Fagbladet 2014 08 - HEL

Forsi

defo

to: A

nita

Arn

tzen

< S

EKSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

FOR MANGE DROPPER UT AV HELSEFAG

SIDE 10

Tar utdanning med stipend fra Fagforbundet SIDE 4

Unik vei til fagbrev SIDE 36

www.fagbladet.no Nr. 8 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

hel_01 cover.indd 1 13.08.14 14.18

2 < Fagbladet 8/2014

10

18

35

36

4 Fra reklame til omsorg10 TEMA: Frafall i helsefag16 Prøysen i hundre18 I kø for et sted å bo20 PORTRETTET: Sara Bell27–42 HELSE OG SOSIAL44 FOTOREPORTASJEN: Sti for øye50 Fikk kreft etter et liv i giftig røyk 52 EU til kamp mot sosial dumping62 Israels hær dreper kvinner og barn

FASTE SPALTER 6 Aktuelt24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt40 FOKUS: Retten til å eie egen seksualitet42 Seksjonslederen55 Debatt58 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum60 Oss64 Kryssord65 Gullfeber og Petit66 ETTER JOBB: Kunstreisen68 EN AV OSS: Balsam for hår og sjel

Tar vare på voksneLarvik kommune utdanner sine egne helsefagarbeidere. Minoritets språklige og ansatte med lese- og skrivevansker får særlig oppfølging.

Veiledning om seksualitetFOKUS: Det er viktig at ansatte som skal gjennomføre seksualterapeutiske tiltak for psykisk og fysisk funksjonshemme-de vet hva som forventes at de skal veilede i og tilrettelegge for, skriver Wenche Fjeld.

No skal alle møte til timenDersom alle pasientar møter til avtalt tid, kan ventelistene til sjukehusa bli kortare. Helse Vest bruker mobil og nett for å halvere talet på pasientar som ikkje møter.

Sara Bell var opprører, anarkist og husokkupant. I dag er hun fag-foreningsleder, barnevernsarbeider og tobarnsmor.

Venter på bostedNår mange norske kommuner er tilbake-holdne med å ta imot fl yktninger, hoper det seg opp i mottakene. I dag sitter 5500 fl yktninger og venter på fast bosted.

20

INNHOLD

Foto

: Hel

ge H

anse

n

30Kjenner faget sittNorge trenger fl ere fagarbeidere som tar yrkesfaglærerutdanning, viser en rapport. Møt voksne fagarbeidere som stortrives som deltidsstudenter ved høgskolen.

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Foto: Lars Åke Andersen

Hjertevarm og høyrøstet

Helsefag er den mest populære retningen på videre-gående skole, men mange hopper av før de er i mål med utdanningen. Bare én av tre begynner i lære.

VELGER VEKK HELSEFAG

ISSN

080

9-92

51

Tema

32

hel_02.indd 2 13.08.14 14.22

Fagbladet 8/2014 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756Redaksjonen avsluttet 13. august 2014

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Ansvarlig redaktør

Det er skolestart, og nesten 9000 nye elever har valgt helsefagutdanning på videre-gående. Det er bra, for Norge trenger hvert år framover 4500 nye medarbeidere i helse- og sosialsektoren for å dekke behovet. Det som ikke er så bra, er at så få av dem – 1100 – ender opp med det yrket de i utgangspunktet hadde tenkt seg.

Det er fl ere grunner til dette. Noen velger å ta påbygging til studiekompetanse, og blir for eksempel sykepleiere. Men mange hopper av etter to år på skolen, i over-gangen fra skole til læreplass.

En av årsakene til at elever velger seg bort fra helsefagutdanningen, er at de tror det blir vanskelig å få jobb når de er ferdig med skolen. Det harmonerer dårlig med tallene på hvor mange som trengs i sektoren framover. Vi burde jo forvente at kommu-nene står i kø for å kapre disse verdifulle medarbeiderne, og tilbyr dem god lønn og gode arbeidsbetingelser.

Foreløpig ser det ikke slik ut. Altfor

mange nyutdannede helsefagarbeidere blir tilbudt deltidsstillinger, der de må jakte vakter for å få en inntekt de kan leve av. Selv en tidligere norgesmester i faget har problemer med å få full stilling.

Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om retten til utvidet stilling er de siste årene

styrket, men vi har ennå ikke fått en lovfestet rett til full stilling her i landet. Det fi kk fagbevegelsen ikke til under den rødgrønne regjeringen, og det er vel ingen grunn til å tro at dette blir noe lettere under den nåværende. Snarere tvert imot, skal vi tro utspillene om det såkalte nye fl eksible arbeidslivet.

Et fl ertall av elevene på helsefagutdan-ningen er jenter. Og dagens unge kvinner ønsker ikke en utdanning som fører til at de ikke kan forsørge seg selv.

Mangel på tilbud om hele stillinger er et historisk problem. Arbeidstakere i såkalte kvinneyrker behandles fortsatt som B-vare. At denne gammeldagse og uproduktive praksisen videreføres til unge som ser fram til å bidra i helsesektoren, er skammelig. Skal vi få fl ere til å velge disse viktige

jobbene, må det endringer til.Å lovfeste retten til hel stilling, er et godt skritt på veien.

Ta godt vare på nye helsefagarbeidere

«Arbeidstakere i såkalte kvinneyrker behandles fortsatt som B-vare.»

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

fel_03.indd 3 13.08.14 15.21


D a den nyutdannede reklamedesigneren tilfeldigvis fi kk jobb på en omsorgsbolig

for enslige, mindreårige asylsø-kere, ble Øyvind inspirert til å legge om kursen og ta en annen utdanning.

12.00 kronerSå vidt i gang med studiene i kon-sekvenspedagogikk, traff Øyvind et annet Fag-forbundmedlem i klasserommet som tipset om at han kunne søke stipend fra forbundet.

– Jeg fikk meg en gledelig overraskelse da pengene tikket inn på konto tre uker etter innsendt søknad, sier Øyvind og smiler.

Etter hvert har han bygget på med fl erkulturell pedagogikk, og rett før sommeren tok han eksa-men i spesialpedagogikk. Nå er han halvveis til en bachelor i pedagogikk, godt hjulpet fram

av årlige pengedryss fra Fagfor-bundet på 12.000 kroner.

– Jeg har tipset mange klas-sekamerater om Fagforbundets stipendordning, sier Øyvind.

MotivererØyvind vet mye om å sjonglere jobb, studier og familie. Deltids-studiene er klemt inn mellom pass av sin toårige sønn på dagtid

og jobb på kveldstid. – Det er et slit. Sti-pendet gjør i hvert

fall bekymringen rundt økonomien mindre, sier han.

Etter omsider å ha fått ned-betalt lånet for

designstudier han aldri har brukt i

jobbsammenheng, var motivasjonen lav for å ta

opp nytt studielån. Med knappe 80 prosents stil-

ling og familie å forsørge, kom-mer tusenlappene fra Fagforbun-dets stipendordning godt med.

– Jeg føler virkelig at jeg har et forbund som tar vare på meg, sier Øyvind.

Hvert år deler Fagforbundet ut over 20 millioner kroner i studiestipend. Reklame-mannen Øyvind Nordlie skaffer seg nå helt ny utdanning. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

FRA REKLAME TIL OMSORG

Stipend fra Fagforbundet:

FRA REKLAME TIL OMSORG

fel_04_05.indd 4 08.08.14 12.09


Hvert år får tusenvis av yrkesaktive medlemmer i Fagforbundet støtte til etter- og videreutdanning. Utdanningene varierer fra fagbrev til universitetsutdannelse. En stor andel av sti-pendmidlene går til medlemmer som ønsker å ta fagbrev innenfor Fagforbundets stør-ste yrkesgrupper, som renhold, barne- og ungdomsarbeid eller helsefag.

Det er stor variasjon i studiene. I løpet av ett år deles det ut penger

til rundt 150 ulike stu-dier. Utdanningen tren-ger ikke være relatert til jobben.

– Du kan få stipend for å studere hva du vil, sier Kjetil Aastrøm, som har heltidsjobb med å behandle stipendsøkna-der i Fagforbundet.

Yrkesaktive medlem-mer kan få dekket halv-

parten av dokumenterte utgifter, opptil 12.000 kroner i året. Aastrøm oppfordrer alle til å lese retningslinjene før de søker.

– Over halvparten av søknadene mangler nemlig dokumenter, og det forsinker behand-lingstida, sier han.

Deler ut millioner

Lese- og skrivevansker?Medlemmer med lese- og skrivevansker kan søke Fagforbundet om å få dekket utgifter til AOFs lese- og skrivekurs med inntil 10.000 kroner per kalenderår. For å søke dette stipendet, må du være yrkesaktiv og ha en spesifi kk lese- og skrive-vanskelighet, for eksempel dysleksi.

Som medlem kan du få stipend til både grunn-, etter- og videre-utdanning og kortere yrkesfag-lige kurs. Det utbetales halv-parten av egne dokumenterte utgifter – maks 12.000 kroner per kalenderår.Dette kan du få stipend for:• Utdanninger ved universiteter

og høgskoler• Utdanninger i videregående

skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på

ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs• Lese- og skrivekurs med data.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter, semesteravgift• Lærebøker, materiell og kopi-

avgifter• Eksamensutgifter• Merutgifter til opphold utenfor

hjemmet (kun overnatting)• Engangsstøtte til datatekniske

hjelpemidler: 25 prosent dek-kes, inntil 2500 kroner.

• Engangsstøtte til dokumentert påkrevd arbeidstøy: 25 prosent dekkes, inntil 2500 kroner.

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste• Reiseutgifter• Diett/mat

Fagforbundets stipendordning

Finn informasjon og søknadsskjema på Fagforbundets hjemmesider, www.fagforbundet.no. • Søk før utdanningen er avsluttet.• Oppgi utdanningens/kursets navn, utdanningssted,

utdanningens/kursets studiepoeng eller varighet, og legg ved kopi av tilbud om studieplass.

• Legg ved originaldokumentasjon på alle utgifter.• Søknadene behandles fortløpende. Alminnelig saks-

behandlingstid er tre uker.• Søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1500 kroner,

behandles ikke.

Slik søker du:

fel_04_05.indd 5 08.08.14 12.10


AKTUELT

Regelbrudd ved hver femte bedriftLOs sommerpatrulje besøkte i år nesten 6000 bedrifter over hele landet. Ved én av fem bedrifter fant de brudd på lover og regler. Som oftest var bruddene ikke så alvorlige, men noen tilfeller var graveren-de, blant annet full-stendig mangel på kontrakter og trusler mot ansatte. Det ble også funnet tilfeller av svart arbeid og sosial dumping, ifølge LO. PF

Leder i Fagforbundet Bergen-hus, Rita Jordal, takker arbeids-ministeren for det hun kaller et velregissert PR-stunt på Lade-gården sykehjem i Bergen.

Dementavdelingen på sykehjem-met fi kk i vår mye oppmerksomhet fordi to av forbundets medlem-mer meldte seg ut for å få lov til å jobbe vakter på 13 timer. Dette har arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) brukt som et av argumentene for å endre arbeidsmiljølovens arbeidstids bestemmelser.

Jordal skriver at Arbeidstilsynet ikke godkjente den turnusavtalen som Fagforbundet sa nei til, men sa senere ja til en plan som var justert på fl ere punkter. Da hadde forbundets medlemmer allerede

meldt seg ut, og Fagforbundet hadde dermed ingen mulighet til å ta stilling til den.

Etter at Eriksson sørget for å gi saken stor oppmerksomhet, fi kk

Fagforbundet i løpet av 24 timer 230 nye medlemmer. I et leserbrev i Klassekampen takker Jordal ar-beidsministeren for den vellykkede «vervekampanjen». PF

Jeg er i Jerusalem. Det er første gang jeg er i Midtøsten. Meningen var at jeg skulle gjøre meg kjent med prosjektene våre i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Krigen stoppet disse planene.

På kort tid har jeg med egne øyne sett den systematiske diskrimineringen og forskjellsbehandlingen av palestinere og israelere. Det gjelder en rekke områder som arbeidslivet, rett til vann, rett til å bygge eller beholde boliger. Dersom Israel ønsker å ta boligen din, så gjør de det. I masterplanen «Jerusalem i 2020» har isra-elerne bestemt seg for å lage en fornøyelsespark i et palestinsk boligområde, og da tar de seg bare til rette. Til tross for at det bor mange palestinske familier der. Det er spesielt å se israelske bosettinger inne i Øst-Jerusalem, med israelske fl agg på bygningene.

Vi har vært på Vestbredden og snakket med en av partnerne vi støtter gjennom Norsk Folkehjelp. De hjelper småbøn-der og fattige familier med å produsere olivenolje og grønnsaker. Det var sterkt å høre om forholdene for de pale-stinske småbøndene. På Vestbredden har Israel tatt kontroll over ca. 65 prosent

av området, hovedsake-lig den mest fruktbare jorda. Palestinske bønder hindres både i å utvikle jordbruket og i å eksportere varene. Målet er at landbruket skal dø sakte

men sikkert, så de kan overta.Krigen må stoppes umiddel-

bart, blokaden av Gaza oppheves og muren rives.

Fagforbundet støtter ikke Hamas, men det rettferdiggjør ikke slaktingen av sivile

palestinere. Er du et barn i Gaza på fem år, har du allerede opplevd tre kriger!

Våre partnere i Gaza forteller om ufattelige menneskelige og materi-

elle skader. Som de sa til oss: Vi ønskerå leve, vi ønsker et liv!

Sivilbefolkningen trenger ro og huma-nitær hjelp. Fagforbundets ledelse har vedtatt å gi en krone per medlem som et bidrag til partnerne våre i Gaza. Det sterke engasjementet i forbundet ellers, har sammenheng med den store jobben palestinaambassadører har gjort siden landsmøtevedtaket i 2009.

Å se urettferdigheten og grusomhetene med egne øyne har forandret mange, også meg.

Stopp lidelsene i Gaza

Mette Nord, forbundsleder

Takker Frp for nye medlemmer

«Krigen må stoppes umiddel bart, blokaden av Gaza oppheves og muren rives.»

VERVER: Robert Erikssons utspill om langturnus har sørget for mange nye medlemmer i Fagforbundet.

Foto

: Sca

npix

fel_06.indd 6 13.08.14 15.24


Gaza engasjerer medlemmene

Ber unge velge yrkesfagDet er urovekkende at andelen nordmenn som tar mastergrad, fortsetter å øke, mener Norges fi re store arbeidsgiverorganisasjoner. Utviklingen bekymrer NHO, Spekter, Virke og KS. For det arbeidsgiverne trenger, er ikke først og fremst fl ere jobbsøkere med mastergrad.

Én krone per medlem til GazaFagforbundet har besluttet å gi én krone per medlem til Norsk Folke-hjelps arbeid på Gazastripen etter sommerens angrep. Med bakgrunni medlemstallet i juli, gir forbundet 337.686 kroner til gjenoppbyggingi Gaza.

Fagforbundet var en av mange organisasjoner som støttet den store Gaza-demonstrasjonen utenfor Stortinget i slutten av juli. Over hele landet har medlemmer engasjert seg.Både i de store byene og mange tettsteder har folk engasjert seg og protestert mot Israels angrep på Gaza, og okkupasjonen av palestinske områder.

Ønsker boikott– Bildene fra Gaza er grusomme. Det største ansvaret hviler på Israel som selv har isolert Gaza. De har bedt sivile om å evakuere, men hvor skal de gå? Menneskene i Gaza lever i et fengsel de ikke kommer ut fra, sa LO-leder Gerd Kristiansen i sin appell utenfor Stortinget.

LO krever at norske myndigheter tar initiativ til en internasjonal boikott av varer fra ulovlige israelske bosettinger.

Kirkelig støtteOgså mange kirkelig ansatte støtter palestinernes sak. I sommer har et titalls prester og en biskopi Norge støttet et opprop fra kristne kvinnelige religiøse ledere i Palestina som mener Israel bør dømmes internasjonalt for folkemord. En av dem er sokneprest i Paulus kirke, Grete Hauge, som er medlem i Fagforbundet teoLOgene.

– Oppropet berørte meg sterkt. Jeg er opptatt av at kvinner blir hørt i konfl ikter og når det

diskuteres hvordan konfl ikter kan løses. Her var det for første gang kvinnelige religiøse ledere som tok ansvar og sendte ut et opprop. Jeg har vært sammen med fl ere av disse kvinnene, og jeg har fått stor tillit til dem. De trenger en ropert ut i verden, sier Hauge til Klassekampen.

Viktig å være engasjert– Helt fra Fagforbundet teoLOgene ble etablert har vi vært medlem av Fellesrådet for Palestina, og det er liten tvil om hvilken holdning organisa-sjonen har, så får vi heller tåle at ikke alle mener det samme, sier leder Stig Jørund B. Arnesen. Han mener det er viktig at kirkelig ansatte engasjerer seg i et bredt spekter av samfunnssa-ker, og at de skal følge sin egen samvittighet.

Kirken har tradisjonelt støttet Israel, men dette bildet er ikke så entydig lenger. Olav Fykse Tveit, generalsekretær for Kirkens verdensråd, forklarer det slik:

– Mange innad i kirkemiljøene har sett hva som skjer, enten ved å ha besøkt området selv, eller gjennom kontakt med kirkene fra konfl ikt-området. Vi ser at mange lider under konfl ikten, ikke minst på palestinsk side, sier han til NRK.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

PROTESTERTE: Mange mennesker over hele landet har i sommer protestert mot de israelske angrepene mot Gaza, blant annet utenfor Stortinget 23. juli.

Bluesstøtte til GazaNorsk Folkehjelp fi kk inn 130.817 kroner til Gaza etter gratiskonserten «Somliga går med trasiga skor» med Anne Grete Preus og Reidar Larsen under årets bluesfestival på Notod-den. 19 av 22 LO-forbund, deriblant Fagforbundet, er representert på lista over bidragsytere og støtter aktivt opp ildsjelene som står bak festivalen.

Ark

ivfo

to: K

ari-S

ofi e

Jen

ssen

338.094

var medlemmer i

Fagforbundet 1. august.

Det er 5533 fl ere enn

på samme tid i fjor.

fel_07.indd 7 13.08.14 15.27


AKTUELT

Neglisjerer innspillLO mener at regjeringen ikke bryr seg om fakta og forskning når den nå vil endre arbeidsmiljøloven. LO, Unio og YS fi kk også nei til utsatt høringsfrist om midlertidige ansettelser.

52,4%av LO-medlemmene ville stemt på Ap dersom det hadde vært valg nå. Rett etter stortingsvalget i fjor oppga 45,7 prosent av LO-medlemmene at de stemte på Arbeiderpartiet. I målinger utført i perioden fra april til juni oppgir 52,4 prosent at de ville stemt Ap. 11,7 prosent ville stemt Fremskrittspartiet, og 18,8 av LOs med lemmer hadde gitt sin stemme til Høyre.

Ønsker ikke krav til innbyggertallFlertallet av rådmennene vil ikke at det skal stilles krav til innbyggertall når vi får ny kommunestruktur. 56 prosent svarer nei på dette spørsmå-let i Kommunal-Rapport.nos lands-omfattende spørreundersøkelse.

SITATER FRA NETT

Behandlingsinstitusjonen for rusavhengige, Phoenix Haga, får ny avtale om behandlingsplasser etter fl ere år med usikkerhet. Helse Sør-Øst er klar for å undertegne en ny avtale med Phoenix Haga i Eidsberg om kjøp av 26 behandlingsplasser for rusavhengige.

– 26 av de 60 behandlingsplassene som er blitt borte i løpet av de to siste åra, er nå på plass igjen. Dette er en gledens dag for rus-avhengige og deres pårørende, sier direktør ved senteret, Terje Turøy.

Felles engasjementFagforbundet har engasjert seg i saken, sammen med lokale politikere og fagfolk. Ikke minst har de ansatte, brukerne og pårørende stått på, ifølge hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Eidsberg, Anne-Jorunn Nilsen.

– Brukerne og de ansatte har frontet saken og bidratt til å holde den varm. Det er helt utrolig at de har klart å stå i dette hele tida uten å gi opp håpet, sier Nilsen.

Verdig livEtter to år uten driftsavtale kan nå Phoenix Haga opprettholde tilbudet til rusavhengige som ønsker et verdig liv uten rusmidler.

Helse Sør-Øst gikk ut med en ny anbudsrunde om innkjøp av behandlingsplasser i vår. Phoenix Haga la inn tilbud og vant konkurransen.

– Anbudet kom som en konsekvens av politiske føringer fra Stortinget og regjeringen, sier Turøy.

Både i forslaget til statsbudsjett fra den forrige regjeringen og i budsjettet fra den nåværende regjeringen ble det lagt inn midler til en kapasitetsøkning langtids rusbehandling.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Hvis midlertidig anset-telse gjør det lettere for noen å jobbe, vil det bli tilsvarende vanskeligere for andre.

Halvard Bakke i Klassekampen

Det må være et rimelig forhold mellom kutt i formuesskatt og lettelsene som kommer vanlige folk til gode.

Gjermund Hagesæter (Frp) i Dagens Næringsliv

Hva hadde verden sagt hvis det var palestinerne som hadde gjort dette mot det israelske folket?

Lege Mads Gilbert i Dagbladet

Direktør Terje Turøy ved Phoenix Haga.

FOTO: Arild Drange

Foto

: Ter

je T

urøy

Phoenix Haga reddet

Må få velge bostedIntegreringen kan styrkes hvis fl yktningene selv får velge hvor de vil bo, mener direktør Frode Forfangi Utlendingsdirektoratet (UDI).

colo

urbo

x.co

m

VANT ANBUD: Rusavhengige og ansatte har endelig fått ny avtale som sikrer fortsatt drift ved Phoenix Haga.

fel_08_09.indd 8 13.08.14 15.30


– Flertallet vil ikke gå 13-timers vakter

Vil kjempe mot et privatisert velferdssamfunnI sommer kom arbeidsminister Robert Eriksson i et VG-intervju med en rekke tiltak som han mener vil gjøre Norge til et «velferdssamfunn» og ikke en velferdsstat. Med det mente han at private, og ikke nødvendigvis staten, skal drive alle velferdstiltakene.

– Vi vil kjempe med nebb og klør for velferdsstaten skal bestå, svarte Fagfor -

bundets leder, Mette Nord, i Klassekampen.Hun mener Erikssons forslag gi til større

forskjeller blant folk, og at det er de som har det verst fra før som vil få det enda vanske-ligere.

Også informasjonssjef i attføringsbedriftene i NHO, Per Christian Langseth, sier han er imot forslagene fra arbeidsministeren. PF

Lange vakter øker faren for alvorlige feil i helsevesenet, og det er ikke noe krav fra flertallet av de ansatte omå få jobbe langvakter.

Dette er konklusjonen i en studie som Fagforbundet presenterte i juli. Studien er laget av markeds- og meningsmålingsinstituttet Sentio.

Lange vakter gir flere feilSpørsmålet om langvakter er aktuelt etter at arbeidsminister Robert Eriksson i vår varslet endringer i arbeidsmiljøloven, blant annet å åpne for å jobbe lengre vakter og å fjerne regelen om at ansatte i turnusstillin-ger skal ha fri minst annenhver helg.

– Arbeidsministeren burde ta en prat med helseminister Bent Høie og resten av regjeringen før han gjennomfører endringene. Forslaget vil gi flere feil og feilbehandlinger i sykehus og på sykehjem, sier Fagfor-bundets leder, Mette Nord.

– I tillegg er det svært få i under-søkelsen som sier at de ønsker slike arbeidstidsordninger, legger hun til.

Bekreftes av StamiSentio har spurt 2200 av forbundets medlemmer som jobber ved sykehus eller på sykehjem, om de opplever at det gjøres flere feil når de jobber lange vakter. Over halvparten, 51 prosent, svarer at de har opplevd

dette i svært stor eller i stor grad. Bare 14 prosent har svart i liten eller svært liten grad.

Resultatene i undersøkelsen bekreftes også av en rapport som Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami, laget tidligere i år. En gjennomgang av mange arbeidstidsstudier viser at risikoen for feil øker med lengden på vaktene.

– Når vi med stor sikkerhet kan si at faren for feil øker, er det da riktig å innføre slike vakter som en del av den normale arbeidsuka til dem som skal pleie oss? Svaret vårt er nei, sier Mette Nord.

Langvakter ikke et folkekravUndersøkelsen viser også at et stort flertall av medlemmene ikke ønsker langvakter på inntil 13 timer. Bare 15 prosent av kvinnene i undersøkelsen svarer at de ønsker slike vakter, blant menn er prosentandelen noe høyere.

Totalt sett sier 70 prosent av de som har svart at de ikke ønsker 13-timers vakter i sin ordinære turnus.

– Det er ikke noe folkekrav å jobbe langvakter, snarere tvert imot, sier Mette Nord.

Tekst: PER FLAKSTAD

IKKE LANGVAKTER: Et stort flertall av medlemmene ønsker ikke vakter på inntil 13 timer. Langvakter øker også risikoen for alvorlige feil, ifølge undersøkelsen som er laget for Fagforbundet.

Illus

tras

jons

foto

: Per

Fla

ksta

d

Svenske sykepleiere vil til NorgeEn tredel av alle sykepleiere – nesten 1300 – som ble uteksaminert i Sverige i fjor, fikk norsk sykepleier-autorisasjon. Ifølge Statens autorisa-sjonskontor for helsepersonell i Norge har nivået ligget ganske jevnt siden 2005.

fel_08_09.indd 9 13.08.14 15.30


Nesten 9000 elever begynner i disse dager på første år av helse-fagutdanningen. Bare 1100 av dem blir helsefagarbeidere. Det trengs mange, mange fl ere. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

HVEMUT?

SKAL

TEMA: FRAFALL I HELSEFAG

fel_10_14.indd 10 08.08.14 12.12


fel_10_14.indd 11 08.08.14 12.12


forsvinner ut, påpeker forskerne, som oppsummerer tre årsaker til at elevene velger seg bort:• Lære oppfattes som en blindvei. Påbygg derimot, holder

mulighetene åpne.• Planen har hele tida vært å utdanne seg videre, for

eksempel til sykepleier.• De har hørt at det er vanskelig å få jobb etter læretida.

Dramatisk underskuddDet trengs mange nye hender i helse og omsorg i årene som kommer. Hvert år framover trenger helse- og sosi-alsektoren 4500 nye helsefagarbeidere for å dekke ar-beidskraftbehovet.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan helse- og om-sorgssektoren mangle så mange som 57.000 helsefagar-beidere i 2035.

Frykter for rekrutteringDet er i hovedsak kommunene som vil måtte kjempe om ferske helsefagarbeidere i årene framover. Sju av ti norske kommuner frykter at de ikke vil klare å rekruttere nok helsepersonell, viser en undersøkelse fra kommunesek-torens organisasjon KS.

Kommuneledelsen ville kanskje sove litt bedre om natta hvis resten av landets skoleelever valgte som helsefagklas-sen fra Nannestad videregående. Her skal altså ni av de femten elevene ut i lære og sannsynligvis søke seg videre til jobber i kommunene. Seks av elevene skal ta påbygging til studiekompetanse og planlegger å utdanne seg videre.

tenfor vinduene på Nannestad videregående skole fris-ter sommersola, og elevene i klasse 2HAA vil helst ut. Snart kan de gå ut de store glassdørene og forlate skolen for godt. Men hvor går de?

Mange muligheterHelse- og oppvekstfag er det absolutt største utdannings-programmet i videregående skole, og nesten en av fire elever velger denne retningen. Valgmulighetene videre er mange: helsefagarbeider, ambulansefagarbeider eller barne- og ungdomsfagarbeider er bare noen av yrkene elevene kan velge mellom (se diagram over).

Hopper avAll utdanning i videregående skole skal føre fram til stu-die- eller yrkeskompetanse, men mange elever hopper av før de kommer så langt. Svært mange slutter etter to år, i overgangen fra skole til læreplass.

På helsefag er det bare en av tre elever som begynner direkte i lære etter to års yrkesfag, de resterende hopper over til andre utdanningsløp, mange av dem tar påbygging til studiekompetanse for å studere videre.

Hvorfor slutter de?Ifølge Nifu/Fafo-rapporten Å bli helsefagarbeider, som ble lagt fram i 2013, er det bare rundt 1100 elever som hvert år begynner i lære og blir helsefagarbeidere. 1200 velger påbygging til studiekompetanse.

Det er ikke misnøye med selve faget som gjør at mange


Ambulansefag

Barne- og ungdomsarbeiderfag

Helsearbeiderfag

Helseservicefag

Hudpleie

Fotterapi og ortopediteknikk hadde ingen studenter.

3% 4%

4+39+44+10+310%

44%

39%

Slik velger elevene i Vg2

Kilde: Utdanningsdirektoratet

fel_10_14.indd 12 08.08.14 12.12


Lene Meistad (17)Vant fylkesmesterskapet for hel-

searbeidere tidligere i år. – Jeg

skal begynne i lære på A-hus.

Jeg har vært veldig heldig!

Minda Fjeldstad (18)– Jeg skal ta påbygging og

studere videre, sannsynligvis

til vernepleier. Opprinnelig

hadde jeg tenkt å bli lærling,

men jeg rakk ikke å søke.

Miranda Kelmendi (18)– Jeg skal ta påbygging, og

deretter har jeg planer om å

studere videre til sykepleier eller

jordmor. Jeg kunne tenkt meg

å ta fagbrev, men jeg vil gjerne

ha flere muligheter og tror det

kan bli vanskelig å gå tilbake til

skolebenken etter to år i lære.

Renate Tollefsen (17)– Jeg skal ta påbygging, etter det vet jeg ikke. Planen var å bli helsefagarbeider, men jeg har ombestemt meg underveis.

Hanna Aamold (18) – Jeg skal ta påbygging og har planer om å studere videre til psykolog. Dette har jeg hatt planer om hele veien. Med påbygging og studie-kompetanse har jeg flere muligheter.

Melissa Midtskogen (17)– Jeg skal bli lærling i Hurdal kommune. Jeg begynte på helse-fag fordi jeg hadde lyst til å bli helsefagarbeider – og den planen har jeg fortsatt.

Marita Hansen (18)– Jeg blir lærling, men vet ennå ikke hvor jeg får lære-plass. Jeg vil ta fagbrev og bli helsefagarbeider.

Cecilie Ødemark (18)– Jeg skal begynne i lære

i Nannestad kommune

og ta fagbrev som helsefag-

arbeider.

Ole Ludvig Tveit (17)– Jeg skal bli lærling, men det er

ikke helt avklart hvor. Dette har

vært planen hele tida etter at jeg

begynte på helsefag. Jeg vil gjerne

bli psykolog, men vil gjerne ha litt

erfaring før jeg går videre. Dette

er den beste måten å lære på.

Mona Dahl (18)– Jeg skal bli lærling i Eidsvoll

kommune. Å bli helsefagarbeider

har vært planen min hele tida.

Ada Kristine Vågen (17)– Jeg skal bli lærling på Nanne-

stad sykehjem. Det var første-

valget mitt. Senere vil jeg gjerne

begynne i militæret.

DETTEVELGER

helsefag elevene på Nannestad VGS

fel_10_14.indd 13 08.08.14 12.13


Flere skoler starter i høst et utdanningsprogram i helse- og oppvekstfag der elevene får både fagbrev og studiekompetanse etter fi re år.

På Lier videregående skole starter 15 elever på den nye utdanningen. For å komme inn, må elev-ene ha et karaktersnitt på minst 4, og i tillegg har skolen, gjennom intervjuer med søkerne, sørget for å plukke de mest motiverte av dem.

Praksis er integrert i skolehverdagen helt fra starten av første år, en modell som rektor Anne Johanne Guldvik har stor tro på.

– Jeg er sikker på at dette får fl ere til å stå gjen-nom hele utdanningsløpet, sier rektoren. Hun tror mye av frafallet i dagens hovedmodell for helsefag skyldes at elevene er for lite forberedt på hva som møter dem i praksis.

– Nå vil elevene ha praksis allerede andre uke i skoleåret og videre gjennom hele utdanningen. I første og andre skoleår har elevene to dager prak-sis og tre dager teori hver uke. De to siste årene er det enda mer; tre dager praksis og to dager teori.

– Disse elevene må også regne med å jobbe i høstferier, vinterferier og sommerferier. På den måten «teller den ned» noe av læretida samtidig som de gjør unna en utdanning som normalt er fem år opplæring (to år i skole, to år i lære og et år påbygging til generell studiekompetanse) på fi re år.

Står jobbene og venter?Med skrikende be-hov for arbeidskraft skulle vi tro at kom-munene konkurrerte om å gjøre seg lekre for nyutdannede hel-sefagarbeidere. Slik er det absolutt ikke.

Ifølge Utdannings-direktoratet er det bare åtte av ti nyut-dannede helsefagar-beidere som har jobb et halvt år etter at de tok fagbrev – og det er en svak nedgang fra tidli-gere år. Til sammenligning har det på andre om-råder som bygg og anlegg og elektrofag vært en økning i sysselsettingen.

For dem som får jobb, er hele og faste stilinger fortsatt mangelvare. Ifølge Fafos tall fra 2012 job-ber seks av ti ansatte i pleie og omsorg deltid.

At de ikke skal få hel stilling når de kommer ut som ferdige fagarbeidere, inngår ikke i planene til elevene på Nannestad videregående skole:

– Det har vi ikke en gang tenkt på, kommer det unisont fra jentene på vei ut døra. – En mann inngår jo i framtidsplanene, men ikke at vi skal bli forsørget av ham!

Framtidas skoleEt regjeringsoppnevnt ut-valg skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i framtida. Utval-get, ledet av professor Sten Ludvigsen (Ludvigsen-utvalget), skal levere sin endelige innstilling innen 15. juni 2015.

Dårlig rykte ødelegger– Du hører bare negative ting om å jobbe i helsesek-toren, sier Kristin Jordalen, nyutdannet helsefagarbei-der med hel, fast stilling i Vik kommune. Hun møtte mange motforestillinger da hun fortalte om yrkesvalget sitt:

– Mange sier de ikke vil bli helsefagarbeidere fordi du bare jobber med gamle, og at alle som jobber der er gamle husmødre på deltid. Men slik er det ikke, sier Kristin Jordalen.

VALGENE: Ni av de femten elevene vil bli helse-fagarbeidere. De andre vil studere videre.

JA TAKK, BEGGE DELERET NYTT UTDANNINGSLØP GIR ELEVENE BÅDE FAGBREV OG STUDIEKOMPETANSE ETTER FIRE ÅR.

HØYERE UTDANNING

HELSE- OG OPPVEKSTFAG

HELSEARBEIDERFAG

FAGBREV OG FAGARBEIDER

STUDIE-KOMPETANSE


fel_10_14.indd 14 08.08.14 12.13


husforsikring100% ditt eget hjem - Null bekymring

Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilbydeg en helt unik husforsikring med SpareBank 1

For pristilbud send «HUS + postnummer» til 26250eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

• Kollektiv hjemforsikring + husforsikring• ett skadeoppgjør – en saksbehandler – en egenandel

Fullverdiforsikring med trygghetsgaranti •Sopp- og råteforsikring •

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fel_15 annonser.indd 15 13.08.14 15.29


Det er trangt i den vesle husmannsstua der Alf Prøysen bodde til han var 25 år. Ekstra trangt er det i dag, når femten femåringer fra Gjøvik barnehage har tatt turen over Mjøsa.

I Prøysenstua har barna, eller unga, som det heter på prøysenmål, benket seg på stoler langs veggen og rundt bordet, og noen har krabbet helt opp i senga der n’Alf ble født for 100 år siden.

Kan sin PrøysenFemåringene er godt forberedt. Gjennom hele barnehage-året har de lest, sunget og snakket om Prøysen. Snart er det tid for høydepunktet: Framføring av Geitekillingen som kunne telle til ti med hele barnehagen og foreldrene som tilskuere. Men i dag altså Prøysenstua.

– Er dere flinke til å synge? spør Mary Kristine Hagen Olsen. Hun er omviser, grandniese av Alf Prøysen og selv oppvokst i Prøysenstua. Når hun stemmer i med Soltrall, er unga med fra første til siste strofe.

«Heisan! Og dudliatten tei! For sola og deg og meg,» låter det fra glade barnestemmer mellom de grønnmalte tømmerveggene.

Prøysenår hvert årHundreårsjubileet har skapt fornyet interesse for Alf

Prøysen i brede lag av Norges befolkning. Både beste-foreldre- og foreldregenerasjonen er vokst opp med ham, ikke minst gjennom Barnetimen for de minste. Sanger og fortellinger bringes nå videre til nye generasjoner.

– Prøysen blir aldri gammeldags, sier Anne Grethe Berntsen, pedagogisk leder i Gjøvik barnehage og ild-sjelen bak barnehagens Prøysen-satsing. Jubileum eller ikke, i Gjøvik barnehage har femårsgruppa Prøysen som tema hvert år.

– Vi finner noe nytt hele tida, og det er mye unikt når

vi går i dybden. Ta for eksempel fortellingen om Geitekillin-gen som kunne telle til ti. Først vil de andre dyra ta geitekil-lingen fordi han kan telle, men så ender det med at han blir helten. Her er det mye vi kan bruke i arbeidet med barna, sier Berntsen.

For høy og lavGjennom sin kunstnerkarriere glemte Alf Prøysen aldri hvor han kom fra, og han tok konsekvent de svakestes parti. Da-værende statsminister Jens Stoltenberg sa dette om sitt for-hold til Alf Prøysen da han la ned grunnsteinen til det nye Prøysensenteret:

– Jeg har som mange andre nordmenn et personlig forhold til Alf Prøysen. Jeg har vokst opp med tekstene hans, og han formidlet verdier som står meg veldig nær.Stoltenberg pekte på at Prøysen formidlet verdier om sosial rettferdighet, om småkårsfolk og om at det ikke er forskjell på folk enten de er fattige eller rike.– Alf Prøysen ga respekt og stolthet til dem som tidligere hadde stått med lua i hånda. Den formidleren av verdier må vi hylle. «Graset er grønt for alle» er en enkel strofe med et enormt politisk budskap. Jeg har lest politiske pro-grammer på mange sider som sier langt mindre om politikk. Mange av dem har jeg skrevet selv, sa Stoltenberg

Nytt senterNå står det nye Prøysenhuset ferdig i skog-holtet bak Prøysenstua. Foruten en teatersal med plass til 200 personer, inneholder huset bibliotek for barn og voksne, skriveverksted, snekkerverksted og kafé.

– Nå får vi samlet Prøysens rike og har et godt landskap å formidle ham i, sier Hogne Moe,

Alf Prøysen var felleseie for dagens foreldre og besteforeldre.

I år markeres den allsidige kunstnerens hundreårs jubileum,

og nye generasjoner er med på feiringen.

fel_16_17.indd 16 08.08.14 12.15


daglig leder av Prøysen huset. Besøkstallene på det gamle Prøysensenteret har vært mellom 15.000 og 20.000 i året. Nå håper han et større publikum vil fi nne veien til Rudshøgda, og satser på minst 30.000 besøkende.

– Med det nye huset har vi fått nye muligheter til å gå i dybden i forfatterskapet og i tillegg har vi fått utearenaen Sirkus Mikkelikski med lekeområder og plass til å spille både egne og andres forestillinger. Men hjertet i det hele vil fortsatt være Prøysenstua, sier Moe.

Inni er vi analogeHogne Moe er overbevist om at Alf Prøysens univers vil leve videre i nye generasjoner.

– Han skrev om mellommenneskelige ting som er like aktuelle i dag som da de ble skrevet. Vi lever i en digital verden, men inni oss er vi analoge. Nesten hver dag opp-lever jeg at både barn og voksne som kommer hit, blir rørt til tårer i møte med Prøysens tekster, sier Prøysensenterets leder som ikke er bekymret for framtida: – Prøysen vil leve i 100 år til.

• Alf Prøysen ble født 23. juli 1914 på hus-mannsplassen Prøysen i Ringsaker.

• Debuterte i 1948 med novellesamlingen Dørstokken heme.

• Gjennombruddet kom året etter med Lillebrors viser og Musevisa.

• På 1950- og 1960-tallet ble han folkeeie gjen-nom fl ere radioprogram-mer, ikke minst Barne-timen for de minste.

• Hans største suksess var fortellingene om Teskjekjerringa som er

utkommet på 23 språk.• Gjennom hele forfatter-

skapet tok Alf Prøysen konsekvent de svakestes parti, både når han skrev om barn, husmenn og storbønder.

• 100-årsjubileet feires med fl ere nasjonale markeringer, og mange mindre arrangementer over hele landet.

• Det nye Prøysenhuset ble innviet på 100-års-dagen. Dette skal være et nasjonalt formid-lingssenter for Prøysens forfatterskap.

NYE FANS: Gjennom hele barnehageåret har unga fra Gjøvik barnehage hatt Alf Prøysen som tema. Besøket i Prøysenstua gir både glede og ettertanke for femåringene.

• Alf Prøysen ble født Alf Prøysen ble født Alf Prøysen ble født utkommet på 23 språk.utkommet på 23 språk.utkommet på 23 språk.

Foto

: Sca

npix

/Ivar

Aas

erud

fel_16_17.indd 17 08.08.14 12.15


P å asylmottaket i Kvæfjord sitter til enhver tid opp mot 200 mennesker og venter. I en stor stue sitter fire gutter i en enslig sofa og ser på tv. Mange av de som bor her deler rom, andre

bor alene på hybel. Ingen av dem har eget kjøkken. Rundt en tredel av beboerne på Borkenes mottak

venter på å bli bosatt i en kommune. De andre er asyl-søkere som venter på at saken deres blir avgjort, eller beboere som har fått avslag og skal returneres.

– Det er mye frustrasjon blant dem som venter på å bli bosatt, sier mottaksarbeider Svein Robert Guttormsen.

– De ønsker å tjene penger og komme i gang med sine nye liv. Mange vil også søke familiegjenforening.

Propp i kommuneneIntegrerings- og mangfoldsdi-rektoratet (Imdi) er det statlige organet som skal sørge for at flyktninger som får opphold i Norge, kommer videre i livet, at de får etablert seg og kommet i gang med skolegang eller jobb så snart som mulig.

Når mange norske kommuner er tilbakeholdne med å ta imot flyktninger, hoper det seg opp i mottakene. Tallet på bosettingsklare som venter i mottak, har økt med 40 prosent siden utgangen av 2012.

Må ta imot flereDa Imdi tidligere i år ba alle landets kommuner om å bosette et konkret antall flyktninger, sa 26 kommuner nei, 199 kommuner svarte at de ikke kunne ta imot så mange som de ble bedt om, og 73 kommuner hadde ikke bestemt seg. 130 kommuner sa ja til å ta imot det antallet de var anmodet om.

Totalt har kommunene hittil i år sagt ja til å bosette totalt 7600 flyktninger. Det er en vesentlig økning sam-menlignet med tidligere år, men ikke nok til å dekke behovet, som er 10.000.

– For at alle som venter i mottakene skal få starte sitt liv i Norge, må kommunene ta imot flere, sier assiste-rende direktør i Imdi, Bjørn Holden.

Ulike begrunnelserImdis anmodning om bosetting er i hovedsak basert på folketallet i den enkelte kommune. Men det er store forskjeller mellom sammenlignbare kommuner når det

gjelder hvor mange flyktninger de tar imot.

– Hva er årsakene til de ulike prioritereringene?

– Det er vanskelig å se noe mønster i dette. Kommunene er opptatt av tre ting: boliger, kvalifisering til arbeid og at til-

skuddene dekker utgiftene. Om det er forskjeller i politisk vilje fra kommune til kommune, har ikke Imdi gjort noen analyse av, sier Holden.

Felles trøkkSituasjonen er uholdbar for flyktningene, men også for kommunenorge. Dagens modell for bosetting er basert på frivillighet, og landsstyret i kommunesektorensorganisasjon, KS, har i en enstemmig uttalelse sagt at «… KS mener beste måten å unngå statlig tvang vil være at kommunene i praksis viser at de kan løse behovet for bosetting basert på gjeldende avtale».

Nå har KS og Imdi i fellesskap henvendt seg til kom-munene på nytt i håp om at de skal finne plass til flere flyktninger. «KS vil … anmode kommunene om å vur-

5500 flyktninger bor i mottak og venter på å bli bosatt i en kommune. Nå presses kommunene enda hardere for å ta imot flere.Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og SIDSEL HJELME Foto: LARS ÅKE ANDERSEN

SKAPER FRUSTRASJON: Det er mye frustrasjon blant dem som har fått opphold, men som venter på å blibosatt i en kommune, forteller mottaksarbeider Svein Robert Guttormsen ved Borkenes asylmottaki Kvæfjord.

«De ønsker å tjene penger og komme i gang med sine nye liv.»

Svein Robert Guttormsen, mottaksarbeider

sted å boI kø for et

fel_18_19.indd 18 11.08.14 12.45


dere muligheten for å ta et ekstra antall i disse to årene. Kun på den måten kan vi løse problemet med de lenge-ventende, og sikre bosettingsmodellen,» heter det blant annet i brevet fra KS.

– Denne henvendelsen retter seg spesielt til de kom-munene som har sagt ja til færre enn vi har bedt om, sier Bjørn Holden.

Kommunenes frist for å melde tilbake til Imdi er satt til utgangen av august.

Ber om mer pengerKommunene får i dag 177.000 kroner i integreringstil-skudd for hver flyktning de bosetter. KS har parallelt med henvendelsen til kommunene også gått til Stortinget i håp om å få mer penger som kan motivere kommunene yt-terligere. KS har bedt Finanskomiteen om å midlertidig øke integreringstilskuddet med 30.000 kroner per person, og gi en ekstra gulrot til dem som bosetter flere enn Imdi ber om. For disse kommunene foreslår KS en påplusning på ytterligere 70.000 kroner.

– Penger er viktigVidar Veseth, leder for Norsk forening for asylmottaks-arbeidere, tror penger vil motivere kommunene til å bo-sette flere flyktninger.

– Penger er alltid viktig, og jeg tror det spesielt kan motivere kommuner som allerede tar imot flyktninger til å ta imot flere. Hovedproblemet er at mange kommuner tar imot færre flyktninger enn Imdi ber om, sier Veseth.

Han tror kommuner som ikke tar imot flyktninger, eller kun noen få, kanskje er vanskeligere å påvirke med pen-ger.

– Det handler litt om kommunen har en kultur for å ta imot flyktninger, tror Veseth.

Ved Arna mottak, hvor han jobber, er det beboere som har ventet halvannet år på å bli bosatt.

– Mange av dem spør oss når de kan flytte, men det er umulig for oss å anslå. Noen kommuner gjør vedtak om å ta imot flyktninger før de har boliger klare, og da kan det ta lang tid, sier Veseth.

Bosetting av flyktninger 2014–2016

130 kommuner sier ja til anmodningen

199 kommuner tar imot færre enn anmodet

73 er uten vedtak

26 sier nei

Bosettingsklare i mottak (pr. 30.4.2014)

Hvorav enslige voksne: 3933Hvorav enslige mindreårige: 122

Til sammen: 5327

Hvorav barn i familier: 663

KILDE: IMDI

Gjennomsnittlig ventetid i mottak

Totalt: 7,4 mnd

Enslige mindreårige: 2,6 mnd

Barn i familier: 7,6 mnd

Enslige voksne: 7,5 mnd

fel_18_19.indd 19 11.08.14 12.45


– Jeg liker å spille med pistolene på bordet, sier Sara Bell.

Hun har vært politisk aktiv siden 13-års-alderen og foretrekker klar tale framfor poli-tisk spill og taktikeri.

– Det er mye tåkelegging og bullshit. Skal du engasjere folk, må du spille med åpne kort. Blir det for mye taktikeri og gravalvor, våkner opprøreren i meg.

Sara Bells opprørsinstinkt er veltrimmet et-ter mange års trening. Som 14-åring ble hun arrestert under en aksjon mot Frp-leder Carl I. Hagen på Torgallmenningen, hun flyttet hjemmefra da hun var 15, sluttet på videre-gående og ble husokkupant i København da hun var 17. Og det har stått mange slag siden den gang.

«Hun er tøff og sjefete, men har et stort, varmt hjerte,» sier en som kjenner henne bedre enn de fleste.

Fra barndommens borgerlige borettslag husker Sara Bell hvordan faren åpnet vin-duet hver 1. mai for at lyden av kampsangene skulle flyte ut til naboene i gata. Demonstra-sjonstog for fritt Palestina og kvinnefrigjøring var en naturlig del av oppveksten, og lørdags-formiddagene ble ofte tilbrakt sammen med far som sto på gata og solgte Klassekampen.

Far jobbet i utekontakten i Bergen, og når sommeren kom, tok psykologen med sitt eneste barn på sommerferie til Selbukollek-tivet.

− Jeg ble godt kjent med de rusavhengige som bodde i kollektivet, og husker det som

veldig kjekt å være sammen med dem. Snakke med jenta som solgte seg på Strandkaien eller med de heroinavhengige. Hver fredag fikk jeg fem kroner av hver av dem, og så syklet de meg ned til bensinstasjonen.

Kontakten med de rusavhengige etablerte verdier som fortsatt danner bunnplanken for Sara Bells engasjement:

− Jeg følte ingen avsky eller redsel for dem som var annerledes. Derimot en grunnleg-gende respekt og kjærlighet til menneskene. En tillit til at folk selv kunne avgjøre hva som var et godt liv for dem. Dette er et grunn-leggende prinsipp i alle sosiale bevegelser, fagforeninger og i partipolitikk.

− Hva drømte du om den gangen?− At jeg skulle bli advokat og hjelpe de

fattige.

Siden den gang har Sara Bell stått opp mot urett uten stans og uten forbehold. Ungdoms-tida var turbulent. Etter å ha kuttet ut vide-regående, dro hun til Danmark for å gå på ungdomshøjskole. Da skolens svakeste ble mobbet av en nynazist, handlet unge Bell resolutt:

− Jeg helte øl over hodet hans, og da slo han meg rett ned. Jeg ble rasende, og hentet et motorsykkelkjede som jeg truet ham med. Dessverre hadde jeg ingen troverdige vitner som kunne fortelle hva som hadde skjedd før jeg hentet motorsykkelkjedet, så jeg ble kastet ut av skolen.

− Jeg syntes det var ekstremt urettferdig å bli kastet ut, så jeg tømte kontoen, haiket til

Hun tilbrakte barndommens sommerferier sammen med tungt narkomane, og ungdommen som husokkupant. I dag leder hun fagforenin-gen med stødig og tatovert hånd.

Sara RebellaSara BellAlder: 38

Familie: Samboer med Mikkel, barna Bella (4) og Falk (7)

Bakgrunn: Har studert i England, Austra-lia og Danmark. Bachelor i kultur- og språkmøtestudier. Uavsluttet master i

kommunikasjon, språk og kultur.Jobb: Miljøarbeider på Bergen Akutt-

senter ungdom (Bufetat), leder Fagforbundet Bergen. Initiativtaker til Rødstrømpeaksjonen i Fagforbundet.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: HELGE HANSEN

Portrettet

fel_20_22 portrett.indd 20 08.08.14 12.18


Esbjerg og tok fergen til Dover. For å si det sånn, det var ikke så god stemning da jeg kom hjem til foreldrene mine den julen.

− Angrer du?− Nei, overhodet ikke. Jeg vil heller gjøre

noe dumt enn å holde kjeft. Men jeg har ikke motorsykkelkjedet lenger, altså.

København ble neste stopp. Som aktivist og suppekjøkkenansvarlig på Ungdomshuset på Nørrebro, sto Sara Bell midt i det danske ungdomsopprøret på 1990-tallet.

− Vi fikk jevnlig bank av politiet, ble lagt i håndjern og siktet for ting vi ikke hadde gjort. Men det var også mye ressurser; doene ble vasket, det ble laget mat og arran-gert kulturopplevelser og konserter. Men det var brutale premisser for å være ung i dette miljøet, og min tillit til rettssystemet ble satt på harde prøver.

Etter 13 år i utlendighet flyttet Sara Bell hjem til Bergen. Foruten sju år i Danmark, hadde hun da også bodd og studert i England og Australia.

− Når du er 29, har du rølpet fra deg. Nå var jeg sulten på noe annet, og dessuten veldig forelsket, smiler hun.

«Objektet» for forelskelsen var danske Mikkel som hun nå deler både hus, barn og en forholdsvis velordnet tilværelse i Fyllings-dalen med.

− Hva hadde rebelske Sara på 18 syntes om dagens utgave på 38?

− Jeg har de samme grunnverdiene som den gang, men hun hadde sikkert syntes at jeg var en irriterende bedreviter. Jeg har en uimotståelig trang til å gi råd. Problemet er at jeg noen ganger glemmer å spørre om folk virkelig vil ha råd.

Det politiske engasjementet var på in-gen måte dødt da Sara Bell flyttet hjem til Bergen, men hun var usikker på hvor hun skulle bruke det.

– Jeg har alltid vært i opposisjon til «the establishment». Med min grunnleggende skepsis mot autoriteter føltes det ikke natur-lig å gå inn i noen av partiene. Rødt var for autoritært, og jeg var full av fordommer mot SV-menn med skjegg som heklet lilla gryte-lapper.

Det ble SV likevel, og om hun ikke selv syntes at hun umiddelbart passet inn, må an-dre ha syntes det siden de valgte Sara Bell til leder i Bergen SV i 2010. Men sjelen sin har hun ikke solgt:

– Ingen skal fortelle meg hva jeg skal tro på. Men jeg bøyer meg for en demokratisk prosess.

For to år siden gikk Sara Bell rett inn i ver-vet som nestleder i Fagforbundet Bergen. Det var ingen kampvotering, selv om enkelte ryn-ket på nesa i møte med den svarthårede dama med piercing i nesa og store tatoveringer.

– Har du fått merke Janteloven?– Først og fremst er jeg blitt tatt godt vare

på. Men jeg tror kanskje noen har tenkt at herregud, for en gal dame. Men jeg tenker bare vent, så oppdager du snart at du tar feil.

Første årsmøte i Fagforbundet Bergen ble en kraftig vekker.

– Jeg ble sjokkert over hvor mange gamle det var, mange av dem med rullator. Har de glemt å verve? tenkte jeg. Jeg var ikke klar over at dette også var merkefest.

– Men uansett – vi har ikke funnet en form som treffer de unge og yrkesaktive godt nok.

– Hva bringer du inn i Fagforbundet? – Engasjement og humor. Det er utrolig kje-

delig med fagforeningsarbeid hvis du ikke kan le. Vi må ha humor for å overleve. Nå er vi under kontinuerlig angrep fra høyresiden, og uten humor får vi bare hodepine.

Da hun ble valgt til nestleder, var Sara Bell samtidig leder i Bergen SV, hadde to jobber, to små barn og drev med videreutdanning.

– Jeg tror ikke akkurat jeg gjorde en strå-lende innsats som nestleder.

– Så ille kan det vel ikke ha vært. Du ble jo tross alt valgt til leder før det var gått to år?

– Jeg syns det er gøy å sette i gang ting, men har ikke alltid struktur til å få landet alt sammen. Men med strukturerte folk rundt meg, kommer det som regel noe ut av det jeg setter i gang.

– Noen syns sikkert jeg tar stor plass, at jeg snakker høyt og mye. Men jeg tror vi har vennet oss til hverandre.

Portrettet



Når du vil læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Eksempler er: • Brukerstyrt Personlig Assistanse BPA (personlig assistent/kommunal drift og forvaltning)• Kursstige Bad• Forebygging og håndtering av problematferd hos barn og unge• Fremtidens arkiv-dokumentsenter• Lederutdanning helse og omsorg (7,5 studiepoeng)

Les mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

Vi tilbyr yrkesteorien for å gjøre deg mer attraktiv i din bransje.

Teori til Fagbrev start september 2014 Helsefagarbeider – Skedsmo og Finnsnes. Renholdsoperatør – Molde, Trondheim og Oslo. Transport og Logistikkfaget – Tromsø og Stavanger. Salg og service – Trondheim. Barne- og ungdomsarbeider – Skedsmo, Trondheim og Finnsnes.

Kontakt oss i dag på 982 20 477 eller [email protected]

Fagbladet.no

Abonnér påFagbladets nyhetsbrev

http://bit.ly/1sR4uHR

fel_23.indd 23 13.08.14 15.32


Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

Må jeg ha bilde av innbo?

Arne LøsethTariffSpørsmål som angår tariffav-taler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Hans Christian MonsenJussAktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen

Arne Løseth

Arne Bernhardsen

Hans Christian Monsen SPØRSMÅL: Jeg er helt nytt medlem og har et spørsmål om forsikring av innbo. Må jeg ha bilder av mine forsikrede gjenstander, som malerier og sølvtøy for å få erstatning ved tyveri? K.G.

SVAR: Nei, det er ingen krav om bilder eller takst på gjenstander og samlinger med verdi opptil 300.000 kroner. Jeg anbefaler likevel å ta

bilder av ditt innbo i tilfelle brann, tyveri eller liknende. Da blir det mye lettere å huske alle eiendelene. Ta gjerne for deg rom for rom og dokumenter med bilder det du eier.

Et godt tips er å lagre bildene fl ere steder – og andre steder enn hjemme. Da har du bildene selv om hjemmet ditt skulle bli utsatt for brann eller tyveri. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

BARE SPØR

Smitte, klær og skoSPØRSMÅL: I hjemmetjenes-ten er vi blitt pålagt å bruke arbeidsklær. Vi får ikke ta med disse hjem, men må skifte på jobb. Klærne vaskes på kommu-nalt vaskeri. Det er i henhold til krav for å hindre smittespred-ning, og for å beskytte oss ansatte og våre familier. Sko må vi derimot kjøpe selv. Dette syns vi er rart siden vi også drar med smitte på sko fordi vi kan tråkke i avføring, urin, oppkast m.m.

Leder sier at sko ikke går under begrepet arbeidstøy og kun skal kjøpes om det er behov for sko med vernetupp.

Jeg mener at i tillegg til å hindre smitte, kan gode sko hindre ryggplager. Gode såler kan også forhindre at vi sklir på vått eller glatt underlag eller blir våte og forkjølet i ruskevær. Det er ikke alle ansatte som har råd til å prioritere gode arbeidssko, og de fl este bruker også skoene privat. L.H.

SVAR: Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter lister opp mange krav til tilrettelegging for å unngå uheldig eksponering for fysiske og kjemiske/biologiske faktorer, se særlig paragrafene 4-4 og 4-5.

Krav om vernesoner er enten

en direkte følge av lovens og forskriftenes paragrafer, eller det er nedfelt i det allmenne kravet til risikovurdering. Det er opp til arbeidsgiver i samar-beid med arbeidstakerne og deres representan-ter å kartlegge farer og proble-

mer, og deretter vurdere om tiltak må iverksettes.

Det virker vanskeligere å sette inn tiltak for hjemmebaserte tjenester enn det er i en bygning med fast og forutsigbar aktivitet. Likevel forventer man at hygieniske krav blir fulgt opp, og at nødvendig beskyttelse mot smitte og biologisk materiale blir iverksatt. Arbeidstøy er et typisk tiltak.

Om dette også gjelder skotøy, kan diskuteres. I mange laboratorier og i næringsmid-delindustrien er det strenge krav til antrekk med fullt skift av klær og sko. Andre steder bruker arbeidstakerne egne sko,

men utstyres med en stor pakke engangs plastsokker/skoover-trekk. Det vil i en viss grad være med på å redusere smittefaren. Det tas ellers for gitt at folk fl est har godt fottøy og kjøper inn det som passer for sin egen vandring til jobb.

Mange overenskomster inneholder bestemmelser om arbeidstøy, vask og vedlikehold av dette. Om det ikke er regulert verneområde for vernesko eller uniformsbestemmelser, vil det som regel ikke være bestemmel-ser som dekker arbeidssko. Sjekk med lokal tillitsvalgt. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv.

fel_24_25.indd 24 12.08.14 08.31


Mer lønn etter videreutdanning?

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Har vi ikke likelønn?SPØRSMÅL: Likelønn er alltid et aktuelt tema. Eller er det ikke like aktuelt lenger? Er det et ikke-lovfestet prinsipp som arbeidsgiver kan velge å se bort fra, eller er det et prinsipp i en arbeidslivskonvensjon eller eventuelt et annet hjemmels-grunnlag? H.R.

SVAR: Kravet om likebehand-ling av kvinner og menn med hensyn til lønn er forankreti ILO-konvensjon nr. 100 fra 1951. Norge ratifiserte konven-sjonen i 1959. ILO-konvensjo-nen var absolutt forut for sin tid da den knesatte prinsippet om «lik lønn for arbeid av lik verdi» – altså ikke bare for samme arbeid. Prinsippet ble i Norge først lovfestet i likestillingsloven av 1978, § 5. Nå fins regelen i likestillingsloven av 2013, § 21.

Likelønnsbestemmelsen i lovens § 21 er ufravikelig, slik at det ikke er adgang til å avtale seg bort fra prinsippet – heller ikke ved tariffavtale. Sammen-

ligning må skje innenfor en virksomhet, for eksempel en kommune, men kan etter § 21 annet ledd skje på tvers av fag- og tariffavtalegrenser.

En arbeidstaker som mener seg lønnsdiskriminert, kan bringe saken inn for likestil-lings- og diskrimineringsombu-det, og en uttalelse derfra kani sin tur bringes inn for likestil-lings- og diskrimineringsnemn-da. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på likelønnsprinsippet, og pålegge at forholdet rettes opp. Tvangs-mulkt kan ilegges om ikke nemndas vedtak blir fulgt opp. Det er også mulig å anlegge sak for domstolene.

Kjernen i likelønnsprinsippet kan sies å være at lønn skal fastsettes ut ifra objektive og kjønnsnøytrale regler hvor kvalifikasjoner blir avgjørende for den enkeltes lønnsnivå. Det springende punkt blir som regel hva som er arbeid av lik verdi. Om dette heter det i § 21 tredje

ledd: «Om arbeidene er av lik verdi, avgjøres etter en helhets-vurdering der det legges vekt på den kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.»

Dette innebærer at avdelings-sykepleiere (ledere) på syke-hjem kunne sammenligne seg med avdelingsingeniører/fagkoordinatorer som også er mellomledere i den aktuelle kommune. I dette konkrete tilfellet kom nemnda til at dette var arbeid av lik verdi, riktignok i ulike fag, men både sykepleier og ingeniør er høyskoleutdan-ninger som gir kompetanse på samme nivå. Fagkoordinatorene hadde høyere lønn enn avde-lingssykepleierne. Nemnda mente lønnsforskjellene i utgangspunktet var i strid med forbudet mot indirekte diskrimi-nering (det vil si at et vesentlig større antall kvinner enn menn ble rammet av skjevheten).

Tross dette vant avdelingssyke-pleierne ikke fram. Nemnda mente at forskjellsbehandlingen kunne rettferdiggjøres i det at ingeniørene satt i nøkkelposi-sjoner og hadde opparbeidet en spisskompetanse som kommu-nen vanskelig kunne erstatte om de ikke fikk lønn ut fra sin markedsverdi.

Markedsverdi er ikke nødven-digvis et trumfkort som i alle tilfeller rettferdiggjør lønnsdis-kriminering. Arbeidsgiver har etter § 27 også bevisbyrden for at lønnsforskjellene likevel er lovlige. Dette gjelder for eksempel ved å vise at det foreligger konkrete omstendig-heter som gjør det nødvendigå bruke høyere lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde de aktuelle arbeidsta-kerne, og at de samme hensyn ikke gjør seg gjeldende for den kvinnedominerte sammenlig-ningsgruppen. Hans Christian Monsen, forbundsadvokat

SPØRSMÅL: Jeg jobber som omsorgsarbeider i en PU-bolig. Jeg har tatt videreutdanning som barsel- og barnepleier, og jobber også på sykehus som barnepleier. Nå har jeg lønn som fagarbeider, men skal jeg ikke gå opp i lønn når jeg har tatt videreutdanning?

Og hvorfor regnes ansiennitet forskjellig? Jeg har fem år på den ene arbeidsplassen og ti år på den andre. Barnepleier

SVAR: I utgangpunktet er det ingen automatikk i de sentrale tariffavtaler som gir ekstra lønn for å ha tatt videreutdanning på det nivået du beskriver. Det kan

i den enkelte virksomhet være retningslinjer/ordninger som muligens omhandler noe om dette. Siden vi ikke vet hvor du jobber, anbefaler vi deg å ta kontakt med tillitsvalgt, som kan bistå med å finne ut om det foreligger grunnlag for å få mer lønn eller eventu-elt bistå i forhandlinger.

I kommunen gjelder hoved-tariffavtalen med KS. I henhold til kapittel 4.A.4 kan tillitsvalgte bistå deg med forhandling om endring av lønn når du har gjennomført relevant etter- og videreutdanning.

På sykehuset gjelder overens-

komsten med Spekter Helse, område 10. Her er det eventuelt

B-del som er inngått på hvert foretak

som kan være aktuelt, alternativt

at et krav

kan fremmes i B-delsforhand-linger.

Når det gjelder lønnsansien-nitet for deg i kommunen, er dette hjemlet i hovedtariffavta-len kapittel 1 § 12. På sykehuset er det hjemlet i overenskomsten del A2 IV Lønn punkt 2.4

Vi vet for lite til å kunne vurdere hva som er riktig for deg, men det høres rart ut at du har fått beregnet fem år hos den ene arbeidsgiveren og ti år hos den andre. Vi anbefaler deg å ta en gjennomgang sammen med tillitsvalgt vedrørende bereg-ning av lønnsansienniteten. Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

fel_24_25.indd 25 12.08.14 08.31


VER

VEK

AM

PAN

JE20

14Verv en kollegaDet er lett å verve, fl otte vervepremier.

Foto

s: K

jell

Olu

fsenVed verving av ett medlem kan du

velge mellom disse flotte premiene:01/13 Koss øretelefoner02/13 1 stk Stelton brødpose, farger: sort, natur, rød03/13 Liten ryggsekk04/13 Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl 05/13 Rosendahl Grand Cru vannkaraffel 06/13 Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 ellere-post: [email protected]

�

INN

MEL

DIN

GS-

OG

VER

VEK

UPO

NG

Stif

t he

rSt

ift

her

FYLL

ES U

T AV

DEN

SO

M V

ERV

ER

Ette

rnav

n

Føds

els-

og

pers

onn

r.

Forn

avn

Adr

esse

Post

nr.

S

ted

Tlf.

pr.

T

lf. a

rb.

E-po

st

Fagf

oren

ing

Fa

gfor

en.n

r.

Bret

t sa

mm

en o

g st

ift

så la

ngt

ut i

kant

en s

om m

ulig

.

1 M

erk

at d

u ikke

får v

erve

prem

ie fo

r å v

erve

ele

ver.

Ette

rnav

n

Forn

avn

Føds

els-

og

pers

onn

umm

er (1

1 si

ffer

)

Adr

esse

Post

nr.

Post

sted

Tl

f. m

obil

elle

r pri

vat

E-po

st

Pers

onop

plys

nin

ger

som

Fag

forb

unde

t få

r ti

lgan

g ti

l, vi

l bli

beha

ndle

t ko

nfi

dens

ielt

og

i sam

svar

med

Per

son-

opp l

ysn

ings

love

n. F

agfo

rbun

det

vil

unn

taks

vis

kunn

e gi

ut

med

lem

sopp

lysn

inge

r, f.e

ks.

til

med

lem

sund

er-

søke

lser

o.l.

der

hvo

r for

bun

det fi

nner

at u

tlev

erin

gen

bidr

ar p

osit

ivt i

arb

eide

t med

å iv

aret

a og

sty

rke

med

lem

-m

enes

inte

ress

er. F

agfo

rbun

det

vil a

lltid

for

sikr

e se

g om

at

pers

onop

plys

nin

gene

kun

ben

ytte

s ti

l det

avt

alte

fo

rmål

, og

at m

otta

kere

n be

hand

ler o

pply

snin

gen

e i s

amsv

ar m

ed b

este

mm

else

ne i

love

n. ❍

Jeg

er i

nnfo

rstå

tt m

ed o

g gi

r sam

tykk

e ti

l at

Fagf

orbu

ndet

unn

taks

vis

kan

utle

vere

min

e pe

rson

oppl

ysni

nger

.

Dat

o U

nder

skri

ft

FYLL

ES U

T AV

ALL

E YR

KES

AK

TIV

E

Arb

eids

give

r

Arb

eids

sted

Tl

f.nr.

Yrke

St

illin

g Pr

osen

t

Fylk

e

FYLL

ES U

T AV

STU

DEN

TER

OG

LÆ

RLIN

GER

❍ S

tude

nt, k

r 250

per

hal

vår,

inkl

uder

t LO

favø

r for

sikr

inge

r ❍

Høg

skol

e ❍

Uni

vers

itet

❍ L

ærl

ing,

gra

tis

❍ L

ærl

ing

inkl

uder

t LO

favø

r for

sikr

inge

r, 25

0 pe

r hal

vår

❍ E

leve

r und

er 2

0 år

(gra

tis)

1

❍

VG

1

❍

VG

2

❍

VG

3❍

Ele

ver u

nder

20

år, k

r 250

,- pe

r hal

vår,

inkl

uder

t LO

favø

r for

sikr

inge

r 1 ❍

VG

1

❍

VG

2

❍

VG

3

Stud

iest

ed/l

ærl

ingp

lass

Fag/

linje

Pl

anla

gt e

ksam

en/f

agpr

øve

(mnd

/år)

FYLL

ES U

T AV

NYE

MED

LEM

MER

M

edl.n

r. F

YL

LE

S U

T A

V F

AG

FO

RB

UN

DE

T

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

01/13 04/13

02/13 05/13

06/13

fel_26.indd 26 13.08.14 15.33


Helse og sosial

«Å gjøre feil er menneskelig – og vi må lære av våre feil.»

Side 42Seksjonsleder Raymond Turøy

� YrkesstolthetFlest mulig nye yrkesfaglærere bør ha fag-/svennebrev og god praksiserfaring. Da kjenner de kravene til kompetanse i dagens arbeidsmarked, og yrkesstoltheten blant elevene øker. Side 30

� Aktiv rekrutteringLarvik ville sikre rekruttering av helsefagarbeidere. De hadde mange ansatte med høy real-kompetanse. Nå tar de fagbrev. Side 32

� Alle har rett til å eie sin egen seksualitetHvis du ikke har tillatelse til å eie en seksualitet, er du ikke et helt menneske. Det gjelder også psy-kisk og fysisk funksjonshemmede, skriver fokusforfatter Wenche Fjeld. Side 40

Stort målHelsesekretærane på Stavanger Universitetssjukehus trur ikkje alle pasientar kan komme til timen sin. Men dei trur betre kommunikasjon kan redusere endring av avtalar. Side 36

Foto

: Kje

til A

lsvi

k

hel_27.indd 27 11.08.14 14.37


HELSE OG SOSIAL

Vil oppdatere utdanningen

Hege Ringsrød mener elev-ene trenger obligatorisk praksis som en del av ut-danningen.

– Arbeidsgruppa ønsker en debatt om helse-sekretærer skal få et fjerde år med bare praksis, sier Ringsrød. Hun jobber som seksjonsleder for pasient-logistikk på Sykehuset i Østfold, og er Fagforbundets representant i arbeidsgruppa som reviderer læreplanene for helsesekretærutdannin-gen.

Mer engelskFor å demme opp for man-glende faglige kunnskaper, foreslår gruppa mer under-visning om kroppen, medi-sinsk terminologi, IKT, lov verk og fl erkulturell forståelse.

– Forståelse for ulik

kulturell bakgrunn mangler i dagens læreplan, sier Rings-rød, som blant annet foreslår mer medisinsk engelsk. Hun mener også at god muntlig og skriftlig framstillingsevne

bør vektlegges tyngre i ut-danningen.

– Helsesekretærene er sykehusenes ansikt utad. De må kunne uttrykke seg godt på norsk og engelsk, sier hun.

Tidligere spesialiseringArbeidsgruppa foreslår at helsesekretærene spesialise-rer seg allerede i andre klasse på videregående, fra dagens

helseservicefag til Vg 2 helse-sekretær.

– Selv om en strukturend-ring vil ha betydning for rekrutteringen til faget, tror arbeidsgruppa en spesialise-

ring allerede fra Vg 2 er det mest ideelle, sier Ringsrød.

Hun sitter i arbeidsgruppa sammen med representanter fra Oslo universitetssykehus og Helsesekretærforbundet. Arbeidsgruppas forslag skal til Faglig råd for helse- og oppvekstfag i Utdannings-direktoratet for videre behandling.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Lønnstillegg i private sykehjemOppgjøret for ansatte i private syke-hjem endte med et generelt tillegg på 75 øre i timen og at alle minstelønns-satser heves med 7000 kroner.

Samtidig er satsene for arbeid på lørdag og søndag hevet til 50 kroner i timen, og tillegg for arbeid på kvelder og netter er hevet til mellom 45 og 56 kroner.

Oppgjøret mellom Fagforbundet og NHO Service i pleie- og omsorgs-overenskomsten gjelder rundt 900 av forbundets medlemmer som arbeider ved privatdrevne sykehjem. PF

Møter legen på skjermenMøtet mellom tilsynslegen og pasi-entene på Fosnes sykeheim skjer nå på en videoskjerm på sykehjemmets akuttrom.

De fl este av de 700 innbyggernei Fosnes kommune i Nord-Trøndelag har lang vei til lege. Derfor er målet at også resten av innbyggerne på øya Jøa skal få mulighet til å møte legen via nettet, melder Kommunespeilet. KES

– Målene ser fl otte ut på papiret, men veien til å bli en god helse-sekretær er diffus, sier Fagforbundets Hege Ringsrød.

colo

urbo

x.co

m

colo

urbo

x.co

m

Mindre medisin med korsangPasientene på det svenske syke-hjemmet Karlshamn har siden januar møttes til korsang en gang i uka. Ifølge Aftonbladet har sangen ført til at pasientene, som alle har en demenslidelse, nå bruker halvparten så mye medisin mot uro og aggresjon som før. KES

«Forståelse for ulik kulturell bak-grunn mangler i dagens læreplan.»

HEGE RINGSRØD

ANSIKT UTAD: Helse-sekretærene møter pasientene først. De må kunne uttrykke seg godt på norsk og engelsk, mener arbeids-gruppa som reviderer utdanningen for helse-sekretærer.

hel_28_29.indd 28 11.08.14 14.40


Avtale for apotekteknikerneMarit Kristin Hjellset og Piratheepa Varatharajah er lettet over at Fagforbundet har fått en tariffavtale med arbeidsgiveren deres, Roseby Apotek i Molde.

– Vi er seks medlemmer på apoteket vårt, men har vært fl ere. Noen mistet tålmodig-heten og meldte seg ut. Nå håper vi de kom-mer tilbake, sier Hjellset.

De to har også møtt utålmodige kolleger fra andre steder i landet.

– Apotekteknikere over hele landet har ventet på at vi skulle få en tariffavtale, sier

Varatharajah som håper tilsvarende avtaler vil bli undertegnet også ved mange lokale apoteker.

Overenskomsten gjelder foreløpig bare for Roseby Apotek, men dersom Fagforbun-det krever det, skal den også gjelde andre apoteker som er medlemmer i arbeidsgiver-organisasjonen Virke.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Besøk av 17 pleiere i ukaEn hjemmeboende pasient får i snitt 51 besøk av 17 ulike pleiere. Men 77 prosent av pasientene mener det er uproblematisk.

– Ledere av hjemmetjenestene øn-sker ideelt sett å unngå at pasientene må forholde seg til for mange perso-ner. I praksis legger de like stor vekt på hensynet til personalets arbeids-miljø og arbeidssituasjon, sier Edith

Roth Gjevjon.I sin ferske

doktorgrad har hun studert kontinuitet i hjem-mesykepleien hos 75 eldre pasienter, som mottok dag-lig og langvarig hjemmesykepleie i 12 kommuner av ulik størrelse.

– Det er ikke nødvendigvis negativt for pasientene å ha fl ere personer å forholde seg til, men det er viktig at tjenesten er godt koordinert, og at de ansatte er godt informert om pasien-tene, sier Gjevjon.

De som er svært syke og døende, eller har demens, har ifølge lederne færre ansatte på besøk.

Kartleggingen kom i gang etter at Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen i Gjøvik lyste ut stipen-diatstilling om kontinuitet i hjemme-sykepleien. KES

Ønsker mer tillit og mindre kontroll– Det er ikke motiverende å gå på jobb når arbeidsgiver mistenker deg for at du ikke klarer, eller ikke vil, utføre jobben din, sier Fredrik Olstad, nestleder i Fagforbundet Oslo Pleie og omsorg.

Fagforeningen er derfor glad for at SV i Oslo foreslår at kommunen innfører en tillitsreform i hjemmetjenesten.

– Vi vil vekk fra en bestiller-utførermodell, sier Olstad og forteller om detaljerte vedtak som for eksempel bestemmer hvor mange minutter den eldre får til toalettbesøk.

– I stedet ønsker vi en hjemmetjeneste som fokuserer på kvaliteten på hjelpen fru Hansen skal ha til å stå opp om morgenen, til å stelle seg og til mat og medisiner.

Fagforeningen i Oslo mener dagens bestiller-utførermodell er basert på misten-keliggjøring av de ansatte.

– Tillit til de ansatte bør erstatte kontroll-regimet der alt skal loggføres og registreres for å hindre juks, sier Olstad, som håper at Arbeiderpartiet vil støtte forslaget fra SV.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Foto

: Per

Fla

ksta

d

MANGE PLEI-ERE: Edith Roth Gjevjon studerte hjemmetjenesten.

Foto

: Uni

vers

itete

t i O

slo

OPTIMISTER: Piratheepa Varatharajah og Marit Kristin Hjellset mener avtalen mellom Fagfor-bundet og Virke styrker deres rettigheter.

hel_28_29.indd 29 11.08.14 14.40


A lle skoler har plikt til å ha en beredskapsplan for kriser. Enten det er en tsunami, 22. juli, selvmord eller andre sorgkriser. Når noe skjer, er det for seint å sette seg inn i sin skoles plan,

foreleser førsteamanuensis Sigrunn Saur Stiklestad. Krisehåndtering er et viktig tema på yrkesfaglærer-

studiet i helse- og oppvekstfag (HO) ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ni fagområderI klassen sitter voksne studenter med lang erfaring fra ni ulike fagområder innenfor helse og oppvekst: tannhelsesekretær, hel-sesekretær, barne- og ungdomsarbeider, apotektekniker, ambulansefagarbeider, helsefagarbeider, ortopedisk tekniker, fotterapeut og hudpleier.

Etter tre års yrkesutdanning skal de undervise kommende elever på alle om-rådene innenfor helse- og oppvekstfag.

Denne klassen tar studiet på deltid over fire år, og elevene kommer fra Alta i nord, Ålesund i vest og Mandal i sør. Den teoretiske delen av studiet er samlingsbasert, med mange bolker med peda-gogisk praksis som kan tas på hjemstedet.

Gi yrkesstolthet videreBarne- og ungdomsarbeider (BUA) Jasmine Heidi Fred-riksen fra Lørenskog har sju års erfaring fra barnehage, SFO, bolig for enslige mindreårige asylsøkere og som lærer på videregående skole.

– Jeg er stolt av yrket og fagområdet mitt som fagarbei-

der i barne- og ungdomsarbeid. Jeg tar studiet fordi jeg vil fortsette å utvikle meg selv faglig, og være med på å utvikle faget.

Hun påpeker at i motsetning til barnehagelærere, så dekker barne- og ungdomsarbeiderfaget hele spekteret fra 0 til 18 år.

– Yrkesstoltheten vil jeg bringe videre til nye elever, sier Jasmine Heidi Fredriksen i pausen mellom timene.

Vil ha utfordringerOgså helsefagarbeider Gunn Brekke-Sol-bakke fra Hole kommune på Ringerike er stolt over sitt fagområde. I ryggsek-ken har hun 18 års praksis fra sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste, i tillegg til to-årig fagskole i kreftomsorg. Hun har i mange år hatt ansvar for lærlinger på arbeidsplassen.

– Fagarbeiderne har yrkesidentiteten, har erfaringer fra arbeidshverdagen og følger brukerne tett. Det liker jeg. Nå har jeg lyst på nye utfordringer, bruke min

erfaring videre i nye roller, sier Gunn Brekke-Solbakke.

Gode forbilderBåde stortingsmelding nr. 20 (2012–2013) «På rett vei» og prosjektet «Fram i lyset! En kartlegging av status og behov for lærerutdanning for yrkesfag» viser til at lærerne i helse- og oppvekstfag altfor ofte er sykepleiere og barnehagelærere.

– Yrkesfaglærerne bør komme fra ett av yrkene de un-derviser i. Da er de gode forbilder og har en yrkesstolthet

blir lærere i yrkesfagFAGARBEIDERE

280.000 døde i tsunamien i 2004, 80 var norske barn og voksne. Norske skoler ble tatt på senga. I dag står krisehåndtering på timeplanen. Tekst og foto: TITTI BRUN

FORELESER: Første-amanuensis Sigrun Saur Stiklestad.

hel_30_31.indd 30 11.08.14 14.42


og erfaringer som gjør at undervisningen blir mer yrkes-rettet og praktisk, mener koordinator Jarle Landro ved Program for lærerutdanning på NTNU. Han har vært med på prosjektet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Foreslår 100.000 i stipendProsjektet konkluderer med at flere fagarbeidere må stimuleres til å bli yrkesfaglærere, og at andelen yrkes-faglærere med treårig yrkesfaglærerutdanning må økes. I tillegg må det utvikles flere fagmiljøer ved lærestedene, og forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til yrkesfag må styrkes.

– Flest mulig av de nye yrkesfaglærerne bør ha fag-/svennebrev og god praksiserfaring så de kjenner kravene til kompetanse i dagens arbeidsmarked. Gjennom det treårige yrkeslærerstudiet utvikler studentene dybdekom-petanse i eget fagbrevområde, påpeker Landro.

Ett av tiltakene prosjektet foreslår for å øke andelen fagarbeidere, er et stipend på 100.000 kroner per studieår for dem som tar yrkesfaglærerutdanning.

InvesteringStudentene Fredriksen og Brekke-Solbakke har begge vært medlemmer i Fagforbundet i årevis og kan søke studiestipend der.

– Uansett er det spennende å være voksen og studere, det er veldig utviklende, mener Brekke-Solbakke.

– Dessuten er det en investering i egne ressurser og i framtida. Med den nye pensjonsordningen skal vi snart jobbe til vi er 70, og da må vi gjøre noen grep, sier Fredrik-sen med et smil, før de begge går tilbake til forelesningen i kriseberedskap.

YRKESIDENTITET: – Vi barne- og ungdomsarbeidere har breddekompe-tansen som gjør oss best egnet til å undervise i dette faget, sier Jasmine Heidi Fredriksen.

Krav til yrkesfaglærere• Kvalifiserer for arbeid som lærer i helse- og oppvekstfag

i ungdoms- og videregående skole, voksenopplæring, opplæring på arbeidsplasser og ledelse på fagområdene.

• Yrkesfaglæreren skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/kollega/samarbeidspartner.

• De fleste bygger på tidligere yrkesfaglig utdanning eller profesjonsutdanning, og tar lærerkompetanse gjennom den ettårige praktisk-pedagogiske utdannin-gen for yrkesfag (PPU-y). Denne utdanningen tilbys ved 14 institusjoner.

• 20 prosent utvikler lærerkompetanse gjennom den tre-årige yrkesfaglærerutdanningen (YFL) som bare tilbys ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ved NTNU i Trondheim.

• YFL/bachelorutdanning tas på heltid (3 år) eller deltid (4 år).• Opptakskrav: fagbrev/offentlig godkjenning innenfor det aktuelle yrkesområdet

og minimum to års praksis.• Yrkesfagbachelor kan tas innenfor mange områder fra bygg- og anleggsteknikk,

elektrofag, helse- og oppvekstfag til service og samferdsel.

SPENNENDE: Utviklende å være voksen student, mener helsefag-arbeider og snart yrkesfaglærer Gunn Brekke-Solbakke.

hel_30_31.indd 31 11.08.14 14.42


F lyten av pasientar til sjukehusa veks, og for-ventninga til ei kortare ventetid aukar. Sam-stundes er det mange pasientar som ikkje møter opp til den timen dei har fått.

Helse Vest nyttar no digitale verktøy for å redusere talet på pasientar som ikkje møter

til planlagde behandlingar utan å gje beskjed. Prosjektet Alle møter starta opp i juni i fjor.

Mange gløymer timenHelsesekretærane ved ortopedisk poliklinikk, hudpoli-klinikken, øyre-nase-hals-avdelinga og gastrokirurgisk poliklinikk i Stavanger har vore involverte i delprosjektet Ringetenesta. Dei sender først eit brev med innkalling til time. Same ettermiddag går det ut SMS til pasienten med informasjon om tildelt time. Deretter sender systemet ei SMS-påminning 72 timar før avtalen. Sidan sommaren 2013 har dei også prøvd å ringe dei pasientane som dei ikkje har sendt SMS til, to dagar på førehand.

Line Stakland, kontorleiar på hudavdelinga, seier det kan gå lang tid frå pasienten først får brev til dei skal møte til behandling. Då er det lett å gløyme. Ho meiner ringetenesta har hatt god effekt på oppmøtet til avtaler ved poliklinikken.

– Men det er krevjande å ringe til alle pasientane, så vi forsøkte å kutte ut ringetenesta ein periode. Då registrerte

vi at talet på dei som ikkje møtte, steig. Vi valde difor å ta opp igjen denne tenesta, seier ho.

Påminning på SMS og telefon har redusert talet på dei som ikkje møter, frå fem til tre prosent på poliklinikken hennar.

Hugsar å komme til operasjonPå ortopedisk poliklinikk valde dei derimot å kutte ut ringetenesta etter eit halvt år utan merkbar effekt. Denne poliklinikken har lenge jobba aktivt for å sikre at dei har rett telefonnummer til pasientane slik at dei kan få påminning på SMS.

Likevel er det om lag fire prosent av pasientane som ikkje møter til time på ortopedisk poliklinikk.

– Vi ser at av dei som ikkje møter, er det flest pasientar som ikkje får SMS. Men dei fleste pasientar som skal leggjast inn for operasjon, møter heldigvis opp til avtalt tid, seier kontorleiar Anne Berit Naley.

Den avdelinga som har merka størst effekt av ringe-tenesta, er øyre-nase-hals-avdelinga. Der er talet på dei som ikkje møtte til time, redusert frå sju til fire prosent.

Ulike årsaker til at folk ikkje kjemVanlege årsaker til at pasienten ikkje møter til avtalt time, er ifølgje Anne Berit Naley at han er blitt betre, har flytta og difor ikkje har fått innkallingsbrevet, eller ganske en-

møter

Før fikk pasientane bare brev frå sjukehuset. I framtida skal dei logge seg inn på nettet for å sjå når dei har time og bekrefte at dei kjem.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: KJETIL ALSVIK

PÅ RETT VEG: Mona Moss-Iversen (f.v.), Anne Berit Naley, Marianne Sivertsen og Line Stakland meiner både pasien-tane og sjukehusa har god nytte av digitale løysingar.

tilFleire

timen

hel_32_34.indd 32 11.08.14 14.43


kelt har gløymd timen sin. Det skjer også at pasientane har fått behandling ein annan stad.

Framleis er det ikkje alle pasientar som får SMS. Grun-nen er at inntil nyttår måtte kvar pasient akseptere at sjukehuset sende dei varsling. No er regelverket endra, og ein kan ikkje lenger reservere seg. Men framleis er det sekretærane på sjukehuset som må registrere rett mobil-nummer dersom pasienten skal få SMS-påminning.

Krevjande å ringe– I og med at det er ressurskrevjande å ringe alle pasien-tane, håper eg at vi i framtida kan plukke ut og ringe til dei pasientgruppene der vi veit at mange ikkje møter. Til dømes dei som ikkje har møtt opp til tidlegare avtaler, seier Anne Berit Naley.

Kontorleiaren på ortopedien ser også føre seg at dei ringer dei pasientane som skal inn til dei mest krevjande behandlingane, til dømes dagkirurgiske inngrep eller an-dre konsultasjonar der det er satt av lang tid til pasienten.

– Kvar avdeling må sjølv gjere seg opp ei meining om kvar behovet er størst. Men godt oppdaterte mobilnum-mer vil nok vere til stor nytte over alt, meiner Naley.

Pasienten logger seg innAlle pasientar ved Helse Stavanger har frå januar i år hatt høve til å logge seg inn på vestlandspasienten.no for å sjå timane sine. Dei første fem månadene var 7500 unike brukarar inne på sida.

Pasientane som har time på ortopedisk avdeling, får SMS med melding om tildelt time. I SMSen er det også <

hel_32_34.indd 33 11.08.14 14.43


link til vestlandspasienten.no, og pasientane kan logge seg inn med bank-id for å bekrefte time, seie ifrå viss dei ynskjer å flytte behand-linga eller gje beskjed dersom dei ikkje lenger treng behandling.

– Mange av dei som ringer, tar kontakt for å få greie på når dei skal til time og kva som skal skje framover, seier Anne Berit Naley. Ho håper difor at portalen skal lette trykket på telefon for merkantilt personale, og at pasientane kan sleppe å bruke mykje tid på å komme igjennom på telefonen hos dei ulike poliklinikkane.

Krev datadisiplinMarianne Sivertsen, første-sekretær på hudpoliklinik-ken, og Mona Moss-Iversen, helsesekretær på ortopedisk poliklinikk, trur begge at nett-portalen er viktig for pasienten.

– Her har dei oversikt over avtalane sine,

og dei kan leggje dei inn i sin eigen kalender. Dei kan følgje med sjølv i staden for å ringe til oss, seier Sivertsen.

Ho fortel at helsesekretærane på hudav-delinga ringer opp pasientar som ikkje har bekrefta timen sin på nettstaden.

Med god kommuni-kasjon reknar helsese-kretærane med at dei kan luke ut fleire pasi-entar som ikkje treng konsultasjon, og at dei slik kan få ned vente-listene.

Helsesekretærane på dei fire avdelingane som er involverte i pilotpro-sjektet, er i prosjektpe-rioden på informasjons-møte nesten kvar veke for å oppdatere seg på

dei digitale verktøya.– Det er til dømes strenge krav til registre-

ring, og viss ikkje alle følgjer dei same ruti-nane, blir det lett rot, seier Sivertsen.

Vil halvere re-planleggingBakgrunnen for prosjektet Alle møter var mellom anna at ein såg at ventetida til pasientane ikkje vart redusert sjølv om kapasiteten vart auka.

– Vi måtte tenke nytt, seier Finn Olav Mjærum, prosjektleiar i Helse Vest RHF.

Helse Vest sette i verk tiltak for å redu-sere talet på dei som ikkje møtte, og på re-planlagde konsultasjonar. Tiltaka er både interne tiltak for å betre eiga planlegging og forbetring av dialogen med pasientane, med for eksempel vestlandspasienten.no, ringetenesta, og SMS.

Prosjektleiaren håper at dei innan utgangen av 2015 har halvert talet på pasientar som ikkje møter til avtalt tid, utan å gje beskjed. I tillegg håper han at re-planlegging, anten det skjer på grunn av forhold i helseføretaka, eller fordi pasienten ønskjer å flytte konsultasjonar, skal meir enn halverast.

Prosjekt Alle møter blir gjennomført i samarbeid med Helsedirektoratet. Planen er at det som utviklast for pasientar på Vest-landet, skal bli ei felles nasjonalt løysing.

Ressurslekkasjen i Helse VestEi undersøking i 2012 viste at 8600 pasi-entar blei behandla med fristbrot. Over 47.000 pasientar sto på venteliste. Truleg venta 70 prosent av desse på poliklinisk behandling.

Samstundes var det 82.000 pasientar som ikkje møtte til planlagd konsultasjon utan å gje beskjed. 127.000 pasientar endra tid for behandling. Heile 430.000 pasientkontaktar måtte planleggast meir enn ein gong.

MYKJE TID: – Mykje av tida har til no gått med til å svare på spørsmål frå pasientane om kva som skjer når, seier Mona Moss-Iversen. No håper ho og dei andre helsesekretærane i Helse Vest at vestlandspasienten.no vil frigjere tid til andre oppgåver.

«Målet med «Alle møter» er at pasientane skal få tildelt time når vi mot-tek tilvisinga.»

Hilde Brit Christiansen, personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest RHF i Dagens Medisin

MÅTTE FINNE PÅ NOKO NYTT: Prosjektleiar Finn Olav Mjørum har ansvar for «Alle møter».

hel_32_34.indd 34 11.08.14 14.43


Leverandør av helse og livskvalitet siden 1995

www.banda.no

Kompresjonsstrømper - når det beste er godt nok

Vi er store formidlere av sykepleieartikler på blåresept, med tilpasning av produkter, hjemkjøring og opplæring av brukeren som noen av våre gratistjenester.

Vi har også et bredt sortiment av produkter som er beregnet på deg som helsearbeider.Ta deg en tur og vi kan vise deg vårt sortiment.

VELKOMMEN TIL BANDA

Utvalget kan variere fra butikk til butikk.

Følg oss på Facebook/bandakjeden Finn din nærmeste butikk på www.banda.noBesøk vår nettbutikk: www.banda.no/nettbutikk

Banda har 50 butikker drevet av høyt kvali�serte rådgivende helsearbeidere

279,-

Penhygenic med skilt - �nnes i mange farger og varianter; med og uten utstyr

Veil fra 399,-

Veil 334,- Farge: hvit

Joya - verdens mest støtdempende arbeidsskoantistatisk og justerbar hælreim

Veil 1399,-

Stort utvalg uniformer og utstyr til helsepersonell

- søsterur- id holder- navnskilt- m.m.

For første gang blir det arrangert yrkes-NM i ambulansefag. Og det ser ut til at minst åtte lag, eller to fra hver helseregion, skal delta.

Bjørn Erik Hox, medlem av arbeidsgruppa som forebereder Fagfor-bundets innsats forut for og under NM, er fornøyd. Arbeidsgruppas mål var at arbeidsgiverne ville sende tilstrekkelig mange lag til at det i år kunne bli et skikkelig mesterskap i Trondheim til høsten. KES

Åtte lag til yrkes-NM i ambulansefag

Silje Høgaas og Julie Skjønberg startet Begvegelse fra hjertet (BFH) som et prosjekt med støtte fra Stiftelsen helse og rehabilitering i 2007. I vår ga de ut metodebok, tidligere har de gitt ut aktivitetskort. I denne perioden har de også kurset ansatte ved om lag 50 sykehjem og eldresentra over hele landet. De siste fem årene har de fått driftsstøtte over statsbudsjettet.

I sommer overtok Inger Molvik som prosjektleder i BFH. Hun er utdannet musiker og har en master i diakoni. Hun har

lang erfaring, blant annet som kulturleder ved et sykehjem i Kirkens Bymisjon.

– Bruk av denne metoden er ingen tidstjuv. Tvert imot får pleiere mer tid fordi fl ere beboere blir roligere og mer tilfredse, mener Molvik, som vil fortsette å spre BFH-metoden.

– Den er et enkelt miljøtera-peutisk verktøy for å skape gode, trygge og nære øyeblikk, sier hun.

Du kan lese mer om Bevegelse fra hjertet i Fagbladet 9/2010. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Bevegelse fra hjertet på 50 sykehjem

Ansatte i helse- og sosialtjenes-ter som er organisert i arbeids-giverorganisasjonen Virke, har fått et tillegg på 2,15 prosent, minimum 8500 kroner fra 1. mai.

De ansatte får også to nye

ansiennitetsopprykk ved to og seks år, noe som sikrer dem en bedre og jevnere lønnsutvikling.

Dette er samme resultatet som ble oppnådd gjennom mek-ling i kommuneoppgjøret. PF

Minst 8500 kroner i helse- og sosialsektoren

ESSENSEN AV GOD ELDREOMSORG: Inger Molvik har overtatt som prosjektleder for Bevegelse fra hjertet.

Foto

: Esp

en U

take

r

hel_35.indd 35 11.08.14 14.45


Resultater etter sju år med Topp• Nesten 70 personer

har tatt fagprøven i helsearbeiderfaget.

• Nesten 40 voksne er for tida under utdan-ning.

• Kommunen har ikke en nøyaktig oversikt over hvordan det har gått med elev-ene etter at de fi kk sine fagbrev, men Pippi Müller sier at fl ere har fått større stillinger, og at fl ere har fått redusert sin tidligere uføregrad.

for teoretisk kunnskap

for opplæring

for praksisnær

for perspektiver (utsikt til større og fast stilling)

TOPP

GIVENDE: – Som alenemor kunne jeg ikke slutte å arbeide for å gå på skole. Derfor ble jeg glad for å få utdanning uten å miste inntekten, sier Lene Odalen Dåpan.

hel_36_38.indd 36 11.08.14 14.46


Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: TRINE MIKKELSEN

Unik veitil fagbrev

L ene Odalen Dåpan (38 år) tok fagbrev i helsearbei-derfaget som Topp-elev. Hun hadde ganske nylig begynt i helsesektoren da hun fikk sjansen til å utdanne seg.

– Før det hadde jeg arbeidet i butikk i alle år. Jeg trivdes godt, og regnet med at jeg skulle ende som pensjonist i den bransjen, minnes hun.

Men da hun mistet butikkjobben og ikke fant seg til rette som telefonselger, var hun ikke vanskelig å lokke over til helsesektoren.

God ambassadør– Mamma hadde jobbet på sykehjem i 28 år, og hun tar fremdeles noen vakter selv om hun nå har fylt 67 år, forteller Lene.

Mora var ingen dårlig ambassadør for sektoren. Nå arbeider de begge på Stavern sykehjem, av og til sammen.

– Det gir trygghet å arbeide sammen med henne. Hun er god å ha når jeg trenger å snakke om noe som er taushetsbelagt. Det var også henne jeg pratet med første gang jeg skulle stelle en død pasient.

Konkurranse om arbeidskraftSommeren 2007 satt to konsulenter i Larvik og forsøkte å finne ut hvordan de skulle klare å rekruttere nok helsefag-arbeidere framover. Pippi Müller og Per Busk visste at 160 helsefagarbeidere ville gå av med pensjon i løpet av de neste ti årene.

På den tida ble det bygd et nytt, stort hotell i byen. I tillegg hadde Ikea planer om å etablere seg her.

– Vi ville konkurrere om den samme arbeidskraften, og

det kunne bli enda mer utfordrende å sikre fagkompetansen i framtida, forteller Müller.

De to konsulentene kom fram til at de måtte ta vare på de om lag 400 ufaglærte som allerede arbeidet i helsesektoren.

– Vi visste at de var dyktige, de hadde lang erfaring og stor realkompetanse. Det skulle ikke så mye til før mange av dem kunne ta fagbrev, forteller Müller.

Effektivt folkehelsearbeidPippi Müller og Per Busk fikk med seg kommunen på et prosjekt hvor ansatte uten formell kompetanse fikk beholde sin faste stilling og inntekt samtidig som de fikk

gratis utdanning som helsefagarbeidere. De fikk også den praksisen de trengte for å ta fagbrevet.

– Mange hadde ekstravakter som hovedinntektskilde. Derfor var det så viktig at lederne ble involvert og ga dem vakter når elevene hadde fri, sier Busk.

Han betrakter skolen som folkehelse-arbeid og effektivt anti-fattigdomstiltak.

– Økt kompetanse gir bedre folkehelse. Med utdanning og bedre mulighet til fastere tilknytning til arbeidslivet øker også inntekten.

Selv om veien til fagbrevet er gratis, har elevene ingen bindingstid.

– Vi kan ikke binde folk til kommunen når de for eksempel har en fast stilling på 14 prosent, mener Busk.

Vant anbudUtdanningstilbudet er endret noe underveis, men er frem-deles gratis. Hvert kull består av 20 elever. De har skole- <

Nesten 70 ansatte i Larvik har tatt fagbrev som helsefagarbeider i et utdanningsløp som kommunen selv har utviklet.

«Økt kompetanse gir bedre folkehelse.»

Per Busk, Larvik kommune

hel_36_38.indd 37 11.08.14 14.46


undervisning to dager i uka og tilbud om to timer ukentlig veiledning.

Pippi Müller og Per Busk legger vekt på at undervisningen er praksisnær. Elevene har et eget undervisningsrom på et av sykehjemene i Larvik kommune.

– All den teorien som blir gjennomgått i skoletida på Vg1 og Vg2, kan elevene gå rett ut og øve på, sier Müller.

Hun understreker at alle de gode veilederne med lang erfaring som helsefagarbeidere, har vært viktig for kvaliteten på den praktiske delen av utdanninga.

– Veilederne får også faglig påfyll, og sammen med flere års veiledningserfaring har de etter hvert høy kompetanse, sier Müller, som selv har tatt veiledningsfag på høgskolen på toppen av utdanning som fysioterapeut og verneingeniør.

Kommunen la utdanningen ut på anbud da prosjekt-perioden var over.

– Heldigvis fikk vi med oss Sandefjord videregående skole og Kompetansebyggeren i Vestfold slik at undervis-ninga kan fortsette her. Det er bedre at to lærere reiser fra Sandefjord til Larvik enn at 20 elever reiser motsatt vei.

Sterke historierDe to konsulentene samler på gode opplevelser med voksne som har nådd sine mål. Enkelte har måttet vinne over både skoleskrekk og lav selvtillitt.

– Noen har aldri før bestått en eksamen, forteller Müller. Hun legger ikke skjul på at både hun og kollega Busk blir motivert til å fortsette når de ser en elev som gråter av

glede over en firer. Da vet de at de har lykkes med å bygge opp sitt lokale utdanningstilbud.

De framhever både samarbeidet med Sandefjord videre-gående skole og Larvik læresenter som viktige for suksessen. Men også rådmann, lokalpolitikere og fylkeskommunen har lagt seg i selen for å finne gode løsninger. For mens departementet og direktoratet stadig skifter retningslinjer for utdanning av helsefagarbeidere, må noen finne rom for løsninger som er gjennomførbare.

– Vi kan ikke ha elever på flere ulike ordninger til enhver tid, sier Müller. Samtidig må de hele tida forsikre seg om at løpet de kjører, er godkjent.

Gjør en forskjellLene Odalen Dåpan er glad for at kommunen ga henne mulighet til å ta fagbrevet.

– Jeg elsker jobben, og våkner opp hver dag og gleder meg til å ta fatt, forteller hun.

– Jeg har fantastiske kolleger og leder. Det har mye å si. Og så er det godt å kunne gjøre en forskjell. Det er givende.

STORE SEIRE: – Jeg samler på gode historier om voksne som lykkes på skolen, kanskje for første gangi livet, forteller Pippi Müller.

Høy kompetanse utenfraMiks er et prosjekt i Larvik kommune som rekrutterer minoritets-språklige voksne til arbeidslivet. Etter jul begynte sjette Topp-kull, og for første gang var flere av deltakerne rekruttert fra Miks.Mange av dem har høy utdanning fra hjemlandet, og trenger først og fremst språkopplæring og innføring i norsk helsefagkultur.

Ansatte og faste vikarer i pleie- og omsorgs-sektoren i Larvik kommune kan få gratis utdanning som helsefagarbeidere.

Ordningen er forankret hos arbeidsgiver ved at virksomhetsledere tar ut deltakerne. Deltakerne får ekstravakter når det passer i forhold til utdanninga.

Sandefjord videregående skole står ansvarlig for undervisning i helse- og sosialfag og kartlegging av allmennfag.

I praksisperioden stiller også kommunen med veiledere som samarbeider med den videregående skolen.

Larvik læringssenter tilbyr ekstra støtte til deltakere med lese- og skrivevansker, matematikk og dataopplæringsbehov.

Samarbeid med Vestfold fylkeskommune sikrer at deltakerne har tilstrekkelig lang, variert og relevant praksis, og at de får godkjent sin realkompetanse.

Topp begynte som prosjekt i 2007 og gikk over som en del av den normale driften i kommunen i 2011.

I prosjektperioden var Nav en viktig samarbeidspartner for å rekruttere deltakere. Også tillitsvalgte var med i styringsgruppa for prosjektet.

De tre første årene fikk prosjektet økono-misk støtte fra Forsøksvirksomhet arbeid og velferd.

Larvik utdanner og veileder fram til fagbrev

hel_36_38.indd 38 11.08.14 14.46


UNIK TVERRFAGLIG UTDANNING MED FOKUS PÅ ELDREOMSORG, DEMENS OG PALLIASJON:

OMSORG VED LIVETS SLUTT – EN VERDIG ALDERDOM?Skaff deg kompetanse og trygghet og bli en viktig ressursperson. Våre deltakere vil i løpet av studiet få faglig støtte til å etablere prosjekt på egen arbeidsplass. Utdanningen er ettårig. Undervisningen er fordelt på 3 samlinger, totalt 9 dager.

1 deltager 6.000,-2 deltagere 10.000,-Ytterligere deltagere 4.000,- per person.Studiet er for øvrig finansiert av Helsedirektoratet og Fagforbundet.

Ledelse: overlege Stein Husebø og tverrfaglig team ved Verdighetsenteret i Bergen.

OPPSTART:Kull 14: 2. september 2014 (få plasser igjen)Kull 15: 27. januar 2015www.verdighetsenteret.no

Ta gjerne kontakt:[email protected] Finsrud tlf.: 55 39 77 35Silje B. Eikemo tlf.: 55 39 77 27







Planlegger du å bli

helsefag-arbeider?

Da kan du ta den teoretiske delen av

utdanningen din hos NKS Nettstudier.

Gå inn på nks.no/helsefag arbeider

for å lese mer om helsefag-arbeider utdanning.

NKS Nettstudier tilbyr helsefagarbeidere, hjelpe pleiere og omsorgsarbeidere følgende

fagskole utdanninger høsten 2014:

• Psykisk helsearbeid og rusarbeid (60 fagskolepoeng)• Helse, aldring og aktiv omsorg (60 fagskolepoeng)• Rehabilitering (60 fagskolepoeng)

I en del fylker tilbys fagskoleutdanningene gratis. Det vil si at fylkeskommunene betaler for studieplassen din, du betaler kun for pensum selv. Gå inn på vår hjemmeside nks.no/helse for å lese

mer om utdanningene og for å se om ditt fylke tilbyr gratis plasser.

TA EN FAGSKOLEUTDANNING HOS NKS NETTSTUDIER

For mer informasjon: nks.no/helse | E-post: [email protected] | Telefon: 22 59 61 00







hel_39 ann.indd 39 11.08.14 14.48


Retten til å eie egen seksualitet

Mange tjenesteytere føler seg ensomme og får liten støtte fra kolleger og ledere når det gjelder å jobbe med funksjonshemmede og seksualitet.

Ansatte har opplevd å få ironiske kommentarer og hatt vansker med å få personalgruppa med på å gjennomføre seksualterapeutiske tiltak. Det er derfor viktig å lære mer om hva seksualitet er, og hva som forventes at tjenesteytere skal veilede i og tilrettelegge for.

Mennesket har i alle tider vært opptatt av seksualitet og forsøkt å defi nere hva fenomenet innebærer. Det biologiske aspektet har selvsagt betydd mye. Biologi er allikevel ikke nok til å forklare hva seksualitet er. Hvordan vi utvikler evnene våre er påvirket av sosiale faktorer og hvordan vi får opplæring om seksualitet. Seksualitet er en kjernedimen-sjon i det å være menneske, og innebærer identitetsutvikling og mulighet for å oppleve lyst og glede.

Holdninger til funksjonshem-mede og kunnskap om deres rett til å eie egen seksualitet, er grunnleggende for at de skal ha mulighet for seksuell autonomi. Hvis du ikke har tillatelse til å eie en seksualitet, er du ikke et helt menneske. Og eier du ikke en seksualitet, er muligheten der for at hjelperne dine ikke ser det dersom du blir utsatt for seksuelle overgrep.

Offentlige dokumenter er retningsgivende for seksualpolitik-ken i omsorgsyrkene. Ifølge Melding til Stortinget 45, skal

omsorgsarbeidere veilede på kunnskap og trening knyttet til kropp og seksualitet, og det skal være et tema fra tidlig i habilite-ringsprosessen.

PLISSIT-modellen er den teoretis-ke referanserammen for tiltak og veiledning, og rådgivningsmodellen er basert på sosiale læringsteorier. Det innebærer at rådgiver benytter seg av modell-læring og konkretise-ring av ønskede atferder.

PLISSIT er illustrert som en trakt.

Traktmodellen antyder hvordan rådsøkere med ulike behov «siles» gjennom hjelpeapparatet. De bredeste nivåene skal fange opp alle, de smaleste nivåene fanger opp dem som har utfordringer som krever mer spesialisert innsats. PLISSIT kvalitetssikrer veilednin-gen ved at rådgivere på alle nivåer i modellen skal vurdere egen kompe-tanse.

Ved å følge anbefalinger i Meld. St. 45 og arbeide innenfor det

teoretiske rammeverket av PLISSIT, vil det redusere risikofaktorer for at utviklingshemmede blir utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Forebygging av seksuelle over-grep må innebære tiltak på ulike nivåer. Forebyggende tiltak på systemnivå er blant annet gode fag-administrative systemer i tjenesten.

Alle enheter som gir tjenester til funksjonshemmede, må ha hand-lingsplaner og retningslinjer for hva

den enkelte ansatte gjør ved mistanke om vold og overgrep. Straffelovens § 139 – også kalt avvergingsplikten – opphever taushetsplikten og hjelper oss til å snakke om bekymringene våre og melde fra ved mistan-ke om vold og overgrep.

Til nå har det vært lite oppmerksomhet rundt hatkriminalitet mot utviklings-hemmede. Det forekommer også i langt høyere grad enn vi

tror. Vi må tro det for å se det. Bufdir har gjennomført et prosjekt i 2013/14 som beskriver prosedyrer ved mistanke om vold og overgrep. Prosedyrer og verktøy for risikoana-lyser er i tillegg beskrevet i Sumo-rapporten.

Mennesker med alvorligere grader av utviklingshemning blir ofte ikke ivaretatt innenfor tiltak for seksuell helse. Det som kjennetegner dyp grad av utviklingshemning er at

Wenche FjeldSpesialist i sexologisk rådgivning NACS, master i sexologi og foreleser på Fag-akademiets dagskurs om funksjonshemmede og seksualitet.

Holdninger til funksjons-hemmede og kunnskap om deres rett til å eie egen seksualitet, er grunnleg-gende for at de skal ha mulighet for seksuell autonomi.

FOKUS

hel_40_41.indd 40 11.08.14 14.48


kommunikative ferdigheter er sterkt begrenset og må tolkes gjennom lyder og kroppsspråk.

Alvorlig grad av utviklingshem-ning kjennetegnes ved at personen kan forstå enkel kommunikasjon gjennom tegn og mimikk, men har begrenset evne til å uttrykke seg gjennom språk.

Læremål kan være å sikre rammer som fører til opplevelse av trygghet. Medleverturnus anbefales sterkt, da dette fører til færre skift av personer som skal bistå og hjelpe brukeren. Lære kontaktformer, ta seg nok tid og tilpasse oss deres rytme er essensielt i tjenestetilbudet til multifunksjonshemmede og alvorlig

utviklingshemmede. Sansestimule-ring er viktig for å ivareta seksuali-teten.

Moderat grad av utviklingshem-ning innebærer at personen kan snakke og lære å kommunisere. Han eller hun kan ha godt utbytte av å få opplæring i selvhjelp og sosiale ferdigheter og kan arbeide på vernede arbeidsplasser.

Læremål for mennesker på dette nivået er å lære om kroppen, benevne kroppsdeler, og kroppens funksjoner. Mange mestrer ikke å ta ansvar for å være i en kjæresterela-sjon, og bør få lære om at det er et godt sexliv å ha sex alene også – og at det heter onani.

Lett grad av utviklingshemning betyr at personen har evne til å lytte og snakke, men kan ha vansker med å forstå enkelte begreper, og har et begrenset ekspressivt språk. Han eller hun kan vanligvis være i stand til sosial tilpasning og enkle former for yrkesutøvelse som tilsvarer et minimum av selvstendighet.

Læremål på dette nivået er bevisstgjøring ved å lære om seg selv som person og identitet ved å finne egne preferanser og å ta valg. Prevensjon og ansvar for egen kropp, for å unngå graviditet, er et stort tema. Å sette grenser og forebygge overgrep, er et vedvaren-de tema.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

hel_40_41.indd 41 11.08.14 14.48


SEKSJONSLEDER

Raymond Turøy

Mange ansatte har opplevd å være i tvil om det skal varsles om mulig svikt i tjenestetilbud eller arbeidsmiljø.

Sommeren er på hell, de fl este av oss er tilbake på jobb. For noen av dere er denne høsten starten på et nytt yrkesliv i helse- og sosialsektoren. Sektoren får mye oppmerksomhet og tidvis kritikk utenifra. Bør ikke ansatte da forsvare ryktet og omdømmet til helse- og sosialtjenesten? Og hva med lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver?

Disse spørsmålene er særlig aktuelle når pasientene er i direkte fare, når de ikke får oppfylt sin rett til nødvendig helsehjelp, når tjenesten utøves på en uetisk måte og når arbeidsmiljøet er uforsvarlig.

Arbeidsgiver har plikt til å skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt i tjenestetilbudet eller

arbeidsmiljøet og å rette opp og forebygge overtredelser.

Både arbeidstakernes og pasiente-nes erfaringer er viktige kilder til informasjon for ledelsen. Sammen

kan dere bidra i et godt kvalitetsutviklingsarbeid. Skulle det allikevel oppstå kvalitetssvikt, vil ansattes varsling inngå som en naturlig del av det kontinuerlige arbeidet for bedre kvalitet.

Fellesskapet må ha omsorg og omtanke overfor ansatte som sier fra om egne eller andres mulige feilgrep. Da bygges det opp nødvendig takhøyde og åpenhet til å håndtere avviksmeldinger, varsling og svikt. Avviks-meldinger skal ikke legges i skuffen!

Å gjøre feil er menneskelig – og vi må lære av våre feil. Pasienter og pårørende som har opplevd alvorlig feilbehand-ling, ønsker at feilene skal legges fram og at tjenesten lærer av feile-ne, slik at det ikke skjer igjen.

Varsling kan allikevel være en stor belastning for ansatte. Du kan søke støtte i fagmiljø, tillitsvalgtapparat og vernetje-neste. Fagforbundet skal ikke la deg som medlem stå alene i en slik situasjon.

Ønsker hjelp til nettsiderSeksjon helse og sosial (SHS) arbeider for at alle yrkesgrup-pene som hører til seksjonen, skal få hver sin nettside. I løpet av våren kom blant annet vernepleierne, sosionomene, bioingeniørene og portørene på nett. De kommer i tillegg til en rekke eksisterende yrkessider. Du kommer fram til nettstedet for yrkesgruppen din på fagforbun-det.no/fi nnyrke.

– Men vi trenger hjelp, sier Raymond Turøy, leder i seksjonen.

– For at sidene skal bli enda

bedre, ber vi om at ildsjeler i hver yrkesgruppe melder seg for å hjelpe oss med å fi nne godt og aktuelt nettstoff. Vi sørger for at alle interesserte får nødvendig opplæring, lover han.

Skriv til [email protected] for å bli Fagforbundets nettperson for din yrkesgruppe. KES

Varsling er kvalitetsarbeid

Å gjøre feil er menneskelig – og

vi må lære av våre feil.

Vil begeistre studentene – helt gratis!Psykiatrisk sykepleier og helsesøster Anne Gerd Samuel-sen skal innlede på konferansen for sykepleierstudenter. «Jeg vil si at det å begeistre må være en livslang og meningsfull oppgave,» skriver hun i sin bok Kunsten i samspill.

For å begeistre studenter, både medlemmer og ikke-med-lemmer, inviterer Fagforbundet til en gratis konferanse lørdag 25. oktober i Oslo.

– Sykepleierstudenter fra hele landet er velkomne, men vi har et tak på 100 deltakere, sier nestleder Sissel M. Skoghaugi Fagforbundet.

I tillegg til Anne Gerd

Samuelsen kommer Øystein Mæland, administrerende direktør for Akershus Universi-tetssykehus, Arvid Eriksen fra LO og en sykepleier fra Leger uten grenser som akkurat er tilbake fra feltarbeid. Kreftpasient Lucky Linda vil inspirere med hjerteskjærende historie og en god dose humor i sitt foredrag Lek med livet!

Konferansedeltakerne får dekket reise, konferanse, mat og overnatting av Fagforbun-det. Alt de må gjøre er å melde seg på konferansen via påmel-dingslinken på Fagforbundet ungdoms nettsider: www.ungdom.fagforbundet.no. KES

Bemanning i operasjonsstuerHelse Sør-Øst har nedsatt ei arbeidsgruppe og ei referanse-gruppe som skal se på beman-ning på operasjonsstuene. Oslo universitetssykehus (OUS) og Vestre Viken helseforetak ønsker å være representert i gruppene, og Fagforbundet Seksjon helse

og sosial har foreslått kandida-ter.

Både OUS og Vestre Viken vil neste år gjennomføre pilotpro-sjekter for å fi nne ut hvordan ulike operasjonsstuer best kan bemannes. KES

hel_42.indd 42 11.08.14 14.48


ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Mette NordNestleder: Odd Haldgeir LarsenNestleder: Sissel M. SkoghaugHovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenRoger Haga HeimliRaymond Turøy, leder SHSMette Henriksen Aas, leder SKKOStein Guldbrandsen, leder SSTBritt Silseth, leder SKA

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Postboks 2708, Sentrum 7415 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 10, Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 13 80 00E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudØvre Storgate 9, 3018 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn. 3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderPostboks 1523 Stoa, 4856 ArendalBesøksadr. Åsbievn. 2Tlf. 37 07 33 80E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Tordenskjoldsgt. 9Tlf. 38 17 25 90E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagDronningens gt. 10, 7011 TrondheimTlf. 73 87 41 40 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 56 54 20 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 20/06/05/02E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]://finnmark.fagforbundet.no

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

Nr. 9 2. sept 19. sept

Nr. 10 30. sept 17. okt

Nr. 11 28. okt 14. nov

Nr. 12 25. nov 12. des

fel_HELSE_KIRKE_43.indd 43 14.08.14 08.07


Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUNFOTOREPORTASJEN

BALANSEKUNST: Mari Borge trener turn på et av elleve gigantiske blåbær laget av keramiker Sverre Tveito Holmen.

fel_HELSE_KIRKE_44_49 fotorep-2.indd 44 14.08.14 08.04


Sti for øyeStore blåbær ligger strødd, og gåtefulle ulver lusker i skogen bak Fossnes bruk. Kulturstien i Stokke i Vestfold gir rekreasjon for både bein og hoder.

LATTERMILD: På den årlige Gledens dag er konebæring en av programpostene.



FOTOREPORTASJEN

DEN RØDE LØPEREN: Stien snor seg to kilometer gjennom skog og kunst.

UROKKELIG: Kolossen Morpheus, drømmenes gud, er laget av kunstneren Lars Widenfalk.

HJERTELIG TURTREFF: Torunn Ødegaard klemmer barne- og ungdomsarbeider Elin Løbach og Stein André Andersen. De to bor i hvert sitt bofellesskap i Stokke, men møtes på Tirsdagsklubben hver uke. Og på Sti for øye. I bakgrunnen Anne Marie Magnussen, leder på Pikås bofellesskap.

PÅ VAKT: Brått dukker en av kunstner Sally Mathews tre ulver opp bak løvverket.



«Gledens dag er et pustehull der du kan nyte dagen og samtidig være der det skjer. Barn og unge fra kunstskolene opptrer, og de får applaus og tilbakemeldinger de kan vokse på.»

Bjarne Sætre, kultursjef i Stokke kommune



FOTOREPORTASJEN

KONEBÆRING: Akkurat her taper Øyvind S. Hansen med kona Heidi Berge på ryggen. – Jeg sklei i en hestebæsj og falt. Urettferdig dommeravgjørelse, mener Øyvind som tapte med få sekunder for konebærer Ruben H. Syversen og Karianne Grønnaug.



SKOGENS SCENE: Midt inni skogens ro synger og danser kunstskoleelevene for publikum og turgåere.

SKRIV OG HENG OPP ØNSKET DITT: I ønsketreet er det både små og store drømmer. Snill lille- bror. Millionær. Å bli skiskytter. Ha det bra på skolen. Kjenne hverdagslykke. Traktor.



N ordiske og internasjonale studier av brannfolk viser at røykdykkere har to til tre ganger større hyppighet av enkelte kreftformer, spesielt prostatakreft i ung alder, enn befolkningen for

øvrig i disse landene. Brannkonstabler er godt trent og trener daglig. Det kan

forklare at antall krefttilfeller er bare halvparten så stort som i befolkningen for øvrig når de begynner i bransjen. Etter ti år i tjeneste er bildet dramatisk endret. Brannmenn med ti års fartstid har gjennomsnittlig dobbelt så høy risiko for å bli rammet av prostatakreft som befolkningen ellers.

Etter at Norsk Brannmannsforum, Fagforbundet og foreningen Brannmenn mot kreft engasjerte seg i saken, har en rekke sykdomstilfeller kommet for dagen.

Brann-Norge våknerFunnene har rystet Brann-Norge ut av enhver forestilling om at kroppen tåler giftstoffene i røyken fra en brann. Over hele landet endres rutiner, og stasjoner bygges om for å minske eksponering, men fortsatt er det langt igjen.

– Det er horribelt hvor lite vi beskyttet oss for bare få år siden, men jeg gremmes virkelig når jeg ser at det fortsatt jobbes unødvendig helsefarlig, forteller Terje Sørensen. Han jobber i dag som branninspektør ved Lørenskog brannvesen, etter å ha vært røykdykker og røykdykkerleder i 24 år.

Da en kollega ble kreftsyk, ba han legen om å bli testet. Verdiene var høye, men legen mente det ikke var noen fare. Året etter maste Sørensen seg til utredning. Kreft i prostata ble fastslått. En operasjon og en pakke strålebehandling senere, er han friskmeldt, men med varig redusert livskvalitet.

Han fikk avslag på yrkesskadeerstatning rett før sommeren. Nå fører Fagforbundets advokater saken videre.

Ikke lenger tøftSørensen tråler avisarkiver etter omtale av branner han har deltatt i, for å samle nødvendig dokumentasjon til advokatene. Det vekker minner, minner om tøffe brannkonstabler som satset for fullt uten tanke på egen sikkerhet.

– Det er både tøft og fascinerende å dykke inn i en brann, men det er ikke tøft å våkne etter prostataoperasjon; med en manndom som ikke lenger fungerer, et tapt sexliv og

behov for å bruke bleier på grunn av lekkasjenr.– Vi ante ikke at giftstoffene fra røyken trekker inn gjennom huden og kan

framkalle prostatakreft. Skikkelige røykedykkerklær kom først på midten av 90-tallet. Vasking av utrykningsklær skjedde sporadisk, forteller han.

Hvor mye gift som samles i klærne, ble skremmende tydelig da Frölunda

brannstasjon i Göteborg installerte egne vaskemaskiner for utrykningstøyet for

noen år siden. Renholdsverket ga stasjonen pålegg om å installere eget renseanlegg.

Vaskevannet var for giftig til å gå i kloakken.

– Er det verdt prisen?Sørensen kaster en brannfakkel inn i debatten.

– Røykdykkerens første prioritet er å søke etter mennesker i brannen, men deretter fortsetter vi å dykke for å slukke innenfra slik at skadestedet blir etterlatt mest mulig inntakt til politi og forsikringsselskap som skal etterforske brannen, forklarer Sørensen.

Han mener det bør diskuteres hvor mye det skal røykdykkes, ikke minst med dagens nye teknologier der blant annet skum kan skytes inn gjennom veggene.

– Vår yrkesstolthet gjør at vi fortsetter å røykdykke selv når det bare dreier seg om materielle verdier. Kanskje er det på tide å spørre om det er verdt prisen?

For tre år siden fikk Terje Sørensen (52) prostatakreft etter en lang karriere som brannkonstabel. Nå kjemper han for erstatning og bedre beskyttelse i yrket.Tekst: OLA TØMMERÅS, Foto: ERIK M. SUNDT

KAMP FOR ERSTATNING: Terje Sørensen er en av to tidligere røykdykkere som er rammet av kreft og som Fagfor bundet nå krever yrkesskade-erstatning for.

Fikk kreft

– krever

erstatning

Et arbeidsliv iGIFTIG RØYK

fel_HELSE_KIRKE_50_51.indd 50 14.08.14 08.00


Tidligere røykdykker Frode Tufte i Bergen fikk avslag på søknad om yrkesskadeerstatning i vinter (Les saken i Fagbladet nr. 3/2024). Terje Sørensen fikk avslag i mai måned. Nå

fører Fagforbundet begge sakene videre i rettssystemet.

– Vi har vunnet fram med vårt syn på ett av punktene som Frode Tufte fikk avslag på, nemlig at arbeid som brannkonstabel kan gi større risiko for kreft, forteller advokat Anne-Gry Rønning-Aaby. Det er et punkt der Nav har snudd etter å ha blitt forelagt nye og omfattende studier fra andre land.

Nå gjenstår å dokumentere i hvor omfat-tende grad den enkelte brannkonstabel har

blitt eksponert for giftig røyk, hvorvidt andre aktiviteter kan ha medført eksponering for kreftfremkallende stoffer og om arvelige forhold kan ligge til grunn for kreften.

– Når alle disse kravene til dokumentasjon er oppfylt, så kan vi nå gjennom med vårt krav om at deres kreft skal aksepteres som yrkesskade, forklarer Rønning-Aaby.

Etter at det ble satt fokus på kreftfaren i brannyrket, har et titalls uvanlige krefttilfeller kommet for dagen, og stadig kommer flere.

Dokumenterer arbeidet som røykdykkerFagforbundets advokater fører nå to erstatningssaker for tid-ligere røykdykkere. Målet er å få akseptert kreft blant brann-menn som yrkesskade.



«Antônio» – opprinnelig fra Portugal – jobber bak baren på et av Brussels mest populære utesteder i sentrum av byen. Han serverer kunder, vasker glass og lager en-kle småretter. Lønna er åtte euro i timen, som er rundt gjennomsnittet for bar-arbeid i Brussel. Antônio jobber vanligvis 50–60 timer i uka, men arbeidsgiver har bedt ham om å føre opp kun 20 timer. Dermed unnlater ar-beidsgiver å betale avgifter for de ekstra timene.

– Ved bare å oppgi 20 timer, bidrar jeg mindre som skatteyter. Lønna er den samme, så det er arbeidsgiver som sitter igjen med den økonomiske gevinsten. Jeg får mindre goder som pensjon og trygderettigheter, fortel-ler Antônio.

Unge blir utnyttetDenne praksisen er ulovlig, men veldig vanlig. Svart arbeid utgjør i dag 19 prosent av EUs brutto nasjonalpro-dukt, ifølge offi sielle tall. Samtidig har arbeidsløsheten i EU-landene økt de siste årene, spesielt blant unge. Nesten 25 prosent av ungdom under 25 år er arbeids-løse, ifølge tall fra Eurostat. Dermed er det også lettere å bli utnyttet.

– Mange jeg kjenner blir utsatt for det samme som meg. Jeg får ingen god følelse av å gjøre dette, men arbeidsgi-verne utnytter at det er kamp om arbeidsplassene. Det står alltid noen klar til å ta jobben min hvis jeg protes-terer, sier Antônio.

Noen kilometer utenfor sentrum ligger EU-parlamen-

tet. Parlamentsmedlem og sosialdemokrat Jutta Stein-ruck fra Tyskland er ikke overrasket over Antônios histo-rie. Omfanget av svart arbeid og sosial dumping er stort i EU-landene. Det rammer sektorer som serviceyrker, bygg og anlegg, hagearbeid og transport. Metodene va-rierer, men arbeidstakere som presses til å føre opp færre timer enn de faktisk jobber, er en gjenganger, forteller Steinruck. Et annet eksempel er tvilsomme ansettelser av «selvstendig næringsdrivende» for at arbeidsgiver skal slippe unna skatter og avgifter.

Bindene vedtak?Steinruck har satt svart arbeid og sosial dumping på dagsordenen i EU-parlamentet. Tidligere i år samlet hun fl ertall rundt et ikke-bindende vedtak for å styrke samarbeidet mellom EU-landene i kampen mot ulovlig arbeid. Nå vil hun kjempe for at EU skal vedta et bin-dende regelverk. Da vil det bli lettere å spore opp uærlige arbeidsgivere som ofte opererer i fl ere land, mener hun.

– Det er mange ærlige fi rmaer, men også mye utnyt-telse. Flere lag med kompliserte underavtaler i regi av «postkasse-fi rmaer» er et av problemene nasjonale myn-digheter prøver å takle. Men nasjonal kontroll og kom-petanse stopper ved landegrensene. Når de endelig får den informasjonen de trenger fra et annet EU-land, er det ofte for sent. Nasjonale myndigheter mangler midler til å samarbeide effektivt og hurtig, sier Steinruck.

Steinruck og et fl ertall av politikerne i EU-parlamen-

UTNYTTES: Service-yrker er et av mange yrker som rammes av svart arbeid. Her fra et utested i Brussel. Personene på bildet er ikke tiknyttet saken.

EU har satt svart arbeid og sosial dumping på dagsordenen, men det gjenstår å se om det er nok politisk vilje til å innføre nye regelverk for å sikre at arbeidsta-kere ikke blir misbrukt.

tilEU

kampmot sosial dumping

Tekst og foto: ANDREAS WALSTAD



tets Committee on Employment and Social Af-fairs har bedt EU-kommisjonen om å vurdere å innføre elektroniske datakort som lagrer in-formasjon om arbeidsavtaler.

– Det gjør det lettere å utveksle informasjon på tvers av landegrensene. Det kan også bli nødvendig å øke bemanningen som skal utføre inspeksjoner på arbeidsplasser og oppspore useriøse firmaer. Her er nasjonale organer ofte underbemannet, mener Steinruck.

– EU må iverksette tiltak for å gjøre arbeids-inspeksjonene mer effektive. Vi trenger et bin-dende regelverk umiddelbart, sier hun.

Steinruck erkjenner at det kan bli vanskelig å få gjennomslag for et nytt lovverk til å bekjempe svart arbeid og sosial dumping. Interessen fra

medlemslandene har så langt vært lunken, til tross for at svart arbeid utgjør store tap av skat-teinntekter for landene.

Internasjonalt samarbeidI april fremmet EU-kommisjonen et forslag om å danne en felles-europeisk plattform der na-sjonale myndigheter blant annet kan utveksle kunnskap og promotere fellesaksjoner.

– Jeg er overbevist om at denne plattformen kan spille en nøkkelrolle i å bekjempe sosial dumping, og dermed beskytte oppriktige stan-darder for arbeidstakere, fair play for firmaer samt fellesskapets rettferdige bidrag til offentlige budsjetter, uttalte sosial- og inkluderingskom-misær László Andor da forslaget ble fremmet.

Utnytter arbeidskraftHøy arbeidsløshet gjør det lettere å utnytte arbeidstakere. Svart arbeid utgjør i dag 19 prosent av EUs brutto nasjonalprodukt.

Arbeidsløsheten i EU-landene er ca. 11 prosent. I land som Spania og Hellas er den over 25 prosent.

Ifølge tall fra Eurostat tjener rundt 9 prosent av EU-borgere så lite at de risikerer å leve i fattig-dom til tross for at de er i jobb (60 prosent under nasjonal gjen-nomsnittsinntekt).

Romania, Hellas og Spania er EU-land med høy andel «fattige i jobb».

Kilder: Eurostat, EU-kommisjonen

>



– Flere og fl ere fattige er i jobbEt sterkt økende antall fattige blant folk som er i arbeid, er et av de mest synlige sosiale problemene den økonomiske krisa har ført til, slo EU-kommisjonen fast i en rapport tidligere i år.

Ifølge «2013 Employment and Social Developments in Europe Review» vil en gradvis redusering av arbeidsløsheten ikke være nok til å bekjempe fattigdom hvis lønnsforskjeller fortsetter å øke og fl ere og fl ere arbeidstakere velger å ta deltidsarbeid.

– Vi må ikke bare være opptatt av å skape nye arbeidsplasser, men også se på jobbkvalitet hvis vi skal oppnå en bære-kraftig utvikling som ikke bare reduserer arbeidsløsheten, men også fattigdom-men, uttalte sosial- og inkluderingskom-misær László Andor i forbindelse med rapporten.

Rapporten knuser også en god del myter. Blant annet konkluderer den med at EU-borgere som mottar arbeidsløshets-trygd, oftere vender tilbake til arbeids-livet enn ledige som ikke mottar trygd.

Men forslaget bygger på frivillig samarbeid og mangler substans, mener Steinruck.

– Jeg hadde opprinnelig bedt om et felles-eu-ropeisk byrå som koordinerer arbeidsinspek-sjoner. Kommisjonens forslag fremmer bare en plattform, og det gjenstår å se hvor mye støtte dette vil innebære, sier hun.

Steinruck sier hun vil kjempe for et strengere regelverk som gjelder for hele EU. Slik det er nå, er det 28 nasjonale regelverk som gjelder.

– Noen fi rmaer er veldig lure. De bruker re-krutteringsbyråer, og det er ofte fl ere lag med kontrakter. Hvis vi ikke har et bindende lovverk til å tette igjen smutthullene, vil det også bli van-skelig for ærlige fi rmaer å konkurrere, sier hun.

Tvilsomme avtaler i fl yindustrienSteinruck mener også at EU-kommisjonen gjør for lite for å slå ned på tvilsomme arbeidsavtaler. Hun referer til fl yindustrien der det er fl ere ek-sempler på at piloter er ansatt som selvstendig næringsdrivende i land utenfor EU til tross for at de har EU-land som arbeidsplass. Noen piloter tjener bare 380 euro i måneden pluss kost og losji. De har verken trygderettigheter eller andre goder som feriepenger.

Norwegian er et av fl ere fl yselskaper som planlegger å bruke piloter som har base i Asia selv om de faktisk bor i EU-land.

– Dette gjør de for å spare kostnader ved å gi pilotene og kabinpersonalet «asiatisk» lønn og vilkår. Jeg er skuffet over at Norwegians forret-ningsplan har fått støtte av EU-kommisjonen, sier Steinruck.

«Kan kommisjonen forklare hvorfor den støt-ter en forretningsmodell som bygger på sosial dumping ved å fl ytte Norwegian Air Shuttle til Irland, hvilket lar selskapet omgå norske trygde- og arbeidslover og kostnader ved å basere kabinpersonalet og piloter i Asia, med midlertidige arbeidskontrakter styrt av lover i asiatiske land?» skrev hun til kommisjonen før sommeren.

KAMPVILLIG: EU-politikeren Jutta Steinruck lover å kjempe for et bindende vedtak som skal be-skytte EU-borgere mot sosial dumping.

MAKTSENTRUM: Høsten vil vise om det er nok politisk vilje i EU-parlamentet til å bekjempe sosial dumping på tvers av landegrensene.

Fot

o:EU

-PA

RLA

MEN

TET

Fot

o:EU

-PA

RLA

MEN

TET



STOPPEKLOKKEHjemmetjenesten i dag og i morgenCa. 16.000 mennesker får hjelp av ansatte i hjemmetjenestene hver eneste dag i Oslo kom-mune. Det gjøres en stor jobb av mange ansatte som sparer oss alle for store utgifter til sykehjemsplasser og som gir alle disse 16.000 menneskene bedre livskvalitet. Undersøkelser viser at de fleste av oss ønsker å bo hjemme så lenge det er mulig. Vi har dyktige, engasjerte ansatte som sørger for at mange kan nettopp det. De ansatte yter bistand, hverdag som helg, kveld, natt og dag, til den delen av byens befolkning som til enhver tid har behov for det.

Men vi har et system i hjemmetjenestene som fratar de ansatte faglig ansvar og utvik-ling. Det kalles bestiller–utfører-modellen. Her får den ansatte utdelt en arbeidsliste med detaljerte vedtak på hva som skal utføres i løpet av dagen. 15 minutter til dusj, 10 minutter til frokost, 5 minutter til medisiner, 15 minutter til middag, og sånn kan vi fortsette. Det er lite rom for egne vurderinger.

Som en av våre tillitsvalgte i hjemmetjenesten sa med et hjertesukk: Det kan jo hende jeg kommer hjem til en person som er litt lei seg – det har jeg jo egentlig ikke tid til. Det får gå av spisepausen min i dag. Andre uforutsette ting kan jo også skje. Med en direkte brukertid på 53 prosent, hvor ikke gangtid/forflytning, pause eller rapporte-ring er innberegnet, er det ikke vanskelig å se at uforutsette ting skjer på bekostning av den ansattes pause. Det meste skal rapporteres og kontrolleres. Har du brukt for lang tid et sted, skal dette rapporteres som avvik.

De fleste som får hjelp av hjemmetjenestene, er veldig fornøyde med den hjelpen de får. De får hjelp av engasjerte og godt faglig oppdatert personale. Men en ting mange er misfor-

nøyd med, er at de får hjelp av altfor mange forskjellige personer, og at den som kommer for å yte hjelp ikke kjenner deg og må få forklart på hvilken måte du ønsker å få

hjelp. Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo mener dette problemet kan bli mye mindre med mer bruk av heltid.

En oversikt over sykefraværet i hjemmetjenesten i bydel Sagene,

Kan du huske sist du var hos tannlegen? Det kan jeg, det er ca. ti år siden. Da var jeg så heldig å ha gratis tannhelse-tjeneste fordi jeg var under 18 år. Så fylte jeg 18, og ingen ny tannlegetime kom i posten. Kastet på hodet og med tennene først ut av den offentlige tannhelsetjenesten.

Som vi alle vet, befinner tennene seg inni munnen, mer eller mindre på rekke og rad, med andre ord så er tennene en del av kroppen. Eller er de egentlig det? Ifølge det offentlige er de kun en del av kroppen til du er 18, så må du begynne å betale selv, om du da ikke har en kronisk tann-/tannkjøttsykdom.

Selv har jeg hatt et kirurgisk inngrep på fire jeksler, heldigvis før jeg ble 18. Tenk om jeg som deltidsansatt skulle betalt for dette selv. På et tannlegesenter i Kristian-sand hadde det kostet meg 1615 kroner per tann! I tillegg kommer selvfølgelig regnin-gen på smertestillende og bedøvelse som gjerne er litt lurt å ta i forkant av et slikt inngrep. På www.hvakoster-tannlegen.no kan du fylle inn sted, kommune eller navn på tannlege/klinikk for å finne priser.

Det er mange, både unge voksne og litt mindre unge voksne, som ikke går til tannlegen. Det kan være

tannlegeskrekk eller dårlig råd. Med dårlig råd går det naturlig nok svært lang tid mellom hver gang tannlegen oppsøkes. Resultatet: En kjemperegning på mangfol-dige tusen og dårlig tannhelse. Jeg har snakket med unge mennesker som har hatt 40.000 kroner i tannlegereg-ning.

Jeg jobber selv som hjelpe-pleier og ser hvordan mange år uten god tannhygiene og regelmessig tannlegebesøk kan skade tennene. Jeg har hørt om dem som har limt tennene på plass igjen, og det fins til og med noen som trekker ut tennene sine selv, istedenfor å fikse dem. Dette gjør ikke at jeg bestiller tannlegetime, tvert imot, jeg blir kvalm bare av tanken på regningen.

Vi i Fagforbundet Ungdom

vil ha tannpleie til alle, ikke bare til de yngste og eldste som i dag. God tannhelse reduserer faren for andre sykdommer og lidelser, og en god offentlig tannhelseord-ning vil kunne spare samfun-net for mye penger som i dag blir brukt til behandling av alvorlige sykdommer som oppstår på grunn av folks dårlige tenner.

Tennene våre er en del av kroppen, derfor må tannhelse likestilles med andre offent-lige helsetjenester. Det var derfor svært trist å lese nyheten om at tannhelsetje-nesten kan bli enda dyrere enn i dag.

Ta tannhelse på alvor! Styrk den offentlige tannhelsetje-nesten, og la god tannhelse bli et velferdsgode! For alle! Hilde Lende Aune, ungdomstillitsvalgt Fagforbundet Vest-Agder

GRATIS TANNPLEIE

Tannhelse inn i folketrygden, NÅ!

TANNHELSE: Reglene for tannbehandling må inn i folketrygd- systemet på lik linje med andre helsetjenester, mener ungdoms-tillitsvalgt i Fagforbundet.

<

Illus

tras

jons

foto

: cou

lorb

ox.c

om

DEBATT



viser at det til enhver tid er over ti prosent sykefravær. I stedet for å bruke ekstravakter eller innleide fra vikarbyråer, er det mange ansatte som ønsker å utvide stillingen sin. Det fins mange som er ansatt i små stillingsbrøker. I stedet for å ha fem ansatte i 20 prosent, kan vi ha én ansatt i 100 prosent. Da får brukeren hjelp av én ansatt i stedet for fem. Og vi får ansatte med en helt annen lojalitet til arbeidsplassen og med et helt annet faglig fokus.

Dette er også viktig for rekrutteringen til pleie- og omsorgssektoren. Det er ikke mange unge som ønsker å la seg rekruttere til en 20 prosents stilling i et lavlønnsyrke.

Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo ønsker å bytte ut kontroll med tillit og faglig utvikling. Vi ønsker vedtak som sier at Pettersen skal ha nødvendig hjelp til å komme seg opp om morgenen, eller til å få servert middagen sin. På hvilken måte Pettersen skal stå opp og få stelt seg, er det opp til Pettersen og den ansatte å vurdere. Det er ikke sikkert det er riktig å gi Pettersen en dusj hver tirsdag. Det kan godt hende at han plutselig trenger en dusj på torsdag, uten at det skal rapporteres som et avvik.

Noe kontroll må vi ha, men da er det arbeidsgivers ansvar å sørge for at medarbeiderne er faglig oppdatert. Vi trenger et helt annet fokus innenfor hjemmetjenesten. Vi trenger at arbeidsgiver igjen får tillit til at de ansatte ønsker å gjøre en god faglig jobb. De fleste ønsker det! Det er moro å gjøre en god jobb når du får faglig ansvar og må ta egne vurderinger. Vi ønsker oss et system som satser penger på faglig utvikling i stedet for kontrolltiltak, på hele stillinger og med fokus på yrkesstolthet.

Dette er ikke å gå tilbake –

dette er å bringe offentlig sektor til et nytt sted!

Siri Follerås, leder i Fagforbundet Pleie og Omsorg, Oslo

TURNUSJOBBINGTusenlapper som motivererJeg leste om bruk av penger som motivasjon i Fagbladet nr. 5 2014. Saken er at det er greit å

jobbe ekstrahelger når man, som det står, «får noe igjen for det». Man har da alltid fått betalt for ekstravakter, men nå skal man altså ha mer betalt – på toppen av de tilleggene som gjelder i dag.

Og det er ikke lite man skal ha. Om man jobber mer enn 17 helger i året, skal man ha minst 25 kroner i ekstratillegg per time helgejobbing, eller 35 kroner om man jobber mer enn

22 helger. 17 helger i året vil si jobb hver tredje helg. Selvsagt er det greit at man får bedre lønns- og arbeidsvilkår enn hva som står i avtaleverket. Der står det nemlig at har du jobbet en søn-/helligdag, skal du ha påføl-gende søn-/helligdag fri. (Ikke to slik det praktiseres i dag.)

Jeg har jobbet i helsesektoren i over 40 år, mesteparten av tida annenhver helg. Jeg har aldri klaget over det, for da jeg

REKRUTTERINGFærre prester i det synkende kirkeskipetDet utdannes kun halvparten så mange prester som Den norske kirke (DNK) trenger. Mange prester er over 60 år og vil snart gå av med pensjon. Det er ikke utenkelig at flere menigheter vil stå uten prest om noen år. Forestillingen om DNK som en landsdekkende folkekirke, er truet. For det er langt fra sikkert at alle lokalsamfunn kommer til å ha en prest i sitt nærmiljø. Kirke - forskning hadde en utredning i 2010 som viser at kirken trenger 480 nye prester i løpet av åtte år. Nå er det ca. 250 studenter på teologistudiet.

Men kanskje ikke behovet for prester vil bli så stort i framtida? Kirken betyr mindre for stadig flere! Dåpen får stadig mindre betydning i befolkningen. For 50 år siden ble 97 prosent av alle nyfødte i Norge døpt inn i Den norske kirke. I fjor ble 62 prosent av alle norske barn døpt i folkekirken.

Overgangsritualene er viktige for å skape kontakt og tilknytning til kirken. Med brudepar og dåpsbarn følger

også et nettverk av familie og venner. Jo mindre bruk av kirkens overgangsritualer, jo færre mennesker vil få et møte med kirken. Den norske kirke vil etter hvert kunne framstå som fremmed og lite relevant.

Det er også stadig færre som går til gudstjenester. I gjen-nomsnitt deltok 97,8 personer på hver gudstjeneste i 2013. Tilsvarende tall året før var 98,2. Tilsvarende statistikk fins fra 1987, da gjennomsnitt-lig gudstjenestedeltakelse var 102.

En av grunnene til at færre vil bli prest, er statusfallet. Før ga det en viss status å være prest. Presten hadde store

oppgaver fra myndighetene, alt fra å administrere fattigve-sen til mer åndelige oppgaver. Etter hvert overtok andre instanser prestens rolle, som nå bare har ansvar for gudstjenester og kirkelige handlinger. Disse funksjonene er viktige nok, og flertallet av befolkningen møter presten ved viktige milepeler i livet.

En ting er sikkert: Det er ingen lett oppgave å rekrut-tere flere til presteyrket. For selv om kirkeskipet vil holde seg flytende i mange år, vil den brede kontaktflaten folkekirken fremdeles har, bli mindre år for år! Knut Sand Bakken, seniorprest

MANGLENDE REKURTTERING: Flere lokalsamfunn kan bli uten prest om få år, mener seniorprest.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox

DEBATT



begynte å jobbe, visste jeg at det var slik det var. Nå er det blitt vanlig med jobb hver tredje helg, og noen jobber kun hver fjerde helg. Det har vært sagt at det er viktig å jobbe så få helger som mulig, da det visstnok er vanskelig å kombinere jobb og familieliv, og at det dessuten ikke er noe moro å jobbe mens andre har fri. Det blir også sagt at det er så dårlig betalt. Jeg syns ikke det. Nå ser det altså ut til at dette er greit bare man får betalt ekstra, om altså helgene legges inn i turnus. Nå skal man altså sanke helger for å få mer utbetalt. Ikke slitsomt eller vanskelig da, nei.

Ettersom jeg har forstått, gjelder ikke dette over hele landet, men vær du sikker på at dette blir et krav for alle snart, kanskje allerede ved neste lønnsforhandlinger. Dette får vel ikke tilbakevirkende kraft, for om det gjør det, har jeg sannelig mange tusenlapper til gode fra alle helgevaktene og ikke minst for nattvaktene. For det skal jo også kompenseres med store beløp på toppen av de tilleggene som gjelder i dag.

Selv om man tidligere ikke har fått ekstra tillegg for ekstravakter, har man jo fått tillegg for ekstravakter. Men mye vil ha mer. Fornøyd skal man ikke være. Grete Fristad Brendhagen, Lunner

PRIVATISERING

Åpent brev til byråd Anniken HauglieDu kjenner ikke meg, jeg kjenner litt til deg. Du vil selge de kommunale barnehagene. Helst skal det visst bare være private drivere, mener du og dine meningsfeller. Uten å forhøre dere med verken foreldre, ansatte eller politikere i bydelene dette gjelder. Syns du

dette er etisk riktig, du som har utdanning i etikk og samfunns-fag?

Dere lar foreldrene få uttale seg, men gir på forhånd uttrykk for at det allerede er bestemt salg av barnehagene, og ingenting foreldrene sier vil endre på det. Etisk? Flott at foreldrene har engasjert seg og jobber for å beholde de kommu-nale barnehagene. Men dere har som nevnt bestemt dere alt.

Gruppa som kanskje dette rammer mest, er de ansatte og gjennom dem barna. De får ikke rett til å utale seg, men jeg kan ikke la være. Dette er for viktig for meg til bare å tie om. Jeg vil som berørt si hvordan dette har forandret og kommer til å for -andre min og andres hverdag.

Du er på tv og sier mye pent, men er det sant? Vi skal bli tatt vare på i prosessen, sier du. Prosessen startet den dagen jeg fi kk høre at min barnehage var av de ti som ble foreslått solgt. Underlig ordbruk det også; foreslått solgt. Det er jo ikke et forslag når du/dere allerede har bestemt dere. Tilbake til prosessen og hvor godt vi skal bli tatt vare på: Når de ansatte gråter i fortvilelse, hvor er Anniken da? Tørker du/dere tårene og holder rundt dem og trøster dem? Og sier at selvføl-gelig kan dere jobbe i kommu-nen hvis dere ikke vil jobbe i det private. Nei, det var ønske-tenkning.

Vi har fått beskjed om at hvis vi ikke vil jobbe i barnehagen når den blir privat, har vi sagt opp i Oslo kommune. Dette er rett og slett salg av folk, noe jeg trodde var ulovlig. Barnehagen har ansatte som har jobbet her lenge. Miljøet og trivselen blant de ansatte har blitt lagt merke til av foreldre. Ansatte som trives, gir barn som trives. Vi har hatt pensjonister som villig kommer tilbake for å være

vikar. Det ble for dyrt. Nå er det vi som er for dyre, og derfor må barnehagen selges.

Utrolig at det går an å snakke med to tunger i munnen. Den ene sier vi må få mer folk med utdanning og erfaring i barne-hagene. Den andre sier selg de barnehagene som har full pedagogdekning og folk med erfaring. De koster oss for mye i lønninger. Min barnehage har pedagoger på alle avdelinger. Assistenter med utdanning og lang erfaring, assistenter som er under utdanning. Dette burde jo være bra og ikke dårlig.

Noen av mine aller nærmeste kolleger må slutte i barnehagen hvis den blir privat. Fordi de har vært trofaste og lojale mot barnehagen og kommunen i 40 år. De må slutte for ikke å tape for mye i pensjon. De hadde sett for seg å avslutte karrieren i barnehagen de har vært så glad i, men dette går ikke nå. Sorg, frustrasjon og sinne gjelder både for dem og oss andre. Også

andre ansatte vil slutte. Etter konkurranseutsettingen fi kk vi høre at det bare er to som slutter. Det er nok ikke helt sant, for det er ikke alle som har fortalt at de tenker å slutte. Og to er uansett to for mye.

Når fl ere slutter, forsvinner også det gode miljøet som gjør barnehagen til det den er for barna. For meg har det betydd mye å ha kolleger som jeg har kjent lenge og stoler på. Betydningen av det fi kk jeg virkelig oppleve da jeg fi kk sterk angst og mistet lysten til å leve. Jeg fi kk vakter som gjorde at det nesten alltid var en av de andre til stede. De fulgte meg opp også utenom arbeidstid. Dette gjorde at jeg ikke ble sykmeldt en eneste dag til tross for at jeg var veldig syk. Etter ca. ett år ble jeg mye bedre, og der har det holdt seg til nå. Nå smyger den ekle angsten seg med fornyet styrke oppetter ryggen min. Hvor mange kollegaer blir det igjen? Hvor mange barn kommer det til å bli per avdeling? Private følger nemlig ikke de samme normene som de kommunale. Jeg er ikke imot private barne-hager, men jeg er imot at kommunale barnehager blir privatisert.

Dette var noen ord om hvordan dette berører meg. Anniken, berører det deg? Jeg har sendt deg denne henvendel-sen fl ere ganger, nå sist også til fl ere i byrådet. Som ventet har jeg ikke fått noe svar.

Hilsen stolt assistent i Fagerholt kommunale barnehage gjennom

nesten 27 år, Vigdis Nordby

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

PRIVATISERER: Byråd Anniken Hauglie (H) i Oslo har ikke svart på henvendelsene fra en privatisert barnehageansatt i Oslo.

Foto

: nye

bild

er.n

o



«Har skullet vanne på terrassen i fl ere dager, men så kom naturen og ordnet opp!» Med et bilde av ei vannkanne og en søkkvåt veranda, konstaterte ei venninne på facebook at vannkanna kunne bli stående.

La humla suseUten på noen måte å slå et slag for at vi skulle få en regnfylt sommer, er det likevel en god påminnelse om nytten i ei regnskur. Og i naturen.

Nylig fi kk jeg høre om boka What has nature ever done for us? av Tony Juniper, tidligere leder av Naturvernforbundets søsterorgani-sasjon i England, Friends of the Earth. Å få lest den, er sommerens prosjekt – nå når endelig eksamen er overstått, og pensumbøkene kan få hvile noen uker. Dristig kanskje, å skrive om ei bok jeg ikke selv har lest – men det var tittelen som slo meg: Hva har naturen noen gang gjort for oss?

Leser du avisene, skulle du tro at det naturen først og fremst bidrar med, er å hindre boligbygging ogå stå i veien for nye veier. Stadig dukker det opp en liten sommerfugl eller en sjelden plante – som noen gjerne kunne vært foruten fordi de gjerne skulle satt opp et kjøpesenter, lagt asfalt eller bygd et hus. Men hvilke konsekvenser får det egentlig når planter og dyr forsvinner fra jordas overfl ate opp mot 1000 ganger raskere enn det som er naturlig?

Det fi ns ikke noe enkelt svar på det spørsmålet. Det er som et enormt eksperiment uten angrefrist. Mangfoldet av alle disse små og store dyrene og plantene – som tidvis dukker opp ubeleilig – danner

livsgrunnlaget vårt. Intet mindre, store ord til tross.

Når vi snakker om tjenesteytende sektor, er det sjelden naturen vi sikter til, men det kunne det vært! Naturen renser lufta vi puster inn og vannet vi drikker. Den gir oss mat på bordet og klær på kroppen. Den gir oss medisiner når vi er syke og materialer vi bruker i hverdagen.

Under overskrifter som Blåskjell kan motvirke rust, Froskelim for ødelagte knær og Kan hemmelig-heten til neste generasjons varme-pumpe ligge i snuta til reinen? lar jeg meg stadig fascinere av hvordan små brikker i det puslespillet vi kaller naturen overrasker med alt de kan bidra med. Og like imponert og nysgjerrig som jeg blir over dette, blir jeg skremt av hvor dramatiske

konsekvensene kan bli når bare en liten brikke forsvinner.

Humla er et godt eksempel. De færreste av oss ville savne den sånn umiddelbart, men det ville vært katastrofalt dersom den ble borte. For humla – og dens arbeidskolleger i biefamilien – har en av verdens viktigste oppgaver: De pollinerer.

Pollinering er det som skjer når pollenkorn fraktes fra én plante til en annen, slik at nye frø kan dannes. Det vi ser som vakre blomster, og den blomsterduften vi kjenner som lukten av sommer, er plantenes måte å tiltrekke seg innsekter på. Plantene vet at de er avhengig av å få insekt-besøk for at de skal få spredt genene sine, for at nye frø kan skapes og nye planter gro.

Det er ikke bare sommerens blomsterbuketter som er avhengig av disse ivrige, små arbeiderne. Bier og humler er helt avgjørende for to tredeler av våre matsorter og én tredel av maten vi spiser. Den milde summingen fra humlene i sommer-varmen er lyden av matproduksjon!

I Sichuan i Kina må tusenvis av bønder befrukte frukttrærne selv.

I California må de importere én million bier for å befrukte mandeltrærne. Befrukt-ningen var gratis inntil biene forsvant. Det er verdt å merke seg at

fordi vi er så uendelig heldige å nyte alle disse livsnødvendighetene naturen gir oss gratis, så glemmer vi verdien av dem. Inntil de forsvinner.

Slik var det nok også da gribbene forsvant i deler av India. Da medisinen diclofenac for indiske kyr ble innført, døde 97 prosent av

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter.

Hannah Wozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

Mohamed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

«Har du balkong, bakgård eller hage, kan du være med og redde humla.»

GJESTESKRIBENT

fel_HELSE_KIRKE_58_59_.indd 58 14.08.14 07.58


gribbene i løpet av 15 år. Det er lett å se for seg at det kanskje ikke var så mange som savnet dem. I alle fall ikke i første omgang.

Før åt 40 millioner gribber 12 millioner tonn kjøtt i året. Da de døde, overtok villhundene. En beregning viste at det ble ca. 48.000 flere dødsfall i landet på grunn av rabies. Og kostnadene for samfun-net var over 100 milliarder kroner. Motsatt kan forskere fortelle at etter at ulven ble gjeninnført i Yellow-stone nasjonalpark i USA, økte antallet dyr og planter fordi ulven holdt bestanden av hjortevilt nede.

Gribbene og ulvene viser oss at det er ikke bare den vakre naturen det er verdt å ta vare på. I 1969 fant den franske mikrobiologen Forel en

sopp på Hardangervidda. Den var liten, klumpete og stygg, og med en guffen farge. Men det er fra den vi først hentet stoffet cyklosporin, som i dag brukes i medisiner som skal sikre vellykkede organtrans-plantasjoner. Verdien av denne soppen kan telles i milliarder kroner. Og i mennesker.

Eksemplene viser nettopp at vi ikke forstår helheten i hvordan naturen er satt sammen, og det gir oss et ansvar for å la den fortsette å jobbe – til beste for oss. Ungene våre trenger – og fortjener – en robust natur, slik at også de kan få ren luft, rent vann, mat og medisiner.

I Norge har vi registrert 206 for-

REDNINGSPATRULJE: Humler og andre bier er helt avgjørende for to av tre av alle matsorter.

colo

urbo

x.co

m

skjellige typer av bier (og humle er altså en type bie, har jeg nå lært). Vi har fått mye ny kunnskap de siste årene. Vi vet at 12 av bietypene sannsynligvis har forsvunnet fra norsk natur for godt.

Har du balkong, bakgård eller hage, kan du være med og redde humla. Jeg vet ikke hva slags blomster venninna mi fikk hjelp til å vanne av ettermiddagsregnskyllet, men jeg håper det var valmuer, rosmarin eller lavendel. Dette er noen eksempler på planter vi bør plassere i hagen eller i verandakas-sene for å bidra til at humlene får steder å være og hjelp til å overleve.

Hjelper vi humla, så hjelper den oss. Så vi får la humla suse. Vi trenger den.



Jubileumsfest i SkiTradisjonen tro ble medlemmer med lang fartstid i Fagforbundet og LO markert med en liten fest i regi av Fagforbundet Ski. Det var i år 21 medlemmer i Ski som har vært 25 år i forbundet og fire som har vært 40 åri LO.

De som var til stede ble markert med snitter, kaffe, marsipankake, gull- eller sølvnål, diplomer og blomster. Tekst: Mona Bergersen

OSS

25-årsjubilanter ble hedret på årsmøtet i Fagforbundet Høylandet. Fra venstre fylkesleder i Nord-Trønde-lag Mildrid Finnehaug, jubilantene

Inger Lise Moen, Bjørg Viken og Marit Grannes, og leder Ann-Mari Moen i Fagforbundet Høylandet Tekst: Arnt Sigurd Kjøglum

Høylandet hedret 25-årsjubilanter

Merkedryss i Kongsvinger

Fagforbundet Årstad 668 hadde merkefest for 18 medlemmer i slutten av mars. De fikk jubileumsnåler og diplom for henholdsvis 25 års fartstid i forbundet og 40 år i LO. Tekst: Helge Omdahl

Heder og ære i Årstad

Fagforbundet avd. 230 Kongsvinger har delt ut erkjentlighetsmerker for 25 års medlemskap i Fagforbundet og for 40 års medlemskap i LO.

40-årsjubilanter som var til stede: Per Skoglund, Astrid Wang og Leif Håkon Eriksen. Også fagforeningsleder May Britt Sletten er med på bildet.

40-årsjubilantene Elin Andreassen, Thor Arne Johansen, Ragnhild Mårud, Ragnhild Seigerud, Tore Strand, Eva-Lena Søberg, Rolf Arne Waaler og Marit Ødegård var forhindret fra å møte, men har fått sine 40-årsnåler i etterkant.

45 medlemmer er hedret for sitt medlemskap gjennom 25 år. På bildet er Roger Andersson, Aud Fuglerud, Kirsten Irene Nyhus, Sissel Ramtjernåsen, Ingeborg Sagenes, Laila Skoglund,

Jan Yngve Sletmoen, Ann Lise Sund, og Guri Mona Øverby, som alle fikk utdelt nåler, diplom og blomster for langt og trofast medlemskap.

De 36 andre jubilantene var dessverre forhindret fra å møte, men også de har fått sine utmerkelser.

Tekst: Inger H. Rognstad



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Merkedryss i Kongsvinger

1. oktober 1974 ble Irma Tverstøl ansatt som rengjøringshjelp ved en barneskole i Lyngdal kommune. Hun ble raskt tillitsvalgt, og 1. mars i år avsluttet hun et nærmere40 år langt fagfore-ningsarbeid. En epoke er over i det lokale fagforeningsar-beidet på Sørlandet.

Hun har vært leder og hovedtillitsvalgt i Norsk Kommuneforbund (NKF) og senere Fagforbundet i Lyngdal, vært leder i Samorg, sittet i landsstyret og vært vararepresentant til forbundsstyret i NKF.

I 2006 fikk hun Fagforbundets gullmerke for lang og fortjenestefull virksomhet innenfor fagbevegelsen.

Tekst og foto: Geir Johan Ellingsen

40 år som tillitsvalgt

LANG FARTSTID: Lyngdal kom-mune markerte Irma Tverstøls 40 år som ansatt. Tidligere forbundsleder Jan Davidsen representerte Fagforbundet.

I midten av mars hadde Fagforbundet Nesodden avd. 285 en samling for våre jubilanter.På bildet er 40-årsjubilant Torben Eske-mose (bak f.v.), 25-årsjubilantene Edel

Hall, Nina Persilengen og Berit Gross. Foran fra venstre: Kari Bampton Karl-

sen, Kari Ruud og Ørnulf Bibow, alle med 25 år i Fagforbundet. Tekst: Morten Lindhard

Stor stas i Nesodden

Fagforbundet Kristiansund avd. 083 har hedret medlemmer med 25 års medlemskap i for-

bundet og 40 års medlemskap i LO, totalt 64 medlemmer.

Følgende møtte opp for å motta 40-års-merket: Kristian Berg, Øyvind Svanemsli, Jon Inge Dromnes, Gretha Taftø, Laila Helen Bakke, Ingeborg Bolgen, Svein Lie og Gretha Grødahl.

25-årsmerket ble delt ut til Bjørn Tømmer-våg, Ann Vigdis Hansen, Bente Borgestrand, Anna Jorunn Kleven, Astrid Jektvik, Tove Berg-snev, Sølvi Simonsen Knudsen, Tor Blomvik, Kristin Brevig og Eva Nilsen.

Tekst: Astrid Rønning

Hedersgjester i Kristiansund



N år daggryet nærmer seg, like før klokka fi re om morgenen, prøver de funksjons-hemmede pasientene i Mabarat, en pale stinsk organisasjon for funksjons-hemmede, å sove i det som står igjen av

bygningen deres i Beit Lahiya. Den 12. juli ble institusjonen truffet av tre missi-

ler fra israelske F16-fl y. To kvinnelige pasienter, 47 år gamle Suha Abu Sada og 30 år gamle Ola Washani, ble drept. Fire andre pasienter ble alvorlig skadet, deriblant Mai Hamada (31) og Sally Sakr (19), som begge fi kk

dreper kvinner og barnTo pasienter ble drept og fi re hardt skadet da et senter for

funksjonshemmede ble bombet i Beit Lahiya på Gazastripen.

Tekst og foto: MOHAMMED OMER

ISRAELS HÆR



alvorlige brannsår og skader. En av pleierne ble også hardt skadet.

– En forbrytelseFolk i Gaza er sinte. Arbeidet til sivile organisasjoner og helseinstitusjoner er blitt hardt rammet. Bare livsviktige tjenester som sykehus er fortsatt i drift. Andre frykter at de kan være mål for F16-fl yene. Ifølge organisasjonen Mabarats direktør Jamila Eliwa, hadde de døde kvinnene bodd på institusjonen siden den åpnet i 1994.

– Av alle kriminelle handlinger, hadde vi aldri trodd at Israel ville angripe en institusjon for funksjonshemmede. Dette er en forbrytelse, og verden ser det, utbryter hun i frustrasjon.

Vanskelig å evakuereSenteret er hjemmet til 19 funksjonshemmede pasienter. Heldigvis var 14 av dem på sommerferie hos familiene sine. De som var igjen på senteret, ble såret eller drept. Blant senterets pasienter er mennesker som er helt eller delvis lamme, folk med andre fysiske utfordringer og psy-kisk funksjonshemmede beboere. Mange trenger hjelp for å komme seg ut av senga. Dette er kroniske pleiepasienter, mange med medfødte funksjonshemninger og andre med skader fra bilulykker, arbeidsulykker eller tidligere israel-ske angrep. På senteret får de fysioterapi og hjelpemidler som rullestoler og proteser.

Komplikasjonene ved å evakuere funksjonshemmede ofre gjorde redningsarbeidet enda vanskeligere for ambu-lansepersonellet. Kroppene til de døde og sårede måtte graves ut fra ruinene. De overlevende ble brakt ut, dek-ket med ulltepper og fl yttet til bårer for å transporteres til andre sykehus.

– Rakettene traff plutseligDet israelske militærets siste taktikk er å «advare» men-nesker før de bomber en bygning. Denne advarselen kan være en telefonoppringning, fl ygeblad droppet fra him-melen eller en «liten» bombe som eksploderer på husta-ket. Menneskene i huset har vanligvis mellom ett og fem minutter på seg til å få alle ut før bygningen blir ødelagt. Noen klarer det. Mange gjør det ikke.

I dette tilfellet kom det ingen advarsel. Og selv om den hadde kommet, er det for kort tid til å evakuere en pleie-institusjon med fysisk og psykisk funksjonshemmede mennesker.

– Rakettene traff oss plutselig, hvisker 31 år gamle Mai Hamada.

– Én ovenfra og én fra siden.

Skal bygges opp igjenEn nabo som hjalp til med å samle opp avrevne armer og bein, bryter ut i gråt.

– Dette var funksjonshemmede, forsvarsløse kvinner som ikke var en trussel for noen, sier han.

– De kunne verken gå eller klare seg selv uten hjelp fra pleieren sin. Hvis de funksjonshemmede ikke er trygge i sine egne senger, hvordan kan vi andre være trygge?

Jamila Eliwa planlegger å søke hjelp for å bygge opp igjen dette anlegget, slik at de kan fortsette å tilby reha-biliteringstjenester til funksjonshemmede.

– De er familien min, og jeg vil ikke etterlate dem på gata, lover hun.

Flere helseinstitusjoner angrepetSiden 7. juli har israelske angrep skadet eller ødelagt 18 helseinstitusjoner, deriblant to sykehus, tolv klinikker og to pleiehjem ifølge FNs sentrale humanitære samord-ningsenhet (OCHA).

– I stedet for å angripe medisinske institusjoner i strid med internasjonal rett, må israelske styrker beskytte helsepersonell og pasienter, og sikre at sårede mennesker kan få trygg tilgang til medisinske fasiliteter i Gaza og om nødvendig også andre steder, sier Philip Luther, direktør for Midtøsten- og Nord-Afrikaprogrammet i Amnesty International.

Mange palestinere dreptEtter 29 dager med kamphandlinger ble 1814 palesti-nere drept og 9567 sårede, de fl este av dem sivile. Israel mistet 64 soldater og tre sivile, ifølge FN-organene OCHA og FNs hjelpeorganisasjon for palestinske fl yktninger (UNRWA).

Israels bakkeinvasjon har forårsaket fl ere dødsfall enn andre angrep på den beleirede Gazastripen, der de 1,8 millioner innbyggerne opplever en voksende humanitær krise med strømbrudd og en stadig mer desperat mangel på vann og medisinsk utstyr. Ved Al Wafa-sykehuset – en annen medisinsk institusjon rammet av israelske F16-mis-siler – måtte ambulansemannskapene evakuere 18 funk-sjonshemmede pasienter til et annet sykehus på grunn av alvorlige strukturelle skader på bygningen, ifølge OCHA.

«Av alle kriminelle handlinger, hadde vi aldri trodd at Israel ville angripe en institusjon for funksjonshemmede.»



Kryssord

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 15. sept!Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

Vinnere av kryssord nr. 4

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Lillian Irene Hagen 2010 Strømmen

Ragnhild Syrstad 7045 Trondheim

Reidun Holgersen 5223 Nesttun

S M U KF O T B A L L S T I LA R E A L S P E I D EV I D E R E D N R

G N R I S V R A KR O K O K K O A P

H A S J O N N A P PK O N F E R A N S E S G I L D EK N Y T E N R E T T E I D B

S I L E N N G I N AE D E R E L L A R E U S Å R

S I N N K A B R I O L E T J FG A N G G B B I R O A RS O L G E L E D D I N O

F U T T E R A L I R A U T E I SN E V N E E L D E T S Ø R Ø S T

Kikk

Ild- sted

Avdele

Anvend-else

Husdyr

Abso- lutt

Lektyre

Skral

Last Gå

Beund- ring

Bidige

Pike navn

Stilne

Hakk Ubest. pron.

Hoppe

Vert Fersk

Harmen

Nese Aksjon Om-

komme

Jåleri Nådde

Til- stede

Sjødyr

Skatt

Despot Lære

Kna

Bekvem

Gutte navn

Tallord

Tall

FN

Slag- sted

Utrop

Drysse Mester-skap

Ikke

List

Anslå

Gutte navn

Konkur-ranse

Teolog

Føde

Bruke

Kon- stant

Klient

Belønn-ing

Plugge

Oppbygg-ning

Behand-ling

Gjennom

Skikk

To Genre

Matte Reptil Fisk

Flate- mål Laste

Konkur-ranse

Mynt fork.

Man

Hest

Ukjent

Kjør

Tone Røk

Legems-del

Løpe

Mat- emne

Hermod© 46111-2013

fel_HELSE_KIRKE_64 xord_.indd 64 14.08.14 07.53


ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Nina [email protected] Telefon 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] Telefon 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] Telefon 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] Telefon 23 06 44 6-73

TYPOGRAFER Vidar [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lars-Kristian [email protected] Telefon 930 03 338

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Ikke vet jeg hva som er verst, sluke flammer eller sluke kameler. Jeg har ikke prøvd noen av delene (tror jeg). Det med kameler må jo nesten andre bedømme.

Eller er det verre å brekke noe? Jeg har brukket armen flere ganger, og det var vondt, men gikk egentlig ganske greit. Dessuten er det lenge siden.

Løftebrudd går også ganske greit, siden jeg ikke kjenner dem så godt selv, de merkes jo best av andre. Nok om det, og tilbake til kamelene!

Jeg tror det blir veldig vanskelig å sluke en hel kamel. Jeg tror det er enda vanskeligere enn det vil være

for Conrad Myrland å krype gjennom et nåløye, eller at denne lederen for MIFF, «Med Israel for fred» skal få slippe inn i den himmelen han tror på.

Nå tror ikke jeg på denne himmelen. Men hvis jeg hadde trodd på den, så tror jeg ikke de som styrer den hadde sett med blide øyne på dem som forsvarer og støtter likvideringer og barnedrap. De ville nok blitt sendt et annet sted!

Derimot kan det sikkert tenkes at det går an å sluke en kamel hvis den blir delt opp i mindre stykker. Sånn sett kan vel det å bryte løfter og det å sluke en kamel (eller flere) ses på som én og samme sak.

Ta Fremskrittspartiet, for eksempel: Skattekutt i 100-milliardersklassen er nå nede i 30 (til de som trenger det minst, selvsagt). Partiet har alltid vært sterkt imot bompengeveier, men nå etableres det flere enn noensinne. Og tilhengerne har jo stemt på Frp fordi de skal fjerne alle – i deres øyne dustete – forbud. Folk må få leve som de vil.

Så nå skal det bli forbud mot å snuse utendørs på jern-baneperronger og liknende steder.

Men lakrispiper skal bli lovlige… Per Flakstad

Kamelslukere

NYBERG

fel_HELSE_KIRKE_65 Ny_.indd 65 14.08.14 07.52


– Jeg føler meg privilegert som får drive med alt dette, sier Dagfinn Gjerde og nikker mot veggene rundt oss – tapetsert med egenpro-duserte bilder. Linoleumstrykk og malerier med vinterlandskap, trær og blomster vitner om ungdomsarbeiderens «andre» liv, livet på atelieret i loftsetasjen hjemme hos ham selv.

Som barn lærte Dagfinn å lage linoleums-trykk av en dansk kunstner i hjembyen Molde. Men tanken på selv å bli billed-kunstner var knapt en drøm den gang, og det tok mange år før kunnskapen om linoleumens skjulte muligheter ble vekket til live. Det skjedde først etter at moldenseren hadde utdannet seg til biblio tekar og flyttet til Kirkenes.

–En dag på vei fra jobb gikk jeg forbi en fargehandel der det sto en stor rull linoleum i vin-duet. Jeg gikk en dag innom og kjente på den – og den var som smør å ta på.

– Hva skal dere ha for den? spurte jeg. De ansatte i butik-ken bare ristet på hodet og lo. Vil du ha den, skal du få den for en hundrelapp, sa de.

Linoleumsrullen hadde stått der siden butikken åpnet, og veide tre hundre kilo. Strevet med å få fraktet den hjem viste seg å være en god investering.

– Linoleumstrykk er den enkleste grafiske teknikken. Det eneste utstyret du trenger, er noen små lynskarpe kniver som du bruker til å grave ut motivet i linoleumen.

Så påfører du farge på plata, og trykker ved å legge papiret over og gni med en vanlig skje.

For det meste er det motiver fra naturen i og omkring Kirkenes som vokser fram fra den grå linoleumsplata.

– Mye av den kreative prosessen skjer når jeg er ute i naturen. Jobbingen med linole-umen og fargeleggingen i etterkant er mer teknisk.

– I 2005 laget jeg utstillingen I den blå timen. Bildene ble til mens jeg syklet til jobb gjennom en hel vinter. Jeg memorerte det jeg så og malte det da jeg kom hjem.

De siste årene har Dagfinn også malt blomstermotiver fra egen hage.

– Jeg må male det som betyr noe for meg. Bjørkeskogen på vei til hytta, kirka som jeg har sunget i, steinen jeg går forbi når jeg er på jakt.

– Men kunstner – det kaller jeg meg aldri. Jeg får ull i kjeften av det ordet.

En rull grå linoleum vakte fargerike barndoms-minner til live. Linoleumen satte fart på Dagfinns kunstnerkarriere.

KunstreisenDagfinn Gjerde

Alder: 54 år Jobb: Ungdomsarbeider i Basen

ungdomsklubb, Kirkenes Familie: Gift, to voksne barn

Hobby: Maling og linoleumstrykk

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Etter jobb

fel_HELSE_KIRKE_66_.indd 66 14.08.14 07.51


hel_67.indd 63 13.08.14 14.21

###*P <��>Fagbladet *I/*Y

Fagforbundet har over

335.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Hel

ge H

anse

n

Balsam for hår og sjel

Frisør Else Marie Lemme (47) ved Hårgalleriet i Bergen vil at

kundene skal føle seg bedre både fysisk og psykisk når de forlater frisørstolen. – Jeg trives godt i

jobben, og liker å få folk til å føle seg bra både på utsiden og inni, sier Lemme, som har jobbet som

frisør siden 1991. Hun er en av 448 yrkes aktive frisører

i Fagforbundet.

hel_68.indd 64 13.08.14 14.19

Fagbladet 2014 08 - HEL

Documents

Transcript of Fagbladet 2014 08 - HEL