Fagbladet 2007 11 - KIR

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 11 november 2007

Fors

idef

oto:

Eri

k M

. Sun

dt<

SE

KS

JO

N K

IRK

E,

KU

LTU

R O

G O

PP

VE

KS

T

Deltid og ekstravakt i 20 år 18Musikk via nettet 32

Skole bare for de rike 50Sto opp mot fattigdom 58

>

KAN VIKJØPEOSS FRI?SIDE 8

kir_01 31-10-07 17:55 Side 1

2 < Fagbladet 11/2007

INNHOLD >

8 TEMA: Det er alvor i lufta14 Langt på vei i Fauske18 Deltid og ekstravakter i 20 år20 PORTRETTET: Klimakrigeren Lars Haltbrekken

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Som vi sår, høster vi50 Skole bare for de rike?58 Sto opp mot fattigdom

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne

24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS: Seksuell trakassering38 Seksjonslederen53 Debatt56 KRONIKK: Trondheimsmodellen60 Oss62 Kryssord63 Tegneserie og Petit66 JOBBLIV: Henger i stroppene

49 >

Lange dagerFører heldagsskolen tilutjevning av sosiale forskjeller?Ikke nødvendigvis, visererfaringer fra Frankrike.Professor Thomas Nordahlmener at vi bør tenke mer påskolens innhold før vi økertimetallet.

Nøkkel til ansvar120 unge bergensere har fått eget nøkkelkort til kultur-

huset U1880, på eget ansvar. Skoleelev Ole Petter

Knarvik er en av mange som nå har tilgang til huset og

kan trene helt gratis i storsalen.

30 >

Foto: Titti Brun

Foto

: Gre

g R

ødla

nd B

uick

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-926X

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rønning [email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sandra Lillebø[email protected] 23 06 44 48

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Even Tø[email protected] 23 06 44 68

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømIngeborg Vigerust Rangul

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

kir_02 31-10-07 17:56 Side 2

Den ekstreme veksten i privat rikdom i Noreg måsamanliknast med eit ran. Dei siste ti åra har det vore eidramatisk omfordeling av verdiar. Sidan 1997 har dei tiprosent rikaste teke frå alle andre og auka sin del avsamfunnsinntektene med ufattelege 70 milliardar kronerårleg, og dei har no kontroll over ein tredel av samfunns-inntektene. Berre i 2005 hadde den rikaste tidelen einrealvekst i inntekta si på 30 prosent samanlikna med åretfør. Tala for den fattigaste tidelen var 1,2 prosent.

Om vi nyttar inntektene i fjor som grunnlag, vil det taeit heilt arbeidsliv før ein hjelpepleiar eller ein brann-konstabel samla har fått ei arbeidsinntekt på ti millionarkroner. For ein toppleier med gjennomsnittsløn tek detberre seks år. Då har vi ikkje rekna med aksjeopsjonarog andre frynsegode.

Når nær 500.000 nordmenn harfått ufattelege rikdommar mellomhendene, vert det særs synleg i sam-funnet. Prangande villaer, hyttepa-lass, gigantiske fritidsbåtar, bilar imillionklassa og høgt champagnefor-bruk på dei hippaste resturantane utdjupar og syner denurettferdige ulikskapen. Borna til direktørane går ikkjelenger i same klasse som borna til vanlege folk. Dei kanvelje dyre engelske privatskular. Dei satsar på private helsetenester, eldreomsorg og andre løysingar som berredei har råd til.

Trass i at regjeringa har gjennomført ein storstilt snu-operasjon sidan 2005, manglar det mykje pengar til deioffentlege tenestene. Det er for få tilsette i barnehagane,i eldreomsorga og i skulefridtidsordninga. Det er altfordårlege fritidstilbod for ungdom, sjukehusa slit og kommunane manglar 3,5 milliardar kroner årleg for åvedlikehalde og setje i stand nedslitne skular, barne-hagar, sjukeheimar og andre kommunale eigedomar.

Sjølv med raudgrøn regjering i 2006 auka det privateforbruket dobbelt så mykje som det offentlege. Skal detnorske velferdssamfunnet bergast, må styresmaktene tapengar frå dei rike. SV, Senterpartiet og nestleiaren iArbeidarpartiet opnar for å gjere det gjennom å skjerpeskatten for dei rikaste og for middelklassa. Det er heiltnaudsynt. Dei rike sin overdådige luksus er eit trugsmålmot heile samfunnssystemet.

Fagbladet 11/2007 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

«Borna til direktørane

går ikkje lenger i same

klasse som borna til

vanlege folk.»

20 >

Lars HaltbrekkenLederen i Naturvernforbundet er ingenprektigpetter med verdens beste miljø-samvittighet. Men han gjør mer for mil-jøet enn de fleste av oss.

Nå haster detDen ene skremselsrapporten etter den andre ramler ned på norske

frokostbord gjennom eter og aviser. Hvordan kan Norge best bidra

når verden skal reddes fra klimakrisen?8 >

Foto

: Eri

k M

. Sun

dt

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

LAYOUTVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

2 0 0 7

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Oslo

TEMA Foto

: Sca

npix

Badar i luksus

fel_03 01-11-07 17:15 Side 3

NYTT

< 100.000 TIL TV-AKSJONEN

Fagforbundet bevilget 100.000kroner til årets tv-aksjonSammen for barn. Årets aksjon errettet mot barn berørt av hiv ogaids verden over. Flere lokalefagforeninger bevilget ogsåpenger til aksjonen.

< FÆRRE BLIR UFØRETRYGDET

Fra 30. september i fjor tilsamme tid i år økte antallet sommottok uføreytelser med 5600personer. Til sammen mottar331.493 personer uføreytelser,noe som er en økning på 1,7prosent. Året før var imidlertidøkningen 2,8 prosent.

< KLP ØKER TRYKKET

Samtidig som EU besluttet åinnføre nye handelssanksjonermot Burma, øker KLP trykket påselskaper som har størst risikofor å bli innblandet i korrupsjoneller brudd mot menneskerettig-heter. Tidligere har KLP engasjertseg i selskaper som koples tilgrove brudd mot menneskerettig-heter i Burma.

< FORDELING AV ORDFØRERE

Etter høstens kommunevalg harArbeiderpartiet nå 181 ordførere,Senterpartiet 87, Høyre 77, Kris-telig Folkeparti 25, Fremskritts-partiet 16, Venstre 13, SosialistiskVenstreparti 6, Kystpartiet 2 ogRød Valgallianse 1 ordfører. I de23 andre av landets 431 kommu-ner er det bygdelister og andretverrpolitiske lister som vantordføreren.

< MER KRANGELI DET OFFENTLIGE

Fire av ti ansatte i offentlig sektoropplever konflikter mellomansatte og ledelse, mens drøyttre av ti opplever det samme iprivat sektor, ifølge Statistisksentralbyrås (SSB) levekårsunder-søkelse.

Arbeids- og inkluderingsministerBjarne Håkon Hanssen fikk densiste rapporten fra professor BjørnHilt ved St. Olavs Hospital i Trond-heim, uttalte han at kvikksølvekspo-nering kan ha ført til senskader, ogat det er svært viktig at de som harfått helseskader får de rettighetenede har krav på.

Erstatning Mette Nord i Fagforbundets poli-tiske ledelse er tilfreds med atstatsråden uten forbehold er enig iat tannhelsepersonell som er blittutsatt for skadelig kvikksølvdamp,skal få en rettmessig behandling.

– Det kan ikke herske tvil om atsluttrapporten gir grunnlag for atnoen av våre medlemmer vil ha rettpå yrkeserstatning, sier hun.

Bare i Fagforbundet er det rundt200 som vil søke yrkesskadeerstat-ning. Noen har allerede søkt, mensakene deres har ligget i Nav ipåvente av rapporten fra St. Olav.

– Nå vil vi begynne å kjøre dissesakene, samtidig som vi også taropp igjen tidligere saker dermedlemmer ikke har fått medhold,sier Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning Aaby.

Kan saksøke staten I 1987 ønsket LO å senke grensenfor tillatt kvikksølveksponering,men fikk ikke gjennomslag for sittsyn.

Selv om yrkesskadeerstatning erden viktigste saken for tannhelse-sekretærene, vil Fagforbundet ogsåvurdere om staten eller arbeids-giverne har et erstatningsansvar.

Så langt har ingen tannhelse-sekretærer fått erstatning:

– Nå er det viktig at myndighe-tene erkjenner sammenhengenmellom yrkesaktiviteten deres oghelseskadene de har fått, slik at de

slipper å slåss videre, sier advokatRønning Aaby.

Langvarig virkning Sluttrapporten konkluderer med atdet kan være sammenheng mellomtidligere målte verdier for kvikksølvi urin og de helseskadene somtannhelsesekretærer beskriver at dehar. Et overraskende funn er at deundersøkte, som arbeidet medkvikksølv for mer enn 20 år siden,fortsatt har større mengder kvikk-sølv i blodet enn normalt. Dette vildet bli forsket videre på.

Tekst: PER FLAKSTAD

Sluttrapporten om kvikksølvska-der styrker tannhelsesekretæ-renes krav om yrkeserstatning.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ny støtte til kvikksølvsofrene

Kommunenes interesse- ogarbeidsgiverorganisasjon KS ogregjeringen krangler om hvor storekommunens utgifter blir neste år.Ifølge Kommunal Rapport har KSfått refs av kommunalministerMagnhild Meltveit Kleppa for åstille spørsmål ved Finansdeparte-mentets tall.

KS har bedt Stastistisk sentral-byrå gjøre alternative beregningerav blant annet skattevekst oglønnsvekst neste år, beregningersom betyr større kommunaleutgifter enn det statsbudsjettetlegger opp til. Dette har irritertstatsråden kraftig, og på landssty-remøtet i KS ga kommunalminis-

teren uttrykk for nettopp det. Flereav landsstyrerepresentanteneoppfattet refsen som utidig.

Mens regjeringen mener det ernok penger til 2000 flere årsverkinnen pleie og omsorg, melderkommuner om kutt og nye rundermed effektivisering. ÅR

Kleppa refser KS


fel_04_05 01-11-07 15:22 Side 4


NYTT

Da Kleppa ble utnevnt som stats-råd i kommunal- og regionaldepar-tementet for noen uker siden,uttalte hun at nettopp bolig skullevære en av hennes fremste priorite-ringer i den nye jobben. Hun harlenge vært engasjert i kampen forbekjempelse av fattigdom, og håperdette vil merkes i regjeringensutforming av boligpolitikken.

– Folk skal merke at jeg lytter tilde som har erfaring, og jeg håper atdet skal merkes i statsbudsjettet for2009.

Forventninger Kommunal- og regionaldeparte-mentet undertegnet nylig en bolig-politisk avtale med kommunenesinteresseorganisasjon KS. Denneforplikter regjeringen blant annet tilå stille med relevante tiltak i forholdtil kommunene for at disse skalvære i stand til å løse boligproble-mene.

– Det er et dilemma at mangekommuner har få utleieboliger, og

at det er så vanskelig for ungdom å etablere seg i egen bolig.

Kleppa uttrykker også forvent-ninger til den nye husbankloven,som departementet nå er i ferdmed å utarbeide.

– Husbanken er vårt hovedred-skap, både når det gjelder bostøtte,tilskudd til etablering, og startlån.

Prøveprosjekt Kommunalministeren tror også atdet ville vært en fordel om flere fikkstartlån.

– Vi håper det skal skje ved inn-føring av delt risiko. Per i dag tarstaten 25 prosent av risikoen vedsånne lån, mens kommunen tar 75prosent. I januar vil vi starte etprøveprosjekt i 25 kommuner, hvorrisikoen skal fordeles likt mellom

stat og kommune, sier Kleppa. – Hvilke boligpolitiske tiltak

haster det mest med å få på plass?– Det er to ting: Først å få prøvd

ut om det blir økning i antall start-lån når risikoen fordeles mellomstat og kommune. For det andre måvi få dekket de åpenbare hullene ibostøtten. Det ønsker vi å få påplass i statsbudsjettet for 2009.

Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ

Stopp Bauer-skolene Kunnskapsministeren burdefordømme og stoppe de kritikk-verdige forholdene ved JohnBauer-skolene, mener nestlederGerd Kristiansen i Fagforbundet.

– Vi har allerede et lovverk somforbyr private skoleeiere å ta utprofitt. Norske lover forbyr ogsåkorrupsjon. Men skolene omgår jolovverket. Hva er det Bård VegarSolhjell skal «se på» og «vurdere»?Han burde være soleklar, sier GerdKristiansen.

– Dette er bare enda et eksempelpå hva som skjer når private aktø-

rer får lov til å bruke offentligemidler til å levere tjenester somburde komme alle til gode. Selv omdet er forbudt å tjene penger påskoledrift, har et privat firma inter-esse av å drive slik virksomhet. Detburde ikke akkurat overraske noenat de prøver å tjene penger, siernestlederen.

– Fagforbundet har lenge krevdat det blir forbud mot å ta ut profittfra barnehagedrift på samme måtesom det i dag allerede er forbudtfra å drive skoler. Eksempelet fraJohn Bauer-skolene tyder på at etlovforbud ikke er nok i seg selv,

understreker Gerd Kristiansen.I en serie reportasjer har NRK

avdekket at ledelsen for den privateskolekjeden har tjent millioner avkroner ved å kjøpe ulike tjenesterfra leverandørselskaper de selv eier.Reportasjene bygger på regnskaps-tall som viser at John Bauer-skolene i Oslo og Bergen sidenstartåret i 2005 har kjøpt tjenesterfra eierselskapet John Bauer Norgeog selskapet Skolekompaniet forminst 4,85 millioner kroner. Samti-dig har friskolekjeden fått 54,7millioner kroner i statsstøtte for deto første skoleårene. MW

Skal LO støtte forslaget til nyyrkesskadeordning, må detlegges inn dekning for belast-ningslidelser. LO krever ogsåutredning om slitasjeskader.

Arbeids- og inkluderingsdeparte-mentet foreslår nå at yrkesskade-ytelsene i folketrygden oppheves,og at det opprettes en egenarbeidsskadeenhet som avgjør omdet foreligger en yrkesskade elleryrkessykdom. Departementetsforslag til forenkling tilfredsstillerikke LO som underkjenner forsla-get i sin høringsuttalelse.

LO forutsetter at det allerede vedomleggingen legges inn dekningfor belastningslidelser – slik som iDanmark og Sverige. Det må ogsåsettes i gang en utredning om slita-sjeskader som grunnlag for etlovforslag.

LO kan ikke akseptere at forvalt-ningslovens strenge innsynsrettskal gjelde for en ny yrkesskadeord-ning. Videre er LO skeptisk til å laforsikringsselskapene få en sentralrolle i forberedende saksbehand-ling. Denne oppgaven bør ivaretasav trygdemyndighetene.

I forslaget berøres ikke hvemsom skal foreta utmålingen averstatningen. LO mener det børskje hos arbeidsskadeenheten.

Departementet tror en omorga-nisering vil redusere skadelidtesbehov for juridisk bistand. LOaksepterer derimot ikke at omleg-gingen gir innskrenkninger i skade-lidtes rettssikkerhet.

Tekst: NINA SANDÅS/LO-AKTUELT

LO i Oslo varsler en landsomfat-tende aksjonsdag for AFP tors-dag 22. november.

Det blir demonstrasjon utenforStortinget med appeller og over-rekkelse av krav til Stortingets

arbeids- og sosialkomite.Leder av LO i Oslo, Kleiv

Fiskvik, oppfordrer til mobilise-ring og at fagforeninger stillermed faner under markeringen ihovedstaden. HSN

Landsomfattende AFP-aksjon

Kommunal- og regionalministerMagnhild Meltveit Kleppa vil atdet skal merkes på statsbudsjet-tet at det er hun som er ansvarligfor boligsektoren.

Vil ta grep om boligpolitikken

Avviser nyordning

fel_04_05 01-11-07 15:22 Side 5

NYTT

< NETTKVALITET

Norge.no vil i høst kvalitetsvur-dere nærmere 700 kommunaleog statlige nettsteder. Målet er åbidra til utvikling og forbedringav offentlige nettsteder. Resul-tatene vil bli presentert den 30. november på konferansenKvalitet på nett 2007, meldernorge.no

< FINN RIKTIG KONTOR

Nettstedet www.norge.no/styres-makter skal gjøre det lettere foralle å finne fram til det riktigeoffentlige kontoret. På nettstedeter en oversikt over både lokale,fylkeskommunale og statligeetater, inkludert ambassader ogdomstoler.

< NY GENERALSEKRETÆR

Petter Eide (48) er ansatt som nygeneralsekretær i Norsk Folke-hjelp. Han er utdannet lærer ogsosialantropolog, har vært poli-tisk sekretær i SV, informasjons-rådgiver i blant annet Geelmuy-den.Kiese, men er mest kjentsom profilert generalsekretær iAmnesty International Norge.

< YRKES-VM

15. til 18. november deltar 836yrkesutøvere under 23 år fra 46land i en fire dagers knallhardkonkurranse i Japan. WorldSkills(Yrkes-VM) arrangeres hvertannet år og flere nordmenn erblant deltakerne, blant annetmedlemmer i Fagforbundet.Arrangørene venter 220.000tilskuere.

< DEPPA AV KOLLEGER

Personer som føler seg kroniskstresset på jobb, er mer utsattfor depresjon, viser en storstudie på over 24.000 kanadiere.Av dem hadde fem prosent liddav alvorlig depresjon det sisteåret, og mangel på sosial kolle-gial støtte var en betydelig risiko-faktor for både menn og kvinner,melder dinside.no.


Sporveisbussene i Oslo har aldritjent mer penger enn nå. Likevelforeslår det borgerlige byrådet ihovedstaden å selge dem.

I budsjettforslaget for 2008 berbyrådet om fullmakt til å sette i gang en prosess der målet er å selge sporveisbussene og tur-bussene. Et slikt salg vil berøreomkring 1000 ansatte, skriverDagsavisen.

– De ansatte har gitt alt for at

selskapet skal lykkes. Og dette ertakken vi får, sier Marit Sauge somer leder for bussarbeiderklubben iOslo Sporveier til avisen.

SjokkertLeder i Oslo Sporveiers Arbeider-forening (OSA), Rune Aasen, ersjokkert over byrådets forslag.

– Aldri har det gått så bra medde kommunale bussene. De harvunnet flere anbudsrunder i Oslo,og går i dag med et pent over-

skudd. Dette hadde ikke vært muliguten innsatsen fra de ansatte, sierAasen til Dagsavisen, og karakteri-serer forslaget fra byrådet som enren krigserklæring.

– Lykkes de med dette, skal detikke mye fantasi til for å se at trikkog bane blir de neste salgsobjek-tene, mener han.

– NødvendigIfølge samferdselsbyråd i Oslo,Peter N. Myhre (Frp), er detnødvendig for kommunen å selgebussene nå: – Vi har et bystyreved-tak å forholde oss til som sier atbussdriften i Oslo skal værekonkurranseutsatt. Derfor synes videt er ufordelaktig at kommuneneier et busselskap som deltar ianbudskonkurranser samtidig somvi bestemmer hvem som vinneranbudet, sier Myhre til Dagsavisen.

Forslaget om å selge sporveis-bussene skal behandles i bystyret idesember.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

I sitt høringssvar understreker LOat en ny lov ikke må bli en soveputei bekjempelsen av prostitusjon ogmenneskehandel.

LO understreker at politiet, på-talemyndighetene og domstolenemå bygge opp nødvendig kom-petanse og ressurser til å kunnehåndheve loven. De legger ogsåvekt på at holdningsskapendearbeid må prioriteres, og at de sombefinner seg i sexindustrien fårtilstrekkelig hjelp til å komme seg ut.

Hjelp til sikre oppholdssteder,tilbud om skolering og behandling

er blant forslagene. I tillegg menerLO-sekretariatet at sexkjøpere børmotiveres og tilbys hjelp til å slutteå bruke prostituerte.

Regjeringen har vedtatt etiskeretningslinjer for statstjeneste-menn, mot kjøp av og aksept avseksuelle tjenester. Forbudet gjelder på tjenestereise, både iNorge og i utlandet, også i ved-kommendes fritid under oppdrag.

Både LO, flere forbund og enrekke humanitære organisasjonerhar vedtatt liknende etiskeretningslinjer.

Tekst: SISSEL M. RASMUSSEN

Vil selge en god butikk

Vil kriminalisere sexkjøp

SKUFFET: Marit Sauge, leder i Bussarbeiderklubben i Oslo Sporveier.

Verdensrekordmot fattigdom43,7 millioner mennesker i 127land sto opp mot fattigdom 16. og 17. oktober. Dermed bleverdensrekorden fra i fjorgrundig slått.

I Norge var deltakerne påFagforbundets fattigdomskon-feranse og på forbundets tariff-konferanse i Vestfold med påden verdensomspennendemarkeringen som skal minneverdens mektige ledere omhvilke mål de vedtok vedtusenårsskiftet for snart åtte årsiden.

Du finner en fyldig omtale av forbundets fattigdomskon-feranse lenger bak i bladet. PF

LO støtter forslaget fra Justisdepartementet om å kriminalisere sexkjøpere, men poengterer at en lov ikke må komme alene. Andrehjelpetiltak må komme samtidig.

fel_06-07 01-11-07 15:27 Side 6

JANS HJØRNE

I løpet av det siste året har Fagforbundet fått 4595 nye medlem-mer, og vi er nå 294.000 medlemmer. Så mange har vi aldrivært før, og det er med stolthet vi presenterer tallene. Medlems-veksten skyldes at de tillitsvalgte har stått på i mange viktigesaker. Først og fremst handler det om at gode tariffoppgjør medsosial profil er viktig for alle. Medlemmene vet at forbundet stårpå for heltidsstillinger, for offentlige tjenester av god kvalitet,for fattigdomsbekjempelse og for at den norske velferdsstatenskal være en realitet for alle. Fornøyde, dedikerte og dyktigemedlemmer er en stor ressurs for forbundet. Blant de nyemedlemmene er det mange ungdommer, forbundet har nå merenn 25.000 under 30 år. Ungdommen har stor innflytelse, og

kommer til å sette sitt preg på organisa-sjonen i stadig sterkere grad.

Det er viktig for Fagforbundet å danneallianser med nye miljøer og organisa-sjoner. Vi har alliansepartnere både ifagbevegelsen, i organisasjonslivet og i forsk-ningsmiljøer. Vi har et nyttig og spennende samarbeid med LO-forbundet Industri Energi om framtidig produksjon avalternativ og ren energi, for eksempel havvindmøller. Vi harmange felles interesser, og er enige om at levedyktige kommu-ner må ha en levedyktig industri. Fagforbundet og Handel ogKontor har nylig undertegnet en avtale som regulerer hva somskal skje med medlemmene dersom arbeidsgiveren skiftertariffområde. Det legges opp til et utstrakt samarbeid om yrkes-faglig opplæring og tillitsvalgtskolering.

For ca. et år siden ble forbundene som organiserer buss-sjåfører og arbeidsgiverne enige om en historisk bussbransje-avtale. En slik avtale fremmer ikke kun medlemmenes lønns-betingelser, men gjør det også enklere å slå tilbake sosialdumping gjennom anbud og konkurranseutsetting. En annenalliansepartner er Utdanningsforbundet. Her jobbes det nåmed en samarbeidsavtale om barnehager, SFO og skole.

Disse eksemplene viser betydningen av en sterk fagbevegelsesom kan ivareta arbeidstakernes interesser. Vi må bli flinkere til å synliggjøre innsatsen vår, slik at enda flere vil organisereseg, og slik at de som allerede er medlemmer blir stolte av åvære fagorganisert.

Stolt av å værefagorganisert

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER


«Vi har er spennende

samarbeid med Industri

Energi om ren energi, for

eksempel havvindmøller.»

Martin Kolberg advarer motforbruksveksten nå når klimafor-verringen blir mer og mer synlig.

Arbeiderpartiets sekretær menerøkt skatt bør diskuteres, menunderstreker at regjeringen holderløftet om 2004-nivå ut stortings-perioden.

– Det er imidlertid rom foromfordeling, i og med at vi har60–70 milliarder mer å rutte medenn Bondevik-regjeringen.

– Kan skatt bli en vinnersak forden rødgrønne regjeringen vedneste korsvei?

– Det kan bli det hvis velgerneser at pengene går til gode formål,sier Kolberg og presiserer:

– Skattepolitikken kan være ettvirkemiddel for grønn økonomi.Partisekretæren legger til at detogså er andre virkemidler sombedre organisering av velferds-

staten, sosial trygghet, lik tilgang tilutdanning osv.

Stille revolusjonKolberg mener det trengs massivetiltak mot klimaforverringen:

– Vi må ha internasjonalt forplik-tende avtaler, kvotesystem ogøkonomiske virkemidler nasjonalt.Vi må fordele kaka slik at det blirmindre energiforbruk. Vi snakkerom en stille revolusjon i utviklingenav et nytt økonomisk system.Kolberg vil ha mer samfunns-styring, men erkjenner at politi-kerne ikke har alle svarene i dag.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN/LO-Aktuelt

– Vil harødgrønnvekst

Foto: Sissel M. Rasmussen

Kjører «gammel ordning» til aprilHelse Midt-Norge har bedt om at dagens ambulanseordning forlengesfram til 31. mars neste år. Bakgrunnen er bråket mellom de nye anbuds-vinnerne og ambulansesjåførene i regionen. Det er kommet inn ti klager i til sammen14 av ambulanseområdene. De nye driverne hadde frist til 1. november med å melde tilbake til helseregionen.

Fagforbundets leder, Jan Davidsen, krever at helseminister SylviaBrustad setter en stopper for helseforetakenes konkurranseutsetting avambulansetjenesten. Fram til nå har helsedepartementet ikke ønsket åkommentere konflikten i Midt-Norge eller andre steder. På direkte spørs-mål fra Fagbladet svarer departementet at dette er regionenes og helse-foretakenes ansvarsområde. PF

Davidsen tar ikke gjenvalgFagforbundets leder Jan Davidsen begynner å se slutten på sin langefaglige karriere. Våren 2009 stiller han ikke til gjenvalg. Det har han sagtved tidligere korsveier, men denne gangen er det alvor.

– Nå er det behov for nye krefter, sier han til LO-Aktuelt, og mener det. Jan Davidsen har ledet LOs desidert største forbund siden 1993, og

Fagforbundet siden etableringen i 2003. Les hele intervjuet på www.frifagbevegelse.no/loaktuelt SYM

fel_06-07 01-11-07 15:27 Side 7


TEMA KLODE I KRISE

Scenarier fra annonserte klimakatastrofer presser politikernetil handling. Men kan kloden reddes gjennom kvoter?

DELTE UT MILJØSERTIFIKAT: Tidligere miljø-vernminister Helen Bjørnøy roste barn og voksnei Langløkka barnehage for sitt miljøengasjement.

fel_08-12 01-11-07 15:29 Side 8

KLODE I KRISE TEMA

– Det er litt krise på kloden vår akku-rat nå. Det handler blant annet om atvi slipper ut veldig mye av noe somheter CO2, sier Helen Bjørnøy.

Barna i Langløkka barnehage lyttermer eller mindre oppmerksomt. Deter en spesiell dag i dag. Damen fraregjeringen har kommet på besøk forå lære av de små, som denne gangenhar vært flinkere enn de store.

Hastverk for klodenLangløkka barnehage i Nedre Eikerkan tjene som eksempel for resten avNorge. De dårlige klimanyhetene hargjort inntrykk.

– Dette handler om hvordan vi skalgreie å opprettholde vår sivilisasjon,sier Rolf Bergersen. Han er ordfører iNedre Eiker kommune, og en noksånyfrelst klimaforkjemper.

Langløkka barnehage er den førstevirksomheten i kommunen som blirmiljøsertifisert. Innen utgangen avneste år skal alle deler av kommunenbli sertifisert – i forhold til en rekkemiljøkrav. Barna og de ansatte har

allerede tenkt globalt – og handletlokalt. En barnehage bidrar ikke myetil den globale oppvarmingen, mendet reduserte energiforbruket er et litebidrag til å senke energiforbruket iNorge. På sju år har de kuttet strøm-forbruket fra 200.000 til 60.000 kwh,en reduksjon på 70 prosent!

Men barnehagen er ikke i mål.– Vi forventer en ytterligere ned-

gang på 15 prosent, sier hovedverne-ombud i Nedre Eiker, Tor Arne Bjørn.– Denne nedgangen er en naturligkonsekvens av bevisstheten blant deansatte.

Bjørnøy mener dette prosjektet er et eksempel på hvordan kommunenekan gå foran i arbeidet mot klima-endringene.

– Ikke bare i vårt eget land, menover alt, uttaler hun.

For det haster nå.

Uten virkning?Norge er blant landene i verden somslipper ut mest klimagasser perinnbygger.

Det eralvor i luftaNorge skal betale andre land for å kutte ut-slippene av klimagasser. Men resultatet kanbli økte utslipp både i Norge og andre land.Tekst: EVEN TØMTE, SANDRA LILLEBØ og FRODE RØNNING Foto: JUNE WITZØE

>


fel_08-12 01-11-07 15:29 Side 9


TEMA KLODE I KRISE

For å gå framtidsutsiktene i møtehar statsminister Jens Stoltenberg erklært at Norge skal bli såkalt«karbonnøytralt» innen 2050. Detinnebærer at Norges eksistens i ver-den ikke skal føre til at konsentrasjo-nen av klimagasser øker. Selv om mannår dette målet, kommer nordmenntil å slippe klimagasser ut i lufta. Meni så fall skal vi betale folk i andre delerav verden for å redusere sine utslipplike mye som vi selv slipper ut.

Dette er mulig gjennom noensinnrike mekanismer som ble etablertmed Kyoto-avtalen:• Kvotehandel.• Felles gjennomføring.• Den såkalte «grønne utviklings-

mekanismen», også kjent somCDM-kreditter.Selv om alt i dagligtale omtales som

«kvoter», er det viktige forskjeller. Detførste tiltaket, handel med kvoter, fore-går bare mellom land som har forplik-tet seg til utslippskutt (i-landene).

Dette kan sammenliknes med rasjo-neringen på varer under og etterandre verdenskrig, bortsett fra at mankjøper og selger rettigheter til utslipp istedet for merker for smør, kjøtt ogmelk. Hvor mange kvoter som finnesi markedet er bestemt av myndig-hetene.

Den grønne utviklingsmekanismenåpner for at Norge og andre i-land kaninvestere i energitiltak i fattigere land.Tanken er at Norge kan få godskrevetutslipp tilsvarende den antatteutslippsreduksjonen som følge avtiltaket.

Hvis du synes dette høres innfløktut, har du rett. Et sentralt poeng er atingen egentlig kan vite hva effekten avtiltakene ute er. Klimaeffekten av dengrønne utviklingsmekanismen målesopp mot hva man tror utslippene villevært uten for eksempel norsk støtte til mer effektiv energiproduksjon ute. I beste fall blir dette kvalifisertegjetninger.

De neste fem årene skal statenbruke 4,1 milliarder kroner på energi-investeringer i utlandet, som kom-pensasjon for manglende kutt herhjemme.

Det er grunn til å spørre hva pen-gene skal gå til. Forskning viser atmange av tiltakene i utlandet ikke girså store kutt som en kan håpe på.Flere av tiltakene kan faktisk økeutslippene av klimagasser.

Alle utslipp må fjernes– Fram mot 2050 er vi nødt til åhalvere verdens utslipp av klimagas-ser, mens energiforbruket er ventet åøke mellom tre og åtte ganger. Det eret enormt gap som må fylles medklimavennlig energi.

Vi er på seminar hos Statistisk sen-tralbyrå. Forskningssjef Knut Alfsensnakker om karbonkreditter. En

rettferdig fordeling av utslippene iverden, forklarer forskeren, innebærerat de rike landene må fjerne mellomtre firedeler og 85 prosent av sineutslipp, avhengig av hvilken bereg-ningsmetode man bruker.

– Det betyr at vi like gjerne kan havisjoner om å fjerne alle utslipp. Medandre ord: alt vi gjør i dag, skal viprøve å gjøre uten utslipp. Det er ut-fordringen vi står overfor. Det er på-tvingende at vi finner helt andre måterå gjøre allting på. Det betyr at vi måutvikle ny og klimavennlig teknologi,sier forskeren.

Skal vi tro Alfsen, er det altså ingenmuligheter for at vi skal klare detteuten teknologiutvikling. Da er det alfaog omega at muligheten til ågjennomføre tiltak utenlands ikke bliren sovepute.

– Norge kan i stor grad bidra ved ågjøre det lettere for andre å kutte, vedå gjøre kutt billigere og ved å være etforegangsland. Men vi har veldigdårlig tid, sier han.

Forskeren har liten tro på at mar-kedsmekanismene kan løse klima-utfordringene.

– Markedet for utslippsreduksjonerer innrettet slik at det ikke stimulerertil investeringer i ny teknologi. Det erlite trolig at markedet i seg selv vilvære i stand til å utløse nødvendigeinvesteringer i teknologiutvikling fraprivate aktører.

Kutt ble økningFrp-leder Siv Jensen er blant dem somer mest ivrig på at Norge skal betaleandre land for å kutte utslippene avCO2.

– Å late som om det betyr noe hva vigjør i Norge, er bare tull og tøys, saJensen til VG i midten av mai.

Hun vil heller bruke pengene på årense kullkraft i Kina.

FORURENSER:Dampen står høytfra det kulldrevneHuaneng-kraftver-ket i ytterkanten av Beijing. Detenorme kraftverketgenererer strøm tilen tredel av byensbefolkning.

Foto

:Sca

npix

fel_08-12 01-11-07 15:29 Side 10

KLODE I KRISE TEMA

Forskerne SolveigGlomsrød og Knut EinarRosendahl ved Statistisksentralbyrå har under-søkt et prosjekt for ren-sing av kull i Kina, og dehar gjort skremmendefunn.

Prosjektet gjaldt rensing av råkull iKina, som gjør kullet reinere og bedreegnet for forbrenning. Dette ga billi-gere transport og økt etterspørsel etterkull. Effekten ble økt kullforbruk, ogenden på visa ble økte utslipp av CO2,ikke reduserte.

Energieffektivisering er et typiskeksempel på et tiltak i den grønneutviklingsmekanismen. Kullrensepro-sjektet har ikke søkt om å bli godkjentinnenfor den grønne utviklingsmeka-nismen, men kan ifølge forskerneoppfylle kriteriene for å bli godkjent.

Rosendahl i Statistisk sentralbyråmener også at utbygging av vindkraft iu-land gir en tvilsom klimaeffekt.Vindkrafta er i seg selv miljøvennlig,men vil den erstatte eksisterende kull-kraftproduksjon?

Bare delvis, mener Rosendahl.Han mener norske myndigheter bør

investere i klimatiltak i u-land, men atkuttene ikke blir så store som enhadde håpet.

– Det kan være mulig å kompenserefor usikkerheten ved norske investe-

ringer i klimatiltak i u-land ved at myndig-hetene kunne kjøpe totonn utslipp per tonnde ikke klarer å redu-sere her hjemme, uttaler Rosendahl.

Han mener også vimå være kritiske til hvilke prosjekterdet investeres i:

– Er vi sikre på at pengene vi brukergår til prosjekter som ellers ikke villevært gjennomført? spør Rosendahl.

Flere forskere mener det er proble-matisk hvis Norge skal få godskrevetkutt fra klimatiltak i u-land som -uansett ville blitt gjennomført medlokale midler.

Kutt i NorgeI Langløkka barnehage spiser snartavtroppende miljøvernminister HelenBjørnøy kake med barna. Fagbladetklemmer inn et spørsmål om usikker-heten knyttet til den grønne utvik-lingsmekanismen.

– Norge skal bare betale for kredittersom FN garanterer skal føre tilutslippsreduksjoner, svarer Bjørnøy.

Miljøvernministeren sier hun harfull tillit til at FNs kontrollapparatfungerer som det skal.

Besøket i Langløkka barnehage varfor øvrig ett av de siste oppdrageneBjørnøy hadde som miljøvernminister.

SkeptiskeDet eneste partiet som har en uttaltskepsis til kvotehandel og den grønneutviklingsmekanismen (CDM), erRødt/RV.

Leder i Natur og Ungdom, BårdLahn, sier til Fagbladet at det ikke ernoe i vegen med CDM-tiltak i seg selv:

– Men det må komme i tillegg. Vikan ikke tro at vi får med oss storeutviklingsland på en avtale om ut-slippskutt hvis vi ikke viser at vi fak-tisk klarer å redusere våre egneutslipp.

Det offentlig oppnevnte Lavutslipps-utvalget leverte i fjor sine konklusjo-ner til regjeringen. De mente blantannet at det både er mulig, nødvendigog rimelig å redusere våre hjemligeutslipp med mellom 50 og 80 prosent.Mange av disse tilta-kene baserer seg påeksisterende tek-nologi, men vilføre til dels omfat-tende endringer i detnorske samfunnet.

KLIMAVEKKER: Al Gores film«En ubehagelig sannhet» harsørget for miljøengasjement ogsåi Nedre Eiker.

Foto: Scanpix

«ALT VI GJØR I DAG,SKAL VI PRØVE Å GJØREUTEN UTSLIPP.» Klimaforsker Knut Alfsen

>


fel_08-12 01-11-07 15:29 Side 11


Den siste tiden har imidlertidregjeringen fått kritikk for ikke å følgeopp anbefalingene. BI-professor Jør-gen Randers, som ledet utvalget, siertil Aftenposten at bare én av elleveanbefalinger er blitt fulgt opp på entilfredsstillende måte.

Handle lokalt?Hva skal Norges satse på? Skal kut-tene i klimagassutslipp skje i Norge,eller skal vi forsøke oss på usikreprosjekter i u-land?

USAs tidligere visepresident AlGore har truffet mange hjemme medsin film «En ubehagelig sannhet»,som handler om de dramatiske klima-endringene. Nedre Eiker-ordførerBergersen var blant dem som blevekket til et engasjement mot klima-endringene.

– Jeg har ikke jobbet så mye medmiljøspørsmål, vedgår han. – Vi harhatt en del Enøk-tiltak, men motiva-sjonen for det var først og fremst at viskulle få mer penger i kommune-

kassa. Noen store tanker om at detbetydde noe for miljøet, hadde vi ikke.

Al Gores film gjorde at Bergersenogså så miljøbetydningen av arbeidetde hadde satt i gang. Dermed begynteden berømte snøballen å rulle.

Langløkka barnehage i Nedre Eikerhar startet det nødvendige arbeidet forå spare energi og kutte utslipp. Mende store grepene ligger utenfor kom-munepolitikernes hender.

Natur og Ungdom-leder Bård Lahnsynes det er fint at Norge betaler forkutt i utlandet, men er redd for atdette skal utsette kutt i Norge.

Stoltenberg burde sagt at vi skal ha ett mål for hvor mye vi skal kutteutslippene i Norge, og et annet forhvor mye vi skal bruke på å støtteklimatiltak i andre deler av verden. Nå risikerer vi at det ene kommer istedet for det andre, mener Lahn.

– Er det en motsetning mellom kutt iNorge og norsk støtte til energiprosjekter i utlandet?

– Det trenger ikke være en motset-ning. Men idet man begynner å regnedisse tingene direkte opp mot hveran-dre, kan det bli farlig, påpeker Lahn.

TEMA KLODE I KRISE

PÅ LIVET LØSJorda blir stadig varmere, og for mange menneskerer klimaendringene bokstavlig talt blitt et spørsmålom liv og død:

Tidligere fruktbare områder kan bli ørken.Isen på Nordpolen kan smelte i løpet noen tiår.

Grønlandsisen smelter mye saktere, men vil økehavstanden med mange meter.

Økt vannstand kan ødelegge dyrkbare områder forflere hundre millioner mennesker.

De første skansene mot de mest alvorlige

effektene av klimaendringene kommer til å briste,advarer FNs klimapanel. Forskerne i panelet menerdet er «svært usannsynlig» at verden vil klare åbegrense temperaturøkningene til under to grader,slik både Norge og EU legger til grunn for sin klima-politikk. Panelet er kjent for å være konservative ogforsiktige i sine anslag, og utviklingen går på enrekke områder raskere enn de legger til grunn selv isine mest pessimistiske prognoser: Utslippene erstørre, temperaturen øker raskere, polisen smelterog havet stiger raskere.

Illus

trat

or: c

colo

urbo

x.co

m

«DETTE HANDLER OM HVORDAN VI SKAL GREIE Å OPPRETTHOLDE VÅR SIVILISASJON.» Ordfører Rolf Bergersen

FESTDAG: Detvanket både kakeog saft på de ungemiljøvernerne daHelen Bjørnøy varpå besøk.

fel_08-12 01-11-07 15:29 Side 12

I Sysslebäck finner dere hotellet som byr på noe for en hver smak. Vil dere kjenne vinteren på kroppen, er Långberget Sportshotell stedet dere leter etter. Her venter bakkene på de som liker slalåm, snow-board eller telemark. Hotellets restaurant byr for øvrig på en fantastisk utsikt over området.

1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Søndager 06.01 - 30.03.2008.Ankomst 10.02 - 24.02.2008 – pristillegg 100,- pr person.

Vinterferie for hele familien i storslått natur - det er Beitostølen! Alpinanlegget byr på slalåm, telemark, ski-lekeland og akebakke. Dere bor i hyggelige omgivelser ved foten av Jotunheimen, og fra hotellet har dere kort vei til skibakkene, butikkene og utelivet. Avstander: Oslo 222 km, Larvik 314 km.

1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng.2 barn inntil 15 år halv pris i foreldres rom.

søndag 23.12.07, tirsdag 01.01.08, søndager i perioden 06.01. - 09.03., fredag 14.03. samt søndager i perioden 23.03. - 20.04.08.Ankomst 23.12.07 og 27.01.- 23.03.2007 – pristillegg kr 400,-

per person i dobbeltrom

Foto

: Ter

je R

akke

/NTR

Rica Victoria Hotel, med røtter tilbake til 1872, ligger i Lillehammers populære gågate. Rundt Lillehammer finner dere noen av Norges flotteste skiområder, og ikke minst Vinterparken (13 km) - den eneste av sitt slag i Europa. Besøk Lillehammer Olympiapark (1 km), Norges Olympiske Museum og Lillehammer Kunstmuseum. Avstand: Oslo182 km.

1 barn inntil 4 år gratis i foreldrenes seng inkl. frokost.

– tast inn annonsekoden i tekstfeltet til venstre!

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.



fel_13 01-11-07 15:31 Side 13


Det er gått ett år siden Bjarne Håkon Hanssen åpnet det

nye Nav-kontoret i Fauske med brask, bram og skyhøye

forventninger. Hvordan har det gått?Tekst: SANDRA LILLEBØFoto: THOR-WIGGO SKILLE

Langt på vei i Fauske

«Om ett år skal folk i Fauske svare attjenestene har blitt bedre. Brukerne skaloppleve å bli møtt på en god måte, entende trenger jobb, sykepenger, fødsels-penger eller har problemer med rusmis-bruk.»

Dette uttalte prosjektleder Jan-ÅkeStorjord til Fagbladet 2. oktober i fjorda Navs pilotkontor åpnet i Fauske.

Nav-reformen er et av de størsteprosjektene i offentlig sektor i nyeretid. Den nye etaten, som sammenfat-ter den tidligere trygdeetaten, Aetat ogkommunenes sosialtjenester, dispone-rer mer enn en tredel av statsbudsjet-tet. I tillegg bidrar kommunene medstore summer over sine lokalebudsjetter.

Men Nav-reformens utfordringerligger ikke bare i finansieringen.Samkjøringen mellom de tre uliketjenestene, med ansatte fra tre ulikekulturer i statlig og kommunal sektor,har blitt sett på som en minst like

viktig rundingsbøye før prosjektet kansies å være i mål.

Opplæring på direktenArnfinn Hansen, som er avdelings-leder for mottaksenheten ved NavFauske, trekker fram nettoppsammensmeltingen av de tre kultu-rene som noe av det som har lykkesbest.

– Det har gått veldig bra. Det eringen som tenker på at noen av oss erstatlig og andre er kommunaltansatte.

På det faglige feltet er det derimotlitt som står igjen.

– Mye av opplæringen skjer jo ogsåpå direkten. Det tar tid, og slik må detogså være.

– Gjør yrkesstoltheten at det ervanskelig å gi slipp på sin spesialitet?

– Jeg tror mange av oss synes det ergreit å ha en forankring i et område vikjenner spesielt godt. Det gjør oss

IKKE I MÅL: Nav-leder i Fauske, Jan-Åke Storjord, vet at en del står igjenfør prosjektet er i mål, men menerde har kommet et godt stykke på veg.

fel_14-16 01-11-07 08:57 Side 14

tryggere i jobben å vite at det erenkelte ting vi kan til fingerspissene.Men det har ikke noe med yrkesstolt-het å gjøre, og jeg synes ikke det erproblematisk at andre jobber medmitt spesialfelt.

– Det er mennesker vi skal ta oss av.Det er det som er viktigst for oss, det

er det vi hele tiden prøver å ha i fokus,slår Hansen fast.

– Finner opp kruttetAvdelingslederen er overbevist om atde fleste brukerne har fått et bedretilbud.

– De fleste har ikke behov for veldigsammensatte tjenester – de kommerfordi de leter etter jobb, eller fordi dehar vært på sykehus og skal leverereiseregning. For dem er det omtrentsom før. Men de som har veldig

sammensatte behov, har helt klart fåttet bedre tilbud.

– Vi har jo måttet finne opp kruttetgang på gang. Da pilotprosjektetstartet opp, var det ikke lagt så mangeføringer fra sentralt hold. Derformåtte vi finne løsninger på egen hånd,for så å legge om rutiner igjen nårføringene først kom. Men slik er det åvære pilot, sier han.

– Lett å finne løsningerUttalelsene bekreftes av Jan-Åke Stor-jord, som nå leder det ett år gamleNav-kontoret.

– Vi har kommet langt, men det erfortsatt mye som skal på plass, sier


e

<

FORNØYD: Ruben

Emil Hansen er stor-

fornøyd med det nye

Nav-kontoret. – Jeg kan

ikke komme på noe som

kan bli bedre, sier han.

LETTERE LIV: Livet er enklere for MS-pasientAnnika Hartvigsen når hun slipper å løpe fraet kontor til et annet for å få hjelp.

fel_14-16 01-11-07 08:57 Side 15


han når Fagbladet konfronterer hammed fjorårets uttalelser.

Han sier at de foreløpig ikke harforetatt noen brukerundersøkelsersom kan bekrefte at brukerne har fåttet bedre tilbud, men at han har fått

innspill som indikerer at mangemerker forbedringer. Noen få

har uttrykt misnøye.– Det at alle tjenestene

nå er under samme tak,gjør at vi letterefinner de godeløsningene.

– Utfor-dringen vi opple-

ver som pilotkon-tor, er at vi kom

tidlig inn i prosjektet, før alleretningslinjer fra sentralt hold var

på plass. Vi har mange omstillinger åta hensyn til, og må bruke mye ressur-ser på å lære opp de ansatte i nyearbeidsområder og datasystemer.Samtidig som vi gjør dette, skal vi fort-sette å gi brukerne det tilbudet de harkrav på.

Storjord mener at de stort sett harfått god oppfølging fra Nav sentralt.

– Selvfølgelig kunne vi alltids ønsketoss mer ressurser, men i forhold til deeksisterende rammevilkårene synesjeg vi har en god kontakt.

– Det er blitt lettere å hjelpe folk fram isystemet, sier sosialkurator Renate Stene.

– All den nødvendige kompetansen erpå huset. Det er utvilsomt en stor fordel.

Tidligere var hun ansatt på sosialkonto-ret. Da Nav-kontoret åpnet, hadde hunderfor ikke erfaring med alle typer sakerNav skal håndtere, og det hender fortsattat hun møter områder hun ikke har erfa-ring fra.

Oftest forsøker hun å innhente kompe-tansen selv, andre ganger – i spesieltkompliserte saker – sender hun brukerenvidere til noen på huset som kjennerområdet bedre.

– Det er tunge fagområder og storelovverk vi skal håndtere. Å lære alt vitrenger innen alle de feltene er ikke gjort ien håndvending, sier sosialkuratorRenate Stene.

Varmepumper fra

Reduser dine oppvarmingskostnader med inntil 70%- din beste varmekilde!

For mer informasjon: logg deg inn på www.lofavor.no

Vi gir deg det beste markedet har å by på:

Trygg handel med 5-årig serviceavtale

Effektive og stillegående varmepumper

Moderne design med den nyeste teknologien

Mer komfort og bedre økonomi

Kvalitet og sikkerhet i alle ledd

Ring telefon 31 90 97 20

En av de største diskusjonene innad istaben da Nav-kontoret skulle åpne iFauske i fjor, var om man skulle velgeåpen løsning i resepsjonen. Ansatte somkom fra sosialkontoret, var svært skep-tiske til denne løsningen, fordi de haddeerfaringer med enkelte brukere somkunne være brutale. Wenche Furumo var

en av dem som helst hadde sett atveggene ikke ble revet ned – men nå harhun skiftet mening.

– Konfliktnivået har helt klart blittdempet, sier hun.

– Nå er det mer åpent, man møterandre folk. Dessuten er det ingen somser at du skal på sosialen.

– Lettere å hjelpe brukerne våre

Roligere og åpnere resepsjon

fel_14-16 01-11-07 08:57 Side 16

Fagbladet lanserer nye nettsider – bedre og mer omfattende enn før

En del av artiklene på Fagbladet.no vil du kjenne igjen fra papirutgaven av bladet. Men du vil også finnestoff skrevet eksklusivt for nettet, oppdaterte nyheter og relevante artikler fra andre LO-fagblader.

Nyheter: Oppdaterte artiklerom politikk og samfunn,arbeidsliv og fagbevegelse.

Papir på nett: Siste og tidligerenumre av Fagbladet i PDF-format.

Temahefter: Bestill Fagbladetsyrkesfaglige temahefter fraFagforbundets nettbutikk, ellerlast dem ned i PDF-format.

Fri Fagbevegelse: Fagbladet.no er blitt en seksjon av Frifagbevegelse.no – LO-bladenesnettavis – med stoff fra en rekke fagblader i LO-systemet.

Fagartikler: Yrkesfaglig stofftilpasset din seksjon av Fagfor-bundet - Helse og sosial, Kontorog administrasjon, Samferdselog teknisk eller Kirke, kultur ogoppvekst.

Kommentarer: Kronikkerog meninger fra folk i ogrundt fagbevegelsen.

Kurs: Informasjon om aktuelle kurs fraFagbladets annonsører.

Tips oss: Hjelp osså gjøre Fagbladet tilet bedre blad!

Velkommen til Fagbladet.no

fel_17 01-11-07 07:31 Side 17

Solen har ennå ikke kommet over dehøye fjellene som omkranser den lillebygda Granvin. Ute er det høstkaldt ogklart, og trafikkstøyen kan ikke sies åvære påtrengende. Men midt i

Hardangeridyllen, i kantina tilsjukeheimen, pågår en retts-

sak som illustrerer et avvår tids viktigste like-

stillingspolitiske spørsmål.I vitneboksen sitter Sissel Varberg.

Hun er 42 år, og har arbeidet ikommunen i 20 av disse. De siste femårene har hun jobbet i snitt 85 prosentstilling, men til tross for dette er

hennes faste stilling som pleieas-sistent på bare 26,5

prosent – noe som


En av vår tids viktigste likestillingspolitiske saker kan

bli avgjort i en bygd innerst i Hardanger.Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ

ALVORLIG: Rettssaken i Granvin vil få store konsekvenser for arbeidshverdagen tilSissel Varberg (t.v.), Margrete Osa Hausnes og Inger Haugtun.

Deltid og ekstravakt i

ig.

fel_18-19 01-11-07 07:53 Side 18

tilsvarer at hun jobber fast annenhverhelg. I tillegg har hun et sykevikariatannenhver onsdag.

– Jeg trives i jobben, sier hun tilretten i begynnelsen av partsforkla-ringen.

Hun sier at hun setter pris på detgode miljøet og utfordringene arbei-det gir henne. Men disse 20 årene harogså medført andre utfordringer, somhun gjerne kunne vært foruten. Somaleneforsørger for en gutt har inntek-tene fra ekstravaktene vært heltnødvendige for å få økonomien til å gårundt. Da er det ekstra vanskelig å sinei når arbeidsgiveren ringer for å fåhenne til å steppe inn i siste sekund –selv om det betyr at hun må hive segrundt for å organisere barnevakt pålike kort tid. Den teoretiske mulig-heten til å si nei er i praksis borte nårman er avhengig av inntekten.

Ufrivillig– Det har egentlig ikke vært så veldigfrivillig, sier hun. – Man tar det mankan for å få full lønn.

Å være ekstravakt betyr å jobbe nårde andre ikke kan, eller vil. Derfor harSissel Varberg aldri hatt høst- ellervinterferie sammen med sønnen.

Varberg er ikke alene om å ha detslik. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå

jobber 109.000 nordmenn uønsketdeltid, de fleste i omsorgsyrker.

Mange av disse er deltidsarbeidendekun på papiret. For praksis kan seganske annerledes ut, og det er derforVarberg og hennes tre kolleger, IngerHaugtun, Margrete Osa Hausnes ogCarina Thorstrøm, har gått til sak motkommunen. De fire har jobbet ikommunen i mellom 13 og 20 år, ogalle jobber langt mer enn det som erkontraktsfestet. Saken, som skal avgjø-res i Hardanger tingrett, har blittomtalt som en test på om arbeidsmiljø-lovens bestemmelser i forhold til fastansettelse er god nok.

Ikke så lettTillitsvalgt på Granvin sjukeheim,Ingrid Sæbø, uttaler i sin vitneforkla-ring at det siden januar kun er tredager hvor sjukeheimen ikke harbrukt ekstravakter.

– Hva er problemet med å settedisse ansatte inn i faste vakter nårman ser hvor stort behovet er, sierhun retorisk, og konkluderer selv: – Dette er utnytting av deltidsansatte.

Men hvor mye skal man kreve av enkommune med knapt 1000 innbyg-gere?

Helse- og sosialleder i Granvin,Halvard Bjørgo, representererkommunen i saken. I likhet med deansatte poengterer han at dette ikke ernoen bitter strid, men at man eruenige om sakens faktiske innhold. Isin partsforklaring sier han atkommunen alltid har gjort sitt bestefor å gi flere en større stillingsbrøk nårdet har vært mulig.

– Men dette er som regel bare mulignår vi får flere stillingshjemler eller nårnoen går av med pensjon. Det skjerikke så ofte i en så liten virksomhet.Rammene er ikke alltid som manønsker, sier helseog sosialarbeideren.


< TIL SAK FOR HELTID

• Fire ansatte ved Granvin sjukeheim hargått til sak mot kommunen for å få fastansettelse på heltid.

• De fire har jobbet i kommunen i opp tiltjue år.

• Tillitsvalgt i Granvin, Ingrid Sæbø,mener man kan forvente liknende sakerhvis de fire kvinnene vinner fram.

• Det er ventet at behandlingen av sakenkan ta tid, men det er uvisst nårdommen vil foreligge.

– Arbeidsgivers plikt til å tilby fastansettelse er fastslått i arbeidsmiljø-loven i mye sterkere grad ennmange er klar over. Derfor er detvanskelig å forstå at vi ikke skalvinne denne saken, sier Fagforbun-dets advokat, Kjetil Edvardsen. Hanmener Granvin kommune har etfaktisk behov forde fire kvinnene påheltid.

– Er dette enprinsipiell sak?

– Nei, så lengedet er et tema somtidligere erbehandlet i Høyes-terett, kan manikke si det rent juri-disk sett. Men deter helt klart en sak som har storbetydning for mange.

PrinsippspørsmålEdvardsen sier at man tidligere harvurdert liknende problemstillingerhøyere opp i rettssystemet, men atdet er enkelte særtrekk ved denne.

– Det er spesielt at disse fire kvin-nene har vært ansatt på deltid isåpass lang tid. Det er også interes-sant at saken blir reist i en såpassliten kommune. Det vil gjøre detprinsipielle spørsmålet om hvemsom skal ta risikoen for usikkerhe-ten rundt behovet for arbeidskraftveldig tydelig. I alle mannsdomi-nerte yrker synes det å være akseptfor at det er arbeidsgiver som harrisikoen, mens det i kvinneyrker ermotsatt. Det er faktiske grunnerrelatert til kjønn som gjør situasjo-nen slik den er, fastslår Edvardsen.

Sikker på seier

BESTEMT: Fagfor-bundets advokat,Kjetil Edvardsen,blir overrasket omde fire kvinneneikke når fram iretten.

t i 20 år

fel_18-19 01-11-07 07:53 Side 19

PO

RTR

ETTE

T

«Sivil ulydighet kan bidra til å utvikle demokratiet.»

fel_20-22 01-11-07 13:52 Side 20


Alder: 36 årStilling: Leder av Norges

NaturvernforbundAktuell: Har i 20 år kjempet

utrettelig for miljøet. Nå harogså verden for øvrig

fått øynene opp forklimakrisen.

PORTRETTET

Lars Haltbrekken

DEN DØENDE amaryllisen på LarsHaltbrekkens skrivebord står som etmonument over det truede artsmang-foldet. Og det er mer enn en slitenpotteplante som bidrar til undergangs-stemningen på kontoret til Naturvern-forbundets toppsjef. Her hengerbildene på snei, her er barneteg-ningen så falmet at tegneren selvneppe ville vært bekjent av den, og demørkeblå gardinene hadde definitivtsine beste dager en gang i forrigeårhundre.

Sjefen sjøl er imidlertid fresh nok.Ja, akkurat i dag er Lars Haltbrekkenfaktisk en anelse mer oppglødd ennellers. Det er fem minutter sidenNobelkomiteens Ole Danbolt Mjøskunngjorde at fredsprisen gikk til AlGore og FNs klimapanel, og Lars Halt-brekkens mobiltelefon kimeruavbrutt.

Det er VG, det er NTB, og det erAftenposten i rask rekkefølge, og LarsHaltbrekken gjentar seg selv igjen ogigjen. Sier han er glad, at prisen erviktig, at årets fredsprisutdeling villøfte klimasaken opp på et endahøyere nivå.

MENS INTERESSEN for klimaspørs-mål mildt sagt har vært svingendebåde hos politikere og folk flest, har

Lars Haltbrekken glødet ustoppeligsiden han som 17-åring lot seg vervetil Natur og Ungdom i Trondheim.

Det var langt fra bare den rødeafrosveisen som gjorde at Lars Halt-brekken raskt ble lagt merke til både imiljøbevegelsen og blant makthavernei Trondheim.

– Hvorfor var det miljø som vantkampen om din oppmerksomhet?

– Jeg har alltid hatt stor glede avnaturen. Oppveksten min var pregetav den norske turtradisjonen, medsøndagsturer både sommer og vinter.Matauk gjennom bærplukking ogfiske var en naturlig del av det.

– I utgangspunktet var det kanskjetilfeldig at jeg meldte meg inn i Naturog Ungdom, men siden jeg kom innder har engasjementet bare vokst, sierHaltbrekken.

PROTESTLEIRER, LENKER og aksjo-ner var i lange perioder hverdagen forLars Haltbrekken, og politiet jobbethardt for å tøyle aksjonistene. Bøtenehopet seg opp, til tross for at ungeHaltbrekken prøvde ulike strategierfor å slippe unna. En gang gjemte hanseg i et skap da politiet kom på døra.

– Jeg hater å innrømme det – menpolitiet fant meg i det skapet. Det bleen heller pinlig affære, ler han. Etter

hvert ble bøtene så mange at den ungeaksjonisten måtte i fengsel.

– Jeg satt i Trøgstad kretsfengsel i en måned – og det var den kjedeligstemåneden i mitt liv. Men det var enerfaring jeg ikke ville vært foruten.

Fangetilværelsen brukte Haltbrek-ken til å ta fram bøkene til statsviten-skap grunnfag som han tidligereknapt hadde rukket å åpne. Men feng-selsstraffen var ikke lang nok til at hanrakk å komme gjennom pensum, ogNaturvernforbundets leder hardermed ingen fullført høyere utdan-ning.

– Har du savnet å ha mer formellutdanning?

– Nei, jeg har aldri hatt tid, og haraldri savnet det. Men jeg kommer noktil å råde mine barn til å ta utdanning,sier tobarnsfaren.

I DAG er aksjonisttilværelsen erstattetav fast jobb og familieliv på Grüner-løkka.

– Er det tenkelig at du kunne gåtilbake til aktivistrollen og havne ifengsel igjen?

– Jeg utelukker ikke at det kan skje.Er saken viktig nok, kan det væreriktig å bryte loven.

– De største forbrytelsene i men-neskeheten har skjedd med loven i

KlimakrigerenHan fyrer med pellets, driver matauk i skauen og sykler til jobben. Slik sett kunne

Lars Haltbrekken framstått som en ekte miljøpurist. Hvis det ikke var for de 1000

Dylan-platene og de altfor mange flyreisene.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

<

fel_20-22 01-11-07 13:52 Side 21


PORTRETTET < Lars Haltbrekken

hånd. Jødeutryddelsene er ett eksem-pel på det. Alle fordømmer dem i dag,men den gang de skjedde var detmange som ikke protesterte.

– En parallell finner vi også i Alta-utbyggingen. Aksjonistene ble dømtfor oppvigleri, men blir sett på medrespekt i dag.

– Jeg mener at sivil ulydighet kanbidra til å utvikle demokratiet.

LARS HALTBREKKEN har sørget forå gi god plass til miljøengasjementetogså på hjemmebane. Her husererhan nemlig sammen med Silje ScheiTveitdal som etterfulgte ham somleder i Natur og Ungdom, og nå errådgiver for SVs stortingsgruppe ogmor til hans to barn på tre og sju år.

I heimen er det ikke bare denutslippsvennlige pelletskaminen sombidrar til miljøet. Den viktigste innsat-sen på miljøfronten står sannsynligvismorgenfuglen Lars Haltbrekken for:Flere ganger i uka serverer han sinkone kaffe og ferske aviser på sengen.

I tidsklemma har imidlertid Halt-brekken måttet svelge en av sinungdoms flaggsaker; at han aldriskulle ha bil.

Den går på biodrivstoff, men ytter-ligere detaljer akter han ikke å gå utmed:

– Merket får du ikke. Jeg vil ikkedrive reklame. Det beste er om folkikke kjøper bil!

– FØLER DU ET PRESS om å leve en prektig og absolutt utslippsfri til-værelse?

– I media møtes vi ofte med at vibør leve 100 prosent i tråd med idea-lene. Men jeg er neppe verken bedreeller dårligere enn alle andre.

Det er viktig å fokusere på hva hverog en kan gjøre for å redusere utslip-pene, men vi må ikke flytte fokus bortfra de politiske overordna områdene,understreker Haltbrekken.

Miljøforkjemperen synes miljø-debatten rett og slett kan bli for mora-liserende innimellom:

– Når vi lurer på om vi skal ta sykkeleller bil til jobben, og myndighetenesamtidig gir tillatelse til utslipp av enmillion kubikkmeter CO2 – da blirvalget smått.

Dermed har Haltbrekken heller ikkedet minste problem med å forstå atmange foretrekker fly framfor tog nårde skal ut på tur. Han gjør ofte detsamme selv.

– Nattoget fra Oslo til Bergen koster1000 kroner, fly koster 400. At mangeda velger å fly, er et politisk ansvar, ogikke noe som kan knyttes til denenkeltes moral.

– Jeg har ingen tro på at verdendrives framover av dårlig samvittighet.Men hver og en av oss bør slå seg påbrystet for hvert lille skritt vi tar for åredusere utslippene.

– Så hva er dine skritt?– Jeg sykler til jobben. Men det er

ikke bare av miljøhensyn, det er fordidet er mest praktisk.

I det hele tatt ønsker ikke Lars Halt-brekken å framstå som en prektig-petter.

– Tanken på miljøet ligger der heletiden, men jeg gjør ikke alltid de rettevalgene.

– Hva er din største miljøsynd?– At jeg lever i et vestlig land og

forbruker langt mer av verdens ressur-ser enn jeg burde. Jeg har 1000 BobDylan-plater – bare der tar jeg mer

enn min andel, smiler han uten at viser spor av anger.

Dylan-dyrkingen bunner imidlertidikke i felles ideologi, understrekerHaltbrekken:

– Noen snakker om Dylan somprotestsanger, og det var han kanskjeen gang tidlig på 1960-tallet. Nå trorjeg han er relativt reaksjonær, menhan lager utmerket musikk og skriverutmerkede tekster, sier Lars Haltbrek-ken.

Både kulturelt og ideologisk stårHaltbrekken utvilsomt nærmere enannen av sine musikalske helter, HansRotmo. En nær forestående Rotmo-konsert får trønderblodet til å brusenesten like heftig som nye prognoserfra FNs klimapanel.

– Det ligger mye miljøvern iVømmøl-tekstene, sier Haltbrekken ogpeker på at Hans Rotmo har vært enviktig alliert for miljøbevegelsen. Enav mange.

– Jeg skjønte tidlig at vi måtte søkestøtte fra andre for å nå fram medkravene. Fagforbundet, som vi startetsamarbeidet med under gasskraftsa-ken, har vist seg å stå nær oss i mangesaker. Hele forbundet har satt miljø-saken på dagsorden, og slik sett skillerdet seg klart fra en del andre LO-forbund.

Og nå haster det for hele verden å få øynene opp, understreker Haltbrek-ken før han igjen blir avbrutt av enilter ringetone. Naturvernforbundetsleder tar sats før han gir Dagbladetonelineren de er ute etter akkurat idag: «Årets fredsprisutdeling vil løfteklimasaken opp på et enda høyerenivå.»

– Mister du noen gang troen på atdet nytter?

– Nei – men av og til føler jeg endesperasjon for å få gjort ting. Og fågjort det veldig fort.

fel_20-22 01-11-07 13:52 Side 22

Verveannonse 2007 indd 1 23-10-07 09:51:05

Fagb

lade

t nr.

11/2

007

fel_23 01-11-07 07:34 Side 23


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOG Spørsmål som angårforhold til deg selv og andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

BEDRIFTSSJUKE-PLEIER Erfaring fraarbeid innen HMS(helse, miljø, sikkerhet).

GUNLAUG STRØNEN

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

<

SPØRSMÅL: Jeg er medlem iFagforbundet, gift og med tresmå barn. På Fagforbundetshjemmesider leser jeg ombarneforsikring, men jeg ersvært i tvil om hvorvidt jeg børtegne en slik. Nav skal jo hjelpeoss med tilpasning av hus hvisbarnet utsettes for en ulykke ogvi skulle trenge å gjøre omhuset.

Hvorfor ser det likevel ut til åvære behov for egen barnefor-sikring? Er en slik forsikring noe dere anbefaler?

Elisabeth H, Oslo

SVAR: Det er riktig at Navdekker hjelpestønad/-grunnstønad, men det vilantakelig kun dekke etminimum. Hvis barnetrammes av en alvorligsykdom eller ulykke, kandet bli en stor belastningfor familiens økonomi.

Som LO-medlem gjennomFagforbundet har du blant annetfordeler i LOfavør Barneforsik-ring som kan tegnes indi-viduelt.

Barneforsikringen dekkervarig invaliditet som følge av

sykdom eller ulykke og vedbarns død. I tillegg dekkerforsikringen tannlege- og lege-

behandling som følge avulykke, dagpenger ved

sykehusopphold, om-bygging av bolig og

installering avhjelpemidler i boligen. Du må selv vurdere ditt behov og ønske om å tegne en slikforsikring.

Du kan lese mer omvilkårene og fordelenemed LOfavør Barne-forsikring underwww.lofavor.no.

Hanne Madsen

SPØRSMÅL:Min stebror døde isommer. Han etterlot seg verkenkone eller barn. Hans søster erogså død, så igjen sitter jeg oghans svoger. Ingen av oss harhatt noe særlig kontakt medhverandre de siste årene.

Stebroren min var i alle årmedlem av Fagforbundet ogtidligere Kommuneforbundet.Av andre medlemmer har jeghørt om gravferdsstøtten. Hvemav oss gjenværende kan og børsøke om denne støtten?

Oddvar, Kristiansand

SVAR: Fagforbundets Stønads-kasse er en utbetaling til etter-latte ved medlemmets bortgang.Forsikringssummen er på 1/5 G

(grunnbeløpet i folketrygden per1. januar hvert år), som for tidener 12.578 kroner. Utbetalingeninngår ikke i dødsboet og erment som stønad til begravelse.

Gjenlevende ektefelle/-samboer, livsarvinger, testa-mentarvinger eller øvrige arv-inger etter loven har rett til ut-betalingen. Disse er begunstigeti den rekkefølgen som her ernevnt.

Når det gjelder slektsarveret-ten, er arverekkefølgen delt opp ifølgende tre klasser:• Livsarvinger, dvs. barn, barne-

barn osv.• Foreldre, søsken og nevøer/-

nieser.• Besteforeldre og deres livs-

arvinger, dvs. avdødes onkler,tanter, fettere og kusiner.Her stopper slektsarven, dvs.

at barn av fettere og kusiner,oldeforeldre, tremenninger o.l.arver ikke. Inngifte personerarver helle ikke i noen av arve-klassene.

Som svar på ditt spørsmål, erverken du eller svogeren beret-tiget utbetalingen etter loven.

Dersom det finnes barn etterdin stebrors avdøde søster, vilden/de ha rett på utbetalingunder Fagforbundets Stønads-kasse.

Et skjema for melding omdødsfall fås ved henvendelse tilFagforbundet.

Hanne Madsen

Gravferdsstøtte

Egen barneforsikring?

fel_24-26 01-11-07 07:11 Side 24


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: Etter mange år sombussjåfør begynner jeg nå åmerke på kroppen den ensfor-mige arbeidshverdagen. Jegkjenner smerter som stråler franakke og skuldre, og har hattlengre sykeperioder med fysio-terapibehandlinger.

Hvilke øvelser kan jeggjøre i arbeidshverdagen nårjeg en sjelden gang har et lite«friminutt»? Og hva kan jeggjøre før og etter arbeidshver-dagen?

Jeg vil helst stå i arbeid sålenge som mulig.

Ole Petter, Østlandet

SVAR: Jeg har stor forståelse forat du begynner å merke på krop-pen mange år som bussjåfør.Slik jeg kjenner yrket, kan arbei-det som bussjåfør være bådeensformig og til dels stressende.Jeg går ut fra at selve arbeids-plassen din, sjåførsetet, er godttilrettelagt for deg. Det er velikke der problemet liggerheller. Spørsmålet ditt er

hvordan du skal få skapt mervariasjon i arbeidshver-

dagen og fritida di? Jeg vil anbefale

deg å finne en form forfysisk aktivitet som du

liker. Jeg ville ikke ha satsetkun på noen få øvelser, men

på aktiviteter

som innbefatter store muskel-grupper i kroppen. Det kan værealt fra å gå raske turer, gå på ski,trene på helsestudio eller eneller annen form for gruppeakti-vitet. Det anbefales å få økt pulsog god blodgjennomstrømning imuskulaturen. Det er dokumen-tert at ved fysisk aktivitet fri-gjøres det endorfiner som erkroppens egen smertestillendemedisin.

For eksempel kan du plan-legge en rask, kort tur før dubegynner på tidlig skift. Ogbegynner du seinere på dagen,

kan du planlegge mer intensivtrening før jobben eller påkveldstid. Ikke hver dag, mento–tre ganger i uka er til-strekkelig.

Før du starter med intensivtrening, vil jeg anbefale deg åta det opp med fysiotera-

peuten du har gått tilbehandling hos eller hosdin fastlege.

Kolbjørg Øyen, bedrifts-

fysioterapeut, spesialist i helse-

og miljøarbeid MNFF

SPØRSMÅL: Min sønn på 18flyttet på hybel og meldteadresseforandring. Ut fravilkårene til LOfavør Toppreiseforsikring forstår jeg atmin sønn er dekket av forsik-ringen til han blir 20 år. Stem-mer det? Jeg får nemligmotstridende beskjeder nårjeg spør om dette.

Nina N., Askim

SVAR: I utgangspunktet er detslik at når man etablerer segselvstendig utenfor hjemmet,

skal det tegnes egen reisefor-sikring. Intensjonen medbestemmelsen om at «Egnebarn som ikke bor hos sikredeogså er omfattet av forsik-ringen» er utarbeidet medtanke på barn av skilte foreldre.

Dette har jeg sjekket medSpareBank 1 Skadeforsikring,og beskjeden er klar: Ordlydenskal følges. Derfor er din sønndekket fram til han fyller 20 år,selv om han har meldt flytting.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

SpareBank 1 Gruppen

SPØRSMÅL: Jeg har også etspørsmål om reiseforsikring.Ved å benytte LOfavør kostetTopp reiseforsikring ca. 1100kroner. Men hvis jeg ikke benyt-ter meg av LO favør, koster densamme forsikringen kun 718kroner. Derfor bestilte jeg envanlig forsikring til meg og entil min sønn, og dermed betaltejeg 1436 kroner i stedet for 2200gjennom LOfavør.

Hvorfor blir reiseforsikringendyrere gjennom LOfavør?

Nina N., Askim

SVAR: Jeg skjønner godt at dulurer og er en smule forvirret.LOfavør reiseforsikringen erikke dyrere for deg. Den er billi-gere! Dessuten er det storforskjell på forsikringene.

Den vanlige forsikringen somdu kjøpte, dekker bare reiser iEuropa og gjelder kun for énperson. Det er en av forklaring-ene på den lave prisen. I tillegghar du fått rabatt fordi du harflere forsikringer i SpareBank 1.

LOfavør reiseforsikring dekkerreiser i hele verden og gjelderfor hele familien. Dere hadde

Hva lønner seg?

Nakke- og skuldersmerter

Reiseforsikring og barn

<

fel_24-26 01-11-07 07:11 Side 25


Solveig, som bor i en by påVestlandet, har spørsmål ommidlertidig ansettelse og vika-riat.

I over fire år har hun hatt nestensammenhengende vikariat ogmidlertidige stillinger i ulikekommunale selskap og i kom-munen

Arbeidsoppgavene har for detmeste vært saksbehandling ogannet kontorarbeid. I tillegg harhun hatt et vikariat i forbindelsemed opprettelsen av det nyeservicekontoret i kommunen.Vikariatet hun er i nå går ut vedslutten av året.

I vinter er det ei som skal gå avmed pensjon i kommunen.Denne stillingen kunne Solveigtenke seg å søke dersom den blirlyst ut Det er en stilling som erganske lik flere av de jobbene huntidligere har hatt.

Vestlendingen har ikke myeutdannelse, men flere års erfa-ring. Derfor lurer hun på om hunhar noen form for rettigheter etterå ha jobbet for kommunen sålenge.

Fast ansettelse, men…Kaspar Aastvedt, rådgiver vedKompetansesenteret i Bergen,sier at det ikke er mulig å gi etkonkret svar på spørsmålene. Tildet har de for lite opplysninger,men de kan svare på et genereltgrunnlag.

– Hovedregelen i arbeids-miljøloven er at ansatte skal fastansettelse, men det er gjortunntak for midlertidig ansettelse.

Blant unntakene er «For arbeid istedet for en annen eller andre(vikarer)».

Oppsigelsesvern– Dersom Solveigs arbeidsavtaleer innenfor unntakene i arbeids-miljøloven, vil det midlertidigeansettelsesforholdet kunne værelovlig. Arbeidsgiver kan daavslutte arbeidsforholdet ved å gien måneds skriftlig melding omfratredelsestidspunktet.

Aastvedt sier videre at hvisSolveig har arbeidet i ulikekommunale selskap i denne peri-oden og hatt en og sammearbeidsgiver, vil hun ha krav på etoppsigelsesvern i arbeidsforhol-det sitt.

Som midlertidig ansatt vil

Solveig også kunne ha fortrinns-rett til ledig stilling som hun erkvalifisert for, men dette gjelderikke arbeidstakere i vikariater.

Ta kontakt med tillitsvalgt– Vi vil anbefale at Solveig tarkontakt med tillitsvalgte og fårbistand til å vurdere ansettelses-forhold og hvilke rettigheter hunhar i henhold til arbeidsmiljø-lovens og tariffavtalens bestem-melser, sier Aastvedt.

Kaspar Aastvedt sier og atdersom tillitsvalgte er i tvil omrettigheter, vil den tillitsvalgtekunne søke bistand hos Kompe-tansesenteret og eventuelt få enjuridisk vurdering av sakendersom hun ønsker det.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Midlertidig ansettelse og vikariataltså klart dere med reiseforsik-ringen fra LOfavør. Og dethadde blitt langt billigere enn tovanlige forsikringer med rabatt.

LOfavør-forsikringen er sværtgod, noe som undersøkelser ogtester i media viser. Den er ensåkalt kollektiv forsikring, derprisen er den samme lave foralle LO-medlemmer. Derfor fårdu ikke samlerabatt om dukjøper denne forsikringen påtoppen av andre forsikringer fraSpareBank 1.


SpareBank 1 Gruppen

MedlemslånSPØRSMÅL: Det kommer stadigforespørsler om LOfavørmedlemslån. Mange lurer blantannet på hvordan de skal gåfram for å få medlemslån tilgunstig rente.

SVAR: Medlemslån med gun-stige betingelser til bolig er enav de mange fordelene somligger i LOfavør. Du kan flyttelånet til SpareBank 1 og Spare-banken Vest, eller ta opp nyttlån, og slippe omkostninger tilbanken.

Hvis banken krever takst, fårdu refundert takshonoraret nårlånet blir utbetalt. Og bruker duEiendomsMegler 1 til salg avbolig eller fritidsbolig, får du etspesialtilbud på 25 prosentrabatt på ordinær meklerprovi-sjon ut året.

Gjør banken eller meklerenoppmerksom på at du er LO-favør-medlem når du tarkontakt. Da får du de gunstigebetingelsene.


SpareBank 1 Gruppen

fel_24-26 01-11-07 07:11 Side 26


Abdullahi Alason (37) ble histo-risk da han ble valgt som lederav kulturstyret i Kristiansandkommune nylig.

Abdullahi Alason (Ap) kom tilNorge fra Somalia som ensligasylsøker 17 år gammel. 20 årsenere er han den første innvan-drer med ikke-vestlig bakgrunnsom innehar ledervervet i et bredtpolitisk utvalg i sørlandsbyen.

– Det er stort, sier en gladAbdullahi Alason til Fagbladet.

Det er Arbeiderpartiet i Kristian-sand som har fått ledervervet ikulturstyret, og som enstemmigsamlet seg om Abdullahi Alason.

– Vår regjering har som mål åbli verdens mest inkluderendenasjon. Dette viser at vi er i rute.Men vi skal ikke stoppe der. Allehar noe å bidra med, og Norgetrenger alle, sier han.

Dialog og likeverdAbdullahi Alason har for tidenpermisjon fra kommunal tolketje-neste og arbeider som rådgiver iIntegrerings- og mangfoldsdirek-toratet, med oppgaver som dialog,likeverdighet i offentlige tjenesterog kvalitetssikring av tolkearbeideti offentlig sektor.

– Dette er oppgaver som fint larseg kombinere med vervet somleder av kulturstyret, et verv jegtakket ja til etter at jeg fikk grøntlys fra familien, smiler Alason.

Han har allerede startet med åutvide kulturnettverket sitt oggjøre seg kjent med hva som rørerseg i kulturlivet i Kristiansand.

Kulturelt mangfold– Når det gjelder det kulturelleMangfoldsåret 2008 vil jeg fort-sette det arbeidet som er gjortallerede, støtte og styrke det oggjennomføre på beste måte, for-sikrer Alason, som er opptatt av atkulturen skal være tilgjengelig foralle.

Han ønsker å bidra til å skapekulturtilbud som vekker gjenklanginternasjonalt.

– Når vi viser at vi er et mang-foldssamfunn, sender vi et signaltil andre steder i verden der de hardiktatur eller fundamentalistiskeledere om at det går an å levesammen.

– I Norge er vi i stand til å skillemellom kultur og religion, mellomkultur og tradisjon, og vi hardemokrati basert på politiskarbeid. Her i landet kan vi værepolitisk uenig og samtidig ta enkopp kaffe sammen.

Det er fantastisk og viktig åivareta, mener den nybakte kultur-lederen.

Tekst: MONICA SCHANCHE

32 < 36 <

Kreverlikeverd

To nye ministreBård Vegar Solhjell og Tora Aaslandfra SV er utnevnt til nye statsråder i Kunnskapsdepartementet. SVsnestleder Bård Vegar Solhjell (35)fra Oslo, skal ha ansvar for barne-hage og grunnopplæring. ToraAasland (64) fra Bryne skal haansvar for forskning, universiteterog høgskoler. MoS

Fagforbundet godtar ikke for-skjellsbehandling i finansie-ringen av manns- og kvinne-dominert yrkesopplæring.

– De tekniske fagskolene er tilgo-desett med midler i statsbudsjet-tet, mens det ikke gjelder kvinne-dominert fagutdanning innenforhelse, oppvekst og kontor. Detgodtar vi ikke, sier leder MetteHenriksen Aas i FagforbundetsSeksjon kirke, kultur og oppvekst tilFagbladet.

– En slik diskriminering av kvin-nedominerte yrker kan verken vieller den rødgrønne regjeringenakseptere. Vi forventer at regje-ringen setter av midler til fagskole-tilbud også i de kvinnedominertefagene, sier Mette Henriksen Aas.

SKKO-lederen vil også følge oppbehovet for flere lærlingplasser. – Her trengs en sterkere innsats forå motivere arbeidsgivere til å ta innflere lærlinger, slår hun fast. MoS

Norsk kulturlråd står bak et prosjektder to forskere skal finne ut hvilkeendringer som skjer i det lokale kultur-livet rundt om i landet.

29 <

Lokal kulturMed læringsprogrammet Music Deltakan lærere og elever dukke ned i enskattkiste av musikk fra alle verdens-hjørner.

Klikk for musikkTrakassering, og spesielt seksuell trakas-sering, er et alvorlig problem i arbeidsli-vet. Atferden må være systematisk for ådefineres som trakassering.

Uønsket atferd

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Historisk kulturleder

TOPPVERV: Fagforbundsmedlem Abdullahi Alason er valgt som Kristiansandsførste kulturleder med flerkulturell bakgrunn.

Foto

: Tor

e-A

ndre

Baa

rdse

n, F

ædr

elan

dsve

nnen

kir_27-29 01-11-07 09:11 Side 27

AKTUELT

Store utfordringer i kampen omarbeidskraften må vi møte utdan-ningspolitisk.

Det sier Rolf Jørn Karslen, nybaktleder i det regjeringsoppnevnteutvalget for fag- og yrkesopplæring.

Utvalget skal analysere endring-ene i arbeidsmarkedet i årene fram-over, og hvordan en best kan møteutfordringene i fag- og yrkesopp-læringen.

Utvalget skal også foreslå tiltakknyttet til framtidig kompetanse-behov og rekruttering til offentligtjenesteyting, innbefattet helse ogomsorg.

– Her har Fagforbundet en viktigrolle å spille inn til oss, sier Karlsensom håper på et godt samarbeidframover.

Han innledet på Seksjon kirke,kultur og oppveksts faglige høst-konferanse på Gardermoen nylig,og framholdt forskning, utdanningog nyskaping som viktige svar påglobale utfordringer.

Sikre kompetanse– Minoriteter står i større grad ennandre utenfor arbeidslivet. Det er

derfor viktig at Norge utvikler effek-tive godkjenningssystemer for real-og formalkompetansen til våre nyelandsmenn, sier Rolf Jørn Karlsentil Fagbladet

Utvalget skal ta grep for å hindrefrafall fra videregående skole, vur-dere tiltak for å skaffe flere lære-plasser, og legge til rette for at folkkan oppdatere sin kompetanse iforhold til utviklingen og øktemiljøkrav.

Lære hele livet– Det er viktig at vi forberederarbeidstakerne på økte omstillingerfor å unngå at de må gå veien omarbeidsløshet. Derfor må vi heletiden tenke livslang læring ogoppgradering av kompetanse, sierKarlsen, og peker på at dette bareblir viktigere ettersom arbeids-stokken blir stadig eldre.

– Dette forsterker også behovetfor at etter- og videreutdannings-reformen (EVU) kommer på plass,understreker utvalgslederen.

Å sikre en yrkesrettet videreut-danning ut over fagbrevet er engrunnforutsetning for å sikre like-verd mellom allmennfaglig og

yrkesfaglig studieretning, menerKarslen.

– Fagskolene kan være et viktigelement i å realisere yrkesrettetvidereutdanning, og oppnå likeverdmed akademiske fag. Vi skal se påoverganger til høyere utdanning, ogher er fagskolene en del av bildet,sier Karlsen.

ForskjellsbehandlingEt dilemma er at videreutdanningslik en har på teknisk fagskolenivå,ikke finnes for hele bredden av fag- og yrkesopplæring.

– Fagskolenivået er viktig å følgeopp, men er politisk underkommu-nisert som verdi i utdanningssy-stemet, sier Rolf Jørn Karlsen. Hanhar også merket seg kjønnsbasert

forskjellsbehandling i fagutdan-ningen.

– Jeg konstaterer at det ikke erlikeverdig finansieringsgrunnlag nårdet gjelder «guttefag» på tekniskfagskole i forhold til «jentefag»innenfor helse og omsorg. I et like-verds- og likestillingsperspektiv erdet problematisk, sier Rolf JørnKarlsen.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Kommunikasjon• Krisepedagogikk• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Utviklingspsykologi

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Ambulansearbeider

• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Fotterapeut• Ortopeditekniker• Helsesekretær• Tannhelsesekretær• Farmasitekniker• Hudpleier• Design og håndverk• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)• Hjelpepleier• Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING• Autismeomsorg• Barsel- og barnepleie• Eldreomsorg• Helseadministrasjon• Kreftomsorg• Legemiddelhåndtering• Psykisk helsearbeid• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00www.aftenskolen.no • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1


Tenker nytt om fagutdanning

ArbeidsmiljøundersøkelseAlle ansatte innenfor KA-området (Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon)vil motta spørsmål om å delta i en undersøkelse om arbeidsmiljø.Dette gjelder ansatte med fellesråd eller menighetsråd som arbeids-giver.

Undersøkelsen er anonym og gjennomføres ved at hver ansatt fåreget passord og kan svare på spørsmål ved å logge seg inn på etspørreskjema som ligger på internett. MoS

NYBAKT LEDER: Rolf Jørn Karslen.

kir_27-29 01-11-07 09:11 Side 28

AKTUELT


Selveste statsråden dukket oppmed miljøsertifikat etter at styrerenog verneombudet har jobbet med ålegge om Langløkka barnehage iKrokstadelva til mer miljøvennligdrift.

Barna har fått et bevisst forholdtil å kildesortere avfall, og deforklarte miljøvernministeren ivrighvordan matavfall blir til kompost-jord. Statsråden og nølte ikke medå dele ut sitt medbrakte sertifikatfra Stiftelsen Miljøfyrtårn.

– Dette er et fantastisk flott ogkonkret eksempel på hva som skjernår kommunen tenker helhetlig ogsystematisk, sa Helen Bjørnøy dahun delte ut sertifikatet.

Kommunene Nedre Eiker, ØvreEiker, Drammen, Lier og Hole iBuskerud har gått sammen i etprosjekt der verneombudene ogvirksomhetslederne får miljø-opplæring og et utvidet miljø-ansvar.

I løpet av neste år håper NedreEiker å miljøsertifisere alle virksom-hetene i kommunen.

Prosjektet med verneombudeneer en del av «Livskraftige kommu-ner», et kommunenettverk formiljø og samfunnsutvikling som iløpet av dette året vil omfatte merenn 200 kommuner.

Fagbladet skrev om prosjektet inr 6/07 og i temaheftet «Varmere,våtere, villere».

Tekst: PER FLAKSTAD

Hva skjer med kulturlivet nårfestivaler og nye kulturformerinntar lokalsamfunnet?

Kulturloven og kulturliv i endringvar i fokus da Norsk Kulturforum(Noku) samlet politikere og kultur-arbeidere til landskonferanse iArendal i september.

Norsk kulturråd har satt i gang etgedigent nasjonalt prosjekt for åfinne ut hvilke endringer som skjeri det lokale kulturlivet. Til å finne uthva, hvorfor og hvordan har Kultur-rådet bevilget tre millioner kronerog engasjert forskerne Olaf Aage-dal fra Diakonhjemmets høgskole(Diaforsk ) og Marianne Villa fra

Norsk senter for bygdeforsning.I sommer var de deltakende

observatører på Storåsfestivalen iMeldal i Trøndelag.

– Her er vi blant annet inte-ressert i hvordan det er mulig for ei lita bygd å arrangere en avNorges største rockefestivaler, og hvordan festivalen virker tilbakepå bygdas kulturliv, sier prosjekt-

leder og sosiolog Olaf Aagedal tilballade.no.

Forskerne presenterte prosjektetpå Norsk kulturforums landskonfe-ranse nylig. Det skal gå over tre årog være fullført i 2009.

MultikultureltForskerne i gang med case-studier i Drammen som multietnisk by, og

som en by som bruker kultur aktivti sin stedsutvikling langs Dram-menselva.

Kirkenes er valgt ut som enkulturell smeltedigel og møteplassmellom kulturer i nordområdene.

Egne kulturarbeidere– For oss i Fagforbundet er detviktig at kulturloven følges opplokalt, og at det gis midler ogforskes på kulturfeltet. Det kanbidra til at kulturen får økt betyd-ning og oppmerksomhet, og atkommunene ansetter kulturar-beidere som får dette feltet somhovedoppgave, sier rådgiver SigneSolhaug til Fagbladet.

Hun framholder at det nå blirviktig å følge med på hva som skjerinnenfor forskningsmiljøene fram-over, blant annet innenfor kultur ognæring og kulturliv i endring.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

DELTAKER: Kultursjef og medlem i Fagforbundet Vigleik Haga i Mo i Rana eropptatt av at kulturen blir ivaretatt av et eget kulturstyre.

Kulturlivi endring

Fikk miljø-sertifikat Fo

to: J

une

Witz

øe

IMPONERT: Miljøvernminister HelenBjørnøy overrakte miljøsertifikatet til enstolt ordfører Rolf Bergersen i NedreEiker kommune.

kir_27-29 01-11-07 09:11 Side 29

I dette øyeblikket går 120 unge iBergensområdet rundt med egetnøkkelkort til kulturhuset U1880.Koden er lagt inn på magnetstripen påbankkortet eller bibliotekkortet deres.Systemet med nøkkelkort gjør at dekan benytte seg av storsalen til øving,eller holde møter i foreningskonto-rene uten at det er voksne ansatte tilstede.

Velsignede tasterDet er bare en liten boks og noentastetrykk som skal til for å gi tilgangtil bestemte soner i huset. Nøkkel-koden kan slettes på et øyeblikk. Mensystemet er aldri blitt misbrukt – ikkeen eneste gang på de fem årene dethar eksistert.

– De som signerer for nøkkelkor-tene og deres klubb- eller trenings-venner, vet jo at det er lett å spore deansvarlige. Huset her har aldri blittetterlatt med rot. Mobilen er en velsig-nelse, nå står ikke døren lenger pågløtt slik at uvedkommende sniker seginn, de unge ringer og sier fra nårnoen må ned og låse opp, fortellerdaglig leder Kari Sandtorv.

Både goth og SOSU1880 er et bydelsdekkende tilbudmed vekt på kultur. Alle aktivitetenedrives av ungdom. For tiden er det åtte


Nøkkelentil

ansvarDet knaker i fingre som tøyes

myke for dans. En etter

en begynner gutta

oppvarmingen før ettermid-

dagens treningsøkt.Tekst og foto: TITTI BRUN

MØTEPLASS: SkoleelevOle Petter Knarvik ergodt fornøyd med gratistilgang til storsalen.

kir_30-31 31-10-07 18:42 Side 30


grupper som holder til i huset. Herhar klubben Bizarre, Bergens enesteungdomsklubb for metal- og goth-frelste sjeler, månedlige konserter ogukentlig kafé. Da lyses mørke veggeropp av levende lys i høye staker.

Oppe i foreningskontorene holderogså Ungdom mot narkotika og SOSrasisme sine møter. Og Tegneserie-foreningen ønsker alle serieelskerevelkommen – enten du tegner selveller liker å lese andres tegneserier.Den samme gjengen står også forBergens årlige tegneseriefestivalenRaptus.

Bruker styringHuset er brukerstyrt, med et valgtstyre. Sandtorv er begeistret for deunge styremedlemmene. Noen er bare16 år, men dyktige både til å kommemed kulturpolitiske innspill til politi-kerne, arrangere fem-årsjubileum forU1880 og Ungdommens kultur-mønstring.

Flere av dem har deltatt på arrangør-kurset – som de selv tok initiativ til forå lære å arrangere konserter og festi-valer.

– De unge er fantastisk flinke ogansvarlige i det de gjør.

Øverst i huset er det satt av to romtil unge framtidige kunstnere, etmøtested der de kan jobbe sammen

med ulike kunstteknikker. Det tre-årige prosjektet er kalt TUBEN; talent-full ungdom bruker evner nå.

Konsert og kaféPå kafeen i andre etasje siger ungeinn etter skoletid – en populær møte-plass for elever på de videregåendeskolene i nærmiljøet. I kafeen stårinternettutstyret til fri benyttelse. Pånettet kan man også sjekke om stor-salen er ledig for en ekstra øvelse iden brasilianske gatedansen capoeira,eller om noen av øvingsrommene forrockeband står ledig.

Storsalen er i bruk til scenekunst-prosjektet, der de unge setter i sceneet stykke og har ansvar for alt fra regitil billettsalg og markedsføring. I stor-salen holdes også konsertene. Selv påkonsertene har alt gått rolig for seg.De er rusfrie, og det overholderungdommen.

– Vi har selvfølgelig et samarbeidmed politiet, men vi har aldri trengt åtilkalle dem, sier Sandtorv.

Los i systemetKonsertsalen kan de unge leie gratis,mens lydmannen og utstyret må leies.

– Men jeg hjelper til med å fylle utsøknadsskjema for økonomisk støtte,sier Sandtorv. Hun fungerer som enslags smøring i systemet, et lyttepunkt

for de unges ønsker. En los som pekeri riktig retning og gir tips om hvor oghvem i systemet som har penger ellerandre ressurser. Men selve jobben måde unge organisere og gjennomføre.

Inne i salen står Ole Petter på enhånd og gliser. De andre gutta harslukt maten, og alle har knadd ferdigknoker og strukket muskler. Musik-ken fyller salen, ord er overflødige –nå taler kroppsspråket – dansen kanvirkelig begynne.

< UNGDOMSHUSET 1880

• Bydekkende, brukerstyrt ungdomshus i Bergen, for unge mellom 15 og 25 år.

• Åpent mellom 8.00 og 20.30 hver dag.Nøkkelkortsystem.

• Kulturprofil, der de unge selv driversine aktiviteter.

• Storsal for konserter, teater og dans.• Utleiekontorer/møterom som

ungdomsgrupper disponerer.• Åpen kafé fire dager i uken, gratis inter-

nett. Drives av ansatte på dagtid og avungdommene selv om kvelden.

• Øvingslokale brukes sju dager i uken –to band hver kveld.

• Atelier for unge uetablerte kunstnere.• Drives av daglig leder i full stilling, en

halv prosjektstilling, pluss vaktmesterog kokk.

ÅPEN KAFÉ: Kokk MichelleSalomonsen jobberfire ukedager, påkveldene jobberungdommene.

DAGLIG LEDER:Kari Sandtorv.

kir_30-31 31-10-07 18:42 Side 31


All verdensmusikk et

tastetrykk unnaBarn og unge fra flere kontinenter kan nåklikke seg inn til en skattkiste av musikk fraalle verdenshjørner og epoker. Tekst: MONICA SCHANCHE

Nye toner i klasserommet: Medlæringsprogrammet Music Delta kanskoleelever lære å skape sine egnemusikkvideoer og dele med likesin-nede på andre siden av jordkloden.Det nettbaserte musikkprogrammet erverdensledende innenfor digitalmusikkundervisning, og gir lærere ogmusikkskoler et unikt verktøy for åinspirere barn og unge til å skapemusikk selv.

Det er det vesle bergensfirmaet

Grieg Music Education (GME) somhar utviklet den nye måten å under-vise i musikk på ved å ta i bruk tekno-logien som barn og unge bruker ihverdagen når de kommuniserer medhverandre på nettet.

Fra september i år er Music Deltalagt inn på læringsportalen It’slearning, som brukes av om lag halv-parten av norske skoler, og er til-gjengelig uansett hvor i verden enbefinner seg. Det nettbaserte pro-

EGEN VRI: Nå kan barn og unge skape sin egen musikkmed et tastetrykk. På griegmusic.com kan de remiksekjente artister og billedlegge sine egne låter.

kir_32-34 01-11-07 10:09 Side 32


grammet gir skoleelever fra Norgemulighet til å lage musikk sammenmed elever på tvers av landegrenserog språkbarrierer.

Flere skoler i Hordaland har alle-rede fått prøve seg, og musikkskole-lærere har fått opplæring i bruken påHøgskolen i Stord/Haugesund i nærtsamarbeid med GME.

Fremmer kreativitetMusikkundervisning på data girmulighet til å ta musikk i bruk iskolens hverdag på en ny og veldigenkel måte. Før har en vært avhengigav at en lærer selv kunne spille instru-ment. Gjennom læringsressursene pådata kan en lytte til mye musikk i allesjangere bare med et tastetrykk. Ogikke minst: Barn og unge kan få være

kreative uten store ferdigheter på etinstrument.

– Alle barn kan litt data. Selv om deikke har pc hjemme, kan de værekreative med enkle grep i begyn-

nelsen. Før har musikk vært en sperrefor mange uten instrumentale ferdig-heter. Nå er den for alle, poengtererGME-direktør Gisle Johnsen.

Ressurs for lærereHan mener lærerne får en goddrahjelp fra teknologien i musikk-pensumet. Skolen har problemer medå finne oppgaver der elevene kan fåvære kreative. Med dette lærings-programmet kan de bruke digitaleverktøy i å tilegne seg det faglige.

I stedet for bare teori, invitereselevene til å delta og skape selv. Oginformasjonen kan hele tiden opp-dateres.

Gjennom læringsverktøyet kanlærerne gi elevene tilgang til det deønsker, og de har også mulighet til å

På nett med kineserneFra i høst vil barneskoleelever i Sunnhordland komme på nett med en barneskole i verdens mest folkerike land.

Det skjer i samarbeid med Høgskolen i Stord/Haugesund og GriegMusic Education (GME) som har innledet et samarbeid om musikk-undervisning med Kina.

– Vi er nå i ferd med å starte et prosjekt der kinesiske og norskebarneskoleelever utveksler musikalske ideer og bilder fra hjemmemiljø-ene sine, og kan være kreative sammen. Fra jente- og gutterommet kan

de legge inn bilder fra mobilen sin, legge til musikk eller gjøre opptakselv. De kan snakke via mikrofon og laste det hele opp på Music Deltaog publisere det slik at medelever i Kina kan lytte og se.

Lærekrefter fra Høgskolen i Stord/Haugesund har sammen medGisle Johnsen og medarbeiderne hans i GME nylig vært på delega-sjonsreise i Kina og laget avtale med China Music Conservatory og detlandsdekkende Central Music Conservatory. De satser stort på nett-undervisning for å nå ut til millioner av elever i Midtens Rike.

– De bidrar med kurs i kinesisk tradisjonsmusikk, mens vi bidrarmed kurs i norsk tradisjonsmusikk. Dette tilbys studenter i Kina, mensvi gjør det tilgjengelig i Norge, forteller Gisle Johnsen.

TAR INN VERDEN: – Vi slår ned veggene ogtar inn verden. Barn og unge som skapermusikk sammen lærer samarbeid og kulturfor-ståelse, sier GME-direktør Gisle Johnsen. <

Foto

: Mon

ica

Scha

nche

kir_32-34 01-11-07 10:09 Side 33


Barn og unge har nå mulighet til ådirigere et helt symfoniorkester, ogbestemme hvilke instrumenter som får klinge.

I forbindelse med årets Grieg-jubileumhar stiftelsen Grieg07 nettopp lansert detinteraktive nettprogrammet Griegweb deralle barn og unge kan prøve seg somkomponister og dirigenter.

Ved hjelp av verktøyene i Music Deltakan unge håpefulle remikse Griegsmusikk og dirigere Bergen FilharmoniskeOrkester.

– Det e tidlig! utbrøt 10. klassingenEdvard Målsnes da han fikk være sjefdiri-gent for Harmonien, ifølge NRK Horda-land som var med da han testet utprogrammet sammen med kameratenHenrik Sveen.

Griegweb blir nå en del av Music Delta,og er fritt tilgjengelig for alle påwww.grieg07.no

Music Delta• Music Delta er et nytt komplett digitalt

læreverk for musikk- og kulturfagene igrunnskolen.

• Læringsverktøyet er skapt av GriegMusic Education (GME) som leverernettbasert undervisning både til grunn-skoler, kulturskoler, videregående oghøgskoler.

• Music Delta går ut via portalen It’s lear-ning. Alle skoler kan kjøpe disselæringsressursene, og noe er til fri bruk.Også skoler som bruker Fronter somlæringsportal kan gå inn der.

• Det største prosjektet er i Kina, der bådegrunnskoler, musikkskoler og musikk-studenter tar i bruk systemet.

• I samarbeid med Høgskolen iStord/Haugesund utvikler GME inter-nettbasert og kompetansegivende etter-utdanning i moduler på høgskolenivå,som også tilbys studenter i Kina.

OPPDAG MUSIKKEN I DATAARKIV

Discovering Music Archives (Dismarc) er det største lydarkivet oversjelden musikk. De eldste lydopptakene av japansk tradisjonsmusikkligger i Berlin. Via en felles søkemotor for alle de store arkivene iEuropa, kan musikkstudenter og lærere søke på forskjellig type musikk.

Grieg Music Education er en av samarbeidspartnerne i det nettba-serte lydarkivet, som får EU-midler til å utvikle programvaren.

– Vi lager inngangsportal med kart og tidslinje. Der kan du klikkedeg inn på hvilket verdenshjørne og hvilken tidsepoke du vil, og desig-ner det litt lekent, sier GME- direktør Gisle Johnsen.

trekke sitt eget stoff inn som en del avlæreverket.

Elevene kan få individuelt under-visningstilbud som er tilpasset på enok måte. Alle jobber med den sammemusikken, men tilpasset den enkelte.Ingen blir tapere. Alle får utfolde segetter evner og anlegg.

Kvalitet i fokus– Vi er opptatt av å gi kvalitet til barnog unge. Gi ordentlig kunst, og ikkebare kjipe lydsnutter, sier Gisle John-sen. Han har fått profesjonelle musi-kere til å spille inn musikken fra deforskjellige tidsepokene i skolensmusikkpensum.

Bergens Filharmoniske Orkesterhar bidratt med all den klassiskemusikken. Blant dem fire symfoniermed Beethoven, Mozart, Vivaldi ogGrieg. Mange barn kjenner ikke hvor-dan et orkester fungerer. På MusicDelta kan de klikke på hver enkeltinstrumentgruppe og høre hvordan deklinger, hver for seg og sammen.

Bare fantasien setter grenser Et sentralt poeng i Music Delta er atden også kan brukes til språk- ogsamfunnsundervisning.

– Det er mye lærestoff spunnetrundt musikk som kan brukes i nærsagt alle fagene, sier Gisle Johnsen.Flere skoler i Bergen og Hordalandhar allerede tatt det i bruk og gittveldig god respons.

LES MER PÅ:www.griegmusic.com • www.musicdelta.com • www.grieg07.no • www.hsh.no • www.itslearning.com • www.dismarc.com

Unge hever taktstokkenpå Griegweb

DIRIGENTER: 10. klassingene Edvard Målsnes og Henrik Sveen kan nå fritt heve taktstokkenover Harmonien og remikse kjente toner på nett.

Foto

: Reb

ecca

Str

and/

NR

K

Illustrasjonfoto: colourbox.com

kir_32-34 01-11-07 10:09 Side 34

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEIDgjennom gjensidig respekt og interesse forandres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill tilrefleksjon om mellommenneskelige forhold,makt og avmakt og etiske standarder påarbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva somskal til for at de ansatte skal lykkes med sineoppgaver. Hva er god og motiverendeledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommermed innspill til hvordan vi kan motvirkesykehusinfeksjoner og hindre utbrudd avantibiotikaresistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvor-dan renhold, helse, miljø og sikkerhet måses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholds-kompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider

med barn. Det er fantastisk hva barn kan fåtil, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitali-serte tjenester. Interaktive skjema, inter-

nettsøknader, digitaliserte sykehus ogkommunestyremøter direktesendt tilegen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP erinnspill til ansatte som arbeider med utvik-lingshemmede. De har en nøkkelrolle i åbidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfor-drer kommunene til å stille seg dristige målfor å redusere utslippene av klimagasser ogmøte mer ekstremt uvær.

Nr 11/07 MODIGE MØTER fokuserer på hvasom skal til for å lykkes i arbeidet med

ungdom. Se mulighetene. Styrk sterke sider. Kjenn deg selv. Myerespekt og ikke minst kjærlighet.

TVERRFAGLIG SAMARBEIDYRKESFAGLIG TEMAHEFTE

LEDELSEYRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

YRKESETIKKYRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

KJÆRLIGHETENS LANDSKAPUTVIKLINGSHEMMEDE OG SEKSUALITET – YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR. 9-2007

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R

NYTT TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.noGå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

kir_35 31-10-07 18:35 Side 35


LINDA WENDELBERG Psykolog og seniorinspektør

i Arbeidstilsynet Oslo

Denne artikkelen handler ommaktmisbruk og seksuelltrakassering i arbeidslivet.Artikkelen er tidligere publiserti Arbeidervern.

FOKUS

< Seksuelltrakassering

Det fins ingen nøyaktig oversikt over hvor ofte seksuell trakassering

forekommer på norske arbeidsplasser, men det er et alvorlig arbeids-

miljøproblem.

TRADISJONELT definerestrakassering som at en personblir utsatt for systematiskuønsket atferd. I en slik situa-sjon vil det ofte være maktuba-lanse mellom den som utøver ogden som blir utsatt for denuønskede atferden, for eksempelved at den ene parten er denandres overordnede. For atatferd skal defineres som trakas-sering, må den være systematiskog pågå over tid. Enkeltepisoderfaller utenfor denne definisjo-nen, med mindre enkelthen-delsen er av alvorlig art, som foreksempel voldtekt.

Et vanlig eksempel på seksu-ell trakassering fra arbeidsliveter som følger: En kvinne inngåret forhold til sin nærmeste leder,som er gift. Kvinnen ellermannen ønsker etter hvert åavslutte forholdet. Kvinnenopplever plutselig å bli fratattarbeidsoppgaver og oversett.Hun konfronterer sjefen pånivået over ham hun hadde etforhold til. Dette resulterer i atde to sjefene blir enige om åstøte kvinnen ut av organisasjo-nen. Kvinnen tilbys sluttpakke,eller blir bedt om å si opp. Dentrakasserende atferden pågår

helt til kvinnen på eget initiativslutter i virksomheten.

I virksomheter som harmange uformelle maktsentra vil seksuell trakassering oftekunne fremstå via gruppedyna-miske prosesser. Dette inne-bærer at grupper av personerutsetter en eller flere personerfor atferd som opprettholdes viakommunikasjon i de uformellenettverkene. Denne strukture-ringen innebærer at en ellerflere personer kan bli utsatt fortil sammen mange enkeltepiso-der, men fra ulike personer i ettnettverk. Denne form for atferd

er vanskelig å endre kultureltfordi den formelle ledelse ofteikke har oversikt over og harmakt overfor de uformelle makt-sentra. I tillegg omgjøres atfer-den til gruppedynamiske proses-ser som gjør det vanskelig åansvarliggjøre enkeltpersonerselv om noen vil være uformelleledere.

SEKSUELL TRAKASSERINGtrenger ikke nødvendigvis åinnbefatte seksuell atferd. Perso-ner kan bli utsatt for negativikke-seksualisert atferd som like-vel skyldes kjønn eller seksua-litet. Det kjønnsmessige ogseksuelle perspektivet forutset-ter ikke at partene har forskjelligkjønn.

Seksuell trakassering påarbeidsplassen er ofte subtil.Partenes opptreden kan væreskjult, og arte seg på en slikmåte at bare de involverte forstården. Bakgrunnen for slik makt-bruk er god innsikt i den andre

som person. Det er også rom forgjensidighet i maktbruken.Dette innebærer at både de somer i en formell maktposisjon, ogde som ikke er i en slik stillingkan komme til å utøve subtilmakt.

De som er i en underlegenposisjon kan bruke sin seksuellemakt til å oppnå fordeler fra den

«Trakassering kan oppstå når det er makt-

ubalanse, for eksempel ved at den ene

parten er den andres overordnede.»

kir_36-37 31-10-07 18:44 Side 36


FOKUS

med makt. Den som er i enmaktposisjon kan bruke maktentil å oppnå en seksuell relasjon.

ARBEIDSPLASSEN er blitt enarena hvor mange menneskertreffes, og hvor det dannesintime og tette bånd. Makt er ipraksis vanskelig å definere nårparter er i tette relasjonellebånd. Det må i disse tilfellerskilles mellom makt som erknyttet til arbeidsplassen, ogmakt knyttet til parforholdet.Det å være i en dårlig relasjon erikke det samme som å bli seksu-elt trakassert selv om kjærestenjobber på samme arbeidsplass.Dette gjelder også dersom denene har mer makt enn denandre i det organisatoriskehierarkiet. Dersom den eneimidlertid blir utsatt for særbe-handling i form av avansement,

lønn, opplæring, oppsigelse,trakassering, tap av muligheter,neglisjering fordi vedkommendeer i denne relasjonen, eller haravsluttet forholdet, kan maktfor-holdet slå ut i seksuelt trakasse-rende atferd.

Avslutning av relasjoner påarbeidsplassen kan føre tilkonflikter. I slike tilfeller er detviktig å skille mellom hva somfaller innenfor og utenfor bedrif-tens ansvarsområde. Bedriftener ansvarlig for den enkeltearbeidstaker. Den må opptreseparat overfor individene, ogikke ta hensyn til relasjonensom sådan. Det stiller segderimot annerledes dersom denene part etter avslutning av rela-sjonen begynner å trakassereden andre på arbeidsplassen.Trakassering i denne forbindelsekan for eksempel være at det

settes ut rykter om den andrepart til kolleger.

DET ER IKKE FORBUDT åinnlede et forhold til en kollega.Det fins heller ikke noe forbudmot å inneha mer makt ennandre. Dersom den ene partener avvisende, mens den andreøver press, er forholdet ikkelenger gjensidig. Det vil imidler-tid ofte være ubalanse i kontakt-frekvens og dynamikk i inn-ledende fase av relasjoner, så detå vurdere hva som er overtre-delse av grenser er vanskelig.Det foreligger som regel aldri enrelasjon over lang tid uten at deter en viss grad av gjensidighet.Gjensidigheten er ikke nødven-digvis fysisk eller synlig forandre. Etablering av frykt er eteksempel på dette. Dersom enperson har skremt en annen i så

stor grad at enhver assosiasjontil denne personen vil vekkefrykt hos den andre, er de re-lasjonelle og psykiske prosesserselvgående.

Dersom den ene parten harformell makt over den andre iform av å være leder, kan detteoppfattes som uheldig av de somstår utenfor relasjonen. Det ersom oftest ikke gode følelseroverfor medmennesker som erproblematisk, men eventuellmaktbruk som følge av følelses-messige bindinger. Flørt ogønsket oppmerksomhet mellommennesker som innebærerbekreftelse, krever gjensidighet.Dersom det utvikles kultur påarbeidsplassen hvor bekreftelsepå en selv som seksuelt vesen ersentral i forbindelse medutøvelse av makt eller ledelse, erdette et faresignal.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

kir_36-37 31-10-07 18:44 Side 37

Fagskolene har til enhver tid omkring 4500 studenter. Mange avdisse er voksne mennesker med høy realkompetanse. De tar enyrkesrettet utdanning som arbeidslivet har behov for. Ikke minstpå grunn av behovet for hender i omsorgsyrkene, er fagskole-systemet et helt nødvendig supplement til annen utdanning.Men det er en vesentlig bit som mangler for at dette skal være etgodt bilde: finansieringen.

Fagskolene innen de tekniske fagene får statlig tilskudd, ogstudentene trenger derfor ikke å betale for utdanningen. Samti-dig er fagskolene innen

helseog sosialfag basert på egen-betaling. Hvorfor denne forskjel-len? Er det tilfeldig at 95 prosent

av de drøyt 1000 studentene som fullførte teknisk fagskole i2006 var menn, mens kvinnene er i klart flertall på helsefag?Neppe! Dette er en forskjellsbehandling som verken vi eller denrødgrønne regjeringa kan leve med. Det er diskriminering avkvinnedominerte yrker, av kvinner og menn som jobber i disseyrkene, av unge som ønsker ei framtid der og av kompetentearbeidstakere som vil kvalifisere seg.

Vi har utfordret regjeringa til å ordne opp flere ganger. Forrigekorsvei var da loven om fagskoleutdanning ble vedtatt. Dakrevde forbundets landsstyre at kvinner skulle få mulighet til åskaffe seg utdanning gjennom fagskolen, på lik linje med menn.

Det er skuffende at heller ikke dette statsbudsjettet har fåttplass til statsstøtte til fagskoletilbudet i de kvinnedominertefagene. Men det er ikke for seint.

Når studentene synes det blir for dyrt å ta helsefag, blir detvanskelig for regjeringa å nå Soria Moria-målet om 6000 nyefagutdannede. Dette er alvorlig nok. Men den grove skeivforde-linga mellom kjønnene er verre, både for kunnskapsministreneog barne- og likestillingsministeren. Med våre gratulasjoner tilde tre nye ministrene følger derfor en klar beskjed: Sett av denødvendige midlene til å få slutt på en urettferdig ordning!

SEKSJONSLEDER

«Fagforbundet gratule-

rer de nye ministrene,

og krever at de gir

kvinner mulighet til å

skaffe seg utdanning

gjennom fagskolen på

lik linje med menn.»

METTE HENRIKSEN AAS


Nye brosjyrerEn ny løpeseddel «Kultur for alle –Fagforbundet og kulturloven» erlaget. Ny versjon av «Kirken og ensterk offentlig sektor» foreligger,og flere av seksjonens enkleremateriell er oppdatert. Arbeids-gruppa som utarbeider arbeidsmil-jøhefte for kirkegårdsarbeid, er iferd med å legge siste hånd pådette.

For å se på, bestille eller lastened løpesedler/brosjyrer, slå opppå Yrkesfaglige brosjyrer (i menyentil venstre på SKKOs hjemmeside).

MW

Kirketjenerskolen IIUtdanningstilbudet er godt i gang både i Stavanger og Bodø. Neste år skalansatte i Borg og Oslo få tilbud om trinn to av kirketjenerskolen. MW

Faglig oktoberkonferanseSeksjonsfylkeslederne og detsentrale seksjonsstyret møtte hver-andre 16.–17. oktober på Seksjonkirke, kultur og oppvekst (SKKO)sin oktoberkonferanse på Garder-moen. Der innledet blant annet RolfJørn Karlsen om Fag- og yrkesopp-læring i framtida; Sofie Normann

om læring av praksis; og BenteMøller om Mangfoldsåret 2008.Andre dag var viet kirkevergegrup-pens arbeid, arbeidsgiverordning,kirkeskolen og arbeidsmiljø innen-for KA-området og på kirkegården.SFO som en del av helhetlig skole-dag ble også diskutert. MoS

Presteforeningen trakk segPå et møte 24. september valgte Presteforeningen å trekke seg fra utvalgs-arbeidet om arbeidsgiveransvar i en framtidig kirke, framtidig organiseringav arbeidsgiveransvar, eller FOA-utvalget. Fagforbundets representant iutvalget, Trygve Natvig, beklager at Presteforeningen har valgt å trekke segfra et så viktig arbeid, og understreker at utvalget prøver å bli enige om premisser og forslag. MW

Norsk kulturforum (Noku) arran-gerte landskonferanse i Arendal19.–21. september.Fagforbundet har mange medlem-mer i Noku, og på konferansendeltok Jon Kristian Øvrebø, KariBjørklie, Signe Solhaug og tillits-valgte fra SKKO Aust-Agder ogArendal.

Kulturloven og forskning innenkulturområdet var sentrale tema.Statssekretær Randi Øverland fore-dro om kulturloven som politisk

ansvar. Hun understreket at kultur-loven kunne være med på å utvikleet likeverdig samfunn ved at kulturfår økt status. Her har bådekommunene, fylkeskommunene ogstaten et ansvar. Ifølge rådgiverSigne Solhaug blir det viktig forFagforbundet å følge med i hvasom skjer innen forskningsmiljø-ene. Når forskning innen kultur bliret mer sentralt tema, synliggjøreskultur mer, sier hun.

MW

Fagforbundet markerte seg

Formål forframtidaSKKO arbeider med Fagfor-bundets høringsuttalelse omformålsparagrafene i barne-hage og skole. Fagforbundetmener blant annet at SFOogså bør defineres inn iformålsparagrafen. Tilpassetopplæring bør også få en mersentral plass. At lærlingbegre-pet og opplæring i bedrift harkommet med, er Fagforbundetfornøyd med. MW

Subsidiert ulikhet

kir_38 31-10-07 17:28 Side 38

PiRion

nr. 7- 2007

– kulturavis for barnehagar og skular

Teikning av Bo Gaustad.

Distribuert med Fagbladet

kir_39-42 31-10-07 18:49 Side 39

© Toyny Tobekk

eikningane i biletbøkenemå tilføre historia nokonytt, noko ekstra, ikkje

berre understreke teksten og pynteboka, fortel biletkunstnar ogbarne bokteiknar Bo Gaustad. Hohar teikna barnebøker i 20 år oghar ry som ein av dei beste i faget.

Omstendeleg jobbNår ho tar til på ein teiknejobb, sålagar ho først skisser til forlaget.Ho blar seg gjennom teksten,merker seg korleis ho vil ha det,og kor teksten skal brytast av medbilde til dømes. Undervegs note-rer ho. Ikkje med ord, men vedhjelp av teikningar.

Etter å ha skissert og disponert,tar ho til med å lage kvar einskildteikning. Å teikne ei barnebokkan ta om lag 3 til 4 månader. Dågår det i pennesplitt, akvarell -måling, pastellkritt og papirklipp.

- Boka Oskar er til dømes blitttil gjennomgåande av papirklippog tusj, seier ho.

Og er ho ikkje fornøgd, ja dåendrar ho sjeldan på teikninga.

- Eg teiknar heller om igjen ennå teikne oppå.

Gøy!For teiknaren er det like viktig åtenkje på kven som er lesaren,som det er for forfattaren.

Gaustad har mellom anna teiknafleire lettlestbøker kor det er eitpoeng at alle teikn og teikningarer tydelege.

- Boka Dette med Andreas

var ei utfordring for meg. Ho vender seg til lesarar med Downssyndrom, og det var noko nytt.Maria Parr si bok Vaffelhjarte

synest ho var spesielt kjekk åillustrere.

- Også Kaniner og kaniner!

Det var ein innmari fin tekst somdet var gøy å teikne til.

Halvt om halvtNår forfattaren er ferdig med eintekst går forlaget i gang med å

finne rett person til å teikne.Somme gonger treffest teiknar og forfattar, men ikkje alltid. For laget bestemmer til sjuande ogsist kven som skal illustrere bokaog til ein viss grad kor mykje bilete det skal vere. Vanlegvis erdet ei 50/50-fordeling mellomtekst og illustrasjon.

- Somme gonger skal bokavere gjennomillustrert, andregonger er det snakk om enklesvart-kvitteikningar her og der,fortel Gaustad.

Sterke kjensler- Det hender jo at forfattaren harmeiningar om korleis boka skal sjå

Illustrasjonane er like viktige

som teksten i ei biletbok og det kan

ta mange månader å lage dei.

TEKST: Toyni Tobekk [email protected]

Ikkjeberre

til pynt

TBo Gaustad har teikna barnebøker i meir enn 20 år og har ry som ei av dei beste i faget.

kir_39-42 31-10-07 18:49 Side 40

ut, fortel Gaustad. Då eg teiknaboka Hva er følelser, kor kvarkjensle skulle ha sin eigen farge,så hadde forfattaren Birte Svatunóg gjort seg opp nokre tankar omdette. Det var heilt greitt, sjølv omboka kanskje ikkje blei heilt slikSvatun hadde tenkt.

Det er til sjuande og sistomslaget på boka som er dendelen av illustrasjonen det ermest kjensler og meiningar kring.

- Kanskje aller mest frå mark-nadsavdelinga i forlaga. Dei skal

jo tenkje på kva som sel.Det beste resultatet meiner

Gaustad likevel kjem når illustra-tøren får teikne i fred.

Med hand og penne splittHo seier bevisst teikne, og ikkjeillustrere, for det er ikkje nett detsame korleis illustrasjonen blir til.

- Eg jobbar i eit atelierfellesskapmed fleire andre kunstnarar i Oslo.Dei fleste av oss teiknar for hand, melagar ikkje illustra sjonar på data.

Det er etter kvart såpass sjeldan atfolk handteiknar, at ho og kolle -gaene rett som det er opp lever åha tilskodarar som vil kome og sjåkorleis det går føre seg.

På alvorBo Gaustad er sjølv utdannabiletkunstnar og teiknar. Det sisteåret har ho dessutan gått på detnystarta Norsk barne bokinstitutt.Året på barnebok instituttet hargitt meirsmak, og i tillegg eitheilt konkret resultat for Gaustad.

Til neste år debuterer ho nemlegsom forfattar med nyskrivnevrøvledikt for barn. Teikninganeskal ho sjølvsagt lage sjølv.

Eit lite spark til dei som kanvere med å gi barnelitteraturenstatus, viss dei vil, kostar ho påseg til slutt:

- Dessverre er litteraturkriti -karane lite opptekne av barne -litteratur. Og i den grad deiomtaler biletbøker, er det somregel teksten og ikkje teikning-ane som blir nemnd.

UTDANNAR BARNEBOKFORFATTARARNorsk barnebokinstitutt (NBI), Kulturrådet og Norske Barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) starta opp med forfattarutdanning i fjor. Det første kullet på 15 studentar var ferdige våren 2007. Denne hausten starta andre kullet opp, og dei skal halde på i to år. NBI meiner at dagens barnelitteratur ikkje speglar det fleirkulturelle samfunnet Noreg har blitt, og har difor reservert to av 15 plassar til studentar frå anten Afrika,Asia, Midtausten eller Latin-Amerika. Instituttet melder dessutan at 90 prosent av årets studentar er kvinner.Utdanningstilbodet frå NBI er eit prøveprosjekt som varar fram til 2009.

Teikningar henta frå boka Hva er følelser av Birte Svatun, illustrert av Bo Gaustad.

kir_39-42 31-10-07 18:49 Side 41

PIRION 07/2007, 8. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg,4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Toyni Tobekk, mobil 98 22 14 10 Redaksjon: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84 E-post: [email protected] gjeving: Salikat Design

PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko dusyns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

Kva kultur er

det me ønskjer atbarna våre skal

lære?

Hva er følelser?Illustrert av Bo Gaustad

Cappelens Forlag AS, 2007

I Hva er følelser? møter me Åsne, Anders,Ali og Vilde som opplev å bli sinte, glade,misunnelege, triste, redde, flaue, einsameog får dårleg samvit. Denne boka viser oss

kva kjensler er og kva som skjer med ossnår me opplever heilt kvardagslege tingsom å vere åleine heime, at nokon vertsinte på oss eller at mamma og pappakranglar.

Kvart kapittel i boka handlar om eikjensle og startar med nokre få spørsmålsom lesaren kan tenkje over, til dømes:«Kva gjer deg glad?», «Korleis kjennestdet inni deg då?» – og «Kva er motsett avå vere glad?». For borna kan dette vereein god start på eit tema som kan vere litt vanskeleg.

Kapitla er basert på ei enkel og kvar-dagsleg historie som fortel kvifor me følerdet me gjer. På slutten får me også eioppsummering som viser oss kva me tildømes kan bli glade av, og kva som førertil at me av og til vert triste.

Boka ber preg av å vere pedagogisk korrekt, den har ein enkel og stram regiog er bunden saman av ei klår og sterkforteljarstemme. Illustrasjonane er pregaav sterke fargar og ein enkel strek sombyggjer godt opp om historiene. Mangeav borna vil kjenne seg att i ansikts -uttrykk og situasjonar som er skildragjennom blyanten. Framsida er også tiltalande, dominert av den sterke raud -fargen som samstundes kan skildre fleirekjensler.

For at boka skal oppnå sine relativthøge pedagogiske mål, må ein truleg somlesar krydre forteljingane og teikninganemed forklaringar og små historier sompassar for det einskilde barnet. Men klarerein det, vil nok boka vere både oppkla-rande og forteljande for dei små.

LES!

PiRion-kurs

PiRion

Korleis skapar me einkulturbarnehage?

Om kurset

Kulturavisa Pirion tilbyr kurs i

kultur formidling for tilsette i

barne hage og småskule og elles

andre som arbeider med små

barn.

Kurset skal vere med å bevisst-

gjera dei vaksne på kva kultur ein

ønskjer å formidle og syne korleis

den lokale kulturen og historia er

eit godt grunnlag for dette.

Samstundes blir det praktiske

øvingar som dei vaksne kan ta

med seg i sitt vidare arbeid.

Pirionkurset passar for både små

og store grupper. Kurset varar

mellom 6 og 8 timar.

Om Pirion

Stiftinga Pirion gir ut kulturavisa

Pirion fire gonger i året. Me bidreg

og fast til Fagbladet,

seksjon kyrkje, kultur og

oppvekst, åtte gonger årleg.

Pirionkursa er eit tilbod me har til

alle, heilt uavhengig av abonne-

ment.

Om kurshaldarane

Kurshaldarane våre har brei

erfaring frå folkemusikk, forteljar -

studium, kulturskule og kulturliv

generelt.

Kontakt:

Vil du tinga kurs eller få meir

informasjon, ta kontakt med

Astrid Eidhammer Hjelmeland:

tlf: 52 79 04 84 / 97 19 47 88

(måndag og tysdag mellom

9 og 15)

epost: [email protected]

Ole Brum, Ola Tveiten eller Barbie,

kor hentar barna opp -levingar frå?

Judith Sørhus Litlehamar

kir_39-42 31-10-07 18:49 Side 42


Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs

Kategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng)eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50%av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat)• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr)

Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblateller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn 1.500 kr.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under boksen"Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjoneneshjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

stk. (art. nr. 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr. 3) komplett i sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr. : . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fagforbundet er LOs størsteforbund med i underkant av

300 000 medlemmer.Fagforbundet organiserer

arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale

og private virksomheter.

CARPE DIEM – 2008-utgavenPlanleggeren er 12x18 cm og inneholder en faktabok om Fagforbundet.Den inneholder vedtekter, medlemsfordeler, LO-favøropplysninger, to spesialartikler om kommunikasjon og faglig-politiske ord og uttrykk, samt notatblokk og telefon- og adressesider. Kalendarieter lett å finne fram i, og hver virkedag har fått sitt ordtak/sitat.

Refillen inneholder: Kalendarium for 2008, årsplanlegger, faktahåndbok og notatblokk.

Skriftlig bestilling til:

FagforbundetPb 7003 St Olavs plass

0130 Oslo

E-post: torill.hamborg

@fagforbundet.no

stk. (art. nr. 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto

felKIR_43 02-11-07 07:28 Side 43


FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to: E

RIK

M. S

UN

DT

Teks

t: TI

TTI B

RU

N

VERDENS STØRSTE SKULPTURPARK:• Kristiania kommune kjøpteFrognerparken i 1896. Prisen var700.000 kroner, i dagens valutaville det utgjort over 40 millioner. • På det lengste og bredeste erparken en kilometer. Den inne-holder 212 skulpturer.• Norges største rosepark med14.000 roser av 150 ulike arter. • Årlig plantes det 40.000 løk og20–30.000 sommerblomster.• Det er 3000 trær – noen 250 årgamle, og 900 meter hekk. • Friluftsetaten ved Park ogIdrett Oslo KF er ansvarlig forforvaltning og drift. • Om vinteren preparerer Frilufts-etaten skiløyper. Det gjør parkenantakeligvis til verdens enesteder du kan nyte en skitur i etskulpturlandskap.• Frognerparkens venneforeningble stiftet i 1971, først og fremstfor å kjempe mot politikernesplan om å legge en firefeltsmotorvei gjennom parken.Vedtaket ble fattet!

>

SOM V

felKIR_44-49 02-11-07 07:27 Side 44


– Jeg blir ikke lei meg når jegspar opp sommerblomstene.Neste uke skal vi jo planteløk, sier gartner MatthewWells. Og legger til: – Mendet er vemodig å stengefontenen. Da blir parkenstille. Dessuten er det åretsverste jobb å rengjøre denfor slam og dritt. Kaldt er detogså, mener spesialarbeiderBjørn Dalskau.

>M VI SÅR, HØSTER VI

felKIR_44-49 02-11-07 07:27 Side 45

– Om vinteren måvi håndspa heletrappa opp tilMonolitten.

– Vigeland visstenok hva han gjordeda han anla etto–tre meters vann-fall under fontenen.Buldringen gir enfølelse av å stå veden ekte foss.


– Hovedfontenenhøytrykkspylesukentlig. Til bråketefortvilelse for turister. Det er denminst takknemligejobben, men vi tarpauser så publikumfår ro.

felKIR_44-49 02-11-07 07:27 Side 46


>

felKIR_44-49 02-11-07 07:27 Side 47


– Jeg har NRKs Sånn er livet på øret. I dager det om fødselsdepresjoner, sier UnaChristophersen, sesongarbeider og studenti samfunnsgeologi.

felKIR_44-49 02-11-07 07:27 Side 48


– Vi får mye medfølelse når vi rydder søppel. I mai og juni jobber vi 16 personerhele formiddagen med å rydde etter folk.

felKIR_44-49 02-11-07 07:27 Side 49

Debatten om heldagsskolen går forfullt i Norge. Mange politikere håperat lengre skoledager skal jevne utforskjellene, blant annet fordi enstørre del av barnas hverdag blirformet av den offentlige skolen, og imindre grad av de ulike hjemmene.

I Frankrike har lange skoledagervært virkeligheten i generasjoner. Menhar det ført til større utjevning?

Påtakelig stillhetVi går opp de rødmalte trappene iÉcole élémentaire Alphonse Baudin iParis. Lite vitner om bråk ellerkonsentrasjonsvansker. Stillheten somregjerer er tvert imot påtakelig, medtanke på de mange smårollingenesom befinner seg bak dørene. Det erførst idet vi svinger inn i korridorensom ligger på vår høyre side, ognærmer oss døren med det lille vind-uet, at vi hører en mannsrøst. Dentilhører Nicolas Fédélich, i ferd med ådiktere dagens setninger til de 22 åtte-og niåringene han er klassestyrer for.

Skolens rektor, Flora Battestini, harfulgt oss helt fram. Hun åpner dørafor oss, og idet vi går inn, reiserungene seg straks og står helt stilleved pultene sine – nesten.

Klokka er ni, og skoledagen er enhalv time gammel.

– Vi pleier å starte dagen meddiktat, forklarer Fédélich, mens hangår rundt i klasserommet og diktererord, delsetninger og setninger.

«I dag.» «Får vi besøk.» «Av norskejournalister.»

Ressurssterke barnTimen etter står matte på program-met. Oppgavene er kompliserte, ogbåde journalist og fotograf har proble-mer med flere av dem. Er dette virke-lig nivået franske åtteåringer pleier åha?

– Dette er veldig ressurssterke barn,forklarer Fédélich.

– Foreldrene har som regel godejobber – de er leger, ingeniører ogliknende – og har derfor gode inntek-

ter. Det at ungene får med seg en storkulturell kapital hjemmefra, gjør selv-følgelig jobben min mye enklere. Idenne klassen holder vi et nivå somandre først begynner på når de går isjuende eller åttende.

Velstående bohemerVi befinner oss i nabolaget til «lesbourgeois-bohèmes» – de velståendebohemene – i Paris’ 11. distrikt. Herer elevene dobbelt privilegerte. Itillegg til at de fleste kommer framiddelklassefamilier, vedtok regje-ringen for noen år tilbake at hovedsta-den skulle være utstillingsvindu forFrankrikes «eksellense», og fostreelever som kunne fronte republikkenpå best mulig måte. Denne satsingenhar flere fordeler. Blant annet harParis-skolene universitetsutdannedegym- og musikklærere, mens det iandre deler av landet er grunnskole-


FRANSK HELDAGSSKOLE

Bare forde rike?

Ti timer på skolen er ikke uvanlig for småfranskmenn. – Et godt tilbud for deprivilegerte, sier lærer Laurence Bagnost.Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

felKIR_50-52 02-11-07 07:25 Side 50

lærerne selv som står for dennespesialiserte undervisningen.

– Så det er ikke bare elevene somnyter godt av pengene, sier Fédélich. – Også for lærerne er det langt merbehagelig.

Skoledagen begynner klokken 8.30,og den første pausen er ikke før klok-ken er over ti. Den dagen Fagbladet erpå besøk, ser det likevel ikke ut til atnoen av barna har problemer med åholde konsentrasjonen oppe imorgentimene, og det er læreren sommå minne ungene om at friminuttethar begynt for ti minutter siden.

– Vi får ta det igjen, smiler Fédélich.

Skoledag fra åtte til seksDen franske skolemodellen er interna-sjonalt anerkjent for sitt høye kunn-skapsnivå, som mange mener hengersammen med lange skoledager oghøyt arbeidspress. Karakterene gjør

sitt inntog i første klasse, og de somikke har oppnådd kunnskapskraveneinnen skoleårets utgang, risikerer åmåtte gå en klasse om igjen.

En vanlig skoledag for franske barn

begynner halv ni, og varer til halv fem.I tillegg går mange på ulike skolefri-tidsordninger og leksehjelp før ogetter ordinær skoletid. Det er slett ikkeuvanlig at smårollinger på seks år erpå skolen fra åtte om morgenen tilseks om kvelden.

Bra for de som har det braNå er friminuttet over, og klassendeles i to. Halvparten skal jobbe medhistorie, mens vi blir med den andredelen av klassen og gymlærerLaurence Bagnost inn i idrettshallensom ligger i bygget ved siden avskolen.

– Akkurat på denne skolen er detveldig bra for ungene, sier Bagnost.Av erfaring vet hun at det ikke ertilfelle alle steder.

– Ungene på denne skolen takler delange dagene bra fordi de har et godtog variert tilbud, sier Bagnost, og


VANSKELIG: École élémentaire AlphonseBaudin holder et høyt faglig nivå.

<

KONSENTRERTE:– Barna må soveog spise godt for åklare å henge medhele dagen, sierlærer LaurenceBagnost.

felKIR_50-52 02-11-07 07:25 Side 51


FRANSK HELDAGSSKOLE

legger til: – I tillegg spiser og sover degodt hjemme, slik at de er i form tilskoledagen. Men slik er det ikke foralle, sier hun med ettertrykk, og visertil at de elevene som sliter med usta-bile hjemmeforhold får ekstra proble-mer med å følge med gjennom delange dagene. Derfor blir det ekstraviktig at skolen kan sørge for atelevenes primære behov blir dekketgjennom de lange dagene.

Kantine – nesten for alleKlokken tolv, når gymtimen er over, er det tid for to timer lunsjpause. IFédélichs klasse spiser de fleste barnai kantinen, mens andre blir hentethjem av foreldre eller besteforeldre,eventuelt av en aupair.

Samtlige franske skoler, fra barne-hagenivå til videregående, harkantineordning for elevene. Den erikke gratis, men foreldrebetalingenblir beregnet ut fra familiens inntek-ter. De som tjener mest, betalernesten full pris, mens de fattigste kunbetaler en liten egenandel. Men daBagnost tidligere jobbet i et fattigereområde utenfor Paris, opplevde hun atbarn likevel gikk sultne hele dagenfordi foreldrene ikke hadde råd til åvære med på kantineordningen.

– For noen familier utgjør 30 euro(220 kroner) en stor del av måneds-budsjettet, sier hun.

– Heldagsskolen i Norge er mer etpolitisk enn et faglig prosjekt, sierprofessor Thomas Nordahl. Hanmener at heldagsskolen ikke er noengaranti verken for sosial utjevning eller mer kunnskap.

– Det er lite forskning som tyder på at etheltidstilbud i skolens regi vil gjøre noenforskjell når det gjelder læringsutbytte,sier Thomas Nordahl til Fagbladet. Nord-ahl er professor i pedagogikk vedHøgskolen i Hedmark, og står sammenmed Nova-forsker Cay Gjerustad bakrapporten om heldagsskolen fra 2005.

Rapporten ble laget på oppdrag fraUtdanningsdepartementet, og skulle gågjennom det som fantes av norsk oginternasjonal forskning om heldags-skolen. Forskerne var spesielt opptatt avom heldagsskolen kan bidra til å løse deutfordringene norsk skole står overfor nårdet gjelder sosial ulikhet og læringsresul-tater. Blant annet sammenliknet de antallundervisningstimer med resultatene frade såkalte Pisa-undersøkelsene for å seom flere timer ga bedre læring. Og

konklusjonen var slett ikke så entydigsom mange politikere kanskje haddehåpet på.

Allmenne endringer ikke nok– Det finnes lite forskning som klart kandokumentere at heldagsskole, leksehjelp,større variasjon av aktiviteter og så viderei seg selv bidrar til å redusere forskjellenemellom de ulike gruppenes læringsut-bytte, sier Nordahl, og fortsetter:

– Sannsynligvis vil det tvert imot værenødvendig med mer selektive tiltak rettetmot spesifikke grupper enn allmenneendringer i skolen.

Nordahl ser også flere betenkeligheterved heldagsskolen.

– Med lengre skoledager vil vi frataforeldrene noe innflytelse over barnasoppdragelse og læring. En annen ting erat det kan være sånn at ulike foreldre viltolke tilbudet på forskjellig måte. Mensforeldre med høy utdanning kan tenke atde uansett må hjelpe barna sine fram iskolesystemet, kan andre grupper tolkedet som om det offentlige har tatt over ogat de kan ta det med ro. Dermed kanman få helt motsatte resultater av detsom var intensjonen.

Innholdet viktigstNordahl mener også at vi må ta inn oveross at det er mange barn og unge somhar store problemer med skolen – deopplever liten mestring, eller kan væreisolerte og ensomme.

– Spørsmålet er om de får det bedreved å være flere timer i skolen. Etisk kandet være problematisk, sier han, før hanavslutter:

– All forskning tyder på at det erinnholdet i skolen som teller. Antall timereller bygninger er underordnet i densammenhengen. Derfor er det er viktig atvi får en diskusjon om hva heldagsskolenskal være, og at vi ikke bare plusser påtimer på den skolen vi har fra før.

VIKTIG LEK:Variasjon hjelper tilmed å holde moti-vasjonen oppe.

PROSJEKT»POLITISK

«ET

felKIR_50-52 02-11-07 07:25 Side 52


DEBATT

< ORGANISASJON

Studietilbudgjennom FagforbundetFra hjemmesidene til Fagfor-bundet ble jeg oppfordret til åøke min kompetanse gjennomstudier og kurs. Her er detmuligheter for meg og mine kol-legaer, tenkte jeg. Etter diverseforsøk på å finne ut av hvor oghvordan jeg skulle melde meg tildisse, samt søke stipendier, fantjeg arrangøren. Ytterligere fore-spørsler, i arbeidstida, ledet megtil rette vedkommende forpåmelding. Jeg meldte meg påog sendte søknader lokalt ogsentralt til seksjonen jeg tilhørerom nødvendig støtte.

Påmeldingen er bindende forbetaling, men ensidig avlysningav studier høyst mulig. Etter rådsendte jeg søknad om stipend. Ien retur av disse ble det infor-mert om at jeg først måtte betaleog begynne på kurs og studierfor så å søke mulig støtte sombare kan være 50 prosent avutgiftene.

Prinsipielt og politisk er dettebetenkelig for en organisasjonsom rekrutterer mange lavlønns-medlemmer:• Når det utlyses tilbud om å økekompetansen, bør dette primærtgjelde medlemmer som jo ofteer lavtlønnede og ikke kan/harmulighet for å legge ut mangetusen kroner i forskudd. Denøkte kompetanse skal jo kunnemedføre bedre jobb og muligelønnskrav. At det bare gis støttetil halvparten av utgiftene, betyrat medlemmet må betale denandre halvdelen. Igjen lavtlønt!• Politisk betyr dette at det bareer medlemmer som har tid ogfinansielle muligheter for ågjennomføre slike tilbud. Somtilhørende en lønnsgruppe påassistentavlønning er det umuligå prioritere lønnen til kompetan-sebygging som dette uten en

ektefelle/samboer med godlønn. Fagforbundet bør vel ha ensosial grunnlinje i sitt arbeid? Atdet er satsingsområde å rekrut-tere medlemmer fra høgskoleni-vå skaper fort et dilemma i ogmed en potensiell interessekon-flikt i arbeids- og lønnsområdet. • Det er en fare for at en organi-sasjon basert på medlemmerblir så byråkratisk at bare søk-nadsskjemaet er lengre enn enselvangivelse! Fagforbundet måogså passe på å ikke stivne i etmønster hvor mye ikke blir gjen-nomført fordi orienteringen omhva og hvordan er så innviklet.

Jeg avsluttet kurset og meldtemeg av til studiet neste år.

Tore Bergstrøm, tillitsvalgt i Seksjon samferdsel og teknisk

< HELSE

Når skal nyesjukehusbygges?De fleste vil vel svare: Når det erbehov for det, utbyggingen kanfinansieres og man kan regnemed å ha penger til å drive det

nye sjukehuset. Behovet må iførste rekke vurderes ut fra dekrav befolkningen i vårt land hartil et godt og likt sjukehustilbud,men behovet må også vurderesut fra arbeidsforholdene for demsom arbeider i sjukehusene,både arbeidsmiljøet og mulig-hetene for å arbeide rasjonelt ogeffektivt.

I den tiden fylkene haddehovedansvaret for å bygge sjuke-husene, og det gjelder omtrenthele vår sjukehushistorie framtil 2002, ble vurderingen avbehovet for investeringer i sjuke-hus gjort lokalt i fylket med godhjelp av den medisinske eksper-tise man hadde i fylket og medråd fra sentrale helsestyremak-ter. Vedtakene om investeringeri sjukehusene ble gjort i fylkes-tingene, som også var ansvarligfor finansieringen og for driften.Investeringene omfatter nye sju-kehus, påbygg, ombygginger ogutstyr. Det øverste politiskefellesorgan i fylket kunne vedtaen plan for disse investeringerog tidfeste når de burde gjen-nomføres. Det var kort veg frabefolkningen, fagfolkene og de

ansatte, interesseorganisasjone-ne og kommunene til fylkesting-ets organer og medlemmer. Ogfylkestingene hadde medlem-mer som forsto seg bedre på sju-kehusdrift enn rikspolitikereflest. Behovsituasjonen i sjuke-hussektoren nådde fram til demsom hadde beslutningsansvaretog også ansvaret for økonomien.Sjukehusene måtte prioriteres,og de ble prioritert. Ordførerne ifylket satt i fylkestinget og ilakommunene økte skatter for åbygge sjukehus, og vertskom-munene påtok seg tunge forplik-telser. Da fylkene i 1976 mistetretten til selv å kunne påvirkesine årlige skatteinntekter, fort-satte fylkestingene ut fra befolk-ningens behov, og innen trangestatlig fastsatte rammer, å priori-tere sjukehusene så sterkt at detgikk ut over videregående skoler,fylkesveger og samferdsel ellers.Man fikk et finansieringssystemsom ikke gjorde det mulig å fåkanalisert befolkningens villig-het til å betale for de helsetjenes-ter de ønsket. Det ser man avhva folk i land med i det vesent-lige privat helsevesen er villig til <

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

felKIR_53-55 02-11-07 07:24 Side 53

DEBATT

å betale. Den store feilen mangjorde ved fylkesreformen i 1976var at man lot fylkene ha ansva-ret for den meget store og kost-bare helsesektoren uten at fyl-kene hadde myndighet til åpåvirke sine inntekter. Disse bleensidig fastsatt av en stat somikke forsto utgiftsbehovet, «somikke forsto hvor skoen trykketfor de hadde den ikke på».Gjennom fem års statsdrift avsjukehusene er det nå høstetganske bitre erfaringer om kost-nader og kompleksitet ved sjuke-husdriften i landet.

På ett felt har det vært en klartilbakegang. Det gjelder noe såviktig som langtidsplanlegging-en av sjukehusutbyggingen ilandet. Det burde være grunn tilå vente at staten grep fatt i dettestraks etter overtakelsen. Mendet ble ikke gjort og er hellerikke gjort siden. Dette har ført tilat vi i dag vet mindre enn noengang om hvor mye som skalinvesteres, hvor og når det skalinvesteres i sjukehus i årenesom kommer.

Staten pålegger kommuneneog fylkene å utarbeide langtids-budsjetter eller økonomiplanerfor flere år framover, men statenselv har ingen langtidsplaner forden største offentlige virksom-heten som drives i landet. Dette

i motsetning til for eksempelsamferdselssektoren der Stor-tinget hvert fjerde år får segforelagt og behandler Nasjonaltransportplan der det detaljertblir fastlagt investeringsrammerog hvilke veganlegg, jernbane-anlegg, flyplasser m.v. som skalbygges i de nærmeste fire åreneog med perspektiver for en tiårs-periode.

Det er selvsagt vanskelig forHelsedepartementet, som eierog overordnet styrer av de regio-nale helseforetakene, å skaffeseg tilstrekkelig oversikt oversituasjonen i hele landets sjuke-husdrift og spesialisthelsetjenes-ten ellers, slik at det kan leggesfram en plan over nødvendiginvesteringsvolum og spesifiser-te utbyggingstiltak i hvert av denærmeste fire år framover. Mendet er på ingen måte vanske-ligere enn den oppgaven Sam-ferdselsdepartementet har medutarbeidelsen av Nasjonal tran-sportplan. Og sjukehussektorener på samme måte som sam-ferdselsårene en viktig del avsamfunnsbyggingen som regje-ringen og Stortinget må ha ethovedansvar for. Man kan ikkeløpe fra dette ansvaret ved å lageet «liksom-marked» gjennomforetaksmodellen.

De enkelte helseforetak og

regionale foretak trenger lang-siktige investeringsrammer somgrunnlag for sin langtidsplan-legging. Vi snakker tross alt omden største verdiskapings- ogvelferdsskapingsbedrift i landet.Men disse rammer må værepolitisk forankret i stortingsved-tak. Vedtakene i helseforetakeneblir ellers som skrift i sand. Somdet nå er, famler sjukehussekto-ren i blinde om de kommendeinvesteringer.

Kåre Ellingsgård, tidligere fylkesrådmann i Møre og Romsdal og Ap-politiker

< MORAL

Sutring og degamle dyderDe gamle idealene i kongeriketer i ferd med å rakne. Kanskjetiden nå er moden, ja overmo-den for en moralsk vekkelse forde gamle idealene eller dydersom de gamle snakket om; ær-lighet, redelighet, mot, tapperhetog nestekjærlighet. Jeg tror detfremdeles er mye ressurser til etmer rettferdig og varmt sam-funn dypt nede i den norske fol-kesjelen. Og denne røsten erlangt viktigere enn stemmene tilbørsen! Derfor reagerer vi påskjulte bankkonti i Sveits oggleder oss over at Oslo liknings-

kontor har registrert 17 nyesaker hvor folk har meldt innformuer som har vært skjult fornorske skattemyndigheter. Og vilurer på om etikk er et fremme-dord når oljeselskap inngårinternasjonale avtaler. TålerSagas avtale som Hydro overtokdagens lys? Og er det flereavtaler der rask fortjeneste er deteneste motiv som må frem ilyset?

Dagens næringslivsledere bur-de få en innføring i de sju døds-synder. Det som i middelalderenvar en last, ja en dødssynd, harnå nærmest blitt en dyd. Forgrådighet og griskhet har liksomnoe med moderne ideer ogtenkemåter å gjøre. Det er etinteressant eksperiment å fore-stille seg at en middelalderligmunk steg opp av sin grav og blekonfrontert med det modernemennesket. Munken ville sik-kert bli overrasket over at detsom for ham var en last, for ossnærmest er en dyd. For denmoderne næringslivsleder hand-ler det jo om viljestyrke, mot ogkreativitet, evnen til å skape noenytt og oppnå rask økonomiskgevinst, koste hva det koste vil!

Våre forfedre bygde på solideverdier som nå må læres på nyog vedlikeholdes. På arbeids-plass, skole, i familien og i


< UTTALELSE

Alle familier er like mye verdtLandsmøtet i Framfylkingen LOs barne- ogfamilieorganisasjon støtter en felles ekte-skapslov og oppfordrer Stortinget til å vedtaen ekteskapslov som gir samme rettighetertil likekjønna og ulikekjønna par.

Framfylkingen mener at partnerskaps-loven var et viktig steg på veien mot et sam-funn med like rettigheter for homofile ogheterofile, men at tiden nå er kommet for åfjerne et av de få formelle skillene mellomhomofile og heterofile. Framfylkingen ser

ingen grunn til at det bør være et skillebasert på legning, og at ekteskap bør kunneinngås mellom to samtykkende voksne uav-hengig av kjønn.

I dag er det mange barn som vokser opphos foreldre av samme kjønn. Disse barnahar ikke de samme juridiske rettighetenesom andre barn. En felles ekteskapslov vilsikre disse barna bedre juridisk og ikkeminst sende et signal om at deres familie erlike mye verdt som andres.

I dagens samfunn finnes flere ulikefamilieformer enn den tradisjonelle kjerne-familien og ulike måter å leve på mårespekteres og behandles likeverdig.

Rita Lekang, landsleder i Framfylkingen

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

felKIR_53-55 02-11-07 07:24 Side 54

DEBATT

vennekretsen, i lag og forening-er og gjennom politisk virksom-het fikk de en livserfaring og entrygghet bygget på verdier ognormer. Det er dette limet sometter min mening nå er i ferdmed å løsne.

Vi er opptatt av oss selv og vårtog blir stadig mer likegyldige.Men hvorfor bry seg? Det er jodet offentliges oppgave, bådehjemme og ute. I et samfunnhvor ansvarsfølelsen forsvinnerog vi har nok med oss selv ogvårt, vil egoismen og egeninte-resser seire over fellesskapet! Ogdet er det som er ferd med å skjei en tid preget av individualismeog selvrealisering!

Her i landet har vi et velut-viklet velferdssamfunn hvor denoffentlige sektor spiller en storrolle. Det vil den fortsatt gjøre.Selvsagt er det viktig med et fin-masket sikkerhetsnett. Vi skalvite at hjelpen er der hvis vivirkelig trenger den. Men detblir et problem hvis sikkerhets-nettet er så fint at det nærmestfungerer som en sovepute.

Vi må være ærlige nok til åinnrømme at balansen mellomdet personlige ansvar og felles-skapet/det offentlige ikke funge-

rer godt nok i det som på mangemåter har blitt et sutresamfunnhvor vi bare krever. For det er enselvfølge i et av verdens rikesteland!

Vi mister kontakten med detdypeste i oss hvis vi ikke stillerspørsmål om hva som virkeligbetyr noe for oss og hva vi leng-ter etter. De energiske og hand-lekraftige dyder må bli en natur-lig del av vår hverdag.

I et samfunn hvor ansvars-følelsen forsvinner og vi har nokmed oss selv og vårt, vil egois-men og egeninteresser seireover fellesskapet! Vi trenger enmoralsk vekkelse for å få skapekreativitet, nytenkning og opp-finnsomhet for et varmere ogmer inkluderende samfunn hvorvi som borgere bryr oss og taransvar. Vi vil på sikt ikke over-leve som nasjon hvis verdierkun skal måles i kroner. Og vi vilikke overleve uten at vi somborgere bidrar med vårt til felles-skapet.

Vi er alle opptatt av framtiden,for det er der vi skal tilbringeresten av livet. Derfor må verdi-er som rettferdighet, fellesskap,omsorg og kjærlighet bli merenn honnørord. Jeg tror at vi

både som enkeltmennesker ogfolk gjennom ansvar, delaktig-het, solidaritet, ja det å bry segom andre får overskudd og blir

gladere borgere. Men skalvekkelsen resultere i et varmeresamfunn, kreves det et samspillmellom mange aktører, borger-ne selv, offentlig sektor og fri-villige organisasjoner.

Jeg er ikke så redd for å blikalt moralist. Jeg forkynner gjer-ne moral og ber gjerne om enmoralsk vekkelse i et samfunnhvor etikk ikke lenger er noemedfødt, men må læres og ved-likeholdes, både for enkelt-mennesker, organisasjoner ogstorkonsern som StatoilHydro.

Men moral må forkynnes ikjærlighetens språk, ikke medløftet pekefinger. For det er barei kjærlighet vi kan bygge broermellom kulturer og tenne håp,ja, leve etter de gamle dyder somkan skape et varmere og merinkluderende samfunn.

Knut S. Bakken, medlemi Fagforbundets TeoLOgene

(Innlegget er forkortet. red.)

IMP

Kom

mun

ikas

jon

| Svi

ggum

Vox forvalter utviklings-programmet Basis-kompetanse i arbeidslivet og andre tilskuddsordnin-ger til voksnes læring. Vi analyserer og dokumen-terer kompetansebehov. Vi arbeider for å heve grunnleggende ferdigheter hos voksne og har ansvar for læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. Vox har spisskompetanse på voksnes rett til utdanning, herunder dokumentasjon av realkompetanse. Vox eies av Kunnskaps-departementet.

VoxPb 6139 Etterstad0602 Oslo23 38 13 [email protected]

Tilskudd til opplæringVox har lyst ut 25 millioner kroner i tilskudd til opplæring av arbeidstakere i grunnleggende ferdigheter innenfor lesing, skriving, regning og data. Det tas forbehold om Stortingets bevilgning.

Søknadsfrist er 15. januar 2008.Fullstendig utlysning fi nnes på www.vox.no

I år oppfordrer vi spesielt arbeidslivs-organisasjonene til å søke sammen med en bedrift eller offentlig virksomhet.

Det kan søkes om tilskudd til:• opplæring av ansatte i grunnleggende ferdigheter • motivasjons- og kartleggingsarbeid med

henblikk på opplæring• videreutvikling eller styrking av opplæringstiltak

som tidligere har fått større fra programmetTilskuddet kan gjelde en eller fl ere ferdigheter i kombinasjon.

Programmet er et ledd i regjeringens kompetansepolitikk.

Program for basiskompetanse i arbeidslivet


Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

felKIR_53-55 02-11-07 07:24 Side 55


HALLVARD BAKKE

Siviløkonom, skribent og tidligere statsråd

De rødgrønne vant kommune-

valget i Trondheim mye takket

være det tette samarbeidet med

fagbevegelsen, og regjeringen

har litt å lære av denne

modellen.

KRONIKK

<

Trondheimsmodellen

I Norge har den rødgrønne regjeringen satt ned foten for markedstenk-

ningen. I Sverige har borgerlige regjeringer innført en markedslibera-

lisme som de sosialdemokratiske regjeringene har tilpasset seg.

DET ER SOM REGEL interes-sant å lese hvordan norskeforhold blir vurdert utenfra avkompetente observatører. Detgjelder i høyeste grad den sven-ske redaktøren Aron Etzlers bok«Trondheimsmodellen» medundertittel «Radikala fram-gångshistorier från Norge ochNederländerna». Som tittelenvarsler, ser Etzler på det vellyk-kede samarbeidet i Trondheimmellom partiene på venstresidenog fagbevegelsen. Han tar ogsåfor seg det sosialistiske partiet iNederland, som i motsetning tilmange andre venstrepartier iEuropa, har fått en raskt økendeoppslutning. Med utgangspunkti Soria Moria-erklæringenmener Etzler dessuten at Norgehar Europas mest radikale regje-ring, igjen et resultat av et nærtsamarbeid mellom de politiskepartiene og fagbevegelsen.

Etzler har skrevet sin bok påbakgrunn av det svenske riks-dagsvalget i fjor, der Sverige fikken borgerlig fireparti-regjering.Men erfaringene fra Norge ogNederland viser at det ikke ernoen naturlov som sier at enradikal venstrepolitikk er umuligå føre, at fagforeninger er forel-dede eller at politiske partier er

dømt til stadig å miste medlem-mer.

I SVERIGE har det vært slik,skriver Etzler, at borgerligeregjeringer har skjøvet samfun-net i markedsliberal retning,som de etterfølgende sosialde-mokratiske regjeringene stortsett bare har tilpasset seg. Detsom har skjedd i Norge viser atdette ikke er skjebnebestemt.Det går an å snu utviklingen.Men det er ikke nok bare å blienige om en regjeringsplattformfor at også Sverige får en regje-ring etter norsk modell.

Det er feil av tre grunner. Detførste og viktigste var det somskjedde før valget i 2005, en bredbevegelse som arbeidet iherdigfor å forandre opinionen, sompresenterte alternativ og tokstrid. For det andre har detnorske LO en betydelig friererolle enn LO i Sverige, der det erutenkelig at en LO-leder kanspille den rollen Gerd-Liv Vallagjorde i Norge. Man har hellerikke noe som tilsvarer detnorske Fagforbundet, et stortsvensk fagforbund for offentligansatte som tar kampen oppmot privatiseringer. Og for dettredje er det svenske miljøpartiet

langt fra like progressivt somSenterpartiet i Norge når detgjelder offentlig velferd.

Også i Sverige kan utviklingenendres, mener Etzler, men detkommer ikke til å gå uten at destore organisasjonene påvenstresiden endrer seg: LO,sosialdemokratene og venstre-partiet. Hittil har de alle bidratttil at situasjonen for venstre-siden i Sverige er dårlig, ifølgeEtzler.

SOSIALDEMOKRATENE har imange år vært ansvarlige for atde økonomiske skillene i Sverigehar økt. Det begynte med denstore skattereformen på begyn-nelsen av 90-tallet og sluttet medavskaffelse av arveavgiften. Sosi-aldemokratenes økonomiskepolitikk har gjort det å eie aksjermer lønnsomt enn å arbeide.

Mange av beslutningene somhar revet i stykker velferdsstaten,friskolesystemet, avreguleringenav elmarkedet, uthulingen avarbeidsretten, er tatt av borger-lige flertall. Men få av dem harvært reversert når sosialdemo-kratiske regjeringer har overtatt.

LO har i for stor grad latt seglede av sosialdemokratenesinteresse framfor medlem-

felKIR_56-57 02-11-07 07:23 Side 56


KRONIKK

menes. Særlig gjelder detpensjonsreformen. LO har ogsåvært splittet når det gjelderprivatiseringer i den offentligsektoren, og har derfor barekunnet sitte og se på når borger-lig politikk har undergravet defagorganisertes vilkår og slitt istykker velferdsstaten.

Venstrepartiet er også ansvar-lig for en hel del av de forver-ringer som skjedde under 90-tallet. De er verdensmestere i åkomme med forslag, men er etparti som absolutt ikke kan prio-ritere, og derfor aldri har hatttilstrekkelig energi til detvesentlige.

ETZLERS BOK kom før høstenskommune- og fylkestingsvalg,som i noen grad kan leses somvelgernes dom over så velsamarbeidet i Trondheim, somden rødgrønne regjeringen. ITrondheim økte Ap, SV, RV ogSp sin stemmeandel med tilsammen 3,9 prosentpoeng iforhold til forrige kommune-valg. Også i forhold til stortings-valget økte partiene med 1,2prosentpoeng. På landsbasis vardet tilbakegang i forhold tilforrige lokalvalg på 2,3 prosent-poeng, og i forhold til stortings-valget på 2,5 prosentpoeng.

Nå må det tas med at ved

valget var det en tendens til at desom vant i 2003 fikk fornyettillit. Det skjedde ikke bare iTrondheim, men også i byermed borgerlig styre.

I Oslo gikk H, Frp, V og KrFfram med 3,0 prosentpoeng iforhold til valget i 2003, og 1,3prosentpoeng i forhold til stor-tingsvalget.

Noen har anført at regjerings-partier alltid går tilbake i deetterfølgende lokalvalgene, og attilbakegangen for de rødgrønnedenne gangen var mindre enn ide fem foregående lokalvalgene,og langt mindre enn under de toBondevik-regjeringene. Det er

imidlertid en mager trøst, sidenregjeringspartiene også har gåtttilbake ved det neste stortings-valget, med unntak av i 1993.Siden de rødgrønne vant medhårfin margin i 2005, tåler deikke noen tilbakegang hvis deskal beholde makten.

VALGET VAR DERFOR en klarseier for Rita Ottervik & Co iTrondheim, mens regjeringenfortsatt har en jobb å gjøre hvisTrondheims-modellen skal blien suksess også på landsbasis i2009. Mange kunne nok ønskeat de rødgrønne tar noen flerelitt mer dristige grep.

«Regjeringen har en

jobb å gjøre hvis Trond-

heimsmodellen skal bli

en suksess også på

landsbasis.»

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

felKIR_56-57 02-11-07 07:23 Side 57


Fagforbundet valgte å bruke FNs dagmot fattigdom til å arrangere en egenkonferanse, og til å være med på enverdensomspennende aksjon til støttefor det globale arbeidet mot de uver-dige forholdene som verdens allerfattigste lever under.

Utviklingsminister Erik Solheim varen av innlederne på konferansen.

Fred og politiske verktøy– Det viktigste vi kan gjøre er å bidratil fred, sa Solheim. – Krig og fattig-dom henger uløselig sammen. Etannet stort problem er det vi kaller

ressursforbannelsen. Mange sværtfattige land i Afrika er rike på natur-ressurser og råvarer, men pengene defår for dette går andre steder enn til åbygge opp infrastruktur og bidra tiløkonomisk vekst som kommer befolk-ningen til gode.

Utdanning er også helt grunnleg-gende, og det er viktig at vi ikke bare

hjelper land med å bygge skoler, menat vi også hjelper dem til å få i gang enlærerutdanning slik at skolene faktiskkan brukes. Til slutt har vi helsetiltak.Aids har gjort at mange land harmistet svært mange i sin mestarbeidsføre alder. I tillegg til demenneskelige lidelsene, har dette ogsåbidratt til en økonomisk tragedie idisse landene, sa ministeren.

– Vi må fortsette å gi økonomiskbistand, men penger er ikke nok til åskape den selvforsterkende vekstensom er en forutsetning for at landeneskal løfte seg ut av fattigdommen. Vimå kombinere dette med politiskeverktøy som bidrar til at alle får gledeav en økonomisk framgang.

Solheim sa også at det ikke varriktig å svartmale utviklingen de sistetiårene: – Bare siden jeg blefødt har gjennomsnittsalde-ren i verden steget fra 46til 67 år. Tidligereregnet vi at halvpar-ten av jordens

De sto utenfor Stortinget

med armen hevet, men

denne gangen gjaldt det

ikke egne krav, men å stå

opp for de fattige i verden.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Sto opp mot fattigdom

KOM TIL OSS: – Bruk deres kunnskap og erfaring til å hjelpe oss der vi er, bad NtokozoMbhele, Iskas prosjektkoordinator for detsørlige Afrika.

felKIR_58-59 02-11-07 07:22 Side 58


befolkning var virkelig fattige, nå er vinede i 20 prosent. Slik sett ser vi at detgår i riktig retning. Men jeg innrøm-mer selvsagt at det gjenstår mange ogstore problemer som vi må jobbevidere med.

– Kom til ossNtokozo Mbhele er Iskas prosjektko-ordinator for det sørlige Afrika, medbase i Johannesburg. Hun fortaltehvordan folks rettigheter systematisker bygget ned, og at fagbevegelsen idisse landene er splittet og har liteninnflytelse og makt. Hun hadde enappell til de norske organisasjonene:

– Vi har en vanskelig jobb. Vi skalselge holdninger og verdier, og datrenger vi deres hjelp. Mer enn økono-misk støtte, trenger vi at dere kommertil oss. Bruk kunnskapen deres ogerfaringen til å jobbe sammen medoss under våre forhold. Vis oss hva vikan gjøre der vi er, bad hun.

Sto opp foran StortingetForan Stortinget sto alle delta-kerne med hvite bånd ogarmen i været som ensymbolsk handling for åminne verdens ledere omtusenårsmålene som.

– Vi er stolte over å

være del av en generasjon som ønskerå bekjempe ekstrem fattigdom. Vi ståroppreist fordi vi ber om rettferdighet,ikke om almisser. Verdens ledere hargitt oss sitt ord på at de skal bekjempefattigdom. De vet hva som trengs. Detsom gjenstår er politisk vilje. Derforstår vi her i dag, sa nestleder i Fagfor-bundets ungdomsutvalg i Nordland,Suzanne Pettersen.

Hun hadde tre krav til norske politi-kere: Norsk bistand må snarest opp påén prosent av bruttonasjonalinntekt.Norge må arbeide for at de fattigstelandene får slettetgjelden sin.Støtten til

Verdensbanken må fryses inntil denfraviker kravet om privatisering for atland skal få økonomisk støtte.

Glad for ungdommenFagforbundets leder, Jan Davidsen, ersvært glad for at mange ungdommerdeltok på konferansen.

– Dette er en kamp som aldri tarslutt, derfor er det viktig at stadig nyeengasjerte mennesker brenner fordenne saken. Jeg håper at dette blirmer enn en markering, men like myenoe som bidrar til å legge grunnlagetfor et sterkere globalt samarbeid, saDavidsen.

HEVET ARM: Jan Davidsen varen av dem som sto med hevetarm på FNs dag mot fattigdomfor å minne verdens ledere hvade har lovet de fattige.

felKIR_58-59 02-11-07 07:22 Side 59

Hjemme har hun et lite frimerketil hage. Men som anleggsgart-ner i Mandal kommune får hungrave, plante, vanne og stelle ibyens to rundkjøringer, noenmidtrabatter ogmeter på meter iMandals offentligeparker.

– Vi prøver hvervår noen nye plan-ter. Når vi tar demopp om høsten,vurderer vi hvor godt de har tattseg ut gjennom sommerhalvåretog hvor lettstelte de har vært.Det er artig når vi som nå setterut hanekam. Det er en litt uvan-lig, men dekorativ plante. Vi harfått mange reaksjoner på den.Folk spør hva det er, og de flestesynes den er fin.

Hilde Karin trives godt i kom-munen. Her er ordna arbeidsfor-hold, og hun får være mye ute.Bortsett fra ett år på et hagesen-ter har hun arbeidet i kommu-nen siden 1986. I 1988 ble hunferdig utdannet anleggsgartner.

– Jeg har alltid vært opptatt avdet som vokser og gror, og jegtrives absolutt best ute i felten.

Vinteren bruker de ni ansatte iparkvesenet blant annet til å

beskjære busker,hekker og trær, ogde hogger og skuffersnø. Men som sted-fortreder for driftsle-der må hun av og tilsitte inne på etkontor.

– I løpet av vinterhalvåretlager og reparerer vi også bordog benker til friområdene. Jegkan ikke si jeg liker å snekre,men jeg kan da frese kanter ogskru, sier hun.

Som gartnere flest bruker hunen del av vinteren til å glede segtil våren og ny plantetid.

Hennes private frimerke fårtrolig ikke full oppmerksomhetfør Hilde Karin må gå av medpensjon.

Tekst: KARIN E. SVENDSENFoto: EVA KYLLAND

Det som vokser og gror


< ARBEIDSGLEDE

OSS

HILDE KARINHANSEN Anleggsgartner i Park-vesenet, Mandalkommune

Jubileum i RøstFagforbundet Røst skulle dele ut jubileumsnåler for 25 års aktivt medlem-skap på årsmøtet, men ingen av jubilantene var til stede, så utdelingenforegikk hjemme og på jobb. Hans Edmund Isaksen er en av dem som harfått diplom og nål i sølv, men han er ikke fotografert. Tekst: Vigdis Jensen

Blomster og shopping36 medlemmer i Seksjon helse og sosial Mandal–Lindesnes deltok på enflott tur til Flor & Fjære og Ikea i slutten av mai. Tusen takk til allesammen. Tekst og foto: Tanja Berg Pedersen

1. juli 2007 hadde Gudrun Eikeland40-årsjubileum som medlem iforbundet i Jondal. Ho haddearbeidsdagen sin på Jonatunet, ogmelde seg inn i Fagforbundetmedan ho var der.

Ho fekk besøk i heimen avhovedtillitsvald Harald Prestegard,dataansvarleg Anders Ellingsen ogkasserar Elna Sofie Storegjerde. Deihadde med diplom, gullnål, blomar,jordbær, is og kaffi.

Systera hennar, Anny Ellingsen

(25-årsjubilant i år), var og med påå heidra jubilanten.

Tekst og foto: Elna Sofie Storegjerde

POPULÆR: – Folk synes bedene med hanekam kantet med sølvblad er flott,sier Hilde Karin Hanen.

Jubilantar i vest

Inger Johanne Karlsen fikk diplom ognål for 25 års aktivt medlemskap over-rakt på arbeidsplassen.

Åsta Jensen fikk diplom og nål for 25års aktivt medlemskap overrakthjemme.

felKIR_60-61 02-11-07 07:20 Side 60


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

28 forventningsfulle tillitsvalgte fra FagforbundetTelemark var i juni på studietur til Sverige og Finlandfor å få en større politisk bevissthet om de to borger-lig styrte nabolandene.

Det ble en flott studietur til ettertanke. Nå skal vita lærdom av våre nordiske fagforeningsvenner ogjobbe videre med ny motivasjon.

Les mer fra studieturen på www.fagbladet.noTekst: Marianne Nilsen

Han plar ete meir næringsrikt, helseog sosial-sjefen i Vågå kommune. Men i dag vart detberre svart kaffi fram til klokka tre på ettermid-dagen. Den kringla han åt då, er heller ikkje avdet slaget næringsekspertane rår oss til å etemykje av.

– Men godt var det, meiner Svein Holen.Han er så vidt innom fyrste dagpå Vågå-seminaret, ei årlegsamling der politikarar og byrå-kratar frå småkommunanebytter idear og inspirerer kvar-andre til lokal vekst og utvikling.

– Dagen starta med eit møtepå Otta i Oppfølgingstenesten for elevar i vida-

regåande skule. Kommunane samarbeidermed Nav, og me klarer å hanke inn nesten alledei om lag hundre elevane som kvart år drop-par ut av skulen.

Ein annan god grunn til å hoppe over eitnæringsrikt måltid i dag, var eit møte i styretfor Frivilligsentralen.

Frivilligsentralen på Vågåmo heldtil i eit nytt og moderne bygg somvart reist utan å bryte med denlokale byggetradisjonen.

– Så vidt eg veit er Vågå einastekommune som har bygd nytt husfor å gje plass til Frivilligsentralen,

seier Holen. Og etter engasjementet å døme,

er han sikkert viljug til å ofre fleire måltid forden sakens skuld.

– Her er mellom 50 og 60 engasjerte frivil-lige, og dei legg ned mange timar kvar veke. Eger sikker på at det løner seg å satse på frivillige,og eg tykkjer dei fortener eit fint hus.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

< MIN MATPAUSE

SVEIN HOLENHelse- og sosialsjef iVågå kommune

Fagforbundet avholdt sin sentralepensjonistkonferanse i Molde islutten av august. Et nytt styre blevalgt, der ledervervet gikk til tidli-gere nestleder Bjørg Solheim fraFørde. Hun har lang erfaring somtillitsvalgt og fylkesleder i tidligereNorsk Hjelpepleierforbund ogNorsk helseog sosialforbund.Hun har sittet fire år i sentraltpensjonistutvalg, de siste to årasom nestleder. Bjørg Solheim harvært pensjonist siden 2002, og erhjelpepleier av yrke.

Avtroppende leder Reidar Tjøst-vold ble takket av med både blom-ster og rosende ord. Han haddehatt ledervervet siden 2003.

Tekst og foto: Maria Wattne

Det nye styret: Foran i midten leder Bjørg Solheim (Sogn og Fjordane) og nestlederJon Åse (Telemark). Bak f.v. Gunvor Reidarson (Vestfold), Karnlisbeth Haarseth(Oslo), Kari Solberg (Hordaland), Bjørg Hageløkken (Oppland), Magnor BirgerArntzen (Nordland), Berit Lynnebakken (Akershus) og Ola-Erik Sivertsen (Sør-Trøn-delag).

Nytt sentralt pensjonistutvalg

Valgkamp i OddaTorsdag 6. september satte Fagfor-bundet Hordaland inn eit ekstrastøt i valgkampen i Odda. Tiarbeidsplassar fekk besøk av GryNevdal Bolstad frå Seksjon helseog sosial og Knut Jørgen Kvilhaugs-vik frå Seksjon kirke, kultur ogoppvekst i fylket.

«Bruk røysteretten» var hoved-parolen på eit eige utarbeida flyge-blad – der dei raudgrøne partia vartmarknadsført. Fagforbundet sinespørsmål til dei politiske partia ogflygeblad med Fagforbundet sineklimakrav vart også lagt ut påarbeidsplassane.

Forbundet sine utsendte vart tatti mot på ein svært god måte avtilsette og tillitsvalde. Det varsærskildt kjekt å få tala medmedlemmene i Røldal. Dei er eitdøme på lokalt engasjement ogmedvitne haldningar.

Tekst: Knut Jørgen Kvilhaugsvik

Studietur til Sverigeog Finland

Svart kaffi heile dagen

felKIR_60-61 02-11-07 07:20 Side 61


«Det vanskelige med å bli gammel er at man ikke har vært der før.» FINN CARLING

Kull- seile

Signe

Felle Midt- punkt

Flanke

Sjødyr

Løsak- tig

Skrik

Pirr- ende

Til- stand

Pøbel Lager

Lur Gass

Hylle Fokk

Regn- frakk Person.

pron.

Pike navn

Følge- lig

Røre

Tøy

Lyd Lyskas-ter

Uhygge-lig

Ikke

Gutte navn

Røst

Mani

Spotte Lose Tygge

Pike navn

Larve

Lys- kilde

Grus

Gutte navn

Person.pron.

Måne- fase

Bekreft-else

Hvor- vidt

Tonn

Italia

Medlid-enhet

Orke

Opphold

Pusse Varsel-signal

Rike

Belære Foss

Juvel Faktisk

Blåse

Levning

Blok- kere

Åpning

Myldre

Rikke

Holde munn

Patte- dyr

Hyle Linje

Bolig Mester-skap

Lever Moder- ne

Rekke

Mester-skap

Organi-sasjon

Polit. parti

Legems-del

Konkur-ranse

Tall Avis

Uruguay

Øster- rike

Hermod© 11011-2006

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Marla Hiim5172 Loddefjord

Anne Kristine Jakobsen8370 Leknes

Torleif Imsland4027 Stavanger

Løsningen på kryssord nr. 11 må være hos oss innen 30. november!Merk konvolutten med «kryssord nr. 11» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

T IT I D F O R Å G A

L A S A R O N T R A VN M K U B R U NÆ S K A L K E G G ER Ø Y E E F E S T

Ø M K L A T T F E UH Å N D H E V E R T T Ø E T I

S N A U T T G O E Y N TM U S T Ø G A G N S I R K E LU L K K R A V T E T A I

E N E R E T T M E N Y T I L T A KD I A S E L E V D R U S

D T E N N E S S E E D I R KB E B U D E V E N N E R N E AU R O E I N N I E N D E E P

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 8

felKIR_62 02-11-07 07:15 Side 62

Min venninne skjenker sitt tredje glassrosévin og setter seg ivrig foran pc-en.

– Ikke at jeg egentlig tror på det,fniser hun. – Det er bare for moroskyld.

Det er hun som har tømt det mesteav flasken så langt, og med lettereoppgitt mine bøyer jeg meg ned vedsiden av henne og ser uinteressert inni skjermen. Hun klikker på en virtuellkortstokk som ligger foran henne,velger seg ut tre elektroniske kort.

En kort tekst kommer til syne.– Pokker, sier hun og tømmer glas-

set. – Tror du virkelig at det betyr noe?

spør jeg, forundret over at hun somvitterligen alltid hadde bedre karaktererenn meg, lar seg rive med av noe så ...fjernt.

– Prøv du da, ber hun, og skyver flas-ken og tastaturet mot meg.

Jeg sukker. Bare en gang. Det betyrjo ikke noe.

Det blinker i rosa og svart foran meg.«Vil han la høre fra seg?» lyder spørs-målet på skjermen. Jeg konsentrerermeg, puster dypt og velger tre virtuellekort fra en, altså, virtuell bunke. Maski-nen surrer, kortene snurrer.

«Fortvil ikke. Om noen dager vil situ-asjonen være avklart,» lyder den kortebeskjeden.

Avklart? Hva pokker mener hun (detmå jo være en spådame, ikke sant?)med det?

– Kanskje han ikke har mulighet til åavklare situasjonen, roper jeg frustrert,og forsyner meg ubeskjedent av rose-vinen.

– Kanskje du kan spørre om forhol-det deres har en framtid, foreslår minvenninne.

Minutter senere lukker jeg frustrert e-posten min, for tredje gang på en time.

– Tror du virkelig han kommer til åringe, spør jeg patetisk og sjekker forsikkerhets skyld om flasken kan væreutstyrt med hemmelig bunn.

– Jeg vet ikke, gjesper venninna miog kryper ned i gjestesengen. – Men duhar da internett-tilgang på kontoret?

SANDRA LILLEBØ

TEGNESERIE PETIT

Tarot


felKIR_63 02-11-07 07:05 Side 63


Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 12 22. NOV 10. DES

NR. 1 3. JAN 21. JAN

NR. 2 31. JAN 18. FEB

NR. 3 28. FEB 17. MAR

NR. 4 3. APR 21. APR

felKIR_64 02-11-07 07:04 Side 64

ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.


felKIR_65 02-11-07 07:03 Side 65

JOB

BLI

V

«Det er en frihetsfølelse som

slår alt.»

felKIR_66 02-11-07 07:02 Side 66


Alder: 38 år

Yrke: Platearbeider/sveiser

Jobbsted: Bodø Bydrift

Sivil status: Gift, to barn

Fritid: Paragliding – og

kiting på vinteren

JOBBLIV

John Bjørnback

For seks år siden valgte fagarbeiderJohn Bjørnback å gå fra det privatenæringslivet til jobb i Bodø Bydrift.Platearbeideren fikk gunstige arbeids-vilkår og høyere lønn.

– I dag lokker private bedrifter medhøyere lønn. Det er arbeidsmarkedetsom styrer, smiler 38-åringen lurt, ogpåpeker at han faktisk har takket neitil et par forespørsler om å bytte beite.

Han trives der han er. Utfordring-ene i arbeidshverdagen er både vari-erte og interessante.

– Vi har både veianlegg og pumpe-stasjoner som skal vedlikeholdes. Innepå verkstedet sveiser jeg på alt frafotballmål og snøploger til lastebilerog lekeapparater. Vi reparerer,konstruerer og bygger om. Dykkerneer i ferd med å kjøpe ny båt. Det blirnoe ombygging på den, eksemplifise-rer bodøværingen og gir inntrykk av at

han allerede er klar til å gå i gang medutfordringene.

Etter år med sveiselukt og metall-klang trives han som aldri før. Kanskjefordi arbeidstiden er fleksibel.

– Om jeg sveiser på en snøplogmidt på sommeren, så henger ingenover skuldra og skal ha den ferdig tildagen etter, smiler han.

Så når muligheten byr seg, hekterhan tjuekilos-sekken på ryggen ogbasker seg opp på nærmeste fjelltopp.Der folder han ut nylonduken før hanretter nesa mot vinden og løper avsted. Før bena har nådd stupkanten,har vingen fått løft – og tid og rom blirborte.

Når Bjørnback henger under para-glideren, gjerne med passasjer, ogmidnattssola stryker horisonten bakøya Landegode, er han ett med natu-ren og frihetsfølelsen.

– Viflyr mye pånordavind og vest-avind her i Bodø. Ogden har vi nok av, lerrekordholderen for distanse-flyging i Nordland.

65 kilometer, fra svenskegren-sen og helt ut til Straumen iSørfold.

– Der inne flyr vi på termikk –solvarmet luft som stiger opp framørke områder på bakken. Da kan duskru deg hundrevis av meter rett opp.

Bjørnback takker kona for at hunorker å hente ham på de merkeligstelandingssteder.

– Det er sjelden jeg lander der jeghar tenkt. Det er godt vi har to biler,ler den erfarne tandempiloten i BodøHang- og paragliderklubb.

Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE

– Det hender jeg flyr av gårde etter lunsj – om forholdene

er perfekte. John Bjørnback snakker bokstavelig når han

takker Bodø Bydrift for gode fleksitid-regler.

Henger i stroppene

kir_67 01-11-07 12:05 Side 67

Billigere enn dette kan det ikke bli! Vi selger direkte uten mellomledd.

JA TAKK! Jeg vil få tilsendt mitt første koppesett i det vakre serviset Julefred for kun kr. 149,-. Deretter får jeg et nytt

koppesett hver måned for kun kr. 149,- så lenge jeg selv ønsker, eller til jeg har fått alle de 12 koppesettene. Dessuten får jeg i den 3. forsendelsen min hurtigsvarpremie, 2 vakre lysestaker (verdi kr. 790,-), helt uten ekstra kostnad. Mva inkludert. Kun porto kr. 49,- og eksp.avgift kr. 29,- kommer i tillegg.

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunneopprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for åkunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker infor-masjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debitereskr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Julefred og kun én bestilling per husholdning.

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

Mailadresse: SVARSENDING 11860090 OSLO

✗Julegavekupong! FRANKERES IKKE

PRESENTEX BETALER

PORTOEN!

Julefred under halve prisen!

2 vakre lysestaker, verdi 790,-!

✿ Alle våre produkter er unike ogprodusert med eksklusiv enerett,og kan derfor kun kjøpes fraPresentex.

✿ Du får varer av høyeste kvalitet –hvert produkt er nøye kvalitets-kontrollert og merket medPresentex’ kvalitetsemblem.

✿ Åpent kjøp i 10 dager.

✿ Full bytte-/returrett i 30 dager.

✿ Ny vare hvis noe er i stykker ved leve-ransen. Helt kostnadsfritt!

✿ Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

garantibevis

Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35.

www.presentex.no

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

+ PORTO

Alt dette blirditt for 149,-!

0,-0,-

0,-0,-Julefred virkelig-gjør dine drømmerom den perfekteborddekningen! Julefred er laget i ekte feltspatsporselen med

håndlitograferte motiv og dekor i 24 karat gull.

Dukning för alla tillfällenPresentex

Du får den samme lave prisen

gjennom hele abonnementet!

Begynn å samle nå!

PREMIE VERDI: 790,-

KOPPESETT VERDI: 498,-

TOTALT: 1288,-

DU BETALER: 149,-

70%RABATT!

,-149149,-Koppesett!

Verdi 498:-!

*

KOPP, SKÅL OG ASJETT! Ord. pris 498,-

Hurtigsvarpremie!Svar innen 9 dager!

NFB052K003

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

kir_68 31-10-07 17:57 Side 68

Fagbladet 2007 11 - KIR

Documents

Transcript of Fagbladet 2007 11 - KIR