Fagbladet 2011 11 - KIR

Fors

idef

oto:

Tho

mas

Vin

je Ø

ijord

/Sca

npix

<SE

KSJ

ON

KIR

KE,

KU

LTU

R O

G O

PPV

EKST

Nr. 11 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundetwww.fagbladet.no

Når jobbeNer gjort

SIDE 8–12

• Bli en enda bedre leder SIDE 33 • Rusmisbrukere kastes ut SIDE 16

– og hjelpernetrenger hjelp

kir_01_Layout 1 02.11.11 15.27 Side 1

Tar kampeneNorske Eva Joly dro til Frankrikesom au pair i tenårene. Nå stillerkorrupsjonsjegeren, superstjernen,miljøaktivisten og medieyndlingensom presidentkandidat i Frankrikeved valget til våren.

Et sted for alleSkogskirkegården i Stockholm er åpenfor alle. Enten de sørger, eller vil gå entur innenfor murene på det vakre området.

Folkehelsa i kommuneneFolkehelsekonsulenten er en vik-tig yrkesutøver når kommunene tar konsekvensen av samhandlings-reformen. Da skal alle etater tenkeforebyggende helsearbeid.

Slutt på idyllenPå Sjøstrand omsorgssenter har 30 eldre rusmisbrukere funnet roen. De flesteer over 60 år og har bodd der i mer enn ti år. Nå vil Oslo kommune kutte hjemmetderes fra budsjettet.

8 TEMA: Når hjelperne trenger hjelp14 Den røde tråden16 Vil slakte katt- og kaninidyll20 PORTRETTET: Klassereisen27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Livet på sandgrunn50 Revolusjon i cubansk arbeidsliv

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: Kjent inventar i nytt hus38 Seksjonslederen53 Debatt56 Gjesteskribent: Mohammed Omer60 Oss62 Kryssord63 Sudoku og Quiz65 Tilbakeblikk og Petit66 ETTER JOBB: Hopper i havet uten vann68 EN AV OSS: Mortens gode hjelper

Kirke, kultur og oppvekst Innhold

2 < Fagbladet 11/2011

ISSN

0809-926X

Foto: M

aria Annas

Foto: N

ikolai Jakob

sen

Foto: Thomas W

inje Øijord/Scanp

ix

28 20

16

8

30

Ønsker én arbeidsgiverDet bør være én felles arbeids-giver for alle ansatte lokalt i Den norske kirke, mener Fagforbundet. Dettesynspunktet deles av utvalget som lafram utredningen om en ny kirkeordningi begynnelsen av oktober.

36

Foto: Werner Juvik

Ambulansearbeidere og brann-personell blir utsatt for sterkt psykiskstress.Derfor har de gjennomarbeidedeog omfattende systemer som hjelperdem til å bearbeide inntrykkene.

Jobber medsterke inntrykkVerdsetter

medarbeidereFor å fylle lederrollen på en god måte, må du være til stede i øyeblikketog være en god lytter, mener Bitte Kron-kvist. Hun leder en offentlig virksomhetmed sju ansatte som oversetter litteraturtil lydbøker og punktskrift.

33

kir_02_Layout 1 02.11.11 15.28 Side 2

Fagbladet 11/2011 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Medlemsblad for Fagforbundet

De færreste av oss går gjennom livet utensmertelige erfaringer. Med egen eller andressykdom. Med venners eller familie -medlemmers død.

Den som mister en gammel mor eller far,kan ofte finne en slags trøst i at dette erlivets gang. Den som mister et barn,kommer kanskje aldri over det. Det gjørkanskje heller ikke kvinnen som blevoldtatt og truet på livet, eller barnet somble seksuelt misbrukt. Noen av flykt-ningene som kommer til Norge har erfaringer så grusomme at de ikke orker å snakke om dem. De vil bare glemme.

Selv de som etter traumatiske hendelserklarer å kare seg tilbake til et noenlundenormalt liv, kan i årevis slite med angst oguro dersom de ikke får hjelp til å bearbeideopplevelsene. De kan få problemer medkonsentrasjonen, med å stole på andremennesker, med å glede seg over livet. Når30 av landets kommuner nå melder at deetter tragedien 22. juli ikke har hatt godnok beredskap og ressurser til å følge opp

overlevende og pårørende, er det derforekstremt alvorlig.

For noen er dramatiske hendelser ogkrisesituasjoner en del av jobben. Ansatte i brann- og redningstjenesten, og mange

i helsevesenet, er blant dem. De erprofesjonelle. De har trening i å holdehodet kaldt i kritiske situasjoner. Menselv om de holder følelsene i sjakknår det hele står på, vet de ogsåhvordan det kan føles når oppdrageter utført. Noen av dem hadde kanskjeikke orket å fortsette i yrket sitt om deikke hadde fått hjelp til å bearbeidedet de har vært med på.

I dagene etter 22. juli fikk brannfolk,ambulansepersonell og politi blomster ogapplaus fra folk på gata som takk for sininnsats. Flere av dem ga i ettertid uttrykkfor at respekten og omtanken fra omgiv-elsene også hjalp dem til å bearbeide desterke opplevelsene.

Det er her vi kommer inn, vi som ikke er eksperter i krisepsykiatri og debriefing.Vi kan ikke erstatte fagfolkene, men vi kan være familie, venner og kolleger somtrøster, oppmuntrer eller tier sammen medden som har opplevd noe som er umulig å

mestre alene. Eller lytter til den somhar behov for å fortelle. Kanskjeom og om igjen.

«Respekten og omtankenfra omgivelsene hjalp demtil å bearbeide de sterkeopplevelsene.»

Når livet setter sterke spor

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 02.11.11 16.23 Side 3


Siden sist

Konkurranseutsetting av trikkog t-bane i Oslo er avblåst. Den nye miljø- og samferdsels-byråden, Ola Elvestuen(Venstre), stopper planen.

Det siste avtroppende byråd formiljø og samferdsel i Oslo kom-mune, Jøran Kallmyr (Frp), gjorde,var å sette i gang forberedelser forå få trikk og t-bane ut på anbud. Men allerede andre dag i stolen

erklærte Elvestuen at anbuds-utsetting av trikk og bane ikkeville bli gjennomført, opplyser ABC Nyheter. Han oppgir som grunn at det

nåværende systemet går godt ogat det har vært gjennom storeendringer, der de sporveisansattehar måttet strekke seg langt.

– Det ville være feil å begynnemed et nytt regime nå, sier han tilABC Nyheter.

Enig i oppsplitting I dag består det gamle Oslosporveier av et konglomerat avselskaper som bestiller avhverandre. Rapporter fastslår atdenne måten å drifte koster 55millioner kroner ekstra. Elvestuen har det ikke like

travelt med oppsplitting som Kallmyr, men han avviser det ikke.Kallmyr ville skille ut ytterligere førnyttår. Elvestuen opplyser at hanvil gå inn i diskusjon om dette denærmeste ukene. Oslo Sporveiers arbeiderfor-

ening har jobbet iherdig motplanene til Jøran Kallmyr. Nylig

sendte foreningens leder, RuneAasen, en takkemelding til Ola Elvestuen. – Dette er kjempepositive

signaler fra byråden. Vi håper at

han også stopper ytterligere opp-splitting av selskapet når han fårsett nærmere på fakta, sier RuneAasen i Fagforbundet.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Retten til hel og fast stilling er enviktig kamp Fagforbundet og LO førerfor medlemmene sine.Debatten om mer jobbing i helgene

går i aviser og i sosiale medier. I mediasporet debatten dessverre av, nestenfør den var i gang. Verken LO eller Fag-forbundet ønsker at de medlemmenesom jobber ubekvemme vakter skal fådet verre på jobben. Noen prøver åframstille det sånn.Vi er mange, inkludert meg selv,

som har mange års erfaring medturnus- og skiftarbeid. Vi vet hvortungt det kan være å gå på jobb påsøndager og andre helligdager nårandre har fri. Eller at du «alltid» skaljobbe om kvelden når du egentlig harlyst å gå på kino med venner, gå påkurs eller bare være sammen medfamilien din. Skift- og turnusarbeidereer også mer utsatt for helseplager somkreft, hjerte- og karsykdommer, for-plantningsskader og depresjoner. De

lever kortere og holder gjennomsnitt-lig ikke lenger enn til de er ca. 56 år (i Oslo 53 år) i arbeidslivet.Innenfor helse og omsorg har vi

mange arbeidsplasser som har detsamme personalbehovet 24 timer idøgnet, sju dager i uka og 365 dager i året. Fram til arbeidstidsforkortelsen i

1987, hadde de fleste i sektoren entenhele eller halve stillinger, og detnormale var å jobbe annenhver helg.Kortere arbeidstid ble tatt ut i mindrehelgejobbing og førte til at turnuseneikke lenger gikk opp. Hullene som oppsto, ble fylt av

vikarer og senere fast ansatte i diversesmå stillingsprosenter. Vi fikk etterhvert noen ansatte med fast, hel stil-

ling og jobb hver tredje eller hverfemte helg, mens andre ansatte i småstillingsbrøker måtte jakte på hverledige vakt for å sikre månedslønnen.Det er dette vi må gjøre noe med; alleansatte må få mulighet til å jobbe fulltid, være fast ansatt og ha for-utsigbarhet i lønn, arbeid og fritid.For å få dette til, må grunnbemann-

ingen økes. Tillegget for ubekvemarbeidstid må heves, og det må an-settes faste vikarer. De ansattes kunn-skap og ønsker må tas med iturnusplanleggingen, og belastningenmed helgejobbing må deles likt. I dagjobber de med små stillinger mesthelg. Det kan også hende det betyr totil fire arbeidshelger mer i året fornoen. Forutsigbar, fast og hel stillinger best for helsa.

Best for helsa

Jan Davidsen, forbundsleder

Vi vet hvor tungt det kanvære å gå på jobb på

søndager og andre helligdager når andre har fri.

ANBUD STOPPET: Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers arbeiderforening,håper samferdselsbyråd Ola Elvestuen stopper ytterligere oppsplittingog anbudsrunder.

Foto

: Ola

Tøm

mer

åsStoppet anbud på trikk og bane

fel_04-05_Layout 1 02.11.11 16.26 Side 4


Nye dokumenter retter mis-tanke om langt mer korrupsjonenn det som hittil er rullet oppi Unibuss’ ledelse.

I oktober kom antall siktede i for-bindelse med opprulling avkorrupsjon i Oslo kommunes buss-selskap Unibuss, opp i åttepersoner. Tidligere teknisk sjef ogtidligere salgssjef er siktet for å hamottatt henholdsvis 3,1 og 1,1millioner kroner fra den tyskebussprodusenten MAN, mens ad-ministrerende direktør skal ha fåttpusset opp huset for 650.000.Unibuss fikk svi. Ruter kastet

dem ut av anbudskonkurransenfor Oslo Vest. Et anbud verdt 1,8milliarder kroner. Ansatte frykterfor sine jobber.

Ruller opp merSamtidig kunne Fagbladet avsløreat teknisk sjef i Unibuss ogsåmottok 1,3 millioner kronerallerede i 2002, mens han var ansatt i Norgesbuss. Dette viserkvitteringer fra MANs hovedkon-tor i München, som Fagbladet harfått tilgang til.

Dagene etter offentliggjøres for-klaringen til MANs korrupsjons-dømte selger. Han opplyser at debetalte millioner for å få fiksetspesifikasjonene i anbudene.Detaljer blir lagt inn slik at bareMAN kan levere. Kravspesifikasjonene er det

Ruter selv som utarbeider. Ogsåkravene i pågående anbud forOslo Vest er som skreddersydd for

MAN. Nylig satte Ruter i ganggranskning av seg selv.

Meningsløs utestengning− Det er helt meningsløst å straffebare Unibuss, mener leder av Oslosporveiers arbeiderforening, RuneAasen. Han understreker at deikke ønsker å ute - stenge noen avselskapene.− De ansatte i disse selskapene

leverer en ærlig og solid tjeneste,og det er dem Ruter rammer medutestenging, påpeker han.Følg saken på fagbladet.no

Tekst: OLA TØMMERÅS

Korrupsjon rulles opp i flere busselskaper

SKANDALEN RULLER VIDERE:Unibuss er allerede straffet ved åbli utestengt fra anbud, menetter nye dokumenter å dømmeer selskapet kun en del av korrup-sjonsskandalen.

25 brennende sjeler fra helelandet var samlet i Fagforbundet18. oktober. Som nyutnevntePalestina-ambassadører har depåtatt seg et spesielt ansvar for åskape engasjement om Palestina-spørsmålet i fylker og lokallag. Noen av ambassadørene har

jobbet med Palestina-spørsmål imange år og kjenner områdenegodt etter flere besøk der. Andrehar et nytent engasjement. Alle ambassadørene vil i tida før

neste landsmøte reise til de pales-

tinske områdene for at de bestmulig skal kunne formidle første -inntrykk til medlemmer over helelandet.

Ambassadørkorpset inngår i detallerede veletablerte Palestina-samarbeidet mellom Fagfor-bundet og Norsk Folkehjelp. SHJ

Foto

: Sca

npix

Ambassadører i Fagforbundet

Foto

: And

ers

Ham

re S

veen

ENGASJERTE: Fagforbundets Palestina-ambassadører fra hele landetsamlet i Oslo.

Bidro med over en halv millionFagforbundet ga over en halvmillion kroner til årets tv-aksjon.Forbundsstyret ga 209.000

kroner, og i tillegg strømmetdet inn penger fra både fylkerog fagforeninger. Til sammener det registrert bidrag på516.757 kroner.Det betyr at forbundet har

bidratt med penger som gjørat et areal like stort somTroms fylke vil bli ryddet forklasebomber og miner. PF

fel_04-05_Layout 1 02.11.11 16.26 Side 5

I slutten av oktober markerteverneombudene ved Oslo Universitetssykehus seg.

Verneombudenes dag er noe heltnytt, men Alicia Altier og RamonaBraanen håper markeringen av enviktig gruppe tillitsvalgte kan blien årlig tradisjon.– Vi ønsker å vise oss fram for

de ansatte som har valgt oss, og

samtidig minne dem på at de kanbruke oss i arbeidet med å formesitt eget arbeidsmiljø, sier Altierog Braanen. Med rundt 20.000 ansatte har

Oslo universitetssykehus mangeverneombud på ulike nivåer.Sammen med verneombudene

andre tillitsvalgte skal de bidra tilat alle skal ha en trygg og godarbeidsplass. PF


Siden sist

VISTE SEG FRAM: Alicia Altier og Ramona Braanen markerte verne-ombudenes dag på Rikshospitalet sammen med sykepleierne Anne GroValla, Elisabeth Johansen og Anne Lise Jæger.

Jan Davidsen er overrasketover at Oslo kommune vilgjøre hovedstaden til en for-søksby med flere midlertidigansatte bare måneder etterAdecco-skandalen med mas-sive brudd på arbeidsmiljø -loven.

Byrådet i Oslo vil ifølge Dags-avisen søke staten om enprøveordning for mer bruk avmidlertidige ansettelser.– Problemene med et stadig

mer uryddig arbeidsliv er at deter en ønsket politikk fra by-rådet, sier Fagforbundets leder,Jan Davidsen til Dagsavisen.– Dette er et oppsiktsvekk-

ende forsøk på å svekkearbeidsmiljølovens bestem -melser, sier Roy Pedersen, lederi LO i Oslo.

Finansbyråd i Oslo, KristinVinje (H), mener flere mid-lertidige ansettelser vil gjøredet lettere for dem som stårutenfor arbeidslivet å komme i jobb.– Det senker terskelen for å

ansette, og en rekke folk somstår utenfor arbeidslivet burdefå sjansen til å prøve seg, sierVinje til Dagsavisen.– Det er ikke bevist i noe

land at flere midlertidige gjørat flere får jobb. Snarere tvertimot. Ledigheten er størst derdet brukes mest midlertidigarbeidskraft, sier Roy Pedersen.– Noe av det vi er mest stolt

av i Norge, er et arbeidsliv medstor sosial ro og forutsigbarhet.Det vil forsvinne om Oslo-by-rådets politikk blir gjennom -ført, sier Jan Davidsen. PF

– Byrådet i Oslo ønsker et uryddig arbeidsliv

Foto

: Eivind Se

nnes

et

Godt synlige verneombud

Isbading, zumbadans og polonesepå sykehjemmet er bare noen avaktivitetene de ansatte i Fusakommune har satt i gang i år.Arbeidsmiljøsatsingen Fusa ifarten har økt aktivitetsnivået betraktelig blant de ansatte. Fusa i farten har nå også gjort

at kommunen nylig innkasserteArbeidsmiljøprisen for Hordaland.Prisen deles ut av KS, Fagfor-bundet og Utdanningsforbundet i fylket.Fagbladet skrev om Fusa i farten

i nr. 4/2011. Du finner reportasjenpå www.fagbladet.no SHJ

Fusa fikk arbeids-miljøpris

Foto

: Per Flakstad

fel_06-07_Layout 1 02.11.11 16.27 Side 6


< SPÅR FÆRRE OG STØRREDANSKE FORBUNDFallende medlemstall viltvinge fram en rekke sammen-slåinger av danske forbund,spår to forskere. I dag bestårdansk LO av 18 forbund. Omti år er antallet sannsynligviskrympet til ti, mener de.

< GJENNOMGÅR HELSESEKTORENHelsedirektoratet skal gjen-nomgå helsesektorens innsatsetter terrorangrepene 22. juli.Rapporten skal være klar 9.mars. Både spesialist- og kom-munehelsetjenestens roller ogansvar blir gjenstand for gjen-nomgangen.

< NYTT ARBEIDER -MUSEUM I OSLOOslo Bymuseum skal samlearbeiderbevegelsens historie iet arbeidermuseum i sam-arbeid med Arbeiderbeveg-elsens arkiv og bibliotek,Sagene bydel og Tekniskmuseum. Kulturdeparte -mentet har bevilget 2,5millioner kroner til prosjektet.

< DÅRLIGE RUTINER Lørenskog kommune fårkritikk av Nedre Romerike dis-triktsrevisjon for å ha for dår-lige rutiner for å sikre vikarerslønns- og arbeidsvilkår. Rap -porten slår blant annet fast atdet er «uheldig» at Lørenskogkommune har benyttet tovikarbyråer uten avtale.

< MINDRE TELEFON – MER SOSIALE MEDIERNorske mobilbrukere snakkermindre i telefon og senderfærre sms-meldinger enn tid-ligere. Sosiale medier overtar,viser rapporten «Det norskeekommarkedet 2011», fraPost- og teletilsynet.

– Vår visjon er et normalisertarbeidsliv, også for kvinner ihelsesektoren, sier JanDavidsen og Gerd Kristiansen.

Utspillet om at deltidsansattes retttil å utvide stillingene sine gårforan heltidsansattes hevd på åjobbe hver tredje helg, er blitt liv-lig diskutert den siste tida.

Viktig å se helheten – Her har arbeidsgiverne i kom-munesektoren og KS fått en gyllenmulighet til å sette seg ned og sepå innretningen og organi -seringen av arbeidet. Og deteneste de har svart er at de an-satte må jobbe flere helger, sierLOs nestleder Gerd Kristiansen. Jan Davidsen understreker at

dette dreier seg om mye mer ennhelgejobbing. – Det handler om retten til hele

og faste stillinger, og hvordankommunesektoren og sykehus-foretakene skal organiserearbeidet for å gi sine ansattesamme forutsigbarhet og trygghetsom i andre deler av arbeidslivet.Dette vil også gi bedre kvalitet påde offentlige tjenestene, sier han. – Det er hele og faste stillinger

som skal være det normale. An-satte med spesielle behov, må hamulighet for å få et tilrettelagt

opplegg. I dag er jo situasjonennærmest motsatt, sier Davidsen.

Dele belastningen– Helsesektoren krever ansatte påjobb 24 timer i døgnet hele året.Det betyr at noen må jobbe påubekvemme tider. Men det går anå fordele denne belastningenjevnere enn i dag, blant annetgjennom å øke grunnbemann-ingen ved å gi hele og faste stil-linger til vikarer og ansatte i småbrøkstillinger, sier Davidsen.

– Det kan bety at noen måjobbe noen flere helger enn i dag,men det betyr ikke at alle ansatteskal jobbe annenhver helg, sierDavidsen. – I tillegg må det bli mer at-

traktivt å være på jobb når andrehar fri. Tilleggene i kommunalsektor er veldig lave sammenliknetmed andre og mer manns-dominerte deler av arbeidslivet,mener Jan Davidsen og Gerd Kris-tiansen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

LIKESTILLING: Gerd Kristiansen og Jan Davidsen ønsker et normalisertarbeidsliv også for kvinner i pleie- og omsorgsyrker.

Ingar Hansen har startet denårlige høstjakta etter fleremedlemmer. Fagforbunds -ukene brukes til bevisstgjøringav ansatte, både i offentlige ogprivate virksomheter.

– Vi har valgt å bruke ukene påbedriftsbesøk, der vi vet at vi kanrekruttere medlemmer, forklarerIngar Hansen.Han jobber som instruktør ved

Drammensbadet, hvor han ogsåer tillitsvalgt for de ansatte.Samtidig er han leder i Fagfor-bundets Seksjon samferdsel ogteknisk i Drammen. Over hele landet sørget fagfor-

eninger for kreative aktiviteterbåde for medlemmer og brukere.Se noen av aktivitetene under fag-forbundsukene 31. oktober–11.november på www.fagbladet.no

MG

– På jakt etter flere medlemmer

– Retten til heltid er en viktig kvinnekamp

Foto

: Martin

e Grymyr

REKRUTTERING: Ingar Hansen iFagforbundet Drammen markertestarten på Fagforbundsukene vedå spre informasjon på sin egenarbeidsplass; Drammensbadet.

fel_06-07_Layout 1 02.11.11 16.27 Side 7


Sverre Aae er på utfartsbrygga til Utøya 22.juli. Sammen med makkeren sin og enanestesilege møtes han av et kaos av ung-dom som kommer svømmende og som

blir hentet opp av vannet av båter som går i skyttel-trafikk.Senere på kvelden arbeider han der døde og dehardest skadde blir fraktet til land.Helikoptre i lufta. Politibiler, brannbiler ogambulanser. Politifolk, helsepersonell, dykkere frabrannvesenet og sivilforsvaret.Sverre opplever det hele som surrealistisk ogsom en krigsskueplass.

– I slike situasjoner er det fort gjort å ta fram littav det du bærer med deg i «ryggsekken».

Spedbarnsdød verstI Sverre Aaes mentale ryggsekk fantes det ikke noeså ekstremt som Utøya fredag 22. juli. Men etterdrøyt 30 år som ambulansearbeider bærer du meddeg mange sterke følelsesmessige opplevelser.Det verste trenger ikke å være det mest drama -tiske. Spedbarnsdød er det vanske ligste som sek-sjonsleder ved ambulansestasjonen på Bærumsykehus og paramedic Sverre Aae kan oppleve påjobb.

NÅR HJELPERNE TRENGER H

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Sverre Aae tror ikke han hadde kjørt ambulanse i dag uten kollegastøtte fra blant annet Thor Sundby, leder i ambulansetjenesten i Oslo.

Ansiktene. Deter dem jeghusker best. Detomme blikkenesom ser rettgjennom meg.»

Paramedic Sverre Aae

fel_08-12_Layout 1 02.11.11 16.43 Side 8


TEMA: ETTER KRISE

– Når vi ikke kan gjøre noe, eller ikkegreier å redde liv, og ikke kan annet enn åprøve å være til stede sammen med foreldresom er bunnløst fortvilte… Alle som haregne barn vet hvor umistelige de er, sierSverre, som selv har tre.

Endret oppførselEn helt nødvendig del av akuttarbeidernesjobb er å bearbeide sterke følelsesmessigeinntrykk. Prehospitalt senter i Oslo ogAkershus bruker EFOK, Emosjonell første -hjelp- og krisehåndtering.

– Uten en slik oppfølging hadde jeg neppefortsatt i dette yrket, sier Sverre Aae.På 90-tallet var han gjennom flere sterkeopplevelser, blant annet bygårdsbranner medflere omkomne. Opplevelsene gjorde at hanbegynte å endre oppførsel. Til slutt var detskiftlederen, hans nærmeste leder, som tokaffære:– Han tok meg til side og sa «Sverre, jegtror vi må ha en samtale». Jeg fikk høre at jeghadde endret oppførsel på en måte somkollegene syntes var problematisk. Jeg haddestressymptomer som ikke var forenelig medhvordan du som profesjonelt helsepersonellskal håndtere mennesker i svært sårbaresituasjoner, forteller Sverre.

Måtte gå tilbake– Min første reaksjon var at dette var utidigebeskyldninger, men jeg forstod heldigvisganske raskt at jeg hadde opplevelser somjeg trengte å bearbeide. Vi ble enige om å gåtilbake og rekonstruere de siste to ukene. Daviste det seg raskt at jeg hadde mer som vimåtte jobbe med, og vi ga oss ikke før vihadde gått tre måneder tilbake i tid, fortellerhan.Når Sverre fikk rekonstruert branner ogulykker han hadde hatt på sine vakter, ogsnakket med kolleger som var utdannet iEFOK som kollegastøtte, begynte traumenesom hadde bygget seg opp å slippe taket.Etter kort tid var han sitt gamle jeg.

Trygghet– Vi har selv valgt dette yrket, selv om vi vetat vi eksponeres for sterke inntrykk. Jeggleder meg hver dag til å få muligheten til åhjelpe andre mennesker. – Samtidig er det viktig å ha respekt for atvanskelige opplevelser kan føre til traumersom gir deg problemer hvis du ikke får gjortnoe med dem, sier Sverre Aae.–Det er godt å vite at vi har et system for åhåndtere sterke emosjonelle opplevelser. Detgir trygghet i jobben og i livet for øvrig.

DRAMATISK: Skadde ungdommer fra Utøya bletatt hånd om av redningspersonell da de blebragt i land.

<

– Det er mange fordeler med en kollega basertkrisehjelp, sier professor Lars Mehlum.– I mange tilfeller har den eller de som er rammet aven sterkt belastende hendelse i jobbsam menhengbedre av hjelp innenfor arbeidsfellesskapet enn i et behandlingsopplegg utenfor. I en bedriftsinternsetting kan det være lettere å unngå å sykeliggjøredet som er normale reaksjoner på unormale hend-elser, sier han.– Kolleger, som skoleres for å drive emosjonell

første hjelp og krisehåndtering, er viktige støttespillerefordi de ofte kjenner godt til belastningene og på-kjenningene som den som trenger hjelp har vært ut-satt for. De kan gi presise og relevante tilbake- meldinger som gir dem stor troverdighet, sier profes-sor dr. med. Lars Mehlum. Han er leder ved Nasjonalt

senter for selvmordsforskning og -forebygging vedUniversitetet i Oslo.– En slik likemannsstøttet krisehjelp ansvarliggjør

både den eller de som er rammet og resten av gruppainnenfor en ramme av fellesskap, fort setter han.– Jeg ser ikke bort fra at kollegastøttet krise hjelp

kan brukes i enda større utstrekning enn i dag, sierhan.– Samtidig er det svært viktig å understreke at det

i noen tilfeller er nødvendig å sette inn faglig tyngrehjelpetiltak. Ved tegn til sykdomsutvikling ogkronifisering er det viktig å trekke inn behandlere såraskt som mulig. Det fins dessverre eksem pler på atfolk har gått for lenge med problemer før et tyngrebehandlingstilbud er satt inn, og da blir veien tilbakelengre og vanskeligere, sier professor Lars Mehlum.

Tilhørighet og troverdighet

R HJELPIllustrasjonsfoto: M

orten Edvardsen/Scanpix

fel_08-12_Layout 1 02.11.11 16.43 Side 9


Etter 34 år i ambulansetjenesten iOslo, skjønner seksjonsleder ThorSund by bedre enn de fleste betyd-ningen av å følge opp sterke inn-

trykk og følelsesmessige opplevelser blantmennesker som arbeider i akuttjenesten.Han har vært leder for EFOK (Emosjonellførstehjelp og krisehåndtering) fra dag én, oger stolt av at metodikken er blitt et begrepblant akuttansatte i skandinavia.

Taushetsplikt– Et støtteapparat basert på kollegahjelp erviktig for oss som jobber her. Vi utdannervåre egne til å hjelpe dem som trenger å be-arbeide traumatiske opplevelser. Når det ervåre egne som hjelper kolleger, er det oftelettere å forstå hva den enkelte har opplevd,sier Thor Sundby.EFOK-personell er underlagt streng taus-hetsplikt. Både utad og innad i gruppen. – Hvis det ikke oppleves som helt trygt å fortelle om traumer du sliter med, ville kol -legastøtten og arbeidet mistet mye av tro -verdig heten, mener han.

Rask oppfølgingSelv hadde Thor Sundby ferie 22. juli, menhan reiste rett ned til ambulansebygget vedlegevakten i Oslo da han hørte nyhetene ombomben i regjeringskvartalet.– Slik er mentaliteten blant de ansatte iambulanseavdelingen. Mange som haddeferie eller fri bare kom og var klare til å gjøreen innsats, forteller han.Ved siden av å organisere selve innsatsen,begynte Thor Sundby også med en gang åtenke på krisehåndteringen av de ansatte:EFOK-kollega Helge Bærland og jeg be-

gynte umiddelbart å planlegge hvordan viskulle sørge for at alle involverte ble fulgtopp. Vi kartla alle som deltok, og alle måtteinnom for en «utsjekk» og informasjon omhva som ville skje videre.– Vi holdt på til langt på natt, og deretterfort satte vi med oppfølging og planlegging avvidere tiltak, forteller Sundby.Mandag 25. juli ble alle som hadde værtinvolvert i de tragiske hendelsene samlet igrupper til teknisk gjennomgang. Tirsdagfikk de dele tanker og følelser etter den eks-treme opplevelsen.EFOK har fulgt opp totalt 83 personeretter bomben i regjeringskvartalet og mas-sakren på Utøya. De har vært inne til sam -tale mellom én og fire ganger. 40 av dem harhatt individuelle samtaler, resten har foregåtti gruppe.

Nesten ikke fravær– I løpet av perioden etterpå har vi nestenikke hatt fravær. Dette viser hvor viktig deter å følge opp personellet i etterkant, sierhan.– Mellom 35 og 40 av oss var til stede påblomsterseremonien utenfor rådhuset man -dagen etterpå. På vei tilbake begynte noen åklappe, og plutselig sto mer enn hundretusen mennesker og klappet for oss som enanerkjennelse av den jobben vi hadde gjort.Det var en utrolig sterk opplevelse, og denneanerkjennelsen og takknemligheten som folkviste den dagen, hjalp mange til å bearbeidefølelsene sine etterpå, forteller Thor Sundby.

Mer om EFOK på http://tiny.cc/ypjc2eller last ned en QR-leser til din smarttelefon, og skann taggen.

– Gjennom informasjon og opplæring ønsker vi å forebygge etter -virkninger av dramatiske påkjenninger. Da er det viktig å ha et systemsom fanger opp ansatte, sier Thor Sundby.

Sikkerhetsnettmot traumer

Allerede de førstetimene var brann- ogredningsetatenskollegastøtte i gang.De forberedte hvordande skulle bearbeidemannskapets traumer.Tekst: OLA TØMMERÅS

TEMA: ETTER KRISE

Illustrasjonsfoto: Thomas Vinje Øijord/Scanpix

EN DAG F

fel_08-12_Layout 1 02.11.11 16.43 Side 10


Sliktakletde den

<

Sekunder etter klokka 15.26 fredag 22.juli, kunne de første alarmerendemeldingene høres på sambandet.De var uklare, ingen visste hva som

hadde skjedd. Annet enn at det haddeskjedd noe langt forbi en vanlig hendelse. Ingen kunne forestille seg hva som skullemøte dem som var på vakt denne dagen.

Rammet egen etatBrannmester Dag Skaseth er selv en av fem medlemmer i Oslo brann og redningskollegastøttegruppe. 22. juli var han på vaktpå Sagene brannstasjon i utkanten av Oslosentrum.

Brannmester Bjørn Arnesen skal gå avvakt ved Oslo hovedbrannstasjon, rett vedsiden av regjeringsbygget. Deres egne lokalerblir smadret og torpedert av vrakgods i eks-plosjonen.På Sagene brannstasjon rykket Skaseth ogmannskapet ut umiddelbart etter de førsteurovekkende meldingene på sambandet. Dekom først til stedet.Samtidig i Oslo hovedbrannstasjon:Mannskapet har akkurat kommet seg påbeina etter eksplosjonen. Alle er utrolig nokuskadd. De gjør klar for utrykning. Løperned i vognhallen, men får ikke ut bilene.Samtlige porter er smadret og sitter fast.

Mens mannskapet kjemper med å få slåttløs en port, kommer brannmester BjørnArnesen seg ut en sidedør. Han løper de fåhundre meterne bort til regjeringskvartalet.Får et første overblikk over ødeleggelsene.Det ligger skadde og omkomne i mengdermed vrakrester og glass. Det er fire–fembranner på gang i bygningene.

Holdes tilbakeMannskapet blir dirigert til Youngstorget avsikkerhetsgrunner. De vil først sikre stedet itilfelle flere eksplosjoner.� Hvert minutt er som en evighet. Mann-skapet er utålmodig. For brannfolk ligger det

G FULL AV PRØVELSER

fel_08-12_Layout 1 02.11.11 16.43 Side 11


i beinmargen å rykke inn, kommenterer Skaseth.Etter om lag 15 minutter rykker de inn. Opp-gavene er så krevende at nye og spesielle arbeids-metoder oppfinnes på stedet.Røykdykkere trekker slanger i regjeringsbygget,men knust glass skjærer hull på slangene like fortsom de trekkes. I gata skuffer og måker mannskapglass i høyt tempo. De må gjøre den framkommeligfor stigebilene.Mens det fortsatt brenner, søker røykdykkereetter omkomne og skadde. Det er etvanskelig søk. Alt er blåst over ende.Utfordringene er mange. Situa -sjonen er uvir kelig, men dagen skalbli verre.

Dykkere til UtøyaEn stor del av politistyrken ved regje-ringskvartalet forsvinner plutseliglike fort som den kom. Ambulanser blir omdirigerttil Utøya i Tyrifjorden. Oslo brannvesen bliranmodet om å stille med dykkere.�– Seks dykkere og lederstøtte dro til Utøya. Desøkte etter omkomne og sikret åstedene. Det varuvanlig tøft.� Utøya kom overrumplende på oss. Ingen antehvor alvorlig situasjonen var. Det første laget fikk

avløsning klokka 06.00. Samtlige ble igjen tilsamtale på morgenen, uansett hvor lenge de haddevært på vakt, forteller Skaseth.

Laget listerDet ble umiddelbart notert nøyaktig hvor hver ogen hadde deltatt og hvilke oppgaver de hadde hatt.�– Vi brukte listene til å sette sammen gruppermed tilsvarende opplevelser. Vi la vekt på at desnakket sammen om hva de hadde sett og hva som

hadde skjedd. Da ville de vite hva somvar fakta før de leste avisene, forklarerSkaseth.Mandag morgen startet gjen-nomgangen. Hver eneste dag ukagjennom organiserte kollegastøtte -gruppa samtaler.�– Synsinntrykkene takler erfarnebrannfolk ganske greit, men man sitter

igjen med vanskelige spørsmål: Kunne jeg gjortnoe anner ledes? Kunne flere ha overlevd om jeghadde handlet anner ledes? sier Bjørn Arnesen.Han medgir at de som sto midt oppe i det, harvært mer preget av hendelsene enn de først forstod.�– Det er deler av 22. juli jeg ikke husker, sierArnesen. Tilsvarende erfaring har flere av hanskolleger.

For og av kollegerBrannfolk i Oslo hadde ti års erfaring med kollegastøtte daterroren rammet 22. juli. �– Det var viktig å ha et veletab-

lert system på plass, sier brann-mester Dag Skaseth, som selvsitter i kollegastøttegruppa. Denbestår av fem brannfolk medspesialkurs, som står til rådighetfor sine kolleger hele døgnet. – Mange har følt at de blir be-

handlet som et offer når de fårhjelp av psykolog. Det fungererbedre å snakke med dem som vethva som skjer, sier Skaseth.– Vi skal ikke inn i det innerste

av sinnet. Vi skal prate sammen.– Har det skjedd en stor eller

traumatisk ulykke blir det gjen-nomført samtaler før folk gårhjem. Samtlige har plikt til å delta,forteller Skaseth.Etter 22. juli fikk også de som

ikke var på jobb tilbud om å væremed i samtaler.

«Det er delerav 22. juliflere av ossikke husker.»

Bjørn Arnesen

TEMA: ETTER KRISE

Kilder: Legevakten Oslo kommune og dagensmedisin.no

OMFATTENDE ETTERARBEID: Kunne jeg ha reddet flere? er et vanlig spørsmål som plager etter en stor ulykke,sier brannmester ved Oslo hovedbrannstasjon, Bjørn Arnesen (t.v.), og brannmester ved Sagene brannstasjon,Dag Skaseth.

Sterke reaksjonerer normalt etter dramatiske hend-elser. Noen får en uvirkelighets -følelse, noen sliter med søvn-vansker og mareritt, andre følerskyld, grubler og er fortvilet.Angst er heller ikke uvanlig, ogmange føler behov for å værealene.

SLIK KAN DU HJELPE

• Tilby din hjelp og støtte, omigjen og over tid, og respekterden rammedes behov.

• Lytt til hva personen har opp-levd, tenkt og følt. Ikke avbryt,og unngå å gi råd.

• Hjelp til med praktiske gjøre -mål, men ikke overta i størregrad enn det som er ønsket.

• Samarbeid med andre om å gistøtte over tid. Støtte trengsmye lengre enn de fleste tror.

• Dersom den rammede bareønsker å være i fred for alt ogalle, bør nettverket overprøveden rammedes ønsker.

• Ta kontakt med profesjonelledersom ingenting hjelper.

Foto: Pål Andreassen

fel_08-12_Layout 1 02.11.11 16.43 Side 12

2.999,-Tilbud nå:

3.499,-

BESTSELGER!

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter.

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-fi ler

Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio

• Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang• Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller • Lagrer musikk på USB-minnepinne• Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig)• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll for CD og USB medfølger • Massivt hus i eikefi nér • Mål: 48 x 22 x 34 cm (b/h/d)

fel_13_Layout 1 01.11.11 12.58 Side 13


– Sang skaper samhold. Vi satte i gang detteprosjektet fordi vi er redde for å mistesangene og historiene de forteller. Vi må ikkeglemme fagbevegelsens rolle i å byggevelferdssamfunnet. Vi må huske alt vi har fåtttil for å kunne bringe det videre til våre barn,sier Eddie White. Han er nestleder i Fagfor-bundet Vestfold, som står bak denneproduksjonen.

Egne krefterForestillingen er allerede booket til å spillefor LO i Hedmark og Fagforbundet i Roga-land. Men vyene for prosjektet er større. Fo-restillingene er bare én del. Det er laget ethefte med sanger, bilder og tekster. I tilleggtil en cd med kun musikk, som kan brukessom sangstøtte på møter.– Det er mye lettere å synge med ak-

kompagnement. Vi ønsker at folk tarsangene i bruk igjen, sier White. Han viser tilat kultur er en viktig del av fagbevegelsen, ogberømmer primus motor for prosjektet. – Oddvar Myklebust er medlem, musiker

og mangeårig kulturarbeider i Sandefjordkommune.

MilepælerHusker du når den første loven om syketrygdkom? Og den første ferieuka? Vet våre barnat loven om likestilling først kom i 1978?Gjennom korte tekster, foto og plakater

fortelles fagbevegelsens historie fra in-dustrialismens begynnelse på 1850-tallet, viaarbeiderhøvdingen Marcus Thranes tale,motstandsarbeidet under krigen – til kampenfor en rettferdig fordeling av fellesgodene.

Fagbevegelsens historiske milepæler er bundet sammenmed sanger i «Den røde tråden». Rørt til tårer sangpublikum med på Til ungdommen da forestillingen bleframført under Bluesfestivalen på Notodden. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

TIL UNGDOMMEN:Publikum reiste

seg underNotodden Blues-

festival.

PRIMUS MOTOR: Oddvar Myklebust,binder historiene sammen.

fel_14-15_Layout 1 01.11.11 10.33 Side 14

Viktigst er likevel sangene som binder detsammen, med tekster som deles ut tilpublikum på forhånd, både Revolusjonensrøst, Gategutt og Jørgen Hattemaker.

HistorietimePå Notodden fjorten dager etter Utøya, vardet likevel Til ungdommen som berørtesterkest. Forestillingen ble en tankevekk-ende minnestund.Ingunn Solberg, som jobber i barnevernet

på Notodden, var en av publikummerne.– Jeg kjenner jo alle sangene fra før, og

måten revygruppa bandt det sammen på, bleen påminning om kamper som har vært, ogsom vi har glemt. Det ble en god his-torietime, som vi har godt av, mener hun.


1: 1903 2: 1907 3: 1909 4: 1913 5: 1916 6: 1919 7: 1946 8: 1947 9: 195610: 1956 11: 1958 12: 1963 13: 1966 14: 1978 15: 1977 16: 1981

1. Arbeiderloven – forløperentil arbeidsmiljøloven.

2. Første landsomfattendetariffavtale – jern ogmetall.

3. Første lov om sykefor -sikring.

4. Kvinnene fikk stemmerett.5. Avtalefestet ferieordning.6. Åttetimersdagen (48 pr.uke) + en ukes lønnetferie.

7. Husbanken opprettes.

8. Ferieloven.9. Arbeidervernloven.

10. Syketrygden innføres.11. 45-timers arbeidsuke.12. Ferien utvides til fire uker.13. Folketrygdloven (pensjon

til alle).14. Likestillingsloven.15. Arbeidsmiljøloven og loven

som sikrer 100 prosentlønn ved sykefravær.

16. «Gro-dagen» – førsteetappe på fem ukers ferie.

INGENTINGKOMMER GRATIS:Fastslår MalinSkjolde og NinaAndresen-Borud i Den røde tråden.

Husker du når dette skjedde? ?

fel_14-15_Layout 1 01.11.11 10.33 Side 15


FRYKTER OSLO: Politikernelover at han skal få et bedretilbud. Kåre André Aarsheimfrykter at alternativet er eninstitusjon i Oslo. Da erveien tilbake til gata kort.

fel_16-18_Layout 1 02.11.11 16.38 Side 16


Vil slaktekatt- ogkaninidyll

ISolveig Magnussens ansikt er sporenefra et hardt liv meislet inn. Den slitnekroppen stabber på grusveien mellomde gamle trehusene på Bjerkås i Asker.

Da hun kom til Sjøstrand for 11 år siden,fant Solveig for første gang på mange år ethjem. Etter mange år med rusmisbruk, institusjonsopphold og utkastelser vetSolveig bedre enn de fleste hva det er åvære hjemløs. Nå frykter 69-åringen at de gode årene i

livet er talte.

BudsjettkuttNeste år skal Oslo kommune spare 13millioner på russektoren. Et beløp som til -svarer kommunens kostnader på Sjø-strand. Selv om budsjettet først skalbehandles i bystyret 7. desember, har Oslossosialbyråd Anniken Hauglie (H) alleredeuttalt til TV2 at Sjøstrand omsorgssenterskal nedlegges.Trussel om nedlegging setter sitt preg på

alle beboerne på Sjøstrand. De fleste avdem er over 60 år og har hatt hjemmet sitther i mer enn ti år. Eldste beboer er 81 oghar bodd på Sjøstrand i 26 av dem.

Hva er bedre?De fire trehusene på Sjøstrand har de sisteårene gjennomgått omfattende opp-gradering med blant annet nye bad ogkjøkken, og utskifting av vinduer og panel.Men byrådet påpeker at bygningene er i fordårlig stand, og lover at beboerne skal få etbedre tilbud. Både ansatte og beboerestiller spørsmål om det er mulig.Bystyrepolitiker Ivar Johansen (SV) har

på rusmiddeletatens egne sider funnet seksledige plasser og 31 på venteliste.

-De fleste beboerne våre har omfattendehelseproblemer, men på grunn av rus-problemene passer de sjelden inn påordinære sykehjem. Omsorgsboliger erheller ikke et alternativ, påpeker hoved-tillitsvalgt Heidi Mjelde Roen.

HelsebonusPå Sjøstrand serveres fire måltider omdagen, og de som ikke møter opp blirhentet eller får mat og medisiner pårommet. Senteret har også egen sykepleier.Sjøstrand er ingen avvenningsinstitu-

sjon. Målet er å gi beboerne hjelp til åstabilisere og mestre rusmisbruket. En kon-sekvens er at det er strenge restriksjoner pådrikkingen. Øl kan bare drikkes i «Bua»,en gammel pølsebu som er plassert på eien -dommen. Skal de innta sterkere saker, måde til «Stien» utenfor institusjonen.- De fleste endrer drikkemønsteret sitt

når de kommer hit, og noen av dem harhelt sluttet å drikke, forteller Roen.

Redd for OsloAudun Hagen er tillitsvalgt for beboerne,og han bekymrer seg for framtida.

På Sjøstrand omsorgssenter har 30 eldre alkoholikere funnet roen

etter et langt liv med rus. Nå vil Oslo kommune ta hjemmet fra dem.

For mange er veien tilbake til gata kort. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

<

TILLITSVALGT: – Her på Sjøstrand har jegfått ro i sjela, sier Audun Hagen. Han er beboernes tillitsvalgt og har også fått mednaboene som støttespillere.

Kommunensliper spare-kniven

fel_16-18_Layout 1 02.11.11 16.38 Side 17


- Åssen skal det gå? spør han og setterøyne fulle av fortvilelse i oss. - Her på Sjøstrand har jeg fått ro i sjela.

Jeg har bodd på mange institusjoner før, ogdet har vært et helvete. Her er det fredelig,og vi føler oss trygge.- Ingen av oss som bor her vil tilbake til

Oslo. Det er det samme som å komme til-bake til det gamle livet, sier Audun.Når han er i form til det, jobber han i opp-

vaska på felleskjøkkenet, men nå om dagengår mesteparten av tida med til å kjempe foret videre liv på Sjøstrand. Han har også fåttnaboene med som støttespillere. Beboerne har også sendt brev til alle Oslos

bystyrepolitikerne der de ber om at mennes-kene på Sjøstrand må ses på som «mer ennrøde tall på et livløst papir i et regnskap».Men fore løpig er det ingen Oslo-byråder somhar besøkt dem.- To ganger har vi stelt og ordna til de

skulle komme, men de har meldt avbud isiste liten.

River opp rotaIvar Cato Axgil er en annen Sjøstrand-beboer som etter mange urolige år endelighar slått rot. - Som tidligere

narkoman er detdødfødt for meg åkomme tilbake tilOslo og møtegamle kjente, sierIvar som med grutenker tilbake påandre kommunaletilbud han har hatt

gjennom sin ruskarriere. Steder der hanmåtte begynne med å plukke brukte sprøyterhver gang han skulle i dusjen.Han er provosert over byråd Anniken

Hauglies uttalelser:-Hun sier vi skal få et bedre tilbud. Det er

nedlatende å si slikt uten en gang å ha værther og snakket med oss. Hva er bedre enndette? undrer Ivar og slår ut med armen motde grønne omgivelsene, og mot innheg-ningen med kaninene Fru Ringnes og HerrBorg.- Å rive oss opp herifra blir som å røske en

plante opp med rota og sette den i et annetbed og tro at den skal vokse og gro like godt,sier Axgil.

Solveig og PusPå Solveigs kjøkkenbord snor den svartehannkatten Pus seg mellom matmors kaffe-kopper. Solveig rister på hodet over po-litikerne som mener hjemmet hennes er fordårlig til å bli tatt vare på:− Dette er hjemmet mitt, og jeg blir de-

primert av å tenke på at jeg kanskje må flytte.Jeg klarer ikke å tenke på noe annet, jeg. Hvaskal skje med meg og katten om vi må flytteherifra?

– Ingen kommentarSosialbyråd Anniken Hauglie melder gjen-nom sin byrådssekretær at hun har et så tett-pakket program at hun ikke vil uttale seg omSjøstrand før bystyrets budsjettbehandling idesember. Hauglie vil ikke opplyse om hunselv har tenkt å besøke Sjøstrand før bud-sjettbehandlingen.

PROVOSERT: – Somtidligere narkoman er

det dødfødt for meg åkomme til en institu-sjon i Oslo, sier Ivar

Cato Axgil. Han synsdet er nedlatende av

politikerne å nedleggeSjøstrand uten å ha

vært her.

http://tiny.cc/10z7c

Se flere bilder fra Sjøstrand omsorgssenter:

eller last ned en QR-leser til din smarttelefon og skann taggen.

DEPRIMERT: Solveig Magnussen vetbedre enn de fleste hva det vil si åvære hjemløs. På Sjøstrand har hunhatt hjemmet sitt i 11 år. Nå frykterhun både for sin egen og kattensframtid.

fel_16-18_Layout 1 02.11.11 16.38 Side 18

799,- 799,- 1.150,-

Bestill nå!www.footcare.no

Tlf. 67 97 80 40

[email protected]

Foot Care asPb 75 | 1471 Lørenskog

Alle priser nå med

FRI FRAKT!

OBS! Fri retur.

Den nye GRETE WAITZ SÅLENEkstremt god støtdemping.Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue.

Verdi kr. 349,-

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

Art 400 Lilla Art 540 Sort Art 211 Sort

•MEGET LETT

•MEGET GOD

PASSFORM

100%VANNTETT

995,- Art 645 Str.36-41Meget lett med god passform.

inkl. frakt

Ord. pris inkl. såle 1295,-Du sparer

300,-

med den nye støtdempende GRETE WAITZ SÅLEN

NYHET!

fel_19_Layout 1 01.11.11 10.34 Side 19


Klassereisen

PortrettetTekst: ERIK AASHEIM Foto: NIKOLAI JAKOBSEN

– Jeg vet ikke om jeg våger, men kanskje jegburde bleke tennene mine? Hva tror du? Jeger redd de blir altfor hvite, sier Eva Joly nårfotografen leter etter et bedre lys.

Joly sier at hun har lært seg at bilder er 70prosent av kommunikasjonen.

Aldri har vi hørt en politiker snakke åpnetom tannbleking. I Frankrike behandles topp-politikernes skjønnhetskorreksjoner somstatshemmeligheter. Med Eva Joly er alle tingannerledes. Hun er ikke redd for å væredirekte, på grensen til det utleverende.

Det kan hun koste på seg. Få har som EvaJoly gjennomskuet det franske politiske sy -stemet, og vendt ut og inn på det. Faktura for faktura, kvittering for kvittering. Settsammenhengen mellom våpenkontrakter,partifinansiering og hemmelige nettverk mel-lom mektige menn.

På 1990-tallet, fram til hun flyttet tilbaketil Norge i 2002, husransaket, kryssforhørteog fengslet forhørsdommeren Eva Joly en helrekke av Frankrikes ledende politikere og oljeindustriens toppsjefer. Den såkalte Elf-skandalen – med en flom av bestikkelser ogkorrupsjon – skapte et jordskjelv i Frankrike.

Selv måtte hun leve med livvakter, draps-trusler og under ekstremt press. Ekteskapetendte med separasjon. Mannen Pascal toklivet av seg to år senere.

– Jeg vet at det kan høres hardt ut, men jeghar aldri hatt dårlig samvittighet for ikke å ha vært mamma eller sykepleier for min

mann, skrev hun senere i boka «Styrken somvi savner».

Eva Joly har valgt å være åpen ommannens selvmord.

– Jeg deler denne skjebnen med mange, ogdet at jeg setter ord på det, har kanskje enmening, sier hun til Fagbladet.

Nå er hun offisiell presidentkandidat fordet franske miljøpartiet De grønne. I 2009fikk Eva Joly partiet opp på samme nivå somstorebroren, Sosialistpartiet. Men hun liderunder det bildet som franskmenn har avhenne: En streng og kompromissløs korrup-sjonsjeger.

– Det var yrkesrollen som skapte det bildet.Som anklager eller dommer ber man degikke om å ha forståelse for folks motiv. Dinjobb er å si at A har rett og B har feil. Det eren tøff rolle, men absolutt nødvendig.

Det går litt på fransk og norsk om hver -andre når Eva Joly prater. Fransk er språkethun lærte seg som au pair i en høyborgerliglegefamilie i Paris. Det var en norsk skjønn -het som kom ned til Paris som 18-åring, meden fersk tredjeplass i Miss Norway-kon-kurransen.

– Å, Gud! Ukebladet Allers laget enreportasje om den konkurransen. For et parår siden hadde noen journalister rotet frambildene fra arkivet, ler Eva Joly når vi be-gynner å snakke om dette.

Den franske familiens eldste sønn het

Eva JolyAlder: 67 år.

Familie: To voksne barn, fire barnebarn.

Aktuell: De grønnes presidentkandidat i Frankrike

i valget neste vår.

Som forhørsdommer satte Eva Joly skrekk i toppene i det franske statsapparatet. Nå drømmer hun om å bli Frankrikes nestepresident – og om en sterkere fagbevegelse.

fel_20-22_Layout 1 27.10.11 12.45 Side 20


fel_20-22_Layout 1 27.10.11 12.45 Side 21


Pascal, og ble snart Gro Eva Farsethskjæreste, samboer og til slutt ektemann. Menikke med svigerforeldrenes velsignelse.Giftemålet ble Eva Jolys første klassekamp.

Det unge parets første år var bohemaktigeog romantiske. Eva Joly hadde ulike strø -jobber, og forsøkte å slå seg opp som stylist.Til slutt innså hun behovet for en grundigereutdannelse. Det ble juss.

– Juriststudier var det eneste som gamuligheter for helge- og kveldskurs. Jeg komhjem halv åtte på kvelden. Laget mat tilfamilien og gikk deretter på forelesninger tilklokka elleve, minnes hun.

Eva Joly liker å avmystifisere mektige insti -tusjoner. Det er en del av au pair-pikenskamp mot overklassen.

– At en innvandret au pair som ikke harbrukt et trettitalls år med å inngå kom-promisser, bygge nettverk og allianser meddet eneste mål å bli president, likevel kanstille opp, er et sterkt symbol. At hushjelpenstiller til presidentkandidat, er bare en så vid-underlig klassereise. Jeg tror det skaper interesse og optimisme. Det betyr at folktenker: «Hvis hun har klart det, så kan jegogså klare det,» sier Eva Joly.

I EU-parlamentet der hun leder utviklings-komiteen, har hun postkasse ved siden avhøyreekstreme Marine Le Pen. Le Pentilhører en av dem som mener Eva Joly ikkeer fransk nok til å stille opp i presidentvalget,og angriper stadig Eva Jolys doble stats-borgerskap som hun mener er en uting.

Også Frankrikes statsminister, FrancoisFillon, tok til orde for at Eva Joly ikke forstårfransk kultur da hun foreslo å legge nedmilitær paradene på nasjonaldagen og er-statte dem med borgertog i god 17. mai-stil.Hun har også fått mye kritikk for sin aksent.

– Jeg representerer det nye Frankrike, derfolk kommer fra hele verden og har en litenaksent når de snakker. Men når jeg snakkermed min aksent, så vet jeg at det fører til atfolk lytter, sier hun.

Eva Joly deltar ofte i de store demon stra -sjonene som stadig inntar de parisiskeboulevardene. Enten det gjelder kampen mot regjeringens pensjonsreformer eller rett til ekteskap for homofile og lesbiske.Men franske fagorganisasjoner har et stortproblem, ifølge Joly:

– De er svake, og det er splid dem imellom,sier hun.

Kun åtte prosent av franskmennene er fag-organisert. Det er blant det laveste i Europa.I Norge er tallet 50 prosent. Men likevelklarer fransk fagbevegelse å mobiliseremillioner av franskmenn når det virkeliggjelder.

Fagorganiserte blir ofte lederfigurer for deansatte på arbeidsplassen. Derfor klarer de å

dra med seg de uorganiserte når deter snakk om mobilisering.

– Men at så få er medlemmer, gjørat fagorganisasjonene manglerlegitimitet. De har ikke makt, menavmakt. Det finnes ikke et etablertforhandlingsrom der myndigheterog fagbevegelse møtes, sier hun.

Helt siden revolusjonen i 1789har franskmenn ønsket å styrte densittende makten. Det er en del avden franske kulturen å være påbarrikadene. Solkongen Ludvig 14.var så engstelig for den franskemobben at han allerede som barnbestemte seg for at han ville flytteut av Paris når han ble voksen. Han installerte seg som kjent iVersailles.

Demonstrasjonene har en sterksymbolikk for franskmennene.

– Det er gatas motstand somgjelder i Frankrike, og ikke fag-bevegelsens styrke, sier Eva Joly.

Eva Joly er nå midt i en intensfransk presidentvalgkamp. Hunmener det er realistisk å få rundt tiprosent av stemmene. Det betyr at

hun kan komme i en viktig forhandlings-situasjon om sosialistene vinner neste år. Jolykan da ende opp i en sentral ministerpost ien sosialistisk regjering.

Derfor er det ikke ofte Eva Joly rekker åpuste ut med et glass rosévin på sin storetakterrasse på Montparnasse i Paris. Endamindre å sitte barnevakt for sine firebarnebarn.

– Mine barn støtter meg. De har akseptertat jeg svært sjelden er disponibel for barne -barna, sier 67 år gamle Eva Joly, og strekkerlitt på ryggen.

– Du tror alltid at du er så opptatt, at duikke har tid til å engasjere deg. Men det finsalltid litt mer du kan gjøre. Som må gjøres,sier norsk-franske Eva Joly.

«Det er gatas motstand somgjelder i Frankrike, og ikkefagbevegelsens styrke.»

Portrettet: Eva Joly

fel_20-22_Layout 1 27.10.11 12.45 Side 22


Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Foto: Hallvard B

ræin

Vi er LOfavørs forsikringsselskap.Hva betyr det for deg?Vi er L

etyr det fHva bemrt og fsFør

de vilked gomd bask og gor1 ForeBankSpar

ors fvøraOfVi er Lor deg?etyr det fer på å fe sikkæran du vt ksem

øle deg tran også f. Du kårde vilkellet er ute, fvis uhdling hehan

esges msikring har Nor1 For

oror deg?

orå fer på å fygg på å føle deg tr

or ellet er ute, ft es

å sikrin

sikring

Sparunornøyde kf

ges msikring har Norade.der etter sk

fel_23_Layout 1 02.11.11 09.51 Side 23

SPØRSMÅL: Er det noenregler for hva forsikringendekker og ikke dekker vedbrann eller brannskade vedbruk av ild og levende lys

inne?LV

SVAR: Innboforsikringen dekkerskader ved brann og røyk, detsamme gjør husfor sikringen. Menaller viktigst er det å ta forholds-regler så du unngår brann ogbranntilløp ved bruk av åpen ildog levende lys. Her har du noentips for å unngå brann og begrense skadene:

Unngå brennbar pynt av plasteller granbar. Og levende lys påjuletreet bør du absolutt unngå.

Uansett bør du aldri forlate rommed tente stearinlys.

Helst la være å bruke skjøte -ledninger, og kast gammelt elek -trisk utstyr og slitte ledninger.

Vær helt sikker på at asken erkald før du kaster den. Eventueltkan du fukte asken før denkastes.

Og selvsagt: Kontroller røyk -varslerne jevnlig og at brann -slukningsutstyr er lett tilgjengeligog i god stand.

Se også www.lofavor.no former informasjon om brann-sikkerhet. Her finner du fleregode råd, beredskapsplan ogsikkerhetsprodukter.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Sparebank 1 Gruppen

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

Fagbladetsekspertpanel

Bare spør


SPØRSMÅL: Jeg har vært utsatt for en yrkesskade, men harheldigvis klart å komme meg tilbake i jobb. Skaden i kneetgjør imidlertid at jeg er hemmet og ikke lenger kan gjøre hvajeg vil. Jeg klarer ikke å være med på treningssenteretsom før, og må ta hensyn til alt. Jeg føler meg skikkelighemmet. Har jeg rett til noen erstatning for dette?

TL

SVAR: Ved yrkesskade kan man ha rett til uliketyper erstatning som skal dekke forskjellige for-hold. En erstatningstype er erstatning for varigmén. Det grunnleggende vilkåret for en slik erstatning er imidlertid at det varige mén er påminimum 15 prosent. Det er derfor viktig at dufår en lege til å vurdere skaden din. Dersomlegen fastsetter et varig mén på minimum 15prosent, og dette er forårsaket av yrkesskaden,vil du kunne ha krav på erstatning. Et sliktkrav skal sendes både til Nav og tilarbeidsgivers forsikringsselskap fordidu kan ha rettigheter begge steder.

Forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby

Yrkesskadeerstatningetter kneskade

Forsikring ved brann

Anne Gry Rønning-AabyJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

Kristine HansenEtter- og viderutdanningUtdanningsspørsmål og stipendordninger.

fel_24-25_Layout 1 27.10.11 12.54 Side 24

Thrine Skaga, leder for forbunds advokatene

i Fagforbundet

I disse influensatiderDen mørke årstida nærmer seg. Det er ikke bare regn,slaps, glatte veier og kortere dager som er typisk fornovember, men også den årlige influensaen som mangeav oss må slite oss gjennom.

Ved kortere sykefravær er det vanlig å brukeegenmelding. Det betyr at du selv dokumenterer at du ersyk. Det er jo ofte en fordel å slippe venteværelset nårman er febervarm og svært uopplagt.

Med egenmelding kan du være borte opptil trekalenderdager fire ganger i løpet av en tolv måneders periode. Dersom du jobber i en IA-bedrift, kan du brukeegenmeldingen i til sammen 24 dager i løpet av sammetidsperiode. Maks antall dager du da kan være bortesammenhengende, er åtte dager. Er du ikke kommet tilhektene etter åtte dager, må du kontakte lege. De egen -meldte dagene du har vært borte, vil fortsette å telle somegenmeldingsdager selv om du får en sykmelding fra dettidspunktet du oppsøker lege.

Skulle du være så uheldig å bli syk igjen før det er gått16 kalenderdager, medregnes de sykedagene du alleredehar hatt i perioden. Dersom du har brukt opp de tre elleråtte egenmeldingsdagene i løpet av 16-dagersperioden,så må du arbeide sammenhengende i nye 16 dager føregenmelding igjen kan brukes.

Andre ting som kan være greit å tenke på når detnærmer seg årsskiftet, er reglene om adgang til å over-føre ikke benyttede feriedager til neste år.

Det er adgang til å avtale skriftlig at man kan overføreinntil to ukers ferie til neste ferieår (tolv virkedager ellerti arbeidsdager).

De som har tariffavtale kan i tillegg overføre opptil firedager til neste år, til sammen 16 virkedager (14 arbeids -dager).

Det kreves da at arbeidsgiver og arbeidstaker er enigeom at man skal kunne gjøre dette.

I tillegg kan du kreve å få overført inntil to ukers feriedersom du ikke har fått avviklet ferie grunnet sykdom.Kravet må fremsettes innen utgangen av året.

Arbeidstaker har rett, men ikke en plikt til å overføreferie. Dersom manglende ferieavvikling skyldes at du harvært syk, har du rett til å få manglende avviklet ferieøkonomisk kompensert.

SPØRSMÅL: Gjennom for-bundet har jeg hjemforsikringsamt en reiseforsikring. Minkone og jeg er fosterforeldre, ogi vilkårene står det ikke noe omfosterbarn. Er de dekket avdisse forsikringene?

Tom

SVAR: Ja, barna er dekket! Detfølger av vilkårene for kollektiv

hjemforsikring at den dekkermedlemmer av den faste hus-standen. Det omfatter blantannet fosterbarn.

Også reiseforsikringen gjelderfosterbarn når de er en del avhusstanden og er under dagligomsorg av dere.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Sparebank 1 Gruppen

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]


SPØRSMÅL: Jeg har nettoppkjøpt fritidsbolig og lurer på ominnbo i denne fritidsboligendekkes av min kollektive hjem-forsikring? Det virker sånn nårjeg leser forsikringsbeviset. Arne

SVAR: Fritidsbolig er unntatt ikollektiv hjem, og du må derfortegne egen forsikring på hytteog innbo. Som LO-medlem kandu kjøpe en gunstig LOfavørFritidshusforsikring, som du

også kan få i kombinasjon meden innboforsikring for fritids-boligen. For mer informasjon,se www.lofavør.no

Din kollektive hjemforsikringdekker riktignok ting som mid-lertidig – inntil 3 år – befinnerseg utenfor forsikringsstedet.Men innbo i fritidsbolig ansesikke å befinne seg midlertidigutenfor din faste bolig.

Magne Gundersen,

forbrukerøkonom Sparebank 1 Gruppen

Fosterbarn er forsikret

Innbo i fritidsbolig

SPØRSMÅL: Jeg lurer på omman kan søke om utdannings-stipend i Fagforbundet selv omman søker om stipend i Statenslånekasse?

Irene

SVAR: Ja, som yrkesaktivtmedlem kan du søke omstipend til utdanning selv omdu søker om stipend hos Låne-kassen. Forutsetningene ellerser at utdanningen det søkes om stipend for ikke må væreavsluttet, og at utgifter må

dokumenteres med original -bilag.

Stipendet dekker for eksem -pel kursavgift/semesteravgift,lærebøker, annet materiell m.m.Husk at søknaden måinneholde kopi av tilbud omplass på kurs eller studium.

Du kan også se på forbundetshjemmeside www.fagfor-bundet.no for mer utfyllendeinformasjon.

Kristine Hansen,

rådgiver i sektorpolitisk enhet

Stipend både i Statenslånekasse og Fagforbundet

fel_24-25_Layout 1 27.10.11 12.54 Side 25

USA - Vestkystens Høydepunkter Las Vegas, San Francisco, Los Angeles og tre fantastiske nasjonalparker - med Albatros-reiseleder, 11 dager

Opplev Californias største og beste storbyer og en natur og et dyreliv du ikke har sett maken til!

Besøk Las Vegas og rål om kapp med glitter og neon. La deg fortrylle av San Francisco med smale, palmefylte gater og frilynte atmosfære. Spaser nedover Hollywood Walk of

-tiske badebyen Santa Barbara. Se eksklusive Beverly Hills. Og gå på oppdagelse i de glamorøse butikkene i Rodeo Drive.

-sende fossefall i Yosemite.

-nefaktor og enestående naturopplevelser i særklasse på én og samme tur!

Dag 1 � *$ ,�.!*$ ,� � ,%) !�#�Dag 2 Hoover-dammenDag 3 ørken: Death Valley Dag 4 Dag 5 Dag 6 Byrundrundtur i San Francisco. Ettermiddagen på egen håndDag 7

Dag 8 til Santa MariaDag 9 Videre til Santa Barbara, kort byrundtur. Videre til Los

Dag 10 Dag 11

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Norsk/svensk reiseleder � �� ! � � � ! � � � � ��

Frokost daglig

Los Angeles

San Francisco

Las Vegas

Sequoia N.P.

Death Valley N.P.

Santa Maria

Santa Barbara

Yosemite N.P.

NEVADACALIFORNIA

fel_26_Layout 1 01.11.11 10.26 Side 26


Skogskirkegården i Stockholm står på Unescos verdensarvliste. Landskapet erunikt, det samme er de mange arkitektoniske perlene. Side 30

Forsoning med døden

� Velfortjent prisLandsforeningen forbarnevernsbarn har sammen medForandringsfabrikken jobbet for atbarn og unge skal bruke sinstemme i samfunnet og bli hørt isaker som gjelder dem selv. Fordette arbeidet har de blitt tildeltKarl Evang-prisen. Side 29

� Blir en bedre leder– For meg er det viktig åanerkjenne egne følelser. Se og giplass til medarbeiderne, og la demutfolde seg i det de er gode på, sierBitte Kronkvist, som er på kurs forå bli en bedre leder. Side 33

� Ansatte må ivaretasGjennom en grunnlovsendring skaldet statlige kirkestyret avvikles i2012. Norge skal ikke lenger ha enoffentlig religion, men får i stedeten landsdekkende folkekirke. Deter viktig at den nye kirkeordningengir trygge og gode rammer for alleansatte, skriver fokusforfatterTrygve Natvig. Side 36

Kirke, kultur og oppvekst

«Fagforbundets medlemmer i SFO og skole bidrar til god kvalitet i en

helhetlig skoledag.» Side 38Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto

: Mar

ia A

nnas

kir_27_Layout 1 28.10.11 12.54 Side 27


Biblioteket i Brumunddal ble iløpet av noen timer gjort om tilen restaurant der de serverte enfireretters meny basert på lokaleråvarer. – Dette var rett og slett veldig

vellykket og utrolig gøy, sierMette Westgaard, biblioteksjefved Ringsaker bibliotek.Kveldens underholdning var

knyttet til RingsakerOperaensforestående verdenspremiere på«I Cancelliraadens dage» basert

på Tryggve Andersens roman.Boka ble utgitt i 1897, og hand-lingen er lagt til Ringsaker påslutten av 1700-tallet og be-gynnelsen av 1800-tallet. Fire elever fra kulturskolen i

Ringsaker sto for opptakten.Mellom billedbøker og barne -filmer danset de en menuett. – Middagens omgivelser satte

en ekstra spiss på måltidet. Ikrimavdelingen hygget gjesteneseg med å utveksle blodige lese-

opplevelser, mens reiselystenøkte i geografiavdelingen. Gjes-tene benyttet seg også av detdøgnåpne biblioteket, fortellerWestgaard. Mandag morgen møtte Rings-

akers bibliotekbrukere sitt van-lige bibliotek igjen. – Her satt det igjen litt ekstra

glede, noen toner fra en kvintettog smaken av et helt ekstraordi -nært måltid hang igjen i veggene.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Bibliotek med kortreist mat og musikk

STADIG NYE IDEER: Hege Gjerdbakken (t.v.) Elisabeth Frankmoen, Mette Westgaard og Linda Brandalbobler over av ideer til nye prosjekter.

Best for barn i KåfjordKåfjord i Troms er kåret til åretsbarne- og ungdomskommune.Kommunen får prisen fordi de

lar barn og unge spiller en viktigrolle i utviklinga av kommunen.De rundt 500 barn og unge sombor i Kåfjord blir tatt med på råd,blant annet i ungdomsrådet og ibarnas kommunestyre. Kultur- og fritidstilbudet er all-

sidig, og kommunen arbeiderogså for at barn og unge skal haet positivt forhold til det fler kul -turelle med fokus på det samiske,kvenske og norske. StatsrådAudun Lysbakken delte ut prisenpå 250.000 kroner. IVR

Kirke, kultur og oppvekst

Foto

: Erik

M. S

undt

Kokkelering i det friFo

to: L

aurit

s Fu

nch

Klar forsamhandling– Forebyggende helsearbeid eret felles ansvar for alle etater.Folkehelsekonsulenten er en nyyrkesutøver som blir viktig nårkommunene tar konsekvensenav samhandlingsreformen.

Marie Christine (Mimi) Calisch eren av dem som har tatt en ba-chelorgrad i folkehelsearbeid. Huner utdannet for å bidra til etsunnere sam -funn, sunnerelivsstil og der -med mindresykdom i befolk-ningen.Calisch har

ennå ikke settat noen utlyserstillinger hvor de etterspør hennesutdanning. Hun håper derfor atFagforbundet kan hjelpe til å åpneøynene på alle dem som sitter iposisjoner og bestemmer over ansettelsespolitikken slik at de blirklar over at det fins ei yrkesgruppemed denne kompetansen.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Ålesund har arrangert utendørs matlagingskurs for sinemedlemmer i private og kommunale barnehager.Deltakerne lærte å lage mat på bål eller stormkjøkken. 16 medlemmer fikk god innføring av Berit Rye, etmedlem fra egne rekker. Hun har lang erfaring gjennomjobben sin i barnehage.Alle deltakerne fikk også sitt eget oppskriftshefte. IVR

MAT PÅ TUR: Lindis Dalebø og Gunn Akslentryllet fram deilig mat på matlagingskurset.

Marie ChristineCalisch

kir_28-29_Layout 1 28.10.11 12.57 Side 28

Bærebjelken for velferdsstatener offentlig sektor, og kom-munene er en viktig leverandørfor denne velferden.

Dette var hovedbudskapet fra Fag-forbundets Seksjon kirke, kulturog oppvekst da de møtteStortingets Kirke-, utdannings- ogforskningskomité i forbindelsemed neste års statsbudsjett.– Vi tok opp mange temaer;

barnehager, SFO og skole, barne-og ungdomsarbeiderfaget, livs-lang læring, Den norske kirke oggravferd, forteller avdelingslederTrygve Natvig.

Barn og ungdom– Tidlig innsats med satsing påkvalitet i barnehagen er viktig foren god start for barna, og herligger et potensial i å bruke de ansattes totale kompetanse mål-rettet.

Natvig sier at barne- og ung-domsarbeideren kan bidra til å til-rettelegge og gjennomførepeda gogiske tilbud på alle arenaerfor barn og unge i alderen 0–18 år.Barne- og ungdomsarbeiderenskom petanse er viktig både ibarnehage og skole, og den måbli verdsatt og brukt.– Vi registrerer at heller ikke

Statsbudsjettet for 2012 benevnerde ulike yrkesgruppene innenforgrunnopplæringa. Vi ber derfordepartementet komme tilbakemed en bedre statistikk over deulike yrkesgruppene som faktiskjobber i fagområdet. Fagfor-bundet ønsker at det satses påflere yrkesgrupper, og alle trengeretter- og videreutdanning. Forbundet støtter regjeringens

uttalte mål om at alle skal gis likemuligheter til læring, utvikling ogdeltakelse. Det er viktig å gi be-grepet livslang læring et innhold

med tiltak som fremmer mulighettil deltakelse i arbeid og samfunn.

Kremasjon og begravelser – Vi fikk også snakket om at Dennorske kirke står foran store ut-fordringer. Fagforbundet mener atStortinget må legge rammer foren ny kirkeordning ved en nykirkelov, sier Natvig. Han alle lokalt ansatte må få en

felles arbeidsgiverordning. Nærhettil kommunen og muligheter forinterkommunalt samarbeid bådefor kirke og gravferd er derfor avgjørende.– Dessuten minnet vi om at

antall dødsfall hvert år vil øke betraktelig. Det kan bli plass -problemer mange steder, såkremasjon bør bli likeverdig medkiste begravelse. IVR


Landsforeningen forbarnevernsbarn har sammenmed Forandringsfabrikken blitttildelt Karl Evang-prisen.

De fikk prisen for sitt arbeid for atbarn og unge skal bruke sinstemme i samfunnet og bli hørt isaker som gjelder dem selv. Det erHelsetilsynet som står bak prisenpå 50.000 kroner.

Anerkjennelse – Vi er kjempeglade. Det er en storære for oss, og prisen gir oss mottil å fortsette det viktige arbeidetvi gjør. Jeg syns det er flott atfeltet anerkjenner at brukerkom-petansen er like viktig som annenkompetanse, sier Landsforeningensstyreleder, Ruzzel Abueg. Sammen med Elisabeth Cecilie

Bråten tok hun imot prisen påvegne av landsforeningen.

Landsforeningen for barne -vernsbarn synliggjør barneverns-barns interesser. «LFB synleggjer ei gruppe som

i liten grad har vore synlege i detoffentlege ordskiftet tidlegare.Dette har vore med på å fjernefordommer mot barnevernet oghar medverka til at rettstrygg -leiken for borna har auka,» skriverHelsetilsynet i sin begrunnelse forprisen.

Nye arbeidsmåter Forandringsfabrikken, som er denandre prisvinneren, har i mer ennti år arbeidet for barn og unge innenfor barnevernet, skolen ogorganisasjonslivet. «Dei har utvikla arbeidsmåter

som engasjerer og motiverer barn,unge og vaksne, og samarbeiderofte med departement, kommu-

nar, verksemder, organisasjonarog institusjonar. Dette har gjortdei til ein viktig agent for å endrehandlinga til barn som verkelegemeiningsberarar og aktørar i sam-funnet,» skriver Helsetilsynet.

Taler på barns vegne Statsråd Audun Lysbakkengratulerte prisvinnerne og sa atprisen inspirerer oss alle. Han sierat Landsforeningen for barne -vernsbarn har gitt barneverns-barna den oppmerksomheten defortjener. Om Forandringsfabrikken sier

barne-, likestillings- og inklu -deringsministeren blant annet atde bidrar til positiv forandring i mange menneskers liv.

Tekst: MIA PAULSEN, FONTENE

PRISVINNER: Ruzzel Abueg,styreleder i Landsforeningen forbarnevernsbarn, mottok KarlEvang-prisen.

Foto

: Veg

ard

Velle

Ta studier innen pedagogikk

www.nks.no/pedagogikk

Allsidig høring på Stortinget

Barnevernsbarn jubler over pris

kir_28-29_Layout 1 28.10.11 12.57 Side 29

sjelefred

På Skogskyrkogården i Stockholm er det en tanke bak hver detalj. Herskal ikke de besøkende verne seg mot døden, men forsone seg med den.Kirkegården er et sted der de levende finner trøst i naturen.Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: MARIA ANNAS

– i liv og død

På Tunnelbanans stasjon Skogskyrko -gården ser man rett inn i en storskog bak en mur på den ene sidenog gravsteinsutsalg på den andre.

Inne på den enorme kirkegården er allevelkomne i sorg; refleksjon eller som turgåerog kikker. Her kjører begravelsesfølger, ogpent kledde sørgende går til et av de fem kapellene på området. Her jogger folk ellergår på tur. Området har en sykkelvei, og hverhelg har Storstockholms Lokaltrafiks egenrute gjennom kirkegården, med egen buss-holdeplass.

Mur med respektMuren blir lavere jo nærmere Skogskyrko -gården besøkende kommer. Den furukleddeåsen med sin åpne flate, åpenbarer et sakralt

landskap. Skogskyrkogården er et sted for delevende, med naturen som støtte i sorg -prosessen.�– Den fire kilometer lange muren rundt

Skogskyrkogården er i stor grad oppført somnødhjelpsarbeid på 1920-tallet da arbeidsløs-heten var skyhøy, forteller kirkegårdsfor-valter Mats Larsson ved kirkegårdsfor-valtningen i Stockholm kommune.�– Like mye mur ligger under jorden som

over. Den og stedet innbyr til respekt, og vihar ikke vært plaget med at den blir taggetned.

Trofaste ansatteEn del av kirkegården stelles av kommunen,i tillegg til at de har ansvaret for krematorietog for kistebegravelsene. Den andre halv-delen stelles av private entreprenører påoppdrag fra Stockholm kommune. Habib Jobe og Jana Kähänen er to av tre

heltidsansatte kirkegårdsarbeidere. Jobe står


>

MONUMENTHALLEN: Skogskrema toriet inne -holder tre separate kapell, et felles krema -torium og en åpen monumenthall.

kir_30-32_Layout 1 28.10.11 12.59 Side 30


LIV-DØD-LIV: Korset av arkitekt Gunnar Asplundsymboliserer ikke kristendommen, men skal være et kors for alle. Minnelunden i bakgrunnen.

SKOGSKYRKOGÅRDEN I STOCKHOLM

• Sveriges største kirkegård med100.000 gravplasser og 2000 begravelsesseremonier årlig.

• 102 hektar, over dobbelt så stortsom Frognerparken.

• Fem trosnøytrale kapell.• Begravelsesplassen består av etkrematorieanlegg: Skogskrema -toriet med tre tilhørende kapell,Heliga korset, Trons og Hoppetskapell og en egen Monumenthallmed et utendørs seremoni område.Nytt krematorium ventes ferdig -stilt årsskiftet 2012/2013.

• Skogskapellet med sine dødning-

skaller og Uppståndelseskapellet i enden av Sju brønners sti.

• Besøkssenter med over 15.000besøkende hvert år.

• Arrangerer guidede turer helesommersesongen.

• Kirkegårdene i Stockholm styresav kommunen og ikke densvenske kirken.

• Innviet i 1920, ble tegnet og ut-formet mellom 1915�og 1940 avarkitektene Gunnar Asplund ogSigurd Lewerentz.

• På Unescos verdensarvliste fra1994.

>

kir_30-32_Layout 1 28.10.11 12.59 Side 31


bøyd over en grav og bytter ut visne blomster mednye. Han har valgt å jobbe lange arbeidsdager i denmest arbeidsintensive sesongen, og så avspasere for å reise hjem til Gambia på langtidsferie omvinteren når det er mindre å gjøre på kirkegården.Kähänen er leder for de kirkegårssdansatte. Hun

forteller om en stabil arbeidstokk som er fornøydemed jobben og arbeids stedet. �– Mellom april og til sist i oktober, på det mest

arbeidsintensive, er vi mellom 35 og 40 som jobberpå kirkegården, sier hun.

Garbo og Larsson Området er gammelt, og allerede i 1914 ble det ut-lyst en arkitektkonkurranse der et av kravene varat forslagene skulle ta hensyn til naturen.Arkitektene Gunnar Asplund og Sigurd Lewe -

rentz fikk oppdraget ogtegnet en kirkegård med vektpå tanken om at alle er likeforan døden.Her er ingen store grav-

støtter blant de 100.000gravene og heller ingenkjendiser som får større ellerbedre plass enn andre. Medet unntak – Greta Garbo.Gravstøtten hennes står på et

eget sted, ikke langt unna sine foreldre. Nøyaktighvor kisten er gravd ned, får ingen vite, for å unngåat den graves opp. I tillegg til gravplassene, er asken til rundt 60.000

døde spredt på minnelunden. Blant annet for-fatteren Stieg Larssons aske.�– Askespredningen skjer anonymt. De pårør-

ende får beskjed i etterkant. Vi har rundt 700–800aske spredninger i året og ingen på snø, sier Lars-son.Han forteller at i tillegg velger nå flere og flere et

kolumbarium. Det er en askegrav hvor urneneoppbevares. I hver nisje erdet plass til minst to urner, ogover ligger det en plate medinskripsjon på.

Dødningskalle på døraI tillegg til kirkegårdens stier,brønner, lindealleer og furu-kledde åser, er de fembegravelses kapellenes arki -

tektoniske perler. Arkitekturen, interiøret og belys-ningen er som å stige rett inn i 1920-tallet.�– Hvert kapell har sin egen hage og egne vente-

rom. Veggen i det største kapellet, Heliga Korset,kan åpnes slik at de sørgendekan gå rett ut i naturen etterseremonien. Det kan vi dess-verre bare gjøre på dagenssiste bisettelse. Vi kan ikke ri-sikere tekniske problemer ogat veggen ikke lukker seg, sierMats Larsson.�– Det fins en tanke bak

alt her på Skogskyrkogården.Hver detalj er basert på be -

søkerens opp levelse av forholdet mellom liv ogdød, forteller Larsson. Han viser vei til den mørkeste delen av kirke -

gårdens furuskog, hvor Skogskapellet ligger. Herer nøkkelhullet i døren lagt i øyet på en dødning -skalle og åpner opp for døden. �– Man skal ikke verne seg, men forsones med

døden.

ARKITEKTONISKEDETALJERSju brunnars stig er en 888meter lang rett sti som begynner i lys bjørkeskog,videre innover i mørk furu-skog og så til lys granskog. Lys-mørke-lys.

I Heliga korsets kapelltegnet Gunnar Asplund etmønster i gulvet foran benkentil de nærmeste pårørende.Tanken er at de sørgendeskulle ha noe å feste blikket i.Bak alteret er noen staseligemessingluker hvor blomstenefra kistene forsvinner rett inn i et eget kontainerrom.

Gravstøttene er entenliggende eller stående for åskape et bølgemønster.

TETT SKOG: Arkitektene skapte prosesjonsveierslik at de sørgende skulle gå gjennom land-skapet til kapellene for å komme i rett stem-ning til avskjedsseremonien.

Mats Larsson

Habib Jobe

Jana Kähänen

kir_30-32_Layout 1 28.10.11 13.00 Side 32


– For å være en god leder og sjef, må du være til stede iøyeblikket, og være en god lytter, sier Bitte Kronkvist.Hun leder en offentlig virksomhet med sju ansatte somoversetter litteratur til lydbøker og punktskrift.

Bitte har nylig fylt 60 år, men er stadig nysgjerrig påhva som bor i folk. Hun vil oppmuntre det som spirer oggror i henne selv og i andre.

Vi treffer henne på Riddersvik gård i Hässelby, to milfra Stockholm sentrum. Her deltar hun på kurs sammenmed mennesker fra Norge, Sverige og Danmark. Kursethar tittelen Psychology of love – counseling skills train-

ing, og går over fire samlinger. Målet er å finne fram tildet gode i sin innerste kjerne og handle derfra.

– Jo større nærvær jeg har, jo lettere er det å utførearbeidet mitt. Egenutvikling er viktig for å bli en godleder, mener Bitte.

Hun syns aldri hun blir for gammel til å lære.

Dypdykk i seg selvBitte Kronkvist har i mange år undret seg over sin egenrolle i livet.

– Jeg merker at jeg kan utføre et bedre lederskap nårjeg kjenner meg selv, sier hun. – Jeg har ikke lenger enprestisje som jeg må leve opp til. Jeg er meg. I min sjefs-rolle og i mitt lederskap er det min oppgave å få med-arbeiderne til å gjøre sitt beste. Jo friere jeg er, jo enklereer det å la dem få være seg. Jeg skal sørge for at de jobbermed det de er gode på, og ikke presse dem der det butter.

– Å vite hvem jeg er, gjør det lettere for meg å være sjef.Stå fast ved det jeg har sagt, og også kunne foretaprioriteringer som ikke er populære. Og innrømme feil.Det har gjort meg til et modigere menneske, sier hun.

Skape plass til alleBitte har fått øynene opp for at sjefsrollen innebærer noemer enn bare å ta beslutninger på egen hånd. Mangesjefer er ikke ledere i den forstand at de er akseptert somleder av alle i gruppa, mener hun. <

Foto: M

onica Schanche

Hvordan blir jeg en god leder formine medarbeidere? Spørsmåletopptar ledere som vil noe mer ennå oppfylle kravene til effektivitetog økonomiske resultater.Tekst: MONICA SCHANCHE Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN/COLOURBOX

ROMSLIG: – Som leder er det viktig medarbeiderne har detgøy på jobben. Det handler om å by på seg selv, menerBitte Kronkvist.

kir_33-35_Layout 1 27.10.11 10.24 Side 33


– Mange kjenner rett og slett ikke medarbeiderne sine.De gir bare beskjed om hva som skal gjøres, har ingenmedarbeidersamtaler eller tar en kaffekopp med dem.Min lederstil er å bestemme sammen med gruppa hva viskal gjøre og å være til stede for dem.

– Hva er en god leder for deg?– En god leder er akseptert av alle og passer på at alle

får plass, selv om det kan være vanskelig. En leder måsørge for at medarbeiderne aksepterer og respekterer

hverandre, sier Bitte. Hun gir et eksempel fra egenarbeidsplass der en medarbeider sa: «Oi, nå gjorde jegfeil.» Kollegene svarte: «Du kan jo gjøre det på din måte,så blir det vel bra.»

Tar vare på egne behovFor Bitte Kronkvist betyrkurset også at hun står oppfor sine behov som leder.

– Som sjef jobber du myepraktisk ved siden avlederfunksjonen. Mange er i tillegg eksperter på sittfagfelt. Når jeg sier til sjefs-kolleger at de ikke kan jobbeså mye, svarer de at de må.

– Selv er jeg er blitt bedre til å si nei. Men det tar langtid å bremse, innrømmer Bitte. Hun ser en arbeidskulturder jobben er i ferd med å sluke den enkelte, med merovertid og få muligheter til videreutdanning.

Moro på jobbenBitte Kronkvist er sjef for avdelingen Digitala tjänster vedTalboks- och punktskriftsbiblioteket i Stockholm.

– Hva vil du med ditt lederskap?– Jeg vil ha det gøy på jobben, sier Bitte og ler. – Jeg vil

skape et arbeidsmiljø der mennesker får gjøre det de ergode på, slik at de kan vokse i yrket sitt. Jeg vil skapegode forutsetninger for at medarbeiderne kan få utvikleseg.

ÅPNER SEG: Med varme øyne og enikke-dømmende holdning kan du

åpne døren til det beste og innerstei deg, mener sykepleier Monica

Höchtl, kursarrangør Lisa Edwards,kurslederne Nishant Matthews ogPavitra Wolf og virksomhetsleder

Bitte Kronkvist.

TRENINGSARENADet fins en rekke utviklingskurs for ledere og andresom arbeider med mennesker. Kurset Psychology oflove – counseling skills training gir innsikt i det åvære menneske. En dyp aksept og vennlighet over-for seg selv og medarbeidere er hovedessensen i dette opplegget, som er et redskap for dem somskal veilede andre i å finne og utvikle det beste i seg selv.

kir_33-35_Layout 1 27.10.11 10.24 Side 34


Selvutvikling fører fram til personlig ut-vikling og vekst, og i beste fall selvinnsikt,som er viktig for ledere å ha, mener Fag-forbundets Helga Bognø.

– God ledelse er også et spørsmål om lederensselvinnsikt. En dimensjon som forteller noe omlederens evne og vilje til å se både egne ogandres muligheter, og noen ganger begrens-ninger, sier Helga Bognø, veileder og coach, ogleder av faggruppe personal i Fagforbundet. Selv praktiserer hun det hun kaller en

coachende lederstil: En veiledende og opp-muntrende stil, der kunsten er å lokke fram detbeste som allerede fins hos de ansatte.Bognø presiserer at selvutvikling ikke handler

om å bli mer lykkelig, men om å bli mer hel.– Det handler om å føle at du har makt i

eget liv, og har evnen til å lede deg selv. Bli be-visst egne valg, handlinger og motiver, ta an-svar for de valgene du tar og være villig til åutfordre ditt eget selvbilde.Hun råder ledere til å bruke alle sider av sin

intelligens: – Det er sammenheng mellom følelsesmessig

modenhet (EQ) og IQ som fører fram til vårsosiale IQ. Som gode ledere må vi nytte beggedimensjoner, i en sirkel som alltid er i bevegelseog skaper dynamikk i en ledergruppe, mellomleder og medarbeider og i personalgruppa.MoS

VERDI: Jeg har stortro på ledere somsetter fokus påegen og med-arbeidernes selv-utvikling, sierHelga Bognø.

Foto: M

onica Schanche

Gå på arbeidsplassen om kvelden når ingen andre er der, eller sitthjemme og lukk øynene, forestill deg arbeidsplassen og kjenn etter:Hva er atmosfæren her, hva skjer med mine medarbeidere, og hvaskjer med meg her?

Når du får klarhet i dette, kan du gjøre en rekke valg – fra hjertet.For en del ledere vil første steg være å bry seg om folk, ikke bare omeffektivitet og produktivitet. Det er viktig å erkjenne hva som ikkefungerer. En slik innstilling åpner for intelligente løsninger. Legg vektpå å skape en trygg atmosfære for medarbeiderne, og se at vi ersammen om å skape det vi gjør.

Hjertets intelligens går dypere enn intellektet. Når ansatte, klientereller pasienter føler at ledelsen bryr seg om de menneskeligekvalitetene, endres noe radikalt.

Kilde: Kursleder Nishant Matthews

Råd til ledere:

Foto: M

onica Schanche

kir_33-35_Layout 1 27.10.11 10.24 Side 35


Fokus

Kjent inventar i nytt hus

«Kjent inventar i nytt hus» er tittelen på en 600-siders utredning omhvordan Den norske kirke kan se ut etter 2013 når Grunnlovenendres og det statlige kirkestyret avvikles.

I Fagforbundet har vi særligfokusert på det som skjer lokalt iDen norske kirke og i gravferds-sektoren. Vi har snakket mer om«kommunekirke» enn om «stats-kirke».For de aller fleste av våre med -

lemmer i området er det naturlig.De er ansatt lokalt, og mange eropptatt av nærhet til kommunen oglokale muligheter på arbeids-markedet. For kirkegårdsarbeidere,kirketjenere og kontoransatte er detnaturlig å ha et lokalt perspektiv påarbeidsplassen og kirken. Kirkeloven i 1997 innebar et

skille mellom den lokale kirken ogkommunen. Fagforbundet (NorskKommuneforbund) tok opp spørs-målet om virksomhetsoverdragelsefor lokalt ansatte fra kommunen tilkirkelig fellesråd, men få andre sattespørsmålstegn ved det som skjedde.

Når det nå skal skje et skille påsentralt/nasjonalt nivå, er støy -nivået betydelig høyere i Dennorske kirke sentralt og i mediene.Sentrale organer i kirken, ogstortingspolitikere med ansvar forkirkeområdet, uttaler seg ofte. Når jeg trekker fram denne for-

skjellen mellom det som skjedde i1997 og det som kan skje i 2012/ -2013, henger det sammen med atkommunene fortsatt står for stør-

stedelen av finansieringen av Dennorske kirke. Kommunene er pålagtå betale regningen i forhold til an-tall ansatte og lokal drift, i forholdtil kirkebygg og gravplass. Den statlige finansiering av kirken erlangt mindre, og omfatter først ogfremst prestestillinger og sentraleråd. På denne bakgrunn er det kanskje

ikke så rart at det ble uro og kritikkda den nye utredningen ble presen -tert i Trondheim 3. oktober. Kirke -rådet hadde nemlig nesten bareinvitert prester til å kommentereforslagene. Hun som satt ved sidenav meg sukket: - Er det prestenesom eier kirken?

Vi får tro at prosessen framovervil gi plass for flere røster og alle interesser. Fagforbundet må i hvertfall bidra til å presentere bredden isaken i forhold til alle grupper ansatte, men også peke på hva endringene kan bety for kirkensmedlemmer og for det norskesamfunnet.Utvalgets premisser følger Kirke-

forliket i Stortinget: Når Grunn-loven endres i 2012, avvikles detstatlige kirkestyret og staten blir«religionsfri». Den norske kirkeskal være en landsdekkende folke kirke, og skal som i dag finan -sieres med en statlig og en kom-munal del.Myndighet som i dag ligger i

kirkelig statsråd, overføres til kir ke -lige organer. Det gjelder blant annetutnevning av biskop og prost. Pådenne bakgrunn drøfter utvalgetveivalg og modeller, og legger framforslag til ny kirkelov (som skalvedtas av Stortinget) og ny kirke-ordning (som skal vedtas av Kirke møtet). De har klart å bli

enige om mye, og forslagene vil bliutgangspunkt for den høringen somKirke rådet vil gjennomføre i 2012.

Fagforbundet har lenge gått innfor at det bør være en felles arbeids-giver for alle ansatte lokalt i Dennorske kirke. Dette synet støttes avutvalget, som med sine forslag villegge grunnlag for at det blir én

«Fagforbundet har lenge gått inn for at detbør være en felles arbeidsgiver for alle an-satte lokalt i Den norske kirke.»

Trygve NatvigAvdelingsleder i Seksjonkirke, kultur og opp-vekst i Fagforbundet.

kir_36-37_Layout 1 27.10.11 10.26 Side 36


virksomhet og én ledelse. Det for-utsetter en virksomhetsoverdragelseav prestetjenesten fra staten tilkirken, og det må selvsagt for-handles om vilkår for hvordan detkan skje i forhold til dem som berøres av det. Endringen berører også spørs-

målet om egnet nivå for en fellesarbeidsgiverordning, og hvilkenrolle biskopene skal ha. For oss iFagforbundet er det også viktig å sehvordan forholdet til kommunenbest kan ivaretas.

Utvalget foreslår at 80 arbeids-giverenheter skal overta for dagens426 kirkelige fellesråd. Det betyr

store enheter med mange ansatte,men det betyr også store avstander.For Fagforbundet er det viktig å sehvordan nærhet til ansatte, til befolkningen og til kommunen kansikre en god løsning. Det er viktig å finne en kirkelig

inndeling med utgangspunkt i godtinterkommunalt samarbeid. Dettegjelder ikke minst for spørsmålknyttet til gravferd/krematorier somfortsatt skal forvaltes av Den norskekirke som et offentlig ansvar.

Utvalget har ikke tatt høyde forde dårlige erfaringene ved åretskirkevalg. Det foreslås ikke merdirektevalg og forholdstallsvalg slik

Fagforbundet har ønsket. Det fore -slås at «leke kirkelig ansatte» skalmiste plassen i bispedømmeråd/ -kirkemøte. Til gjengjeld kan destille til valg som ordinæremedlemmer. Noe til svarende foreslås ikke forprester, men deres fortsatte plass irådene skal ikke dreie seg ommedbestem melse. Utvalgets leder sier at en ny

kirkeordning ikke kan avgjøres avspørsmålet om hvem som tilsetterprestene. Samtidig er det viktig atalle ansatte får sikret sine rettigheteri samsvar med lov og avtaleverk, ogat en ny kirkeordning gir trygge oggode rammer for alle ansatte.

Illus

tras

jons

foto

: Titt

i Bru

n

kir_36-37_Layout 1 27.10.11 10.26 Side 37


Jeg har snakket varmt om dem før, arbeidsmaurene i skole- ogbarnehagetua, og for ikke lenge siden måtte jeg påpeke i VG aten vesentlig del av bildet mangler når avisene skriker opp omantall såkalt ufaglærte. Assistenter i skole ogbarnehage er ei stor gruppe mennesker medulik kompetanse og realkompetanse. I skoletallene forsvinner barne- og ung-domsarbeideren i en sekkepost kalt«ufaglærte og ansatte med annen utdan -ning». I virkeligheten er assistenter ogfaglærte en stor og viktig del av regne -stykket. Sammen med lærerne skaperde en helhet i tilbudet som møterbarna. I regjeringas forslag til statsbudsjett

for 2012 skjer det jammen igjen. Vifinner dem som er nødvendig til stedehver dag, også utenom lærernes

arbeidstid, i en sekkepost kalt «andre an-satte» – og igjen viser det seg at den somikke blir telt, teller ikke. Det er få tiltak i2012-budsjettet til etter- og videreutdanningsom treffer andre ansatte enn lærere. Som detheter i budsjettforslaget: «Den viktigstefaktoren for å skape høg kvalitet ibarnehagen er kompetansen tilpersonalet.» Slik er det også i SFOog skole. En forutsetning er at alleansatte opplever respekt for denkompetansen de har og fårmulighet til utvikling. Fagforbundets medlemmer i SFO og skole bidrar til god

kvalitet i en helhetlig skoledag. De ønsker å bli sett, få utvikleseg i jobben og ikke minst få brukt kompetansen sin.Barnehageveksten har vært stor de siste åra, og i grunnskolenhar oppgavene blitt flere. Å ta på seg nye oppgaver er alltid ut-fordrende for de ansatte, som både ønsker å mestre jobben sinog lykkes i sitt daglige møte med barna. Vi trenger øremerkedemidler til etter- og videreutdanning også for arbeidsmaurene, tiltak som viser at man forstår hvor viktig deres bidrag er iskoletua.

Arbeidsmaurene er tilbake!

Fagforbundets medlemmer i SFO og skole bidrar til god

kvalitet i en helhetlig skoledag

Fagforbundet har deltatt påflere møter om forslag til nykirkeordning. Forbundet legger vekt på å få

en felles arbeidsgiver for lokaltansatte og å beholde nærhet tilkommunen som finansierer detmeste av den lokale kirkes drift.Det kan være behov for felles-løsninger, men disse bør bygge

på interkommunalt samarbeid.Dessuten ønsker Fagforbundetå styrke den offentlige grav -ferdsforvaltningen. Kirkerådetinnrømmer at de har lagt forlite vekt på den saken.Detplanlegges en bred høring i2012 om disse spørsmålenefram mot behandling påkirkemøtet våren 2013. IVR

Øie-utvalget, som jobber medutkast til en ny barnehagelov,nærmer seg slutten på for-arbeidet. Seksjonsleder MetteHenriksen Aas sitter i utvalget,og hun jobber blant annet forat Fagforbundets medlemmerskal få en bedre arbeidsdag.

Utvalget ser på bemannings-norm og kompetansekrav, ogFagforbundet ønsker at barne-og ungdomsarbeiderfaget skallovreguleres som kompetanse-krav i barnehagen. Øie-utvalget skal være klar

med sitt utkast 1. desember. IVR

Seksjon kirke, kultur og opp-vekst vil se nærmere påmulighetene for å samarbeidemed Transnational ArtsProduction (TrAP). TrAP skisserer to mulige sam-

arbeidsprosjekter: Det ene er «Kulturen og

demokratiet». Dette temaetskal skape et kunst- og kulturlivmed likeverdig tilgjengelighettil utdanningssystemene, kunst-

arenaene og institusjonene. Det skal også gjenspeile detkulturelle mangfoldet i befolk-ningen. Det andre prosjektet er det

palestinske konsertverketHeaven’s Gate av Said Murad.Konsertverket er inspirert avJerusalem by, med video,musikk og vokal. TrAP ønsker at verket skal bli framført påOperaens Scene 2 neste år. IVR

Mulig kultursamarbeid

METTE HENRIKSEN AAS

Seksjonsleder

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

BEDRE ARBEIDSDAG: Fagforbundet vil ha barne- og ungdoms-arbeiderfaget som kompetansekrav i barnehagen.

Ny barnehagelov på trappene

Ny kirkeordning ut på høring

kir_38_Layout 1 28.10.11 13.01 Side 38

© iStockphoto

Distribuert med Fagbladet

kir_39-42_Layout 1 31.10.11 10.34 Side 39

Bok

mel

ding

ar

illustrasjonsfoto: Astrid E. Hjelmeland

kir_39-42_Layout 1 31.10.11 10.34 Side 40

kir_39-42_Layout 1 31.10.11 10.34 Side 41

© H

ege Myklebust

kir_39-42_Layout 1 31.10.11 10.34 Side 42

Jen

s-P.

&Pål fo

r Supertanker

LOfavør har forsikringer som gir deg bedre dekning. Sjekk dine fordeler på lofavør.no,ring medlemstelefonen på 815 32 600 eller send SKADE til 26026 for mer informasjon.LOfavør har forsikringer som gir deg bedre dekning Sj

Med 900000 medlemmer må vi tenke på det meste

LOfavør 230x280 indd 2 25 10 11 15.40

fel_HEL_KIRKE_43_Layout 1 02.11.11 13.24 Side 43

FotoreportasjenTekst og foto: WERA SÆTHER

sandgrunnLivet på

En gang var de ubebodd. Plassmangelpresset folk ut på sandbankene i flodenBrahmaputra i Bangladesh. Møt vevernepå sandøyene i ett av verdens tettest befolkede land.

Sandøyene er laget av slammet som Brahmaputra fører med seg. Folk bor på flyktiggrunn, og de vet det.

Kvinnene lemper sand til offentlige veierog mottar en statlig minimumslønn.


fel_HEL_KIRKE_44-49_Layout 1 03.11.11 10.21 Side 44


Ris, belgfrukter ogspinat er hverdags-kost. Noen gangerfisk. Kjøtt er fest-

måltider.

Det var vevere somførst slo seg ned her.De tok med seg vever,rokker, hespetre oggammel kunnskap.

Fotoreportasjen



Mennene fangerfisk for hånd ogmed garn.

• Mesteparten av Bangladesh ligger i elvedeltaet der Gangesog Brahmaputra renner ut i Bengalbukten og Indiahavet.

• Landet grenser til India og Burma (Myanmar). • Landet er et av verdens tettest befolkede. • 83 prosent av innbyggerne er muslimer, og en storminoritet er hinduer.

• Ved løsrivelsen fra Storbritannia i 1947, ble India delt i densekulære staten India og det islamske Pakistan, som igjenble delt i Øst- og Vest-Pakistan (nåværende Pakistan). Først i 1971 rev Øst-Pakistan seg løs og ble Bangladesh.

Bangladesh

Bangla-desh

India



De kjøper brukttøy i hoved-

staden Dhaka.Trådene rekkes

opp og veves omtil nytt tøy.

Han børster trådene. Det er en om-stendelig prosess – som tar tid ogkrefter – å klargjøre trådene for veving.

Fotoreportasjen


Revolusjoni cubansk

arbeidsliv



– PÅ EN GOD DAG kan jeg omsette for likemye som jeg fikk i månedslønn fra staten,sier Orquidia Molina Diaz. Hun sitter i enportal i byen Santa Clara og laminererbryllupsbilder og legitimasjonskort. Her holder også ektemannen Roy til. Han

er fotograf, og for veteran å regne innenforprivat virksomhet. Han har jobbet for segselv i seks år. Ekteparet leier plass like veden politistasjon og kontoret der innbyggernei byen ordner sine legitimasjonskort, som deetter cubansk lov skal ha på seg.– Mange kommer først innom for å ta bilde

til legitimasjonskortene, og så kommer de til-bake for å få kortet laminert, forklarer de.

Omfattende reformerOrquidia Molina Diaz er en av nesten200.000 cubanere som siden i fjor høst harstartet for seg selv. Da ga myndigheteneklarsignal for større innslag av små, privatebedrifter. Og da kommunistpartiet i april i år,under sin første kongress på 14 år, nok engang forsterket tilretteleggingen for små be-drifter, tok søknadene om å få drive privathelt av. Nå er det registrert over 320.000private næringsdrivende i landet. Molina Diaz jobbet for staten inntil i vår.

Hun tjente 220 pesos i måneden, noe somtilsvarer rundt 10 dollar. Det er halvpartenav cubansk gjennomsnittslønn. Som privatnæringsdrivende betaler hun en fast måned-lig avgift til staten på 50 pesos. Avgiftenevarierer etter næring, og enkelte næringerbetaler i tillegg skatt av inntektene.

Økonomisk kriseDa revolusjonen seiret i 1959, nasjonaliserteFidel Castro utenlandske firmaer og eien -deler. Ni år senere ble all privat næringsliv

forbudt. På 1980-tallet dukket det opp igjen,men under vanskelige kår med tungt byrå-krati. Når president Raul Castro nå satser på det

private, og samtidig vil redusere statens ut-giftsposter, er det som følge av en økonomiskhard hverdag. Økonomien har vært i kriseetter østblokkens fall i 1989. Nærmest overnatta mistet Cuba over 80 prosent avhandelsmarkedet sitt. BNP falt med over 35prosent, og USA strammet til den mange -årige handelsblokaden av landet. Resultatet var at det meste ble mangelvare.

Myndighetene åpnet for omfattende satsingpå dollarturisme, innførte et tovalutasystemog åpnet dollarbutikker. De grønne sedlenefra nord var tidligere forbudt for vanligecubanere. Nå kunne de fritt motta gaver fraslekt i utlandet. Økonomien ble bedre som følge av dette,

men forskjellen mellom folk økte. På 1980-tallet var forskjellen på bunn- og toppløn -ningene i landet 1 til 4. Ti år senere varendringen markant: 1 til 25.

OvergangslønnDet cubanske fagforbundet CTC sitter påbegge sider av forhandlingsbordet når enhalv million statlig ansatte skal sies opp. Fag-

En halv million ansatte i statlig sektor misterjobbene når Cuba skal redde revolusjonen med et større innslag av privat næringsliv. Fagbevegelsen holder en lav profil. Tekst og foto: ØRJAN BRATTETVEIT

CUBA

Hovedstad: HavannaInnbyggertall: Ca. 11,5 millioner.Språk: SpanskValuta: Cubansk pesos og cubansk konvertibelpesos.Politisk: Kommunistisk ettpartisystem.President: Raul Castro.

Flere i privat næringsliv

>

12-TIMERSDAG: DrosjesjåførenSergio tjener godtom han bare jobberlenge nok. Hankjører en Chevroletfra 1951.



bevegelsen er inne i en vanskelig tid, og for-bundet ønsker ikke å kommentere ut-viklingen.Opprinnelig var det et ønske fra staten om

å si opp enda flere enn 500.000. Men pro-sessen har gått langt saktere enn planlagt.Justisdepartementet opplyser at arbeidernesom mottar oppsigelse, vil få full lønn i énmåned. Deretter vil de få 60 prosent av lønnai én, tre eller fem måneder, alt etter hvor langarbeidserfaring de har. Noen vil få tilbud om annen jobb i statlig

sektor, men myndighetene oppfordrer flestmulig om å søke seg til privat sektor, entenved å starte for seg selv eller ved å bli ansatt,for eksempel i jordbruket. Mange private harfått bruksrett til jord, og kan nå lettere an-sette folk til å jobbe for seg.

Partiet spør folketDen nye økonomiske retningen på Cubastartet med at kommunistpartiet gjennom -førte en omfattende spørreunder søkelse omhvordan cubanerne vil ha samfunnet sitt. – Åtte millioner cubanere uttalte seg. Det

ble holdt 168.000 møter landet over. Og detkom inn vel tre millioner forslag, fortellerRaul Vernier. Han er partifunksjonær isentralkomiteen. – Dette er en revolusjon i revolusjonen, og

det er, etter vårt syn, en genuin demokratiskprosess, sier han.Under partikongressen i vår ble det vedtatt

313 reformer som resultat av undersøkelsenog debattene. Blant forandringene er frittbilsalg, åpning for kjøp og salg av hus ogleiligheter på det private markedet, atcubanerne skal få reise som turister til ut-

landet, og at Cuba igjen skal få et ett-valutasystem. – Partiet vil gjøre det lettere for dem som

driver privat, men vi vil ikke ha store, privatefirmaer, sier partifunksjonæren. Samtidig som staten kutter antall ansatte,

kuttes det også i sosiale goder. På Cuba ermye gratis, og annet er sterkt subsidiert avstaten. Dette vil Raul Castro langt på veifjerne. Med dagens skrale lønninger vekkerdette bekymring hos vanlige arbeidere.

– Målet er at økonomisk omlegging og effektivisering vil gjøre staten i stand til åhøyne lønningene, sier Vernier.

12-timers arbeidsdagDe nye private innslagene er med på å endregatebildet. De hyppigste private innslageneer matservering, transport av folk og varer,og utleie av rom. Sergio bor noen mil fra hovedstaden, men

i sin leide Chevrolet fra 1951 kjører han tilHavanna for å kjøre drosje.– Jeg tjener bedre enn før. Men folk har

ikke så mye penger, og jeg må betale mye iavgift og bensin, så jeg må kjempe for lønna.Jeg jobber ofte 12-timersdag, forteller Sergio.Han kjører i fast rute og plukker folk oppunderveis for ti pesos. Nå har han også lovtil å plukke opp turister – noe som kunneføre til skyhøye bøter for kort tid siden.

Korrupte kontrollører– 15 pesos, takk, sier mannen i kiosken ogserverer sandwich med svinekjøtt. Han harsammen med familien drevet for seg selv ifire måneder. Utsalget er i inngangen tilleiligheten i første etasje i Gamle Havanna.Under en parasoll tilbys et utvalg av sand -wicher og diverse drikke. Mot et løfte omikke å få navnet sitt på trykk, forklarer hanhvordan hverdagen fungerer.– Jeg tjener bra nå, mye bedre enn da jeg

jobbet for staten. Men det er vanskelig åholde seg innenfor lovverket. Jeg må ha pa-pirer på at alt jeg kjøper inn er lovlig kjøpt.Men varene i statlige butikker er ofte dyre,og noen ganger vanskelige å få tak i. Så endel av brødene kjøper jeg av en baker i etstatlig bakeri. Og fra en hotellansatt kjøperjeg skinkepålegg, som han stjeler for å selgevidere.Statlige kontrollører passer på at de private

har papirene i orden. Men de har foreløpigikke skapt problem for kaféverten i gamle-byen. – Kontrollørene, som alle andre stats-

ansatte, tjener dårlig. Derfor løser jeg slikeproblemer med en saftig sandwich og littkontanter, smiler han.

STORT UTVALG: 172 næringer er nå åpnet forprivat initiativ på Cuba. Denne mannen selgeri hovedsak kjøkkenutstyr.

PRIVAT: Orquidia Molina Diaz kastet seg i vårut i det private næringslivet. Med laminerings-maskinen sin tjener hun langt bedre enn hungjorde som statsansatt. Ektemannen Roy erfotograf og har jobbet for seg selv i mange år.



PLEIE OG OMSORG

StøttersykepleierneAlle sykepleiere har min heleog fulle støtte, og jeg ble in-spirert til å skrive dette debatt-innlegget etter at sykepleierChristel Brurås Leine ytret seg iAftenposten.Jeg vet hva jeg snakker om,

for jeg ble feiloperert på Lo-visenberg sykehus i 2000. Detvar først en feil der de ikkeklarte å skifte venstre hofte. Reoperasjonen endte med at jegble påført fem nye skader. NårLovisenberg ikke klarte mer,ble jeg sendt til ortopedisk påUllevål. Det ble mange oppholdder, og jeg endte benløs, lam fralivet, ødelagt høyre skulder ogtre varige skader. Nå må jegtilbringe resten av livet i rulle-stol.Jeg har med andre ord lang

erfaring til å se med egne øynehvordan sykepleierne sliter, yteren fabelaktig hjelp, men alleløper liv og helse av seg. Det erfor få pleiere!Sammenslåing av sykehusene

er fullstendig sinnssvakt, eks-pertise vil gå tapt, og nå ser detut til at legene setter foten ned.Tenke seg til at Aker sykehus

legges ned etter først å ha blittpusset opp for 600 millionerkroner! Og der de har den bestesmerteklinikken.Regjeringen er fullstendig på

villspor. De sparer penger i feilende, med den følge at det blirmye dyrere.Også i hjemmesykepleien

«spares» det, og det er stadigskifte av pleiere man eravhengig av. Pleierne blir ut-slitte, og jeg og mange med megbelastes psykisk – jeg ser hvorslitne de er. Fem ganger idøgnet kommer de til meg, pågrunn av legers feiloperasjoner.Helsevesenet har dessutenpåført meg posttraumatiskstressyndrom på grunn av altjeg har vært igjennom.Da jeg søkte om erstatning

hos Norsk pasientskade-erstatning (NPE), ble jeg opp-ringt av Rikstrygdeverket medfølgende beskjed: «Hvis du idet hele tatt skal ha noensjanse, må du skaffe deg ad-vokat.» Det sier ganske mye,nemlig at NPE og staten sitterpå samme side av bordet. Hjelpfår man ikke, for NPE somskulle være på pasientens side,er etter min erfaring ikke det.På grunn av skadene jeg er

påført, sliter jeg med en årligmerutgift på 40.000 kroner. Jeg

får ikke dekket noe av dette, ogtil og med utgiftene til trygg-hetsalarm må jeg dekke heltselv. Det blir stadig påstått atNorge er verdens rikeste land,og vi sender millioner av kronerut av landet til fattige land. Ogja, vi skal selvfølgelig væreimøtekommende, men det måikke gå så langt at vi glemmervåre egne.Dette var litt av det jeg har

vært igjennom og som gjør atjeg støtter sykepleierne fullt ut.Mitt forslag er at dere går tilkollektiv oppsigelse!Det går jo an å håpe på at rett

instans slutter med å slåsammen sykehus og i stedet girde ansatte levelige vilkår påjobben. Lykke til!

Med vennlig og ærbødig hilsen Gunnar Clausen

TRAKASSERING

Den skyldigefrifunnetSykepleier Aina Frantzen gikktil erstatningssøksmål motTromsø kommune etter å hablitt utsatt for utilbørlig atferdpå sitt tjenestested innenfor rusog psykiatri. Lagmannsrettensdom var imøtesett med storspenning, ettersom den om-handler viktige prinsipper iarbeidslivet; mobbing, trakas-sering, varslervern og gjen -gjeldelse. Retten har lagt til grunn at

tjenestestedet fungerte dårlig ogat forholdet mellom Frantzenog avdelingsleder var kon-fliktfylt. Konflikt mellomarbeidstaker og overordnet er etasymmetrisk maktforhold somnesten uten unntak må anses

som trakassering. Frantzen blesykmeldt og utviklet etter hvertdepressiv reaksjon av moderatalvorlig karakter. Hun harunder rettssaken oppfylt bevis-byrden. Av sakkyndig er hunvurdert som troverdig og harogså fått støtte av psykiater, tofastleger og legejournaler. Detforeligger ingen annen årsaks-sammenheng til helsemessigeproblemer foruten forholdenepå jobb. Det er rettens oppfatning at

Frantzen ble møtt av mobbingfra en relasjonell lederstil medalliansekultur da hun startet irus- og psykiatritjenesten. Tra-kasseringen omfatter igno -rering, fratakelse av arbeids-oppgaver, krenkende atferd,omtale som inkompetent pestog plage, ble gjort syndebukketter forskriftsmessig å ha meldtfra om avvik, irettesatt iplenum, bedt om å holde kjeftog utsatt for truende atferd,usynliggjort og annen indirektemobbing – uten at avdelings-leder på noe punkt gjorde tegntil å be om unnskyldning. Avdelingsleder var direkte

part i konflikten. Likevel bleikke tvisten løftet til neste trinni organisasjonen, til tross foriherdige forsøk fra Fagfor-bundet. Kommunen manglet pådet aktuelle tidspunkt rutinerfor konflikthåndtering. AinaFrantzen ble forsøkt omplas-sert, som i ettertid er kjentugyldig og usaklig. Omplas-seringen var basert på et «bestillingsverk» fra Arbeids- tilsynet. Denne rapporten blesenere trukket, som førstetilfelle i historien.Lagmannsretten betviler

objektiviteten til behandlerne,ettersom «de har mottatt sin

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Debatt

SLITERE: Sykepleiere både på sykehus og i hjemmetjenesten får fullstøtte fra en som har lang erfaring som pasient.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

<


informasjon fra AinaFrantzen». Behandlere for-holder seg alltid til opplys-ninger fra pasient. Hvordankan noen behandles etter enslik dom? Er det grunn til åoppsøke lege i det hele tatt? Tingretten konkluderte med

at vitnene Frantzen førte, varsamkjørte i en konspiratoriskaksjon mot kommunen. Lag-mannsretten slår oppsiktsvekk-ende fast at de samme vitneneikke er relevant i saken.Lagmannsretten er kritisk til

den holdning som Fagfor-bundet og Aina Frantzen harutvist. Dette til tross for at detkom fram under rettssaken atsaken var håndtert adekvat avhovedtillitsvalgt i henhold tilkommunens eget, nåværendekonflikthåndteringsreglement.Inntrykket alle sitter igjen

med, er at arbeidstakere somforsøker å sette søkelys på tra-kassering, stiller totalt rettsløs.Ansatte kan i realiteten utsettesfor alle typer overgrep samtidigsom arbeidsgiver gjemmer segbak «styringsretten». Retten harvidere slått fast at organisertearbeidere ikke skal hjelpes avsin fagforening, at ytrings-friheten ikke gjelder i Tromsøkommune, og at demokratiskenormer kan settes til side.Aina Frantzen har kjempet

en heroisk kamp i to retts-instanser for å oppnå rett-

ferdighet til ansatte. Hun er tra-kassert av sin arbeidsgiver påalle nivåer. Sjikaneringen fort -satte i tingretten der hun blantannet måtte tåle omfattende ogusensurert høytlesning fra sinlegejournal. KommuneadvokatMarianne Abeler har fått lov tilå angripe henne, familien,tilhørere samt beskrevet et vitne(«in absentia») i åpne rettsfor-handlinger som mentalt utilreg-nelig. Dette er eksempler på

episoder som ikke burde fore -komme. For øvrig ble retten respektfullt administrert avdommer Nils Asbjørn Engstad.Kommunen ble frikjent igjen,

noe som viser at bevisbyrdenligger på et urealistisk høytnivå. Ingen kan imidlertid ta fraAina Frantzen klare moralskeseire i to uavhengige retts-instanser.

Stig Hansen

(Innlegget er forkortet. Red.)

HELSE

Nei til merhelgejobbingJeg har jobbet i helsevesenet i17 år, og det var bare trist å leseat vi kanskje må jobbe endaflere helger. En fallitterklæring!Dette er å gå to skritt tilbake. Stryk alle de små turnusstil-

lingene og start på nytt. Sluttmed å ødelegge stillings-

prosentene – balanse mellomjobb og fritid, skal visst ikkegjelde for alle oss i helse-vesenet. Opplever hver helg atdet er ungdommen som ikkeønsker å jobbe, og at de ikkestiller opp. Hvordan skal det blii framtida? Ja, det koster penger å rette

opp alle feilene som har blittgjort. Hvis dette skulle bli Fag-forbundets føringer, er dettemitt siste bidrag i kassa. Jegsavner Hjelpepleierforbundetsom alltid tok flerarbeidendekvinner på alvor. Omskolering kan bli lurt,

skjønner jeg. Jeg har alltid sattpris på mine pasienter og opp-gavene mine. Men etter 17 årmed helger – og skulle Fagfor-bundet i tilegg takke ja til flerehelger – da er det over for mindel. Fagforbundet har blitt forlangt unna sine arbeidere. Trist.

Mvh Eilien Stensen

ARBEIDSVILKÅR

Dilemmaer vedmedleverskap ogarbeidsmiljølov!Jeg er så heldig å jobbe medunge mennesker som bor på in-stitusjon av ulike årsaker. Nårjeg er på jobb, bor jeg der i treeller fire døgn i strekk og harsju dager fri mellom vaktene.For ungdom tror jeg dette er engod ordning for å kunne gi denomsorgen de har krav på. Foross som jobber under dissearbeidstidsordningene, ivaretardet en kontinuitet og mulighettil å «stå» i utfordringene ung-dommene strever med.Det jeg skal prøve å sette

fingeren på i dette innlegget, erunntaket i arbeidsmiljølovensom åpner for «oljeturnus» i in-stitusjoner. Loven gir institu-sjoner mulighet til en arbeidsuke på inntil 48 timer i uka


Debatt

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

URETTFERDIG: Aina Frantzen ble trakassert og ignorert av arbeids-giveren Tromsø kommune. Lagmannsretten har imidlertid frifunnetkommunen.

PENSJON

Ufine påstanderJeg fikk nylig et lite koselig brev fra KLP. Jeg ble pensjonist 2.august, men før det har jeg fått utbetalt uførepensjon. Den harjo blitt samordnet med Nav i alle år, og da har jo KLP blittoppdatert hver gang det har blitt forandringer i utbetalingen.I brevet får jeg beskjed om at jeg har opptrådt uaktsom fordi

jeg har unnlatt å informere om at jeg ble pensjonist. Det går joautomatisk fra Nav. Jeg var i god tro om at KLP også ble opp-datert om dette.Det er greit at de gir meg beskjed, men ikke at de bruker

ordet uaktsomt. Medlem



hvor arbeidstaker også harmulighet til å samtykke til å ut-vide dette timetallet tilmaksimalt 60 timer i uka. Jegtror at 60 timers uke gjelder forflesteparten av de privateaktørene innenfor institusjons-drift. Dette gir de privateaktørene et voldsomt kon-kurransefortrinn kontra de offentlige institusjonene somforholder seg til tariff og 48timers uke.Det er noen dilemmaer som

er blitt tydelig ved å ha dennearbeidstidsordningen. Denstørste utfordringen ermengden jobb kombinert medhvile. Friperioden på sju døgner ikke alltid tilstrekkelig til åhente seg inn. En annen utford-ring er hvordan institusjonenforholder seg til ungdommenesbehov for voksenkontakt ihviletiden om nettene og nåregentid skal benyttes. Dettedreier seg om fagutøvers auto-nomi og integritet. Den siste utfordringen er avlønning avterapeuter som arbeider i «olje -turnus» og konkurranseevne.Paradokset med unntaket i

arbeidsmiljøloven er at arbeids-takeres rettigheter blir dårligivaretatt – ikke minst avarbeidsgiver. Lønnsnivået inoen av disse institusjonene ersamme bruttolønn som for ansatte i 9- til 16-jobber medsamme bakgrunn. Tilleggene erbakt inn i lønna, noe sombidrar til at den er uoversiktlig.Kanskje burde det være defi -nerte kjøreregler i lovverket omhvordan disse ansettelsesfor-holdene skal forvaltes ogkvalitetssikres for arbeidstaker.Herunder minstesatser i aktu -elle tariffer.Bufetat som er kjøper av

disse private tjenestene, har etansvar for å sikre at arbeids-takere i private organisasjonermottar lønn i henhold til ak-tuelle tariffer – dette er nestenfraværende.

For dere som har fulgt dennediskusjonen om medleverskapog tariff i de private organisa-sjonene, er det kanskje ikkenoen tvil om at arbeidsgiverneargumenterer med at kon-kurransefortrinnet forsvinnerhvis de må forholde seg tiltariff lønn. Kanskje det, menskal en organisasjon som ikkekan avlønne sine ansatte i for-hold til den innsats de gjør,virkelig kunne konkurrere.Eller skal konkurransefor-trinnet ligge i kvaliteten på detjenester de selger?Jeg jobber gjennomsnittlig

60 timer i uka og har en bruttotimelønn på ca. 129 kr i timeninkludert alle tillegg. Jeg erbarnevernspedagog med over tiårs yrkesrelevant erfaring. Al-ternativet mitt er å jobbe somsaksbehandler, forholde meg til37,5 timers uke og 200 krtimen. Jeg er fagorganisert – deter det kun et fåtall i min bedriftsom er.Denne praksisen, som noen

arbeidsgivere praktiserer, ermotivert i profittmaksimering.Dilemmaet for meg som fag-arbeider, er at min faglige in-tegritet blir umyndiggjort iforhold til barnets beste. Foreksempel så forteller arbeids-giver meg at jeg ikke får lønn

for å stå opp om natta når ung-dommene har behov for at jeggjør det. Det er ikke bare ung-dommene som blir behandletsom maskiner, men du somfagperson blir fratatt friheten ogretten til å gjøre gode fagligevurderinger også.

Paradokset med dennepraksisen og fraværet avkvalitetssikring er det hold-ningsarbeidet vi utøver i for-hold til ungdom. Hvis ansvarligmyndighet ikke kvalitetssikrertjenester de kjøper, og privateorganisasjoner ikke forholderseg til de lønnsbestemmelsersom allerede eksisterer og somkjøper krever, hvilke hold-ninger og verdier representerervi som ansvarlige voksne over-for våre ungdommer som trossalt er framtida? Helt på tampen vil jeg under-

streke at jeg mener medlever-skap som arbeidstidsordning erbra for ungdommer og barn,nettopp for å ivareta kon-tinuitet og omsorg, men jeg vilha muligheten til å ha en langyrkeskarriere i dette arbeidet.Per dags dato er ikke dettemulig for meg.Vegard, ansatt i en privat barnevernsbedrift

(Innlegget er forkortet. Red.)

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Informasjon og bestilling: [email protected]

Langtidsferie ved Lisboakysten med utflukter i praktfulle Portugal

Les mere på www.albatros-travel.no/fag

avgang for

DILEMMA: Medleverskap som arbeidstidsordning er bra for barn og ung-dom, men er en hindring for yrkeskarrieren for mange arbeidstakere.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om



Da Mahmoud Abbas, presidenten for den palestinske selvstyre -myndigheten, i september holdt sin tale i FN, krevde han fullverdigmedlemskap for en palestinsk stat.

Abbas’ tale kom som en overrask-else på mange vanlige palestinere.Nyhetskanalen Al Jazeera hadde påforhånd publisert lekkede pale -stinske dokumenter om at Abbasvar villig til å avstå områder i Øst-Jerusalem til Israel, noe som i storgrad svekket hans støtte fra manneni gata.Noen tror at Abbas’ nye image

som en tøff leder som står opp motIsrael og USA, også må være ganskeforvirrende for Hamas, som ikke ervant til at Abbas følger en hardlinje. Moderate Hamas-folkevalgteroste talen hans for å inneholde«viktige positive innslag». Lokalthar den økt hans popularitet ogkanskje gitt ham et overtak overrivalene i Hamas.

For noen år siden beskrev den israelske statsministeren ArielSharon den palestinske presidentenMahmoud Abbas som en «ribbetkylling». Nå passer øyensynlig ikkedenne beskrivelsen lenger påAbbas, som ser ut til å ha varslet enkursendring fra selvstyremyndig -heten. Dette er på mange måter første

gang Abbas offentlig ser bort fra forhandlinger med Israel. Mangepalestinere tror ikke lenger at detnytter å forhandle, etter at de lang-varige israelsk-palestinske forhand-lingene, som virket så lovende i1993, ikke ser ut til å ha endret noemed hensyn til den israelskeokkupasjonen.Hvis vi skal vurdere utfallet av

den nye tilnærmingen, kan detmuligens være spiren til at Abbas ogHamas kan bygge en felles platt-form for å dele makten, finne ut avuoverensstemmelser og fokusere pånasjonal enhet, noe som vil under-bygge kravet om en egen stat.

Selv om Hamas ikke stilte seg heltbak Abbas’ tale til FN – og argu -menterte med at frigjøring måkomme før statsdannelse – sierAbbas at han har fått flere henvend-elser fra Hamas-ledere som gratu -lerer ham med talen. Fatah ogHamas har i utgangspunktet blittenige om å diskutere en avtale omnasjonal enhet i nær framtid.En slik avtale har tidligere i høy

grad vært ignorert. Noen argumen -terer med at dette har gjort Abbasmindre sårbar i det internasjonale

samfunnet, fordi det ville ha vært«nytteløst» å forhandle medHamas, som lenge har motsatt segforhandlinger. Et positivt innslag i løpet av de

siste fire årene er likevel at Hamas’statsminister Ismail Haniyeh foresloen langsiktig våpenhvile med Israel.Under flyturen hjem fra New Yorkantydet Abbas muligheten for å

drøfte en felles politisk visjon medHamas-bevegelsen – et perspektivsom stort sett manglet før hans opptreden i FN.

Nå er det flere fra begge sider som mener at Oslo-avtalen var etrøykteppe som skulle skjule fortsattekspansjon av jødiske bosettingerpå palestinske områder. Mangeinternasjonale observatører ser atde jødiske bosettingene fortsetter åvokse, til tross for presidentObamas oppfordring i september2009 om å stanse utbyggingen.Som svar på USAs krav om å

stanse utbyggingen, tilbød dengangen den israelske statsministerenBenjamin Netanyahu at utbyggingenskulle fryses, men på et senere tids-punkt. Det bor nesten 500.000 jøderi bosettinger på okkupert palestinsk

territorium, og Israel bygger frem -deles, til tross for at det er forbudtved internasjonal lov.

Like etter Abbas’ tale i FNannonserte Israel planer for å byggeytterligere 1100 hjem i Gilo, enbosetting på Vestbredden i utkantenav Jerusalem. Denne beslutningengjorde palestinerne rasende, og den

Gjesteskribent

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

Wozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

En tydeligere og sterkere Abbas

«Det bor nesten 500.000 jøder i bosettingerpå okkupert palestinsk territorium, og Israelbygger fremdeles, til tross for at det er forbudtved internasjonal lov.»



ble fordømt i Vesten, blant annet iform av en irettesettelse fra denamerikanske utenriksministerenHillary Clinton. Hun kalte beslut-ningen en hindring for fredssam -taler. EUs utenrikssjef CatherineAshton uttalte at hun med «dyp beklagelse» hadde hørt at de israelske bosettingsplanene skullevidereføres.Nyheten om utbyggingen i Gilo

illustrerer frustrasjonen Abbas måforholde seg til mens han forsøker åetablere en stat med diplomatiskevirkemidler. Her skiller han seg fratidligere president Yasser Arafat, entøffere forhandler som kunne brukevåpenmakt som forhandlingskorthvis diplomatiet mislyktes.

Selv om palestinerne får denødvendige 9 av 15 stemmer i FNssikkerhetsråd, vet Abbas og Hamasat det likevel er langt fram. Det ermange hindringer som må over-vinnes før Palestina eventuelt fårfullt medlemskap. Den første hindringen er trus-

selen om et veto fra USA. For detandre er det sannsynlig at denpalestinske selvstyremyndighetenstår overfor alvorlige økonomiskekriser dersom Israel stanser over-føringen av skatteinntektene på 500 millioner shekel per måned(135 millioner USD) som Israelkrever inn på vegne av selvstyre -myndig heten, og at USA fjerner sin økonomiske støtte.

Den palestinske selvstyremyndig -heten mangler allerede 300 mil -lioner USD i utlovet internasjonalpengestøtte, som skulle bidra til ådekke et budsjettunderskudd på énmilliard USD. Selvstyremyndig -heten har måttet ta opp banklån forå lønne arbeidere på Vestbreddenog i Gaza. Nylig lovet imidlertidSaudi-Arabia at de skulle overføre200 millioner amerikanske dollar tilselvstyre myndigheten.Hvis Palestina ikke blir godkjent

som stat, og de økonomiskeproblemene fortsetter, er det logiskå anta at det palestinske lederskapetvil måtte vurdere å gi opp en to-statsløsning og oppløse den pale -stinske selvstyremyndigheten.

NYE TONER: Det vakteoppsikt da MahmoudAbbas, presidenten forden palestinske selv-styremyndigheten,gikk på FNs talerstolog krevde fullverdigmedlemskap for Pale stina.

Foto: Stan Honda, AFP



Alle kurs vil bli annonsert på tillitsvalgtnettet. Klikk deg inn i den aktuelle linken til kurset og fyll utopplysningene. Når du har fylt inn alle opplysninger og klikker send så går søknaden automatisk tilorganisasjonsenheten. I tillegg vil kursene bli annonsert i Fagbladet og OSS tillitsvalgte. Alle søknadervil bli avklart med eget fylke. Det tas forbehold om godkjenning av budsjettet (gjelder alle kursene).

JANUAR:Grunnleggende opplæring av nye turnusinstruktørerTema: Hvordan praktisk gjennomføre et turnuskurs, basert på lærer -veiledningen og arbeidsheftet. Fagforbundets politikk i forhold tilarbeidstid, og den tillitsvalgtes rolle i henhold til utarbeidelsen av turnus.Siste del av kurset er samling for turnusinstruktører der tema er: Opp-datering av endringer i lover og avtaler. Tid: 16.–19. januar 2012.Kurssted:Møterom i K 15, 16.–18. januar, Edderkoppen 18.–19. januar.Hotellrom er på Edderkoppen.Hvem kan søke: Tillitsvalgte som har gode kunnskaper om turnus-planlegging, arbeidstidsordninger, og som har et ønske om å under-vise i turnus i eget fylke.Søknadsfrist: 30. nov. 2011.Påmeldingslink: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3244

Samling for turnusinstruktørerTema: Oppdatering av endringer i lover og avtaler. Fagforbundets politikk i henhold til praktisering av arbeidstidsbestemmelsene.Tid: 18.–19. januar 2012.Kurssted: Edderkoppen.Hvem kan søke: TurnusinstruktørerSøknadsfrist: 30. nov. 2011.Påmeldingslink: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3245

Pedagogisk opplæring for nye instruktører Tema: Tillitsvalgtskolering i Fagforbundet, mål med skoleringen, inst -ruktørenes rolle. Pedagogikk: Å lære - å lære bort.Hvem kan søke: Instruktører som ikke har pedagogisk opplæring, og nyeinstruktører som ønsker å undervise i Fagforbundets tillitsvalgtskolering.Søkeren må ha gode kunnskaper om organisasjonen og lov- og avtale-verk. Må ha gjennomført Fagforbundets tillitsvalgtskolering og ha vervi Fagforbundet. Tid: 30. januar – 2. februar 2012Kurssted: SørmarkaSøknadsfrist: 3. jan. 2012.Påmeldingslink: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3246

MARS: Fase 3 – tillitsvalgtskoleringHvem kan søke: For å delta på kurset må søkerne ha gjennomført tillits-valgtskolering til og med Fase 2 eller tilsvarende fra tidligere forbund,og vært tillitsvalgt i minst 3 år. Tema: Kurset går over 2 uker med en mellomperiode med prosjektarbeid. Kurset baserer seg på mye deltakeraktivitet, og er arbeids-krevende. Del 1 av kurset er strategisk kommunikasjon og innflytelse,

prosjektarbeid og organisasjonsutvikling. Del 2 er innledende til kompetansegivende kurs som er et høyskolestudium.Tid: 12.–16. mars og 26.–30. august 2012Kurssted: Rica Hell Søknadsfrist: 22. januar 2012.Påmeldingslink: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3247

Ansatterepresentanter i styret for Interkommunale selskap (IKS), Foretak og AS - også privateTema: Selskapets organisering, styret og styrerepresentasjon, ansatte -representanter og valg, styremøte, ansvar, rolle og oppgaver, habilitet,taushetsplikt, fagforbundets politikk, budsjett, økonomi, målstyring,påvirkning, alliansebygging, adm. og pol. behandling, investering ogdriftsbudsjett, årsregnskap. Nettverksbygging og faglig påfyll.Hvem kan søke: Ansatterepresentanter i styret for interkommunale selskaper, foretak og AS. Alle tariffområder. Andre tillitsvalgte i fag -foreningen.Tid: 19. –21. mars 2012. Kurssted: Keysersgate 15, Landsstyresalen.Søknadsfrist: 6. februar 2012.Påmeldingslink: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3248

Nettverkssamling for Ansatterepresentanter i styret for Interkommunale selskap (IKS), Foretak og AS - også privateTema: Nettverksbygging og faglig påfyll.Hvem kan søke: Ansatterepresentanter i styret for Interkommunale selskap (IKS) Foretak og AS.Tid: 20.–21. mars 2012.Kurssted: Keysersgate 15, LandsstyresalenSøknadsfrist: 6. februar 2012.Påmeldingslink: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3249

Konferanse for vernetjenesten og øvrige tillitsvalgte Tid: 21.–22. mars 2012.Kurssted: Clarion Hotel Oslo Airport: Hvem kan søke: Hovedverneombud, verneombud og tillitsvalgte etterhovedavtalene.Tema: Samhandling mellom vernetjenesten og øvrige tillitsvalgteSøknadsfrist: 6. februar 2012.Påmeldingslink: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3251Deltakerne vil bli tatt opp som kursdeltakere etter en helhetsvurderingog etter en prioritering fra eget fylke.

Vi tar forbehold om endringer.

Kursoversikt for Fagforbundets sentrale kurs i 2012

Arrangør: Fagforbundet sentralt v/Organisasjonsenheten.



Kommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet. Vi ønsker deg som jobber med kommunale og offentlige tjenester velkommen på våre kompetansetiltak.

Vi tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier over hele landet, for eksempel:– Folkeskikk og uskikk på jobben– Forvaltningsrett– Relasjonsledelse – Lederstilen som gir bedre resultater– Pensjonsordningene i offentlig sektor

Les om våre tilbud på fagakademiet.no

Når du vil lære udråNtjenester velkommen på vår

i ønsker deg som jobber med kommunale og ofVKommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet.

anse

ntlig

erællive kompeta etiltak.tjenester velkommen på vår

fentlige i ønsker deg som jobber med kommunale og ofKommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet.

fentlige

Kommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet.

ff

ene

e tilbud på Les om vår

dninge

– Pensjonsor– Relasjonsledelse – Le

ett– Forvaltningsr– Folkeskikk og uskikk på jobbenover hele landet, for eksempel:

i tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier V

s die

om

esult

a onn.teimee

or

dakagaff

fent ntlig sektordningene i of tatere r dr ederstilen som gir bed

obben

g

på job sempel: r eks

rs, konferanser og studier e kur feranser og studier

ET PLUSS FOR MEDARBEIDERNE– ET PLUSS FOR BEDRIFTEN

PROGRAM FOR BASISKOMPETANSEI ARBEIDSLIVET

Vox lyser ut 83 millioner kroner til kurs på arbeidsplassenSom tillitsvalgt kan du være en pådriver både for å rekruttere kursdeltakere, motivere ledelsen og for å følge opp kurset i hverdagen.

Få virksomheten din til å søke midler for å gi ansatte gratis kurs i lesing, skriving, regning og data. I fjor fikk 478 virksom-heter midler til slike kurs.

Private og offentlige virksomheter fra hele landet kan søke mid-ler gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).

Økt basiskompetanse gir bedre gjennomføring av arbeids -opp gaver og bedre kommunikasjon internt og eksternt.

Søknadsfrist er 19. januar 2012.

Følg oss på Facebook. Søk midler og få søknadshjelp på vox.no/bka

Fagforbundet er LOs største forbund, med mer enn 320 000 medlemmer. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, statlige, private og offentlige virksomheter og i sykehusene.

Rundt 17 000 tillitsvalgte ivaretar dine lønns- og arbeidsforhold. Du kan logge inn på egen medlems portal med oversikt over din tariffavtale, dine tillitsvalgte og annen informasjon som gjelder ditt medlemskap. Videre får du meget gode forsikringsordninger gjennom LOfavør, stipendordning til etter- og videre-utdanning. Du får også tilbud om faglig utvikling, temadager og kurs, juridisk hjelp i saker knyttet til arbeidsforholdet ditt og eget medlemsblad, Fagbladet, og yrkes faglige temahefter hjem til deg i posten.

Send SMS: Fagforbundet medlem til 1980 – velkomstpakke kommer i posten.

Bli med i Fagforbundet



Oss

Fagforbundet avd.072 Utdannings-etatens fagforening hedret sine 25-og 40-årsjubilanter på en sammen-komst på Rica Helsfyr Hotel i Oslo.Av 60 inviterte jubilanter, møtte 19personer.

Vi fikk servert snitter, kake ogkaffe. Nåler, diplom og blomster blehøytidelig utdelt til jubilantene avforeningens leder Anita E. Guldahlog kasserer Elisabeth Jørgensen.

Tekst: Siv Stenberg

25- og 40-årsjubilanter

ARBEIDSGLEDE:

Turid Eikaas Saksbehandler på servicekon-toret på Vigeland i Lindesnes.

Etter flere tiår med publi -kumskontakt, er det mangesom vet hvem service -innstilte Turid Eikaas er. – Lindesnes har omkring

4800 innbyggere, da er detlett å støte på hverandre.Jeg har tross alt bodd herdet meste av mitt liv,påpeker hun.Denne dagen er hun

akkurat blitt ferdig med åholde prøvevalg med Statis-tisk sentralbyrå. Mellomklokka ti og tolv har allelandets kommuner testetom datasystemet holdervalgnatta.

Det er bare en av veldigmange forskjellige opp-gaver Turid fyller arbeids-dagen med. Hun holderorden på sakskartet til po-litikerne, møter i omsorgs-rådet og behandler startlåni Husbanken. Hvis hun ikkehar skrankevakt og hjelpertyske turister med å få fiske -kort.– Jeg er glad i jobben

min. Den er allsidig. Jegtrives med mine sjukolleger, vi har ansvar forhver våre etater og om-råder. Sammen håndterer vide fleste spørsmål. Vi er etlavterskeltilbud for kom-munens innbyggere, her tørfolk å stikke innom.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Kjendis i Lindesnes

POPULÆRE: Bildene fra 60-årsdagen viser tre kjendiser; Turid Eikaas, saksbehandler på servicekontoret, flankert avordfører og rådmann.

Medlemstur i TrøndelagFagforbundet Selbu hadde medlemstur til Norsk Radiomuseum. Her fikk vi servert middag, og etterpå var det omvisning på museet. En megettrivelig tur. Tekst: Solveig Hårstad

Fagforbundet haddemange deltakere frahele landet på åretsKvinner på tvers-konferanse. Fagfor-bundet Akershus var sekretariat forkonferansen. Dette betyr selvfølgeligekstraarbeid, men det er også en finog interessant jobb.

Flere avdelinger i Fagforbundet bevilger penger til konferansen. I årbevilget også Fagforbundet sentraltpenger. Tusen takk for det.

Tekst: Janne Olsen

Kvinner på tvers



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Ørland/Bjugn ar-rangerte kurs i stress og mest-ring for sine medlemmer i juni.Foreleser var Anders Bang

Danielsen fra i Politiet iTrondheim – en meget enga -sjert foreleser som tok oppstress og mestring på individ-,gruppe- og organisasjonsnivåog om balansen mellom krav,effektivitet og ivaretakelse avenkeltmennesket for å skape engod organisasjonskultur.Medlemmer fra alle seksjo -

nene deltok på kurset.Tekst: Lisbeth Tingvoll

Kurs i stressmestring

I Fagforbundet Oppegård har vi ei gruppe underpensjonistene for uføre og de som har gått av medAFP. Onsdag 21. september reiste 24 fra AFPU-gjengen på busstur til Charlottenberg i Sverige. Derble det handlet litt av hvert, og etter en god pausesatte vi nesa mot Kongsvinger. Med sang og flott stemning på bussen plukket vi

opp guiden Roger! Han geleidet oss gjennom Finn-skogen på en entusiastisk og veldig kunnskapsrik

måte. Vi var i Svullrya og besøkte grava til ÅstaHolth. Langs innsjøen Røgden fikk vi med oss mangegode historier fra virkeligheten. Middagen inntok vipå en av finnenes boplass, Mattila, der fikk vi mottiog flesk. Veldig spesielt, men godt. Mang enneversko-mil videre avsluttet vi ved finneplassenJuhola. Vel hjemme på Tårnåsen var alle enige om atvi hadde hatt en fantastisk dag. Takk til allesammen! Tekst: Ambjørg Myrvang

I forbindelse med årsmøteneavholdt fagforeningene iLavangen, Salangen og Gratangenen flott medlemsfest sammen.Arrangementet var på Fjell-

kysten hotell i Lavangen kom-mune. Først avholdt de trerespektive fagforeningene

separate årsmøter. Så var det visning av bilder og video fra åp-ningen av Fagforbundets barnebyi Angola. Deretter middag ognåleoverrekking til jubilanter med40 års medlemskap i LO og 25 år iFagforbundet.

Tekst: Kim Håkon Pedersen

Bak fra venstre: Tordis Sjøseth, Salangen (40), Ellinor Mikkelsen, Salangen (25), Gunn-Inger Killi, Salangen, (25), Drude Holand,Gratangen (25) og Anne Margrethe Olsen, Gratangen (25).Foran fra venstre: Rita Danielsen, Lavangen (25), Marit Pedersen, Salangen (25), Tora Sæther, Gratangen (40) og Bjørg Rasmussen,Lavangen (25).

Medlemsfest og jubilantmarkering

Unge og eldre pensjonister på tur

I begynnelsen av septemberhedret Fagforbundet Åsaneavd. 665 sine 25- og 40-års-jubilanter på Lekkerbisken i Salhus. Det var en svært koseligkveld med god mat og drikkeog en høytidelig utdeling avmerker, blomster og diplomer.40-årsjubilanter: Torill Haukås

Eide (nå Helland), GunnvorPettersen, Else Liv Uthaug, KjellJohnsen og Jorunn Steindal.

25-årsjubilanter: Hanne MariFortun, Osvald Fyllingen, Liv H.Lundeland, Reidun Ellingsen,Torunn Bergstø, Anna RigmorMyrhaug, Ingrid Telle, WencheIren Nordeide, Inge Leknes, RitaJohannessen, Aud Kristiansenog Karin Tjensvold, bakerst t.h.fagforeningsleder SteinarReksten.

Tekst og foto: Kate Reksten

Heder og ære i Åsane



Sporty Linje

Bil

Over- gang

Klar

Ord- styrer

Eksplo-sjon

Ansten-dig

Sjødyr Harme

Gyldig Ofre

Ditto Omtale

Skrall

Legal

Korn- bandet Moder-

ne

Potte

By i USA Land

Dron- ning

Dult

Hunn- dyr

Opp- skrive

Trollet

Korn

Over Fugl

Bevege

Avtrede

Regn Donerte

Husdyr

2000

Øster- rike

Tråle

Humør

Etui Nedfor Våpen

Falle Lengde-mål

Glefs Kramkar

Ramle

Klatt Bibelskperson

Ta

Emne Slite

Trist

Besitte

Gruppe

Gutte navn

Avta

Rime Trøtt

Halte Behol- der

Tall Streben

Organi-sasjon

Bakke

Gå

Latrine

Titte- skap

Byge Hest

Om Bort

Forsik-ring

Svar Retning Side

Hermod© 32305-2011

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Marie Lindskog2040 Kløfta

Oddbjørg Dreyer Olsen4005 Stavanger

Marie M. Orahaug6650 Surnadal

Løsningen på kryssord nr. 11 må være hos oss innen 10. des!Merk konvolutten med «kryssord nr. 11» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

D L E UO V E R F L A T E B EN I N A I U N D E R

V A L G K A M P E N GS D E I L E R TJ E S N A R E R EO M H U E N I N

S A K S O F O N O T E R F R O S TL Ø V S A G S P E N E U E IL Y T V T A P T S L U T T EM E E N S E T T U M U L TE H P R I S S O S F U L

S K Y H Ø Y P R B I L E G G E IT R A V H E I E A L T A M E LI R E G I S T A S N T I LG E L E N K E L T E G R I N E

VINNERE av kryssord nr. 8

Kryssord



ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Internasjonal kultur1. Et kjent musikerpar; den ene het BjørnAfzelius, hva heter den andre?

2. Amerikansk politisk aktivist,sangskriver og sanger, født i1919. Skrev «Where have allthe flowers gone».

3. Lillebjørn Nilsen m.fl. harskrevet minnesang om VictorJara. Hvem var Victor Jara?

� Kjente personer – fagbevegelse3 poeng: Født i 1879 i Melhus. Maler og byg-ningsarbeider. I 1906 ble han valgt inn i Apslandsstyre og fast medarbeider i avisa Ny Tid.2 poeng: Tok initiativet til Fagopposisjonen av1911, som ville gjøre fagbevegelsen mer egnetfor revolusjonær kamp. Kjent som en storagitator og organisator med et sterkt moralskengasjement.1 poeng: I mellomkrigstida var han regnet somden ledende mann i DNA. Fra 1921 til 1949 varhan redaktør av Social-Demokraten/Arbeider-bladet.

� Verden utenfor Europa1. Hvilket land fikk i 1960 verdens førstekvinnelige statsleder?2. I 1965 ble det gjennomført etmilitærkupp i et asiatisk land hvorkanskje så mange som 1 millioner kom-munister ble drept. Hvor?

3. Hva het den argentinske legen som blerevolusjonshelt på Cuba?

� Hjernebry1. Hvor mange LO-medlemmer mistet livet underkrigen?

2. Hvor mange norske frivillige deltok i deinternasjonale brigadene i den spanskeborgerkrigen 1936–39?

3. I hvilken by ble Arbeiderpartiet stiftet i 1887?

� Lover og avtaler1. Hvor stort er det lovfestede overtidstil-legget?

2. Hvor lang er den lovfestede ferien?3. Hvilken lov regulerer utbetaling av ferie -penger?

Svar:� Internasjonal kultur1. Mikael Wiehe2. Pete Seeger3. Chilensk sanger og dikter (blehenrettet under militærkuppet i1973)

� Kjente personer –fagbevegelseMartin Tranmæl

� Verden utenfor Europa1. Sri Lanka (SirimavoBandaranaike, satt i tre perioder;1960–65, 1970–77 og 1994–200)2. Indonesia3. Ernesto «Che» Guevara

� Hjernebry1. 26002. Ca. 250 (kjenner identiteten til225)3. Arendal

� Lover og avtaler1. Minst 40 prosent (etterarbeidsmiljøloven)2. 4 uker og 1 dag (i tariffavtaler:5 uker)3. Ferieloven?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz

Hjernetrim

6 41 6 8 9 38 4 3 7 9 51 5 7 6

4 2 1 52 5 4 6

3 9 2 8 6 42 4 3 1 8

5 3

4 56 7 5

4 9 17 5 1

8 2 74 9 2

3 8 65 7 8

4 1Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksenemed 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

LETT MIDDELS



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir LarsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Postboks 8714, Youngstorget 0028 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 12 22. NOV 9. DES

NR. 1 3. JAN 20. JAN

NR. 2 31. JAN 17. FEB

NR. 3 28. FEB 16. MARS

6 9 3 5 4 2 8 1 71 5 7 6 8 9 2 3 42 8 4 3 1 7 9 5 69 1 5 7 6 4 3 8 24 6 2 8 9 3 1 7 53 7 8 1 2 5 4 6 95 3 9 2 7 8 6 4 17 2 6 4 3 1 5 9 88 4 1 9 5 6 7 2 3

9 8 3 6 1 4 2 5 76 7 1 5 8 2 9 3 42 5 4 9 7 3 8 6 17 9 2 8 5 1 3 4 64 1 8 3 2 6 7 9 55 3 6 4 9 7 1 8 23 2 5 7 4 8 6 1 91 6 9 2 3 5 4 7 88 4 7 1 6 9 5 2 3

Lett

Middels

LØSNINGER SUDOKUFagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/


Ifagbevegelsens demokratifins det tross alt ingenodelsrett på tillit og leder-skap. Og uttrykket

«mannsalder» fra det gamlebondesamfunnets tid, passetellers dårlig i det sterktkvinnedominerte NHF. Likevelinsisterte hjelpepleiernes pio -nerer på at det het formann ognestformann når de holdt valg.Når historien skrives, er det

ofte glemselen som blir desistnevntes skjebne til deldersom forventet arvefølgebrytes ved valgene. Det skjeddehelst når det var politikk – eller snarerekravet om ikke-politikk – striden sto om.Eller bataljene om hvilken hovedorganisa-sjon hjelpepleierne skulle tilknyttes.

Lilly A. Musæus, med bakgrunn fraÅlesund Sykehus, var den første som blekonstituert som nestformann i NHF, ettergeneralforsamlingen i 1967. Hun hadde er-faring fra lokalpolitikken i hjembyen, varkjent som modig og frittalende, og etter toår i vervet var hun ikke uten ambisjoner omå overta som leder. Skjønt, hun ville nokvært sjanseløs om hun hadde stilt opp motden karismatiske organisasjonsbyggerenElsa Brattli, som mente at nå var hennes tidkommet. Musæus fortsatte som nestledermed Brattli som sjef, og hennes fremsteoppgave ble nå å bygge opp en egen kretsav forbundet på Sunnmøre. Om Methy Olsen er det sagt at det eneste

vervet hun ikke bekledde i løpet av NHFsførste par tiår, var forbundslederrollen.Nestformann ble hun de siste fire årene avBrattli-epoken, da hun samtidig var den

første lederen av Lands-gruppen av hjelpepleiere igeriatri. Olsen var ferdig ut-dannet hjelpepleier alt i 1966.Og fra 1969 var hun også for-bundets aller første kretsfor-mann, etter vedtaket om ådanne fylkesvise kretsstyrer. – Vi måtte begynne med enliten og noenlunde «over-kommelig» krets, og da faltvalget naturlig nok påVestfold som vårt minstefylke, fortalte hun senere.

Marit Femmen var blantden nye generasjonen som

fikk sine dyrekjøpte erfaringer fra den bitremaktkampen som bølget fram og tilbakeunder splittelsesårene midt på 1980-tallet.Striden sto om alt fra hvilken rolle og maktgeneralsekretæren skulle ha, til hvem somegentlig skulle representere forbundet utad.Ikke minst betent var spørsmålet om valgav hovedorganisasjon blitt, der bare antyd-ning om LO-tilnærming fikk noen til åmane fram kommuniststempel og revolu-sjonsspøkelser.Da den senere lederen Else Vårum Ege-

berg før landsmøtet i 1983 var blitt pressettil å trekke sitt kandidatur, stilte Femmenopp som opposisjonens kandidat. Hun varvel skolert og godt utdannet, som flereandre av de «nye» hjelpepleierne, mentapte kampvoteringen mot den sittendeJudith Selnes fra den gamle skolen.Ved neste korsvei kom imidlertid Egeberg

sterkt tilbake som ny leder, med MaritFemmen som nestleder. Det var med dennelederduoen ved roret at forbundet valgte ågå inn i YS.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

De glemte nestlederneI Kommuneforbundets første mannsalder var det nærmesten regel at gammelformannen ble etterfulgt av sinnestleder når tida var inne for et vaktskifte. Den uskrevneregelen i hjelpepleiernes NHF var snarere omvendt.

Visning- Skal du flytte? spurte naboen. Jegmøtte henne i trappa mens jeg sleit påen steintung banankasse full av bøker. Men jeg skulle ikke flytte. Jeg skulle

bare ha visning, altså slippe fremmedefolk inn i hjemmet mitt i håp om at deskulle få en uimotståelig trang til åkjøpe det.Problemet er at det er ingen på

hovedstadens overopphetedeboligmarked som vil kjøpe et hjem.Her kjøper man bare objekter. I hvertfall sier eiendomsmekleren min det.Han har til og med gitt meg en listemed tips til hvordan jeg kan omskapehjemmet mitt til et objekt. Rent og ryddig er første bud. Så langt

er jeg med. Men allerede på punktnummer to kjenner jeg motstand:Mørke vegger bør males lyse. Male forde som kommer etter meg, og somkanskje har en helt annen smak?Kanskje de liker mørke vegger. Mekleren fortsetter: Private bilder

og gjenstander bør fjernes, det sammebør unødvendige møbler, store gjen-stander og gardiner. Og det er altså detjeg holder på med nå. Familiebilder fra fine sommerferier,

skiturer og syttende mai har for lengstfått plass i kjellerboden. Og veggenefulle av stifter og sorte render levneringen tvil om at også den hvite veggenmå males for at hjemmet mitt skal bliet objekt. Da bildene var borte, så jeg også at

den romslige godstolen i hjørnet tokaltfor mye plass. Ned i kjellerbodenmed den. Så var det bokhyllene. Heltklart «unødvendige møbler» på mek-lerspråket. Jeg lar blikket sveipe nedover lista

fra mekleren: Personlige gjenstandersom tannbørster og tannkrem er ikkeå anbefale på visning. Hvor jeg selvskal gjøre av meg, står det ingen tingom. Men jeg må definitivt fjernes forat hjemmet mitt skal bli et objekt.

SIDSEL HJELME

Maktkamp: Marit Femmenjobbet for at NHS skulleinn i YS. Det skjedde ikkeuten strid.



Vibeke Tangen KoefoedAlder: 33 år

Stilling: fritidslederArbeidssted: Kristiansand kommune

Hobby: Teatersport

«HJELP, JEG DRUKNER» kan hun rope, påknusktørt fortau. Når du elsker teater sport,må du tørre å sette deg i pinlige situasjoner.Her og nå gjelder for Vibeke Tangen Koefoednår hun varmer opp til å sette seg i pinligesituasjoner. Helt frivillig og med publikum tilstede. Enten det er på en ordentlig scene eller et stunt i hovedgata i Kristiansand,der hun skal ta kontakt med viltfremmede, som hektisk ogskeptisk passerer forbi. – Det er litt flaut å stå her

med en grønn parykk midtpå formiddagen. Men nårdu gjør det ofte nok, blirdet litt mindre pinlig, sierhun idet hun får øye på sinneste motspiller. Postbudetsom nærmer seg, og somfaktisk ikke kan gå rundt.Posten skal fram. Og postbudettar Vibekes spørsmål om å bli Vibeke-Gagas fan – på strak arm. Medet stort smil og et håndtrykk bekrefter hun fan-avtalen der og da.Vibeke er født i Sande på Sunnmøre og

viste tidlig behov for å uttrykke seg. Først ved at kusinen måtte sitte i positur på en våtfjellknaus og formidle evig lengsel. Mens Vibeke regisserte og tok kunstneriske fotomed sitt engangskamera. Det fortsatte med manusjobbing i sjette

klasse og etter hvert dramalinje. Men hektable hun først da hun begynte med teatersportunder studiene i Bergen.

– Det må gå kjapt og impulsivt. Grunn-tanken er at jeg aksepterer situasjonen, ikkeblokkerer.Hvis publikum gir meg oppgaven: Du er i

en båt. Alene på havet. Da er det bare å settei gang. Og hvis den store stillheten oppstårinni hodet, må hun likevel drive fram

historien.– Da hopper jeg kanskjei havet. Mens jegskriker at jegdrukner. Mot-spilleren min måfå noe å spinnevidere på. Det erfantastisk nårdet funker. Ogpublikum underholdes.

Noen gangerfunker ikke

kjemien.Likevel

skal det sam-arbeides, akkurat som i arbeidslivet. Og somfritidsklubbleder har hun bruk for å takle detuventede. Dess uten har hun holdt flørtekursfor ungdommene.– Oppgaven de får kan være «Hvordan

flørte med han kjekke på bussen?». De hargodt av å lære å tørre. Det viktigste er at detmeste blir morsommere hvis man ikke tar segselv for høytidelig, sier Vibeke, mens hun gjøret misunnelsesverdig lady-kast med sinegrønne lokker.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: SIDSEL JØRGENSEN

Hopper i havetuten vann


Det er ikke bare «uflaut» å stå her.Som en Lady Gaga.Men jeg må baresnakke uten å

tenke. Reagere påimpuls.


kir_67_Layout 1 27.10.11 11.49 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

:Ani

ta A

rntz

en

Fagforbundet har

321.556 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

MORTENS GODE HJELPER:

Hver eneste dag får Mortenbesøk fra hjemmetjenesten

i Ski kommune. MonaBergersen er en av dem som

jevnlig er hjemme hosMorten, der hun blant annethjelper ham med barberingog annet stell. Mona er en

av 55.391 hjelpepleiere,omsorgsarbeidere og

helsefagarbeidere i Fagforbundet.

kir_68_Layout 1 01.11.11 10.41 Side 68

Fagbladet 2011 11 - KIR

Documents

Transcript of Fagbladet 2011 11 - KIR