Fagbladet 2008 04 - HEL

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 4 mai 2008

Forsidefoto:

ErikM.S

undt

<S

EK

SJ

ON

HE

LS

EO

GS

OS

IAL

Sprenger lavlønnstaket 14Askøy satser på seniorene 16

Øyeblikk av lykke 32Solidaritet i Telemark 58

>

FANGETI DELTID

SIDE 8

hel_01:Fagbladet 08-05-08 09:19 Side 1

58 >

EngasjertemedlemmerFagforbundet i Telemark har enga-sjert seg for indianerne iGuatemala. Skole, barnehage,kvinnesenter og Folkets Hus erbygget. Dessuten får indianerneviktig opplæring i demokrati- ogalliansebygging.

FemstjernerssjukeheimDei tilsette ved Masfjorden sjukeheim sette seg som mål

å skape ein femstjerners heim. Dei set alle gode stunder

inn i eit opplevingsfond. Når bebuarane takkar for den

gode servicen, har dei lukkast å omsetje reklamen frå

hotell til god omsorg.

44 >

Foto: Eivind Senneset

Foto:RonBruinvis

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

2 < Fagbladet 4/2008

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9251

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rø[email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

INNHOLD >

8 TEMA: Fullt og helt, eller stykkevis og delt14 Sprenger lavlønnstaket16 En gave til de ansatte18 Norsk veto fortsatt aktuelt20 PORTRETTET: Full fyr i Odda

27–50 HELSE OG SOSIAL52 FOTOREPORTASJEN: Den siste riggen58 Synlige spor i Guatemala

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt48 FOKUS: Kva er effektivt?50 Seksjonslederen61 Debatt64 KRONIKK: Kampen om kysten68 Oss70 Kryssord71 Tegneserie og Petit74 JOBBLIV:Musikk fra syrommet


Avdelingssjukepleiarar i Harstad kommune er utsettefor indirekte diskriminering sidan dei får lågare løn ennavdelingsingeniørar med samsvarande utdanning ogrøynsle. Dette er likestillingsombodetsin tydelege konklusjon etter at Fagforbundet sin hovud-tillitsvalde klaga inn arbeidsgjevaren for brot på like-stillingslova.

Arbeidsgjevarorganisasjonen KS kjempar for at detteikkje skal verte byrjinga på eit opprør som ikkje let segstogge. KS påklagar likestillingsombodet si avgjerd, som

dei karakteriserar som eit trugsmålmot retten til frie forhandlingar.

Det er sjølvsagt berre tull. Dei frieforhandlingane mellom partane ikommunesektoren har plassertsjukepleiarar og ingeniørar likt i detsentrale lønssystemet. Partane er allereie einige om atdet skal vere lik løn for desse to klassiske kvinne- ogmannsyrka.

Trass i både sentrale avtalar og festtalar om likestillingog viktige omsorgsyrke, vel arbeidsgjevarane å gjeingeniørane høgare løn i lokale avtalar.

Dette er ikkje eit spørsmål om frie forhandlingar, menom politisk vilje til å få slutt på ei grov utnytting avtilsette i kvinnedominerte yrke. Dei slit med tvungendeltid, urettferdige turnusordningar og tener i gjennom-snitt 85 prosent mindre enn menn.

Har politikarane mot og vilje til å støtte sjukepleiaranei Harstad?

Meiner partia alvor med dei politiske lovnadane om åfå slutt på tvungen deltid?

Vil stortingsfleirtalet jamstille skift og turnus?Likelønskommisjonen sine framlegg for å få slutt

på diskriminerande kvinneløner fekk inga heilhjarta til-slutning, korkje frå politikarar, KS eller LO. Men kan-skje er det håp likevel. Dei raudgrøne regjeringspartiakan gjere likeløn til ei stor sak ved valet i 2009.

Fagbladet 4/2008 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

Likelønog festtalar

20 >

Gry NævdalBolstadEnergibunten fra Odda har mange jerni ilden, og hun brenner spesielt forFagforbundet der hun fant de verdienesom som betyr mest for henne.Hennes engasjement er utrettelig, bådei oppover- og nedoverbakke.

Deltid frister ikke15-åringene Maja Blixøen og Ine Pettersbakken ser ikke for seg ei

framtid som deltidsarbeidende med ansvar for barn og hus, og med

en mann som hovedforsørger. I foreldregenerasjonen er det derimot

mange som opplever deltidsarbeid som en kvinnefelle.

8 >

Foto:G

retheNygaa

rdFo

to:E

rikM.S

undt

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiellsendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG1. HALVÅR 2007: 302.387

LAYOUTVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

2 0 0 7

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Oslo

TEMA

«Ulik løn er ei

grov utnytting av

tilsette i kvinne-

dominerte yrke.»

fel_03:Fagbladet 09-05-08 09:43 Side 3

NYTT

< SYKEHUSNEDLEGGELSESykehuset i Sandefjord er ned-lagt etter at Helse Sør-Østbesluttet å slå sammen Vestfoldog Telemark til ett sykehusom-råde. 400.000 innbyggere i de tofylkene risikerer nå å ende oppmed bare ett akuttsykehus.

< FRP-ER MOT RASISMESvelvik kommune bør bli en delav Norsk Folkehjelps programRasismefri Sone, mener varaord-fører Børge Sandnes (Frp). Hantar sterkt avstand fra forskjells-behandling av mennesker basertpå rase, kjønn, religion elleretnisk opprinnelse.

< REKLAME FOR PENGAAldri før har Fagforbundet lagt såmye i å synliggjøre medlem-menes krav i forkant av tariffopp-gjøret. Sju ulike avisannonser ersatt inn i alle landets A-presse-aviser, Dagsavisen, VG, Klasse-kampen og Nationen.

< JUKSEPAUSER ULOVLIGEnkelte arbeidsgivere presservikarer til å ta pauser i arbeids-forholdet for å unngå å måtte gidem fast jobb. Det er ulovlig,fastslår en dom i Oslo tingrett.

< ENSOMME RENHOLDEREEn av fem kvinnelige renholderesliter med psykiske problemer,mot åtte prosent blant yrkesak-tive kvinner ellers. Det viser enundersøkelse fra Arbeidsfors-kningsinstituttet.Mange renholdere blir gående

alene, uten fast pauserom ellerkolleger å lunsje eller ta kaffe-pause med.

< LEIESOLDATERBESKYTTER FRPEn stort team fra sikkerhetssel-skapet Ronin Consulting overvå-ket Frps landsmøte.Flere tidligere soldater med erfa-ring fra internasjonale operasjo-ner sørget for spesialovervåkningav politikerne.


I mange år har hun ventet påyrkesskadeerstatning etter etfatalt løft av en blødende ogakutt syk pasient.

Yrkesskaden er godkjent av Nav-trygd. Likevel nekter forsikringssel-skapet å utbetale erstatning fordikvinnen bare har fått tidsbegrensetuførhet.Mange, lange år er gått siden

femte november 1989. Da forløftethun seg på en sterkt skadd pasient.Etter det har hun vært sykmeldt,prøvd rehabilitering og attføring,men hun er så skadet at hun er 100prosent arbeidsufør.

Mange rammesKvinnens sak er ikke enestående.Mange medlemmer som har fåttvedtak om yrkesskade, rammes avat de i første omgang får tidsbe-grenset uførhet. Fagforbundet harfått mange slike saker etter 2004 –

da de nye reglene om tidsbegrensetuførhet trådte i kraft.Langt over halvparten av alle

som søker uføretrygd får det for enbegrenset periode på opptil fire år.Deretter kan det gjøres vedtak omå forlenge med enda fire år.For de som får ødelagt helsen

som følge av en yrkesskade, ererstatningen svært viktig. I fleretilfeller har folk måttet selge boli-gen fordi uførestønaden ikkedekker utgiftene, og fordi de ikkefår utbetalt yrkesskadeerstatningen.

Tidsbegrenset uførProblemene med yrkesskadeerstat-ningen begynte da trygdesystemetinnførte tidsbegrenset uførhet. Selvom det i dette tilfellet aldri har værtuenighet om at skaden er en yrkes-skade, nekter forsikringsselskapet åutbetale erstatning. De viser til athun må være varig ufør, ikke tids-begrenset. Da hjelper det lite at detsnart er gått 20 år siden det fataleløftet.Kvinnen har rett på erstatning

etter tariffavtalen. Hvis ikke parteneblir enige om en løsning, forbere-der Fagforbundet en arbeidsretts-sak.

Tekst: TITTI BRUN

Send <Fagforbundet medlem> til1980, og du er medlem pådagen.

– Vi ønsker å gjøre det enklere åmelde seg inn i Fagforbundet.Hvem har ikke opplevd å sitte i enmatpause med en kollega somønsker å bli medlem, men manglerinnmeldingsblankett, sier KristianTangen, som hadde ideen til sms-medlemskap.Nå kan du skrive tekstmelding

med kodeord <Fagforbundetmedlem> og sende til 1980. Da vilførstelinjetjenesten i Fagforbundetsentralt ringe deg opp i løpet avkort tid, for å få bekreftet at duønsker å bli medlem.

– Førstelinjetjenesten med Mari-anne Solem Hansen i spissen gjøren fantastisk jobb for å følge oppmedlemmene, sier Kristian Tangeni forbundets organisasjonsavde-ling.

Fjerner barrierer– Det skal være naturlig å væremedlem i Fagforbundet for allesom arbeider innenfor våre organi-sasjonsområder. Da må det væreenkelt å melde seg inn. Bare noentastetrykk på mobilen passer godtfor ungdom, mener Tangen, somforteller at forbundet hittil har fåttflere innmeldinger fra unge dyre-pleiere, hjelpepleiere, veterinær-sykepleier og frisør. MOS

Fagforbundsmedlem med SMS

OFFENSIVT: Det skal være lett å meldeseg inn i Fagforbundet, sier KristianTangen som er opphavsmann til sms-ideen.

Foto:M

onicaScha

nche

Godkjent yrkesskade– nektes erstatning

ARBEIDSTVIST: Tidsbegrenset uføre-pensjon hindrer utbetaling av yrkes-skadeerstatning.

Illustrasjons

foto:colou

rbox.com

fel_04-05:Fagbladet 09-05-08 09:41 Side 4


NYTT

Sofavelgerne i flertallMer enn halvparten av Fagfor-bundets medlemmer har ikketenkt å stemme, eller vet ikkehvem de vil stemme på, hvis detvar stortingsvalg i morgen. – Enkjempeutfordring, sier forbun-dets nestleder Gerd Kristiansen.

Blant dem som har bestemt seg,får regjeringspartiene solide 62prosents oppslutning. Det hjelperlikevel ikke stort når hjemmesit-terne utgjør hele 51 prosent.Totalt i undersøkelsen, som

Sentio har gjort for Fagbladet, fårArbeiderpartiet 20 prosentsoppslutning. SV får sju prosent,mens Senterpartiet får tre prosent.Blant opposisjonspartiene er Frpstørst med en oppslutning på sjuprosent.Men den suverene vinneren er

«vet ikke»-gruppen.

– Mange gode saker– Dette er en kjempeutfordring,ikke bare for oss i Fagforbundet,men også for de politiske partiene,sier første nestleder i Fagforbundet,Gerd Kristiansen. Hun mener

forbundets medlemmer vil ha bestnytte av at den rødgrønne regje-ringen får fortsette etter stortings-valget i 2009, og at det blir viktig åvise hvorfor.– Det er så lett å glemme alt det

positive som dagens regjering haroppnådd. Så fort det dukker opp énnegativ ting, glemmer vi alle degode sakene som regjeringenfaktisk har fått til, som at arbeids-miljøloven ikke fikk endringer somfratok ansatte beskyttelse, at det er

mindre konkurranseutsetting ennfør, og at den bidro til at vi fortsatthar en AFP-ordning, sier hun.Kristiansen mener regjeringens

største utfordring er kommuneøko-nomien. Den må fortsette arbeidetmed å satse på fellesskapsløs-ninger framfor skattelette og indivi-duelle tiltak.– Hvis det er noe som kan føre

til at regjeringen ikke får fornyettillit i 2009, er det problemenerundt sykehusene. Dette er ettermin mening en alvorlig situasjonsom regjeringen må ta inn overseg, og den må bli mer ydmyk til atdet finnes alternativer til dagenssystemer og organisering, sierGerd Kristiansen.

Ingen grunn til panikk– Det er lenge til neste stortings-valg. 32 prosent bestemte seg påvalgdagen eller rett før 2005-valget,sier master i statsvitenskap GuroStavn til FriFagbevegelse.no. Hunmener det ikke er foruroligende forde rødgrønne at så få har bestemtseg.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladets popularitet øker sterkthos medlemmene i Fagforbun-det, ifølge en medlemsunder-søkelse som ble utført av Sentioi mars. Hovedfunnene er at åtteav ti leser har lest i alle de sekssiste utgavene av Fagbladet og athele 82 prosent mener at de haret godt utbytte av medlems-bladet.– Denne undersøkelsen doku-

menterer at redaksjonen harlykkes i å lage et attraktivtmedlemsblad for Fagforbundet,sier ansvarlig redaktør JohnnyDaugstad.Den virkelig store satsingen i

Fagbladet i 2007 var artikkel-serien om ufrivillig deltid.– Redaksjonen lyktes i å sette

dagsorden og holde saken varmgjennom flere store reportasjer,

ukentlige nettartikler og ikkeminst stor aktivitet fra medlem-mene. De sendte inn hundrevismed tips om små og merkeligedeltidsbrøker til nettsidawww.fagbladet.no.Hvert tredje medlem i Sentio-

undersøkelsen opplyser at deikke har fått informasjon om ellerfra Fagforbundet fra noen andreenn Fagbladet. De som har fåttinformasjon fra andre steder,nevner i størst grad lokale tillits-valgte.

Tekst: FRODE RØNNING

Liker Fagbladet stadig bedre

Vant irettenSykepleieren ble forbigått, menretten har slått fast at hanskulle fått jobben ved sykehuseti Hålogaland. Nå må sykehusetbetale 330.000 kroner i erstat-ning, pluss saksomkostninger.

Den psykiatriske sykepleieren bleforbigått da han søkte om jobbsom sykepleier ved samme avde-ling han tidligere var leder for.Dommen sier at mannen varkvalifisert for begge stillingenehan søkte. I den ene var han til ogmed eneste kvalifiserte søker.Likevel fikk han ikke jobben.I klare ordelag sier dommen at

personlige konflikter med tidli-gere underordnede har ført tilvrakingen av den kvalifiserte syke-pleieren. Dommen sier at dette ergrovt urimelig overfor sykepleie-ren.– Dette var et klart overtramp,

og han får erstattet økonomisktap. Nå må sykehuset gå gjennomsine tilsettingsrutiner, sier advo-kat Kjetil Edvardsen i Fagforbun-det. TB

Foto:Trond

Isaksen

RØDGRØNT: Nestleder Gerd Kristiansenmener medlemmene vil ha best nytteav en fortsatt rødgrønn regjering.

En ny leserundersøkelse viser at andelen medlemmer i Fagforbun-det som har stor eller meget stor tillit til det redaksjonelle innholdeti Fagbladet, har økt fra 44 prosent i 2004 til 65 prosent i 2008.

Utsatte vedtakom Renholds-verketDe ansatte i Renholdsverket ASfikk ikke det positive vedtaket dehadde håpet på da finans- ognæringskomiteen i Trondheimbehandlet saken i begynnelsen avmai.I stedet for å anbefale at Trond-

heim tar Renholdsverket tilbakesom kommunal enhet eller etkommunalt foretak, vedtokfinans- og næringskomiteen åutsette hele saken.

PF


NYTT

< VI BETALERSKATT MED GLEDE!

Hele sju av ti her i landet betalerskatten med glede, og synes defår mye velferd og andre goderigjen for skattepengene. Detviser en måling gjennomført avSkattebetalerforeningen. Under-søkelsen viser også at folk hatermatmomsen.

< NASJONALISEREROLJEINDUSTRIEN

Bolivias president Evo Moraleskunngjorde 1. mai at staten vil takontroll over tre utenlandskeoljeselskaper. Morales sa også atstaten skal nasjonalisere landetsstørste telekomselskap, Entel,som inngår i Telecom Italia.

< AMBULANSESJÅFØRENEFÅR BOT

Sjåførene som forlot Ali Farah iSofienbergparken i Oslo får etforelegg på 6000 kroner hver.Ifølge spesialenheten for politisa-ker opptrådte sjåførene utilbørligog brøt straffeloven. Ambulanse-personellet nektet å transportereofferet, kalte ham en gris ogforlot ham uten medisinsk tilsyn.

< REKORDMANGEMEDLEMMER

I april var det en netto økning iFagforbundets medlemstall på1271. Totalt er det nå 298.828medlemmer. Den positivemedlemsutviklingen skjer ved atflere og flere fagforeninger arbei-der systematisk med å få fleremedlemmer.

< NEI TIL PRIVATISERING

Et stort flertall ønsker at detoffentlige skal ha ansvaret forutdanning og omsorg. En under-søkelse gjennomført av Osstillitsvalgte viser at drøyt tre avfire nordmenn ønsker at «skole,eldreomsorg og helsetilbud istørst mulig grad bør gjøres ioffentlig regi».

Rettssak mot aldersgrenseHjelpepleieren ville jobbe til huner 70 år for å tjene opp fullpensjon. Arbeidsgiver sa nei.Fagforbundet varslet sak, og detble forlik.

Noen yrkesgrupper har særalders-grense og kan pensjonere seg nårde er 65 år, men de har rett til å ståi jobb til de er 67 år.Fagforbundets medlem ønsket å

jobbe til hun er 70 år, ellers villepensjonen hennes bli avkortet.Men arbeidsgiver mente hun haddeplikt til å gå av på 67-årsdagen.

AldersdiskrimineringFagforbundet mener det er diskri-minering og gikk til sak for hennesrett til å jobbe lenger. Målet var å fåretten til å vurdere forholdetmellom bestemmelsene i arbeids-miljøloven (AML) og tariffavtalen.Loven skal verne mot diskrimine-ring på grunn av alder. Tariffavtalensikrer særaldersgrensene for blant

annet hjelpepleiere, sykepleiere,brannfolk og renholdere.– Arbeidsgiver må kunne ha to

tanker i hodet samtidig; særalders-grensene er nødvendig for noenyrker – samtidig som noen vil ogkan jobbe lenger, sier forbundsad-vokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

KvinnefelleDet kan virke som en selvmotsi-gelse at Fagforbundet går rettens

vei for at et medlem skal jobbe utover aldersgrensen. Særlig i dissetider når AFP og pensjonsdebattenhar vært førstesidestoff. MenFagforbundet mener dette er enprinsipielt viktig sak.– For noen er aldersgrensene en

minstepensjonist-felle. Mangekvinner har vært hjemme med barni tillegg til å jobbe deltid, påpekerRønning-Aaby.

Tekst: TITTI BRUN


SÆRALDERSGRENSER: Mange kvinner rekker ikke å tjene opp full pensjon innende er 67 år.

Lønnshopp med opptil 54.000kroner er et av de svært goderesultatene fra den nye tariffavta-len for pasientmedarbeiderneved Sentrum Røntgeninstitutt.

– Tariffavtalen viser at det nytter åstå på. Streiken kan brukes som eteksempel på at det lønner seg åorganisere seg, sier Bernt HarryEliassen ved Kompetansesenteret iStavanger til Oss tillitsvalgte.

Formidabel lønnsvekstEtter 39 dager i streik meldtearbeidsgiverne seg inn i Spekter.Pasientmedarbeiderne får et flattkronetillegg på 18.500 kroner. Ogsåminstelønnssatsen går kraftig opp:Ufaglærte med ti års ansiennitetskal nå ha 284.300 kroner, mensfagarbeidere skal ha 299.500.

Pasientmedarbeiderne får enformidabel lønnsvekst på mellom45.000 og 54.000 kroner, sammen-liknet med nivået for ett år siden.

Solide sosiale goderSykelønnsbestemmelsene tilsier atpasientmedarbeiderne får full lønnunder sykdom i femti uker. Deansatte får kompensasjon for

svangerskap og permisjon. Og enkollektiv gruppelivsforsikring, somgjør at de pårørende har krav på ensolid utbetaling ved dødsfall.Avtalen inkluderer også yrkes-

skadeforsikring, en akseptabelpensjonsforsikring og velferds-permisjonsordninger.

Tekst: VEGARD VELLE.

Streikeseier

Illustrasjonsfoto:colourbox.com

KAMPVILJE: Etter 39 dager i streik fikk pasientmedarbeiderne ved Sentrum rønt-geninstitutt tariffavtale. Rådgiver Bernt Harry Eliassen fra Fagforbundet Rogalandvar en viktig støttespiller

Foto:MonicaSchanche


Likestillingsombudet har konklu-dert med at to sykepleiere iHarstad kommune blir indirektediskriminert når ingeniørene blirlønnet høyere. Nå anbefaler KS åanke saken – helt til domstolene.

Likestillingsombudet mener atlønnsforskjellen mellom sykeplei-erne og ingeniørene er i strid meddet lovfestede prinsippet om atarbeid med lik verdi skal verdsetteslikt. Harstad kommune er uenig, ogfår støtte av KS.Likestillingsombudets uttalelse

er en trussel mot den frie forhand-lingsretten, sier KS. Og hovedstyrethar bestemt seg for å stille seg bakHarstads klage til nemnda for like-stillings- og diskrimineringssaker.

Trist avgjørelseDet var Fagforbundets tillitsvalgtesom sendte saken til likestillings-ombudet.– Ombudets konklusjon griper

ikke inn i forhandlingsretten. Bådeingeniører og sykepleiere er plas-sert likt i systemet. Det er vi enigeom på begge sider av bordet. Deter lokalt at forskjellene oppstår.

Dette er kjønnsbasert og diskrimi-nerende, sier Mette Nord i Fagfor-bundets ledelse.

Rekruttering og kvalitetKS mener at de har store problemermed å rekruttere ingeniører, og ikkelike store problemer med å få tak isykepleiere.– Det er likevel et felles ansvar å

følge likestillingsloven. Det erkommunenes ansvar å gjøre noemed den urettferdige lønnsforskjel-len, påpeker Nord.Dersom klagenemnda opprett-

holder sin uttalelse, anbefaler KS’administrasjon at saken forfølgeshelt til topps i rettssystemet.

Tekst: TITTI BRUN

JANS HJØRNE

Det er svette dager og lange netter i toppetasjen hos Riksme-klingsmannen. Som i stafett handler det om å ha det beste ogmest utholdende laget. Det gjelder å være best i planleggingen, igjennomføringen og i innspurten. Vi gir oss ikke før det bestmulige resultatet ligger på bordet. Før vi kommer dit, skal vigjennom mekling og muligens konflikt. Da er det godt å vite at vistår samlet, og at Fagforbundet aldri har vært større –det mangler bare ca. tusen før vi runder 300.000medlemmer. Det er fantastisk.

I kommunene er det tusenvis av dyktige ansattesom jobber i SFO, barnehager og i eldreomsor-gen. Man tenker sjelden på rørleggerne når

vannet kommer i dusjen, assistenten som tarimot ungene i barnehagen eller vaktmesterensom sørger for at skolebygningen og sykehjem-met fungerer som det skal. Ingen av de kommu-nale tjenestene fungerer uten disse arbeids-takerne. Likevel er de blant de minst verdsatte.Faktisk er hele 110.000 av de ca. 150.000 ansatte ipleie- og omsorgssektoren fagarbeidere, hjelpe-pleiere og assistenter. I barnehagene arbeider det49.000 barnehageassistenter – av ca. 75.000ansatte totalt. Vi påstår derfor at uten fagarbei-dere og assistenter stopper velferden. Uten disseblir det verken kvalitet eller kvantitet på tjenes-tene.

Vi krever at alle arbeidstakere skal få uttellingfor erfaring og kompetanse. Mange tror at uttel-ling for kompetanse kun handler om høyskole-eller langtidsutdannede. Vi vet at det handler omat offentlig sektor har et stort behov forkompetente ansatte på alle nivåer, derforkrever vi blant annet et nytt minstelønns-nivå for fagarbeidere med spesialutdan-ning av minst seks måneders varighet.

Vi lever av penger, ikke av prosenter. Mange,særlig i de kvinnedominerte yrkene, tilbys deltidsstillinger, mende tilbys av den grunn ikke «deltidshuslån» eller «deltidsrente».Vi blir provosert når KS vil ha prosenttillegg. Vi vet hva det betyr;de som tjener best fra før, skal få den største økningen. Delavlønte blir sittende igjen med småpengene. Det godtar vi ikke.

Kroner – ikkeprosenter

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

«KS vil ha prosenttillegg. Detbetyr at de som tjener best fra

før, skal få den største økningen.»


DISKRIMINERENDE: Mette Nord iFagforbundet beklager at kommuneneanker likestillingsombudets uttalelse.

Kommuner klager pålikestillingsombudet

Foto:TrondIsaksen

Alle arbeidstakergrupper i OsloSporveier får en topplønn påminst 309.300 kroner.

Fra 1. april i år får alle sporveisan-satte et generelt tillegg på 16.222kroner. Alle i lønnstrinn 1 til og med13 går i tillegg opp ett lønnstrinn.– T-bane- og trikkeførere hadde

tidligere 289.400 som topplønn.Etter dette oppgjøret får de 309.300kroner. Vi er svært fornøyd med enslik lavlønnsprofil, sier leder RuneAasen i Oslo Sporveiers Arbeider-forening til Fagbladet.

Fagarbeiderstigen forkortes, ogdet gis topplønn etter fem år. Nytopplønn for fagarbeiderne blir331.300 kroner.

Forsvarer rettighetene– Vi er også fornøyd med at vi hargreid å slå tilbake angrepet på våre40 prosent i skifttillegg. Og vi ersvært tilfreds med at pensjonsvilkå-rene videreføres og ikke kan endresi avtaleperioden uten at beggeparter er enige om det, sier fagfore-ningsleder Rune Aasen.

Tekst:MONICA SCHANCHE

Topplønn på minst 309.300


Ine og Majas yrkesvalg kan også bli deres skjebnevalg. I tradisjonelle

mannsyrker er fulltidsjobb en selvfølge, mens deltidsfella står

på vidt gap og venter på jentene i omsorgsyrkene.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

Maja BlixøenAlder: 15 årFramtidsplaner: Søker allmennfagmed studiespesialisering. Vil jobbemed bøker.

TEMA DELTIDSFELLA

FULLT OG HELT –



Deltidsjobb? Var ikke det noeman holdt på med i urti-den – da menn var menn,barnehager ikke fantes oggulvene skulle skinne hver

fredag? Da kvinner kanskje kunnestjele seg til noen timers frihet og der-til hørende lønningspose mellombrødbakst og ungemas?Nei, og atter nei viser virkelighetensharde fakta. 42 prosent av norskekvinner jobber fortsatt deltid selv omlikestilling er et rådende ideal hosbåde menn og kvinner i dagensNorge. Seks av ti studenter i høyereutdanning er kvinner, og barnehagenepopper opp som paddehatter om høs-ten. Hva er det da som stopper stadignye generasjoner damer fra full del-takelse i yrkeslivet?

ValgeneDa jeg var femten år i 1968, sa lærerenmin at jeg kanskje burde bli butikk-dame fordi jeg var så flink til å regne.Forhåpentligvis opplever dagens fem-tenåringer at de har flere valgmulighe-ter, tenker jeg der jeg sitter på torget iSon og venter på Ine Pettersbakken.På Grevlingen ungdomsskole har

yrkesvalgvært et vik-tig temagjennomhele tiende-klasse, ognå har Inebestemt

seg: Om hun har klaff med førsteval-get sitt, begynner hun på helse- ogsosialfag til høsten, en linje der guttaer så godt som fraværende, og derutsiktene i overveiende grad pekermot yrker innen pleie og omsorg meddertil hørende utsikter til deltidsjobbog dårlig lønn, verkende rygger, slar-

kete og slitne knær, og en pensjon detikke går an å leve av.– Hvorfor i huleste velger en 15-åring denne retningen når hun i prin-sippet kan velge hva som helst?– Jeg har lyst å jobbe i barnevernet,sier Ine, som ser for seg en framtidsammen med et skikkelig mannfolk,altså en mann som ikke bare sier hanvil dele på jobben med skittentøyhau-ger, vannkoppkløe og barnebursdager

– men som også gjør det. Og deltids-jobb?– Bare hvis det blir tvingende nød-vendig for å få kabalen til å gå opp, ogbare for en kort periode, sier Ine Pet-tersbakken.

ForventningeneUnder feminismens 70-tallsoppvåk-ning ble mulighetene for deltidsarbeidønsket velkommen i likestillingensnavn. Deltid var en fin mulighet forå øke kvinners deltakelse i yrkeslivetfordi det da lot seg gjøre å kombinereyrkesaktivitet med andre tidkrevendeoppgaver, som for eksempel barne-omsorg.I dag opplever mange kvinner at deter tvert imot, deltidsarbeidet er blitt enkvinnefelle som de ikke kommer utav, og mange av dem går gjennomhele sitt yrkesaktive liv uten noengang å få en fast hel stilling.Og hvem kan være hovedforsørgerpå en tredels lønn? Kanskje en aksje-mekler, ja kanskje til og med en råd-mann i en av landet største kommu-

Ine PettersbakkenAlder: 15 årFramtidsplan: Helse- og sosialfag påvideregående skole. Vil gjerne jobbei barnevernet.

DELTIDSFELLA TEMA

– eller stykkevis og delt?

Er det samfunnets forventninger

eller jentenes frie valg som avgjør om

de jobber heltid eller deltid?

<



TEMA DELTIDSFELLA

ner, men i hvert fall ikke en hjelpe-pleier.Til tross for uttalt velvilje til å gjørenoe med det, viser realitetene at utvik-lingen går i stikk motsatt retning.Omfanget av tvungen deltid øker inorske kommuner.Men er det så enkelt da, at allekvinner ville jobbe fulltid hvis stilling-ene var der?

Omsorgsansvaret– Med en 33-prosents stilling og dittolønn er det umulig å se på seg selvsom forsørger. Da blir man først ogfremst omsorgsperson enten man vileller ei, sier hjelpepleier Line Fagerli(34).Kanskje er det slik at mangekvinner fortsatt ser på seg selv somomsorgspersoner?Slik ser det i alle fall ut når 75 pro-sent av kvinnelige sykepleierstudenteroppgir muligheten for deltidsjobbsom viktig når de skal vurdere fram-tidig jobbtilbud.Kanskje er det når ammetåka leggerseg at kvinner særlig bør være på vakt?Mange av oss har erfart at det innsau-set i melkespreng og oxytociner ogsåligger andre forventninger til mors-rollen på lur, forventninger som i

neste runde slår ut i at svært mangesmåbarnsmødre velger å jobbe min-dre, samtidig som fedrene trapper oppovertiden for å kompensere for inn-tektstapet.Men hvorfor er det i helsesektorendet hoper seg opp av kvinner som job-ber deltid? Det er da kvinner medbarn også på mannsdominertearbeidsplasser. Hvordan løser de detder?

Kulturen– Deltid? sier Camilla Loe (33) ufor-stående når vi sier at vi prøver å finneut hvorfor så mange kvinner jobberdeltid. For brannkonstabelen i Askerog Bærum brannvesen har deltidsjobbaldri vært tema, og er det heller ikke idag selv om hun planlegger flere barni nærmeste framtid, og fortsatt ikkehar barnehageplass til Nichlas på 16måneder.Få yrker kan måle seg med brann-vesenet i «machofaktor», selv om detikke lenger er en sensasjon at detdukker opp en kvinne under brann-hjelmen. På Asker og Bærum brann-stasjon scorer de ekstra høyt – her erto av 97 brannkonstabler kvinner, altsåen kvinneandel på over to prosent!Så må det vel være knallhardt, ogekstra dårlig tilrettelagt for å kunnekombineres med omsorg for småbarnog familieliv?Tvert imot, sier Camilla, som haropplevd at arbeidsgiveren har værtsærdeles velvillig for å legge til rettefor familielivet, ikke minst da hun vartilbake i jobb ni måneder etter fødse-len og fortsatt ammet.

SlitetBrannkonstabelen ser ikke for seg athun skal trappe ned på jobbingen nårhun blir tobarnsmor. Men hun er der-imot usikker på om fysikken holder

Camilla LoeAlder: 33 årFamilie: Gift, ett barn på 16 mndJobb: Full tid som brannkonstabel iAsker og Bærum brannvesen.

Line FagerliAlder: 34 årFamilie: Gift, ett barn på 5 årJobb: 33 prosent fast stilling som hjel-pepleier i hjemmetjenesten i Drammenkommune. Med plukk fra ledige stillingeri tillegg, jobber hun nå 80 prosent.



DELTIDSFELLA TEMA

fram til pensjonsalderen på 57 år.Mange hjelpepleiere lurer på detsamme. Å holde ut til man er 57 kanvære tungt nok – men da er det fort-satt ti år igjen til pensjonsalderen. Atnorske hjelpepleiere sliter tungt, erdet få som vil protestere på, og dettereflekteres også i syke- og uførestatis-tikken. Så langt har det ikke fått kon-sekvenser for pensjonsalderen, slikdet har for brannfolk og politi – ogballettdansere for den saks skyld. Kan-skje tvert imot, siden mange hjelpe-pleiere også vil komme dårlig ut etterden nye AFP-ordningen fordi de sværtofte ikke har full opptjening på 40 årslik kravet er.I stedet velger mange i helsevesenetå ta forebyggingen på egen kappe –ved å jobbe deltid. Mange takker bådesin skaper og sin heltidsarbeidendeektemake for at de slipper å jobbefullt.

TilpasningenKlokka er tre på ettermiddagen, ogTrude Helgesen går med raske skrittgjennom de underjordiske korrido-rene på Aker universitetssykehus påvei til jobben på ortopedisk avdeling.55-åringen skal på den første av sineto ukentlige kveldsvakter som sam-men med tre vakter hver tredje helgutgjør en halv stilling.Tidligere på dagen har hun slappetav hjemme i rekkehuset i Skjetten-byen, sludret litt med sin pensjonist-ektemann og gått tur med bikkja.– Jeg var ferdig utdannet hjelpe-pleier i 1974 og jobbet full tid i tolv år.Det var nok. To skiftarbeidere isamme familie ble for mye, og jeg varlei av bare å kommunisere med man-nen min via lapper på kjøleskapsdøra,sier Trude, som syntes det var en selv-følge at det var hun som skulle redu-

sere arbeidstiden – ikke minst fordiryggen allerede den gang begynte åprotestere mot tunge løft på jobben.– Jeg hadde kollapset for lengesiden hvis jeg skulle jobbet full tid. Atjeg taper penger på dette og får dårligpensjon det blåser jeg i. Jeg er gjeldfriog har ingen barn, så da er det bare åsette tæring etter næring hvis detkniper.– Men hva hvis deltid ikke fantes?– Da ville jeg sluttet å jobbe!

SnillhetenFor Line Fagerli var yrkesvalg aldri ettema. Hun begynte på sykehjemmethjemme på Klokkarstua på Hurum dahun var 14, og siden balla det bare påseg. Å søke noe annet enn helse- ogsosialfag og deretter hjelpepleierut-danning, var aldri i tankene hennes.– I denne jobben kan jeg virkeliggjøre en forskjell i menneskers liv, sierLine, som slik sett aldri har angret på

yrkesvalget. Derimot var det andresider ved hjelpepleieryrket som kombrått på da hun kom tilbake fra svang-erskapspermisjon i 2003: Full jobb pådagtid kunne hun bare glemme!Nattvakt da? Helt greit det, mensiden Lines mann reiste hjemmefraen time før hun var hjemme fra natt-vakten, måtte ettårige Nicholas leverestil dagmamma i pysjen klokka seksom morgenen. Etter et år var detstopp, og siden Drammen kommuneikke kunne tilby noe annet, måtte Linesi opp stillingen sin og i stedet ta tiltakke med en tredels stilling. Så slikble det.

Trude HelgesenAlder: 55 årFamilie: Gift, ingen barnJobb: 50% stilling som hjelpepleierved Aker universitetssykehus.

<

«Jeg hadde kollapset for lenge siden hvis jeg skulle jobbet full tid.»Trude Helgesen, hjelpepleier



TEMA DELTIDSFELLA

Og hvis Lines vakter nå krasjer meden planleggingsdag i barnehagen, såsørger hun selv for å bytte vakt meden kollega. En grei ordning fordamene, og kanskje enda greiere forDrammen kommune?

TradisjoneneMen det er ikke bare drammens-damene som smører samfunnsmas-kineriet med deltidstilpasning. Norgehar ett av verdens mest kjønnsdeltearbeidsmarkeder, og risikoen for atnoen «velger» å jobbe deltid, er femganger så høy for kvinner som formenn.Men må man, så må man. SlikEllen Gullberg (49) måtte da hun varferdig med hjelpepleierutdanningen,og samtidig var nyskilt med ansvaretfor to barn på tre og seks år. Da vargode venninner og friske besteforeldreen forutsetning for å få tilværelsen tilå gå i hop.

Nitten år seinere holder Ellen fort-satt høy fart over den grå linoleumenpå Kirurgisk sengepost på Akeruniversitetssykehus. Gudene må vitehvor mange tonn hun har løftet sidenhun begynte her, og hvor mange milhun har løpt gjennom korridorene,med rent og skittent sengetøy, medurinflasker, bekken og medisiner, ogsamtidig parat til å hjelpe og trøstenår noen trenger det.Og damer selv har også et ansvarfor ikke å slite seg ut, framholderEllen:– Hadde det vært like mange

menn som kvinner på en senge-avdeling, hadde nok helsevesenet settannerledes ut.

FramtidaForeldrenes yrke er en av de viktigstefaktorene når neste generasjon skalvelge vei gjennom utdanningssys-temet. Heldigvis var ikke min morbutikkdame. Men derimot smittethennes grenseløse omsorg over påneste generasjon i en slik grad at jeg,tross rabiate opprør mot nedarvedefamiliemønstre, la min førstefødte tilbrystet og tenkte: – Dette, det er mittansvar. Det føltes nesten som et kall.Men i hvilken grad lar dagens15-åringer mødrene sine påvirke livs-valgene, lurer jeg på der jeg sitter påtorget i Son med to av dem. Maja Blix-øen har en mor som jobber i helse-vesenet, og kunne på mange måtertenkt seg å gå i morens fotspor, men...Synet av en sliten mamma, utslått påsofaen etter arbeidsdagens slutt, harfått Maja på andre tanker: Slik vil hunikke ha det.Men hvis jobben blir for slitsom kanhun kanskje jobbe deltid?– Nei, da finner jeg meg heller enannen jobb, fastslår Maja, som trorforestillingen om at barna først ogfremst er kvinnens ansvar fortsatt errådende. Selv har hun ingen planerom å innordne seg slike føringer forlivet.– At mannen er ute og jakter menskvinnen er hjemme og holder hulenvarm, nei, det inngår ikke i mineframtidsplaner!

Kilder:Kjønn og lønn, NOU 2008:6Randi Kjeldstad: Hvorfor deltid? Tidssskrift forsamfunnsforskning 4-2006Randi Kjeldstad og Erik H. Nymoen: Kvinnerog menn i deltidsarbeid. SSB-rapport 2004/29Bente Abrahamsen og Håkon Høst: Deltidrekrutterer til pleieyrkene, Høgskolen i OsloSPS-kronikk nr. 2 - 2005

Ellen GullbergAlder: 49 årFamilie: Skilt, to voksne barnJobb: Full tid som hjelpepleier påAker universitetssykehus.

«Hadde det vært like mange menn som kvinner på en sengeavdeling,

hadde nok helsevesenet sett annerledes ut.»Ellen Gullberg, hjelpepleier


En ny opplevelse medEN NY SKO FOR

EN BEDRE HVERDAG:Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vekt-bærende ledd og store

muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

E-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 • Fax: 67 97 18 16Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

www.footcare.no

Grete Waitz sålen i al le modeller

*)+p

orto

/opp

krav

sgeb

yr

WEBart 310

Sort: str. 36-45Hvit: str. 36-42

WEBart 211 sort

Str. 36-46

WEBart 210 sort

Str. 36-46

WEBart 211 hvit

Str. 36-42

Vår pris

895,-*Vår pris

895,-* Vår pris

995,-*

WEBart 211 rød

Str.36-42

WEBart 212 grå

Str. 36-42

Vår pris

895,-*

Nyutviklet sko med unike egenskaper! – produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

Vår pris

895,-* Vår pris

895,-*



– Vi har oppnådd lavlønnsgarantienom at alle med full ansiennitet skal haminst 300.000 kroner i årslønn, sierhovedtillitsvalgt Bjørn Moe.Mens det ble brudd og mekling i

stat og kommune i slutten av april,har forhandlingene med Norsk Teater-og Orkesterforening i Spekter resul-tert i kjempetillegg.Alle får 22.000 i generelt

tillegg. Alle med kurs og real-kompetanse opparbeidetgjennom seks år i teaterbran-sjen får status som fagarbei-der og to ekstra lønnstrinn.Det gir 28.500 mer å ruttemed og en årslønn på304.000 kroner, i hel stilling.– Ved å heve uttellingen

for realkompetanse har vimer enn oppfylt Fagforbun-dets mål om 90 prosent av industriar-beiderlønn til ansatte med full ansien-nitet, sier en fornøyd hovedtillitsvalgtBjørn Moe i Fagforbundets Film- ogteaterteknisk forening til Fagbladet.

Realkompetente fagarbeidereI garderoben på Nationaltheatretmøter vi store smil:

– Dette er kjempebra. Og litt på tide,mener Jannicke Spillmer Klohs, BenteHeegaard og Robert Andresen. Debegynte samtidig som påkledere påNationaltheatret for 21 år siden, og erglad for at realkompetansen nå blirverdsatt.Tidligere har sceneteknikere fått

fagarbeiderstatus etter seksår. Nå gjelder den alleansatte. Mange er kvinner ismå stillinger. Yrkesgrup-pene som nå får et skikkeliglønnsløft arbeider i garde-robe, billettsalg, rengjøring,kantine og resepsjon. Ogikke minst påklederne, somopplevde å bli forbigått vedforrige oppgjør.Det var Bente som tok

opp denne urettferdighetenmed sin tillitsvalgte da hun oppdagetforskjellsbehandlingen.

Endelig likeverdJannicke er enslig tobarnsmor i halvstilling.– Deilig å få et skikkelig lønnsløft!

utbryter hun. Vi har et sterkt fag-forbund, jeg skjønner jo det. På den

andre siden har vi en økning i mat-varepriser og andre kostnader, så detskulle bare mangle at ikke vi fulgtemed, sier hun.– Vi jobber ikke på teateret for å bli

rike. Selve jobben og mulighetene til ågå på kurs betyr mye, forteller de tre.– Å jobbe i prosess med stadig nye

forestillinger er givende. At vi nå har

Sprengerlavlønnstaket

Med et lønnsløft på 28.500 kroner er påklederne

Jannicke, Robert og Bente kjempefornøyd med lønns-

oppgjøret i teatersektoren.

Tekst:MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT

GODT RESULTAT:

Hovedtillitsvalgt BjørnMoe.



oppnådd likeverdig fagarbeiderstatusmed øvrig forestillingsrelevant per-sonale, betyr mer enn pengene, sierRobert.– Nå håper vi at resultatet hos oss

kan inspirere andre til å kjempe fordet samme, sier de sværrt fornøydepåklederne til Fagbladet.

– Usosial profil, halve rammen tillokale tillegg, for lite til lavlønte ogingen avklaring på AFP. Det er hoved-grunnen til at vi brøt forhandlingenemed KS, sier forhandlingsleder JanDavidsen i LO Kommune.

LO Kommune, Unio, YS og Akademi-kerne brøt forhandlingene med arbeids-giverorganisasjonen KS halvannet døgnfør forhandlingsfristen gikk ut 30. april.Også i Oslo kommune er det brudd.Det betyr at oppgjøret både i stat og

kommuner nå går til mekling. Riksme-klingsmannen har frist til midnatt 22. maifor å hindre storkonflikt. Blir ikke parteneenige innen meklingsfristen, kan det blistreik i fylker og kommuner fra fredagmorgen 23. mai klokka 06.00.

Stor streikefareRammen i tilbudet fra KS er på 5,6prosent, som ble oppnådd i LO–NHO-oppgjøret.– Kommuneansatte har et stort etter-

slep å ta igjen i forhold til privat sektor.Når partene står så langt fra hverandresom nå, er streikefaren stor, sier forhand-lingsleder Jan Davidsen. Han forhandlerpå vegne av 200.000 LO-medlemmer.Davidsen viser til at tilbudet bryter

totalt med arbeidstakernes krav. Halv-

parten av tillegget er lagt til en lokal pottsom ingen har bedt om.LO Kommune har krevd kronetillegg

for å sikre de lavlønte. Hovedkravet er etgenerelt tillegg på 20.000 kroner til alle.KS tilbyr 2,4 prosent i generelt tillegg, og2 prosent i lokale tillegg.– Det er en usosial profil og ikke så lite

provoserende, sier Davidsen.

Ingen lavlønnsgarantiKS vil ikke innfri LO Kommunes krav omminstelønn på 300.000 til ansatte medfull ansiennitet. Arbeidsgiverne tilbyr entopplønn på 272.500 kroner etter ti år forstillinger uten særskilt krav om ut-danning. Det er en lønnsøkning på 6700kroner.KS vil heller ikke gi uttelling for formal

og realkompetanse for store grupper avkommuneansatte, påpeker Jan Davidsen.

SykehusoppgjøretOgså i Spekter Helse krever LO Stat ogFagforbundet 20.000 kroner i generelttillegg og en minstelønn på 300.000 tilalle med full ansiennitet.De sosiale bestemmelsene er for-

handlet ferdig, og gjeldende pensjons-rettigheter er forlenget fram til 2010, medforbehold om resultatene i stats- ogkommuneoppgjøret.

Krever minstelønnpå 300.000

AFP-nøtt til meklingsmannenKS ønsker å utsette AFP-spørsmålet til mellomoppgjøret i 2009 – når forslagettil ny folketrygd foreligger. Arbeidstakerorganisasjonene vil ha en avklaring omfelles AFP-ordning i offentlig sektor i år.Å få på plass en pensjonsordning som også ivaretar langtidsutdannede oglavlønte deltidsarbeidere, blir trolig den hardeste nøtta for riksmeklingsmanneni år, og for partene til neste år når tjenestepensjonene skal opp i full bredde.

FØRST I MÅL: Påklederne Jannicke Spillmer Klohs,Bente Heegaard og Robert Andresen på Nationaltheatret iOslo er glade for fagarbeiderstatus og skikkelig lønnsløft.



Hun føler det nesten som at hun ogde andre seniorene har fått en presangav kommunen. Alle ansatte over 62 åri Askøy kommune har blant annet fåtten fridag i uka uten å gå ned i lønn.– Jeg er velsignet med god helse, og

ville nok fortsatt å arbeide uansett,sier Aslaug Strand, 65. Hun arbeiderdelvis som aktivitør på dagsenteret og

delvis ved Askøy helsetun. De sisteårene har hun hatt 100 prosent stil-ling.Sammen med Lasse Nepstad,

hovedtillitsvalgt i kommunen, treffervi henne på dagsenteret hvor hun somaktivitør både trimmer med brukerne,og spiller piano til allsang eller solo.– Jeg har veldig lyst til å fortsette å

Som takk for at de velger bort AFP, får seniorene i Askøy kommune

både redusert arbeidstid og høyere inntekt.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

< AFP KOSTER

Askøy kommune har 2400 innbyggere, ogkommunen har 700 årsverk fordelt på1300 ansatte. Hvert år kan om lag 40ansatte gå av med AFP. Hvis alle velgerdenne løsningen, betyr det pensjonsutgif-ter for kommunen på 7,5 mill. kroner.Seniorpakka koster om lag 4,5 mill.

En gave til de ansatte

MANGE MULIGHETER: – Pianoetgir rom for kontakt og aktivitet, sierAslaug Strand. Her akkompagnererhun Ester Jakobsen.



jobbe. Jeg trives så godt med å aktivi-sere folk og kjenner ikke den slitasjensom mange andre innen helsesekto-ren plages av. Men her trimmer viofte, og det er jo sunt for både meg ogfor dem som bruker dagsenteret.

Flere fortsetterTakket være god helse, men også fordihun som aktivitør er mindre utsatt forslitasje enn mange av sine kolleger,ser hun for seg at hun kommer til åstå i jobb til hun er 67 år – i førsteomgang.Men Strand er ikke i tvil om at

arbeidsreduksjonen på 20 prosent harvært avgjørende for at mange medtyngre arbeid har bestemt seg for åfortsette etter fylte 62. Den redusertearbeidstida kan tas ut som en helfridag eller i form av kortere dager.

– Folk er flinke til å bruke den øktefritida til å holde seg ved like, noe somgjør at de holder ut lenger. Selv sjong-lerer jeg litt med denne dagen, ogarbeider vanligvis litt kortere dagerslik at det ikke rammer arbeidsplas-sen, sier hun.

Økt lønn og bonus– Seniorpakka var en fantastisk ting åfå for både meg og andre over 60 år.Mange ansatte er takknemlige, bådefor redusert arbeidstid og for pengenesom følger med, sier hun.– Den har absolutt vært avgjørende

for at mange nå fortsetter å arbeide istedet for å gå av med AFP.Den økonomiske delen av senior-

pakka inneholder blant annet 5000kroner ekstra i lønn fra det året denansatte fyller 62 år, til han eller hungår av med pensjon. En annen gulroter en årlig bonus på 20.000 kroner fraden ansatte er 62 til 65 år.Det var en stor oppmuntring, og

mange tenker nok også på at pensjo-nen vil øke med lønnsøkningen.

Må rette opp urettferdighetAslaug Strand vil nødig si noe negativtom seniorpakka. Til det er hun fortakknemlig. Men hun vedgår at detikke kjennes helt riktig at bonusenfaller bort for dem over 65 år.– Det synes jeg dere må gjøre noe

med, smiler hun henvendt til LasseNepstad. Han er helt enig, og synesselv at akkurat dette er den store svak-heten med seniortiltakene.– Fagforbundet er veldig fornøyd

med seniorpakka, men vi mener ogsåat vi må gå videre. Blant annet må virette opp i bonusordningen som fallermange tungt for brystet. Det følesurettferdig å miste den når du fyller65 år, svarer Nepstad.Trygve Veum, personalsjef i

kommunen, avviser ikke mulighetenfor å endre på bonusordningen.– Jeg har forståelse for at det opp-

leves urettferdig. Grunnen til at barede mellom 62 og 65 år omfattes avbonusordningen, er at det koster mestfor kommunen om ansatte i dennealdersgruppa velger å gå av med AFP.

Trenger folk og kompetanseTrygve Veum og personalrådgiverMette Jakobsen, som begge har værtmed i gruppa som har utviklet senior-pakka, sier at økonomien er en del avbakgrunnen for at kommunen harinnført en rekke tiltak for å beholdeeldre arbeidstakere.– Men økonomi har ikke vært avgjø-

rende. Det viktigste er at vi trengerfolkene og kompetansen deres, sierde.Veum sier at seniortiltakene skal

utvikles videre, og at arbeidsgiver ikkehar bastante oppfatninger om veienvidere.– Fagforbundet og andre mener for

eksempel at det er for seint å gå innmed seniortiltak ved 60-årsalderen ihelsesektoren. Det er ett av flerespørsmål vi vil se på, sier personalsje-fen.

SENIORPAKKA I ASKØY• SENIORSAMTALER: Alle enhetsledereskal ha en årlig seniorsamtale medmedarbeidere over 55. Alle seniorer kanogså få dekket en senioravtale medbedriftshelsetjenesten. Hensikten er åmotivere medarbeidere til å velge bortAFP, og å bli enige om tiltak som kan økeden ansattes mulighet og lyst til å fort-sette å arbeide.

• REDUSERT ARBEIDSTID: Ansatte medminst 60 prosent stilling kan få redusertsin stilling med 20 prosent uten å gå ned ilønn. Tiltaket gjelder for alle fra de fyller62 år.

• LØNNSTILLEGG: Alle heltidsansatte fårhvert år en tilleggslønn på 5000 kronerhvert år fra det året de fyller 60. Ansattemed reduserte stillinger får tilsvarendereduksjon i lønnstillegget.

• BONUS: Ansatte mellom 62 og 65 år fårhvert år 20.000 i bonus. Personer medreduserte stillinger får bonus i forhold tilstørrelsen på stillingen. Denne ordningener begrenset nedad til stilinger på tiprosent. Bonusen er ikke pensjonsgivende.

• TILRETTELEGGING: Hver enhet i kommu-nen får midler til seniortiltak. For hveransatt i førstelinjetjenesten får enheten20.000 kroner. For andre ansatte får enhe-ten 10.000 kroner. Tilskuddet utbetales iforhold til størrelsen på stillingene.

• ANGREFRIST: AFP-pensjonister har enangrefrist på sju måneder og kan kommetilbake til sin opprinnelige stilling seneståtte måneder etter at de gikk av med AFP.

VERDIFULLE FOLK:– Seniorpakka erutviklet først ogfremst for å beholdenødvendig kompe-tanse i Askøy, sierTrygve Veum (t.h.)og Mette Jakobsen.



EUs tjenestedirektiv skal i løpet av deneste årene gjennomføres i norsklovverk. Fagforbundet er fortsatt ikketrygg på at direktivet kan innføres iNorge uten at det svekker fagligerettigheter. I slutten av april la forbun-det fram en utredning om direktivet isamarbeid med Nei til EU.Tjenestedirektivet skal fremme

konkurranse og økt handel medtjenester over landegrensene. Viktigeområder har imidlertid blitt unntattdirektivet, som helsetjenester, utdan-nelse og transport. Det har ikke fjer-net skepsisen mot direktivet i deler avfagbevegelsen og regjeringspartiene,og regjeringen har derfor hentet innintet mindre enn seks eksterne utred-ninger om hvordan direktivet vilpåvirke norsk samfunnsliv. Blantannet konkluderer forskningsstif-telsen Fafo med at direktivet ikke vilpåvirke regjeringens tiltak mot sosialdumping, mens økonomiprofessorBjarne Jensen mener at direktivet vilbety lite for offentlige tjenester.– Jeg har problemer med å skjønne

at de kan konkludere så entydig.Utredningsmandatet regjeringen ga,var snevert. Det så på teksten i direkti-vet isolert sett. Vi er mer opptatt av åsette direktivet i et virkelighetsper-spektiv, sier Stein Guldbrandsen. Haner leder i Fagforbundets Seksjonsamferdsel og teknisk og medlem avarbeidsutvalget, forbundets øversteledelse.

RettsliggjøringSå hva mener Fagforbundet er proble-met?– Vaxholm, Viking og Rüffert, svarer

Jan-Tore Strandås, leder i samfunns-politisk avdeling i Fagforbundet.Han snakker om tre saker som har

vært til behandling i EF-domstolen detsiste halvåret, og som ventes å få storekonsekvenser for arbeidet mot sosialdumping. Rüffert-saken slo fast at dentyske delstaten Niedersachsen ikkekunne kreve at selskaper som skulle taanbudsoppdrag måtte betale tariff-lønn. Fagforbundets advokat GeirHøin beskrev dommen som «et kraf-tig anslag mot tariffavtalesystemet»overfor Klassekampen.Vaxholm- og Viking Line-sakene har

på sin side stadfestet at fagbeve-gelsens anledning til å benytte seg avboikott eller streik for å forhindresosial dumping, er svært begrenset.Retten til fri etablering på tvers avlandegrensene måtte gå foran.–Nasjonale arbeidsrettslige tiltak, somretten til konflikt, må vike til fordel forfrihandelsprinsipper. EU-kommisjo-nen har blitt en stadig mer målbevisstpådriver for liberalisering innad i EU,og det kommisjonen ikke får til i avta-

< TJENESTEDIREKTIVET

• Direktivet skal bygge ned hindre forfri handel med tjenester på tvers avlandegrensene i EU.• Kritikerne av direktivet hevder at detfremmer en utvikling i retning av mersosial dumping.• Norge er omfattet av direktivet gjennomEØS-avtalen.• Direktivet trer i kraft i 2010.

EUs tjenestedirektiv:

Norsk vetofortsatt aktuelt

Regjeringen må svare på hvordan norsk arbeidsrett skal bevares i

møtet med en stadig mer aggressiv EF-domstol, krever Fagforbundet.Tekst: EVEN TØMTE



letekstene, kan EF-domstolengjennomføre i stedet, sier Strandås.

ØyeblikksbildeNår de offisielle utredningene konklu-derer med at tjenestedirektivet fårliten betydning for offentlige tjenester,er det derfor en konklusjon som barehar mening som et «juridiskøyeblikksbilde», heter det i Fagforbun-dets utredning. Dette øyeblikksbildetser bort fra at EU-systemet drivesframover av en dynamikk som stadigendrer rettstilstanden nær sagt til detugjenkjennelige for mange tjenestersom har vært offentlige i alle land iEU og EØS.Tjenestedirektivet må derfor forstås

som en etappe på veien mot en stadigmer liberalisert samfunnsorden,mener Strandås. Han frykter at densiste utviklingen i EF-domstolen kanha dramatiske konsekvenser for dennordiske samfunnsmodellen.– Arbeidsgiverne har styringsretten,

myndighetene har lovgivningen ogarbeidstakerne har konfliktretten.

Dersom man tar vekk den ene partensviktigste våpen, faller hele modellen.Det er paradoksalt at dette skjer sam-tidig som EU snakker om å promotere«flexicurity» og den nordiske arbeids-livsmodellen, sier Jan Tore Strandås tilFagbladet.– Regjeringen må svare på hvordan

bevare nasjonal arbeidsrett. Det måtas nasjonale grep på en måte somikke utfordrer EU-retten – dersomman fortsatt vil være med i EØS.Regjeringen må svare på hvordan devil gjøre dette. Hvis ikke, må vi avhensyn til balansen i norsk arbeidslivavvise direktivet, mener Strandås.

Glidende overgangerSamtidig er det problematisk at detikke kan trekkes en klar grensemellom ikke-økonomiske tjeneste-ytelser (som ligger utenfor tjenestedi-rektivet) og tjenesteytelser av allmennøkonomisk interesse (som omfattes avdirektivet). Medlemsstatene kan menenoe om hvor skillet går, men det vil bliavgjort av EF-domstolen.

Ifølge Fagforbundet og Nei til EUsutredning er det derfor usikkert hvordefinitivt utdanningstjenester erunntatt fra tjenestedirektivet. Samti-dig har EUs ministerråd vedtatt atvannforsyning, post og utdanningløpende skal vurderes opp mot tjene-stedirektivet, og i Brüssel er et egetdirektiv for helsetjenester på trappene.

– Veto kan få betydning i EUFagforbundet konkluderer i sin utred-ning med at en norsk reservasjon mottjenestedirektivet «kan få betydninglangt ut over Norges grenser».Stein Guldbrandsen vil ikke forskut-

tere hvilke krav forbundet kommer tilå stille til regjeringen. Det betyr atspørsmålet om bruk av reservasjons-retten i EØS-avtalen («veto») fremde-les henger i lufta for forbundets del.– Vi er nødt til å ha trygghet for at

dette ikke vil bidra til sosial dumping.Hvilke krav vi skal stille, vil forbunds-styret ta stilling til i slutten av mai,sier Guldbrandsen.

MOTSTAND: LO harflere ganger demonstrertmot EUs tjenestedirektiv.

Foto:Scanpix


PO

RTR

ETTE

T

«Jeg har lært meg at alt ikke kan være rettferdig,

og at jeg ikke kan bry meg med alt.»



Full fyr i OddaTre ganger i uka setter Gry Nævdal Bolstad seg på spinningsykkelen og

tråkker til for full musikk. Men energibunten fra Odda trenger så visst

ikke treningsstudio for å få fart på pulsen.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: GRETHE NYGAARD

GRY NÆVDAL BOLSTAD sitter påbryggekanten i Odda og snakker påinn- og utpust om alle kvalitetene vedå bo her innerst i Sørfjorden. Omkulturlivet, om skolene, om bibliote-ket, men også om bekymringen forprivatiseringskreftene som banker pådøra i det gamle industrisamfunnetder Arbeiderpartiet har holdt et fastgrep om ordførerklubba i 57 år.Og sannelig kommer ikke dagens

ordfører in persona hastende forbi isamme øyeblikk, og Gry NævdalBolstad lar ikke anledningen gå fraseg: – Jeg ser i avisen i dag at det ikkeblir privat barnehage likevel, roperhun gledesstrålende fra bryggekantenfør hun trekker pusten og er tilbakeder vi slapp:– Det viser at det nytter å slåss,

smiler hun fornøyd.Blekket på Gry Nævdal Bolstads

ferske fagbrev som omsorgsarbeidervar knapt tørket før hun ble spurt omå påta seg et verv på fylkesplan iFagforbundet.– Kan jeg bidra med noe, så er det

fint, tenkte jeg, og svarte ja med engang.At hun kunne, var det tydeligvis

ingen tvil om, og tillitsvervene fyller idag halvannen tettskrevet A4-side påCV-en.– I Fagforbundet fant jeg de verdi-

ene som betyr noe i livet; samhold ogsamfunnsengasjement – og såsangen, sier hun begeistret.

TOPPEN AV alt synes hun møtene ilandsstyret er:– Sist var Trond Giske der og snak-

ket om betydningen av kultur. Han varknallgod, mener Gry Nævdal Bolstad,som direkte inspirert av Giske oglandsstyremøtet, dro rett hjem oglaget en fargesterk papircollage med etglødende rødt hjerte i sentrum.Nå ligger collagen på bryggekanten

mellom oss, og vitner om at opphavs-kvinnen definitivt kan mer enn å ståpå talerstolen.– Mange tror at jeg brenner hele

døgnet, men det stemmer ikke i dethele tatt.

Stillheten betyr utrolig mye for meg,påstår Gry Nævdal Bolstad. Det er ikkeinnlysende for andre enn hennesnærmeste krets. Men på hytta i Kvinn-herad går i alle fall kampinstinktet ihvilemodus, og i stedet lar hun kreati-viteten boble blant bunker av fargerikestoffer, gamle avisutklipp, hvitvasketrekved og annet hun kommer over nårhun er i farta.Å ha et kulturelt uttrykk åpner opp

for nye muligheter for både høy og lavi samfunnet, mener Gry NævdalBolstad.

– KULTUREN KAN viske vekk klasse-skillene. Gjennom kulturen kan alle,enten de er fattige eller rike, yte detsamme, og derfor er det viktig at barnog unge får prøvd seg ut på ulikekulturuttrykk. Det er de veldig flinkemed her i Odda, fastslår Gry NævdalBolstad.Selv er hun datter av en bedrifts-

leder, og påstår at hun aldri opplevdeklasseskiller i oppveksten, og under-streker at hun heller ikke i dag kan

Alder: 46 år

Familie: Gift med Ove,

to voksne sønner

Bor: Odda

Stilling: Fagarbeider ved

Odda dagsenter

Aktuell: Ustoppelig engasjert.

PORTRETTET

Gry Nævdal Bolstad

<



PORTRETTET < Gry Nævdal Bolstad

skryte på seg å ha kjent dette på krop-pen.– Smelteverket har jeg bare giftet

meg til, ler hun, og legger til at Odda-forfattere som Lars Ove Seljestad ogFrode Grytten har lagt nye lag tilsamfunnsforståelsen.– Men det var en ting jeg reagerte

på i bøkene – og det var all banninga.Hvis det var en del av arbeiderkultu-ren, så er det bra den er borte!At hun skulle jobbe med mennesker

ble tidlig klart.– Gleden ved dette ligger i øyeblik-

ket, sier Gry Nævdal Bolstad somgjennom årene har hatt mange storeøyeblikk på Odda dagsenter der hunhar vært ansatt siden 1990. Der harhun medvirket til at alle brukere,uansett utgangspunkt, har fått gledenav å bidra til fellesskapet.Ansvar er et stikkord, og for øvrig

også et sentralt tema når familienNævdal Bolstad samles rundt kjøkken-bordet.

– ALLE BØR VÆRE medeiere i sinegen bedrift, sier sønnen min på 21.Og hvis du bytter ut eie med ansvar, erjeg faktisk helt enig med ham!Hvis vi vil at mennesker skal yte,

må de også få ansvar, fastslår GryNævdal Bolstad.Muligheter for kurs og videreutdan-

ning er avgjørende i så måte, menerhun:– På min arbeidsplass har vi vært

heldige, men jeg vet at det ikke er slikalle steder, og det er virkelig en feilpri-

oritering. Vil man ha mer motivertemedarbeidere, lavere sykefravær ogoppdaterte kunnskaper, er videreut-danning veien å gå. Men vi kan ikkebare skylde på arbeidsgiverne.Arbeidstakere som ikke er interessert ividereutdanning må også ristes litt i:Du har et ansvar du også!Ingen har behøvd å riste i Gry

Nævdal Bolstad i så måte. Kurs ogvidereutdanning har gått som en rødtråd gjennom hele karrieren, ogenkelte er forundret over at damensom har skolestyrere i flere leddbakover i slekta, ikke gikk rett påhøyere utdanning.Tanken har mer enn streifet henne.

Faktisk takket hun nei til studieplasspå vernepleierutdanningen for ti årsiden.Jeg er imot at alle hele tiden skal

jage etter høyere utdanning. Ikke fordijeg er imot utdanning, men fordi vitrenger ulike typer kompetanse.

SELV VET GRO Nævdal Bolstad åhente kompetanse overalt hvor hunferdes. Enten hun er om bord i Beffenpå vei over Vågen i Bergen eller på enbuss i Barcelona, er hun ustoppelig påsøk etter ny innsikt. Hun snakker medalle hun møter på sin vei, og det erikke få.Hun beskrives som «ekstremt

inkluderende» og er gjerne den somtar initiativ til å ordne opp hvis dettrengs. Selv framholder entusiasten at

«storesøstersyndromet» er blittmindre framtredende med årene:– Jeg har lært meg at alt ikke kan

være rettferdig, og at jeg ikke kan brymeg med alt.Og jeg er blitt flinkere til å telle til ti

før jeg sier noe.Men det har vært en lang prosess!

SØNNENE EIVIND og Erlend på 24og 21 er viktige korrektiver i tilvæ-relsen, understreker Gry NævdalBolstad, som akkurat i disse dagergleder seg over at eldstemann harlærerjobb i Odda øverst på ønskelista.Like begeistret var hun ikke da yngste-sønnen flagget at han hadde meldt seginn i Høyre.– Dette er jo rett og slett litt pinlig,

tenkte jeg først. Men så: Nei, dette erjo noe av det jeg har lagt vekt på ioppdragelsen, at barna mine skulle bliselvstendige og ta sine egne valg. Ogdet har han definitivt gjort, smiler GryNævdal Bolstad og tilføyer:– Men jeg kommer aldri til å gi opp

å prøve å overbevise ham om at hantar feil!Damen gir seg ikke så lett når hun

har bestemt seg for noe. Da kan hunetter sigende rett og slett bli masete,og mer enn en gang har samarbeids-partnere måttet omprioritere ibunkene sine etter påtrykk fra Gry.– En av mine viktigste kvaliteter er at

jeg ikke gir opp i første motbakke. Ogjeg kan love at jeg skal fortsette å mase!

«I Fagforbundet fant jeg de

verdiene som betyr noe i livet;

samhold og samfunnsengasjement

– og så sangen.»


Ferie på fjellet i byen og ved havet

Miniferie med SPA i Sverige!3 overnattinger med frokost2 to-retters middager/buffeer med kaffe. (Serveres på dag 2 & 3).

4 dager på Loka Brunn, Kur og Konferens Hotel i Grythyttan

4-stjerners Loka Brunn Hotell & Spa er i dag et av Sveriges ledende hoteller innenfor SPA og rekreasjon. Hotellet ligger litt nord for Karlstad og Karlskoga, og tilbyr gjestene en avslappende ferie. Besøk kilden Loka Brunn og utstillingspaviljongen Måltidens Hus. Av-stand til storbyer: Stockholm 250 km, Göteborg 290 km

Ankomst 2008:

6 overnattinger kun 2499,- ring for mer informasjon

Dag 1: (Lørdag - Søndag) Bjorligard Hotel med frokost og 2-retters middag.Dag 2 & 3: (Søndag - Tirsdag) Brosundet Hotel med frokost.Dag 4 & 5: (Tirsdag - Torsdag) Hustadvika Gjestegård med frokostDag 6: ( Torsdag - Fredag ) Bjorligard Hotel med frokost samt 2-retters middag.

ankommer dere Bjorligard Hotell, og her står naturopplevelsene i kø. Det flotte fjellandskapet i Bjorli innbyr bl.a. til fisketurer, fjellturer, kanopadling og fjellklatring.

er dere i Ålesund, byen som er kjent for sin særpregede arkitektur i jugendstil. Hotel Brosundet ligger sentralt i byen, nær alle butikker, kafeer og attraksjoner.

tilbringer dere på Hustadvika Gjestegård, i ville, vakre Hustadvika. Også her vil dere garantert få storslåtte naturopplevelser.

returnerer dere tilbake til Bjorligard Hotel, hvor 1 to-retters middag venter.

Bjorli - Ålesund: 169 km, Ålesund - Farstad: 114 km.

Sommer ved Lillebælt5 overnattinger med frokost

6 dager på Sinatur Gl. Avernæs i Ebberup på Fyn, DanmarkOmkranset av herlig natur ligger Sinatur Gl. Avernæs vakkert til, med en frodig park og havet like utenfor døren. Bare noen få hundre meter fra hotellet ligger en flott bade-strand og en liten jollehavn, hvor man kan fiske fra moloen. Besøk Egeskov Slot, Faaborg Kunstmuseum og Willemoesgårdens Mindestuer (Assens). Avstander: Assens 15 km, Odense 35 km, Faaborg 20 km.

Ankomst 2008:

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.

Foto: Per Eide Flydalsjuvet Gorge, Geiranger

Kun kr.

4.299,-Din Rabatt er 200,-

Kun kr.


Kun kr.


For bestilling av reisene og mer informasjon: Ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden A-56531 i tekstfeltet til venstre!



Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

BEDRIFTSFYSIO-TERAPEUT Spesialisti helseog miljø-arbeid MNFF

KOLBJØRG ØYEN<

SPØRSMÅL: Det er en ting jeghar tenkt på i lang tid. Hvorforfinnes det ikke et ekstra nattil-legg for oss som jobber natt?Man tjener jo akkurat detsamme når man jobber kl. 03.00om natten eller kl. 17.00 påettermiddagen.Kan ikke huske å ha sett at

dette er noe tema i det hele tatt.Det syns jeg er litt rart, for vi vetinderlig godt at det å jobbe natter veldig tøft for kroppen.

Vibeke, Drammen

SVAR: Spørsmålet omå skille kvelds- ognattillegg slik at nattil-

legget blir høyere, hører hjemmei tarifforhandlinger. Dettehar ikke vært noesentralt tema de sisteårene; noe som tyderpå at interessen foren slik differensie-ring ikke er spesieltstor.I forkant av hvert

hovedtariffoppgjørgjennomfører Fagfor-

bundet tariffkonferanser ihver fylkeskrets. Dette for åsikre at medlemmer og tillits-valgte i alle organisasjonsleddskal få muligheten til å diskutereog påvirke krav og prioriteringerfør landsstyret fatter sitt ende-lige vedtak.Tilbakemeldingene denne

gangen viser at bare ett fylkeønsker at forbundet skal kreveforskjellig kvelds- og nattillegg.

Hilde Løkholm, forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: Jeg gikk av medAFP i november 2005, men jeghadde en ekstrainntekt i 2006som oversteg maksbeløpet på15.000 kroner.Dette har resultert i et trekk

av pensjonen som jeg måakseptere. Det jeg imidlertidikke skjønner, er hvorfor dette

trekket blir trukket av netto-pensjon og ikke bruttopensjon.Min personlige tolkning er atjeg skal straffes ekstra, som detblir i dette tilfellet.

Hilsen frustrert

SVAR: Antakelig skyldesnettotrekket i pensjonen at

skatteoppgjøret er avsluttet ogmeddelt skatteyter.Nav har ingen myndighet til

å endre et avsluttet skatteopp-gjør med sikte på å foreta trekkut ifra bruttolønn før skatt.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

Trekk i pensjonen

SPØRSMÅL: Jeg er ei damepå 46 år som har jobbet sidenjeg var 18 år. Jeg har værthjemmeværende noen år, menhar vel opparbeidet meg 16 årsansiennitet.Akkurat nå har jeg flyttet til

en kommune hvor det erumulig å få en fast jobb somhjelpepleier, men jeg kan jobbemeg i hjel på ekstravakter.Må jeg ha en fast stilling for

å kunne opparbeide megpensjon? Noen her mener detgår på hvor mye jeg tjener.

Ida

SVAR: Jeg antar at du har flyt-tet til en kommune som følgertariffsystemet i KS. Opptjeningav pensjonsrettigheter i dennesektoren er uproblematisk sålenge arbeidstaker har et time-tall på minst 168 timer per

kvartal. Det forutsettes derforikke at arbeidstakeren har enfast stilling for å opparbeidepensjonsrettigheter.Synker timetallet under 168

timer i et kvartal, opparbeidesikke rettigheter for kvartalet.En kan altså meldes ut og innav ordningen avhengig avtimetallet per kvartal.


Fast stilling?

Savner ekstranattillegg


SPØRSMÅL: Jeg jobber fortiden bare i 60 prosent stillingmens barna er små. Nå har detvært mye sykdom i hjemmet,og jeg lurte på det med antallsykedager. Får jeg redusertantallet tilsvarende stillings-prosenten?Hvor mange dager kan vi

som foreldre være borte fraarbeidsplassen når barna ersyke?

Småbarnsmor

SVAR: I henhold til arbeids-miljøloven § 12-9 har arbeidsta-ker som har omsorg for barnrett til permisjon for nødvendigtilsyn med sykt barn i inntil tidager hvert kalenderår. Rettengjelder til og med det året

barnetfyller 12 år.Dersom

arbeidstakerhar omsorg former enn tobarn, gjelder 15dager. Forarbeidstaker somer alene medomsorgen forbarnet/barna gjel-der dobbelt såmange dager – altsåhenholdsvis 20 og 30 dager.Det er egne bestemmelser

for barn som er kronisk syke,er langvarig syke eller funk-sjonshemmet.Antall permisjonsdager skal

ikke reduseres i forhold til stil-

lingsprosent. De fleste tariffav-talene Fagforbundet er part i,har bestemmelser om at permi-sjon som nevnt ovenfor skal gismed lønn.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg har værtansatt i Oslo kommune siden1987. I 1996/97 ble jeg sykmeldtog kom siden på attføring framtil jeg fikk fire års midlertidiguføretrygd i 2004. Dahelsetilstanden ikke bedret seg,men ble verre, måtte jeg søke nyuføretrygd.Jeg hadde regnet med at den

nå ville bli varig, men jeg fikkmidlertidig for nye tre år, framtil 2011.Jeg har fortsatt ansettelses-

forhold i etaten min. De vilgjerne at jeg sier opp, jeg er jobare en negativ heftelse for dem.Hadde jeg fått varig uførhet,hadde jeg sagt opp, men nå somjeg har midlertidig uføre tør jegikke det.Kan etaten pålegge meg å si

opp? Jeg får en litentilleggsuføreutbetaling fra Oslopensjonsforsikring, og jeg er

redd jeg mister de rettigheteneom jeg sier opp. Ved hversøknad dit, som er en gang perår, må jeg først få søknads-skjema fra etaten, og det er jo daet bevis for at jeg er ansatt ikommunen.Mister jeg rettighetene min

hos pensjonsforsikringen omjeg sier opp, eller skal jegfortsette ansettelsesforholdetmitt til en eventuell variguførhet blir innvilget?

Oslomedlem

SVAR: Vi må bare konstatere attidsbegrenset uførhet i folketryg-den over lengre tidskaper proble-

mer i forhold til ansettelsesfor-holdet.En varig deltids uførepensjon

fra Pensjonskassa er å betraktesom varig og påvirkes ikke av eneventuell oppsigelse i reststil-lingen. For medlemmer i Oslohåndteres slike saker avKompetansesentret i Oslo. Dubør kontakte dem for å under-søke hva de kan gjøre for deg idenne situasjonen. Jeg kan ikkeut fra det som er opplyst, anbe-fale deg å si opp selv.


SPØRSMÅL: Til høsten har jeghatt 50 prosent midlertidiguførestønad fra folketrygden itre år. Jeg er 56 år. Jeg arbeider ihalv stilling som pleiemedhjel-per.Jeg har hatt mye slit i jobben <

Skal jeg si opp?SPØRSMÅL: Min mor erLO-medlem og har en delpenger hun ønsker å plasserefor å få best mulig avkastninguten risiko. Vi ser at hun kanfå høy rente fra første kronehos dere. Hvor høy er dennerenten? Er det noen gebyrerved uttak eller opphør avkonto?

SVAR:Med LOfavør Høyren-tekonto i SpareBank 1 får duhøyeste rente allerede fraførste krone. Vanligvis kreveset innskudd på minst 50.000kroner for å få topp rente. Dukan ta ut fra en høyrente-konto 8–12 ganger i året utengebyr. Og det normale er atdet ikke tas noe gebyr vedopphør av konto.Vær imidlertid klar over at

det alltid vil være noe varia-sjon i betingelsene i deenkelte bankene. Ta derforkontakt med din lokaleSpareBank 1 for å få vitedagens rente og andre vilkår.Et tips er å sjekke bankenes

betingelser påwww.finansportalen.no. Detteer et nytt nettsted somfinansnæringen og offentligemyndigheter står bak. Der erdet en oversikt over bank,sparing og forsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonomSpareBank 1 Gruppen

Midlertidiguførestønad

Syke barn

Høyrente



Spør om råd hvis du ikke vethvordan du skal lese lønnslip-pen. Det er ikke alltid det stem-mer det som står. Har du fåttfor mye, må du i de fleste tilfel-ler betale tilbake.

Fagbladet har fått en henvendelsefra et fortvilet medlem som skri-ver at hun i forbindelse med sittarbeid som nattevakt, 50 prosentved en omsorgsbolig i en avOslos bydeler, mottok en telefonfra bydelens lønnskonsulent medbeskjed om feilregistrering av Tt-tillegg.Denne feilen i lønnsregistre-

ringen har medført at hun fra mai2005 til og med juli 2007 harmottatt Tt-40 prosent natt i tilleggtil Tt-F.natt.

God tro– Beklageligvis en feil jeg ikke harvært klar over selv. Min innsikt ihvordan dette utregnes og frem-kommer på lønnsslipp er dårlig,forteller medlemmet.Hun har i god tro signert ferdig

utfylte skjemaer for Tt-bereg-ninger mottatt fra sin leder, somhar sendt dette til bydelens lønns-seksjon. Nå sitter hun igjen medet krav om å tilbakebetale nestenåtte tusen kroner.– Jeg har søkt om hjelp fra min

lokale fagforening, men dessverreuten resultat.– Hvilke rettigheter har jeg som

lønnsmottaker? Jeg har trodd atTt-tilleggene er riktig beregnet ogført av leder som har videresendt

til kyndige lønnskonsulenter somfører dette inn i systemer.

Urettmessig mottatt ytelseRådgiver Anne Kathrine Ellila vedKompetansesenteret i Oslo sier athun ikke har nok opplysninger tilå svare spesielt, men kan si noegenerelt når det gjelder tilbake-betaling av lønn.– Utgangspunktet er at hvis

man har fått for mye utbetalt, såhar man fått for mye utbetalt, deter en urettmessig mottatt ytelse.Som arbeidstaker har du plikt til åundersøke at du har fått rett lønn.Du må åpne og lese lønnsslippendin hver måned, og hvis det er noedu ikke skjønner, så må du spørre.Men det er ikke alltid man forstårat for eksempel det utbetalte tilleg-get er for stort. Man har mottattlønnen i god tro, sier Ellila.

Feil over lang tidEllila peker på at det er avgjø-rende hvem som er den profe-sjonelle part. I tillegg må manvurdere over hvor lang tid feil-utbetalingene er foretatt. At enarbeidsgiver for eksempel harutbetalt feil tillegg i over to år,taler ikke til deres fordel.– Ta kontakt med din tillits-

valgte igjen og be om bistand.Hvis det er plasstillitsvalgte duhar snakket med tidligere, kan dueventuelt kontakte bydelenshovedtillitsvalgte, som i Oslo ofteer fagforeningslederen. Oslo sombåde er et fylke og en kommune,har også tillitsvalgte som holdertil i fylkeskretsen, FagforbundetOslo. Men prøv de lokale leddeneførst, råder Ellila.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din,setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Formye utbetalt lønnover mange år. Nå har jeg imid-lertid begynt å tenke på hva somskjer til neste år når tida for denmidlertidige uførestønaden mingår ut. Får jeg da automatisk nyetre år, eller må stønaden vurde-res på nytt?

Usikker på framtida

SVAR:Mottakere av tidsbegren-set uførestønad har ingen aktivi-tetsplikt. Men Nav skal imidler-tid, i følge NOU: 4, «Ny uføre-stønad og ny alderspensjon tiluføre», lage en oppfølgingsplanhvor det skal framgå hvilke tiltaksom skal til for at du skal kunnekomme tilbake i 100 prosentarbeid.Men i praksis tror jeg ikke det

fungerer fra Nav sin side. Derformå du ta kontakt med ditt lokaleNav-kontor, helst fire månederfør stønaden utløper, opplyserNav. Da vil Nav foreta de sammevurderingene som de gjorde dadu fikk innvilget stønaden. Deter Nav som avgjør ut ifra legeer-klæring og annen dokumenta-sjon om du får en ny periode påtidsbegrenset uførestønad ellerom du får innvilget en varig.Hvis du etter høsten 2009 får

innvilget varig 50 prosent uføre-stønad, blir det forandringer iden stønaden fra 2010. Det blirforandringer i utregning avstønaden, forandringer i skatte-regler og sannsynlig foran-dringer i opptjening av friinn-tekt ved siden av uførestønaden.Ønsker du å lese mer om

dette, kan du gå inn påwww.odin.no og søke på NOU2007:4, hvis du har tilgang tilinternett.Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesia-

list i helseog miljøarbeid MNFF




32 < 38 <

Nytt og popu-lært løpFaretruende få unge søkte seg tilhelse- og sosialfag i Tromsø. Nåfår ungdommen tilbud om alter-nativ utdanningsløp med høyerelønn.

– Vi opplevde et stup i antall søkeresom ville bli helsefagarbeidere, sierArne Kjell Johansen, enhetslederved Langnes omsorgstjeneste iTromsø. Sammen med Utdan-ningsetaten i fylket og en videregå-ende skole har omsorgstjenestenutviklet et alternativt utdanningsløpfor å gjøre utdanninga mer attrak-tiv. Elevene går ett år på skole, ogkombinerer skole og praksis de treneste årene.Johansen er såre fornøyd med

resultatet. I løpet av kort tid fikkskolen 15 nye søkere, ognedgangen er snudd. Enhetslede-ren tror ungdommen synes det eren fordel å komme tidligere ut ivirksomheten.– Nå får elevene betalt allerede

fra andre året av utdanninga, oglønna stiger for hvert år. Dessutenfår de gratis busskort.– Det er også flott at flere av dem

som av ulike grunner har avbruttutdanningen tidligere, nå erkommet tilbake for å fullføre. Formange er det vanskelig å jobbeskift mens de er under utdanning.Nå kan vi tilby praksis i bedrift utenhelgevakter, sier Johansen.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Åtte personlige assistenter i Modumhar søkt Fagforbundet om dispensa-sjon fra arbeidsmiljøloven, men fåttnei.

30 <

Ønsker lange vakterSmerter lindres og uro dempes i spa-rommet. Pasienter får rikelig tidsammen med hjelpepleier WencheHeske Edland.

Helende velværeHelsepersonell kan bli utsatt for truendeog ustabile personer. Sjarm kan være etviktig våpen når slike situasjoner skalhåndteres.

Sjarmmot trusler og vold

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

– Ufrivillig deltid er som engjærdeig ute av kontroll. Nå erviktigste oppgave å få opp stil-lingsbrøkene.

Seniorforsker Nina Amble vedArbeidsforskningsinstituttet eroppgitt over egne funn i forhold tilturnus og uønsket deltid. Det erArbeids- og inkluderingsdeparte-mentet (AID) som har bedt omutredningen. Den skal gi kunn-skap til ekspertutvalget som skalforeslå lovendringer og tiltak somreduserer bruken av tvungendeltid.Nyere undersøkelser viser at

35–50 prosent av de deltids-ansatte i helsesektoren ønskerhøyere avtalt arbeidstid.

Flere årsakerAmble peker på fem årsaker tildeltidsuføret.Arbeidstidsreformen i 1987

førte til en forkortelse fra 38 til35,5 timers uke. Det ble tatt utsom frihelg, uten at turnusene blelagt om.Ansatte ønsker noe redusert

stilling, gjerne ved å slippehelgjobbing. Det etterlater småstillingsbrøker.En utvikling mot mindre organi-

satoriske enheter gjør det vanske-ligere å få turnuser til å gå opp.– Det er matematisk umulig å

kombinere jobbhelg hver tredjeuke med avdelinger på åtte pasi-

enter. Da blir stillingene gjennom-snittlig på 44 prosent.

Systematisk utnyttingEn fjerde årsak er knyttet til pro-blemer med å rekruttere fagfolk.Sykepleiere tilbys ofte turnus medlite helgevakter. Dermed landerdeltidsrestene på de svakesteprofesjonene.Tilgang på arbeid er ikke det

største problemet for de deltids-ansatte nå som arbeidsmarkedeter stramt. Problemet er at en stordel av arbeidstiden må planleggespå kort varsel.– En pleier fortalte at hun hadde

jaget vakter i 20 år. I en periodejobbet hun på fire forskjellige

arbeidsplasser. I tillegg faller ufor-holdsmessig mye av arbeidet påkveld og helg.

Tre typer turnusUtfordringen er å lage turnuseruten små stillinger tilpassetdagens bemanning og lov- ogavtaleverk. Amble har trukket framflere eksempler.Den første er turnus basert på

store stillinger. Den andre er ålage hele stillinger uten omleggingav turnus. Og den tredje typen erbevegelig arbeidstid, såkaltforhandlingsturnus.AIDs ekspertutvalg skal legge

fram sine forslag til høsten.Tekst og foto: TITTI BRUN

MANGE ØNSKER HELTID: – Mellom 35 og 50 prosent av de deltidsansatte ihelsesektoren ønsker høyere avtalt arbeidstid, sier Nina Amble.

Uønsket deltid øker

hel_27-29:Fagbladet 08-05-08 07:50 Side 27

Ung omsorg40 ungdommer mellom 16 og 18 årfår i år sommerjobb innen helse ogvelferd i Trondheim.– Vi ønsker å vise ungdom hvor

givende det kan være å jobbe ieldreomsorgen. Vi tenker rekrutte-ring på lang sikt, sier Tor Åm,kommunaldirektør for helse ogvelferd. KAS

To hundre deltakere fikk med segto dagers surfing fra høydepunkttil høydepunkt. Sju av de tohundre kom fra Vågan kommunei Lofoten.

– Fantastisk lærerikt og inspire-rende, er den umiddelbarekommentaren til konferansen fraMarie Vagle, en av De syv søstre fraVågan. Det er nemlig det de kallerseg etter noen timer på Kreativomsorg 2008. For de er ikke så litestolte over at en liten kommune iNordland har sett seg i stand til åsende hele sju ansatte på ettodagers seminar i Kristiansand.

Det var ei dør i veggenHermann Albert, rådgiver i Seksjonhelse og sosial, med hovedansvarfor Kreativ omsorg, har også etbestemt inntrykk av at den fjerdekonferansen har vært en minst likestor suksess som de foregående.De to hundre tilreisende fikk

rikelig med faglig og kultureltpåfyll. Turen til Spesialsykehuset forrehabilitering var ikke bare interes-sant. Deltakerne fikk også serveringi Hundremeter-skogen og ensaksofonkonsert etterfulgt av musi-kerens egen historie. For ToreLjøkjel møtte veggen.

– Men så fant jeg ut at det varei dør i den veggen, fortalte han.Døra ut til en ny livsfase var forham musikken. Og han tror vi allekan finne en ny retning hvis livetikke kjennes godt. Han har en opti-mistisk tro på at vi alle kan gravefram og utvikle nye egenskaper ogevner.

Dans og livsgledeAlle innlederne, fra 14 år gamleOla Schrøder Røyset til den ruti-nerte Marte Meo-veilederen Mari-anne Munch, sørget for både

humoristiske og overraskendeframføringer. Livsglede for eldre,som har sitt utspring blant sjuke-pleierstudentene i Kristiansand, ogForbundet Seniordans i Norge,satte sitt preg på den ene kveldendeltakerne var samlet.– Sittedans passer perfekt på

aktivitetssenteret hvor jeg arbeider,mener Marie Vagle.Hun og hennes kolleger fra

Vågan ble inspirert til å skape meraktivitet og til å bruke uteområdenemer.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN


AKTUELT

Det norske vinnerlaget i helse-fag har nylig vært i Emiratenesammen med dommer BeritBekkevold.

Hjelpepleier Berit Bekkevoldreiste i mars til De forentearabiske emirater for å være sjef-dommer i helsefag. Dette var denførste nasjonale konkurranse iWorldSkills i Emiratene.

Siden det ikke var så mange lagmed denne første gangen, fikk jegta med Ina-Christine Jevnheim ogMarit Håland Vestheim, fortellerhun.De to norgesmestrene konkur-

rerte med sjukepleiere sidenlandet ikke har noen utdanningfor helsefagarbeidere.Første dag var oppgaven å ta

seg av en pasient med nyoppda-

get diabetes. Den andre dagenskulle de hjelpe to søstrer sombegge hadde falt hjemme. Denene gikk på krykker, den andremed gåramme. En av dem varbegynnende dement, glemte åspise og hadde gått ned i vekt.Det norske laget kom på andre-

plass.Tekst:WENCHE SKORBAKK

NY DIABETIKER: Marit Håland Vestr-heim veileder pasient i fotstell.

Kreativt i Kristiansand

Foto:EdleEidbo-Hansen

Sjekker sjukehjemArbeidstilsynet Nord-Norge skalgjennomføre tilsyn ved om lag 70sjukehjem i de tre nordligstefylkene. Første tilsynsrunde er plan-lagt ferdig tidlig i høst.Arbeidstilsynet vil undersøke om

ledelsen ved hvert enkelt sjukehjemarbeider systematisk for å utvikle etgodt arbeidsmiljø. De vil blantannet kartlegge rutiner for å følgeopp sjukefravær, se om de har envernetjeneste som fungerer og omde har et fysisk arbeidsmiljø somikke påfører de ansatte uheldigebelastninger.Tilsynene skal videre avdekke om

de ansatte er sikret nødvendigopplæring for å kunne gjøre jobbensin og om de får muligheter tilfaglig utvikling. Dessuten skalArbeidstilsynet se om det ersamsvar mellom oppgaver ogbemanning. KAS

INSPIRERT: – Det handler om å bry seg. Og i løpet av sommeren har VI planer omå arrangere ei livsgledeuke i Vågan, sier Kristin Larsen, Marie Vagl, Karin Johnsen,Heidi Madsen, Astrid Eliassen, Bente Svartsund og Siv Johnsen.

Foto:BeritBekkevold

Hentet hjem sølv


På danske og finske sykehus ersjansen for å møte en hjelpe-pleier nesten dobbelt så stor sompå norske sykehus. Spekter harkastet blikket på profesjonsgren-sene i våre naboland.

– Andelen hjelpepleiere ved danskeog finske sykehus er bortimotdobbelt så høy som den er pånorske sykehus, sier Lars ErikFlatø, direktør for samfunnskontakti Spekter.– Et annet særtrekk er at per-

sonelltettheten på sykehusene setti forhold til befolkningen, er betyde-lig høyere i Norge enn i de andrelandene. Dette gjelder særlig legerog sykepleiere, sier han.

Flatø understreker at det er altfortidlig å trekke bastante konklusjo-ner av funnene så langt, men fast-slår at ulikhetene ikke lar segforklare ut fra strukturelle forskjel-ler mellom Norge og de andrelandene. Derfor vil Spekter gåvidere i materialet, med spesieltblikk på profesjonsfordelingen påsykehusene.– Vi tror at mye av løsningen på

bemanningsproblemene ligger i enbedre organisering av yrkesgrup-pene i sykehusene, sier Flatø.Leder for Seksjon helse og sosial

i Fagforbundet, Kjellfrid T. Blakstad,imøteser Spekters videre utredningom temaet:– Vi ser en systematisk utstøting

av grupper med utdanning fravideregående skoles nivå. Slikkaster sykehusene ut kompetanse,og det er tragisk å se på at detteskjer uten at noen griper inn. Idepartementet henviser de til atdet er opp til helseforetakene åprioritere bruken av personalet, ogher blir dette delegert til avdelings-nivå. Der sitter sykepleieren, og devil ha mer til sin egen profesjon,sier seksjonslederen.– Når Spekter nå tar til orde

for en kritisk gjennomgang avarbeidsfordeling mellom pro-fesjonene i sykehusene, synes vidette er et positivt initiativ, sierKjellfrid T. Blakstad.

Tekst: SIDSEL HJELME


AKTUELT

Dobbelt så mange hjelpepleiere

Kvalsund betalerAnsatte uten formell utdanning iKvalsund kommune i Finnmark fårdekket utgiftene til fagutdanning.– Vi gir permisjon med lønn,

stipend og vi dekker kursutgiftenefor våre ansatte, sier personal-rådgiver Rita Dreyer, i til FinnmarkDagblad.Det vi bidrar med, får vi tilbake

mange ganger på lang sikt.– Kommunen får mer kompe-

tente medarbeidere, og det blirlettere å beholder dem. KAS

Best på arbeidsmiljø

Varsku omovergrepGro Hillestad Thune er ute medbok om overgrep innen psykiatrien.– Eg har ikkje samvit til å halde

dette for meg sjølv, seier ho til Dagog Tid.Hillestad Thune er advokat og

tidlegare medlem i Den europeiskemenneskerettsdomstolen i Stras-bourg. Ho understrekjer at bokaikkje må lesast som ein dom overnorsk psykiatri generelt.– Eg presenterer unnataka, seier

ho og legg til at ho ynskjer å syneat det vert gjort overgrep som erså alvorlege at dei strir mot norsklov. KAS

Bevegelsefra hjertetPilotprosjektet Bevegelse frahjertet har fått økonomiskstøtte fra Helse- og omsorgs-departementet. Det er KirkensBymisjon som sammen medto bevegelsesveiledere fra Dennorske Balletthøyskolen, somskal gjennomføre prosjektetved to sjukehjem i Oslo i år.Gjennom bevegelse fra hjertetskal ansatte, pårørende ogfrivillige lære å bruke bevegelsesom metode i omsorgen formennesker med demens. KAS

De 26 ansatte ved hjemme-tjenesten i Brevik fikk nylig Pors-grunn kommunes miljøpris på50.000 kroner.

Enheten har drevet et systematiskHMS-arbeid som i løpet av ett århar resultert i en nedgang i sjuke-fraværet på ti prosent.Virksomhetsleder Tove Gerner

sier til Porsgrunn Dagblad at en-heten preges av at de ansatte er en

sammensveiset gjeng, og at de harliten gjennomtrekk.Annette Rød og Janne Katarina

Dalen peker også på sammenhen-gen mellom godt arbeidsmiljø oglavt fravær.– Vi ler mye, og samarbeidet

fungerer utmerket, forteller de tillokalavisen. KAS

FORNØYD: Hjemmetjenesten i Brevikfår positive tilbakemeldinger frabrukerne og 50.000 kroner fra Pors-grunn kommune.



Aslak O. Dahlen (69) i Modum,Buskerud, er hardt rammet av cere-bral parese. Siden hans mor døde i1996, har han hatt åtte personligeassistenter. Disse har gått i en turnussom Arbeidstilsynet årlig ga dispensa-sjon til fram til 2006. Siden er arbeids-miljøloven endret, og dispensasjons-retten er i dette tilfellet overført tilFagforbundet. Forbundet vil ikke gidispensasjon til den turnusen somtidligere ble fulgt.– Vi arbeidet annenhver uke. Den

vakta som krevde dispensasjon fraarbeidsmiljøloven, gikk fra fredag

kveld klokka 19 til mandag morgenklokka 5. Men vi hadde fri tre timerbåde lørdag og søndag, forteller AnneGrethe Grøsland.Grøsland har vært personlig assistent

for Dahlen i åtte år. Sammen med sinesju kolleger, Dahlen selv og hans vennog støttespiller Ole Martin Kristiansenhar Grøsland arbeidet for å beholdedenne turnusen. Men Fagforbundetskompetansesenter på Østlandet ogModum kommune er blitt enige om enturnus som følger arbeidsmiljøloven.– Enigheten eksisterer bare mellom

kommunen og forbundet. Verkenbruker eller de ansatte er enige, sierKristiansen. Han finner det underligat de ansatte ikke ble kontaktet og hørtforut for inngåelse av en enighetspro-tokoll som berører dem så sterkt.

En aktiv mannBåde Aslak og de ansatte ønsker dentidligere turnusen tilbake. Den størstefordelen er ifølge Ole Martin Kristian-sen at den tidligere turnusen ga Aslakmulighet til livsutfoldelse.

– Aslak kan verken spise ellerdrikke ved egen hjelp. Men han haregen bil. Han og assistenten reisergjerne en tur på fjellet, på hotell ogdansegalla. Det kunne han gjøre medden gamle turnusen. Nå blir helgadelt opp i sju vakter, og det blirumulig for ham å leve et aktivt liv.– For oss ansatte er det også den

beste løsningen, sier Grøsland. Hunhar så lang reisevei at hun nå soverpå jobb uten betaling mellom vaktenei helgen mens hun tidligere fikkbetalt for sine hvilende vakter somgikk fra klokka 23 til klokka 5 trenetter i uka.

Støtte i StortingetGrøsland forteller at Aslak Dahlen,Ole Martin Kristiansen og noen av deansatte har hatt et møte med leder for

I Modum arbeider åtte personlige assistenter og en

bruker for å få dispensasjon fra arbeidsmiljøloven.

Fagforbundet har mange hensyn å ta og mener det ikke

er nødvendig med unntak.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: INGVILD STEGANE

Vil fortsatt halange vakter

DERFOR VIL IKKE KOMPETANSE-SENTERET GI DISPENSASJON:• Kommunens fagansvarlige har ingenfaglige grunner for at det bør gisdispensasjon.

• Arbeidstilsynet har tidligere anbefalt åredusere helgevaktenes lengde.

• Det er lagt til rette med timebank slik atbrukerens sosiale behov skal kunnetilfredsstilles.



Stortingets Arbeids- og sosialkomité,Karin Andersen (SV), og regjeringensskyggeordfører i saken, Per RuneHenriksen (Ap). Der fikk de vite atAslaks turnus var en del av grunnlagetstortingskomiteen brukte da arbeids-miljøloven ble endret 1. januar 2007.Lovavdelingen i Justisdepartementet

har vurdert muligheten for å gidispensasjon. De bekrefter at turnu-sen i Modum falt innenfor loven.

Mange hensynArne Sveen, leder ved Fagforbundetskompetansesenter, er uenig med deåtte assistentene.– Vi har hovedsakelig lagt vekt på at

de faglig ansvarlige i kommunen ikkemener det er nødvendig å gi dispensa-sjon fra arbeidsmiljøloven for å gibrukeren et godt nok tilbud, sier han.

– Hva betyr det at alle ansatte ogbrukeren mener det er best?– Det er ikke noe nytt at ansatte i

spesielle situasjoner ønsker langevakter. Noe av vår oppgave er å ikkeutvanne avtaler og arbeidsmiljøloven,sier Sveen.– Betyr det noe at Fagforbundets

medlemmer var mer fornøyd med sintidligere turnus?– Det betyr noe. Vi prøver så langt rå

er å etterkomme medlemmenesønsker, men vi må ha øynene på flereting samtidig, sier Sveen.

– Vi må sette ned fotenGerd Kristiansen, nestleder i Fagfor-bundet, skjønner godt hvorforkompetansesenteret har valgt å ikke gidispensasjon i denne saken.– Det kan ikke være sånn at de

ansatte i kommunene må finne seg idårlig betalte hvilende vakter annen-hver helg. Vi kan heller ikke akseptereat de skal være på jobb flere dager istrekk, sier hun.– Av og til er det vi som må sette

ned foten for at folk ikke skal jobbehelsa av seg, eller jobbe så mye at detgår ut over familielivet. De som arbei-der så tett på brukeren som i detteeksempelet, strekker seg ofte altforlangt. Da må vi prøve å beskytte dem.Kristiansen understreker at vi har

arbeidsmiljøloven for å beskyttearbeidstakerne, og at det har tatt år åbygge den opp slik den er i dag.– I tillegg er det slik at dersom vi

ikke er stramme i forhold til å innvilgedispensasjoner, møter vi argumenteneom utvanning av tariffbestemmelseneom arbeidstid i tariffoppgjørene.

SLITEN: – Aslak ersliten etter to årskamp for åbeholde dengamle turnusen,sier Ole MartinKristiansen.



En drøm er gått i oppfyllelse. WencheHeske Edland, hjelpepleier på Stokkasykehjem, Undervisningssykehjem iStavanger, har i mange år ønsket å gipasientene et spa-tilbud. Hun har tattflere kurs i hudpleie og manikyr, oghar i mange år arrangert salgskvelderfor velværeprodukter hjemme.

En ildsjel– For fire år siden sa jeg til dagligleder at jeg gjerne ville innrede et spa-

rom for pasientene våre. Jeg syns defortjener det, og jeg ville gjernekombinere de to utdanningene jeghar, forteller Heske Edland.Og May Liss Sivertsen, daglig leder

ved sjukehjemmet, ville gjerneopprette et slikt tilbud. Men det varførst i mars 2007 hun kunne gi klar-signal til Heske Edland. En dag sahun «sett i gang», og etter to månedermed god hjelp av husøkonomenVigdis Kristensen, kunne hun ta imot

sin første pasient i et nyinnredet spa-rom. Utpå høsten ble virksomhetenutvidet til to hele dager i uka, og nå får10–12 pasienter hver uke tilbud ombad, manikyr og hudpleie hvis deønsker det.May Liss Sivertsen er veldig glad for

at Wenche Heske Edland har fått istand dette tilbudet til pasientene.– Dette hadde ikke vært mulig uten

en ildsjel som Wenche, sier hun.Daglig leder skulle gjerne utvidet

Lykken er å senke en frostmarga kropp ned i et godt og varmt badevann. Hver uke

får om lag ti pasienter ved Stokka sykehjem i Stavanger oppleve en drøy time på

spa-rommet sammenmed hjelpepleier Wenche Heske Edland.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: HÅKON VOLD

Øyeblikk av lykke



tilbudet ytterligere, og ser ikke bort fraat de får det til etter hvert. Men hunlegger til at en utvidelse av spa-tilbu-det er helt avhengig av at de får tak irette person med kompetanse påområdet.

Verner etikkenWenche Heske Edland understrekerogså at ikke alle passer til å serve pasi-entene på denne måten. Her inne erde ekstra sårbare, og tjenesteyterenmå være følsom for signaler fra pasi-enter som for eksempel ikke lengerbehersker språket.Hjelpepleieren verner om etikken

og atmosfæren på spa-rommet. Nåren av pasientene har time, hengerhun et ikke forstyrr-skilt på døra.Ingen slipper inn når en av pasien-

tene bader. Vi besøker derfor spa-rommet uten pasienter i karet. MenBorghild Johansson (91) syns det er iorden at vi overværer manikyrbehand-lingen hun får etter badet.– Pasienten ligger gjerne tre kvarter

i vannet som holder om lag 40 grader,forteller Heske Edland.– Da står jeg ved siden av og holder

ham eller henne i hånda. Etterpåtilbyr jeg manikyr og hudpleie. Plei-erne på avdelingene skal klippe ogrense neglene, men det blir ikke alltidtid til det. Jeg renser og klipperneglene og klipper og skyver negle-båndene. I tillegg smører jeg henderog negler inn med nærende krem.– Er det godt? spør hun Borghild

Johansson. Den gamle nikker tilbake.Og forteller at hun brukte neglelakkav og til da hun var yngre.De pasientene som ønsker det, blir

sminket og får neglene lakket. Alledamene får også en dæsj av engammeldags parfymeflaske før de går.

Ro og velbehagPulsen synker ned til et behagelig nivånår du trår inn i spa-rommet. Veggeneer malt i rolig hvitt, gardinene går i desamme toner. Likeså bildet av detgamle treet som fremdeles lever nærhavet et sted. Den ene veggen er delvisdekket av hyller. Her brenner 40talglys og sprer et varmt lys over helerommet. Badekaret fylles, og detrennende vannet blir akkompagnertav stille instrumentalmusikk. Vannet ikaret blandes med oljer, og rommetfylles av behagelige dufter.Alt ligger til rette for fornemmelse

av velbehag etter hvert som sansenevekkes for å ta imot duften av lavendelog roser, det varme lyset og den beroli-gende musikken.– Denne stemninga vil jeg ta vare

på. Det må være harmonisk og godt åkomme inn hit, sier Heske Edland.

Og alle valg ved innredning, musikkog dufter er veloverveide.– Musikken er terapeutisk, og skapt

for å virke avslappende. Oljen er tilsattlavendel, det virker også beroligende.Roseduften gir de gamle assosiasjonertil sine egne hager. Og så har jeg oppilitt mandelolje som gir ekstra fuktig-het og mykhet til huden, fortellerHeske Edland.

Latter og gråtPasientene blir heist opp i badekaret.Her ligger de med et håndkle i nakkenog ett over seg. For at de ikke skal flyteopp, blir de festet med et lett belte.– Når pasientene ligger i det varme

vannet, vil jeg helst at de er i nestensovemodus, sier Heske Edland.– Da slapper de av og kan ta imot

den deilige opplevelsen det varmevannet og rommet kan gi. Når de tarimot, kan opplevelsen her gi øyeblikkav lykke.– Her er mye lett og god stemning,

latter og sang, men også gråt.Det hjelpepleieren ikke var forbe-

redt på, var at hun også ville fungeresom container.– Når de slapper godt av, kommer

alt fram; traumer fra krigsårene,gamle kjærlighetssorger, manglendelivsglede og mange andre sorger ogtap.

UTSIKT: Wenche Heske Edland har lagt vektpå at pasienten har mye pent å se på når haneller hun ligger i badekaret.

< SKAL DOKUMENTERE

Stokka sykehjem er Undervisingssyke-hjem i Helse Stavanger, med IngelinTestad som leder av seksjon for fag ogforskning. Hovedhensikten med under-visningssykehjem er å drive fag- og forsk-ningsarbeid innen eldreomsorg.– Spa-tilbudet blir ett av våre forsknings-prosjekt hvor vi vil gjennomføre en syste-matisk kartlegging og dokumentasjon aveffektene av spa-behandling, opplyserTestad.

<



Så nå har Wenche Heske Edlandbegynt å lese psykologi.– Jeg må det. Jeg får så mye påfyll

her at jeg må lære meg å håndtere det.Jeg kan ikke ta med meg alt hjem. Daville jeg ikke blitt gammel her.Det er heller ingen ulempe å øke

kompetansen enda mer på akkurat detå ta imot.– Jeg er veldig bevisst på at jeg kan

lytte, men ikke behandle. Jeg er ingenterapeut, og ser heller ikke for meg atjeg vil bli det.

Lindrer smerterHeske Edland syns det er altfor myestoppeklokke i eldreomsorgen.– Det er det absolutt ikke hos meg,

sier hun med tyngde.

Hjelpepleieren er overbevist om atopplevelsen av fullstendig ro og en-til-en kontakt i halvannen time, ikke baregjør godt, men også virker helende.God tid, god atmosfære og varmt vannkan både lindre smerter og dempeuro.– Vandrere er for eksempel mye

roligere enn ellers de dagene de harvært her, forteller hun.Dessverre har hun ikke timer nok til

at pasientene kan komme ukentlig.Men i sjeldne tilfeller gjør hun unntakog gir en pasient en time i uka over enperiode.– Vi hadde en kreftpasient med så

store smerter i hele kroppen at hun

knapt fikk sove på tross av store dosersmertestillende. Hun levde rett ogslett i et smertehelvete som vi andreikke kan forestille oss. Pleierne villegjerne at hun skulle komme hit for åse om det kunne hjelpe. Førstegangen hun sank ned i vannet, stirrethun bare vantro på meg. For smerteneforlot kroppen. Det var en fantastiskopplevelse for både meg og henne. Dajeg gikk innom henne sju timerseinere, satt hun fremdeles og stråltesom ei sol. Hun hadde ikke vært såbra på lenge.

Ikke alle vilEn del av de gamle vegrer seg mot åbade. Et par pasienter har ikke latt segovertale. Et par pasienter har forsøkt,men vil ikke gjøre det om igjen.– Når pleierne mener at en pasient

vil ha godt av å komme hit, men pasi-enten ikke vil oppi karet, kommerpasient og pleier sammen, fortellerHeske Edland.Da setter hun seg ned og prøver å få

kontakt og motivere pasienten.– Vi bruker aldri tvang. Som regel

oppnår jeg tillit, og pasienten blirtrygg på meg. Da går de med på åprøve. Og når de først har kommet segoppi karet, da er det gjort.

INGEN STOPPE-KLOKKE: På spa-rommet tar de dentida de har behovfor til både stell ogprat.

Gratis tilbudPasientene betaler ikke noe for åbade på spa-rommet ved Stokka syke-hjem. De som ønsker manikyr, beta-ler 50 kroner til dekning av utstyr ogforbruksartikler.

Wenche Heske Edland arbeider 50prosent på spa-rommet og 50prosent på en av sjukehjemmets sjuavdelinger.

PENE NEGLER: – Rene negler er viktig forhygienen, og jeg tar meg god tid for at pasien-ten skal komme ut herfra med velsteltehender, sier Wenche Heske Edland.



KURS

K U R S I F A G F O R B U N D E T

Fagforbundet Hordaland, Seksjon helse og sosial inviterer til fagdag

� Etikk, kommunikasjon og egenomsorgTid og sted: Auditoriet Haraldsplass sjukehus tirsdag 10. juni kl 10.30

� «Etikk mellom ideal og virkelighet»Helge Alsaker Solheim er cand. theol fra Universitetet i Oslo ogmaster of management fra BI, jobber som sykehusprest på Haralds-plass Diakonale Sykehus og er leder for Klinisk Etikk-komité sammested.

� «Livet før døden»Anne Marthe Ulvik er cand. theol fra Universitetet i Oslo, jobber somsykehusprest på Haraldsplass Diakonale Sykehus, med særlig ansvarfor Sunniva klinikk.

� «Omsorg for omsorgsarbeideren»Cecilie Thorsen er spesialist i klinisk psykologi og spesialist i arbeidmed avhengighetsvansker. Hun har bred erfaring med kurs og fore-dragsvirksomhet innen relasjonsutvikling, kommunikasjon ogsamlivsfeltet. Ved Senter for Livsmestring arbeider hun bla medforebyggende virksomhet og helsefremmende tiltak.

Målgruppe: Medarbeidere og mellomledere i alle typer organisasjoner

Pris: Gratis for medlemmer. Kr 500,- for ikke-medlemmer

Påmeldingsfrist: 27. maiPåmelding: http://www.kurs-hordaland.no eller tlf. 55 59 48 40

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00www.aftenskolen.no/trondheim • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Kosthold og livsstil• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Ambulansearbeider• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Fotterapeut• Ortopeditekniker• Helsesekretær• Tannhelsesekretær• Farmasitekniker• Hudpleier• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Barsel- og barnepleie• Eldreomsorg• Helseadministrasjon• Kreftomsorg• Psykisk helsearbeid• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

• Dagklasser • Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

Vil du bli

helsefagarbeider?Med praksis og nettstudier kan du bli helsefagarbeider via NKS. Kurset tar deg gjennom pensum ved hjelp av bøker, veiledningstekster, videoer og øvingsoppgaver.

Du kan velge mellom psykiskhelsearbeid, eldreomsorg eller rehabilitering. Alle er off. godkjente som fagskoleutdanninger av NOKUT.

Er du hjelpepleier med ønskeom en spesialisering?

Nyhet

www.nks.no

Kombiner jobb og utdanning– og start når du vil

http://www.fagbladet.no



Kjøkkenet til frivillighetssentralenfylles med herlig vaffellukt. Else Sand-aker er godt i gang med å steke femliter røre, og langbordet er dekket medstråmalt servise. Om kort tid kommerstavganggruppa tilbake fra en frossenskogstur, og da skal de få vafler ogkaffe å kose seg med. Også flere andreeldre, en del fra sykehjem og trygde-boliger, kommer hit hver tirsdag klok-ken elleve. Istedenfor å sitte alenehjemme hver for seg, møtes de for åbidra i det frivillige arbeidet ellerbenytte seg av tilbudet.Og tilbudet er bredt og åpent for

alle. På mandager er det veving heledagen, på onsdager er det strikkekafé.

Sentralen har kontinuerlig et prosjektsom heter Prosjekt åttiåringer, hvoreldre får informasjon om fallulykker,brannvern og hjelpemidler til daglig-livet. Med jevne mellomrom holdesdessuten ulike kurs, som for eksem-pel kurs i mobilbruk for eldre. Og påtirsdager har stavganggruppa fastformiddagstur.

Sightseeing i skogenElleve ivrige pensjonister med staverstrener over frossen åker og inn iØstfolds granskog. De går som regel ien times tid. Hver gang har deavstemning om hvor de skal gå, og idag skal de se på gamle husmanns-plasser og hytter i marka.– Det blir skikkelig sightseeing

dette, sier turgåer Elsa Olufsen idet degår inn i Gjerstad skog. Gjengenbegynte med stavgangen for fire årsiden, på initiativ fra frivillighetssen-tralen og pensjonistforeningen. Noenhar kommet og gått, men de fleste harvært med siden starten.

Sommerlig utfluktVarm vaffellukt ønsker stavgang-gruppa velkommen tilbake i sentra-lens kafé en time senere. Brukernebetaler femten kroner for kaffe ogvafler, og inntektene går til å arran-

Pensjonistene ved Skiptvet Frivillighetssentral har

skjønt at de er en ressurs også på eldre dager.Tekst: SUSANNE LUND JOHANSEN Foto: ERIK M. SUNDT

< FRIVILLIGHETSSENTRALER

• Skal være kontaktpunkt for mennesker,foreninger, lag og det offentlige.

• Skal være en lokalt forankret møteplass,åpen for alle som har lyst til å delta ifrivillig arbeid.

• Det er rundt 290 frivillighetssentraler iNorge.

• Den frivillige innsatsen (lag, organisa-sjoner, frivillighetssentraler ogliknende) tilsvarer 115.000 årsverk.

• Regjeringen ønsker å bedre vilkårenefor frivillighet, og 26 nye sentraler bleopprettet i 2007 i tråd med dette.

Der eldrehjelper eldre



gere en utflukt hver sommer. Sentra-len får også inntekter til utflukten vedå arrangere bingo på tirsdager etterkaffeslabberaset.Sist sommer gikk turen til et lys-

støperi i Moss. Året før var de i Rott-neros park i Värmland i Sverige.

LavbudsjettsbingoBingoen foregår i enkle former. Dagligleder Berit Kvisler sitter ved et bordmidt i rommet og snurrer på en trom-mel som plukker ut tallene. Fredensenker seg i lokalet mens deltakernemarkerer på kupongene sine.Premiene er husholdningsproduk-

ter som kjøkkenhåndklær, såpe, lys-pærer og skuresvamper. Deltakelsenskyldes heller ønske om sosialtsamvær og å støtte opp om frivillig-hetssentralen, enn å vinne storegevinster.

Still going strong95 år gamle Margit Målengstikker av med førstepre-mien. Hun er en trofasttilhenger av tirsdags-kafeen,og benytter seg for øvrig avtilbudet om å få tilkjørt

middag fra sentralen. Klokkentre alle hverdager kjører enfrivillig ut varm mat til de eldrei bygda, også på helligdagersom faller på hverdager. Arnt

Svartedal er en av de ti somsørger for dette. I en alder av 89 årkjører han hver torsdag ut middag tilMargit og 28 andre eldre. Ruta tarnesten tre timer i den spredt befol-kede bygda.– Så lenge jeg kommer meg rundt

med maten mens den er varm, er detingen grunn til å slutte. Det er artig åkunne gjøre nytte for seg, sier han.Arnt synes imidlertid det er synd at

han ikke har noe særlig tid til å pratemed dem han kommer til.

– Det er jo mange som skulle ønskeat vi kunne sitte ned litt.Arnt får kjøregodtgjørelse av kom-

munen – tre kroner per kilometer.Utover dette jobber han og holderbilen gratis.

Meningsfull arbeidsdagDaglig leder Berit Kvisler er medlemav Fagforbundet, og den eneste vedsentralen som er ansatt og lønnet.Berit jobbet i 15 år som renholder, førhun tok jobben på den nystartedefrivillighetssentralen for sju år siden.Hun har hodet fullt av planer forframtidige prosjekter. For eksempelprosjektet En å spise med, hvor eldrefår nettopp det som Arnt og de andrematkjørerne ikke har tid; en som sitterned og spiser middag med dem. Jevn-lige brannøvelser hvor eldre lærer åbruke brannslokkingsapparat er enannen idé. Et prosjekt for gjenbruk avmøbler en tredje.– Det er moro å drive med dette. Du

får aldri to dager som er like, sier hun.Berit forklarer at hun prøver å huke

tak i alle som trenger hjelp til å byggeet nettverk. Og om ikke alle hennesprosjekter lar seg gjennomføre, lykkeshun i alle fall med å skape møtermellom mennesker, og hjelpe demmed å hjelpe hverandre.

SPREK GJENG:I fire år harpensjonistene tattvare på bådekropp og sjel vedå gå stavgang oggjenoppdagegamle tomter.

FRIVILLIG: Daglig leder Berit Kvisler tar godt varepå Arnt Svartedal (89) som hver torsdag sørger forat 29 eldre får tilkjørt varm mat.



–BruksjarmenMange av Fagforbundets medlemmer blir utsatt for vold og trusler på arbeids-

plassene sine. – Skru på sjarmen, og bruk den som våpen mot bråkmakerne, er rådet

fra Olav Reseland og Maren Eline Kleiven fra Politihøgskolen.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

somvåpen



Legevakten i Oslo må ta imot ogforholde seg til mennesker med alt frastore psykiske problemer til enforstuet arm. Hjelpepleier BenteSchjelderupsen er en av dem sommøter pasientene først. Når hun harvakt i resepsjonen, er jobben hennes å

avklare situasjonen, forklare hva somskal skje og sluse pasientene videre isystemet slik at de får den hjelpen detrenger.

– Spesielt på kvelder og netter kanfolk være ruset og fulle, men jeg haregentlig aldri vært utsatt for episodersom jeg har opplevd som direktetruende, sier hun.

– Mitt inntrykk er at de aller flestesituasjoner løser seg hvis du behand-ler folk med forståelse og respekt.Godt humør hjelper også – hvis dubruker humoren med fornuft.

– Mange som kommer hit er engste-lige, enten fordi de er syke selv, ellerfordi de har med seg syke pårørende.Ofte opplever de ventetiden før de fårbehandling som lang, og det er i slikesituasjoner vi må bruke vår mennes-kekunnskap og erfaring på å roe demned, sier hun.

Legevakten har egne sikkerhetsvak-ter, og Schjelderupsen sier de gjør athun føler seg trygg når hun har vakteri resepsjonen.

– Vi er jo definert som et sted somskal kunne håndtere utagerende ogustabile mennesker. Derfor har visystemer og spesialpersonell fornettopp slike situasjoner. Det kan nokhøres mer skummelt ut å jobbe hersom hjelpepleier enn hva som faktisker tilfelle, sier Bente Schjelderupsen.

TrygghetsfølelseOlav Reseland og Maren Eline Kleivenfra Politihøgskolen mener det er viktigå forsøke å snu en negativ opplevelse

til noe positivt. De foreleste på et kursom vold og trusler som FagforbundetOslo arrangerte. Kurset hadde samletdeltakere fra mange forskjellige yrkes-grupper, fra trafikkbetjenter til ansattepå sosialkontor. Felles for deltakernevar at de ønsket å vite mer om hvor-dan de skulle håndtere vanskelige ogtruende situasjoner, og ikke minsthvordan det er mulig å forebygge atbrukere og klienter blir truende ogvoldelige.

– Det er viktig å ha rutiner på hvor-dan eventuelle konfliktsituasjoner skalhåndteres. Det er også viktig å bruketid på å evaluere episoder, slik at ruti-nene hele tiden forbedres, sier Rese-land og Kleiven.

– Bruk avviksmeldinger aktivt.Dokumentasjon og rutiner gir deansatte en trygghetsfølelse som gjør atde kan mestre vanskeligere situasjo-ner mye bedre enn de klarer hvis deframstår som usikre.

Skal vinne situasjonenHovedtyngden av kurset handlet om åredusere muligheten for konfliktereller farlige situasjoner.

– Nesten alle løsninger handler omkommunikasjon. Hvis du klarer å viseat du har respekt for et annetmenneske, og at du forsøker å settedeg inn i hans eller hennes situasjon,så vil du klare å håndtere det meste,sier Olav Reseland.

– Bruk sjarmen, det er ikke galt åflørte litt. Maren Eline Kleiven define-rer en god flørter som en person som

Vold mot offentlig tjenestemannVold mot offentlig ansatte som gjør en tjenestehandling, straffes strengt, ogdet gir automatisk ubetinget fengsel. Både Olav Reseland og Maren ElineKleiven oppfordrer alle til å anmelde vold og trusler de blir utsatt for, i tilleggtil å skrive avviksmeldinger. De understreker at det er viktig å legge vekt på atde utførte en tjenestehandling i anmeldelsen.

<

TRYGT: Legevakten i Oslo har systemer ogpersonell for å håndtere truende personer.– Det er ikke så skummelt å jobbe i resepsjonensom det kanskje kan høres ut som, sier hjelpe-pleier Bente Schjeldrupsen.



får andre til å føle seg trygge og sjar-merende.

– Folk som opptrer aggressivt ogtruende, er gjerne ofte selv redde ogsinte. Hvis du klarer å få dem til å føleseg tryggere, vil de som regel roe seg –i alle fall såpass at det går an å snakkefornuftig sammen, og da er du alleredekommet langt i å løse situasjonen.

– Prøv å være til stede i situasjonen,bruk litt tid, og gi gjerne et kompli-ment til den andre. Det finnes alltidnoe pent du kan si til en annen. Menhusk: Det må være ærlig. Du blir fortavslørt hvis du har sagt noe du ikkemener, sier Kleiven.

– Humor kan også være et middelsom får folk til å slappe av og roe segned. Men si for all del ikke noe som

kan virke respektløst eller sårende. Dahar du gjort det ti ganger verre for degselv.

– Min hovedregel er at du skalbehandle folk slik du ønsker at dinenærmeste skal bli behandlet av andre.Du skal vinne situasjonen, ikke disku-sjonen, sier Kleiven.

Ikke lov mer enn du kan holde– Du kan ikke både snakke og lytte påen gang. En som snakker hele tiden erofte en dårlig lytter, mener Olav Rese-land.

– Gi heller folk litt tid, slik at de fårtømt seg. Vis at du hører etter og erinteressert i det de sier. Da forsvinnerofte mye av aggresjonen de har byggetopp.

– Samtidig er det viktig å være tyde-lig. Det er din jobb å forsøke åoppklare vrangforestillinger ellermisforståelser. Lov aldri mer enn duhar mulighet til å holde. Det finnesikke noe så frustrerende som å fåbeskjed om noe som etterpå viser segikke å være riktig. Da har du bare skaf-fet deg et enda større problem, sierReseland.

Han anbefaler også at du gir infor-masjon om videre saksgang, eller hjel-per folk videre i systemet med sakenved å fortelle dem hvordan de skal gåfram. Hvis det er mulig, bør duavslutte samtalen på en hyggeligmåte, gjerne med et håndtrykk ellerliknende.

Bente Schjelderupsen mener kursetvar nyttig, selv om hun kjente en delav rådene fra før, og har samlet en goddel erfaring gjennom en lang yrkes-karriere.

– Men kurset fikk meg til å systema-tisere mange av erfaringene mine, ogdet var svært nyttig, sier hun.

Gode råd om vanskelige møterKontaktetablering:• Forsøk å framstå som trygg og en folk kan ha tillit til.• Vis respekt for den andre, tenk over kulturforskjeller og andre forhold

som kan ha betydning for hva du sier.• Presenter deg ordentlig.• Håndhils hvis det er naturlig å gjøre det.

Møtet:• Vis forståelse og empati uten å love noe du ikke kan holde.• Forklar hva som skal skje.• Vær tålmodig. Hold ditt eget temperament i sjakk.• Ha øyekontakt uten å stirre.

• Vær bevisst på kroppsspråket ditt. Vær en aktiv lytter, og er ikke noe

stort og omfattende problem, men det vis at du er interessert.• Det kan det løse opp stemningen å snakke om noe annet enn selve

saken. Du kan godt være åpen og personlig, men aldri privat.

Avslutning:• Tilstreb et godt sisteinntrykk.• Ikke gi noen forventninger som ikke kan oppfylles.• Gi informasjon om videre behandling.• Hvis dere er på et kontor, følg den andre ut.• Avslutt med et håndtrykk.

TÅLMODIGHET OG RESPEKT: – Hvis du viserat du forsøker å sette deg inn i andres situa-sjon, vil du klare å håndtere mange vanskeligesituasjoner, mener Olav Reseland og MarenEline Kleiven fra Politihøgskolen.



Ergogrip-bøylen-et funn for sykehjem

Letter stell for pleier

Stimulerer beboere til aktivitet

Gir støtte og hjelp når beboer reiser seg

Kan påmonteres ulike typer vasker

Utviklet i samarbeid med pleiere på sykehjem

Utprøvd på sykehjem i Bergen og Trondheim

Styrketestet av Sintef/Byggforsk

Tilpasset universell utforming

For nærmere informasjon, se vår webside:

www.ergogrip.no, eller ta kontakt med

Aase Rokne

mob: 92 20 93 99

[email protected]

Bibba Benum

mob: 90 95 21 63

[email protected]

Både Fagforbundet og Syke-pleierforbundet rister på hodetav Høyre-forslaget om å satsemer på privatpraktiserende syke-pleiere og hjelpepleiere for å fåopp lønnsnivået.

Det er Høyres kvinnepolitiske leder,Linda Cathrine Hofstad Helleland,som tar til orde for privatpraktise-rende sykepleiere og hjelpepleiere.I boka «Et samfunn med mangfoldog maktspredning», argumentererhun med at dette vil øke konkur-ransen og dermed få opp lønns-nivået i omsorgsyrkene.– Den rødgrønne regjeringen

sitter og ser på at kvinner blir sattutenfor ved at kommunene ikkeåpner for private tjenester. Samtidighar leger og tannleger alltid hattmuligheten til å drive privat praksis,sier Høyre-politikeren.Ingen av de største fagforbun-

dene i omsorgssektoren har noen

tro på Høyre-politikerens oppskriftfor likelønn:– Det viktigste er å ha gode

offentlige tjenester som alle kanbenytte seg av. Med et privatsystem kan vi forestille oss atøkonomien din avgjør om du harråd til helsetjenester, sier lederKjellfrid T. Blakstad i Seksjon helseog sosial i Fagforbundet, i enkommentar til VG.– Konkurransen er der allerede.

Vi mangler vanvittig mye helseper-sonell i årene som kommer.Også Lisbeth Normann i Syke-

pleierforbundet vender tommelenned for forslaget:– Det er fiffig av Høyre å sette

dette i sammenheng med likelønn.Vi vet fra før hva som skaper lønns-forskjeller. Kvinnedominerteomsorgsyrker blir ikke verdsatt.Dette vil ikke endre seg om noendriver privat, sier Normann til VG.

Tekst: EINAR FJELLVIK

Alle ansatte i landets helse-foretak beholder sinpensjonsordning fram til2010. Gravide med risikofyltarbeid får utvidet rett tillønnet permisjon. Et nyttutvalg skal kartlegge ogvurdere erstatning foryrkesskade når ansatte blirutsatt for vold.

Dette er klart etter at forhand-lingene om de sosialebestemmelsene i Spekter-Helse ble avsluttet.Det er enighet om å fryse

bestemmelsene ompensjonsforhold som deansatte har i dag. Parteneavventer hva som skjer videremed avtalefestet pensjon(AFP) og eventuelt tjeneste-pensjonene i stats- og

kommuneoppgjøret. Resulta-tet får betydning for sykehu-sansatte som har tatt medseg tidligere medlemskap iStatens pensjonskasse, KLPeller andre pensjonsord-ninger ved overgangen tilhelseforetakene som i daghører inn under Spekter.

Styrket permisjonsrettGravide arbeidstakere medrisikofylt arbeid skal beholdefull lønn hvis hun blir over-ført til annet arbeid. Dersomarbeidet ikke kan tilretteleg-ges på en slik måte at det ermulig med omplassering, harhun utvidet rett til permisjonmed lønn fra det tidspunkthun går ut i permisjon, ogfram til hun får foreldre-penger.

Homofile og lesbiske somhar foreldrerett og dagligomsorg for barn i førsteleveår, har rett til permisjonmed full lønn i tolv månedernår arbeidstakeren har rett tilstønad etter folketrygdloven.

Vil forebygge voldPartene er opptatt av øktfokus på skader etter vold frapasient, klient, bruker ellerdennes pårørende i arbeidsti-den og på fritiden.Før 1. september i år skal

det etableres et partssam-mensatt utvalg som skal kart-legge omfanget av slikeskader og fremme forslag tiltiltak som kan forebygge oghåndtere konsekvensene.

Tekst:MONICA SCHANCHE

Enige om sosiale bestemmelser

Nei til privat omsorg

BEDRE SIKRET: Forhandlingene om sosiale bestemmelseri Spekter-Helse har gitt blant annet gravide ansatteutvidete rettigheter.



http://www.fagbladet.no


STILLINGSMARKEDET

www.oslo.kommune.no

Oslo kommuneBydel Bjerke

Økern omsorgsbolig

Boliger består av 24 omsorgsleiligheter i Økernveien 149, oger et boligtilbud for eldre med behov for en tilrettelagt bolig,tilgjengelig personal og hjelp til pleie og omsorg. Personaletutfører hjemmetjenester som hjemmesykepleie og praktiskbistand.

Hjelpepleier Natt 65,20%Utlysningsnr.: 0144981. Ltr. 21-31. Fast stilling på natt65,20% f.o.m. 23.06.2008. Turnus med arbeid hver 3. helg.23,15 timer pr. uke.

Stillingskrav• Autorisert hjelpepleier / Autorisert omsorgsarbeider• Erfaring som utøvende hjelpepleier eller omsorgsarbeider • Erfaring fra eldreomsorg og hjemmetjenester• Har faglig interesse og engasjement• Er positiv, fleksibel og har gode samarbeidsevner• Er ansvarsbevisst og jobber selvstendig• Grunnleggende datakunnskaper

Personlig egnethet vektlegges.Kjennskap til omsorgsprogrammet Gerica vil være en fordel.Opplæring i vil bli gitt.

Kontaktperson: Liv Jorun Kvam, avd.spl. tlf. 23 17 20 66/61.

Søknad sendes til: Økern omsorgsboliger v/Avd.sykepleier,Økernveien 149, 0580 Oslo.

Søknadsfrist: 02.06.2008

Bydel BjerkeErich Mogensøns vei 38, 0594 Oslo

Personlige assistent – helger og ferier Mann på 61 år bosatt i Oslo har personlige assistenter døgnet rundt.Pga meget omfattende fysisk funksjonsnedsettelse har jeg behov forhjelp til alle praktiske gjøremål. Jeg kommuniserer ved hjelp avøyebevegelser. Jeg er glad i å bli lest for og i å høre på radio. Jeg fårintravenøs ernæring og har trachealkanyle. Meget hyggelig arbeids-miljø med nært samarbeid med hjemmesykepleien. Jeg søker nå vika-rer fra midten av juli til midten av september. Jeg søker også helgeas-sistent (ca en helg pr måned) og tilkallingsassistenter ved sykdom.Arbeidstid: dag, kveld og noe natt, men med mulighet for å gi utrykkfor ønske om bestemte arbeidstider. Helsefaglig utdanning eller prak-sis er en fordel, men intet krav. Stillingen passer godt for studenter ogspreke pensjonister. Gode norskkunnskaper er nødvendig. Omfattendeopplæring vil bli gitt. Arbeidsgiver vil være ULOBA.

Nærmere opplysninger om stillingene på tel 99 72 67 31. Søknad med CV og referanser sendes min kone på [email protected] Bjerke, Tennisveien 28 b, 0777 Oslo snarest.

HJELPEPLEIER/OMSORGSARBEIDER• 100% i turnus dag/aften• 50% stillinger natt

Nordberghjemmet har et godt fagmiljø med tilnærmet alle stillingerbesatt med fagutdannet personale. Det gis muligheter for kreativitet ognytenkning i et godt arbeidsmiljø.

Personlig egnethet vektlegges til stillingene.

Vi kan tilby:

• Et nytt og moderne sykehjem• Spennende og utfordrende stillinger• Utleieleilighet i tilknytning til sykehjemmet

Tiltredelse etter avtale.

Ansettelsesvilkår i henhold til tariffområdet HSH. Pensjonsordning i KLP.

For nærmere opplysninger kontakt: Else Nysæther Heyning. Tlf.: 22701200

Søknad med attester og CV sendes Nordberghjemmet, Carl Kjelsensvei23C, 0860 Oslo. E-mail adr. [email protected]

Søknadsfrist: 9. juni 2008.

Nordberghjemmet er et moderne somatisk sykehjem eiet av en stiftelse tilknyttetNordberg menighet. Sykehjemmet har 66 beboere og 21 dagsenterplasser. Syke-hjemmet består av tre avdelinger med 22 beboere i hver avdeling. Avdelingene erinndelt i tre mindre enheter med 7 eller 8 beboere pr. enhet. Alle beboerne har storeenerom med bad og toalett. Nordberghjemmet har som mål å være et sted hvor manser hverandre som likeverdige, og sammen skaper en meningsfull hverdag, hvor livs-kvalitet står i fokus.Vi på Nordberghjemmet er selvfølgelig stolte av arbeidsplassenvår – de flotte lokalene, de vakre omgivelsene og alle fasilitetene vi kan tilby.

NORDBERGHJEMMET

Sosial- og helsedepartementet harsendt ut et høringsbrev om fellessambandsreglement for nødeta-tene. Seksjon samferdsel og teknisker positiv til et slikt felles reglement.Forutsetningen er at det blir syste-

matisk evaluert og tilpasset gjel-dende rutiner.Etter seksjonens mening kan et

felles reglement bidra til enklererutiner og bedre samkjøring av ruti-ner enn i dag. PF

Ja til felles sambandsreglement



STILLINGSMARKEDET

Solgården i Villajoyosa på den spanske Costa Blanca-kysten utvikler et nytt rehabiliteringssenter i samarbeid medCathinka Guldberg-senteret. Kombinasjonen av et førsteklasses behandlingstilbud, motiverte medarbeidere ogsjenerøse omgivelser skal gi våre gjester næring til livet.

NYTT OG ATTRAKTIVT REHABILITERINGSSENTERVED MIDDELHAVET

Ønsker du å være med? Vi søker:

HJELPEPLEIERE (100 % OG REDUSERTE STILLINGER)HJELPEPLEIERE NATT (87 % STILLINGER)Det skal anse� es inntil 8 hjelpepleiere på dag/a� en/helg,og 2 hjelpepleiere på na� .

Vi legger vekt på erfaring fra tilsvarende stilling og personlig egnethet. Du er en selvstendig, fl eksibel, nytenkende, struk-turert og samarbeidsorientert leder. Det er en fordel om du behersker spansk muntlig.

Stillingen ønskes besa� fra 1. oktober d.å.

Vi tilbyr:- En spennende jobb der du får ta del i etableringen av et ny� senter- Et arbeidsmiljø preget av arbeidsglede, overskudd og oversiktlighet- Gode betingelser basert på spanske lover og avtaler- Gode fritidsmuligheter med hensyn til sport, frilu� sliv og andre aktiviteter

Ta gjerne kontakt med daglig leder Rune Helmersen påtelefon 0047 988 59790 eller 0034 686 181573, eller på mail til [email protected].

Se også: www.cathinka.no

Søknad med CV, referanser og relevante a� estkopiersendes til:Cathinka Guldberg-senteretv/Rune HelmersenLovisenberggt. 7B0456 Oslo

Søknadsfristen er 14 dager fra utlysning.


Det er andakt i daglegstova, og allebebuarane blir henta inn for å veremed. Slik er det også når det er kon-sert eller bingo på sjukeheimen. Deter ikkje så mykje som skjer her, såpleiarane reknar med at alle vil ta del idet som går føre seg. Det er ikkje eingong naudsynt å spørje den einskildebebuaren.Slik var det i alle fall mange stader

før i tida. Også på Masfjorden sjuke-heim i Hordaland.– I dag har det vorte sjølvsagt å in-

vitere og spørje kva dei ynskjer, fortelHelga Irene Ellingsen, sjukepleiar ogleiar på pleieavdelinga.

Individ på institusjonMalin D. Steine, også sjukepleiar påpleieavdelinga, understrekar at bebua-

rane har levd ulike liv før dei flyttainn på sjukeheimen.– Det som er felles for dei som

bur her, er at dei treng hjelp i ulikgrad. Utanom det er bebuarane likeulike som deg og meg. Nokon harvore vande med mykje folk rundtseg og har levd eit svært sosialt liv.Andre har for det meste vore åleine.Dei som ynskjer det, må difor få


Fleksible og medvitne tilsette kan gje individuell omsorg sjølv om dei arbeider i

eit system. Bebuarane har det til felles at dei treng hjelp. Elles er dei svært ulike,

og må få leve ulikt.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

Stjernestunderpå sjukeheimen



vere på rommet sitt sjølv om det skjernoko på fellesstova.

Må vite om livet førLaila Reknes, hjelpepleiar og assiste-rande leiar på Nystova, demensavde-linga ved sjukeheimen, minner om atdet ikkje alltid er opplagt kva bebua-ren eigentleg vil.– Det er greitt nok med dei som kan

gje beskjed om kva dei ynskjer. Menme har og bebuarar som av ulikegrunnar ikkje kan fortelje oss kva deiynskjer og vil, seier ho.– Då må me handle ut frå den

kjennskapen me har til bebuaren fråfør og det pårørande kan fortelje oss.

Dei tre pleiarane er samde om at deter viktig at dei veit mest mogleg omlivet til bebuaren før han flytta inn påsjukeheimen.– Me prøver å nytte dei ressursane

bebuarane har. Ei er til dømes flink tilå lese, og les ofte høgt for dei andre.Ein annan er gamal felespelar. Nårhan spelar for dei andre, vert godeminnar henta fram. Det hadde knapthendt om me ikkje hadde kjent tilinteressene bebuarane har dyrka førdei kjem hit.

Fem stjernerLeiinga og dei tilsette ved Masfjordensjukeheim har på kort tid gjort mykjefor å auke eige medvit og sjukehei-men sitt omdøme.Det var for tre–fire år sidan at sjuke-

heimen var offer for økonomiske kutt.Media sette søkjelyset på sjukehei-men, og dei tilsette kjende seg ikkjeatt i det negative biletet som vart skaptav arbeidsplassen deira.Dei måtte gjere noko, mellom anna

av omsyn til rekrutteringa. Det vartsett ned ei prosjektgruppe. Leiing, til-sette og tillitsvalde i prosjektgruppa letseg alle inspirere av alt frå reisebrosjy-rar til forsking om livskvalitet.– Me vart fort samde om at arbeids-

plassen vår skulle bli ein femstjernessjukeheim, fortel pleiarane.

Fond for opplevingarFor å gjere sjukeheimen til ein fem-stjerners bustad, oppretta dei eit opp-levingsfond. Fondet vert fylt med opp-levingar av gode stunder skapt i sam-spel mellom pleiar og bebuar – det deipå Masfjorden sjukeheim har døyptfor stjernestunder.– I opplevingsfondet plasserar me

gode opplevingar som fell utanfor denordinære drifta, og opplevingar som erbaserte på individuelle ynskje, fortelHelga Irene Ellingsen.Slike opplevingar kan til dømes vere

ein biltur til kjende og kjære traktereller vitjing av grava til ektefellen.Men ei stjernestund treng ikkje vere eistor utflukt. Det kan også vere massa-sje, fotterapi, høgtlesing, ein tur i

Å ha, å elske og å vere– Me baserer oss på Erik Allard si forsking kring livskvalitet, fortel Ørnulf Lillestøl,kommunalsjef i Masfjorden kommune og leiar for Prosjekt Stjernestunder.Den finsksvenske sosiologen meiner at vilkåra for høg livskvalitet er at ein person

har naudsynt med materielle godar, og at han har gode relasjonar til andre menneske.Den tredje dimensjonen, å vere, omfattar mellom anna identitet, kontroll over eige livog kva for funksjon ein har for andre personar.– Å vere inneber at ein bebuar eller pasient ikkje skal vere eit nummer eller ein

diagnose. Me skal tvert imot prøve å leggje til rette for at han eller ho får halde påidentiteten, sjølvkjensla og høve til framleis å dyrke interessene sine og bruke ressur-sane sine, forklarer Lillestøl.

< STJERNESTUND

Dei tilsette ved Masfjorden sjukeheimdefinerer stjernestund slik:Kjenslegmessige, intellektuelle og kultu-relle opplevingar som gjev glede, inspira-sjon, tryggleik, meistring og velvere.Ei stjernestund for bebuaren er også eistjernestund for pleiaren. Det er situasjo-nar som inneber at ingen av dei kanbytast ut. Situasjonen påverkar sjølv-kjensla og betrar omdøme og respekt.

<

BAKKAR OG BERG: Sansehagen er delvis tilpassabrukarar av rullator og rullestol. Men dei som framleiskan klatre, kan ta seg opp i fjellsida. Malin Steine hjelpertil om Bergit Matre vil prøve seg.


sansehagen eller ein hyggjeleg sam-tale. Men dei fleste, og kanskje viktig-aste innskota i opplevingsfondet, ergode stunder i kvardagen, i samhand-ling rundt stell og måltid.

Verdigheit– Me skal leggje til rette for at bebua-rane i størst mogleg mon får haldefast ved den identiteten dei har bygdopp før dei kom hit, seier LailaReknes.– Det biletet dei har ynskt å skape

av seg sjølve, er det vår oppgåve å opp-retthalde når dei sjølv ikkje lengerklarer det åleine, meiner ho.Som eitt døme nemner ho at den

generasjonen som no bur på sjuke-heimen, pynta seg på sundagen.– Også her skal dei ha på seg sun-

dagskjole. Det handlar om å framleis

vere verdt noko. Me kan ikkje kle dei ijoggedress av di det er lett for oss.

RefleksjonAlle tilsette ved Masfjorden sjukeheimer vande med felles refleksjon. Spørs-mål om kva som er klokt og mindreklokt, rett og gale dukkar ofte opp. Deigjer seg til dømes mange tankar omnår det er rett å fjerne ein bebuar frådet offentlege rom, og kva som skal tilfor at det er betre at han får vere dersjølv om han ikkje nett oppfører segslik han gjorde i yngre dagar.– Målet er at alle tilsette er med-

vetne om sine eigne haldningar, og atalle her kan reflektere saman medkollegaene sine, seier Helga IreneEllingsen.Ho legg til at dei alle må kunne sjå

kritisk på seg sjølve. Dessutan forven-

tar dei at alle kan korrigere kvarandrepå ein god måte.– Og ikkje minst: Me må aldri

gløyme å rapportere til kvarandre omdei gode stundene.

RomslegMasfjorden sjukeheim har mindreøkonomiske ressursar å rutte medenn dei fleste, og leiar med ansvar forøkonomi og personale tek del i dendaglege aktiviteten på avdelinga. Tilgjengjeld er administrasjonen roms-leg når det gjeld ymse fristar.– Me er samde om at det er vikti-

gare å dekke behova til bebuarane ennå overhalde fristar for diverse rappor-tar, seier Ørnulf Lillestøl, kommunal-sjef i Masfjord kommune. Han tykkjerdet er greitt at dei tilsette nedpriori-terer kontorarbeidet, men pleiaraneunderstrekar at det ikkje gjeld altpapirarbeid. Det gjeld til dømes ikkjeavviksmeldingar.– Der er me nøye. Men hadde me

fått fleire pengar, er vi ikkje sikre påom berre papirarbeidet hadde blitt pri-oritert. Det ville nok heller vorte fleireturar og meir kaffi saman med bebua-rane.


Den nye sjukeheimen vart opna i 2001. Frå2002 til 2004 vart sjukeheimen råka av kraftigereduksjonar i budsjettet. I 2005 kosta kvarsjukeheimsplass i Masfjorden 460.000 kroner.Det var lågast i Nordhordland.Masfjorden sjukeheim har ein pleieavdeling

med 18 langtidsplassar og 4 korttidsplassar.Nystova, som er tilpassa bebuarar med eindemenssjukdom, har 9 plassar. Pleieavdelingahar 13 årsverk, Nystova har 10.For å betre omdøme og auke rekrutteringa til

sjukeheimen, har Masfjorden kommune tatt

initiativ til å lage ein film som viser korleis deter å bu og arbeide ved Masfjorden sjukeheim.Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial-

og helsedirektoratet har støtta prosjektet medtil saman 750.000 kroner. Det lokale filmselska-pet Corax har laga ein kort dokumentar omprosjekt Stjernestunder. Filmen skal synleggjereverdiane som ligg til grunn for prosjektet.

ULIKE HEILE LIVET: Alvhild Midtbø legg seg gjernenedpå i fellesrommet. For andre ville det ha vore eitbrot med stilen, meiner Helga Irene Ellingsen.

GRATIS: Godehaldningar kostaringen ting, meinerHelga Irene Elling-sen, Laila Reknes,Malin Steine ogØrnulf Lillestøl.

Masfjorden sjukeheim



Ny katalog...kommer snart!Den splitter nye katalogen vår er snart klar for utsendelse. Friskere og stiligere arbeidstøy enn noen gang før!

Forhåndsbestill i dag!GRATIS KATALOGwww.Health-Workers.comTtel 33 48 60 50.

Nye sommerfargerMange nye modeller og farger er ankommet. Denne sommeren er det sjokoladefargen som gjelder.

Tunikaer fra

kr 299,-Bukser fra

kr 299,-

Bestill på www.Health-Workers.comOrdretelefon 33 48 60 50

FB20

08-0

5N

R4

Ved Stavanger Universitetssyke-hus er det bred enighet om atdet trengs både helsefagarbei-dere og sykepleiere på avdeling-ene. Nå satser sykehuset på 25nye helsefagarbeiderlærlinger.

På Stavanger Universitetssykehus(SUS) har det nye helsearbeiderfa-get hatt en langvarig og trangfødsel, men nå er en ny fase iemning: 25 helsefaglærlinger star-ter i august, og 23 av disse harallerede skrevet kontrakt med SUS.Beslutningen om å ta inn

lærlinger kom som et resultat avavgangstallenes soleklare tale,forteller praksisveileder ved SUS,Inga Landsvik, som har vært endrivkraft for å ta inn lærlinger.

VerdiskapningSelv om det har vært en langprosess, er det i dag bred enighetom behovet for de nye lærlingenepå SUS.– Det er full enighet fra høyeste

hold og hele veien gjennom syste-met om at vi trenger to yrkesgrup-per på en sykehusavdeling.– I tillegg ser vi at det vil bli noe

helt annet å ansette egne lærlingerenn å ha elever som bare er innom

noen uker. Nå blir det en annen ro,og en verdiskapning jeg er heltsikker på at vi får resultater av, sierLandsvik.

InstruktøropplæringDe nye lærlingene starter med etfire ukers introduksjonskurs før defor alvor går i gang med opplæ-ringen på ulike avdelinger. Deretterlegges det til rette for individuellelæreløp, og også samarbeid medkommunene i regionen slik atsamtlige læringsmål i opplærings-planen blir ivaretatt.Hele lærlingtilskuddet kanalise-

res til SUS’ opplæringskontor somhar ansvar for det pedagogiskeopplegget for lærlingene gjennomhele læretiden, og også for instruk-tøropplæringen. Rogaland fylkes-kommune har i samarbeid medUniversitetet i Stavanger lagt oppet instruktørkurs, veiledning i prak-sis, som gir 15 studiepoeng.– Den første av tre samlinger blir

i slutten av mai, med 15 deltakerefra SUS. De som tar imot lærling-ene hos oss skal vite hva de holderpå med, sier Inga Landsvik.Mer informasjon om helsearbeider-faget på www.helsefagarbeider.org

Tekst: SIDSEL HJELME

Trenger ogsåhelsefagarbeidere



TOR-JOHAN EKELANDProfessor, dr. philos, avd. for

samfunnsfag – sosialfag,

Høgskulen i Volda

Fokus-forfattaren er kritisktil marknadstenkinga ogeffektivitetsmålinga innanhelse og omsorg. Det førertil eit sjølvoppteke byrå-kratisk system der bruka-rane opplever seg somobjekt: kartlagde, men ikkjetekne på alvor.

FOKUS

< Kva ereffektivt?

Tolmod, stabilitet, kontinuitet – og tru, håp og kjærleik. Innan helse og

omsorg kan det gode resultatet berre omtalast med ord somminner lite

om effektivitetsretorikken.

SIDAN SLUTTEN av nittitalethar spørsmål om effektivitet og«what works» spreidd seg tilmest alle praksisfelt innanvelferdsstaten. Alle spring ettersvara. Få stiller spørsmål vedspørsmåla.Det er skapt inntrykk av at vi

er ved år null – at ein tidlegareikkje brydde seg stort, at legenikkje var interessert i ombehandlinga var vellukka, atsosialarbeidaren ikkje følgdeopp klienten sin, at fagfolka ibarnevernet var likesæle til omjobben dei gjorde var god ellerdårleg.

UNDERSØKER EIN NÆRARE,handlar det ikkje så mykje om eigenuin interesse for kvalitet.Heller ikkje den gamle og alltidnødvendige drøftinga av tilhøvetmellom kunnskap og praksis.Eigentleg handlar det ikkje såmykje om det gode resultatheller – om du og brukaren ernøgde eller ikkje. Det er nemlegikkje nok at du stoler på di eigaeller fagmiljøet si dømmekraft.Du skal ikkje tru det før du hardokumentert det! Det viktigasteer med andre ord ikkje resultataog dei impliserte si oppleving av

godt eller dårleg, men at resul-tata er målt og dokumentert.Mange trur at dette er samesaka, men det er det slett ikkje.

For det første byggjer dei nyedokumentasjonskrava på mistil-lit (vi vil ikkje tru det før vi harsett det).For det andre er systema laga

slik at dei som ikkje kan det(byråkratiet) skal kunne over-vake dei som kan det (fagfolka).For det tredje skal dokumenta-

sjonen kunne kvantifiserast. Ognår det viktigaste ikkje lar segkvantifisere (slik det ofte er ikompliserte verksemder), blir

det som lar seg kvantifisere,viktig. Dermed oppstår verdaseldste organisasjonsproblem:målforskyving (middel blir mål).Sjansane stig for at aktørane

blir meir oppteken av dokumen-tasjonen enn av realitetane –eller å gjere ting rett framforgodt. Dei som har vore til fastle-gen sin i det siste har kan hende

lagt merke til at ho ser meir idatamaskina enn på deg; ho ernemleg pålagt å dokumentereom at ho har informert deg.For det fjerde skal dokumenta-

sjonen tene som effektivitetsin-dikatorar slik at ein kan saman-likne kven som er effektive ogkven som ikkje er det (bench-marking), og i ein del sektorarkan ein med dokumentasjons-poenga i handa veksle dei inn ipengar frå staten (innsatsstyrtfinansiering). Dei nye styrings-logikkane i velferdsstaten byggernemleg på den ideologiske over-tydinga at skaper ein konkur-

ranse mellom aktørane oglønnar dei flinke, vil effektivitetog kvalitet kome av seg sjølv.Problemet er at denne «struktu-relle atferdsterapien» verkar,men verkar den etter føremålet?

EIT PROBLEM er at knefalletfor effektivitetsretorikken lettfører til at andre viktige spørs-

«Evidensbasert praksis skaper illusjonen om at

denne finst – at det på mest alle verksemds-

område er mogleg å utvikle medikament.»



FOKUS

mål kjem i bakgrunnen. Kvarkjem vår tids problem ifrå?Kvifor får fleire unge trøbbel?Kanskje sosialiseringa er for liteeffektiv? Kan det nye språket omproduksjon og effektivitetnyttast på kva som helst utan atinnhaldet tek skade på si sjel?Kva med effektiv omsorg?Arbeider vi i psykisk helse-

vern, rusomsorga eller barne-vernet veit vi at det gode resultatberre kan omtalast med ord som

minner lite om effektivitetsreto-rikken: tolmod, stabilitet, konti-nuitet – og tru, håp og kjærleikfor den del. Og effektivt på kortsikt treng på ingen måte væregodt på lang sikt – og særleglang sikt har ikkje dei bedrifts-økonomiske driftsmodellane.Det er i ferd med å bli ei ulukkefor oss alle. Og verkar i forholdtil kva? Måla for praksisutøving ivelferdsstaten er sjeldan ein-tydige. Om Bjarne Håkon

Hanssen sin politikk får folkopp om morgonen, eller ompsykofarmaka kan redusereatferdsproblem hos barn ogunge, er dessutan ikkje tekniskespørsmål. Dei er moralske.

MEDISINEN for moderniseringav offentleg sektor har lengevore økonomisk effektiviseringgjennom resultatstyring ogresultatfinansiering kopla motmarknadsmekanismar. Vi skal

alle konkurrere for å bli flinkara,og pasientar og brukarar er blittkundar. Denne situasjonenaukar presset på «produksjons-teknologien», eller den rettearbeidsmetoden. Det nyekonseptet «evidensbasert prak-sis» skaper illusjonen om atdenne finst – at det på mest alleverksemdsområde er mogleg åutvikle «medikament» ettermønster av medisinen. I så faller det også grunnlag for rasjona-lisering, og «produksjonen» børlogisk sett standardiserast.Moderniseringa skaper ei til-

takande byråkratisering ogumyndiggjering av høgt utdannaarbeidskraft. Deira autonomi(og ansvar) til å individualiserebehandling og skape skreddar-saum blir svekt. Paradokset er atdette skjer samstundes somretorikken (og lovgjevinga)nettopp framhevar og legg vektpå brukarmedverknad og indivi-duell tilpassing av tilbod ogtenester.Denne nye situasjonen føreset

enorme mengder med data, ogeit veksande byråkrati for åhandtere det målte. Sjeldan tekein seg bryet med å måle kost-nadane ved å måle. Men der erog andre sider. Nokon skalsamle inn desse data. Det tektida og merksemda til fagfolka.Resultatet blir som forventa:systemet blir enno meir sjølv-oppteke, og brukarane oppleverseg som objekt: kartlagde, menikkje tekne på alvor. Det ertruleg neppe utan grunn at deifleste verksemder i denne sek-toren pyntar seg med følgjandeoppsiktsvekkjande «forretnings-ide»: Brukaren i sentrum! Dettyder på at ikkje alt står bra til.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com



1. mai trådte den nye forskriften forhåndtering av legemidler i kraft. Enviktig endring er at ansvaret forlegemiddelhåndtering er overførtfra lege til virksomhetsleder. Detbetyr at virksomhetslederne heret-ter bestemmer hvem som skal deleut medisiner.– Fagforbundet har lenge ventet

på den nye forskriften, og vi støtter

endringene, sier Kjellfrid Blakstad,leder for SHS. Hun mener den villegge til rette for økt kvalitet pålegemiddelhåndteringen.– De som skal dele ut medisiner,

må ha tilstrekkelig kompetanse tildet, sier Blakstad. Hun oppfordreralle medlemmer til å kreve opplæ-ring dersom de føler behov for det.

KES

Kvalitet i kommuneneStyret i Seksjon helse og sosial(SHS) vedtok i 2005 å gjennomføreet prosjekt innen kommuneneshelse- og sosialtjenester. Bakgrun-nen var at seksjonen hadde mottatten rekke bekymringsmeldinger frapleie- og omsorgspersonell forditrang økonomi førte til blant annetreduserte opplæringsbudsjetter,omgjøring av stillinger og avhjem-ling av sjukehjem.Målene for prosjektet var blant

annet å synliggjøre kvaliteten påtjenestene og medlemmenes ogtillitsvalgtes arbeidsvilkår.Lillian Eriksen har vært engasjert

som prosjektmedarbeider og harbesøkt om lag 30 kommuner over

hele landet. Hun presenterte nyligsine funn for styret i SHS.– Det som har overrasket meg

mest, er nok at arbeidsgiver imange kommuner ikke kjennerlover og forskrifter som regulerertjenestene, sier Lillian Eriksen.– Når tillitsvalgte heller ikke er

kjent med disse, blir resultatet atmange kommuner leverer tjenesterav dårlig kvalitet.SHS vil i tida framover prioritere

å besøke fagforeninger for å infor-mere om blant annet helseperso-nell- og pasientrettighetsloven.Seksjonen lager nå et tipshefte til

tillitsvalgte i kommunene. Dette vilbli sendt ut til høsten. KES

Nettverk for høgskolegrupperFagforbundet i Karmøy ogHaugesund kommune har densiste tida fått mange sjukepleiereog en del andre med høgskoleut-danning som medlemmer.– Vi har nå dannet en nett-

verksgruppe med både sjuke-pleiere, vernepleiere, sosionomer

og kontoransatte med høgsko-leutdanning, opplyser MetteSevland, hovedtillitsvalgt iKarmøy.I slutten av mai skal nettverks-

gruppa ha sitt første møte for åkartlegge hva som er viktig fordem, faglig og sosialt. KES

SHS har bevilget 20.000 kroner tilTeaterprosjekt Vildenvei for at deskal kunne reise til Praha for åframføre sin Kafka-inspirerte fore-stillingen Min Prosess. Prosjektet,som ledes av Edvard Myskja, harsitt utspring i Gaustad sykehus,avdeling for tverrfaglig ergonomi.

Også Fagforbundets klubb påGaustad har støttet prosjektetøkonomisk. SHS ønsker å inngå etsamarbeid med teaterprosjektet, ogpartene er enige om at teater-gruppa kan brukes til å synliggjørebåde faglige og etiske tema.

KES

Vildenvei til Praha

Håndtering av legemidler

Sykehusene har forsøkt å spare penger ved å sparke ut lavlønte.Det gir lite penger på sparebøssa. Hvis hjelpepleiere fikk ta segav pleieoppgaver og sekretærer gjøre sekretærarbeid, er detderimot store sjanser for å drive mer effektivt.

I dag er det spesialsykepleiere som kommer inn. Sekretærer erikke satt inn i særlig grad for å avlaste nye leger. Samtidig som detkuttes ned på antall hjelpepleiere oghelsesekretærer med lavere lønn. Istedet burde vi benytte kompetansendisse har. Det er sløsing med pengerog mennesker når ledere vedmange norske sykehus velger åkaste disse yrkesgruppene pådør.

Norge er på Europa-toppen når det gjelderlegeårsverk og sykepleier-årsverk per innbygger isykehusene. Arbeidsgiver-foreningen Spekter la nyligfram tall som viser at Norge

ligger som nummer to i Europa nårdet gjelder legeårsverk per innbyg-ger. Når det gjelder sykepleierårs-verk, ligger Norge desidert på topp.Men ser vi på antall hjelpepleiere ogbarnepleiere, er konklusjonen denstikk motsatte, der er antallårsverk redusert og lavest iEuropa.

Det er selvsagt bra med øktbehandlingskapasitet i norske syke-hus. Det behandles flere pasienter idag enn bare for noen få år siden. Samtidig viser tallene fra Spek-ter at norske leger og sykepleiere behandler færre pasienter ennsine tyske og finske kolleger. Noe av forklaringen ligger i atmange leger må gjøre mange andre ting enn direkte pasientbe-handling – siden støttepersonell mangler.

I Norge er det nedbemanning og budsjettkutt på dagsorden.Det er snakk om oppsigelser av mange hundre årsverk. Sykehu-sene må forstå viktigheten av å ha rett person på rett plass.

SEKSJONSLEDER

KJELLFRID T. BLAKSTAD

«Hvis hjelpepleiere fikkta seg av pleieoppgaver og

sekretærer gjøre sekretærarbeid,er det derimot store sjanser forå legge penger til side.»

Sett rett personpå rett plass


felHEL_51:Fagbladet 09-05-08 12:28 Side 51

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFoto

ogtekst:

BEN

TEB

JER

CK

E

I løpet av tre dager for-svant 550 mennesker fraYoungstorget til Bjørvika.178 av dem er medlem-mer i Fagforbundet. Møtnoen av de ansatte somsatte punktum for 50 årsoperahistorie i Folketeater-bygningen, i lokaler somikke var vært egnet tilopera og ballett. Det skullelikevel gå 24 år og nikulturministere før prakt-bygget til fire milliarderkroner åpnet dørene.

>

Densiste

riggenMellom søppelsekker og

flyttekasser er det full

aktivitet foran de aller siste

forestillingene av «Nøtte-

knekkeren» og «Teppefall»

– et verdig farvel for opera-

historien på Youngstorget.


felHEL_52-57:Fagbladet 09-05-08 12:29 Side 52


>

En fjernstyrt rotte skal snart skremme publi-kum i salen på «Nøtteknekkeren», Nattensdronning Ingjerd Oda Mantor holder pustenfor å unngå å få røyk på stemmebåndene,mens en enslig fiolinist finpusser løpene.

Scenearbeider Bjørn Otten sitter gjemt påscenen, usynlig for alle i salen, og venterpå klarsignal til å bære ut skatollet.



På det magiske snorloftet følger Mats Eriksenog Halvor Pedersen ballettdanserne medfalkeblikk. Snart skal de senke sceneteppet forsiste gang.



>

Mens Nasjonalballetten svever over gulvene foransceneteppet, bæres den store teddybjørnen forsiktigut i mørket bak teppet.

I sidekulissene påNøtteknekkeren tøyerballettdanser EugenieSkilnand ut.



Scenearbeider Justin Newaller klar til sceneskifte.

Påkleder Sylvia Rasch-Olsenforvandler ballettdanseren frasnøfnugg til musemor påunder to minutter.

Med sikre strøk maler MetteHøibak-Pettersen sopran BirgitteChristensen om til prinsesse.

Hektiske prøver til «Teppe-fall», regissør Heidi BruunNedregaard tester gulvluken.

En siste piruett. Snøfnuggenei «Nøtteknekkeren» sveverover scenegulvet i Folketeater-bygningen.



FAGFORBUNDET I GUATEMALA

Sitramest betyr «Mayaer uten jord» oger navnet på indianernes protestorga-nisasjon. Den norske delegasjonenstoppet i 2002 og kom i prat med indi-anerne. Telemarkingene fikk organi-sert en buss som brakte indianerneinn til Guatemala City til det offisiellejordreformkontoret. Indianerne okku-perte kontoret og ga seg ikke før defikk tildelt et jordområde. De vantfram, og 1600 innbyggere flyttet ut tildet uetablerte området.

Ungdomsskole til julI 2004 besøkte en ny delegasjon fraFagforbundet Telemark de 360 india-nerfamiliene på eiendommen MonteCristo. Det satte fart i samarbeidet omå skape et senter for lokal utvikling.Nå har det lille samfunnet bygget

sitt eget Folkets hus med administra-sjonskontor og gjestehus, en barne-hage og et kvinnesenter. Før jul skalungdomsskolen stå ferdig.– Er det ikke en deilig historie om atdet nytter å engasjere seg – noen fårbedre livsvilkår. Mye av grunnen tilat samarbeidet er så vellykket, er at viparallelt har jobbet med demokratiog organisasjonsutvikling, sierfylkesleder Vidar Stang, som harvært en ildsjel siden første møte.– Indianerne har et framtidshåp

og et fantastisk pågangsmot. Jeg fåren dyp respekt for deres seremonierog beskyttelse av naturen. De vil aldrita ut mer enn det naturen kan gjen-skape.

Mange mayastammerLokalt i Guatemala er det bygd oppressursgrupper med lærere, helsear-beidere og fagfolk. Deres kunnskaperkan det lille samfunnet benytte seg av.Støtten tar hensyn til indianernesegenart, lynne, religion og kultur.Parallelt med byggingen av hus,

skjer opplæringen i demokratiog alli-ansebygging. Det skjer også gjennomFagforbundet Telemarks andre solida-ritetsprosjekt, kalt Steemur.– Det er tross alt mennesker fra

seks–sju forskjellige mayastammersom skal fungere godt sammen.Etter hvert er samarbeidet utvidet

langt ut over Monte Cristos grenser.Indianerne har tatt initiativ overforstadig flere organisasjoner. Nå er de ien allianse med 20 organisasjonersom representerer 12.000 mennesker.– For første gang har denne allian-

sen fått til en åtte punkts hovedavtaleom medbestemmelse, forteller VidarStang.

Engasjementet begynte da tissetrengte busspassasjerer kom i prat med

protesterende indianerne. Nå står fjerde nybygg klart i Guatemala; et

barne- og kvinnesenter oppkalt etter Vidar Stang i Fagforbundet.Tekst: TITTI BRUN Foto: RON BRUINVIS

Synlige spori Guatemala

< REPUBLICA DE GUATEMALA

Hovedstad: Guatemala byOffisielt språk: spanskNaturressurser: olje, nikkel, fiskog vannkraftEksportartikler: kaffe, sukker, banan75 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.Rigoberta Menchu fikk Nobels Fredspris i 1992.I 1996, etter 36 år med borgerkrig, undertegnet Guatemalas geril-jakoalisjon URNG og Guatemalas styresmakter en fredsavtale.

Kilde: Wikipedia



FAGFORBUNDET I GUATEMALA

Rytmisk samarbeidStang ble tatt på senga da en ny Fagfor-bunds-delegasjon dro til åpningen avdet nye barne- og kvinnesenteret. Indi-anerne hedret sine samarbeidspartnerefra den andre siden av kloden med åoppkalle senteret etter ham.– En stor ære som deles med alle

samarbeidspartnerne i Norge, sier

han, og peker stolt på at barnedødelig-het nesten ikke finnes i Monte Cristo,mens den ligger på 20 prosent ellers iGuatemala.Åpningen ble dekket som en stor

begivenhet av media.– Det er morsomt at navnet Fagfor-

bundet har fått kjendisstatus i regio-nen, skryter Vidar. Han innrømmer

sin svakhet for salsa, marimba ogandre svingende lokale danser somtelemarkingen hev seg ut i.– Menneskene har en fantastisk

evne til både alvor og glede som jeglett fanges av. Det var sikkert morsomtå se meg under åpningsdansen, derjeg svirret rundt en halvmeter overalle andre, sier han.

Monte Cristoi Guatemala• Fagforbundet Telemarksforhold til mayaer uten jordble formalisert i 2004, iprosjektet Senter for lokalutvikling Monte Cristo.• Norad har støttet prosjektetsiden 2005.• Det er etablert en lokal støtte-gruppe i regionen, som bestårav fagfolk som lærere, helse-arbeidere og byggkyndige.• Folkets Hus med administra-sjonskontor og gjestehusåpnet i desember 2006.• Barnehagen og kvinnesenteretåpnet i oktober 2007• Ungdomsskolen er planlagtferdig til jul i 2008.• Parallelt er det satt i gangopplæring i demokrati- ogalliansebygging.

KAMERATER: Vidar Stang, leder av Fagforbundet Telemark, rager oversine samarbeidspartnere.

BARNE- OG KVINNESENTER: Satser på utdanning og arbeidsplasserfor kvinner.



Avkastningen av Fagforbundets solidaritets-fond disponeres til solidaritetsarbeid og inter-nasjonalt arbeid, og alle Fagforbundets orga-nisasjonsledd kan søke om midler fra fondet.

Målsettingen med tiltakene må være å økesolidaritet og samarbeid mellom grupper avmennesker eller fagorganiserte/tillitsvalgtepå tvers av landegrensene.

Prosjekt som har til hensikt å gi selvhjelp tilgrupper av mennesker, kan også gis støtte.Støtten kan omfatte hjelp til utvikling avarbeidsplasser og faglig tiltak. Prosjekt somomfatter faglige rettigheter, opplæring ogfaglig organisering vil bli prioritert.

Typer tiltak det kan gis støtte til:

• Prosjektstøtte til solidaritetsarbeid i andreland

• Støtte til studiereiser i utlandet i forbin-delse med besøk til egne prosjekt

• Støtte til studiebesøk av samarbeidspart-nere fra andre land. Fagforbundets organi-sasjonsledd må være vertskap.

• Støtte til spesielle arrangementer somFagforbundets organisasjonsledd avvikler iNorge, der det er deltakelse fra andre land.

Søknadsfrist: 12. juni 2008

Utlysning av midler til solidaritetsarbeid

Søknaden sendes til:

FagforbundetKompetanseenhetenv/Ingunn EriksenPb 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Søknadsskjema fås ved henvendelse til:KompetanseenhetenIngunn Eriksen,Tlf 23 06 46 16e-post. [email protected]

Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alleutgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktivemedlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend..

• Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs

Kategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepo-eng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntilkr.3.000,- pr.år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet Dette inngår ikke i ordningen:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • DiettDet er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblateller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hvaarbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe,skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år.Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn kr. 1.500,-.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen påhøyre side eller på seksjonenes hjemmesider.



DEBATT

< SYKEHUSREFORMEN

Hvor blir detav alle sykehus-milliardene?I mars måtte helseog omsorgs-minister Sylvia Brustad kommetil Stortinget og redegjøre fortilstanden i helseforetakene.Endeløse oppslag om kutt,nedskjæringer, krise og truedelokalsykehus har igjen pregetavisforsidene. For en gjennom-snittlig avisleser må det fremståsom fullstendig absurd at Norgealdri har brukt mer penger påhelse. 85 milliarder kronerbrukte vi på sykehusene i fjor.Det er 35 milliarder mer enn i2002.Hva er det med helsesystemet

vårt som gjør at underskuddenebare vokser? I fjor fikk de regio-nale helseforetakene et samletunderskudd på 2,6 milliarderkroner. Siden staten tok overstyringen av sykehusene i 2002,har underskuddet nådd 9,2milliarder. Er vi ute av stand til ådrive sykehus på en forsvarligmåte i dette landet?Flere enn meg må ha satt

morgenkaffen i vrangstrupen davi i et intervju i Klassekampenfør jul kunne lese professor iforvaltningsøkonomi vedHøgskolen i Hedmark, BjarneJensen, som hevdet at disseunderskuddene er konstruerteog egentlig bare eksisterer påpapiret. Han påpeker at under-skuddene er en følge av det nyesystemet for regnskapsføringsom ble innført med helserefor-men! Kan det være mulig?Underskuddene skyldes først

og fremst at avskrivninger påbygg og anlegg føres som utgif-ter, selv om dette ikke er faktiskeutgifter som sykehusene har,sier Jensen. Han mener det tidli-gere offentlige økonomistyrings-systemet ville betydd et nettooverskudd på 3,3 milliarderkroner for helseforetakene i

perioden 2002–2006. Haddeman brukt regnskapsprinsip-pene fra kommunene, haddesykehusene kun gått med under-skudd ett av årene siden 2002,sier professoren.Det er grunn til å se nærmere

på hvor disse regnskapsreglenekommer fra. Spesialrådgiver iLO, Fanny Voldnes, har i flereinnlegg forklart hvordan inter-nasjonale regnskapsregler foroffentlig sektor utarbeides avDen internasjonale revisorfor-eningen IFAC, uten offentligdeltakelse. Reglene bygger påregelverket for private, børs-noterte selskaper. To norske revi-sorer deltar i dette arbeidet, somfinansieres av IFAC selv,sammen med IMF, Verdensban-ken og to amerikanske banker.Det er ikke urimelig å spørre segom motivasjonen. Bjarne Jensener bekymret for at den folke-valgte kontrollen med velferds-tjenestene forsvinner.To tillitsvalgte ved Universi-

tetssykehuset Nord-Norge(UNN) gir i et leserinnlegg eteksempel på hvor galt avskriv-ingsreglene kan slå ut: UNNsolgte i 2006 en eiendom påSenja. Salgssummen endte på600.000 kroner. I regnskapetstod eiendommen oppført meden verdi på 24,5 millionerkroner. Den regnskapsmessigeverdien minus de 600.000 frasalget av eiendommen, gjorde atde fikk et minus på 23,9 millio-ner i regnskapet. Resultatet –

eller konklusjonen på transak-sjonen – blir at UNN ikke klarerå forvalte sin kapital fordi detregnskapsmessig ender oppmed et større underskudd påårsregnskapet for 2006. Haddeikke sykehuset vært underlagtregnskapsloven, ville dette bildetsett helt annerledes ut, med eninntekt på 600.000 kroner.Sykehus skal selvfølgelig

forholde seg til budsjetter. Mendet er grunn til å rope et kraftigvarsku når kravet om balanseblir umulig å nå og fører tilbrutale nedskjæringer på grunnav avskrivingsregler tilpasset etnæringsliv som har maksimalavkastning som mål når kapitalplasseres. Det kan knapt finnesnoen som mener at profitt er etmeningsfylt mål når man brukerpenger på et sykehusbygg. Hvor-for er disse reglene innført?Regnskapsreglene i helsefore-

takene er del av et større økono-mistyringsprosjekt. «Fra forvalt-

ning til forretning» kalles det avSenter for statlig økonomi-styring (SSØ). Nå står resten avforvaltningen for tur. Både etpilotprosjekt i ti statlige virk-somheter og vurdering av nyeregnskapsregler for kommu-nene dreier seg om å ta i brukregnskapsregler fra privat sektor.Det er på tide å begynne å rope.

Marianne Marthinsen,stortingsrepresentant, Ap

< ORGANISASJON

Fagbladet og nymedielovStortinget vedtok i april lov omredaksjonell frihet i media. Stri-den om Redaktørplakaten iFagbladet viser hvor nødvendigdet er å få klare lovbestem-melser som sikrer redaktørenfrihet til å redigere det redaksjo-nelle innholdet i massemediene.Utviklingen av forholdet

mellom utgiver og redaktør harpågått siden advokater og lærereher i landet fikk i oppdrag fraboktrykkeren å skrive og redi-gere, særlig fra annen halvdel av1700-tallet. Redaktørplakaten blevedtatt i 1953, og dens prinsippom redaksjonell uavhengighetinnebærer at det er redaktørensom har det avgjørende ord nårdet gjelder beslutninger somangår redaksjonens virksomhet.Innenfor massemediets grunn-

Indian restaurant Karl Johans gate 18C www.jaipur.no

• Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober ogmoderne • Komfortable priser og høy kvalitetsmat.

Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,–

Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043Fax: 22 42 53 12 995 88 496 E-mail: [email protected]

Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse!

Illus

tras

jons

foto:c

olou

rbox

.com

<


syn – både ideologisk og politisk– skal redaktøren ha full frihet tilå forme mediets meninger.Dette innebærer at prinsippetikke bare er redaktørens egenfrihetserklæring, men fungererogså som en kompetanse-skranke for styringsretten tileiere av mediebedriftene.Historien om redaktørrollen

er med andre ord en historie omframveksten av den kritiske oguavhengige journalistikken. Dethandler om den redigerenderedaktørs formidleransvar, somforvalter av normer for enoffentlig meningsutveksling.Redaktør og utgiver binder seg

til Redaktørplakaten gjennommedlemskap i presseorganisa-sjonene. Med lov om redaksjo-nell fridom i media vil imidlertidnorsk rett anerkjenne en selv-stendig beskyttelse av prinsippetom redaksjonell uavhengighet,også i situasjoner der medie-eierne ikke er medlemmer avnoen presseorganisasjon.Loven trer i kraft allerede fra

1. juli i år. I juni skal landsstyreti Fagforbundet behandle forslagtil samordning av forbundetsinformasjonsavdeling og Fagbla-det. Fagbladet er landets størstefagtidsskrift og anerkjennerprinsippene i Redaktørplakaten.Så vidt vi har forstått, ligger det iforslaget at stoffvalg og ressurs-bruk skal koordineres, og detskal opprettes et kontaktorganmellom informasjonsavdelingenog redaksjonen i Fagbladet.Utgiver skal i tillegg fastsetteinnholdet for temaheftene, ogdet skal forsøkes å finne enløsning på hvordan medarbei-derne i informasjonsavdelingenog i Fagbladet fleksibelt kanutarbeide spesifiserte informa-sjonsprodukter.Fagforbundets intensjon er at

samordningen skal skje samtidigsom Redaktørplakaten opprett-holdes som grunnlagsdokument.Advokatfirmaet Hjort kan ikke seat forslaget, slik det lyder på det

nåværende tidspunkt, tilfredsstil-ler krav til redaksjonell frihetverken i Redaktørplakaten eller ilov om redaksjonell fridom imedia. Ordningen vil tvert imotfrata den sikring av redaktørensselvstendighet i forhold til medie-bedriftens eier som prinsippetom redaksjonell uavhengighetgaranterer.Utgiveres aksept av prinsippet

om redaksjonell frihet bliransett som nødvendig for åtilføre journalistikken denpåkrevde legitimitet ogforpliktelse. Prinsippet om enfri og uavhengig presse skallegge til rette for at det norskesamfunn skal betjenes avkvalitetsmedier. Fagbladet harinntil nå vært et slikt troverdig,redaksjonelt produkt. Mye kantyde på at dette kvalitetsstempelstår i fare, i og med det forelig-gende samordningsforslaget avFagforbundets informasjons- ogredaksjonsvirksomhet.

Ina Lindahl, advokatfullmektig

< MILJØ

Fra ordtil handlingKlimatrusselen er i fokus somaldri før. Media og andresamfunnsaktører slår det fastnesten daglig. Miljø vil allemene noe om. Hva med fagbe-vegelsen?LO og fagbevegelsen har i over

hundre år kjempet for et bedrearbeidsmiljø for sine medlem-mer, men deler av fagbevegelsensynes til tider å ha glemt miljø-og klimaproblematikken. Da AlGore og FNs klimapanel fikkfredsprisen i 2007, var detmange som stilte spørsmål tilfredsprisens opprinnelighet, ogdens mening. At Al Gore og FNsklimapanel fikk akkurat denneprisen, viser viktigheten av å taklimautfordringene på alvor.I forbindelse med miljøstudiet

Miljølinja, modul 5 næringsliv

og miljø (AOF/LOs topp-skolering), besøkte vi LOsentralt, samt våre respektiveforbund. Hensikten med besøketvar å undersøke hva fagbeve-gelsen har av handlingsplanerpå ytre miljø, og hva de har avkonkrete planer i nær fremtid –både internt i LO og resten avfagbevegelsen, men også hva LOforventer at vi i fellesskap MÅgjøre nasjonalt. Resultatet varskuffende – men dessverre ikkeoverraskende.Undersøkelsen viste at de

fleste fagforbundene, inklusivLO sentralt, har handlingsplanerhvor ytre miljø og klima har fåttviet litt plass. Det brukes fine ordom alt hva fagbevegelsen kan ogvil gjøre, eller hva de kan bidramed. Men få planer er satt ut ilivet og blitt til konkrete prosjek-ter. Det er også stor mangel pårapporter fra gjennomførteprosjekter. Dette gjelder både hvade har gjort selv, men også i hvil-ken grad de har påvirket bedrif-ter og myndigheter til å tenkemiljø og klima.LO er å betrakte som en hand-

lekraftig organisasjon med sinenær 850.000 medlemmer. De børsette inn mer ressurser på ytre

miljøarbeid, og rette fokus påblant annet medlemmenesbidrag til å snu den negativetrenden vi ser i dag.Vi ser tendenser til at LO

sentralt skylder på lite engasje-ment hva gjelder miljøsatsingfra forbund og lokale fagfor-eninger, mens disse sitter påandre enden og venter på«ordrer» og arbeidsoppgaver frasentrale aktører. Skal vi klare åsnu klimautviklingen og finnerett kurs, er vi avhengig av at alletar sin del av ansvaret. Vi må alletenke: Hva kan jeg/vi gjøre for åbidra til å snu den negativeklimautviklingen? Vi forventer atvåre forbund øker sin innsats påklimaproblematikken.LO har et særlig ansvar over-

for næringslivet til aktivt å bidratil en positiv holdningsendring iforhold til klimautfordringene.LO er representert gjennom

fagorganisasjoner i en stor delav Norges bedrifter. Lønn,arbeidstider og andre viktigebeslutninger er tillitsvalgte medpå å utforme. Hva er da mernaturlig enn at også det ytremiljø blir satt på dagsorden?Bedrifter som kan vise til miljø-

og bærekraftrapporter hvor det


DEBATT

Illus

tras

jons

foto:c

olou

rbox

.com



DEBATT

Bruk dine fordeler i LOfavø r

www.lofavor.no 815 32 600

Drivstoffbonus med inntil 30 ø re pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strø m

5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bø ker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester

Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

framkommer at bedriften tar ytremiljø seriøst, vil ha et klartkonkurransefortrinn i dagenssamfunn. Flere og flere kunderog leverandører stiller krav tilmiljømerking og miljøledelse iforbindelse med handel og avta-leinngåelser. LO bør derforkjenne sin besøkelsestid og,sammenmed for eksempel NHOog LOs fagorganisasjoner, settefokus mot bedrifters miljøsatsing.Et økt og styrket samarbeid

mellom fagbevegelsen og bedrif-ter kan bidra til at forståelsen forde store miljøutfordringene, ogbetydningen av en innsats fraden enkelte bedrift og de enkelteLO-medlemmer vil ha stor virk-ning på vår framtid.Som medlemmer i en så stor

organisasjon, er vi ikke fritatt fraansvar for å gjøre en innsats. Vikan ikke lenger sitte og vente påat LO sentralt skal komme medføringer på hva som kan og børgjøres. Nå må hver og en ta initi-ativ til handling.Enkeltmedlemmer og fagfor-

eninger på bedriftene bør ogsåkjenne sin besøkelsestid og økesitt engasjement lokalt. Settpress på fagorganisasjonen! Fåfagforbundene til å sette press påLO. Vi må alle bidra til at enga-sjementet øker, og at ytre miljøblir hovedfokus i årene framover.

Nå står vi foran en ny LO-kongress (mai 2009), og vi måbenytte muligheten til å rettefokus mot klimautfordringene,samt sette miljø på dagsorden.I kongressdebattheftet som

nylig er utgitt av LO, sies detmye om hva LO støtter, hva LOmener og hva LO mener andrebør gjøre. Men debattheftet sieringenting om hva de selv direktekan og bør bidra med.Vi forventer at miljø og klima

blir et sentralt tema på dennekongressen, hvor LO kan vise tilkonkrete planer om hva de selvtenker å gjøre og hvordan deskal bidra til at LO-medlem-mene blir med på et klimaløft!1. august er fristen for å gi

innspill til LO-kongressen forlokale organisasjonsledd, og1. november for fagforbund ogLO fylke.Så; LO, fagforbund, bedrifter,

medlemmer… benytt mulig-heten til å si hva dere mener oghva dere ønsker!Det er nå vi skal snu den

negative klimautviklingen –sammen!Heidi Berre Paulsen (Norsk Tjenestemanns-

lag), Inga Irene Gauslå (Fagforbundet), Nina

Kristine Røe (Fellesforbundet), Geir Traaholt

(Norsk Transportarbeider Forbund) og Thor-

bjørg Michelsen (Norsk Arbeidsmandsforbund)

< UTTALELSE

Krever en nysykehuspolitikkI kjølvannet av sykehusreformenfra 2002 har vi sett utredningerog forslag om sentralisering ognedbygging av fødetilbud ogkirurgisk akuttberedskap ved enrekke lokalsykehus. Dette harutløst sterke folkelige protester,og sykehusaksjoner har dukketopp over hele landet. Også syke-husene i de store byene merkernå nedskjæringspresset.Vi opplever at sykehusene er

overtatt av byråkrater, økonomerog folk fra privat næringsliv somhar tatt i bruk en bedriftsøkono-misk tankegang. Pasienter harblitt kunder, behandling kallesproduksjon og ventelister kallesordrereserver. I tillegg har vi fåttet voksende helsebyråkrati medhøye lønninger til direktørene påtoppen.Vi mener at denne tanke-

gangen ikke passer i helsetjenes-ten. Det har vært og er stor enig-het i befolkningen om at syke-hus ikke skal drives som enbutikk, og at en pasient aldriskal betraktes som en vare.Helsepersonell er ikke produ-

senter, men fagpersoner somyter velferdstjenester.

Dersom Sykehus-Norge haddefortsatt med det tidligere offent-lige regnskapssystemet, så villede minst ha gått i balanse ellertil og med netto overskudd iperioden 2002–2006 . Dagensregnskaper viser 18 milliarderkroner i underskudd. Samtidighar sykehusenes andel av brutto-nasjonalprodukt vært synkendesiden 2003. Sammenliknet medandre land viser OECDs statis-tikk at Norge ikke bruker merpenger på helsetjenesten enndet man forventer av et landmed vårt inntektsnivå.Disse fakta sier mye om hvilke

unødvendige nedskjæringersykehusene har vært gjennomde siste årene.Organisering av sykehusene

etter modell av private aksjesel-skaper, slik vi ser med foretaks-modellen, er ingen god løsning.Om det er stat eller fylkeskom-mune som er sykehuseier, ermindre viktig, det viktigste nå erat det igjen blir politisk kontrollog direkte folkevalgt styring medutviklingen av spesialisthelsetje-nesten, at markedstilpasningeneog privatiseringen av tjenestetil-budet stoppes.Vi oppfordrer andre organisa-

sjoner og enkeltpersoner til åstøtte dette oppropet.

Fagforbundet Oppland



BENTE AASJORDStatsviter og skribent

Statsviteren menerregjeringen må endrefiskeripolitikken for åvinne kystfolkets stemmerog opprettholde kyst-samfunnene.

KRONIKK

<

Kampen om kysten

Skal de rødgrønne vinne den norske kystbefolkningen i 2009, haster det

med å finne fram Soria Moria-erklæringen: Regjeringen lovde å stoppe

privatiseringen og sikre fiskeressursene som fellesskapets eiendom.

I 1992 KOLLAPSET den kana-diske torskebestanden utenforNewfoundland. Den ligger fort-satt på sotteseng. Krisa ble ikkestørst for fiskerne. For de fikkumiddelbart status som ofre, ogdermed støtteordninger. Menkrisa rammet samfunnene. Folkrømte fra fiskeriområdene,samfunnsstrukturen brøtsammen. Det fantes ingen støt-teordninger for offentlig ansattesom mistet jobben. Mange avdisse var kvinner.I 2008 er det fiskerinasjonen

Island som er kriserammet.Årets torskekvote måtte kuttesmed 30 prosent fra 2007, og tilneste år varsler forskerne ytterli-gere kutt. Hvordan kunne detteskje? De omsettelige fiskekvo-tene Island innførte i 1984,skulle jo sikre at fiskebåtrederne– som en usynlig hånd – tenktelangsiktig. Ifølge den økono-miske teorien.Kvoteprisene i Island nådde

fra 2000 svimlende høyder.Rederne satte seg i gjeld. Dehadde ikke råd til å reduserefiskepresset i tide. For dem vardet rasjonelt å tyne torsken litttil. «Ikke gjør som forskernesier,» sa de til regjeringen.Kvoter kjøpes som kjent ikke i

tonn, men som andel av dennasjonale totalkvoten. Så komsmellen.Det eneste vi i dag kan si

sikkert, er at den islandskekvoteomsetningen genererte enellevill spekulasjonsøkonomi.Bankene tjente grovt og inves-terte aggressivt i utlandet. Nåhar Island en inflasjon pånærmere 9 prosent og enstyringsrente på 15,5 prosent.Markedsanalytikere frykter atbanknæringen kan kollapse.Selvfølgelig er også Island påvir-ket av den globale finanskrisen.Men det var kvotebobla som ihovedsak genererte den enormeveksten og finansakrobatikken.

Da torskebestanden ikke kunnebære trykket, sprakk bobla.

DISSE TO HISTORIENE viserat fiskeri ikke bare er næring.Fiskeri er samfunn. Det angårdeg og meg. Selv i oljestatenNorge bør dette interessere.Hvorfor? Fra 1990 innførteHøyre en fartøykvoteordning

som åpnet for omsetning avkvoterettigheter. Ap, som seneretok over, var enig i at dette var engod idé. Slik har det fortsatt.Gjennom Norges Fiskarlag

krevde stadig færre og størrekvoteeiere mer liberalisering ogfærre begrensninger på kvote-salg. De ble hørt, både fra Ap, Spog Høyre. Privatiseringen inne-bar ikke bare en omfordeling tilstadig større og færre hender.Den endret også oppfatningenav fiskerinæringens rolle isamfunnet. Den tverrpolitiskeenigheten om de likestiltemålene for fiskeripolitikken;bærekraft, sysselsetting, boset-ting og lønnsomhet vaklet og

falt. I 1997 vedtok Stortinget atlønnsomhet var hovedmålet.På tross av store reduksjoner i

antall fiskere og fiskefartøy (somble sett som nødvendig for åsikre bærekraft og lønnsomhet),viste riksrevisjonens rapport i2004 at fangstkapasiteten ifiskeflåten hadde økt vesentlig. I1998 var gjelda i flåten like stor

«Nyansene mellomHelga Pedersen og Høyres

Svein Ludvigsen er stadig vanskeligere å spore.»



KRONIKK

som fangstinntekten. I 2004 varfangstinntektene uforandret,mens gjelda var doblet. Egen-kapitalutviklingen i flåten varheller ikke overbevisende: Fra enmilliard i pluss i 1998, til enmilliard i minus i 2004.

I 2005 VAR kystbefolkningenmer enn moden for en ny kurs.Det gikk de rødgrønne til valgpå, og det besvarte Soria Moria-erklæringen: Regjeringen ville

stoppe privatiseringen, sikrefiskeressursene som felles eien-dom, innføre en rettferdigressursfordeling og sørge foraktivitet langs hele kysten.Helga Pedersen stoppet ikke

privatiseringen. Hun innførtestrukturkvotekjøp i sjarkflåten(fra 11–15 meter). Dessutenopphevet hun 28-metersgrensenmellom kystfartøy og havfiske-fartøy. Det siste fjernet en poli-tisk markør som definerte hvil-

ken flåtegruppe som var rygg-raden i kystbosettingen og somderfor fordret en fiskeripolitikkfor brede samfunnsinteresser.I tillegg fremmer Pedersen en«eierskapsbegrensning» somparadoksalt nok legitimerer aten enkeltfisker kan eie opp til100 sjarker, drevet av leieskip-pere. Dette støttes langt på vei avSV. Dette er ikke rødgrønn poli-tikk. Det er videreføring av libe-raliserings- og privatiseringslin-

jen. Nyansene mellom HelgaPedersen og Høyres SveinLudvigsen er stadig vanskeligereå spore.

SKAL REGJERINGEN vinnekysten i 2009, må Helga Peder-sen ikke bare uttrykke, menogså vise at hun evner å byggekompromisser på noe som erstørre enn storredernes kravlegitimert gjennom NorgesFiskarlag, FiskebåtredernesForbund og NHO. Hun kanbegynne med å erstatte de fore-slåtte «eierskapsbegrensning-ene» i kystflåten med eninnstramning av deltakerlovenslik at en fisker ikke kan eie merenn to–tre fartøy. Dernest børhun ta imot gavepakken fraKystfiskeutvalget. Utvalget, somble ledet av jussprofessorCarsten Smith, foreslår i sin 500siders NOU at alle som borlangs Finnmarkskysten, uansettetnisitet, skal ha rett til å fiske,både til eget hushold og inæringsøyemed, uten å måttekjøpe kvote. Forslaget punktererdet markedsbaserte kvotesyste-met. Norges Fiskarlag errasende, men langs kysten avhele Nord-Norge har det vekketnytt håp.Både renta, oljeprisen og

kronekursen øker. Gjelda somhar finansiert kvotekjøp blirstadig vanskeligere å betjene,drivstoffutgiftene øker, mens dennorske fisken blir for dyr imarkedet. Vil også den norskekvotebobla sprekke? Ett ersikkert: Under rådende forholdvil ingen fiskeriorganisasjon høresnakk om kvotereduksjoner, omdet skulle bli påkrevd. Vi får håpeog be om at så ikke skjer.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby


&Miljø fritidmed

Med bobil eller campingvognhar du stor frihet til å kommedeg rundt og oppleve nye steder.Skal du kjøpe en slik farkost, erdet imidlertid ikke bare enbelastning for sparekontoen.Også miljøet betaler en høy pris,fordi produksjonen er sværtenergikrevende og gir store CO2-utslipp.– Bare produksjon av en

vanlig personbil gir mellom femog sju tonn CO2, avhengig av

modell, sier Arild Hermstad,daglig leder i Framtiden i vårehender.I tillegg til energi kreves det

også råvarer til produksjon avbåde personbiler, bobiler ogandre transportmidler. Hvis duleier istedenfor å kjøpe, sparerdu miljøet for dette. Du kandessuten leie en modell som tilenhver tid er tilpasset behovetditt og antall personer som skalvære med.Siv og Erling Henningstad fra

Skedsmo har lang erfaring med

leie-bobil. Siden 1993 har de leidbobil både til vanlig bobil-ferie,hvor de kjører og bor i bilen, ogpå ferier i Europa, hvor kjørerbobilen, men sover på hotell.– Med små barn er bobil en

veldig behagelig måte å reise på.Du kan kjøre lengre strekningeruten pause, det er god plass, ogbarn kan ha med spill og leker,sier Siv.Familien består også av

Hannah på 3 år og Nils-Henrikpå 17 år. Nils-Henrik driveraktivt med motorsport, og fami-lien leier ofte bobil når han skalkjøre løp i Norge og Europa.Familien kan trygt anbefale

ferie i leie-bobil, og opplever atutleiebilene er både pene,velholdte og nye.

LØNNSOMT: Drømmer du om å oppleve Norge

eller Europa i bobil, kan du gjøre miljøet en

tjeneste ved å leie framfor å kjøpe.

Miljøvennlig i leie-bobil

Tekst og foto: Susanne Johansen

Vil du være miljøvennligpå storbyferie i Europa,bør du velge en nær by ogreise dit med tog.

Det nest beste miljøalternativeter buss, og deretter privatbil, ifølge Carlo Aall, forskningslederved Vestlandsforskning. Skal dulenger enn 600–700 kilometer,kan flyet være mer miljøvennligenn en bil med to personer,mener Harald Thune-Larsen vedTransportøkonomisk Institutt.Carlo Aall synes det blir flises-

pikkeri å regne på om det er mermiljøvennlig for en familie åkjøre bil enn å fly, selv om det ermange i bilen.– Skal du virkelig være miljø-

vennlig, må du kjøre tog eller blihjemme, sier han.

– Bruk tog tilstorbyferien

[annonse]

Medlem?

Som medlem av boligbyggelag

får du følgende rabatter hos Telenor:

Bestill på:

www.lofavor.no-5%

Har du mobil, hjemmetelefoni og

OnlineADSL, blir du Totalkunde

hos Telenor, og får ytterligere

TOTALKUNDE:

Bredbåndtelefoni:Fasttelefoni:

-15%opptil

-15%opptil

Online ADSL:

-15%opptil

NYHET:

30minutterekstra ringetidpå abonnementer, (unntatt djuice control).

For bestilling: send SMS

til 2000 med tekst Org Lo.

Har du juridiske problemereller spørsmål du lurer på?

Som LO medlem får durask, rimelig og profesjonelladvokatbistand.

PRAKTISK FERIE: Familien Henning-stad leier bobil for å komme segrundt i Europa. F.v. Nils-Henrik,kameraten Kenneth Myhre, Siv,Erling og Hannah.


[annonse]

Ønsker du å benytte deg av en av LOfavør’s beste medlemsfordeler?

Send <LF og din e-postadresse> til 2030 og få tilsendt en e-post med informasjon om LOfavør MasterCard.

0 kr i årsgebyr0 kr i varekjøpsgebyr0 kr i fakturagebyrInntil 45 dager kreditt

Ved betaling utover 45 dager er effektiv årlig rente 18,97 % på beløpet fra kjøpsdato.

Da har dumulighet til å få etav markedets bestekredittkort.

Gode medlemsfordeler i inn- og utland!

Ring 800 LEIEBIL (800 5343 245)Oppgi CDP 858691 (rabattnummer)

Love the Road...


Fagforbundet NordlandssykehusetVesterålen, avd. 200, avviklet etvellykket årsmøte der våre 40- og25-årsjubilanter ble hedret meddiplom, nål og blomster.Vi hadde tre 40-årsjubilanter:

Berit Vatndal, Inger Marie Husbyog Sigrunn Johannessen, og 25-årsjubilantene Torgunn Herman-sen og Laila Pettersen.40-årsjubilantene Inger Marie

Husby og Berit Vatndal er her avbil-det med leder Gunvor Nervik i

midten. Øvrige jubilanter møttedessverre ikke, men har fåtttilsendt diplom, nål og blomster-kort. Tekst: Unni Roland


Hun har sikkert visst det i alle de25 årene hun har arbeidet iStavanger svømmehall. Men dasvømmehallen skulle ha nytt takog måtte holde stengt i sjumåneder, kjente hun hvor hunhørte hjemme.– Du har jo hjertet en plass,

sier Brit Rossnes, driftsoperatørog hallbestyrer desiste sju årene.Og et mer bren-

nende hjerte kanen svømmehallknapt ønske seg.For Britt har storomsorg forbassengene, kummene og devanvittige vannmengdene. Tilhverdags fylles hallen av lokaleutøvere, kursdeltakere og vanligebadegjester.– Bare i løpet av ei helg er det

omtrent 1500 badegjester her,forteller Brit.Og heldigvis for gjestene: Det

er neppe mye som engasjererhallbestyreren mer enn tryggheti vannet. Av åtte fast ansatte ibadet har tre kompetanse sominstruktører i livredning. Hitkommer alle kommunensansatte som hvert år må ta nytt

livredningskurs. De ansatte iStavanger svømmehall står ogsåfor all oppdatering av alleansatte ved de andre fire svøm-meanleggene i kommunen.Brit syns det er flott at badet

har et miljø med mange enga-sjerte ansatte og vikarer.– Her er mange som er aktive

på forskjellige områ-der knyttet tiljobben. Det er trive-lig, utfordrende oglærerikt. En gang iuka har vi fellestrening, og en gang imåneden har

ansatte ved alle hallene fellestrening her.– Da har vi det moro, men

først og fremst holder vi ved likealt vi trenger for å redde liv. Deter viktig at alle, både faste ogvikarer, skjønner at vi må jobbemed sikkerheten heile tida.Dette er ikke et sted vi bare skalvære til stede.– Vi må trene jevnlig på bruk avhjertestarter og livredningsmeto-der. Den dagen vi trenger det,må vi være trygge for å kunnebruke det vi har lært.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

SIKKERHET: – Vi har heldigvis ikke hatt bruk for hjertestarteren siden vi fikkden for tre år siden. Men vi trener på den og annen livredning hver uke, fortel-ler Brit Rossnes.

< ARBEIDSGLEDE

OSS

BRIT ROSSNESHallbestyrerStavanger kommune,Natur- og idrettsservice

Fagforbundet Rogaland markertesine jubilanter på sitt årsmøte.Leder av foreningen, Hans Chr.Lundervold (t.v.), hadde gleden av ådele ut merke, diplom og blomsterfor mer enn 40 års medlemskap i

LO til Johan Kåre Gjølme, Ole JanOlsen og Inge Gullliksen.Ole Jan Olsen mottok også

Fagforbundets gullnål etter å hainnehatt tillitsverv i forbundet i merenn 20 år.

God, gammel hall

Sist høst arrangerte FagforbundetØstre Toten avd. 347 tur til Osloder 96 pensjonister deltok. Sight-seeing på Oslofjorden stod påprogrammet. Deretter gikk allesom ville opp til slottet for enomvisning, bl.a. fikk vi se utstil-

lingen fra kongeparets 70-årsjubi-leum.Turen var meget vellykket, værgu-

dene visste seg fra sine beste sider,og vi takker Østre Toten kommunefor et bidrag på 10.000 kroner tilturen. Tekst: Anita Lajana Ødegård

Totninger på pensjonisttur

Høytideligmarkering

Jubilanter i vest

Foto:HåkonVold


Heltid og deltid var tema påårsmøtet i Fagforbundet ØstreToten avd. 347. Varaordfører RogerHøiberg lovet at politikerne skalvære med og spille på lag for åbekjempe uønsket deltid.Åtte medlemmer ble hedret for

25 års medlemskap i forbundet, tofor 40 år i LO og to for 20 år somtillitsvalgt.Jubilanter som ikke var til stede

er 40-årsjubilanten Ester Grønlienog 25-årsjubilantene Anna Bjerke,Birgit Ramse Andersen, AudBjørnli, Mette Giæver, Liv AstridGreftegreff, Liv Haavi, DagnyHallingstad, Helbjørg Holm, LivMartinsen, Irene Martinsen,Valborg Myrland, Åse Pedersen,Ingrid Solberg, Ulf Stensberg, TorillMargrethe Sørli, Inger Berit Sørlie,Marit Sørlie og Haldis Tjernø.

Tekst: Anita Lajana Ødegård


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Bodø avd. 131arrangerte julebord for sinepensjonister, og i den sammen-heng ble nåler og diplomer deltut til 25- og 40-årsjubilanter. Påbildet er de 11 oppmøtte somble hedret for 25 års medlem-skap. Til sammen var det 39jubilanter, og de som ikkekunne møte, har fått ettersendtsine velfortjente nåler og diplo-mer. Tekst:Martin Thuv

FagforbundetØstre Totenmarkerte ihøst sitt 60-årsjubileum.105 medlem-mer og 12gjester møtte opp, og det var mange som holdttaler og overleverte gaver. Østre Toten kommune,ved ordfører Hans Seierstad, overrakte 5000 kronertil Fagforbundets barneby i Angola.Fagforbundets gullnål for minst 20 år med tillits-

verv ble delt ut til Arve Skredderbakken, JorunnNordhagen og Per Gunnar Roseth – på bildetomkranset av leder Anita Lajana Ødegård (t.v) ogJan Helge Gulbrandsen fra Fagforbundets arbeids-utvalg (t.h.). Tekst: Anita Lajana Ødegård

Leder i Fagforbundet Oppland Svend Morten Voldsrud delte ut merker, diplomer ogblomster til Lillian Kristoffersen (25), Anita Lajana Ødegård (25), Terje Laeskogen(40), Ole Fagerlund (40), Inger Marie Rødningsby (25), Else Johanne Pettersborg(25), Asta Kristoffersen (25) og Harry Granerud (25). Foran Jorunn Engeskaug (20)og Terje Amundsen (20 og 25).

Politikk og jubileum

60-årsjubileum

Markeringi Bodø

Fagforbundet Etne har hatt årsmøte der me markertejubilantane våre med rose, nål og diplom for 25 år iforbundet eller 40 år i LO. F.v. Turid Fosse Becher (25),Erling Vee (40) og Gjerd Markhus Knudsen (25).

Tekst: Annbjørg Flåte

Heder i KristiansundFagforbundet Kristiansund avd. 083 avholdtårsmøte der det ble delt ut jubileumsmerker. MartinHagen ble hedret for 40 års medlemskap i LO.Sverre Bøe, Anne Olsen, Anne Furuli, Ingrid Sand-vik, Julie Wallin og Arnfinn Kamsvåg ble hedret for25 års medlemskap i forbundet. Tekst: Astrid Rønning

Trufaste jubilantar

40 år i LOFagforbundet Nesna hadde årsmøtei januar der Jorun Fagertun blehedret med gullnål fra LO, diplomog rose for 40-års medlemskap.Bodhild Halland, Sigrid Solum

og Ole U. Ulriksen har vært med iforbundet i 25-år, men var ikke tilstede under markeringen. SveinMøllersen, Fagforbundet Nordland,fikk æren av å dele ut utmer-kelsene. Tekst og foto: Gunn K. Nilsen


«En god natt leger det dagen gjorde sårt.» NORSK ORDTAK

Brukbar

Slags- mål

Verktøy

Uflaks

Uhe-derlig

KlutLevne

Parat

Fiskeutstyr

Omtåket

Skitt

Latter Donerte

Idio-tisk

Illu-sjon

StaTrasig

Mengde Lyst-følelse

RettRetning

DragTittel

Skrubbe

Fiskeutstyr Fugl

Musikk-verk

Takst Sinn

Flire Skritt

Vond

Blande

Beslått

Mannsnavn

Spiss

Norskforfat.

Nynorskpron.

Person.pron.

Skjule

Over-tramp

Bakverk Publi-kum Grinda

Utyde-lig Dank

Patte

Spotte

Avslutt-ende

Frem-deles

Foreslå Fabel-vesen

Toppen

Styring

Styre-sett

Vesen

Kasteopp

Berømt-het

Inter-jeksjon

KnaMatte

Lever Tekke

Polit.parti

Dumrian

Organi-sasjon

Idet

Publi-sitet Stjele

Myntfork.

Pluss

Mester-skap

Kjør Måne-fase

Tekke

Spania

Svovel

Hermod© 14511-2007

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Oskar Fevåg1400 Ski

Ragnhild Lillevik5700 Voss

Bente Reintz1152 Oslo

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 15. juni!Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

S F R UM Ø T E L E D E R B I

N Å E R D E T E LS I L D D F U G ET E I H U G O RE U G E A R R I E R

V I S H R E B N ÅK O N S U M E N T E E D R U S

S E I R E R A K T E D A D D E LP A N T B D A R I T U T E

T T A V I R P D E M S MP F L G A R V E T S K Å L

H U S D Y R B M T A K R ER E R V E R K E R I P O T E N S

E K K O G A U L E P R E G TE T S E K A L D F E T N O E

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 1


Illustrasjon:colourbox.com


Jeg er ingen 17. mai-taler. Så herkommer 17. mai-talen som aldri bleholdt, den er selvsagt akkurat så svul-stig som en 17. mai-tale skal være.Altså (kremt):

Kjære alle sammen! Det er en storglede å stå og se utover denne farge-rike forsamlingen på nettopp en dagsom denne. Dette er en høytidsdag foross alle, enten vi bærer bunad ellerkurdisk festdrakt. Gratulerer meddagen, alle sammen!

Dette er dagen da vi feirer nasjo-nens grunnlov, den som bidro til å gioss vår frihet.

Men hva er egentlig frihet – i dag,på selveste 17. mai?

For noen kan den kanskje bestå iå spise fem softis i stedet for én.

For andre – et helt annet sted iverden – handler den kanskje omfriheten til å spise seg mett.

Vi feirer en lov som er basert påidealene om grunnleggende men-neskerettigheter. Den er et viktig verk-tøy for dem som ønsker å respektereog ta vare på hverandre – selv om dekanskje ikke nødvendigvis er enigeom alt.

Jeg ser at mange av dere som ikkeer opprinnelig norske, bruker vårtrøde, hvite og blå flagg for å feiredagen og vise at dere respekterer deverdier vi har bygget dette landet på.Det gleder meg å se.

Jeg ser at noen av dere bruker etannet flagg for å være med på å hedredenne dagen. Det synes jeg er enhyggelig gest. Jeg håper at vi som erfødt norske også kan få være med påå hedre deres nasjonaldager med vårteget eller deres flagg hvis det skullepasse seg sånn.

Respekt, tillit og dialog er fantas-tiske verdier som vi må stå sammenom, og som er verdt en feiring somalle skal få være med på.

Nok en gang: Gratulerer meddagen!

Og takk for oppmerksomheten.PER FLAKSTAD

TEGNESERIE PETIT

17. mai


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen



Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKTSiri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 5 29. MAI 16.JUNI

NR. 6 14. AUG 1.SEPT

NR. 7 18. SEPT 6.OKT

NR. 8 27. OKT 17. NOV


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V

«Det hender jeg bare skal en kjapptur inn her for å høre på noe, ogplutselig er det gått flere timer.»



Navn: Per Øyvind BergeneAlder: 59 år

Jobb: Saksbehandler i vann-,avløps- og renovasjonsetaten,

Odda kommune.Sivilstatus: Samboer, voksne

barn, barnebarn.Fritid:Maling, trearbeid og

padling – men mest av alt musikk.

JOBBLIV

Per Øyvind Bergene

Venstrehånda tar grep rundt halsen påden tolvstrengers gitaren, blikketsuger seg inn mot fotografens kame-ralinse, og Per Øivind Bergene er klar.

«Gently...» lyder det gjennom rekke-huset i bratthenget ovenfor Oddasentrum. Per Øivinds selvkomponertecountry-ballade er tilegnet samboerenRigmor, som for øvrig er innehaver avsymaskinen som står foran vinduet oghar gitt navn til rommet vi står i. Menellers er syrommet mest preget av PerØivinds store lidenskap – musikk.

Her henger gitarene i rekke påveggen, mikrofonen er rigget og klar,og keyboardet er direkte koblet opp tilpc-en på skrivebordet. Det er bare sjuskritt fra kjøkkenet som skal til før PerØivind forsvinner inn i en annenverden.

– Det hender jeg bare skal en kjapptur inn her for å høre på noe, og plut-selig er det gått flere timer. Det er lettå glemme seg bort når man holder påher på syrommet, ler han.

Syrommet er et fullt utstyrt musikk-studio der saksbehandleren i Oddakommune komponerer, skrivertekster og spiller inn sin egen musikk.Om han får lyst, legger han på flerestemmer og instrumenter somopptaks- og musikkredigerings-programmet ProTools LE gir mulig-het for.

Det var mye styr å komme i gang,innrømmer komponisten, musikerenog produsenten:

– Lenge var det mye teknikk og litemusikk. Jeg hadde en «kommunal»maskin som var altfor svak og barestønnet når den fikk for mye lyd åjobbe med. Jeg fikk hjelp til å settesammen en maskin som hadde kraftnok, og da var neste utfordring å fåorden på opptakene, men nå funkerstudioet som en drøm.

Per Øivind har en fortid sommusiker i Odda-bandene Dicy Tunesog Jots, og reiste i mange år rundtsom halvproff musiker på hobbybasis.

Nå er han fornøyd med å ha parkertbandbussen for godt.

– I dag er jeg mer prosessorientert,og gleden ved dette er å sitte her ogjobbe og få det til. Det lengste jeg tardet nå, er å brenne ut cd-er og gi tilfamilien til jul

Musikk fra syrommetFør reiste han land og strand rundt for å spille til dans. De sisteårene har Per Øivind Bergene holdt seg på syrommet.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: GRETHE NYGAARD


Send eller fax kupongen (57 69 46 01) - eller bestill via www.praxis.no

Modellnr./navn Farge Størrelse Antall

Navn

E-post

Faggruppe

Adresse

Postnr. Sted

Telefon

Ja takk,jeg vil gjerne ha tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Tilbudet gjelder til 15.06.2008 og er inkl. 25% mva.Varene sendes i postopp kravmed et porto/oppkravsgebyr på kr. 99,- Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Fagbla

det

nr.

4.

05/2

008

Praxis ASSvarsending 8553

0097 Oslo

Foot-printModell 23950

Kvalitet: Oil nubukk med innersåle av skinn

Farge: SortStørrelse: 36 - 46

Kvalitet: Nubukk med innersåle av skinn

Farge: KamelStørrelse: 36 - 45

Normalpris kr. 299,-

La SantaModell 25040

Kvalitet: Imitert skinn med uttagbar såle, strikk og borrelås-

lukking.Farge: Hvit

Størrelse: 36 - 42Normalpris kr. 299,-

Da modell 23950 er liten i størrelsen, anbefaller vi at du bestiller ett num-mer større enn du normalt bruker.

TenerifeModell 25020Kvalitet: Imitert skinn med microfiber såle og borrelåslukking.Farge: HvitStørrelse: 36 - 41Normalpris kr. 299,-

MurciaModell 25030Kvalitet: Imitert skinn med uttagbar såle og strikk over vristen.Farge: Hvit/lys blåStørrelse: 36 - 42Normalpris kr. 249,-

Dame t-shirtModell 98508

Formsydddame t-shirt

i 100% bomull.Behagelig kvalitet

som holder facong og farge - selv

etter mange vask.Normalpris kr. 149,-

MallorcaModell 24080

Kvalitet: Skinnmed uttagbar såleFarge: Hvit/lys blåStørrelse: 36 - 42


IbizaModell 24090

Kvalitet: Sportysandal med mykog fleksibel såle

Farge: Navy - Lys blå - SortStørrelse: 36 - 42


RødS - 3XL

HvitS - 4XL

Lys blåS - 3XL

TurkisS - XXL

Lys limeS - XXL

PinkS - XXL

AzurblåS - XXL

Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med hverken kvalitet eller pris.

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand · Telefon: 57 69 46 00 · Telefax: 57 69 46 01 · E-post: [email protected] · Internett: www.praxis.no

FRITTVALGSpar opp til 30%

Fritt valg 2 par kun

350,- FRITTVALG

Fritt valg 2 par kun

500,-SPAR33%

Fritt valg 2 stk. kun

200,-

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Fagbladet 3/08


Fagbladet 2008 04 - HEL

Documents

Transcript of Fagbladet 2008 04 - HEL