Fagbladet 2014 02 - HEL

Forsi

defo

to: W

erne

r Juv

ik

< S

EKSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

800 barn bor uten tilsyn

Fosterhjem:

Side 8

www.fagbladet.no Nr. 2 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

•Molde best på bosetting SIDE 17 •Nettjournal kan redde liv SIDE 30

hel_01.indd 1 04.02.14 11:45

2 < Fagbladet 2/2014

Helse og sosial Innhold

8

14

36

40

8 TEMA: Tilsyn i fosterhjem14 Måtte kjempe i ett år for turnusavtaler17 Omar tar styring over framtida20 PORTRETTET: Odd Haldgeir Larsen27–42 HELSE OG SOSIAL44 FOTOREPORTASJEN: Rockheim ruler50 Kunst er også kamp53 Vil nå ut til uføre medlemmer62 Kasteballer i anbudskaos

FASTE SPALTER4 Aktuelt4 Mette mener24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt40 FOKUS: Barn og unge som forstyrrer42 Seksjonslederen54 Debatt56 Kronikk: Handlekraftig kamporganisasjon58 Oss60 Kryssord61 Gullfeber og Petit66 ETTER JOBB: Aldri sur på Jorunn-tur68 EN AV OSS: Lar ungdommen blomstre

Kjernejournal skal redde livEt nasjonalt helseregister som blant annet kan inneholde opplysninger om bruk av legemidler og allergier, er på trap-pene. Det kan redde liv hvis vi er ute av stand til å gjøre rede for dette selv.

33

Mange høydepunktAllsang på Rockheim er månedens høyde-punkt for Sidsel Fremstad i Trondheim. Men det er bare et av mange aktivitetstilbud til de 30 hjemmeboende eldre som til nå har prøvd ut aktivitetsappen.

SnuoperasjonI Hole kommune har de tatt i bruk en metode som kan stoppe uhel-dige mentale prosesser og i stedet få endret atferdsmønsteret før det utvikler seg til å bli voldelig.

Barn som opplever overgrepHvordan møter vi barn og unge som er utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt? spør fokusforfatterne Anne Marie Pile og Thomas J. Winther.

30

Gløder for fellesskapetMed lun humor og stødig ganglag, kombinert med langsiktig politisk tenkning, skal Odd Haldgeir Larsen kjempe for at du får levelige arbeids-forhold. Bli kjent med den ene av de to nye nestlederne.

Tøff kamp for turnusavtalerNøtterøy ønsket en overordnet avtale ved alle helseinstitusjonene i kommunen. De tillitsvalgte måtte kjempe en tøff kamp for å få avtaler hvert enkelt sted. Fra v. Birgit Gaardholm, Gunn Elisabeth L. Hübner og Janne A. Westby.

20

ISSN

080

9-92

51

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Foto: Per Flakstad

Barnevernsbarn deler erfaringerBarnevernsproffene Sofi e og Yee har mange opplevelser som barnevernsbarn både i fosterhjem og på institusjon. Den erfaringen bruker de til å gi innspill til fag-folk og politikere.

Foto

: Tho

r N

iels

en

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Tema

hel_02.indd 2 04.02.14 11:46

Fagbladet 2/2014 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756

Redaksjonen avsluttet 5. februar

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Ansvarlig redaktør

I slutten av januar feiret regjeringen Solberg sine første hundre dager med kake og en skryteliste over hva de hadde oppnådd på den korte tida. Ikke uventet ga de seg selv beste karakter for utført arbeid.

Lista er da også imponerende lang, og inneholder fl ere saker som jeg syns er gode og fornuftige. Regjeringen har blant annet gitt 255 millioner kroner til nødhjelpsarbei-det for de tyfonrammede på Filippinene. Tollforskriften er endret slik at tollbehand-lingen av varer fra utviklingsland forenkles. Tunge vogntog skal kontrolleres grundigere ved grenseovergangene. En tiltakspakke for ivaretakelse av villaksen har det også blitt plass til.

Naturlig nok, siden jeg har en inngrodd skepsis til blå politikk, fant jeg også saker på skrytelista som jeg ikke likte. Skatte-kuttene på over sju milliarder kroner er jeg ikke begeistret for, for jeg vet hvem som får brorparten av pengene. Og det er ikke det store fl ertallet av Fagforbundets medlem-mer, for å si det sånn.

Jeg ble også litt mistenksom av formule-ringen om at regjeringen har startet arbeidet med en kommunereform som «blant annet skal sørge for en struktur der kommunene er robuste nok og har kompetansemiljøer som er sterke nok til å møte fremtidens krav til offentlige tjenester». Her kan det ligge opptil fl ere hunder begravd.

Skrytelista fi kk en variert mot-takelse. Det er som kjent ikke lett å gjøre alle til lags. Ikke overraskende vanket det godord fra næringslivets kvinner og menn. Mer forunderlig er tilløpet til fortørnelse fra enkelte i opposisjonen – ikke

over at regjeringen har brutt sitt løfte om at fattige skal få billigere barnehageplass, men fordi den ikke har ført tilstrekkelig høyre-politikk i enkelte spørsmål.

Jeg for min del kan godt leve med at regjeringen mot formodning bryter løftene sine og dropper både privatisering av velferdstjenestene og redusering av statens andeler i NSB, Statoil og Telenor. Eller salget av eiendomsselskapet Entra, som forvalter en stor del av det norske arvesøl-vet. Jeg blir ikke sur dersom private likevel

ikke får anledning til å skumme fl øten av det vanlige folk har vært med å bygge opp gjennom fl ere generasjoner. Ikke det minste.

Hva de sa og hva de mente

«Skattekuttene på over sju milliarder kroner er jeg ikke begeistret for, for jeg vet hvem som får bror-parten av pengene.»

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

fel_03.indd 3 05.02.14 11:40


AKTUELT

Sier nei til reservasjon

Fagforbundet oppfor-drer kommuner til ikke å inngå eller forlenge avtaler med leger som av samvittighetsgrun-ner vil nekte å henvise pasienter til abort.

– At noen skal sette seg som moralsk vokter over valgene kvinner gjør, er å frata kvinner deres rett til å ta egne beslutninger. Det er ganske paradoksalt at regjeringen har gått til valg på at det skal bli større valgfrihet, for så å begrense valgfriheten for kvinner, sier Fagforbun-dets leder, Mette Nord.

– Tåkeprat om ny kommunereformOpposisjonen mener regjeringen må fortelle hva den nye kommune-reformen faktisk skal inneholde. – Jeg har lenge følt at dette egentlig er en sparereform og en sentralise-ringsreform. Dere inviterer kommu-nenorge til å bli med på noe ingen helt vet hva er, sa Karin Andersen (SV) på kommunereformkonferan-sen i regi av Lokalsamfunnsforenin-gen og Fagforbundet. – Vi føler at vi er i et vakuum i Stor tinget. Vi er villig til å diskutere, men da må vi vite hva vi har å forholde oss til, sa Eirik Sivertsen (Ap).

Statssekretær Jardar Jensen (H) i Kommunaldepartementet gjentok hva regjeringen ønsker å oppnå:

Store, robuste kommuner med sterke fagmiljøer. Regjeringen mener sen-traliseringen og den statlige styrin-gen har gått for langt, og at kom-munene bør overta fl ere oppgaver fra fylkeskommunen og staten. Men det skal ikke brukes tvang.

– Å si at større kommuner vil føre til mindre sentralisering, tror jeg ikke dere har faglig støtte for. Vi etterlyser en faktabasert analyse, svarte en oppgitt Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

TÅKELEGGER: Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen (t.h.) mener statssekretær Jardar Jensen og regjeringen snakker ullent om kommunereformen.

Siden 1914 har det vært tariffestet at bryggearbeiderne har rett til felles matpause på 45 minutter, seks ganger i døgnet. Hundre år seinere hevder styret i Oslo havn at dette har vi ikke råd til. De hevder at ordningen gir lite effektive havner og kaller den pinlig. Tenk det! Kranene står fi re og en halv time i døgnet mens arbeiderne spiser i fellesskap fordi de må være fi re for å losse en båt for å sikre effektivitet og trygghet i arbeidet. Med vel hundre års erfaring har man funnet ut at dette er den mest hensikts-messige måten å utføre arbeidet på. Det angrepet havnearbeiderne nå opp lever på opparbeidede rettigheter og arbeidstidsordninger, er et forvarsel om hva som kan komme over hele fjøla hvis vi ikke passer på.

En annen gruppe som opplever press på tariffestede bestemmelser om arbeids-tid, er lærerne. KS, arbeidsgiverorganisa-sjonen i kommunene, vil ta fra lærerne retten til å forhandle om arbeidstid og vil pålegge lærerne å være mer på skolen når elevene ikke er der. Lærerorganisasjo-nene mener at forslaget ikke vil bidra til en bedre skole og kaller KS-kravene for

en maktdemonstrasjon. Vi ser at motivene for

angrep ene på arbeidstids-ordningene er et ønske om å endre styrkeforholdet i arbeidslivet. Derfor er det all

grunn til å være på vakt mot forsøkene på såkalt fl eksibili-sering av arbeidsmiljøloven.

I helse- og omsorgssektoren brer det seg påstander om at langvakter på 12–13 timer er veien å gå for å få større stillinger og mindre sykefravær. Det vises til forsøk på et og to år, men det er en veldig kort periode å konkludere ut fra. Vi ser ikke konsekvensene av arbeidsbelastningen på så kort tid, og vi må ikke glemme at de fl este skal stå i arbeid i 30–40 år.

Å gå inn for noen av de ekstreme turnusvariantene som enkelte ønsker å innføre, vil pulverisere avtalene om arbeidstid og gi mer makt til arbeids-giverne. Den kollektive fornuften som arbeidsmiljøloven er tuftet på, er det som virker best i det lange løp.

Det er et mål at fl est mulig skal nå reell aldersgrense. Det er best for samfunnet, for de som mottar tjenestene og for den enkelte arbeidstaker.

Fagforbundet mener derfor at angrep-ene på arbeidstidsbestemmelsene må slås tilbake.

Verdens dyreste lunsj

Mette Nord, forbundsleder

fel_04-05.indd 4 05.02.14 11:41


Håper på klima-støtte fra LOLeder Lars Haltbrekken i Naturvern-forbundet har store forventninger til LOs kommende klimaplan. Sammen med Fagforbundet, NTL, LO i Oslo og fl ere miljøorganisasjoner arrangerer Naturvernforbundet klimakonferan-sen «Broen til framtiden: En klimaløsning ned-enfra» i slutten av februar.

– Dypest sett dreier dette seg om rettferdig fordeling, mellom rike og fattige land og mellom generasjoner, og det er i kjernen av hva fagbevegelsen har vært opptatt av hele tida, sier han til LO Media.

Lojalitet vinner over ytringsfrihetUnder seks prosent av offentlige mel-lomledere opplever at deres ytrings-frihet står sterkere enn lojaliteten til arbeidsgiver, viser en undersøkelse fra Norsk Redaktørforening.

Nesten halvparten av mellomledere i helse-, utdannings- og politisektoren opplever at lojalitetskravet til ledelsen har blitt strengere de siste årene. En tredel oppgir at de har fått dårligere muligheter til å komme med kritiske kommentarer offentlig.

Kilde: Kommunal Rapport

– Ikke rør pensjonsgrensa vår– Bestemmelsene om særaldersgrense er viktig for oss som har en vel-dig fysisk krevende jobb, sier Liv Krossøy, leder av helsefagarbeidernes faggruppe i Fagforbundet.

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) ønsker å fjerne særaldersgrensene som gjør at ansatte i bestemte yrker kan gå av med alderspensjon noen år før de fyller 67. Han møter motbør i fag bevegelsen, der mange mener dette er utidig innblanding i bestemmelser som er både lov- og avtalefestet.

Helsefagarbeiderne kan gå av med pensjon når de fyller 65. Etter reglene kan de gå av tre år før tida hvis de har god nok opptjening i sin pen-sjonsordning og summen av tjenestetid og alder er minst 85 år.

God ordning– Dette kan være en god ordning hvis de har så godt som full opptjening. Ellers kan det være mer gunstig å ta ut avtalefestet pensjon (AFP), sier Fag forbundets spesialrådgiver og pensjons-ekspert, Steinar Fuglevåg.

En viktig forskjell mellom AFP og ordinær alderspensjon er at du har en stor inntekstbe-grensning i AFP-ordningen før du får avkortet pensjonen.

Hvis du kan gå av med ordinær pensjon når du er 62 år, kan du jobbe så mye du vil i privat sektor hvis du ønsker det.

Utidig innblanding– Men de fl este ønsker å gå av fordi de er slitne etter mange år med en fysisk tung jobb. Dette er det forsket på, og hjelpepleier og helsefagarbei-der endte som noen av de fysisk tyngste yrkene vi har, sier Liv Krossøy.

I tillegg til å være lovfestet for fl ere yrkesgrup-per, blant annet politi og sykepleiere, er sær-aldersgrenser også en del av fl ere tariffavtaler.

– Særaldersgrenser er noe vi har fordi en del yrker er svært krevende, med høye fysiske og mentale krav. Dette er yrker som bør ha kortere opptjeningstid, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

Hun reagerer på arbeidsministerens uttalelser, og mener det er utidig innblanding.

Konsekvenser– Tariffavtalenes bestemmelser om særalders-wregler tar utgangspunkt i det som er lovhjemlet. Derfor vil en lovendring helt opplagt få konse-kvenser for alle dem som har særaldersregler i tariffavtalen, blant andre helsefagarbeiderne, sier Steinar Fuglevåg.

Tekst: PER FLAKSTAD

colo

urbo

x.co

m

var medlemmer

i Fagforbundet 3. februar.

Det er 3798 fl ere enn på

samme tid i fjor.

335.680 F

oto:

Nat

urve

rnfo

rbun

det

BETYR MYE: Særaldersgren-ser er viktig for yrkesgrupper som har fysisk tunge jobber, mener Fagforbundet.

fel_04-05.indd 5 05.02.14 11:41


AKTUELT

Nytt temahefte om kirkaFagbladet har gitt ut tema-hefte om mangfoldet i kirka. Vi har snakket med kirketjenere, prester, kirkever-ger, ildsjeler, merkantilt ansatte og personalet i menighets-barnehagen. Ikke minst har vi møtt kirkegårdsarbeideren som møter mennesker hver neste dag som medmenneske.

Vi viser at kirka endrer seg med samfunnet rundt, og at den rommer mye mer enn de store høytidene jul og påske eller familiesammenkom-stene dåp, bryllup og begravelse.

Heftet er gratis og kan bestilles i nettbutikken på fagforbundet.no

Forhandlingene om revidert hovedav-tale mellom LO og Samfo er avsluttet. Avtalen gjelder ut 2017. Samfo er arbeidsgiverforening for samvirke-foretak. Fagforbundet har i overkant av 300 medlemmer innfor Samfo, de fl este i boligsamvirke.

Hovedavtalen regulerer en rekke forhold som ikke er lovfestede, men i motsetning til tariffavtalene, tar den ikke for seg lønn og andre arbeids-betingelser.

SITATER FRA NETT

– Kvikksølvskadde bør løftes ut av trygdesystemet

– Når vi vet hvor farlig kvikksølvet var, er det helt unødvendig at tannhelsesekretærene skal gjen-nom år med saksbehandling før de får en erstat-ning. De bør registrere seg og deretter løftes ut av det ordinære trygdesystemet. Sakene deres bør behandles fortløpende i en egen erstatnings-ordning, mener Anne-Gry Rønning-Aaby, advoka-ten som vant de kvikksølvskaddes sak i Høyeste-rett for Fagforbundet.

– Høyeste prioritet– Jeg har forsikret meg om at Nav er i gang med å gå gjennom sakene som er berørt av dommen. De lover at dette har høyeste prioritet, og da snakker vi om måneder, sier arbeidsminister Robert Eriksson til nrk.no.

Rønning-Aaby syns utspillet til arbeidsministe-ren er gledelig og i tråd med det han uttalte før han ble statsråd. Det er utrolig viktig for de kvikk-sølvskadde å bli trodd.

– Kun et par timer etter utspillet troppet en kvinne opp i resepsjonen hos Fagforbundet og fortalte om sine plager. Hun hadde ikke orket be-lastningen med å melde saken til Nav, men de nye signalene fra arbeidsministeren har gitt henne nytt håp.

Kvikksølv gir hjerneskadePå grunn av seieren i Høyesterett og utspillene fra arbeidsministeren, kommer det nå nye saker inn til Nav.

– Sannsynligvis er det en god del fl ere som aldri har meldt fra til Nav. Siden kvikksølvet førte til hjerneskade, har det vært ekstra tøft og slitsomt å gå gjennom den ordinære saksbehandlingen, sier Rønning-Aaby.

Tekst: VEGARD VELLE

HÅP: Kvikksølvskadde tannhelsesekretærer reg-ner med enklere saksbehandling for å få erstat-ning etter arbeidsministerens utspill.

Arbeidsministeren lover fortgang i erstatningssakene til kvikksølv-forgiftede tannhelsesekretærer. Fagforbundet mener det bør opp-rettes en egen erstatningsordning slik det ble for nordsjødykkerne.

Fellesforbundet ønsker et forbundsvist oppgjør, og et av kravene er at arbeidstakerne skal få mer makt over egen pensjon. Stein Lier-Hansen i arbeids-giverforeningen Norsk Industri truer med konfl ikt dersom Fellesforbundet fronter pensjon i årets tariffoppgjør.

Mulig pensjonskonfl ikt

Ny hovedavtale i Samfo

Israel bedriver apartheid-politikk overfor palestinske arbeidere.Erklæring fra Trondheimskonferan-

sen, i regi av LO i Trondheim

Som skolesjef øn-sker jeg å ha retten til å bestemme hvor lenge og hvordan mine ansatte jobber.

Skolesjef Marlen Faannessen i Eidsvoll kommune

Norske fi lmtitler 2014. Amnesia, Blind, Søvngjen-geren. Nå mangler snart bare Døv.

Journalist Øyvind Holen

Illus

tras

jons

foto

: Eve

n Tø

mte

fel_06.indd 6 05.02.14 11:42


Erstatning etter aldersdiskriminering

Fjernet krav om folkevalgteRegjeringen stiller ikke lenger krav om at minst halvparten av styremedlemmene i landets regionale helseforetak skal være folkevalgte. I de nye fi re styrene som ble utnevnt 7. januar, er det kun en eller to representanter i hvert styre som har politisk bakgrunn.

– Dette viser at regjeringen tenker mer butikk i helsetjenesten. Vi har veldig liten demokratisk kontroll over helseforetakene, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet.

Ivar Romundstad søkte som 56-åring en stilling i Hurum kommune, men fi kk ikke jobben. Nå har han fått erstatning.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) konkluderte raskt med at Ivar Romundstad var aldersdiskriminert av Buskerud-kommunen.

Etter at han tok opp kampen fi kk Romundstad fl ere aha-opplevelser. Han erfarte at svært mange hadde vært i samme situasjon.

– Mange tillitsvalgte er ikke klar over at paragraf 13 i arbeidsmiljøloven slår fast at aldersdiskriminering er straffbart, forteller Romundstad.

Hele saken hans tok to år, og endte med at han fi kk erstatning fra kommunen.

58-åringen, som er valgt opplæringsleder i Fagfor-

bundet Akershus, har mottatt mye positiv respons etter at han tok kampen mot aldersdiskriminering. Særlig er han glad for vedtaket fra LDO som slår fast at han var «ung nok» for jobben han søkte.

Ivar Romundstad hadde en fordel ved å søke stilling innefor det offentlige, for der er det fullt innsyn i ansettelsesprosessen. Det var et betydelig skritt å ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet, samtidig som det innebærer en belastning å stå i en slik sak over fl ere år.

– Likevel er det svært viktig at vi får fram fl ere av disse eksemplene, sa en jurist fra LDO på et seminar i regi av Senter for seniorpolitikk i januar.

Norge har høy sysselsetting blant folk over 50 år sam menliknet med andre OECD-land, men dette har ikke så mye med rekruttering å gjøre. Hovedtendensen er at folk blir i den jobben de har etter å ha passert 50 år. Stig H. Christensen, LO-Media

Hva er den viktigste kampsaken på kvinnedagen 8. mars?

Magni Anita Hansen, medlem Oslo sporveiers arbeiderforeningReservasjonsretten. Hadde jeg vært ung og kommet til en lege som kunne reservere seg mot å henvise til abort, ville jeg følt meg veldig nedvurdert.

Pål Godager, medlem i Fagforbundet OsloRett til heltid. De som har vært offer for uønsket deltid, er stort sett kvinner. De får mindre pensjonsopptjening og blir mindre uavhengig økonomisk.

Herdis Gunn Rødne, hovedtillitsvalgt i Fagfor-bundet HaugesundReservasjonsretten. Kvinner må få bestemme over sitt eget liv og kropp. Dette er et tilbakeskritt for kvinnene. Også viktig at alle skal ha en lønn å leve av.

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

HAR FÅTT ERSTATNING: Ivar Romundstad fi kk ikke jobben han søkte som 56-åring.

fel_07.indd 7 05.02.14 11:43


Tekst: SIDSEL HJELME og KARIN E. SVENDSEN Foto: WERNER JUVIK

Tema: Tilsyn i fosterhjem

Yee er 16 år – og hun har 16 års erfaring fra barnevernet.

– Jeg ble plassert på akuttinstitusjon da jeg ble født, og siden har barnevernet vært med

meg, forteller Yee, som nå har bodd ti måneder på institu-sjon etter å ha fl yttet ut av et fosterhjem som ikke fun-gerte for henne.

Men snart er Yee på fl yttefot igjen. Denne gangen skal hun fl ytte for seg selv med tilsyn fra barnevernet.

Venninnen Sofi e (18) stiller i samme divisjon. Hun har bodd i fosterhjem siden hun var åtte.

– Å bli fl yttet til et hjem uten kjærlighet er livsfarlig, sier Sofi e.

Yee og Sofi e er begge barnevernsproffer. Det betyr at de er med i Forandringsfabrikken, en stiftelse som jobber for at barn og unge skal bli lyttet til i hjelpesystemet.

Med Sofi e som frontfi gur deler barnevernsproffene sine erfaringer og gir råd og innspill til fagfolk i barnevernet. De deltar også i utvalg og faggrupper for å formidle barn og unges stemmer til myndighetene.

Under lupenKnapt noen del av Velferds-Norge har vært gransket grun-digere enn barnevernet. Hjerteskjærende enkelthistorier

er brettet ut i mediene, kritiske rapporter er klasket i politikernes bord, og en sørgelig lang rekke dommer do-kumenterer utilgivelige forsømmelser mot vergeløse barn.

Ved utgangen av 2012 hadde over 53.000 barn i Norge hjelp fra barnevernet, over 10.000 av dem bor i fosterhjem.

Noen får det tilNylig la forskere fra Nova og Fafo fram rapporten Fosterhjem for barns behov, basert på fi re års forsknings-

– Uten kjærligheter det umulig

Over 10.000 barn bor i fosterhjem, og de blir stadig fl ere. Men langt fra alle får den oppfølgingen de har krav på. 800 barn bor i fosterhjem uten tilsyn fra det offentlige.

fel_08-13.indd 8 03.02.14 12:04


Tilsyn i fosterhjemK 10.254 barn bor i fosterhjem. Alle skal ha egen tilsynsfører.K Det stilles ingen krav til tilsynsførernes formelle kvalifikasjoner. K Tilsynsføreren skal føre tilsyn med barnet så ofte som nødvendig,

men minimum fire ganger i året.K Mer enn 800 barn manglet tilsynsfører ved utgangen av 2011.

Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

arbeid. «De siste par–tre tiårene har det skjedd så store endringer i norsk fosterhjemsomsorg at man kan snakke om et fosterhjemsløft,» skriver forskerne i rapporten.

Men fortsatt er det mye som går galt.Helsetilsynet hadde i 2013 en landsomfattende gjen-

nomgang av tilsynsordningen for fosterbarn. Fagbladet har gjennomgått Helsetilsynets rapporter, og

de viser at et velfungerende barnevern ikke er en utopi. 16 av 66 kommuner fikk ingen merknader etter at Helse-

BARNEVERNSPROFFER: Sofie og Yee bruker egen erfaring fra barne-vernet til å gi råd og innspill til fagfolk i barnevernet.

<

fel_08-13.indd 9 03.02.14 12:04


K

tilsynet hadde gransket dokumenter og journaler og hatt møter, samtaler og intervjuer med barnevernsansatte og ledere i kommunene.

Men 50 av de 66 kommunene bryter altså en eller fl ere bestemmelser som skal sikre rettssikkerhet og trygghet for barn i fosterhjem (se faktaboks øverst side 11).

Stadig nye menneskerGjennom 16 år i barnevernet har mange vært tett på Yee.

– Har du tall på hvor mange?– Det tror jeg aldri jeg kan fi nne ut av. Jeg møter ofte

folk på gata som sier «Så stor du er blitt», men jeg aner ikke hvem de er.

K AskerGODT BEMANNA: – Vi har jobbet beinhardt for å oppfylle lovkravene. Vi har fått totalt sju nye stillinger i forbindelse med barnevernsløftet. Omsorgsavdelingen, som jobber ut mot fosterhjem-mene, er styrket med fl ere ansatte.

Anne-Karin Andvik, virksomhetsleder

K Noen får det tilBarnevernet i 16 av 60 kommuner fi kk ingen avvik da Helsetilsynet undersøkte om barn i fosterhjem fi kk godt nok tilsyn. Noen av dem som arbeider i disse kommunene, deler her sine suksessfaktorer.

K Sør- og Nord-OdalTILGJENGELIG: – Første året har vi fosterhjemsbesøk hver sjette uke for å sikre god oppfølging. Vi har dessuten nesten to hele merkantile stillinger, slik at alle som tar kontakt, blir møtt. Når du ringer kommunene, kan du taste 4 og komme direkte til barnevernstjenesten.

Cecilie Roverudseter, barnevernsleder


Jeg har opplevd et fosterhjem uten den

kjærligheten jeg trengte. Det vil følge meg hele livet.

Yee, 16 år

fel_08-13.indd 10 03.02.14 12:04


K

Nye forskrifter fra 1. februar K Endringer i barnevernsloven § 4-22 om tilsyn med barn

i fosterhjem er vedtatt, og tilhørende forskrifter endres også. De trådde i kraft 1. februar i år.

K Fagforbundet har i sin høringsuttalelse spilt inn at nytt regelverk må sikre at barna i størst mulig grad får én fast tilsynsperson å forholde seg til over lengre tid.

K Fagforbundet mener også at ansvaret for tilsyn i fosterhjem må ligge hos fylkesmannen.

Kritisk mangel på tilsynFagbladet har gjennomgått Helsetilsynets rapporter om tilsyn i fosterhjem i 66 kommuner. 50 av kommunene bryter en eller fl ere bestemmelser. Dette er noen av lovbruddene: K Barn får færre besøk enn de har krav på. K Individuelle planer for barna mangler. K Samtaler med barna dokumenteres ikke. K Dårlig journalføring uten barnevernsfaglige vurderinger. K Kommunenes egne kontrollrutiner er for dårlige.

– På institusjonen der jeg bor nå jobber det kanskje 30 personer, og noen av dem bare hver fjerde uke. Da føler jeg at det ikke er verd å bli kjent med dem. De er hygge-lige og fl inke, men jeg orker ikke. Det er veldig frustre-rende.

– Jeg kjenner så mange som har vært i barnevernet, og det er alltid noen som har det verre enn deg selv. Der jeg bor nå, er det en som har fl yttet 15 ganger.

Ustabilt tilsynDe fl este av oss syns det er vanskelig å dele våre innerste tanker og følelser med et menneske vi møter for første gang.

Tilsynsførere i barnevernet kommer og går, og barne-vernet har hatt store problemer med å skaffe nok tilsyns-førere. Over 800 barn som bor i fosterhjem, mangler til-synsfører.

– Hvordan skal du kunne stole på tilsynsførerne når de bytter hele tida? Jeg får ingen connection med et men-neske jeg møter fi re ganger i året, sier Yee.

– Vi har opplevd tillitsbrudd hele livet. Da er det vanske-lig å knytte seg til nye personer. Når det er en ny tilsyns-fører hver gang vi har tilsynsmøte, blir dette et problem

Foreslår endringerBåde Yee og Sofi e har byttet tilsynsfører mange ganger. De er begge kritiske til hvordan ordningen fungerer i dag:

– Hovedproblemet er at vi ser dem sjelden, og at vi ikke tør å åpne oss, sier Sofi e.

Under den rødgrønne regjeringen ble innspill fra barne-

vernsproffene i Forandringsfabrikken for første gang tatt med i en stortingsmelding. Noe av det de påpekte og som de ble hørt på, var at barnevernet må sikre at barn har noen de tør å snakke sant til.

– Vi mener at alle barn bør få en tillitsperson i barne-vernet. Tillitspersonen er en vi kan velge selv, som kan være med oss til barnevernet. Som tillitsperson kan vi for eksempel velge en lærer, en tante eller bestemor som vi har tillit til fra før, som vi kan åpne oss for på en helt annen måte. En tillitsperson vil aldri slutte å bry seg.

– Det er fantastisk at dette nå er kommet inn i loven, sier jentene.

Kjærlighet viktigstMen selv om tilsynet kunne vært bedre, er er Sofi e og Yee enig om at det er en viktig del av barnevernet.

– Det er en menneskerett at barn blir passet på og har det bra. Å ikke følge opp et barn er alvorlig.

Det verste er om fosterhjemmet er uten kjærlighet, mener de to:

– Jeg har opplevd et fosterhjem uten den kjærligheten jeg trengte. Det vil følge meg hele livet. Jeg ville heller bodd hjemme, sier Yee.

– Å bo i et fosterhjem uten kjærlighet kan skape pro-blemer i mange år fremover, og psykiske sår er ofte van-skelige å lege. Det fi ns historier om barn som har opplevd det lettere å leve med vold i hjemmet enn å leve i en «kald» institusjon eller fosterhjem. Kjærlighet er et nøkkelord, og uten kjærlighet er det umulig, fastslår barnevernsproff Sofi e.

K PorsangerGODE RUTINER: – Tross utskifting i personalgruppa har vi klart å følge opp alle barn i fosterhjem på en god måte. Vi har også på systemnivå innarbeidet gode rutiner for saksbehandling. Saksbehandlerne får jevnlig opplæring i programmet.

Ann Helen Morland, barnevernsleder

K Sande i VestfoldALLTID TO: – Selv om det blåser og er hektisk, og tross vakante stillinger, får barn i fosterhjem topp prioritet. Vi setter to saksbehandlere på alle omsorgssaker, slik at vi kan følge opp hvert enkelt barn også når en av oss er borte fra jobben.

Berit Steen, barnevernsleder

K Midtre Gauldal FRAMSNAKK: – Fosterforeldre eller saksbehandler møter barnets jevnaldrende og framsnakker ham eller henne ved fl ytting til nytt oppvekstsenter. Noen sterke elever får en fadderoppgave for det nye barnet. Terskelen for å kontakte Buf-etat er lav.

Sigrid Lovise Antonsen, saksbehandler <

PÅ FLYTTEFOT: Etter å ha bodd i foster-hjem og institusjon, fl ytter Yee snart i egen bolig med til-syn fra barnevernet.

Ki

lde:

Hel

setil

syne

t

fel_08-13.indd 11 03.02.14 12:04


– Jeg skal si fra til deg hvis jeg ikke har det bra.Slik kan barnet svare når tilsynsfører Hanne Christin

Nygård spør om fosterbarnet husker hvorfor de møtes.Nygård er utdannet barnehagelærer og er tilsynsfører

for ett av barna som bor i fosterhjem i Hole kommune i Buskerud.

Gjør noe sammen– Det fungerer ikke bare å sette seg ned overfor barnet og snakke. Jeg har som regel en plan for hva vi skal gjøre når vi treffes, forteller Hanne Christin Nygård. Når de gjør noe sammen, opplever hun at barnet også snakker lettere.

Nygård opplevde tidlig at de to var på bølgelengde. Hun føler seg trygg på at barnet har et åpent forhold til henne – samtidig som hun er fullt klar over at de fl este fosterbarn er opptatt av å please alle.

Av og til låner hun barnehagen for at de kan være der og bake eller leke. Andre ganger avtaler hun med foster-foreldrene at hun og barnet har huset for seg selv mens resten av familien tar seg en tur ut. Eller hun er sammen med fosterbarnet hjemme mens resten av familien er opp-tatt med sitt.

Alle avtaler med barnet er avtalt med fosterfamilien.

Barnets støtteDet var en bekjent i barnevernet som spurte om Hanne Christin Nygård kunne tenke seg å bli tilsynsfører. Før hun svarte ja, leste hun seg opp på hvilken rolle en til-

synsfører skal ha, og hun snakket med et vennepar som har erfaring som fosterforeldre. Da hun hadde bestemt seg, var hun inne til intervju i barnevernet i Hole, og hun møtte en fra barnevernet i barnets hjemkommune. Sammen besøkte de barnet og fosterfamilien.

For en tilsynsfører må barnets beste være overordnet alle andre hensyn.

– Jeg føler meg som en slags støttekontakt for barnet, sier Nygård.

Hun har også et godt forhold til fosterfamilien.– Det har hendt at de har ringt meg for å be om råd.

Men når de ringer, er det nok mest for å lette hjertet, å snakke litt med et menneske som kjenner barnets historie og situasjon.

– Vi tar oss tid til barna

K HoleLYTTER TIL BARNET: – Vi har god kontakt med både fosterforeldre og -barn. Ved oppfølgings-besøk snakker saksbehandleren både med foster foreldrene og med barnet alene. Vi tilstreber også å være lett tilgjengelige på mobil.

Maria Bikset, barnevernsleder

K KvamEN SOM ER ANSVARLIG: – Vi har en som er ansvarlig og har oversikt over alle barn i fosterhjem. Hun minner kollegene om å registrere til syns-rapportene, og alle rapporter skrives inn i fagpro-grammet. Vi har også ukentlige barnevernsmøter.

Anne Nyquist Valland, barnevernsleder

K TvedestrandKONTINUERLIG OPPFØLGING: – Internkontrollen vår tydeliggjør ansvaret og oppgaver som skal ivaretas for fosterbarna. Teamleder har mange års erfaring og kompetanse på å følge opp barn i fosterhjem. Også alle ansatte er seg bevisst sitt ansvar for oppfølgingen.

Kristin de Lange Johannessen, enhetsleder Familiehuset


fel_08-13.indd 12 03.02.14 12:04


Barn i dagens Norge har unike rettigheter. – Men de må følges opp, sier sosiolog Karen-Sofie Pettersen.

– Rettsvernet ligger der. Det gjør også vedtakene og planene. Men det kan se ut som det ofte skorter på oppfølgingen – både av barnet og av fosterfamilien, sier Karen-Sofie Pettersen ved Arbeidsfors-kningsinstituttet (Afi). Hun er sosiolog og har forsket på tatere i barnevernet og erstatningsord-ningen for dem som det ikke gikk godt med etter en oppvekst i barnevernet fram til 1980.

Levende retterKaren-Sofie Pettersen mener det er viktigere å sikre at rettighetene gjøres levende enn å innføre nye ordninger.

– Når vi vet at svært mange barn i fosterhjem har psykiske problemer, er det klart at det kreves mye av en fosterfamilie, og at de trenger solid oppfølging.

Mye er blitt bedreKaren-Sofie Pettersen understreker at barns rettigheter er blitt langt bedre enn de var før 1980.

Tilsyn er etter Afi-forskerens mening viktig, men hun peker også på andre trekk ved barnevernet som kan bli bedre.

– Vi vet at svak oppfølging kan få store og alvorlige konsekvenser for barnet. Jeg savner derfor større bevisst-het om egen historie i barnevernet, sier hun.

Som eksempel på hva tidligere barnevernsbarn har lært oss, nevner hun betydningen av stabilitet.

– Mange av dem som har fått erstatning, vokste opp med utrygghet og ustabile relasjoner. De flyttet fra den ene institusjonen til den andre. Nå vet vi at det er uheldig. Likevel flytter også dagens barnevernsbarn ofte, og de får stadig nye saksbehandlere og nye tilsynsførere.

Tillit til tilsynsførerHanne Christin Nygård tenkte det ville være nærmest umulig å skape en relasjon ved å møtes fire ganger i året. Særlig fra begynnelsen ønsket hun å møte barnet oftere enn lovens minimumskrav.

– Da jeg tok det opp med barnevernet, svarte de med å si at jeg måtte møte barnet så ofte som jeg selv syntes var nødvendig. Det følte jeg som en enorm tillitserklæring, sier hun.

En enda viktigere bekreftelse har hun fått fra barnet via fosterforeldrene.

– Jeg blir skikkelig glad når de forteller at barnet gleder seg til å møte meg.

Svakt tilsyn gir dårlige rettigheter

Fosterforeldre må sikres innflytelse og ansvar, og tilsynsmyndighetene må ha reelt innsyn, mener Harald Berre i Faggruppe barnevern i Fagforbundet. Tilbakemeldin-ger fra fosterforeldre legges ofte ikke inn i barnets journal, men bare i mappen «fosterhjemsavtale» der fylkesmannen ikke har innsyn, ifølge Berre.

– Mange fosterforeldre har opplevd at avviksmeldinger og bekymringer ikke er journalført, men ender som gule lapper hos saksbehandleren. Barna må sikres ved at all informasjon fra fosterforeldrene er med i barnevernets oppfølging, sier han.

Barnevernsansatte i Fagforbundet

Sosiolog Karen- Sofie Pettersen.

SIKKERHETS- VENTIL: Barne-vernsleder Maria Bikset (t.h.) mener Hanne Christin Nygård og andre tilsynsførere spiller en viktig rolle i barne-vernet.

«Barnet skal kunne snakke med tilsynsfører uten fosterforeldrene til stede.»

Fra veilederen Tilsynsfører i fosterhjem

Foto: Karin Svendsen

fel_08-13.indd 13 03.02.14 12:04


I utgangspunktet ønsket kommunene en overordnet av-tale om arbeidstid for alle virksomheter innenfor helse- og omsorg.

Engasjerte medlemmer– Men da ville vi jo frasagt oss muligheten for å forhandle om turnuser og arbeidstid på hvert enkelt tjenestested, kort sagt overlatt all styring til arbeidsgiver. Det kunne vi ikke godta, sier hovedtillitsvalgt i Nøtterøy kommune, Gunn Elisabeth L. Hübner sammen med plasstillitsvalgt i hjemmetjenesten, Birgit Gaardholm og leder i Fag-forbundet Øyene (Nøtterøy og Tjøme), Janne A. Westby.

Etter et drøyt år med mange møter, trusler om «dritt-turnus» og ulike tilbud om individuelle avtaler for hver enkelt, har nå ting ordnet seg. Arbeidstidsavtaler er nå på plass de aller fleste tjenestestedene. De aller fleste av tur-nusene er satt opp slik at de ikke krever dispensasjon fra arbeidsmiljøloven, noe som må godkjennes av hovedor-ganisasjonene sentralt.

Overordnet avtaleFor rundt tre år siden underskrev de tillitsvalgte en felles turnusavtale for alle avdelinger på ett av sykehjemmene i kommunen.

– Vi tenkte dette kunne være en grei måte å få regulert arbeidet med turnusavtaler på, forteller Hübner. – Vi hadde en liten klump i magen, siden avtalen kunne bru-

kes til å uthule bestemmelser om kortvakter og hviletid. Men det skjedde ikke, fortsetter hun.

For halvannet år siden dukket det plutselig opp nettopp det de var urolige for, nemlig turnusforslag med blant annet mange korte vakter. Da sa de tillitsvalgte nei.

I stedet ble de tilbudt en overordnet avtale for alle virk-somhetene. Avtalen kunne føre til kortere hviletid, lengre vakter og høyere gjennomsnittsberegninger enn det som ligger i arbeidsmiljølovens hovedbestemmelser.

De tillitsvalgte i Nøtterøy kommu-ne måtte gjennom en tøff kamp for å få på plass lokale turnusavtaler. Men nå er det meste i orden.Tekst og foto: Per Flakstad

Måtte kjempe i ett år for turnusavtaler

sPIsset seG tIl: Både arbeidsgiver og de tillitsvalgte var opptatt av å få prinsippene for nye arbeidstidsord-ninger på plass før det nye helsehu-set i Nøtterøy åpnet i oktober. Fra v: Birgit Gaardholm, Gunn elisabeth l. Hübner og Janne a. Westby.

fel_14-16.indd 14 04.02.14 13:43


Da samlet Fagforbundet, FO, Sykepleierforbundet og Delta seg om et felles nei.

Dermed begynte en lang kamp. Det ble mange møter før partene kunne enes om en mal for arbeidsplanavtale. Den skal danne grunnlag for arbeidsplaner på hvert enkelt arbeidssted. Avtaler som krever unntak fra arbeidsmiljø-loven, skal gjøres ut fra behovene på hvert enkelt arbeids-sted og vurderes i forhold til den enkelte ansatte.

– Det er også lagt stor vekt på frivillighet når det gjelder

helgevakter. Vi har mange medlemmer som syns det er helt ok å jobbe annenhver helg, men også mange som ikke ønsker det. Derfor er frivillighet viktig, sier Hübner, Gaardholm og Westby.

Tilbudt personlige avtaler– En periode ble det mye kaos, og vi forstår godt at med-lemmene ble frustrerte og engstelige. Mange så for seg store utfordringer når det gjaldt familiesituasjon og fritid. <

fel_14-16.indd 15 04.02.14 13:43


Alle organisasjonene forsøkte å gi så presis informasjon som mulig, blant annet med felles informasjonsmøte og brev til alle.

– Likevel fikk vi mange spørsmål om hvorfor vi ikke underskrev en ny avtale. Skylden ble lagt på hovedtil-litsvalgte som ikke ville undertegne avtalen, slik at arbeidsgiver mente de «måtte» lage nye arbeidsplaner, forteller de tre tillitsvalgte.

De ansatte fikk tilbud om vakter som fulgte minimums-bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, det vil si åttetimers nattvakter som begynte først ved midnatt, og vakter på lørdag formiddag som ikke ble regnet som helgevakter og som derfor ikke medførte helgetillegg.

Før sommerferien spisset det seg ordentlig til. Kom-munens nye helsehus skulle åpnes i oktober, og to syke-hjem skulle slås sammen og et nytt bygges. Det hastet med å få avtaler på plass, og kommuneadministrasjonen presset på.

– De ansatte fikk tilbud om å skrive under på person-lige avtaler, der de kunne velge mellom tre alternativer: en personlig turnusavtale, følge arbeidsmiljølovens be-stemmelser fullt ut, eller få gå i sin gamle turnus, forteller Hübner.

Hektisk sommerferie– Dette skjedde mens ferieavviklingen var størst blant tillitsvalgte, så ferien ble ganske annerledes. Det var vik-tig å være tilgjengelig for medlemmene og arbeidsgiver slik situasjonen utviklet seg, sier Hübner.

– Da vi ble klar over hva som skjedde, protesterte vi. Kommunen er en tariffbedrift som er forpliktet til å følge våre kollektive avtaler. Det er de tillitsvalgte som har mu-lighet til å avtale unntaksbestemmelser fra arbeidsmiljø-loven. Vi kunne dessuten ikke ha ansatte på samme av-deling i tre ulike turnussystemer, fortsetter hun.

Til slutt skar rådmannen gjennom, og sa at slik skulle det ikke være. Det hadde ikke vært intensjonen å lage vanskelige arbeidsforhold for de ansatte. Foreningene fikk hjelp fra sine hovedorganisasjoner, og sammen satte partene seg ned og klarte å bli enige om overordnede prinsipper for arbeidsplanavtaler og turnuser.

Felles forståelse– Det positive som har kommet ut av dette er en bevisst-het om at vi må ha en felles forståelse av arbeidstids-begreper. I løpet av det siste året fant vi ut at vi hadde ulik tolkning av flere begreper vi trodde vi var enige om, for eksempel hva en grunnturnus er.

– Nå skal ledere og tillitsvalgte gjennom et KS-kurs, og dermed får vi samme bakgrunnskunnskap og omforent tolkning og forståelse av begrepene. Det både håper og tror vi skal bidra til at samarbeidet glir bedre framover, sier Gunn Elisabeth L. Hübner, Birgit Gaardholm og Janne A. Westby.

– Det er lite som tyder på at det er vanskelig for arbeidsgiver å avtale lokalt med fagforenin-ger. Få virksomheter gir inntrykk av at det er vanskelig å komme til enighet, sa Fafo-forsker Åsmund Arup Seip da han presen-terte en rapport om arbeidstid og fleksi-bilitet.

Storm i et vannglassFafo-rapporten viser at kun et mindretall av arbeidsgiverne har hatt vanskeligheter med å bli ening med tillitsvalgte om avvik.

– Ut fra debatten som har gått de siste årene, skulle vi tro at det er komplett umulig å komme til enighet. Denne undersøkelsen viser at det har vært storm i et vannglass fra arbeidsgiversida. Det er fleksibelt nok i dag, mener Fagforbundets leder, Mette Nord.

Frykter for sikkerhetenBlant offentlige virksomheter med mer enn 50 ansatte, oppgir nesten halvparten at de har unntak fra hviletidsbestemmelsene.

– Vi må passe på at det unormale ikke blir regelen, sier Mette Nord, som mener tallene for avvik fra

arbeidsmiljølovens bestemmelser virker høyt i offentlig sektor.

– Jeg vet ikke om jeg ville bli pleiet av en som har jobbet 13–14 timer i strekk. Det handler om helse, miljø og sikkerhet, og at folk skal kunne stå i jobben i 40 år, fortset-ter Fagforbundets leder.

Skal opprette arbeidstidsutvalgStatssekretær Thor Kleppen Sættem (H) var på plass under lanseringen, og sa at funnene viser at det allerede i dag er vilje til å finne løsninger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

– Men den borgerlige regjeringen ser behovet for mer fleksible ordninger. Derfor skal vi sette ned et arbeidstidsutvalg som skal se på det, sa Sættem.

– Arbeidsmiljøloven er fleksibel nokarbeidsgivere har få problemer med å avtale arbeidstid som fraviker fra arbeidsmiljøloven, fastslår en ny Fafo-rapport.

Tekst: sImeN aker GrImsrud

FÅ PrOBlemer: Få arbeidsgivere har problemer med å avtale lokale arbeidstids ordninger, viser en Fafo-rapport.

mette Nord, leder i Fagforbundet

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_14-16.indd 16 04.02.14 13:43


Molde er best på å bosette fl yktninger. Men det skjer ikke bare av pur velvilje. Flyktningene gir også pluss i kommunekassa.

TAR STYRINGTAR STYRINGTekst: SIDSEL HJELME

Foto: ARNE STRØMME

fel_17-19.indd 17 05.02.14 12:00


n novembernatt for to år si-den sto Omar Mohamud og kona Nasteho Ahmad Jamal på Molde flyplass med hvert sitt barn på armen. Det var mørkt og iskaldt, og det unge

paret visste lite om hva de hadde i vente.

Klar beskjedBeskjeden fra flyktningkonsulenten som møtte dem på flyplassen for to år siden var klar: En av dere skal begynne på norskopplæring i januar. Og slik ble det.

Siden minstebarnet da var bare tre måneder, var de enige om at Omar skulle være først ut.

– Han satt med oppgaver hele tida; jeg følte innimellom at han ignorerte både meg og barna, ler Nasteho. I ettertid er de enige om at det var verd innsatsen.

Somalierens norskkunnskaper er svært gode, og han bryter til og med på moldedialekt.

Pluss i kommunekassa– Molde legger opp til at alle skal være i jobb eller utdan-ning etter to år.

Og fasiten viser at det funker for de aller fleste. Etter to år i Molde har fire av fem flyktninger fått seg jobb eller be-gynt på skole, og resultatene har vært stabile over flere år.

Rådmann Arne Sverre Dahl er godt fornøyd med re-sultatene, og har i økonomiplanen for 2014 lagt til grunn at integreringstilskuddet fra Imdi vil gi Molde kommune 14 millioner i pluss.

Vil jobbeOgså Omar var opptatt av å komme seg i jobb så raskt som mulig etter at han kom til Molde.

– Jeg har barn, så det var ikke aktuelt for meg å starte opp med en langvarig utdanning. Jeg har bakgrunn som mekaniker, men utdanningen min ville ikke bli godkjent i Norge, så jeg måtte finne en annen utvei. Men det var naturlig å rette seg inn mot transportbransjen, sier Omar.

Han fikk et innsmett i Nettbuss allerede på første språk-praksis etter ni måneder, og Omar forteller at han ble tatt imot med åpne armer.

– Hva kan vi gjøre for å hjelpe deg? var gjennomgangs-tonen.

Da han senere bestemte seg for å ta opplæring til yrkes-sjåfør, tok det ikke lang tid før han fikk skriftlig løfte om jobb i Nettbuss.

Nå er han nesten klar. Etter planen skal han ta yrkes-sjåførlappen om få uker, så når dette leses, sitter han sannsynligvis allerede bak rattet i en av ringbussene som trafikkerer Moldes gater.

Bosetter 60– Molde har som en av elleve kommuner i Midt-Norge en langsiktig avtale med Imdi om bosetting. Det gir forut-sigbarhet og mulighet til å bygge kompetanse, sier flykt-ningkonsulent Lisbeth Lillebostad.

I år anmodet Imdi om at byen skulle ta imot 60 flyktnin-ger – og i motsetning til de fleste andre kommuner svarte Molde ja. Tallet er høyt, sett i forhold til Imdis normtall basert på innbyggertallet i kommunen.

Tett oppfølgingI kommunestyret er det bred tverrpolitisk oppslutning om bosettingsarbeidet, og om at det må hardt og målrettet ar-

JOBBGLEDE: Snart har Omar Mohamud busslappen i lomma og fast jobb. Kona Nasteho Ahmad Jamal var analfabet, men har knekket lesekoden og satser på jobb i barnehage eller på SFO.

«Her i Molde er vi først og fremst moldensere.»

fel_17-19.indd 18 05.02.14 12:00


beid til for å få resultater. De ansatte jobber i team på tvers av etatene, og alle flyktninger har en fast miljøarbeider og programveileder å forholde seg til.

Kommunestyret har bestemt at hver av de ansatte ikke skal ha ansvar for mer enn 20 flyktninger, og de har derfor mulighet for tett oppfølging av den enkelte.

– Oppfølgingen går begge veier. Vi ringer dem, og de ringer oss, sier Lisbeth Lillebostad.

Alle flyktninger har mobilnummeret til sine saks-behandlere, og småting løses raskt og uformelt. At små-byen gjør at de møtes på gata også på fritida er ikke noe problem.

– Å skille jobb og fritid går greit. Folk respekterer dette, og om det er nødvendig, så gir vi også beskjed selv, sier Lisbeth Lillebostad og legger til:

– Men det kan ta lang tid å gå gjennom Storgata. Det er mange klemmer å få.

Først og fremst moldenserMange somaliere sliter med å få seg jobb i Norge, og 65 prosent av mennene står utenfor arbeidslivet. Omar har lest og hørt mye om sine landsmenns problemer.

– Jeg ble forbauset da jeg hørte at det er så mange somaliere i Norge som ikke jobber. Jeg bodde i Libya som flyktning i flere år, og der jobbet alle somaliere, både menn og kvinner.

– Andre somaliere sier til meg at jeg har vært heldig som kom hit til Molde. Somaliere i Molde har god moral; her er det nesten ingen som er arbeidsløse, sier Omar, som også er aktiv i somalisk forening som organiserer en rekke aktiviteter i byen.

Å gi noe tilbake til byen er viktig, understreker han:– Her i Molde er vi først og fremst moldensere.

BoligknipeÅ finne boliger til alle er blitt flaskehalsen i det norske mottakssystemet. I år sitter 5434 mennesker i mottak og venter på å få bostedskommune. Aldri tidligere har tallet vært høyere.

I Molde har de hittil klart å skaffe boliger nok, men det kniper også her. Tidligere fikk alle kommunal bolig, men nå er de også ute i det private leiemarkedet.

– Flyktninger er populære leietakere, og mange hen-vender seg til oss for å få flyktninger når de skal leie ut, forteller Gunnhild Sæbjørnsen, programveileder i Nav.

– Så snart flyktningene er i jobb, går vi aktivt i gang med å informere om boligkarrieren og mulighetene de har gjennom Husbankens startlån. Flere flyktninger i Molde har kjøpt egen bolig, sier Sæbjørnsen.

Begge skal medNå ser Omar og Nasteho fram til at de begge kommer i jobb. Da står egen bolig høyest på prioriteringslista.

Nasteho er godt i gang med introduksjonsprogrammet. Også hun har planene klare:

– Jeg hadde ikke gått på skole i Somalia, men når jeg nå har lært å lese, gleder jeg meg til å gå mer på skole. Å gå hjemme med barna er kjedelig i lengden. I Libya begynte jeg å jobbe da eldstesønnen var to måneder gammel, men her er det jo et annet system.

– Planen min er å jobbe i barnehage eller SFO, sier Nasteho.

Introduksjonsprogrammet•Flyktninger har

rett til et heltids introduksjons-program.

•Kan vare inntil to år, men kan utvi-des til tre år når særlige grunner taler for det.

•Programmet skal tilpasses den enkelte.

•Opplæring i norsk og sam-funnskunnskap.

•Kartlegging av kvalifikasjoner og karriereplaner.

•Språkpraksis og arbeidspraksis.

Bosetting av flyktninger•Flyktninger som

har fått opphold i Norge, skal bo settes i en kommune.

•Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune var i 2012 på 6,1 måneder.

•Bosettingskom-munen får integre-ringstilskudd fra staten. Dette er satsene for 2014: 1. år: kr 177.000 pr. voksen, barn, enslig mindreårig 2. år: kr 200.000 3. år: kr 142.600 4. år kr 80.000 5. år kr 70.000 Barnehagetil -skudd kr 23.400 (engangs tilskudd)

Kilde: Imdi

•Ble i fjor kåret av Imdi til årets bosettingskommune.

•Fire av fem som gjennomfører introduksjonsprogrammet begynner på skole eller jobb. På landsbasis er det under halvparten som gjør det samme.

Molde best på bosetting av flyktninger

Derfor lykkes Molde•Flyktningenes egne forventninger avklares tidlig.•Tett samarbeid mellom Flyktningtjenesten i Nav og Voksenopplærin-

gen, som har ansvar for introduksjonsprogrammet.•Mulighet for å ta grunnskoleeksamen innpasset i introduksjons-

programmet. •Spesialtilpassede klasser i videregående skole for helsefagarbeidere

og barne- og ungdomsarbeidere med mulighet for å ta fagbrev.•Kurs i hvordan skaffe seg egen bolig er en del av introduksjons-

programmet.

TETT TEAM: Flyktningteamet i Molde består av programveilederne Gunnhild Sæbjørnsen og Siri Klauset, miljøarbeiderne Laëtitia Sabourin og Hoda Hersi, og flyktningkonsulent Lisbeth Lillebostad.

Foto

: Sid

sel H

jelm

e

fel_17-19.indd 19 05.02.14 12:00


Odd Haldgeir Larsen har roet gangen siden rumpa roterte som en rockering bortover gata på Jeløya utenfor Moss. Uvisst av hvilken grunn ble kappgang populært på hjemstedet, og Odd Haldgeir skrittet inn i miljøet som 12-åring. Rakrygget og med kraftfulle fraspark testet han grensene for sin utholdenhet. Alene travet tenåringen landeveis i timevis. Mens dagdrømmene fløt over i indre samtaler og lange tankerekker. Allerede den gang trivdes han i eget selskap.

Han gikk aktivt inn til sølv i NM som 15-åring. Året etter bestemte han at egen formtopp var nådd, og at han ville få bedre resultat av å trene og lede andre. Det var en riktig beslutning, som har gitt pallplass både nasjonalt og internasjonalt for laget hans.

– De beste tar unna mil etter mil i et vanvit-tig tempo; 37 minutter på mila er fort, sier han og smiler.

Kappgangen har ikke bare gitt ham sans for seige prestasjoner. Gjennom idretten traff han også eks-kona Mona. De holdt sammen i 25 år.

Fortsatt er Odd Haldgeir begeistret for ma-raton og andre utholdenhetsidretter. Det kan komme godt med i Fagforbundets kamp for å beholde offentlig sektor som velferdspro-sjekt. I disse mørkeblå tider frykter han at privatiseringen og individualiseringen skal svekke velferdssamfunnet. Han peker på at regjeringen har gitt én stor ekstrabevilgning, og det er penger til å kjøpe tjenester hos private.

– Fagforbundet står for at offentlig eie og

drift gir best velferd for alle, sier Odd Haldgeir Larsen, men legger til at når barnehager og helsetjenester blir privatisert, så skal forbun-det også der kjempe for tariffavtaler som sik-rer medlemmene lønn, pensjon og levelige arbeidsvilkår.

Han er født med en indre balanse. Påstår han. Den vippes han bare ut av hvis noen bløffer eller noe er dypt urettferdig. Eller da eks-en kom med malerkost og hammer. Da kom vrangsida opp. Han påstår han blir fysisk sjuk av håndverksarbeid. Synet blir svekket og han blir kraftløs. Som da han hadde satt opp en hattehylle. Mona påpekte at den hang stygt. «Skeive vegger,» var Odd Haldgeirs svar. Inntil eks-en pekte på posen med skruer som var presset mellom hylle og vegg. «Var det der de fordømte skruene var,» sukket Odd Haldgeir.

Denne håndverkssyken strider mot hans normale innstilling om å gjøre grundig og godt arbeid.

– Jeg er ikke glad i risiko, og tror ikke på flaks. Jeg liker å basere meg på kunnskap og erfaring.

Erfaringen som tillitsvalgt er lang. Med ett unntak har han gått skritt for skritt oppover i organisasjonen. Som nyutdannet agronom i 1983, 22 år gammel, meldte han seg inn i Ås kommunale forening i Akershus, og ble tillitsvalgt året etter. Og siden har han fått fornyet tillit. Som leder av foreningen, som studieleder, organisasjonssekretær og leder av Fagforbundets fylkeskontor i Akershus.

Odd Haldgeir LarsenAlder: 52 år

Familie: Separert, tre barnAktuell: Ny nestleder i Fagforbundet

Sindig stedfortreder

Den tidligere mesteren i kappgang har fortsatt én fot i bakken. Godt jorda skal den forholdsvis nyvalgte nestlederen lede 335.000 medlemmer inn i framtida.

Tekst: titti brun Foto: werner juvik

Portrettet

fel_20-22.indd 20 04.02.14 13:45


fel_20-22.indd 21 04.02.14 13:45


Det var der han var i mars 2011 da han plutselig fikk en telefon fra tidligere forbundsleder Jan David-sen: Om han kunne tenke seg å velges inn i Fagfor-bundets politiske ledelse? Med full støtte hjemmefra hoppet han og grep med stor glede ansvar for temaer som omstilling, langsiktig organisering, arbeidsmiljø og prosjektet Godt fagfore-ningsarbeid.

– Å jobbe med en levende organisme som en organisa-sjon, er utrolig spennende. Å bygge team og nettverk og få folk til å fungere i syste-met. Se retningen, utføre oppgaver for å nå visjonene, sier han mens det glitrer i blikket.

– Som de to arbeidsfolka som hogger stein. På spørsmål om hva de gjør, svarer den ene: Jeg hogger stein. Mens den andre svarer: Jeg bygger en katedral. Forskjellen er viktig, Fagforbundet bygger samfunnet, sier Odd Haldgeir. Like rolig i stemmen, men armene understreker at samtalen har sirklet inn på en lidenskap.

– Jeg tror jeg forstår politikk, og jeg leser organisasjoner. Jeg er opptatt av team og at folk skal lykkes, fastslår han.

– Han er også opptatt av mat. Særlig mos-semat som pølser i vaffel, røper søsteren, før hun legger til at han er trygg på seg sjøl. Og hjemmekjær.

– Ja, jeg har vel egentlig ikke flytta hjemme-fra, sier han og ler hjertelig av seg selv.

Han er oppvokst og bor fortsatt i samme leilighet på Jeløya. En treroms på 70 kvadrat-meter. Mor vasket og far var skiftarbeider.

Under EF-avstemningen i 1972 sa mor nei og far ja.

– Det ble diskutert mye hjemme.Det var en trygg og stødig barndom i et

åpent hjem der det ofte var mye folk. Mor var åpen for alle mennesketyper. Og hun lærte Odd Haldgeir og søsteren å danse. Sorgen var stor da moren døde av kreft da han var 21 år.

Odd Haldgeir tok etter hvert over leilig-heten, og der er de tre barna hans oppdratt.

– Snart er alle ute av redet, og da har jeg jo god nok plass igjen, sier han med et smil.

Kanskje fordi han atter en gang slipper unna flytting og håndverksarbeid i den for-bindelsen.

De fire verandakassene i blokkleiligheten er ikke forklaringen på utdanningsvalget hans. I hele barn- og ungdommen reiste han villig til bestemors gård i Snertingdal ved Gjø-vik. En gård med geiter, griser, kuer og høner. Han elsket å være med dyra og bestemor.

– Hun er et av de menneskene jeg beundrer

aller mest. Hun jobbet jevnt og trutt, tok vare på folk, inklusiv en multihandikappet onkel. Hun hadde en arbeidskraft uten like, og hun viste respekt for absolutt alle mennesker.

– Hun arbeidet hele livet, men da hun ende-lig skulle pensjonere seg var det som om hun aldri hadde jobbet; hun ble minstepensjonist.

Etter bestemors råd begynte han på land-bruksskole for å bli agronom. Og startet opp som fagarbeider og banemester i parkvesenet i Ås kommune. Etter hvert har han fylt på med studievekttall i voksenpedagogikk og i økonomi og administrasjon.

Et av de nye arbeidsområdene hans som nestleder er sykehus og samhandling. Odd Haldgeir er imponert over det han ser.

– Næringslivet burde se til sykehus. Både organisatorisk og teknisk har de utviklet seg og omstilt seg aller hurtigst.

Larsen beskrives som en blid, ustressa mann med gode kommentarer og sjølironi. Han har ikke har vært spesielt opphengt i kleskoder. Kolleger refererer historien om da han satt på bagen sin på en togstasjon. Han hadde akkurat drukket opp kaffen og satte koppen foran seg. På et øyeblikk lå det en mynt i den. Da skjønte han at han måtte opp-gradere seg litt.

Selv mener han at hans ytre bedrar noe.– Jeg virker rolig utad, men kjenner også på

stress og nervøsitet. Samtidig er jeg sikker på at hvis jeg gjør det jeg har sagt jeg skal gjøre, eller det som forventes, så går det bra.

Selv om han har lagt kappgangen på hat-tehylla, så skritter han gladelig ut på danse-gulvet. Selv syns han ikke han er en god dan-ser, men søster er klinkende klar.

– Visst er han god. Odd Haldgeir byr ikke opp til dans uten at han vet at han kan føre.

Portrettet

«Jeg er født med en indre balanse, tror jeg.»

fel_20-22.indd 22 04.02.14 13:45


DINE MEDLEMSFORDELER SOM KLP-MEDLEM:

Christina Raae, vernepleier og KLP-medlem

Du får vår laveste pris på forsikringer, og vår beste renteog laveste gebyrer innen bank- og fondstjenester. Nå får du også Maksdekning til prisen av vanlig kasko på bilforsikringen.

Se alle medlemsfordelene på klp.no

«Mange av oss i helse- og omsorgs-sektoren har jo pensjonen vår i KLP, men vi har også mange andre gode medlemsfordeler. Mannen min og jeg har boliglån, bank og forsikring i KLP, og bare på forsikringene sparer vi minst 3500 kroner i året.»

«Jeg hjelper deg med en bedreprivatøkonomi.»

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Latest_Christian_Print_004.pdf 1 08.11.13 12:49

fel_23.indd 23 05.02.14 11:43


SPØRSMÅL: I vår virksomhet har vi gode rutiner for at hovedverneombud blir innkalt når Arbeidstilsynet kommer på inspeksjon. Hvis hovedverne-ombudet ikke kan, stiller et av de andre verneombudene på hele runden.

Slik er det derimot ikke når brannvesenet, forurensningstilsynet, eller el-tilsynet kommer. Ofte hører ikke verne-ombudene noe om disse tilsynene før på det etterfølgende AMU-møtet.

Kan vi kreve å få delta på alle inspeksjoner og tilsyn av alle statlige tilsyn? Vi har jo plikt og rett til å delta i det systematiske HMS-arbeidet ellers. I.O.

SVAR: Dette er beklageligvis en problemstilling jeg hører om litt for ofte. At hovedverne-ombudene blir glemt, er mer enn en tilfeldig hendelse. Send gjerne inn en klage til det lokale brannverntilsynet.

Brann- og eksplosjonsvern-lovens § 34 krever at tilsyns-personell skal ta kontakt med representant for arbeidsgiver og hovedverneombud ved tilsyn

i virksomheten. Eier, bruker, arbeidsgiver eller dennes representant har rett til, og kan pålegges, å være til stede under kontrollen. Bestemmelsen understreker videre at

arbeidsgiver ikke kan kreve å få være til stede når tilsynsmyndigheter har samtaler/intervjuer med arbeidstakere.

Vi ser at det begynner å nærme seg reglene vi kjenner fra arbeidsmiljøloven, og det skulle bare mangle.

Liknende regler fi ns ikke ved tilsyn fra forurensningsmyndig-hetene. På tross av at dette tilsynet har samme rett til adgang og innsyn som Arbeidstilsynet og brannvern-myndighetene.

I praksis gjennomfører verneombudene enkle brannvernrelaterte tilsyn kontinuerlig; de sjekker rømningsveier, brann-slokningsutstyr, orden og

renhold. Sånt hverdagstilsyn blir rapportert som sak til AMU eller

lokalt HMS-utvalg hvis verneombudene fi nner feil og mangler.

Du beskrev en god og demokratisk rutine for

Arbeidstilsynets inspeksjoner, og den kan

adopteres av fl ere. Jeg drister meg til å komme med forslag til videre aktiviteter:

• Lag forslag til en ny rutine for HMS-/internkontroll-systemet deres som får fram vernetjenestens deltakelse i branntilsyn og liknende.

• Reis sak i AMU om at hovedverneombudene skal delta i alle HMS-relaterte inspeksjoner og tilsyn.

• Sørg for at verneombudene får nødvendig opplæring for å delta i tilsynene. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Bare spør

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Forsikring av dyr sykkel

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Arne Bernhardsen

SPØRSMÅL: Min sønn har kjøpt en terrengsykkel til 24.000 kroner. Må den forsikres ekstra, eller er et eventuelt tyveri dekket av innboforsikringen? Både min mann og jeg er LO-medlemmer. I.L.H.

SVAR: Tyveri av sykkel er dekket av innboforsikringen din. Beløpsgrensen er

25.000 kroner, så det går helt fi nt for den nye sykkelen.

Den må selvfølgelig være låst, men jeg regner med at sønnen din passer godt på den.

Siden både du og mannen din er LO-medlemmer, er det ingen egenandel på skader som dekkes av LOfavør kollektiv hjemforsikring. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Jorun BjerkeJussAktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljø-loven og ferieloven.

Magne GundersenBank og forsikringSpørsmål angående LO-favør og Sparebank 1.

Jorun Bjerke

Magne Gundersen

Tilsyn og deltakelse

fel_24-25.indd 24 03.02.14 12:06


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg leste «Reise til begravelse» i Bare spør-spalten i Fagbladet nr. 11/2013. Jeg har et beslektet spørsmål.

Jeg tegnet LO reiseforsikring i Sparebank1 for noen år siden. I juli i fjor var jeg i Sveits da jeg helt plutselig fikk beskjed om at moren min var død. Dermed måtte jeg kansellere flyet tilbake til Oslo, og i stedet dra til Tyskland for å forberede begravelsen. Senere måtte jeg kjøpe en ny flybillett hjem til Oslo som selvfølgelig var mye dyrere. I tillegg fikk jeg ingen erstatning for den egentlige flyturen.

Jeg meldte ifra til Spare-banken samme dag via telefon. Svaret var ganske skuffende. Moren min bodde i Tyskland,

og da gjelder ikke forsikringen. Hadde jeg oppholdt meg for

eksempel i Hellas og hadde måttet forkorte ferien en uke pga. et dødsfall i nærmeste familie og bestilt ny flybillett hjem, hadde det blitt «godkjent».

I mine forsikringspapirer står det om kansellert fly pga. dødsfall. Anbefaler dere en annen reiseforsikring? J.L.

SVAR: LOfavør reiseforsikring dekker merutgifter ved hjemtransport på grunn av akutt sykdom, alvorlig ulykkesskade eller dødsfall i nærmeste familie. Det er et krav for erstatning at familiemedlemmet bor i Norden, og at sykdommen,

ulykkesskaden eller dødsfallet har inntruffet etter at reisen har startet.

Ved slike tilfeller dekker reiseforsikringen også kompensasjon for tapte feriedager.

Når et nært familiemedlem er bosatt utenfor Norden, gis ingen dekning av merutgifter eller kompensasjon for tapte feriedager.

Hvis et nært familiemedlem av forsikrede er bosatt utenfor Norden og dør, er det ingen forsikring i LOfavør eller Sparebank 1 som dekker utgifter den forsikrede måtte få i den forbindelse.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

SPØRSMÅL: Jeg har arbeidet som hjelpepleier ved et kommunalt sykehjem i et par år. Jeg er ansatt som vikar. Sykehjemmet har hele tida behov for vikarer, men ansetter sjelden noen i faste stillinger. Har jeg krav på fast ansettelse? L.G.

SVAR: Hovedregelen er at alle skal ansettes fast, se arbeidsmiljølovens § 14-9. Ett unntak fra dette er der man utfører arbeid for andre (vikariat). Etter lovens ordlyd har du først krav på fast stilling etter fire års sammenhengende midlertidig ansettelse.

Men også før det har gått fire år kan du ha krav på fast ansettelse. Det følger av rettspraksis at arbeidsgivere som har et stabilt og påregnelig behov for midlertidige ansettelser må løse dette behovet med faste ansettelser. Hensynet bak denne regelen er at et fast arbeids-kraftsbehov ikke skal dekkes ved vikariater, men med en større grunn-bemanning av fast ansatte.

Utgangspunktet for vurderingen er virksomhetens etterspørsel av vikarer i aktuell stillingskategori. I ditt tilfelle er det kommunens etterspørsel etter vikarer i stillinger som fylles av hjelpepleiere, typisk stillinger i helse- og omsorgs-sektoren.

I enkelte tilfeller er det ikke mulig å se hele virksomhetens vikarbehov under ett, for eksempel fordi brukerne er særlig sårbare for utskifting av personale. I så fall må vikarbehovet vurderes for en mindre enhet, for eksempel sykehjemmet.

Deretter må man vurdere hvorvidt virksomhetens etterspørsel etter vikarer lar seg løse ved bruk av en større grunnbemanning. Dette beror på en konkret vurdering av forholdene i den enkelte virksomhet. Relevante momenter kan være: I hvilken grad er vikarbruken konstant og forutsigbar? Er virksomheten særlig utsatt for fravær? Har arbeids-takerne likeartet kompetanse? Er tjenesten helkontinuerlig?

Dersom det er slik at vikarbehovet kan løses ved å øke grunnbemanningen, er det dessuten et krav om at den ansatte må ha en viss tilknytning til virksomheten, det vil si at man må ha vært ansatt som midlertidig over en viss periode. Det er imidlertid usikkert hvor sterk denne tilknytningen må være. Etter vår vurdering er det lite som skal til for at tilknytningskravet er oppfylt. I ditt tilfelle har du vært ansatt i et par år, og tilknytningskravet er helt klart oppfylt.

Jeg vet for lite om situasjonen på arbeidsplassen din til å kunne vurdere hvorvidt du har krav på fast ansettelse. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med din tillitsvalgte. Etter arbeidsmiljølovens § 17-3 kan du/dere kreve forhandlinger og drøfte spørsmålet. Blir dere ikke enige, kan din tillitsvalgt sende saken videre til et av Fagforbundets kompetansesentre som vil vurdere om saken egner seg for rettslig prosess. Jorun Bjerke, forbundsadvokat

Når har jeg krav på fast ansettelse?

Dødsfall i familien utenfor Norge

fel_24-25.indd 25 03.02.14 12:06


Med den helt unike dekningen og teknologien fra ice.net, får du en enkel og mobil internettløsning som du kan ha hjemme eller ta med deg på hytta, i bilen, i båten eller ut på tur. Routerne går på eget innebygget batteri, på 220V eller på 12V, og du trenger hverken sim-kort eller pin- og puk-koder. Bare slå den på, så er du på.

Som medlem av et LO-forbund får du markedets beste priser på bestselgerne fra ice.net! Benytt deg av dine medlemsfordeler nå ved å ringe 08245 eller bestill på ice.no/lofavor

SPAR 1077,-som medlem av et LO-forbund!

R90 bærbar router – perfekt for hytta, huset, bilen og båten.

M90 minirouter– passer i lomma og kan tas med overalt.

HYTTA

BILEN

BÅTEN

HJEMM

E

UNIKT MEDLEMSTILBUD

www.lofavor.no

PÅ MOBILT BREDBÅND!

bilforsikring100% kjøreglede - Null bekymring

Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilbydeg en helt unik bilforsikring med SpareBank 1

For pristilbud send «BIL + postnummer» til 26250eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

• Samme bonus på bil nummer to (opptil 50%)• Gratis reparasjon ved steinsprut

Startbonus på 20% •Viking veihjelp, assistanse hele døgnet •

fel_26.indd 26 05.02.14 11:44


Helse og sosial

«Jeg har ingen tro på at vi kan kjøpe oss kjærlighet

med oljepenger.» Side 42

Seksjonsleder Raymond Turøy

K Kritisk helseinformasjonEt nasjonalt helseregister er på trappene. Foreløpig er det innbyg-gerne i noen trøndelagskommu-ner som er invitert til å utforme kjernejournalen der de kan legge inn opplysninger som er viktige i en krisesituasjon. Side 30

K Aktive eldreTrondheim kommune vil tilby eldre hjemmeboende en aktivi-tetsapp. Hittil har 30 pensjonister prøvd den ut og blitt mer sosialt aktive. Side 33

K Traumatiserte barn og ungeFOKUS: Barn som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt, får ofte det som kalles for utviklings-traumer. Fagfolk må våge å møte den bakenforliggende årsaken, og ikke straffe barna, skriver Anne Marie Pile og Thomas J. Winther. Side 40 Tikkende bombe

Jan har fått hjelp til å holde raseriet sitt i sjakk. I flere år var han på kant med de fleste, og han havnet ofte i slåsskamper. I Hole har de en metode som hjelper ham til å leve et normalt liv. Side 36

Foto

: Pet

er F

igue

iredo

hel_27.indd 27 03.02.14 15:10


Helse og sosial

Ansatte må flytte 150 milStevner Bufetat for retten:

Fagforbundet stevner Barne-, ungdoms- og familieetaten inn for Arbeidsretten for å få kjent et vedtak om omstilling ugyldig.

I fjor vedtok Bufetat å samle administrative funksjoner i Tønsberg. Herfra skal det ny- opprettede Bufetat Senter for administrasjon og utvikling utføre støttefunksjoner knyttet til regnskap, dokumentforvaltning og personalhåndtering for omkring 270 ulike arbeids steder landet rundt.

Ifølge fagforeningene vil omkring 200 ansatte bli berørt av omstillingen. Enkelte må flytte 150 mil dersom de vil beholde jobben sin.

I strid med avtale Nå ber Fagforbundet om at Arbeidsretten stopper lokali-seringsvedtaket. I en avtale mellom Bufetat-direktør Mari Trommald og fagforeningene fra 2012 står det at «omorganisering av administrative støtte funksjoner skal gjennomføres uten at

medarbeidere skal behøve å bytte bosted».

Fagforbundet mener vedtaket om å samle de administrative støttefunksjonene i Tønsberg er i strid med denne avtalen.

Uklok beslutning Forbundsleder Mette Nord kaller

beslutningen uklok og ber Bufetat reversere vedtaket og gå tilbake til forhandlinger med fagforenin-gene.

– Tjenestene til brukerne blir dårligere. Miljøarbeidere og stedlig ledelse i institusjonene må bruke tida si til administrasjon og annet forefallende kontor arbeid,

framfor arbeid med barn, ungdom og familier.

– I tillegg er det spesielt at vi først blir invitert til aktiv del tak else, og så bryter ledelsen avtaler før prosessene er satt i gang, påpeker Mette Nord. Tekst: Einar FjEllvik, Frifagbevegelse.no

Foto

: Ole

Pal

mst

røm

Nettverk for Nav-ansatteAnsatte i Nav er en sammensatt personalgruppe. Derfor tilhører en del av Fagforbundets medlemmer Seksjon kontor og administrasjon (SKA), mens andre er knyttet til Seksjon helse og sosial (SHS). For å samkjøre arbeidet med temaer som er spesielt aktuelt for ansatte i Nav, har de to seksjonene en felles ressursgruppe – Faggruppe Nav.

Faggruppa har dannet et nettverk som er åpent for alle Nav-ansatte. De ønsker også en kontaktperson i hvert fylke for å dele og drøfte yrkesfaglige spørsmål. Ønsker du å være med i nettverket eller være kontaktperson i ditt fylke, kan du ta kontakt med rådgiver Karin Lund i Fagforbundet SKA. KES

Livsglede til alleTrondheim har nå to ansatte som arbeider for at alle kommunens helse- og velferdssentre skal få sertifikat som Livsgledesykehjem. Siri Svenningsson opplyser at ved inngangen til 2014 hadde byen sju livsgledesykehjem, og åtte andre som er på vei til å bli det.

– Vi har nå et politisk vedtak om at alle de 29 helse- og velferdssentrene skal ha begynt på prosessen mot å bli livsgledesykehjem i løpet av året, opplyser hun.

Sammen med sin nye kollega, Frøydis Vestbøstad, arbeider Svenningsson med å forankre ideene bak stiftelsen Livsglede for Eldre på alle nivåer på sykehjemmene. KES

DÅrliGErE TilBUD: Mette nord og Fagforbundet går rettens vei for å stoppe Bufetats planer om å samle de administrative støttefunksjonene i Tønsberg.

«Miljøarbeidere og stedlig ledelse i institusjonene må bruke tida si til administrasjon og annet forefallende kontor arbeid, framfor arbeid med barn, ungdom og familier» Mette Nord, leder i Fagforbundet

hel_28-29.indd 28 03.02.14 15:14


Chris

tian

Clau

sen

Daad Gjerde er kåret til Årets ildsjel, og Divisjon psykisk helse-vern i Bergen har fått pris for Årets arbeids-miljøprosjekt av KLP.

Daad Gjerde jobber ved Follo Kvalifi seringssenter, et voksen-opplæringssenter for innvandrere, eid av Frogn, Ski og Vestby kommuner i Akershus. Der jobber hun med voksne fl yktninger som skal kvalifi sere seg til arbeid og utdanning i Norge.

Divisjon psykisk helsevern Helse Bergen fi kk pris for sitt arbeids-miljøprosjekt Terapeutisk møte med aggresjon.

Ustoppelig optimistIfølge forsikringsselskapet KLPs begrunnelse er Daad Gjerde en «ustoppelig optimist, spør alltid hva hun kan bidra med, er opptatt av å fi nne løsninger, tenker kreativt og alternativt, er raus med positiv omtale av kolleger og elever (og) tar ansvar utenom hennes ansvarsområde», heter det blant annet i begrunnelsen for pristildelingen.

– Daad er et fl ott forbilde for

andre, sier juryleder Vibeke Os Bratlie, HMS-ansvarlig i KLP.

Mindre vold og truslerPsykiatrien i Helse Bergen vant årets arbeidsmiljøprosjekt 2013 for programmet Terapeutisk møte med aggresjon.

Målet var å redusere bruken av makt og tvang i psykiatrien, og de ansatte gikk på et fi re dagers kurs om hvordan de bør møte aggre-

sjon på lukkede avdelinger. Her lærte de om aggresjon, hva som kan utløse aggressiv atferd og om ulike handlingsalternativer før, under og etter en aggressiv episode.

Resultatet er positivt. Statistik-ken for antall hendelser med vold og trusler mot personalet viser en tydelig nedgang fra 2011 til 2012, og en videre nedgang i 2013. Tekst: vEGarD vEllE

Nærmere fagbrev for portørerLasse Haugland, portør i Helse Ber-gen, har lenge ivret for at portørene skal kunne ta fagbrev. Nå er han på plass i læreplangruppa som er nedsatt av Utdanningsdirektoratet.

Faglig råd for helse- og sosialfag etablerte allerede i 2009 ei arbeids-gruppe som skulle vurdere opp-læring av portører. Arbeidsgruppa

foreslo at det skulle opprettes Vg3 for portørfaget. Saken har siden vært behandlet i Utdanningsdirek-toratet og Kunnskapsdepartemen-tet.

Lasse Haugland og kollegene hans på Haukeland begynte arbei-det for innføring av fagbrev for portører allerede i 2005. KES

Årets ildsjel er kåret Alle får

heltidIngen skal lenger arbeide ufrivillig deltid i Gamvik. Alle ansatte har fått oppfylt sine ønsker om hele stillinger takket være et samarbeid mellom fagforeningene og kommuneledelsen.

Helsesjef Trond Einar Olaussen i fi nnmarks-kommunen sier at både ansatte og ledelse har måttet strekke seg for å få det til.

– På sykehjemmet arbeider de som går i turnus nå tre av åtte helger mot tidligere tre av ni helger, opplyser han.

Et annet trekk for å få til heltid har vært at mange nå er knyttet til to tjeneste-områder. Ansatte ved syke - hjemmet tar for eksempel noen dagvakter i hjemme-tjenesten. Fire helsefag-arbeidere har også fått opplæring slik at de kan ta vakter som helsesekretærer på legesenteret.

– Men ingen skal arbeide på fl ere enn to steder, og alle skal være minst 60 prosent på sin hoved-arbeidsplass, sier Olaussen.

Økt grunnbemanning brukes også til å dekke opp for fravær. KES

lasse Haugland, portør i Helse Bergen

for fravær. KES

hel_28-29.indd 29 03.02.14 15:14


D et vil ta noen år før alle som trenger det, er på plass i den nye, nasjonale kjernejournalen som skal inneholde slik kritisk helseinfor-masjon. Selv om målgruppa er bare én til to

prosent av befolkningen, er den viktig fordi den kan redde liv for dem det gjelder.

Kritisk helseinformasjonNasjonal kjernejournal er et helseregister som blant annet skal inneholde opplysninger om legemidler utlevert på resept, alvorlige allergier m.m. Det skal gjøres tilgjengelig for en størst mulig del av helsevesenet. Du skal ha tilgang til det selv, og kan selv legge inn opplysninger om egen

helse. Og ikke minst: Kjernejournalen inneholder en logg slik at du kan se hvem som har vært inne. En av hensiktene med loggen er å forebygge snoking.

Utprøvingen er i gang i de sørtrønderske pilot-kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus.

Manglende informasjon Hallvard Dvergsdal er fastlege på Byåsen legesenter i Trondheim. Han sitter i helse-personellforumet til Helsedirektoratet, og har vært med på å forberede kjernejourna-

len i halvannet år.Sykehusene er et viktig bruksområde for journa-

len, for i dag har ikke sykehuslegene tilgang til in-formasjon om hvilke legemidler pasientene har fått forskrevet av andre leger. Dette kan skape problemer. Ikke alle pasienter kan medisinene sine på rams, eller er i stand til å gjøre rede for dem i innleggingsøyeblik-ket. Å få vite at tablettene er blå, eller små og brune, er ikke nødvendigvis noen hjelp. Sykehuslegene vet heller ikke hvilke allergier pasientene har hvis de ikke er i stand til å opplyse om det selv.

Legger til opplysninger selvBor du i pilotkommunene, trenger du ikke vente til neste legebesøk før du legger inn informasjon om egen helse. Da kan du gå til www.helsenorge.no, klikke på «Min helse»-knappen, og logge deg inn med bank-id som om du skal i nettbanken. Vær likevel oppmerksom på at det ikke er sikkert at ditt legekontor eller din lege er tilsluttet kjernejournalen ennå. Trondheim er foreløpig tre av de fire legene på Byåsen med, i tillegg til tre–fire andre lege-kontor, akuttmottak, AMK og legevakta.

Hvis du først har kommet deg inn, skal du kunne legge inn egen sykehistorie, navn på pårørende, spesielle kom-munikasjonsbehov osv.

Høy sikkerhetForeløpig er det bare leger, sykepleiere på AMK og inn-byggere i utprøvingsområdet som har tilgang til Nasjonal kjernejournal. Kjernejournalen ligger i et lukket helsenett. Legenes innloggingssystem krever egne id-kort, og skal i så måte være sikrere enn banken. Helsepersonell som skal ha tilgang til kjernejournalen, må dessuten bestå en

Tenk deg at du havner i en trafikkulykke og at det oppsto anestesikom-plikasjoner sist du var innlagt. Tenk deg at disse opplysningene bare er lagret i ei mappe ved det forrige sykehuset du var lagt inn på.Tekst og foto: Albert Collett

Ny journal kan redde liv

StÅr bAK: Fastlege Hallvard Dvergsdal på byåsen legesenter i trondheim har vært med på å utvikle Nasjonal kjernejournal.


<

hel_30-32.indd 30 03.02.14 15:19


Slik bruker du kjernejournalenEtter hvert som Nasjonal kjernejournal rulles ut over hele landet, kan du legge inn helseopplysninger om deg selv. Du går til nettstedet www.helsenorge.no, og logger deg inn som om du skal i nettbanken. Vel inne kan du klikke på «Min helse»-knappen. Da får du opp skjermbildet du ser i illustrasjonen, med flere kategorier som vil utgjøre en naturlig del av kjernejournalen.

Under «Om meg»-knappen kan du legge inn opplysnin-ger om nærmeste pårørende som du vil at helsepersonell skal kontakte. Du kan også sjekke om opplysningene om deg selv stemmer. De er i utgangspunktet hentet fra Folke-registeret.

Under «Innstillinger» kan du reservere deg mot i det hele tatt å ha en kjernejour-nal, eller begrense tilgangen for helsepersonell.

Slik helsepersonell ser kjernejournalen.

Under «Egne registreringer i kjernejournal» har du mulighet for å legge inn opplysninger om spesielle kommunikasjonsbehov, for eksempel om du er døv eller trenger tolk.

Knappen «Kritisk informasjon» viser informa sjon som legen din har lagt inn i samråd med deg. Det kan for eksempel gjelde allergi mot medisiner eller komplikasjoner ved anestesi.


Gra

fikk:

Vid

ar E

rikse

n, F

agbl

adet

hel_30-32.indd 31 03.02.14 15:19


godkjenningsprøve fra Helsedirektoratet for å få tilgang. Sikkerheten blir overvåket kontinuerlig.

Hallvard Dvergsdal understreker at Nasjonal kjerne-journal er et register. Her er ingen detaljert sykehistorie. Det meste av informasjonen hentes fra andre, eksiste-rende registre. Legen kan bare legge inn alvorlige aller-gier og annen kritisk informasjon.

– Enkelte har protestert mot kjernejournalen av prinsipielle grunner, blant annet fordi de er redd for at forsikringsselskaper og andre kan få tak i opplysningene. Kanskje de forveksler kjernejournalen med en pasient-journal, sier Dvergsdal.

Som pasient kan du reservere deg mot å stå i kjerne-journalen, eller du kan sperre for visning av enkeltopp-lysninger eller av hele journalen på helsenorge.no.

Protester fra legerInnføringen av Nasjonal kjernejournal har møtt skepsis fra legehold. Fastlegene har protestert mot at de skal få enda et skjema å fylle ut.

Tilliten til datasystemene er heller ikke på topp. Pro-blemene med innføring av e-resept har vært tallrike. Når det er sagt, avdramatiserer Dvergsdal arbeidsbyrden som er knyttet til kjernejournal:

– For en gjennomsnittlig fastlege med omkring 1200 pasienter, dreier dette seg om 12–24 pasienter i snitt. Det vil ta omkring fem minutter å legge inn informasjon om hver av dem, som en del av konsultasjonen. Kommer pasienten med neglesopp, er det ikke alltid naturlig å se gjennom hele journalen og oppdatere kjernejournalen. Jeg ser for meg at det vil ta mellom fem og ti år før alle har fått sin kjernejournal utfylt med kritisk informasjon.

Myriader av journalsystemerAt kjernejournalen foreløpig er på pilotstadiet, framgår blant annet av at ingen egentlig har fått ansvaret for opp-lysningene i den. Det som blir sagt, er at den som opp-dager kunnskap av kritisk betydning, selv skal legge den inn. Hva som er kritisk, er heller ikke endelig definert. Det skal Helsedirektoratet evaluere etter hvert som opp-lysninger legges inn.

Én av mange flaskehalser før alt er oppe og går, er my-riadene av journalsystemer og andre systemer som ikke snakker med hverandre.

– Myndighetene klarte ikke å bestemme seg for ett jour-nalsystem. Hadde det blitt innført en nasjonal standard for 20 år siden, ville innføringen vært mye enklere, slik det for eksempel er i Sverige, mener Dvergsdal.

Vil ha med hjemmesykepleienSiden det foreløpig bare er leger, sykepleiere på AMK og pasienter som har tilgang til Nasjonal kjernejournal, betyr det at dette ennå ikke er et aktuelt arbeidsområde for Fagforbundets medlemmer. Hallvard Dvergsdal vil gjerne at det skal bli det, for, som han selv sier når helsesekretær Hildegunn Strøm kommer inn på kontoret:

– Dere er flinke til alt; vi leger strever med en masse ting vi ikke får til.

Strøm vet fint lite om Nasjonal kjernejournal, men de to er enige om at helsesekretærene utmerket godt må kunne legge inn nye opplysninger slik de gjør i vanlige journaler, og at legene signerer i ettertid.

– Dessuten bør vi få hjemmesykepleien inn i systemet, mener Dvergsdal.

– Foreløpig blir vi hindret av at datasystemene ikke snakker med hverandre, men på lengre sikt bør vi komme dit at hjelpepleiere med medisingodkjenning skal kunne bruke legemiddelopplysninger fra kjernejournalen. Drøm-men er å kunne sende multidoselista ut i kjernejournalen slik at apotek, hjemmesykepleie og andre kan få tilgang til den. Og det er planen, ifølge Helsedirektoratet. Det er jo heller ikke sånn at bruksområdene for kjernejournalen er skrevet i stein. Funksjonaliteten vil bli utviklet videre i årene som kommer.

Etter en evaluering av prøveprosjektet, er planen å ut-vide til Stavanger før det blir utrulling over hele landet.

KJerNeJoUrNAl: Helsesekretær Hilde-gunn Strøm har ikke tilgang til kjerne-journalen ennå, men både hun og Hallvard Dvergsdal tror det kan komme.

hel_30-32.indd 32 03.02.14 15:19


E n mobilapplikasjon gjør det lettere å leve et aktivt liv for eldre. Appen skal bidra til at de holder seg i vigør lenger og trives bedre. Et langsiktig

mål er at eldre mennesker skal klare seg lenger uten bistand og bo hjemme lenger.

Tomme dagerSidsel Fremstad (66) er blant dem som har lastet ned appen på smarttelefonen sin. Hun gikk av med pensjon for tre år siden, og har brukt aktivitetsappen nesten like lenge.

– Jeg hadde gledet meg til å gjøre alt jeg ikke hadde hatt tid til før. Men da jeg hadde vært pensjo-nist i tre måneder, var jeg ferdig med å vaske og rydde, for-teller den tid-

ligere rådgiveren i Trondheim og omegn bo-ligbyggelag.

Mannen hennes er fremdeles i full jobb, og Fremstad opplevde etter hvert at dagene ble tomme. Heldigvis for henne skulle appen prøves ut blant eldre i kommunen, og hun ble invitert til å være med i et prøveprosjekt.

Enklere livOm lag 30 hjemmeboende pensjonister i Trondheim har testet ut aktivetsappen som er utviklet i det europeiske prosjektet Co-Living. Prosjektet er nylig avsluttet, men Toril Nervik ved infosenteret for seniorer i Trondheim opp-lyser at appen skal videreutvikles lokalt.

En brukerundersøkelse viser at deltakerne mener appen gjør livet enklere og at de blir

mer selvhjulpne. Testpersonene syns appen er enkel å bruke, og de sier at

de oftere deltar i sosiale sammen-henger etter at de fi kk appen.

– Vi ønsker derfor å kunne invitere fl ere av byens eldre til å ta den i bruk, sier Nervik. Helsedirektoratet har bevil-get 800.000 kroner for å gjøre det mulig.

Tar initiativSidsel Fremstad er ikke i tvil om

at aktivitetsappen har stimulert henne til å delta i en rekke sosiale aktiviteter på dagtid. Ved hjelp av

dette digitale verktøyet får hun informasjon om arrangementer som tilbys av lokale orga-nisasjoner, Senioruniversitetet, biblioteket og kommunen – blant annet arrangementer i regi av Den kulturelle spaserstokken.

Brukerne av appen melder seg på arrange-menter, de ser hvem som har meldt seg på, de kan invitere med seg andre app-brukere, og de kan selv arrangere turer som er åpne for alle.

– Vi går ofte sammen på kino eller teater og tar gjerne en kopp kaffe sammen etterpå, sier Fremstad.

Men allsangen på Rockheim er kanskje månedens høydepunkt.

– Vi som har aktivitetsappen, får invitasjo-nen tidlig, og jeg melder meg på med én gang, for der blir det fort fullboocket, forteller Sidsel Fremstad.

bli medLett å

Et lite dataprogram på mobilen har økt aktiviteten blant eldre i Trondheim.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

ALLSANG: – Jeg hadde nok aldri gått på Rock-heim hvis ikke jeg visste at noen av mine app-venner også skulle dit, sier Sidsel Fremstad.

hel_33.indd 33 03.02.14 12:46


Kurs

Gjennom kunnskap om Aktiv omsorg skal deltakerne få økt forståelse for ulike sider ved samspillet mellom kultur, aktiviteter, helse og trivsel. De skal tilegne seg praktiske ferdigheter i målrettet miljøarbeid, bygge på ressurser i nettverk og lokalmiljø, og kunne samarbeide med frivillige og offen-tlige instanser med utgangspunkt i brukeres behov og ønsker.

Målgruppen er ledere og ansatte i helse og omsorgstjenestene. Frivillige, kulturarbei-dere og andre interesserte kan også delta

Opplæringsprogrammets varighet og om-fang: Samlingsbasert med fire samlinger av to dagers varighet. Egeninnsats

mellom samlingene må påberegnes i form av aksjonslæring på egen arbeidsplass og pensumlitteratur

Eksamen med 15 studiepoeng kan avlegges av deltakere med studiekompetanse eller realkompetanse. Øvrige vil motta kursbevis.

Kursavgift på kr. 8000,- inkluderer lære-materiell, eksamensutgifter, kaffe/te og lunsj. Reise og overnatting dekkes av deltakerne.

Søknadsfrist Aust-Agder, Vest-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark: 14. mars 2014 Nord-Norge, Trøndelag, Innlandet, Vest-landet og Østlandet: 11. april 2014

Kommuner kan søke Fylkesmannen om økonomisk støtte til kompetanseheving i aktiv omsorg over Kompetanseløftet 2015

Mer informasjon og påmelding: www.hit.no/aktiv

Opplæringsprogram i Aktiv omsorg – kultur, aktivitet og trivsel. Senter for omsorgsforskning Sør ved Høgskolen i Telemark, i samarbeid med Fagakademiet, starter opp en ny runde med opplæringsprogrammet i Aktiv omsorg våren 2014.

- og har lyst til å jobbe med opplæring i skole og arbeidsliv?

Da kan Yrkesfaglærerutdanning være det rette for deg!

Utdanningene tilbys som samlings- og nettbaserte studier.

Søknadsfrist 1. mars/15. april

For mer informasjon: www.hioa.no/studierOpptakskontoret: 67 23 50 50Studieleder Inger Lise Holen: 64 84 91 91

Er du fagarbeider

hel_34-35.indd 34 03.02.14 15:21

OSLO | PORSGRUNN | GJØVIK | FREDRIKSTAD | HORTEN | KONGSBERG

Med den rette kunnskapen og utdanningen kommer du langt. Når vi sier vi utdanner mennesker Norge trenger

– er det deg vi snakker om!

Fagskolene på Østlandet holder deg oppdatert i yrker som stadig er i endring. Vi tilbyr blant annet studier innen helseadministrasjon, psykisk helsearbeid, rehabilitering, barsel og barnepleie, samt tverrfaglig miljøarbeid.

Husk søknadsfristen 15. april!www.fagskolene.no

Gratis

utdannelse!

Helsides_annonse.indd 3 24.01.13 15:05hel_34-35.indd 35 03.02.14 15:21


S nill og grei, sa lærerne om den lysluggede gutten da han vokste opp på Oslo Øst på 1960- og 70-tallet. Men innen han fylte 17, var bildet veldig annerledes. Den forsiktige gutten var blitt

en illsint, ung mann med et stålblått blikk og uante meng-der innestengt raseri. En tikkende bombe.

Mannen som åpner døra har vært fryktet i mer enn 30 år. Han er høy og kraftig med et ansikt som bærer preg av å ha vært ute en hard vinternatt. Nå er blikket mil-dere.

«Jan» har lagt de turbulente og vonde årene bak seg, og lever nå et stabilt liv.

Early Recognition Method (ERM) bidrar til å holde sinnet hans i sjakk.

ERM som metodeI stua sitter Jane Nordhagen. Hun er klinisk sosionom og psykiatri-koordinator i Hole kommune. Hun har lang erfaring med ERM og er behandlingsansvarlig for «Jan». I dag har de snakket om de definerte forvarslene som gjelder spesifikt for ham: søvnløshet, depresjon, stemmer i hodet, alkohol og hasj.

– Metoden er en bra indikator på hvor «Jan» befinner seg psykisk og sosialt. Når vi går gjennom skjemaet, er vi ekstra observante på forvarslene. Metoden gir en fin inn-fallsvinkel for relevante temaer. Slik kan vi holde konti-nuitet og fokus på faresignalene, forteller Jane.

«Jan» nikker. ERM bevisstgjør og gjør det lettere å ta tak i problemene før det «smeller».

– Søvnløshet var lenge et kjempeproblem for meg. Ikke rart jeg var ustabil!

Illsint på alleI nesten 30 år klarte ikke «Jan» å styre raseriet.

– Som 16-åring begynte jeg å krangle med vennene mine. Ble fort aggressiv. I tillegg begynte jeg med rusmid-ler, alkohol og hasj.

Han klarte å ta seg sammen på jobb, og fikk gode skuss-mål i 20-årene. Giftet seg og fikk en sønn. Men proble-mene eskalerte med årene, Jobbene forsvant, det sosiale nettverket også. For ti år siden var «Jan» på kant med de fleste.

– Sa noen hei til meg, stirret jeg bare olmt tilbake. Jeg kom ofte i slåsskamper og oppførte meg truende. Svært truende til tider. Oppførelsen min var ikke noe å være stolt av.

«Jan» ble kastet ut av leiligheten i Oslo og flyttet til ei hytte med panoramautsikt over Tyrifjorden i Buskerud. Han ble ikke harmonisk av den grunn. Inne i hodet hadde en stemme tatt styringa.

– Jeg isolerte meg der i fem–seks år. Satt hele dagen og snakket med tv-en, som jeg trodde overvåket meg. Jeg var utrolig ensom!

Stemmen styrte tankene på demonisk vis. At han var psykisk syk, skjønte han ikke. Men da han raserte en butikk, ble politiet koblet inn. De kjørte ham til en psy-kiatrisk avdeling der han ble innlagt på åpen avdeling. Det skjedde flere ganger.

Fikk en ny start

Etter 30 konfliktfylte og ensomme år, har «Jan» (50) fått orden på livet.Tekst: LiLy KaLvø Foto: Peter Figueiredo

StøtteSPiLLer: Sosionom Jane

Nordhagen har lang erfaring i å behandle

aggresjon og vold.

hel_36-38.indd 36 04.02.14 09:59


<

Ekteskapet tok slutt, og forholdet til sønnen og fami-lien ble satt på en hard prøve.

Krisemøte i kommunen«Jan» skapte etter hvert så mye frykt i nabolaget at kommunen måtte gripe inn. Det kom mange bekymringsmeldinger. Flere av naboene var livredde.

Høsten 2008 var situasjonen blitt uutholdelig for «Jan» og alle rundt ham. Et raseriutbrudd på nabotomta ble utslagsgivende. Han ble innlagt på sikkerhetsenheten på psykiatrisk avdeling i Lier.

– Det er bra jeg ble stoppet, for ellers kunne det ha skjedd noe veldig ille, sier «Jan».

På Lier møtte han ERM-prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Gunnar Eidhammer.

Snuoperasjonen I starten var «Jan» lite interessert i å samarbeide eller jobbe med seg selv. Han var vant til å bli lagt inn når krisa toppet seg, og raskt utskrevet. Men sikkerhetsavdelingen ville beholde 45-åringen over lengre tid for å finne årsak-ene til aggresjonen og kartlegge en eventuell diagnose.

– «Jan» ble stadig mer samarbeidsvillig. Han tok også medisiner jevnlig og ble i bedre form, forteller Eidhammer.

– Først nå skjønte jeg at jeg var syk. Det var tungt til å begynne med, forteller «Jan»

Jeg kom ofte i slåsskamper og oppførte meg truende.

veLLyKKet: i flere år var Jan på kant med de fleste. i Hole bruker de en metode som hjelper ham å kontrollere sinnet.

hel_36-38.indd 37 04.02.14 09:59


Norsktilpasset modellEidhammer oppdaget ERM på et seminar i Amsterdam i 2007, og var en nøkkelperson da metoden ble innført i Norge året etter. Siden har han arbeidet med å utvikle og tilpasse den for flere pasientgrupper, også i kommunene.

– Vi skjønte fort at metoden kan fungere godt i Norge. Den kognitive tilnærmin-gen passer godt med vår organisering. Vi jobber tettere med pa-sientene enn det som er praksis i mange andre land. Med flere ansatte på hver avde-

ling har vi større kapasitet til å forvalte pasientenes følel-ser og tanker. Brukermedvirkning står sentralt i tenknin-gen, sier Eidhammer.

Samarbeid og åpenhetI motsetning til mange andre metoder, legger ERM vekt på samarbeid og full åpenhet med pasienten. Etter en grundig innføring og kartlegging blir forvarsler identifisert. Dette er risikoatferd som kan lede til voldelig utbrudd

eller selvskading uten behandling. «Jan» begynte med metoden som en av de tre første i Norge.– Det var spennende å se om en ny metode kunne ha en positiv effekt på «Jans» aggressivitet. Vi vurderte det som en god ide å ta tak i forvarslene før han ble aggressiv, sier Eidhammer.

Da «Jan» ble overført til Hole kommune, fulgte meto-den med.

Godt verktøy for helsepersonellI Hole kommune har miljøterapeut Bartosz Skwarski job-bet med ERM i litt over et år. Engasjementet hos brukerne er overraskende høy, mener han.

– De er veldig motiverte og ivrige, år etter år. Spesielt «Jan». Metoden er et godt verktøy for helsepersonell, både i spesialisthelsetjenesten og ute i kommunene. Men det er viktig med godt kjennskap til denne metoden, ellers kan det bli overfladisk.

«Jan» har ikke hatt tilbakefall på aggresjon.– Det har gått veldig bra! Jeg syns det er veldig godt at

symptomene ikke kommer. Men jeg må hele tida være observant, jeg ser at jeg har saker å tenke gjennom. Med ERM rekker ikke problemene å bli overveldende. Jeg er fornøyd med livssituasjonen min nå.

ERM (Early Recognition Method) • En systematisk behandlingsmetode som

brukes innenfor psykiatrien. Den brukes i samarbeid med pasienten.

• Kan stoppe uheldige mentale prosesser og få endret atferdsmønsteret før den utvikler seg til å bli voldelig.

• Kartlegger forvarsler og tidlige tegn på psykisk ubalanse. Når disse opptrer, trappes behandlingen opp gjennom samtaleterapi og andre tiltak. Pasienten medvirker aktivt.

• Norge er første land i verden som bruker ERM både ved lukkede psykiatriske avdelinger og lokalt i kommuner, slik at pasienten får samme type behandling, uavhengig av hvor han eller hun er.

• Nødvendig med kommunikasjon, evne og vilje til samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Alle må være motiverte og villige til å følge planen.

• Metoden passer ikke for pasienter som er svært psykotiske eller som anses å skåre høyt på psykopatisk personlighet.

Det er bra jeg ble stoppet, for ellers kunne det ha skjedd noe veldig ille.

ForeBygger: ved hjelp av et enkelt skjema kan «Jan» og behandlerne se hvor bra han har det psyikisk og sosialt. aller viktigst er det at forvarsler til aggresjon kan oppdages tidlig.

hel_36-38.indd 38 04.02.14 09:59


Nytttemahefte

Fagbladets temahefter gir

deg utfordringer, kunnskap

og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 31LivsLang Læring

tema_aug_2013.indd 1 02.09.13 20.10

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 32D i g i t a l e s p r a n g

Temahefte nr. 18 For medlemmer i Fagforbundet

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

Fagbladet ønsker å vise fram den

mangfoldige kirka i det siste

temaheftet. Vi har snakket med

gravferdsarbeidere, kirketjenere,

prester, kirkeverger, ildsjeler og de

ansatte i menighetsbarne hagen.

Vi vil vise at kirka endrer seg med

samfunnet rundt, og at den

rommer mye mer enn de store

høytidene jul og påske eller familie-

sammenkomstene dåp, bryllup

og begravelse.

hel_39.indd 39 03.02.14 12:46


Fokus

Barn og unge som forstyrrer

Barn som vokser opp med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, kan få alvorlige helsemessige problemer, og de sosiale konsekvensene kan bli omfattende. Verdens helse-organisasjon (WHO) defi nerer dette som et folkehelseproblem.

Historien om Christoffer, den lille lysluggede gutten med de triste blå øynene, er blitt en av de mest omtalte barnemishandlingssakene i Norge. Christoffer Gjerstad Kihle ble bare åtte år. Han døde 2. februar 2005, i sitt hjem i Kodal i Vestfold, med store hodeskader og andre skader på den lille kroppen. Rettsmedisinere konkluderte med at dødsårsaken var et 17 cm langt brudd i hjerneskallen. I ettertid har alle offentlige etater som var involvert i saken, fått kritikk, og saken har blitt et symbol på systemsvikt og vold mot barn.

Voldsutsatte barn opplever ikke alltid at skolen er et trygt og godt sted å være. De er alltid på vakt, kritiske, skeptiske, fraværende eller viser andre tegn på at noe er galt. De er vant til å måtte skanne omgivelsene og situasjonene for farer.

Kanskje er mor og far stadig beruset, kanskje er det våpen hjemme? Kanskje sitter de på skolen og er redd for at far dreper mor mens de er borte. Kanskje er de redd for at en av mennene som kjøper sex av mor, skal skade henne. Far er hyggelig og grei en dag, neste dag kan han eksplodere for den minste ting. Barna vet ikke når neste eksplosjon kommer.

Derfor er kroppen til disse barna

i alarmberedskap 24 timer i døgnet. Små kropper blir syke av slikt. Nyere forskning viser oppsiktsvekkende funn i forhold til somatisk sykdom. Mennesker som har hatt slike oppvekstvilkår, er overrepresentert på statistikker over forskjellige typer kreft, hjerte-/karsykdommer og infeksjoner.

Hjernens stressreaksjonssystem er på hele tiden hos disse barna. Dette fører til at de får permanente endringer i hjernen. Disse barna må bruke all energien sin på å skape mest mulig trygghet, istedenfor å holde på med aktiviteter som trygge barn opplever som gøy og utviklende.

Barn som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt, får ofte det som kalles for utviklingstraumer. Det betyr at de kan ha vansker med å oppleve at verden er et trygt sted å være, derfor trekker de seg ofte unna og kan ha vansker med å «lese» andre mennesker. De kan få smerter i kroppen, kan være mye

syke og få vansker med å bevege kroppen sin fritt. Følelser er vanske-lig, fordi de aldri har lært å regulere dem, og de mangler også det emosjo-nelle språket.

Når det gjelder atferd, kan de ha vansker med å styre seg. De kan være aggressive mot andre, slite med søvnvansker, misbruke rusmidler, ha en utagerende seksualitet, ha et unormalt forhold til mat, eller de kan skade seg selv. De kan også være smiskete, opptatt av å bli likt og vise stor vilje til samarbeid. Andre er i opposisjon og har vansker med å godta og forstå regler.

Konsekvensene av å vokse opp under slike forhold kan være mange og omfattende.Undersøkelser viser at i overkant av nitti prosent av inneliggende pasienter i rusmiddelomsorgen har vært utsatt for seksuelt grenseoverskridende hendelser. Når det gjelder langtidspasienter innenfor psykisk helsevern, er det

også høy forekomst av grenseover-skridelser.

I samhandling med andre kan disse barna ha vansker med å følge med. De sliter med planlegging og organisering, de strever med å få med seg hva som blir sagt, de blir «aldri» ferdig med ting, de har ofte lærevan-sker, og de sliter med å se seg selv og

Anne Marie PileBarnevernspedagog, journalist og sexo-logisk rådgiver fra Universitetet i Agder (UiA).

Thomas J. WintherBarnevernspedagog, familieterapeut og sexologisk rådgiver fra UiA. Videreut-danning i klinisk sexologi, i tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, i veiled-ning og i rus/psy-kiatri.

«Når mennesker som har klart seg godt, på tross av vold og overgrep i barndommen, fortel-ler sine historier, så var det ikke straffen som gjorde at de klarte seg, men at noen brydde seg.»

hel_40-41.indd 40 03.02.14 12:47


hva de gjør med sine omgivelser. Dårlig selvbilde og skam hører også med til konsekvensene av vold, overgrep og omsorgssvikt. Det er vondt for barn å oppleve at de ikke er elsket og verdsatt.

Det er mange språk i verden; mange av oss snakker både norsk, engelsk, tysk og fransk. Noen snakker bare norsk, et lite og sjeldent språk i den store verden. Sånn er det med barn som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt; de har også mange språk når de forsøker å formidle sin smerte.

Mange av disse barna blir feiltol-ket, særlig de barna som utagerer og bruker vold. Vi blir veldig forstyrret av unge som utagerer og bruker vold for å kommunisere med omverde-nen. En del voksne blir så forstyrret at de ikke evner å se annet enn den uønska atferden.

Disse barna forstyrrer, de forstyrrer voksne, de forstyrrer sine medelever, og de forstyrrer sine omgivelser. De av oss som blir mest forstyrret, roper på høyere straffer, mer disiplin i skolen, større muligheter for å utøve tvang i barnevernsinstitusjoner, flere ung-domsfengsler og mer politi i gatene.

Når mennesker som har klart seg godt, på tross av vold og overgrep i barndommen, forteller sine historier, så var det ikke straffen som gjorde at de klarte seg, men at noen brydde seg.

Som fagfolk må vi evne å se på oss selv og hvordan vi møter barna, og særlig dem som forstyrrer oss. Vi må se på egne holdninger, verdier og vår egen faglige plattform. Vi må våge å møte den bakenforliggende årsaken, for vi kan vel ikke ha på oss at vi som samfunn straffer traumatiserte og voldsutsatte barn?

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

hel_40-41.indd 41 03.02.14 12:47


Jeg blir opprørt når jeg hører barneminister Solveig Horne mene at kommersielle aktører gir den beste omsorgen for barn. Det burde ikke være lov å tjene penger på barnevern.

Barnevern er en utgift, betalt med offentlige midler. Samtidig er det en helt nødvendig investering – både etisk og samfunnsøkonomisk. Det skal ikke være nødvendig å ha profitt som drivkraft for å ville hjelpe barn i en vanskelig livssituasjon. Jeg foretrekker mye heller et samfunn bygget på solidaritet og nestekjærlighet. Fordi barna fortjener det.

Fagforbundets medlemmer i barnevernet melder om at anbudsrunder gjør det vanskelig å drive langsiktig og godt miljøarbeid. Altfor ofte ser vi brutte relasjoner og barn som tvinges til å flytte.

Og anbudsrunder skaper mer byråkrati. Et bestillingsdokument skal ta høyde for alle eventualiteter som framtida måtte

by på. Det gir seg selv at det blir en temmelig vrien oppgave – siden framtida kan by på et hav av overraskelser. For meg er det langt viktigere å være der når noe oppstår i barnets liv. Det skal ikke dreie seg

om å lete etter hull i en bestilling, å finne en unnskyldning for ikke å ta ansvar når noen møter enda en motbakke i livet.

Det er et tankekors at de som tjener penger på barnevern, selv ikke har noen direkte kontakt med barna. Det er i kontakten med barna kvalitet skapes. Det er motiverte og trygge ansatte som skaper de virkelige verdiene.

Hvordan kan barneministeren mene at konkurranse mellom ulike kommersielle selskaper gir den beste omsorgen for barn? Jeg har ingen tro på at vi kan kjøpe oss kjærlighet med oljepenger. For noen er dette et spennende tankeeksperiment, men la ikke våre mest sårbare bli forsøkskaniner i dette politiske spillet.

Stopp profittjaget i barnevernet

Jeg har ingen tro på at vi kan

kjøpe oss kjærlighet med oljepenger.

Seksjonsleder

Raymond Turøy

Kompetanse i ambulansefagetHans Martin Aase er Fagforbundets representant i ei arbeidsgruppe som skal kartlegge kompetansebehovet for ambulansepersonell. Fagforbundet har lenge vært en pådriver for å etablere en ny utdanning på høgskolenivå.Aase sier argumentene for Fagforbundets syn stadig blir sterkere.

– Legevaktdistriktene er blitt større og mer stasjonære, og legene reiser sjelden ut til pasientene. Dermed er det ambulansepersonellet som blir sendt ut for å vurdere situasjonen, forklarer han.

– Også den teknologiske utviklingen medfører stadig mer avansert behandling og diagnostisering prehospitalt, sier Aase.

Han mener videre at ambulansetjenesten kommer til å være sentral i fordelingen av

pasienter til riktig behandlingsnivå.

– Dette blir stadig mer komplisert på grunn av samhandlingsreformen og økt funksjonsfordeling mellom sykehusene, mener han.

Aase presiserer at dagens fagbrevutdanning også i framtida bør være grunn utdanningen i faget. KES

Engasjert i psykisk helseRaymond Turøy, leder i Fag forbundet SHS, er valgt som nestleder i representantskapet til Rådet for psykisk helse. Rådet samler 28 arbeidstaker, bruker og pårørendeorganisasjoner samt forsknings og utdanningsinstitusjoner.– Fagforbundet verdsetter det

arbeidet rådet gjør, og vi bidrar gjerne til å styrke dette feltet, sier Turøy.

Han mener forbundets ansatteperspektiv er viktig for å sikre godt arbeidsmiljø og dermed også bedre tjenester innenfor psykisk helsearbeid. KES

Kreativ omsorg tilbake til HamarKreativ omsorg 2014 er lagt til Hamar hvor den første kon fe ransen gikk av stabelen i 2005.På programmet står blant annet:• Med fortellinger i tursekken

for personer med demens.• Hvorfor og hvordan gi taktil

berøring.• Kunsten å komme til uttrykk

gjennom bilder.• Fysisk trening til pasienter

med demens.

• Ernæringsvitenskap på sykehjem.

Deltakerne på den tiende i rekken av Kreativ omsorg vil også møte skuespiller Kai Remlov og statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg.

Du kan melde deg på konferansen ved å gå inn på www.fagforbundet.no/shs så lenge det er ledige plasser.

KES

Hans Martin Aase.

Foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

hel_42.indd 42 03.02.14 12:48


Les mer på www.albatros-travel.no/[email protected]. Vennligst opplys reisekode LR-FAGÅpent man–fre 8:30–17:00. Helgeåpent jan–mar 10:00–15:00. Ring på tlf.: 800 58 106

Besøk Kinas to største og mest spennende byer.

I Beijing venter store opplevelser: Oppfyll drømmen om å gå på Den kinesiske mur, tre inn i Den forbudte by og stå på Den himmelske freds plass. Hils på Mao i Maos mausoleum. Stå ansikt til ansikt med de hellige Ming-gravene. Og gjør et kupp på de spennende kinesiske markedene. Opplev det ekte Kina på en spennende togreise. Ta pulsen på hypermoderne Shanghai. Speid utover byen fra 88. etasje i Jin Mao-bygningen. Seil på Huangpu-elva og besøk byens gamle fascinerende basar. La deg fortrylle av idylliske kanalbyer.

Kina fra nord til sørOrientens dronning Shanghai, keiserbyen Beijing og spennende togreise – med Albatros-reiseleder, 9 dager

DAGSPROGRAMDag 1 Avreise fra NorgeDag 2 Ankomst til Beijing og

Himmelens tempelDag 3 Beijing. Den himmelske freds plass, Maos mausoleum,

Den forbudte by og KullhøydenDag 4 Beijing. Cloisonné-fabrikk, Ming-gravene og

Den kinesiske murDag 5 Beijing – Shanghai. Hutong-besøk, Sommerpalasset og

hurtigtog til ShanghaiDag 6 Shanghai. Jinmao, Yuyan-basaren, The Bund og seilas på

Huangpu-elvaDag 7 Utflukt til tradisjonell kanalby og akrobatikkshowDag 8 Tid på egen hånd og avskjedsmiddagDag 9 Shanghai – Norge

Avreise 1. november 2014

Kr. 12.998,-Enkeltromstillegg kr. 1.898,-

Prisen inkluderer: Norsk/svensk reiseleder, fly Oslo – Beijing og Shanghai – Oslo med SAS, utflukter og entreer ifølge program, innkvartering på gode hoteller i delt dobbeltrom, hurtigtog Beijing – Shanghai, helpensjon unnttatt lunsj dag 8, skatter og avgifter.

Medl. DK RGF. Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger.

Shanghai

BEIJING

KINA

Opplev Beijing & Shanghai

FRA KR.

12.998,-

fel_HEL_KIRKE_43.indd 43 05.02.14 13:53


Gamle kropper med gode minner ruller inn til allsang. Mens elever fra helse- og oppvekstfag går fra rom til rom i musikkhistorien på det nasjonale museet for populær musikk.

RULER I ALLE ALDRE: Ventelistene for å komme på

allsang med Den kulturelle spaserstokken er lange.

fel_HEL_KIRKE_44-49.indd 44 05.02.14 13:52


1950-åra: Velg din låt fra Jukeboksen

fra 1955 og følg med i vinduene, test

komforten i en Thunderbird. 1960-åra:

Sett deg i retromøbler, beveg armer og

veggene gir lyd. 1970-åra: Sett på deg

øre telefoner, bla i musikkaviser, velg

foto, trykk – og lytt til gamle minner

mens turnébussen kjører gjennom

vakre Vesterålen. 1980-åra: Dra selv i

spakene på miksbordet. 1990-åra:

Trykk på skjermene så synger artis-

ten for deg. 2000-åra: Pek med laser-

pennen og Madcon eller Idolstjerner

spiller for deg.

Fotoreportasje



Bli underholdt Bli underholdt

eller spill selv!

Fotoreportasje

DIGGER ROCKHEIM: – Jeg liker å lytte til gode melodier. Det gjør ikke noe at de er rocka opp, slett ikke, mener Svanhild Dambo (95) mens hun ruller i vei inn til allsang.



The Quartermasters

Elin Hellquist

The Quartermasters

Elin Hellquist fra Bergen, med

Elin Hellquist Elin Hellquist

på gitar.

50-tallet: Symbolet for ungdomsopprøret, den knallrøde Trønderbirden tiltrekker fortsatt. Omviser Ingvild Rindahl Ødegaard guider elever fra helse- og oppvekstfag på Verdal videregående skole.

PLAKATHISTORIE: Bak kulissene arbeider de ansatte med forvalt-ning, forskning og formidling av norsk popmusikk. Plakater behandles som historiske smykker.Legg merke til mu-sikkbibliotekar Bjørnar Brukets hvite hansker.



TEKNISK LEKETØY: 60 pc-er, 16 pro sjektorer og 130 skjermer møter de besøkende.

Fotoreportasje

Styr hedersveggen med bevegelser. Stikk innom den brune baren eller black metal-rommet der du kan lære å spille gitar av virtuelle Ronni Le Tekrø. Tagg veggen med laser på hip hop-rommet, bruk laser til å få instrumenter til å spille, eller programmer din egen musikk og send den hjem til deg på e-post.

STUDIETUR: «Den husker jeg fra barnehagen.» Elever fra «Den husker jeg fra barnehagen.» Elever fra

helse- og oppvekstfag i Verdal vgs. bak miksebordet.

ALLER HELLIGSTE: Musikkklenodiene ligger katalogisert i klimatiserte rom, med ekstra alarm og et brannsystem som bruker slukke-gass (ingergen) i stedet for vann. Konserva-tor Vigdis Sjelmo holder varsomt en Fender Stratocaster fra 1963 – med alle originale deler på plass.



Varmer opp til allsang: Utøvende

til å vippe i gang blodsirkulasjonen.

formidler Gøran Bogstrand

til å vippe i gang blodsirkulasjonen.

skal snart få gamle føtter

BYGGER OM: Driftsleder Einar Jarle Våbenø har ansvar for ombyggingen av restauranten i topp-etasjen.



C ondeBeveridge er verdenskjent for sine særpregede fotografi ske ta-blåer med innklipte elementer av tekst, historiske bilder, kunstverk

eller video. Metoden deres har dannet skole for aktivistkunst over hele verden.

Verkene er utstilt i mange land, både i kunst-gallerier, museer og hos fagbevegelser. De handler om kampen mot urettferdighet.

– For oss er det naturlig å samarbeide med fagbevegelsen. Det har vi alltid gjort. Kunst kan ikke være apolitisk, sier Karl Beveridge.

Streikende kvinnerI det banebrytende verket Standing Up fra 1981 var kunstnerparet i tett dialog med strei-kende kvinner ved fabrikken Radio Shack. De tretti kvinnene hadde streiket lenge.

– Den steile fabrikkeieren drev fagforenings-knusing og ga kvinnelige ansatte dårligere betingelser enn de mannlige, sier Carole Condé.

Mens streiken pågikk, samlet CondeBeve-ridge ni av kvinnene og dokumenterte det de hadde å fortelle. Slik ble kvinnenes erfaringer samlet – også for dem selv, for de hadde liten tid til å treffes og dele sine opplevelser mens de var under intenst press for å bryte streiken.

Utviklet ny metodeKunstnerne hadde planlagt å fotografere de streikende i dramatiserte scener som illus-trerte de historiene de selv hadde fortalt. Men det viste seg at kvinnene ikke våget å stille opp som seg selv. Streiken var brennhet, og ar-beidsgiverne hadde gått til injuriesøksmål mot fagforeningen.

CondeBeveridge løste dilemmaet ved å la andre personer spille scenene, slik at de strei-kende kvinnene ikke trengte å frykte fl ere represalier.

– Formatet vi brukte ble rett og slett utviklet for å beskytte folk fra å bli gjenkjent av ledel-sen, forteller Beveridge.

Resultatet ble Standing Up, som består av 22 bilder om fi re fi ktive personer, satt sammen av de virkelige streikendes opplevelse. Bil-dene har dokumentariske elementer, tekst fra de streikende og svarthvite pressefotoer fra streiken. De viser også kvinnenes forhold til ektefelle, barn, ledelsen og til hverandre.

Viktig vaktmesterI Class Maintenance fra 2003 samarbeidet CondeBeveridge med skolevaktmestre i Ed-monton – medlemmer av det kanadiske for-bundet for offentlig ansatte (CUPE). Sammen

I over tretti år har det kanadiske kunstnerparet Carole Condé og Karl Beveridge drevet med aktivistkunst. De samarbeider tett med fagforeninger og grasrotbevegelser. Tekst: MARIA WATTNE

Kunst er også

kamp

KUNSTNERISKE AKTIVISTER

I FULL VIGØR: Kunstnerparet Carole Condé og Karl Beveridge.

<



TAPT FRIHET: Fotomontasjen Liberty Lost fra sentrum av Toronto under G20-toppmøtet i 2010 er basert på Eugene Delacroix’ maleri Liberty Guiding the People, malt under 1830-opptøyene i Paris. Dokumentarfilmen A Portrait of Resistance – the Art & Activism of Carole Condé and Karl Beveridge åpner med disse voldsomme, kaotiske protes-tene, og viser kunstnerparet midt i dette gatebildet.

STREIK: Serien Standing Up viser de streikende kvinnene ved Radio Shack og presset de var under. Selv på toalettet ser vi at «Linda» – som streiker – får skeptisk sideblikk fra en kollega, mens speilet minner om den harde virkelig-heten utenfor. Også graffitien blir brukt for å få fram budskapet.

Foto

: Mar

ia W

atne



med en teaterdirektør lagde medlemmene scener fra dagliglivet sitt om til tablåer som kunstnerne fotograferte.

Hovedbudskapet var, med vaktmester Trevor Stewarts ord: «Noe som kanskje ikke står i arbeidsinstruksen, er å knytte Johnnys sko og hjelpe Mary på med jakka. Jobben dreier seg like mye om å trøste barn som om renhold.»

– Ofte spør folk oss: «Hvorfor vil dere lage kunst om mine erfaringer? Jeg er ikke noe

viktig.» Arbeidsliv, hverdagslig og frivillig engasjement får så liten plass i den rådende kulturen at folk helt mister troen på det de selv gjør, og det forsøker vi å gjøre noe med, sier Condé.

Lager fagforeningsfanerGjennom mer enn tre tiår har CondeBeve-ridge hatt et nært forhold til CUPE og andre forbund i offentlig og privat sektor.

– Nå skal vi lage ny fane til CUPE-avdel-

ingen for kontor- og servicepersonalet i råd-huset her i Toronto. Vi begynner med en idé-dugnad med medlemmene.

Karl Beveridge forteller at fagforeningsfaner var vanlige i Canada i fagbevegelsens tidlige historie, men den eneste som er bevart, er fanen til tekstilarbeiderne i St. John’s Union fra før 1890. Da tok amerikanske firmaer over industrien i Canada på alle viktige områder, og dermed også forbundene. USA hadde in-gen tradisjon for faner, så det ble nesten ikke lagd noen flere. Derfor har parets samarbeid med forbundene om å lage nye vært viktig.

– Vi lagde en god del faner i løpet av 90-tal-let. I fjor lagde vi fane til det nye, sammen-slåtte storforbundet i privat sektor.

Tøffe kårCondeBeveridge har som mål å forene arbeidsfolk og folk som jobber med kunst. Kulturelle uttrykk burde romme mer dybde og mangfold enn det markedskulturen byr på, mener de.

– Det er ikke bare for å vise fram arbeids-folks hverdag og bidrag vi gjør det vi gjør, det er også viktig at vi står sammen mot den kom-mersielle kulturen.

– I dag er fagbevegelsen på defensiven. Offentlig sektor lider under kraftige nedskjæ-ringer. Den konservative regjeringa har funnet på noe de kaller Right to Work, som går ut på å lure ansatte til å gi fra seg rettigheter under dekke av at flere skal få «rett til» å komme i jobb – jobb med dårligere betingelser og uten rett til å organisere seg.

– Er fagbevegelsen knust i Canada, som i nabolandet USA?

– Den er svekket, men ikke knust. Organi-sasjonsgraden er synkende, men fortsatt på nesten 30 prosent. Hovedvekten er i privat sektor. Fagbevegelsen er ikke lenger så invol-vert i de store samfunnsspørsmålene, men konsentrerer seg om indre liv og verving. Men LO Toronto har fortsatt et kraftfullt 1. mai-tog og deltok aktivt både i G20-protestene og i Occupy-bevegelsen, sier Carole Condé.

OCCUPY: CondeBeveridge deltok i Occupy- bevegelsen sammen med kanadiske fag-foreninger og innvandrerorganisasjoner. Scene Otherwise fra 2012 tar utgangspunkt i aksjonen i en park i Toronto, men vi ser også historiske revolusjonære, den arabiske våren, spanske Indignados og Occupy Wall Street.

MER ENN RENHOLD: Serien Class Maintenance viser hverdagen for skolevaktmestre. Hvert bilde viser en ansatt sammen med barna de holder rent for og passer på.



D et sentrale pensjonistutvalget i Fag forbundet vil i løpet av kort tid sende ut en spørreundersøkelse blant uføre medlemmer

som er 50 år eller yngre. I dag er uføre og pensjonister i Fagforbun

det organisert i ett og samme utvalg. Hva unge, uføre medlemmer syns om det, er blant de spørsmålene de ønsker svar på.

– Vi vil gjerne vite om de føler seg ivaretatt på en god måte av oss, sier Kari Solberg, uførerepresentant i det sentrale pensjonistutvalget.

– Derfor trenger vi innspill og ideer, og vi håper vi at alle som mottar undersøkelsen tar seg tid til å svare.

Føler seg ikke som pensjonisterAlle som står som uføre medlemmer i Fagforbundet, er kollektiv tilmeldt Pensjonistforbundet sentralt. De får også tilsendt bladet Pensjonisten hvis de ønsker det.

– Det er mange som ikke vil ha bladet, for de føler seg ikke som det vi forbinder med pensjonister, altså folk godt oppe i årene. Det er litt synd, for det er mye godt stoff der også om oss uføre, sier Solberg.

Hun oppfordrer folk om å ta kontakt med fagforeningen sin og melde fra at de vil motta bladet.

Ny uføretrygdlovEn annen oppfordring fra Kari Solberg er at uføremedlemmene melder seg inn i Pensjonistforbundet lokalt.

– På den måten vil de kunne være med og påvirke kommunene når de tar politiske beslutninger, sier hun.

Hun kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å engasjere seg.

– Nå er en ny uføretrygdelov på trappene, og vi er veldig spent på om den nye regjeringen vil gjøre endringer, eller om den blir slik som lovforslaget er. Det blir tøffere uansett, mener Solberg.

– Si hva du mener!Solberg og de andre i det sentrale pensjonistutvalget har som mål at Fagforbundet skal bli det aller beste stedet å være organisert – også for unge uføre.

– I tillegg til å besvare spørsmålene i undersøkelsen, kan du si hva du mener på et eget ark, sier Kari Solberg.

– Svarene vil forhåpentligvis gi oss et godt grunnlag for å arbeide videre i riktig retning for våre uføre medlemmer.

Vil nå ut til uføre medlemmerFagforbundet har 19.000 uføre medlemmer. Nå vil forbundet gjerne vite mer om dem og hva de ønsker seg av medlemskapet sitt. Tekst: KIRSTI KNUDSEN Foto: SIDSEL HJELME

SPØR UFØRE: – Fortell oss hva du ønsker av oss, oppfordrer (f.v.) Judith Refsnæs, Kari Solberg og Arnbjørg Myrvang i Fagforbundets sentrale pensjo-nistutvalg.



Debatt

HELSFAGIngen stolt helse-fagarbeiderSom nyutdannet omsorgsarbei-der hadde jeg sterk yrkesstolthet og stor fremtidstro. Det forsvant i møte med helsesektoren. Jeg ble aldri noen stolt helsefag-arbeider.

På videregående valgte jeg utradisjonelt. Iveren etter å komme raskt ut i arbeid førte meg til helse- og omsorgsfag der nye fag innenfor yrkesopplæ-ring kom med Reform 94. Etter to år på videregående skole og to år som lærling, mottok jeg fagbrev som omsorgsarbeider i 1997. Fagbrevet heter i dag helsefagarbeider.

Som mannlig omsorgsarbei-der med karakteren bestått meget godt, hadde jeg store forventninger til å jobbe i helsesektoren. Den positive gnisten ble raskt slukket i et møte med deltidsstillinger, kamp om ekstravakter og arbeid nesten hver helg. I tillegg opplevde jeg en profesjons-kamp. Andre yrkesgrupper var mer opptatt av å fortelle meg hva jeg ikke hadde lov til, enn å se verdien av ulike yrkesgrupper og dele på sin kompetanse der det var mulig. Det hele føltes meningsløst når jeg visste at mangelen på faglærte helsear-beidere var stor.

Selv forlot jeg helsesektoren noen år etter endt utdanning. Det at jobben føltes meningsfull og at jeg hadde mange fi ne

arbeidsdager i hjemmesykeplei-en, var ikke nok. Flere av mine kolleger har gjort det samme.

Slik jeg kjenner helsesektoren i dag kunne mitt dårlige møte like godt ha vært i 2014. For lite har skjedd siden den gang. Uten å svartmale et fl ott yrke er det ikke å komme fra at rekrutte-ringsstrategien av nye helsefag-arbeidere har feilet. I følge en rapport NIFU og Fafo utarbei-det i 2013 dropper et fl ertall av elevene ut av utdanningen før lærlingtiden. Kun en tredjedel av elevene velger å gå hele den fi reårige veien til fagbrev. Rapporten konkluderer med at det ikke er misnøye med selve utdanningen som gjør at elevene velger bort faget. Heller ikke mangel på læreplasser eller manglende trivsel i læreperio-den synes å være noe vesentlig problem. De viktigste begrun-nelsene ser derimot ut til å ligge i de manglende karrieremulig-hetene elevene blir tilbudt i andre enden, og den usikkerhe-ten de møter i arbeidslivet med blant annet deltidsstillinger.

Mangelen av faglært arbeids-kraft i helsesektoren blir stadig mer prekær. Hvert eneste år trenger vi 4.500 nyutdannede helsefagarbeidere for å dekke arbeidskraftsbehovet innenfor helse- og sosialsektoren. Skal rekrutteringen lykkes, må de øverste helselederne nå ta ansvar. De bør personlig sørge for å styrke samarbeidet både sentralt og lokalt mellom myndigheter, skole og partene i arbeidslivet.

Selv er jeg en sterk tilhenger av følgende åtte tiltak:1. Yrkesfagsiden ved helse- og

oppvekstutdanningen må reindyrkes. Går man yrkes-fag, er målet fagbrev. Da må også antallet læreplasser økes betydelig.

2. Helsefagarbeidere må kunne se fl ere karriereveier. Fagsko-len må gis et løft, og det må åpnes for fl ere direkteveier til relevante utdanninger ved høyskolen. I tillegg må y-veien gjøres til en perma-nent ordning i helse- og oppvekstfag.

3. Fagarbeiderens status må økes. Lønnskravene må følges opp. Samtidig må helsefagarbeideren slippe til med tilpassete oppgaver på sykehus.

4. Det må utvikles en heltids-kultur som sikrer helsearbei-derne økonomisk trygghet. Trondheim kommune har gått i front i dette arbeidet ved å innføre en ordning der alle nye stillinger som lyses ut

i hjemmetjenesten, skal være heltidsstillinger.

5. Lederne må se alle sine yrkesgrupper som en ressurs. Gjennom medarbeiderdrevne innovasjonsprosesser kan det jobbes både smartere og mer effektivt ved å slippe til de gode ideer fra de som jobber nærmest brukerne/pasien-tene.

6. Yrkesgruppene i helsesektoren må samarbeide bedre på tvers av sine kompetanser. Tverr-fagligheten må tas i bruk Alle har sin egenverdi. Vi må få til et samspill i praksis, jfr. St.mld 13 – 2012.

7. Pasientkontakt må ha større status enn administrative oppgaver.

8. Samarbeidet lokalt mellom videregående skoler og partene i arbeidslivet må bedres. Lokalt partssamar-beid er nøkkelen for å sikre tilstrekkelig med helsefagar-beidere i årene som kommer. Kristian Tangen

POLITIKKMå reduserelønningene Jeg leder Stiftelsen Natur og Kultur som ba Stortingets presidentskap den 5. desem-ber oversende et forslag til Stortinget om at statsministe-rens lønn settes til 800.000 kroner i året, statsrådenes lønn til 750.000 kroner og stortingsrepresentantenes lønn til 700.000 kroner i året som et bidrag til å løfte alle opp til medianinntektsnivå på 470.000 kroner.

Jeg mener at staten, KS, NHO, faglige sammenslut-ninger og alle virksomhets-styrer må ta høyde for å få på

plass den nye lønnsnormen fra 470.000 kroner til 800.000 kroner i forbindelse med budsjettrevisjonene, og at normen blir stadfestet under lønnsforhandlingene i vår.

Knut Vidar Paulsen, medlem av Kommuneforbundet siden 1979

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om



HELSEPOLITIKKEtisk uforsvarlige nedleggelserElisabeth Hagemann skriver om tid i boken «Sykepleiens etikk-i korte trekk», blant annet: «Når det gjelder våre pasienter, skal vi huske at like hurtig som tiden går for oss, like langsomt går den for dem. De to/tre eller fl ere minuttene de ligger og venter på at termometret skal bli tatt fra dem, et omslag byttet etter doktorens ordre bli utført, kan for dem være en lidelse som vi ikke unødig skal utsette dem for.»

Det er et paradoks at organi-seringen av helsetjenester følger en annen tenkemåte enn det som bør være grunnleggende i enhver helsearbeiders arbeid.

Helsetjenester organiseres nærmest etter «samlebåndsprin-sippet»: jo raskere, mer «effek-tiv» og lite tid en bruker per pasient, jo mer inntjening. Helsetjenester blir bedømt etter kvantitet, ikke kvalitet.

Helseøkonomer påstår at hvis man gir helsearbeidere bedre tid, bruker de tiden på andre ting enn pasientene. En slik beskrivelse av helsearbeidere som arbeider skjorta av seg, er både kunnskapsløs, nedlatende og uverdig.

Helseøkonomer og byråkrater tar fullstendig feil. Det er ikke uten grunn vi har fått en helsetjenesteaksjon som tar sikte på å gjenerobre faglig og omsorgsfull helsehjelp.

Pårørende og pasienter klager ikke på at helsearbeidere ikke bruker tiden godt nok i kontakt med pårørende eller pasienter. De klager fordi nedprioriterin-ger av individuelle omsorgshen-syn har gått for langt. Det etisk forsvarlige helsearbeidet er truet av for liten tid til hver enkelt pasient.

Vi opplever nå brytningen mellom effektivisering på den ene siden og helsearbeidernes etiske retningslinjer på den andre siden, spesielt i hjemme-sykepleien. Når tiden til hver enkelt bruker nærmest bestem-mes etter stoppeklokka og et pleiearbeid som er vedtatt på forhånd, blir det ikke nok tid til eventualiteter og situasjoner som oppstår. Lenger unna de normale idealene om helhetlig og verdig sykepleie er det vanskelig å komme.

Skal vi virkelig akseptere at sykepleiere og leger skal være «produsenter» med stor «gjen - nomstrømming» der tjenestene skal være maksimalt effektive? Det er umulig å løse problemer med lav bemanning ved å kreve at helsepersonell skal arbeide enda raskere og bli enda mer effektive slik økonomene sier.

En helsearbeiders oppgave er også å bruke tid på å lytte, gjennomføre et godt sårstell, eller å bruke 20 minutter til dusjing og stell i stedet for 10.

Økonomenes tenkemåte setter folks helse i fare, så vel psykisk som fysisk. Det å ikke ta pasienter alvorlig nok, og ta tid til å lytte, kan dekke over for tidlig diagnostisering av andre, gryende lidelser og sykdommer.

Kropp og sinn henger nøye sammen, og utvikles sykdom som ikke oppdages i tide, blir behovet for helsetjenester enda større, samtidig med at økono-mene vil kutte i budsjettene. De opptrer direkte etisk forkastelig.

Vi er inne i en ond sirkel: Økonomene er i ferd med rasere etisk forsvarlig behandling.

Å legge ned lokale sykehus, betyr at de samlede helseutgifter blir større enn innsparingen, samlet sett. Mangelen på nødvendig omsorg, pleie og god behandling gjør folk unødven-dig syke. Arnstein Vada, cand.mag/sosionom

Les mer på albatros-travel.no/FAG Vennligst opplys reisekode LR-FAG Ring på tlf.: 800 58 106 Man–fre 8:30–17:00 Helgeåpent 10:00–15:00

Usbekistan og silkeveienReis langs den myteomspunne Silkeveien i Usbekistan, landet der Orienten møter Russland. Langs Silkeveien gjennom ørken, fjellandskap og karavanebyer – med Albatros-reiseleder, 9 dager

AVREISE 2. OKTOBER 2014

Kun kr. 15.998,-(Tillegg for enkeltværelse, kr. 1.998,-)

Når du skal læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Eksempler på bestillingsoppdrag: Undervisning i forvaltningsloven, offentleglova, helsepersonelloven, pasientrettighetsloven (fagakademiet.no/bestillingsoppdrag)

Eksempler på kurs: – Forvaltningsloven og offentleglova – på en dag! – Saksbehandling og forvaltningsrett – 2 dager

Les mer på vår hjemmeside fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200



Det norske samfunnet er i endring, og fagbevegelsen må bli enda sterkere i årene som kommer, skal vi klare å ivareta medlemmenes interesser.

En handlekraftig kamporganisasjonFagforbundet 2017:

Fagforbundets 3. ordinære landsmøte ligger bak oss. Nå skal vedtak og mål settes ut i aktiv handling. Både tillitsvalgte og det administrative apparatet skal ta fatt på jobben.

Til sammen har vi stor bredde-kompetanse, mye kunnskap og erfaring, og alle har en viktig rolle når vi skal gjennomføre arbeidet for å styrke oss framover. I sin første tale til landsstyret understreket forbundets nye leder Mette Nord betydningen av nettopp dette arbeidsfellesskapet og at forbundets helhetlige politikk ligger fast.

Med utgangspunkt i utviklingen i samfunnet, beskriver dokumentet Fag forbundet 2017 – En handle-kraftig kamporganisasjon hva som blir viktige valg i denne landsmøte-perioden.

Vi kan se tilbake på forbundets ti første år med stolthet. Fagforbundet er en betydelig samfunnsaktør og maktfaktor. Men, som analysen i 2017-dokumentet viser, kan ikke arbeidstakernes opparbeidede rettig-heter tas for gitt. Utviklingen viser at de kreftene som ønsker å liberalisere den fi nmaskede samfunnsveven, er på offensiven. Solberg-regjeringen er i full gang med sine planer om endringer av offentlig sektor, endringer som påvirker fordelings-politikken og arbeidslivet.

Høyresidas politiske dreining mot individets valgfrihet har vunnet terreng på bekostning av felles-

skapsverdier. Flere markedsløsnin-ger, mer konkurranseutsetting og privatisering av fellesskapet endrer også det anstendige arbeidslivet. Adeccoskandalen i Oslo, eller storstilt privatisering av kommunale tjenester i Austevoll kommune er eksempler som viser at vi må slåss for å ta vare på fagbevegelsens opp-arbeidede rettigheter, enten det er i offentlig eller privat regi.

Den norske velferdsmodellen er i endring, og forskjellene i samfunnet øker i takt med liberaliseringen. Men samtidig viser undersøkelser at

likhetsidealet fortsatt står sterkt i Norge, og får solid oppslutning i befolkningen. Dette er vårt fortrinn i arbeidet vi går inn i.

Vi må på offensiven, vinne verdi - debatten og være tydelig på hva som er viktig for en god samfunnsutvik-ling framover. I valget mellom individets valgfrihet og kollektivets beste, er kunnskap om sammenhen-ger avgjørende. Slik kunnskap er også avgjørende for vår mulighet til å avsløre høyrepolitikkens konsekven-ser. Vi ønsker også frihet for enkelt-mennesket, men individuell frihet skal ikke skje på bekostning av fellesskapets interesser.

Høyrekreftene ønsker å svekke fagbevegelsen og blant annet endre arbeidsmiljøloven. Dette gir oss mer sosial dumping, fl ere midlertidige ansettelser og færre heltidsstillinger. Det nye arbeidslivet vil gi større rom for kontraktørvirksomhet og innleid arbeidskraft, løsere arbeidstakertil-knytninger og fl ere enkeltmanns-foretak. Dette kan svekke fagbeve-gelsen, derfor trengs det motstrategier.

Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, der målet er å redusere antallet norske kommuner betraktelig. Høyre og Frp har også varslet en ny stor reform i helse-vesenet i sin regjeringserklæring. Mer bruk av private er noe av det de lover.

Denne utviklingen av «det nye Norge» vil stille enda større krav til fagbevegelsen, og opparbeidede rettigheter vil bli satt under ytterli-gere press. Fagforbundet trenger gjennomslagskraft i forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkårene for medlemmene. Vi må øke vår tariffkraft på alle områder for å lykkes. Vi må også ha styrke og kraft til å prege samfunnsutviklin-gen og påvirke de politiske myndig-hetene til å ta beslutninger som er i våre medlemmers interesse.

Det er i motgang vi ser verdien av sterke fagforeninger. Liberalise-ringen i samfunnet og følgene av den økonomiske krisa i Europa forteller oss at det er der vi er nå.

Unni Hagen leder strategisk stab i Fagforbundet.

Unni Hagen

«Godt fagforenings-arbeid er det aller viktigste.»

Kronikk



Motstrategien vår er å gjøre Fagfor-bundet sterkt slik at vi fortsatt kan opprettholde trygge lønns- og arbeidsvilkår og forutsigbare pensjonsrettigheter. Derfor står organisasjonsbygging helt sentralt i landsmøteperioden 2014 –2017.

Hvordan skal vi greie å ivareta alle medlemmene våre framover, og hvordan sikre et anstendig arbeids-liv? Hvordan skal vi som forbund greie å rette oppmerksomheten også mot privat sektor der vi etter hvert har mange medlemmer? Jo, gjen-

nom å jobbe målrettet, strategisk og langsiktig. Godt fagforeningsarbeid er det aller viktigste. Vi må overvåke og kartlegge utviklingen, ha en offensiv og gjennomtenkt vervestra-tegi og forsterke alliansebyggingen med dem som vil i samme retning som oss.

Dokumentet Fagforbundet 2017 viser som sagt at vi står overfor mange utfordringer framover. I denne landsmøteperioden kan det komme store strukturelle endringer

i vårt kjerneområde – offentlig sektor. Dette krever en tydelig og handlekraftig organisasjon, med sterke fagforeninger og synlige tillitsvalgte på alle arbeidsplasser.

Men det alene er ikke nok. Vi må også ruste oss ideologisk. Kunnskap er makt, og vi må fortsette det viktige skoleringsarbeidet i forbun-det. Skal vi unngå en svekkelse av medlemmenes rettigheter i arbeids- og samfunnsliv, må vi starte aktiv handling nå.

KAMPKLAR: Fagfor-bundets landsmøte la strategier for hvordan framtida skal møtes. Nå skal planene bli til handling.

Foto: Per Flakstad



Oss

Fagforbundet avd. Gran inviterte sine pensjonister til førjulstreff på Hadeland Gjestegård. 80

pensjonister møtte til fest og deilig julemat. Lirekassens venner sang og spilte.

De godt voksne damene skapte god stemning med kjente

sanger som alle kunne synge med på. Til slutt kunne pensjonistene svinge seg på dansegulvet.

Tekst: Ragnhild Heggen

Fagforbundet avd. 468 (Haugesund sjukehus og Haugesund Revmatismesjukehus) arran-gerte julemøte for alle medlemmer med koldtbord, basar og underholdning. Vi hadde 74 påmeldte, og til tross for stormfullt vær med orkanvind i kastene, var det allikevel 50 medlemmer som møtte opp.

Medlemmer med 25 og 40 års medlemskap ble hedret med blomster og nåler. 3 av 18 in-viterte 25-årsjubilanter og 4 av 12 medlemmer med 40 år i LO var til stede

Under basaren ble det solgt lodd for 5300 kroner, som er sendt til Rogalandshuset i Fag-forbundets barneby i Angola.

Restene av koldtbordet leverte vi til Frelses-armeens varmestue i Haugesund. Tekst: Laura Lill Haavik

Jubilanter hedret i Haugesund40-årsjubilanter: Anne Marie Veim, Helene Saltvedt, Helge Nordeide og Aasta Bangor.

25-årsjubilanter: Helene Saltvedt, Inger Buran og Gerd Thorbjørnsen.

Medlem nummer 500På fjorårets nest siste dag fi kk Fagforbun-det i Nord-Aurdal medlem nummer 500. Dette ble feiret med gavekort og blomster på kontoret i Fagernes.

Leder Terje Olsen ønsket barne- og ungdomsarbeiderstudent på andre året, Astrid Karin Skåtun Sørum fra Aurdal, velkommen som medlem.

Å jobbe med barn gir henne mye, og hun valgte å melde seg inn i Fagforbundet som blant annet jobber for at medlemmer skal ha gode arbeidsforhold. Tekst: Jonny Rye

Lirekassens venner sang og spilte. De godt voksne damene skapte

god stemning med kjente

Førjulstreff for pensjonistene



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Merkeutdeling SaltdalFagforbundet Saltdal avd. 430 hadde merkeutdeling i midten av desember til medlemmer med 25 og 40 års medlemskap i forbundet og LO. Vi hadde en koselig kveld med god mat og god stemning.

Leder i Fagforbundet Nordland, Signe Rasmussen, var til stede for å hedre jubilantene.

Bakerst fra venstre: Signe Rasmussen, Ellen Fridtjofsen (25), Rigmor Hansen (25), Asbjørn Maarnes (40), Asbjørn Birkeland (25) og Egil Roar Karlsen (25).

Foran: Maj Strøm (25), Irene Albrigtsen (25), Torunn Nordnes (40), Wenche Alm (25) og Kristin Næss (40).

Tekst: Lindis Pettersen

Feiring i FanaFagforbundet avd. 669 Fana har feiret forbundets tiårsdag, nitten 25-årsjubi-lanter og fem 40-årsjubilanter. Rundt 60 medlemmer møttes til fest med middag, dessert og jubileumskake. De seks jubilantene som var til stede, fikk utdelt merker, diplom og blomst.

Leder i Fagforbundet Hordaland, Haldis Revheim, fortalte om veien fra opprettelsen av Fagforbundet og veien fram til i dag. En hyggelig kveld! Tekst: Veronika Sandanger

Gåve til pensjonistaneI Fagforbundet Austrheim og Fedje var dei som gjekk av med pensjon i 2013 spesielt inviterte til medlemsmøte før jul. Dei fekk kvar sin koffert i gåve.

Dei seks var Astrid Sleire, Margit Solheim, Berit Sætre, Jostein Leikvoll, Edith Leikvoll og Solveig Bakke.

Monika Thorpe og Anne Grethe Hølleland har tatt sjukepleiarutdanning, og dei fekk gåvekort til ein gullsmedforretning. Tekst: Britt Rebnord

Frå venstre: Edith Leikvoll, Monika Thorpe og Solveig Bakke.



Kryssord

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 15. mars!Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NavN

adreSSe

POStNr./Sted

Når MOttOk du bLadet?

Vinnere av kryssord nr. 11

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

anne Moen 2335 StaNGe

bjarne Moskvil 3182 HOrteN

torbjørg takle 6887 Lærdal

P M S ME L L I P T I S K I DN Y E Å L E R U S EG R I L L L Å T IE D E I S E N I SS L E D E N I K L E

S T Y R E S I N N LF O R G J E V E S R K U G E I T

K A I A I R E N E E M U U T EK D R I N K I I L O G

B U N D E T F N O V E L L E NP E A V A U M T E K U EE D I L E G F O R B U N D E T

T R E K N I N G R Å I R S AE R G A D H E N D E G E B Y R

E V A E I D E E L T N I N A

Major- itet

Patte- dyr

Pike navn

Anvend-else

Skeiv

Godhet

Ordon- nans

Hån

Lei

Melodi

Regning Kvin

Plass

Rette- snor

Gjengi

Varm Smått Viser

Lukte

Utstyre

Fugl Dialog

Hoved- stad

Over- hode

Utslått

Buss

Klar Bisk Pike navn

Fugl

Gjøre klar

Lege fork.

Stirre Harmoni

Tekke

Levere Spiste

Moder- ne

Avslut-tet

Slepe Bygsle Orke

Finsk by

Av- dekket

Mange

Skift Skjønn Tøy

Rede

Basseng

Gutte navn

Kompo- sisjon

Likvi- dere

Avvise Karak- terløs

Slub- bert

Kled- ning

Form

Plante-del

Her- berge

Ensom Gutte navn

Myldre

Fortære

Stats bedrift

Ordner Emne

Lever

Pluss

Mynt fork.

Mester-skap

Flate- mål Forsik-

ring Tall Anfall Inndra

OE

Hermod© 45611-2013

Foto

: col

ourb

ox.c

om



Nyberg

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Nina [email protected] Telefon 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] Telefon 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] Telefon 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] Telefon 23 06 44 6-73

TYPOGRAFER Vidar [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian [email protected] Telefon 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes til [email protected]

Faks 23 06 44 07

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Idretten er som et farlig rovdyr: Fascinerende og tiltrekkende, men samtidig brutal og nådeløs.

Taperne blir mange når bare én kan vinne, men vi har historiene om taperne som ikke gir seg, og til slutt kan sole seg i glansen av en seier.

Historien om Dan Jansen er en slik. Den amerikanske skøyesprinteren var blant verdens aller beste før OL i 1988. Like før han skulle gå 500-meteren ble han informert om at hans kreftsyke søster hadde sovnet inn bare 27 år gammel. Likevel bestemte

han seg for å gå – for å hedre søsteren.

Og så falt han! Noen dager etter forsøkte han på nytt, på 1000 meter. Nok en gang skulle han gå for å hedre søsteren. Han la ut i verdensrekordtempo.

200 meter fra mål falt han igjen!

Tragedien ville ingen ende ta, og en hel skøyeverden gråt med Dan Jansen.

Den lykkelige slutten kom i Hamar i 1994. Der kunne han endelig stå på toppen av seierspallen, etter å ha klart målet på sin aller siste mulighet til å ta OL-gull.

Men alle idrettshistorier er ikke slik: De fleste vant aldri – noen etter å ha vært blant de aller beste i mange år. For finske Juha Mieto var ett hundredels sekund nok. Det var marginen Thomas Wass-berg slo ham med på 15 km i Lake Placid i 1980.

Anette Sagen, som vi portretterte i forrige nummer av Fagbladet, har opplevd hvor nådeløs idretten kan være. Hun, som har mye av æren for at kvinnene faktisk fikk hoppe i OL, fikk ikke være med selv.

Så brutal kan idrett være. Per Flakstad

Brutal og nådeløs



Austevoll kommune i Hordaland skulle spare penger. Kommunens renhold ble satt ut på anbud, og politikerne slo til på et fantastisk tilbud. Ett år senere er fasit:•Flere renholdere sykmeldt. Noen sluttet.•Nær halvparten av antallet renholdere skal gjøre samme

jobben.•Slitne ansatte som aldri rekker over oppgavene.•Renholdet ved samtlige bygninger underkjent etter

kontroll.•Kommunelegen bekymret for helsemessige konsekven

ser.•I desember 2013 trekker selskapet seg fra kontrakten.

Oppdraget lønte seg ikke.•På julaften får renholderne varsel om oppsigelse.•Siste: 15. januar legger kommunen renholdet ut på nytt

anbud. Kontrakten er nå reservert vernede virksomheter.

– Blir ikke verdsatt– De hadde kommet styrket ut om de tok renholdet tilbake i egenregi nå, sier renholderne Fagbladet møter i et lite pauserom i kjelleren på Storebø skule. «De» er kommunens ledelse og politikere – som lar renholderne fortsette å leve i det uvisse etter at jobbene er ute på anbud igjen. Det blir ikke bedre av at en vernet bedrift skal overta.

Renholderne ser på hverandre med oppgitthet over denne løsningen. Det bygger opp under følelsen de har hatt det siste året:

– Vi blir ikke verdsatt.Renholderne står midt i en oppsigelsesprosess med Ber

gensbedriften AB Solutions, som overtok arbeidsgiveransvaret i fjor, men ønsker ikke å rette skytset den veien. De er mest opptatt av at kommunen vendte dem ryggen.

Konsekvensene av å sette renholdet av kommunens 18.000 kvadratmeter med bygningsareal ut på anbud – blant dem seks skoler med svømmehaller og legekontor – har vært samtaleemne i det lille øysamfunnet helt siden Austevoll ble utstillingsvindu for konkurranseutsetting forrige vinter.

En tøff hverdagDe var 18 renholdere i Austevoll. 14 ble virksomhetsoverdratt til anbudsvinneren. Noen har sluttet, andre er sykmeldt. I dag gjør ti renholdere jobben. Fagbladet møter fem av dem. Det blir stille lenge når vi ber dem beskrive hverdagen:

– Trasig, rett og slett trasig. Hverdagen er et slit, sier Aase Taranger. Hun har regnet ut at hun har fire minutter og 33 sekunder på hvert rom i skolen hun vasker. På den tida skal gulv, pulter, vegger og tavler være rengjort.

– For ikke å snakke om garderobene. Sjefene sitter på et kontor og regner ut nødvendig tid, men skjønner ikke at én kvadratmeter kontorlokale og én kvadratmeter garderobe i svømmehallen der unger løper inn og ut, er to veldig forskjellige ting, sier hun.

Kollega May Rasmussen Kleppe nikker: – Tida strekker

Renholderne i Austevoll er slitne. Ett år med kaotisk konkurranseutsetting av jobbene har tatt på.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: EIVIND SENNESET

Kasteballer i anbudskaos

HOLDER UT: Abdullah Mohamed Osman og

kollegene er blitt langt færre til å gjøre jobben.

– Dette er kynisk Tidligere fylkesleder i Hordaland, i dag med-lem av Fagforbundets arbeidsutvalg, Roger Heimli, er ikke over-rasket.

– Dette er program-festet politikk fra høy-resida, påpeker han. Han mener behandlin-gen av renholderne er kynisk.

– Selv om de ansatte er virksomhetsover-dratt til det private selskapet som nå trek-ker seg, er de fortsatt innbyggere av kom-munen som ledelse og politikere skal sørge for, poengterer han.



aldri til. Hver dag går vi hjem med mange uvaska rom. Avviksskjemaene er fulle av kryss.

– Hører ikke på ossFor omtrent ett år siden samlet kommuneledelsen i Austevoll renholderne til informasjonsmøte. Renholderne kunne mene hva de ville, men alt var allerede avgjort. AB

Solutions var anbudsvinner og de ansatte skulle overdras til ny arbeidsgiver.

– Vi sa ifra at dette ville gå galt. Dersom AB Solutions skulle tjene penger, var det ikke plass til mer enn fem–seks årsverk innenfor den prisen de skulle gjøre jobben for, forteller Wold.

– Vi skulle ønske kommuneledelse og politikere hadde lyttet til oss. Vi kunne effektivisert renholdet i egenregi og forbedret rutiner. Noen steder var det overbemanning, medgis det blant renholderne rundt bordet.

– Men da måtte de ha lyttet. Politikerne har jo ikke peiling på renhold. De skjønner heller ikke hvor viktig det er for helse og miljø i kommunale bygninger, påpeker renholderne.

– De tar heller ikke med i beregningen at tidligere brukte vi også tid på å melde fra til vaktmesteren om lyspærer som måtte byttes, tette toaletter, løse lister og liknende. I dag har vi knapt tid til oppgavene i anbudsbeskrivelsen, påpeker May Rasmussen Kleppe og Aase Taranger.

– Vi har ikke lenger tid til å ta vare på bygningene.

– Må ha blitt dyrereRenholderne tviler på at kommunen har spart noe som helst på det siste årets anbudsprosjekt.

– Det er ikke nødvendig å være samfunnsøkonom for å forstå at det ikke blir gevinst av at ansatte ender hos Nav sier renholderne i Austevoll.

Laget spesialanbudAustevoll kommune reserverer den nye kontrakten for vernede virksomheter. Det fins det bare én av i Austevoll – ASV AS. Og den er kommunalt eid.

– Det er den beste løsningen vi finner for de ansatte, sier ordfører Renate Klepsvik (Frp) til Fagbladet. Hun forteller at de ønsker å påvirke selskapet til å ansette renholderne som nå er oppsagt.

For Klepsvik er det uaktuelt å ta renholdet tilbake i egenregi.

– Denne kommunen har ikke renholdsvirksomhet. Det er en tjeneste vi kjøper inn, fastholder ordføreren.

Leder av ASV AS i Austevoll, Oddmund Skår, inviterer renhol-derne til å søke jobb i bedriften.

– Vi betrakter renholderne som en ressurs, og vi kommer til å trenge fagfolk til oppdraget, sier han.

ET TØFT ÅR: Renholderne i Austevoll Abdullah Mohamed Osman, Aase Taranger, Elisabeth Wold, May Rasmussen Kleppe og Heidi Urdal Verdå har betalt en høy pris for kommunens forsøk på å spare noen kroner.



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Mette NordNestleder: Odd Haldgeir LarsenNestleder: Sissel M. SkoghaugHovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenRoger Haga HeimliRaymond Turøy, leder SHSMette Henriksen Aas, leder SKKOStein Guldbrandsen, leder SSTBritt Silseth, leder SKA

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23064000E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

FylkeskontoreneFagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudØvre Storgate 9, 3018 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderPostboks 1523 Stoa, 4856 ArendalBesøksadr. Åsbievn. 2Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagDronningens gt. 10, 7011 TrondheimTlf. 73 87 41 40 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

Nr. 3 25. feb. 14. mars

Nr. 4 25. mars 25. april

Nr. 5 6. mai 23. mai

Nr. 6-7 3. juni 20. juni



Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

HINDSGAVL SLOTT Hindsgavl Slott ligger ved Middelfart i Danmark, helt nede ved vannet i en storslått natur. Bli med oss på en opplevelse som forteller om norsk historie, og se den originale kontrakten som ble underskrevet i sin tid. Det var her kongen underskrev avtalen som gjorde Norge selvstendig som Nation for 200 år siden i 1814. Gid jeg aldri skulle måtte oppleve en slik sorgens dag, der jeg måtte vedgå, at Norge, mitt kjære Norge, måtte være off eret som måtte gis, for ikke å måtte gi opp alt.

Eksklusivt kampanjetilbudPriskode L330GRabatkode 2381

Ingen ekspedisjonsgebyr eller avbestillingsgebyr.

Forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.Begrenset antall rom til rådighet.

Teknisk arrangør:

Booking via www.smalldanishhotels.dk/fagbladeteller på Tlf. 2198 4260. Oppgi priskode og rabattkode 2381 ved telefonbestilling.

• Velkomstdrink• 2 overnattinger med frokostbuff et• Kaff e og hjemmebakst fredag ettermiddag• 2-to retters meny om kvelden• Kaff e og sjokolade lørdag ettermiddag• 4-fi re retters meny

Ankomst hver helg i 2014.

Pris i DKK pr. person i delt dobbeltrom........................1.999,-

Norges Fødsel 1814 - Hindsgavl Slott - her ble Norge selvstendig

MONTRA HOTEL HANSTHOLM Hotellet ligger rett ved vesterhavet og du kan høre det brusende vannet like utenfor. På hotellet fi nner du også innendørs oppvarmet svømmebassen, sauna samt det ligger golfbane ved hotellet hvis det ønskes et slag golf i det natur-skjønne landskap. Det er virkelig et besøk verdt og oppleve naturen og dens historie fra 2 verdenskrig. Forslag til ture: Nationalpark Thy, Jesperhus Blomsterpark, Go-kart banen, Det gule rev, Hanstholm Fyrtårn & Bunkerne.

Bo ved Vesterhavet i DanmarkPriskode L203aRabatkode 2381

• 2 x overnattning i et deilig rom• 2 x stor frokostbuff et• 1 x 2-retters velkomstmiddag etter kjøkkensjefens valg• 1 x entrébillet til MuseumsCenter Hanstholm

Ankomst alle dager fra 1.3.-18.12.2014.

Enkeltrom 1.259,- Pris i DKK pr. person i delt dobbeltrom .................................859,-

Få ny energi ved vannet - balsam for sjelen

PRISGARANTIGjelder for begge tilbud

Bestill nå på 2198 4260Oppgi rabattkoden 2381 samt priskode som du fi nner i annonsenÅpent hverdager kl 8.30 – 16.00



Etter jobb

– Jeg har blitt spurt om hvor lang tid jeg bruker på planlegginga. Men da bare ler jeg, sier Jorunn Johnsen.

For tid og penger er ikke viktig, sammenlik-net med de andre verdiene turene gir. Gleden. Livsenergien. Samholdet. Reiseopplevelsene.

– Å se iveren hos de som er med år etter år, gir meg utrolig mye.

Vi møter henne på Fagforbundets kontor i Balsfjord. Skrivebordet er dekket av kladde-bøker hun har skrevet ut gjennom de siste 25 årene. Tettskrevne med reisedatoer, deltakere, menyer, stedsnavn og fergetider.

– Det startet på 90-tallet. Helselaget jeg var med i, fikk ikke lenger midler til å gjennom-føre småturer. Da sa de eldre at om jeg kunne planlegge, så kunne de betale reisen selv.

Og Jorunn sa ja. For hun så hvor viktig turene var. Noen av deltakerne var enslige, flere hadde knapt vært utenfor kommune-

grensa. Første turen gikk til Finnmark i 1990. Siden har reiselederen årlig ført et trettitalls pensjonister til destinasjoner som Lofoten, Trondheim, Bodø, Sverige, Svalbard, Vester-ålen og Ålesund.

– Den eldste som har vært med, feiret 90-årsdagen sin på tur i Sverige. Helt herlig!

Bussjåføren har vært den samme på 22 av de 24 turene. Han holder kontroll på rattet, hun holder tellinga og kartet.

– Vi tar oss tid når vi er på tur. Hva i all verden skal vi stresse for? Og ingen skal bli gående alene, sier hun bestemt.

Jorunn setter sin ære i at de reisende skal føle seg trygge og ivaretatt. Etter snart 25 år vet hun hva som fungerer av overnattings-steder, menyer, romfordeling og severdighe-ter. Som regel legger hun inn en overraskelse underveis: En spennende avstikker fra veien, eller et stopp ved ei kirke for å synge en salme. Hun får også tak i de beste guidene, gjerne eldre folk i bygda som kan lokalhistorien.

– Jeg er glad i folk og liker å reise. Når jeg føler at turen er vellykket og folk er fornøyde, blir jeg inspirert til neste års tur, smiler hun.

Den er selvfølgelig under planlegging al-lerede. De fleste som gikk ut av bussen etter endt tur sist sommer, skrev seg øyeblikkelig opp på neste. I 2014 blir det jubileumstur, samtidig med at Jorunn fyller 65 og går av med pensjon.

– Jeg er spent på pensjonisttilværelsen, sier hun og rydder sammen rutetabeller og veikart. – Men når det gjelder turene, så holder jeg på så lenge helsa holder.

I 24 år har hun sørget for uforglemme-lige turopplevelser. «Jorunn-tur» er et eget begrep.

Aldri sur på Jorunn-turJorunn Johnsen

Alder: 64 årJobb: Hovedtillitsvalgt i

Fagforbundet, avdeling Balsfjord.Hobby: Bussturer for eldre

og pensjonister.Sivilstand: Gift, en sønn

og et barnebarn.

Tekst og foto: LiLL-KArin nyLAnd



hel_67.indd 67 03.02.14 12:12

###*P <66>Fagbladet *I/*Y

Fagforbundet har over

335.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Lar ungdommen blomstre

Gjennom det kommunale ungdomstilbudet Lerkendal

Ung i Trondheim legger daglig leder Erling Bøhn Hilstad (28)

til rette for at ungdommer kan arrangere konserter, spille biljard eller holde sykurs.

Han er en av ca. 5400 medlemmer i Fagforbundet

som jobber innenfor kulturområdet.

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

hel_68.indd 68 04.02.14 11:46

Fagbladet 2014 02 - HEL

Documents

Transcript of Fagbladet 2014 02 - HEL