Fagbladet 2009 01 - HEL

Forsidefoto:

Erik

M.S

undt

<S

EK

SJ

ON

HE

LS

EO

GS

OS

IAL

NAV – Nesten Alltid Vanskelig 9Entusiasten Morten Krogvold 20

Bortskjemt på jobb 30Snart klar for eldrebølgen 56

>

GLØDER FOR GAZASIDE 14

Nr. 1 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

hel_01:Fagbladet 15-01-09 06:52 Side 1

2 < Fagbladet 1/2009

INNHOLD >

9 TEMA: NAV – Nesten Alltid Vanskelig14 Fordømmer Israels terrorbombing16 Høvdingsetet Borg20 PORTRETTET: Ansikt til ansikt med entusiasten26 Hyppige treff

27–42 HELSE OG SOSIAL44 FOTOREPORTASJEN: Ser du diamanten?50 Aldri hodet over vannet56 Snart klare for eldrebølgen

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt42 Seksjonslederen53 Debatt58 KRONIKK: Hvor går Island?60 Oss62 Kryssord63 Tegneserie og Petit66 JOBBLIV: Kick av å krasje

50 >

FattigedrømmereLouise fra Ecuador har reparertsko i New York i 18 år, og har ikkesett familien sin på like lenge.Den amerikanske drømmen hand-ler for svært mange ikke om å blirike, men om å skrape sammennok til mat og husleie.

Det vante livetBeboerne deltar i matlaging og annet husarbeid på

Tjærahågen Bofellesskap. De tilhører en generasjon som

ikke er vant med å gå på restaurant. I hvert fall ikke hver

dag. Og samtalene går lett når pleiere og beboere både

arbeider og spiser sammen.

32 >

Foto: Karin E. Svendsen

Foto:H

enrikPryserLibell

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003,St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00ISSN 0809-9251

KONSTITUERTANSVARLIG REDAKTØRÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

TYPOGRAFKnut Erik [email protected] 23 06 44 70

I permisjon:Vidar EriksenKristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømVegard Velle

MILJØMERKET

241 393


Konflikten i Midtøsten er lenger unna en fredelig løs-ning enn på lenge. Israel må stilles til ansvar for de sisteukenes krigshandlinger. Men også verdenssamfunnet –med USA i spissen – har et ansvar. For eksempel ved åbruke de samme virkemidlene overfor Israel som overforandre krigsherrer.

Konflikten i Midtøsten er ikke en religionskamp. Deter ikke en kamp mellom jøder og muslimer, men enkamp om land, vann og rettigheter i et lite landområde.Israel har i 60 år og med resten av verden som stilltiendevitner, stadig styrket sin stilling som den sterke part.Ulovlig bosetting, bygging av muren, hundrevis av kon-trollposter og blokader gjør hverdagen håpløs for denvanlige palestiner.

Akkurat nå pågår intense forhand-linger om våpenhvile. Kanskje har delykkes å få til en avtale når detteleses. Likevel er det langt igjen førpalestinere og israelere kan leve i tolikeverdige stater.

Her hjemme har palestinernes lidelser vekket mangeav oss til å vise solidaritet. Fagforbundet har bevilget enhalv million kroner til Norsk Folkehjelps arbeid i depalestinske områdene. Titusener har deltatt i fredeligedemonstrasjoner. Med tente fakler har kvinner og menn,unge og gamle, jøder og muslimer, kristne og ikke-religiøse ytret et felles ønske om fred i Midtøsten.

Israels krigshandlinger vekker også sinne og fortvilelsehos mange av oss. Dessverre er det noen få som lar dettefå utløp i form av vold og hærverk. I en demonstrasjonfor fred, er det provoserende når noen velger å brukevold som et kampmiddel. Spesielt fordi det er nettoppvolds- og krigshandlingene i Midtøsten vi demonstrererimot.

Vi kan ikke godta at noen ønsker å flytte det som skjeri Gaza, til Oslos gater. Vi kan heller ikke godta at noenbenytter anledningen til å gjøre hærverk. Det bidrar ihvert fall ikke til fred i Midtøsten. I verste fall kan opp-tøyene føre til svekket sympati for palestinerne og taoppmerksomheten bort fra det som skjer i Gaza.

All oppmerksomhet og alle krefter må brukes til å fåen fredelig løsning i Midtøsten.

Fagbladet 1/2009 < 3

LEDER

ÅSLAUG RYGG

ANSV. REDAKTØR

«All oppmerksomhet og

alle krefter må brukes til

å få en fredelig løsning

i Midtøsten.»

Kampen for fred

14 >

BrennendeengasjertFagforbundets nestleder Gerd Kristiansenog rådgiver Hermann Albert var to avmange tusen som gikk med tente fakler isolidaritet med ofrene i Midtøsten. I enmeget skarp uttalelse fordømmerFagforbundets forbundsstyre denisraelske terrorbombingen.

Nav for viderekomneNår 400.000 saker skal behandles hver måned, må noe nødvendig-

vis gå galt. Elendighetshistoriene om Nav, om tårer, sinne

og frustrasjoner både blant brukere og ansatte har vært for mange.

Men hvor butta det? Vi har oppsummert spillet om Nav.

9 >

Foto:E

rikM.S

undt

Illustrasjonsfoto: Thomas Rasmus Skaug

KONTROLLERTOPPLAG1. HALVÅR 2007: 302.387

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no

Send tips [email protected]

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

TEMA

fel_03:Fagbladet 16-01-09 12:40 Side 3

NYTT


< GRATIS PÅMILJØSTASJONEN

Kommunestyret i Surnadal la pårenovasjonsavgiften med 150kroner, og sa samtidig at detetter 1. januar skal være gratis ålevere grovavfallet på miljøsta-sjonen. Betalingen skjer nemliggjennom den ordinære renova-sjonsavgiften.

< BUSSELSKAP KREVERKOMPENSASJON

Busselskapet Tide mener atutbyggingen av Bybanen iBergen har påført dem storeekstrakostnader, blant annetfordi flere busser har krasjet.Nå krever selskapet over 8 mil-lioner kroner i kompensasjonfra fylket.

< ETISKE KRAV

En ny lov om offentlige anskaf-felser har trådt i kraft i Sverige.I likhet med i Norge åpner denfor å stille etiske og miljømes-sige krav som kontraktsvilkår. Ien fersk undersøkelse svarer niav ti svenske kommunepoliti-kere at de stiller seg positive tiletiske krav i offentlige innkjøp.

< AVFALL I NORD

Landsdelsutvalget har sammenmed avfallselskapene satt i ganget prosjekt som tar sikte på åutrede framtidige behandlings-løsninger for avfall i Nord-Norge. Bakgrunnen er atdeponiforbudet har aktualisertbehovet for alternative behand-lingsanlegg for avfall.

< – BEDRE SPRÅK GIRMINDRE HELSEFARE

– Alle virksomheter har ansvarfor å tilrettelegge arbeidsforhol-dene slik at man ikke blir utsattfor helsefare. Informasjon ogopplæring på et språk manforstår er nødvendig for å unngåskader og ulykker, sier direktørIngrid Finboe Svendsen iArbeidstilsynet.

Belastningslidelser itypiske kvinneyrker skalfortsatt ikke gi yrkesskade-erstatning, mens skaderetter personløft skal sikresbedre. Regjeringens forslagtil nytt lovverk for yrkes-skader berører tusenvis avFagforbundets medlem-mer.

Med forslaget til ny arbeids-skadeforsikring tar regje-ringen fatt i en kostbar ogvrien nøtt – både juridisk,økonomisk og når det gjelder like-stilling.Hittil har yrkesskadeerstatningen

kommet dels fra folketrygden ogdels fra forsikringsselskapene. Nåforeslås det å erstatte dette med énfelles arbeidsskadeforsikring.Dagens ordninger for yrkes-

skade har fått mye kritikk fordi dedekker arbeidsskader i typiskemannsyrker, mens skader i typiskekvinneyrker avskrives som normalarbeidsbelasting.Det nye forslaget omfatter løfte-

skader, mens belastningslidelserikke er med.

Angår mangeI forrige nummer skrev Fagbladetom en hjelpepleier som er ufør pålivstid etter et løft av en 120 kilotung, delvis lam pasient på tampenav en stresset nattevakt.Alle er enige om at hun ble

skadet i det øyeblikket hun løftetden uvanlig tunge pasienten. Mendet var ikke nok. Vanlige arbeids-oppgaver gir ikke erstatning, mente

trygderetten. Nor-malt arbeidspress,sa også lagretten– riktignok meddissens. Fagfor-bundet har anketsaken til Høyeste-rett.Med det nye

lovforslaget villekanskje hjelpe-pleieren fått yrkes-skadeerstatning.

BelastningslidelserFagforbundet avviste et tidligerehøringsutkast til ny lov fordi detikke gikk langt nok i å gi erstatningfor belastningslidelser. Den gangforeslo et utvalg å ta inn enkeltelidelser, men ikke de som er knyttettil nakke og rygg, og derved faltkvinnearbeidsplassene utenfor.Nå skal det nye forslaget stu-

deres nøye. Høringsfristen er12. mars, og departementet tarsikte på å legge fram et lovforslagi løpet av våren 2009.

Tekst: TITTI BRUN

Fagbladet nr. 8/2008.

Arbeidet med å gjøre Ringeriketil en modellkommune er av-sluttet. Fagforbundet menerprosjektet ikke er etablert etterintensjonene.

Trepartsavtalen «ModellkommuneRingerike» ble undertegnet avordfører, rådmann og organisasjo-nene for to og et halvt år siden.– Vi visste jo at det var noen

utfordringer, men vi ønsket veldigsterkt og lenge å få til et sliktsamarbeid, sier leder av Fagforbun-

det i Ringerike, May-Britt Sundal.Hun mener at intensjonene i

avtalen ikke er fulgt opp. Etter toog et halvt år var partene fortsatt ien slags oppstartfase, og mange avde gode prosjektene var ikkekommet i gang.– Vi tror at innbyggerne i Ringe-

rike er tjent med at alle parter haren felles forståelse av hvilke utfor-dringer kommunen har.– Nå kommer vi rett og slett

ingen vei i forhold til de utfordrin-gene om omstilling som kommu-

nen står overfor. Derfor vil vi ikkebruke mer ressurser på prosjektet,sier Sundal.Hun har full støtte fra Fagfor-

bundet sentralt:– Vi har prøvd og prøvd å få

prosjektet etablert etter intensjo-nene, men det har vi ikke klart. Dafår vi kutte ut og se hvilket sam-arbeid vi kan ha på andre områder,sier Gerd Eva Volden i Fagforbun-det.

Tekst: SIDSEL HJELME

Gir opp modellkommunen

8 < Fagbladet 8/2008 Fagbladet 8/2008 < 9

TEMA YRKESSKADE YRKESSKADE TEMA

Hjelpepleier Dagny Gjøse er livsvarig ufør etter en løfte-

ulykke på jobb. Men hun får ingen yrkesskadeerstat-

ning. Staten mener det er en skade hun må regne med

fordi hun jobber i helsevesenet. Nå tar Fagforbundet

saken til Høyesterett.Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND

Gjøse ble skadet i løpet avnoen helt bestemte minut-ter i september 2005,mens hun løftet en pasi-ent. Nav har avslått søkna-

den om yrkesskadeerstatning. Nåprøves saken for retten. Jeg følger medi Gulating lagmannsrett i Stavanger –som skal avgjøre Dagnys framtid.

88 prosent går til mennKvinner i omsorgsyrker får sjeldenyrkesskadeerstatning. Selv om allstatistikk viser at så mange som åtteav ti i omsorgsyrker blir uføretrygdet.Bare to av ti makter å stå i jobben tilde blir pensjonister.

Normalt arbeidspress, mener staten.Faktisk går 88 prosent av all yrkes-

skadeerstatning til menn.En rørlegger som forløfter seg fikk

erstatning fordi han ble overrasketover at rørene var lengre enn hanregnet med. Asfaltarbeideren fårerstatning når musklene er ødelagtetter bruk av vibrerende maskiner.

Hjelpende håndTilbake til septembernatten 2005.Inne på Rovikheimen sykehjem iSandnes kommune går Dagny natte-vakt – alene med 19 pasienter. De allerfleste er demente.

Dette kan hjelpepleier Dagny. Hunhar jobbet i 25 år, uten en skade. Hunelsker jobben sin. Hun har mangevakre minner.

Til tider er jobben tøff; når hun eralene med døende. Når hun må bein-

fly hele vakta for å trøste og stelle sinedemente pasienter. Pasienter som erdin og min mor, far, tante eller venn.

Morgenstellet er slitsomt, men detpleier å gå greit. For de hjelper hver-andre på tvers av avdelingene.

Rødt’ lysMen denne vakta er uvanlig. De gamleringer i ett, ringer fordi de trenger noeeller noen. Både på de andre avdeling-ene og på Dagnys. Samtidig.

Ekstra ille er fru X. Hun vil stadig utav senga hele natta igjennom – hunhar glemt at hun ikke lenger er i standtil å stå. Kommer hun seg ut av senga,så faller hun om. Men det skjønnerhun ikke – for hun husker det ikke.Dagny bekymrer seg for at fru X igjenskal brekke beina. For å sikre henne,har Dagny festet snora i pyjamasenhennes. Og fordi fru X er ekstremt

«Jeg så påansiktet hennes

at detgikk galt».

ETT ØYEBLIKK ER NOK<

ODDNY OSBERG

ALVOR: Advokat Anne-GreteRønning-Aaby slåss mot urett-ferdigheten som rammerDagny Gjøse.

Litt bedre forsikringfor arbeidsskader

fel_04-05:Fagbladet 16-01-09 13:01 Side 4


NYTT

Kurdiske Sabah Magid reiser islutten av januar tilbake til hjem-byen Kirkuk i Nord-Irak etterforgjeves kamp for arbeids- ogoppholdstillatelse.

Den 33-årige asylsøkeren SabahMagid var en godt integrert og enverdsatt medarbeider i Sandefjordkommune. Etter at utlendingsmyn-dighetene avslo oppholdstillatelse,må han ut av landet. Han drar medblandede følelser.– Jeg ser fram til å møte moren

og familien min, og min forlovedesom har ventet på meg. Samtidiger jeg trist og lei meg fordi jeg måforlate Norge og ikke kan kommetilbake, sier Sabah. Han er nervøsfor hvordan han vil takle tilværelseni Irak.– Situasjonen i Kirkuk er kaotisk.

Du er aldri sikker når du går ut, dukan du bli kidnappet eller drept nårsom helst, sier Sabah Magid tilFagbladet.

Takker alleSabah håper han kan få bruke kref-tene sine i gjenoppbyggingen av

hjemlandet. Men han vet ingentingom hva framtida vil bringe.Asylsøkeren og sosionomen,

som flyktet til Norge for seks årsiden, vil gjerne takke alle som harstøttet ham.– Jeg er veldig takknemlig for all

støtten fra sandefjordingene, fra

ordfører Bjørn Ole Gleditsch, frabarn og unge, fra Eddie Whyte ogPetter Brynhildsen i Fagforbundet iSandefjord. Det har vært utroligflott.– Jeg har også satt svært stor

pris på støtten fra den gamle sjefenmin og fra advokat Petter Kirkeby

som har arbeidet gratis i mangetimer for å hjelpe meg. Dette er jegveldig takknemlig for, sier SabahMagid.

Utestengt fra SchengenKampen for å få lov å bli i Norgehar vært lang for Sabah. Han harlevd i usikkerhet og uten inntekter iover tre år, og opplever at myndig-hetene har sultefôret ham ut avlandet. Kommunens straff for å hamisforstått utlendingsloven var enbot på kr 40.000. Sabahs straff er athan er utestengt fra Schengen-området på livstid.– Dette er urettferdig, sier Eddie

Whyte, nestleder i FagforbundetVestfold og en sterk støttespiller forkurdiske Sabah Magid fra førstedag.– Regjeringens politikk om inklu-

dering og integrering virker heltmeningsløs når mennesker medsærskilt kompetanse og erfaringblir kastet ut av landet mens viroper høyt om behovet for flerekvalifiserte medarbeidere fra utlan-det, sier Eddie Whyte til Fagbladet.

Tekst:MONICA SCHANCHE

Sabah drar – takker for støtten

FARVEL: Sabah Magid trosser fare for eget liv og drar til bake til Irak.

Klima, globalisering og eldre-bølge blir de store utfordringenede neste femti årene. Dette på-peker regjeringen i Perspektiv-meldingen 2009.

– Perspektivmeldingen 2009 tar forseg de viktige langsiktige utfor-dringene som vi står overfor inorsk politikk, sier finansministerKristin Halvorsen.Til tross for klimaproblemer og

økonomiske krisetider er finansmi-nisteren optimistisk. Hun påpekerat den norske samfunnsmodellenmed gode fellesskapsløsninger, høyvelferd og jevn fordeling med gratis

tilgang til helse og utdanning hargjort det lettere å få til nødvendigeomstillinger.Denne samfunnsmodellen vil

være fundamentet også framover,understreker hun:– For å møte de framtidige ut-

fordringene i Norge, må vi videre-utvikle denne samfunnsmodellenslik at det fortsatt legges stor vektpå gode fellesskapsløsninger, sierHalvorsen.Politikken som skal sette

Perspektivmeldingen ut i livet, ermeislet ut i en tipunktsstrategi. Herpekes det blant annet på at manmå utvikle befolkningens arbeids-

evne og motivere til økt arbeidsinn-sats. For å klare dette, vil regje-ringen fortsette å arbeide tett medpartene i arbeidslivet, understrekesdet.

Tekst: SIDSEL HJELME

PERSPEKTIV: Gode fellesskapsløs-ninger vil fortsatt være fundamentet,mener Kristin Halvorsen

Kristin løfter blikket

Foto:ErikM.Sun

dt

FremragendekvalitetsarbeidSteinkjer, Grue og Mandalble alle hedret på den storekvalitetskommunekonferan-sen som ble arrangert i Osloi november.Hver av kommunene fikk

en sjekk på 30.000 kroner,diplom og godord frakommunalminister MagnhildMeltveit Kleppa.Steinkjer fikk oppvekstpri-

sen, Grue fikk pleie- ogomsorgsprisen, og Mandalfikk nærværsprisen.

PF

Foto:Kari-SofieJenssen


NYTT


< REISER KOLLEKTIVT

Folk i Oslo kjørte i fjor 6,6prosent mer kollektivt enn åretfør. Samtidig passerte færrebilister bomringen.

< KREVER BRANNSJEKKHOS PLEIETRENGENDE

Norske kommuner må få somlovpålagt oppgave å ivaretabrannsikkerheten hjemme hoseldre som får pleie- og omsorgs-tjenester, mener Norsk brann-vernforening. I dag er det eierenav en bolig som har ansvaret foregen brannsikkerhet.

< 2008 VERSTE BRANNÅR

I 2008 omkom 84 personer ibranner her i landet. Det er detstørste antall branndøde siden1979.

< SANKSJONERMOT BRANNSLURV

Justisminister Knut Storberget(Ap) vil innføre sanksjoner motgårdeiere og andre som ikkeutbedrer brannsikkerhet. Sank-sjoner mot dårlig oppfulgt brann-vern vil være et sentralt tema i enstortingsmelding om brannsik-kerhet som vil komme i løpet avførste halvår 2009.

< NY SAMKOMMUNE

Namsos, Namdalseid, Overhallaog Fosnes søker om å bli ensamkommune, med eget styresom skal bestå av 23 politikerefordelt etter kommunenesinnbyggertall. Modellen skalstyrke samarbeidet, samtidigsom alle parter består somenkeltkommuner. Tidligere harLevanger og Verdal gjort detsamme.

< OVERTID MOTBRØKSTILLINGER

Lovfestet overtidsbetaling av alleløsvakter vil være effektivt motuønsket deltid, mener SVs KarinAndersen. Hun gir full støtte tilFagforbundet og LO i kampenmot brøkstillingene.

– Jeg møter mye entusiasme nårjeg reiser rundt. Kvalitetskom-muneprogrammet viser hvordande ansatte er en viktig ressurs,sier kommunalminister Magn-hild Meltveit Kleppa.

Kommunalministeren holdtåpningsforedraget da kvalitetskom-muner fra hele landet var samlet tilto dagers konferanse i Oslo før jul.– Når de får muligheten til å

utgjøre en forskjell og kan bidra tilå forbedre både sin egen og andresarbeidsdag, så skjer det noe spen-nende, sier Kleppa.Hun understreker hvor viktig

trepartssamarbeidet mellom lokal-politikere, administrasjon ogkommunens ansatte er for et vel-lykket resultat, og har stor tro på atdette kommer til å bli godt inn-arbeidet utover programperiodensom varer ut året.

Gjenreiser yrkesstolthetenFagforbundets leder Jan Davidsenog KS-leder Halvdan Skard deltokbegge i en paneldebatt under

kvalitetskommunekonferansen.– Et viktig poeng med program-

met er at innbyggerne skal merkeen forskjell, og vi har allerede fåttinn noen resultater som tyder påakkurat det, sier KS-lederen. Hanforteller at samarbeidet mellomstaten, kommunene som arbeids-giver og de ansattes organisasjonerhar vakt internasjonal oppsikt.– Nå kommer utlendingene og

vil lære av oss, sier han.Jan Davidsen er opptatt av at

kvalitetsprosjektene må forankresgodt både blant lokalpolitikere,kommunale ledere og ansatte. Hanmener det må en trygg ledelse tilfor å slippe løs de ansattes enga-sjement og kreativitet, og at det eren viktig forutsetning for atprosjektene skal bli vellykkede.– Et program som dette, som tar

de ansatte og deres kunnskap påalvor, bidrar til å gjenreise deresegenverdi og yrkesstolthet, i stedetfor å indirekte utrykke mistillit tilarbeidet deres gjennom å foreslå atde kommunale tjenestene konkur-ranseutsettes, sier Fagforbunds-leder Jan Davidsen.

TemahefteFagbladets redaksjon har laget ettemahefte om kvalitetskommunersom er vedlagt denne utgaven. Herkan du lese mer om hva program-met handler om, og du finner fleregode eksempler på hva de har fåtttil i enkelte kommuner.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Sammen med Helene Bank harhan fått tak i en rekke av de bestefolkene som er å oppdrive fra inn-og utland på de mange områdenekonferansen dekker. Over 60 inn-ledere og debattanter er invitert tilSAS-hotellet i Oslo 2. og 3. marsfor å analysere, diskutere og utviklealternative måter å organisereoffentlige velferdstjenester på,opplyser daglig leder Asbjørn Wahli For velferdsstaten.Konferansen arrangeres foran en

valgkamp som blir avgjørendenettopp for velferdsstatens utvik-ling.– Vi ønsker å bidra med temaer

og premisser for debatten ogforslag til løsninger på de proble-mer vi opplever i velferdsstaten.Hva slags velferdsreformer somtrengs – og hva vi ikke trenger. Viønsker å satse på samarbeid og deansattes kompetanse og kreativitet,heller enn de markedsorientertekonsulentenes snevre fokus på

enda mer konkurranse og effektivi-sering som går på helsa løs. Viønsker et samfunn som demperpresset, slik at vi kan stanse utstø-tingen av titusener fra skole ogarbeidsliv, sier Wahl.– Kort sagt: Vi vil prioritere

samfunnet foran markedet, solida-ritet framfor mer konkurranse, deansattes erfaringer og kunnskapheller enn de internasjonale konsu-lentselskapenes blåkopier. Detdreier seg om hvilket samfunn vi vilha, sier Asbjørn Wahl.Program og påmelding

innen 10. februar påwww.velferdsstaten.no

MoS

TROR PÅ SAMARBEID: Kommunal-minister Magnhild Meltveit Kleppa trortrepartssamarbeidet i kommunene erkommet for å bli.

Velferdsstatens være eller ikke være

Ansatte viktig ressurs

Velferdskonferansen 2009 er årets storsatsing i For velferdsstaten.– Vi ønsker å demme opp for markedsløsninger og såkalt New PublicManagement, og styrke demokratisering, deltakelse og medbestem-melse, sier Asbjørn Wahl


JANS HJØRNE

Fagforbundet fikk en netto økning på nesten titusen medlem-mer i 2008. Det er en bekreftelse på at alle ledd i organisasjo-nen gjør en strålende jobb, og at de fleste medlemmene erfornøyde. Grunnen til at vi har fått så mange nye medlemmer,er blant annet at jungeltelegrafen er effektiv. Gjør vi en dårligjobb, spres det. Gjør vi en god jobb, spres det, og flere får lysttil å bli medlem.Det er mange årsaker til at Fagforbundet vokser. Vi gjorde

et godt hovedtariffoppgjør, og vi arrangerte Fagfor-bundsukene. Vi tok klare standpunkt i starten avfinanskrisa, med råd om å sette ned renta og brukeoffentlig sektor for å begrense virkningene avkrisa. Forbundet ønsker å bekjempe fattigdom,og i en stor annonsekampanje før jul satte vi

de fattiges situasjon på dagsorden. Om dentragiske situasjonen i Gaza har Fagforbun-det tatt et uredd og tydelig standpunkt forpalestinerne og fordømt Israels terrorbom-bing. Mange ser at Fagforbundet har en hel-hetlig tilnærming til velferd og et solidarisksamfunn. Vi har klare holdninger, vi har inn-flytelse og kan få gjennomslag for vår politikk.I disse dager syr regjeringen neste tiltak-

spakke sammen. Den er ventet å innebære enopptrapping av bevilgningene til offentlige byggog anlegg. Fagforbundet er blant de som er idialog med regjeringen om hvordan tiltakenebør utformes. Forbundet legger vekt på atkommunenes inntekter skal opprettholdes ogsikres. Det er viktig at det blir et visst volum påbevilgningene slik at det virkelig kan satses, ogsåpå arbeidsmarkedstiltak. Kommunene må settesi stand til å ta de som blir arbeidsløse inn påtiltak. Spørsmålet er om offentlig sektor fort-satt har evnen til å gjøre det som trengs, foreksempel i teknisk sektor.Det er mange uløste oppgaver. Nå har

kommunene sjansen til å få flere hender tilviktige velferdstjenester. Et vellykket tiltaksom må tas i bruk, er utdanningsvikariater. Gjennomutdanningsvikariater får arbeidsløse arbeid, mens fastansatte gis anledning til videreutdanning.Jeg regner ikke med at 2009 blir et hvileår. Tvert imot!

Ønsker alle et godt nytt år, og håper at de gode resultatene fra2008 skal inspirere oss til å bli enda bedre.

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Nå har kommunene sjansen tilå få flere hender til viktige

velferdstjenester.


Klare holdninger– gode løsninger

Å finne en human løsning påMuf-saken er fokus på en dags-konferanse som arrangeres avFagforbundet 9. februar.

Etter ti år i usikkerhet, har mangeMuf-ere nå fått endelig avslag påsaken sin. De må si opp jobbenesine, og har fått en endelig dato fornår de må være ute av landet. Sliksett er alt håp ute.Totalt dreier det seg om 170–200

mennesker som fikk midlertidigoppholdstillatelse uten rett til fami-liegjenforening (MUF) fordi manregnet med at de kunne reisetilbake til Irak etter kort tid. Slikgikk det ikke, og de fikk senereopphold i Norge på humanitærtgrunnlag, men oppholdstillatelseneble senere trukket tilbake.Fagforbundet har engasjert seg

sterkt i Muf-ernes sak, både

sentralt og ikke minst gjennomlokale støttegrupper og krone-rullinger.9. februar er Fagforbundet

medarrangør av en dagskonferanseder man vil se på de juridiske,arbeidsmessige og menneskeligesidene ved Muf-ernes situasjon.Målet med konferansen er å skapepolitisk vilje til å finne en humanløsning på Muf-saken.Blant innlederne på konferansen

er Mette Henriksen Aas, AU-medlem i Fagforbundet, TerjeEinarsen, lagdommer og ekspert iflyktningrett og filmskaperMargreth Olin som også er initia-tivtaker til Nestekjærlighet-kampanjen.Konferansen er gratis og åpen

for alle.Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Håp for Muf-erne?

SLUTTSØM: Hawre Mohammed Ali (ved symaskinen) og Bilal Gahni Mohammader to av Muf-erne som har fått endelig avslag på sin søknader om opphold i Norge.

MinnegaverFagforbundet Sør-Trøndelag takker alle for gaver som vår «AksjonAidsbarn i Russland» fikk i forbindelse med begravelsene til MagneMauseth i Nord-Trøndelag og Margrethe Knudsen i Sør-Trøndelag.Vi takker for støtten!



Høyfjellsmoro på Synnfjellet!

Spåtind Høyfjellshotell ligger på et fjellplatå mellom Gudbrandsdalen ogValdres. Her kan dere boltre dere i flott natur, med høye fjell og dype fjorder.Besøk nasjonalparken Ormtjernkampen (7 km).

Nacka. Med buss fra hotellet er dere inne i Stockholms spennende sentrum påfå minutter. Besøk Globen, Gamla Stan, Skansen og Gröna Lund.

Gode barnerabatter – ring for mer informasjon.Kan bestilles t.o.m. 23.04.2009. Transport er ikke inkludert i prisen. Inkl. sluttrengjøring. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret.

Kun kr

3.199,-per pers. i dbl.rom.

Sommerferie

Bestill din ferie hos DTF travel på

Opplys eller tast inn annonsekoden: FAGBLADET

DTF travel hjelper deg medbestilling av både oppholdet og

båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Kun kr

949,-per pers. i leilighet

Kun kr

799,-per pers. i dbl.rom.


nestenalltidvanskelig

RUSK I REFORMEN TEMA

Det startet som en vakker drøm omframtidas Norge: Flere i arbeid ogfærre på trygd − og et enklere liv foralle som trengte støtte når tilværelsenbuttet i ulike faser av livet.Nå skulle det bli slutt på ørkesløs

vandring fra kontor til kontor, nåskulle kasteballhistoriene om offent-lige og ugjennomtrengelige stønads-byråkrati bli historie − heretter skulleman bare lete etter én dør, en dør medtre bokstaver på: N − A − V.Kan det være mulig? spurte skepti-

kerne. Yes, we can! var tilsvaret fraNav-arkitektene som fikk entusiastiskemedarbeidere med seg på laget. Nåskulle norgeshistoriens størstevelferdssystem bygges.Klagesangene begynte etter kort tid.

Ingen tok telefonen, sakspapirer bleborte, og ventetiden ble lengre oglengre. «Når du endelig får et svar, erdet som regel et avslag,» sier en«erfaren» Nav-bruker. Historien haddelært ham at det nytter å klage, menbare en brøkdel av alle Nav-brukere

benytter seg av klagemuligheten.Frontsoldatene i Nav-reformen er de

ansatte. Som med mangelfull opp-læring og uten samkjørte dataverktøyskal møte publikums forventninger ogfrustrasjoner. Mange Nav-ansatte følerseg som reformens syndebukker. Ikkebare når de sitter i mottaket elleråpner avisene, men også på fritiden. Isosiale lag kvier mange Nav-ansatteseg for å fortelle hvor de jobber.Å synge dødsmessen over velferds-

giganten Nav er likevel for tidlig.Verken brukere eller ansatte ønskerseg tilbake til tidene før reformen, selvom mye er gått fra ille til verre. Ogenda verre skal det bli i 2009. Flereledige, færre jobber og nye utfor-dringer for Nav.

Et forhutlet kirsebærtre spriker bladløst mot vinterkulda utenfor kommunehuset på

Trøgstad. Treet ble plantet av Bjarne Håkon Hanssen da landets første Nav-kontor åpnet.

Nå står det frosne kirsebærtreet som et halvdødt symbol på et system som har gått i stå.Tekst: SIDSEL HJELME

HVA HARSKJEDD?BLA OM OGSE SPILLETOM NAV.

nav


<

Foto:B

irgitS

kogstads

Foto: Thomas Rasmus Skaug


Deansatte

gårinn

ireformen

med

stortengasjem

ent.Dufår

etoptim

istiskekstrakast.

Mange

erfarneansatte

søkerseg

tilforvaltningsenhetene.Lokalkontor

mister

kompe-

tanse.Ståover

etkast.

BjarneHåkon

Hanssenvil

mer

ennåfå

«folkopp

ommorran»

oglanserer

kvali-fiseringsprogram

met.

Forbereddeg

pååkom

me

rasktim

ål.

Dataproblemer,m

angelfullopplæ

ringog

frustrasjonergir

øktsykefravæ

r,ogmange

slutter.Ståover

femkast.

Hvamed

brukernesrettssik-

kerhet?40

prosentav

desom

klagerfår

medhold.Stå

overet

kastog

tenkover

omkanskje

flereburde

klage.

Sivilombudsm

annenkriserer

Navfor

ned-latende

behandlingav

psykisksyke.

Nav-direktørTor

Saglielegger

segflat:

Navtrenger

hjelp,sierhan.

Leggdeg

nedved

sidenav

hamog

lytt.

StrykkaraktertilNAV

påBIs

kunde-barometer.Bare

50prosent

avbrukerne

erfornøyde

med

tilbudetde

får.

Tiltrossfor

øktebevilgninger,

økerrestansene,og

19.000mennesker

venterpå

svar.Duskalrykke

tilbake,men

førdu

rekkeråsnu,blar

regjeringenopp

60nye

millioner.Blistående.

Kvalifiseringsprogrammet

levererlangt

frasom

forven-tet.Rykk

tilbaketil3.

DagTerje

Andersenovertar

ministerjobben

fraBjarne

HåkonHansssen.Stå

overet

kastog

ventpå

enprogram

-erklæ

ring.Denkom

mer

ikke,så

dagår

dubare

videre.

14.000mennesker

venterpå

etvedtak

fraNav

somfår

40nye

millioner

foråfå

fartpå

køen.Slånoen

ekstrakast

mens

millionene

ruller.

Enav

femNav-ansatte

harliten

elleringen

tiltrotilat

defår

nød-vendig

opplæring,skriver

Navseget

magasin.Tilkallverneom

budetog

ståover

tokast.

Sentraliseringhar

vært

enmote-

bølgeioffentlig

sektor.Men

kanskjenæ

rmer

viossslutten.Det

ernok

avdårlig

erfaringålære

av,sierOxford-

professorStein

Ringen.

Navgjør

meg

sykere,sierbruker

somhar

kjempet

enørkesløs

kampfor

sinerettigheter.Det

utløseret

rasav

enkelthistorierom

vanskeligemøter.

Settdeg

nedog

tenkover

omdet

vardeg.Du

erute

avspillet

inntilvidere.

STARTAlletjenester

12

5

6

7

9

8

10

11

1214

16

17

4

3

13

24

5

17

1615

11

109

8

7

6

12

13fel_09-13:Fagbladet 16-01-09 12:38 Side 10

-etspillfor

viderekomne

Kraftttakfor

kompetanse:25.000

Nav-ansatteskal

kurses.Detkan

betyøkte

restanser,vars-ler

Nav-direktør.

Riksrevisjonenrapporterer

atNav

ikkeutfører

lovpålagtarbeid,blant

annetmed

oppfølgingav

sykmeldte.

Arbeidstilsynetvarsler

tilsynihele

Nav-systemet

grunnetmeldinger

omstore

arbeidsmiljøbelastninger.

Ledighetenøker

kraftig,ogNav-ansatte

måintensivere

registreringog

dagpenge-arbeid.Sett

oppfarta!

Navsetter

nyrekord

ibrukav

eksternekonsulenter.Har

brukt1,25

milliarder

i2008.Dette

måda

giresultater.Slået

parekstra

kastmens

millionene

rullerut.

Nav-reformen

stårpå

spillhvisviikke

fårtilKvalifise-

ringsprogrammet,sier

Nav-direktør.Inovember

2008har

programmet

underhalvparten

såmange

deltakeresom

planlagt.Ståover

tokast!

Mange

avde

somforvalter

regelverketforstår

detikke

selv,sierJuss-Buss

sombistår

mange

Nav-brukeremed

åklage.

LesNorges

lover.

Nav-ansatteventer

fortsattpå

etfelles

datasystem,to

åretter

atreform

enble

iverksatt.Duklikker

degfram

ogtilbake

mellom

treulike

systemer,m

enfår

ingenekstra

kast.

Ledighetenøker,nye

stønaderog

reglerinnføres

i2009.Ståover

etkast

mens

dusam

lerkrefter

tilånå

«Himmelporten».

Nestenhalvparten

avbrukerne

erusikre

påom

Navivaretar

deresinteresser,viser

Navsegen

brukerundersøkelse.

Langventetid

iNavskaper

fleresosial-

klienter.Uforsvarligsaksbehandlingstid,

sierjussprofessor

ErikBoe.

MÅL

13

21

22

24

25

26

23

18

19

20

15

26

25

2322

21

20

1918

17

1615

1413

24

nav

Spilldesign:EPIZO

OM

/JAN

RIC

HA

RD

HA

NSEN

Tekst:SIDSEL

HJELM

E



Rolf betalerfor Navs feilOverraskelsen var stor da Rolf Ragnar Olsen fikk sin

første AFP-utbetaling og så at den var lavere enn Navs

forhåndsberegning. Datafeil, sier Nav og nekter å

erstatte mellomlegget.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: KÅRE M. HANSEN

Ryggen var sliten og hoftene verket.Etter over 40 års verkstedjobbing, defleste i teknisk etat i Sør-Varangerkommune, ville Rolf Ragnar Olsenvurdere andre muligheter da hannærmet seg 62-årsmerket vinteren2007.– Å gå av med avtalefestet pensjon

(AFP) var ingen selvfølge. Jeg haddehalv uførepensjon og en kone somhadde vært ufør i mange år, så økono-mien var anstrengt. Jeg måtte derforregne nøye etter om jeg hadde råd til ågå av med AFP, sier Rolf RagnarOlsen.

«Service-beregning»Etter råd fra arbeidsgiver og KLP tokRolf Ragnar Olsen kontakt med Nav-kontoret i Kirkenes for å få beregnethvor mye han ville få utbetalt om hantok AFP.Marginene var små, men likevel:– Etter å ha finregnet på økonomien

fant jeg ut at det skulle gå, så jegbestemte meg for å bli AFP-pensjonistfra 1. mai 2007, sier Olsen.

Sa opp jobben1. februar leverte Rolf Ragnar Olsenoppsigelsen til sin arbeidsgiver

gjennom 35 år, Sør-Varangerkommune i Finnmark.Oppsigelsestiden lakket mot slutten

da Olsen fikk vedtaksbrev om pensjo-nen sin fra KLP, og oppdaget at hanville få et lavere beløp enn Nav haddeforhåndsberegnet. «Dette må jeg fårettet opp,» tenkte Olsen og ringteKLP. De henviste ham videre til Navsom hadde gjort regnestykket.– Også saksbehandleren i Nav ble

overrasket over spriket mellomserviceberegningen og det endeligeresultatet, og ville undersøkenærmere.Forklaringen jeg så fikk, var at

spriket skyldtes en datafeil hos Nav.Men Nav kunne likevel ikke gjøre noemer med saken.

Forbanna– For å si det på nordnorsk, så ble jegskikkelig forbanna, sier Rolf RagnarOlsen. Han gikk til Fagforbundet ogba om hjelp til å ta saken videre.I Fagforbundet havnet saken på

advokat Anne Gry Rønning Aabysbord. Hun mener Nav har et klartansvar for feilen de har gjort.– En kommende pensjonist må

kunne stole på de beregninger som

kommer fra Nav. Hver enkelt har ikkemulighet for å kontrollregne disse.– Rolf Olsen har sagt opp jobben sin

på bristende forutsetninger, sierRønning-Aaby som meldte krav omerstatning til Nav på vegne av RolfRagnar Olsen.

Ingen klagerettNav bestrider ikke feilen, men avviserlikevel kontant Olsens krav. De sier:«Dette skyldes en maskinell feil ogman har ikke funnet årsaken tilfeilen.[...] Det oppstår av og til maski-nelle feil i Navs datasystemer uten atman oppdager og finner årsaken tildette. Dette er som regel utenfor Navskontroll».I sitt avslag viser Nav også til «at det

følger av rettspraksis at dersom en feileller forsømmelse skal lede til ansvarfor Staten må feilen eller forsøm-melsen fremtre som et «betydeligavvik» fra den trygghet som i detkonkrete tilfellet kan forventes avborgerne.»En maskinell feil medfører ifølge

TEMA RUSK I REFORMEN



Nav altså at avgjørelsen ikke er etenkeltvedtak etter forvaltningsloven,og at den dermed heller ikke kanpåklages.– Nav toer sine hender, sier advokat

Rønning-Aaby og fortsetter:– Vanligvis vil klagesaker kunne gå

videre til Trygderetten, men med sittvedtak har Nav avskåret Olsen fradenne muligheten.

Så galt kan det gåRolf Ragnar Olsens sak er et eksempelpå hvor galt det kan gå, mener Fagfor-bundets advokat.– Det er helt urimelig at en enkelt-

person skal bære et økonomisk tapsom Nav åpenbart har vært direkteårsak til, sier Anne Gry Rønning-Aaby.Hjemme i Kirkenes må Rolf Ragnar

Olsen bare leve med at han betalerregnigen for Navs feil.– Jeg hadde nok ikke gått av med

AFP hvis jeg hadde visst dette. Selvom snaue sju tusen i året ikke er storebeløp, betyr det mye for oss som ikkehar så mye å rutte med fra før.

Nav-direktør Tor Saglie underslår ikkeat Nav har problemer. Han er like fulltoverbevist om at velferdssystemet erpå rett vei med Nav.

– Hva er de største problemene i dag?– Mye går bra, men vi har noen utfor-

dringer vi er spesielt opptatt av. Dette errestanser på saker, lang saksbehandlings-tid og at det er for vanskelig å kommefram og få svar på telefon.– Dette har negative konsekvenser for

brukerne våre. Samtidig betyr det ogsåarbeidsmiljøbelastninger for mange avvåre ansatte.

– Hva gjøres nå for å redu-sere saksbehandlingstiden?– Vi får inn 400.000 saker

i måneden. Generelt er detfire prosent som ikkebehandles innenfor aksep-tabel tid. Fra sentralt holdovervåker vi situasjonennøye gjennom rapporte-ringer fra kontorene. Vi harogså etablert et egetfagstøtteprosjekt ogprosjektet «tidlig drift»rettet mot kontorer somsliter.

– Mange ansatte har klaget over at dehar fått nye arbeidsoppgaver uten å ha fåtttilstrekkelig opplæring til å gjøre jobben.Hva med disse?– Enkelte kontor har valgt en modell

der «alle skal gjøre alt». Dette er ikke engod løsning, og er en viktig årsak til atenkelte ansatte har opplevd mestrings-problemer i jobben.– Et annet problem har vært at man

noen steder bare har hatt noe som merlikner på en samlokalisering av statlige ogkommunale etater uten at man har hatten integrasjonsprosess. Dette har ogsåført til arbeidsmiljøbelastninger foransatte.

– Situasjonen er svært ulik fra kontor tilkontor. Hva er nøkkelen til å lykkes?– Vi ser helt tydelig at de som lykkes

best er kontor som satser på en viss gradav spesialisering av sine ansatte, sam-tidig som de har jobbet med å få til engod integrering av de ulike kulturene ogfagmiljøene som skal slås sammen.

– Nye Nav-kontor skal etableres i 2009.Hvordan skal dere unngå å gjøre de sammefeilene om igjen?– Nå satser vi i mye større grad på

kompetanseoppbygging i forkant avetableringene. Men økt satsing på opp-læring innebærer også at man er borte fra

kontoret i perioder, og dettekan igjen gå ut over tilgjenge-lighet og saksbehandlingstid.– Dette er et løpende

dilemma vi må leve med idenne fasen.– Og selv om det har vært

mange problemer, er de allerfleste enige om en ting: Vi vilikke tilbake til det gamlesystemet med sosialkontor,trygd og arbeid.

– Hvordan er Nav rustet til åmøte 2009?

– Jeg er spent på ledighetstallene. Forhver nye arbeidsledige registrert i stati-stikken, får vi fire ganger så mange nyesaker som skal behandles.– Vi vet at vi får ressurser for å møte

den økte arbeidsledigheten, og diskuterernå hvordan vi best skal utnytte dem.– Vi har også bedt departementet

utsette innføringen den nye ytelsen,arbeidsavklaringspenger, fordi vi erbekymret for at det er for mye som skalimplementeres samtidig. Dette venter visvar på med det første.– Men nyetableringen av Nav-kontor vil

gå som planlagt.Tekst: SIDSEL HJELME

Reformen ruller videre

Nav-direktør Tor Saglie

RUSK I REFORMEN TEMA



Forbundsstyret er opptatt av våpen-hvile, men understreker i sin uttalelseat en våpenhvile ikke betyr at Israelsokkupasjon av Gaza er over, og at denheller ikke kan oppheve Israels mangefolkerettsstridige handlinger mot detpalestinske folket.

Derfor må norske myndigheterstille Israel til ansvar for krigshand-lingene, heter det i en uttalelse.Forbundsstyret vedtok også å støtteNorsk Folkehjelps arbeid i Gaza og ide palestinske områdene med 500.000kroner.

Forbundsstyret mener verden erblitt forført av fredssamtaler ogforhandlinger, og alt snakket om enfredsprosess i Midtøsten. Samtidig harIsrael styrket sin stilling som en sterkokkupant, mens forholdene for sværtmange palestinere bare er blitt verre.

60 års historiePå forbundsstyrets møte redegjordeforbundets rådgiver Trygve Natvig omsituasjonen i Gaza. Han er utdannetprest, og hadde en sterk opplevelse påbegynnelsen av 90-tallet da han i regiav Norges Kristelige Studentforbundvar vertskap for kristen, muslimsk og

jødisk ungdom som kom til Norgefor å forsøke å snakke sammen.Omtrent samtidig reiste han ned tilområdet, og det han så og opplevde,gjorde at han i årene som fulgteengasjerte seg sterkt i palestinsksolidaritetsarbeid.

– Det er viktig å huske på at detteikke begynte med Hamas-raketter ogIsraels bombetokter for noen ukersiden. Dette begynte for 60 år siden.Selv om det blir forhandlet fram envåpenhvile, vil veien fram til en frede-lig løsning i dette området være frykte-lig lang, sa Natvig til forbundsstyret.

Systematisk undertrykking– Det blir ingen fred uten frihet fordet palestinske folket, og da må detskje store og dramatiske endringer.Jeg har reist mye i området, og harselv opplevd hvordan palestinere blirkontrollert og trakassert og holdt i etjerngrep Israelerne kjører på store«bypass-roads», mens palestinernehenvises til kronglete småveier. De mågjennom kontrollposter, og hvis desier et galt ord, kan de glemme åkomme videre.

– Jeg har selv forsøkt å importerepalestinske varer for å hjelpe nærings-drivende, men israelske restriksjonerog bestemmelser gjør det nestenumulig å få til.

– Det israelske myndigheter holderpå med, er en effektiv og systematiskundertrykking av et annet folk, saTrygve Natvig. I tillegg til penger og

FordømmerIsraels terrorbombing

Forbundsstyret i Fagforbundet er sjokkerte, sinte og

fortvilte over det som skjer i Gaza, og fordømmer Israels

terrorbombing i en meget skarp uttalelse.Tekst: PER FLAKSTAD

Stod stille for GazaNorsk lokomotivmannsforbund og Fagforbundet Oslo Sporveiers Arbeiderfor-ening gjennomførte en solidaritetmarkering i forkant av fakkeltogene i flerenorske byer.Klokka 16 torsdag 8. januar stanset alle persontogene i Norge, og alle t-

banene og trikkene i Oslo i to minutter.Forbundene krevde at den israelske voldsbruken stanses, og at de israelske

styrkene trekker seg ut av Gaza. Videre mente begge forbundene at blokadenGaza har vært utsatt for må oppheves umiddelbart slik at mat og medisinerkan komme uhindret inn og avhjelpe den humanitære situasjonen i området.



storpolitikk, mener han det er viktig atenkeltmennesker og organisasjonerengasjerer seg langsiktig i et folk-til-folk-samarbeid og knytter kontaktermed den palestinske befolkningen.Han oppfordret også Fagforbundetstoppolitikere til å ta opp Palestina-konflikten i de internasjonale foraenei fagbevegelsen der forbundet errepresentert.

Ros til StøreForbundsstyret sier i sin uttalelse atdette ikke er en religionskrig, men enkamp om land, vann og rettigheterover et lite landområde.

Fagforbundet er opptatt av at detforhandles om våpenhvile, menmener samtidig at forhandlingene måskje med den organisasjonen somgjennom frie og lovlige valg har fåtttillit til å representere det palestinskefolket. Det vil si Hamas. I den forbin-delse uttrykker forbundsstyret ros tilutenriksminister Jonas Gahr Støre oghans initiativ om å være i nær kontaktmed Hamas.

Forbundsstyrets uttalelse er oversatttil både engelsk og arabisk, og finnespå forbundets nettsider.

Ambulansepersonell fra Ullevål stilte iuniform og med to ambulanser i fakkel-toget.– Vi tar ikke parti i selve konflikten,

men støtter opp om parolene for våpen-hvile og fred. Vi viser solidaritet medofrene. Og som helsepersonell tar viavstand fra brudd på folkeretten ved at deikke slipper inn medisinsk utstyr oghelsepersonell i Gaza , sier Hans MartinAase, Fagforbundets hovedtillitsvalgt påprehospital divisjon ved Ullevål Univer-sitetssykehus.

Brudd på folkerettenDe siste timene før demonstrasjonen fikkhan rapporter om at ambulanser oghelsepersonell blir beskutt.– Også det er brudd på folkeretten. Vi

viser dyp respekt for våre kolleger som

utfører jobben sin under særdelesvanskelige forhold, sier Hans MartinAase som vet hva han snakker om:Sammen med kollega Sverre Aae

deltok han i 2002 i et utvekslingsprogrammed palestinsk og israelsk ambulanse-personell i regi av Røde kors. Han tjenes-tegjorde i tre uker på Vestbredden for åredde ut skadd helsepersonell.

Helsepersonell skutt– Vi støtter legene Mads Gilbert og ErikFosse fullt ut. Det er ikke vanskelig å setteseg inn i den virkeligheten de beskriver,sier Sverre Aae, til Fagbladet.Hege Katrine Hansen, divisjonstillits-

valgt på Ullevål, forteller at hun demon-strerer i solidaritet med krigens ofre ogfor sine kolleger i Gaza.

Tekst:MONICA SCHANCHE

KREVER VÅPEN-HVILE: Ambu-lansepersonellviser solidaritetmed krigens ofreog med helse-arbeidere som blirbeskutt i Gaza.

Med fakler forMidtøsten-kolleger

Foto:ErikM.Sun

dt

– Medisinsk nødhjelp må fram! Det sier ambulansesjåførenes tillitsvalgte HansMartin Aase. I et folkehav med fakler stilte ambulansepersonell fra Ullevål syke-hus med krav om våpenhvile i den store fredsmarkeringen på Youngstorget.



VIKINGFESTIVAL:Håndverkernesetter sitt preg påmarkedet.



En dyp plogfure i 1983 ble starten pådet som i dag er Nordens største gjen-oppbygde høvdingsete. I den svartejorda fant bonden glassperler ogpotteskår som viste seg å være fraFrankerriket. På museet kan du følge ivikingenes fotspor over 1000 år tilbakei tid. Dagens høvedsmann på Borgbærer fortsatt den blå kappen, smyk-ker og sverd slik skikk og bruk krever.– Jeg er høvdingen på Borg, presen-

terer Bøe seg, og slår ut med armeneog omfavner både hovedhus, gravfeltog bosettinger i tillegg til smier, naust-tuft og pollen der skipene duver ivannflata. Så legger han til med etsmil.– Men jeg er lønna som en vakt-

mester.

Drikke mjød og ljugeHvis jobbinstruksen likner på en vakt-mesters, så er det en veldig alternativen. Bøe er gårdsansvarlig, og på Borginnebærer det å kunne seile viking-skip, stelle hester, kyr og villsvin.Dessuten kunne drikke mjød, skrøneog fortelle historier på utenlandskespråk.– Det er en morsom jobb hvis du

tåler å bli sett på, sier Bøe. Han harstått i jobben og utviklet den helt fraslutten av forrige årtusen, omtrent framuseet åpnet i 1994.– Det var en driftig satsing av

kommunen, den har utviklet museettil det det er blitt i dag. Vi er et avNord-Norges mest besøkte, påpekerBøe, som er stolt av at kommunen harvært en dyktig pådriver.

Permer og pilkoggerI dag er det helårsdrift på museet. Tilvanlig er det åtte fast ansatte, men ihøysesongen fra juni til septemberjobber det opptil 50 ekstraansatte.Disse er det kontorfullmektig LeiknySkjerpan som holder orden på. Hunsitter i administrasjonsbygningensom ligger i prestegården fra år 1930 –midt mellom gamle bosettinger frajern- og middelalderen.Skjerpan kikker opp fra stabler av

dokumenter, der hun holder orden påitaliensk-, tysk-, japansk-, finsk- ogengelsktalende guider. Hun har ogsåjobbet på museet siden oppstarten.Hun opplever ikke at arbeidsplassener spesiell. Selv om det ligger enpilkogg på hylla bak ryggen hennes.

Høvdingsetet

Den blå kappen markerer rangen. Fagforbundsmedlem

Terje Bøe bærer tittelen høvding. I hvert fall i arbeidstida.

Sammenmed husfrua bestyrer han Lofotrmuseet på Borg.Tekst og foto: TITTI BRUN

< LOFOTRMUSEET

• Nordens største høvdingsete – midt iLofoten.

• 60.000 besøkende – helårsdrift.• Åtte fast ansatte, opptil 50 ekstraansatte i høysesongen.

• 83 meter langt og ni meter høyt.• Fjøset var 32 meter langt med plass til50 kyr.• Etablert i år 500 og fraflyttet omkring år900.

• Tre nausttufter, det største med plass tilskipet «Lofotr», som er en kopi av det23 meter lange Gokstadskipet.

<

BORG


– Akkurat nå er det veldig hektisk.Både høysesong og i starten på viking-festivalen. Men jeg stortrives, sierSkjerpan. Hun liker seg best i bakrelinje inne på kontoret, men stiller ivikingtøy i oppvasken når det knipermed å skaffe vikarer.Hun minnes svakt en eller annen

viking som var innom med pilkoggen– men husker ikke helt hvem.

Tilrettelagt opplæringSkjerpan holder også orden på alleavtalene via Nav om tilpassede ogyrkesrettede arbeidsplasser på museet.Det er holdt kjørekurs, seilkurs ogmotorsagkurs. Opplæringen til denenkelte strekker seg fra hestestell tilrigging av vikingskip, fra vev til smie.Høvding Bøe, som vi finner igjen i

høvdingsetet i gildehallen, forteller atdet til enhver tid er fire til seks ekstra-folk på museet.– Oppgavene er varierte. Her fins

mye spennende arbeid både i skogenog med dyreholdet, vi har både villsauog nordlandsfe. Det er viktig å finneriktig arbeid til riktig person.– Det må ikke bli altfor mange, de

skal følges opp på en skikkelig måte,enten de har praksisplass ellerarbeidstrening. Det er artig å se alt detgår an å få til sammen med folk nårde får ordentlig oppfølging.

Fra kjøkkenassistent til husfrueHusfrua, Kjersti Skaufeldt, får vi bareet glimt av i det hun vrenger av segden røde kjolen og må hive seg i bilenfor kriseproviantering i Leknessentrum. Borte ble hun.Men husfrua har makt og ansvar for

alt fra booking til drakter, og ikkeminst for vikingfestene. Da skal matog drikke være tidsriktig. Husfrua oghøvdingen er representativt vertskaphver eneste kveld hele året igjennom –på flere språk.

Inni gildehallen river tjærelukta inesa, og flammene kaster varme ogskygger på de sorte grytene. Plutseligsetter Bøe i gang med Rolandskvadet,til forskrekket glede for noen japansketurister som har samlet seg rundtildstedet. Noen italienske barn gjørstore øyne når de får ta på sverdet.– Vi må kunne skuespille. Av og til,

når jeg er sliten og energien tømt, såer det tungt. Samtidig er det en unikarbeidsplass som gir spennende utfor-dringer.

Stand-inTerje Bøe er sjømannen som gikk iland for å utvikle dyrehold og kultur-landskapet i museets oppstartfase. Nåer han høvding med mange års erfa-ring. Hva skjer om han slutter?– Verden går videre. Hestene blir

nok skodd. Det gjelder bare å finnerett person som kan lære seg litt, ogen annen som kan noe annet, plussnoen som lærer seg noe nytt. Ingen eruerstattelig, mener Bøe.Han har denne sesongen skaffet seg

to stand-in-høvdinger. De kan ikkeseile vikingskip, men de er dyktige tilå feste med turistene og fortelle skrø-ner.


I vikingtiden var mann og kvinne forholdsvislikestilte. Kvinnen kunne eie jord og med noenfå unntak, arve på lik linje med mannen. Hunkunne reise sak på tinget og sto personlig tilansvar overfor loven. Hun var økonomiskuavhengig og hadde eiendomsrett til sinmedgift, brudegave og arv fra egen slekt.Hennes symbol på makt var husets nøkler

som hang i beltet. Hun bestyrte gården når

mannen var på fiske, reise eller i krig.Hun kunne be om skilsmisse. Den ble

godkjent når en av partene sa seg skilt i vitnerspåhør, eller ved at kona tok med seg sitt løsøreog dro hjem til far eller brødre.Først i viktoriatiden, nærmere omkring 1500,

ble pietisme og kvinnens underdanighetretningsgivende for forholdet mellom kvinnerog menn.

Husfrue med kvinnemakt

HØVDING TERJERØED: Gårdsan-svarlig vaktmesterog skuespiller.

HØVDING OG HUSFRUEKjenner du et medlem med like staut tittel?Eller en underlig arbeidsinstruks? Kontaktoss på e-post til [email protected] ellerring oss i redaksjonen.



dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no 815 32 600

Muligheter overaltSom en av LO´s 850 000 medlemmer, nyter dugodt av et omfattende fordelsprogram.Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordandu kan spare penger på alt fra forsikring til bensin.

Feriereiser

Internett

Husforsikring

Bilforsikring

Strøm

BillånBarneforsikring

Reiseforsikring

Kollektiv hjemforsikring

Bensin

Fra 1. januar 2009 vil det bli gjort visse endringer ivilkårene for LOfavør Kollektiv hjemforsikring.Dette er gjort for at LO-medlemmer fortsatt skal haden beste hjemforsikring som tilbys i det norskeforsikringsmarkedet. Det anbefales at du selv gårgjennom de fullstendige vilkårene for å se hva somdekkes og hva som ikke dekkes. Vilkårene finner dupå ditt forbunds nettsider eller på www.lofavor.no.Har du ikke tilgang på internett, får du vilkårene vedå henvende deg til ditt forbund.Av endringer kan vi nevne følgende:

Hvem forsikringen gjelder for• Bestemmelsen er noe endret for å redusere uklarhe-ter knyttet til rutiner og uoverensstemmelse meddatoer omkring utmeldelse og forsikringens opphør.

Hva forsikringen dekker• Det er tatt inn begrensning i forsikringssum påkr 200 000 for yrkesaktive LO-medlemmer medfast bosted utenfor Norden.

• Beløpsbegrensningen for hobbyveksthus påkr 50 000 er opphevet.

• Det er tatt inn at forsikringen omfatter varmepum-per og fastmontert kjøleaggregat i leid/sameid boligeller i borettslagsleiligheter. Det gjøres alders-fradrag for slikt utstyr tilsvarende elektriske appara-ter – altså med 10 % pr år etter 5 år.

Skade som erstattes• I bestemmelsen om tyveri og hærverk er beløps-begrensningen ved skade på rom øket fra kr 30 000til kr 40 000.

• Når det gjelder tyveri/hærverk fra annen bygningenn bolig utenfor forsikringsstedet og fra lofts-/kjel-lerbod er beløpet øket fra kr 50 000 tilkr 75 000.

• Ved tyveri fra privatboligs uteareal er beløpsbe-grensningen øket fra kr 20 000 til kr 25 000, og deter presisert at dekningen gjelder på forsikringsste-det.

• Beløpsbegrensningen for tyveri fra bil/båt/-bagasjeboks er øket fra kr 10 000 til kr 25 000.Samtidig er det tatt inn unntak om komponenter forlydanlegg til bruk i bil.

• Ved veskenapping er beløpsbegrensningen øket frakr 15 000 til kr 25 000.

• I bestemmelsen om – Annen skade – er det tatt innat det dekkes bruddskade til komfyrer for innbyg-ging.I samme bestemmelse er det presisert at skader

som består i riper, skrubb, flekker og lignende erunntatt, samt at erstatningsgrensen for enkeltgjen-stander/samlinger som rammes av plutselig ufor-utsett skade utenfor bolig er øket fra kr 50 000 tilkr 100 000.

Erstatningsregler – innboI bestemmelsene om erstatningsberegning er detunder «Alternative oppgjørsmåter» tatt inn atarbeidspenger ved kontantoppgjør som ikke kandokumenteres med faktura, erstattes med 75 % avnormalprisen.EgenandelerI bestemmelsen om egenandelsbortfall når alarm vari drift, er dette utvidet til også å gjelde ved brann – itillegg til tyveri og vann. Egenandelen faller ogsåbort ved skade som alene rammer overspenningsvernog/eller brann-/tyverialarm.AnsvarErstatningsgrensen er øket fra kr 3 000 000 til kr5 000 000.Fordeler for husstander med flere medlemmerBestemmelsene om forhøyede forsikringssummeri husstander med flere medlemmer er utvidet til ogsåå omfatte bygningsmessig innredning for rullestol-bruker.Sikkerhetsforskrift– Det er innført sikkerhetsforskrift for gassanlegg.Bakgrunnen for dette er at stadig flere har installertulike former for gassanlegg. I sikkerhetsforskriften erdet henvist til Norsk Gassnorm og denne kan fåstilsendt om ønskelig.

Endring i vilkårene for LOfavør Kollektiv HjemforsikringSpareBank 1 Skadeforsikring informerer:


PO

RTR

ETTE

T

«Samfunnet må bli mye bedre til å få folktil å blomstre, til å strekke seg.»



HVER GANG jeg ser Morten Krog-vold, blir jeg like overrasket over hvorliten og spinkel han er. Kroppen hanser som i helspenn, og han stårnærmest og tripper. Det er som ombøtter av energi er lagret i dennemannen, enda så mye han alleredehar øst av den. Men altså – liten ogspinkel. Til han begynner å snakke.Plutselig blir han «høy og mørk»,holder blikket ditt, intenst til stede.Snakker som en foss, men ikke omhva som helst. Du pjatter ikke medMorten Krogvold. Han snakker moral.Verdier. Forpliktelse. Respekt. Etikk.Han blir jevnlig invitert av nærings-livet til å utfordre dem på nettoppdisse temaene.

MORTEN KROGVOLD er kjent forsitt sosiale engasjement. Han harfotografert kvinner i Afrika, brystkreft-opererte, sykehushverdag, fattige ogfunksjonshemmede.– Du blir ofte kritisert for å lage

estetikk ut av nød og elendighet?

Forskjønner du virkeligheten medbildene dine?– Anklagen om estetikk er helt

legitim. Men jeg kommer til å lageenda mer estetikk, lage enda vakrerebilder. Møtet med Afrika ble en vekkerfor meg. 99 prosent av bildene fradette kontinentet er sjokkbilder. MenAfrika er så mye mer enn det. Det ertro på en framtid. Det er smil, venn-lighet og latter. Jeg opplever en fantas-tisk verdighet hos disse menneskene.Fattigdom, ja, men hva er det de erfattige på? På mange måter tror jegdet kan være verre å være fattig iNorge. Er du fattig i Bangladesh, erdu i samme båt som millioner andre.Er du 14 år og uten råd til mobil-telefon i Norge, er du sosialt eksklu-dert.– Vi lever i verdens rikeste land, det

flyter av melk og honning, og avisenesyder av misnøye, misnøye og mis-nøye. Vi har ikke lenger et livsprosjekteller et samfunnsprosjekt. Vi trengeren visjon, ivrer Krogvold.

DA HAN STARTET arbeidet medbildene av funksjonshemmedemennesker til boka «Folk» for et parår siden, var Krogvold overbevist omat han ikke hadde noen fordommer.– Under et møte ga jeg dem visitt-

kortet mitt. Det første de spurte omvar hvorfor jeg ikke også hadde det iblindeskrift. Om hvorfor jeg var villigtil å ekskludere en hel gruppemennesker. Tanken hadde ikke engang streifet meg.Hele prosjektet «Folk» var å ikke

framstille de funksjonshemmede somofre, de skulle presenteres på egnepremisser. De blir først ofre nårsamfunnet ikke tar hensyn til deresannerledeshet. Det største kompli-mentet du kan gi mennesker er at duser dem, insisterer Krogvold.– Arbeidsgivere ser ikke sine med-

arbeidere. Mange får aldri noen posi-tiv feedback. Å bli sett, betyr også å blistilt krav til, understreker Krogvold.Han er overbevist om at den største

ulykke som kan ramme et menneske,

Ansikt til ansiktmed entusiastenKunstnere. Funksjonshemmede. Syke. Fattige. Med nærgående linse ønsker fotograf

Morten Krogvold å fange menneskeverdet hos dem han portretterer. Intet mindre.Tekst: ELISABETH ARNET Foto: SIV-ELIN NÆRØ

<

ALDER: 58 årYRKE: Fotograf og programleder.AKTUELL: Et evig engasjement

for utsatte grupper.

PORTRETTET

Morten Krogvold



PORTRETTET < Morten Krogvold

er å ikke få jobbe når du er i stand tildet. Samtidig etterlyser han en størrearbeidsmoral hos dem som er i jobb.Selv har han ikke avlyst en jobbavtalepå tretti år.– Det er et stort fokus på jeg-et i dag

og lite på hva du kan gjøre for dinarbeidsplass, sier Krogvold.

FOTOGRAFEN Morten Krogvold erbest kjent som portrettør og har deltattpå en rekke utstillinger i inn- ogutland. Han har gitt ut rundt tjuebøker og holdt fotowork-shops med tilsammen mer enn 3000 deltakere. Desiste par årene har han også hatt enegen intervjuserie på NRK, «Ansikt tilansikt», der han møter kjente perso-ner som har våget, som ikke har stag-nert.– Foto handler ikke bare om

kamera. Den menneskelige prosessener viktigst. Empati, timing, hvor langtkan du gå. De beste fotografene er desom har våget, de modige, medmenneskekunnskap nok til å drepelivsløgnen. Mitt prosjekt er å gjøredisse prosessene allmenne, sier Krog-vold.Og nettopp denne allmenngjør-

ingen og omgjøringen av skapendeprosesser til allmennmenneskeligelivstemaer er fotograf Krogvolds vare-merke.

MORTEN KROGVOLD har hatt sindose livsutfordringer. Som barn lå hanover to år på sykehus og fikk mottabesøk en gang i uken. Han hadde enhofteskade og måtte holde sengen.– Jeg kunne ikke lese før jeg var ni

år. I stedet så jeg på bilder. Jeg elsket åstudere bøkene far hadde fra krigen.Og så hørte jeg på radio. Hørte påClaes Gill og Arnulf Øverland. Fikk endragning mot det som var annerledes.Jeg visste tidlig at jeg måtte gjøre noeskapende. Brødrene mine haddemørkerom, og dermed var det gjort.Krogvold viste tidlig evne til målret-

tethet. Da han kom ut fra sykehuset,gikk han på krykker. Beina var sompipestilker. Men fotball skulle hanspille. Guttungen lagde pasningermens han klorte seg fast på krykkene.Morten bestemte seg for at innen et årskulle han være kaptein på fotballaget.Det ble han. Og evnen til å fokuserehar han beholdt.– Jeg holder på med mitt livspro-

sjekt og er kresen på tiden min. Mindrivkraft er gløden – det at jeg aldriblir fornøyd, at jeg aldri kommer imål, men alltid ser nye muligheter,sier Krogvold.

MENNESKER som kjenner ham godt,er enige om én ting: Krogvold er etpraktisk rotehue. Flere ganger er vi

blitt fortalt historien om den gangennoen skulle hjelpe til med å leggevarmekabler i mørkerommet hans.Morten ble sendt ut for å skaffe hønse-netting. I sin totale rådløshet ringtehan til Norske Eggsentraler.Og så er han visstnok det snilleste

mennesket i to sko. Men snillemennesker kan også lett bli konflikt-sky. Og Morten vil være venner medalle hele tiden, han skyr ubehageligekonfrontasjoner. Det er viktig å væresjenerøs mot sine medmennesker,sier Morten selv.Det er et stort alvor over Morten

Krogvold, uten at han virker verkentung eller trist. Energien hans er avdet lette slaget. Humoren og ironiener aldri langt unna. Han er etoppkomme av historier og anekdotersom kan understreke det han vil si.Som når han forteller om brannenhos naboen i kunstnerboligene påBøler i sommer:– Vi stod hele naboskapet utenfor

og fulgte slukningsarbeidet. Alt gikkpå skinner. Brannfolkene gjorde enkjempeinnsats, slangene var langenok, det var nok vann, folkene vartopptrente til fingerspissene. Da hørtejeg plutselig den ene naboen juble avfull hals: Jeg vil betale restskatten minI DAG!! Morten slår ut med armeneså studiolampen nesten velter.– Hva livet har lært meg? At vi må

skru på «på-knappen» for å ha det bra.Jeg orker ikke sløvheten, likegyldig-heten. Samfunnet må bli mye bedretil å få folk til å blomstre, til å strekkeseg. Det vakreste jeg ser er et men-neske i dyp konsentrasjon. Selv er hanvelsignet med en energi og en takk-nemlighet for å gå rundt her på jorda.– Jeg har lest mye om hjernen, slike

egenskaper er visst tretti prosentgenetikk.



Helsefagarbeider

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp-læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr(Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit-teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings-stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

SPØRSMÅL: Jeg har noen spørs-mål om regelverket i forhold til åvære uføretrygdet og den eneregelen i folketrygden som ikkeer samordnet med den privatepensjonsordningen KLP.Jeg leste artikkelen i Magasi-

net Aktuell nr. 6/2008 «Regelver-ket hindrer uføre i å jobbe».Dette er temmelignøyaktig det jeg selv haropplevd. Jeg ble utsattfor så mye røyking påarbeidsplassen at jeg blesyk, arbeidsgiver brøteget arbeidsreglement.Jeg måtte omplasseres,ble presset over i en stil-ling jeg ikke ønsket, ogetter hvert ble jeg uføre-trygdet.Jeg hadde en restar-

beidsevne på 50 prosent,men etter å ha værtgjennom en krenkendebehandling i et år i Navfor å få godkjent full

uføretrygd, orket jeg ikke åforsøke mer i forhold til arbeid.Det viste seg nemlig at deneneste regelen i tjenestepen-sjonsordningen i KLP som ikkeer samordnet med folketrygden,er retten til å arbeide og tjene1G ved siden av pensjonen.Unntaket var hvis jeg fikk jobb

via et privat vikarbyrå eller arbei-det et sted som ikke var tilknyt-

tet KLP. Problemet er jo atsjukehjem ogsjukehus stort setter tilknyttet KLP.Jeg kunne likevelikke tjene mer enn1G, men 15.000kroner sa en saks-behandler. Enannen saksbehand-ler sa jeg kunnetjene 1G. I tilleggfikk jeg en slagstrussel om at hvisjeg arbeidet formye, kunne jeg

risikere å bli fratatt tjenestepen-sjonen og aldri få den igjen.Jeg er sykepleier med mye

erfaring og utdanning, og knapt60 år gammel kunne jeg tenktmeg å arbeide litt ved siden avuførepensjonen, men det nytteraltså ikke.Og så undrer jeg meg over hva

det betyr at den nye uførestøna-den skal skattlegges som lønns-inntekt fra 2010. Da må jegbetale dobbelt så mye i skattsom nå og vil få en økning iskatt som ingen andre gruppervil få. Det at jeg skal skattleggessom om jeg har lønnsinntekt,må vel også bety at jeg opparbei-der feriepenger? Eller kan jegarbeide så mye jeg vil ved sidenav pensjonen?

Hilsen Brit Ina

SVAR: Dersom en er innvilgetuførepensjon fra en offentligtjenestepensjonsordning (i ditttilfelle KLP) og i folketrygden,

Ufør, men vil jobbe litt

Ingen pensjon som vikar?SPØRSMÅL: Jeg har jobbet 16 årsom assistent i en barnehage og5–6 år som vikar, flere av dem iårsvikariat.I mai ble jeg 62 år og valgte å

gå av med AFP. Da jeg fikk«første» lønna mi som AFPer,ble jeg litt skuffet. Det sto 16/30,altså får jeg ingenting for deseks årene som vikar hvor jegvar jeg tilgjengelig for kommu-nen.Hvorfor er det slik? Jeg var

medlem av fagforeningen,betalte skatt og trygdeavgift,men det var flere ting vi ikkehadde krav på. Dette gjeldermange kvinner.

Else Marie

SVAR: Betingelsene for medlem-skap i offentlige tjenestepen-sjonsordninger er i likhet medtariffavtalene, over tid blittendret. På det tidspunktet du bleansatt som vikar, gjaldt følgenderegler for midlertidig ansatte:Fra 1974 til 1986 ble en meldt

inn etter 1 år i stillingen somfylte minstekravet.Fra 1986 til 1999 ble en meldt

inn etter seks måneder isammenhengende stilling, medtilbakevirkende kraft.Fra 1999 blir arbeidstakeren

meldt inn når vedkommendehar arbeidet 168 timer pr. kvar-tal. (Minstekravet for fast ansattevar 18 timer per uke fra 1974 til

1978, deretter 15 timer per ukefra 1978 til 1987. Reglene bleendret igjen i 1987 til 14 timerper uke. Fra 1999 vil en i tilleggtil kravet om 14 timer per ukeogså få medregnet ekstratimerpå visse vilkår.)Det er umulig å ta stilling til

om det er gjort feil eller ikke utfra de opplysningene du har gitt.Vi vil anbefale at du tar kontaktmed Kompetansesentret i dittdistrikt, som kan vurderenærmere om kommunen harhåndtert reglene riktig.Din AFP-ordning er utregnet

på grunnlag av det du har opp-arbeidet i Folketrygden ved åbetale folketrygdavgift. En ren




ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL:Hvorfor er det blittnesten umulig å få mellom-finansiering i banken? Jeg harbyttet bolig to ganger tidligere,og da har det aldri vært noeproblem. Jeg tjener bedre nåenn forrige gang, men fikk like-vel blankt nei av banken.

På flyttefot

SVAR: Det er ikke umulig å taopp lån til ny bolig, selv om dengamle ikke er solgt. Men idagens boligmarked er det ikkelenger automatikk i at boligen

blir solgt raskt og til en god pris.Derfor stiller bankene krav til atdu faktisk må ha inntekter til åkunne tåle å betjene to boliglån.Og det har jo de fleste ikkeanledning til.Mitt råd er derfor å selge boli-

gen din først. Da vet du hvormye du har i egenkapital og hvormye du må låne. Det gir bådedeg og banken sikkerhet for atdu ikke havner i økonomisktrøbbel om det drøyer medsalget.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

SpareBank 1 Gruppen

SPØRSMÅL:Min mann jobber iBærum kommune som ufaglærtpleieassistent. Han har hatt entimelønn på 121,18 etter lønns-oppgjøret. Han fikk plutseligvite at han kan få lønnsansien-nitet for det han har av ansien-nitet fra sitt hjemland, hvis hanfikk oversatt attestene sine.Dette har han nå fått gjort, og

timelønnen økte til 123,94. Hanhar åtte års ansiennitet fra hjem-landet. Er det virkelig ikke merforskjell på timelønnen med åtteårs ansiennitet?

Ruth Iren Kristiansen

SVAR:Hovedtariffavtalen somsentralt regulerer lønn forBærum kommune har fastsatt

minstelønn på årsbasis. Minste-lønn for stillinger uten særskiltkrav om utdanning per 01.05.08er for 0 års ansiennitet kr223.700 per år og 8 års ansien-nitet kr 243.800 per år.I tillegg er det mulig at

kommunen lokalt har avtalthøyere beløp enn det som frem-går av det ovennevnte.Dersom din mann har fått

godkjent åtte års lønnsansien-nitet, kan det se ut som om deter noe feil. Jeg vil råde din manntil å ta kontakt med Fagforbun-det i Bærum, da de også harkjennskap til hva som eventuelter avtalt lokalt.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

i Fagforbundet

Hva er åtte år verd?

Mellomfinansiering

gjelder visse regler for kombina-sjon pensjon og arbeid hossamme arbeidsgiver.Inntekt i tillegg til den delen

av stillingen hvor en er innvilgetuførepensjon fra KLP, medførertrekk i uførepensjonen. Det ermed andre ord ikke noe fribeløp.Nav svarer på vegne av Folke-

trygden. KLP har egne regler.Vi er klar over at det i forbin-

delse med utredning av nyuførepensjon i folketrygden, ervarslet en skatteskjerpelse foruførepensjonister. Fagforbundethar påpekt det urimelige i dette,og vil ta dette opp når ny uføre-ordning foreligger. Det er i denforbindelse også naturlig å taopp spørsmål om større fleksi-bilitet mellom arbeid og uføre-pensjon.Uten å foregripe innholdet i

reglene for ny uføreordning ogskattlegging av uførepensjonis-ter, er det lite trolig at pensjonvil gi rett til feriepenger. Ferie-penger etter ferieloven betingerarbeidsinnsats.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i

Fagforbundet

folketrygdberegnet AFP-ordningtar ikke hensyn til rettighetersom er opparbeidet i denkommunale tjenestepensjons-ordningen.Ved fylte 65 år blir den private

AFP-ytelsen vurdert opp motreglene for AFP-ytelser etterreglene i tjenestepensjonsord-ningen og tariffavtalen. Kommeren økonomisk bedre ut etter enslik vurdering, skifter enordning fram til 67 år. Ved fylte67 år får pensjonisten ensamordnet pensjon basert bådepå folketrygd og tjenestepen-sjon.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i

Fagforbundet

Det hadde sneket seg noenfeil inn i svaret til AFP-pensjonisten i forrigenummer av Fagbladet.Når du betaler kontingen-

ten for pensjonister, er dufortsatt medlem og opprett-holder alle dine medlems-fordeler. Som medlem hardu gratis innboforsikringresten av livet (dersom duikke er reservert fraordningen).Det er ikke slik at deler av

pensjonistkontingenten gårtil dekning av Kollektivhjem. Dette betales i sinhelhet av Fagforbundet.Videre er du medlem avStønadskassa som gir enutbetaling ved medlemmetsdød på 1/5 G. Fra 1. januar2009 utgjør dette ca. 14.000kroner.Alle våre pensjonister blir

kollektivt innmeldt i NorskPensjonistforbund påsentralt nivå. Dersom duønsker, kan du selv meldedeg inn i en lokal pensjo-nistforening, og betaler dakun den lokale delen avkontingenten til NPF. Densentrale delen er alleredebetalt.Som pensjonist kan du

delta i det lokale pensjonist-arbeidet i fagforeningendersom du ønsker det. Også får du selvsagt Fagbladetog Pensjonisten i postkassadi.Du er hjertelig velkom-

men som pensjonistmed-lem i Fagforbundet.Wigdis Walbeck, kompetanseenheten i

Fagforbundet

Rettelsetil AFP-pensjonist



De borgerlige partiene, med Høyre ispissen, fikk i 2007 flertall for førstegang etter over 60 år med arbeiderpar-tistyre i Fauske kommune i Nordland.Mange i Fagforbundet var skeptiske tildet nye regimet etter siste valg.– Men vi blir tatt med på råd, og vi

blir hørt. Tidligere hadde vi ofte enfølelse av at vi fikk et møte når politi-kerne trengte vår støtte, sier LindaSalemonsen, hovedtillitsvalgt og lederi Fagforbundet i Fauske.Hovedtillitsvalgte i Fagforbundet og

UNIO samt hovedvernombudet ikommunen møter rådmannen iSamarbeidsorganet (SO) minst hver14. dag.

Tett kontakt– For oss er det viktig å komme medsignaler i forhold til alle aktuellespørsmål, sier Salemonsen. Ogsårådmannen er glad for den tettekontakten mellom kommunens admi-nistrative ledelse og fagforeningene.– Historien viser at små endringer

lett skaper stor støy. Når vi skalomstille oss, er det viktig å gjøre det i

tett samarbeid med deansatte, sier RagnarPettersen, rådmann sidenfebruar 2008.– For meg er det nyttig å ha en

konstruktiv dialog på de utfordringerkommunen står overfor. Særlig nåsom det har vært så stor utskifting iden politiske og administrativeledelsen, sier han.– Kvalitet og handlingsrom henger

sammen, og for å skaffe oss et hand-lingsrom, må vi spare. Den struktur-analysen vi har gjort, viser at det erinnenfor pleie- og omsorgssektoren,miljø- og habiliteringsenheten samt iundervisningssektoren vi først ogfremst må finne nye løsninger medtanke på kostnadsreduksjone, sierPettersen.

Delegerer– SO flytter sakene ut av SO når vistøter på utfordringer, forteller Sale-monsen. Vi har for eksempel nedsatttre grupper som arbeider med ulikedeler av Omsorgsmeldinga fordi viskal utarbeide en ny pleie- og

omsorgsplan. En annen gruppe prøverå finne løsninger på deltidsproblemet.En trepartssammensatt delegasjon harogså nylig vært på studiereise for å sepå ulike løsninger innen omsorgssek-toren.– Vi vil ikke kopiere noen, men skal

utarbeide vår egen modell, sier Sale-monsen. Fauske-modellen skalpresenteres for resten av den politiskeog administrative ledelsen i kommu-nen i juni.

Møter politikerneFauske kommune har også tradisjonpå samarbeid mellom politikerne ogfagbevegelsen. Hver høst møtes allemedlemmer av kommunestyret, tillits-valgte og enhetsledere til konferanse.Og en gang i måneden har tillitsvalgtemøte med ordføreren.– Fagforbundet og det politiske fler-

tallet er ofte uenige, men vi respekte-rer hverandre, sier Linda Salemonsen.

Hyppige

Omstilling blir lettere når det er tett kontakt

mellom tillitsvalgte, ordfører og rådmann. I

Fauske møtes de ofte for å finne veien ut av

økonomisk uføre og mot bedre tjenester.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

DRAR I LAG: – Vi vil etablere felles erkjennelser og vilje til åtenke nytt, sier tillitsvalgt Linda Salemonsen og rådmannRagnar Pettersen.

treff



Et foreløpig uvisst antall ansattehar fått brev med tilbud omsluttpakke i Helse Nordmøreog Romsdal. Fagforbundetmener det er et klart brudd påhovedavtalen og regner medflere rettssaker.

Tove Sylte var en av dem sometter 26 år som hjelpepleier vedHjelset utenfor Molde for ett årsiden fikk brev om at hun kunnebli berørt av omstillingen i HelseNordmøre og Romsdal.– Siden har jeg og de fleste

andre hjelpepleierne her gått iuvisse, sier hun.

Ikke ivaretatt– Informasjonen til oss ansattehar vært mangelfull. Signalene hargått i alle retninger, og det vi tilen hver tid har visst, har vi lest imedia eller fått vite gjennomFagforbundet, sier Sylte.– Vi hadde et kjempegodt

arbeidsmiljø. Det er totalt ødelagt,sier den snart 50 år gamle hjelpe-pleieren som har brukt hele sittyrkesaktive liv på Hjelset.– Omstillinger er bra dersom de

innebærer et bedre pasienttilbud.Men denne omstillingsprosessenhar tvert imot gått ut over pasien-tene våre, mener Sylte.

AvtalebruddFagforbundets hovedtillitsvalgtKnut Ivar Engset opplyser at

mange ansatte fikk brev medtilbud om sluttpakke i midten avjanuar.– Men vi får ikke oversikt over

hvor mange og hvem dette er. Deter et alvorlig brudd på hovedavta-lens krav til informasjonsplikt, sierhan.Engset tror hensikten med

brudd på informasjonsplikten er ågjøre det vanskelig for fagfor-eningene å støtte medlemmenesine.

– Arbeidsgiver har heller ikkefulgt ansiennitetsprinsippet vedutvelgelse av hvem som misterjobben. De har plukket ut stortsett eldre kvinner.Engset regner med at prosessen

vil ende med en rekke saker iarbeidsretten.Se også www.fagbladet.no

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

36 < 40 <

Tungt løftog tunge løftTungt løft gir berettigelse tilyrkesskade. Det gjør derimot ikketunge løft ifølge to forskjelligedommer i Høyesterett.

En dom i Høyesterett i novemberkonkluderte med at skade etter etttungt løft gir yrkesskadeerstatning.Tidligere dommer viser at en rekketunge løft som medfører slitasje,ikke gir rett til erstatning etteryrkesskadeforsikringsloven.– Dette er ubegripelig for de

fleste, sier Geir Høin, advokat iFagforbundet. Han forklarer detmed at det egentlig er et økono-misk spørsmål.– Det ville bli dyrt om alle med

slitasjeskader innen renhold oghelsesektoren skulle få rett til yrkes-skadeerstatning.Det pågår nå et utredningsarbeid

som kan resultere i en lovendring.– LO og Fagforbundet har vært

pådrivere for en lovendring, ogLO sitter i utvalget som i løpetav noen måneder skal legge framet forslag for regjeringen, opplyserHøin. Han håper at også regje-ringen vil fremme en proporsjonmed forslag om lovendring forStortinget i løpet av 2009 slik atogså slitasjeskader som følge avoverbelastninger over tid utløseryrkesskadeerstatning.


En god leder er til stede, fleksibel ogbeslutningsdyktig. I Bodø var de såfornøyd at de nominerte Karin MollanHansen til begeistringsprisen.

30 <

Til stedePetra Slagsvold (85) arbeider fremdelessom hjemmehjelp. På fritida stikker hungjerne innom mennesker som trengerselskap.

Gir seg ikkeDe ansatte har vært med på å innføredatasystemet på kjøkkenet som gir pasi-entene bedre service og kvalitet samtidigsom de har redusert svinnet.

Sparer med data

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

OPPGITT: – Denne saken kunne værthåndtert bedre, sier en indignert ToveSylte.

Foto: Per Tormod Nilsen

Ender i arbeidsretten?

hel_27-29:Fagbladet 14-01-09 14:02 Side 27


AKTUELT

Strikkende sørlendinger sørgerfor at barn i Tanzania holdervarmen. Medisinsk personell fraSykehuset i Kristiansand hjelpertil på prematuravdelingen iHaydom.

16 ansatte ved Nyfødt/Intensiv-avdelingen ved Sykehuset i Kris-tiansand besøkte i høst HaydomLutheran Hospital i Tanzania. Detok del i arbeidet på Føde/barsel-avdelingen, Avdeling for prematureog Barneavdelingen. På Barne-avdelingen kommer mange barnmed malaria og tuberkulose. Sidende fleste menneskene i områdetbor i jordhytter med åpen ild formatlaging, tar sykehuset også imotmange barn med store brannska-der.– Vi sitter igjen med mange

sterke inntrykk. Blant annet frafødeavdelingen med stort arbeids-press og 6000 fødsler i året, fortel-ler en av deltakerne, barnepleierVigdis Wikstøl.– Jordmødrene og fødselshjel-

perne hadde lange vakter ogkummerlige arbeidsforhold, ogopptil åtte mødre med barn kunneligge på hvert rom.

Misjonærer fra MandalMisjonærene Kari og Ole HallgrimEvjen Olsen fra Mandal kom tilHaydom for 35 år siden. De harifølge Wikstøl betydd mye for blant

annet utbyggingen av sykehuset.– Doktor Olsen døde for et par

år siden, men Mama Kari bor frem-deles i huset sitt på sykehusområ-det. Hun har vært en pådriver for åfå bygget et hus for pårørende. Herbor de og lager mat til sine som erinnlagt, forteller Wikstøl.

Luer og sokkerReiseleder var barnelege JorunnUlriksen, som i høst besøkte syke-huset for 11. gang.– Mange sykepleiere og leger har

veiledet og hjulpet prematuravde-lingen i Haydom. Jorunn er en av

dem, og hun har også startet aksjo-nen Luer og sokker til prematurepå Haydom, forteller Wikstøl.– Hun har lært oss hvor viktig

det er at de små holder varmen.Energien trenger de for å vokse.Wikstøl kan fortelle at i dag sitter

kvinner på hele Sørlandet og strik-ker til Haydom.– De små får luer og sokker med

seg hjem, så det trengs alltid plaggog pledd.Vigdis Wikstøl forteller mer fra

turen på barnepleierkonferansenpå Storefjell 20.–22. april.


Til en annen virkelighet

HOLDER VARMEN: Luer, votter og tepper sørger for at de minste kan bruke ener-gien på å vokse.

Deltid kan bli dyrtKarin Andersen (SV) menerarbeidsgiver bør betale overtid tilalle dem som på grunn av uønsketdeltid må ta løsvakter.– De fleste som går i disse stil-

lingene, taper i lønn og pensjon oger nødt til å jobbe ekstravakter forå få endene til å møtes, sier hun tilKlassekampen. SVs medlem i Stor-tingets arbeids- og sosialkomitésyns det er flott at LO-leder RoarFlåthen sier at kampen motuønsket deltid blir en hovedsak itida framover.En mulig løsning kan være å

innføre overtidsbetaling for alleekstravakter som deltidsansatte måta for at turnusen skal gå opp.– En slik ordning ville gjort det

veldig ulønnsomt for arbeidsgiverå operere med mange små brøk-stillinger, sier Andersen. KES

Foto:VigdisWikstøl

Erfaring fraovergrepssakerNova (Norsk institutt for forsk-ning om oppvekst, velferd ogaldring) har samlet 73 eksem-pler på barneverntjenestensarbeid med barn som har værtutsatt for vold eller seksuelleovergrep.Kontorene

som deltok iprosjektet Barne-verntjenestenshåndtering avsaker med voldog seksuelleovergrep, bleoppfordret til å velge ut sakerhvor de mente de hadde gjorten god jobb. På den måtenønsket prosjektleder og -medarbeidere å snu fokus fraet mangelperspektiv til etmulighetsperspektiv.Nova Rapport 5/2008 kan

lastes ned gratis eller bestillesfra www.nova.no KES

Helsedirektoratet har tatt initiativ tilet treårig utviklingsprogram ommiljøbehandling i demensom-sorgen. Nasjonalt kompetanse-senter for aldring og helse (NKAH),Sykehuset Innlandet HF og NKSOlaviken alderspsykiatriske sykehusAS skal delta i arbeidet med å kart-legge bruken av, videreutvikle ogspre gode verktøy innen miljøterapi.

Miljøbehandling for personermed demens har som mål å setteden enkelte i stand til å bruke sineressurser maksimalt og bidra til åopprettholde selvstendighet sålenge som mulig.– Det er svært viktig å øke

kunnskapen, videreutvikle meto-dene og videreformidle dette tiltjenestene slik at de som har

demens, kan få et bedre liv, sieravdelingsdirektør Kristin Mehre iHelsedirektoratet.Programkoordinater er enhets-

leder for demens, Anne MarieMork Rokstad, ved NKAH. Kontakt-person i Helsedirektoratet erseniorrådgiver Lasse Frantzen.Les mer på

www.helsedirektoratet.no KES

Miljøbehandling i demensomsorgen



AKTUELT

Nedre Eiker har vært en pilotkom-mune i prosjektet «Livskraftigekommuner» siden desember 2006.– En av barnehagene våre har

redusert søppelmengden fra 22 til2 kilo i uka. Resten er sortert oglevert til gjenvinning, opplyserhovedverneombud Tor Arne Bjørn iBuskerud-kommunen.Hvis alle landets 6622 barne-

hager hadde gjennomført sammetiltak, ville søppelmengden blittredusert med sju millioner kilo iåret. Slik resulterer godt miljø-arbeid i reduserte renovasjons-utgifter for kommunen.

Øker egen kompetanseMange kommuner er i gang med åmiljøsertifisere sine virksomheter.

Det spesielle i Nedre Eiker er denrollen som verneombudene har fåtti dette arbeidet.– I stedet for å betale penger ut

av kommunen, investerer NedreEiker i egne ansatte. På den måtenbeholder vi kunnskapen innad iorganisasjonen etter at sertifise-ringen er ferdig. Slik blir klima- ogmiljøarbeid en integrert del avkommunens arbeid, sier Tor ArneBjørn.– Hvis Nedre Eiker skulle ha

kjøpt dette opplegget fra et konsu-lentfirma, ville det ha kostet ca.900.000 kroner. Kostnadene ved ågi verneombudene og virksom-hetslederne utvidet opplæring ogansvar koster rundt 200.000, sierhovedverneombudet.

Miljøfyrtårn– Alle kommunale virksomheterskal miljøsertifiseres som miljø-fyrtårn, sier Tore Hegnes, virksom-hetsleder for Kommunaltekniskdrift i Nedre Eiker.

Han opplyser at arbeidet med ålegge om kommunens sjukehjemog øvrige virksomheter til miljø-fyrtårn er i startgropa.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Barnepleiere ved Kvinneklinikken

Kvinneklinikken består av 5 seksjoner. Seksjon for obstetrikk med2000 fødsler pr. år, med stor andel komplisert obstetrikk – Avdelingen ergodkjent Mor Barn vennlig, seksjon for gynekologi med en sengepostpå 6 senger samt dagkirurgisk virksomhet, seksjon for gynekologiskcancer, seksjon for barnløshet og assistert befruktning og seksjon forfostermedisin og ultralyd. Vi har ledig �g. stillinger:

Kvali!kasjoner

barsel og barnesykepleie.

Vi tilbyr

Personlige egenskaper

Kontaktinfo:

Vi benytter elektronisk søknadsbehandlingssystem.Se annonsetekst på: www.rikshospitalet.no

www.rikshospitalet.no

CIC

ER

Oev

Kommunen har spart store beløp etter at de begynte å miljøsertifiserevirksomhetene sine. Kommunens egne verneombud er ressursperso-ner i arbeidet.

Verneombud i miljøarbeid

GODE ERFARINGER: Nedre Eiker kommune har høstet gode erfaringer med ut-videt ansvarsområde for verneombudene. Fra venstre: hovedverneombud Tor ArneBjørn, ordfører Elly Therese Thoresen og kommuneplanlegger og miljøkoordinatorRandi Larsen.



God ledelse er alfa og omega for godtarbeidsmiljø og gode tjenester.Ansatte i vikar- og nattjenesten i Bodøhar klare meninger om hva en godleder er.– Første bud er at lederen er til

stede. Får du ikke kontakt med henne,nytter det ikke om hun er aldri så god,sier Ingunn Eliassen.– En god leder må være rettferdig

og ikke redd for å ta upopulære avgjø-relser, mener tillitsvalgt Hilde Karlsen.Janina Nilsen og Berit Gullhav

legger vekt på at en god leder må værelydhør og fleksibel.– Vi har ønsketurnus. Men når ikke

alle kan få sitt ønske oppfylt, må lede-ren ta en avgjørelse. Og da må viandre innrette oss. Vi må ikke fristestil å utnytte at lederen er grei, syns de.

Kan begeistreAlle rundt bordet er enige om at deresegen leder, Karin Mollan Hansen,oppfyller kravene til en god leder. Desyns de er heldige og på grensen tilbortskjemte. Da Bodø kommuneoppfordret ansatte til å nominerekandidater til årets kollega, stod derforalle hennes medarbeidere bak for-slaget om at hun skulle få Begeist-ringsprisen.

– Jeg trives egentlig ikke i fokus,men det var jo stas også, innrømmerMollan Hansen.Det var på en fagdag hun hadde

oppfordret medarbeiderne til å se segrundt og kanskje finne en kollegasom fortjente en slik pris.– Så jeg ble litt slått ut da de nomi-

nerte meg, ler hun.– Men det var jo først og fremst

utrolig hyggelig at de mente jegkunne motivere og begeistre, leggerhun til.

Kompetanse til å ledeKarin Mollan Hansen har vært dagligleder for virksomheten Vikartjenesteni Bodø kommune som ble opprettet i2004. Avdelingen består nå av treenheter; Vikartjenesten, Sykepleier-vakta og Nattjenesten for hjemme-

Bortskjemt på jobbDe ansatte er så fornøyd med lederen sin at de

enstemmig nominerte henne til Begeistringsprisen.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN



boende. Før det hadde hun arbeidetsom hjelpepleier i ambulerendenattjeneste, hjemmetjenesten og påsjukehjem siden 1995. Siden 2001 varhun hovedtillitsvalgt i kommunen.– Jeg har også arbeidet noen år i

hotellbransjen og har tatt lederutdan-ning, så jeg har jo en ledelsesfilosofi,sier hun.– Jeg kan for eksempel ikke sitte på

kontoret og snekre arbeidsdagen forhver enkelt. De må selv ta ansvar ogfinne løsninger der og da, sier hun.

LedelsesfilosofiLederen selv tror det er helt nødvendigat en leder evner å se hver enkeltmedarbeider.– Og det kommer nok godt med at

jeg er glad i folk. Jeg syns det er en frydå følge en nyutdanna hjelpepleier fraden første usikre tida og framover. Ogdet kjennes godt å se at hun eller hanvokser og fremdeles står i jobben etterflere år, sier Karin Mollan Hansen.Hun mener også at sammenset-

ningen av personalet har mye å si for

arbeidsmiljøet og tjenestekvaliteten.– Jeg kunne velge og vrake blant

sterke søkere i 2004, og vi har enperfekt miks mellom nyutdanna folksom er oppdatert på teori, og mennes-ker med lang erfaring. I tillegg til at vihar en god aldersmessig spredningmed ansatte mellom 20 og 60 år, har viogså en god blanding av kvinner ogmenn. I nattjenesten har vi 3 menn av11, og i vikartjenesten er 5 av 18 menn.

Ikke alle passer– Ansatte hos oss arbeider ofte aleineog må ha evne til å observere brukere,vurdere nye situasjoner og ta raskeavgjørelser.– Hver enkelt har stort ansvar. De

må være selvstendige, stole på seg selvog ha evnen til å snu seg rundt, sierKarin Mollan Hansen.Hun har erfart at ikke alle passer til

akkurat denne tjenesten.– Mange har vært innom og sluttet

etter en periode. Hvis en medarbeiderblir sjukmeldt etter kort tid, tar jeg ensamtale med ham eller henne for åundersøke om vedkommende kanskjeikke er kommet på rette hylle. Det erbedre å skifte jobb enn å være et steddu ikke trives.– Men vi er en kjerne som passer til

dette og som har vært her sidenbegynnelsen, legger hun til.For at det skulle bli mulig, har hun

sammen med fagkoordinator ogmedarbeiderne flere ganger snudd påinterne rutiner og ordninger.– Vi har blant annet endret på tids-

punkt for vaktskifte og rutiner forbytting av vakter. Og ser kontinuerligpå hvem som passer best til de ulikeoppdragene.

MøtepunkterEn endring er at det månedlige perso-nalmøtet hvor alle er til stede, er flyttetfra dagtid til klokka seks på kvelden.

– Da er det lettere å gjøre noe sosialtsammen etterpå, er argumentet.For sosiale er de. En gang i året har

de en blåtur, og hver måned møtes detil lønningstreff.– Vi ser ikke så mye til hverandre til

hverdags. De fleste er bare innom oghenter posten. Ellers flakser de rundt.Og de som har nattvakt, møter jegbare i døra når jeg kommer ommorgenen, forteller Mollan Hansen.Det meste av kommunikasjonenmellom henne og medarbeiderneforegår derfor via sms.I tillegg til personalmøter, har av-

delingen arbeidsmiljøutvalg med enrepresentant for hver avdeling plusshovedvernombud og tillitsvalgt. Deansatte er også representert i Kompe-tansegruppa som planlegger fagdagerog internundervisning, Informasjons-gruppa som styrer internettsidene ogKvalitetssirkelen som følger med pålover og forskrifter.– Vi har ennå ikke hatt noe tilsyn her,

men de kommer nok, og da må jo altvære på stell, mener Mollan Hansen.

VIL HØRES: – En dyktig leder er lydhør for ønsker, men også modignok til å ta en avgjørelse og holde fast ved den, mener (f.v.) KjetilTorbergsen, Janina Nilsen, tillitsvalgt Hilde Karlsen, Karin MollandHansen, Ingunn Eliassen og Berit Gullhav. Fagkoordinator GretheKristensen stående.

«En god leder må være rettferdig og ikke redd for

å ta upopulære avgjørelser.»HILDE KARLSEN, tillitsvalgt

KOMMUNIKASJON:– For meg er det viktig atlederen og resten av perso-nalet er gode på kommuni-kasjon, sier Kjetil Torberg-sen. Her sammen medvirksomhetsleder.



– Mamma er ei aktiv dame, så herpasser hun inn. Wenche Olsen er påbesøk hos moren Anny Olsen somnettopp har flytta inn på TjærahågenBofellesskap i Rana.

Hennes store skrekk var at moraskulle flytte inn på en institusjon ogbare blir sittende. Og at hun selvskulle få en mindre rolle i moras liv.Etter tre dager føler hun seg trygg påat sånn kommer det ikke til å bli.

– I går vaska mamma golvet ute igangen. Hun får mat her og vil gjernegi litt igjen. Og når mamma vaskergolvet, synger hun. Så det ble godstemning og mer liv i de andre også,forteller Wenche Olsen.

InnkomstmøteDagen etter at Anny Olsen flytta innpå Tjærahågen Bofellesskap, var bådehun selv, dattera og to andre familie-medlemmer på innkomstsamtale medlege og primærkontakt.

– Det var et veldig godt møte. De vilat vi pårørende skal engasjere oss, ogdet syns jeg er kjempepositivt, sierWenche Olsen fornøyd.

I løpet av innkomstsamtalen fortaltehun blant annet at mannen hennespleide å ta med gitaren når de besøkteAnny Olsen, og hun spurte om hankunne fortsette med det nå som morahadde flytta inn på sjukehjem.

– Heldigvis var de bare glad for det,sier hun lettet. De ble også enige om atdattera av og til kan komme og spisemiddag sammen med mora. Til gjen-gjeld skal hun hjelpe til med å bake.

– Dette ser lovende ut, syns WencheOlsen.

Må spørre– Det ligger mye ressurser i de pårø-rende, mener Ann-Marit Tverå, dagligleder ved Tjærahågen Bofellesskap.

– Men vi må åpne opp for dem oggjøre det helt klart at de er velkomnetil å delta. Hvis ikke vi spør om hva deønsker å bidra med, går vi glipp avmye, sier hun.

Tjærahågen Bofellesskap hargjennomført et prosjekt for å bedrekontakten med pårørende. De harinnført en strukturert innkomstsam-tale og ny samtale hver sjette måned.Pårørende skal også bli informert såfort som mulig og seinest innen ettdøgn ved viktige endringer i medisine-ring, sjukdomstilstand eller funk-sjonsnivå.

– Vi trodde at vi var veldig gode på

På Tjærahågen lever bebo-

erne videre. De kommer til

sjukehjemmet med hver

sin ballast, og alle har noe

å bidra med. Derfor fort-

setter de å lage mat og

delta i andre huslige sysler.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

ET HJEM: – Jeg er så glad for at jeg kan komme og være sammen med mamma på samme måtesom jeg var før hun flyttet inn på sjukehjem, sier Wenche Olsen. I bakgrunnen mora Anny Olsen.

Livet fortsetterpå sjukehjemmet



informasjon, forteller Tverå.– Men da vi kartla hva de pårørende

faktisk visste, gikk det opp for oss atinformasjonen hadde vært ufullsten-dig og tilfeldig. Og den var ikkedokumentert. Vi regnet for eksempelmed at de som var her ofte og som visnakket mye med, hadde lagt merketil og visste like mye som oss. Men detviste seg at de som var her mest, varde som visste minst.

Trent for observasjonDet er kanskje ikke så merkelig atpårørende ikke hadde observert likemye som pleierne. For ansatte påTjærahågen legger stor vekt på og harhøy kompetanse nettopp på observa-sjon.

– Arbeidet med mennesker somikke kan si fra når de kjenner smertereller føler ubehag, stiller store krav tilobservasjonsevnen, sier Ann-MaritTverå.

Hun understreker at det liggeret budskap i all atferdsendring. Oguansett hva en beboer feiler, vilpleierne merke det hvis de bareobserverer godt nok.

– Hvis vi for eksempel ser at enbeboer som vanligvis smører matensin sjøl, bare sitter og skraper i brød-skiva, må vi undersøke hva det kankomme av. Vi vet for eksempel at allesjukdommer, også noe så bagatellmes-

sig som en urinveisinfeksjon, stjelerall energi fra en person med demens.Så for at vi skal kunne gi god pleie,må vi heile tida observere.

Jevn bemanningBemanningen ved Tjærahågen er likehøy alle dager selv om ingen arbeidermer enn hver tredje helg.

– Beboerne trenger like mye akti-vitet og pleie i helgene som ellers iuka, mener Ann-Marit Tverå.

De klarer å holde bemanninga jevnfordi de både har to pensjonister og etpar uføre med litt restarbeidsevne itillegg til at de alltid har seks sjuke-pleierstudenter inne.

– Vi skulle også gjerne tatt innlærlinger i helsefag, men vi er ikkegodkjent som læreplass, sier hun.Forklaringen på manglende godkjen-ning er at vi har for få pleiepasienter.

IKKE NOERESTAURANTLIV:Maria Rundhauger vant til å lagemiddagen sjøl. Idag skreller hunpoteter sammenmed AnetteAurora Herseth.

< TJÆRAHÅGEN BOFELLESSKAP

Beboerne ved Tjærahågen har en skår påminst 14 på Barthel ADL-indeks vedinntak. Hvis skåren blir lavere enn 9,vurderes flytting til annet sjukehjem.Tjærahågen Bofellesskap har tre avde-linger med til sammen 29 beboere plussen forsterket enhet for fire beboere.

<



Friske folk– Her tar vi reingjøringa med skipper-tak. Alle har et ansvar for at det erreint nok. For oss teller det mer at vihar lite infeksjoner her, og at vi brukerminimalt med antibiotika, sier Tverå.

Hun tror grunnen til den gode helsablant beboerne er at de fortsetter åleve et mest mulig normalt liv etter atde har flyttet inn på sjukehjemmet.

– De er fysisk aktive og mye ute ifrisk luft. Vi sørger også for at alle romblir godt utlufta. Og så spiser devanlig, velsmakende og næringsrikmat.

God hygiene– Hygiene er viktig, og vi er selvfølge-lig nøye med håndvask etter toalettbe-søk og før matlaging og måltider. Mendet er vi jo hjemme også.

Tverå gjør også oppmerksom på atdet ikke er mulig å kjenne noen urin-lukt verken på rommene eller i gang-ene på Tjærahågen.

– Jeg tror det er fordi vi har egetvaskerom og tar skittentøyet med en

gang. Lukta setter seg fort i veggenehvis tøyet blir liggende to–tre dager førdet blir hentet til vasking.

Stor aktivitet og ingen tvangPersonalet ved Tjærahågen Bofelles-skap har ifølge daglig leder mangesterke sider. I tillegg til at de er godepå observasjon, er de ifølge Tverå ogsåkjempegode på aktivitet og å unngå

tvang hvis noen motsetter seg pleie.– Vi har to aktivitører. De går inn i

den daglige turnusen og pleien, mende har ideer til aktiviteter som alleansatte kan ta initiativ til. Etter minmening er det den beste måten åbruke aktivitørene på, og mye haddegått tapt uten aktivitører i personal-gruppa, mener hun.

Blant de fordelene beboerne og

SAMMEN OMMÅLTIDET: Pleiereog beboere ersammen om åforberede midda-gen. Etterpå sitterde sammen ogspiser.

GjennombruddDen norske legeforening har siden 1998 gjennomført en rekke landsdekkendegjennombruddsprosjekter. Modellen skal bidra til å skape kultur og kompetanse forkontinuerlig forbedring på den enkelte arbeidsplass.Sammen med Sosial- og helsedirektoratet, KS, Norsk Sykepleierforbund og Fagfor-

bundet gjennomførte Legeforeningen Gjennombruddsprosjekt Sykehjem i 2008.Prosjektperioden gikk fra februar til november.24 sjukehjem over hele landet deltok i gjennombruddsprosjektet i fjor. Hvert

sjukehjem valgte et område hvor de mente de kunne skape målbare forbedringer i løpetav ni måneder. Tjærahågen Bofellesskap deltok med sitt prosjekt Bedre samhandlingmed og informasjon til pårørende. Alle beboere har en demenslidelse, og mellom 80 og90 prosent av dem har ikke samtykkekompetanse. Pasientrettighetslovens påleggersjukehjemmene informasjonsplikt med bruker, eller med pårørende dersom bruker ikkehar samtykkekompetanse.

BARTHEL ADL-INDEKSEn indeks for registrering av ADL (Activity of daily living) innebærer obser-vasjon av hva pasienten faktisk gjør. Skår representerer grad av uavhengig-het av hjelp fra en annen person. Maks skår er 20 poeng. Eksempler påhva som registreres er kontinens, fødeinntak og forflytning.



personalet ved Tjærahågen Bofelles-skap har sammenliknet med mangeandre sjukehjem, er en egen bil.

– Her er ingen låste dører. Vi brukerheller ikke koder. Begge deler er jotvang og dermed ulovlig siden bebo-erne ikke er i stand til å huske ogbruke kodene. Hvis vi ser at en beboerer på vei ut, slår vi følge med hameller henne.

– Men det hender også at noen avde sprekeste går langt av sted og vi måsette oss i bilen for å hente dem. Vihadde for eksempel sju NSB-ansatteher samtidig for noen år siden. Dahendte det vi måtte kjøre de sju kilo-meterne ned til jernbanestasjonen forå hente en og annen, forteller Tveråsom røper at hun frykter både tvangog rutiner.

– Jeg er kjemperedd for rutiner.Vi kan legge planer, men det må værebeboernes behov som bestemmerdagen. Om to av beboerne er depri-mert en dag, kan vi ikke si at vi ikkehar tid til dem fordi vi har noe annetpå dagsplanen.

Godt sted å værePå Tjærahågen legger alle ansatte vektpå at beboerne skal leve et mest muligvanlig liv. En viktig del av et normaltliv er husarbeid og matlaging.

– Vi er gode på å legge merke tilhvilke ressurser beboerne har, og alledeltar i huslige sysler med sin kunn-skap og sin ballast, sier Ann-MaritTverå.

Tre avdelinger har åpent kjøkkenslik at beboerne kan gå inn og delta imatlagingen. All mat blir laget påkjøkkenet, og beboerne er med i heleprosessen. De steiker bacon og vafler,skreller poteter og kutter grønnsaker.

– Denne generasjonen er ikke vanttil å gå på restaurant og bli servert. Ihvert fall ikke hver dag, sier Tverå.

Hun kan opplyse at det ikke eruvanlig at beboerne legger på segopptil ti kilo i løpet av de første måne-dene på Tjærahågen.

– Duftene sprer seg utover i avde-lingen og pirrer appetitten. Vi harogså en god atmosfære rundt matbor-det. Jeg syns det er naturlig at alle som

har vært med på å lage maten, også ersammen om å spise den. Personaletsitter derfor sammen med beboerneunder måltidet. Slik skaper vi mangenaturlige situasjoner for samtaler.

Tverå mener trivselen blant bebo-erne og i personalgruppa er to sider avsamme sak.

– Når vi ser at beboerne har detgodt, er det også trivelig for oss somarbeider her. Derfor er personaletstabilt, og vi kan knapt lyse ut enstilling før den er besatt.

Rengakaker på TjærahågenWenche Olsen er glad for at beboernefår fortsette sitt vanlige liv, og at de fårbidra med det de kan.

– Mamma er ekspert på renga-kaker. Jeg skal ta med utstyr en dagså hun får fortsette å bake gammelranværingkost, sier hun.

Det setter Ann-Marit Tverå storpris på.

– Vi har lenge savna noen somkunne lage ekte husmannskost påTjærahågen, sier hun.

Politikerne i Rana kommune vedtok en demensplan i2006. De to viktigste elementene i demensplanen eropprettelse av et demensteam og inndeling av sjuke-hjemsavdelingene for beboere med demens etter deresfunksjonsnivå og pleiebehov.Hovedoppgavene for demensteamet er å bidra til flere

og sikrere diagnostikk av demens og å gi råd og veiled-ning til mennesker med demens og deres pårørende.Demensteamet har også ansvar for kompetansehevingblant pleiepersonell innen demensomsorgen.For å unngå for stor spredning i funksjonsnivå

mellom beboerne, har kommunen opprettet to typerdemensavdelinger basert på grad av behov for hjelp tilpersonlig pleie og mobilitet.A-avdelinger: For brukere med demens som hovedår-

sak til sjukehjemsplass. Beboerne her er stort sett i godfysisk form og har relativt høyt ADL-funksjonsnivå.B-avdeling: Forsterket demensavdeling. Hit får

brukere plass uavhengig av ADL-skår.C-avdelinger: Demensavdeling for brukere med

demens som hovedårsak til sjukehjemsplass og med

stort behov for hjelp til dagligdagse aktiviteter. Beboerneher har en skår på mellom 13 og 6 ved inntak.D-avdelinger: Somatiske sjukehjemavdelinger for

brukere med eller uten demens, men med stort pleiebe-hov. Pasienter med demens som hovedårsak til innleg-gelse, har en skår på under 6 på Barthel ADL-indeks.34 prosent av sjukehjemsplassene i Rana er tilpasset

brukere med demens. Landsgjennomsnittet er om lag20 prosent.Ann-Marit Tverå, daglig leder ved Tjærahågen og med-

lem i kommunens demensteam, sier at differensierin-gen av beboerne gjør det lettere å skape gode miljøer påsjukehjemmene.– Hvis forskjellene mellom beboerne er for store, blir

det lettere konflikter mellom dem. Terminale pasientertrenger for eksempel ro. Da er det ikke greit om naboener oppegående med en demenslidelse. Han eller hunkan buse inn på rommet og bli sint på den døende, sierhun.– Så hvis livskvaliteten blir bedre av det, hender det vi

flytter en beboer fra ett sjukehjem til et annet.

Demensplanen i Rana



– Jeg har fire prosent stilling iHamar kommune. Vil de fortsattha meg, har jeg tenkt å holde påså lenge jeg greier, sier denarbeidsglade hjelperen.

– Petra er helt unik!En dag annenhver uke kommerhun hjem til 80 år gamle LivAntonsen for å ta en tørn medstøvsugeren og vaskefilla. Itillegg er hun fast hjemmehjelpfor et eldre ektepar hver 14. dag,og har til sammen 20 timer somstøttekontakt i måneden for tovoksne kvinner. Som om ikkedet er nok, vasker hun for enbedrift en dag i uka..– Petra er et unikum. Det kan

jeg skrive under på, sier Liv, somer full av lovord om hjemme-hjelpen sin.– Hun er til å stole på og gjør

en skikkelig jobb. Dessuten erhun ikke redd for å ta en halv-time av egen tid hvis det ikke eralt hun rekker på den stundenhun har til rådighet. Petra varhjemmehjelp for moren minogså, og hun gledet seg alltid tilat hun skulle komme. Selv harjeg jobbet som hjemmehjelp ogpå et gartneri i 20 år. Det var nokder jeg ødela ryggen min. Nå

håper jeg bare at Petra fårbeholde helsen. Maken finnesikke, fortsetter Liv lovprisingen.

Glad for å hjelpeSelv er Petra bare glad for å

kunne være andre mennesker tilhjelp. Det er med på å holdehenne frisk og rørig, samtidigsom hun har et sterkt sosialtengasjement også utenomarbeidstiden.– Det er mange ute på bygda

som sitter for seg selv og erensomme. Derfor kjøper jeg ofteei god kake og stikker innom påkaffebesøk, eller prøver å leggeopp til at de skal få komme littut for å få avveksling. Bare det åkomme til en butikk og handlelitt selv, er for mange et stortlyspunkt i tilværelsen. Vi harpratet litt om å lage et system pådet, men hittil har det ikke blittnoe av, sier hun.Gjennom et langt arbeidsliv

som startet i en butikk da hunvar 15 år, har hun hatt mangespennende og varierte jobber.– Jeg drev min egen butikk i

nesten tre år før jeg begynte sompleier. Etter at morgenskiftet varunnagjort, kjørte jeg ut varmmat til eldre, og det ble ofte mer

enn sju og en halv timesarbeidsdag, forteller hun. Etter20 år i hjemmesjukepleien gikkhun av 62 år gammel, men bleikke pensjonist i mange dager.– Jeg rakk ikke å være hjemme

før de ringte meg og varopprådd for folk. Da var det bareå kaste seg i bilen klokka halvåtte på morgenen og reise utigjen. Jeg var i fast jobb lengeetter pensjonsalderen, leggerhun til.

– 80-åringer bør få slippe tilDette er ei dame som ikke blirlei av å støvsuge og svinge vaske-filla og støvkluten, hvis noenskulle tro det.– Jeg hører mange som sier at

det er så kjedelig og det ene meddet andre. Snart er det ingensom vil være hjemmehjelp, mennoen må jo gjøre jobben når deter så stort behov. Da har jeg sågod samvittighet. Jeg styrer megselv, og hvis det ikke passer en

– Jeg føler meg så bra og trives så godt med

dette at jeg gjerne vil være i vigør, sier Petra

Slagsvold (80) fra Hamar. Etter 65 år i yrkeslivet

er hun fortsatt aktiv som hjemmehjelp og har

slett ingen planer om å gi seg.Tekst og foto: JON IVER GRUE

UNIK HJELPER: – Jeg trives med å være i vigør, sier Petra Slagsvold. 80-åringen haringen planer om å gi seg som hjemmehjelp, til stor glede for Liv Jørgensen.

Petra (80)stårpåsom hjemmehjelp



KURS

dag, ringer jeg og gjør avtale omen annen dag, fortsetter hun. Ijobben som hjemmehjelp erhun tilknyttet Finsalsenteret ogoppfordrer andre arbeidsgiveretil å satse på arbeidskraft somkan og vil jobbe, selv om de erlangt oppe i årene.– Så lenge en er i stand til det

og gjerne vil jobbe, så syns jeg atogså vi på 80 år bør få slippe til,fastslår hun.

– Skulle hatt flere som PetraDet siste har Lise Lotte Jernek,som er soneleder på Finsalsen-teret, ingen problemer med åslutte seg til.– Jeg har kjent Petra i 24 år og

har brukt henne som hjemme-hjelp like lenge. Mange er littskeptisk til å la hvem som helstfå innpass og syns det er lettereå kommunisere med en påderes egen alder. Petra er dendrivkraften vi har hatt å gå på,og i tillegg er hun veldig flek-

sibel med å følge folk til legeneller butikken, sier Jernek.– På grunn av helseproblemer

kan mange hjemmehjelpereikke stå i jobben når de harpassert 60 år, men Petra erveldig åndsfrisk og observerergjerne ting vanlige hjemmesju-kepleiere og hjelpepleiere ikkeser. Så lenge hun er så spreksom nå, syns jeg det er viktig athun kan få jobbe så lenge hunkan. Den dagen hun ikke kankjøre bil lengre, blir det vanske-ligere, fortsetter Jernek.Hun forteller at det skiller

nesten 60 år mellom den yngsteog eldste hjemmehjelpen vedFinsalsenteret. En er 68 år, menPetra er og blir den desidertenestoren.– Hun er godt likt av alle og

har en arbeidsmoral som over-går mange yngre. Vi skullegjerne hatt flere slike.

KURS I FAG FORBUNDE T

Seksjon Helse- og Sosial - Buskerud

Landsdekkende konferanse for barnepleiereTema:• Diabetes hos barn• Vekstforstyrrelser• Infeksjoner v/barnelege Lars Krogvold• Fot og hoftefeil hos nyfødte v/ortopedMarianne Olssonog barnefysioterapeut Cecilie Hansen.

• Rusmiddelbruk i svangerskapet v/jordmor Liv Trønnes• Besøk fra barne- og fødeavdeling på Hydom Lutheran Hospitali Tanzania v/barnepleier VigdisWikstølDet tas forbehold om endring i tema.

Sted og tid: Storefjell Resort Hotell, Gol 20-22. april 09Kursavgift: Medlemmer kr. 2700,- Ikke medlemmer kr. 3500,-Begge prisene inkluderer opphold i dobbeltrom og helpensjon f.o.m.lunch t.o.m. lunch onsdag (enkeltrommot tillegg). Medlemmer i Fagfor-bundet har mulighet til å søke Fagforbundet sin stipendordning.

Påmeldingsfrist: 13.2.09 Påmelding til: Fagforbundet BuskerudSkjema for påmelding ligger på:www.fagforbundet.no/shshttp:/buskerud.fagforbundet.noPåmeldingsskjema sendes til mail: [email protected] til: Fagforbundet BuskerudHaugesgt.1, 3019 Drammen, Fax: 32891413

Eventuelle spørsmål vedrørende konferansen stilles til: Kristine Bjella Stavn,Seksjon Helse- og Sosial Fagforbundet Buskerud tlf: 32898090/91108811.Giro sendes etter påmeldingsfristens utløp. Dette er en bekreftelse på at du har kommetmed på kurset. Kursmateriell ettersendes når kursavgiften er mottatt.

Ammeveiledning trinn III og IVDette kurset vil bidra til å øke din kompetanse slik at du raskerefinner årsaken til et ammeproblem og kan gi forskningsbasertveiledning.

Målgruppe: Helsesøstre, sykepleiere, jordmødre, barnepleiere ogandre som gir ammeveiledning.

Tid: Trinn III: 23. mars. Trinn IV: 24. mars 2009Sted: Konferanselokalene i Forskningsveien 2A (GSK), sør for Ring3, ved Rikshospitalet i Oslo.Dette er kurs III og IV i en rekke på 4 trinn som kan følges enkeltvis.For program og elektronisk påmelding: www.rikshospitalet.no velg:Sykehus og avdelinger Nasjonalt kompetansesenter foramming kurs og konferanser

Spørsmål om kursinnhold kan rettes tilNasjonalt kompetansesenter for ammingved Elisabeth Tufte på tlf. 23 07 54 08

Nasjonalt kompetansesenter for amming driver forskningsbasert arbeidfor å fremme amming og kunnskap om morsmelk, blant helsepersonell,myndigheter og media, nasjonalt og internasjonalt.



KURS

STED: Epilepsisenteret - SSE, G. F. Henriksensvei 23,1337 Sandvika.TID: 12. februar 2009. Kl 09.PRIS: Kr 1250,-Målgruppen for kurset er ansatte i pleie- og omsorgs-tjenesten.

For mer informasjon, tilsendelse av program og påmeldinginnen 2. februar:Telefon: 67 50 13 27/67 50 11 95.E-post: [email protected]

Programmet legges også på:www.rikshospitalet.no/nevroklinikken/kurs

Nevroklinikken, Epilepsisenteret - SSE– ønsker velkommen til kurs:

NEVROKLINIKKENSeksjon for undervisning og kompetansesentre

EPILEPSI OG ELDRE

TA EN UTDANNING HOS OSSBachelor i sykepleieSykepleiere er ettertraktede arbeidstakere. Som sykepleier kandu blant annet jobbe på sykehus, med helseopplysning ellerinnen bedrifthelsetjenesten.Les mer på: www.hiak.no/sykepleie

Bachelor i vernepleieVernepleie handler om å bedre livskvaliteten og levekårene formennesker med funksjonsvansker og bistandsbehov.Les mer på: www.hiak.no/vernepleie

Yrkesfaglærer i helse- og sosialfagDette er en utdanning for deg som har yrkesutdanning ogerfaring innen helse- og sosialfag, og som ønsker å undervise ifaget ditt. Les mer på: www.hiak.no/ylhelse

Bestill studiekatalogen påwww.hiak.no eller på SMS: SendHIAK <navn, adresse> til 1980

Fag-/svennebrev eller tilsvarende.Minimum to års relevant yrkespraksis.Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Mer info: eller

Din kompetanse – vår etterspørsel

... for yrkesfaglærere trenger vi!

Yrkesfaglærer i videregående skoleLærer i relevante fag på 5.-10. trinni grunnskolenOpplæringsjobber innen næringslivetMedarbeider på opplæringskontor

Responsreklame.no



KURS

SJEKK UTHVA FAGSKOLEN KAN TILBY DEG

SJEKK UT

/ mer ansvar og bedre jobbmuligheter

FAGSKOLEN I GJØVIKPsykisk helsearbeidEldreomsorgHelseadministrasjonRehabiliteringKreftomsorg og lindrende pleieVeiledningBarsel og barnepleie

FAGSKOLEN I VESTFOLDHORTENEldreomsorgPsykisk helsearbeid

FAGSKOLEN TINIUS OLSENHØNEFOSS OG DRAMMENKreftomsorg og lindrende pleiePsykisk helsearbeid

FAGSKOLEN I OSLOPsykisk helsearbeidHelseadministrasjonEldreomsorg

FAGSKOLEN TELEMARKNOTODDENKreftomsorg og lindrende pleieEldreomsorg

SKIENVeiledningPsykisk helsearbeidMiljø innen rus

ØSTFOLD FAGSKOLESARPSBORGPsykisk helsearbeidEldreomsorgHelseadministrasjonBarsel - og barnepleie

Gjøvik / Horten / Kongsberg / Oslo / Porsgrunn / Sarpsborg

Fagskolen i Gjøvik tlf 61 14 54 00 / Fagskolen i Vestfold tlf 33 07 90 00 / Fagskolen Tinius Olsen tlf 32 86 76 00Fagskolen i Oslo tlf 23 46 41 00 / Fagskolen Telemark tlf 35 56 93 50 / Østfold Fagskole tlf 69 97 33 00

PREMIE: iPhone. Svarfrist: 15. marsKONKURRANSE:

Gå inn på www.fagskolene.no

ww

w.o

ctag

on.n

oFo

to:R

unar

Nes

/Grø

nlig

rupp

en



– I disse pressede tider er det viktigat vi ikke firer på kvaliteten. Men nåhar vi fått et system som sikrer bedrekvalitet og som dessuten sørget forat vi klarte å redusere svinnet medhele tjue prosent, sier kjøkkensjefGunnar Kvamme.

Styrer det mesteDet norskutviklede dataprogrammetNutshell styrer innkjøp av råvarer,bestillinger, dietter, oppskrifter ogernæringsberegninger. Avdelingenebestiller mat til det antall pasienter detil enhver tid har innlagt. En slik

kopling gjør det mulig for pasienten åfå mat tilpasset sitt behov.Matbudsjettene er skjøvet ut på hver

enkelt sengeavdeling, slik at kostna-dene tas der de oppstår.– Tidligere var det ingen kontroll

mot pasientlistene. Alle bestilte så de

Ved hjelp av et nytt dataverktøy har forsyningskjøkkenet på St. Olavs Hospital i Trond-

heim fått mye bedre kontroll på råvarekostnadene og kvaliteten på maten som lages.Tekst og foto: BJØRN VÆRNESS

Sikrer matkvalitetenog sparer millioner



FULL KONTROLL: Kokk Kjirsti Henriksenporsjonerer ut mat til avdelingene. All matsom går ut av kjøkkenet, veies med gramvektog lander også i regnskapet på riktig avdeling.

var sikre på at de fikk nok, og vel sådet. Et råvaresvinn på tjue prosent erdramatisk stort, og antakelig ikkeuvanlig i vår type virksomhet. Forbru-ket var ute av kontroll, både på senge-avdelingene og i kantinene. Med Nut-shell kan vi måle og sammenlikne. Vikan selvfølgelig ha våre mistanker omhva som var galt, men det fører ikkenoe konstruktivt med seg. Nå har vifått kontroll, og det var helt nødven-dig, poengterer Kvamme.Råvarekostnadene utgjør halvparten

av hele kostnadsbudsjettet på 71 milli-oner kroner.– Med en svinnreduksjon på tjue

prosent, blir fort millioner innspart,sier han.

Skreddersydd matSystemet kan beregne næringsinn-holdet i hver eneste rett, og kan ogsåsikre at pasienter med spesielle behov,får skreddersydd mat.– Vi har nå full kontroll på at maten

er helt i tråd med Statens ernærings-råds retningslinjer for næringsstofferog kaloriinnhold. Hver dag tilbyr vi en

kjøtt- og en fiskerett og tretti forskjel-lige dietter, både til lunsj og middag,sier han.

Ny måte å jobbe påKvamme, som selv er medlem avFagforbundet, understreker at allekjøkkenansatte har vært svært invol-vert i arbeidet med å innføre systemet.– Dette er en helt ny måte å jobbe

på. Det har vært tjue prosent imple-mentering og åtti prosent organise-ring. I starten var det ganske tøffe tak,men nå er det ingen som kan tenkeseg å gå tilbake til det gamle systemet.– Og ikke minst viktig: Vi er nå i

stand til å tilby pasientene enda bedreservice og kvalitet. For målet for alleoss på kjøkkenet, er å bidra til atmåltidene er dagens høydepunkt forpasientene, sier Gunnar Kvamme.Matforsyningen på St. Olavs Hospi-

tal defineres som en leverandørfunk-sjon og er organisert som aksjesel-skap. Merkevaren heter «Mat & Café».Begrepene institusjonskjøkken ogsentralkjøkken er erstattet av det merdekkende forsyningskjøkken.

AdministrativtdatasystemNutshell er et administrativtprogramvaresystem for storkjøkken-planlegging. Det er modulbasertog innbefatter blant andre dissemodulene:Administrasjon: I denne modulenadministreres brukernes tilgang tilNutshell og hindrer at uautorisertebrukere får tilgang.Varer og oppskrifter/tilbud: Adminis-trasjon av varer, næringsinnhold ognæringsberegning, fettsyreinnhold,resepter, menyer og menyplaner ogmenyplanlegging, med prisberegning.Leverandør: Administrasjon av leve-randører, import av prislister,sammenlikning av priser og fore-spørsler.Lager/logistikk: Administrasjon avkjøkkenets lagre, lagerbeholdning,innkjøp og avvik i forbindelse medinnkjøpsplanlegging/varemottak.Produksjon: Administrer produksjonmed porsjonsberegning, produk-sjonsplanlegging, generering avproduksjonslister og registrering,merking av ferdigproduksjon, forslagtil utporsjonering. Flere typer serve-ringsformer er mulige.Økonomi: Omfatter intern/eksternfakturering, budsjetter, ressursvur-deringer og priskalkulasjoner avprodukter, menyer og menyplaner.Avtaler: Administrer de avtaler somkjøkkenet har inngått. Dette gjelderavtaler både med leverandører,kunder og transportører.Personal: Ivaretar kjøkkenets perso-naladministrative rutiner.Kvalitet: Administrerer oppgaverrelatert til kvalitetssikring og avviks-behandling på kjøkkenet.Produktutvikling: Gir kjøkkenet mulig-het til å utvikle nye produkter, medelementer som næringsverdi, produk-sjonsplan og produktøkonomi.Den delen av systemet som er utepå avdelingene, er en ren web-appli-kasjon. Det vil si at det kan kjøres påen hvilken som helst pc, uten ekstraprogramvare enn et internettpro-gram.I POSE OG SEKK: – Vi har fått et system som sikrer pasientene bedre matkvalitet og som gir oss

millioner i innsparinger, sier kjøkkensjef Gunnar Kvamme på St. Olavs Hospital.


I Nordland er det hundre levende eksempler på hvorfor jeg vil haen rødgrønn regjering. Der har over hundre ansatte, med småstillingsbrøker og mengder av ekstravakter, krevd faste, hele stil-linger med arbeidsmiljøloven i hånd. Og fått det.Historien fra Nordland er ikke unik. Den hører vi fra andre

steder i landet også. Fagforbundet jobber for at alle som ønskerdet skal ha faste, hele stillinger. Det er en jobb vi kan være stolteav å ha gjort, og fortsatt gjør, for medlemmene.Men; dette ville ikke skjedd med fortsatt borgelig regjering

etter sist valg. Historien fra Nordlandviser oss hvorfor fagbevegelsen erviktig, hvorfor arbeidsmiljøloven erviktig og hvorfor en rødgrønn regjeringer viktig.Likevel; ifølge Statistisk

sentralbyrå går andelen deltid-sansatte opp. Det er bådetrist og merkelig, fordi vitrenger alle de hendene vikan få i omsorgssektoren.Det ser også Fellesfor-

bundets Arve Bakke. Hansier i et intervju på FriFag-bevegelse.no i desember i fjor

at de som blir arbeidsløse i denpågående finanskrisa må styres inn iomsorgssektoren. «[...] målt i verdi-skaping har vi ikke råd til at eksport-næringen svekkes, men bemannings-messig er det omsorgssektoren vitrenger å styrke.»Det er jeg hjertens enig i. Men

hvordan skal du få omskolert enlagerarbeider fra full jobb til 27,43prosent stilling som helsefagarbei-der på et sykehjem? Det tror jeg blirvanskelig. Vi trenger med andre ord ikke bare flere hender, menogså hele hender i omsorgssektoren for å få noen dit i det heletatt.Dette er en stor nasjonal utfordring. Vi trenger anslagsvis

100.000 nye hender innen 2020. Hvordan får vi mange nok, oghele nok, hender i omsorgsektoren? Høyresidens privatiserings-iver er ikke svaret. Vi er nødt til å stole på en fortsatt rødgrønnregjering for å få det gjort.

SEKSJONSLEDER

Deltid hele tiden

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Vi trenger ikke bare flerehender, men også hele

hender i omsorgssektoren for å fånoen dit i det hele tatt.


Fagforbundet støtter forslaget fraBarne- og likestillingsdepartemen-tet om at barnevernet må begrunnealle vedtak som innebærer atungdommer ikke blir tilbudt etter-vern. I et høringsnotat går forbun-det i tillegg inn for at alle ungdom-mer skal ha sin egen saksbehandleri barnevernet. Denne må ha ansvarfor oppfølging, og ungdommen måkunne kontakte saksbehandleren.«For å gi et godt ettervernstil-

bud, er det avgjørende med samar-beid mellom ulike fagområder ogetater. I forståelsen av den enkeltesbehov for ettervern og naturligesamarbeidspartnere, er det viktig åøke samarbeidet med helsetjenes-tene, inkludert psykisk helsevern,»heter det i høringsnotatet.

Fagforbundet syns også det erpositivt med økt satsing på indivi-duell plan, men minner om at erfa-ringer viser at manglende tilrette-legging kan føre til ansvarsfraskri-ving og dårlig praksis.«For at individuell plan skal

fungere, er det avgjørende at detsettes av tid og ressurser til åutføre koordinatoransvaret. Koordi-nator bør få tildelt tid til å infor-mere og snakke med bruker, og tidtil å forberede, gjennomføre ogfølge opp planprosessen. Bruker-perspektivet er viktig i individuellplan, og organiseringen avordningen bør særlig ta høyde fordette. Brukeren må være med åbestemme hvem som skal væreegen koordinator.» KES

Gode forslag kan bli enda bedre

Fem år medKreativt omsorgSeksjon helse og sosial (SHS)arrangerer Kreativ Omsorg forfemte gang 22. og 23. april. Arran-gementet er lagt til Bergen, ogdeltakerne får blant annet besøkeBergen Røde Kors Sykehjem ogVerdighetssenteret Omsorg forgamle. Dette er et nytt kompetan-sesenter for eldreomsorg.Deltakerne får også møte repre-

sentanter fra Såta bu- og service-senter i Lindås (Se Fagbladet12/2007) og Tjærahågen bofelles-skap i Mo i Rana (se dette nr.).Det er plass til 160 deltakere på

konferansen. Påmeldingsfrist er14. mars. Se hele programmet påwww.kreativomsorg.no KES

La deg inspirereSHS har gitt ut et tipshefte forfagdager spesielt rettet mot aktivi-tører. Her finner du kontaktperso-ner om dere vil arrangerer kurs imusikkterapi, reminisens, forming,billedterapi eller spinning.Heftet er laget av nestleder i SHS

Hordaland, Gry Næverdal Bolstad,og Siri Bøgh, rådgiver i SHS. Det er

gratis og kan bestilles fra seksjons-ansvarlig i fylket eller fra SHSsentralt. Kontaktperson: Siri Bøghtreffes på telefon 23 06 43 18 ellere-post [email protected]

KES

LommeskiltAlle yrkesgrupper innen SHS kannå bestille lommeskilt med navnog yrkestittel. Du kan bestillelommeskilt og hygieneveske påwww.fagforbundet.no og søke degvidere til Seksjon helse og sosial.Der finner du banneret for navnes-kiltet. KES

Avslag påutdanningFagforbundet og NKS har inngåtten samarbeidsavtale som innebæ-rer at alle medlemmer får 20prosent avslag på grunn- og videre-utdanning hos NKS. Undervis-ningen er nettbasert, men elevenedeltar også på samlinger. Det er fortida 70 elever som tar fagbrev somhelsefagarbeider gjennom NKS.Du finner mer informasjon om

tilbudet på www.nks.no


felHELSE_43:Fagbladet 16-01-09 09:04 Side 43

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFoto:E

RIK

M.S

UN

DTTekst.

TITT

IBR

UN

• 250.000 barn (ca. 84prosent) hadde et barne-hagetilbud i 2006.• Det er registrert 6600barnehager, 55 prosentprivate, 45 prosentoffentlige.• 2260 hjem ble brukt tilfamiliebarnehage.• 18.900 barn i barne-hagene har et annetmorsmål enn norsk,samisk, svensk, danskeller engelsk.• 70.000 ansatte utførte55.000 årsverk.• 32 prosent av de ansatteer styrere og pedago-giske ledere.

Vi besøkte Berger barne-hage i Bærum kommune.Drøyt 100 barn er fordeltpå sju avdelinger (1–6 år).Utelek og uteliv har værtsatsingsområde de sisteto årene.

Kilde: SSB

>


Mari Herzenbergstiller dagens førstespørsmål til barne-pleier Eli Opstad.Mens Vilde Ander-sen skeptisk følger

fotografen framammas fang.

felHELSE_44-49:Fagbladet 16-01-09 08:59 Side 44


Ser du diamantenI toppen av tårnet skinner den. Diamanten er helt

tydelig for barna som har lagt kloss på kloss i

morgentimen. Et stort samarbeid – gjennomført av

mange små hender og noen store.

Per Olav Bjørklund fotograferer og dokumenterer byggverket med diamanten,med hjelp av pedagogisk leder Lidija Aleksic. Assistent Jørgen Alling, gjennombyggeperioden også kalt Skybert, og Maja Lund er spent på resultatet.

>



Noen ganger låser ting seg. Da er det godt å få litt hjelp.

Ting tar tid. Utrolignok er stemmenelave – fortsatt.Uteliv er fint

for kropp og forstemmebånd somhar ladet energi

i timevis.



Camilla Madeleine Sjøbrend Rasmussen tygger litt sakte i dag, og barnepleier Eva Aamodt-Løken holder henne med selskap.

Strekke seg mot seg selv...

Tålmodig og stolt henter ukas ordensbarn enda en ny kniv.Det er et alvorlig, deilig ansvar. Har vi tålmodigheten som skaltil når middagen hjemme skal dekkes?

>



– Vi fant en grønn tusj ute, sier Kaja Røhne ogMari Herzenberg. Den vellykkede kamuflasjen

må av. Det var gøy – så lenge det varte.

Voksenmøter må til når planer skal legges.

Lavrans Hirsch har det godt mens han stelles av barne- og ungdomsarbeider Lill Høvik.



Musikk- og leserommet er et godt sted å hvile for Sipan og Sivan Hadji,og for assistent Anne Cathrine Bakken.

For et øyeblikksiden var de enrosa hundegårdsom bjeffet på altsom rørte seg.Nå er de barerosa igjen.

...og så var dagen over. Ses igjen i morgen.



AMERIKAS ARBEIDENDE FATTIGE

Vi er på norsk høstfest i Minot i Nord-Dakota. Sissel Kyrkjebø synger lør-dagskonserten og Bjøro Håland inntarcountryscenen i «Oslo hall» med sinlidenskap for «Norwegian country».Lindesnes trekkspillklubb har alle-

rede varmet opp et publikum iførtcowboyhatt og bunader, mens kiosk-selgerne i håndverkerbo-dene selger rosemaling ogtreutskjæring. I matbo-dene finner vi lutefisk &meatballs og «Vikings ona stick». Dette er USAsstørste Norgesfestival, oget lite stykke Norge påden amerikanskeprærien.Hotellene er stappfulle

hele uka festivalen varer,og på et lavprishotelljobber Sheryl ekstra langedager som stuepike – for33 kroner timen.

Fem barn, seks dollarSheryl rer opp sengene, vaskerfrokostbordene og støvsuger gangene.For seks dollar i timen (om lag 33kroner). Det gir ikke mye per dag, så

Sheryl sier hun er glad for høstfesten,for både uka før og under festivalenkan hun jobbe ekstra, og tjene mer.Ikke overtidsbetalt, for det har ikkehotellbetjentene i kjeden hennes.Likevel, flere timer betyr mer lønn ogaltså mer penger til å forsørge fembarn.

– Noen ganger er detvanskelig å forstå hvordanjeg får endene til å møtes,sukker hun idet hunstryker vaskekluten overjuiceautomaten i frokost-hallen.

Tæring – næringSheryl er en av USAsarbeidende fattige, såkalte«working poor». Hun harsjelden lønnsøkning, oglønnsforhandlingene ermellom henne selv ogarbeidsgiver. Hun kan siesopp på dagen om hotelletfinner det for godt.

Folk i Sheryls typer jobb har somregel ikke råd til helseforsikring ellerpenger til overs til pensjonssparing.Penger inn er penger ut – til husleie,

Den amerikanske drømmen er ikke lik for alle. For

USAs 44 millioner «arbeidende fattige» fører ikke hardt

arbeid til suksess. Det fører bare til ryggplager og

mindre sosial trygghet.Tekst og foto: HENRIK PRYSER LIBELL

Aldri hodetover vannet

DÅRLIGE VILKÅR: Dennyser en av arbeidsgiverne forWorking Poor. Lønna er lavog oppsigelesvernet lite.

SERVITØR: Tina serverermat på The Shripweck iWashington State, og hargjort det hele livet. Hunregner seg ikke som fattig,men lønna er lav og økersjelden.

Servitørbransjen er enav bransjene der mange avUSAs «working poor»arbeider: folk som harjobb, men på så lav lønnat de likvel forblir fattige.


mat, klær og bil – sjelden noe tilsparing og forsikringer. De er ikkearbeidsløse, men de har allikevel aldrimer enn at de forblir like fattige. Dearbeider i jobber, uten karrieremulig-heter, uten overtid, uten betalt ferie oguten muligheter for etterutdanning.Ofte må de ha to jobber for å fåhjulene til å gå rundt.

Under minstelønnPedro i New York er også en av USAs«working poor». Før han kom til USA,arbeidet han på sukkerplantasjene påden karibiske øya Puerto Rico fra hanvar ti til han var 28. Nå er han 58.Etter at han kom til USA, var hanpostbud for et privat firma i 30 år, til7,15 dollar timen, men det var inklu-dert gratis t-banekort og betalt lege oghelseforsikring. I fjor, fem år før hankunne gå av med pensjon, ble hansagt opp etter kutt i bemanningen. Forå få full pensjon, må Pedro stadigbetale en viss sum til social security.Nå har han halv lønn, og det strekkerikke til for å dekke inn det sykekassenkoster, selv om han deler leilighet medsønnen og sønnens familie i Bronx.For å skaffe nok penger, deler han nå



<

HODET OVER VANN: Kioskselger ThiernoDiaw har inntekt, men lønna er ikke høy. Haner en av New Yorks mange working poor.




ut løpesedler med et mobiltilbud tilFN-diplomater på hjørnet av 42nd og1st street. Lønna er seks dollar timen(om lag 39 kroner).– Det er under minstelønn, men

betalt svart og altså uten skatt, presi-serer han. Og dermed blir det akkuratnok.

Fattig og arbeidDet er 44 millioner Sheryl-er ogPedro-er i USA, lavlønte som kommeri skvis mellom inntjening og fattig-dom.De fleste av dem jobber i tekstil-

industrien, næringsmiddelindustrien,hotell og restaurant, butikk, rengjø-ring, vekterbransjen, vaktmester-selskaper, vikarbyråer og i de lavløntedelene av helsesektoren, ifølge JaredBernstein. Han er økonom i European

Policy Institute (EPI), USAs svar påforskningsstiftelsen Fafo.De fleste er å finne i de store byene

på øst- og vestkysten. Og de er nestenaldri i organisert i en fagforening.Sektorene de jobber i vokser, menlikevel er det enda mer tilgang påbillig arbeidskraft.

I klemmaDisse 44 millionene kommer i skvismellom inntekt og trygd. Tjente demer, eller hadde bedre arbeidsbeting-elser, ville de fått helseforsikring(social security) gjennom arbeidsgiver.Tjente de mindre, kunne de fått helse-forsikringen gjennom det offentlige(welfare).Jarred fra San Francisco opplevde

denne skvisen på kroppen da hanhadde fått et avvenningstilbud fornarkomane. Han bodde på gata ibydelen South of Market da hanbegynte på avvenningen. Etter et parmåneder med vellykket avvenningfikk han en jobb, og snart var han for«rik» for avvenning, og måtte betalevidere terapi selv.– Den vinningen gikk opp i spin-

ningen, og jeg tapte penger på å tajobben, sukker han. Men likevelforetrekker Jarred å betale egenøkonomisk ruin. Og han er optimist,

kanskje tjener han bedre siden.– Det er jo den amerikanske drøm-

men, smiler han.

Anti-drømFor drømmen lever, selv i USAsfattigste lag. Ideen om at «hardtarbeid fører til rikdom» og «alle kanbli rike en dag» er levende.– Det er vår egen skyld, sa de langt

fleste av de flere hundre lavlønte oguforsikrede som journalisten DavidShipler intervjuet under arbeidet medboka «Working poor – Invisible inAmerica».– De snakket om kabel-tv-en de

unnet seg, at de røykte for mye og atde sløste bort pengene på restauranterom de hadde litt til overs en måned.De skyldte på uhell og sykdom, mennesten aldri på samfunnet og sosialarv, forklarer Shipler.Førsteamanuensis i amerikanske

studier ved Universitetet i Oslo, OleMoen, understreker at dette synet påat det er individet, ikke samfunnet,som former enkeltskjebner og for-klarer fattigdom gjennomsyrer detmeste av tenkningen i USA;– Når enhver er sin egen lykkes

smed, er de fattige fordi de er late,dumme eller udugelige, forklarerMoen.

< FORSKJELLER USA OG NORGE

USA NORGE

Fagforeningsgrad 13 % Fagforeningsgrad 52 %Velferd knyttet til arbeid Velferd knyttet til statsborgerskap44 mill. uten helseforsikring Universell helseforsikringSvakt LO, ingen nasjonalt Sterkt LO, sterkt NHOorganisert arbeidsgiversideLokale lønnsforhandlinger Sentral tariffAnbefalt minstelønn Lovfestet minstelønnMange har svært lav lønn Relativt høy arbeidsløshetstrygd

FORSØRGERMANGE: Louise ogJuan fra Ecuador erskomakere i NewYork. Arbeidstidener fra åtte til sju,også lørdag. Over-skuddet sendeshjem til familien iEcuador.

SLÅSS FOR SEG SELV: Med disse nevenedeler Pedro ut løpesedler til under minstelønnpå et av New Yorks gatehjørner. Det gjør hanfor å ha noe å leve av når han blir pensjonistom fire år.



DEBATT

< ARBEIDSLIV

ImportererpedagogerDet er enorm mangel på før-skolelærere – derom hersker detliten tvil! Men at vi skal gå påAdeccos salgstriks å ta i brukpolske pedagoger i lederstil-linger i barnehagene etter tremnd. på norskkurskurs, erhinsides all form for sunnfornuft.Vi skal gi Adecco ros for å

gjøre noe med førskolelærerkri-sen, noe som vil hjelpe sårttrengte barnehageeiere. Det erhelt klart at en av barnehagenesviktigste kamper foregår pårekrutteringssiden, og aktørene idette markedet skal få lov å tjenepenger så lenge de utgjør enkvalitativ forskjell. Det er måtenAdecco gjør det på som er såutrolig provoserende, og detviser at de mangler en grunnleg-gende forståelse av hva barnavåre trenger.Enda mer skuffende er det å

lese at rekrutteringsansvarligevelger å se dette som et godttiltak. Jeg er enig i at dagenssituasjon tvinger barnehage-eierne til å bruke mer tid ogpenger på rekruttering. Til delser jeg også enig i at det kan værelurt å importere arbeidskraft i enperiode hvor vi selv byggerbarnehager i stort monn uten atdet utdannes flere. Svenskeførskolelærere har for eksempelvært å finne i barnehagene våre ien årrekke, og her kan nisjepre-gede forum som for eksempelskolejobb.no og deres svenskesøsterside være et godt alternativfor de som ønsker å markeds-føre sine stillinger mot et bredtpedagogisk publikum. Sammenmed svenskene og til delsdanskene har vi en felles kulturog språkplattform som erenklere å konvertere. Dettebekrefter også suksesshistorierfra barnehagene.

Som nevnt er det språkbarrie-ren som gjør Adeccos «polakk-import» til en dårlig ide – og detpå flere plan! Jeg betviler ikke depolske kvinnenes pedagogiskekompetanse og omsorgsevne,men det er veldig naivt å tro at 3mnd. på kurs skal være nok til ågi dem ansvaret for barnasspråkopplæring. Et annet para-doks er at disse som ledere ogsåskal kommunisere med øvrigeansatte, samt ha ansvaret forkommunikasjonen mellombarnehagen og hjemmet.Import av arbeidskraft er

uansett ikke noen langsiktigløsning, for i lengden kan vi ikketappe landene rundt oss forpedagoger. For å få bukt medproblemet, må Utdanningsfor-bundet og politikere jobbe for åøke rekrutteringen til førskolelæ-rerstudiene, øke antall studie-plasser, samt ha fokus på å tilret-telegge for at alle vi som jobber ibarnehage har råd og ork til det!

Liv Andresen, 35 år i barnehagen

< POLITIKK

Med Frp inni framtidaDet er på sin plass å gi noenkommentarer til Harald Bernt-sens kronikk i Fagbladet 8/2008der han angivelig tar et oppgjørmed Fremskrittspartiets hold-ning til fagbevegelsen.Jeg vet ikke om Berntsen ser

spøkelser ved høylys dag, mendet kan nesten tyde på det nårman ser hans frykt for hvordandet skal bli i arbeidslivet om Frpfår en hånd på rattet etter valgetneste år.La meg berolige Berntsen,

som i sin studenttid gjennomKommunistisk Universitetslagpå Blindern på 70-tallet ga sinstøtte til diktatoren Mao. Mendet kan synes som om han selver et godt bevis på at det ikkebare er studenter og skoleelever

som sover i timen.Frp vil ikke lovfeste noe

forbud verken mot lokaleforhandlinger eller streikeretten.Vi respekterer selvsagt frivilligeavtaler mellom arbeidsgiver ogarbeidstaker. Vi mener prinsipi-elt at forhandlinger i større gradbør skje lokalt, blant annet ut fratanken om at «den vet best hvorskoen trykker, som har den på».Og vi respekterer både streike-rett og muligheten til lockout,men streiker som rammeruskyldig tredjepart, vil være ensaga blott om Frp får flertall forå oppheve flere monopollig-nende tilstander i norsk arbeids-liv.Vi mener lokale forhandlinger

i større grad vil kunne reddesmå- og mellomstore bedriftersom kan knekkes under urealis-tiske, sentrale lønnskrav. Vi troralle, både arbeidsgivere ogarbeidstakere, er mest opptatt avå beholde bedriften og jobben.Frp sto i første rekke for å

forsvare avtalen om inklude-rende arbeidsliv da denrødgrønne regjeringen villeendre denne. Dessuten stillerFrp seg positivt til lokale, flek-sible ordninger for å reduseresykefraværet gjennom utvidetrett til egenmelding, fordelsord-ninger knyttet til mangel påfravær og fleksible arbeidstids-ordninger.Frp tilbyr skattelettelser for å

trygge norske arbeidsplasser. Vi

vil ivaretabåde arbeidsgivere og arbeidsta-kere. Selvsagt forholder ogrespekterer Frp seg til inngåtteavtaler i arbeidslivet, og ønskerikke å bryte disse.Nå ser det ut som om Ap har

glemt sitt gamle slagord «Helefolket i arbeidet». Det passertrolig best på Frps politikk idisse dager.

Per Sandberg, nestformann i Frp

< ORGANISASJON

Det nytterHistorien min startet med enarbeidsulykke i 1978.Etter et lengre sykehusopp-

hold, tid i rullestol og på kryk-ker, søkte jeg om å få godkjentskaden jeg hadde fått som yrkes-skade. Søknaden ble imøtekom-met, og jeg startet da med å gåpå videregående skole og etterdet høgskolestudier innenøkonomi og ledelse for å settemeg i stand til å fungerenormalt i arbeidslivet igjen.Etter endt utdanning begyntejeg å jobbe i forskjellige jobberinnen offentlig forvaltning ogendte opp som økonomisjef ogrådgiver.I 2006 var tiden inne til å

tenke på om jeg fra neste årskulle ta ut AFP. Jeg gikk derfortil Nav og ba om å få utarbeideten serviceberegning på hva jegville få i pensjon dersom jeg

Fagbladet 8/2008

<

felHELSE_53-55.qxp:Fagbladet 16-01-09 08:55 Side 53


DEBATT

valgte å gå over i pensjonistenesrekker fra jeg fylte 62 år. Bereg-ningen kom, og ga meg en storoverraskelse. Pensjonspoengenesom fremkom i beregningen varlangt lavere enn inntekten jeghadde hatt skulle tilsi. Jeg tokderfor kontakt med Nav og fikktil svar at de skulle se på sakenpå nytt og ev. foreta en manuellberegning – for her måtte detforeligge en feil. Etter en tid blejeg innkalt til et møte hvor lederav Navs kontor og saksbehandlervar til stede. Disse to herrerkunne meddele meg at denførste beregningen var korrektog at de derfor anså saken somavsluttet fra deres side. Grunnentil deres slutning lå i at jeghadde fått en utbetaling fra tryg-deverket i 1986, og at det haddekommet en lovendring i 1989som da ga et slikt resultat.Jeg syntes dette var helt

urimelig idet jeg ikke hadde blittinformert om lovendringen ogfått forberedt meg på konse-kvensen av en slik endring. Såder sto jeg da, hva skulle jeggjøre nå?Jo, tenkte jeg. Jeg er medlem

av Fagforbundet, og AFP-ordningen er tariffestet. Dettemå jo være en sak hvor de kanhjelpe meg med å legge mertyngde bak mine krav. Jegtilskrev derfor forbundetskompetansesenter som jegsorterte under og redegjorde forsaken, og oppfordret til omnødvendig å legge saken framfor forbundsadvokatene.Etter kort tid fikk jeg brev fra

advokat Anne Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet som kunnefortelle at hun skulle være minmedhjelper. Det gikk så to–tremåneder, så var saken løst, ogjeg har fått den pensjonen jegmente jeg hadde krav på.Det nytter altså, det gjelder

bare å be om hjelp dersom enføler for det, for hjelpen fins.

Arne Sveinungsen

< POLITIKK

KlasebomberDet jeg vil med dette innlegget,er å gi støtte til Norsk Folkehjelp(NF) for alt det arbeidet de harlagt ned i minerydding og arbei-det om forbud mot klasevåpen.NFs medlemsblad Appell nr. 3-08 har «Klasevåpenforbudet»som tema, og der beskrivesveien fra 2001 da Stortingetinstruerte regjeringen om å giaktiv støtte til internasjonaltarbeid som kunne lede fram tilet forbud mot klasevåpen. Ioktober 2005 lovet de rødgrønnei Soria Moria-erklæringen åjobbe for dette. I mai 2008 vardet sluttforhandlinger i Dublin,og 107 land «spikret fast» entraktattekst som forbyr klaseam-munisjon.Og endelig, den 3. desember

2008 samlet over 100 av disselandene seg i Oslo Rådhus for åunderskrive traktaten. Klart detble feiring. Jeg gikk inn på nettetog fant at tromsøværingene vartidlig ute. De startet allerede 8.november «Folkets klasebombe-traktat». Slike underskrifter fravanlige folk vil bli samlet inn frahele verden. Dette for å gjøre detklart for politikerne at de måholde de løftene de gir når deskriver under traktaten. Jegregner det som en selvfølge atalle som vet hva klasevåpen er,skriver under.Jeg er stolt av å tilhøre en

organisasjon som Norsk Folke-hjelp – og å være borger i et landsom har vært med på å få tildette. Klasebomber har i over 40år drept og lemlestet sivile. Deer ofte formet slik at barn trordet er en leke, og rundt en fire-del av ofrene er barn. Bombeneer spredt over store områder, oger virksomme i flere tiår etter atkrigshandlingene er avsluttet.Det betyr at arbeidet ikke pålangt nær er avsluttet. Derfortrengs våre underskrifter.

Jon Åse

< OMSTILLING

Utstøting fraarbeidslivetJeg har jobbet i helsevesenetsiden 1972. Trykket av tilpas-ninger til økonomi, sparetiltakog organisatoriske endringer harvært økende i 20 år, kanskje mer.Det å stadig omorganisere ogeffektivisere over så mange år,har satt sine spor. Den sisteomorganiseringen til ny soma-tisk avdeling ble for mye formeg med hensyn til antalloppgaver, struktur og for fåansatte på jobb.Pasienter i flere korridorleng-

der medfører dårlig oversikt ogkvalitet på pasientbehandling.De samme korridorlengder måmange ganger gås, springeseller sparkes (avdelingen harkjøpt inn sparkesykler) etternødvendig utstyr.Min første reaksjon på omor-

ganiseringen var sinne og aggre-sjon. Etter hvert ble det depres-sive og bitre tanker. Slikeomstendigheter blir man syk av.Jeg hadde planer om å være ifullt arbeid fram til 62 år, for daå benytte meg av avtalefestetpensjon.Min konklusjon etter over 40

år i arbeidslivet er at jeg ikke erkandidat til å effektivisere megmer. Våre liv leves som en helhet

(arbeid og privat) og ikke stykke-vis og delt. Belastningen medden nye organiseringen medfø-rer lite overskudd til et helhetligliv, og jeg har derfor opprettetkontakt med Nav Trygd for åstarte prosessen med søknad om50 prosent uførhet.Både for meg og for folk gene-

relt er det trist og lite verdig åforlate arbeidslivet på dennemåten. Opplevelsen av ikke åvære etterspurt arbeidskraft somhjelpepleier i sykehus har ogsåvært – og er fortsatt – neglisje-rende for denne yrkesgruppen.Alle har behov for å bli sett, hørtog verdsatt uansett tittel og nivå.Myndighetene presser på for å

få befolkningen til å være yrkes-aktive lengst mulig, men i virke-lighetens verden presses mangeut av belastningene all effektivi-sering og omorganisering sombedrives i dagens samfunn. Formeg virker det som om omorga-niseringer og effektiviseringerhar akselert de senere år.Myndighetenes målsetning omat arbeidsfolk skal arbeide lengstmulig, kan dermed ikke oppnås.Det er min erfaring.Til slutt: Jeg tror sykehusene

taper mye formal- og realkompe-tanse i all støyen som omorgani-sering og effektivisering medfø-rer.

Harrieth

Illustrasjonsfoto:colourbox.com



DEBATT

< YRKESFAGLÆRERE

Er det noen somikke vet om oss?Vi er en gruppe studenter vedHøgskolen i Akershus som gårtredje og siste året på yrkesfag-lærerutdanningen i helse- ogsosialfag. Gjennom våre praksis-perioder ute i videregåendeskoler, og ved å lese stillingsan-nonser, har vi det inntrykk atyrkesfaglærerutdanningen er litekjent. Vi leser stadig stillingsan-nonser hvor det spesifiseres atønskede kvalifikasjoner er syke-pleier eller barnevernspedagogmed pedagogikk, og dette forun-drer oss. Hvorfor gjør man dettenår det faktisk finnes personermed fullverdig kompetanse til åundervise i det aktuelle yrket? Vivil med dette gi en kort presen-tasjon av yrkesfaglærerutdan-ningen i helse- og sosialfag.I 2002 etablerte Høgskolen i

Akershus en egen studieretningsom heter yrkesfaglærere ihelse- og sosialfag. Dette er enutdannelse med bachelorgrad oggir 180 studiepoeng. Opptaks-kravene til dette studiet erfagbrev og yrkespraksis fra et avde ni yrkene innen helse- ogsosialfag, og generell studiekom-petanse eller vurdert realkompe-tanse for studenter over 25 år.Studiet går over tre år. Vi somstartet studiene i 2006, er detførste kullet som går ut avHøgskolen i Akershus medkunnskapsløftet integrert iutdanningen.Studiets to første år gir bred-

dekompetanse i alle de ulikeHS-yrkene, både teoretisk ogpraktisk. I tillegg til at man harmulighet til å fordype seg i sitteget fag, eksempelvis helsefagar-beider, apotektekniker, barne- ogungdomsarbeider eller et av deandre yrkene innen HS. Deulike modulene disse to førsteårene inkluderer obligatoriskefag som humanbiologi, yrkes-

etikk, kommunikasjon ogsamhandling, helsefremmendearbeid, mat og helse, yrkesutø-ving, samfunnsvitenskap, sosial-pedagogikk og ikke minst peda-gogikk og didaktikk. Det sisteåret gir kompetanse innen forsk-nings- og utviklingsarbeid, orga-nisasjon og ledelse. I tillegg kanman velge dybde i for eksempelhumanbiologi med sykdoms-lære, mat og helse, psykisk helseeller yrkesfaglige primæroppga-ver som er rettet inn mot detyrket man har fagbrev i.Studiet for yrkesfaglærere i

helse- og sosialfag er etablert vedflere høgskoler i Norge.Det er på tide at denne studie-

retningen løftes opp og får denoppmerksomheten den fortjeneri den videregående skole. Det erogså ønskelig at Utdanningsfor-bundet og Fagforbundet viermer oppmerksomhet til denneyrkesgruppen, som tross alt harspisskompetanse og de besteforutsetninger til å undervise desom ønsker et yrke innen helse-og sosialfag.

YFLHS06, Høgskolen i Akershus

< ORGANISASJON

Fagforbundetreddet megFram til 1993 jobbet Agnes i ca.50 prosent stilling som kontor-fullmektig i Os kommune. Dess-verre sviktet helsa. Agnes søkteom uførepensjon, og i desember1993 fikk hun innvilget 80prosent uføregrad etter Folke-trygdens bestemmelser. Hun bleansett som varig ufør til lønnetarbeid, men hadde noe arbeids-evne i behold til lettere husar-beid i hjemmet.Det ble også søkt om uføre-

pensjon fra KLP, og de fastsatteAgnes’ uførhet til 100 prosent.Heldigvis bedret helsa seg ogsiden hun hadde noe rest-arbeidsevne i behold, ble hun iseptember 1997 ansatt i Os

kommune i Hedmark som bade-betjent i 22 prosent stilling etterå ha innhentet godkjenning fratrygdemyndighetene, og bleinnvilget en gradert uførepen-sjon fra Folketrygden. Ved atAgnes hadde fått godkjent ågjenoppta 22 prosent arbeid, varhun overbevist om at det var ensamordning med varslingmellom Trygdekontoret og KLP,slik at KLP fikk beskjed om athun hadde noe arbeid. Sidenhun ikke hørte noe fra KLP, varhun i god tro om at KLP varunderrettet.I januar 2006 mottok Agnes et

brev fra KLP hvor det går framat de er kjent med at hun harhatt en 22 prosent stilling siden1997, og på grunn av hennesarbeid ville hennes pensjon bliredusert. Siden KLP ikke varkjent med at hun hadde begynt iarbeid, har hun fått for myeutbetalt pensjon for perioden1997–2006, og må tilbakebetale204.360 kroner.Agnes fikk sjokk. I tillegg kom

fortvilelse og sinne, og helsahennes fikk en ny alvorligknekk, fordi hun hadde mottattsin pensjon i god tro og var over-bevist om at KLP hadde blittvarslet om at hun var i en 22prosent stilling. Hun gikk tilslutt til sin fagforening og ba områd. Kompetansesenteret forØstlandet ble kontaktet, og

rådgiver Vibeke Bråten overtokAgnes sin sak.KLP hevdet at de skriftlig

hadde sendt ut informasjon omat det skal gis melding vedendring av inntekts- og helsefor-hold, men kunne ikke fremleggenoe skriftlig bevis for at det vargjort. Kompetansesenteret anketKLP-vedtaket inn for Trygderet-ten. På grunn av at KLP-vedtaketble anket inn til en høyereinstans, måtte KLP frafalle 10-årsregelen i Foreldelsesloven ogkreve tilbakebetalt for inntil treår. Kravet om etterbetalingen bleredusert fra 204.360 til 51.539kroner. Anken til Trygderettenble avgjort 5. oktober 2007.Spørsmålet retten tok stilling til,var om Agnes Vangskåsen måttetilbakebetale 51.539 kroner tilKLP. Rettens slutning:«Kommunal landspensjons-kasse sitt vedtak av 28. februar2006 omgjøres. Agnes Vangs-kåsen fritas fra kravet omtilbakebetalig av feil utbetaltuførepensjon fra KLP.»Disse gode nyhetene var ikke

til å tro. Agnes og Vibeke varenige om at de måtte møtes for åfeire at de hadde fått rettensmedhold om fritak fra etterbeta-lingskravet. Noe forsinket sørgetFagforbundet Nord-Østerdal vedleder Aud Irene Strandvik ogHTV Unni Berge Volden for ethyggelig samværsmøte påTynset rett før jul.Agnes Vangskåsen sier til

slutt: Takk og pris for at jeg erorganisert i Fagforbundet. Hunretter en stor takk til forbundetfor enestående hjelp både lokaltog sentralt. Dere reddet meg fraå måtte betale et helt urimeligetterbetalingskrav. Til alle deresom er medlemmer i KLP:PASS PÅ! Dersom dere får noeinformasjon fra KLP, ta dere godtid til å lese godt igjennom detdere får av informasjon både enog to ganger og om nødvendigkontakt fagforeninga.

Unni Berge Volden, HTV Os kommune

SEIRET OVER KLP: Agnes Vangskåsen(t.v.) og hovedtillitsvalgt Unni BergeVolden. Bak Aud Irene Strandvik.



De to Innherreds-kommunene har tattrev i seilene for å skaffe kvalifisertarbeidskraft.– Vi gleder oss over de økte bevilg-

ningene, sier hovedtillitsvalgt ToveRandi Olsen i Fagforbundet iLevanger kommune. I fjor haddekommunen satt av 1,5 millionerkroner til lærlingordningen. I år erbeløpet doblet. Verdal er nesten likeambisiøse. Der er fjorårets 1,2 millio-ner økt til 1,8 i år.

Stor faglig innsatsSummene har ikke kommet av segselv.– Her er det gjort en kjempejobb,

slår koordinator Astrid Larsen fast.Hun er personalkonsulent i Innherredsamkommune. Samkommunen er etforsøk med tettere interkommunaltsamarbeid, og har pågått siden 2004.En rekke kommunale oppgaver ersamlokalisert, noe til Verdal, noe tilLevanger.Satsingen på å lære opp helsefag-

arbeidere har solid støtte i pleie- ogomsorgsplanen. Den viser behovet.

Samtidig er lærlinggruppa langt merfaglig sammensatt enn pleie ogomsorg. Mange skal bli barne- ogungdomsarbeidere, noen skal blikokker, tre tar kontor- og administra-sjonsfag, én skal bli feier, én anleggs-gartner og to IKT-konsulenter.

Har ansvaretFagforbundet har jobbet lenge ogintenst for å få politikerne til å skjønneat behovet for fagarbeidere vil meldeseg med økende styrke, og at kommu-nene må ta tak i situasjonen selv.– Dette er rett og slett en del av

samfunnsansvaret deres, slår lederLise Heggdal i Fagforbundet Verdalfast. Hun er også hovedtillitsvalgt ikommunen, og lærlingkontakt.– De kommunale vedtakene kom på

plass i 2007, og de representerer enstorsatsing, konstaterer Heggdal ogOlsen fornøyd. Selv om innholdet erlitt forskjellig i de to kommunene,viser de tydelig ambisjonsnivået. ILevanger står det svart på hvitt at deskal øke antall lærlinger med ti hvertår framover.

Nesten full salTidlig desember. Kommunestyresaleni Verdal summer av aktivitet, men herer ikke en eneste politiker. Det erlærlingene som fyller salen. 33 av de55 første- og andreårslærlingene er påsamling, slik de er tolv ganger i løpetav læretida. Bare to timer dennegangen, men temaet fenger: service ogkommunikasjon.Sølvi Melvold fra servicekontoret i

samkommunen innleder. Hun utfor-drer ungdommene til å diskutere segimellom hva som er god og dårligservice, og spør hva som er viktigstnår vi kommuniserer. Hun forteller atkroppsspråket står for 80 prosent avkommunikasjonen. Ungdommenefølger med, og kommer med innspill:– God service er å vise interesse for

det ungdommene sier når vi arbeidermed dem. Dårlig service er å la det gåut over neste kunde hvis den forrigehar vært ubehagelig.

Spesiell fadder– Ikke en eneste dag er lik. Vi har ikkeangret et sekund at vi begynte i læra.

Snart klarefor eldrebølgen

For to år siden hadde Levanger kommune kun fem

lærlinger. Verdal hadde 20. Nå har de 55. Fagforbundet

har presset på. Endelig har politikerne skjønt at noen

må ta eldrebølgen.Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT



Vi har med mennesker å gjøre heletida, og kunne ikke ha tenkt oss noeannet, forteller Vivian Lein Fisknes ogMihajla Ilincic. De skal bli helsefagar-beidere, og er utplassert på Ørmelenbo- og helsetun i Verdal. Tidligere harde vært i hjemmehjelpen. Eldreboli-ger, funksjonshemma og heimesjuke-pleien står for tur.– Dette er nesten som å bli hjelpe-

pleier. Vi får en fagutdanning, slår defast.Mihajla har for øvrig fått en litt

spesiell fadder i læretida, nemligordfører Bjørn Iversen. Han harforpliktet seg til å besøke henne påarbeidsplassen minst én gang i løpetav læretida. Til gjengjeld skal Mihajlafôre ham jevnlig med rapporter omhvordan det går.

Godt tilrettelagtAndreårslærlingene Charlotte Alstadog Carianne Kvam fra Levanger erogså svært tilfredse med valgene sine.Charlotte skal bli omsorgsarbeider.Akkurat nå jobber hun på Skognbofellesskap, tidligere har hun vært iÅsen.– Jeg er imponert over hvor godt

arbeidsplassene hadde forberedtseg. Alt har vært veldig nøye lagtopp på forhånd, konstaterer hun.Carina, som skal bli barne- ogungdomsarbeider, har tilsvarendepositive erfaringer.Tilfredsheten blant lærlingene

bekreftes av at nesten ingen har hevet

kontrakten. Sist høst var det ikke eneneste en.Tillitsvalgt Ruben Aamodt sam-

stemmer:– Jeg har fått noen ytterst få hen-

vendelser om at folk har fått for litevarierte arbeidsoppgaver, men énhenvendelse har vært nok til å retteopp skjevhetene, forteller han.

Tolv samlingerAv de tolv samlingene i læretida, erfire heldags. Resten varer et par timer.Der gjennomgås tema som er fellesfor alle, som for eksempel service ogkommunikasjon. Lover og avtaleverker et annet typisk eksempel.– På den forrige samlinga hadde vi

videregående opplæring på besøk,forteller koordinator Larsen. Åretssiste samling avsluttes med bespis-ning, før alle får noen ord med påveien:– Det er en fornøyelse å følge med

dere. Jeg gleder meg til å komme utpå arbeidsplassene og besøke andre-åringene, roser hun.

Tillitsvalgte Tove Randi Olsen (t.v.) og LiseHeggdal og koordinator Astrid Larsen glederseg over Innherred-politikernes satsing pålærlinger.

LÆRLINGER: Vivian Lein Fisknes (t.v.) ogMihajla Ilincic er glade for at de har valgt et yrkeder de har med mennesker å gjøre hele tida.

FRAMTIDAS ANSATTE: 33 av de 55 lærling-ene i Levanger og Verdal på fjorårets sistesamling.



BENTE AASJORDSkribent, statsviter ognordområdepolitisk rådgiveri Fagforbundet.

Kronikkforfatteren har vært påIsland og gjort seg noenbetraktninger om hvorfor altgikk over styr i løpet av kort tid.

KRONIKK

<

Hvor går Island?28. OKTOBER 2008. Jeg harnettopp landet på Keflavikflyplass. Jeg er på en liten ukesreise for å observere den island-ske finanskrisa. Til nå har ingenland – i alle fall i den vestligeverden – blitt så hardt rammet avfinanskrisa som nettopp Island.Island gikk simpelthen konkurs.Idet jeg ankommer landet, erbankenes gjeld 12 ganger høyereenn landets brutto nasjonalpro-dukt. Inflasjonen og renta erskyhøy, den islandske krona harstupt, arbeidsløsheten stiger ogbørsen er stengt.Det er kamp om definisjons-

makten. Statsminister GeirHarde mener Island er rammetav den internasjonale finans-krisen, og at regjeringen ikkekunne forhindre krisa (NRKSøndagsavisen 26. oktober).Dette synet var til å begynnemed også rådende i norskemedia. Opposisjonen på Islandhar et annet syn. De anklagermyndighetene for at de lengehar latt markedskreftene slippefri. Ikke minst bidro spekulasjoni fiskekvoter til å blåse opp bank-sektoren. I tillegg reises sterkkritikk mot sentralbanken oglandets kredittilsyn, som ikke

reduserte risikoen ved å tøylebankene.

PÅ FLYBUSSEN til Reykjavik serjeg et banner som henger overmotorveien. «Stöndum saman»,står det. Det ene ordet er rødt,det andre blått. Fargene symboli-serer det islandske flagget.Nærmere Reykjavik ser jegstadig flere byggeplasser. Mangevirker forlatt. Jeg hentes påbusstasjonen av han som leier utleiligheten jeg skal bo i underoppholdet. Krisa blir fort tema.Han forteller i dramatiske orde-

lag at Island kanskje må utsettejula i år, fordi det ikke finnespenger til å importere juletrær.– Vi kan ikke fortsette i mange

dager til med den islandskekrona, vi må ha en ny valuta ogdet må skje fort, sier han. Forhan er svaret euro og et islandskEU-medlemskap. Han menerIsland likevel kan beholde råde-retten over ressursene gjennom

unntak fra den felles fiskeripoli-tikken.– Island kan ikke gi opp sin

selvstendighet, sier han. Denførste timen på sagaøya viser segå være representativ for hva jegmøter de neste dagene.

EN MENINGSMÅLING som bleutført for avisa Morgunbladid ble2. november oppsummert medtre ord på avisens førsteside:«Usikkerhet.» «Sinne.» «Angst.»Dette er hva islendingene føler.De aller fleste er usikre. Da krisabrøt ut, eksploderte antall akutt-

innleggelser på sykehusene.Midt i krisa ruver monumen-

tene over en storhetstid somvirker absurd. I handlegatenLaugarvegur finnes knapt eneneste kjedebutikk for klær. Baredesignbutikker. Jeg har aldri settså mange og så store «børstrak-torer» i noen by. Jeg får høre atdet bare i Reykjavik finnes 200Porscher, og at få land huser så

Markedsliberalismens tid er over på Sagaøya. Og Island har behov for et

tettere samarbeid med nordisk fagbevegelse og venstresida.

«Få land huser så mange private jetfly i forhold

til innbyggertallet som Island. Nå er luksusen

til salgs til utenlandske kjøpere.»


mange private jetfly i forhold tilinnbyggertallet som Island. Nåer luksusen til salgs til utenland-ske kjøpere. Det rapporteresogså om en stigende tendens tilat dyre firehjulstrekkere settes ibrann, trolig for at eierne skal fåut forsikringspengene.

JEG SNAKKER med ulike folk.De er innen fagbevegelse, poli-tikk, varehandel, restaurantvirk-somhet, kunst, transportsektorog akademia. De har mye påhjertet. Folk virker å være i enslags sjokktilstand; ordenerenner ut. Mange er sinte ogfortvilte. Andre føler skam oghar behov for å fortelle at de ikkehar vært del av den jappetidensom har ridd landet, at de ikkeidentifiserer seg med spekulan-tene. Andre igjen mener at islen-dingene lot seg beruse av jappe-tiden, at de ikke har vært våkne.Her peker flere på mangel påkritisk debatt og fravær av en

oppegående venstreside i åreneforut for krisen.Flere framhever også at media

har vært og fortsatt er styrt av«berlusconiske» tilstander derdet er finansakrobatene som eierog kontrollerer landets presse.Island er en ung stat. Ideen

om et selvstendig Island og etselvstedig folk er framtredende.Nesten alle jeg snakker med,uttrykker bekymring for at krisakan svekke landets selvstendig-het.

DE UKENTLIGE demonstrasjo-nene i Reykjavik oppstod i okto-

ber og tiltok kraftig utoverhøsten. Da jeg var på Island,talte demonstrantene ca. 2000,lørdagen etter var de 4000, ogneste lørdag deltok 6000.Demonstrasjonene pågår ennå.Hver gang kreves det nyvalg.I Norge ville tilsvarende arran-

gementer vært ført an av venstre-sidens organisasjoner og deresledere, både fra fagbevegelse,politiske partier og andre organi-sasjoner på venstresiden.Demonstrasjonene i Reykjavik ergrasrotinitiert. Ingen opposi-sjonspartier er synlige, ingenfagforeningsledere og ingen av

fagbevegelsens faner. Bare hjem-mesnekerede papp-plakater. Ogstadig flere EU-flagg.Jeg spør folk: Hvorfor er fagbe-

vegelsen og opposisjonspartieneså fraværende? Svarene er delt:Noen mener tilliten til hele detpolitiske systemet er så lav atpolitiske partitopper eller fagfor-eningsledere ikke er velkomne.Andre mener venstresiden er såkuet og fraværende at den mang-ler både erfaring og kultur for ådemonstrere og å ta i brukvenstresidens visuelle uttrykk.Andre igjen mener fravær av«establishment» er positivt; atdemonstrasjonene er en helt nybevegelse som er uttrykk for «detnye Island».

KANSKJE DET. Men demon-strantenes sterke kritikk avmarkedsliberalismen og redse-len for at krisa skal svekkelandets selvstendighet, rimerdårlig med det overveldendekravet om å sende en EU-søknad. Det gjenstår å se hvafølgene av den islandske krisablir, både materielt og politisk.Uansett vil det ha store følger forNorge. Det er gode grunner forat norsk venstreside styrkerforbindelsene til sine venner påIsland.


KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby



OSS

Fagforbundet UNN Harstad harmarkert sine medlemmer med25 års medlemskap i Fagforbun-det og 40 års medlemskap i LO.Tore Nergård fra styret i LO

i Sør-Troms overrakte nål ogdiplom for 40 års medlemskapi LO, mens Fagforbundets

fylkesleder Sylvi Nergårdhedret 25-årsjubilantene.Fra venstre Liv Solbakken

(25), Rønnaug Holtermann(40), Wenche Moholdt (25),Mona Nordlund (25) og ToreOvesen (40).

Tekst: Randi Steinli Pedersen

Hedret jubilanter

Torsdag 5. juni feiret Tjenestemannsfor-eningen Rådhuset, avd. 195 sine jubilantermed brask og bram. Mari Sanden, leder avFagforbundet i Oslo, delte ut utmerkelsene forbåde 25 og 40 års medlemskap i foreningen.Dette er noe av det hyggeligste hun er med påsom fagforeningsleder.Hele tjuesju 25-årsjubilanter og elleve 40-

årsjubilanter ble feiret selv om ikke alle kunnekomme å motta sine utmerkelser.– Utdelingen av 25- og 40-årsmerkene er

Fagforbundets og LOs måte å uttrykke sintakk. Uten medlemmer er LO ingenting.Derfor skal medlemmene takkes, mente Mari.Følgende har vært medlemmer i LO i 40 år:

Guri Louise By, Hedvik Gotsjø, Erik Hansen,Oddrun Gerda Haugtun, Ivar Hydle, RandiJohansen, Nora Olafsen, Grete MøistadOlsen, Lene Margrethe Røsnes, Torild Svend-sen og Ole Kristian ÅsgårdFølgende har vært medlemmer i Kommune-

forbundet/Fagforbundet i 25 år:Wenche Dahlen, Hilde Dahl-Gulliksen,

Liv Borgny Granerud, Bjørg Hansen, MazharHussain, Else Høgmo, Kari Svang Jansen,Dagfinn Johansen, Britt Kallstad, KirstenKarslen, Monica Kjærnet, Rigmor Kvalheim,Wenche Larsen, Øivind Larsen, Rolf AkselMyhre, Søren Oldgård, Anne Vera Olsen,Annie Røa Wangen, Grethe Solheim Sander,Sverre Spidsberg, Hans Kristian Stenestø, JanFredrik Sundene, Rita Svartkjønnli, IngerJohanne Thoen, Dagny Tollefsen, SusanneQuille Trøan og Astri Aamodt.

Tekst og foto: Hans-Olav Toft

40-årsjubilantene Torild Svendsen, Ivar Hydle,Grete Møistad Olsen, Erik Hansen og Ole KristianÅsgård.

25-års jubilantene Britt Kallstad, Astri Aamodt, KariSvang Jansen, Anne Vera Olsen, Sverre Spidsbergog Hans Kristian Stenestø.

Medlemmer som har vært tillitsvalgte i 20 år fikkogså utdelt utmerkelser. Fra venstre: Monica Stav-gård, Hans Kristian Stenestø, Erik Hansen, LivSkogstad og Ole-Martin Bergman.

Jubileumsfeiring i rådhuset

Fagforbundets Seniorutvalg i Bergen har vært på en femdagers tur tilStavanger og Lysefjorden med parken Flor og Fjære. Det var en ufor-glemmelig tur for oss alle. Vil gjerne sende en hilsen til alle som varmed og takke for samværet. Tekst: Kari Solberg

Uforglemmelig tur



KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Servicekontoret i Svolværkommune får skryt fra allekanter. Publikum er kjempe-fornøyd med raske svar hosførste person de snakker med,enten de ringer eller stikkerinnom. Saksbehandlernei kommunen erglade for at de slip-per stadige tele-fonavbrudd.

– Det er lett å gåpå jobb når man erelsket?

– Vi siler bort mye forresten av huset og prøver åbehandle publikums spørs-mål direkte, innrømmerservicekonsulent Siv August-inussen.

Overformynderiet var hen-nes vei til førstelinjetjenesten.Først var hun medlem i

mange år. Hun forvaltet hjel-petrengendes midler, opp-nevnte verger og ivaretokumyndiges juridiske og øko-nomiske rettigheter. Deretterble hun sekretær for overfor-mynderiet, og måtte slutte

som medlem. Tilslutt tok hun medseg arbeidsopp-gaven inn påservicekontoret.Nå er den én av

mange rullerende oppgavermellom de fire ansatte.

Alt fra barnehageplass, bo-støtte – til skjenkebevillingerordnes her på kontoret. Ogbortsett fra at antall oppgaverøker vel fort, mens antalletansatte står stille – stortrivesSiv i jobben.

Tekst og foto: TITTI BRUN

< ARBEIDSGLEDE

SIV AUGUSTINUSSENServicekonsulent i Vågankommune i Lofoten

Siler med gledeVARIERT: Jeg lærer litt om alt og møter folk hele tiden, sier Siv Augustinussen.

Fagforbundet Gol invi-terte medlemmer ogandre interesserte tilkveldstur med yoga påstølen til May Britt ogOla Grønseth på Lauv-sjøen.Vel framme på stølen

bar det av gårde oppoverlia med 22 damer og likemange liggeunderlag. MargitRudningen sørget for både latter-yoga og andre yogaøvelser.Tilbake på stølen inviterte budeia

til servering i løa. Med levende lysog bordpynt fra naturen fikk vi

servert kaffe, kvitkaker og lappermed tilbehør. Informasjon fraFagforbundet sørget leder LinaHaugstad for. Dette er et turopp-legg vi gjerne anbefaler andre.

Tekst: ALR

Jubilanter i SarpsborgFagforbundet Sarpsborg avholdt den årlige hedringen av 25-års jubilanter iFagforbundet og 40-års medlemskap i LO i midten av september.

Tekst: Eva Elisabeth Johansen

Stølsbesøk med yoga



«Livet er en underlig ting som hendte meg på vei til graven.» QUNTIN CRISP

Odør Opp-skrive

Opptog

Lasa-rett

Varm-blodig

Barsel

Stjele Svenskkr.

AvventeOpprør

Grei

Norsk elv

Grus

Grønn-sak

Avsond-ret

Skjønn

Ball-spill

ErklæreStuss-lig

Guttenavn Larve

Riktig Begrun-nelse

DristeDelta

Utsøkt Virke

Hakk Behol-der

Tran-sport

Blunder

Slokne

Skikk

TallVent

Ikke

Inn-bringe

Forsik-ring

Svovel

Dyr

Redde

Fugl Komisk Enslig AntaHilse Våpen

Mann

Ringe Aggre-siv Spotte

Fugl

Verk

Berge

Streng

Hund

An-fallet

Påfyll

Kreditt

Norskelv

Retning

Klunk

Sti

Fugl

Ukjent PlussDrikk

Artik-kel

Nynorskpron.

Titte-skap

Drysse

Måne-fase

Sorg

Slag-sted

Over-late

RettHefte

Tine Hyl Lever

500

Hermod© 19112-2008

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Ester Aas-Jacobsen4517 Mandal

Elisabeth Hammerstad2609 Lillehammer

Haldis Ranøyen7290 Støren

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 20. februarMerk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

A V L UD E I S E O S K A R

F O R T S A T T E RE I T I N D D Ø

I S E T V V Y E RS T E R I L A R T E

K A T R I N E N E FF R A N K F U R T E K T E L V I

O P E R E R E U T D I R A KS E D A T N I T T I S O G A RE A V Å K L E G A S M IM E D V E L S L E E T E NA L R E D L E V K R E M M O S T

G L E D E L Ø S G R E I U M A K ET V A N G E A N N O A R N

N E M K E L N E R S A U S

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 6


Først vil jeg fortelle om en av barn-domsheltene mine. Han heter Edvard.Det kan godt hende du kjenner ham,for han er ganske kjent. Men for demsom fortsatt lurer, kan jeg fortelle atdet fulle navnet hans er Edvard Tege.

Ikke da heller? Da forteller jeg littmer:

Edvard Tege er faren til Aurora. Imin, og mange andres barndom,bodde hun på Tiriltoppen sammenmed lillebroren Sokrates, moren somvar jurist, og altså faren Edvard.

Der kommer familien Tege fortsatttil å bo for mange framtidige genera-sjoner av barn – selv om Anne Cath.Vestly, hun som skapte dem, døde likefør jul.

Familien Tege snudde liksom altopp ned. Mor dro på jobb og far varhjemme. Og når mor fikk et engasje-ment i Nederland, var Edvard entusi-astisk med på lasset – akkurat somhan var det da hun fikk en stilling iNord-Norge.

Sånt var slettes ikke så vanlig da jegvokste opp på 60- og 70-tallet.

Men Edvard var min helt. Han varbåde klok og kunnskapsrik, han haddeet stort hjerte for alle, og takletvanskelige folk på en vennlig måte.Han var en entusiastisk ildsjel somkalte sammen til folkemøte og klarte åforene dem som var uenige om dennye veien på Tiriltoppen. Og det varselvsagt Edvard som gikk i spissen ogfikk startet et orkester i drabantbyen.

Edvard har vært god å ha i bakhodetmange ganger. For eksempel da jegselv fikk barn, og karriereplanen var åvære hjemmeværende på halvtid imellom tre og fire år. Det ble jeg ikkerik av, men ganske lykkelig.

Alle ønsker å være noe. Edvard Tegelærte meg at for å være det, trenger duingen posisjon. Du har alt du behøverinni deg. Han lærte meg at det viktig-ste å være – det er seg selv!

Derfor – i ydmyk ærbødighet: Tusentakk, Anne Cath.

PER FLAKSTAD

TEGNESERIE PETIT

Tusen takk!


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen



Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 2 17. FEB 6. MARS

NR. 3 31. MARS 24.APRIL

NR. 4 12. MAI 29. MAI

NR. 5 4. AUG 21. AUG


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V

«Crosskjøring er mye sikrere enn å la ungdommenvære med på strandfestene i nabolaget.»



ALDER: 44 årBOSTED: Tjøme utenfor

TønsbergFAMILIEHOBBY: Rallycross

på lukket bane.SIVILSTATUS: Gift med en

hobbyrallycrosskjører og mortil to crossere på 16 og 19 år.

JOBB: Vaktmester

JOBBLIV

Anita Davidsen

Kick av å ejsakrAnita Davidsen ble eksosrype etter fylte førti år. Med åpen munn, pulsen i halsen

og dødsforakt wrooomer hun gjennom banen, mens hun prøver å presse flest mulig

ut av løypa. Særlig Bobler og søstre.

Hun tar imot med fruktbiter og kjeksi villaen på Tjøme. I oppkjørselen ståren ensom eplegrønn Opel Ascona, ibakgården står tre–fire til i gildefarger. Finstasen er borte, bare velte-bøylen, setet, bremselysene ogWunderbaumen er igjen. Alt brenn-bart materiale er ribbet. Det er forfarlig i tilfelle hun ender på taket ogdet tar fyr. For sjåføren sitter fastspenti fire punkter. Går du rundt, er detbare å fortsette å holde seg fast i rattet.

– Denne leken må vi foreldre væremed på, sånn samler den oss fire ifamilien. Den er mye sikrere enn å laungdommen være med på strandfes-tene i nabolaget. Der går det myeoftere galt, mener Anita.

Her i hagen resirkuleres vrakene tilneste sesong.

– Vi tenker å sette i stand en bil tilhvert familiemedlem, så vi trengernoen ekstra, sier Anita med et smil.

En gang jobbet hun på konditori ogsolgte boller, brød og kaker. Menarbeidstiden passet dårlig med å væremor til to og gift med en langtrans-

portsjåfør. Et eller annet sted under-veis sporet hun av og endte som vikarfor vaktmesteren på samfunnshuset iTønsberg – og ble, hun er også vakt-mester for boligbyggelaget.

Dilla for den svenske folkesporten

tok først av da både far, sønn og denda 13-årige datteren syns hun skulleprøve seg for hun kjørte «jo mye bedreenn de damene på banen». Rasktkvalifiserte hun seg, enda den merdrevne søstera gjorde alt for å pressehenne ut. Anita hekta seg fast, ogsånn hang de sammen side om side etpar hundre meter.

– Da skal du ikke glippe rattet, på-peker hun.

Nå søker hele familien adrenalin-kickene. Og pokaler.

– Det er så sosialt. Alle hjelper alle.Når rutene knuser, løper motstanderefram og taper igjen.

Dessuten er hobbyen solidaritet ipraksis. Etter hvert cross trekkes detlodd om alle bilene. Det er ikke noedu kan velge. Alle koster 8000 kroner.Ingen vits å style bilen til 100.000.Loddene koster 300 kroner, som går tilarrangøren. Så trekkes det. Dette ertross alt en folkesport.

Tekst: TITTI BRUN

Foto: ERIK M. SUNDT


GARANTIBEVISwAlle våre produkter er unike ogprodusert med eksklusiv enerettog kan derfor kun kjøpes fra Presentex.wDu får varer av høyeste kvalitet– hvert produkt er nøye kvalitets-kontrollert og merket med Presentexkvalitetsemblem.wÅpent kjøp i 10 dager.

wFull bytte-/returrett i 30 dager.wNy vare hvis noe er i stykker vedleveransen. Helt kostnadsfritt!wDu har minst 5 års garanti etter kjøp.

Ja takk! Jeg bestiller mitt første koppesett fra det vakre serviset Påskefryd for kun kr 149,-(ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til den gunstige prisen kr 149,-(ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker det eller til jeg har mottatt alle de 12 koppesettene!Moms inngår. Kun porto på kr 49,- og eksp. gebyr på kr 29,- tilkommer.

Jeg har svart innen 7 dager og får de vakre lysestakerne (verdi 790,-) med mitt tredjekoppesett helt uten ekstra kostnader.

X

SVARSENDING 11860090 OSLO

Navn:

Adresse:

Postnr:

Tlf.nr:

Underskrift:

E-mail:Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for å kunneopprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en periode etter at kundeforholdet er avsluttet, forå kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste om du ønskerinformasjon om dine kundeopplysninger eller slette dem for å ikke motta flere tilbud. Får uavhentede pakker debiteres kr 200,-+ fraktavgifter. Tilbudet gjelder kun for nye abonnenter på Påskefryd og kun én bestilling per hushold.

NFB065K001

Sted:

Din Påskekupong

Eksklusivt!Eksklusivt!Din påskekupong

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 OsloTel: 22 36 20 35 www.presentex.no

*Begynnå samle nå!

Vær så god! Påskegaven din!To vakre lysestaker, verdi kr 790,-.Din hurtigsvarpremie ved svar innen 7 dager.

Din fantastiskepåskegave!

Påskefryd

*Send inn kupongen i dageller ring 22 36 20 35!

+Alt dette blir ditt!

* pluss porto

Din fantastiske påskegave!

Alt detteblir ditt for

498,-

790,-

Total verdi 1288,-

149*,-

Du betaler 149*,-

verdi

verdi+498,-verdi

verdi+790,-

Total verdi 1288,-

verdi

PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR!


* pluss porto

SVAR INNEN7 DAGER!

(ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til den gunstige prisen kr 149,- (ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker det eller til jeg har mottatt alle de 12 koppesettene! 149,-*

PresentexBorddekking til alle anledninger

Frankeres ikkePresentex

betalerportoen!

149,-*Kopp, fat og asjettog 2 stk lysestaker

blir dine for:

70%RABATT

Vær så god! Påskegaven din!To vakre lysestaker, verdi kr 790,-.Din hurtigsvarpremie ved svar


0,-

Obs! Samme lave pris gjennom

hela abonnementet!

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo


Fagbladet 2009 01 - HEL

Documents

Transcript of Fagbladet 2009 01 - HEL