Fagbladet 2013 05 - HEL

Nr. 5 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

BOLIGHvem kommerinn på markedet?

SIDE 8

www.fagbladet.no

Mister pensjon ved privatisering SIDE 14

Unik mulighet til fagbrev SIDE 30

Forsidefoto: And

ré Pedersen

<SE

KSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

hel_01_Layout 1 07.05.13 13:12 Side 1

TrygdesjefenProgramleder Thomas Seltzer eruredd som «trygdesjef», mentrenger vitaminer og fysisk aktivi -tet for å kontrollere egne depre-sjoner.

Fjerner fordommerBåde unge og eldre får røsket opp i for-dommer når elever på helse- og opp-vekstfag inviterer eldre til fest med bådemat og dans i Larvik.

– Se mulighetene hos eldre med demensDet var oppfordringa fra to syke-pleiere fra Ålesund på årets Kreativ omsorgkonferanse. De rettet oppmerk -somheten mot ressursene hos hverenkelt som er rammet av demens.

Endelig inne

Mister retten til AFPAnsatte over 55 år risikerer å miste retten til ågå av med AFP ved 62 år hvis virksomheten dejobber for blir overtatt av private. HjelpepleierMålfrid Andresen ved Manglerudhjemmet iOslo er en av dem.

8 TEMA: Boligdrøm til markedspris14 Mister pensjon ved privatisering16 – Skriv om alt det gode i helsevesenet!20 PORTRETTET: Thomas Seltzer27–42 HELSE OG SOSIAL44 FOTOREPORTASJEN: På flukt i 65 år50 Venstresida vant i Venezuela52 Spennende debatter på LO-kongressen

FASTE SPALTER4 Aktuelt4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt40 FOKUS: Med naturen som hjelpemiddel42 Seksjonslederen54 Tilbakeblikk56 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum58 Oss60 Kryssord62 Debatt66 ETTER JOBB: På lykkelig kjøl68 EN AV OSS: Det lille ekstra

Helse og sosial Innhold

2 < Fagbladet 5/2013

ISSN

0809-9251

Foto: M

arte Østmoe

Foto: Tri N. D

inh

Foto: A

ndré Pedersen

20

14

8

36

34

Å ta naturen til hjelpFokusforfatter Bjørg Lien er opptatt av utmarksterapi – en utradi-sjonell behandlingsform for blant andrerusmisbrukere og folk med psykiske lidelser.

40

Foto: O

la Tøm

merås

Boligprisene galopperer, ogmange sliter med å kommeinn på boligmarkedet. LauritsFunch har bodd på hybel,spinket og spart i åtte år. Nåer 68 luftige kvadratmeterendelig hans egne.

TEMA

God nok uten skriftlig eksamenAnsatte uten fagbrev i Rogaland får mulighet til å bli helsefagarbeidereselv om de ikke har fem års erfaringfra helsesektoren. Og de slipper skrift-lig eksamen.

30

hel_02_Layout 1 07.05.13 13:13 Side 2

Fagbladet 5/2013 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportalhttp://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Medlemsblad for Fagforbundet

Da jeg flyttet til Oslo øst i 1990, kostet enleilighet på over hundre kvadratmeter likeunder en halv million. Fire år senere var taksten 300.000 kroner.

Nedgangen skyldtes, ifølge banken, at såmange innvandrere hadde flyttet inn ibydelen. Dermed ble området mindre attraktivt for mer pengesterke nordmenn.De tider er over. Nå kan prisene ganges

med ti eller mer. Dessverre er det også sluttpå den tida da det var mulig å leie entoroms til et par–tre tusenlapper. Det for-svant i 1999 med opphevelsen av hus-leiereguleringsloven. Nå må leieboerne i det minste opp i et femsifret beløp.Jeg er ikke blant dem som syns det er

krise dersom nyslåtte studenter eller ung-dom rett fra videregående ikke har råd til åkjøpe seg en leilighet i Oslo sentrum. Dekan godt få lov til både å jobbe og spare littførst, etter min mening. Krise blir det imidlertid dersom det ikke

fins boliger nok, verken i bysentrene eller iforstedene. Da presses prisene automatiskopp – både på kjøp og leie. Og det går verstut over som er i etableringsfasen.På LO-kongressen i begynnelsen av mai

var det mange som var opptatt av det

problematiske boligmarkedet. Kon-gressen samlet seg rundt en uttalelseom en moderne og sosial bolig-politikk, og krever at det skal bygges40.000 nye boliger pr. år. 5000 av demskal være utleieboliger ogstudentboliger som dekker midlertidigebehov for studenter, pendlere ogarbeidsinnvandrere.

LO krever også at Husbanken igjen får enmer aktiv rolle i boligpolitikken, særligoverfor kommunene, slik at de tar et størreansvar for utsatte grupper og sikrer demrimelige og stabile leieforhold.De fleste i Norge bor godt. Det er ikke en

selvfølge i framtida. Derfor er det gledelig atkongressen også tok til orde for tiltak motboligspekulasjon, og for å utvikle et bredtboligpolitisk program. Dette – og mye mer –må den nyvalgte LO-lederen fra Fagfor-

bundet, Gerd Kristiansen, ta tak i. Viser fram til det, og ønsker hennelykke til med arbeidet.

«De fleste i Norge borgodt. Det er ikke en selvfølge i framtida.»

Rett til et sted å bo

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 08.05.13 07:56 Side 3


Vi har nettopp avsluttet en historiskLO-kongress. Historisk på fleremåter, men valget av tidligere nest -leder Gerd Kristiansen i Fagfor-bundet som ny LO-leder, er selvsagtspesielt gledelig. Det er aller førstegang at en kvinne fra landets størsteforbund blir leder i LO. Offentligansatte, mange av dem kvinner, eren stor del av LOs medlemsmasse.Derfor passer det fint at den nyelederen er kvinne, helsefagarbeiderog kommer fra offentlig sektor.

Gerd sier selv at hun tror detbetyr mye for damer å se at andrekvinner kan nå til toppsi LO. Det har hun rett i.Det er viktig å ha front-figurer og ledere sommedlemmene kan iden-tifisere seg med. Medden bredden som fins i den nye LO-ledelsen,

burde dette hensynet være ivaretattfor de fleste av LOs nesten 900.000medlemmer.

Det var ikke småsaker som bledebattert og vedtatt på denne kongressen. Lovfestet rett til heltid,EØS-spørsmålet, oljeutvinning iLofoten, regler for AFP og uføre-trygd, sykehuspolitikk og sosialdumping, for å nevne noen. Kon-gressen vedtok også å støtte for-slaget fra Fagforbundet om lovfestetrett til læreplass.

Mens meningsmålinger viser høyoppslutning om Høyre og borgerlig

politikk, gikk dele -gatene på kongressen i en annen, mer radikal retning. Gang etter gangble det sagt fra taler-stolen at vi kan priseoss lykkelig over denhøye sysselsettingen,

god lønnsvekst og et velfungerendearbeidsliv og samfunn.

Det er nemlig ingen selvfølge iandre land. De tillitsvalgte somdeltok på kongressen, vet at detteikke skyldes tilfeldigheter eller olje -penger alene, men godt politiskhåndverk og tett samarbeid mellompartene i arbeidslivet og myndig -hetene. Vi får håpe at den sammeforståelsen etter hvert vil sige innhos stadig flere som skal brukestemmeretten den 9. september.Eller som den nyvalgte LO-lederenuttykte det: – Prioritet nummer éner at de rødgrønne partiene styrkerseg og klarer å komme i posisjon.De må vise fram politikken sin ogvære tydelige på sine saker.

Lykke til, Gerd!

Jan Davidsen, forbundsleder

Det er viktig å hafrontfigurer ogledere sommedlemmenekan identifisereseg med.

Leiren er et samarbeid mellomFramfylkingen og Fagforbun -det. Du trenger ikke å væremedlem av Framfylkingen for ådelta.På landsleiren fra 26. til

30. juni vil det bli leker for deminste, aktiviteter for de litteldre i barneskolealder, og kurs for de eldste. Her blir detmye å velge mellom, volleyball,fotball, samlinger rundtleirbålet, fotokurs og myeannet. Det blir også et kurs ibarnedemokrati.

Leiren er åpen for helefamilien, og det blir mulighetfor barnepass, slik at alene -foreldre kan få litt tid til egne aktiviteter. Ringsaker folke høg -skole har også høy standard,med bad på alle rom.Leiren koster 100 kroner pr.

person, maksimalt 300 kronerfor en familie. Reiseutgifterover 400 kroner dekkes avFramfylkingen, billetter må bestilles via dem. Maks 100deltakere PF

Framfylkingen og Fagforbundetinviterer til sommerleir

Denne sommeren arrangeres Framfylkingenssommerleir på Ringsaker folkehøgskole.

Mer til eldreRegjeringen setteropp tempoet for åkunne tilby morgen -dagens eldre omsorg,og bevilger 100 nyemillioner i revidertstatsbudsjett til eldre -velferd. Målet er at vel -

ferdsteknologi skalvære en integrert delav tjenestene i 2020. I første fase av pro-grammet prioriteresmidler til blant annetutprøving av entrygg hetspakke,spredning av vel ferds -teknologi og innova-sjonstiltak, styrking av InnoMed og opp-læringsprogram foransatte. TiB

AKTUELT

Foto: Kari-Sofie Jenssen

fel_04-05_Layout 1 08.05.13 11:08 Side 4


Gerd Kristiansen har tatt steget til topps, og huner glad for å kunne være rollemodell for norskeungjenter. Hjelpepleieren fra Hinnøya innser atposisjonen som LO-leder innebærer nettopp det. – Jeg tror det er viktig for unge jenter å se at en

hjelpepleier fra Troms kan nå helt til topps i LO,sier hun.

Kometkarriere Gerd Kristiansen forsikrer at hun er den sammeuansett posisjon. – Jeg er den samme som alltid, selv om jeg nå

leder Norges største arbeidstakerorganisasjon, sierhun. Men hun har tatt noen lange steg på karriere-

stigen siden hun for ti år siden var nestleder iNorsk helse- og sosialforbund (NHS). I 2003 sloNHS og Kommuneforbundet seg sammen til Fag-forbundet, og Gerd Kristiansen ble valgt somnestleder, et verv hun hadde til hun ble nestlederi LO i 2009. Foran LO-kongressen var det så viktig for Fag-

forbundet å få henne som LO-leder at hun var for-bundets eneste kandidat til LOs ledelse. Haddeikke hun blitt valgt, ville ikke det største forbundetvært representert i LO-ledelsen.

Rødgrønn seier viktigst På spørsmål om LOs viktigste utfordring framover,svarer den nye LO-lederen kontant: – At vi klarer å få en rødgrønn regjering etter

valget til høsten!

Klappet inn på rekke og rad Før valgene var det en kort debatt der valg-komiteens leder blankt avviste at partibok iArbeiderpartiet var nødvendig for i det hele tatt åbli vurdert som kandidat til LO-ledelsen. Dirigenten rakk knapt å rope ut hele Gerd

Kristiansens navn før applausen braket løs. Slikfort satte det til alle de åtte som utgjør den nye LO-ledelsen var valgt. Den nye ledelsen består av: LO-leder Gerd Kris-

tiansen fra Fagforbunet, 1. nestleder Tor-Arne Sol-bakken fra Norsk Tjenestemannslag, 2. nestlederHans Christian Gabrielsen fra Fellesforbundet, 1. sekretær Peggy Hessen Følsvik fra Handel ogkontor og LO-sekretærene Terje O. Olsson EL & ITForbundet, Trude Tinnlund fra Fellesforbundet, Are Tomasgard fra Industri Energi og Renée Rasmussen fra Musikernes fellesorganisasjon. Les mer på fagbladet.no og lenger bak i bladet.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN og EINAR FJELLVIK

NY OG GAMMEL: Gerd Kristiansen er valgt til ny LO-leder etter Roar Flåthen.

Klappet inn som LO-lederDet som lenge lå an til å bli en spennende lederduell, endte med at Gerd Kristiansen ble klappet inn i rollen som ny LO-leder til øre døvende applaus.

GrønnearbeidsplasserAndreas Ytterstads bok «100.000klimajobber og grønne arbeidsplassernå!» er blitt til med støtte fra Fagfor-bundet og Norsk Tjenestemannslag.Boka forklarer alvoret i menneske -skapte klimaendringer – som poli -tikerne stadig sjeldnere snakker om –og skisserer en løsning nedenfra, frafolket selv. Boka utgjør startskuddetfor en kampanje som krever 100.000nye klimajobber de neste 20 åreneved å dreie akselererende investe -ringer på sokkelen til investeringer i hav basert vindkraft og miljøvennligtransport. OT

Pris til ValentinUrusov Den russiske fagforeningslederenValentin Urusov (bildet) får ArthurSvenssons pris for faglige rettigheter2013. Han har sittet uskyldig fengsletetter å ha ledet en streik mot farligearbeidsforhold i diamantindustrien. Prisen er fra en bred norsk fag-

bevegelse og tildeles personer eller organisasjoner som har gjort en særskilt innsats for å fremme fagfor-eningsarbeid og faglige rettigheter.

Foto: Erlend

Ang

elo

Foto: Ind

ustri Enerig

i

332.858var medlem

mer i Fagforbundet

2. mai. Det er 6286 fler

e enn

på samme tid i fjor. Følg

utviklingen i ditt fylke

på

http://bit.ly/UVyDEY.

fel_04-05_Layout 1 08.05.13 11:08 Side 5


AKTUELT

Høyre har vedtatt at de vil «mykeopp reglene for midler tidige an-settelser ved midler tidige behov.» En samlet fagbevegelse protesterte da Bondevik-regjeringa i 2005 ville gi arbeidsgiverne vid ad-gang til å ansette folk midlertidig. Vedtaket fraHøyres landsmøte nylig går lenger enn Bondevik-regjeringens, mener lederen for LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen.– Vi går ikke så langt som Bondevik-regjeringen,

som foreslo en generell adgang til midlertidige ansettelser, sier stortingsrepresentant Torbjørn RøeIsaksen fra Høyre.

Uten grenser? Bondevik-regjeringas forslag var en generell ad-gang til midlertidig ansettelse i seks måneder, medmulighet til forlengelse i ytterligere seks måneder.

Årets Høyre-vedtak har ingen slik tidsbegrens-ning, og det skremmer den erfarne LO-advokaten. – Hvis høyresida vinner valget, gir dette pro-

grammet handlingsrom for å formulere et full-stendig frislipp av midlertidige ansettelser, sierSønsteli Johansen. Røe Isaksen mener Høyre i sitt forslag fjerner en

av de to begrensningene dagens arbeidsmiljølovsetter for midlertidige ansettelser. Dagens lov sier at det skal være et midlertidig

behov og at arbeidet skal skille seg fra det be-driften til vanlig utfører. Røe Isaksen sier at detsiste leddet skal fjernes, og at det er nok med etmidlertidig behov.

Mer makt til arbeidsgiveren – Hvis arbeidstakerne skal ha et vern mot å bli midlertidig ansatt, når de egentlig skulle vært fastansatt, må de kunne gå til domstolene med saken

sin. Men domstolene ser ikke bare på lov -teksten. De ser også på forarbeidene tilloven, og hvis høyresida vinner valget, skalde borgerlige partiene skrive forarbeidene,advarer Sønsteli Johansen. Da må de avklare tre viktige spørsmål:

Hvem skal avgjøre hva som er et midlertidigbehov? Hvordan defineres et midlertidigbehov? I hvor stor grad skal domstolenekunne overprøve arbeidsgiverens vurderingav hva som er et midlertidig behov?– Høyres ledelse har nå fått handlings-

rom i forhandlinger med Frp om å endrearbeidsmiljøloven, advarer Atle SønsteliJohansen.

Tekst: FRIFAGBEVEGELSE

– Høyre vil ha frislipp formidlertidige ansettelser

DÅRLIGERE AVTALER: Det har vært mange markerin gerfor å sikre arbeidstakere fast ansettelse, blant annetmot EUs vikarbyrådirektiv.

SITATER FRA NETT

Klarer du ikke å handle brød tilsøndag på enfredag, fortjener du å sitte uten.

Christina Jørgensen, nestleder i Fagforbundet

ungdom om søndagsåpent

Arbeidsmarkedet er ikkesom andre markeder, for det handler ommennesker, og derfor må det andre regler til.

Jens Stoltenberg på LO-kongressen

Mange av dere har enbedre halvdel. Detmisunner jeg dere. Jeg er sammen meden høyremann.

Kulturminister Hadia Tajik på APs landsmøte

Åsnes-varslere fikk fullt medholdSivilombudsmannen er krass i sinkritikk av hvordan Åsnes kommunebehandlet en varslersak. Kritikkengjelder blant annet håndteringen avvarslerne og for brudd på forvalt-ningsloven ved å utlevere taushets-belagte opplysninger til pressen. Etter at flere ansatte i lang tid

hadde følt seg trakassert og mistroddav ordføreren, sendte tillitsvalgtevarsel til kommunen. Ordførerensvarte med å sende de fortrolige vars-lingsnotatene til pressen. Dette blestarten på en offentlig skittentøyvask.Les mer på fagbladet.no

Spor endringerKommunenes utfordringer og mulig -heter i framtida er temaet for en nasjonal erfaringskonferanse 18. juni.«Saman om ein betre kommune» – etsamarbeidsprosjekt mellom Kom-munal- og regionaldepartementet ogpartene i arbeidslivet – står bakarrange mentet.

Nytt temahefte omvelferdsteknologiFagbladet har gittut et nytt tema -hefte som tar forseg muligheterog utfordringerrundt velferds -teknologi.Blant annet

skriver Nova-direktør Kåre Hagenat vi må se mulighetene somligger i nytenkning, mens over-lege Stein Husebø sier at tek-nologi aldri kan erstatte denmenneskelige omsorgen. Sammen med tema heftet

ligger også et informa sjonsheftefra Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap omtrygghet i hjemmet for eldre.Temaheftet kan bestilles eller

lastes ned på fagbladet.no PF

Foto

: Kar

i-Sof

ie J

enss

en

fel_06-07_Layout 1 08.05.13 10:10 Side 6


Per Jarle Valvatne, Fagforbundet Hordaland:– Uttalelsen om at Barnekon-vensjonen skal gjelde forasylbarna. Fagforbundet fikkmed seg et overveldendeflertall på kravet om at barnsbeste skal ivaretas.

Roy Gyberg, FagforbundetVest-Agder:– Vi samlet oss om et greitkompromiss i EØS-spørsmålet.Hvis EØS-avtalen fører tilpress for dårligere arbeidsfor-hold, åpnet vi for at LO viljobbe for at den blir sagt opp.

Christina Beck Jørgensen,Fagforbundet Oppland:– LO gikk inn for å lovfesterett til læreplass og å oppretteet senter for papirløse. Plussdet gode samarbeidet mellomungdommer fra alle forbund.

MENER DUHVA ?

Hva var viktigst på årets LO-kongress – bortsett fra atGerd Kristiansen ble leder?

LOs hederspris til AUF– AUF, årets hedersprisvinner, viser en glød, innsatsvilje og sine meningersungdommelige mot. Vi gir prisen til AUF for mange års innsats for norskarbeiderbevegelse, sa Roar Flåthen, da han delte ut prisen. – Tusen takk, vi er utrolig glade og rørte. Takk for et fantastisk kamerat-

skap etter 22. juli. Dette kameratskapet er grunnen til at vi står oppreist.Fagbevegelsen har gått i front mot ekstremismen som rammet landet vårt,takket AUF-leder Eskil Pedersen. PF

Minst 3100 til kommuneansattePartene i kommuneoppgjøret ble enigeom en forhandlingsløsning med et resultat som gir et tillegg på 0,75 pro -sent, minimum 3100 kroner til alle.– Først og fremst er jeg glad for at vi klarte å bli enigegjennom forhandlinger, sier forhandlingsleder JanDavidsen i LO Kommune. Han var også godt fornøydmed resultatet.– Det er stramme økonomiske rammer i år, og jeg er

glad for at alle strakk seg for å få til et forhandlings-resultat, sier forhandlingsleder Per Kristian Sundnes iKommunesektorens organisasjon KS.

God fordelingOppgjøret har en ramme på 3,55 prosent, inkludert over-henget fra hovedoppgjøret i fjor som var på 2,5 prosent.Alle som har en årsinntekt opp til ca. 413.000 får et til-

legg på 3100 kroner. De som tjener mer, får 0,75 prosenti tillegg. Minstelønnssatsene heves i tråd med tilleggene,og minsteinntekt ved 20 års ansiennitet heves fra338.300 til 350.700.Streikeretten ved en eventuell endring av uførepen-

sjonen ble også sikret.

Minst 9700 kroner i OsloI Oslo ble Kommuneansattes Hovedsammenslutning(KAH), som Fagforbundet er en del av, enige medarbeidsgiver om et resultat på 2,55 prosent, minimum9700 kroner, til alle.– Vi er svært fornøyd. Alle våre medlemmer har fått en

solid reallønnsøkning, og samtidig var det viktig for ossat tilleggene ble gitt sentralt på lønnstabellen og ikkegjennom lokale forhandlinger senere, sier forhandlings-leder Mari Sanden i Fagforbundet.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Foto

: Per

Fla

ksta

d

KOMMUNEOPP-GJØRET: Både JanDavidsen (t.v.) og Per Kristian Sundneser fornøyd med at de ble enige om etforhandlingsresultat.

fel_06-07_Layout 1 08.05.13 10:10 Side 7

BOL

Boligprisene galopperer, og mange sliter med å kommeinn på boligmarkedet. Etter at boligmarkedet i flere tiår har vært i markedets vold, varsler regjeringen gjennom boligmeldingen at det offentlige skal ta større ansvar for boligbygging og sørge for atdet blir mulig for alle å bo trygt og godt.

fel_08-12_Layout 1 03.05.13 08:05 Side 8


Konge, ler Laurits og lener seg tilbake i en

om fangsrik stressless. I hjørnestua iKirke gata i Ålesund flommer lyset inn,fra verandaen kan han kaste stein i

Borgundfjorden som blinker nedenfor huset, ogbyens signaturfjell, Sukkertoppen, kneiser stolt ibakgrunnen.

– Dette er drømmeleiligheten, slår den unge barne-og ungdomsarbeideren fast.

Fjern drømBoligdrømmen har mange ganger virket fjern. Alle -rede i 2007, da Laurits fikk fagbrevet i hånda, startetjakten på egen bolig. Hybelboeren var klar for noestørre. Og en stekeovn.

– Da jeg første gang tok kontakt med banken, sade at jeg med min lønn maks kunne låne en drøymillion, men at jeg først måtte bygge meg opp enegenkapital på 200.000 kroner.

– Så jeg gikk i gang. Sparte 10.000 kroner imåneden, og kikket på leiligheter. Jeg bodde på enhybel på 20 kvadratmeter som jeg betalte 3000 imåneden for. Jeg levde veldig sparsommelig – bort -sett fra noen fotballturer for å se favorittlagetTottenham Hotspur, da, legger han til med et smil.

Urettferdig for de ungeEtter mange budrunder og like mange skuffelser,måtte Laurits bytte bank for å komme i mål. Med nybank og en litt større låneramme ble det leilighet. Nåkan han lene seg tilbake og nyte boligdrømmen, mener kritisk til at politikerne har latt boligprisene galoppere uten regulering.

– Mitt råd til alle unge er å spare, ellers er detumulig for lavlønnede og single å komme inn påmarkedet. Mange får hjelp fra foreldrene, men detgjør det enda verre for dem som ikke har foreldre iryggen. At andre får hjelp, presser prisene opp,

– Jeg vet ikke hva som burde vært gjort, men politikerne burde ta tak i dette, mener Laurits.

Politikerne må på banenOla Harald Svenning, leder i Fagforbundet Ungdom,mener også at politikerne må på banen i bolig-politikken.

– Markedet kan aldri fordele rettferdig. Bare de

Åtte års hybelliv og sparekniv måtte til før LauritsFunch (27) kunne kjøpe egen leilighet. For en genera-sjon siden sto Husbanken parat for å hjelpe unge inn påboligmarkedet.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÉ PEDERSEN

Tema: Boligpolitikk

ENDELIG PÅPLASS: Det

trange hybellivet(til høyre) er

historie. Nå nyterLaurits solskinnog sjøutsikt frasin nye leilighet

på Aspøya i Ålesund.

OLIGDRØMtil markedspris

<

fel_08-12_Layout 1 03.05.13 08:05 Side 9

som har mye penger fra før, tjener på høye boligpriser.Altfor lenge har boligutviklinga ligget i hendene tilmarkedet og spekulantene. Norge har i dag et av verdensmest liberale boligmarkeder.

Utestengt fra boligfestenAnslagsvis 150.000 personer regnes som vanskeligstiltepå boligmarkedet, det vil si at de ikke har mulighet til åskaffe seg en tilfredsstillende bolig på egen hånd. 6100av disse er bostedsløse, hovedtyngden av dem sliter medrus eller har psykiske problemer.

For mange av de vanskeligstilte vil det være en fordelå eie framfor å leie bolig. Dette gjelder særlig for personermed stabil, om enn lav inntekt, påpeker et regjeringsopp-nevnt utvalg i 2011 (NOU 2011:15).

Dagens leiemarked kan forsterke problemene for van -skeligstilte. For mange vil boligeie derfor være både etbedre og rimeligere alternativ, heter det i utredningen.Mer fleksibel bruk av startlån, boligtilskudd og tapsfondvil gi både økonomiske og sosiale gevinster for denenkelte, for det offentlige og for samfunnet som helhet.

Staten subsidierte låntakerneTidene har forandret seg siden Marit Aasestrand kunnesette nøkkelen i døra og flytte inn i eget hus i 1975. Hunvar 22 år, gravid med barn nummer to, og den ungefamilien kunne nå boltre seg på 98 kvadratmeter plussen hel underetasje med disponible rom, en romslig hageog utsikt til fjell og fjord. Alt finansiert av Husbanken.

At de bygget hus, var ingen sensasjon for et ungt parpå den tida. Husbanken var sikrere enn banken med lave


Tema: Boligpolitikk

BILLIG I EGET HUS: – Folk spør meg hva jeg skal med det store huset, men jeg bor såbillig her at jeg ikke har råd til å selge, sier Marit Aasestrand.

«Huset kostet 220.000 kroner,ganske nøyaktig det firedobbelteav det mannen min tjente.»

REGJERINGENS BOLIGMELDING:

Byggje – bu – leveRegjeringen la 8. mars fram stortingsmeldingen Byggje – bu– leve. Ein bustadpolitikk for den einskilde,samfunnet og framtidige generasjonar. Boligmeldingen varsler at stat, fylke og kommune vil

ta større ansvar for boligbygging og sørge for at det å botrygt og godt skal bli en rettighet for alle.Dette skal være målene for norsk boligpolitikk:• Bolig til alle i gode bomiljøer.• Trygg etablering i eid og leid bolig.• Boforhold som fremmer velferd og deltakelse.Meldingen skal behandles i Stortinget vårsesjonen

2013. Les hele boligmeldingen på www.regjeringen.no

fel_08-12_Layout 1 03.05.13 08:05 Side 10


renter og tilgjengelig for alle – et ledd i den statligeboligpolitikken.

– Huset kostet 220.000 kroner, ganske nøyaktigdet firedobbelte av det mannen min tjente. Selv varjeg ikke i jobb på det tidspunktet. Og alt var lån,forteller Marit.

Fagbrev ga bedre lønn og lånSiden skilsmissen for sju år siden har Marit boddalene i det solgule huset på Åsestranda, ti mi-nutters kjøretur fra Ålesund sentrum. Som om-sorgsarbeider i Ålesund kommune tjente hun369.300 i året. Hun trengte 1,2 millioner i lån for åløse ut eksmannen. Men hva ville banken si?

– Jeg var fast bestemt på å bli boende her, og

valgte ikke å tenke på om jeg kunne greie det øko-nomisk. Banken sa ja med en gang, sier Marit oglener seg fornøyd tilbake i stolen i den romsligestua.

Det var ingen selvfølge at hun som har jobbetdeltid i kommunen mesteparten av sitt yrkesaktiveliv, skulle klare det. Men lønna fikk et løft da hunetter mange år som ufaglært tok fagbrev for noenår siden.

– Jeg tviler på at jeg ville greid å beholde husethvis jeg ikke hadde hatt fagbrev.

Ingen smalhans– Hva har du måttet knipe inn på etter at du blealene med huset og stort lån?

– Jeg kniper ikke på noen ting. Jeg reiser ogkjøper det jeg har lyst til. Utleieleiligheten i kjelleren betaler mesteparten avhuslånet, og jeg har aldri hatt så mye penger mel-lom hendene som jeg har hatt etter at jeg ble alene.

– Folk spør meg hva jeg skal med det store huset,men jeg svarer at jeg har lyst til å bo her, ikke i enliten leilighet. Og dessuten: Jeg bor så billig her atjeg ikke har råd til å selge.

Vi bruker ikke mer penger på boligDe siste ti årene har boligprisene i Norge økt medi gjennomsnitt 100 prosent, mens inntektene harøkt med ca 50 prosent. Likevel har de fleste ikkefått høyere boutgifter, viser beregninger som blegjort til Rom for alle (NOU 2011:15). <

GLAD HUN ER FAGARBEIDER: Da Marit Aasestrandtok fagbrev, gjorde lønna et hopp. – Jeg tviler på atjeg ville greid å beholde huset hvis jeg ikke haddehatt fagbrev.

� Lav inntekt og utenfor arbeidslivet.Tre av fire av de vanskeligstilte på boligmarkedethar vedvarende lav inntekt, og nesten halvpartenav dem er uten lønnet arbeid. Andelen somjobber deltid, er ikke høyere blant dem som ervanskeligstilte enn i befolkningen for øvrig.� Aleneboende Over halvparten av de vanskeligstilte bor alene.Andelen er høyere blant de yngste aleneboende(18–44 år) enn blant de eldre.� LeietakereDet er en klar sammenheng mellom inntekt ogom man eier eller leier bolig. Jo høyere inntekt, jovanligere er det å eie egen bolig. På samme måteer det mer sannsynlig at folk leier når de har lavinntekt. Nær 60 prosent av de vanskeligstilte

leier, mens i befolkningen for øvrig er det bare 18prosent som leier bolig.� InnvandrerePersoner med bakgrunn fra Asia, Afrika og Sør-og Mellom-Amerika utgjør fire prosent av befolk-ningen. Likevel er nesten en av fire vanskeligstiltepå boligmarkedet personer med bakgrunn fradisse områdene. Innvandreres inntektsfattigdomreduseres betraktelig med økt botid i Norge.� Oslos innbyggereSelv om presset på boligmarkedet i Oslo er størreenn i landet for øvrig, er ikke dette avgjørendefor at hovedstadens innbyggere er over-representert blant de vanskeligstilte. Hovedår -saken er at Oslo har større andel aleneboende oghøyere andel innvandrere.

Utestengt fra boligfestenBoligmarkedet gjennom 100 år

1920–1940GÅRDEIERVELDET• De rikeste eide store gårder der

de mindre velstående jobbet ogbodde.

• Arbeidere, særlig i bygnings -bransjen, bodde i arbeidsbrakker.

• I 1920 levde 69 prosent av be-folkningen i en husstand medunder ett rom per person.

1940–75DEN SOSIALE BOLIGPOLITIKKEN• Sosial boligpolitikk ble satt høyt

på den politiske dagsorden.• Husbanken stiftet i 1946, med

statlig rentestøtte og subsidiertelån.

• Mye nybygging, topp i 1953 og1954 med 53.000 boliger årlig.

• Tverrpolitisk enighet om å blikvitt «gårdeierveldet».

• Prisregulering for borettslags-leiligheter.

1975–2000FRA SEKTOR TIL MARKED• Boligbyggingen stagnerte.• Husbankens tilbud ble mer rettet

mot vanskeligstilte, mindre motfolk flest.

• Prisreguleringen på borettslags-leiligheter ble avviklet.

• Boligkrakket i 1988 gjorde atrundt 40.000 nordmenn eide enbolig som var mindre verdt ennlånet de hadde.

2000–i dagMARKEDSKREFTENE HERJER FRITT• Boligprisene har i gjennomsnitt

økt med 230 prosent fra 2000 til2012.

• Presset på markedet er spesieltstort i og rundt de store byene.

• Høye priser og dyr inngangs-billett gjør det umulig for mangeå komme inn på boligmarkedet.

• Boligmarkedet har skapt et nyttklasseskille.

fel_08-12_Layout 1 03.05.13 08:05 Side 11


Dette skyldes i hovedsak de lave rentene de sisteårene. Utviklingen i boligpriser, renter og inntektgjør at gjennomsnittskostnaden for å betjene bolig-lånet er omtrent den samme i dag som for ti årsiden.

Men hva om renta stiger? Både Norges Bank ogflere økonomer har uttrykt bekymring over atmange har ekstremt høy gjeld, og kan få problemerom renta øker.

Husbanken har forandret segHusbanklånet som Marit og hennes daværendemann kunne lene seg på i 1975, er ikke lenger til-gjengelig for norske nybyggere i etableringsfasen.

Fram til 1990-tallet var Husbanken klippen fornorske boligkjøpere, men etter hvert som tilgangenpå ordinære banklån ble bedre, ble Husbankensrolle forandret. I stedet for gunstige lån uten be-hovsprøving ble det innført målrettede tilskudds-ordninger.

Husbanklån gis nå først og fremst til dem somikke kan skaffe seg bolig på egen hånd, og for

første gangskjøpere kan startlån fullfinansiereboligkjøp for dem som ikke har egenkapital.

Startlån utenfor rekkeviddeFor Laurits var ikke startlån et alternativ.

– Som barne- og ungdomsarbeider har jeg forhøy lønn og for høy egenkapital til å få et slikt låni Ålesund.

Etter fire års smalhans og sparing, hadde Lauritsbygd seg opp en egenkapital på 400.000 kroner.Dermed hadde han fortsatt 100.000 igjen til inn-redning og møbler etter at leiligheten var betalt.

I markedets voldI prinsippet er Husbanken fortsatt regjeringensviktigste redskap for å gjennomføre den statligeboligpolitikken. Problemet er at det knapt har eksistert noen boligpolitikk i Norge på 30 år,mener Fagforbundet Ungdom.

– Uavhengig av om vi har hatt røde eller blåregjeringer, har boligmarkedet vært overlatt imarkedets vold, sier Ola Harald Svenning. Hanmener at regjeringens boligmelding som ble lagtfram i mars, er et skritt i riktig retning.

– Det er gledelig å se at regjeringa tar ansvar forå få en skakkjørt boligpolitikk på rett spor, at devil bruke fordelingspolitikken til å gi alle mulig -heter på bolig markedet.

Svenning mener at Husbankens bostøtte er etgodt redskap, men inntektsgrensa for bostøtten måheves og lånerammene må økes for startlån.

STARTLÅN • Lånet er behovsprøvd og kangis til unge i etableringsfasen,barnefamilier, enslige, funk-sjonshemmede, flyktningerog andre økonomisk vanske -ligstilte.

• Lånet ytes av Husbanken,men søknadene behandles oginnvilges av kommunene.

• Antall innvilgede startlån ifjor: 12.512 (4894 full-finansiering).

• Gjennomsnittlig lånebeløp:561.740 kroner.

• Kommunenes vilkår ogkriterier for tildeling av start-lån er svært ulik. DagensNæringsliv dokumenterte tid-ligere i år at over halvpartenav dem som mottar startlån,tjener over 400.000 kroner.

• Kommunalminister Liv SigneNavarsete (Sp) har varslet engjennomgang av kom-munenes praksis for å sikre at lånene gis til dem de varment for, nemlig devanskelig stilte.

LØP OG KJØP: Etter at leiligheten var betalt, haddeLaurits fortsatt godt med sparepenger igjen til å innrede leiligheten.

Fire av fem nordmenn eier sin egen bolig,noe som er den høyeste eierandelen iNorden, og blant de høyeste i verden. Det har vært bred politisk enighet om

eierlinja i norsk boligpolitikk: Det ansessom et gode at folk skal eie framfor å leiebolig. Dette er konsekvensene av eierlinja: • At folk flest eier bolig bidrar til høy vel-stand for et bredere lag av befolkningen.

• Å eie gir sterkere motivasjon til vedlike -hold og medvirker til at standarden i dennorske boligmassen er høy.

• Boligeiere nyter godt av en gunstigboligbeskatning og subsidieres indirektemed om lag 55 mrd. kroner i året.

• Den sterke veksten i boligprisene har gitten solid formuesoppbygging for storedeler av befolkningen.

• Fordi eie er så gunstig, er de flesteinnom leiemarkedet bare for en kortereperiode. Leiemarkedet er ofte preget avdyrere, mindre og dårligere boliger.

• Det store skillet i boligmarkedet går mellom dem som eier og dem som ikkeeier.

Hvorfor skal vi eie så mye?

Tema: Boligpolitikk

fel_08-12_Layout 1 03.05.13 08:05 Side 12

Spar opp til 30% - På populære modeller til arbeid og fritid! Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med kvaliteten - men til meget fornuftige priser....gjør dagen din behagelig

PraxisArbeids- og Fritidsklær AS

Sjøtun Næringspark6899 Balestrand

Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 par. Tilbudet gjelder til 30.06.13 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg.

Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no- hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Modell 25220 BariDamesandal med tåstropp. Mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Imitert skinn med innersåle av ekte skinn.Farge: Rød - Sand - BlåStørrelse: 36 - 42Normalpris 299,-

Modell 25130 Amsterdam Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Imitert skinn med innersåle av ekte skinn.Sort: Str. 37 - 41Hvit: Str. 36 - 42Normalpris 299,-

Modell 25080 LisboaDamesandal med tåstropp og borrelåslukning.Kvalitet: Ekte skinnFarge: Sort - HvitStørrelse: 36 - 42Normalpris 349,-

Modell 25210 Napoli Ballerinasko med borrelåslukking over vristen.Kvalitet: Imitert skinnFarge: HvitStørrelse: 36 - 41Normalpris 329,-

Modell 25200 VeronaDame sportssko med elastisk snøring med stropper.Kvalitet: Imitert skinnSort: Str. 36 - 41Hvit: Str. 38 - 41Normalpris 329,-

Modell 25180 MonacoDame-/herresandal med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinn med innersåle i mikrofiber.Farge: Sort - HvitStørrelse: 36 - 46Normalpris 329,-

Modell 25230 - PisaDamesandal med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort/grå - Grå/blåStørrelse: 36 - 42Normalpris 229,-

Modell 25090 - Paris Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Ekte skinnSort - Hvit: Str. 36 - 42Blå/grå: Str. 38 - 42Normalpris pr. stk. 449,-

800,- 2 par kun

500,-Fritt valg

- 2 par kun

350,-2 par kun

Praxis topp modell - med ekstra myke såler

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

fel_13_Layout 1 07.05.13 07:48 Side 13

Det borgerlige byrådet i Oslo har det

travelt med å få satt syke-hjemmene ut på anbud. I vintervar Manglerudhjemmet ett av

fire sykehjem som ble konkurranseutsatt.Unicare Omsorg AS vant anbudet og overtardriften 3. juni.For ansatte som nærmer seg AFP-alder på

62 år, kan overdragelsen få dramatiske kon-sekvenser. Fagbladet ba Fagforbundets pen-sjonsekspert Steinar Fuglevaag om å regnepå pensjonen til Målfrid Andresen. Hans

konklusjon: Andresen har valget mellom åglemme retten til avtalefestet pensjon eller åbli minstepensjonist. Retten til AFP er tapt idet øyeblikk hun blir virksomhetsoverdratt.

Mister rettigheteneMålfrid Andresen har jobbet for Oslo kom-mune i 21 år, de siste årene som leder og kon-sulent. I år fyller hun 60 år, og har vært gladfor muligheten til å gå av når hun fyller 62.– Det kan hende jeg likevel hadde jobbet

lenger, men det å vite at jeg kan gå av fra jegfyller 62 år dersom jobben blir for tøff, ersvært viktig, mener Andresen.Unicare Omsorg AS er en bedrift med

AFP-avtale, men ansatte i Andresens alderfår ikke nyte godt av den. Hun må ha jobbetfem av de siste sju årene før hun fyller 62 forden private bedriften for å oppnå AFP-pen-sjon. Det er umulig for henne.– Den rettigheten hun har opparbeidet i

kommunen, bortfaller i samme øyeblikk hunoverføres til privat avtale, forklarer Fug-levaag. Som hjelpepleier har hun en sær-aldersgrense på 65 år. De tre AFP-åra hunmister utgjør 760.000 kroner. Det beløpet ernå å anse som tapt.

Vil tape 100.000 kroner åretBystyreflertallet vedtok i fjor sommer at firesykehjem skulle ut på anbud i løpet av denne

vinteren. Neste år følger ytterligere fire syke-hjem. I oktober i fjor falt dommen overhvilke sykehjem som skulle kon-kurranseutsettes, og Manglerudhjemmet varet av sykehjemmene som markedet skullekonkurrere om å drive til mest gunstig prisog kvalitet.Dersom Målfrid Andresen hadde fått

jobbe for kommunen i to år til, kunne hunha gått av med en AFP-pensjon på 253.608kroner i året (nedjustert fra 265.000 for sam-ordning med ektefelles pensjon). Dersom hjelpepleieren går av når hun

fyller 62 år etter at Unicare har overtatt nå isommer, vil pensjonen bli på knappe157.000 kroner, nesten 100.000 kronermindre i året.


Med et pennestrøk mistet hjelpepleier Målfrid Andresensin opptjente AFP-pensjon. Hun vil tape nær hundretusen kroner i året om hun skulle finne på å gå av medavtalefestet pensjon når arbeidsplassen blir privatisert.

Sykehjem på anbud:

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Slik betaler ansatte forprofitt og innsparing• Ansatte som har færre år igjen til AFP-alder,

enn det minimum antall år som kreves opp-arbeidet i privat AFP-ordning, mister irealiteten sine opparbeidede AFP-rettigheter.

• Ansatte kan likevel gå av med pensjon tid-ligere hvis utjevnet pensjon uten AFP blirhøyere enn minstepensjonen (garantipen-sjonen).

• Dersom ansatte ikke klarer å stå tida ut tilalderspensjon, vil de kun få utbetaling frafolketrygden i AFP-årene, som da reduseres iforhold til det antall ekstra år den utbetales.Forskjellene kan bli dramatiske..

Mister flere hundretusen i pensjon

fel_14-15_Layout 1 08.05.13 08:00 Side 14


– Hun vil da bli minstepensjonist resten avlivet, til tross for alle opptjeningsårene.Retten til AFP er borte. Det hun har opptjenti kommunens tjenestepensjonsordning vilkomme til utbetaling ved fylte 65 år, dog medmindre verdi enn om hun hadde fått jobbe ikommunen fram til hun tar ut pensjon, for-klarer Fuglevaag.Hun taper også når alderspensjonen skal

regnes ut etter fylte 65 år. Dersom hun haddefått gå av med den kommunale avtalen, villealderspensjonen utgjort 21 trettideler av fullpensjon. Når hun nå må gå av med en privatavtale, vil alderspensjonen utgjøre 21trettifemdeler.Dersom helsa ikke holder for jobben som

hjelpepleier, og Andresen likevel går av ved

fylte 62 år, så vil hun altså tape nær 100.000kroner årlig resten av pensjonstida.

Flere søker seg vekk– Politikerne tenker ikke på konsekvensenefor de ansatte når arbeidsplassene legges utpå anbud. Det burde vært et vern for oss somhar opparbeidet rettigheter i det offentlige,og som er for gamle til å opparbeiderettigheter på nytt i det private, mener Mål-frid Andresen.Hennes kollega Gøril Lindtun er enig.

Hun er noen år yngre, og kommer litt bedreut, men kan tape ca. 70.000 i året i tre år omhun går av med AFP.Det har gått et halvt år siden de ansatte på

Manglerudhjemmet fikk vite at arbeids-

plassen deres skulle ut på anbud. Det harvært en tung tid.– Det har vært mye frustrasjon og

usikkerhet. Flere har søkt seg over i andre of-fentlige stillinger, forteller de to. Det kunneAndresen også tenke seg.– Men det er ikke lett å få jobb på nytt i en

alder av 60 år. Å gå tilbake til full jobb somhjelpepleier nå, er helsemessig nesten uak-tuelt, sier Andresen, som nå er konsulent.Hun har vært i kontakt med kommunen,

fordi det var usikkerhet om hennes nåvær-ende stilling ved overdragelse til Unicare.– Jeg fikk beskjed om at ingen blir overtal-

lige; alle blir overført. Kommunen kan ikkehjelpe med andre jobber, forteller MålfridAndresen.

Arbeidsminister AnnikenHuitfeldt tar vern om ansattespensjon opp med partene i arbeidslivet.I april sendte Anniken

Huitfeldt brev til partene derhun ga beskjed om at regje-ringen skal vurdere hvordanarbeidstakernes rettigheterbedre kan vernes i møtet medkonkurranseutsetting. På Arbeiderpartiets lands-

møte presenterte Huitfeldtproblemstillingen med pen-sjon.– Utfordringen er at årsaken

til lavere pris ofte er at mansparer på de ansattes pen-sjonsvilkår når tjenesten konkurranseutsettes, saarbeidsminister AnnikenHuitfeldt fra talerstolen.

DRAMATISKE UTSLAG: Hjelpe-pleier og konsulent MålfridAndresen (t.v.) følte trygghet iden opparbeidede rettigheten tilå ta ut AFP ved fylte 62 år. Nå blirManglerudhjemmet overførtprivat driver, og da forsvantrettigheten. Kollega Gøril Lindtuner et par år yngre og vil ikke fålike store utslag.

Vil verne rettig-heter ved anbud

fel_14-15_Layout 1 08.05.13 08:00 Side 15

Er det slik at mediene mest av alt er opptatt avalt som er galt ved norske sykehus? Detsyntes i alle fall Elin Kopstad fra Modum,etter at Drammens Tidende tidligere i år

skrev et par negative saker om «hennes» kreftavdelingved Drammen sykehus. Derfor bestemte hun at avisaburde skrive om fornøyde pasienter også, sånne somhenne selv. Kopstad ringte avisa og fortalte be-geistret om de flotte pleierne og den proffebehandlingen. Hun var overbevist om atavisa ville høre om dette.– Men jeg fikk ingen respons! De

var ikke interesserte i min historie.Hvorfor ikke? spør Kopstad.

Pasienter gir rosFagbladet møter Kopstad på kreft-avdelingen ved sykehuset. Her har hunvært inn og ut i snart ett år, og er på for-navn med alle ansatte. Smil og kom-mentarer går i alle retninger mellompasienten og pleierne hennes. Avdelingssykepleier Bodil Rasmussen

har jobbet på denne avdelingen i 22 år.Hun forteller at de får mye ros frapasienter, slike som Kopstad, men at det sjelden erdisse som roper høyest i mediene. – Det er klart det gjør noe med oss som jobber her

når avisene skriver om en glipp, eller om pasienter somblir glemt, sier hun.

– Vi balanserer dekningenSjefredaktør i Drammens Tidende, Geir Arne Bore, erimidlertid ikke enig i kritikken fra Kopstad. Hanhusker at hun kontaktet avisa.

– At vi ikke fulgte opp akkurat denne saken, er mestav alt tilfeldig. Det er ofte flere grunner til at det ikkeblir gjort reportasjer av de svært mange pasienthen -vendelsene vi mottar gjennom året, og det er vanskeligå gå inn på den konkrete grunnen til at denne sakenikke var aktuell for oss, sier Bore.Sjefredaktøren forteller at avisa også får henvend-

elser fra pasienter som har hatt negative opplevelser fra kreftbehandlingen vedsykehuset, som de heller ikke følgeropp.

– Jeg mener at det ikke er re-presentativt for vår sykehusdekningå hevde at vi bare har fokus på detnegative. Vi er gode på å dekke bådepositive og negative hendelser der,sier Bore. Han viser til at avisa før påske hadde

reportasjer om tidligere pasienter somvar på besøk på sykehuset for å takkefor den gode behandlingen de haddefått.

Blide, enestående, trygge!Men for Elin Kopstad er ikke dette

gode nok svar. Hun kan ikke få fullrost leger og syke-pleiere på onkologisk avdeling, som kreftavdelingenheter, og vil helst fortelle det til hele verden. – Som fylkesverneombud i Vestfold i mange år for

Kommuneforbundet, det som nå er Fagforbundet, harjeg sett mange sykehus fra innsiden, og jeg vet atmange ikke på langt nær fungerer så bra som det jeghar sett i Drammen. Derfor mente jeg at avisa burdeskrive om hvor fantastisk jeg har opplevd at dette syke-huset er, sier hun.

– Jeg er strålende fornøyd med behandlingen jeg harfått ved Drammen sykehus. De som jobber her er heltenestående, sier kreftsyke Elin Kopstad (63). Hunirriterer seg over det hun mener er medienes ensidigefokus på alt som er galt i det norske helsevesenet.


GODT HUMØR: Elin Kop-stad sammen med avdel-ingssykepleier Bodil Ras-mussen som har jobbet påavdelingen i 22 år.

– Skriv om alt det godei helsevesenet!

STRÅLENDE FOR-NØYD: Elin Kopstad(63) forteller omfantastisk og tryggbehandling vedDrammen sykehus.Hun syns de ansattefortjener ros i me-diene.

Tekst: LINN STALSBERGFoto: WERNER JUVIK

fel_16-18_Layout 1 08.05.13 08:07 Side 16


Alt er ikke illeDet var i fjor sommer Kopstad oppdaget at hun haddekreft. I full fart ble hun operert, og behandlet, fikk flerebivirkninger og tilbrakte en del tid på sykehuset.Hjemme på gården Bjørnetangen i Modum satt sam -bo eren og var glad for at Kopstad er født med godthumør. Men mye av dette takker hun sykehuset for.– Alt har gått så fort, og de ansatte her skaper en slik

trygghet, forteller Kopstad.Hun innser at andre kan ha negative erfaringer og at

dette er interessant for avisa, men syns det blir formye av det fokuset.– Det er som om naboer og venner blir overrasket og

lettet over hvor fornøyd jeg er, fordi de leser myenegativt i avisene, sier Kopstad. Hun innrømmer athun ble litt sur da Drammens Tidende ikke ville videre -bringe hennes positive historie fra sykehuset. – Alt er ikke tragisk i helsevesenet, selv om det kan

se slik ut når du åpner avisa, sier hun. >

«Det er som om naboer og venner blir overrasket og lettet over hvor fornøyd jeg er,

fordi de leser mye negativt i avisene.»

fel_16-18_Layout 1 08.05.13 08:07 Side 17


– Lovnader uten oppfølgingAvdelingssykepleier Bodil Rasmussen forteller at for de an-satte ved sykehuset kan det være frustrerende at medieneikke ser at de ofte jobber med tungvinte systemer og trangeøkonomiske rammer som kan bidra til feilskjær.– Politikere gir pasienter mange løfter, men følger ikke

opp med faktiske bevilgninger. Dette kan sette oss somjobber her i en kinkig situasjon, sier Rasmussen. Hun sier at pasientene blir stadig mer klar over sine

rettigheter og behandlingstilbud. Det er positivt, menerRasmussen. – Ja, det er bare bra, men det utfordrer oss i hverdagen

dersom vi ikke har rammevilkår til å møte rettighetene.

Preges av omtaleRasmussen syns lokalavisa Drammens Tidende riktignokhar skrevet både om det som fungerer og om det som ikkegjør det ved sykehuset. Men generelt opplever hun at mediene henger seg mye opp i det negative. – Jeg forstår det til en viss grad. Dette er medienes rolle.

Men det er vår arbeidsplassogså, og vi preges av slikeoppslag. Heldigvis får vimange gode tilbakemeld-inger fra pasientene, noesom i stor grad veier opp for mediesaker, sier hun.I desember måtte kreftavdelingen flytte internt, og

Rasmussen er ikke fornøyd med de dels vindusløse nyelokalene med dårlige arbeidsforhold. – Det er pengene som styrer. Vi må bare innrette oss, sier

hun. Hun takker sine egne erfarne, voksne og trygge syke-pleiere, sekretærer og leger for alt de leverer gode tjenesterhver eneste dag.

Journalistisk ideal å være kritiskMartin Eide, professor ved Institutt for informasjons- ogmedievitenskap ved Universitet i Bergen, kjenner ikkedenne konkrete saken, men har forståelse for at folk flestkan oppleve at mediene generelt har fokus på negativesaker. – Det fins nok mange journalister som har en profe-

sjonell motstand mot såkalte solskinnshistorier. Å avsløre,å være kritisk, er en journalistisk refleks, sier Eide.Han mener det bare er tull at det å spre glede anses som

å være ukritisk journalistikk. – Målet er uansett å finne sannheten, mener Eide. Han

syns denne kritiske innstillingen som mange journalisterinntar, kan bli en påtatt greie, noe utvendig.

Parodisk – ikke kritisk– Ofte handler det ikke om at journalister søker kunnskap,men mer om å slå seg på brystet idet de inntar en kritiskholdning til et saksfelt. Det kan bli en parodi på undersøk-ende journalistikk i noen tilfeller, syns Eide.

Han forstår likevel at mediene må rette fokus på kritikk-verdige forhold i helsevesenet, og mener at helsevesenetselv må tåle kritiske blikk og møte med enkeltsaker.– Jeg er likevel skeptisk til at noen saker kan bli for

personfokusert, slik at vi ikke ser godt nok på eventuellesystemfeil. Men dette krever både kunnskap og grundig -het. En liksom-kritisk positur er dessverre mye enklere åinnta for journalister, sier Eide.

BEHANDLERE: Sykepleierne SiriRomstad (t.h.) og

Bente Hansen er glad for at

pasienter som ElinKopstad føler segtrygg hos dem. Tilvenstre avdelings-sykepleier Bodil

Rasmussen.

«Det fins nok mange journalister som har en profe-sjonell motstand mot såkalte solskinnshistorier.»

fel_16-18_Layout 1 08.05.13 08:07 Side 18

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.Leveres med 4 stk. pads for bruk på andre deler av kroppen.Hvis du har pacemaker eller er gravid må legekonsulteres før bruk.Fjernkontroll og norsk bruksanvisning.Passer til alle aldre. Drives på strøm 220 - 240 V / 50 HZ.30 dagers full returrett.

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

BESTILL I DAG!Vitalplus art. nr. 1001

Tlf. 69 39 90 40www.vitalplus.no

Oppgradert bestselger!

Medisinsk godkjent

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.

Medisinsk godkjentSirkulasjonsstimulator

Medisinsk godkjent apparat som brukesav tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulererblodsirkulasjonen i ben og føtter.Resultatet er at føttene ogleggmusklene utvider og trekkerseg sammen - på samme måtesom å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk,i valgfri stilling.Behandlingen gjøressittende i 10 - 30 minutteretter behov, mens du lesereller ser på TV.Helt uten smerte.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag -er leggkrampene mine borte!

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og erveldig fornøyd - kalde føtter er historie -takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

,,

ØK BLODSIRKULASJONENI BEN OG FØTTER!

Nå kun

1095,-

Leveres med 4 stk. pads for bruk på andre deler av kroppen.

Vitalplus Fagbladet 230x280 indd 1 21 04 13 15:51

fel_19_Layout 1 07.05.13 07:51 Side 19


Trygdesjefen

Trygdekontor-sjef Thomas Seltzer mener Nav-ansatte er for problemorienterte. Han tror folkhar mer nytte av korttidsterapi hvor de lærer åse mulighetene.

PortrettetTekst: VIBEKE LIANE Foto: TRI N. DINH

Som ung psykologistudent fikk Thomas Seltzerinnblikk i «Systemets» problemtenking. En tenk-ing som bør endres, mener han:

– Barn har vokst opp under helt jævlige forhold,men det blir folk av dem også. Bare de har en kon-taktperson som kan være ankerpunkt i tilværelsen.

– Barnevernet gjør en god jobb, tar mange vans-kelige valg og får mye uberettiget kritikk, menerprogramlederen som startet Trygdeeventyret underkummerlige forhold i NRK3. Kanalen for de ungeog urbane. Gjennom sju sesonger har reprisene avprogrammet vokst seg inn i NRK1, kanalen for folkflest.

– Trygdekontoret er litt som pultost. Ikke dyrt ålage. Virker litt rart i begynnelsen, så venner manseg til det og liker det.

I programmene rasker Seltzer sammen en saligblanding av folk som diskuterer, og temaenespenner vidt: utviklingshemming og fotball. Klar -synte og ondskap. Noen ganger går deltakerne frahverandre med flere spørsmål enn de hadde da dekom, som i møte med Nav.

– Det er et program hvor problemene baller påseg. Men forhåpentlig blir folk litt klokere. Det erjo meningen med allmennkringkastingen.

I fjor ble Thomas Seltzer kåret til årets mannligeprogramleder.

Han skapte årets tv-øyeblikk da den dødssykesosialmedisineren Per Fugelli oppsummerte vis-dommen fra et levd liv med «Ikke vær en ener påjorden. Bry deg om flokken din.» I stillhetenetterpå legger Seltzer sine hender over Fuggelis og

får publikum til å rope «Stay alive, Per» istedenforstammebrølet «Stay trygda».

Trygdebeistet fra Vevelstad i Follo er sidekom-mentator i programmene. Figuren er en syntese avfolk Seltzer har møtt gjennom årene.

Den tidligere blandingsmisbrukeren har kapreten plass bak mikrofonen i en privat radiostasjon.Fra posten langer han ut mot velferdsstaten ogmakteliten.

– Han er kriminell, men vil ha lov og orden. Haner en blanding av Frp og Arbeiderpartiet.

I likhet med folk flest kjenner Seltzer av og til påTrygdebeistet inni seg. Når han snakker om flyge -lederne som stanset Ferie-Norge for å få mer i lønn,kryper sinna-mann-nyven fram i panna.

Programlederen har vokst opp med beretningerom sosialt arbeid. Faren underviste på sosialhøg-skolen, og familien Seltzer bodde i Wisconsin framtil de flyttet til Nesodden utenfor Oslo. I barndoms-hjemmet var systemet ofte under debatt.

– Jeg er kulturmarxist. Vi skal ikke være redd forå dekonstruere makt.

Den gangen var Nesodden en salig blanding avsørlandsk bibelbelte og Oslo øst hvor den sosialenøden gikk i arv.

Som 11-åring startet Thomas Seltzer sitt førstepunkrock-band. I ungdommen røyka han litt hasjsom de fleste på Nesodden gjorde på den tida.

– Det var ikke noen big deal, sier han. Kokainen kom seinere. De hvite stripene var en

del av hverdagen i musikkmiljøet. Happy-Tom,

Thomas SeltzerFødt: 1969

Yrke: Programleder i NRK.Aktuell: I gang med sesong sju av

Trygdekontoret, kåret til bestemannlige programleder.

fel_20-22_Layout 1 03.05.13 08:07 Side 20

fel_20-22_Layout 1 03.05.13 08:07 Side 21


som han kaller seg i Turbo Neger, var på turne i Tysklandog han var sliten av konsertkjøret.

– Da tenkte jeg at jeg får begynne med det jeg og. Etter noen år var narkotikaen i ferd med å ødelegge

livet til hardrockeren. Han beskriver seg selv som enpsykotisk drittunge da det stod på som verst.

Seltzer mener vi skal være forsiktig med å kalle detselvmedisinering.

– Jeg har alltid hatt depressive sider. Når det kommer,kan jeg slutte å se farger. Med kokaen vendte aggresjonenseg både innover og ut.

Han roser psykiateren som hjalp ham ut av avheng-igheten. Mannen jobbet sammen med moren på Riks -hospitalet med kreftsyke barn som skulle dø.

– Jeg følte meg ynkelig. Jeg tenkte: At du gidder å hørepå dette her!

Nå holder Seltzer bølgedalene under kontroll vedhjelp av omega 3, B12 og fysisk aktivitet.

– Jeg må kjøpe flere av de kapslene, jeg har spist for fåav dem i det siste.

Trygdekontorets sjef mener det er feil å sykmelde folkpå grunn av lette depresjoner.

– Det kan fort bli en vond sirkel. Da hjelper det mer åkomme ut og være i interaksjon med andre.

Seltzer forbereder sendingen Rus spesial som sendestil våren. Han vil til livs myten om at de som ruser seg erfolk som vil ha fest hele tida.

– Hverdagen til dem som står på Plata, er like døll som hverdagen til alle andre. Men tidsklemma for ennarkoman er enorm, de må sikre at de ikke blir sjuke.Det er det det hele handler om. Abstinensen er som entung influensa.

Også myten om mentalt syke vil han til røske opp i.Schizofrene er ikke mer kreative enn andre, menerSeltzer.

– Det er bra om vi kan normalisere det å værenarkoman eller sinnslidende. De er vanlige folk.

Uten å kjenne tallene er Seltzer bekymret for hvordandeler av arbeiderklassen blir til en trygdeklasse. Han for-teller om favorittonkelen som dro til sjøs rett etter kon-firmasjonen, og levde et hardt arbeidsliv på sjøen ogNordsjøen.

– Han var ferdig i arbeidslivet da han var 50 år. Og detvar ikke fordi han sutra seg til å få penger av staten.Mange manuelle yrker sliter ut kroppen til folk.

Han vil ikke harselere med de levde livene bak stati -stikken. Tungrockeren og NRK-mannen understreker atfolk flest har godt av å jobbe.

– Ja, det derre med interaksjon og samhandling medandre mennesker som vi snakket om.

Thomas Seltzer deler ikke Trygdebeistets negative synpå innvandring. I en periode underviste han innvandrer-ungdom i Gamlebyen i Oslo. Læreren var bekymret forelevene. Flere av dem kom hit som 15-åringer, og varmellom barken og veden i forhold til utdanning.

– Jeg følte at en del av de folka belaga seg på et liv påtrygd. Noen hadde bodd i flyktningleirer og varmarginaliserte fra før av. Det er litt deprimerende.

Litt deprimerende var også den offentlige krangelenmed tidligere band-medlem Hans-Erik Dyvik Husby.Etter at de skilte lag har Hank von Helvete funnet Jesus.Mens Thomas Seltzer inviterer dem som vanligvis ikkeslipper inn i medievarmen til sitt bord for å dele ordenemed samfunnstoppene. – Kanskje det er du som er Jesus? – Når man oppnår C-kjendisstatus, kommer Messias -

tankene fort. Men jeg prøver å holde fristelsen på avstand. – Greier du det? – Så vidt.

«Barnevernet gjør en god jobb,tar mange vanskelige valg ogfår mye uberettiget kritikk.»

fel_20-22_Layout 1 03.05.13 08:07 Side 22

Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

2.999,-NÅ:

Veil.: 3.499,-

BESTSELGER!

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-fi ler

Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio

22:01

fel_23_Layout 1 08.05.13 12:29 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Herdis SchärerTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

SPØRSMÅL: Jeg ble ansatt ikommunen i 1971, og hadde enulønnet permisjon på seksmåneder da vi fikk vårt førstebarn i 1974. Da vi fikk vårtandre barn i 1977, sa jeg oppstillingen min, og ble ansattigjen året etter. Fra 2000 til2002 hadde jeg permisjon for å jobbe et annet sted.Sommeren 2012 gikk jeg

over på arbeidsavklarings-penger fra Nav. I papirenederfra står det at jeg ikke erarbeidssøkende. Jeg er i goddialog med arbeidsgiver, ogvil gjerne tilbake i jobb, mener jeg foreløpig forhindret pågrunn av en rygglidelse.Jeg har to spørsmål:1. Hvor lenge har jeg vært

ansatt i kommunen?2. Er jeg fremdeles ansatt

når jeg går på arbeids-avklaringspenger?E.F.

SVAR: Først vil jeg si at etansettelsesforhold er basertpå en «kontrakt» mellomto parter, og er juridisk bind-ende til en av partene sier denopp. Uten at vi har fått forelagt din

ansettelseskontrakt, antar jeg atdu er ansatt i et fast, for-pliktende arbeidsforhold meden skriftlig arbeidsavtale, jf.arbeidsmiljøloven (AML) § 14-5 og § 14-6 som setterminimumskrav til innholdet iavtalen. I tillegg er du omfattet

av hovedtariffavtalen mellomKS og LO/Fagforbundet somregulerer dine lønns- og arbeids-vilkår. Du forteller at du ble ansatt

i 1971 og hadde ulønnet permi-

sjon i 6 måneder. I 1977 sa duopp din stilling, så her har du et 6 års ansettelsesforhold, inkludert permisjonen. Så ble du ansatt igjen i 1978,

i perioden 2000–2002 har dupermisjon, og sommeren 2012går du over på arbeids-avklaringspenger fra Nav.

Retten til arbeidsavklarings-penger følger av folketrygdenkapittel 1.1. Formålet er å sikreinntekt for medlemmer avfolketrygden mens de får aktivbehandling, deltar på arbeids-rettet tiltak eller får annen opp-følging med sikte på å skaffeseg eller beholde arbeidet. Duskriver at det står i dine papirerat du ikke er arbeidssøkende,men har en arbeidsgiver å

komme tilbake til. Datolker jeg deg dit hen at detforventes at du kan komme

tilbake i din jobb etter hvert.Alternativt kan en omplas-sering innenfor kommunenogså være aktuelt, medmulighet for en bedre tilrette -legging, jf. AML § 4-6.

Du kan ikke bli oppsagtpå grunn av sykdom deførste 12 månedene, jf.AML § 15-8. Ettersom dugår på arbeidsavklarings -penger, har du doku -mentasjon på dittfravær lik en slags

«permisjon» og er fortsattå anse som ansatt i kommunen.Dermed vil svaret på ditt andrespørsmål være besvart.Svaret på ditt første spørsmål

blir da 34 år. I tillegg har du 6år fra et tidligere ansettelsesfor-hold, men dette er ikkesammenhengende ettersom dusa opp din stilling/kontrakt ogvar fraværende i ett år.

Herdis Schärer, rådgiver i forhandlingsenheten

Ansettelsestid

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø ogsikkerhet på arbeidsplassen.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg vurderer å tegne en livsforsik-ring, men har et spørsmål: Hva skjer etter fylte80 år? Utbetales det noe til meg da, eller misterjeg alt jeg har innbetalt?A.S.

SVAR: Forsikringsavtalen vil bli avsluttet, ogdu vil ikke få noe utbetalt etter fylte 80 år.Dør man før fylte 80 år, blir forsikrings-

summen utbetalt til de etterlatte.Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Livsforsikring

fel_24-25_Layout 1 03.05.13 08:08 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: På et AMU-møtevedtok vi med fem mot firestemmer å sende ny turnus-avtale tilbake til partene for nybehandling. Det ble flertall forarbeidstakernes syn fordi en avarbeidsgiverens representanterikke møtte.I etterkant nekter rådmannen

å etterkomme vedtaket fordihan mener møtet ikke var be-slutningsdyktig siden det ikkevar like mange fra hver side tilstede. Kan han det?

SVAR:Hvis møtet var lovliginnkalt, og sakene var på saks-kartet til behandling, kan ikkerådmannen av den grunn settevedtaket til side. Det står lite om dette i lov og

forskrift, men vi pleier å si at sålenge halvparten fra hver sidestiller til møtet, så er utvalgetbeslutningsdyktig.Det er også sagt gjentatte

ganger at den ene parten ikkekan «sabotere» saksbehand-lingen i AMU ved å la være åmøte i tilstrekkelig antall.Så er spørsmålet om AMU

kan vedta endringer eller avviseen framforhandlet avtale omturnus eller skift. Eller bestride

arbeidsgivers plikt til å iverk -sette turnusplaner. Der er jegnok ikke på parti med arbeids-takerne. AMU har som hovedoppgave

å se til at arbeids - miljøet erfullt forsvarlig, og at arbeids-tidsordningene ikke utsetterarbeidstakerne for uheldige forhold – sett fra et helse- ogsikkerhetsperspektiv og ut fraet velferdsperspektiv. Utvalgetmå få nødvendig innsyn iarbeidstidsordningene slik atutvalget kan gi virksomheteneråd om hva som bør gjøres hvisdet blir kjent at ordningen kaninnebære negative konse -kvenser for arbeidstakerne.Men beslutningskompe -

tansen tilligger ikke AMU islike tilfeller.Utvalget skal selvsagt gi råd

som arbeidsgiver plikter å ta påalvor, og eventuelt iverksette til-tak eller endre arbeidstidsord-ningene slik at de framstår utenunødvendige ulemper forarbeidstakerne. Men AMU kan ikke over-

prøve partenes forhandlingerom arbeidstidsordninger somsådan.

Arne Bernhardsen, redaktør Gyldendal Arbeidsliv

Vanskelig å stå aleneDet fins mange gode grunner for hvorfor folk er medlemi en fagforening, og årsakene har forskjellig rangerings-verdi for hver enkelt. Men uansett forskjellige interesserog begrunnelse for medlemskap i Norges største fagfor-bund, så vet vi at det har stor betydning at noen står bakdeg dersom du skulle få problemer i arbeidsforholdet.I Fagforbundet har vi over 16.000 tillitsvalgte som får

god opplæring, og vi har sju kompetansesentre mednesten 40 rådgivere som har viktig fagkompetanse på defleste problemstillinger som oppstår på arbeidsplassen,og som kan bistå deg om det skulle være nødvendig.Saksbehandlingsrutinen i forbundet er at alle saker

skal løses så lokalt som mulig. I saker med kompliserteproblemstillinger, må rådgiverne på kompetansesentreneinn med løsningsalternativer og rådgivning overfor dentillitsvalgte Finner de ingen løsning på dette nivået,sendes sakene ofte inn til forbundsadvokatene for enjuridisk vurdering. Vi er åtte advokater som erspesialister på arbeidsrett. I 2012 hadde vi nesten 350aktive saker og sendte over 70 stevninger til retten. I til-legg hadde LOs juridiske kontor 65 saker for forbundet.Hvorfor skriver jeg om dette? Fordi det er viktig at du

og andre vet hvilken hjelp og støtte Fagforbundet kan gidersom du kommer opp i en vanskelig situasjon påjobben og saken vurderes slik at det er juridisk grunnlagfor å gjøre noe. Mange føler seg helt rådløse og overrumplet, nervøse

og helt satt ut dersom de får det vanskelig på jobben.Dersom en av advokatene mener at det for eksempel foreligger en usaklig oppsigelse, så står vi på slik atsaken enten løser seg underveis eller i rettsapparatet.Medlemmet får gratis advokathjelp, og dersom vi taper

i retten, vil forbundet bære den økonomiske risikoen. I tillegg har vi ankemuligheter dersom vi mener at enrettsavgjørelse er feil. Uten fagforeningen er det mange som overhodet ikke

har økonomisk mulighet til å gå rettens vei dersom deskulle komme opp i en slik situasjon.Med Fagforbundets størrelse i ryggen får du den beste

arbeidsrettslige hjelpen – en trygghet som kan betyveldig mye. Medlemskap i Fagforbundet kan være somen forsikring for å få rett når du har rett!

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene

i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Vi vurderer å setteopp hobbyveksthus i hagen. Vildette være dekket av vår kollek-tive hjemforsikring? E.

SVAR:Her er svaret både ja ognei! Hobbyveksthus dekkesfaktisk av LO favør kollektivhjemforsikring, men med en delforbehold. Blant annet måveksthuset brukes til sitt opp-rinnelige formål, altså som en

hobby og ikke i næringsvirk-somhet. Skader i forbindelse med

flytting dekkes ikke av forsik-ringen. Siden det gjelder en del unn-

tak og begrensninger, anbefalerjeg alle med hobbyveksthus å fåen konkret vurdering av sin for-sikringsdekning.

Magne Gundersen, forbrukerøkonomi Sparebank 1

Nekter å etterkommeAMU-vedtak

Veksthus i hagen

fel_24-25_Layout 1 03.05.13 08:08 Side 25

Reis med oss – AlbatrosRundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring!Besøk oss på www.albatros-travel.no

ÅPNINGSTIDER: Mandag–fredag 8:30-17:00. Ring på 800 58 106Medl. DK RGF

Kina fra nord til sørOrientens dronning Shanghai, keiserbyen Beijing og spennende togreise – med Albatros-reiseleder, 9 dager

Besøk Kinas to største og mest spennende byer.

I Beijing venter store opplevelser: Oppfyll drømmen om å gå på Den kinesiske mur, tre inn i Den forbudte by og stå på Den himmelske freds plass. Hils på Mao i Maos mausoleum. Stå ansikt til ansikt med de hellige Ming-gravene. Og gjør et kupp på de spennende kinesiske markedene. Opplev det ekte Kina på en spennende togreise. Ta pulsen på hypermoderne Shanghai. Speid utover byen fra 88. etasje i Jin Mao-bygningen. Seil på Huangpu-elva og besøk byens gamle fascinerende basar. La deg fortrylle av idylliske kanalbyer.

Avreise 12. november 2013

KUN kr. 12.990,-Tillegg for enkeltrom kr. 1.690,-

DagsprogramDag 1 Avreise fra NorgeDag 2 Ankomst til Beijing og Himmelens tempelDag 3 Beijing. Den himmelske freds plass, Maos mausoleum, Den forbudte by og Kullhøyden Dag 4 Beijing. Cloisonné-fabrikk, Ming-gravene og Den kinesiske mur Dag 5 Beijing - Shanghai. Hutong-besøk, Sommerpalasset og hurtigtog til ShanghaiDag 6 Shanghai. Jinmao, Yuyan-basaren, The Bund og seilas på Huangpu-elvaDag 7 Dag 8 Tid på egen hånd og avskjedsmiddagDag 9 Shanghai – Norge

[email protected]

Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Prisen inkluderer

Reis med hjerte, hjerne og holdning

INKLUDERT JULESHOPPING

EVENTYRPRIS!

fel_26_Layout 1 08.05.13 12:28 Side 26


Rogaland har utviklet en modell for å hjelpe ansatte fram mot fagbrev. Her krevesikke fem år i helsesektoren for å bli helsefagarbeider. Deltakerne beholder stillingenog de får lønn under utdanningen. Side 30

Flere får fagbrev

� Kreativ omsorg i MoldeKonferansedeltakerne fikk i år semange eksempler på fruktbaremøter mellom helse og kultur.Mennesker med demens synger ikor i Molde. I Ålesund driver delandskapspleie på museet. Side 34

� GlemmergenerasjonskløftenAlder er bare et tall når elever vedhelse- og oppvekstfag arrangererfest for eldre i Larvik. Gode his-torier utveksles, noen våger segogså ut på dansegulvet. Og delærer av hverandre. Side 36

� UtmarksterapiFOKUS: UtmarksterapienMeahcceterapiija er tilpassetsamisk kultur og levesett, menfriluftsmetoden har vist seg åvære nyttig også i møte medandre grupper, skriver sosionomBjørg Lien. Side 40

Helse ogsosial

Stikkskadedirektivet kan ikke stoppealt, men nå blir det i det minste tatt

omfattende grep for å hindre flereskader. Side 42

Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto

: Kje

til A

lsvi

k

hel_27_Layout 1 06.05.13 13:28 Side 27


Jonas Gahr Støre er engasjerti rusfeltet. Men fagfeltet ersterkt uenig i at behand-lingstilbudet til rusavhengigeer blitt bedre.

Helse- og omsorgsministerJonas Gahr Støre hevder han eroppriktig engasjert i rusfeltet. – Jeg er også rusminister. Det

har jeg vært i de månedene jeghar bak meg som helseminister,og det vil jeg fortsette å være imange år, sa Støre i et møtemed fagfolk og brukerorganisa-sjoner i april.Selv om statsråden vekker be-

geistring med sitt engasjementog talent for dialog, fikk hanikke mange med seg da hanhevdet at det må forskes merfor at vi skal vite hva som virker.

Gode tiltak legges nedEdle Ravndal, professor vedSenter for rus- og avhengig -

hetsforskning (Seraf), er blantdem som hevder at vi alleredevet hva som virker.– Vi har masse kunnskap om

hva som virker. Men kunnskaps-baserte tiltak blir likevel lagtned med et pennestrøk, sierhun og viser til Finnmarks-kollektivet og til Phoenix Haga,begge institusjoner med goderesultater for rusavhengig ung-dom, men som begge har tapt ianbudskonkurranser.

De som har størst behovUnni Molund, vernepleier vedavdeling for rus og psykiatri iSørreisa kommune, deler be-kymringen for de brukerne somtrenger lengst behandling.– Jeg er kjemperedd for at de

som trenger mest, skal fåmindre. Vi ser en dreining overpå kortere og mindre kostbarebehandlingstilbud, menervernepleieren.Molund, som sitter i Fagfor-

bundets faggruppe for rus ogpsykisk helse, er heller ikkesikker på at samhandlings-reformen er til det beste forruspasientene.– Vi har fremdeles utrolig

langt igjen før vi har ensammenhengende, god tje-neste. Vi har langt fra god nokkoordinering mellom første- ogandrelinetjenesten, mener UnniMoland.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Helseministeren møtte rusfeltet

LIKEVERD: – Det som virker for noen, virker ikke nødvendigvis for andre. Fordi mennesker er forskjel-lige, må de behandles ulikt. Først når de får forskjellig behandling, får de likeverdig behandling, sierJonas Gahr Støre.

Fadder i helsefagFaggruppa for helsefagarbeidere iFagforbundet har satt i gang etfadderprosjekt. I første omgangskal Liv Krossøy,leder i faggruppa,være fadder fortre elever vedSandefjordvideregåendeskole fram til dehar tatt fagbrevet.Frafallet er stort

på videregående, og faggruppahåper støtte og motivering fraerfarne yrkesutøvere kan bidra tilå redusere frafallet på helsefag.– Mitt første spørsmål til ele-

vene er hva de trenger, og hva vikan gjøre for dem, sier Krossøy.Hun håper Fagforbundet i flere

fylker kan ha nytte av de er-faringene som nå blir hentet inn iVestfold.– Vi ønsker å synliggjøre denne

flotte utdanningen for ung-dommen, sier Krossøy. Hun trorblant annet at god informasjonom mulighetene for kompe -tanseutvikling gjennom fagskolenkan motivere mange ungdommer.

KES

Helse og sosial

BEKYMRET: Unni Molund likerdårlig at gode institusjoner forrusbrukere legges ned og er-stattes med kortidstilbud.

Stavanger kommune vil innføretrådløst nett på alle hjemmene iløpet av året. Sekssykehjem harallerede ferdigutbygd nettverk,og ytterligereseks vil få det førsommeren.Utbyggingen av det trådløse

nettverket ved sykehjemmene eren del av omstillingsprosjektetLeve hele livet. Kommunen vilgjennom prosjektet satse på forebygging, rehabilitering, teknologi og sosiale nettverk forat innbyggerne skal klare seg selvså lenge som mulig. KES

Trådløse sykehjem

Liv Krossøy

hel_28-29_Layout 1 06.05.13 13:29 Side 28


Sykepleierne i to kommunerhar slått seg sammen for å giyrkesgruppa faglige tilbud lokalt.

18 av de 35 sykepleierne somarbeider i Nærøy og Vikna kom-mune i Nord-Trøndelag har meldtseg inn i Fagforbundet. Nå har deslått seg sammen og dannet sitteget nettverk. Torill ØiahalsSvendsen, leder av det lokale nett-verket, håper de etter hvert kan gimedlemmene interessante yrkes-faglige tilbud.Selv var hun medlem av Syke-

pleierforbundet fram til i fjor høst,men syntes det skjedde for lite der.

Tilbud etter to dager– To dager etter at jeg meldte meginn i Fagforbundet, fikk jeg tilbudom å bli med på sykepleierkon-feransen på Gardermoen, fortellerhun. Det var første gang hun somsykepleier fikk delta på en yrkes-faglig konferanse, og hun syns detvar en inspirerende begynnelse.– Vi kan søke Fagforbundet om

tilskudd til lokale arrangementer,og medlemmene får jo ogsåstipend til å oppdatere seg faglig,sier hun.

Lokale tilbud er viktigSissel M. Skoghaug, leder for Fag-forbundets nasjonale sykepleier-nettverk, berømmer fagfor -eningene i Vikna og Nærøy ogsykepleierne i de to kommunene.Hun understreker at det ertilbudene nærmest der

medlemmene jobber som erviktigst for medlemmene.– Og de tilbudene må skapes og

gjennomføres av de lokale yrkes-utøverne, sier Skoghaug.– Mange sykepleiere velger også

Fagforbundet fordi de ser detpositive i å stå i samme forbund

som kollegeer i andre yrker, sierhun.Skoghaug, som selv har lang

erfaring fra kommunehelse -tjenesten, syns det er flott at såmange sykepleiere har valgt Fag-forbundet.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Foto

: Lill

ian

Lyng

stad

Stine Kipperberg fra Møre ogRomsdal reiste til Stavanger uni-versitetssykehus (SUS) for å få toukers trening på sykehus før VM iLeipzig. I motsetning til syke-husene i hjemfylket hennes, harSUS solid erfaring med veiledningav lærlinger i helsearbeiderfaget.– Det var flott at jeg fikk hos-

pitere, men jeg har nok mindre erfaring fra sykehus enn mange av dem jeg skal konkurrere mot.

Stine Kipperberg og AmalieHenriksen har vært et team i langtid. Sammen vant de NM i 2012.Siden har de hospitert i to

måneder i Florida. Men fordi deinternasjonale reglene for EM ogVM nå er endret, stiller Kipperbergalene i Leipzig.

– Vi er fremdeles et team, ogjeg skal være med og heie påhenne, forteller Henriksen.De føler begge de har vokst på

å være med i konkurransene.– Yrkesstoltheten har vokst, og

vi føler vi vet hva vi driver med,sier Kipperberg. Hun vil gjernefort sette som helsefagarbeider.– Men vi har jo hørt at det er

vanskelig å få full jobb, så kanskjemå vi utdanne oss til sykepleieresenere, legger hun til.17 helsefagarbeidere skal kon-

kurrere i Leipzig i begynnelsen avjuli.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Sykepleiere sammen i nettverk

Fikk hospiterei Stavanger

FORTSATT ET TEAM: Stine Kipperberg (t.v.) må konkurrere alene i VM,men Amalie Henriksen blir med som støttespiller.

STERKERE SAMMEN: – Det er lettereå få til noe på tvers av kommune -grenser, mener Torill ØiahalsSvendsen (foran). Her sammen medOddrun Aspli og Øyvind Bull.

hel_28-29_Layout 1 06.05.13 13:29 Side 29


Pål Holden (36), miljøarbeider i rehabili- teringsseksjonen i Stavan ger, er en av del-takerne i Realkompetanseprosjektet. Han syns han får mye fra fylkeskommunen og

kommunen nå som han både kan ta fagbrev og att-påtil skaffe seg studiekompetanse etterpå. Holdensmotytelse er en kveld i uka på Ryggjabø videre -gående skole sammen med de andre prosjekt -deltakerne.– Vi har fått en unik mulighet, mener han.

– Helsefag er framtidaDen unike muligheten består i et lønnshopp fra assistent- til fagarbeiderlønn. Større forståelse forfaget teller også.– Helsefag er framtida. Med fagbrev blir jeg mer

attraktiv på arbeidsmarkedet, sier han.En annen fordel er at han med tida også kan ta

høyere utdanning.Etter kartlegging i kommunen ble han godkjent

som deltaker i prosjektet. Etter en realkompe -tansevurdering i fylkeskommunal regi ble det klartat Holden ikke trengte å ta programfaget kom-munikasjon og samhandling. Før sommeren tar hande to andre programfagene, helsefremmende arbeidog yrkesutøvelse. Og for å få bredere praksis, skalhan arbeide på helsestasjonen for rusmisbrukere.

Nytt verdisynEtter noen år i oljebransjen, valgte Pål Holden åskaffe seg en jobb uten lange perioder med fravær dahan fikk barn.– De er bare små én gang, og den høye lønna

kostet for mye, mener han.

Som miljøarbeider møter han mange voksnemennesker som ikke fikk det de trengte som barn.– Mine egne små problemer stresser meg ikke

lenger, sier 36-åringen.Holden sier han har fått et nytt verdisyn de siste

årene. Nå kan han ikke tenke seg annet enn åarbeide med mennesker.

Nye utfordringerGrete Lill Berge (38) er en av Holdens 15 klasse -kamerater. Hun grudde seg litt til den første real-kompetansevurderingen, hun følte nesten hun skulleopp til muntlig eksamen.– Men vi pratet jo bare om det jeg jobber med, så

jeg ble fort trygg, og det gikk helt greit, forteller hun.Berge har bak seg sju år på Vågedalen dagsenter

hvor hun har hatt en fast 50 prosent stilling. Sidenjanuar har hun arbeidet på en ordinær avdeling påsykehjemmet samme sted, og vil gjerne fortsette der.Berge er ikke en såkalt rettighetselev, for hun tok

fagbrev i kontor og administrasjon for mange årsiden. Men det er først nå hun har havnet på retthylle, så hun setter pris på å få en ny sjanse.

Ny mulighetStavanger har som mål at alle ansatte skal ha minst80 prosent stilling. Samtidig får ingen lenger fast an-settelse uten fagbrev. De får heller ikke økt stilling.– Assistenter i små stillinger beveger seg i en ond

sirkel, sier Wenche Sunde Gilje, leder for rekrut -tering og kompetanse ved Opplæringskontoret.Hun er derfor glad for at noen av dem nå har fått

en reell mulighet til å skaffe seg fagbrev gjennom Realkompetanseprosjektet.

Unik mulighettil fagbrev

16 ansatte i Stavanger og Hå får nå utdanning som helsefag -ar beidere. Arbeidsgiver betaler vikar for at de skal få nødvendigpraksis. Fylket sørger for undervisning og materiell.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: KJETIL ALSVIK

NESTEN 200 VOKSNEPÅ VEI TIL FAGBREVI FEM FYLKERFor at flere voksne ufag -lærte skal ta fagbrev, harKunnskapsdeparte mentetog Helse- og omsorgs-departementet tatt initiativtil å utvikle og prøve utulike modeller. Nord-Trøndelag (se Fagbladet11/2012), Hed mark, Horda-land og Vestfold deltarmed hvert sitt forsøk. De har til sammen 196deltakere.Utdanningsdirektoratet

godkjenner prosjektene,mens VOX (Nasjonalt fag-organ for kompetanse-politikk) følger dem iprosjektperioden fram tilutgangen av 2014.Modellene er alternativ

til den ordinære lærling-ordningen med to år påskole (Vg1 og Vg2) pluss toår i lære (Vg3) og praksis-kandidatordningen medfem timers skriftlig ek-samen og fem års praksis.

hel_30-32_Layout 1 06.05.13 13:30 Side 30


Lærlingordningen med to år på skole og to år på lær-linglønn er ingen god vei til fagbrev for mange voksne.– Voksne mennesker har som regel økonomiske for-

pliktelser som gjør det vanskelig å begynne på en utdann-ing som innebærer reduserte inntekter i flere år framover,sier Siri Eidissen, fagleder for voksenopplæringen i Roga-land fylkeskommune. Dessuten kvier mange seg for å tafellesfagene matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag ognaturfag.

Noe som passer for voksneSiri Eidissen mener at heller ikke praksiskandidatord-ningen med fem timers skriftlig eksamen og krav om fem

års dokumentert praksis omregnet til hundre prosent stil-ling passer for alle ansatte uten formell kompetanse.Mange ufaglærte har deltidsstillinger, og det vil derforkunne ta mange år før de opparbeider seg nok praksis tilå dekke praksiskravet.– Noen voksne uten videregående skole har et godt

forhold til skole. Andre har dårlige minner og erfaringer.Mange har et spesielt dårlig forhold til fellesfagene, sierhun.Realkompetansemodellen som nå prøves ut i Rogaland

(se side 32), sikrer deltakerne lønn under utdanning, ogde slipper den skriftlige eksamenen. – Blir du en bedre fagarbeider av å sitte og skrive i fem

Voksne mennesker kan bli gode helsefagarbeidere uten fem års praksis fra helsesektorenog uten teoretisk eksamen. I Rogaland prøver de nå ut en modell med større vekt på realkompetansevurdering.

Det er resultatet som teller

<

NY MULIGHET: Grete Lill Berge ogPål Holden sitter på skolebenken enkveld i uka. Hun tar sin andre ut-danning på videregående nivå. Hanskal bli helsefagarbeider og sidenskaffe seg studiekompetanse.

hel_30-32_Layout 1 06.05.13 13:30 Side 31


timer? spør Eidissen. Selv er hun overbevist om atskriftlig eksamen er unødvendig for mennesker somskal fortsette i praktisk pleie og omsorg.

Variert praksisFaglederen for voksenopplæring i Rogaland tror deter mulig å sikre at ufaglærte blir gode nok fag-arbeidere gjennom Realkompetansemodellen hvordeltakernes realkompetanse blir grundig vurdertbåde før inntak, underveis og i ettertid. Alle hull iteori og praksis skal tettes, enten på skolen eller utei praksis.– Det er sluttresultatet som teller. Derfor har vi ut-

viklet en modell som heller ikke stiller krav om atdeltakerne må ha fem års praksis fra helsesektoren.Vi tror også annen yrkeserfaring kan være med ogbygge opp kompetansen, sier Siri Eidissen.

Krav til deltakerneAktuelle deltakere er ansatte med minst fem års allsidig praksis. En del avyrkeserfaringen bør være fra helse- og oppvekstsektoren. De må være 25 år eller eldre. Også noen søkere uten rett til videregående opplæring(dvs. ansatte som allerede har en fullført videregående utdanning) harfått delta.For å være med i prosjektet, må søkerne ha så høy kompetanse at de

kan avlegge fagprøve innen august 2014.Deltakerne bruker fire timer en kveld i uka på skolebenken i prosjekt-

perioden.De beholder ordinær lønn i perioden, også mens de er under opplæring.

Fylkeskommunen gjennomfører for-søkene i samarbeid med kommuneneStavanger og Hå (helsearbeiderfaget) ogKarmøy (barne- og ungdomsarbeider -faget). De første deltakerne ble tatt ut i fjor høst. Til sammen 31 kandidater (16 i helsearbeiderfaget og 15 i barne-og ungdomsarbeiderfaget) har siden desember fått opplæring i de pro gram -fagene på Vg1- og VG2-nivå som de ikkefikk godkjent gjennom real kompetanse -vurderingen.

Kandidatene i denne modellen får fritak for fellesfagene norsk, engelsk,matematikk, samfunnsfag og naturfag.

Realkompetansen deres blir vurdert iforhold til kravene på Vg1, Vg2 og Vg3.De får teoretisk og praktisk opplæringslik at de fyller kravene på alle nivåer.

Kandidatene får uttelling for all real -kompetanse, og opplæring i program -fagene kun på de delene av læreplanende ikke kan. Opplæringen vil derfor variere i lengde for hver enkelt.

Deltakerne skal ikke avlegge eksamenfor praksiskandidater.

Arbeidsgiver er forpliktet gjennom enopplæringsavtale (i stedet for lærekon-trakt) til å gi opplæring i manglendekompetansemål på Vg3-nivå. Rogalandfylkeskommune tilbyr gratis undervis-ning, sørger for gratis lærebøker og subsidierer innkjøp av datamaskin.

Etter bestått fagprøve får deltakernesom har rett til videregående opplæringfor voksne, tilbud om å ta fagene detrenger for å få studiekompetanse.

Realkompetansemodellen i Rogaland

EN ANNEN VEI: – Jeg tror ikke skriftlig eksamen og femårs praksis i helsesektoren er nødvendig for å bli engod helsefagarbeider, sier Siri Eidissen.

VEKST: – Mitt inntrykk er at uansett hvilket forholddeltakerne har til skole, opplever de en faglig ogpersonlig vekst gjennom voksenopplæringen, sierAstrid Halvorsen, lærer, studieveileder og sykepleier.

hel_30-32_Layout 1 06.05.13 13:30 Side 32


folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Gratis utdanning!

Fortløpende opptak.

Gratis fagskoleutdanninginnen helse!NKI tilbyr nå høyaktuelle NOKUT-godkjentefagskoleutdanninger innen helse. Styrk din fag-kompetanse med en relevant og fleksibel utdanning.

• Psykisk helsearbeid• Helse, aldring og aktiv omsorg• Demensomsorg og alderspsykiatri• Kreftomsorg og lindrende pleie

Velg Nordens største nettskole!Finn mer informasjon på www.nki.no

Fortløpende opptak! Ring 08999 eller benytt [email protected].* Med forbehold om at din fylkeskommune har tilgjenglige plasser

*

Kurs

Faget Aktiv omsorgkrysser grensen mellomkultur og helse. Mål-gruppa er helse- ogkulturarbeidere, samtfrivillige. Faget skal gipraktisk opplæring i å giet helhetlig tilbud til ungeog eldre brukere.

Faget skal gi deltakerne øktforståelse for ulike sider vedsamspillet mellom kultur, ak-tivitet og helse. De skal læreå bygge på ressurser i lokal -miljøet, og samarbeid mel-lom frivillige og offentligeinstanser.– Vi tar utgangspunkt i

praksis. Kurset skal utvidehelse- og omsorgsarbeideresforståelse for kulturens betydning, parallelt med at

kulturarbeidere og kunst-nere får mer kompetanseom helse- og omsorgsfeltet,sier prosjektleder GroLorentzen fra Høgskolen iTelemark. Deltakere med godkjent

real- eller studiekompetansekan avlegge eksamen og få

godkjent 15 studiepoeng.Øvrige mottar kursbevis.Kommuner kan søke omøkonomisk støtte gjennomKompetanseløftet 2015.Faget starter opp i høst i allefylkerLes mer: omsorgsor.no

TiB

Til høsten åpner Verdighetssenteret i Bergenfor nye motiverte fagpersoner som vil økekompetansen i eldreomsorg. Dette er et tverr-faglig tilbud til helsepersonell fra hele landetsom ønsker faglig påfyll i hverdagen.– Tidligere deltakere gir uttrykk for at de har

vokst faglig gjennom å delta i opplærings -programmet, sier Olaug Finsrud ved Verdig-hetssenteret.12 kull med til sammen cirka 200 deltakere

har siden 2007 fullført Omsorg ved livets slutt– en verdig alderdom? (tidligere Lære for ålære videre). Kull 13 har åpnet for påmeldingog har sin første samling i september.Opplæringen er ettårig, med tre samlinger á

tre dager. Verdighetssenteret har som mål å fåmed minst to deltakere fra hvert arbeidsstedeller kommune, gjerne flerfaglig sammensatt.Se for øvrig mer informasjon på www.verdig-hetsenteret.no. KES

Nytt fag: Kultur + aktivitet + trivselNye kurs på Verdighetssenteret

hel_33_Layout 1 06.05.13 13:31 Side 33


Ikke alle godtar at mennesker som får endemensdiagnose, skal visne hen og støve ned.Blant dem som hjelper mennesker meddemens til å fortsette et aktivt liv, er Anne

Roald og Liv Aarseth Lied, begge geriatriske syke-pleiere i Ålesund kommune.– Mange personer med demens mister troen på at

de duger. De trekker seg tilbake, blir passive, og iverste fall isolerer de seg, sa Anne Roald.– De har fremdeles ressurser, men på grunn av

diagnosen mister de muligheten til å bruke dem. Oggradvis blir de mer avhengig av andre. Det øktehjelpebehovet påvirker selvbildet i sterk grad, menerRoald.

Mye igjen når noe går taptDe to sykepleierne tok kontakt med Sunn-møre museum, og nå har de i tre år samarbeidet medblant andre museumspedagog Ingvill Wille om prosjektet Aktivitet og sysselsetting for personermed demens.Det er selvfølgelig særlig yngre mennesker med

demens som fortsatt er fysisk spreke.– Men mennesker i alle aldre kan ha god helse, og

de har fremdeles hele følelsesregisteret intakt. Dess -uten er behovet for å være til nytte og å tilhøre etsosialt fellesskap like sterkt som før, sa Liv AarsethLied.I prosjektet har hun og kollega Anne Roald derfor

rettet oppmerksomheten mot de friske delene avmennesket; hvilke ressurser han eller hun fremdeles

har, og hvordan de kan legge til rette for å ta disse ibruk.Målene er å gi mennesker med demens mulighet

til å gjøre noe meningsfylt og oppleve mestringsamtidig som funksjoner blir holdt ved like gjennomaktivitet. Prosjektet skal også bidra til at pårørendefår avlastning, og behovet for en plass på sykehjemskal forskyves.

Landskapspleie og vedlikeholdNå arbeider 14 deltakere to dager i uka på museet.Her er de omgitt av vakre omgivelser, de får massefrisk luft, og de møter det naturlige livet når barne -hager, skoleklasser, turgåere og turister passerer.Museumspedagogen understreker at de ansatte

ved museet og deltakerne i prosjektet har gjensidignytte av hverandre.– Aktivitetene varierer med årstidene, men i

sommerhalvåret rydder de kratt og skog. Og med ansvar for 50 hus, er vi glad for all hjelp vi kan få tiltjærebeising og annet vedlikeholdsarbeid, sier IngvillWille.Deltakerne bruker vinteren blant annet til å snekre

fuglekasser og gjøre rent i alle husene som er i bruki turistsesongen.En av de 14 deltakerne forteller i en film om pro-

sjektet hvor viktig det er for ham å møte de andrehver uke, spise og arbeide sammen – og å gjøre nyttefor seg.Og som kona hans sier: – Arbeidet blir like fullt

gjort selv om det tar litt lengre tid.

De jobber tross demensMennesker med demens gjør nytte for seg i Ålesund. Todager i uka arbeider de på museet. De holder bygningeneved like og rydder utearealet.Tekst: KARIN E. SVENDSEN

MYLDRING: Helse-arbeidere fikk mangekreative og faglige innspill under kon-feransen, men også tid til å snakke medhverandre.

Foto

: Jan

Tor

e Sk

jelb

ekFo

to: N

ils H

aral

d Å

nsta

d

hel_34-35_Layout 1 06.05.13 13:31 Side 34


Kreativ omsorgFagforbundet Seksjon helse og sosial(SHS) arrangerer hvert år konferansenKreativ omsorg – gi liv til dagene. Medarrangører er Landsforeningen forhjerte- og lungesyke, Pensjonistfor-bundet, Nasjonalforeningen for folke -helse og Norges jeger- og fiskerforbund.Konferansen får økonomisk støtte fraHelsedirektoratet.Målgruppa for konferansen er først

og fremst ansatte som arbeider medpersoner med demenssykdommer.Den første konferansen gikk av

stabelen i Hamar i 2004. Siden har denvært arrangert i Kristiansand, Drammen,Gardermoen, Bergen, Trondheim ogTromsø før Kreativ omsorg 2013 ble lagt til Molde.Kreativ omsorg 2014 blir den 10. i

rekka. Da skal konferansen igjen leggestil Hamar hvor alt startet med den godeomsorgen på Klukstuen.Du finner alle foredrag fra årets

konferanse på www.kreativomsorg.noHer ligger også sju videoer som viser

noen av tiltakene som har værtpresentert på Kreativ omsorg siden2004 og fram til i dag.

STÅENDE APPLAUS: Kor Kjekt var åretshøydepunkt. De 17 sangerne er brukereog ansatte ved Råkhaugen dagsenter forpersoner med demens.

LANDSKAPSPLEIE: De er fysisk sprekeog gjør en nyttig innsats. Demens eringen hindring for skogsarbeid.

NEVENYTTIG: Når elever kommer tilmuseet for å lære om middelalderen, lagerde skinnposer. Museets hjelpere meddemens gjør grunnarbeidet ved å klippegrovfasongen.

Bevegelse på lerretetFysisk aktivitet gikk som en rød tråd gjennom Kreativomsorg 2013. Men munnhygiene, teater og korsang vardet også rom for.Mellom de dramatiske fjellene som omslutter Molde,

møttes helsearbeidere fra hele landet til årets Kreativ om-sorgkonferanse. 200 par øyne var vekselvis rettet mot deteventyrlige landskapet utenfor og entusiastiske fore -dragsholdere på scenen. Etter to dager vendte de hjemmed mange tips om hvordan vi alle, også de som har fåttdemens, kan bevare tennene og resten av kroppen intakt.Aldri har nok deltakerne på Kreativ omsorg sittet mer

stille enn på årets konferanse. Til gjengjeld har de aldrihørt mer om fysisk aktivitet. De har heller aldri før settflere mennesker i helsebringende bevegelse på film.

Foto

: Jan

Tor

e Sk

jelb

ek

Foto

: Nils

Har

ald

Åns

tad

hel_34-35_Layout 1 06.05.13 13:31 Side 35

– Det er jo faget deres da. Irene Jonsmyr(68) følger svigermora Hella Jonsmyr (91)på skolefest til Thor Heyerdahl videre -gående skole i Larvik. Irene er tydeligimponert over elevenes engasjement. Sam -tidig ser hun sitt snitt til å minne seg selvom at dette er pensum. Elevene ved helse-og oppvekstfag må selvsagt lære seg åhåndtere eldre mennesker.

Eldreomsorg er pensum, men hvordandet praktiseres, varierer fra skole til skole.På Larvik-skolen går lærerne VigdisHaugan og Inger Merete Berntsen, samtelevassistent Randi Heimstad i bresjen forsamarbeidet med stiftelsen Livsglede foreldre.

Gode støttespillereElevene har bestemt innholdet i livsglede -faget.

– Dette er en del av et større prosjekt. Visyns det er veldig bra, sier Sarah Gulliksen(15).

Livsglede for eldre er en stiftelse basertpå frivillighet. Tiltakene er invitasjoner tilsamarbeid, vennskap og arrangement påtvers av alder og livssituasjon.

I dag har elevene invitert 40 pensjonisterknyttet til Nanset eldresenter til skolen. Avdem har 39 møtt opp. Irene Jonsmyr eregentlig bare med som verge. Hun stillerofte opp, men er ikke ung lenger hunheller. Ved siden av løper ungdommen uanfektet, det ersom om de tilhører en helt annen verden.

Fordommer viskes bort– Det er ikke mange i dag som er 16 år og kjenner noenpå 70, sier Vigdis Haugan. Hun ser seg rundt i skole -lokalet fylt med mennesker fra 15 til 95 år – en situasjoni sterk kontrast til samfunnet for øvrig.

– Besteforeldrene til dagens ungdom er ofte så unge atde fortsatt er i jobb, sier Vigdis og mener det er et stortgap mellom unge og eldre. Avstanden er uheldig og førertil fordommer, mener hun.

Flere av de unge elvene har allerede fått kjenne pådisse følelsene. I forkant av festen på skolen, ønsketmarkedsføringsgruppa å besøke Nanset eldresenter. Påforhånd var de nervøse og redde for ikke å ha noe åsnakke med de eldre om. Besøket ga dem helt nye ognyttige erfaringer. Blant annet at generasjonskløften ikkeer så stor.

Høvisk ungdomLovise Marie Seierstad (85) og Linnea Jensen (15) erbegge interessert i pc, sko og tv-serien Hotell Cæsar. Iløpet av kort tid, og to møter, er de blitt gode venninner.


på tvers av generasjoner

Elevene på helse- og oppvekstfag i Larvik inviterer til fest,mat, underholdning og ikke minst vennskap. De er med påå bygge bruer mellom gammel og ung.Tekst og foto: MARTE ØSTMOE

DANS PÅ LOKALET: Vigdis Haugan håper at Livsgledefor eldre kan motivere noen av elevene til nettopp å arbeide med gamle. Her i pardans med Hans ThorHagtvedt (82).

MYKE HENDER: Stiftelsen Livsglede for eldre,gjør det mulig for unge og eldre å treffes.De kan dele erfaringer, bryte fordommer ogskape nye, sunne holdninger til hverandre.

hel_36-37_Layout 1 03.05.13 08:22 Side 36

Aldersforskjellen er 70 år, men de har likevel mangefelles interesser og mye å snakke om.

Med Linnea som støtte, tør Lovise Marie å kastekrykkene. Linnea har et fast håndtrykk som gjør hennetrygg.

– Det er altså så mye flott ungdom, jeg har aldri settmakan! utbryter Lovise Marie. Det småprates rundt lang-bordet, men Lovise Maries ord sendes rundt i den moderne skolebygningen som et ekko. Veggene er i mur, det er høyt under taket, ingen broderier ellerblondegardiner gjør det hjemmekoselig her.

– Jeg kan ikke forestille meg dette som en skole. Det

likner en fabrikk, men en må jo forsøke å omstille seg itida. Vi må leve nå! skyter Lovise Marie inn

Serverer omtanke– På denne tomta sto det tyskerbrakker, opplyser TuridFjellstad (76). I hennes øyne er skolen karakterløst bygg.Arkitekturen er åpen, det er store vinduer mellom klas-serommene, og bare en glassplate unna, sitter det ung-dom fra andre linjer og fordyper seg i faglitteratur. Omen knapp uke er det elevene ved helse- og oppvekstlinjalute seg over bøker, skjemaer og rapporter.

Underveis i prosjektet har elevene skrevet logg, og deskal gjøre en egenvurdering på bakgrunn av mål i lærer-planen til Vg1 helse- og oppvekstfag. De skal også skriveet refleksjonsnotat før de skal ut i praksis. Men akkuratnå er de 32 elevene ved Vg1 til stede i øyeblikket. Deserverer hjemmelaget suppe og hjerteformede rund-stykker fra skolens kantine, og deretter kaffe og bløtkake.

Alder er bare et tallEi egen gruppe har ansvaret for underholdningen. Christine Haatuft (16) spiller piano og synger duettsammen med June Gloppe Hynne (16). «Let i be» og «Jarof hearts» smyger seg inn i ørene og varmer mer ennnytrukket kaffe.

Hung Le (16), våger seg på moderne dans, og etter er detjammen duket for pardans. Og her har de unge noe å lære!

Hans Thor Hagtvedt (82) danser hver torsdag, og nåbyr han opp Vigdis Haugan til dans. I dag viskes alleskiller ut. Alder og tidslinjer er bare tall.


LIVSGLEDE FOR ELDREStiftelsen Livsglede forEldre er et supplementtil det offentligetilbudet for eldre iNorge. Stiftelsen bleopprettet i 2006 og erbasert på frivillighet, erlandsomfattende ogbåde trosmessig ogpartipolitisk nøytral. Målet er å tilretteleggefor at pleietrengendeeldre får muligheten tilå komme seg ut vedhjelp av frivilligeledsagere. Disse kanvære sykepleiestudenter,elever ved videregåendeskoler, pårørende, andrefrivillige og helse-personell. Les mer på: www.livs-gledeforeldre.no

FULL SAL: 32 elever, 39 eldre og Roy Johansen fra Larvikkommune møttes til fest på Thor Heyerdahl videre -gående skole. Bordsetningen var nøye planlagt medmenyer, bordkort og gratis lodd.

VENNINNER: LinneaJensen og LoviseMarie Seierstad harmange felles inter-esser. Det er ikkevanskelig å finne noetema å snakke om.

hel_36-37_Layout 1 03.05.13 08:22 Side 37

Velferdsteknologi gir mange mulig-heter, men også noen utfordringer.Den er uvurderlig for å gi blantannet eldre mulighet til å bo lengerhjemme i stedet for på institusjon.Teknologien kan likevel aldri erstatteden menneskelige omsorgen.

NYTT TEMAHEFTE

FAGBLADETs

temahefter gir

deg utfordringer,

kunnskap, og

inspirasjon.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

hel_38_Layout 1 06.05.13 13:32 Side 38


– Mange ansatte i barnevernet opplever i dagstor uoverensstemmelse mellom kapasitet ogoppgaver. Uten en bemanningsnorm vil detnok ikke bli bedre, sier Raymond Turøy,nestleder i Fagforbundet Seksjon helse ogsosial (SHS) i en kommentar til Barne-,familie- og likestillingsdepartementets (BLD)forslag til ny barnevernslov.

Trenger et klart mandat– For de barna som lever de vanskeligstelivene, kan overarbeidede ansatte bety atderes papirer havner nederst i bunken,frykter Turøy.Han etterlyser også en definisjon av

barnevernets mandat.– Barnevernets viktigste oppgave og

mandat må være å hjelpe de barna somingen andre har kompetanse til å hjelpe, sierhan. En slik prioritering finner han ikke idepartementets forslag til endringer avbarnevernsloven.

Turøy er også bekymret for foster-hjemmene i framtidas barnevern.Departementet åpner for at statens refusjonav utgifter til forsterkingstiltak i kommunalefosterhjem avvikles, og at midlene overførestil kommunene. Begrunnelsen er at refu-sjonsordningen er administrativ krevende.

Sterkere kommunerEn viktig grunn til at departementet vil endrebarnevernsloven, er anbefalingene om åstyrke kommunenes ansvar for barnevernetsom kom i forbindelse med evalueringen avforvaltningsreformen.Turøy er ikke fornøyd med forslagene.– Her er flere intensjonserklæringer enn

konkrete virkemidler. Det står for eksempelingen ting om hva som skal til av antall an-satte og kompetansesammensetning for atdet lokale barnevernet skal kunne leveretilstrekkelig gode tjenester.

For seint og for liteMaria Reklev fra Landsforeningen forbarnevernsbarn (LFB) mener barnevernetkommer inn for sent med for lite.– Og barnevernsfeltet gjelder ikke bare de

55.000 barna som får hjelp fra barnevernet.Det omfatter også alle de barna som skullehatt hjelp, men som ikke får det, sier hun.LFB er fornøyd med at økt

brukermedvirkning er foreslått tatt inn iloven.– Men hvem skal avgjøre om medvirkning

virkelig har funnet sted? spør hun og antyderat saksbehandler og bruker ofte har ulikoppfatning av om barnet er lyttet til ellerikke.Du finner flere saker om den nye

barnevernsloven og hele intervjuet medRaymond Turøy og Maria Reklev på Fag-bladet.no.

Etterlyser bemanningsnormog satsing på fosterhjem

IKKE GODT NOK: – Den nye barnevernslovenløser ikke barnevernets utfordringer, menerRaymond Turøy.

Fagforbundet etterlyser bemanningsnormer og satsing på fosterhjem i dennye barnevernsloven.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Ill

ustras

jons

foto

: Eiri

k Dah

l Vig

gen

Foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

hel_39_Layout 1 06.05.13 13:34 Side 39


Fokus

Med naturen somhjelpemiddel

Som sosionomstudent var jeg i praksis på et dagsentersom var et åpent sted for mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer. Det var her min interesse forutmarksterapi ble vekket.

Det var særlig én opplevelse,under en utflukt i naturen, som gavmeg tanker og refleksjoner somfulgte meg gjennom resten av stu-diet: En av brukerne på senteret satt i

sin vante stilling, på huk et stykkefra de andre, med ansiktet ogkroppen vendt fra dem. Helt bevisstutvidet jeg ringen rundt bålet, slik athan ble inkludert. Jeg ville vise hamat jeg ville sitte så nær ham sommulig, være oppmerksom på hampå en lydhør måte uten å krenkehans private sone. Jeg reiste meg og så utover sjøen.

Høstfargene speilet seg i vannet, ogjeg gav utrykk for det jeg så. Plut -selig reiser mannen seg og gir megfiskestanga si. Og sier kort, menvennlig: «Gå og fisk!» Han snuddeseg fra meg igjen, men det vartydelig at han hadde åpnet en dør. Jeg ville ta imot hans tillit, men

saken var at jeg ikke visste hvordanjeg skulle bruke fiskestanga. Jeg toksjansen og ropte det til ham. Hanskjønte at jeg trengte veiledning, ogkom meg i møte. Ansiktet hans varivrig mens han med stor tålmodig -het viste meg hvordan jeg skullekaste ut. Jeg opplevde å kommuni -sere med ham i en lang sekvens,uten at de indre stemmene hans for-styrret og dominerte. Dette var hansarena; her ville han møte meg.

Tradisjonell behandling innen-for psykiatrien har hatt kontor,samtalen og individualterapien somsine redskaper. Disse arenaene ergode og meningsfulle og gir hjelpfor mange, men erfaring viser at endel faller ut i dette systemet.Meahcceterapiija er en behand-

lingsmodell som kan oversettes somutmarksterapi. Den er tilpassetsamisk kultur og levesett, og inten-sjonen er å skape en kontekst slikat samiske familier føler seg tryggenok til å fortelle historier som åpneropp for tidligere avstengte følelser. Denne terapien går ut på at man

forlater kontoret og trekker ut inaturen, med overnatting i lavvo.Samhandling går hånd i hånd med

samtale, noe som er i tråd medsamisk kultur. Samtalen foregårunder utføringen av praktiskegjøremål som å sanke ved til båleteller lage mat. Det er enklere åsnakke om vonde og følsommetemaer mens en gjør noe sammen, i stedet for å sitte rett overforhverandre med blikkontakt i etterapirom.

Selv om Meahcceterapiija er enterapiform spisset mot den samiskebefolknings tradisjon og kultur,viser fersk forskning fra Sverige –En studie av friluftspedagogenesarbeid med unge i risikosonen –hvordan utmarksterapi også har gittpositive resultater og forandret ungemenneskers situasjon. Gjennom relasjonsskapende pro-

sesser, som samtaler i kombinasjonmed friluftsliv, gir friluftspedagogerelevene normer, verdier og sosiallæring som er viktig for inkluderingog samhold i skolehverdagen.

Rollene til terapeut og klientendrer seg ute i naturen når de be-finner seg på nøytral grunn. På et

kontor forventes det at terapeutenehar kontroll og styrer samtalene.Ute på tur viser klientene eget initiativ i praktisk arbeid som åsette opp lavvo og tenne bål. Sam -talene blir mer naturlige rundtbålet, og ofte dukker humor ogmuntre historier opp, i motsetningtil på kontoret hvor samtalen ofte er problemorientert.

«Rollene til terapeut og klient endrer seg ute i naturen, når de befinner seg pånøytral grunn.»

Bjørg Lien Sosionom og miljø -terapeut ved Alta bo- og dagsenter.

hel_40-41_Layout 1 03.05.13 08:23 Side 40


På tur kan terapeuten lære ferdig -heter av klientene, noe som åpnerfor større fortrolighet og kontakt.Klientene kan selv ta initiativ tilsamtale, som i eksemplet der en ung jente inviterte terapeuten ut forå ro. Jenta rodde selv mens hunsnakket om livet sitt, vanskeligheterog hvordan hun ønsket at livetskulle være. Hun hadde selv valgtut terapeut, tid, sted og i hvilkensammenheng. Dette innebar nyeroller for både terapeut og klient.

«Det diskuteres for lite i psy-kiatrien hvordan forandring finnersted,» hevder professor og psykiaterTom Andersen i forordet til AnbjørgHarams bok Dialogens kraft – nårtanker blir stemmer. Hensiktenmed de møtene velferdsstatens

profesjonsutøvere har med sinebrukere er jo nettopp en eller annenform for endring. Endring i noenshelsetilstand, kunnskapsnivå ellersosial velferd.Målet med sosialt arbeid er å

bedre livssituasjonen til klientene/ -brukerne, hindre en forverring avsituasjonen og forebygge at slikesituasjoner oppstår igjen. Menklientene/brukerne kan ikke for-andres utenfra av andre mennesker.Det vi kan gjøre, er å bidra til atklienten ser muligheter han ellerhun ikke så før, og at han/hunvelger å benytte seg av dem.

Jeg ble ferdig utdannet sosio -nom våren 2012, og avsluttet meden oppgave nettopp om utmarks-terapi – Meeahcceterapiija/ Nær-

vær – endring – vekst. Gjennommøter med tre terapeuter, somarbeider med et vesentlig annet innhold enn tradisjonelle former,fikk jeg dele erfaringene fra derespraksis, og fikk kunnskap omhvordan denne metoden kan gipositive resultater. Informantene mine snakket mye

om hvordan utmarksterapien kanvære med på å svekke klientens følelse av avmakt. Når vi møterklientene på deres egne premisser,kan de få tilstrekkelig med ro ogtrygghet til å fortelle historier somåpner opp for tidligere avstengtefølelser. Ved å forlate den tradisjo nelle

terapiformen får klienten mulighettil å være eksperten på sitt eget liv.

colour

box.co

m

hel_40-41_Layout 1 03.05.13 08:23 Side 41


EUs stikkskadedirektiv skal verne millioner av helsearbeidere i Norge og Europa mot stikk- eller kuttskader. Dette er et stortframskritt for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassene.Direktivet ble vedtatt allerede i 2010 og gjelder bruk av alle

stikkende og skjærende gjenstander. Implementeringen har tatt tre år. Nå kanansatte i både private og offentlige helse-institusjoner glede seg over at de sikresbedre mot skader. Rundt 1,2 millionerhelsearbeidere i EU blir skadethvert år fra sprøyter og kirurgiskegjenstander. I tillegg er det nokmange som ikke rapportererinn skadene de får. Lovengjelder også andre tjenester,som avfallshåndtering ogrenhold.Den europeiske føderasjonen

av forbund for offentlig ansatte

(EPSU), hvor Fagforbundet også er til-knyttet, forhandlet opprinnelig fram enavtale som nå har blitt til en EU-lov.Jeg tror vi relativt snart vil kunne

se en reduksjon i antall ulykker og infeksjoner. Vi må være klar over atdirektivet ikke kan stoppe alt, men nå blirdet i det minste tatt omfattende grepfor å hindre flere skader – bedreopplæring, strammere rappor -teringsrutiner og sikrere utstyr.Mange yrkesgrupper kan nyte

godt av de nye sikkerhets tiltakene,for eksempel bioingeniører, sykepleiere og ambulansepersonell.For bioingeniøren innebærer det at prøvetakingsutstyr nå kunkan benyttes med sikkerhetsmekanisme. For ett år sidenanvendte kun sju av ti laboratorier sikkerhetsutstyr. En annenviktig endring er forbud mot å sette på igjen kanylehetten førden kastes.Det skal opprettes et nasjonalt og et europeisk meldesystem.

Det håper jeg kan fange opp hvilke andre tiltak vi må sette i gang for å beskytte oss enda bedre. God skadefri jobb!

Ei framtid medfærre stikkskader

Stikkskadedirektivet kan ikkestoppe alt, men nå blir det i

det minste tatt omfattende grep for å hindre flere skader.

På årets fylkeskonferanse i Fag-forbundet Seksjon helse ogsosial (SHS) i Rogaland ble TorillH. Herigstad valgt til ny leder.Nye styremedlemmer er AstridJohannesen og Norfrid HelenDybdal.

Tatjana Bozinovski er ny lederfor SHS i Vestfold. Styret harogså fått inn ElisabethBrekkedalen, Trude K. Pauli,Kjell Magne Gåsland og Aase

Inger Sletvold som nyemedlemmer.

I Nord-Trøndelag er ToveRandi Olsen ny seksjonsleder.

Kurt Rønning er ny nestlederi SHS Sør-Trøndelag, mensVeronica Larsen Haugan er nyttstyremedlem.

I de andre fylkene er det kunsmå endringer utover det viopplyste om i Fagbladet nr. 3.

KES

Valgkomité i SHS

Seksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Fagforbundet i KreftforeningenEtter åtte år som Fagforbundets representant i Kreftfor-eningens representantskap får Helge Sporsheim nå avløsningav Sissel M. Skoghaug. Raymond Turøy er vara. KES

Styret i SHS har oppnevntHans-Martin Aase som leder avkomiteen som skal forberedevalg av nytt styre i SHS på sek-sjonskonferansen i september.Aase, som selv kommer fraOslo og er paramedic og syke-pleier, har med seg GreteMosand (hjelpepleier fra Sør-Trøndelag) som nestleder.

Andre medlemmer i valg-komiteen er Kim HåkonPedersen (vernepleier fraTroms), Kari Daltveit (hjelpe-pleier fra Sogn og Fjordane) ogLiv Sigrun Holmberg (hjelpe-

pleier fra Oppland). Valgkomi -teen begynner sitt arbeid i juni.

KES

VALGKOMITE: Hans MartinAase leder valgkomiteen somskal legge fram forslag til nyttseksjonsstyre i SHS.

Kristin Skogli, rådgiver i SHS, fortsetter som Fagforbundets representant i referansegruppa i Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (Rop).

Kompetansesenteret ble etablert i fjor og er organisert underAvdeling for psykose og rehabilitering, divisjon psykisk helsevernved Sykehuset Innlandet HF.

Tjenesten driver og støtter prosjekter og tiltak som ved bruk avgyldig kunnskap gir bedre helse, livskvalitet og funksjonsnivå forpersoner med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Kompetanse -senteret skal sikre kompetanseutvikling og -spredning i fagfeltet.

KES

SHS-rådgiver i Rop

Foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

Nye navn i SHS

hel_42_Layout 1 06.05.13 13:35 Side 42

Alle priser nå med

FRI FRAKT!

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

DDDen nye GRGRGRETETETEEE WAWAWAITITITZZZ-SÅSÅSÅLELELENNNEkstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue.

Art. 211 LILLAStr. 36-42

1.150,- Art. 901 FLOWERStr. 36-41

899,-

Art. 541 RØDStr. 36-41

899,- Art. 650 SORTStr. 36-46

799,-

GRETE WAITZ-SÅLEN i alle modeller!

www.footcare.noTlf. 67 97 80 40

[email protected]

Foot Care asPb 75 | 1471 Lørenskog

Art. 400 HVIT/RØDStr. 36-42

Bestill nå!OBS! Fri retur.

InkludertGrete Waitz-

sålen, verdi 249,-

899,-

Art. 80Str. 36-47

349,-

Fåes også i hvit/korallrød,og sort/grå/lilla, str. 36-42.

1387 FC helside Fagbladet 04-13 indd 11387 FC helside Fagbladet 04 13 indd 1 30 04 13 15:4730.04.13 15:47

fel_HELSE_KIRKE_43_Layout 1 08.05.13 13:07 Side 43


FotoreportasjenTekst og Foto: KEN OPPRANN

I 1948 ble over 700.000 palestinere fordrevet fra sine hjem i Palestina. Mange flyktet til Libanon,og det anslås at nærmere en halv million mennesker nå bor i landets tolv flyktningleirer.

Palestinere på flukt i 65 år

fel_HELSE_KIRKE_44-49_Layout 1 08.05.13 13:05 Side 44


Leiren Burj el-Shemali i byen Tyr ble opprettet i 1948 som et mid-lertidig tilbud til flyktningene, men ble en permanent bosetting. Med den pågående konflikten i Syria har en ny flyktningstrøm

funnet veien hit. 1600 palestinske familier fra Syria har så langtregistrert seg, og det ankommer daglig 20 nye. For å huse dem,blir store rom delt opp i mindre alkover. Opptil 70 personer delerpå én etasje med en dusj/toalett og kjøkken.

De fleste av gatene i leirener smug som ikke er

egnet for trafikk. Små butikker tar opp mye av denledige plassen på gateplan.

For barna er hverdagen ekstra vanskelig. De trangegatene gir små muligheter

til aktiviteter.



Fotoreportasjen

Siden volden startet i Syria i mars 2011, har over 450.000 menneskerflyktet over grensa til Libanon. I Saadnayal i Bekaadalen er det opp-rettet flere midlertidige teltleirer, med dårlige sanitærforhold, ingenstrøm og mangel på vann. LO-forbundene har bidratt med 1,4 millioner kroner til flyktningene,

og Fagforbundet alene har samlet inn over 700.000 kroner.



Selv før de syriske flyktningene kom, var livet i leirene vanskelig. De over 20.000 innbyggerne sliter allerede med trange boforhold ogdårlig økonomi. Nå går det fra vondt til verre. I Shatilla (over) er tilgangen til strøm et betydelig problem. Mange

strekker sine egne ledninger og kobler seg ulovlig på strømnettet. I Burj el-Shemali (under) er vann en mangelvare. Men flere har startet

vannutsalg hvor vannet blir renset før det selges til innbyggerne.



Fotoreportasjen

Arbeidsløsheten blant palestinerne i Libanon er på 80 prosent, blant annet fordi deter 72 yrker de ikke har lov til å ha. De har ikke rett til å kjøpe og selge eiendom, oghar ingen tilgang til offentlige sykehus. Det fins likevel lyspunkter. I Shatilla (over) driver organisasjonen Niscvat, gjennom

støtte fra Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, et aktivitetssenter for barn og unge.På bildet underviser Manar Muner førsteklassingene i arabisk.



Klinikken i leiren Mar Elias i Beirut harspesialisert seg på rehabilitering og proteser. Mahmoud Jakmava (til venstre) kom til

verden tidligere enn planlagt, og lider nå avcerebral parese. På bildet over får han hjelpav fysioterapeut Sawsan Haj Ibrahim. I bak-grunnen: Anna-Christina Shalah falt ned frafjerde etasje og ble alvorlig skadd. Nå lærerhun å gå igjen. Majid Suleiman (til høyre) tilpasser proteser. Fagforbundet har gjennom fire år bidratt

med over 18 millioner kroner til Norsk Folkehjelps arbeid for palestinere.



IVenezuela stenges vanligvis grensene en dag førpresidentvalget, men denne gangen var grensenemot Colombia og Brasil stengt i nesten en uke. Påvalgdagen 14. april var 125.000 sikkerhetsstyrker

på plass i landets 13.600 valglokaler for å sikre et trygtog fredelig valg.

Nicolás Maduro gikk av med seieren med knappmargin. Den tidligere bussjåføren og fagforeningslederenvar president Chávez’ håndplukkedeetterfølger, og han måtte slåss hardt for åvise at chávismen ikke ble borte med HugoChávez, som døde 5. mars i år etter 15 årved roret.

Påstander om valgfuskUnder fjorårets presidentvalg ble HenriqueCapriles, en svært populær politiker og advokat, en hard motstander for Chávez.Den folkekjære presidenten måtte jobbehardt for sin fjerde valgseier.

Førtiårige Capriles ble i 1998 – somtidenes yngste – valgt inn i parlamentet, og i 2000 var hanmed på å stifte partiet han i dag representerer,Movimiento Primero Justicia, som står for en moderathøyrepolitikk.

Capriles tapte denne gangen mot Maduro med bare toprosent. Dagen etter valget kom han med påstander omvalgfusk, og nektet å godta valgresultatet. Han manteogså til sivil motstand, og tusener av menneskerdemonstrerte i gatene. I begynnelsen gikk alt fredelig forseg, men så økte volden, og sju personer ble drept.

Valgresultatet er imidlertid godkjent av valg-myndighetene. Maduro har rakt ut en hånd til Capriles,og sier at han skal være president for alle som bor iVenezuela.

FattigdomsbekjempelseVenezuela er helt avhengig av oljeinntekter, og land-bruket står for bare 3,7 prosent av brutto nasjonal-produkt. Det fins ingen langsiktige politiske planer, ogstore deler av oljepengene er investert utenlands.

For å løse matproblemet og garantere landet selv-stendighet, opprettet Chávez AgroVenezuela, en statliglandbrukssatsing som likner på den som gjorde Paraguay

rikt på 1800-tallet. På mange av jord-flekkene rundt hovedstaden Caracas ble detdyrket grønnsaker som ble gitt til skoler ogfattige bydeler. Unge studenter og skolebarndyrket sin egen mat, og alle elever fikkskolemåltider fra AgroVenezuela.

Anti-imperialismeI hele Sør-Amerika fins det spor etterChávez’ strategi for å skaffe støtte til sinanti-imperialistiske politikk. Bankfunk-sjonæren Aurelio Oribe forteller om denvenezuelanske banken Bandes, som har

etablert seg over hele Sør-Amerika og som innvilget storeindustrilån til oppgradering av gamle fabrikker til dagensstandard.

Banken var Chávez’ øyensten. Gjennom den skulleVenezuelas store oljeinntekter modernisere industri ogforskning i hele Sør-Amerika. Arbeidereide fabrikker oguavhengighet av utenlandsk kapital var grunnlaget for etrettferdig samfunn, uttalte Chávez ved flere anledninger.

– Venezuelas utenrikspolitikk viser imidlertid tegn tilendring, sier Oribe.

– Her om dagen kom det fram at Bandes har søkt omå omplassere flere hundre funksjonærer over hele kontinentet som ellers ville risikere å miste jobben.

Dersom banken faller, faller også mange prosjekter

Valget i Venezuela ble en thriller. Helt til slutten var kampen mellomfungerende president Nicolás Maduro og opposisjonsleder HenriqueCapriles tett og intensiv.

Venstresida vantvalget i Venezuela

VenezuelaHovedstad: CaracasBefolkning: 28 millionerOffisielt språk: SpanskReligion: KatolskStørrelse: 912.000kvadratmeterGrenser til Brasil,Colombia og Guayana Næring: olje, fisk,kjemikalier, bygg-materialer, turistnæring.

UniversitetslektorCarmen Carrillo.

Tekst: ANA VALDÉS

Foto

: Ana

Val

dés



som Venezuela, Kina og Iran har investert penger ogkunnskap i.

KlasseskilleOmfattende sosiale reformer og utjevningspolitikk hargitt Chávez’ parti – og dermed også hans etterfølgerMaduro – sterk oppslutning blant landets store arbeider-klasse og minoriteter. På den andre siden er en stor andelav befolkningen lei av chávismen.

Universitetslektor Carmen Carrillo er blant dem somer skeptisk til lese- og skriveopp-læringen som Chávez bestilte avkubanske lærere, for blant annet åbekjempe folkets avhengighet avfjernsynet.

– Kubanerne har vært viktige,men lese- og skriveopplæringen detilbyr, er neppe upartisk. Alt blirideologi, og informasjonen som formidles er ikke nøytral.Alt er preget av Cubas verdensbilde, der Cubas fienderblir stigmatisert og Cubas venner hyllet, sier hun.

Til tross for sin skepsis til enkelte sider ved chávismen,frykter Carmen Carrillo at landets samfunnsmodell er påvei mot kollaps.

– Etter Chávez’ bortgang er mange sosiale prosjekterskrinlagt – ingen vet om det fins penger til å fortsette med

dem. Jeg er redd for at mye av det som tross alt ble opp-nådd under Chávez, vil falle i grus – det er gjerne det somskjer med regimer som er avhengig av én personskarisma.

Mange utfordringerDen uruguayansk-armenske journalisten AramAhronian er en av hjernene bak Chávez’ stolthet TeleSur,en statlig tv-kanal som sender via kabel, og som konkur-rerer med de mektige, private kabelselskapene. Det er

27 private tv-kanaler i Venezuela.– Alle tv-kanalene var tidligere

eid av rike konsernsjefer, og dedemoniserte chávismen, sierAhronian.

– Det var denne ubalansenChávez ønsket å utlikne. TeleSur erikke bare en tv-kanal, det er en

drøm om selvstendig opinionsbygging og demo-kratisering av informasjon.

Han er ikke i tvil om at president Maduro nå står over-for store utfordringer.

– Folket har stemt for kontinuitet og stabile forhold.Maduro må vise at han kan hanskes med volden og detøkonomiske underskuddet, og at han kan gi folket lang-siktige forbedringer, sier han.

HÅNDPLUKKET: NicolásMaduro er Chávezetterfølger i Venezuela.I april vant han valgetmed knapp margin.

Folket har stemtfor kontinuitet og

stabile forhold.JOURNALIST ARAM AHRONIAN

Foto: Scanpix



Kongressen tok LO et lite steg tilvenstre. Blant annet sa den neitil søndagsåpne butikker, de fag-lige rettighetene ble skjerpet, det

samme ble EØS-formuleringene. Og – ikkeminst betydningsfullt for Fagforbundetsmedlemmer – LO vil arbeide for å lovfesteretten til heltid.I tillegg fikk Fagforbundet og NTL vedtatt

en uttalelse om at markedsstyringen av offentlig sektor må avvikles.

Framtida og nåtidaUngdommen fikk økt innflytelse i LO, medmøte- og talerett i sekretariatet. Og et flertallav dem jublet også høyt fordi LO fortsatt vilkreve en lovfestet rett til læreplass for demsom tar yrkesutdanning.

– Ungdommen er ikke bare framtida, dener også nåtida. Vi har fått verdens beste LO-ledelse. Den fortjener verdens beste råd -givere, var ungdommens argument for å fålov til å møte i LOs sekretariat, og et knaptflertall i kongressen var enige i det.– Vi er mange, og vi har bygget opp en

velfungerende ungdomsorganisasjon i LO.Derfor er det på høy tid at vi slipper til i

LO-kongressen kompromisset seg fram til vedtak om oljepolitikk ogEØS. Ikke alle var like fornøyd med resultatet, men ungdommenejublet over tilslutningen til sine hjertesaker.

Ungdommen vant på LO-kongressen

Tekst: KIRSTI KNUDSEN og PER FLAKSTAD Foto: PER FLAKSTAD


sekretariatet. Vi vil bli hørt, sa ungdoms-tillitsvalgt Ola Harald Svenning i Fagfor-bundet.Sammen med sin nestleder Christina Beck

Jørgensen var han også såre fornøyd med atLO vil lovfeste retten til læreplass.– Dette handler ikke bare om å kreve

lovfesting, men også om hvordan vi skal or-ganisere dette, sa Christina. Hun ønsker seget spleiselag der bedrifter og virksomheterbetaler inn i en pott der de som tar inn lær-linger kan få penger fra. En vinn vinn-situasjon som sikrer alle kvalifisertarbeidskraft, mente Jørgensen.

Kompromiss om oljepolitikkenEn samlet redaksjonskomité gikk inn for åkonsekvensutrede oljeleting utenfor Lofoten,Vesterålen og Senja, men var samtidig tydeligpå at dette ikke betyr fritt fram for oljeleting.Dermed fikk ikke Fagforbundets forslag om

petroleumsfrie soner i særlig sårbare om-råder gjennomslag. – Vi kunne kanskje fått et knapt flertall for

forslaget. Men vi ville uansett ikke fått medoss store og viktige forbund som Fellesfor-bundet og Industri Energi. Dermed ville vihatt et splittet LO og mye mindre kraft bakpolitikken, sa Stein Guldbrandsen fra Fag-forbundets politiske ledelse, som satt i redaksjonskomiteen. – Derfor var det viktig å finne en for-

mulering i handlingsprogrammet som kunnesamle bred støtte i hele LO. Og den for-muleringen vi er blitt enige om, lever vi i Fag-forbundet veldig godt med, fortsatte han. – Vi har fått gjennomslag for det viktige

føre var-prinsippet, og vi fikk fjernet at kon-sekvensutredningen skal skje «med sikte påolje- og gassproduksjon», sa Guldbrandsen.

Ikke solgt politikk Han avviste Arne Byrkjeflots påstand om atFagforbundet har solgt denne saken for å fåstøtte til Gerd Kristiansen som LO-leder.– Vi har ikke solgt noe som helst! Politikk

handler om finne løsninger som et bredtflertall kan samle seg bak, og samtidig fågjennomslag for så mye som mulig av egenpolitikk. Det syns jeg vi har klart i dennesaken, sa Stein Guldbrandsen.

Uenighet om EØSEt av de heteste spørsmålene på kongressenvar Norges tilknytning til EØS. Kongressenvedtok følgende formuleringer som ble lagtfram av en enstemmig redaksjonskomité: «EØS-avtalen påvirker norsk arbeidsliv og

samfunn gjennom beslutninger fattet i EU.LO krever at norske myndigheter går imotbegrensninger i retten til kollektive kamp-midler, det kollektive forhandlingssystemetog retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norskarbeidslivslovgivning må gis forrang foranEU-regler. En slik forrang må avklares mel-lom EØS-avtalens parter.» LO understreker at EU-reglene skal være

underordnet norske lover og spilleregler iarbeidslivet. Flere tok til orde for at vedtaketbetyr at arbeidslivsspørsmål må ut av EØS-avtalen.

Bistand til papirløseOla Harald Svenning kunne juble for merenn ungdomssaker på LO-kongressen. Han

var på talerstolen for å fremme Fagfor-bundets forslag om at papirløse flyktningermå få rett til å arbeide og delta i syssel -settingstiltak. Forslaget, som også ble fremmet av Felles-

organisasjonen, ble enstemmig vedtatt avkongressen, som også gikk inn for å oppretteet informasjonssenter som skal bistå ogverne denne gruppen arbeidstakere.

Stor applaus for asylbarnaBritt Ås fra Fagforbundet Troms gikk påtalerstolen og argumenterte for å slå ring omasylbarna.– Vi i LO må se byrden disse ungene bærer.

De er redd for å miste foreldrene sine. De erredd for å miste vennene sine. Og de er reddfor at politiet skal komme om natta ogdeportere dem, sa Ås, som har vært aktiv ikampanjen til Tromsø-jenta Yalda.

Under innlegget høstet hun stor applaus,og fikk senere gjennomslag for Fagforbundetsforslag om å ta asylbarnas vern på alvor, ogat en tilbakesending av barn til krigsområdermå opphøre. Fagforbundet fikk også gjen-nomslag for at LO skal arbeide for at barne-konvensjonen legges til grunn for opphold ilandet, og at enslige, unge asylsøkere må fådet samme vernet.


Les mer:Les om Gerd Kristiansen, LOs nyvalgte leder, side 5. På fagbladet.no finner du en fyldig dekning av LO-kongressen.

SPENNENDE: Det var knyttet spenning til fleresaker, blant annet oljepolitikk og EØS. Men re-daksjonskomiteen hadde jobbet seg fram tilkompromisser som samlet et klart flertall påkongressen.

JUBLET: ChristinaBeck Jørgensen ogOla Harald Svenningi Fagforbundet ung-dom var strålendefornøyd med atungdommen i LO får mer innflytelse.



«De fire store» i Norsk Kom-muneforbund var nestoreneblant de regionale kontor -lederne: Håkon Endresen (Roga-land, Vest-Agder), BrynjulfGrønvik (Nordland, Troms,Finnmark), Nils Aune (Trønde -lagsfylkene, Møre og Romsdal)og Willy Davidsen (Hordaland,Bergen, Sogn og fjordane).

Respektert av alleMest kjent av disse småkongenevar Willy Davidsen, ofte barekalt «Vestlandskongen». Ut-trykket var ikke ironisk ment,dessuten var kallenavn sterktrotfestet i arbeidslivet dengangen.

Willy Davidsen var kjent somen usedvanlig dyktig forhandler,både «fryktet og respektert hosden ærede motpart». Samtidasledere i Sentralforbundet (da -tidas KS) kunne framheve hansetterrettelighet og innsikt, ogsåom det ble reist tvil om tolk-ningen av en eller annen bestemmelse etter et oppgjør.«Bare ring Davidsen i Bergen, så får du vite hva som er riktig,»het det gjerne blant arbeids-giverne på Vestlandet.

Eventyr og dramatikkDet var ikke minst mannenseventyrlige og dramatiske opp-levelser i ungdommen og underkrigen som gjorde ham til enlevende legende langt utenforNKFs rekker. Han var denyngste nordmann som kjempet

i de Internasjonale brigader(Thälmann-brigaden) mot fascis-tene i den spanske borgerkrigen.På vervekontoret i Paris måttehan juge på seg tre år på alderenfor å bli godkjent som frivillig.

Med støtte av Hitlers panser-styrker og tyske fly, haddeFranco nådd fram til Middel -havet og for første gang delt det republikanske Spania i to. Minst tredjeparten av de frivil-lige som kjempet mot fascismenpå spansk jord mistet livet.

Willy fikk bombesplinter ibena. Under verdenskrigen somfulgte var Willy blant de mangespaniakjemperne som havnet itysk fangenskap. Han ble arre -stert i 1941 og satt i tyske kon-sentrasjonsleirer til frigjøringen i1945.

Fra reserve til fastTilbake på norsk jord gjaldt det å skaffe seg en jobb, og etternoen uker begynte han somreserve i Bergen Sporvei. Hervant Willy Davidsen sitt førsteslag, da han i spissen for andrereserver kjempet seg til en fastarbeidsplass. Først som til -hengerkonduktør, så trikkeførerog siden bussjåfør. I 1951 blehan formann i Sporveisfunk-sjonærenes forening, og ledetsenere NKFs distriktsstyre iBergen til han på landsmøtet i 1962 ble valgt til forbundetsvestlandssekretær.

Da NKF etter diktatorenFrancos død ble invitert tilspansk LOs frihetskongress påslutten av 1970-årene, ble Willy Davidsen pekt ut til å talepå vegne av de nordiske for-bundene. Her møtte han flere avsine gamle kamerater, og det blenok et av hans livs øyeblikk dahan på kongressen ble intro -dusert som 18-åringen somhadde kjempet for demokratiet i Spania. Hele den svære for -samlingen reiste seg i spontanhyllest og lønnet ham med etvoldsomt bifall.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Vestlandskongen«De fire store» var et stående uttrykk i forbundssjargongen på 1960- og 70-tallet. Småkonger og -prinser var det mange av.

KLASSEKJEMPER: Willy (1919–1982)og Olga Davidsen er foreldrene tilnåværende forbundsleder JanDavidsen.

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 06 44 48

Nina Berggren [email protected] 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] 23 06 44 6-73

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07



DEILIG SOMMER PÅ QUALITY HOTELLENE I SKANDINAVIA

Sommerpris for LOfavør medlemmer fra

For booking gå inn på www.lofavor.no og velg Nordic Choice Hotels under Ferie og Fritid. Rabatten kan ikke kombineres med andre tilbud.

750,-Pris gjelder 2 pers. i dbl. rom.



8. april 2013 falt Fremskrittspartiets 40-årsdag – som enskjebnens ironi – delvis i skyggen av dødsfallet til Stor-britannias tidligere statsminister Margaret Thatcher.

Thatchers dødsfall, og reak -sjonene på det, gir en god anled-ning til å se noen tiår bakover i tid i Storbritannia – og samtidig noenmåneder fremover i Norge.Ingen kan ta fra Margaret That-

cher at hun var en sjeldent vilje -sterk og handlekraftig politiker. Eiheller at hun ble en av statsledernesom preget sitt lands historie og sininternasjonale samtid. Den ytre livshistorien hennes

kunne paradoksalt nok vært et for-bilde også for venstresiden. Denhandlet om en arbeidsom kvinnefra – for sitt parti – enkle kår, somble valgt og gjenvalgt som stats-minister etter å ha våget å utfordreetablerte sannheter og nedarvedeprivilegier i en konservativ manns-bastion av et land.

Langt mer kontroversiell erhennes politikk og dens følger.Utenriks tok Thatcher avstand fraMoskva-kommunismens diktatur,og støttet demokratibevegelsene iPolen og andre østeuropeiske land.Men antikommunismen og Stor-britannias økonomiske interesserser for Thatcher ut til å ha værtviktigere enn demokratikampen. At hun bidro til å felle et

militærdiktatur i Argentina, varnærmest en bivirkning av Falk -landskrigen, som fra hennes sidehandlet om nasjonale interesser ogpartipolitisk taktikk. Hun støttetmilitærdiktatur blant annet i

Pakistan og Indonesia, kalte ANCfor «en typisk terroristorganisasjon»mens den fengslede Mandela utfordret apartheidregimet i Sør-Afrika, og fastholdt til det aller sistestøtten til diktatoren Pinochet i Chile.

Innenriks etterlot statsministerThatcher seg nok et land medstyrket økonomi, hvor flere eide sinbolig og opplevde økt frihet i sinhverdag. Men hun etterlot seg ogsået langt mer splittet folk, med størreforskjeller både mellom landsdeleneog samfunnsklassene. De som hadde minst, måtte betale

en stor del av regningen for enstyrket nasjonaløkonomi. Thatcher

ønsket at de skulle betale enda mer.Hun la bare motvillig bort et forslagom at sosialhjelp skulle gis som lån,og ble til slutt kastet av sine egnefordi hun ikke ville gi opp en poli -tisk og sosial katastrofe av enskattereformplan. I arbeidskonflikter satte Thatcher

hardt mot hardt – og vant. Resul -tatet ble en varig svekkelse både av

fagbevegelsen og av arbeidstakernesrettigheter, en hardhendt omstillingav britisk industri og en tragedie formillioner av industriarbeidere.

Thatcher ble historisk som Europas første kvinnelige stats-minister, men satt i mange år someneste kvinne i regjeringen, og bleingen pådriver for likestilling. Istedet vakte hun oppsikt med sinberømte uttalelse om at det ikkefantes noe samfunn, bare enkelt-individer og familier. Noen år etter sin avgang foreslo

hun at alenemødre og deres barnburde sendes i kloster for å lære seggode familieverdier. Det kom fra enpolitiker som verdimessig hørte fortiden til. Historikerne diskuterer om

Thatcher er Storbritannias nestviktigste statsminister i etterkrigs-tiden. Det er hun i så fall etter Ar -beiderpartiets Clement Attlee, som iårene etter krigen nasjonali serte vik -tige samfunnsinstitusjoner og byggetopp den britiske velferdsstaten.

Fire tiår senere skiftet ThatcherStorbritannia over fra Attlees bredefellesspor til et raskere og farligereenkeltspor, ved å reversere en del avhans reformer. Det var et sporskiftesom er blitt historisk fordi ingensenere statsminister har forsøkt åreversere hennes politikk.

Så langt om Thatcher. Hva såmed hennes konservative venner

Gjesteskribent

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,SV-politiker, kommen -tator og debattant.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Margaret Thatcher, Siv Jensen – og et viktig veivalg

«Fagbevegelsen haretter Thatcher aldrigjenvunnet den posisjonen de haddetidligere.»



i dagens Norge? Erna Solberg lov-priste 8. april 2013 Thatcher som endyktig og viktig politiker i sin tid,men var forsiktig med å knytte segfor nær opp til hennes politiskeprogram. Usikkerheten om hva slags po-

litikk Høyre egentlig vil føre hvispartiet i høst blir det regjeringsbær-ende partiet, ble ikke mindre. ErnaSolberg fremhevet Thatcher someksempel på en sterk konservativleder, samtidig som mange avhennes partifeller understreket atThatchers politikk for dem fortsattvar et forbilde til etterfølgelse.

Blant de ledende politikerne varFrps Siv Jensen den som gikk lengsti å lovprise Thatchers politikk 8.april 2013. Det bør være en vekker-klokke for mange velgere og etvarselskudd for rødgrønne akti -vister og tillitsvalgte. Fagbevegelsen har etter Thatcher

aldri gjenvunnet den posisjonen de

hadde tidligere. Storbritannia har etsteinhardt arbeidsmarked, og desom faller utenfor der har etusikkert sosialt sikkerhetsnett. Desosiale forskjellene har blitt myestørre og går mer i arv enn tidligere,fordi kostnadene ved å ta høyere ut-danning øker. Thatchers politikk ogettervirkningene av den har i Stor-britannia gitt større frihet for demsom hadde mest frihet fra før, ogenda mindre for dem som alt haddeminst.

Dagens konservative britiskefinansminister George Osbornegikk i sporene fra Thatcher da hanville sette tak på hvor mye sosial-støtte en familie kunne få utbetalt,uavhengig av antallet barn. Finans-ministeren begrunnet det med at deti dag var et personlig valg hvormange barn man fikk. Han ville ikkese det åpenbare faktum at prisen foren slik politikk betales av barn somfortsatt ikke har valgt å bli født.

Vi bør være forsiktig med fra rød-grønn side å slå Høyre og Frp i hart -korn med søsterpartier i andre land.Men når Siv Jensen så sterkt fremheverThatcher som et forbilde, og stadigunderstreker at hun vil i regjering for å endre Norge, må både velgere og politiske motstandere ta begge deler på alvor. Erfaringene fra Margaret Thatchers

Storbritannia, samt reaksjonene her iNorge 8. april, ble dermed samtidig enpåminnelse om hvilket stort politiskveivalg stortingsvalget 9. septemberblir. Valget står mellom den sittenderødgrønne regjeringen og en blå regje-ring hvor Frp har en hånd på rattet. Da handler det i bunn og grunn omman ønsker at Norge skal gå i ClementAttlees retning eller i Margaret Thatchers retning politisk. Det bør være et enkelt veivalg for de

aller fleste norske velgere – og for dealler, aller fleste av Fagforbundetsmedlemmer.

VIL SKIFTE KURS:Siv Jensen frem -hever Thatchersom et forbilde,og hun under-streker stadig at hun vil i regjeringsammen medErna Solberg forå endre Norge.

Foto

: Sca

npix



Oss

Fagforbundet Grane inviterte tilårsmøte der 31 medlemmermøtte opp. Line Tollefsen fra Fag-forbundet Nordland informertebl.a. om tariff og deltids-problematikk. To jubilanter fikkdiplom og nåler for 25 årsmedlemskap i Fagforbundet ogen jubilant fikk utmerkelse for 40

år i LO. 25-årsjubilant EvenAndersen var ikke til stede.På bildet er jubilantene om-

kranset av alle som var til stedepå årsmøtet. Foran f.v. 40-års-jubilant Einar Valrygg og 25-års-jubilantene Gunn Stenvik ogAnny Olsen.

Tekst: Solbjørg Midtdal

Heder i Grane

Fagforbundet Gjerdrum avd. 053 gjorde stas påen 40-årsjubilant og to 25-årsjubilanter på års-møtet i januar. Hovedtillitsvalgt Ingvill HangaardKarlsen delte ut gull- og sølvnåler, diplomer ogblomster til jubilantene. Fra venstre: 25-årsjubilant Wenche Jensen,

hovedtillitsvalgt Ingvill Hangaard Karlsen, 40-årsjubilant Mari Broløkken og 25-årsjubilantBerit Lian Berntzen. Tekst: Jorunn Østby Fardal

Sølv og gull i Gjerdrum

På årsmøtet i Fagforbundet Sortland avd. 341 skulle tremedlemmer fått nål og diplom for 40 års medlemskap i LO, og 18 medlemmer for 25 års medlemskap i Fagforbundet. Dessverre var ikke 40-årshubilantene Marie Edvardsen og

Normann Olsen til stede. Det var heller ikke 25-årsjubilantene May Wenche Knutsen, Inger Dalheim, Tordis Svandal, Edrun IrenePedersen, Heidi Kristensen, Peggy Alice Allertsen og Janne MariTjeldnes. Tekst: Lillian Grøsnes

Merkejubilanter

FagforbundetStange hadde mer-keutdeling samtidigmed pensjonist -festen. Det ble ensvært vellykket kveldmed 134 deltagere.52 medlemmerskulle hatt 25-årsnålog 10 skulle hattmerke for 40 år i LO,men det var dess-verre ikke allejubilantene somkunne komme.

Tekst: Anne Berit Nordbakken

Stor fest i Stange

Bak fra venstre: 40-årsjubilant Elsa Oline Einarsen, 25-års-jubilantene Paula Stellander, Anne Kari Sæther, Karin Hansen,Olaug Hauge, Trine Åberg Hansen, Halfrid Johnsen og OlgaMargareth Hanssen. Foran fra venstre: 25-årsjubilantene Lilly Lien,Mario Guldberg, Anne Karin Nikolaisen og June Pettersen.



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Kristiansand har delt ut merke ogblomster til medlemmer som har vært 40 år i LO.Dessverre var det ikke alle som kunne være tilstede.Fra venstre: fagforeningsleder Gudrun Bene -

stad sammen med jubilantene Randi Torsvik,Ellen Støylen, Oddmund Svalland, Toralf Nilsenog Hallvard Bø. Tekst: Hilde Lende Aune

40-årsjubilanter Kristiansand

Fagforbundets medlem gjennom36 år Onerva Hansen ble tildeltmedaljen fra det Kongelige Selskap for Norges Vel for langog tro tjeneste ved Akershus universitetssykehus. Medaljen ble utdelt i forbindelse med at hunnå går av med pensjon. Onerva har jobbet ved

personalavdelingen/HR-enheten,og mange er dem som både harstartet og sluttet sin karriere påsykehuset med en tur innomOnerva. Fagforbundet avd. 369 ønsker

henne lykke til med pensjonist -tilværelsen og overrakte henneFagforbundets krystallvase.

Tekst: Elna Knutsen

Hedret for lang og tro tjeneste

Fagforbundet Modum og Sigdalavd. 217 har avholdt årsmøte. Derfikk medlemmer med 25 års med-lemskap i forbundet og 40 årsmedlemskap i LO diplomer og

nåler. Jonn Willy Evensen, ReidunFosbæk, Anne Finnerud, SvanhildElstrøm, Unni Fjellanger og Noel P.Reed var ikke til stede.

Tekst: Anne Warhuus

Feiring på Modum

Fylkesleder i Buskerud, Margareth Wilthil (t.v.), 40-årsjubilanteneSolveig Døviken, Tove Disen og Solveig Bechmann, og leder i Fagfor-bundet Modum og Sigdal, Anne Warhuus.

Fylkesleder i Buskerud, Margareth Wilthil (t.v.), 25-årsjubilantene GroOvern, Hildegun Grønland, Kristin Mørch, Torill Gundersen, VigdisSkuterud og Åse Solheim, og leder i Fagforbundet Modum og Sigdal,Anne Warhuus

Merkedryss i VestfoldFagforbundet Øyene avd.045hedret trofaste medlemmermed utdeling av Fagforbundets25-årsnål og LOs 40-årsmerkepå årsmøtet med påfølgendemiddag.Til sammen har foreningen

34 jubilanter i 2013, og 15 avdisse kom på årsmøtet og fikk

overrakt merker og diplom avforeningens leder, Janne A.Westby. Tekst: Janne A. Westby



Høytid

Profe- sjon

Konkur -ranse

Land

Bedøm- melse

Mild Godhet

Gutte navn

Kle Moro

Skrik

Stjele Enorm

Paradis

Hertil

Irri- tere

Nytte

Gutte navn

Norsk elv

Restau-rere

Spiste

Plante

Piske Kunne Pass- ende

Skips- rom

Gam- mel

Fisk

Kamme

Innta

Bekreft-else

Polit. parti

Slag- sted Tall

Plagg fork.

Lege fork.

Kåt

Malta

Fiske utstyr

Ord- knapp

Fylke

Gutte navn

Beskytt-else

Plage Sope

Potte

Idrett

Husdyr

Nyanse

Innta Forma- sjon Gjengi

Hund

Doktor

Fisk

Fartøy

Avta

Rekker

Ordner

Vesen Ønsker

Grønn- sak

Løvtre Fugl

Donerte

Vekt fork.

Hunn- dyr

Ikke

Bort

Nynorskpron.

Pine Gjøre klar Gjennom

Pyse

Luxem- burg

Hermod© 39612-2012

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Dag Eivind Nilsen1684 Vesterøy

Elsa-Marie Vikran8003 Bodø

Ragnhild Syrstad7045 Trondheim

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juni!Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

T T BR E I N M O S E S U R

H U N D R E Å R T AM E L K D S T E NF R I M A G I N NE G R E I N D B

I S M E I N B E F R IL I N E D A N S E R K R O N E L

S I G R U N R E N N I V K SE D G A R F E N S U T R EN E M H I M L I N G E I O ND L A K O I E D R E V E N

G E N I B Y K S U U N I ÅE K T E S T E M M E R E T T

B O D Ø I S R E O L R A V NS E R E N A D E T Å L Å S I R

VINNERE av kryssord nr. 2

Kryssord


ONFERANSE-K

ONFERANSE-

HOTELL

SOMMER HOTELL

-SOMMER

SEVENT

ka ligger 20 minutter sør fSørmarEnebakkveien 625 - tlf 64 85 82 00 - booking@sormar

.sormarwww

or Oslo 0 minutter sør f for Osloa.no kEnebakkveien 625 - tlf 64 85 82 00 - booking@sormar

ka.no.sormar

or Osloa.no

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Toscana og Assisi Italiensk vin, duftende sypresser og bølgende landskap

– med norsk reiseleder, 8 dager

Avreise 8. oktober 2013

kr. 8.990,-Tillegg for enkeltrom kr. 1.200

Les mer på www.albatros-travel.no/fag

[email protected] Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Medl. DK RGF

Rundreiser med reiseleder Mer enn 25 års erfaring!www.albatros-travel.notlf.: 800 58 106

Reis med Albatros

SKAL DU PÅ FERIE?Med LOfavør Reiseforsikring får du en tryggere reise

Forsikringen gjelder hele året og i hele verdenHele husstanden er forsikret - barn inntil 20 årAvbestillingsforsikring er inkludertAlarmtjenesten SOS garanterer hjelp og svar hele døgnet uansett hvor du befinner deg

Velg mellom to typer reiseforsikring: standard og topp

Send SMS merket "LOS + ditt postnummer" til 26250 eller kontakt din nærmesteSpareBank 1-bank så finner vi forsikringen som passer for deg

God sommer!

SKAL DU PÅ FERIE?

Hele husstanden er forsikret - barn inntil 20 årForsikringen gjelder hele året og i hele verden

Med

SKAL DU PÅ FERIE?


Med LOfavør Reiseforsikring får du en tryggere reise

SKAL DU PÅ FERIE?


Med LOfavør Reiseforsikring får du en tryggere reise

SKAL DU PÅ FERIE?Med LOfavør Reiseforsikring får du en tryggere reise

pa en

elg

Alarmtjenesten SOS garanterer hjelp og svar hele døgnet uansett hvor du befinner Avbestillingsforsikring er inkludertHele husstanden er forsikret - barn inntil 20 år

SpareBank 1-bank så finner vi forsikringen som passer for degLOS + ditt postnummerSend SMS merket "



SpareBank 1-bank så finner vi forsikringen som passer for deg26250" til LOS + ditt postnummer



SpareBank 1-bank så finner vi forsikringen som passer for deg eller kontakt din nærmeste26250


Alarmtjenesten SOS garanterer hjelp og svar hele døgnet uansett hvor du befinner

eller kontakt din nærmeste

degAlarmtjenesten SOS garanterer hjelp og svar hele døgnet uansett hvor du befinner

od God sommer!



Debatt

DELTID

Singeldeltidsansattsøker mann medgod økonomiNei, dette er ikke en kontakt-annonse, men sannsynlighetenfor at jeg en dag må sette inn enmed denne overskriften øker.

Under læretida ble jeg en-gasjert i fagbevegelsen, og harsiden brent for unges rettigheterog engasjert meg i aktuelle fora.Dette engasjementet gjorde atjeg i april 2011 ble valgt somungdomstillitsvalgt i Fagfor-bundet Aust-Agder med 40prosent frikjøp. Jeg begyntenylig som ufaglært tilkallings-vikar i kommunen, der jeg tarekstravakter. Drømmen er selv-følgelig å være i 100 prosentjobb og å ha den tryggheten enhel og fast stilling gir, i tillegg tilalle mulighetene man får.

Siden jeg avla fagprøven i2010, har jeg mer eller mindresøkt jobber fagbrevet mittskulle kvalifisere meg til. Litevisste jeg om at det ikke varnok å ha fagbrev for å kommeseg ut i en relevant jobb.Arbeidsgivere foretrekker nem-lig de med relevant erfaring.Spørsmålet jeg stiller blirhvordan nyutdannede fag-arbeidere da skal få relevant erfaring?

Hvordan skal vi rekrutterenye fagarbeidere til offentligsektor når det er så vanskelig å

komme seg inn og for det førstefå jobb og for det andre få nokjobb?

Som singel deltidsansatt erøkonomien stram. Bolig-drømmen er tapt. Med en litenstilling og uforutsigbar inntekt

fra ekstravaktene går det stortsett rundt, men det blir liteigjen til sparing. Ingen sparing=ingen egenkapital. Ingenegenkapital= ingen boliglån.Ingen boliglån= en tilværelse pådet trange, private bolig -markedet. Penger som kunnevært investert i egen bolig.

Jeg drømmer om et selv-stendig liv, der jeg klarer megselv økonomisk. Skal jegkomme meg videre i livet og fåetablert meg med egen bolig, erjeg avhengig av andre. Til jegfinner en mann jeg vil leve med,fortsetter jeg å betale private ut-leiere istedenfor avdrag på lånpå egen bolig.

Hvor er likestillinga? Haddejeg valgt en utdanning somførte til en jobb i privat, manns-dominert næring, hadde jegsannsynligvis allerede hatt merenn nok av muligheter til åkjøpe meg en egen bolig, engod bil, og levd et stabilt ogselvstendig liv.

Konklusjonen blir da at for åkomme meg ut av dette, må jegfinne meg en mann. En mannsom tjener godt nok til at egenbolig kan bli en realitet. Medandre ord; en mann å leve av.

Det er kanskje en risiko for atjeg ved å skrive dette innleggetskremmer bort aktuelle arbeids-givere og risikerer å havne

Etter å ha lest Fagbladet nr. 2som inneholdt et terningspillmed de forskjellige begiven -heter knyttet til kvinne-kampen, ønsker jeg somtidligere tillitsvalgt ogfremdeles medlem av Fagfor-bundet å komme med minesynspunkter.

Jeg er fullstendig enig i atkampen for kvinnelig stemme-rett var rett og riktig. Men vimå heller ikke glemme atstemmeretten for menn ogsåvar svært begrenset på 1800-tallet, i den tids føydal -samfunn. På et tidspunkt vardet kun menn som hadde fasteiendom som fikk lov til åstemme. Jeg er også helt enig iat menn og kvinner skal halike rettigheter, enten detdreier seg om ekteskap,arbeidsliv eller arv for densaks skyld. Det er bra at ensatser på å ha både menn ogkvinner med i det politiske liv,samt i andre styrer og råd. Så

sant det er mulig, bør det værelikevekt på dette feltet.

Lik lønn for likt arbeid måvære en menneskerett.

Vi er kommet langt når detgjelder likestilling mellomkvinner og menn, og det vilvære riktig å gjøre større ellermindre justeringer når be-hovene melder seg.

Det jeg derimot ikke er enigi, er at mange kvinnesaks-kvinner fullstendig overser de

biologiske og psykologiske for-skjeller det er mellom menn ogkvinner, selv om vi kan væremeget like på mange områder.

Det viktigste av alt enten ener kvinne eller mann, er å fålov til å beholde valgfriheten.Jeg er helt enig i at vi må bekjempe ufrivillig deltid,samtidig som det er viktig åunderstreke at deltidsarbeidkan være et godt alternativ fordem som ønsker det. Jeg synsdet er meget skuffende at desosialistiske partiene vil tabort kontantstøtten når mangeønsker å beholde den for åkunne være hjemme medbarna en periode av livet sitt.Det er et faktum at mangekvinner kunne tenke seg åvære hjemme med barna enperiode om dette var mulig.Tidligere kunne en familieklare å leve på ei inntekt.Dette er umulig i dag.

Jeg vet dette av erfaring. Da min kone ønsket å værehjemme noen år for å bedrekunne ta vare på de fire barnavåre, resulterte dette i at jegmåtte ta flere bijobber vedsiden av en fulltidsjobb for å fåendene til å møtes. På disse

VALGFRIHET: Kontantstøtte gjørat foreldre kan være hjemmesammen med små barn, menerJan S. Halvorsen.

LIKESTILLING

Svar til sintekvinner

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Fagbladet beklagerI forrige nummer kom vi i skade for å bruke et gammelt kart over Etiopia – et kart som også omfattet Eritrea – i saken om etiopiske kvinner somrisikerer fengsel og tortur hvis dereturneres til hjemlandet.

Vi beklager! Redaksjonen

Eritrea

Etiopia



nederst i alle bunker med jobb-søknader. Det er en risiko jegvelger å ta. Dette gjelder mangeflere enn meg, og noen må taansvar og belyse problema -tikken. Jeg tar på meg det an-svaret i håp om at noe skjer.

Jeg ønsker meg bedremuligheter for unge nyutdannatil å få seg relevant arbeids-erfaring. Arbeidsgivere må tørreå satse på nyutdanna fagfolk. Jegønsker muligheten til å leve etselvstendig liv med muligheterfor dem som velger ikke å ut-danne seg til mannsdominerteprivate fulltidsstillinger.

Jeg har ikke gitt opp jaktenpå å få meg en hel jobb som

min utdanning gjør megkvalifisert til, men foreløpig serdet ut til at sannsynligheten erstørre for at jeg fortere finnermeg en mann som kan gi meget trygt og økonomisk stabilt livenn at jeg kommer meg dit påegenhånd.

Malin Frøyna, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Aust-Agder

NORMER OG VERDIER

En kollektivvekkelse?Kirken er nærmest usynlig i ny-hetsbildet. Det er noe de flesteav oss som følger litt med imedia har merket oss lenge. Ogvi merker ikke lenger kirkensnærvær som premissleverandøri samfunnsdebatten. Når ledereuttaler seg, blir deres syn somoftest møtt med et langt gjespeller vennlig likegyldighet. For dette angår oss ikke!

Kirken har selv mye avskylden for sitt fravær i media.Det er grunn til å spørre omkirken er totalt marginalisert oglever sitt eget liv, opptatt av segog sitt. Men nå har det vi kankalle «kirkens tause majoritettalt.» (Nesten 80 prosent avlandets befolkning er med -lemmer i Den norske kirke.) Og de har et råd til politikerne:«Sørg for at Grunnloven be-holder henvisningen til vårkristne kulturarv.»

Dette kommer fram i en men-ingsmåling for Vårt Land.Mange som stemte ja, er sikkertLO-medlemmer som tilhørerden tause majoriteten i kirken.

Bakgrunnen for undersøk-elsen er at Stålsett-utvalget,som har utredet en enhetligtros- og livssynspolitikk forframtidas Norge, mener at «det kan være behov for åendre henvisningen til bestemtereligiøse og livssynsmessige begrunnelser for Grunnlovensverdigrunnlag».

Det er viktig ikke å bli his-torieløs. Hvis henvisningen tilvår kristne kulturarv fjernes,kan vi lett kutte røttene til entusenårig tradisjon og kultursom fortsatt preger vårtsamfunn. Og minoritetene vilsom før ha full religions- ogtrosfrihet, selv om enkelte vilhevde det motsatte. For i Norgeskal ingen bli diskriminert!

Likevel har på mange måterhenvisningen til kristne grunn-verdier i Grunnloven bare ensymbolfunksjon. Det er noesom er viktigere, verdier somsamler oss alle og som er selvelimet som holder kongeriketsammen. Disse solide bære-bjelker er toleranse, respekt,omsorg og kjærlighet.

Men verdier og normer berorpå forankring. De kommer ikkeav seg selv, men må læres ogfremfor alt, de må vedlike -holdes. Det er det som er i ferdmed å glippe. Snevre egeninter-esser hvor vi ikke har andre målenn det som tjener oss, har blittselve bærebjelken for mange.

Men i en tid hvor vi utsettesfor sterk påvirkning og press framange kanter, er det viktig atvåre valg bygger på solide verdier. Disse kan vi best fåsammen med andre, i familien,på arbeidsplassen, skole og universitet, gjennom kirker og bedehus, moskeer, templer ogsynagoger, i Folkets hus ogandre forsamlingslokaler.

Kanskje kan kirken gjennomsin synlighet i det offentligerom skape en kollektiv vekk-else som tar vare på våre røtterog verdier som kan gi osstrygghet til å møte det ukjenteog fremmede. Men vekkelsenvil trenge oppfølging gjennomkunnskap og forankring. For

våre fellesverdier og normerkrever både kunnskap om egneog andres kulturer og livs-erfaringer. Og de må ikke minstvedlikeholdes! Røttene trengernæring. Ellers vil det sombinder oss sammen smuldreopp og vi vil få flere parallell-samfunn.

Knut S. Bakken, seniorprest og medlem iTeoLOgene i Fagforbundet

UTTALELSE

Privatisering ogkonkurranse -utsettingSeksjon helse og sosial i Fagfor-bundet Hordaland vil være på-driver i å jobbe for at helse- ogvelferdstjenestene ikkeprivatiseres. Med tanke påstortingsvalget 2013 ser vi medstor bekymring på at velferds-godene kan bli rasert.

Ønsket om å konkurranse -utsette og privatisere offentligetjenester er en trussel mot offentlig velferd.

Konkurransen om å leveredet laveste anbudet fører til atdet først og fremst er de an-sattes lønns- og arbeidsforholdsom blir dårligere.

For hver gang de ansatte pået privat sykehjem får nyarbeidsgiver etter anbudsrunde,blir lønna og arbeidsbeting-elsene dårligere. For sannhetener at altfor ofte er det lønns-,pensjons- og arbeidsvilkår deter mulighet til å konkurrere på.

For Fagforbundet er det heltklart: Gjør de samme jobb, skalde ha samme lønns- og arbeids-vilkår.

Uttalelse fra Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Hordaland

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

ekstrajobbene var det ogsåhøyeste skatt. For at minkone skulle kunne værehjemme, ble prisen atsamværet med barna blemeget sterkt redusert formeg som far. Jeg syns at demødrene som ønsker det,burde få rett til værehjemme med barna noen årom de selv ønsker det.Barnehagen er vel og bra,men de helt små barna kanlike godt være hjemme. Detrenger sin mors kjærlighet,og like mye sin fars kjær-lighet for den saks skyld.Det enkelte ektepar bør fåvelge om en av dem kanvære hjemme om dette erønskelig. Det behøver ikkefor enhver pris værekvinnen som skal værehjemme. Det er mangemenn som kan stelle bådehus og hjem.

Mye kan sies om dennesaken. Men jeg vil avsluttemed å oppfordre dere tilfølgende: Ta ikke fra ossvalgfriheten! Den må gjeldebåde for kvinner og formenn.

Jan S. Halvorsen



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir Larsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 9118, Grønland, 0133 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 OsloBesøksadresse: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)– inngang fra buenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,7011 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudØvre Storgate 9, 3018 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderPostboks 1523 Stoa, 4856 ArendalBesøksadr. Åsbievn. 2Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagDronningens gt. 10, 7011 TrondheimTlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 6/7 28. MAI 14. JUNI

NR. 8 6. AUG. 23. AUG.

NR. 9 3. SEPT. 20. SEPT.

NR. 10 8. OKT. 31. OKT.



Ferie og overnatting i BergenVi tilbyr også i år alle Fagforbundets medlemmer ti prosent rabatt påuke- og helgeleie ved Bergen Sporveisfunksjonærers feriehjem på Askøy,ca. en halvtime fra Bergen.

11 fullt møblerte hytter med 4–12 sengeplasser, moderne toalettanleggmed vask og tørkemuligheter, fryseboks, båter, fiske muligheter, grillplassog store friområder med lekeapparater.

Kort vei til Herdla Golfbane, egen kai og brygge i naturskjønne omgivelser.

Stort, moderne selskaps-/møte- og kurslokale med plass til 30 personer.

Ta kontakt med:Øistein JahnTlf. 932 39 332E-post: [email protected]

Se også vår hjemmeside: www.feriehjemmet.net Facebook: Bergen Sporveisfunksjonærers Feriehjem

Velkommen til over 90 år med fagforeningshistorie

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.



På lykkelig kjøl

Inger Marie Storvik tar et par kraftigetak med eskimoåra utenfor bystranda i Bodø. – Ren lykke, roper hun.

Etter jobbTekst: OLA TØMMERÅS Foto: TOM MELBY

Til daglig beregner Inger Marie Storvik pensjon i Bodø kommune og gir ansatte rådog veiledning. Kontrasten mellom kontor -ene til Bodø kommunale pensjonskasse ogkajakken som stille skyter fart gjennomvannskorpa, er stor.– Det gir bare en helt spesiell lykkefølelse

å ta ut kajakken. Det er komplett roog avkobling. Vi sitter praktisktalt i havet, kjenner lukteneog hører lydene. Vikommer tett på dyr; på havørn og niser.Vi får med oss alt.Inger Marie

Storvik prater i veimed en inderligiver, i et forsøk på åforklare oss hvorforhun smiler fra øre tiløre mens hun hutrendeskifter til tørrdrakt i femkuldegrader på bystranda.Vinteren henger fortsatt igjen iBodø, men kajakksesongen har ingengrenser – ikke når du først har blitt frelst.Inger Marie padler hele året. Hver årstidhar sine særtrekk.Det er 400 medlemmer i kajakklubben

i Bodø, og nesten likt fordelt med kvinnerog menn. – Dette er nemlig en perfekt damesport.

Damer blir teknisk gode, ofte bedre ennmenn. Og så får vi trent all kjernemusku -

latur, noe de fleste av oss trenger, forklarerStorvik.Mellom fakta om trening, styrke, frisk luft

og natur, vender hun stadig tilbake til detkanskje aller viktigste: det sosiale, terapien.Hun lar oss forstå at kajakk, hav og stillhetskaper en perfekt ramme for sosialt samvær.

– Det fungerer like bra på turer iklubben som med partner eller

familie og barn. Vi kommersammen på en helt annenmåte der ute mellomholmer og øyer, for-klarer hun.

– Men risikoen,da? spør vi, ogtenker med gru på åtippe rundt, bli søkkvåt langt ute i havet iskarpe minusgrader

med kun en hul plastikk-stokk som fartøy. – Ingen fare, garanterer

Storvik. – Sikkerhet kommer først– alltid. Selvberging og kompisberging erdet mest sentrale. Vi bruker alltid tørrdrakt,har med oss ekstra skift, varm drikke ogredningsutstyr som fjellduk, fløyter, lys, vestog pumpe. Med riktig opplæring er detoverhodet ikke farlig, forklarer Inger MarieStorvik, før hun med et par lette tak senderkajakken videre inn i en verden som fårpensjonsberegnere til å skifte på stranda ifem minus.

Inger Marie StorvikAlder: 51 år

Jobb: Konsulent/pensjonsberegner iBodø kommunale pensjonskasse

Hobby: Kajakkpadling


hel_67_Layout 1 02.05.13 15:49 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Erik

M. S

undt

Fagforbundet har over

330.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

DET LILLEEKSTRA

– I tillegg til maten frafelleskjøkkenet, lager jeg

gjerne litt ekstra godt her påavdelingen. Det koster så lite,

men gjør pasientene glade, sierBjørg Bakke (60) ved Ringerike

sykehus. Hun er en av 2581kokker og kantineansatteorganisert i Fagforbundet.

hel_68_Layout 1 07.05.13 13:14 Side 68

Fagbladet 2013 05 - HEL

Documents

Transcript of Fagbladet 2013 05 - HEL