Fagbladet 2010 11 - KIR

Fors

idef

oto:

Mar

iann

Dyb

dahl

<SE

KSJ

ON

KIR

KE,

KU

LTU

R O

G O

PPV

EKST

Vant kampen mot uønsket deltid Side 8

Nr. 11 - 2010

Poliklinisk

rusbehandling

Side 30

Fotoreportasjen:Helsa er god å haSide 44

kir_01_Layout 1 03.11.10 12.12 Side 1

Uredd og effektivMette Nord liker å ha mange balleri lufta og sommerfugler i magen.Hun er løsningsorientert enten detgjelder å overvinne egneproblemer eller manøvrere mellomulike standpunkt. Og så er hun stanok til ikke å gi seg, når det trengs.

Verneombud i heltids-og deltidsprosjektKvalitetskommunen Rissa får 250.000kroner fra Fagforbundet til et nytt prosjekt der verneombudene stårsentralt i arbeidet for å få bort uønsketdeltid. Personalkonsulent Kristin Bakøyer prosjektleder.

Kunst og kulturI Vestfold får de ansatte kunst- og kulturopplevelser som en del av arbeidslivet. Arbeidslivets kulturseilas(AKS) er et kulturprogram som gjørarbeidsplassen mer attraktiv. Møte medprofesjonell kunst og kultur med fokuspå den gode opplevelsen, er kjernen i programmet.

– Jeg er alkoholikerMolde kommune tilbyr polikliniskrusbehandling og benytter en konfronterende metode; Minnesota -modellen, kombinert med møteplikt påAA-møter. Brukerne kan bo hjemme, ogde får tett oppfølging over lang tid.

Uønsket deltid skal vekkEdmunda Eliassen og Norveig Johnsen er to av åtte som har fått utvidet stillingene sine i Skånland kommune etter at Fagforbundet satte hardt mot hardt. Også i Andøy fikk sjuansatte større stilling. Nå trappes kampen mot ufrivillig deltid opp, og regjeringen harogså begynt å bidra, i første omgang med 25 millioner på årets statsbudsjett.

Forskjell på folkForestillingen om at Bærum er en kommune for de rike og vellykkede, er hamret inn i hodene våre. Men hva sierslike merkelapper om hvordan folk sombor i Bærum har det? Vi har tatt pulsenpå bæringene.

8 TEMA: Uønsket deltid14 Ikke bare pappagutter i Bærum18 Frykter for kommunenes økonomi20 PORTRETTET: Usminket nestleder27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Helsa er god å ha50 Langt igjen til likestilling i Irak58 Barnesang til hylende sirener

FASTE SPALTER4 Nytt4 Jans hjørne24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: Tiltak mot frafall i skolen38 Seksjonslederen53 Debatt56 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum60 Oss62 Kryssord63 Petit og Quiz66 ETTER JOBB: Tiden flyr

Kirke, kultur og oppvekst Innhold

2 < Fagbladet 11/2010

ISSN

080

9-92

6X

Foto

: Gei

r A

rne

Hol

me

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

29 20

14

35

30

Kan hindre frafallProblemet er ikke først og fremstat vi ikke vet hva som må gjøres for å hindre frafall i skolen, men at viikke har gjennomført det vi vet, menerfokusforfatter Gudmund Hernes.

36

Foto

: Erik

M. S

undt

Foto

: Mar

iann

Dyb

dahl8

kir_02_Layout 1 03.11.10 12.59 Side 2

Fagbladet 11/2010 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Medlemsblad for Fagforbundet

I min oppvekst var fedrene på jobb ogmødrene hjemme og passet grytene.Mannen var forsørger, og kvinnen den somla til rette for at hverdagslivet skulle fungereknirkefritt. Etter hvert ble det stadig mer tydelig for

kvinner flest at egne inntekter var viktig.Deltidsjobb ble en god løsning for mange –ofte var det en forutsetning for at de kunnegå ut i lønnet arbeid. Med tida tokkvinnene en stadig større del av for-sørgerbyrden.Men et sted på veien stoppet det opp. For

selv om norske kvinner de siste årene grad-vis har økt sin arbeidstid, jobber fortsattover førti prosent av oss deltid. De flestefinner vi i helse- og omsorgsyrkene i statligog kommunal sektor.Med dette er vi på deltidstoppen i både

nordisk og europeisk sammenheng. Tilsammenligning har bare rundt trettenprosent av norske menn deltidsstillinger. Det er fremdeles mange kvinner som av

ulike årsaker ønsker redusert arbeidstid.

Det er mulig å skjønne. Imidlertid er detkomplett uforståelig hvorfor flere titusener – deriblant 50.000 av Fagforbundetsmedlemmer – arbeider deltid mot sin vilje.Det er mye å tjene på å få deltids-

arbeidende ut i fulle stillinger. Hele og faste

stillinger er bra for de ansatte. Det girhøyere lønn og bedre pensjon. Letteretilgang til faglig påfyll. Mulighet for åfå boliglån. Hele og faste stillinger er bra for be-

boerne på sykehjemmet, som slipper åforholde seg til unødig mangehjelpere. Det er også bra for arbeids-giverne. Tjenestekvaliteten og kom-petansen blir bedre, arbeidstakernetar mer ansvar for arbeidsplassen,

og trivselen øker. Alt dette har forskernefortalt oss.Regjeringen har i statsbudsjettet satt av

25 millioner kroner til arbeid mot uønsketdeltid. Det er positivt. Men det er ogsåbehov for en gjennomgripende holdnings-endring hos arbeidsgiverne. Med god tilrettelegging tyder alt på at det

også er mulig å endre kvinnenes egne hold-ninger. Hvis alle i helsesektoren jobbetheltid, ville det gitt 64.000 flere årsverk.46.000 av disse er i kommunehelsetjenesten.Det er noe å tenke på, i forbindelse med

pågående debatter om hvem somskal ta seg av oss når vi blir gamle.

«Det er mye å tjene på åfå deltidsarbeidende ut i fulle stillinger.»

Kvinnene i hus og hytter

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 03.11.10 14.48 Side 3


Siden sist

De aller fleste er glad i hjemkommunensin. Det handler om å ha en god skole inærheten, et nært omsorgstilbud tilpleietrengende og et nært helsetilbudav god kvalitet. Nøkkelordet er nærhet,og kommunene, som er bærebjelken idet norske velferdssamfunnet, ergarantisten for at vi får det tilbudet vitrenger. Mens menneskene i utkant-kommunene kjemper for grende-skolene sine, lanserer byråkrater ogsentrale politikere løsninger som kanskape enda større avstander mellomfolk og velferdstilbud, mellom de somutøver makt og befolkningen. De siste ukenes debatt om kom-

munesammenslåinger viser oss ensentral elite som durer av gårde førman har gjort hjemmeleksa si, akkuratsom man gjorde med Nav-, sykehus-og politireformen. Og som vi alle vet,resultatene svarer ikke til forvent-ningene. Det er avgjørende ved store

reformer og omstillinger at man spørde som blir berørt. Når det gjelder debatten om hva slags kommuner viønsker oss, må innbyggerne tas medpå råd. Nå virker det som om de somer pådrivere ønsker å omgjøre kom-munesektoren til et marked, og det erlite sannsynlig at de siste ukenes pressog argumentasjon for større kom-

muner er tilfeldig. Til det er den for vel-regissert og samkjørt mellom politiskmiljø, næringsliv og toppbyråkrater.Fagforbundet har ikke tatt et endelig

standpunkt, men vektlegger behovetfor å gjøre grundige vurderinger før vikonkluderer. Undersøkelser som er foretatt i kommunene, gir oss ingen

entydige svar. Små kommuner kantoppe lista på enkelte områder, ogvære nederst på andre. Det vi kan slåfast, er imidlertid at folk er opptatt avkommunen sin, de identifiserer segmed den og har sterke synspunkter påhva de ønsker seg. NHO-direktør John Bernander hevder

at en effektiv offentlig sektor med høykvalitet på tjenestene er et viktig kon-kurransefortrinn for norske bedrifter. Vihar kostnadseffektive kommuner i dag,derfor er det viktig å ikke gjennomførereformer før vi er sikre på at resultatetblir enda bedre. Fagforbundets råd erklart, la oss ta oss tid til en skikkeliggjennomgang og foreta grundige ana-lyser før vi iverksetter det som kan bliden aller største reformen.

Har noen spurt deg?

Jan Davidsen, forbundsleder

Det er lite sannsynlig at desiste ukenes press og

argumentasjon for større kom-muner er tilfeldig.

Enige i private barnehagerPartene i oppgjøret mellomPrivate Barnehagers Landsfor-bund og Fagforbundet, Ut-danningsforbundet og Delta erenige om en ny tariffavtale. Avtalen innholder i korte

trekk: Lønnsvekst på linje med

oppgjøret i kommunesektoren.Generelle tillegg på mellomåtte og elleve tusen, samt enforbedret avtale om lønnsmes-sig kompensasjon for etter- ogvidereutdanning. Partene ble også enige om

en ny AFP-ordning tilpasset nyfolketrygd fra 2011 som vilstyrke rettighetene for arbeids-takerne. – Vi er rimelig godt fornøyd

med dette oppgjøret. Det erenkelte ting vi gjerne skullesett enda bedre, men alt i altføler vi at medlemmenes inter-esser er godt ivaretatt, sier for-

handlingsleder Mette Hen-riksen Aas, som er leder forSeksjon kirke, kultur og opp-vekst i Fagforbundet. PF

Norge trakk seg fraJerusalem-konferanseStein Guldbrandsen fra Fagforbundetspolitiske ledelse er fornøyd med atNorge trakk seg fra OECDs turisme -konferanse i Jerusalem. Flere OECD-land, blant dem Norge,

trakk seg fra konferansen 20. til 22.oktober etter at Israels turistministerStas Misezhnikov uttalte at OECDlegitimerte Jerusalem som Israelshovedstad gjennom å legge kon-feransen dit. – Forholdene rundt Jerusalem er

kompliserte og omstridt. Dennesituasjonen kan bare løses gjennomforhandlinger, og i hvert fall ikke gjen-nom å snikinnføre en legitimering avbyen som israelsk hovedstad på dennemåten, sier Guldbrandsen. PF

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

fel_04-05_Layout 1 03.11.10 14.52 Side 4


Fagforbundet har over 170saker der tannlegeassistenterhar meldt om kroniske skaderpå grunn av kvikksølvforgift-ninger. Men det er vanskelig åfå gjennomslag hos trygde -myndighetene.

På tross av rapporter fra inn- ogutland som viser at plagene er for-enlige med senskader etter kvikk-sølvforgiftning, har sak etter sakblitt avslått av norske trygde -myndigheter. Nå vil Fagforbundetfå prøvd en sak i lagmannsretten.

På vent i årevis Fagbladet har flere ganger de sisteårene skrevet om SisselMortensens sak. Den er fortsattikke avklart i Trygderetten, og kan

dermed ikke prøves for en høyererettsinstans. Saken blir stadig ut-satt fordi Nav krever nye utred-inger og spesialisterklæringer. – Nå er det gått tre år uten av-

klaring. Det er en ekstremt ut-mattende prosess, og mange avkvinnene orker ikke mer og giropp underveis, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby ved Fagfor-bundets juridiske avdeling.

Ja lokalt – nei sentralt Nylig fikk et medlem godkjentsine lidelser som yrkesskade avspesialister og Nav lokalt. Mendisse sakene skal godkjennes avNav sentralt, og der fikk kvinnenavslag. Fagforbundet har fulgtopp saken overfor Nav klagein-stans, som også avslo. Og nylig

stadfestet Trygderetten avslaget. – Nå tar vi saken videre til lag-

mannsretten, sier Rønning-Aaby.

Nytt Brennpunkt-program NRK Brennpunkt sendte i 2005 etprogram om tannlegeassistenterskvikksølvskader. Der kom det blantannet fram at 25 prosent av tann-legeassistentene som var utsattfor kvikksølvforgiftninger, harfjernet livmoren, ifølge en under-søkelse fra New Zealand. Daværende helseminister Bjarne

Håkon Hanssen sa at han ville atkvinnene skulle behandles rett-ferdig og få testet sin sak somyrkesskade. Siden den gang haringenting skjedd. I midten av november tar

Brennpunkt opp saken på ny. – Mange av våre medlemmer er

villige til å gi saken et ansikt, sierRønning-Aaby, som håper at politikerne snart skjønner alvoret i disse sakene.

Tekst: TITTI BRUN

Samhandlingsreformen rullervidere mot oppstarten i 2012. I statsbudsjettet er det satt av200 millioner kroner til pro-sjekter.

– Helsevesenet sliter på grunn avmanglende koordinering, vi må utav fella med dyre og dårlige løs-ninger, sa statssekretær RobinMartin Kåss på Fagforbundetssamhandlingskonferanse.– Vi må få slutt på at deler av

kroppen er førstelinje- og andredeler av samme kropp er andre -linjetjeneste. Endringer i sykdoms-bildet – for eksempel økendeantall mennesker med demens,livsstilssykdommer og sammen -satte lidelser – krever en annen organisering, framhevet Kåss.

Kort sagt handler samhand-lingsreformen om at folk skal blibehandlet for sine lidelsernærmest mulig hjemmet, og helstdø i eget hjem dersom de ønskerdet og det er medisinsk forsvarlig.Reformen legger vekt på fore -bygging, og derfor var folke -helsearbeid et viktig tema påkonferansen.

Langt fram– Det går jo ikke an å være uenignår fagfolk vil samarbeide, repli -serte Britt Ås, Fagforbundetsfylkesleder i Troms.– En omstilling må komme, og

vi er ikke uenige med tanke -gangen i reformen. Men vi stårved et politisk veivalg. Reformenmå ikke bli et verktøy for private

bedrifter. Vi krever et økonomisksystem som er tilpasset offentligforvalting, sa Ås.Hun viste til den varslede lov-

endringen i forhold til samkom-muner som juridiske enheter. Huner bekymret for at det skal bli enmodell for samarbeid over kom-munegrenser som vil svekkedemokratisk påvirkning.Ås viser også til at lokalt er

kunnskapen om samhandlings-

reformen lav, ikke minst hosarbeidsgiverne. Partssamarbeid var også Mette

Nord, nestleder i Fagforbundet,opptatt av.– Det må være et samarbeid fra

topp til bånn, ellers blir det kanskjemye sand i maskineriet. Ikke minstpå fylkes- og regionalt nivå har vinoen utfordringer, sa hun.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Kvikksølvofre slitermed å få erstatning

Illustrasjonsfoto: Eirik M. Sundt

ANKER: Spesialister fastslår yrkesskade på grunn av kvikksølvforgiftning,men Trygderetten avslo. Nå anker Fagforbundet saken.

SAMHANDLINGSREFORMEN:

Armer og bein henger sammen

fel_04-05_Layout 1 03.11.10 14.53 Side 5


Siden sist

Vognførere slutter i Bergen BybaneFem vognførere har sagt opp.Flere vurderer å forlate Bergensnye stolthet, Bybanen.

Bergen Bybane har hatt en uroligfødsel. Bybanen var nær ved åstenge samme dag den åpnet. Isiste liten ble streikevarsel fra 23vognførere organisert i Fagfor-bundet, trukket.

Uklare tarifforholdKonflikten gikk i korthet ut på atvognførerne ble forelagt tariff-avtale som bussjåfører og ikketrikkeførere. En avtale som girdem både lavere grunnlønn ogskifttillegg. Tariffavtalen ble fram-forhandlet av Transportarbeider-forbundet, til tross for at 23 av 24førere var medlemmer i Fagfor-bundet. – Deretter har det ballet på seg i

oppstartsperioden, forteller Fag-forbundets klubbleder Jan ErikHagen i Fjord1Partner, som erdriftsselskapet for Bybanen. Siden oppstarten er staben økt

fra 24 til 36 førere, så sluttet fem.

– Jeg tror dessverre flerekommer til å slutte, sier Hagen. Ansatte begynner å gå lei av

manglende toalettforhold, hyppighelgearbeid, dårlige turnusord-ninger, delte skift og lavere skift -tillegg enn hva trikkeførere får.

Liten innflytelse Hagen finner det frustrerende atde ikke får komme i gang medfagforeningsarbeid, så lenge LOikke har avklart hvem som skal hatariffansvaret. – Vi har vært i et ingenmanns-

land veldig lenge nå. Vi kommeringen vei med våre synspunkter. Vifår liten eller ingen innflytelse påvaktplaner. Vi har en avtale somikke er tilpasset arbeidet, sierHagen. – De som tror at bussbransje-

avtalen er grei for trikkeførere,kan aldri ha kjørt en vogn. Denneforutsetter at man har eller tarfagbrev for lastebil. Det blir heltabsurd, påpeker Hagen. Administrerende direktør i

Fjord1Partner, Dan Hildebrand,

forholder seg til de få ansatte somer organisert i Norsk Transport-arbeiderforbund. – I mine øyne er spørsmålet om

tariff avklart, i og med at vi harinngått en kollektivavtale med ett

forbund. For oss ville ting værtlettere om flere av de ansatte varorganisert i den foreningen somhar tariffavtalen, sier Hildebrand.

Tekst: OLA TØMMERÅS

URO: Fem førere har sluttet. Samtidig skal Bybanen doble frekvensen på av-gangene 1. november. Ansatte frykter mer brutale vakter.

Helse- og omsorgsministerenmener det ikke er nødvendigat kommunene slår segsammen for å gjennomføresamhandlingsreformen.

Anne-Grethe Strøm-Erichsen erikke enig med dem som sier atkommunesammenslåing ernødvendig for å gjennomføresamhandlingsreformen. – Men dette er ikke bare en

reform for dem som har lyst til åvære med. Alle kommunene måtilpasse seg den store reformen.

Overføring til kommunene Samhandlingsreformen varhovedtema på Samspillkon-feransen for sykepleiere oghelsefagarbeidere i Fagforbundetnylig. Ett element i reformen er at

kommunene skal overta ansvaretfor utskrivningsklare pasienter.Før nyttår skal det ifølge stats-råden være klart hvilken modellsom skal brukes for å overføremidler slik at kommunene fårkompensasjon for de økte ut-giftene. Overføringene vil entenknyttes til antall gamle i kom-

munen eller til antall pasientermed ulike diagnoser.

Ikke tvang Helse- og omsorgsministeren saat det ikke vil være nødvendig åslå sammen kommuner medtvang. – Jeg har ikke tro på tvang,

og vi er tydelige i vår regjerings-erklæring på at samarbeid mellom kommunene skal værefrivillig, sa hun. Strøm-Erichsen har sett mange

eksempler på vellykket sam-arbeid mellom små kommuner

om blant annet distrikts-medisinske sentra.– Men om noen velger

sammenslåing, vil vi ikke nektedem det, legger hun til.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Foto

: Kar

i-Sof

ie Jen

ssen

Går imot tvangssammenslåing

HELSE- OG OMSORGSMINISTEREN:– Ingen kommuner skal tvinges tilsammenslåing for å få gjennomførtsamhandlingsreformen.

fel_06-07_Layout 1 03.11.10 14.53 Side 6


FORNØYD MED FYLKESMENNENEEn fersk undersøkelse utførtav Direktoratet for forvaltningog ikt viser at landets ord-førere og rådmenn er fornøydmed fylkesmennene. På enskala fra 1 til 6 viser lands-resultatene et gjennomsnittpå 4,4.

DÅRLIGE HOLDNINGER ER ET BLINDSPORArbeidsminister Hanne Bjur-strøm tok et oppgjør medhøyresiden da hun innledet påarbeidsmiljøkongressen..– Vi har 2,3 millioner in-

dividuelle arbeidsliv i Norge. Å hevde at problemene liggeri generelt dårlig arbeidsmoraler derfor et blindspor, sa hun.

SV VIL HA SLUTT PÅ OLJEFYRTE SYKEHUS40 av 60 sykehus fyrer fortsattmed olje og gass. – Man trenger ikke gjøre

kloden syk for å gjøre folkfriske. Staten ønsker å kutteall bruk av fyringsolje. Da måvi i alle fall begynne med ossselv, sier Heikki Holmås (SV).

– KAMPANJE MOT SMÅKOMMUNERÅmot-ordfører og leder av Lo-kalsamfunnsforeningen, OleGustav Narud, mener det harvært en kampanje mot små-kommunene etter samtidigeutspill fra både utdannings-direktøren og helsedirektøren.

SAMME SOM LOYrkesorganisasjonenesSentralforbund (YS) nåddeikke fram med sine krav formedlemmer i sykehusene iRikslønnsnemnda. Lønnsopp-gjøret for YS-medlemmeneendte likt med det LO opp-nådde for sine medlemmer.

Trepartssamarbeidet i Buske -rud-kommunen Øvre Eiker harvært så positivt at kommunenfortsetter samarbeidet.

Trepartssamarbeidet har vært etprøveprosjekt i tre år. Da den nyeavtalen ble signert, gikk prosjekt-perioden over til å bli en vedtattpolitikk i kommunen.– Øvre Eiker viser tydelig

hvordan man kan forene denfolkevalgte styringen, innbyggerneog de ansatte i et arbeid med å

bedre kvaliteten i kommunens tje-nester, sa Fagforbundets leder, JanDavidsen da han signerte den nyeavtalen på vegne av forbundetsammen med Øvre Eikers varaord-fører, Solveig Lysaker, rådmannØyvind Hvidsten, lederen for Fag-forbundet Øvre Eiker, Knut Sjulsenog Cicilie Mette-Lund på vegne avalle kommunens fagorganisa-sjoner.Grunnprinsippet i trepartssam-

arbeidet er at de ansatte og derestillitsvalgte bidrar til omstilling og

utvikling av de kommunale tjenes-tene på lik linje som kommunensadministrative ledelse og politiskeledelse. Dette fører til myndig-gjorte medarbeidere og bidrarogså til at de ansatte blir mer til-freds og får et større eierforholdtil sitt eget arbeid.Prosjektet med trepartssam-

arbeid er et helhetlig omstillings-program som omfatter hele detkommunale systemet når detgjelder organisering og kom-munale tjenester. PF

Fagforbundet og NHO Service erenige i oppgjøret for de ansattepå private sykehjem. Løsningen innebærer et

generelt tillegg på én krone fra 1. mai og ytterligere 50 øre fra 1. juli. Arbeidsgiver forskutterersykelønn og foreldrepenger i opp-til tre måneder, slik at de ansatteikke er avhengig av å vente på ut-betalinger fra Nav slik de er i dag. Tilleggene for ubekvem arbeids-

tid på kvelder og netter er øktmed ni prosent. Minstelønnssatsene ser dermed

slik ut: For ansatte uten særskilt krav til

utdanning: 107,50 pr time utenansiennitet. 117,50 kroner etter toår, og 130 kroner i timen for fireårs ansiennitet. For stillinger med krav til fag-

brev, er de nye satsene 119,75,129,75 og 142 kroner.

For sykepleiere er de nye time-lønningene 150,22 kroner, 160,22kroner og 170 kroner. I tillegg skal det føres lokale for-

handlinger på bedriftene. – Vi er veldig fornøyd med å få

gjennomslag for våre krav om ensykelønnsordning og en ansienni -tetsstige, sier Fagforbundets for-handlingsleder Kjellfrid Blakstad. Les mer på www.fagbladet.no

PF

Enighet i privat omsorg

Fortsetter samarbeidet i Øvre Eiker

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.com

fel_06-07_Layout 1 03.11.10 14.53 Side 7


Tema: Uønsket deltid

Slipper å jakte p å

fel_08-12_Layout 1 03.11.10 15.07 Side 8

Edmunda Eliassen (53) har alvor iblikket når hun forteller hvorfor det erså viktig å kunne stille opp som beste -mor når hun har fri. Det er ikke såmange dagene siden hun fikk vite atbarnebarnet har leukemi, eller blod-kreft. Vissheten om den alvorlig syk-dommen er vond å bære. Men hunranker seg, og forteller at hun er gladfor at hun endelig har fått en full stil-ling som gjør at hun kan planleggetiden sin. Det høres ut som en motsetning,

men for Edmunda betyr en utvidetstilling og mer arbeidstid også at hunfår det bedre på fritiden. Hun trengerikke lenger ligge med telefonen påhodeputa, eller måtte si ja til å værebarnevakt med forbehold om at detkan dukke opp en ekstravakt somhun bare må ta. Nå vet hun når hunkan trå til som mor for datteren ogsom bestemor for barnebarnet.Den tryggheten og for-

utsigbarheten betyr mye både forhenne selv og for datterens familiei nabohuset.

Prosjekt heltidEdmunda er en av åtte ansatte i Skånlandkommune i Troms som har fått utvidet stil-lingen sin etter at Fagforbundet og kom-munen ble enige om et forlik etter enrettsmekling i høst.Siden 1992 har hun arbeidet mer eller

mindre fast og i ulike stillingsprosenter forkommunen, og hun er svært glad for at hun

nå ha fått en full stilling som hjelpepleierved Skånland sykehjem.– Men etter 18 år kunne de godt ha gitt

meg en full og fast stilling uten at vi haddetrengt å gå gjennom en rettsmekling, sierhun.Hovedtillitsvalgt i Skånland, Ella


<

� Norge har et av verdens mest kjønnsdeltearbeidsmarkeder – og en høy grad avdeltidsarbeid er med på å opprettholdedette.

� Deltidsjobb ble sett på som en forutsetningfor å øke kvinners yrkesdeltakelse – altså etubetinget gode. Men i dag jobber fleretitusener av ansatte kvinner deltid mot sinvilje. 50.000 av dem er medlemmer iFagforbundet.

� Nå kan de håpe på å få ønsket sitt oppfylt.Kampen mot uønsket deltid er utpekt somen av Fagforbundets viktigste oppgaverframover. Forbundet kommer til å settehardt mot hardt, og om nødvendig gårettens vei for å få gjennomslag for atansatte som har rett til større stilling, skalfå det de har krav på.� Også regjeringen har plassert arbeidet medå redusere uønsket deltid høyere på sinarbeidsliste. I forslaget til statsbudsjett erdet satt av 25 millioner kroner tilprøveprosjekter.

Trapper opp kampen

JOBBER MER: Både EdmundaEliassen og Norveig Johnsentrives bedre med større stil-linger ved Skånland sykehjem.Edmunda har nå full stilling,mens Norveig har økt stillings-brøken fra 25 til 50.

p å ekstravakterNå kan Edmunda Eliassen planlegge tiden sin og værehundre prosent bestemor når hun har fri. Større stillinger har gitt mer forutsigbarhet, økonomisktrygghet, og en reell fritid. Tekst: PER FLAKSTAD Foto: MARIANN DYBDAHL

fel_08-12_Layout 1 03.11.10 15.07 Side 9


Haldorsen, er helt enig: – Arbeidsgivermente vi gikk fram på helt feil måte da vikrevde utvidet stilling for åtte ansatte. Istedet skulle våre medlemmer ha søkt påledige stillinger, for så å bli vurdert på liklinje med andre søkere, forteller hun.Skånland var en av kommunene som

ble plukket ut i Fagforbundets heltidspro-sjekt. I Troms fylke ble det koordinert fraFagforbundets kompetansesenter iTromsø. Etter at kompetansesenteret ogforbundets juridiske avdeling hadde

vurdert saken, besluttet forbundet åsaksøke Skånland, og dermed havnetsaken i retten. Siden rettsmeklingen endtei forlik, ble ikke kommunen dømt, menalle åtte vant fram med sine krav.

Større stilling betyr myeVi har samlet fire av dem som fikk utvidetstillingen for å høre hva det har betydd fordem. Alle fire forteller om noen viktigefellestrekk: økonomi, trygghet, for-utsigbarhet, pensjon og trivsel.

– Kommunene måplanlegge bedreFagforbundets jurist Kjetil Edvardsen hararbeidet mest med søksmålene motkommuner som ikke vil gi medlemmeneså store stillinger som forbundet menerde har krav på.– Vi er blitt mye tøffere den siste

tiden, og vi oppfordrer medlemmene tilå reise sak mot sine arbeidsgivere når deikke får gjennomslag for kravene sine. – Erfaringene viser at vi får gjennom -

slag til slutt. Spesielt når advokatene tilkommunenes interesseorganisasjon KSkommer inn i bildet, ender det ofte medat de ansatte får medhold.– Mitt inntrykk er at KS ikke ønsker at

det etableres en rettspraksis på dette,basert på domsavsigelser. Derforanbefaler de kommunene å gi seg entenfør saken havner i retten, eller – som iSkånland – ved et forlik etter rettsmek-ling, sier Edvardsen.– Det kan oppleves som meningsløst å

løpe fra sak til sak og fra rettsmekling tilrettsmekling, for så åoppleve at noen kom-muner havner i sammeuføret på nytt og pånytt. Men hvis detfører til at kom-munene over tid etab-lerer nye holdninger tilfaste ansettelser ogstore stillinger, så er det

verdt arbeidet, slår advokaten fast.Han mener kommunene må bli

flinkere til å planlegge driften. Etter hansmening er blant annet arbeid på syke-hjem så slitsomt – med løft og myeugunstig arbeidstid – at arbeidsgiver måregne med noe sykefravær.– Hvis kommunene økte grunn-

bemanningen og la inn litt mer slakk i systemet, ville ikke enhetslederne væreså avhengig av folk som må steppe innpå kort varsel.– Jeg er sikker på at kombinasjonen

økt grunnbemanning og lavere vikarbrukpå lang sikt vil være lønnsomt for kom-munene, sier Kjetil Edvardsen.

Nesten like mange kvinner, uavhengig avom de har små, store eller ikke barn i dethele tatt, arbeider deltid.Undersøkelser viser at dersom alle an-

satte får mulighet til å velge hvor stor stil-ling de ønsker seg, er dette likevel mindreenn kommunenes totale behov.Stort sett alle menn i helsesektoren

jobber i hel stilling. De er ikke interessert i deltid. Nøkkelen til å kvitte seg meduønsket deltid ligger ikke bare hos kom-munene. Kvinner må selv endre sin innstil-ling til å arbeide. Mange kvinner velgeryrker med mulighet for å jobbe deltid.

Seniorforsker Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet

Tidsklemma ingen unnskyldning


Jurist KjetilEdvardsen.

SAMSTEMT: Større stillinger betyrmer trygghet, mener fra venstreMay-Britt Nilssen, Anne-LiseLillefuhr, hovedtillitsvalgt EllaHaldorsen, Norveig Johnsen ogEdmunda Eliassen.

fel_08-12_Layout 1 03.11.10 15.07 Side 10

Renate Lorntzen er alene-forsørger til tre barn. Hunmåtte ha foreldrene somkausjonister da hun skullelåne penger til bolig fordihun bare hadde vikariat ogdeltidsstilling.

– Nå kan jeg endelig være økonomisk uav-hengig, forteller hun fornøyd etter at hunhar fått 95 prosent fast stilling i den

hjemmebaserte omsorgen i Andøy kom-mune i Nordland.– Foreldrene har vært fantastiske til å

stille opp, og fortsatt kommer de til å væregode å ha som barnevakter siden jeg jobberturnus, smiler hun.Andøy er en av flere kommuner Fagfor-

bundet truet med å saksøke. I motsetningtil Skånland, 20 mil lenger sør, ble detingen runde i retten. I stedet gikk kom-munens ledelse og Fagforbundet inn i etsamarbeid som endte med at alle sju fikktilbud som de takket ja til.

Alle tjent med fleksibilitet– Heller enn å bruke masse tid og ressurserpå formalistisk finspikking, prøvde vi åvære fleksible ut fra behovet for arbeids-kraft, sier personalsjef i Andøy, Kjell-EinarJohansen. – Når vi fikk til et samarbeid der også de

ansatte og deres tillitsvalgte viste sammefleksibilitet, og vi fikk en god dialog medenhetslederne som bidro konstruktivt, såklarte vi å finne praktiske løsninger somalle parter var fornøyd med.– Jeg er overbevist om at et fleksibelt


Endelig uavhengig

<

Deltid er et særnorsk fenomen. Ingenandre nordiske land har så mange ansattei små deltidsstillinger som Norge.I Finland jobber 90 prosent av de

ansatte i helsesektoren heltid. I Norge ertilsvarende tall 32 prosent.

Seniorforsker Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet

Norge i verdenstoppen

UAVHENGIG: Med en 95 prosents fast stilling er Renate Lorntzen, aleneforsørger til tre barn, endeligøkonomisk uavhengig av andre.

Foto

: Per

Flaks

tad

– Ikke minst utsiktene til høyerepensjon betyr mye, sier omsorgs-arbeider May-Britt Nilssen. – Større stilling kan utgjøre for-

skjellen mellom å ende som mins-tepensjonist eller å få mer å ruttemed i alderdommen, sier hun.Anne-Lise Lillefuhr gleder seg over

å slippe å jakte på ekstravaktene.Etter 30 år i arbeidslivet har hunendelig en stilling som gjør henneuavhengig, med den tryggheten detinnebærer. Norveig Johnsen hadde den minste

stillingsbrøken av de fire med 25prosent. Hun gikk kveldsvakterannenhver helg. Nå har hun halvstilling, men en del av den er etvikariat som vil bli gjort om til fastnår hun tar fagbrev som omsorgs-arbeider. – Jeg skulle gjerne hatt enda mer, og

må fortsatt basere meg på ekstra-vakter. Men dette var et langt skritt i riktig retning, sier hun.

fel_08-12_Layout 1 03.11.10 15.07 Side 11


samarbeid er den beste måten å løse slikesaker på, både for arbeidsgiver, ansatte ogbrukerne av kommunens tjenester, sier han.

Fungerte braHovedtillitsvalgt Lill Inger Tyvold Berg-Olsen forteller at hun syntes samarbeidetfungerte bra når prosessen først kom i gang. – Vi var også plukket ut som en prosjekt-

kommune i regi av Fagforbundets kompe -tansesenter i Tromsø, og fikk ni krav framedlemmene. To fikk et tilbud fra kom-munen som de godtok. For de sju andremåtte vi gå hardere til verks, men så fikk vien veldig god dialog med arbeidsgiver. Detble luftet flere muligheter som vi tok oppmed medlemmene før vi ga tilbakemeldingtil arbeidsgiver. Når én fikk et tilbud somble godtatt, åpnet det for nye muligheter forandre. Slik holdt vi på til vi var i mål foralle sju, sier hun.

Fritid på ordentligGerd-Karin Simonsen, Inger-Lise Larsen ogGunhild Alsos er tre av de andre som fikkutvidet stillingene sine til hele eller så godtsom hele i Andøy. De forteller omtrent densamme historien som kollegene i Skånland.– Det er godt å ha ordentlig fri når du har

fri, og ikke trenger å lure på om telefonenringer, slik at du må styrte ut på en ledigvakt, forteller de.– Vi var rett og slett ganske lei, før dette

ordnet seg. Det var vanskelig å slappe heltav på fridager. – Fast lønn, fast arbeidstid, med tilhør-

ende fast fritid, og ikke minst utsikter til enhøyere pensjon. Det er virkelig noe å tamed seg videre, sier de.

• Små stillinger gjør at brukere må forholde segtil unødig mange tjenesteytere. Dette skaperofte utrygghet, ubehag og forvirring. Noenblir irritert over stadig å måtte legge fram sinebehov på nytt.

• Kvalitetsforringelsen er uavhengig av de an-sattes formelle kompetanse.

• En arbeidsplass med mange deltidsansatte ismå stillinger vil ofte ha et fattig læringsmiljø.

De mest kompetente arbeidstakerne brukermye tid på å lære opp nye medarbeidere, ogdette går på bekostning av kontakten medbrukerne.

• Arbeidsplasser som ikke tilbyr fullverdige ansettelsesforhold, kommer ofte til kort i konkurransen om de dyktigste medarbeiderne.

Fafo-rapporten «Liv og arbeid» som ble lagt fram på Fagforbundets landsmøte i fjor

Faglige konsekvenser av deltid

Hvis alle i helsesektorenjobbet heltid, ville det gitt64.000 flere årsverk.46.000 av disse er i kom-munehelsetjenesten.Seniorforsker Nina Amble, Arbeids-

forskningsinstituttet

64.000 helse-arbeidere på benken


Foto

: Per

Flaks

tad

Foto

: Per

Flaks

tad

TRYGGHET: Større stillinger betyr merforutsigbar økonomi og arbeidstid,mener fra venstre Gerd-KarinSimonsen, Renate Lorntzen, hoved-tillitsvalgt Lill Inger Tyvold Berg-Olsen,Gunnhild Alsos og Inger-Lise Larsen.

SAMARBEID:Personalsjef Kjell-Einar Johansen iAndøy kommune harsamarbeidet med LillInger Tyvold Berg-Olsen om stillings-utvidelsene.

fel_08-12_Layout 1 03.11.10 15.07 Side 12

Du kan bli fortere frisk av å jobbe

Arbeid og aktivitet er bra for helsa. Det å være lenge borte fra jobben kan gjøre det vanskeligere å komme tilbake. Ta initiativ til en samtale hvis du har det vanskelig og det går ut over jobben. Åpenhet gjør det lettere å være i jobb.Les mer om arbeid og psykisk helse på www.psykisk.no

Foto

: Fin

n St

åle

Felb

erg

10.25

fel_13_Layout 1 02.11.10 17.30 Side 13

Grafsingen i skattelistene har aldri vært mer intens enn i år.Inntekt og formue brettes ut og sammenliknes på kryss og

tvers. Også kommunene er med på«kåringen», og vi får lekset opp hvor vifinner de rikeste og fattigste i landet. I år,som alle andre år, troner Bærum på inn-tektstoppen med en gjennomsnittsninntektpå 347.795 kroner. Det er 200.000 mer enni Trysil som ligger i bunnen av lista.Men hva sier gjennomsnittsinntekten om

hvordan innbyggerne i Bærum har det?Vi brukte en vakker høstdag til å ta

pulsen på bæringene, og fant en virkelighetatskillig mer mangfoldig enn skattetallenekan få oss til å tro.

UrinnvånerenUtenfor Bærum rådhus dytter Øyvind Ruud(57) fargesprakende høstløv inn i svartesekker. Han er fjerde generasjons bærums-boer, og bortsett fra et år i militæret, harhan bodd her i hele sitt liv. Til forskjell fraalle som skryter uhemmet av hjembygda si,har Øyvind mange ganger valgt å tie still:- Når du sier at du er fra Bærum, blir du

fort møtt med et pappaguttstempel. Detpasser i alle fall ikke på meg, men jeg orkerikke å ta den diskusjonen hver gang. - Jeg bodde hjemme hos mor til jeg var

30, og måtte ha to jobber for å ha råd til åkjøpe meg eget hus, sier Øyvind som harvært gartner i Bærum kommune i 35 år.

Kutt i kommunenIfølge skattelisten har Øyvind en inntektsom ligger 84.000 under gjennomsnittet iBærum, men for sin egen del er han stor -fornøyd med tingenes tilstand.Hos rådmann Marit Langfeldt Ege er det

derimot tid for å stramme inn livreima. Påneste års budsjett har hun foreslått å kutte

Ingen steder er «folk» rikere enn i Bærum. Men hvem er«folk»? Øyvind Ruud har raketkommunens løv i 35 år, menligger langt under gjennom-snittsinntekten.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

Ikke barepappagutter

fel_14-16_Layout 1 04.11.10 14.25 Side 14


KlærnessignalerRud videregåendeskole har 830 elever.Noen rike, noenfattige, de fleste etsted midt i mellom.Forskjellene synes, menbetyr ingen ting, sierelevene vi møter iskolegården.– Du ser godt at ikke allepå skolen har like godråd. Det synes både på klærne og i måtenfolk er på. Men her på skolen er det ikke noeproblem, sier Ilkay Celasun som går pårørleggerlinja. Klassekamerat Soner Celiklegger til:– At folk har penger i lomma, sier meg

ingen ting. Det som betyr noe, er at man harkunnskaper i hodet.

– Her på Rud er det både soss og slasker.Jeg er noe midt imellom. Klær er ikke viktig,sier Madeleine Zaborowski som går førsteåret på design og håndverk.– I vennegjengen er vi ikke opptatt av

penger. Klassen min holder sammen, og deter ikke forskjell på fattig og rik, selv om vivet at noen har mer penger enn andre.

– Jeg kan skrive under på at det er megetstore forskjeller på folk her i Bærum, sieruføretrygdede Tom Bråthen. Men tilbudettil rusavhengige er bedre her enn i Oslo,mener han.– Jeg er ikke guds gave til menneskehetenakkurat, smiler Tom Antonsen Bråten ogtrekker boblejakka litt tettere rundt seg i denskarpe vinden som feier i isende gufs over Rådhusparken i Sandvika.Rett utenfor døra til kommunetoppene

finner vi Bærums svar på Oslos beryktede«Plata». Tom tar et sveip bortom på utkikk ettergamle kjente, men akkurat i dag er det stille.– Jeg er født og oppvokst i Bærum, og kan

skrive under på at det er meget store forskjellerpå folk i denne kommunen. – Jeg bodde i Oslo i mange år, men nå har

jeg flyttet hjem. Jeg opplever at jeg stort setthar det bedre her enn i Oslo.

– De jeg møter i LAR-behandlingen (lege-middelassistert rehabilitering, red.anm.), harbedre tid til å ta seg av klientene sine her.

BÆRUM

• 111.213 innbyggere.• Har landets høyeste gjennomsnittsinntekt:347.795 kroner.

• Andel bosatte i blokk: 20,2% (landet 12,8%).• Barnehagedekning 1–2 år: 78,6% (landet77,1%).

• Andel elever i grunnskolen med spesialunder-visning: 5,5% (landet 7,6%).

• Andel barn i barnevernstiltak: 2,7% (landet 4,3%).

• Andel innbyggere over 80 år på institusjon:11,7% (landet 14,3%).

• Andel innbyggere over 80 år som får hjemme-tjenester: 29,9% (landet 37%).

• Arbeidsledige: 2,1%.• Sosialhjelpsmottakere: 2000 personer.• Uføre: 3928 personer.• 8,5% innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn(landet 7,2%).

Bærum rikest i landet

FORSKJELL PÅ FOLK: Forestillingen om at Bærum er en kommune for de rike ogvellykkede, er hamret inn i hodene våre. Men hva sier slike merkelapper om hvordanfolk som bor i Bærum har det? Vi har tatt pulsen på bæringene.

Bedre hjelp i hjembygda

<

88 millioner kroner, og mer skal kappes iårene som kommer.I parkavdelingen merkes det allerede:- Det spares både på mannskap og

maskiner, sier Øyvind.Bærum har ikke lenger romsligere øko-

nomiske rammer enn sammenlignbarekommuner, påpeker rådmannen:- Kuttene vil merkes og vil nødvendigvis

påvirke kommunens tjenestetilbud.

Fattige barn skjermesMen budsjettkuttene skal ikke ramme desvakeste. 1500 tiltak ble i fjor gitt gjennom«Barn i sentrum». Så langt har prosjektetvært finansisert av statlige fattigdomsmidler,men fra neste år må kommunen betale selv.Og det vil den.I juni i år bestemte Sektorutvalg for barn

og unge at kommunen skal fortsette sats-ingen mot lavinntektsfamilier på sammemåte som før. Det betyr blant annet at barn og unge får

betalt medlemskap for å delta på aktiviteter,at de fortsatt kan låne sykler, ski og annetsportsutstyr, at de kan få gratisbilletter tilkulturhus, kino og badeland. De kan ogsålåne pc av kommunen og få betalt internettnår familien ikke har råd til det.-Målet er at barn og unge i lavinntekts-

familier skal kunne delta i aktiviteter påsamme måte som sine venner og naboer.Slik kan barna integreres i positive sirklerog forhåpentligvis unngår problemerseinere, sier spesialrådgiver Roger Jensen.

fel_14-16_Layout 1 04.11.10 14.26 Side 15


– Da jeg var gift og frisk, hadde jeg fint hus oggod jobb. Så ble jeg syk, deretter skilt. Det for-andret alt, sier Kirsten Elnes.I treningsstudioet i Sandvika sentrum møtes vi av etjevnt surr fra tredemøller, sykler og vekter. Tre dager iuka brenner Kirsten Elnes ut mesteparten av sinekrefter her.– Dette er jobben min. Så lenge jeg trener som nå,

så slipper jeg å havne i rullestol. Det er en kraftigmotivasjon, sier den uførepensjonerte 58-åringen.For ti år siden var hun avdelingsdirektør i staten,

hadde fint hus og hage, og slik sett veletablert somen av de rike og vellykkede i Bærum.– Så våknet jeg en morgen og kunne ikke røre meg.

Jeg hadde fått MS, og det var ikke mulig å gå tilbaketil jobb. Tre år seinere ble jeg skilt. De praktiske, personlige og økonomiske konse -

kvensene har vært store.– Takket være en god pensjonsordning har jeg en

grei økonomi. Jeg ser jo at vennene mine tjener minstdet dobbelte av det jeg har i uførepensjon, men jegklager ikke. Det er helsa og ikke økonomien somsetter grenser for meg.– Heldigvis har jeg kort vei til sykehuset, og kom-

munen gir meg den hjelpen jeg trenger. Bærum er engod kommune å være syk i, og jeg er ganske fornøydmed livet mitt nå, smiler Kirsten.

Sykdommen forandret livet

Når bæringene får bedre råd,får Fretex flere og finere klæri butikken. Men noen av kun-dene vil helst skjule at de harbrukte klær i handleposen. – Jeg har jobbet her i fjorten år,og ser på klærne vi får inn atdet er mange i Bærum som hargod råd. Klærne er mye bedreenn dem vi fikk inn de førsteårene jeg jobbet her, sierMarzanna Fallahinejad.– Hun kjenner mange av

kundene. Noen kommer hitmed rekvisisjon fra Frelses -armeen. Jeg vet ikke hvordandet er andre steder, men jegsyns folk får bra hjelp i Bærum.Selv tjener Marzanna 267.000

kroner i året.

– Man må ikke tenke bare påpenger her i livet. Jeg klarermeg bra fordi mannen mintjener mye mer enn meg. Om det er gode eller dårlige

tider har tilsynelatende liten betydning for hvor mange somfinner veien til Fretex, menerMarzanna.– Jeg tror de fleste syns det er

uproblematisk å handle hos oss,men det hender at noen spørom vi har poser det ikke stårFretex på. Men der er jeg bestemt. Jeg gir aldri ut andreposer, selv om jeg skulle hanoen under disken. Men dethender at kunder vrenger posenfør de går ut av butikken.

Vrenger Fretex-posene

Noen mener det er et mekka,andre at det er et helvete. Uansett – Norges størstekjøpesenter er også en viktigmøteplass for bæringer.På en kaffebar i Sandvika Stor -senter vagler venninnene AnnyHollingsholm og Harriet Tverli seghøyt på krakkene.– Rik og vellykket, nei det passer

ikke på oss to, ler de i kor. Harriet jobber som nattvakt på

et rehabiliteringssenter og møterdaglig folk fra ulike samfunnslag.Noen systematiske forskjeller påbæringer og andre ser hun.

– Pensjonister fra Bærum er oftelitt penere i tøyet, og mange avdem har et større nettverk enn desom kommer fra Oslo øst.Samtidig krever de mer, er flinkeretil å hevde sin rett.Venninnen Anny jobber i par -

fymeri, og ser en annen virkelig -het. De som har aller dårligst råd,kommer ikke hit.– Vi har mange faste kunder

som handler hos oss. Noen avdem kommer mer for å prate ennfor å handle. Mange eldre følerseg nok ensomme. Men det erikke bare her i Bærum.

Bærum rikest i landet

Merkelappen passer ikke

fel_14-16_Layout 1 04.11.10 14.26 Side 16

Waitz vinterkolleksjonGRETE WAITZ SÅLEN I ALLE MODELLER

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

i til

legg

Tilll

at o

ss in

ntil

3 uk

ers

leve

rings

tid

1.595,-*

1.195,-*1.095,-

*

799,-*

Foot Care AS Postboks 75, 1471 LørenskogE-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 www.footcare.noBesøk vår nye nettbutikk:

NYE MODELLER!

Art 315 sort skinnstr. 36-41WEB: buet såle for rullende gange

Art 920 brun semsketstr. 36-42(Pelskant kan brettes opp)

Art 625 blå semsketstr. 36-42Vanntett TEX-membran

Art 921 sort semsketstr. 36-42(Pelskant kan brettes opp)

Du får:2 overnattinger2 frokoster1 to-retters middag/bufféShopping hefte med mange rabatter

Quality Hotel Winn er et godt utgangs-punkt for storbyferie i Göteborg, bare 5 min. fra sentrum. Opplev byens parade-gate Avenyn, og Nordstan, et av Sveriges største shoppingsentre. Fra midten av november til og med lille julaften er det jule-marked i Liseberg, hvor nesten en halv million kommer inn-om på jakt etter den gode, gammeldagse julestemningen.

Ankomst: Søndager - onsdager inntil 15.12.2010. Ekstra ankomst mandag den 20.12.2010.

3 dager med shopping og julemarked i København

3 dager med shopping og julemarked i Göteborg

Kun

949,-per pers. i dbl.rom

Kun

899,-per pers. i dbl.rom

Quality Hotel Winn Göteborg i Göteborg, Sverige

Du får:2 overnattinger 2 økologiske frokosterVelkomstdrinkEksklusivt hotell i sentrum av det levende København

Hotel Danmark i København, Danmark

Et kvartal unna Tivoli, Rådhuset, Glypote-ket og Strøget finner du selvsagt - Hotel Danmark, så sentralt som det kan bli i Kø-benhavn. Et lite og intimt hotell med en meget koselig gårdhage, og et CO2 nøy-tralt alternativ midt i storbyjungelen. Du kan jo teste om det virkelig stemmer at det kun er 127 skritt fra hotellet til Tivoli.Et av Danmark største og koseligste julemarkeder finner du i Tivoli, det er åpent fra 12. november til 30. desember.

Ankomst: Valgfri i perioden 01.11 - 08.11 & 14.11 - 25.11 & 28.11 - 02.12 & 05.12 - 07.12 & 12.12 - 30.12.2011.

2 av de aller flotteste julemarkeder

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

LisebergStig Kälvelid - Göteborg & Co

fel_17_Layout 1 03.11.10 15.00 Side 17


Svært forenklet kan vi si at detikke bare er drift som kosterpenger i et lønnsomhetsbasertregnskap. Avskrivninger på

investeringer, for eksempel bygninger, skalogså utgiftsføres, selv om vi snakker ompenger som ikke skal betales.Men fordi disse utgiftene gir regnskaps-

messig underskudd, kan de føre til kutt idrift og antall ansatte. Et lønnsomhets-basert regnskap må gå i balanse.

Trenger oppmerksomhet– Vi syns det er beklagelig at det er så liteoppmerksomhet rundt arbeidet med åbytte ut regnskapssystemet i den offentligeforvaltningen. Dette dreier seg ikke bareom regnskapsteknikk. Det er godtdokumentert at en slik endring vil ha betydelige politiske konsekvenser, siernestleder Mette Nord i Fagforbundet.Sykehusforetakene bruker allerede

lønnsomhetsbaserte regnskapssystemerhentet fra privat sektor. Her har regnskaps-tekniske underskudd ført til kutt i ansett-elser og tjenestetilbud, ifølge FannyVoldnes som er revisor og leder av Fagfor-bundets sam funns økonomiske enhet.Høgskoler og universiteter er også pålagt

å bruke lønnsomhetsbaserte regnskapssys-temer, og Voldnes sier også at kommuneneopplever et stadig sterkere press på å følgeetter og innføre det samme.

Samlet statsregnskap– Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor, varvi godt fornøyd med det vi oppfattet somstans i det videre arbeidet med utbredelseav lønnsomhetsbaserte regnskapssystemer.Derfor er vi bekymret over ordlyden i åretsbudsjettforslag som antyder at arbeidetmed å lage ett samlet statsregnskap for heleden norske staten skal gjenopptas, sierMette Nord.– Hvis reglene for lønnsomhetsregnskap

skal legges til grunn, kan det bety at heleoffentlig sektor blir kommersialisert og atkommunene får store underskudd. En såomfattende og dramatisk endring er detsvært viktig å få oppmerksomhet og debattrundt, mener hun.

Respons fra StortingetI forbindelse med arbeidet med statsbud-sjettet arrangerer Stortinget høringer derblant annet interesseorganisasjoner kanlegge fram sine synspunkter for stortings-komiteene.Fagforbundet har brukt høringene til å ta

opp regnskapssystemer med finans-komiteen.– Vi ble møtt med stor interesse i komi -

teen da vi la fram saken. Regnskapssys-temer er et teknisk og komplisert spørsmål,og derfor vanskelig å løfte fram i en offentlig debatt. Men jeg tror vi klarte åøke bevisstheten om de politiske konse -

kven sene hos stortingspolitikerne, sierWegard Harsvik, som er ansvarlig for Fag-forbundets samfunnskontakt.

Ønsker kommunalt regnskapssystemHvis det skal innføres ett system for heleforvaltninger på alle nivåer, ønsker Fag -forbundet heller at det kommunale regn-skapssystemet tas i bruk.– I dette systemet skilles det mellom

hva som brukes til investeringer og hvasom brukes til drift, samtidig som avskriv-ningskostnadene framkommer. Derfor er dette regnskapssystemet langt mer egnet for politisk styring, og gir politiskebeslutningstakere bedre informasjon enn et lønn somhetsregnskap, skriver forbundet i et notat til finanskomiteen.

I forslaget til statsbudsjett åpnes det for å arbeide videre med nye regn-skapssystemer for hele den offentlige forvaltningen. Fagforbundet er sværtskeptisk, og mener lønnsom hetsbaserte regnskaper kan føre til strammerekommuneøkonomi og kutt i tjenestene.Tekst: PER FLAKSTAD

Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagtfram 5. oktober.Stortingskomiteene startet sitt budsjett-

arbeid så snart regjeringens forslag er lagtfram, blant annet med åpne høringer der blantannet interesseorganisasjoner kan legge fram

sine synspunkter. Alle høringer skal være ferdiginnen midten av november.Innen 20. november må finanskomiteen

legge fram sin innstilling, og den etterfølges avfinansdebatten. Etterpå kan komiteene baregjøre endringer innenfor de budsjettrammenesom er vedtatt på deres områder.Komiteene legger fram sine innstillinger

senest 15. desember. De blir behandlet i etsamlet Storting, og der gjøres de endeligevedtakene om bevilgninger til alle utgifter ibudsjettet.Endringer i budsjettet skjer vanligvis i

forbindelse med revidert nasjonalbudsjett omvåren.

Frykter for kommunenes ø

Statsbudsjettet 2011

fel_18-19_Layout 1 04.11.10 14.27 Side 18


– Det er viktig å få fortgang i arbeidet med åfølge opp Kvalitetskommuneprogrammet, sierWegard Harsvik, ansvarlig for Fagforbundetssamfunnskontakt.Programmet ble formelt avsluttet 30. juni i

år. Forslaget til statsbudsjett inneholdt ikke

øremerkede midler til dette arbeidet i 2011,men Kommunal- og regionaldepartementethar varslet at det vil samarbeide med kom-munesektoren og arbeidstakerorganisasjonenom hvordan erfaringene og intensjonene i programmet skal videreføres.– Mange kommuner har svært gode erfar -

inger med trepartssamarbeid, og mange av

dem som deltok venter på en videreføring. Vier utålmodige, og har inntil videre flyttet helesekretariatet til Fagforbundet for å ta vare påden viktige kunnskapen som ble bygget opp. – Vi har derfor brukt høringen i kommunal-

og forvaltningskomiteen til å presse på for åkomme i gang med en videreføring, sier Harsvik.

økonomi

Illus

tras

jons

foto

: col

orbo

x.co

m

Utålmodige kommuner

Krever lovfestet rett til læreplassI høringen til kirke-, utdannings-og forskningskomiteen, kreverFagforbundet en lovfestet rett tillæreplass, og er skuffet over atregjeringen ikke har funnetplass til dette i forslaget til statsbudsjett.I den samme høringen ønsket

også forbundet at fagskolenemå løftes fram i lyset som ettydelig alternativ til annenhøyere utdanning, og at godefagmiljøer rundt fagskolene måbevares. I tillegg mener forbun -det at fagskolenes finan sieringmå legge til rette for studenterfra andre fylkes, slik at det gåran å gå på en fagskole i etannet fylke enn der du bor.

– Brannskolen trenger mer penger– Brannfolk trenger utdanning,derfor må Norges brannskole fåmer penger, sa nestleder GeirMosti i Fagforbundet under enav høringene på Stortinget.Mosti mente brannskolen i

Tjeldsund, mellom Harstad ogNarvik, må få tolv millionerkroner ekstra til treningsfelt ogsju millioner til nytt utstyr.I 2005 bevilget Stortinget ni

millioner kroner til å utdannebrannfolk. Men mange kom-muner i pengeknipe ned-prioriterte dette. Derfor menerFagforbundet at det hadde værten bedre og mer målrettet løs-ning å gi pengene direkte tilNorges brannskole.

Tekst: Vegard Velle

fel_18-19_Layout 1 04.11.10 14.28 Side 19


Usminket nestleder

Hun likte egentlig å være eksosrype,men la seg gærne veien i hver enestesving. Til hun tok grep for å overvinnefrykten og tok lappen selv.

PortrettetTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Hun får ting gjort i et utrolig tempo. Pågrensen til irriterende, slik det vanligvis ernår flinke folk får ting unna. Det underligeer at nestleder Mette Nord ikke irriterer,selv med all sin effektivitet. Det er noeliketil i væremåten som avvæpner. Selv fotografen mumler noe om hel ved. Og:Jøss, det er vanskelig å ikke like den dama.– Nei da, jeg bruker så lite leppestift, bare

ta foto mens vi snakker du. Sier hun som mange peker på som

etterfølger når Jan Davidsen går av somleder av Fagforbundet. Selv sier hun «Ingen kommentar» til den

slags spekulasjoner. Veldig vennlig. Veldigbestemt. Case closed.

Hun er født i Drammen. Men flyttet ogbodde de første fem årene i Vennesla i Vest-Agder. Der gikk hun på kålrotslang oghentet søndagsmiddagen på bygdas fellesfryselager bak kooperativen. Og så huskerhun den blinde distriktslegen. Han var enfantastisk lege. Som seksåring fulgte hun med på in-

geniørfarens flyttelass til Porsgrunn. Ogfort satte sin gode og trygge barndom påtoppen av stupet med utsikt over Gunne-kleivfjorden og Herøya. Var speiderleder forsmågutta. Ryddet etter den tre år eldre

brorens fester i bytte mot å få være til stede.Ikke noe dårlig sjekketriks.

Så blir mor syk – alvorlig syk. Mette er 14år. Mors kreftdiagnose har bare én utgang.Mette er bare 16 år når moren dør. – Da hun døde, syns vi det var godt hun

slapp å lide mer, slapp de vanvittigesmertene. Men sorgen og savnet kom igjen,spesielt da jeg selv fikk barn. Da skulle hunvært der.Akkurat i disse dager gjentar historien seg

for hennes to sønner. Hennes første ekte-mann og far til sønnene døde nylig ettermange års sykdom. Selv om sønnene er itjueårene, vet hun at sorgen over en far somer borte, vil dukke opp igjen senere i livet.Selv om de vet at det var godt for ham åslippe nå.

Når moren dør er det ikke lenger plass ihodet til å pugge verb og ligninger. Hunføler at hun ikke lykkes på videregående.Det gir ikke mening. Så hun slutter til jul iandre klasse.– Jeg skjønner elever som dropper ut.

Noen ganger greier ikke hodet og kropp ågjøre som planlagt. Noen ganger må dubare gjøre noe annet. Men det er aldri forseint å ta igjen kunnskap. <

Mette NordAlder: 51 år

Stilling: nestleder i FagforbundetFamilie: samboer og to voksne barn

Bosted: pendler Oslo/Porsgrunn

fel_20-22_Layout 1 03.11.10 15.14 Side 20


fel_20-22_Layout 1 03.11.10 15.14 Side 21

Mette begynner påhusmorskole og lærermatlaging, skikk ogbruk og å sy skjulte,franske sting. Så tvangs-flyttes hun med far somer blitt overtallig – tilSulitjelma. Det er envrang og vrien tenåringhan må hanskes med.Det blir ikke lettere avat Mette lengter etterkjæresten i Porsgrunn.Etter et halvt år flytterhun tilbake til ham,Porsgrunn og til hjelpe-pleien. Og engasjererseg politisk. Hun ertillitsvalgt fra 1983, ogfylkesleder for Helse- og Sosialforbundet iTelemark fra 1988. Da kommer savnet etterkunnskap.– Jeg ville kunne nok til å ha tyngde i

diskusjoner. Hun fullfører videregående og tar helse-

fagadministrasjon på BI, samtidig. Paralleltmed jobb og at hun blir alenemor.

– Hun gjør ikke ting stykkevis og delt, sieren god venninne. Hun er en person du erglad for å ha i vennekretsen. Hun er sta oggir seg ikke så lett når hun syns hun hargode argumenter inni sitt hode.Mette er løsningsori-

entert, uredd og varm, oghar en ekstremt god hu-kommelse. Unntatt nårdet gjelder nøkler ogmobil, sier kolleger. Hun er Steinbukk. Det

er et jordtegn. Feminin,målrettet og strukturert.Og et ledende tegn, spørman astrologene. Mendet gjør ikke Mette. – Folk beskriver meg

sikkert som geskjeftig, utålmodig og at tinggår litt fort, sier hun, og har helt rett. Men de forteller også om da hun låste seg

ute og klatret opp stigen til det åpne bade-romsvinduet i andre etasje. Hun varkommet helt opp da hun merket at hjulene

på stigen ikke var låst. Ogi ekte Donald Duck-stilsuste stigen nedoverveggen til den bråstoppetpå et velsignet vedlager.Hun slo seg fælt, men vedet under ble ikke fingreneknust. – Jeg lo så jeg skreik,

minnes Mette.Så klatret hun opp

igjen, denne gangen medhjulene låst.– Jeg måtte jo inn.

Venner forteller ogsåom da hun hentet folk frafastlandet ut til sommer -øya på Sørlandet. Tåka låtjukk. Men det var ikkenoe problem, for dette

kunne hun. Hun hadde kjørtder siden hun var to år, såkom ikke her. Der er Elefant -holmen. Så kjørte hun litt til,og plutselig dukket det oppenda en elefant.– Da jeg hadde pekt ut en

hel elefantflokk, skjønte jeg atjeg var helt på bærtur. Full-stendig desorientert. Enunderlig følelse. Jeg har fåttstor respekt for tåke.

– Er du ikke redd for noe?– Ikke egentlig,

kanskje. Jeg var jo reddfor å sitte bakpå motor -sykkelen. Jeg likte åkjøre sykkel, men varlikevel så redd at jeggjorde alt feil. Jeg sattsom en stokk. Så da fantjeg ut at jeg måtteskjønne mer, måtte læreå kjøre selv. Og dethjalp.

Nestlederen var opprinnelig imotsammenslåingen av Norsk Helse- og Sosial-forbund og Norsk Kommuneforbund. Littplagsom for Helse- og Sosialforbundets ledelse med alle sine spørsmål om kon-sekvenser.

– Jeg veide fag mot den faglig-politiskepåvirkningsmuligheten. Og gjennom prosessen lot jeg meg overbevise. Sammen-slåingen er riktig; Fagforbundet er etimponerende fellesskap som får uttrettetmasse til beste for samfunnet.– I alle saker er det viktig å lytte og

analysere kritiske faktorer. Og å sette seginn i motargumentene, da blir løsningeneog beslutningene bedre, mener Mette.Og legger til: Jeg kunne nok bli bedre på å

lytte, særlig når jeg er sikker på at jeg harrett.

– Hvordan var det første gang dusnakket til brannmenn eller en yrkesfagligblandet medlemsmasse?Hun kikker litt spørrende og beskriver en

følelse av ærefrykt for den politiske kraften. – Men jeg snakker ikke på en annen

måte. Jeg har en rolle i kraft av å væretillitsvalgt som er lik uansett hvor jeg er.

Men jeg er ofte vett-skremt. Det for-ventes noe av meg,og slik skal detvære. Det skal værelitt sommerfugler imagen.

En viktig oppgavefør jul er å lose ihavn det offentligeutvalget som jobbermed helseforskjeller

og sykefravær. Det er mange dilemmaer, ogdet krever manøvrering mellom mange in-teresser.– Det er en klar sammenheng mellom

helse, sykdom og økonomiske forskjeller.Levealderen på østkanten i Oslo er 12 årlavere enn på vestkanten. Og forskjelleneøker. Vi vet at inntektsutjevning bidrar tilbedre helse. Dette handler ikke om arbeids-moral, dette må vi løse politisk, sier hunmed overbevisning. Og kunne nok fortsatt med flere

hjertesaker. Men hun må skifte fokus. Ogdra tilbake til Porsgrunn og samtale medpresten om begravelsen av sin første mann.Rutinert klapper hun på alle lommer. Ogsmiler fornøyd. Mobil og nøkler er på plass.Hun er klar for neste oppgave.


Portrettet

«Jeg har alltid sørgetfor å gjøre noe jegliker... eller kanskjealltid sørget for å likedet jeg gjør.»

fel_20-22_Layout 1 03.11.10 15.14 Side 22

Drømmecruise til Toscana og KorsikaMálaga - Valencia - Roma (Civitavecchia) - La Spezia (Toscana) - Korsika - Málaga

Reis med hjerte, hjerne og holdning

ITALIASPANIA Korsika

Valencia

Ajaccio

Málaga

La Spezia(Toscana)

Roma(Civitavecchia)

fel_23_Layout 1 02.11.10 17.31 Side 23


Bare spør

FagbladetsekspertpanelFagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Anne-Gry RønningAabyJuss

Magne GundersenForsikring

Spørsmål: Jeg var tidligeretillitsvalgt, og da jeg på nytt blevalgt som hovedtillitsvalgt i år,begynte arbeidsgiver omgåendeå stikke kjepper i hjulene.

Når jeg på vegne av med -lemmene ber om drøftings-møter, forhandlingsmøter ellertvisteforhandlinger, oppleverjeg at ledelsen først trenerermøtene. Når leder i neste om-gang innkaller til møtet jeg harbedt om, er ikke ledelsen ogFagforbundet på samme møtesom leder innkaller til. Allemøtene blir holdt hos personal-sjefen, ikke hos nærmeste lederførst. Personalsjefen nekter åskrive noe fra møtene,protokoll, osv. Er dette i trådmed hovedavtalens inten-sjoner?

Bedriften er bundet avhovedavtale og tariffavtale(HSH).

Selv om Fagforbundet hargode saker å fare med, hvor detforeligger klare brudd på loverog avtaler, må jeg lage ensidigreferat/protokoll fra allemøtene jeg er på. Problemet daer jo at det ikke ser ut til å værenoe det overordnede Fagfor-bundet kan bidra med. Jeg harmange medlemmer, og har toppskolering. Det heleoppleves sværtfrustrerende ogfortvilende.

Kan HSHkomme på banenher, eller må detforeligge tviste -protokoll hvorbegge parterssyn fremgår?Hvordan skaljeg alene klareå oppdraarbeidsgiver?Hva er vitsenmed å fortsette i

vervet når arbeidsgiver tar segtil rette og ikke ser ut til å bryseg om gjeldende avtaleverk?Kan Fagforbundet sentraltbidra med noe?

Vi er organisert slik at fagfor-eningen jeg hører til kun har informasjonsplikt overfor meg,men etter vedtektene er fagfor-eningsleder ansvarlig for at fag-foreningen lokalt på minarbeidsplass fungerer!

ES

Svar: Innlegget ditt bærer pregav mye frustrasjon i rollen somtillitsvalgt. Slik du beskriversituasjonen, er det ikke van -skelig å forstå. Mitt svar vil konsentrere seg om noenhovedpunkter og råd til hvor -dan du kan manøvrere videre.

Du er tillitsvalgt i HSH, ogdet er i dette tilfellet hoved-avtalen mellom LO og HSHsom regulerer medbestemmelse,rettigheter og plikter. Jeg vilførst og fremst vise til kapittelIV Informasjon, samarbeid ogmedbestemmelse. I dettekapitlet står alt som berører for-holdet mellom arbeids-

takernes og arbeidsgivernes representanter. Innledningsvisstår forhandlingspartenes synpå mål, grunnlag og tilretteleg -ging av samarbeid og medinn-flytelse. Et sitat fra målsettings -paragrafen kan være på sinplass:

LO og HSH er enige om atdet er av avgjørende betydningfor gode forhold på arbeids-plassen at samarbeidet mel-lom bedriftens representanterog de tillitsvalgte foregår i ra-sjonelle og betryggende former,og at de tillitsvalgte settes istand til å ivareta sine opp-gaver etter hovedavtalen ogarbeidsmiljøloven som tillits-valgte på bedriften for sin organisasjon på en effektivmåte.

Målsettingsformuleringeneinneholder bestemmelser som

Tillitsvalgtarbeidet treneres

Hilde LøkholmTariff

fel_24-25_Layout 1 02.11.10 09.56 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Spørsmål: Jeg ble skadet påjobb og har fått en yrkesskade.Forsikringsselskapet har bedtmeg undertegne på et skjemahvor jeg skal gi adgang til at dekan innhente alle legejournalerog slikt om meg. Må jeg under-tegne et slikt skjema? Hva skjerhvis jeg ikke undertegner?

MH

Svar: For yrkesskadesaker erdet flere vilkår som må væreoppfylt før en erstatningeventuelt kan utbetales. Detførste er at man har en god-kjent yrkesskade, dvs. atskaden eller sykdommen fallerinn under yrkesskadebegrepenei folketrygdlov/yrkesskadelov.Dernest skal det undersøkesom de helseplager du har i dagskyldes den godkjente yrkes-skaden, dvs. om det er nød -vendig årsakssammenheng.

Både Nav, som håndtererrettigheter etter folketrygd -loven, og forsikringsselskapene

vil derfor vurdere om det erårsakssammenheng mellomdine helseplager og skaden.Denne vurderingen baserer segpå medisinsk dokumentasjonog erklæringer fra spesialist.Dersom du f.eks. har en rygg-skade, vil det også være nød -vendig å undersøke om rygg-plagene kommer fra yrkes-skaden eller om du også harhatt slike plager tidligere.Dersom du har hatt mye til -svarende plager før du bleskadet, vil dette bli tatt hensyntil i behandlingen av saken, og

i verste fall får man ingen er-statning eller ikke godkjentuføregrad som følge av yrkes-

skade.Medisinsk dokumenta-

sjon om deg er taushets-belagt, og det kreves derfor

fullmakt fra deg for at forsik-ringsselskap eller andre skal

få innsyn i det som f.eks. erskrevet i en legejournal eller resultater fra en operasjon ellerbehandling hos f.eks. en psy-kiater. Et fullmaktsskjema hvordet ikke er tatt noen forbehold ifullmakten og som er under-tegnet av deg, vil gi forsikrings-selskapet vid adgang til innsyn idin medisinske historikk. Deter svært viktig å lese nøye igjen-nom det som står i skjemaet førdu undertegner. Det er ikkegrunn til å gi fullmakt til innsyni hele din medisinske historie,men bare i det som kan værerelevant for skaden. Enkeltefullmaktsskjemaer har avkrys-ningsmuligheter, og hvor dukrysser av på at man bare girrett til innsyn i relevant infor-masjon. Andre ganger har selskapet laget en generell full-makt. Det er da viktig å skrivetydelig på med hånd at du baregir fullmakt til innsyn i det somer relevant for den konkreteyrkesskaden.

For forsikringsselskapet erdet nødvendig å innhente slikinformasjon, og konsekvenseneav ikke å undertegne vil derforinnebære at du ventelig ikke fårnoen erstatning. Så lenge forsikringsselskapet får relevantinformasjon, vil de imidlertidikke kunne nekte slik utbetal-ing.

Anne-Gry Rønning-Aaby,

juridisk avdeling i Fagforbundet

er bindende for partene når detgjelder samarbeidet (§ 4-1.2).

Disse bestemmelsene ut-trykker klart begge partersintensjoner og holdning tilhvordan hovedavtalen skalbrukes, og er forpliktende forarbeidsgiver og tillitsvalgte påden enkelte arbeidsplass. Dettegjelder informasjon, drøftingerog forhandlinger. Arbeidsgiverhar anledning til å møte medstedfortreder i møter med detillitsvalgte (§ 4-3.2).

Hvis det oppstår uenighet omhvordan hovedavtalen skal for-stås, kan du be arbeidsgiver omet forhandlingsmøte. Det stårklart i avtalen at det skalskrives protokoll fra slikemøter, hvor partenes syn skalkomme fram ( § 3-3.1). Blirikke partene på bedriften enige,bringes saken videre til HSH ogdet aktuelle forbund sentralt,ev. LO. Hvis tvisten ikke blirløst der heller, kan uenighetenbringes inn for Arbeidsretten.En slik søksmålsrett er det bareLO og HSH som har.

Du spør hvorfor ikke Fag -forbundet eller HSH på over-ordnet nivå kan gripe inn isaken på din arbeidsplass. Tildet er å si at enhver uenigheteller konflikt skal forsøkes løstpå det nivået den har oppstått.Av den grunn kan ikke sentraleparter bidra på annen måte ennved rådgivning overfor sine representanter. Bringes sakenderimot videre i systemet etterforhandlinger lokalt, jf. over, vil sentrale parter bli involvert i den videre behandlingen ogkan påvirke deretter.

Skulle du trenge ytterligerebistand, må fagforeningen derehører til kontaktes.

Hilde Løkholm, forhandlingsenheten

i Fagforbundet

Spørsmål: Sønnen minholder på å øvelseskjøre.Trenger jeg noen ekstra for-sikring på bilen min menshan øvelseskjører eller nårhan får lappen og skal lånebilen? Anders

Svar: Nei, det er ikke behovfor en ekstra forsikring vedøvelseskjøring. Da regnes dusom fører av bilen. Når hanfår lappen, må du gi beskjedtil forsikringsselskapet hvishan eller andre under 23 år

bruker bilen. Forsikringenblir litt dyrere når den ogsåskal dekke unge bilførere.

Ved kaskoskade medbilfører under 23 år, blir egen-andelen normalt forhøyet,gjerne doblet. Grunnen er rettog slett økt risiko for skademed unge sjåfører. Du kanimidlertid slippe økt egen -andel ved å kjøpe Ungdoms-garanti på toppen av enLOfavør bilforsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

i Sparebank1 Gruppen

Ung sjåfør og forsikring

Adgang til å innhenteopplysninger ved yrkesskade

fel_24-25_Layout 1 02.11.10 09.56 Side 25

Arrangeres av Norges Sosiale Forum

GLOBALISERINGS-KONFERANSEN 2010

Fagbevegelsen og krisa – nederlag eller ny vår? Stormøte med Fatima Aguado fra spansk transportarbeiderforbund, Christina Theochari fra gresk LO, og Roy Pedersen fra LO i Oslo. I tillegg blir det møte om skitne forhold i renholdsbransjen, vikarbyrådirek-tivet, New Public Management, velferdsstat-en, testing i skolen, og mye, mye mer. Møtene er arrangert av blant annet Utdan-ningsforbundet, Manifest, For Velferdsstaten og Arbeidsmandsforbundet.

Prosjektet gjennomf¿res med st¿tte fraEU-programmet Aktiv Ungdom

Fullt program og påmelding på: www.globalisering.noOvernatting og busser fra mange steder i landet for ungdomDebatt, konsert, film, kulturbarnehage. For alle som vil forstå og forandre verden.

Mellom kriseog håp

Hvordan bygge en bedre verden?

18.11–21.11Folkets Hus, Oslo

for S

uper

tank

er

LOf kt 230 135 i dd 1 26 10 10 11.14

fel_26_Layout 1 03.11.10 15.01 Side 26


Rissa kommune satser stort på lederutvikling. Samtlige gruppeledere er med i «Veksthus for ledere» sammen med enhetsledere, stab og rådmann. En av dem erleder Klara Adolfsen i barnehageenheten. Side 32

Historisk lederopplæring

� Ruspoliklinikk Ressurstjenesten i Moldesamarbeider med nabo -kommunene om en helhetligrusbehandling og gir også etbehandlingstilbud til folk somaktivt ruser seg. Forebygging ogettervern er stikkord. Side 30

� 250.000 fra forbundetEt prosjekt for høyere ønsketstillingsstørrelse i Rissa kommuneer godt forankret hos ledelse,tillitsvalgte og verneombud.Fagforbundet gir en kvart millionkroner i støtte. Side 35

� Frafall kan hindresBåde foreldre, lærere, skoleledere,lærebedrifter, kommuner,fylkeskommuner og sentralemyndigheter må jobbe sammen forå hindre frafall fra videregåendeskole, mener professor GudmundHernes. Side 36

Kirke, kultur og oppvekst

«Når folks skattepenger formeligfosser inn i lommene til et raskt

stigende antall barnehagebaroner, erdet på tide å si stopp.» Side 38

Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto

: Gei

r A

rne

Hol

me

kir_27_Layout 1 02.11.10 14.14 Side 27


Overhalla kommune haråpnet et eget barnehage -bibliotek i Troll stua i Skagebarnehage.

Prosjektet «Namdals-bibliotekene: Samarbeid forbedre kvalitet og tilgjenge -lighet» tar utgangspunkt i kom-munenes og regionens behovfor utvikling og forbedring avbibliotektjenestene. Et av målene er å opprette

barnehagebibliotek i alle barne -hagene. Biblioteket er finansiert

av oppvekstetaten og Overhallafolkebibliotek, og inneholder 90bøker.ABM-utvikling (Statens senter

for arkiv, bibliotek og museum)har i samarbeid medLesesenteret, Nasjonalt senterfor leseopplæring og leseforsk-ing ved Universitetet iStavanger hatt et treårig pro-sjekt rettet mot barnehageneder etablering av bibliotek -filialer har vært viktig.Kommuner med barnehage -

bibliotek driver en mye mer

aktiv litteraturformidling og vethva bøkene brukes til i størregrad enn kommuner med bok-depotordning. Barnehagebibliotek involverer

også barnas familier direkte,siden barna kan låne med segbøkene hjem. Etter atbarnehagebiblioteket ble opp-rettet, merker bibliotekene end-ringer i småbarnfamiliers brukav biblioteket både i form avhøyere besøkstall generelt, menogså på arrangementer. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Barnehagebibliotek i Trollstua

BOKBAD: Ved å bringe biblioteket inn i barnehagene er forholdene lagt til rette for at barn og voksne fårtilgang til de bøkene de trenger for å ha leseaktiviteter i fokus.

Forebygging er ett av hoved-områdene i samhandlings-reformen.

– Skole og SFO har en viktig rollenår det gjelder forebygging. Ikkeminst i forhold til rus, menerbarne- og ungdomsarbeider JørnEriksen, som for tiden er frikjøpttillitsvalgt.Han var på Fagforbundets sam-

handlingskonferanse og lyttet tilmål og mening med reformen,som ble presentert av stats-sekretærer fra både Helse- ogsosial- og Kommunal- ogregionaldepartementet. Eriksengrubler på hvordan de skal klare åinformere medlemmene i Rings-aker kommune om konsekvenserog muligheter av reformen.– Vi tillitsvalgte må henge med

og være våkne for hvordan dennereformen vil påvirke arbeidsdagenvår. Faglig utvikling og kompe -tanseheving er viktig for å nåmålene med denne reformen. Ogvi må å huske at i bånn for helereformen ligger en helhetlig tankeom å bedre folkehelsa, påpekerEriksen.


Samhandlingsreformen:

Angår ogsåskolen

Kirke, kultur og oppvekst

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.com

SAMHANDLING: – SFO har mangedyktige veiledere innen helse,ernæring og fysisk aktivitet, påpekerJørn Eriksen fra Ringsaker kom-mune.

Fylkeskommunene har skaffet flere læreplasser i årenn i fjor. Det var registrert 19.074 søkere til lære-plass 1. oktober og 12.203 av dem er formidlet.Dette er 772 flere enn på samme tid i fjor.Mange kandidater finner også læreplasser på

egen hånd. Antall nye lærekontrakter er derforhøyere enn det antallet fylkeskommunene for-midler. Størst økning i antall formidlede læreplasserhar Østfold, Oslo og Finnmark. Hedmark har størstnedgang. IVR

Flere læreplasser

kir_28-29_Layout 1 02.11.10 14.17 Side 28


Tønsberg kommune har valgt ålegge UngInfo til Vestfolds størstekjøpesenter, Farmandstredet.4000 ungdommer er innom dag-lig. I underetasjen er fylketsstørste rutebilstasjon, og drøyt100 meter unna ligger fylketsmest trafikkerte jernbanestasjon. Farmandstredet fungerer som

en smeltedigel for ungdommer frahele fylket. I tillegg har Barne- ogungdomsrådene (VBUR) og Ung-dommens kulturmønstring (UKM)flyttet inn.UngInfo er åpent hverdager, og

hensikten med tiltaket er å bedrekommunens tilgjengelighet forbarn og unge, med fokus på in-formasjon og brukernes nærhettil hjelpetjenestene. Risikoutsattungdom oppsøker i liten gradhjelpeapparatet før problemene

har blitt komplekse og vanskelig åløse. Ved å etablere dette lavterskel -

tilbudet håper kommunen å nå uttil ungdom i risikosonen tidligereog bedre enn i dag. Målgruppa erunge mellom 13 og 25 år.

LO Ungdom og FagforbundetUngdom er til stede på UngInfo i Farmandstredet halvannen timehver uke for å svare på spørsmålom rettigheter og plikter i arbeids-livet. IVR

Kunst- og kulturopplevelserskal være en naturlig del avarbeidslivet. Slik er det i allefall i Vestfold fylkeskommune.

Arbeidslivets kulturseilas (AKS) eret kulturprogram initiert av fylkes-kommunen for arbeidslivet iVestfold. Kulturseilasen startet i2005 som et pilotprosjekt med sjubedrifter. Fra 2008 er totalt 15 be-drifter og organisasjoner knyttettil AKS.

Attraktiv trivsel AKS gir deltakerne kunst- ogkulturopplevelser av høykvalitet innen musikk, scenekunst,billedkunst, litteratur og lokal -historie. Dette skal bidra til å gjørearbeidsplassen mer attraktiv gjen-nom økt trivsel og større felles-skapsfølelse blant arbeidstakereog arbeidsgiverne.

Møte med profesjonell kunst ogkultur med fokus på den godeopplevelsen er kjernen i pro-grammet.AKS-bedriftene er valgt i sam-

arbeid med NHO og LO, samt i direkte kontakt med bedrifts-lederne. Bedriftene har geografiskspredning i Vestfold og represen -terer ulike bransjer. Deltakelse i AKS er forankret i bedriftenesøverste ledelse samt i tillitsvalgt -apparatet, og alle AKS-bedriftenehar en eller flere kulturkontakterblant de ansatte.

Inspirasjon – Regjeringen har bevilget femmillioner kroner til kulturelle virke-midler for et inkluderendearbeidsliv. Innsatsen som har blittlagt ned i Vestfold, kan være eninspirasjonskilde for dem som ikkehelt vet i hvilken ende de skal be-

gynne, sier Mette Henriksen Aas,leder for Seksjon kirke, kultur ogoppvekst (SKKO).Seksjonslederen mener at kultur

kan være et godt virkemiddel for åskape et godt arbeidsmiljø og forå øke trivselen på arbeidsplassen.

AKS er basert på prinsippene fraDen kulturelle skolesekken som eren systematisk plan for profe-sjonell kunst- og kulturformidlingtil barn i grunnskolen. Les mer på www.aksvestfold.noTekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Arbeidslivets kulturseilas

UngInfo – der ungdommene er

Foto

: Dag

Hen

rik Ska

tteb

oe

OPPLEVELSE: Toralv Maurstad fremførte «Peer Gynt» for ansatte ved NordiskAviation Products (NAP) i Holmestrand.

FOREBYGGENDE TILTAK: Bedre tilgjengelighet og informasjon skal hjelpeungdom før problemene blir for store. Derfor har UngInfo i Vestfold lagtlokaler akkurat der mange ungdom befinner seg – midt i et kjøpesenter i Tønsberg.

Barn i kriseAnsatte i skoler ogbarnehager er blant yrkes-gruppene som kan komme i kontakt med barn som errammet av sorg, sykdom ogandre kriser. Slike møter kanvære krevende.Seksjon kirke, kultur og

oppvekst i Vestfold haddeinvitert til en fagkveld foransatte som jobber medbarn. Temaet var krisehjelpog sorgarbeid i møte medbarn.– 40 medlemmer møtte

opp i Sandefjord og hørtepå presten John Grimsbysforedrag. Han er en kjent foreleser for oss her iVestfold, forteller seksjons-leder Kari Bergkåsa. IVR

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.com

kir_28-29_Layout 1 02.11.10 14.17 Side 29


Molde kommune går nye veier i rusbehandlingen. De er første kommune i landet som tilbyr inn-byggere som sliter med rusavheng-

ighet, et poliklinisk dagtilbud med oppfølgingogså etter de første intensive 16 ukene.Etter to års drift viser behandlingen gode

resultat. 70 prosent av brukerne fullfører behand-lingen, og 83 prosent av dem som fullfører, er rusfrie. Det vil kreve tid for å se om metodenogså holder i et lenger perspektiv.

Tolv trinn for avvenningBehandlingen bygger på de samme tolv trinnenefor avvenning som Anonyme alkoholikere (AA)bygger på. I Norge er det flere institusjoner, blantannet Vangseter, som bruker samme modell, mende krever innleggelse i mellom fire og åtte uker.Molde er først ute med et dagtilbud, der

brukerne kan bo hjemme. Nærbehandlingen gårover 16 uker, med ett års etter vern. Metoden erbasert på gruppe terapi og individuell oppfølging.Ukentlig oppmøte på AA-møter er obligatorisk.Brukerne har mulighet til å holde kontakt videre,og kan komme tilbake i vanskelige perioder.

– Jeg er alkoholikerI rommet vegg i vegg møtes daglig seksmennesker med alvorlige rusproblemer. Nå haren ny rusavhengig kvinne møtt opp for å få hjelp.I dag får ingen journalist være flue på veggen,kvinnen skal skjermes. Minnesota-terapeut JanneHuseby ved Ressurstjenesten i Molde forteller athun starter alle gruppemøtene på samme måte: – God morgen, jeg heter Janne, og jeg er

alkoholiker. For å bli Minnesota-terapeut må man selv ha

hatt et rusproblem og vært gjennom behand-

lingen. Brukerne skal møte behandlere som vethva de gjennomgår.

Behandling i hjemmemiljøetOpptaket til behandlingen skjer fortløpende, ogden er gratis, bortsett fra 250 kroner i uka tilfellesmåltider.Målet er at brukerne bor hjemme og lærer å

takle problemene i sitt nærmiljø. De må lære åhandle i butikken uten å kjøpe øl. Og lære å taklesine rustanker. – For mange handler det om å makte å holde

seg rusfri én dag av gangen, noen ganger bare éntime av gangen. Derfor er det viktig alltid å hanoen å kontakte når rustankene kommer. Noen åfortelle at «nå har jeg det tøft». Det kan være etmøte eller en film som setter i gang behovet foren samtale. Da fins AA-kontaktene. Noen åstøtte seg på gjennom timene til vi møtes igjenneste formiddag, sier Huseby.

Har ansvar selvMinnesotamodellen ser på rusavhengighet somen lidelse, men plasserer ansvaret for å bli friskpå brukeren. Brukeren må selv ta konsekvenseneav sine valg, og må holde sin lidelse i sjakk helelivet. Metoden er konfronterende behandling.– Det er en tøff vei å ta fatt på. Mange opplever

at «det er ikke rart at jeg drikker, jeg har såmange problemer». Men det holder ikke. Spesieltfordi mange av problemene ofte er en konsekvensav rusen. Det første skrittet er å erkjenne at maner rusavhengig.

Livslang kamp– Mange klamrer seg fast i ønsket om å kunnedrikke litt. Men du slutter ikke å være rus -avhengig. Det skjer også mye fysisk i kroppen

Oppsiktsvekkende80 prosent holder

seg rusfrie etterprimærbehandling.Nå utvider Molde

kommune rusbehandling pådagtid basert på

Minnesota -modellen.

Tekst: TITTI BRUN Foto: ANNEMIDTSÆTER, Romsdals Budstikke

Førstmed poliklinisk rusbehandling

Minnesotamodellen:

kir_30-31_Layout 1 02.11.10 09.49 Side 30


ved rusmisbruk, blant annet slutter kroppen åprodusere dopamin, som er viktig for å oppleveglede, påpeker Huseby. – Jeg var rusa i 23 år, jeg må fortsette å fortelle

hjernen min at jeg ikke ruser meg. Behandlingen baserer seg på ideen om å endre

tanker og følelser, framfor ytre situasjoner. Dakan man gjøre riktige valg, selv om situasjonenrundt ikke endrer seg.

OmdiskutertMinnesotamodellen er kontroversiell, både fordiden kaller avhengigheten for en sykdom, menogså fordi den trekker inn en åndelighet i be-handlingen. Modellen stammer fra USA på 1940-tallet. Opprinnelig bygget den på en tro på å leggevilje og liv i Guds hender. – Åndelighet er fortsatt sterkt til stede, men

uavhengig av religion. Det kan være hvilken somhelst kraft man søker hjelp av underveis. Mangevelger å legge sin tro i AA-programmet. Allerviktigst er erkjennelsen, selvransakelsen og troenpå at det er mulig å leve et godt rusfritt liv.Huseby mener likevel at metoden ikke passer for alle.– Den er veldig direkte og krevende for den

enkelte og de pårørende.

Forebyggende kveldsgruppeMenneskene i naborommet er i ulik alder og livs-situasjon; noen er fortsatt i jobb, de fleste har faltutenfor. Felles er en maktesløshet overfor rus. Oget ønske om å få hjelp til å bli rusfri.

Det er også opprettet en gruppe på kveldstid.– Det er for å fange opp dem som fortsatt har

en jobb å gå til. Mange har familie som presser påfor at de skal søke hjelp. For noen kan kvelds-kurset bli en stopper for et liv som kunne endt irennesteinen, sier Huseby.

Nytt: Tilbud til rusaPilotprosjektet i Molde fungerer godt.– Nå utvides tilbudet med to prosjekter; For-

andringsgruppa, der brukerne kan være i aktivrus når de begynner. Tilbudet er omdiskutert,men vi ønsker å gi en start for å motivere til rusfrihet, forteller Nils Morsund, som er leder for ressurstjenesten. Det andre nye tilbudet kalles Vekkerklokka,

og er et forebyggende tilbud mot tilbakefall.Begge tilbudene er åpne for både rusavhengige og mennesker i fare sonen for å bli avhengige.

Samhandlingsreformen– Tilbudene er en del av en interkommunalrusplan som omfatter Molde og ni nabo -kommuner, sier Morsund.Prosjektene har fått støtte fra Helse Midt-

Norge. Trondheim utreder et liknede tilbud.Morsund tror at denne typen polikliniskedagtilbud satt i et system med både fore byggingog ettervern, vil bli en viktig bit i gjennom-føringen av samhandlingsreformen. – Kommunene blir nødt til å finne bedre og

mer effektive metoder for å hjelpe rusmisbrukere,mener Morsund.

TVERRFAGLIG TEAM: Tilbudetbaserer seg på gruppeterapi kom-binert med individuell oppfølging.Fra venstre Minnesota-terapeutJanne Huseby, terapeut Torill Bøe,psykolog Tove Dørge Gåsø,miljøterapeut Nina Bergsbakk ogleder Nils Morsund.

Ressurstjenesten i MoldeTverrfaglig lavterskeltilbud for folk som av ulike grunnertrenger bistand til å mestrelivet. Ressurstjenesten er an-svarlig for hele det forebyg-gende rusarbeidet i Molde, inklusive å fatte vedtak om institusjonsinnleggelse (ut frakapitel 6 i Lov om sosial -tjenester). Tjenesten ønsker å arbeide aktivt for å få til etinterkommunalt samarbeid.• Nærbehandling – polikliniskrusbehandling etterMinnesotamodellen (dag-og kveldstilbud, Forand-ringsgruppe og Vekker-klokka(tilbakefallsforebyggende).

• Smia – arbeidstrening forarbeidssøkende over 19 år.

• Fram – arbeidstrening formennesker med psykiskevansker.

• Rim – møteplass for tid-ligere rusavhengige.

• Prim – praksis gjennom Rim(tre dager i uka).

• Ambulant miljøtjeneste(helsestasjon, sykepleier påhjul og botiltak).

• Utlånspool (ski, sykler, dataspill, bil).

• Tiltak for ungdom: • stabilisering med tett indi -viduell oppfølging.

• veien videre (dagtilbud).• wraparound (individuellhjelp til nettverksbygging).

kir_30-31_Layout 1 02.11.10 09.49 Side 31


– Gode ledere og riktig ledelse er helt av-gjørende for å oppnå et høyt nærvær, sierpersonalsjef Geir Are Nyeng. Han viser tilen sintefrapport som konkluderer med at60 prosent av sykefraværet blant hjelpe-pleiere kan relateres til ledelse.– Vi bruker derfor store ressurser på det

jeg vil kalle en historisk satsing på leder-utvikling i Rissa kommune, sier Nyeng. I løpet av to år skal 80 ledere og tolv

potensielle ledere gjennomføre Veksthus

for ledere, et lederutviklingsprogram ogstudium som er utviklet i samarbeid medKS-konsult og Universitetet i Tromsø.Som avslutning kan deltakerne ta

eksamen som gir 30 studiepoeng og kanbrukes som en del av en mastergrad i kommunal ledelse.

Ikke bare for toppeneLiknende opplegg kjøres i flere kom-muner. Det spesielle for Rissa er at leder-

Storsatsing på ledere i RissaRissa kommune satser stort på å utvikle egne ledere. 90personer er i sving med et toårig lederutviklingsprogramsom også har plass til ansatte som har lyst til å bli ledere.Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: GEIR ARNE HOLME

PersonalsjefenPersonalsjef Geir Are Nyeng er bådei ledelsen av lederutviklingspro-grammet og skal selv være med påden skriftlige delen og ta eksamen.

– Dette er en kjempefin mulighettil å kombinere praktisk leder-utvikling og formell utdanning. Jegønsker å ta master i ledelse, ogdette er en flott mulighet til åkomme i gang, sier personalsjefen.

• Ca. 6400 innbyggere. • 650 kommunalt ansatte,

fordelt på 450 årsverk• Rissa er en kvalitetskommune

som satser på nærvær. Nærværeter om lag 94 prosent.

• Rådmannen, stab, enhetsledere og så å si alle mellomledere deltar ilederutviklings programmet Veksthusfor ledere. Også 12 potensielle ledereer med.

RISSA KOMMUNE I SØR-TRØNDELAG

kir_32-35_Layout 1 02.11.10 14.25 Side 32


utviklingen ikke bare er for enhetsledereog staben på toppen. Hovedmålgruppaer de mange gruppelederne i kommunensom står nærmest brukere og ansatte.Og ikke minst – ansatte som ønsker å talederoppgaver i framtida, har også fåttplass. – Fordi vi ønsker å bedre rekrut -

teringen til lederstillinger, ble alle ansatte invitert til å søke, fortellerpersonalsjef Nyeng. Han er glad for atpolitikerne i kommunen verdsetter sats-ingen og har gitt økonomisk støtte.– Det er selvfølgelig ressurskrevende,

men vi tror vi vil tjene dette inn pålengre sikt. Ikke bare gjennom spartekostnader, men gjennom bedre ledelse,økt nærvær, forbedret arbeidsmiljø ogøkt kvalitet på tjenestene, sier Nyeng.

Utfordrer komfortsonenFagbladet får være flue på veggen påden tredje samlingen. Deltakerne sitter i en stor ring. Midt på gulvet står fagligansvarlig Kjell Dahl. Han forberederdeltakerne på at de vil møte både opp -over- og nedoverbakker på ferden.

<

Leder barne -hageenhetenAlle hjulene i kommunen er viktig, sier KlaraAdolfsen, som bestyrer det minste hjulet,barnehageenheten i Rakvågen, flere milutenfor Rissa sentrum.

– Det som gir meg mest utbytte, er at jegog mine pedagogiske ledere får samme for-ståelse for lederskap. En lederoppgave formeg nå er å få enheten til å fungere i stadigendring, sier Adolfsen.

Hun er opptatt av å se perler som gjør livetrikere.

– Ungene gir meg perler hver dag. Du fårikke bare lønn, du får noe å samle i hjertetogså, sier enhetslederen.

Karen Sofie Ask, leder i PP-tjenesten syns hun får mye utav programmet.

– Du må jobbe med degselv på samme måte som nårdu er leder. Her får du i til-legg tid til ettertanke og refleksjon som du ikke får ihverdagen. Det kan kjennes

massivt på tampen av en fulljobb. Men jeg ønsker å fåmaksimalt ut av studiet, ogmå finne en balanse så detblir positivt, sier Karen SofieAsk. Hun bor i Trondheim –på andre siden av fjorden –og er glad for å bli kjent medflere på tvers av enhetene.

Leder PP-tjenesten

Foto

: Mon

ica

Scha

nche

kir_32-35_Layout 1 02.11.10 14.25 Side 33


– Når vi går dypere inn i et felt og opp-lever større kompleksitet, kan den førstebegeistringen bli avløst av forvirring ognedstemthet. Men det er i veikrysset dervi kjenner på uro og angst at vi blir testetpå om vi er villig til å gå videre ellerstopper opp. Det er når vi svetter ihendene og kjenner det i magen, menlikevel orker å stå i det, at virkelig læringskjer, understreker Kjell Dahl.Han oppfordrer lederne til å skape

gode arbeidsrelasjoner, ikke vennskaps-og kjærlighetsrelasjoner, og til å stimulerede ansatte til å ta opp vanskelige ting iåpne fora.

Menneskelige relasjonerLederutviklingen legger vekt på forståelsefor relasjoner mellom mennesker, merenn på teknikk og tall.– Om du ikke har evne til innlevelse,

kan du ikke lese deg til å bli en god leder.Mer enn økonomi og juss er empati viktighvis du har med mennesker å gjøre. Ogdet har vi i offentlig sektor. Å kunne be-handle mennesker er prioritet nummeren. Mennesker er uforutsigbare og ikkealltid rasjonelle. Ledere må kunne forståog håndtere det. Ikke som avvik, mensom noe som er normalt, sier Kjell Dahl.

Øystein Ballo fra universitetet i Tromsøser programmet Veksthus for ledere somet positivt alternativ til annen manage -ment- og ledelsesfilosofi.– Det er menneskelig, nært og relatert

til de konkrete oppgavene og tjenestenesom deltakerne skal utføre i den kom-munale hverdagen, sier Ballo, som skallose deltakerne fram til eksamen om toår.

Stimulerer til lagåndRådmann Oddbjørn Ressem er med påalle samlingene. – Dette er interessant og kjempeartig. Han håper at mellomlederne ute i

felten får utbytte av lederprogrammet ogskaper nettverk for bedre samhandlingfor tjenestene og brukerne. – Det er viktig at vi er samstemte og får

et felles ståsted. Denne lederopplæringener praktisk og kan brukes i jobben somleder, sier Ressem.

– Hvilke egenskaper mener du selv erviktig for en leder?Rådmannen tenker seg om et øyeblikk:

– Sette pris på mangfold, være modig, atdu som leder er lojal overfor oppgavenedu skal utføre. Utviklingsorientert. At duvil noe og kan tenke helhetlig.

REKRUTTERING: Rissa kommune vil rekruttere ogutvikle sine egne ledere. Her er potensielle lederemed stor motivasjon.

HovedtillitsvalgtHovedtillitsvalgt Kurt Rønning er blantde ansatte som har fått plass i gruppenpotensielle ledere. Gjennom tillitsvervethar han mye med den kommunale led-elsen å gjøre.

– De potensielle lederne får en kom-petanseheving som gjør at de vil ta ogfå mer ansvar. Når lederne vet at de hardenne kompetansen, bidrar det positivttil å involvere de ansatte, mener Rønning.

Om han selv har planer om å ta eksamen?

– Ja, når jeg først får denne mulig -heten, er det dumt å bare benytte denhalvveis, sier Rønning.

Foto

: Mon

ica

Scha

nche

Foto

: Mon

ica

Scha

nche

kir_32-35_Layout 1 02.11.10 14.25 Side 34


Som eneste kommune i landet, er Rissa tildelt250.000 kroner fra Fagfor-bundet sentralt. Pengenegår til et heltids- og deltids-prosjekt der verne-ombudene er aktivt med.

Tekst: MONICA SCHANCHE FOTO: LEIF ARNE HOLME

– Fagforbundet Rissa har levert en søknadsom vi hadde tro på. Derfor har de fåtttildelt disse midlene, sier Stein Guld-brandsen i Fagforbundets ledelse. I september dro han selv til Rissa for å

overrekke prosjektmidlene.– Fagforbundet er opptatt av å involvereverneombudene som representerer samtligeansatte i arbeidet mot uønsket deltid. AtFagforbundet Rissa samarbeider med kom-munen om et slikt prosjekt, ser vi somsvært positivt, sier Guldbrandsen.

Nærvær og glede Kristin Bakøy, som har utarbeidetsøknaden, er prosjektleder i halv stilling forkvalitetskommuneprogrammet i Rissa. I til-legg er hun personalkonsulent med ansvarfor alt nærværsarbeid i kommunen.

– Vi har fokus på nærvær og at de ansatteskal føle arbeidsglede. Siste året er nær -været økt med to prosent til over 94,7prosent, opplyser Bakøy. Hun er svært gladfor midlene fra Fagforbundet.

Alle involvert– I dette arbeidet vil vi ha spesielt fokus påetikk, holdninger og verneombudenes rolle,ved siden av en bred involvering av alleaktørene i arbeidslivet. Vi har nettopp gjen-nomført en undersøkelse blant de deltids-ansatte som viser at vi har en del uønsket

deltid i dag, blant annet flere små turnus-stillinger, sier Bakøy. Hun framholder at ikke alle ønsker seg

full stilling. Innenfor arbeidskrevende pleieer det flere som stopper ved 80 prosent. Demener det er for tøft å gå i hundre prosent.Når de får ønsket stillingsprosent, er detikke uønsket deltid lenger, presiserer hun.Rissa kommune har 15 verneombud, en

for hver enhet i tillegg til hovedverne-ombudet. Bakøy ser gjerne at verneom -budene holder innledning på personal -møter i sin egen enhet om viktige tema for de ansatte.

Starter i det små– Vi tar ikke for oss hele Rissa på en gang,men velger en av de mest ivrige turnus-enhetene. De skal skaffe seg innspill fraandre kommuner før de lager sitt eget opp-legg: Hva er best for oss? Her skal ansatte,verneombud, tillitsvalgte, leder og mellom -leder involveres. Alle i enheten skal væreeiere av prosjektet, og ingen skal kommeutenfra og fortelle hvordan ting skal være,sier Kristin Bakøy.

BarnevernslederenGrete Sommerseth Bremeraunet, leder forbarnevernet i Rissa, står midt oppi en prosessmed sammenslåing av barnevernstjenestenemed flere nabokommuner.

– Vi ønsker å bli mer robuste og få merspesialkompetanse. Interkommunalt barnevernblir positivt for hele Fosen, mener Bremeraunet.

– Veksthus for ledere hjelper meg til åstrukturere dagen og til å bli trygg i lederrollen.Jeg føler at jeg er mer bevisst i forhold til demjeg jobber sammen med, og får mer fokus påoppgaven, sier barnevernslederen.

STOLT: Kristin Bakøy er stolt over midlene fra Fagforbundet som skal involvere verneombudenei arbeidet for høyere stillingsandeler.

Kvart million til Rissa

kir_32-35_Layout 1 02.11.10 14.25 Side 35


Fokus

Frafall fra videregående opplæring reduserer sjansen forå få jobb og øker risikoen for varig utstøting fra arbeids-markedet, svakere helse og dårligere levekår. Kostnadenefor samfunnet er mer enn fem milliarder hvert år.

Frafall er ikke et nytt problem;det var faktisk verre før. Ved Reform 94 ble gjennomføringen bedret – for yrkesfagene fra om lag30 til nær 60 prosent. Siden har detligget stabilt. Det mest problematiske er dette:

Konsekvensene ved å falle fra erstørre i dag enn før. Grunnen er atdet blir stadig færre jobber forufaglærte. Statstisk sentralbyrå harregnet ut at om 15 år vil bare 3,5prosent av jobbene være forufaglærte. Sagt på en annen måte:De som ikke har sluttførtvideregående opplæring, vil ståutenfor det aller meste av arbeids-markedet. De vil ikke ha kompe -tanse på høyde med det jobbenekrever.

Frafall er ikke et særnorskproblem. Internasjonalt liggerNorge omtrent midt i laget. Det erfor dårlig, og innsatsen for bedregjennomføring må økes. Frafall erheller ikke ett problem; det harmange årsaker og mange virkninger.Derfor finnes det heller ikke én løsning. Ulike tiltak har ulik virkning for

ulike grupper, og hvordan tiltakenevirker, avhenger av når de settesinn. Og noe av det som slår ut, kanikke raskt endres ved en annen politikk: Familiebakgrunn påvirkerskoleprestasjonene, men ingen vilav den grunn foreslå å bytte barnmellom familier.

Mye av det som er gjort, harvirket svært godt. Og noe kan virkeraskt om det følges opp med fantasiog styrke. Problemet er ikke først ogfremst at vi ikke vet hva som mågjøres, men at vi ikke har gjennom -ført det vi vet. Det er et optimist iskbudskap!Ledelse fra departementet er av-

gjørende. Men ingen behøver åvente på andre! Det er nok å gjørefor alle, på alle nivåer: Fordepartement og direktorat, forfylker og skoler, for foreldre og

lærere, for bedrifter og elever. Medet samordnet opplegg vil tiltakenekunne få stor og varig effekt.

Hva vet vi om frafall? Norskarbeidsliv ble radikalt endret mel-lom 1900 og 2000. Alle har fått merutdanning. Teknologien og organi -sasjonsformene har endret seg. Alleproduserer mer; inntektene erradikalt bedret. Boligene er større,varene flere og tjenestene mermangfoldige. Det er lagt en manns-alder til levealderen, og helsefarligearbeidsplasser er langt på vei borte.De ansatte har fått mer med-bestemmelse, og jobbene er blitttryggere og mer interessante.

Ved Reform 94 fikk all norsk ung-dom rett til tre års videregåendeopplæring. Og retten er blitt reell.Om lag 97 prosent av ungdoms-kullene begynner i videregåendeopplæring etter grunnskolen. Alderen på dem som tar yrkes-utdanning og får fagbrev, har gåttned. De fleste har normal progre-sjon og fullfører på normal tid. Mendet er en tredel som faller fra. Gjennomstrømningen, som først

ble bedret, har ligget fast de sistefemten årene. Det er store for-

skjeller mellom yrkesfag og all-mennfag – og det er betydeligeforskjeller mellom ulike yrkesfagligestudieretninger. Gutter har høyerefrafall enn jenter. Men det er ogsåviktig å få med seg dette: Mange avdem som faller fra, er nesten ferdig.I gjennomsnitt har de gjennomført2,9 av de tre årene. Ofte mangler debare ett fag. Statistikk og data kan mistolkes.

Det er lett å tro at det meste avfrafallet skyldes individuellesvakheter. Vi vet for eksempel at desom ikke kommer inn på sitt første -valg til utdanningsprogram, harhøyere frafall. Men det kan jo likegjerne ses som en mangel på plasser

«Hvorfor skal du fortsette på skolendersom du ikke får en læreplass for detyrket du ønsker deg?»

Gudmund HernesProfessor og forsker ved Fafo

Tiltak mot frafall i skolen

kir_36-37_Layout 1 02.11.10 09.51 Side 36


som på manglende evner. Eller: Desom velger yrkesfag, må bestemmeseg når de er 16 år for hvilket yrkes-løp de skal slå inn på, for eksempelbygg- og anlegg eller elektrofag. Desom velger studieforberedende ret-ninger, kan utsette yrkesvalget til deskal inn i høyere utdanning ellerenda senere. Da er de eldre og vetmer om hva de vil bli.

Hva kan gjøres? Risikofaktorer forfrafall gjør seg gjeldende lenge førvideregående. Det mest grunn-leggende er det elevene lærer før dekommer til skolen. Å snakke norsk,lærer de fleste unger av hverandre.Derfor er barnehage, særlig for barnav innvandrerforeldre, så viktig.Men de som trenger barnehagenmest, bruker den minst. Gratiskjernetid er et viktig tiltak for dem. Grunnleggende er også de

ferdighetene elevene har med segfra grunnskolen: Å jobbe sammen

med andre, å kunne forstå og bruketale og skrift, og å kunne regne. Ensnekker må kunne forstå enarbeidstegning og kunne regne uthvor mange kvadratmeter parkettsom går med også når et gulv ertrekantet. Den som skal sy enslengbukse, må kunne anslå hvormye stoff som går med.I videregående er yrkesretting av

opplæringen helt avgjørende. Defleste vil huske loven om «kraftganger arm». En sykkelreparatørmå skjønne hvordan den lovenbrukes ved tannhjul av ulik stør -relse på en sykkel.

Men innhold og undervisning erikke nok. Hvorfor skal du fortsettepå skolen dersom du ikke får enlæreplass for det yrket du ønskerdeg? Altså må innsatsen for å øketilgangen på læreplasser forsterkes.Vi vet også at fravær fører til

frafall, Begynner noen å skulke, er

umiddelbar oppfølging og inn-henting derfor avgjørende. Eleversom ikke kommer til skolen, måhentes inn! Vi vet også at alle over-ganger er kritiske – høstferie,juleferie, sommerferie. Altså måskolen passe særlig godt på i dissevekslingene!

Tony Blair brukte slagordet «Ut-danning, utdanning, utdanning».Skal vi redusere frafall, måslagordet være «Oppfølging, opp-følging, oppfølging». Her har detbare vært plass til å nevne noen fåtiltak. Men hovedpoenget er dette:At lærerne må følge opp elevene. At foreldre må følge opp sine barn.At skoleledelsen må følge opp sinelærere. At kommuner og fylker måfølge opp skoler og lærebedrifter. Atde sentrale myndigheter må følgeopp fylker og kommuner. Det er nok å gjøre for alle. Men vi

må begynne med én gang.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

kir_36-37_Layout 1 02.11.10 09.51 Side 37


Jeg har begrenset sans for det norske folks smugkikking pånaboer og venners privatøkonomi gjennom skattelistene, menjammen kan det komme overraskelser der også.Jeg tenker på avisa VGs gjennomgang av inntektene til de

store barnehagebaronene. Likningstallene for 2009 viste at etstort flertall av eierne hadde millioninntekter i fjor og at flere av dem har bygd seg opp for-muer på flere titalls og hundetalls millioner.Norges barnehagedronning har opparbeideten personlig formue på 350 millionerkroner, leser vi. Avisa teller opp en rekke avde store aktørene og viser deres enormeinntekter og formuer. Det var disse folkene, med barnehage-

konsernet Espira i spissen, som gråtkrokodilletårer da Kristin Halvorsentillot seg å si at kanskje skulle det setteset tak på hvor store utbytter man kunneta ut fra de private barne hagene.Barnehagenes egen interesseorganisa-

sjon, Private barnehagers landsforbund, varnyanserte i sin reaksjon. – Vi må forsvare overfor velgerne hvordan

skattepengene brukes. Vi vil ha trøbbel med åforsvare at det dukker opp en haug medbarnehagebaroner, sa Halvorsen tilbarnehage.no. I det samme intervjuet salederen for PBL at organisasjonen aldri vilakseptere det han kalte urimelig ut-bytte. Helt greit med tak på utbytte, salederen for barnehagekjeden Kanvassom har lagt seg på en non-profitt-linje. Så langt kunne det nesten se utsom vi var enige alle sammen. Men så kom altså skattelistene. Det er greit at folk lever av

jobben sin og at private barnehageeiere tar ut en fornuftig lønntil seg selv. Men når folks skattepenger formelig fosser inn i lommene til et raskt stigende antall baroner, er det på tide å sistopp. Mon tro om det er slikt som dette PBL aldri vil akseptere?Halvorsens initiativ rammer ikke barnehagene som drives av

ideelle grunner, eller på non-profittbasis, men hvis vi greier å sette lokk på denne grådighetskulturen før den bli altfor omfattende, har vi gjort en god og samfunnsnyttig jobb.

Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør

Når folks skattepenger formeligfosser inn i lommene til et raskt

stigende antall barnehagebaroner, erdet på tide å si stopp.

Fagforbundet har deltatt påden internasjonalebibliotekføderasjonen Ifla sinkonferanse i Göteborg. Dette erden viktigste internasjonalemøteplassen for biblioteks-ansatte, utdanningsinstitu-sjonene, fagorganisasjoner,politikere og andre aktørerinnen bibliotek-, dokumenta-sjons- og informasjonsvirk-somhet. Temaet for kongressenunderstøtter Iflas hovedmål:Bibliotekene forsterker tilgangtil kunnskap. Temaet var derforsentrert rundt at gratis tilgangtil kunnskap er like viktig somytringsfrihet. Bibliotekene skal

være tilgjengelig for alle, ogsåsynshemmede og andre medlesevansker, og de skal væreåpne og inkluderende, uansetthvem du er eller hvor dukommer fra.

Konferansen arrangeres hvertår og er en manifestering avIflas verdier om retten til å viteog kampen om intellektuellfrihet. Fagforbundet hartilgang og stemmerett iGeneral assembly i Ifla og erobservatør i fire komiteer.Randi Lundvall fra Fagfor-bundet leder komiteen forskolebibliotek. IVR

Internasjonalt engasjement

Partene i Manifest motmobbing staker ut veien videre.De ønsker at alle landets ord-førere skal forplikte seg til ådelta i arbeidet ved å skriveunder på et lokalt manifest.

Fagforbundet er sammenmed blant annet regjeringen,KS og Utdanningsforbundet enav partene i Manifest motmobbing. Det nåværende pro-sjektet går ut ved årsskiftet.Kunnskapsministeren foreslårderfor et nytt manifest somskal gå over fire år for å gi romfor mer langsiktige tiltak. I til-legg foreslås det en sterkerelokal forankring.

Lokale manifest vil blisendt til alle landets kom-muner, før det under-skrives av ordførerog eventuellelokale sam-arbeidspartnere.Partene møtesigjen i desemberfor å inngå endeligavtale om det nyemanifestet.

Trivselen i norsk skole har øktfra 2009. I 2010 sier om lag 40prosent av elevene at de trivessvært godt, mot om lag 37prosent i 2009. IVR

Manifest motmobbing

METTE HENRIKSEN AAS

Seksjonsleder

Øker

og øker

UTENFOR LEKEN: Mobbetallenehar vært stabile de siste femårene. I overkant av fem prosentav elevene oppgir at de blirmobbet en eller flere ganger i uka.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Seksjon kirke, kultur ogoppvekst øker mest hittil i år,

fulgt av Seksjon helse og sosial ogSeksjon kontor og administrasjon.

Av plogspiss yrkene er det renholdersom øker mest siste måned, tett fulgtav sykepleier, helsefagarbeider ogbarne-/ungdomsarbeider. Hittil i årøker helsefagarbeider og barne-/ungdoms arbeider mest. IVR

kir_38_Layout 1 02.11.10 14.28 Side 38

PiRion

nr. 7- 2010

– kulturavis for barnehagar og skular

Å MØTE SORGA MED ESTETIKKKORLEIS MØTER VI BARN SOM ER I SORG?

HJELPER DET Å LESE BØKER OG SYNGE SONGAR?Scene: Midt i ferien skjer ei tragisk ulukke som berører

eit heilt lokalsamfunn. Nokre veker etter ei vond

gravferd skal ein søskenflokk møte kvardagen i skule og

barnehage. Korleis handterer barnehagen det?

TEKST : TOYN I TOBEKK

Teiking: Andrea Tobekk

Distribuert med Fagbladet

kir_39-42_Layout 1 02.11.10 09.52 Side 39

– Når barna møtte oss, var det allereie gått einmånad sidan dei mista forelderen sin. Denmånaden gav personalet tid til å førebu seg, fortel Kari, som var styrar i barnehagen og rektorpå skulen på den tida.

Dagane rett etter ulukka og gravferda var detkommunen si krisegruppe som følgde opp barna.

– Sidan møttest krisegruppa og kommunen si tverrfaglege gruppe, som omfatta administra-sjonen i barnehagen, helsesøster, PPT og einkoordinator, for å sjå på korleis barnehagen ogskulen best kunne møte dei pårørande og barna, fortel Kari.

Ein slik situasjon hadde dei aldri vore i før,og det blei mange møte. Fruktbare møte, seierho og peiker på kor viktig det var å kome samanpå tvers av faggrupper for å drøfte, gje råd ogdele kompetanse. Barnehagen og skulen haddeòg utarbeidd ein sorgperm som var til god hjelpi denne tida. I permen hadde dei samla alt fråpraktiske tips til personlege erfaringar kring sorgog tap.

Biletbok om kreft

– For personalet i barnehagen, som skulle møtedet yngste barnet som var i sorg, vart det viktigå førebu seg godt. Vi valde mellom anna å brukeboka Da pappen til Johanne hadde kreft somkjelde for dei vaksne.

Boka er skriven av Svein Kåre Handeland og er ei biletbok som fortel korleis det er for ein to åring å leve med ein far som har kreft.

– Vi var sjølvsagt i ein anna situasjon enn deii boka, men likevel kunne vi finne mange svar,seier Kari. – Kva seier vi til ungane? Kva seier viikkje?

For barnehagen vart det viktig å ikkje drama-tisere situasjonen meir enn naudsynt. Ei enkelmarkering ved barnehage- og skulestart for åvise dei råka og dei andre barna at ein såg deiog var klar over kor vond situasjonen var.

– Vi valde ei kort markering, for så å gåvidare. Det skal vere greitt å gå i barnehagen.

No, nokre barnehageår seinare, meiner Kari atdei møtte barna på ein god måte. Men ho leggikkje skjul på at den månaden dei fekk til å føre-bu seg før dei møtte barna, gav dei eit verdifulltpusterom.

– Hadde situasjonen vore meir akutt, måtte vivalt andre framgangsmåtar, meiner ho.

Lagde minnebok

Psykologane Inger Tidemann Bjelland og EllenMarie Sivertsen Janse Van Vuuren har òg nyttigeerfaringar å dele, frå arbeidet med ei sorg -gruppe for barn. Denne gruppa møttest utanforskule og barnehage, barna var i alderen 7 til 12 år og hadde det til felles at dei hadde mistaein som stod dei nær.

Møta deira hadde rom for både refleksjon ogpraktisk arbeid. Her kunne barna snakke samanom korleis dei hadde det no, om ulike tema styrteav dei vaksne, og dei kunne småsnakke fritt ipausar og medan dei arbeidde. Kvart barn skulle itillegg lage ei bok om den dei hadde mista. Bokainneheldt teikningar og skriveri, og i dette arbei-det fekk barna sin kunstnariske kreativitet rom tilå bløme, fortel Bjelland og Janse Van Vuuren.

I tillegg til kreativiteten til kvart einskilt barnvart òg barna si evne til positive kjensler, latterog fjolling viktige element i gruppearbeidet.Dette kunne vere utfordrande for dei vaksne,men for barna og gruppa samla såg det ut til atlatteren var ein avgjerande faktor for at barnatreivst i gruppa.

Song frå Blåfjell

I sorggruppa til psykologane bestemte unganeseg for å synge kvar gong dei møttest. Det var einaturleg uttrykksform for barna.

Song og musikk kan ha ein forløysande effektpå kjenslene våre, fortel musikkvitar HallgjerdAksnes ved Institutt for musikkvitskap i Oslo. Itillegg til at musikken lærer barn glede, gruppe-tilhøyrsle, lytting og rytme, kan han også læredei å spele på sitte eige kjensleregister, seier ho.Musikken kjem dessutan til oss tidlegare ennorda.

– Viss vi ser for oss at vi ikkje lever i bestemtealdersgrupper, men i domene av erfaring somoppstår i ulike aldrar og utviklingstrinn, så erdet siste domenet vi erobrar, det språklege. Barner mindre språkdominerte og meir bilete- ogfantasistyrte. Spedbarn forstår ikkje orda til mor,far eller den som har omsorg. Men dei forstårrytme og klang og har ein musikalsk form forkommunikasjon med oss.

I eit slikt bilete kan ein sjå for seg at musikkkan ha ein viktig funksjon for barn i sorg, seierAksnes og viser til ei historie frå eit foredrag avdoktorgradsstipendiat Ingeborg Lunde Vestad.Historia fortel om eit barn som mistar einomsorgsperson. Den vaksne døyr ikkje, ho for-svinn, og ingen veit kor ho er. Barnet, ei jente, ertilbakehalden med kjensler i denne tida, mensaknet etter den vaksne er der.

Før den vaksne forsvann, var ho med klassentil barnet og øvde inn songen «Tussa danser» fråJul i Blåfjell (NRK). Tussa er kona til Erke, deneldste i Blåfjell, og Tussa forsvann frå Blåfjell då

Farvel, Rune – Marit Kaldhol

Eg kan ikkje sove no – Lunde/Torseter

Eg er her – Bente Bratlund

Blodrik – Kari Stai

And, døden og tulipanen – WolfErlbruch

Kjære Timo – Elin Brodin

Alene på den andre siden – KatherinePaterson

Brødrene Løvehjerte – Astrid Lindgren

Jeg elsker deg – Hilde Hagerup

I et speil, i en gåte – Jostein Gaarder

Jeg savner deg, jeg savner deg – PeterPohl

Farvel, herr Muffin – av Ulf Nilsson

Appelsinpiken – Jostein Gaarder

Sommerlandet – Eyvind Skeie

Englepels – Iben Sandemose

Roy – Gro Dahle og Svein Nyhus

Gule roser til pappa – Anne KristinAasmundtveit og Hilde Kramer

Da pappen til Johanne hadde kreft –Svein Kåre Handeland

Mor og far i himmelen – Alf KjetilWalgermo

Når dinosaurer gråter – Sverre Henmo

Tror du pappa gråter? – Hilde RingenKommedal

Trollet Trym og den hemmelige farven– Linn Stokke

Barnet og treet – Anne KristinAasmundtveit

Skal det være sånn!? – Historien omElvis av Peter Schössow

Gullkulen – Torhild Moen og Helge Bøe

Pappaen min bor i himmelen – BjörgThorhallsdottir

Pelle og de to hanskene – Kari Vinje ogVivian Zahl Olsen

Har du tips til gode songar, bøkereller kanskje teater som passar i sorg-arbeid? Send ein e–post [email protected], så legg vi detut på www.pirion.no.

BOKTIPS – OM DØD, SORG OG SAKN, FOR BARN OG UNGDOM:

© iStockphoto

å sovep

m

D

Side 4kir_39-42_Layout 1 02.11.10 09.52 Side 40

Side 3

Sov søtt, herr Spiss

Av Erna OslandIllustrert av Inger Lise BelsvikMangschou 2010

I boka Sov søtt, herr Spiss får mebåde historia om herr Spiss som leitaretter søvnen, og fakta om korleismenneske og dyr søv. Kvifor må mesove? Og kvifor drøymer me? Dette erei raus og innbydande fagbiletbok fordei minste.

Erna Osland har skrive om dyr før, i samband med tema som mat, forel-dre og vennskap. No er det altså søvnho fokuserer på. Den leikne og lette historia om herr Spiss er skriven påvers, noko som gjer forteljinga bådemusikalsk og lett å hugse. Det er eitgodt driv i teksten.

Og illustrasjonane til Belsvik erbåde varme, detaljrike og frodige. Deigir historia ei god ramme og byggjersamstundes opp om handlinga. Bådeliten og stor vil ha stor glede av å leseom herr Spiss, som ikkje klarer å sovepå grunn av halen. Han legg ut på eieventyrferd for å finne søvnen. Hermøter han både ein katt, ein hest,flaggermus, ender og ein torsk. Meningen kan hjelpe han med å sove. Detkan han berre sjølv.

Faktadelen bak i boka er interes-sant og lærerik. Og sjølv om dei min-ste borna truleg treng ein del forklaring for å forstå korleis alle desse dyra søv og drøymer, vil detvere noko nytt i denne boka for deifleste. Visste du til dømes at ei flagger mus kan sove opp mot 20 timar i døgnet?

Den hemmelege vegen

til månen

Av Eivor VindenesIllustrert av Helena OhlssonSamlaget

Knut sit i trehytta si og er lei seg. Allevennene har reist på sommarferie, deter berre han som må vere heime heilesommaren. Men så dukkar heldigvisKlara opp og tek Knut med seg på eitheilt spesielt eventyr. Plutseleg var detikkje så kjedeleg lenger å vere heime isommarferien.

Boka er ein del av Komet-serien fordei i aldersgruppa 6 – 8 år. Ho eroversiktleg og enkel å fylgje med i.Teksten er lettlesen og passar likegodt for høgtlesing som eigenlesingfor dei minste, noko som kan verekjekt sidan ei bok som dette trulegkan bli eit vel stort prosjekt å kasteseg ut i åleine for ein 7-åring.

Teikningane er detaljrike. Dei skildrar ikkje berre historia, men klarer også å tilføre teksten noko nytt.Likevel har omslaget og uttrykket tilboka noko forsiktig over seg. Biletetpå framsida er tiltalande, samstundessom det skaper den gode stemninga.Men kanskje blir framsida litt for forsiktig med tanke på å kapre deiyngste lesarane?

Historia er både lun og varm. Detteer ei sterk forteljing om vennskap ogom korleis ein kan oppleve det mestutrulege, dersom ein berre har fantasitil det. Klarer ein det, er det ingenkunst å klatre opp på månen.

Judith Sørhus Litlehamar

BOKMELDIN

GAR

ho ikkje rakk å kome seg inn i fjellet når den blå timenvar omme. I «Tussa danser» syng barnebarnet Turte omkorleis Tussa kjem tilbake til Erke i søvnen og bur innihjarta hans og har han i hjarta sitt.

Skulen til barnet vel å synge denne songen førsteskuledagen etter at den vaksne forsvann, og for barnetblir det nåla som punkterer ballongen, som LundeVestad skriv. Songen blir ein sorg-forløysande faktor,både fordi han er melodiøs og verkar roande, men ògfordi han er så sterkt knytt til barnet sitt minne om denvaksne ho har mista.

Farvel, Rune

I 2006 markerte forfattar og redaktør Ragnfrid Trohaug20-årsjubileet for ei heilt spesiell bok med å skrive artikkelen Når sorga får ord. Om årets viktigaste tjue -åring. i Klassekampen, seinare publisert på bloggen hennar. Dette var månader før Trohaug vart ny barnebok-redaktør i Det Norske Samlaget. Boka ho skreiv om, heiterFarvel, Rune og vart skriven av Marit Kaldhol i 1986.

I denne artikkelen fortel Trohaug om sine høgst per-sonlege opplevingar kring det å miste nokon og å få eibok i hendene som gir ho og ein veslebror ein knagg åhenge sorga si på. Trohaug fortel korleis ho får denneboka av mora og les ho høgt for veslebroren, og korleisFarvel, Rune blir ei bok som treff dei i kjenslene deiraog det med deira språk.

– Med slike munnlege avtrykk i skrifta kjente vi ossheime i den fiktive handlinga som stod oss nær. Denvanlege veggen mellom fiksjonen og oss var vekk, denne gongen handla det ikkje om nokon andre, menom oss, seier Trohaug.

Det er dette som går att i artikkelen: Opplevinga av åha ein tekst som fortel historia til den som er i sorg, nettslik ho er, utan omsveip. Farvel, Rune blir døra mellomdei sørgjande barna og sorga deira.

– Eg er ti år og glad for at orda framfor meg er somdei er; ikkje noko innpakking, forenkling eller bortfor-klaring. Ingen døde kaninar eller kanskje ser vi dendøde igjen som skytsengel, seier Ragnfrid Trohaug.

– Det er ein letnad at boka ikkje forsøker å innbillemeg noko anna. Sara kjem aldri til å sjå Rune igjen, detveit både boka og eg.

For ordens skuld: Styrar Kari i byrjinga av tekstenheiter ikkje eigentleg Kari. Både ho og miljøet hennarer anonymisert, men handling i historia er verkeleg.

Kjelder: Om barns forståelse av å miste noen og musikkens affordance – et eksempel fra kulturindustrien, Ingeborg Lunde Vestadhttp://ragnfridtrohaug.blogspot.com/2006/01/om-farvel-rune-i-dagensklassekampen.html

kir_39-42_Layout 1 02.11.10 09.52 Side 41

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du synsme bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION 7/2010, 11. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar:Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg,4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: [email protected] Korrektur: Dag Gjerde Form gjeving: Salikat designPIRION ER STØTTA AV, KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK

PiRion

«Det finst så få bøker på nynorsk for barn og unge», høyrer eg oftefrå lærarar, foreldre, bokhandlarar og andre som burde vera nærasttil å formidla litteratur til den oppveksande slekta. Men det er jo ikkjesant! Den nynorske barne- og ungdomslitteraturen er rik og variert,men det er framleis mange, også i dei nynorskskrivande områda avlandet, som ikkje kjenner godt nok til han. Difor ønskte Stord kommune å løfta fram og feira den nynorske barnelitteraturen, ogalle dei som skriv han. RESULTATET VART FALTURILTU – NYNORSK BARNEBOKFESTIVAL, SOM GÅR AVSTABELEN FOR FJERDE GONG 8.–12. NOVEMBER

Stord er verdas største nynorskby, og mange flotte forfattarar hartrødd barneskoa sine her i regionen. Så mange at «sunnhordlands-forfattar» er blitt eit omgrep. Men under Falturiltu ønskjer me å feiraog visa fram nynorskforfattarar frå heile landet, og gje dei eit publikum på Stord, ei veke i året. Tidlegare festivaldiktarar har voreOskar Stein Bjørlykke, Rune Belsvik og Erna Osland. I år er det HansSande som er festivaldiktar – ein fantastisk forfattar, formidlar ogkunstnar, som har skrive for barn, unge og vaksne i mange sjangrar isnart 40 år. Kjenner du ikkje Hans Sande? Bli kjend med han på Stordi november! I tillegg til Hans Sande kjem Heikki Grøhn, Mary BenteBringslid, Roald Kaldestad, Marita Liabø, Maria Parr, Atle Hansen,Bjørn Sortland, Marit Kaldhol, Torvald Sund, Tor Arve Røssland,Ragnfrid Trohaug, Inger Lise Belsvik, Tone Birkeland, Lars Amund

Vaage, Solfrid Sivertsen, RagnarHovland, Per Olav Kaldestad, ogkanskje endå fleire.

Programmet under festivalen errikhaldig, med opplesingar, fram-føringar, musikkspel, forteljekvel-dar og mykje meir. Me har pro-gram for dei yngste og dei eldsteog vaksenkveldar med, men detviktigaste publikumet er barn ogunge, som får møta forfattarar ogbøker på skulen og i fritida heileveka. Fredag 12. november er detseminar på Høgskulen Stord/Haugesund, med tittelen Poesi og pro-vokasjon. Seminaret har eit spesieltfokus på poesi for førskuleborn, og innleiarar er Hans Sande, MaryBente Bringslid, Inger Lise Belsvik og Tone Birkeland.

Andre forfattarar du kan møta på Stord i veke 45, er Maria Parr,Marita Liabø, Bjørn Sortland, Marit Kaldhol, Atle Hansen, RoaldKaldestad, Per Olav Kaldestad, Tor Arve Røssland, Torvald Sund,Heikki Grøhn, Ragnar Hovland og Solfrid Sivertsen, og fleire kankoma til i løpet av hausten. Sjå fullt program og oppdateringar påwww.falturiltu.blogspot.com. Vel møtt til Stord i november!

www.pirion.no

OM KURSET Kulturavisa Pirion tilbyr kurs i kultur formidling for tilsette i arne hage ogsmåskule og elles andre som arbei-der med små barn.

Kurset skal veremed å bevisst-gjera deivaksne påkva kulturein ønskjer å for midle og synekorleis den lokale kulturenog historia er eit godt grunnlag for dette.

Samstundes blir det praktiske øvingar som dei vaksne kan ta med seg i sitt vidare arbeid.

Pirionkurset passar for både små og storegrupper. Kurset varar mellom 6 og 8

timar.

OM PIRION Stiftinga Piriongir ut kulturavisa Pirion åttegonger i året. Me bidreg og

fast til Fagbladet, seksjon kyrkje, kultur og oppvekst, åtte gonger årleg.

Pirionkursa er eit tilbod me har til alle,heilt uavhengig av abonnement.

OM KURSHALDARANE Kurshaldaranevåre har brei erfaring frå folkemusikk, forteljar studium, kulturskule og kulturlivgenerelt.

KONTAKT Vil du tinga kurs eller få meirinformasjon, ta kontakt med Pirion på epost [email protected] eller finn meir informasjon på www.pirion.no.

PiRionkurs

Korleis skapar me ein kulturbarnehage?

Ole Brum,

Ola Tveiten eller Barbie,

kor hentar barna

opp levingar frå?

P I T PA R I O N

FEST FOR DEN NYNORSKE BARNEBOKA

Hege Myklebust,komitéleiar forFalturiltufestivalen

© H

ege Myklebust

kir_39-42_Layout 1 02.11.10 09.52 Side 42

Veth drømmer om å bli proff. Og håper han ikke risikerer livet på trening.

Foto: Werner Anderson

er livet

Gi han minefri fotballbane til jul.Hver time skades eller drepes et menneske

av landminer og klasebomber. Hvert fjerde

offer er barn. Miner kan ligge skjult under

bakken i årevis. I noen land blir leken fatal.

Norsk Folkehjelp er verdensledende på

minerydding. Kjøper du en minefri fotballbane som symbolsk

julegave i år, kan vi redde enda fl ere liv.

Symbolskegaver.no

eeeeeeeeefffffffffffffrrrrrrrrrriiiiiiii jjjuuullll

Veth, 8 år. Laos

fel_HEL+KIRKE_43_Layout 1 04.11.10 17.11 Side 43


FRA GLEDE TIL SMERTE: Han satt og så på at gruvearbeiderne i Chile blereddet – én etter én. Da kom smertene og ubehaget.

St. Olavs hospital

fel_HEL+KIRKE_44-49_Layout 1 04.11.10 17.09 Side 44


Blålys og sirener. Ambulanse-arbeiderne i Stjørdal rykker ut.Avansert utstyr gjør at ansatte vedSt. Olavs hospital i Trondheim kanta del i undersøkelsen av pasienten.Hvor kritisk er det?

i Trondheim er den største investeringa i

fastlandsnorge noen gang, og har over 7500

ansatte fordelt på mange yrkesgrupper. Alle er

like viktige. Det som startet som et slagsfattighus for over hundre år siden, er

nå blitt det mest moderne vi har.

fotoreportasjenSt. Olavs hospital

Helsa er god å ha

I TRYGGE HENDER: Turen fra Stjørdal til Trondheim tok littover tjue minutter. Paramedic Haldor og ambulansearbeiderRagnhild er godt kvalifisert.

Foto og tekst:

SVEIN ERIK DAHL/Samfoto



FLYTT DEG: Roboten som frakterskittentøy, er ikke nådig. Gårnoen i veien, får de klar beskjedom å flytte seg. I starten«snakket» den bergensk, og det ble ikke bare godt mottatt i trønderhovedstaden.

En av oppgavene til Heidi, tillits-valgt i Fagforbundet, er å ta imotpasienter i akuttmottaket.

AVANSERT UTSTYR: Elektrodene festes til kroppen. Ellen tar EKGfor å sjekke hjerterytmen.

St. Olavs hospital



HEKTISKE DAGER: Mange mennesker og ulike yrkesgrupper er i sving i alle etasjer.Mest hektisk og uforutsigbart er det i akuttmottaket.


MANGFOLDIG ARBEIDSMILJØ: Renholdere og hjelpepleiere er blant de mangeyrkesgruppene som er involvert i driften av sykehuset.

MANGE OPPDRAG:Mens blodprøversjekkes, undersøkelsergjennomføres og godpleie gis, kommerlegehelikopteret mednok en pasient.


St. Olavs hospital



FIKK HJELP I TIDE: Sykepleier Maria sjekker at hjertet slår som det skal. Denne gangen var detikke falsk alarm, men pasienten ble reddet, akkurat som gruvearbeiderne i Chile.



Tobarnsmoren Alia Rashid Amin(42) ville ha et ord med i laget,og stilte som kandidat i parla-mentsvalget for det kurdiske

opposisjonspartiet Goran, som betyr for-andring. Eller Change som partiet gjernekalles. Det vil ha slutt på maktmisbruk og korrupsjon hos dagens makthavere –både hos sentralmyndig hetene i Bagdad og i den nærmest selvstyrte regionenIrakisk Kurdi stan.

Patriarkalske holdningerAlia nådde ikke opp til et sete i parlamenteti denne omgangen. Men hun fortsetterarbeidet for å bedre kvinnenes situasjon påflere arenaer. Hun ønsker at landets innbyggere – og særlig kvinnene og ung-dommen – skal få større innflytelse.

Nedarvet autoritær kultur og patri ar -kalske holdninger er den store bøygen,mener Alia, som selv har kastet sløret. – I et islamsk land er det en utfordring å

skille stat og religion. Jeg håper at jeg kanbidra til en likestilling der kvinnene fårreell innflytelse i kraft av seg selv, og ikkebare er en dekorasjon for mennene. Detsamme gjelder for ungdom. Dennedrømmen vil jeg følge, uansett, gjennom ådelta i et politisk parti eller som kvinne-aktivist, sier Alia Rashid.

MikrokredittAlia får også bruk for sitt engasjement ijobben som prosjektrådgiver for Norsk Folkehjelp. Innsatsområdene er respekt for menneskerettighetene, støtte til demokratisering, bekjempelse av vold motkvinner og å øke samfunnsengasjementetblant kvinner og ungdom. Et av de første folkehjelpsprosjektene

hun arbeidet med, ga støtte til kurdiskeenker som mistet sine menn og ble for -drevet fra jorda si under Saddam Husseinsregime. Et mikrokredittprosjekt ga små lån til

kvinnene, som ble selvhjulpne gjennomgeitehold, en symaskin eller en liten butikki hjemmet som ga nytt levebrød. En firedelav overskuddet ble samlet inn og overførttil andre familier som fikk mulighet til nytilværelse. – Når kvinnene får tilgang til egne res-

surser, kan de få en høyere posisjon, ogsåinnad i familien, mener Alia Rashid.

Kvinnekamp i Irakisk Kurdistan

UREDD KVINNEFORKJEMPER: Alia Rashid Aminkjemper for at kvinner og ungdom får innflytelsei Irak.

Langt igjentil likestilling

Åtte måneder har gåttsiden valget i Irak, menregjeringen er fremdelesikke på plass. Det foregårintens tautrekking mellompolitiske, etniske ogreligiøse grupper. Hvordaner kvinners situasjon iskyggen av mennenesdragkamp om makta?Tekst og foto: MONICA SCHANCHE


Toåringer giftes bortAlia er med som tolk når Fagbladet be-søker et av sentrene som gir hjelp tilkvinner på landsbygda som blir utsatt forforfølgelse og æresrelatert vold. Påsenteret får vi høre at jentebarn i toårs-alderen blir lovet bort som hustruer tilmenn i landsbyen. Ildsjeler på senteret gir juridisk og

sosial støtte til unge jenter som utsettesfor vold eller nekter å gifte seg. For åhindre æresdrap, har en løsning i noentilfeller vært å få i stand en ordning dermannen får betalt for å gå med på «skils-

misse». For ekteskapet er kjent gyldig nårdet er registrert hos en religiøs leder,mullah, selv om hustruen bare er et barnnår hun blir lovet bort av sine egne for-eldre. Kvinneaktivistene arbeider ogsåiherdig for å påvirke lokale mullahertil å la være å registrere slike ekte -skap, og for å få praksisen forbudtved lov.– Æresdrap har omsider blitt for-

budt etter loven, sier Alia. – Men lovenhåndheves svært forskjellig. Og ikkespesielt strengt. I en rettssak blir en kvinnes vitnemål om

for eksempel æresrelatert vold ikke tatt tilfølge hvis hun er vitne alene. Det må tokvinnelige vitner til for å telle like mye somen manns vitnesbyrd, forteller hun.

Folk vil ha fredAlia Rashid bor i Kirkuk, den omstridte oljerike byen i nord. Her samarbeider


BEKJEMPER TVANGSGIFTE: Sosialarbeider Rezan Ahmad Abdullah og jurist Roshna SlemanAbdulla gir råd om kvinners rettigheter på Ranya Center for combating violence againstwomen i Irakisk Kurdistan

<



Et sønderrevet og krigsherjet land. Erforsoning mulig i Irak, hvor etniske ogreligiøse interesser strides om maktenetter at USA trakk ut kampstyrkene?

Irak-krigen ble iverksatt utfra en etterret-ningsløgn om at landet produsertemasse ødeleggelsesvåpen. Krigens gru,

som irakere har kjent på kroppen, begynnerå sive inn også i vesten. Nettstedet WikiLeakshar denne høsten offentliggjort nær 400.000dokumenter fra krigen med rystende detaljerom drap og tortur. Også mot barn.

Mer enn 50.000 sivile dreptDokumentene viser at krigen som skulle for-svare menneskerettigheter, var alt annet ennhuman. Pentagon beordret invasjon av Irak i2003. Mot FNs vilje. Den USA-ledede koali-sjonsstyrkens påståtte hensikt var å styrte enforhatt tyrann, Saddam Hussein, og få slutt

på hans torturkamre. WikiLeaks påviser atamerikanerne vendte ryggen til når nyinnsattirakisk sikkerhetspersonell utførte syste ma -tisk tortur i det nye regimets fangekjellere.På militære kontrollposter drepte ameri -

kanske styrker hundrevis av sivile. Selv men -nesker som kom for å overgi seg, ble skutt.Krigen har krevd mer enn 100.000 menneske -liv. Over halvparten av dem er sivile.

Norskproduserte våpenNRK, som har gjennomgått dokumentene fraWikiLeaks, avslører at norskproduserte våpenkan være skyld i at 200 sivile er drept, ogminst 500 er såret. Når dette skrives, krever forfatter Erling

Borgen en sannhetskommisjon, og Stor -tinget holder åpen høring om norsk våpen-industris rolle.

Supermaktens fall?Fredsforsker Johan Galtung spår knall og fallfor USA som supermakt innen tjue år. I stedet ser han for seg at land kan sam-

arbeide på regionnivå. I Asia, i Midtøsten, i Afrika. Betingelsen er at Vesten slutter å

klone seg selv til andre himmelstrøk, poeng -terer han i et intervju med NRK i anledninghans 80-årsdag.Fredsforskeren ivrer for en opplæring i

konfliktløsning. Vi må begynne med de unge,mener han, og er glad for at enkelte skoler i Norge har satt i gang denne opplæringen.Hans budskap er at også den «slemmestegutten» i klassen kan ha et poeng. Det gjel der bare å finne ut hva han vil.

Fredelig sameksistensDet samme resonnementet bruker Galtungpå Midtøsten og Afghanistan. Resonne -mentet kan utvides til de uforsonlige partenei Irak. Det er begrenset hvor mye som kanoppnås med militære midler, mener han. Andre kommentatorer uttrykker uro for at

Irak skal bli utsatt for innflytelse fra Tyrkia,Syria, Saudi-Arabia og spesielt Iran etter USAstilbaketrekking fra landet. I Galtungs ånd måvi tro at skal en ny irakisk regjering i detteurolige hjørnet av verden ha håp om fram -gang, er det nødvendig å få til en forsoning i egen befolkning, og å nå fram til en ikke- krigersk sameksistens med nabolandene.

Er forsoningmulig?

Norsk Folkehjelp med Efforts for Devel -opment Organisation – en uavhengig organisasjon som samler ungdom på tversav etniske, religiøse og politiske skillelinjer.Her lærer de konfliktløsning og hvordan

de kan leve og bygge et samfunn sammenpå tvers av det som skiller. – Framtida tilhører ungdommen. De

utgjør nær 60 prosent av befolkningen idenne regionen, sier Alia.

Mange kurdere ønsker at Kirkuk skalvære hovedstaden i den autonome regionenKurdistan i Nord-Irak. Røster fra arabiske,turkmenske og syriske innbyggere hever segsterkt imot. Alia mener at byens status børavgjøres i en folkeavstemning blant inn-byggerne, slik det er nedfelt i konstitu-sjonen.- Jeg håper på et vanlig trygt liv for inn-

byggerne i Kirkuk. Folk er lei av konfliktnå, sier hun.

Kvinnekamp i Irakisk Kurdistan

BYGGEBOOM. Offentlige oljepenger brukes til forretningsbygg og luksushotell i Sulimaniyah, mensbygging av sykehus står i stampe.

IKKE BARE PALASSER: Fattigdom på landsbygdastår i kontrast til byggeboom med oljepenger i dekurdiske byene Sulimaniyah og Erbil. Minerydd-ing sammen med Norsk Folkehjelp gjør folk istand til å pløye markene sine igjen uten å blilemlestet.



SENIORPOLITIKK

De eldrekommunaltansatte – enressurs?Det er mye å glede seg over foross som er 60+ og er ansatt iOslo kommune. I følge byrådeter seniorene morgendagensarbeidskraft. Og kommunenlegger opp til en mer aktivseniorpolitikk for at de ansatteskal stå lengre i arbeidslivet. Ibyrådssak 1187/07 vedtok by-rådet en rekke seniorpolitisketiltak. I saken heter det blantannet at seniorperspektivet inkluderes i karriereplanlegg-ingen. Tiltak som arbeidsgiverog arbeidstakeren blir enigeom, avtales for ett år av gangeni medarbeiderkontrakten.Videre heter det at seniorene

skal tilbys kurs som gir fag-utvikling og kompetansehevingpå linje med yngre med-arbeidere, og uansett type stil-ling. Der det er behov, kan detsettes inn særlig opplæring forseniorer i bruk av hjelpemidlerog arbeidsverktøy, for eksempelinnen ikt.Byrådet innrømmer at eldre

arbeidstakere sitter med en delnødvendig kunnskap gjennomet langt yrkesaktivt liv ogskriver derfor i saken: «På bakgrunn av livserfaring ogarbeidslivserfaring sittermange seniorer inne med visseressurser som arbeidslivettrenger, og som de yngste medarbeiderne mangler. Disseressursene kan nyttes aktivt avarbeidsgiver ved målrettet ordning med mentor-/fadder-ordninger.»Og hvis en som har gått av

med AFP angrer, «skal dettilbys en angrefrist på ett år slikat de som ønsker det kankomme tilbake som arbeids-takere, helt eller delvis. Til-

bakeføringen gjelder Oslo kom-mune som helhet, og det kanikke kreves gjeninntredelse isamme jobb, samme type jobb,eller i samme virksomhet». Deter ikke måte på muligheter foross eldre.Men det er som kjent langt

mellom liv og lære. Mangekommunalt ansatte, underteg-nede inkludert, opplever det ihvert fall slik. Det blir lettfesttaler når det snakkes om ossseniorer. Vi tilhører «geriatriensvenner» og opplever ofte at vier forhenværende, selv omarbeidsgiveren sier detmotsatte.Jeg er fullstendig klar over at

unge jurister og økonomer erframtida i kommunen. Vi somikke er det, og i tillegg nærmeross pensjonsalderen, har likeveletter mitt syn erfaring og kunn-skap som kommunen kan haglede av. Og det mener jo ogsåOslo kommune sentralt – ihvert fall i festtaler!

Knut Sand Bakken, Oslo

HELTID–DELTID

Kampen for rettentil heltidAlle politiske partier – fraytterste høyre til ytterste venstre– har høye mål om økt livs-kvalitet, verdighet, kompetanseog kvalitet i helse- og omsorg s -sektoren i sine partiprogram.Det hjelper ikke våre brukere,pårørende og ansatte dersomikke disse målene settes ut ilive. Det trengs klare politiskeprioriteringer og vedtak ilandets kommuner dersom livs-kvaliteten i helse- og omsorgs-sektoren skal oppnås.Et av de viktigste tiltakene for

å få bedre livskvalitet i helse- ogomsorgssektoren, er kampenfor retten til heltidsstillinger.Ved å redusere bruken avuønsket deltid får brukernefærre ansatte å forholde seg til.

De vil føle sterkere trygghet ihverdagen og helt klart få enbedre livskvalitet og for-utsigbarhet. Mennesker somtrenger omsorg og pleie, for-tjener gode offentlige tjenester. Vi forlanger større trøkk på

retten til heltid. Problemet meduønsket deltid i helse- og om-sorgssektoren henger sammenmed at arbeidsgiverne opererermed en lavest mulig grunn-bemanning. Det er behov forbemanning 24 timer i døgnet,365 dager i året. Vi kan derforikke fortsette med å øke antalldeltidsstillinger – med deunderligste stillingsbrøker – forå få turnusene til å gå opp. Nei,skal vi lykkes med å få flerehele stillinger, er det derfor enforutsetning at grunnbemann-ingen ses på/økes.Alle vil tjene på dette,

brukerne, pårørende, ansatte ogarbeidsgivere. Arbeidsmiljøetblir bedre, trivsel og mulighetfor faglig utvikling øker. Mangeav landets kommuner harallerede gode resultater å visetil – der fokus har vært på flereheltidsstillinger.Sist men ikke minst – vi vil

ha en lønn å leve av!

Fagforbundet Fredrikstad Pensjonistforening

v/Frøydis Wroldsen

MIDTØSTEN

Boikott av Israel –å skyte seg selv ifotenUnder overskriften «Fra ord tilhandling» oppfordrer Buss- ogsporveisbetjeningens forening iTrondheim om at Fagforbundet,LO og resten av fagbevegelsengår til økonomisk boikott av Israel. Israel skal presses til for-handlinger om en varig freds-løsning.Det synes utrolig naivt å tro

at boikott er virkemiddelet somkan gi grunnlag for fredsfor-handlinger og varig fredsløs-ning i Midtøsten. Israel har strukket seg langt i

forhandlinger for å få til varigefredsløsninger. Det siste var daIsrael sa seg villig til å trekkealle jøder ut av Gaza for å få tilvarig fred i dette området. Dvs.«Land for fred». Det samme girmange israelere utrykk for idag. De kan være villig til å giland for fred. Men da spør desamtidig: Hvor ble freden avsom vi ble lovet fra myndig -hetene i Gaza? Hamas spesielt, men også

ekstreme Fatha-tilhengere, vilingen fred, men total utrydding

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Debatt



Debatt

av Israel som stat. Noe somogså vises på kart som er tryktav de palestinske selvstyre -myndigheter som kan kjøpes i selvstyreområdene. De viser at staten Israel er radert bort, erstattet med landet Palestina,der også alle stedsnavn har fåttnye arabiske navn. En helt annen side som øko-

nomisk boikott vil føre til, er atden i betydelig grad vil rammeca 1 million palestina-arabiskearbeidere som i dag arbeidersammen med eller side om sidemed jødene. De siste ukene har palestina-

arabere strømmet til boset-ninger på den såkalte Vest -bredden for å få arbeid i utbygg-ingen som nå er startet opp der. Det er også interessant å lese

hva den arabiske journalistenKhaled Abu Toameh skriver om at de aller fleste palestina-arabere i Øst-Jerusalem ønskerå leve under israelsk styre, fordidette gir dem større trygghet ogbedre sosiale ytelser, sammen -liknet med de som bor påGalilea og Samaria, den såkalteVestbredden.Utspill om boikott av Israel

av ethvert slag vil kun virkemot sin hensikt. Bare gjennomforhandlinger med garantier omgjensidig og varig fred, vil gi resultater. Jeg imøteser at Fagforbundet

spesielt, men også LO og resten

av fagbevegelsen, inntar en merobjektiv holdning i forhold tilMidtøsten-konflikten og evnerå se løsninger til beste for beggeparter. Boikott og tvang utenfraløser ingen konflikter, men gjørbare vondt verre.

Svein Lochner

MIDTØSTEN

Historie, folk og landUnder denne overskriftenskriver Martin Holter i NorskFolkehjelp en del om Israelsom skurrer ganske kraftig imine ører. Det er faktisk førstegang jeg hører noen si at Israelførte en angrepskrig disse seksdagene. Riktignok var det Israelsom gikk fysisk til aksjon først,men da hadde nabolandeneallerede så godt som erklærtlandet krig. Egypts stenging atTiranstredet for skip med livs-viktige varer til Israel var enkrigserklæring i seg sjøl. Storearabiske styrker sto oppmar-sjerte klare til å «jage jødene påsjøen». FN-troppene var sendthjem til sine respektive land, ogbare det var et klart tegn på ara-berlandenes hensikt. 18. maikunngjorde den egyptiske ra-diokanalen Aawt al-Arabiafølgende: «Dagen i dag finnesdet ikke lenger en internasjonalkrisestyrke for å beskytte Israel.Vi skal ikke lenger klage til FNom Israel. Den eneste måten viskal bruke mot Israel, er totalkrig, som vil resultere i ut-ryddelsen av sionistisk til-stedeværelse.» Den Sovjetiskekrigspropagandaen pågikk forfullt.Det er fullstendig feil fram -

stilling å påstå at Israel førteangrepskrig her. Det har siden1967 vært alminnelig anerkjentat Israel førte en forsvarskrig,akkurat som alle andre krigerlandet har ført for ikke å bli ut-slettet. «Okkupasjonen» har

araberlandene seg selv å takkefor. Det må da være totalt men-ingsløst å forlange at Israel girtilbake områder vunnet i for-svarskrig til fienden uten freds-avtale! Gir Israel Golan tilbaketil Syria, så vil Hizbollah væreder dagen etter. Og det sammemed Hamas på Vestbredden.Ville du sette deg ved forhand-lingsbordet med en motpartsom vil utslette deg og dine?Dessuten, mye av de områdeneIsrael okkuperte i 1967, erurgammelt jødisk land medgamle jødiske navn. Det finnesda endelig nok av gamle skriftersom beviser det.Flyktningproblemet er like

mye araberlandenes sak. Detvar disse som oppfordret demtil å flykte mens de jagdejødene på sjøen. Da det ikkelyktes, ba de flyktningene omikke å vende tilbake da detteville bli tolket som en aner -kjennelse av staten Israel.Siden har araberstatene kyniskutnyttet de stakkars flykt-ningenes fortvilte situasjon forå sverte Israel.Flyktningproblemet ville blitt

betraktelig verre dersom araber-landene hadde lyktes i å ut-slette jødestaten. Jødene vethva det innebærer å være flykt-ning og jøde i arabiske land, ja,de har flere hundre års erfaringfra andre land også…Mange fagorganiserte rundt

om i landet støtter Israel, eller ihvert fall mener landet har lovtil å eksistere. En framstillingsom Holter i Norsk Folkehjelpher kommer med, blir altforensidig. Israel er truet av defleste nabolandene og harmåttet føre flere forsvarskrigerfor å overleve. Jeg lurer på, hr.Holter, om du har sett arabiskbarne-tv? Hvis ikke, bør dusøke opp noen av program -mene som sendes. Når en serdisse programmene, skjønneren hvorfor det aldri blir fred.Egypt har inngått fredsavtale

med Israel, og det viser at freder mulig. La oss håpe at ogsåflere naboland gjør det samme.

Harald Andresen

HELTID–DELTID

Ufrivillig deltidJeg vil også ha slutt på ufrivilligdeltid, selv om jeg ikke er aktivi yrkeslivet i dag. Jeg jobbetsom assistent i skolen og seneresjef for en skolefritidsordning.Jeg kjempet for at mine ansatteskulle få fast ansettelse. Jeg ogflere med meg hadde hoved-ansvar for familiens økonomiog kunne ikke låne penger. Imer enn ti år visste vi ikke omvi hadde jobb neste år. Den rikeStavanger kommune søktehvert år om dispensasjon for åslippe å ta ansvar for sine an-satte, og de fikk dette innvilgetselv om de var lovpålagt å gifast ansettelse etter en viss tid. Dette uvesenet syns jeg vi må

komme over. Kanskje vi kan ladet gå på omgang, og la det gåut over ingeniører eller andremannlige ansatte og hørehvordan de syns det var å leveunder slike vilkår.Jeg bor nå på Sørlandet, og

mange på sykehuset i Arendalgår i små stillinger og må jobbei helgene. De har familie ogsmå barn, men de må bare taden vakten uansett, for de kanikke leve av disse små stil-lingene. De har heller ingenoversikt over hvor mye detjener eller når de får jobbe. Erdet rart at folk blir syke?Samtidig har de ansvar for småbarn og resten av familien, deblir påført et kjempestress somer helt unødvendig og somingen «tjener» på.Mitt neste sukk er eldre -

bølgen, det høres ut som om vinærmer oss en katastrofe. Dealler fleste jeg kjenner, er oppe -gående mennesker som ikke vilha hjelp, men vil klare seg selvså langt det går. Jeg tror ikke

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider forkorte innlegg om aktuelletemaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi for-beholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adressemå oppgis, også når navnet ikkeskal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] i posten til Fagbladet,postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo.



det er en gjeng med hjelpeløsemennesker som kommer til ågjøre at resten av samfunnetbrekker ryggen. Jeg kan bli sykog trenge hjelp, men det kanalle. De aller fleste klarer segselv og trenger liten hjelp. La ikke den generasjonen

som nå blir pensjonister, bli etkjempeproblem. Når jeg hørerdette, føles det som om vi er etvandrende problem. Jeg tror deter like mange unge som trengerhjelp og støtte. Gamlemennesker har vært til hjelp ogstøtte, og mange har klart seg tilde dør stille og rolig og ikke ernoen byrde for noen, men blirminnet i takknemlighet for atde var den de var. Kan vi vinkledette annerledes og se litt lyserepå framtida? Det kan jo gå bramed alle de ressursene vi har åta av.

Margot Bygnes

HELTID–DELTID

Turnus ogdeltidskampversus valgkampValgkampen er definitivt i gang.Nok en runde fra politikeremed lovnader om «heltid enrettighet og deltid en mulighet».Våre medlemmer og deresvelgere krever «fra ord til hand-ling». Våre medlemmer lever avlønn og ikke fagre løfter, og detkommer politikere til å merkeved neste kommune- og fylkes-tingsvalg.Arbeidstakere som jobber

deltid og turnus, har mange ut-fordringer. Den ene er at de må«jakte vakter» for å få en lønn åleve av. En annen utfordring erhelserelaterte problemer medturnusarbeid, der man skifterlivsrytmen kontinuerlig. Dag-,kveld- og nattarbeid i vekslinggjennom året. Forskning harvist oss at dette går ut overhelsen. Det er gjennom år forsøkt

mange varianter av turnus.Nordsjøturnus, ønsketurnus ogikke minst tre pluss tre-turnus.Dette er ordninger som skal gimer sammenhengende fri etteren arbeidsbelastende periode.Passer bra for noen, kan hendebest for de uten andre forplikt-elser enn nettopp jobben. Det som imidlertid er faktum,

er at arbeidstidsordninger ogsåi helse- og omsorgssektorenskal vare gjennom hele detyrkesaktive livet. Det virkersom om man har en helt anneninnfallsvinkel til arbeidstid,lønn og ansettelsesomfang nårman omtaler de kvinne -dominerte områdene. I yrkerder menn tradisjonelt opererer,er det ikke fokus på deltid, avden enkle årsak at det ikke erdeltidsproblematikk. Brann,redning, ambulanse personell ogleger i turnus på sykehusenejobber full tid og har vaktord-ninger. Deltid som et argument for å

få turnus til å «gå opp ihelgene» fins ikke. De somjobber deltid, gjør det fordi deønsker det sånn, er påstandene.Og ikke fordi arbeidsledere avmakelighetshensyn ikke vil tajobben med å endre gamlevaner.Fremskrittspartiets Siv Jensen

uttalte på en intern konferansei Bergen tidligere i høst, at dehadde svaret på utfordringene ihelse- og omsorgssektoren og atfagforbundene motarbeider sineegne interesser ved å vise litenendringsvilje. Nei da, her er detendringsvilje så det holder. Fag-bevegelsen har i alle år stått påkrav om likelønn. Videre har vide siste 25 åra jobbet aktivt motufrivillig deltid, så dette stårikke på arbeidsfolkene slik Frpønsker å fremstille det.En ting det kunne være på

sin plass å debattere, er skiftistedenfor turnus. Det viser segat de helsemessige problemeneer mindre blant skift- enn

turnusarbeidere. Videre er detbedre for døgnrytmen at manhar lengre intervaller med likdøgnarbeidstid. En god tingmed skift er at der er det detsamme laget som rullerer. Detteer bra for det kollegiale

samholdet og den felles an-svarsfølelsen. Bedre for helsa,bra for drifta og godt forpasienten.Vi snakker om samhandling.

Merete Dahl

TARIFF

GratispassasjererOktober og november er tidfor lokale forhandlinger i offentlig sektor. Alle vi som erorganisert, har vel en forvent-ning om å bli tilgodesettunder disse forhandlinger, forvi betaler en kontingent inntil fellesskapet. Det er nå slikat de som er uorganiserteogså har krav på en lønns-utvikling, men arbeidsgiverbehøver ikke å gi noe tilbudtil dem gjennom den lokalepotten. Lønnsutvikling får degjennom det sentrale lønns-oppgjøret, er min mening!De uorganiserte er gratis-

passasjerer, de høster baregodene. For det er de or-ganiserte som gjennom hardtarbeid får gjennom tariff-avtaler, som skaper en tryggog forutsigbar arbeidsdag ogsom står fremst i kampen for

å sikre trygge og gode sosialevelferdsordninger.Av landets 2,1 millioner

arbeidstakere, er bare 53prosent organisert i LO eller i et annet forbund. At såmange uorganiserte skal nytegodt av det de organiserteklarer å få til, er skremmende.Men i arbeidslivet kommerman ingen vei alene, og detoverrasker meg at ikke alleskjønner det.Vi som er tillitsvalgte, har

en lang vei å gå for å få deuorganiserte til å skjønne verdien av å være med ifellesskapet. Til nå har vi ikkefunnet noe felles virkemiddelfor å finne en løsning, menfor meg er verdien av det åvære med i dette fellesskapetså viktig at det ikke kanmåles i penger God høst til alle!

Wenche Pettersen Wroldsen,hovedtillitsvalgt Fagforbundet Hvaler

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om



En politisk Askeladden

En januardag i 2010 markerte et fåtall avisoppslag noe somburde vært et større jubileum for norsk arbeiderbevegelsegenerelt og Arbeiderpartiet spesielt: 100-årsjubileet for fødselentil tidligere partiformann og statsminister Trygve Bratteli.

26 år etter Brattelis død kan detmot slutten av et rolig jubileumsårvære på sin plass med en oppdate -ring om hans ettermæle. På høstensstore historikerrangering av norskestatsministere endte Bratteli på tiendeplass. Det er snarere litt forhøyt enn litt for lavt, hvis vi bare serpå hans innsats som statsminister. Trygve Bratteli var en tålmodig

mann som nådde sent opp tilmaktens øverste topp. Han var 61år ved sin statsministerdebut våren1971, og hadde da 26 år bak seg iArbeiderpartiets ledelse. Den førstestatsministerperioden startet med etoffensivt reformprogram, men endteetter bare halvannet år med et hardtfall på EF-saken. Brattelis andrestatsministerperiode fra høsten1973 varte bare vel to år, og blepreget av at han var sterkt svekketbåde politisk og helsemessig. Legger vi til grunn Brattelis

samlede politiske innsats, kan hanlikevel godt forsvare tiendeplassen.På listen over våre finansministereetter 1905 er Bratteli nummer tre pålisten over dem som har sittet lengst– og kanskje nummer én på listenover dem som har fått størst betyd-ning. Hans perioder resulterte i enstorstilt oppbygging av Finans -departementet, så vel som en sterkutvikling og modernisering av denøkonomiske politikken. Selv om Bratteli aldri var uten-

riksminister, ble hans betydningogså for utenrikspolitikken sværtstor. Han nådde ikke frem med sitt

ønske om EF-medlemskap, men varen av de viktigste på driverne forden sikkerhetspolitiske vestvend -ingen som NATO-medlemskapet i 1949 innebar – og som han sidenvidereførte og videreutviklet gjen-nom resten av sin karriere.

Hva angår politikkens innhold,er det lettere å se sporene fremovertil Gro Harlem Brundtland og JensStoltenberg fra Bratteli enn fralandsfaderen Einar Gerhardsen.Muntlig kommunikasjon ble aldriBrattelis sterkeste side. Men hanviste en formidabel evne til å møteen ny tids økte krav, både hvaangikk fordypning i enkeltsaker ogå kunne se dem i sammenheng. Selv om Bratteli aldri fikk noen

formell utdannelse, ble han enbelest mann, og kvalifiserte som enviktig brobygger mellom vei arbei -deren Einar Gerhardsen og akade -mikeren Gro Harlem Brundtland.Sin kanskje aller viktigste innsats

gjorde Bratteli likevel innenfor sittpartiapparat, som Arbeiderpartietsnestformann gjennom tyve år ogformann gjennom ti år. I min nyestebok om Arbeiderpartiet er Trygve

Bratteli rangert blant partiets seksviktigste politikere på 1900-tallet – i godt selskap med Gro HarlemBrundtland, Einar Gerhardsen,Johan Nygaardsvold, Oscar Torp ogMartin Tranmæl. På en liste over partiets viktigste

reformatorer kan det lett argumen -teres for at han var 1900-talletsviktigste. Det partiet Trygve Bratteliovertok lederskapet for i 1965, varen på mange måter kon servativ ogstivnet organisasjon, hvor parti -formann Einar Gerhardsen ogpartisekretær Haakon Lie hver påsin måte var blitt ekspo nenter foren lukket og autoritær partikultur.

Det hører med til historien atBratteli som et barn av sin tidfastholdt strenge krav til parti -lojalitet, og ikke var innstilt på å gifor eksempel partiets utenrikspoli-tiske opposisjon representasjon isine regjeringer. Utviklingen i hansformannsperiode ble likevel stor. Et viktig symbolsk utslag av

Brattelis maktovertakelse, ble at Arbeiderpartiet i 1967 åpnet sittlandsmøte for pressen. Det sammelandsmøtet brøt med den nærmestproamerikanske linjen som HaakonLie hadde forsøkt å fastlegge daBratteli ledet an partiets u-sving hvaangikk Vietnam-krigen. Tatt ibetraktning krigens videre utviklingog reaksjonene på den, er det nær -liggende å tro at partiet med dettesvingte akkurat i tide til å unngå en alvorlig krise og splittelse.

«Også for kvinnenesposisjon i partiet blehans formanns -periode et gjennom-brudd.»

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og de-battant. Aktuell medboka «Noen av oss harsnakket sammen...».Fylkesleder Oppland SVog landsstyremedlemSV.

< Fagbladet har starteten spalte med faste gjesteskribenter. Fram-over kan du følge:

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

Ingeborg GjærumRådgiver i NorgesNaturvernforbund ogaktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Gjesteskribent



Illustrasjonsfoto: Scanpix

De følgende åtte årene skjedde en oppsiktsvekkende revitaliseringav partidemokratiet og takhøydenfor debatt. Tidlig på 1970-tallet fikkde valgte partiorganene under Brat-teli en reell innflytelse for eksempelpå valg av statsministere og stats -råder som ville vært utenkelig barefå år tidligere. Arbeiderpartiets nyelinje slo under Bratteli opp dørenefor en ny ung domsgenerasjon, medandre krav enn Brattelis egengenerasjon. Også for kvinnenes posisjon i

partiet ble hans formannsperiode etgjennombrudd. 1973-regjeringenhans innebar en dramatisk øktkvinnerepresentasjon sammenlignetmed tidligere arbeiderpartiregjer -inger. Og sist, men slett ikke minstviktig, brakte Bratteli inn en ungkvinne ved navn Gro HarlemBrundtland – som få år senereskulle bli Norges og det europeiskekontinentets første kvinneligestatsminister.

Vi kan bare spekulere på hvor-dan utviklingen videre for Arbeider-partiet ville blitt uten Trygve Brat-telis lederskap. Men det kan i dagknapt være tvil om at hans reformerog moderniseringsprogram fikk storbetydning for at partiet kom seggjennom 1970- og 80-tallets kriser,og har kunnet beholde posisjonensom Norges største parti. Hans innsats bidro også til den

store fornyelsen og demokratiserin-gen av LO vi så fra slutten av 1970-tallet. Den vel lykkede omstil lingenhar fått stor betydning for densterke stillingen som fagbevegelsenhar beholdt i Norge, sammenlignetmed andre land. Trygve Bratteli omtalte mot

slutten av sitt liv spøkefullt seg selvsom en politisk Askeladden. Detvar mye sant i det. Historien omTrygve Bratteli var det politiskeeventyret om fattiggutten fraNøtterøy som aldri fikk oppfylt sindrøm om å ta utdannelse, men som

gikk hele den lange veien opp til åbli statsminister i Norge. Det siste kapittelet ble langt

mindre lykkelig. Bratteli var sterktsvekket både fysisk og mentaltallerede da han i 1975-76 bletvunget til å trekke seg først sompartiformann og så som statsminis-ter. Som parlamentarisk leder helttil 1981 ble han stadig mer enskygge av sitt gamle jeg. Avslutningen på Trygve Brattelis

lange karriere utartet til en men -neskelig tragedie for ham og hansnærmeste. Den siste og triste lær -dommen fra hans karriere handletom betydningen av å gi seg i tide.Men det må verken i dag eller forfremtiden få skygge for hansbemerkelsesverdige fremgang. For100 år etter hans fødsel hørerTrygve Brattelis navn med høytoppe på listen over etterkrigstidensviktigste norske politikere – og enda høyere på listen over norsk arbeiderbevegelses viktigste ledere.

BETYDNINGSFULL:Trygve Bratteli bidroogså til en storstiltfornyelse og demo -kratisering av LO,skriver Fagbladetsgjeste skribent HansOlav Lahlum


Laget får utdelt oppgaven. I timinutter diskuterer de for åpenscene hvordan de skal takleakuttsituasjonen som vil oppståpå kafé Allegro som de erinnom i rollespillet. Når spilleter i gang, tar det ikke lang tidfør den operasyngende kokkenMarco hyler og kaster fra segsteikepanna. Han har bøyd segover varmen og fått alvorligebrannskader.

Seks av de 15 lagene i helse-fag henger fremdeles med ifinalen. Første dagen var dehjemme hos et eldre par medymse diagnoser, neste dag vardet et yngre par som fikk besøk.I dag skal de konkurrere ombeste håndtering av en akutt-situasjon.

Mye å tenke påMens den ene på laget under-søker pasienten og roer ham,

tar den andre kontakt medambu lansen. Her er mye åtenke på. For eksempel skal dehuske å stenge gassen, de skalløfte beina til pasienten for åforhindre sjokk, og de skalkjøle ham ned med ikke altforkaldt vann. Og så skal de vitehvilken adresse ambulansenskal kjøre til.

Ambulansearbeideren for-hører seg om pasientens til-stand.

Sang og spill vegg i veggAmbulansens sirener hyler påden ene siden av lettveggen og den brannskadde kokkenskriker av smerter. På denandre siden er de ti konkur -rerende barne- og ungdoms-arbeiderne opptatt av å losebarna gjennom tegning og sang.

– Jeg syns det var ganskeskummelt mens det sto på.

Situasjonen var stressende meddommerne som sto over osshele tiden. I ettertid er det endel jeg gjerne skulle gjortannerledes, sier MarenAarholdt Moan fra Oppland.

Sammen med Ivan Børthus

har hun dramatisert bukkeneBruse i Badeland sammen medbarna.

BUA-sangen Mens de fem lagene konkur-rerer, kan Håkons Hall høre


Yrkes-NM på Lillehammer

Yrkes-NM påLillehammer med250 deltakere i 28 fag er over. Helse -fagarbeiderne konkurrerte vegg i vegg med barne- og ungdoms-arbeiderne. Menungene lot seg ikkeaffisere av brann og ambulanse hosnaboene.Tekst og foto: INGEBORG VIGERUSTRANGUL og KARIN E. SVENDSEN

HJELP Å FÅ: Ambulansearbeider Steinar Brekka assisterer Christine Bårdsenog Silje Larsen fra Finnmark.

Barnesang til hylende sirenerENGASJEMENT: Farget papir og limstift blir spennende kunstverk.



VINNERE: Solbjørg Byberg og Edel Susanne Hetland fra Rogaland tok gull ihelsearbeiderfaget. Sølv gikk til Chompoonuch Santong og Hege Gustafssonfra Hordaland, mens Maiken Langeland og Helene Nybråten fikk bronsje.

BEST AV 100: Over hundre ungdommer utdanner seg til anleggs- og idretts-anleggsgartnere hvert år. I år var Carl-Henrik Gjeldstad fra Vestfold og Tor-Anders Kristiansen fra Østfold best.

SALONG PÅ YRKES-NM: Åtte frisørlærlinger fra Gjøvik tilbød besøkende åfikse på håret under Yrkes-NM.

POPULÆRE STIKK: Mange besøkte standen til de tre elevene fra Vg3 helse-sekretær. Tonje Sveum, Karine Sylliåsen og Catrine Skolte demonstrerte blantannet blodprøvetaking.

sangen «BUA – et yrke som girglede» som Martin Hole ogThomas Albrigtsen fra Sør-Trøndelag har laget spesielt forYrkes-NM.

– Deltakerne har det gøy, ogde er de beste formidlerne avfaget, sier Mette HenriksenAas, leder i Fagforbundets Sek-sjon kirke, kultur og oppvekst.

– Interessen for faget ser viblant annet hos ungdommenesom har fulgt konkur ransen iHåkons Hall. På YouTubeligger BUA-sangen med nesten500 treff siste konkurransedag.

Ambulansen er frammeHelsefagarbeiderne har ikkefått med seg underholdningenhos barne- og ungdoms-arbeiderne. For her kommerambulansearbeiderne med båreog henter den skadde kokken.

Kokken, alias pensjonertlærer Per Johan Guldvik, er igode hender. Men han skjelverav kulde på slutten av dagen.Seks ganger i løpet av tre timerhar han blitt nedkjølt. Men hanhar fått oppfylt ungdoms-drømmen om å spille teater.

– Og så er jeg blitt kjent medmange helsefagarbeidere, sierhan og føler seg trygg om han

skulle trenge helsehjelp – uansett hvor i landet han måttebefinne seg.

Veien videreDommerne i helsefag har enfaglig samtale med hvert lagetter rollespillet før de be-stemmer hvilket lag som skalrepresentere Norge i EM i Lisboa og VM i London.

Selv om alle deltakerne hardemonstrert mange ferdighetertil dommernes tilfreds het, måde likevel bestemme seg forhvem de syns har gjort det allerbest. Dommerne vurdererlagenes evne til planlegging,kommunikasjons- og sam-arbeidsevner, sykepleie,hygiene, etikk og holdninger.

Det var til slutt helsefag-arbeiderne Solbjørg Byberg ogEdel Susanne Hetland fraRogaland som vant, og som idesember reiser til EM iPortugal.

Hanne Larsson og JohanneFørlund Russdal-Hamre fraRogaland tok gull i barne- ogungdomsarbeid. De har fore -løpig ingen kolleger ute iverden å konkurrere med, mendet er noe blant annet Fagfor-bundet ønsker å endre.

Se flere bilder på www.fagbladet.no



Oss

ARBEIDSGLEDE:

Tove BergFørstesekretærRøbekk omsorgssenter ved Molde

Tove Berg begynte på Rø-bekk omsorgssenter menshun skulle tenke på hvahun skulle bli når hunblir stor. Men så trivdeshun. Så hun ble litt til.Nå har hun vært her i 23år. Og trives fortsatt.– Det er stadig noe nytt

å lære, og så er det sågodt miljø, sier Tove, ogsmiler litt skjevt vedtanken på at hun egentligbare ville ha litt arbeids-praksis, den gangen i1987.Hun er den første alle

pårørende – og Fagbladetmøter. Og hun er imøte-kommende. Alltid klarmed et smil, sierkollegene.– Jeg kan jo ikke sitte

her og være sur. Har jegstått opp med det gærnebeinet, må jeg jo smile

lell. Andre skal ikke lidefor det, smiler Tove.Hun ordner det meste

av kontorarbeid; bestilleralle varer til renhold ogmedisinske forbruksvarer,lønns- og personalarbeidog vikarvakter. – Det siste blir stadig

vanskeligere. Bådesommer, jul og helgopp-dekning er blitt verre med årene. Kanskjestudentene studererhardere og trenger mer frinår de har ferie, pluss atdet generelt er blitt bedreøkonomi blant folk. I til-legg sliter vi med at viikke har hele stillinger åtilby. Unge og mannfolktar ikke deltidsjobbersom ikke er til å leve avsier førstesekretæren.Og det hjertesukket

angår også Tove. Hun gåri 75 prosents stilling ogvil gjerne jobbe mer. Menda må hun kanskje søkeseg bort – men hun trivesjo så godt på Røbekk!


Kom og ble værende

GOD ARBEIDSPLASS: Det er ikke bare jeg som har vært herlenger enn først tenkt, sier Tove Berg.

Hele 150 alders- oguførepensjonister fraFagforbundet Larvik-Lardal var med på fag-foreningens årlige tur tilSverige – for ellevte år pårad. Seks styremedlemmer

var med som ledsagere.Tre busser fraktet de reise -glade, og første stoppvar ferja Horten–Moss.På Østfold-siden kjørte vitil gamlebyen i Fredrikstad der vi fikk tid til å rusle litt rundt. Lunsjen spiste vi påHøk kro i Skjeberg. – På andre siden av riksgrensa var det mange som benyttet anledningen til å

shoppe på Nordby-senteret. Hjemveien gikk via Strømstad der vi tok båten overtil Sandefjord. På ferja ble det servert mat og godt drikke, og alle var enige om atdet var en fin tur. Tekst: Lene-Britt Johannesen og Eddie Whyte

Sørlendinger på svensketurI juni dro 55 medlemmer fra Pensjonistutvalget i Fagforbundet Kristian -sand til Sverige. Første lange stopp var ferja fra Sandefjord til Strømstadder vi spiste lunsj. Målet for dagen var Trollhättan, og mange av del -takerne tok seg en tur langs kanalen og så på slusene.Neste dag entret vi «Elfkungen» fra 1875 som tok oss med i den

vakreste delen av Götaelven, inkludert en slusetrapp med en nivåforskjellpå 32,4 meter. Deretter dro vi til et dokkemuseum i Vänersborg, ogdamene var nok de som hadde mest glede av alle de fantastiskeminiatyrmøblene og kostymene fra 1700-tallet.Den siste dagen var vi innom Nordby-senteret og handlet før vi tok

ferja tilbake til Norge. Tilbake i bussen slo vår eminente husdikter KarinGyland til, og hun fikk sagt det vi alle mente om sommerturen vår.

Tekst: Gerd Strand

Pensjonister til søta bror


Bergens Sporveisfunksjonærers Forening sittferiehjem ønsker å takke for en hyggeligsommer. Vi har feiret 90-årsjubileum for for-eningens feriehjem på Askøy utenfor Bergen.Det er ikke mange slike feriehjem igjen, og vi erstolt over at vi fortsatt kan drive stedet i engod fagforeningsånd, alt arbeid som utføresgjøres på dugnad. All drift og vedlikehold blirfinansiert av leieinntekter og bidrag fra fag-bevegelsen. All arbeidstid spanderer vi, derforkan alle leie en koselig hytte med sjel til enrimelig penge. Til våren vil hytte nr. 3 fremstå iny drakt og klar til en travel sesong.

I vår annonserte vi i Fagbladet med tilbud tilalle medlemmer i forbundet om å leie ferie -hytter. Dette ble en gedigen suksess, med -lemmer fra hele landet ringte og ville leie hososs. Vi har hatt en travel og hyggelig sommer,og ønsker med dette å takke alle leietakere,nye og gamle, for en flott og hyggelig sommer. Vi holder åpent det meste av året, og tilbyr

både helg- og ukeleie. Vi har også en stor hyttemed 16 sengeplasser med stor stue hvor detkan feires både bryllup og andre store dager.Mer på www.feriehjemmet.net

Tekst: Øistein Jahn


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Østfold inviterte sineuføre medlemmer til konferansemed et allsidig program. Totalt 55deltakere hørte blant annet nest -leder Truls Hansen i fylkesorganisa-sjonen orientere om Fagforbundetog historien før sammenslåing.Freddy Lindquist, som også er medi forbundets sentrale pensjonist-utvalg, tok opp flere politiske sakersom forbundet er opptatt av –blant annet pensjon, tannhelse -kostnader og sykehjemsplasserkontra omsorgsboliger.

Familie- ogpsykoterapeut SteinKnudsen innledetmed hovedtema«Deltaker i mitteget liv – en utford-ring og mulighet».Legg til side det duikke får gjort noemed, se påmulighetene – ikkebegrensningene,og finn ut hva dukan bruke dine res-

surser til, var noen av oppford-ringene fra ham.Deltakerne etterlyste mer infor-

masjon, blant annet kurs i det åforberede seg på å bli ufør og artikler om uføre i Fagbladet. Etannet forslag var å opprette en ressurspool. Det fins nemlig mangeengasjerte uføre som er villig til åbruke tid bare de gis mulighet. Ogunder oppsummeringen var detenighet om at det hadde vært enlærerik og svært givende dag.

Tekst: Bjørg E. Valle

JubilanterFagforbundet Movar avd.112 i Østfold har hedret sine25- og 40-årsjubilanter. Kai W. Holme og Einar

Nordbotten ble hedret for40 års medlemskap i LO, ogKnut Jørgen Olsen for 25 år iforbundet.

Tekst: Andrea Nilsen

Ann Birgit Ødbehr ogTom Vidar Martinsengjør stas på MariusWesterhaug (midten).

Takk for en hyggelig sommer

Konferanse for uføre

2000Medlem nr. Fagforbundet Hamar avd. 139 fikk sitt medlem nr. 2000 11. mai.Av ulike årsaker – streikeforberedelser, streik og ferie – fikk vi dess-verre ikke markert dette før i høst. I begynnelsen av oktober besøkte ungdomstillitsvalgt Marius

Westerhaug, leder i Seksjon kirke og oppvekst, Ann Birgit Ødbehr,og hovedtillitsvalgt Torill Engeland medlem nr. 2000, Tom VidarMartinsen. Han fikk en reisegavesjekk og en sekk fra Fagfor-bundet. Tekst: Torill Engeland



Bekvem

Fiske utstyr

Nynorskpron.

Omtale

Atferd Gå

Denge

Pike navn Aften

Klager Utstyre

Higen Side

Glorie

Hode- plagg

Lever

Periode Karak-

terløs

Hovdyr

Krigs- bytte

Hall

Rømme Tall

Gutte navn

Beret- ning

Motar- beide

Avsond-ret

Belegg

Stige

Plagg fork.

Lege fork.

Nynorskpron.

Bekreft-else

Forsik-ring

Spotte

Streife

Års- klasse

Gutte navn

Piske

Hamre Gutte navn

Pike navn

Publi- kasjon Legems-

del

Lån- giver

Kos Opplært

Svær

Tegn- tyder

Dansk by Presse

Multi- plisere

Monark

Gråte

Pike navn

Fot- delen

Enhet

Tynn

Gutte navn

Skorpe Lyd

Tall Klister

Fugl Drikk

Organi-sasjon

Tekke Person.pron.

Titte- skap

Idet

Gjennom

Kjas

Omfangs-rik

Oksy- gen

Hermod© 26112-2009

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Grete B. Andersen1390 Vollen

Ella Jensen5171 Loddefjord

Gretha Olsen4824 Bjorbekk

Løsningen på kryssord nr. 11 må være hos oss innen 1. desember!Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

F S S RO R I E N T E R E T A

S L U T T R A G N A RK R E P I I U TE G O Å L E S S IV A N N Å R E T S G

G O D B I T U K E SS M Å S T E I N R A N O R A K K

E S P E N D D U R D R K O RG E A R A E S E L E N K E LL N R P U B D S U E L

T E O D O R T U M U L T E R U F OR A R V E T S E I L A S E T

B T R A V E L I S E R UG A T E S T E I N R A I D K N I S

P O L I O A T L E G A U K E

VINNERE av kryssord nr. 8

Kryssord



PetitTekst: Sidsel Hjelme

Noen ganger gjør du meg såeitrende forbanna der du lyser motmeg: «I ustand.» Da kan du fåblodet til å koke, og enten duhenger på kaffemaskinen bortigangen eller på billettautomaten påOslo S, får jeg får bare lyst til åkrølle deg sammen, rive deg ifillebiter og kaste deg i søpla.

Andre ganger gjør du meg bløtom hjertet. Som når jeg låser oppdøra hjemme og ser deg henge påspeilet i gangen, skriblet med gut-tete roteskrift: «På skøytebanen.»

For ikke å snakke om da jegåpnet matpakka inne ved Hakkloaog du lå øverst og forkynte: «Jegelsker deg.»

Men som regel gjør du meg barerolig. Som når du henger på døratil sjefen min, på pc-skjermen til enkollega eller i kiosken på hjørnet:«Kommer snart.» Da gjør du at jeg

vet, at jeg slår meg til ro noen minutter, eller kanskje velger åkommer tilbake litt seinere.

For du er over alt, du gule post-it-lapp, som i alle år har sørget foren slags orden i livet mitt – og ikkeminst i papirbunkene på skrive -bordet mitt.

Men egentlig er du et misfostersom ble unnfanget ved en feiltak-else. Det som skulle være et super-sterkt lim, fikk i stedet helt andreegenskaper. Limet kunne tas av ogpå gang etter gang.

Spørsmålet var bare hva detkunne brukes til.

Først flere år senere kom en 3M-ansatt og korsanger på at det mis-lykkede limet kunne brukes til ålage bokmerker i noteheftet. Hanstrøk limet på noen papirark,klippet opp i remser og limte dempå notesidene. Dermed var post-it-lappen født.

I år er det 30 år siden, og nå finsdu overalt. Også da jeg for enmåned siden huket meg ned på ettoalett i Beijing, og to avlangelapper møtte blikket mitt. På denene stod noen uforståeligekinesiske skrifttegn. Den engelskeoversettelsen var derimot ikke til åmisforstå: «No poo – only pee.»

Takk, post-it, for at du har holdtorden på livet mitt i 30 år.

Kommer snart-lappen

«For ikke å snakke omda jeg åpnet matpakkainne ved Hakkloa og dulå øverst og forkynte:‘Jeg elsker deg.’»

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Organisasjoner rundt fagbevegelsen1. Hva heter LOs og LO-forbundenes

studieorganisasjon?2. Hva heter LOs humanitære

solidaritetsorganisasjon?3. Hvor ligger Arbeiderbevegelsens

folkehøgskole?

� Arbeidsgiverne1. Hva heter den viktigste

arbeidsgiveren ikommunal sektor?

2. Hva heter deninternasjonale arbeidsgiver -organisasjonen?

3. Hvilkenarbeidsgiverforening erPosten Norge medlem av?

� Kjente personer3 poeng: Han er født i Vardø og har jobbet påpapirfabrikk i Halden.

2 poeng: Han vokste opp som barnehjems -barn og flyttet mye rundt. Ble ofte kalt «densiste proletar».1 poeng: Han var leder forLandsorganisasjonen fra 1989 til 2001.

� Arbeidsliv – offentlig sektor1. Hva driver Bufetat med?2. Hvor jobber vanligvis miljøterapeuter?

3. Er kemnerens ansattekommunalt eller statligansatte?

� Sant eller usant?1. Belastningslidelser i

muskel- og skjelettsystemer godkjent yrkessykdom.2. Ansatte i frisørsalonger som er

LO-medlemmer, er organiserti Handel og Kontor.

3. Apotekene i Norge drives hovedsaklig i offentlig regi.

?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz

Svar:� Organisasjoner rundtfagbevegelsen1. AOF Norge2. Norsk Folkehjelp3. Ringsaker

� Arbeidsgiverne1. KS (het KommunenesSentralforbund fram til 2004)2. International Organisation ofEmployers3. Spekter

� Kjente personerYngve Hågensen

� Arbeidsliv – offentlig sektor1. Forkortelse for Barne-,ungdoms- og familieetaten.Etatens ansatte jobber påbarnevernsinstitusjoner,familiekontorer, osv.2. Behandlingsinstitusjoner,rehabiliteringsinstitusjoner ogliknende.3. De er kommunalt ansatte.

� Sant eller usant?1. Usant2. Usant (de er i Fagforbundet)3. Usant (men det krevesoffentlig konsesjon)



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 12 23. NOV 10. DES

NR. 1 4. JAN 21. JAN

NR. 2 1. FEB 18. FEB

NR. 3 1. MARS 18. MARS



Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkes aktiv blir duautomatisk med i for bundetsobligatoriske LO-Favør-forsikringer:• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.• Stønadskasse kr 15 per mnd.• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundetsgruppeforsikring – en kombinert livs-,uføre- og ulykkesforsikring, dersom duikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



Tiden flyr

Etter 30 år på loftet ble modellflyene frabrakkelivet i Luftforsvaret hentet fram igjen.Etter hvert har hobbyen avansert fra fly tilmodellkirker i nærmiljøet – bygget etter originaltegninger.

Etter jobbTekst: TITT BRUN Foto: GRETHE NYGAARD

I 1904 var 600 mennesker til stede daVarhaug kirke ble innviet. Hundre år senerehar Torbjørn Ueland kopiert arkitektHartvig Sverdrup Eckhoffs tegninger heltned til de vanskelige vinklene i tårnet.Tegningene har han lånt fra kommunen.Målestokken er 1:50.– Arkitektonisk er det et utfordrende

bygg. Som gammel tømrer og byggmester erdet spennende å beregne og bygge. Jeg harmåttet improvisere i valg av materialer.Kulene i spiret er dreiet i messing. I andrebygg har jeg klippet til krimskrams til spiretav metallet i telysholdere, sier Torbjørn og

innrømmer at det tok et godt tips og fire–fem timers arbeid å få spirpynten på plass. Tipset kom fra en kollega.– Han er modelljernbane-freak, humrer

Torbjørn.Mens barna var små, ble det mest trening

av fotballag. Nå har han tid til å konsen trereseg om kompliserte vinkler og spirpynt. – Da forsvinner tida, og jeg kobler helt ut.

Det er godt.Torbjørn gir seg ikke før problemet er løst

– uansett hva det gjelder. Han gir aldri oppog kan alt, er konas rause beskrivelse avmannen. Før hun legger til at unntaket noker matlaging. Det er utrolig hva som fins av kunnskap

på nettet og som villig deles. Torbjørn harfunnet sine møteplasser med andre modell-byggere verden over. Det tar ikke langetiden før spørsmål er sendt til han får svarfra en annen entusiast.– Materialene bestiller jeg stort sett fra

USA. Ofte fristes han over evne og kjøper mer

enn plastmaterialet styren, skalpeller ogmessingkuler til sine spesialbygg. Det finsmange spennende modellpakker. Kon-takten med ungguttens fascinasjon for fly er intakt. Resultatet står utstilt i arbeids-rommet i kjelleren. I hyllene står de tett – alt fra det norske forsvarets modeller tilBlackbird R71 og tyske Messerschmitt. Men originalmodellen av Varhaug kirke

har avansert – til prydplass i stua.

Torbjørn UelandAlder: 62 år

Jobb: Driftsleder på kommunalteknikkBor: Hå kommune

Sivilstand: Kone og tre voksne barnHobby: Modellbygger

Har du en kollega som erengasjert i noe spesielt påfritida? Send oss et tips til

[email protected]


kir_67_Layout 1 02.11.10 10.34 Side 67

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 30.10.10 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Praxis AS

Sjøtun Næringspark6899 Balestrand

Modell 21224Unisex softshell-jakkeFarge/størrelse:Sort + Marine - str. XS - 4XLRød - str. XS - XXL

kr. 499,- inkl. mva

Modell 21221Herre allværsjakkeFarge: SortStr. XS - 4XL

kr. 849,- inkl. mva

Modell 21222Dame allværsjakkeFarge: Sort – rødStr. XS - 4XL

kr. 849,- inkl. mva

Modell 21223AllværsbukseFarge: SortStr. XS - 4XL

kr. 349,- inkl. mva

Modell 21225Dame softshell-jakkeFormsydd for perfekt passformFarge/størrelse:Sort str. S - 4Xl, Rød - str. XS - 4XL,Marine - str. XS - L

kr. 499,- inkl. mva

Softshell-jakkerSmarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glide-låser og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året.- Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

Fag

bla

det

9/2

010

ww

w.s

p3.d

k

Bli høstklar - og spar over 20%

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no- hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

2 stk.softshell jakker

Kun kr. 800,-

JAKKE OG BUKSE - til all slags værEt 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et prak-tisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitets-produkter i ett og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde.

Settpris

Jakke + bukse kun

kr. 899,-

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

kir_68_Fagbladet 03.11.10 12.09 Side 68

Fagbladet 2010 11 - KIR

Documents

Transcript of Fagbladet 2010 11 - KIR