Fagbladet 2011 02 - KIR

Nr. 2 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

De usynlige

VM-heltene

Fotoreportasjen:

Side 40

Tema: Vold mot kvinner Side 8

Leksehjelp som fungerer Side 30

Fors

idef

oto:

Erik

M. S

undt

<SE

KSJ

ON

KIR

KE,

KU

LTU

R O

G O

PPV

EKST

kir_01_Layout 1 09.02.11 13.39 Side 1

Med rett til å avsløreEtter at Jørgen Kosmo (63) overtoksom riksrevisor i 2005, har av-sløringene kommet som perler påen snor. Den tidligere stortings-presidenten og statsråden harfilleristet mange gamle kolleger ien rekke offentlige institusjoner.

Må kjenne elevenHva skal til for at leksehjelpen skalfungere? På Harestua skole har de lært atleksehjelperen må kjenne eleven for åkunne gi god hjelp.

Potensielle medlemmerPrivate barnehager har et verve -potensial på 33.000 medlemmer. Alle fylkene får dekket frikjøp i tre månederfor å danne en innsatsgruppe i hvert fylke.

Sykkelby mot alle oddsKongsberg har bakker, snø ogkronglete gater. Like fullt så har deblitt landets nest beste sykkelby.Her sykles det året rundt.

8 TEMA: Vold mot kvinner14 Sykler til giret fryser16 – Vi må våge å se alt18 – Hør på barna20 PORTRETTET: Vital vakthund26 Fikk fast jobb og erstatning27–38 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST39 Klar for ny runde i retten40 FOTOREPORTASJEN: VM på ski46 Tyske kommuner tar tjenestene tilbake55 – Bruk medlemsportalen

FASTE SPALTER4 Nytt4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: Privatisering – et politisk veivalg38 Seksjonslederen49 Debatt52 GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum56 Oss58 Kryssord59 Sudoku og Quiz61 Tilbakeblikk og Petit62 ETTER JOBB: Full fart mot Birken64 EN AV OSS: Sumobryter på jobb

Innhold

2 < Fagbladet 2/2011

ISSN

0809-926X

Foto: Erik M

. Sundt

Foto: A

nita Arntzen

28 20

14

30

Ikke fordi vi måNår offentlige tjenester konkur -ranseutsettes, er det et politisk veivalg. Det fins andre alternativer, skriverfokusforfatterne Fanny Voldnes og SvennArne Lie.

36

Tilbud for alleRingsaker bibliotek har mange planer med flere utradisjonelle aktører. Hovedsatsingen er barn og ungdom, men det voksne publikummet fårogså sitt.

32

Foto: Pål And

reassen

8

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Kirke, kultur og oppvekst

Selvstendig økonomi gjør at stadig færrenorskfødte kvinner trenger krise senterets hjelp.Men sentrene har like mange beboere i dagsom for 25 år siden. Les hvorfor på s 8–12.

Krisesentre i endring

kir_02_Layout 1 09.02.11 13.41 Side 2

Fagbladet 2/2011 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 319.271

Medlemsblad for Fagforbundet

Forskjellen mellom norske menns ogkvinners lønninger har økt de siste treårene. Kvinnene er overrepresentert i del-tidsstillinger, og av de 60.000 som harufrivillig deltid, er 80 prosent kvinner. Hørtdet før? Men så lenge vi ikke klarer å snuutviklingen i riktig retning, må det siesigjen. Og igjen.På mange områder står likestillingen i

Norge på stedet hvil. Det viser likestillings-og diskrimineringsombudets samfunnsregn-skap for 2010. Det norske arbeidsmarkedeter et av de mest kjønnsdelte i den industri -aliserte delen av verden. Fremdeles ernesten nitti prosent av søkerne til syke -pleierutdanningen kvinner. Og selv om overseksti prosent av dagens studenter erkvinner, er åtte av ti professorer menn. Likestilling er ikke bare et spørsmål om

å gi den enkelte mann og kvinne likemuligheter. Det er også en forutsetning for å løse mange samfunnsproblemer. En stor grad av likestilling reduserer

faren for at kvinner blir utsatt for overgrepog vold. Ifølge Nasjonalt kunnskapssenterom vold og traumatisk stress har norskekvinner med utdanning og egen inntekt

mye mindre risiko for å bli mishandlet ennmedsøstre uten selvstendig økonomi.I 2009 bodde 2500 kvinner på

norske krisesentre. Tallet har værtstabilt de siste 25 årene. Imidlertidhar det skjedd en viktig forandring.Over seksti prosent av kvinnene somsøker hit, er nå fra minoritetsgrupper.En tredel rømmer fra sine norskeektemenn. Krisesenterloven fra 2010

pålegger alle kommuner å ha et

krisesentertilbud for både menn og kvinner.Fra i år skal sentrene finansieres gjennomrammetilskuddet til kommunene. Fagfolk erbekymret for at dette vil gi voldsrammedekvinner et dårligere tilbud, fordi de herettermå konkurrere om midlene med andresårbare grupper; som eldre, barn og ung-dom, syke og rusmisbrukere. Bare rundt 20 norske kommuner har

laget en handlingsplan for å bekjempe voldi nære relasjoner. Det er for få. Kommunenemå pålegges å utarbeide en slik plan, og

også sørge for at alle deres inn-byggere får vite hvilkerettigheter de har.

«På mange områder stårlikestillingen i Norge påstedet hvil.»

Likestilling løser problemer

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 10.02.11 13.03 Side 3

En av tre nyregistrerte busser i Sverige går på gass.

Andelen nyregistrerte gassbussersteg til nesten 33 prosent i fjor, ogdet er en klar økning fra året før.Også andelen tyngre gass laste -biler økte markant.Årsaken er ifølge «Gassmaga -

sinet» at produksjonen av biogassfra avfall har økt betraktelig iSverige.– I mer enn 30 svenske byer

kjører bussene på biogass. Tilsammen ruller over 32.000 gass-kjøretøy på de svenske veiene, ogflere er på vei inn i trafikken, sierAnders Mathiasson.Fagforbundet har i flere år vært

en pådriver for biogassbusser iNorge. Det kommunale renova-sjonsselskapet Frevar i Fredrikstad

har samarbeidet systematisk medBorgbuss om biogassbusser. Fag-forbundet har sponset merprisenpå én av selskapets busser, slik atden kunne bruke biogass somdrivstoff i stedet for tradisjonelldiesel.Ifølge de miljøvernorganisa-

sjonene som Fagforbundet har

kontaktet, er biogass det mestklimanøytrale drivstoffet som erkjent i dag.Dersom eldre dieselbusser

skiftes ut med gassbusser, er detmulig å oppnå kraftig reduksjonav CO2-utslipp, samtidig som luft-kvaliteten blir bedre og partikkel-utslippene reduseres. PF

Flere gassbusser i Sverige


Siden sist

Av og til er det viktig ikke bare hvasom sies, men også hvem som sierdet. Vi i Fagforbundet har lenge visstat konkurranseutsetting og privati -sering egner seg dårlig når manleverer tjenester til fellesskapet. Nå harvi fått uventede allierte. – Konkurranse gir mer byråkrati,

dårligere tilbud og flere statlige kronertil private investorer, slår NHO fast.Bakgrunnen er at Nav vil sette yrkes-rettet attføring ut på anbud, og flereav bedriftene som i dag tilbyr dette, ermedlemmer av NHO. NHO har til ogmed fått laget en rapport som viser atdet ikke er noe å tjene på anbud avdisse virksom hetene.

– Systemet er egnet til å lage stolerog andre produkter – ikke til å hjelpemennesker med rusproblemer ogpsykiske vansker å komme inn iarbeidslivet, sier Johan Martin Leikvoll iNHO. Det er som vi skulle sagt det selv.

I Oslo hører vi daglig om funksjons-hemmede unger som verken kommerseg til eller fra skolen til riktig tid, ogom voksne som verken kommer seg påjobb eller til fritidsaktiviteter slik deskal. Alt fordi Høyre/Frp-byrådet hargitt ansvaret til et svensk selskap, somhadde det billigste tilbudet. Men noenbetaler alltid prisen. Kaoset i TT-tjenes-

tene er bare det siste i rekken avmange eksempler på hvordan inn-byggerne rammes av ideologisk drevetprivatisering.

Samtidig med at den ene delen avNHO presenterer gode argumenter oganalyser mot konkurranseutsetting,

fortsetter NHO Service ufortrødent sittarbeid for det motsatte. I mange kom-muner ligger deres påstander om storeinnsparinger til grunn for forslag omprivatisering. Påstander som Fagfor-bundet for lengst har grundig tilbake -vist. Likevel driver NHO Service opp -læring av Høyre og Fremskrittspartietskandidater til lokalvalget der de brukergamle tall og eksempler som om ingenting hadde skjedd. Jeg foreslår at denene delen av NHO nå lytter til hva denandre delen sier. Kan hende de erlydhør for argumenter fra egne rekker.Ellers kunne man jo mistenke NHO for å være mot privatisering når egnemedlemmer er best tjent med det, ogfor når det er penger å hente på det…

NHO må lytte til seg selv

Jan Davidsen, forbundsleder

Selv om NHO velger å lukkeørene for fakta fra Fagfor-

bundet, kan det hende at de ermer lydhør for argumenter fraegne rekker.»

Saastad får ikke stå i stillingenAre Saastad får ikke stå i stil-lingen som tillitsvalgt vedAker sykehus inntil sakenhans er endelig avgjort. Haner også dømt til å betale95.000 kroner i saksomkost-ninger. Kjennelsen fra nams-retten gir Oslo universitets-sykehus Aker medhold i atSaastad må arbeide ved Ahusi Akershus, dit avdelingenhan opprinnelig ble ansatt i,er flyttet. Da Fagbladet gikk i

trykken, var det ikke besluttetom Fagforbundet Aker ogSaastad kommer til å ankekjennelsen. Du kan følge utviklingen i saken påwww.fagbladet.no. PF

Foto

: Per

Fla

ksta

d

SPONSER: Fagforbundethar betalt merprisen for enbiogassbuss i Fredrikstad.

fel_04-05_Layout 1 10.02.11 12.44 Side 4


Fra husmorpolitikk til familiepolitikkI 1970 var nesten en halvmillion norske kvinner hus-mor på heltid. Og man be-gynte tidlig:Gjennomsnittbruden vardrøyt 22 år gammel, og 93prosent av alle barn haddegifte foreldre. Barnehage-plass var ukjent for de fleste. Rapporten Familie-

politikkens historie – 1970 til2000 (Nova-rapport nr.1/2011) er spekket med faktaom hvordan Norge i løpet av30 år utviklet seg fra et «hus-morparadis» til et land derbarn og jobb er en selvfølgefor de fleste kvinner. Rapporten kan bestilles på

www.nova.no SH

Nå endres to av de viktigstelovene som regulerer helse-tilbudet for oss alle. Det må tilfor å realisere samhandlings-reformen.

To av Norges viktigste helseloverskal behandles denne våren. I sitthøringssvar er Fagforbundetpositive til at både det forebyg-gende arbeidet og helseog omsorgstilbudet skal styres ogkoordineres nærmest mulig derfolk bor. Derimot er forbundetkritisk til finansieringsforslagene.– Dette er en stor reform som

ikke kan knipses på plass. Finan -sieringen er ikke utredet nok, vimå ta oss tid til en gradvis opp-trapping, sier forbundets nest -leder Mette Nord. Fagforbundet støtter heller ikke

forslagene til endringer i klage- ogvedtaksretten.

– Vi vil beholde vedtaksrettenhos tilsynsmyndighetene, ikkeminst for å sikre brukeren. Dersom

fru Hansen får medhold i at hunhar rett til en sykehjemsplass, skalikke klagen kunne sendes tilbake

til en ny runde i kommunen,påpeker Nord.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Tre Arbeiderpartirepresentanterpå Stortinget foreslår at Nobelsfredspris for 2011 skal gå tilDen internasjonale arbeids-organisasjonen (ILO).

De tre stortingsrepresentantene,Martin Kolberg, Tone MereteSønsterud og Else-May Botten, foreslår at Nobels fredspris for2011 skal gå til Den internasjonalearbeidsorganisasjonen. Forslagstillerne mener at FN-

byrået ILO kan spille en avgjør-ende rolle for å sikre at økonomskvekst fører til økt sysselsetting oganstendige arbeidsplasser. De tre peker på at «Organisa-

sjonen, som ble grunnlagt påprinsippet om dialog, inkludereraktører og interesser fra nord og

sør, fra myndigheter, næringslivog arbeidstakere og kjenner sosialdialog fra innsiden.» Forslagsstillerne legger også

vekt på at ILO har utgjort enkritisk stemme i forsvar formenneskerettigheter, demokratiog sosial rettferdighet. Samtidig

har ILO insistert på dialog somverktøy for å nå målene. Forslagsfristen var 1. februar, og

prisen deles ut 10. desember. ILOhar også tidligere mottatt freds-prisen, i 1969.

Tekst: TORGNY HASÅS, LO-Aktuelt

Foreslår fredsprisen til ILO

Helseloveri endring

FORSLAGSSTILLERE: Ap-representantene Tone Merete Sønsterud, Else-MayBotten og Martin Kolberg mener ILO bør vinne årets fredspris.

Foto

: Arb

eide

rpar

tiet

NY HELSE- OG OMSORGSLOV

Den nye helseog omsorgsloven skal erstatte kommunehelse tjeneste loven. Itillegg skal den omfatte de deler av sosialtjeneste loven som omhandler inn-byggere som er blitt syke. Forebyggende oppgaver som hittil har ligget undersosialtjenesteloven, blir flyttet til den nye Folkehelseloven.

NY FOLKEHELSELOV

Forslaget skjerper kom-munenes ansvar forfolkehelsearbeidet påalle nivåer. Det er lagtstor vekt på forebyg-gende arbeid. Ansvaretgjelder på tvers av allesektorer.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_04-05_Layout 1 10.02.11 12.44 Side 5

Siden sist


Avtale om redusert deltidFagforbundet og Spekter harinngått en samarbeidsavtaleom kompetanse, heltid ogsamhandling i sykehusene.

Som første arbeidstakerorganisa-sjon har Fagforbundet inngått ensamarbeidsavtale med arbeids-giverorganisasjonen Spekter. Det var Anne Kari Bratten, vise-administrerende direktør i Spekter,som gjorde avtalen kjent på Fag-forbundets sykehuskonferanseutenfor Trondheim.

Hjelp til å velgeHun la fram en rekke prognoserfor framtidas helsevesen medspesiell vekt på sykehussektoren.Vi kan vente oss en manko på13.000 sykepleiere og 40.000helsefagarbeidere innen 2030. – Og det er hvis alle arbeider i

full stilling. Og det gjør de jo ikke,sa Bratten. – Vi må prioritere. Og vi må

hjelpe ungdommen til å prioritere,mente hun. Bratten mener det er viktig å se

helheten i helseog omsorgs-arbeidet. – Men ingen går i fakkeltog for

helheten, sier hun. Ett eksempel er

striden om hvilke funksjoner somskal legges til hvilke sykehus. Etannet eksempel på manglendehelhetsperspektiv finner hun i organisasjonslivet på sykehuset. – Vi har 41 fagforbund i syke-

hussektoren. 39 av dem er pro -fesjonsforbund.En grunn til at Spekter har

inngått en samarbeidsavtale medFagforbundet, er nettopp at detteforbundet organiserer flest yrkes-grupper, og er åpen for de rester-ende. I likhet med Fagforbundet er

også Bratten opptatt av at helse

og helsetjenestene er en verdi somikke fordeles likt i det norskesamfunnet. – De som skriker seg til det, får

mer enn de som ikke har høy ut-danning og høy inntekt, sier hun.

Avtale– Jeg tror Spekter og Fagforbun -det har felles interesser og mål påen rekke områder, sa Bratten, ognevnte arbeidet med blant annetrett person på rett plass, flere heltidsstillinger og kompetanse -utvikling.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

ENIGE OM MÅLENE: Nestleder Geir Mosti og Anne Kari Bratten har under-tegnet samarbeidsavtalen på vegne av Fagforbundet og Spekter.

Rusplasser ofreti budsjettkuttTallet på avgiftningsplasser forrusavhengige i Oslo vil i løpetav et halvt år bli redusert fra69 til 40. Tillitsvalgte på allefagområder fortviler over ut-viklingen.

I forslaget til budsjett for Oslouniversitetssykehus blir senter forrus og avhengighetsbehandlingpålagt å spare 30 millionerkroner i 2011. Dette innebærerat 12 avgiftningsplasser må

legges ned 1. mars. Disse plas-sene kommer i tillegg til de 17plassene for alkoholavhengighetsom ble lagt ned i fjor.Knut Sandli, tillitsvalgt for Fag-

forbundet, forteller at folk gråterpå telefonen når de ikke fåravrusningsplass.– Vi er redde for at mange i vår

pasientgruppe kan komme til ådø som følge av utviklingen medfærre plasser og høyere terskelfor å få behandling, sier han ogtillitsvalgte fra Sykepleierfor-bundet, Fellesorganisasjonen,Overlegeforeningen og YngreLegers Forening.

Klinikksjef Øystein Mæland vedKlinikk psykisk helse og avheng-ighet deler ikke de tillitsvalgtesbekymring.– Tidligere var det et «først til

mølla»-prinsipp ved avrusnings-stasjonene, mens samlokaliseringav akutt- og avgiftnings-apparatet på Aker sykehus nåfører til bedre akuttvurderingerog bedre utnyttelse av den totalekapasiteten, sier han.– Derfor er det viktig å ikke

bare se på antall plasser, menogså på hvordan vi utnytter deplassene vi har, sier Mæland tilKlassekampen. PF

Fagforenings -seier i TyrkiaEtter 272 dager i streik hardet tyrkiske fagforbundetTümtis undertegnet en avtale med transport- ogbudselskapet UPS.

Avtalen innebærer at streik-ende ansatte, som ble opp-sagt av selskapet, skal tas innigjen. Streiken ble derfor avsluttet, men kampen fortariffavtale forsetter.– Streiken brøt ut for ti

måneder siden fordi noen avde mest aktive fagforenings-folkene fikk sparken. Nå eroppsigelsene trukket tilbake,og det er undertegnet avtaleom økonomisk kompensa-sjon. Samtidig er Tümtis anerkjent som fagforeningog har rett til å organisere deansatte i selskapet.Transportarbeiderforbun -

det, Fagforbundet, Handel ogkontor, Parat og Yrkestrafikk-forbundet har bidratt medstreikebidrag til Tümtis sideni fjor høst.

Tekst: VEGARD HOLM

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

BEKYMRET: De tillitsvalgteinnen rusomsorgen i Oslo erbekymret fordi antall avrus-ningsplasser er redusert.

fel_06-07_Layout 1 10.02.11 12.40 Side 6

< – MER MILJØVENNLIGEBORETTSLAGI samarbeid med Husbankenog Enova skal Norske bolig-byggelag (NBBL) i løpet avvåren besøke norske byer oginformere om hvordan bo-rettslag kan spare strøm ogsamtidig forbedre bokvali -teten, opplyser direktør HelgeSkinner i NBBL.

< VIL BEHOLDE TRIKK I TRONDHEIMFramtida til trikkelinja iTrondheim, Gråkallbanen, skalsnart diskuteres. I den for-bindelse er beboerne i byenspurt om hva de syns omtrikkelinja. 76 prosent av despurte ønsker å beholde den.

< ANERKJENNER PALESTINSK STATRusslands president DmitrijMedvedev sier at Russlandallerede anerkjente en uav-hengig palestinsk stat i 1988,og at standpunktet gjelderfortsatt. Dette kom fram daMedvedev besøkte Vest-bredden i januar.

< ØKT PENSJONIST -KONTIGENTFagforbundets landsstyrevedtok på sitt siste møte førjul å øke pensjonistkon-tingenten fra 400 til 410kroner i året. Økningengjelder fra 1. januar i år.

< KS MED I TRANSPARENCYKommunenes interesse-organisasjon KS ønsker åmelde seg inn i TransparencyInternational Norge. Trans-parency er en medlemsbasertforening som ble etablert iNorge i 1999, og den harantikorrupsjon som sittviktigste arbeidsområde.


Bakgrunnen for saken er at detborgerlige flertallet i byrådetvedtok å konkurranseutsettedriften av parkene og friområdenei Oslo i forbindelse med budsjettetfor 2011.I budsjettframlegget står det at

målet er full konkurranseutsetting,og dette skal skje trinnvis utenbruk av internanbud. I praksisbetyr dette at Oslos egne ansatteikke skal få være med å konkur-rere om jobbene de så langt harutført.

Sløsing med ressurserLederen av Fagforbundet Oslo,Mari Sanden, er oppgitt over atbyrådet går så drastisk til verks.– Friluftsetatens ansatte er fag-

arbeidere og spesialarbeidere somi årevis har gjort en god jobb medhovedstadens parker og friom -råder. Nå skal de i stedet flyttesrundt til oppgaver de sannsynlig-vis ikke har de samme forutset-ningene for å klare like godt. Ogdet bare for at private firmaer skalfå gjøre deres gamle jobb.

– Det er sløsing med mennes-kelige ressurser. Vi snakker ikkeom kvalitet eller pris på arbeidet,bare om den privatiseringsideo-logien som preger Frp og Høyre,sier Mari Sanden.

Bryter avtaleFagforbundet mener i tillegg atbyrådet bryter en avtale medarbeidstakernes forhandlings-sammenslutning ved at kom-munens egne ansatte ikke fårvære med å konkurrere om opp-gaver som anbudsutsettes.– Vi har levert inn en uenighet

på dette, sier Jan-Edvard Mons-rud, og Mari Sanden opplyser atFagforbundet er innkalt til et møte28. februar for å drøfte saken.Selv om ingen blir direkte sagt

opp, har Jan-Edvard Monsrud fåtttilbakemeldinger om at mange avde ansatte er utrygge.– Mange er redde for at de kan

bli tilvist arbeid som de ikkeønsker å ta, og at de kan bli opp-sagt hvis de sier nei, sier han.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Mange føler seg utryggeFra 1. februar ble rundt 90 medlemmer av Fagforbundet overtal-lige i Friluftsetaten i Oslo kommune. – Selv om de ikke direkte harfått sparken, føler mange seg utrygge, sier Jan-Edvard Monsrudsom er leder i Friområdenes Fagforening.

Krever avtale ved ParkteatretFagforbundet har i lengre tid forsøkt å forhandle fram en tariff-avtale for medlemmene som jobber ved Parkteatret i Oslo, menuten å lykkes. Nå er konflikten sendt til Riksmekleren. Meklings-datoer er i skrivende stund fastsatt til 10., 11. og 17. februar.Siste oppdatering i saken får du på www.fagbladet.no PF

FULL KONKURRANSE: Oslos friområder ogparker skal konkurranseutsettes, blant annetdriften av skøyteisen i Spikersuppa. De kom-munalt ansatte får ikke være med å konkurrereom oppdragene.

fel_06-07_Layout 1 10.02.11 12.40 Side 7

Stadig flere minoritetskvinneroppsøker krisesentrene. Norskekvinner går andre steder nårmannen slår. Men ikke alle haret alternativ. Tekst: SIDSEL HJELME


fel_08-12_Layout 1 09.02.11 12.21 Side 8


TEMA: Vold mot kvinner

Alisia har vært på flukt fra sin voldeligemann i flere måneder. Hun har flyttetfra krise senter til krisesenter, menmannen har funnet henne hver gang.

Nå håper hun på ro for seg og sine tre barn.Alisia er en av stadig flere utenlandske kvinner

som finner veien til landets krisesentre. Antallet erfordoblet siden 2001. I samme periode er antalletnorske kvinner halvert.

Hentekoner Tre av ti minoritetskvinner som bor på krisesenterer gift med norske menn.Lin Me er en av dem. Hun holder sitt to måneder

gamle guttebarn på armen mens hun koker seg enkopp te på felleskjøkkenet. Det er bare et drøyt årsiden hun giftet seg med sin norske mann og flyttettil Norge. Nå er framtida uviss.På flere krisesentre er det i dag ingen norske

beboere. Når utenlandske kvinner er overrepresen -tert, er det blant annet fordi de til hører den del av befolkningen som har generelt dårligere kår enn majoritetsbefolkningen. Det er flere alvorligetrusler og grov vold blant sosialhjelpsmottakere,

andre personer med svært dårlig råd, personer meduføre- eller attføringstrygd og arbeidsløse. Mange av minoritetskvinnene på krisesentrene

har bakgrunn fra samfunn eller grupper der for-skjellene mellom menns og kvinners status ogmakt er større enn det som er vanlig i Norge.

Liv i koffertAlisia unnskylder rotet når hun viser oss rommetsitt på krisesenteret. En køyeseng, en madrass, enkommode. Hastig pakkede kofferter og klær på en stol. I en uke har dette vært hjemmet til Alisiaog hennes tre barn på tre, fem og sju år.Dette er det tredje krisesenteret hun og barna har

bodd på.- Jeg håper vi slipper å flytte enda en gang. Det

er slitsomt, sier Alisia og stryker det mørke håretbort fra pannen.

Likestilling er veienI en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om voldog traumatisk stress (NKVTS), har forsker ogsosiolog Wenche Jonassen sett på utviklingen ihvem som er brukere av krisesentrene.

Krisesenter i tall• Antallet kvinner med opphold

på krisesenter har ligget stabiltpå rundt 2500 i 25 år. I 2009hadde 2368 kvinner opphold på krisesenter.

• Andelen kvinner medminoritetsbakgrunn har øktjevnt over flere år, i 2009 varandelen 61 prosent.

• Tre av ti minoritetskvinner ergift med en nordmann.

• Kvinner som bor på krise -sentrene er i mindre grad yrkes-aktive enn kvinner ellers iNorge. 18 prosent jobberheltid, 14 prosent deltid og 33 prosent mottar stønad/ -trygd/pensjon.

Nye utfordringer for krisesentrene• Fra 2011 finansiereskrisesentrene gjennomrammetilskuddet tilkommunene. Tidligerehar de hatt øremerkedetilskudd over statsbud-sjettet.

• Omleggingen gjør atnoen krisesentre fårlavere tilskudd i år enntidligere.

• Stortinget har bevilget15 millioner ekstra somfordeles til kommunenemed de største omstillingsutfordringene.

• I fagmiljøene er mange bekymret for at omleggingen vil givoldsutsatte kvinner et dårligere tilbud fordi de må konkurrereom midler med andre og større, sårbare grupper som eldre,barn og ungdom, syke og rusmisbrukere.

>Illustrasjonsfoto: colourbox.com

fel_08-12_Layout 1 09.02.11 12.21 Side 9

Kvinner som har utdanning og egen inntekt, ogsom lever i et likestilt samliv, har atskillig mindrerisiko for å bli mishandlet enn medsøstre uten selv-stendig økonomi. Og de har oftere et valg:- Når vi i dag har færre norskfødte kvinner på

krisesentrene, er økonomi den viktigste årsaken.De har økonomi til å stå på egne bein.

Positive skilsmisserEndrede holdninger til skilsmisse er en annenviktig forklaring, påpeker forskeren:- Det betyr mye at det i Norge i dag er helt greit

å skille seg. På 70-tallet var det en skam, mens idag er det forbundet med større skam om du blir i et mishandlingsforhold enn om du skiller deg.- Slik kan du godt si at det norske arbeidet for

likestilling er riktig vei å gå for å minske risikoenfor vold og mishandling.

Møtte drømmemannenMen jobb, utdanning og selvstendig økonomihjelper langt fra alle. En iskald januarnatt i fjor bleKarin en del av familievoldstatistikken. Seks år tidligere hadde hun møtt en fantastisk

mann. De delte hverdager, familie, reiser og natur-opplevelser. Så begynte han å forandre seg, bleoppfarende og brå, etter hvert også truende. Detviste seg at Karins kjæreste hadde vært psykisk syki mange år, og at han bare hadde vært i en god periode da de møttes.

Livet ble et mareritt– Jeg var redd og bekymret; jeg så at han mistetgrepet mer og mer, sier Karin. Forholdene hjemme var forferdelige. Selv ble

hun så nedkjørt av problemene at hun var syk -meldt i lange perioder. Likevel tviholdt Karin påde gode øyeblikkene innimellom.- Jeg var «flink» til å se det positive, og fant en

slags balanse i vannviddet. Og ifølge ham var detjeg som var syk og som burde vært innlagt.

Til krisesenteretSamboeren hadde aldri gått fysisk til angrep påKarin. Men en lørdagskveld i januar gikk forholdetinn i en ny fase.- Han kastet meg rundt som en filledukke. Etter kraftige tumulter kom Karin seg omsider ut

Historisk• Fram til 1978 var en

celle hos politiet deteneste stedetvoldsutsatte kvinnerog deres barn kunnesøke beskyttelse.

• Landets første krise -senter åpnet i Oslo i1978.

• Krisesenterloven fra2010 pålegger allekommuner å ha etkrisesentertilbud forbåde menn og kvinner.



«Han kastet megrundt som enfilledukke.»

fel_08-12_Layout 1 09.02.11 12.21 Side 10

hjemmefra og inn i bilen, sterkt forslått og ør ihodet. Men hvor skulle hun kjøre?- Jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Hos

familien min ville han finne meg, og min bestevenninne var på hytta. Jeg var helt i sjokk og livs-farlig i trafikken; jeg kjørte på måfå rundt i byen iflere timer.En kvinnelig drosjesjåfør som sto parkert på en

holdeplass, ble redningen.- Jeg kastet bilen inn foran hennes, løp inn i

bilen hennes og ba henne hjelpe meg. I denpanikktilstanden jeg var i, var jeg ikke i stand til åta vare på meg selv.Drosjesjåføren forsto umiddelbart alvoret, til -

kalte politiet, og fra politistasjonen bar det videretil legevakta. Klokka fire om morgenen ble Karinstøttet over dørterskelen til byens krisesenter.

Ballast beskyttet ikkeTil tross for lærerutdanning, lederjobb og egenleilighet som ballast, havnet Karin i en statistikkhun aldri hadde sett for seg at hun skulle bli del av.Psykisk sykdom kan ingen verge seg mot.Ansiktet er alvorlig, øynene mørke og stemmen

rolig mens Karin forteller sin rystende historie. Itida på krisesenteret, og etterpå, ble hun pepretmed sms-er som vekslet mellom kjærlighets-erklæringer og selvmordstrusler. I denne periodengjorde samboeren også flere selvmordsforsøk. Forførste gang kunne Karin dele dette med andre.

Fikk støtteTilbakemeldingen fra de ansatte på krisesenteretvar entydig: Dette er en syk mann.- Endelig fikk jeg satt dette i perspektiv. Støtten

jeg fikk på krisesenteret, både mens jeg bodde derog etterpå, var enestående, og har betydd enormtmye.Karins mareritt var imidlertid langt fra over, selv

om hun var i trygghet på krisesenteret. Det skullebli verre.

Zombie-livKarin eide selv leiligheten de hadde bodd i, for-holdet var definitivt slutt, så da mannen flyttet utetter to måneder, flyttet Karin hjem. Allerede etter en uke ignorerte eksen besøksfor-

budet, sirklet i bil i nabolaget, oppsøkte Karins

Voldens mange ansikter• Å være redd partneren din eller

andre i din nærhet.• Kontroll, krenkelser eller

ydmykelse. • Manglende rett til å bruke egne

penger.• Å nektes kontakt med familie

og venner.• Å bli fortalt hvor lite verd du er,

å bli truet, utskjelt, kritisert ellerlatterliggjort

• Å bli slått, lugget, sparket,dyttet, holdt fast, kastet noe på,truet med noe, tatt kvelertak på.

• Ødeleggelse av noe du eier. • Sex mot din vilje.• Å bli truet eller tvunget til å

gifte deg.

>



fel_08-12_Layout 1 09.02.11 12.22 Side 11


barn og foreldre, søster og svoger, og vekselvistryglet, tigget og truet. - Jeg gikk rundt som en zombie, og klarte verken

å spise eller sove.Mens våren våknet rundt Karin, økte det på med

trusler og suicidale meldinger, og på forsommerenlyktes mannen nesten med å ta sitt eget liv. Etter etkort opphold på psykiatrisk, ble han utskrevet, ogprøvde igjen å ta kontakt med Karin.

LettelsenDa sommeren i fjor var på hell, fikk Karintelefonen som satte punktum for helvetet hunhadde levd i: Det som en gang var mannen ihennes liv, hadde tatt sitt eget liv – og det på en såutspekulert måte at det rammet hele Karins familie.Hvordan det skjedde, ber hun om at vi ikkeskriver. Likevel:- Jeg kjente en utrolig lettelse. Det er over. Jeg

trenger ikke å være redd mer.Men fortsatt har Karin en lang vei å gå for å finne

en normal hverdag.- Jeg kan ikke få fullrost den hjelpen jeg har fått.

Uten støtten fra krisesenter, politi og kriseteam

hadde jeg ikke stått på beina i dag. Målet er nå åkomme tilbake på jobb, det er to skritt fram og etttilbake. Nå jobber jeg 30 prosent. Og jeg spør megselv igjen og igjen:

- Hvordan kunne det gå så galt?

Nytt liv på ventFor Alisia og barna, på flukt fra en voldelig ekte-mann og far, er framtida satt på vent. Alisiasnakker godt norsk, har jobbet i barnehage oglengter etter et liv. Men som trebarnsmor med liveti tre kofferter, er det foreløpig ikke rom for hennesegne behov.

Sønnen Arfan på tre har akkurat fått plass i enbarnehage i nærheten av krisesenteret. Forhåpent-ligvis får datteren på fem også innpass der snart,mens eldstejenta har begynt på sin tredje skole selvom hun bare går i andre klasse. Hvor lenge hun fårgå der, er uvisst.Alisia er mest bekymret for treåringen. Altfor

mange ganger har han sett faren bruke vold. Nåfrykter hun at sønnen har tatt til seg farens metodefor konfliktløsning: Å slå.

Kilder: Krisesentersekretariatet, Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress.

«Uten støtten fra krisesenter,politi og kriseteam hadde jeg ikkestått på beina i dag. Målet er nå åkomme tilbake på jobb.»

Hver fjerde kvinneIfølge en undersøkelse fraStatistisk sentralbyrå og Fafohar mer enn hver fjerdekvinne opplevd at ektefelleeller samboer har brukt fysiskmakt.

Er du eller noen du kjenner utsatt for vold?www.krisesenter.com/medlemssentre gir deg kontaktinformasjon tilkrisesentre over hele landet.



fel_08-12_Layout 1 09.02.11 12.22 Side 12

Vietnam fra Hanoi til SaigonOpplev vakker natur, livlige markeder, sjarmerende byer og pulserende metropoler- med norsk reiseleder, 14 dager

Opplev det beste av Vietnam i løpet av to innholdsrike uker!

Opplevelsene starter med en idyllisk seiltur blant 3 000 gresskledde klipper i den vakre Halongbukten.

Så står den travle hovedstaden Hanoi for tur, etterfulgt av et besøk i den gamle keiserhovedstaden Hué. Der får vi se de historiske keisermausoleene på nært hold, før vi får nok en

I Hoi An vandrer vi i smale, sjarmerende gater som står på UNESCOs kulturarv-liste. Reisen fortsetter til Saigon (Ho Chi Minh City), en moderne storby med tydelig forankring i historien.

Vi besøker Gjenforeningspalasset, Notre Dame-katedralen og Binh Tay-markedet i byens Chinatown.

Eventyret avsluttes i det frodige Mekongdeltaet, der vi i bedagelig tempo seiler på små kanaler forbi landsbyer,

Dag 1 Avreise fra OsloDag 2 Ankomst til Hanoi, kjørsel til HalongbuktenDag 3 Seiltur i Halongbukten, grotter og videre til HanoiDag 4 Hanoi. Byrundtur, Sykkeltaxi-tur og vanddukketeaterDag 5 Tid på egen hånd i Hanoi og nattog til HuéDag 6 Dag 7 � #�2�2� '+ 2� *�2�! 3-*1%+ *�2'�2. 4+ 5 0#%2+ 2. '5 *41�-*�4*Dag 8 Hoi An på egen hånd.Dag 9 Dag 10 Cu Chi-tunnelleneDag 11 Mekongdeltaet og Can ThoDag 12 Dag 13 Tid på egen hånd og hjemreiseDag 14 Ankomst til Oslo

Kr.

� Norsk reiseleder � �� $ � � � � $ $ � & � � � $ � % $ & � % � � $ $ $Oslo med Thai Airways

� �� $ ' & $ � & � % $ $ & � % � � � � � � � � �& � � � � � � % $ � $ � � � � $ � � � � � � � $ �

�

�

Hoi An

Halong-bukten

Mekong-elven

HANOI

Saigon

Can Tho

HueTHAILAND

KAMBODSJA

VIETNAM

LAOS

Reis med hjerte, hjerne og holdning

fel_13_Layout 1 10.02.11 14.09 Side 13

Kongsberg, den bakkete vinterbyen

som er mest kjent for sinegruver og sikre snøforhold, erutnevnt til landets nest beste

sykkelby. Kun paddeflate og langt mindresnørike Lillestrøm er bedre.

På to år har Kongsberg klatret fra å væremiddelmådig tilrettelagt for syklister til enav landets aller beste sykkelbyer.

For kaldt er veldig kaldtUtenfor en av hjemmesykepleiens basertriller Håvimb og teamleder Heidi-Lise

Knudsen to kommunale sykler ut i bak-gården. Samtlige av hjemmesykepleiensbaser i Kongsberg har sykler. Det er ingentvang å bruke dem, men de fleste gjør det.Noen sykler uansett vær.

Håvimb og Knudsen er blant dem. Detskal godt gjøres at sykkelen byttes ut medmer komfortable framkomstmidler.

– Vi sykler til det blir for kaldt. Det vil sinår gir- og bremsewirer fryser fast. Da lar visykkelen stå, sier Knudsen og Håvimb.

Mot alle oddsKåringen av de beste sykkelbyene skjeddepå Den nasjonale Sykkelkonferansen iBergen i fjor. Ikke overraskende var Lille-strøm nummer én. Mer overraskende varnummer to: Kongsberg.

Kongsbergs ordfører Vidar Lande (Ap)bekrefter at utfordringene har vært mangefor å gjøre sykkelby ut av Kongsberg. I sam-arbeid med Statens vegvesen og fylkeskom-munen har de opprettet flere titalls kilo -meter med sykkelveier, en egen sykkelbrufor togpendlere og sykkelfelt i det meste avsentrum. Flere planlagte prosjekter skalsettes ut i livet.

– Vi har lagt flere handlingsplaner. Måleter sykkelveier fra alle steder der folk bor ogtil sentrum, samt sykkelfelt i hele sentrum,sier Lande.

Gode sykkelrådOrdførerens råd til andre kommuner er:

– Skap entusiasme. De ansatte brennerfor sine sykkelprosjekter.

– Tør å gi sykkelen fortrinn, selv om det

noen ganger går på bekostning av bilen.Når flere sykler, kommer alle raskere fram.

– Sørg for skikkelig parkering i sentrum.Sykkel tar lite plass.

– Skap engasjement i befolkningen. Hvergang Kongsberg åpner en ny strekning, erdet folkefest.

Stadig utviklingNår Fagbladet er på besøk, har det nettoppvært snøfall. Sykkelveiene sliter litt med åsynes mellom brøytekantene.


Sykkelbyen Kongsberg

Sykler til giret fryser Det er 14 kuldegrader og én meter snø. HjemmesykepleierLiv Kristin Håvimb sykler. Hun er på jobb i Kongsberg.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: PÅL ANDREASSEN

• Kongsberg er en av 71 kommuner i nett-

verket norske sykkelbyer. Nettverket ble

startet i 2006 i forbindelse med Nasjonal

transportplan (NTP).

• Målet er å heve kompetansen for tilrettelegg-

ing, informere om nye virkemidler for til-

rettelegging og formidle erfaringer mellom

kommunene. Deltakende byer gis dessuten

faglig oppfølging ved tilrettelegging for syk-

ling.• I tillegg er sju fylkeskommuner og Statens

vegvesen med i nettverket. Les mer om

norske sykkelbyer på www.sykkelby.no.

SYKKELBYNETTVERKET

Kåringen ble gjort i regi av Syklisteneslandsforbund. Den er basert på intervjuav mer enn 2000 syklister i 30 byer.Bergen har ambisjoner om å komme frabunn til topp med en firedobling avsykkelreiser innen 2020.

De ti beste:Lillestrøm, Kongsberg, Tønsberg, Kristiansand, Kolbotn, Sandnes, Sandefjord, Hamar, Arendal og Hønefoss.

De ti dårligste:Ålesund, Fredrikstad, Bergen, Oslo,Haugesund, Moss, Sarpsborg, Tromsø,Bodø, Lillehammer og Molde.

DE BESTE OG DÅRLIGSTE

SYKKELBYENE

fel_14-15_Layout 1 10.02.11 11.40 Side 14


– Vi har investert i tilpasset brøyteutstyrfor å rydde fortau og sykkelstier. Målet er åholde dem framkommelige hele vinteren,sier Lande, men innrømmer at de ikkeklarer å nå målet hver eneste dag – ikke idag i hvert fall.

Ordføreren har ikke opplevd å kjempemot byråkratiske hindre eller stivbeinteregler ved realisering av sykkelprosjektene.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeidmed Statens vegvesen. De har stilt opp forå finne løsninger fra første stund. Jeg trorde som klager over at det er for vanskelig,ikke har prøvd.

Du kan leve åtte år lenger dersom du erfysisk aktiv. Det viser ny forskning.

Det vakte oppsikt på Den nasjonale sykkel-konferansen, da assisterende helsedirektørBjørn Guldvog la fram tallene på sammen -hengen mellom fysisk aktivitet og levealder.

Tallene viser at helsegevinsten ved å syklejevnlig kan være ti ganger større enn tid-ligere antatt. Samtidig viser undersøkelsen

at nordmenn er mer inaktive enn noen gangfør. Kun 20 prosent av den voksne befolk-ningen er i regelmessig aktivitet.

– Vi har et bilde av nordmenn som etfysisk aktivt folkeslag. Det er en myte,fastslo Guldvog. Han opplyste at i tillegg tilå redusere luftforurensning, støy, reduserebilkøer og klimautslipp, så sparer syklingsamfunnet for anslagsvis 80 millionerkroner.

Å sykle seg til et langt liv

FIRMASYKKEL: Hjemmesykepleier LivKristin Håvimb i Kongsberg ser ikkenoen grunn til å la sykkelen stå omvinteren. Det fins jo gode piggdekk.

fel_14-15_Layout 1 10.02.11 11.40 Side 15


Barnefattigdom

Istua en enslig lyspære i taket, nakne vegger,en tv, ingen sofa. På sove rommet en seng til hvert av de tre barna – en tenåring og tounder ti år. Mors seng er en tynn madrass

på stue gulvet. I kjøkkenskapet én av hver, én kniv,ett glass, én tallerken – og delvis ødelagte hvite -varer. Slik så det ut hjemme hos en av familiene som

nå deltar i prosjekt Simba, et ledd i Drammenkommunes innsats mot barne fattigdom. I mangeav familiene er det lite av det de fleste av oss tar forgitt.

Tøffe møterProsjektmedarbeiderne i Simba, Heidi JøndahlNilsen og Heidi Braathen, hadde mange års er-faring fra henholdsvis barnevern og sosialtjenestesom ballast da de begynte å jobbe i Simba- prosjektet. Møtet med fattige barnefamilier iDrammen ble likevel kraftig kost. - Vi og mange andre i tjenesteforvaltningen har

møtt og samarbeidet med familiene i ulike situa -sjoner i mange år. Vi har jo visst at mange har dår-lig råd. Men vi har ikke sett hvor alvorlig det er. Vihar aldri gått grundig inn i familiens samledelevekår og avdekket hvor elendige forhold mangebarn lever under.Utad så barna velstelte og fine ut, men det var

fordi mor vasket barnas tøy hver kveld og tørketdet over ovnen. Da Heidi og Heidi kom på besøktil den tomme leiligheten, så de en annenvirkelighet.- Når vi nå fokuserer på materielle levekår,

boligsituasjon, utstyr i hjemmet, tilgang til pc,internett osv, og gjør denne kartleggingen sammenmed familien, ser vi at flere familier lever undersvært vanskelige forhold, sier prosjektmed-arbeiderne. «Fattigdommen spiser meg innenfra,» sa en full-

stendig utslitt mor som nesten hadde sluttet åspise.

KartleggingSå langt er 24 drammensfamilier med totalt 49barn med i prosjektet. Første fase i familienes kon-takt med Simba skjer i form av en grundig kartlegg-ingssamtale. Her er levekår, kontakt og erfaringermed hjelpeapparatet, materiell og utstyr tema, menogså familienes ressurser, talenter og drømmer.

For mange av familiene er dette en ny erfaring.Som en av deltakerne sier om sine tidligere møtermed hjelpeapparatet:«Det er ingen som har spurt hva jeg tenker og

hva jeg vil. (...) Jeg har blitt sløvet. (...) etatene harikke snakket sammen, de gjør alt hver for seg. Ogde sjekker ikke ut med verken meg eller hverandre.Jeg har ikke bestemt noen ting, andre har bare gjortdet.»I Simba er det brukerne som bestemmer ret-

ningen for arbeidet, og etter tre måneder gjen-nomføres en erfaringssamtale med familien derstikkordene er «gjort, lært, lurt».

Barnets synsvinkelBarne- og familieperspektivet er sentralt i ut-viklingsarbeidet i Simba, og arbeidet blir doku -

Fattigdom har en egen evne til å biteseg fast i folks liv. I Simba-prosjekteter målet at familiene skal bryte ut avfattigdomsfella for godt.Tekst og foto: SIDSEL HJELME

–Vi må våge å se alt

SIMBA

• Prosjekt for å bekjempefattigdom blant barnog unge i Drammen.

• Barneperspektiv ogforeldre perspektiv

står sentralt. • Helhetlig, koordinert og

brukerorientert bistand.• Brukers erfaringer er en

viktig kompetanse i utviklingsarbeidet.

• Utviklingsarbeidet skal fore -løpig fortsette i 2011.

• Telemarksforskning følger prosjektet (aksjons -

forskning).

fel_16-17_Layout 1 10.02.11 12.45 Side 16


mentert og systematisert i tett samarbeid medTelemarksforskning. - Et poeng med Simba er å vinne erfaringer, og

da er det viktig at vi utforsker nye praksisformer,sier Ranveig van der Meij, prosjektleder for Simba. Prosjektmedarbeiderne er ikke bundet av

tradisjonelle forvaltningsroller. Heidi og Heidiopplever at de jobber mer intensivt og direkte i for-hold til den enkelte familien. Blant alle elementersom må til for å lykkes, er tid og penger avgjør-ende, understreker de.- Vi stiller oss til rådighet i forhold til tid, og går

mer personlig inn i sakene. Og vi har ikke behovfor å beskytte oss slik vi hadde tidligere. Dette kanha sammenheng med at vi får en annen kontaktmed familiene når vi møter dem i dereshjemmemiljø, og vi tror de oppfatter at vi møterdem med åpenhet, er lyttende og viser respekt.

Finne veien utForsker Karin Gustavsen fra Telemarksforskningfølger Simba-prosjektet tett. Hun påpeker at tjenesteforvaltningen kan låse folk fast i hjelpe -løshet. Årsaken er at svært mye av innsatsen mot

fattigdom skjer i form av det Karin Gustavsenkaller kompenserende tiltak. Dette er tiltak somskal avhjelpe barns opplevelse av fattigdommen ihjemmet, for eksempel at barna tilbys ferie og fri-tidsaktiviteter som betales av frivillige organisa-sjoner, kommune eller andre enn foreldrene selv.Til tross for slike tiltak, fortsetter familiene å leve

i fattigdom.-Målet med Simba er å bistå familiene på en slik

måte at de kommer ut av fattigdommen, sier fors-keren. - Vi skal våge å se alt. Og det forplikter åvite.

FRIAKTØRER MOTFATTIGDOM: - Vi skal våge åse alt. Og det forplikter å vite,påpeker aktørene i Simba- prosjektet. Fra venstre KarinGustavsen, Heidi JøndahlNilsen, Heidi Braathen ogRanveig van der Meij.

>

fel_16-17_Layout 1 10.02.11 12.45 Side 17


Barnefattigdom

Drammen, desember 2010: Union scene

er pyntet med blomster og full av an-satte i Nav, Arbeidsdirektoratet ogorganisasjoner som jobber mot

fattigdom. De markerer avslutningen på Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom ogsosial eksklusjon. De feirer vellykkede prosjektersom har fått flere i arbeid og som har fått ung-dommer vekk fra gata og inn på skolebenken.

Denne iskalde førjulsuka offentliggjør ogsåforskningsstiftelsen Fafo, som står bak avslutnings-konferansen, nye tall som viser at stadig flere

norske barn vokser opp i fattigdom.100.000 norske barn lever i familiersom har så lav inntekt av de fallerunder fattigdomsgrensa.

Bønn til Nav-ansatte- Disse barna fortjener å bli hørt!

Appellen fra talerstolen er MariaReklevs. Til daglig er hun organisa-sjonssekretær i Landsforeningenfor barnevernsbarn, men i hele2010 har hun fungert som ambas-sadør for Fattigdomsåret. I sitt allersiste oppdrag som ambassadørretter hun en tydelig bønn til de

Nav-ansatte som sitter foran henne i salen iDrammen. - Snakk med barna. Spør hvordan de har det,

hva de gjør på fritida og hva de gjerne vil gjøre.Husk at ifølge FNs barnekonvensjon skal allehandlinger som berører barn ha barnets beste som

sitt grunnleggende hensyn. Det gjelder også vedtakom sosialhjelp.

Ingen som lytterBåde i sitt daglige virke i Landsforeningen forbarnevernsbarn og som ambassadør for fattig-domsåret har Maria Reklev snakket mye med Nav-ansatte og andre som møter folk som lever ifattigdom. Hun har inntrykk av at det hører tilsjeldenhetene at barn blir lyttet til. - Det er ingen rutiner og ingen kultur for å

snakke med barn i disse offentlige instansene. Sær-lig i Nav virker det som en veldig fremmed tanke.Det syns jeg er underlig, med den kunnskapen vihar om barn som lever i fattigdom. Vi vet at de erså lojale overfor foreldrene sine at de slutter å for-telle om sine ønsker og behov. At de etter hvertunnlater å fortelle om bursdagselskaper. At de sierat de ikke har lyst til å spille fotball lenger. Hvis desom sitter på Nav-kontorene hadde tatt seg tid tilå snakke med hele familien, og ikke bare med moreller far, ville de kanskje avdekket andre behov ogtruffet andre vedtak.

Ikke råd til treningReklev forteller at hun for litt siden fikk høre omen ung gutt som var et stort fotballtalent. Hanmåtte slutte på treninga fordi foreldrene ikkelenger hadde råd til kontingenten. Nå er gutten iferd med å havne på skråplanet.- Tenk om Nav hadde vært så våkne at de hadde

snakket med ham! Da kunne de kanskje bidrattmed penger til treningsavgiften. Tenk hvilken fo-

Fattigdomsåret 2010 er over, og antall fattige barn i Norge bare øker. Det er nå jobben begynner, menerfattigdomsårets ambassadør, Maria Reklev.Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL

Maria Reklev, organisasjons-sekretær i Landsforeningenfor barnevernsbarn.

– Hør på barna!

Foto

: Arb

eids

depa

rtem

entet

fel_18-19_Layout 1 10.02.11 11.42 Side 18


Fattigdomsåret 2010 var det europeiskeåret for bekjempelse avfattigdom og sosial eksklu-sjon. Europeiske ledere harundertegnet en felles erklæring med mål om åredusere antall fattige i Europa med 20 millionerinnen 2020.

Her hjemme var målet forfattigdomsåret å øke kunn-skapen, endre holdningerog finne nye måter åarbeide på.

– Fattigdomsåret harbidratt til å få fram tiltaksom hjelper. Nå skal vi brukedet vi har lært til å fortsetteå kjempe mot fattigdom ogsosial eksklusjon, sier stats-sekretær Gina Lund iArbeidsdepartementet.


rebyggende verdi det ville hatt! Når man unnlaterå snakke med dem problemet gjelder, fratar manseg selv muligheten til å gjøre en god jobb, menerReklev.

Barnas behovIfølge statssekretær Gina Lund i Arbeids-departementet skal hensynet til barnet være ret-ningsgivende når støtten til livsopphold beregnes.

– Regjeringen legger stor vekt på at barn i øko-nomisk vanskeligstilte familier skal ha en sånormal oppvekst som mulig. Blant annet er fritids-aktiviteter og fritidsutstyr til barn definert som etkjerneområde i livsoppholdet. I ny lov om sosialetjenester har vi tydeliggjort at kommunene skal tasærlig hensyn til barns behov, sier hun.

Trenger føringerMaria Reklev tror det må mer til for at barna skalbli hørt. Det å snakke med barna, og kanskje ogsåha en liste over standardspørsmål, bør bli en sys-tematisk del av kontakten mellom hjelpeapparatetog familier som mottar sosialhjelp og annen støtte,mener hun. - I en hektisk hverdag på sosialkontorene er det

lett å nedprioritere det som ikke er pålagt og detman ikke blir målt på. Derfor kan det godt hendedet trengs føringer fra ledelsen, og kanskje etskjema der man må krysse av for at man harsnakket med hele familien. Jeg utfordrermyndighetene til å prøve ut dette på et par Nav-kontorer og se hvordan det fungerer.

fel_18-19_Layout 1 10.02.11 11.42 Side 19


Vital vakthund

Jørgen Kosmo var svært ung da farendøde, og måtte tidlig lære seg å ta ansvar.

PortrettetTekst: PER FLAKSTAD Foto: ANITA ARNTZEN

En intervjuavtale med riksrevisor Kosmoer ikke noe du ordner kjapt og greit på kortvarsel. Mannen er stadig på farten, og avtale-boka hans er alltid full i lang tid framover.Det er foredrag, konferanser, og ikke minstpressekonferanser der riksrevisjonens sistefunn skal avsløres for et sultent pressekorps.Kosmo klarer som regel å fôre dem med

det de vil ha. Han pakker ikke budskapet inni myk bomull, men bruker uttrykk som «de-primerende», «nestenkatastrofe» og «ute avkontroll». Det gir svære titler og mye opp-merksomhet rundt riksrevisjonens rapporter.Han har filleristet Nav, Norsk Tipping,

Oljefondet, psykiatrien, sykehusene, og nå ijanuar Utenriksdepartementet for manglendekontroll med norske bistandsmidler.

Derfor er han en opptatt mann. Og derforhar Riksrevisjonen fått en helt annen plass ifolks bevissthet enn tidligere. Mange mener denne vitaliseringen av det

de før oppfattet som et grått og kjedelig kon-trollorgan, først og fremst er Kosmos for -tjeneste.– Den største fornyelsen i vår institusjon er

Jørgen Kosmo og hans evne til å levendegjørede funnene vi gjør, har ekspedisjonssjef JensGunvaldsen i Riksrevisjonen sagt til DagensNæringsliv.

Den tidligere bygningsarbeideren tar imotmed et robust håndtrykk, og tar medievantregi når fotografen plasserer ham der hunmener det blir best bilder under intervjuet.Dressen er nøytral i fargen og smalstripet, ogskjorta uformelt åpen i halsen.

Kosmos og dress er for øvrig et tema somgjorde ham til «kjendis» en kort stund tidligpå 90-tallet. Som forsvarsminister stilte hani gult på sitt første Nato-toppmøte, noe somfikk partifelle Einar Førde til å komme medkarakteristikken «utseende som en italiensklommetyv».Dressen var fin, den. Problemet var at alle

de andre hadde mørk dress, så den norskeforsvarsministeren lyste bokstavelig talt opppå det obligatoriske gruppebildet.Dressen var forresten ikke gul, men beige.

Det var fotografenes blitslys som gjorde denså grell i fargen. Og den henger fortsatt iskapet hjemme i Horten...

Diaklekten avslører at riksrevisoren trådtesine barnesko i nord, nærmere bestemt iFauske. Allerede som 11-åring mistet hanfaren sin, og gjennom det lærte han tidlig åta ansvar, og hva trygghet i hverdagen be-tydde.– Jeg ble svært knyttet til mor, som ble enke

med små barn for andre gang. Velferds -tilbudet til aleneforsørgere var ikke så godtutbygd på 50-tallet som i dag, så vi skjøntetidlig at det ble forventet at vi bidro med detvi kunne, forteller Kosmo.Selv giftet han seg tidlig. Han ble tømmer -

lærling og flyttet til Horten på 70-tallet, forder var det jobb å få.

Kosmo jobbet som bygningsarbeider i ti år,den siste tida som heltidstillitsvalgt, før hanble «oppslukt» av lokalpolitikken. Han blemedlem av bystyret i Horten fra 1976, og varbåde varaordfører og ordfører, før han ble

Jørgen Hårek KosmoAlder: 63

Familie: Gift, to barn og fire barnebarn

Aktuell: Riksrevisor siden 2005. Har bidratt sterkt til å vitalisere

kontrollorganet med friske utspill imediene som har skapt debatt

rundt virksomheten i mange offentlige institusjoner.

fel_20-22_Layout 1 10.02.11 09.15 Side 20

fel_20-22_Layout 1 10.02.11 09.15 Side 21


Portrettet: Jørgen Hårek Kosmo

valgt inn på Stortinget som fast representanti 1985.Samfunnsengasjert har han alltid vært,

men det var spesielt den nye arbeids-miljøloven, som ble vedtatt første gang i1977, som for alvor dro ham inn i politikken:– Det var fantastisk morsomt å få være medpå å jobbe med en lov som ivaretok de ansattes rettigheter når det gjaldt helse ogarbeidsmiljø for øvrig. Fagbevegelsen var josterkt inne i bildet, og vi som engasjerte oss,fikk anledning til å bidra med å utforme vårteget framtidige vern, forteller han entusias-tisk.– Arbeidet ga meg virkelig troen på at det

nytter å engasjere seg! sier Kosmo.

28 år senere, foran valget i 2005, syntes hanimidlertid at nok fikk være nok i politikken,og sa nei til gjenvalg på Stortinget.– Jeg hadde vært med lenge, og opplevde

vel at de politiske diskusjonene som blussetopp i media ikke var om de sakene jeg synser de mest vesentlige, for å si det sånn, sierhan diplomatisk.– Men jeg hadde ikke lyst til å pensjonere

meg! Til det var jeg altfor ung, fortsetter hanog ler.Bak seg hadde han en lang politisk karriere

som en av Arbeiderpartiets mest markanteprofiler på 90-tallet. Karrieren nådde en fore -løpig topp i 2001 da han ble utnevnt til

stortingspresident. Kosmo har også flere perioder som statsråd. Han har vært forsvars-minister to ganger og arbeids- og admini -strasjonsminister. En snau måned somfunger ende justisminister har han også fåttmed seg.

For sitt arbeid som stortingspresident,mottok Kosmo i 2005 Storkors av St. OlavsOrden, og han var da den første stortings-presidenten i nyere tid som fikk dennehøythengende utmerkelsen. Samme året blehan også tildelt Storkors av svenske Nord-stjernen.

Han kom fra fagbevegelsen og bygnings-bransjen, og slik sett representerer han detmange mener er en utdøende og verneverdigart, nemlig politikere som har solid yrkes-erfaring og et ståsted i det praktiske arbeids-livet.

– Utdøende er kanskje litt overdrevent,humrer han. – Og hvorvidt jeg er «verne -verdig» får andre mene noe om. Det blir feilå rangere én type erfaring foran en annen.Enhver må gjøre det beste ut av den bagasjende bærer med seg.– Men selv er jeg glad for den bakgrunnen

jeg har, og at jeg kunne ta med kunnskap om hvordan arbeidslivet fungerer inn i poli -tikken. Hvis ledersjiktet både i politikken ogarbeidslivet for øvrig rekrutteres for smalt, vildet på lang sikt ekskludere en del av befolk-ningen fra å ta ansvar, sier han.

Han er i gang med sin andre periode somriksrevisor. Da han under en av sine måned-lige «Jørgens halvtime» med alle de ansatte ikantina nevnte at han tok en ny periode,reiste de seg og ga ham en spontan, ståendeapplaus.– Hvordan tror du riksrevisjonens av-

sløringer de siste årene påvirker skatte -moralen til folk?– Jeg tror at folks vilje til å betale den

skatten de er pålagt øker når de vet atmyndighetene ikke kan skalte og valte medskattepengene uten at noen kontrollerer demog passer på at de blir brukt slik det var ment,sier han.– Når pårørende får beskjed om at de ikke

bør søke sykehjemsplass til foreldre fordi detuansett ikke er plass, så er noe riv ruskendegalt. Det er i alle fall ikke på denne måten offentlige ledere skal sørge for at vente -listetallene ser «penere» ut. Da er det viktigat noen sier ifra.– De ressurssterke tar saken, hever stem -

men og blir hørt. Men hva med for eksempelpsykiatrien, barnevernet og Nav?– Vi har mange svært dyktige mennesker

her. Og de gjør en svært viktig jobb, sierKosmo kontant.

Vår tilmålte tid er ute, og riksrevisoren blirmed heisen ned for å stå ute i kulda noen minutter og tilføre kroppen noe den absoluttikke har bruk for.– Jeg syns ikke du skal skrive om det, sier

han. At han ennå ikke har klart å kutterøyken, er noe han definitivt ikke er stolt av.

«De ressurssterke tarsaken, hever stemmen ogblir hørt. Men hva medfor eksempel psykiatrien,barne vernet og Nav?»

fel_20-22_Layout 1 10.02.11 09.15 Side 22


Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

6 dagers Danmarks ferie tett på København

Bestill nå på 800 300 98 eller www.dtf-travel.no Opplys annonsekoden Fagbladet Se hele vårt utvalg på www.dtf-travel.no

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Fra eksklusive Quality Hotel Marina i Vedbæk, skuer du utover Øresunds bølger og den lille øya Hven. Måltidene inntas med utsikt over Øresund. 500 meter fra hotellet går toget inn til København, men det venter også opplevelser i nærheten av hotellet: Alle slottene, Louisiana, Danmarks Akvarium og andre perler - som området er så rikt på!

Ankomst 2011: Juni: 24. 29. / Juli: 4. 9. 14. 19. 24. 29. / Aug.: 3. 8. 13.

1 barn til og med 8 år gratis i forældres seng. 2 barn til og med 12 år gratis i egen seng. Max 3 børn i værelset. *Inneholder: Barnebuffé eller middag med is og så mye brus/saft de ønsker under middagen. Gjelder for barn, når foreldre spiser middag i restauranten.

per pers. i dbl.rom1 978,-

6 dager

Gratis mat og

drikke til barna*

fel_23_Layout 1 10.02.11 09.17 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Magne GundersenForsikring

SPØRSMÅL: Noen av de an-satte i min avdeling får ikke av-vikle hele siste ferieuke, fordidet ikke er trukket nok timerfor å dekke tapet arbeidsgiverfår.

Vi bruker et system som heter«Notus». I uker der arbeids-takere har arbeid på søndager,legges avviklet feriedag inn påsøndagene og ikke på F1-dagen. Dette betyr at arbeids-giver forholder seg til arbeids -dager i turnus og ikke virke -dager som loven og avtale-verket tilsier. «Ikke flerevirke dager enn gjennomsnittarbeidsdager» blir også gjortgjeldende for de fire førsteferieukene.

Ferien er ikke drøftet medtillitsvalgt, men det er ikke detviktigste her, da det er systemetjeg stiller spørsmål ved. Jeg trorsystemet brukes i flere kom-muner, og jeg har inntrykk av atdet anses som rettferdig.

Det ble satt opp ønsker omferie hele den femte ferieuka,men arbeidsgiver setter opp toferiedager, og sier at nå blir detikke flere arbeidsdager. Og meddette sier nei til mer ferie-avvikling. Gjennomsnitts-

beregningen av den siste ferie -uka er ikke aktuell.

Det er bestemt at vi ikke kanavvikle ferie i uker med f.eks.Kristi Himmelfart, da arbeids-taker har krav på å få dennedagen tilbake. Skiller partene iarbeidslivet på ordinær helg oghøytidsdager? MH

SVAR: Først og fremst – det erikke et datasystem som styrerhvordan ferie skal avvikles. Det er det ferieloven og tariff-avtalene som gjør. Dersom sys-temet som kommunene brukerikke er tilpasset lov og avtale-verk, må det gjøres noe medsystemet, eller kommunene måslutte å bruke det.

Så til spørsmålene dine: I ogmed at du viser til kommunene,så forutsetter jeg at du er ansatti en kommune, og mine svar eri forhold til det. Svarene er også

basert på arbeidstakere som harvært ansatt hele året og deravhar krav på full feriefritid.

Det skal ikke regnes timerved avvikling av ferie. Det erkun hele dager som gjelder. I medhold av ferieloven hararbeidstakerne krav på 25virkedager ferie hvert år. Medvirkedager menes «svarte»dager på kalenderen. I tilleggkommer den avtalefestedeferien med 5 virkedager – altsåtil sammen 30 virkedager.Virkedager i ferien, som likevelville vært fridager for arbeids-takeren, regnes som avvikledeferiedager. Likeledes villørdager være feriedager for desom arbeider mandag til fredaghver uke.

Det er viktig å skille påferiefritid og feriepenger. I kom-munal sektor blir feriepengeneutbetalt i juni måned, samtidigsom det trekkes for all ferie.Arbeidstakere som ikkearbeider 100 prosent stilling,har likevel krav på fullferiefritid. For noen kan dettemedføre at en eller flereferiedager avvikles på dagersom er arbeidstakers fridager.

At søndag eller lovbestemtehelge- eller høytidsdager ikkegår inn i begrepet virkedager,får den følge at feriefraværetforlenges med 1 dag for hverslik dag under feriens løp. Detvil si følgende: Er det enighetom at en arbeidstaker skal av-vikle en ukes sammenhengendeferie den uken det er KristiHimmelfart, forlenges ferienmed 1 dag. Dette er trolig år -saken til at dere ikke får ta ferieden uken. I henhold til ferie -loven er det arbeidsgiver sombestemmer når ferien skal av-vikles, men med de begrens-ninger som framkommer avloven.

Hvis du med den femte

Unni RasmussenTariff

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Skiller partene i arbeidslivet

på ordinær helg oghøytidsdager?

Anne-Gry RønningAabyJuss

Ferie avvikling

SPØRSMÅL:Hva er konse -kvensene av å få en betalings-anmerkning? AGL

SVAR: Det betyr at et kravmot deg står oppført somubetalt i registrene til kreditt-opplysningsselskapene. Defleste som gir lån eller kreditt,sjekker disse registrene før degir lån eller kreditt.

Med en betalingsanmerk-ning får du normalt verkenlån eller kreditt. Videre

nektes du normalt kreditt-kort, handlekreditter,kjøpekort, mobilabonnementog andre tjenester som har etelement av kreditt eller etter-skuddsbetaling.

Konsekvensene av en be-talingsanmerkning er altsåganske store. Men når kraveter gjort opp, skal anmerk-ningen slettes umiddelbart.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen

Betalings anmerkning

fel_24-25_Layout 1 08.02.11 12.55 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

ferieuka mener den avtalefes-tede ferien, så heter det ihovedtariffavtalen blant annetfølgende: «Arbeidstaker kankreve at den avtalefestede delenav ferien gis samlet innenforferieåret jfr. ferieloven § 7 nr. 2,slik at en ukes sammen -

hengende ferie oppnås». Forøvrig framkommer det også avferieloven at arbeidstaker ikkekan kreve å få ferien avviklet ienkeltdager. Arbeidstaker kankreve å få tre uker sammen -hengende hovedferie (sommer -ferie). Videre kan arbeidstaker i

medhold av ferieloven kreve åfå restferien (fjerde ferieuka)avviklet sammenhengende.Arbeidsgiver og arbeidstakerkan imidlertid bli enige om ådele opp rest ferien og den av-talefestede ferien. Deles ferien i enkelt dager vil arbeidstakere

med deltidsstilling og/eller desom arbeider etter skift/turnusplan ha krav på så mangeferiedager som de normalt villehatt arbeidsdager den uka.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Jeg fikk i fjor utbetalt erstatning fra forsik-ringsselskapet i forbindelsemed yrkesskade. Nå har jegfått varsel om restskatt påmange tusen. Er ikke erstat -ninger i forbindelse medyrkesskade skattefrie? OP

SVAR: En erstatning i for-bindelse med yrkesskade består ofte av ulike deler, ogdette vil framgå av brevet fraforsikringsselskapet. Det kanvære erstatning til dekning avutgifter, erstatning for varigmedisinsk men, erstatning forlidt inntektstap og engangs-erstatning for framtidig inn-

tektstap. Etter skatteloven § 5-1skal fordel vunnet vedarbeid, kapital ellervirksomhet beskattes.

I utgangs-punktetvil der-for en-

hver utbeta -ling kunne væreskattepliktig. Forerstatning gjelder

det imidlertid særlige regler.

Engangs-erstatning forframtidig inn-tektstap somfølge av at maner blitt helt ellerdelvis arbeids-ufør, er ikke

skattepliktig.Dette gjelder både

erstatning beregnetetter yrkesskadefor-sikringsloven ogengangserstatning i

henhold til tariff -avtale.

Når det gjelder erstatningsom skal dekke tapt inntektfram til utbetalingstids-punktet (tap i erverv), vildette imidlertid stille segannerledes. Erstatningen skaljo da erstatte inntektstap, ogdermed regnes dette somfordel vunnet ved arbeid somer skattepliktig etter skatte -loven § 5-1.

Erstatning som skal dekkeutgifter eller framtidige ut-gifter, er også skattefritt.Dersom du er tilstått engangs-erstatning for varig medisinskmen eller oppreisning, vilheller ikke dette regnes somskattepliktig. Dette er er-statning for ikke-økonomiskskade, og dermed utenfor inntektsgivende arbeid elleraktivitet. Skattefritaket gjelderuavhengig av om erstatningenbetales i form av periodiskeytelser, slik tilfellet er formenerstatning etter folke-trygdloven § 13-17.

Renter av erstatningsbeløper derimot alltid skattepliktig.Dersom du har fått etterbetalterstatning med renter, vil dudermed bli beskattet for detteutbetalingsåret.

Erstatningsutbetalingen kanogså innebære at det påløperformueskatt.

I en del tilfeller, f.eks. vedminnelig oppgjør med forsik-ringsselskapet, vil inntektstapog tap i framtidig erverv,

eventuelt også andre poster,bli slått sammen i en post ved utbetalingen. Da må detfore tas en skjønnsmessig for-deling på hva som er skatte -pliktig og hva som er ikke-skattepliktig del.

Erstatningsbeløpet erskattepliktig det år det ut-betales, jf. skatteloven § 14-3.Dette kalles det såkalte «kon-tantprinsippet» og gjelderogså ved utbetaling av lønneller annet. Dette kan imid-lertid innebære at man ut-betalingsåret overstigerinnslagspunktet for toppskatt.Dersom man selv ikke kanlastes for den forsinkede ut-betalingen, vil det kunnevirke særlig urimelig å fast -holde hele skatte- og avgifts-kravet. Ligningsmyndig hetenehar praksis for å kunne lempeskatten etter ligningsloven §9-12 og slik at skatt og trygde-avgift settes ned til det beløpde ville utgjort dersom er-statningen var blitt utbetalt iopptjeningsåret. Det er viktigat du selv søker om slikskattelemping.

Det samme gjelder ved ut-betaling av renter, og hvorrenter tillagt øvrige inntekterinnebærer at effekten avskattebegrensning ved lavinntekt blir redusert.

Anne-Gry Rønning-Aaby, juridisk avdeling i Fagforbundet

Yrkesskade – skatt

fel_24-25_Layout 1 08.02.11 12.55 Side 25


Dommen fra Tønsberg tingrett erknusende for den private barne -hagen der Vestfold-kvinnen hadde

arbeidet på kontrakter siden 2006. I juni i fjor fikk kvinnen beskjed om at

hun ikke ville få noen ny kontrakt når dengamle løp ut. Hun hadde da vært midler -tidig ansatt i nesten fire år, og ville hatt kravpå fast stilling hvis hun hadde fått fort sette.I stedet ansatte barnehagen to yngre assi -stenter. Kvinnens ansvar var i første rekke å

arbeide med et barn som hadde nedsatt

funksjonsevne. I tillegg var hun en del avbarnehagens alminnelige grupperessurs, oghadde samme stillingsinstruks som deøvrige ansatte.

Ulovlig Også private barnehager har plikt til å gibarn med spesielle behov fortrinn ved opp-tak, men de har også krav på ekstra pengerfor dette. Barnehagen hevdet derfor i rettenat kommunens tilskudd er ekstraordinærtog midlertidig, siden det følger hvert barn.Derfor kan ikke arbeidet med disse barna

karakteriseres som ordinær drift i arbeids-miljølovens forstand. Retten kom imidlertid til at det ikke er

noe ekstraordinært ved å ta seg av barnmed nedsatt funksjonsevne som barne -hagen var forpliktet til å ta inn. I tillegg laretten vekt på at kvinnen også deltok i myeav det daglige arbeidet med de andre barna. Retten konkluderte derfor med at hennes

midlertidige kontrakter var ulovlige, og athun er å betrakte som fast ansatt i barne -hagen. «Formålet med reglene om midlertidig

ansettelse er å hindre omgåelse av arbeids-miljølovens regler om stillingsvern. Slikretten ser saken, er det nettopp dettebarnehagen har forsøkt i dette tilfellet,»heter det i dommen.

Erstatning Den private barnehagen ble også dømt til åbetale kvinnen 150.000 kroner i erstatning.Dette er delvis en erstatning for tapt inntekti perioden fra 1. august til 31. desember ifjor. Selv om hun har hatt annet arbeid idenne perioden, mente retten hun skulle hadekket noe av lønnstapet ved at hun ikkekunne arbeide i barnehagen. En del av erstatningen er oppreisning for

tort og svie. Dette er begrunnet i at arbeids-giver blant annet har lagt fram informasjonmed konfidensielle medarbeidersamtaler.Retten mener at måten arbeidsgiver harhåndtert saken på samlet sett har vært enbetydelig belastning for kvinnen, og at hunderfor har krav på erstatning.

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

En barnehageassistent fra Vestfold har fåttrettens medhold i at hun har krav på fast jobbi barnehagen der hun var midlertidig ansatt.Retten mener at hun også skal ha 150.000kroner i erstatning.Tekst: PER FLAKSTAD

OMGIKK REGLENE: Tønsberg tingrett menteen privat barnehage forsøkte å omgå regleneom stillingsvern da en assistent ikke fikk nykontrakt. Nå er hun fast ansatt.

Fikkfastjobb og erstatning

fel_26_Layout 1 10.02.11 13.30 Side 26


Biblioteket i Ringsaker gjemmer seg ikke vekk. De søker stadig nye samarbeidspartnere. Mange er utradisjonelle. Side 32

Samarbeider med mange

� VerveinnsatsPrivate barnehager har mangeuorganiserte arbeidstakere. Detteønsker Fagforbundet å endre på,og er nå i gang med en lands -omfattende vervekampanje. Side 28

� Litt hver dagPå Harestua skole deler de oppleksehjelpen i fire økter på én timehver. Da får også de yngste utbytteav tilbudet. Side 30

� Når privatisering blir valgtPrivate overtar offentligevelferdsoppgaver. Private aktørerberiker seg på offentlige penger,ofte på bekostning av ansatteslønns- og arbeidsvilkår, skriverfokusforfatterne Fanny Voldnes og Svenn Arne Lie. Side 36


«Filmkompetansen er viktigå ta vare på hvis vi skal følge

vår tradisjon med et bredtspekter av filmer.» Side 38

Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto

: Erik

M. S

undt

kir_27_Layout 1 08.02.11 08.40 Side 27

Fagforbundet ønsker fleremedlemmer i privatebarnehager. 46 ververe harvært samlet for motivasjon.

På samlingen i Oslo lærte deblant annet om kommunikasjonog tariffavtaler. De fikk infor-masjon om politiske saker ogom yrkesfaglige kurs.

Grugleder segMen – de skal ikke bare sittepassivt og lære. Øvelse gjørmester, og praktisk trening måtil. Deltakerne ble delt inn igrupper og trente på å vervehverandre. Tilbakemeldingenepå innsatsen var av det positive

slaget for at alle skulle blitrygge på rollen sin. – Akkurat dette går jeg til

med skrekkblandet fryd, sierIngvild Aasen fra Møre ogRomsdal. Hun var sammen med Carita

Naas Langnes og Astrid Røn-ning fra samme fylke. De gru -gledet seg til dette punktet i programmet, men gledet segveldig til motivasjonstimen medKarin Fevaag Larsen, kjent for åskape begeistring med sinefore drag.

Lærer av hverandre De tre fra Møre og Romsdal harhatt flere møter for å forberede

vervekampanjen i private barne -hager. – Nå ser vi fram til å treffe de

andre og høre hvordan detenker, sier Aasen. De tre ververne skal reise

rundt til de 145 privatebarnehagene i fylket. De harsatt i gang en systematiskplanlegging og sendt brev tilbarnehagene i forkant. – Vi vet hvor vi er velkomne

og ikke, forteller Rønning. De starter med de største

barnehagene og barnehagersom ikke har hatt besøk av delokale foreningene på en stund.

Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL


ABM har nyenettsiderFra 2011 blir ABM-utviklings kom-petanse og oppgaver innen arkiv-,museums- og det digitale feltetoverført til Kulturrådet. Rådetsrolle og ansvar i forhold til de nyeoppgavene vil bli klargjort iKulturdepartementets tildelings-brev for 2011.Norsk kulturråd har fått nye,

midlertidige nettsider. Sidene skalfungere som en åpningsportal forhele virksomheten og inneholderoppdatert informasjon om densamlede aktiviteten.

Les mer på norskkulturrad.noIVR


Riksantikvarens register over 230byområder av nasjonal kulturhis-torisk interesse er gjort offentlig.Nå kan du selv gå inn og se omområdet du bor i er av nasjonalbetydning. Registeret betyr ikke at alle

områdene skal fredes, men Riks-

antikvaren ønsker å si tydelig fraom at her må man ta særligehensyn i byutviklingen. Kunnskap om egen by er viktig

for å kunne delta i lokal debattom utviklingen på eget hjem-sted. Derfor ønsker Riks-antikvaren at informasjonen skal

være tilgjengelig for alle som interesserer seg for byhistorie.De håper at mange aktører innenbyutvikling vil ha glede av regi -steret. Riksantikvaren håper åbidra til at kulturminnene i endastørre grad får bli et premiss nårbyer skal vokse videre. Områder i 75 norske byer er

med i registeret, som skildrer

norsk byhistorie i opptil 1200 år.Arbeidet med registeret harpågått siden mai 2004. Databasen ble tilgjengelig via

passord for kommunale ogfylkeskommunale planleggere i 2009. Nå er den tilgjengelig for alle

som ønsker, via nettadressenwww.ra.no/nb. IVR

Betydningsfulle byområder

Uviss pianoframtidDet er underskudd på piano-stemmere i Norge. Nå vil fleremusikkinstitusjoner gå sammenom å redde yrket.Pianoer går en uviss tone-

framtid i møte etter at den enestepianostemmerutdanningen iNorden ble lagt ned i fjor. I dag er det 70 registrerte

pianostemmere i Norge, menmange av disse nærmer seg pen-sjonsalder, og rekrutteringen tilyrket er lav. Grieg-akademiet vurderer å ta

opp lærlinger i pianostemmer -faget. Universitetet i Stavangervurderer også å opprette hos-pitantordninger og praksisplasserfor pianostemmere. IVR

VERVEKLARE: 46 medlemmer ernå skolert til å verve medlemmeri private barnehager.for ververe

kir_28-29_Layout 1 08.02.11 08.46 Side 28

Kapittel, Stavanger internasjonalefestival for litteratur og ytrings-frihet, arrangeres 21.–25.september i år og har trass somtema.Temaet skal signalisere en form

for motvilje, motstand, eller gjen-stridighet. Festivalen ønsker å slået slag for litteraturen som blirskrevet på tross av rådende opp-fatninger og maktstrukturer. Mange forfattere og kunstnere

opplever daglig undertrykking og

krenkelser av ytringsfriheten. Fordem blir trass ofte en eksistensiellog kunstnerisk overlevelses-strategi.Kapittel hadde rundt 10.000

besøkende i fjor. Dette er en årligfestival som arrangeres av Sølv-berget, Stavanger bibliotek ogkulturhus. Kapittel er Norges neststørste litteraturfestival, og holderet sterkt fokus på internasjonallitteratur og samfunnsspørsmål,særlig ytringsfrihet og kampen fordet frie ord. Festivalen har som mål å bringe

nye litterære stemmer til sittpublikum, og å være en arena foret bredt og spennende nasjonaltog internasjonalt felt av skjønn-og faglitteratur. IVR


I januar var det ti år siden detrasistiske drapet på BenjaminHermansen fant sted. I helejanuar arrangerte Holmliabibliotek en utstilling for å fo-rebygge rasistiske holdningerblant ungdom.Utstillingen holdes på bakgrunnav alt arbeidet biblioteket hargjort for å fremme antirasistiskeholdninger etter drapet påHolmlia-gutten.

For ti år siden mottokbiblioteket en gave fra antirasis-tisk senter på 20 000 kroner. Det var begynnelsen på ARI,bibliotekets spesielle antirasis-tiske informasjonssamling. Biblioteket har en samling på

500 titler på 12 forskjelligespråk med bøker og tegneserierfor å opplyse spesielt barn ogungdom om rasisme. IVR

Det er nesten tomt på søndags-gudstjenestene i Nesseby kirke. Nå vil Guds ord bli forkynt på detlokale aldershjemmet. – Når ikke folk kommer til oss,

må vi ut til folket, sier kirkevergeBernhard Iversen til avisen Finn-marken. I vintermånedene er det tra-

disjonelt sett lav oppslutning ikirken. Det er alt fra to til åtteoppmøtte. I dåp kan det væremellom 20 og 30 personer, ogbenkene fylles opp både når deter konfirmasjon og på julaften. Den lave oppslutningen har

tvunget fram kreative løsninger,

skriver Finnmarken. Derfor er detbestemt å flytte gudstjenesten tilaldershjemmet i Nesseby, som enprøveordning. Der er det alleredefolk, og da kan de regne med atdet er mellom 15 og 20 personersom deltar. – Dette er noe vi gjør i et forsøk

på å få flere folk på gudstjenes-tene. Vi må tenke nytt, sierIversen. Kirketjener, tolk og organist

følger med presten til alders-hjemmet. Siden 2000-tallet har det vært

stabil nedgang i antall frammøtte.Mange av de trofaste kirke-

gjengerne faller bort, og flerehavner på aldershjemmet. Prost Lars Henrik Haugan i Indre

Finnmark prosti forteller at de

også tenker litt økonomi, men atdette er en prøveordning for å fåopp besøkstallene på gudstjenes-tene. IVR

Foto

: Fin

nmar

ken

Flytter kirka til folket

TIL FOLKET: KirkevergeBernhard Iversen blir mednår gudstjenesten flyttes utav Nesseby kirke og til detlokale aldershjemmet.

MARKERING: Fakkeltoget 26. januar samlet 5000 deltakere for åminnes Benjamin Hermansen.

Minnes Benjamin ti år etter

Foto

: Mon

ica

Scha

nche

Troms har som første fylke ilandet gått gjennom alle sineeldre fredninger.Gjennomgangen er et lands-

dekkende prosjekt som blestartet av Riksantikvaren i 2006.Fram til 2012 skal hvert fylke hagjennomgått alle frednings-

vedtak som ble foretatt i peri -oden 1923–1979 og ha presisertomfanget av, formålet med oginnholdet i fredningen. På landsbasis omfatter pro-

sjektet 1900 bygninger fordeltpå 917 anlegg. IVR

Fredningsgjennomgang over hele landet

i StavangerTRASSTRASS

kir_28-29_Layout 1 08.02.11 08.46 Side 29


De 17 elevene i 4. klasse på Harestuaskole i Lunner kommune i Opp -land jobber med Jesus på Tempel-

plassen. Viskelær, blyant og fargeblyanterbrukes flittig. De er dypt konsentrert.

– Jeg er med elevene hele uka, og vet hvade kan og hva de skal kunne. Jeg møter dempå SFO om morgenen og følger mange avdem hele skoledagen, sier Tone Dreier, assi -stent og leksehjelper.

Hun ser an barnas dagsform og vet hvahun kan forvente av dem under leksehjelps-tida.

– Jeg merker at elevene liker muligheten til å organisere arbeidet sitt selv, etter at vivoksne har hjulpet dem i gang. Noen blir tid-lig ferdig. De kan gå ut, eller lese i ei bok.

Dreier sier videre at hjelpen må gis i nærtsamarbeid med lærerne, og at leksehjelperenmå kjenne elevene godt for at tilbudet skalvære bra.

Alene i klasserommet Gratis leksehjelp for alle elever på 1.– 4. trinn ble innført ved skolestart høsten 2010i alle norske kommuner. Det er frivillig forelevene å delta, og tilbudet er lagt utenforskoletida.

Kommunene står fritt til å organisere til -budet slik de selv vil, men hvert årstrinn skalha minst én time per uke, et tilbud som gisav assistenter.

Dreier mener det er et paradoks at mens

Leksehjelp sparer hjemmet for mange sure leksekonflikter.Det er en forutsetning at eleven og assistenten kjennerhverandre for at det skal fungere bra.Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT

en lærer som tar hånd om 25 elever har med seg en assistent i klassesituasjonen, skal assistenten ta hånd om alle alene underleksen.

– Elevene fra andre klasse har utbytte avleksehjelpsordningen fordi de har en dellekser. Første klasse kunne godt ha ventet.De må ha en pause underveis, og mye av mintid går bort til av- og påkledning.

Foreldrene må følge med Ingen av dem som meldte seg på leksehjelps-ordningen på Harestua i høst, har falt av, ogflere har meldt seg på.

Elevene kan gjøre ferdig alle leksene påskolen. Rektor Arild Sandvik påpeker at detikke fritar foreldrene for å følge opp barnaslekser.

– Foreldrenes interesse for det som skjerpå skolen, både i fag og læringsmiljøet, harstor påvirkning på barns motivasjon forlæring. Lekser er repetisjon og forberedelsertil neste dag, og foreldrene må kikke gjen-nom det elevene har gjort i løpet av dagen,sier Sandvik.

Ønsker tilbud til eldre elever Skolen har tilbudt leksehjelp i 18 år.

– Leksehjelpsordningen ser ut til å være en overgangsordning til heldagsskole. Hvor-for ikke innføre den med en gang? spørSandvik.

Han forteller at 80 prosent av foreldrene

HARESTUA SKOLE

• 391 elever fra 1. til 10. klasse.

• Leksehjelptilbudfire dager i uka; éntime hver dag for1.–4. klasse.

• SFO er åpen mellomklokka 6.45 og16.45.

SUKSESSKRITERIERFRA PROSJEKT LEKSEHJELP

• Et bevisst forhold til lekser.

• Målrettet rekrut -tering av elever.

• Et godt samarbeidhjem–skole.

• Gode lekse hjelpere.

som fungerer

Les mer hosudir.no

kir_30-31_Layout 1 08.02.11 10.18 Side 30


pendler, og mener det er bedre at barna er påskolen og har et tilbud enn at de hengerrundt butikken.

Harestua skole hadde tidligere et pilotpro-

INGEN ENDELIG LØSNING: Rektor Arild Sandvikhar tro på heldagsskolen. Han mener lekse -hjelpen er en overgangsordning.

sjekt over tre år med leksehjelp for elevenefra 2. til 10. klasse, men fikk ikke tilskudd tilå videreføre det.

– Vi håper leksehjelp også blir et tilbud forde eldre elevene. De første årene er for-eldrene ivrige, og de føler seg kompetente tilå hjelpe til med leksene. På mellom- og ung-domstrinnet strever mange foreldre med åfølge opp, sier Sandvik.

I et forsøk på å gi ungdom et leksetilbud,åpner ungdomsklubben rett etter skoletid,etter ønske fra elevene.

– Vi prøver å få flere lærere inn i en lek-sehjelpsordning. Nå har vi en pensjonertnorsklærer gjennom Frivillighetssentralensom jobber der, sier Sandvik.

IVRIGE KLASSER: En glad 4. klasse på Harestuaskole sammen med rektor Arild Sandvik ogleksehjelper Tone Dreier. Kritikk av

leksehjelp• Frivillighet gjør at tilbudet ikkenødvendigvis når målgruppa. • Skoleskyssordningen skaperproblemer for organiseringen.Ofte bestemmer leverandørenav skoleskyssen nårskoledagene begynner ogslutter. De elevene som eravhengige av skyss for å komme seg på skolen, blirtaperne. • Leksehjelp er ikke godt nok tilrettelagt for barn medspesielle behov.

kir_30-31_Layout 1 08.02.11 10.18 Side 31


Sidsel Ødegård møter blikket ditt og smileridet glassdøra til biblioteket og servicekon-toret åpner seg.Ødegård er kundebehandler på service-

kontoret i Moelv og ser rett på alle somkommer inn. Her hersker det ingen tvil omat man er velkommen.Det nyoppussede lokalet ligger i det

gamle herredshuset, en funkisperle fra 1955.

Stadig nye planer Forbi skranken er lokalene er lyse, store ogrene med innbydende sittegrupper og bøkersom frister til lesing. Opp trappen til barne-og ungdomsavdelingen står fargerike sekke-stoler for dem som vil slappe av samtidigsom de benytter bibliotekets mange tilbud. Biblioteket i Ringsaker tilbyr alt fra

flerkulturell strikkeklubb, lesesirkler til

dataopplæring. Du kan ha samtalemøtermed forfattere om temaer som spenner frakroppsfiksering til samfunnsansvar. Kom-

Biblioteket i Ringsaker lever etter mottoet at det erbedre å miste en bok enn å miste en låner.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT

RINGSAKER BIBLIOTEK

• Seks avdelinger: Moelv, Brumund -dal, Furnes, Nes, Brøttum, Mesnali.

• 13 ansatte, ikke alle heltid.• 159.000 utlån i året.• Kommune på 32.000 innbyggere med land-

bruk og industri som hovednæring.• Lavt utdanningsnivå i kommunen, og mye

drop out fra skolen.

Ordeti sentrum

kir_32-34_Layout 1 09.02.11 07.26 Side 32

munens næringsavdeling arrangererfrokostmøter om etikk og ledelse. Biblioteksjef Mette Westgaard sier at alle

initiativene og ideene hennes fører til atmange baller virvles opp.– Gode kollegaer sier heldigvis fra når

nok er nok, ler hun.

Utradisjonelt samarbeid Biblioteket er nominert til Årets bibliotek2010. Nytenkende og kreativ, sier juryenom biblioteket. I tillegg arbeider de mål-bevisst for å framstå som attraktive og in-spirerende, og de stimulerer innbyggernesnysgjerrighet og vitebegjær.

– Vi må fange opp ting som skjer ogselge oss inn til nye brukere. Hele tidenhenvende oss til folk som tradisjoneltikke er brukere, sier Westgaard.Biblioteket samarbeider med aktører

utenfor den tradisjonelle bibliotek -sfæren. I forbindelse med Byfest 2010arrangerte biblioteket en «lyrisk opera-gourmetaften» sammen med Rings-akerOperaen og Hamar Catering. – Folk kommer ikke hit av seg selv.

Vi må markedsføre oss. Løfte blikketog stikke oss fram. Hvis vi ligger lavt,blir vi glemt.

Barn og ungdom til biblioteketHovedsatsingen er rettet mot barn og dehar ansvaret for bøkene i barnehage-bibliotekene. De har arrangert Barnetimer i30 år. Både barnehagene og barn som ikkeer i barne hage, kommer til Barnetimeukentlig i Brumunddal, månedlig i Moelvog sporadisk på Nes for å synge, lese ogleke.Når barn og foreldre tar med bøker hjem,

blir avstanden mellom hjem og bibliotekmindre.– Vi skreddersyr bokpakker til barna, for-

teller Hege Gjerdbakken.Hun er ansvarlig for barne- og ungdoms-

avdelingen og satsingen Bokprat.Hun møter ungdom i klasserommet ogprater om litteratur.– Vi tar gjerne fram nyere litteratur som

kanskje er ukjent for mange og snakkerrundt temaet. For de yngste blir det myehøytlesing og mindre prat. Hun mener at det er avgjørende at barna

og ungdommene liker boka selv.– Vi får ikke barna til å lese noe de ikke

vil selv.

Ordet i sentrumDet er en jevn strøm av barn, ungdom ogvoksne innom biblioteket. I en sofagruppe


<

Bibliotekets «oppskrift» • Ikke vent på lånerne• Biblioteket kan brukes på mange måter

• Utnytt biblioteket som formidlingsarena

• Vær nyskapende, åpen, leken ogutadvendt. • Å lage nye tiltak handler om nys-

gjerrighet.• Si ja og ikke tenk på at det blir så myearbeid.

• Tål å gjøre noen feil når du driver medutviklingsarbeid.• Selg deg selv og våg å ta plass.

• Søk midler. En slant her og en slant der.

• Utviklingsavdelingen i kommunene kanskrive prosjektsøknader. Lær knepene av dem.

STADIG NYE IDEER: Hege Gjerd-bakken på fat boy, ElisabethFrankmoen og Linda Brandal isofaen og Mette Westgaard i bak-grunnen. Sammen bobler de overav ideer til nye prosjekter og sam-arbeidspartnere.

FARGERIKT: Biblioteket i Ringsaker, avdelingMoelv, innbyr til behagelige lesestunder i nyinnkjøpte sekkestoler.

kir_32-34_Layout 1 09.02.11 07.26 Side 33


sitter to jenter og arbeider med en skole-oppgave. En gutt sitter bøyd over tastaturetpå en pc, mens to andre spiller interaktivbowling i spillrommet.– Vi er en møteplass. Her er det ikke bare

bøker. Vi må jobbe mot skoler for å få tak ide barna som ikke blir tatt med hit, fortellerWestgaard.21. mars går Litteraturuken av stabelen

for femte år på rad. Prosjektet er et sam-arbeid mellom skolene og biblioteket, og ifjor nådde de ut til 1800 elever. Ti skolerhar forankret litteraturprosjektet i plan-verket sitt.Penger får de gjennom den kulturelle

skolesekken. Elvene får møte forfattere,kunstnere og illustratører. Alle er folk somjobber med ord.

Tegner og filmerI løpet av Litteraturuken bruker elevenelitteratur på mange ulike måter. En novelleillustreres med en tegning som det jobbesmed hele uken. Pirkete arbeid, men for-nøyde barn.Noen elever velger å jobbe med en tekst.

En gruppe lager en bok sammen med enforfatter. Andre velger tegneserieverkstedog lager tre ruter over to dager. De bevisst-gjøres på hvorfor de tegner som de gjør og

hva som kan gjøres annerledes. Atter andreigjen lager film av en bok. – Det er krevende, men det gir gode re-

sultater. Vi begynte med vanlige forfatter-besøk, men elevene syntes det var littkjedelig. Da måtte vi tenke nytt. Gjennomden Kulturelle skolesekken øynet vi ensjanse til å få midler. Nå får vi en fast pott,og skolene har satt Litteraturuken opp i sittrammeverk, sier biblioteksjefen.

Jobber med skolene Ringsaker har også ansatt en egen skole -bibliotekveileder på heltid. Hun er sta-sjonert på filialen i Moelv og veileder ogutvikler skolebibliotek i samarbeid medbarnebibliotekaren. – Jeg har jobbet med formidling, rydding,

kassering og løst dataproblemer ved flereskolebibliotek, sier Linda Brandal. Et spesielt samarbeid er innledet med en

kommune i Skottland om å forbedre lese-og skriveopplæring gjennom nærmere sam-arbeid mellom skole og bibliotek, et såkaltComenius Regio-prosjekt.– Vi leverer tjenester, og vi vil at folk skal

komme tilbake. Det er viktig å fange oppdet som skjer. Biblioteket er gode til å sefolk. Det skal vi fortsette med, sierbiblioteksjefen.

– Serviceveien blir til mens vi går.Oppgaven vår er å møte folk ogvære et lyspunkt.

Bibliotekets avdeling Moelv har fellesskranke med servicesenteret og Nav.

Det hele begynte med at biblioteksjefMette Westgaard så at biblioteklokalet iMoelv var modent for renovering. Detvar også ønske fra rådmannsavdelingenom et servicekontor i første etasje.

– Nå hadde vi mulighet til å få til noe.Samarbeidet med servicesenteret komfort på plass. Vi så også behovet for å fåmed Nav i dette samarbeidet.

Møteplass Publikum har fått utvidede åpningstider,og de ansatte har muligheter for ådekke opp for hverandre ved sykdom.Her henger det ikke lenger en lapp pådøra med «stengt på grunn av sykdom».

Resultatet er bedre tjenester for inn-byggerne. Flere kommunale tjenester ersamlet på et sted. Lokalene er lyse ogtrivelige og tilbudet bredere.

– Vi har fått til en viktig møteplass forinnbyggerne i Moelv, mener Westgaard.

Mer liv og røre– Jeg har fått et større kollegialt miljø.Jeg skjønner litt mer av bibliotek -sektoren, men jeg tar ikke på meg åanbefale bøker, sier kundebehandlerSidsel Ødegård.

– Nå kan publikum låne bøker og søkebostøtte samtidig. Vi samarbeider fint,og jobber mot mange av de sammebrukerne og kan skape gode tjenester.

BRA FOR ALLE: Mette Westgaard og SidselØdegård setter pris på samarbeidet.

FOR ALLE: Itiana Guteta (t.v.) og Tana Lata fra Etiopia er trofaste brukere, og denne dagen låner de enbildebok for voksne som heter «Fra t-bane til lenestol». Elisabeth Frankmoen, avdelingsleder i Moelv,finner fram bøker fra serien Bok til alle.

Alt for publikum

kir_32-34_Layout 1 09.02.11 07.26 Side 34

Jan Davidsen signerte påvegne av Fagforbundet etnytt Manifest motmobbing på Møllergataskole i Oslo torsdag 27. januar.Tekst og foto: SIDSEL VALUM

Da statsminister Jens Stoltenberg

åpnet seremonien, viste hantil at forskerne anslår atrundt fem prosent av alle

barn opplever å bli mobbet. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen

sa at det ikke fins et eneste eksempel påat noen har vunnet fram i rettssystemetnår de har klaget på mobbing ved enskole.

– Det er for dårlig. Jeg tror det handler omfor dårlig rettsvern for barn, sa Hal vorsen,som varslet at departementet nå skal utrede om det bør innføres et eget elev-eller barneombud slik at de som utsettesfor mobbing eller av andre grunnertrenger hjelp, raskt skal kunne nå fram.


FØLGER MED: Elever på Møllergata skole lytter til politikernes løfter om å bekjempe mobbing.

SIGNERER: Jan Davidsen signerer Manifest motmobbing under en seremoni på Møllergata skole islutten av januar.

UndertegnetManifest motmobbing

Manifest mot mobbingManifestet skal gjelde for fireår framover. Det førstemanifestet mot mobbing blesignert i 2002. Nye manifestble undertegnet i 2005, 2006og 2009.De åtte partene bak

Manifest mot mobbing 2011–2014 er Fagforbundet, For-eldreutvalget for grunnopp-læringen, Foreldreutvalget forbarnehager, KS, Norsk skole -lederforbund regjeringen,Skolenes landsforbund, og Utdanningsforbundet.

Håndbok for deg som arbeider i barnevernet 2011

Her er den nye håndboka for ansatte ibarnevernet. Den har fagstoff for foster -foreldre og ansatte i kommunalt og privatbarnevern. Håndboka er relevant for ansattebåde i oppsøkende og forebyggende tje-nester. I tillegg finnes informasjon om ut-danning, etiske retningslinjer, organiseringav barnevernet, lovverk samt Fagforbundets

arbeid på barnevernet. Ta håndboka i bruk!Pakker på ti bøker koster 200 kroner – bestilli nettbutikken.www.fagforbundet.no/forsida/blimedlem/brosjyreogmateriell

kir_35_Layout 1 09.02.11 07.24 Side 35


Fokus

Privatisering – et politisk veivalg

I debatten om velferdssamfunnets framtid, snakkes det ofte om økonomiske nødvendigheter når det i virkeligheten er politiske veivalg vi står overfor.

Saker som handler om politiskeprioriteringer, interessemotsetningerog omfordelingsspørsmål skjulesofte bak argumenter om at dette ernødvendig, og at det ikke fins alternativer. Privatiseringsdebattener et eksempel på dette. I en årrekke har oppgaver som

må løses for befolkningen i Norgeblitt delt mellom det offentlige ogdet private. Imidlertid har privateaktører i de siste 20-30 årene over-tatt stadig flere oppgaver som førvar definert som velferdsoppgaver iregi av offentlig sektor. Disse opp-gavene har blitt konkurranseutsatt,privatisert og definert som en om-settbar vare som skal kjøpes ogselges i markedet. Pleie og omsorg,helse, skole, transport, barnevern,energi, strømforsyning og barne -hage har blitt forretningsdrift.

Dette har skjedd gjennom ulikevirkemidler. Forvaltningen er blittoppdelt og tjenester utskilt i egneselskaper eller avdelinger som mådrive lønnsomt. Ansvar og beslut-ningsmyndighet er flyttet fra poli -tisk nivå til ledelsesnivå i virk-somheter og etater, som må konkur-rere med private aktører. Et annetvirkemiddel som åpner opp forprivate aktører, er offentlig–privatesamarbeidsprosjekter (OPS). Det er godt dokumentert at disse

og flere andre virkemidler tilrette -legger for privatisering, noe somigjen fører til omfordeling av verdi -

skapningen i samfunnet og størreforskjeller blant folk. Det tas utprofitt fra områder som før vardefinert som ikke-kommersielle, offentlige velferdsgoder. I mangetilfeller er denne profitten finansiertav skattebetalerne.

Da det politiske løftet om fullbarnehagedekning skulle innfris,fikk vi en lov som åpnet for privatebarnehager. Loven regulerer i litengrad organisering og kontroll avbruken av offentlige midler, sam -tidig som den åpner for en kom-plisert selskapsorganisering. Konsekvensen er at barnehager

helt lovlig er etablert i uoversiktligeselskapsstrukturer som gjør at

offentlige tilskudd går rett tilprivate. Innsyn og kontroll er sågodt som umulig. Dette dreier seg om norske

barnehageselskaper, og kommer itillegg til de store internasjonaleselska pene som er etablert i skatte -para diser, og som For Velferds-staten skrev om i Private sugerør ifellesskapets kasser. Store offentligetilskudd går rett til private eiere ogikke til barnehagedrift, og dessuten

på bekostning av ansattes pensjons-ordninger og lønns- og arbeidsvil-kår.

Fagforbundet har sett nærmerepå hva som skjer med de offentligetilskuddene til private barnehager.På Sørlandet lokaliserte vi etektepar som driver tre barnehager,og som mottar ca. 15 millionerkroner årlig i offentlige driftstil-skudd. Arbeidskraft, eiendom ogdrift er skilt ut i egne undersel-skaper, der inntekter og utgifterfaktureres mellom selskapene.Kommunen har i praksis mistetoversikt og kontroll med hvordandisse barnehagepengene brukes.Regnskapstallene tyder på at

ekteparet i 2008 hentet ut i under-kant av 3,5 millioner kroner fra denoffentlig finansierte barnehage-driften.

Vi vet ikke nok om omfanget avdenne typen praksis. Dette er enstor del av problemet. Ifølge Brønn-øysundregistrene var ca. 4800 virksomheter registrert under forret-ningskoden «barnehage» i 2009.Barnehagene var organisert i flere

«Gode systemer for politisk styring og demokratisk kontroll av tjenestene er denbeste garantien for å få mest mulig velferd ut av hver krone.»

Fanny VoldnesLeder av Samfunns -økonomisk enhet i Fagforbundet

Svenn Arne Lie Rådgiver i Samfunns -økonomisk enhet i Fagforbundet

kir_36-37_Layout 1 08.02.11 10.20 Side 36


UOVERSIKTLIG: Flereprivate barnehage -aktører organiserervirksomheten i mangeselskaper for å få mestmulig profitt ut av deoffentlige tilskuddene.

ulike selskapsformer, og kun etfåtall av disse selskapene haddelevert inn regnskap dette året. De drøyt tusen barnehage-ASene

i Brønnøysundregistrene sto i 2009oppført med en samlet egenkapitalpå 900 millioner kroner. Vanligvishar aksjeselskaper en etablerings-kapital på 100.000 kroner, noe sombetyr at barnehage-ASene kan haopparbeidet seg en egenkapitalgjennom driften på 800 millionerkroner. Hvor er kontrollen meddisse pengene?

Barnehagesektoren er så godtsom hundre prosent finansiert medoffentlige skattepenger. De totaleoffentlige overføringene til barne -hagesektoren var i 2009 på 24,3milliarder kroner. Private barne -hager mottok samlet sett 11,7 mil -liarder kroner av dette, altsåomtrent halvparten.

Innsyn i og kontroll med hvordandisse pengene brukes, er helt nød -vendig. Dette er fellesskapetspenger, og av demokratiske hensyner det påkrevd å ha et robust regel -verk og gode tilsynsordninger, slikat kontrollen kan gjøres så enkelsom mulig. Dette er ikke godt nok idag.

Alternativet til at private overtarog profitterer på disse tjenestene, erat det offentlige driver tjenestene iegenregi i tråd med den norskemodellen, hvor ansattes med-bestemmelse, politisk styring ogdemokratisk kontroll er sentralt.Ansatte som kjenner virksomhetenbør være selvskrevne i arbeidet medutformingen av tjenestene for ågjøre ting enklere og mer effektivt, itillegg til at kommunal drift av tjenestene ikke forstyrres av lønn -somhetsfokus.

Gode systemer for politisk styringog demokratisk kontroll av tjenes-tene er den beste garantien for å fåmest mulig velferd ut av hver krone.Dette er god samfunnsøkonomi.

Troen på private løsninger ersterk, og drevet fram av ønsket omnye områder hvor profitt kan tas ut. NHOs offensiv den siste tida om å bruke private aktører i stedetfor at kommunene driver tjenesteneselv, må forstås på denne bak-grunnen. Med en så sikker inntektskilde

som kommuner, kan vi vente ossflere framstøt framover, nå som detskal satses på eldreomsorg. Det erikke økonomiske nødvendighetersom driver disse prosessene fram,men politiske veivalg. Valg av løsninger handler om ideologi. ogvi skal ikke sitte stille og se på atvelferdsstaten forvitrer.

Inkasso ASInkassoselskap

Eiendom ASEiendomsselskap

Offentlige investeringstilskuddtil bygging av barnehage

Offentlige tilskuddtil drift av barnehage

Leier eiendom

Kjøper arbeidskraft fraBarnehage 1 AS

Barnehageselskap

Holding ASMorselskap

Barnehage 2 ASBarnehageselskap

Barnehage 3 ASBarnehageselskap og arbeidsformidling

Bare en barnehage

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.com

kir_36-37_Layout 1 08.02.11 10.20 Side 37


Tøffe Tøflus i Skomakergata var en god, gammeldags kino-maskinist. Han snurret film, tygde litt persille og fulgte med påvisninga. Lurer på hvordan han hadde taklet å bli digitalisert?Hvis skomaker Jens Petrus Andersen hadde inngått en avtalemed Hollywood om å spleise på nytt utstyr, ville kinofor-holdene i Skomakergata fått en oppsving, og ville de fått med seg fru Enebær og andre folk på torget?Ja, tror jeg.

Under Tromsø internasjonale filmfes-tival (TIFF), ble jeg slått av kinoens for-treffelighet som kulturinstitusjon. Kinoener blant de best besøkte kulturtilbudene,og TIFF er i sannhet en folkets filmfes-tival: blottet for røde løpere, glitter ogstas. Hit kommer folk fra hele landetfor å se film, se film, se film. Det er jolitt fascinerende, når vi med moderneutstyr kan få god lyd og godt bildehjemme i stua. Likevel velger vi å opp-søke store, mørke rom og sitte tett-pakket med andre mennesker somknitrer og knasker.

I løpet av sommeren 2011 skal kinonorgeferdigdigitaliseres. Blant fordelene veddigitalkino, er at det er mye billigere å lage ogsende film som datafil. De høye kostnadeneved produksjon av 35 mm filmkopiergjorde at de kom i begrenset opplag, ogde største kinoene fikk dem først. Tidadet tok for en liten kino å få enfilm, var i 2006 gjennomsnittlig 45 dager. Med digitale kopier kanalle kinoer, både store og små, iprinsippet få tilgang til de sammefilmene på samme tid. Det betyr en demokratisering av innhold.

Da det først ble kjent at Norge skulle bli verdens første,heldigitaliserte filmnasjon, lurte jeg litt på om vi får kinoansattemed blekksprutarmer som trykker på knapper, popper popcornog tar imot billetter samtidig? Men ingen mister jobbene sine pågrunn av omlegginga. Tida som spares inn på digitale visninger,brukes i andre deler av driften. Det er fremdeles folk vedkinoene som kan film. Og denne filmkompetansen er viktig å tavare på hvis vi skal følge vår tradisjon med et bredt spekter avfilmer.

Snurr film

Filmkompetansen er viktig å ta vare på hvis vi skal følge vår

tradi sjon med et bredt spekter av filmer.

Foreldrearbeidsutvalget for barnehager (FUB) ble opprettet forrundt et halvt år siden.Dette er et rådgivende organ og en høringsinstans for Kunn-

skapsdepartementet i saker om samarbeid mellom hjem ogbarnehage. Dette samarbeidet skal bidra til at alle barn ibarnehagen får et best mulig tilbud.– Fagforbundet har jobbet lenge med å få til et slikt utvalg, og

FUB er absolutt en gruppe som Fagforbundet bør samarbeide med,mener Mette Henriksen Aas, leder i Fagforbundets Seksjon kirke,kultur og oppvekst (SKKO). IVR

Barnehagedagen går av sta-belen 15. mars. Alt materielleter klart til å sendes ut. I år er det også en kon-

kurranse om å fargelegge enplakat selv. Vinnerplakaten vilbli brukt som plakat neste år.Send oss gjerne bilder og

en kort tekst fra aktiviteterdenne dagen på e-post [email protected] blir publisert påwww.fagbladet.no IVR

Best for barna

Vi kan!

Ved årsskiftet hadde Fagfor-bundet totalt 317.740medlemmer.Seksjon kirke, kultur og opp-

vekst (SKKO) økte mest i 2010.Per 3. januar hadde seksjonen43.956 medlemmer, en økningpå 2546 siste år. IVR

Norsk bibliotekforening (NBF)har invitert til forenings-medlemskap. Fagforbundet hari mange år hatt et godt sam-arbeid med NBF og har etter-spurt en slik ordning. Forbundethar i dag 891 medlemmer i biblioteksektoren. NBF har enlang historie for samarbeid

med fagorganisasjonene innen-for bibliotek sektoren. Sam-arbeidet har både foregåttdirekte med det enkelte fagfor-bund om prosjekter og dels vedat NBF har tatt initiativ til fellestiltak for alle forbundene medmedlem mer innenfor bibliotek -området. IVR

InvitasjonMETTE HENRIKSEN AAS

Seksjonsleder

Flere medlemmerFlere skoleassistenterAntall assistentsårsverk igrunnskolen øker, blantannet innen leksehjelpsord-ningen. Over 50 prosent avelevene er med på ord-ningen IVR

kir_38_Layout 1 08.02.11 10.22 Side 38

Saken mellom Aina Frantzen og Tromsøkommune er anket til Hålogalandlagmannsrett. Fagforbundet støtter

Aina fullt ut i hennes kamp for oppreisningetter at hun har blitt psykisk ødelagt avmobbing på jobb. Aina Frantzen har vært borte fra yrkeslivet

de siste fem årene. Psykiatrisk sakkyndigemener hun vil trenge to år på å legge sakenbak seg, og sannsynlig ende som femtiprosent varig ufør.

Absurd domTingrettsdommer Unni Sandbukt satte båderapport og uttalelser fra psykiatrisk sak -kyndige til side. Ifølge dommeren var sak -kyndige å anse som subjektive. Det sammevalgte hun å gjøre med samtlige vitneutsagn.I domsavsigelsen velger hun å tro at samtligevitner hadde snakket med hverandre ogkoordinert sine uttalelser. Rettssaken gikkuten lekdommere.

Tingrettsdommer avsa en dom som gikkhelt og fullt i kommunens favør.– Dommen er rett og slett absurd, sier leder

av Fagforbundet Tromsø, Bjørn Willumsen.Han beskriver resultatet fra tingretten som et grotesk uttrykk for småbyjustis.– Makt er lik rett. Den lokale dommeren

har valgt minste motstands vei, menerWillumsen.

Er ikke i tvil– Jeg vet hva jeg har opplevd, og jeg harmange med meg som har opplevd til svarendepå samme arbeidsplass, sier Aina Frantzen.Dommen kom som et sjokk, men

Frantzen tvilte aldri på at hun villegå for anke. I januar kom klar -signalet fra Fagforbundet om atforbundet finansierer en nyrunde i retten.– Nå bretter vi opp

ermene og går på igjen. Jeghar ikke tvilt et sekund påat dommen må ankes, sierhun.

Feil lovanvendelseAdvokat Thomas Hansenanker saken til lagmanns-retten og begrunner ankenmed at det er brukt feil be-dømmelse av faktiske for-hold og feil lovanvendelse.I anken legger han vekt på

at dommeren har sett bort fra sakkyndigesvurdering, forklaring fra Frantzens fastlegeog vitnet psykiater Knut Iversen. Hansenmener det er feil bevisdømmelse når deresfaglige vurderinger av Frantzens legejournalblir satt til side for tingrettens egne tolk-ninger.I anken blir det også hevdet at tingretten

har lagt feil lovanvendelse til grunn for åhevde at det ikke er påvist klanderverdigsaksbehandling fra Tromsø kommunes side.Se også Fagbladets reportasjer fra Tromsø

i nr. 10/2009 eller på fagbladet.no

Klar for ny runde i retten

KJEMPER VIDERE: Ansatte i Tromsø kom-mune har opplevd en rekke utstøtingssakerved enkelte av kommunens enheter. AinaFrantzen gikk til retten og tapte, men erklar for ankesaken.

Sykepleier Aina Frantzenfortsetter kampen motTromsø kommune. Hunlar seg ikke skremme av aten tøff runde i tingrettenendte med tap.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANITA ARNTZEN

fel_39_Layout 1 10.02.11 11.39 Side 39


fel_40-45_Layout 1 10.02.11 11.45 Side 40


• 21 øvelser • 60 nasjoner • 650 utøvere

• 300.000 tilskuere • 30 ansatte i Frilufts -etaten sørger for snø og løyper

• Oslo kommune har investert 1,8 milliarderkroner i det nye anlegget.

• Staten har bidratt med 110millioner kroner.

fotoreportasjenVM på ski 23. februar–6. mars

Foto: ERIK M. SUNDT Tekst: SIDSEL HJELME

PREPPEMESTER: Ingenkjenner hoppbakken bedreenn Stian Pedersen. Hantilbringer hele arbeidsdagermed å preparere unnarennet i nye Holmenkollbakken.

HÅNDMÅKER: Snøen må håndmåkes inntil glassveggenoppover hele bakken. Det blir mange tunge spadetak forspesialarbeider Joakim Thygesen.

fel_40-45_Layout 1 10.02.11 11.45 Side 41


LØYPEKUNST: En delav snøen som kom

tidligere i vinter,fjernes for å legge en

såle av kunstsnø i VM-løypene.

fel_40-45_Layout 1 10.02.11 11.45 Side 42


KANONVAKT:Snøkanonene harmurret dag og natt i tomåneder. I alt 110.000kubikkmeter kunstsnøproduseres til VM.

LASS PÅ LASS: Thomas Jensen har stålkontroll på tilhengertippen.

BRATT JOBB: Hellings-vinkelen i unnarenneter 35 grader, og hittil i år har vaieren somholder preppe-maskinen røket toganger.

– Da er det bare å gi full gass, sier StianPedersen.

fel_40-45_Layout 1 10.02.11 11.45 Side 43


KOLLEN-GENERALEN: Øyvind Johansen (i midten) har jobbet i Friluftsetaten siden 1976. Her i diskusjon med kollega Tom Monsrud (t.v.) og sportssjef i VM, John Aalberg.

fel_40-45_Layout 1 10.02.11 11.45 Side 44


«Northug klarer ikke å ta gull uten oss.»ØYVIND JOHANSEN, FRILUFTSETATEN

fel_40-45_Layout 1 10.02.11 11.45 Side 45

En tydelig rekommunaliseringstrend harfeid over Tyskland de siste to–treårene. En rekke bedrifter som opp-

rinnelig var eid og drevet av det offentlige,men som ble privatisert mellom 1990 og2005, blir nå vurdert overtatt av det off -entlige igjen. Dette gjelder særlig innenforvannforsyning, energiforsyning, kollek tiv -transport, renovasjon og rengjøring.

På flere av disse feltene ble opptil 90prosent av bedriftene privatisert. På andreområder, som tekniske etater, barne hager,park og idrett og kulturinstitusjonene, varaldri privatiseringsbølgen så framtredende.Her er sjelden mer enn 10–20 prosent avvirksomhetene private.

Nyliberalistisk eufori– Etter Murens fall i 1989, og innlemmelsen av DDR iForbundsrepublikken året etter, var det en sterk ny -liberalistisk eufori over hele Tyskland, sier ThomasHerbing. Han er sekretær i kommunalavdelingen i dettyske LO-forbundet Verdi, som organiserer ansatte iprivat og offentlig tjenesteytende sektor.

Herbing sier at privatiseringen i det tidligere Øst-Tysk -land raskt slo over også på offentlige bedrifter og virk-somheter i det tidligere Vest-Tyskland. Dette falt sammenmed reduserte offentlige budsjetter og sparetiltak i kom-munalsektoren i hele Tysk land. Privatisering ble sett påsom ledd i spare- og moderniseringstiltakene.

– Den trenden vi nå ser i mange kommuner og del-stater til å rekommunalisere disse bedriftene, er ikke ut-trykk for at det går så bra i kommunal sektor. Budsjetterskjæres til beinet, og ofte blir politiske ønsker om å rekommunalisere bedrifter stanset av at kommuneneikke har penger, sier Thomas Herbing.

Ikke billigere, ikke bedreErfaringen mange kommuner og delstater har høstet desiste 10–15 årene med å privatisere tradisjo nelt offentligeoppgaver, er at privat drift verken er billigere eller bedre.

– I noen tilfeller er det billigere, for eksempel innenforrenhold, men det skyldes at de private selskapene betalersultelønninger, sier Herbing.

– Derimot fins det en rekke eksempler på at kommunersom tar tilbake mange av oppgavene, utfører dem bil-ligere eller til samme pris som private, og med vesentligbedre kvalitet. I tillegg gjenerobrer kommunene mulig -heten til selv å styre og kontrollere tjenestetilbudet.

Herbing understreker imidlertid at rekommunali -seringen også har krevd at kommuner og delstater nøyegjennomgår virksomhetene og optimaliserer driften.

1000 konsesjoner fornyesEnergiforsyningen er det feltet der det skjer mest i tyskekommuner for tida. Fram til 2015 skal over 1000 kon-sesjoner fornyes, og minst 35 nye elverk er under plan -legging, deriblant et nytt kommunalt elverk i Hamburg,Tysklands nest største by.

Alle konsesjoner må lyses ut i et lysningsblad – dettyske Generalanzeiger. Omfatter konsesjonen energifor-


Uriks: Fra privat til offentlig

Fram og tilbake er like langt.

På 1990-tallet var det høyeste

mote å privatisere kommunale

bedrifter. Nå vil mange

kommuner og delstater kjøpe

dem tilbake.Tekst og foto: TERJE I. OLSSON

fel_46-48_Layout 1 10.02.11 13.29 Side 46


VERKEN ELLER: ThomasHerbing i Tysk lands nest størstefagforbund, Verdi, mener atprivat drift mange stederverken er billigere eller bedreenn når kommunene utføreroppgavene.

syning til mer enn 100.000 kunder, må det i tillegg lysesut i hele EU.

Mens elverkene ble privatisert over hele Tyskland på1990-tallet, ønsker mange kommuner og delstater nå åkjøpe dem tilbake. Diskusjoner om ulike former for rekommunalisering eller kommunalt deleierskap pågårnå i Dresden, Berlin, Stuttgart, Bielefeld, Darmstadt,Duisburg, Karlsruhe, Hannover, Nürnberg og andresteder.

I mange kommuner er misnøyen med privateide elverkstor. En undersøkelse gjennomført av finansvitenskapeligfakultet ved Universitetet i Leipzig viste at over 15prosent av kommunene er misfornøyd.

Dreier seg også om pengerPå energisiden tror imidlertid Verdi-sekretær ThomasHerbing at det også dreier seg om penger. Kommuneneog delstatene har sittet på sidelinjen og sett at private selskaper tjener gode penger.

– Jeg tror mange av kommunene heller vilha disse inntektene selv, sier Herbing.

Vannforsyning er et annet felt der priva -tiseringsbølgen slo kraftig inn. I lengre tidhar det pågått en kamp om å rekommuna -lisere vannverket i Berlin (BWB). Etter at byregjeringen i Berlin i 1999 solgte 49,9prosent av aksjene i BWB til Veolia og RWE,har det vært hevdet at vannet i Berlin erblant det dyreste i hele Tyskland. Byregjer -ingen valgte også å hemmeligstemple salgs-kontrakten. Dermed har påstander og spe-kulasjoner rundt privati seringen florert.

UnderskriftskampanjeI fjor høst pågikk det en underskriftsaksjonfor å få en folkeavstemning om offentlig-gjøring av salgskontrakten fra 1999. Omtrentsamtidig med at aksjonen hadde samlet nok >

PROFITT: Berlin solgte 49,9 prosent av byensvannverk i 1999 til Veolia og RWE. Firmaene hartatt ut store fortjenester. I desember åpnet deet nytt pumpeverk i sentrum, men innbyggerneer misfornøyd med stadig økende vannpriser.

fel_46-48_Layout 1 10.02.11 13.29 Side 47

i styrke internt i det sosialdemokratiske partiet. Dessutensitter Wowereit i regjeringskoalisjon med venstresosialis-tene Die Linke, og disse går for rekommunaliseringnesten uansett hva det gjelder.

KollektivsystemetI vinter har det igjen blusset opp en disku sjon om å re-kommunalisere S-Bahn, som er ryggraden i Berlinskollektivsystem. S-Bahn ble i sin tid solgt til det statligejernbaneselskapet Deutsche Bahn, men Deutsche Bahnhar planer om børsgang og privatisering, og har de sisteårene gjennomført beinharde sparetiltak for å «gjøre seglekker» forut for en mulig børsnotering.

De siste par årene har selskapet levert overskudd tilsine statlige eiere på over fire milliarder kroner per år.Kritikerne hevder at denne sparepolitikken er årsaken tilde katastrofale tilstandene på kollek tivnettet i Berlin ivinter, og krever at byen kjøper det hele tilbake.

Avgjørende valgFra fagbevegelsen og fra ansatterepresen tanter kommerdet kritikk fordi mange forutså flere av de problemenesom har fulgt i privatiseringens kjølvann.

Det fins allerede en rekke eksempler på vel lykkede rekommunaliseringer. Og selv SPD-lederen i Berlin, Michael Müller, innser at ikke alt lar seg løse med privateordninger. «Vi har lært at private ikke per se kan gjørealt bedre,» sier Müller.

Mye vil avgjøres etter valgene i september.


Uriks: Fra privat til offentlig

underskrifter til å kunne kreve folkeav -stemning, ble alle dokumenter lekket og offentliggjort på nettsidene til Berlin-avisentaz.

Folkeavstemning ble det likevel den 13. februar, for i loven står det at dersom sjuprosent av de stemmeberettigede støtterkravet om folkeavstemning, så må det av -holdes.

Likevel kommunalt vann?Tilhengerne av folkeavstemning, det såkalteBerliner Wassertisch, mener at folkeav -stemningen ikke er overflødig, selv om detikke er så mye å stemme over lenger når detgjelder åpenhet. De peker på at offentlig-gjøring av salgskontrakten, som blant annetsikrer de private selskapene minimum tiprosent profitt årlig, vil lede til debatt om fullrekommunalisering av vannverket.

Det blir imidlertid et politisk spørsmål, ogkan komme i forgrunnen ved valgene på nyttsenat og byregjering i Berlin i september.Den regjerende overborgermester KlausWowereit (SPD) avviste riktignok i førsteomgang enhver tanke om rekommunali -sering med henvisning til at byen ikke harpenger, men etter hvert har kravene om re-kommunalisering av offentlige bedrifter økt

Vellykkede eksemplerFreiburg ogDortmund har rekom-munalisert ren-gjøringen avkommunale bygg (utvendig og inne). I Freiburg var deprivate billigere, mendet oppsto stadigirritasjon over dårligkvalitet på arbeidet.Etter at kommunenigjen har overtatteget renhold, og lagthelt nye driftsplaner,regner de med åspare 800.000 euro i året.

Også i Dortmundvar irritasjonen storover kvaliteten på detprivate renholdet.Kommunalt utførtrenhold er litt dyrere,men de velger likevelden løsningen.

I Saarbrücken ble renovasjon,gaterenhold ogkloakk privatisert i2003, men utvikletseg til en finansiellkatastrofe. Byen harnå tilbakeført opp-gavene til kom-munale bedrifter.

I Hannover er bygningskontrollenigjen på kommunalehender, og kom-munene Soltau-Fallingbostel iNiedersachsen, med140.000 innbyggere,har rekommunalisertrenovasjons tjenesten.

En rekke andre eksempler fins, somambulansetjenesten i Kreis Heinsberg.

DYRT OG DÅRLIG: Store delerav snøbrøytingen i tyske byer ersatt ut til private. Kvaliteten erdårlig, og publikum klager.

fel_46-48_Layout 1 10.02.11 13.29 Side 48


MIDTØSTEN

Kampanje forIsraelIsraelske myndigheter forsøkerå rekruttere dansker som kanvære med og spre et positivtbilde av Israel. Her hjemme harvi som mottar Fagbladet grunntil å tro at den samme kam-panjen for lengst er i gang iNorge. Hver gang det blir presentert

en artikkel som kommentererIsraels overgrep mot den pale -stinske befolkningen, kan duvære sikker på at i nestenummer vil det komme et leser-innlegg eller flere som etterlyser«objektivitet». Med det menesat vi skal sette likhetstegn mel-lom overgriper og offer. Fellesfor disse kommentarene er atde suverent ser bort fra alle FN-rapporter og bekymringsmeld-inger fra Amnesty, HumanRight Watch, Røde Kors medflere. Israelvennene tyr også ofte til

en særegen form for logikk,som vi fra en annen kultur harvondt for å henge med på.Harald Andresen er en av disse.I sitt innlegg i Fagbladet nr.11,skriver han bl.a. om seks-dagerskrigen: «Riktignok vardet Israel som gikk fysisk til aksjon først, men da haddenabolandene så godt som er-klært landet krig.» (Tysklandbrukte omtrent den sammebegrun nelsen for angrepet påPolen i 1939.) Med det utgangs-punktet er det kanskje ikkemerkelig at han senere i inn-legget hevder at: «...okkupa-sjonen har araberlandene segselv å takke for. Det må davære totalt meningsløst å forlange at Israel gir tilbakeområder vunnet i forsvarskrigtil fienden...» Ja ha, kanskje Norge burde

kreve råderett over deler avNew Foundland? Leiv Eiriks-

son med flere holdt jo på derfor drøye 1000 år siden. ByenYork i England er også grunn-lagt av norske vikinger. Det er i det hele tatt mest «synsing» i innlegget til Andresen. Av dengrunn bør det føyes til noenkalde fakta. Som for eksempelat før FNs delingsplan forPalestina ble presentert, eidejødene sju prosent av landet.Delingsplanen til FN ga jødene54 prosent, en økning på 800prosent! Sionistene ventet heller ikke

på godkjennelse fra FN før deopprettet staten Israel. Opp-rettelsen var også startskuddettil en storstilt etnisk rensingsom utviklet seg til rene mas-sakrer. En av dem skjedde iDeir Yasin, hvor en avdelingledet av seinere statsminister og fredsprisvinner MenachemBegin, myrdet 250 menn,kvinner og barn. Allerede motslutten av 1948 hadde sionis-tene oppnådd første del avmålsettingen: Palestinerne varblitt en minoritet i sitt egetland. Det vil kreve for stor plass

hvis jeg skal gå nærmere inn påden historiske og politiske ut-viklingen etter dette, men allemed et åpent sinn vil med bareen relativ overfladisk gjen-nomgang kunne konstatere atIsrael aldri har villet fred. Israel(som er verdens fjerde største

militærmakt og den enestestaten med ikke definertegrenser) vil ha land. Sionisteneønsker et Stor-Israel. Israel er det landet som har

fått flest FN-resolusjoner imotseg. Det har de aldri brydd segom så lenge de har støtte fraverdens suverent størstemilitærmakt, som av sitt bi-standsbudsjett gir ti prosent tilIsrael, alt til militære formål. Svein Lochner er også en av

dem som er til å stole på når Israel skal forsvares. Det skjerpå samme måte: Synsing og envirkelighetsforståelse som erhelt bortenfor alt hva FN ogmenneskerettsorganisasjonerrapporterer. Jeg merket meg athan siterte en arabisk journalistsom mente at «...de fleste pale -stina-arabere i Øst-Jerusalemønsket å leve under israelskstyre fordi dette gir dem størretrygghet og bedre sosiale ytelsersammenlignet med de som borpå Galilea og Samaria, densåkalte Vestbredden.»Da vil jeg spørre: Kan det ha

noe med at 53 prosent av pale -stinerne lever under fattigdoms-grensen, mens det bare er til -felle for 16,5 av jødene, at antall statlige byggeprosjektersom iverksettes for jødiskeborgere er 13 ganger høyereenn for arabiske borgere, og atdet ikke er etablert en enestearabisk by eller landsby i Israel

siden staten ble opprettet? Etlovforslag som skulle sikre liktildeling av land ble stemt ned i Knesset.Siden Lochner siterer en ara-

bisk journalist, kan jeg sitere enisraelsk. Den israelske regje-ringen har vedtatt å innføre enlov om at ikke-jøder som vil blistatsborgere, skal sverge ed tilIsrael som en «jødisk og demo-kratisk stat». I den forbindelseskrev Gideon Levy fra sin fastekommentarspalte i avisen Haa-retz: «Husk denne dagen. Deter den dagen Israel skiftetkarakter. Som et resultat kanden også kalle seg Den jødiskerepublikken Israel på sammemåte som den islamskerepublikken Iran.» Han av-sluttet med følgende salve: «Franå av blir vi boende i et nytt, offisielt godkjent, etnokratisk,teokratisk, nasjonalistisk ograsistisk land.»Boikott Israel!

Øivind Svarstad (fagorganisert siden 1966)

TARIFF

Ikke lokale tilleggtil organiserteJeg ser av Fagbladet nr. 1/2011at uorganiserte i Fauske kom-mune ikke fikk lokale tillegg. Vier flere fast ansatte pleiere vedTjærahågen Bofellesskap iRana kommune som aldri harfått lokale tillegg. Mange av ossgår ufrivillig deltid. Ikke har vibetalt matpause heller, på trossav at vi må være til stede underhele vakta. Vi har gjennom mange år

tatt hånd om våre mest pleie -trengende, og vi får oftepositive tilbakemeldinger påden omsorg og hjelp vi gir.Likevel blir vi aldri tilgodesettved lokale forhandlinger selvom vi hvert eneste år betalerflere tusen kroner i fagforen -ingskontingent. Kanskje våre

Debatt


<

fel_49-51_Layout 1 10.02.11 10.10 Side 49


Debatt

uorganiserte kollegaer i Fauskekommune har skjønt noe viandre ikke har skjønt?

Oddny Gilberg

PENSJON

Hvor mye jobbermedlemmene iFagforbundet?Det har vært noen utspill omhvor god eller dårlig offentligpensjon er for lavlønte somarbeider deltid. Når en skalvurdere hvordan pensjonsord-ningene slår ut for Fagfor-bundets medlemmer, er detviktig å vite hvor mange av våremedlemmer som jobber heltidog hvor mange som jobbersåkalt kort og lang deltid. Jeg vil anbefale både for-

bundet og de enkelte fagfor-eningene om å gjøre det sammesom vi har gjort i FagforbundetLillehammer; se på egnemedlemmer hvordan fordelingaer. Vi sjekket lister vi får fraarbeidsgivere i forbindelse medlønnsforhandlinger, og vi token dobbeltsjekk på kontingent-inngangen for å fange opp desom jobber mer enn den stil-lingsprosenten de er ansatt i.

Noe som kjent er veldig vanlig ihelsesektoren. Vår konklusjon er at vel 60

prosent av medlemmene jobberheltid. Av de deltidsansatte erdet deltid på minst 75 prosentsom er mest vanlig. Av de for-holdsvis få som jobber halv stil-ling eller mindre, er det mangesom er på delvis AFP eller erdelvis uføre, altså har de jobbetmer tidligere. Det kan også seut som om en økende del av demedlemmene som jobberdeltid, jobber forholdsvis langdeltid. Det er mer vanlig åjobbe fire dager i uka enn to –for å sette det litt på spissen.Dette stemmer godt med det vivet fra undersøkelser somgjelder kvinners yrkesdeltakelsegenerelt.

Helge G. Galtrud, Lillehammer

ØKONOMI

Kredittkort – enfattigdomsfelle?Lett tilgjengelige penger på etkredittkort kan for mange betykortvarig lykke og i stedet væreførste steg til et liv i fattigdom.Er økonomiske problemer et

samfunnsansvar? Ja, mener jeg!

Lovverket forplikter kom-munene å forebygge sosialeproblemer. God forebygging viletter min mening være snarest åfå på plass et gjeldsregister.Statsråd Audun Lysbakken sa

til Forbrukerrådet i juni i fjor atøkt forbrukergjeld kan bli enfattigdomsfelle, og at regje-ringen derfor vil styrke for-brukernes rettigheter.Som frivillig student i BUS

(Bergen uavhengige sosialråd -giving) møtte jeg mange somhadde økonomiske problemeretter bruk av kredittkort. Å haøkonomiske problemer kan

oppleves vanskelig og kan inn-virke fysisk og psykisk på enpersons helse. I hvor stor gradproblemene virker inn på denenkelte, kan være avhengig avpersonlige ressurser, sosialenettverk og livssituasjon.Flere og flere lar seg friste av

ukritisk reklame og lånerpenger uten sikkerhet. Dersomdu betaler avdraget en dag forsent, er det gjerne en rente på39 prosent. Flere må derfor taopp gjeld i nye kredittkort for åkunne betale terminbeløpenepå gamle kort.Ser en på antall nye personer

INTEGRERING

Mannekengene på GrønlandPå VG Nett kunne vi rett før nyttår lese atmuslimske kvinner skulle møtes på Grøn-land i Oslo for å øve på å gå med niqab idet offentlig rom. LO-nestleder Gerd Kris-tiansen (Ap) jubler over initiativet, ogmener det er en kjempeidé.Som medlem av LO i 44 år og Oslo Ap i

30 år, deler jeg ikke Kristiansens begeist-ring. Jeg blir tvert imot veldig skuffet og leimeg.Vi er nå i et veldig viktig valgår, med

kommunevalg til høsten. Vi skal velgehvem som skal styre hverdagen vår, noe

som er spesielt viktig for oss som er kom-munalt ansatte. Vi tåler ikke fire nye år tilmed «blårussen» i byrådskontorene i Oslorådhus. Da trenger vi ikke slike utspill somLOs nestleder kom med. Det er nok avdem som opptrer som nyttige «idioter» forFrp.Disse muslimske kvinnene på Grønland

sier med sin fremtreden klart ifra at de ikkeønsker å integrere seg i det norskesamfunnet. Men å høste av samfunns-godene vil de nok ikke sette seg imot.På vegne av de gamle sliterne som har

bygd landet, kunne det vært interessant åsette søkelyset på levealdersjusteringensom slår inn ved fylte 67 år. Lar detallikevel bli med tanken.

Frustrert LO- og Ap-medlem


Illustrasjonsfoto: c

olou

rbox

.com

fel_49-51_Layout 1 10.02.11 10.10 Side 50


som mottar sosialhjelp fra 2007til 2009, viser det en økning påhele 34,9 prosent (Statistisksentralbyrå).I følge professor i psykologi

Kjell Underlid ved HIB, blirofte mennesker med dårlig øko-nomi stående utenfor felles-skapet. De har ikke økonomi tilå delta på helt vanlige fritids-aktiviteter, og det fører igjen tilat flere fattige også blirensomme.Unge mennesker som har

kredittgjeld vil kunne ha storeproblemer med å etablere segden dagen de skal kjøpe seg enleilighet.Et gjeldsregister skal vise

hvor den enkelte kunde har tattopp lån. Bankene skal dakunne vurdere om det er for-svarlig for kunden og ta oppflere lån.Ove Rønhovde, leder for

gjeldsrådgivningen i Bergenkommune, opplyser at mangefår rådgivning. Nav har ogsåopprettet et landsdekkendelavterskeltilbud på tlf:800 45 353. Tjenesten er gratisog skal bidra til at den somtrenger hjelp, skal komme raskere i gang med å løse sinebetalingsproblemer. Må enbruke mobiltelefon, vil råd -giverne ringe tilbake.Gry Nævdal Bolstad, sosionomstudent ved

Høgskolen i Bergen, HIB og medlem i Fagforbundet

UTTALELSE

Nye skattereglerVi ser med sterk bekymring på,og er sært kritiske til forslagetfra Finansdepartementetvedrørende nye regler for skatt-legging av pensjonister. Det ersærlig punktet som går på å øketrygde avgiften på pensjonsinn-tekt fra 3,4 prosent til 4,7prosent som rammer hardest ogsom vil få størst konsekvens forden enkelte.Prinsippet i forslaget er at

pensjonistene selv skal dekkekostnadene ved en «omfordel-ing» av skatten, det blir på enmåte øremerket skattepenger,og det blir i så fall en ny måte åtenke på. Dette er et prinsipp viikke kan støtte.Det ser ut til at forslaget er

innrettet slik at de som entengår av med en middels inntektog som kanskje av forskjelligeårsaker ikke har helse til å ståsvært mye lenger i jobb, må be-tale for dem som da er i standtil å jobbe ut over pensjons-alder. De som orker dette, fåretter forslaget fra Finans-departementet et lavere skatte-trykk ved å både jobbe ogmotta pensjon. Dette erurimelig sett med våre øyne.Det vil så fall virke slik: De somhar god helse, god jobb oggjerne høy inntekt, får mest be-talt av dem som ikke har denødvendige forutsetninger for åstå lenger i jobb. Dette er medpå å utvikle et 2/3 samfunn ogdet er på ingen måte det vi for-binder med solidaritet og felles-skap!

Vedtatt på pensjonistkonferansen i Telemark

UTTALELSE

Tenk på et tallNHO Service har uttalt at kom-munene kan tjene 18 milliarderved å konkurranseutsette offentlige tjenester, dettekommer frem i notatet «Res-surs- og effektivitetsanalyse». Fagforbundet Telemark

mener at dette notatet byggerpå udokumenterte og useriøsepåstander. Dette bekreftes ogsåav KS som mener dette er merpolitikk enn fag.Fagforbundet Telemark er

skremt over at politikere påhøyresiden, både lokalt ogsentralt, ukritisk bruker dettefor å fremme sin egen politikk.Det er ikke dokumentert at

det er bedre kvalitet på disse

tjenestene. Brukerundersøk-elsene tar bare hensyn til defriskeste brukerne, og har ensvarprosent på 14 %. Helenotatet er bygget på tall verkenNHO-service eller SSB kan ståinne for.Det som er dokumentert, er

at ansatte hos disse kommer -s ielle aktøren har dårligerelønns- og arbeidsvilkår enn ansatte i offentlig sektor. Fremtiden er privat, sier

administrerende direk tør PetterFurulund i NHO Service. Med bakgrunn i slike uttalelser ogtallgrunnlag, oppfatter Fagfor-bundet Telemark at dette er en

ren politisk propaganda for å fået sugerør inn i fellesskapetskasse. Dette betyr i praksis at noen

får avkastning på investertkapital og kan putte penger retti lomma, på bekostning avvelferdssamfunnet.

Fagforbundet Telemark

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Det gjelder å følge med i tidenKommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet. Vi ønsker deg som jobber med kommunale og offentlige tjenester velkommen på våre kompetansetiltak.

Vi tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier over hele landet, for eksempel:– Barne- og ungdomsarbeid 15 studiepoeng– Bli dus med offentleglova– HMS 40-timer– Grøntanlegg i park og hage

Les om våre tilbud på fagakademiet.no

tjenester velkommen på våri ønsker deg som jobber med kommunale og ofV

Kommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet.

megløfejgteD

e kompetansetiltak.

fentlige e kompetansetiltak.

i ønsker deg som jobber med kommunale og oftjenester velkommen på vår

fentlige Kommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet.

i ønsker deg som jobber med kommunale og ofKommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet.

neditidemå redle

fentlige

Kommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet.

e tilbud på

– Grøntanlegg i park og hage

fe tilbud på Les om vårLes om vår

– Grøntanlegg i park og hage– HMS 40-timer

fentleglova– Bli dus med ofne- og ungdomsarbeid 15 studiepoeng– Bar

over hele landet, for eksempel:i tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier V

tjenester velkommen på vår

e kompetansetiltak.

om

ne- og ungdomsarbeid 15 studiepoengne- og ungdomsarbeid 15 studiepoeng

a nn.teimedakkaaggaaff

– Grøntanlegg i park og hage

fentleglovafentleglovane- og ungdomsarbeid 15 studiepoeng

over hele landet, for eksempel:i tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier

over hele landet, for eksempel:i tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier i tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier

e kompetansetiltak.e kompetansetiltak.tjenester velkommen på vårtjenester velkommen på vår

fagbladet.nowww.

fel_49-51_Layout 1 10.02.11 10.11 Side 51


Gjesteskribent

Kald vinter i varm verden

Til tross for endeløse forskningsrapporter om klima -endringene, er det stadig flere som ikke helt tror påklimaproblemet. Som mener det er overdrevet eller atforskerne tar feil.

«Kalde vintre forvirrer Norge»kunne Aftenposten melde for fåuker siden. For til tross for at regje-ringen i november fikk overrakt enrapport om hvordan klimaend-ringene vil ramme Norge, og tiltross for at verdens land i desembervar samlet til klimatoppmøte, er detmange som drar lua godt nedoverøra og lukker ute både kulda ogklimaforskerne mens de mumler atlitt oppvarming hadde i grunnenikke skadet.Og kanskje er det ikke til å

undres over at folk tviler. For det erjo kaldt! Når det vi kjenner påkroppen er at november var 3,9grader under normalen, er det lett åoverse at om vi ser på hele verden,var gjennomsnittstemperaturen 0,73grader over normalen i den sammemåneden. Kald vinter, varm verden– det henger da ikke på greip?

Det henger heller ikke på greipat politikere og statsministre bådeher i Norge og i resten av verdensnakker alvorstynget om verdensstørste utfordring – klimakrisen –uten å gjøre nevneverdig for atkrisen løses. At de reiser til Arktisfor å se isen smelte, for så å reisehjem for å slippe oljeindustrien til inye havområder eller velsigne en nyveiutbygging. For mange av oss er det vanskelig

å tro at det kan være så farlig somhøye herrer i dress hevder, når deikke gjør noe for å løse problemet.

Da verdens børser raste og ordetfinanskrise sto i krigstyper overavisforsidene, slengte regjeringerverden over milliardene på bordet.Krisepakke ble et ord på alleslepper. Og alle visste vi innerst inneat finanskrisen var en fis i evighetensammenliknet med de alvorligekonsekvensene klimaendringenekan føre med seg – enten det er heri Norge eller i resten av verden. Øysamfunn kan forsvinne, mange

kan miste muligheten til å dyrkemat, sykdommene kan lettere spreseg og de alvorlige katastrofene kanbli flere. Når de store endringeneførst har skjedd, kan det være forsent å angre på at vi i 2011 ikke fikkut fingeren og reduserte utslippene.

For klimaets krisepakke uteblir.Stigende temperaturkurver eråpenbart ikke så farlig for verdensledere som fallende børskurver.

Med kalde vintre er det ikke bareboblejakkene og OL-floka somvåkner til live – også klimafor-nekterne dukker opp. De som hargjort det til sin fremste kamp åhindre at vi gjør noe for å stanseklimagassutslippene. Som menerklimaforskerne tar feil, og at miljø-bevegelsen farer med løgn.

Det er fristende å tro på dem.Tenk så deilig om det bare var tullalt sammen! Slik kan vi si om mye.Tenk om sjokolade var sunt, så bradet ville vært. Eller om trening varoppskrytt. Det hadde vært noe!Men tar du sjansen?

De fleste av oss må bare ta detforskerne sier for god fisk. Vi erikke selv klimaeksperter, og måstole på dem som er det. Jeg trorikke det er tilfeldig at klimafor-nekterne ofte er menn i sin bestealder og litt til. Hva har de å tape?Det er ikke dem som må betaleprisen når vi etter hvert sertemperaturen stige og endringenebli enda tydeligere enn i dag.

Risikoen er liten for dem, menstor for mange av oss andre. Den erstor for dem som bor i fattige land,der klimaendringene alleredekjennes på kroppen. Den er stor fordem som kommer etter oss.

Å ta klimakrisen på alvor,handler om hva slags sjanser vi ervillige til å ta for dem som kommeretter oss. Se for deg at du står ved etislagt vann med ungene dine, og devil gå på skøyter denne vinterdagen.Det står ti eksperter på isen ved

«Når de store endringene først har skjedd,kan det være for sent å angre på at vi i 2011ikke fikk ut fingeren og reduserte utslippene.»

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

fel_52-53_Layout 1 10.02.11 09.19 Side 52


siden av deg og advarer mot å laungene gå utpå, fordi isen er utrygg.En ellevte mener det er helt ok –bare send dem av gårde. Defærreste lar ungene sine ta på segskøytene den dagen. Og det er dette det handler om.

Hvor lenge vi kan håpe på at fors-kerne tar feil. Hvor lenge kan vifort sette å late som vi tar forskernepå alvor, mens vi fortsetter som før,enten det er ved å utsette løfteneom rensing av gasskraftverkene, vedå bygge motorveier eller bore etternye oljefunn.

Det er mer enn lov å undres overkalde vintre på den varme kloden.Og forskerne har svar på hvorfordet er sånn. For å si noe omklimaet, må vi se på den globalegjennomsnittstemperaturen overminst fem til ti år. – Vi kan ikke konkludere med

verken oppvarming eller nedkjølingbasert på en enkelt måned, ettenkelt år eller ett enkelt land, sierPål Presterud, direktør på Cicero –Senter for klimaforskning.

Det er forståelig om du undresover hvilken skuff Stoltenbergputter klimaengasjementet i når oljelobbyen banker på døra. Vi ermange som lurer på hvordanverdens ledere kan bruke det eneklimatoppmøtet etter det andre til åprate, mens utslippene øker forhver dag som går. Men det gjør ikke ansvaret som

hviler på hver av oss noe mindre.For når sterke krefter jobber for atvi alle skal stikke hodet i sanden oghåpe klimakrisen blir borte dersomvi later som den ikke er der, så erdet du og jeg – klimaforskere ellerikke – som må overbevise naboen,dama på butikken eller onkelen vår

om at det fremdeles er grunn til bekymring, og at det haster mer ogmer å få utslippene ned.

Enten du selv er klimaforsker,miljøverner, interessert i miljø ellerbare litt bekymret: Nå gjelder det. Jofærre som er opptatt av at klima-krisen må løses, desto mindre miljø-politikk får vi. «Det e ittnå somkjæm tå sæ sjøl,» sang Vømmøl –og det er sant i klimapolitikken. De siste årene viser at det trengs

mer, ikke mindre, press dersomNorge skal ta ansvar i miljø-politikken, og få våre utslipp ned.«Men sammen så veie vi fleire tonn,med littgrann hjølp, gjer det litegrann monn.»Din hjelp trengs nå – i miljø-

organisasjonene, som press på politikerne dine, og til å overbeviseflere om at er mulig og nødvendig åløse klimakrisen.


HANDLING FRAM-FOR PRAT: – Verdensledere bruker klima-toppmøtene til åprate, mens ut-slippene øker for hverdag som går. Folkflest må mobiliseresfor å få handling,mener gjeste -skribenten.

fel_52-53_Layout 1 10.02.11 09.19 Side 53

for S

uper

tank

er

LOf kt 230 135 i dd 1 26.10.10 11.14

omtanke

solidaritet

samhold

Sentrale kurs i Fagforbundet Ansatterepresentanter i styret for Interkom-munale selskap (IKS) Foretak og AS - også private.

Tema: Selskapets organisering, styret og styre -representasjon, ansatterepresentanter og valg,styremøte, ansvar, rolle og oppgaver, habilitet,taushetsplikt, Fagforbundets politikk, budsjett,økonomi, målstyring, påvirkning, alliansebygging,adm. og politisk behandling, investering og drifts-budsjett, årsregnskap.

Hvem kan søke: Ansatterepresentanter i styrer forinterkommunale selskaper, foretak og AS. Alletariffområder. Andre tillitsvalgte i fagforeningen.

Tid: 23.–24. mai 2011 Kurssted: Keysersgt 15.

Søknadsfrist: 29. mars 2011

Fagforbundets representanter i lokale AOF-styrer

Tema: Ansvar, rolle, regnskap, budsjett, samarbeid og erfaringsutveksling.

Søknad sendes på eget søknadsskjema til [email protected]øknadsskjema ligger på tillitsvalgtnettet.

Fagforbundet dekker kostnadene for kurs-deltakerne.

Tid: 3.–4. mai 2011.Kurssted: Keysersgt. 15Hvem kan søke: Nyvalgte representanter i AOF-styrene lokalt.

Søknadsfrist: 8. april 2011

fel_54_Layout 1 10.02.11 12.35 Side 54


– Nettsidene er brukervennlige og lette å finne frami, og de blir stadig bedre. Nå kan jeg raskt sjekkespørsmål jeg har, og de jeg får fra kolleger. Vanlig-vis har ikke folk pugget avtaleverket. Men plutseligtrenger du å vite noe fra ferieloven eller tariff-avtalen, sier Melbye.

Din tillitsvalgtMelbye er spesielt fornøyd med inngangsbildetsom gir god oversikt over hovedpunktene. Iøverste linje ligger «Mitt medlemskap», med navnpå din tillitsvalgte.– Her i Lørenskog er foreningene heldigvis raske

med å oppdatere sidene, så alle navnene stemmer.Plikter og rettigheter ligger også i øverste linje.

Han er glad han slipper å lete i tekst etter lenkene. – Jeg slipper å lese alt jeg ikke har bruk for akkurat

i øyeblikket, men kan klikke meg rett inn pålenkene. Her ligger de lett tilgjengelig med ferie -loven, tariffavtaler, hovedavtalen og andre regler forarbeidslivet. Dessuten er det lett å ta utskrifter.

Være forberedtDaglig har Jørgen Melbye ansvar for 155 SFO-barnog 18 ansatte. Her er mange deltidsansatte medmange ulike spørsmål. For en tid tilbake dukket overtallighetsspøkelset

opp, og da var det viktig å være forberedt og å forstå permitteringsreglene.– Heldigvis ble det ikke noe av, men det er godt

å vite hvor informasjonen fins.

FavorittPå åpningsbildet er det også en kalender. – Den er nyttig, enten det handler om å flytte

ferie, eller tidsfrister i forhold til personalregle -mentet.Melbye har lagt til nettsiden som en av sine

favoritter. – Da får jeg den raskt opp, og kan kikke innom

aktueltsidene. Det var der jeg først fikk vite at deplanlegger å si opp 100 ansatte i Friluftsetaten iOslo. Før det kom i avisa, sier Melbye.

Fagforbundets medlemsportal får godkjentstempel av JørgenMelbye, leder ved SFO på Solheim skole i Lørenskog.Tekst og foto: TITTI BRUN

n Lurer du på dine ferierettigheter? n Eller hvem som er din tillitsvalgte?

SÅNN GJØR DU• Gå til fagforbundet.no – derstår brukerveiledningen:

• Trykk for «Ny bruker» avMedlemsportalen.

• Registrer deg medmedlemsnummeret. Detfinner du på LO-favørkorteteller bak på Fagbladet.

• Du trenger også ditt post-nummer.

• Lag ditt eget brukernavn og passord.

• Oppgi en e-postadresse.• Fyll ut tegnene som vist, og trykk på «registrer».

• Du får så en e-post medkode for aktivering.

medlemsportalen

NYTTIG DATA: Barna får leke medspill, mens SFO-leder Jørgen Melbyehar god bruk for informasjonen påFagforbundets medlemsportal.

fel_55_Layout 1 10.02.11 11.49 Side 55


Oss

ARBEIDSGLEDE:

Anne-Kirsten HåkedalKokkBirkenes kommune

Om jeg kunne få epost-adressen din?– Kjempegrei.– Har du en epost-

adresse?– KJEMPEGREI!Det gikk enda et øyeblikk

før jeg skjønte at dette varbegynnelsen på epost-adressen hennes. Den adressen som vi selv kanbestemme hva vi skal hete,og hvilket bilde vi vilpresentere av oss selv.Anne-Kirsten Håkedal synskjempegrei er treffende påhenne. Det syns også andreborkiser, folk fra Birkenes.Alltid blid og grei, både påjobb og når hun går gjen-nom bygdas ene gate.– Jeg elsker å gå nedover

stripa og treffe folk. Det erjo litt rusk på alle små-steder. Men det overser jegog lever lykkelig i min egenverden, sier hun.

Ofte vender hun bygdaog bygdedyret ryggen ogreiser på festival.– Jeg reiser land og

strand rundt på musikkfes-tivaler, forteller 45-åringen.På kjøkkenet på Birkenes

sykehjem står en tilårs-kommen radio med BruceSpringsteen på full guffe.– Her er vi alene, så vi

spiller på full skurr, smilerkokken. De som er alene, erkjøkkensjef, to kokker og enlærling. Den andre kokkaog Anne-Kristin har lektsammen siden de var små,og gikk i samme klasse påskolen. For 22 år siden be-gynte de omtrent samtidigpå kjøkkenet.Anne-Kristin bodde i

både Arendal og Oslo før hun kom tilbake tilBirke nes.– En morgen satt jeg med

en kopp kaffe ute påtrappa. Da bestemte jegmeg for aldri mer å flyttefra Birkenes.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

En kjempegrei borkis

FULL SKURR: – Av og til synger jeg med. Det er ingen for-nøyelse for kollegene, så de truer med å sende meg påsangkurs, forteller Anne-Kristin Håkedal.

Foto: E

va Kylland

Etterlysning

Torsdag 2. desember inviterte Fagfor-bundet sine 25- og 40-årsjubilanter tilkaffe og kaker på Nedre Fossum gård. På bildet sitter våre 40 årsjubilanter

Anne Karin Jonsbøl og SynnøveMyrvold.

Bak står Ann Kristin Reinhardtsen(fungerende leder) og våre 25-års-jubilanter Marit Bævre, Anne KarinPedersen, Ingunn Lervik, Kirsti Andre -sen, Sissel Gotheim, Turid Gjørung ogKari Bjørndal. Tekst: Rigmor Holen

25- og 40-årsjubilanter på Stovner

Fagforbundet Eidskog avd. 193 hardelt ut merker og diplomer til med -lemmer for 25 og 40 års medlemskap.Bak fra venstre: Eva Lindalen, Åse

Larsen, nestleder i FagforbundetHedmark og merkeutdeler ArneGranvoll, Beate Kristiansen, Ann Christin Grorud, Berit Åsberg (40 årsmedlemskap i LO) og Hilde Glader.Foran fra venstre: Mina Dammen,

Geir M. Melbye og Leif Bekkengen.40-årsjubilant Ragnhild Nymoen og

25-årsjubilantene Borghild Stenslet,

Mildrid Vollan, Ole Einar Nygård,Astrid Rognhaug, May-Britt Ekeheien,Randi Martinsen og Vibeke Øisethkunne dessverre ikke være til stede.

Tekst: Odd S. Jahren

Jubilanter i Eidskog

Nå er det 30 år siden vigikk ut fra Ullevål hjelpe-pleierskole (1980). Allesom kjenner seg igjen påbildet og som har lyst til åtreffes igjen, må ta kontaktmed Tove Eidså Rike, tlf. 900 38 929, [email protected] eller AnneAmdal, tlf. 901 13 405, e-post [email protected]

Tekst: Tove E. Rike

fel_56-57_Layout 1 10.02.11 09.20 Side 56


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

KakefestFrøydis Vedahl (t.h.), leder iFagforbundet Farsund ogtillitsvalgt for Seksjon helseog sosial, hadde bestilt kaketil Hjelpepleierdagen inovember. Den serverte hunpå sin arbeidsplass ihjemmesykepleien. Også av-delingene i omsorgssenteret,deriblant tillitsvalgt CicilieJensen, fikk en smakebit. An-satte ved legevakten fikk ogsånyte godt av initiativet.

Tekst: Elin Lunde

SuperververFagforbundet Trondheimhadde i 2010 ekstra verve-premie til den som vervetflest medlemmer i 2010.Torill Samdahl stakk av

med seieren, og ble vinnerav en Midtbysjekk på 5000kroner. Hun har vervet åttenye medlemmer på Ringenbarnehage hvor hun også ertillitsvalgt. Tekst: Edvin Helland

Utmerkelser i HarstadFagforbundet Harstad hadde i desember en festaftenfor våre jubileumsmedlemmer. Til sammen 42 med -lemmer skulle motta en utmerkelse – 24 medlemmerhar 25 års medlemskap i forbundet og 18 har værtmed hele 40 år i LO. Dette ble markert med en festligjulemiddag og koselig samvær. Følgende jubilanter var til stede denne kvelden:

Bertha Pedersen, Elly Nikolaisen, Irene Eriksen, MagneHansen, Mary Johansen, Oddny Håndstad, Ruth

Bornø Johansen, Ruth Aas, Solveig Brodtkorb, TheaMyhre, Ann Sylvi Hansen, Annbjørg Skoglund, AnnyKristiansen, Aud Bruun, Eva Granås, Eva Kvanli, KariSimonsen, Kjell Haugnes, Lillian Mathisen, RigmorFagerland, og Ruth Langstrand.Foran er fylkesleder i Fagforbundet Troms, Britt Aas

(t.v.) og opplæringsansvarlig for hele fylket, vårt egetmedlem Berit Rustad.

Tekst: Rolv H. Sareussen

Pensjonister til BerlinFagforbundetFlora/Bremanger pensjo -nistutvalg dro på tur tilBerlin 23.–30. august. Vivar 25 deltakere med påden opplevelsesriketuren, men to var ikke tilstede da bildet ble tatt. Vihadde en kjempetur, ognå håper vi at vi får en fintur i år også, og at vi fårmed oss enda flere reise -glade pensjonister.

Tekst: Roger Eltvik

fel_56-57_Layout 1 10.02.11 09.20 Side 57


Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Edith Holm, 3189 Horten

Brit Kvia, 4041 Hafrsfjord

Britt Watne, 4621 Kristiansand

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

D AR I M L E T T V I N T

T I D F O R Å M EV A N E T R A S K EG R E J U L EA L I D A K V E L D

P R O T E S T I K L EO D D B J Ø R N S A V N K L O

A U R A Y B H K E P SN E R E L S R A V K Y Ø R E R

B O D I L E P O K E V E I K UD R E G E S E L E D R O V

S E E R A J V E S T I B Y L EN U N N F L Y Æ I T U S E N

T S A R G E I R R A P P O R T DE D H E M M E E S E R E N E

VINNERE av kryssord nr. 11

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 10. mars!Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Kryssord

fel_58_Layout 1 08.02.11 12.57 Side 58


ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Kjente personer – oppnavn1. Hvilken tillitsvalgt og politiker ble kalt Leppa

fra Grorud?2. Hvem ble kalt den siste proletar?3. Hvilken norsk statsminister hadde oppnavnet

Gubben?

� Kjente personer – politikk og samfunn3 poeng: Han ble født i 1926. Begynte sin

politiske karriere i AUF, derhan blant annet var redak -tør av Fritt Slag. Var sentral idet såkalte påske opp røret,hvor utbrytere fra Ap vedtoken resolusjon mot USAs atom-politikk.

2 poeng: Redaktør av ukeavisenOrientering, som særlig opponerte mot dennorske Nato-politikken.

1 poeng: Sammen med andre ekskludertemedlemmer fra Ap var han i 1961 med på ådanne Sosialistisk Folkeparti (SF), og samme

år ble han valgt inn på Stortinget. Han varparlamentarisk leder for SV fra 1973 til 1977.

� Arbeidersanger1. Hva kalles sangene som sjøfolk på seilskuter

sang for å holde takten i arbeidet?2. Hvem ga ut albumet The times They Are

A-Changin’ i 1964 – et album med sanger mot rasisme og fattigdom?

3. Lillebjørn Nilsen har skrevet en moderne «rallarvise». Hva heter den?

� Hvem er organisert hvor?1. Kan du nevne tre av fire forbund som

organiserer bussjåfører?2. Hvilke to forbund organiserer de

ansatte på Flytoget?3. Hvilket LO-forbund organiserer frisører?

� Avtaler og tariff1. Hva blir ofte kalt arbeidslivets grunnlov?2. For hvor mange år gjelder hovedavtalene?3. Hvor lang er vanligvis en tariffperiode i Norge?

Svar:� Kjente personer – oppnavn1.Torbjørn Berntsen2. Yngve Hågensen3. Johan Nygaardsvold

� Kjente personer – politikk ogsamfunnFinn Gustavsen

� Arbeidersanger1. Sjanti (engelsk shanty)2. Bob Dylan3. Ola Tveiten

� Hvem er organisert hvor?1. LO-forbundene Norsk Trans-

portarbeiderforbund, NorskJernbaneforbund og Fagfor-bundet, og Yrkestrafikkfor-bundet i YS

2. Norsk Jernbaneforbund ogNorsk Lokomotivmannsforbund

3. Fagforbundet

� Avtaler og tariff1. Hovedavtalen2. Fire år3. Vanligvis inngås toårige tariff-

avtaler med mulighet til å for-handle om lønnsreguleringmidtveis i perioden.?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz

Hjernetrim

5 6 43 1 8 9 56 4 72 6 3 5 4

7 3 5 69 4 2 7 8

3 6 24 1 7 8 98 1 4

2 9 88 3 1

6 37 4 62 5 3 8

5 2 91 4

3 8 62 1 5

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksenemed 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

LETT MIDDELS

fel_59_Layout 1 08.02.11 12.58 Side 59


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 3 1. MARS 18. MARS

NR. 4 29. MARS 15. APRIL

NR. 5 3. MAI 20. MAI

NR. 6/7 31. MAI 17. JUNI

5 1 9 3 7 6 4 2 87 3 4 2 1 8 9 5 68 2 6 5 4 9 1 3 71 8 2 6 3 5 7 4 94 7 3 8 9 1 5 6 26 9 5 4 2 7 8 1 33 5 7 9 6 4 2 8 12 4 1 7 8 3 6 9 59 6 8 1 5 2 3 7 4

3 1 7 2 5 4 9 6 89 5 2 7 6 8 3 1 48 6 4 9 3 1 2 7 57 4 9 1 8 2 5 3 61 2 6 5 9 3 4 8 75 8 3 4 7 6 1 2 96 9 5 3 1 7 8 4 24 3 8 6 2 9 7 5 12 7 1 8 4 5 6 9 3

Lett

Middels

LØSNINGER SUDOKU

fel_60_Layout 1 10.02.11 10.46 Side 60


Sethil var foregangsmannen framfornoen i organiseringen av de kom-muneansatte. Han var av husmanns-

ætt fra Solør, og på tross av trange kår, fikkhan gå på landbruksskole. Men arbeidet som agronom på Hedmarks

storgårder lå ikke for hans sosiale legning,og han var snart å finne påvei- og jernbaneanleggrundt om på Østlandet.Allerede i 1895, samme årsom Arbeidsmandsfor-bundet (NAF) ble stiftet,ledet han sin første streikblant anleggsarbeiderne påBlakerbanen.Anleggsarbeidet førte

Gunnar Sethil til hoved-staden, og i den nystiftedeLandsorganisasjonenskulle det bli god bruk forhans erfaring og egen-skaper. Som formann iKristiania Sten-, Jord- ogCementarbeideres foreningvar han i 1902 påbarrikadene som «ord-fører» for den førstedemonstrasjonen gjennomført av arbeids-løse i byen. I spissen for et opptog på 2000gikk marsjen til Stortinget, der Sethil lafram kravene for presidenten, og deretter til bystyret og borgermesteren. Samme år ble Sethil valgt inn i ledelsen

av NAF, som på den tida var det viktigsteforbundet i LO, med over halvparten avmedlemmene. Politisk var dette en avgjør-ende tid både for landet og arbeiderbeveg-elsen. Sethil tok del på bred front, og underunionsoppløsningen satt han både i DNAssentralstyre og bystyret i Kristiania. Somkommunearbeidernes talsmann hadde han

plass i sekretariatet, og fungerte en periodeogså som LOs hovedkasserer. Da Norsk Kommuneforbund ble stiftet,

var Sethil den selvskrevne leder, på tvers avde skarpe ideologiske motsetningene somsplittet arbeiderbevegelsen under krise-årene i mellomkrigstida. Hans personlige

autoritet og samlende leder-skap har hovedæren for atforbundet holdt stillingen,mens tusener av medlem -mer i LO ellers rant bortsom erter av en sekk. Sethil ble ofte sett på som

en særegen autodidaktblant fagbevegelsenspionerer, ikke minst pågrunn av sine store kunn-skaper om litteratur og historie. Han var særdelesskrivefør, og en glimrendeagitator, forteller og for-midler av fagorganisa-sjonens historiske oppgave. Det kunne være noe

monumentalt over hansslagferdige metaforer, noeleserne av fagbladet Kom-

munearbeideren, stadig erfarte. Medretorisk kraft kunne han rive av seg billed-lige uttrykk som dette, i en av de første ut-gavene av bladet: «Der spørges undertiden,hvad har fagorganisasjonen utrettet? Ja,man kunde vel like saa snart spørge: Hvahar solen utrettet?» Og han svarer selv at «likesom man kort

og godt kan si at solen har git lys, varme ogliv, kan man kort si, at fagorganisasjonenhar git arbeiderens liv innhold. Fra enpariakaste som alle så ned paa hararbeideren svunget seg op til en klasse isamfundet, som maa regnes med».

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Jordnær, visjonær og stø som fjellDa Gunnar Sethil i 1920 ble valgt til Kommunefor-bundets første formann, hadde han alt to tiår på bakensom en av fagbevegelsens mest erfarne tillitsmenn.

PIONER: Gunnar Sethil (1872-1941) ble valgt til Norsk Kom-muneforbunds første formann pålandsmøtet i 1920.

Museums-voktereHva er det egentlig som er så gærnt,med det!?Den opphissede diskusjonen kunne

selvsagt vært et underholdene tv-inn-slag, der to seriøse personer kranglerog skjærer grimaser til hverandreforan en million seere i beste sendetid.Men det var ikke det. Tvert imot var

det to helt alminnelige mennesker somsto ute i kulda en førjulskveld og dis-kuterte heftig, selv om det ikke varnoen tv-kameraer til stede.Sånt skjer faktisk av og til.Hva var det hun hadde blitt så

indignert for?Jo, hun hadde slumpet til å fortelle

at hun var medlem av Fagforbundet,og den andre – en mann av typen«nok om meg, la oss snakke om deg.Hva synes du om meg?» – haddehoverende påpekt av hun var en jævlamuseumsvokter, en som var imot alleFremskritt til beste for menneske -heten. Jeg ville ikke bli innblandet i noe

politisk bråk, så jeg gikk. Men jeg fort -satte å tenke. Det må jo være lov...For er det egentlig negativt å bli kalt

museumsvokter? Er alt på et museumegentlig så håpløst gammeldags?Eller er et museum et sted der nett-

opp ny teknikk tas i bruk for å bevarealt vi liker og setter pris på av ting vigjerne vil ha med oss videre inn iframtida?Så vidt jeg har fått med meg, er

mange av våre museer veldig spen -nende steder som ligger helt i forkantnår det gjelder forskning og tekno lo -gisk utvikling.Og, tenkte jeg til slutt. Det må da

være mye bedre å vokte et museum,som jo pleier å være solide bygg medgodt fundament, enn å hegne om etluftslott!

PER FLAKSTAD

Foto: Fagforbundets arkiv

fel_61_Layout 1 08.02.11 12.59 Side 61


Full fart mot Birken

Magne er ikkje smitta av Birken-basillen. Han er opphavet til den. I årstiller han på startstreken for 13. gong.

Etter jobbTekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÉ PEDERSEN

- Dette er føre for gamle ski!Magne Hoel spenner frå der snøen enno

kjempar for å vinne over blåbærlyng ogsmåstein. Han håper den snøfattige delenav vinteren snart er over. Magne starta første gong i Birkebeiner-

rennet i 1994, og sidan har det balla på segslik at han no er med både på renn, løp ogsykkelritt over fjellet frå Rena til Lille-hammer.I snitt trenar han tre-fire gongar

i veka året rundt. Tysdag er det lys-løypa, torsdag er det fellestreningmed sirkel og styrke, og i tilleggeit par treningsøkter i helgane.- Det nyttar ikkje med

skippertak. Eg må trenejamt heile året for å hengemed.Drivkrafta er gleda

over å røre på meg,seier Magne, meninnrømmer at detogså ligg eit litekonkurranse -moment bakinnsatsen: naboen.- I fjor var

han tolv se-kund før meg,året før 37, såeg har tatt littinnpå, smilerMagne, som

går fleire turrenn kvar sesong. Han har ogsåvore med på fleire store utanlandske renn.Marcialonga i Italia for to år sidan er eit førebels høgdepunkt og freistar til gjentaking.- Å delta i renn er også sosialt, fordi vi

reiser fleire saman, og det skjer mykje utanom sjølve rennet.- Det kostar å ha ein slik hobby?

- Ja, eg har kjøpt to par nye ski og sykkel til komande sesong, sådet går ein del til utstyr. Så kjemreise og deltakaravgift i tillegg.- Kva er det verste som kan

skje under rennet?- Det er når du må smørje om

undervegs. Då ser du ei elv avløparar som renn forbi deg.– Du er 61 år; kor lenge kan

du halde på?- Eg må i alle fall halde ut til

eg er 65. Då kjem eg i ei klassesom får starte tidleg, og dermed er vi sikra ei god løype.– Kor mange kilometer i løypa

blir det i løpet av ein sesong?- Nei, det veit eg ikkje. - Du skriv vel opp når du trenar?- Ja, eg gjer det.– Men då veit du vel kor langt du går?- Nei, eg har aldri summert, ler Magne

og forsvinn på ein ny runde i lysløypa.

Birken-rennet går 19. mars. Følg Magneeller andre du kjenner på http://resultat-service.birkebeiner.no

Magne Hoel Alder: 61 år

Stilling: Elektromontør ved Tafjord Kraft AS, Valldal

Sivilstand: Sambuar med BenteFritid: Går Birken for 13. gong. 7. trippeldeltaking – skirenn,

sykkelritt og løp. I tillegg frivillig arbeid for Valldal IL.

fel_62_Layout 1 08.02.11 13.00 Side 62

kir_63_Layout 1 08.02.11 13.08 Side 63

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

Fagforbundet har318.287 medlemmer. De representerer over

100 yrker, som alletrengs for å holde

hjulene i gang i storeog små virksomheter

over hele landet.Fo

to: O

le M

orte

n M

elgå

rd

SUMOBRYTER PÅ JOBB Sivert Aas jobber på Boxåpner kultursenter i Trondheim. Han er en av 9544 barne og ungdomsarbeidere i Fagforbundet.

kir_64_Layout 1 09.02.11 14.40 Side 64

Fagbladet 2011 02 - KIR

Documents

Transcript of Fagbladet 2011 02 - KIR