Fagbladet 2008 08 - HEL

Nr. 8 - 2008 < For medlemmer i Fagforbundet

Fors

idef

oto:

Ani

taA

rntz

en<

SE

KS

JO

NH

EL

SE

OG

SO

SIA

L

Ett øyeblikk er nok 8Budsjett for mindre forskjeller 14

Festtaler blir virkelighet 16Veien til helsefagtoppen 30

>

FORTSATTFORBANNASIDE 20

hel_01:Fagbladet 05-11-08 08:49 Side 1

2 < Fagbladet 8/2008

INNHOLD >

8 TEMA: Ett øyeblikk er nok14 Budsjett for mindre forskjeller16 Festtaler blir virkelighet20 PORTRETTET: Sliten nei – jeg er forbanna

27–46 HELSE OG SOSIAL48 FOTOREPORTASJEN: Et hav av forventninger54 Angola – inn i en ny tid!

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt44 FOKUS: Pasientjournalen – en åpen bok46 Seksjonslederen58 Debatt62 KRONIKK: Tilbake til fortida med Frp64 Oss66 Kryssord67 Tegneserie og Petit70 JOBBLIV: En gave til Gamvik

16 >

Kvalitetetter TerraDe nekter å grave seg ned iTerra-skiten. Ansatte, politikereog administrasjonen i Ranakommune i Nordland velger å semulighetene og innkassere seire.De konsentrerer seg om å utvikletjenestene og kommunen.

Jobben deres er å gi livskvalitet og glede. Både til beboerne

og folk utenfor. Derfor er dørene til Bråta bo- og aktivitets-

senter i Nedre Eiker kommune i Buskerud alltid åpne for

mennesker i alle aldre, og de kulturelle tilbudene er mang-

foldige.

32 >

Foto: Erik M. Sundt

Foto:K

arin

E.Sven

dsen

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003,St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00ISSN 0809-9251

KONSTITUERTANSVARLIG REDAKTØRÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømVegard Velle

TYPOGRAFERVidar Eriksen (permisjon)[email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70MILJØMERKET

241 393

Trykksak

Generasjons-senteretBråta


Det nærmer seg desember og adventstid. Neste års stats-budsjett skal vedtas. Finanskrisa truer, og økte rentergjør kraftige innhogg i vanlige folks inntekter.Andre kan fråtse i både mat og gaver, de har så høye

lønninger at de knapt merker alle renteøkningene. Motslutten av året kan mange av dem se fram til utbetalingav bonuser – noen på flere millioner kroner. Selv ombankene rystes av finanskrisa, vil bankdirektørene ha sinbonus. De har ikke anstendighet nok til å takke nei.Men vil vi at våre økte renteutgifter skal være med på å

gjøre finanstoppene enda rikere? Våpenet vi har, erforbrukermakt. Bruk den og skift bank om du er misfor-nøyd med den du har. Lojalitet er det bare banken ogbankdirektørene som tjener på.

Mange lurer på hvordan de skal fåendene til å møtes. Klarer vi bolig-lånet denne måneden, og hva må vikutte ned på for å ha litt ekstra tiljul? Har vi i det hele tatt litt ekstra?Mens finanstoppene nyter sine dyreog aromatiske rødviner, overlates de usukrede rente-økningene med en bitter ettersmak til oss.Stortingspolitikerne er enige om mye under finans-

krisa, men det er ett viktig og tydelig skille.På godværsdager vil de borgerlige politikerne og

næringslivslederne at myndighetene skal holde seg langtunna. Regulering trengs ikke, ikke en gang av grådigefinanstopper.Høstens ruskevær i banker og på børsen er en system-

krise, og et grelt eksempel på at markedet nok en ganghar spilt fallitt. Høyresida roper på myndigheter somikke gjør nok for at små og store kapitalister skal få mestmulig profitt. Alt skal legges til rette – ikke av markedet,men av offentlige myndigheter.De rødgrønne kan gjøre det markedet aldri kan,

nemlig hindre at finanskrisa fører til stor arbeidsløshetog dårligere velferdstilbud. Sørg for nok overføringertil kommunene, og still krav om både sysselsettings-planer og inntak av lærlinger. Dermed kan skatte- ogoljeinntekter bli brukt til å opprettholde og bedrevelferdstilbudet i stedet for at pengene havner i lommapå dem som har mest fra før.

Fagbladet 8/2008 < 3

LEDER

ÅSLAUG RYGG

ANSV. REDAKTØR

«Vil vi at våre økte

renteutgifter skal være

med på å gjøre finans-

toppene enda rikere?»

Usukret og bittert

20 >

Glødende gigantHaakon Lie er norgeshistorie, men hannøyer seg ikke med å skue tilbake. Tildet er utfordringene i dagens Norge forstore, mener 103-åringen. Unges bolig-problemer og rusmisbrukernes elendig-het er bare noe av det som får kjempentil å gløde.

Brukt og kastet88 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn. Politikerne har

laget regler som skyver skadede yrkeskvinner ut av arbeidslivet på 60

prosent av lønna. Det er billigere. Les om hjelpepleier Dagny Gjøse

som rammes av denne blodige urettferdigheten.

8 >

Foto:A

nita

Arntzen

Foto: Helle Aasand

KONTROLLERTOPPLAG1. HALVÅR 2008: 308.117

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no

Send tips [email protected]

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

TEMA

fel_03:Fagbladet 05-11-08 14:33 Side 3

NYTT


– Fagbevegelsens engasjement erhelt avgjørende for å få bukt medfattigdom både nasjonalt ogglobalt, mener tidligere LO-lederGerd Liv Valla.– Fattige er først og fremst dem

som er uten arbeid, sa Valla ogfulgte opp oppfordringen fra enfaglig rogalandskonferanse somkrever en krisepakke for folk flest,ikke for banksjefene. Det gjeldermilliardsatsing på skoler og eldre-omsorg, sosial boligbygging og nyemilliarder til kommunene.

Utfordrer regjeringenGerd Liv Valla har en klar opp-fordring til de rødgrønne:

– Regjeringen må gjøre konkretegrep for dem som sliter. Etablerikke-kommersielle utleieboliger.Stopp drop-out fra videregåendeskole, og innfør ungdomsgarantienfør 2009. Styrk kvalifiseringstilta-kene for å få sosialhjelpsmottakerei arbeid, gi mer penger til Nav-sektoren, og gjør noe med sosial-hjelpssatsene, oppfordret den tidli-gere LO-lederen.

Fagbevegelsen må trå tilNår det gjelder bekjempelse av denglobale fattigdommen, har Vallaliten tro på at det er nok med tiltakfra verdensbanken og det interna-sjonale pengefondet.

– Vi må endre maktforholdene.For å greie det, er det den seigeinnsatsen fra fagbevegelsen sommå til, sa den tidligere LO-lederen.

Tekst og foto:MONICA SCHANCHE

Kommunalt ansatte risikerer athøstens lokale tillegg blir spistopp av ansiennitetsopprykk, forså å dukke opp igjen 1. mai nesteår.

Dersom arbeidstakeren får ettillegg på for eksempel 10.000kroner i lokale forhandlinger, fårvedkommende ikke beholde dettenår minstelønnen øker på grunn avopprykk til nytt alderstrinn. Det gårfram av et regnestykke på KS sinehjemmesider.For enkelte ansatte kan lokale

tillegg på over 30.000 kronerforsvinne på grunn av minstelønns-heving før mellomoppgjøret 1. maineste år.

Dukker opp igjenDa dukker det lokale tillegget oppigjen. Dette er sikret i en protokollfra årets tariffoppgjør: «Lokale

lønnstillegg gitt ved lokale forhand-linger per 1. mai 2008 skal i sinhelhet komme i tillegg til nyminstelønn per 1. mai 2009 forberørte arbeidstakere.»Spesialrådgiver Steinar Nodland

i Fagforbundets forhandlingsenheter lite fornøyd med at tillegg gitt ilokale forhandlinger forsvinner inn

i et ansiennitetstillegg som arbeids-takeren uansett skal ha utbetalt.– Dette vil bli tatt opp i arbeids-

gruppen som nå skal se på helelønnssystemet i KS, sier Nodland,som har hatt møte med KS omdenne saken.

– Hemmer lønnsvekstenSteinar Nodland mener slike grephemmer lønnsveksten for deansatte i kommunesektoren.– I løpet av 2006 og 2007

forhandlet stat og kommune segfram til samme prosentvise lønns-vekst. Men da tallene fra tekniskberegningsutvalg kom på bordet,viste det seg at lønnsveksten ikommunene var 1,2 prosent lavereenn i staten. Ifølge Nodland behol-der arbeidstakere i staten sitt lokaletillegg i 12 måneder når det gis fra1. mai.

Tekst:MONICA SCHANCHE

Kan miste lokalt lønnstillegg

TALER DE SVAKES SAK: Gerd Liv Vallamener fagbevegelsen spiller en viktigrolle i kampen mot fattigdom.

Spesialrådgiver Steinar Nodland.

Foto:Kari-SofieJenssen

– Avskaff fattigdommen– Som stand-in for finansminister Kristin Halvorsen vil jeg brukepengene til å avskaffe den skampletten som fattigdom er, sa tidligereLO-leder Gerd Liv Valla på Fagforbundets fattigdomskonferanse ioktober.

< PLEIERE OG RENHOL-DERE I ÉN AVDELING

I Lødingen kommune vil pleie-og omsorgsleder Tore Fjerdingenfremme flere kontroversielleforslag i forbindelse med nesteårs budsjett. – Vi ser på mulig-heten for å samle renholdere oghjelpepleiere i en egen avdeling.Disse skal selge tjenester til eldrehjemmeboende, psykisk utvik-lingshemmede og beboere iomsorgsboliger, foreslår han.

< BARE TRE OM DAGEN

Kvinesdal kommune innførerretningslinjer i forhold til røyke-pauser i løpet av arbeidsdagen.Kommunestyret har vedtatt at

ingen ansatte får lov til å røykemer enn tre ganger per dag,inkludert eventuelle røykepauseri lunsjen.

< REGJERINGASATSAR PÅ NYNORSK

Regjeringa set no i verk ei rekkjetiltak for å styrkje nynorsken. Detvil mellom anna bli løyvt seksmillionar kroner meir til å støtteproduksjon av nynorske lære-middel i 2009 for å sikre atelevane ved skulestart skal fålærebøkene i begge målformer,melder Kunnskapsdepartemen-tet.

< JAKTER JOBBSØKEREPÅ FACEBOOK

Ordfører Ivar B. Prestbakmo tarFacebook i bruk i jakt på søkeretil ledige jobber i Salangen. Pånettsamfunnet forteller han omubesatte stillinger både iSalangen kommune og i øvrignæringsliv i bygda.

< LETTERE Å FINNEFARLIGE STOFFER

Stoffene glyoksal og glutaralde-hyd mistenkes å være kreftfrem-kallende. Nye og bedre metoderkan måle risikoen ved stoffene,som er stadig mer vanlige iindustrien.

fel_04-05:Fagbladet 05-11-08 12:48 Side 4

Fagforbundet Oppegård startetFagforbundsukene med å gi 8000kroner til ny massasjestol tilrenholderne i kommunen.

November bringer Fagforbundetut på torg og arbeidsplasser overhele landet. Noen ryddet opp,andre åpnet stengte kantiner. Flerebarnehager fikk bål-vaffeljern – ognoen heldige renholdere fikkfotmassasje.Fra 3. til 14. november gikk

Fagforbundsukene av stabelen, ogdet er første gang Fagforbundetsatser så mange dager i strekk.Virksomhetsleder Anette

Garsrud i Oppegård er takknemligfor pengene som er et godt til-skudd til stolen som skal bidra til ålindre stive skuldre og ømmemuskler.– Vi ønsker å forebygge even-

tuelle helseplager og sykmeldingerhos de ansatte, og alle kom-munens 80 renholdere har anled-ning til å bruke en halv time avarbeidstida til ukentlig massasje,sier Garsrud, som også er medlemav Fagforbundet.– Vi ønsker å bruke Fagforbunds-

ukene på å gi et ekstra tilskudd tilarbeidsmiljøtiltak, og vi gikk ut tilvåre medlemmer og ba dem sendeinn søknader på vegne av sinevirksomheter. Vi fikk inn over 20gode søknader, og sju virksomheter

fikk mellom 1000 og 8000 kroner,forteller hovedtillitsvalgt og lederav Fagforbundet Oppegård,Kristine Jelstrup. Lokalforeningenhar plukket ut tiltak som berørerflest mulig ansatte og som vil ha envarig effekt.På Fagbladets nettsider –

www.fagbladet.no – finner du fleresaker som viser noen av alleaktivitetene rundt omkring i landet

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

NYTT


IMP

kom

mun

ikas

jon

|Svi

ggum

Tilskudd til opplæringVox lyser ut inntil 27 millioner kroner itilskudd til opplæring på arbeidsplassen.

Bedrifter og offentlige virksomheter kan søke om tilskudd til opplæring

i lesing, skriving, regning og grunnleggende data. Opplæringstilbydere

og organisasjonene i arbeidslivet kan også søke i samarbeid med en

bedrift eller en offentlig virksomhet.

Program for basiskompetanse i arbeidslivet skal bidra til at voksne får

de grunnleggende ferdighetene som er nødvendig for å mestre krav

og omstilling i arbeidslivet. Målet er at ingen voksne skal støtes ut av

arbeidslivet på grunn av manglende basiskompetanse. Programmet er

et ledd i regjeringens kompetansepolitikk.

Søknadsfrist er 23. januar 2009.

Fullstendig utlysning finnes på www.vox.no/bka

(Det tas forbehold om Stortingets bevilgning.)

Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet.23 38 13 00 | [email protected]

Penger til massasjestol

FOREBYGGENDE: Renholderne fikk 8000 kroner til massasjestol som et ledd iFagforbundsukene. Fra v: hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet Oppegård Kris-tine Jelstrup, hovedtillitsvalgt og seksjonskoordinator Liv Randi E. Sætern, renhol-der Baskaran Kandasamy , hovedtillitsvalgt Bente Stokker Knutsen og virksomhets-leder for renhold Anette Garsrud. I stolen renholder Sumathy Manokaran.

Stopp forskjeller i sosialhjelp– Det er urimelig at de veiledende satsene for sosialhjelp ligger30–40 prosent under anbefalingene til statens eget institutt forforbruksforskning, Sifo.Det sier fagforbundsadvokat Kjetil Edvardsen som også er

opptatt av manglende rettssikkerhet for de aller svakeste som ikkekan betale for seg. At det ikke er mulig å få fri rettshjelp for å klagepå nivået på sosialhjelp, er urimelig. Dette er saker Fagforbundetvil arbeide videre med, sier forbundsadvokaten. MoS

Verstesiden 2003Hovedtillitsvalgt WilliamGulbrandsen i Fagforbundet harikke sett et verre budsjettforslagfra rådmannen i Fredrikstadkommune siden kriseårene2001 og 2002.– Det første som slår meg er

at vi vil komme i minus uansetthvor store overføringer vi fårover statsbudsjettet.– Jeg vil ikke bebreide kom-

munens nye rådmann. Han harbare synliggjort den vanskeligeøkonomien, sier fagforenings-lederen for omlag 4000 ansattei Fredrikstad kommune.– Sånn blir det når det nye

politiske flertallet vil prioriteremer i folks lommebøker ennkvalitet på tjenestene som skalutføres, sier Gulbrandsen tilDemokraten. PF


NYTT

< FAGBREV HOLDEREt utredningsutvalg nedsatt avKunnskapsdepartementet foreslår atkravet om tredjeåret med allmennfagskal fjernes når yrkeselever søkerhøyere utdanning.Hvis du har fagbrev fra videre-

gående utdanning, kan du søke degtil et universitet eller en høyskole.Målet med utvalgets forslag er åstyrke fagopplæringen i videre-gående skole.

< AKSJON I OSLOOslo kommune har startet en aksjonfor å få inn tips om sosial dumpingpå arbeidsplasser som kommunen– som oppdragsgiver - har ansvaretfor. Du kan ringe 800 82775 ellersende SMS til 800 VARSL mellomklokka 09.00 og 15.30 på alle hver-dager hvis du kjenner til at slikerettigheter brytes.

< RISIKO FOR KREFTSykepleiere som jobber mye natt, harhøyere forekomst av brystkreft ennandre yrkesgrupper. I enkelte studierhar man også funnet at risikoen økerjo lenger man jobber natt. Hvorfordet er slik, ønsker forskere vedStatens arbeidsmiljøinstitutt, Stami,å finne ut mer av.

< TARIFFSTRIDIG TILTAKRådmannen i Stord ønsker å kutte ikommunens seniortiltak i sitt fram-legg til budsjett for neste år. Hoved-tillitsvalgt Magne Erstad i Fagfor-bundet mener rådmannens forslager tariffstridig. Erstad viser til hoved-tariffavtalen der det står at kom-munen skal utvikle virkemidler for åmotivere arbeidstakere til å stålenger i arbeid.

< STOPPER ARBEIDETTo av ti verneombud stanser farligdrift. Som de eneste i verden brukernorske verneombud sin rett til åstanse farlig arbeid på arbeids-plasser.– Verneombudet har en under-

vurdert funksjon i norsk arbeidsliv,sier Sintef-forsker Ulla Forseth somhar laget en rapport om verne-ombudenes rolle. Verneombudbruker av og til sin rett til å stansefarlig arbeid, og dette fører ofte tilendringer av driften.


Tillitsvalgt May Britt Sletten iKongsvinger fikk beskjed om ikke ådiskutere anbudene på de ansattespensjoner med en levende sjel.– Jeg fikk beskjed om at jeg

risikerer fengsel derom jeg brytertaushetsplikten, forteller hun iforrige nummer av bladet Osstillitsvalgte.– Det er ikke i tråd med avtale-

verket. Tillitsvalgte skal ha reellpåvirkning i spørsmål om flyttingav pensjonene, sier rådgiverKlemet Rønning-Aaby i Fagforbun-det. Han påpeker at det er i stridmed avtaleverket når tillitsvalgtenektes å bruke egen ekspertise.

Store beløpI år har åtte kommuner pensjons-ordningen ute på anbud. Alle harhyret inn forsikringsmeklere somkommunens rådgivere. Meklernekan tjene store penger på å væremellommenn mellom kommuneog forsikringsselskap. Noen gangerbetaler kommunene meklerne,men like ofte er det selskapenesom betaler.Det var bestemt at denne provi-

sjonsordningen skulle forbys, meninnføringen av den nye forskriftener utsatt.– Den nye meklerforskriften

skulle rydde opp i dette usedvanlig

lurvete systemet. Det burde væreinnlysende at den som kjøper entjeneste også skal være den sombetaler, sier Rønning-Aaby til Osstillitsvalgte.

Tekst: TITTI BRUN

Direktøren i Helse Midt-Norge ergått av etter knusende kritikk i enekstern granskingsrapport. Sjuambulanseselskap har varsleterstatningskrav etter anbuds-skandalen. Fagforbundet etter-lyser mer åpenhet.

Granskingen av anbudsrunden påambulansetjenesten i Helse Midt-Norge konkluderer med at selska-pene ble behandlet ulikt, og at dethar påvirket avgjørelsen i forhold tilhvem som vant anbudet.Rapporten er også sterkt kritisk

til at Helse Midt-Norge hemmelig-holdt innholdet i avtalen derNamsos Trafikkselskap og Inntrøn-delag ambulanse fikk etterbetaltover 80 millioner kroner.

Lite åpenhet– Ambulansesaken viser at det erfor lite åpenhet i helseforetakene,sier Kjellfrid Blakstad, leder iFagforbundets Seksjon helse ogsosial (SHS).

Hun viser til at de viktigstesakene i helseforetakene blirunntatt offentlighet og minner omat Fagforbundet gang på gang haretterlyst større åpenhet i beslut-ningsprosessene.

Styret beklagerAdministrerende direktør Jan EirikThoresen innrømmet feilinforma-

sjon og trakk seg fra stillingen.Rapporten slo fast at styret forHelse Midt-Norge ikke kanklandres for at administrasjonenfeilinformerte.I sitt vedtak tar styret konklu-

sjonene til etterretning og beklagerkritikkverdig opptreden.

Tekst: TITTI BRUN

Illustrasjonsfoto:Scanpix

Gikk av etter regelbrudd

En tillitsvalgt på Kongsvinger ble truet til taushet da hun ønsket åsøke råd i forbindelse med anbudene av de ansattes pensjoner. Helt istrid med hovedavtalen, sier Fagforbundet.

Hemmelig om pensjoner

Illustrasjonsfoto:H

eidiSteen


JANS HJØRNE

Alfred Hitchcock skjønte en viktig ting; forventningen om at noeskummelt skal skje framkaller mer frykt enn å vise fram noesom er skummelt. Den pågående finansuroen er et psykologiskdrama som kunne vært signert ham.Daglig hører vi om kommuner som er urolige for hvordan

finanskrisen kan komme til å påvirke dem og tilbudet til innbyg-gerne. De budsjetterer deretter. Vi må ikke stille oss slik atforventningen om de dårlige tidene er med på å gjøre de økono-miske vanskelighetene verre. Derfor er det viktig å gikommunene økonomisk trygghet, og la nakkehårenetil rådmenn over det ganske land legge seg.Fagforbundet mener derfor regjeringen må ta grep

om situasjonen blant annet ved å garantere foret eventuelt inntektstap i kommunene somfølge av finansuroen, og sikre at kommunenekan låne penger på gunstigste vilkår.

Kommunalbanken og Kommunekreditt lånerut penger til kommunene. På grunn av finans-uroen har de i høst hatt dårligere tilgang påpenger. Det betyr at det koster mer for kommu-nene å låne penger; noe som igjen betyr mindrepenger til offentlig forbruk og investeringer.Regjeringen må sikre at Kommunalbanken ogKommunekreditt har tilgang på penger de kanlåne ut.Slik kan regjeringen bruke kommunene som

verktøy i en motkonjunkturpolitikk. Vi må brukepengene slik at flest mulig får sjansen til åkomme seg i arbeid. Og det er uløste oppgaver ikommunesektoren vi kan ta tak i. For eksempelmener Fagforbundet at grunnbemanningen ieldreomsorgen kan økes, og at det opprettes flerenye sykehjemsplasser enn planlagt. Vitrenger å få pusset opp skoler og andrekommunale bygninger. Kommunenetrenger flere folk og folk med kompetanse.Kommunene bør ansette folk i utdannings-vikariater, mens de fast ansatte styrker kompetansengjennom etter- og videreutdanning. Kommunene og det lokalenæringslivet må samarbeide om å tilby flere lærlingplasser.Vi har en handlekraftig regjering. Jeg håper den også ser

mulighetene kommunene representerer. Dette er ikke en tidfor passiviserende frykt. Dette er en tid for aktiv handling.Fagforbundet er klar til å bidra med vårt.

Sikker somkommunen

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Flere tusen sykmeldte svenskerrisikerer å stå uten rett til syke-penger etter at regelverket blestrammet inn i sommer.

De nye reglene for sykepenger iSverige trådte i kraft 1. juli. De gåri korthet ut på at den sykmeldte måprøve arbeidsevnen sin tre gangeri løpet av sykmeldingsperioden.Avisen Dagens Nyheter har sett

nærmere på regelverket, og skriverat så mange som 20.000 sykmeldtesvensker risikerer å stå uten syke-penger om et halvt år.Etter mer enn ett år med syke-

penger uten å være i stand til åarbeide, kan du bare få forlengetperioden med 18 måneder hvis duikke har en meget alvorlig sykdom.De som ikke har rett til uføretrygdpå grunn av varig uførhet, kan barefå sosialhjelp, skriver bladet

Arbeidsmiljø i sin siste utgave.Ifølge Försäkringskassan, sven-

skenes Nav, må de som sykmeldesgjennom en rehabiliteringskjede itre ledd: Først har du krav på syke-penger i 90 dager hvis du ikke kanutføre ditt vanlige arbeid. Deretterkan du fortsette å få sykepengerhvis det ikke fins noe arbeid hosdin arbeidsgiver som du kan klareå gjøre. Etter et halvt år har du barerett til sykepenger hvis du over-hodet ikke klarer å arbeide i dethele tatt, uansett arbeidsplass.Bare i svært alvorlige tilfeller kan

sykmeldingsperioden forlenges utover de grensene som de nyereglene setter, skriver Arbeidsmiljø.Innstramningene har allerede

høstet kraftig kritikk, spesielt fordide ikke er kombinert med tiltak somkan fange opp mennesker somfaller utenfor de nye reglene. PF


Vi må bruke pengene slik at flestmulig får sjansen til å komme seg

i arbeid. Og det er uløste oppgaver ikommunesektoren.»

Ambulansearbeideren som gikktil sak mot Nordlandssykehusetetter at hun ble avskjediget, tapteankesaken i lagmannsretten.

Kvinnen ble avskjediget etter enakuttur, der arbeidsgiver menteambulansen ble forsinket fordiambulansearbeideren fikk enannen til å rykke ut fordi hun snartskulle gå av vakt.Lagmannsretten legger til grunn

at slike vaktbytter tidligere var blittforetatt uten konsekvenser, og atambulansearbeiderne hadde entidsramme på ti minutter fraalarmen gikk til de skulle være påvei, men mente ambulansen varblitt forsinket ut over dette, og gaderfor arbeidsgiver medhold.I saken vitnet to ambulanse-

arbeidere, og bekreftet at det kangå noen minutter fra alarmen går

til ambulansen rykket ut. De bleetterpå tatt ut av arbeid og innkalttil drøftingsmøte.I den forbindelsen sa rådgiver

ved Fagforbundets kompetanse-senter i Tromsø, Ole GustavHaavold, at det var uakseptabelt åta noen ut av tjeneste på grunn avuttalelser de har gitt for å opplyseen sak i retten.På drøftingsmøtet la arbeidsgiver

seg flat og var enig med ambulan-searbeiderne og Fagforbundet omat dette ikke var noen sak. Begge ernå tilbake i jobb.I slutten av oktober startet en ny

rettssak mellom en ambulanse-arbeider og Nordlandssykehuset.Denne saken ble avsluttet sammedag med et forlik som ambulanse-arbeideren, ifølge Haavold, ersvært godt fornøyd med.

Tekst: PER FLAKSTAD

Risikerer åmiste sykepenger

Tapte ankesaken



TEMA YRKESSKADE

ETT ØYEBLIKK ER



YRKESSKADE TEMA

Hjelpepleier Dagny Gjøse er livsvarig ufør etter en løfte-

ulykke på jobb. Men hun får ingen yrkesskadeerstat-

ning. Staten mener det er en skade hun må regne med

fordi hun jobber i helsevesenet. Nå tar Fagforbundet

saken til Høyesterett.Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND

Gjøse ble skadet i løpet avnoen helt bestemte minut-ter i september 2005,mens hun løftet en pasi-ent. Nav har avslått søkna-

den om yrkesskadeerstatning. Nåprøves saken for retten. Jeg følger medi Gulating lagmannsrett i Stavanger –som skal avgjøre Dagnys framtid.

88 prosent går til mennKvinner i omsorgsyrker får sjeldenyrkesskadeerstatning. Selv om allstatistikk viser at så mange som åtteav ti i omsorgsyrker blir uføretrygdet.Bare to av ti makter å stå i jobben tilde blir pensjonister.Normalt arbeidspress, mener staten.Faktisk går 88 prosent av all yrkes-

skadeerstatning til menn.En rørlegger som forløfter seg fikk

erstatning fordi han ble overrasketover at rørene var lengre enn hanregnet med. Asfaltarbeideren fårerstatning når musklene er ødelagtetter bruk av vibrerende maskiner.

Hjelpende håndTilbake til septembernatten 2005.Inne på Rovikheimen sykehjem iSandnes kommune går Dagny natte-vakt – alene med 19 pasienter. De allerfleste er demente.Dette kan hjelpepleier Dagny. Hun

har jobbet i 25 år, uten en skade. Hunelsker jobben sin. Hun har mangevakre minner.Til tider er jobben tøff; når hun er

alene med døende. Når hun må bein-

fly hele vakta for å trøste og stelle sinedemente pasienter. Pasienter som erdin og min mor, far, tante eller venn.Morgenstellet er slitsomt, men det

pleier å gå greit. For de hjelper hver-andre på tvers av avdelingene.

Rødt lysMen denne vakta er uvanlig. De gamleringer i ett, ringer fordi de trenger noeeller noen. Både på de andre avdeling-ene og på Dagnys. Samtidig.

Ekstra ille er fru X. Hun vil stadig utav senga hele natta igjennom – hunhar glemt at hun ikke lenger er i standtil å stå. Kommer hun seg ut av senga,så faller hun om. Men det skjønnerhun ikke – for hun husker det ikke.Dagny bekymrer seg for at fru X igjenskal brekke beina. For å sikre henne,har Dagny festet snora i pyjamasenhennes. Og fordi fru X er ekstremt

«Jeg så påansiktet hennes

at detgikk galt».

NOK<

ODDNY OSBERG

ALVOR: Advokat Anne-GreteRønning-Aaby slåss mot urett-ferdigheten som rammerDagny Gjøse.


urolig og våken det meste av natta, måDagny stadig løpe og roe henne ned.Dagny er uvanlig sliten når klokka

nærmer seg 6.00, og hun skal ta fattpå morgenrunden og være ekstrahjelpmed fru B på den andre avdelingen.Fru B må man være minst to om.

Rettssal 3 Stavanger 2008Jeg ser igjen på Dagny Gjøse der hunsitter alene i vitneboksen. Foreløpighelt taus. Hun er en kvinne av få ordog små fakter. Hun har gruet seg tildette øyeblikket.– Jeg er så redd for at jeg sier noe

uklart, at de ikke skjønner det.Hun har aldri satt sine bein i en

rettssal. Hun har villet trekke segmange ganger. Hun vil helst ha fred.– Jeg står løpet ut fordi jeg ikke syns

staten skal gjøre sånn – ikke motnoen.Hun trodde at når alle parter er enig

om at hennes skade skjedde akutt i

det spesielle løftet, så ville hun fåyrkesskadeerstatning. Men det fikkhun ikke.– Jeg må jo prøve, for jeg kan jo

ikke leve av 66 prosent av lønna i 60prosent stilling. I hvert fall ikke nå

som jeg har så store medisinske utgif-ter, sier Dagny.

Nattvakt på hellTilbake til natta i 2005. Dagny kikkerinn til fru X, som stadig vil krype ut avsenga. Hun er fortsatt våken og urolig.Dagny klapper hånda hennes og sier«du må prøve å sove litt nå». Såsmåspringer hun ned korridoren,låser inne sine pasienter og kryssergangen over til avdeling rød. Og inn tilfru B. Der står sykepleieren klar til åsette avføringsmidlet.Men fru B må snus over på siden

først.En tanke går til fru X, med en liten

bønn om at hun ikke tenker seg ut avsenga igjen.

Fru B er enormFru B er enorm. Den største pasientennoen har sett på sykehjemmet. Minst120 kilo. Noen vitner mener hun er


TEMA YRKESSKADE

«Jeg kan jo ikke leve av 66

prosent av lønnai 60 prosent

stilling.»DAGNY GJØSE

DAGNYS SKJEBNE:

Hvordan velgerretten å tolke lov-teksten? Fagfor-bundets rådgiverBernth HarryEliassen bisitter.



mye mer. Hun har en dobbel rullestol.Fru B er lam i hele venstre side.Hun bor i sitt lille rom med den

store sykesenga midt blant de storemøblene sine; skjenken, bordet,skapet – alle tingene hun er glad i.Men rommet er lite. Det er trangt forpleierne å snu fru B. Hun fyller helesenga og er trill rund, og nestenumulig å nå over. Særlig fordi senge-gjerdet må stå oppe. Pleierne er reddhun skal falle ut hvis det ikke ståroppe. Sengegjerdet hindrer Dagny i åløfte på en god måte.

ForkjærtI tillegg er noe er galt med løfteklad-den og sklilakenet. Uten at de liggerriktig er det vanskelig å snu pasien-tene. Fru B er umulig å snu. Bådesykepleier og Dagny merker at noeligger feil og retter opp det galeutgangspunktet – nærmest i en ogsamme bevegelse som de skyver ogvelter fru B over på siden.Og da skjer det. Øyeblikket som

skader Dagny for resten av livet. Enlynskarp smerte, som ikke likner pånoe hun har kjent.Men hun slipper ikke. Hun kan ikke

– det kan skade både pasienten ogkollegaen. Så Dagny holder det fataleøyeblikket det tar å bli ufør.Og gir fra seg et smerteskrik.Det er sykepleieren vitne til.

Rettssal 3 Stavanger 2008– Jeg så på ansiktet hennes at det gikkgalt. Jeg hørte det på Dagnys stemme,forteller sykepleier Oddny Osberg fravitneboksen.Retten tror henne. Likevel sitter vi

her og piner Dagny i hennes smerte-helvete.Her i rettssalen handler det kun om

ett spørsmål; har hun hatt en «used-vanlig påkjenning eller belastning somligger utenfor arbeidets alminneligeramme eller har oppstått under spesieltvanskelige arbeidsforhold som i seg selv erforbundet med skaderisiko».Ja, mener Fagforbundets advokat

Anne-Gry Rønning-Aaby, som i tre århar anket Dagnys historie gjennomTrygderetten og nå videre tillagmannsretten.

Tøff takling – alvorlig skadeDagnys advokat viser til dommen deren håndballspiller ble taklet tøft oghardt skadet – hun fikk erstatning.Ifølge dommen var skadene så alvor-lige at det viser at taklingen må ha

vært en ekstra belastning.Det må da også gjelde Dagny.

Skaden er svært alvorlig. Arret somgår på tvers foran på halsen er detsynlige tegnet på den kritiske opera-sjonen hun måtte ta. Legen ringtehenne den søndagskvelden for tre årsiden og sa hun måtte operere umid-delbart mandag morgen. Likevel vardet for sent. Skadene er uopprettelige.

Overrasket kokk fikkAdvokaten forsetter med å vise tilkokken som løftet 10 kilo egg forkjært,fordi noen var knust og hadde festetseg i skaphylla – han fikk også erstat-ning. For det var jo overraskende ateggene satt fast.Dagny lytter til disse avgjørelsene

om andres liv, og jeg kjenner at håpetpå hennes vegne stiger. Hun ble jo

YRKESSKADE TEMA

10 år oglike langtEnda et offentlig utvalg konkluderermed at menn tar kaka – og at det ervanskelig å dokumentere kvinnersyrkesskader. Det er blåkopi av hva etannet utvalg sa for ti år siden.

Ekspertutvalget påpeker i NOU:2008:11 at 88 prosent av yrkesskade-erstatningene går til menn. Likevelmener utvalget at lista ikke er en syste-matisk diskriminering av kvinnersarbeidsforhold og sykdommer. Deskriver at denne skjevdelingen «...harikke etter vår oppfatning noe medkjønnsdiskriminering å gjøre, men er etuttrykk for manglende dokumentasjon

for årsakssammenheng i en del typiskekvinneyrker».Utvalget har vurdert saken og «... ikke

funnet å kunne anbefale at nakke- ogryggsykdommer inkluderes...» Det ertydeligvis mye vanskeligere å dokumen-tere kvinners arbeidsskader og sykdom-mer enn menns. Derfor foreslår utvalgetat det bør vurderes.Så da går det kanskje ti år til?

<

VONDT: Ventetiden er så lang.


overrasket over at løftekladd og ski-laken lå skjevt. Det må jo være likeuventet som at noen egg var knust ibrettene?

Dom i Stavanger 2008Men Dagny får ikke medhold. Dom-merne er enige om at Dagny ble skadetpå jobb. Men de syns ikke hennesarbeidsulykke faller inn under loven.De støtter staten i at dette er en normalnattvakt. Dagny har valgt å jobbe somhjelpepleier, da står hun i en risikojobbder det er påregnelig med skader.Et bittelite lyspunkt er at en dommer

tar dissens, men det hjelper ikkeDagny. Nå ligger hennes håp i atHøyesterett tar saken. Hvis hun orkermer da.Slik er det når lovverket er tilpasset

arbeidsulykker på mannlige arbeids-plasser.Ble du overrasket? Beklager, men

slik er likhet for loven i Norge anno2008.

Alt henger sammen med alt. Særligmed kvinner. Og ikke minst motkvinner. Nesten 90 prosent av allyrkesskadeerstatning går til menn.Sånn må det fortsette, for hvis kvinnerogså skal få erstatning, så blir det fordyrt for staten.

Loven om yrkesskadeerstatning byggerpå menns skade- og sykdomshistorie fraindustrien. Kvinner som jobber i tungeyrker innen helseog omsorg, er eksklu-dert fra ordningen. Den gjelder rett ogslett ikke for dem.En kokk som løfter 10 kg egg forkjært,

får erstatning fordi noen egg var knust.Ikke til forkleinelse for kokken. Løfter manforkjært i arbeidstiden, så er det godt atdet fins et sikkerhetsnett.Men det må da også gjelde for kvinner?

TEMA YRKESSKADE

ALT HENG E


YRKESSKADE TEMA

Det må være noe feil når hjelpepleierDagny Gjøs etter et løft blir ufør forresten av livet – men ikke får erstatning.Selv om både Nav og lagretten er enigom at det skjedde i akkurat det akutteøyeblikket da hun løftet en pasient påover 120 kilo.I perioden 2000–2006 meldte indu-

strien om drøyt 4500 skader, mens helse-og omsorgssektoren meldte fra omnesten 5100 yrkesskader. Likevel fikk 111menn godkjent yrkessykdom, mens detbare var 18 kvinner som fikk godkjenning.Finansnæringens hovedorganisasjon

(FNH) regnet ut at det i 2007 ble utbetaltomkring fem milliarder kroner i yrkes-skadeerstatning. I april sa adm.dir. ArneSkauge i FHN til Aftenposten at dersombelastingslidelser tas med, så vil utbeta-lingene øke til nesten det dobbelte.

Det kommer ikke som en bombe. Når90 prosent av utbetalingene går til menn,så må utbetalingene dobles hvis kvinnerskal få del i dette velferdsgodet.Men opplysningen overrasker tydelig-

vis staten. Det er rett og slett for dyrt å tainnover seg at kvinnene er i arbeidslivet.Det er best å lukke øynene og håpe detgår over. Det gjorde det statlig oppnevnteutvalget for ti år siden. Nå har et nyttutvalg tydd til samme løsning.Fagforbundet protesterer kraftig.Fagforbundet nekter dessuten å støtte

endringer i yrkesskadeloven før belas-tingslidelser er tatt med.Belastingslidelser gir normalt ikke rett

til erstatning. Unntak er gjort for«sykdommer i armer og hender som erforårsaket av vibrasjoner fra arbeids-maskiner og verktøy». Det vil si at en

asfaltarbeider får erstatning etter år medvibrerende maskiner, mens en hjelpe-pleier ikke får etter år med løft av pasien-ter.Og som sagt; alt henger sammen med

alt.Innen helseog omsorgsyrker avslutter

åtte av ti kvinner arbeidslivet som uføre –ikke som vanlige alderspensjonister. Enslik statistikk ville blitt kalt uverdig hvisdet gjaldt mannsyrker.Samfunnet har sørget for regler som

skyver syke og skadede yrkeskvinner ut avarbeidslivet med 60 prosent av lønna –for det betyr det å komme på uføretrygd.Men det opprører ikke staten, selv om

den er fryktelig opptatt med å utrede ulik-het. Bare konklusjonene ikke koster noe.

KOMMENTAR: TITTI BRUN

G ER SAMMEN MED ALT



Dette var regjeringens siste sjanse til åinnfri forventningene, og de vil brukemer oljepenger enn vanlig for åoppfylle egne løfter.

– Etter tre år med Ap, SV og Sp iregjeringen viser forslaget til stats-budsjett for 2009 at Soria-Moria-erkl-æringen om satsing på fellesskap ogvelferd er i ferd med å oppfylles,kvitterer landsstyret i Fagforbundet.

I en uttalelse peker landsstyret påat økt satsing på offentlig sektor medbyggeprosjekter, vedlikehold, sosialboligpolitikk, samferdsel og infra-

struktur er viktige bidrag for å sikresysselsettingen og en stabil økonomi.

Bedre kommuneøkonomiRegjeringens budsjettforslag inne-bærer en vekst i både frie og samledeinntekter. Dette er et godt budsjett forkommunesektoren og gir rom forstørre aktivitet. Det er viktig at regje-ringen følger utviklingen nøye ogstyrker kommunesektoren ytterligeredersom den økonomiske situasjonentilsier det, understreker landsstyret.

Forbundet mener videre at fortsatt

satsing på kvalitetskommuneprogram-met og større samordning mellomstatlige og kommunale oppgaver vilbidra til en bedre ressursbruk.

Dette må følges opp med at arbeids-takerorganisasjonene inkluderes ikonsultasjonsordningen, krever lands-styret og henspeiler på en ordningmed konsultasjoner mellom regje-ringen og kommunesektoren omkommuneopplegget i neste års stats-budsjett. I dag er det bare arbeids-giverforeningen KS som deltar i dissekonsultasjonene.

Fagforbundet gir den rødgrønne regjeringen en klapp på skulderen for satsing

på helse, kommunale velferdstjenester og tiltak for å bekjempe fattigdom fremfor

skattelette og privatisering.Tekst: MONICA SCHANCHE

Budsjett for mindre forskj e



Vår pris

995,-*

Vår pris

895,-*

Vår pris

895,-*

E-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 • Fax: 67 97 18 16 Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

www.footcare.no

*)+p

orto

/opp

krav

sgeb

yr

Art 311Sort str.36-45

Beige str.36-42

NYHET!

Art 211Rød str.36-42Sort str.36-46

Art 211Hvit str.36-42

Sysselsetting mot fattigdomFagforbundet frykter øktarbeidsløshet. Kommunene måutarbeide sysselsettingsplaner,bruke IA-avtalen og sette i verkordninger som er etablert for åbekjempe fattigdom og eksklu-dering fra arbeidsmarkedet,mener Fagforbundet.

Fagforbundet peker spesieltpå forslaget om å bevilgemidler til 68.000 tiltaksplasser,og økt satsing på kvalifiserings-programmet som det viktigsteenkelttiltaket for å utjevne ogredusere sosiale forskjeller.

Forbundet peker også på atøkt innsats innen rusområdet,flere utleieboliger til vanskelig-stilte og økt minstepensjon påtil sammen 1,2 milliarder er

tiltak som understreker densosiale profilen i budsjettet.

Også forslag om at 50.000flere husstander vil mottabostøtte og økning av sosial-hjelpssatsene med fem prosentmer enn prisstigningen, erviktige bidrag for dem som haraller minst.

– For å sikre verdighet ogforutsigbarhet for sosialhjelps-mottakere, er det imidlertidvesentlig at det innføres etfelles regelverk og praksis fortildeling av økonomisk sosial-hjelp, understreker landsstyret.

UngdomsgarantiAt regjeringen kommer meden garanti som sikrer ungdomunder 25 år jobb i form avarbeidsmarkedstiltak, er viktigfor de ungdommene som i daggår ledige. Spesielt gjelderdette unge funksjonshemmedeog innvandrerungdom. Derforer det skuffende å se at regje-ringen innfører garantiendelvis, gjennom arbeidsmar-kedstiltak, men unnlater å gien rett til utdanning for demmellom 20 og 24 år, heter det iuttalelsen fra forbundets lands-styre.

j eller

Fagforbundet er positiv til atfedrekvoten økes, men pekerpå at fedre dermed får enlengre lovfestet foreldreper-misjon enn mødre.Etter dagens regelverk er

den tiden som er forbeholdtmor av helsemessige årsa-ker tilsvarende den tidensom er forbeholdt far for åivareta foreldreansvaret.Men mens kvinnens fødsels-permisjon går inn i dentotale rammen, kommer fars

omsorgspermisjon i tillegg.– Når fødselspermisjonen

bringes inn i fordelingsreg-nestykket, innebærer det atfar i realiteten gis et fortrinntil å ivareta foreldreskapet,mens det for kvinner erhelseperspektivet som skalivaretas. Det er ogsånødvendig at fedrenes rett tilselvstendig opptjening avforeldrepenger styrkes,understreker Fagforbundet ien uttalelse.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Likestillingsparadoks



På Bydrift er endringene størst etterat Rana ble modell- og kvalitetskom-mune.– Her har også trivselen økt mest,ifølge hovedtillitsvalgt Tore Jakobsen.Han tar tak i en av verkstedsarbeider-ne som han betegner som en av vårepoteter for å spørre åssen det går.

– Det går djevelsk godt, flirer pote-ten Kurt Vonheim og slenger seg inn iførersetet på en av bilene til Bydrift.

Tre parter – to avtalerRana har vært modellkommune sidennovember 2006, men arbeidet gikktregt inntil 11. april i år. Da underteg-net partene en avtale om trepartssam-arbeid og ble enige om å søke om å blimed i Kvalitetskommuneprogrammet.Trepartssamarbeidet ble markertmed åpen dag i byens svømmehall.Siw Østerdal, også hovedtillitsvalgt iRana, inngikk samtidig en uformelltreparts trimavtale med ordfører ogrådmann. De skulle møtes i svømme-hallen klokka seks en dag i uka. Fore-løpig er hun den eneste av de tre somhar oppfylt denne avtalen.– Da går det bedre med samarbeidetfor å bedre tjenestetilbudet til innbyg-gerne, sier hun.Østerdal er svært fornøyd med denomorganiseringen kommunen hargjennomført på kultur og teknisk.– Bydrift er en ny avdeling som vi i

Fagforbundet lenge jobba for å fåetablert, forteller hun.– Det var nødvendig med en omor-ganisering for å utnytte maskinparkenbedre og for å få til et tettere samar-beid mellom avdelingene.

Nye muligheterDa Bydrift ble opprettet tidligere i år,fikk avdelingen med 75 årsverk ansvarfor vei, vann, parkering samt park- ogidrett. Erfaringene så langt viser atsynergieffekten av maskinbruken erblitt større. Men det har også åpnetseg muligheter for å bruke personaletpå en mer effektiv måte.– Ett eksempel er parkeringsetatensom alltid har problemer med å få taki ferievikarer fordi de ikke kan ta innhelt ukjente mennesker, sier ToreJakobsen. I sommer spurte arbeids-giver en av dem som ellers arbeidermed veianlegg, om han kunne tenkeseg å jobbe med andre ting på som-

Festtaler blirvirkelighetDe velger å se framover og fokusere på alt det de får til.

Styringsgruppa for kvalitetskommunen Rana er et verk-

tøy for å vende Terra ryggen og konsentrere seg om

visjoner for framtida.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

< KVALITETSKOMMUNER

• Programmet gjennomføres i tiden1.1.2007 til 31.12.2009. Det støttes avstaten, KS og arbeidstakerorganisasjo-nene.

• I den enkelte kommune samarbeider defolkevalgte, administrasjonen og deansattes fagforeninger.

• Målet med samarbeidet er å øke kvalite-ten og effektiviteten på kommunale tje-nester.

• Spesielt prioriteres omsorgs- og opp-vekstsektoren. Et særskilt mål er å redu-sere sykefraværet.

• Måler er at over halvparten av landetskommuner skal med i programmet.



meren. Etter to ukers opplæring gjor-de han nytte for seg på parkering.– Slik blir de ansatte mer anvendeli-ge, og arbeidet mindre ensidig. Dessu-ten er det jo godt å erfare at det ikke erfarlig å prøve noe nytt. Og ikke minst

å se at man lykkes, sier Jakobsen.– Vi i Fagforbundet har også enstipendordning som vi kan bruke på åutvide medlemmers kompetanse nårdet er behov for det, legger han til.Som eksempel på hvordan stipend-ordningen kan brukes, nevner han enav de ansatte anleggsgartnerne somskal ta et sertifikat som gir hennekompetanse til brøyting på vinteren.Leder for Bydrift, Bjørn Bech Hans-

sen, legger vekt på et annet fortrinnmed Bydrift.– Vi har et eget plankontor. Når viprosjekterer anbud på et nytt anlegg,er det ikke et skrivebordsprodukt. Desom siden skal drifte det nye anlegget,

har vært inne med sin praktiske kom-petanse slik at de ikke i ettertid finnermangler og grunner til å klage.

Før og etter TerraEt tydelig eksempel på fordelene ved åsamordne arbeidet og maskinene iBydrift er kommunens tre store fot-ballprosjekter. Kommunestyret vedtoki vår en plan for å stanse flukten fragrusbanene i utkanten og inn mot

gressbanene nær sentrum. I junibegynte arbeidet med tre gressbanerpå Gruben, og allerede i septemberble anlegget åpnet. Til våren får enannen utkant av kommunen ny gress-bane, og neste høst står kommunensnye stadion ferdig. Krafttaket for fot-ball på alle nivåer koster til sammen68 millioner kroner.– Fotballpresidenten trodde aldrivi skulle klare dette, sier leder forBydrift, Bjørn Beck Hanssen.– Det var før Terra. Etterpå troddehan i hvert fall ikke vi skulle få det til,legger han til.Oppgavene blir løst gjennom etsamarbeid mellom kommunen vedBydrift og de lokale idrettslagene.Kostnadene ble delt på tre.– Bydrift går inn med kompetanse,maskiner og arbeidskraft, mensidrettslagene bidrar med dugnads-innsats. Den tredje inntektskilden ertippemidler, forklarer Beck Hanssen.

«Det var nødvendig med en omorganisering for å

utnytte maskinparken bedre og for å få til et tettere

samarbeid mellom avdelingene.» Siv Østerdal

FORNØYD: – Folksetter pris på blom-stene, og det erhyggelig når de sierifra, mener AnitaLauvås. Her sam-men med leder iBydrift, Bjørn BeckHanssen.



Vil bli storOrdføreren i Rana, Geir Waage, vilogså fokusere på muligheter og seire.– Vi er gode, og vi gjør festtalene omtil virkelighet. Vi har ambisjoner om åbli et regionalt senter for søndre del avNordland, sier han.– Og da trengs mer enn et vinmono-pol og en kinarestaurant.Det kan bli en utfordring, men ord-føreren er fast bestemt på å holde allelyspunktene i fokus.– Vi skal legge veien utenom sen-trum, og vi skal utvide byens parkom-råder. Industrien har store planer her,og arbeidsløsheten er lav. Om noen årkan vi ha mangel på arbeidskraft, noesom var helt utenkelig for få år siden.

Vilje til endringGeir Waage representerer Arbeider-partiet som har flertallet i kommune-styret sammen med Senterpartiet ogSV. Etter valget inngikk de en avtaleom at endringer skulle skje i sam-arbeid med fagbevegelsen.– Som kommunens øverste tillits-valgt må jeg jobbe for å finne bestmulig løsninger for innbyggerne. Damå jeg stille kritiske spørsmål vedtjenestetilbudene, og kanskje må vikutte noe for å frigjøre ressurser tilnoe annet. Men for at løsningene skalbli best mulig, er det en forutsetningat fagforeningene er med. Det er detillitsvalgte som har best kontakt medde som står i førstelinja.Han mener kommunen har et sys-tem for å fange opp gode ideer.

– Styringsgruppa for modellkom-munen, og siden for kvalitetskom-munen, møtes jevnlig og går gjennomprosjekter og tiltak.Siw Østerdal er fornøyd med at ord-føreren åpnet sitt første møtet i part-sammensatt utvalg med å lese høyt frahovedavtalen.– Det er ingen selvfølge at den poli-tiske ledelsen er klar over at vi har etavtaleverk som vi må forholde oss til.Jeg syns det er betryggende at ordføre-ren kjenner hovedavtalen og til ogmed viser til den, sier hun.De tillitsvalgte betrakter treparts-samarbeidet som en mulighet til enrekke vinn-vinn-løsninger.– Kommunen har forpliktet seg tilikke å privatisere. Vi har på vår sideetablert en god holdning til omstilling.Det er ikke de store skippertakenesom skal til, men jevne og kontinuer-lige endringsprosesser for at tjenes-tene skal bli stadig bedre, mener ToreJakobsen. Siden valget i 2007 har Ranarekommunalisert brøyting og IKT.

Mer populærDe to hovedtillitsvalgte merker godt atinnbyggerne i Rana har fått en annenholdning til kommunen som tjeneste-leverandør.– Folk betrakter oss som en del avkommunen og tar tak i oss hvis de harnoe på hjertet, sier Tore Jakobsen.– Vi er mye ute og fungerer som ter-mometer på stemningen. Før bestodminst 70 prosent av henvendelsene avsyting og klaging. I løpet av et halvt år

har vi klart å snu stemningen. Nå erdet gøy å komme ut og treffe folk. Deer fornøyd og skryter av det vi får til.Anita Lauvås arbeider som anleggs-gartner og er mye ute i byens parker.Hun bekrefter Jakobsens inntrykk.– Her forleden kom en eldre mannbort og takket meg. Jeg lurte jo på hvahan mente, og det viste seg at mannentakket for de nydelige amplene vihadde hengt opp gatelangs.– Og så la han til at når han så hvapengene gikk til, ville han heretterbetalte skatten med glede.

De dro ikke knivenGeir Waage kom fra fylkestinget ogdirekte i ordførerstolen etter valget i2007. Like etterpå fikk han Terra-saken i fanget.– Jeg har ikke hatt anledning til åvære så mye ute i kommunen som jeghadde ønsket, sier han. Bare i løpet avde tre siste dagene har han hatt besøkav statsministeren, åpnet nytt rense-anlegg og tre fotballbaner. I tillegg tilat han har ledet et kommunestyre-møte hvor avskjedspakka til forrigerådmann ble behandlet.– Men for ei stund siden var jeg utei byen en tur. Da opplevde jeg å blitiltalt som Terra-gubben av noen fraBydrift. Jeg inviterte meg opp til dem,og jeg åpnet med å si: «Dere kanspørre eller dra kniven.»Ordføreren forklarte blant annet atutgiftene som Terra-saken haddepåført kommunen, skal tas av fond-smidler, at egenandelene ved investe-ringer derfor vil bli lavere, og at detteinnebærer økt press på drift.Han er fremdeles i god behold oghar egentlig ingen unnskyldning forikke å oppfylle sin del av trimavtalen.Han trenger kanskje bare en påmin-nelse...

FRAMTIDA: – Viblir stadig bedre,og ender nok oppsom et regionaltsenter, mener ord-fører Geir Waage iRana. Siw Østerdalog Tore Jakobsensyns det er en pas-sende ambisjon.



Har du noe du skal sende, har vi løsningen som passer

Bring Mails spesialitet er å løse bedrifters behov for å sende post – på en enklest mulig måte. Uansett om du vil nå ut til en eller en million, har vi løsningen som passer. Se bring.no/mail eller kontakt vår kundeservice på telefon 04045.

bring.no/mail



PO

RTR

ETTE

T

«Når den første furua på tomta faller,da er’n Haakon dau.»



Alder: 103Aktuell: Medlem i

Fagforbundeti 82 år.

PORTRETTET

Håkon Lie

VIRAKEN RUNDT Haakon Lies burs-dagsfeiring, bokslipp og tv-opptredenhar lagt seg. Høvdingen er tilbake ihverdagen, og mange vil si at det erakkurat slik de drømmer om å ha det ialderdommen: Et klart hode, et bren-nende engasjement og den hjelpen dutrenger for å bli boende hjemme.Selv rister han på hodet.– Det er ikke mye igjen. N’Haakon

sitter i gettoen her ute og har ikkemye mer han skulle ha sagt.– Halve Norge skiftet mening om

jagerflyene etter at du uttalte deg på tv,så en viss innflytelse har du vel?Tristessen er borte på et øyeblikk:– Ja, så du det? Da holdt jeg på å

dette på ryggen!

ALDEREN OG MERITTLISTEN tatt ibetraktning kunne man kanskje inn-bille seg at Haakon Lie ville roe seg littned nå. At han ville lene seg bakover isin lysegrå sofa i det vakre hjemmetpå Ulvøya, at han ville skue utover deruvende furutrærne og på Oslofjor-den, og at han ville nøye seg med å latankene sveipe over livsverket sitt.Den som har vært innenfor Haakon

Lies kraftfelt vet at det neppe kommertil å skje.

MYE AV 103-åringens engasjementknytter seg til ungdommen og tilframtida. Ikke minst rusmisbrukernesvanskjebne i velferdsnorge. Sist vinterba han ett av barnebarna trille ham irullestolen til byens bakgater. Baretanken på menneskene han møtte derfår kjempen til å synke sammen.– I Norge har vi dobbelt så mange

dødsfall på grunn av overdose som iresten av Europa. Jeg vet ikke hva viskal gjøre med det, sier Haakon Lie,som ellers er kjent for å være merhandlekraftig enn de fleste.

KONTRASTENE i menneskers livs-vilkår ble tidlig tydelige for gutten fraBjerregaardsgate. Som den eneste isøskenflokken på fem, fikk han an-ledning til å gå gymnaset – og derifragikk det strake veien til universitetet.Han ville heller bruke kroppen:– Jeg slutta etter tre måneder. Da

fikk jeg på meg beksømstøvlene ogkom meg ut i skauen. Å organisereseg var en selvfølge for 21-åringen.– Den gang var tonen at hvis du var

en god sosialist, så betalte du ikkebare partimedlemskapet, du var fag-organisert også, sier Haakon Lie. Hanhar hentet fram den blå medlemsboka

fra Norsk Kommuneforbund somdokumenterer medlemskap fra26. februar 1926.Kameratene på koia i Nordmarka

var ikke like begeistret over fagbeve-gelsen.

EINAR Gerhardsen, var sekretær påAps Oslokontor. Han ble med inn påskauen, og dermed ble det fart i detfagligpolitiske arbeidet.– Jeg husker stiftelsesmøtet. Vi lå i

etasjesengene, og n’Einar sto på gulvetog snakket. Alle som var der meldteseg inn i Kommuneforbundet.For hans eget vedkommende ble

imidlertid tømmerhoggertilværelsenkortere enn planlagt.– Som så mange andre på den tiden

fikk jeg tuberkulose.Martin Tranmæl, som på det tids-

punktet var i LO-sekretariatet, haddesett den unge skogsarbeiderensorganisatoriske evner, ståpåvilje ogusedvanlige talegaver, og ga hami oppdrag å bygge opp opplysnings-og kulturarbeidet i arbeiderbeve-gelsen.– Alt dette var som et eventyr, sier

Haakon Lie. På spørsmål om hva haner mest stolt av å ha vært med på,

Sliten nei –jeg er forbanna!Haakon Lie har levd med bare én lunge mesteparten av livet.

Som 103-åring kan han fortsatt ta pusten fra de fleste.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

<



PORTRETTET < Håkon Lie

svarer han AOF uten å nøle. Og altvi fikk utrettet skyldtes hjelp fra Kom-muneforbundet.

ET MØTE MED Haakon Lie fortonerseg som en samfunnsfagtime i sær-klasse. Ikke bare husker han og kanfortelle, han var der også når mangeav 1900-tallets store begivenheter ut-spilte seg. Han besøkte skyttergraveneunder den spanske borgerkrigen,han kjempet mot nazistene under2. verdenskrig og mot kommunistenei etterkrigstiden. Han har aldri sittetverken på Stortinget eller i regjering,men som partisekretær i Arbeider-partiet gjennom 24 år fikk han størreinnflytelse enn de fleste.Navnet Haakon Lie gir også nega-

tive assosiasjoner for mange. Han reg-nes som en av arkitektene bak over-våkingen av venstreradikale i etter-krigstida, og blikket mørknerbetraktelig når dette bringes på bane.– Vi må huske at dette var en helt

annen tid, og andre folk enn i dag.Men det som er sikkert, er at dette

pågikk altfor lenge.

ETTER MER ENN førti år i begiven-hetenes sentrum ble Haakon Liepensjonist i 1973.– Nå må jeg finne noe å gjøre, ellers

blir jeg ikke til å være i hus med, sajeg til kona. Så da kjøpte vi en skog-

teig, en traktor, graver og motorsag, også sto jeg i skauen og hogg halve året.Resten av året bodde vi i Florida, for-teller Haakon Lie som med pensjo-nisttilværelsen også startet sin karri-ere som forfatter.– Jeg hadde ei kone som var mer

intelligent enn meg. Hun samlet altmaterialet, og jeg skrev åtte bøker.– Du har selv hogget tømmer til

huset?– Ja, takbjelkene hogget jeg ute i

Enebakk.– Men du gikk aldri løs på furu-

trærne på tomta her?– Nei, det skal jeg si deg, at den

dagen du ser den første furua fallerher, da er’n Haakon dau!

SELV OM BÅDE statsminister, parti-sekretær og andre sentrale personerstikker innom, er det de Haakon Liekaller sliterne som oftest tar turen tileneboligen på Ulvøya.– Før i tida var sliterne i Norge slike

som a’ mor. Husmødrene på små-gårdene som måtte fø fram ungeflok-ken, hyppe poteter og mjælke kuer.Og det var slit den tida vi måtte trekkefram tømmeret med muskelmakt– I dag er det omsorgsarbeiderne

som er sliterne. Det kommer for-skjellige hjemmehjelpere her, menbare én av dem er over 50 år. Du ser atde løper her inne for å bli ferdige på

en time, sier Haakon Lie, som takkersliterne for at han fortsatt klarer seghjemme.– Kvart på sju ringer klokka, og da

ruller n’Haakon ut av senga. Så er detet kunststykke å komme seg på badetover de jævla dørstokkene. Deretter erdet å komme seg over flere dørstokkerog inn på kjøkkenet så n’ får koktgrauten sin.– Etter hvert kommer hjemmesyke-

pleien og hjelper meg å få på støtte-strømper, så er det gymnastikk og såer det jobben – Aftenposten og Dags-avisen som kommer på døra hver dag.Og Economist og Newsweek en gang iuka. Men det går så smått.– Tenker du på døden?– Nei, den har jeg aldri tenkt på. Det

er bare noe som kommer.

– ER DET NOE DU angrer på når dutenker tilbake?– Nei, jeg angrer ikke det jeg har

gjort, men kanskje på noe av det jegikke har gjort. Som i lederstridenmellom n’Jens og n’Thorbjørn. Da stojeg på Jens sin side, men jeg skulle hasagt at de burde trekke seg begge toetter det kolossale valgnederlaget.– Og det var en kardinalfeil at jeg

ikke hadde hjerte til å skrike opp omden altfor høye oljeutvinningen. Mendet er et jag etter mer og mer, sierHaakon Lie, og det lyner i blikket nårhan kommer inn på energipolitikken.– I vinter flommet det over av vann,

mens strømprisen ble doblet. Vi burdeha et system der de som bruker litestrøm betaler mindre per kilowattime,mens de som bruker mye betaler mer.De som har strøm i oppkjørselen ogflombelysning på hytta bør betaleregninga, sier Haakon Lie harm-dirrende og knytter neven. Så blir hanstille en lang stund.– Er du sliten?– Sliten nei – jeg er forbanna!



stk. (art. nr. 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr. 3) komplett i sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr. : . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Planleggeren er 12x18 cm og inneholder en faktabok om Fagforbundet.Den inneholder vedtekter, medlemsfordeler, LO-favøropplysninger,to spesialartikler om kommunikasjon og faglig-politiske ord oguttrykk, samt notatblokk og telefon- og adressesider. Kalendarieter lett å finne fram i, og hver virkedag har fått sitt ordtak/sitat.

Refillen inneholder: Kalendarium for 2009,årsplanlegger, faktahåndbok og notatblokk.

Skriftlig bestilling til:

FagforbundetPb 7003 St Olavs plass

0130 Oslo

stk. (art. nr. 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto

Fagforbundet er LOs størsteforbund med over 300 000medlemmer. Fagforbundet

organiserer arbeidstakerei kommunale, fylkes-

kommunale ogprivate virksomheter.

CARPE DIEM – 2009-utgaven

[email protected]

Bestill

Send mail til:

Vi sender gaventil den du holder av!

Det har aldri vært lettere og glede den du holder av. På Gavepakken.no kan du sende gaver til alle døgnets timeruansett om du befinner deg i Trondheim eller sitter på en oljerigg i Nordsjøen. Det er enkelt og greit.

Velg dine gaver og vi pakker inn og leverer for deg.

Det har aldri vært lettere og glede den du holder av. På Gavepakken.no kan du sende gaver til alle døgnets timer

Gå inn på gavepakken.no og se våres utvalg av store og små overraskelser.


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

BEDRIFTSFYSIO-TERAPEUT Spesialisti helseog miljø-arbeid MNFF

KOLBJØRG ØYEN<

SPØRSMÅL: Jeg jobber i en 70prosent stilling som dagarbeider,men for å få større stilling, søktejeg også en 18 prosent stilling påavlastning for barn. Der er jegturnusarbeider, og jeg jobberkun torsdag fra 15.00 til 20.00pluss en lørdagskveld på seksuker.Som dagarbeider har jeg jo fri

på alle røde dager, men somturnusarbeider jobber jeg ogsåde røde dagene.På torsdager er det kun to

barn og to ansatte, men det enebarnet kommer aldri når det erskoleferie som høst-, jul- ogvinterferie eller når det faller pårød dag. Det jeg og min kollegahar gjort, er å ta fri den dagen,

og jobbet inn når det har værtlite personell i helger.Dette syns vi ikke er noen god

løsning, da vi hele tiden blirskyldig timer. Vi jobber da timemot time, og det blir ikke tatthensyn til eventuelt tillegg ihelger eller røde dager.Hva blir det mest riktige å

gjøre, møte på jobb og finneandre arbeidsoppgaver? Ellerhar vi mulighet til å ta fri når detfaller på rød dag?I min 70 prosent er ferien

bestemt, jeg må ta tre feriedagertil påske og to i romjulen, menjeg må jo på jobb de torsdagene,og ville foretrukket å ta de ferie-dagene en annen gang. Jeg harfått beskjed om at i 18 prosent

stilling opparbeider jeg megikke så mange feriedager, mendet burde jo være fem dager slikat jeg kan ta fem hele ferieuker?De to stillingene er i samme

bygning med samme leder, mendet er to forskjellige avdelinger.Jeg har lest kommunens

turnusregler, men syns ikke jegfant svar på akkurat dette.

Hedda

SVAR: I henhold til arbeids-miljøloven §14-5 skal det inngåsen skriftlig arbeidsavtale i allearbeidsforhold. Arbeidsavtalenskal blant annet inneholdelengde og plassering av denavtalte daglige og ukentligearbeidstid, jf. AML §14-6 j).

Røde dager og turnus

SPØRSMÅL: Jeg har valgt åjobbe i redusert stilling for athverdagen med små barn skalbli litt enklere.For tiden jobber jeg 60

prosent. Hvordan vil dettepåvirke min fremtidige pensjon?Kommer jeg mye bedre ut hvisjeg jobber i 80 prosent stilling?

Ungt medlem

SSVVAARR: Redusert stilling vilkunne medføre lavere pensjon. I offentlig sektor må en ha 30 åri full (100 prosent ) stilling foroppnå full pensjon. 80 prosenter bedre enn 60 prosent, menideelt bør en planlegge yrkeslivetslik at minst 30 år er opptjent ifull stilling. Vi kan illustreredette med noen eksempler.Dersom pensjonsgivende

inntekt er på 320.000 kroner, viltjenestepensjonen ved fullopptjening (30 år i 100 prosentstilling) bli: kr 320.000 x 0,66 =

kr 211.200 i årlig pensjon.Dersom arbeidstakeren hadde

hatt 30 år i 80 prosent stilling,ville pensjonen blitt kr 320.000x 0,66 x 0,80 = kr 168.960.Ved 60 prosent stilling

gjennom hele yrkesli-vet, blir pensjonen kr320.000 x 0,66 x0,60 = kr 126.720.I siste eksem-

pel vil ren tjenes-tepensjon faktiskligge lavere ennminstepen-sjon forenslig, somper 1. mai 2008er 136.296kroner.Ofte vil en

arbeidstakerha hatt varie-rendearbeidstid –både heltid og

deltid – i løpet av yrkeskarrieren.Dersom vedkommende har hattheltid og deltid innenfor 30 års

opptjeningstid, beregnes engjennomsnittsprosent avfull stilling. Dersom en harvært medlem i offentligtjenestepensjonsordning i

mer enn 30 år, får enalltid beholde de besteårene. En arbeidstaker

som har 30 år i 100prosent stilling og 8 år i50 prosent stilling, vilfå full pensjon. Årenemed lav stillingsprosentutover 30 år, medreg-nes ikke. Vedkom-mende får da fullpensjon.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

i Fagforbundet

Redusert stilling




ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg er fast ansatt iOslo kommune som barnehage-assistent. Jeg ble syk i 2003 ogfikk innvilget yrkesmessig att -føring. Sammen med arbeids -giver og Nav arbeid ble vi enigom en handlingsplan hvor måletvar å utdanne meg som sosialar-beider eller barnevernspedagog. Jeg klarte ikke å nå målene –

høgskolen ble en for stor utfor-dring. I 2008 søkte jeg omarbeid med bistand via en att -føringsbedrift. I dag er jeg ipraksis hos sosialtjenesten hvormålet er å få meg en merkantilstilling. Arbeidsgiverenheten forteller

at jeg kun blir prioritert til åsøke stillinger i Oslo kommunenår jeg er ferdig attført. Jeg harfått innvilget attføring fram til2011. Målet med arbeid med bistand

er å komme i arbeid når manfungerer i arbeidspraksis.

Jeg føler at jeg får liteinformasjon av tillitsvalgti Fagforbundet i minbydel. Hva slags rettigheter

har jeg som arbeidstaker?Jeg føler at jeg fort kan bligratis arbeidskraft formin arbeidsgiver sidenjeg får attføringspenger.

Jeg har heller ikkemulighet til å jobbe ibarnehage på grunn avmine helseproblemer. Har ikke arbeidsgiver

et ansvar for å hjelpemeg videre? Hilsen en som trenger å vite sine

rettigheter

SVAR: Jeg forstår det slikat du fortsatt har et an -settelsesforhold som barne-hageassistent til Oslokommune, men at du harvært sykmeldt siden 2003 ogderetter vært i et attføringsopp-legg i samarbeid med Nav ogOslo kommune. Ellers har durettigheter til annet arbeid i Oslokommune, men etter det jegforstår er det nettopp det som nåforsøkes ved hjelp av Nav iforhold til en merkantil stilling. Imidlertid har ikke arbeidsgi-

ver plikt til å tilby annet arbeid

utover det du er kvalifisert for oghar helse til. Hvor grensen gårfor arbeidsgivers forpliktelser tilå stille annet arbeid til disposi-sjon, må vurderes i hvert enkelttilfelle konkret. I ditt tilfelle erdet ut fra det som er opplystforsøkt siden 2003 med utdan-ning og ulik arbeidspraksis,men der utdanningsforsøketstrandet. Da gjenstår arbeidspraksis

med sikte på at du kommertilbake til ordinært arbeid utenattføring, og der det nå synesaktuelt med merkantilt arbeid.Dersom dette synes å bli vellyk-ket, og Oslo kommune tilbyrdeg en slik stilling, må det antasat de har oppfylt sine forplik-telser. Det er i alle fall ut fra detsom er opplyst, neppe slik at duhar krav på noe mer fra Oslokommune som arbeidsgiver.

Anne-Gry Rønning-Aaby, juridisk avdeling Fagforbundet

SPØRSMÅL: Jeg har sluttet imin jobb i Bergen kom muneog har gått over på avtalefes-tet pensjon (AFP). Jeg vet atjeg fortsatt kan være med lem,og det vil jeg gjerne, men hvaog hvordan blir det da medbetaling, og hva dekker den ?

Vennlig hilsen Hilda

SVAR: Du skal betale pensjo-nistkontingent på 300 kronerpr. år. Kontingenten går til ådekke kollektiv hjem – inklu-

dert innboforsikring. Du fårgratis gruppelivsforsikring,og etterlatte får en utbetalingpå ca. 11.000 kroner veddødsfall.I tillegg får du gratis

medlemskap i Norsk Pensjo-nistforbund, noe som inklu-derer medlemsbladet Pensjo-nisten, og du får selvfølgeligFagforbundets medlemsbladFagbladet.

Hilsen Mohammed Singhateh, pensjonist.

AFP og medlemskontingent

I tillegg skal det, jf. AML §10-3, utarbeides en arbeidsplan(turnusplan) dersom arbeids -takerne arbeider til ulike tiderpå døgnet. Arbeidsplanen(turnusplanen) skal vise hvilkeuker, dager og tider den enkeltearbeidstaker skal arbeide.Arbeidsavtalene dine gir deg

både arbeidsrett og arbeids-plikt. Arbeidsplanen (turnus-planen) skal alltid følges, forendring av arbeidsplan gjelderspesielle frister/bestemmelserjf. AML. Dersom arbeidsgiver ikke

ønsker å benytte seg av dinarbeidsplikt ut i fra de arbeids-avtaler og den turnusplan duhar, så skal du ikke trekkes i

lønn. Imidlertid kan det hendeat du må utføre andre arbeids-oppgaver enn det du vanligvisgjør dersom det ikke er behovfor deg i din opprinnelige stil-ling. Endrede arbeidsoppgaver

skal i så fall være på «sammenivå» og innenfor samme tids-rom som du etter arbeidsav -taler/tur nusplan skulle ha arbeidet. Dersom dere blirenige om å forskyve arbeids -tiden, skal du ha utbetalt forforskjøvet arbeidstid, så fremtdu er omfattet av en tariffavtalesom har bestemmelser omdette.

Unni Rasmussen, rådgiver i

forhandlingsenheten i Fagforbundet

Attføring og rettigheter


De flotteste julegavene til hele familien finner du på internett:

www.scandinavianlife.noAlltid åpent alle dager – 24 timer i døgnet. Også weekend!

Scandinavian Life AS, Postboks 333 Alnabru, 0614 Oslo

JulegavetipsBESTSELGER

Husk at de fleste av våre produkter kanbroderes med navn, de er førsteklasses kvalitet og

de er rimelige. Altså fyller de alle krav på flotte,personlige julegaver som stolt skal legges

under årets juletre!RING OG

BESTILL

2314

1560

Ekstra l

angåpn

ingstid:

Hverd. 8

-20,lørd

ag 10-16

kstr

Hverd. 8

-20,

Sett navn påjulegavene dine!


Et nytt nasjonalt og europeiskkompetansesenter for eldre-omsorg er på plass i Bergen.Verdighetssenteret skal bidra tilat mennesker i sin mest sårbarefase får best mulig livskvalitet.

– Eldre mennesker – selv i sistelivsfase – er mer opptatt av å leveenn å dø. Verdighetssenteret ermed på å tilrettelegge nettopp fordette, sier Stein Husebø, lederenfor det nyopprettede senteret vedBergen Røde Kors sykehjem.

VerdighetVerdighetssenteret er et nyttkompetansesenter som skal bidratil at gamle mennesker i sin sisteog mest sårbare livsfase blir møttmed respekt, omsorg, sosialintegrasjon og den nødvendigekompetansen. Senteret skal jobbemed forskning, kompetanseut-vikling, opplæring, nettverksbyg-ging og bevisstgjøring – bådenasjonalt og internasjonalt – for åbidra til en mer verdig alderdom.Ansatte ved andre sykehjem får

tilbud om opplæring ved kompe-tansesenteret. Nye kull tas opp hvervår og høst, og kurset består av fireenkeltseminarer på til sammen tolvdager i løpet av ett år. Fagforbundeter en av samarbeidspartnerne, ogoppfordrer sykepleiere og hjelpe-pleiere/omsorgsarbeidere frasamme arbeidsplass om å ta kursetsammen.

Humanitet i praksisLovprisningene og gratulasjonenesatt løst under åpningen av detnye senteret, som var gjestet avbåde by- og statsråd. Helse- ogomsorgsminister Bjarne HåkonHanssen framhevet kompetanse-økning som en vesentlig faktor forå kunne håndtere eldrebølgen:– Vi bruker mer penger enn vi

trenger på å gi en dårligere pasi-entbehandling enn det vi kunnefått til med en annen organisering.Vi må legge om dette systemet føreldrebølgen kommer – og ikkeminst må vi utvide engasjementetfor eldreomsorgen, sa Hanssen.Sven Mollekleiv, nyvalgt presi-

dent i Norges Røde Kors, menteBergen Røde Kors sykehjem er enmodell ikke bare for Norge, menfor Røde Kors og Røde Halvmåneover hele verden:– Forskning er avgjørende, fordi

riktig kompetanse bidrar til øktkvalitet i hverdagen for både pasi-enter, pårørende og pleiere. Dethandler om å kunne bli eldre isamfunnet på en måte som kom-mer samfunnet til gode. Gjennomå åpne dørene, inkludere og invol-vere lever Bergen Røde Kors syke-hjem humanitet i praksis, saMollekleiv.

Tekst og foto: EIVIND SENNESET


36 < 46 <

Korterearbeidstidkoster liteNye beregninger fra Statistisksentralbyrå viser at det koster liteå redusere ukentlig arbeidstid forarbeidstakere i skift og tredeltturnus.

Statistisk sentralbyrå (SSB) hargjennomgått forslagene fra detregjeringsoppnevnte skift-/turnus-utvalget som tidligere i høst la framsin innstilling om gradvis kompen-sasjon for ubekvem arbeidstid.Ekspertutvalget foreslår redusert

ukentlig arbeidstid for arbeids-takere i skift og tredelt turnus iforhold til hvor mye en arbeider påsøndager og netter. Utvalget anslårat om lag 51.000 årsverk vil bliberørt. Disse vil i gjennomsnitt få40 minutter kortere arbeidstid, ogdet vil bli behov for i underkant av800 nye årsverk.Dersom reformen gjennomføres

med full lønnskompensasjon,anslår utvalget at lønnskostnadenevil øke med om lag 430 millionerkroner. SSB har regnet ut at utval-gets forslag innebærer at den gjen-nomsnittlige avtalte arbeidstidenfor heltidsstillinger kun reduseresmed 0,04 prosent. Framskrevet til2050 innebærer utvalgets forslagtil reform med full lønnskompen-sasjon at realtimelønnen er øktmed 0,01 prosent.

Tekst:MONICA SCHANCHE

Hele 13 lag med helsefagarbeidere frahele landet deltok nylig i NM i yrkesfagi Stavanger. Vinnerne går videre tilWorld Skills i Canada neste år.

30 <

NM i yrkesfagHøyere kompetanse gir større forståelseog toleranse. I Sørum kommune gir detogså et betydelig lønnstillegg å fullførefagstigen.

FagstigeOver hundre plogspisser, sjukepleierneog helsefagarbeiderne, i Fagforbundetvar samlet på Gardermoen for faglig,politisk og psykologisk påfyll.

Samspill

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

–Hurra for de gamle

HØYTIDELIG ÅPNET: Beboer Sigfred Solbakken, direktør ved Bergen Røde Korssykehjem Børge Solberg, leder for Verdighetssenteret Stein Husebø, helse- ogomsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen og pleier Elisabeth Bøtun.

hel_27-29:Fagbladet 04-11-08 14:30 Side 27

AKTUELT

Ansatte på Sprøyterommet håpertilbudet ikke blir lagt ned. I hvertfall ikke før vi vet hva tilbudetfaktisk betyr.

– Det er to grunner til at Sprøyte-rommet i Oslo ikke kan brukes avflere, mener Kine Haugen og ToreSørensen, henholdsvis prosjektle-der ved Sprøyterommet og institu-sjonssjef i Felttiltaket som Sprøyte-rommet er underlagt.– For det første kan ikke

brukerne blande piller i heroinet,og det er heller ikke tillatt å brukeandre rusmidler, som for eksempelamfetamin. En annen viktig grunner begrensninger i åpningstida, sierHaugen og Sørensen.

Når ikke måleneSirus (Statens institutt for rusmid-delforskning) har evaluert tilbudetog konkludert med at antallbrukere er lavt i forhold til målet.På den annen side gjør de opp-merksom på at antall potensiellebrukere er usikkert og varierende.Dessuten ble evalueringen

gjennomført før Sprøyterommetflyttet til bedre lokaler og ble letteretilgjengelig for brukerne. Rapportenhar likevel ført til at oslopolitikerneforeslår å legge ned Sprøyterom-met i forbindelse med behand-lingen av 2009-budsjettet.

Kan komme lengerHaugen og Sørensen syns denmidlertidige loven om Sprøyterom-met burde vært noe romsligere.– Når vi først har et forsøkspro-

sjekt, burde vi forsøke litt. Menbegrensningene har vært så storeat de har undergravd selve for-søket, mener de to.Haugen og Sørensen vil verken

gå inn for nedleggelse eller perma-nent drift av Sprøyterommet.

Fortsatt drift– Vi ønsker å utforske mulighetenefor å nå målene pluss ny evalueringbasert på driften etter flytting.Dette forutsetter drift i hvert fall ut2009, sier Haugen og Sørensen.Men når det gjelder de mennes-

kene som bruker Sprøyterommet,

er de ansatte overbevist om at degjør en forskjell.– Vi begrenser skadene av det

livet brukerne lever ved at vi er tilstede med rent utstyr og veiledningved injisering. Det betyr ikke at vistøtter livet som rusmisbruker, for

det er alt annet enn attraktivt. Menvi forebygger smitte og infeksjons-sjukdommer, og vi hjelper demvidere i systemet hvis de ønsker åavvikle misbruket, sier Haugen ogSørensen.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Den faglige arbeidsgruppa forbarnevern i Seksjon helse og sosial(SHS) har i løpet av høsten fått trenye medlemmer.– Vi i seksjonen har stor tro på at

arbeidsgruppa vil gi Fagforbundetet godt utgangspunkt for viktigediskusjoner og tiltak på barne-vernsfeltet, sier Kristin Skogli,rådgiver i SHS med blant annetbarnevern og forebyggende arbeidsom ansvarsområde.

Hun opplyser aten av de tre nyemedlemmene iarbeidsgruppa,Benedikte Storheimfra Bergen, jobber iSofus barnevern AS,en privat barne-vernsinstitusjon forungdom mellom 13og 18 år medadferdsproblemer.– Videre er

gruppa styrket medBjørn Roger Knud-sen som er psykiatrisk sjukepleiermed bred erfaring fra undervisningi blant annet vold og konflikthånd-

tering. Han jobbernå ved Evas støtte-senter for seksueltmisbrukte kvinner ogmenn på Elverum,forteller Skogli.Gruppas nyeste

tilskudd heter AlfMagne Nilsen og eransatt i barnvernet iSortland kommune.– Som helhet

representerer grup-pas medlemmer nåulike utdannelser,

arbeidssteder og erfaringsbakgrun-ner, sier rådgiveren i SHS.

KES

Sprøyterommetgjør en forskjell

Kristin Skogli, rådgiver i SHS

Nyetilskudd

Foto: Ellisiv Solskinnsbakk Selnes

95 millioner tilsamhandlingRegjeringen foreslår å bevilge 95millioner kroner til ulike samhand-lingstiltak og pilotprosjekter ihelsesektoren.Pengene er foreslått fordelt på

denne måten:• 50 millioner for å bidra til økt sam-handling mellom kommunene ogdistriktspsykiatriske sentre.• 40 millioner til målrettede sam-handlings- og forebyggingstiltak.• 5 millioner til samhandlingspro-sjekter under «Opptrappingsplanfor rusfeltet». PF


LAVTERSKEL: – Sprøyterommet er et helseog sosialfaglig tilbud med veldig lavdørstokk, sier Kine Haugen og Tore Sørensen.



AKTUELT

Hvert år, og gjerne flere ganger iåret, foreslår administrasjonen iNarvik kommune å legge nedkjøkkenet på Ellas Minne Bo- ogrehabiliteringssenter. Nå er deansatte slitne av uvissheten.

De ansatte på kjøkkenet ved EllasMinne har skrevet et brev til perso-nalsjefen i Narvik der de påpeker atstadige trusler om å nedleggearbeidsplassene deres går ut overdet psykososiale arbeidsmiljøet.

SlitneDe er slitne av at administrasjonenvil fjerne dem, for så å bli reddet avpolitikerne i siste liten. Slik hararbeidssituasjonen deres vært iflere år nå.– Narvik kommune sliter vold-

somt med økonomien. Da er detforståelig at rådmannen og admi-nistrasjonen leter overalt ettersteder å spare penger. Samtidig gårdet en grense for hvordan enkommune behandler engasjerte ogdyktige ansatte, sier hovedtillits-valgt i Fagforbundet, Knut Nilsen,til Fagbladet.Han forteller at de ansatte har

vært flinke til å omstille driften. Vedsiden av å lage mat til Ellas Minne,selger de også mat til private, slikat driften går i balanse eller også ipluss.

Likevel vil administrasjonenlegge dem ned og flytte produksjo-nen over til et storkjøkken et annetsted.

– Ønsket personalpolitikk?– Vår arbeidsplass har vært fore-slått nedlagt hvert år, og de sisteårene to–tre ganger i året.Gjennom alle disse årene har ingentatt kontakt eller vært på befaringfor å se hvordan denne omorgani-seringen rent praktisk skalgjennomføres. Det er heller ikketatt kontakt med kjøkkenpersonaletfor å informere om hvordan vieventuelt er tenkt omplassert.

Dette er en uholdbar situasjon. Vihar alle økonomiske og familiæreforpliktelser, og denne usikkerhetenser ikke ut til ta noen ende. Viinnhenter oss ikke etter den enetrusselen om nedleggelse før nesteer på tur. I tillegg blir dette stortsett presentert gjennom avisen.– Er dette en personalpolitikk

som kommunen ønsker? spør deansatte i brevet til personalsjefen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Uholdbar arbeidssituasjon

UVISSE: Kjøkkenpersonalet ved EllasMinne i Narvik har i flere år kjent segtruet av nedlegging.

Illustrasjonsfoto:KarinE.Svendsen

Nytt framskrittBrukerorganisasjonene og Fagforbundet kan nok en gang innkas-sere en seier i arbeidet for å gjøre Iplos mer spiselig for brukerne.– Pasienter og brukere har nå fått rett til å reservere seg mot at

deres diagnoser skal registreres i Iplos, opplyser Siri Bøgh, råd-giver i Seksjon helse og sosial. Hun er svært lettet over at depar-tementet nå fjerner pålegg om diagnoseregistrering, og i stedetslår fast at det er pasient eller bruker som selv skal bestemme omdiagnose kan oppgis. KES

KS og prosjektet Samarbeidom etisk kompetansehevinghar gitt ut Etikkhåndboka forkommunenes helse- ogomsorgssenter. Boka er startenpå en større satsing på etiskkompetanseheving i kommu-nale tjenester.Forfatterne Tom Eide og

Einar Aadlandhar beskrevetverktøy ogmetoder for åbedre tjenes-tene ogarbeidsmil-jøet, og å styrkeutøver og bruker. Ledere ogansatte blir oppfordret til åetablere møteplasser for etiskrefleksjon.Kommuner kan knytte seg til

prosjektet og får da blant annetveiledning og støtte til åetablere slike møteplasser. Defår også kurs og trening forprosessveiledere i etisk reflek-sjon. 25 kommuner har alle-rede deltatt på en oppstartkon-feranse.Prosjektet er en oppfølging

av Omsorgsplan 2015 (Stor-tingsmelding 25 2005–2006).

KES

Håndboki etikk



Kan man konkurrere i å gi godomsorg? Ingen som var tilskuereunder NM for helsefagarbeidere iStavanger vil være i tvil. Her møteskremen av helsefagarbeiderlærlingerfra hele landet til dyst.Anne Marit Hegge (17) og Marte

Storrø (18) er helsefagarbeider-lærlinger på Islvika helseog velferds-

senter i Trondheim, og har psyketseg opp til NM siden de gikk av medseieren i fylkesmesterskapet påvårparten.Nå entrer de NM-arenaen, for

anledningen utstyrt som et hjem.Her «bor» brødrene Karl Fredrik ogLeiv Vidar Berge, og helsefaglær-lingene skal på hjemmebesøk.

Kols og diabetes– Hei, hei. Det er a’ Marte og a’ AnneMarit som kjæm, sier de oransje-kledde lærlingene muntert.Hoveddiagnosene for brødrene er

kols og diabetes, men i tillegg er deten hel smørbrødliste med problems-tillinger som venter NM-deltakernenår de kommer inn i det røykfyltekjøkkenet.Her sitter de to brødrene ved fro-

kostbordet og tar imot, og stemningener laber:– Han røyker hele tiden, og han

vil ikke lufte, klager Leiv Vidar ogvifter med høyrehånden. På den andresiden av bordet sitter hans kols-sykebror framoverlent og tungpustet ogfryser.

Anne Marit og Marte har akkurat bestilt en kaffe latte når damen på bordet ved

siden av faller i gulvet med hjertestans. Nei, vi er ikke på en kul kafé, vi er på NM

for helsefagarbeidere.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: HEIDI STEEN og SIDSEL HJELME

< YRKES-NM

• Arrangert i Stavanger 14.-16. oktober.• 150 yrkesutøvere fordelt på 16 yrkesfag deltok i konkurransen.• 13 lag helsefagarbeidere fra hele landet deltok i NM. Disse konkurrerte gjennom rollespill

fra hjemmetjeneste, sykehjem og førstehjelp.• Marte Evensen og Hege Sveum fra Dokka i Oppland gikk til topps i NM for helsefagarbei-

dere og går videre til World Skills i Canada i 2009.

Veien til helsefagtoppen



Kryssende interesserRollespillet på scenen illustrerer tyde-lig den komplekse situasjonen ansattei hjemmetjenesten daglig blir stiltoverfor. Her er sammensatte og krys-sende problemstillinger, og helsefag-lærlingene på scenen går systematisktil verks.– Vi må først måle blodsukkeret ditt,

sier Anne Marte som konsentrerer segom Leiv Vidar med diabetes. Hunavslår høflig tilbudet om et glass cola.Marte tar ansvar for «lillebror» Karl

Fredrik som først og fremst må moti-veres til å ta kols-medisinene som hanhar sluttet med fordi han ikke lengerfår dem på blå resept.

Fagforbundet som pasientMed bare en halvtime til rådighet, målærlingene prioritere stramt for åkomme i mål med oppgaven. AnneMarit og Marte sliter med å få vist altde er gode for på den tilmålte tiden,og humor blir et viktig hjelpemiddel ikommunikasjonen med de ikke alltidlike velvillige brødrene. Men på ettidspunkt markerer Leiv Vidar tydeligat det er nok:– Det var et jævlig mas midt i

maten. Nå går det altså trill rundt!

Skuespillerne som agerer brødrenepå scenen har lang erfaring fra helse-vesenet, og kan legge realisme både tilsituasjonen og replikkene. Jon MortenSteen Beckstrøm er hjelpepleier mensOddbjørn Eikeland er nestleder iSeksjon helse og sosial i FagforbundetRogaland.

De nære tingPå tampen av dagen skal første domfelles over NM-deltakerne. Av de 13lagene som er med, går seks videre tilfinalen.– Vi må ikke tenke at vi er dårlige

om vi ikke kommer videre. De somdeltar i NM er plukket ut blant debeste helsefagarbeiderlærlingene ihele landet, sier Marte idet Toril Bro-dahl, leder av Aksjon Helsefagarbei-der, kaller alle lag opp på scenen.Først «trøstepremier» til de som nå

er ute av konkurransen. Anne Maritog Marte er fortsatt med, og nestemorgen er de først ut blant finalistenepå scenen i Stavanger Forum.Mens en jevn strøm av til dels støy-

ende skoleklasser kommer forbi, måde som står på scenen konsentrere seghundre prosent om «pasientene» somi dag har lårhalsbrudd og demens.Spillet på scenen kulminerer når

nyopererte «Signe Larsen» etter mye

møye er ut av sengen og skal ta sineførste skritt med ny hofte. Førstokking og klaging, men oppmun-tringen fra lærlingene gir resultater,og når Signe Larsen stemmer i med«... det er som du glemmer de næreting», synger lærlingene med til jubelog latter fra tilskuerne på tribunen.

FørstehjelpTredje oppgave for NM-finalistenehandler om førstehjelp, og arrangø-rene har bygget kafé på scenen. Engjeng ungdommer på det ene bordet,en eldre dame på et annet, og AnneMarit og Marte på det tredje.Når den eldre damen faller om med

hjertestans, er det ingen tid å miste.Lærlingene må utnytte hvert sekundog går øyeblikkelig i gang med hjerte-og lungeredning og tilkaller ambu-lanse.Når autentiske sirener toner ut i

den store hallen, er det hele over.– Nå har vi gjort vårt. Resten blir

opp til dommeren, fastslår trønder-lærlingene.Det holdt nesten til topps. Anne

Marit og Marte havnet på andreplass,bare slått av laget fra Dokka. Og det eringen sure miner å spore:– Målet var å slå møringene – og det

har vi klart, ler de dyktige lærlingene.

ALLSIDIGE:Jentene varsmarte, og fikkveiledning i første-hjelp av ambu-lansetjenesten.Smarte måtte deogså være for åovertale Bjørn til åspise ei skive.

GODE SKUESPILLERE: Marte Storrø (t.v.) og Anne Marit Heggetok seg godt av «pasientene», som ble spilt av Bjørn EirikMarcusson, organisasjonssekretær i Fagforbundet Rogaland ogAstrid Salte Ludvigsen, pensjonist og tidligere nestleder iFagforbundet Rogaland.



– Vi som arbeider her, skal gi livs-kvalitet og glede. Og vi har fått tilsamarbeid mellom generasjonene slikat alle kan kose seg, forteller aktivitets-leder Bjørg Marie Monge og aktivitets-medarbeider Marit Thomassen.De strømmer til i biler eller til

fots. Med eller uten krykker og stokk.En og annen entrer Kulturtorget medrullator eller i rullestol.Det er siste onsdag i måneden, og

Jaktbua, puben på Bråta bo- ogaktivitetssenter i Nedre Eiker, åpnerklokka seks. Fra halv sju blir det danstil levende musikk. De som kommerlike før åpning, møter en vegg av god-lukt. Forventningene til en festaftenblir forsterket av en herlig blanding avdame- og herredufter.

Og alle gjester blir tatt imot av per-sonalet på Bråta Kulturtorg.– Vi tar dem i hånda og ønsker dem

velkommen. Vi viser at vi ser hverenkelt, sier aktivitetsleder Bjørg MarieMonge.

Gratis musikkKvelden er vel forberedt. Bygdas voks-ne, danseglade har brukt ettermidda-gen til å pynte seg. Noen av gjestenehar vært innom frisøren i løpet avdagen. Andre har vært hos fotpleier.Begge servicetilbudene er lokalisert påBråta med inngang fra Kulturtorget.Og allerede på elevkonserten om

formiddagen kommer et eldre ekteparbort til Bjørg Marie for å bestille bord.Kona lurer endatil på om de skal ta

seg bryet med å gå opp i omsorgs-boligen bare for å snu – det er jo barefire–fem timer til festen.Ansatte og frivillige har hendene

fulle i timene før festen. Knud Bakforbereder servering av kaffe og sveler.Bjørg Marie handler inn pølser ogbrød, mens Marit Thommassen gjørklar drikkevarer og kassa i baren. Detpopulære dansebandet Larsens 3stjerners er innom for å rigge oppmusikkanlegget.– Vi kan ikke betale for musikken,

men det er likevel populært å kommehit for å spille, forteller aktivitetslede-ren. Grunnen til at Bråta er så popu-lær blant dansebandene er nok atstemningen alltid er god, og danse-golvet fullt.

Glad aktivitet– Aktivitet og glede er viktig for helsa.Dette er noe de ansatte på Kulturtor-get alltid har i fokus, sier Bjørg MarieMonge.Og det mangler ikke på glad aktivitet

Dufterav dans

og gledeKulturtorget er selve hjertet på Bråta. Alle bygdas inn-

byggere er velkommen til å delta i det sosiale livet som

leves på kultur- og aktivitetssenteret.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

LEVENDE MUSIKK: Siste onsdag hvermåned er det dans til levende musikk,og alle er velkommen til Bråta.



når tida er inne for dans. Golvet fyllesfort opp av unge og gamle danseglade,og det er ikke nødvendig å ha medpartner. Frivillige sørger for at alle somvil, får en sjanse til å svinge seg.Bråta har skjenkebevilling med alle

rettigheter, og Marit Thommassensørger for at alle frivillige i puben fårnødvendig opplæring. Thomassenskjønner godt andre menneskersbehov for aktivitet. Selv har hun knaptvært hjemom siste uka, for i går var

det Dansens dag på Samfunnshuset,og hun er med i den nyetablert danse-gruppa fra Bråta. Kvelden før var detkorøvelse, og så var det møte i Konjak-klubben oppi det hele.– Vi har hatt kurs i linedance på

Bråta, og det er jo kjempegod under-holdning for brukerne, ler hun.Korøvelsene er også lagt til Kultur-

torget. Koret er visst litt mer seriøst.Kanskje ikke like morsomt som ny-begynnergruppa i linedance, mensikkert like vakkert. For beboerne påBråta blir det i hvert fall et variertunderholdningstilbud.

GenerasjonssenterHelt siden prosjektperioden har poli-tikere, fagfolk og ansatte vært enigeom å skape et generasjonssenter istedet for et nytt, tradisjonelt syke-hjem i Nedre Eiker.Før åpningen inngikk senteret et

samarbeid med naboen Veiavangenungdomsskole. Noen elever har ved-tak om alternativ undervisning en

I første etasje på hovedbygningen er Kultur-torget lokalisert. Her er også kontorer, dag-senter for eldre og mange servicetilbud.Blant servicetilbudene som er åpne for

innbyggere både på Bråta og kommunensøvrige innbyggere, er fysioterapi, ergoterapi,fotklinikk, frisørsalong, forebyggende teamfor alle over 75 år, treningsrom, lekerom,sanserom, bibliotek, snekkerverksted, kiosk,kafé og svømmehall.Andre etasje inneholder 32 institusjons-

plasser. Lindrende enhet har fire senger,mens enhet for rehabilitering har åtte. De 20resterende plassene er delt inn i to somatis-ke avdelinger. Alle pasienter kan gå rett utfra andre etasje til en stor terrasse.Bak hovedbygningen ligger Landsbyen

med en stor sansehage omkranset av tilsammen 54 omsorgsboliger. Åtte av boli-gene er frittstående, uten personalbase,mens 46 har døgnbemanning. Enkelteomsorgsboliger er skjermede enheter.Ett av husene i Landsbyen brukes som

dagsenter for personer med demens.

Bråta bo- ogaktivtetssenter

JAKTBUA: Barbo Halvorsen blir servert i puben. Marit Thomassen har sørget for skjenkebevilling.

<



gang i uka i snekkerbua på Bråta,andre holder datakurs, og to elever haransvar for trimmen en gang i uka. Deunge hjelper også til ved enkeltearrangementer. De tilbyr seg å hentebeboere som vil være med, men somtrenger hjelp til å komme seg ned iførste etasje, de bidrar på den tekniskesiden, og noen av dem underholder avog til på formiddagen.– Kafeen vår, som er åpen fra mor-

gen til ettermiddag, er også full av

ungdommer i midttimen. Da er detmange som kommer hit i stedet for ågå inn til sentrum, forteller BjørgMarie Monge.

Et senter for alleDe fleste dager er preget av at folk ialle aldre er til stede. I første etasje påBråta finner beboere og naboer for-uten Kulturtorget også både kiosk,kafé og svømmebassenget Blekk-spruten. Hit kommer de aller yngstefra så vel Nedre Eiker som fra nabo-kommunene på babysvømmingen.– Når våre beboere på demens-

avdelingen etter en time i vannet kom-mer tilbake til garderoben, møter desmåbarn som skal på svømmekurs.Da ser vi ofte eksempler på godemøter mellom generasjonene, sierMonge.Mange av tjenestetilbudene på Bråta

blir drevet helt eller delvis privat, ogpasientene på Bråta, beboere iomsorgsboligene og befolkningen forøvrig benytter seg av tilbudene. På denprivatdrevne Blekkspruten går det foreksempel jevnt over 70 kurs i uka.Kommunen har i tillegg kjøpt ti timersom blant annet brukes til rehabilite-ring.

Bruker også fritidaI mangfoldet av aktiviteter er det nokpubkveldene med lokale musikere ogdans som tiltrekker seg flest mennes-

ker utenfra. Ved ett av bordene sitterfor eksempel 12 brukere mellom 40og 95 år sammen med tre miljøarbei-dere.– Folk fra boligen vår storkoser seg

her, forteller Anne Beck Solu, oglegger til at også de ansatte i boligensyns det er artig å komme på Bråta.– Det skal mye til for at vi ikke

stiller til dans siste onsdag i månedenpå Bråta, sier hun.– I kveld har vi egentlig fri, og siden

vi har nettopp vært på tur, tenkte vi åhoppe over denne onsdagskvelden.Men beboerne ville så gjerne, så nå ervi her...Når klokka nærmer seg halv ti, er

det slutt. Noen i etasjen over skal sovei natt også.På veien ut er det ingen ting igjen

av den friske parfymeduften. I stedetaner vi eimen av stor innsatsvilje ogaktivitet.

< NEDRE EIKER OG ELDREOMSORGEN

• Kommune i Buskerud med om lag22.000 innbyggere.

• Kommunestyret vedtok en eldreplan i1998. Da begynte også planleggingenav Bråta bo- og aktivitetssenter i Mjøn-dalen. Det var faglig og politisk enighetom at behov for tjenester, mer enn retttil tjenester, skulle være avgjørende forhvilke tilbud som ble bygd ut.

• Fra 2003 til åpninga i 2005 var 20 pro-sjektgrupper i gang for å utvikle et bestmulig senter.

• Frivillige har hele tiden spilt en viktigrolle for driften ved Bråta. Kulturtorgetblir brukt til korøvelser, dansetrening ogforeningsmøter i tillegg til de aktivitetersom blir organisert av personalet til-knyttet Kulturtorget. På Kulturtorget erdet to årsverk. De to som er ansatt,arbeider først og fremst med arrange-menter på Bråta, men også for å økeaktivitetsnivået i kommunen.

OPP OG DANS: Halvor Antonsen er en avdem som får danse med Marit Thomassen ikveld.

PØLSER: Bjørg Marie Monge (t.h.) får assitan-se av frivillig Liv Torild Mytting i pølsebua. Pådagtid er Mytting utviklingskonsulent innenhelse og sosial i kommunen.


Jeg skal bruke den til å lære meg noe nytt

“

Helse og omsorg �- Korteste vei til innsikt og kunnskap for deg som jobber i pleie og omsorgstjenesten

Hva skal du bruke den til?Helse og omsorg, en helt ny nettside utviklet spesielt for deg som jobber i pleie-og omsorgstjenesten. Innholder mye av det du må kunne noe om for å gjøre engod jobb: lover og regler, ny forskning, statistikk, metodikk og spennende erfaringer fra inn- og utland. Helse og omsorg finner du på Helsedirektoratetshjemmesider; www.shdir.no



Unni Aarnes er hjelpepleier ved Fjukbofellesskap for aldersdemente påBlaker i Sørum kommune. Etter femår har hun nå fullført alle trinnene påfagstigen.

Større forståelse– Jeg er blitt mer reflektert, og harogså utviklet større toleranse i vanske-lige situasjoner. Bedre lønnsbeting-elser er selvfølgelig også positivt, sierhun.Det er 22 beboere ved Fjuk bofelles-

skap, og Aarnes’ hovedoppgave Mål-tidet som målrettet aktivitet for beboeremed aldersdemens går rett inn i dereshverdag og kan bidra til at deres funk-sjonsevne opprettholdes best mulig.

Måltidet velegnet– Å spise er en av de siste ferdig-hetene vi mister, og derfor egnermåltidet seg spesielt godt som enmålrettet aktivitet, sier Aarnes.– For denne pasientgruppen er

gjenkjenning og gjentakelser viktig.Her ved Fjuk er vi oppdelt i tre grup-per som spiser hver for seg, og alltidved samme bord sammen medpleierne.All mat lages på stedet, og da er det

lettere å velge retter som beboerne ervant til slik at de kan gjenkjenne smakog lukt.– Gjentakelse kan være å finne fram

kopper, asjetter og bestikk for å dekkebordet. Og for mennesker meddemens betyr det mye at de får ha sinfaste plass, og at det ikke er flererundt bordet enn at de kan kjennehverandre igjen, understreker hun.

MestringOpplevelse av mestring er avgjørendefor at personer med demens skalkunne opprettholde funksjonsevnen.– Derfor har det stor betydning at

beboerne får bruke de ferdighetene defortsatt har i behold. Å kunne spiseselv betyr mye for mestringsfølelsen,

og mye kan gjøres for at måltidene ienda større grad skal kunne gi positiveopplevelser, sier Unni Aarnes.Pleierne ved Fjuk inviterer beboerne

til å delta i aktiviteter rundt måltidetalt etter hva hver enkelt er i stand til.Noen kan hjelpe til med å dekke på,skjære brød, rydde av bordet ellervaske opp etter måltidet.– Gjentatte positive opplevelser av

mestring fører ofte til at beboeren selvbegynner å ta initiativ, fortellerAarnes.Hun poengterer også at mestrings-

Med nylig gjennomført fagstige for hjelpepleiere har

Unni Aarnes i Sørum fått atskillig bedre innsikt i situa-

sjonen til mennesker med demens. Toleransen er blitt

større og lønna høyere.Tekst og foto: BJØRN VÆRNESS

< FIRE TRINN

Fagstigen for hjelpepleierne i Sørum somønsker å bli klinisk spesialist, består avfire trinn. Hvert trinn inneholder 500sider faglitteratur, 30–50 kurstimer,10–40 timer klinisk sykepleiefaglig veiled-ning og 10 timer yrkespraktisk kollegavei-ledning. Kandidatene må også levere enskriftlig oppgave på 15–20 sider innenfordet emnet de søker godkjenning somklinisk spesialist.

Mer reflektertetter fullført fagstige

DET GODE MÅLTID: Hjelpepleier UnniAarnes tok for seg måltidet som målrettetaktivitet i sin hovedoppgave for fagstigen, noesom skal komme Agnes Østby og de andrebeboerne ved Fjuk bofellesskap til gode.



svikt lett blir synlig når man spisermed andre, og at det derfor er viktig atde som trenger assistanse, får enpleier ved siden av seg.

Bedre orienteringsevneMennesker med aldersdemens misterofte oversikten over tid og sted.– Som pleiere bør vi da prøve å

finne fram til tiltak som kan bedreorienteringsevnen, slik at vi kandempe den stadige følelsen av usik-kerhet og forvirring, sier hun.– Det er forskjell på å si «Nå er det

mat» og «Nå er det frokost». Medstørre bevissthet rundt dette, kanbeboerne bli minnet om hvilken tiddet er på dagen. Maten i seg selvkan også gi en pekepinn om hvilkenårstid vi er inne i, for eksempel

rabarbrasuppe på forsommeren ogribbe i desember.

Tiltak mot passivitetSosial passivitet er et typisk trekk vedlangtkommet demens: De siermindre, tar mindre initiativ og devirker mindre engasjerte.– Også her gir måltidet en flott

mulighet fordi maten er noe allesamles om. Det er i mange tilfellerikke hva man spiser, men hvem mansitter sammen med som er avgjørendefor trivselen.– Når personalet spiser sammen

med beboerne, øker opplevelsen avlikeverd og sosialt fellesskap. De fårrollemodeller som kan være til hjelpfor å opprettholde egne ferdigheter,sier Unni Aarnes.

NyttigoppgaveUnni Aarnes´ hovedoppgaveskal nå brukes til å vurdere hvor-dan måltidene kan legges oppbedre for beboerne ved Fjukbofellesskap.

– Aktivitetsplaner dreier seg ikkelenger bare om å gå på tur. De skalvære tilpasset hver enkelt beboer,fra morgenstell til kveldsmat.Oppgaven til Unni Aarnes er derforet viktig bidrag i arbeidet for bedreog mer individrettete aktivitets-planer, sier konstituert virksom-hetsleder ved Fjuk bofellesskap,Eva Gulbrandsen.Første trinn i fagstigen er obliga-

torisk for alt fagpersonell i PRO-seksjonen (pleie/rehabilitering/-omsorg) i Sørum. Her er internerutiner hovedtema.– Senere kan de ansatte velge

om de vil følge opp med trinn to,tre og fire. Det er en forutsetningat de som gjør det, kan bruke detde lærer i sin egen praksis, poeng-terer hun.Fagstigen for hjelpepleierne skal

godkjennes av både kommunen ogFagforbundet. For hvert trinn påstigen gis et lønnstillegg på femtusen kroner.

GODE ERFARINGER: Konstituert virk-somhetsleder ved Fjuk bofellesskap,Eva Gulbrandsen, opplever at de somgjennomfører fagstigen, bruker kunn-skapene sine bedre og får større inter-esse for faget.



Ta kontakt på telefon 73 57 28 00www.aftenskolen.no/trondheim E-post: [email protected] Telefon: 73 57 28 00

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS VIDEREGÅENDE SKOLE FAGSKOLEUTDANNING

VIDEREUTDANNING

dsklasser Nettforelesninger

Bergen Røde Kors

Sykehjem

LÆRE – FOR Å LÆRE VIDERE Implementering av Palliativ Care for gamle

Kursledelse: Stein Husebø

Verdighetsenteret ved Bergen Røde Kors Sykehjem har et unikt fagmiljø innenfor Palliativ Care for gamle. Vi tilbyr implementering av denne kompetansen til kommuner og sykehjem. Vårt opplæringsprogram har som målsetting å ”lære lærere” fra den enkelte kommune/ sykehjem, som gir dem godt grunnlag for å gjennomføre lokale opplæringsprogram og sikre implementering av Palliativ Care på sitt arbeidssted. Kurset er tilpasset ulike faggrupper i eldreomsorgen.

Vi starter nye kull vår og høst. Kurset består av 4 enkeltseminarer fordelt på en tidsperiode på ett år, til sammen 12 dager. Kursavgift kr 12 000 for 2 deltakere (vi oppfordrer to fra samme sted å delta). Det inkluderer:

Kurs- og opplæringsmateriale, og 2 kurshefter Omfattende undervisningsmateriale til implementering av Palliativ Care på hjemstedet

Utarbeidelse og veiledning av et prosjekt til gjennomføring av opplæring på egen arbeidsplass 1 dagsseminar / oppfølgingsdag på hjemstedet / egen arbeidsplass med Stein Husebø

Vårt 4. kull starter med første samling 13.-15 januar 2009. Informasjon og påmelding innen 1.desember

Linda Rykkje, Tlf 55 39 77 36 / 470 97 595 , 2008:

[email protected] Husebø, Tlf 900 82 904, [email protected]

NB! Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere oppfordres til å delta! Prosjektet støttes av Fagforbundet, rabattert kursavgift for medlemmer.

Regjeringen lanserer nå entilskuddsordning til fagskole-utdanningen innen helse- ogsosialfag som skal sikre full-finansiering av helsefagskolene.Tilskuddet skal forvaltes avHelsedirektoratet. Over nesteårs statsbudsjett foreslås det 25millioner kroner fra høsten2009, og fra 2010 et tilskudd på75 millioner.I statsbudsjettet for 2009 er

det også foreslått 15 millionerkroner til et prosjekt for åetablere undervisningshjemme-tjenester etter modell av under-visningssykehjem. Målet er åstimulere til fagutvikling, forsk-ning og utvikling av godelæringsmiljøer.Fem millioner kroner foreslås

neste år til etisk kompetanse-heving i omsorgstjenesten.Helse- og omsorgsdepartemen-tet og arbeidstakerorganisasjo-nene har sammen med KSetablert prosjektet Samarbeid

om etisk kompetanseheving. Tremillioner går til dette prosjektet,og to millioner går til Seksjonfor medisinsk etikk (SME) vedUniversitetet i Oslo.Et nytt regelverk for bruk av

tvang i kapittel 4A i Pasientret-tighetsloven innføres fra nyttår.I den forbindelse står kommu-nene overfor både etiske ogjuridiske utfordringer knyttet tilgjennomføring av reglene.Regjeringen foreslår å bruke 24millioner kroner til å dekkekommunenes utgifter til opp-læring i regelverket. Midlene tasover kommunenes rammetil-skudd.I statsbudsjettet foreslås det

også å bevilge fem millionerkroner for å kvalifisere ufaglærtei omsorgstjenesten. Midleneskal gå til å lage og ta i bruk enkurspakke med praktisk opp-læring i sentrale temaer som foreksempel demensomsorg.

KES

Fullfinansiering avhelsefagskolene

KURS



En ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitetgår sam-men i en behagelig enhet med en kombinasjon av48% bomull/48% polyester/4% EOL-stretch. Alle modellene iserien er lettstelte og holder form og farge vask etter vask.

Bestill på www.praxis.no

Dame tunikaFormsyddModell 19213XS - 4XL

kr. 329,-inkl. mva

Praxis A/S

Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Telefon 57 69 46 00 · Telefax 57 69 46 01

E-post [email protected] · www.praxis.no

Sannsynligvis Norgesbedste pris på Crocs- den originale selvfølgelig

- den originale

Lys grå39 - 46

Lys blå37 - 46

Kobolt36 - 46

Fuchsia36 - 46

Rød36 - 46

Sort36 - 46

Crocs CaymanModell 25050

Farge: Lys grå -lys blå - kobolt -

fuchsia -rød - sort

kr. 349,-inkl. mva

Fagforbundet og Helsedirektoratettar nå i bruk audiovisuell kommu-nikasjon for å få flere unge til å blihelsefagarbeidere. Med et taste-trykk kan rådgivere og unge somskal velge yrke, få et blikk inn i enmangfoldig jobbhverdag somhelsefagarbeider.– Vi er stolt over å kunne gi dette

hjelpemiddelet til rådgivere ogungdommer som skal velge yrke,sa leder Kjellfrid Blakstad i Fag-forbundets Seksjon helse og sosialda hun presenterte den nye visuelleverktøykassen på Fagforbundetslandsstyremøte.Rådgivere på ungdomsskolene

vet ofte for lite om helsefagutdan-ningen og utøvelsen av yrket. Deter en stor utfordring å rekrutterenok personell til helsesektoren

framover. Det er derfor viktig atrådgivningen er god, mener Fagfor-bundet, som har fått utviklet etnettbasert verktøy i samarbeid medTerje Huse og Ide- og produksjons-selskapet Steam.– Helsedirektoratet har lenge

ønsket å utvikle audiovisuellkommunikasjon. Da søknaden fraFagforbundet kom, var det midt iblinken, sier Øyvind Alseth, råd-giver på Kompetanseløftet i Helse-direktoratet. Helsedirektoratet hargitt 300.000 kroner til prosjektet.Fagforbundet og Steam er også

i gang med samarbeidsprosjekt forliknende verktøykasser for ambu-lansearbeiderfaget og for barne- ogungdomsarbeideren.

Tekst og foto:MONICA SCHANCHE

PRESENTERER VISUELT VERKTØY: Fra venstre rådgiver Øyvind Alseth i Kompe-tanseløftet i Helsedirektoratet, leder Kjellfrid Blakstad i Seksjon helse og sosial ogTerje Huse fra Ide- og produksjonsselskapet Steam.

Vil kapre flere unge

Pris tilKnut Ivar EgsethKnut Ivar Egseth, hovedtillitsvalgt iHelse Nordmøre og Romsdal harfått LOs tillitsvalgtpris for 2008.LO-sekretær i Møre og Romsdal,Else-May Botten, begrunnet valgetav Egseth med hans store engasje-ment for ansatte og pasienter.– Egseth våger å stå midt i stor-

men og har vært villig til å setteegne karrieremuligheter i faregjennom sin virksomhet, sa hunved tildelingen. Prisen er et fat fraGlassforum på Averøy.– Vi er utrolig imponert over det

arbeidet du har gjort, sa LOs nest-leder Geir Mosti, som også var tilstede under tillitsvalgtkonferanseni Ålesund i begynnelsen av oktober.

KES

Foto:M

ariann

Brand

stad

MODIG MANN: LO-sekretær Else-MayBotten overrekker tillitsvalgprisen 2008til Knut Ivar Egseth.



Mariann Indregaard og KirstenBergland har arbeidet på kirur-gisk fellespost ved UNNHarstad sykehus i henholdsvistolv og ni år. Nå må de slutteder.

Paradoks– I tillegg til min 50 prosentstilling har jeg jobbet ekstravak-ter og overtid. De sa jeg var enkjemperessurs for avdelinga,forteller Indregaard.

I sommer fikk hun likevelbrev med beskjed om at hunvar overtallig.– Det som har skjedd, strider

mot sunn fornuft. Jeg forstårdet ikke, og det er tungt, sværttungt å forholde seg til.Samme beskjed fikk Berg-

land. Hun nikker gjenkjen-nende når kollegaen snakker.– Jeg har også hørt at jeg er

en kjemperessurs. Jeg har foreksempel blitt henta for å

veilede sykepleiere når de skalhjelpe nyopererte hoftepasien-ter med å komme seg opp frasenga.– Det gjør noe med engasje-

mentet, sukker hun.

God hjelpNår Indregaard og Bergland,tross avdelingas åpenbarebehov for deres kompetanse, erdefinert som overflødige, er deglad for den løsninga Fagfor-bundet har fått igjennom. Deflytter nå over til føde- oggynekologisk avdeling. Ogarbeidsgiver skal betale videre-utdanning for dem.– Ledelsen der har møtt oss

på en positiv måte, og vi gleder

oss til å begynne der, sier de to.– Men vi er jo skuffet over at

vi ikke kunne fortsette på kirur-

SLITSOMT: – Det er et slit å måttemarkere seg heile tida. Og det er frus-trerende ikke å bli verdsatt, sier(øverst f.v.) Linda Nordlund, KirstenBergland, Mariann Indregaard, LillianNilsen (nede t.v.) og Inger Berg.

For andre gang i løpet av tre år har to hjelpe-

pleiere ved sykehuset i Harstad fått beskjed

om at de er overtallige.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Til overs – igjen

PLEIE OG OMSORG

Vi gjørfagkunnskapog ideer tilgode tjenester

Noe for deg?

Les

mer

på

ww

w.b

aeru

m.k

om

mu

ne.

no

/ple

ieo

go

mso

rgE

ller

sen

dsm

sti

l904

1780

0



Vi har lansert nye Signa skilt.Spennende farger og artigeikoner som du mikser selv!

Signa skilt

Tunika med y-kontrast og...- litt flere lommer- litt romsligere- litt lenger utgave

kr 349,-Inkl mva

Mellomblå/Marine

Marine/Mellomblå

Sjokolade/Aqua

Stålgrå/Lys rosa

Aqua/Sjokolade

Hvit/Hvit

Nå er den her!...ny og forbedret

Sort/Spice

Bestill på www.Health-Workers.comOrdretelefon 33 48 60 50

FB20

08-1

0N

R7

gisk seksjon. Det er en tragedieat avdelinga tømmes for hjel-pepleiere. Det er vakter hvordet ikke er hjelpepleiere påjobb. Det sier seg selv at det dakan bli vanskelig å veilede oggi god opplæring til hjelpe-pleierelever og helsefagarbei-derlærlinger.De to er veldig fornøyd med

den hjelpa de har fått fra Fag-forbundet, og trekker særligfram Randi Steinli Pedersen,leder for Fagforbundet vedsykehuset.– Vi kan takke Randi for at vi

står oppreist i dag. Vi er sjele-glad for at hun står på ogbruker sin kløkt og kjennskaptil alle kanaler for å hjelpe oss,sier de to hjelpepleierne.

PersonalpolitikkLinda Nordlund er nestleder iFagforbundet på sykehuset.Hun har arbeidet på rehabilite-ringsavdelinga siden 1983,

men har ennå ikke full stilling.– Så snart en hjelpepleier går

av med pensjon, blir stilling-ene her omgjort i stedet for ågi dem som allerede er ansatt,høyere stillingsbrøk, hevderhun.Også helsesekretærene føler

seg utsatt ved Harstad sykehus.– Vi merker at det er blitt

mindre å gjøre for oss på føde-og gynekologisk avdeling, sierLillian Nilsen og Inger Berg.Tromsø har overtatt innkallingav pasienter til behandling, ogsnart skal det opprettes skrive-stue i Harstad.– Helsesekretærene på avde-

lingene skal visst etter hvertbare gjøre forefallende arbeid,sier de og er tydeligvis ikkefornøyd med det.– Andre steder assisterer

helsesekretærene legene. Viønsker også å bruke de kvalifi-kasjonene vi har.


Jeg hørte alt dette, men forsto ikkehelt. Jeg hadde aldri tidligere værtborti total avvisning. Tenkte vel egent-lig at det muligens var en uvant situa-sjon for pasienten som var årsak tilreaksjonen, eller sterke smerter,kvalme eller annet som vi ikke haddeskjønt ennå.

Det var fjernt for meg at det var slikhan var og egentlig ville ha det.

Møte med pårørendeGjennom en tidligere arbeidsplasskjente jeg en av mannens pårørende.Hun kom ofte på besøk til ham, ogfortalte at han alltid hadde vært eneinstøing. Han hadde tatt imot besøk,men etter en liten stund ble gjestenebedt om å gå. Nok var nok.

Hun var ikke sikker på om han villeha henne der, men hun hadde alltid

sagt til seg selv at den dagen han blirborte, skal han ikke være alene, jegskal være der.

Nå så det ut for at den tiden kunnekomme når som helst. Pasientenhadde ikke tatt til seg mat på over treuker.

Pasientens bror kom også innomoftere mot slutten.

Skal, skal ikkeEn gang jeg kom inn på rommet, siermin tidligere kollega at det ser ut somom han ligger så bakover med hodet,og om jeg kunne være snill å ordne påputa?

Jo, sa jeg, om jeg får lov. Jeg haddegått mange runder med meg selvrundt det å ikke få komme til med detjeg ønsket, men så at trengtes. Når viprøvde å kommunisere med ham, blehan irritert og sa: Jeg hører ikke. Nåmå dere snart forstå.

Han ville ikke ha i høreapparatet.Skulle vi endre på liggestillingen, ba

han oss om å «dra oss ut», gjerne medordene «til helvete ut»! Han stønnetog sukket og viste tydelig også medkroppsspråket at han ikke kunne

fordra at vi var der. Vi spurte om hanhadde smerter.

Ja, svarte han. Hele tiden! Menitt’no hjelper. Gå vekk. La meg være ifred. Når dere maser på meg, blir altverre.

Han var kvalm mye av tiden ogharket og spyttet. Dette ble tydeligverre når vi kom inn og han blebevisst oss og våre ærend.

MaktesløsJeg så mannen ligge i sengen, på rygg,med kateter, tørr hud i ansiktet og påresten av kroppen. Åpen munn, tørresprukne lepper og tørr tunge og gane.Etter hvert tørr i øynene også. Han låmed bleie, trøye og sokker. Når viskulle stelle ham, dekket han til ansik-


Vi fikk inn en kreftpasient med metastaser og behov for

palliativ pleie. Jeg var innom jobb og fikk høre at han

ikke ville ha hjelp. Han bannet og svor om noen prøvde

å stelle ham.

Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN

På jobb rundt Magne

VANSKELIGE VALGAnsatte i helsevesenet blir stadig stilt overfor vanskeligedilemmaer. Denne historien er innsendt av et av Fagforbundetsmedlemmer. Hun ønsker å være anonym av hensyn tilpasienten og hans pårørende.


tet sitt, nesten som om han ikke orketå se og være til stede.

Jeg turte nesten ikke se under dyna.Han så på meg, og det virket som omjeg enten var luft eller til irritasjon.

Jeg måtte fortelle den pårørende atjeg ønsket å kunne gi og å gjøre alt forå lette byrden, smerten og plagene tildenne mannen den siste tiden hans,men verken jeg eller kollegene minefikk lov.

Jeg stod ofte ute på gangen før jeggikk inn for å forberede meg på hansnei. Her vil han helst ikke at jegkommer, vil ikke ha hjelp, bli stelt,trøstet, oppleve nærhet og hjelpendehender, myke og trøstende stemmer,hender som masserer og smørerlotion, vasker og avkjøler, tørker opp-

kast, tårer og egentlig stiller seg åpentil alt.

Det gjorde vondt å vite at denlidelsen han gikk igjennom ville hanha alene. Ikke dele den med noen, ogikke la noen ta del. Selv ikke detenkleste og mest grunnleggende avstell fikk vi utføre.

LojalitetskonfliktDet var vondt å stå mellom pasient ogpårørende.

Deres ønsker var så forskjellige.Lojaliteten til pasienten, som jegverken kjente eller forsto, og hennesom jeg forsto godt fordi jeg haddeliknende følelser. Men hun forsto oss.Hun sa hun var glad for at vi respek-terte pasientens ønsker.

Verken hun eller broren til pasien-ten visste om den døende ville ha demder.

Broren satt stille i en stol ved fot-enden av senga. Han ser meg her, sahan. Han vil ikke at jeg skal stå vedsenga. Pasienten hadde bedt hamsette seg. Broren tok det som enaksept på at han fikk være der.

Men hun var usikker. Hadde ikkefått noen tilbakemelding. Men hunorket ikke å gå. Hun spurte om hanville ha en prest, men fikk et tydelignei. Vil du vi skal være her da? spurtehun. Da fikk hun beskjed om å setteseg. Dette var et vendepunkt forhenne. Nå visste hun at han ville hunskulle være der.

Hun tok meg til side, ga meg enklem og sa at hun var så glad vi kunnesnakke sammen, være ærlige og åpneog støtte hverandre. Det var en godklem. Den ga meg følelsen av at vi blerespektert for den respekt vi vistepasienten ved å etterkomme hansønsker.

Men det var utrolig vanskelig! Duser noen som har det vont, men fårikke lov til å gjøre noe. Vi ser at hanlider. Vi ønsker å gi ham lindring oggod pleie. Vi gir aksept for pasientensønsker.

Må legge til at etter hvert forstopasienten at smertelindring var effek-tivt, og han ba selv om å få sprøyter.Når han var «på topp» i lindring,utførte vi enkelte nødvendige opp-gaver. Det kan selvsagt vurderes omdet var riktig, men det valget tok vi, ogjeg tror ikke pasienten opplevde detsom spesielt ubehagelig der og da.

Men selv det var det tanker rundt.Følte egentlig at vi lurte oss til å gjørenoe ulovlig…




MÅLFRID J. FRAHMJENSENHjelpepleier, forfatter og nest-

leder i Mental Helse Sørvest

I denne artikkelen tar fokusfor-fatteren opp forholdet mellompasient og behandler innen detpsykiske helsefeltet. Hun ersterkt kritisk til at så mange hartilgang til journalene.

FOKUS

<

Pasientjournalen– en åpen bok

Når jeg er innlagt, kan jeg i verste fall ha 14 kontaktpersoner i løpet av en

uke. Alle disse har tilgang til hele journalen min. Fins det en bedrift i

Norge hvor alle ansatte har tilgang til alt fordi en må stole på de ansatte?

JEG HAR ERFARING som pasi-ent fra det psykiske helsefeltetsiden 1989 og lang erfaring sompårørende. Jeg er opptatt av atpersonvern og tillit ivaretas irelasjonen mellom terapeut ogpasient. Det er helt avgjørendefor god psykisk helsehjelp. Dealler fleste pasientjournaler blirført elektronisk.Er datasikkerhet, pasientrettig-

heter og personvern ivaretatt vedelektronisk pasientjournal(EPJ)? Hvordan er kontrollruti-nene? Ved Stavanger Universi-tetssykehus (SUS), psykiatriskklinikk, blir alle som går inn ijournalene, loggført. Det girtrygghet. Men loggene sjekkesbare tilfeldig, eller hvis pasien-ten ber om det. Er det godt nok?

HVEM SKAL HA TILGANG tilhvilke opplysninger i elektroniskpostjournal? Er alle i et behand-lerteam behandlere? Trenger såmange tilgang til alt? Dette erspørsmål som er viktige for osssom er pasienter, pårørende ellerbare medmennesker.Helsepersonell roper på jour-

naltilgang. De skal samhandle,

arbeide i team og samarbeide påtvers av enheter og profesjoner,og dermed må alle ha tilgang tilalt. De sier de må utveksle infor-masjon for å gi best mulig helse-hjelp. Men hvorfor må de lesenotater fra fortrolige samtalermed terapeuten? Hva og hvormye må egentlig utveksles for åkunne gi forsvarlig helsehjelp?Pasientrettighetsloven gir

pasienten rett til å begrenseinnsyn i journalen, men dettetakler ikke datasystemet. Detsom skulle være en trygghet for

pasienten, kan fort bli en trusselhvis ikke personvernet ivaretas.Det er forskjell på need to knowog nice to know.

MINE SAMTALER med minterapeut er våre. Det jeg formid-ler om psykisk og fysisk smerte,overlast og ubehag, forteller jeg i

fortrolighet og i vissheten om atdette blir mellom oss. Terapeu-ten skal hjelpe meg med å tolkeopplevelsene, bearbeidefølelsene og gi råd. Det er viktigat han får vite det jeg bærer på.Pasientens tillit til terapeuten

gjør det mulig å fortelle om noesom vedkommende har holdthemmelig i årtier. Men dennetilliten kan raseres med et taste-trykk. Hvis jeg skal være reddfor at flere enn dem som strengttatt trenger informasjonen, lesernotat fra samtalen, så vil jeg

vegre meg for å fortelle. Opplys-ningene kan være av megetsensitiv karakter. Min tillit erskjør. Det er den også hos andrepasienter.En musikkterapeut jeg gikk

til, leste i journalen min utenmitt samtykke. Hun var ibehandlingsteamet mitt, som

«Pasientrettighetsloven gir pasienten

rett til å begrense innsyn i journalen, men

dette takler ikke datasystemet.»



FOKUS

hun kalte det. Hun sa: «Jeg harlest i journalen din…» Jeg bleskamfull, følte meg bedratt ogsluttet hos henne. En fysiotera-peut, en medisinstudent og ensykepleier har gjort det samme.Hvorfor leser de notater frapersonlige samtaler mellompasient og terapeut?

PASIENTER innen psykiskhelsefelt bør kreve bedre klare-ringsnivå og en mulighet for åsperre deler av journalen forinnsyn. Jeg sperret min, men dajeg ble innlagt, fungerte detikke, og journalen måtte åpnes.Jeg forstår ikke hvorfor det skalvære så vanskelig å bedrepersonvernet i journalsystemet.Programvareleverandøren

DIPS ASA sier på sin nettside at«pasientinformasjonen skalsikres forsvarlig», men jeg tror

de glemte personvern da syste-met ble utarbeidet. Datasyste-mene blir bedre, men det er ikkegodt nok. Det tar for lang tid.Det bør være mulig å ha enterapijournal som er atskilt fraløpende journal.Hvordan vil du at datasikker-

heten rundt deg skal ivaretashvis det er du som får enpsykisk lidelse, eller blir utsattfor et traume og får behov forpsykisk helsehjelp? Hvem vil duskal lese dine fortrolige samtalermed din terapeut? Hvem vil duskal vite om navngitte overgri-pere, den som slo eller de somhånet? Er det greit for deg atmange på avdelingen har tilgangtil alt, og at du blir brettet utsom en åpen bok?Sylvia Brustad sa til Dagens

Medisin i februar i år at hun vilha en nasjonal godkjenning av

standarder for EPJ-system. Detvar på tide, men jeg lurer påhvor mange år det tar før ennasjonal standard foreligger.

NORSKE SYKEHUS LEKKER.Jeg var lei av at altfor mangehadde tilgang til hele journalenmin og klaget derfor SUS innfor Helsetilsynet i 2005 forbrudd på pasientrettighetslovenog kravspesifikasjonene for EPJ.Helsetilsynet syntes at saken varav så stor prinsipiell betydningat de oversendte den til Helse-og omsorgsdepartementet forvurdering. Parallelt med dettevurderer Datatilsynet de punk-tene i klagen som kommer innunder dem. Jeg venter fortsatt påtilbakemelding.«Hvem som helst kan klikke

seg inn,» sa sjefen i Datatilsynettil Dagens Medisin nr 4/2007,

og forsetter: «Norske sykehuslekker som en sil.»Pasientrettigheter, elektro-

niske journaler og tillit – er detforenelig? Er datasystemenesom pasientjournalene føres i,utviklet til det beste for pasien-ten, eller er de utviklet med deenkleste løsningene forprogramvareleverandørene utentanke på pasientrettigheter ogpersonvern?Samtaler er og må forbli

fortrolige. Skal alle ha tilgang tilalt, blir viktige opplysningerholdt tilbake fra det terapeutiskerom. Kan hende terapeutenunnlater å notere viktige opplys-ninger fordi altfor mange hartilgang. Tillit er viktig innen detpsykisk helsefeltet. Tilliten måikke ødelegges ved et tastetrykk.Det kan få fatale følger.

Illus

tras

jons

foto

:col

ourb

ox.c

om.F

otom

onta

sje.


Den 3. oktober la arbeids- og inkluderingsminister Dag TerjeAndersen fram rapporten fra det såkalte skift/turnusutvalget.Statsråden sa at å se på skift og turnus med nye øyne har gittresultater.

Fagforbundet er veldig fornøyd med at departementet endelighar sett det som helsearbeidere og turnusarbeidere ellers harvisst i mange, mange år.

Arbeidstida for skiftog turnusarbeidere er en sak som erbehandla og utreda under flere regje-ringer og av flere utvalg. Den nåvæ-rende Stoltenberg-regjeringa satte nedsitt utvalg 16. november 2007.

Utvalget foreslår å gi arbeidstakeresom arbeider tredelt skift/turnusen gradvis reduksjon i arbeids-tida. Utvalget drøfter ogsåskift/turnus og sammen-hengen til deltid, og tiltakfor å redusere omfanget avdeltid. Videre har utvalgetutarbeida et forslag til lov-endring som vil gi redusert

arbeidstid for mange arbeidstakeremed svært belastende arbeidstid.

Utvalget mener løsninga de foreslårer rettferdig fordi arbeidstida for denenkelte arbeidstaker blir kortere dessmer natt og søndag vedkommendearbeider. Modellen unngår at arbeids-takerne risikerer å falle på «feil side»av en litt vilkårlig satt grense sombestemmer om man får kortereukentlig arbeidstid eller ei.

Selv om Fagforbundet er veldigoptimistisk og positiv til at detgamle kravet om likestilling av skiftog turnus nå endelig ser ut til å få en løsning, så skal vi brukehøringstida godt og komme med de innspill som er nødvendigfor at dette skal bli til det beste for alle våre medlemmer.

Dette er en sak som er viktig både i forhold til arbeidsmiljø oglikestilling, samtidig som den kan ha konsekvenser for behovetfor arbeidskraft.

Og den aller største utfordringa i framtida er nettopp å beholdeog rekruttere flere til helseog omsorgssektoren.

SEKSJONSLEDER

Positivt forturnusarbeidere

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Utvalget foreslår å giarbeidstakere som arbeider

tredelt skift/turnus en gradvisreduksjon i arbeidstida.


Plogspissyrkene i Seksjon helseog sosial fikk nylig to dagersfaglig og politisk påfyll. Åretssamspillkonferanse ble avrundetmed overrekkelse av diplom tilHeidi Gjessing, Fagforbundetsførste sjukepleier med god-kjenning som klinisk spesialist.

Hun drømmer om en institusjonsom syder av anerkjennelse.

– Anerkjennelse er den psyko-logiske enkeltfaktoren som mest avalt skaper energi og motivasjon,sier Astrid Voll Storaas.

Hun snakker til, og opptrer for,deltakerne på Samspillkonferansen2008. Det hun mener, mener hunsterkt. Og det hun sier, sier hunmed hele kroppen. På den måtenfikk hun full oppmerksomhet fraover hundre konferansedeltakere.

Sjukepleiere og helsefagarbeidereSeksjon helse og sosial (SHS)arrangerte sin andre samspillkon-feranse på i slutten av oktober.Konferansene går over to dager.Første dag er felles for sjukepleiere,hjelpepleiere, omsorgsarbeidere oghelsefagarbeidere. Neste dag harsjukepleierne et program, mens deandre yrkesgruppene er samlet omet annet. Alle landets fylker errepresentert i begge gruppene.

Hjelpepleier Liv Krossøy fra Vest-fold og sjukepleier Sissel M. Skog-haug fra Troms har hovedansvaretfor arrangementet.

LøftAstrid Voll Storaas er invitert forå snakke om samspill, organisa-sjonskultur og yrkesidentitet.

Det gode samspillet oppstårifølge Voll Storaas der medar-beiderne gir hverandre positivetilbakemeldinger.

– Vi deler kanskje ikke utblomster hver gang en kollega gjørnoe bemerkelsesverdig, men vi kangi ros når noen fortjener det. Påden måten kan vi løfte hverandreopp, sier hun og oppfordrer sam-

tidig deltakerne til å ta en kikk påbøkene som Gro Langslet harskrevet om Løft-metoden.

Rom for ulikhetForedragsholderen mener at godtsamarbeid, gode og effektive grup-per oppstår når alle har fellesfokus, interesser og mål.

– Jeg sier ikke at alle skal væreenige. Men i en gruppe hvor del-takerne har respekt for hverandre,hvor alle lytter aktivt til de andre,får deltakerne en felles forståelseav hverandres syn.

– Hun legger til at en viktigsuksessfaktor er et avslappet klimapreget av varme.

Gode prosesserVoll Storaas understreker at godeog effektive grupper kjennestegnesav at sakene blir belyst grundig førbeslutningene tas.

– Alle forslag kommer på bordetfordi det er aksept for ulikemeninger og for prøving og feiling.Slik blir det bredde i beslutnings-grunnlaget. Og en åpen diskusjonmed aktiv lytting fører til at alle fåret eierforhold til beslutningen, ogsåde som i ønsket en annen konklu-sjon.

– Prosessen blir god både forflertallet og mindretallet. Og be-slutningene blir effektive fordi allestår bak den, sier Voll Storaas.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Samspill i SHS

FØRSTE: Heidi Gjessing (t.v.) sammenmed Sissel M. Skoghaug og LivKrossøy.



For bestilling av reisen, samt mer informasjon, ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

DTF TRAVEL TILBYR SPENNENDE PAKKEREISE TIL CUBA

12 dagers pakkereise i Cubainkl. fly, visum, utflukter og hotellHavanna - det kommunistiske Cubas fargerike metropol - gir deg en fantastisk opplevelse iform av et pulserende byliv, unik arkitektur, flotte severdigheter, og den helt spesielle caribiskeatmosfæren, som krydres med eksotiske toner, som hele tiden høres i byen. På denne rundtu-ren vil du få en opplevelse av Cuba som du aldri vil glemme. Santa Clara og Sancti Spiritus girdeg en fornemmelse av hvordan hverdagen er i utkanten av Havanna.

På deres reise i Cuba bor De på 3-stjerners hotell:

Deltakerantall: Denne reise gjennemføres ved en gruppepå min. 20 deltakere.

Avreise: 2. mars 2009.

Inkludert i prisen:

Fly T&R Oslo/Gardermoen flyplass - Amsterdamog Amsterdam - Havanna med flyselskap:KLM /Martin Air

med på hele turen

programmet

Se utfluktprogrammetog ytterligere informasjon

på www.dtf-travel.no

Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Med forbehold om hotellendringer (dersom dette forekommer, vil endringen i så fall skje til samme, eller bedre kvalitet), utsolgte datoer og trykkfeil.Avbestillingsforsikring: kr 825,- per person. Reiseforsikring kan kjøpes. Enkeltromtillegg tilkommer. Denne reisen gjennomføres ved en gruppe på min. 20 deltakere. Teknisk arrangør: Check Point Travel A/S

16.499,-12 DAGER KUN

per pers. i dbl. rom.

Playa Varadero

Torre Manaca- Trinidad

CUBA

felHELSE_47:Fagbladet 06-11-08 07:53 Side 47

FOTO

REP

ORTA

SJEN

Foto

ogte

kst:

BEN

TEBJE

RCKE

I Kirkenes løftes blikketfra russiske fisketråleretil russiske oljesupplyskip.Nå står slaget om havetog havnene. Om olje, fisk,forsvar og miljøvern.Norges framtid kommernordfra, og den ligger ihvordan vi forvalterFinnmark.

Hva blir igjen og hvemskal ha gevinsten nårFinnmark plyndres forsine naturressurser ogkyststriper – turbokapitalistereller finnmarkingene sjøl?

>

I Kirkenes er det storpolitikk i hvert bølgeskvulp. I havna dominerer russiske

fisketrålere, men det russiske oljeeventyret, av noen også kalt oljehelvetet,

lurer om hjørnet. Hva skal havet bringe – olje eller fisk?

Et hav av forventning


felHELSE_48-53:Fagbladet 06-11-08 07:50 Side 48


Vikingbrygga ble bygget avtyskerne under 2. verdenskrig.Nå er den havn for russiskespøkelseskip.

Havneinspektør Knut Mikkelsendirigerer et prøveboringsskipfra Shtokmann-feltet.

Knut Mikkelsen og Petter Aule venter på å fortøye en russisk fisketråler.

>



Kirkenes havnedistrikt strekker seg over ti mil. Havnevesenet har ansvaret for at forlatte spøkelseskipholder seg flytende både i fiskeværet Bugøynes og i Kirkenes havn. Spøkelseskipene og russiske tråleresom ligger i havn og venter på fiskekvoter, er en del av hverdagen.



Kirkenes er vestens siste ankerfeste mot Russland. Derussiske olje- og gassforekomstene på Shtokmann-feltet ligger like langt unna havna i Kirkenes som frahavna i Murmansk. De første skipene fra oljefeltetShtokmann er innom Kirkenes havn for forsyninger.Russerne vil produsere olje og gass de neste 40 årene,og det blir en stor utfordring for oljevernberedskapenlangs finnmarkskysten.

>



Isbryteren «Kraft Johanssen», til vanlig barekalt «Kraft’n», holder råkene åpne når isenlegger seg i Kirkenes havn.

En ny fortøyning. Det grove tauverket trevler opp henda.



«Scarus» innerst ved kaia er forlatt. De andre russiske fabrikktrålerne venter på nye fiskekvoter.

Kampen om kvotene er hard, ikke bare i Russland. Finnmarks kystfiskere og småsjarker

kjemper også for retten til å fiske.



Gutten på trappa utenfor hotellet vårt iSumbe er bare en av mange millionerbarn i Angola som vokser opp utenverken familie eller et sosialt sikker-hetsnett.Landet, som ligger mellom Sør-Afrika og Kongo, er et av landene iverden med yngst befolkning. Halv-parten er under 18 år. Samtidig erforventet levealder for kvinner 38,9 årog for menn 36,9. En hel generasjoner utryddet på grunn av en 30 år langborgerkrig, og infrastrukturen erødelagt.

BarnelandetDet mest iøynefallende i dette vakrelandet i sørlige Afrika, er alle babyerog barn overalt.Barn som smiler. Barn som gråter.Barn som vinker. Barn som vil pusseskoene våre eller selge oss noe. Barnsom er med mamma på jobb.På det lokale markedet litt utenforSumbe, sitter Anna i skobutikk. Hunsitter og ammer minstemann på etteppe med små skohauger, menshennes andre to gjemmer seg bakstativet med t-skjorter.

Anna snakker portugisisk, men harlært noen ord på engelsk og forklarerat hun har ni barn og to barnebarn.Det er ikke uvanlig på landsbygda her.Det er vanskelig å få tak i prevensjon,og i gjennomsnitt føder hver kvinnesju barn.

Rikt, men fattig!Angola er et rikt land med en fattigbefolkning. Utenfor kysten pumpesdet opp olje, og landet har blant annetdiamanter, kobber, gull og bauxitt.Norsk næringsliv har forlengstoppdaget det afrikanske landet.Mellom 60 og 70 prosent av all høy-teknologi knyttet til oljeproduksjonenog montert på havbunnen i Angola, erforsket på, utviklet og produsert iNorge.StatoilHydro begynte sin virksom-het her i 1993 og hadde ved utgangenav 2006 investert ca. 40 milliarderkroner i oljeutvinning. Den norskestat hadde i 2006 inntekter fra skatt ogaksjeutbytte på disse selskapenes virk-somhet her som var om lag like storsom den samlede norske bistand tilAfrika. Er det slik at Norge gir med

den ene hånda og tar med den andre?Tidligere NRK-korrespondent og Ap-politiker Halle Jørn Hanssen menerdette er et dilemma.– Norge har investert så mye iAngola at det er for sent å snu. Nå måvi få mer trøkk på den politiske dialo-

OPTIMISME I BARNELANDET

– Shoeshine, today Madam? Den lille gutten med fillete

bukser bryr seg ikke om jeg går i sandaler. Hver dag

tropper han opp med sin fille og en liten boks med voks.Tekst og foto: NINA HANSSEN

Angola – inni en ny tid!

KONTRAST: Den ivrige gutten utenfor hotelletved stranda i Sumbe pusser gjerne turistenessko for noen kwanzaer.



gen. Angola har i dag et regime somlenge har favorisert seg selv og sine.Korrupsjon er et gjennomgripendesamfunnsproblem. Tre av fire angola-nere lever i ekstrem fattigdom. Vi børøremerke bistandsmidler i større grad.Fordelingspolitikk er så vidt jeg vet etukjent begrep for den politiske eliten,sier han til Fagbladet. Han slår fast attil tross for naturressursene, erAngola blant de fattigste landene iverden. To tredeler av befolkningenlever på et beløp tilsvarende omtrent11 kroner per dag.

Engasjert ambassadørI Luanda deler den norske ambassa-døren Jon Vea hus med StatoilHydro.Utenfor i vinden, leker det norskeflagget med StatoilHydro flagget.Den tidligere lederen for internasjo-nal avdeling i NHO og leder for NHOsBrussel-kontor syns ikke det er proble-matisk å sitte så tett på StatoilHydro.

Det overordnede målet for detnorske offisielle engasjement i Angolai perioden 2006–2010, er å bidra tilgodt styresett, økt kvalitet til utdan-ning, respekt for menneskerettigheterog en forsvarlig ressurs- og inntekts-forvaltning gjennom kapasitetsstyr-king av institusjoner og organisasjo-ner. Jon Vea er stolt over det norskeengasjementet i landet og er ogsåoptimistisk på Angolas vegne.– Veksten i 2008 forventes å bli på35 prosent.

Mistet en generasjonVea har med egne øyne sett denenorme fattigdommen i landet oginnrømmer at utfordringene ermange, men ser også at muligheteneer store.– Høy økonomisk vekst og stor olje-produksjon gjør Angola til et attraktivtland å investere i, sier han. I sitt møtemed president Jose Eduardo Dos

Santos la Vea vekt på hvorfor det erviktig at myndighetene forplikter segtil å jobbe for en sosial utvikling.– Mange undervurderer hva det vilsi å gjenoppbygge et land etter 30 årskrig. Husk bare på gjenoppbyggingenav Norge etter andre verdenskrig.Angola mistet en hel generasjonunder krigen. Tilbake sitter enormebarneflokker uten noen familie, ellermed besteforeldre som prøver å tavare på dem. Dette vil koste landet 30milliarder amerikanske dollar..– Men jeg ser en politisk vilje. Blantannet har regjeringen forpliktet seg tilå skape minst 1,3 millioner nyearbeidsplasser innen 2012. De harogså sagt at de vil satse på helse ogutdanning, forteller han.

AnalfabetismeI dag er analfabetismen i landet høy.Blant kvinner er den rundt 65 prosent.Av barn på landsbygda går bare rundt


< ANGOLA

Hovedstad: Luanda (bildet over).President: José Eduardo dos SantosStørste byer: Huambo, Lubango, Lobito,Benguela, CabindaSpråk: Portugisisk (off. språk), ovim-bundu, kimbundu og andre bantu-dialekter.Flateinnhold: 1 246 700 km2Folketall: 14–15 millioner (her stridesekspertene)Befolkningsvekst: 2,8 prosent

Kilde: UDs landsider

<

SKOSELGER: 9-barnsmamma Anna selgersko på det lokale markedet i Sumbe for å haråd til å sende barna på skolen, men de treminste er med mamma på jobb.


40 prosent på skole. Dette skjer tiltross for at regjeringen nå bruker merpenger på utdanning.– Regjeringen er inne i en rund-kjøring, og de kan enten fortsette åkjøre i ring eller finne en vei ut ogfram, sier Vea. Han mener blantannet at å styrke det sivile samfunneter avgjørende for Angolas vei fra etkrigsherjet land til et rikt og velfun-gerende demokrati.

Han mener fagbevegelsens bi-standsorganisasjon Norsk Folkehjelpgjør en kjempeinnsats for å styrke detsivile samfunn og rydde miner ilandet.

Rett fram i rundkjøringenI september i år gjennomførte Angolasitt første valg på 16 år. Forrige gang, i1992, ble ikke andre runde gjennom-ført da den langvarige borgerkrigen

blusset opp igjen. Kampen om natur-ressursene er en av årsakene til atforrige valgrunde brøt sammen. Åretsvalg til nasjonalforsamling er kritisertav opposisjonspolitikerne og av EU-observatørene.I oktober ble den nye regjeringenannonsert av den sittende presidentJosé Eduardo dos Santos. 214 av de220 nyvalgte i nasjonalforsamlingenvar til stede da statsministeren pre-senterte 33 nye statsråder og to stats-sekretærer. Andelen kvinner er 28,5prosent, men målet er minst 30prosent. Elektroingeniør AntónioPaulo Kassoma (57) fra Huambo blestatsminister.

Fra landsbygda til LuandaRegjeringspartiet Popular Movementfor the Liberation of Angola (MPLA)lovte før valget å gjenoppbygge infra-strukturen som ble ødelagt i borger-krigen og som gjør kommunikasjon



Fagforbundets SOS-barneby iHuambe skal hjelpe de svakestebarna i Angola og mange familieri nærmiljøet. Når prosjektet erferdig, skal det bestå av 12 familie-hus, en barnehage for 100 barn,en skole for 500 barn og et sosial-senter med medisinsk tilbud.

Vedtaket om å bygge en egenbarneby i Angola ble fattet på lands-møtet i 2005, og siden da harmedlemmer og ildsjeler stått på for åsamle inn penger til bygging av en

barneby og drift i fem år framover.Den 22. august i 2006 satte fire tillits-valgte det første spadetaket iHuambo.

For de fattigsteFagforbundets nestleder Gerd Kristi-ansen har vært i Huambo og er opti-mistisk og stolt av prosjektet. Hun erglad for at forbundet valgte åstøtte nettopp Angola.Barnebyen vil gi et nytt

hjem til foreldreløse ogforsømte barn. Det er de

verst stilte barna, de som ikke harandre til å ta vare på dem, som fårplass i barnebyen. I tilknytning tilbarnebyen skal det etableres tiltaksom skal komme hele lokalsamfun-net til gode. SOS-sosialsenteret vilspesielt hjelpe familier ledet av barneller bestemødre og familier rammetav hiv og aids.

Fagforbundets barneby gir håp

Les mer om Fagforbundets barnebyprosjekt på:www.fagforbundet.no/forsida/Kampanjer/Barnebyen/Mer om SOS-barnebyer på www.sos-barnebyer.no

FATTIG: En slitenarbeider sitterutenfor den gamletogvogna vedden amerikanskeambassadeni Luanda.


vanskelig. Disse problemene har fåttmillioner av angolanere til å flytte fralandsbygda til hovedstaden Luanda.President dos Santos understreket isin tale at det er viktig for den nyeregjeringen å brette opp ermene ogstarte det store gjenoppbyggingspro-sjektet. Han oppfordret statsrådene tilmindre prat og mer hardt arbeid.Målet er at verden snart skal se et nyttAngola. Selv om økonomien i Angolaer god, mangler den unge befolk-ningen så å si alt.Gutten med tøyfilla bryr seg ikkemye om hva politikerne sier eller gjør.Han er mest opptatt av å få noenkwanzaer slik at han og lillebroren fårseg noe å spise i kveld. De slitne lakk-skoa mine trenger nok en puss likevel.Jeg titter på gutten som er i sammealder som 8-åringen hjemme.– Yes. I want shoeshine tonight!


Vi står på tunet til et falleferdig hus på lands-bygda i Angola. Damen er Deolinda Cassova,45 år. Vi har aldri sett hverandre før, men hunvet hvem vi er. Vi er representanter for etfagforbund langt nord som har stilt penger tilrådighet til lokalsamfunnsprogrammet hunnyter godt av. Det har holdt liv i familienhennes.

FagforbundskyllingerDet er ikke små utfordringer Deolinda ståroverfor etter at mannen døde for tre år siden.Hun har hatt ansvaret for hele familien på åttemennesker. En av dem, en fjortenåring, eralvorlig sjuk av malaria. Hun er kastet ut avhuset hun har bodd i, og bygger nå et nytt husmed egne hender sammen med ungene.Heller ikke det hadde gått uten hjelpen franord, får vi vite.– Livet er totalt forandret. Nå får jeg hjelptil å forsørge ungene, til å kjøpe bølgeblikktil taket på huset mitt, og jeg har fått kyllingersom skal gjøre det lettere for oss å forsørgeoss selv. En total omveltning, sier hun.Vi er fire fra Fagforbundet som møterDeolinda. Jeg blir beskjemmet over takknem-ligheten hun viser oss. Det er vanskelig å

forstå at den beskjedne hjelpen hun har fått,kan bety så mye.

Hjelp til selvhjelpLokalsamfunnsprogrammet er en del avFagforbundets barneby i Huambo, som nå tarform. Programmet tar sikte på å nå ut til fami-lier som er drevet enten av besteforeldre,aleneforeldre eller eldre søsken. Fullt utbygdskal lokalsamfunnsprogrammet gi tilbud tilom lag 1200 personer. Målet er å gi hjelp tilselvhjelp slik at familiene etter hvert kan greieseg selv. Målet er også å få flere unger inn påskolen som SOS bygger litt utenfor Fagfor-bundets barneby.Deolinda er klar på at unger bør gå på skole,men det er lettere sagt enn gjort. Bare én avungene hennes går på skolen. De andre kanikke.Eldstemann må hjelpe mor med å skaffepenger, storesøster har fått et eget barn og måpasse det, den ene gutten fikk ikke fortsette pågrunn av malariaen, og veslejenta Rosalina erfor liten. Men hun skal begynne på den nye,flotte skolen som er under oppføring. Det ersikkert, stråler Deolinda, full av energi og tropå livet.

Den tilsynelatende gamle damen kommer meg dansende i møte.

Hun strigråter, og det tar noen sekunder før jeg skjønner at det er

gledestårer. Jeg skjønner ett ord; obrigado – takk!Tekst og foto: GEIRMUND JOR

Obrigado!

Foto: Geirmund Jor

TAR FORM:Fagforbundetsbarneby er iferd med å blivirkelighet.


DEBATT

< TARIFF

Alternativ tillokale forhand-linger?Åpent brev til ledelsen og for-handlingsutvalget i Fagforbun-det.Vi kan oppsummere et gene-

relt veldig bra oppgjør for destore gruppene av våre medlem-mer, assistenter/arbeidere ogfagarbeidere med ti års ansien-nitet og lenger. All honnør tilFagforbundet på alle plan fordette resultatet!Vi kommer likevel ikke unna å

rette et skarpt søkelys på detsom kalles lokale forhandlinger,og hvor potten i år er på formi-dable 1,6 prosent pr. 1. mai:Etter det vi kan se, så forsvinnernå samtlige av de personligetilleggene våre medlemmerrundt om i landet fikk i de lokale

forhandlingene høsten 2006,med det resultatet at noen barefår ned mot 2,5 prosent lønns-økning i år. Og det er myepenger det er snakk om.Ca. 40 prosent av våre med-

lemmer i Tromsø kommunemister nå mesteparten av denærmere fem millioner kronenesom vi klarte å forhandle framtil dem sist høst. Vel 8300kroner i snitt til hver. Kan noenforklare logikken her?Den første informasjonen fra

forbundet sentralt etter at resul-tatet var klart, var feil: Fagarbei-dere og hjelpepleiere får 25.000kroner, ble det sagt, uten for-behold. Det ble ikke opplyst atpersonlige lokale tillegg kom ifratrekk her. Per i dag har ingenfra sentralt hold meddeltmedlemmene dette sørgeligefaktum.De lokale marerittene av noen

«forhandlinger» som fagfor-

eningene og arbeidsgiver ennåen gang skal slite seg gjennom,handler altså ikke om annet ennå kives om et forskudd på nestehovedoppgjør for enkelte av våremedlemmer. For da salderesdisse lokaltilleggene som en delav resultatet der. Og sammenmed pengene fra forrige hoved-oppgjør, forsvinner også alle

intensjoner og føringer sompartene sentralt la inn i forhand-lingene.Hvem i alle dager har funnet

opp dette systemet i kommune-sektoren? Fagforbundet er gene-relt mot lokale forhandlinger, ogdet er bra. Men vi må konstatereat våre forhandlere i praksis«kjøper» dette hodeløse opp-


Når du forsikrerbedriften din skaldu selvfølgeligtenke pris


DEBATT

legget, gjennom å anbefale det –også i dette oppgjøret. Arbeids-giverne synes sjølsagt det erglimrende at de kan salderedeler av hovedoppgjørene toganger med de samme pengene,kalt avsetninger til lokal pott.Men synes vi det?Og ennå lurer noen på hvorfor

vi i kommunene blir hengendeetter lønnsmessig...!Fagforbundets forhandlings-

utvalg bør straks se nærmere pådisse forholdene, og be om enekstrarunde med arbeidsgivermed sikte på å få til en protokoll-tilførsel om at personlige tillegggitt i de lokale forhandlingeneskal komme på toppen av (itillegg til) de sentralt tilståttelønnstillegg.Dagens system er uverdig og

vanskelig å akseptere, både formedlemmene, fagforeningeneog, skulle man anta, også forarbeidsgiverne på lokalplanet.

Man har da vettigere ting åbedrive tida med enn å brukestore ressurser annenhver høsttil å slåss om forskudd på nestehovedoppgjør. Ber om at noenfra sentralt hold i Fagforbundetsvarer på dette, og om man over-hodet har diskutert løsninger ogalternativer til dagens høveligabsurde system, kalt lokaleforhandlinger i kommunesekto-ren.For styret i Fagforbundet Tromsø Kommune

avd. 177, Bjørn Willumsen, leder

< STATSBUDSJETTET

Stort og viktigløft i fattig-domssatsingaI denne regjeringsperioden har200.000 flere menneskerkommet i jobb. Årets trygdeopp-gjør ga et historisk løft for bådeminstepensjonister og unge

uføre, takket være organisasjo-nenes egen vilje til omfordeling.Dette er to viktige saker ikampen mot fattigdom.I årets statsbudsjett bevilges

det 1,249 mrd kroner til Hand-lingsplanen mot fattigdom.Bostøtta har fått en betydeligheving og blir på over en milli-ard kroner i årsvirkning.Hevinga av bostøtten betyr atmellom 40.000 og 50.000 flerefår rett til ordningen. Dette erveldig viktig fordi boutgiftenehar økt mye. At alle nå kan søkebostøtte og at kravet til inntekts-kilde eller hvor boligen er finan-siert tas bort, er svært bra.Likeså at det skal bygges 1500rimelige utleieboliger.Sosialhjelpssatsene økes med

fem prosent mer enn forventetprisstigning. Vi skal fortsette åjobbe for å øke satsene opp tilnivå med Sifo-satsene. Sammenmed en opptrapping på kvali-

fiseringsprogrammet vil dette giet nødvendig og riktig tilbud tilmange som kan komme i jobbog få mer langsiktig hjelp.Kvalifiseringsprogrammet er ethovedvirkemiddel i innsatsenmot fattigdom. Et av hoved-målene er å få flere som harstått lenge utenfor arbeidslivet iarbeid, og å redusere bruken avsosialhjelp som langtidsytelse.300 millioner mer til rusbe-

handling er også veldig gledeligog nødvendig, og en viktig del avfattigdomssatsinga. Målet er atrusmiddelavhengige skal tilbysden hjelp, behandling og rehabi-litering de har behov for, sam-tidig som det rusforebyggendearbeidet skal styrkes. Med dettebudsjettforslaget blir de årligebevilgningene til rusfeltet øktmed til sammen 685 mill kronersiden 2006.I tillegg til handlingsplanen er

en av bærebjelkene i innsatsen <

men;Ja da. Pris er viktig. Og vi i KLP kan love deg konkurransedyktige priser nårdu velger vår skadeforsikring. Men vi kan love deg mer enn det. Vi kan lovedeg forutsigbarhet og trygghet. Vi kan love deg råd og hjelp når du trenger

det, også når det gjelder forebyggende tiltak. Og aller viktigst; vi kan love degat vi holder det vi lover. Vi vet at det ikke finnes noen snarveier.

Gå inn på klp.no/forsikringer, så får du vite mer.

KF62

DIN

AM

OFoto:Ø

ivindH

aug



DEBATT

mot fattigdom at vi nå løfterminsteytelsene i folketrygden.Som en gjenytelse for organisa-sjonenes vilje til omfordeling ivår, følger vi nå opp ved å økeminsteytelsene med 2,1 mrdkroner. Pengene kommer i tryg-deoppgjøret, og vi når målet omat minstepensjon til enslige skalutgjøre to ganger grunnbeløpet(G) fra 1. mai 2010. Minste-ytelsene for rehabiliterings-penger, attføringspenger, tids-begrenset uførestønad og over-gangsstønad for ensligeforsørgere heves også til 2 G.Og; vi har passet på å endrereglene for skatt og bostøtte slikat økt minstepensjon ikke skalføre til skatt eller mindrebostøtte.Karin Andersen, stortingsrepresentant SV,

leder av Arbeids- og sosialkomiteen

< ORGANISASJON

Takk for godhjelpJeg vil rette en takk til de flinkesaksbehandlerne i forsikrings-sekretariatet i Fagforbundet.En saksbehandler kontaktet

meg og gjorde meg oppmerk-

som på at min gruppelivsfor-sikring ennå var gjeldende etterat sykdom inntraff. Jeg hadde dahatt en gruppelivsforsikring sominnbefatter uførhet og død i 15år, men presterte å si denne oppetter lengre tids sykemelding forførste gang i mitt liv og 33 årsom yrkesaktiv i helsesektoren.Jeg ender opp som 50

prosent ufør og sender allepapirer til Fagforbundet der envåken saksbehandler ser at minforsikring var gjeldende i sjumåneder etter at min førstelangtidssykemelding startet.

Søknad til Trygg Vesta blir såsendt via forsikringskonsulent iforbundet og etter en kort tidfikk jeg forsikringen utbetalt.Igjen en stor til Fagforbundets

forsikringssekretariat.Med vennlig hilsen fornøyd medlem

< SAMFERDSEL

Retten til entrygg arbeidsveiÅpent brev til Møre og Romsdalfylke v/fylkestinget og samferd-selsminister Liv Signe Navarsete

Fagforbundet Sunndal støttersine medlemmer i kravet omrassikring av riksveg 70,Oppdølsstranda.Etter at raset gikk søndag 24.

august har Sunndal kommuneblitt delt i to. Fagforbundetsmedlemmer utfører tjenester påvegne av Sunndal kommune tilinnbyggerne på begge sider avraset, og mange er avhengig av åkunne reise flere ganger daglig.Raset har ført til store utford-ringer for å kunne opprettholdetjenestetilbudet til innbyggerne.Fagforbundet Sunndal krever

en trygg arbeidsvei for sinemedlemmer og en rassikkerskolevei for deres barn. Gi demog alle andre som må krysserasstrekninga en trygg arbeids-dag.Med solidarisk hilsen Fagforbundet Sunndal

v/Sissel Bjørnhjell, Seksjon samferdsel og

teknisk v/Ingrid Viseth, Seksjon kirke, kultur

og oppvekst v/Anne Grethe Kjelstad, Seksjon

kontor og administrasjon v/Inger Johanne

Høydal, Seksjon helse og sosial v/Ingunn

Ørbog

Fagbevegelsens røtter haralltid vært sterkt knyttet tilSørmarka. Sånn må det ogsåfortsette å være i framtida.Sørmarka er ikke stedet

hvor markedskreftene skalråde, men stedet hvor vi ifellesskap skal bygge en sterkLO-organisasjon, gjennom

skolering av våre medlemmerog tillitsvalgte, på tvers avforbundstilhørighet!Deltakere ved LO-skolen, Sørmarka 18.

sept. 2008. Anders Føreland (Fellesfor-

bundet avd. 854), Kristine Jelstrup

(Fagforbundet avd. 344), Rolf Jensen

(Fagforbundet avd. 065), Rune Tønnesen

(Fellesforbundet avd. 708), Lars-Erik

Andersen (Fellesforbundet avd. 708),

Morten Aasen (Handel og kontor, Region

Øst), Henrik Sveen (Fellesforbundet avd.

095), Monica Johansen (Norsk Transport-

arbeiderforbund avd. 028) Kirsti Grinde

(Fellesforbundet avd. 250), Michel Gyøry

(NAF avd. 142), Roger Jacobsen (Handel

og kontor) og Knut Larsen (Handel og

kontor, Region Øst)


< ORGANISASJON

Stopp «privatiseringen» av Sørmarka!



K U R S I F A G F O R B U N D E T

TTiilllliittssvvaallggttsskkoolleerriinngg -- FFaassee 33

Kurset avholdes:Uke 07, 08.-13. feb. 2009 på Rica Hell, StjørdalUke 17, 19.-24. april 2009 på Honne, Biri

Uke 1Fase 3 kurset gjennomføres over 2 uker med en prosjektperiode mellomkursukene.

Innholdet i del 1 er i hovedsak organisasjon, kommunikasjon og strategiskinnflytelse.

Uke 2Kurset er delt inn i 2 sekvenser. Kompetansegivende del 1 fra søndag tilonsdag. Kurset fortsetter med framlegging av prosjektoppgavene.

Kompetansegivende del 1:Innholdet tilsvarer Trinn 1 på kurset Kompetansegivende kurs fagfor-eningsarbeid og teamledelse. Det vil bli innføring i sentrale teorieromkring prosessen i forhandlinger og begreper og teorier omkring organi-satorisk kommunikasjon. Innholdet i disse temaene tilsvarer Trinn 1 påkurset Kompetansegivende kurs i fagforeningsarbeid og teamledelse.

Kompetansegivende kurs i fagforeningsarbeid og teamledelse erkombinert med et Høgskolestudium og går over tre trinn. Kurset vil gistudiepoeng ved avlagt eksamen. Mer informasjon om Høgskoletilbudetvil bli gitt i løpet av kurset.

Søknadsskjema ligger på tillitsvalgtnettet og Søknaden sendes egenfagforening.

Søknadsfrist: 1. desember 2008

MMeedd ffoorrbbeehhoolldd oomm ggooddkkjjeennnniinngg aavv bbuuddssjjeetttteett ffoorr 22000099 aarrrraannggeerreess::

Veilederkurs for erfarne instruktører del 1 og 2Tid: Del 1: 19.-21. januar 2009. Del 2: 4.-6. mars 2009Kurssted: Sørmarka

Hvem: Instruktører som trenger pedagogisk påfyll, er åpen for nytenkningog har erfaring som instruktør.

Tema: Læring, veiledning og coaching, kursplanlegging, metodikk/-gjennomføring av kurs, evaluering, kommunikasjon, læringsarenaer,organisasjonsutvikling, andre pedagogiske temaer.

Søknadsfrist: 30. november 2008

Instruktører til nytt temakurs i konflikthåndtering

Tid: 2.-4. mars 2009Kurssted: SørmarkaHHvveemm:: Instruktører som har erfaring og har/eller er i ferd med å gjennom-føre veilederkurset for erfarne instruktører.

Tema: Hvordan reagerer du i en konfliktsituasjon?• Egen konfliktadferd • Hva er en konflikt? • Hvordan oppstår konflikter?• Konflikt i grupper • Makt • Håndtering av konflikter

Kurset kan kombineres med veilederkurset del 2 som gjennomføres4.-6. mars. Instruktører som tidligere har gjennomført veilederkursetoppfordres også til å søke.

Søknadsfrist: 30. november 2008

Fagforbundet vil, med forbehold om budsjettgodkjenning, arrangere Fase 3 kurs vinter/vår 2009. Kurset er siste del av Fagforbundets grunnskolering fortillitsvalgte, og danner grunnlaget for å kunne søke på LO-skolen. For å delta på kurset må søkerne ha gjennomført tillitsvalgtskolering Fase 1 og Fase 2eller tilsvarende fra de tidligere forbundene, og ha vært tillitsvalgt i minimum 3 år. Unge tillitsvalgte oppfordres til å søke!

50 øre pr. liter hos Shell!Fordi vi er så mange, får vi gode tilbud. Enkelt og greit. Som LO-medlem kan du benytte degav LOfavør sine fordeler og rabatter.

Du får 50 øre i bonus på betjente Shell-stasjoner i perioden mandag 17. - søndag 23. november.

Hos Shell sparer du bonus med ditt forbunds medlemskort. Gjennom LOfavør får du minimum25 øre pr. liter i fast fordel hos Shell.

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no 815 32 600



MENS SIV JENSEN & co ellerser i stand til å snu kappa etternær sagt hvilke som helst vinder,har partiet – fra første stund ogfram til i dag – konsekventprogramfesta at det liberalistiskeidealet det har om et såkalt frittarbeidsmarked, ikke kanfungere så lenge «monopollik-nende» organisasjoner som LOog NHO inngår sentrale avtalermellom arbeidstakere ogarbeidsgivere. Avtaler om lønns-,arbeids- og tilsettingsforholdvirker best når de oppnås vedenighet mellom arbeidstakereog arbeidsgivere i den enkeltebedrift.Lønnsnivået er ei sak som

frivillig og «fritt» bør avgjøresmellom den enkelte arbeider ogden enkelte arbeidsgiver pågrunnlag av produktivitetsutvik-ling og inntjening – uteninnblanding fra andre, det vil sifra fagforeninger eller liknende.

PARTIET FRAMSTILLER dettesom helt nye tanker, men de erheller å sammenlikne medgammalt skvip på nye flasker.Da major Vidkun Quisling i

1933 danna det nye partiet

Nasjonal Samling, tok dennorske Føreren straks til orde forå sette en stopper for landsom-fattende tariffoppgjør og kollek-tivavtaler. Quisling argumen-terte med at sentrale lønnsfor-handlinger var uheldige fordiLO da kunne ta de økonomisksterkeste bedriftene til inntektfor sine krav, mens arbeidsgi-verne kunne vise til de svakestesom grunn til å holde igjen.

Quisling ville at lønningene istedet skulle fastsettes lokalt, utfra lønnsevnen til den enkeltebedrift.Quisling ville kort sagt erstatte

klassekamp og klassesolidaritetmed samarbeid mellom arbeids-givere og arbeidere på denenkelte bedrift. Som han sjøl sadet: «De arbeidere som ertilknyttet en økonomisk velstilletbedrift, bør ha den samme

fordel av det som bedriftens akti-onærer, mens de som er tilknyt-tet en svakere, bør hjelpe til åarbeide den frem.» Dette var ifølge Quisling et utslag av densolidariteten i bedriftslivet, inter-essefellesskapet mellom arbei-dere og arbeidsgivere som var«den nye tids hovedtanke».På det samme grunnlaget ga

Quisling full støtte til skogeier-nes og andre arbeidsgiveres

steile motstand mot å under-tegne kollektive avtaler medskogsarbeidere og andre arbei-dergrupper som LO på dennetida målbevisst organiserte forførste gang. Han var tilhenger avenkeltindividets rett til å velge«fritt» uten press utafra, og avdet uttrykket denne retten fikk istreikebryterorganisasjonenArbeidets Frihet. Og han støttade nye arbeiderfiendtlige lovene

HARALD BERNTSEN

Magister i historie og forfatter.

Kronikkforfatteren advarer motFrps fagforeningsfiendtligeprogram som inneholder hold-ninger også arbeidsgiverfor-eningen NHO langt på veistøtter.

KRONIKK

<

Tilbake til fortida–medFremskrittspartiet

Når Fremskrittspartiet på meningsmålingene er blitt Norges største

parti, er det for lengst på tide å ta et oppgjør med partiets holdning til

fagbevegelsen.

«Fremskrittspartiet har programfesta

tiltak som for alle praktiske formåls skyld

undergraver streikevåpenet.»



som begrensa arbeidernes retttil å ta i bruk boikott og blokadefor å tvinge gjenstridige arbeids-givere til å inngå tariffavtaler.

I TRÅD MED DETTE tok Carl I.Hagen på slutten av valgkampeni 1993 til orde for lovforbud motlandsomfattende fagforbund.Dette forslaget er ikke gjentatt iFremskrittspartiets program, ogpartiet har heller ikke, somQuislings Nasjonal Samling,gått inn for et generelt lovforbudmot arbeidskonflikter. Men på etseminar ved Institutt for stats-vitenskap ved Oslo-universiteteti september 2008, har paritetsnestformann Per Sandberg uttaltat partiet går inn for lovforbudmot bestemte streiker som foreksempel den siste lærerstreikenog sommerens streik i Avinor.Hvilke streiker skal da væretillatt?Fremskrittspartiet har dess-

uten programfesta tiltak som foralle praktiske formåls skyldundergraver streikevåpenet. Deter all grunn til å ta partiet påalvor når det går inn for at«arbeidsgivere [bør] gis størreanledning til fritt å ansette nyearbeidere til erstatning for demsom sier opp sine arbeidsavtalerenkeltvis eller kollektivt». Det vili klartekst kort og godt si: Til ågjøre bruk av streikebrytereunder arbeidskonflikter.Partiet har komplettert denne

legaliseringa av streikebryteri,også under lovlige konflikter,med å gå inn for at lokale fagfor-eninger må ha lovfesta rett til ånekte å delta i landsomfattende

streiker hvis de ønsker det. Deter ellers godt kjent at Frem-skrittspartiet – i samsvar medBondevik-regjeringas arbeids-livslov – går inn for at overtids-ordninger og andre arbeidsvilkårmå kunne avtales lokalt, og devil ha full lokal lønnsfastsetting ikommunene.

I DAG STÅR Fremskrittspartietikke lenger aleine med et klartfagforeningsfiendtlig program.Etter at det anbefalte forslagetblei stemt ned av 65 prosent avLO-medlemmene i privat sektorved tariffoppgjøret i 2000, utar-beidet et utvalg innen NHO etutkast til et arbeidsgiverpolitisk

program somåpent og systema-tisk tar sikte på detsamme, og som nå– ifølge NHO-lede-ren Finn Bergesen– er vedtatt som offi-

sielt program for arbeidsgiver-organisasjonen. Den sammeBergesen har for øvrig – på detsamme seminaret som FrpsSandberg var til stede på vedOslo-universitetet i september iår – bekrefta at han ikke bare varmotstander av uravstemningerved tariffoppgjøret i 2000, menalltid har vært og vil være det.Med andre ord: Skal det være enfagbevegelse, må den være topp-dirigert.I sitt arbeidsgiverpolitiske

program viser NHO til at idagens globaliserte økonomi månorsk næringsliv konkurreremed land der det ikke fins fagor-ganisasjoner og kollektivavtaler.Fagforeninger og tariffavtaler –sentrale som lokale – er derforblitt gammaldags luksus somsvekker konkurranseevnen, ogsom derfor må erstattes med isiste instans individuelle avtaler.I likhet med Frp vil altså det

hypermoderne NHO i virkelig-heten tilbake ikke bare til tidafør den første landsomfattendetariffavtalen her i landet, Verk-stedoverenskomsten av 1907,men til den lykkelige urtilstan-den da det verken fantes fagfor-eninger eller kollektivavtaler idet hele tatt. Sammen byr de påei utfordring som landets fag-organiserte ikke kommerutenom å takle.

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby



OSS

Aktiv karrierePå et medlemsmøte på UNNHarstad sykehus takket vi av vårmangeårige leder i Norsk Kommu-neforbund og fra 2003 leder iFagforbundet, Sigrid Furu Berg.Sigrid har vært aktiv tillitsvalgt i

godt over 30 år, både på fylkesplanog lokalt på Harstad sykehus. Hunhar hatt mange tillitsverv; f.eks.medlem av arbeidsutvalget, studie-leder, kasserer og leder i fagfor-eninga som i perioder ble kombi-nert med vervet som hovedtillits-valgt. Sigrid har deltatt på mangelandsmøter, og under markeringasa fylkesleder Sylvi Nergård at hunhusket godt da Sigrid sang fra taler-stolen. Sigrid er delvis pensjonistnå og sitter i styret vårt sompensjonistrepresentant. I tillegg erhun politisk engasjert i Harstad Ap.På markeringa beskrev Sigrid

organisasjonshistorie, en historie viskulle ønske vi kunne dele medflere. Hun er også oppfordret til åskrive bok.Spesielt ble hun hyllet for å ha

talt jentenes sak, kjørt dem fram ifagbevegelsen, noe som ikke alltidhadde vært like lett. Hun ble ogsåbetegnet som en «mor» somspesielt tok vare på nye tillitsvalgteog viste omtanke for medlem-mene. Sigrid ble også hyllet somverver nummer én. Hun fikk over-rakt blomster og bilde fra Fagfor-bundet Troms og fra FagforbundetUNN Harstad et gavekort som takkfor mange års innsats til medlem-menes beste.

Tekst: Randi Steinli Pedersen

Nyvalgt leder i Fagforbundet UNNHarstad Randi Steinli Pedersen (t.v.)overrekker gavekortet til Sigrid FuruBerg.

Norske LO-medlemmer går ibresjen for å skaffe strøm vedet sjukehus i Rolpa i fjellhei-men i Nepal.

Helselag til Nepal har tatt initia-tiv til å bygge et mikrovannkraft-verk på 16 kilowatt for sjuke-huset. Vi samler inn penger –først og fremst i fagbevegelsen.I skrivende stund har vi fått inn150.000 kroner, men målet erå samle inn 250.000 kroner iløpet av året.

Med Fagforbundets «om-tanke – solidaritet – samhold»(OSS) i tankene, oppfordresforeninger til å kaste seg inn istafetten! Det er selvfølgeligogså mulig for privatpersoner åbidra. Oversikten over hvemsom har bidratt til nå og anneninformasjon fins påwww.helselagtilnepal.noBevilgninger sendes til Helse-

lag til Nepals innsamlingskonto:6045.09.15745.

Tekst: Per Martinsen

Fantastisk høstturFagforbundet Årstad pensjonistgruppe hadde en fantastisk høsttur tilØygarden og Sund i september. Vi besøkte bl.a. Kystmuseet i Øygarden ogNordsjøfartmuseet i Telavåg. En uforglemmelig tur for oss alle.

Tekst: Kari Solberg

SekretærmarkeringNi medlemmer i Fagforbundet Hurum avd. 150 markerte Sekretærenesdag i. april med hyggelig og aktivt samvær på Oslofjorden Grønsand GårdGolfsenter! Vi spiste pizza, spilte golf og hadde en koselig kveld med ogsåfaglige diskusjoner.Deltakere fra venstre: Ann-Karin Aulie, Ingrid Teigen, Ingrid Johannes-

son, Jorunn Engh Gundersen, Torill Lislerud, Wenche Kråkeland, BjørgUgstad og HTV Randi Dahl Jørgensen. Lederen i Seksjon kontor og admi-nistrasjon i Fagforbundet Hurum, Anne Grete Jagland, sto bak kameraet.

Tekst og foto: Anne Grete Jagland

Uforglemmelig turFagforbundets Seniorutvalg i Bergen har vært på en femdagers tur tilStavanger og Lysefjorden med parken Flor og Fjære. Det var en uforglem-melig tur for oss alle. Vil gjerne sende en hilsen til alle som var med ogtakke for samværet. Tekst: Kari Solberg

Solidaritet i Nepal


Hun har frisert eldre menneskerpå Gulset sykehjem og hjemme-boende i bokollektiv i 30 år. KariMeen er fremdeles glad i jobbenog har ikke kjent noe til de yrkes-skadene som ervanlig blant frisører.– Jeg innbiller meg

at trivsel har mye å sifor helsa. Og jeg trorkanskje det er mergivende å arbeide herenn i en vanligsalong, sier hun.Hun forteller om den gode

kontakten hun som barn haddemed sine egne beste- og oldefor-eldre, og sier at hun alltid har

vært glad i gamle mennesker.Kari Meen tar imot åtte–ti

kunder hver dag. Noen av demhar fast time hver uke, andre hverfjortende dag, og en del kommer

innom med ujevnemellomrom.– Beboerne er

alltid nydusja og velforberedt når dekommer hit. Jeg trordet er viktig åoppleve at man

fremdeles går til frisøren. Her fårde en-til-en kontakt, og når dekommer tilbake til avdelingen, fårde ekstra oppmerksomhet fordide er blitt så fine og velstelte.

– Det er ikke mindre viktig å fåstelt håret selv om de gjerne harlite igjen når de kommer hit,mener frisøren på Gulset.Kari Meen selv syns det er både

hyggelig og morsomt å småpratemed kundene.– De har levd lenge og har mye

interessant å fortelle.

Men ikke alle er like enkle.– Noen lider jo av demens. For

dem kan det være vanskelig åsitte stille til behandlingen er over.Det hender de er på full fart oppav stolen og ut av salongen. Daløper jeg etter for å få fjernetrullene i håret.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Foto:D

agG.N

ordsveen

Glad i gamle

< ARBEIDSGLEDE

KARI MEENFrisør ved Miljøavd-lingen, Gulset sykehjemi Skien

I forbindelse med Fagforbundets femårs-dag feiret Fagforbundet Mandal-Lindesnesbl.a. med å dele ut jordbær i alle barneha-gene vi har medlemmer i.Dette er barna i Kvisla barnehage som

koser seg med gode bær. Vi delte ut 180kurver med jordbær i 13 barnehager lokali-sert i kommunene Mandal og Lindesnes,både kommunale og private barnehager.

Tekst: Liv-Else Kallhovd

Fra Tromsøtil Sri LankaEtter tsunamien jula 2004bevilget årsmøtet i Fagforbun-det Tromsø 90.000 kroner frasolidaritetsfondet til å byggeet samfunnshus på Jaffna-halvøya på Sri Lanka.Bakgrunnen er at foreningenhar mange medlemmer fra SriLanka, og tsunamien gjorde etvoldsomt inntrykk. Byggingenav samfunnshuset har skjeddi regi av Forut, og bygge-aktiviteten har vært rammetav de økende krigshandling-ene. Men nå er samfunns-huset klart! I tillegg bevilget vi10.000 kroner til et barnehjemi Batticaloa på østkysten avøya.Solidaritetsfondet i fagfor-

eningen ble bygget oppgjennom lokal ekstrakonting-ent i noen år etter storstreikeni 1986.

Tekst: Bjørn Willumsen

MerkejubilanterFagforbundet Orkdal/Agdenes avd. 342 invi-terte til en bedre middag for sine merkejubilan-ter. Av 22 inviterte var det 12 tilstede. På bildetser vi bak fra venstre: Kari Landrø, Ingunn Blås-berg, Eva H. Bang, Inger Eline Børset, RandiLøkstad, Bjørn Solemsløkk, Erik Mjønesauneog Gosse Romkes. I midten: Gerd Helen Grøtt-vik. Foran fra venstre: Dagrunn Krogstad, KariSæthre og Hjørdis Mathisen. Kari Sæthre ogHjørdis Mathisen mottok hedersmerke for 40års medlemskap i LO, mens de øvrige fikk 25-årsmerke for medlemskap i forbundet.

Tekst: Signe Solem

Jordbær på 5-årsdagen



«Aller mest ensom kan du være når du aldri er alene.» AKSEL SANDEMOSE

Bekymre

Ord-styrer Brudd

Armslag Krenke

Husdyr

Kjøre-tøy

Løvtre

Ned-betale

Anfall

Fisk Drikk

Inten-sitet

LandDorsk

Gjøre klar

Antrekk Anfall

Jente-fut

Rense-middel

Fugl Gast

Bosted Rett

StigerMot-tager

Plass

Grei Dyrke

Kvinne

Skjær

Person.pron.

Fabel-aktig

Enorm

Lands-kjent

Med-virke

Orke Kant

Ord-strøm

Kyndig

Addere

OppropLengte Farlig

Bedrift

Utsøkt Styre

Hylle

Trivsel

Fugl

Snor Fugl

Lære

Hertil

MotVirak

Pluss FNHast Lever

Polit.-parti

Myntfork.

Utsikt Tallfork.

Hunn-dyr

ToneBelegg

RyddeRygg

Oksy-gen

Hermod© 15011-2007

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Turid Olsen3970 Langesund

Irene A. Folgerø9019 Tromsø

Jorunn Strand6590 Tustna

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 15. desember!Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

G PA L D R E N D E I L E

A R B E I D E R N E S VB S S A G N I NE N D E T R E G N EI O F R E L U T

O D D L F Ø N E MB E V A R E S E L A N O J S A N R

D A V I D K R Å K E E SI D E B B A S M Å L Å T E NN M R Y M T E L E T N A

A B E L N E P A L S K H O R N LU L I K E D U S T V Y R I S ER T S J A S K E T L I N N I

U G L E T G O K Å L E G E NH E R D E T H V E S S E R V E

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 5


Jeg har ikke kjøpt flatskjerm. Til storfortvilelse for tenåringssønnene. Detbetyr null i utgifter. Så det er vel engevinst i regnskapet?

Jeg har solgt bilen til redningsman-nen som kom da bilen begynte å tro atden var en drage hver gang vi var uteog kjørte. 5000 kroner kan selvfølgeligses på som mye penger, men ikkeriktig nok til en ny bil. Men akkuratpasse til å kjøpe en ny, fin sykkel. Dener betalt kontant, og det er jo et pluss?

Faktisk har jeg betalt alle åretsregninger uten å gå konkurs. Nå gjen-står bare to måneder til budsjettåretsslutt. Det skal nok gå bra.

Altså; å være i økonomisk balansemå jo regnes som en fordel? Tredjekvartalsoppgjør står på lista overdagens affærer. Jo, jeg fører definitivtøkonomisk balanse på pluss-siden.

Glade sommeropplevelser, godefamiliemøter og en livfull langhelgmed venninner – flust av minner somforrenter seg. Jeg har dessuten gåttturer noen ganger. I hvert fall nok til åha sett både skog og sjø i hver årstid.Det må jo regnes som et godt utbytte?

Det begynner å demre for meg atkvartalsregnskap er kjekt å lage. Deter vel derfor børsgutta hiver seg overoppgjørene hvert kvartal?

Jeg har sett tre teaterstykker og etpar flere kinoer. Jeg har lest mangeromaner. Det er jo ren fortjeneste.

Så langt – alt vel. Oppsummeringengår i pluss.

Jeg har trent tilnærmet noe som kankalles regelmessig. Alle gangene jegtrente, likte jeg det etterpå. Det er jo etpluss og nesten som en dyd å regne.Og bare fordi vekta øker, kan man velikke mene at jeg skal føre regnskapover alle gangene jeg ikke gikk inn itreningshallen?

Bunnlinja viser altså på alle måter atjeg faktisk har vokst, nå tre firedeler uti 2008.

Da kan vel ikke økt vekt regnes somet minus?

TITTI BRUN

TEGNESERIE PETIT

Kvartals-oppgjør


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen



Prisgaranti på strømog 250 kr i rabatt!Eksklusivt tilbud til alle LO-medlemmer

Fordi vi er så mange, får vi veldig hyggelige priser. Enkelt og greit.Som LO-medlem kan du benytte deg av LOfavør sine fordeler og rabatter.

NorgesEnergi tillbyr TOPP 5-GARANTI – en prisgaranti som gjennom hele åretsikrer deg en av landets beste strømavtaler.

Alle nye kunder med LO-medlemskap får 250 kr (inkl. mva) i rabatt på første faktura.Kampanjen gjelder i perioden 10. november t.o.m 21. desember. Finn ut hvordandu kan kutte strømutgiftene dine og bestill på lofavor.no/norgesenergi.

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no 815 32 600

Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alleutgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktivemedlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend..

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter oghøgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (nysjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs

LO har satt i gang et stort nasjonalt prosjekt hvor LOs utdannings-fond fullfinansierer et 30-timers lese- og skrivekurs med særlig vektpå datatekniske hjelpemidler for LO-medlemmermed lese- ogskrivevansker. Fagforbundet vil gjerne støtte opp om sinemedlem-mer som tar slike kurs ved å gi de samme betingelsene for støtte somLOs utdanningsfond gir, nemlig p.t kr. 8500,-. Fra høsten kr. 10.000,-.

Stipendreglenes bestemmelser om 50% finansiering gjelder altsåikke her. Dette fordi forbundet mener at det er viktig for våremedlemmer at de som ikke har tilstrekkelige lese- og skrivekunn-skaper må få anledning til å skaffe seg disse som en del av basis-kunnskapen. AOF arrangerer slike lese- og skrivekurs.

Søknadsskjema brukes på vanlig måte.

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel-eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studie-poeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindreenn 80 timer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter -inntil kr.3.000,- pr.år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet

Dette inngår ikke i ordningen:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Med doku-mentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblat eller bankut-skrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver ellerandre dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekref-tes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noesom vil medføre forsinket behandlingstid. Det kan kun søkes omutdanningsstipend en gang pr.år. Søknaden må fremmes før utdan-ningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifterer mindre enn kr. 1.500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.nounder Utdanningsstipend i boksen på høyre side eller på seksjoneneshjemmesider.



JOB

BLI

V

«Her har vi tid til å leve,og moroa ordner vi sjøl.»



Alder: 46Sivil status: Skilt, to døtre og

ett barnebarn.Jobb: Hjelpepleier på

Helsesenteret i Mehamn,Gamvik kommune og

frikjøpt som hovedtillitsvalgthalvannen dag i uka.

JOBBLIV

Bente Grøtte Olaussen

Vi er noen stykker som har tatt turenover til nabokommunen for å væremed på musikkfestivalen i Kjøllefjordog blant annet høre Knut Reiersrud.Selv kom jeg med Hurtigruta et partimer tidligere og kjenner ingen påNorkynnhalvøya, eller i hele Finmarkfor den saks skyld. Bente er den somtar tak i meg for å høre hvem jeg er.Når hun får høre at jeg arbeider iFagbladet, utbryter hun på trønder-mål: – Nei, no blei æ stolt! Æ e hoved-tillitsvalgt i Gamvik.Et øyeblikk holder hun på å renne

over av politikk. Hun ser så mangetegn til at velferdsstaten blir rasert. Ogmanglende forståelse for at det skalmye mer til for å drive gode skoler ogbarnehager i grisgrendte strøk ennellers.Men så kommer hun på at nå er det

fest med god musikk, dans og vodkamed eplecider… og synger videre...

– Ska vi sov i samme seng i natt?Også hennes gode venn ordføreren

er med på musikkfestivalen. Etter

hans beskrivelse å dømme erhun å betrakte som Trondheimsgave til Gamvik. Hun er densom tar tak i nye folk ogsørger for at de ikke blirsittende aleine om kvel-dene. For her er storgjennomtrekk av fiskere,lærere og helsearbeidere,og det er ofte nye fjes åse i gata. Når Bentemøter innflyttere,inviterer hun demmed på det somskjer.Og rett som det

er henger hunopp invitasjon tilkollegene på helsesente-ret og sender ut sms til resten avbygda. «Pizza på Lorden klokka 17 pålørdag. Alle er velkommen!» OgLorden, som stort sett holder stengt,åpner dørene og serverer pizza og vin.Sånt er populært, og de fleste somikke har vakt, de kommer.

De fleste kommer ogsånår det er Musikk-festival i Mehamnsiste uka i juli hvertår. Og når det erslutt på dagens ogkveldens program, erdet etterpåfest. Uten-dørs i fint vær, og i dårligvær gjerne hos Bente.Men når klokka nærmerseg åtte på morgenen, erdet slutt på å værra med mæ

hjæm i natt. Nå er det på tideat folk finner hjem til sitt egethus eller sin egen båt.Hvorfor en trønder blir her

oppe med tre soldager i mai ogåtte i juni? – Jo, her er masse,masse gode mennesker. Og de er

der når du trenger dem.Og så vet hun jo at her kan hun fort-

sette å feste, synge og danse disko sålenge hun lever.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Foto: ALF HELGE JENSEN, Finnmarken

En gave til GamvikVil du værra med meg hjæm i natt? synger hun og skålermed resten av Mehamnbordet.


Englevakt under halve prisen!Billigere enn dette kan det ikke bli! Vi selger direkte uten mellomledd.

JA TAKK! Jeg vil få tilsendt mitt første koppesett i detvakre serviset Englevakt for kun kr. 149,-. Deretter får jeg et nytt

koppesett hver måned for kun kr. 149,- så lenge jeg selv ønsker, eller til jeghar fått alle de 12 koppesettene. Dessuten får jeg i den 3. forsendelsen minhurtigsvarpremie, 2 vakre lysestaker (verdi kr. 990,-), helt uten ekstra kostnad.Mva inkludert. Kun porto kr. 49,- og eksp.avgift kr. 29,- kommer i tillegg.

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunneopprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for åkunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker infor-masjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debitereskr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Englevakt og kun én bestilling per husholdning.

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

Mailadresse: SVARSENDING 11860090 OSLO

PresentexBorddekking til alle anledninger

Englekupong!

NFB064K001

2 vakre lysestaker,verdi 990,-!

Presentex AV, Postboks 995,Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35.

www.presentex.no

KOPP, SKÅLOG ASJETT!Ord. pris 498,-

Englevakt er laget i ektefeltspatsporselen medhåndlitograferte motivog dekor i 24 karat gull.Design – kunstnerRoy Lagerstedt

Koppesett!

Verdi 498:-!149149,-,-

*

+ PORTO

Alt dette blirditt for 149,-!

70%RABATT!

Alle våre produkter er unikeog produsert med eksklusivenerett, og kan derfor kunkjøpes fra Presentex.

Du får varer av høyeste kvalitet– hvert produkt er nøye kvali-tetskontrollert og merket medPresentex’ kvalitetsemblem.

Åpent kjøp i 10 dager.

Full bytte-/returretti 30 dager.

Ny vare hvisnoe er i stykkerved leveransen.Helt kostnadsfritt!

Du har minst 5 årsetterkjøpsgaranti.

Presentex AV, Postboks 995,Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 26 0 35.0

Send inn kupongen nåeller ring 22 36 20 35

FRANKERES IKKE

PRESENTEXBETALER

PORTOEN!

"

PREMIE VERDI: 990,-

KOPPESETT VERDI: 498,-

TOTALT: 1488,-

DU BETALER: 149,-*

Hurtigsvarpremie!Svar innen9 dager!

julia

ida

elin

emma

00,-,-

Du får densamme lave prisen

gjennom heleabonnementet!

Begynn å samle nå!

maja

sara


Fagbladet 2008 08 - HEL

Documents

Transcript of Fagbladet 2008 08 - HEL