Fagbladet 2013 11 kir

Forsi

defo

to: T

rond

Isak

sen

< S

EKSJ

ON

KIR

KE, K

ULT

UR

OG

OPP

VEK

ST

Mette Nord:

Ny leder for 335.000 velferdsarbeidere

SIDE 8

www.fagbladet.no Nr. 11 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

kir_01.indd 1 20.11.13 14:56

2 < Fagbladet 11/2013

Kirke, kultur og oppvekst Innhold

8

14

30

35

36

8 LANDSMØTET: Tar forbundet videre14 Yrkesskadeerstatning etter åtte år16 Kutt, kutt og atter kutt20 PORTRETTET: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Drømmer i to land50 Ambassadører til Palestina

FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Mettes mening24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt36 FOKUS: Rapport fra framtidas bibliotek38 Seksjonslederen54 Debatt56 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum58 Oss60 Kryssord61 Tilbakeblikk66 ETTER JOBB: Lykkelig amatør68 EN AV OSS: I første rekke

Mangfold på sykehusetOslo universitetssykehus har utdannet samtalepartnere for å imøtekomme behov hos pasienter med ulike livssyn. Samtalepartnerne har taushetsplikt, tid og samtaletrening.

Nettportal – et nyttig verktøyBarnehager er i ferd med å få nettportaler der de kommuniserer med foreldre på en bedre og enklere måte enn før.

Ung og ulykkeligUngdata står bak den første nasjo-nale rapporten om hvordan dagens ungdommer har det. De fl este har det bedre enn på 1990-tallet, men én av fi re sliter.

Framtidas bibliotekFokusforfatterne Jorun Systad og Ellen Ovenstad deler sine refl ek-sjoner om hvilke utfordringer biblioteket vil møte i tida som kommer.

32

Her er’nKarl Eirik Schjøtt-Pedersen har takket av som statsråd ved Statsmini sterens kontor og som stortingsrepresentant. Finnmarkingen har lyst på jobb i næringslivet etter karantene tida.

Hjelpepleier fi kk yrkesskadeerstatning– Er du ikke organisert, har du ikke nubbsjanse til å gå til rettssak – verken økonomisk eller psykisk, sier Dagny Gjøse. Hun fi kk ødelagt helsa på en nattvakt i 2005. Nå har hun fått erstatning.

20

ISSN

080

9-92

6X

En epoke ble avsluttet da en av fagbevegelsens bautaer, Jan Davidsen, takket for seg og overlot ledelsen av Fagforbundet til Mette Nord.

Inn i framtida med ny ledelse

Foto

: Wer

ner

Juvi

kFo

to: S

canp

ix

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Foto

: Jan

-Inge

Hag

a

kir_02.indd 2 20.11.13 14:57

Fagbladet 11/2013 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Ansvarlig redaktør

Landsmøtet i Fagforbundet er over, og Mette Nord har overtatt klubba etter forbundets mangeårige leder, Jan Davidsen. Hjelpepleieren fra Porsgrunn er en verdig arvtaker.

Det ble et landsmøte som gjorde inntrykk på så mange vis. Da tillitsvalgte fra hele landet under åpningen marsjerte inn med sine respektive faner til tonene av Interna-sjonalen, var det mange som hadde vondt for å holde tårene tilbake. Og siden gikk det slag i slag, med innledninger, debatter og hilsningstaler. Godt krydret med kultur-innslag fra både profesjonelle og egne krefter. Forbundets store internasjonale engasjement var viet stor plass, og barn fra Angola og Palestina rørte hjertene våre.

Rett før landsmøtet la den mørkeblå regjeringen fram sin versjon av budsjettet for 2014, og selv om det lå et godt stykke fra valgkampløftene deres, er det likevel ikke til å misforstå hvor de vil hen.

Under framleggelsen sa fi nansminister Siv Jensen at skattelette er det viktigste grepet

regjeringen vil ta. Brede skattereduksjoner, kalte hun det. Men ikke overraskende viser det seg at den som tjener 300.000 kroner i året får atskillig mindre uttelling for skattekuttene enn den som tjener en million eller mer.

For å gi mer til dem som har mye fra før, må det kuttes andre steder i budsjettet. For eksempel skal folk over 75 år ikke lenger ha rett til gratis tannsjekk. Og studentene får ikke glede av den rødgrønne regjeringens forslag om at studiestøtten skal gjelde i elleve av årets måneder.

Regjeringen har også varslet endringer i arbeidsmiljøloven. Det skal ikke bli lett for dem,

etter reaksjonene i fagbevegelsen å dømme. Morgenbladet brukte tittelen Den mektige Mette Nord i sitt første intervju med den nye forbundslederen. At Fagforbundets leder har makt, er ikke til å stikke under stol, enten navnet er Jan eller Mette. Det sørger nærmere 340.000 medlemmer for.

Den makta får forbundet god bruk for i årene som kommer. Under landsmøtet var det ikke særlig stor uenighet om hvordan denne makta skal brukes. Mange debattan-ter entret talerstolen med ulike synspunk-

ter, men til slutt endte alle vedtak med enstemmighet.

Kursen er satt, og ferden går ikke i mørkeblå retning.

Ny ledelse – store utfordringer

«Barn fra Angola og Palestina rørtehjertene våre.»

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

fel_03.indd 3 20.11.13 13:31


AKTUELT

Først og fremst – tusen takk for tilliten.Jeg går til ledervervet med stor ydmykhet

og respekt. Jan Davidsen har ledet Fagfor-bundet i ti år med stor vekst og med stor innfl ytelse i norsk politikk.

Et samla landsmøte takket på vegne av medlemmene Jan for den enorme innsatsen han har gjort for forbundet – både som tid-ligere leder i Norsk Kommuneforbund og i Fagforbundet.

Han er en bauta i fagbevegel-sen og norsk politikk, og vi er heldige vi som har fått lære av ham. Kanskje kommentatoren i Bergens Tidende, i hans egen by, har oppsummert det han bør huskes for, aller best?

Bergens Tidende skriver at Jan Davidsen har brukt makten for de svakeste arbeidstakerne

som avisa kaller velferdsstatens fotsoldater. Kommentatoren skriver videre: «I Davidsen har de som står bakerst i køen i arbeidslivet, hatt en mektig og uredd leder som vil løfte dem fram. Det bør vi som samfunn være glade for.»

Jeg vil legge til at dette har bidratt til små forskjeller, noe som er bra for alle.

Fagforbundets grunnmur er sterk og ligger fast. Det vi gjor-de for ti år siden da vi etablerte Fagforbundet, var et klokt grep. Sammen med resten av orga-nisasjonen skal den nyvalgte

ledelsen ta forbundet videre i et farvann som vil by på store

utfordringer.

Den nye regjeringa vil kreve mye av oss alle. Det er våre medlemmer, velferdsstatens arbeidstakere, som vil merke den mørkeblå politikken best. Innbyggerne som har behov for, og stoler på fellesskapets løsninger og sikkerhetsnett, blir taperne.

Allerede etter noen få uker ser vi omrisset av de nye løsningene til Høyre- og Frp-regje-ringa. Vi får større ulikheter med skattelette til de rike, og tilbakeslag for likestilling ved redusert fedrekvote og økning i kontant-støtten. I tillegg svekkes arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser og regulert arbeidstid.

Det er nok å gripe fatt i. Fagforbundets styrke er medlemmene og

de tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjo-nen. Med omtanke, solidaritet og samhold skal vi sammen sikre arbeidstakerne det arbeidslivet og samfunnet de fortjener.

Jeg ser fram til å lede dette arbeidet.

Omtanke, solidaritet og samhold

– Får aldri fast jobbRegjeringen ønsker å endre arbeidsmiljø-loven slik at det blir lettere å ansette folk i midlertidige stillinger.

– Inngangen til arbeidslivet blir lettere, men det vil også bli lettere å falle ut. De som i utgangs-punktet stiller svakt på arbeidsmarkedet, er mest utsatt, og de vil lett kunne bli et B-lag som ikke får fast jobb, advarer Stein Reegård, leder i LOs samfunns-politiske avdeling.

Fylkeskretser, foreninger og medlemmer ble oppfordret til å delta i Norsk Folkehjelps innsamling for syriske fl yktninger.

Landsmøtet vedtok også en uttalelse der de særlig fordømmer de målrettede angrepene fra fl ere parter i krigen på helsearbeidere og infrastruktur, angrep som har ført til at sivile dør.

Fagforbundet fordømmer bruken av kjemiske våpen. Verdenssamfun-net må anvende et like sterkt press for å stanse angrepene på helseve-senet, og for å sikre at humanitær hjelp kommer fram, som det gjorde for å stanse bruken av kjemiske våpen, heter det i uttalelsen.

Det som begynte som en folkelig protest mot regimet, har utviklet seg til en borgerkrig med aktører fra hele regionen.

– Millioner av mennesker lever i et helvete, sa Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse.

Over to millioner mennesker har

fl yktet til naboland som Libanon og Tyrkia. I tillegg er over seks millioner på fl ukt innad i Syria.

NBM

INNSAMLING: Fagforbundet har startet en Syria-stafett til støtte for de mange millioner syriske fl yktninger.

Mette Nord, forbundsleder

Setter i gang ny Syria-stafettMed 200.000 kroner i start-potten sendte Fagforbundets landsmøte av gårde stafettpin-nen til en ny Syria-innsamling.

Foto

: Sca

npix

fel_04-05.indd 4 20.11.13 13:15


Responstida må ned

Eldst og yngst

– Brannfolk skal ikke gjøre politiets oppgaver, mener Jørn Davidsen, styremedlem i Norsk Brannmannfore-ning.

Han er ikke overrasket over at det var brannmannskapene som måtte pågripe trippeldrapsmannen på Valdres-ekspressen.

– Jeg var på kurs i Sogn og Fjordane nylig, og da var uttryknings-tid et tema. Gjennomgangstonen var at politiets responstid er for lang, sier Davidsen.

Det er ingen hemmelighet at brannmannskapene og ambulansen oftest er først på ulykkesstedet utenfor de store byene.

De er hundre år til sammen, eldste og yngste delegat på Fagforbundets landsmøte. Rolf Skirbekk fra Hedmark er 77 år, Malin Frøyna fra Aust-Agder er 23. Malin talte ungdommens sak, mens Rolf fi kk pågangsmot av å høre delegatenes iver og vilje til å forsvare velferdsstaten.

var medlemmer

i Fagforbundet 4. november.

Det er 3623 fl ere enn på

samme tid i fjor. Følg

utviklingen i ditt fylke på

http://bit.ly/UVyDEY.

334.398

– En krenkelse av barnekonvensjonenHvor tungt veier barnekonvensjonens bestemmelser om barns beste? Spørsmålet er igjen reist i Oslo tingrett. Nå venter Yalda (12) og fami-lien nok en gang på dommen.For advokat Arild Humlen og familien Gazul/Bahadoris støttespillere er svaret veldig enkelt: Barns beste og tilknytning til riket skal og må veie tyngst. For Yalda (12) og de andre rundt 500 lengeværende asylbarna som har fått avslag på asylsøknad, er svaret langt mer komplisert etter familienes møter med Utlendingsnemnda (UNE).

Tilbake til startFamilien Gazul/Bahadori var denne måneden tilbake i tingretten i sin kamp for å få bli i Norge, landet som Yalda har vokst opp i. De krever å få kjent utvisningsvedtaket fra UNE ugyldig. Mor, Maria Gazul, er fra Moldova. Far, Abdul Jabar Bahadori, er fra Afghanistan. De frykter varig splittelse av familien dersom de blir utvist.

Familien fi kk medhold til å bli i Norge i august i fjor, men UNE anket saken til lagmannsretten. Bare uker før anken skulle opp, gjorde UNE et nytt vedtak med samme konklusjon – nemlig avslag og utvisning. Dermed rykket den lille familien tilbake til start.

– Skal, ikke bør!Advokat Arild Humlen brukte store deler av sine prosedyrer i Oslo tingrett til nettopp å gjennom-gå barnekonvensjonen, fjorårets storingsmelding

«Barn på fl ukt» og de siste årenes tolkningstil-legg til loven.

– Lovgiverne har brukt skal, ikke bør om hensynet til barnets beste og dets tilknytning til riket, mens bør brukes om innvandringsregule-rende hensyn, poengterte han.

UNE mener at det er mulig for familien å søke gjenforening i Moldova, og at far kan søke visum dit. Det er imidlertid usikkert hvordan. UNE framholder også at familien har løyet om identitet og sosial status. Dette ble tilbakevist av advokat Humlen, som viste til at mors navn skrives forskjellig på russisk og moldovsk og at ekteskapet deres var velsignet av kirken, mens formell registrering var stoppet av myndighetene.

Velkommen i TromsøFolk i Tromsø har slått ring rundt familien, siden saken deres ble kjent i januar i fjor. En støtte-gruppe har samlet inn penger til rettssakene, og de fl este lokalpolitikerne stiller seg bak kravet om at de må få bli.

– Denne lille familien er de som har det verst i Tromsø i dag. Jeg har sett dem gå fra jubel til bunnløs fortvilelse. De trenger all den støtten de kan få, sier ordfører Jens Johan Hjort (H). Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

VENTER PÅ DOMMEN: Familien Gazul/Bahadori måtte tilbake i tingretten etter at UNE vedtok et nytt utvisningsvedtak. Nå venter de nok en gang på dommen som kan avgjøre familiens framtid.

Foto

: Titt

i Bru

n

fel_04-05.indd 5 20.11.13 13:15


aktuelt

Boikott IsraelFlertallet på Fagforbundets landsmøte vedtok at de ønsker en internasjonal handelsboikott av Israel.

– Kjernen i konflikten mellom Israel og Palestina er Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder, heter det i en uttalelse fra landsmøtet.

PartssamarbeidUtvikling og endring i kommunene må skje gjennom å involvere ansatte og innbyggere.

– Samarbeid mellom politikere, ansatte og arbeidsgivere er den eneste arbeidsmetoden som tar på alvor de ansattes kompetanse, sa leder for omstillingsenheten i Fagforbundet, Anne Grethe Krogh, under lanseringen av boka Partssamarbeid skrevet av Knut Stranden, styreleder i stiftelsen Imtec.

– Venner døde av forgiftning

Bakgrunnen er kvikksølvdampen hun og andre tannlegeassistenter ble eksponert for på jobben, og som ga seg utslag i en rekke sykdommer og plager.

Hukommelsestap, konsentrasjonsvansker, slim i lungene, hyppige urinveisinfeksjoner, mageproblemer, svimmelhet og hodepiner er noen av plagene kvinnene fikk.

Meningsløst Bertha Regine Serigstad har kjempet i seks år, helt siden legen utredet henne første gang og fant skadene fra kvikksølvdampen. Underveis har hun mistet venner.

– De døde av forgiftningen, og jeg syns det er meningsløst at jeg må helt til Høyesterett. Jeg er trett. Samtidig er jeg tøff – jeg må få lov å si det. Det er sterkt at jeg har kommet så langt, mener Serigstad.

Tvert neiDa Bertha Regine Serigstad gikk til Nav første gang for å få erstatning for yrkessykdom, fikk hun tvert nei. Det gikk ikke an å konstatere at hun hadde en yrkessykdom, mente de, på tross av at en nesten samlet medisinsk ekspertise sa seg enig i sammenhengen mellom kvikksølvdamp og tannlegeassistentenes plager.

– Staten mener plagene til tannlegeassistentene er for diffuse og ikke kan regnes som en yrkessykdom. De legger seg på en veldig streng praksis for yrkessykdommer, mener forbunds advokat Anne Gry RønningAaby, som represen

terer Fagforbundet og kjemper tannlegeassistentenes sak, både i og utenfor rettssalene.

Viktig prinsippsak Fra før er saken behandlet både i trygderetten og i Gulating lagmannsrett. I førstnevnte instans tapte den tidligere tannlegeassistenten. I lag mannsretten fikk hun derimot gjennomslag.

Dersom tannlegeassistentene vinner, er det ventet at dette kan slå ut positivt også for andre grupper, for eksempel personer som har fått lungesykdommer, kols og astma i arbeidslivet.

Fem høyesterettsdommere avgjør nå utfallet i saken. Dommen er ventet i begynnelsen av desember. Tekst: Vegard Velle

laNg KaMP: Jeg syns det er meningsløst at jeg må helt til Høyesterett for å få denne saken avgjort, sier Serigstad.

Akkurat nå behandles saken til tannlegeassistent Bertha Regine Serigstad (73) i Høyesterett.

Foto

: Hel

le A

asan

d

Vil utfordre CivitaLOsekretariatet har bevilget 12 millioner kroner til den nye tankesmia Agenda som LO og Fagforbundet skal starte sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet som motvekt til høyresidas Civita. Tidligere har investor Trond Mohn gitt 12 millioner til tenketanken.

Nei til søndagsåpentEt klart flertall av den norske befolkningen er imot søndagsåpne butikker, viser en undersøkelse Ipsos MMI har gjort for Dagbladet. 58 prosent er imot søndagsåpne butikker, 26 prosent er for, resten har ingen mening om saken.

Foto

: Gei

rmun

d Jo

r

Lønnsfesten fortsetterLønna til de ansatte i bank og forsikring økte med 6,3 prosent fra i september i fjor til september i år.

Gjennomsnittlig månedslønn for ansatte i full stilling var 54.300 kroner i september 2013, ifølge Statistisk sentralbyrå. Månedslønna til admi ni strerende direktører økte med 10,1 prosent, fra i snitt 125.400 kroner i 2012 til 138.100 kroner i 2013.

Frykter politietAsylfamilier med endelig avslag ønsker seg en rask og tydelig avklaring av sin situasjon. Ellers går det ut over både voksne og barn, viser en ny rapport som Fafo har lagt fram i samarbeid med Redd Barna.

Angsten for å bli uttransportert, for at politiet skal komme en grytidlig morgen og sette dem på et fly tilbake til hjemlandet, er stor.

fel_06.indd 6 20.11.13 13:16


Skuffet over budsjettforliket

Første innvandrer i forbundsstyretEddie Whyte vokste opp i et konfliktfylt Belfast i Nord-Irland. Nå er han valgt som den første innvandreren i forbundsstyret.

Han har vært tillitsvalgt i 20 år, og har hatt en klar og tydelig stemme og et brennende hjerte for de svake. Han var

med på å starte Fagforbundets nettverk for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.

På landsmøtet fikk Eddie Whyte flertall for forslaget om en moderat kvotering av personer med minoritets-bakgrunn til verv i Fagforbundet. SAG

– KrF og Venstre gikk god for et regjeringsskifte uten å stille krav. De er bundet på hender og føtter, og nå betaler de prisen, mener Fagforbundets nye leder, Mette Nord.

Hun trekker fram familie- og velferdspolitikken og miljøpolitikken som områder forbundet er skuffet over.

– Regjeringens økning av kontantstøtten er et tilbakeskritt i likestillingskampen og kan slå uheldig ut i integreringsarbeidet. De kutter 340 millioner kroner til barnehagene fordi de øker kontantstøtten. Det er galt å subsidiere kvinner for å bli hjemme, vi trenger dem i arbeidslivet. Økt kontantstøtte bidrar til at de barna som har størst behov for å gå i barnehagene, ikke går der, sier Mette Nord.

Kritisk til arbeidslivspolitikken Fagforbundet mener arbeidsmiljøpolitikken til regjerin-gen går i feil retning.

– En satsing på enmannsforetak der den enkelte står uten vern av arbeidsmiljøloven, lønns- og pensjonsret-tigheter, er usosial. Det kan innebære en betydelig risiko for at kommunene ikke greier å levere tjenestene fordi folk ikke er ansatt og kan velge å si nei til oppgavene, sier Nord.

De rikeste får mestMette Nord mener at høyinntektsgruppene blir vinnerne, og frykter at lavere skatter vil ramme velferdstjenestene. Hun peker blant annet på at regjeringen ikke vil redusere foreldrebetalingen i barne-hager, ikke vil ha to barnehageopptak i året og går bort fra den rødgrønne regjeringens utvidelse av studiestøtten til å gjelde 11 måneder. Tekst: Simen Aker GrimSrud

TiLBAkeSkriTT: – regjeringens budsjett forslag er et tilbakeskritt for både arbeidsfolk, arbeidsløse og likestillings-kampen, mener Jan davidsen og mette nord.

Fagforbundet er skuffet over blant annet velferds- og familiepolitikken til den nye regjeringen.

Hva var den viktigste saken for deg på landsmøtet?

Merethe K. Hoel, Seksjon helse og sosial, Arendal– Videreføring av godt fagforeningsarbeid inn i organisasjonen og yrkesstolt-het. At de yrkesfaglige innenfor Seksjon helse og sosial har fått markert seg de neste fire årene.

Helén Tangen, Seksjon kontor og administrasjon, Oslo– Hele stillinger for kvinner og lik lønn for likt arbeid, og rett og mulighet for videre- og etterutdanning, uansett hva du har i bunn.

Per Johan Grønlie, Seksjon kontor og administrasjon, Østre-Toten – Å være med på å bygge opp solidaritets- og fagforeningsarbeid er viktig for meg. Dessuten er jeg opptatt av at realkompetanse settes større pris på.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Foto

: Sim

en A

ker

Grim

srud

fel_07.indd 7 20.11.13 13:52

8 < Fagbladet 11/20138 < Fagbladet 11/2013

E t enstemmig landsmøte stemte fram Mette Nord til ny forbundsleder. Hjelpe-pleieren fra Porsgrunn skal nå fylle skoene etter den berømte brannmannen

fra Bergen. – Hvilke egenskaper har du som gjør deg egnet

til å ta Fagforbundets 334.000 medlemmer inn i framtida?

– Jeg har evne til brobygging og til å motivere. Det er viktig å tenke framover.

Mørkeblått bakteppeDet siste året har Mette Nord hatt permisjon fra vervet som nestleder mens hun har vært stats-sekretær ved Statsministerens kontor. Nå har nye krefter inntatt regjeringskontorene, men erfarin-gene derfra vil utvilsomt være god å ha med seg når hun nå skal lede Fagforbundet inn i ei ny tid.

– Når vi ser hva de mørkeblå har signalisert innenfor områder som påvirker våre medlemmer, vet vi at vi går tøffe tider i møte.

– De kaller det en oppmykning. Men for mange av våre medlemmer betyr det en forverring både når det gjelder mulighetene for midlertidige an-settelser og arbeidstidsordninger, som i praksis betyr at folk skal jobbe lengre arbeidsdager uten overtidsbetaling.

Milepæler i venteMed de rødgrønne i regjering har Fagforbundet hatt tette bånd til sentralmakta. Å få sine allierte

tilbake i regjering ved neste valg er også en opp-gave Mette Nord vil legge trøkk på.

– Kommunevalget i 2015 blir en milepæl. Vi må jobbe for en politikk som kan redusere sosiale forskjeller og som er basert på fellesløsnin-ger. Oppsplitting av tjenester ved utleie eller salg gjør at samfunnet samtidig gir fra seg muligheten for å løse oppgavene sammen.

– Du har store sko som skal fylles etter Jan Davidsen?

– Jeg har stor respekt for det arbeidet han har lagt ned, og er ydmyk overfor oppgaven. Jeg skal gjøre mitt ytterste for at det nye teamet skal bringe Fagforbundet videre i samme ånd.

Tydelig på likestilling– Hvilken betydning har det at Fagforbundet nå får sin første kvinnelige leder?

– At et forbund med nær 80 prosent kvinnelige medlemmer har fått en kvinnelig leder, har selvsagt en viktig symbolsk betydning. Det signaliserer at vi vil være tydelige på likestillingspolitikk, sier Mette Nord og påpeker at den mørkeblå regjeringen har startet en reversering av likestillingspolitikken.

– Hva er det første du griper fatt i som nyvalgt leder i Fagforbundet?

– Oppgavene står i kø. Vi er mange nye i arbeidsutvalget, og det første er å fordele arbeids-oppgavene. Så blir det å følge opp vedtakene fra landsmøtet, og deretter står et viktig tariffoppgjør for døra.

Fagforbundet har fått sin første kvinnelige leder. På høy tid i et forbund der fi re av fem medlemmer er kvinner, vil mange mene.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: JAN LILLEHAMRE

Landsmøtet 2013

tar forbundetinn i framtida

<

fel_08-12.indd 8 20.11.13 14:51


Landsmøtedelegatene sto rake i ryggen da 40 faner ble båret inn til tonene av Internasjonalen. Sangkulturen står fortsatt sterkt i Fagforbundet. På scena sto Sosialistisk kor og sang Internasjo-nalen. I salen hadde delegatene reist seg og sang med. Det var et mektig syn da to fanebærere fra hvert fylke marsjerte inn i salen på Folkets hus. Det ble et sterkt øyeblikk for mange. – I motsetning til fagbevegelsen i mange land har vi klart å holde på sangtradisjonen. Vi er et

av verdens beste forbund på sang, sier Dag Christiansen. Han er en av fem ildsjeler i Fagforbundets allsanggruppe. Hver dag fi kk gruppa delegatene med seg i allsangen. – Hvilke sanger kommer dere ikke utenom? – Ta hverandre i handa og hold og Syng høyt, kamerater av Stein Ove Berg, er selvskrevne.Christiansen mener sang er viktig for identiteten og samholdet.

en meKtIG LandsmøteÅPnInG

Vi må jobbe for en politikk som kan redusere sosiale forskjeller og som er basert på fellesløsninger.

Foto

: Tro

nd Is

akse

n

Fot

o: P

er F

laks

tad

fel_08-12.indd 9 20.11.13 14:51


Med Sara Bell i front stilte mange delegater i røde strømper på landsmøtets første dag. De vil slå tilbake regjeringens forsøk på å innskrenke retten til fri abort.

– De røde strømpene er en protest mot sittende regjering, sier Sara Bell, leder i Fagforbundet Bergen, og initiativtaker til rødstrømpeaksjonen.

Etter snart 40 år med selvbestemt abort, har norske kvinner blitt kastet ut i ny abortkamp. Regjeringsforliket mellom Høyre, Frp og KrF innebærer at fastleger som av moralske eller religiøse grunner er mot abort, skal kunne reser-vere seg mot å veilede kvinner i abortspørsmål.

– Dette handler ikke om enkeltlegers samvit-tighet. Dette er ultrakonservative krefter fra et lite, kristent miljø som krever makt over kvinners valg, sier Sara Bell.

– Hvis store grupper av fastleger vil ha ned antallet aborter, må de jobbe med prevensjons-forebygging. Reservasjonsrett vil ramme de mest sårbare kvinnene – kvinner som sliter med rus,

som er lettere psykisk utviklingshemmet, eller usikre kvinner som stoler på at leger tar imot og veileder dem på beste måte.

– Det er en ufattelig provokasjon, og jeg opp-fordrer til å beholde rødstrømpene på og bruke dem så lenge Solberg-regjeringen sitter ved makta, sier Sara Bell. SH.

Rødstrømper til abortkamp

KAMPKLARE: Mange delegater stilte i røde strøm-per for å markere motstand mot legers reserva-sjonsrett i abortsaken.

Foto

: Sid

sel H

jelm

e

«Tatt på senga i seks måneder, det høres jo greit ut, det.»Nyvalgt nestleder Odd-Haldgeir Larsen

i debatten om egen organisasjon.

«Det er lettere i livet når man er enig med Fagforbundet.»

Ap-leder Jens Stoltenberg

Fire nye i toppledelsenDen politiske ledelsen i Fagforbundet fikk en omfattende utskiftning på landsmøtet. I tillegg til Jan Davidsen som hadde sagt nei til gjenvalg, trakk også nestleder Geir Mosti og seksjonslederne Kjellfrid T. Blakstad og Gerd Eva Volden seg.

Nye i toppledelsen er nestleder Sissel M. Skog-haug fra Troms, Roger Heimli fra Hordaland og seksjonslederne Raymond Turøy (helse og sosial) og Britt Silseth (kontor og administrasjon).

Hovedkasserer Elin Veimo og AU-medlem Jan Helge Gulbrandsen ble gjenvalgt. Odd Haldgeir Larsen avanserte til nestleder. Fra før er seksjons-lederne Stein Guldbrandsen (samferdsel og teknisk) og Mette Henriksen Aas (kirke, kultur og oppvekst) valgt av sine seksjoner.

•NorskFolkehjelp/Palestina19,5millionerkroner.•Nødhjelpsstafetttilsyriskeflyktninger200.000.•StiftelsenSabona,grasrotprosjektiZimbabwe100.000.•HelsesenterforpapirløseiregiavRødeKorsogKirkensBymisjon50.000.

•NaturogUngdomsprosjektGrøntspa’takkr50.000.•NorgesBygdeungdomslagkr50.000.•Skedsmokulturskole15.000.•Itilleggfanget223landsmøtedeltakere80640kronertilFagforbundetsbarnebyiSparebank1sin«sparedusj».

«De som er enige i det vi nå er blitt enige om, forholder seg i ro.»

Line Tollefsen fra dirigentbordet om

voteringen over handlingsprogrammet.

«Jeg kommer fra et mannsdominert yrke, jeg er aldri blitt tilbudt deltidsjobb.»

Tidligere forbundsleder Jan Davidsen

«Kompetente og

trygge arbeids

takere er et viktig

våpen mot priva

tisering av offent

lige tjenester.»Trond Finstad, Seksjon kontor

og administrasjon

Landsmøtet 2013

Får støtte fra Fagforbundet

fel_08-12.indd 10 20.11.13 14:51


Eva Sætrum er delegat på landsmøtet til Fagforbundet takket være flaks og god kreftbehandling.– Jeg prøvde bunaden, men jeg svømte i den, smiler Eva Sætrum (68), 20 kilo lettere enn på forrige landsmøte.

Eva Sætrum fra Hasvik i Finmark er kanskje den av delegatene som er aller mest takknem-lig for å være til stede. For ett år siden trodde hun ikke hun ville leve fram til landsmøtet, og enda mindre være til stede.

– Jeg har vært utrolig heldig, sier hun.

For det var helt tilfeldig at den hissige brystkreften ble oppdaget. Som hjerteoperert svarte Eva ja til å være med i et prosjekt som medførte at hjertet ble scannet.

– Dagen etter undersøkelsen fikk jeg vite at hjertet var fint. Det var også lungene og skjelet-tet. Men det var en kul i brystet, ble jeg fortalt.

Forstod ikke beskjedenLegen på Universitetssykehuset i Nord-Norge sa hun måtte behandles, men den alvorlige be-skjeden gikk ikke helt inn. For lederen av Sek-sjon helse og sosial i Finnmark hadde ikke tid til det. På hennes program stod både en fagdag

og en tur til Murmansk. Men hun ble overbe-vist, og fikk sin første cellekur ei uke senere.

Hun husker ikke hvor mange cellekurer hun fikk, men hun fikk stikninger i føttene. Da hun også fikk vondt i hendene, ble det slutt på den behandlinga. Fra mai til juli fikk hun i stedet daglig strålebehandling. I august var hun tilbake på jobb.

– Hendene er smertefrie, men stikkingen i føttene må jeg leve med, forteller hun. Men gjør det klart at for henne er det en bagatell.

Lært mye– Jeg har lært mye. Når du har vært gjennom en slik prosess, skjønner du hva som er viktig, sier hun etter å ha fjernet ett bryst og femten lymfekjertler.

Bagateller er ikke lenger noe å bry seg om. For

eksempel takket hun nei til brystprotese.– I min alder lever jeg godt uten begge

brystene. Jeg sa de heller kunne bruke pengene på forskning.

Men landsmøtet i Fagforbundet er ingen ubetydelighet.

– Nei, det er viktig. Jeg er så glad for å være her, sier hun med tyngde. KES

Foto

: Tro

nd Is

akse

n

91 av Fagforbundets medlem-mer har gitt delegatene en kunstpause på vei inn og ut av landsmøtesalen.

250kunsthåndverkpregetinngangeniFolketshusiOslo.HegeEnersenBirkelandssjøhesthilserdelegatene,mensTrineSchønbergstankefulleungemanntvingeralletilåtenkeoveregnefordommer.Mangelarblikkethvilepå

deblåviddenesomGretheBergPeder-senharmalt.Kunsthåndverketkommerfrahele

landet.Kreativemedlemmerharsendtinnsmykkerogtreskjæringer,diktogfoto,glass-ogkeramikkarbeider.Ipausenekunnedelegatenekikkepåoljemalerier,mosaikk-,kniv-ogvev-arbeid.–Deterflottåseallekunstuttryk-

kene.Jegersåstoltavmedlemmene,sierSigneSolhaugsomharansvaretforutstillingen. TB

Kreative medlemmer

FRISK IOGJEN: – Jeg trodde ikke jeg skulle leve lenge nok til å oppleve landsmøtet, sier Eva Sætrum.

På landsmøtet mot alle odds

Foto

: Titt

i Bru

n

<

fel_08-12.indd 11 20.11.13 14:51


Terje Holmedal, 60 år, LangevågÅpningenogminnetalen.ToavvåretillitsvalgteiMøreogRomsdalblenevntspesielt,enavdembledreptpåUtøyaogdenandrepåentillitsvalgtsamling.Detgjordesterktinntrykk.

Antonella Vidal, 29 år, Balestrand AtFagforbun-detharsåstorthjerte.Jegvarikkeforberedtpåatjegskulleblisårørt,foreksempelunderåpningenogdaprosjektetiZimbabwefikkstøtte.

Torill Engeland (52), HamarStoltenbergstale,derhaninspirerteossallesammentilåståpåogjobbevidereforåsnuvalgnederlagetihøsttilseiervedkommunevalgeti2015.

Jørgen Jarl (35), SarpsborgDetteerethisto-riskmøtederenbautaifagbeve-gelsengåravogblirerstattetavenny,flottleder.Ogsåbraatforbundetersolidariskemedfolksomhardetvanskeligiandredeleravverden.

Tatjana Bozi novski (44), SandefjordÅhøreStolten-bergsinnledningogvalgavnyleder.Detblirnoeannetnårdufårværetilstedeogopplevedet.

– Den nye regjeringen har rukket å bryte utrolig mange løfter på kort tid. Det kaller jeg gjennomføringskraft, sa Jens Stoltenberg i sin tale til Fagforbundets landsmøte.

Valgnederlaget i september er historie – nå er det viktig å se framover, påpeker Stoltenberg, som ser positive signaler allerede:

– Høyre har ikke den framgangen de normalt ville hatt etter å ha vunnet valg. Derimot går Ap fram på meningsmålingene, sa Stoltenberg.

Streik om nødvendigLO-leder Gerd Kristiansen hilste landsmøtet med å si at fagbevegelsen om nødvendig vil bruke muskler mot den nye Høyre/Frp-regjeringen.

Hun listet opp alle angrepene de mørkeblå har kommet med i løpet av kort tid ved makten.

– Jeg står ikke og truer med streik. Vi vil ikke ha krig for krigens skyld. Men blir det nødvendig, vil vi bruke vårt sterkeste våpen, sa hun.

– Det er Erna Solberg som bestemmer hva slags

konfl iktnivå vi skal ha i arbeidslivet. Vi vil kjempe mot deres politikk når den går på tvers av LO-medlemmenes interesser, sa Kristiansen.

Holdt hilsningstalerSV-leder Audun Lysbakken og Sp-leder Liv Signe Navarsete trakk fram Fagforbundets betydning for den rødgrønne regjeringen og at de ønsker å fortsette samarbeidet med forbundet. VeV

– Nå må vi se framover

GLIMT I ØYET: Både Jan Davidsen og Jens Stolten-berg engasjerte lydhøre og entusiastiske lands-møtedelegater.

– Hvis vi klarer å ta med oss entusiasmen fra dette landsmøtet, er jeg overbevist om at vi skal få til mye bra, sa leder Mette Nord da hun avsluttet landsmøtet.

Dette er noen sakene forbundet skal jobbe for i de neste fi re årene:

Tariffpolitikk• Lovfestetretttilfullstilling.• Lønnskalavtalesisentraleforhandlinger.• Privatiseringogkonkurranseutsettingskalikkesvekkemedlemmeneslønns-,pensjons-ogarbeidsvilkår.

Likestilling og inkludering• Likelønnmellommanns-ogkvinnedominerteyrker.• Fjernekontantstøtteordningen.• Belastningslidelserskalgiretttilyrkesskadeerstatning.

Livslang læring og yrkesfaglig utvikling• StipendogstudielånfraLånekassaskalutbetalesforelleveavåretsmåneder.

• Fagopplæringiarbeidslivetstyrkes,ogrettentillærling-plasslovfestes.

• Bedriftersomutføreroppdragfordetoffentlige,skalværegodkjenteopplæringsbedrifter.

Arbeidsmiljø• Opparbeidederettigheteriarbeidsmiljølovenforsvares,videreføresogstyrkes.

• Lovfestebedriftshelsetjenesteforallearbeidstakere.

Velferd• Helse-ogsosialsektorenskalværeoffentligfinansiertogdrevet.

• Tannhelseinnarbeidesidentotalehelsetjenesten.• Avgifter,gebyrerogegenandelerpåvelferdstjenesterfjernes.

Oppvekst• Forsvare,styrkeogutvikledenoffentligefellesskolen.• Lovfestetretttilgratisskolefritidsordningogbarnehageforalle.

Kvalitet på offentlige tjenester• Arbeidstakerorganisasjoneneskalinvolveresforåsikretrepartssamarbeidet.

• Styringsmodellerfraprivatnæringslivskalikkebrukesioffentligtjenesteyting.

Kulturelt mangfold• RettentilkultursikresiGrunnloven.• Gratiskulturskoleiallekommuner.w

Hva har gjort mest inntrykk på landsmøtet?

Landsmøtet 2013

Dette skal Fagforbundet jobbe for

Du fi nner hele prinsipp- og handlingsprogrammet på fagforbundet.no

fel_08-12.indd 12 20.11.13 14:51


Spar 5000,-når du Skal Selge boligen

Som medlem av et LO-forbund får du gode medlemsfordeler. Gjennom LOfavør kan du nå spare 5000,- når du skal selge boligen din.

Vår samarbeidspartner EiendomsMegler 1 har kontorer over hele landet. Du kan derfor føle deg trygg på at du får en dyktig megler som kjenner området hvor du skal selge.

Ring EiendomsMegler 1 for å høre mer: tlf. 800 34 363

fel_13.indd 13 19.11.13 10:13


G jøses seier er viktig for alle som jobber i helse og omsorg. Men veien har vært lang og hard. I rettssak etter rettssak har hun

måttet forklare seg om det sekundet da jobben ødela helsa. Utallige ganger har hun ønsket å gi opp.

– Er du ikke organisert, har du ikke nubbsjanse til å gå til rettssak, verken økonomisk eller ork til å stå i det psykisk. Uten støtten

fra Fagforbundets advokat, de tillitsvalgte og kolleger, hadde jeg ikke orket. Alle som har vært i en rettssak, vet at det tar enormt med energi. Det trøstet litt da en av dommerne sa at han en gang hadde vært vitne i en sak, og han opplevde selv dét som en stor belastning, sier Gjøse med et smil.

Åtte års mareritt er endelig over.– Det er så fantastisk. Nå kan jeg endelig

få ro, sier hun.

Farlig nattvaktGjøse hadde vært skadefri i 25 år da ett fatalt løft av en 130 kilos pasient, på en ekstra stresset nattvakt, gjorde henne ufør. Det var i 2005. Siden har Fagforbundets advokat og tillitsvalgte fulgt henne gjennom sju rettssaker, til det endelig ble et rettsforlik i oktober. Gjøse får 83 prosent av erstatningskravet. Motparten må dessuten betale saksomkostningene.

Saken vil være viktig også for andre som søker arbeidsskadeerstatning.

– Det er helt galt at helsearbeidere ikke skal få erstatning på samme måte som i mannsyrker. Det går ikke an å si at alt er normalarbeidsdag. Plutselig er vi i situasjoner, der vi ikke rekker å tenke – vi må bare handle og hjelpe. Vi kan ikke la en pasient som faller, bli

etter åtte år

Etter sju rettssaker, har hjelpepleier Dagny Gjøse fått yrkesskadeerstatning. – Jeg tror nesten ikke at det er sant, sier hun, sliten, men lykkelig på vei hjem etter nattvakt.Tekst: TITTI BRUN Foto: JAN-INGE HAGA

Vant

fel_14-15.indd 14 19.11.13 10:15


etter åtte år

Ny lov om arbeidsskaderFagforbundet har i årevis arbeidet aktivt for at typiske skader i forbindelse med tunge løft og belastningslidelser skal regnes som yrkesskader.

Nesten 90 prosent av alle yrkesskadeerstatninger utbetales til menn, fordi lovverket bygger på menns skade- og sykdomshistorie fra industrien. Kvinner i omsorgsyrker er ekskludert.

I forslaget til den nye loven om arbeidsskader påpeker Arbeidsdepartementet denne diskrimineringen av skader på typiske kvinnearbeidsplasser. Likevel er ikke belastningslidelser foreslått inn på lista over yrkesskader.

Den forrige regjeringen startet behandlingen av Arbeidsdepartementets forslag til den nye loven om arbeidsskader. Nå er det opp til den nye regjeringen om lovforslaget skal likestille skader på typiske kvinnearbeidsplasser med skader i tradisjonelle mannsyrker.

«Er du ikke organisert, har du ikke nubb-sjanse til å gå til rettssak, verken økonomisk eller ork til å stå i det psykisk.»

Hjelpepleier DAGNy GJøsE

liggende. Vi tar tak og løfter. Da kan ulykker skje, enten du er helsearbeider eller tømrer. Selvfølgelig er dette en arbeidsskade, sier Gjøse.

Endret bemanningKolleger og ledere på Rovik bo og alderssenter i Sandnes er fornøyd med at Dagny Gjøse har fått gjennomslag. Avdelingssykepleier Jadwiga Rojewski ser at saken kan få betydning for mange som kommer ut for en ulykke. På Rovik er bemanningen på natt endret, og det er skaffet flere hjelpemidler.

– For å forebygge både ulykker og belastningsskader, er det viktig at også de unge benytter gode løfteteknikker og hjelpemidler, påpeker Jadwiga Rojewski.

sTøTTE: Dagnys sak har ført til økt bemanning og flere hjelpemidler, sier avdelings-sykepleier Jadwiga Rojewski.

• I et rettsforlik i Borgarting lagmannsrett har hjelpepleier Dagny Gjøse fått yrkes-skadeerstatning av Gjensidige, som tilsvarer 83 prosent av det opprinnelige kravet. Forsikringsselskapet skal også betale alle saksomkostninger.

•Gjøse fikk en alvorlig arbeidsskade på en nattvakt i 2005. Saken måtte sju runder i retten før en enstemmig dom i tingretten i fjor ga medhold i at hun hadde rett til yrkesskadeerstatning.

•Tingrettsdommen er banebrytende for-di den er den første der det åpnes for at en helsearbeider får erstatning, den setter grenser for hva som er normalt

arbeid for helse- og omsorgsyrkene.•Dommen sa at løft av mennesker er

forskjellig fra gang til gang. Dessuten kunne ikke Gjøse velge bort arbeids-oppgaven. Hun måtte løfte den 130 kilos store pasienten på naboavdelin-gen. Hun måtte også løpe da alarmen ble utløst av en nyoperert, dement pasient. Hun var nemlig alene nattvakt på sin avdeling. Denne natta var så spesiell at retten ikke frikjenner arbeids-giver for erstatningsansvar.

•Gjensidige anket denne dommen, men har nå snudd og inngått et rettforlik.

Dette er saken

fel_14-15.indd 15 19.11.13 10:15


S elv om norske kommuner har fått be-tydelig mer i frie inntekter de siste åtte årene, betegner de fl este råd-menn økonomien som stram. Hvert

eneste år tar de på seg en bekymret mine og leverer en liste med kutt og nedleggelser som lokalpolitikerne må ta stilling til før budsjet-tene vedtas i desember.

Mens politikerne forsøker å fi nne penger til sine hjertebarn blant budsjettpostene, går de ansatte rundt og bekymrer seg – både for egne jobber og for kvaliteten på tjenestene og tilbu-det til innbyggerne.

På’n igjen i MossMoss er en av kommunene der det er varslet dramatiske nedskjæringer som kommunestyret skal behandle i sitt budsjettmøte 9. desember.

Det er få måneder siden forrige nedskjæring og kutt av årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Nå er det på’n igjen. Rådmannen har lagt fram

et budsjettforslag med brutale kutt. Byens tre sykehjem skal alene spare inn 20 millioner kroner.

Overforbruket for pleie og omsorg var i fjor på 35 millioner; hittil i år har det nådd 30 mil-lioner kroner. Alle forsøk på innsparinger har så langt blitt etterfulgt av ytterligere overskri-delser.

Bekymret for ansatte– Vi er bekymret, først og fremst for de ansatte. Folk er slitne nå, sier hovedtillitsvalgt Frank Bergfl ødt i Fagforbundet Moss og Våler.

– Legg symbolpolitikk som redusert eien-domsskatt og fritt brukervalg til side. Det er oppfordringen fra Arbeiderpartiets Tomas Colin Archer. Han mener Høyre/Frp-ledelsen har mistet styringen. De borgerlige mener på sin side at overskridelsene i sektoren har pågått i fl ere år.

– Øk heller grunnbemanningenBergfl ødt har liten tro på at tiltakene i budsjett-forslaget vil gi så store innsparinger som ledel-sen håper.

– Dette er i beste fall kreativ matematikk. I tillegg er nedbemanningen som ikke ble gjen-nomført forrige gang, regnet inn som en ekstra ressurs for å unngå vikarbruk. Det tas ikke hensyn til at det faktisk er færre enn tidligere på jobb, sier Bergfl ødt.

Hans forslag for å få sektoren på rett kjøl igjen, er å øke grunnbemanningen. I dag bruker Moss titalls millioner på vikarhjelp. <

Ansatte i Kommune-Norge frykter for jobbene sine når rådmenn over hele landet legger fram sine stramme budsjettforslag. Den årvisse beskjeden er: Vi må kutte.Tekst: OLA tØMMErÅs,

NiNA BErGGrEN MONsEN, PEr FLAkstAD

Kutt, kutt og atter

Fot

o: O

la T

ømm

erås

MÅ sPArE MiLLiONEr: Det er uro og bekymring på de tre sykehjemmene i Moss. – Folk er slitne allerede før dette starter, sier hovedtillitsvalgt Frank Bergfl ødt.

fel_16-18.indd 16 20.11.13 14:00


Kraftige kutt i Halden

kritisk: – Budsjettforslaget lar seg ikke gjennomføre, mener kirsti rørmyr i Fagforbundet.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Halden er av flere blitt betegnet som en av landets mest skakk- k jørte kommuner. Da rådmann Gudrun Haabeth Grindaker la fram sitt første budsjettforslag i november, skrev hun at ned-bemanning er helt nødvendig.

Det må spares over hundre millioner kroner, og det legges opp til færre sykehjemsplas-ser, økt eiendomsskatt og at ansatte må bli mer effektive.

– Rådmannens budsjettfor-slag raserer sentrale støtte-funksjoner og kutt i forebyg-gende tiltak og viser mangel på langsiktighet og kontinuitet. Dette kommer til å koste mye på sikt, sier hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Halden og Aremark, Kirsti Rørmyr.

Alle fagforeningene, på tvers av hovedsammenslutningene, har sendt en felles og sterkt kritisk uttalelse til budsjettfor-slaget der det blant annet heter at en kommune med anstrengt økonomi må prioritere lovpå-lagte oppgaver framfor andre aktiviteter som de mener kom-munen bruker penger på.

– Rådmannens budsjettfor-slag er rett og slett ikke gjen-nomførbart, sier Rørmyr.

fel_16-18.indd 17 20.11.13 14:00


Den delen av inntektsveksten som kom-munene skal bruke på å gi flere innbyg-gere gode tjenester, dekker så vidt de økte utgiftene dette medfører, ifølge kommunenes interesseorganisasjon ks.

– I den grad kommunene har fått økte inn-tekter, har den også fått økte utgifter, sier sjeføkonomi i KS, Per Richard Johansen, som svar på hvorfor pengene aldri strekker helt til i kommunene.

Netto driftsresultat har ligget om lag uen-dret i kommunene de siste årene.

Den rødgrønne regjeringen sørget for at nye kommunale satsinger ble fulgt opp av nye penger. Men et begrenset handlingsrom gjør at kommunepolitikerne likevel må prio-ritere knallhardt.

Realveksten i kommunesektorens frie inntekter de siste årene har i stor grad gått med til å dekke økende pensjonskostnader, aldring i befolkningen og høy befolknings-vekst.

– Veksten har altså ikke gitt økt handlings-rom for kommunepolitikerne, sier Johansen.

Veksten i tjenestetilbudet øker først og fremst på grunn av rekordhøy befolknings-vekst på grunn av høy arbeidsinnvandring.

I regjeringens budsjettforslag er kommu-nenes frie inntekter økt med 280 millioner i forhold til Stoltenberg-regjeringens, opp til 5,48 milliarder totalt.

Helge Eide, områdedirektør for interesse-politikk i KS kaller dette en videreføring av mulighetene for kommunene til å fortsette slik de gjør i dag. Han understreker samtidig at dette er bildet for et samlet Kommune-Norge og at det kan være farlig å generali-sere.

– Statsbudsjettet vil ha ulike virkninger ut ifra kommunenes velferdstilbud. I mange kommuner kan det bli innstramninger på noen områder for å gi plass både til nye prioriteringer og til nærmest tvungen ut-giftsvekst, sier Eide.

– Større inntekt dekker bare så vidt utgiftene

Per richard Johansen, sjeføkonom i ks.

– Dette er det verste budsjettet jeg har vært med på å jobbe i forhold til, sier hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Rana, Siw Østerdal, om årets budsjett-forslag.

Kommunen må spare inn rundt 150 millioner kroner over en fire-årsperiode, og allerede på bud-

sjettet for 2014 må driften kuttes med mellom 40 og 60 millioner.

– I en slik situasjon er jeg redd for jobbene. Rana har et politisk flertall som åpner for at flere av de kommunale tjenestene kan konkurranseutsettes og privatise-res. Vi har renholdere og drifts-teknikere som er engstelige.

Østerdal kritiserer også ordfører Kai Henriksen (H), som avdra-matiserer situasjonen og kaller neste års budsjettforslag for en justering av driften.

– Hvis ansatte må gå fra job-bene sine, vil jeg ikke akkurat kalle det «en justering», sier Siw Østerdal.

Mange frykter for jobbene i Rana

ALVOrLiG: – Jeg vil ikke akkurat kalle det en justering av driften hvis ansatte må gå fra jobbene sine, sier siw Østerdal i Fagfor-bundet rana.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Foto

: Joh

nny

Syv

erse

n, K

S

– Enkelte steder utgjør vikarlønn en firedel av lønnsutgiftene. Lav grunnbemanning med stor bruk av innleide vikarer fordyrer driften, mener han.

Endrer sektorenOrdfører Tage Pettersen (H) sier til Fagbladet at han er enig med Fagforbundet i at det beste er faste stillinger, selv om Moss i dag bruker enorme beløp på variabel lønn.

– Jeg registrerer at rådmannen og tillits-valgte har hver sin fasit i forhold til hvor stor grunnbemanningen egentlig er, men ingen er uenig i at faste stillinger er best, sier han.

Han viser til at det er arbeidsrutiner og arbeidsformer som først og fremst må endres i sektoren. Ifølge Pettersen har kommunen hatt et overforbruk i sektoren i mange år med vekslende farge på politisk ledelse.

– Det har vært en kultur for bare å bevilge penger. Politikere har ikke stilt spørsmål ved overforbruket, men nå har vi rett og slett ikke råd til dette lenger, mener han.

– Opprydning må tilI vår ble det foreslått å kutte 38 årsverk. Da gikk Fagforbundet Moss gjennom arbeidslis-ter på samtlige sykehjem. De kunne doku-mentere at det allerede ble kjøpt inn vikar-tjenester tilsvarende 210 årsverk. Da framstod det for de fleste som absurd å kutte i faste stillinger.

– I Moss har vi allerede deltidsarbeidende som jobber hundre prosent eller mer. Vi job-ber med å få reelle stillinger til et titalls med-lemmer, og dette burde det vært ryddet opp i for lenge siden, og vi forlanger at det må gjøres før eventuelle nedskjæringer, sier Berg-flødt.

fel_16-18.indd 18 20.11.13 14:00


Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk.Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.30 dagers full returrett.

BESTILL I DAG!Vitalplus art. nr. 1001

Tlf. 69 39 90 40www.vitalplus.no

Oppgradert bestselger!

Medisinsk godkjent

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.

Medisinsk godkjentSirkulasjonsstimulator

Medisinsk godkjent apparat som brukesav tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulererblodsirkulasjonen i ben og føtter.Resultatet er at føttene og leggmuskleneutvider og trekker seg sammen -på samme måte som å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk,i valgfri stilling.Behandlingen gjøressittende i 10 - 30 minutteretter behov, mens du lesereller ser på TV.Helt uten smerte.Passer til alle aldre.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag -er leggkrampene mine borte!

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og erveldig fornøyd - kalde føtter er historie -takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

,,

ØK BLODSIRKULASJONENI BEN OG FØTTER!

Nå kun

1295,-Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.•

•

•••

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager.Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre,nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

GRATIS!

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

Fagbladet_VitalPlus_230x280.indd 1 27.09.13 21:36fel_19.indd 19 20.11.13 14:30


Eks-statsråden passerer fem politimotorsykler som står parkert utenfor inngangen og går med bestemte skritt inn på Grand Café. Det er ingen tvil om at han har vært her før.

– Jeg ser dere har solid bevoktning av napoleonskakene, fleiper Karl Eirik SchjøttPedersen til kelneren.

Skjønt fleip, det hadde kanskje vært på sin plass med et skikkelig sikkerhetsopplegg rundt verdens beste napoleonskaker. Han snakker varmt og engasjerende om dem. SchjøttPedersen er nemlig glad i kaker. Ekstremt glad i kaker.

Han synker ned i skinnsalongen, går løs på den kremfylte godbiten og forklarer og demonstrerer hvordan han bruker gaffelen for å unngå å ødelegge kakestykket. Men det er ikke bare derfor vi er her. Etter 28 år i rikspolitikken er det nå slutt for den blide finnmarkingen.

– Jeg er privilegert som har fått representere Finnmark på Stortinget i 24 år og sitte i regjering i sju år, begynner han.

Appolitikeren ble valgt inn på Stortinget 25 år gammel, rett fra universitet. Siden har han blitt der – eller i regjering. Som fiskeriminister, finansminister og statsråd ved Statsministerens kontor (SMK) siden 2009. Da han tiltrådte for fire år siden, var det mange som undret seg over hvilken rolle han skulle ha. I Nytt på nytt ble han en populær mann å erte. «Hvor er SchjøttPedersen?» ble en føljetong. Det kulminerte med et innslag hvor statsminister Jens Stoltenberg gikk i gangene

og lette bak søyler og blomsterpotter. Selv har «Schjøtt’n» et avslappet forhold til det.

– Det der ble en kultgreie, ler han.– I fjor, da jeg satt på kafé i Bergen, banket

et eldre ektepar plutselig på vinduet. Jeg gikk ut for å høre hva det var. «Der er du jo,» sa de. Fagbladet undret seg over den kryptiske meldingen som tikket inn fra SchjøttPedersen da vi avtalte intervjuet. «Jeg kommer rett fra SMK,» skrev han. Glemte Jens Stoltenberg å ta med SchjøttPedersen på flyttelasset?

– Haha, nei, jeg har bare vært innom og snakket med etterfølgeren min, beroliger han oss.

Men hva har han egentlig gjort de siste fire årene?

– Den aller viktigste oppgaven var å finne løsninger når ting hadde kjørt seg fast. Om en regjering består av ett eller tre partier, vil Olje og energidepartementet og Miljøverndepartementet ha forskjellige syn i saker. Da må noen bidra med å finne løsninger, sier SchjøttPedersen.

Han har jobbet i kulissene i Stoltenbergs siste regjering. Samordningsminister har han blitt kalt. En krevende jobb.

– Skal du få gjort noe i politikken, må du finne praktiske løsninger. Da må du lytte og prøve å forstå hva som er kjernen i det et departement eller parti ønsker når det er uenighet. Det har jeg brukt mye tid på.

– Har du noen ganger følt at du har reddet regjeringen?

– Nei…

Her er Schjøtt-Pedersen

Ni år gammel organiserte han et idrettslag. Senere administrerte han en hel regjering. Nå vil Karl Eirik SchjøttPedersen prøve seg i næringslivet, men først må han spise napoleonskake.

Tekst: Simen Aker GrimSrud Foto: Werner Juvik

Karl Eirik Schjøtt-PedersenAlder: 54

Sivilstatus: Gift, tre barn.Bor: I Bærum, men oppvokst i Vardø.

Jobb: Avgått statsråd ved Statsministerens kontor.

Deltidsstudent ved Handelshøyskolen i København.

Portrettet

fel_20-22.indd 20 19.11.13 13:47


fel_20-22.indd 21 19.11.13 13:47


SchjøttPedersen drar litt på det. Han setter gaffelen med et sylskarpt presisjonsnivå i kakestykket, vrir om og fyller munnen med napoleonskake.

– Men jeg har nok vært avgjørende for å finne noen løsninger.

Han snakker om sitt politiske liv, folder hendene og lener seg fram. Ulastelig antrukket, grått hår og glimt i øyet bak brilleglassene.

Han snakker om hva han tror vil stå igjen etter ham. Som finansminister var SchjøttPedersen en av arkitektene bak den mye omtalte handlingsregelen i 2001 – en regel for hvor mye oljepenger som skal brukes. Den står som en påle selv i dag. Han tror de siste åtte årene vil bli husket som en storhetstid for Norge, sosialdemokratiet og Arbeiderpartiet. Han skryter av ekssjefen, Jens. En stor leder. Han forteller om alt han har lært gjennom et langt liv i politikken, at Norge er et mangfoldig land og at nettopp solidaritetstanken og fordelingspolitikken har ført oss dit vi er i dag. 54åringen er bekymret for hva som vil skje med fellesskolen, som han mener er selve bærebjelken i det norske samfunnet. Han forteller om sitt engasjement for distriktene og sitt nære forhold til hjemfylket.

– Jeg har et sterkt rotfeste i Finnmarks identitet, og jeg har et nært forhold til menneskene som bor der. Sekretæren SMK var en periode

helt fortvilet. «Alle som ringer, sier de kjenner deg,» sa hun.

SchjøttPedersen ler. Folka som ringte, tullet ikke. Egentlig drømmer han om å flytte hjem igjen. Han savner hjembyen Vardø og Finnmark.

– Misforstå meg rett, det er mange hyggelige folk i Bærum, men Finnmark har nærhet til naturen, det er mer avslappa og større menneskelig nærhet. Men jeg har tre barn som har vokst opp i Bærum, og familien har slått rot der.

Elleve måneder gammel gikk han for egen maskin de få hundre meterne fra barndomshjemmet til rådhuset i Vardø. Siden den gang har Karl Eirik SchjøttPedersen hatt et nært forhold til kommunal sektor. Moren jobbet på lik ningskontoret, bestefaren hadde vært rådmann og en annen slektning varaordfører. 19 år gammel ble han valgt inn kommunestyret.

Noen lang yrkeskarriere kan han ikke skryte av. Det ble med et sommervikariat og et svangerskapsvikariat som saksbehandler i hjembyen da han studerte samfunnsøkonomi i Oslo. Det var da han meldte seg inn i Vardø kommunale forening. Medlemskapet i Fagforbundet har han beholdt.

– Det var jo nærmest Arbeiderpartiets lov at du skulle være medlem i LO, så da ble Kommuneforbundet mitt ankerfeste i det fagligpolitiske arbeidet. Jeg har dessuten sittet to perioder i kommunalkomiteen på Stortinget, og har jobbet tett med Fagforbundet. Et stort og viktig forbund.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har bare blitt yngre med åra. Det sier en kamerat fra ungdomstida i AUF i Vardø. I dag beskriver venner ham som en som lager god stemning i festlig lag.

– Jeg var nok litt sær, veslevoksen og seriøs, og var preget av at jeg hadde godt voksne for

eldre. Jeg har blitt tryggere på meg selv med åra, sier han.

I 1969 bestemte Karl Eirik og en kamerat seg for å starte en fotballklubb. Selv var han ikke særlig god med lærkula, så han påtok seg heller ansvaret for å drive klubben. Ni år gammel. På videregående bygde han opp en så omfattende elevrådsorganisasjon at ingen turte å ta over ledervervet.

På ungdomsskolen satt Karl Eirik ofte og fulgte stortingsdebattene i radioen. En lærer ga klar tilbakemelding på stilene Schjøtt Pedersen leverte: «Du skriver som om det skulle vært en stortingsproposisjon.» Som fersk stortingsrepresentant ga NRKS språkekspert Finn Erik Vinje ham en vekker.

– Jeg lærte hva folk forstår og ikke forstår. Jeg har faktisk skrevet et enklere språk etter at jeg ble erfaren politiker.

Schjøtt-Pedersen skjenker kaffe og ser på klokka. Han skal rekke et fly til København. Han har begynt på et executivekurs ved handelshøyskolen i Danmarks hovedstad. Strategi, ledelse, bedriftsøkonomi og regnskap. Etter mange år i offentlig sektor vil han prøve noe nytt, trekke i nye tråder. Noe i tilknytning til næringslivet. Han påstår at han ikke vet hva eller hvor. Uansett regner han med å få karantene i seks måneder.

– Vil du følge tidligere politikere over til kommunikasjonsbransjen?

– Jeg har ingen planer om det, svarer han kontant.

– Men jeg er ikke blant dem som fordømmer kommunikasjonsbransjen. Jeg har selv erfart at påvirkningen kommer fra mange hold, oftest fra advokater. Som politiker må du vite hvem som prøver å påvirke deg, og hva de er ute etter.

Akkurat nå er SchjøttPedersen ute etter å rekke flyet. Det er ikke spor igjen etter napoleonskake på tallerkenen, politimotorsyklene har kjørt, og SchjøttPedersen forsvinner ut – på vei til nye kaker å spise og tråder å trekke i.

«Jeg har et sterkt rotfeste i Finnmarks identitet, og jeg har et nært forhold til menneskene som bor der.»

fel_20-22.indd 22 19.11.13 13:47

Fagbladet 11/2013 < 23Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• DAB/DAB+/FM-mottaker kan tilkobles - Se vår webside www.powermaxx.no• Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang• Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller• Lagrer musikk på USB-minnepinne • Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.)• Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig)• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll medfølger (til CD- og USB-bruk)• Massivt hus i eikefi nér • Mål (b/d/h): 51x35x22 (51 åpent) cm

2.999,-Veil.: 3.499,-

Kun:

- markedets mest komple� e musikkanlegg

BESTSELGER!

Spiller radio Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Lagrer musikk

DAB-mottaker kr. 699,-kr. 699,-

Bord kr. 899,-

Nostalgi_Fagbladet_230x280.indd 1 19.10.13 10:56fel_23.indd 23 19.11.13 10:17


Bare spør

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Pensjonsplanlegging

Hjemmearbeid – plikter og tilsyn

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Siv KjøllmoenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen

Magne Gundersen

Siv Kjøllmoen

SPØRSMÅL: I administrasjo-nen der jeg jobber, diskuteres det nå å stille krav til hjemme-arbeidsplassene våre. Det forventes i noen grad at vi er tilgjengelige hjemme, og fl ere av oss ønsker av og til å kunne jobbe hjemmefra. Når det stilles krav til hjemmearbeidsplassen, betyr det at vi også kan få tilsyn på besøk, og at vi må forsikre oss om at arbeidsplassene tilfredsstiller de samme kravene som på kontoret? G.L.

SVAR: Det fi ns en egen forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem. Det er viktig å avtale mengden arbeid som skal gjøres hjemme-fra, hvor ofte og til hvilke tider av døgnet eller uka. Er dere i vanlige arbeidsforhold, skal den samla arbeidstida ikke overstige 40 timer ukentlig. Det skal også være klart om dette er en permanent situasjon eller om det gjelder for en begrenset periode.

Arbeidsmiljøet i hjemmet er ikke underlagt arbeidsmiljø-lovens generelle krav om fysisk og psykisk arbeidsmiljø, slik det

er krav om i lovens kapit tel 4. Likevel har arbeidsgiver en viss plikt til å forsikre seg om at forholdene er fullt forsvar-lige. Her har arbeidstakeren en klar medvirkningsplikt. Mange lager en kort erklæring om at hjemmekontoret har et forsvar-lig arbeidsmiljø; det kan være snakk om ventilasjon, klima, lysforhold, arbeidsbord og kon-torstol. Det må videre avtales hvem som står for arbeidsutsty-ret som skal brukes hjemmefra, blant annet innkjøp og eventu-elt vedlikehold.

Det er meningen at verne-ombudet og AMU skal delta i diskusjoner om hvordan det tilrettelegges for hjemmearbeid. Arbeidsgiver skal vurdere for-holdene i tråd med hvordan det ellers kartlegges og tilrettelegges etter internkontrollforskriften og arbeidsmiljølovens paragraf 3–1. Her stanser på mange må-ter pliktene fra arbeidsgiver og vernetjenesten. Ingen av disse skal på inspeksjon, gå verne-runde eller ha tilsyn med aktivi-tetene hjemme hos arbeidstake-ren. Heller ikke Arbeidstilsynet

har anledning til å komme på hjemmebesøk.

Det skumle med hjemme-kontor er at folks oppfatning av forskjellen mellom arbeidstid og fritid blir visket ut. Mange strekker seg langt og lenger enn langt. Dessuten må det heller ikke bli slik at folk som sliter med sosiale og personlige pro-blemer, for eksempel alkohol-bruk, skal kunne ha hjemme-kontor for å skjule problemene sine og slippe å ta tak i dem.

Hjemmekontor må ikke bli et «gjemmekontor» som bidrar til å gjøre en vanskelig situasjon enda verre for folk.

Mange opplever at hjemme-kontor en dag eller to i uka styrker det faglige arbeidet. Folk er mer effektive og slipper alle forstyrrende møter på jobben. På den andre siden kan folk også lett gå i isolasjonsfella og gå glipp av sentrale og felles opplevelser med resten av kol-legiet. Disse faktorene skal også drøftes før dere inngår en avtale om hjemmekontor.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

SPØRSMÅL: Vi er et barnløst par i 50-årene; begge er uførepensjonister. For å få litt bedre økonomi, ønsker vi bare å betale renter på boliglånet på 600.000 kroner. Er det trygt? Vi risikerer ikke å miste huset pga. økonomi. P. M.

SVAR: Jeg syns det høres ut som en god og trygg plan. Inntekten deres er stabil, og rest-lånet er ganske lite. Men det er et par–tre ting dere bør tenke over:• I dag er rentene lave, men de kan nok stige.

Det betyr høyere renteutgifter på lengre sikt.

• Hvordan blir økonomien når en av dere blir alene? Da må lengstlevende betale hele renteregningen. Det kan bli en utfordring om rentene stiger.

• Én mulighet er et rammelån. Rentene legges til lånet hver måned, men dere bestemmer selv hvor mye dere vil innbetale.

Ta en prat med rådgiveren i banken. Da får dere en fullstendig gjennomgang av økonomien – både farer og muligheter. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

fel_24-25.indd 24 13.11.13 13:16


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Gjennomsnittsberegning av arbeidstidSPØRSMÅL: Det snakkes mye om at den nye regje-ringen vil endre på bestemmelsene i arbeidsmiljø-loven og blant annet forandre reglene for gjennom-snittsbereg-ning av ar-beidstid. Hva betyr egentlig dette, og hvilke konkrete følger kan det få for oss som jobber turnus på kommu-nale sykehjem? F. K.

SVAR: Under hele valgkampen var det debatter om arbeids-miljølovens kapittel 10, som omhandler arbeidstid, og om den er fleksibel nok. De borge-lige er opptatt av individets rett til selv å bestemme hvor lang en arbeidsdag skal være. Dagens lov gir muligheter til å arbeide utover lovens maksimumsgren-se på ti timer, aml § 10–12(4), men da etter avtale mellom forbundets sentrale organer og lokal arbeidsgiver. Fagforbundet har til enhver tid inngått ca. 300 slike avtaler på landsbasis.

Regjeringens politiske platt-form sier følgende: Myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsbe-regning av arbeidstid, alterna-tive turnusordninger og uttak av overtid.

Hvordan regjeringen har tenkt dette, sier plattformen in-tet om. Vi hørte under valgkam-pen at Høyre ønsker å forskyve kompetansen til å inngå avtaler fra sentrale til lokale ledd, og fra lokale ledd til individet. Dette betyr at om arbeidsgiver ønsker å innføre lange vakter

på det sykehjemmet der du job-ber, skal den lokale tillitsvalgte kunne avgjøre dette, i motset-ning til i dag hvor det er Fag-forbundet sentralt som inngår slike avtaler. Når regjeringen sier at de ønsker å gjøre reglene for gjennomsnittsberegning av arbeidstida mer fleksibel, forstår Fagforbundet det slik at de ønsker at den enkelte ansatte selv skal kunne framforhandle turnusavtalen sin, dog innenfor lovens maksimumsgrense i dag, 10 timer i løpet av en dag og 54 timer i løpet av en uke.

Venstre ønsker å liberalisere arbeidsmiljøloven ytterligere ved at arbeidstid skal avtales individuelt. Dette ønsker også Fremskrittspartiet. De har i sine partiprogrammer ikke sagt noe om maksimumsgrenser.

Det er klart at alle partiene på

borgerlig side ønsker endrin-ger i loven, og endringer som innebærer en større individuell avtaleadgang. Det vil, etter det Fagforbundet kan se, kunne føre til store individuelle for-skjeller på hvor lang arbeidsdag den enkelte har og hvor mange ubekvemme vakter den enkelte skal jobbe. Fagforbundet tror også at den lokale tillitsvalgte er mottakelig for press fra ar-beidsgiver og medlemmer som ønsker å jobbe lange vakter. Aksepteres det, oppstår det i sin tur press på dem som ikke ønsker å stå på døgnet rundt.

Det blir derfor viktig at Fagforbundet har et sterkt til-litsvalgtapparat som kan møte denne typen angrep fra arbeids-giver.

Siv Kjøllmoen, rådgiver i forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: Fins det forsikring som dekker reiseutgifter ved begra-velse i familien? H.

SVAR: Nei, det er så vidt jeg vet ingen forsikring som dekker reiseutgifter i forbindelse med begra-velser. Imidlertid er det en del forbund som har ordninger som gir en mindre utbetaling som økonomisk førstehjelp når LO-medlemmet eller ektefelle/samboer dør.

Hvis du derimot er på ferie i utlandet og et nært familiemedlem dør her hjemme i Norge, dekker LOfavør reise-forsikring hjemreise i forbindelse med dette.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

SPØRSMÅL: Min sønn har flyttet på hybel for å studere. Er han dekket av min innbo-forsikring? J.E.

SVAR: Ja, så lenge han ikke bytter adresse i folkeregis-teret og studerer, gjelder LO favør kollektiv hjemfor-sikring på hans hybel.

Det er først når han melder flytting eller slutter å studere og ikke lenger bor hjemme at han trenger en egen forsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Forsikring for student

Reise til begravelse

fel_24-25.indd 25 13.11.13 13:16


Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring!Besøk oss på www.albatros-travel.noMan-fre 9:30-17:00Ring på tlf.: 800 58 106

LANGS PILEGRIMSRUTEN TIL SANTIAGO DE COMPOSTELA Følg i pilegrimenes fotspor gjennom vidunderlige spanske landskaper, middelalderbyer med vakre kirker – og mer enn 1000 års historie – med Albatros-reiseleder, 8 dager

På denne kulturhistoriske reisen har vi valgt ut noen av de mest interessante stedene på den berømte nordspanske pilegrimsruten – historiske kirker og klostre, imponerende katedraler og pittoreske byer. Vi har lagt inn mulighet for kortere vandringer langs pilegrimsruten, hvor vi kommer forbi vinmarker, høysletter og fjellområder – og på egne ben kan følge den meditative reisen pilegrimer i mer enn et årtusen har gjennomført med vandrestokk i hånden og endemålet – den hellige Jakobs grav – for øyet. Vi har imidlertid gjort turen komfortabel og tar de lange strekningene med buss, sover på behagelige hoteller og smaker de forskjellige regionenes gode mat og drikke, inklusive vinsmaking i Rioja.

Avreise 13 .mai 2014

kr. 12.998,-Tillegg for enkeltværelse, kr. 2.500,-

DagsprogramDag 1 Oslo–Bilbao.Dag 2 Bilbao–Pamplona. Byrundtur, kirker.Dag 3 Pamplona–Burgos. Kirker,

vinsmaking og vandring.Dag 4 Burgos–León. Burgos-katedralen,

kloster, kirker, vandring.Dag 5 León–Ponferrada. Santa María de

León-katedralen, Hostal San Marcos, Gaudís bispepalass, vandring til Jernkorset.

Dag 6 Ponferrada–Santiago de Compostela. O Cebreiro-passet, blekksprutspesialitet, vandring.

Dag 7 Santiago de Compostela. Byvandring, Santiago-katedralen, pilegrimsmesse og avskjedsmiddag.

Dag 8 Kort besøk i Porto. Hjemreise Porto–Oslo.

Les mer på www.albatros-travel.no/[email protected] opplys reisekode LR-FAG

Bilbao

León

Burgos

PamplonaPonferrada

Porto

Santiagode Compostela

S P A N I A

Prisen inkluderer• Fly Oslo – Bruxelles – Bilbao / Porto –

Bruxelles – Oslo med Brussels Airlines t/r• Alle flyskatter og -avgifter• Svensk el. norsk reiseleder• Engelsktalende lokalguider

der det kreves• Transporter og utflukter

ifølge program• Innkvartering i delt dobbeltrom• Halvpensjon som består

av frokost og middag• Vinsmaking i Badarán

Reis med hjerte, hjerne og holdning

fel_26.indd 26 20.11.13 14:31


Kirke, kultur og oppvekst

«For medlemmene framstår Den norske kirke først og

fremst som lokal. Det må den få fortsette å være.» Side 38

Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

K 21 samtalepartnere på sykehusetSamtalepartnerne på sykehusene i Oslo er personlig egnet, de tilhører tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, og de er kurset i blant annet etikk og kom-munikasjon. Side 32

K Dårlig råd sliter på de ungeBarneombudet etterlyser flere lav-terskeltilbud for unge som sliter psykisk. Fattigdom er en viktig år-sak til at unge faller utenfor, viser en rapport fra Ungdata. Side 35

K Folkebiblioteket utfordresFOKUS: Den som ønsker seg en stille, rolig og forutsigbar arbeids-plass, bør definitivt ikke velge biblioteket. Framtidas bibliotek-ansatte må tåle liv og røre, skriver fokusforfatterne. Side 36 Barnehager på nett

Gjennom en tilpasset nettportal kan foreldre se hva barna har gjort i barnehagen i løpet av dagen. Der kan de også gi og motta beskjeder. Side 30

Foto

: Per

Fla

ksta

d

kir_27.indd 27 19.11.13 09:27


Oslo og Bergen på bibliotekbunnenIngen store byer i Norden har så få bibliotek per inn-bygger som Bergen og Oslo.

Den finske hovedstaden Helsing-fors har omtrent like mange inn-byggere som Oslo, men dobbelt så mange offentlige bibliotek som den norske hovedstaden.

DårligstOslo kommer desidert dårligst ut av de nordiske hovedstedene når det gjelder antall filialer, viser en sammenlikning som Klassekampen har gjort.

I Oslo må 37.000 mennesker dele en bibliotekfilial, mens tilsvarende antall i Helsingfors er 16.000.

Bergen kommer enda dårli-gere ut med 38.000 innbyggere per bibliotekfilial.

Gjennomgangen til Klasse-

kampen viser at det i gjennom-snitt er rundt 20.000 mennesker for hver filial i de store nordiske byene – med unntak av de nor-ske.

BudsjettkuttEnda verre blir situasjonen i Oslo hvis fire filialer blir lagt ned, slik kulturetaten har foreslått. Kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) i Oslo har fredet filialene, og mener det ikke er grunnlag for å kutte tilbud slik kulturetaten har vurdert.

Dette beroliger ikke Ragnhild H. W. Sørensen som er leder i Fagforbundet Kultur Oslo.

– På den ene siden sier byrå-det at vi skal gi det samme og helst et bedre tilbud til innbyg-gerne enn i dag. På den andre siden er de ikke villig til å gi oss de ressursene som trengs for

å gjennomføre det, sier hun til Fagbladet.

Sultefôret– Kulturbyråden sier at det «bare» er snakk om å kutte 2,8 millioner i 2014, men det går ikke an å isolere neste års budsjett. Den økonomiske planperioden går fram til 2017, og i den er det lagt opp til kutt på 11 til 13 millioner, og da er kulturetaten tvunget til tøffe sparetiltak allerede neste år, sier Sørensen

– Vi var allerede sultefôret fra tidligere budsjettkutt. Og det gjelder hele kulturetaten, ikke bare bibliotekene, selv om det nok er de som blir rammet hardest. Bibliotekene har måttet avgi ressurser til andre kritiske områder i etaten, sier hun. Tekst og foto: Per Flakstad

tÅler Ikke kUtt: – Bibliotekene er allerede sultefôret og har ikke mer som kan kuttes, mener leder i Fagforbundet kultur Oslo, ragnhild H. W. sørensen.

SFO-inspirasjonUtdanningsdirektoratet har sam-let gode eksempler fra kommuner som har jobbet med å kvalitetsut-vikle skolefritidsordningen. Gjen-nom beskrivelser fra SFOer gir nettstedet ideer til å planlegge, utvikle og gjennomføre tiltak.

I tillegg inneholder nettstedet en veileder til kommuner som skal lage en plan for SFO-utviklingen og konkrete eksempler på slike rammeplaner som er i bruk ute i kommuner.

Les mer på www.udir.no TiB

Bufetat vil flytte kontoransatteFlytt 150 mil og hjelp etaten med å spare. Bufetat sine kontoransatte ramler av flyttelasset til tønsberg.

Bufetat, statens barne- og fami-lievernetat, gjør sitt beste for å kutte utgiftene til administrasjon. For å holde ut-giftene nede, opprettet de i januar Bufetat Senter for administrasjon og utvikling (BSA) med hovedkvarter i Tønsberg, og de ønsker å flytte en god del av kontorvirksomheten dit.

– Dette gjelder mange godt eta-blerte, godt voksne kvinner. Det er urealistisk at de skal flytte til Tønsberg, sier virksomhetstillits-valgt for Fagforbundet i Bufetat, Bjørn Wilhelm Hermansen.

– De bør heller ikke si opp i bytte mot sluttvederlag. Da risike-rer de å stå uten arbeid, med små mulig heter til ny jobb og med tapte pensjonspoeng, legger han til. Fontene

Kirke, kultur og oppvekst

Bjørn Wilhelm Hermansen

kir_28-29.indd 28 19.11.13 09:05


Legger ned barnehageplasser

folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Gratis utdanning!

Fortløpende opptak.

• Aldring, helse - aktiv omsorg• Rehabilitering• Barsel- og barnepleie• Kreftomsorg og lindrende pleie• Psykisk helsearbeid

Klasseromsbasert undervisning på deltid kombinert med jobb - søk nå!

I lillehammer foreslår råd-mannen å legge ned 72 kom-munale barnehageplasser.

Årsaken er at det er færre barne-hagebarn i Lillehammer nå enn for et par år siden. Dermed har kommunen overkapasitet i barne-hagene, og står ifølge rådmannen i fare for å bruke seks millioner kroner på plasser det ikke er bruk for.

BekymretKommunestyret har vedtatt at kommunale og private barneha-ger skal få det samme tilskuddet pr. barn. Dersom kommunen opp-rettholder tilbudet og bruker like mye penger som før, men med færre barn, øker prisen for hvert

barn. Dermed øker også tilskud-det til de private barnehagene, siden kommunen er bundet av vedtaket om likt tilskudd.

Rådmannen kan ikke påvirke driften av private barnehager, derfor er det kommunale plasser som må legges ned for at det to-tale barnehagetilbudet skal være tilpasset etterspørselen.

Det bekymrer den lokale Rødt-politikeren Øyvin Aamodt:

– Nå er andelen private barne-hager 60 prosent, og den vil stige ytterligere hvis kommunale plasser blir nedlagt, sier han til GD.no.

Den eneste muligheten kom-munene har til å regulere det pri-vate barnehagetilbudet er å avslå driftstilskudd ved nyetableringer.

Dette fikk kommunene mulighet til fra 2011.

Oslo selgerFlertallet i Oslo bystyre vedtok i fjor at ti barnehager skal selges

og ytterligere sju konkurranse-utsettes. Nå er det bestemt at salg og konkurranseutsetting skal begrenses til de tre bydelen Alna, Vestre Aker og Søndre Nord-strand. PF

leGGer Ned: I lillehammer ønsker rådmannen å legge ned 72 kommu-nale barnehageplasser på grunn av overkapasitet og for å slippe å øke tilskuddet til private barnehager.

Illus

tras

jons

foto

: Titt

i Bru

n

kongsberg ble nylig kåret til beste barne- og ungdoms-kommune. kommunen samar-beider godt på tvers av etater, og spesielt godt med det lokale kultur- og næringslivet.

– Dette er gøy. Jeg tenker på alle de ansatte som har stått på i så mange år, og at vi har fått tillit fra politisk hold. Man skal være litt modig og djerv for å gjøre ting som er litt annerledes, sa kultur-sjef Heidi Hesselberg Løken i Kongsberg til NRK Buskerud etter etter at statsråd Solveig Horne hadde delt ut prisen på vegne av Barne-, likestillings- og inklude-ringsdepartementet.

Viten og kulturI juryens begrunnelse heter det at samarbeidet med det lokale

kulturlivet bidrar til gode og utviklende ungdomsmiljøer blant annet innenfor musikk, der Barnivalen, som er et samarbeid med jazzfestivalen, er et godt eksempel.

Samarbeid med næringslivet har blant annet bidratt til etable-ring av et vitensenter som er et gratistilbud for alle barn over ti år.

Hesselberg Løken peker på flere ting som har ført til suksess.

– Vi har jo Vitensenteret der vi systematisk samarbeider med bar-nehagene i byen, og Glogerfesti-valen der vi jobber sammen med ungdommene. I tillegg jobber vi med den kulturelle barnehage- og skolesekken gjennom hele året.

I kommunen er cirka 6000 av de 26.000 innbyggerne barn og unge under 19 år. Tekst: tIttI BrUN

Kongsberg er årets barne- og ungdomskommune

kir_28-29.indd 29 19.11.13 09:05


L anghus barnehage en den første kommunale barnehagen i Ski som har tatt i bruk digital kommunikasjon med foreldrene.

– Tilbakemeldingene fra både ansatte og foreldre er udelt positive, sier pedagogisk leder Anne-Katrine Hansen. Hun er en av to superbrukere for det digitale kommunikasjonssystemet som barne hagen bruker.

De prøver ut nettportalen Mykid, sammen med to private barnehager i kommunen.

Gode tilbakemeldinger– Tidligere måtte beskjeder gis enten muntlig eller på lapper, og det kunne fort glippe i en hektisk periode der mange foreldre henter samtidig. Nå skriver vi beskjedene på nett, og så får alle den samme meldingen, for-teller hun.

Hansen understreker at den digi-tale informasjonen ikke skal erstatte den muntlige kommunikasjonen mellom barnehage og foreldre, men være et nyttig supplement.

Dokumenterer i lukket system– På formiddagen bruker vi kamera og tar bilder som vi legger ut sammen med litt tekst om hva vi har holdt på med. Hvis foreldrene har tilgang på pc, kan de logge seg på og være oppdatert og forberedt på hva barna skal fortelle om når de henter dem senere

på dagen. Mange foreldre forteller at de syns det er fint å kunne følge med på hva barna deres gjør i barnehagen, sier Hansen.

Barnehagens nettportal er et lukket system som ingen har tilgang til uten et brukernavn og passord. Foreldre kan logge seg på og få tilgang til fellesinformasjon og

til informasjon som gjelder deres eget barn.

Foreldre kan også gi beskjed hvis barna er syke eller hvis de skal hen-tes av noen andre enn dem. For-eldrene styrer selv i hvilken grad barna skal være med på bilder gjennom samtykkeskjemaer som henger godt synlig for de ansatte på alle avdelingene.

– Bildene ligger lagret på separate servere og er ikke søkbare på det åpne nettet, sier Marianne Skari, daglig leder for nettportalen.

Sparer tid– Tidligere brente vi bilder på en cd som barna fikk når de sluttet. Nå kan foreldrene selv laste ned de bildene de ønsker å ta vare på, sier Hansen.

Hun mener det nye nettsystemet sparer de ansatte for tid til administrering.

Barnehagen tok i bruk systemet i månedsskiftet august/september. Da hadde forberedelsene pågått en stund.

– Hver avdeling har sin egen side, og vi ønsket ikke

digital barnehageDeler opplevelser i

Nå kan foreldre ved Langhus barnehage i Ski når som helst og hvor som helst titte på bilder og lese korte tekster om hva barna deres har opplevd i løpet av dagen.Tekst og foto: Per Flakstad

PÅ Nett: Hver dag legger anne-katrine Hansen ut bilder og litt tekst om hva barna har gjort i løpet av dagen. Bak sitter assistent tonje Olaussen Iversen, som også er Fagfor-bundets plasstillits-valgt i barnehagen.

dOkUMeNterer: anne-katrine Hansen dokumenterer barnas lek med kamera, og de bruker barnehagens lukkede nettportal for å vise det til foreldrene.

kir_30-31.indd 30 19.11.13 09:54


å ta portalen i bruk før vi hadde innhold på alle sider, i første rekke en ukeplan og en månedsplan, forteller Anne-Katrine Hansen.

– På forhånd demonstrerte en representant fra leveran-dørfirmaet Mykid systemet. Deretter hadde vi opplæring på hver avdeling, som har minst én ansatt som kan syste-met godt, slik at alle har noen de kan spørre hvis de lurer på noe. I tillegg er vi to superbrukere som kan spørres uavhengig av avdeling. Skulle det dukke opp problemer vi ikke klarer selv, får vi raskt svar fra portalens bruker-støtte, sier hun.

ForeldremøteFør barnehagen begynte å bruke portalen, ble systemet presentert på et foreldremøte, og allerede dagen etter begynte Anne-Katrine Hansen og hennes avdeling å bruke det. Siden fulgte de andre avdelingene etter i tur og orden.

Den digitale kommunikasjonsplattformen i de tre barne hagene i Ski er foreløpig en prøveordning, som skal evalueres etter ett år.

– Så langt er erfaringene veldig positive, sier Anne-Katrine Hansen.

Digital kommunikasjonsplattform•Nettportalerforbarnehagertilbyrblantannetsms, digital opp-

slagstavle, nyhetsbrev, månedsplan, ferieplan, dagrapporter og bilder.

•Foreldrekanfåinformasjonomhelebarnehagenogmerdetaljertinformasjonomderesegnebarnogavdelingentilbarna.

•Portalenerlukketogpassordbeskyttet,ogdenerorganisertslikatforeldrekanseallfellesinformasjon,menallinformasjonsomgjelderdetenkeltebarneterdetbarebarnetsforeldresomhartilgangtil.

•Foreldrenekansendebeskjedertilbarnehagensomgjelderderesbarn,foreksempelomsykdom,feriefraværoghenting.

•Flerefirmaertilbyrdigitalkommunikasjonsplattformforbarnehager.DetomestutbredteerMykidogVigilo.Mobilskolelanserteihøstetsms-systemforbarnehager,ogenkeltebarnehagerbrukerskole-systemetItslearningbådetilkommunikasjonmellombarnehageogforeldreogibarnehagenspedagogiskeopplegg.

kir_30-31.indd 31 19.11.13 09:54


Takler– Når en ateist og en muslim ønsker hverandre god jul utenfor Teologisk fakultet, da er vi kommet langt, smiler hinduen Kanagaratnam-Pulendran.

Pulendran fra Sri Lanka er en av 21 samtalepart-nere tilknyttet ressursteamet ved Oslo universitets-sykehus (OUS). Samtalepartnerne har bakgrunn fra til sammen 12 forskjellige tros- og livssynssamfunn.

– Vi har et åpent forhold oss i mellom. Vi har stilt mange spørsmål til hverandre, og vi er blitt godt kjent med alle de andres tros- og livssyn, fortel-ler Pulendran. Fagbladet møter ham sammen med prosjektkoordinator Ambreen Pervez og Kjellaug Myhre fra Human-Etisk Forbund.

Bakgrunn som kvalifisererHovedoppgaven til samtalepartnerne er å snakke med pasienter som ønsker å treffe en person med et annet livssyn enn sykehuspresten fra Den nor-ske kirke.

Samtalepartnerne er alle kvalifisert gjennom sitt tros- eller livssynssamfunn. Kanagaratnam-Pulen-dran er for eksempel sekretær i Norges Hindu kul-tursenter. Han er engasjert i integreringsarbeid og liker å hjelpe mennesker som trenger det. Han har derfor i mange år gjort en innsats som frivillig. Etter 36 år i landet, snakker han godt norsk og har blant annet vært tolk på konferanser og i begravelser.

Givende arbeidKjellaug Myhre har bakgrunn fra utenrikstjenes-ten. Hun har tatt flere kurs i regi av Human-Etisk

Forbund og holder nå taler i gravferder, vigsler og navnefester i tillegg til at hun har tillitsverv og deltar i frivillig arbeid i forbundet. I alt har hun adminis-trert og vært hovedtaler i om lag 90 humanistiske seremonier.

Kursene, refleksjonskveldene og den øvrige opp-følgingen av samtalepartnerne ved OUS har ifølge Myhre vært svært lærerikt.

– Også samtaler med pasienter og pårørende i en vond og sårbar situasjon er erfaringer som er vel verd å ta med seg inn i arbeidet som gravferdstaler, sier hun.

Siden hun ble med i ressursteamet, har Myhre hatt samtaler med to terminale pasienter og deres pårørende. Hun sier det har vært tøft, for både den døende og for dem som skal leve videre, har det vondt.

– Men det er også givende fordi jeg føler jeg gjør noe for mennesker i en vanskelig situasjon. Jeg bidrar til å gjøre situasjonen bittelitt mindre uut-holdelig. Dessuten lærer jeg en masse ved hvert eneste møte, sier hun.

Myhre uttrykker også takknemlighet for at hun får treffe så mange flotte mennesker som hun får en dyp respekt og beundring for.

Likeverdig behandlingPasienter med en annen kulturell bakgrunn enn den norske, kan snakke med pleiepersonell på sin avde-ling for å få kontakt med en samtalepartner. Pleier tar da kontakt med prosjektkoordinator som har

Samtalepartnerne er der når pasientene trenger å snakke om gamle sår og store sorger. De er der for mennesker uansett tros- og livssyn. Og de tåler å ta imot vanskelige historier og følelser. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

KOMMER FORT: Pasientene får besøk av en person med samme kulturelle bak-grunn i løpet av kort tid. Roqaya Dawood, Kjellaug Myhre, Kana-garatnam-Pulendran og Ambreen Pervez er fire av 21 samtale-partnere ved OUS.

traumertraumer

kir_32-33.indd 32 19.11.13 09:08


kontor på OUS og er engasjert i prosjektet på heltid. En god del av hennes arbeidsdag går med til å gjøre tilbudet kjent blant de ansatte på Ullevål, Radiumhospitalet, Rikshospita-let, Lovisenberg, Diakonhjemmet, Aker og Sunnås.

– De har mye annet å tenke på, og siden mange går i turnus, skal det mer enn ett besøk på avdelingen til for at tilbudet vårt blir brukt av alle som trenger det, sier Ambreen Pervez. Hun var inntil nylig prosjektkoordinator og en av fl ere muslimske samtalepartnere. Hun er overbevist om at behovet er langt større enn de 100 henvendelsene de har tatt imot til nå.

Mer enn en diagnoseFor ofte er det store, viktige og vanskelige temaer den døende trenger å snakke om.

– Vår tjeneste må være god. Vi må ha rom for sterke følelser, for de kan komme når vi har samtaler omkring sensitive temaer, sier Ambreen Pervez.

Mens helsepersonell – og til og med fa-milien – kanskje bare er opptatt av sykdom og diagnoser, åpner samtalepartneren for å snakke om gamle traumer, gamle sår, sorg og savn.

– Når mennesker blir lagt inn på sykehus, blir de mer sårbare enn ellers. De mister kon-trollen og gamle minner kommer tilbake. Når vi går inn i rommet og samtalen, vet vi aldri hva som kan komme, sier hun.

– Ofte er det først i tredje samtale at de kommer med det de egentlig trenger å snakke om. Andre ganger bærer de på så mye at alt brister etter fem minutter, forteller Ambreen Pervez.

Samtalepartner om tro og livssynProsjekt ved Seksjon for likeverdige helse-tjenester, Oslo universitetssykehus (OUS) med oppstart i 2012. Formålet er å bidra til likebehandling og likestilling for pasienter og pårørende uavhengig av tros- og livssyn.

Samtalepartnerne har tatt kurset Tros- og livssynsbetjening på sykehus ved Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo. Kurset gir ti studiepoeng. Hvert semester har de fag dager med blant annet rollespillog felles refl eksjon. I høst har de tatt etter-utdanningskurs med fl ere samlinger med innenlandske og utenlandske forelesere.

To ganger i semesteret møtes alle sam-talepartnere til refl eksjonskvelder. Her tar de med seg problemer de har støtt på i sam taler siden sist. Disse kveldene brukes også til rollespill og veiledning.

Første året fi kk ressursteamet om lag 40 henvendelser fra pasienter og pårørende. Hittil i år har de mottatt godt over 100 henvendelser.

kir_32-33.indd 33 19.11.13 09:08


Livslang læring er etgrunnleggende prinsippsom understreker betyd-ningen av stadig ny kunn-skap. Et samfunn i stadigutvikling krever at vi måutvikle oss. Det må være engrunn leggende rettighetfor alle å få muligheten til å henge med.

For medlemmer av Fagforbundet

Temahefte nr. 31

LIVSLANG LÆRING

NYTT TEMAHEFTE

FAGBLADETs

temahefter gir

deg utfordringer,

kunnskap, og

inspirasjon.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

temaann_230x280_tema ann 04.09.13 10:51 Side 35

kir_34.indd 34 19.11.13 09:08


D en første nasjonale rapporten fra Ungdata viser at unge i Norge har det bedre enn noen gang før – i forhold til familie, ven-

ner, skole og framtidsutsikter. Over 40.000 ungdommer i 110 kommuner har deltatt i undersøkelsen.

– Selv om de fleste unge har det veldig bra, viser rapporten Sykt bra også at altfor mange opplever stress og slit i hverdagen, sier Mira Aaboen Sletten, som er prosjektleder for Ungdata. Hun syns det er bekymringsfullt at ungdom i familier med dårlig råd skiller seg negativt ut på alle helseindikatorene.

– Hele 34 prosent av unge fra familier med dårlig råd har depressive symptomer, understreker Sletten.

Fattigdom er roten…Rapporten viser at unge i familier med dårlig råd er mindre fornøyd med egen helse, spiser sjeldnere faste måltider, trener mindre og har oftere symptomer på depressive plager. Det er også en klar sammenheng

mellom dårlig råd og risiko for rusmis-bruk, kriminalitet, mobbing og vold.

– Tross positive tilbakemeldinger, er det svært bekymringsfullt at mange unge sliter med stress og symptomer på depresjon. Det er spesielt ille fordi det er tydelig knyttet til fattigdom. Vi må sørge for at unge ikke faller uten-for på grunn av økonomi, alt fra gratis skolemateriell til at alle skal ha god tilgang på helsetjenester, sier Chris-tina Beck Jørgensen. Hun er leder for

Fagforbundet Ungdom, som har satt mental helse på dagsorden for flere fagdager utover høsten.

Stressa hverdagBarneombud Anne Lindboe er bekymret for unges psykiske helse. Mange barn og unge som henvender seg til ombudet, stresses av en hverdag med skole, lekser og mange prøver som kommer tett på hveran-dre. Hun etterlyser også flere og bedre lavterskeltilbud som skolehelsesøster.

Ungdata• Ungdata er en årlig

undersøkelse blant ungdoms- og videre-gående skoleelever. Målet er å gi en oversikt over lokale oppvekstsituasjoner.

• Rapporten Ungdata. Nasjonale resultater 2010–12 presenterer funn fra kommunale spørreundersøkelser der 40.000 unge mel-lom 13 og 16 år fra 110 kommuner har deltatt.

• Se enkeltresultater fra kommunene på www.nova.no/id/27362

Foto

: Mor

ten

Kris

tens

en

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Christina Beck Jørgen-sen, leder i Fagfor-bundet Ungdom.

Sykt bra ungdomUngdom er skikkeligere og flinkere i dag enn på 1990-tallet, viser nasjonale tall. Barneombudet er mer bekymret for den firedelen som ikke tror de vil få et godt og lykkelig liv. Tekst: TITTI BRUN

kir_35.indd 35 19.11.13 09:12


Fokus

Rapport fra framtidas bibliotek

På årets internasjonale bibliotekkongress la spesialister fra fl ere fagfelt fram en rapport som sammenfattet større samfunnsendringer i fem hovedtrender.

Rapporten – som ble omtalt som en rapport fra framtida – har tittelen Riding the Waves or Caught in the Tide? Navigating the evolving Infor-mation Environment. Eller på norsk: Å ri på bølgene eller bli fanget av tidevannet? Hvordan navigere i et informasjons samfunn i rask endring.

I denne artikkelen tar vi opp to av hovedtrendene, og deler noen refl ek-sjoner om hvilke utfordringer vi ser for bibliotek og samfunn.

TREND 1: Ny teknologi vil både utvide og begrense hvem som har tilgang til informasjon.

Mens det tidligere var en stor fordel å ha sitt eget 12-binds leksikon i bokhylla, er det nå digitale søkemotorer som gjelder. Dem har vi ofte med oss i lomma i form av en smarttelefon, som til enhver tid kan fi nne svarene vi trenger.

Når informasjon blir tilgjengelig digitalt, forutsetter det at alle har tilgang til slike medier. Den analogt tilgjengelige informasjonen foreldes og forsvinner. De som ikke har tilgang til digitale medier, har heller ikke tilgang til oppdatert informasjon. Men det er ikke slik at alt som kommer opp på Google og andre søkemotorer er god og riktig informasjon. Siden vi har en tendens til å velge enkle løsninger, vil vi klikke på det som står øverst på siden.

Satt på spissen: Vi står alle i fare for å bli grundig lurt.

Informasjonskompetanse betyr at vi må vite hva vi leter etter, og så være i stand til å vurdere informasjonens gyldighet og relevans. Er dette noe hver enkelt av oss må ta ansvar for selv, eller er det en samfunnsoppgave å bidra til gode kilder og kunnskap om hvor kildene fi ns? Siden tilgang til relevant informasjon er en forutsetning for et fungerende demokrati, mener vi at det er et samfunnsansvar å legge til rette for at alle borgere skal kunne fi nne viktig informasjon uten for store anstrengelser. Det lokale folkebibliote-ket har en svært viktig rolle i dette, ikke minst med tanke på at mange eldre allerede kjenner på kroppen at de ikke

er en del av det digitale samfunnet, og ofte kan kjenne seg som annenrangs borgere. Biblioteket bør være den instansen hvor alle kan være trygge på å få hjelp til å fi nne relevant og kvali-tetssikret informasjon.

Bibliotekets folkeopplysningsrolle har druknet i forventningene til mer

aktiv formidling av litteratur, kultur, samfunnsdebatt og bibliotekets rolle som møtested. Er en aktiv og kritisk formidling av informasjon det viktigste samfunnsoppdraget for biblioteket? Hvilke andre instanser kan vi stole på at vil gi oss svar ut fra informasjons-faglige hensyn, og ikke ut ifra det som er lettest tilgjengelig, og som tjener deres egne interesser? Google gir deg tusenvis av svar, biblioteket gir deg det riktige!

TREND 2: Nettbasert undervisning vil demokratisere global læring, og endringer vil oppstå gjennom disruptiv teknologi.

Den andre trenden vi har sett på handler om utdanningssystemet og

synet på kunnskap og kompetanse. Rapporten sier at nettbasert utdanning vil demokratisere og forandre selve utdanningssystemet. Flere universiteter og høyskoler legger ut forelesninger på nett, noen åpne – andre i lukkede fora. En organisasjon som Ungdom og fritid har lagt ut fl ere minikurs på sine

Jorun Systad Biblioteksjef i Høyanger kommune og medlem av Faggruppe bibliotek

«Folkebiblioteket må få tilført ressurser til å ivareta sin funksjon som demokrati- og kunnskapsarena.»

Ellen Ovenstad Rådgiver i Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

kir_36-37.indd 36 13.11.13 13:37


nettsider, slik at ungdomsarbeidere over hele landet kan få faglig påfyll i sin egen stue, eller på arbeidsplassen. Ser vi konturene av en mer fragmentert og individuell tilnærming til utdan-ning og kompetanseutvikling, eller vil vi også i fortsettelsen forbinde studier med fysisk oppmøte på et studiested, analoge diskusjoner og sosialt felles-skap?

Kunnskap og utdanning ses som en forutsetning for å redusere fattigdom. Det er et ubetinget gode at fl ere får muligheten til å utdanne seg. For at verdens fattigste skal få tilgang til disse mulighetene, kreves at de får utstyr og nettilgang. Siden det stadig blir rimeligere å produsere både pc-er og

smarttelefoner, er det realistisk å tro at antall digitale verdensborgere vil øke med fl ere millioner de nærmeste åra. Hvordan vil det påvirke utviklingen og demokratiseringen i de fattigste landa?

Rapporten sier også at dette vil føre til at vi større grad verdsetter livslang læring. Med lav terskel for å delta i undervisningsopplegg, vil det bli enklere å kombinere det med det ordinære arbeidslivet – helt skredder-sydd etter egne behov. Kanskje vil det bli mer fl ytende grenser mellom arbeidsliv og utdanning? Hvordan vil denne måten å lære på påvirke vår oppfatning av begreper som real-kompetanse, formell og ikke-formell

læring? Fokuset vil dreies fra å vurdere kunnskapskilden til å vurdere selve kunnskapen; det er viktigere hva du kan enn hvor og hvordan du har lært det. Vil dette i sin tur føre til en faktisk spredning og demokratisering, eller vil det fortsatt være slik at de som har mye utdanning, får stadig mer?

En logisk konklusjon på våre refl ek-sjoner er at folkebiblioteket må få tilført ressurser til å ivareta sin funksjon som demokrati- og kunnskapsarena. Litt karriereveiledning til slutt: Den som ønsker seg en stille, rolig og forutsigbar arbeidsplass, bør defi nitivt ikke velge biblioteket! Framtidas bibliotekansatte må virkelig ri på bølgene.

Illus

tras

jons

foto

: Erik

M. S

undt

LIV OG RØRE: Framtidas biblio-tek vil inneholde mye mer enn stille lesekroker.

UtfordringerTREND 1: Ny teknologi vil både utvide og begrense hvem som har tilgang til infor masjon. TREND 2: Nettbasert undervisning vil de-mokratisere global læring, og endringer vil oppstå gjennom disruptiv teknologi.TREND 3: Grenselinjene for personvern og databeskyttelse vil bli defi nert på nytt.TREND 4: Alltid oppkoblede samfunn vil lytte til og gi innfl ytelse til nye stemmer og grupper. TREND 5: Den globale informasjons-økonomien vil bli forvandlet av den nye teknologien.

kir_36-37.indd 37 13.11.13 13:37


I kirka er det en god del potetjobbing, med ansatte som gjør mye forskjellig. Når vi nå står overfor store omveltninger innenfor kirkeområdet, er det viktig at realkompetansen hos de ansatte synliggjøres.

Men hvilke endringer er det vi snakker om? Stålsett-utvalgets utredning om «Det livssynsåpne samfunn» foreslår blant annet en speilvending av dagens gravferdslov (kommunen overtar det offentlige gravferdsansvar) og endret vigselspraksis. Det berører Den norske kirkes rolle i samfunnet og alle som arbeider innen-for kirke- og gravferdssektoren.

Kirkeloven av 1997 markerte et skille mellom den lokale kirke og kommunen. I 2012 ble det et skille mellom staten og Den

norske kirke. Årene framover vil for de mange lokalt ansatte og for statlig ansatte prester, være preget av betydelige omstillinger. Spørs-mål om felles arbeidsgiver lokalt, arbeidsmiljø, ledelse og kompe-tansebehov skal finne sin løsning

for 7000–8000 ansatte. Endringer i offentlig gravferdsforvaltning vil få store konsekvenser for dem som i dag har kombinasjons-stillinger som kirketjenere/kirkegårdsarbeidere, og det vil legge press på lokale kirkelige enheter, særlig i små kommuner.

Den lokale kirka står mange steder overfor nedskjæringer som går ut over kirkas medlemmer. Samtidig ser vi at Den norske kirke har fått flere stillinger og ressurser på bispedømmeplan og i Kirkerådet. For medlemmene framstår Den norske kirke først og fremst som lokal. Det må den få fortsette å være. Derfor må Stortinget være aktiv som lovgiver for kirka og bidra til å holde den både landsdekkende og lokal, slik at medlemmene får de kirkelige tjenester de ønsker – på hjemmebane.

Trendrapport oversatt til norskNorsk bibliotekforening har sørget for at Iflas Trend Report er oversatt til norsk. Rapporten er en samlet gjennomgang av trender som påvirker både bi-bliotek- og informasjonsarbeid,

og peker på viktige utfordringer framover.

Les mer om temaet i fokus-artikkelen side 36. Den over-satte rapporten er lagt ut på fagforbundet.no/skko. PF

Verdifulle kirkepoteter

For medlemmene framstår Den nor-

ske kirke først og fremst som lokal. Det må den få fortsette å være.

Arbeidsmiljøet er viktigVentilasjon og temperaturfor-hold på arbeidsplassen har stor betydning, særlig for dem som føler seg uopplagt på jobb eller i en læresituasjon. Det viser en ny undersøkelse TNS Gallup har gjort for Enova.

– Det har vært mye fokus på

hva gamle og utslitte skolebygg gjør med barns læringsforhold. Også i arbeidslivet er det mye å vinne på å modernisere folks fysiske arbeidsmiljø, sier markeds direktør Audhild Kvam i Enova. PF

Fagdager for museumsansatteSeksjonen har invitert til fag-dager 10. og 11. desember i Oslo for medlemmer som jobber i museer. På programmet står blant annet omvisning i det nye Arbeidermuseet, faglig påfyll og yrkesfaglig arbeid. Det blir også diskusjoner og sosialt samvær.

Det er sendt ut informasjon til alle fylkesseksjonslederne, med oppfordring om å finne fram til to museumsansatte fra hvert fylke som vil delta på sam-lingen. All påmelding skal gå via fylkesseksjonslederne. PF

Nasjonal konferanse om barnehagerKunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet inviterer til nasjonal konferanse om barnehager, der temaet er forholdet og samarbeid mellom stat og kommune på barne-hageområdet.

Konferansens primære målgruppe er rådmenn, ord-førere og andre lokale politi-

kere, barnehageansvarlige i kom muneadministrasjonen og private barnehageeiere.

Konferansen vil også være svært aktuell for medlemmer i Same-tinget, fylkesmenn, ansatte på universiteter og høgskoler, samt ulike organisasjoner. Det vil også være mulig for andre grupper å delta.

Konferansens gjennomgangs-

tema er forholdet stat og kommune og deres felles ansvar for å gi et kvalitativt godt og likeverdig barnehagetilbud i hele landet. Det inkluderer sam arbeid, tillit og forventnings-avklaring mellom lokale og sentrale myndigheter.

Konferansens første dag skal være praksisnær og synliggjøre barnehagens betydning i et helse- og samfunnsøkonomisk perspektiv.

Konferanses andre dag skal gi en presentasjon av ny forskning om barn og barnehagen som dokumenterer hvilken betyd-ning god kvalitet i barnehagen har for barnas utvikling.

Du kan melde deg på via nett-adressa www.detviktigste.no. PF

METTE HENRIKSEN AAS

Seksjonsleder

kir_38.indd 38 19.11.13 09:18


PiRion– kulturavis for barnehagar og skular

nr. 7 - 2013

Bla bla…

HMmm…

????

Liva 12 år intervjuar illustratør, teikneserieskapar og barnebok-

forfattar Øystein Runde

BOKPRAT

© Astrid Eidham

mer Hjelm

eland

Distribuert med Fagbladet

kir_39-42.indd 39 13.11.13 13:38


BOKPRAT

– Ja, eg har det. Av og til, på slutten av arbeidet med ei lang og vanskeleg bok, likar eg det ikkje lenger, men då må eg gjere det likevel, til eg er ferdig. Så tek eg meg ein pause og gjer noko anna. Ein gong, etter Sleggja, var eg så lei at eg berre ville jobbe på SFO. Så ein dag sat eg der med ungane, og fekk eit lite papirark (kopi-ark som var delt i to for at ungane ikkje skulle sløse med papiret). Så byrja eg å teikne De Fire Store. Det var den teikninga som ligg ved. Eg hadde ikkje teikna fi gurane sjølv på mange år - det var Geir Moen som illustrerte dei to bøkene om De Fire Store. Men eg likte det. Eg overdreiv fi gurane sånn som eg berre kunne gjere fordi eg hadde skrive om dei i to bøker. Ibsen vart mindre og meir kompakt. Bjørnson meir stor og svulmande. Kielland tyngre, men også meir elegant. Og Lie, endå meir nevrotisk og utma-gra av dårleg samvit. Eg hadde endeleg glede over å teikne igjen, og som ein dessert kom ein av ungane, såg på den og sa «du tegner like bra som EDVARD MUNCH!»

Må du vere god til å teikne for å lage teikneseriar? – Det viktigaste er at EG likar å sjå på teikningane mine. At andre gjer det, er ein bonus, og det hjelper nok på økonomien min, sidan det er andre som må kjøpe bøkene. Men i utgangspunktet er det mi eiga glede som betyr noko. Det med å verte likt av andre har kun med pengar og mat på bordet å gjere.

Kvifor valde du å skrive nynorsk?– Eg valde vel ikkje å skrive på nynorsk, eg berre var fødd der eg var fødd. Men eg likar det, eg synest det er fi nt. Og eg kan skrive bokmål om eg vil.

Syns du dine eigne vitsar er gode? – Av og til synest eg vitsane mine er gode, andre gonger har eg berre ingenting betre. Eg håper alltid at dei skal forandre noko, forandre måten folk tenkjer på om ting. Det er viktigare for meg enn om dei ler. Men om folk

I 2011 gav Øystein Runde ut boka

Elefanten Tommy på Cappelen

Damm, som er ei poetisk forteljing

om elefanten Tommy, som lurer

på kva som hender når han ikkje er

meir.

Øystein Runde (f.1979) er teiknar

og grafi kar frå Ulsteinvik.

ler, er det ofte eit resultat av ei eller anna for-andring. Det fi nst også vitsar som berre bekref-tar det folk tenkte frå før. Vitsar som bekreftar fordommar. Det er vonde vitsar. Vitsar som for-sterkar murane mellom folk. Det må ein unngå å lage. Sjølv om det kanskje av og til kan vere fristande å seie noko enkelt og fordomsfullt.

Kva er det lurt å starte med når ein skal lage teikneseriar? – Det er lurt å starte KORT! Korte historier som du kan ro i land. Så lærer du både å starte ei historie, å avslutte ei historie, og å fylle det der i midten med artige ting. Spesielt det med å avslutte ting og gi dei frå seg til verda er viktig å lære. Alle har frøet til ein idé i seg, men å gi frå seg eit ferdig tre (eller ei frukt, eller ... kva ein no har fått ut av det frøet) er skummelt ... det er som regel der folk gir seg, sjølv om dei har noko bra.

Øystein Runde skriv: Eg velger å bruke spørsmåla som tolv-åringen, Liva Rindom Tofte, sende meg, då det er dei beste spørsmåla eg har fått:

Har du alltid likt å

teikne?

Syns du dine eigne vitsar er

gode?

Spørsmål frå Liva til skule avisa:

…du tegner like bra som

EDVARD MUNCH!

…ein av ungane på SFO

I 2011 gav Øystein Runde ut boka

Elefanten Tommy på Cappelen

…ein av ungane på SFO…ein av ungane på SFO

Liva 12 år intervjuar illustratør, teikneserieskapar og barnebok-

forfattar Øystein Runde

kir_39-42.indd 40 13.11.13 13:38


Kva er det beste og verste med å skrive teikneseriar?– Det beste er at om eg berre lærer meg å teikne godt nok, kan eg vise og skape alt mogleg som eg kan tenkje meg ... og at evna mi til å tenkje meg ting kan trenast opp og verte betre og betre! Det verste er at det berre er meg som sit der, det kan vere litt einsamt. Men difor har eg no lært meg å sleppe inn andre. Både andre folk eg skriv for, folk eg teikner med, og redaktørar som fortel meg kva folk opplever når dei les historiene.

Oi-oi! Av Bjørn Sortland og Hilde Kramer

Mangschou 2013

Josè vaknar plutse-leg midt på natta av mora som verkeleg har det vondt. Mor hans ber Josè vere med til byen, så skal han få ei stor gåve, det han ynskjer seg aller mest her i livet. Men kva er det? Josè og mora går gjennom gatene medan Josè tenkjer på kva gåva kan vere. Det kan ikkje vere noko dei skal kjøpe på butikken, for han er jo stengt, eller? Kan det vere ein ny drage eller sprayboksar med ulike fargar?

Dei går gjennom skumle gater, forbi staden der dei skumle mennene bur, og huset til den galne dama med alle fuglane. Dei går heilt til Josè og mora må setje seg ned på gata og ikkje orkar å gå vidare. Heldigvis får dei hjelp av ei dame som driv kafé . Ho forstår kva som held på å hende, og kjem springande med handklede og varmt vatn. Gåva var nemleg ein liten bror – fødd midt på gata i ein favela i Brasil. Ei gåve som er så stor at ho nesten er blitt skummel.

Historia i biletboka er sterk og gripande. Hilde Kramer klarer å skape eit mørkt univers i gatene i Brasil. Ho skildrar alt det som blir skummelt om natta, men som eigentleg ikkje er det. Det er eit natur leg vendepunkt

i boka då broren til Josè blir fødd; då blir også teikningane lysare og lettare i forma.

Bak i boka får me presentert fakta og ekte bilete frå Brasil, med gode skild-ringar av korleis dei lever og bur der. Bjørn Sortland brukar eit direkte og enkelt faktaspråk som gjer også denne delen av boka tilgjengeleg for mange av dei yngste lesarane. Visste du til dømes at det bur nesten 40 gonger fl eire folk i Brasil enn i Noreg? Eller at ein favela eigentleg er ein slum der det verken er barnehagar, skular eller sjukehus? I boka får me også presentert ein av organisasjonane som hjelper til med å gjere levekåra i favelaen betre.

Judith Sørhus Litlehamar

Møt fjellrevenAv Nina E. Eide, Terje Borg og Camilla Næss

Illustrert av Inger Lise BelsvikMangschou 2013

Denne boka gir oss verkeleg det ho lovar i tittelen – nemleg eit møte med fjellreven. I den fargerike biletboka møter me fjellreven gjennom eit heilt år, med alle utfordringar, gleder og farar han møter på. Forfattarane vil gjerne at dei unge lesarane skal få kunnskap om fjellreven, som er ein truga art i norsk natur. Boka er gjeven ut i samarbeid med InterReg-prosjektet Felles Fjellrev og Norsk institutt for natur forsking (NINA).

I boka får du vite korleis fjellreven lever, både om sommaren og vinteren. Visste du at det er så få fjellrevar i fjellet at du er veldig heldig om du ser ein? Eller at raudreven, som me kjenner betre frå låglandet, no trugar fjellreven sitt område?

Me ser korleis dei små kvalpane som kjem til på våren, veks og et seg sterke

gjennom sommaren, før den tøffe vinteren kjem. I boka får du også vite at mange men-neske no prøver å hjelpe fjellreven til å overleve. I Oppdal har dei til og med fått sin eigen fjell-revfabrikk, der det blir fødd små fjellrevkvalpar

som seinare blir sette ut i naturen. Boka er todelt. Medan den første

delen er ei gripande biletbok med gode og fargerike teikningar av Belsvik, er den andre delen ein faktadel som ein kan bruke som ei oppslagsbok når ein ynskjer svar på gode spørsmål om fjellreven.

Visste du forresten at fjellreven grev ned ekstra mat om sommaren som han luktar seg fram til og grev opp igjen om vinteren?

Judith Sørhus Litlehamar

gjennom sommaren, før den tøffe vinteren kjem. I boka får du også vite at mange men-neske no prøver å hjelpe fjellreven til å overleve. I Oppdal har dei til og med fått sin eigen fjell-revfabrikk, der det blir fødd små fjellrevkvalpar

det? Josè og mora går gjennom gatene

Historia i biletboka er sterk og gripande. Hilde Kramer klarer å skape eit mørkt univers i gatene i Brasil. Ho skildrar alt det som blir skummelt om natta, men som eigentleg ikkje er det. Det er eit natur leg vendepunkt

i boka då broren til Josè blir fødd; då

– Av og til…

Liva seier: Bra svar!

Takk!

Liva 12 år intervjuar illustratør, teikneserieskapar og barnebokforfattar Øystein Runde

Bokm

eldin

gar

© Astrid Eidham

mer Hjelm

eland

kir_39-42.indd 41 13.11.13 13:38


Eg blir stadig kontakta av barnehagefolk eller foreldre som med vantru og dårleg skjult stoltheit kan fortelje om småborna sine, gjerne under 1 år, som brukar fi nge-ren til å sjekke ut bøker, magasin, TV-ar eller vindauge, men som forfjamsa snur seg til den vaksne: Det skjer jo ingenting?

Stadig fl eire vaksne, kanskje særleg nybakte foreldre, oppdagar at smarttelefonen eller nettbrettet deira helt utilsikta blir favorittleika til borna. På grunn av sin hand-terlege storleik og enkle trykkefunksjon gjev trykkskjer-mar borna respons på eiga utforsking med ein gong! Det motiverer til meir øv og prøv!

Vi meiner det er viktig å styrkje born si leseevne gjen-nom språkstimulering i dette landet. For oss som har sett magien når born blir motiverte til å samtale og fortelje etter å ha trykt i veg og kome gjennom for eksempel ei digital historie på eit nettbrett, er det naturleg å ønskje meir forsking og satsing på korleis digitale verktøy kan styrkje språkutvikling. Fordi mange nå ikkje lenger snak-kar om ein digital barnekultur, men om eit samfunn der alle grupper stort sett omgjev seg med skjermar eller dingsar, og det slik kan hevdast at barnekulturen i seg

sjølv er digital, kan ein stusse over at det er bøker i papirversjon som får mest merksemd når nye tiltak

skal styrkje born si leseevne.Sjølvsagt skal born lese bøker, og sjølvsagt

skal vi lese saman med born! Men viss vi verkeleg ønskjer å ta born på alvor og gripe fatt i deira eigen erfaringsbakgrunn, bør vi ikkje utvide det å lese saman eller leike med

språk til eit verktøy som dei treng øving og kunnskap på til dei seinare oppgåvene

i livet? Det er ingenting i vegen for å lese ei bok på papir og på brett annankvar gong. For tenk deg sjølv, dersom du må velje anten

papir eller det digitale i kvardagen din?

Det fi nst mange gode bøker, både i papirversjon OG i appform. Kva med å spørje borna om likskapar og ulikskapar? Vil ikkje det fremje språkstimulering og refl eksjon? Dessutan fi nst det mange tilleggsaktivitetar for borna på mange appar, noko som gjev ein meirverdi samanlikna med bøkene. Det er dei vaksne sitt ansvar å fi nne ut kva behov barnet har, og kva som passar best for å møte dette. Vi treng ikkje tenkje anten/eller!

For sjølv om vi lett kan tenkje at 1-åringen er super-brukar på skjermane, og at dei faktisk ikkje kjenner til ei verd utan, handlar det om å ruste kvart enkelt barn med mangfaldige og relevante erfaringar, slik at dei best kan møte framtida. Så kva med Ja takk, begge delar?

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 7 /2013, 14. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, mob. 97 19 47 88 E-post: [email protected] Korrektur: Dag Gjerde Form gjeving: Salikat design

PiRion

www.pirion.noPIT PARION

Papir eller brett?

Kultur, språk og litteratur På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?

Faste spalter:

BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT

www.pirion.no

facebook/pirion @avisapirionfacebook/pirion @avisapirionfor deg som jobbar med barn

BARBRO HARDERSEN

ER SENIORRÅDGIVER

VED SENTER FOR IKT

I UTDANNINGEN

© Senter for IKT i utdanningen

kir_39-42.indd 42 13.11.13 13:38


Med den helt unike dekningen og teknologien fra ice.net, får du en enkel og mobil internettløsning enten du er på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller ute på tur. Routerne går på eget innebygget batteri, på 220V eller på 12V, og du trenger hverken sim-kort eller pin- og puk-koder. Bare slå den på, så er du på.

Som medlem av et LO-forbund får du markedets beste priser på bestselgerne fra ice.net! Benytt deg av dine medlemsfordeler nå ved å ringe 08245 eller bestill på ice.no/lofavor

SPAR 1077,-som medlem av et

LO-forbund!

UNIKT MEDLEMSTILBUD!

www.lofavor.no

ice.net R90 router – perfekt for hytta, huset, bilen og båten.

NYHET!ice.net Mini – en router som passer i lomma.

husforsikring100% ditt eget hjem - Null bekymring

Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilbydeg en helt unik husforsikring med SpareBank 1

For pristilbud send «HUS + postnummer» til 26250eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

• Kollektiv hjemforsikring + husforsikring• ett skadeoppgjør – en saksbehandler – en egenandel

Fullverdiforsikring med trygghetsgaranti •Sopp- og råteforsikring •

fel_HELSE_KIRKE_43.indd 43 20.11.13 16:08


FotoreportasjenTekst og foto: Monica Larsen

Drømmer i to landFire av fem au pairer i Norge er fra Filippinene, og til en-hver tid er det mellom 4000 og 5000 filippinske au pairer i Norge.

Mange av dem har reist fra barna sine for å kunne gi dem skolegang og en trygg framtid. Det har også Chona Legaspi og Phymelyn Guleban gjort. De har henholdsvis to og tre barn hjemme på Filippinene.

I kjølvannet av mødrenes drøm om å gi barna et bedre liv, ligger savn, forhold som går dukken, barn som får depre-sjoner, separasjonsangst og som opplever omsorgssvikt. Men også en nyvunnet mestringsfølelse som forsørger, en form for frigjøring og en styrket identitet hos kvinnene som reiser.

Etter at Chona og Phymelyn kom til Norge er reglene en-dret slik at kvinner som har barn ikke lenger får oppholds-tillatelse som au pair.

chonas vertsfamilie i norge har fire barn. Hennes egne barn hjemme på Filippinene er det mannen hennes som tar seg av. etter at chona reiste har barna fått problemer på skolen, og hun er bekymret for både kostholdet og helsen deres.

fel_HELSE_KIRKE_44-49.indd 44 20.11.13 16:02


Bildene er en del av prosjektet Closer in the Distance om migrasjon, kvinner og morsrollen, og er støttet av er

støttet av Fritt Ord og Stiftelsen Ship-Ring.



Fotoreportasjen

Hjemme på Filippinene lærer Phymelyns barn å svømme.

Phymelyns venninne rachel er på overnattingsbesøk. De er venner fra hjembyen cagayan de oro, og rachel har også en sønn på tre år hjemme på Filippinene.

Første vinteren i norge er tøff. Phymelyn forteller at hun gråter hver dag av savn etter barna. Likevel er hun fast bestemt på at det er best for barnas og hennes framtid at hun er i norge.



Phymelyn er au pair på snarøya ved oslo.

Familien hun bor hos har ingen barn. arbeidsoppgavene

består i å vaske hus og klær, stryke og

lufte hunden.



Fotoreportasjen

Phymelyn sammen med sin mellomste datter, isay på fire år. Hun har også to barn på henholdsvis to og åtte år. Bildet er tatt mens Phymelyn ventet på visum for å komme til norge.

Phymelyns familie leier et lite hus med ett soverom. Drømmen er å spare nok penger på au pairjobben i norge til å kjøpe hus til familien på Filippinene.



Den eldste datteren tar seg av de yngste barna mens moren er borte. Faren er sjelden hjemme.

Phymelyns mor samler barna for å skype med moren i norge. Forbindelsen er dårlig, og barna blir fort utålmodige. De minste skjønner ikke hvorfor mammaen deres ikke bare kan komme ut av skjermen.

Det er et stort miljø av filippinske au pairer i oslo. chona møter vennene sine ute hver søndag, ellers sparer hun mest mulig penger som hun sender hjem.



S lik avslutter gjerne Fagforbundets Palestina-ambassadører sitt besøk hos lokale samarbeids-partnere på Vestbredden, i Gaza eller i palestinske flyktningleirer i Libanon. Fagforbundet nøyer seg

ikke med å gi penger, men vil med selvsyn få med seg hva palestinerne har å slite med.

Trakassering på flyplassenPalestina-ambassadørene denne gangen kommer fra Østfold, Akershus, Nordland, Oslo, Sør- Trøndelag og Vest-Agder. Gruppa er delt i to; halvparten skal til Vestbredden, de andre til Gaza.

Allerede på Ben Gurion flyplass utenfor Tel Aviv får vi et inntrykk av den spente situasjonen. Israelske tjenestemenn setter oss i et siderom i litt over tre timer, uten noen forklaring. Til slutt sier de vi kan gå.

– Jeg er oppgitt over at de tillater seg å behandle folk sånn. Jeg tror de vil markere hvem som får lov å komme inn, og at de misliker oss, mener Signe Rasmussen fra Fagforbundet i Nordland.

Småbønder mot soldaterDet var under landsmøtet i 2009 at Fagforbundet besluttet å støtte palestinere, og spesielt prosjekter som bidrar til at

palestinere kan bli selvforsørgende. Støtten går gjennom Norsk Folkehjelp, som bistår lokale prosjekter.

For eksempel støtter de småbondeorganisasjonen Foreningen for landbrukskomiteer. De prøver å holde landbruket i gang på tross av at vannledninger blir klippet over av israelerne, veiene deres blir gravd opp eller væpnete soldater nekter dem å høste avlingen.

Et annet prosjekt hjelper palestinske arbeidere med arbeidsrettigheter og folk som er truet av utkastelse fra hjemmene sine. Et tredje og fjerde prosjekt handler om å få flere kvinner og ungdom inn i politiske styrer og på valglistene.

Besøker nomaderEt av områdene ambassadørene besøker er Hebron Hills på Vestbredden. Området er goldt. Det består av sand, stein og noen busker med trevlete blader.

Det er langt mellom gresstustene, og vannmangelen er påtrengende. Likevel klarer nomadene å overleve her, takket være sauehold. De mirakuløse dyrene klarer å utnytte det lille som fins av vegetasjon.

Minibussen vår stopper hos en nomadefamilie. De bor i en slags telthytte laget av metallstenger, dekket med plast som blir holdt nede og hindret fra å blåse vekk av steiner.

Ambassadører til

Palestina– Når vi kommer hjem, vil vi fortelle våre venner, kolleger og familie om det vi har sett og hørt, slik at de kan forstå hva dere opplever.Tekst: VEGARD VELLE Foto: VEGARD VELLE og ARE STRANDEN

Fagforbundets solidaritetsprosjekter

Jeg er oppgitt over at de tillater seg å behandle folk sånn. Jeg tror de vil markere hvem som får lov å komme inn, og at de misliker oss.

KONTROLL: Ved den svært hellige Ibra himmoskeen i byen Hebron på Vestbredden begrenser israelske vaktposter adgangen for palestinerne.

SIGNE RASmuSSEN



På jordgulvet ligger tynne tøymadrasser, som gjestene blir invitert til å sitte på. Vi får varm, søt te i små glasskrus. Deretter forteller familieoverhodet historien sin. Kona og et barnebarn er også med.

Utlending i eget landPatriarken Mohammed Shalaldah er fortvilt. Gradvis blir familien, barna og barnebarna, hele storfamilien, fortrengt av israelske bosettere. Disse har slått seg til med moderne hus, sypresstrær, hager og husdyr ikke langt unna. Vann har de tydeligvis nok av, og stadig legger de beslag på nye arealer, som tilhører nomadefamiliene i området.

– Jeg føler meg som en utlending i mitt eget land. Stadig kommer israelske soldater og myndigheter på visitt. De ber om identifikasjon og om bostedsbevis, og de forbyr oss å bygge vei til hjemmet. Sist gang var de her med en rivningsordre. Den nektet jeg å ta imot, forteller han.

Han forstår ingenting av dette. Shalaldah er født der han nå bor, i 1947, året før israelerne begynte sin etniske utrenskning av palestinerne fra Palestina.

– Jeg har alltid bodd her, skal alltid bo her og har bevis på at jeg og familien eier grunnen rundt der vi bor, sier han.

Tisset i brønnenFor ikke lenge siden kom han over tre bosettere som sto og tisset i brønnen til familien. Israelske bosettere er kjent for å forgifte brønner, for å forsøke å jage vekk dem som er avhengig av vannet. Eller de får rett og slett hjelp av militæret til å ødelegge brønnene. Deretter tar bosetterne gradvis over landet.

Da Mohammed Shalaldah kom over bosetterne, ble han sint og forsto hva de hadde i sinne. Men å flytte kommer ikke på tale.

– Dere kan kaste en død hund i brønnen og forgifte den. Jeg kommer likevel til å fortsette å drikke vannet. Her er jeg født, og her skal jeg dø, forkynte han til de tre.

Det er ikke så vanskelig for gjestene å forstå hvordan familien kan være så sta, så villige til å kjempe så hardt for dette ufruktbare og karrige landet. Dette er hjemmet deres, det er her de har røttene sine og historien sin. Her er slektninger og venner de har kjær. Samtidig er de fattige. De har ikke noe annet sted å reise. Om de blir jaget bort herfra, hvor skal de da dra? Til et annet sted hvor de blir jaget igjen? Eller til en flyktningleir?

– Mohammed er tøff som stein. Det er utrolig flott å se at folk ikke lar seg knekke, men holder ut for seg og <

VED muREN: Fagforbundets Palestinaambassadører Ole Roger Berg, Lynette Frøyhov, Ingunn Eriksen (koordinerer Fagforbundets solidaritetsjobbing), Khalil Ismail Zaquot (Norsk Folkehjelp), Stein Guldbrandsen, Kathrin Riiser Nesgård, Signe Rasmussen, Wedad Naser (Norsk Folkehjelp), Lars Klottrup Berge og Turid Granum.



landet sitt, påpeker Lynette Frøyhov, fra Fagforbundet i Akershus. Forbundets ambassadører lover å fortelle historien hans videre.

Bosetterne tar overOver hele Vestbredden tar israelske bosettere over jorda til palestinerne, og spesielt i de mest fruktbare områdene. Under påskudd av naturreservat, militære treningsfelt eller vage sikkerhetsrisikoer, driver Israel palestinerne ut. Stadig popper det opp nye israelske bosettinger. Ifølge Ocha, FNs humanitære organ i området, har bosetterne lagt beslag på 43 prosent av Vestbredden.

De drøyt to millioner menneskene som bor her, lever på stadig mindre arealer, som mest ligner på små enklaver, inneklemt av murer og væpnede soldater. Området er oppstykket, og for å reise fra et sted til et annet, må palestinerne gjennom israelske sjekkpunkter, hvor de hver dag risikerer å bli avvist og må snu.

Fortvilt situasjon i GazaI Gaza er situasjonen enda mer fortvilt. Det nye styret i Egypt har stengt grensene og signalisert at nå får Israel, i tråd med folkeretten, ta seg av folket de okkuperer og stenger inne med murer, soldater og krigsbåter. Både mennesker og forsyninger som matvarer, sement og diesel blir dermed hindret i å komme inn og ut av det lille området.

Konsekvensen er enorme køer ved bensinstasjonene, knapphet på flere matvarer og mangel på strøm meste-parten av døgnet. På toppen av det hele er grunnvannet i ferd med å bli forgiftet av saltvann. Allerede i 2016 vil grunnvannet være umulig å drikke, ifølge FN. Hvordan de rundt to millioner menneskene som lever i Gaza, skal overleve da, har ingen noe godt svar på.

Men ambassadørene ser også et folk som ikke gir opp.

– Palestinerne graver seg ikke ned i søla, selv om livet er vanskelig. De gjør det beste ut av det de har. Det er imponerende, sier Lynette Frøyhov.

Etter reisaNår Fagforbundets ambassadører kommer hjem, spør folk om hvordan det var i Palestina, og de forteller historier om folk som blir tråkket på og drevet ut, men som kjemper tilbake. Noen holder foredrag eller skriver kommentarer. Alle er forbannet. En i gruppa bare gråter og

gråter. Flere sover dårlig.– Jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve den

kontrasten mellom frihet og fangenskap som fins mellom Norge og Palestina. Verden må begynne å forstå at vi ikke kan behandle folk på den måten palestinerne blir behandlet. Jeg skal aldri slutte å si at det må bli en ende på undertrykkelsen der, fastslår Signe Rasmussen.

uBØYELIG: mohammed Shalaldah lar ikke israelerne skremme ham til å flytte.

Fagforbundets solidaritetsprosjekter

SPILLER FOTBALL: I friminuttet spiller de palestinske skolebarna fotball. Her fra en landsby på Vestbredden.



Det var under Vietnam-krigen det skjedde. På vei hjem til fl ybasene i Thailand fl øy amerikanske jagerfl y over Laos. Der dumpet de bomber og miner de ikke slapp i Vietnam og som de ikke kunne lande med.

Blir lette i kroppenI dag er Norsk Folkehjelp en av de viktigste aktørene for å rydde miner i landet.

– Vi blir møtt med en voldsom takknem-lighet. Mange sier at vi har fjernet frykten, eller som de sier: De har blitt «lette i krop-pen og hodene», forteller Atle Karlsen, som leder ryddearbeidet.

Skaper massiv frykt og terrorFagforbundet støtter Norsk Folkehjelp med 200.000 kroner. Innsatsen har allerede bidratt til at antallet mineofre synker.

I 2010 døde 300 personer av udetonerte miner, i 2011 var tallet 100 og i 2012 var det 56. Men selv om antall døde går ned, skaper minene fremdeles stor frykt i hele befolkningen.

– Koner og mødre frykter at mannen ikke kommer hjem fra rismarkene eller at barna skal tråkke på en mine på vei til skolen og bli drept eller skadd, forteller Atle Karlsen.

Fjerner fryktenBare én uke før intervjuet fant sted, døde en seks år gammel gutt, og tre av vennene hans ble hardt skadd da de lekte med en mine. Hendelsen skjedde til tross for at skolebarn får opp-

læring om klasebomber på skolen. Problemet er at klasebombene er så fristende å leke med.

Selve minen er laget av porøst metall ytterst. Inne i den er det sprengstoff og masse små metallbiter – ikke så ulikt en håndgranat.

De som ikke dør, mister gjerne en arm, et bein, øynene eller de får hele ansiktet ødelagt.

– Store landområder i Laos brukes under høy risiko. Å fjerne bomber, handler om å fjerne frykt. Derfor synes jeg det er veldig tilfredsstillende å jobbe med dette, for-teller Atle Karlsen.

Laos er det mest klasebombete landet i hele verden, til tross for at det ikke har vært krig der. Fagforbundet og Norsk Folke-hjelp hjelper med å rydde eksplosivene.

Fakta om Laos• Befolkning på sju mil-

lioner.• Ligger mellom Thailand,

Kambodsja, Vietnam, Myanmar og Kina.

• Kan ha opp mot 50 millioner udetonerte klasebomber liggende.

• Fagforbundet fi nansier-er et mineryddingsteam for 200.000 kroner.

Fagbevegelsen bidrar til færre mineofre i Laos

KLASEBOmBER: Landsbybefolkninger lager ofte store hauger med klasebomber de har funnet.

HVERDAGSTERROR: Det er netting over gatene i Hebron for å beskytte palestinere og turister mot bosettere som kaster ekskrementer, steiner og tomfl asker.



Debatt

POLITIKKSøndagsfølelsenJeg drømmer om et rausere og roligere samfunn. Et samfunn som gir meg den følelsen jeg pleier få på søndager. En følelse av overskudd som gradvis siver inn i kroppen etter en lang uke.

Den politiske høsten har lagt seg nå. Vi har blitt varsla om hva som er i vente. Bøndenes kooperativer kan bli valsa over av en landbruksminister som mener denne sektoren er «ren kommunisme» og at maten i Norge er for dyr. Det fellesskapet, som er bygd på tillit og hardt arbeid gjennom årtier, er sårbart, og kan lett bli lagt i grus av den mørkeblå statens nye direktiver.

Jeg er veldig glad i landet mitt. Jeg bodde mesteparten av barndommen i Egersund. Det er Norges største fiskerihavn, og den gang var det mange som drev med bærekraftig fiske der. Fiske fra små båter er mer presise og skraper ikke opp alt levende fra havbunnen. Hva vil skje med de gjenværende yrkesfiskerne som eier en båt sammen, dersom det skal «effektiviseres» ytterligere i denne sektoren?

Jeg føler utrygghet for framtida. Hvor vil de starte med endringene sine, og hvordan vil det bli for oss en dag vi våkner? Jeg frykter den blir preget av mer jag og mindre ro selv i fritida…

Dersom vi får en helsesektor hvor vi i enda større grad skal ha «egenkontroll», og vi må bruke fritida vår på å finne fram til omtaler av leger og sjukehjem og sjukehus for å være sikre på at vi og våre nærmeste får den beste behandlinga. I stedet for å kreve en jevn og god standard overalt.

Det er folk som har ansatte som orker å leve sånn. Vi andre

vil fremdeles oppsøke nærmeste legekontor og håpe at legen vår ikke er økonomisk flyktning over i en privat klinikk.Jeg drømmer om et rausere og roligere samfunn. Et samfunn som gir meg den følelsen jeg pleier få på søndager. En følelse av overskudd som gradvis siver inn i kroppen etter en lang uke. En ro, som jeg gjerne skulle hatt mer – og ikke mindre – av. Men nå varsler de endring. Ja, for hvorfor ikke handle matvarer eller vintersko på en søndag?

Lyden av arbeidende biler.

Denne lyden er nesten fraværende på søndager. Det er ingen digre maskiner i jobb. Det er også få som haster tidlig om morgenen ut til en frostlagt bil som skal skrapes og motor som skal ruses.

Det er stille, så stille om søndagene. En hel dag uten å måtte utfordre hjernen med de andre seks dagenes lyder og tanker. Jeg er redd for å miste denne følelsen. For det er meget sannsynlig at regjeringa vil ta denne følelsen fra oss. De som ikke har noe valg, men må

jobbe når de får tilbud om jobb; det er de som skal piskes ut også på denne dagen hvor vi andre, mer privilegerte, har fri.

Og historien har lært oss: Når noen er ufri, rammer det oss alle. Vi vil merke det den søn dagen vi våkner opp av at lydene og tankene har forandret seg.

Men jeg håper vi greier å forsvare oss. Men da må vi være mange, og vi må stå sammen. Jeg håper du vil være en av dem. Vi trenger hverandre nå.

Marielle Leraand, nestleder i Rødt

PENSJON

I juni i år ble det i Arbeidsretten vedtatt at alle med jobb under 40 prosent skulle meldes inn i KLP. I Fagbladet 8/2013 står det at det er en viktig seier for Fagforbundet. Det er bra for de som er yrkesaktive.

Men for pensjonister (ca. 5000 totalt) som alt er inne i en pensjonsordning – avtalefestet pensjon (AFP) med mulighet for å jobbe 167 timer i kvartalet – er det en katastrofe. Uten forvarsel for meg som er født i juni 1948, og som fikk denne pensjonsordningen fra KLP skriftlig innvilget, ble denne nye ordningen tredd ned over hodet på meg før jeg fikk utbetalt min første pensjon. Riktignok skulle jeg få beholde ordningen fram til jul, men fra nyttår kan jeg bare tjene 15.000 kroner inkludert feriepenger inntil

jeg fyller 67 år. Denne nye typen pensjon har jeg aldri søkt om.

Jeg sa opp min stilling fra fylte 65 år, i juni i år, for å ta ut AFP og samtidig ha mulighet for vikarvirksomhet i min gamle jobb. Hadde jeg visst om dette, ville jeg aldri ha sagt opp stillingen min.

Min mann, som også er 65 år, inngikk samme type

pensjon fra 1. mars i år. Han har embetseksamen og særaldersgrense, så han kan jobbe for 175 kroner i timen etter nyttår!

Når Fagforbundet sammen med LO kan gjøre noe slikt, hva sier det om rettssikkerheten vår? Hva med tilbakevirkende kraft? Og hva betyr de fine ordene om at eldre er en ressurs og sitter inne med mye kompetanse?

Synes at denne siden av arbeidsrettsdommen også

bør komme fram. Jeg har ikke funnet et ord om dette, verken i Fagbladet eller i Oss tillitsvalgte.

For oss som har en skriftlig avtale, ville det være rettferdig å få beholde den til fylte 67 år. Jeg er ikke vant til å bli lurt av min arbeidsgiver.

Inger Johanne Tveito, mangeårig tillitsvalgt i Edland barnehage

Rettssikkerhet for pensjonister

SMÅPENGER: Pensjonister som alt er inne i en pensjonsordning, kan tjene mye min-dre fra nyttår, mener innsenderen.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om



JULEFEIRINGDesember med christ-masSå er vi i gang igjen. Du merker det overalt. Handelsstanden som er helt avhengig av desemberomsetningen, regner med at vi handler for mer enn noensinne før jul. På den måten kan vi ære ham som ble født i en stall fordi det ikke var plass i herberget. Mange er nå på jakt etter julegaver til sine kjære som ikke ønsker seg noe fordi de har alt, men det er også alt de har. Nytt av året er invitasjon til eksklusiv førjulsshopping for de utvalgte. Og personlig kunderådgiver. Så fortvil ikke. Det er en virkelig barmhjertighetstjeneste for stressede menn som er på jakt etter en passende gave! Vi blir også i år oppfordret til å handle med stil – hva nå det måtte bety.

Den norske kirke og kristne frimenigheter har ikke monopol på jula. Det er derfor viktig å ikke gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på. «Ta jula tilbake,» er et slagord. Men kommer oppfordringen fra kirken, blir slagordet fort moraliserende. Og dårlig samvittighet er noe vi nordmenn har nok av ellers i året. Barnet står sentralt i julehøytiden. Han som ble født i Betlehem møtte mennesker med åpenhet. Han trakk de utstøtte inn i fellesskapet. Og i sin forkynnelse ga han mennesker trøst og håp. Kjærlighetens budskap sprengte grenser. Det er det vi som er hans etterfølgere, ikke klarer. Vi er låst fast i gamle problemstillinger og våger ikke å gå inn i et nytt og ukjent landskap med et åpent sinn.

Skal Den norske kirke fortsatt være en åpen og lyttende

folkekirke, må den bli mindre saksorientert. Hvor har det blitt av undringen og tilbedelsen? En kirke som har svar på alt, kan ikke vente å fange opp den åndelige og religiøse lengselen som kommer til synlig uttrykk i desember.

Troen er blitt privatisert. Stadig fl ere mennesker klarer seg tilsynelatende bra uten kirken. Men vil kirken på sikt klare seg uten mennesker? Vi trenger en kirke som ikke diskriminerer, men inkluderer. Nettopp derfor er det så viktig at kirken møter menneskers religiøse lengsel med åpenhet og ikke fordømmer dem som deltar i forbrukersamfunnets største og mest heseblesende fest.

Skarpskodde teologer og forkynnere skal ikke få ta undringen og dragningen mot det mystiske fra oss. De siste årene har det foregått en vending mot fi losofi ske spørsmål, følelser, verdier, mot det mystiske, mot det religiøse. Dette kommer tydelig til uttrykk i førjulsukene.

Skal folkekirken gjøre døren høy og porten vid, bør den ta Ola Nordmanns religiøse desembersøken på alvor. Den har mye å lære av folkereligiøsiteten som spiller på et stort register av tanker og følelser. Vi bærer ikke med oss gull, røkelse og myrra, men vi er sannhetssøkende og bærer med oss en lengsel. Vi er på leting og søker også på det religiøse marked etter en dypere innsikt. Advent og julehøytiden åpner opp.

Nesten 1,5 millioner nordmenn vil gå i kirken i desember, men det blir litt færre for hvert år. Konsertene med lokale korps og kor er stadig like populære. Hvis adventskonsertene hadde blitt droppet, hadde vi protestert! Det må være en stor utfordring for kirken å ta de

besøkendes lengsler og religiøse søken på alvor og vise at julebudskapet gir oss tilbake troen på livet.

Vi er sammensatte mennesker som lever sammensatte liv. De gamle norske folketradisjoner og den kristne høytiden i desember viser jo nettopp motsetningene og mangfoldet! Kirken har aldri helt klart å kristne midtvintersblotet, sier enkelte og viser til hvor mye vi bruker på mat og drikke. Eller for å si det med Rudolf Nilsen: «Og ribbe og surkål og øl og

dram, man åt og drakk for å ære ham, som fødtes i armod og døde i skam.»

Når klokkene ringer julen inn, er vi trette og mette. Hvis vi har krefter igjen etter hektiske desemberdager, kan vi som russerne ønske hverandre god jul med hilsenen «Til lykke med fødselen». For dette er en hilsen som går rett inn i julens budskap!

Knut S. Bakken, seniorprest, medlem TeoLOgene

(Innlegget er forkortet.)

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

USAs swingende sørstaterEn rundreise i USAs sagnomsuste sørstater, fra jazzfylte New Orleans til countrybyen Nashville og Elvis’ Memphis – med Albatros-reiseleder, 13 dager

AVREISE 5. MARS 2014 KR. 18.998,-(Enkeltromstillegg 4.998,-) Les mer på www.albatros-travel.no/fag [email protected] Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Medl. DK RGF

RUNDREISER MED REISELEDER Mer enn 25 års erfaring!www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106



Snart tid f or kommunevalgkamp

Stortingsvalget 2013 ble for de rødgrønne regjeringspartiene et ventet og hederlig nederlag.

Ventet i den forstand at nesten alle meningsmålinger de siste to årene før valget tilsa et borgerlig fl ertall. Hederlig i den forstand at både Sp og SV reddet seg over sperregrensen og at Ap beholdt sin posisjon som Norges største parti.

Det var likevel et udiskutabelt nederlag. Alle de tre regjeringsparti-ene gikk klart tilbake, og det ble i 2013 aldri noen spenning om regje-ringen kunne bevare sitt fl ertall og bli sittende.

På borgerlig side var seiersgleden – forståelig nok – stor etter åtte år i opposisjon. Både Erna Solberg og Siv Jensen ville – fortsatt forståelig nok – gjerne fremstille valget som en politisk høyresving fra velgerne. Det gjenstår å se på historiens videre gang om det blir det. Fore-løpig passer stortingsvalget 2013 inn i en trend som er langt mindre opp-løftende for de borgerliges vei mot 2017: Med ett enkelt unntak har stortingsvalgene på 2000-tallet gitt katastrofetall for alle sittende regjeringer.

En gang i tiden kunne Gerhard-sens Ap vinne valg etter valg på en jevn og trygg vekst. Slik fungerer det ikke for Stoltenbergs Ap i dag. Tilsynelatende vokser velgernes for ventninger nå nesten alltid ras-kere enn økonomien, slik at sving-

velgerne stemmer mot den sittende regjeringen.

I 2013 – som i 2005 og 2001 – fi sket opposisjonspartiene freidig i rørt vann og fi kk napp for sine svært optimistiske løfter om alt de skulle gi velgerne. Valget i 2009 ble et unntak fordi regjeringen kom godt fra sin håndtering av fi nans-krisen. Illustrerende nok lå den rødgrønne regjeringen langt nede på meningsmålingene før fi nanskrisen startet høsten 2008.

KrF og Venstres beslutning om å bli stående utenfor regjeringen ga dem mindre innfl ytelse enn de kunne fått i regjering. Høyre og FrP fi kk plutselig svært mange heltids-

posisjoner til fordeling blant sine kandidater, mens KrF og Venstre måtte skuffe mange av sine dyktige politikere utenfor stortingsgruppen.

Likevel var sentrumspartienes beslutning lett forståelig. Listen over borgerlige partier som etter 1973 har gått frem i et stortingsvalg mens de sitter i regjering, er svært kort: Venstre klarte det i 2005 – fra

et utgangspunkt på 3,9 prosent og fordi både KrF og Høyre kollapset. Senere har KrF og Venstre sett Sp og SV gå tilbake ved alle stortings-valg og fylkestingsvalg mens de satt som småpartier i regjeringen. Mange av medlemmene i begge partier var også sterkt imot et regjeringssam-arbeid med FrP.

Det blir spennende å se hvordan det går med KrF og Venstre fra en ny posisjon som støttepartier utenfor regjeringen – og hvordan det går med Høyre og FrP i regjering. Høyre har alltid slitt med å innfri sine velgeres forventninger fra posi-sjon: Sist partiet klarte å gå frem fra regjeringsposisjon, var i 1894.

Utgangspunktet er likevel kan-skje enda mer krevende for FrP, som etter 40 år i til dels aggressiv oppo sisjon nå har mange og store forventninger å oppfylle i posisjon.

Internt var det åpenbart sterk mobilisering både hos Høyre og FrP i ukene før regjeringsdannelsen. Sett fra deres perspektiv ble resultatet en regjering med mange erfarne og

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

«Med ett enkelt unntak har stortings-valgene på 2000-tallet gitt katastrofetall for alle sittende regjeringer.»

Gesteskribent



dyktige politikere. Det gjenstår å se hvor godt de kan lykkes med å opp-fylle velgernes høye forventninger om forbedringer.

Regjeringserklæringen fremsto ikke helt på linje med velgerne da den ramset opp åtte hovedsaker uten å ta med verken klima eller andre miljøsaker. Opprettelsen av en egen EU-statsråd antyder en videre tilnærming i den retningen som utvilsomt er sterkt ønsket av mange sentrale politikere i Høyre, men som er uønsket av de fleste velgerne.

Den rødgrønne regjeringens kanskje største triumf er at forskjel-lene de siste årene er blitt litt mindre i Norge, mens de er blitt mye større i nesten alle EU-land. Regjerings-erklæringen til de blåblå er en

oppskrift på et samfunn med økte forskjeller også her i Norge.

Flertallet av norske velgere i 2013 ønsket seg neppe verken økte for-skjeller eller en videre svekkelse av etablerte arbeidslivsrettigheter. Det gjenstår å se om velgerne vil endre syn på det i løpet av fireårsperioden – og hvor langt den blåblå regjerin-gen ellers kan og vil justere politik-ken etter velgernes ønsker.

I mellomtiden vil Ap, Sp og sær-lig SV få svært lite politisk gjen-nomslag. Men de kan dermed ha et løsere samarbeid og i større grad profilere eget program fra opposi-sjon i Stortinget – slik de lyktes med utover i perioden 2001–2005.

Hva angår stortingsvalget i 2017, har regjeringen Solberg selvsagt god tid. Men i en tid hvor

valgkampene blir lengre og lengre, starter oppkjøringen til kommune- og fylkestingsvalget 2015 allerede neste år. Og valgresultatet i 2015 kan fra dette utgangspunktet, med en blåblå mindretallsregjering og to sentrums partier i utsatt støtteposi-sjon, få stor betydning for regjerin-gens sammensetning og politikk i andre del av stortingsperioden.

Enn så lenge er det for oss på rød-grønn side grunn til uro for politik-ken de neste fire årene, men det er gode utsikter til en ny valgseier i 2017. Særlig hvis det er mulig å se for seg et utvidet rødgrønt alterna-tiv som også omfatter Miljøpartiet de Grønne. Stortingsvalget i 2013 tyder på at Rødt fortsatt ikke har potensial for større velgerfremgang, men at det kan være en grønn bølge underveis også i norsk politikk.

KURSENDRING: – Regjeringserklæringen fra de blåblå med Siv Jensen og Erna Solberg i spissen, er en oppskrift på et samfunn med økte forskjeller også her i Norge, mener Fagbladets gjesteskribent.

Foto

: Fro

de H

anse

n/V

G



Flott tur i kjempeværI strålende sol reiste 46 pensjo-nister fra Vestre Toten på en tre dagers tur til Telemark i slutten av august. Hovedmålet var en tur på Telemarkskanalen, men vi

besøkte også Blaafarveverket i Modum, Heddal stavkirke i Notod-den, Vemork i Tinn og Porsgrunn porselensfabrikk. Tekst: Terje Skolby

Dro til utlandetPensjonistgruppa i Fagforbundet Nome har vært på tur til Berlin. En flott tur over fem dager med 40 deltakere. Tekst: Magne Ryste

Damer på hytteturAtten damer fra Fagforbundets pensjonistforening avd. 201 ved Sykehuset Telemark dro på hyttetur til Nomevann. Vi hadde en flott sommeravslutning med sol og varme, og vi koste oss med mat, kaffe og kaker. Tekst: Kirsten Halvorsen

merkedryss i SarpsborgFagforbundet Sarpsborg har ar-rangert sin årlige jubilantfest for 25-årsjubilanter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter i LO.

I år er det 22 medlemmer som har vært 40 år i LO. Åtte av dem var til stede på arrange-mentet: Reidun Elverum, Bjørg Helldal, Inger Magnussen, Erna Wass, Egil Torget, Jorun Sinclair, Åshild Noreng, Bjørg Olsen.

Bak t.v. leder i Fagforbundet Sarpsborg Karin Brenden Korne-liussen, nummer to f.v. foran er LOs representant Elise Waagen.

Vi har i alt 77 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet i år, hvorav 36 var til stede: Ann-Karin Alsaker, Torild Andersen, Morten Einar Bergerud, Synnøve Bøe, Signe Davidsen, Solveig Ferger, Irene Gullhaug, Bodil Irene Hansen, Tore Helge Hansen, Lillian Har-

stad, Jorunn Annie Henriksen, Sidsel Emilie Henriksson, Gerd Lillian Hjørnerød, Liv Holth, Åse Helene Jørgensen, Sigmund Kure, Berit Lande Johansen, Laila Bodil Larsen, Edith Lefstad, Runhild Lien, Aina Irene Lunde, Lill-Christin Myrvin, Marit Annethe Nielsen, Anne Grethe Pettersen, Astrid M. Pettersen, Inger Hagerup Ravneng, Karin Helene Rostad, Solfrid Antonsen Skaar, Nina Skånvik, Gerd Unni Thomassen, Birgith Thorbjørn-sen, Bente Irene Thoreby, Solveig Thornquist, Ann Kristin Wiig, Rigmor Rasmussen.

T.h. leder Karin Brenden Korneliussen i Fagforbundet Sarpsborg og fylkesleder Odd-bjørg Strømme i Fagforbundet Østfold.

Tekst: Karin Brenden Korneliussen

Oss



Fra Ringsaker til molde

Heder på St. OlavFagforbundet St. Olavs Hospital i Trondheim hedret sine 25- og 40-årsjubilanter med en fl ott tilstelning i midten av oktober. Det var invitert 42 medlemmer som skulle få mot-ta 25-årsnål fra forbundet og 16 medlemmer som skulle få LOs 40-årsnål, men alle kunne dessverre ikke komme.

Under årets merkeutdeling fi kk fagforeningsleder John Olav Berdahl, tildelt Fagforbundets gullnål for å ha inne-hatt sammenhengende tillitsverv i over 20 år.

Tekst: John Olav Berdahl

Mange jubilanter i Sør-VarangerFagforbundet Sør-Varanger avd. 308 hedret to medlemmer med 40 års med-lemskap i LO og 36 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Leder i Fagforbundet Finnmark, Bjørg Tapio og nestleder i Fagforbundet Finnmark, Øystein Hansen stod for over-rekkelsene til jubilantene.

Fra venstre: Nils-Edvard Olsen, Bjørg Tapio (leder Fagforbundet Finnmark), Margrethe Hansen (40 år), Tove Han-sen, Nanna N. Wara, Anita Knutsen, Evy Haugnes, Tove Marie Kaaven, Turid Marjavara Johansen, Harrieth Opdahl, Elisabeth Weigama, Liv Turid Kristiansen og Øystein Hansen (nestleder Fagfor-bundet Finnmark)

Guri-Merete Bongo fi kk også sitt merke, diplom og velfortjente blomst.

Følgende jubilanter var forhindret fra å møte: 40-årsjubilant Gerd Dahle, 25-årsjubilantene Eva Dørmænen, Åse Øyen, Kari W. Laurila, Anne-Britt Lie, Herlaug Johnsen, Sofi e Andersen, Tove Aakerøy, Marianne Dørmænen, Hildur Salangi, Aino Marie P. Bakkemo, Oddny Mathisen, Frits Øverli, Torill Moksnes, Oddvar Blix, Gerd Aakre, Gunvor Devold, Kurt Hansen, Jill Jørgensen, Gudrun Seipajærvi, Evy Bergheim, Enid Eriksen, Susann Sandel Larsen, Vigdis Aule, Vanja Skimlid, og Heidi Sundfær.

Foto: Line Kristoffersen

Verdig feiring i HortenI begynnelsen av november avholdt Fagforbundet avd. 128 Horten sin årlige tilstelning for jubilantene med styret som vertskap.

16 jubilanter var til stede på LO-senteret. To av dem har 40 års medlemskap i LO, 14 av dem har vært medlem i Fagforbundet og tidligere i NHS eller NKF i 25 år.

Kvelden ble markert med middag og utdeling av merker og diplomer. De av våre jubilanter som ikke var til stede, vil motta merker og diplomer hjemme. Tekst: Aage S. Bekken

Foran fra venstre: Berit Bratlie, Anne Britt Damhaugen, Unni Wahl (40 år), Bjarne Moskvil (40 år), Inger Hotvedt og Liv Sollum. Bak fra venstre: Hilde Nordnes, Anne Katrine Olsen, Vigdis Gjelseth, Elisabeth Hegna, Hilde Søsæther, Aud Vørrang, Anne Merethe Kristiansen, Sylvi Jacobsen, Anne-Karin Bjerkeli og Ingeborg Nævra.

Pensjonistene i Fagfor-bundet Ringsaker dro på sin årlige sommertur i slutten av august. 68 pensjonister fordelt på to busser dro oppover Gudbrandsdalen og ned Romsdalen til Molde.

Neste dag gikk turen til Bud, men med stopp ved Ergan fort før vi kjørte den fantastiske

Atlanterhavsveien. Vi ble hentet i båt – kopi av Saga Siglar – og fraktet til Håholmen, der vi fi kk servert fi skesuppe og vertens historie om stedet – fra det var et livlig fi skevær til det ble overtatt av Ragnar Thorseth.

På turens tredje dag satte vi nesa hjemover.

Vi stoppet ved Troll-veggen for å ta bilder og handle. Lunsjen spiste vi på Kvam i Gudbrands-dalen. En stor takk til to dyktige sjåfører fra Tide, og til alle som var med og gjorde dette til en hyggelig og minnerik tur. Tekst: Kari Lundberg

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo



Kryssord

Løsningen på kryssord nr. 11 må være hos oss innen 20. desember!Merk konvolutten med «kryssord nr. 11» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NavN

adreSSe

POStNr./Sted

Når MOttOk du bLadet?

Vinnere av kryssord nr. 8

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

åse Færevåg 5054 bergen

kjell egil aasen 2420 trysil

Gunda S.H. aase 5516 Haugesund

K I S S BB A R N S L I G N E E

T U S E N V I S E N GS B T A D E R

B E V I S E V R I UE R L Y S T G I N

T R O M S T S H NL I V E R P O O L K J E L L E K E

S E N I O R L A R E I S TE V N E A P I R K E T E D AN E R U L L E D O N I G E R

E D R U F E I D E Ø D E L A G TE I N E R E R E T T Y R S E

G R E I M R A L K E RS Ø L E T B I R K E N I N N I

V E E M B E T E G R U P P E E

Avlang Strebe n

Rik

Fiske utstyr

Årtusen

Helling Skepsi s

Ild- sted

Plumpe Desser t

Kjelke Utstyre

Ratt Legning

Husdyr

Pike navn

Pike navn Over

Pinne

Lektyre

Ned- kjempe

Inn- treffe

Porto

Best Pike navn

Fugl

Løpe

Orket

Kvinne

Tall

Husdyr

Side

I tu Utrop Drikk

Bekreft-else

Uttalte

Lever

Gram

Trapp Falle

Nytte- løs

Gløde

Hell- ende

Hær- sette

Orke Kant Skis- sere

Fast

Utyde- lig

Land

Plass Embal- lasje

Rykning

Vri Strid

Over- sikt

Person.pron. Pike

navn Rør

Fisk

Norsk forfat.

Fartøy

Fugl

Legems-del

Opp- dage

Båt Organi -sasjon

Tall

Konkur-ranse

Bolig Måne- fase

Nedbør Insekt

Skjells-ord

Hermod© 40112-2012



Tilbakeblikk

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per Flakstadper.fl [email protected] 23 06 44 28

Simen Aker [email protected] 23 06 44 37

Sidsel [email protected] 06 44 48

Nina [email protected] 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] 23 06 44 43

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53w

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

P å den tida var det mildt sagt tabu å snakke om organisert samrøre mellom erkerivalene YS

og LO, ikke minst fordi det også dreide seg om de to hovedorga nisasjonenes største forbund. Derfor ble de første følerne mel-lom Helse- og Sosialforbundet og Kommuneforbundet på den andre siden av kloden håndtert med ytterste diskresjon. Og da nyheten om samarbeidsavtalen sprakk et snaut år senere, slo den ned som en bombe i arbeids-livets organisasjoner.

Førr ei dame!Av de fem kvinnene som siden starten i 1965 har ledet det tidligere Hjelpepleierforbundet, er det uten tvil Tove Stangnes’ stjerne som vil lyse lengst og ster-kest. Mediene tok henne straks til brystet, for hennes evne til å formidle sterke og klare stand-punkter i et tydelig språk. Hun sto fram som en realpolitiker, uten politikerspråk.

Går vi gjennom klipparkivene, fl agrer honnørord fra overskrifter som fargelegger portrettene av henne: Førr ei dame, Den ukue-lige, Modig og hjertevarm. Selv var hun tidlig bevisst betydningen av å være tilgjengelig for pressen.

– Som forbundsleder så jeg dette som en av mine viktigste oppgaver, ikke minst som en mulighet til å nå medlemmene

med budskapet, kunne hun si. Og medlemmene ble straks

stolte av sitt blonde og vakre ikon, som stadig tok bladet fra munnen på deres vegne. Typisk nok beholdt hun beina på jorda, som da Dagsavisen en gang spurte om hun trodde på engler.

– Jeg tror på hverdagsenglene blant oss, svarte hun kontant med adresse til sine egne.

– Mennesker som gjør livet bedre for andre.

330 minutters streikDa Tove ble valgt til leder på et ekstraordinært landsmøte i 1992, ble det en pause i den ødeleg-gende profesjonskampen de var påført av storesøstrene i Syke-pleierforbundet, som helst ville

ha lillesøstrene ut av yrket. Tove og den nye ledelsen la i stedet om til en offensiv mot arbeids-giverne for å gjøre hjelpepleierne og omsorgsyrkene synlige, og få hevet lønn og status til fotfolket i Helse-Norge.

Ved tariffoppgjøret neste sommer ble det streik, etter at et overveldende fl ertall hadde forkastet skambudet de var budt. Det ble en av historiens korteste arbeidskamper. De streikende hadde knapt rukket å komme seg opp på barrikadene da streiken ble stoppet ved tvungen lønnsnemnd, tross alle dispen-sasjoner som var gitt for ikke å sette liv og helse i fare.

Den vel fem timer lange streiken ble likevel en knallstart for Tove & co, som for alvor fi kk demonstrert hvor uunnvær-lige de var i norsk helsevesen. At de også var for lavt verdsatt må voldgiftsnemnda ha forstått, ettersom de fi kk innfridd alle krav.

Ingen av dagens voksne helse- og omsorgsarbeidere er i tvil om hvem som ga yrkesgruppa et ansikt utad. Også Stangnes’ engasjement for medsøstrenes rett til fullverdig fagopplæring ble innfridd ved innføring av utdanningsreformen midt på 90-tallet. Og det var hun som i KLP-styret fi kk avverget at de kommune-ansattes pensjoner ble satt i spill på børsen.

Hverdagsengler– På Internasjonalens kongress i Japan i 1997 tok Jan Davidsen meg til side og insisterte på at vi måtte snakke sammen, fortalte Tove Stangnes en gang. Frieriet» ble til Fagforbundet.

Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

PIONEREN: Tove Stangnes var en av hovedarkitektene bak dannelsen av Fagforbundet.

Foto

: Per

Fla

ksta

d



Desember er brannfarlig

Levende lys, fyr på peisen og mye elektrisk oppvarming kan være hyggelig på en mørk desemberkveld i julestria. Dessverre er disse tingene også en medvirkende årsak til at desember er årets verste brannmåned.

Statistikk fra Norsk brannvernforening viser at dobbelt så mange omkommer i brann i desember enn det som er gjennomsnittet for resten av året.

Røykvarslerens dag er 1. desember, så det er en fin anledning til å skifte batterier og eventuelt henge opp flere røykvarslere. Sjekk også at pilen står i det grønne feltet på brannslukningsapparatet. Hvis ikke må det til service, noe du kan få gjort i alle butikker som selger brannslukningsapparater

Varmt og trygt

Halvparten av alle brannene her i landet skyldes elektrisitet, enten teknisk svikt eller feil bruk av utstyr.

Som gammel energimontør vet jeg godt hvor stor betydning elektrisitet har for landet. Det er noen år siden jeg klatret i høyspentledninger, men respekten for disse enorme kreftene sitter i kroppen. Skadene elektrisitet kan forårsake er betydelige hvis man ikke er forsiktig.

«Høytid for brann» er den den første aktiviteten jeg har ansvar for som ny leder i LOfavør. Vi ønsker å bidra til trygghet for deg som medlem. Forebygging av brann er en viktig del av jobben. Vår innboforsikring kollektiv hjem er svært god men jo færre som får bruk for forsikringen jo bedre.

LOfavørs medlemsfordeler blir stadig bedre. Når vi velger leverandører som skal få lov til å bli del av LOfavør-familien stiller vi strenge krav. De leverandørene vi inngår samarbeid med er de som leverer produkter av god kvalitet til en rimelig pris. Du som er medlem skal ha skikkelig service!

For å bidra til servicenivået vil jeg gjerne gi deg et godt råd for å hindre brann til jul: Juletrær er fine, men ikke når de er bygget av stikkontakter og skjøteledninger. Det fører til overbelastning, varmeutvikling og brannfare. Få fagfolk til å montere et par ekstra veggkontakter, så blir julen tryggere. Jeg har et par tips til, som du finner i en egen notis.

Ønsker du mer informasjon, ta en titt på www.lofavor.no. Send oss også gjerne dine kommentarer og gode historier til [email protected]

Jeg ønsker deg en varm og trygg vinter Med beste hilsen

Terje Olsson

Informasjon om LOfavør

ANNONSe

Terjes tre råd mot brann Sjekk at brannvarslere og brannslukningsapparat fungerer

Unngå «kontakt-trær», få heller fagfolk til å montere flereveggkontakter

Ikke la oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel gå om natten eller når du ikke er hjemme

lofavor.noRing MedlemsTelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo



Desember er brannfarlig

Levende lys, fyr på peisen og mye elektrisk oppvarming kan være hyggelig på en mørk desemberkveld i julestria. Dessverre er disse tingene også en medvirkende årsak til at desember er årets verste brannmåned.

Statistikk fra Norsk brannvernforening viser at dobbelt så mange omkommer i brann i desember enn det som er gjennomsnittet for resten av året.

Røykvarslerens dag er 1. desember, så det er en fin anledning til å skifte batterier og eventuelt henge opp flere røykvarslere. Sjekk også at pilen står i det grønne feltet på brannslukningsapparatet. Hvis ikke må det til service, noe du kan få gjort i alle butikker som selger brannslukningsapparater

Varmt og trygt

Halvparten av alle brannene her i landet skyldes elektrisitet, enten teknisk svikt eller feil bruk av utstyr.

Som gammel energimontør vet jeg godt hvor stor betydning elektrisitet har for landet. Det er noen år siden jeg klatret i høyspentledninger, men respekten for disse enorme kreftene sitter i kroppen. Skadene elektrisitet kan forårsake er betydelige hvis man ikke er forsiktig.

«Høytid for brann» er den den første aktiviteten jeg har ansvar for som ny leder i LOfavør. Vi ønsker å bidra til trygghet for deg som medlem. Forebygging av brann er en viktig del av jobben. Vår innboforsikring kollektiv hjem er svært god men jo færre som får bruk for forsikringen jo bedre.

LOfavørs medlemsfordeler blir stadig bedre. Når vi velger leverandører som skal få lov til å bli del av LOfavør-familien stiller vi strenge krav. De leverandørene vi inngår samarbeid med er de som leverer produkter av god kvalitet til en rimelig pris. Du som er medlem skal ha skikkelig service!

For å bidra til servicenivået vil jeg gjerne gi deg et godt råd for å hindre brann til jul: Juletrær er fine, men ikke når de er bygget av stikkontakter og skjøteledninger. Det fører til overbelastning, varmeutvikling og brannfare. Få fagfolk til å montere et par ekstra veggkontakter, så blir julen tryggere. Jeg har et par tips til, som du finner i en egen notis.

Ønsker du mer informasjon, ta en titt på www.lofavor.no. Send oss også gjerne dine kommentarer og gode historier til [email protected]

Jeg ønsker deg en varm og trygg vinter Med beste hilsen

Terje Olsson

Informasjon om LOfavør

ANNONSe

Terjes tre råd mot brann Sjekk at brannvarslere og brannslukningsapparat fungerer

Unngå «kontakt-trær», få heller fagfolk til å montere flereveggkontakter

Ikke la oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel gå om natten eller når du ikke er hjemme

lofavor.noRing MedlemsTelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

Dyrt å være dobbeltforsikret

Hver tiende nordmann har ikke innboforsikring. Det står verst til hos unge og studenter, hvor en av fem er uforsikret.

Som medlem av et LO-forbund har du innboforsikringen LOfavør Kollektiv hjem inkludert i medlemskapet. LOfavør Kollektiv hjem er den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum.

Ikke alle er klar over hvor godt forsikret de er. en undersøkelse gjort av Opinion Perduco på vegne av LOfavør i fjor viste at så mange som 20 prosent av medlemmene ikke visste at de har innboforsikring inkludert i medlemskapet.

en enkel beregning viser at medlemmer i LO-forbund betaler over 240 millioner kroner i forsikringspremier som de ikke har behov for. Regnestykket er basert på en årlig premie på 1.500 kroner.

-Du får ikke dobbelt igjen for å være dobbeltforsikret, sier Magne Gundersen, forbruker- økonom i Sparebank 1. -Det kan være mye å spare på gjøre en grundig gjennomgang av familiens forsikringer. Mange vil kanskje oppdage at de er dobbeltforsikret på noen områder eller at de har for liten eller ingen dekning på andre områder. Begge deler kan bli dyrt, sier Gundersen.

Forbrukerøkonomen trekker også frem et annet eksempel på dobbeltforsikring som fort kan koste mer enn det smaker. Ved kjøp av hvitevarer, TV og mobiltelefon tilbyr selgerne i butikkene ofte forsikring mot tabber og uhell som kan ødelegge produktet.-LOfavør kollektiv hjem er en så god forsikring at du ofte ikke trenger disse tabbeforsikringene som mange kjøper sammen med TV, vaskemaskin og mobiltelefon. Det er mye penger å spare på å si nei når butikkselgerne tilbyr slike forsikringer, forteller Magne Gundersen

ANNONSe

Drømmer du om å kjøpe ny bil?

Med billån fra vår samarbeidspartner SpareBank 1 Finans får du et gunstig lån med lavere etableringskostnader og termingebyr, samt konkurransedyktig rente.

De lover rask behandling og tilbyr inntil 100 % finansiering. Med bilen som eneste sikkerhet for lånet, kan du få inntil 10 års nedbetalingstid

Les mer på lofavør.no

@ [email protected] facebook.com/lofavor.no

Benytt medlemsfordelen din på strøm!

Med TOPP 5 - GARANTI fra vår samarbeidspartner NorgesEnergi kan du være trygg på at du velger en god strømavtale.

Medlemsfordelen sikrer at du har en strømpris som alltid er blant de aller billigste.

Les mer og bestill på lofavør.no



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Mette NordNestleder: Odd Haldgeir LarsenNestleder: Sissel M. SkoghaugHovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenRoger Haga HeimliRaymond Turøy, leder SHSMette Henriksen Aas, leder SKKOStein Guldbrandsen, leder SSTBritt Silseth, leder SKA

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23064000E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

FylkeskontoreneFagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C, 0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudØvre Storgate 9, 3018 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderPostboks 1523 Stoa, 4856 ArendalBesøksadr. Åsbievn. 2Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagDronningens gt. 10, 7011 TrondheimTlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

Nr. 12 3. des 20. des

Nr. 1 2. jan. 17. jan.

Nr. 2 28. jan. 14. feb.

Nr. 3 25. feb. 14. mars


DINE MEDLEMSFORDELER SOM KLP-MEDLEM:

Christina Raae, vernepleier og KLP-medlem

Du får vår laveste pris på forsikringer, og vår beste renteog laveste gebyrer innen bank- og fondstjenester. Nå får du også Maksdekning til prisen av vanlig kasko på bilforsikringen.

Se alle medlemsfordelene på klp.no

«Mange av oss i helse- og omsorgs-sektoren har jo pensjonen vår i KLP, men vi har også mange andre gode medlemsfordeler. Mannen min og jeg har boliglån, bank og forsikring i KLP, og bare på forsikringene sparer vi minst 3500 kroner i året.»

«Jeg hjelper deg med en bedreprivatøkonomi.»

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Latest_Christian_Print_004.pdf 1 08.11.13 12:49



Karin Odland er ett av nærmere 100 medlemmer som nylig stilte ut kunsthåndverk under Fagforbundets landsmøte. Hun deler atelier, malerglede og varmeovn med mange i en nedlagt mølle utenfor Sandnes.

Karin tar smilende imot oss, men røper at hun har slåss mot nervøst negative gnuretanker hele natta.

– Men jeg kunne jo ikke avlyse. Jeg setter pris på det som kommer i min vei, for jeg har lært at jeg ikke skal utsette ting, sier Karin.

Temperaturen i det kalde atelieret har steget flere grader, ovnen har gjort jobben sin, og Karin lar det stå til i den ukjente opplevelsen.

Hun har fått mer farge i kinnene, og glimtet er tilbake i øynene. Smilet kommer innenfra.

Hun er født med blyant i handa og har alltid tegnet og malt. Men tidligere strakk ikke tida til.

– Som alenemor måtte jeg tjene penger. Og

jeg stortrivdes både i jobben på sykehjemmet og i hjemmetjenesten. Jeg traff så mange fantastiske mennesker.

Etter hvert tok hun også fagbrev på kveldstid.

Men brått ville livet det annerledes. Bare 45 år gammel får Karin et dramatisk, massivt hjerneslag.

– Jeg måtte lære å gå på nytt.Det tok noen år å trene seg tilbake til livet,

og finne en ny form og et nytt innhold. Karin valgte å gjøre ulykken til et vendepunkt.

– Jeg følte livet som en gave, en stor glede. Igjen bryter det smittende smilet fram.

Nå maler, tegner og skaper hun på de gode helsedagene. Hun har tatt kunsthistorie for pensjonister. Hun ser storheten til de gamle mesterne, men er mest begeistret for modernistene. Og videokunst er spennende.

– Jeg får være opptatt av det jeg har hatt mest lyst til hele livet. Det er fantastisk.

Karin finner stadig nytt å fryde seg over. Siste nye glede er den åtte måneder gamle dvergschnauseren Balder.

– Men han er ingen hobby. Han er et familiemedlem, som får meg

ut på tur. For helsa vil jeg beholde; jeg har fortsatt mye jeg vil oppleve.

– Som dette intervjuet. En opplevelse for livet. Det er jo gøy. Jeg kommer til å være lykkelig hele dagen for at jeg turte. Jeg er glad jeg ombestemte meg.

Karin OdlandAlder: 60 år

Bosted: SandesSivilstand: Singel, en voksen sønn.

Yrke: Uførepensjonist, tidligere helsefagarbeider.

Hobby: Tegne, male, fotografere.

Lykkelig amatør

– Hei igjen. Jeg har ombestemt meg. Jeg tenkte: Hvorfor sa jeg nei til Fagbladet? Jeg elsker jo å tegne og male. Hvor galt kan det egentlig gå?

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: JAN-INGE HAGA



kir_67.indd 67 20.11.13 14:58

###*P <66>Fagbladet *I/*Y

Fagforbundet har over

330.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

I første rekkeKommer du inn på rådhuset i

Svelvik, er Nina Charlotte Daniel-sen (39) ofte den første du møter. – Det er gøy på jobb når jeg kan

gi folk god service, sier Nina som foruten å hjelpe besøkende på kommunetorget også jobber med post og arkiv. Hun er en av

24.845 kontoransatte som er medlem i Fagforbundet.

Foto

: Erik

M. S

undt

kir_68.indd 68 20.11.13 15:00

Fagbladet 2013 11 kir

Documents

Transcript of Fagbladet 2013 11 kir