Fagbladet 2009 03 - KIR

Fors

idef

oto:

Erik

M.S

undt

<S

EK

SJ

ON

KIR

KE

,K

ULT

UR

OG

OP

PV

EK

ST

Rasismefri sone i forbundet 16Uønsket i eget land 24

SFO viktig for skolen 36Et skattet landemerke 44

>

VIL SLÅSS FORPENSJONEN SIDE 8

Nr. 3 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

kir_01:Fagbladet 16-04-09 09:41 Side 1

2 < Fagbladet 3/2009

INNHOLD >

8 TEMA: Ikke rør pensjonen vår14 Mestring motiverer16 Rasismefri sone18 PORTRETTET: Lettvekter med tyngde24 Uønsket i eget land

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Et skattet landemerke50 Kambodsjanske heltinner

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne22 Bare spør27 Aktuelt38 Seksjonslederen54 Debatt58 Oss62 Kryssord63 Tegneserie og Petit66 JOBBLIV: Hodejaktet til musikken

16 >

RasismefrittFagforbundet bleerklært som rasismefrisone under landsstyre-møtet rett før påske. I etsamarbeid med NorskFolkehjelp har forbun-det forpliktet seg til å taforskjellsbehandling påalvor.

Skapt for bevegelseBarnehagen i Dovre kommune har satt motorikk i fokus.

Et klimarom gjør det mulig å senke temperaturen så barna

ikke blir svette av å leke og bevege seg. Gulvet er støt-

absorberende, og rommet er fylt av klatreleker og store

puter.

30 >

Foto: Olav Haugaløkken

Foto:MonicaSchanche

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003,St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00ISSN 0809-926X

KONSTITUERTANSVARLIG REDAKTØRÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømVegard VelleMILJØMERKET

241 393


Finanskrisa rammer hardt. Ikke først og fremst offentligansatte. Heller ikke de fleste av oss i Norge. Da gjelderdet mer enn noen gang å se lenger enn sin egen nese-tipp. Som ansatte og tillitsvalgte må vi jobbe for at kom-munene setter i gang aktiviteter som regjeringen harbevilget penger til gjennom krisepakker.Et tankekors i disse tider er at også kommuner kan la

seg friste til å avslutte arbeidsforhold for midlertidigeansatte for så å ta inn igjen arbeidskraft på tiltakgjennom Nav. Betalt av staten. Derfor er det viktig åsørge for at midlertidig ansatte får faste stillinger.Til høsten er det stortingsvalg. De rødgrønne har vist

handlekraft gjennom sin håndtering av finanskrisa. Imotsetning til Siv Jensen og resten av Fremskrittspartiet

som bare har én medisin; skattelette.Dette er et krav som ikke en gangmarkedsliberalisten Trygve Hegnarstøtter. Hvilke midler ville vi hatt ikrisetider hvis Frps stadige masingom skattelette og bruk av pensjons-fondet i både gode og dårlige tider hadde vært fulgt?Ingen!Rentekutt betyr langt mer for folk flest. Ikke minst for

alle de titusener arbeidsløse. I dag får arbeidsløse utbetalt62 prosent av lønna i dagpenger. Fylkeslag i både LO ogArbeiderpartiet har pekt på at ved å øke denne satsen til70 prosent, vil de arbeidsløse lettere klare hverdagen.Fagforbundet krever at sosialsatsene økes med 2000

kroner i måneden. Dette er krav det ikke er vanskelig åstøtte. Det er heller ikke vanskelig å støtte tiltak som gjørde ansatte i Nav i stand til å gjøre den jobben de gjernevil. Vi mener også at ordningen med utdanningsvikari-ater bør utvides. Det er en god investering å øke kompe-tansen til folk som risikerer å bli permittert eller mistejobben. Både for den enkelte, for arbeidsplassen og forsamfunnet.Faren for økt egoisme og nasjonalisme er stor i dårlige

tider. Det er lett å bli seg selv nok. Men vi kan ikke lukkeøynene for alle dem som sliter.Om ikke lenge er det 1. mai − arbeidernes internasjo-

nale kampdag. Det er en god anledning til å vise solida-ritet både nasjonalt og internasjonalt.

Fagbladet 3/2008 < 3

ÅSLAUG RYGG

KONSTITUERT REDAKTØR

«Faren for økt egoisme

og nasjonalisme er stor

i dårlige tider. Det er lett

å bli seg selv nok.»

Tid for solidaritet

Frykter pensjonskutt– 21 år som renholder merkes på kroppen, sier Metin Denirei.

Bare et fåtall i hans yrkesgruppe klarer å stå i jobb etter fylte 62 år.

Nå frykter Metin og kollegene på Ryenhjemmet innstramninger

i tjenestepensjonen.

8 >

Foto:W

erne

rJuvik

Foto: Erik M. Sundt

KONTROLLERTOPPLAG1. HALVÅR 2008: 308.117

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

TEMA

Kamp ogkompromisser– Slår du hue i veggen mange nokganger, så blir det høl. I veggen altså,sier Ann-Mari Wold. Møt lederen avFagforbundets forhandlingsenheti portrettet.

18 >

LEDER

fel_03:Fagbladet 17-04-09 09:00 Side 3

NYTT

< UENIGE OM HELSE

Åtte av ti ordførere mener kon-kurranseutsetting verken fører tilbedre kvalitet eller større effekti-vitet. Rådmenn og helse- og sosi-alsjefer er langt mer positive tilprivate løsninger, ifølge uke-brevet Mandag Morgen.

< SJEKKERSYKEHUSMATEN

Mattilsynet skal foreta tilsyn påsykehus- og institusjonskjøkkenover hele landet innen 31. mai.Stadig mer matvarehåndteringskjer på post- og avdelingskjøk-ken plassert nært opp til pasien-tene. I denne kampanjen vilMattilsynet ha et spesielt fokuspå rutiner og mattrygghet vedslike mindre post- og avdelings-kjøkken, sier prosjektleder ogseniorinspektør ved Mattilsynetsdistriktskontor for Midt-Roga-land, Marit Skrudland, til nett-stedet matportalen.

< 19 NYE LADEPLASSER

I Bergen er det åpnet 19 nyeladeplasser for el-biler i Bygara-sjen. Nå er det 24 oppstillings-plasser med lademuligheter iparkeringsanlegget.

< VIKARBRUKFØRER TIL BRÅK

Fagforbundet og Sykepleierfor-bundet reagerer på at Hjelme-land kommune leier inn vikarerfra to byråer til pleie- ogomsorgstjenesten uten at detteer drøftet med de tillitsvalgte ikommunen. Begge foreningenemener dette er brudd på hoved-avtalen.

< VIL ØKE VALG-DELTAKELSEN

Fagforbundet Vestfold tar i bruknye metoder for å øke delta-kelsen ved årets stortingsvalg.Forbundet har opprettet en egengruppe på det verdensomspen-nende sosialnettverket Facebook.Gruppen oppfordrer folk til åbruke stemmeretten sin.

LO, Ap og Norsk Folkehjelp harsiden 2000 hvert år arrangert enfelles innsamlingsaksjon 1. mai.Temaet for årets 1. mai-aksjon erGi Gaza og Libanon en ny vår.Kriger etterlater mange synlige

og usynlige arr. Lidelsene for sivil-befolkningen fortsetter i mange åretter at krigshandlingene slutter.Årets 1. mai-aksjon setter fokus

på arbeidet med gjenoppbygging iGaza og Libanon. Når en hardtprøvet befolkning skal bygge oppen ny hverdag, er behovet for hjelp

og støtte enormt. Også etter atbombene har sluttet å regne og tv-kameraene er skrudd av. Rundt

20.000 hjem ble helt eller delvisødelagt i krigen i Gaza, og mangehar mistet nær familie og venner.Ødeleggelsene er enorme, ogmennesker er traumatiserte.De gode formålene har vært

mange. Tidligere støtte har gått tilKosovo, kampen mot aids i Afrika,nasjonalt arbeid mot rasisme,Palestina, Irak og i fjor Sudan.LO, Ap og Norsk Folkehjelp har

et felles mål om å opprettholde1. mai som en sterk markeringsdagfor internasjonal solidaritet.


Stans dansen rundt gullkalvenVelferdskonferansen tok et for-midabelt oppgjør med markeds-organisering i offentlig sektor.Fagforbundets leder Jan David-sen advarer mot sniknedbyggingav velferdsstaten

– Velferdsstaten er ikke truet avpolitikere som direkte sier at de vilbygge den ned. Truslene er snik-nedbygging av velferdstjenesteneog new public management, somer ren markedstenkning i offentligsektor, sa Fagforbundets leder JanDavidsen på Velferdskonferansensom samlet nærmere 500 deltakerefra fagbevegelsen og venstresida inorsk politikk.

GullstandardDavidsen understreket at jobbennå er å skaffe kunnskap om hvadette betyr for offentlig sektor oghva som er de gode alternativenefor å skape et samfunn for felles-skapsløsninger, som er bærekraftigi forhold til naturressursene.Kjell Arne Røvik, professor i

statsvitenskap ved Universitetet

i Tromsø, framholder at markeds-tenkningen er på frammarsj.– Bedriftsorganisering er blitt selvegullstandarden som har satt seg iryggmargen, også langt inn i derødgrønnes rekker, sier han.

KvalitetskommunetenkningFagforbundets nestleder Gerd Kris-tiansen slår til lyd for å innføreprinsippene for kvalitetskommune-

programmet om trepartssamarbeidogså innenfor stat og sykehus.Kommunalminister Magnhild

Meltveit Kleppa (Sp) har stor sansfor å utvide prinsippene for kvali-tetskommuneprogrammet også tilstat og helseforetak.– Dette er et godt innspill som

jeg vil ta med meg videre, sier hun.Tekst:MONICA SCHANCHE

INNLEDERE: Markedsorientering var tema for årets Velferdskonferanse der bådeFagforbundets leder Jan Davidsen og kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppainnledet.

Foto:PerFlakstad

ØDELEGGELSER: Årets 1. mai-aksjonskal gi Gaza og Libanon en ny vår.

Foto:NorskFolkehjelp

Sammen for krigsrammede

SLIK KAN DU HJELPE!Meld deg som bøssebærer ved å ringe 22 03 77 00 (8–16) eller send en e-post til [email protected] kontonummer 9001 08 76 000 eller givertelefon 820 44 750 (200 kr). Norsk Folkehjelp trenger også flere folkehjelperefor å bidra til å gjenoppbygge Gaza! Bli folkehjelper og bidra med 200 kr per måned www.folkehjelper.no

fel_04-05:Fagbladet 16-04-09 14:48 Side 4


NYTT

Ved starten av årets mellomopp-gjør har de ansattes hoved-sammenslutninger – LO, YS, Unioog Akademikerne – for første ganglagt fram likelydende krav iforhandlingene om pensjon.De viktigste elementene i kravet

er brutto tjenestepensjonsordning,en opptjeningstid på 30 år og atdet fra 65 år garanteres minst 66prosent av sluttlønn.

Felles krav– Felles krav med de øvrigearbeidstakerorganisasjonene erden beste garantien for at vi skal fågjennomslag for våre pensjonskrav,sier Jan Davidsen til Fagbladet.Jan Davidsen, som forhandler for

om lag 200.000 LO-medlemmer ikommunal sektor, er opptatt av atdet ikke skal bli vanskeligere forlavlønte å få rett til AFP ved 62 åretter at inntektskravet er høynet forå oppnå avtalefestet pensjon (AFP)i privat sektor.Et viktig krav som gjelder mange

i deltidsstillinger, er at tjenestepen-sjonsordning gjøres gjeldende foralle med 20 prosent stilling. I dagmå en kommunalt ansatt arbeide

minst 37 prosent stilling for åkomme med i offentlig tjeneste-pensjonsordning.

Pensjon viktigstForhandlingsleder Jan Davidsen vilikke gå inn på hvor smertegrensengår i forhold til en eventuell streik.– Vi må få til en helhetsløsning

der forutsetningen er en like godpensjonsordning som i dag, sierJan Davidsen.Pensjon er den viktigste saken

i årets mellomoppgjør. Ved hoved-oppgjøret i fjor ble det framforhand-let et generelt tillegg på 3,1 prosentav den enkeltes grunnlønn, mini-mum 9000 kroner fra 1. mai i år.

Staten må bidraForhandlingsleder Per KristianSundnes i KS var forbauset over atalle de fire forhandlingssammen-slutningene i kommune og stathadde samstemte krav.– Dette viser hvor viktig

pensjonsspørsmålet er for arbeids-takerne, sa Sundnes etter at hanhadde mottatt kravene.Han framholdt at pensjon også

er viktig for KS.

– Det viktigste er å tilpasse til nyfolketrygd, hva det koster og hvor-dan dette skal finansieres i enbærekraftig ordning. Det er litenvits å ha en ordning som råtner pårot. Her har partene en viktig jobbå gjøre, og det har også andre, saSundnes, med klar adresse til atstatsminister Jens Stoltenberg måbelage seg på å bla opp for å få påplass en pensjonsordning sompartene kan godta.

Tekst og foto:MONICA SCHANCHE

Holder kunstneren i deg tildaglig hus i kjellerboden eller påkjøkkenet? Nå kan du få sjansentil å vise fram arbeidene dine.

Til Fagforbundets landsmøte inovember skal det lages en egenmedlemsutstilling.– Vi vet at mange medlemmer er

kreative og allsidige på mangefelter. Dette ønsker vi å vise gjen-nom å stille ut et utvalg gjenstan-der, sier Signe Solhaug som sitteri forbundets kulturkomité.Hun etterlyser nå hobbyarbeider

av ulike slag som kan inngå i ut-stillingen:– Det kan være brukskunst,

malerier, foto eller annet, sierSolhaug som håper mange vilbenytte anledningen til å vise framarbeidene sine.En tilsvarende utstilling var et

populært bidrag til landsmøtet i2005.Kriteriene for å delta er enkle: Du

må være medlem i Fagforbundetog selv ha laget det som skal stillesut.Så har du noe på lur, eller vet

om andre som har det, er det tidfor å kontakte Fagforbundet i ditteget fylke som også vil bistå meddet praktiske rundt utstillings-gjenstandene.– Plassen er begrenset, så kultur-

komiteen vil plukke ut en deltakerfra hvert fylke, sier Signe Solhaug.

Tekst: SIDSEL HJELME

Kunstner påkammerset?

FORHANDLINGSLEDERNE: Ole Jakob Knutsen fra Akademikerne kommune, Gunn Olander fra YS kommune, Per KristianSundnes fra KS, Helga Hjetland fra Unio kommune og Jan Davidsen fra LO kommune.

< HOVEDKRAV I KS-OPPGJØRET

• Det kreves en fleksibel, bruttotjenestepensjonsordning.• Tjenestepensjonsordningengjøres gjeldende for alle med 20prosent stilling eller mer.• Det kreves at ytelsen ved 62 år itidligpensjonsordningene erminst like god som i dagensAFP-ordning.• Det må ikke bli vanskeligere åkvalifisere til hel tidligpensjonved 62 år enn til dagens AFP.• Fra 65 år garanteres alderspen-sjon på minst 66 prosent avsluttlønn opp til 12 gangergrunnbeløpet i folketrygden ved30 års opptjening.• Særaldersgrensene sikres ogvidereføres med dagens ytelses-nivå.

Sterkest sammen– Å få en god pensjonsordning er det viktigste for medlemmene våre.De viktigste elementene i dagens ordning må være gjenkjennelige,ellers kan oppgjøret ende i storkonflikt, sa forhandlingsleder JanDavidsen i LO kommune etter at kravene ble overlevert til KS 15. april.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com



NYTT

< ANNENHVER ERFAGORGANISERT52 prosent av arbeidstakerne i Norgeer fagorganisert. Selv om Norge haren høy organisasjonsprosent, liggerden klart lavere enn i øvrige nordiskeland. Hovedårsaken til forskjellenkan skyldes at dagpengesystemetved arbeidsløshet forvaltes av defaglige organisasjonene i Danmark,Finland og Sverige, mens den iNorge er statlig. Med andre ord ertrygden ved ledighet ikke avhengigav fagforeningsmedlemskap.

< FORSKJELLSBEHAND-LING AV LEIESØKERELeiesøkere med somalisk og irakiskbakgrunn kan oppleve å bli avvist pågrunn av hudfarge, nasjonalbakgrunn, antakelse om å væremuslimer og antakelse om mangebarn. Dette skjer selv om leiesøkersnakker norsk, er i jobb og kanbetale for seg. Disse gruppene kanogså oppleve krav om høyere husleieenn hva som står i kontrakten, ifølgeen ny undersøkelse som Norsk insti-tutt for by- og regionforskning(NIBR) har gjort.

< NORDLAND HAR FLESTKVALITETSKOMMUNERFagforbundet Nordland fikk etablert13 kvalitetskommuner i løpet av2008, og ble dermed fylket med flestkvalitetskommuner. Det vitner omen enorm jobb av lokale tillitsvalgte,som har hatt suksess med å fåetablert en viktig posisjon formedlemmene. Vi i fylkesstyret erstolte over å få lede en fylkeskretsmed nettopp de 48 foreningene somer Fagforbundet Nordland, heter deti meldingen om virksomheten for2008, som ble framlagt på fylkes-møtet nylig.

< SVENSK LO-LEDERBLIR SITTENDESveriges LO-leder Wanja Lundby-Wedin blir sittende etter å ha fåttbred støtte fra styret i svensk LO.Det har stormet rundt henne iforbindelse med at en tidligere direk-tør i pensjonsselskapet AMF har fåttsvært store pensjonsutbetalinger.Lundby-Wedin sitter i styret i AMF,og mange har stilt spørsmål om hvil-ken rolle hun har hatt i saken.

Mange kommuner sparer pengerpå at pårørende hjelper sine egnemot godtgjøring i stedet for lønn.I Ski vil nå fire oppdragstakere påpraktisk bistand få både sykelønnog feriepenger.

Ski kommune i Akershus har firekontrakter med pårørende somhjelper enten barn eller ektefellermed praktisk bistand. En avkontraktene har en størrelse somtilsvarer omtrent en halv stilling, deandre tre er betydelig mindre.

Kontrakter– I 2007 klarte vi å få dette arbeidetinn i ordnede former med arbeids-kontrakter. Samtidig var det frustre-rende at disse menneskene, somgjør en viktig jobb for kommunen,ikke hadde krav på sykepenger iarbeidsgiverperioden og at ferie-penger var inkludert i godtgjørelsenpå 136 kroner i timen, sier hovedtil-litsvalgt Anita Fjellvik Lorentzen ogAnn-Helen Engh som også er lederfor SHS-seksjonen i Ski.En Fafo-rapport laget for Fagfor-

bundet dokumenterer at minst43.500 mennesker gjør viktig arbeidfor kommunene på oppdragstaker-

kontrakter. Medlem i forbundetsarbeidsutvalg, Jan Helge Guld-brandsen, har karakterisert dettesom en form for sosial dumping,og mener kommunene bruker slikekontrakter for å spare penger.I Ski har lokalforeningen jobbet

tett på politikerne for å overbevisedem om at oppdragstakerne må fåutvidede rettigheter. I det sistekommunestyremøtet fikk degjennomslag for sine synspunkter.

Et skritt i riktig retningSki har nå vedtatt at oppdrags-

takere på kontrakt får både syke-penger og 12 prosent feriepengeri tillegg til godtgjørelsen. I tilleggskal ordningen gjøres bedre kjentslik at flere kan søke om å fåkontrakt. Det er kommunensbestillerkontor som avgjør slikesøknader.– Fortsatt mangler rettigheter

som tjenestepensjon og yrkesskade-erstatning, så vi kan ikke si at vi erhelt i mål. Likevel er dette et langtskritt i rikting retning, sier leder iFagforbundet Ski, Gunn Korsbøen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Ny redaktør i Fagbladet– Jeg gleder og gruer meg, mengleder meg aller mest, sier Fagbla-dets nyansatte redaktør, KirstiKnudsen, og kommer med énprogramerklæring: At Fagbladet gårtilbake til sin tidligere utgivelses-frekvens på elleve numre per år.Hun er også krystallklar på at

Fagbladet fortsatt skal redigeresetter redaktørplakaten.Kirsti Knudsen kommer til

Fagbladet fra Norsk Folkehjelp. Derhar hun vært kommunikasjonssjef

det siste året, og før det mangeårigredaktør for Appell.Knudsen er født og oppvokst i

Tune utenfor Sarpsborg, altså itjukkeste arbeiderklasseland.– Jeg kommer fra en ihuga arbei-

derpartifamilie og begynte naturlignok mitt politiske engasjement iAUF, senere SU og SV/NKP. Nå erjeg partiløs, røper hun.Knudsen er tidligere også

mangeårig tillitsvalgt i Handel ogKontor.

– Jeg kjenner godt fagbeve-gelsen, kulturen og kodene, sierKirsti Knudsen. NH

RETTIGHETER: Lokalforeningen i Ski har bidratt til at oppdragstakere i kommunenfår både sykepenger og feirepenger. Fra v: Ann-Helen Engh, Gunn Korsbøen ogAnita Fjellvik Lorentzen.

Oppdragstakere fårsykelønn og feriepenger

NYANSATT: Kirsti Knudsen er ansattsom ny ansvarlig redaktør i Fagbladetfra 1. mai.

Foto: Per Flakstad


Rent vann er enmenneskerettFagforeningsledere verden overtrapper opp kampen mot privat-isering av vann- og avløps-systemer. Vann må aldri bli enhandelsvare hvor det er denenkeltes økonomi som avgjørom man har råd til det ellerikke, heter det i en felles nordiskuttalelse.

Historien om privatisering av vanner historien om fiaskoer, minnerFagforbundets leder Jan Davidsenog hans nordiske kolleger om i utta-lelsen «Alle har rett til rent vann».Likevel er det en økende tendens

til at fattige land på grunn avVerdensbankens lånebetingelsertvinges til å privatisere offentligsektor, og derigjennom også vann-og avløpssystemene sine.

For å nå FNs tusenårsmål ombærekraftig utvikling, må en milli-ard mennesker få tilgang til rentdrikkevann, og 1,5 milliarder fåtilgang til sanitærløsninger.For å klare dette, trengs politiske

prioriteringer, men det er tilsyne-latende lettere å mobilisere for åredde banker enn for å redde fattig-folks liv, påpeker fagforenings-lederne. I England brukte regje-ringen 100 milliarder pund på åredde banken Northern Rock. Etbeløp som ville vært nok til å nåhalvparten av tusenårsmålene og itillegg gi hver eneste by på klodenet kloakksystem.Fagforbundet vil nå, sammen

med sine nordiske søsterforbundstarte en offensiv mot privatisering.

Tekst: SIDSEL HJELME

Verneombudene styrkes, skift ogturnus likestilles og arbeidsgivernemå vurdere risikoen for alenearbei-dere. Det er noen av regjeringensforslag til endringer i arbeidsmilj-øloven som ble lagt fram før påske.Statssekretær Jan-Erik Støstad i

Arbeids- og inkluderingsdeparte-mentet mener forslagene er i trådmed ønsker fra fagbevegelsen.– Forslagene er med på å sikre

arbeidstakere et godt og anstendig

arbeidsliv, sier han til frifagbeve-gelse.no.Med lovforslaget, det nylig

nedsatte medbestemmelsesutval-get og en stortingsmelding omarbeidsmiljøutfordringer i 2010,mener Støstad at regjeringen viserat de setter arbeidsmiljø høyt pådagsorden.– Helheten bør være betryg-

gende for arbeidstakerne, sierStøstad. LS

Sterkere lovverk


JANS HJØRNE

At ingen skal være fattige i Norge, er den viktigste politiskesaken Fagforbundet jobber med. Det svarte hele åtti prosent avde spurte i vår store medlemsundersøkelse. Medlemmenemener at den nest viktigste saken er at alle som arbeider deltid,skal få mulighet til full stilling.Kamp mot fattigdom scoret ikke høyest kun én gang. Da

medlemmene ble spurt om å velge én sak av sju, svarte igjen defleste at det er kamp mot fattigdom som er viktigst. Jeg er stoltover solidariteten og samfunnsansvaret medlemmene viser. Detfaktum at arbeid for heltid og at det bør bli flere stillinger ioffentlig sektor er nummer to og tre blant de viktig-ste sakene, har gitt oss et klart mandat til å fortsettedet arbeidet vi er i gang med.Mange av de spurte medlemmene sier de ville

stemt Arbeiderpartiet dersom det hadde værtstortingsvalg i nærmeste framtid, og hele 68

prosent av de spurte ville gitt stemmen sintil et av de rødgrønne partiene. Vi kanderfor slå fast at den rødgrønne regjeringenhar stor støtte blant forbundets medlemmer.Dersom denne trenden skal holde seg og føretil at det virkelig er disse partienes stemmesed-ler som puttes i valgurnene av Fagforbundetsmedlemmer, må regjeringen forsterke ogvidereføre arbeidet med våre saker. Regje-ringen har oppfylt mange løfter fra 2005, menfortsatt har vi store forventninger.Først og fremst betyr det at vi må få en poli-

tikk som ivaretar de svakeste, blant annet måsosialstøtten økes slik at den gir mulighet til etanstendig liv. Arbeidsgivere må tilby faste, helestillinger og sørge for at de ansatte gis utvik-lingsmuligheter.Mange kommuner har varslet at de har

problemer med å tilby innbyggerne de tjenes-tene de har behov for og krav på. Mangemister arbeidet i privat sektor, samtidig erdet mange uløste oppgaver i kommu-nene.Vi krever at det igjen må tas et krafttak

for kommuneøkonomien, både i forhold tilfrie midler og for å kunne utføre lovpålagte oppgaver. Kommu-nene må settes i stand til å ansette flere folk, ta igjen vedlike-holdsetterslep og iverksette byggeprosjekter.

Jan

* Undersøkelsen ble foretatt i februar/mars i år, og tusen medlemmer ble intervjuet per telefon.

Ingen skal være fattige

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

«Den rødgrønne regjeringen harstor støtte blant medlemmene.»

Illustrasjonsfoto: colourbox.com



Ikke rør pensjo

TEMA KAMPEN OM PENSJONEN

VIL SLÅSS: Tjenestepensjonen er virkelig verd å kjempe for,mener kollegene på Ryenhjemmet (fra v.) Ellen Thorstad,Berit Lindskog, Torill Klausen, Trond Løken, Bente Haugenog Metin Denirei.



− Jobbe til jeg er 70? Metin Denirei får etsørgmodig drag over øynene og rister påhodet.21 år som renholder kjennes i kroppen. Det

verker i både håndledd og knær når arbeids-dagen er over, men 48-åringen har ingenplaner om å gi seg med det første.Derimot har han lenge rettet blikket mot

62-årsdagen. Da har Metin sett for seg at hanskal nyte sitt otium etter mange års slit med ågjøre rent i kriker, kroker og korridorer påRyenhjemmet. Nå frykter han at framtids-planene kan stå på spill.−Hvis tjenestepensjonen forandres, så jeg

ikke lenger kan gå av som 62-åring, vil jegføle meg lurt.– En viktig grunn til at jeg valgte jobb i

kommunen, var den gode pensjonsord-ningen, sier han.

Hva har du?− Dagens pensjonspakke med tjenestepen-sjon, avtalefestet pensjon (AFP), uføredek-ning og særaldersgrenser gir en god profil foroffentlig ansatte, sier spesialrådgiver i Fag-forbundet Klemet Rønning-Aaby.Dagens tjenestepensjon er kort sagt slik:

Etter 30 års jobb får du full pensjon som65-åring. Pensjonen utgjør da minst to tre-deler av sluttlønna, og mange får en endahøyere andel.Men med levealdersjusteringen som inn-

føres med ny folketrygd, kommer nyeelementer inn. Her legges det opp til at jolenger du står i jobb, jo høyere pensjon vil dufå. Den nye folketrygden faller kraftig dersomdu ønsker å ta ut pensjon før dufyller 67 år og øker tilsvarendedersom du jobber mer og stårlenger i jobb.

jonen vår

Mulighet for tidligpensjon er

gull verd for slitne kropper.

Men nå skal tjenestepensjonene

reforhandles, og mye står på

spill. Så mye at det er verd å

streike for, mener ansatte på

Ryenhjemmet.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

KAMPEN OM PENSJONEN TEMA

<



Ved årets mellomoppgjør, som starter idisse dager, skal tjenestepensjonene tilpas-ses ny folketrygd.

Ille for kvinnerI prinsippet kan det som skal skje hørestilforlatelig ut: Men «tilpasse» er et tøyeligord – hva betyr det i praksis? Foreløpig vetingen hva resultatet vil bli, men at det ermye som står på spill for mange, er hevetover enhver tvil.Ikke minst når det gjelder mulighet for

tidligpensjon. Med AFP kan offentlig ansattei det lavere og midlere lønnssjikt i dag gå av

som 62-åringer med en god pensjonsytelse.Dette er ingen selvfølge i framtida.En kritisk gruppe i denne sammenheng er

de som ønsker å gå av med hel pensjon fra 62år etter de nye reglene i folketrygden og AFP i

privat sektor. Dette gjelder særlig de som hartjent mindre enn rundt 250.000 i året i 40 år.De aller fleste av disse er kvinner, og de viletter folketrygdens nye regler ikke ha rett tilfull alderspensjon før nærmere 67 år.Spørsmålet er om man under oppgjøret

får gjennomslag for justering av tjenestepen-sjon slik at tidligpensjon fortsatt er mulig foralle, og med en akseptabel utbetaling.I vårens oppgjør blir det viktig å sikre at

denne gruppen ivaretas, understrekerRønning-Aaby som har representert LOKommune/Fagforbundeti det regjeringsoppnevnte utvalget som har

utredet tilpassing avtjenestepensjonene(OFTP-utvalget).

Frarøves en gulrotRundt lunsjbordet påRyenhjemmet er detmange som bekymrerseg for at tjeneste-pensjonen er i spill.− Jeg har betalt to

prosent av lønna tiltjenestepensjon i alle år.Hvis de nå forandrerordningen, så frarøverde oss penger som viselv har betalt inn, sier

Torill Klausen. Hun er opprørt over at politi-kerne våger å røre pensjonen.− Tjenestepensjonen har jo vært en gulrot

for oss som jobber i kommunen, og jegskjønner ikke at de kan forandre den.

Slitne kropper– Levealdersjusteringen som innføres medny folketrygd, der man premieres for å stålenge i jobb, slår uheldig ut for store grup-per, påpeker Rønning-Aaby:− Blant Fagforbundets medlemmer er det

svært mange som ikke klarer å stå i jobbetter fylte 62 år.Hjelpepleier Berit Lindskog regner med at

hun blir en av dem:−Hva slags pensjonstid får vi hvis vi skal

jobbe lenger? undrer hun.− Skal vi jobbe lenger, vil vi være så utslitt

at vi ikke kan kose oss som pensjonister.Selv er Berit bare 46, men likevel en vete-

ran – eldre kolleger forsvinner ut av yrket.På spørsmål om mange av de ansatte på

Ryenhjemmet ønsker å jobbe utover vanligpensjonsalder, blir det stille rundt bordet.− Blant de drøyt 400 som jobber her, tror

jeg vi kan telle de som er over 62 på én hånd,sier vaktmester Trond Løken som også ertillitsvalgt på Ryenhjemmet.

Dør tidligSelv om renholder Metin slutter i jobb som62-åring, regner han ikke med å ha enuendelig lang pensjonisttilværelse foran seg.− Både faren min og tre onkler døde tidlig

i 60-årene, så jeg regner med at det er litensjanse for at jeg lever til jeg er 70, sier han.Men det er ikke bare den enkeltes arve-

egenskaper som avgjør leveutsiktene. Leve-alderen i ulike yrker varierer sterkt. Ifølgetall fra Statistisk sentralbyrå kan for eksem-pel en universitetslærer som går av som


BRUTTOMODELLEN

Sikrer alle med full opptjeningminst 66 prosent av lønna ipensjon. Samordningsreglenegjør at svært mange får merenn 66 prosent.

30-ÅRSREGELEN

Du har full opptjening ipensjonsordningen etter 30 år ogkan ta ut pensjon når du er 65.Mange yrker har særaldersgren-ser og kan gå av enda tidligere.

<< DAGENS REGLER << DETTE STÅR PÅ SPILL << DETTE MÅ AVKLARES

• Fra hvilken alder skal det være mulig å ta uttjeneste pensjon?• Hvor stor andel av slutt-lønna skal samlet pensjonvære på ulike pensjone-ringstidspunkter?

• Dette gjelder nesten 150.000 ansatte i kommune -sektoren. De aller fleste av disse er kvinner. • Tjenestepensjonen skal tilpasses ny folketrygd. Det betyr blant annet at muligheten for å gå av som 62-åring nå står på spill for svært mange.

Har du tjent mindre enn 250.000 i 40 år, vil duetter de nye reglene i folketrygden ikke ha retttil full alderspensjon før nærmere 67 år.

HVOR GÅR GRENSEN? Ingen som jobber her er over 62 år, konstaterer syke-hjemskollegene.



62-åring forvente å få 22 år som pensjonist.Metin og hans mannlige renholdskolleger

derimot, vil som 62-åringer kunne forvente åha drøyt 16 pensjonistår foran seg, altsp seksår mindre med pensjon.

PensjonssløvLangt fra alle offentlig ansatte har hatt et like bevisst forhold til pensjon som MetinDenirei.

− Jeg har slengt litt ut og inn, fått barn ogjobbet deltid i mange år. Pensjon har jeg rettog slett hatt et sløvt forhold til, innrømmeraktivitør Ellen Thorstad (41). − Pensjonisttilværelsen har virket så

uendelig langt unna. Men det er bare 20 årfram i tid, og jeg vet at det går fort. Derforskal jeg stramme meg opp nå, og har begyntå jobbe heltid. Dermed satser jeg på at jegkan jobbe meg opp en skikkelig pensjon.

Å slutte i kommunen er ikke aktuelt forgjengen rundt bordet på Ryenhjemmet. Deer alle over 40, og ser få muligheter for enalternativ karriere selv om tjenestepensjo-nene nå står på spill.Men nettopp derfor vil de også slåss for å

bevare sine opparbeidede rettigheter. − Tjenestepensjonen er virkelig verd å

streike for, er de seks sykehjemsansatteenige om.

• To modeller for ny offentlig tjenestepensjondiskuteres i oppløpet til lønnsoppgjøret: Enmodifisert bruttopensjonsmodell og en påslags-modell.• Rammene for ny folketrygd og AFP er lagt.Tjenestepensjonen kommer oppå disse. Den nyefolketrygden øker kraftig dersom du jobber merog står lenger i jobb.


<

MODIFISERT BRUTTOMODELL

En modifisert utgave av dagens brut-tomodell som sikrer alle som haroffentlig tjenestepensjon en bestemtprosent av sluttlønna, og samordnesmed folketrygdens utbetalinger.

PÅSLAGSMODELLEN

Tjenestepensjonen flyter oppå folketrygden, påtoppen av AFP. Du og arbeidsgiver sparer en vissprosent av lønna hele livet. Den oppsparte summenfordeles på antall beregnede leveår i din aldersgruppeog legges på toppen av din oppsparte folkepensjon.

<< DETTE KAN BLI FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON

DÅRLIGE UTSIKTER:Jeg har ikke helse til å stå til jeg blir 70, fastslår renholderMetin Denirei, somogså har fått ansvar for mattransport ogoppvask.



Hovedoppgjør det ene året, mellomoppgjørdet neste, så hovedoppgjør igjen. Slik errytmen i forhandlingssamlivet mellompartene i arbeidslivet. Tung–lett–tung–lettannethvert år. Men så kommer det innimel-lom et taktskifte: Lett blir tungt – et mellom-oppgjør der uvanlig mye står på spill.Vanligvis går et mellomoppgjør stille og

rolig for seg. Som regel står bare ett punktpå agendaen – lønnsregulering – og de flestelener seg bare tilbake og venter til resultatetsiger inn på lønnskontoen.Men ikke i år. Med pensjon på dagsorden

må man være forberedt på unntakstilstand iårets mellomoppgjør.

UravstemningNormalt går ikke et mellomoppgjør til ur -avstemning, men under fjorårets hoved -oppgjør ble det avtalt et unntak for 2009:Fordi en så viktig sak som pensjon står pådags orden, kan mellomoppgjøret sendes uttil uravstemning.

– Dermed må apparatet være forberedtuansett utfall, understreker leder i Fagfor-bundet forhandlingsenhet Ann-Mari Wold:– Vi må være forberedt og legge til rette

for streik lenge før partene setter seg tilforhandlingsbordet.– For helseforetakene ble partene i 2008

enige om at endringer som gjøres forpensjon i stat og kommune, også skal gjøresgjeldende for helseforetakene. Derfor er det i stat og kommune slaget vil stå i år, sierWold.

Private rammerMen først skal det altså forhandles. – Noe er allerede på plass, framholder

Ann-Mari Wold:– Under hovedoppgjøret i fjor avtalte vi et

generelt tillegg og endring av minstelønn ikommunal sektor fra 1. mai i år. Så vil stati -stikken fra Teknisk beregningsutvalg viseom det er mer å hente.– Når vi går til forhandlingsbordet, er opp -

gjøret i privat sektor avsluttet. Der er ogsårammene som danner utgangspunkt for vårtoppgjør lagt, sier Ann-Mari Wold.

MaratonMen mellomoppgjøret er langt fra over nårdet sentrale oppgjøret er unnagjort. Daventer utålmodige sjeler landet rundt påsignaler fra sentralt hold:– Det første som skjer, er at vi lager infor-


De fleste forbinder lønns- og tariffoppgjør med vakre vårkvelder.

Men i Fagforbundets forhandlingsenhet er oppgjørene helårs-

virksomhet.

<< NÅR SKJER DET?

Målet er at det da skal foreligge etresultat som kan sendes ut til urav-stemning til medlemmene. Dersompartene ikke blir enige, blir detbrudd, og oppgjøret går til mekling.

Mekling:Ved brudd i forhandlingene gåroppgjøret til Riksmeklingsmannensom planlegger og gjennomførermekling. Blir man ikke enige gjennom mekling, blir det streik.

Uravstemning:Blir partene enige,sendes forslaget

ut på uravstemningblant medlemmene.

20. mars: Forhandlingsstart LO–NHO.2. april: Forhandlingsstart Spekter.3. april: Forhandlingsstart stat.15. april: Forhandlingsstart kommune.

30. april: Forhandlingsfristen går ut.

Mot tungt mellomoppgjør




• I utgangspunktet har man ikke streikerett ved et mellomoppgjør fordi partene da ikke sier opp hele tariff-avtalen, men bare forhandler om reguleringer for 2. avtaleår.• Årets reguleringsbestemmelser har imidlertid en egen passus som sier at partene selv velger hvilkenframgangsmåte som skal benyttes for å godkjenne resultatet. Fordi det skal forhandles om en så viktigsak som pensjon, ønsker Fagforbundet uravstemning i årets oppgjør. Dermed kommer man inn i denvanlige prosedyren med mekling og mulighet for streik.• Først etter at medlemmene har levert sine stemmer, blir det klart om det går mot storstreik.

<< STREIKERETT

Streik:• En eventuell streik i offentlig sektor vil tidligst kunnestarte i slutten av mai.• Streikevarsel skal leveres senest 14 dager før streikiverksettes. I denne perioden fortsetter meklingen.• Minst fire dager før streik må tillitsvalgte varslearbeidsgiver om hvilke arbeidstakere som skal streike.

Er du bussjåfør og pensjonerer deg som 62-åring, kan du regne med å ha 18 pensjoni-står foran deg. Er du derimot universitets lærer,får du sannsynligvis 22 år som pensjonist.

– Det ville sikkert vært mer rettferdig med endifferensiert pensjonsalder, men i praksis er detvanskelig å gjennomføre, sa Jens-KristianBorgan i Statistisk sentralbyrå (SSB) da hanpresenterte rapporten «Yrke og dødelighet». Her har SSB fulgt dødeligheten blant kvinner

og menn i ulike yrkesgrupper iperioden 1960–2000. Det er storeforskjeller på hvordan ulike yrkes-grupper rammes av sykdom, ulykker og selvmord, og det erogså store forskjeller mellom kjøn-nene når det gjelder dødelighet.

Lærere på toppMenn som vil leve lenge i landet,bør ikke være i tvil om yrkesvalget:Som lærer vil de ha 25 prosentlavere dødelighet enn gjennomsnittet blantyrkesaktive menn. Også helsepersonell kommer godt ut på

dødelighetsstatistikken, selv om en høy selv-mordsrate blant mannlige leger trekker tallenened. Høyest dødelighet er det blant menn som

velger sjøens yrker, og disse yrkene hargjennom alle de 40 årene undersøkelsen strek-ker seg over, hatt høyere dødelighet enngjennomsnittet. Både ulykker, høy selvmords-rate og kreft bidrar til den dystre statistikken. Generelt ligger yrkesgrupper med akademisk

utdanning på topp når det gjelder levealder,mens de ufaglærte yrkene har lavest levealder.

Kvinner er likereOgså blant kvinner er det pedagoger og helse-personell som kommer best ut, med engjennomsnittlig levealder på over 84 år. Dermedlever de omtrent tre år lenger enn gjennom -snittet for alle kvinner i perioden. Men dødelighetsforskjellene mellom høyt

utdannede kvinner og kvinner i ufaglærte yrkerer ikke like store som hos menn. Årsaken tildette er i stor grad at yrkesaktive kvinner er merkonsentrert rundt færre yrker enn det som er

tilfelle blant menn, framholdes det i rapporten. Forfatter Jens-Kristian Borgan

sier det slik: – Historisk har menns liv vært

sterkere knyttet til arbeid og yrkeenn tilsvarende blant kvinner. Deter derfor rimelig å anta at yrke ogyrkesvalg er sterkere knyttet til livsstil og helse blant menn ennblant kvinner.

PensjonsforskjellMed ulik levealder i ulike yrkesgrupper, sier detseg selv at også pensjonisttilværelsen får uliklengde. Dette dokumenteres tydelig i rapporten. Borgan, som selv nylig fylte 62, mener en

AFP-aldersgrense på 62 år for alle er et para-doks innenfor et system der man tilstreberlikhet: – Yrkesgruppene som har lavest levealder, i

hovedsak de ufaglærte, har ofte begynt i yrkes -livet fem år før akademikerne. Hvis de da fikkslutte fem år tidligere, ville de kunne forvente åfå like mange år som pensjonist som en akade-miker får, sier SSB-forskeren.

Dødsens urettferdig

Jens-Kristian Borgan,forsker i SSB.

masjon som legges ut på grønn linje. I tillegg lager vi informasjonsplakatersom kan henges opp på arbeids -plassene.Med ansvar for over 20 ulike tariff -

om råder innledes så et flere månedersmaraton i forhandlingsenheten.– Det skal forhandles, lages urav-

stemningsdokumenter og mekles i turog orden, sier Ann-Mari Wold.

FORHANDLERE: Jan Davidsen og rådgiverKlemet Rønning-Aaby på vei til meklingunder et tidligere tariffoppgjør.


«Hvordan kan kompetanse bidra til åholde folk i arbeid?» er spørsmåletforskerne har søkt svaret på i en nyrapport Fafo har utarbeidet for Fagfor-bundet. Undersøkelsen er en av flereprosjekter som er igangsatt og somskal danne grunnlaget for framtidaspolitikk.En sentral problemstilling er hvorfor

noen ønsker å jobbe utover pensjonsal-deren, mens andre begynner å tellened flere år før de kan slutte.I rapporten, som er utarbeidet av

Fafo-forskerne Anna Hagen ogMarjan Nadim, er et utvalg på 1850medlemmer i Fagforbundet spurt om

hvordan kompetanse og kompetan-seutvikling kan bidra til at de stårlenger i jobb.

Mestring og trivsel avgjørÅ ha mulighet for kompetanseutvik-ling gjennom kurs, etter- og videre-utdanning er ikke noe som alene kanmotivere for å stå i jobb, framholderforskerne:– Når folk skal si hvorfor de ønsker

å gå av tidlig, er det andre forhold ennkompetanse som blir nevnt. Likevelser vi at kompetanse spiller inn påflere måter, sier Anna Hagen.Når man spør dem som kunne

tenke seg å jobbe lenger om hva somer avgjørende for at de vil bli i jobben,svarer de aller fleste (98 prosent) at dehar en jobb de mestrer og trives i.

Videre er det å føle seg sett og verdsattav sin nærmeste leder en faktor somvektlegges av svært mange (84prosent).Undersøkelsen bekrefter at mange

trenger tidligpensjon fordi de oppleverjobben som slitsom, og en stor andeloppgir at helseplager er årsaken.

Realkompetanse som ressursUtfordringen blir å bruke kompetan-seutvikling på en måte som synliggjørhva folk har lært gjennom et langtyrkesliv og som bygger på realkompe-tanse som en ressurs i arbeidslivet.− Det handler om noe annet enn å

sende folk på kurs, understreker Fafo-forskerne.Nøkkelen ligger i å se kompetan-

seutvikling i sammenheng med hvor-dan jobben utformes, understrekerAnna Hagen:− Det hjelper lite å gå på kurs for å

lære hvordan man skal løfte tosammen, hvis man er alene om å løftenår man kommer tilbake på jobb.Å ha en kompetansestrategi er

avgjørende for å lykkes, påpeker de:− Arbeidsgivere bør ha en helhetlig

tilnærming til hvordan man rekrutte-rer, utvikler og beholder arbeidskraft.– Fagopplæringsordningen er et godt

eksempel på hvordan kompetanseoverføres fra erfarne arbeidstakere tilungdom gjennom lærlingordningen.Da er det viktig at lærlingene møtererfarne veiledere med samme fagbak-grunn, sier Anna Hagen.

Å sende folk på kurs er ikke nok for å motivere dem for jobben. Men

om kompetansen vår virkelig verdsettes, øker sjansen for at vi utsetter

å pensjonere oss. Dette viser en ny rapport fra Fafo.Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Mestring motiverer

NY RAPPORT:Fafo-forskerneAnna Hagen ogMarjan Nadim harundersøkt omkompetanse kanbidra til at folk stårlenger i jobb.




Sommerferie i Örebro

4-stjerners Elite Stora Hotellet Örebro, fra 1858, ligger midt i Örebro sentrum. Hotellet tilbyr restaurant, bar og badstue. Attraksjoner i nærheten: Örebro Slott, Wadköping, Örebro Kunstmuseum og -Kunsthall, Gustavsviks opplevel-sesbad (1500 m fra hotellet). Avstander: Stockholm 197 km, Oslo 328 km

Sydsjælland er vakkert, med bindingsverkshus og flotte slott. 4-stjerners Menstrup kro ligger mellom Næstved og Skælskør og har hatt kongelige pri-vilegier i over 200 år. Hvis storbyliv frister, besøk spennende København (100 km). Barneattraksjon: BonBon-Land (20 km). Gode golfbaner nær kroa.

Hotellet Skanderborghus ligger i vakre omgivelser, nær Skanderborg sø og områdets grønne bøketrær. Fra Ry (15 min med bil), går båtene ut til det 147 meter høye Himmelbjerget, Danmarks "høyeste fjell". På en 20 min biltur når dere Århus, med Den Gamle By og Tivoli Friheden. Avstander: København 265 km, Frederikshavn 190 km.

SOMMERFERIE 2009

Gode barnerabatter – ring for mer informasjon!Kan bestilles t.o.m. 24.07.2009. Transport er ikke inkludert i prisen. Inkl. sluttrengjøring. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. *Ekskl. opredning.

Kun kr

799,-per pers. i dbl.rom.

Spar 367,-

Bestill din ferie hos DTF travel på

Opplys eller tast inn annonsekoden: FAGBLADET

DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og

båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Kun kr

1.999,-per pers. i dbl.rom

Spar 772,-

Kun kr

2.149,-per pers. i dbl.rom.

Spar 1.292,-

Valgfri frem til 27.05. & 05.09. - 18.12.2009 samt søndager i perioden 31.05. - 28.06. & 02.08. - 30.08.20089 og ankomst hver 5. dag i perioden 03.07. - 28.07.2009.

Næstved egnens turistbureau



Rasismefri sone

Å være rasismefri sone forplikterarbeidsplassen til en åpen og rasisme-fri profil og til å ta forskjellsbehand-ling på alvor. Fagforbundet har inngåtten avtale med Norsk Folkehjelp ogmottatt et skilt som ønsker ansatte ogbesøkende velkommen, uavhengig avhudfarge, religiøs eller kulturellbakgrunn. Hvilke metoder en velgerfor å arbeide med holdninger, er opptil arbeidsplassen selv.

Ulike verktøyGeneralsekretær Petter Eide ogmedarbeidere i Norsk Folkehjelp galandsstyret en smakebit på verktøy dehar utviklet; Menneskebibliotek,Mangfold og dialog og Kvinner kan!I et rollespill fikk Trygve Auestad

låne «boka» Fatima Madar. Han fikkutfordret sine holdninger rundt det åvære muslim i møte med et menneskesom selv er troende muslim.– Snakk med og bli kjent med

mennesket før dere kaster en jobbsøk-nad i søpla, er Fatimas oppfordring tilarbeidsgivere.Fatima Madar deltar også med liv og

sjel i Kvinner kan-kurs, som NorskFolkehjelp arrangerer med innvan-drerkvinner som spesiell målgruppe.Å gi innvandrerkvinner tro på eget

verd og oppmuntre dem til å deltai lokalsamfunnet sitt, er den besteform for integrering, mener NorskFolkehjelp-medhjelperen.Fatima kunne også fortelle at inn-

vandrerkvinner har blitt bevisst sinerettigheter i arbeidslivet når tillits-valgte i Fagforbundet har orientert påkurs.– Vi er veldig glad for å ha Fagfor-

bundet med på laget, sa Fatima Madar.

Må gjenspeile medlemmeneI et flerkulturelt samfunn kan viberike hverandre, sa forbundslederDavidsen. Et viktig skille går ikkemellom hudfarge og religion, men omdu lever av eget arbeid eller profitererpå andres arbeid. Vi skal skape et like-

verdig samfunn, sa Jan Davidsen, somer opptatt av at forbundet rekrutterertillitsvalgte som kan gjenspeilemedlemsmassen bedre.Landsstyremedlem Elvis Chi Nwosu

sa han er glad for at Fagforbundet harvedtatt etnisk mangfold i arbeidsliv ogorganisasjonsliv.– Men det er ikke nok at Elvis sitter

her i landsstyret. Se oss rundt. Er virepresentative, spurte Nwosu og skuetover en blendahvit forsamling.– La oss skape en inkluderingsstra-

tegi slik at folk kan være på alle nivåeri organisasjonen, oppfordret Elvis ChiNwosu, som selv har nigeriansk/amerikansk bakgrunn, og arbeidermed å integrere utsatt ungdom påRiverside i Oslo.

– Uansett hudfarge og

religion er vi likeverdige,

sa forbundsleder Jan

Davidsen da han erklærte

Fagforbundet som

rasismefri sone på

landsstyremøtet 2. april.Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

RASISMEFRITT: Fatima Madar stiller opp i Norsk Folkehjelps menneskebibliotek og var med på åmarkere Fagforbundet som rasismefri sone.



FOR EN BEDRE HVERDAG!

Foot Care AS Postboks 75,1471 Lørenskog

E-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 www.footcare.no

Vår prisVår pris

895,-895,-*

Bildet viser en gjennomskåret WEB-såle. Sålen er patentert og har 2 års støtdempingsgaranti.

Vår prisVår pris

995,-995,-*

Grete Waitz-innersåle for maksimal støtdemping

Texon bindsåle for stabilitet

2 Waitz-hælputer gir dynamisk støtte for fotbuen, og assistererrullebevegelsen.

Avstivning for å opprettholde sålens rullende egenskap

GRETE WAITZ SÅLEN I ALLE MODELLER

Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

Art 211Rød eller

hvit str.36-42Sort str.36-46

Art 311Beige eller sort

Str.36-45

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

itill

egg

Tilll

atos

sin

ntil

3uk

ers

leve

rings

tid

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.


PO

RTR

ETTE

T

«Det er fortsatt mye å slåss for, ikkeminst når det gjelder arbeidstid og

fordeling av vakter.»



Alder: 54 årFamilie: Sønn og to barnebarn.

Bakgrunn: Utdannet hjelpepleier, forhand-lingsleder i NHS, kommunestyremedlem

og varaordfører (Ap) i Spydeberg.Stilling: Leder av Fagforbundets

forhandlingsenhet.Aktuell: Sentral i årets lønnsforhandlinger.

PORTRETTET

Ann-Mari Wold

− JEG HADDE PROBLEMER med åholde kjeft. Det var der det startet, sierAnn-Mari Wold.Vi skriver Spydeberg 1978. Syke-

hjemmet er nytt og fjongt, hjelpe-pleieren nyutdannet og uniformennystrøken. Men alt er ikke strøkent,og noen må sette makt bak krava: Omde ansatte på Grinitun sykehjem måspise matpakka på avdelingen, skal dei alle fall ha lønn i matpausen. Ann-Mari Wold tar jobben.− Jo, vi fikk gjennomslag for betalt

matpause, ler hun. Siden den ganghar lederen for Fagforbundetsforhandlingsenhet utkjempet mangeog atskillig tøffere slag ved forhand-lingsbordet. Og hun gir ikke opp selvom det butter:− Slår du hue i veggen mange nok

ganger, så blir det høl, fastslår hun.

TRETTI ÅR med forhandlinger harogså lært Ann-Mari Wold kompromis-sets kunst.− Ofte er det viktigere å finne

løsninger enn å stå på sitt.− Jeg velger hvilke kriger jeg skal

kjempe. Ikke minst i forbindelse meddannelsen av Fagforbundet var dette

viktig å ha med seg, sier Wold som iden prosessen var forhandlingssjef iNorsk helse- og sosialforbund (NHS).At langtrukne møter og nattelange

forhandlinger kan tære på tålmodig-heten, er en annen sak.− Når folk fortaper seg i unødige

detaljer, så blir jeg nok litt utålmodig.−Hvordan reagerer du da?− Da må jeg bare reise meg og gå ut

en tur. Nede hos meklingsmannen erdet jo en fin veranda å lufte seg på.

ANN-MARI WOLD ER IKKE REDDfor å være tydelig om det trengs. Somda hun møtte rådmannen i en litenkommune til forhandlinger, og hanåpenbart trodde at den spedbygdedama på den andre siden av bordetskulle bli en lett match.−Han var direkte ufin, så jeg sa

bare at dette finner jeg meg ikke i. Såtok jeg med meg den tillitsvalgte oggikk.Hennes evne til å være klar og

konsis framheves som en av Ann-Mari Wolds fremste egenskaper. Selvtror hun enkelte kan synes det blir ioverkant:− Noen oppfatter meg kanskje som

en bitch, men det er ikke slik ment.Jeg syns bare det er min plikt å si fra.Ikke minst som leder – da må tingvære på stell, ellers kan det gå riktiggalt, sier Ann-Mari Wold.Og er det én ting som er sikkert, så

er det at alt er på stell rundt henne.Dama er berømt for sine tellekanter,og en brukt kaffekopp blir ikkestående lenge på bordet når Ann-MariWold er i nærheten.

SELV MENER HUN at oppveksten ien søskenflokk på fem har gitt godballast for å manøvrere i opprørteorganisasjoner.− Da får du bryna deg skikkelig, og

blir verken redd for konflikter ellerhøye stemmer. Jeg fikk jo en del kjeft,for jeg var egenrådig og trengte nok åbli satt litt på plass.Opprørstrangen fikk imidlertid et

nytt alvor over seg da unge frøkenWold kom i «uløkka» som 17-åring.− Det var virkelig ikke all right.

Skiptvet er et lite samfunn, og jeg følteat folk glante og snakka om meg.−Men jeg skal fader meg vise dem,

tenkte jeg.«Vise dem» gjorde hun til overmål.

Lettvektermed tyngdeOmdu ikke har skjønt det før, så forstår du det når natta siger på: Ann-Mari Wold er

mer kraftfull enn de fleste – både ved forhandlingsbordet og på dansegulvet.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

<



Parallelt med tilværelsen som alene-mor tok Ann-Mari Wold hjelpepleier-utdanning, jobbet på sykehjem ogpåtok seg en lang rekke tillitsverv.Men da hun attpå til kjøpte et slitent,gammelt hus med stor hage, fryktetfaren at det hadde tørna for datteren.−Men jeg hadde regna nøye på det.

Mange ganger. Jeg visste jeg skulleklare det.De neste 22 årene var Ann-Mari

Wold sikrest å treffe på toppen av enstige.− Praktisk arbeid kan være ren

terapi.

FOR TRE ÅR SIDEN ble huset solgt,og Ann-Mari Wold nyter i stedetledige stunder på «hytta» på Hvaler.− Du i campingvogn? sa folk sjok-

kert. De syntes nok det var litt harry.−Men hytte på hjul passer min

lommebok, og her slapper jeg av, leserog går turer.−Hvaler er et fint sted å lade opp

foran årets forhandlinger, smiler hunfornøyd.− Jeg liker å være i farta og ha mye å

gjøre. Og når jeg begynner å gå veldigfort, ser rett fram og blir knapp isvarene, så vet folk rundt meg at jeghar mye å gjøre, sier Ann-Mari Wold.At dama stiller store krav til seg selv,er det ingen tvil om.

− Stiller du like store krav til andre?− Det er fare for det. Jeg forventer at

folk stiller opp og gjør det de har sagtde skal gjøre.Innimellom kan det likevel bli for

mye, mener noen. For eksempel vilsønnen Frode helst ikke bli med sinellers så humørfylte mor på shopping-tur.−Hun kan bli småfrekk hvis de

ansatte ikke er oppmerksomme. Dakan det være utrolig flaut å væresammen med henne.

NÅR KOLLEGENE i Fagforbundetleter forgjeves etter tall og dokumen-ter i sine egne hauger, er veien kort tilAnn-Mari Wolds kontor. Her står ring-permene sirlig på rad – og hun vetnøyaktig hva som står hvor.− Jeg er langt fra så ryddig som jeg

var, understreker hun. At hun er blittmer løssluppen, tilskriver Ann-MariWold blant annet «Jæger- og stjerne-foreningen» som hun selv var med påå stifte sammen med seks andrefylkesledere i daværende NHS.Formålsparagrafen er ikke til å

misforstå: «Ikke en seriøs tanke», ognavnet henspeiler kun på klunkensom har fast plass i sekken underforeningens utflukter. Om noen skullesynes medlemskap i foreningen virkerforlokkende, er det intet håp:

− Beklager – vi tar ikke opp nyemedlemmer!−Det er deilig å være litt gærn, sier

Ann-Mari Wold, men understreker athun er svært selektiv med hvor hun slårut håret. Det ryktes likevel at lederen avFagforbundets forhandlingsenhet erobservert i heldekkende apekostymemed favnen full av bananer i en hotell-resepsjon i Oslo-området.Og de som ikke liker «practical

jokes», advares herved: Om Ann-MariWold melder avbud til 50-årsdagendin, er det stor sjanse for at hundukker opp i forkledning utpåkvelden.

MEN SELV OM HUN har tettprogram, er det sjelden nei i hennesmunn når noen spør. Hun er lett å be– og mange ber. Også i sene natte-timer.− Det er bare gøy å kunne hjelpe

folk. Men mange som ber om råd, erikke organisert, så da er svaret enkelt:Du må organisere deg og sørge for åfå en tariffavtale.−Men det hender nok at jeg utpå

natta spør om vi ikke kan snakke omnoe annet enn jobbproblemer.Mye har skjedd med hjelpepleiernes

lønns- og arbeidsvilkår siden Ann-Mari Wold startet sin karriere påGrinitun, og mye kan dagens syke-hjemsansatte takke nettopp Ann-MariWold for.−Men det er fortsatt mye å slåss for,

ikke minst når det gjelder arbeidstidog fordeling av vakter, framholderhun.−Hva om du selv skulle tilbake til

hjelpepleierjobben?− Jeg ville aldri funnet meg i å bli

skaltet og valtet med slik mangedamer i helsesektoren blir.– Jeg ville vært forferdelig vanskelig

å ha med å gjøre, og ville vært en pestog en plage for arbeidsgiver. Nei, deter nok best jeg er der jeg er!

PORTRETTET < Ann-Mari Wold


ww

w.s

p3.d

kFa

gbla

det

nr.

308

/200

9

MELANGE STRETCHEn ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet.Serien kombinerer bomullens absorberingsevne og stretchens elastisitet med polyesterens slite-styrke,anti-krøllegenskaper og fargeekthet.Alle modeller fås i str. XS - 4XL og i fargene: Navy, Plommerød, Lys grønn, Marine, Lys blå, Koksgrå og Lys grå.

kr. 329,-inkl. mva

2 par 500,-Utrolig myk mikrofiberbuksemed mange smarte detaljer

kr. 349,-inkl. mva

Modell 19212PoloskjorteXS - 4XL

kr. 349,-inkl. mva

Modell 19213Dame tunikaFormsydd

kr. 349,-inkl. mva

Modell 19104Formsydddameskjorte

Modell 23302MikrofiberbukseXXS - 4XL

Modell 25090 - Paris Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinnFarge: Sort - Hvit - BlåStørrelse: 36 - 42

kr. 449,-inkl. mva

Liten i størrelsen


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljø-loven og ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<


HusbrannSPØRSMÅL: Hvor mye får jeg dekket gjennommin innboforsikring hvis huset mitt brenner?

Ingvild

SVAR: Som LO-medlem har du en megetgod kollektiv hjemforsikring. Det er eninnbo- og løsøreforsikring som dekkerprivate eiendeler i hjemmet sommøbler, klær, sportsutstyr m.m. motblant annet brann. LOfavør Kollek-tiv Hjemforsikring har ingen øvreerstatningsgrense, slik at du harfull trygghet for at du får tilbakedet tingene dine er verdt.På forhånd trenger du ikke

opplyse hva du eier, men ta varepå kvitteringer og/eller takstpapi-rer. Et godt tips er å ta bilder avalle rommene du har. Det kanvære verdifullt både for deg selvog forsikringsselskapet. Husk åoppbevare dem utenfor hjem-met. Om uhellet skulle være ute,kan skaden meldes på service-nummer 02300.Best er det selvfølgelig å

unngå brann og brannskader.Da er det viktig å forebygge. Værderfor påpasselig med bruk ogvedlikehold av elektrisk utstyr, værforsiktig med åpen ild, og sørg forat brannslukningsutstyr og røyk-varslere er montert og fungerer.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen

SPØRSMÅL: Jeg har i ca. 25 årvært medlem og ser på dettesom en selvfølge og en nødven-dighet. Jeg bidrar til fellesskapetog får mange goder tilbake.

De siste fem årene har jegvært 50 prosent uføretrygdet ogbetaler selv inn min kontingent.I diskusjon med en bekjent komdet fram at hun betaler kun ensymbolsk sum til sitt forbund.Hun er trygdet fra sin 80prosent stilling. Jeg har en 50prosent fast stilling i barnehage.

Jeg ønsker en grei forklaringpå at jeg betaler ca. 3600 kroneri året i kontingent. I alle andresammenhenger blir jeg behand-let som trygdet, for eksempel påoffentlig transport, konserter ogmedlemsfordeler med lav beta-ling til mitt parti har jeg også.

Vennlig hilsen Askøymedlem

SVAR: Slik jeg forstår spørs-målet, er du 50 prosent uføre-pensjonist og 50 prosent i aktivtarbeid. Hvis du hadde vært 100

prosent uførepensjonist, skulledu betalt pensjonistkontingent,kroner 300 i året.Men yrkesaktive skal betale

1,1 prosent av brutto inntekt ikontingent pluss forsikring ogOU-kontingent. Fagforenings-kontingent skal føres til fra-trekk på selvangivelsen. Dubetaler ingen kontingent foruføredelen din.

Jan Rudy Kristensen,organisasjonsenheten i Fagforbundet

Kontingenten min


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]


SPØRSMÅL: Jeg har jobbet flereår på samme sted. Har årligavviklet min ferie i henhold tilloven. Jeg gikk ut i svanger-skapspermisjon i begynnelsenav 2008 og fikk feriepenger ijuni 2008.

Nå lurer jeg på hvordan mineferierettigheter er under avvik-ling av svangerskapspermisjon?Hva sier loven hvis man avviklerferie, og hva hvis vi ikke avviklerferien?

Hjelpepleier

SVAR: Det fremkommer ikke avdin henvendelse hvor du eransatt og hvilken tariffavtale dueventuelt er omfattet av. Vårt

svar baserer seg derfor påhovedtariffavtalen for KS-om-rådet i tillegg til ferielovensbestemmelser.I henhold til ferieloven kan

arbeidsgiver ikke uten dittsamtykke legge ferien til dentiden du har permisjon. Du kanimidlertid kreve å få avvikletferie etter gjeldende bestem-melser i permisjonstiden.Permisjonstiden blir i så fallforlenget med det antall dagerdu avvikler ferie.Dersom du i 2008 ikke avvik-

ler all feriefritid, kan inntil touker avtales overført til 2009.Dette fremgår av ferielovensbestemmelser. I tillegg kan den

avtalefestede ferien (5. ferieuke),avtales overført.Det vil si at inntil tre ukers

ferie kan avtales overført fra2008 til 2009. Eventuelt lønns-trekk foretatt i juni for ferie somikke er avviklet eller overført,skal tilbakebetales deg.Hovedtariffavtalen for KS-

området har bestemmelser somgjør at du opparbeider deg ferie-penger av all lønn du får fraarbeidsgiver mens du avviklerpermisjon i forbindelse medsvangerskap/fødsel.

Unni Rasmussen,rådgiver i forhandlingsenheten

Ferierettigheter isvangerskapspermisjon

SPØRSMÅL: Jeg jobber i barnevernet i 20 prosentstilling (helgestilling). Det vil si at jeg jobber bareannenhver helg.

Hvordan er ferieloven i en slik situasjon? Harjeg krav på fem ukers ferie eller ikke?

Hvis jeg har krav på fem uker, kan jeg tadem slik som jeg jobber, annenhveruke? For eksempel uke 16, 18, 20, 22,24? Verken administrasjonen ellertillitsvalgte kunne svare på dettespørsmålet.

Ilse

SVAR: Ferieloven fastslår i §5 atalle arbeidstakere har krav på 25virkedager ferie i året (faktisk er detogså pliktig å ta ferien).Tariffavtalene gir fem virke-dager til, og siden det erseks virkedager i uka, gir dettotalt fem ukers ferie. Såheter det videre i ferieloven:

«Virkedager i ferien som etter arbeidstidsord-ningen likevel ville vært fridager for vedkom-mende arbeidstaker, regnes som feriefritid og gårtil fradrag.»

Det betyr i ditt tilfelle at du har krav på åfå avvikle fem ukers ferie, dvs. fem hele ukermed fri fra jobben. Du må med andre ord gis

fri tilstrekkelig mange helger til å oppnådette.Tidspunktet for ferien fastsettes av

arbeidsgiver etter drøftinger med tillits-valgte eller den enkelte. 18 virkedager

(tre uker) kan du kreve samlet ihovedferieperioden 1. juni–30.september.

Ferie annenhver uke slik du foreslår,vil ikke være ulovlig. Det kan avtales.

Hans Christian Monsen,juridisk avdeling i Fagforbundet

Annenhver helg og ferielov

SPØRSMÅL: Jeg har blittkjent med at hjelpepleier-stillinger har blitt gjort omtil sykepleierstillinger påsykehjem ved naturligavgang, og eventuelt per-misjoner.

Så mitt spørsmål er omhver enkelt ledelse kangjøre det når det er bestemti stillingshjemmel hvormange sykepleiere oghjelpepleierstillinger detskal være?

Hans Jørgen

SVAR: Omgjøring av stil-linger i forbindelse mednaturlig avgang og permi-sjoner kan normalt foretasi kraft av arbeidsgiversstyringsrett. Men det forut-setter at spørsmålet først erdrøftet med tillitsvalgteetter avtaleverket.I den forbindelse bør de

tillitsvalgte understrekearbeidsgivers avtalefestedeforpliktelser med hensyn tiletter- og videreutdanning.Etter en kompetansekart-legging skal arbeidsgivergjøre sitt til at de ansatte fården kompetansen virksom-heten trenger, slik at detikke blir nødvendig å etter-spørre den eksternt.Hvis arbeidsgiver mener

at hjelpepleierstillinger børomgjøres til sykepleierstil-linger, så bør arbeidsgiverplanlegge kompetansear-beidet i virksomheten slikat de ansatte som er der, sålangt råd er, blir satt i standtil å fylle disse stillingene.

Hans Christian Monsen, juridiskavdeling i Fagforbundet

Stillingeromgjøres


Umm Kamel, som Fawzieh Al-Kurdkalles, har et mildt og ydmykt vesen.Men øynene gnistrer når hun fortellerom opplevelsene sine.– Jeg er så sint, jeg burde kaste stein

på dem, sier hun, og ser opp mothuset der hun og ektemannenMohammed bodde i flere tiår.– Men det kan jeg ikke gjøre, jeg vil

jo ikke bli skutt, legger hun til.For de jødiske bosetterne som har

overtatt huset hennes, blir godt passetpå av israelske soldater og politi somstadig patruljerer området med skarp-ladde våpen.

Klorer seg fastUmm Kamel er i slutten av 50-årene,litt yngre enn staten Israel.I 1948 måtte familien hennes flykte

fra Talbyieh i Vest-Jerusalem på grunnav krigen som fulgte da den nye statenble opprettet. Familien til ektemannenMohammed kom flyktende fra Jaffaomtrent samtidig.De møtte hverandre i Sheikh Jarrah,

en bydel et kvarters gange fra gamle-

byen i Jerusalem. Jordan haddekontrollen over dette området på 50-tallet, og i samarbeid med FNetablerte de i 1956 et område forpalestinske flyktninger.Her etablerte Fawsieh og Moham-

med seg, og bygget etter hvert husetsom nå er overtatt av jødiske boset-tere, eller «okkupanter» som palesti-nere flest kaller dem.Nå sitter Umm Kamel alene igjen

utenfor teltet sitt på parkeringsplassennedenfor. Soldater og politi harødelagt det flere ganger, men hvergang får hun hjelp av frivillige til åreise et nytt. Hun klorer seg fast, selvom hun er uønsket i sitt eget nabolag.Hun har sagt hun kan tenke seg åvende hjem til Talbyieh der familienhar røttene sine. Men Vest-Jerusalemligger i Israel, så det får hun ikke lovtil. Hun er uønsket over alt.

Vil bygge ny bosettingØst-Jerusalem ligger i utgangspunkteti den palestinske delen av byen. Menisraelske myndigheter har full kontroll

i området, og har bygget nye jødiskebosettinger og utvidet gamle. I tillegghar de etablert en rekke kontrollposterog bygget den beryktede muren somhindrer palestinernes ferdsel.I tillegg til Umm Kamels hus,

ønsker myndigheter i Jerusalem åoverta og rive 26 andre palestinskehus i nabolaget. Planen er å bygge 200nye leiligheter til jødiske bosettere.Når denne artikkelen blir skrevet –

rett før påske – står ytterligere topalestinske familier på til sammen 51mennesker i akutt fare for å bli kastetut av hjemmene sine.

Fawzieh Al-Kurd sitter utenfor teltet sitt på en forblåst parkeringsplass

i Øst-Jerusalem. Rundt 200 meter unna ligger huset hennes, som nå

er hjemmet til jødiske bosettere.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Uønsketi eget land

PASSER PÅ: Israel-ske soldater erpostert ut mangesteder i Øst-Jerusa-lem. Dette er etpalestinsk område,men under israelskkontroll.


PALESTINA



SymbolMyndighetenes planer om å fordrivepalestinerne fra okkupert land for så åbygge opp en jødisk bosetting, er noket eksempel på den etniske rensingensom palestinerne og deres sympati-sører mener foregår i Øst-Jerusalem.Bydelen Sheikh Jarrah og historien

til Umm Kamel er derfor blitt viktigesymboler for palestinerne.Helt fra 1999 har hun og mannen

måttet dele huset sitt med en jødiskfamilie som tilhører en organisasjonsom hevder familiene deres kjøptegrunnen i Øst-Jerusalem allerede på

1800-tallet, og som derfor har rett til åetablere seg i området. Saken versertei årevis i det israelske rettssystemet,og begge parter har både vunnet ogtapt i forskjellige rettsinstanser.Men i løpet av tvisten beslagla

myndighetene i Jerusalem nøklene tilfamilien Al-Kurd og ga dem til jødiskebosettere som overtok halvparten avhuset.Da den palestinske familien tapte i

israelsk høyesterett, ble den pålagt åbetale husleie til dem som mente deeide grunnen. Dette nektet UmmKamel og mannen, og da gikk det ikke

lang tid før det ble utstedt en utkastel-sesordre.– Dette handlet ikke om juss, men

om politikk, sier Umm Kamel.

Hvorfor født?– De kom mellom fire og halv fem pånatta, forteller hun, og hun snakkerom soldatene og politiet som kom forå kaste ut henne og mannen. Moham-med hadde i flere år hatt skrantendehelse, og var lenket til rullestolen.Fullstendig hjelpeløs ble han båret utav huset sitt.Øyevitner påstår han ble behandlet

PALESTINA

KASTET UT: UmmKamel bor i telt påen parkerings-plass. Bak til høyrestår huset der hunog mannen levdesammen i fleretiår. Nå bor detjødiske bosettereder.

<


røft og slått, men det fins lite doku-mentasjon på hva som egentlighendte disse dramatiske timene 9.november i fjor.Om årsaken var tøff behandling,

sjokket over å bli kastet ut av sitt egethjem, eller om det var diabetes oghjerteproblemene han hadde slitt medi flere år, er det ingen som får vite,men 23. november døde MohammedAl-Kurd, 61 år gammel.Tilbake sitter Umm Kamel, uten

mann og hus, men med et telt og medoppofrende frivillige fra mange landsom passer på henne og hjelper til. Og– ikke minst – med 16 barnebarn. Degir henne glede, men også bekym-ringer. For hvordan ser framtida deresut?

– En av dem spurte meg plutselighvorfor jeg hadde latt henne bli født.Hva svarer du på sånt fra ditt egetbarnebarn? spør hun. Nå er det gnis-trende sinnet borte fra øynene.Bare sorgen er tilbake.


– Historien til Umm Kamel er bare én avmange som illustrerer hva som harskjedd de siste 15 årene, og som fortsattskjer, sier Abu Hassan.Han driver en liten geskjeft der han

guider turister og tilreisende rundt i Jeru-salem og på Vestbredden for å vise resul-tatene av hvordan israelske myndigheterbehandler palestinerne.

BetongmurenVi kjører på store, flotte veier, såkalte«bypass-roads». Palestinere har egentligikke lov å bruke dem, men som borger avJerusalem – med blått ID-kort – kan AbuHassan bruke veien.Vi kjører langs separasjonsmuren som

israelske myndigheter begynte å bygge i2003. Det påstås at den hovedsakligbestår av nettinggjerde, men i de områ-dene vi kjører gjennom, ser vi ikke annetenn ni meter høye betongelementer. Vikjører også ganske høyt opp i byen for åse hvordan muren slynger og bukter seggjennom landskapet. Selv om vi har godtutsyn over store områder, ser vi litenetting – bare betong.– De sier den er bygget for å verne

Israels sivilbefolkning mot terror. Menhvorfor har de da bygget den slik at denskiller palestinere fra palestinere? undrerAbu Hassan.

Sinte på Oslo-avtalen– Selv om dere kommer fra Norge, måjeg dessverre fortelle at Oslo-avtalengjorde forholdene for mange palestineredramatisk mye verre.– Avtalen inneholdt kjøpslåing og

kompromisser, og den har gjort det mulig

for israelske myndigheter å utvide gamlebosettinger og etablere nye, sier han.I løpet av de siste 20 årene har antall

jødiske bosettere på okkupert område påVestbredden økt dramatisk. En studie fra«Applied Research Institute» sier at detnå bor over 500.000 bosettere på Vest-bredden, mot ca 240.000 i 1990.Ifølge tall fra B’Tselem, et israelsk

kontor for menneskerettigheter i de okku-perte områdene, bodde det 479.000bosettere på Vestbredden ved utgangenav 2008. Tallet er basert på offisielle isra-elske statistikker.Samme kontor rapporterer at nesten

700 palestinske hus i Øst-Jerusalem erjevnet med jorden eller delvis ødelagtsiden 1998.

«Slow transfer»– Israelske myndigheter ønsker å overtalandet vårt, men de må først bli kvitt desom bor der, ellers får de ikke en jødiskstat der jødene er i flertall. Derfor vil debli kvitt oss gjennom dette langsiktigeprosjektet med «slow transfer».– De snakker om fred og forhandlinger,

men de gir oss et liv i kaos, og gjør detstadig vanskeligere å bo og leve i deokkuperte områdene, sier Abu Hassan.

– De vil bli kvitt ossKAOS: Israelskemyndigheter giross et liv i kaos,sier Abu Hassan.Bak seg har hanflyktningleierenShufat som er sågodt som inne-sperret bak separa-sjonsmuren.

PALESTINA

MUR: Ifølge en rådgivende uttalelse fra Haag-domstolen er separasjonsmuren bygget i strid medfolkeretten. Muren og de mange sjekkpunktene gjør det vanskelig og tidkrevende for palestinereå ta seg fra sted til sted i de okkuperte områdene.



Heldagsskolen bestått?Utvidet skoledag og leksehjelper gjennomført i ett år vedforsøksskoler. Evalueringen erusikker på flere punkter, menkunnskapsministeren går nå innfor heldagsskolen.

Kunnskapsminister Bård VegarSolhjell la under SVs landsmøte imars fram argumenter og enmodell for en heldagsskole. Skole-dagen inkluderer flere undervis-ningstimer, SFO, fysisk aktivitet ogleksehjelp for de laveste trinnene.Målet for en utvidet helhetlig

skoledag begrunnes med «Å leggetil rette for økt læring, bedre trivselog introdusere forebyggendehelsefremmende tiltak som vilkunne redusere omfanget av livs-stilssykdommer, og bidra til størreutjevning av sosiale forskjeller ibefolkningen».Begrunnelsen baseres blant

annet på en nylig evaluering.

Usikre resultatSeks regionale konferanser avhol-des rundt i landet hvor resultatenemed utvidet skoledag og lekse-hjelp legges fram. En av dem bleholdt i Lillestrøm i Akershus fylke.Både ordføreren og de to rådgi-

verne fra Utdanningsdirektoratetsnakket varmt om forsøkene og depositive opplevelsene i kjølvannetav dem. Forsker Halvdan Haugs-bakken fra Sintef la fram positiveresultater, men slo også klart fast

at å trekke nyttig kunnskap etterett år begrenses på grunn av denkorte forsøksperioden.– Hvorfor ble ikke forsøket ut-

videt?– Det var et unisont ønske om å

få perioden forlenget, men depar-tementet sa nei, sa Haugsbakkentil Fagbladet etter presentasjonen.Det kom kun positive tilbake-

meldinger fra alle skolene, organi-sasjonene, foresatte og elever (68skoler og organisasjoner). Skolenble en større sosial arena, særligfor elevene på de laveste trinnene,noe som kan bidra til å økelæringsutbyttet hos elevene.– Men leksehjelp og sosial

utjevning må sees i sammenheng

med andre tiltak, understrekteHaugsbakken.

Kampsak før valget?Å finne en modell og å omorgani-sere skoledagen som inkludereransatte, elever, foresatte, lekse-hjelpere, frivillige og organisasjo-ner tar nødvendigvis tid.– Hvorfor ble ikke forsøkene

forlenget?– Dette er en så viktig sak at vi

ønsket å høste erfaringer raskt,svarer Solhjell.SVs landsmøte støttet kunn-

skapsministerens ønske om inn-føring av heldagsskolen. Arbeider-partiet er også langt på vei enig.

Tekst: HEIDI STEEN

32 < 36 <

Bok til allefengsleneProsjektet Leser søker bok harfått midler fra Arkiv, Bibliotek ogMuseum, ABM-utvikling, til åsatse på Bok til alle i fengsels-bibliotekene.

Innsatte får bøker som er lettereå lese og tilbud om hjelp til å lesedem. Målet er at alle som slipperut skal være bedre til å lese enn dade ble satt inn. Leser søker boksamarbeider med Røde Kors, ogleseombud blir rekruttert via RødeKors besøkstjeneste.Som Bok til alle-bibliotek kan

fengslene bygge opp bedre bok-samlinger og formidlingskompe-tanse til innsatte som er minori-tetsspråklige eller har lese- ogskrivevansker.De viktigste oppgavene for

fengselsbibliotekene er å være etsted hvor innsatte møter litteraturog andre medier, og å være tilstøtte under utdannelse og rekrea-sjon.For innsatte med lese- og

skrivevansker er bibliotekenestilbud spesielt viktige. Fengsels-bibliotekene gir enkeltpersonermulighet til å delta i selvstyrteaktiviteter og til å foreta egne valg,og de representerer noe normalt istrengt regulerte omgivelser.Fengselsbibliotekene kan bidra tilå bedre innsattes livskvalitet undersoning.

Tekst: INGEBORG RANGUL VIGERUST

Barnehagen i Dovre kommune har sattmotorikk i fokus. Et klimarom sørgerfor at barna ikke blir svette av å leke ogbevege seg.

30 <

Skapt for bevegelseMange eldre klarer ikke lenger å lesebøker selv. Da er det godt at over 150bibliotek har leseombud som jevnligbesøker institusjoner.

Høytlesing for eldreTrivsel og lek er viktig på Lilleaker SFO.Det betyr ikke at barna ikke lærer noe,men de lærer andre ting enn i denvanlige undervisningen.

Integrert læring

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

UTVIDER SKOLEDAGEN: Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell er en pådriverfor heldagsskolen.

kir_27-29:Fagbladet 14-04-09 12:41 Side 27


AKTUELT

Kirkene inneholder malerier ogandre religiøse kunstgjenstandersom er like mye verdt som strengtbevoktede gjenstander på Munch-museet eller Nasjonalmuseet iOslo. I fjor ble inventaret i norskekirker verdsatt til hele ni milliarderkroner, ifølge Kirkelig arbeidsgiver-og interesseorganisasjon, KA.Men i kirkene her i landet er

malerier og andre kunstgjenstan-der, som i museer ville vært beskyt-tet med streng overvåking, letttilgjengelig for kriminelle.Derfor lanseres en helt ny

versjon av databasen hvor registre-ring avkirkeinven-tar vil ståsentralt. KAtilpassetdennedatabasen ifjor til eninternasjo-nal stan-dard forregistreringav kunst-og kultur-minnegjen-stander.Dennemalen er utarbeidet i samarbeidmed Unesco og anbefales avØkokrim, Europol og Interpol.I løpet av 2009 vil en arbeids-

gruppe med representanter fraRiksantikvaren og forsikringsbran-sjen utarbeide anbefalinger som ertilpasset kirkebyggene. Fagperso-ner som har vært knyttet til sikringav Munch-museet, er brukt i dettearbeidet. Anbefalingene vil inngå ien håndbok i kirkesikring som etterplanen skal være ferdig mot sluttenav 2009. IVR

Barns sunnhet og trivsel i barne-hage og andre daginstitusjonervar i fokus da norske og danskebarne- og ungdomsarbeideremøttes i København.

I mer enn tre år har Fagforbundetog Fag og Arbeid, FOA, i Danmarkhatt jevnlige møter. Denne gangeninviterte de med 20 medlemmer frahvert land til et to dagers arbeids-seminar. Arbeidsseminaret haddeto hovedtemaer. Spørsmålet om allforskningen som gjøres på kost-hold og trivsel setter spor i barne-hagehverdagen og hvem det ersom avgjør om så er tilfelle. Detandre formålet var å skape kontaktog lære av hverandre.

Vil heve statusen– Møtene har vist oss at vi har myeå lære av hverandre. Vi står ster-kere hvis vi klarer å styre utvik-lingen mot en god barnehage ibegge land, sier seksjonsleder iFagforbundets Seksjon kirke, kulturog oppvekst (SKKO), MetteHenriksen Aas.I andre deler av Europa er barne-

hageområdet en del av det sosialeområdet, mens i Norge ogDanmark er barnehagen en del avdet formelle opplæringsløpet.– Det er første gangen SKKO

arrangerer et slikt fagkurs. Vi vilheve statusen til barnehagene ogden kompetansen de som arbeiderder besitter. Barnehagen er et stedbarna utvikler seg og får impulser.– Denne gangen søkte vi etter 20

barne- og ungdomsarbeideregjennom Fagbladet. Jeg håper allehar lært av hverandre og at kontak-ter er skapt, sier SKKO-lederen.

Nye innspill og bekreftelseRaymond Stolpen fra Trollskogenbarnehage i Rognan og ToveSæther fra Einerabben barnehage iTromsø er kjempefornøyd etter todager sammen med danske kolle-gaer. Begge føler at de har fått

bekreftelse gjennom diskusjonenepå tanker de selv gjør seg.– Det var ikke noen nye tema.

Ernæring og trivsel jobber vi medhver dag, men jeg har fått nyeinnspill som jeg tar med tilbake,sier Sæther.Hun likte diskusjonen om lære-

planer og aktiviteter.– Kanskje er det for mye fokus på

prosjekt, mens vi burde synliggjørepå ukeplanen all læringen somligger i hverdagssituasjoner og ruti-ner, som for eksempel i garderobe-situasjonen, sier hun.

Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST

RANGUL

IVRIGE DISKUSJONER: Raymond Stolpen fra Rognan, Henrik Jæger og Syssan Rønde Nielsen fra København og Tove Sætherfra Tromsø fant raskt tonen under grupperarbeidene. Tross en del forskjeller i barnehagestørrelse og antall barn per voksen, varfokuset på barns trivsel og kvalitet i hverdagen noe alle hadde like tanker om.

Storeverdier ikirkene

Barns sunnhet og trivsel

Særavtalene ferdig reforhandletKirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, KA, og arbeidstaker-organisasjonene er enige om reguleringer av særavtalen om reise-regulativet og særavtalen for kirkelige stillinger for perioden 1. januar2009 til 31. desember 2010.I reiseregulativet er det gjort noen justeringer som gjelder kompen-

sasjon for bruk av egen bil i tjeneste.I særavtalen for kirkelige stillinger er antall ekstra fridager for dem

som har hyppig søndagsarbeid utvidet fra to til fire dager. Ellersomfatter endringene i hovedsak hvordan arbeidstid/fritid/kompen-sasjon for arbeid på leir skal håndteres. Ny avtale innebærer størrefokus på planlegging i forkant, og mer presis inndeling av tidenpå leir.

KARTLEGGERVERDIER: I Norge erverdifull kunst i kirkenelett tilgjengelig. Nåregistreres kunsten i enoppdatert database.

Illustrasjonsfoto:colourbox.com


I Trondheim har politikerne,administrasjonen og Fagforbun-det sammen klart å sikrekompetanseheving for barne- ogungdomsarbeiderne.

Høgskolen i Sør-Trøndelag, Dron-ning Mauds Minne Høgskole ogFagforbundet Trondheim harsamarbeidet om utvikling av ogtilrettelegging for et eget studiumfor personer med fagbrev innenbarne- og ungdomsarbeid.Utgangspunktet for dette arbei-

det har vært et registrert behov hosbarne- og ungdomsarbeidere omen sterkere faglig kompetanse forarbeidet de utfører, selv om de ikkeønsker å ta en førskolelærer- ellerlærerutdanning.

Økonomien på plass– Vi i Fagforbundet Trondheim harjobbet aktivt med politikerne ogadministrasjonen i forhold tilhøgskolestudie i barne- ogungdomsarbeiderfaget. I slutten avjanuar ble vi enige, og Trondheimkommune stiller med sikkerhet forat studiet skal bli gjennomført.Dette er en stor seier, sier KjellVidar Skjærvø, leder for SKKO iTrondheim.

Nyeste innen forskningFørste gang studiet ble gjennom-ført, tok Fagforbundet Trondheimoppvekstforening det økonomiskeansvaret for gjennomføringen.Fagforbundet betalte også forfagplanen som senere er brukt avmange høgskoler.– I år har vi valgt å revidere

fagplanen. Årsaken er et ønske omat studentene skal møte det sisteinnen forskning rundt barn ogunge, forteller Skjærvø.Etter en lang prosess med Trond-

heim kommune ønsket de rød-grønne politikerne å stille økono-misk sikkerhet for gjennom-føringen av studiet. Rådmannen

har nå inngått en avtale med Høg-skolen i Sør-Trøndelag og DronningMauds Minne Høgskole. Dettesikrer økonomien.

Anerkjennelse hos ledelsen– Dette er trepartssamarbeid ipraksis. Politikerne, administrasjo-nen og Fagforbundet har sammenklart å sikre kompetanseheving tilei gruppe som sjelden får tilbud pådette nivået.For Fagforbundet Trondheim var

det viktig å få til en avtale medTrondheim kommune. Det å fåkommunen med som avtalepart, ermed på å gi studiet en anerkjen-nelse hos ledere i skole og barne-hage.– Det er også viktig at studen-

tene forplikter seg gjennom enkontrakt. Studiet har en egenbeta-ling på 40.000 kroner. Medlemmerav Fagforbundet kan søke omutdanningstøtte for inntil halv-parten av kostnadene, fortellerSkjærvø.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL


AKTUELT

Samarbeid gir utdanning

KOMPETANSEHEVING: Barne- og ungdomsarbeidere som ønsker en sterkerefaglig kompetanse, får nå muligheten i Sør-Trøndelag.

Store norskeleksikonpå nettetStore norske leksikon ertilgjengelig for alle på nettet.Arkiv, Bibliotek og Museum,ABM-utvikling, har satt av enmillion til prosjektet.Nettversjonen er reklame-

finansiert. I prosessen med åinngå samarbeidsavtale, harABM-utvikling vært opptatt avat nettversjonen skal værereklamefri når skoleeleverbruker den.Nettstedet gir gratis tilgang

til 300.000 kvalitetssikredeartikler. I tillegg er løsningenpå en åpen plattform for allesom ønsker å bidra medkunnskap. Les mer påwww.snl.no/index.html

Illustrasjonsfoto:colourbox.com

Kunnskapskurs Yrkesutdanning Fagskole• Helseassistent • Helse- og sosialfag • Autismeomsorg• Kommunikasjon • Ambulansearbeiderfag • Eldreomsorg• Kost og ernæring • Barne- og ungdoms- • Kreftomsorg og• Krisepedagogikk arbeiderfag lindrende • Ledelse • Fotterapi • Rehabilitering• Legemiddelhåndtering • Helsearbeiderfag • Spesialpedagogikk• Pedagogikk • Helseservicefag • Veiledning• Sorg og sorgreaksjoner • Helsesekretær• Sosialpedagogikk • Hudpleie Videreutdanning• Spesialpedagogikk • Tannhelsesekretær • Barsel- og barnepleie• Utviklingspsykologi • Aktivitør • Helseadministrasjon

• Fellesfag (allmennfag) • Psykisk helsearbeid

AFTENSKOLEN Region 1

UTDANNINGSOVERSIKT

Ta kontakt på tlf. 73 57 28 00.www.aftenskolen.no

e-post: [email protected]



Runi Killi Arnekleiv og Elisa-beth Leren, begge fem år, viser

ferdighetene sine i klimarommet. Deklatrer i ribbeveggen og i klatreveg-gen. Den ene høyere og mer spektaku-lært enn den andre.Så hiver de seg over putene og viser

all verdenskunster førde snurrerrundt i

ringenesomhengerfrataket.– Jeg

blir ikkesvimmel,

fniser Runi, mensdet er så vidt hun

unngår å falle.– Ikke jeg heller. Jeg har en egen

teknikk, kommer det fra Elisabeth,mens hun sjangler over gulvet.De to unge damene forteller at de er

i klimarommet hver dag. Og mulig-heten for helårsbruk er et mål medklimarommet i Dovre barnehage. Erdet for kaldt til å sove ute i barnevogn,så senker de temperaturen til 0 graderpå vinteren og triller inn vognene.

Senket temperaturen– Nå har vi et rom hvor det er muligmed stor fysisk aktivitet når det er forkaldt til å være ute, forteller styrer ibarnehagen, Laila Svendsgard.I klimarommet er temperaturen

senket slik at ungene heller må kle littpå seg når de er der inne.– De yngste som syns det er vanske-

lig å bevege seg med mye klær ute,kan virkelig utfolde seg her inne utenå bli fryktelig varme. Vi har fokus på åvære mye ute med de små også, selvom det er kaldt, sier Svendsgard.For to år siden ble barnehagen

restaurert, og alle kunne flytte inn inye lokaler. En av de ansatte har maltKarius og Baktus på den ene veggen iklimarommet. Rommet er lyst medstore vindusflater ut mot lekeplassenpå en side, og mot Gudbransdalslågenpå den andre. De andre veggene harvindu inn mot barnehagen. Dessutener det et speil som ungene står foranog gjør seg til.

Grovmotorikken– Vi satser på grovmotoriske lekersom klatretau, ringer, klatrevegg ogribbevegg. I tillegg har vi ei saksebrupå seks meter, sier Svendsgard.Brua er laget av korte trestokker

Barnehagen på Dovre har laget et eget aktivitets-

rom hvor temperaturen kan senkes, og klatre-

lekene kan nytes uten at barna blir svette.Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: OLAV HAUGALØKKEN

Klima for herjing

EKSPERT: Daglig bruk hargjort Runi Killi Arnekleiv tilen mester i ringene somhenger i klimarommet iDovre barnehage.



som henger fra tau i taket, og barnaklatrer over ved å holde seg i tauene.– Noen av barna forstod prinsippet

og mestret utfordringen fort, mensandre måtte gjennom en utfors-kningsfase, fortsetter hun.Barnehagen i Dovre kommune har

barns motoriske utvikling somsatsingsområde i perioden 2007–2010.Førskolelærer Gerd Kristin Brenn-haug sier barn er født til å være i beve-gelse, og at motorikken er grunnlagetfor all utvikling. Bedre motoriskeferdigheter får barna av mye fysiskaktivitet, lek i ulike omgivelser ogallsidig bruk av kroppen. Dessutengjør det barna tryggere og mer sosiale.Når motorikken er dårlig, tåler

barnet lite press før bevegelsene går istå.– Her i klimarommet syns jeg vi får

til å fremme både motoriske og sosi-ale ferdigheter. Her er det fri aktivitet,og det er avdelingsløst. Alle fra ett tilfem år bruker rommet, fortellerBrennhaug.I klimarommet skal barna bruke

fantasi og engasjement for å finne påen lek som passer for alle som lekersammen. Barna får selv styre leken.– Vi observerer og lar ungene leke

mest mulig selv uten å blande oss inn.Dette skaper trygghet og selvtillit til åutvikle seg videre.

Viktig frilekI rommet er det puter i alle slagsfarger og former som barna kan byggehus av eller bare herje i. For de yngste

holder putene lenge som aktivitet.Dessuten har de ei stor, rund huskemed plass til fire–fem unger. Vepsebolkalles den.Men én regel følger de strengt inne

i klimarommet: Det skal være kjemiskfritt for vanlige leker.– Her kan de løpe, herje og rope.

Rommet skal være et fristed hvor dehar lov til å springe. Det er ikke lovellers i barnehagen, forteller Brenn-haug.Hun fortsetter med å si at rommet

er mye brukt og at det alltid er barnder inne. De skadene som har skjeddpå rommet, har oppstått når ungenehar snublet i sine egne bein.– Det er viktig følge med, alle tåler

ikke like mye, sier Brennhaug.

• Innredning med fokus på balanse ogkoordinering.

• Satser på ulike grovmotoriske lekersom klatretau, ringer, klatrevegg ogribbevegg.I tillegg har de ei saksebru på seksmeter og ei stor rund huske med plasstil flere barn.

• Gulvet er støtabsorberende, ogrommet er ikke møblert. Oppheng tilde ulike klatrelekene går gjennomdragerne, gjennom taket og er festetutvendig på taket. Her skal ingentingfalle ned.

• Ingen leker får være med inn. Barnaskal aktivisere seg selv.

< KLIMAROMMET

MORO MED PUTER: Kjell Emil Akerjordet (3)og Tobias Torsteingard (2) trives når de får lekemed de store fargerike putene. Ekstra stas erdet når styrer Laila Svendsgard og førskole-lærer Gerd Kristin Brennhaug er med.

TØFFE DAMER: Runi

Killi Akerjordetog

Elisabeth Leren er begge

fem år. De kan kunsten

med å svinge seg.

STORE HØYDER: Kjell EmilAkerjordet leder kampen om ånå toppen sammen med styrerLaila Svendsgard. Rein KilliArnekleiv (2) må se seg slåttsammen med førskolelærerGerd Kristin Brennhaug.



En bedrehverdag

Leseombud er frivillige som leser høyt

og sprer glede for dem som ikke orker å lese selv.Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: WERNER JUVIK

KJENNER ALLE: Leseombud NinaMeyer Nordlie kan navnet på alle somhører på. Her hilser hun på Tine på 96år som kommer for første gang.



– Vi har frivillige i alle aldre som lese-ombud her ved Bærum bibliotek, medovervekt av pensjonister. Det er desom har tid til å lese på dagtid. Fellesfor leseombudene er at de syns det erhyggelig å lese høyt. Mange av dem erpensjonerte lærere og bibliotekarer,forteller spesialbibliotekar ved Bærumbibliotek, Susanna Skurdal.Biblioteket i Bærum har valgt å

prioritere leseombud for de eldre.Leseombudene leser stort sett for engruppe på 3–12 stykker, men det ernoen som også leser én til én.– Vi har best erfaring med å lese

små stykker. Romaner går erfarings-messig ikke så bra, for det er ikke allesom blir lest for som deltar hver gang.Vi har enormt mye å velge mellom.Stoff fra gamle dager er populært, ogdet er også lokale historier. Dessutener Prøysen, biografier og kongestoffnoe mange liker å høre på.

Jevnlige møterLeseombudene i Bærum møtes et parganger i halvåret. Slik blir de en del avet nettverk, noe som skaper tilhørig-het.– På møtene diskuterer vi hva de

leser i tillegg til ulike erfaringer somgjøres. I mai skal vi ha et temamøteom demens og slag. Da kommer ensykepleier på møtet og snakker omdet, forteller Skurdal.Tidligere fikk biblioteket frivillig-

hetsmidler slik at ombudene fikk enblomsterbukett en gang i året og entur på teater. Disse midlene får deikke lenger.

– Vi har holdt på i godt og vel to år.Jeg startet med å verve folk høsten2006 og arrangerte det første møtetmellom leseombud og institusjonene islutten av januar i 2007. Vi har vokstsiden starten, og nå er de fleste insti-tusjonene i Bærum involvert. Detsatses mye på frivillighet i kommu-nen, og vi har klart å verve mange. Deter mange som syns det er hyggelig ålese. Vi har en fantastisk oppslutning.

Krever oppfølgingDet hele startet med et seminar Skur-dal var på i Litteraturhuset i Oslo. Dervar et leseombud fra Kristiansand ogsnakket om ordningen.– Jeg ble så tent. Snakket med

biblioteksjefen og forhørte meg medinstitusjoner. Jeg fikk mange tilbake-meldinger. Dette ville de, sier Skurdal.Hun satte inn en annonse i

kommunens informasjonsavis,Bæringen, som går til alle husstanderog la ut foldere i skranken på bibliote-ket.– Første e-post fra en frivillig fikk

jeg samme dag. Det hadde ikke blitt

LeseombudDet er mange som ikke greier eller orker å lese selv tilrettelagte tekster. Forat disse også skal få et litteraturtilbud, kan bibliotek med Bok til alle tilbyleseombud som kan lese høyt for dem.Våren 2008 var det over 700 aktive leseombud over hele landet. I januar

2009 var det over 150 Bok til alle-bibliotek.Ønsker du å bli leseombud, ta kontakt med ditt lokale Bok til alle-bibliotek

som du kan finne på www.lesersoekerbok.no/artikkel.shtml?id=59

<



Lesestunden er en kilde til økt livskva-litet, med verdifull litteraturopplevelse.

– I dag skal jeg lese fra «En glad gutt» avBjørnstjerne Bjørnson. Jeg har med megen bok som ble utgitt for noen år siden –Århundrets lesebok av Nordahl Rolfsen.Det er nok mange som gjenkjenner histo-riene herfra. Men jeg vil starte med etdikt av Nils Collett Vogt, som heter April.Jeg syns det passer så godt nå som solenskinner så fint ute.Nina Meyer Nordlie er pensjonert

ungdomsskolelærer, og hver tirsdag leserhun en halvtimes tid for beboere påBerger bo- og behandlingssenter påRykkinn. Det begynte hun med sist høst.Ti beboere sitter i dagligstuen. Lese-

ombudet kan navnet på alle som hørerpå, og hilser på ei hun ikke har sett før,Tine på 96 år.Når alle beboerne er på plass, ønsker

avdelingssykepleier Anita Andersen demen hyggelig stund. En ansatt blir igjen,mens dørene lukkes til en halvtime medbøker.– Nydelig. Jeg syns du velger så fine

bøker, sier en av beboerne når hun erferdig.

Tas godt i mot– Dette er frivillig. Skal jeg noe annet girjeg beskjed. Her blir jeg tatt godt i mot,og jeg føler ikke at jeg forstyrrer, selv omdet er travelt.Meyer Nordlie sier at det går mest i

noveller og korte historier. Hun har lestfra en historiebok av Harald Skjønsbergmed fortellinger fra Rykkinn.– Jeg føler at jeg er til nytte. Det er en

hyggelig stund for meg å komme hit.Dessuten bor jeg på Rykkinn.Da Meyer Nordlie ble pensjonist,

hadde hun lyst til fortsatt å være aktiv.– Jeg liker å lese høyt. Nå vurderer jeg å

bidra med leksehjelp også. Biblioteket harlagt alt godt til rette, og de tar godt varepå oss. Vi har fått en liste med foreslåttlitteratur, og vi har jevnlige møter hvor visnakker om hva vi leser.

Gode opplevelserAktivitør Eva Irene Hagene sier at lese-ombudsordningen betyr mye forbrukerne. Hagene er kontaktperson forleseombudet på Berger bo- og behand-lingssenter.– Beboerne får input utenfra. Dette er

et fast opplegg. De frivillige er et supple-ment til våre sosiale aktiviteter.Hun sier at det varierer hvor mye be-

boerne snakker om det de har hørt ietterkant.– Men jeg ser at de har en god opp-

levelse der og da. Dessuten er det myemer personlig med en personlig kontakt.Leseombudet stopper opp, og tilhørernekan delta. Jeg ser at dette øker trivselen,også for dem med demens. De deltar isamtaler og føler trygghet. Tekster somde kjenner til fra tidligere, blir det mangesamtaler av, sier Hagene.

noe av dette hvis ikke frivillige stilteopp. I dag er det 25 leseombud somleser rundt en gang i uken.Det lages ingen kontrakt med lese-

ombudene, og det er lov til å ta pauserfor å dra på ferie.– Men leseombudene må holde

avtaler og tas i mot ordentlig på insti-tusjonene. Vi har etablert en kontaktmellom en ansatt på institusjonen ogleseombudet. De lager avtaler om nårdet skal leses.Skurdal sier at leseombudsord-

ningen krever oppfølging fra bibliote-kene. Alle Bok til alle-bibliotek harleseombudsordning i tillegg til hyllemed tilrettelagte bøker på enklerespråk for både ungdom og voksne.– Dette er utrolig positivt, en vinn-

vinn-situasjon for alle som syns det erhyggelig å lese, sier Skurdal entusias-tisk.

Skaper trivselMANGE LYTTERE:Oppslutningen erstor når leseom-budet kommer tilBerger bo- ogbehandlingssenterpå Rykkinn.

LIKER BØKER:Felles for leseom-budene er at desyns det er hygge-lig å lese høyt.


Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidigrespekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon ommellommenneskelige forhold, makt og avmakt ogetiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal tilfor at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver.Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer medinnspill til hvordan vi kan motvirke sykehusin-feksjoner og hindre utbrudd av antibio-tikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanrenhold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholds-kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle somarbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktiveskjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune -styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP erinnspill til ansatte som arbeider med utvik-lingshemmede. De har en nøkkelrolle i åbidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrerkommunene til å stille seg dristige mål for åredusere utslippene av klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva somskal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minstkjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklettvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- ogomsorgssektoren, men er også omfattende iandre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er denviktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tipsom hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøyfor best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordanman lykkes.

KVALITETSKOMMUNERYRKESFAGLIG TEMAHEFTE NR. 14FOR MEDLEMMER I FAGFORBUNDET

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

SISTE

TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R



– SFO på Lilleaker er et mønster tiletterfølgelse, mener Terje Wiik i SFO-nett.Det er tidlig vår, men snøen har

ennå ikke sluppet taket. I skolegårdenpå Lilleaker i Oslo leker en gruppeførsteklassinger i snøen. De er på SFOog syns det er godt å bevege kroppenetter å ha sittet stille ved pulten inesten fire timer.Inne sitter noen fra andre og tredje

trinn bøyd over leksebøkene. Sammenmed dem er Thobias Maaø. Han erakkurat ferdig i militæret og jobber påSFO mens han legger planer for fram-tid og utdanning.Ungene setter tydelig pris på

Thobias. Han er en ivrig fotballspillerog er ansvarlig for fotball som er endel av tilbudet ved SFO på Lilleaker,ved siden av dans, kassebilbygging og

svømming, for å nevne noen av demange aktivitetene ungene har anled-ning til å være med på i løpet av etskoleår.– Vi er opptatt av at barna skal ha

det moro på SFO. Trivsel og lek står ifokus. Det betyr ikke at de ikke lærernoe, men de lærer andre ting enn iden regulære undervis-ningen, sier Aud Jane Isak-sen, inspektør med hoved-ansvar for SFO. Hununderstreker at samarbeidog andre sosiale ferdigheterer noe av det viktigstebarna kan lære på SFO.

SFO-nettTerje Wiik er med på besø-ket til Lilleaker. Han er enav to som driver Nettverketfor SFO, et landsomfattende nettverkfor skolefritidsordninger. Per i dag er1300 forskjellige SFOer medlemmerog har tilgang til SFO-nett og eksper-tisen til Wiik og hans kollega IvarHaug.– Vi har lagt ut mye informasjon på

nettsiden vår. I tillegg holder vi fore-drag og kurs for ansatte i SFO. For osser det om å gjøre å formidle hva SFO ibeste fall kan være og hvordan manoppnår det, sier Wiik.Han er utdannet lærer og arbeidet i

ti år som leder for en SFO i Oslo førhan for fire år siden gikk inn i Nettver-

ket for SFO. Hans hovedbudskap er atbarn er mennesker som allerede harmye kunnskap og ressurser, og at devoksne må bygge videre på barnasressurser.– Å se barna og rose dem når de

gjør noe bra, er nøkkelen til en godSFO. En annen forutsetning er at SFO

har støtte og aksept iskolens ledelse. Får manbygd opp et godt arbeids-miljø, har man lagt grunn-laget, sier Wiik. Han menerskolen bør erkjenne hvil-ken gullgruve SFO kanvære som sosial lærings-arena.– Ved noen skoler går

nesten 100 prosent avelevene i de aktuelle alders-gruppene på SFO. Her kan

de holde på med aktiviteter sammenmed vennene sine. Hjemme er detofte en god del stillesitting foran tv-eller pc-skjermen, sier Terje Wiik somdefinerer oppgaven sin slik:– Gjennom SFO-nett ønsker jeg å

hjelpe til med å gi skolefritidsord-ningen et innhold.

Godt arbeidsmiljø er viktigAud Jane Isaksen er utdannet lærer ogorganisert i Fagforbundet. Ferdig medlærerskolen begynte hun å arbeidesom baseleder i SFO på Lilleaker. Dajobben som inspektør med hoved-

SFO viktig del av skolenBåde elever og ansatte på Lilleaker trives på skolefritidsordningen. SFO er en alterna-

tiv læringsarena, og skole og SFO skal sammen utgjøre et helhetlig tilbud til elevene.

Det er slått fast i rammeplanen for SFO i Oslo kommune.Tekst og foto: ANNE KARI BERG

LÆRER: Terje Wiik fraNettverket for SFO.

< SKOLEFRITIDSORDNINGEN

• Skolefritidsordningen (SFO) ble innførtpå slutten av 1980-tallet som et frivilligkommunalt tilbud til skolebarn fra 1. til4. trinn.

• Ordningen ble lovfestet i opplærings-loven i 1998 og finansieres medforeldrebetaling og øremerkede statligetilskudd.

• Innholdet i og oppslutningen omSFO varierer fra skole til skole.

• Les mer om SFO-nettet påwww.sfonett.no



ansvar for SFO ble ledig, fikk hunden. Hun leder en skolefritidsordningmed 204 barn og 22 ansatte i tilsammen 9 årsverk og er svært opptattav å få til et godt arbeidsmiljø.– Når arbeidsmiljøet er bra, smitter

det over på barna. Jeg har forsøkt åsette sammen et team som fungerergodt og har gjennomgående satset påyngre medarbeidere som har spesiellekvalifikasjoner, sier Aud Jane Isaksen.Thobias Maaø er, som nevnt, fotball-

entusiast, en annen ansatt er danserog tilbyr elevene undervisning ihiphop, en tredje er flink til å sy ogredesigne klær, mens én driver medteater. Flertallet av de ansatte er underutdanning og jobber deltid på SFO.– Jeg kan skrive under på at det er

en entusiastisk og kreativ gjeng, sierAud Jane Isaksen som ikke kan tenkeseg noen bedre arbeidsplass.

– Jeg vet at enkelte ser på SFO somoppbevaring, og at noen SFOer slitermed å finne stabil arbeids-kraft. Her på Lilleakerarbeider vi kontinuerligmed innholdet og opple-ver at SFO er en ressursfor skolen, samt at det erattraktivt å jobbe her, sierIsaksen. Hun har lagetinformasjonshefter tilbarn og ansatte og dess-uten en temaplan som allehar tilgang til gjennomskolens hjemmeside påinternett.

Kommunens rammeplan– Skolefritidsordningen har på mangemåter vært et slags stebarn i skolen.Det ble innført som et tilbud til første-til fjerdeklassingene i siste halvdel av

80-tallet. Men det har i stor grad værtopp til den enkelte skole hvordanordningen utformes, sier Wiik. Hanhilser velkommen rammeplanen forSFO som Oslo kommune har vedtattfra og med i år.– Rammeplanen vil nok være en

hjelp for mange SFOer, mener AudJane Isaksen. I planen blir det blantannet understreket at SFO er en alter-nativ læringsarena og at skole/SFOskal utgjøre et helhetlig tilbud tilelevene. Videre sier rammeplanen ataktivitetstilbudet skal være strukturert,at barna skal tilbys leksehjelp, samt atSFO skal ha en sterk forankring iskolens ledelse.Wiik peker på utfordringene med

ansatte som til dels er uten fagutdan-ning og har stillingsbetegnelsenassistenter.– Det ville være en fordel med en

klarere faglig forankring, mener han.Han viser til Sverige der det ut-

dannes såkalte fritidsveiledere forarbeid i SFOene.– Med økt kompetanse kan kvalite-

ten på tilbudet økes, og man byggeropp de ansattes stolthet oglojalitet i forhold til jobben,sier han.

Ikke assistenterIsaksen opplyser at man

på Lilleaker vurderer åinnføre betegnelsen barne-veiledere for de ansatte iSFO.– For det er jo veiledning

barna trenger, enten deholder på med lekser eller eri gang med å bygge en

kassebil. De klarer det aller meste selvmed litt veiledning. Og når de harklart det, er det viktig at vi voksne serdet og forteller barna at de har gjortnoe bra. Da ser vi formelig på barnahvordan de vokser.

LÆRER: Fagforbunds-medlem Aud Jane Isak-sen leder SFO på Lille-aker.

ET STED FOR LÆRING: De som ønsker det,kan gjøre lekser på SFO. Her med veiledningfra Thobias Maaø.


Henrik er det mest egoistiske mennesket jeg vet om. Han trorhele verden snurrer rundt ham, mannssjåvinisten, og at jordasbefolkning gladelig danser etter hans pipe. En sterk kombina-sjon av skrytepave og spradebass, dollet opp i gull og medprangende oksemulesko.I går kveld fant jeg ut at han var lei av kona, men paven nekter

å annullere ekteskapet. Da går Henrik hen og fårkona Anne henrettet, mens han kurtisererneste kvinne på lista. Kjiping.Det er en vanlig tirsdag kveld, og jeg er

tilbake i England på 1500-tallet, i Henrikden åttendes velmaktsdager. Jeg er derfordi jeg liker å lese. Må lese. Bare målese. Bøker som ikke slipper taket førsiste side. Skildringer av menneskerog epoker. Tudortida, fattigdommen,klostervesenet, munkene, sykdom-mene, maten, luktene – man ser detlevende for seg.

I England har de en kronologiskhuskeregel for Henrik VIIIs seks konersskjebner: skilt, halshogd, døde, skilt, hals-hogd, overlevde. I tillegg til å bedre lese-ferdighetene, lærer jeg historie, selv omjeg er 500 år unna, og det eneste jeghenretter, er gulrota som skal oppisuppegryta.I våre dager er kravet om å kunne lese

til stede i alle yrker. Det er lurt å styrkeleseferdighetene med ei bok i ro ogmak. Det trenger ikke engang være eifagbok. Helt smertefri voksenlæring.På gymnaset fikk vi i oppgave å leseden og den boka. Det er det ingensom ber oss om lenger, og det er ikke allesom gjør det av seg selv.Fagforbundet, LO og Norsk Bibliotekforening har tatt initiativ

til å få i stand et nasjonalt leseår. En slik markering vil retteoppmerksomheten mot nytten vi har av å kunne lese, og gledensom bøker gir. Jeg unner alle gode leseropplevelser og vil stå påfor å få 2010 til å bli et nasjonalt leseår. Eller, som gamle kongHenrik ville sagt det: Tortur og bålet venter den som ikke føyerseg. Du finner ham i ditt lokale bibliotek.

SEKSJONSLEDER

Les for livet

METTE HENRIKSEN AAS

Jeg unner alle gode leser-opplevelser og vil stå på for å

få 2010 til å bli et nasjonalt leseår.


Barna i sentrumBarnehagedagen ble markert forfemte gang 24. mars. Med slag-ordet Barna i sentrum sørgetFagforbundet og Utdanningsfor-bundet for at barnehagene blantannet kunne vise fram det fine ogpositive hverdagslivet.I Arendal inviterte Fagforbundet

alle barnehagene i kommunen tilHove friluftsområde med lapskauspå menyen. Men først var det sang-leker og natursti for både barn ogvoksne fra de ti barnehagene sommøtte opp. IVR

verktoykassen.noPå denne nettsiden kan du møtetre medlemmer fra Oslo, Hamar ogTrondheim som alle er utdannetbarne- og ungdomsarbeidere.De har valgt ulike arbeidssteder,

og via nettsida verktoykassen.nokan du være med dem på jobb iSFO, barnehage eller i enungdomsklubb. IVR

Over 18 millioneri stipendSeksjonene i Fagforbundet behand-let 4079 søknader om stipend i fjor.Det er omtrent samme antall somåret før, med en liten reduksjon på64 søknader. Av de innkomneforslagene fikk 227 avslag, mens332 fikk søknadene i retur på grunnav mangler ved dokumentasjonen.Totalt ble det utbetalt 18.668.140

kroner i stipender i fjor, viserforbundets statistikk. PF

teoLOgeneStyret i Fagforbundet teoLOgenela på årsmøtet på Stiklestad framen årsberetning som viser jevnstigning i medlemstall og aktivitet.Ifølge siste opplysninger fra

Fagforbundet er tallet ved utgangenav 2008 på 113 medlemmer. Ogsåteologer fra den katolske og denortodokse kirke søker medlemskap.Årsmeldingen ligger på forbun-

dets nettsider for den som vil leseden i sin helhet. IVR

Medlemmer i IflaMedlemmer innen biblioteksek-toren i Fagforbundet er nå med-lemmer av International Federationof Library Associtations andInstitutions. Organisasjonen er enverdensomspennende organisa-sjon for ansatte innen bibliotek- oginformasjonssektoren. Den bleetablert i 1927 med hovedkontor iHaag, Nederland.Organisasjonen arbeider aktivt

opp mot andre organisasjoner somUnesco, WTO og ulike forsknings-miljøer. IVR

FORBUNDETS GJESTER: Barn ogansatte i barnehagene i Arendal bleinvitert på både mat og aktiviteter påbarnehagedagen i mars.

Søkelys på realkompetanseSeksjonene i Fagforbundet skal samarbeide om et prosjekt som skalsette søkelyset på medlemmenes mulighet til å få verdsatt sin realkom-petanse. I flere rapporter viser det seg at realkompetansevurderingpraktiseres ulikt rundt omkring i landet, og det blir etterlyst nasjonaleretningslinjer slik at folk kan forholde seg til ensartede retningslinjer.Resultatet av prosjektet skal legges fram på seksjonenes landskon-

feranse i oktober. PF


PiRion

nr.3

-2009

– kulturavis for barnehagar og skular

NØKKELEN TIL EI LIVSLANG LESELYST

Det finst ingen reglar. Det finst ingen

bøker som er betre enn andre. Foreininga !les

vil berre ha oss til å lese høgt for borna.

TE K S T : MAGNUS STOKKA

Omslaget er frå boka Les for meg!, ein antologi med nyare nynorske tekstar for born. Ho er laga etter initiativ frå Nynorsksenteret, og er gjeven ut på Det Norske Samlaget.

Distribuert med Fagbladet


har kanskje undra deg, der dusit i midten av lesekroken. Duhar funne fram ein klassikar du

hugsar godt frå din eigen barndom.Thorbjørn Egner vil dei nok lika.Ingenting er vel som ei røvarhistorie fråKardemommeby. Ungane er forvent-ningsfulle, og du skal fortelja historia –utan at seksåringane får lyst til å knuffa,skrika eller spørja etter trøsykkelen.

• Det første ein bør gjera, er å leggja fråseg den nostalgiske haldninga. Ein trengikkje nødvendigvis lesa om Albert Åbergkvar gong det er lesetid, seier KetilKolstad, dagleg leiar i Foreininga !les.

Han meiner at mange, både lærararog foreldre, veit for lite om barnelittera-tur. Det gjer at valet for ofte endar på eiEgner- eller Anne-Cath. Vestly-bok.

• Vi oppdaterer oss for sjeldan i barne-litteraturuniverset. Vi bør bruke likemykje tid på å undersøkje bøker til borna som til oss sjølve, oppmodarKolstad.

Vel bøker etter interesser

Det betyr ikkje at vi skal skrinleggjeEgner og Vestly for godt. Poenget tilKolstad er at ein kanskje kan utvide horisonten sin litt meir.

• Born må oppleve mangfald, både isjanger og målform. Ein skal hugse på at også dei minste er reflekterte og opp tekne av dei gode historiene.

• Kva bøker bør ein velja til borna i2009?

• Det er ikkje så nøye så lenge littera -turen treff målgruppa. Eg trur det vikti-gaste er å finna noko som interesserer.Spesielt viktig er dette for gutane. Dei ernok generelt meir «nerdar» enn jenter.Astronomi, fotball, fiske eller mekking.Det er ikkje så nøye kva temaet er, sålenge vi les. Gode historier er betre enneit «fint» tema, meiner lesegeneralen.

Ingen lesereglar

Men tilbake til lesekroken. Du har kan-skje lagt frå deg Åberg som «berre skalgjera ditt og berre skal gjera datt». Duhar funne ei bok du meiner er bådeaktuell og spanande. Du er klar til åopna munnen. Men korleis skal ordalesast? Skal du bruka dialekt? Eller er eitnormert språk det beste?

• Det viktigaste er at teksten er i hovud-fokus. Viss den er det, finst det ingenlesereglar. Det er berre til å sleppa seglaus. Skapa bilete for lyttarane. Det erviktigare å vera komfortabel enn å lesaperfekt. Og så trur eg variasjon er bra.Bokmål, nynorsk og dialekt. Borna kanofte bli utfordra meir enn vi vaksne trur.

• Kva med å frigjera seg frå boka?

• Der ligg litt av nøkkelen. Den munn -lege tradisjonen oppstår her og no. Då erdet viktig å bruka fantasien. Ein kangjerne involvera borna også. Stoppe opplitt. Spørje kva dei tenkjer, og la dei fan-tasera. Det verste er at nokon fell av lasset.

• Men kva om det likevel skjer?

• Då må ein få i gong samtalen igjen.Skifte frå å fortelja til å vise bilete kanskje. Høgtlesing er ikkje berre ein-vegskommunikasjon

Di eiga stemme

Synst du dette høyrest utfordrande ut?Skifta frå bokmål til nynorsk. Involveratil samtale, for så å dikta fritt ut frå eitbilete.

• Ein treng absolutt ikkje ha gåttTeaterhøgskulen for å klara dette. Detviktigaste av alt er å ta vare på si eigastemme, vera seg sjølv. Og så må einøve, øve og øve.

• Men kvifor er høgtlesing så viktig fordei små?

• Den viktigaste årsaka er at grunnlagetfor leselysta vert lagt i barneåra. Skal einskapa ein livslang lesar, må borna blilesne for. Spør du borna, vil dei noksvare: «For å bli klok». Og det er jo ogsåsant. Men som sagt, får ikkje bornakjennskap til litteratur medan dei ersmå, er sjansane minimale for at dei tarfram lesebrillene når dei vert vaksne.

• Når bør ein slutta med høgtlesing iskulen?

• Ein stor feil mange gjer, er å slutta ålesa når borna sjølve lærer seg teknik-ken. Eg meiner høgtlesing er ei sosialoppleving som bør vare livet ut. Det eridentitetsbyggande og styrkjer felles -skapet. Det er ein grunn til at vi er såflinke til å høyra på lydbøker saman.

du

NØKKELEN TIL EI LIVSLANG ja

Ketil Kolstad, dagleg leiar i Foreininga !les og Trude Hoel, lektor ved lesesenteret, UIS ivrar begge for barnelitteratur.(Foto: Judith Sørhus Litlehamar og Ingrid Hillestad)

L


G• Bør vi lesa annleis for gutar og jenter?

• Eg trur ikkje det. Tek ein utgangs-punkt i noko interessant, handlardet om det same. Det er formidlarendet står på. Då er det også det sameom det er menn eller kvinner somles. Men vi treng fleire mannlegeforteljarar i klasseromma. Det trur egvil gjera at gutar les meir også. Deitreng rollemodellar dei kan identifi-sera seg med.

Bekymra for skumlesing

PISA-undersøkingane har ikkje alltidvore lystig lesnad her til lands. INoreg les 20 prosent av elevane sådårleg av dei ikkje meistrar dagleg -livets tekstar. Kolstad håpar tiltaks-planen «Gi rom for lesing!» gjevresultat. Prosjektet, som varte frå2003-2007, skulle stimulera til aukaleselyst og styka lesedugleiken blantborn og unge.

• Det blir meldt om kjemperesultat.Men det tar nok litt tid før ein ser deiendelege resultata. I mellomtida kanvi kanskje bli meir merksame på kvadei minste les. Eg er spesielt uroa forall lesinga på dataskjermar. Det trugarlesekvaliteten fordi dei minste lærerseg uvanar gjennom å skumma kjaptgjennom tekstane.

• Men er det ikkje bra med alt somblir lese?

• Jo, men eg fryktar at denne lese-teknikken blir overført til skulekvar-dagen. Det kan føra til at mangenøyer seg med å skumma lærebø-kene også. Men er ein merksam pådette, har eg ingen ankepunkt motden teknologiske utviklinga. Lesinger litt som å læra å sykla. Har einførst fått det i blodet, kan ein det.Utfordringa er å halde på lesemoti-vasjon etter fylte 13 år.

LESELYST

Lesesenteret i Stavanger driv ogsåmed leseopplæring og leseutvik-ling. Universitetslektor Trude Hoeltrur det er viktig at ungane sjølvefår vera med på å velja kva bøkersom skal stå i lesekroken. Det versteer at dei vaksne blir monotone ogkeisame formidlarar, meiner ho.

Eg trur vi får fram dei sterkaste kjenslene og engasjement i tekstarvi kjenner frå før. Høgtlesing er såutruleg viktig, både i barnehage,skule og heim.

Så du oppmodar folk til å henta

fram Albert Åberg, altså?

Nei, det er ikkje det eg meiner.Tekstar kan bli gamle. Det finstingen garanti for at borna våreopplever det same som vi opplev-de då vi fekk høyra historiene frådesse bøkene. Men det er ingen-ting i vegen for å bli godt kjentmed nye bøker heller.

Kor skal ein finna desse bøkene då?

Bibliotekarane kan mykje. Detkan vera vanskeleg å orientera segsjølv, så det er berre å spørja. Egtrur vi brukar dei tilsette på biblio-teka for lite. Det er dyrt å kjøpa allbarnelitteraturen vi vil ha, så nokomå lånast. Eg trur heller ikkje påabsolutte grenser når det gjeld valav tema. Bøker om krig eller sorgkan kanskje passa av og til, verdaer trass alt ikkje berre rosenraud.

Lesegevinst her og noI lesekroken vår sit det altså bådegutar og jenter. Lektoren er usamdmed Foreininga !les i at det ikkje erforskjell på korleis vi bør formidla

litteraturen til dei ulike kjønna.Forskjellen må bli teken på

alvor. Hadde lesing vore ein frivil-jug aktivitet, ville mange avgutane sykla, medan jentene hadde hatt nasen i bokhyllene. Einmå i større grad legge til rette forat gutar skal lesa. Då er val avtema særs viktig. Det må vera mogleg for gutane å velja sjølve,og det er viktig at dei har mann -lege formidlarar.

Hoel viser til gode røynsler medkjønnsdelte lesegrupper i norske barne hagar.

Grunnlaget for leselysta blir lagti barneåra. Men det er òg viktig åtenkja på gevinsten her og no.Borna får ein spesiell nærleik til deivaksne når dei blir lest for.Føretrekk du dialekt eller boknormalen

når du les høgt?

Er teksten på rim, bør ein noklese tett opp til målforma for å fåfram rytmen. Er det ei spaningsfor-teljing, er det meir naturleg meddialekt. Ungar likar språk, og deter ingenting i vegen for å leika seg.

Bør ein forenkla vanskelege ord?

Eg meiner det er språkstimule-rande for borna at dei møter nyeord. Etter å ha lese det ukjenteordet nokre gonger, kan det veralurt å spørja borna om dei kan for-telja kva det betyr. Dette er detmykje læring i.

Les meir om dette temaet

og les bokmeldingar på

www.pirion.no.

Gå til bibliotekaren


2008 var det hundre år sidan OlavH. Hauge vart fødd. I 2007 feira vi

100-årsjubileet for Halldis Moren Vesaas.Begge åra illustrerte biletkunstnarenInger Lise Belsvik dikt dei skreiv for born ito jubileumsutgjevingar. «Illustrasjonaneskal ikke si det diktet sier en gang til,ikke tvære det ut, men gi det noe åsprette mot», seier ho. Dei gamle diktafår ny sprett i romma mellom tolking ogmeddikting som Belsvik sine bilete

inviterer lesarane inn i. I antologien

«Mellom ord ogbilde» redigert avIngeborg Mjør ogNina Goga, bidreg

Inger Lise Belsvikmed kapittelet«Hvis jeg skulle sinoe om å illustreredikt for barn». Sjølv

har ho gjort dette tilsitt spesialfelt. Ein avmetodane ho brukar

er å skape identifikasjon. Sjå til dømespå biletet til diktet «Fiske på isen» påside 11. Diktet er slik:

Fiske på isen er kaldt

Og lite fisk er å få

Fisken svinsar i djupet

Og vil ikkje bite på.

I lang, tjukk boblejakke og med bådenasa og munnen godt inntulla i eit stortskjerf står ein unge og fiskar i eit hol på

den tjukke isen. Her er det mange minus-grader! I djupet ligg ein liten fisk nærinn til snøret og ser ut til å ville bite påkor tid som helst! Ei jente svinsar påskøyter i bakgrunnen, eg trur ho er littnysgjerrig, kanskje er ho på veg mot denvesle fiskaren? Teikninga skaper positiveforventningar til framhaldet. «Å illustrereer å lage rom rundt diktet for å få det tilå vare,» seier Belsvik. Akkurat slik opp -lever eg at illustrasjonane hennar verkar.

Boka med dikt av «diktarapparatetVesaas» (som ein barnemunn ein gonglas då det stod «diktarparet Vesaas») bertittelen «Eg sette brillene på min katt.»Tarjei Vesaas kunne skrive både enkeltog lett, og somme gonger, helst på opp-fordring frå Halldis, direkte til barn. Herer ingen alvorstunge dikt frå henne heller. Det er ei glad bok om å glede segover livet og dei gode dagane:

«Det var ein slik klukkesundag, då verda

hadde det godt.»

«Når Tussalussi kviskrar» er også lagasom ei høgtlesingsbok for dei minste ogsom ei biletbok som større barn kan lesepå eiga hand. Saman med BodilCappelen har Belsvik valt ut 14 av Olav H.Hauge sine dikt for barn for nye illustra-sjonar, til dømes dette om tordivelen:

Lat meg gjera som tordivelen

Sorgene legg seg yver meg

Og klemmer meg ned i ei varm boslege

Lat meg likevel røra på meg,

Prøva kreftene, letta på torvone-

Lat meg gjera som tordivelen

Når han ein vårdag grev seg ut or

mykdungen.

«Inger Lise Belsviks duse og forsiktigeillustrasjonar opnar seg for menneske iulike aldrar. Dei er frie for prangandeverkemiddel, og ber litt av den still -farande ettertenksame tonen, og lunehumoren som dikta òg gjer.»Marianne Lystrup, Vårt land.

I den nynorske barnebokhylla finn dufleire nye diktbøker for born enn i nokoanna barnebokhylle i Europa! Eg er såstolt på vegne av den modernistiske barne lyrikken vi kan vise fram. EvaJensen, Solfrid Sivertsen, Hans Sande,Einar Økland, Rønnaug Kleia, Mary BenteBringslid, Oskar Stein Bjørlykke, eg kunne nemne mange!

«Without the sunlight of literature,

children can not grow as they should»

(Michael Morpurgo)Det er ikkje mindre viktig enn som så.

Kanskje kan ikkje alle born bli ivrigelesarar. Men alle born har potensiale til ålike å bli lest for! Å vere den som får lese,er ei stor glede: «Nett no er det du somskal få ligge på vinden og vere dobbeltså glad fordi du er så heldig å få lese for barn,» skriv Erna Osland i for -ordet til antologien «Les for meg!»Mellom alle dei fine dikta og alle dei fine ungane står du og eg.

PIRION 3/2009, 10. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg,4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: [email protected] Form gjeving: Salikat Design PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du synsme bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.noPiRion

JANNE KARINSTØYLENLitteraturmedarbeidar

Nasjonalt senter for

nynorsk i opplæringa

Dikt med sprettP I T PA R I O N

I



Helsefagarbeider

FAGSKOLEUTDANNING KOMBINERT MED JOBB– Folkeuniversitetets Helse- og miljøfagskole i Akershus

Oppstart august 2009 og februar 2010. Fortløpende opptak. Studiested Lillestrøm.Kontakt oss: 03838 – [email protected] – www.folkeuniversitetet.no

Romerike | Oslo | Follo-Moss | Bærum

Klasseromsbasert undervisning på deltid kombinert med jobb – søk nå!

*under behandling for godkjenning i NOKUT

felKIRKE_43:Fagbladet 17-04-09 10:41 Side 43

FOTO

REP

ORTA

SJEN

Foto

:ANITAARNTZ

ENTekst:SIDSE

LHJELM

E

Navn: Arktisk kultursenter.Eier: Hammerfest kommune.Beliggenhet: Findus-tomta isentrum av byen.Arkitekt: A-lab.Prislapp: 273 millioner kroner.Finansiering: Eiendomsskattfra Melkøya-anlegget.

• Hammerfest mistet 1000arbeidsplasser da nøkkel-bedriften Findus forsvant.Resultatet var arbeidsløshet,fraflytting og depresjon somførte kommunen ut motkonkursens rand.• Utbygging av gassfeltene påSnøhvit har forandret alt, ogHammerfest har de sisteårene opplevd en eventyrligvekst.• Kommunen har årlig 160millioner i skatteinntekter frailandføringsanlegget for gasspå Melkøya.

>

Et skattetlandemerke

Arktisk kultursenter står som et lysende landemerke på dengamle Findus-tomta i Hammerfest. Bygget har gitt de ansatte en

usedvanlig flott ramme rundt arbeidsplassene sine.I bakgrunnen blafrer gassflammen på Melkøya som en

påminnelse om hvor pengene kommer fra. Det kommunalepraktbygget er fullfinansiert av eiendomsskatt

fra gassanlegget på Melkøya.


felKIRKE_44-49:Fagbladet 17-04-09 10:37 Side 44


STORSTUE I RØDT OG GULL:– I går var det fullt hus her,med konsert, kino og kultur-skole, smiler virksomhetslederTom Wulff.

HUSETS HUD: Glass med foliertesnøkrystaller dekker hele bygget.

>Foto: Gerd Hagen



FRA ØVERSTE HYLLE:Sektorleder Kaj Gunnar Dahler stolt av at det går gjetordom kvaliteten på det tekniskeutstyret her.

VEIVISER: Ledelinjer gjør huset tilgjengeligfor blinde og svaksynte.

UTESCENEN «FRYSA»:Et strukket selbein i bronse er

samtidig en bæresøyle i bygget.– Dette er Norges beste hus,mener kultursjef Gerd Hagen.

>


HØYTSVEVENDE:– Å jobbe her er som

en lek. Før jobbet jegpå en nedslitt skole,

sier renholderKatrine Hægdal.



MØRKETS MESTER: KinomaskinistMorten Johansen snurrer film forbyens befolkning.



STINN BRAKKE:KulturkonsulentBente Linjordet harsammen med arran-gementsansvarligKnut Munkvoldjobben med å fyllede 350 blå stolene isalen.



KVINNER OG KAMPSANG

Kambodsjanskeheltinner

Unge syersker sår kimen til en arbeiderbevegelse i

Kambodsja. Etter lange arbeidsdager på fabrikk, reiser

de rundt og synger om kvinners undertrykkelse og

kampmed «The Messenger Band».Tekst og foto: TONE GRANBORG ULLAND

For fire år siden ble en fagforenings-leder skutt på åpen gate i Kambodsja.Selv om arbeideres situasjon blirstadig bedre, er tilværelsen for kvinne-lige ansatte fortsatt vanskelig. «TheMessenger Band», som er startet etterinitiativ av Women’s Agenda forChange (WAC), gir kvinners lidelse enstemme. De synger om seksuelltrakassering, underbetaling og usak-lige opp-sigelser.

Syngende syerskerSeks spede kvinner trer beskjedentinn i stua vår for å fortelle om sittengasjement. De smiler hjertelig ogsetter håndflatene sammen foranansiktet for å hilse. Det er først stillerundt middagsbordet. Kvinnene iKambodsja skal være stille, det forven-tes faktisk at kvinnene skal være såstille at du ikke kan høre skjørtekan-ten når de går, i følge gammel tradi-sjon, som fortsatt legger føringerfor kvinners atferd. Stillheten rundtmiddagen brytes imidlertid av

forsiktige kvinnestemmer som utoverkvelden får stadig større kraft. Desnakker til slutt i munnen på hveran-dre, for å fortelle om livet som kvinnei Kambodsja.Fattigdom tvang alle de seks kvin-

nene til å forlate familien og de vakrerismarkene på landsbygda, for fabrik-kene i hovedstaden. Uten kvinnenesinntekt ville søsken sulte i provinsen.Stigmatisering er et av hovedproble-mene til syerskene. I Kambodsjaforventes det at jenter skal leve medfamilien til de gifter seg. De som må

flytte til byen for å jobbe blir sett påsom «dårlige jenter».– Menn, både på jobben og utenfor,

prøver noen ganger å berøre særlig desom er pene, sier Van Houn. som blemed i «The Messenger Band» i håpom å skape en endring for kvinner.– Jeg er fagorganisert, fortsetter hun

< KAMBODSJA

Språk: KhmerReligion: Buddhisme (90 prosent),islam, kristendomInnbyggere: 14 millionerLevestandard: 35 prosent av befolkningen lever under fattig-domsgrensen.Ernæring: 45 prosent av barna viser tegn på feilernæring.Barnedødelighet: 141 av 1000 under fem år.Utdanning: 75 prosent av barna går på skole.Historie: Turbulent historie, en av fem kambodsjanere dødeunder Pol Pot i perioden 1974–79. Rettsprosess pågående nåmot gjenlevende ledere fra Pol Pots regime.Styreform: Konstitusjonelt monarki, statsminister er Hun Sen.



KVINNER OG KAMPSANG

– men det hjelper ikke mye for åstoppe seksuell trakassering. Noen avlederne tar imot penger, og så skjerdet ingen ting med overgriperne.

To ukers fødselspermisjonKvinnene i «The Messenger Band»synger om egne erfaringer og om

hverdagen til kvinner – som søppel-plukkeren Leha.Jeg møter henne hver dag utenfor

barnehagen til sønnen min. Leha harei tralle som hun samler søppel tilresirkulering i. Den lille datterenhennes er alltid med – på toppen avhaugen med søppel. Etter åtte timers

vandring etter søppel sitter hun igjenmed rundt åtte kroner som skalbrødfø sju barn. To uker varte fødsel-spermisjonen til Leha da hun fikkApeang. Da hadde hun pådratt seg såmye gjeld at hun var tvunget til å gåtilbake til arbeidet.For å styrke kvinner som Leha, <

SJUBARNSMOR:Leha er målgrup-pen til «TheMessenger Band».Hun samlersøppel åtte timerhver dag for endagslønn på åttekroner.



KVINNER OG KAMPSANG

drar medlemmene i bandet rundt ogsnakker med fattige. Historiene deblir fortalt blir til tekster som desynger tilbake til kvinnene i fabrikkerog i provinsen for å gi dem kraft:

Tvunget til overtid,jeg stopper aldri, mor,jeg jobber dag og nattetter regninger er det lite igjenjeg sender alt til deg, min familie!

Alle fornærmer oss,sier vi er dårlige jenter,vet dere hvordan vi lider?Reis dere venner!Vi må stå sammen!

Tekst: «The Messenger Band»

Gravides rettigheterKvinnen ved siden av meg har ikkesnakket hele kvelden, hun er kledd ien løs bluse for å skjule den voksendemagen.– Jeg ble sparket fra fabrikken da de

fant ut at jeg var gravid, fortellerChkay Samneang. Hun slår blikketned, før hun fortsetter:– Jeg var på jobben hver dag, men

jeg klarte ikke å sy like fort som deandre fordi jeg kastet opp hele tiden.

Gode døtre«The Messenger Band» synger ikkebare om fabrikkarbeidernes kår. De

engasjerer seg også for kvinner somer nødt til å arbeide som prostituertefor at familien i provinsen skal ha noeå leve av. Lidelsen som kvinnergjennomgår ved å ha opp til 20kunder per natt, får et uttrykkgjennom sangene, et uttrykk kvinner iKambodsja mangler fordi prostitusjonog overgrep foregår i stor skala, mendet snakkes ikke om. Prostituerte fåren stemme, selv om de fleste aldriforteller sine familier om lidelsene demå holde ut for å hjelpe sine yngresøsken til å få mat og skolegang.Nom Sophous, som er den mest

snakkesalige av de spede kvinnenerundt middagsbordet, tar ordet rett førkvinnene må dra og setter ord pådrømmen sin;– Jeg skulle ønske at rike og fattige

en dag ble behandlet likt, at alle kunneforstå at vi ikke er dårlige jenter, mengode døtre som jobber for familien!sier Nom Sophus.

< ARBEIDERFAKTA

• På de ca. 300 tekstilfabrikker i Kambodsja er 90prosent av de ansatte kvinner.

• Kvinnenes inntekt holder 1 million mennesker pålandsbygda unna sult.

• 9,3 prosent av syerskene rapporterer at de selveller en nær venn har blitt voldtatt det siste året.

• Klesindustrien kom i gang på slutten av 1990-tallet.

• Kambodsjansk arbeiderlov, som ble undertegnet i1997, gir kvinner rett til tre måneders fødsels-permisjon

• Det er flere hundre fagforeninger i Kambodsja med

varierende slagkraft.• I 2007 vant arbeiderne en viktig seier om enminstelønn på 50 US dollar.

• International Labour Union (ILO) monitorer enrekke fabrikker for å sikre arbeidernes kår.

Kilde: International Labour Union (ILO) i Kambodsja

BUDBRINGERE: Seks fabrikkarbeidere syngerom kvinners kamp etter endt arbeidsdag. Deønsker å gi fattige kvinner kraft – og en stemme.

KJENT SYMBOL:Kambodsja er mestkjent for Angkor Wat-tempelet, Leha haraldri vært der.



dette og mange flere tilbud fi nner du på lofavor.no 815 32 600

Telefoni

Pensjonssparing

Billån

Ulykkesforsikring

Juridisk hjelp

Barneforsikring

Banktjenester

Reiseforsikring

Muligheter overaltSom en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram.Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra netthandel til billån.

Gi din støtte på kontonummer: 9001 08 76000Eller ring vår givertelefon: 820 44 750 (200 kr.)

Kriger rammer alltid hardt - og gjenoppbyggingen tar lang tid. Selv om det går mot sommer i Gaza og Libanon også, er vårfølelsen langt unna.Krigen har etterlatt seg mengder av livsfarlige udetonerte bomber. De ligger der bøndene dyrker jorden, der mødre leter etter tapte gjenstanderog der barna leker. Norsk Folkehjelp er i gang med oppryddingsarbeidet, men vi har en lang vei å gå. Vi trapper også opp vårt arbeid med åbygge opp igjen jordbruket og fi skerinæringen i Gaza, slik at bøndene og fi skerne igjen kan bidra til matproduksjonen.

Behovet for støtte vil være stort i lang tid framover. Takk for din støtte til Norsk Folkehjelps arbeid.

1.mai-aksjonen 2009



DEBATT

< ORGANISASJON

Hvorforjobbe politisk?Noen vil si at Fagforbundet erlitt vel politisk, men da spør jeg:Hvem er det som tar de viktigstebeslutningene her i landet? Jo,det er politikerne. Det er deFagforbundet må forhandle medom hvordan vi skal ha det iarbeidslivet vårt. Da gjelder detikke bare lønn, men ferie (deklarte f. eks å forhandle framfem ukers ferie for oss), arbeids-tid, sykelønn og arbeidsmiljølov.Tariffavtale og hovedavtale er forarbeidsgiver og arbeidstaker. Deter et arbeidsdokument somregulerer arbeidslivet, slik at viog arbeidsgiver ikke kan gjøreakkurat som vi vil.

LO har 860.000 medlemmer,Fagforbundet med sine 306.000medlemmer, er det størsteforbundet i landet, og det kanikke politikerne overse. Vi erhele tiden på banen når det gjel-der å beholde de godene vi harforhandlet oss frem til, det ernok av dem som vil ta dette fraoss. Det jobbes veldig mye oppmot politikerne når det gjeldermedlemmenes beste, det erdette som står i fokus.

Vil vi at noen skal tjene storepenger på vår helse og utdan-nelse, tjenester det offentligeskal stå for?

Jeg vil gjerne appellere til demsom tror at våre felles goderkommer «rekende på ei fjøl» ogikke skjønner at det er resultatetav knallharde forhandlinger fravåre fagforbund. Vi ser også merog mer av det jeg vil kalle snik-privatisering: Tjenester blir sattut på anbud litt etter litt for åspare penger, tilbudene til folketblir dårligere og dårligere, for atvi skal spare penger. Hvor hørerdette hjemme i et av de rikestelandene i verden?

Det er da det gjelder å ha enfagforening som ikke bare kan

forhandle lønn, men ogsåkan være ei «vaktbikkje» ogpasse på at ting ikke sklirhelt ut, slik at vi får tilbakede gamle klasseskillene.

Når vi nå står foran et stor-tingsvalg, tenk dere om toganger. Hvordan vi vil ha det iarbeidslivet vårt, det er faktiskpå arbeid vi tilbringer meste-parten av tiden vår.

Jeg spør: Er det mange av osssom har gjennomslagskraftalene? Nei, det er sammen vi ersterke!!!

Mette Kristiansen,Nestleder Fagforbundet UNN 404

< POLITIKK

Kommentar tiltamil-artikkelJeg leser intervjuet med Murug-anandan Somasundramoori iforrige nummer av Fagbladetmed interesse, fordi Sri Lankahar en spesiell plass i mitt liv.Etter mer enn fem års opphold ilandet, hvorav sist i 2006 i Killi-nochchi som var tamiltigreneshovedstad på det tidspunkt, harlandet blitt mitt andre hjemland.Har fulgt med i landets utviklingsiden slutten av1960-tallet, hvorjeg var med på innsamling tildet norske CEY-NOR-prosjektetpå øyen Karianagar, vest forJaffna.

Min store sympati er med demange tamilene som i dissedagene bekymrer seg for sinevenner og slektninger i områdersom herjes av krig. Tamilene erutdannings- og kunnskaps-søkende personer som bidrar tilbeste i de land de er kommet til.Slik sett er det lett å bli vennermed tamiler og lett å få sympatimed deres sak i hjemlandet SriLanka. Siden frigjøringen i 1948fra britisk kolonimakt, har etflertallsstyre av singalesere iverk-satt politikk som på flere områ-der har vært diskriminerende og

undertrykkende på tamilene.Språkloven som gjorde singal-esisk til landets språk, opptaks-kriterier for høyere utdanningsom i effekt har favorisert singa-lesere, tilsettinger i offentligestillinger og bosettinger av singa-lesere i tamilske områder erblant de anstøtsstener som hargjort at mange tamiler har føltseg som annenrangs borgere ieget land. Så langt er det grunntil å ha sympati med tamilene iSri Lanka. De mest vanskelig-stilte tamilene er dog de tamilersom britene lot innvandre til te-områdene i høylandet i øystaten.Disse er de som er aller fattigst,har dårligst helse, høy dødelighetog vanskelige sosiale leveforhold.

De tamilske tigrene, LTTE, harsiden begynnelsen av 1980-talletført en voldelig kamp motmyndighetene i Sri Lanka. I sintid var det mange ulike gruppersom stod som opponenter tilmyndighetene, men LTTEønsket sin suverene plass og hari stor grad utryddet de andregruppene. LTTE har vist seg åvære effektiv og velorganisert,med høy disiplin og et sterktinternasjonalt nettverk for finan-siering og forsyning av våpen ogmilitært utstyr.

Etter hvert utviklet LTTE sinevoldsmetoder, med drap på

tamiler som varuenige med demog på politiskeledere hosmyndighetene.President Prema-dasa og flereministre er tattav dage av selv-mordsbomberefra LTTE. Ogsåtidligere stats-minister Ravji

Gandhi i India bledrept av LTTE. Dette førte til atflere og flere land ble skeptisketil LTTE og har satt dem oppsom terroristorganisasjon. Dettegjelder etter hvert mange landsom India, EU, USA, England,Canada og Australia. Et sliktstempel kommer ikke av segselv, og til tross for at mange avdisse land har hatt forståelse ogsympati med tamilenes sak, harde likevel iversatt sanksjoner ogforbud mot LTTE-virksomhet isine egne land. Også fordi detble dokumentert tvangsinndri-ving av penger fra utenlandsketamiler, med trussel om atmanglende betaling ville gå utover deres familier i hjemlandet.

Våpenhvilen i 2002 bleforhandlet frem mellom LTTEog myndighetene i Sri Lankamed norsk hjelp. Etter denne tidble tusentalls brudd på våpen-hvilen rapportert til dennordiske overvåkningen avvåpenhvilen. Det er et tristfaktum at de aller fleste av dissebrudd ble gjort av LTTE.

Valget av Rajapakse som presi-dent i Sri Lanka ble også gjortmed tamilsk hjelp. Den mermoderate UNP-lederen Wikra-masinghe, som ønsket enforhandlingslinje, ble vraket tilfordel for president Rajapaksessom uttrykte en klar målsettingom å utrydde terroristorganisa-sjonen LTTE hvis de ikke sluttet

Fagbladetnr. 2/2009.



DEBATTKONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

med volden sin og gikk over tilpolitisk løsningsstrategi. NårLTTE ikke anbefalte tamiler åstemme i presidentvalget, gikkforholdsmessig mange stemmertapt til den langt mer moderateog forhandlingsvillige Wikrama-singhe.

Det er direkte feil i intervjuet iFagbladet at president Rajapakseskal ha sagt at han vil utryddetamilene i landet. Det han gauttrykk for, var å få slutt på denflere tiårige konflikten, om såmed å gjøre slutt på LTTE somterroristorganisasjon. Det er noehelt annet. Han har i seneretaler også ønsket velkommentilbake tamiler som har tatttilflukt i utlandet på grunn avkonflikten og bedt disse kommefor i bidra til gjenoppbygging avlandet.

Hvor står den tamilske sakennå? Et stort antall land harforbudt LTTEs virksomhet ogbetegnet dem som terrorister. Pågrunn av Norges rolle som tilret-telegger for en fredsprosess, harNorge ikke tatt stilling til LTTEpå samme måte. Den spesiellerolle Norge har, gjør at vi ikkekan ta stilling for én part ikonflikten. Norge kan derforikke opptre som talsmann forvåre 11–12.000 tamilske innvan-drere. Hvis så ble tilfelle, harNorge ingen rolle lengre som entilrettelegger for en fredspro-sess, og vi har slett ingen rolle ien fremtidig fredsløsning påkonflikten.

Situasjonen i Sri Lanka erdramatisk, og flere tusen står ifare for å bli drept i de nærmestedager og uker. Her må igjenansvaret legges like mye på LTTEsom på myndighetene. LTTE harikke latt sivilbefolkningen ikampområdene slippe ut.

Konflikten i landet kan bareløses innenfor et forenet SriLanka. Kravet om en egentamilsk stat på tropeøya haringen internasjonal støtte og vilkun bety en vedvarende konflikt

med vold og terror. Derfor erheller ikke LTTE aktuell mednåværende leder for å ivaretatamilenes fremtidige interesser iSri Lanka. Det må politiskeløsninger til, og det er her Norgekan bidra i årene som kommer.Da må Norge være med i et godtselskap av engasjerte land somUSA, India, Japan og EU, hvorman legger press på myndighe-tene for en mer rettferdig frem-tid for tamiler og andre minori-tetsgrupper i Sri Lanka. Tidenfor voldsterror i Sri Lanka må taslutt. Det er med et sliktutgangspunkt fagforeninger mågi sin støtte til norsk forsonings-arbeid i Sri Lanka. Da blir detfeil å skulle gi støtte til tamilskekrav om egen stat i Sri Lankaog ensidig kritikk mot myndig-hetene der. Det vil resulterei en fortsatt terror og vold somnorske fagforeninger må taavstand fra.

Jeg har derfor full tillit tilnorsk utenrikspolitikk på detteområdet, og støtter den norskeinnsatsen som ledes av utenriks-minister Jonas Gahr Støre ogutviklingsminister Erik Solheim.Gjennom sitt mangeårige enga-sjement for Sri Lanka, erSolheim spesielt kompetent til ågjøre de riktige valg i enkompleks og vanskelig sak. Deter dette arbeid den norske fag-bevegelse må gi sin støtte til.

Are Eriksen, UNN, Troms

< POLITIKK

Hvem lyver?Det må være høyt under taket iFagbladets redaksjon når deregir plass til ekstremister som ihovedsak bruker Bibelen somsannhetsvitne for å forsvarestaten Israels ugjerninger.

«Vi som leser Bibelen, vethvordan det hele vil ende. Vi blirkalt for kristne fundamentalis-ter, men det gjør ikke noe.»

Kanskje skulle vi bare trekke

på skuldrene og tenke at «nå erdet mye rart» – og la det bli meddet. Synes likevel at det blir littlettvint å la innsender RandiThuen slippe unna med noesånt. For hun skriver også:«Løgn, fornektelse og historie-revisjon undergraver jødenesrett til landet.»

Jeg har i den forbindelse noenspørsmål til henne.

Før FNs delingsplan for Pales-tina ble presentert, eide jødene 7prosent av landet. Den sammeplanen ga dem 54 prosent, enøkning på 800 prosent! Eller erdet løgn? Randi Thuen nevnerappelsiner. Regner med at huntenker på Jaffa-appelsinen somnoe spesielt israelsk. Appelsin-lundene og vinmarkene ble stjå-let fra palestinske bønder somhadde dyrket jorda siden begyn-nelsen av 1700-tallet. Den tidli-gere palestinske byen Jaffa kallesfortsatt «de triste appelsinersland». Løgn?

Kan du, Randi Thuen, forstået folks smerte ved å oppdage atlandet deres blir delt og tatt ifradem? Delingen skulle være etkompromiss, men var detaldri. Et kompromiss forutset-ter at begge parter er rede til ågi innrømmelse. Hvahadde sionistene å gi iforhandlingene? Man kanbare gi noe man eier. Hvilkeeiendeler kunne sionistenetilby som innrømmelser? Ingen!På den annen side ble det ventetav araberne at de skulle gi halvelandet sitt som innrømmelse.

Men denne situasjonen gasionistene en mulighet for å«rydde» den nye staten for fler-tallet av arabiske innbyggere,samt å utvide grensene til udefi-nerte ytterpunkter, og da det bleklart at delingsplanen var bruttsammen, startet de sin etniskerensing. De rene terrorang-rep grep om seg, og de jødiskestyrkene erobret en serie byermed ren arabisk befolkning somble drevet på flukt.

Deir yasin var en fredeligarabisk landsby med omkring400 innbyggere, like vest forJerusalem. Her ble omkring 250mennesker – menn, kvinner ogbarn – myrdet av jødiske solda-ter som tilhørte to terroristorga-nisasjoner, den ene ledet avseinere statsminister og freds-prisvinner Menachem Begin,den andre med seinere utenriks-minister Yitzhak Shamir som enav lederne.

Etter at landsbyen Ein el-Zeitun omkring to mil lengerøst hadde overgitt seg til regu-lære israelske styrker den 1. mai1948, ble kvinner og barn jagetpå flukt. Mennene ble samlet pålandsbytorget, hvor en av demble korsfestet. Deretter ble 37unge menn tatt til side. Ingenhar senere verken hørt eller settnoe til dem.

Landsbyen Safsaf, noen fåkilometer lenger vest og med910 innbyggere, ble erobret

seinere. Etter at

landsbyboerne varblitt drevet sammen, ble fireunge jenter beordret til side forangivelig å hjelpe til med å bærevann til de israelske soldatene. Istedet ble de tatt med inn i detomme husene og voldtatt.Deretter ble 70 av menneneplukket ut. De fikk bind forøynene og ble skutt, en etter en,med resten av landsbyboernesom tilskuere.

Ingen av disse eksemplene varenestående. «Plan Dalet» eller«Plan D» var en detaljert militærplan for erobringen av

Fagbladet nr. 2/2009.

<



DEBATT

Palestina, inkludert en bevisststrategi som gikk ut på å tvingeden palestinske befolkningen tilå overgi seg, ødelegge landsbyerog la jødiske bosettere overtadem. «Vi bør være nådeløse ogdrepe kvinnene og barna også,»skrev Ben-Gurions rådgiver forarabiske spørsmål.

Rundt 900.000 mennesker blefordrevet med makt, og motslutten av 1948 var palestinerneen minoritet i sitt eget land. Totredeler av dem var blitt flykt-ninger. 94 prosent av landetderes ble tatt av staten Israelmed militærmakt for deretter åbli overgitt til det jødiske folket.(Alle kibbutzer i Israel ligger påarabisk eiendom.) Resten avfolket ble underlagt den israel-ske militære okkupasjonen i1967, da Vestbredden, Gaza, ogJerusalem ble okkupert. Løgn?

Randi Thuen og hennesmeningsfeller prøver å framstilleIsrael som en liten David,omringet av fiendtlige arabiskeGoliater på alle kanter. Det eromtrent så langt fra sannhe-ten en kan komme. Takket væreWashington, er det israelskemilitæret det fjerde største iverden, med en luftstyrke somer mer enn dobbelt så stor somde britiske og franske luftstyr-kene til sammen. Israel, med enbefolkning på seks millioner,mottar nesten ti prosent avUSAs bistandsbudsjett – uteluk-kende til våpen og krigsutstyr.

«Hamas er en grusom og fryk-tet terroristorganisasjon somstyrer folket med jernhånd.»Randi Thuen lider kanskje avselektiv hukommelsessviktsiden det virker som hunhar glemt at Hamas vant valgetog dannet regjering i de okku-perte områdene og Gaza. Dessu-ten hjalp Israel til med å byggeopp og finansiere Hamas somen del av «et direkte forsøk på åsplitte og vanne ut støtten til etsterkt verdslig PLO ved å bruke

et konkurrerende religiøst alter-nativ,» noe du finner i doku-menter fra Institute for CounterTerrorism (Israel).

«De (Hamas) tvinger befolk-ningen til å hate jødene.»

Lederen for Hamas, IsmailHaniyeh, uttalte 27. februar2006: «Hvis Israel erklærer at devil gi det palestinske folket enstat og gi dem tilbake alle deresrettigheter, er vi klare til å aner-kjenne dem.»

Randi Thuen skriver også:«Det ligger en uhørt manipula-sjon bak bruken av ordet okku-pasjon. «Hver gang man høreren palestinsk talsmann uttaleseg i massemedia, snakker hanalltid om <okkupasjonen>.»

Hun kan ha rett i det. Poengeter at det ikke bare er palestinsketalsmenn som uttaler seg på denmåten. I over et kvart århundrehar det internasjonale samfunnstått samlet om hvordanIsrael–Palestina-konflikten skalløses. Det blir i praksis krevd entostatlig avtale og Israels tilbake-trekning fra det palestinskeområdet okkupert siden 1967.Resolusjonene i FNs generalfor-samling blir vedtatt med mellom150 og 160 for og mellom 3 og 6mot. USA og Israel stemmeralltid imot. De andre nei-stem-mene kunne være tungvekteresom Marshalløyene, Mikronesiaog Palau.

Men i praksis betyr det dess-verre lite. Kommer saken sålangt som til sikkerhetsrådet, vilalltid USA legge ned veto.Mellom 10. september 1972 og5. oktober 2004 ble det fremmet39 resolusjonsforslag mot Israelfor ulovlig okkupasjon, forbrudd på våpenhvile, for å nekteå rette seg etter FNs resolusjo-ner, brudd på humane rettig-heter, brudd på 4. Geneve-konvensjonen, manglenderespekt for resolusjon 508, 509,516 og 519, fordømming avgjentatte angrep mot den libane-

siske sivilbefolkningen, fordøm-ming av terrorhandlinger ogutenomrettslige henrettelser,kollektiv avstraffelse, stans avisraelsk bosetning på okkupertområde, fordømming avbyggingen av muren langs enlinje som ikke følger linjen fravåpentilstanden i 1949, drap påden åndelige lederen AhmedYassin, osv.

31. mars kunne vi lese atUSAs Patriot act hindrer norskeRedd Barna fra å gjenoppbyggeskoler i Gaza. Den amerikanskegeneralkonsulen til de palestin-ske områdene truer med straffe-forfølgelse på individnivå hvishjelpearbeiderne samarbeidermed lærere som jobber i denoffentlige skolen, fordi Hamasleder departementet.

Randi Thuen er med på åspre myten om at det var Hamassom brøt våpenhvilen. Våpenhvi-len ble brutt 4. november 2008.Da utførte den israelske hærenen operasjon som førte til atseks Hamas-krigere ble drept. Iløpet av den fem måneder langevåpenhvilen sendte Hamasingen raketter. Det bekrefter detisraelske utenriksdepartementetpå sin nettside. Men provokasjo-nen fra Israel utløste den forven-tede reaksjonen og ga Israelanledning til å igangsette denlenge forberedte operasjonen«Støpt Bly». Resultatet: 1330palestinere ble drept mot 13israelere – flere av dem ble truf-fet av skudd fra sine egne.Under «operasjonen» fikk 200utenlandske hustruer forlateområdet, resultatet av etniskforskjellsbehandling (de var alleikke-palestinere). Er dette førstegangen at en sivilbefolkning erblitt nektet selve muligheten til åbli flyktninger?

I tillegg er det dokumentert 20tilfeller der israelske soldater erblitt sett skyte på kvinner ogbarn som bar hvite flagg. Det erframsatt beskyldninger om bruk

av fosforbomber i Gazas bolig-områder og bruk av våpenetDIME som eksploderer med enstyrke som river kroppsdeler ismåbiter.

Randi Thuen og hennesmeningsfeller kaller det Israelsrett til å forsvare seg». Kritiskerøster (deriblant undertegnede)mener «massakre» er en myeriktigere beskrivelse.

Jeg håper at jeg med detteinnlegget ikke bare har doku-mentert at Randi Thuen erhistorieløs, men også kunn-skapsløs.

Øivind Svarstad, fagorganisert siden 1966

< VOLD

SkadesluttDere rettet i forrige medlems-blad oppmerksomheten mot toviktige og reelle problem itjenesteytingen til personer medutviklingshemning. Det ene erat mange ansattes hverdagbestår av slag, spark, få gjenstan-der kastet etter seg, bli spyttetpå, utskjelt, bli bitt osv. frabrukerne de er satt til å gi etgodt tjenestetilbud til.

Det andre er at tjenesteytere ibehandlingsøyemed utsetterbrukerne for krav og konsekven-ser som verken gir resultatereller er lovlige. Kap. 4a i lov omsosiale tjenester legger føringerom et innholdsrikt liv forbrukere med problematferd,men setter også tydeligebegrensninger for bruk av tvangog makt. Dessverre viser tilsyns-rapporter at tjenesteyterne, ti åretter at loven ble satt i kraft,fremdeles har for lite kunnskapom loven, og om hva somfaktisk er tvang og makt.

Reportasjen i Fagbladet viserat dette også har vært tilfelle hostjenesteyterne i Bergenkommune. Heldigvis harkommunen nå tatt dette påalvor, og satt fokus på tvang og


makt. Dessverre viser reporta-sjen at tjenesteyterne med fordelogså kunne fått mer kunnskapom atferdsanalyse. Den storenedgangen i antall skademel-dinger tilskrives en bortvendingfra «atferdsterapeutisk tilnær-ming». Reportasjens beskrivelseav det tidligere regimet rundtbrukeren, kan neppe ha værtatferdsanalytisk orientert.Fortvilte forsøk på å straffe bortatferd med vilkårlig bruk avubehagelige konsekvenser, haringenting med atferdsanalyse ågjøre. Den beskrevne situa-sjonen vitner tvert imot om atverken brukeren eller tjeneste-yterne har fått nødvendig opp-følging og hjelp til å håndtere deutfordringene de til daglig stod i,og delvis fremdeles står i med120 skademeldinger pr. år.

Det finnes en omfattende litte-ratur som beskriver vellykkedeatferdsanalytiske tiltak i forholdtil personer med psykisk utvik-lingshemning og/eller autisme.Prinsipper om minst restriktivetiltak, etablering av alternativertil problematferd, samt kravetom sosial validitet har lengevært en selvfølge blant atferds-analytikere.

Jeg håper Fagforbundet tar påalvor formålsparagrafen om å«Arbeide for å utvikle og sikre

en offentlig sektorsom til enhver tid kan yte detjenester som enkeltmennesketog samfunnet har behov for».Det er liten tvil om at tjeneste-ytingen til personer med utvik-lingshemning trenger kompe-tanse om tvang og makt, ogutvilsomt også om å analysereårsaker til atferd. Det er nemligikke alle brukere som klarer åvelge seg selv til et godt ogverdig liv.

Bjørn Roar Vagle,avdelingsleder Hinna hjemmebaserte

tjenester i Stavanger kommune

< ORGANISASJON

Hva er vitsen?Vi er tre renholdere med enfartstid på 27 år, ansatt på enungdomsskole i en kommunepå Østlandet. Til sammen er vimellom 60 og 70 ansatte renhol-dere i kommunen. Vi har desiste fire årene søkt om lønnstil-legg i de lokale forhandlingene,uten å få noe.

Begrunnelsen fra fagfor-eninga er at vi er for mange irenholdsgruppa – vi ville lagtbeslag på hele den lokale potten.Vi har derfor funnet ut at vi nåslutter å søke om tillegg i lokaleforhandlinger, for vi kommeraldri til å få noe med en slikinnstilling fra fagforeninga.

Så hva er da hensikten med åbetale kontingent og være

medlem av fagforeninga hvisman ikke får noe igjen for langarbeidsinnsats?

Skal vi bare godta en slikinnstilling fra fagforeninga?

Tre erfarne renholdere

< POLITIKK

Åpent brev tilFagforbundetFagforbundets advokat GeirHøin vil straffeforfølge Israelsansvarlige for krigen i Gaza.

I Magasinet Aktuell 1/09 tarFagforbundets advokat GeirHøin til orde for at norskemyndigheter må ta initiativ til etrettsoppgjør mot de ansvarlige(underforstått israelske ledere)for krigføringen i Gaza. Begrun-nelsen er angivelige brudd påGeneve-konvensjonen.

Samtidig nevnes det ikke medet ord hvilken rolle og «partsan-svar» Hamas har i den konflik-ten. Det er derfor viktig å ta meduttalelsen fra EUs nødhjelps-kommisær Luis Michel, somunder befaring i Gaza utaltefølgende: «Hamas har det stør-ste ansvaret for krigen på Gaza-stripen. Dette sier jeg her: Hamaser en terrororganisasjon.»

Videre mener Høin at Israelhar brutt Genevekonvensjonenfordi Israel «ikke har ordnet forfritt leide for legemidler og sani-tært materiell, for å behandlesårede og for å sikre sykehusdrift, samt legemidler og mat».

Sannheten er at Israel i altsendte inn 485 trailere med matog medisiner de ukene kampenevarte. Flere av disse ble imidler-tid stanset av Hamas like overgrensen.

Bare tirsdag 6/1 ble det sendtinn 80 trailere over grensen medforsyninger

På grunn av samme angiveligeblokade, døde mange på sykehu-set i Gaza, hevdet bl.a. dennorske legen Mads Gilbert.

Men det faktiske forhold er atsvært mange skadde palestina-arabere daglig ble sendt overgrensen for behandling på isra-elske sykehus.

Disse fakta er blitt bekreftet avpalestinske leger og ambulanse-personell i Gaza. Men dettekommer ikke fram i norskemedia.

I den grad Fagforbundet ogdets advokater skal engasjere segi en slik kompleks sak somdenne, forventer jeg at de istørre grad evner å se helheten ikonflikten, og ikke så sterktlytter bare til den ene part,Hamas og dens sympatisører.

Svein Lochner, 39 årsmedlemskap i LO og med tillitsverv i 35

< ORGANISASJON

Ligg unnapolitikkenSkulle vært forbudt at Forbundeter så politisk som dette. Derestøtter Arbeiderpartiet til degrader med mange millionerved hver valgkamp, etterpå skaldere forhandle med dem...

Så støtter dere Hamas og denterrorgruppa der, boikotter isra-elske varer. Dere driver jo meddiktatur, dere trer jo ting nedover hodet på folk. Tror dere atalle støtter Ap hos dere? Holddere unna politikk i forbundetderes. Det er en skam for Norgeat dere ikke vet bedre om Hamasog terroristene der, og Israel.Norge gir 230 millioner tilHamas og terroristgruppa deres,dere er sikkert enig med det og.

Leser siste Fagbladet deres, enskam å se dere og en skam åse hva dere støtter. Driv fagfor-bund og ikke politikk. Se pånorske medier (tv), så blir derejødehatere. Nei, bladet deres skalgå til resirkulering, og så håperjeg det står noe fornuftig i detneste gang.

Hilsen Rune


DEBATT

Fagbladet nr. 2/2009.


Hun kom til Fauske en gang idet forrige århundret. Den gangdet kostet ti kroner for en timehos den kommunale fottera-peuten. Hun er fremdeleskommunalt ansattfotterapeut. Mennå er hun ikkelenger en avmange. Hun ertvert imot en sjel-denhet. Det finsknapt kommuner som holderseg med fotterapeut lenger.Sissel Fot, som i folkeregiste-

ret gjerne benevnes som SisselBrislingmark, har i nesten 30 årtatt det som er av platte føtter,skjeve hæler og problematiskesår. Og brukerne, som mangesteder er blitt til kunder, får myepå kjøpet. Du skal være en skik-kelig grinebiter om hun ikkeklarer å få deg til å le minst engang i løpet av timen. Og duskal være temmelig pessimis-tisk om du ikke føler deg littlettere til sinns også etter enliten fysisk korrigering hosSissel Fot.«Det går no bærre godt,»

mener hun. Og det mener hunstort sett heile tida. Og hunmener det med et smil somalltid ender i latter.Sissel Fot hadde ennå ikke

fått nåla på brystetda hun fikk sinførste, og sannsyn-ligvis siste, anset-telse. Det var i1981. Hun skullevære her i to år,

men da tre år var gått, kjøptehun seg hus. Siden har hun fåttseg kjæreste og fiskestang.Ifølge den kommunale fot-

terapeuten kan sånne somhenne gjøre mye for folk på korttid.– Alle snakker om forebyg-

gende helsearbeid, men mangegode tiltak forsvinner medomstillinger. Det skjedde ogsåmed sårteamet som jeg var medi, sier dama som har smilt seggjennommange omstillinger.– For meg er det bra med

omstilling hvis det blir bedrefor de ansatte og brukerne, sierhun.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Det går no bærre godt


< ARBEIDSGLEDE

OSS

SISSELBRISLINGSMARKFotterapeut, Fauskekommune

Pensjonistene fra FagforbundetRandaberg som ble med på turtil IVARs anlegg ved Langevatn iGjesdal, fikk ny kunnskap omhvilken teknikk og vitenskapsom ligger bak for at Jærkom-munene, Sandnes, Stavanger,Randaberg, Rennesøy og Kvitsøykan forsynes med drikkevann.Guiden Sigurd Aartun sørgetogså for at vi fikk se verket idrift.

Vi var skjønt enige om at detneppe fins bedre drikkevann, ogat det er unødvendig å kjøpeflaskevann. Vi fikk servert smør-brød, wienerbrød, kaffe og selv-følgelig IVAR-vann. Vannflaskefikk vi også med oss på hjemrei-sen.Vi er svært takknemlige for

tur og informasjon, og vil takkeFagforbundet for støtten vi fikk.

Tekst: Else Roverud

Pensjonister på tur

Julekonsert og drømmedagFagforbundet Gjøvik arrangertejulekonsert for tredje år på rad. Vileier inn lokale musikere for åspille, nå sist sørget Hunn barne-kor og Anne Johansen med akkom-pagnement for underholdningen.Rundt 200 tilhørere kom til dennekonserten som er gratis formedlemmer, ikke-medlemmermåtte betale 100 kroner. Inntektenegår til veldedige formål som fest forfunksjonshemmede, til fritidsklubbeller til Jack Fladvad som levererklær, mat og liknende til uteliggereog narkomane.Under fagforbundsukene arran-

gerte vi drømmedag for SFO ogbarnehage med inntekter fra jule-konsert og loppemarked. På drøm-medagen ble vi med og hjalp tilnoen timer, vi hadde også medgaver til barna, mat og kaker tilbarn og voksne. Formålet var å

sette medlemmene i fokus oghjelpe dem i en travel hverdag.Vi var også med på å arrangere

høsttakkefest for funksjonshem-mede med inntekter fra loppemar-kedet og julekonserten.

Tekst: Mona Nilsen



KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

JubileumsfestForan f.v.: Vidar Ellingsen, Tove Gystad, Gerd Buer og Ragnhild Larsen.Bak f.v.: Harry Heier, Halldis Walderhaug, Gunvor Brunstrøm, Kåre Myhre, AudØen, Grethe Buuer, Astrid Thoresen, Laila Gudmundsen, Frank Rustad, Magn-hild Jacobsen, Mary Fristad, Finn Engen, Aud Apalnes, Bjørn Johansen og SisselBjerkely (leder).

Fagforbundet Skaun inviterte sinemedlemmer til medlemsfest iforbindelse med forbundets fagfor-eningsuker og femårsjubileum. 90festkledde mennesker ble mottattmed velkomstdrink og festmiddag.Fagforbundet Sør-Trøndelags nest-leder Gunn Elin Flakne besørgetfesttale og humoristiske innslag.Videre besto programmet avallsang og et alle tiders visepro-gram av Trubaduran fra Hølonda.Det ble også utdelt utmerkelser iform av sølvnåler for 25 år somfagorganisert, og 40 års medlem-skap i LO. Ut over det offisielleprogrammet gikk dansen ut i desmå timer, og deltakerne roste etalle tiders arrangement.

Tekst og foto: Egil Langmo

90-årsjubileumTrondhjems KommunaleTjenestemanns Forening fylte90 år den 4. desember, og eren av landets eldsteforeninger. Det var litt vemo-dig at foreningen i februar ifjor ble slått sammen med treandre foreninger til Fagforbun-det Trondheim, og TKTFvalgte likevel å markere jubi-leet med et festlig arrange-ment der 180 personer var tilstede. Terje T. Bratberg harforfattet en meget fyldig jubi-leumsberetning over liv ogvirke i fagforeningens 90-årigehistorie, en beretning ombåde opp- og nedturer.Det ble utdelt merker til 40-

årsjubilantene Frøydis Gaare,Oline Gylland og BeritFinnanger (bildet). Aud Bech-mann og Lillian Gulliksen fikk25-årsmerket.

Tekst: Kristine Fogderud

60-årsjubileumDen 21. november arrangerteFagforbundet Enebakk 60-årsjubi-leum. Det ble servert deilig koldt-bord, kaffe og kaker. EnebakkDramatiske stod for underhold-ningen, til stor applaus i salen.På festen var det utdeling av

nåler for 40 års medlemskap i LOog nåler for 25 års medlemskap iforbundet. Frank Rustad fikk ogsåtildelt flott håndmalt fat for sininnsats gjennom 24 år i styret. Detvar en riktig vellykket fest medrundt 60 deltakere.

Tekst: Berit Rustad

Tradisjonen tro ble detgjort stor stas påmedlemmer med 25års medlemskap iforbundet og 40 år i LOi desember.Foran fra venstre:

Elin Christensen (40),Harry Johansen (40),Kjetil Nilsen (25), Marit Solheim(40) og Kurt Abelsen (40).Bak fra venstre: Rolf Fagerland

(25), Frank Eilertsen (25), AreNilsen (25), Peder Vaskinn (25),

Sølvi Vikan (25), Elin Røysland (25),Solfrid Martinsen (25), Elly Kvile(25), Jørunn Brevik Mortensen (25)og Gull Erik Bergflødt (25).

Tekst: Mikael Martnes

Hedret jubilanter i Harstad

40-årsjubilantene Ola Syrstad (t.v.),Målfrid Estenstad og Ottar Lefstad.

<

I september dro pensjonertemedlemmer i FagforbundetHordaland på jubileumstur. Siden

det var tur nummer 20, ble det slåttpå stortromma med en 12-dagerstur nedover Europa. De kjørte bussgjennom Danmark og Tyskland førde gikk om bord i en båt helt sør

i Tyskland. Et cruise på Donau førtedem blant annet til Wien i Øster-rike, Budapest i Ungarn og Brati-slava i Slovakia.

Tekst: Aslaug Garnes Johnsen

Jubileumstur



OSS

Åtte nåler med diplom for 25 årsmedlemskap i Fagforbundet,pluss like velfortjente blomsterble delt ut på årsmøtet i avd. 078Risør, Gjerstad og Vegårshei. Deglade mottakerne er bakerst fravenstre Konrad Gundersen, AudSollid Sjåvåg, Arnt Gryting, ÅseMortensen, Kari Tveide og JanStebekk.

Foran fra venstre HaldisSognedal, Elsa Lill Karlsen ogKirsten Øverland.Elsa Lill Karlsen har forlengst

fått 25-årsmerket, men blehedret da hun nå gikk ut avstyret etter mange år som studi-eleder, leder av NHS og hoved-verneombud.

Tekst: Kjell Skarheim

Merkeutdeling i sør

Juletrefesti BergenFagforbundet Helse Bergen 081arrangerte for fjerde år pårad juletrefest for våre medlemmermed barn og barnebarn. Et veldigpopulært tiltak som er til storglede. I år hadde vi besøk avdramalinjen ved Fyllingsdalenvideregående skole som under-holdt barna med eventyr, ansikts-maling og ballongdyr. De gikk ogsårundt juletreet med barna og varjulenisser. Tekst: Eli Moldeklev

Medlemnr. 30.000Om formiddagen den 9. desember ble medlem nr 30.000 i Fagforbundet Hordalandinnmeldt. Vedkommende heter Torill Herø, og arbeider som trafikkplanlegger vedHaukeland Universitetssykehus. Hun er 28 år og medlem i Seksjon kontor og admi-nistrasjon (SKA).Fylkeskretsen og fagforeningen besøkte henne på arbeidsplassen noen dager

senere med blomster og gaver. Vi ønsker henne velkommen som medlem!Tekst: Roger Heimli

Fra venstre: Frøydis M. Nilsen (SKA-leder Fagforbundet Helse Bergen),Knut Inge Olsen (leder Fagforbundet Helse Bergen), Torill Herø, RogerHeimli (fylkesleder og Haldis W. Revheim (leder SKA i fylkeskretsen).

Vaktmester hedreti MidsundPå årsmøtet i FagforbundetMidsund 527 fikk Arnold Rakvåg,tidligere vaktmester ved Midsundskule, LOs 40-årsdiplom og LOsgullnål. Fra lokalavdelingen fikk hanFagforbundets vase og blomster.Utdeler var leder Ann-HeidiPaulsen Orvik. Tekst: Ann-Heidi Orvik

40 år i LOPå Fagforbundet Balsfjord sittårsmøte 28. januar ble LivOlsen, Reidar Aasnes ogMargareth Hansen hedretmed 40-årsmerke og diplomfor 40 års medlemskap i LO.

Tekst: Britt Ås

Renholdernes dag1. desember markerte Fagforbun-det Sør-Fron renholdernes dagved å invitere renholdere til kaffeog kake. Foran fra venstre: ÅseBeitdokken, Åse Talleraas og Inge-

borg Korssletten. Bak fra venstre:Martha Hovden, Tove SusannHaug, Tove Morken, Rita Maur-stad og Solveig Aunhaug.

Tekst og foto: Tone Berntsen



«Ord er det nok av, men handlinger er dyrebare.» LECH WALESA

Gam-mel

Skynde

Hell Blakk

Myte Moder-ne

Av-slutte

Doven

Måne-fase

Avstå

Behen-dig

Bibelskperson

Fugl

Pikenavn

Be-skjeden

AntydeNorskelv

Språk

Instru-ment

Odde Jule

Sjusket

Sta

Værbitt

Slipe Pine

Spiss

Bort

For-sørge

Streben

Mester-skap

Utsikt

Bekreft-else

Fisk

Fjols

Innven-dig

Erverv SyReiser

Makte

Jøss

Hjelp

Avsats

Skotskby

Tøy Anfall

Bibelskperson

Hund

PikeBegjær

Enslig

HulmålTråkle

Lagemat

Fugl

Spor

Jorde

Dervær-ende

Data-beh.

Bekvem

Rosse

Vektfork. Person.

pron.

Forsik-ring

Rett

Ditto

Munn-ing

I tu Hvilte

Ukjent

Side Aksel

Vana-dium

Hermod© 14611-2007

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Eldrid Dahl8701 Nesna

Helga Olsen8850 Herøy

Berit Tyssebotn5081 Bergen

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 20. mai!Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

P B A IF O R U R O L I G E N

D A G E N E B L I R JN S K U G K UT R I K K E V A O RA V D R A R E N R IS E S M O L T T E

N A V N G J E T E N J M I V E RS Y R I A I T R E G S R ES D R E S S U Å T A K E

T I R A D E K U R T I S Ø R T US Å P E M E I S M A T R O ST P H J E M N L R A G U

M E I E R I D E E R E T R O K NR L E T T E R R A D I O T U N

R E O L L E T T E L S K E

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 8


Heldigvis er vi kommet mye lengre idag!Sånn tenkte jeg da jeg møtte en

neger i påskesnøen. Jeg satt ved hytte-veggen den dagen det var påskesol ogleste opp igjen en gammel paperback,en spennende historie der NormanConquest møter Towoomba Dick eller«Den sorte jarl», som også boka heterpå norsk.Den kom ut første gang i 1940, og

forfatteren, britiske Edwy SearlesBrooks, må nok ha vært preget avdatidas fordommer mot menneskersom så annerledes ut enn erkebritiskeblekinger.Den sorte jarl, altså bokas skurk, er

nemlig omtalt som neger, med et«frastøtende utseende».Egentlig er han sønn av en jarl, som

har tatt seg godt av sønnen og gitt hambåde utdanning og oppdragelse slik athan er blitt «hvit inni», som det står iboka.Men denne «familiens skamplett»

må selvsagt holdes hemmelig. Derforbetaler jarlen store summer til penge-utpressere som kjenner sannheten.Og når jarlen dør, kommer negerens

«sanne personlighet» fram. Han bliren kaldblodig drapsmaskin.Jeg la fra meg boka og tenkte igjen:

Heldigvis at vi ikke lenger preges avfortidas fordommer.Men så husket jeg en artikkel i lokal-

avisen der jeg bor, et nøkternt referatom at formannskapet i Ski vil ta inn 25ekstra kvoteflyktninger. I nettutgavener artikkelen ledsaget av ikke mindreenn 50 leserkommentarer av typen«nei, ingen vil ha dem her», mens enannen forteller at familien flyttet til Skinettopp fordi det ikke var så mangeflyktninger der. En tredje omtalerflyktningbarna som «såkalte barn».Jeg tok opp igjen boka med historien

om den frastøtende skurken, og måtteinnrømme at selv i 2009 er vi kanskjeikke kommet så veldig mye lengre like-vel. PER FLAKSTAD

TEGNESERIE PETIT

Neger ipåskesnø

Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen




Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 4 12. MAI 29. MAI

NR. 5 4. AUG 21. AUG

NR. 6 8. SEPT 25. SEPT

NR. 7 13. OKT 30. OKT


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V

«Jeg kaller den bare for babyen min.»



Alder: 44 årYrke: Assistent

Jobbsted: Nissebobarnehage, Bodø

Sivilstatus: Samboer. Sønn på18 og datter på 21Fritid: Spiller fagotti Bodø janitsjar og

i Bodø orkesterforening.

JOBBLIV

Tove Dagfinnsen

– Da jeg hørte Bodø janitsjar førstegang, tenkte jeg at om jeg noen gangflytter til Bodø, så ville jeg spilleakkurat i det orkesteret. Og slik bledet.

Tove Dagfinnsen har et engasjertvesen. Kanskje en av grunnene til athun i over et år ble jaktet på til jobbensom barnehageassistent da denforeldrestyrte sykehusbarnehagenble etablert i 1986.

– Siden har jeg vært her, ler44-åringen som trives usedvanliggodt.

Så godt at hun etter hvert fant ut athun ville søke ny kunnskap i faget. Oger derfor i ferd med å ta fagbrev ibarne- og ungdomsarbeid.

– Det medførte permisjon framusikken for første gang siden jegbegynte i aspirantkorpset.

Hun pleier å si hun er sørfra nårhun blir spurt. Fjorten mil sør for

Bodø, i hjembygda Glomfjord, startetmusikklivet som stadig gir henne merog mer. I en alder av tretti år haddeDagfinnsen traktert både klarinett ogflere varianter saksofon. Da hunble spurt om hun kunnetenke seg å prøve fagott, vardet med spenning hunstartet på et annetnøkkelsett på note-arkene.

– Jeg måttebegynne på musikk-skolen – som elev,ler hun.

Som bare en av toamatører på fagott i Bodø,er Dagfinnsen ettertraktet. Itillegg til Bodø janitsjar, spillerhun også i Bodø orkesterforening,et av Norges eldste orkestre.

– Det blir litt annerledes. I korpseter vi førti, i orkesterforeningen er vi

rundt 20. Her nytter det ikke å skjuleseg bak de andre. Her er det denenkeltes stemme som bærer.

Etter å ha spilt på lånt instrument imange år, fikk Dagfinnsen endelig

mulighet til å kjøpe sitt eget for etpar år siden. En pent bruktPüchner til 75.000 kroner.

– Jeg kaller den barefor babyen min,smiler hun ogstryker kjærligover klaffene.Den lidenskapelige

musikeren kunneikke levd uten korps- ogorkesterlivet – somstartet for trettifem årsiden.– Det er en livsstil.

Et fantastisk miljø. Om manfortsatt henger med gjennom 13–14-års-alderen, vil man aldri slutte.

Hodejaktettil musikken

Tove Dagfinnsen har blitt headhuntet både som barnehageassistent og som

fagottspillende amatør. Men av og til tar hun selv taktstokken.Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE


Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 OsloTel: 22 36 20 35. www.presentex.no

Det er med stor glede og stolthet vi presenterer vårt eksklusive servise Midtsommerdrøm. Et servise med både klassiske og moderne trekk.

Midtsommerdrøm – florlett og vakker som en sommereng!

0,-0,-*

2 koppesett + 2 asjetter ogpremier kan bli ditt for

NYHET!

premie 1

JUBILEUMSKUPONG!

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

PresentexBorddekking til alle anledninger

FRANKERES IKKE

PRESENTEX BETALER

PORTOEN!

NFB066K001

JA TAKK! Jeg bestiller mine 2 første koppesett + asjetteri det vakre serviset Midtsommerdrøm for kun 0,- (ord. pris

996,-). Deretter får jeg et nytt koppesett pluss asjett hver måned forkr 249,- så lenge jeg selv ønsker det, eller til jeg har mottatt 12 sett.Moms inngår. Kun porto kr 49,- og eksp. gebyr kr 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de fine saftglassenei min andre leveranse, og den vakre vasen i min tredjeleveranse helt uten ekstra kostnader (verdi kr 627,-).

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om dine kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Midtsommerdrøm og kun én bestilling per husholdning.

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

Svar innen7 dager!

0,-0,-

PRESENTEX 10-ÅR! PRESENTEX 10-ÅR! PRESENTEX 10-ÅR! PRESENTEX 10-ÅR!

DOBBELT OPP!

Du får 2 koppesett +

2 asjette

r for kr 0,-!

www.presentex.no

garantibevisAlle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv ene-rett, og kan derfor kun kjøpes fra Presentex. Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvali-tetskontrollert og merket med Presentex’ kvalitetsemblem.Åpent kjøp i 10 dager.

Full bytte-/returrett i 30 dager.Ny vare hvisnoe er istykker ved leveransen. Helt kostnadsfritt!Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

verdi

2 koppesett og 2 asjetter 996,-Premie 1 2 fine saftglass 258,-Premie 2 Vakker vase 369,-TOTAL VERDI 1623,-DU BETALER 0,-*

*PLUSS PORTO OG EKSP.AVG

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 OsloTel: 22 36 26 0 35. www.presentex.no0

,*PLUSS PORTO OG EKSP.AVG

Send inn kupongen i dag eller ring 22 36 20 35

Dusparer

1623,-!

garaAlle våre produ

premie 2

+

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo


Fagbladet 2009 03 - KIR

Documents

Transcript of Fagbladet 2009 03 - KIR