Fagbladet 2010 12 - HEL

Fors

idef

oto:

Eiv

ind

Senn

eset

<SE

KSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

Nr. 12 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

FULL FART PÅHVILEPULS

PORTRETTET Side 20

TEMA:

Hvem skaleie vannet?

Side 8–12

Forgiftet av kvikksølvSide 53

hel_01_Layout 1 01.12.10 14.55 Side 1

Som Sotra, somAfghanistanBrannkonstabel Glenn Lauvik fraSotra er tilbake i Afghanistan somparamedic på et evakuerings-helikopter. Noen ganger er det sværtdramatisk, men det kan det likegjerne bli under utrykning hjemme.

Omsorg i det grønePå garden lokkar dei tilsette framgammal kunnskap hos dei som levde i ei anna tid, og som til dagleg ikkjehugsar på alt. Frisk luft, stort rom, dyrog reiskap vekkjer minne om historia tilkvar og ein.

Betre arbeidsmiljø på 1-2-3– Det vi gjer er ikkje så stort og flott,men det fungererer godt, meiner Gunn-hild Svaland, Torunn Berget og deiandre tilsette ved Birkenes sjukeheim.Dei har systematisert den interne informasjonsflyten, og det såkalla småsnakket er mest borte.

Samspill 2010Sykepleiere og helsefagarbeidere i Fagforbundet var nylig samlet til Samspillkonferanse. Den årlige felleskon-feransen er en bekreftelse på at de toyrkesgruppene anerkjenner hverandresbetydning i alle deler av helsevesenet.

Vant kampen om vannetI 25 år hadde vanngigantene Veolia og Suez kontroll over vannkranene i Paris. Nå harkommunen tatt tilbake styringen og sparer 40 millioner euro allerede i første driftsår. Mende ansatte er kritiske til omveltningen de har vært med på.

Helse og sosial Innhold

2 < Fagbladet 12/2010

ISSN

0809-9251

Foto: Thor Nielsen

Foto: Eivind Senneset

Foto: A

rnaud Robin

34

30

UtfordringerBarn av første generasjons immi-granter er overrepresentert på statistikken for omsorgsovertakelse.Barnevernsarbeidere etterspør mer kunn-skap om ulike kulturer og praksiser.

Foto: H

elle Aasand

8

8 TEMA: Paris tok vannet tilbake14 – Feilaktige påstander fra NHO16 – Det er aldri for sent20 PORTRETTET: Full fart på hvilepuls26 Frykter flere fattige med ny uførepensjon27–42 HELSE OG SOSIAL43 Solid etterbetaling i 81 kommuner44 FOTOREPORTASJEN: Tro på norsk50 Kjemper i motvind i Mexico53 Forgiftet av kvikksølv

FASTE SPALTER4 Nytt4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt40 FOKUS: Når barnevernet møter minoriteter42 Seksjonslederen56 GJESTESKRIBENT: Hannah Wozene Kvam58 Debatt 60 Oss62 Kryssord63 Petit og Quiz66 ETTER JOBB: Rastløs skribent

38

4053

20

Daglig dose kvikksølvArbeidsmedisinske spesialister godkjennerbare en av ti som yrkesskadd på grunn avkvikksølvforgiftning. Bertha Regine Serigstader en av de få. Likevel har Nav avslått hennessøknad. Nå stevner Fagforbundet staten vedNav for lagmannsretten.

hel_02_Layout 1 01.12.10 14.58 Side 2

Fagbladet 12/2010 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Medlemsblad for Fagforbundet

Selv om det er nesten ett år til kommune -valget, er valgkampen allerede i gang. NHOService har laget en analyse som viser atnorske kommuner kan tjene opptil 19milliarder kroner på å privatisere offentligetjenester. I samarbeid med Høyre og Frpskal budskapet spres i landets kommuner.

NHO hevder at ingen vil tape på at offentlige tjenester blir privatisert. Tvertimot vil vi alle bli vinnere. Det er visstnoken misforståelse at økonomisk effektivi -sering går på bekostning av kvalitet.Arbeidsbelastningen for de ansatte skal ikkeøke, og ingen skal gå ned i lønn. MildeJereboam, som bestemor Duck ville ha sagt.

For slik er det selvfølgelig ikke. Fagfor-bundet kan vise til helt andre tall og konsekvenser, og mener at NHO Servicemisbruker statistikk og brukerundersøk-elser.

Ifølge Sykehjemsetatens forening i Fagfor-bundet Oslo tjener arbeidstakere på kom-mersielle sykehjem i gjennomsnitt 30.000kroner mindre enn tilsvarende kommunalt

ansatte. Og Telemarksforskning påviser atdet gjennomsnittlige lønnsgapet mellom ansatte i private og kommunale barnehagerer på omtrent samme nivå.

Nylig fikk vi vite at verdens størstefotballturnering av økonomiskegrunner vurderer å flytte til Lille-strøm. Til NRK sier Norway Cup-leder Frode Kyvåg at Oslo kommune

har doblet prisene i løpet av få år, til

fire millioner kroner. Tilskuddet fra

kommunen har stått stille på cirka

to millioner.

– Nå betaler vi for mange av de kom-munale tjenestene som tidligere var gratis.Vi forstår at vi må betale, siden mange avdisse tjenestene er privatisert, fortellerKyvåg.

I NHO Services verden er privatiseringsynonymt med stor fortjeneste. Det forstårjeg, så lenge det dreier seg om kommersielleselskaper som vil overta sykehjem, barne -hager og helsetjenester. Markedene er storeog stabile, og derfor interessante forinternasjonale investeringsselskaper.

Men jeg tviler sterkt på at det i lengden erlønnsomt for landets kommuner.

Eller for den enkelte av oss, sommå betale prisen dersom velferdikke lenger skal være et offentliganliggende.

«Fagforbundet kan visetil helt andre tall ogkonsekvenser, og menerat NHO Service mis-bruker statistikk ogbrukerundersøkelser»

Privatisering – til det beste for hvem?

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 02.12.10 12.42 Side 3


Siden sist

Pris til Notodden Blues FestivalNotodden Blues Festival erkåret til årets internasjonalebluesfestival av amerikanskeBlues Foundation.

Notodden var en av vinnerne daprisen «Keeping the Blues AliveAward» ble offentliggjort. Dette eren prestisjetung internasjonal pris,og regnes som en av de høyesteutmerkelsene en organisasjon ellerenkeltperson kan få.– Dette er mer enn en fjær i

hatten for hele organisasjonen,for byen, for alle de frivillige, ogikke minst for vårt fantastiske oglojale publikum, sier styrelederen iNotodden Blues Festival, Jan LasseHansen.Fagforbundet er hovedsponsor

for festivalen.Blues Foundation har lagt vekt

på festivalens unike atmosfære

og lokalsamfunnets totale enga -sje ment.Med en liten administrasjon og

700 frivillige gjør festivalen denlille byen til et kosmopolitiskbluessenter i Europa med 30.000tilhørere fra alle verdens kanter.

Dette er et blueseventyr som en-hver blueselsker burde unne seg åoppleve, heter det i begrunnelsentil den amerikanske organisa-sjonen.Prisen skal deles ut i Memphis

lørdag 5. februar. PF

Året nærmer seg slutten, og det ermye å glede seg over når vi skal opp-summere 2010 i Fagforbundet. Førstog fremst kan vi være stolte og gladefor at forbundet tiltrekker seg stadigflere medlemmer. Fra et medlemstallpå ca. 310.600 i desember i fjor, er vi nå ca. 318.000 medlemmer. Detskyldes fantastisk innsats fra alleververe. Gode resultater i tariffopp-gjøret, en vel gjennomført streik, ettydelig politisk ståsted og gode yrkes-faglige tilbud er viktige grunner til atfolk ønsker å organisere seg i for-bundet. Med så mange medlemmerøker innflytelsen og gjennomslags-kraften for sakene våre. Det trengs sannelig. I EU er det

mange land som sliter økonomisk, ogoppskriften mange benytter seg av, erå strupe offentlig sektor, privatisere ogkutte lønningene til de ansatte. Pressetfor konkurranseutsetting øker.Arbeidstakernes lønns- og arbeids -

vilkår settes under press – også her i Norge. Skal vi klare å bevare dennorske modellen og dra nytte av dettradisjonelle faglig-politiske sam-arbeidet, må fagbevegelsen holdetrykket oppe hele tida, og vi må bliflere. Selv om vi ønsker oss mer ogtydeligere rødgrønn politikk, er det

ikke tvil om at vi har større innflytelseenn om vi hadde hatt en borgerligregjering. Se på den rødgrønne sats-ingen på kommunesektoren siden2005 – med blant annet 40.000 nyeårsverk i offentlig sektor. Dette er ensatsing som gleder oss og som blantannet gir oss et godt utgangspunktfor bedre grunnbemanning. Noe somer viktig for kvaliteten på de kom-

munale tjenestene og for arbeidetmed å få til hele stillinger.Internasjonal solidaritet er viktig for

fagbevegelsen. De siste åra har Fagfor-bundet hatt et sterkt engasjement forSOS-barnebyen i Angola. Vel 18millioner kroner måtte til for å byggebyen. Nå er den ferdig – med offisiellåpning den 29. september i år. Detteer noe vi har all grunn til å være stolteover, og jeg siterer det den norske am-bassadøren i Angola sa ved åpningen:«Heltene her i dag er dere fra Fagfor-bundet som har fått til finansieringenav denne barnebyen.»La oss ta med oss det gode arbeidet,

stoltheten og engasjementet – så skalvi vinne nye seire i 2011. Med ønskeom en riktig god jul!

Mektige medlemmer

Jan Davidsen, forbundsleder

Med så mange medlemmerøker innflytelsen og gjennom-

slagskraften for sakene våre.

Ny ambulanseavtaleFagforbundet og NHO Serviceble i slutten av november enigeom en ny avtale for ambulanse -personell.

Den nye avtalen har økte minste -lønnssatser, og tillegget for paramedic-utdanning er øket med1000 kroner. Satsene for diett ogmatpenger er også øket.Ansiennitetsbestemmelsene er

utvidet, og avtalen inneholder bestemmelser om at ansatte fårgodskrevet ansiennitet vedfødsels- og adopsjonspermisjonerog for læretid i inntil ett år.For ansatte som er omfattet av

særavtalen, gjelder økningen avminstelønnssatsene fra 1. oktoberi år. For dem som ikke omfattes avsæravtalen, gjelder lønnsøkningenfra 1. juli.Se de nye minstelønnssatsene

på www.fagbladet.no PF

Foto: Kari-Sofie Jenssen

BLUESPRIS: Notodden Blues Festival som blir sponset av Fagforbundet, harvunnet en prestisjetung internasjonal pris.

fel_04-05_Layout 1 02.12.10 09.59 Side 4


I slutten av november fikkdirektør Siri Hatlen ved Oslouniversitetssykehus et varselom søksmål hvis de ikke snurog beholder Are Saastad somtillitsvalgt på Aker sykehus.

Fagforbundet Aker har engasjertadvokat Anne Mari Due til å ta segav saken til Saastad. Dersom beslutningen om å flytte ham tilAkershus universitetssykehus ikkeendres, varsler advokaten at sakenkan havne i retten.

Juridisk uholdbar– Vi oppfatter flyttingen av AreSaastad som juridisk uholdbar.Sykehusledelsen viser med dennebeslutningen at de ønsker å blikvitt en profilert og brysom tillits-valgt som det åpenbart ikke errom for ved Oslo universitets-sykehus, sier nestlederen i Fagfor-bundet Aker, Ann Karin Osode.

Hun er dermed uenig konklu-sjonen til Fagforbundet Oslo. Der mener ledelsen at Saastad er omfattet av den planlagte virk-somhetsoverdragelsen gjennomansettelsesforholdet ved alders-psykiatrisk avdeling.– Vi må forholde oss til reglene

om virksomhetsoverdragelse, påsamme måte som arbeidsgiveremå. Dette er bestemmelser som

gir ansatte et godt vern og goderettigheter i prosesser som dette,sier lederen i Fagforbundet Oslo,Mari Sanden.

StøtteSelv mener Are Saastad at hanikke lenger er ansatt i avdelingen.Han ble heltidstillitsvalgt i 1997,og mener han ble overflyttet tilklinikksjefens stab i 2000. Denne

avdelingen skal ikke flyttes tilAkershus.– Saken bygger på et syltynt

grunnlag, og er et bevisst angreppå de tillitsvalgtes rettigheter,mener Osode.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

MÅ ENDRES: Advokaten til AreSaastad varsler rettssak hvis beslut-ningen om å flytte ham fra Aker tilAhus ikke endres.

Varslersøksmål

Bergen kommune innrømmerat det er tariffbrudd å kon-kurranseutsette kommune -revisjonen. Forbundet mener atbystyrevedtaket er ugyldig.

Bystyret i Bergen vedtok å kvitteseg med sin egen kommune -revisjon etter et benkeforslag fraHøyres bystyregruppe i september.Fagforbundet har protestert ogmener vedtaket er brudd påhovedavtalen mellom LO og KS. – Vedtaket er ugyldig, og pro-

sessen må reverseres, sier rådgiverBernt Vederhus ved Fagforbundetskompetansesenter i Bergen til Fagbladet. «Før vedtak om å konkurranse -

utsette en eller flere tjenester, skal

den enkelte arbeidstakerorganisa-sjon gis anledning til å uttale segskriftlig for besluttende organ,» erordlyden i hovedavtalen.

Innrømmer tariffbruddAdministrasjonen i Bergen kom-mune innrømmer at bystyreved -taket er tariffstridig, men går ikkemed på at det er ugyldig. Saken blefremmet og avgjort av politikerne ibystyremøtet, mener de.Fagforbundet mener at kom-

munepolitikerne ikke kan vri segunna hovedavtalen bare ved åfremme benkeforslag. Forbundetkrever nå et tvistemøte med KS –Kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Tvister om kommunerevisjon

RYDDER OPP: Fagforbundets BerntVederhus krever møte med KS ombrudd på hovedavtalen etterbystyre vedtak om å skrote kom-munerevisjonen i Bergen.

Uføre på facebookFagforbundet har nylig opp-rettet en egen facebook-sidefor helt uføre. Den er et lukketog trygt forum av og for Fag forbundets helt uføremedlemmer. – Du er velkommen til å ta

direkte kontakt meg på e-posttil kari.solberg@broad park.no,så loser jeg deg videre til facebook-siden. Jeg håper påå få innspill om viktige sakersom jeg kan bringe videre tilFagforbundets pensjonist-utvalg, sier Kari Solberg, somer representanten for uføre iutvalget. Facebook-siden er ikke

synlig for andre enn dem somfår tilgang fra Solberg TiB

fel_04-05_Layout 1 02.12.10 09.59 Side 5


Siden sist

Renholdere og opposisjonen i Lier klarte å stoppe Høyresforsøk på å sette renholdet i kommunen ut på anbud. Defikk Frp til å innse at det ikkevar mulig å spare noe påprivatisering.

Om lag 50 kommuneansatte stilteopp i fakkeltog som endte utenforkommunestyresalen da sakenskulle behandles. Da var det gåttei uke siden formannskapet i denHøyre-styrte kommunen sa ja til åkonkurranseutsette alt renhold.Flere av renholderne gikk på taler-stolen i åpen time før kommune -styremøtet og argumenterte imotkonkurranseutsetting.

Ladet stemningSå begynner debatten. Stem-ningen snur. De lokale Frp-poli -tikerne velger etter hvert å støtteopp om kommunens egne 35renholdere framfor å følge Høyresforslag om å privatisere tjenesten.Ap og Frp legger deretter fram

et felles forslag om å beholdedagens ordning med 80 prosentav renholdet drevet kommunaltgjennom Lier Drift og 20 prosent

drevet av private. Voteringenender med 26 mot 23 stemmer.– Det var fornuften som seiret

i Lier. Kommunen kan ikke sparenoe på å sette ut renholdet. Detskjønte etter hvert Frp-represen -tantene, og slo lag med Ap, sierAstrid Isene i Fagforbundet Lier.

Er effektiveRenholdstjenesten i Lier har værtgjennom omfattende omstruk -tureringer og krav til effektivi -

sering. Renholderne har spart inndet som er krevd innspart. «Vi haroppfylt alle krav. Hvorfor?» varblant spørsmålene på de ansattesplakater i fakkeltoget og i åpentime. Det var også argumentet som

fikk politikere til å snu i saken.Frp-politikerne understreket at deikke er prinsipielt imot kon-kurranseutsetting, men at det idette tilfellet ikke er noen grunn.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Almanakken 2011Medlemmene i Fagforbundetfikk tilsendt almanakken for2011 sammen med forrigeutgave av Fagbladet.Almanakken har nytt design.Den er større, mer leservenn-lig og har bedre plass til åskrive i enn den vi er blittvant til. Almanakken er helnorsk,

dvs. at alt er produsert iNorge. Den har fått entydelig Fagforbundsprofilmed bilder av medlemmerog i forbundets farger. Erfaringene med 2011-

almanakken blir tatt med nårforbundet skal planlegge ogprodusere 2012-utgaven. Tekst: Tone Zander, informasjonssjef

Mer effektiv oppfølging avlikelønn, mer likestilte foreldreog bedre kjønnsbalanse iarbeidslivet er hovedpunktene i stortingsmeldingen «Like -stilling for likelønn».

Ett av forslagene er å bedre lønns-statistikkene på bedriftene slik atde også gir bedre innsyn i om deteksisterer kjønnsbaserte lønnsfor-skjeller. De tillitsvalgte skal få enlovfestet innsynsrett i dette. Stortingsmeldingen ble lagt

fram av likestillingsminister AudunLysbakken på hans siste dag somminister før han gikk ut i 16 ukerspappapermisjon.Regjeringen går inn for å inn-

føre en tredelt foreldrepermisjonetter fødsel der mor og far får 12uker hver og 20 uker blir felles. Itillegg får mor tre ukers permisjonfør fødselen. Lysbakken foreslårogså en lovbestemmelse om éntime ammefri for alle ammendemødre. I dag er dette en rett somfins i de fleste tariffavtaler, men

nå vil den også omfatte de i denuorganiserte delen av arbeidslivet.– Med likelønnsmeldingen har

LO fått et godt verktøy for detvidere arbeidet med likelønn. Enstor del av ansvaret hviler nå påpartene i arbeidslivet, mener LOsnestleder Gerd Kristiansen – For LO er det viktig at vi finner

løsninger som vil lukke lønns-gapet. Vi tar stafettpinnen videresammen med forbundene, sierhun i en pressemelding.

Tekst: TORGNY HASÅS

Vil minske lønnsgapet

Ansatte overbeviste politikerne

SEIRET: Renholderne hadde Fagforbundet Lier i ryggen da de møtte politi -kerne i håp om ikke å bli konlurranseutsatt. Bak fra venstre: Ingunn, Asina,Berit, Faiza,Turid. Foran: Grethe og Liv.

FORNØYD: Regjeringens likelønns-melding er et godt verktøy for LOsvidere arbeid med likelønn, menerLO-nestleder Gerd Kristiansen.

Foto: K

ari-S

ofie Jen

ssen

Foto: M

aria W

attne

fel_06-07_Layout 1 02.12.10 12.42 Side 6


< FÅ KVINNER I LOKALPOLITIKKENAv totalt 21 kommunestyre -representanter i Lindesnes erdet bare fem kvinner. Nå opp-fordrer likestillingsutvalget flerekvinner om å stille på liste foranneste års kommunevalg.

< KAMPEN MOT SOSIAL DUMPINGKampen mot sosial dumpingmå utvides til flere kvinnebran-sjer. Den handler ikke bare ommenn i byggebransjen, påpektelikestillingsminister Audun Lys-bakken på en konferanse i regiav Fellesforbundet i november.

< FRP ØNSKER OFFENTLIGKONKURRANSEI mange kommuner er detheftige diskusjoner om konkur -ranse på offentlige tjenester. IRakkestad vil Frp ha sykehjems-plasser, hjemmehjelpstjeneste,rengjøring og barnehager ut påanbud. Partiet møter imidlertidstor motstand, og alle forslagble nedstemt da formannskapetbehandlet dem.

< KRITIKKVERDIG I BARNEHAGETre fagforeninger har varsletbarnehageavdelingen i Hamarkommune om det de mener er kritikkverdige forhold i en avde private barnehagene i byen.Eier og styrer er i desember innkalt til et møte med kom-munen.

< TRE LO-FORBUNDVURDERER SAMMEN-SLÅINGDe tre LO-forbundene Postkom,Norsk Arbeidsmandsforbundog Norsk Transportarbeider -forbund vurderer å slå segsammen. I stedet for å være tre små, vil et slikt forbund blimellomstort med om lag70.000 medlemmer.

Kristian Tangen rettet søkelysetmot den skjulte volden motkvinner som skjer innenfor husetsfire vegger.

Må ta affære – Føler vi ikke samme ansvaret forden volden som skjer i hjemmet,som den volden som vi ser ogopplever i det offentlige rom?Hvorfor hører vi ikke like mye framenn om denne volden, som vigjør når ungdomsgjenger opptrertruende på bussen en sen lørdags-kveld? spurte Tangen. Han er

ambassadør for Kampanjen HvittBånd, som vil at menn aktivt skalbekjempe vold mot kvinner. – Holdninger må endres, slik at

menn klart og tydelig tar avstandfra all vold mot kvinner. Hvis viobserverer vold, skal vi ikke nølemed å ta affære ved å varsle derette myndighetene, slik at voldenfår følger.

Internasjonalt engasjementLO-sekretæren ble etterfulgt avregionleder Tove Marie Paasche iAmnesty som brukte sin appell

til å fortelle om en ny rapport som dokumenterer at barn ned i sjuårsalderen utsettes for seksuelleovergrep i Nicaragua. Fordi aborter totalforbudt i landet, blirmange jenter tvunget til å gjen-nomføre svangerskap etter incestog voldtekt. Fribyforfatter i Trondheim, Asieh

Amini, snakket om vold motkvinner i Iran. – Mine venner og jeg startet en

kampanje mot steining av kvinner.Vi jobber for å få forandret loven.I både den sivile lovgivningen og den islamske straffeloven erdet ulikheter mellom kvinner og menn, sa forfatteren og jour-nalisten.

Tekst og foto: HEIDI OLIV WOLLAMO

– Må reagere mot skjult vold– Jeg savner flere menn som bryr seg. Når vi velger å være stilleom vold, dysser vi ned problemet, sa LO-sekretær Kristian Tangen iTrondheim under markeringen av den internasjonale dagen forbekjempelse av vold mot kvinner.

Mange av LOs fremste juristerhar gått sammen for å skriveen ny kommentarutgave tilarbeidsmiljøloven.

Det eksisterer allerede to kom-mentarutgaver til loven, «arbeids-

rett.no» av Henning Jakhelln ogHelga Aune og «Arbeidsmiljø -loven» av Jan Fougner og LarsHolo. I slutten av februar kommerfagbevegelsens jurister med enegen utgave. 18 jurister fra LO, Fagforbundet,

Industri Energi og andre jurist -miljøer har bidratt til verket. Redaktører er LO-advokatene Atle Johansen og Einar Stueland.

– Den viktigste forskjellen er at vi legger vekt på andre sakerenn de andre utgavene. For eksempel er utvelgelsesprosessenved nedbemanning bare omtaltmed noen få avsnitt hos de andre.Dette er et viktig spørsmål for fagorganiserte. Vi bruker 20 siderpå dette temaet, sier Johansen.

Tekst: TORGNY HASÅS

FN-MARKERING: Rundt 40personer møtte opp for å høreappellene på Torvet i Trondheim25. oktober.

LO inn ijusskampen

fel_06-07_Layout 1 02.12.10 12.42 Side 7

I25 år var vannforsyningen i Paris påprivate hender. De internasjonalestorkonsernene Suez og Veoliahadde kontrollen. Byens innbyggere

betalte regningen.1. januar i år tok kommunen distribu-

sjonen av vannet tilbake. Så langt har kommunen spart 40 millioner euro, ellerrundt 320 millioner kroner, på rekom-munaliseringen.

Mistet kontrollenFra kontorvinduet sitt har Paris’ viseborger -mester Anne le Strat panoramautsikt overRådhusplassen og de sprudlende vann-fontenene. - Byens politikere hadde mistet kon-

trollen med vannforsyningen, sier Anne leStrat. Hun representerer sosialistpartiet PS,som i en rødgrønn allianse fikk flertall iParis etter kommunevalget i 2001. Ønsket om politisk og demokratisk

kontroll av byens vannforsyning var noesom raskt kom på bordet etter valget. Deprivate vanngigantene hadde hatt styringa

på byens stoppekraner i 25 år. Nå ville politikerne ha innsyn og kontroll, men detviste seg umulig innenfor de rammeneVeolia og Suez hadde.

Politikk viktigstIfølge Anne le Strat er det to hovedgrunnertil at kommunen ønsket å rekommunaliserevannet:- Politisk, fordi vann er et fellesgode som

bør drives av det offentlige.- Administrativt, fordi vi nå har kun én

operatør, Eau de Paris, mot tidligere tre.- Nå har vi tatt kontrollen tilbake, fast-

slår le Strat. Som direktør i kommunensvann– og avløpsetat, Eau de Paris, har hunnå også fått tilnavnet Madame Eau deParis.

Del av husleiaTre metrostasjoner øst for rådhusplassenhaster Karim Khelifi hjem fra jobb. Han eransatt i storbyens transportsystem, RATP,som daglig frakter rundt ti millioner passasjerer. Langs en av Paris’ store boule -


Paris tokvannet tilbakeFontenene foran rådhuset i Paris sildrer, sprudler ogbobler som de har gjort i alle år. Men i 2010 fikk vann-fontenene en bilyd: Lyden av penger og kontroll.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ARNAUD ROBIN

Vann i ParisEau de Paris, et heleid kommunaltselskap, står for produksjon, rensingog distribusjon av vann til 2,2 mill.innbyggere.Fram til 1. januar 2010 var distribu-

sjon og rensing av vann på privatehender. 230 av 880 ansatte ble over-ført fra private aktører ved rekom-munaliseringen.

Tema: Hvem skal eie vannet?

fel_08-12_Layout 1 02.12.10 09.31 Side 8

LOVER PENGER TIL PARISERNE:– I år sparer vi 40 millioner euro.Dette er penger byens innbyggereumiddelbart får glede av, sier Annele Strat, viseborger mester i Paris.Her foran byens rådhus, Hotel deville.

>

fel_08-12_Layout 1 02.12.10 09.31 Side 9

varder bor Karim sammen med sønnenBenoit på 21 i en treroms leilighet i enblokk med rundt 1000 leiligheter.Vannkranene åpnes så snart han er

inne av døra hjemme. Middagsfor-beredelser, toalettbesøk, et glass vanntil gjestene.- Hvor mye jeg betaler for vannet?

Det vet jeg ikke. Det er en del av husleia, så det tenker jeg aldri over, sierKarim mens han tapper vann i pasta -gryta.

Slutt på aksjeutbytteDet var den jevne pariser som betalteregningene for kommunens manglendestyring med den private vannforsyn-ingen. Prisene på vann steg ofte ogmye, og det var ikke bare økte utgiftersom drev prisene i været: Den franskeforbrukerorganisasjonen UFC-Quechoisir dokumenterte at Veolia og Suezhadde et overskudd på nær 30 prosent.Etter rekommunaliseringen har

enklere administrasjon og bedre kon-troll gitt store innsparinger.- Tidligere delte de private distribu -

tørene ut jobber til sine underlever -andører uten konkurranse og kontroll.Nå er vi i markedet selv, og kan kon-trollere det. - Men den aller viktigste grunnen til

at vi sparer penger nå, er at vi ikke skalbetale utbytte til private aksjeeiere.

Fryser priseneByens innbyggere får umiddelbart gledeav innsparingene, lover viseborger -mester le Strat:- Vi har garantert at dagens pris på

vann skal holdes stabil fram til 2015.– Kan det også bli aktuelt å senke

prisene?- Vi har senket prisene noe, men det


– På papiret var alt perfekt. I virkelig -heten var det en veritabel maktkamp, sier Francoise Riou, sekretær i CFDT, en av de sju fagforeningene i Eau de Paris.I alt 230 personer ble berørt da vann-

forsyningen ble overført fra private selskaper til Paris kommune. Det måttenoen tøffe forhandlingsrunder til førsamtlige var sikret jobb.– Problemet var ikke rekommunali -

seringen – den hadde vi stemt for gjen nom kommunevalget. Problemet var det som skjedde med de ansatte,

sier Blanche Fasola, en av de tillitsvalgte i CFDT.Total mangel på ledelse gjør hverdagen

uutholdelig for de ansatte «på gølvet»,forteller de tillitsvalgte i Eau de Paris.

Mangler ledelseProblemene bunner i at organiseringenav arbeidet ble glemt under rekommu -nali seringen, påpeker CFDT-tillitsvalgte. – Lederne fulgte ikke med inn i det

nye kommunale selskapet, og dermedstopper arbeidet opp. Det er ingen til å

Engasjement om vannetMange ansatte har betalt en høy pris for rekommunaliseringav vannet. Fasit etter ti måneder er frustrasjoner, høyt syke-fravær og tre selvmordsforsøk.

Vann i Norge• 1 million nordmenn får drikkevannfra kommunale vannverk som ikkeer godkjent. • 1,3 millioner nordmenn drikkervann som ikke er renset for para -sitter, og kan føre til epidemier.• I 23 norske kommuner har mer ennhalvparten av innbyggerne vann fraprivate vannverk.• Et lovforslag om at nye vann- og avløpsanlegg skal være heleide avkommunen har vært på høring, og vil etter planen legges fram for Stor tinget våren 2010.

Kilder: NRK Forbrukerinspektørene,Mattilsynet, FN-sambandet.


fel_08-12_Layout 1 02.12.10 09.32 Side 10

er for tidlig å si om det blir ytterligerereduksjoner. - Nå i første driftsår regner vi med å

spare inn 40 millioner euro. Dette erpenger som pløyes direkte tilbake til tjenestene, blant annet til å reparere ogfornye ledningsnettet.

Ukjent for de fleste– Kjenner parisere flest til rekom-munaliseringen?- For å være helt ærlig: nei, smiler

Madame Eau de Paris. - Årsaken er nok først og fremst at

fakturaen går til boligselskapene og ikkedirekte til den enkelte beboer. Men vi hargjort en meningsmåling, og den viser atde fleste av byens innbyggere ønsker atvannforsyningen skal være en ren kom-munal tjeneste.- Vi ser også at dette er en tendens

som sprer seg, og at det er en begynn-ende offentlig debatt om driftsmåter.Flere større byer, som for eksempel Lilleog Lyon, vurderer nå å rekommunaliserebyens vannforsyning.


koordinere arbeidet, undertegneavtaler med underleverandører,sørge for at regninger blir betalt,sier tillitsvalgt for CFDT i Eau deParis, Jean-Marc Moryosef.Han anslår at av de nesten

900 ansatte, er det bare rundt200 som jobber.– Frustrasjonene er store,

mange er sykmeldt, og vi harogså hatt selvmordsforsøk somkan knyttes til problemene for de ansatte i Eau de Paris, sierMoryosef.

Ingen løsning i sikteEtter ti måneders forhandlingerom organisasjonsmodellen er detfortsatt ingen løsning i sikte,påpeker Blanche Fasola.– Vi har nå fått gjennomslag for

at det må inn eksperter for å sepå arbeidsmiljøet vårt, menproblemet er at det vil ta lang tidfør det blir resultater av dette, sierFasola.I mellomtiden gjør de fleste sitt

ytterste for at det skal gå, menCFDT-represen tantene mener detnærmer seg en kritisk grense. – Rekommunaliseringen blir

glorifisert. Den menneskelige ogorganisatoriske siden av dette erhelt feilslått, fastslår BlancheFasola.

Privatisering avvelferdsgoderOrganisasjonen For velferds-staten har dokumentert atkommersielle selskaper er iferd med å erobre den norskevelferdsstaten. Tjenester sombarnehage, barnevern ogeldreomsorg eies av interna-sjonale konsern som tar utmillionfortjeneste fra offentlige tilskuddsmidler.Fagforbundet mener det

er riktig å overføre privat -skole lovens forbud mot å taut profitt til å gjelde alle vel -ferdstjenester.

Landsstyret i Fagforbundet

16. september 2010

INGEN MIDDAG UTEN VANN: – Kommunen må hahånd om de viktige tingene for innbyggerne, og vann erdet viktigste av alt, sier Karim Khelifi med sin middags-sultne sønn Benoit i bakgrunnen.

MAKTKAMP: – På papiret var alt perfekt.Virkeligheten er at de ansatte ikke erivaretatt, sier de tillitsvalgte i fagfor-eningen CFDT. Fra venstre Blanche Fasola,Jean-Marc Moryosef og Francoise Riou.

>

fel_08-12_Layout 1 02.12.10 09.32 Side 11


Bevisst forbrukerTil forskjell fra mange andre for-brukere, er Karim Khelifi velinformertom den stille revolusjonen som harskjedd med byens vannforsyning. Oghan er ikke i tvil om at det var etriktig grep:- Jeg er glad kommunen har tatt

vannet tilbake. - Det er kommunen, og ikke pri -

vate, som bør ha hånd om de viktigetingene for innbyggerne, som vann,helse, utdanning og transport. Dissetjenestene må styres av det offentligefor at vi skal være sikre på at inn-byggere behandles likt.- Vann er det viktigste av alt. Vi

kan ikke leve uten. Har vi ikke vann,er vi tilbake på steinaldernivå i løpetav kort tid.

Mindre flaskevannEau de Paris ønsker også å øke folksgenerelle bevissthet om vann. - De siste årene er vannforbruket

i byen redusert. Noe av årsaken er at vi får mindre industri og mer kontorer, men også at storforbrukere som for eksempel hoteller, har gjort omfattende tiltak for å sparevann.- I byens klimaplan står det også

at vi skal redusere forbruket av flaskevann. Dette prøver vi å påvirkeblant annet gjennom skolekampanjerder vi deler ut vannglass til barna.

Boblevann fra kranenAnne le Strat ser at tiltakene virker.- Brukerundersøkelsene våre viser

at innbyggerne stoler mer og mer på

kranvannet, og vi ser at forbruket avvann på flaske synker, sier viseborger -mesteren. Også de som foretrekker vann med

bobler, får sitt uten å ty til ferdigkjøptpå flaske:- Tidligere i år åpnet vi en drikke-

vannsfontene med kullsyret vann. La Pétillante (den sprudlende) erplassert i en av byens parker, smilerviseborgermesteren.Rundt La Pétillante er det ikke

uvanlig å se parisere fylle opp flaskerog kanner med sprudlevann. Karim Khelifi er en av dem. Han

passerer «La Pétillante» hver dag påvei til jobb.- Ofte har jeg med en tomflaske

og fyller den opp med sprudlevannnår jeg går forbi.

Vann som vareTenk deg en virkelighet hvor bare de rikeste har rent vann ispringen. Slik er det for millioner av mennesker. I mange land betaler man ofte mange ganger mer for vannet i slum-områdene enn i middelklasseområdene. Dette fordi slum-områdene ikke er tilsluttet det kommunale vann-nettet, ogdermed må mange kjøpe vannet sitt til overpris fra ambuler-ende selgere.Alternativet er å slukke tørsten med forurenset vann, og

dermed bli tall på en stadig høyere sykdoms- og dødsstatistikk. Kilde: fn.no

ÅPNE KRANER: En hverdag uten vann er utenkelig, det samme er en dag uten barbering for 21-årige Benoit Khelifi.


Vann i verden• 1,1 milliard mennesker er uten tilgang til rent vann• 2,6 milliarder mennesker mangler trygge sanitær -løsninger.• Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at ett av tre sykdomstilfeller i verden skyldes dårlige miljøforhold,spesielt forurenset vann.• Å sikre adgang til rent vann er en sentral del av fattig-domsbekjempelsen.• FNs menneskerettighetsråd vedtok i september i år atrett til rent drikkevann inngår i menneskerettighetene.

fel_08-12_Layout 1 02.12.10 09.32 Side 12

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

LITEN SJANSE FOR DEG. STØRRE SJANSE FOR EN AV OSS.Nå har LOfavør forsikringer som gir deg bedre dekning. For med 900.000 medlemmer må vi tenke på det meste.Les mer om forsikringer og hent dine fordeler på lofavor.no Medlemstelefon: 81532600. SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250

fel_13_Layout 1 02.12.10 09.38 Side 13


– Arbeidsgiverorganisasjonen NHO Servicesier de ønsker å heve nivået på debattenom offentlig ressursbruk. Jeg syns ikkenotatet fra NHO bidrar til det, sier leder i Fagforbundet, Jan Davidsen. Han menertallene og påstandene fra NHO er heltubrukelige som grunnlag for politiske beslutninger.Nå pågår budsjettbehandlingene i kom-

munene, og svært mange lokale Høyre- og Frp-politikere kommer til å henteargumenter fra NHO-notatet for å få konkurranseutsatt kommunens tjenester. I tillegg til innsparinger, påstår NHO atkvaliteten på tjenestene blir den samme, og at det ikke kan sies noe sikkert om de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser vil bliendret.

Fjernt fra virkeligheten– Helt feil, og fullstendig virkelighetsfjernt,mener to av Fagforbundets tillitsvalgte iOslo, Per Egil Johansen og Mariann Hagen.Mariann Hagen var tidligere hovedtillits-

valgt i Norlandia Care Omsorg og ansattved Oppsalhjemmet i Oslo. Nå er hunplasstillitsvalgt på Lilletøyen sykehjem somdrives av Oslo kommune. Hun mener detgir et uriktig bilde av virkeligheten nårNHO påstår at kvaliteten blir den samme

når et privat selskap omorganiserer driftenfor å redusere utgiftene.– Da kommunen drev Oppsalhjemmet,

hadde vi sju renholdere, én i hver etasje.Etter at Norlandia overtok, ble antallrenholdere redusert til to. Vi fikk mangeklager fra pårørende og ansatte om dårligere hygiene, forteller hun.– I tillegg ble antall årsverk blant de

omsorgsansatte redusert med fem, og syke-pleierne ble omorganisert i fagteam uten tilknytning til avdelingene. Ved sykdom blede puttet inn i turnusen for å fylle hullene.

Store forskjellerDa Mariann byttet jobb til det kommunaleLilletøyen sykehjem, gikk hun ned ettlønnstrinn, men opp ca. 10.000 kroner ilønn.– NHO har forhandlet lønn og andre

ytelser for ansatte ved private sykehjem imange år, så lønn og arbeidsbetingelser ernoe de burde kjenne godt. Dessuten er detbare å sammenlikne protokollene fra desiste oppgjørene for KS- og NHO-opp-gjørene for sykehjemsansatte. De viser enbetydelig forskjell. Dette vet NHO. Jeg synsdet er grovt manipulerende når de påstår atdet ikke kan sies noe klart og sikkert omforskjellene på lønn og pensjon, sier

nestleder i Sykehjemsetatens fagforening iOslo, Per Egil Johansen.– Vi sitter på gjennomsnittstall som viser

at lønnsforskjellene mellom kommunale ogprivate sykehjem i Oslo ligger mellom30.000 og 100.000 kroner. NHO viser tillokale forhandlinger som skal gi de ansattepå privatdrevne hjem noe mer, men vår erfaring er at dette ikke fungerer, sier PerEgil Johansen.

–Feilaktigepåstander

Fagforbundet om NHO-notat:

Kommunene kan spare mange titalls millioner på å konkurranseutsette offentlige tjenester. Dette påstår NHO i sin sjarmoffensiv overfor norske kommuner.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

SJOKKERT: Rådgiver Linn Herning ble sjokkertover blant annet manglende kilder da hun gikkgjennom NHOs notat.

fel_14-15_Layout 1 02.12.10 09.38 Side 14


– Og da har vi ikke tatt med pensjons-ytelsene. De er vanskelig å få oversikt over,siden private selskaper stadig bytter ord-ninger. Grovt sett kan vi i alle fall plusse pådrøyt 50.000 kroner for offentlig ansatte,mener Johansen.

Usikre tall«Tenk på et tall» heter notatet der Fagfor-bundet har gått gjennom tallene fra NHOService. – Jeg ble rett og slett sjokkert da jeg gikk

gjennom materialet fra NHO, sier rådgiverLinn Herning i For Velferdsstaten og en av dem som står bak Fagforbundetsmotrapport.– NHO bruker kommunens egne Kostra-

tall for å beregne utgiftene på blant annetsykehjemsdrift. De skriver at slike tall ikkeer helt nøyaktige, men konklusjonene dereser uten forbehold.– Kommunene har svært ulike måter å

rapportere på, og dette påvirker resultatet.Vi har sammenliknet budsjett og regnskaps-tall for Bergen og Trondheim med NHOs

tall. I Bergen snakker vi om en forskjell på 800 millioner kroner. Dette viser atNHO har en svært lettvint omgang medtall, sier Herning.

Bruk de rødgrønne lokaltJan Davidsen oppfordrer Fagforbundetstillitsvalgte over hele landet til å bruke forbundets «Tenk på et tall»-notat, der regnestykkene plukkes fra hverandre og påstandene tilbakevises.– Vi ser hvordan NHO Service sam-

arbeider med Høyre og Fremskrittspartietfor å få kommunene til å legge til rette formest mulig private løsninger på offentligetjenester. Det er viktig at våre tillitsvalgtetar kontakt med de rødgrønne partiene lokalt og arbeider sammen med dem ikampen mot anbud og konkurranse -utsetting.– Sammen kan vi demme opp for den

privatiseringsbølgen som NHO og deborgerlige partiene forsøker å oversvømmeoss med, sier forbundslederen.

– Først og fremst vil jeg si at dettenotatet ikke nødvendigvis er lagetmed tanke på at kommunene skalkonkurranseutsette mest mulig. Det vi ønsker, er at kommunene skal se påutgiftene sine og organisere tjenes-tene mest mulig effektivt gjennomden metoden NHO betegner som«beste praksis», sier faktasjef i NHO,Lasse Tenden.– Om det er private selskaper eller

kommunens egne ansatte som gjørjobben, er i denne sammenhengenikke vesentlig, fortsetter han, oglegger til at selvsagt er NHO Serviceen interesseorganisasjon for privatetjenesteleverandører.Han avviser at NHO bruker usikre

tall på en tendensiøs måte for åfremme privatisering i kommunene: – Vi bruker Kostra-tall fordi det er tilgjengelige, offisielle tall. Vi redegjøri notatet for at de har usikkerhets-momenter ved seg, spesielt når vi gårned på kommunenivå. Samtidig er det slik at noe trekker utgiftene opp,andre ting reduserer dem. På lands-basis mener vi dette jevner seg ut, slik at tallene gir et korrekt bilde av økonomien.– Når det gjelder de ansattes lønns-

og arbeidsforhold, har vi god oversiktover dette gjennom de avtaler NHOService har med blant andre Fagfor-bundet. Vi står inne for det som erskrevet i notatet, og mener vi har goddekning for innholdet, sier LasseTenden.

– En utfordringtil kommunene

FJERNT FRA VIRKELIGHETEN: Per EgilJohansen og Mariann Hagen mener NHOspåstander om at det ikke kan sies noesikkert om ulike lønns- og arbeidsbeting-elser i privat og offentlig omsorg, ervirkelighetsfjernt.

fel_14-15_Layout 1 02.12.10 09.38 Side 15

Veien til jobb som helsefagarbeider på om-sorgssenteret har vært lang og kronglete.Oppveksten i et vanskelig hjem ble startenpå en legal medisinering som gjordebarndom, ungdom og starten på voksen-livet angstfylt og slitsomt. Helt til Vigdis Solrun Skarvøy bestemte

seg for at hun ikke ville leve sånn lenger.Hun ville noe mer. Da var hun 26 årgammel. Hun la seg inn for avrusning for åbli kvitt medisinavhengigheten. Hun gjen-nomgikk et hvelvete av abstinenser. Hunfikk store søvnproblemer og angstanfall såsterke at hun ikke kunne puste. Ved beinhard vilje og god støtte fra mann

og psykolog, kom hun ut ren og fri. Så begynte veien fram mot å bli en aktiv

samfunnsborger.

LøvetannbarnHistorien om Vigdis er historien om et be-gavet barn som ikke fikk ro til å vokse segtrygg og sterk. Hun var flink på skolen,likte å konkurrere og var god til å synge. Men når hun kom hjem, sto hun på tå og

kikket inn vinduet for å forberede seg pådet som kom, og se om hun turte å gå inn.

– Jeg var så redd hver eneste dag, minneshun.Årene gikk, og etter hvert ble angst-

anfallene så sterke at hun ble lagt inn påsykehuset for å få en pause fra hjemmet, enpause fylt med beroligende medisiner. Såbar det hjem igjen. Noe annet tilbud fikkikke 16-åringen.

AvrusningMen Kåre fra nabobygda så henne. Trossbygdesladder om familien hennes, villestødige Kåre gifte seg med Vigdis. De fikkto barn, og Vigdis holdt hjemmet skinn-ende. Ungene var velstelte og matenhjemmelagd. Men Vigdis slet med angstenog overlevde i hverdagen på vilje og piller. Langsomt vokste beslutningen fram.

Mannen tok velferdspermisjon, og hun laseg inn til avrusning. Og sto løpet ut.– Jeg kom inn som en stille og beskjeden

person. Da jeg kom ut, hadde jeg lært å blistorkjefta, ler Vigdis.

Syngende havfruerVigdis startet det nye livet skrittvis. Førsttrådte hun ut i foreningslivet – i Fiskar-

kvinnelaget og Landsforeningen for hjerte-og lungesyke. Så tok hun opp sangen igjen. Som barn

hadde hun elsket å stå på scenen. Nå blehun med i gruppa Syngende havfruer ogunderholdt på basarer, sykehjem og syke-hus. En blanding av popslagere og country.Også jodling og «Min barndom svant såhurtig hen» fikk plass på repertoaret somhavfruene turnerte med.Hun fant igjen gleden over å stå på

scenen – og over å glede andre.Men tyngden av barndommen lå fortsatt

på skuldrene. Stresset ga fysiske utslag.Blodtrykket var høyt.

– Det er aldri for sent


Vigdis (62) kjempet i tiår mot å bli uføretrygdet. Hun villedelta i samfunnet. Hun fikk sjansen på Røbekk omsorgs-senter. I fjor tok hun fagbrev i helsefag med bare sekserepå kortet. Et livsdrama som endte godt på grunn av kjærlighet – og en sterk vilje.Tekst og foto: TITTI BRUN

fel_16-18_Layout 1 02.12.10 09.39 Side 16


Ny veiLegen fortsatte å følge henne opp. En dagkom han med rådet som sendte livet i en nyretning.– Jeg gikk hjem til Kåre, og grudde meg

for å fortelle om forslaget. Men Kåre bareså på meg og sa: «Men kjære deg, er detikke verre? Da selger vi huset og flytter.»Slik endte ekteparet i Molde, der ingen

kjente historien hennes. Hun var i førti-årene og endelig begynte trykket å lette. – Og jeg er jo snar til å komme i kontakt

med folk. Jeg hjalp en gammel dame i opp-gangen, inviterte noen til nyttårsfeiring,bakte og kom i prat med folk.

Og ad omveier fikk hun en liten del-tidsjobb i en fiskebutikk.– Hei, kor kjekt det var. Endelig deltok

jeg i samfunnslivet. Det hadde jeg ønsket sålenge.

– Jeg hadde sittet nok hjemmeVigdis var i utgangspunktet 100 prosentuføretrygdet. Deltidsjobben ga livsmot, og Vigdis opp-

søkte Nav for å få hjelp til å komme viderei arbeidslivet. Men Nav kom ikke med noe jobbtilbud;

de bare opprettholdt uføretrygdtrygden.– Det var jo ikke det jeg ville. Jeg ville få

hjelp til å jobbe, jeg hadde vært nokhjemme. Jeg ville jo ikke sitte som pen -sjonist lenge før jeg var 50, særlig ikke når jeg endelig følte meg sterk og frisk.

Fikk sjansenVigdis ga seg ikke. Hun så en annonse om16,2 prosents stilling som assistent på Røbekk omsorgssenter. Der var drømmen. <

FARGERIK: – Jeghar vært så heldigog truffet godehjelpere i livet, sierhelsefagarbeiderVigdis SolrunSkarvøy

LYSPUNKT: Vigdis i en hverdagsprat med vakt-

mester Magne Gjetøy.

fel_16-18_Layout 1 02.12.10 09.39 Side 17


Hun ringte samme dag, og allerede da sahun det som det var. – Jeg fortalte at jeg hadde vært psykisk

plaget. Og tenk; lederen Kristin Eidem sa:Kom og snakk med oss.– Og så fikk jeg min første vakt. Og avtale

om å prøve meg i en tre måneders periode.Det er nå 12 år siden. – Det var 20. august 1998, sier Vigdis,

mens vi beveger oss bortover gangen opp tilen av oppholdsstuene på Røbekk. Under-veis legger Vigdis en arm rundt en av beboerne, og de har en ørliten samtale nedover korridoren.

Jobbet seg sterkHun begynte med 16,2 prosent som assi -stent. Så ble det plusset på med ekstravakter til hun etter hvert fikk 40 prosentstilling. Resten av inntektene kom fortsattfra Nav.Med til historien hører også noen vonde

runder med hjelpeapparatet. Skjemaveldeter enormt forvirrende og lett å trå feil i.Først jobbet hun hardt for å slippe uføre-trygd, så ble brått all trygd fjernet.Da hoppet Vigdis og lot det stå til. Hun

levde på 40 prosent stilling og skjøtte påresten med tilkallingsvakter og renholds-jobb i seks år.– Det var liflig musikk da leder Kristin sa:

– Så lenge det er arbeid, skal du få.

Studier til seksVel inne i oppholdsstua er Vigdis rask til åslå av en prat med Guro Jakobsen (96),som byr på moreller sønnen har kommetinnom med.– Så hyggelig å treffe akkurat deg. Jeg

besto jo eksamen på deg, husker du? spørVigdis.For i 2008 ble Vigdis oppfordret til å ta

fagbrev. Og hun slo til.

– Jeg stilte i ny kjole og ny veske som eiskolejente, sier Vigdis og ler høyt vedtanken på så lett, forventningsfull og nysgjerrig hun var.– Jeg hadde aldri trykket på en datatast,

og jeg måtte kjøpe min første pc. Det varstas. Jeg er blitt fenomenal på nett, sierVigdis og stråler. Jeg er på facebook, ogchatter med barnebarna, legger hun til.– Jeg elsket hvert minutt. Det var en

kjempegjeng. Det var interessant. Jeg har enveldig god hukommelse, så alt gikk greit.Greit er en underdrivelse. For Vigdis fikk

toppkarakter i alle fag.

Partydrinker og latterHun liker å jobbe på festene for beboernepå Røbekk. Da vanker det drinker medparaplyer og trekkspillmusikk så det gyngerbortetter. Vigdis leder allsangen og kler segut i stilige hatter som, etter litt motstand gårpå omgang, pryder beboernes hoder ettertur. Sånt blir det latter av.– Jeg har mange å takke for at livet er blitt

så fint, både lege, leder og kolleger. Folksom har trodd på meg. Og aller mest Kåre,som til og med hørte meg i pensum. – Det er aldri for sent å få til noe i livet.

Jeg har lært grundig at det er viktig å gjørenoe når man ser at noen trenger støtte. Atnoen bryr seg. Enten det er psykiskevansker eller rus. Enten det er voksne ellerbarn som lider. Det er viktig å forhindre atrusmidler er eneste metoden et barnkjenner.– Jeg vil jobbe lenge. Nå har jeg meldt

meg på slankekurs, så helsa holder minst tiljeg er 67 år, ler hun, mens hun går ut tillivsledsageren gjennom 44 år. Han venterpå henne i bilen for å kjøre henne hjem.

EKSAMEN MEDGLANS: Sammen stårde til toppkarakterer,helsefagarbeiderVigdis Solrun Skarvøyog beboer Guro Jakobsen.

Jeg vil jobbe lenge.Nå har jeg meldt

meg på slankekurs, såhelsa holder minst til jeger 67 år.

fel_16-18_Layout 1 02.12.10 09.39 Side 18


Bestill Carpe Diem – 2011-utgavenSend mail til: [email protected]

Planleggeren er 12x18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å fi nne fram i.

Refi llen inneholder: Kalendarium for 2010, årsplanlegger og notatblokk

– [email protected]

Planleggeren er 12x18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å fi nne fram i.

Fagforbundet er LOs største forbund med

nærmere 320 000 medlemmer.

stk. (art. nr 1) refi ll á kr 50,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 3) komplett sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: ...................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Postnr.: ....................................................................... Poststed: .......................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Medlemsnr.: ..........................................................................................

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 OsloTilbudet gjelder Fagforbundets medlemmer.

LOfavør ønsker at du skal føle deg trygg utenfor jobben. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig.

Gå inn på: hoytidforbrann.noEller SMS med kodeord: BRANNQUIZ til 2242 Avsluttes 31.12.2010

Vinn en

iPhone4#2 premie

Nye iPod nano iPod nan

som mulig.

n no

Vi

iPh#2

Nye

Høytid for brannPå hoytidforbrann.no får du gode råd om hvordan du kan sikre deg og din familie mot brann. Du fi nner også gode tilbud på sikkerhetsprodukter og en brannquiz med fi nepremier.

Øk kunnskapen om brannsikkerhet og vinn fi ne premier

12.51

fel_19_Layout 1 02.12.10 09.42 Side 19


Full fart på hvilepuls

Det er ingen grunn til å bli bekymret overbrannkonstabel Glenn Lauviks umenneskeligetempo. Mannen har egentlig hvilepuls – entenhan er på Sotra eller i Afghanistan.

PortrettetTekst: OLA TØMMERÅS Foto: EIVIND SENNESET

Glenn Lauvik har frivakt fra jobben påBergen hovedbrannstasjon den dagen Fag-bladet har avtalt intervju. Han kommer littforsinket, og beklager:

– Jeg måtte bytte om noen vakter påSotra.

– På Sotra?– Ja, du skjønner. De var i manko for folk,

så jeg har tatt en ekstra halv stilling der ute.

Firebarnspappaen er berømt for sinemange baller i lufta: Full jobb som brann-konstabel i Bergen, halv stilling på Sotra,flere perioder som paramedic på helikopteri Afghanistan, arrangør av sommerleir forbrannskadde barn, fotballtrener for små -guttelag og nestleder i Fagforbundet Bergenbrannkorpsforening.

– Ja, det må vi få til, svarer Glenn umid-delbart når vi ringer og spør om han har tidtil et intervju en fredag i oktober. Om et pardager reiser han nemlig tilbake til Afghani-stan.

Barna (ni måneder, seks, sju og tolv år)og samboer Aina ble med til byen, sidenpappa ikke skulle være på jobb på Sotra iettermiddag likevel. Akkurat nå er de påBadeland mens Glenn møter oss i Bergenhovedbrannstasjon. Etterpå skal han hakvalitetstid med barna i badet.

Mange endringer av planer, men Glennsitter der med hvilepuls.

Forklaringen kan være at han er vant tildet. Etter sigende har han nemlig hatt bånngass siden fødselen. Som barn var aktivi -tetsnivået minst like høyt.

– Høy aktivitet gjør deg kreativ når detgjelder å disponere tida, forklarer Glenn. – Det er en evne som utvikles når man ikkehar lært å si nei, skjønner du.

Men én gang klarte han ikke å lirke denekstra timen ut av døgnet. Det var da hanhadde sagt ja til å gå på et kurs i å si nei.Det gikk ikke så bra.

Han rakk ikke å delta.Derimot rekker han det meste av alt

annet, blant annet nestledervervet i Fag -forbundet Bergen brannkorpsforening.

– De sa det ville bli lite å gjøre. En størreløgn har jeg aldri blitt fortalt, ler Glenn.Han har vært med i fire år, en periode somhar vært preget av store, tunge og viktigesaker i foreningen.

Og han reduserer ikke engasjementetbare fordi han oppholder seg i Afghanistan.Ifølge leder av Bergen brannkorpsforening,Jørn Davidsen, ringer han til fagforenings-kontoret minst to ganger i uka for å dis-kutere utviklingen her hjemme.

– Det betyr mye for slagkraften vår, sierDavidsen.

Snart er han tilbake i Afghanistan. Hankommer hjem til jul, men returnererallerede i februar. Neste år har han sagt jatil to perioder på åtte uker som paramedicpå evakueringshelikopter.

– Jeg har aldri følt meg utrygg i Afghani-stan, men det er noe annet å drive rednings-arbeid fra lufta enn å være på bakken,mener Glenn. I helikopteret sitter han ogmakkeren, anestesisykepleier Anne Strand

Glenn Kenneth LauvikAlder: 39 år

Stilling: Brannkonstabel i Bergen ogSotra. Paramedic på evakuerings-

helikopter i Afghanistan. Nestleder iBergen brannkorpsforening. Arrangerer

sommerleir for brannskadde barn.Familie: Samboer med Aina. Fire barn

(to på full tid og to på halv tid).

fel_20-22_Layout 1 02.12.10 09.43 Side 20


fel_20-22_Layout 1 02.12.10 09.43 Side 21


Finstad, ganske trygt. Mener de i hvert fallselv.

Glenn omtaler det helst som en jobb, enspennende jobb med utfordringer – ikkeførst og fremst farlig, eller dramatisk.

– Det skjer jammen ting under utrykningher hjemme også. Både brann- ogambulansepersonell opplever dramatiskeepisoder, enten det er i Afghanistan, påSotra eller i Bergen, understreker han.

Men én dag husker alle fra sist han var i Afghanistan. Noen dramatiske timer somfylte avisenes førstesider i flere dager, nem-lig ettermiddagen 2. mai 2010. En gruppepå 15–20 norske soldater ble angrepet av et stort antall opprørere ved landsbyenGhowrmach.

Klokka 20.30 er åtte nordmenn hardtsåret. Kampene pågår fortsatt når de toevakueringshelikoptrene stasjonert vedMeymaneh rykker inn. Glenn og AnneStrand Finstad utgjør besetningen på detene.

Det var høyst spesielt. Normalt rykkerikke evakueringshelikoptrene med helse-personell inn før kampene er over.

– Da fartøysjefen ga klarsignal, var detingen som var i tvil; vi ville inn. Vi trengte

kun et blikk. Deretter var det fullt fokus påjobben. Ikke noe annet, sier Glenn.

De kunne se tilbake på en vellykket aksjon under debrifing i Meymaneh senereden kvelden.

Ingen står nærmere i en slik jobb ennmakkeren i helikopteret. Anne Strand Finstad har tilbrakt mange timer på jobbmed Glenn i Afghanistan.

– Glenn har bunnsolid erfaring, og han kan det med å kommunisere uten åprate. Bare med blikk. Det er gull verdt

i akutte situasjoner i et støyende helikopter,sier hun.

For øvrig røper hun, ikke overraskende,at Glenn bruker dødtid i Afghanistan tilblant annet førstehjelpsundervisning forkolleger.

14 dager er visstnok den tida det tar frabrannmann Glenn kommer hjem til hanbegynner å bli rastløs.

– Ja, samboeren min sier så. Etter to ukerber hun meg planlegge en ny tur, ler han.

Glenn understreker at han kan takkedem rundt seg for at det er mulig.

– De er veldig fleksible, både samboerenog eksen som jeg har to barn med, samtarbeidskollegene. Jeg får stort sett lov til ågjøre akkurat som jeg vil.

– Men fire barn? – Det blir tid til dem også, forsikrer

Glenn. Én uke hver måned er han med dem hele

tida. Det er hver gang han har brannvaktpå Sotra. Da får han nemlig ikke bevege segmer enn fem minutter fra stasjonen, ogsiden han bor like ved, så betyr det at hanmå være hjemme hele tida – om han vileller ei. Ja, så fremt det ikke brenner, da.

– For ungene er det stor stas at jeg begynte å ta disse vaktene, smiler Glenn.

Den andre barneflokken til Glenn, desom har vært til behandling på Brann-skadeavdelingen på Haukeland sykehus,

skal han møte mellom toAfghanistan-oppdrag tilsommeren. Haukelandsykehus står som arrangører av leirenBurnCamp, der hen -

sikten er å lære barna å leve med sinebrannskader. Glenn og hans kollega TrondWehle gjennomfører leiren.

– BurnCamp flyttes rundt i Norge hvertår, og hvert eneste sted har kolleger fralokale brannstasjoner deltatt og hjulpet til.I fjor var leiren i Stavern. Larvik brann-stasjon stilte med mannskap hver enestedag.

– Det høres ut som en klisjé når vi sier atbrannmenn har et enormt samhold, stilleropp for hverandre og hjelper hverandre.Men det er ingen klisjé. Det er slik det er.

Jeg får stort sett lov til å gjøreakkurat som jeg vil.

GLENN KENNETH LAUVIK

Portrettet

Foto: Privat

fel_20-22_Layout 1 02.12.10 09.43 Side 22


FEBRUAR

PEDAGOGISK OPPLÆRING FOR NYE INSTRUKTØRER Hvem kan søke: Instruktører som ikke harpedagogisk opplæring, og nye instruktørersom ønsker å undervise i grunnopplæringFase 1 og Fase 2 og temakurs for tillitsvalgte.Må ha meget gode kunnskaper om organisa-sjonen, og lov og avtaleverk. Må ha gjen-nomført Fase 1 og Fase 2-opplæringen og ha verv i Fagforbundet. Tema: Tillitsvalgtskolering i Fagforbundet,mål med skoleringen, Instruktørenes rolle.Pedagogikk - Å lære - å lære bort. Tid: 14.– 16. februar 2011Kurssted: Sørmarka.Søknadsfrist: 3. jan. 2011.

APRIL

SKOLERING AV INSTRUKTØRER TIL ORGANISASJONSMODELL, SAMHANDLING OG PLANLEGGINGHvem kan søke: Instruktører som skal brukestil felles kurs for fagforeningsstyrer og sek-sjonsstyrer. Kurset skal i hovedsak kjøres ienkeltforeninger for fagforeningsstyret ogseksjonsstyrene sammen. Instruktører måpåberegne at de skal avholde kurs for fagfor-eningsstyrene og seksjonsstyrene i egetfylke. Det er viktig at man har god organisa-sjonsforståelse og erfaring som instruktør.Tema: Hvordan få fagforeningsstyrene ogseksjonsstyrene til å fungere sammen ihenhold til organisasjonsmodellen ogrammemodelldokumentet som er vedtatt av Landsmøtet.Tid: 6.– 8. april 2011.Kurssted: Sørmarka.Søknadsfrist: 14. februar 2011.

AOF STYREREPRESENTANTERHvem kan søke: Nyvalgte representanter iAOF styrene lokalt.Tema: Ansvar, rolle, regnskap, budsjett, samarbeid og erfaringsutveksling.Tid: 3. – 4. mai 2011.Kurssted: Keysersgt. 15.Søknadsfrist: 8. april 2011.

MAI

STRATEGISK INNFLYTELSE FOR TILLITSVALGTE SOM HAR HATT FASE 3 FØR 2008Hvem kan søke: Tillitsvalgte som har tattFase 3 før 2008.Tema: Kommunikasjon, hvordan øve inn-flytelse, presentasjonsteknikker, metode-valg, hjelpemidler og målsetting/strategi.Tid: 9.– 12. mai 2011.Kurssted: Sørmarka.Søknadsfrist: 26. mars 2011.

ANSATTEREPRESENTANTER I STYRETFOR INTERKOMMUNALE SELSKAP(IKS)Hvem kan søke: Ansatterepresentanter istyret for interkommunale selskaper. Andretillitsvalgte i fagforeningen.Tema: Selskapets organisering, styret ogstyrerepresentasjon, ansatterepresentanterog valg, styremøte, ansvar, rolle og oppgaver,habilitet, taushetsplikt, fagforbundets politikk, budsjett, økonomi, målstyring,påvirkning, alliansebygging, adm. og pol behandling, investering og driftsbudsjett,årsregnskap.Tid: 23.– 24. mai 2011 Kurssted: Keysersgate 15.Søknadsfrist: 29. mars 2011.

OKTOBER

FASE 2 - LOVER OG AVTALER, SÆRLØP FOR MINDRE TARIFF-OMRÅDERHvem kan søke: Tillitsvalgte på avtale-områdene PBL, KA, Spekter; Staten, HSH ogNHO som ikke har gjennomført Lover og avtaler - særløp i Fase 2-skoleringen.Tema: Ansettelser, oppsigelse/omplassering,forhandlinger, lønn, ferie og fritid, pensjon,sykelønn, forsikringer, yrkesskade, med-bestemmelse og arbeidstid. Tid: 24. - 27. okt. 2011Kurssted: Sørmarka.Søknadsfrist: 2. sept. 2011.

HØST

FORMIDLINGSTRENING UNGDOMHvem kan søke: Ungdom med tillitsverv i Fagforbundet.Tema: Hvordan formidle et budskap ogskape entusiasme og engasjement?• Hvordan kan jeg få innflytelse og bli lyttet til?• Målgruppe. • Hvordan bli tryggere i rollen som formidler?• Idesalg, skolebesøk og verve.Tid: HøstKurssted: Sørmarka.Søknadsfrist: Kunngjøres senere

Deltakerne vil bli tatt opp som kursdeltakereetter en helhetsvurdering og etter enprioritering fra eget fylke.

Med forbehold om endringer.

Studieforbund: AOF

Alle kurs vil bli annonsert på tillitsvalgtnettet. På høyre side under kalender for tillitsvalgte ligger kursene. Klikk deg inn pådet aktuelle kurset og fyll ut søknadsskjemaet. Når du har fylt inn alle opplysninger og klikker send så går søknaden auto-matisk til organisasjonsenheten. I kalenderen for tillitsvalgte er det dato for søknadsfrist som står oppgitt. Dato for nårkurset avholdes står i informasjonsteksten til kurset. I tillegg vil kursene bli annonsert i OSS tillitsvalgte. Alle søknader vil bliavklart med eget fylke. Det tas forbehold om godkjenning av budsjettet (gjelder alle kursene).

KURSOVERSIKTFOR FAGFORBUNDETS SENTRALE KURS I 2011

Arrangør: Fagforbundet sentralt v/Organisasjonsenheten.

fel_23_Layout 1 02.12.10 09.44 Side 23


Bare spør

FagbladetsekspertpanelFagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Ann-Mari WoldTariff

Magne GundersenForsikring

SPØRSMÅL: Min venninne gårhelsefagarbeiderlinja, og er lær-ling på et sykehjem.

Hun er satt opp i julaetter grunnturnus, detvil si at hun arbeiderkveld 23., kveld 24.,formiddag 25., morgen28., formiddag 29., for-middag 30, formiddag31., og formiddag 1.januar. Hun har fri helga26. og 27. desember.Hun sier at hun følerseg utnyttet på syke-hjemmet, og at hunofte går utenveileder.

Jeg lurer på omsykehjemmet kankreve at hunarbeider hele jula.Hun har tross altfamilie hun også.Har hun rett på helgedagsgodt-gjørelse hvis hun arbeider utenveileder? Anita

SVAR: Lærlinger skal i hoved-prinsippet følge arbeidsstedetsnormale rytme. Det er vanlig atlærlinger følger veiledersturnus, en del av læringspro-sessen er å kunne arbeide selv-stendig, men lærlingen skal hatilgang på veiledning, og detbør kunne synliggjøres i lær-lingens plan hvem som er in-struktør. Det er ikke et krav atveileder skal være til stede tilenhver tid.

Når det gjelder arbeid jul ognyttår, vil det være avgjørendeom de andre i avdelingen haren tilsvarende turnus, eller omhun er den eneste på syke-hjemmet.

I denne sammenheng vil detogså være spørsmål om lær-lingen utfører annet arbeid enndet lærekontrakten tilsier.Dersom svaret er ja, skal hun

lønnes ettertariffavtalens

bestemmelser for slikt arbeid.Når det gjelder ubekvemtillegg,som for eksempel kvelds- ognattillegg, helge- og høytidstil-legg m.m., skal lærlinger ut-betales tillegg etter tariff -avtalens bestemmelser.

Fritid i forbindelse med helgog høytid er regulert i arbeids-miljøloven kapittel 10. I ut-gangspunktet er det viktig åmerke seg at det kan gis fri påhelge- og høytidsdager dersomdriften tillater det. I helse-sektoren vil det være behov forat noen jobber på slike dager.Det må allikevel være et mål atflest mulig av de som ønsker

det,skal

få fripå søn- og

helgedager i enhøytidsturnus.

Lovens hovedregelinnebærer at det er

forbud mot åjobbe to søn-eller helgedags-

døgn etterhverandre. Har du

arbeidet på én søndag, har dukrav på neste fri. I dette tilfellethvor vedkommende hararbeidet 1. juledag, har hunkrav på 2. juledag fri, noe somer ivaretatt for denne lærlingen.

Det gis adgang i loven til åinngå lokale avtaler. Når detgjelder gjennomsnittsberegningav den alminnelige arbeidstidaog eventuell omarbeiding avgrunnturnus, kreves avtale medtillitsvalgte. I dette tilfellet tasdet forbehold om at innholdet ieventuelle lokale avtaler ikke erkjent.

Ann-Mari Wold, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Lærling må jobbe hele jula

Ola J. EllestadTariff

SPØRSMÅL: Både kona ogjeg er LO-medlemmer. Får vida noen ekstra fordeler i for-hold til forsikring? Glenn

SVAR: Mange er i sammesituasjon som deg, at de ergift, samboer eller partnermed et LO-medlem. Det betyrat dere i alle fall har dobbeltopp av LOfavør kollektivhjemforsikring. Og da får dere

Ekstra fordeler

fel_24-25_Layout 1 02.12.10 10.02 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg har ca. 300.000 kroner i studielån,men har spart opp like mye etter å ha jobbet en goddel ved siden av studiene. Bør jeg satse på å bli gjeldfriog betale ned studielånet når jeg snart er ferdig medstudiene? Studentmedlem, Stavanger

SVAR: Skal si du har vært flink til å spare! Jegmener du skal beholde sparepengene og følgeordinær nedbetaling av studielånet. Årsakener at studielånet er gunstig på mange måter.

Et studielån har lav rente, krever ingensikkerhet og har innebygd gjeldsforsikring.Du kan også få rentefritak eller betalings-utsettelse om du blir arbeidsløs mer enn tremåneder, har lav inntekt selv om du jobberfullt, tar videreutdanning eller mottar sosial-stønad.

Mitt råd er å bruke sparepengene dinesom egenkapital ved boligkjøp. Kanskje deter nok til å komme under grensen for å fåbeste boliglånsrente i banken. Da får du enflott start på voksenlivet med jobb, bolig oggunstig boliglån.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Studielån

Tidspunkt for ny tariffavtaleSPØRSMÅL: Min kone jobbersom omsorgsarbeider i en kom-mune. Vi har et spørsmål somgjelder den nye tariffavtalen.

Tidligere har tariffavtalenvært gjeldende fra 1. mai, men iår er dette plutselig forandret til1. juli.

Da vi kontaktet lønnskon-toret i kommunen om dettespørsmålet, fikk vi til svar at av-talen var gjeldende fra 1. juli,og ikke 1. mai som tidligere.

Selv har jeg AFP, og minkone har også 50 prosent AFP.Den avtalen gjelder fra 1. mai.

Kjell

SVAR: Tariffavtalen i KS refor-handles pr. 1. mai, og generelletillegg blir gjerne gitt med virk-ning fra 1. mai.

Virkningstidspunkt for tilleggosv. er imidlertid gjenstand forforhandlinger og blir vurdert iforhold til den samlede øko-nomiske rammen for tariffopp-gjøret og de ulike komponentersom gir utslag i rammen.

Du opplyser at din kone eromsorgsarbeider. Hun omfattesda av hovedtariffavtalenskapittel 4. I forbindelse medtariffrevisjonen 2010 fikk alle ikapittel 4 et generelt tillegg på2,1 prosent av den enkeltesgrunnlønn, minst 7100 kroner.Virkningstidspunktet for detgenerelle tillegget ble satt til 1.juli 2010.

Når det gjelder AFP-spørs-målet, foretas utregningen påselve AFP-ordningen ut fra sær-skilte regler, mens løpendeAFP-ytelser reguleres som forgrunnbeløpet (G). Grunn-beløpet reguleres som hoved-regel fra 1. mai, og dennehovedregelen ble fulgt i 2010.

Ola J. Ellestad, forhandlingsenheten i Fagforbundet

helt riktig noen ekstra for-deler:

For det første slipper dereegenandel ved skade, unntattrettshjelp og naturskade. Van-ligvis er egenandelen 3000kroner. Småbeløp dekkes imid-

lertid ikke – ved typiske uhelldekkes bare skader over 1000kroner.

I tillegg får dere forhøyetdekning i mange av deskadetilfeller der erstatnings-summen er begrenset oppad til

et fast kronebeløp. Erstatnings-grensen dobles ved tomedlemmer i husstanden ogtredobles ved tre medlemmerosv.

Magne Gundersen,

forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen

Bil eller buffer?SPØRSMÅL: Vi er i ferd med å kjøpe ny bil til370.000 kroner. Har fått ordnet med lån medsikkerhet i huset. Hva vil du anbefale – å lånealt eller bruke bufferen vi har på 130.000kroner? Lisbeth K

SVAR: Så flinke dere er! En så stor buffer giren verdifull trygghet i den økonomiskehverdagen.

Det er ingen fasit her, men jeg syns dere godtkan bruke en del av bufferen. For eksempelkan dere bruke 70.000 til bil, slik at dere har

60.000 igjen. Da må dere bare låne 300.000 ibanken, renteutgiftene blir lavere, samtidigsom dere fortsatt har en god månedslønn ireserve.

Jeg anbefaler dere å få et eget billån med enkortere nedbetalingstid enn boliglånet. Bilfaller raskt i verdi, og jeg syns det er lurt å betale ned på billånet i en takt som minst til svarer verdifallet. Da slipper dere å sitte igjen med et restlån om dere en gang vil selgeeller bytte bilen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen

fel_24-25_Layout 1 02.12.10 10.02 Side 25


Fagbevegelsen frykter kutt,og at flere vil bli fattigeremed regjeringens forslag til ny uførepensjon. Tekst: PER FLAKSTAD

Statsminister Jens Stoltenberg sa påkartellkonferansen på Gol inovember at det ikke blir kutt i

uførepensjonen. Den skal tvert imot økes.

Skal spare 15 milliarderMagnus E. Marsdal i Manifest senter forsamfunnsanalyse sier at så lenge regje-ringen i 2050 skal spare 15 milliarderkroner i året på å stramme inn uføresalderspensjon, er det meningsløst å diskutere om det betyr at den vil gå oppeller ned.– En viktigere diskusjon er om en

rødgrønn regjering faktisk bør spare 15milliarder på å redusere uføres alders -pensjon, eller om det kan finnes andre sjikt i samfunnet det er mer nærliggende å se på, sier Marsdal.

Må se helhetenLederne i mange LO-forbund krever atuførepensjonene skjermes mot levealders-justeringer, i tråd med det som ble vedtattpå LO-kongressen i fjor vår.Fagforbundets leder, Jan Davidsen, sier

forbundet står fast på LO-kongressensvedtak. Men han legger til at det gjenstår åse helheten i regjeringens forslag som troligblir lagt fram før jul.– Først når vi ser hele forslaget, kan vi

sammenlikne det med vedtaket på LO- kongressen, sa Davidsen på Gol.

– Hvis forslaget innebærer en fattigdoms-felle, er dette selvsagt problematisk, sierKlemet Rønning-Aaby, leder for LO kom-mune, til Fri Fagbevegelse. – Men foreløpighar jeg ikke sett konkretiseringer som girgrunn til å rope ulv, fortsetter han. Røn-ning-Aaby understreker at levealdersjus-tering ikke skal svekke alderspensjonen forde uføre, og at det trengs skjermingsreglersom sikrer dette.

Krev utsettelseMagnus Marsdal mener fagbevegelsen må kreve at regjeringen utsetter levealders -justeringer for uføre til etter at pensjons-reformen er evaluert i 2018.

– Statsministeren er bekymret over at detkan være urettferdig overfor dem med AFP-ordning at uføre ikke har levealders-justering. Men dette vil i så fall ikke slå utfør i 2025, ifølge regnestykket statsminis-terens kontor sendte ut etter kartellkon-feransen.– Da kan det ikke ha noen hast med å

levealdersjustere uførepensjonene. Jens vilstramme inn nå, og så vente og se medskjermingen av de uføre. Det vil framståsom langt mer sosialdemokratisk å skjermede uføre nå, og heller vente og se om detblir nødvendig å ta penger fra dem for åunngå urimelige utslag. Dette kan trygtvente til etter 2018, mener Marsdal.

USOLIDARISK: Regjeringen vil spare 15 milliarder kroner på å redusere uføres alderspensjon i 2050.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Uførepensjon

Frykterflerefattige

fel_26_Layout 1 02.12.10 10.05 Side 26


Alle kan vaske og servere. Alle kan sjå diagnosar og manglar. I Verdal jaktar deipå tilsette som kan gje brukaren og pasienten den gode kjensla som kjem når dufår til noko, eller når du blir sett og verdsett. Side 30

Den gode kjensla

� Mindre sladderGod informasjon og kommunika-sjon er ofte det som skal til for åbetre stemninga på ein arbeids-plass. Når dei tilsette får kunnskapom tilhøvet på andre avdelingar,er det lettare å gå til for å hjelpe.Og det blir mindre småsnakk. Side 34

� Mer enn medisinStein Husebø og Audun Myskjabruker gjerne medisin når det kanlindre smerter. Men åpen kom-munikasjon og musikk kan ogsågjøre livet bedre for mangepasienter. Husebø og Myskja varbegge på årets Samspillkon-feranse. Side 38

� MinoritetsmøterNår barnet og familien har enfremmedkulturell bakgrunn, girdet barnevernsarbeidere en ekstrautfordring, mener fokusforfatterMarit Skivenes. Side 40

Helse ogsosial

«De kvikksølvskadede tannhelsesekretærenehar måttet ta en lang og uverdig kamp for å få

godkjent yrkesskade. Blir veien ekstra langfordi de er kvinner?». Side 42

Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto

: Tho

r N

iels

en

MEISTRING: Ikkje all kunnskap sit i hovudet. Den som ligg i hendene, er vel så viktig.

hel_27_Layout 1 30.11.10 15.00 Side 27

Vil erstatte heltid med deltid– Et kvinnefiendtlig forslag, sierde ansatte om planene vedOslo universitetssykehus om åerstatte heltidsstillinger forsykepleiere og hjelpepleieremed deltidsstillinger.

Medisinsk klinikk ved Oslo uni-versitetssykehus ønsker å erstatteen rekke heltidsstillinger med del-tidsstillinger. Dette kommer ifølgeDagsavisen fram i et forslag til be-manningsplan for neste år.

Bare annenhver helgForslaget setter sinnene i kok hosde ansatte: – Dette er et angreppå kvinneyrker og et solid skritt til-bake for likestillingen, sier syke-pleier Ina Werdal Tveit til avisen.Hjelpepleier og heltidsansatt

Jarle Thøring er svært usikker påhvor han arbeider neste år fordien rekke hjelpepleierstillinger skalgjøres om til 15 prosents brøk -stillinger.– Kanskje ender jeg med et

tilbud om å jobbe bare annenhverhelg, sier han til Dagsavisen.Også ved andre avdelinger på

medisinsk klinikk er det foreslått åkutte i antall heltidsstillinger og åøke antall deltidsstillinger.De ansatte frykter at dette betyr

at de blir tvunget over fra heltid tildeltid sammen med ca. 70.000andre som ifølge offisielle stati -stikker og undersøkelser jobberufrivillig deltid.Problematikken rundt ufrivillig

deltid er en av Fagforbundetsviktigste saker. Forbundet har

egne heltidsprosjekter ute ifylkene, og har varslet at det omnødvendig går rettens vei for åsørge for at ansatte som har krav på det, får større eller full stilling.

Må jobbe flere stederHR-direktør Rolv Økland ved Oslouniversitetssykehus avviser at fastansatte på heltid vil bli tvunget tilå redusere stillingene sine.– Men noen av dem må sann-

synligvis jobbe på flere steder. Vårholdning er å ha flest mulig hel-tidsansatte, men det forutsetterfleksibilitet, sier han til Dags-avisen.Dette beroliger ikke de ansatte.

De mener arbeid på flere avdel-inger, med forskjellige sjefer og

ulike vaktplaner, vil bli det sammesom å ha et puslespill av deltids-stillinger.

Tekst: PER FLAKSTAD


Barnevernet burde ansette ettidligere barnevernsbarn påhvert kontor. Det kan redde liv,mener Landsforeningen forbarnevernsbarn, som nylig fikkRedd Barna-prisen 2010.

Landsforeningen får prisen for å haløftet barnas stemmer inn i denopphetede barnevernsdebatten.– Samfunnet er redd for barne -

vernsbarn. Sikkert fordi mediasjelden fokuserer på gladsakene.Såkalte problembarn og barne -vernsbander selger bedre, sierRenathe Arevoll, leder i Lands -foreningen.Landforeningen for barneverns-

barn ble stiftet i 1997 av ung-

dommer med lang erfaring frabarnevernet. Ettervern er en avfanesakene. Alle som passerer 18 år,skal få tilbud om ettervern, heterdet.– Men det avhenger av hvor du

bor, sier Arevoll. Landsforeningenmener derfor at ettervernet målovfestes.Lederen for Landsforeningen er

også opptatt av utdanningsnivåetblant barnevernsbarn.– Barnevernsbarn kutter utdann-

ingen når de blir 18 år, sier hun ogviser til en rapport fra Norsk in-stitutt for forskning om oppvekst,velferd og aldring som viser at bare23 prosent av dem som har vokstopp på institusjon, har utdanningutover grunnskolenivå eller 1. klassepå videregående skole, mot 80prosent blant dem som vokser opp ien familie.

Tekst: EIRIK DAHL VIGGEN

Helse og sosial

Foto: colourbox.com

VI KAN: – Tidligere barnevernsbarn harerfaringer som kunne komme til nytte ibarnevernet, mener Renathe Arevoll.

Mer enn pøbel

PUSLESPILL: De ansatte frykter enframtid der fulle stillinger blir opp-delt i et deltidspuslespill i flere ulikeavdelinger.

Foto: V

ibeke Liane

hel_28-29_Layout 1 30.11.10 15.01 Side 28


Helsefagene var samlet på en stor og spenn-ende stand da ungdomskoleelever fra Oslokom på utdanningsmesse for å bli fristet tilframtidig yrkesvalg.

Rundt 10.000 ungdommer besøkte messen imidten av november. En gruppe som haddesatset sterkt på å profilere seg godt, var utdann-ingene for helsefag. Blant annet hadde Fagfor-bundet hjulpet til å med å skaffe utstyr slik atskole elevene selv kunne prøve seg i noen avarbeidsoppgavene som en helsefagarbeider ellerhelsesekretær må gjøre.

PraksisMia Benedicte Davis Sandberg klarte å håndtereblodtrykksmåleren med stø hånd, mens helse-fagarbeiderlærling Linda Krogh Odenmorckrutinert assisterte henne. Ved siden av fikk ung-domsskoleelevene forsøke seg på hjertekompre-sjon og andre livreddende oppgaver sammen påstanden for ambulansearbeiderfaget. Også helsesekretærene hadde sin egen stand

like ved barne- og ungdomsarbeiderne, slik athele fagfeltet var samlet på ett sted.

Godt besøktLise Ødemark fra karriereenheten i helse- ogsosialfag i Oslo er godt fornøyd med besøket oginteressen fra 10.-klassingene. – Vi har hatt mye folk innom, og jeg er veldig

godt fornøyd med at ungdommene selv fikkprøve seg på praktiske oppgaver. Jeg tror defleste som forsøkte seg, opplevde det somlærerikt og spennende, sier hun.Hanne Lerstang som arbeider i prosjektet «Bli

helsefagarbeider», mener slike messer er viktigfor å vise fram helse- og sosialfagene som attraktive yrker.– Vi må utdanne rundt 4500 nye helsefag-

arbeidere hvert år fram mot 2030, og ikke 1500som nå. Utdanningskapasiteten er der, men flaskehalsen til nå har vært å få kommunene til å opprette nok læreplasser, sier hun.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

PRØVER SEG: Mia Benedicte Davis Sandberg måler blodtrykket på helsefagarbeiderlærling Linda KroghOdenmorck med Anna Albrigtsen som tilskuer.

Stor interesse for helsefageneSkal bli bedre12 kommuner i Gudbrandsdalenvil bedre spesialisthelsetjenestensrolle i oppfølgingen av eldrepasienter. Fire sykepleiere skalbistå sykehjemmene for å redu -sere antall sykehusinnleggelser.Samhandlingsprosjektet i Opplandskal blant annet sørge for atspesialisthelsetjenesten er regel -messig og forutsigbart til stede ikommunale helseinstitusjoner.De fire sykepleierne skal se ting

utenfra, stimulere til nye tankerhos de ansatte, delta i refleksjonerog diskusjoner om faglige temaer.De skal også bistå sykehjemmene i å utarbeide og gjennomføreopplæringsplaner og kartleggepasientene i samarbeid med per -sonalet på sykehjemmet.Les mer på www.napha.no KES

Kutter tross ny milliardRådmannen i Arendal foreslår kuttpå til sammen 17 millioner kroneri helse- og omsorgssektoren. Kom-munen får om lag 8,5 millioner avregjeringens ekstrabevilgning tileldreomsorgen i kommunene. Ettav tilbudene som er i faresonen,er den palliative enheten vedPlankemyra bo- og omsorgssenter.Her foreslår rådmannen å kutte toav åtte plasser.– Det har de gjort før, men de

tomme sengene ble likevel brukt,sier sektortillitsvalgt ElisabethEdvardsen.Hun sier politikerne er lite inn-

stilt på å kutte etter ostehøvel-prinsippet. Derfor kan det bliaktuelt med total nedlegging.– Uansett hvordan det blir

kuttet, er det en stor påkjenningfor pasienter, pårørende og ansatte, sier Edvardsen.Hun syns også det er synd om

kommunen skal sløse bort høykompetanse. KES

hel_28-29_Layout 1 30.11.10 15.01 Side 29


Arthur Haugset sit med eitklenodium framfor seg. Eigammal, godt brukt kasse medsveivehandtak i eine enden og

knivblad, renne og opning i andre enden.Eit mysterium for ungdom under 60, menvelkjend for dei som vaks opp i gamleVerdal. Arthur fortel at dette er ein tobakk-skarvar, og at kvar gard hadde ein slik einfør i tida.

– Vi kjøpte planter hos gartnaren, eller viavla sjølv. Så tørka vi flaka og skar dei oppi tobakkskarvaren, minnes han, og legg tilat somme åt tobakken, andre brukte han ipipa eller rulla røyk av han.

Medan Arthur demonstrerar mekanik -ken, kjem Linnea Skjerve på at far hennarbad henne plukke kirsebærblad påskulevegen.

– Han tykte det var så god smak i dei.

Møtes kvar vekeEin gong i veka møtest Linnea, Arthur ogfire–fem andre gamle heimebuande pågarden Vestre Lein i Verdal. Dei har det tilfelles at dei bur åleine, og at husken etter-kvart har vorte svekka.

Inga Berit Lein bur på Vestre Lein og drivgarden ved sida av full jobb som assistent ikommunen. Når Mona Indahl kjem klokkaåtte, set dei brøddeigen. Medan dei toførebur frukosten, blir gjestane hentaheime. Det er aktivitør Annbjørg Hallagersom hentar kvar og ein heime. I titida er deiframme og set seg ned ved dekka bord.

Verdal er ein av fire kommunar i Nord-Trøndelag som har etablert grøn omsorg forheimebuande med kognitiv svikt eller eindemensdiagnose. Dei fleste brukarane buråleine.

Dagen vert betreDei tre som er tilsette i kommunen, og sommøter brukarane kvar veke, ser at dei hargodt av å komme seg ut og treffe andre.Dagboka i stova fortel i ord og bilete om altdei har gjort sidan dei kom saman fyrstegongen for eit år sidan.

– Ein god og lang frukost er viktig. Dagenblir betre om du er mett, seier Annbjørg.

Ho fortel at i byrjinga tok dei litt lettarepå maten. Men så skjøna dei at ikkje allehadde ete før dei kom, og at det var så somså med kva dei lagde i stand heime resten

av veka. Så dei siste månadene har dei seteav rikelig med tid til frukosten. Den erviktig for ernæringa, men òg sosialt. Her fåralle oppdatering på kva som har skjeddmed dei andre siste veka. Og alle har nokoå fortelje dei andre.

Dagboka hugsarProgrammet etter frukosten varierer. Ivinterhalvåret kjem gjerne nokon frå detlokale historielaget og fortel. Når det ervarmt nok, er dei ute i friluft.

– Vi har vore på rotur, fiska og teke oppgarn, fortel Annbjørg. Ofte trur dei gamle atdei har gløymt gamle kunstar. Difor har deilita lyst til å gjere arbeid dei før meistra.

Men kunnskapen ligg i hendene, så deisløyer fisken sjølv og opplever at deiframleis kan det. Om slike opplevingar

DEI FÅR FRAM

Mest alle kan gje godt stell. Men det er ikkje nok for å fåarbeide i demensomsorga i Verdal. Her må du også kunneskape dei gode augneblinka, og pasienten skal få den godekjensla i magen i møte med dei tilsette.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

Eldreomsorgen i Verdal

MEISTRING: Ikkje all kunnskap sit ihovudet. Den som ligg i hendene, ervel så viktig når maten skal lagast.

hel_30-32_Layout 1 30.11.10 15.02 Side 30


av meistring skulle gå i gløymeboka, stårdei framleis oppskriven i dagboka.

Blomar må få blømeIngunn Sund Forbord er sjukepleiar ogdemenskoordinator i Verdal. Ho fortel atho og dei andre tilsette i omsorgssektorenarbeider ut frå Demensplan 2015, og at detmeste er på plass.

Kommunen har prioritert kartlegging avdemenssjukdommar, dagtilbod til dei somer ramma og informasjon og omsorg forpårøyrande. Formelt sett er stillinga somdemenskoordinator berre 20 prosent.Resten av veka er ho assisterande leiar ogfagleg ansvarleg på ein demensavdeling vedØrmelen bo- og helsetun. To sjukepleiarartil er knytt til demenstemaet. Deira funk-sjon svarer til om lag ti prosent stilling.

– Men folk kjem når dei kjem, og nårpårøyrande ringjer, snakkar eg med dei.Det kan ikkje vente til den eine dagen iveka eg er koordinator for demensarbeidet,seier Ingunn.

Men dette hadde ikkje gått utan einfleksibel leiar på sjukeheimen, forstår vi pådemenskoordinatoren. Ho meiner det finseldsjeler i kvar ein kommune.

– Men ikkje alle blomar får bløme. Omikkje kommunen arbeider systematisk, ogmiljøterapi ikkje er forankra i leiinga, visnar dei.

Me krev litt meirUne Hallem er utviklingskoordinator iVerdal. Ho opplyser at dei er ute ettertilsette med endringskompetanse, og at deiprøver å finne folk som er godt egna. For å

Demensomsorg i VerdalDemensomsorg har ifølgje Une Hallem, utviklingskoordinator i kommunen, dei siste åra vore eit område for hovudsatsinginnanfor tenesteutvikling i Verdal.Utifrå statistikken er det truleg om lag

230 personar med ein demenssjukdom ikommunen. Mellom 50 og 60 av desse burpå sjukeheimane i kommunen. Kartlegging har hatt høg prioritet fordi

diagnosen er så viktig for å avgjere kva formedisin og kva for tiltak som er best egnafor den einskilde brukar og pasient.Leon-prinspippet (Lavest effektive om-

sorgsnivå) er styrande for demensomsorga i kommunen.– Institusjonsplass er alltid mest kostbar.

Ein kan drive mange gode tilbod for mindreenn det ein plass på sjukeheim kostar, seierHallem.Målet er at brukarane skal bu heime så

lenge det er mogleg, dei velgjer å prio riteredagtilbod for å støtte pårøyrande.Mest 20 er med på eit dagtilbod minst

ein gong i veka. Og dei pårøyrande er medi samtalegrupper. Her får dei kunnskap omdemens og informasjon om tilbod frå kom-munen. Dei kan òg ringe demenskoordina -toren og møte henne når dei treng det.

EIT SMIL GJER GODT: – Vi som arbeider medgamle, må kunne gje det vesle ekstra som gjer atdei får den gode kjensla av å verte verdsette,meiner Ingunn Sund Forbord (t.v.) og UneHallem. <

hel_30-32_Layout 1 30.11.10 15.02 Side 31

få arbeide med personar med demens iVerdal kommune, er det ikkje nok med for-mell kompetanse.

– Vi har fokus på dei som vil, seier ho.Ingunn supplerer med eit enkelt døme.– Dei fleste klarer det gode stellet. Det er

ikkje det vi er ute etter. Vi er ute etter folksom kan gje pasientane ein god kjensle imagen. Dei skal kunne skape dei gode opp-levingane som ikkje kan målast. Alle kantilby ein god klem og få fram eit smil minstto gonger om dagen. Da har pasientane detbetre, og det gjev ei god kjensle i oss også.

Dei leitar og finnDemenskoordinatoren følgjer godt med påden grøne omsogen på Vestre Lein.

– Vi treng ikkje ord for å skjøne kor godtdette tilbodet er. Det er nok å observere deigamle for å sjå at dette gjer livet deirarikare, meiner ho.

Ho snakkar varmt om alt som skjer pågarden Vestre Lein. At dei gamle får noko åsnakke om, at dei tek del i samtalar, at deifår fortelje sine eigne historier.

– Og så får dei kome ut i frisk luft. Det vier ute etter, er nett det som frisk luft, dyr og blomar kan gje. Når dei plukkar blomarog bær, saftar og syltar, kan dei igjen kjenneat dei meistrar noko. Og når Arthur kanforklare korleis ein tobakkskarvar fungerer,blir han ein læremeister for oss. Kunstenfor dei tilsette er å leite i det dei gamle ergode på, og å finne det.

Best er fridomenPå Vestre Lein er frukosten rydda vekk.Eldbjørg Spilde går ein tur åleine og kikerpå buret kor hundane Petter og Petra bur.Katten Kurt spring fritt og snuser nyfikenpå skorne hennar.

– Eg liker å gå litt rundt, fortel ho.Etter kvart kjem dei andre etter. Saman

gjev dei brød til sauane, dei matar gjæsene,og dei kiker inn i alle bura med påfuglar,fasanar og til saman 12 hønseslag. Særleg

blir dei nyfødde kyllingane til silkehøns beundra.

– Det likaste er fridomen og den friskelufta, meiner Eldbjørg.


Kompetanse utviklingUndervisningssjukeheimen (USH) i kvartfylke skal være pådrivar for kunnskap ogkvalitet i sjukeheimar og heimetenester.Dei skal jobbe for å få noko til å skje,motivere og få med seg andre.USH i Nord-Trøndelag arrangerer

undervisning og rettleiing på tvers av distrikta og avdelingar i eigen kom-mune.Eit anna kompetansetiltak er Demens-

omsorgas ABC. Fire studiegrupper med28 tilsette går gjennom dette opp-læringstilbodet. Her blir tilsette med ogutan fagbrev og høgare utdanning opp-daterte for å oppfylle krava i Demensp-lan 2015 om meir kompetanse pådemens.Saman med alderspsykiatrisk team ved

Sjukehuset Levanger og SjukehusetNamsos koordinerer USH i Nord-Trøndelag implementering og spreiingav Demensomsorgas ABC for heilefylket.

GRØN OMSORG OG OMSORGSFORSKNING

• Då undervisningssjukeheimane (USH) vartetablerte i 1998, byrja samarbeidet mellomsjukeheimane og forskningsmiljøa. No har kvartfylke sitt undervisningssjukeheim. • Verdal har USH i Nord-Trøndelag. I Verdal erheile omsorgstenesta med bustader, heime -teneste og institusjonar i kommunen inkludert isatsinga Senter for omsorgsforskning (SOF) vedHøgskulen i Nord-Trøndelag som er ein viktigsamarbeidspartnar for USH. • Verdal byrja grøn omsorg med eit forprosjekt i 2008, og i Nord-Trøndelag driv no fire kom-munar med grøn omsorg for heimebuande medulike demenssjukdomar. Ein stipendiat ved SOFskal følgje prosjektet i fire år.

KVAR VEKE: I eitt år har Annbjørg Hallager henta brukarane heime. Ein gong i veka kjem dei i buss tilgarden Vestre Lein, så no er dei godt kjend på garden og med kvarandre.

Eldreomsorgen i Verdal

BLIR SJARMERTE: Eldbjørg Spilde oppdagar atendene koser seg i sola.

hel_30-32_Layout 1 30.11.10 15.03 Side 32


Vil du bli helsefagarbeider?NKS har utviklet et nytt kurs som dekker yrkesteorien og forbereder deg til den tverrfaglige teoretiske prøven.

Er du hjelpepleier med ønske om en spesialisering?Fagskoleutdanning i eldreomsorgFagskoleutdanning i psykisk helsearbeidFagskoleutdanning i rehabilitering

Fagskoleutdanningene er offentlig godkjent av NOKUT. Alle studiene kan gjennomføres som individuelt studium med oppstart gjennom hele året, eventuelt i kombinasjon med lokale gruppesamlinger. Som medlem av Fagforbundet får du 15 % rabatt på studieavgiften. Du kan også søke utdanningsstipend fra Fagforbundet. Utdanningen er godkjent for støtte i Lånekassen.

Påmelding og mer informasjon:NKS studiesenter tlf 22596100 E-post: [email protected]

NB! Husk å oppgi medlems-nummer i Fagforbundet.

Skaff deg

fagkompetanse

innen helsesektoren

Skaff deg

fagkompetanse

innen helsesektoren

Helsesekretærer på legekontor har beskjedne arbeidsbetingelser i forhold til kolleger i kommuner og på sykehus,men trives i jobben.

En fersk undersøkelsen fra Arbeidsforsknings-instituttet (AFI) viser at helsesekretærene opp-lever stress på grunn av tidsnød, avbrytelser ogoppgaver som de ikke har fått nok opplæring i.Mange arbeider deltid. Halvparten har 80prosent stilling eller mindre, og 30 prosentønsker større stillingsandel. Helsesekretærene føler seg jevnt over trygge

i ansettelsesforholdet, men mange syns det ervanskelig å forhandle lønn med legen somogså er hennes sjef.

Økt kompetanse– En hovedutfordring er å sikre ordnetearbeidsforhold for helsesekretærer på fastlege-kontor, sa AFI-leder Arild Steen under presenta-sjonen av undersøkelsen nylig.Han framholdt at det vil komme flere opp-

gaver i primærhelsetjenesten, og at behovetfor kompetanse vil øke. Helsesekretærene vilogså få nye oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen.Det er om lag 8000 som jobber som helse-

sekretærer i Norge i dag. Vel 2000 arbeider isykehussektoren, 4000 på fastlegekontor og900 i kommunesektoren. AFI-notatet har tittelen Faste grep om helsa

i hektisk kontor, en undersøkelse av helse-sekretærenes arbeidsforhold ved fastlegekon-tor. Seniorforsker Kristin Reichborn-Kjennerudhar skrevet notatet på oppdrag fra Delta.

Stolt av jobben– Jeg kjenner meg igjen i undersøkelsen om atfolk trives i jobben, selv om lønna er lav, sierBritt Silseth, helsesekretær i psykiatrien i Moldeog leder av Fagforbundets Seksjon kontor ogadministrasjon i Møre og Romsdal.Hun har selv gjennomført en undersøkelse

blant helsesekretærene i sitt fylke. Et ønske ombedre verdsetting og kompetanseløft for å

kunne ta på seg nye oppgaver, er noen avfunnene i hennes materiale. Helsesekretærene har en viktig rolle både på

sykehus, i kommunene og på legekontor. Demå få mulighet til å videreutvikle seg og fåspisskompetanse. Det blir en viktig oppgave åskaffe etterutdanningstilbud, sier Britt Silseth.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Travelt på legekontor

VIKTIG ROLLE: Helsesekretærene er fornøyde ogstolte av jobben sin, viser en fersk undersøkelsefra Arbeidsforskningsinstituttet.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

hel_33_Layout 1 30.11.10 15.04 Side 33

Alt blir betre med god kom-munikasjon, meiner Gunn-hild Svaland og TorunnBerget, omsorgsarbeidar og

hjelpepleiar på Birkenes sjukeheim i Aust-Agder. Dei to merka stor endring etterdagskurset for alle dei tilsette ved opp-starten av eit arbeidsmiljøprosjekt for eitpar år sidan.

Mindre småsnakk– Det var mykje meir frustrasjon og små-snakk før, fortel Gunnhild Svaland.

Dei to kollegaene, som begge har langfartstid frå sjukeheimen, er samde om at deihar hatt ein god arbeidsplass som no erblitt enda betre.

– Vi trivs i lag, og vi har ein leiar somhøyrer etter og som tar tak i ting, seier dei.

Svaland og Berget syntes dei hadde detfint før også, men informasjonen og kom-munikasjonen er no blitt mykje betre.Særleg understrekar dei kor viktig det harvore med fast informasjonsmøte kvar veke.

OnsdagsmøtetOgså leiinga og dei tillitsvalde meiner inn-føring av onsdagsmøtet er det beste somhar kome ut av arbeidsmiljøprosjektet.Kvar veke samlas alle som er på jobb, ogsom kan kome frå, for å utveksle infor-masjon.

– Når alle kjenner situasjonen på kvar avdeling, mellom anna pleietyngda, er detlettare å be kvarandre om hjelp. Og det er lettare å skjøne at dei andre av og tiltreng støtte, seier leiar på institusjonen

Liv-Heidi Eines, ei av dei fem som sat i prosjektgruppa.

Ideen om faste fellesmøte ein gong i vekadukka opp då alle dei tilsette vart invitertetil å tenke ut måtar å betre arbeidsmiljøetpå.

Snakke med og tilEitt problem vi hadde før, var at nokre avdei tilsette førestilte seg at gruppesjuke -

pleiarane stort sett sveiv rundt ikorridorane. No veit dei meir om kva foroppgåver mellomleiarane har, og kortidkrevjande kontorarbeid kan vere.

– Informasjon har ført til auka rollefor-ståelse. Det har hatt positive ringverknadermed auka respekt for kvarandre, seier EirinImenes, tillitsvald for Fagforbundet.

Manglande kunnskap om oppgåvene tilgruppesjukepleiarane og kollegaene påandre avdelingar avla det dei kallar små-snakk. Med betre informasjon vaks respekten for kvarandre, og grunnlaget forbaksnakking vart stort sett borte.

– I startfasen utvikla vi også ei hustavle.Her vart vi samde om at vi skulle snakkemed kvarandre i staden for om kollegaenevåre, fortel Imenes.

Med ein slik regel er det blitt lettare å


Mange skjøna ikkjevitsen med eit prosjektfor å betre arbeids-miljøet. Dei hadde detjo så greitt. Men deifekk det enda betremed meir systematiskinformasjon og færremistydingar.Tekst: KARIN E. SVENDSENFoto: EVA KYLLAND

Litestegtilstornytte

hel_34-36_Layout 1 30.11.10 15.05 Side 34

hugse på at slarv ikkje er akseptabelt. Dess -utan har dei tilsette fått eit verkty for åimøtegå andre som gløymer seg.

Rutinar på informasjonInstitusjonsleiaren har møte med gruppe-sjukepleiarane kvar tredje veke, og med deitillitsvalde og verneombod kvar sjette veke.

I møta mellom dei tillitsvalde og institu-sjonsleiar brukte dei før mykje tid på å informere om kva folk snakka om. Det vargjerne småsnakk på grunnlag av mistyd-ingar.

– No nyttar vi tida til å samarbeide omting som skal skje, seier Hilde Kjerstad,tidlegare tillitsvald for sjukepleiarane iSjukepleiarforbundet.

Dei om lag 80 tilsette på sjukeheimen er

delte inn i seks grupper pluss reinhald ognatt. Ulempa med informasjonsflyten er at dei åtte–ti som går natt, ikkje er med påonsdagsmøta. Då har dei fri og får ikkje betalt for å stille opp. Unntaket er vikari -


NYTTIG: – Alle ser verdien av at vi fikk satt infor-masjonsflyten i system, meiner Liv-Heidi Eines(fremst), her saman med Hilde Kjerstad (f.v.),Anne Stapnes, Anita S. Håbesland og EirinImenes.

3-2-1 Saman for eit godt arbeidsmiljø• 3 partar (arbeidsgjevar-, arbeidstakarorganisasjonane og Arbeidstilsynet og Nav)• 2 bransjar (sjukeheim og kjøtindustrien)• 1 mål (godt arbeidsmiljø)

Birkenes er eitt av 21 sjukeheimar landet over som har deltatt i 3-2-1 Saman for eitgodt arbeidsmiljø frå sommaren 2008 og ut 2010. No går arbeidet med å betre kom-petanse, leiing og partssamarbeid frå prosjekt til livsfase.

Dei sjukeheimane som har vore med i 3-2-1-prosjektet, har fått fagleg bistand avArbeidstilsynet og Nav Arbeidslivssenter. Nokre av dei har også fått økonomisk stønadfrå Nav og prosjektet.

Prosjektet var eit nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom Arbeidstilsynet, partane iarbeidslivet og Nav. Målet var at arbeidssituasjonen skulle fremje helse, vere meinings-full og inkluderande. Les meir på www.ks

<

hel_34-36_Layout 1 30.11.10 15.05 Side 35

erande gruppesjukepleiaren på natt.Ho har vore med av og til.

Men alle får eit informasjonsbrevein eller to gonger i månaden. Det ersærleg av omsyn til dei som ikkjehar vore på onsdagsmøtet.

Mykje etisk refleksjonDei tilsette på Birkenes sjukeheim erifølgje institusjonsleiaren særs inter-esserte i fagleg oppdatering og etiskrefleksjon. Tre av gruppesjuke -pleiarane har tatt eit 30 timers kurs igeriatri. Åtte frå ei av langtidsavdel-ingane tek no kurset Eldreomsorgasgeriatriperm, og sju har tatt kursetsom skal gjere dei i stand til å leiegrupper som arbeider med bokaHjerte, hode, hender. To av dei leierno ei gruppe med etisk refleksjonmed deltakarar frå alle avdelingar.

– Også leiinga bruker kvart annamøte til etisk refleksjon, og ofte nyttar videlar av onsdagsmøta til det. Dessutan er detmykje refleksjon når tilsette møtast ipausane, fortel Liv-Heidi Eines og viser framto kortstokkar som ofte blir nytta, den eine eisamling med etiskedilemma frå Fagfor-bundet, den andre fråSjukepleiarforbundet.

Gode hjelpararSjukeheimen har sam-arbeidd med Arbeidstilsynet og Nav isamband med prosjektet.

– Dei sit med kompetanse, og det har vorenyttig å få inn deira perspektiv i mange saker,seier Liv-Heidi Eines. Ho nemner til dømesnye rutinar for tilrettelegging.

– Tidlegare var tilrettelegginga så omfat -

tande at det gikk ut over dei som var friske.Arbeidstilsynet foreslo tydelege rutinar for tilrettelegging. Det forslaget var gull verdt,seier ho.

Eines og resten av prosjektgruppa er difor

glad for at dei kan fortsetje å dra vekslar påkompetansen i Nav og tilsynet.

Ein annan suksessfaktor er ifølgjemedlemma i prosjektgruppa at dei hadde om-sorgssjefen i kommunen som prosjektleiar.På den måten vart arbeidet godt forankra ikommuneadministrasjonen.


DET VERKER: – Det vi har gjort, er ikkje så fint og flott, men det fungerergodt, syns Torunn Berget (t.v.) og Gunnhild Svaland.

Hjerte –hode –henderHandboka «Hjerte –hode – hender. Et refleksjonsverktøy formestring i pleie- ogomsorgstjenesten» er skrive for tilsette i pleie- og omsorgs-tenesta for betre åmeistre krevjande oppgåver og etiskedilemma.Les meir på ks.no eller www.afi.no,heimesida til Arbeids-forskningsinstituttet.

Stolte overresultatetAnne Stapnes, om-sorgsleiar i Birkeneskommune og leiar iprosjektgruppa, varnøgd då Stamipresenterte ei kartleg -ging av arbeidsmiljøet i oktober.

– Samanlikna medkartlegginga i 2008 varvi betre på nesten allevariablar som vartmålte, seier Stapnes.Særleg stor var fram-steget på sosialt klima.

– Resultatet erpositivt. Stami, somgikk gjennom under-søkinga hos oss, meinervi bør være stolte overresultatet. Og det er vi,seier omsorgsleiaren iBirkenes.

Tidlegare var tilrettelegginga så omfattande at det gikk ut over

dei som var friske. LIV-HEIDI EINES

hel_34-36_Layout 1 30.11.10 15.05 Side 36


Tema:Allmennlege Jørgen Skavland:

• «Frisk nok for livet»

Barnelege Lars Krogvold:

• Svangerskapsdiabetes • Diabetes for mødre og barn • Hypoglycemi

Jordmor/ammerådgiver Kirsten Watnaas:

• Er det naturlig å amme i 2011?

Barnelege Sean Wallace:

• Syndromer • Afasi • Asfyksi

Sted: Storefjell Resort Hotell, GolTid: 6.–8. april 2011Kursavgift: Medlemmer kr 3200,-

Ikke-medlemmer kr 4500,-Påmeldingsfrist: 4. mars 2011Elektronisk påmelding: http://213.184.194.251/ -kurspamelding.aspx?fk_id=2953

Prisene inkluderer opphold i enkeltrom og hel pensjonf.o.m. lunsj t.o.m. lunsj. Medlemmer i Fagforbundet har mulighet til å søke Fagforbundet sin stipend ordning.

Spørsmål vedrørende konferansen stilles til: Kristine Bjella Stavn, Seksjon helse- og sosial Fagforbundet Buskerud tlf: 328 98 090/911 08 811Giro sendes etter at kurset er avsluttet.

Seksjon helse- og sosial Buskerud

Landsdekkende konferanse for barnepleiere

– Det tas

forbehold

om endring

i tema.

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

www.aftenskolen.com • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREUTDANNING• Barsel- og barnepleie• Psykisk helsearbeid

Se www.aftenskolen.com

Tlf. 73572800

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Eldreomsorg• Kreftomsorg og lindrende pleie• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

e-mailadresse:

[email protected]

• Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

Verdighetssenteret i Bergener en av de frivillige aktørenei helsenorge som nå har fåttøkonomisk støtte over stats-budsjettet.

Regjeringen har bestemt atVerdighetssenteret skal få tremillioner kroner i støtte til drift i2011.Pengene er en del av en eks-

trabevilgning på 53 millionerkroner som skal brukes til åstyrke samarbeidet med frivilligekrefter innen eldreomsorgen.Halvparten av dette beløpet gårtil demente og deres pårørende.Stiftelsen Verdighetssenteret

ble etablert av blant annet Fag-forbundet, Norges Røde Kors,

og flere andre for å sikre ateldre i sluttfasen av livet får bestmulig pleie, behandling og om-sorg. Senteret ledes av overlegeStein Husebø. Verdighetssenteret skal bidra

til at de gamle, blir møtt medrespekt, omsorg, sosial inte -grering og kompetanse. Måleter å lage strategier som gir degamle muligheter til helse, omsorg og livskvalitet, særligfor den voksende gruppen avdemenspasienter. Det er også et mål at de

gamle får anledning til å bohjemme så lenge som mulig, ogat kvaliteten på tilbudene blirgod, uavhengig av den enkeltesbosted og funksjonsnivå. PF www.fagbladet.no>

Kurs

Verdighetssenteret fårstøtte fra regjeringen

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

hel_37_Layout 1 30.11.10 15.07 Side 37


Audun Myskja og SteinHusebø snakker til bådehjertet og hodet. Beggemener at det lille ekstra,eller de to ekstra minuttene,kan være avgjørende forpasientens livskvalitet.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Diagonalens magi og rytmens helbredendekraft virker sterkere enn hele spekteret avmedikamenter i Felleskatalogen. I hvert falli Audun Myskjas glade fortellinger.

Det gode liv på sykehjemmetEtter mange års prosjektarbeid ved norskesykehjem har Myskja samlet en rekke historier om hvordan musikken inspirerertil bevegelse og vekker minner og danse -ferdigheter. Og fordi musikk som verktøyikke krever noen ekstrainnsats, men tvertimot gjør arbeidsdagen lettere, blir ikkemetoden glemt når prosjektperioden erover.

– Jobbtilfredsheten går opp og sjuke-fraværet ned, sier legen og musikk-terapeuten som hyller alle pleiere som girdet lille ekstra som skal til for at pasientenskal føle seg sett og verdsatt.

Myskja var en av innlederne på åretsSamspillkonferanse – den fjerde i rekken.

Fagforbundet Seksjon helse og sosialsamlet nesten 200 sykepleiere og helsefag-arbeidere, hjelpepleiere og omsorgs-arbeidere.

En annen innleder var Stein Husebø,overlege ved Bergen Røde Kors sykehjemog Verdighetssenteret.

Tid til mennesketStein Husebø er i likhet med Myskja opp-tatt av andre sider ved helsevesenet enn derent medisinske. Han syns helsearbeiderneburde være mindre opptatt av sykdom.

– Leger og pleiere sitter for lite, menerhan. Husebø tror det hadde vært godt forpasientene om flere helsearbeidere satte segned og dermed signaliserte at de har tid til

Samspillkonferansen 2010:

Det store i det lille

MUSIKK ER GOD MEDISIN:– For mange gamle er detbedre å høre en melodi ellerkjenne en rytme enn å få allverdens beroligendemedisiner, mener AudunMyskja.

hel_38-39_Layout 1 30.11.10 15.09 Side 38


mennesket, og ikke bare til diagnosen. Oghan tror det ville være nyttig for helse-arbeiderne.

Selv satte han seg ned hos en kvinne somikke hadde lenge igjen. Hun ba om at deikke skulle holde henne i live når dødenvar på vei.

Tar del i livet og dødenHistorien om kvinnen som ga ham sitt livs-testamente fordi han tok seg tid, var bareen av mange sterke historier fra SteinHusebøs liv.

Historiene han deler med pleierne påSamspillkonferansen, er ikke historier omandre menneskers liv og død med enobserverende, passiv lege. Tvert imot. Hantar del i den siste tida til mennesker i allealdre. Med sin kompetanse, men også medsin hjelpeløshet og sin fortvilelse. Han er-kjenner sine feiltrinn, og er modig og åpennok til å dele dem med tilhørere.

VerdighetOverlegen ved Verdighetssenteret har enrekke kjepphester. For eksempel at vitrenger klare retningslinjer for når en inn-bygger har rett til sykehjemsplass.

– Det er ikke godt nok når kommunenesier at kriteriet er at de har en ledig syke-hjemsplass.

– Og kvalitet måles individuelt,poengterer han. Husebø, som elsker å badei badekar, må kunne fortsette med det nårhan kommer på sykehjem.

Han mener også vi gjør store feil i be-handling av døende mennesker.

– Den største krenkelsen av våre gamle ernår døende pasienter meningsløst blirtransportert til sykehus eller legevakt itimene eller dagene før de dør.

Husebø avsluttet med å si at alle tilsyns-leger burde gi pleierne på sykehjemmet sittmobilnummer. Når tida ebber ut, er det tilsynslegen som kjenner pasienten, og ikkelegevakta, som skal komme.

Du finner mer om temaet på www.livs-hjelp.no og www.verdighetssenteret.no

Sykepleiere og helsefagarbeidere iFagforbundet anerkjennerhverandres kompetanse og roller.I høst møttes de to yrkesgruppenepå Samspillkonferansen for fjerdegang.

Sissel M. Skoghaug, leder i Syke -pleiernettverket i Fagforbundet, varstrålende fornøyd både med inter-essen for konferansen blantmedlemmene og med innholdet.

– Aldri tidligere har vi samlet såmange sykepleiere på et sted i regi avFagforbundet, og vi har fått sværtmange gode tilbakemeldinger etterkonferansen, sier hun.

Også Liv Krossøy, som leder Nett-verket for hjelpepleiere, omsorgs-arbeidere og helsefagarbeidere, harfått en strøm av positive tilbakemeld-inger etter konferansen. Mangesyntes for eksempel det var inter-essant å høre Manuela Ramin-Os-mundsen snakke om utfordringeneknyttet til møtet med pasienter medannen etnisk bakgrunn enn dennorske.

– Samspillkonferansen viser at Fagforbundet ikke er et profesjons -forbund, men et forbund for alleprofesjoner i helsesektoren, sier SisselM. Skoghaug.

For både Skoghaug og Krossøy erdet viktigste budskapet fra Samspill-

konferansene at de to yrkesgruppenemå spille på lag for å sikre godehelsetjenester.

– Samspill mellom våre to yrkes-grupper burde være en selvfølge,mener Krossøy.

– Men vi har lang erfaring fra at visom hjelpepleiere er blitt sett ned på isykehussektoren, og vi skal vokte ossvel for at ikke det skjer i Fagfor-bundet også.

– Har du sett tegn til det?– Nei, jeg tror sykepleierne som

melder seg inn i Fagforbundet, aner kjenner både hjelpepleiere,renholdere og alle andre yrkes-grupper i helsevesenet.

VERDIGHETSLEDER: Overlege Stein Husebø oppfordrer helsearbeiderne til å ta segtid til å sette seg ned sammen med pasientene.

NETTVERK: Fagforbundet er for alleprofesjoner i helsesektoren, menerSissel M. Skoghaug.

Løfter hverandre

hel_38-39_Layout 1 30.11.10 15.09 Side 39


Fokus

Når barnevernetmøter minoriteter

Utfordringer i kommunikasjon og forståelse er stikkord forbarnevernsarbeideres møte med ikke-vestlige brukere. Dette er liktfor de engelske og norske barnevernsarbeiderne som vi har inter-vjuet, men i synet på barn og rasisme skiller de lag.

Barnevernsarbeidere syns det erutfordrende å arbeide med etniskeminoritetsgrupper, spesielt medikke-vestlige. Ofte etterspørres merkunnskap om ulike kulturer ogpraksiser. Det er ikke overraskende.Det er komplekst og utfordrende åarbeide med barnevern, og nårbarnet og familien har enfremmedkulturell bakgrunn, er detytterligere en dimensjon som skalhåndteres.

Dette «ekstra» er en utfordringsom interessant nok både engelskeog norske barnevernsarbeidere opp-lever i møtet med minoriteter. Vihar spurt 28 norske og 25 engelskebarnevernsarbeidere om deres er-faringer og refleksjoner omkring detå arbeide med etniske minoriteter.

I begge land er språk og mang-lende forståelse av «majoritets-kulturen» og samfunnet ansett somproblematisk. Det å arbeide medbrukere som ikke snakker og forstårmajoritetsspråket, er vanskelig, kortog godt fordi man ikke kan snakkesammen. Dermed blir det vanskeligfor begge parter å etablere en for-ståelse av situasjonen, av problemerog mulige løsninger.

Tolk brukes, men det er krevendeå arbeide med tolk, og det hender attolkene ikke er kvalifisert ellertrenet i barnevernsterminologi. Altmå planlegges og alt tar lengre tid.Og brukernes tilgang hemmes: Det

er ikke bare å ringe til saks-behandler for å spørre om noe ellerformidle en bekymring.

Manglende forståelse av«majoritetskulturen» og samfunnethandler om kunnskap, men ogsåom integrasjon og undertrykking.Barnevernsarbeiderne i Norge ogEngland erfarer at minoritets-brukere ikke har tilstrekkelig kunn-skap om og forståelse av hva detinnebærer å være norsk/engelsk.

Barnevernsarbeiderne erfarer atminoritetsbrukere har oppfatningerom det offentlige systemet – og omdem – som hemmer samhandling og kommunikasjon. I Norge erfarerde at brukerne har lav tillit tilbarnevernet og kvinnelige saks-

behandlere. I England er de hovedsaklig opptatt av rasisme og undertrykking. De mener atminoritetsbrukere venter å møte etundertrykkende, «hvitt system»som forsøker å tvinge dem til å assimilere majoritetsverdier. Dennetypen refleksjoner er knapt å finneblant de norske barneverns-arbeiderne.

I begge land pekes det på for-skjeller i oppfatninger om barne-oppdragelse og synet på barn. Dettehandler om at minoritetsforeldre utøver fysisk avstraffelse, og at deikke bidrar tilstrekkelig som for-eldre.

Det siste var det primært denorske barnevernsarbeiderne somtrakk fram. De uttrykker ensammensatt forståelse av hva barntrenger for å lykkes i det norskesamfunnet. Barn har en tydeligplass i deres refleksjoner. De eng-elske arbeiderne er i all hovedsakopptatt av å trekke opp grensenmellom lovlig og ulovlig fysisk av-straffelse, og klargjøre at det ikke erlov å slå sine barn slik at detetterlater merke.

Norske barnevernsarbeidere erbarnesentrert når de snakker omminoritetsbrukere. De uttrykker bekymring over at barna ikke lærerspråket, at de ikke blir fulgt oppsosialt og på skolen, og at barna ogderes livssituasjon ikke blir forståttog akseptert av foreldre og familie.Det kan dreie seg om at foreldreikke følger opp barnet på skolen,

«Jeg ser at norske barnevernsarbeidere har etforbedringspotensial på et viktig punkt – åse det etniske barnet.»

Marit SkivenesHøyskolen i Bergen,forsker på barneverns -systemer i Norge, England og USA.

hel_40-41_Layout 1 30.11.10 15.10 Side 40


med alt det innebærer av lekser, foreldremøter og tilstelninger, eller i forhold til fritidsaktiviteter.

Det pekes på at minoritetsung-dom ikke får tilstrekkelig oppfølg-ing og veiledning i forhold til hvasom eksempelvis er gode og dårligevenner, og – kanskje mest vanskelig– når barnet ikke blir forstått som etbarn med to kulturer. Barneverns-arbeiderne ser at det har betydningfor foreldreautoritet, for barnetsselvfølelse og muligheten til å bli integrert i det norske samfunnet.

De norske barnevernsarbeiderneskiller seg også fra sine engelskekollegaer når det gjelder hva somkan og bør gjøres. Der hvor de engelske inntar en passiv holdning,peker de norske på det ansvaretminoritetsforeldre har for å bistå

sine barn og hjelpe dem til å lykkes.Slik hjelp forutsetter at minoritets-foreldre tilegner seg kunnskap omnorsk språk, norsk kultur og detnorske samfunnet, med andre ordbli to-språklige og to-kulturelle.

Forskningen om hvordanbarnevernsarbeiderne opplevermøtet med ikke-vestlige minoriteter,gir noen pekepinner på hvor dettrengs innsats. Tid, ressurser og organisering blir enda mer av -gjørende i møtet med minoritets-brukere.

Jeg ser at norske barneverns-arbeidere har et forbedrings-potensial på et viktig punkt – å sedet etniske barnet. Det er sværtpositivt og et viktig funn at norskebarnevernsarbeidere holder fokus

på barnet. Jeg tror dette er uttrykkfor en generell holdnings- og for-ståelsesendring i det norskebarnevernet, selv om jeg ikke harsystematiske funn som underbyggerden påstanden. Imidlertid inklu -derer ikke barnefokuset barnets etniske og kulturelle bakgrunn.Muligens skyldes det at barneverns-arbeiderne tenker at dette blirivaretatt av familien, men det burdeogså være vesentlig i barnevernetsvurdering av barnets behov.

Til slutt er det et poeng at rasismeog diskriminering er en realitet ogsåi Norge, og minoritetsbarna kanmøte problemer som barnevernetmå reflektere inn i sine vurderingerav hva barn trenger.

Les mer på www.hib.no/avd_ahs/fou/barnevern.asp

METODE

Intervju med 53barnevernsarbeidere.Utvalget er ikke re-presentativt for norsk ogengelsk barnevern, mener representativt forbarnevernskontorene vihar rekruttert fra.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

IMMIGRANTER I NORGE

Immigrantbefolkningen i Norge er på om lag 552.000 personer (11,4 prosent avbefolkningen), og består av 459.000 personer født utenfor Norge av ikke-norskeforeldre, og 93.000 som er født i Norge av ikke-norske foreldre. En tredel avimmigrantbefolkningen har norsk statsborgerskap. Det er om lag 110.000 barn iimmigrantbefolkningen. Barn av første generasjon immigranter er over-representert på statistikken for omsorgsovertakelser (6,7 per 1000 barn), mensbarn av tredjegenerasjons immigranter er underrepresentert (3,1 per 1000barn). Kilde: Statistisk sentralbyrå

hel_40-41_Layout 1 30.11.10 15.10 Side 41

Kjersti Børsum åpnet den todager lange konferansen formedlemmer som arbeider medintegrering. Hun driver Vioma(verdier, integrering ogmangfold) og tilbyr kurs blantannet i systematisk forståelse avkulturer.

Børsum la blant annet vektpå hvor viktig det er at etnisknorske er bevisst på sin egennorskhet, og hva det innebærer.Det er for eksempel typisk norskå snakke med innskutteleddsetninger, noe som gjør detvanskelig for folk fra andrekulturer å fatte budskapet.Mange av deltakerne synteshun hadde mange tankevekk-ende eksempler, blant annet pådobbelkommunikasjon.

– Når vi skal kritisere noen,åpner vi gjerne med et smil, varett av hennes eksempler. Ogved nærmere ettertanke kunnede fleste kjenne seg igjen. Ogetter enda litt tankevirksomhetblir det forståelig at mimikkenkan tilsløre budskapet.

Konferansen på Sørmarka iAkershus var et samarbeidspro-sjekt mellom SHS og SKKO (Sek-sjon kirke, kultur og oppvekst).De vel 40 deltakerne fra helelandet var tospråklige assi -stenter, tolker, program råd -givere, ansatte ved asylmottakog ved omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere.

KES


Det er forskjell på tunge løft i industrien og i helsevesenet. I allefall hvis du skader deg. Den mannlige industriarbeideren visertil dagens yrkesskadebestemmelser og får erstatning, mens denkvinnelige helsefagarbeideren sitter igjen med svarteper.Den kjønnsdiskriminerende praksisen skyldes at yrkesskade-

bestemmelsene i liten grad er tilpasset skader som skjer påkvinnedominerte arbeidsplasser. Riktignok kvalifiserer noen belastningslidelser for erstatning, men dette handler om syk-dommer forårsaket av fysisk ellerkjemisk arbeid, dvs. sykdommer somdet er mest vanlig å pådra seg påmannsdominerte arbeidsplasser.Det er forsket mye på virkninger

av kjemikalier og stoffer for destore mannsdominerte yrkes-gruppene, mens kvinne-arbeidsplasser i litengrad er undersøkt. Dekvikksølvskadedetannhelse sekretærene harmåttet ta en lang oguverdig kamp for å få god-kjent yrkesskade – og så langt

har ingen fått en slik godkjenning.Blir veien ekstra lang fordi de erkvinner?Gjennom yrkesskadeforsikrings-

loven er arbeidstakere forsikret vedyrkesskade, og folketrygdloven har bestemmelser som gir særfordeler.Vi tror dette er gode sikkerhets-nett og at vi er forsikret forskader som skjer på arbeid. Det viser seg likevel at mange

som får alvorlige helseskadersom følge av arbeidet, får avslag på krav om yrkesskade. År -saken er rigide yrkesskadebestemmelser. Loven unntar direktebelastningslidelser og psykiske lidelser. Dermed er helseplagersom særlig rammer kvinner, uttrykkelig unntatt. Fagforbundet har flere ganger fremmet forslag om å utrede og

innta de spesielt kvinnerelaterte belastningslidelsene som en delav yrkesskadebestemmelsene. Tiden er overmoden for at statengjennomgår loven, og sørger for en yrkesskadeordning som erforenlig med likestillings- og diskrimineringsloven, samtEU/EØS-reglene om likebehandling av kvinner og menn.

Et kvinneløft

Sissel M. Skoghaug, leder i Fag-forbundets nettverk for syke-pleiere, oppfordrer alle som erinteressert i hva som skjer ihelsevesenet til å gå inn påFacebook-sida til sykepleierne.

– Her blir du oppdatert bådepå faglige spørsmål og hvasom skjer i Fagforbundet i for-hold til yrkespolitiske og helse-

politiske spørsmål, sier Skog -haug.

Nettverket hadde tidligere engruppe på facebook, men harnylig opprettet en egen profil.De har i løpet av kort tid hatt300 besøkende som har sagt atde liker sida. Facebook-sidaheter Fagforbundets sykepleiere.

KES

Sykepleierne på Facebook

Seksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Seksjon helse og sosial (SHS)har nettopp laget en nysamling dialogkort. Dennegang er det ansatte innenpsykisk helsevern og rus-omsorg som er målgruppen.Det er seksjonens Faggruppefor psykisk helse og rus somsammen med rådgiver Kris-tin Skogli har formulert 54forskjellige dilemmaer.

– Vi håperkortstokken vilinspirere tilrefleksjon oginteressantediskusjoner,sier Skogli.

Fra før har SHS gitt uttilsvarende kortstokk for ansatte i eldreomsorgen.

KES

Ny kortstokk

Konferanse om integrering

«De kvikksølvskadede tann -helsesekretærene har måttet

ta en lang og uverdig kamp for å få godkjent yrkesskade. Blir veien ekstra lang fordi de er kvinner?»

hel_42_Layout 1 30.11.10 15.13 Side 42


Anne-Britt Bakkum fikk over 40.000 kronerekstra på lønnskontoen i november.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: TRYGVE LIEN

Etter mange år i to deltidsstillinger, fikkAnne-Britt Bakkum fra Vang en solid etter-betaling. Det har også et ukjent antallkolleger i 81 kommuner fått.

Som skoleassistent i 89 prosent stilling,tilhørte Anne-Britt Bakkum i mange år dettallrike korpset av ufrivillig deltids-arbeidende. Så tok hun ekstrajobb på enbolig for psykisk utviklingshemmede.

Langvarig stridStriden om etterbetaling for ansatte i fleredeltidsstillinger har pågått i flere år. Littenkelt sagt er spørsmålet hvilken timelønnansatte skal ha når de kombinerer en jobbpå dagtid med en annen jobb som harhelgeturnus.

I 2008 fastslo Arbeidsretten at arbeidstidaskal vurderes under ett for ansatte som harflere deltidsstillinger. Kommunene tolketdette slik at de skulle etterbetale fra tids-punktet for domsslutningen. Fagforbundetvar uenig, og stevnet 131 kommuner medkrav om etterbetaling helt fra februar 2005.

Nå har Fagforbundet og KS inngått etforlik som gjør at 81 kommuner må etter-betale sine ansatte.

Fikk 67.000 kronerAnne-Britt Bakkum har fått utbetaling i toomganger.- I april fikk jeg brev fra Fagforbundet

om at jeg hadde rett til etterbetaling, mender sto det ingen ting om beløpet. Derforble jeg veldig overraska da jeg fikk 27.000kroner i etterbetaling, sier hun.

At hun kunne ha enda mer til gode, falthenne ikke inn. - Jeg trodde det var en feil da jeg fikk

novemberlønna og oppdaget at jeg haddefått 39.985 kroner mer enn normalt, sierden fornøyde valdrisen.

Ukjent antallI Vang kommune har 12 av Anne-Brittskolleger nå fått etterbetaling, og det kan bliflere. - Det har vært en omfattende jobb å

finne fram til hvem som har krav på etter-betaling. Vi har hatt flere runder meddrøftinger med kommunen for å bli enige,sier hovedtillitsvalgt for FagforbundetVang, Toril Gulbrandsen.- Hvor mange dette gjelder på landsbasis,

har vi ikke oversikt over sentralt, sier advokat Hans Christian Monsen i Fagfor-bundet. Han har sammen med LOprosedert saken og stått i spissen for delangvarige forhandlingene med KS.- Det er de tillitsvalgte som sammen med

berørte medlemmer må dokumentere hvormye den enkelte skal ha etterbetalt.

Solid etterbetaling i 81 kommuner

HVEM HAR KRAV PÅ ETTERBETALING

Er du ansatt i en av de 81 kommunene der ansatte har krav på etterbetaling?Se hele lista på www.fagbladet.no

LØNN SOM FORTJENT:67.000 uventede ekstra-kroner åpner for nyemuligheter. Men Anne-Britt Bakkum fortsetter ijobben som skoleassistent.

fel_HEL_KIR_43_Layout 1 02.12.10 16.20 Side 43


Mellom bakkar og berg, fra nord til sør, puster og lever destore verdensreligionene. I en stadig rikere mosaikk avhøytider, seremonier og ritualer finner troende nordmennmed røtter fra en hel verden, innhold og mening i vår felles,norske virkelighet. Fotograf Ken Opprann har dokumentertdette mangfoldet over lengre tid. Her er noen av bildene.Foto og tekst: KEN OPPRANN

Kristendom

Aldri har det religiøse li

v i Norge hatt flere

ansikter enn i dag. De si

ste tiårene, etter

et knapt årtusen domin

ert av kirkespir

og bedehus, har mangf

oldet inn-

tatt det norske, religiøs

e

landskapet.

fotoreportasjen

Tro på norsk

Menighetskirken til Hellige Olga menighet – Vår Frelsers ortodokse kirke – erinnredet i det tidligere gravkapellet ved Vår Frelsers gravlund i Oslo. I det riktdekorerte kirkerommet holder Fader Kliment messe på langfredag.

Hellige Olga menighet med hovedsete i Oslo, er Den russiske ortodoksekirkes (Moskvapatriarkatet) første menighet i Norge i moderne tid.

fel_HEL_KIR_44-49_Layout 1 02.12.10 16.18 Side 44


Buddhisme: 12.252Hinduisme: 5 238Islam: 92.744

Jødedom: 803Kristendom (utenom statskirken): 234.772Den norske kirke: 3,8 millioner

Mellom bygårdene på Grünerløkka i Oslo er detfeststemning i den etiopiske ortodokse kirkenMeskel. Høytiden markerer oppdagelsen av korsetJesus ble korsfestet på. Korset ble ifølge legendenfunnet i Etiopia i det fjerde århundre.

MEDLEMMER NORGE



Jødedom

Paramita meditasjonssenter arrangerte byvandring i Oslo under markeringen av Vesak, en buddhis-tisk markering av Buddhas fødselsdag, oppvåkning og død.

Buddhisme

Brit Milah (omskjæring) ut-føres på guttebarn på denåttende dagen etterfødselen. Seremonien ses påsom en pakt med Gud. Om-skjæreren (mohel) erspesialtrent til å utføreritualet. Under Simon Nord-vik sin Brith Milah haddeRabbi Yossi Simon, tatt turenfra London.

Vu Lan feires i Khuong Viet-tempelet på Lørenskog. Spesielt vietnamesiske buddhister tar del i dennefeiringen hvor mor hedres på forskjellige måter. Mødre som lever, vises takknemlighet, mens det bes forde døde mødrenes sjeler. De frammøtte får roser til å ha på jakkeslaget. Rød rose betyr at mor lever, hvitrose at mor er død, mens munkene bærer en gul rose.



Hanukka er jødenes tempelinnvielsesfest,også kalt lysfest.

Dagene feires til minne om da jødenehadde gjenreist tempelet på tempelhøydeni Jerusalem og skulle innvie det ved åbrenne lys. De oppdaget da at det kun varlampeolje til én dag. Likevel lot Gudlampen brenne i åtte dager.

Dette minnes jødene ved å brenne lys iden åttearmede hanukka-staken. Festenvarer i åtte dager, og det brennes vakre,fargerike lys i tillegg til den åttearmedelysestaken.



Det kalles til fredagsbønn hos IslamicMovement på Grønlandsleiret i Oslo.

Islam

Det pyntes til fest underMa�uled al-nabi i CentralJamaat-e Ahl-e Sunnat-

moskeen i Oslo. ProfetenMuhammads fødselsdag

skal feires.



Hinduisme

På hindutempelet Sri Tiller Ganesha utenfor Trondheim feires Ganesh Chaturthi, fødselsdagen til Ganesh,guden for visdom, lykke og velstand. Med det karakteristiske elefanthodet er Ganesh blant de høyestaktede gudene innenfor hinduismen. Den 58 kg tunge skulpturen av guden blir paradert rundt tempeletmens gradestokken kryper ned mot null.

Kuljash Saggar har kommet til hindutempelet Sanatan Mandir Sabha på Slemmestad for å feire Diwali.«Lysfesten» er en av de mest populære høytidene blant hinduene, og markerer det godes seier over detonde. Lystenning og fyrverkeri er en stor del av feiringen. Diwali har sin egen offisielle helligdag i India,og feires også av andre religioner.



Bare ti prosent av den yrkesaktivebefolkningen i Mexico er fag-organisert. Medlemstallet ilandets fagforeninger er halvert

i løpet av 25 år. Enda dystrere er det meksikanske folkets

holdning til fagbevegelsen. Rundt syttiprosent sier at de mangler tillit til fagfor-eningene. Bare politikere ogpoliti kommer dårligere ut.Årsaken til mistilliten kansammenfattes i ett fenomen:korrupsjon.

MobiliseringDe senere årene har imidlertidto fagforbund mobilisertmange mennesker. Det ene erdet meksikanske elektrisitets-syndikatet, SME, som i fjorprotesterte mot at de føderalemyndighetene oppløste elek -trisitetsbedriften Luz y Fuerzadel Centro. Det andre er lærersyndikatet i delstaten

Oaxaca, som i 2006 sto bak et sosialt opprør. Sammen med urolighetene vedpresidentvalget samme år, representerte

dette den største sosiale og politiske krisenMexico har opplevd i nyere tid. – Fagbevegelsen har fortsatt en viktig

rolle i det meksikanske samfunnet, menerGabriel Melitón Santiago González, pressetalsmann for lærersyndikatet. – Selv om president Felipe Calderon

ønsker å oppløse oss, er vi for godt orga -nisert til at han klarer det.

GrunnlovsfestetMexicos fagbevegelse bledannet de første tiårene i for-rige århundre. I kjølvannet avden meksikanske revolu-sjonen i 1910 ble retten til åorganisere seg inkludert igrunnloven. Den regionalemeksikanske arbeiderkon-føderasjonen, Crom, blestiftet i 1918. Dette ble denførste nasjonale arbeider-organisasjonen, og omfattet

blant annet arbeidere i tekstilbransjen,jernbanen, jordbruk, gruver og elektrisitets-verk. Croms medlemmer hadde i utgangs-

punktet ikke lov til å tilhøre noe politisk

parti, men senere ble dette forbudet helleret påbud om medlemskap. I 1936 løsrev engruppe seg fra Crom og dannet konfødera-sjonen for Mexicos arbeidere, CTM, somomfattet alle industriens og senere service-tjenestenes grener. Den nye konføderasjonen var nært

knyttet til Det institusjonelle revolusjons-partiet, PRI. Partiets tre grunnpilarer vararbeiderne, bøndene og «mannen i gata».Da PRI i 2000 tapte presidentvervet tilhøyresiden i meksikansk politikk, haddepartiet sittet med presidentmakten i 71 år.

Bedring av arbeidernes kårTil tross for at fagbevegelsen i Mexico oftehar fungert som myndighetens forlengedearm for å kontrollerer arbeiderklassen, har

Kjemperi motvindSelv om fagbevegelsens posisjon i Mexico er svekket, harden de siste årene likevel kommet med slagkraftige bevispå at den fortsatt har makt. Tekst: TONE AGUILAR Foto: MARCO AGUILAR

Urix: Fagbevegelsen i Mexico

INNFLYTELSE: GabrielMelitón Santiago González,pressetalsmann i lærer -syndikatet.



den også hatt grupperinger som harfokusert på å bedre arbeidernes situasjon.Fra 1930 til 1980 oppnådde de mangegoder som er nedfelt i landets føderalearbeidslov, som åttetimers arbeidsdag, obligatoriske fridager, betalte ferier ogsosial sikkerhet.En av de mer uavhengige organisa-

sjonene er elektrisitetssyndikatet Sme, somi disse dager kjemper for å ikke bli satt utav spill. Syndikatet, som ble stiftet i 1914,har jobbet fram så gode vilkår for med -lemmene – deriblant gunstige pensjons-avtaler – at de har blitt til en økonomiskbelastning for bedriftene. Den statlige elekt-risitetsbedriften Luz y Fuerza del Centroble i 2009 slått konkurs, og 44.000 ansatteble arbeidsløse.

Støtte fra lærerneOppslutningen om de mange demonstra -sjonene som Sme har organisert, er stor.Lærersyndikatet er en av de viktigste støttespillerne. Organisasjonen var opp-rinnelig en del av Crom, men ble løsrevet i1949. Med sine 1,5 millioner medlemmer erden det største i sitt slag i Latin-Amerika.– Etter å ha blitt en selvstendig fagfor-

ening, fortsatte lærersyndikatet å være hvavi kaller et charro-syndikat, sier SantiagoGonzález. – Dette vil si at lederne i realiteten

arbeidet for myndighetene. Lederne beriketseg på bekostning av en rekke lærere somikke fikk utbetalt lønn, og etter at de forlotsine tillitsverv, gikk de som regel over i politiske lederstillinger.

DemokratiseringLærerne i delstaten Oaxaca begynte i 1980en kamp for å demokratisere lærer -syndikatet på lokalt så vel som nasjonaltnivå, og for å bedre sine arbeids vilkår. Dethar vært en kamp preget av årlige streikerog utallige demonstrasjoner. I 2006 kulminerte kampen etter at

guvernør Ulises Ruiz ga ordre om å fjernede 70.000 fagorganiserte lærerne somhadde slått leir i sentrum av Oaxaca by.Demonstrantene ble fjernet med gass ogkøller. Lærernes krav om høyere lønn ogregulering av midlertidige kontrakter ut-viklet seg til et sosialt opprør uten side-stykke i det moderne Mexico. Et unisontkrav om den korrupte guvernørens avgang,ga gjenklang i gatene.

Seks måneders streik– 2006 var et spesielt år, sier SantiagoGonzález. – Vi hadde uten hell i lengre tid forsøkt å

organisere de mange lokalsamfunnene idelstaten. Etter at vi ble forsøkt fjernet medmakt, strømmet folk til fra bygder og lands-

OPPRØR: Demonstasjoner og mobiliseringer erhverdagskost. Barrikader av gater og stenging av offentlig kontorer er kampmidler som hyppigbrukes.

<

DEMONSTRERER: Lærersyndikatet i Oaxacahar stått bak en av de største mobili -seringene som meksikanske fagforeningerhar opplevd i moderne tid. I 2006 utvikletden halvt år lange streiken deres seg til etsosialt opprør.


byer for å støtte oss og Den folkelige for-samlingen for folk i Oaxaca, Appo, bledannet. Lærerne og den nydannede organisa-

sjonen samlet mer enn 800.000 menneskeri demonstrasjoner, og ved hjelp av hundre-vis av barrikader i veier og gater tok dekontrollen over byen. Etter mer enn seksmåneders streik blant lærerne, grep detføderale politiet inn.– Men kampen er ennå ikke over,

presiserer Santiago González. – Vi gir oss ikke før guvernør Ulises Ruiz

kommer i fengsel for alle overgrepene hangjorde både før, under og etter den sosialekonflikten.

Alvorlige konsekvenserLærernes kamp i Oaxaca fikk konse -kvenser. – Det koster å ikke være nikkedukke for

myndighetene. Mange har mistet livet isåkalte ulykker, og folk er blitt kidnappetog torturert, sier lærersyndikatets presse -talsmann. Lærersyndikatets styrke er, ifølge

Santiago González, dets demokratiskestruktur. Ved viktige avgjørelser samles allemedlemmene, og organisasjonen harinterne kontrollmekanismer for å unngå atlederne søker personlig gevinst framfor åarbeide for fellesskapets beste. – Fagbevegelsen generelt i Mexico

svekkes imidlertid sterkt på grunn avkorrupsjon, sier pressetalsmannen, ogmedgir at dette fenomenet også fins ilærersyndikatets egne rekker. For eksempelgikk lederen i 2006 av etter å ha blitt tilbudtstore pengesummer. Santiago González mener at fagbeveg-

elsen også har et viktig informasjonsansvarbåde i egne rekker og overfor myndigheterog samfunnet generelt.– Og ikke minst er det viktig at vi gjør en

god jobb, presiserer han. – Bare slik kan vi øke folks tillit til oss,

noe som er en forutsetning for å skape enslagkraftig fagbevegelse.


Urix: Fagbevegelsen i Mexico

GIR SEG IKKE: Fagbevegelsen er synlig i detmeksikanske samfunnet. Permanente protesterutenfor lokale og føderale parlament og kontorerer ikke uvanlig, og disse kan vare i måneder.

MEXICO

• 103millioner inn-byggere. I 2010 feirerMexico at deter 200 årsiden uav-hengighetskampene tok til, en uavhengighetsom ble oppnådd i 1821.• 2010 er også hundreårsjubileet for starten påden meksikanske revolusjonen. Den ble utløstetter Porfirio Diaz’ 34 år lange diktatur.• Ett resultat av revolusjonen var en ny grunn-lov (1917 – den første i verden som anerkjentearbeidernes kollektive rettigheter. I kjølvannetav revolusjonen ble også Det institusjonellerevolusjonspartiet (Pri) dannet. De satt medpresidentmakten fra 1929 til 2000. • Dagens president er Felipe Calderon som representerer høyrepartiet Det nasjonale aksjonspartiet (PAN).• Selv om Mexico klassifiseres som verdens 12. største, er rikdommen fremdeles fordelt påfå hender, og antallet fattige stort.

MEXICOCUBA

Mexico City

USA



Bertha Regine Serigstad stortrivdes i jobbensom assistent for skoletannlegen i Timekommune. Lite visste hun om giftgassenehun daglig pustet inn mens hun bearbeidetkvikksølvet.

«Jeg var jo så ung»Allerede etter ett år i jobben fikk hunsmerter og søvnproblemer.– Jeg skulle jo ikke hatt så mye vondt når

jeg bare var 18–19 år, men jeg tenkte ikkepå at det hadde noe med jobben å gjøre,forteller hun.Etter noen års pause fra tannlegekon-

toret, ble plagene mindre. De kom raskt til-bake etter at hun begynte å jobbe somassistent igjen. Hun var utmattet, haddesmerter i bein og armer – og etter hvertkom konsentrasjons- og hukommelses-problemer.

Forsto ikke ordeneI 15 år lente Serigstad seg over kvikksølvetfor å se når det kokte.– Jeg sto over arbeidsbenken. Det var

ikke langt mellom nesa og den kokendedampen. Spesielt ikke for meg som er sålav.Hun ble stadig dårligere. Fikk pauser

gjennom sykmeldinger. Og stilte på jobbigjen. Ingen koblet plagene til kvikksølvfor-giftning. – Jeg var en dyktig assistent. Tannlegen

og jeg trengte ikke å snakke i det hele tatt.Jeg visste alltid hva og når noe trengtes, for-teller hun.– Med årene endret dette seg. Det hendte

til og med at tannlegen sa hva hun

Bertha Regine var 17 år gammel første gang hun pustetinn kvikksølvdamp på jobb. I 15 år kokte og knadde hunkvikksølv daglig. Uten munnbind og uten hansker. Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND

<

LANG KAMP: Bertha Regine Serigstad må slåss i retten for yrkesskadeerstatning etter å ha blitt forgiftet av kvikksølv.

Forgiftet av kvikksølv



trengte, uten at jeg forsto bestillingen. Jegskjønte ikke ordene. Det føltes forferdelig.Jeg var jo ikke 30 år engang da dette begynte å skje.

NRK Brennpunkt 2005Først i 1994 ble kobberamalgam forbudt,selv om helsedirektøren allerede i 1981advarte mot det. Det var uansett for sent for Bertha

Regine, som ble uføretrygdet i 1981. I 2005 så hun NRK-programmet om

kvikksølvforgiftning og tannhelse -sekretærers symptomer. Hun gjenkjenteøyeblikkelig beskrivelsene.– Det var jo egentlig fantastisk. Endelig å

vite hvorfor jeg var syk og at det ikke baregjaldt meg.

Kontaktet FagforbundetSerigstad fikk hjelp av Fagforbundet til å søke yrkesskadeerstatning. Yrkes-

medisinske undersøkelser konkluderte medat hun var «høygradig og betydelig» eks-ponert for kvikksølv, og at hun har en varighjerneskade som har sannsynlig årsaks-sammenheng med kvikksølvforgiftning.

Rettssak til vårenSerigstad fikk godkjent saken som yrkes-skade av Nav lokalt, men denne typerskader skal godkjennes også av Navsentralt. Der fikk Bertha Regine avslag.Fagforbundets advokat fulgte opp saken

overfor klagenemnda, som også avslo.Nylig stadfestet Trygderetten avslaget.– Det føles rart at alle timene med testing

og undersøkelser hos spesialister på yrkes-medisin bare avfeies. En lege jeg aldri harmøtt, konkluderer med at spesialistene tarfeil, undrer Serigstad.Fagforbundets advokat stevner nå staten

ved Nav for lagmannsretten.

HuskebokImens må Bertha Regine vente. Hunnoterer ned alt som skjer i dagboka.– Jeg glemmer så mye. I alle år har jeg

prøvd å skjule alle hullene. Jeg var jo reddfolk skulle tro jeg var dement som 30-åring.Det er anstrengende å leve sånn.– Bare se på håndskriften min. Den var

så rund og fin og liten. Allerede i trettiåreneble innkallelsene mine uleselige. Håndenskalv. Jeg har knust mange fine kopperfordi de glipper, sukker Bertha.

Det føles rart at alletimene med testing

og undersøkelser hos spe-sia lister på yrkesmedisinbare avfeies.

DRØMMER OM EN REISE:Serigstad koser seg i leilighetenmens hun venter. Det har hungjort siden hun ble ufør i 1981.



«Forgiftning ved kvikksølv, detsamalgamer og forbindelser, ogde direkte følger av slik forgift-ning» er en godkjent yrkes-sykdom. Likevel har Nav avslåttalle saker der tannlegeassi -stenter har sen-skader etterkvikksølvforgift-ninger.

Nåløye90 prosent av allesom utredes forkvikksølvskader, fåravslag av de yrkes-medisinske spesialis-tene. – Av alle vi utreder, er det

bare én av ti som får klarert enyrkesskade med årsak i kvikk-sølvforgiftning. Det er en bredutredning vi gjennomfører. Vifølger svært strenge kriterier,bekrefter overlege EndreSundal ved Yrkesmedisinsk av-deling i Helse Bergen.

Uvanlig underkjennelseDet er veldig uvanlig atspesialistenes dokumentasjonunderkjennes. Ingen avspesialistuttalelsene som støttertannlegeassistentene, blir tatttil følge.– Har du opplevd at dine

spesialisterklæringer under-kjennes i andre yrkes-skadesaker?– Det forekommer, men det

er ikke vanlig, sier Sundal.

Treg saksbehandlingOgså Fagforbundets advokatAnne-Gry Rønning-Aabyreagerer kraftig på behand-lingen av disse sakene. – Når spesialistene

dokumenterer enårsakssammenhengmellom yrke og skade,pleier Nav å gimedhold. Jeg haringen andre saker derNav konsekvent avslårpå tross av atspesialister god-kjenner skaden,påpeker Rønning-Aaby.

– Det virker som om Navtolker reglene strengere ennloven legger opp til. I tillegg tardisse sakene lengre tid ennandre yrkesskadesaker.

Sjekker Nav-rutinerNav er nå pålagt å gjennomgårutinene for tannlegeassi -stentenes kvikksølvsaker innenførste februar 2011.Rønning-Aaby mener at Nav

ikke bare må se på rutinene,men ta opp igjen gamle saker. – Når samtlige saker får av-

slag, må de gjennomgås pånytt. Nav må ha en uhildet oggrundig gjennomgang, og demå bruke medisinere som ikkehar hatt befatning med sakentidligere. Det er nødvendig forå vinne tilbake tilliten til Nav idisse sakene, mener forbunds-advokaten.

Gir kvikksølvyrkesskade?

Fra 1. januar 2011 vil det bli gjort noen endringer i vilkårene forLOfavør kollektiv hjemforsikring. Det anbefales at du selv går gjennom de fullstendige vilkårene for å se hva som dekkes og hvasom ikke dekkes. Vilkårene finner du på www.fagforbundet.no ellerpå www.lofavor.no. Har du ikke tilgang på internett, får du vilkåreneved å henvende deg til Fagforbundets forsikringskontor, tlf. 23 0642 01.

Innbo og løsøreDen øvre erstatningsgrense for enkeltgjenstander og samlinger økestil 300.000.Samtidig innføres en beløpsbegrensning på smykker og gull på kr 300.000 pr skadetilfelle.Gjenstander kjøpt i utlandet som ikke er deklarert, er begrenset

til gjeldende beløp for tollfri innførsel. For tiden er denne grensensatt til kr 6.000 (se Tolloven med forskrifter). Det er innført dekning for løst tilbehør til båt som lagres på for-

sikringsstedet, med beløpsbegrensning på kr 20.000.Følgende gjenstander dekkes kun på forsikringsstedet. Det

presiseres at skader som inntreffer utenfor forsikringsstedet påfølgende gjenstander er unntatt:• vare-/båttilhenger til person-/varebil• kano, kajakk og seilbrett• løst tilbehør og løse deler til privat motorkjøretøy• Beløpsbegrensning for sykkel er økt til kr 20.000. Beløpsbegrens-ningen vil ikke gjelde ved tyveri fra bygning på forsikringsstedet,med unntak av tyveri fra fellesrom, fellesbod og fellesgarasje

• I dag dekkes tyveri av løsøre og yrkesløsøre fra bil og båt, med inntilkr 10.000. Denne er utvidet til å også gjelde låsbare bagasjevesker/-bokser på motorsykkel

• I punktet «Annen skade på innbo» er det tatt inn beløpsbegrens-ning på kr 20.000 pr skadetilfelle for skade på sportsutstyr

• I samme punkt er det tatt inn beløpsbegrensning for skader for-årsaket av insekter inntil kr 20.000 pr skadetilfelle

Bygningsmessig innredning for rullestolbruker Beløpsbegrensningen for bygningsmessig innredning for rullestol-bruker er økt til kr 300.000.

Erstatningsregler - innbo Det er innført et generelt aldersfradrag på sykkel ved skade. Sykkelinntil 5 år får ikke fradrag, sykler over 5 år får fradrag på 20% forhvert påbegynt år, maks 80%.

Endring Sikkerhetsforskrifter:Det er innført følgende sikkerhetsforskrift:

Tyveri-/innbruddssikringLøsøre og yrkesløsøre som etterlates i motorsykkel skal oppbevaresi separat låst bagasjeboks/-veske uten innsynsmulighet.

Endring i vilkårene for LOfavørkollektiv hjemforsikring

Skadeforsikring informerer:

Ja. Sier de medisinske spesialistene.Nei. Sier Nav-juristene.

ForbundsadvokatAnne-Gry Rønning-Aaby.



Mayibuye Africa

Gotara, kera, kera, kera. Mexico, bore, bore, bore. Taxiguttene roperritene sine mens de dunker på dørene, flørter, tiltrekker segoppmerksomhet mens plastikksetene sakte men sikkert fylles opp.

Jeg tar en overfylt taxi tilMercato som hver dag kryr avhandleglade mennesker og selgeresom tilbyr alt fra nyttige til heltunyttige ting. Jeg bukter meg framblant mennesker, dyr og varer, menslukten av krydder, kaffe og svettefyller nesa.En kvinne står foran meg med et

lite spedbarn i den ene armen og enkylling i den andre.– Vil du ha kylling? spør hun– Nei, sier jeg– Vil du ha kylling? spør hun

igjen, og presser fuglen opp i ansik-tet mitt mens hun holder et fastgrep rundt det lille fuglehodet medde tykke fingrene sine.– Nei, sier jeg igjen. Hun fnyser og går videre, mens

jeg blir stående i dette vanvittigemylderet som etter hvert har blitt enliten del av det jeg kan kalle mittAddis Abeba. Det har skjedd myemed byen siden jeg for første gang i1996 besøkte mitt hjemlandEtiopia.

I 1991 ble Mengistus kommunis-tiske styre avsatt, og dagens EPRDF(The Ethiopian Peoples’ Revolu-tionary Democratic Front) overtokmakten. Det hersket en viss opti-misme, og landet håpet på framgangetter 17 år under Mengistus hardehånd. Men kommunisttida hang fortsatt

igjen, med lite varer i butikkene ogen infrastruktur som krevde myekreativitet fra beboerne i AddisAbebas. Nordmenn og andre faran-jis (fremmede på amharisk) sombodde der, kunne fortelle om hvor-

dan de måtte dra til andre land for åskaffe seg det nødvendigste avvarer. Da jeg dro tilbake i 2002, så alt

veldig annerledes ut. I løpet av disseårene hadde skyskrapere med fargetpleksiglass vokst opp som padde-hatter. Et av verdens størsteluksushoteller – Sheraton, bygd i1999 – var plassert midt i hjertet avbyen, som en gave fra en av verdensrikeste menn, etiopieren AlAmoudi. Supermarkedenes hyllervar fylt til randen av varer, og byenkrydde av liv med kafeer, restauran-ter og nattklubber.

Siden 2002 har jeg besøkt byenjevnlig, og utviklingen har gått såfort at jeg nesten ikke kjenner megigjen fra gang til gang. For hvergang har det kommet nye veier, nyehøyhus og en tydelig bedring avinfrastrukturen. Det alle kalte«confusion square» for bare noenår siden, er nå en moderne rund-kjøring, og humpete veier er byttetut med en fire felts motorvei, TheRing Road, som alle er så stolte av. «The Chinese are building this

road,» står det på samtlige skilt

hvor veier bygges. På Mercatoselges det klær importert billig fraKina, og etiopiernes egne produktermå vike for en økende import avkinesiske varer. Det er betrakteligmange flere kinesere og kinesiskerestauranter i Addis Abeba i dagenn for bare to år siden.

Hvis vi skrur tida tilbake, til Berlinder Otto von Bismarck samlet uten-riksministere fra fjorten europeiskeland samt USA for å diskuterehvem som skulle få hvilken bit avdet afrikanske kontinentet, varingen afrikanske ledere represen-tert. Afrika ble delt mellom deeuropeiske landene uten hensyn tilkulturer, etniske grupper, religionerog tradisjoner. Det som ble kalt «the scramble

for Africa» er synlig på detafrikanske kartet den dag i dag.Rette streker bestemmer grensersom afrikanerne selv ikke fikkvelge. Men beskrivelsen av Afrikasom det mørke kontinentet, someuropeerne brukte den gangen for125 år siden og som har vart opp tilvåre dager, begynner å blekne.Akkurat som India og Kina,opplever flere afrikanske land sterkøkonomisk vekst, og Afrika spås enlysere framtid.

Det er noe annet som har endretseg på de årene jeg har lært AddisAbeba å kjenne. Byens befolkningøker i takt med utviklingen av infra-strukturen. Flere og flere flytter inntil byen, og mange unge lever utsine liv og drømmer der. Det viserseg å stemme også statistisk.

«Akkurat som Indiaog Kina, oppleverflere afrikanske landsterk økonomiskvekst, og Afrika spåsen lysere framtid.»

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumRådgiver i NorgesNaturvernforbund ogaktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

Gjesteskribent



Fellesrådet for Afrika gir i dissedager ut årboka Bybevegelser.Urbanisering og urban kultur iAfrika. Boka er en samling artikler,fotografier og tekster som handlerom det Afrika som finnes i dag,hvor urbaniseringen skyter fart ogmange av byene har en overvekt avunge beboere. En av bidragsyterne, den

kenyanske forfatteren BinyavangaWainaina, skriver i sin artikkel: «Vible født etter uavhengigheten. Hvisdet finnes en rådende ideologi blantoss, er den ikke åh, skal landenevåre noen gang fungere? – den ermer de må fungere fordi vi er der.»

Det er mye som fremdeles hengerigjen etter «the scramble forAfrica». Kolonitida har satt sinemarkante spor. Mange av landene

på kontinentetstår også overforandre struk-turelle og poli-tiske utfordringer.Men de som border, setter sine egnespor. Spesielt hiphop-kulturen har fåttblomstre, og når langtmed sitt budskap. Fellesrådets bok vekt-

legger hip hopens virke -midler som de unges talerør.Hip hop-gruppa Wageble iSenegal, soloartisten K’naan iSomalia, Kameleon i Uganda ogAzagaia i Mosambik bruker allemusikken sin for å ta opp temaersom angår unge mennesker ogderes kamp for rettferdighet. Det kan handle om krig,

barnesoldater, dårlig styresett ogurettferdighet med skjev fordelingav godene. Wainaina sier det sågodt: «Vi ble født etteruavhengigheten. Vi er generasjonensom har lært seg å ikke frykte noe.»

THE SCRAMBLE FOR AFRICA:For 125 år siden delte USA ogflere europeiske land Afrikaimellom seg uten hensyn tilkulturer, etniske grupper, reli-gioner og tradisjoner. De rettestrekene på kartet pregerogså dagens landegrenser iAfrika.



Debatt

ORGANISASJON

UhåndterligkalenderFikk Fagbladet nr. 11/2010, ogmed den også Fagforbundetslommekalender for 2011. Hvor-for har dere endret format påkalenderen?Mange påstår at størrelsen

spiller liten rolle, men for osssom til daglig går i kjeledress,finnes ikke en lomme som erstor nok til å oppbevare dennekalenderen i. Derfor ønsker jegnå en håndveske til jul, ei sliksom kjerringa har, så jeg kanfrakte med meg kalenderen nårjeg er på jobb.Det fulgte også et plastikk -

omslag med kalenderen, meningen jeg hittil har snakketmed, skjønner hvordan denneskal brukes. Den har jo«lomme» bare på ene siden. Erdet en feilproduksjon, eller skalden brukes til noe annet?

Ønsker samtidig alle Fagfor-bundets medlemmer og ildsjeleren god jul og et godt nytt år!

Per I, avd. 314

.

ELDREOMSORG

Flere henderJeg leste med stor interesseintervjuet med forbunds-advokat Kjetil Edvardsen i sistenummer av Fagbladet (side 10).Det var som manna frahimmelen. Tenk at noen setterord på det som vi pleiere harsagt i årevis.Vi på «gulvet» blir ikke hørt,

og derfor har jeg og mangeandre et ørlite håp om at nårjuristene kommer inn på banen,kan det kanskje skje en forand-ring.De siste sju årene har jeg hatt

80 prosent stilling på to for-skjellige sykehjem. Utviklingenhar vært dyster. Arbeidsgiverpresser personalet som en

sitron. Vi skal stadig klare littmer. Mange av pasientene somkommer inn på sykehjemmenei de største byene, er faktisksvært pleietrengende. Detkreves to pleiere til morgen- ogkveldsstellet. Særlig i helgene

da det er redusert bemanning,er det helt umulig å gjennom -føre det. Stresset tar oss merenn en gang. Vi må jo prøve åfå i dem frokost før det nærmerseg lunsj.For tiden tar jeg noen vakter

ved et Bofellesskap i Fana iBergen. Det er som en drøm i forhold til sykehjem. I mineøyne er det svært godt be-mannet. Det er i sannhet såurettferdig overfor våre kjæregamle som stadig får høre:

Etter sigende er visstnokteksten i denne overskrifta ut-trykt en gang av Tordenskiold.Bakteppet skal være et av demange slag mot svenskene på1700-tallet. Hans tålmodighetble utfordret siden nord-mennene hadde alt på plass tilå slå tilbake et svensk angrep.Så vi må nok regne med athan ropte dette ut. Denne historiske

«godbiten» renner meg i hugetter at et flertall i bystyret iBergen i september i år fattetvedtak om å konkurranse -utsette den kommunale re-visjonen. Vedtaket kom etteret benkeforslag. Dette komoverraskende og uforberedt – aller mest på dem somvedtaket i første omgangeventuelt vil få betydning for:De ansatte i Bergen kom-munerevisjon.Nå har saken en del juri-

diske sider i forhold til kommunelov og tilhørendeforskrifter, men de skal jeg laligge her. Men hovedavtalens be-

stemmelser, nærmere bestemt§ 1-4-2, spesielt litra a og litab angår direkte og konkretdette temaet. Nevnte be-stemmelser lyder: a) Arbeidstakerorganisa-sjonene eller forhandlings-sammenslutningene skalvære representert i admini -strative ad hoc-grupper som

utreder mulig konkurranse -utsetting. b) Før vedtak om å kon-kurranseutsette en eller fleretjenester, skal den enkeltearbeidstakerorganisasjon/for-handlingssammenslutninggis anledning til å uttale segskriftlig for besluttendeorgan.Det bør være soleklart at

bystyrets vedtak strider mot a) det som angår utrednings-kompetansen for temaet og b) det som gjelder behand-lingsmåten for saken.Hvem hefter så for be-

stemmelsene i hovedavtalen?Det er det vel hovedsammen-slutningene inkl. LO/Fagfor-bundet (FF) som gjør. Ogblant hovedsammenslut-ningene er også kommunenesinteresseorganisasjon (KS). Iden sammenheng kan enpåpeke at en instans innenKS sine rekker har brutt av-talen på ovennevnte punkt.Dette kan umulig væreproblemfritt for KS.Det som gjør saken spesielt

«delikat», er at Bergen kom-mune sies styrt etter et

parlamentarisk prinsipp, tilforskjell fra de øvrige kom-munene i landet (Oslo unn-tatt) som styres etterformannskapsprinsippet.Hvem hefter for Bergen kom-munes medlemskap i KS? Detgjør bystyret, men den ut-øvende aktør må være byrådetsiden kommunen ikke harformannskap eller rådmann.Det er et flertall i bystyret

som har fattet vedtaket, mendet kan vel ikke være slik atgrupperinger i et kommune -styre – enten disse blir til i selve kommunestyresaleneller på trappa – kan fatteflertallsvedtak som bryterhovedavtalen, uten at kom-munen må hefte for dette?Etter mitt syn må LO/FF

her ha en konkret sak å kon-frontere den andre hoved-sammenslutningspartneren,KS, med. Eller er det slik athovedavtalen ikke gjelder nårpolitiske grupperinger i kom-munen vil noe annet? En kanfristes til å gjenta Torden -skiolds utrop – denne gangentil LO/Fagforbundet!

Rolf Kalvø

KONKURRANSEUTSETTING

Hva fanden nøler I efter?

Illustrasjonsfoto: c

olou

rbox

.com



«Bare vent, kommer snart.»Jeg elsker arbeid mitt som

hjelpepleier, og er også fornøydmed min lønn. Det vi trenger, ersom du skriver – flere hender.Da kan vi som for lengst er passert 50 klare å holde ut tilnaturlig avgang, og det medhelsen i behold. Det er isannhet bruk for oss.Jeg vil videreformidle dine

uttalelser til helsebyråden iBergen kommune – ChristineB. Meyer – med oppfordringom å sette i gang et prøvepro-sjekt: Et sykehjem med øktgrunnbemanning ville virkeligvært tingen. Garantert at syke-fraværet ville blitt redusert, ogmindre bruk av vikarer. Mangeslitne og trøtte hjelpepleiereville ønsket seg et slikt arbeids-sted.Igjen tusen takk!

Randi Karlsen Thuen

SAMFERDSEL

Velkommen ombord – MagnhildMeltveit Kleppa Det er snart tolv år siden nå.Jeg hadde nylig fått bussertifikatog jobb som bussjåfør. I følgeskiftplanen min var det mitt ansvar å kjøre nattbuss dennelørdagskvelden. Jeg hadde livetserfaring, var godt voksen ogpersonbilerfaring i mengdevis,men jeg manglet totalt erfaringsom storbilsjåfør og med kunnoen få timer bak rattet, da avgangen fra Kristiansand fantsted.Vi var to busser i følge,

dublering, og begge rommetplass til opp mot seksti pas-sasjerer inklusive ståplasser.Denne forsommernattaglemmer jeg aldri. Bussene varproppfulle. Folk skulle hjem,såkalte vanlige passasjerer vardet nok færrest av. De fleste varfeststemte og høylydte. Det erslik på nattbussen, folk er

påvirket av alkohol, andre rus-midler eller så går frustrasjonenover at kjæresten ikke oppførteseg som forventet. Et mangfoldav relasjoner med pedagogiskeutfordringer. En stappfull bussmed diverse besværligheter,hadde jeg ansvar for. Det gikkbra, men jeg var ikke høy ihatten, kan jeg love. De førstekilometerne var jeg rett og slettredd. For hva? Jo, for alt somkunne inntreffe underveis, somman trenger fartstid for å kunnevite noe om, demme opp for. Alternativtet kunne vært

morgenbussen, også denne tid-vis stappfull, på en europavei

med mengder av kjøretøy, bådei med- og motretning. Ansvarethviler tungt på en bussjåførsskuldre. Vi er ved sakens kjerne.

Årene etter at jeg kjørte denomtalte nattbussen, har detvært utskiftning av sjåfører imengdevis. Sjåfører slutter og

nye kommer til, kravet er stortog ansvaret likedan, psykisk ogfysisk belastende. Nå ønskersamferdselsminister MagnhildMeltveit Kleppa å åpne forbussjåførlærlinger på 18 år. Idialog med våre egne organisa-sjoner, blant dem Yrkestrafikk-forbundet (YTF) og NorskTransportarbeiderforbund(NTF) og TransportbedriftenesLandsforbund (TL) Dette skjerfordi rekrutteringen til bransjener liten. Det er ønskelig å senkealderen for å kompensere denkritiske bemanningssituasjonen,og med den også opprettholdedet lave lønnsnivået. Vil derepassasjerer være med på dennerunddansen? Selv sjåfører medtjue til tretti års fartstid får ikkelønn som nyutdannede fag-arbeidere i vår bransje. Tro detden som vil. Hva med dem i luften, på

skinnegangen eller på sjøen?Kapteinen om bord betalesordentlig, lokføreren verdsettes,og det fungerer. Stolthetsnivå iyrket, folk slutter ikke, og pas-sasjerene kan være trygge. Jeg er stolt av jobben som

bussjåfør, det tror jeg de flesteer. Problemet er lønningsposenog med den også statusen. Fag-foreningene våre evner ikke åløfte nivået til der det hørerhjemme. Voksne ansvarsfullemennesker forblir ikke hos oss,og vi må stadig bli kjent mednye kollegaer. Det ligger ikortene at framtidas busspas-sasjerer styres trygt i havn avattenåringer, natt som dag, ogmed ungdommelig pågangsmotsom ballast. Takk for turen.

Håkon Repstad sr., Søgne

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Før jul skal regjeringa leggefram sitt forslag til nyuførepensjon. I disse dagerforegår derfor forhandlingerbåde internt i regjeringa ogmed andre partier om inn-holdet i den pensjonen somflertallet av våre medlemmerstifter bekjentskap med iløpet av livet.Våre medlemmer krever at

Fagforbundet og LO følgeropp sine klare vedtak om atuførepensjonen ikke skalsvekkes, og at de derforlegger all sin tyngde inn motregjeringa for å oppnå dette.Det gjelder spesielt å sørgefor at uføre ikke blir utsatt for

levealdersjustering, at det behovsprøvde barnetilleggetikke svekkes, og at uføre fortsatt skal skattes som pen-sjonister.Dersom forslaget fra regje-

ringa er i strid med fagbeveg-elsens vedtak, må LO ogFagforbundet ta i bruk demidler som er nødvendig forå sikre våre rettigheter.Uførepensjonen er en bære-bjelke i velferdsstaten og heltavgjørende for å sikre med -lemmer som ikke kan jobbepga. sykdom, et verdig liv.

John-Peder Denstad og Ole Roger Bergsekretær og leder i Fagforbundet Buss-

og Sporveisbetjeningens Forening

PENSJON

Kampen om uførepensjonen står nå!

Illustrasjonsfoto: c

olou

rbox

.com



Oss

ARBEIDSGLEDE:

Anne Marie UppstrømAssistentDagsenter i Meråker

Det nye dagsenteret vedHelsetunet i Meråker bleåpnet i januar 2010.Omtrent samtidig var detnedskjæringer ved AnneMarie Uppstrøms gamlearbeidsplass.Hun skjønte at hun

hadde en unik mulighet dadagsenteret søkte etter aktivitører.– Siden det er nytt, kan vi

to som arbeider her, ut-forme det nesten helt ettereget hode, sier hun.Anne Marie har alltid

vært glad i å brukehendene og i å lage sineegne ting, og hjemme harhun sitt eget lysstøperi.Hun har ingen formell ut-danning som aktivitør, menflyter foreløpig godt på althun har tilegnet seg påegen hånd.Første dagen dagsenteret

var åpent, kom todagpasienter. Et halvt årseinere kommer det dagligrundt ti dagpasienter.– Døra er åpen for alle,

og det kan komme opptil35 dagpasienter og andrebesøkende i løpet av endag, forteller Anne Marie.Sammen med kollegaen

tar hun initiativ til ak-tiviteter, og rettleder nårdet er nødvendig. Mennoen av brukerne hargamle ferdigheter godt bevart i hendene. En avdamene står for eksempelog strikker selbuvottermens hun prater med deandre. Hun ser ikke en gangned på strikketøyet. Vottenmed det kompliserte møns-teret bare vokser i hendenehennes.I tillegg til håndarbeid er

lokalhistorie populært. Ettermange år i museumsstyret,er Anne Marie Uppstrøm påhjemmebane også her.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

En unik sjanse

TIL SALGS: Anne Marie Uppstrøm syns Kari Storøien bådevelger fine farger og vever pent. Selv begynner Kari å bli lei ryaetter et halvt år. – Jeg tror vi må selge den, så er vi kvitt den,flirer hun.

Foto: N

ed Alley

Fagforbundets Ungdom blir mer og mer synlig påHøgskolen i Vestfold med fast plass rett utenforkantinen. I oktober var prosjektarbeider MariannAas Minnesjord på høgskolen sammen med ung-domssekretær Alexandra Jageland fra LO og enrepresentant fra Handel og Kontor.– Det var relativt rolig der, men vi hadde flere

som var bortom og spurte litt om LO og Fagfor-bundet. Vi fikk delt ut en del informasjon ogogså vervet et medlem. Alt i alt var det envellykket dag, forteller Mariann. Planen er å

være på høgskolen ca. annen hver uke.– Vi ønsker å ha en drop-in-funksjon der

studentene kan komme med sine spørsmål.Mange studenter vet ikke hvilke rettigheter de hari arbeidslivet, sier prosjektlederen. Tekst: Eddie Whyte

DEN RØDE SOFA:ProsjektarbeiderMariann Aas Minne s-jord på høgskolen iVestfold.

Foto: F

agforbun

det

Verving på høgskolen

Sølvvinnarane i NM i helsefag, HegeGustavfsson og ChompoonuchSantung, blei gjort stas på av Sek-sjon helse og sosial i Hordaland.Hege og Chompoonuch blei inviterttil fylkeskontoret der det blei einprat om faget og vegen vidare. Det

blei eit aldri så lite gavedryss påvinnarane og rettleiaren. Fylkeslageter stolte og gratulerer så mye.For Fagforbundet er det viktig at

unge veljer å bli helsefagarbeider.Vi gratulerer!

Tekst: Sigrun Bøe Perez

MARKERING: Hege Gustavfsson og Chompoonuch Santung saman med fylkes-leiar Roger H. Heimli.

Velfortent feiring



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

I slutten av august inviterte pensjonistutvalgene i Ør-land og Bjugn Fagforbund sine pensjonister og uførepå busstur til Stokkøya sjøsenter. Takket være detgode samarbeidet mellom foreningene, ble det full

buss med 49 deltakere. Turen var meget vellykket, ogvi diskuterer allerede ny tur til neste år. På bildet er defleste av de glade deltakerne utenfor bussen påStokkøya. Tekst: Greta Lund Nilsen

Pensjonisttur i Midt-Norge

Integrering på dagsorden Fagforbundet inviterte til fagseminarmed integrering som tema påSørmarka i november der Vestfold vargodt representert. Dette var en faglig«happening» der et av målene var åsynliggjøre og styrke fagfeltet.

Kjersti Børsum innledet om kom-munikasjon, og Norsk Folkehjelppresenterte si antirasistiske verktøy-kasse. Tekst: Eddie Whyte

Motorsag-kurs i SeljeI oktober arrangerte Fagfor-bundet Sogn og Fjordane,Seksjon Samferdsle og Tek-nisk, opplæring i bruk ogstell av motorsag.Ni medlemer var med på

kurset der fyrste dag gjekkmed til bruk og stell av sagog verneutstyr. Andre dag var det praksis i

ein skogteig som tilhøyrdeein av kursdeltakarane. Detvar fyrste uversdag i haust,med nordvest kuling ogsluddbyger, so det vart einsur og kald opplevelse. Mendet var ingen sure miner avden grunn. Og da mor tilskogeigaren serverte varmkjøttsuppe med rundstykkertil, var det stor stemning.Flink og inspirerande in-

struktør var Arnt Laukeland,tusen takk til han og til deifrå Fagforbundet i Selje somhjelpte oss med kurset.

Tekst: Ralf Einar Johannessen

Skolerte tillitsvalgte Denne trivelige Fase 2-gjengenhadde sin siste samling påLyngørporten i november. Vi viltakke for mange hyggelige oglærerike dager sammen med dere,og lykke til med de viktige vervenedere har tatt på dere. Hilsen oss påfylkeskontoret i Aust-Agder.

Tekst: Doris Standal

Foto: V

igdis Brau

n



Medium Porsjon

Gradvis

Fylke Ord- styrer

Abdi- sere

Fylke

Omtale Ord- strøm

Tysk by

Side

Avløser Gjennom

Norsk by Tråle

Elske Person.pron.

Norsk by

Hall

Toneart Bekreft

-else

Elite

Doven Sykdom

Bit

Artik- kel

Hov Løvtre

Grønn- sak

Tekke

Harmen Måle- enhet

Norsk forfat.

Mester-skap

Tall fork.

Ofre

Anno

Vasse

Gutte navn

Instru-ere

Iskald

Språk Streke Erte

Lasaron

Hylle

Om- gang

Belte Land

Pike navn

Krans

Rimet

Fehode

Tung- hørt

Lukte

Gjennom

Tallord

Mat- emne

Oppstøt

Innfall

Rekke

Rekke

Ukjent Lever Polit.- parti Klukke

Skur

Polit. parti

Moder- ne

Lakke Hyl Svar Tren Dumrian

Overta

Vana- dium

Roma- nia

Hermod© 26212-2009

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Wenche Hansen,2380 Brumunddal

Randi Martinsen1825 Tomter

Venke Vestervik4900 Tvedestrand

Løsningen på kryssord nr. 12 må være hos oss innen 10. januar!Merk konvolutten med «kryssord nr. 12» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

M BE R O T I S K M E H E

G R Å G Å S A V E T GK L E K K E R A RE V N E N L T AL I E N E T S Ø H V

V I T E N T T R A N EK V E S S E G A Æ G Å E N L

A L E I N E L A R V E E G Å SS I N G E L I S M E U N N A EK S E L A T E A N D E R S

L E N A L E D E T R Å D E K S E MT E S T V E T L I K N E

S J Ø M I L S N Y T E R I LA K T O R L E P P E D M O P E D

R E N N L Å G R E U T D E

VINNERE av kryssord nr. 9

Kryssord


Lunsjen kan føre til deiligeomveier og innsikter. Først tilrøyken etterpå: Huden på hendeneer begynt å bli tørr og sprukkenher vi står ute i kulda. Men ikkehelt kaldt nok til å oppfylle løftettil barna og meg selv om å slutte.Igjen. Når det er kaldt nok.Det er jo så hyggelig med

samtalene som ofte stiger opp fraden tilfeldig sammenrøykagjengen. I dag er det julekaker somdukker opp. Og vips så har jeg fått en ny inn-

sikt. Jeg forstår endelig hvorfor jegmangler bake kake-genet. Svaretligger i arbeidsprosessen. Enga -sjerte kakebakere gjør det når somhelst i uka, ikke bare som en «nåer det helg, nå skal vi lage enmagisk middagsopplevelse». Nei, kakebakerne gjør sine

tryllekunster midt i uka. En grå

tirsdag lager de en smaksdrøm tilbarnehagen, kolleger, eller fryserden ned til det riktige øyeblikket.De nyter å finne fram mormorsoppskrift fra Hjemmet i 1970, dengang egg og smør og rytme og inn-levelse var anerkjente kvalifika-sjoner for å skape drømmesmaker.Dette kan de sette i gang med

klokka ni om morgenen på denetterlengtede avspaseringsdagen. Jeg får ikke disse bake kakeryk-

ningene. Jeg er en helgekokk, enforrett- og middagskoker. Og her kommer nøkkelen til min

innsikt. Middager lages på etter -middagen, og da er tiden kommet

for å kose seg med et glass vin.Dråper som nesten er mer fryde fulleenn dem som drikkes til maten. Kaker lager de fleste først, før

middagen. Altfor tidlig for å inntaedle dråper. Faktisk rene vertinne -dødaren.Og her er øyeblikket for enda en

innsikt. Min kakebakende kollegarøyker, men har et sunnere kokke -gen enn meg. Jeg røyker, enn sålenge, OG har et usunt kokkegen.Mitt manglende bake kake-gen haravslørt et dobbelt sett med laster.Men så er jo lastenes sum kon-stant, sies det. Da undrer jeg; hvilke laster

dukker fram når mine røykskyer erslukket? For ikke å snakke om hva som

skjuler seg bak min kollegas tilfor-latelige bake kakeordentlighet?


PetitTekst: Titti Brun

Mangler bake kake-gen

«De nyter å finne frammormors oppskrift fraHjemmet i 1970»

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Fagforeningsarbeid1. Hva er simpelt flertall?2. Hva er absolutt flertall?3. Hva er alminnelig flertall?

� Internasjonale organisasjoner1. Hva står forkort-

elsene EU ogEØS for?

2. Hvem velgerrepresen - tan tene i Europa parlamentet?

3. I europeisk fagbevegelse snakkes det mye omden sosiale dialogen i EU. Hva innebærer den?

� Arbeiderlitteratur1. Hvilken norsk forfatter har vært hoved -

verneombud på Gaustad sykehus?2. Hvilken komponist skrev musikken til Bertolt

Brechts Tolvskillingsoperaen?3. Hva heter boka til Roy Jacobsen om en

families vei fra fiskerbønder i Nord-Norge til industriarbeidere i Oslo?

� Kjente personer3 poeng: Hun ble født i 1939, er utdannet legeog har en mastergrad fra Harvard University.2 poeng: Hun har hatt en rekke politiske verv.Hennes første ministerpost var i Miljøvern -departementet (1974–79). I 1998 ble hun valgttil generaldirektør for Verdens helseorganisasjon.1 poeng: Hun ble Norges første kvinnelige statsminister 4. februar 1981. Dette vervet haddehun i tre perioder.

� Hovedorganisasjoner1. Hvilken faglig hovedorganisasjon er størst

i Norge?2. Hvilken faglig hovedorganisasjon er nest

størst?3. Hvilken faglig hovedorganisasjon er tredje

størst?

?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.Quiz

Svar:� Fagforeningsarbeid1. Et forslag har fått flerestemmer enn hvert enkelt av deøvrige forslagene. 2. Et forslag må få flere stemmerenn alle de andre til sammen.3. Flertall av de avgitte stemmene.

� Internasjonale organisasjoner1. Den europeiske union og Deteuropeiske økonomiske sam-arbeidsområde.2. Velges ved direkte valg i hvertenkelt land.3. At arbeidsgiver- og fagorganisa-sjonene innenfor EU inviteres tilsamtaler med EU-kommisjonen, atde kan påvirke lovgivningen oginngå avtaler som kan fremmes forEU-systemet.

� Arbeiderlitteratur1. Thorvald Steen2. Kurt Weill3. Seierherrene

� Kjente personerGro Harlem Brundtland

� Hovedorganisasjoner1. LO (865.000 medl.)2. Unio (280.000 medl.)3. YS (216.000 medl.)



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 1 4. JAN 21. JAN

NR. 2 1. FEB 18. FEB

NR. 3 1. MARS 18. MARS

NR. 4 29. MARS 15. APRIL



Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkes aktiv blir duautomatisk med i for bundetsobligatoriske LO-Favør-forsikringer:• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.• Stønadskasse kr 15 per mnd.• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundetsgruppeforsikring – en kombinert livs-,uføre- og ulykkesforsikring, dersom duikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Sterkere med – enn utenBli medlem!

Send SMS med kodeordFagforbundet medlem til 1980



Rastløs skribent

Rundt ham haster hundrevis av Oslo-borgerehjem fra jobb. Når han er i forfattermodus,skriver vaktmester’n fra Deichmann gjerne iettermiddagsmylderet på t-banen.

Etter jobbTekst: SIDSEL HJELME Foto: FREDRIK NAUMANN

Nils Amund Raknerud påstår at han er enrastløs sjel. Men ikke mer rastløs enn athan har holdt fast på jobben som vakt -mester på Deichmanske bibliotek i ti år.Som skribent og forfatter har 61-åringenholdt det gående atskillig lenger.- Jeg kutta ut gymnaset en periode og

jobba som scenearbeider på Det norsketeatret. Der satt jeg og skrev bak scenen.

Akkurat nå møtes vi på en annen scene,på t-bane nummer fire som rumler av gårdei retning Lambertseter.- Når jeg sitter hjemme og skriver, kan

jeg bli fullstendig blind på min egen tekst.På t-banen eller bussen får jeg et annetblikk; der kan jeg være min egen leser.

At det myldrer av mennesker, forstyrrersjelden.- Hvis noen skravler på norsk, hender

det jeg må flytte meg, men om de skravlerpå arabisk, gjør det ingen ting.

Nils Amund debuterte i 1992 medromanen «Ikke ring meg, ikke glem meg».Fire år senere kom «Uten tilknytning tilriket» og i 2006 «Min venn utlendingen»,som han utga på eget forlag etter å ha tattrunden og fått avslag fra seks forskjelligeforlag. Senere ble boka innkjøpt avKulturrådet.- Jeg må si at jeg gossa meg da, smiler

han.- Jeg er i godt selskap. Jeg kan godt være

misforstått geni i hundre år, jeg. Det siste året har Nils Amund vært syk -

meldt fra vaktmesterjobben. Slik sett harhan mer tid til å skrive enn noensinne. Mendet er ikke så enkelt. - Nyrene mine har 13 prosent av normal

kapasitet, og jeg bruker energien min på ågå tur. Det er det som er jobben min nå.

Han håper på en ny nyre og et nytt liv.Nils Amund står i transplantasjonskø, ogdermed kan en annens ulykke bli hans egenredning. Mobiltelefonen er aldri mer enn enarmlengdes avstand unna.

På mac-en han holder i fanget, er enstørre tekst med utgangspunkt i hans egetliv i arbeid, men han er tilbakeholden medå snakke om den.- Jeg er redd for å snakke bort hele

trøkket. Det gjelder å holde på trøkket tilskrivingen.

Nils Amund RaknerudAlder: 61 år

Stilling: Vaktmester på Deichmanske bibliotek

Bor: OsloSivilstand: Singel, far til rapperen

Martin RaknerudFritid: Spaltist i Klassekampen.

Har utgitt tre bøker.



hel_67_Layout 1 01.12.10 15.00 Side 67

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

hel_68_Layout 1 01.12.10 15.22 Side 68

Fagbladet 2010 12 - HEL

Documents

Transcript of Fagbladet 2010 12 - HEL