sysken som går på

skulen, kan sola seg i glansen av desse. Ungane sin lengt etter skulestart har sjølvsagt mani-

festert seg i populærkulturen, og det finst eit uttal oppgåvebøker som ein kan kjøpa i leikebutikkar og bok-handlar: Lær å telle fra 4-6 år, Lek og lær, Lek med lyd og

språk fra 4-6 år. Slike oppgåvebøker har blitt populæregåver i bursdagar, og mange ungar synest det er fantastisk å kunne løysa oppgåver, nett som dei gjer i skulen. «Leksene mine» seier dotter mi på 5 år med kjær -leg røyst og stryk handa varsamt over oppgåveboka si.

Kan interessa for skuleaktivitetar og ønsket om å læravera skadeleg for ungane? Er det eit poeng at me skalstoppa dei? Nei, meiner eg. Så lenge interessa og drivenligg hos ungane sjølve, skal me hekta oss på og gleda osssaman med dei. Det er når ungane sjølve viser engasje-ment og interesse, at dei lærer aller mest.

Eg har likevel nokre atterhald til desse oppgåve -bøkene: Ungane verken kan eller skal sitja med bøkeneåleine dette er noko dei må gjera saman med vaksne somkan rekna og lesa. Så lenge ikkje alle foreldre har tid ellerser meining i slike aktivitetar, kan oppgåvebøkene veramed på å skapa forskjellar mellom ungar fordi nokreungar får mykje meir erfaring med tal og bokstavar ennandre. Dessutan er langt ifrå alle oppgåvebøkene gode.Mange av dei er t.d. direkte omsette frå engelsk ellertysk, og då gjev ikkje alle språkoppgåvene meining. Egtykkjer også det er eit ankepunkt at eg ikkje finn slikeoppgåvebøker på nynorsk, for eg vil gjerne at unganemine skal ha lese- og skriveopplæring på nynorsk, oglese- og skriveutviklinga startar allereie medan unganeer i barnehagen.

TRUDE HOEL ER: universitetslektor ved

Nasjonalt senter for

leseopplæring og lese -

forsking, Lesesenteret,

ved Universitetet

i Stavanger

I

Lekselyst hos førskuleungar

P I T PA R I O N

PiRion-kurs Les meir på

www.pirion.no

Ole Brum,

Ola Tveiten eller Barbie,

kor hentar barna

opp levingar frå?



Kystferie i Danmark

Eksklusive Quality Hotel Marina i Vedbæk skuer utover Øresunds bølger og den lille øya, Hven. I Dyrehaven venter eventyrene ved Erimitageslottet og den herlige stemningen i verdens eldste fornøyelsespark Bakken. 500 meter fra hotellet går toget inn til Købehavn, men det venter også opplevelser i nærhe-ten av hotellet: Alle slottene, Louisiana, Danmarks Akvarium og andre perler – som området er så rikt på!

Hotel Sjögården, ligger i et nydelig vestkystmiljø på Orust. Hotellet har svøm-mebasseng, trimrom og badstue. Rundt hotellet er det turstier som leder dere inn i Orusts vakre natur. Besøk Käringön og Gullholmen – med sine gamle hus og kirker. Avstand: Oslo 183 km, Malmö 327 km, Göteborg 85 km.

SOMMERFERIE 2009

Gode barnerabatter – ring for mer informasjon! Transport er ikke inkludert i prisen. Kan bestilles t.o.m. 29.08.2009. Inkl. sluttrengjøring. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. Ekskl. miljøtillegg. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061

Bestill din ferie hos DTF travel på

Opplys eller tast inn annonsekoden: FAGBLADET

DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og

båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Kun kr

2.199,-per pers. i dbl.rom

Spar 884,-

©20

09Th

eLE

GO

Gro

up

Kun kr

2.499,-per pers. i dbl.rom.

Spar 1.281,-

Kun kr

2.149,-per pers. i dbl.rom.

Spar 875,-

®

På Hotel Medi i Ikast bor dere bare 500 m fra det subtropiske vannlandet i Ikast. I området omkring Ikast er det ikke bare LEGOLAND® i Billund (69 km), som vekker barnas begeistring. Jyllands Mini Zoo lokker med 700 dyr og fugler ved Videbæk (20 km), og i Givskud Løvepark (45 km) kan dere begi dere ut på zoofari blant over 800 spennende dyr fra hele verden. Ikke minst lokker Lalandia Billund, som er på vei til å bli Nord-Europas største ferie- og opplevelsessenter. Her kan familien kose seg, og finne aktiviteter og opplevelser for enhver alder og interesse!

Søndager i perioden 14.06. - 05.07. & 19.07. - 16.08. 2009.

felKIRKE_43:Fagbladet 29-05-09 13:39 Side 43


FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

toog

teks

t:B

ENTE

BJE

RC

KE

• En flyktning er en personsom er forfulgt i hjemlan-det. En asylsøker er enperson som på egenhåndog uanmeldt kommer tilNorge og ber om beskyt-telse og anerkjennelse somflyktning. Hvis søknaden blirinnvilget, kalles asylsøkerenen flyktning.

• 1. mai var det registrert5027 nye asylsøkere hittil iår.

• UDI har per første kvartal9867 asylsøknader tilbehandling. 2634 vedtak erfattet, 1300 fikk innvilgetasyl, mens 1334 fikk avslag.

Kilde: UDI

• Bjørnebekk statlige mottakligger i Ås kommune iAkershus. Mottaket, somåpnet i 1999, er kommunaltdrevet. De ansatte utgjør tilsammen sju årsverk, ogmye av jobben er å sørge forat de 138 beboerne skalklare seg selv i nærmiljøet.

>

En søvnig guttunge klamrer seg fast i ei skinnjakke.

Marte Aasen lar ham henge til han får samla seg.

Hun loser beboerne på Bjørnebekk asylmottak fram til

et vanlig liv. Tøff når det trengs, nær når det behøves.

Hver dag kjører Martede minste til barnehageni nærmiljøet.

Et holdepunkti hverdagen

Hver dør skjuleret hjem. Et asylmottaker et frivillig bostedmens man søker omasyl. Sjansen foravslag er større ennmuligheten for å bli.

felKIRKE_44-49:Fagbladet 29-05-09 13:37 Side 44


Trappa opp fravaskekjelleren.Noen dager er dentyngre å gå ennandre.



Sykkelen må være med. Også når man sover etter en lang dag i barnehagen.

En ny beboer er påplass. Marte bærerkjøkkenpakka.Etterpå drar de tilbutikken. På denførste handleturener Marte med.Neste gang må hanklare seg selv.



Gamle, avlagte syklerdemonteres ogskrues sammen.

Samling på kjøkkenet. På Bjørnebekk lager folk maten sin selv. Og lærer av hverandre.



En ny beboer erventa. Martehenter ham påtogstasjonen.



En siste mammaklem. Barnehagen venter.

Det er ikke alle land somtillater kvinner å sykle tilbutikken. Asyl er et fristedfor en flykning i et fremmedland. Noen ganger liggerfriheten i det å kunne sykle.


KRIGEN IRAN–IRAK

«Et ubeskriveig synmøtte Klassekampensmedarbeider i Halabja, en kurdiskby i Irak. Dødemennesker lå strødd over hele byen, alle drept av gass.Minst 5000 kurdere ble drept, det lå en likstank over hele byen.»

«Denmest alvorlige bruken av giftgass siden Hitlers jødeutryddelser.Dette er folkemord.» Astor Larsen i Klassekampen 29. mars 1988



KRIGEN IRAN–IRAK

På gamle krigsstierAstor Larsen er tilbake, på den samme veien som han gikk 22. mars 1988.

Han var eneste norske journalist i en gruppe vestlige pressefolk som ble

fraktet inn til den irakiske byen Halabja.Tekst og foto: BERNT EIDE

– Sikkerheten tenkte jeg ikke på. Jeghadde jo vært i krig før. Det eneste jegtenkte på var om redaktøren ville si jatil at jeg fikk dra. Når jeg ser på det iettertid, er det klart at det var Irak somhadde kontroll med luftrommet. Sådet iranske helikopteret fløy svært lavt.Piloten var nervøs, han svettet ihendene.

– Andre sa nei til å være med?– VG sa nei av sikkerhetsgrunner,

det fortalte den iranske ambassadørenmeg. Dagbladet sa også nei. Jeg trorhan sendte invitasjon til flere, menhan nevnte de to spesielt.

– Hva tenke du om det?– Jeg tenkte at det var fint for meg.

Tilrettelagt– Tror du medienes politiske forhold tilIran og Irak hadde innvirkning på omavisene ville dra eller ikke?– Ja, helt sikkert. De andre avisene

var jo så gærne på Iran hele tida. Altdet Iran kom med, var bare propa-ganda. Det var gjennomgangsmelo-dien i den krigen.

– Hvordan oppførte iranerne seg?– De var hyggelige og greie. De

holdt det de lovte, både i Teheran og

når vi skulle inn til Halabja. Vi fikkopplæring i bruk av gassmasker. IHalabja ble vi møtt av en sikkerhets-offiser som hjalp oss dit vi skulle ogsørget for at vi fikk transport. Vikunne gå hvor vi ville, men de haddelagt opp en rute for oss som vi stortsett fulgte.

Manglende interesse– Hvordan var reaksjonen i andremedier da du kom hjem?– Det var bare VG som kjørte saken.

Ingen andre var interessert. Da jegringte NRK og tilbød dem et intervjuog de bildene jeg hadde, sa de barenei. De var ikke interessert fordi dehadde brakt meldinga om at det haddevært et angivelig gassangrep der.

– Så de vurderte det ikke som enforbrytelse mot menneskeheten altså?– Nei, det er helt åpenbart.

Tilbake igjenVi står ved en gravlund litt ovenforbyen. Dette er stedet der helikopteretlandet den gangen i 1988. På den tidahadde både kurdiske og iranske ledereiherdig forsøkt å få vesten til å interes-sere seg for Iraks bruk av giftgass. De

kom ingen vei, i stedet kom dethentydninger om at Iran brukte strids-gass.Kurdiske tv- og avisjournalister

intervjuer Astor. En vil høre om reak-sjonen i norske medier i 1988.Astor svarer: – Norge støttet jo Irak i

krigen med Iran, akkurat som USA ogde andre vestlige regimene. Dermedvar det liten interesse i media for deovergrepene som Irak gjorde i dennetiden. <

HEDRER OFRENE: Journalist AstorLarsen (t.v.), advokat Jon Rud ogjournalist Jussi Vuotila legger nedkrans på minnesmerket for de dødepå gravlunden i Halabja

MANGE SPØRSMÅL:Astor intervjues avkurdiske medier pågravlunden i Halabja.



KRIGEN IRAN–IRAK

Vitner mot «kjemiske Ali»Bagdad visste at Iran fløy inn journa-lister til Halabja. Ali Hassan al-Majid(«kjemiske Ali») sa i en telefonsam-tale som finnes i opptak: «Jeg vil drepedem alle med kjemiske våpen! Hvemskal si noe? Det internasjonalesamfunn? Til helvete med dem!»18. mars, 21 år etter, står Astor i

rettsbygningen inne i den grønnesonen i Bagdad og vitner mot deansvarlige for massakren i Halabja.Der er også den finske journalistenJussi Voutila og den tyrkiske fotogra-fen Ramazan Öztürk. På tiltalebenkener blant andre Ali Hassan al-Majid,også kalt «kjemiske Ali». Han er dømttil døden som hovedansvarlig bak denmassive folkemordkampanjen motkurderne som kalles Anfal.80.000–180.000 mennesker ble dreptog svært mange fordrevet.Aktor i saken, Munquith al-Faraoun,

reagerer med irritasjon over vårt fokuspå «kjemiske Ali»: – Hvorfor spørdere bare om Ali Hassan al-Majid?Det er mange andre. Regjeringen og

hele ledersjiktet i landet. 400 er dømt iAnfal-saken. Tre er dømt til døden.

Viktig rettssakBaathpartiet hadde tre millionermedlemmer. Mange av dem fornekterfortsatt Iraks ansvar både for Halabjaog Anfal. Mange av dagens politikereanser derfor rettssaken som en viktigdel av forsoningsarbeidet. Hero Ibra-him Ahmad Khan har vært en sentralkurdisk politiker i mange år. I dagdriver hun blant annet tv-stasjonenKurdsat. Hun er gift med Iraks presi-dent, kurderlederen Jalal Talabani.– Rettssaken er viktig. Det er mange

i Irak som benekter at dette harskjedd. I USA sa de at det var Iran.Men det var ikke det. Alle i USA ogEuropa var for Saddam da.Adnan al-Mufti er president i det

kurdiske parlamentet i Arbil. Han erhøytidelig når han takker Jussi Vuotilaog Astor Larsen:– Vi er klar over den store risikoen

dere tok. Hele verden vet om det somskjedde på grunn av det dere skrev.

Irak brukte kjemiske våpen over lang tid bådemot sivile kurdere i Iran og Irak. De brukteogså gass i krigen mot Iran (1980–88). Gift-gass spilte en nøkkelrolle i Iraks Anfal-kampanje fra tidlig i 1987. De mettet kurdiskelandsbyer med giftgass og kjørte overlevendetil massehenrettelser og massegraver i ørke-nen vest i Irak.Anslagene over antall drepte er usikre og

ligger mellom 80.00 og 180.00. Vesten valgte istor grad å se bort fra Iraks bruk av giftgass.Skulle man tatt opp dette, ville det lagthindringer i veien for den omfattende støttenSaddam Hussein mottok i form av krigsmate-riell, kreditter og etteretningsrapporter.

15. mars 1988 ble irakiske styrker drevet utav byen Halabja av kurdisk gerilja, befolk-

ningen og med iransk støtte. Byen hadde påden tida om lag 60.000 innbyggere. Irak svartemed et omfattende gassangrep dagen etter.5000 mennesker døde. Den øvrige befolk-ningen søkte tilflukt i Iran, ca. 10.000 haddegasskader. Byen inneholdt fortsatt giftgasserog var omtrent folketom da helikopteret medpressefolkene landet 22. mars. Iranske solda-ter og noen frivillige var så vidt begynt å samlesammen og begrave de døde.Amerikansk etterretning fortsatte sitt forsvar

for Saddam Hussein ved å fremme påstanderom at også Iran sto bak gassangrepet. Forfat-teren Joost R. Hiltermann (Poisonous Affair)har gått dypt inn i dokumenter som ble funnetda Saddam falt og nedgraderte regjerings-dokumenter i USA. Dokumentene viser at

USA visste at det var Irak, men instruerte like-vel sine diplomater til å si at Iran delvis haddeskylden for angrepet. Journalistenes rapporterfra Halabja ble en liten åpning i informasjons-muren. Rapportene og ikke minst bildene blepublisert over hele verden. Krigen mot Iransluttet i august 1988, men massedrap ogdeportasjon av kurdere fortsatte.Analyser av prøver og seinere vitnemål

bekrefter at Irak brukte en blanding avsennepsgass og nervegasser som sarin, VX ogtabun. Sennepsgassen angriper hud, slim-hinner, nese og lunger. Seinskadene ermisdannelser på fostre og svært høye tall forhudkreft og blodkreft. Ingen gikk fri da Halabjable bombet. Alle mistet noen, og psykiskeseinskader er utbredt. Antall selvmord er høyt.

Irak brukte gass

Astor Larsen på stedet der bildet ble tatt i Halabja mars 1988.


dette og mange flere tilbud fi nner du på lofavor.no 815 32 600

Muligheter overaltSom en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram.Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordandu kan spare penger på alt fra forsikring til bensin.

Feriereiser

Internett

Husforsikring

Bilforsikring

Strøm

BillånBarneforsikring

Reiseforsikring

Kollektiv hjemforsikring

Bensin

LOfavør Profil 230x135 Fagbladet indd 1LOfavør_Profil_230x135_Fagbladet.indd 1 12-05-09 16:08:5912 05 09 16 08 59

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.



DEBATT

< POLITIKK

Hvem erhistorieløs?Randi Thun beklager seg iFagbladet 2/2009 over denpåståtte historieløsheten i kritik-ken mot de som leder statenIsrael. Tradisjonelt har de flestejøder, muslimer, kristne oghedninger hatt til felles at deønsker å leve i fred med sinenaboer. Og de får det gjerne tilom de får være i fred for poli-tiske og religiøse ledere som harvondt av det.I året 1099 inntok korsfarerne

Jerusalem og drepte nesten allemuslimene som befant seg der.Korsfarerne fortsatte så med ådrepe alle jødene og så alle deinnfødte kristne. I århundrenesiden har jødene blitt forfulgt idet romersk-katolske Sør-Europaog i det ortodokse Øst-Europa.

Ideen om en jødisk stat blelansert av Herzel på 1890-tallet,mest som en reaksjon mot denøkende jødeforfølgelsen i Øst-Europa. Altså ikke spesielt pågrunn av forhold i den arabiskeverden. De jødiske arbeiderne iEuropa hadde så smått begynt åorganisere seg allerede på 1870-tallet, men Herzels ideer fikkikke mye støtte der de førsteårene. Arbeiderbevegelsens målvar jo å få slutt på undertrykkingav mennesker generelt, og daville et særskilt forsvar av jødenevære uten interesse.Sionismen (en form for jødisk

nasjonalisme, som hevder at detjødiske folk utgjør enetnisk/nasjonal gruppe med retttil hele eller deler av det histo-riske landskapet Israel medhovedvekt på Jerusalem. Kilde:wikipedia) fikk dog etter hvertmer støtte i den jødiske arbei-derbevegelsen, blant annet fordi

noen så etablering i nytt landsom en gyllen anledning til ågjennomføre i praksis nye måterå organisere samfunn på.Sionismens store gjennom-

brudd kom likevel etter at antise-mittisme (vanlig betegnelse forrasemessig begrunnet hat motjøder) spredte seg over stor stiltil Vest-Europa og ble satt i

system i det protestantiske Tysk-land under Hitler. Noen somellers ikke hadde værtsamfunnsengasjert, bestemteseg da for at «nok er nok».Etter første verdenskrig ble

myndighetene i Storbritanniatildelt mandatansvar for Pale-stina, en oppgave som ble stadigmindre misunnelsesverdig. Detkom en strøm av lovlige og ulov-lige jødiske innvandrere fraEuropa, mens reaksjonene hosden arabiske befolkningen vari-erte. Hjemvendte britiske solda-ter kunne fortelle om rikearabere som misunte mangejøders foretaksomhet, og fryktetdet sosiale eksempel som nyesamfunnsformer viste. Det bleogså fortalt om vanlige araberesom gledet seg over nye impul-ser og nye arbeidsplasser.Det var terrorister blant både

jødene og araberne. Blant jødenegikk gruppene Stern-banden og

< POLITIKK

Et forbund for alle?

Ja, jeg spør meg selv om hvordan i alledager et forbund med ca. 300.000medlemmer kan være så ensretta i sinstøtte til det folket som kaller seg pale-stinerne. Det er faktisk ganske mangemedlemmer som slett ikke er enig ibeskrivelsen om at palestinerne er delidende og Israel er den store stygge ulven.Fagforbundet bør vel skaffe seg faktakunn-skap om hva som virkelig har skjedd ogfortsatt skjer i Midtøsten. Palestinerne erlangt ifra de uskyldige ofrene som de blirfremstilt som av norsk venstreside. Da jegleste intervjuet med Petter Eide og denforherligelsen som ble gjort av ham, vil jegsi følgende; Israel foretok aldri en syste-matisk ødeleggelse av sivile mål. Det varfaktisk Hamas selv som sørget for atødeleggelsene skulle bli så store sommulig.De plasserte nemlig sine våpenlager

nettopp i private hus og skoler, og når

disse gikk i lufta, kunne de skylde påIsrael. De vet jo meget godt at norske jour-nalister og norsk media støtter terroris-tene.Hamas brukte konsekvent kvinner og

barn i forreste rekke. De ble utplassert påhustak og andre steder der de risikerte åbli truffet. Israel ringte og sendte flygebladtil sivilbefolkningen for at de kunnekomme seg i sikkerhet.Men Hamas gjorde tvert om. På samme

måte har Hamas drevet terror mot Israelog det israelske folk i flere år. Både medselvmordsbombere og raketter harde skutt, uten tanke på om de treffer sivile.Det har jo forresten alltid vært målet fordem. Syns ikke Fagforbundet at jødiske livhar en verdi?Forstår dere ikke at ved å ensidig støtte

terroristene, blir jo de oppmuntret til åfortsette å terrorisere Israel.Vi begynner å se fruktene av dagens

politikk. Det så vi 8. januar da Oslo blearena for de samme bøllene som Israelhar måttet leve med i årevis. Det var Arafatsom startet hele krigen. Eide sier bl.a. at

han har tatt stilling. Å styrke palestinernesrettigheter ?Jeg trodde at en hjelpeorganisasjon

skulle være upolitisk, men med en gene-ralsekretær fra SV, kan man vel ikke venteannet. Likeledes ble Mads Gilbert skryttopp i skyene for sine reportasjer. Men detden «gode» Gilbert ikke fortalte, var at ikjelleren på nettopp det sykehuset hanarbeidet på, hadde Hamas et hovedkvarter.Så Gilbert var et direkte talerør for nettoppHamas. Eides sammenlikning medHamas og norsk hjemmefront er skam-melig. Den norske hjemmefronten haddenok en helt annen moralkodeks enndenne terrororganisasjonen. Argumentetom okkupasjon er jo heller ikke sant.Israel okkuperer aldeles ikke noe pales-tinsk land. Det har aldri eksistert noenpalestinsk stat. Og hvis araberne haddevillet leve i fred med sine naboer, haddedet ikke vært noen krig. Jeg oppfordrerFagforbundet til å skaffe seg informasjon,historiske kunnskaper fra andre kilder ennPalestina-komiteen, SV, RV og Ap.

Hilsen et skuffet medlem

Illus

tras

jons

foto

:col

ourb

ox.c

om



DEBATT

Irgun Zwei Leumi langt utenformålsettingen til den jødiskeforsvarsmilitsen Haganah, spesi-elt i sine angrep på mandatmyn-dighetene. Dagens eldre genera-sjon vil huske drapene på lordMoyne og Folke Bernadotte,men det er kanskje mindre kjenti Norge at flere hundre britiskesoldater mistet livet i mandatpe-rioden, blant annet ble en dreptav en brevbombe i sitt hjem iStorbritannia. I USA prokla-merte sionisten Ben Hecht athan «feiret det i sitt hjerte» hvergang en britisk soldat ble drept iPalestina.Etter at andre verdenskrig tok

slutt i 1945, ble Palestinas fram-tid et hett debattema i Storbri-tannia, kanskje mer enn i noeannet land utenfor Midtøsten.Mandatoppdraget var blitt litepopulært, og unge vernepliktigegruet seg til å bli sendt til Pales-tina. Det var ikke enighet om detå danne en jødisk stat var denbeste veien å gå, ikke hos detstore publikum, ikke hos de somhadde vært i Palestina, og ikkehos de 250.000 jøder som boddei Storbritannia. Uviljen mot ådanne en ny stat bunnet segdelvis i en generell mistro tilpolitikere, men også i at en nystat ville skape en ny og kunstiggrense mellom jøder og arabere,føre til at folk måtte flytte på seg,og skjerpe motsetningene somvar. Videre vil en ny grensehindre de nye og positive impul-ser som noen av de jødiskeinnvandrerne hadde med seg ånå fram til en arabisk befolkningsom ikke var udelt fiendtlig.De siste seksti årene har dess-

verre vist at de mest dystrespådommene har slått til, og velså det. I tillegg er moderatesionister blitt presset til sam-arbeid med terrorister som dehadde tatt avstand fra før statenIsrael ble dannet.Å mene at det var galt å

opprette staten Israel er ikkeantisemittistisk. Dannelse av den

nye staten kan ha skapt verreproblemer for jødene ennproblemene som den skulle løse.Jeg siterer Aaron Leiberman:

«Vi har dere å takke for atnavnet Israel er blitt en forban-nelse.»

Pensjonistmedlem Peter E. Green

< ARBEIDSLIV

Heltid en rettig-het – punktum«Alle skal ha rett til heltid –deltid en mulighet» er etslagord. «Deltid en mulighet»må strykes fra dette begrepet dadet faktisk er en mulighet åjobbe deltid. Det er heltid somikke er en mulighet og hellerikke en rettighet – dessverre.Dette er et tema som er viktig

både for dagens arbeidstakere ogkanskje enda viktigere for frem-tidens arbeidstakere, spesieltmed tanke på rekruttering tilkvinnedominerte og belastendeyrker. Dermed kommer detteogså inn i en likestillingsdebatt.Vi mener dette temaet ikke

blir prioritert godt nok sentraltverken hos styrende politikere,LO eller Fagforbundet. Det harblitt snakket fint om i altformange festtaler av nevnte grup-per, men uten de store og ved-varende løsninger for det storeflertallet. Dette er et for stortproblem til at kommunene kanklare å finne løsninger. Her mådet satses med økonomiskevirkemidler fra sentrale hold(ansvarlige myndigheter) somskaper løsninger som blirsynlige for alle.Eksempler på løsninger er

seks timers arbeidsdag med fulllønnskompensasjon, fleksiblearbeidstidsordninger, styrkegrunnbemanning i omsorgs-yrket, likestilling mellommannsdominerte og kvinne-dominerte yrker, likestilling av

skiftarbeidere og turnusarbei-dere (33,6 timers uke), turnuserbasert på mindre belastnings-vakter (overganger, helger ogliknende).Arbeid og slitasje i omsorgs-

yrker er et tema det er viktig åbelyse. Per i dag har sykepleiere,hjelpepleiere, helsefagarbeidereog omsorgsarbeidere en sær-aldersgrense på 65 år – hvorforhar de det? Fordi yrket er særligbelastende i henhold til arbeids-tider, turnusarbeid og arbeids-oppgaver. Derfor er det veldigviktig at det ikke legges opp tilytterligere belastninger iløsninger om rett til heltidgjennom for eksempel øktfrekvens av arbeid på søndager.Det må tvert imot jobbes motlavere frekvens av arbeid påsøndager. Årsaken er at helse-arbeidere har en lav yrkesaktivalder (ca. 56 år) pga. nevntebelastninger, og samfunnet ertjent med at de kan stå lenger i

jobben sin. I dag er det unntaks-vis at hjelpepleiere klarer å stå i100 prosent jobb til de er 65 år.De aller fleste reduserer ellerblir delvis/fullt uføre rundt50–55-årsalderen.Derfor må rammene rundt

yrket sees på, ikke bare tenkeisolert på at heltid er en rettig-het. Det hjelper ikke bare åjobbe for den rettighetendersom ingen orker det å stå i100 % stilling over tid fordivilkårene i yrket er for dårlige...Generelt må lavtlønnede og

kvinnedominerte yrkesgrupperheves lønnsmessig. Dersom øktfrekvens av søndagsarbeidunntaksvis må brukes som enløsning for heltidsstillinger, mådet i så fall lønnes betydelighøyere enn i dag.Med tanke på rekruttering

generelt til omsorgsyrker, måalle tillegg heves betydelig.

Eva Nordh og Bente Kåsa,Fagforbundet Nome

Choice Hotels Scandinavia gir alle LO-medlemmer:

20% rabatt på hotellovernattinger i Norge og Sverige

10% rabatt på hotellovernattinger i Danmark og Baltikum

Rabatten gjelder på alle våre Comfort-, Quality-, Quality Resort-, Clarion- og Clarion Collection-hoteller. Logg inn med klient-ID; 64968 på www.choice.no for bestilling.

Mer informasjon om Choice Hotels Scandinavia og alle våre hotell finner du også på www.choice.no

RABATT påhotellovernatting



Verken i utførelse eller i innhold ertaggingen vakker. Vi finner den på enjernport i den gamle bydelen – i etisraelskkontrollert område der palesti-nere ikke får lov å være hvis de ikkebor der. Taggingen beskrives av folksom besøkte Hebron for mange årsiden, så den kan ikke være ny.«Gas the arabs».En av brannmennene i Fagforbun-

dets følge rister på hodet og mumlerfor seg selv. Med tanke på holocaustog jødenes tragiske historie, sier handet mange tenker: De av alle burdevite bedre enn dette!Taggingen står som et symbol på

det spente forholdet mellom de ca.150.000 palestinerne og ca. 500jødiske bosetterne som bor midt ibyen. De jødiske bosetterne i Hebron

er kjent for å være noen av de mestfanatiske og aggressive på Vestbred-den.

Viktig by med blodig historieIfølge tradisjonen ligger Abrahamsgravsted i Hebron, slik at byen erviktig både for jøder, muslimer ogkristne. Samtidig er dette det enestestedet på Vestbredden der vi finner enjødisk bosetning midt blant den pales-tinske befolkningen. Dette er årsakertil at Israel/Palestina-konflikten erfortettet akkurat her.I 1929 ble 67 jøder drept og 60 såret

i et muslimsk angrep, og i 1994 drepteden ortodokse, amerikanskfødte jødenBaruch Goldstein 29 muslimer inne iIbrahimimoskeen som er bygget overAbrahams gravsted. Dette er to av de

verste eksemplene på byens lange ogblodige historie.Hebron lå i utgangspunktet utenfor

staten Israel, men israelerne okku-perte den i 1967 under seksdagerskri-gen. Året etter sjekket 40 jøder inn påPark Hotell i sentrum, for så å nekte åflytte ut igjen. Siden etablerte de seg iflere hus, og nå bor det til enhver tidrundt 500 mennesker midt blantpalestinerne. De blir passet på avanslagsvis 2000 israelske soldater.Hele tiden har det vært små og store

sammenstøt mellom israelere ogpalestinere, flere av dem med dødeligutgang.Situasjonen toppet seg i desember i

fjor da israelske soldater til slutt aksjo-nerte og kastet ut rundt hundrejødiske bosettere som hadde okkupertet hus i sentrum av byen siden mars2007.Aksjonen kom etter at israelsk

høyesterett hadde kjent husokkupasjo-nen ulovlig, og etter ukevis medmasseslagsmål, portforbud ogunntakstilstand i byen. Det var ikkebare jødiske bosette og palestineresom sloss. Mot slutten av den ulovligehusokkupasjonen var det også hardesammenstøt mellom bosettere og isra-elske soldater.

Beskyttes av garnMartyrs Street var en gang en livlighandlegate i Hebron. Men nå er gatendelvis stengt. I enden står det storebetongelementer for å holde biler ute,og noen hundre meter lenger framstår en israelsk kontrollpost.Der det en gang var handelsboder

I Hebron er spenningen

mellom den palestinske

befolkningen og jødiske

bosettere mer fortettet enn

noe annet sted på Vest-

bredden.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

< FAGFORBUNDET I PALESTINA

I mars reiste en gruppe fra Fagforbundet til de palestinske områ-dene. Fra arbeidsgruppe brann reiste leder Pål Linberg, nestlederBjørn Knutsen, kasserer Svein Arne Sørensen og styremedlemBjørnar A. Aronsen. I tillegg deltok rådgiver i Seksjon samferdselog teknisk, Karianne Hansen Heien, rådgiver i Fagforbundet,Trygve Natvig og 2. nestleder Anne Grethe Skårdal.

Brennpunkt Hebron

TAGGING: Bosetterne i Hebron er kjent for åvære de mest fanatiske og aggressive på Vest-bredden.



og små butikker, er det i dag nestenfolketomt. Butikkvinduene er entenmurt igjen eller stengt med skodder.Vi leverer veska til en israelsk soldat

som sjekker innholdet, og gårgjennom metalldetektoren. Vi ser nok

ganske turistaktige ut, og ingen spøretter id-papirer.Så er vi gjennom på den andre

siden – et såkalt H2-område somIsrael kontrollerer. Det er her den lillejødiske bosetningen er etablert.

Her er det bare noen få salgsboderog mindre enn en håndfull butikkersom er åpne. Gata er så godt somfolketom. Over den er det spent opp etgarn, og oppå det ligger flasker, stei-ner og søppel. Garnet er satt opp for åbeskytte palestinerne mot alt som dejødiske bosetterne i husene overkaster ned mot gaten. Siden palesti-nerne nå har beskyttet seg mot gjen-stander, har bosetterne i stedet begyntå slenge ut alkohol, siden det erstrengt forbudt og forbundet medsynd blant muslimer, forteller IdresMosa Zahde, som bor i området.

Tøft områdeDette går for å være et av de tøffesteområdene å bo i for en palestiner.Historiene om angrep og dagligtrakassering av både voksne og barner mange. Noen av dem er dokumen-tert på ulike steder som f. eks nettste-det «Youtube». Minst 1014 palestinskehjem i sentrum av Hebron er blittforlatt, viste en undersøkelse fra 2006som den israelske menneskerettsorga-nisasjonen B’Tselem gjennomførte.Idres Mosa Zahde er en av dem som

holder stand.– Bosetterne ønsker meg vekk. Jeg

er blitt tilbudt over en million dollarfor huset mitt, men jeg vil ikke hapengene. I stedet har jeg pusset oppen leilighet til, som jeg ønsker at denene sønnen min skal flytte inn i,forteller han.Idres Mosa Zahde får ikke lov å gå i

gaten forbi den jødiske bosetningen,derfor går vi på en sti litt ovenfor selveveien. Her viser han fram huset sitt ogden nyoppussede leiligheten. Hanforteller at bosettere en gang brakkarmen på den yngste sønnen hans, ogselv er han blitt slått ned så ettertryk-kelig at tennene ble ødelagt.Men, som han sier: – Dette er min

by og mitt land, Herfra skal ingenklare å fordrive meg!

FLYTTER IKKE: Idres Mosa Zahde er tilbudtover en million dollar for å flytte, men han hari stedet pusset opp en ekstra leilighet tilsønnen. – Jeg lar meg ikke fordrive, sier han.



AUDUN LYSBAKKENNestleder i SV og stortings-

kandidat for Hordaland SV.

KRONIKK

<

INGVAR SKJERVESykepleier og SV-medlem

<

Løfter ommer demokrati

DE LØFTENE vi skriver om iboka er, for det første ikkepønsket ut på noe partikontor,for det andre handler de ikke omhvordan vi skal fikse alt bare folkstemmer på vårt parti. De hand-ler om hvordan vi har sett,verden over, at demokratiet kanutvides og utdypes og gi vanligemennesker redskaper for åskape seg en bedre hverdag.

DET FØRSTE LØFTET er atdemokratiets rekkevidde kanutvides. Hvorfor skal demokra-tiet stoppe ved bedriftsporten? Vihar besøkt ansatteide bedrifter iBaskerland og i Trondheim.Mondragon Corporation Coope-rativa og Kantega utfordrer fore-stillingen om kapitalismensoverlegne effektivitet, ved å visehvilken energi som kan utløsesgjennom å dele eierskapet ogmakten i næringslivet. Mondra-gon har gjennom sitt samvirke-baserte banksystem også løstarbeiderstyrte bedrifters evige

problem, tilgang på kapital, påen måte som viser at innovasjonog nyskapning kan sikres påandre måter enn å la noen fåmennesker få kontrollere storedeler av samfunnets ressurser.

I Moss og i Newcastle har vitruffet kommunalt ansatte somhar forbedret både sin egenarbeidshverdag og tjenestene deutfører. Etter nyliberalismensprivatisering og markedsoriente-ring vil pendelen på ny svingemot å utvide det offentlige eier-skapet, og å erstatte marked medpolitikk som problemløser. Merbør styres av folkevalgte i stedetfor av direktører og aksjeeiere.Hvis vi skal få en mer egalitær

og tryggere samfunnsutvikling,

må velferdsstaten vokse i stedetfor å krympe, men da må detoffentlige være noe som tilhørerfolk flest, ikke noe folk oppleverat de ikke kan påvirke. Å slippeløs kreativiteten til de hundre-tusener som jobber i det offent-lige, og å gi makt til de endaflere som bruker offentligetjenester, er forutsetningen for åsnu utviklingen fra privatiseringtil et sterkere felleskap.

DET ANDRE LØFTET er atdemokratiet selv kan demokrati-seres. Fra Sevillas og PortoAlegres deltakende budsjett-prosesser har vi sett hvordanpolitisk makt kan bli allemann-seie. Når det deltakende demo-kratiet i disse byene år for år harvokst i omfang, er det en erfa-ring som viser at politikken slettikke trenger å være forbeholdtpolitikerne. Og den viser hvor-dan deltakelse skaper et annetdemokrati, hvor de folkevalgtestår mer ansvarlig overfor folk

Det klinger ofte dårlig i folks ører når politikere kommer med løfter. I vår

bok «Deltakerne. En reise i demokratiets framtid», har vi likevel valgt å

kommemed noen løfter, men av en litt annen art enn dem politikere

bruker å kommemed.

«Mer bør styres

av folkevalgte i stedet

for av direktører og

aksjeeiere.»

Forfatterne av boka «Del-takerne. En reise i demokratietsframtid» argumenterer for endemokratisering av politikk ogøkonomi.



KRONIKK

selv. Dessuten at bedre løsningerblir resultatet når flere mennes-kers kunnskap og innsikt fårprege beslutningene. Deltakelsekan fylle demokratiet med nyttinnhold, befeste det mot angre-pene fra høyresiden og endremaktbalansen i samfunnet bortfra særinteressene som har såstor påvirkning på politikken idag.

DET TREDJE LØFTET er atdemokratisk forandringskraftkan mobiliseres. Det er dette vihar sett i London hos lokalsam-funnsorganisatorene i LondonCitizens, i Nederland hos sosia-listene i Sosialistisje Partij somnekter å isolere seg i møterom,

men heller banker på dører for åhøre hva folk tenker, og hos deradikale fagforeningsfolkene idet rødgrønne Trondheim.Forutsetningen for å skape

mer demokrati er at det finnesorganisert folkemakt som kankreve og skape slik forandring.

Å UTVIDE DEMOKRATIETSrekkevidde. Å demokratiseredemokratiet. Å mobilisere demo-kratisk forandringskraft. Dette ervenstresidens oppgaver ogmuligheter.I en meningsmåling i 2003

erklærte 51 prosent av Oslosbefolkning seg som sosialistereller sosialdemokrater. Det erogså uttrykk for en bevegelse i

samfunnet vårt. Etter mange årmed individualisme og selvreali-sering, innser stadig flere atnettopp dette er avhengig avsterke felleskap.Vi vil i årene som kommer få

se et økende ønske om merkollektivløsninger. Ikke fordi folkblir mindre opptatt av individuellfrihet, men fordi sammen-hengen mellom individuellfrihet og fellesskapsløsninger erblitt åpenbar. Raknende felleskapskaper mer utrygghet og færremuligheter for individet. I detteligger potensialet for et nytt sosi-alistisk prosjekt som vil utvidefolkestyret og øke dets makt oversamfunnsutviklingen.Men det må være en ny sosia-

lisme. Moderne, ressurssterkesamfunnsborgere kommer ikketil å slutte opp om en paternalis-tisk og statsstyrt sosialisme, ensosialisme ovenfra.De kan derimot slutte opp om

en sosialisme som gir dem mermakt over eget liv og samfunnetrundt seg, som tilbyr oss noemarkedsliberalismen aldri kan:en rettferdig fordeling av innfly-telse og påvirkning.Mye mer demokrati i politikk

og økonomi kan bli den politiskevisjonen som gir venstresidensin misjon tilbake, og hjelperden å bryte ut av sin rolle somopposisjons- og motstandskraft,til igjen å bli en sterkereendringskraft.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby



OSS

TrofastemedlemmerFagforbundet avd. 611 Klæbu hedret medlemmer med 25 og 40 årsmedlemskap på årsmøtet i januar. 25-årsjubilantene Oddbjørg Waltin,Bjørn Berntzen, Reidun Tyrhaug og Jorunn Berg, og 40-årsjubilantene JensM. Engan og Ann Høgset var ikke til stede under markeringen.

Tekst: Ingvar Sund

Bjørn Bollandsås (f.v.) og Oddrun Hembre, begge med 25 års medlemskap, IngvarSund leder i avd. 611 og Oddrun Borgny Holdbak som har 40 års medlemskap i LO.

Han kom fra dansk skole tilnorsk barnehage. Han er utdan-net lærer og spesialpedagog fraDanmark, men har ingen planerom å forlate barnehagen i Fyres-dal til fordel for skolen.– Jeg utdannet meg for å

kunne arbeide medbarn, og det får jegnå, sier FlemmingOlesen. Han er gladfor at det tilfeldigvisvar i en barnehagehan fikk jobbtilbud for et par årsiden.I den danske skolen opplevde

han at det ble mindre og mindretid til å være sammen med barn.– Og man blir stadig slått i

hodet med at man ikke gjørjobben sin. Av folk som ikke harpeiling, sier han og presiserer:– Det fins politikere som for

eksempel bruker pisaunder-søkelsene til å kritisere skolen oglærerne rent generelt.I barnehagen derimot, er det

bare ros å få. Fra både barn,kolleger, foreldre og politikere,kort sagt fra alle som vet hvasom skjer i barnehagen.– Og det er deilig, syns han.Flemming Olesen er en av

kommunens mange innvan-

drere. Han tror det er lettere åtilegne seg språket i en barne-hage enn på de fleste andrearbeidsplasser.– Ungene retter på meg og er

veldig tålmodige.De 16 barna på avdelingen for

fire- og femåringerer hovedårsaken tilat spesialpedago-gen trives så godt ibarnehagen.– Det er lett å

arbeide med barn i den alderen.Jeg er vant til å gå inn og jobbemed spesielle problemstillinger,og her ser jeg resultater med engang, sier han.– Jeg syns det er moro med

utfordringer, og det er det nok avi en barnehage. Og så trives jegkjempegodt sammen med kol-legene. Hele personalgruppa erinnstilt på å finne løsninger. Deter viktig for å skape et positivtarbeidsmiljø.Når ikke de er i barnehagen, er

barna og de voksne i lavvoen, isvømmehallen, på biblioteketeller i gymsalen.– Men skjer det noe viktig,

endrer vi dagsplanen, sier Flem-ming Olesen.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

< ARBEIDSGLEDE

FLEMMING OLESENSpesialpedagog i Fyres-dal kommune

FASCINERENDE: – Jeg syns det er fint å være sammen med barn. De er såærlige, og prøver ikke være noe annet enn det de er, sier Flemming Olesen.

Fra ris til ros

Generasjons-jubileumEldbjørg Nysæter ogdatteren Torill Nysæter blehedret for 40-års med-lemskap i LO. Dette blemarkert på årsmøtet iFagforbundet, SykehusetNamsos.

Tekst: Ingegjerd S. Sandberg

25-årsjubilanter i KautokeinoUnder årsmøtet til Fagforbundet avd. 431 Kautokeino fikk følgende med-lemmer utdelt diplom, pin og blomster for 25-års medlemskap i Fagfor-bundet. Øverst fra venstre:Mikkel N. Buljo, Anne Kristine Steinfjell, RistenRavna Gaup, Aina Eira, leder Anne Karine Utsi sto for utdelingen. Nede fravenstre: Nils Ante Skum og Kalle Paulsen. Tekst: Anne Karine Utsi


Jubilerende ålesundereFagforbudet Ålesund avd. 214 avholdt årsmøteder en spesiell innbydelse var sendt ut til 25-årsjubilanter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter iLO.Av de ni jubilantene som skulle ha 40-årsnål

og diplom, deltok foran fra venstre: Bjørn Laurit-

sen, Solveig Mortensen, Johanne Hjelle og KjellIvar Liljedal.Og av 32 jubilanter som skulle ha 25-årsnål og

diplom, deltok bakerst fra venstre: Einar Sjong,Anne Marit Lunde Siem, Solveig Knutsen,Sigrun Holand, Torunn Stølen og Aslaug Havne-gjerde. Tekst og foto: Anne Grete Engeset


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubilanter i OsterøyFagforbundet Osterøy hadde årsmøtetirsdag 27. januar på Osterøy Museum.Det var mange fremmøtte og godstemning. Etter årsmøtesakene var detsosialt lag med nydelig koldtbord ogmerkeutdeling til to 25-års jubilanter.Fra venstre jubilantene Annlaug Haugeog Solveig Valle, sammen med fag-foreningsleder Randi Eikeland.

Tekst: Haldis Revheim

Jubilanter i HarstadFagforbundet UNN Harstad avholdt års-møte der vi hedret 25- og 40-årsjubilantermed nål, diplom, taler og god servering.Fra venstre May Britt Andreassen (25),

Olaug Gressnes (40) og Elbjørg Rydningen(25).På årsmøtet ble det også bevilget 1000

kroner til støttegruppa for Harstad sykehus.Tekst : Randi Steinli Pedersen

Foto: Linda Nordlund

FlottmarkeringJubilantene i Fagfor-bundet Randabergavd.760, ble behørigmarkert i forbindelsemed årsmøtet i januar.

Tekst: Wenche Eriksen

Heder ogærei EidskogFagforbundet avd. 193 Eidskoghar delt ut merker for 25 årsmedlemskap til Kari Mellem,

May Britt Hansen, May Nordliog Inger Marie Østby.Merkeutdelere var leder i avd.Geir M. Melbye (t.v.) og nestle-der i Fagforbundet HedmarkArne Granvoll.Clementine Granås og

Ingrid Bjørnstad var ikke tilstede. Åse Elionor Boger ogBirgit Rønning skulle hattutmerkelse for 40 års medlem-skap i LO, men var heller ikketil stede.

Tekst: Odd S. Jahren



«Den som er for opptatt av sin navle, ser ingen kjærlige blikk.» HALLDOR SKARD

Bidige Obser- vere

Pikenavn

Selv-bevisst

Be-gynne

Lett-sindig

Bør Toalett

Skur

Kone

Utslett

BildeHunn-dyr

Knark Låneord

Skrem-me

Tvinge

Olm Glise Besk

MøyeKreatur

SkepsisDekora-tiv

Pikenavn

Kreatur Guttenavn

Må Fnyse Opp-drette

Fisk

Mannsnavn

Lever

Titte-skap

Person.pron.

Klukke

2000

Streben

50

Jod

Måle Innven-dig

Mal-strøm

Tukle

Land Ensar-tet

Sang Retning Omkal-fatre

Dans

Terge

Mat-elsker

Bort-gang Paradis

Kamp

Klatt

Bom-mert

Orket

Guttenavn

Bønn omhjelp

YterAvta

Reptil

Viser

Hast

Mester-skap

Hes

Tallfork.

Båt

Tall Laste

VasseOpp-dage

Beslå

SpaniaHermod© 19312-2008

-

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 20. juni!Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

F H S NA R O M A N O T E R E

S K I S E S O N G E N DK A P R E S E KE I N Ø L E U R OL E T T Å N N E M

E T N A S I N G E L SF L A M I N G O L K S A L A T

A L E N E G T A K S T TT E N N I S H E V D E E N S O MT I E E I N A R A L Å M EE N R R E T T M O T I V B I

Ø R E V E R K S E D V Å G E O SL E D E L K A G E R E M

R I G I D E I S K Å R T U B EG I E D S K Y S S B R Ø L E R

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 1

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Eldbjørg Nordberg0462 Oslo

Alf Neergaard6512 Kristiansund N

Gunnvor Berge5451 Valen


Det er ikke typisk norsk å være god.Nei, det er typisk norsk å være best!I alle fall i Melodi Grand Prix. I alle

fall en sjelden gang.Og nå kaster alle seg med i den

glade festen. Festbremsene også...Alexander Rybak har gitt oss tilbake

troen og optimismen, selv midt ifinanskrisen. Ikke bare ser han utsom en av Ivo Caprinos askeladd-dukker, han oppfører seg som enogså, og har spilt seg inn i hjertene påbåde prinsesser og jenter for øvrig.Felespillet, og hallingdansen til

Frikara har noe urnorsk ved seg, likeurnorsk som lokaliseringsdebattenom hvor neste års internasjonalefinale skal arrangeres.La meg i den forbindelse kaste inn

en brannfakkel: Hva med Siggerud, eilita bygd utenfor Oslo. Der kan delokale heltene Christian Ingebrigtsenog Christian Strand være program-ledere, og så kan Lasse Kjus, en annenlokal storhet, danse rundt på scenensom duskedame.Det blir stilfullt og fint!Men så var det festbremsene. Det er

jo alltid noen som skal ødeleggefesten, eller rettere sagt som har for-søkt å ødelegge den i mange år alle-rede. Alexander Rybak begynte tidligpå den lokale kulturskolen, og sånnsett er årets norske Grand Prix-suksess en følge av vår systematiskesatsing på kultur blant barn og unge,enten det gjelder undervisning påkulturskolene eller støtte til blantannet dansegrupper.Og nettopp bevilgningene til kultur

har vært skyteskive for mange kultur-fiendtlige Frp-politikere. Hvorforbruke penger på noe sånt når det fin-nes så mange veier som skal bygges.Nå vet vi hva kultursatsing kan føre

til: Det blir fest for hele nasjonen!Og da går det vel som det pleier:

Når andre har ordnet festen og den ergodt i gang, da er også festbremsenehjertelig til stede.

PER FLAKSTAD

TEGNESERIE PETIT

Fest-bremsene


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen



Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 5 4. AUG 21. AUG

NR. 6 8. SEPT 25. SEPT

NR. 7 13. OKT 30. OKT

NR. 8 24. NOV 11. DES


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V

«Jeg kjenner balanse-punktet, en værhane skal

stå opp mot vinden.»



Hobby: smi jernJobb: T-baneverkstedet på Ryen

Sivilstatus: gift og tovoksne sønner

Bosted: i oldefars hus i Oslo

JOBBLIV

Trond Kareliussen

Han var et stort boksetalent, og tok tosølv i NM. Men Trond Kareliussenville reise – helst til sjøs, men farkrevde at han tok et fag først. Sånn blehan maskinmontør, og begynte en tiårs fartstid som anleggsarbeider.– Jeg har vært i alle landets avkro-

ker. Jeg har sett alt fra sør til nord. PåVestlandet fant jeg kona. Noen gangervar jeg ute sju måneder i strekk. Engang kunne minstegutten snakke dajeg kom hjem. Det var ikke ålreit, sierTrond.

Etter ti år begynte han som verk-stedsarbeider i Sporveiene, og sidenhar han fiksa busser, trikker ogt-baner. Når han ikke er på jobb ogretter opp t-banehjul, finner du ham igarasjen der han finsmir grovt jern tilsøte griser, satiriske titler og kopier avpolitiske avistegninger. Derfor hengeren jerntung Jens Stoltenberg somvagger mellom to pingviner av stats-sekretærtypen, på garasjeveggenmellom stavkirker og transportmidler.

For det er trikker, t-baner og bussersom oftest finner veien ut av gara-sjen. Sist fikk leder for transport-arbeiderne Per Østvold en i burs-dagsgave. Og alle gutta på jobbfår når de runder år eller gårav. Da følger gjerne et rimpå veien – han liker ogsåå file på ord.Det er umulig å

tallfeste hvormange figurer

han har smidd de35 åra han har holdt på.– Du får skrive at det er gått med

noen tonn jern.Guttefriske blå øyne glitrer.Trond lager malene i plater fra

vrakede blåtrikk-plater. Så risser hanfiguren inn i jern og fyller risset medoljekritt som ikke forsvinner når hanbrenner. Så sliper han kanter, benga-lakker og pusser fram livet i jernetigjen.– Neeei.

Han vet ikke om det er så mangeandre som driver med denne typenfin-smeiing.Lette fugler står støtt i hyllene. Både

sothøner og sivhøner, og værhaner. Ifugletreet sitter rødstrupen (densynger så fint), gulspurven, kjøtt-meisen, blåmeisen og dompapen.– Jeg er glad i fugler.Når han vasser til låret i snøen for å

legge ut mat på fuglebrettet – dasukker kona og sier at han er mer gladi dem enn henne.– Tamme fugler har lengsel, og de

ville flyr, sier Trond Smed mensøynene glimter himmelblått.

Tekst: TITTI BRUN

Foto: WERNER JUVIK

Før slo han folk. Nå slår han jern– og mater fugler.

Smir jern og rim


350,-Fritt valg 2 par kun

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

Modell 24090 IbizaDame sandal med

borrelåslukking.Kvalitet: PU med nubukk

Farge: Grå/navy - Grå/lysblå - SortStørrelse: 36 - 42Normalpris 199,-

Modell 25030 MurciaKvalitet: Imitert skinnmed uttagbar såle ogstrikk over vristenFarge: Hvit/lys blåStørrelse: 36 - 41Normalpris 249,-

Modell 25100 LondonDame sportssko medborrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Hvit/sølvStørrelse: 36 - 42Normalpris 299,-

Modell 25080Lisboa

Damesandal med tåstropp og borrelåslukking

Kvalitet: SkinnFarge: Hvit - Rød - Sort

Størrelse: 36 - 41Normalpris 329,-

Modell 25110AthenDame ballerinasko med borrelåslukking over vristen.Kvalitet: SkinnFarge: Hvit/gråStørrelse: 36 - 42Normalpris 299,-

Modell 25130Amsterdam

Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og

over vristen.Kvalitet: Skinn med

innersåle i mikrofiberFarge: Hvit/grå

Størrelse: 36 - 42Normalpris 249,-

Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med hverken kvalitet eller pris.

Modell 23950Foot-print

Kvalitet: Oil nubukkmed innersåle av skinn

Farge: SortStørrelse: 36 - 43Normalpris 299,-

Modell 25020 TenerifeKvalitet: Imitert skinn med microfiber såleBorrelåslukkingFarge: HvitStørrelse: 36 - 41Normalpris 299,-

Formsydd topp Modell 98508Formsydd dame t-shirt i 100% bomull. Super myk kvalitet som holder fasong og farge - selv etter mange vask.Str. S-3XL (Hvit og lys blå opp til 4XL)

500,-Fritt valg 2 par kun

Tilbudet gjelder til 15.06.2009 eller så langt lageret rekker. Varene sendes i postoppkrav etter posten sine takster. Husk at du enkelt og raskt kan bestille og se hele kolleksjonen på www.praxis.no. Her har du mulighet for å betale med VISA og dermed sparer du kr. 39,- i oppkravsgebyr. Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Praxis A/S - Sjøtun Næringspark - 6899 Balestrand

Sort Rød Hvit Lys blå Turkis Lys lime Pink Azurblå Lilla

kun 149,-Ta´2 betal for én

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo


Fagbladet 2009 04 - KIR

Documents

Transcript of Fagbladet 2009 04 - KIR