Fagbladet 2011 09 - KIR

Fors

idef

oto:

Ole

Mor

ten

Mel

gård

<SE

KSJ

ON K

IRKE,

KULT

UR O

G O

PPVEK

ST

Nr. 9 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Noen får nyarbeidsgiveretter valget,andre ikke.Side 6 –7, 14–15

www.fagbladet.no

rydder dødsmarkertv-aksjonen:

Side 8–13

kir_01_Layout 1 14.09.11 15.08 Side 1

Evig engasjertReza Rezaee måtte rømme fra Iranpå grunn av sitt politiske en-gasjement. Og engasjementet erikke blitt mindre i Norge. Han synsdet er morsommere å snakke ompolitikk enn om seg selv.

Samarbeid på tvers Naustdal velger å ha en åpen dør inn til sine saksbehandlere, mens i Sogn barnevern er det helsesta-sjonene som er lavterskeltilbudet. Beggeholder tidsfrister og satser på samarbeidmed andre kommunale etater.

Noen å snakke medSommerens terror har ført til at gode naboer og kontaktpersoner i Lindesnes forstår enda litt mer av Belgis og Fatimas behov for støtte i et fremmed land.

8 TEMA: Tikkende bomber14 Opp- og nedturer i rødt og blått16 – Forstår litt mer18 Medisin med fatale følger20 PORTRETTET: Rød og glødende27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Arr og venner for livet50 Fredfull islam

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: Lærerik etterutdanning38 Seksjonslederen54 Debatt56 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum59 Tilbakeblikk og Petit60 Oss62 Kryssord63 Sudoku og Quiz66 ETTER JOBB: Faller med fryd68 EN AV OSS: Du blir det du spiser

Kirke, kultur og oppvekst Innhold

2 < Fagbladet 9/2011

ISSN

0809-926X

Foto: W

erner Juvik

Foto: O

le M

orten Melgård

20

16

8

33

Økt kompetanse i barnehageneHovedmålet med kurset Assist er å heve kompetansen og øke motiva-sjonen til assistentene i barnehagene.Bydel Sagene i Oslo har ønsket at flerepersonalgrupper får tilgang til kurset, og i år har 53 barnehageansatte deltatt.

36

Foto: Titti Brun

Ingenting til spillePå Spillum Dampsag & Høvleri blei heile tømmerstokken brukt. Barken gikk til produksjon av fiske -kasser; spon og flis gikk til fyring. Også idag, når bruket er blitt museum, nytterdei det meste av stokken.

30

STØTT tv-aksjonen

Møt Ngees familie i Laos

. De

takker deg for hjel

pen med

å rydde åkeren for

bomber. Årlig

dør og skades sivil

e barn og

voksne, og matjord lig

ger

brakk fordi den er

full av

tikkende bomber.

Trikser med tallTelemarksforskning fant grunn til åreagere da Fremskrittspartiet brukte enrapport fra dem til å hevde at det of-fentlige kan spare 3,8 milliarder kronerpå å privatisere alle barnehager.

28

colourbo

x.com

kir_02_Layout 1 14.09.11 15.10 Side 2

Fagbladet 9/2011 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Medlemsblad for Fagforbundet

Da jeg for noen dager siden måtte hevestemmen for å be folk på oslotrikken om åtrekke lenger inn i vogna, slik at det bleplass til flere, skjønte jeg at det har gått enstund siden 22. juli. I noen uker var detsom om vi ble litt flinkere til å ta hensyn tilhverandre. Så var vi plutselig tilbake i dengamle tralten.

Mange av oss håpet og trodde at enrekordstor deltakelse i høstens valg skullebli et håndslag til demokratiet og til ofrenefor terroren. Slik ble det dessverre ikke.Nesten førti prosent av velgermassen valgteå avstå fra å stemme.

Valgnatta førte også med seg andre bekymringer. Høyre ble valgets ubestridtevinner, tok over Tromsø og holdt stand iOslo og Drammen. Dermed henger anbuds-spøkelset over både sporveisansatte i Osloog renovatører i Tromsø.

Bildet er likevel langt fra helsvart. I Fredrikstad gjorde Arbeiderpartiet et brak-valg, og overtar ordførervervet fra Frp.

I Trondheim kan de rødgrønne ta fatt på sintredje periode. De har vist at det lønner segå holde valgløftene sine. Full barnehage- ogsykehjemsdekning gjorde sitt.

Det er mange som i neste fireårs-periode skal bevise at de står for detde lovet i valgkampen. Ett løfte er jegspesielt glad for. Oslos ordførerFabian Stang var ute på valgdagen oglovet at ingen ansatte skulle tape noe i lønn eller pensjon gjennom eneventuell konkurranseutsetting av

trikk og t-bane. Det er fint. Slik burde detvære i enhver anbudsrunde.

«Det årnær sæ» som kjent i Fredrikstad.Men det er ikke alltid det skjer av seg sjøl.Da Fagbladet i begynnelsen av septemberintervjuet forbundets tillitsvalgte om inn-satsen i valgkampen, sa de: – Vi har drevetvalgkamp i fire år.

Trondheimsmodellen ga uttelling også iøstfoldbyen. Det tette samarbeidet mellomLO og partiene på venstresida har blitt kaltet demokratisk problem av NHO. Det er vel

heller slik at demokratiet hadde værtille ute om en viktig samfunns -aktør som fagbevegelsen ikke fårinnflytelse i saker som angår ossalle.

«Mange av oss håpet ogtrodde at en rekordstordeltakelse i høstens valgskulle bli et håndslag tildemokratiet og til ofrenefor terroren.»

Valgets kvaler og gleder

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 15.09.11 11.24 Side 3


Siden sist

Svensk privatiseringsfiasko

Kommune- og fylkestingsvalget er over. Fagforbundet fortsetterarbeidet for medlemmenes lønns-,pensjons og arbeidsvilkår og forkvaliteten på velferdstjenestene tilinnbyggerne. I valgkampen har visatt søkelyset på konsekvensene av sosial dumping, konkurranse-ut setting og privatisering. Det skal vi fortsette med.Vi har beregninger som viser

store pensjonstap dersom arbeids-plassen til medlemmer blir priva -tisert. Vi vet at ansatte i privatesykehjem har tjent ca. 65.000kroner under tarifflønn i året.Lavlønte ansatte har ikke råd til atlønn og pensjon blir den avgjør-ende brikken i et politisk og øko-nomisk spill om velferdstjenestene.Grovt sett kan vi si at private

selskaper tar et mellomlegg av deansattes lønn og legger i egenlomme. Slik rekrutterer vi ikke til

pleie og omsorg, til oppvekstsek -toren, til kollektivtrafikken ellerhelsesektoren. For innbyggerne erdet viktig å ha politikere som sikrerforutsigbarhet. Det får man best nårtjenestene drives i egen regi.Da Frp-samferdselsbyråden i

Oslo gikk ut med forslag om å konkurranseutsette Sporveien, og

hevdet at offentlig ansatte ikke kanregne med å ha så god lønn og pensjon i framtida, rykket ordførerFabian Stang (H) ut og sa at lønnog pensjon må vernes ved anbud.Ifølge ABC-nyheter sa han videre; – Jeg synes vi skal ha respekt foropparbeidede rettigheter. Dette skalvi minne de borgerlige partiene omnår de i landets kommuner kommer

trekkende med NHO Service sineuseriøse regnestykker for hvor myede kan spare på konkurranseut -setting. Mye er blitt sagt og ment om

forbundets valgkamp. Fakta er atmedlemmer og tillitsvalgte overhele landet har engasjert seg ogbidratt til debatt. Det er et levendefolkestyre avhengig av. Politiskkamp om kommunestyrene erviktig, men like viktig er det at heleorganisasjonen løfter i lag; i politiskarbeid, under tarifforhandlingereller ved streik. Da bygger vi omtanke, solidaritet

og samhold.

Veien videre

Jan Davidsen, forbundsleder

Medlemmer og tillitsvalgteover hele landet har engasjert

seg og bidratt til debatt.

Det er forskere i den politisk uav-hengige tankesmien SNS (Studie -förbundet näringsliv och sam-hälle) som har gransket konse -kvensene at den svenske priva -tiseringspolitikken.

Borgerlig framstøt De første strategiske beslutnin -gene om privatisering og konkur -ranseutsetting ble fattet av denborgerlige regjeringen under CarlBildts ledelse som statsminister på 90-tallet. Bakgrunnen var endebatt om en lite effektiv og dyroffentlig sektor. Senere sosialdemokratiske

regjeringer videreførte i all hoved-sak kursen. Nå legges resultatene

fram i rapporten «Konkurrensenskonsekvenser. Vad händer medsvensk välfärd?»

Systemskifte I de siste tiårene er det skjedd etsystemskifte i den svenske vel -ferdsmodellen, fastslår SNS-for -skerne. I dag arbeider nesten enav fem ansatte i velferdssektoren i privat regi. De regionale forskjellene er

store. Privatiseringene er hoved-saklig et storbyfenomen. Raskesthar utviklingen vært innenforskoleverket. Borte er de ideelleaktørene, organisasjoner ogandre. Ekspansjonen har kommeti form av store gevinstsøkende

bedrifter, ofte internasjonale. Politikernes løfter om lavere

kostnader, bedre kvalitet og økteffektivitet har ikke blitt oppfylt.

Tekst: NINA SANDÅS, LO-Aktuelt

FIASKO: Tjenestene har verken blittbilligere eller bedre etter omfatt endeprivatiseringsiver i Sverige.

Korrupsjon i Unibuss Politiet i Oslo har siktet treper soner for korrupsjon. Deer mistenkt for å ha tatt imotstore pengebeløp for å sørgefor at det tyske selskapetMAN ble valgt som leveran -dør av busser til Unibuss, etAS eid av Oslo kommune.Ifølge VG skal siktelsene

dreie seg om bestikkelser påflere millioner kroner.Fagforbundets tillitsvalgte

har i mange år bedt kon-sernledelsen og Oslo-po-litikere se nøyere på forhold iUnibuss. Lederen for de tillitsvalgte i

Oslos kollek tivselskaper, RuneAasen, er ikke overrasketover avsløringene. PF

Gjennom 20 år har Sverige konkurranseutsatt og priva tisert vel -ferden. En ny rapport viser at det ikke har gitt bedre kvalitet ellerlavere kostnader.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

fel_04-05_Layout 1 15.09.11 11.55 Side 4

Historiskvedtakom deltidSom første kommune tilbyrTrondheim sine deltidsansatteden samme stillingsprosentensom de faktisk jobber. KristinSæther, leder i FagforbundetTrondheim, jubler over det historiske ved taket.

– Dette kommer til å gi mange avvåre medlemmer betydelig størrefaste stillinger og bidra til å økegrunnbemanningen i blant annethelsesektoren, sier Kristin Sæther. Svært mange deltidsansatte tar

ekstravakter for å spe på inn-tekten. Nå har bystyret i Trond -heim vedtatt at de har rett påstørre stillinger dersom de harjobbet ut over avtalt arbeidstid de siste 15 månedene.Arbeidsminister Hanne Bjur-

strøm roser Trondheim for å gå

i bresjen. Hun varsler at departe -mentet vil utrede muligheten for å lage en lov som sikrer deltidsan -satte som systematisk jobber utover avtalt arbeidstid, rett tilstørre stillinger.Det var i Rødt som fremmet for-

slaget i bystyret, og det ble ved -tatt med stemmene fra Ap, SV, Sp,Miljø partiet, Pensjonistpartiet,Demokratene og Venstre.

Økt grunnbemanning og åredusere ufrivillig deltid har værtto viktige krav i manifestet som LOTrondheim, sammen med LOKommune, Utdanningsforbundetog Sykepleierforbundet laget i for-kant av kommunevalget. KristinSæther syns det er imponerendeat det rødgrønne flertallet inn-fridde disse kravene allerede førfolk gikk til stemmeurnene.

– Økonomien gjorde at kom-munen hadde svært lite hand-lingsrom for noen år siden, i 2008og 2009. Da var det tendenser tilamper stemning. Men nå nårhandlingsrommet er blitt større,ser vi at det rødgrønne flertallethar levert som de har lovet.– Det er vi veldig godt fornøyd

med, sier Kristin Sæther.Tekst: PER FLAKSTAD


Trondheims vedtak om å tilby sine deltidsansatteden samme stillingsprosenten som de faktiskjobber, kan resultere i et nytt lovforslag.


Det påviser forfatterne RichardWilkinson og Kate Pickett ved å sammenlikne statistikk fra 23 land.I debattboka « Ulikhetens

pris» dokumenteres det hvordanen rekke sosiale problemer erknyttet til økonomisk ulikhet. Jo større forskjeller, jo størreproblemer. Under lanseringen av den

norske versjonen viste RichardWilkinson at små forskjeller isamfunnet slår positivt ut påleve alder, helse, krimi na litet ogen rekke andre forhold. Ofte befinner de nordiske land

seg i den ene enden av skalaen,mens USA og andre samfunnmed store forskjeller befinnerseg i den andre enden.

Har snudd trendenKristin Halvorsen (SV) og JonasGahr Støre (Ap) holdt hvert sittinnlegg under lan seringen. – Norge er det eneste landet i

Europa som har snudd ulikhets-trenden, sa Halvorsen. Hunmente vi har gjenopprettet etprogressivt skattesystem, helt isamsvar med hva Wilkinsonfore slår for et godt samfunn.Støre trakk fram at små for-

skjeller gir høyere tillit. Utenriks-ministeren viste til at den norskemodellen ble sterkt kritisert avkretser i Europa på 90-tallet,men at Davos-konferansen i årså på den med nye øyne.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN, LO-Aktuelt

Ulikhetens prisØkonomisk ulikhet har konsekvenser for leve alder, leseferdig -heter, barnedødelighet, kriminalitet, tenåringsfødsler, tillit,fedme og psykisk helse.

Frivillige omfattes av arbeidsmiljølovenArbeidstilsynet holder fast ved atfrivillige festivalarbeidere skal omfattes av arbeidsmiljøloven. Enfestivalstiftelse ble tidligere i årfrifunnet etter et uhell på festi -valen, men Arbeidstilsynet menerdenne dommen har begrensetrekkevidde. PF

Fornøyd medkommunens tjenesterI en fersk undersøkelse svarer 77prosent av de spurte at de er for-nøyd med tjenestetilbudet i egenkommune. Senterpartiets nest -leder Trygve Slagsvold Vedum ser målingen som et bevis på at regjeringspartienes satsing påkommunal sektor er riktig. PF

BOKLANSERING: RichardWilkinson var nylig i Norge.

Foto: Per Flakstad

fel_04-05_Layout 1 15.09.11 11.55 Side 5


Siden sist

Skal passe på at løftene innfris

Opprydningi Stranda«Yes, vi får ny ordfører!» IStranda kommune jubler deansatte over at Frp-ordførerFrank Sves regjeringstid erover.

Velgernes dom var klar: Sp, Apog KrF som har stått samlet i opposisjon, får flertall i det nyekommunestyret.Frp etterlater seg en kata -

strofal kommuneøkonomi medstore budsjettoverskridelser,høye lån og investeringer i et skianlegg som går med tap. Detnye kommunestyret, med Sp-ordfører Jan Ove Tryggestad ispissen, har en gedigen rydde -jobb foran seg. Det betyr tøffe tider for både

politikere, innbyggere og an-

satte. Fagforbundets hovedtillits-valgt i Stranda, Siw Vangen, serlikevel fram til en annen lederstilog et bedre samarbeidsklimamed politikerne.

– Nå blir det forhåpentligvisarbeidsro. Men jeg er redd dennye ordføreren må ta mangeupopulære valg framover.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

– Det ville ha vært en katastrofefor byen hvis Høyres framganghadde ført til et borgerlig flertalls-styre i Trondheim. Vi er svært for-nøyd med at Arbeiderpartiet ogRita Ottervik kan gå på en ny fire-års-periode, og vi ser fram til å fåinnfridd de rødgrønne løftenesom er gitt under valgkampen,sier Kristin Sæther.

Heller RødtAllerede valgnatta gikk Aps parti -leder i Trondheim, Rune Olsø, utog åpnet for å inkludere KrF i fler -tallskoalisjonen i byen.– Vi ønsker oss en bredest mulig

konstellasjon, sa han til NRK.

– Vi er skeptiske til et samarbeidmed et parti som har grunnhold-ninger så langt fra fagbevegelsen,sier Kristin Sæther. Hun mener atArbeiderpartiet i stedet burde fåtil en forpliktende avtale medRødt.

Skal følge politikken– For oss i fagbevegelsen er detsvært viktig at de rødgrønnepartiene følger opp og leverer ihenhold til løftene sine. Det erdette som vil gi dem troverdighettil å vinne stortingsvalget om toår. Det er svært viktig at dagensregjering beholder makta etter2013.

– Mange av oss har fortsattmarerittliknende drømmer omtida da Høyre-leder Erna Solbergsatt som kommunalminister. Deter noe vi helst ikke vil oppleveigjen, sier Kristin Sæther.

Tekst: PER FLAKSTAD

– Høyrevindenkan snus– Vi skal bruke erfaringene frablant annet Fredrikstad til å snuhøyrevinden før stortingsvalgetom to år, sier Fagforbundets leder,Jan Davidsen.Han er svært godt fornøyd med

det arbeidet som ble gjort i Øst -foldbyen i valgkampen, og med etkjemperesultat for Arbeider -partiet. At de rødgrønne partienebeholder makten i Trondheim, erogså viktig, mener Davidsen.– Dette viser at en tydelig rød-

grønn politikk, som skiller segklart ut frahøyrekreftenestro på konkur -ranse og detprivate mar -kedet, slår anhos mangevelgere. Disseerfaringeneskal vi ta med oss videre når viskal snu høyrevinden fram motstortingsvalget i 2013, fortsetterforbundslederen.– Selv om Høyre gjorde et godt

valg, gjorde de det på bekostningav Fremskrittspartiet. Arbeider -partiet gjorde også et godt kom-munevalg. Ap gjør det tradisjoneltdårligere i lokalvalg enn istortingsvalg. Derfor er resultatetoppløftende med tanke på valgetom to år, sier Davidsen. PF

RYDDER ETTER FRP: Investeringene i skianlegget på Strandafjellet harført kommunen opp i et økonomisk uføre. Nå får de rødgrønne jobbenmed å rydde opp etter åtte år med Frp-styre.

– Jeg er glad for at Aps Rita Ottervik fikk tillit nok til å gå på sintredje periode som ordfører, sier Kristin Sæther, Fagforbundetsleder i Trondheim. Samtidig er hun skeptisk til at Ap vil ha KrF inn i flertallskoalisjonen.

Foto

: Priv

at

Foto

: Sid

sel H

jelm

eLO-leder Roar Flåthen advarer sinemedlemmer mot å sluke bildetsom Høyre har forsøkt å skape ivalgkampen av at deres velferds-og sosialpolitikk ikke skiller segsærlig fra de rødgrønnes.– Ser du på partiprogrammet

deres, er partiet på kollisjonskursmed fagbevegelsen på en rekkeområder. De er ikke noe parti forarbeidstakerne, sier Flåthen. PF

– Høyre ikke noe parti for fagbevegelsen

VALG: Stortingsvalget er neste målfor Kristin Sæther.

fel_06-07_Layout 1 15.09.11 11.23 Side 6

Ap gjorde et brakvalg i Frp-styrte Fredrikstad. Det skjeretter en kjempedugnad fra flerehold for å tydeliggjøre kon-sekvensen av Frps anbudskjør.

Arbeiderpartiet fikk hele 49,2prosent alene, og den kommendeordføreren i Fredrikstad heter Jon-Ivar Nygård.Brakseieren kommer etter at Frp

kjørte et usedvanlig hardt løp for åkonkurranseutsette sykehjem ibyen. Fredrikstad er byen somhjelpepleier Lise Been kommer fra.Hun som var mennesket baktallene i Fagforbundets annonse-kampanje, der det ble dokumen -tert at hun ville tape over énmillion kroner i pensjon dersomjobben hennes ble satt ut påanbud.

Umiddelbar reversering Ansatte ved anbudstruede syke-hjem i Fredrikstad kan nå puste ut. – Vi stanser umiddelbart kon-

kurranseutsettingen som Frp harstartet, forsikrer påtroppende ord-

fører Jon-Ivar Nygård alle ansatte. Han har opplevd at anbuds-

kjøret har vært en viktig sak i valg-kampen. – Først og fremst har folk i

Fredrikstad valgt å prioritere felles-skapet og offentlige tjenester idette valget. Anbud og konkur -ranseutsetting er forankret i denblå politikken. Det skal vi ha res pekt for. Men velgerne har altsåvalgt en annen retning og snuddryggen til dette alternativet, sierNygård.

Leder av Fagforbundet Fredrik-stad, William Gulbrandsen, beskriver de siste fire årene medFrp-styre som en sammenheng endevalgkamptid. – Jeg er nesten på gråten. Det

er veldig moro at vi har lykkes. LO-forbundene har stått sterktsammen, og vi har fått en veldiggod drahjelp av Fagforbundetsentralt. Det er så utrolig flott meden slik avslutning på en langkamp, sier Gulbrandsen.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS


– Dramatiskregimeskifte i TromsøLeder av FagforbundetTromsø, Bjørn Willumsen,håper det er de moderatekreftene i Høyre som skaldominere byen framover.Tromsø Høyre ble mer enn

tredoblet etter valget.Velgerne snudde ryggen til derødgrønne, og Fagforbundetsmedlemmer og tillitsvalgte iTromsø vil sannsynlig stå over-for mange utfordringer.– Høyre har vært veldig klar

på at de vil ha mer privateaktører inn i eldreomsorgen,men det gjenstår fortsatt å sehvordan de vil følge det opp ipraksis. Det kan bli dramatiskeendringer, men vi håper demoderate kreftene i partiet vilvinne fram, sier Willumsen.Det rødgrønne styret i

Tromsø har vært fulgt avskandaler helt fra starten.– Det har vært et dårlig lag,

som har snubla i mange saker,påpeker Willumsen.De innførte eiendomsskatt

til tross for løfter om at så ikkeskulle gjøres. Det fortsattemed skandaler i eldreom -sorgen. På toppen kom skan -dalene ved Troms kraft. OT

De stoppet anbudskjøret

FULL SEIER: Fire år med kamp mot Frp-styret og planer om konkurranseutsetting er kronet med full seier i Fredrik-stad. Leder i Fagforbundet Fredrikstad, William Guldbrandsen, hovedtillitsvalgt Aud Thorvaldsen og hjelpepleier LiseBeen har vært svært sentrale i valgkampen.

Fagforbundets leder i Oslo, MariSanden, er skuffet over at deborgerlige partiene beholdermakten i hovedstaden. Men hunmener flertallet er blitt lysereblått.– Med Fremskrittspartiets

markante tilbakegang, forventerjeg at flertallspartiene kommer tilå kjøre en mindre aggressiv høyre-politikk enn det vi har opplevd de

siste årene, sier Mari Sanden.Mari Sanden er også opptatt av

at venstresida i Oslo kommer til åføre en tydelig opposisjonspolitikksom klart viser velgerne forskjellenpå de rødgrønne og de blåpartiene.– Det vil være et viktig bidrag

når vi om ikke lenge skal begynneå planlegge arbeidet fram motstortingsvalget i 2013, der det vil

bety svært mye for Kommune-Norge at de rødgrønne beholderregjeringsmakta, sier hun. PF

– Oslo er blitt lysere blåttIllus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.com

fel_06-07_Layout 1 15.09.11 11.23 Side 7

Fagforbundet støtter mineryddingI to år har Fagforbundet støttet Norsk Folkehjelps mineryddingsprosjekt i Laos.I tillegg til 400.000 kroner bevilget i 2011, gir Fagforbundet en krone fra hvertyrkesaktive medlem til tv-aksjonen – 209.000 kroner.Pengene fra årets tv-aksjon på NRK går til Norsk Folkehjelps arbeid med å

fjerne miner og klasebomber i sju land; Bosnia-Hercegovina, Laos, Libanon,Vietnam, Sør-Sudan, Guinea Bissau og Tadsjikistan.Målet er at 100.000 bøssebærere skal besøke samtlige husstander i løpet av

to timer søndag 23. oktober.

fel_08-13_Layout 1 14.09.11 16.19 Side 8


Vårløken fra landsbyen Thakieo sør i Laoser berømt for sin gode og sterke smak.Jorda er fruktbar i dette området. Menjorda er også beryktet for det store antallet

bomber som ligger igjen etter Vietnamkrigen. Ame-rikanerne klasebombet hvert åttende minutt – 24timer i døgnet i ni år. Bombepakkene åpnet seg ilufta og slapp ut ufattelige 240 millioner småbomber. Det gjør Laos til det mest bombede land i verden.

Store landområder er livsfarlige å dyrke, derfor liderLaos av matmangel. Med livet som innsats frigjør laotiske mineryddere

jorda for matproduksjon.

Livsfarlige spadetakEt spadetak kan være nok. Hele Ngees familie, storeog små, har i årevis dyrket åkeren som mineryddernenå klarerer. Han er lykkelig for at ingen flere bomberskal dukke opp av jorda etter neste regntid.– Hver dag har vi vært redd for om noen av oss

ville bli lemlestet eller dø. Men vi må ha mat for åoverleve. Hvis vi bare venter, får vi ikke skapt oss etbedre liv, sier Ngee.Tross bombene vil familien gjerne slå rot her.

Familien på elleve flyttet hit ned fra fjellene. Dengamle landsbyen hadde ingen veiforbindelse ellerstrøm. Jorda var skrinn, og fjellsiden bratt. Fattig-dommen var så stor at de ikke kunne overleve. – Her er det god jord. Landsbyen har vei og strøm,

og vi har bygget et fint hus. Du skal få se i morgen.Vi har det godt, og barna går på skole og trives.

Stolte mineryddereUte på Ngees jorder jobber minerydderne ti timerdaglig. Deretter drar teamet tilbake til sin pro-visoriske bolig, vasker arbeidsantrekket de er såstolte av å bære, og deler en middag før de sovner.Turnusen er hard, familiene langt unna. – Jeg er ikke redd, for jeg har fått god opplæring.

Det er et viktig arbeid vi gjør, sier Vanny Southasi.Hun er sprengstoffekspert med høyeste grad i opp-læringen som Norsk Folkehjelp gir.

På to dager fant minerydderne 27 bomber i Ngees risåker. Heldigvisvar det ikke barna hans som fant dem først. Sakte ryddes angsten utav familiens hverdag, men fortsatt ligger 80 millioner udetonertebomber igjen i andre familiers åkre.Tekst: TITTI BRUN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

FRISTENDE BOMBER: Tegneserier advarer barna mot åplukke opp de runde metallballene.

TEMA: Minerydding

<

fel_08-13_Layout 1 14.09.11 16.19 Side 9


Alle minerydderne uttrykker enorm stolthetover å rydde landet slik at folket slipper å sulte.Meter for meter flyttes pinnen som er merket med rødt. Meter for meter rydder de opp etterVietnamkrigen, en krig Laos aldri var part i.Likevel ligger 80 millioner udetonerte bomberigjen etter at amerikanerne bombet vietnamesiskgerilja i grensetraktene. Pinner med gult på toppen markerer bombe -

funn. Ngees jorde er fullt av gule pinner som vivarsomt vandrer mellom. De to siste dagene harminerydderne funnet 27 bomber. I morgen skal dedetoneres.

Jobber hardtVi slår følge med Southasi som skal varsle lands-bylederen om sprengningen dagen etter. Innilandsbyen går hverdagslivet sin vante gang. Lands-

byen har tre vannposter. Ingentoaletter, jungelen ligger tettrundt. Vi møter igjen Ngee,hans kone, hans gamle mor ogde fem barna mellom 5 og 25år. Huset står på påler for å

holde seg tørt i regntida. Overden åpne grua putrer dagenskveldsmåltid.Mor står opp klokka tre

hver dag for å koke klar

GOD JORD: Ngee og familien har fått beskjed om ikke å sparke hardt i spaden, men presse rolig ned og stoppedersom de føler metal. Det tar lang tid å jobbe i åkeren.

LANGE DAGER: Mors arbeidsdag begynner klokka tre om morgenen,men hun er fornøyd, for avlingengir mat i huset.

LAOS

Grenser til Vietnam, Burma (Myanmar),Kina, Thailand og Kambodsja. Landet erpå størrelse med halve Sverige og har6,4 millioner innbyggere.Hovedstaden er Vientiane (ca. 240.000innbyggere)Styre: Kommunistisk republikk. Religion: Buddhistisk.

KAMBODSJA

C

THAILAND

BURMA

S A

BHUTAN

BANGLADESH

VIETNAM

LAOS

N KINA

fel_08-13_Layout 1 14.09.11 16.19 Side 10

Fortsatt produseres det klase -bomber, og fortsatt liggermillioner av udetonertebomber igjen etter konflikter.

Mange våpenproduserende land som USA, Russ-land, India og Pakistan har store lagre av klase -bomber klare til bruk. Ingen av disse landene harsignert konvensjonen mot klasebomber.– Jobben er langt fra gjort. Norge må jobben

politisk for å få gjennomslag. I tillegg står verdenoverfor en enorm opprydningsjobb, sier Per Ner -gaard, leder av mineavdelingen i Norsk Folke hjelp. Konvensjonen mot klasebomber ble vedtatt av

107 stater i Dublin i 2008. Den ble undertegnet av94 stater i Oslo i 2008 og trådte i kraft 1. august2010. 106 land har til nå signert konvensjonen, og36 land har ratifisert avtalen.– Klasebomber skiller ikke mellom sivile og

militære mål, det og dreper i tiår etter at krigen erover. Det må bli slutt, hører ikke hjemme i vår tid,fastslår Nergaard.Den nye klaseammunisjonskonvensjonen er den

første globale konvensjonelle nedrustningsavtalensiden Minekonvensjonen fra 1997. Konvensjonen er en internasjonal avtale som for-

byr all produksjon, lagring, eksport og bruk avklaseammunisjon. Avtalen forplikter også landenetil å bidra med støtte til ofre for klaseammunisjonog til rydding av områder der klaseammunisjon erbrukt. Norge har vært et foregangsland i denneprosessen.


dagens mat. Fra klokka seks rekker hun fire timerpå jordene, det er et stykke å gå. Før hun drar hjemtil barnepass, husarbeid og middagsstell. I tillegg til ris og vårløk, dyrker de chili, mais og

gresskar.– Her har vi dessuten lært oss å dyrke kaffe for

salg, forklarer hun.

Fristende, runde bomberHun har plantet mynte og tomater i en gammelklase bombebeholder ved trappa opp til huset.Både beholderne og bombekapsler står i mangelaotiske landsbyhjem. De brukes som husgeråd –og plantekasser.– Hvordan vet barna at de må følge opptråkkede

stier? Hvordan vet de at de fristende, runde bom-bekapslene som dukker opp etter regnskyller, kanvære livsfarlige?Barna kikker forlegent bort, så sjenerte at mor

må svare.– De lærer på skolen. Og via tegneserier som er

hengt opp. Vi må håpe og be om at de ikke rørerdem.– Vi vil gjerne bli her. Det er god jord, vi arbeider

hardt og har tre ganger bedre levestandard her enni vår gamle landsby. Vi er så takknemlige forminerydderne.

EksplodererMegafonen skraller gjennom jungelen. Folkadvares om at teamet skal detonere bomber.Minerydderne klarerer området, alle må utenforfaresonen. Så smeller det. Det dundrer i hjertet. Etter et øye-

blikks total stillhet fyller gresshopper og fugler luftaigjen. Fra lang avstand ser vi den sorte røykenstige, så blir også den borte. Bare et hull i marka viser at mange av bombene

fra Ngees åker fortsatt var aktive. 40 år etter krigen. Et synlig hull på at minerydderne igjen har

reddet liv.

TEMA: Minerydding

<

DETONERER BOMBER: Se videoen påwww.fagbladet.no

fel_08-13_Layout 1 14.09.11 16.19 Side 11


På plass! Sitt! Søk! Hundefører Mujo Buljubagic er ikke

akkurat en kløpper i norsk, men noenord har han lært med presis og god ut-tale. Han må kunne dem, for NorskFolkehjelps minehunder skjønner barenorsk. For en minehundfører er det derfor

bare norsk som gjelder, enten mine -feltet ligger i Bosnia-Herce govina, iSudan eller et annet sted i verden derminehundene jobber.

Topp nese og fysikkMujo er hundefører på Norsk Folke -hjelps minehundsenter utenforSarajevo. Her avles det fram stadig nyekull med minehunder, og de må gjen-nom knallhard trening før de blir sendtut i verden for å lukte seg fram til minerog annet eksplosivt materiale.For å klare den krevende jobben, må

både nesa og fysikken være på topp. Påveien fram er det flere hunder som ikkeklarer kravene. De blir gitt bort, og kani stedet ende som politihunder ellerbrukshunder på andre områder.

Strenge kravDe aller fleste av de 25 ansatte påminehundsenteret er lokalt ansatt. Menlederen er norsk. Terje Groth Berntsenhar vært med helt fra starten, og hanforklarer de strenge kravene som stillestil hundene:

− En politihund kan ha en dårlig dagog mislykkes i å finne noe på en personsom har narkotika på seg. Hvis enminehund gjør en feil, kan i verste fallbåde hunden og føreren bli drept. Der-for må vi stille svært strenge krav tilhundene våre, sier han.Minehundsenteret begynte å sende

ferdig trente hunder ut til ulike minefelt

LIVSFARLIG LEK: Det er vanskelig å forklare barna iområdet at de ikke må tråkke utenfor stiene.

SMÅ: Luktesansen trenes ved at hundenelukter seg fram til små plastbiter. Hundenskal finne én og én av bitene, omtrent påstørrelse med et knappenålshode.

Norsk er et verdens-språk – i alle fall forminehunder.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Gode resultater• Siden 2006 er det ført nøyaktig statistikk over hundenes arbeid (talleneer fra 2010):

• 62.713.455 kvadratmeter er gjennom -søkt.

• 2131 miner er funnet.• 7616 ERW er funnet (eksplosive krigs-etterlatenskaper, f.eks. blindgjengereog ubrukt ammunisjon).

• 214.667 eksplosive fragmenter erfunnet.

• Ingen hunder eller hundeførere er blittskadd under oppdrag.

TEMA: Minerydding

Klasebomber og minerKlasebomber er en beholder med titalls eller hundrevisav små bomber inni. Beholderen slippes ut fra fly ellerskytes opp fra bakken. Oppe i lufta åpner den seg ogslipper ut bombene som sprer seg over et område likestort som en fotballbane.Den store spredningen gjør at det ikke kan skilles

mellom militære mål og sivilpersoner.Svært mange av bombene eksplo derer ikke når de

treffer bakken, men ligger igjen som blindgjengere. Der-for fortsetter bombene å drepe og skade menneskersom prøver å bygge opp livene sine etter en konflikt.Laos, Kambodsja og Vietnam sliter fortsatt med blind-

gjengere etter Vietnamkrigen 40 år etter at den ble av-sluttet (1964–1973). Klasevåpen ble brukt i Golfkrigen, Afghanistan, Irak,

det tidligere Jugoslavia, Libanon i 2006 og Georgia i2008.85 land har fortsatt lagre med milliarder av klase -

bomber.Antipersonellminer er plassert under eller oppe på

bakken, og eksploderer når en person kommer i nær -heten eller i kontakt med dem. Etter at Minekonvensjonen trådde i kraft i 1999, er

over 40 millioner lagrede miner ødelagt, og 1000kvadratkilometer land er ryddet. Bare Burma og Russ-land og et avtakende antall ikke-statlige væpnedegrupper, har lagt ut nye miner.

Les om mineofferet Phong Savadh i NESTE NUMMER.

fel_08-13_Layout 1 14.09.11 16.19 Side 12

i 2004, og i årene etter har de søkt gjennommer enn 62 millioner kvadratmeter iusikrede områder og funnet flere enn 2000miner. Og så langt har de aldri vært utsatt for

noen ulykker!

Nesten som maratonHundene som brukes, er av rasen malanois,en belgisk fårehund. Disse hundene har erfaringsmessig større kapasitet enn for eksempel tyske schæfere.Hundesenteret, som ligger utenfor selve

Sarajevo, på en gård som ble brukt som artilleristilling under krigen, avler fram sineegne valper. De blir tidlig fjernet fra moren,men de mangler ikke sosial kontakt. En avde viktige oppgavene for hundeførerne erstadig å gå innom valpekullene og kosemed dem og småprate. Dette er en viktigdel av sosialiseringen.Så begynner hardtreningen. Både av nese

og fysikk.− En arbeidsdag på minefeltet kan

nesten sammenliknes med et maratonløp.

Da sier det seg selv at hundene må være igod form, sier Terje Groth Berntsen.

RaskereFordelen med å trene opp hundene utenforSarajevo er at arbeidsforholdene her ervanskeligere enn de aller fleste andre mine -steder i verden. Eksplosiver lukter mer ivarme strøk enn i de kjøligere tempera -turene i Europa. Når en minehund fungerer godt på

senteret ved Sarajevo, vil den fungere godtogså i Afrika og Asia, mens det ikke nød -vendigvis er motsatt, ifølge Berntsen.At hundene utvikler en fantastisk nese,

finnes det flere bevis på. I Etiopia har defunnet miner som har ligget to meter underbakken, og i Kambodsja er det gjort forsøkder hundene har funnet miner seks meterned i jorda!Men den største fordelen ved å bruke

hunder, er at de arbeider mye raskere ennmennesker med minedetektorer. Dermedkan større områder gjennomsøkes påkortere tid.


KOS: Leder på minehundsenteret Terje GrothBerntsen koseprater med en av valpene.Sosialisering er en viktig del av utdanningenderes når de er små.

SAMARBEID: Kommunikasjonen mellom hund oghundefører må være god. Og den går på norsk:Fliiink gutt! sier Mujo Buljubagic, selv når hundener ei tispe.

MinehundsenteretHeter på engelsk Global TrainingCentre Mine Detection Dogs(GTC).• Etablert i 2004 utenforSarajevo.

• Første året ble det avlet framtre kull, og ti ferdig trentehunder ble sendt ut på opp-drag.

• I 2010 ble det avlet fram 20kull, og 74 hunder ble sendtpå oppdrag.

• Til og med 2010 er det avletfram totalt 69 kull, og 292hunder er overført til oppdrag.

• Hunder fra minehundsentereter i dag aktive på minefelt iseks land.

fel_08-13_Layout 1 14.09.11 16.19 Side 13


HordalandBergenHøyre og Frp har vært byrådskamerater i Bergen. Nå har Høyre gjort et brakvalg, mens Frp har mistethalvparten av sine velgere. Dermed kan Frp-ord-føreren måtte gi fra seg ordførerklubba.

OsTrollmannen fra Os, Terje Søviknes (Frp), har hatt ordførerkjedet siden 1999. Frp mistet fire mandaterved årets valg, og opposisjonspartiene er svært interessert i å få til en koalisjon som vipper Søviknesav stolen.

Sogn og fjordaneLusterValgdeltakelsen var rekord høy blant16-åringene i Luster – hele 84prosent. I de andre 19 forsøkskom-

munene med stemmerett for 16-åringer, var det verre. I Pors-grunn og Lørenskogbrukte bare i overkantav 50 prosentstemmeretten sin.

RogalandStavangerDet blir forhandlinger om makta i oljehovedstaden. Høyre og sentrums-partiene mangler ett mandat for å få flertall. Ordførerkjedet kommer noklikevel til å henge rundt en høyrehals. Ap gjorde et svært godt valg, ogfår nå 20 representanter i bystyret, fem flere enn i forrige periode.

HaugesundArbeiderpartiet får nå 14, mot tidligere ti, bystyrerepresentanter. Høyreog Frp mistet ett mandat hver, men Høyre beholder likevel ordfører-kjedet. Om Arbeiderpartiet får det som de vil, blir de nå Høyres fremstesamarbeidspartner.

KristiansundUnder sykehusstriden grep helseministeren inn og«fredet» byens sykehus. Nå har velgerne belønnet Ap som får rent flertall i bystyret (23 av 45 repre -sentanter). Dette er beste resultat i Aps historie.

Møre og Romsdal

BodøArbeiderpartiet mister to representanter og Høyre øker medto. Nå blir det kamp om ordførervervet. Senterpartiet, KrFog Venstre er i vippeposisjon, men Rødt med sine tre repre -sentanter kan bli jokeren i spillet om ordførervervet.

AlstahaugTo dager etter at han sjekket inn i årets utgave av«Robinsonekspedisjonen», kan Bård Anders Langø (Ap)være klar for å ta over ordførerstolen. Hver tredje velgerstemte Ap, en framgang på nesten 16 prosentpoeng.

Nordland

TrondheimDet rødgrønne utstillingsvinduet blir fortsatt åpent.Ap mister ti representanter i bystyret, men det rød-grønne flertallet er reddet med Ap, SV, Sp og Degrønne. Nå åpnes det også for samarbeid med KrF.(Se også side 6–7)

Sør-TrøndelagNamsosMed en økning fra 10 til 14 representanter fikk Ap-ordførerMorten Stene bevis for at han har levert det han lovet for fire årsiden. Nå går han løs på en ny periode.

Nord-Trøndelag

Oppturer og nedturer

i valget

fel_14-15_Layout 1 15.09.11 10.21 Side 14


TromsNordreisaFrps utstillingsvindu i nord er knust. Frp mister seks av ti representanter i kommunestyret.Nå er det rødgrønt flertall i kommunen, og sannsynligvis overtar Ap ordførerklubba.Hedmark

TynsetBeste SV-kommune med en oppslut-ning på 29,4 prosent. Framgang på 13prosentpoeng.

VålerArbeiderpartiet sikret seg rent flertallmed et nødskrik. Ti stemmer var detsom bikket vektskåla i Aps favør.

BuskerudDrammenMasud Gharahkhani (Ap) satset på å blilandets første flerkulturelle ordfører, menmåtte skuffet konstatere at Høyre fikk 49,7prosent, mens Ap gikk litt tilbake.

OpplandLillehammerAp, SV og Rødt har 23 representanter etter valget, nøyaktig detsamme som den borgerlige blokken. Det betyr at De grønnesene representant kommer på vippen.

TelemarkFyresdalKommunen med størst Ap-framgang i dette valget med28,5 prosentpoeng. Partiet

har rent flertall med 57,9 prosent.

Vest-AgderKristiansand– Venstre vil ikke i allianse med Frp, menet valgteknisk sam-arbeid har vi ingen -

ting imot, sa Dag Vige. Dermedutgjør Høyre, KrF, Frp og V detborgerlige flertallet i byen.

Aust-AgderRisørRødts Knut HenningThygesen har vært enpopulær ordfører.

Dette er Rødts beste kommunemed en oppslutning på 12,3prosent.

AkershusRælingenArbeiderpartiet gjør sittbeste valg i etterkrigstidamed 54,8 prosent.

SkedsmoSpekulasjoner om 101 års Ap-styre sto for fall,men Ap gjorde et godt valg og fikk 40,0prosent.

NesKommunen skal styres ettersamme prinsipper som en fab-rikk. Det ønsker Tor Magnussensom blir ny Høyre-ordfører.

VestfoldTønsbergFrp mister åtte av tolv repre -sentanter i kommunestyret, menHøyre sikrer borgerlig flertall trossAp-framgang.

FredrikstadVelgerne ønsket forandring etter en pe-riode med Frp-ordfører. Partiet ble merenn halvert. Ap økte med 16,4 prosent -poeng og fikk nesten rent flertall.

MossAp mister ordføreren etter et kanonvalgav Høyre.

HammerfestArbeiderpartiet og ordfører Alf E. Ja-cobsen tok storeslem i Hammerfestkommune. De får nå 19 av 29 re-presentanter i kommunestyret.

Balsfjord98-årige Helge Solvang (Ap) blirlandets eldste kommunestyrere-presentant. Han er født samme årsom kvinner fikk stemmerett.

Finnmark

Østfold

fel_14-15_Layout 1 15.09.11 10.21 Side 15


Lindesnes tar imot drøyt ti flyktninger

årlig. Ingen trenger sosialhjelp.Når de har lært nok norsk,arbeider de en dag i uka, mens de

tar det lovpålagte introduksjonsprogrammetfor flyktninger. De arbeider enten i enbarnehage, på sykehjemmet, i teknisk etateller i en privat bedrift, alt ettersom hva sompasser best for den enkelte.– Alle skal inn i ett eller annet, fordi

praksisplassen gir et nettverk, både for å fåfast jobb og sosialt, sier flyktningkonsulentJanet Michaelsen.Sola steker utenfor det nesten-nye

Lindesnes kulturtorg. Busstasjonen er like

ved. Stadig hilser folk på Janet. Ungguttenfra Burma, som går på idrettsfag påvideregående, småjogger storsmilende forbi.En afghansk familiefar kommer bortom forå få en underskrift. Også han smiler ogtakker med hånda på hjertet. Vi hilser oggratulerer med dagen; det er id-ul-fitr, avslut-ningen av ramadan, i dag.– Folk er fornøyd. Dette er et

lite sted, og nye innbyggerekommer fort inn i lokal miljøet.Barna gjennom skole, lek ogfotball. De voksne gjennomnaboer, kontaktpersonen ogpraksisplass, forteller Janet.

Det er så enkelt– Hva vi gjør? Vi følger vel hjerte-og magefølelsen for hva som erbest for den enkelte. Vi legger etbrev i postkassa til alle naboene og fortellerlitt om de nye som kommer. Hvor de er fra,hvor mye norsk de kan. Litt om barna og hvade voksne skal gjøre, forklarer Janet.Det høres veldig enkelt ut. – Dessuten får alle en kontaktperson som

kan hjelpe til i begynnelsen, og ofte blir defamilievenner. Noen av de enslige, ungeflyktningene har fått være med en nabo påfisketur og hyttetur. På bilder fra turenestråler noen burmesiske jenter. De kommerfra forferdelige forhold i Malaysia, dit dehadde rømt. De er flyktninger med asyl-status, det innebærer høyeste grad av be-skyttelse.

Familiekontakt Bortover veien kommer afghanske BelgisAbdullahzadah og Benazir, sammen med sinnorske kontaktperson Gerd Reme. – Belgis er blitt en del av familien, og lille

Benazir er mitt åttende barnebarn, smilerGerd. – Jeg kaller henne mamma. Hun forklarer

meg norske vaner, og lærer megom samfunnet. Gerd prøvde ålære meg å sykle, men jeg slo megså mye at jeg tør ikke mer. Jeg vilheller lære å kjøre bil med firehjul, ler Belgis.– Tidligere jobbet jeg rett ved et

mottak for enslige, mindreårigeflyktninger. Jeg så dem ofte gåalene langs veien, og tenkte atdet må være tungt å være alene iet nytt land. Så da Janet spurte

om jeg ville være kontakt person, sa jeg ja.Sånn traff jeg Belgis.

NabostøtteAfghanske Fatima Haidari og lille Rahele (2)så Gudrun Tjorteland allerede andre dag påsitt nye bosted. Da satt Gudrun bakskranken i banken.– Hun hjalp meg masse allerede da, sier

Fatima. Janet spurte Gudrun om hun kunne tenke

seg å være kontaktperson. Gudrun er naboog hadde fått lapp i postkassa om den nyinn-flyttede lille familien, og svarte også ja. Hunhjelper til med å lese post, handle gardiner

Nylig ble Belgis Abdullahzadah og Benazir (1,5 år) stoppeti døra ut av barnehagen. En nabo hadde sett henne gå ipøsregnet, og tilbød seg å komme og hente henne. Såntskjer på Vigeland i Lindesnes kommune. Stadig vekk.Tekst og foto: TITTI BRUN

FLYKTNINGTJENESTEN

• Kobler besøksvenn/familie/naboer til de ny-innflyttede. Sender ut nabobrev med navn påkontaktperson i flyktningtjenesten. Byggergenerelt opp et sosialt nettverk også via fri-tidsaktiviteter.

• Arrangerer månedlige flerkulturelle kjøkkensom møteplass.

• Tar kontakt med arbeidsplasser og anbefalerdem å prøve ut de nyinnflyttede. De lager enenkel avtale med nykommeren, kommunenog arbeidsplassen. Tilbakemeldinger viser atde enkle skjemaene gjør det lett å si ja til utprøving.

• Introduksjonsprogrammet er et pliktig toårigprogram som legger vekt på norskopplæring,utdanning og arbeidspraksis.

LINDESNES

Lindesnes kommune har 4700 innbyggere. Fra2001 til 2011 er det bosatt 115 flyktninger frafem nasjoner, de fleste fra Afghanistan, Burmaog tidligere Jugoslavia.

– Forstår litt mer

Janet Michaelsen, flyktningkonsulent

fel_16-17_Layout 1 14.09.11 17.46 Side 16


og forklare bakgrunnen for nordmenns rarevaner.– Hun har ofte kjørt meg til sykehuset med

Rahele som har vært mye syk, det har værtgodt å ha noen med meg. Og å slippe å tabussen klokka seks om morgenen, i halv-annen time hver vei. Jeg er veldig glad, sierFatima.

Bombet fram angst22. juli var Belgis på besøk hos venner iOslo.– Jeg var veldig redd, vi gråt alle sammen.

Så la vi blomster ved Domkirken. Det er for-ferdelig. Jeg er glad det ikke hadde noe medAfghanistan å gjøre, forteller hun.– Sommerens bombe og drapene har nok

ført til at vi forstår litt mer, nå. Slikt harmange av flyktningene levd og lever med –

hver dag i årevis. Angsten deres kommerfram igjen, tror Gerd.– Det er sårt. Spesielt når det skjer noe i

Afghanistan, da er jeg redd for venner ogfamilie, sier Belgis.

Først til møllaFlyktningkontoret står også bak flerkultureltkjøkken en gang i måneden, det har de gjorti tre år. Tilbudet er så populært at nå er detførste dame til mølla. – Det kom 80 mennesker, og det ble litt

mange. Nå setter servicetorget strek etter ca. 50 påmeldinger, vanligvis er rundt halv-parten innflyttere og den andre halvpartenfastboende. I tillegg til afghansk, burmesiskog kroatisk mat, har vi laget sveitsisk, thai,tysk og fransk mat. Og det er alltid nye ansikter å se. Det er veldig gøy, smiler Janet.

Hvor er mennene?Gudruns familie har fra før nær kontakt meden bosnisk familie som kom etter krigen iJugoslavia. – Mannen begynte å jobbe hos mannen

min. Vi har barn i samme alder og er blittgode venner privat. Jeg tror mennene ofteremøtes gjennom jobb og idrett, menerGudrun, og viser til volleyballaget der bådeinnbyggere og innvandrere trener sammen.– Men kanskje flere av mennene kunne

dratt sammen på fisketurer, undrer damene,før de rusler inn i nabolaget for å feire id medkake og te – og kaffe til de norske som fore -trekker det.

STØTTE I HVERDAGEN: Gerd Reme, BelgisAbdullahzadah, Benazir (1,5), Gudrun Tjorteland,Fatima Haidari og Rahele (2) på vei for å feire avslutningen på ramadan med te og kake.

fel_16-17_Layout 1 14.09.11 17.46 Side 17


Tallene er hentet fra den regjeringsopp-nevnte Arbeidsgruppa for riktig legemiddel-bruk. I forrige nummer skrev vi om Vivi Arntsen

som legene hadde erklært senil dement. Da

hun var døden nær, ba samboeren om at hunikke skulle medisineres mer. Vivi frisknet til,og har i dag flyttet hjem igjen.Under ser du tre reelle resepter som er

skrevet ut til tre ulike pasienter – Olav,

Synnøve og Ida. Hvis ikke apoteket deoppsøkte hadde tatt affære, ville de blittfeilmedisinert – med alvorlige konse -kvenser.

I dette alvorlige tilfellet av feilmedisinering har hjertemedisinenså kraftig innvirkning på kolesterolmedisinen at det er 20prosent sjanse for at Olav kan dø. Musklene i skjelettet brytesned, uten at de lar seg bygge opp igjen, og det er stor sjansefor sykehusinnleggelse.

– Her har vi et godt eksempel på atfastlegen, som har det formelle an-svaret for pasienten, føler seg prisgittkompetansen til spesialisten på syke-huset. Fastlegen tør ikke endre påmedisineringen, og ansvaret forpasienten blir i praksis pulverisert,sier apoteker Vegar Andre Nordeng.

Apotekeren måtte her ta kontakt med sykehuslegen, siden fastlegen ikke ville ta på seg ansvaret for å endre medisineringen.

Etter henvendelse fra apotekeren, blirkolesterol medisinenbyttet ut med en annen.

Olav kan døIsoptin retard (hjertemedisin)

Simvastatin (kolesterolsenkende medisin)

Medisin med fatale

Felles for sakene til Synnøve, Olavog Ida er at apotekeren tok på segrollen som koordinerende ansvars-person for pasienten, en jobb detegentlig er fastlegen som skal ha.

Snakker ikke sammenApotekeren mener det er et stortproblem at legene ikke har oversiktover medisineringen av pasienter.En løsning kunne vært en kjerne-journal som følger pasienten.

– Etter min mening snakkerlegene og farmasøytene altfor litesammen. Det fins ingen systemerfor dette i dag. Spesielt sykehus-spesialistene er det vanskelig åkomme inn på, sier Nordeng.

– Et annet problem er at legene istadig større grad blir sterktspesialisert, mener Nordeng. Detbetyr at de ofte har betydelig kom-petanse innenfor sitt spesial-område, men at de også er usikre

på andre om-råder, for ek-sempel det å kjenne til en rekkemedisiners effekt på hverandre.

Kan få fatale følger– Det kan absolutt være et problemat ulike leger, for eksempelfastlegen, sykehuslegen og psyki -ateren, ikke kjenner til hverandresmedisinering, bekrefter Stein Sam-stad, kardiolog og førsteamanu -ensis ved St. Olavs hospital/NTNU.

Samstad mener legene burde habedre tilgang på sentrale opplys-ninger i pasientenes journaler. Hanavviser ikke ideen om en kjernejour-nal.

– Problemet med kjernejournalerer at de forutsetter godeoppfølgingsrutiner,sier Samstad.

Vegar Andre Nordeng, apoteker

En stolt apoteker– Som farmasøyt er jeg stolt over å kunne bidratil riktig legemiddelbruk og fremme økt livs-kvalitet, sier Vegar Andre Nordeng, apoteker påBoots Grünerløkka i Oslo.

Hvert eneste år dør cirka 2000 nordmenn på grunn av feilmedisinering. I tillegg får omtrent 15.000 invalidiserende skader. Til sammenlikning dør rundt 200 mennesker hvert år i trafikken.Tekst: VEGARD VELLE Grafikk: VIDAR ERIKEN

fel_18-19_Layout 1 13.09.11 13.16 Side 18


Medisinene Synnøve får utskrevet opp-hever virkningen av hverandre. Anti -depressivaene gjør at pasienten får lavtblodtrykk, blir fryktelig slapp og orker lite.Det er svært uheldig for en hjertepasient,som bør være fysisk aktiv.Samtidig opphever hjertemedisinen effekten av antidepressivaene. Siden denførste antidepressivaen ikke virker, harlegen trolig lagt til enda en – som hellerikke virker. Dermed blir Synnøve sann -synlig vis bare enda mer depressiv.

I dette tilfellet har fire leger, inkludertfastlegen, skrevet ut medisiner.– Her har vi et kroneksempel på et stortproblem i helsevesenet. Legene har ikkesatt seg inn i hverandres medisinering, noe

som sannsynligvis bunner i at tilgangen på informasjonen er for tungvint, fortellerapoteker Vegar Andre Nordeng.Trolig kunne spesialisten funnet uthvilke medisiner Synnøve gikk på, mensjansen er stor for at spesialisten ville endeopp i telefonkø hos fastlegen.

Etter fem måneder og e

n del

korrespondanse mellom

apoteket

og flere leger, får Synn

øve en ny

hjertemedisin. Og med

isinene

slutter å slå hverandre

i hjel.

Synnøves medisiner virker ikkeMetoprolol (hjertemedisin)Wellbutrin (antidepressiva)Cipralex (antidepressiva)

Ida risikerer ny blodproppClopidogrel (blodfortynnende)Omeprazole (magesyremedisin)

Magesyremedisinen opphever effekten av den blodfortynnendemedisinen. Ida har hatt en blodpropp og får nå blodfortynnendemedisin for å forebygge atdet skjer på nytt. Siden detlivsforlengende middelethar sluttet å virke, ersjansen til stede for at Idafår en ny blodpropp elleret infarkt og dør.

Apoteker Vegar Andre Nordeng sierfra til spesialisten i indremedisin,som er svært takknemlig forhenvendelsen og rydder opp i saken.Han skifter ut magesyremedisinenmed en annen.

følger

fel_18-19_Layout 1 13.09.11 13.16 Side 19


Rød og glødende

Reza Rezaee har hatt den tvilsommeæren av å bli forfulgt av to helt ulike regimer i samme land.

PortrettetTekst: PER FLAKSTAD Foto: WERNER JUVIK

Først kjempet han aktivt mot sjahensenevelde i Iran. Men det tok ikke lang tid førhan falt i unåde hos prestestyret som overtokda sjahen og hans familie rømte landet i1979.Reza levde i skjul med falske papirer i

Teheran og områdene rundt i flere år.Så en dag banket politiet på døra og arre -

sterte faren og broren. Da skjønte Reza al-voret, og at det var på tide å komme seg vekk.

Vi møter ham i kafeen på Sagene sam -funnshus. Norge er nesten lammet av sorg ogsinne etter tragedien på Utøya og i regjerings-kvartalet. Reza er like sjokkert som alleandre over det som har skjedd, men forsøkerogså å løfte blikket og se framover.– 22. juli kommer til å endre Norge. Vi vil

aldri få tilbake dem som er borte, men viandre må bevare det samholdet og densolidariteten som spontant oppsto ettertragedien. Vi må snakke mer sammen og hatillit til hverandre, invitere på te eller kaffe,eller gi hverandre en klem, sier han.– Oslo er det nærmeste vi kommer et

persisk teppe i Norge. Her treffer dumennesker fra alle kanter av landet og framange deler av verden. Når forskjelligemennesker fra mange ulike steder stårsammen og deler et fellesskap, slik vi hargjort etter 22. juli, skaper vi et fellesskap avmangfold. – Nettopp dette mangfoldet er en av Oslos

største styrker, sier Reza.

Fagforbundets tillitsvalgte i Nav Sagene erstolt av bydelen sin. Der bor og jobber han,og er et kjent ansikt i nærmiljøet. Han var internasjonal leder i SV fra 2003

til 2007, og var Rødts ordførerkandidat iOslo under valgkampen. Han er leder iFredsinitiativet og en meget synlig tillitsvalgt.En gang aktivist – alltid aktivist.

Derfor er det ikke alltid så lett å snakkemed Reza om nettopp Reza. For han vil helstkonsentrere seg om politikken. Etter innled-ningen om 22. juli og mangfold i Oslo, er hanallerede langt inne i en argumentasjonsrekkefør vi klarer å avbryte ham.– Dette skulle jo handle om Reza…– Ja visst, ja. Altså: Sommeren har inne -

holdt mange hyggelige, men også veldig tristeting, i tillegg til 22. juli som preger oss alle,forteller han.En av brødrene hans omkom av en

plutselig hjertestans mens han kjørte bil. Deter fortsatt farlig for Reza å reise tilbake tilIran, derfor kunne han ikke være til stede ibegravelsen. Det gjorde vondt.Samtidig var dette sommeren da han møtte

familien på et feriested i Tyrkia.– Der kunne vi kose oss med gjensyns-

gleden, og samtidig være sammen i sorgenover min døde bror, sier han. I sommer har Reza også vært på Vestlandet

og besøkt sin kones onkler og tanter forførste gang på mange år. En erkenorsk vest-landsslekt kunne kanskje ha vært en utford- <

Reza RezaeeAlder: 51

Familie: Gift med Una, har en datter på seks år.

Aktuell: Engasjert, samfunnsdebattant, tillitsvalgt og var Rødts

ordførerkandidat i Oslo.

fel_20-22_Layout 1 13.09.11 12.30 Side 20

fel_20-22_Layout 1 13.09.11 12.30 Side 21


ring for en svigersønn fra Iran, men ifølgekona sjarmerte han familien hennes i senk.– Jeg tror de glemte hvor han kommer fra

etter fem minutter, forteller Una Husveg,som har vært gift med ham i snart ti år.Og siden Reza helst vil snakke politikk,

overlater vi til kona å beskrive ham:– Jeg ble veldig fascinert av den energiske

utstrålingen hans. Reza er et menneske somvirkelig brenner for de sakene han engasjererseg i. Han tar ganske stor plass, men på enpositiv måte. For han er aldri opptatt av segselv, men av hvordan andre mennesker hardet.

Reza kom til Norge som FN-flyktning ijanuar 1989, og fortsatte studiene som hanhadde begynt på i Teheran. Han fant seg godttil rette på Blindern i Oslo, et sted med ulikemennesker fra hele landet og verden forøvrig. I dag er han cand. mag. med fagenesosiologi og statsvitenskap.En skulle tro at Reza var en godt integrert

og lykkelig student med et godt nettverk i ettrygt land. Men han opplevde det ikke heltsånn.– Jeg slet med psyken på slutten av studie -

tiden. Hver gang noen spurte etter morenmin, begynte jeg å gråte, og til slutt ble det såille at jeg oppsøkte en psykolog. Jeg fikk be-skjed om at jeg måtte prøve å knytte sammen

de familiebåndene jeg var nødt til å kutte dajeg flyktet, forteller han.Slik havnet Reza i arbeidslivet. For å

kunne invitere foreldrene sine, måtte han habåde jobb og bolig. Men etter 14–15 jobb-søknader uten respons, var han like langt.Redningen ble en seks måneders tiltaksjobbpå et eldresenter på Oslos vestkant.Med den i boks kunne han endelig invitere

mor og far til Norge.I starten mumlet noen av de eldre frivillige

på senteret bak ryggenhans at en slik jobbburde ha gått til en«ordentlig» nordmann.Men han overhørte detog fortsatte å smile,mens han alltid gjordesitt beste.Enden på den visa var at de samme frivil-

lige gikk i spissen for en underskriftsaksjonda tiltaksperioden var slutt. De krevde at hanskulle få fortsette i en fast stilling. Og det fikkhan.

Det politiske engasjementet som førte hamtil Norge, har holdt seg. Han er spesielt opp-tatt av internasjonale spørsmål.Da han var internasjonal leder i SV, satt

han også i partiets landsstyre. Men da Norgei 2007, med støtte fra SV-ledelsen, vedtok å

sende militære elitestyrker til Afghanistan,protesterte han heftig. Han mente dette stredmot et landsstyrevedtak to år tidligere. Daneste landsmøte i 2009 ikke gjorde noe for åendre det han karakteriserer som en krigs-linje, meldte han seg stille og rolig ut.De siste månedene er det Norges enga -

sjement i Libya som har gitt lederen i Freds -initiativet ekstra mye å gjøre på uten-riksfronten.

Han meldte seg inn i Norsk Kommunefor-bund i 1996, og er opptatt av fagbevegelsensrolle i samfunnsutviklingen. Han mener dener nødt til å være med i front for å utvikle etflerkulturelt og harmonisk samfunn. Derforvar han ikke vond å be da Fagforbundet i fjorsamlet tillitsvalgte med innvandrerbakgrunnfor å diskutere hvordan de kan bidra til ågjøre forbundets tillitsvalgtkorps mindreblendahvitt.En av løsningene for å skape et mer

mangfoldig arbeidsliv som han står bak, er åkvotere inn personer med innvandrerbak-grunn til jobber i kommunen.

– Jeg mener ikke at vi skalansette dårligere kvalifisertefolk. Men hvis kvalifika-sjonene er like, bør viprioritere folk med annenkulturell bakgrunn, sier han.Og dermed er han i gang

med de andre hjertesakenesine: Han er fortvilet over at Høyre/Frp-by-rådet har solgt unna over 1000 kommunaleboliger bare i Sagene bydel, og vil prioriteresosial boligbygging. Han mener det er viktigå sikre det språklige mangfoldet gjennom åstyrke morsmålsundervisningen, og han vilha gratis SFO for å sikre at alle barn blir godtintegrert i skolemiljøet.– Reza, dette skulle handle om deg!Han smiler unnskyldende, og kanskje litt

oppgitt. Det er jo så mye morsommere åsnakke om politikk.

Portrettet: Reza Rezaee

Hver gang noenspurte etter morenmin, begynte jeg å gråte.

fel_20-22_Layout 1 13.09.11 12.30 Side 22

Dig

iDes

ign

asMer informasjon og bestilling: www.powermaxx.no eller ring 38 26 45 52

Alle våre produkter har 2 års garanti i henhold til kjøpsloven!

Nå 599,-før 1.199,-

POWERTREK IIEffektiv kalori-forbrenning gir vektreduksjon og god kondis!

BEAUTY POWERBeltemassasjeapparat

Nå 1.599,-før 1.999,-

Nå 2.799,-før 3.499,-

MAGE-/RYGGTRENERFlat mage, sterk rygg!

AB-MAXX PROElektrisk muskelstimulering (EMS)

Stram opp kroppen!

Inkl. monitorog trinnløsmotstandsreg.

Plassbesparendesammenleggbar

Kun 999,-Komplett

Strammer opp mage, rumpe, hofte og lår!

FITNESSPRODUKTER PÅ WWW.POWERMAXX.NO

Tren mens du går!

WALKMAXX fi tnessko aktiverer (+30%)muskulaturen i legger, lår, rumpe• Fysiologisk bueformede såle • Reduserer belastning på ledd og rygg • Fungerer som trenings-/arbeids-/hverdags-/utesko • Slitesterk gummisåle med sklisikkert veigrep • Farger: brun, sort, hvit, hvit/sort, hvit/blå, hvit/rød • Passer både kvinner og menn • Leveres i str. 37 - 45

SPORT hvit/rød

SPORT hvit/sort

SPORT hvit/blå

Nå 599,-Veil. 999,-

Nå 599,-Veil. 999,-

Nå 699,-Veil. 999,-

Nå 799,-Veil. 1.499,-

BASIC sort

BASIC hvit

OUTDOOR støvel brun

OUTDOOR sko brun

Økt muskel-aktivitet gir økt blodsirkulasjon

Kan hjelpe å forebygge

cellulitter

Styrkermuskulaturen

fel_23_Layout 1 13.09.11 13.17 Side 23

SPØRSMÅL: Jeg jobbernattevakt på et sykehjem i kom-munen, og vi får ta tre ukerferie sammenhengende. Desiste to ukene må vi ta ut i løpetav året.

Jobben min går i en turnus påseks uker, og i løpet av denturnusen har jeg fri to sammen -hengende uker.

Jeg var pålagt å ta ferie i puljeén, og da ønsket jeg tre uker.Den tredje og siste uka haddejeg friuke, men valgte den for åfå tre uker sammenhengende.

Etter de tre ukene jeg ønsket,hadde jeg ifølge turnusen enfriuke. Den uka ønsket jeg ikkeferie siden jeg likevel hadde fri,så jeg var tilgjengelig for å jobbeekstra hvis arbeidsgiver haddebehov for det. I stedet ønsketjeg den fjerde ferieuka littsenere på høsten. Men da fikkjeg beskjed om at jeg ikkehadde ferie til gode.

Det viste seg at lederen vårhar talt timene jeg jobber, ogi tillegg puttet inn min friukesom ferie. Til sammen har hun

regnet ut at jeg jobbet 101,75timer på seks uker og haddedermed ikke flere ferieuker tilgode. Jeg mener å ha lest at enskal ha sammenhengende 25virke dager i ferien.

Mitt spørsmål er: Kan lederenvirkelig bare regne timer?Hvordan blir dette i forhold tilat jeg blir trukket fem hele ukerav lønna, samtidig som jeg barefår 101,75 timer ferie? IF

SVAR: Mitt svar er gitt ut ifra atdu er ansatt i kommunen ogomfattet av ferieloven oghovedtariffavtalen mellom KSog LO/Fagforbundet. Ekstra-ferie for arbeidstakere over 60år har jeg ikke tatt hensyn til.

Det skal ikke regnes timerved avvikling av ferie. Det erkun hele dager som gjelder. Imedhold av ferieloven hararbeidstakerne krav på 25virkedager ferie hvert år. Medvirkedager menes «svarte»dager på kalenderen. I tilleggkommer den avtalefestedeferien med fem virkedager –

altså til sammen 30 virkedagerhvert år. Virkedager i feriensom etter en arbeidsordninglikevel ville vært fridager forarbeidstakeren, regnes som av-viklede feriedager. Likeledes erlørdager feriedager for de sombare arbeider mandag til fredag.

I medhold av ferieloven § 7kan arbeidstaker kreve athovedferien, som omfatter 18virkedager (3 uker), skal gis ihovedferieperioden 1. juni–30.september. Av ferieloven § 6fremgår det at arbeidsgiver igod tid før ferien skal drøftefastsetting av feriefritiden medden enkelte arbeidstaker ellertillitsvalgte. Oppnås ikke enig -


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Kristine HansenEtter- og viderutdanningUtdaninngsspørsmål og stipendordninger.

Unni RasmussenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Det skal ikkeregnes timer

ved avvikling avferie. Det er kun heledager som gjelder.

SPØRSMÅL: Jeg har fått et tipsom at det er mulig å søke Fag-forbundet om å få dekket endel utgifter i forbindelser medstudier, for eksempel kjøp avstudie-pc, skolebøker, etc.

Slik jeg har forstått det, erdette mulig hvis en har tjent etminimumsbeløp året før en begynte på studiet og har værtmedlem i Fagforbundet i til -strekkelig mange år.

Marie

SVAR: Yrkesaktive medlemmeri Fagforbundet (ikke elev- ogstudentmedlemmer) kan søkeom stipend til ulike typer etter-

og videreutdanning, grunnopp-læring, lese- og skriveopplæringog andre yrkesfaglige kurs.Også tidligere yrkesaktivemedlemmer som går inn i enstudentsituasjon med redusertkontingent kan søke stipend.

Stipendordningen har tokategorier: Én for utdanningersom er formelt kompetanse -givende og én for kortere yrkes-faglige kurs. I tillegg er det eteget stipend for medlemmermed spesifikke lese- og skrive-vansker.

Det er regler for hva somdekkes og hvilke opplysningersom må være med i søknaden:

Søknaden må fremmes før ut-danningen/kurset er avsluttet.Du må oppgi navn påkurset/utdanningen og skrivehvem som er arrangør/tilbyder.Du må oppgi kursets/utdan -ningens lengde (varighet forkurs og grunnopplæring/studie poeng for utdanninger frahøgskoler og universitet).Det kan søkes om støtte tilkurskostnader, semesteravgift,lærebøker, eksamenskostnader,datatekniske hjelpemidler (25 prosent, maks 2500 kr.).

Ordningen dekker ikke taptarbeidsfortjeneste, reise -kostnader og diett. I søknaden

For lite ferie?

Økonomisk hjelp til studier

fel_24-25_Layout 1 13.09.11 13.18 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Oppsigelse eller avskjedEn av grunnene til at Fagforbundet har satset på å ha egneadvokater, er blant annet for å kunne hjelpe våremedlemmer dersom de opplever at arbeidsgiver vil avsluttearbeidsforholdet. Å bli sagt opp eller avskjediget er sværtalvorlig for den som blir rammet, og det er vår jobb å sørgefor at lovens regler blir fulgt.

Arbeidsmiljøloven er en vernelov som skal beskytte denansatte mot usaklig vurdering fra arbeidsgiver.

Oppsigelse og avskjed er et omfattende juridisk område,men denne gangen tenkte jeg å sette fokus på i hvilkengrad våre medlemmer må tåle en annen vurderingsnormenn andre når de jobber i helsesektoren.

Når det skal vurderes hvorvidt et arbeidsforhold skalbringes til opphør enten via en oppsigelse eller avskjed, såvil det normalt være to parter: arbeidsgiver og den ansatte.I helsesektoren vil det i mange tilfeller også være en tredjepart: brukeren. Vi har oversiktlig lovgivning som ivaretarpasientene/ brukerne, og det kan i enkelte tilfeller bli ut-fordrende når vern/hensyntaken til brukeren må veies oppmot den ansattes rettigheter, for eksempel der en brukerpåstår at omsorgsutøveren ikke har gjort som den skulle.

Vi har erfaring med at slike situasjoner ofte tilspisser seg,og at arbeidsgiver i mange tilfeller uten særlig undersøkelseumiddelbart legger brukerens uttalelser til grunn. Dersombeskyldningene er grove, velges avskjed som reaksjonsform.Dette er mye mer alvorlig enn oppsigelse. Blant annet av-sluttes arbeidsforholdet umiddelbart, og man har dermedikke rett til å stå i stillingen til saken er endelig avklart.

Den ansatte får i mange tilfeller ikke den sammemuligheten til å beskytte seg mot en slik alvorlig reaksjons-form som andre. Arbeidsmiljølovens verneregler gjelder foralle, og vi mener derfor at helsepersonell på lik linje medalle andre arbeidstakere, må få de samme muligheter til åforsvare seg mot urimelige påstander. Arbeidsgiver må der-for forholde seg til at avskjed i slike situasjoner må værelike strengt vurdert og dokumentert som i alle andre av-skjedssaker.

Men når dette er sagt, så vil enhver som kommer opp i en slik situasjon, ha en fordel dersom det foreligger åpen -het og mest mulig løpende rapportering fra arbeidstakeren i forhold til utradisjonelle hendelser, så dette kan væresmart å tenke på dersom du skulle oppleve noe slik.

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene

i Fagforbundet

må det ogsåoppgis hvorvidt du får støtte fraandre til utdan ningen/kurset,for eksempel arbeidsgiver ellerNav.

Kostnadene som detsøkes om å få dekket,må dokumenteres medoriginale dokumenter.

Mange medlemmerbruker ordningen forstudiestøtte, og ihøyremenyen på Fag-forbundets hjemme -side finner du merdetaljert informasjonom den.Søknader behandles

fortløpende i Fagfor-bundet sentralt i løpet av treuker etter at de har kommet hit.

Kristine Hansen, rådgiver i sektorpolitisk enhet

het, fastsetter arbeidsgiver tidenfor ferie. Arbeidstaker kanimidler tid kreve å få underret-ning om feriefastsetting senest tomåneder før ferien tar til.

Du oppgir at du i løpet av enseks ukers turnus har tosammenhengende uker fri.Videre oppgir du at du i løpetav seks uker arbeider 101,75timer. Dette tilsier at du ikkearbeider i 100 prosent stilling.Ut i fra det ovennevnte må detda bli slik at noen av dineferiefridager kommer på dagerhvor du allerede har arbeidsfri.Det stemmer nok derfor at duhar avviklet tre ukers sammen -hengende ferie. Jeg mener imid-lertid at du for 2011 har enda toferieuker. Hvorvidt feriefri -dagene i disse to ukene kommerpå dager hvor du har arbeidsfri,avhenger av hvilke turnusukerdere blir enig om at du skal haferie. Det naturlige vil være atdet blir to andre av turnus -ukene enn de som er berørt avde tre ukene du har avvikletsammenhengende.

Dersom dere blir enige om atdu kan dele opp restferien på touker i enkeltdager, har du kravpå så mange dager fri som dunormalt ville hatt dager medarbeidsplikt i de ukene. Deremå altså bli enige om hvilke toturnusuker restferien skal av-vikles og se hvor mange dagerdu har med arbeidsplikt disseto ukene.

Det er viktig å skille påferiefritid og feriepenger. I kom-munal sektor blir feriepengeneutbetalt i juni, samtidig som dettrekkes for all ferie. I og med atdu ikke arbeider 100 prosentstilling, blir du heller ikketrukket for 100 prosent lønn.Du blir trukket for ferie ut i frastillingsstørrelsen. Som regel erdet samsvar mellom de arbeids-dager det trekkes for i juni ogantall feriefridager som faller pådager med arbeidsplikt. Noenganger kan det være avvik, mendet vil jevne seg ut over noenår.

Unni Rasmussen, rådgiver i forhandlingsenheten

fel_24-25_Layout 1 13.09.11 13.18 Side 25

Langtidsferie ved Lisboakysten med utflukter i praktfulle PortugalVend ryggen til Norges vintermørke, og skjem deg selv bort med fire herlige uker under Portugals sol- med Albatros-reiseleder, 29 dager

Tilbring en hel måned ved Lisboakysten og nyt sol, varme og spennende historie. Du bor i den lille Atlanterhavsbyen Cascais, ikke langt fra Lisboa, og herfra kan du dykke ned i Portugals mange historiske severdigheter samtidig med at du får fylt soldepotene opp.

Du bor på et hyggelig 4-stjerners hotell med store rom rett

hovedstaden Lisboa, hvor sporvogner, portvin og sjarme-rende smug tar imot deg og besøk i byen Sintra, utnevnt av UNESCO til verdens kulturarv på grunn av sin enestå-ende arkitektur.

Dag 1 Oslo – Lisboa – Cascais, PortugalDag 2 Egne opplevelserDag 3 Vandretur til EstorilDag 4 Egne oplevelserDag 5 Belem-tårnet og Hieronymusklosteret Dag 6-9 Egne opplevelserDag 10 Vakker kjøretur til Cabo da Roca og det arkitekto-nisk enestående Sintra Dag 11-15 Egne opplevelserDag 16 Setúbal. Vinsmaking på vingårdDag 17-18 Egne opplevelserDag 19 Mulighet for heldagstur til Porto (ikke inkl.)Dag 20-22 Egne opplevelserDag 23 -

Dag 24-28 Egne opplevelserDag 29 Lisboa – Oslo

– Skandinavisk reiseleder – Fly Oslo - Lisboa t/r. – –

-

– –

ATLANTER-HAVET

LISBOA

Sintra

CascaisEstoril

Obidos

Oporto

FátimaBatalha

Nazaré

Setúbal

Sesimbra Azetão

PORTUGAL

Reis med hjerte, hjerne og holdning

fel_26_Layout 1 13.09.11 13.19 Side 26


Spillum Dampsag & Høvleri i Namsos er både museum og produksjonsbedrift. Herer ni tilsette som både guidar turistar og produserer listverk og panel etter gamlemønster på originale maskinar. Side 30

Museum og produksjon

� TallmagiI Oslo brukte Fremskrittspartiet en rapport fra Telemarksforskning for å bevise at det offentlige kanspare 3,8 milliarder kroner på åprivatisere alle barnehager. Detfikk forskeren til å reagere. Side 28

� Tett samarbeidInformasjon og samarbeid er alfaog omega for å få barnevernet til å fungere. Det har det interkom -munale samarbeidet mellom defire kommunene i Sogn barnevernerfart. Samme erfaring har Naust -dal kommune, selv om de velger åjobbe alene. Side 33

� Assist – for bedre kvalitetFokusforfatter Elisabeth AlmazEriksen oppfordrer tillitsvalgte til å kreve at barnehageledelse og -eiere sikrer en kompetansehevingi barnehagene. Hun mener Assist-modellen er en hensikts messigmåte å drive systematisk etter -utdanning på. Side 36

Kirke, kultur og oppvekst

«Leksehjelpa skal bidra tilsosial utjevning og ikke bare

være for noen utpektegrupper.» Side 38

Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto

: Tho

r N

iels

en

kir_27_Layout 1 12.09.11 17.13 Side 27


Det er lite trolig at forskjellene ienhetskostnader skyldes eier-skap alene, skrev forsker TrondErik Lunder på hjemmesiden tilTelemarksforskning dagen etterFrps påstander.

Lavere lønn og pensjonTallmaterialet viser at privatebarnehager i gjennomsnitt harlavere personalkostnader perårsverk og færre årsverk perbarn. Det betyr at om allebarne hager skal ned på sammekostnadsnivå som de private, vildet etter all sannsynlighetmedføre lavere lønn og pensjontil de ansatte og samtidig færreansatte per barn, skrev Lundervidere.Han la til at mange private

barnehager har gode lønns-betingelser og god bemanning,

men at det i liten grad er dissebarnehagene som trekker gjen-nomsnittskostnadene ned.Forskeren gikk langt i å avvise

at private barnehager er mer effektive enn offentlige:Færre ansatte per barn kan

reflektere dårligere kvalitet ellerbedre effektivitet. Private be-drifter kan være mer effektiveenn offentlige institusjoner,men i barnehagesektoren er detimidlertid snakk om private bedrifter som i all hovedsak eroffentlig finansiert, og da blirgjerne incentivet om effekti-visering et annet, i hvert fall hviseffektiviseringsgevinsten skaltilfalle det offentlige, skrev han.Lunder la til at det er mulig å

tenke seg en annen finansier -ingsordning der private barne -hager konkurrerer med

hverandre etter anbudsprin -sippet, men mener at utgiftenetil et slikt anbudsbyråkrati sannsynligvis vil spise opp eneventuell gevinst.

Lite relevant– Dagens situasjon, der halv-parten av barnehageplassenedrives av private, fungerer bådesom konkurrenter og målestokkfor de kommunale barne -hagene, og det er trolig gunstigfor kostnadsnivået i sektoren. Ien barnehagesektor med bareprivate barnehager vil situa -sjonen være en helt annen, ogdet blir lite relevant å ta ut-gangspunkt i dagens kostnads-forskjeller for å si noe ommulige innsparinger ved en såekstrem omlegging, ifølgeforsker Trond Erik Lunder.

Tekst: PER FLAKSTAD

– Tallmagi fra Frp

Fullført utdanning og opp-læring gir mulighet til å delta isamfunns- og arbeidsliv. Menmange voksne får ikke mulig -het til å ta ut sin rett til grunn-opplæring.

– Mulighetene til etter- og videre -utdanning må fordeles mer likeligog bli flere, sier Kristine Hansen,som er rådgiver i Fagforbundetssektorpolitiske enhet. Hun holdtforedrag på en felles styrekon-feranse for Fagforbundets yrkes-seksjoner nylig. Hansen understreker at viktig

kompetanse utvikles i arbeidslivet.Læring på arbeidsplassen gir

muligheter forbåde lærlingerog voksne. Detoverfører kunn-skap mellomgenerasjoner ogyrkesgrupper, ogstimulerer tilsamarbeid og refleksjon.Hun tok opp

mulig hetenvoksne har til å ta fagbrev gjen-nom praksiskandidatordningen.Hun mener det er behov for bedredokumentasjon og verd setting avrealkompetanse. Hun vil ha bedreråd givning rundt grunnopplæring,også for voksne, og ser behov forlivslang karriere veiledning. – Styrking av fagskolene er

viktig for å sikre fagarbeidernesetterspørsel etter kompetanse, sierHansen. For mange yrkesgrupperkan fagskoler være et godt alter -nativ til universiteter og høgskoler.Men det er også viktig å vise demulighetene fagskolene gir for åkvalifisere seg for høgskole elleruniversitet. – Det er mulig for å studere

videre også ved å velge en merpraktisk rettet utdanning, påpekerHansen.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Kirke, kultur og oppvekst

I valgkampen brukte Fremskrittspartiet i Oslo beregninger fraTelemarksforskning til å hevde at private barnehager er 3,8milliarder billigere enn offentlige. Ifølge Telemarksforskning erdet ikke akkurat slik deres tall og rapporter skal tolkes.

Illus

tras

jons

foto

: Titt

i Bru

nLivslang læring

Kristine Hansen,rådgiver i for-bundets sektor-politiske enhet.

TALLMAGI: Fremskrittspartietbrukte tall fra Telemarksforsk-ning for å bevise at privatebarnehager er billigere ennoffentlige. Det fikk forskerentil å reagere.

kir_28-29_Layout 1 12.09.11 17.14 Side 28


– Det er tydelig at mange kommuner bryter loven omettervern, sier Nina Hotvedt.Hun er organisasjonssekretær i Landsforeningen for barne -vernsbarn.

Hotvedt får mange henvendelserfra unge som ikke får den hjelpende har krav på fra barnevernetetter at de har fylt 18 år.Barnevernsloven ble endret i

2009. Nå kan ikke barnevernet av-slutte tiltak for 18-åringer uten åbegrunne hvorfor det ikke for-lenges. Ungdom som takker nei tilettervern når de fyller 18, skal all-tid kontaktes igjen etter et år, ogde kan få hjelp fra barnevernethelt til de fyller 23.

Forsvinner fra barnevernetLikevel viser statistikken at mangeforsvinner ut av barnevernet nårde fyller 18 og 19år. I 2010 fikk fireprosent av alle 18-åringene hjelp frabarnevernet, mensbare to prosent av19-åringene fikkdet. Blant 20- og 21-åringene erandelen bare noen få promille.Forskning viser at ettervern kan

være god samfunnsøkonomi. Tid-ligere barnevernsbarn har størrerisiko for å bli arbeidsløse ogsosialklienter enn andre unge. Dehar lavere utdanning og høyeredødelighet. Hvis de får et godtettervern, har de større mulighetertil å klare seg i voksenlivet.

Skrur igjen krana– Når vi vet hvor viktig ettervern erfor at de unge skal klare seg selvnår de blir voksne, er det bekym-ringsfullt at det er så lite brukt,sier Lars B. Kristofersen, forskerved Nova (Norsk institutt forforskning om oppvekst, velferd ogaldring).

– For mange kommuner er detnok et økonomisk argument for åskru igjen krana når klienten fyller18. Men når man har satset myepenger og arbeid på disse ungdommene, virker det lite

gjennom tenkt å avslutte hjelpennår de kanskje trenger den sommest, mener Kristofersen.Statssekretær Henriette

Westhrin i Barne-, likestillings- oginklu deringsdepartementet, inn-

rømmer at loven om ettervernfølges for dårlig opp. Før som -meren sendte departementet der-for et rundskriv til alle kommunerog fylkesmenn som presisererhvilke rettigheter og plikter somligger i den nye loven.– Dette må ikke være noen

salderingspost i kommunebud-sjettene. Ettervern er en lovpålagttjeneste på linje med alle andre,selv om det er basert på frivillighetfra de unge, sier hun.

Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL

colo

urbo

x.co

m

Barnevernsbarn får ikke ettervernLavterskeltilbudmed høy uttellingAktiv på dagtid er et tren-ingstilbud for personer somstår utenfor arbeidslivet. Enevaluering viser at brukerneer svært fornøyd. De flesteopplever at treningen harført til bedre helse – ogsåpsykisk, og at de samtidighar fått en ny sosial arena,skriver Nova (Norsk instituttfor forskning om oppvekst,velferd og aldring) på sittnettsted.Tilbudet drives av Oslo

Idrettskrets, og har eksistertsiden 1995. I dag fins til -svarende treningstilbud enrekke steder i landet.Forskerne Åse Strandbu

og Ørnulf Seippel har påoppdrag av Oslo Idrettskretsundersøkt betydningen avtilbudet. Svarene fra 498deltakere fikk forskerne til åframheve fire suksess-faktorer: Tilbudet har høykvalitet, det er rimelig ådelta, det er et lavterskel -tilbud samt at tilbudet ikkeer en del av hjelpeapparatet,men en nøytral arena. KES

FOREBYGGING: Ettervern er viktigfor at de unge skal klare seg ivoksenlivet.

Egil Moe

Egil Moe har skrevet en vakker bok om Solveigsom oppdager at hun bor i fosterhjem. Bokenbelyser noen av de vanskelige tankene barn kan ha når de undres over om de er elsket av sine omsorgspersoner, eller ikke.

Bak i boken gis det informasjon som kan bidra til refleksjon. Bokens tema er ogsågjeldende for adoptivbarn.

www.sogesmia.no

249,-

«Alle bor i Sungsungsung»

SOSIALT: Trening er bra bådefor helsa og det sosiale livet.

colo

urbo

x.co

m

«Dette må ikke være noensalderingspost i kom-munebudsjettene.» NINA HOTVEDT

kir_28-29_Layout 1 12.09.11 17.14 Side 29


Ved munningen av Namsen står tømmer -bommen som ein gong var så viktig for åhalde tømmeret på rett kjøl. Nå står han someit minne om ei tid da tømmeret frå dei

namdalske skogane lett kunne flyte ut i havet i staden forå nå fram til sagbruket.På land innafor bommen ligg Norsk Sagbruksmuseum,

Spillum Dampsag & Høvleri. Her har tømmeret vortemotteken, sortert og nytta mest utan avbrekk frå 1853 til1986. Skulestover og bustader frå Haugesund til Kola-halvøya er reist av plank frå Namsos. Enno står små byg-ningar frå 1800-talet med panel og listverk som kansporast tilbake til saga og høvleriet i Nord-Trøndelag.

Museal produksjonInge Sørgård, dagleg leiar av Norsk sagbruksmuseum,kan vise fram ein vegg med over 100 profilar til listverk,dør- og vindaugskarmar samt panel. Dei aller fleste eroriginale profilar frå 1800- eller fyrste del av 1900-talet.Om nokon treng material forma etter ein bestemt profil

som ikkje lenger fins, laga dei ein kopi av originalen.– Vi leverer mest til antikvarisk restau rering, fortel

Sørgård.Ikkje nok med at dei gamle profilane er bevarte og

framleis i bruk. Alt trevirke blir også sortert og tørka ettergamle metodar. Listverk og panel blir sidan forma på deigamle maskinane. I produksjonshallen høyres sommetider dei skarpe kvina frå landets eldste dampsag og deigrove tonane frå høvleriet.

Verner ved bruk– Når det er mildvêr, bruker vi gjerne maskinane. Deirustar mindre og held seg betre enn om dei ikkje er ibruk, fortel Inge Sørgård. Men om vinteren blir metalletsprøtt, og det sprekk om maskinane blir nytta.Dampsaga og høvleriet i Namsos er eitt av 11 tekniske

og industrielle kulturminne som riksantikvaren harfunne særleg grunn til å bevare. Sidan 1991har anleggethatt status som Norsk Sagbruksmuseum. Som museumhar Sørgård og medarbeidarane hans som oppgåve å tavare på bygningar og produksjonsmiddel. Det gjer deigjennom balansert bruk og vedlikehald. Som produk-sjonsbedrift tek dei også vare på kunnskap om arbeids-prosessar.

Arbeidslag med breddeDei tilsette har til saman brei kompetanse. Her trengsbåde handtverkarar, akademikarar og produksjonsmed-arbeidarar.– Vi har tømrar, snikkar og platearbeidar, fortel Inge

Sørgård som sjølv er arkeolog med nyare tidsminne somspesiale. Nett no saknar han ein smed. Men lærlinginnan tømrarfaget har han.– Inga utdanning er tilpassa verksemda her. Uansett

Landets einaste dampsag gjer framleis nytte for seg. På Norsk sagbruks-museum i Namsos tek dei vare på maskinar og gamle arbeidsprosessargjennom produksjon i småskala. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

SAGBRUKSMUSEUM

• Norsk sagbruksmuseum, Spillum Dampsag & Høvleri, haroppunder 10.000 vitjingar kvart år. Det blir driven som eitspleiselag mellom staten, Nord-Trøndelag fylkeskommuneog Namsos kommune. Årleg omsetning for museet er mellom ein og to millionar kronar. Sagbruksmuseet er eiverksemd i Museet Midt som driv fire museum.

• Museet i Spillumsvika er truleg landets største trebygg medei grunnflate på 2950 kvadratmeter. Bruksarealet er på4400 kvadratmeter.

• Norsk Sagbruksmuseum har ni årsverk; fire tilsette i produk-sjonen, tre på vedlikehald og tre i administrasjonen.

kir_30-32_Layout 1 12.09.11 11.30 Side 30


FORTIDA LEVER: Meirenn 150 år etter atNoregs første sagbruksom blei driven avdamp, Wullumsaga iSpillumsvika, bleietablert i 1853, er detframleis sagbruks-aktivitet her.

>

kir_30-32_Layout 1 12.09.11 11.31 Side 31


kven som byrjar, må dei lære det meste nårdei kjem hit, seier museumsleiaren. Sørgårdmeiner dei viktigaste kvalifikasjonane til deitilsette er materialforståing og interesse forhistorie og kulturminne.– Og så må vi vere fleksible. Vi må trå til

der det trengs, seier han og vender seg motGeir Otterbekk.– Geir, som eigentleg er produksjons-

arbeidar, guidar til dømes turistane når dettrengs, seier han.

Meir solid før Dei ni tilsette ved Spillum Dampsag &Høvleri produserer ikkje berre for sal til re-staurering, men får også eigne restaurerings-oppgåver. Geir Oterbekk og fleire avkollegene hans er for tida oppteken av restaurering av Helseheimen i Namsos frå1926. Bygningen blir no nytta som barne -hage, men nokre av vindauga og dørene erdelvis rotna, og blir restaurerte på Spillum.Dei tek ut glaset i vindaugsramma, skraper

vekk kitt og maling, byter ut trevirke der deter ròtent og impregnerer ramma i linolje.Alle hengsler blir reinska med terpentin.– Det var ein annan kvalitet før, meiner

Otterbekk, og fortel om korleis trevirke bleisortert etter kvalitet og bruksområde. Instedel av treet, kjernetreet, som er mest solid,blei brukt til listverk, medan resten av treetblei brukt til panel. Før blei også trea blinkaut til bestemte føremål før hogst.

Ingen ting til spilleTuristar som vitjar sagbruksmuseet blir ofteslått av korleis den nøysame leve- ogtenkemåten frå 1800-talet er teken i vare påSpillum Dampsag &g Høvleri.– Heile stokken blei brukt. Også i dag

nyttar vi mest alt, fortel Geir Otterbekk.Barken gikk til produksjon av fiskekasser,spon og flis gikk til fyring. I fyrkjellarenvarma dei opp vatn som blei brukt til opp-varming av lokala.

Noregs eldste dampsag starta i Spillumsvika i 1853. Spillum Dampsag &Høvleri vart oppretta i 1884. Heile bruket vart øydelagt ved storbrann i1894, men vart gjenreist som eit mykje større sagbruk året etter. Her varutstyr for saging, høvling, sortering og tørking samt verkstad for repara-sjon av maskinparken. Fleire maskinar kom frå Christiania maskinverk -stad. Frå 1920-talet til 1933 låg verksemda nede.Sagbruket blei modernisert og elektrifisert mellom 1939 og 1947.I 1986 kjøpte Norske skog Spillum, og produksjonen var lagt ned.

Det var da 28 tilsette.

To år seinare vart Stiftinga Spillum Dampsag & Høvleri, Norsk Sag-bruksmuseum stifta. Målet var å bevare anlegget som var truga av riving.Dette var i ein periode då Miljøverndepartementet, riksantikvaren ogNorsk kulturråd auka innsatsen for å ta vare på tekniske og industriellekulturminne. Stiftelsen fekk økonomisk støtte til å kjøpe anlegget sommuseumsføremål, og i 1991 kunne museet opne.No blei mellom anna dampmaskina frå 1800-talet rekonstruert, men

er ikkje i bruk. Også dei andre maskinene er originale eller henta fråandre sagbruk.

Plankebyen NamsosNamsos vaks fram ved munningen avNamsen rundt dei mange sagbruka.Elva var fløtingsvegen, og forsyntesagbruka med tømmer. Hogstmodentømmer frå heile Namdalen, deistørste skogane nordenfjells, blei fløttned til Skagen lense. Her bleitømmeret samla, sortert etter merkeog bunta. Ved flo sjø blei det førtfram til rette sagbruk med slepebåt. Det var då damp kunne erstatte

krafta frå vassfall rundt 1860, at sag-bruka ved utlaupet av elvar kunnevekse fram. Då sagbruka måtte liggjeved stryk, var dette ei sesongnæring.No kunne sagbruka drive heile året.Sagnæringa blei hovudnæringa iNamsos. I mange år var trevirkeNoregs største eksportnæring. Forframveksten av Namsos var det viktigat byen i 1845 fekk laderettar. Dettyder at folk i byen hadde rett til åeksportere.Då byen blei etablert i 1845, fantes

ikkje skikkelege lenser eller innretningfor fløting. Mykje tømmer dreiv difortil havs og gjekk tapt. Dei trakk til segkapital og kompetanse sørfrå, ogspesialarbeidarar frå Solør bygdedammar og tømmerrenner, og deikonstruerte betre bommer og lenser.Rundt 1900-talet var ein periode

med økonomisk oppgang. Alle byartrong skulestover og mange arbeidar -bustader. På denne tida var det sekssagbruk og høvleri ved ladebyen. Denøkonomiske krisa på 1920-taletramma også sagbruksnæringa, og deifleste sagbruka vart nedlagde. Deisom overlevde fekk ta del i bustad-bygginga i etterkrigs-Noreg.

BERRE PÅ SPILLUM: Ingen andre stader får du tak ilistverk og panel forma etter gamle profilar ogprodusert med dei originale maskinane, av mellomanna Geir Otterbakk.

SKREDDARSAUM: Inge Sørgård passar på at profilarog panel blir tilpassa restaureringsbygningen.

kir_30-32_Layout 1 12.09.11 11.31 Side 32


– Å ha en åpen dør inn til saksbehandlerne er helt unikt, smiler barnevernsleder VidarNytun.

Lett å ta kontaktNaustdal barnevern satser på å komme tidliginn i saker, gjerne allerede fra barne hagealder.De inviterer skoler, barnehager og andre sam-arbeidsinstanser med på ansvarsgruppemøteri enkeltsaker. Her forsøker de å løse problemerknyttet til familie og barn og ungdom i felles-skap.

Ved å benytte ansvarsgruppemodellen, fårsamarbeidsinstanser et ansikt å forholde seg til og et eierforhold til menneskene bakproblemene, og de får et innblikk i hvordanbarnevernet tenker og jobber.

– Dette gjør at samarbeidsinstanser letteretar kontakt med oss i andre saker. Vi får en delbekymringsmeldinger fra barnehager, menmest fra skoler, helsestasjoner og leger, for-klarer Nytun.

Drop-inKommunen har etablert tverrfaglige team. Idisse teamene sitter representanter fra helse-stasjon, barnevern, skole, barnehage, lege ogpsykiatritjenesten. Teamene tar opp enkelt -saker og problemstillinger på tvers av profe-sjonene.

– Tiltakene gjør at vi i kommunen etter hverthar mange tverrfaglige møtepunkter, og vikjenner hverandre godt. Det blir lettere å takontakt med hverandre. Større kommuner

Informasjon

og samarbeId• Flere og flere alv

orlige

meldinger kommer inn til

barnevernet over hele Norge.

• Mange kommuner klarer ikke

å overholde tidsfristene.

• Sogndal, Leikanger, Luster og

Balestrand i Sogn og Fjordane

har valgt et interkommunal

samarbeid. Naustdal velger

å stå alene.

• Løsningene de har valgt, er

forskjellige, men informasjon

og utstrakt samarbeid på tvers

av etatene er felles suksess-

kriterer, og de holder fristene.

I Naustdal er det åpen dør inn til barnevernet. Mange foreldremelder selv fra når de ikke mestrer foreldrerollen.Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

<

colour

box.co

m

kir_33-35_Layout 1 12.09.11 17.15 Side 33


mister muligheten til kjaptå stikke innom nabo -kontoret og diskuteresaker anonymt, menerNytun.

– Folk kommer ogsåselv innom kontoret.Ryktene går om at vi hargjort en god jobb i en delsaker, og mange har tillittil oss.

Støtter foreldreneKommunen tilbyr blantannet PMTO (Parentsmanage ment trainingoregon), et behandlings-

tilbud for foreldre til barn mellom 3 og 12 år som visertydelige tegn på høyt aggresjonsnivå, og som hyppigkommer i konflikt med andre barn og voksne.

Helsestasjonen i kommunen er ofte den som henviserfamilier til barnevernstjenestens PMTO-tilbud.

– I tillegg tilbyr vi Familie- og nettverkstiltaket (FNT) iSogn og Fjordane. Her er problemene ofte mer sammen -satte og mer preget av atferdsvansker, sier Nytun.

Familiene får hjelp av to terapeuter ukentlig over seksmåneder. Opplegget er skreddersydd den enkelte familie,og foreldrene lærer å sette nødvendige grenser.

– Mange foreldre syns dette har hjulpet, og slike tiltaker med på å gi barnevernet et godt rykte.

Overvinner bygdedyret Vidar Nytun er innflytter i kommunen. Han kjente ingenfra før og har ingen familiebånd i Naustdal. På barne -vernskontoret er de to ansatte. Begge har valgt å bosetteseg utenfor kommunegrensen.

– Vi har ikke nære relasjoner i kommunen. Derfor kanlille «Anne» i barnhagen og «Ole» på skolen være helttrygge for at sakene deres følges opp på en god måte. Ide tilfellene hvor det er venner og bekjente vi behandlersaker for, settes disse bort til eksterne konsulenter.

LETT Å TA KONTAKT: VidarNytun, leder for Naustdalbarnevern, har åpen dør inn tilbarne vernet og opplever atforeldre selv melder fra.

Foto

: Ing

ebor

g Vigerus

t Ra

ngul

colour

box.co

m

Klarer oss alene – Interkommunalt samarbeid erveldig populært for tida. I Sunnfjordutredes mulighetene for samarbeid.Vi er skeptiske, men vi må selv-følgelig se på behovene og se hvadette gir oss av fordeler og ulemper,

sier barnevernsleder Vidar Nytun iNaustdal kommune. Naustdal kan vise til gode resul -

tater innenfor barnevern, de liggerpå sjette plass på kommunebaro -meteret. De er som andre presset påtid. Nytun ser for seg at i et inter -kommunalt samarbeid måtte mye av

tida brukes i bil for å reise mellomkommunene. Derfor er han redd forat et samarbeid vil bli dyrere for kom-munen. – I Naustdal kan vi være godt for-

nøyd med barnevernet. Hvorfor skalvi samarbeide med dem som ikke erdet? spør Nytun.

SAMARBEIDSMODELLENSogndal, Leikanger, Luster ogBalestrand har felles barneverns-tjeneste; Sogn barnevern.Sogndal kommune er vertskom-mune og utfører de oppgavenesom de tre andre har delegert. Administrasjonssjefene i de

ulike kommunene skal ha meld-ing om alle vedtak som fattesom organisering eller andre for-hold som gjelder utøvelsen avtjenesten.40 prosent av driftsutgiftene

er delt likt; 60 prosent er deltetter folketallet. De faktiske ut-giftene i enkeltsaker dekkes avegen kommune fullt ut.

kir_33-35_Layout 1 12.09.11 17.15 Side 34


– I Sogndal arbeider vi for å få til en sømløstjeneste på tvers av etatene for å gi enhelhetlig tjeneste med god kvalitet. Det erblant annet etablert tverrfaglige grupper der ansatte kan ta opp bekymringssakeranonymt eller åpent med foreldrenessamtykke, sier kommunalsjef IngerPedersen.

Jobber sammen Sogn barnevern er et relativt stort kontormed til sammen 9,3 stillinger. Det sikrer atingen av saksbehandlerne har for tettebånd til brukerne.

En sømløs tjeneste krever at «ditt» og«mitt» blir til «vårt» og at alle tar ansvar.Kommer lille «Anne» ofte i barnehagenmed blåmerker rundt håndleddene ellermuggent brød i matpakka, eller skulker«Ole» skolen, har alle et ansvar for å gripeinn og melde fra.

Sogn barnevern har ikke åpen dør sliksom i Naustdal. Det er helsestasjonen somer lavterskeltilbudet. I tillegg har skolene og barnehagene sin kontaktperson i barne vernet, og de har sin helsesøster -kontakt.

Trygt å melde fra Sogn barnevern driver aktiv informasjons-virksomhet om barnevernets arbeid i de firekommunene som er med i samarbeidet.

I Sogndal kommune blir blant annetetater som er i kontakt med barn, ungdomog foreldre informert om hvordan dedetaljert skal gå fram hvis de har mistankeom barn eller ungdom som ikke har detbra.

– Vi har også hatt opplæring om taus-hetsplikten. Denne typen tiltak har hjulpet,og vi ser en økning i antall meldinger tilbarnevernet. Ansatte er blitt mer trygge påhvordan de skal gå fram, sier Pedersen.

I Luster kommune blir det jobbet aktivt

inn mot skoler og barnehager. De deltar iprosjektet Sammen for barn og unge i regiav KS og Barne-, likestillings- og inklu -deringsdepartementet. Målet med dettelokale prosjektet er å bedre det forebyg-gende arbeidet og å få et større fokus påsamordning av tjenestene. Luster arbeiderogså med ålage enprosedyre -håndbok foralle somjobber medbarn og unge.

Leikangerskal satse påutadrettet informasjon.Denne kom-munen harfærrest meld-inger tilbarnevernet.Balestrand,som er helt nyi det inter -kommunale samarbeidet, skal ha møter og seminarer med skoler og barnehager nå i høst.

– Det skal føles trygt for barnehager ogskoler å melde fra, sier Pedersen.

Tryggere ansatte Bakgrunnen for det interkommunale sam-arbeidet mellom de fire kommunene var atde hadde få fagpersoner, høy gjennomtrekkog sårbarhet ved fravær.

– De ansatte har hele tida ønsket dettesamarbeidet. De kjenner problemene påkroppen. Tilbakemeldingene vi får, er at vinå har et større fagmiljø og tryggere saksbehandlere. Kompetanseheving stårogså på timeplanen, sier kommunalsjefInger Pedersen.

allehar et

ansvar

TRYGT FOR ALLE: Sognbarnevern er et interkom-munalt samarbeid mellom firekommuner. Slik unngår viprivate bånd mellom brukereog saksbehandlere, menerkommunalsjef Inger Pedersen.

Foto

: Ing

ebor

g Vigerus

t Ra

ngul

For best mulig å kunne møte de sårbare barna, har firekommuner gått sammen i et interkommunalt samarbeidog etablert Sogn barnevern.

kir_33-35_Layout 1 12.09.11 17.15 Side 35


Fokus

Lærerik etterutdanning

I løpet av barnehageåret 2010/2011 deltok 53 barnehageansatte ibydel Sagene i Oslo på etterutdanningskurset Assist. Hovedmåletmed kurset er å heve kompetansen og øke motivasjonen til assi -stenter i barnehagen.

Kurset arrangeres av bydelSagene, og gjennomføres av enarbeidsgruppe bestående av enga -sjerte enhets- og fagledere/ styrere.Gjennom kurset får deltakerne må-nedlige forelesninger om et relevanttema, med påfølgende gruppe -veiledninger og små individuelleoppgaver knyttet til undervisnings-temaene. Selv om assistentene er hoved-

målgruppa, har bydelen prioritert åsende hele personalet på enkelteavdelinger på Assist-kurs. Forsk-ning tyder på at det er større sjansefor at impulsene fra kurset får inn-virkning på praksisen i barnehagennår flere har vært på kurs sammen.Kurset er basert på en interna-

sjonal modell for intern etter-utdanning, med utspring i bydelSagene. Modellen er videreutviklet i et samarbeid mellom høgskolene i Oslo og Gävle, samt barnehage -ledere i Amaroussion (Hellas),Milano (Italia), Motala og Tjörn(Sverige), Reykjavik (Island) ogSagene (Oslo).

Hovedtemaet på årets Assist-kursvar «Språkmiljø og språkstimu -lering i barnehagen». I evalueringenav årets kurs svarer 65 prosent at dealt i alt har hatt stort eller veldigstort utbytte av kurset. Mer konkret

svarer en like høy andel at kursethar bidratt til en endring av evnentil å reflektere over egen og andrespraksis. I den forbindelsen trekkessærlig veiledningen i grupper framsom en arena som stimulerer til refleksjon og læring. Nærmere 60 prosent svarer at de

opplever at kurset har bidratt myeeller veldig mye til å endre av måtende kommuniserer med barn på,samt måten de tilrettelegger forspråklige aktiviteter for og medbarn. Dette er positive resultaterbåde i lys av målene for kurset, og i forhold til regjeringens strategi forkompetanseheving i barnehagen.

Rapporten «Alle teller mer», somi 2009 evaluerte iverksettelsen avrammeplanen i landets barnehager,tar blant annet opp en omfattendeog ukritisk bruk av språkligekartleggingsverktøy i barnehagene.I så måte er det viktig at personaleti barnehagen er i stand til å reflek - tere kritisk over egen praksis,

eksempelvis i møte med barne -hageeiere som gir pålegg om språk kartlegging av alle barn ibarnehagen.

81 prosent av kursdeltakerne påårets kurs svarer at kurset har øktderes arbeidsmotivasjon – litt ellermye. Sannsynligvis har vi her ågjøre med en økning i det WillyHaukedal omtaler som den indre,ikke instrumentelle motivasjonen,som kan ha betydning for kvalitetenpå arbeidet i barnehagen.Stortingsmeldingen om kvalitet i

barnehagen understreker betyd-ningen av et kompetent barnehage -

personale. Tilrettelegging forkompetanseutvikling er en kjerne-oppgave for barnehageledelse og -eiere.Kvalitetsmeldingen tyder påat vi er et stykke på vei, men myestår igjen. I lys av dette vil jeg derforoppfordre tillitsvalgte til å kreve at barnehageledelse og -eiere tar nød vendige grep for å sikre en

«Assist-modellen har vist seg å være ensvært hensiktsmessig måte å drive syste -matisk etterutdanning på, både nasjonaltog internasjonalt.»

Elisabeth AlmazEriksenHøgskolelektor i peda -gogikk på Institutt forførskolelærerutdanningved Høgskolen i Oslo og Akershus.

kir_36-37_Layout 1 12.09.11 14.21 Side 36


kompe tanseheving i barnehagensom både tar hensyn til personaletsog organisasjonens behov på kortog lang sikt. Assist-modellen harvist seg å være en svært hensikts-messig måte å drive systematisketterutdanning på, både nasjonaltog internasjonalt.

Kvalitetsmeldingen nevnerspesielt behovet for kompetanse-heving blant ufaglærte assistenter.Er det slik at når vi har fått full før-skolelærerdekning i Norge, så vilregjeringen heve det formelle kravettil ufaglærte assistenters kompe -tanse i barnehagen? Assist-kurset er ikke studiepoeng-

givende, men er likefullt svært lære -rikt, og kan gi fortrinn i forbindelse

med for eksempel lønnsforhand-linger. Dersom assistenter er inter-essert i studiepoeng-givende kurs,tilbyr enkelte høgskoler dette for assistenter. På Høgskolen i Oslo og Akershus

(HiOA) har vi flere års erfaring medå tilby Kompass, som kan minneom Assist, men all undervisning ogveiledning gis da av undervisnings-og forskningspersonalet ved før-skolelærerutdanningen på HiOA.Mange tidligere Kompass-studenterhar i ettertid tatt førskolelærer-utdanning på deltid.

Som kjent har vi en altfor storandel pedagogiske ledere på dis-pensasjon i Norge. I 2008 utgjordedette 13,2 prosent av det totale

antallet pedagogiske ledere. Formange assistenter og barne- og ungdomsarbeidere kan etterutdan -ningskurs virke motiverende medhenblikk på å utdanne seg til førskolelærer. I evalueringen av årets Assist-kurs

svarte hele 41 prosent av dem somikke allerede er førskolelærere atkurset hadde økt deres motivasjonlitt, mye eller veldig mye til å ut-danne seg til førskolelærer. Ut fradet store behovet vi har for flere førskolelærere her i landet, er detgledelige tall. Som førskolelærerutdanner kan

jeg ikke få oppfordret dem – og alleandre med en førskolelærerdrøm –sterkt nok til å starte på førskole -lærerutdanningen.

For mer informasjon om Assist: www.tjorn.se/assistLes versjon medlitteraturhenvisninger på www.fagbladet.no


kir_36-37_Layout 1 12.09.11 14.21 Side 37


I fjor høst ble ordninga med frivillig leksehjelp innført for førstetil fjerde trinn i barneskolen. Den er et lovfesta tiltak for eleversom ønsker støtte i læringa. Totalt skal det fordeles åtte timerper uke, med minimum en time per årstrinn. Det har værtmange diskusjoner om hvorvidt leksehjelpa fungerer godt. I debatten blir det pekt på at de som arbeider i ordningen, har for dårlig kompetanse, atdet er for få voksne i forhold til antallbarn, eller at det hadde vært bedre åprioritere andre tiltak.

Det er rammevilkåra som avgjør om detblir bra. Ordninga er fremdeles ny ogblir ikke til sånn helt av seg selv. Hvisman i utgangspunktet er skeptisk oguvillig til å satse nok ressurser og en-gasjement i å lykkes, så får man detheller ikke til. Det er noen forutset-ninger som må innfris. Læring, mest-ring og trivsel oppnås ikke når det erfor mange elever og for få voksne til å

gi god veiledning. Noen steder blir barne-og ungdomsarbeideren igjen alene med heleskoleklassen.

Ordningene som fungerer best, består avbåde lærere og fagarbeidere eller assistenter,og det er lagt til rette for samarbeid ogplanlegging. Elever med spesielle behovmå få oppfølging også i leksehjelpa, ogflerspråklig kompetanse må væretilgjengelig. God informasjon og etgodt samarbeid med foreldrene eren annen forutsetning. Det krevesogså godt samarbeid mellomleksehjelpere og lærere. Leksehjelpa skal bidra til sosial utjevn-ing og ikke bare være for noen utpekte grupper. Da må det tashensyn til hvilke behov elevene har. Det kan bety at en skyss-ordning må på plass, eller at elevene trenger å spise litt før degår i gang.

De ansatte spiller en nøkkelrolle. De må få mulighet til kom-petanseheving for å bli gode leksehjelpere, samt få oppgaver demestrer. Så kan elever og foresatte få oppleve leksehjelpa somdet positive tilbudet det er; nemlig tiltak som skal fremme mest-ring, læring og trivsel i et godt og trygt miljø.

Leksevilje

Leksehjelpa skal bidra til sosialutjevning og ikke bare være for

noen utpekte grupper.

Kristin Halvorsen ønsker å gjørefellesfagene i videregåendeopplæring mer yrkesretta.Regjeringen har satt av timillioner til dette formålet.Bevilgningen inngår i planen

om å utjevne sosiale forskjellerog frafall i skolen. Nyheten omsatsingen ble sluppet underårets nasjonale opplærings -konferanse.

Konferansen er lagt opp somet verksted for videre utviklingav grunnopplæringen, ogspesielt videregående opp-læring. Konferansen tok for segfølgende temaer: Politiske visjoner og framtidas utdan -ningspolitikk, utdanning i etinternasjonalt perspektiv ogverdifull utdanning. VeV

Mer yrkesretta utdanning

FAG Ungdom, som koordinererFagforbundets arbeid med ung-domsarbeidere, er supplert medtre nye medlemmer. De somsitter der fra før er Rune Hauge,Solvår Oppegård og Pia Jacob sen.De nye medlemmene er:Inger Lund, Bodø: fritidsleder

med erfaring fra blant annetungdomsråd og jentegrupper.Sadi Emeci, Drammen: leder

for kultur- og ungdomshusetG60.Erlend Meder, Trondheim:

jobber som inkluderings-minister i en bydel. VeV

Representert i globalt biblioteknettverkFagforbundet har fått stemme-rett i Den internasjonalebibliotekføderasjonens general-forsamling.Organisasjonen organiserer

hvert år den viktigste interna-sjonale møteplassen forbibliotekansatte, utdannings-institusjonene, fagorganisa-sjoner, politikere og andreaktører innen bibliotek-, doku -mentasjons- og informa sjons -virksomhet.Til neste år (i august) samles

Den internasjonale bibliotek -føderasjonen i Helsingfors. Fag-

forbundet ønsker da å tildelereisestipend til et ungdoms-medlem som arbeider ibibliotek. VeV

Neste års Yrkes-NM arrangeres i samarbeid med Akershusfylkeskommune. Sted er Norges Varemesse på

Lillestrøm, og tidspunkt er uke44. Planen er å legge opp til etarrangement tilsvarende de tid-

ligere, med både yrkesmesseog yrkeskonkurranser. Arran -gørene håper på minst likemange yrkeskonkurranser somved forrige Yrkes-NM påLillehammer. Da var det yrkes-konkurranser i 28 fag. VeV

Utvider FAG ungdom

METTE HENRIKSEN AAS

Seksjonsleder

Yrkes-NM 2012 til Akershus

colo

urbo

x.co

m

kir_38_Layout 1 12.09.11 17.17 Side 38

© iStockphoto

Distribuert med Fagbladet

kir_39-42_Layout 1 12.09.11 11.35 Side 39

© Astrid Eidham

mer H

jelmeland

K

kir_39-42_Layout 1 12.09.11 11.35 Side 40

A

L

M

N

BC

kir_39-42_Layout 1 12.09.11 11.35 Side 41

kir_39-42_Layout 1 12.09.11 11.35 Side 42


med ny støtdempende GRETE WAITZ SÅLE

Den nye Grete Waitz sålenEkstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue.

995,-

Bestill nå!www.footcare.no

Tlf. 67 97 80 40

[email protected]

Foot Care asPb 75 | 1471 Lørenskog

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

Art 645 Str.36-41

inkl. frakt

Verdi kr. 349,-

NYHET!

OBS! Fri retur.

Ord. pris inkl. såle 1295,-

Alle priser nå med

FRI FRAKT!

Du sparer

300,-•MEGET LETT

•MEGET GOD

PASSFORM

100%VANNTETT MEMBRAN

Vi er LOfavørs forsikringsselskap.Hva betyr det for deg?

OfVi er Letyr det fHva b

an du vt ksemrt og fsFør. Du kårde vilked gom

ehand bask og go

sikringssors fvøraOfor deg?etyr det f

å fer på å fe sikkæran du vygg på å føle deg tran også f. Du k

ellet er ute, fvis uhdling h

or deg?orå f

ygg på å fellet er ute, f

å sikrin

kring

ehand bask og gorsikring har Nor1 ForeBankSpar

der etter skunornøyde kf

ellet er ute, fvis uhdling hehant esges msikring har Nor

ade.der etter sk

or ellet er ute, f

fel_HEL_KIR_43_Layout 1 15.09.11 11.17 Side 43


FotoreportasjenTekst og foto: EIVIND SENNESET

Sommerleir betyr vennskap for livet. Fra venstre: ThelmaMarie Meling (14), Ida-Marie Eide Steinersen (13), GlennLauvik fra staben, Emma Louise Solsvik Thorsen (12) ogSophie Otilie Rothkappel (14).

fel_HEL_KIR_44-49_Layout 1 15.09.11 11.15 Side 44


Det er siste kveld av årets Burn Campog tid for disco. Solveig-Sofie Meling

(14) danser og sender lange blikk. <

På en folkehøgskole nord for Bergen veksler tenåringer hemmeligeblikk. Discokula svaier til lyden av sommeren som altfor snart er forbi.

Etter snart ei uke med sommerleir har 31 barn og unge lekt ogherjet, flørtet og grått, såret hverandre og sverget evig vennskap. De har også sett hverandres arr.

Alle deltakerne på Burn Camp er operert for alvorlige brannskader.Noen ble brent i så ung alder at de ikke husker å være skadene

foruten. Andre hartraumatiske minnerfra selve hendelsen.Enkelte har bare såvidt overlevd. Alle eri den fasen av livetda utseendet er ekstraviktig, og identitetendannes.

Formålet med BurnCamp er å la debrannskadde barna

og ungdommene oppleve fellesskap med andre i samme alder ogsamme situasjon – for sammen å finne en trygghet de ikke finner andreplasser. De er ikke på leir for å glemme arrene, men for å aksepteredem. For arrene er evige – akkurat som vennene fra sommeren somsnart er forbi.



Fotoreportasjen

Simen Almås (17) deltar på BurnCamp for fjerde gang. De første årenevar han sjenert og usikker på egenkropp. I fjor danset han på NorskeTalenter, i år er musklene enda større.

BURN CAMP• Konseptet ble startet av brannfolk i USA.• Brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus og frivillige fra brann-

vesenet arrangerer Burn Camp Norge.• Brannfolk på arrangementstedene bidrar med praktisk gjennomføring.• Fagforbundet sponser Burn Camp Norge.



Egentlig skulle de ha vært på Folgefonna og stått på ski, men i stedet ble det laserkrig på grunn avregnværet. Fra venstre Ingemar Østeberg (8), Kenneth Wangen og Ida-Marie Eide Steinersen (13).

En brannmann demonstrerer hvordan propan brenner under et besøk på Bergen brannstasjon.Stian André Kvien (13) gjemmer seg bak ryggen til Mathilde Søndenå fra Burn Campstaben. Han ble selv brent da et propanapparat eksploderte. <



Fotoreportasjen

Silje Marie Kvien (10) overlevde en eksplosjonsartet brann i en lavvo i fjorvår. Allerede første dag på campen går turen til badeland. Bading er enviktig aktivitet siden det innebærer å være avkledd blant andre mennesker.

Markus Vegusdal (12, til venstre), Thor Askild Birgeland (16) og EricJannis Dardamissis (12, opp-ned) er lei av Uno-kortene. De vil heller spillebasketball på parkeringsplassen ved Åsane folkehøgskole der BurnCampdeltakerne er innkvartert.

Tåka er så tett at målskiva på toppen av Ulrikenknapt kan skimtes. Kenneth Wangen hjelper IngemarØsteberg (8) med å sikte i det øsende regnværet.



Etter ei uke med begredeligbergensvær, skinner omsidersola på deltakerne torsdagkveld. Tjueto år gamle HanneAlexandersen ble brann-skadet i ung alder, og erblant dem som har vært medpå Burncamp-leirene heltsiden starten i 2001. I år erhun tilbake – som medlemav staben.



RELIGION: Sørasiatisk raushet

Sørasiatisk islam er frodig, gavmild og istor grad tolerant. Naboen er først ogfremst menneske, uansett religiøsidentitet. Aller mest tolerante er

muslimer og hinduer i den bengalskeregionen Bengal, det vil si indisk Vest-Bengalog Bangladesh. Her deler folk samme mors-mål, bengali. En muslim er en bengalsk mus-lim; en hindu er en bengalsk hindu. I Bangladesh utgjør muslimer et stort

flertall (80 prosent). Fra 1947, etter løsriv-elsen fra India/Storbritannia, het landet Øst-Pakistan. Bangladesh erklærte seg i 1971uavhengig av det undertrykkende pakis-tanske og islamske regimet. Frigjøringen fraPakistan var, ikke minst, en frigjøring avmorsmålet bengali fra språket urdu, sompakistanerne ville påtvinge bengalerne.

RespektIkke alle bengalere overholder bønnetideneog fasten, ramadan, én måned i året. Men

alle respekterer bønnetidene og fasten. Defromme som kan det, drar en gang i livet tilMekka. Dette er den hellige valfarten somrenser det troende hjertet. Naboer i lands-byen hører med stor respekt på hva pile-grimen hjemkommet fra Mekka har å si. Via Mekkas betydning, og via Koranen,

som det undervises i på koranskoler, er detarabiske nærværet sterkt. Men bengalernehar, religiøst sett, en tolerant historie. I elve -landet flyter elver sammen og blir brede; denene lar seg ikke skille fra den andre. Ofte harjeg hørt en bengalsk hindu synge Allahsnavn og en muslim synge om kjærlighets-paret Radha-Krishna fra hindutradisjonen.

GavmildhetI sørasiatisk islam er den åndelige veilederenpiren viktig. Pirens dødsdag feires med urus,de troendes samling, måltid og, kanskje sangved graven. Langs landeveien vandrerfakirer.

En fakir er en fattig, en som har oppgitt alther i verden for å følge Gud/Allah. Ordetbrukes ofte om et menneske som ikke eiernoe. En from muslim gir til den trengende. Under korbani-eid, som finner sted etter

hajj, pilegrimsferden til Mekka, til minne omAbraham som var villig til å ofre sin sønn Ismael (Isak), slaktes ei geit. En tredel avkjøttet skal egen familie spise, en tredel er tilstorslekten og naboene, og en siste tredel ertil de fattige.

Sang og musikkMitt interessefelt i Bangladesh er den gamlesangtradisjonen. Mange muslimer har et an-strengt forhold til sang og musikk. Despesielt fromme mener at Koranen/profetenMohammad har forbudt sang og musikk. Dette gjelder i Saudi-Arabia i langt større

grad enn i Sør-Asia. Muslimer på det sørasia-tiske kontinentet (India, Pakistan, Bang-ladesh, Nepal) lever sammen med hinduer.

Fredfull islamJeg har foretatt meg nesten alt sammen med muslimer, som å spise, sove,gråte, le, tenke, bli rasende, bli lykkelig og ulykkelig, faste, bryte fasten,feire eid, bli sunget for – alt dette har jeg gjort i Bangladesh. Tekst og foto: WERA SÆTHER

FOLKEREPUBLIKKEN BANGLADESH

• Landet ligger nord forBengalbukta og grenser tilIndia og Burma. Bangladesher klodens mest folketetteland, med ca. 150 millionerinnbyggere, og særdeles ut-satt for klimaendringer.

• President Sheikh Hasina lederdet demokratiske AwamiLeague-partiet. Hun er datter

av Mujibur Rahman, landetsførste president. Opposi-sjonen består av BangladeshNationalist Party og islamis-tiske småpartier.

• Inntil 1947 var Bangladeshen del av India – og detbritiske imperiet. Landet fikkderetter navnet Øst-Pakistan,og ble styrt fra Karachi i Vest-

Pakistan til løsrivelsen i 1971.Morsmålet er bengali, denøstlige grenen av den indo-europeiske språkgruppen.

KONSENTRERT: Den gamle er fordypet i gamleskrifter. Han har gjort pilegrimsferden til Mekka –hajj.



FEIING: Før bønnen skal altvære rent: kroppen, klærneog bønnestedet.



RELIGION: Sørasiatisk raushet

For fromme hinduer er sang, akkompagnertav fløyte, tromme eller et strengeinstrument,en vesentlig del av fromhetslivet.

Tillit og fredSangeren og grasrotaktivisten Badsha Alambor nord i landet. Han er sønn av en hajjit –en som har utført pilegrimsferden til Mekka.Faren sloss sammen med «Bangabondhu»,Sheikh Mujibur Rahman, under frigjørings-krigen mot Pakistan. Første gang jeg så dengamle, satt han med høretelefoner og lyttettil hinduers og muslimers sanger tatt oppsamme dag, og tårene rant på grunn avsangen. Deretter vendte han igjen tilbake tillesningen i hadith, som er fortellinger omprofeten Mohammads liv.Ifølge Badsha Alam dreier islam seg om

tillit og fred. Islam sier at mennesket er til forå tjene mennesket. Men hva er så detmennesket som tjener mennesket, men ikkesier Allahs navn? Da svarer han at Allah harnittini navn, ikke bare ett. Altså, en kan væremuslim uten å anvende Allahs navn. Da jeg så spør hva som er islams fiende, er

svaret: muslimer. Under frigjøringskrigenmot Pakistans overherredømme var det mus-

limer som ville beholde dette herredømmet,mens hinduene ønsket frigjøring fra Paki -stan. Badsha Alam sier at han ser og ser påmuslimenes gjerninger, men gjenkjennerdem ikke; det han ser er skadeverk, entendet skjer i Bangladesh eller i verden ellers.

Elsk din fiendeIfølge Badsha Alam har en muslim pliktoverfor de fattige: Kan du selv spise deg mett,skal du undersøke om folk i de førtinærmeste husene også kan spise seg mette.Kan de ikke det, skal du gi mat til de sultne. Han nevner også en fortelling i hadith, om

den gamle kona som hver eneste dag latornekvister på veien der profeten skulleprofeten fjerne kvistene og gikk videre. Så endag lå det ingen tornekvister der. Profetenmente at noe ondt måtte ha hendt med dengamle. Han lette etter henne, og fant dengamle syk. Deretter pleide profeten henne,hun som hadde handlet som var hun hansfiende. Med andre ord: elsk din fiende.

Og kvinnene? Alle kvinner i Bangladesh kler seg slett ikkei burka eller niqab. Men de fleste dekker

hodet, i hvert fall under bønnetidene. Hvorkan kvinnene være, hvor kan de ikke være?Hva kan kvinnene gjøre og si? Jeg stod på en scene under en stor uten-

dørskonsert nord i landet. Gutter og jenter,menn og kvinner skulle synge. Og jeg,«deresegen utlending», skulle snakke til dem. Jegmåtte improvisere, og det jeg sa var: Ta varepå jentene. Ikke gift dem bort når de er tolv–tretten år gamle. Mens jeg snakket, kom en mann bort til

meg og sa høflig: Du må ikke bare snakke tildem som sitter foran og dem som sitter tilvenstre, men også til dem som sitter til høyre. Til høyre satt kvinnene, kanskje tusen i

tallet. De satt der gjennom hele konserten.Også jenter fikk synge, riktignok ikke såfrydefullt og fritt i bevegelsene som indiskejenter. De vet hva de kan tillate seg, ogbalanserer mellom det folk ønsker seg og detde ikke tåler.

GEITESLAKTING: Offer-eid gjøres til minne omAbraham som, ifølge koranen, var villig til å ofresønnen Ismael. Men sønnen fikk leve, og en geitble ofret isteden. Hvert eneste år ofrer de somkan det en geit. Kjøttet skal deles mellom egenfamilie og de fattige.



Vi tar klimaproblematikken på alvor, og ønsker å være aktive for å begrense klimavirkningene fra vår virksomhet. Overgang fra olje til gass i vårt brenneri, samt bulkleveranser av kaffe har redusert vårt årlige CO2-utslipp med 20%, tilsvarende 500 tonn.

Miljøvennlig kaffehus

I 2011 ble vi Miljøfyrtårn sertifi sert. Vi er også medlem i Grønt Punkt Norge og bidrar til å fi nansiere returordningene for brukt emballasje.

www.friele.no/samfunnsansvar

500 tonn tilsvarer årlig utslipp fra 217 biler, eller ca 6 500 enkelt-fl yturer mellom Oslo-Bergen

CO2

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Informasjon og bestilling: [email protected]

Cuba - Karibias hjerte

Kr.

Les mere på www.albatros-travel.no/fag

Tema: Ansettelser, oppsigelse/omplassering, forhand-linger, lønn, ferie og fritid, pensjon, sykelønn, forsikringer,yrkesskade, medbestemmelse og arbeidstid.

Hvem kan søke: Tillitsvalgte på avtaleområdene PBL, FUS,KA, Spekter, Staten, HSH og NHO som ikke har gjennomført Lover og avtaler – særløp i Fase2 skoleringen.NB: Fase 1 må være gjennomført før kursstart.

Sted: Sørmarka kurs- og konferanse senter

Tidspunkt: 28. nov – 1. des 2011

Arrangør: Fagforbundet sentralt v/Organisasjonsenheten

Søknadsfrist: 3. oktober 2011Fagforbundet sentralt dekker kostnadene til kurset

Påmelding:http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3137

Særløp, lover og avtaler for mindre tariffområder

Fase

2 NYDATO!



Debatt

PolitikkUforsvarlig av Ap og SVBydelsutvalget i Bydel Grüner -løkka vedtok 16. juni at Sofien-bergparken barnepark bare skalha én ansatt for å passe på 16barn. Ap og SV utgjorde flertalli denne saken. Rødt, Høyre ogFrp stemte for at det fortsattskal være to ansatte.Å redusere antall ansatte vil

gå ut over den ansatte som blirigjen, og det vil gå ut overbarna. Dette er uforsvarlig.Barneparken skal kunne fåhjelp fra nabo-barnehagen, mendet er en friluftbarnehage hvorde er på turer stort sett heledagen.Verken Fagforbundet eller

vernetjenesten har tatt oppdenne saken med politikerne.

Dette er svært uansvarlig avFagforbundet. Det har ogsåvært liten og ingen kontaktmed de ansatte i barneparkenom hvilke konsekvenser dettevil føre til. Ansatte har tatt kon-takt med Fagforbundet uten atnoe har skjedd. I en slik sak mådet være dialog med Fagfor-bundet og hovedverneombud,noe som ikke ser ut til å haskjedd i denne saken. Plass-tillitsvalgt og lokalt verne-ombud har vært engasjert, mendet er Fagforbundet og hoved-vernombudet som skal forholdeseg til bydelsadministrasjonenog politikerne. Slik jeg forstår,har denne saken vært oppe iarbeidsmiljøutvalget (AMU)uten at Fagforbundet og hoved-verneombudet har stoppetsaken. Etter mye press ogetterpåklokskap har det blittbevegelse i saken, og jeg håper

at dette blir til fordel for de ansatte i barneparken. Foreldrene har stått på uten å

bli hørt. De har vært på BU-møte under åpen halvtime, dehar sendt brev til politikerne,men de gikk i protest da sakenble negativt behandlet. BU-lederen kunne stemt for «to ansatts-park. Politikerne skalstemme imot bydelsdirektørensforslag så snart det oppdages atder er feil som er i ferd med åbegås slik at deler av befolk-ningen blir skadelidende!Slik jeg har forstått det,

hadde BU-lederen gitt uttrykkfor at han ville gå inn for to ansatte, men har senere om-bestemt seg. Dette kaller vi fordobbeltmoral fra SV sin side. Nå har foreldrene kontaktet

barneombudet.BU vedtok å ta opp saken

igjen ved budsjettbehandlingen

for 2012. Derfor er ikke sisteord sagt. Det har også kommetfram at barneparken har værtoppe i BU hvert halvår overmange år. Dette er en uaksep -tabel behandling av ansatte ogbarna. Ifølge bydelsdirektøren vil de

spare 150.000 kroner ved åredusere til en ansatt, men detriktige tallet er 83.000. Dette eret lite beløp som burde kunnedekkes inn uten problem. Omsorgsbygg KF har ansvar

for plenklipping, snømåking og vedlikehold av bygningen.De utfører ikke denne jobbentilfredsstillende og skylder på at de ikke har mer igjen på budsjettet, men det kan ikkebrukes som unnskyldning forbevisst å begå kontraktsbrudd!Det er bydelsadministrasjonensplikt å påse at alle kontrakteroppfylles! I flere tilfeller har Bydels-

rusken måttet trå til. Dette erpenger som kunne ha værtspart, og Bydelsrusken kunneutført disse oppgavene raskereog billigere.Frp godtar ikke at barne -

parken blir en park med bareén ansatt. Vedtaket fra Ap ogSV er uforsvarlig, og svært litegjennomtenkt.

Bjørn Frostestad, Frp

(Innlegget er forkortet. Red.)

DISTRIKTSPOLITIKK

Lang vei for å fødeJeg leste i Fagbladet nr. 3/2011om fødende i Veitastrondi iSogn og Fjordane. Jeg er selvfra Sogn, men bor i Vang iValdres, fjellovergangen fra østtil vest. Jeg har to barn, en guttpå 6 år og ei jente på snart 4.Her har vi ei fødestue som er

stengt deler av sommeren –akkurat som i Lærdal. Jeg vilikke føde på fødestue, for omdet skal skje noe, er det langt åreise til nærmeste sykehus. Min

I Arnhild Westeng sitt svar tilmuslimsk dame i Fagbladetnr. 8/2011, framhever hun athun skyr mennesker som ikkekler seg vestlig, og gir oss enoppramsing av hva hun ikkeliker. Greit nok. Men det er nå ikke slik at

klær skaper folk, folk skaperfolk! Med dette mener jeg atdet er vår oppfatning av andreog våre holdninger som gjørat vi velger å ta avstand fravisse typer mennesker. Hvavåre holdninger bygger på,kan være så mangt. Dette kanvære fra vår oppvekst, ytrepåvirkninger fra media ellerpåvirkninger fra familie ogvenner. Det kan i så måtevære vanskelig å holde etåpent sinn overfor andre somikke går kledd eller ser

annerledes ut enn seg selv,dersom man er innprenteteller man har innprentet segselv, med forhåndsdømmendeholdninger. Mitt favoritt-sitat kan god-

skrives Lars Saabye Chris-tensen: «Uvitenhet er driv -huset der de forferdeligsteblomster gror.» Denne lillesetningen rommer så mye avbakgrunnen til våre hold-ninger, og man burde virkeligprøve å møte de menneskeneman «tar avstand fra» med etåpent sinn. Jeg tror mange vilbli overrasket over hvareligionen islam egentliginnebærer og hva de allerfleste muslimer står for,dersom de bare hadde turt åkomme en «hverdagsmuslim»i møte. Dette gjelder selv-følgelig ikke bare muslimer. Det kan vel være på tide at

flere klarer å se bakom sløret,capsen, hettegenseren, topp-

lua, skinnbuksene, naglene,tatoveringene, etc. og virkeligtørre å gå litt dypere enn baredet man ser av et menneskeog hans/hennes ytre faktorer. Den vestlige kulturen er vel

bygget på troen på mangfoldog åpenhet? Er det slik atman kan være annerledes, sålenge de er lik våre idealer?La nå heller folk være for-skjellige, det er jo det somgjør det spennende å møtenye mennesker! Og til slutt, innskriveren er

nok ikke rasist, men hellerveldig nasjonalistisk. Rasismeer som kjent bygget på troenpå at menneskene kan klas-sifiseres i forskjellige raser,nasjonalisme går på at manvil bevare samfunnet ut ifraen idealistisk «slik det burdeha vært»-tankegang. Veldig åpent sinn!

Christian Røe Aubell, Hokksund

INTEGRERING

Folk skaper folk



gutt fikk jeg på Gjøvik sykehussom ligger 2,5 time fra her vibor. Jeg lå på sykehuset pga.svangerskapsforgiftning da jegfikk ham, det hadde jeg da gikkmed min datter også. Før siste fødsel pratet jeg

lenge med jordmor om å reisetil Lærdal, siden det er 1,5 timeunna. Her har vi ingen jordmorsom bor i bygda, så vi må reise50 min. for å få med jordmorfra Fagernes. Siden jeg valgteLærdal, fikk jeg ikke med megjordmor. Fødselen min startetklokka 03.00 på natta. Da vireiste, var det tre minutter mel-lom riene, og vi fant ut at viikke trengte sykebil. Da vi var midt oppe på File-

fjell, spurte jeg min samboer omvi skulle bestille ambulanse iBorlaug, for da var det 1 minuttog 20 sekunder mellom riene,og vi møtte en vegg med tåke.Da vi var 10 minutter unna

Borlaug, gikk vannet. Jeg ringteLærdal sykehus og sa ifra omdette og ba om ambulanse, menfikk beskjed om å ringe 113selv og bestille. Vi beskjed omat det tok 45 minutter førambulansen kunne være iBorlaug. Da tenkte jeg at detterekker vi ikke. Vi stoppet iBorlaug, for veien videre varikke bra på grunn av veiarbeid.Jeg snakket med jordmor.

20 minutter etter at vannet vargått, og sa at barnet var på vei.Jeg fikk beskjed om å føde, ogpakke barnet inn så det holdtseg varmt.Jordmor ringte opp igjen fem

minutter etter, og vi sa at jeghadde født ei jente. Fikk da be-skjed om at hun og ambulansenvar 15 minutter unna. Dette var15 lange minutter, jeg var jo såredd for at det var noe galt medmeg eller veslejenta vår.Om folk føder langs veien, så

har de stort sett tilbud om å hamed seg jordmor fra hjemstedet.Jeg skulle jo heller ikke ha fødtalene siden jeg hadde svanger-

skapsforgiftning, men minmann ble dagens helt og jordfarfor den vesle tulla vår.

Line Marie Wangensteen

INTEGRERING

Hvem skal taleden svakes sak?Den svakes sak blir ikke alltidivaretatt. Innvandrerkvinnersom ikke kan språket eller eralene om å forsørge barn, harstore problemer med å ivaretasine interesser. Ting som kanordnes med lite styr for en somkan snakke og skrive flytendenorsk, er en meget stor hind-ring for innvandrere som ikkekan godt norsk. Det som opprører meg mest,

er at de blir kasteballer mellomulike instanser. En instanssender dem til en annen. Derfår de ikke hjelp, og så kommerde tilbake dit de var først. Etterflere fram- og tilbakesendelserblir det ansvarsfraskrivelse frainstansene. Hvordan skal en som ikke

kan norsk kunne gjøre rede forforskjellige ting? Hvordan kanhun vite hvordan hun skal søkeom å få forskjellige rettighetersom hun har krav på? Hvordan

skal hun greie å få tak i deriktige papirene? Hva når hunheller ikke har noen hjemmesom kan hjelpe henne til å søkeom for eksempel pengestøtte?Hva om det ikke blir fulgt oppog ordnet med tolk i de for-skjellige instansene? Hvordanskal hun komme seg videre ilivet når det er så mange storehindringer som ligger i veien?Noen sier at vi strekker oss forlangt når vi vil hjelpe slike folk,men hvem skal ellers ivaretaden svakes sak?Jeg har sagt det før, og jeg sier

det igjen: Jeg syns det erkjempesynd at de som kommerhit til Norge ikke bruker noktid på å lære seg norsk ordent-lig før de blir opptatt medfamilie. Det verste er nok for den

generasjonen som begynner åbli gammel – der mannen ikkehar gitt kona tillatelse til å gå utog lære språket, eller de ikkehar hatt mulighet fordi de har

valgt å ta vare på barna sine.Mange har ikke vært ute såmye, de vet ikke hvordan detnorske samfunnet fungerer,kanskje er de aleneforsørgeremed mye ansvar og lite kunn-skap om ting. Si meg hvem somskal ta vare på dem? Det erikke alle som har en familiesom kan hjelpe til eller en vennsom kan godt norsk. Jeg blir så oppgitt når jeg

hører om folk som trenger hjelpmed kan helt enkle ting ihverdagen, og så har de ingende og få støtte av. Jeg blir såoppgitt fordi jeg så gjerne vilhjelpe, men så får jeg ikke lovtil å ta på meg ansvar somegentlig ikke er mitt ansvar. Det er klare skriv som skilleransvaret mellom ulike nivåer.Jeg skulle ønske at enhverperson hadde hatt en kontaktsom kunne hjelpe dem til åklare å ivareta sine rettigheter,slik at de også kan få leve etfullverdig liv som mange av ossressurssterke gjør. Kanskje alleressurssterke som har kapasitetog driv burde aktivisere seg ifrivillighetssentral. Jeg tror detvil være en stor fordel om res-surssterke mennesker med to-språklig bakgrunn ville bli med.Så får vi også håpe atmennesker som trenger hjelp,ikke er redd for å ta imot hjelp.Og det er klart at det blir enk-lere å ta imot hjelp dersom denman får hjelp av er en som kanens eget morsmål. Om alle hjelper til så mye de

kan, så kan det bety en stor for-skjell for de svake!

Osloborger

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.




To tragiske begivenheter kom til å prege avslutningen av sommer-ferien i det internasjonale nyhetsbildet: Terrorangrepet i Norge og masseopptøyene i London.

Mens folket her i Norge viste etimponerende samhold og en sterkfellesskapsfølelse i møte med sittterrorangrep, ble opptøyene i Stor-britannia illustrasjoner på stadigmer foruroligende forskjeller ogkonflikter i samfunnet der.

Krisene som rammet Norge ogStorbritannia var svært ulike. Trage-dien – med 77 drepte – var udis-kutabelt mye større i Norge. Menbak den sto etter alt å dømme enenkelt høyreekstremist. Og motham sto både det politiske miljøetog befolkningen for øvrig impone -rende samlet.

Opptøyene i London innebaråpenbart også grov volds-kriminalitet som det må bli retts-vesenets oppgave å følge opp. Mendet sto hundrevis, om ikke tusenvis,av frustrerte innbyggere bak det.Opptøyene avspeilet svekket tillitog samhold i et land som har fåttVest-Europas største økonomiskeforskjeller.

Motsetningene og utfordringeneillustreres også av den intensivertepartipolitiske striden som fulgteetter opptøyene. Den konservativestatsminister David Cameron forstoopptøyene som ren vinnings-kriminalitet, og kjørte en knallhardlov og orden-linje mot dem.Labour-lederen Ed Miliband gikklangt i å framheve de sosiale år -sakene – og tillegge regjeringen ansvaret for dem.

Masseopptøyene i Storbritanniaer under kontroll for denne gangen.Men det er ikke den underliggende

situasjonen som gir grunnlag forkriminalitet og nye sammenstøt –både i Storbritannia og andre storeland i Vest-Europa.

Vi har de siste tiårene innenforEU sett en illevarslende utvikling.Fagbevegelsens stilling og offentligevelferdsordninger svekkes i landetter land. Resultatet er blitt harderekonkurranse – og raskt voksendeforskjeller. Stadig flere menneskerhar blitt presset ut av arbeids-

markedet og inn i gettoliknendebydeler á la dem hvor opptøyene iLondon startet.

Forskjellene i Storbritannia økteogså under Blairs og Browns NewLabour-regjeringer på 1990- og2000-tallet. Men de kulminerte etterregjeringen Camerons tiltreden ifjor. Et svært alvorlig utslag av deter dramatisk økning i kostnadenefor å ta høyere utdanning. Medlengre vei fram til utdanning, og ethardere arbeidsmarked for demuten utdanning, svinner håpet omet bedre liv faretruende raskt forunderklassen og deres barn.

Regjeringen Cameron hartrukket den enkelte innbyggers an-svar for egen situasjon langt, bådeøkonomisk og moralsk. Regjeringenhar blant annet advart arbeidsløsemot å få barn, og foreslått tak på

månedlige sosialutbetalinger tilfamilier med mange barn. For-slagene har vært begrunnet med atdet i dag er et personlig valg for for-eldre hvor mange barn de vil ha.

Men det er som kjent fortsatt ikkenoe personlig valg for barn om og itilfelle hvor de vil bli født. Faren eråpenbart stor for enda større for-skjeller og enda større frustrasjon ineste generasjon.

Det er for så vidt konsekvent etter

tidligere utspill om enkeltindividetsansvar for seg og sin familie nårregjeringen Cameron nå truer med åkaste familiene til mennesker somblir dømt for deltakelse i opptøyeneut av offentlige boliger. Men det vilåpenbart også slå svært urettferdigut for mange vanskeligstiltemennesker uten noen skyld i opp-tøyene. Og det vil like åpenbart gistor fare for ny kriminalitet – i ensituasjon hvor mye av gevinsten fraoffentlige kutt direkte eller indirektevil gå med til å dekke kostnadenefor opptøyene.

Tilfellet Storbritannia er for-uroligende nok i seg selv. Men detblir enda mer urovekkende fordi detbare er det mest iøynefallende ek-semplet på det nye og hardere Vest-Europa vi ser etter finanskrisen.Arbeidsløsheten blant unge er for

Gjesteskribent

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Når ulikheten blir for stor

«Utviklingen snudde etter de rødgrønnesvalgseier i 2005: De siste fem årene har forskjellene i Norge blitt mindre.»



eksempel nå enda høyere i Spaniaog andre land i Sør-Europa enn påde britiske øyer. Frankrike oppleverstadig sterkere klassemotsetninger,og selv i det velorganiserte Tysklandstår fagbevegelsen nå så svakt atprinsippene om minstelønn ogandre viktige sosiale rettigheterundermineres.

Fra sin posisjon utenfor EU ogmed oljefond, står Norge i dennesituasjonen i en særstilling i dagensVest-Europa. Fra slutten av 1980-tallet begynte forskjellene å økemarkant også her i Norge. Men utviklingen snudde etter de rød-grønnes valgseier i 2005: De siste

fem årene har forskjellene i Norgeblitt mindre.

Det gjenstår fortsatt en stor jobbmed fattigdomsbekjempelse også iNorge. Ikke minst må det til enmålrettet satsing mot et økende antall nyfattige barn og unge i inn-vandrermiljøene. Men utviklingensom har akselerert i gal retning iStorbritannia og andre land, haraltså snudd. Med det øker ogsåtilliten og samholdet mellommennesker her.

Som 22. juli viste, kan ingen landi dag gardere seg mot terrorangrep.Forbrytelser fra vel forberedte

grupper eller enkeltpersoner somhar utviklet et sterkt hat motsamfunnet, kan få tragiske kon-sekvenser også i tilsynelatendefredelige og harmoniske land somNorge.

At tilliten og samholdet i dissedager har vært en uvurderlig verdi idet norske samfunnet, er alle partierenige om. Men at utviklingen motreduserte forskjeller skal fortsette,er likevel ikke alle enige om. Overalle andre viktige saker, bør det blidet viktigste spørsmålet vedstortingsvalget i 2013. Erfaringenefra Storbritannia og andre land girgrunn til ettertanke også i Norge.

STORBRITANNIA:Demonstrantene er iopprør mot de stadigøkende forskjellenemellom fattig og rik.

Foto

: Sca

npix



Støtt oss fast – bli FOLKEHJELPER og gi 200 kr i måneden.

Se www.folkehjelper.no eller ring 22 03 77 00

Som Folkehjelper gjør du det muligI Laos gjør millioner av klasebomber skoleveier og jordbruksland livsfarlige. Trebarnsfaren Tia Vong frykter for sine barns liv når de går til skolen, og bombene hindrer familien fra å dyrke jorda. De trenger Folkehjelp. Folkehjelp handler om å støtte folk til selv å forandre sin hverdag. Som fast giver i Norsk Folkehjelp bidrar du blant annet til å utdanne Tia til å bli en av våre lokalt ansatte mineryddere. Med din støtte kan folk i Laos selv rydde landet for bomber, og gi barna sine en trygg skolevei.

Foto: Werner Anderson

Stiftelsen Gaustadklubbens fond har besluttet å opprette Reiulf Steen-stipendet. Stipendet vil bli utdelt årlig fra og med 2011, og skal gå til et prosjekt som oppfyller forutsetningene i Stiftelsens formålsparagraf. Denne lyder:

«Stiftelsens formål er å videreføre Gaustad -klubbens engasjement for arbeidsplassene ogdet døgnbaserte behandlingstilbudet innen psykiatri og rusbehandling, samt for velferds-statens beste.Stiftelsen skal bidra til virksomhet for ivare -takelse og kritisk videreutvikling av pasient -tilbudene og de ansattes beste, i form av støttetil og iverksettelse av studievirksomhet, forsk-ning, skribent- og debattvirksomhet og andre tiltak som anses formålstjenlig.»

Det settes ingen begrensninger for hvem som kan søke.Årets stipend er på 50.000 kroner. SØKNADSFRIST: 1. november 2011.

Reiulf Steen - stipendet 2011Søknader med prosjekt-beskrivelse, personalia ogkontaktinformasjon på søkersendes elektronisk til [email protected], eller i post til Stiftelsen Gaustadklubbensfond, c/o styreleder Ann Karin Osode, Lyngåsen 51, 1405 Langhus.

Stiftelsen Gaustadklubbensfond er en heleid stiftelse iAvd. 651 Fagforbundet Aker universitetssykehus.



Et av de avgjørende slagene mellom derevolusjonære og den gamle refor-mistiske retningen i fagbevegelsen,

fant sted på Arbeidsmandsforbundetslandsmøte i 1918. Ettersom møtet bleavholdt midt under spans-kesyken, gikk det faktisk pålivet løs for deltakerne. På avslutningsdagen var 15 avdelegatene sykmeldt, mensfire var døde og ble sendthjem i kiste på forbundetsregning.Fasiten i den politiske

protokollen ble at de revolu-sjonære vant flertallet, slik deogså gjorde på Arbeider -partiets landsmøte samme år, i kjølvannet av den russiskerevolusjon. En annen viktigbeslutning var vedtaket om åopprette en egen «industri-komité» til å utrede et egetforbund for kommune-arbeiderne i Norge. I spissenfor dette arbeidet sto reformistene eller«høyresosialistene» Gunnar Sethil og Johs.Gulbrandsen.Disse to nære medarbeiderne ble i 1920

valgt som det nye forbundets førstefastlønnede tillitsmenn, som henholdsvisformann og kasserer. Som sin meningsfellevar også Gulbrandsen ved stiftelsen enerfaren tillitsmann, og var alt i 1915 valgt tilformann i Vegvesenets Arbeiderforening iKristiania. En forening som da var splittetog i full oppløsning, inntil den under Johs’lederskap igjen ble samlet og stående iLandsorganisasjonen.I NKAFs første år var kampen omkring

forbundets internasjonale tilknytning detfremste stridspørsmålet. Mens ledelsen

ønsket å bli stående i den såkalte Amster -dam-internasjonalen, vant opposisjonen,med Gulbrandsens motstander og vei -vesenkollega Einar Gerhardsen i spissen,fram for tilslutning til Moskva-internasjo -

nalen (Komintern).Særlig i den lokale for-

eningen, der Gerhardsenhadde overtatt formanns-klubba, utkjempet de tofløyene durabelige slag omdette. Den senere lands-faderen beskrev selv bataljenveiarbeiderne imellom i etreferat: «Men vi var ikkeferdige med striden. Etter atMoskva-tesene kom, blussetden opp igjen, og i 1921 komdet forslag om å melde for-eningen ut av partiet. Fram-støtet ble slått tilbake på etstormende møte, et av deverste jeg har vært med på.»Striden toppet seg på lands-

møtet i 1922, der de revolu-sjonære mobiliserte for sine fremste mål – å fjerne Gulbrandsen fra styret og fåGerhardsen inn som sekretær. Johs. varnemlig medlem av det sosialdemokratiskepartiet, og hadde tillitsverv der. Avsettelsenvar rent politisk, for hans skjøttelse av øko-nomien var uklanderlig. Ikke minst var dethans fortjeneste at NKAF, ved internasjonalstøtte fra nordiske søsterforbund, bestodildprøven under storstreiken i 1921.Johannes Gulbrandsen bekledde senere

en rekke tillitsverv lokalt, og ble etterpartisamlingen i 1927 tatt inn i varmen somforbundets revisor. Stridbar og stolt avnatur var han nok, men rollen som fore -gangsmann i fagbevegelsen kan ingen taifra ham.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Stridbar og stolt foregangsmannJohannes Gulbrandsen, eller «Johs.» som han gjerneundertegnet med, var Norsk Kommunearbeiderforbundsførste hovedkasserer. Hans karriere i toppledelsen blekort, selv om han var en betydelig person.

REFORMIST: Johs. Gulbrandsen (1885–1964) varen av NKAFs fremste grunn-leggere.

Sommeren som forandret alt er over.Sommeren som for alltid endret per-spektivet på hva som er vanskelig. Når regnet plutselig og uvarslet

høljer ned når jeg skal sykle hjem etterjobb. Når restskatten slår inn. Og ikke minst når tenåringen syns

jeg er den verste mammaen som fins.En mamma som ikke forstår at det erhelt nødvendig å være sent ute hverkveld for å treffe venner. Når tenåringens kropps tydelige tale

er: HVA skal hun mase om nå, da? Verdens verste mamma tenker: Det

er jo sant. Det er alltid noe å mase om.Hvorfor har han ikke tatt ut av opp-vaskmaskinen? Hvorfor har han ikkevasket også nedi doskåla, når hanendelig etter mye mas vasket badet?Mens han svarer at jo da, han harvasket nedi. – Nei, det har du ikke. – Jo, det har jeg, svarer tenåringen. – Nei, det har du ikke, kom og se.

Motvillig kommer han og får tydeligvisen åpenbaring.– Jøss, mener du helt nedi der hvor

det er vann? Denne verdens verste mamma som

er helt på jordet i forhold til å skjønneat tidsbegrepet er veldig forskjellig fortenåringer og mammaer. Tenåringenmener rommet nettopp var ryddig; detbare er litt rotete akkurat nå. Mensmammaen ser inntørka brødskalker ogbrukte klær spredd utover, inklusiveen uutpakket bag som inneholder gudvet hva etter siste ferietur. Bare det ikke yngler og begynner å

krype, tenker denne verste mammaen.Så slår den inn. Sommeren som for-

andret alt. Og denne mammaen løfter blikket

og fatter – atter en gang – hvor utroligheldig hun er som fortsatt får væreverdens verste mamma for sine gutter.

TITTI BRUN

Verdens verstemamma



Oss

Fagforbundet avd. 468 har hedretvåre jubilanter.Av 16 medlemmer med 25 års

medlemskap, møtte Karen Birke-land, Torunn Velde, Sigrid Rogde,Inger Johanne Reiersen og John A.Jørgensen.Vi har også fire medlemmer

med 40 års medlemskap i LO. Avdisse møtte Anne Gurine Nagellog Else Marie Haukås.Markeringen ble holdt i kantina

på Haugesund sjukehus. AnneGurine Nagell (40 år) og IngerJohanne Reiersen (25 år) er forøvrig mor og datter.

Tekst: Laura Lill Haavik

Jubilanter i Haugesund

I april markerte Fagfor-bundets lokale fagforeining,avd. 12 Stryn og Hornindal atme passerte 500 medlemmar.Medlem nr. 500 er Amlie SofieHeggdal frå Innvik. Ho vartverva ved Vikane omsorg -senter, og der vart det skipatil hyggeleg samvære medkaffi og kaker til medlemaneved senteret. Til medlem nr.500 og den som hadde vervaho, vanka det blomar og eitgåvekort på 500 kroner.I tillegg vart det og markert

at ti av Fagforbundet sinemedlemar ved Vikane om-sorgsenter har fått auka sifaste stilling som fylgje avkrav frå Fagforbundet.

Tekst: Arne Spilde

Medlem nummer500

VeteranmarkeringPensjonistene i Fagforbundet avd. 259 Vadsø harhedret medlemmer som har vært med i LO i 40 år.11 medlemmer var invitert, men bare tre av

dem ønsket å stille opp. De åtte som ikke ønsket åbli feiret, vil få tildelt diplom og nål ved egnetanledning. Tekst: Torill Stock

Trofaste medlemmerPå årsmøtet i Fagforbundet Hatt-fjelldal hedret vi to jubilanter: LizI. Hansen for 25 års medlemskap iforbundet og Jorunn Gunndesmofor 40 år i LO. De ble feiret medblomster, nål og diplom. Styretgratulerer dem så mye.I forrige nummer kom vi skade

for å trykke feil bilde. Vi beklager.Tekst: Bente Sørmo

Fagforbundet Tysvær og Bokn, avd. 510 hedretvåre jubilanter tidlig i år. Vi hadde fem medlemmermed 25 års medlemskap i forbundet. Åse LillianLangeland, Kornelius Håstø og Hildur Johannesenfikk 25-årsmerke og blomster med takk for lang og

tro tjeneste. Bente Haukeland og MargarethStangeland kunne dessverre ikke være til stede.Vi sender også en hilsen og takker Hjørdis Bach-

mann og Emly Årvik for vel utført tjeneste som for-eningens revisorer i over 20 år. Tekst: Nancy Alice Vik

25 års jubilanter: f.v. Åse Lillian Langeland, KorneliusHåstø og Hildur Johannesen.

Revisorer: f.v. Hjørdis Bachmann og Emly Årvik.

Fra venstre: Arne Johnsen, leder TorillStock, Irene Piippo og Olaf B. Johnsen.

Hedret jubilanter og trofaste revisorer



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

I mai invitert styret i Fagforbundet Akershus fylkeskommune, avd.252 sine jubilanter til middag i fylkeskommunens kantine. Femjubilanter med 25 års medlemskap i Fagforbundet og en jubilantmed sammenhengende 40 år i LO møtte fram til utdelingen.I alt fjorten 25-årsjubilanter og fem 40-årsjubilanter hadde fått

invitasjon til utdelingen. De som ikke møtte, har fått merke, diplomog gavekort på blomst tilsendt. Tekst: Turid Jenssen

Fredag 6. mai feiret FagforbundetSandefjord sine merkejubilanter idet gamle biblioteket på Parkhotell. Kvelden var svært hyggelig,med god mat og drikke, taler,musikalsk innslag og høytideligutdeling av diplomer og sølv- oggullmerker.Fem medlemmer med 40 år i LO

og 14 medlemmer med 25 årsfartstid i forbundet deltok påmarkeringen.40-årsjubilanter: Gudrun Berg,

Reidun Bjerke, Knut Kristoffersen,Arne Nilsen og Laura RønningOlsen.25-årsjubilanter: Anne-Mari

Fevang, Inger Johanne Firing, EvaBarth Larsen Frøberg, Berit Hal -vorsen, Terje Hegna, Hilde Steins -holt Jansen, Ivar Jørgensen, IngerJohanne Klevstadlien, Berit Krogh,Vidar Nilsen, Liv Olsen, UnniRingdal, Laila Tollevik Thorvaldsenog Anne Thuve. Tekst: Vibeke Bredal

VERDSATT: Ledende renholder Lene Johansen med noen av sinedyktige medarbeidere, Torhild Tjønna. Jan Morten Markussen, KnutBjørknes, Lill Olderli, Snjezana Bodegrajac, Siriporn Ivarrud, og Silje V.Rustad, som feirer premien med kake fra styret i foreningen.

Fagforbundet sentralt hadde en landsdekkende konkurranse derrenholdere i hele Norge ble oppfordret til å sende inn hvordan demarkerte renholdernes dag i sin kommune. Renholderne i Hattfjelldal markerte den med felles lunsj med

driftteknikerne som de har et utmerket samarbeid med. Allerenholderne fikk utdelt nøkkelbånd med Fagforbundets logo på forå markere at de er nøkkelpersoner i kommunen. Dennemarkeringen sendte de inn til Fagforbundet og var dermed med itrekkingen av fagbøker som de kunne bruke i jobben sin.Hipp hurra, Hattfjelldal sine renholdere vant hele konkurransen.

Styret i Fagforbundet Hattfjelldal serverte bløtkake for å feire demalle.Gratulerer så mye til dere alle renholdere. Dere gjør en glimrende

jobb, og uten dere stopper hele kommunen opp. Tekst: Lene Johansen

Fra venstre: Leder Trine Halvorsen, 25-årsjubilantene Hilde Karin Kri-stoffersen, Oddbjørg Grønland, Greta Kronbäck, Wenche Berger og UnniDammen. Til høyre 40-årsjubilant Tove Hellum.

Fagforbundet Inderøy, avd. 249 har hedret medlemmer med 25 og 40års medlemskap med utdeling av nål, diplom og blomster. Markeringenfant sted på Inderøy samfunnshus tidligere i år. Tekst: Nanna Marit Dyrendal

40-årsjubilantene ArnbjørgKlepp (t.v.), Andreas Farbu ogElse Vist. Marie Stokke og Åshild Tessem var ikke til stede.

25-årsjubilantene Elin Ulvin (t.v.) og AudHelene Johnsen, sammen med leder GreteMeistad. Irene Sagen var ikke til stede.

Jubilanter på Inderøy

Heder og ære i Sandefjord

Renholdernes dag

25- og 40-årsjubilanter i Akershus



Ser- moni

Utøy

Forlate

Hen- rykke

Navn

Spiste

Løgnak-tig

Bryte Tygge

Busk

Brenne Tids- punkt

Pike navn Avstå

Trofe Klapre Dyr

Lærd Hast

Best

Pike navn

Dyr Plass iteater

Forkjøl-else Lære

FN

Pike navn

Jordart

Hylle Lege fork.

Uorden Over Fugl Drikk

Genre

Rett

Ukjent

Over- rekke

Person.pron.

Måne- fase

Nitro- gen

Leksjon

Utbedre

Forvik-ling

Akkurat

Budd Løsøre Varm- blodig

Ut- slette

Li Omst- reifer

Omkring

Glo

Barsk Gjen- stand

Retning

Nyte

Vred

Hake Lik

Tallord

Fortære

Moder- ne

Tall

Vent

Mester-skap

Dessert

Tall

Tall fork.

Fange Rus- middel

Belegg Husdyr Mynt fork.

Artik- kel

Oksy- gen

Uran 50

Hermod© 32105-2011

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Georg Halleland5416 Stord

Aina Reinholdtsen8459 Melbu

Bjørg Sandnes7600 Levanger

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 1. november!Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

F Å K U R S KI A K T T O K T R Ø S T E S L Ø S

Å N D E H A A G D E A N E S KL E R R E T R Å D G I V E R T AA K S E L C R O R A F A T

E N V E I S U V L Ø N N S L Ø F TD A N S K E B Å T E N G Å L O E

T N T B A N E V E R SJ A E E R O U R I A H N

N U P A N K U L D O R YE L O M I N Ø S K L A V E R E T

A R R I G T A Y L O R R Y N V EI B S T U R E A I R A Y R

A K S E L S P A D E C C OC R E E U L R E O L S I E S T A

I N N L E M M I N G U T A R T E T

VINNERE av kryssord nr. 5

KryssordFo

to: K

ari-S

ofie

Jen

ssen



ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Arbeiderlitteratur1. Hvilken norsk dikter kalles ofte skogens dikter?2. Hovedverket til en chilensk nobelprisvinner

heter Canto general. Hva heter forfatteren?3. Hvem skrev romanen Sulis om

gruvesamfunnet i Sulitjelma?

� Kjente personer – politikk og samfunn

3 poeng: Han var en sosialistiskagitator født i 1817 i Christiania.Faren var sentral i etableringenav Norges Rigsbank (ble direktørog etter hvert dømt for under-slag).

2 poeng: Han hentet inspirasjon fra de europeiske revolusjonene i 1848 og kjempetfor allmenn stemmerett, frihandel og bedre allmueskole. Han utformet et bønneskrift tilregjeringen der han krevde stemmerett ogbedre levekår for alle.

1 poeng: På midten av 1800-tallet ledet han enbevegelse som fikk hans navn, og som drevpolitisk agitasjon for arbeidernes sak og stiftetflere arbeiderforeninger. Bevegelsen hadde på

det meste 30.000 medlemmer. I 1851 ble hanarrestert, og han satt fire år i varetekt og ytter-ligere fire år i tukthus.

� Likestilling og mangfold1. Finnes det et eget fagforbund for utenlandske

arbeidstakere i Norge?2. Hvor stor andel av befolkningen i

Norge er innvandrere (inkludert norsk-fødte med innvandrerforeldre)?

3. Hvor mye tjener kvinner prosentvis i forhold til menn i gjennomsnitt (i 2008, omregnet til heltids -stillinger)?

� Arbeidsmiljø1. Hvor gammel må man være for å jobbe om

natta? 2. Når kan et verneombud stanse arbeidet?3. Hvem har inngått intensjonsavtalen om et mer

inkluderende arbeidsliv på nasjonalt nivå?

� Andre språk1. I Norge går vi til streik. Hva gjør man på

engelsk?2. Hvis du er redundant, hva er du på norsk?3. Hva er likestilling på engelsk?

Svar:� Arbeiderlitteratur1. Hans Børli2. Pablo Neruda3. Dag Skogheim

� Kjente personer – politikk ogsamfunnMarcus Thrane

� Likestilling og mangfold1. Nei2. 10,6 prosent (423.000 inn-vandrere og 86.000 norskfødtemed innvandrerforeldre per1.1.2009)3. Ca. 85 prosent

� Arbeidsliv1. 18 år2. Når verneombudet mener deter umiddelbar fare for liv ellerhelse, og faren ikke kan avvergespå annen måte.3. Partene i arbeidslivet ogmyndighetene.

� Andre språk1. (Go on) strike2. Overtallig eller overflødig3. Equality?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz

Hjernetrim

3 8 73 6 2 42 7 9 1

8 4 1 7 51 8 2 4

7 4 6 1 82 9 8 41 4 2 89 5 4

8 2 6 4 53 8

9 47 3 4 6 2

1 54 7 5 3 1

6 73 69 4 8 7 3

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksenemed 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

LETT MIDDELS



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir LarsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Postboks 8714, Youngstorget 0028 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 10 4. OKT 21. OKT

NR. 11 25. OKT 11. NOV

NR. 12 22. NOV 9. DES

NR. 1 3. JAN 20. JAN

4 9 1 3 2 5 6 8 75 7 3 1 8 6 2 9 46 8 2 7 4 9 5 3 18 2 9 4 6 3 1 7 53 1 5 8 7 2 9 4 67 4 6 5 9 1 3 2 82 6 7 9 1 8 4 5 31 3 4 2 5 7 8 6 99 5 8 6 3 4 7 1 2

8 2 9 6 3 4 1 5 74 3 5 2 1 7 6 9 87 1 6 8 9 5 2 3 45 7 3 1 4 6 8 2 91 6 2 9 8 3 7 4 59 4 8 7 5 2 3 1 66 5 4 3 7 1 9 8 23 8 7 5 2 9 4 6 12 9 1 4 6 8 5 7 3

Lett

Middels

LØSNINGER SUDOKUFagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/



Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

PÅ NETT MED DE BESTE

Jobber du i skole, barnehage, eller SFO? Vi har mange kurs og studier som kvalifiserer deg for videre arbeid med barn og ungdom.Alle studiene har løpende opptak hele året.

HØSTENS NYHETER: Bachelor i pedagogikk, 180 stp. Mediepedagogikk, 15 stp. Pedagogisk utvikling, 15 stp.

For mer informasjon se: www.nks.no/pedagogikk



Faller med fryd

Marte jobbet med et regnestykke om tid, fart og fallskjerm. Det hørtes moro ut, og sammedag sporet hun opp et hoppfelt på Rygge flyplass ved barndomsbyen Moss. Dermed var hun i gang.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: ANDREAS STRØMSVÅG FRANCKE

Den gang var hun 18 år, og hadde alleredevært aktiv alpinist siden hun var ni. En ny-operert kneskade førte til at hun måtte sittestille – litt for lenge.– Jeg kjedet meg og lengtet etter aktivitet.

Fallskjermhopping viste seg å være gøy.Etter det har hun hoppet seg gjennom

hele studietida, og særlig freeflying er gøy.Det kan gjøres alene eller flere sammen. I

200 kilometer i fritt fall skal du sette deg,stå på hodet eller fly med andre i et system. – Det er ganske vanskelig å få kontroll

over kroppen når det går så fort. Det erkjempegøy når jeg får det til. Marte liker fart og spenning. Når hun

ikke faller, så dykker hun, kiter, klatrer, fri-kjører på ski eller sykler i terreng.– Jeg liker å være fysisk aktiv, men jeg

liker også å slappe av, påstår hun. Opptilflere heklede luer er overlevert Fretex somresultat av stillesittende kvelder.– Det er artig å hekle luer. Men mange får

helt feil passform. Noen blir ganske fine, ogda går jeg med dem et par ganger. Men

egentlig kler jeg ikkeluer, sukker hun.Hun har studert

idrettsfag og tatthovedfag i biotekno -logi, mens hun lurte påhva hun skulle bli. Detvar kjæresten sommente hun passet sombrannmann. Tankenvar helt ny, men etterkort tid ble hun sikker.Det var i 2007, og hunsto ved slutten av stu-dier og mellom jobber.– Å komme gjennom

og inn på aspirant -kurset var som å

vinne i lotto. Folk spør ofte om jeg trives,mest fordi jeg er jente. Jeg liker jo jobbenmin like godt som gutta her. Jeg likervariasjonen, spenningen og det å hjelpefolk. Jeg tror alle brannfolk elsker jobbensin. Akkurat som meg.

Marte LundAlder: 32 år

Stilling: BrannkonstabelUtdanning: Hovedfag

bioteknologi og idrettsfagArbeidssted: Bryn brannstasjon i Oslo

Fritid: Fallskjermhopping og fysisk aktivitet

Har du en kollega som er engasjert inoe spesielt på fritida? Send oss ettips på [email protected]



«Det er spennende å jobbe medå få kontroll over kroppen i 200kilometer i timen.»

kir_67_Layout 1 13.09.11 12.39 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Fagforbundet har

320.623 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

DU BLIR DET DU SPISER:Suzan Aricigil har fagbrevsom institusjonskokk, oger en av 2983 kantine- ogkjøkkenansatte organisert

i Fagforbundet. På Solberglia bo- og

aktivitetssenter sørgerSuzan for sunn, god og

hjemmelaget mat til syke,funksjonshemmede og

eldre i Nedre Eiker.

kir_68_Layout 1 13.09.11 12.40 Side 68

Fagbladet 2011 09 - KIR

Documents

Transcript of Fagbladet 2011 09 - KIR