Fagbladet 2012 03 - HEL

Nr. 3 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundetwww.fagbladet.no

Fors

idef

oto:

Tho

r Nie

lsen/

St. O

lavs

Hos

pita

l/Col

ourb

ox.c

om<

SEK

SJO

N H

ELSE

OG

SO

SIA

L

hel_01_Layout 1 07.03.12 12.20 Side 1

På liv og død– Far døde ikke en stille død. Hansultet og tørstet i hjel, skrev KetilBjørnstad. Med det startet han endebatt om hvordan vi avslutterlivet til gamle på sykehjem.

Alltid en mulighetfor trimPå Fosen ligger alt til rette for intervall-trening. – Her kan vi bare gå fire minutter i motvind og like lenge imedvind, mener Karin Størseth, folke -helsekoordinator for seks kommuner.Men også innendørs trenes det.

Gratis fagskole-utdanningBåde tekniske fag og helsefag er blitt gratis på de offentlige fagskolene.Men ikke alle arbeidsgivere legger likegodt til rette for videreutdanning.

Vil hindre frafallSiden 2008 har Akershus satset på helsesøstre i videregående skole som et ledd i å hindre at elevenedropper ut.

Jobbet deltid – fikk ikke lånNei, sa banken da Mette Larsen ville ta opplån for å kjøpe leilighet. Deltidsjobb ga ikkesikkerhet nok. Mange deltidsansatte er sjanseløse på dagens boligmarked.

8 TEMA: – Her begynte samarbeidet14 Må ha full jobb for å få boliglån18 Unge uten jobb og håp20 PORTRETTET: Dødsens alvor27–42 HELSE OG SOSIAL44 FOTOREPORTASJEN: Fortellingen om Cizzi50 Modig jordmor fra Afghanistan

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne24 Bare spør28 Aktuelt40 FOKUS: Ein klapp på skuldra42 Seksjonslederen53 Debatt56 Gjesteskribent: Mohammed Omer58 Oss60 Kryssord61 Tilbakeblikk 66 ETTER JOBB: Heia Start68 EN AV OSS: Stikker med et smil

Helse og sosial Innhold

2 < Fagbladet 3/2012

ISSN

080

9-92

51

Foto

: Tho

r N

ielsen

Foto

: Wer

ner Ju

vik

Foto

: Tho

r N

ielsen

30 20

14

8

32

38

Ein god leiarVi må aldri undervurdere verdien av ein skulderklapp, skriv fokus-forfattar Astrid Styve. Det tek berre tosekund. I tillegg er det heilt gratis.

40

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Bedre helse innen rekkevidde

Evnen til å samarbeide om både forebyggingog behandling er helt nødvendig for å lykkesmed samhandlingsreformen. Det både kan ogvil de på Fosen.

hel_02_Layout 1 07.03.12 10.06 Side 2

Fagbladet 3/2012 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Medlemsblad for Fagforbundet

Samhandlingsreform, helseforetak, vikar-byrådirektiv, folkehelselov, konkurranse -utsetting, tjenestepensjon, New PublicManagement. Bak disse lange bokstav -rekkene skjuler det seg politiske beslut-ninger som får innvirkning på hverdagenvår. Samhandlingsreformen trådte formelt i

kraft 1. januar. Den består av et utviklings-program som skal gjennomføres over flereår. Et hovedpunkt er å utvikle distrikts-medisinske helsesentre som kan avlastesykehusene, og sørge for at flere pasienterkan behandles og rehabiliteres så nærthjemstedet sitt som mulig. Intensjonen om å gi oss flere og bedre

helsetjenester i nærheten av der vi bor, ergod. Men for mange kommuner er det langtfram. Historier om eldre som korridor -pasienter på sykehjem har allerede blittpresentert i mediene. Blir det flere av demfordi kommunene ikke er godt nok rustet til å håndtere det økende ansvaret? Får vi

dårligere helsetjenester, med en høyereterskel for behandling på sykehus?Vil samhandlingsreformen føre til økt

byråkrati og skjemavelde, med tidkrevende

og unødvendig pengeflytting fram og tilbakemellom kommunene, staten og syke-husene? Og er det en fare for at kom-muner i knipe i økende grad åpneropp for kommersielle tjenesteytere?Dette er bare noen av problem -

stillingene vi må ha med oss når reformen skal fylles med innhold.Skal den bli et framskritt og ikke et tilbakeslag, må vi stille krav til ramme-betingelsene. Kommunene må få nok

ressurser til å klare oppgavene. For reformen dreier seg ikke bare om antallliggedøgn på sykehus. Gjennom den nyefolkehelseloven er kommunene også pålagtet større ansvar for det forebyggende helse-arbeidet, og skal sørge for at befolkningenshelse, miljø og trivsel blir bedre.God helse og forebygging involverer

ikke bare helsepersonell. Mange av Fagfor-bundets yrkesgrupper vil være viktigebrikker i samhandlingsarbeidet. Det måkommunene ta konsekvensene av, og sørge

for at de ansatte får den kompe -tansen de trenger og den lønna defortjener.

«God helse og fore -bygging involverer ikkebare helsepersonell.»

Når veien blir til mens vi går

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 07.03.12 14.29 Side 3


Siden sist

Noen har, litt fleipete, kalt tariff-oppgjøret vårens vakreste eventyr.Det er ikke et eventyr, men noelangt mer alvorlig. Tariffoppgjørethar stor betydning for fordelings-politikken, for arbeidslivet og forlivet til de aller fleste.I år vil vi legge ekstra stor vekt på

at de med lavest inntekt skal fåmest. Også disse arbeidstakerneskal ha god kjøpekraft som de blantannet kan bruke i nærmiljøet og pådenne måten være med å bidra til åopprettholde arbeidsplassene. Vimå unngå at enkeltgrupper kommersvært godt ut, mens andre bærerekstra byrder som følge av ensvekket jobbsitua sjon. Vi må sørgefor at de som er utenfor det eta -blerte arbeidslivet og som mottarsosialstøtte, får en inntekt som girmulighet for et anstendig liv ogsosial utvikling.

Oppgjøret vi har foran oss blirkrevende. Vi har en svært usikkersituasjon i Europa og verden forøvrig. Arbeidsløsheten er skyhøy ogetterlater hele familier i en ekstremtvanskelig situasjon. En hel genera-sjon ungdommer i Mellom- og Sør- Europa kan bli værende uten jobb.

Norge er i en annen økonomiskposisjon, men vi kan fort blirammet.Før vi tallfester kravene våre, må

vi se på hvordan de økonomiskerammene blir i privat sektor. Menprioriteringene våre er klare. Vi skalsørge for at alle beholder kjøpe-kraften de har i dag. Det blir be-

tydelige krav om økte ulempetil-legg, uttelling for kompetanse og tilleggskrav for de lavest lønte.Vi vil bruke dette oppgjøret til å

få arbeidsgiverne med oss på å for-sterke retten til hel stilling og fastansettelse. Vi krever at de redusererbruken av vikarer og innleidarbeidskraft. På denne måtenbringer vi kampen mot sosialdumping enda sterkere inn i lønns-oppgjøret. Den meget usikre øko-nomiske situasjonen i verden rundtoss krever at vi løfter blikket. Vi måse utfordringene i samfunn ogarbeidsliv i sammenheng og velgede riktige, langsiktige løsningene –også i tariffoppgjøret 2012.

Vårens viktigste

Jan Davidsen, forbundsleder

Tariffoppgjøret har stor betydning for fordelings-

politikken, for arbeidslivet og forlivet til de aller fleste.

Merkantilt ansatte ved Syke-huset Vestfold fikk mulighet tilutvikling i stedet for å mistejobben. Det er hovedgrunnentil at Fagforbundets pris somårets arbeidsgiver gikk til dettesykehuset.

Når oppgaver forsvinner på grunnav ny teknologi, risikere ansatte atogså stillingen deres forsvinner.Det opplever nå helsesekretæreneog andre merkantilt ansatte vedmange helseforetak. To kontor-avdelinger ved Sykehuset Vestfoldvalgte en helt annen vei.– Ledelsen valgte i stedet dialog

med ansatte og tillitsvalgte. Dekom fram til tiltak som sørget forkompetanseheving slik at helse-

sekretærene og andre merkantiltansatte nå kan løse flere oppgaverenn tidligere, sa Jan Davidsen,leder i Fagforbundet, i forbindelsemed kåringen av Årets arbeids-giver.Under forbundets årlige syke-

huskonferanse presenterte HaakonPedersen og Hilde Haugerudarbeidet for kompetanseutviklingog oppgaveglidning i avdelingenefor kontor i medisinsk og kirurgiskklinikk.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Årets bestearbeidsgiver

PRISVINNERE: – Utvikling av ansatte er en viktig lederoppgave, menerHaakon Pedersen (f.v.) og Hilde Haugerud. Her sammen med tillitsvalgteHilde Hatlo og Geir Tollefsen som nominerte de to.

Kvinner ideltidsfella– Kampen mot ufrivillig deltid ervår tids viktigste kvinnekamp,mener Ingrid Wergeland. Nyliglanserte hun og Manifest heftet«Deltidsfella». – Altfor mange kvinner har liten

økonomisk frihet, opplever pen-sjonstap, har få muligheter tilvidereutdanning og liten mulighettil medbestemmelse på arbeids-plassen. Deltidsstillinger må taskylda for dette, mener Werge-land, som er utreder i forlagetManifest Analyse. – Da jeg satte meg inn i deltids-

problematikken, ble jeg slått avhvor mye forskning som fins ogover antallet artikler som erskrevet om temaet. Men kon-struktive løsninger er det lite av,sier Wergeland til HK-Nytt.

Tekst: Martin Guttormsen Slørdal

fel_04-05_Layout 1 08.03.12 07.14 Side 4


– Det er riktig av SV og Sp å tadissens på vikarbyrådirektivet.Vi håper at dissensen vil presseAp til å tenke seg om en gangtil, sier Jan Davidsen.

Fagforbundet ønsker en mestmulig samlet fagbevegelse ikampen for ordnede forhold i be-manningsbransjen. Faste ansett-elser må være regelen, vikarerunntaket.

Norsk handlingsrom?Stridens kjerne er vikarbyrådirek -tivets artikkel 4 nr 1, som sier atdet er ulovlig med forbud eller restriksjoner på vikararbeid, menat det likevel kan være lov hvis deter begrunnet i å beskytte vikar-ansatte, helse og sikkerhet, be-hovet for å sikre et velfungerendearbeidsmarked eller å forebyggemisbruk.

Enkelte jurister har vurdertdette slik at arbeidsmiljøloven kanbeholdes som i dag, med sværtstrenge regler for når vikarer kanbrukes.

Internasjonalt trykkSVs Karin Andersen roser Arbeids-departementet for å offentliggjørede rettslige vurderingene om atarbeidsmiljøloven ikke vil bli svek -ket, men hun er ikke beroliget. – Jeg er tvert imot blitt styrket i

min bekymring om at Norgerisikerer å svekke arbeidsmiljø -lovens bestemmelser om faste ansettelser og vikarbruk hvis visier ja til direktivet, sier KarinAndersen. Også NHO mener unntakene i

direktivet ikke er sterke nok til åbeholde dagens arbeidsmiljølov.De har allerede varslet at de vilbringe arbeidsmiljølovens be-stemmelser om vikarbruk inn forEftas overvåkingsorgan ESA, ogom nødvendig inn for Efta-dom-stolen.

Tiltakspakke–At vikarer og fast ansatte skallikebehandles er vi alle sammenenige om, understreker Andersen.– Derfor er det viktig å få på

plass den tiltakspakken som blantandre LO har krevd, uansett hvasom skjer med vikarbyrådirektivet,mener SVeren.

Tekst: PER FLAKSTAD

Støtter dissens mot vikardirektivet

DEMONSTRASJONER: En samlet fagbevegelse støtter SV og Sp som vilta dissens mot Arbeiderpartiets ønske om å si ja til EUs vikarbyrådirektiv.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

En barnehageansatt i Bodø fikkfast jobb etter seirer over kom-munen i retten. Kommunenhevder dommen er et påleggom å innføre vikarpool.

– Dommen innebærer at Bodøkommune må øke sin grunn-bemanning i stedet for å bruke såmange midlertidig ansatte, menerforbundsadvokat Kjetil Edvardsen,som førte saken for Fagforbundet.Det må også andre kommuner,som denne dommen høyst sann-synlig får konsekvenser for.

Styrket rettigheterHovedtillitsvalgt Stig Andreassenlegger vekt på den prinsipielle betydningen av dommen.− Den begrenser adgangen til

å bruke vikarer over lengre tid, og styrker dermed retten til fast ansettelse, påpeker han.

I løpet av tre år og ni månederhadde den barnehageansatte 20ulike ansettelsesforhold for Bodøkommune. Likevel fikk hun avslagpå søknaden om fast stilling. Fag-forbundet tok saken til tingretten,hvor de tapte, men anket den tilHålogaland lagmannsrett, hvor devant.Lagmannsretten slår fast at

arbeidsmiljølovens hovedregel er

fast ansettelse, slik det står i para-graf 14-9. Lagmannsretten menerat alle de midlertidige kontraktenehun har gått på, viser at kom-munen har behov for henne.

Større arbeidsgiveransvarBodø kommune påpekte at denbarnehagesatte hadde jobbet iulike barnehager i kommunen, ogmente det var feil å slå sammentilknytningene til ulike enheter.Men lagmannsretten slår fast atulike enheter i kommunen sortererunder samme arbeidsgiver.Bodø kommune hevdet også at

kommunen pålegges å oppretteen vikarpoolordning, og at detinnbærer et pålegg om over-bemanning. Her var retten uenig,og så uansett ikke dette som noeproblem.

Tekst: VEGARD VELLE

og OLA TØMMERÅS

VIKTIG SEIER: HovedtillitsvalgtStig Andreassen.

Blues med LO-støtte Den svenske musikerenMikael Wiehe kommer tilNotodden bluesfestival som iår arrangeres for 25. gang.Fagforbundet har i flere år

vært hovedsponsor for fes-tivalen som trekker rundt45.000 besøkende. Eiarbeidsgruppe jobber nå forå samle LO-familien somhovedsponsor for festivalensom går av stabelen 2.–5.august. Forbund og sam-arbeidende organisasjonersom Norsk Folkehjelp kandelta på stand og aktiviteterunder hele festivalen. I tillegg til Mikael Wiehe,

kommer også «Damer iblues» til gratiskonserten påavslutningsdagen. ÅR

Vikar ble fast ansatt etter rettssak

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

fel_04-05_Layout 1 08.03.12 07.14 Side 5


Siden sist

Rent vann rett fra springen.Det er en selvfølge i Norge,men uvanlig i verden. 22. marsmarkeres Verdens vanndag.

Visste du at det går med 1500liter vann for å produsere én kilohvete? 100 ganger mer enn detgår med for hver eneste kilokjøtt som produseres.Matvareproduksjon for-bruker 70 prosent avverdens vannressurser, og 30 prosent av matenkaster vi. Matkastingen re-presenterer en enorm sløs-ing med vann. Og nettoppdet er tema for Verdens vann-dag 2012, som skal handle omvann og matvaresikkerhet.

Vann hele dagenLokale fagforeninger i Fagfor-bundet setter vann på dags-ordenen en rekke steder i landet,med forskjellige innfallsvinkler.Det handler om eierskap, rekrut -tering av ingeniører, matvare -sikkerhet og helse.

Fagforbundet Sortland arran -gerer omvisning på vann- og avløpsanlegg for politikere, og deskal besøke barnehager ogskoler. Fagforbundet Herøyoppsøker barnehager, og iAndøy arrangerer forbundetvannquiz på arbeidsplasser.Videre markeres dagen iNord-Odal, Larvik ogLardal. Fagfor-bundet Vest-Agderskal på arbeids-plassbesøk og hastand på skoler.Fagforbundet

Randaberg har ogsåfått tilbakemeldinger

fra fagforeninger som vildele ut flasker på skoler ogbarnehager. I Selbu og Trondheimblir det også skolebesøk.

For helse og trygghet− Tilgang på rent vann er uhyreviktig for folks helse. Det er enselvfølge i Norge, og det må vi tavare på, sier Sigmund Karlsen,leder for Fagforbundets Seksjon

samferdsel og teknisk (SST) iFredrikstad.− Vann burde vært en selvsagt

rettighet for alle i hele verden, sierAnn-Helen Porsmyr, leder for SSTØstfold.I Østfold har de valgt å markere

dagen i Fredrikstad med arbeids-plassbesøk på vannverket og påHøgskolen i Østfold, som blantannet utdanner ingeniørersektoren trenger. I tillegg blir detet større arrangement i rådhuset.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

VANN ER VIKTIG: Tillitsvalgte i Østfold er klare for Verdens vanndag. F.v. Sigmund Karlsen, Thor Hauge, Ann-Helen Porsmyr og Lisbeth Kristiansen.

Tidlig arbeidspraksis på helsefaglinjaNå skal de som utdanner seg tilhelsefagarbeidere få arbeids-praksis fra første dag. Det glederRaymond Turøy i FagforbundetsSeksjon helse og sosial.Regjeringen vil innføre en helt

ny modell for i helse- og sosialfag-utdanningen i videregående opp-læring. I stedet for to år påskolebenken og to år med praksis,skal det prøves ut en modell derteori og praksis går om hverandregjennom hele utdanningen – envekslingsmodell.– Dette er en god måte å lære

et praktisk fag. Dessuten blir detlettere for elevene når de fårprøve ut i praksis den teorien deleser i skoletimene, sier Turøy. PF

Produktive nordmennI Europa er det bare nederlendereog tyskere som jobber færre timeri året enn nordmenn, viser enoversikt fra OECD.Organisasjonen for økonomisk

samarbeid og utvikling nylig lafram tall over produktiviteten i deeuropeiske arbeidsmarkedene.Grekerne topper med 2017arbeidstimer per person i året,mot nordmenns 1413 arbeids-timer. Til tross for at norske arbeids-

takere arbeider tredje minst i Europa, så er de mest produktive,målt etter bruttonasjonalprodukt(BNP). ÅR

VERDENS VANNDAG

• En internasjonal merkedag for å øke oppmerksomheten om hvorviktig rent drikkevann er. Arran -geres 22. mars hvert år.• Dagen ble først foreslått i 1992,i handlingsplanen Agenda 21 fraFNs konferanse for miljø og ut-vikling, arrangert i Rio de Janeirosamme år.• Det ble vedtatt at 22. mars skalvære verdens vanndag på FNsgeneralsforsamling samme år.

Ledigheten gårstadig nedoverArbeidsløsheten blantbosatte innvandrere i Norgegikk ned fra 7,1 prosent inovember 2010 til 6,1prosent et år senere. I restenav befolkningen var det ogsåen nedgang i samme periode,fra 2,1 til 1,8 prosent. PF

Klare for Deninternasjonale

vanndagen 22. mars

− Vann bør være en selvfølge

fel_06-07_Layout 1 07.03.12 14.30 Side 6


< KUNNSKAP OM PENSJONTrafikken på pensjonsportalennorskpensjon.no økte med hele56 prosent fra 2010 til 2011.Nylig fikk portalen besøkendenummer en million siden opp-starten i 2008.

< ØKTE SKATTE -INNTEKTERGod vekst i norsk økonomi hargitt kommunene økte skatteinn-tekter. Endelige regnskapstall forfjoråret viser at kommunene fikkinn 3,2 milliarder kroner mer iskatt enn det som var lagt tilgrunn i revidert nasjonalbudsjettfor 2011.

< EN AV SJU AME-RIKANERE ER FATTIGIfølge den siste folketellingen i USA lever 47 millioner ame-rikanere under fattigdoms-grensen. Det tilsvarer litt merenn hver sjuende amerikaner. 13 millioner amerikanere er registrert arbeidsløse. Rundt5000 bor i improviserte teltleirerflere steder i USA, ifølge BBC.

< MER FORSKNING PÅ KVINNEHELSE– En rekke studier har visthvordan internasjonal satsing påkvinners helse, utdanning ogsysselsetting gir gode ringvirk-ninger for hele familier ogsamfunn. Vi har derfor tatt ini-tiativ til et nytt forskningspro-sjekt i regi av WHO, sier uten-riksminister Jonas Gahr Støresom leder prosjektet.

< FÅR IKKE AVVISEKVINNEREtter at det har kommet meld-inger om kvinner som er blitt av-vist av sine fastleger når deønsker å ta abort, har Helse- ogomsorgsdepartementet presisertat leger har reservasjonsrett motselve inngrepet, men ikke mot åhenvise pasienter videre. De harheller ingen reservasjonsrett motå skrive ut p-piller.

Bjarne Jensen slår beina undermyten om at vi i Norge brukermer penger på helse enn andreland.

På bakgrunn av OECDs oversiktover helseutgifter i Europa, er detskapt inntrykk av at Norge brukermer enn andre europeiske land påspesialisthelsetjenestene.– Men i den oversikten blandes

epler og pærer, hevder BjarneJensen, professor i økonomi vedHøgskolen i Hedmark.

– Bruker ikke mye på helseBjarne Jensen var en av innledernepå Fagforbundets sykehuskon-feranse. Her viste han at tallenefra OECD gir et fordreid bilde avhelseutgiftene i de ulike landene.Mens tallene fra Norge inkludererkommunale helsetjenester somsykehjem og hjemmesykepleie, ertallene fra andre land utelukkendebasert på sykehus.– Slik havner Norge på toppen

over utgifter til helse. Men når vitar bort sykehjem og hjemmetje-nester, blir vi liggende omtrent påmidten, sier Jensen.Hvis vi sammenlikner utgifter til

rene helsetjenester i absolutte tall

per innbygger, ligger utgiftene iNorge ifølge Jensen på gjennom-snittet i Europa. Dersom vi regnerut fra BNP i de ulike landene,

ligger Norge på bunnen. Ogsådersom vi korrigerer for vår storenettoeksport.

Høyt inntektsnivå– Vi kan heller ikke se helse-utgiftene uavhengig av inntekts-nivået i hvert enkelt land, påpekerBjarne Jensen. Han minner om atdet koster mer å lønne helse-personell i et høyinntektsland som

Norge enn i de fleste andre land.Siden de kommunale helsetje-

nestene er regnet inn i ressursbrukpå helse, ser det også ut til at om

lag 20 prosent av alle sys-selsatte i Norge arbeider ispesialisthelsetjenesten. Utregningene til Jensen viser at det riktige tallet er12 prosent.

– Bruk av feil tall setter oss i farefor å effektivisere spesialisthelse-tjenestene på feil grunnlag, sierøkonomiprofessoren, som ogsåviste at veksten i utgiftene til syke-husene har vært synkende sidenår 2000.– Ressursbruken er faktisk lav i

forhold til andre land med høytinntektsnivå, sier Bjarne Jensen.


– Tull medhelsetall

FÆRRE HELSEKRONER: – Vi må holde langtidspleie utenfor for å få etriktig bilde av hva Norge bruker på sykehusene sammenliknet medandre land, mener økonomiprofessor Bjarne Jensen.

I midten av februar rundet Fag-forbundet 325.000 medlemmer.1. mars var medlemstallet325.187 medlemmer, hvorav211.030 er yrkesaktive. I løpet av februar var det 350 fleremedlemmer som meldte seg innenn ut.– Vi må bare takke de tillits-

valgte ute på arbeidsplassene.De gjør en utrolig god jobb. Det er viktig å være til stede og

snakke med medlemmene. Detfungerer veldig godt, siervervegeneral og nestleder i Fag-forbundet, Geir Mosti. I en tid med sosial dumping,

ufrivillig deltid og privatiseringmener Mosti det er svært viktigfor medlemmene å ha et sterktforbund med aktive og kompe -tente fagforeninger i ryggen.Fagforbundet er fortsatt Norgesdesidert største forbund. ÅR

Medlemsrekord i Fagforbundet

VERVEGENERAL: Nestleder GeirMosti i Fagforbundet.

Foto: K

ari-S

ofie Jen

sen

«Ressursbruken er faktisk lavi forhold til andre land medhøyt inntektsnivå.» BJARNE JENSEN.

fel_06-07_Layout 1 07.03.12 14.30 Side 7


Startskuddet for samhandlingsreformen gikk 1. januar.Da kom også folkehelse loven som er en forutsetningfor at samhandlingsreformen skal bli vellykket. Denkrever at kommuner tenker fore byggende helsearbeidfra barnehage til eldreomsorg. Håpet er at innbyggereskal leve sunt og få mindre behov for behandling.

I februar la Helsedirektoratet fram nøkkeltall forhelsesektoren som viser kraftig nedtur for den norskefolkehelsa. Siden 80-tallet er blant annet sykelig fedmefordoblet, og diabetes 2 er tredoblet. Statistikken viserat en gjennomsnittlig norsk 15-åring sitter mer roligenn en 85-åring. Det bekymrer helsemyndighetene.

–HER BEGYNTE SAMA

Bedre folkehelse er målet

fel_08-13_Layout 1 08.03.12 08.26 Side 8


– Det er flott at de kommer hit, syns Anne-Grete Ervikfra Bjugn. Hun sikter til spesialistene som nå tar turenfra sykehuset og ut til Fosen. Før måtte pasientene reisetil spesialistene og sykehuset.

Fort fram Anne-Grete Ervik er blant dem som kan glede seg overøkt samhandling. Hjelpepleieren på 65 år har i mange årvært plaget av revmatisme og slitasjegikt. Sent en fredags-kveld i høst fikk hun akutte smerter i buken.– Jeg var redd for både hjertet

og hovedpulsåra, sier hun. Hunble hentet av ambulansen. 15minutter seinere var hunframme på distriktsmedisinsksenter (DMS). Her ble hun lagtinn til observasjon.Hadde dette skjedd en fre-

dagskveld før Fosen DMSfantes, hadde hun også blitthentet av ambulansen. Men daville helsepersonellet bestiltekstraferje og fulgt henne overfjorden til St. Olavs hospital iTrondheim. Den turen villetrolig ha tatt nærmere to timer.– For meg var det godt at de kunne ta alle prøvene her,

sier hun. Og heldigvis var årsaken til smertene harmløs.

Lokal poliklinikkAnne-Grete Ervik har spart seg mange timer og turer tilTrondheim etter at Fosen fikk sitt eget distriktsmedi -sinske senter.– Jeg har vært hos audiografen flere ganger for å sjekke

Før reiste pasientene fraFosen til byen og sykehuset.Nå kommer stadig flerespesialister ut til pasientene.Og helsepersonell møtes på video.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

SLIPPER Å REISE: – Jegsyns det er flott atspesialistene reiser tiloss, så kan de ta prøverog undersøkelser her,sier Anne-Grete Ervik.

MARBEIDET

TEMA: SAMHANDLING

<

TETT PÅ: Daglig leder Berit Wiklundog stykepleier Sissel Hundeide fårvideoveiledning av Jan KaareHansen ved St. Olavs hospital.

fel_08-13_Layout 1 08.03.12 08.26 Side 9


hørselen og tilpasse høreapparat. Jeg har også hatttime hos andre spesialister, forteller hun.Spesialister på flere felt tar imot pasienter på

spesialistpoliklinikken på Fosen fra en dag imåneden til to ganger i uka. Poliklinikken har et avlandets bredeste desentraliserte tilbud.

Før innleggelsePå Fosen jobber de bevisst med kvalitetssikring avbehandlingstilbudet som skal gis til befolkningen. – Vi har helt klare prosedyrer for driften – også av

sengeposten, sier daglig leder Berit Wiklund.Enkelte pasientgrupper skal ikke behandles på av-

delingen. Det gjelder blant annet barn, sykehjems-pasienter og pasienter med akutt sykdom i hjerte,hjerne og lunger. – Vi følger nasjonale retningslinjer for behandling

av disse pasientene, som skal raskt til sykehus, sierWiklund.

Sykdommer relatert til rus eller psykiatri, blirheller ikke behandlet på sengeposten.De tre døgnplassene for observasjon brukes mest

til pasienter som har en kjent, kronisk diagnose, men

FOSENFosen-halvøya i Trøndelagbestår av åtte kommuner.Seks av disse, Bjugn, Leks-vik, Rissa, Roan, Ørlandog Åfjord, har gåttsammen om å utvikle etfelles helsetilbud for sinetotalt 24.000 innbyggere. Innbyggerne i de sekskommunene sogner tilfire sykehus, St. Olavs hos -pital HF, Trondheim ogOrkdal, samt sykehusene i Namsos og Levanger.

«Den viktigste kapitalen vår er et stabilt personale med god k

EGGEN-LAND: – Her holder vi oss til fotballens godfot-teori og spiller hverandre gode, sier Berit Wiklund.

FULL KONTROLL: Sykepleier Lisa Hansen og hjelpe-pleier Anne Iversen sørger for at pasientene får behandling i nærheten av hjemmet.

fel_08-13_Layout 1 07.03.12 07.46 Side 10


som er blitt dårligere. I løpet av ett døgn blir det av-gjort om pasienten må legges inn på sykehus. I tvils-tilfeller diskuterer personalet på Fosen og St. Olavsaken på sin daglige videokonferanse.Fra observasjonsenheten sendes 70 prosent hjem

innen tre døgn, de resterende sendes til sykehus.

EtterbehandlingDe fleste sengene på Fosen DMS brukes til etter-behandling etter sykehusinnleggelse. I tillegg er detfire senger for spesialistrehabilitering i ortopedi. – De aller fleste pasientene reiser hjem etter at de

blir skrevet ut herfra, sier Berit Wiklund.En oversikt fra St. Olavs hospital i Trondheim

viser at kommunene i Fosen-regionen ble fakturertfor få ligge døgn for utskrivningsklare pasienter ijanuar. Fagbladet sjekket kommunene Rissa, Ørland,Bjugn og Åfjord, og foreløpige tall viser at de fikkkrav om å betale for totalt fem døgn. Ørland og

Bjugn ble fakturert for to døgn, Rissa for ett, mensÅfjord ikke ble fakturert.Til sammenlikning har enkelte andre kommuner

blitt fakturert for mange titalls døgn bare i januar.

Øker kompetansenVideokonferanser gir mulighet for daglige, virtuellelegemøter og undervisning av lokalt helsepersonell.Digitale verktøy er ifølge Berit Wiklund en av grunn-pilarene for å yte faglig gode og robuste desentra-liserte tjenester.– Men den viktigste kapitalen vår er et stabilt

personale med god kompetanse, mener hun.For å utvikle kompetansen, har DMS ukentlig

undervisning i akuttmedisin pluss to fagdager i året.Undervisningen er også åpen for kommunehelsetje-nesten i eierkommunene.

Ny avdeling hver ukeSterk interesse for faget, evne til å ta initiativ og ansvar samt vilje til å finne løsninger, er egenskaperBerit Wiklund setter pris på hos personalet.Omtrent halve staben kommer fra sykehus, resten

fra kommunale tjenester. Anne Iversen, hjelpepleiermed videreutdanning i kreftomsorg, er blant demsom jobber her. – Jeg trives med mange utfordringer og lite rutine.

Når jeg har hatt fri et par dager, kan avdelingen væreen helt annen enn den jeg forlot. Gjennomstrøm-ningen av pasienter er rask, sier hjelpepleieren.

Ingen sololøpPå Fosen lever de etter Nils Arne Eggens filosofi omat på et vinnerlag må alle spille hverandre gode.– Vi ønsker å framstå som lagspillere, sier Berit

Wiklund. Hun presiserer at alle profesjoner må sam-arbeide for å nå målene i samhandlingsreformen.Det har de forsøkt i mange år på Fosen, blant annetgjennom samarbeidstiltak i regi av Fosen Regionråd.– Det var her samhandlinga begynte, sier Karin

Størseth halvt i alvor. Hun er folkehelsekoordinatorfor de seks samhandlingskommunene. Å få folk til åspise sunt og bevege seg mer, er et hovedmål. Bedrefolkehelse er nemlig et viktig stikkord for samhand-lingen.

d kompetanse.» BERIT WIKLUND

Forsker på samhandlingNTNU har i en undersøkelse iseks Fosen-kommuner settpå utfordringer i samhand-lingen innad og mellom deseks kommunene.

Dette fant de:• Det er utfordrende å lagegode tiltak til spesiellegrupper uten at disse virkerstigmatiserende.

• Kommunene ønsker bedreog mer systematisk erfa -ringsoverføring fra tiltaksom er satt i gang, og somde har gode erfaringer fra.

• Tidsnød gjør at forebygg-ing og helsefremmende til-tak ikke prioriteres, selv omde ansatte påpeker at deter dette de ønsker og serbehov for.

Dette er gjort:• Satt i gang samarbeid mellom helsesøstre ogkommunefysioterapeutersom jobber med barn ogunge.

• Et prosjekt med forebyg -ging og kompetanse -heving innenfor diabetes er i gang.

TEMA: SAMHANDLING

FOSEN DISTRIKTSMEDISINSKE SENTER

Fosen distriktsmedisinske senter (DMS) har ensengepost, en poliklinisk avdeling og et interkommunalt legevaktsenter.Sengeposten har 13 senger fordelt på tre

pasientgrupper: Tre senger for observasjon,seks senger er satt av til etterbehandling ogrehabilitering mens fire brukes til spesialist -rehabilitering for pasienter etter store orto -pediske operasjoner. Liggetid varier fra en til 21 dager, avhengig av behandlingstype.Poliklinikken har per i dag tilbud i kirurgi,

gyne kologi, gasteroenterologi, ortopedi, lysbehandling, røntgen samt øre/nese/hals-spesialist, hudlege, øyelege og audiograf. Sengeposten er samlokalisert med Fosen

lege vaktsenter med tilstedevakt. I tillegg haravdelingen ansatt egne leger slik at døgnet erdekket med legetjeneste ved sengeposten.Senteret har også tilgang på utvidet

laboratorie tjeneste. Fosen DMS samarbeider med seks kommuner

i Sør- og Nord-Trøndelag, fire sykehus i to helse-foretak, Sea King redningstjeneste, Legevaktenfor fire kommuner, og flere nasjonale aner -kjente forskningsinstitusjoner. Fosen DMS IKShar stort fokus på forskning og utviklingSamarbeidet med Helse Midt-Norge RHF og

St. Olavs hospital HF i Trondheim og Orkdal står i en særstilling.

<

fel_08-13_Layout 1 07.03.12 07.46 Side 11


14av landets 19 helseforetakskrev ut dagbøter på tilsammen 19,1 millioner

kroner til kommunene i januar, ifølgetall som TV2 har innhentet. Da erblant andre Ahus, som dekker storedeler av Akershus og deler av Oslo,ikke med. Kommunene risikerer å be-tale i underkant av 230 millionerkroner i dagbøter til sykehusene i århvis de ikke klarer å bygge opp ettilbud til ferdigbehandlede og utskriv-ningsklare pasienter, melder TV2.I forbindelse med samhandlings-

reformen må kommunene nå betalefor utskrivningsklare pasienter fraførste dag, i stedet for etter ti dager slikdet var tidligere.

Store utgifterVestby i Akershus er en av kom-munene som måtte ut med storesummer til det lokale sykehuset for ut-skrivningsklare pasienter i januar. Demåtte betale for 80 liggedøgn.– Vi hadde frigjort noen sykehjems-

plasser i tillegg til at vi hadde avtalermed nabokommuner. Men kalkylenevåre holdt ikke, og nabokommunenefikk mer enn nok med sine egne. Der-for endte vi med så mange liggedøgn,sier lederen for helse- og omsorgs-utvalget i Vestby, Henrik Engeseth(H), til Fagbladet.– Vi har allerede klart å få ned antall

døgn vi må betale for, men vi må byggeflere sykehjemsplasser. Samhandlings-

reformen handler jo også om å fore -bygge. Vi ønsker å bruke ressurser pådet, i stedet for å løpe etter og betalesykdomsregningene, sier Enge seth.

Uenige om pasienterTallene på utskrivningsklare pasienterfra sykehusene er ikke nødvendigvisendelige tall. I flere tilfeller er sykehusog kommune uenige om en pasient erutskrivningsklar eller ikke, og derforer det nå etablert en uavhengig na-sjonal tvisteløsningsnemnd som skalbidra til å løse saker der det er uenig -het om hvilke pasienter kommuneneskal betale for.I statsbudsjettet for 2012 er det satt

av penger til kommunene for å bygge

Mange kommuner sliter med store regninger

fra sykehusene etter at de fra 1. januar ble

pålagt å betale for utskrivningsklare pasienter.Tekst: PER FLAKSTAD

for over200millioner

fel_08-13_Layout 1 07.03.12 07.46 Side 12


− Tilbudet til innbyggerne erdet viktigste i samhandlings-reformen. Hittil har det i storgrad vært økonomien somhar fått mest oppmerksom -het, sier nestleder i Fagfor-bundet, Mette Nord.Tekst: SIDSEL HJELME

Nå er det på tide å komme igang med det langsiktige folke -helsesamarbeidet. For å lykkes,må partene i arbeidslivet invol -veres i alle ledd av arbeidet medreformen, understreker MetteNord.− Vi må være med på både

overordna avtaler og i det konkrete arbeidet i den enkelte virksomheten. Kommunene måtenke helse i alt de gjør: snø-brøyting og strøing, kvalitet ibarnehage og skole, og et godtkulturtilbud. Alt dette er ogsåhelse.

Trenger økt kompetanse Å øke grunnbemanningen og utvikle de ansattes kompetanseer sentrale elementer i reformensom nå må på plass, påpekerMette Nord.− Alle grupper trenger kompe -

tanseheving. Ikke minst de somikke har formell utdanning. Dettegjelder en tredel av de ansatte ihelsesektoren – og mange avdisse kan få fagbrev i løpet avkort tid. − Så langt er kompetanse-

spørsmålet for dårlig ivaretatt.Løsningen er ikke å gjøre om stil-linger, men videreutvikle denkompetansen som er der gjen-nom arbeidsplassbasert kompe -tanseutvikling og hospitering,sier nestlederen.

Heltid kan gi tidsskilleÅ satse på hele og faste stillingerer kompetansebyggende i segselv, mener Mette Nord.− Vi kan håpe samhandlings-

reformen blir et tidsskille, at vifår en kultur for heltid i helse-sektoren. Heltid er en fordel foralle parter. Den enkelte fårmindre belastning og en forut -sigbarhet på arbeidslagene. Ogledelsen slipper å bruke tida på åringe rundt etter vikarer.

Korridorpasienter på sykehjemFagforbundet har hele tida værtkritisk til oppgjørssystemet i re-formen. En av konsekvensene avoppgjørssystemet er at kommu -nene faktureres for utskrivnings-klare pasienter som de ikke klarerå skaffe sykehjemsplass til. Noen kommuner unngår

«straffegebyr» ved å plasserepasientene på gangen.− Det er alvorlig at vi nå har

fått korridorpasienter på syke-hjem. Det forekom ikke tidligere.Det er å redusere kvaliteten bådefor pasienten og for resten av institusjonen. Slik sett er detstikk i strid med intensjonen i reformen, sier Mette Nord.

Innbyggerne er viktigst

TEMA: SAMHANDLING

opp et tilbud til ferdigbehandledepasienter og samtidig betale syke-husene for pasienter som blirliggende etter at de er utskrivnings-klare.

Bekymret for økonomienBevilgningene til spesialisthelse -tjenesten, det vil si sykehusene, bli gradvis redusert siden kom-munene overtar en del av disseoppgavene.– Det er kommunene selv som

må vurdere om de skal bruke detildelte midlene til å bygge opp ettilbud til pasientene, eller brukepengene til bøter, sier område -direktør i KS, Helge Eide, til TV2.

Kommunerevisor Annette Gohn-Hellum peker på dårlig økonomi ogmanglende kompetanse hos de an-satte som to viktige elementer kansvekke intensjonene med sam-handlingsreformen.– Det er en risiko for at kom-

munene velger minimumsløsnin -ger som gjør at pasientene ikke fården behandlingen de har krav på.Det er også en risiko at kom-munene nedprioriterer oppgaversom ikke er lønnsomme. Mang-lende økonomisk handlingsromkan i verste fall motarbeide sam-handlingsreformens intensjon omforebygging, sier hun til kom-munal-rapport.no.

Foto: W

erner Juvik

Foto: Scanp

ix

fel_08-13_Layout 1 07.03.12 07.46 Side 13


Etter 11 års jobbing på sykehjem vetMette Larsen (33) det meste omprosenter. 21 prosent, 75 prosent,50 prosent, 80 prosent… Mettes

Etter 11 års jobbing på sykehjem vet MetteLarsen (33) det meste om prosenter. 21prosent, 75 prosent, 50 prosent, 80 prosent…Mettes stillingsbrøk har hoppet opp og nedsom en jojo i mange år. Det samme har inn-tektene gjort.

Må ha full jobb for Å kjøpe egen bolig var ingen selvfølge for Mette Larsen.Deltidsjobben ga ikke sikkerhet nok for banken. Mangedeltidsansatte er sjanseløse på dagens boligmarked. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

ENDELIG RO: DaMette Larsen fikkfull stilling, fikk hunogså lån til 70 lysekvadratmeter i Elverum sentrum.

fel_14-16_Layout 1 07.03.12 09.15 Side 14

For tre år siden var Mette ferdig utdannethelsefagarbeider, hun hadde 66 prosent faststilling på Moen sykehjem i Elverum, og någledet hun seg til endelig å kjøpe sin egenbolig. Men i banken var svaret nedslående.

Lånet de kunne tilby, var for lite til å fi-nansiere en akseptabel leilighet i Elverum.Inkludert alle ekstravaktene jobbet Mette

i perioder langt mer enn fulltid. Nårtelefonen ringte, sa hun stort sett ja til åjobbe, uansett om det var dag eller natt, helg

eller hverdag, jul ellerpåske. Men å shoppe eks-travakter var ikke sikkertnok for banken.− Stort sett var det mer

enn nok vakter, selv om detogså var perioder der jeghadde mindre å gjøre. Jegkjente på usikkerheten, detvar vanskelig å planleggeøkonomien.

Skaff egenkapitalEtter å ha fulgt med på boligmarkedet, vissteMette at hun måtte ha minst 150.000 kronermer enn banken tilbød henne for å få en ak-septabel leilighet. Men beskjeden fra bankenvar klar: Hvis du vil ha høyere lån, må dubygge deg opp egenkapital eller skaffe deg enfast, full stilling.− Hvor lang tid ville du trengt på å bygge

deg opp en egenkapital på 150.000?− Det spørs jo hvor mange ekstravakter jeg

kunne fått. Men med min lønn ville det tattmange år.

Hjelp fra tillitsvalgtGunnhild Berteig er plasstillitsvalgt vedMoen sykehjem. Hun er opptatt av at de an-satte skal ha faste stillinger.− Mette er en forsiktig person, og jeg så jo

at hun jobba langt over 100 prosent. Og ikkeminst, hun arbeidet mange flere helger ogkvelder enn oss som gikk i ordna turnus.Derfor maste jeg om at hun måtte finne frampapirene sine så vi kunne se på om hunhadde rett til full stilling etter så mange år.Mette vrir seg i stolen når vi spør hvor

mange helger i året hun var på jobb.− Det kunne i hvert fall gå et par måneder

mellom hver gang jeg hadde en frihelg.

Burde vært automatikkDet skulle ikke vært nødvendig å måtte leggeinn krav om fast jobb, mener Fagforbundetstillitsvalgte:− Det burde vært automatikk i at de an-


å få boliglån

«Ryktet om at det ikkegår an å jobbe hundreprosent i helsesektorenhar spredt seg. Nå måvi spre ryktet om at detgår veldig greit.»

<

Dette gjør Elverum for å redusere ufrivillig deltid:• Kommunen er med i «Sammen om enbedre kommune». Prosjektleder erunder ansettelse.• Skal kartlegge omfanget av ufrivilligdeltid.• Gjøre om midler fra vikarbudsjettet tilfaste stillinger. Forslag om å overførehalvparten av vikarbudsjettet ihjemmesykepleien til faste stillinger.• Så langt har Moen sykehjem fått fire«flåtefagarbeidere» som «flyter oppå»på tvers av avdelingene. Det sammegjør to stillinger i hjemmebasert om-sorg.

Gunnhild Berteig, tillitsvalgt

fel_14-16_Layout 1 07.03.12 09.15 Side 15

satte fikk fast stilling etter fire år, sier Gunn-hild Berteig.Mette selv hadde neppe gjort noe med stil-

lingsbrøken uten påtrykk fra sin tillitsvalgte. − Jeg har ikke satt meg inn i reglene over

hva jeg hadde krav på. Og hvis Gunhild ikkehadde mast på meg, hadde jeg aldri tenkt påat jeg hadde hatt krav på større stilling.Den tillitsvalgte tror ikke Mette er alene

om å være tilbakeholden.

− Når du er avhengig av å få ekstravakter,tenker nok mange at hvis jeg slår i bordet, såfår jeg kanskje ikke jobb i det hele tatt.

Frihet med full jobbPå vårparten i fjor fikk Mette endelig be-skjed: Du får full fast stilling i løpet av året.Dermed kunne hun ta turen til banken igjen,og nå fikk hun uten problemer tilsagn om de150.000 ekstra hun trengte.Noen måneder senere kunne Mette stikke

nøkkelen i låsen på sin egen dør i Fagertunborettslag – bare et steinkast fra jobben. 70lyse kvadratmeter med glassveranda og ut-sikt mot Hedmarks bølgende åser varhennes.− Hva følte du da du endelig kunne låse

deg inn her?− Først og fremst en ro. Jeg har flytta mye

– og nå tenkte jeg: Nå skal jeg ikke flytte påmange år.− Før tenkte jeg at det var frihet å gå eks-

travakter i stedet for å ha full fast stilling.Nå kjenner jeg at friheten er større når jegvet når jeg skal jobbe, og hvor mye jegtjener hver måned.

Trenger holdningsendringTillitsvalgt Gunnhild Berteigmener det er på tide med en holdningsend-ring i helsesektoren:− Hundre prosent stilling i helsevesenet

har fått et dårlig rykte. «Jeg orker ikke åjobbe fullt, jeg er sliten nok av å jobbe 80prosent,» er det mange som sier. − Jeg prøver å snu det: Du blir sliten i 50

og 80 prosent også. Det er ikke slik at dunødvendigvis blir mer sliten av å jobbe fullt.Jo flere du har på en arbeidsplass som jobberfulltid, jo mer oppdatert er du på det somskjer. Du slipper å bruke tid på å finne ut hvasom har skjedd med den enkelte pasienthver gang du kommer på jobb.− Ryktet om at det ikke går an å jobbe

hundre prosent i helsesektoren har spredtseg. Nå må vi spre ryktet om at det går veldiggreit.


Søk penger • Arbeids- og velferdsdirektoratet har utlystprosjektmidler til reduksjon av ufrivilligdeltid. Søknadsfrist 23. mars 2012. • Mer informasjon på Nav.no:tiny.cc/q35xk

Sammen om en bedre

kommune• Trepartssamarbeid mell

om Kommunal og

regionaldepartementet, KS og hovedsammen-

slutningene ved Fagforbundet, YS, Unio og

Akademikerne.

• 53 kommuner er i gang, og programmet vil

bli utvidet i løpet av 2012.

• Kommunene skal arbeide med:

- redusere sykefraværet

- redusere uønsket deltid

- økt kompetanse og rekruttering.

PRESSET PÅ: – Etter fire år som vikar burde deansatte automatisk få fast jobb, mener tillits-valgt Gunnhild Berteig (til høyre). Hunpresset på så Mette Larsen fikk full stilling.

fel_14-16_Layout 1 07.03.12 09.15 Side 16

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.noTlf: 38 26 45 52

WALKMAXX fi tnessko aktiverer (+ 30%) muskulaturen i legger, lår, rumpe.• Fysiologisk bueformede såle • Kan forebygge cellulitt • Reduserer belastning på ledd og rygg

• Fungerer som trenings/arbeids/hverdagssko • Leveres i str. 37 - 45• Farger: sort, hvit, hvit/rød, hvit/blå • Slitesterk gummisåle med sklisikkert veigrep

• Passer både kvinner og menn

Sjekk vår nettside for mage-/ryggtrener, vibrasjonstrener, massasjeapparat,romaskin, gymmatte, crosstrener og andre gode tilbud!

Informasjon og bestilling:

WALKMAXX fi tnessko aktiverer (+ 30%) muskulaturen i legger, lår, rumpe.WALKMAXX fi tnessko aktiverer (+ 30%) muskulaturen i legger, lår, rumpe.• Fysiologisk bueformede såle • Kan forebygge cellulitt • Reduserer belastning på ledd og rygg

Kun

399,-

WALKMAXX gåstaver med skritteller• Lette aluminiumsrør, 3 ledd• Teleskopiske fra 69 – 135 cm• Avtakbare håndleddstøtter m/refl eks• Gummiføtter over stålpigger

WALKMAXX gåstaver med skritteller• Lette aluminiumsrør, 3 ledd

399,-

• Teleskopiske fra 69 – 135 cm• Avtakbare håndleddstøtter m/refl eks• Gummiføtter over stålpigger

WALKMAXX gåstaver med skritteller• Lette aluminiumsrør, 3 ledd• Teleskopiske fra 69 – 135 cm• Avtakbare håndleddstøtter m/refl eks• Gummiføtter over stålpigger

Tren mens du går!

FITNESSKOFITNESSKO

Nå

599,-Før: 999,-

BASIC Sort BASIC Hvit SPORT Hvit/blå SPORT Hvit/rød

SPORT Hvit/rød

fel_17_Layout 1 07.03.12 08.42 Side 17

Uruguay

12,3

16,3

Canada12,1

Chile18,1

Peru13,6

USA15,5

Brasil

Mexico9,5

Argentina18,9

0

3

6

9

12

15

11,7 11,1 11,4 11,5 12 12,1 12,2 12,5 12,7 12,8 12,9 13,2 13 12,9 12,9 12,4 11,6 11,8 12,7 12,7 11,6

Mauritius21,0

Sør-Afrika50,4

Marokko17,4

10%

20%

30%

40%

50%

� USA• 4,1 millioner registrerte ledige i alderen

16–24 år sommer 2011. • Laveste sysselsettingsgrad siden regi -

streringen begynte i 1948. • Lavt utdanningsnivå (high school) øker

risikoen for å miste jobben eller ikke få jobb.

� Latin-Amerika og Karibia • Unge utgjør halvparten av

alle arbeidsløse. • 22 millioner er såkalt

«NiNis», spansk uttrykk forde som verken jobber ellerstuderer.

• 9 og 12 års skolegang girliten sjanse i arbeidslivet.

• Stor og økende andeljobber i uformell sektor.

� Afrika sør for Sahara• Arbeidsløshet i regionen 12,5 prosent.• Høy sysselsettingsgrad blant

unge (57,5 prosent).• Høy andel unge

i uformell sektor. • Jenter (18–24) tjener 82

prosent av gutters lønn.• I 2025 vil hver fjerde under

25 år være fra Afrika. Det må etableres10–15 millioner nye jobber hvert år.

Working poverty• 152 millioner unge arbeidere

lever i husholdninger som har

under 1,25 US dollar dagen

(fattigdomsgrensen). De utgjør

24 prosent av verdens arbeids-

takere som er «working poor».

• Majoriteten av unge i Sør-Asia,

Sør for Sahara i Afrika og 3.

verdensland forsøker å overleve,

uansett jobb de finner.

• Stor andel i landbruk og i ufor-

mell sektor jobber mange timer,

til elendig betaling og under

dårlige arbeidsforhold.

Global ungdomsledighetsrate 1991–2011Beregnet

75,6 millioner unge i alderen 15–24 år sto utenfor arbeids-livet i 2011. Det er langt flere enn for bare noen år siden.ILO tror ikke på snarlig bedring. Samtidig stiger andelenunge som må ta til takke med jobber som de ikke kan leveav. Andre har bare gitt opp, det anslås at 6,4 millioner ungeverken søker jobb eller skole. De er uten håp.

Unge uten jobb og håp

Kilde: Tall fra ILO-rapporten: Global employment trends for youth/BBC News

Tekst: LINE SCHEISTRØEN

fel_18-19_Layout 1 07.03.12 08.44 Side 18

Ungarn25,9

Island9,4

Irland29,3

Italia30,1

Luxembourg14,7

Makedonia54,2

Litauen31,1

Malta12,4

Nederland8,6

Polen27,8

Norge3,4

Portugal

10 20 30 40 50%

30,7

Romania23,4

Slovakia35,1

Slovenia15,2

Spania49,6 Tyrkia

Kypros

17,3

22,3

Storbritannia22,0

Sverige

Finland

23,2

19,6

Moldova12,2

Hellas46,6

Tyskland8,1

Frankrike23,8

Østerrike8,3

Belgia21,0

Serbia46,1 Bulgaria

23,3Kroatia26,0

Tsjekkia19,0

Danmark14,9

Estland

Latvia

Russland21,8

29,9

13,5

Japan8,0

Sør-Korea8,5

Macau (Kina)6,7

JordanIsrael

Syria

31,713,621,6

Kazakhstan4,7

10%

20%

30%

40%

50%

Japan8,0

Sør-Korea8,5

Macau (Kina)6,7

JordanIsrael

Syria

31,713,621,6

Kazakhstan4,7

10%

20%

30%

40%

50%

Mauritius21,0

Sør-Afrika50,4

Marokko17,4

10%

20%

30%

40%

50%

� Europa• Andelen langtidsledige – uten jobb i 12 måneder eller mer

– er høyere enn for voksne. • Deltids- og midlertidig arbeid øker.• En av fem i alderen 25–34 år i Hellas, Italia, Portugal og

Spania har droppet ut av skolen før avsluttet videregåendeskole.

• Økt arbeidsvandring, fra Spania, Portugal, Hellas til førstog fremst Tyskland, fra Irland til Australia og New Zealand.

• En av fire unge i EU risikerer å bli fattige eller sosialtmarginaliserte.

� Asia• Arbeidsløshet i Øst-Asia 8,8 prosent.

• Arbeidsløshet i Sørøst Asia 13,9 prosent.• Arbeidsløshet i Sør-Asia 9,9 prosent.

• Relativt lav ungdomsløshet, men stor andelworking poor.

• Skjult ledighet. Offisielle tall kunne vært doblethvis inaktive unge var registrert, eksempelvis i Kina.

• Øst-Asia har høyest sysselsettingsgrad blant unge i verden. Unge jenter er i jobb i like stor grad som

gutter. Timelønnen for jenter i alderen 15 til 24 er84 prosent av unge gutters.

� Midtøsten/ Nord-Afrika• Arbeidsløshet

i Midtøsten 26,2prosent.

• Arbeids -løshet iNord-Afrika27,0 prosent.

• En av fire erarbeidsløse, slik har detvært de siste 20 årene.

• Høy ledighet blant jenter, 39,4 prosent i Midtøsten, 34,1 prosent i Nord-Afrika (2010).Jenter gis ikke like muligheter som gutter, korte fødselspermisjonerog sosiale normer.

• Økt satsing på utdanning for jenter og gutter har ikke gitt ønsket utslag på ledighetstallene. Høyt utdannede unge finner ikke jobb ogsøker jobb andre steder i verden.

Australia11,9

New Zealand 16,2

10%

20%

30%

40%

50%


Kilder: UN World Youth Report,ILOs rapporter GlobalEmployment Trends for Youth:2010 og 2011, FN, Verdens-banken, OECD, Eurostat,internasjonale nettaviser.

Forklaring grafikk:Fargen viser andel arbeidsløse i prosent

fel_18-19_Layout 1 07.03.12 08.44 Side 19


Dødsens alvor

Er det rart han fikk hjerteflimmer når han har tolivsverk på cv-en. Og stadig pirker borti ting vihelst vil slippe å snakke om; nå sist var det farenslidelser på dødsleiet.

PortrettetTekst: TITTTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

– Her lever vi farlig, man venner seg til det.Det er verdt det, påstår Ketil Bjørnstad imøte-kommende. Vi har nettopp hevet bilen i krappe 45 grader

inn i en åpning i et plankegjerde fra dentrafikkerte Mosseveien langs Oslofjorden. Medhjertet i halsen og sterk livsvilje har vi klatretned en lang, bratt, vinterkledd trapp og blitttatt imot med et forståelsesfullt smil av kom-ponist, musiker og forfatter Ketil Bjørnstad. Ogblitt geleidet inn i stua.Med ryggen til Mosseveien ser vi den gråblå

fjorden som bølger seg foran stuevinduene.Rett nedenfor nesa ligger strandlinja. Utemøb -lene stikker opp av snøen som suvenirer frafjorårets varme. Midt i storbyen slår natureninnover sansene. Her bor og arbeider Bjørn-stad. – Jeg merker at jeg er blitt mer engstelig med

årene, men underlig nok er jeg også mindreredd for å dø, legger jubilanten til.

Han har levd i mange tiår siden han debut-terte som konsertpianist allerede som 16-åring.Den fokuserte treningen og alle spilleopp-dragene gjorde ham tidlig selvstendig. Genereltlite glad i autoriter; opprørsk trosset han demsom mente å vite hvordan han skulle leve. Etvidunderbarn som spilte hele tiden. Det ble liteskolegang. «Slipp ham løs,» var rådet lærerentil slutt ga foreldrene. Sånn ble det. Det bleingen artium.I stedet ble det katt og kaniner i et tilbake til

naturen-liv på en øy utenfor Tvedestrand. 20personer som søkte et enklere liv med bygg-

suppe og utedo. Noter og bokstaver, samtturneer med Rikskonsertene. I mengder. – Jeg har vært overalt. Bortsett fra Trysil. Av

en eller annen grunn har jeg ikke spilt der.Ute på øya begynte vekselbruket mellom ord

og toner. Et voldsomt uttrykksbehov harresultert i sånn cirka 40 bøker og rundt regnet50 plater. I tillegg til at han i perioder skaperstormbølger i samfunnsdebatten.

I et avisintervju i 1989 uttalte han: «Vi erhøyt utdannende og materielt trygge men -nesker, men uten evne eller vilje til å være noevesentlig for hverandre. Vi er i ferd med å gjørelivet uvesentlig.» Bjørnstad kjenner ikke igjensitt eget sitat, men nikker ettertenksomt ogbifallende til at det kanskje er et ledemotiv ihans produksjon. I arbeidshulen troner flygelet. Mellom

malerier, cd-er, bøker og buddhastatuer har en80 kilos forsterker i elegant design og dittohøyttalere ledet ham inn i en veldig lydteknisksamtale med fotografen.– Jeg lever av lyd, vet du, minner han om.Dette nyåret har det kommet litt i bak-

grunnen for ett av Bjørnstads kontroversielleutspill. For et år siden lå faren for døden. KetilBjørnstad sa ja til forslaget om terminal pleie,eller såkalt konservativ pleie. Den gang visstehan ikke at det innebærer at all nærings-tilførsel blir kuttet. Faren overlevde på nullnæring i døgn etter døgn. Var det en feil -vurdering av farens livslyst? Bjørnstad ga denvonde opplevelsen ett sørgeår. Men det bleumulig å la være å tenke på at faren kunne ha

Ketil BjørnstadAlder: Snart 60 år.

Yrke: Musiker, forfatter, debattant.Aktuell: Skrev om sin fars død.

fel_20-22_Layout 1 05.03.12 10.13 Side 20

fel_20-22_Layout 1 05.03.12 10.13 Side 21


lidd en smertefull død. Far sultet og tørstet ihjel, sju døgn tok det, skrev Bjørnstad i sinkronikk i Aftenposten, og startet en debatt vivegrer oss mot. Vi skal jo alle dø.

– Ja, bekrefter han vennlig. Mangemennesker har tatt kontakt og fortalt veldigubehagelige historier.– Måten jeg godtok premissene på rammer

meg personlig. Men jeg kan ikke fri meg fratanken om at det er en tendens til altfor tidligterminal behandling, fastslår han.

Det er ikke første gang Bjørnstad tar oppomstridte spørsmål. Han er en skikkeligbråkmaker som legger seg ut med både denene og den andre. Han har tidligere gått løspå helsevesenet i forbindelse med sine egnehjerteproblemer. Han har kritisert for-fatterkolleger for nedsnobbing – og oss allefor å følge vår dragning mot bestialske mordog voldelige filmer på fritida. Han kaster ut de mest provoserende ut-

spill, og er tydelig i hva han mener. Likevelframstår han bare som alvorlig og engasjert.Han har en avvæpnende vennlighet somtoner ned konfliktnivået. Debatt blir detlikevel.

– Hvorfor utsetter du deg for dette?– Vi har en forpliktelse til å påvirke, uan-

sett hvilken stemme vi har. Vi kan ikke over-late all samfunnsdebatt til politikerne.

Tross høylydte debatter påstår han selvat han er innadvendt. Det er vanskelig å tronår han samtidig er så full av uttykkstrang.Han skriver ofte om nære ting med selvbio-grafiske trekk.

Han har skrevet jevnt og trutt fra denførste diktsamlingen kom i 1972 til fjoråretsroman om en mann i omsorgsklemme. Deudødelige het den, og kan kanskje ses somet forvarsel. Hans fasinasjon for Kristiania-bohemene er kjent gjennom romanen Odaog biografien om Hans Jæger.Bohemtema har også gått igjen i mu -

sikken. Albumet Leve Patagonia overrasketham med å bli en publikumssuksess. Hanhar spilt med en lang rekke kjente musikerefra Lill Lindfors til Terje Rypdal. – Ikke veldig sjenert, men innadvendt,

presiserer han. Tross lengselen etter å ut-trykke seg, insiterer han på at han ville haforetrukket å spille konsertene fra bak et for-heng. Likevel har han holdt på å spille forfolk i snart 50 år.

En normal arbeidsdag starter tidlig medoppvarming – ved flygelet. Fire fuger avBach, fire etyder av Chopin og en sonate avProkovjev.– Det tar en times tid. Det er ikke som når

jeg var ung. Da var alt under sju timers tren-ing et nederlag. – Men for å nå inn til min egen musikk, må

jeg improvisere. Man grubler på ting heletida. Åpner dører til enkelte rom som ikke erså langt unna avgrunner.

– Hva skulle du gjort i stedet for å jobbemed ord og toner?– Å jo, innimellom når jeg ser flykapteiner

i cockpiten eller lokførere gå inn i toget, sådrømmer jeg om å bytte yrke, sier Bjørnstadog smiler.

Det er likevel ingen han beundrer mer ennhelsepersonell. Og lærere.– De er verdens viktigste yrkesgrupper. Jeg

har opplevd stort menneskelig engasjement.Men noen har bedre forutsetninger ennandre for å gjøre en god jobb. Det er utroligpersonavhengig.I fjor kritiserte han det norske helse-

vesenets behandling av hans eget hjerte-flimmer.– Jeg trodde nesten på at jeg måtte leve

med det. Men det er jo tull. Jeg ble helbredetetter en to timers operasjon i Danmark. Deter mye mer effektivt enn all dopen jeg fikkutskrevet.– Det er nødvendig at vi har tillitt til beslut-

ningssystemet. Det er rystende å finne ut atikke alle er til å stole på. Generelt er det far-lig dersom et samfunns tillit til helsevesenetsvekkes. Den debatten vil han være med på. Selv

når faren er død. Flere ting var tankevekkende med å bli

operert i Danmark. Den danske humanis -men har et lynne og en sjenerøsitet som er såannerledes enn den norske. Under legevisitten etter operasjonen kom-

menterte Bjørnstad ølet og snapsen han ble tilbudt et par timer etter operasjonen. Kirurgen svarte at det er viktig å hygge segogså.

– Det er noe med å se hele livssyklusen iøynene, sier Bjørnstad, som runder 60 år den25. april.– Jeg prøver å bli venn med forfallet, og

setter ikke utfor noe i full fart lenger. Jegmerker at jeg er mer oppmerksom på farer.Og aller mest skjerpet er jeg i trapper, sierhan idet han fører oss til utgangsdøra. Han har vår forståelse der vi med var -

somme skritt forlater den trygge hulen, ogklatrer tilbake til Mosseveien.

«Jeg tror vanligvis detbeste om folk. Konflikter til for å synliggjøreviktige sider av en sak.»

fel_20-22_Layout 1 05.03.12 10.13 Side 22

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden, og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 15.04.2012 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Praxis

Sjøtun Næringspark6899 Balestrand

Modell 98891Formsydd damejakke.Str. S - 3XL

Modell 98802Fleece jakkeStr. S - 3XLSort opp til 5XL

Modell 25180 - MonacoDame-/herresandal med borrelås-lukking. Imitert skinn med innersåle av ruskinn.Sort: Str. 36 - 44Hvit: Str. 36 - 46

2-veis stretchkvalitet

Modell 25200 - VeronaDame sportssko med elastisk snøring med stropperFarge: Sort og hvitStr: 36 - 41

Modell 99604 Modell 99387

- Når du er med på motenVattert damejakke i myk nylonkvalitet med kanalsydd fyll.Denne modellen er designet i et moteriktig look og sitter perfekt.

FOA

Marke

tsqua

re

Spar opp til 25 % - på popuære modeller til arbeid og fritid!

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no- hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Sort

Rød

Mocca

Lys blå

Navy

Lilla

Modell 98804Dame fleece jakkeFormsyddStr. S - 3XL

Fritt valg

kr. 399,-2 stk. kun

kr. 700,-

Fritt valg

kr. 329,-2 par kun

kr. 500,-

Fritt valg

kr. 329,-2 stk. kun

kr. 500,-

Fleece-jakkerPerfekt til både innen- og utendørsbruk. Er produsert i mikro polar-fleece som gjør at du unngår ”nupper”. - Super myk og lekker kvalitet. - Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

Rød Azur Lilla

Lime Sort

Sporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid.Fås i sort, rød og hvit.Str. XS/36 til 4XL/50

Fritt valg

399,-/349,-

2 par kun

kr. 700,-

fel_23_Layout 1 07.03.12 08.45 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø ogsikkerhet på arbeidsplassen.

SPØRSMÅL: Jeg jobber på enliten enhet ved et sykehjem. Desom jobber ved andre enheterfår sommerferie tidlig eller sentannethvert år.

Ved vår enhet, derimot, er detbestemt at vi hvert eneste år måta ferie fra uke 27. I år starterden uka 2. juli. Dette er én ukefør fellesferien starter.

Kan kommunen tvingeoss til å ta ferie så tidlig iår etter år?

Undrende

SVAR: Av ferieloven§6 fremkommer detat arbeidsgiver skaldrøfte fastsetting avferie og ferielistermed den enkelte arbeids-

taker eller med vedkommendestillitsvalgt. Oppnås ikkeenighet, fastsetter arbeidsgivertida for ferien. Arbeidstakerhar krav på å få beskjed om

når ferien skal avvikles senestto måneder før ferien tar til. Imed hold av ferieloven §7 kan

arbeidstaker kreve athovedferien på 18virkedager (3 uker) av-vikles sammen hengendei perioden 1. juni til 30. september.

Ut ifra dine opplysninger ogde ovennevnte lovhenvisningerer svaret derfor at kommunenkan bestemme at ferien avviklesslik du nevner.

Unni Rasmussen, rådgiver i

forhandlingsenheten

Unni RasmussenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Arvid TønnesenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

SPØRSMÅL: Jeg jobber i har toforskjellige kommuner. Jobber i50 og 44 prosent faste stillingerog har litt ekstravakter. Dettejeg har gjort i nesten 11 år, ogjeg lurer på om jeg taper pen-sjonsopptjening, ferie ellerandre ting i forhold til de somjobber 100 prosent i en ogsamme kommune?

TG

SVAR: En kommune er en selv-stendig arbeidsgiver. Nårarbeidsforholdet er fordelt på tokommuner, betyr det at du måforholde deg til to arbeidsgivere.Dette gjelder også pensjonsopp-tjeningen og beregningene vedendelig pensjonering.

Du skriver at du i de siste 11år har hatt 50 prosent stilling ien kommune og 44 prosent stil-

ling i en annen kommune. Isum er dette en høy stillings-prosent. Hvis vi forutsetter atdu ved endelig pensjoneringfortsatt har samme stillings-prosenter og har 30 års opp-tjeningstid i de kommunalepensjonskassene, vil du væretemmelig nær full tjeneste -pensjon samlet sett. Bereg -ningene foretas separat ut ifraden stillingsbrøken du har hatti den enkelte kommune. Dettegjelder selv om begge kom-muner har samme pensjons-leverandør, f.eks KLP. Medsamme leverandør, er det der -imot som regel uproblematisk åfå utbetalt pensjonene påsamme lønnsslipp.

Arbeidsgiver skal sørge for atarbeidstaker får nødvendigferiefritid. Dette er ferielovens

hovedprinsipp. Feriepengeropparbeides gjennom lønn forarbeid. Du opparbeider rett tilferiepenger hos to arbeids-givere, og har selvsagt også fullrett til feriefritid hos beggearbeidsgivere.

Selve ferieavviklingen kanimidlertid by på problemer.Verken lov eller avtaleverk girnoen formell drøftingsrett medsikte på å avvikle ferie påsammenfallende tidspunkthos to arbeidsgivere, for ek-sempel innenfor hovedferie-perioden juni – september. Enkan derfor risikere å få fastsattferie i hovedferieperioden hosen arbeidsgiver, og arbeidsplikthos den andre arbeidsgiverenpå grunn av manglendekoordinering i ferieavviklingen.

For arbeidstakere over 60 årer situasjonen en annen. Dukan selv bestemme tiden for avvikling av ekstraferien.

Arvid Tønnesen, rådgiver i

forhandlingsavdelingen

Taper jeg noe på å jobbe i to kommuner

Kan arbeidsgiver bestemme ferien?

fel_24-25_Layout 1 21.02.12 12.51 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Det har vært myesnakk om radon og kreftfare,men mest for boliger. Fins ikkeradon på arbeidsplassene, og erdet regler for dette?

Nysgjerrig

SVAR: Det siste først: Arbeids-tilsynet har nylig gitt ut enveileder om stråling av radonpå arbeidsplassen (AT best. nr. 605), men Arbeidstilsynethar ingen egne forskriftsfestedegrense- og tiltaksverdier forradon på arbeidsplasser ogarbeidslokaler.

Radonnivået i lufta påarbeidsplassen avgjøres hoved-sakelig av grunnensom bygningenstår på, byggetstetthet motgrunnen,ventila-sjons- ogtrykkforholdi innelufta oglokalenes eta-sjenivå overbakken. Radoner derforen faktor idet ytremiljøet somved å trenge inn påarbeidsplasser og i arbeids-lokaler blir en faktor i arbeids-miljøet.

Arbeidsgiveren må kjenne tilom arbeidslokalene er byggetpå radonholdig grunn, ogplikter å vurdere radonnivåetpå arbeidsplassen. For arbeids-plasser og lokaler som liggerhøyere enn tredje etasje, kanman gå ut fra at radonnivået ermarginalt, og at man ikketrenger måling. Ved måling kanarbeidsgiveren benytte deanbefalte radonnivåene for byg-ninger som er gitt av Statensstrålevern. Disse kartleggingene

må legges fram for AMU ogvernetjenesten til behandling.Viser målingene at nivået erover det forsvarlige, måarbeidsgiveren gjennomføre tiltak.

Det er ikke praktisk mulig å«skjerme seg» fra radongassennår den først fins i innelufta.Derfor må man først og fremsthindre at radon trenger inn påarbeidsplassen. Tekniske ogfysiske tiltak bør i størst muliggrad rettes mot en identifisertradonkilde. Tiltak for åredusere radonkonsentrasjonenkan være tetting av flater som

grenser motgrunnen forå hindre at

luft og vanntrenger inn,

ventila-sjon ogendring av

trykkforhold, og trykk -redusering/ -ventilasjon avgrunnen underbygningen.

I påvente avpermanente

løsninger somhindrer inntrenging av radon,kan man vurdere midlertidigeorganisatoriske tiltak som foreksempel redusert oppholdstidog omdisponering av rom oglokaler. Økt ventilasjon kanogså ha god effekt ved at denikke bare reduserer støv, menogså tynner ut radonkonsen -trasjonen.

Radon fins naturlig i grunnenog fører til økt kreftrisiko. Deter all mulig grunn til å foretafornyet kartlegging av fore -komsten i de mer utsatte delerav landet.

Arne Bernhardsen,

redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Skal jeg varsle, og hvordan?Utvikling og endringer både innen teknologi og ellers iarbeidslivet har tvunget fram behov for klare regler forhvordan ansatte skal kunne varsle om kritikkverdige forhold på jobben.

I økende grad bygger dagens teknologisamfunn oppforsvarsmekanismer for å forhindre at sannhetenkommer ut. Dette fører til usunne bindinger, dårlige beslutninger, maktmisbruk og avhengighetsforhold.Kommer ikke sannheten ut, vil demokratiet svekkes! Forå fremme åpenhet, og å få fram fakta på en bedre måte,kom det i 2007 inn nye regler i arbeidsmiljøloven. Detkom også inn en vernebestemmelse som skal hindre atarbeidsgiver skal kunne gjengjelde med å si opp arbeids-takeren som har varslet. Reglene hjemles i arbeidsmiljø -lovens §§ 2-4,2-5 og 3-6.

Varslingen må skje på en hensiktsmessig måte. Det vilsi at det som hovedregel ikke er anledning til å gå rett tilmedia for eksempel. Man skal varsle gjennom de vars-lingsrutiner som arbeidsgiver er forpliktet til å etablere.Vanligvis skal kritikkverdige forhold meldes til nær m -este overordnet. Noen ganger er nærmeste leder var inn blandet, og da må medarbeide ren varsle til instanserover det igjen. Hvem det er og hvorledes man skal gåfrem, skal følge av varslingsrutinen.

Hva er det så det vanligvis varsles om? Det foreliggerforskjellige varslingskategorier, men de sakene vi får inntil vurdering, er vanligvis knyttet til arbeidsmiljøproble -matikk. Disse er som regel krevende å saksbehandleblant annet fordi de har mange følelsesmessige sider somkan være vanskelig å bevise. Når vi får slike saker tilvurdering, skyldes det påstand om at man er utsatt forgjengjeldelse fra arbeidsgiver. Å bevise sammenhengenmellom varslingen og gjengjeldelsen er ofte vanskelig.Dette oppleves naturligvis som utladende og ødeleg-gende for den som har vært modig og sagt ifra.

Betydningen av å ha aktive arbeidstakere som sier ifranår man ser at noe er feil, er svært viktig. Men oppfor -dringen er: Følg rutinen. Si ifra gjennom de riktigekanaler, og vær saklig hele veien! Sørg for å samarbeidemed tillitsvalgt og vernetjenesten underveis.

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene

i Fagforbundet

Radon på arbeidsplassen

fel_24-25_Layout 1 21.02.12 12.51 Side 25

Indias mange ansikter Rundreise i Nord-India - til Sikhernes hellige by, Maharajernes Jaipur og underverket Taj Mahal - med Albatros-reiseleder, 10 dager

/. -,+*),(',*$,#*- " *,!- ., $)- �" ," � *. ,�,!- .,�� ,��,. �$)�,��,!- .,)*,�. .*#," !�#" !*,- $)- " � *," *� *#)- ��*!*$*�,

�',)*$$*,!�#*$,�' #,)�,)*!,�*" !*,�� , $)- ��, ,)*!,$�#)� *" !�.-�*,�� #$*!,�� ,.�$ )*!,)�$$*#,�� *$*,� *. �- �, +#- !" �#�,��- (�#,��, �#�,*$,�- " !�# -" �,��,��. !�#*. .,!#*��$!,�,*$,*� *$!� #. -�,� *#)*$,�� ,��+. *, ��#!�," � )*$)*,��" �#*#�,� ��#*,(�. �" " *#,��," +',. �$)" �� *#,�� #,�*��. �$- $�*$,�#*+)*. *" ,.*� *#," �+,(',��$!*$,�� ,*$,�$$ *$,!- )" �. )*#�

/. �$!,#*- " *$" ,�� )*(�$�!*#,*#, +#- !" �#" ,��$!�" !- " �*,� � .$*,!*+(*. ,�,)*��*!, �� ,�. �)��. .�,��,�� , ��. �,)*!,+- #��. �" *,+��" �. **!," �+,� .*,�� *!,��#,��,��$" ,� $). -$�" ��" �!#��,��- $$*$)*,- ,! -$)#*$)*,�� -!,+�#+�#,��,+- ..-�$*#,�� ,��. � *)*. " !*- $*#�,� !" !#'. *#,�� , ��. ,*$,#�,��,��#+�$- ,+�$,

��+,$�*,�*. !," (* " -*. !,(',)*$$*,!�#*$,�,��," �+,*$,+�!�� *�!,!- .,)*!,+�$� +*$!�. *,�,)#�#,� -,��" ',�!,(',. �$)*!,- ,)*!,

�#�)- �*,��$� ��,��," *#,�� #)�$,. �$)�#��*!,�#�)��#," !�#*,)*. *#,�� ,)*!,+*�!- �*,#- �*!�,

Dag 1 � # * -" * ,� # � ,� " .�Dag 2 $ � � + " ! ,! -.,� * .� -� , $ ) -� � ,/ � # � $ ) ! � #Dag 3 � * .� -,� ,! � � ,! -., + # -! " � # � ,� � ..-� $ � � .� ,/ � � � � ( � # � * $ ,

� � ,� * ! ,� � .$ * ,! * + ( * .,� � � ,$ -� � ! �Dag 4 + # -! " � # � ,� * ! ,� � .$ * ,! * + ( * .,� � ,) * $ ," � # * � $ * ,� # * $ �

" * " * # * + � $ -* $Dag 5 + # -! " � # ,� ,� � -( � # � , -) ,( ' ,* � * $ ,� ' $ )Dag 6 � � -( � # � , + � * # ,� � # ! � ,� -! � ,� � .� � * ,� � ,+ � # � * ) " ( .� " " * $Dag 7 � � -( � # ,� ,� � ! * � ( � # ,� -� # -,� , � # �Dag 8 � # � ,� � # ! ,� � , � � , � � � .Dag 9 � # � ,� ,� * .� -� , � " � � * ) " + -) ) � �Dag 10 � * .� -,� ,� " .�

Amritsar

INDIA

Agra

DELHI

Jaipur

� � � � � � � � � � � � � ��

Reis med hjerte, hjerne og holdning

fel_26_Layout 1 07.03.12 08.46 Side 26


Høyt og lavt i full fartUngene på Fosen har både en trollskog og en jungelskog som er perfekt for fysiskutfoldelse. Det er helt i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen hvor fore -byggende folkehelse er svært viktig. Side 32

� Gjør hverandre gode Godt voksne studenter med langyrkeserfaring får større selvinnsiktog lærer mye av hverandre påVeiledningsfaget ved Fagskolen i Oslo. Arbeidsgiverne får endadyktigere medarbeidere. Side 30

� Populære helsesøstreVideregående skoler i Akershussatser på skolehelsetjenesten for å hindre frafall. Elevene er sværtfornøyd med tilbudet, de føler det betryggende, bruker det i storgrad og har stor tillit til helse-søster. Side 38

� God leiing løner segDet løner seg for ein leiar å tagodt vare på dei tilsette. Trivsel påjobben gjev tryggleik og godthumør, og tryggleik og latter gjevgod helse. Fråværet minskar, ogeffektiviteten aukar, skriv fokus -forfattar Astrid Styve. Side 40

Helse ogsosial

«Det er du som jobber i det kommunale barnevernet som

vet best hva som er rett bemanning.» Side 42

Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto

: Tho

r N

iels

en

hel_27_Layout 1 07.03.12 08.26 Side 27


Ditt tiltak AS har leid innkonsulenter i stedet for å ansette folk. Nå retter de seg etter pålegg fra Arbeids-tilsynet. Fagforbundetkritiserer selskapet og Oslokommune som har leid tjenester fra firmaet.

Etter et tilsyn i fjor pålaArbeidstilsynet barneverns-firmaet Ditt tiltak AS å retteopp 11 forhold i bedriften.Mest omfattende var kravet omå ansette en rekke av de inn-leide konsulentene.

Pro forma-konsulenterDitt tiltak A/S driver blant annet16 frivillige, skreddersyddebarnevernstiltak for ung-dommer med store atferds-vansker i Oslo kommune. 35

konsulenter, inkludert barne -vernspedagoger, miljøtera -peuter og miljøarbeidere, erknyttet til bedriften.

Omfattes av lovenArbeidstilsynet ber bedriftenansette konsulentene.– Tilknytningsforholdet likner

ordinært arbeidstakerforhold.Da bør disse ansettes, slik at dekan beskyttes av vernebestem -melsene i arbeidsmiljøloven,sier Morten Kjerstad Larsen, avdelingsleder i Arbeidstilsynet.– Jeg har vært sikker på at

det å knytte til seg konsulenterer lov, siden bransjen harpraktisert dette i flere år, sierdaglig leder Gunnar Holter. Ditt tiltak AS har likevel valgt

å samarbeide med Arbeids-tilsynet, og de vil ansette

noen av dem som i dag er konsulenter.

Pulveriserer arbeidslivetNestleder Mette Nord i Fag -forbundet, er derimot kritisk tilden måten Ditt tiltak A/S har organisert sin virksomhet.– Permanent bemanning med

midlertidig arbeidskraft under-minerer både arbeidsmiljølovenog tariffavtalene. Alle enderopp som sin egen lykkes smed,sier hun. Nord syns måten Ditt tiltak

AS har utnyttet systemet på, er graverende.– Ille er det også at Oslo

kommune har gitt firmaet opp-drag selv om firmaet bryterarbeidsmiljøloven, mener MetteNord.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

Barnevernsfirma slår tilbake

HÅRREISENDE: – Vi føler oss urettferdig behandlet, men har endret på alt Arbeidstilsynet ba oss endrepå, sier Gunnar Holter og Jon Sanvold.

Fulle brukere sjikanererhjemmehjelperneHalvparten av danske pleiere ihjemmebaserte tjenester og syke-hjem har kontakt med brukeresom drikker mer enn Sundhed -styrelsens anbefalte grense på 14 alkoholenheter i uka forkvinner og 21 for menn.I enkelte tilfeller er alkoholinn-

taket langt høyere, og fire av tipleiere har opplevd situasjoner desyns er ubehagelig. Det kan værebrukere som ikke vil ha på segrent tøy selv om det er avføringog urin i det. Mange har ogsåopplevd seksuelle tilnærmelser fra alkoholiserte brukere.Det er Fagforbundets søster-

organisasjon FOA som står bakundersøkelsen hvor over 800hjemmehjelpere er intervjuet. Eks-perter og fagforbund i Danmarkoppfordrer dem som oppleverubehag ved hjemmebesøk til åbryte tabugrenser og si ifra. KES

Helse og sosial

TverrfagligedemensteamOver halvparten av norskekommuner har nå etdemensteam. En under -søkelse fra Nasjonalt kom-petansesenter for aldringog helse viser at disse kommunene fanger opppasienter med demens tidligere, pluss at de er raskere med utredning ogaktivitetstilbud.– Det er gledelig at flere

leger nå deltar i demens-teamene, sier helse- og om-sorgsminister Anne-GreteStrøm-Erichsen i en kom-mentar til undersøkelsensom viser at et demensteamvanligvis består av lege,sykepleier og hjelpepleier.

KES

hel_28-29_Layout 1 07.03.12 09.03 Side 28


Hjelp fra politietBruk av rusmidler er den vanligstegrunnen til tilbakekalling av autorisasjon blant helsepersonell.Stortingets helse- og omsorgs-komité fore slår derfor en endring ihelsepersonelloven og spesialist -helsetjeneste loven. Hvis en ansattnekter å avgi prøve ved mistankeom bruk av rusmidler, kan helse-personell likevel ta prøve, omnødven dig med bistand fra politiet.En enstemmig komité støtter

forslaget og mener dette vil bedrekontrollmulighetene og gjøre detlettere å avsløre rusmiddelbruk ihelsevesenet. KES

Illus

tras

jons

foto

: Sid

sel H

jelm

e

NYTT PROSJEKT: Averøy kommuneNYTT PROSJEKT: Averøy kommuneøker grunnbemanningen for åøker grunnbemanningen for åredu sere uønsket deltid.redu sere uønsket deltid.

Hole kommune er så glad i lærlingene sine at de spanderertur til Kiel på dem. Lærlingene i helsefag får også en måned iSpania.

– Lærlingene gjør en god jobb.Derfor ønsker vi å satse på demog gi dem et faglig tilbud, sierElmer Berg, personalsjef i Buskerud-kommunen.Ifølge Berg er de den kom-

munen i Buskerud med flest lærlinger. Fylket har som mål athver kommune skal ha én lærlingper 1000 innbygger, mens Hole har 20 lærlinger på 6000 inn-byggere, altså 14 mer enn målet.

Satser på ungdommene – Det å ta inn lærlinger er en måteå rekruttere på. I tillegg til Kiel-turen, sender vi helsefag-arbeiderne på en måneds praksistil et norsk sykehjem i Spania. Vigir også tilskudd til sertifikat foralle lærlinger som trenger bil ijobben sin, sier personalsjefen. Berg mener at lærlingordninger

må forankres både administrativtog politisk for å lykkes.

– Enheter som tar i mot lær-linger i Hole, får et tilskudd på6000 kroner, sier Berg.

Store problemer blir små De 14 lærlingene innenfor helse-fag, barne- og ungdoms-arbeiderfaget ogit har med segUne Grefsrud,hovedtillitsvalgt iFagforbundet,som reiseleder på turen. I tillegghar de følge med et par fag-arbeidere og nyvalgt ungdoms-tillitsvalgt i kommunen.

Grefsrud har gode erfaringer fraen tilsvarende tur for to år siden.Hun sier at terskelen for å pratesammen om vanskelige, arbeids-relaterte tema, ikke blir så vans-kelig når man blir kjent.– Lærlingene blir tryggere på at

de kan komme til meg hvis det ernoe på arbeidsplassen som ikke er bra, mener hun.

Tekst og foto: INGEBORG RANGUL

BELØNNER LÆRLINGENE: Une Grefsrud, Elmer Berg og helsefaglær-lingene Jenny Guldbrandsen, Morteda Sharif, Cathrine Solvang, StinaHenriksen, Stine Strand, Lidun Grøtåsen og Anders H. Røysted er klarfor en sosial og faglig tur til Kiel.

Setter pris på lærlingene i Hole BoligmangelpunktererrusbehandlingRustjenesten i Sandnes hadde ifjor kontakt med 94 hjemløsebrukere. Hjemløsheten er et skuddfor baugen på rusbehandlingen.– Vi risikerer at hele behand-

lingsløpet er bortkastet, sier RandiMobæk, leder i Seksjon ungevoksne ved psykiatrien i HelseStavanger. Hvert år behandler helsefore -

taket 800 rus- og psykiatripasi -enter. I fjor kom 45 av dem fraSandnes. Avdelingsleder for Fagteam rus i

Sandnes, Bente Lyse, er ikke heltenig i det negative bildet. Hun sierat 12 rusavhengige i fjor fullførtebehandlingen, og at bare en avdem ble utskrevet til hospits.Resten bor i ettervernstiltak ellerprivate boliger.Sykehuset fastholder likevel at

boligmangelen legger et faglighinder. Spesialisthelsetjenesten iRogaland jobber nå med å få påplass en garanti om bolig inn ikontraktene de gjør med kom-munene om ruspasienter.

Tekst: EIRIK DAHL VIGGEN

Deltidsansatte ved Averøy sykehjem får større stillingeri et prosjekt med økt grunnbemanning. Av de 162 somarbeider deltid, ønsker 41 større stillinger.Bente Sundalsfoll, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet,

har lenge arbeidet for et slikt prosjekt. Nå er hun gladfor at hun har fått gjennomslag, og for at forbundetsitter i prosjektgruppa.Prosjektet ved Averøy sykehjem er tredelt. Ved en

avdeling skal grunnbemanningen økes. I tillegg skal alternative turnusordninger kartlegges og prøves utved minst to arbeidssteder. Det tredje tiltaket er å utdanne ufaglærte til helsefagarbeidere. – Dette blir et veldig spennende prosjekt som skal gå

over ett år, sier Bente Sundalsfoll.Kommunen har fått 1,5 millioner kroner til prosjek -

tet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. PF

Øker grunnbemanningen

«Vi ønsker å satse på lærlingene og gi dem et faglig tilbud.» ELMER BERG

hel_28-29_Layout 1 07.03.12 09.03 Side 29


Hver torsdag møtes fire voksnekvinner til klasseundervisning.

Ledelsen på sykehjemmet på Vinderen der Torun Moen

arbeider ved siden av studiene, legger til rettefor utvikling. Torun har allerede tatt fageneaktiv eldreomsorg og psykisk helsearbeid.

– Nå er jeg i gang med mitt tredje helsefag.Arbeidsgiver får en dyktigere og mer lojalmedarbeider tilbake, smiler hun.

Ulik støtteAlle arbeidsgivere er ikke like velvillige medå tilrettelegge for videreutdanning. Tolvstudenter møtte til studiestart, men åtte harfalt fra underveis.

Liv Siri G. Iversen er en av dem som fort -setter selv om hun må bruke egen fritid.

– Jeg går turnus i en psykiatribolig i Oslo

kommune og får bare fri én lesedag. Det erslitsomt å gå rett på jobb etter en skoledag,medgir Iversen. Men hun er bestemt på åfullføre.

– Arbeidsgiver bør se hvilken verdiskap-ning utdanningen kan føre til. Med mye om-stillinger i kommunen trengs det folk medallsidig kompetanse, mener hun.

Bedre selvinnsiktRagnhild Johansen er tidligere helsesekretærog arbeider i et forsterket fosterhjem.

– Veiledningsstudiet er absolutt relevant.Jeg har tidligere jobbet i hjemmesykepleien,og ville hatt nytte av studiet der også.

Hver torsdag er det skoledag. Da står hungrytidlig opp for å ta toget fra Tønsberg tilOslo.

– Jeg bruker flere hundre kroner i reise -

penger. Det hadde jeg ikke gjort hvis det ikkevar verdt det, sier hun og fortsetter:

– Jeg opplever en modningsprosess, enreise i bedre selvinnsikt. Det gjør noe medmeg både faglig og personlig. Og veiledningkan brukes og kombineres med det meste.

Torhild Berg er den fjerde helsearbeiderensom tar veiledningsstudiet. Hun arbeider iSki kommune på et dagsenter med akti -viteter for mennesker med psykiske ogsosiale problemstillinger.– Det er en del hjemmearbeid og oppgaver,men for meg er faget viktig. Det handler omå møte folk der de er, uansett om de er gamleeller unge, og å bistå folk til å ta kvalifisertevalg, sier Torhild.

Personlig utviklingTorun Moen syns hun vokser både faglig ogsom menneske.

– Jeg satte meg hos en beboer som gråt.Ved å stille spørsmål slik vi lærer her, kunnejeg få henne til å finne sin egen løsning.Gamlemor på 93 var fornøyd. Tidligerehadde jeg trolig bare trampet inn og ut igjen,reflekterer Torun.

– Når sjefene velger å satse på oss, vil vi yte ekstra tilbake,sier fire samstemte helsearbeidere og veiledningsstudenterved Fagskolen i Oslo.Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Vokser med veiledningsfaget

hel_30-31_Layout 1 05.03.12 09.46 Side 30


De fire deltakerne er inne i andre studieår,og tar avsluttende eksamen til våren.

– Vi var oppe til eksamen etter første åretogså, og det greide vi bra alle sammen, for-teller kvinnene.

– Jeg har utrolig gode studiekamerater. Viutveksler erfaringer og lærer av hverandre.Faglærer Kirsti Nordhaug er også flink til ådele sine erfaringer med oss, forteller TorunMoen.

Kjekt med datakunnskapDet er nødvendig å ha noe grunnleggendedatakunnskap for å begynne på faget. Skolentilbyr tre dager frivillig dataundervisning førstudiestart.

– Det kan anbefales på det sterkeste, sierTorun. – Vi leverer alle oppgaver på Fronter.Og jeg har greid det med hjelp av dere, sierhun til medstudentene sine.

KOMPETENTE: Kunnskapen vi får på Fagskolenkommer både arbeidsgiver og tjeneste mot -takerne til gode, mener Liv Siri G. Iversen,Torhild Berg, Torun Moen og RagnhildJohansen.

– Arbeidsgivere som nekter ansatte studiepermisjon, må tenke nytt. HelgeSporsheim ivrer for å gi flere mulighet tilvidereutdanning. Fagskoletilbudet er forlite kjent, også blant forbundets egnemedlemmer, mener han.

Forskjellsbehandling– Mange tror at tilbudene bare er for tekniske fag og helsefag, men Fagskoleni Oslo har fag som er like aktuelle forbarne- og ungdomsarbeidere, helse-sekretærer og tannhelsesekretærer.

De to fagene Veiledning og Helse-administrasjon er midt i blinken og ersvært aktuelle i forbindelse med sam-handlingsreformen, understreker han.

Lite midler til vikarer og vansker med åfå turnusene til å gå opp, kan være utford-rende for arbeidsgivere, men Sporsheimer opprørt over forskjellsbehandling blantansatte som tar utdanning.

– Noen får permisjon med lønn, mensandre må bruke av egne fridager.

Kartlegg kompetansenSporsheim etterlyser kompetansekart -legging, samarbeid og fleksibilitet slik atansatte på alle nivåer får kompe tanse -heving.

– De som tar videreutdanning, må fåkompetansetillegg slik det er nedfelt itariffavtalen. Arbeidsgiver får jo nytte avden økte kompetansen, mener Spors-heim.

– Fagskolepoeng og høgskolepoeng ermotiverende for å holde seg faglig à jour.Helsepersonell er pliktig til å holde segfaglig oppdatert etter helsepersonell -loven, poengterer Sporsheim. Han opp-fordrer fagforeningene om å gjørefagskoletilbudet kjent.

– Tillitsvalgte må bidra til at med -lemmene får tilrettelagt arbeidssitua -sjonen. De plasstillitsvalgte skal væretalsper soner for medlemmer som vil tafagutdanning. Og ikke minst fortelle omFagforbundets stipendordning sierHelge Sporsheim.

KVALITET: Fagskoleutdanning er midt i blinken for våre medlemmer, sier Helge Spors-heim i Fagforbundet Oslo.

–ARBEIDSGIVERNE MÅ SE VERDIEN I FAGSKOLENE– Legg til rette for økt fagkompetanse, oppfordrerHelge Sporsheim i Fagforbundet i Oslo.

hel_30-31_Layout 1 05.03.12 09.46 Side 31


Fire gutter på full fart opp bakken fra barnehagentil jungelskogen. Her trener de balanse påstokker og tau. Av og til får de låne hånda tilBerit Ingesdatter Hegvik. Da slenger de seg som

Tarzan nesten en halv meter ned.Victor, Ludvik, Marius og Steffen har nettopp blitt for

store for trollskogen. Den er for de minste. Nå er detjungelskogen med enda større utfordringer som gjelder.– Ingen har ennå kommet helt over burmabroa, for-

teller Berit, en av de 35 ansatte i Futura barnehage, ogpeker på en fire meter lang stokk som henger ganske såløst mellom to trær og ingen tau på sida.

Råtten rållDe fire guttene er blant de 155 barna som har både troll-skogen og jungelen hundre meter unna barnehagen.Etter ei stund med løping og balansegang i jungelløypa

forsvinner ungene ut på skattejakt. En av dem kommertilbake med et gammelt blikkfat. Noen greiner fungerer

På Fosen har de samhandlet om å

forebygge helseplager lenge. Barn,

unge, voksne og eldre kan boltre seg

i alt fra jungelskog til terapibad.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

TARZAN: Jungel-skogen ved Futurabarnehage byr påmange muligheter,fra løping, klatringog balansetrening til musikkøvelse.

hel_32-35_Layout 1 07.03.12 14.13 Side 32


som trommestikker. En annen har funnet ei tomflaskesom fort blir til mikrofon, og et nytt band stemmer i medRåtten råll fiskeboll, Råtten råll bæsjeboll…

Sosiale forskjeller i helseKarin Størseth er fysioterapeut og har vært folke -helsekoordinator for de seks Fosen-kommunene siden2010. Trollskogen og jungelen er åpen for alle, og allebarnehager og skoler på Ørland sendte to hver tiljungelkurs for å lære mer om sammenhengen mellomhelse og det å være i bevegelse.– Vi må begynne med de små. Det er viktig å utjevne

de sosiale helseforskjellene blant barn og unge, sier hun.

Ungdom trener ungdomI kjelleren på Ørland medisinske Senter er det bådeterapibad og treningsrom. Også alle ansatte i kommunenkan trene gratis her.

16 år gamle Christian Wangsmo er blant dem somjevnlig frekventerer studioet. Han fikk som barn ensmertefull hoftelidelse. En passiv tilværelse med krykkerog rullestol førte til at kiloene rant på. Men da han somti-åring fikk en diagnose og beskjed om å trene oppmusklene rundt hofta, snudde utviklingen. Nå har hantrent bort både fett og smerte. I tillegg til å løfte vekter,løper han gjerne 3,5 kilometer på kvelden, og enettermiddag i uka kommer han hit på Sportsmix for åtrene sammen med andre ungdommer.Sportsmix er resultat av et samarbeid mellom Fysak,

Ørland ballklubb og Fosen videregående skole. Elevenefra idrettslinja er trenere for mellom tre og fem ung-dommer. To og to elever leder deltakerne i ballsport ogstyrketrening.

– Men hvorfor kommer ikke flere?– Vi gjorde en tabbe fra begynnelsen ved å lage et opp-

legg for overvektige. Deltakerne ble stigmatisert, sier

FOLKEHELSE FOSENKommunene Bjugn, Leksvik, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord dannet i 1995 Folkehelse Fosen. De har til sammen 25.000 innbyggere og fungerer på mange måter som en helsekommune.Fosen-kommunene har felles næringstilsyn, samfunnsmedisiner, miljøhygieniker og folke -helsekoordinator. De samarbeider også med Nettopp Fosen og prosjektet Digitale Fosen.Fagfolk i de ulike kommunene har samarbeidsprosjekter rettet mot diagnoser som kols, diabetes, fedme og kreft.

TERAPIBAD: – Tors-dagen er hellig foross, sier f.v. AlfhildWullum, Tordis Hustad, Unn LundGrøtan, Molla Vik,Kari Kobberød ogAnne Foss som i åtteår har møttes i bas-senget for å trene oghygge seg.

<

hel_32-35_Layout 1 07.03.12 14.13 Side 33


Karin Størseth. Nå ønsker hun å markedsføre tilbudetsom åpent for alle ungdommer som liker bevegelse.

Fosnafolket i bevegelseBevegelse og vektkontroll forebygger en rekke sjuk-dommer. På Fosen forsøker de å inspirere alle: zumba forde unge og spreke, line dance for dem som ikke er fulltså kjappe. En egen gruppe for overvektige trener ukentligpå Helsehuset. Det var Karin Størseth som startet gruppafor fem år siden. Over 30 kvinner og menn som ikkehadde rørt seg nevneverdig på ei stund, ble med.– De fikk krampe, og du skulle hørt og kjent vinden da

vi løfta buken fra golvet. Det ble mye fising og fliring,minnes hun.Nå er gruppa selvdreven og treninga en helt annen. De

ti–tolv damene som fremdeles henger med, løper i fullfart opp og ned alle trappene på Helsehuset.– Det er ikke lenger noen frøken-gym. En av del -

takerne gikk ned fem kilo. Da hun var nede i 120 kilo,kunne hun gå tilbake til jobben. Da var hun fornøyd,smiler Karin Størseth.

Reformen krever kompetanseMens folkehelsekoordinatoren sammen med fagfolk ialle Fosen-kommunene motiverer og organiserer forlangsiktig forebygging, arbeider andre for innbyggere som

allerede er rammet av diagnoser som kommunene gjennom samhandlingsreformen fra nyttår fikk et størreansvar for.En gang i måneden møtes helsearbeidere fra kom-

munehelsetjenesten i de seks samarbeidskommunene iet virtuelt møterom for å lære. Fjernundervisningen er endel av den telemedisinske satsinga Nettopp Fosen. Detvirtuelle møterommet brukes for møter, konferanser ogundervisning, men også for rådgivning når noen i kom-munen trenger kontakt med legevakt eller spesialist.

DEN NYE FOLKE -HELSELOVEN

Ny folkehelselov fra 1. januar i år. Før lå ansvaret for forebyg-

gende folkehelsearbeidhos helseavdelinga i

kommunen. Nå har råd-mannen ansvaret, ogfolkehelsearbeidet skal

gjennomsyre alle kommunale planer.

OPPLÆRING: Helsearbeiderne på Fosen møtes jevnlig på videokonferanser til faglig oppdatering. I dag underviserdiabetessykepleier Sissel Hyllmark (t.h.) i injeksjonsteknikk.

SIRKELTRENING: De var mer enn overvektige og utrente forfem år siden. Nå møtes de en gang i uka.

TUNGT NOK: Christian Wangsmo har kvittet seg med bådefett og smerter siden han begynte å trene.

hel_32-35_Layout 1 07.03.12 14.13 Side 34


Til pleiepasienter SQP-safe (tidl. HK-safe)

SQP-safe brukes til pleiepasienter som kler av seg SQP-safe åpnes i ryggen med glidelås, som er plassert slik at den kan åpnes helt ned på leggen

Forandringer og justeringer kan gjøres etter avtale

Produseres i 100 % bomull

Farger: Hvit, blå og rød

Leveres i alle størrelser, også til barn

Kontakt Snartemo Quality Products AS 4590 Snartemo Tlf.: 38 34 86 55

Hjemmeside for brosjyrer og bestilling: www.snartemoquality.no

E-post: [email protected] Kontaktperson: Ingrid Liland Refsnes

folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Gratis utdanning!

Fortløpende opptak. Studiested Lillestrøm.

SammentrossforskjellerHelseprofilene frawww.helseinfo.no viser atdet er noen forskjellermellom de seks Fosen-kommunene.

– Ørland kommune harmer diabetes, arbeids-løshet og litt mis trivsel i skolen, mens Bjugn har mange unge funk-sjonshemmede, opplyser folkeelsekoordinator Karin Størseth.

Hun forteller at hver kommune har en folkehelsekontakt, og atdenne inviteres til folkehelsegruppa i kommunen for å høre hva folkmener hver enkelt kommune kan gjøre alene, og hva de bør sam-arbeide med en eller flere andre om.

– Alle kommunene gjør mye bra i tillegg til det vi gjør sammen,mener Størseth. Hun berømmer for eksempel Fysak-koordinatoren iden minste av kommunene, Roan, som kjøpte en flatskjerm, entrenings-dvd og arrangerte husmorgymnastikk.

FEDME: – Det er ikke maten som gjøross feite. Det er inaktivi teten, menerKarin Størseth.

FORBILDE: Christian Wangsmo gjørakkurat det politikerne ønsker nårhan trener for å kvitte seg med ogforebygge helseplager.

hel_32-35_Layout 1 07.03.12 14.13 Side 35

Kurs


• For helsefagarbeidere/ omsorgsarbeidere/hjelpepleiere

• Fleksibel og nettbasert

• Praksis på egen arbeidsplass

• Deltidsutdanning over 2 år

• Godkjent av NOKUT

FAGSKOLE Demensomsorg og alderspsykiatri

UTDANNINGSTILBUD

Opptak fra 1. mars. Fortløpende opptak fram til 1. mai.Studiestart i slutten av august.

Informasjon, opptakskriterier og søknadsskjema:

www.aldringoghelse.noYtterligere opplysninger på telefon 33 34 19 50

D

D D FAGSKOLE

UBLITSGNINNADTU

alderspsykiatri

FAGSKOLE

D

alderspsykiatri

t

De

G d

Dem mensomsorg

dkj

på

td Deltid dsutd •

på Praksis is

og

•

eksib Flek ibel •

ommsorgsaoF helsefagarbeidere/For •

da

NO

alderspsykiatriog Demensomsorg

OKUT

dann år 2 over nning

å arbeidsplassegen å

nettbasert og

omsorgsarbeidere/hjelpepleierehelsefagarbeidere/

alderspsykiatri

omsorgsarbeidere/hjelpepleiere

kjent

t

Go

y

odkje

in

•

ysnin plpe oligererttY

.aldldrringogiwwwsktak

w.aldrp ak

t i

ppn, o ormasjo

tudie

ofIn

t tart sieSt

Sa a 1. m rrtløos. F marrra ftak fppOp

NNOKKUTav

ing33 34 19 50

i

n ofeleysninger på t

e.noshelngogi øknadsskjema:ier og serrit

t.

rrksk

en av e av august am til 1. mai.

ttt i sluende o rtak fppp optlø

am til 1. mai.

Oslo kommune

Fagskolen i Oslo

www. fagskolen.oslo.no

Videreutdanning innen helse- og sosialfag Fagskolen i Oslo tilbyr 2-årig videreutdanning på deltid innen:

- Eldreomsorg - Psykisk helsearbeid - Veiledning

- Helseadministrasjon

Ingen studieavgift.

Søknadsfristen er 15. april

BYGG VIDERE PÅ DET DU HAR...FAGSKOLEUTDANNING INNEN HELSEFAG �0*$10$22$2�'95$0$�32#!--(-&�%.0�#$&�,$#�50*$1%!&�%0!�4(#$0$&6$-#$1*.+$�$++$0�+!-&�0$+$4!-2�/0!*1(1�

�0!�'912$-��/+!-+$&&$0�1*.+$-�%9+&$-#$�2(+"3#�.4$0��60�/6�#$+2(#�

��!"#�� !��"��-�#!&�.&�$-�*4$+#�/0��3*$�

7��!%��!��!�� 7��!��)�� "�$��!� �7��!��!" �!��7�� !�� 7�� "��!� ��

�!�*.-2!*2�,$#�1*.+$-�%.0�-80,$0$�.//+51-(-&$0�.&�19*-!#11*)$,!��(��!� �!"�� (+"3#�(&!-&1$22$1�-60�2(+120$**$+(&�!-2!++�19*$0$�

'!"��!�� 06*$095��$++$0�/6�2$+$%.-� ��++$�/+!-$0�$0��&.#*)$-2��.&�"$0$22(&$2�+6-�.&�12(/$-#�(��6-$�*!11$-�

��!&�$& ��!�� '22/��%!&1*.+$�.12%.+#%*�-.

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

www.aftenskolen.com • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREUTDANNING• Barsel- og barnepleie• Psykisk helsearbeid

Se www.aftenskolen.com

Tlf. 73572800

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Eldreomsorg• Kreftomsorg og lindrende pleie• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

e-mailadresse:

[email protected]

• Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

hel_36-37_Layout 1 07.03.12 08.06 Side 36

Kurs


Fagskolen Innlandet tilbyr i samarbeid med Bjørkelangen, Rud og

Strømmen videregående skoler fagskoleutdanning som deltids- studium over to år finansiert av

Akershus fylkeskommune. Fagskole er yrkesrettet høyere

utdanning som bygger på videregående

opplæring.

Fagskoleutdanning i Helse- og sosialfagfor bl.a. hjelpepleiere, helsefagarbeidere og omsorgsarbeidere

KREFTOMSORG OG LINDRENDE PLEIEREHABILITERING

HELSE OG ALDRING, -AKTIV OMSORG

Ingen

kursavgift!

-Meld deg

på!

Møt utfordringene i samhandlingsreformen med fagskoleutdanning i

Søknadsfrist er 15. april på www.vigo.no, eller på papirsøknad direkte til skolen fram til 1.juni. Søknadsskjema for Kreftomsorg og lindrende pleie finner du på www.bjorkelangen.vgs.no Rehabilitering på www.rud.vgs.no og Helse og aldring,- aktiv omsorg på www.strommen.vgs.no

Det vil bli gitt kurs i IKT og studieteknikk ved oppstart. Krav til opptak er fullført videregående opplæring på utdanningsprogram-met Helse- og sosialfag. Søkere kan også tas opp til studiet etter kriterier for realkompetansevurdering.

For å få tilsendt søknadsskjema eller mer informasjon, kan du kontakte Anne Kongshavn på Bjørkelangen vgs. 63854430, Anne Liv Bjerkreim på Rud vgs. 67176321 og Bente Dretvik på Strømmen vgs. 64845104.

hel_36-37_Layout 1 07.03.12 08.06 Side 37

Helsesøstrene Kari Rogstad, Hilde

Tønnesen og Heike Tutturenved Ås videregående skole synsde har verdens mest spennende

jobb. De har tid til å følge opp enkelteleverover lengre tid og til å jobbe tverrfaglig medandre ansatte på skolen.

– Å hindre at elever dropper ut av skolen,er et av våre mål. Det er viktig å komme påbanen tidlig; utfordringen er å fange oppdem som er i faresonen. Noen ganger tar

lærerne kontakt, andre ganger tar de kontaktsjøl, sier Rogstad.

– Elevene er veldig flinke til å ta vare påhverandre. Noen ganger kommer de for åsnakke om en venn de er bekymret for, ellerde får med seg vedkommende til samtale,sier Tønnesen.

Fylket tar ansvarSkolehelsetjenesten er i utgangspunktetkommunenes ansvar. Men i Akershus ønsket

fylket å styrke den. Fylkespolitikerne la 40millioner kroner på bordet over fire år motat kommunene ikke skar ned sine alleredeeksisterende tilbud.

Satsingen, som skulle være en merinnsats,startet i 2008 og skulle vare fram tilsommeren, men tiltaket fortsetter med friskemidler fra fylket.

På Ås videregående har satsingen ført til atde gikk fra et tilbud på tre timer to ganger iuka, til nå å ha 140 prosent helsesøsterstil-


Akershus satser på helsesøstreneSkolehelsetjenesten kan være med på å forebygge at unge faller ut av skolen. Likevel er tilbudet mange steder nærmest fraværende. I Akershus går de mot strømmen og satser for fullt. Tekst: ELISABETH ARNET Foto: WERNER JUVIK

hel_38-39_Layout 1 07.03.12 08.08 Side 38

ling. I tillegg har de skolelege to timer i uka.Skolen har rundt 1100 elever.

Andre skoler i Akershus har prioritert åansette også andre yrkesgrupper i skole -helsetjenesten, som for eksempel psykologeller psykiatrisk sykepleier.

Sliter psykiskEn skolehelsesøster gjør stort og smått, fra ådele ut plaster og smertestillende, til å infor-mere om kjønnssykdommer, prevensjons-

veiledning og ordne p-piller. Noen av ele-vene kommer innom første gangen for enliten filleting, for å se an dem som jobber der,før de virkelige problemene kommer påbordet.

– Mange sliter psykisk. De lever under etenormt press om å være vellykket på alleområder i livet. I tillegg er det krav om at deskal være tilgjengelig døgnet rundt. Noen måfå hjelp til å skjerme seg mot dette, for ek-sempel lære seg å skru av mobilen om natta,sier Tutturen.

Fokus på mestringHelsesøstrene hjelper elevene til å kartleggeog sortere, og sender dem sms-er når de ikkemøter. Noen er på døra så ofte at de må fåhjelp til å begrense behovet for en prat; andrefår praktiske oppgaver de skal gjennomføre,som for eksempel å skrive brev til mor ellerfar når kommunikasjonen er vanskelig. Støt-tesamtaler med fokus på mestring og kon-flikthåndtering er en sentral del av tilbudetelevene får.

– Kan dere dokumentere at denne sats-ingen har ført til mindre frafall?

– Nei, vi har ikke tall på det. Mye avarbeidet vi gjør er vanskelig å måle, og

resultatene kan være veldig langsiktige. Detgjør det vanskelig å argumentere overfor politikerne. Men vi ser det jo i hverdagen; vihar mange vi har fått igjennom, sier Tutturen.

En gang i uka møter helsesøster i spesped-gruppa, som består av PP-tjenesten (peda -gogisk-psykologisk tjeneste), rådgivere, ad -ministrasjon og miljøarbeider. Mange avsakene de jobber med der dreier seg om åfore bygge frafall fra skolen.

Fornøyde eleverI en statusrapport til fylket i fjor kommer detfram at styrkingen av skolehelsetjenesten vedde videregående skolene har svart til forvent-ningene. Elevene uttrykker stor tilfredshetover tilbudet, de føler det betryggende,bruker det i stor grad og har stor tillit tilhelsesøster.

Det er for tidlig å si om styrking av tilbudethar ført til mindre frafall og bedre gjennom-føring av skolegangen. Likevel mener defleste skolene at skolehelsetilbudet er etviktig supplement til skolens generelle arbeidmed frafall.

Reportasjen er en redigert utgave av enreportasje i bladet Velferd nr 6/11.


– Skolehelsetjenesten har en utrolig viktigsamfunnsoppgave, sier Sissel M. Skoghaug,leder av Fagforbundets nettverk for syke-pleiere.

Helsedirektoratet vil ha økt satsing på skole -helsetjenesten, men ønsker ikke nasjonale be-manningsnormer. Direktoratet har på oppdragfra departementet lagt fram en ut-viklingsstrategi for skolehelsetje-nesten. Der nøyer de seg med åpresisere og utdype de eksisterendeforskriftene.

– Vi må få fram tydelige konse -kvenser av ikke å satse på det tverr-faglige forebyggende arbeidet. Menressursbruken er det opp til de lokalepolitikerne å avgjøre, etter tett dialogmed ledere, tillitsvalgte og elever, som bedrekjenner behovet for tilstrekkelig bemanning, sier

Skoghaug, som er sykepleier og styremedlem iforbundets Seksjon helse og sosial.

Må være synligeSkoghaug syns det er viktigst å fokusere på inn-holdet i tjenesten. Skolehelsetjenesten må sam-arbeide tettere med lærere og rådgivere, oghelsesøstrene må være synlige og til stede for å

bygge tillit hos elevene. I tillegg måde få tilbud om videreutdanningsom gir økt terapeutisk kom-petanse, mener hun.

– Det forebyggende arbeidet måbegynne allerede i ungdomsskolen.Overgangen til videregående er tøfffor mange unge. Prestasjonspresseter stort, og elevene måles og veiespå alle bauger og kanter. Fokuset på

hele mennesket er blitt borte, sier Sissel M.Skoghaug.

PRESS: – Elevene lever under etenormt press om å værevellykket på alle områder i livet,mener helsesøstrene HeikeTutturen (t.v.), Hilde Tønnesenog Kari Rogstad.

Sissel M. Skoghaug

Tidlig satsing på forebygging

hel_38-39_Layout 1 07.03.12 08.08 Side 39


Fokus

Ein klapp på skuldra

Som leiar for ti tilsette erfarer eg kor viktig det er å fylgjeopp kvar og ein av dei når det gjeld utvikling, evne til åutføre arbeidsoppgåver, opplæring i tråd med utviklingaog ved sjukdom.

I det store og heile dreier perso-nalleiing seg mykje om HMT (helse,miljø og tryggleik), overblikk, fleksi-bilitet og omsorg. Som leiar har einteke på seg oppgåver som ein erpliktig å overhalde og fylgje opp.

Sjølv om mange arbeidsplassarhar HMT-ansvarleg, er ikkje dennealltid kvalifisert til å utføre opp -gåvene, men valt gjennom avstem-ming. Og sjølv med opplæring krevdet mange års erfaring i arbeidslivetfor å kunne sette seg inn i arbeids -takar sin situasjon.

Desse utvalte gjer ein god ogplikt oppfyllande jobb, men har ofteikkje nok tid til råderett. Difor måleiaren ha falkeblikk over det heilefor å fylgje opp at alle får behovadekka, sjå til at kvar og ein meistraroppgåver og ansvar, at alle trives, atingen fell utom gruppa, og leiar mågjere seg tilgjengeleg utan formellekrav. Open kommunikasjon er stikkordet.

Dessverre er det mange leiararsom ikkje har oppdaga gevinstenved å passe godt på sine tilsette.Ikkje berre gjev det gevinst i betrehelse, men synergieffekten er stor.Når medarbeidarane trivs på jobb,vil dei glede seg til neste arbeidsdag,dei vert sterkare knytte til kva-randre og får større ansvarskjenslefor eigne oppgåver. Trivsel gjevtryggleik og godt humør, og trygg-

leik og latter gjev god helse. Frå -været minskar, og dermed aukar effektivitetsnivået. Det gir resultat.

Og resultatet og botnlinja måleiar svare for. Og her kjennes detat vi stundom kjem mellom borkenog veden, fordi vi skal tilfredstillekonsernsjefen. Konsernsjefen erikkje alltid så opptatt av HMS-detal jane på golvet (kva veit velhan?…), og det kan være ei utford-ring for ein leiar å formidle kor avgjerande det er for resultatet atpersonalet vert godt ivareteke.

Det er viktig å investere i godekontorstolar og godt arbeidslys, nokvarme i romma, gode hjelpemiddelsom ikkje er gått ut på dato og opp-læring på desse. Og litt ekstra i nyog ne som ei godkake eller litt fruktpå bordet. Alle sliketing kostar pengar,men vil gjepersonalet godearbeidsvilkår ogkjensla av å blitekne på alvor.

Men det beste er ofte gratis. Nemleg ein klapp på skuldra i for-bifarten. Aldri undervurder verdienav eit skulderklapp. Det tek to sekund! Dette gjev også trivsel,motivasjon og sjølvkjensle. Og godhelse. Alt heng nemleg i hop på einarbeidsplass. Akkurat som i krop-

pen vår, der fysikken og psyken erto deler i ein kropp. Svikter deneine delen, så svikter snart denandre også. Dette har mange av ossopplevd.

Når sjukdommen rammer eintilsett, skal ikkje leiar analyseresjukdom eller person. Det er leiarsoppgåve å fylgje regelverket og deietiske og moralske retningslinjenefor situasjonen.

Leiaren skal fylgje opp denne per-sonen som sit heime, gjerne sendeein blome, og ringje kvar fjortandedag. Sei nokre utvalte, trøystandeord som fjernar dårleg samvit ellertungsinn, slik at den sjuke skal viteat alle tenkjer på ho, og har omsorgog forståing for situasjonen. Uansett

kva bakgrunn forsjukdomen er.

Ein leiar skal væreraus, ikkje døm-mande. Vidare børein være open for atvedkommande kan takontakt når somhelst. Ein bør også

oppmuntre resten av personal-gruppa til å vise omsorg og med-kjensle, og opplyse om det som ernaudsynt. Dette hindrar spekula -sjonar i «korridorane».

Stå saman og aldri døme nokon,er mottoet. Sladder er forbode, ogskal gripast fatt i av leiar med det

«Ein leiar skal være raus, ikkjedømmande. »

Astrid StyveLeiar i asylmottak, utdanna hjelpepleiar og tidlegare tillitsvalt i Helse- og sosialfor-bundet. Har ein ba-chelor i marknads -økonomi oginternasjonal leiing.

hel_40-41_Layout 1 22.02.12 10.24 Side 40


same. Det er viktig å innføre null -toleranse på sladder, som skapersplitting i personalgruppa og eitusunt miljø. Det vil nesten alltidvære ein person som liker å skapelitt blest, ofte gjennom sladder ogbakvasking. Det har leiaren eit stortansvar for å fange opp og slå nedpå.

Leiaren bør altså være ein om-sorgsperson på arbeidsplassen. Påeit overordna nivå som er vedteke,sett i system og nedfelt i arbeids -reglementet – med tiltak – slik atkvar og ein i personalgruppa er

sikra at dei vert sett og høyrt. Berreved slik kvalitetssikring kan me fåeit godt arbeidsmiljø, ein fullstendigutnytting av kapasiteten til den en-kelte og dermed auka effektivitet.Dette er ei investering for heile samfunnet.

Dermed kjem vi til problemstil-linga om kven som er eigna til ådrive personalleiing og vere sitt ansvar bevisst på dette nivået. Tilsjuande og sist ligg hovudansvaretkanskje på den som har ansvar for tilsetjinga av leiaren. Det nytternemleg ikkje berre med gode eksamenspapir i administrasjon og

leiing når mennesket står i fokus.Det seier seg nesten sjølv at utan arbeidserfaring, eller erfaring medarbeid «på golvet», har ein ikkjekjent på kroppen korleis ting kanopplevast, og burde heller ikkjevore leiar.

Slik kunne vi kanskje unngå åtrakke på små arbeidsmaur somofte jobbar mykje meir effektivt enndei som står i krokane og kviskrar(jf. innlegg i Fagbladet nr.12/2011).Personalet er nemleg den viktigasteressursen me har. Utan pliktopp -fyllande arbeidsmaur, stoppar bedrifta opp.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

hel_40-41_Layout 1 22.02.12 10.24 Side 41


De kommunale barnevernstjenestene er for dårlig bemannet.Fagforbundets medlemmer rapporterer jevnlig om for mangesaker per ansatt. De ansattes arbeidssituasjon er truet, og det girdårligere kvalitet på arbeidet. Mye kan bedres med en forsvarligbemanningsnorm.

Barnevernsarbeiderne skal ha tid tilplanlegging og refleksjon, prøving ogfeiling. De skal ha tid til å bygge rela-sjoner med barna og deres familier,og det må legges til rette for at an-satte kan ta ansvar for også desakene som skal ha høyestprioritet – saker med barnsom lever med overgrepog alvorlig omsorgssvikt.De tunge, omfattende ogkrevende sakene.

En bemanningsnorm eret viktig styringsverktøy forlederen for å forhindre gjen-

nomtrekk og sykmeldinger. Lede-ren må legge til rette for at deansatte kan ta ansvar og jobbe godtmed familier som trenger omfat-tende og langvarig hjelp. Et stabilt,erfarent og kompetent personale er grunnleggende i kontakt medbarna.

Det fins ikke to like barne -verns saker. Noen tar lang tid oger krevende, mens andre krevermindre ressurser. Det er vanske-lig å tallfeste en bemanning som tar høyde for alle variasjonerog eventualiteter. Det er allikevel viktig å utvikle normer somkan være veiledende – og som kan justeres ved behov.

Det er du som jobber i det kommunale barnevernet som vetbest hva som er rett bemanning. På forbundets nettsider for barnevernsansatte www.fagforbundet.no/barnevern har vi lagt ut et skjema hvor vi ber deg om å sende oss dine innspill. Det er avgjørende for Fagforbundet å holde kontakten med deg somansatt for at vi skal få den kvaliteten vi ønsker i barneverns -tjenesten.

Ja takk til bemannings-norm i barnevernet

Det er du som jobber i detkommunale barnevernet

som vet best hva som er rett bemanning.

– Kjernen i sosialarbeiderensrolle er å se hele mennesket.En bruker er så mye mermangfoldig enn en diagnoseeller et problem, sier UnniMolund i Fagforbundets fag-gruppe i psykiatri og rus.

Tredje tirsdag i mars er sosial-arbeidernes dag – i år 20. mars.Fagforbundets faggruppe forpsykisk helse og rus gratulererog oppfordrer alle til å gjørestas på de som er engasjert isosialt endringsarbeid.

– Dette er ei viktig gruppe ikraft av den jobben de gjør, sierUnni Molund i faggruppa. Selver hun utdannet vernepleier ogarbeider som psykisk helse-arbeider i Sørreisa kommune iTroms. Her oppsøker hun inn-byggere med psykiske lidelsereller rusproblemer.

Sosiale vesenUnni Molund forteller om stortrivsel og flotte opplevelser ijobben som sosialarbeider.

– Det er godt å bidra til atmennesker som har levd isolert,og som føler seg stigmatisert,kommer ut og blir synlige påstadig flere arenaer, syns hun.

– Vi er jo alle sosiale vesen,og først når folk møter folk, ser vi hva de har å by på, siersosialarbeideren som prøver åskape flest mulig situasjonerhvor en bruker opplever mest-ring og gode møter med andremennesker.

Endring er krevendeMolund tror nøkkelen til ålykkes i jobben som sosial-arbeider blant annet ligger iydmykhet.

– Etter hvert som jeg er blitteldre, er det blitt lettere åkjenne igjen meg selv i de

menneskene jeg møter. Jeg vetat det er mye mer som er liktmellom dem og meg enn detsom skiller oss. Av og til er dettilfeldigheter som avgjør hvemav oss som blir bruker og hvemsom blir hjelper, mener hun.

Sosialarbeideren fra Sørreisavet at endringsprosesser ervanskelige.

– Vi har vel alle prøvd å leggebort en vane eller gå ned enkilo og sett at ikke det er sålett. Det er selvsagt endavanske ligere for dem som skallegge om hele livet.

Mange veierSosialarbeider er ikke en be-skyttet tittel, og mange ut-danningsløp kan føre til enjobb hvor endringsarbeid er enviktig bestanddel. Tittelenfavner derfor alle som bistår iendringsprosesser blant barn,unge, voksne og gamle. Inn-holdet i stillingen, mer enn faglig bakgrunn, er ifølge UnniMolund avgjørende for om dukan kalle deg sosialarbeider.

Faggruppa vil arrangere ento dager lang fagkonferansefor sosialarbeidere i september.


Gjør stas påsosialarbeideren

Seksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

VIKTIG ROLLE: – Alle som driversosialt endringsarbeid, kankalle seg sosialarbeidere,mener Faggruppa og UnniMolund.

hel_42_Layout 1 28.02.12 12.31 Side 42

799,- Art 253 Str.35-42 Finnes også i sort

1.150,- Art 211 Str.36-42 Finnes i fl ere farger

Bestill nå!www.footcare.no

Tlf. 67 97 80 40

[email protected]

Foot Care asPb 75 | 1471 Lørenskog

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

OBS! Fri retur.

Alle priser nå med

FRI FRAKT!

Bilforsikring

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

med fordeler utenom det vanlige

Raskere opptjent bonusLavere egenandel etter skade

14.09

fel_HELSE_KIRKE_43_Layout 1 08.03.12 10.48 Side 43

FotoreportasjenFoto og tekst: Jacqueline Hellmann

Jacqueline Hellmannsog Cizzis fotoprosjekt «frånandre sidan längtan» var ut-stilt på museet Fotografiska iStockholm sommeren 2010.

Om prosjektet sier Hellmann:I desember 2008 begynte jegå fotografere med en forvent-ning om å kunne redde Cizzi.Jeg tenkte at jeg skulle hjelpehenne og alle andre somlider. Men alle mine brev ogsamtaler om hvor bra livetkan være, gjorde ikke utslag.Jeg kunne ikke hjelpe henne.Det eneste jeg fikk var

bilder. Slik begynte denne fortellingen om Cizzi.Når jeg fotograferer Cizzi,

kan jeg se noe som jeg ikkeser i virkeligheten. Ofte snurjeg meg bort og ser ikke isøkeren når jeg tar bildet. Defotoene blir sterkest. Jeg for-står at jeg trenger kameraetfor å se henne på ordentlig.Hennes indre. Og sånn er detkanskje ganske ofte.

fel_HELSE_KIRKE_44-49_Layout 1 08.03.12 10.46 Side 44


Cizzi og jeg er 22 år, vi har vært venner i ni av dem. Jeg hadde kjent Cizzi i tre årda hun plutselig begynte å skjære seg i armene. Hun ble lagt inn på barne -psykiatrisk. Nå i dag, seks år senere, erhun fortsatt syk.Hun er som en hvilken som helst jente.

Bortsett fra at hun lider av angst og erekstremt selvskadende.Akkurat nå bor Cizzi i sin egen leilighet

med to assistenter som er sammen medhenne – døgnet rundt. Hun forsøker sågodt hun kan å leve et vanlig liv.

Fortellingenom Cizzi



– Nå først innser jeg hvor utestengt jeg er framin familie. De har gått videre. Mens jeg harvært innelåst, har de skaffet seg et liv utenmeg. For jeg var aldri der.


– Jeg er matet gjennom sonde i femår, og anoreksien erblitt sterkere. Flereselvmordsforsøk. Selv-skadingen har for-sterket seg. Jegskjærer dypt. Jeg harmåttet sy sammensenen i den enehånden.

– Jeg ble innlagtfordi jeg veide forlite. Det var deteneste de kunnebevise. Men at jegville dø, kunneingen se eller forstå.

Fotoreportasjen



Fotoreportasjen

– Det fins mennesker som er beredt til å kjempe med meg gjennom dette her.Jeg vet at noen elsker meg, på ulikemåter, men det er ikke lenger nok.



– Jeg ønsker at noenkunne klemme meg ogsi at alt kommer til åbli bra. At jeg kommertil å greie å leve slik en22-åring skal gjøre.


«Å gjenoppbyggesamfunnet etter merenn 30 års krig, erikke en jobb somkan gjøres i løpet avett eller to år.»

Jordmor FEROZA MUSHTARI

JORDMOR: – I Afghanistan er normal fødsels-vekt 2,5–3 kilo. Så store nyfødte som detteser jeg sjelden, sier jordmor Feroza Mushtariom Gustav Vigelands skulptur «Fosteret» påBarneplassen i Vigelandsparken.

Illus

trasjons

foto

: Sca

npix



Feroza Mushtari (26) er en modig kvinnesom har trosset mange farer for å utdanneseg og jobbe som jordmor i Afghanistan.Tidligere ledet hun jordmororganisa-

sjonen AMA – Afghan Midwives Association.

Mangel på jordmødreGustav Vigelands visjon om livets begynnelsevekker spontan begeistring hos jordmoren, som erpbesøker Norge etter invitasjon fra Den norske Afghanistankomiteen, Den norske jordmorfor-ening og Fokus – Forum for kvinner og utviklings-spørsmål. Hun har vært sentral i arbeidet med åbygge opp organisasjonen for jordmødre i hjem-landet og å utdanne flere jordmødre, som det erstor mangel på i det krigsherjede landet. – Å gjenoppbygge samfunnet etter mer enn 30

års krig, er ikke en jobb som kan gjøres i løpet avett eller to år. Det er et langsiktig prosjekt. Destørste utfordringene er å redusere mødre- ogbarnedødeligheten. Vi trenger flere jordmødre ogandre helsepersoner i førstelinjetjenesten, sierMushtari.

Verdens farligste landMens vi rusler gjennom en av Oslos største turist -attraksjoner, forteller hun om seg selv og sitt arbeidsom jordmor og leder for AMA.Altfor få som fødes i Afghanistan får muligheten

til å oppleve syklusen av fødsel, å bli voksen, fåegne barn og å eldes og dø i høy alder. Ifølge en

Unicef-rapport fra 2009 er Afghanistan det farligstelandet å bli født i, spesielt for jenter. Feroza Mushtari vokste opp under taliban-styret.

Hun bestemte seg tidlig i tenårene for å bli jord -mor. En gang kledde hun seg ut som gutt for å følgeen nabokvinne som trengte hjelp på sykehus pågrunn av en vanskelig fødsel. Taliban-styret tillotikke kvinner å oppsøke sykehus uten å være i følgemed en mann. Med farens store hatt trukket overhodet og et sjal rundt skuldrene, greide hun å pas-sere militære sjekkpunkter i drosje uten å bli av-slørt. Hennes innsats resulterte i at nabokvinnenfikk nødvendig hjelp til fødselen. Det var da Feroza Mushtari bestemte seg for å

bli jordmor. Hun greide det – takket være en farsom støttet henne.

JordmorsatsingI 2002 begynte Feroza Mushtari på jordmor-utdanningen ved Malalai-sykehuset i Kabul, i detførste utdanningsprogrammet for jordmødre etterTalibans fall. Hun forteller at hun siden da har tattimot rundt 500 barn.Hun har jobbet i 17 av de 34 provinsene i

Afghanistan. For regjeringen i Afghanistan er detet mål å utdanne flere jordmødre, og å reduserebarne- og mødredødeligheten. Jordmororganisa-sjonen AMA er en viktig brikke i dette arbeidet.Organisasjonen ble stiftet i 2005, og organiserer1600 jordmødre i 27 av de 34 provinsene.Ifølge den afghanske regjeringen er både mødre-

Modig jordmor– Å, der er det mange babyer! utbryter Feroza Mushtari på engelsk, med et stort smil. Den lille, vevre kvinnen peker på ogbeundrer de mange bronsestatuene i Vigelandsparken i Oslo.Tekst: SIDSEL VALUM Foto: ERIK M. SUNDT

<



og barnedødeligheten synkende, men sikre tallog statistikker mangler.

– Også Taliban får barn– Hva er de største problemene du har opplevdi arbeidet ditt?

– Den manglende sikkerheten er det verste.Mange ganger er det vanskelig å komme fram tilsykehus, og kvinner dør i mange tilfeller påveien dit for å føde. Mangel på grunnleggendekunnskap om helse er også et stort problem.Mange kommer altfor sent til lege med helse-problemer som kunne vært behandlet på et tid-lig stadium i svangerskapet. Utdanning, ogsærlig utdanning av jenter, er noe av det vi harstørst behov for i dag.– Er Taliban en trussel for jordmødres arbeid?– Jordmødre møtes med stor respekt, og vi har

stor støtte i Afghanistan for våre internasjonaleprosjekter. Også Taliban trenger jordmødre.Også de får barn, sier Feroza Mushtari og ler.

Lav fødselsvekt– Denne er fullbåren, konstaterer jordmoren nårvi kommer til den runde Barneplassen nedenforbroen, med skulpturen «Fosteret» i naturligstørrelse på en sokkel i midten. Skulpturen representerer begynnelsen på den

historien Vigeland med sin skulpturpark for-teller om livets syklus, ifølge informasjonen fraVigelandsmuseet. – Barna som fødes i Afghanistan er sjelden så

store. I Afghanistan er normal fødselsvekt 2,5–3 kilo, sier Mushtari tankefullt, mens hendenerører ved ansiktet til bronsefiguren.Livet hennes er fullt av barn, både på jobb og

privat i samvær med familien, forteller hun.– Jeg elsker babyer! Da jeg studerte for å bli

jordmor, ble jeg irettesatt av min overordnedesom fant meg i spedbarnsavdelingen på sluttenav dagen og ikke på kirurgen hvor hun haddebedt meg være. Jeg måtte bare innom og hilse påde nyfødte hver dag, smiler Feroza Mushtari.

AFGHANISTAN• Cirka 29 millioner innbyggere. • Analfabetisme på cirka 70 prosent.• Færre enn hver femte fødsel gjennom -føres med kyndig hjelp.

• Per 100.000 fødsler dør 1800 kvinner ibarsel (WHO, 2008).

• 80 prosent av kvinner som dør i barselkunne vært reddet med kvalifisert hjelp.

• Spedbarnsdødeligheten i Afghanistan er

en av de høyeste i verden med cirka 257døde pr. 1000 levendefødte.

• Halvparten av alle barn under fem årlider av mangelsykdommer.

• Hvert femte barn dør før de fyller fem år.• FNs tusenårsmål nummer fire har sommål å redusere spedbarnsdødelighetenog barnedødeligheten for barn underfem år med to tredeler fra 1990 til2015.

Kilder: Wikipedia, WHO og Den norske Afghanistankomiteen.

AFGHANISTAN

PAKISTAN

IRAN

SAUDIARABIA

Kirgisistan

Kazakstan

T

OMAN

INDIA

Turkmenistan

Uzbekistan

Tadsjikistan

A

RESPEKT: Afghanskejordmødre er høytrespektert, også avTaliban.



MIDTØSTEN

Flere hakk i plata? Øyvind Svarstad, du går kritiskog uforståelig ut i ditt innleggmot noe du kaller «Israellob-byen i Fagbladet». Mener duvirkelig at enkeltmedlemmer iFagforbundet, som ikke harden «politisk korrekte» men-ingen om Midtøsten og som haren annen mening enn for-bundsledelsen, ikke bør få siimot? Når noe som sies ellerskrives, er direkte usant, så mådet være min og andres demo-kratiske rett å korrigere, uten åbli oppfattet som noe lobby. Jeg ble mer enn overrasketover det du så på din angiveligetur til Israel i november 2011.Enten har du ikke vært der,eller så har du hatt en guidemed svært livlig fantasi. Du skriver: «Bare palestin -erne har vanntanker på takene,så det er lett og ser hvor de bor.Herrefolket morer seg med åskyte hull i disse.» Alle hus i Israel har vanntanker ute, somoftest på taket. Jeg er i Israeltre–fire ganger i året fordi jeg ermed i ulike prosjekter. Minegen leilighet i Israel har ogsåtank på utsiden. I Hebron bor det jøder, menikke på toppen av arabiske hus.De bor i et avgrenset områdemed gjerde fordi palestinskeungdommer kastet stein ogflasker inn i bosetningen.Flyktningleirer er det dess-verre fortsatt, men bare på deområdene som den palestinskeselvstyremyndigheten har kon-troll over. Israel har flere stederbygget nye boliger i umiddel barnærhet for å få de som bor ileirene til å flytte inn i bedreboliger. Fram til i dag har selv-styremyndighetene nektet dette,bl.a. fordi de gjennom FN fårtilsendt flere millioner årlig forå opprettholde disse. I tilleggbrukes leirene som propa -gandatiltak for å sverte Israel.

Vann i Israel er det knapphetpå. Men det fordeles likt påalle, så du har ingen dekningfor din påstand om at palestina-araberne kun får 20 prosent avvannressursene.Da jeg var i Israel i november,feiret alle muslimer Id. Mangehundre muslimske familier komda til Israels ferieby, Eilat. Detvar påfallende hvor naturlig altvar mellom jøder og muslimer,harmonisk og fredelig. En slikopplevelse står i grell kontrasttil medias framstilling, samt demange enkeltpersoner somønsker å framstille jøder sånegativt som mulig. En trist ogfarlig utvikling, særlig for de fåjøder som fortsatt bor her iNorge. Derfor var det utrolig godt åhøre statsministeren kommemed sin uforbeholdne unn-skyldning overfor jødene pågrunn av Norges medvirkningtil jødedeportering til utryd-ningsleirene under andreverdenskrig.

Svein Lochner, tillitsvalgt i NKF/FF i mer enn 40 år

MIDTØSTEN

Flere mark istridens eple?Jeg kan ikke se at jeg i mitt innlegg: Flere hakk i plata(Fagbladet nr. 1/2012) navngirSvein Lochner noen steder,men det er tydelig at hankjenner seg truffet når jegskriver om Israellobbyen. Såtruffet at han insinuerer at jegkanskje ikke har vært i om-rådet. Vær trygg, det har jeg,bortsett fra at jeg under nestenhele oppholdet befant meg pådet området som til nå er aner -kjent de jure av 126 land undernavnet Palestina.I de områdene vi besøkte ogreiste i, kunne vi tydelig se atpalestinerne hadde vanntankerpå sine tak, bosetterne ikke.

Har ikke Svein Lochner værtpå den okkuperte Vestbred -den? Forsøk å ta kontakt medlokalbefolkningen, gjerne uteninnblanding fra okkupasjons-myndigheteneJeg syns det er ille å måttepåpeke at du skriver mot bedrevitende: «I Hebron bor detjøder, men ikke på toppen avpalestinske hus.»Dette er ny tale. Jeg sittermed en VG-artikkel fra 2007foran meg: Statsråd og turist.Her retter journalist HaraldBerg Sævereide kritikk mot

daværende forsvarsministerStrøm-Erichsen fordi hununder et besøk i Israel, ikkefant tid til å ta den korte kjøre turen til Hebron. Det hunville fått se der var: «Hver dagkaster israelske bosettereekskrem enter, skitne bleier ogannet søppel i hodet på sinepale stinske naboer i Hebronsgamleby. Et par hundre jødiskebosettere har i en årrekke boretseg fast inne blant den pale -stinske befolkningen og serhelst at 120.000 palestinere forsvinner fra jordens overflate.

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Informasjon og bestilling: [email protected]

Sommer i Himalaya

Les mere på www.albatros-travel.no/fag

avgang for

Debatt

<



Debatt

I hvert fall fra Hebron. Så langthar de jødiske ekstremistenelykkes å gjøre livet surt for sinepalestinske naboer, med passivbistand fra israelske soldater.Mange orker ikke mer ogflytter.Eldre palestinske kvinner fårstadig slengt «hore» etter seg avsmå israelske barn og deresmødre. Det er sterk kost nårlederen for Israels minnes-merke over Holocaust, YadVasheim, uttaler at det pale -stinerne opplever nå minnerham om den behandlingenjødene i Europa ble utsatt forforut for annen verdenskrig.»Et spørsmål til Lochner:Hvordan kan du ha unngått åse dette?Du skriver også: «Vann i Israel er det knapphet på. Mende fordeles likt på alle som bor i Israel. Så du har ingen dekning for din påstand om atpalestina-araberne får kun 20prosent av vannressursene.»Nå er jeg ikke alene omdenne påstanden. Etter somtida går, er det gått opp for fleremed meg at Oslo-avtalen på1990-tallet er et eksempel påmedienes feilrapportering bakIsraels og USAs maktbruk iPalestina. «Fredsprosessen»handlet aldri om å skape fred,men først og fremst om å gi Israel sterkere kontroll over deokkuperte områdene medverdenssamfunnets anerkjenn-else. Som den finske tegnerenog forfatteren Henrik Tikkanensa det allerede på 1980-tallet:«Det finnes en grense for alt,unntatt for Israel.»I 1995 forsikret en av «freds-arkitektene», Shimon Peres, detisraelske folket: «Avtalen gjørat det fortsatt vil være på isra -elske hender. 73 prosent avlandet i (de okkuperte) om-rådene, 97 prosent av sikker -heten og 80 prosent av vannet.»(Jerusalem Post, 26. august1995.)

Svein Lochner påstår at Israel har bygget nye boliger til flyktninger, men at selvstyre -myndighetene nekter dem åflytte til. Her var det mye rart. Det erikke selvstyremyndighetenesom driver leirene. Det gjørUnwra, som mottar penger fragiverland gjennom FN. At Is-rael flere steder har bygget nyeboliger til folk i flyktningleirenevar i hvert fall nytt for min kon-taktperson i Norsk Folkehjelpog andre jeg har kontaktet foren eventuell verifisering. KanSvein Lochner dokumenteredenne påstanden, eller er detnok en historie hentet ut fraløgnens blå eventyrskog?

Øivind Svarstad, pensjonisttillitsvalgt, og fagorganisert siden1966

VIKARBYRÅDIREKTIVET

Ap og vikarbyrå -direktivetFagbladet skriver skjellsettendei nr. 2/2012: «Et enstemmigLO-sekretariat ber regjeringenom å legge ned veto mot EUsvikarbyrådirektiv.»

Imidlertid er det pr. 2. marsbare SV og Sp i regjeringa somstøtter LO i denne særs viktigesaken. Ap står på de blå libe -ralisters side. Nok en gang. Fori de seinere åra har Jens Stol -tenberg kjørt til høyre i mye avregjeringas politikk. De selv-stendige helseforetakene vardet også Jens som stod bak i2001. Og det til klare innsig-elser fra fagbevegelsen somkunne dokumentere at lik -nende systemer allerede varprøvd i utlandet med hellernedslående resultat. Men villestatsministeren høre?Og i dag er det en hard håndsom styrer i dette blåliberalis-tiske systemet. Ledere og styre -medlemmer, mange plukket fra «næringslivskameratene»,hever imidlertid årslønn ogstyrehonorarer på mellom en og to millioner kroner.Distriktene marginaliseresstadig mer i dette grelle penge -systemet. Bl.a. må fødendekvinner i stor grad påregneopptil tre–seks timers reise. Det er med andre ord også etkvinnefiendtlig system. Eksemplene på uklok poli -tikk er mange, ikke minst denplutselige pålagte avgifta forbiodiesel for to år siden. Detspente beina under ny bio-dieselsatsing for den snart ned-lagte papirprodusenten Follumpå Hønefoss. Den ukloke av-gifta nedla også en splitter nybiodieselfabrikk i Fredrikstad,seks måneder etter at miljø -vernminister Erik Solheimåpnet fabrikken med flagg oghornorkester. Men da var detvalgkamp…Så mitt retoriske spørsmålblir: Hvor lenge kan LO sitte ogse på at vår egen trygghet ogframtid blir håndtert med entildels uklok og høyredreid politikk fra statsministeren? For det er ikke fagbevegelsenog en rekke distriktspartilag iAp Jens Stoltenberg forsvarer,

men EUs blåmann-politikk somvil gjøre arbeidere og funk-sjonærer enda mer usynlige, oglemfeldig behandlet. Ja, kortsagt vingeklippe LO. Er det slikvi vil ha det? Og når fagbevegelsen ikkeviser hardere muskler ennsterkt neddempede protesternår Jens’ parti styrer, hva har vida i vente fra en eventuellborgelig regjering i framtida?

Sindre Nørgaard, plasstillitsvalgt i Utdanningsetatens fagforening, avd. 072

KIRKEREFORM

Kirken – alle -mannseie også i framtida?Kundegaranti er noe nærings-livet opererer med. Vi skal viteat vi har fått den varen vi harbestilt. Også i kirken opplevervi av og til at «kunden» menerde har krav på garanti. Stadigflere opplever kirken som enbedrift som har noe å selge.Derfor er det viktig å markeds-føre seg som en «service -minded» bedrift som strekkerseg langt for å tilfredsstillebrukerne, eller skal vi kalledem kunder?Den religiøse tilhørigheten ogaktiviteten er mer «seiglivet»enn det statistikken over antallkirkebesøkende viser. Forkirken er noe langt mer ennhalvtomme bygg søndag for-middag. Særlig er barne- ogungdomsarbeidet bra i mangemenigheter. Og det er jokirkens framtid.Religionen vil fortsatt blom -stre i Norge, men det er en trouten tilhørighet. Den er sommange andre livsområder blittprivatisert og leves ikke ut i etfellesskap. For våre forfedre varnettopp det å komme sammenviktig. Det er det ikke for oss.Mange nordmenn tenker ikkeså mye på tro og den rette læretil daglig, men ønsker å opprett-

GATEBILDE: Gittertakene beskyt -ter palestinerne mot søppel ogmurstein som israelere kaster fraboligene de har bygget oppå depalestinske.

Illus

tras

jons

foto

: Per

Fla

ksta

d



holde sitt medlemskap i Dennorske kirke. Når noen spørom hvorfor han ikke melder segut av Den norske kirke, vet hanikke helt hva han skal svare.På mange måter kan kirkensammenliknes med en brann-stasjon. Vi vet at den er der. Ogden rykker ut når det er nød -vendig, som den gjorde 22. juli.Det gir oss en viss trygghet atden er der når vi trenger den.Den tar min sorg, min religiø -sitet og mine lengsler på alvor.Norske borgere er på mangemåter myndiggjorte menneskersom ikke finner seg i hva somhelst. Men de er tradisjons-bundet og vil også trenge enforankring i framtida. All uroeni det offentlige rom gjør noemed oss. Vi blir usikre og søkeretter et fast holdepunkt, en forankring. Kirken kan også iframtida være et fast holde -punkt!

Kirken må aldri glemmemenneskene den er satt til åtjene. Den skal strekke seglangt, men det er visse grenser.Jeg har for eksempel en gangblitt spurt om å foreta en vielsei et soverom så brudeparetkunne kaste seg i senga etter åha svart ja.Selvsagt skal kirken være nær

sine medlemmer og yte service!Jeg tror kirken har noe å læreav næringslivet, i hvert fall dendelen som fremdeles er service-innstilt og setter brukeren isentrum. Men helt markedstil-passet kan kirken aldri bli. Daopphører den å være kirke!Men kanskje skulle ogsåkirken utarbeide en type

serviceerklæring med kunde -garanti, selv om vi sikkert børkalle det noe annet. For dennorske borger er kvalitets-bevisst og vet hva han vil ha.Men det er ikke sikkert han vilfå det han ønsker fra kirken iframtida. Etter grunnlovsend-ringen på forsommeren løseskirkens bånd gradvis fra staten.Det langsiktige mål for Dennorske kirke er å bli en frifolkekirke. Det er viktig at allemedlemmer, også de passive,må sikres sine rettigheter.Rettigheter har blitt en vanligmåte å sikre kvaliteten på offentlige tjenester, som f.eks.pasientrettighetsloven. Statenhar hittil gjennom kirkeord-ningen bidratt til at de kirkeligetjenester er allemannseie. Sliker det ikke sikkert det vil bli iframtida.

Knut Sand Bakken, seniorprest og medlem teoLOgene

■ ■

Prisfest våren 2012

Førpris kr. 5160,-

NÅ KUN 2222,-

Vi flyr fra Torp!

en inneholder solurT

orie, hist, kultur r, histen inneholder sol

ingende therasser med helsebrrale som er kjenkamukeise til Pvr AG 3:AD

elsene i Side/Mivt med omgbli litt kjen. Eemasjonsmøtornf IG 2:AD

nge – Aeise Norlyr FG 1:AD

, spa, thermal og maorie

ke tikann. Her besøker vi den anmalvingende ther-eralkede tvitkor sine ht fale som er kjen

i tilbV. tgavanaelsene i Side/Mor å ingstur fertienpå tar vi en orertt. E

.ellet i Sidet til hotansporrTa. talyn

yr spabehandling

V

elservopplet, spa, thermal og ma

.

en 2012årvest isfrP ng

p!orrpTToa i flyr frVVi

en 2012

, som også er besøkt ageerP I dag besøker vi de godt bevG 6:AD

aurus�ellene og den stTen til er utsiktyti nVor å få et godt tilbud på ullder det blir mulighet f

mot ursen ker setti V5:G AD

angelist, evaulus, som Ptilhold hergamleår tusen o te mernær

e spennende beket og andrbibliotomersia under rA-en i Lilleyb

ar på heldagsut�ukt til Efi drVG 4:AD

ellet har therale der hotkamukPleopaet bad i Kormulighet f

apolis som har det stieren Hybingende therasser med helsebrr

i vil i dag beV. ieoraulus i bibelsk histt Pv S, som også er besøkt aen yke btikv den ane ruinene atar I dag besøker vi de godt bev

en.ture nattorslåaurus�ellene og den stepper, bomull og silketor å få et godt tilbud på ull

eppelandsbten vi besøker eien vå Pa. talynAmot

ia.aren Johannes og jomfru Mangelistha al skBibelen a frkelser ikske tkjene lerF. gamle

, som alle er gorer og tt, gakerggvye spennende b-elsiuse Cortiden. Her får du se det stomer

vnee haar den viktigst, som vesusar på heldagsut�ukt til Ef

.malbassengellet har thertting i naervann. Omalvas basseng med thertrleopa

olia, og det vil bli tnaedet i Astvare gørstapolis som har det stke tikann. Her besøker vi den anmalvingende ther

-

2222,-NÅ KUN

. 5160,-ris kprørF

i vil i dag been

. eppery eppelandsb

tt ha

-vne

tting i olia, og det vil bli

2222,-

. 5160,-

.noelva.hittrwww

■: 48 19 22 22tlf■ .no

t til �yplassen, hjemransporrTG 8:AD

a ut�ukt eller spa for ekstrmulighet fter og den gode maetfasilit

Dagen er til egen disposisjon. BG 7: AD

ionen på 5 stjereg-relektting i Bnaervoer de bervlunsjpausen med utsikt oor å ret er også her mulighet fD

veder he stsøke et eller �er

.noelvaost@hittrp■

.geeise til Nort til �yplassen, hjemr

.or de som ønsker deta ut�ukt eller spa fet blir . Dtluder, alt inkkeneiken og drt

ellets e hotytytt sjansen til å nenDagen er til egen disposisjon. B

.elle hotners all inclusivionen på 5 stjeret blir . Dosseneanfaldirpuzkare Ktømer de ber

er yti nV. ense eget gulle eller rereparor å rarvinnimelige gull- og skan kjøpe ror man kv

ellets

et blir

. erar

GRUNNLOVSENDRING: Kirkens bånd skal gradvis løsrives fra staten, ogdebattanten er opptatt av at kirken fortsatt må strekke seg langt for åvære åpen for folk flest.

Illus

tras

jons

foto

: Titt

i Bru

n



Det USA-finansierte barneprogrammet Shara’a Simsim, den palestinske versjonen av Sesam stasjon, ble et av de første ofrene for budsjettkuttene fra den amerikanske kongressen i 2012.

Barneprogrammet er ett av flereutdannings- og underholdnings-tilbud til palestinske barn som i desiste årene har fått støtte gjennomdet amerikanske bistandsdirektoratet

USAID.

Mange palestinere ser bortfalletav finansieringen som en straff forPalestinas forsøk på å bli anerkjentsom stat av FN i 2011. Budsjett-kuttene får også negative følger forbarnas generelle utdanningstilbud,og for helsevesen, renovasjon ogflere offentlige tjenester på Vest-bredden og i Gaza.

Kareem og Haneen, akkurat somBernt og Erling i Sesam stasjon, erto fargerike dukker som leverer etbudskap til palestinske barn omtoleranse, nestekjærlighet, godtnaboskap og rettferdighet. Serienhar blitt en kilde til håp for familieri en barsk hverdag med vold, hat og sult. Det er derfor trist at pro-grammet nå er blitt ofret i denvoksende krisa mellom Washingtonog Ramallah. Shara’a Simsims prosjektleder,

Layla Sayegh, sier at det er depalestinske barna og familienederes som påvirkes mest av dette.Men det går også ut over skue -spillerne, manusforfatterne ogprodusentene av denne palestinskeversjonen av Sesam Stasjon, somhar mistet jobben sin. Til tross for

at Shara’a Simsim er del av detglobale franchiset, sier prosjekt -lederen at de ikke er i stand til åprodusere flere episoder på grunnde høye produksjonskostnadene.

Shara’a Simsim ble første gangvist i 1996. Programmet har tattflere lengre pauser for å skaffepenger. Fra 2008 har USAID dekketså å si alle produksjonskostnadene.Én enkelt votering i den ameri -kanske kongressen stoppet støttensom var ment å vare ut 2014. I dag står det en gang så travle

studioet for Shara’a Simsim iRamallah tomt. Skuespillerne ogfilmteamet mener de blir straffet avpolitiske årsaker. Den palestinskearbeidsministeren Ahmed Al

Majdalwi i Ramallah støttervurderingen deres, og hevder atbortfallet av økonomisk støtte tilbarneprogrammet er en politisk beslutning – i Israels favør.

En rekke viktige offentlige tje-nester beregnet på å hjelpe eller utdanne folk, er blitt rammet avvedtaket i den amerikanske kon-

gressen. Trusselen om dette kom førpalestinernes forsøk på å bli aner -kjent som stat i september 2011.Det var imidlertid ikke før Unesco,FNs organisasjon for utdanning,vitenskap, kultur og kommunika-sjon, valgte å inkludere Palestinamed fullt medlemskap, at den amerikanske kongressen og regje-ringen straffet både Unesco og detpale stinske folket. En talskvinne for USAs utenriks-

departement sa etter voteringen 31.oktober at en utbetaling på omtrent60 millioner amerikanske dollarikke ville bli sendt til Palestina.

Sytti år gamle Safia AbdelrahmanAbu Fsefes er redd hun blir rammet.Hun er blant de titusener i Gaza

som ikke er flyktninger, og som derfor ikke er berettiget til flykt-ningprogrammer sponset av FN.Med den fortsatte beleiringen ogblokaden av Gaza, er hennesfamilie avhengig av en månedligmatrasjon som administreres gjennom de palestinske myndig -hetene. Fire sekker mel, noen kilo melke -

Gjesteskribent

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

Stopper finansiering avpalestinsk barneprogram

«Sesam stasjon har blitt en kilde til håp for familier i en barsk hverdag med vold,hat og sult.»



pulver, ris, noen liter olje og littlinser hvert kvartal er det somholder Safia og storfamilien hennesi live. Nå er hun redd for at dette vilstoppe. Familien må også skaffepenger til å betale leie for huset dehar bodd i siden familiens bopel bleødelagt under Israels «OperationRainbow»-angrep på Rafah i mai2004.

Safia har tolv barnebarn som går på skole i Rafah, den størstebyen på den sørlige delen av Gazastripen. I tillegg til at budsjett-kuttene i den amerikanske kon-gressen får negative følger for

utdanningssystemet, går det også ut over helsevesenet. Når Safia ellerandre i familien er syke, er syke-huset drevet av myndighetene detførste hun henvender seg til.Dersom det blir borte, er det enkatastrofe for alle i området.Den norske legen Mads Gilbert

beskriver den amerikanske kam-panjen med påtvungen innsparingsom en straff som minner om enslags «kroppslig avstraffelse» motpalestinerne for å ha gått til FN for å søke anerkjennelse som egenstat. Nesten halve befolkningen i

Israel og på de okkuperte områdene

er palestinere. USA gir rundt 500millioner amerikanske dollar i åretdirekte til de palestinske myndig -hetene. Staten Israel, en av de 25rikeste nasjonene i verden, mottarden største enkeltbevilgningen avamerikansk utviklingshjelp, rundttre milliarder amerikanske dollarårlig.I sitt knøttlille, dårlig utstyrte

kjøkken koker Safia litt bønner,noen squash, gulrøtter og poteter –hun vet godt at hun og barna ikkehar råd til kjøtt. Og rundt henne fortsetter bud-

sjettkuttene.

Foto

: Moh

amm

ed O

mer


Tirsdag 1. november fylte Ingeniørvesenet arbeiderfor-ening i Trondheim 100 år. Dable det servert kake på allemed lemmenes spiserom, (54 stk), og det varmedlemsmøte i pensjonist-klubben. Fredag 11. november ble 100-årsjubileet feiret med

middag og fest der totalt 180deltok. En historisk utstillingmed blant annet protokoller,gamle redskaper, faner ogbilder møtte gjestene ved inngangen.Historieforfatter Anders

Kirkhusmo har skrevet fagforeningens jubileumsbok«Hundre år for fellesskapet». Han var en av flere gjestersom hilste jubilanten. Tekst: Jubileumskomiteen


Oss

Som tillitsvalgt for assistenter og fag-arbeidere i Dalsbråten barnehage ønsketjeg å gi våre medlemmer en liten opp-muntring etter en tøff høst. Jeg søkteFagforbundet Ringerike om penger til åkunne gi en rose til hvert medlem. Gleden var stor da jeg i sammen med

opplæringsansvarlig i FagforbundetRingerike, Magnus Langstrand, kunnedele ut en bukett roser til hver, og enmarsipankake de kunne kose seg med ipausa. Jeg vil rette en stor takk til Fagforbundet Ringerike som gjordedette mulig. Tekst: Lillian Simensen

Jubilanter i HemsedalFagforbundet Hemsedal avd. 593 hedretsine 25- og 40-årsjubilanter i forbindelsemed årsmøtet i januar. De jubilantenesom ikke var til stede – Arne Dekko,

Gudrun Larsen, Elisabeth Gyllensten,Mary Jordheim, Gudvei Halbjørhus ogMargit Anderdal – har fått blomster ogdiplom levert hjem av leder.

Tekst: Emma Jansson

Fra venstre: Nestleder Ragnhild Jordheim, jubilantene Ole Ødegård, Tormod Røren,Bjørg Røren, Bjørg Bråthen og Reidun Thorsnes og leder Jorunn Ulviksbakken

Fagforbundet Eide 40 årFagforbundet avd. 529 Eide feiret sitt eget40-årsjubileum i forbindelse med årsmøtet ijanuar. Festmiddag, kaffe og kaker sto påprogrammet, og trofaste medlemmer blehedret. Fire medlemmer fikk overrakt 40-årsnål, og sju fikk 25-årsnål. I tillegg fikk 24medlemmer en håndmalt blomstervase forlang og tro tjeneste. Tekst: Carita Naas Langnes

Vital 100-årsjubilant

Helga Osa (imidten) har værtmedlem i for-bundet i 25 år, ogpå årsmøtet tilFagforbundetGloppen avd. 297fikk hun blomster,nål og diplom avleder i Fagforbundet Sognog Fjordane, SolveigNorevik (t.v.) og leder iFagforbundet Gloppen,Bjørg Skarstad.

Vi har ytterligere åttejubilanter i år, men dehadde ikke anledning til å møte.

Tekst: Bjørg Skarstad

Markering i Gloppen

Oppmuntring på Ringerike



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Mandag 5. desember var renhol-dernes dag, og FagforbundetFredrikstad inviterte til markeringpå Lisleby samfunnshus. Rundt80 stykker meldte seg på arran -gementet. Kommunen var medpå laget, og ga oss fri fra kl. 11.Lena Myrberg fra HMS-avdel-

ingen fortalte oss om viktighetenav fysisk aktivitet. Deretter ble vimed på minitrimmen. Vi svingtepå armer og bein, hoppet ogspratt mellom bord og stoler.Her fikk vi varme i kroppen ogmyket opp lattermusklene.

Neste ut var Rune Smittil, representant fra vår leverandørav kjemi- og renholdsutstyr. Hanfortalte om renholdets historie,helt fra Sunnhedsloven og frammot framtidas renhold mednanoteknologi. Hovedtillitsvalgte Lisbeth

Kristiansen og Sigmund Karlsengratulerte oss med dagen, ogønsket oss lykke til videre ijobben vår som renholdere. Såvar det gaver til alle: kaffekrusmed Fagforbundets logo. Etter pause fikk vi en guidet

tur i Tanzania med Ann Helen

Porsmyr. Hun fortalte og vistebilder fra et besøk i regi av Fag-forbundet. Bildene fra en føde-avdeling viste nyfødte med luenevi har strikket og sendt av gårde.

Luene hindrer at barna får storevæsketap etter fødselen. Alle bleoppfordret til å strikke flere luer,og strikkeoppskrifter ble delt ut.

Tekst: Kristin Gjerløw

80 renholdere får løst opp musklene i minitrimmen.

Lunsjtreff for jubilanteneFagforbundet Levangerinviterte alle jubileums-medlemmene til lunsj. Vihadde i år 33 med 25 årsmedlemskap og 16 som har vært 40-år i LO. Arrangement på dagtidhar helt klart resultert i at flere kommer forå motta utmerkelsen. Ikke alle sammen kom i år heller, men

totalt var det nesten 50 oppmøtte på arrangementet som ble holdt i forbindelsemed et møte i pensjonistgruppa!

Tekst: Vegard Granaune

25-årsjubilanter: merkeutdeler og leder for Fagfor-bundet Vestre Toten, Morten Pettersbakken (t.v.), IngerJohanne Aannerud, Per Olav Engen, Bodil Iversen,Gerd Malterud, Haldis Molstad, Hilde Synstelien, AudThorsbakken, Aud Torrunn Degvold og gjest BjørgHageløkken fra Fagforbundet Oppland.

40-årsjubilaner: merkeutdeler Morten Pettersbakken(t.v.), Reidun Grøtberg, Svanhild Lien, Svein Bakken,Inger Engejordet og gjest Bjørg Hageløkken.

Renholderne feiret seg selv

40-årsjubilanter: Fra venstre Jonny Lekang, Harold Johnsen,Jan Konrad Wiesener, Roald Karlsen, Brith Forsa og HannaBjørvik.

Hedret totningerFagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøtei januar. I tillegg til vanlige årsmøtesaker,hedret vi trofaste medlemmer med hen -holdsvis 25 års medlemskap i Fagforbundetog 40 års medlemskap i LO.

25- og 40-års -jubilanter i Tromsø

Tekst: Morten Pettersbakk

en

Fagforbundet Tromsø kommuneavd. 177 samlet fag foreningensjubilanter til ei markering før jul.Fagforeningslederen framholdt isin hilsen at det er summen avmedlemmene som gir fagbeveg-elsen styrke, og han takketjubilantene for trofast medlem-skap gjennom mange år.Etter utdeling av diplom og

jubileumsmerker, allsang ogsosialt samvær, ble det heleavrundet med en fantastisk jule -buffé. Alt i alt en fortjent heder tilveteraner i fagforeninga!

Tekst og bilder: Bjørn Willumsen



Dum Lengde-mål

Rik

Fusk

Troende

Opp- kvikke

Utslett

Lur

For- trylle

Bukt

Drøy Anlegg

Ape etter

Kalle

Er- kjenne

Norsk by

Anslå For- sørge

Hus- geråd

Far

Tel

Jevn

Gutte navn

Rede Instru-ment

Gå Kjøre

Artik- kel

Gjøre klar

Klokke

Dessert

Drikk Rydde

Mynt fork.

50

Innsjø

Binde

Stimu- lans

Folke- valgt

Bonde redskap

Bråk Land

Anfall

Land Legems-del

Retning

Utallig

Svensk by

Myndig

For- bryter

Fortære

Behol- der

Tøy

Viser

Hyle

Slit Bakken

Gå Tall fork. Løvtre

Flate- mål

Polit. parti

Publi- sitet

Måne- fase

Anno

Kjør Gjennom

Hevde Bekreft-else

Rygg

Fluor

Hermod© 36312-2011

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Lilly Stenberg4324 Sandnes

Wenche Bertheussen4020 Stavanger

Josefine Kvalsund6098 Nerlandsøy

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april!Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

S B UF O R E L D E T U K A

D E S E M B E R E R GM I N E L S U O M IT A R E I R Å TE L S K K A N T I N EN I N A N N E E R

R E F R E N G S K I F T E L Y D ET E I N E M Ø N E D E R ET I P S R E G I K T M E N YE D E L M O T A L Y AR E I G A N G S T E R R E F SL E G E N N Y N K K N O P

M A N N L M O E D I R IT A R E T Ø M T T E J S D U B S

R E T R I V E R E I K U R E R E

VINNERE av kryssord nr. 12

Kryssord



ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

Pionerer blant sporveis-betjeningen i de storebyene gikk i spissen for å

samle alle offentlig ansatte i énfelles fagbevegelse. I en rekkeetater, kommunale «vesener»,verk og virke, brøt det fram enlivlig organisasjonsbygging blantfunksjonærer og tjenestemenntidlig på 1900-tallet. I Kristianiavar de fremste entreprenøreneAndreas Bøe og Tygo Opsand,som begge hadde bakgrunn somfattigforstandere. Både Opsand og Bøe var

poli tisk aktive i Bestillings-mændenes Socialdemokratiskeforening. I ledelsen der satt ogsåAdolf Indrebø, som senere skullebli Oslos ordfører og finans-minister i Nygaardsvolds regje-ring. I denne sammenhengtrekkes de fram fordi de i januar1917 var med å stifte KristianiaKommunale TjenestemændsLandsforbund. Betegnelsen forbund indikerte at de hadde etvidere siktemål enn bare enhovedstadsforening.I Trondheim er det framfor

noen Johan M. Wiggen som varforegangsmannen. Han var be-styrer ved arbeidskontoret ibyen, men også hans vei til funk-sjonærstatus hadde gått gjennomarbeiderbevegelsen. I TrondheimArbeiderparti var han veteran ogen av lederne, med plass både ibystyre og formannskap. Hanvar kjent for sine lederegen-skaper, og en personlighet som

forente kontant stil med enlyrisk åre. Den fikk utløp både ikampdikt og prologer ved destore anledninger. Det sies at bestyrer Wiggen på kort tid for-vandlet arbeidskontoret i byenfra landets dårligste til et av debeste!Som en dyktig general fant

han viktige allierte blant de mestkampvillige i brann- og politi-korpsene i Trondheim, og inovember 1918 ble TrondhjemKommunale TjenestemændsForening stiftet. På den tida varbåde politifolk og lærere kom-munale tjenestemenn. Ellers vardet dyrtida og funksjonærenes

lønnsmessige akterutseilingfra den framgangsrikekampen Arbeidernes FagligeLandsorganisasjon (AFL)førte, som var drivkraftenfor både trønderne og Kris-tiania-foreningen. Forutengründernes politiske over-bevisning og engasjement.Året etter sto dannelsen

av Kommunale Tjeneste -mænds Landsforbund fortur, der våpendragerne Bøeog Opsand, tidligere kjentog beryktet som «bestillings-mennenes Lenin og Trots-kij», ble de ledende sammenmed bl.a. Adolf Indrebø. Dade drev igjennom at det nyeforbundet ble innmeldt iAFL, hadde de imidlertidgjort opp regning uten vert.Dette var ikke grasrota

blant funksjonærene moden for!Og opposisjonen som vokstefram førte til splittelse, særlig iKristiania.Tygo Opsand, som stilte seg i

spissen for et konkurrerende forbund utenfor Landsorganisa-sjonen, ble ekskludert både fraforbundet og Arbeiderpartiet.For KTL endte det imidlertidgodt, da det temmelig ribbedefunksjonærforbundet i 1923 fusjonerte med kommune-arbeidernes forbund. Undernavnet Norsk Kommunefor-bund, skulle de offentligetjeneste mennene etter hvertvokse til en maktfaktor i LO.

Wiggen, «Lenin» og «Trotskij»Selv om funksjonærene ble stående utenfor da kommunearbeidernestiftet eget forbund, manglet det ikke på framsynte aktivister blant«hvitsnipper» som ønsket å gjøre felles sak med arbeiderne.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

PIONER: Johan M. Wiggen var en av deførste som arbeidet for samling av allekommuneansatte i ett forbund.

Ark

ivfo

to



Årlig avkastning av Fagforbundetssolidaritetsfond disponeres til inter -nasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundetsfagforeninger og fylkeskontor kan søke.Tildeling fra fondet vil som utgangs -punkt ikke overstige egne avsatte midlertil prosjektet.

Målsettingen med tiltakene må være åfremme solidaritet med hovedvekt på åutvikle fagforeningsarbeid i andre land.Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelpi form av utvikling av arbeidsplasser,faglig tiltak, utvikling av faglige rettig -heter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til:• Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader til

prosjekter hvor samarbeidskontraktallerede er inngått.

• Reise- og oppholdskostnader tilstudiebesøk for representanter framottakerorganisasjonen i prosjekt -landet til Norge. Fagforbundetsorganisasjonsledd må være vertskap.

Søker må fylle ut søknadsskjema.Budsjett vedlegges søknaden. Første -gangssøkere må i tillegg vedleggeinngått samarbeidskontrakt medmottakerorganisasjon.

Utlysning av midler til solidaritetsarbeid 2012/2013

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundetssolidaritetsfond fås ved henvendelse til:Ingunn Eriksen,Tlf 23 06 46 16e-post: [email protected]

Søknadsfrist: 1. mai 2012

Søknaden sendes til:Fagforbundet,v/Ingunn EriksenPb 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Vi ønsker deg velkommen til Fagforbundet Ungdoms sommer-konferanse i Stavern 15.–17. juni!

Lær om politikk, solidaritet og samhold! I tillegg til faglige verksteder og foredrag blir det

stand-up, dj-er og mye annen moro.

Meld deg på i dag! Frist: 1. mai.ungdom.fagforbundet.no/stavern

Sommerens vakreste eventyr!


VER

VEK

AM

PAN

JE20

12Verv en kollegaDet er lett å verve og fl otte vervepremier

Foto

s: K

jell

Olu

fsenved verving av 1 medlem kan du

velge mellom disse flotte premiene:01/11 Koss øretelefoner02/11 Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød03/11 Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips04/11 Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl 05/11 Rosendahl Grand Cru vannkaraffel 06/11 Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 ellere-post: [email protected]

�

INN

MEL

DIN

GS-

OG

VER

VEK

UPO

NG

Stif

t he

rSt

ift

her

FYLL

ES U

T AV

DEN

SO

M V

ERV

ER

Ette

rnav

n

Føds

els-

og

pers

onnr

.

Forn

avn

Adr

esse

Post

nr.

S

ted

Tlf.

pr.

T

lf. a

rb.

E-po

st

Fagf

oren

ing

Fa

gfor

en.n

r.

1 M

erk

at d

u ikke

får v

erve

prem

ie fo

r å v

erve

ele

ver.

Ette

rnav

n

Forn

avn

Føds

els-

og

pers

onnu

mm

er (1

1 si

ffer

)

Adr

esse

Post

nr.

Post

sted

Tl

f. m

obil

elle

r pri

vat

E-po

st

Pers

onop

plys

nin

ger

som

Fag

forb

unde

t få

r ti

lgan

g ti

l, vi

l bli

beha

ndle

t ko

nfide

nsie

lt o

g i s

amsv

ar m

ed P

erso

n-op

p lys

nin

gslo

ven

. Fa

gfor

bund

et v

il un

ntak

svis

kun

ne

gi u

t m

edle

mso

pply

snin

ger,

f.eks

. ti

l m

edle

msu

nder

-sø

kels

er o

.l. d

er h

vor f

orbu

ndet

fin

ner a

t utl

ever

inge

n b

idra

r pos

itiv

t i a

rbei

det m

ed å

ivar

eta

og s

tyrk

e m

edle

m-

men

es in

tere

sser

. Fag

forb

unde

t vi

l allt

id f

orsi

kre

seg

om a

t pe

rson

oppl

ysni

ngen

e ku

n be

nytt

es t

il de

t av

talt

e fo

rmål

, og

at m

otta

kere

n b

ehan

dler

opp

lysn

inge

ne i

sam

svar

med

bes

tem

mel

sen

e i l

oven

.

Jeg

er i

nnfo

rstå

tt m

ed o

g gi

r sam

tykk

e ti

l at

Fagf

orbu

ndet

unn

taks

vis

kan

utle

vere

min

e pe

rson

oppl

ysni

nger

.

Dat

o U

nder

skri

ft

FYLL

ES U

T AV

ALL

E YR

KES

AK

TIV

E

Arb

eids

give

r

Arb

eids

sted

Tl

f.nr.

Yrke

St

illin

g Pr

osen

t

Fylk

e

FYLL

ES U

T AV

STU

DEN

TER

OG

LÆ

RLIN

GER

Stu

dent

, kr 2

50 p

er h

alvå

r, in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger

Høg

skol

e U

nive

rsit

et L

ærl

ing,

gra

tis

Læ

rlin

g in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger,

250

per h

alvå

r E

leve

r und

er 2

0 år

(gra

tis)

1

V

G1

VG

2

V

G3

Ele

ver u

nder

20

år, k

r 250

,- pe

r hal

vår,

inkl

uder

t LO

favø

r for

sikr

inge

r 1

VG

1

V

G2

VG

3

Stud

iest

ed/l

ærl

ingp

lass

Fag/

linje

Pl

anla

gt e

ksam

en/f

agpr

øve

(mnd

/år)

FYLL

ES U

T AV

NYE

MED

LEM

MER

M

edl.n

r. F

YL

LE

S U

T A

V F

AG

FO

RB

UN

DE

T

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

01/11 04/11

02/11 05/11

03/11 06/11



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir Larsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 OsloBesøksadresse: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørnsgate 1 (Aasegården)– inngang fra buenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørnsgate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 4 27. MARS 20. APRIL

NR. 5 30. APRIL 18. MAI

NR. 6/7 29. MAI 15. JUNI

NR. 8 7. AUG 24. AUG



Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

6 dagers Danmarksferie tett på København

Bestill nå på 800 300 98 eller www.dtf-travel.no Opplys annonsekoden Fagbladet Se hele vårt utvalg på www.dtf-travel.no

per pers. i dbl.rom1 999,-

KUN

Mat og drikke til barna*

Fra eksklusive i Vedbæk, skuer du utover Øresunds bølger og den lille øya Hven. Måltidene inntas med utsikt over Øresund. 500 meter fra hotellet går toget inn til København, men det venter også opplevelser i nærheten av hotellet: Alle slottene, Louisiana, Danmarks Akvarium og andre perler - som området er så rikt på!

Valgfri ankomst 22/6 -12/8 2012.

Gode barnerabatter - se www.dtf-travel.no

*Inneholder: Barnebuffé eller middag med is og så mye saft de ønsker under middagen. Gjelder for barna, når foreldrene spiser middag i restauranten.

Avbestill helt uten grunn med vår angreforsikring, fra kr. 79,-. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsavgift maks. kr 89,-. Se betingelser på www.dtf-travel.no.

SPAR 785,-


Kjell NeslandAlder: 50 år.

Jobb: Snekker ved Eiendom og bygg-service i Kristiansand kommune.

Fritid: Fotballsupporter Start (og Juventus).

Kjell slenger Start-skjerfet over skulderen,capsen er allerede på plass. Han setter igang med gode, gamle «Alt for laget» og«Heia Start» så naboene til byggeplassenstrømmer til vinduene i kvadraturen i Kristiansand sentrum.

– Nei, når det kommer til fotball, stillerjeg opp for fotografene. Det er jobare moro, og god reklamefor laget, smiler han.Dette har han gjortfør. Da laget rykketmed mot Lyn, varhan på første -sida av VG.

Det tyngstefanbeinet står iStart. Der bledet plantetallerede i barn-dommen.

– Før, da jegfulgte klubben påkamper utenbys, sattvi to–tre stykker påtoget. Nå setter vi opp egnebusser, det er klart det blir merstas.

På 1970-tallet var han med på å startefanklubben. Lagfargene gult og svart, kom-binert med noe fryktet og sterkt, pluss denberømte Dyreparken i nærheten – navnetmåtte jo bli Tigerberget. I 2005 skiftet fan-klubben navn til Menigheten, med et skjevt

blikk til de mange menighetene på Sør-landet – og tross alt; fangjengen er en for-samling. Men etter navneendringen har detgått jevnt nedover. Nå vil klubbstyret børstestøv av gamlenavnet og håper supporternevender tilbake.

– Det ene er like greit som det andre, det viktige er å få med flere motgangs-

supportere, mener Kjell. Det andre fotballbeinethans står underlig nok i

Juventus. Fra Torino iItalia. Men kanskjeikke så overraskendenår vi ser Kjells begeistrede arm-bevegelser som for-sterker tilropenesom runger utoverdenne iskalde for-

middagen. Det faller tydeligvis

helt naturlig. – Jeg bare likte dem. De

scoret mål og tetta igjen. Devant. Og fotball handler jo om å

vinne, ikke sant?– Hvor ville du gå hvis du skulle bytte

lag? Han blir helt stille. Jeg har tydeligvis stilt

et ikke-spørsmål. – Det blir som en familie.Og den forlater han ikke, verken den

norske eller den italienske.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: KJELL INGE SØREIDE

Selv i vinterkulda stiger stemningen når snekker Kjell Nesland drar i gangsupporterropene. Det fins ingen sjenansenår det kommer til fotballfryd.

Heia Start



hel_67_Layout 1 22.02.12 10.26 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Fagforbundet har

325.000 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

STIKKER MED ET SMIL

Astrid Marie Hansen (46)kjenner de fleste som er innom laboratoriet

og resepsjonen påLongyearbyen sykehus.

I over ti år har hun tatt imotsvalbardbefolkningen, de

fleste unge og spreke.Turistene som oppsøker

henne, har som regel glemt medisinen sin.

Astrid Marie er en av 1599helsesekretærer som er

med i Fagforbundet.

hel_68_Layout 1 05.03.12 11.42 Side 68

Fagbladet 2012 03 - HEL

Documents

Transcript of Fagbladet 2012 03 - HEL