Fagbladet 2015 02 - HEL

Forsi

defo

to: C

hrist

ian

Clau

sen

< S

EKSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

PIMAN KREVER STØRRE STILLING SIDE 10

Profesjonell fotpleieMeldte seg ut av Frp

1400 ekstra timer i fjor:

SIDE 32

SIDE 18

Nr. 2 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundetwww.fagbladet.no

fag152hels1.indd 1 11.02.15 13.32

2 < Fagbladet 2/2015

10

18

32

38

40

Tema

Ny Nei til EU-lederKathrine Kleveland er ny leder i Nei til EU. Hun er en sterk dame fra Norges kjøkkenhage, Vestfold, med kristen bakgrunn og sosialt engasjement. Hun elsker resultater og setter gjerne i gang store prosjekter.

Lønnstaper etter privatiseringVanitha Thayaparan jobber som hjelpepleier på et privatdrevet alders- og sykehjem. Med 14 års ansiennitet og fagutdanning tjener hun nesten 90.000 kroner mindre enn en tilsvarende ansatt i Oslo kommune.

30 4 Stoppet privatisering – reddet pensjonen 10 TEMA: Nye muligheter for deltidsansatte 16 Nekter å følge ny arbeidsmiljølov 18 Taper grovt på å jobbe på privat sykehjem 20 PORTRETTET: Kathrine Kleveland 26 Meldte seg ut av Frp

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Ut og lek! 50 Aner ikke om det ble billigere 53 62 oppsigelser til Arbeidsretten 54 Drømmen om ei framtid i NorgeFASTE SPALTER 6 Aktuelt 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Ny teknologi i ambulansene 42 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Tung lidenskap

Nært og godt helsetilbudPå Jæren har pasienter med kjente lidelser, kjente behandlingsformer og behov for øyeblikkelig hjelp et lokalt døgntilbud. Fra neste år må alle kommuner kunne gi dette tilbudet.

Sørger for velvære og pleieElevene i fotterapi bruker halvannentime på blant annet vorter, sopp, torner og hard hud. De arbeider under tett oppfølging.

Held full kontrollBjarne Kaldsnes fører nøye rekneskap over poengsummar og kven som står for tur til å spele databowling ved Ulstein sjukeheim. Deltakarane er sjølvsagt engasjert.

Ny teknologi i ambulanseneVi kan spare mye på å installere ulike plattformer og diagnostisk teknologi i ambulansene, skriver fokusforfatter og helsefagarbeider Charlotte Skilbred.

20

INNHOLD

Foto

: Chr

istia

n Cl

ause

n

Foto

: Jun

e W

itzøe

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

Foto

: May

Brit

t H

aukå

s

Nå kan du kreve å få den stillingsprosenten du faktisk har jobbet det siste året. Piman Rashed Goma får hjelp av hovedtillitsvalgt Pål Hauge Christiansen til å kreve større stilling.

Nå kan du kreve å få den stillingsprosenten du faktisk har jobbet

DELTIDSANSATTE KAN KREVE STØRRE STILLING

fag152hels2.indd 2 11.02.15 13.33

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 2/2015 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Neste år vil én prosent av jordas befolkning eie halvparten av verdens rikdom, altså like mye som resten av oss til sammen.

Det viser en rapport som den internasjo-nale hjelpeorganisasjonen Oxfam la fram i januar, uka før 2500 av verdens rikeste og mektigste samlet seg til sitt årlige møte i Davos for å diskutere hvilke utfordringer verden står overfor i årene som kommer.

For å illustrere gapet mellom fattig og rik ytterligere: For fem år siden eide de 388 rikeste personene i verden like mye som den fattigste halvparten av jordas befolk-ning. I fjor hadde tallet sunket til 80. Under hundre personer eier like mye som den halvparten som eier minst.

Til og med blant de 2500 i Verdens økonomiske forum snakkes det nå om en kapitalisme som ikke fungerer, og at de ekstreme økonomiske forskjellene er en trussel vi må ta alvorlig. Det trengs en handlingsplan for en mer rettferdig verden, mener forumet, og etterlyser en internasjo-nal usselskattereform slik at de rikeste må

være med og betale gildet og ikke overlate dette til de fattigste.

Det er ikke første gang dette temaet blir tatt opp, så det gjenstår å se om 2015 blir et merkeår for utjevning og rettferdighet, som forumet ønsker. Det fi ns sterke krefter som først og fremst har som mål å øke sin egen rikdom.

Ifølge Oxfam har rike eliter overtatt politisk makt for å lage regler som tjener dem best. Og virkemidlene har vært å svekke arbeidstakernes rettigheter, gjennomføre mer privatise-ring og senke skattene mest for dem som er på inntektstoppen. Lyder det kjent?

Etter at uførereformen trådte i kraft ved årsskiftet, har det kommet mange innlegg til Fagbladet fra fortvilede og sinte uføretryg-dede som har fått kuttet sine utbetalinger med opp til 1800 kroner i måneden. De tilhører ikke dem som klarer å delta helt eller delvis i arbeidslivet, som reformen skal legge til rette for. De blir bare fattigere.

Norges statsminister var også til stede i Davos. Hvis hennes regjering skal bidra til at 2015 skal bli et merkeår mot urettferdig fordeling, er det helt andre virkemidler som

må til enn å svekke arbeidsmiljøloven, kaste ut asylbarn, kriminali-sere tiggere og gi de rikeste mer enn før.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Farlige forskjeller

«Ifølge Oxfam har rike eliter overtatt politisk makt for å lage regler som tjener dem best.»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 11. februar 2015

fag152fels3.indd 3 12.02.15 10.58


F agbladet møter ti av Flora kommunes 33 renhol-dere i Florahallen, rett i utkanten av Florø sen-trum. Etter åtte år med frykt for privatisering hengende over seg, kan de endelig puste lettet ut.

– Det føles veldig bra, nå kan vi forhåpentlig-vis få mer ro, sier renholder Liv Haukås.

60-åringen har vært bekymret for hva som kunne skjedd dersom renholdet hadde blitt satt ut til en privat aktør. Hun har vært redd for å miste opptjent pen-sjon.

– I det siste har jeg leita etter andre jobber, men det er ikke lett for en på min alder å få ny jobb, erkjenner hun.

Har levd med usikkerhetKollega Anne-Marie Fager-strøm (59) nikker samtyk-kende. Da saken kom opp i bystyret i slutten av januar, satt hun ringside. Høyre og Fremskrittspartiet stemte for privatisering, mens Venstres stemme mot ble avgjørende.

– Det var en stor lettelse. Usikkerheten de siste årene har vært en stor påkjenning for mange av oss, sier Fager-strøm.

– Vi har vært usikre på om vi får pensjonen vi har tjent opp, ja, usikre på om vi i det hele tatt har en jobb, fortset-ter hun.

– Lang kampDet startet i 2008. Da foreslo Arbeiderpartiet å konkur-ranseutsette renholdet i kommunen. Politikerne mente at de ville spare 250.000 kroner, men privatiseringen ble stanset. Tre år senere la Fremskrittspartiet fram et forslag om å konkurranseutsette renholdet. Nå har Fagforbundet nok en gang satt en stopper for privatiseringa som dagens borgerlige styre i kommunen fremmet forslag om.

De har fryktet for både pensjonen og jobbene sine. Etter åtte år med usikkerhet, har nå bystyret i Flora sagt nei til å konkurranseutsette renholdernes arbeid.

– reddet pensjonen– reddet pensjonen

STOPPET PRIVATISERING

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: ODDLEIV APNESETH

«Det er ikke lett for en på min alder å få ny jobb.»

Renholder Liv Haukås

fag152fels4-5.indd 4 12.02.15 10.59


– Det har vært en utrolig krevende prosess, men jeg bestemte meg for å stå i det. Jeg er utrolig glad nå, sier Wenche Kvalvik, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Flora kommune og renholdernes nærmeste tillitsvalgt.

Hun forteller at hun har fått god hjelp fra Fagforbundet sentralt og kompetansesenteret.

Redd for å miste AFPFor Fagforbundet har saken først og fremst handlet om å redde pensjonen til renholderne. Av de 33 renholderne i kommunen, er kun elleve under 50 år. Tolv er over 60.

– Mange av disse damene er godt opp i årene, og kan gå av med AFP når de er 62 år hvis de er ansatt i kom-munen. Det ville vært en katastrofe for dem hvis de ble overført til et privat fi rma, mener Kvalvik,

som også påpeker at renholderne har en særaldersgrense på 65 år.

Renholder Anne-Marie Fagerstrøm mener fl ere politi-kere kunne trengt en virkelighetsorientering.

– Vi har et fysisk tungt arbeid. Mange politikere burde kommet seg ut på arbeidsplassen vår og sett hva vi faktisk driver med. Det er tungt arbeid, og det er ikke noe vi bare gjør en kort periode. Mange av oss har jobbet med dette i 30 år, sier Fagerstrøm.

Høy gjennomsnittsalder og høyt sykefraværWenche Kvalvik er kritisk til rapporten fra konsulentsel-

skapet BDO som viste at kommunen kunne spare én million kroner årlig ved å privatisere renholdet.

Også i bystyret fi kk den kritikk.Hun tror en anbudsprosess kunne blitt en ren

utgiftspost.– Det er ikke sikkert noen ville lagt

inn tilbud om å ta over renholdet i det hele tatt. Det er høy gjennom-snittsalder og høyt sykefravær blant renholderne. En ny arbeidsgiver ville vært nødt til å ta med de an-satte over, sier Kvalvik.– Er det ikke forståelig at kommu-nepolitikere må spare penger?

– Jo, men det kan gjøres på an-dre måter. Vi er med på å

omorganisere. Renhol-det kan bli mer effek-

tivt, men da må det følge med pen-

ger til å gjen-n o m f ø r e ,

sier Kval-vik.

«Nå håper jeg virkelig vi slipper en ny runde med konkurranse-utsetting.»

Renholder Anne Marie Fagerstrøm

«Jeg er utrolig glad nå.»

Hovedtillitsvalgt Wenche Kvalvik i Flora

Venstre snuddeVenstre var på vippen, og de gikk til slutt inn for å la renholdet forbli i kommunal regi.

– Det er fl ere grunner til at vi snudde, sier gruppeleder Odd Bovim i Flora Venstre.

– Rapporten var utilstrekkelig, og motvil-jen fra de ansatte var for stor, fortsetter han.– Hva i rapporten gjorde at dere snudde?

– Det var for mange forbehold og usik-kerheter til å vite om vi ville spart penger, sier Venstres gruppeleder.

Han tror renholderne vil få ro framover. – Jeg tror ikke denne saken kommer opp

igjen på denne siden av kommunesammen-slåingen. Hva som skjer i en ny kommune, vet jeg ikke, sier Bovim.

fag152fels4-5.indd 5 12.02.15 10.59


AKTUELT

Nei tilNei til søn-dagsåpent søndagsåpent

Kommunestyret i Tromsø har vedtatt at søndager skal være en allmenn fridag. De ønsker ikke at butikker skal ha en generell adgang til å ha åpent på søndager. Forslaget ble fremmet av SVs ordførerkandidat Ingrid Marie Kielland. I tillegg til representantene fra SV, Ap, Rødt, Miljø-partiet, Senterpartiet, Venstre og KrF, stemte også noen av Høyres representanter for forslaget.

LO vil opprette et fond som skal være til hjelp for arbeidstakere som går til sak mot arbeidsgivere, og gi dem støtte til levekostnader mens saken pågår.

– Regjeringen ønsker å fjerne kollektiv søksmålsrett, så dette er et svar som skal bøte på effektene av lovend-ringen, sier leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen.

Han påpeker at fondet ikke er til regelmessig bruk, og at det kun gis støtte til saker som er av vesentlig betyd-ning for norsk arbeidsliv.

– Fondet er et verktøy som LO og forbundene kan be-nytte, og det skal ikke brukes til juridisk bistand. Det skal være en støtte til rimelige levekostnader, sier han.

Søknader sendes av det enkelte forbund, og det er en forutsetning at LO juridiske avdeling mener det er muligheter til å vinne fram i søksmålet.

Startkapitalen til fondet blir fem millioner kroner. Pengene skal kun brukes i et begrenset antall saker.

I retningslinjene for fondet står det at dersom arbeids-takeren vinner i retten, og får erstatning for lønnstap uten fradrag for ytelser fra fondet, skal hele erstatnin-gen gå til fondet. Det forbundet som søker om midler fra fondet, er ansvarlig for å informere arbeidstakeren om dette. Fri Fagbevegelse

HJELPETILTAK: Støttefondet skal kun benyttes i ekstra-ordinære saker, sier Atle Sønsteli Johansen.

Lederne i ungdomspartiene til Høyre, Venstre og FrP påstår at LO gjør det vanskeligere for ungdom å få jobb. De påstår også at LO drar opp stigen etter seg og jobber for dem som allerede har fast ansettelse. Her er det en logisk brist. Dersom LO og resten av norsk fag-bevegelse ikke hadde reagert på for-slagene til endringer i arbeids miljøloven, kunne vi med rette blitt beskyldt for ikke å tenke på kommende generasjoner. Mange av oss som streiket, har faste stillinger. Vi har trygge jobber med ordnede lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Takket være en god arbeids-miljølov, et velfungerende arbeidsliv hvor det er like-verdighet mellom de tre partene; arbeids takere, arbeidsgivere og myndigheter.

Det er dette arbeidslivet vi

ønsker å gi videre til de som er unge i dag. Derfor avviser vi beskyldningene om at vår motstand mot blant annet økt adgang til å bli midlertidig ansatt, er fordi vi tenker på oss sjøl og ikke vil ha unge mennesker inn i arbeidslivet. Denne påståtte generasjons motsetningen er et argument funnet opp av dem som ønsker en

skadelig liberalisering og et arbeidsmarked kun styrt av arbeidsgiverne.

Ungdomslederne er ikke alene om påstandene. Sommeren 2014 hevdet

borgerlige stortingspolitikere at det måtte mer midlertidighet til

for å få ned ungdomsarbeidsløsheten i Norge. Makan til tull. Statistikker viser at land med liberale regler, ikke har høyere sysselsetting. Tvert imot er tallene mye

lavere. Sverige, for eksempel, har liberale regler. 16 prosent midlertidige stillinger og en ungdoms-

arbeidsløshet på 23 prosent. Spania, som også har lett adgang til midlertidighet, har 24 prosent midlertidige stillinger og en arbeidsløshet blant ungdom på hele 55.5 prosent. Norge har åtte prosent midlertidige stillinger og en ungdoms-arbeidsløshet på åtte prosent. Tallenes tale burde være klar. Ved å forsvare dagens arbeidsmiljølov, kjemper vi for et trygt arbeidsliv for kommende generasjoner.

Makan til tull

Mette Nord, forbundsleder

Ved å forsvare dagens arbeidsmiljølov, kjemper vi for et trygt arbeidsliv for kommende generasjoner.

Foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

LO-støtte til livsopphold

fag152fels6.indd 6 12.02.15 11.01


Foto

: Reb

ecca

Rav

nebe

rg

Medlemmene vant, men saken ankesFem ansatte, som Oslo kommune nektet å ta med seg da kommunen overtok driften av et hybelhus, vant i oktober i fjor jobbene sine tilbake i lagmannsretten. Men Oslo anket, og saken går helt til Høyesterett.

– Når Høyesteretts ankeutvalg nå har tillatt at Oslo kommunes anke fremmes, betyr det at de mener den har noe prinsipielt ved seg, sier for-bundsadvokat i Fagforbundet, Kjetil Edvardsen. PF

Færre røykereÅ røyke hver dag blir stadig mindre vanlig. I 2014 røykte 13 prosent daglig. Da målingene startet i 1973, var andelen dagligrøykere hele 42 prosent. Nedgangen var lenge kraftigst blant menn, men de siste 15 årene har også fl ere og fl ere kvinner stumpet røyken, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Nå har myndighetene sendt ut et forslag om å innføre reklamefrie røyk- og snuspakker på høring. Målet er enda færre røykere.

var medlemmer

i Fagforbundet 2. februar.

Det er 7471 fl ere enn på

samme tid i fjor.

343.151

Skålte for pensjonsseierHÅPEFULLE: Alt tyder på at Anne Karin Nilsen og Katrin Rones slipper å jobbe fem år ekstra før de kan gå av med pensjon.

Hjelpepleierne Karin Rones og Anne Karin Nilsen skulle gå av med pensjon som 62-åringer, men fi kk sjokkbeskjed da sykehjemmet ble konkurranseutsatt. Så snudde Oslo kommune.Anne Karin Nilsen fylte 62 år i oktober og Kari Rones i desember. Men alle planer om en verdig avgang ble kullkastet da Rødtvet sykehjem ble konkurranseutsatt 1. september. Da kom beskje-den om at de ikke kan gå av med pensjon før de fyller 67 år, med vesentlig svekkede pensjonsbe-tingelser.

– Det var et sjokk for meg å få vite at Attendos overtakelse stoppet pensjonsplanene mine. Man-nen min gikk jo av nå, vi skulle ha tid sammen, sier Nilsen til LO-Aktuelt.

– 85-årsregelen gjelderEtter fl ere oppslag i LO-aktuelt og Frifagbevegel-se, snudde byråd Erik Lae Solberg. Han innrøm-mer at det virker urimelig at de to ikke kunne gå av med AFP fra Oslo kommune. De hadde kun måneder igjen til de fylte 62 år da Attendo over-tok.

– Den såkalte 85-årsregelen gjelder for en rekke medarbeidere, blant annet hjelpepleiere, sa han.

Regelen innebærer at medarbeidere, der sum-

men av ansiennitet og alder overstiger 85, kan gå av ved fylte 62 år. I tillegg har de som har vært ansatt i Oslo kommune i minst 12 måneder de siste to årene fortrinnsrett til stilling i Oslo kom-mune. Dette gjelder i to år etter at virksomheten de jobber i ble overdratt til andre.

Forventer løsning for alle over 55– Dette må betraktes som en full seier for de to, sier Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag, som nå venter på å se hvordan kom-munen i praksis vil løse dette. Han forventer at Oslo kommune må fi nne en løsning for alle over 55 år som blir konkurranseutsatt.

Finansbyråd Eirik Lae Solberg vil ikke gå like langt.

Han understreker rimeligheten i at medarbei-dere som har svært kort tid igjen til 62 år når ar-beidsplassen blir konkurranseutsatt, må kunne gå av med tidligpensjon fra Oslo kommune, men at kommunen må se på hvert enkelt tilfelle.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

fag152fels7.indd 7 12.02.15 11.01


AKTUELT

Offentlige innkjøp for 430 milliarderDet samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor utgjorde om lag 432 milliarder kroner i 2013. Dette er rundt 34 milliarder mer enn i 2012. Offentlige innkjøp utgjør om lag 14 prosent av bruttonasjonalpro-duktet, melder Statistisk sentralbyrå.

Byer i NorgeDet er nå 103 byer pluss en bergstad i Norge, dvs. byer eller tettsteder som kommunen etter politisk vedtak betegner som by. Kravet i kommuneloven er mer enn 5000 innbyggere og et bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsen-trert bebyggelse.

SITATER FRA NETT

Mellomoppgjøret nærmer segFør påske skal LO og NHO etter planen være i mål med årets mellom-oppgjør. Kommuneoppgjøret starter 23. april.Ved fjorårets hovedoppgjør var LOs krav å «sikre medlemmenes kjøpekraft». Dette blir også kravet i årets mellomoppgjør.

– Vi ser at det ikke kommer noen lønnsfest i år, sier LO-leder Gerd Kristiansen til Aftenposten.

16. mars er avtalt startdato for mellomoppgjø-ret mellom LO og NHO. Etter planen skal det være ferdig før påske. Dette oppgjøret legger i stor grad premissene for resultatene i de andre opp-gjørene som følger etter.

23. april starter oppgjøret mellom LO Kommu-ne og de andre organisasjonene som organiserer

arbeidstakere i kommunesektoren og kommune-nes arbeidsgiverorganisasjon KS.

LOs krav om å sikre medlemmenes kjøpekraft i fjor ble oppfylt. Ifølge SSBs tall over lønnsutviklin-gen steg lønningene med 3,5 prosent i gjennom-snitt i fjor, mens prisveksten i samme tidsrom var på 2,1 prosent.

Men samtidig viser SSB-tallene en tydelig for-skjell mellom offentlig og privat sektor. Offentlig sektor hadde i gjennomsnitt en lønnsvekst på 2,3 prosent i fjor, mens privat sektor hadde en lønns-vekst på 4,0 prosent. FriFagbevegelse

TARIFF: For første gang i histo-rien er det to kvinner som leder delegasjonene når tariffoppgjøret mellom LO og NHO starter opp 16. mars, nemlig Kristin Skogen Lund og Gerd Kristiansen.

Å være vege-tarianer er som å være avholds-mann i utdrik-ningslaget

Komiker Jon Niklas Rønning

Regjeringen vil med tigger-for budet krimi-nalisere gode gjerninger.

SV-leder Audun Lysbakken

Folk løper på melkesyre mot uoppnåelige mål, og ender opp med stive liv.

Sosialmedisiner Per Fugelli

Foto

: Gei

rmun

d

Kronekursen truer barnebyenFallet i oljeprisene, historisk lav kronekurs og svak dollar betyr at bidragene fra Fagforbundets faddere i forbundets SOS barneby i Angola ikke rekker like langt som før. Pengene dekker 80 prosent av driften, men nå trengs fl ere bidrag s ytere for å klare driftsutgiftene. Fylkeskontaktene var samlet i begynnelsen av februar for å diskutere hvordan fl ere barneby-faddere kan verves.

Foto

: Håv

ard

Sæbø

fag152fels8.indd 8 12.02.15 11.00


– Rammer de svakeste

Tvangsfl ytter viklingshemmede

Lederlønn i LOLønnsreguleringen for LOs ledelse er basert på lønns-utviklingen for foregående år, det vil si 3,3 prosent. LO-leder Gerd Kristiansen tjener nå 1.244.305 kroner. Nestlederne Tor-Arne Solbakken og Hans-Christian Gabrielsen har ei årslønn på 1.119.874 kroner.

– Uten lov og uten dom fl yttes mennesker med utviklingshemming fra leilighetene sine til institu-sjoner og store bofellesskap. De er leietakere i kommu-nale leiligheter med kontrakt etter husleielovens alminnelige og beskyttende bestemmelser. Likevel fl yttes de, uttaler Bjug Ringstad, nestleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

NHO-direktør mener at midlertidige ansettelser er oppbrukt som virke-middel.

Dette vil ikke oppfylle inkluderingsdrømmen til ar-beidsministeren, mener direktøren for Attføringsbe-driftene i NHO Service, Johan-Martin Leikvoll.

– Jeg har stor respekt for at arbeidsminister Robert Eriksson har en drøm om inkludering. Og jeg tar ingen stilling til om midlertidige ansettelser er gunstig eller ikke. Men det hjelper ikke vår gruppe et dugg, sier Leikvoll til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Det er ikke noe tryllemiddel for de store gruppene som står helt utenfor arbeidslivet. Leikvoll mener for-slaget til regjeringen er uferdig og må utvikles i tett dialog med partene i arbeidslivet, funksjons hemmedes organisasjoner og fagfeltet.

– Personer med psykiske lidelser, rusvansker og funksjonshemming trenger først eller fremst god att-

føringsfaglig oppfølging i tett kontakt med arbeids-giverne, legger han til.

I sin tale til de 15.000 streikende utenfor Stortinget i slutten av januar, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson at han har en drøm om å få de 70.000 ung-dommene som står utenfor arbeidslivet i jobb. Totalt er 600.000 utestengt fra dagens arbeidsliv.

NHO-direktøren mener at regjeringen har lansert fl ere kontroversielle forslag for å få fl ere i jobb.

– Eriksson har pakket det inn i samme proposisjon som midlertidige ansettelser og arbeidstidsbestem-melser slik at det drukner. Dette perspektivet har full-stendig blitt glemt i debatten. Det er synd, hevder Leikvoll.

Heller ikke NHO-direktør Kristin Skogen Lund tror antall midlertidig ansatte vil vokse til himmels.

– I dag er andelen midlertidig ansatte 8,3 prosent. Jeg tror ikke andelen vil gå ut over 10 prosent, sa hun i et intervju med ANB nylig. Tekst: ANB

FEIL VIRKEMIDDEL: Det hjelper ikke funksjonshemmede et dugg om bedriftene får økt mulighet til midlertidige ansettelser, mener direktør i NHO Service, Johan-Martin Leikvoll.

Foto

: Ole

Pal

mst

røm

Foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

Økt ledighetDet ble 600 fl ere helt ledige i løpet av januar, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak økte med 900 personer.

Å gjøre unntaket til normalen kan ikke kalles en liten justering, mener arbeidslivsforsker Anne Cecilie Bergene. Svekket stillingsvern holder de svakest stilte på arbeidsmarkedet fast i en svingdør mellom arbeidsle-dighet og midlertidighet, advarer forskningslederen ved Arbeidsforsknings-instituttet.

Midlertidige ansettelser har vært unntaket, og knyttet til behov. Nå skal det bli normalen. Midler-tidige stillinger vil erstatte prøvetida for en del, tror Bergene.

Ingen tropå Erikssonstiltak

Foto

: Tor

gny

Has

ås

fag152fels9.indd 9 12.02.15 11.01


EN MODERNE LØSARBEIDER

FAST JOBB:390 timer

EKSTRAVAKT: 1400 timer

>

fag152fels10-15.indd 11 12.02.15 11.02


EN MODERNE LØSARBEIDER

TEMA: MULIGHETER FOR DELTIDSANSATTE

NYE

fag152fels10-15.indd 10 12.02.15 11.02


Hun sier aldri nei til en ekstravakt, og har sluttet å telle røde dager. Med en 20 prosent stilling må Piman ta alle ekstravakter hun kan få. I fjor jobbet hun 1400 timer ekstra.Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: CHRISTIAN CLAUSEN

P iman Rashed Goma (23) legger ikke skjul på at det er vanskelig å være del-tidsansatt og avhengig av å ta ekstra-vakter.

– Det er ganske ubehagelig. Jeg vet aldri når jeg får vakter, og det blir derfor vanskelig å planlegge dagene, sier hun.

Jobber ofte røde dagerEtter at Piman fi kk fagbrev som helsefagarbeider i 2011, har hun jobbet deltid i en 20 prosent stilling ved Gressvik sykehjem i Fredrikstad. Hun er nødt til å ta det hun får av ekstravakter for å få endene til å møtes.

– Jeg har jobbet mye, ofte på røde dager. Jeg mener selv jeg fortjener en større fast stilling nå, sier den unge helsefagarbeideren.

Hun kan kreve større stilling på bakgrunn av lovendringen som kom 1. januar i fjor. Denne gir deltidsansatte som har jobbet jevnlig mer enn av-talt arbeidstid, rett til å kreve den stillingsprosen-ten de faktisk har jobbet det siste året. Fordi rege-len ikke har tilbakevirkende kraft, kan den først tas i bruk i år.

Tillitsvalgt fi kk sjokkPiman ga timelister og lønnsslipper til hovedtil-litsvalgt Pål Hauge Christiansen i Fredrikstad kom-mune. Han fi kk nærmest sjokk.

– Vi har regnet ut at Piman i fjor jobbet 1400 timer i tillegg til 20 prosentstillingen hun har. Det er et helt vanvittig timeantall, sier Hauge Christiansen.

Til sammen tilsvarer det nesten en fulltidsstilling. Nå har Fagforbundet på vegne av Piman levert inn

krav til Fredrikstad kommune om å ansette henne i en større stilling.

Mener grunnbemanningen er for lavDen unge helsefagarbeideren er ikke alene. Så langt har Hauge Christiansen fått henvendelser fra rundt 40 medlemmer av Fagforbundet som jobber i helse- og velferdssektoren i Fredrikstad kom-mune. De krever alle økt stillingsprosent.

– Med den pågangen regner jeg med at vi ender på mellom 70 og 100 ansatte som vil kreve økt stillingsprosent. Og Fredrikstad er ikke unik i Kommune-Norge, sier Hauge Christiansen.

– Hva sier disse tallene deg om bemanningen i kommunen?

– Grunnbemanningen er for lav i helse- og vel-ferdssektoren. Det har vi påpekt overfor kommu-nen i mange år. Det gjør oss sårbare ved sykdom.

Han lurer på hvorfor ikke Fredrikstad kom-mune kan tilby nyutdannede helsefagarbeidere full stilling når de likevel ender opp med å jobbe nes-ten 100 prosent.

– Jeg regner med at kommunen tilbyr Piman en større stilling, men det skal bli spennende å se hva kommunen gjør når resten av kravene kommer, sier Hauge Christiansen

Håper på full stillingPiman Rashed Goma føler hun har fått lite igjen for å ha utdannet seg til helsefagarbeider.

– Jeg har selvsagt mest lyst på en 100 prosent stilling, men håper jeg i hvert fall får 80 prosent i denne omgangen. Da ville jeg blitt veldig glad. Jeg stortrives med å jobbe på sykehjemmet, sier hun.

TEMA: NYE MULIGHETER FOR DELTIDSANSATTE

Slik kan du kreve større stilling1. Ta kontakt med tillitsvalgt2. Finn ut hvor mye du har

jobbet ekstra ut over din faste stilling. Regn ut den gjennomsnittlige stillingen du har gått det siste året.

3. Du må fremme skriftlig krav for arbeidsgiver og henvise til arbeidsmiljøloven §14-4a.

4. Hvis arbeidsgiver ikke er enig, forbered sak for tviste løsningsnemnda.

Arbeidsmijø-loven §14-4a• Trådte i kraft 1. januar 2014,

men kan først benyttes fra 1. januar i år.

• Gir deltidsansatte rett til å kreve stilling tilsvarende det de faktisk har jobbet det siste året.

• Den deltidsansatte må jevnlig ha arbeidet ut over avtalt arbeidstid.

• Hvis arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeid ikke lenger foreligger, har ikke arbeids-takeren rett til større stilling.

• Tvist om rett til større stilling, avgjøres i tvisteløsnings-nemnda.


NYE

fag152fels10-15.indd 12 12.02.15 11.02


Kan havne i vikarpool– 1400 timer høres ut som et helt spesielt eksempel, og jeg vil gjerne ta en nærmere titt på det, sier Nina Tangnæs Grønvold, kommunalsjef for helse og velferd i Fredrikstad kommune.

Hun kan ikke kommentere Pimans sak uten å ha satt seg inn i den.

– Dette er en ny regel vi ikke har erfaring med fra tidligere. Nå skal vi ta imot kravene og se på hver enkelt sak, sier Tangnæs Grønvold.

– Forsvarlig grunnbemanningFredrikstad kommune har det siste året ansatt medar-beidere i faste stillinger i helse- og velferdssektoren

som skal jobbe der det er bruk for ekstra personell, slik at kommunen kan redusere innleie av vikarer uten-fra.

– De som nå legger inn krav om større stilling, og som har rett til det, vil sannsynligvis bli tilknyttet en av disse ressursenhetene, sier kommunalsjefen.

– Er det ikke et tegn på at grunnbemanningen er for dårlig når så mange deltidsansatte jobber mye ekstra?

– Vi mener vi har en forsvarlig grunnbemanning ut fra det loven krever, men det er ikke til å legge skjul på at vi har stramme budsjetter å forholde oss til. Res-sursenhetene er et av tiltakene for å få fl ere over på heltid eller i større stillinger, sier Tangnæs Grønvold.

«Det er ganske ubehagelig. Jeg vet aldri når jeg får vakter, og det blir derfor vanske-lig å planlegge dagene.»

>

fag152fels10-15.indd 13 12.02.15 11.02


Fikk full stilling i BærumI Bærum kommune fikk en deltidsansatt helsefagarbeider innvilget sitt krav om 100 prosent stilling allerede i januar. Kravet ble framsatt i midten av desember. Helsefag arbeideren var fra før ansatt i en 70 prosent stilling.

– Vi har gått nøye gjennom lønnsslipper og timelister, og de viste at hun hadde jobbet rundt 100 prosent de siste 12 månedene, sier Bjørn M. Johnsen, leder av Fagforbundet i Bærum.

Han forteller at de i fjor fikk gjennom

over 40 krav om fast stilling eller økt stillingsprosent ved å bruke andre paragrafer i arbeidsmiljøloven. Johnsen er imidlertid glad for at §14-4 nå kan tas i bruk.

– Den vil gjøre jobben lettere. Der står det tydelig at deltidsansatte har krav på den stillingsprosenten de faktisk har jobbet de siste 12 månedene. Nå bør det bli mindre diskusjon om hvor stor stillingsprosent den deltidsansatte skal ha, mener Johnsen.

I pleie- og om sorgssektoren i kommunene jobber sju av ti deltid.

570+70% Av 415.000 ansatte i norske kommuner, jobber over halv parten deltid.

50+50%

fag152fels10-15.indd 14 12.02.15 11.02


1400 EKSTRATIMER: Sammen med hoved-tillitsvalgt Pål Hauge Christiansen har Piman Rashed Goma gått gjennom time-lister og lønns slipper. Nå krever hun større stilling.

Siv Karin Kjøllmoen i Fagforbundets forhandlingsenhet tror at over 80 prosent av dem som jobber deltid i pleie- og omsorgssektoren i kommu-nene, jobber ekstravakter. – De fl este av disse kan i teorien kreve større stilling, sier hun.

Flere må få større stillingRoger Heimli i Fagforbundets ledelse mener det er ekstremt viktig at de mange deltidsansatte som jobber mye ekstra, krever større stilling.

– Om deltidsansatte ikke bruker denne muligheten, kan det gi argumenter til dem som ikke vil ha denne regelen, sier Heimli.

Fagforbundet mener regelen er et viktig ledd i kampen for å få fl ere over i heltidsstillinger. I helse- og omsorgssektoren i kommunene jobber sju av ti deltid. De aller fl este er kvinner.

– Hvilken effekt regner du med at regelendringen vil få?

– Flere vil få større stilling, men det avhenger av at de som har rett til det, krever det, sier Heimli.

Kan risikere fl ere helgevakterRegelen kan ha en bakside hvis du har jobbet mange ugunstige vakter.

– Hvis mange av ekstratimene du har jobbet, er helgevakter, kan arbeidsgiver i praksis si at du må jobbe oftere helg for å få en større fast stilling, sier advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet.

Har ekstraarbeidet foregått på en

annen avdeling eller et annet arbeidssted enn den du jobber på til daglig, kan arbeidsgiver kreve at du må jobbe begge steder for å få større stillingsprosent, ifølge advokaten.

– Loven avklarer ikke om du må jobbe slik resten av arbeidslivet, eller om du kommer inn i en mer normal turnus etter hvert, sier Edvardsen.

Loven kan tolkes forskjelligHan mener lovendringen som trådte i kraft i fjor, har en god intensjon, men at den åpner for ulike tolkninger:

– Hva vil det si at du har jobbet «jevnlig»? Jeg er skeptisk til regler med for mange tolkningsmuligheter. Tillitsvalgte må bruke denne regelen, og jeg er spent på hvilke erfaringer vi får, sier Edvardsen.

At deltidsansatte kan kreve større stilling, er ikke noe nytt. Deltidsan-

satte har i arbeidsmiljø-loven fortrinnsrett til å få utvidet sin stilling.

– Hvorfor var det viktig for Fagforbundet å få på plass enda en regel?

– Den gamle regelen garanterte ikke at du fi kk den stillingsprosenten du faktisk har arbeidet. Det gjør den nye, sier Heimli.

– Har dere vært fl inke nok til å bruke mulighe-tene som lå i arbeids-miljøloven tidligere?

– Regelen er blitt brukt, men det har vært vanskelig

å få full uttelling for det de deltids-ansatte faktisk har arbeidet. Det er de garantert i den nye paragrafen, mener Heimli.

– Vi kunne vært fl inkerePål Andreas Christiansen har vært hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune i to år. Hans inntrykk er at fortrinnsretten kunne blitt brukt mer. Han er imidlertid sikker på at 12-månedersregelen som nå kan brukes til å kreve større stilling, vil ha en helt annen effekt.

– Den er tydeligere på hva de ansatte kan kreve. Dessuten er det mange som begynner å bli klar over at de kan bruke denne regelen til å få større stilling, sier Christiansen.

Fagbladet har kontaktet KS, men de vil foreløpig ikke kommentere den nye paragrafen i arbeidsmiljøloven.

FIRE AV FEM JOBBER EKSTRAVAKTER

Hvor mange av de deltidsansatte i norske kommuner som tar ekstravakter, fi ns det ikke tall på. Men at det er mange, er det ingen tvil om.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

KREV DIN RETT: Bruk endringen i arbeidsmiljø-loven til å få større stillingsprosent, oppfordrer forbundsadvokat Kjetil Edvardsen.


NYE

fag152fels10-15.indd 15 12.02.15 11.02


E n samlet fagbevegelse sto bak en kraftfull marke-ring 28. januar mot regjeringens forslag til å endre bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Samtidig pågår en kampanje rundt om i fylker og kommuner om

å begrense skadevirkningene hvis forslaget skulle bli ved-tatt i Stortinget.

Vil bruke dagens reglerFør jul vedtok fylkestinget i Troms og kommunestyrene i Odda, Voss og Vefsn uttalelser om ikke å bruke utvidet adgang til midlertidige ansettelser, selv om dette skulle bli vedtatt slik regjeringen har åpnet for i sitt forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Det samme har bydel Gamle Oslo gjort.

Etter jul har både Trondheim kommune og fylkestinget i Sør-Trøndelag fattet samme vedtak. I Vestfold fikk fyl-kestinget en interpellasjon om midlertidige ansettelser til behandling på sitt møte 17. februar.

Ordlyden i vedtakene er ikke den samme, men hoved-innholdet er at kommunene eller fylkene som arbeidsgi-vere vil følge dagens § 14-9 uavhengig av om Stortinget vedtar en utvidet adgang til midlertidige ansettelser.

– Må benytte mulighetenDet var partiet Rødt som lanserte dette som en kampan-je i midten av desember i fjor, og partileder Bjørnar Mox-nes ser gjerne at andre partier henger seg på og får sine representanter til å fremme liknende interpellasjoner eller forslag til forpliktende uttalelser de stedene hvor Rødt ikke er representert.

– Dette ser ut til å ta av på den måten vi håpet på, sier Moxnes.

– Regjeringens forslag om å endre hovedreglene om at midlertidige ansettelser ikke skal skje i bedriftenes ordi-nære virksomhet, er et angrep på selve bunnplanken i et organisert arbeidsliv, selve grunnlaget for trygghet, verdig-het og valgfrihet. Men selv om dette skulle bli vedtatt av det borgerlige flertallet på Stortinget, betyr ikke det at offentlige og private arbeidsgivere må endre sin anset-telsespolitikk. De private kan vi ikke gjøre noe med, men både kommuner og fylker er store arbeidsgivere, og der har lokaldemokratiet mulighet til å sette regjeringens fore-slåtte svekkelser av arbeidsmiljøloven ut av spill, i alle fall for offentlig ansatte, sier Moxnes.

Rødt-lederen mener det er viktig å benytte seg av den muligheten.

– Dette vil både begrense skadevirkningene av angrepet mot arbeidsmiljøloven, og samtidig være en kraftfull markering av hva grasrota mener om regjeringens arbeids-livspolitikk.

Ordførere blokkerteNoen steder er forslagene reist som interpellasjoner, andre steder fremmet som uttalelser eller verbalforslag i forbin-delse med budsjettene.

I to kommuner, så langt Fagbladet kjenner til, har ord-føreren nektet kommunestyret å votere over interpella-sjonene. Det skjedde i Moss og i Vågan i Nordland, der høyreordfører Eivind Holst sa at rådmannen hadde for-hørt seg med en jurist hos fylkesmannen og fått tilbake-melding om at et slikt vedtak ville være ulovlig. Dette stilte enkelte representanter seg tvilende til, og Holger Pedersen (Ap) syntes det var merkelig at ordføreren ikke ønsket å teste ut hva kommunestyret mente om saken.

AksjonErErmot midlertidige stillinger

Flere fylker og kommuner forplikter seg til å følge dagens bestemmelser i arbeids-miljøloven om midlertidige ansettelser.Tekst: PER FLAKSTAD

fag152fels16-17.indd 16 12.02.15 11.03


– Har misforståttEtter at bystyret i Trondheim vedtok at kommunen skal følge dagens regler for midlertidige ansettelser, mener statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) at bystyret må ha misforstått regjeringens forslag til end-ringer.

– Kommunen står selvsagt helt fritt til å definere din arbeidsgiverpolitikk, men vedtaket baserer seg på åpenbart feil premisser. Faste stillinger er fortsatt ho-vedregelen i lovforslaget, og det blir heller ikke åpnet for at løpende permanente arbeidsoppgaver kan løses av midlertidige, sier Dahlberg til adressa.no.

Han sier det er lagt inn mange begrensninger i lov-forslaget, slik at ingen arbeidsgivere skal kunne mis-bruke midlertidig arbeidskraft. Dahlberg mener vetaket brukes i en politisk kamp for regjeringens forslag.

NEI TIL UTVIDET MIDLERTIDIGHET: Rødt-leder Bjørnar Moxnes (t.h.) har startet en kampanje for å få flest mulig kommuner og fylker til å forplikte seg til å følge dagens ansettelsesregler uavhengig av hva Stortinget måtte vedta av endringer.

Foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

LO-leder Gerd Kristiansen roser derimot vedtaket i Trondheim, og hun håper flere kommuner følger etter.Det samme gjør Rødt-lederen.

– Om bare seks år vil Norge mangle over 11.000 læ-rere, og i 2030 vil vi mangle 38.000 årsverk innenfor pleie- og omsorgsyrkene hvis dagens utvikling fortsetter.

– Da er det ikke mer midlertidighet vi trenger, men seriøse arbeidsgivere som tilbyr sine ansatte verdige lønns- og arbeidsvilkår – ikke minst i offentlig sektor der det er spesielt viktig å rekruttere mange dyktige fagfolk i årene som kommer, sier Bjørnar Moxnes.

Han håper mange kommuner som mulig tar stilling til saken, og helst før høstens lokalvalg.

– Da vil både innbyggere og ansatte få en oversikt over hvor deres lokalpolitikere står i spørsmålet om midlerti-dige ansettelser, sier Moxnes.

fag152fels16-17.indd 17 12.02.15 11.03


Taper grovt

Vanitha tjener 90.000 kroner mindre enn sine kollegaer som er offentlig ansatt.Tekst: STIG H. CHRISTENSEN og TRI NGUYEN DINH

A nsatte som jobber på konkurranseutsatte syke-hjem i Oslo har blitt lønnstapere – og det er snakk om store summer, viser en undersøkelse LO-Aktuelt har gjort:

Vanitha Thayaparan jobber som hjelpepleier på Aleris alders- og sykehjem. Med 14 års ansiennitet og fagutdan-ning tjener hun 174,60 kroner i timen. Det tilsvarer en årslønn på 329.000 kroner, nærmere 90.000 mindre enn en tilsvarende hjelpepleier i Oslo kommune.

Hege Andersen jobber som hjelpepleier hos Aleris Kan-tarellen ved Mortensrud, kun få kilometer fra sin kollega på Lambertseter. Hun har 15 års ansiennitet og har 406.000 i året i grunnlønn.

Selv om både Thayaparan og Andersen jobber hos Aleris, er lønnsforskjellen stor. Lambertseter har vært konkurranseutsatt i ni år, Kantarellen i et halvt år.

– Når jeg ser lønna til mine kollegaer på Lambertseter, frykter jeg selv å bli lønnstaper på grunn av konkurran-seutsetting. Jeg skal begynne å jobbe for Oslo kommune, sier Andersen, som i tillegg til bedre lønn også slipper å bli trukket to prosent i pensjon når hun blir offentlig an-satt.

– Jeg syns det er veldig urettferdig at jeg skal tjene så mye mindre når jeg gjør samme jobb. Vi har kontaktet Fagforbundet, og vi håper de kan hjelpe oss, sier Thaya-paran.

Jo lengre privatisert, jo lavere lønnLønna til hjelpepleierne på tre ulike Aleris-drevne syke-hjem i Oslo varierer fra 322.000 til 406.000 kroner, av-hengig av hvor lenge de har vært konkurranseutsatt.

– Jo lenger du har vært konkurranseutsatt jo mer taper du, sier Siri Follerås, leder av Fagforbundet, Pleie og Om-sorg, Oslo.

Svekket lønnskraftGjennomsnittslønna på Lambertseter sykehjem, som har vært drevet av det privateide Aleris i ni år, er 322.000 kroner i året. På Uranienborghjemmet, som ble overtatt av Aleris for halvannet år siden, er tilsvarende lønn 377.000 kroner, ifølge hovedtillitsvalgt for alle tre hjem-mene, Ola Harald Svenning. På Kantarellen, som Aleris tok over 1. juni i fjor, er lønna 406.000 kroner.

– Hadde vi fortsatt vært en kommunal virksomhet, hadde lønna vært 412.000 kroner, sier tillitsvalgt Trine Børresen ved Kantarellen. De ansatte der går på Oslo kommunes tariffavtale ut perioden – til 1. mai 2016, men ikke fullt og helt. Det var flere faser i det kommunale oppgjøret i fjor, og de ansatte ved Kantarellen var ikke omfattet av alt, ifølge Børresen. I de lokale lønnsforhand-lingene med Aleris, er det nå brudd.

Ola Harald Svenning har sett på lønnsvekst kontra prisvekst, og funnet ut at hans medlemmer på Lambert-seter har tapt 4000 kroner i kjøpekraft siden 2009.

Dårligere NHO-avtaleSvenning, som selv jobber på Uranienborghjemmet i Oslo, forteller at tariffavtalen med NHO er langt dårligere enn den med kommunen.

– Blant annet har vi mistet kvelds- og nattillegget på 40 prosent, sier han. Det varer fra klokka 17.00 til 06.00, og betyr mye for dem som har mye kvelds- og nattarbeid.

For en hjelpepleier kan det

på privatisering

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

BYTTER JOBB: Hege Andersen bytter jobb fordi offentlig ansatte har bedre lønn.

fag152fels18-19.indd 18 12.02.15 11.04


bety 40.000–60.000 kroner i året. For en sykepleier 80.000, ifølge Svenning. NHO-avtalen gir et kronetillegg for kvelds- og nattvakter som er langt lavere.

– Totalt sett har mange sluttet fordi lønna svekkes, sier han, og legger til at kommunen på denne måten får til-bake mange dyktige folk som ikke aksepterer ei lønn som sakker akterut.

Flere tilleggSiri Follerås forteller at tilleggene for en hjelpepleier kan utgjøre 6000–7000 kroner i måneden. Helgetilleggene i kommunene er generelt sett også høyere enn hos private aktører.

Ved fjorårets oppgjør kom de ansatte i det offentlige bedre ut enn ved de private institusjonene.

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

Jo lenger du har vært konkurran-seutsatt, jo mer taper du.

Siri Follerås, Fagfor-bundet Pleie og

Omsorg, Oslo.

– Hjelpepleiere i Oslo kommune fikk 8500 kroner, mot 7000 i det private. I det lokale oppgjøret ved Aleris-syke-hjemmene var spriket mellom tilbud og krav så stort at vi brøyt forhandlingene, forteller Svenning.

Kjenner seg ikke igjenAdministrerende direktør i Aleris Omsorg, Geir Lægreid, kjenner seg ikke igjen i en beskrivelse som forteller om store lønnsforskjeller. Han viser til at Aleris er på tariff-avtalen mellom NHO og Fagforbundet.

– Det kan være noen ulikheter, men ubekvemstilleg-gene har økt, sier han til LO-Aktuelt.

– Ansatte på Lambertseter ligger ifølge hovedtillits-valgt mer enn 50.000 kroner lavere enn på Uranienborg-hjemmet. Tyder ikke det på at de som har vært konkur-ranseutsatt over en lengre periode, har sakket akterut?

– Aleris Lambertseter er i en litt spesiell situasjon. Vi overtok her etter et annet privat selskap. Men Lambert-seter har hatt en bedre utvikling nå.

– Tillitsvalgte forteller at det ikke er tilfelle, og at det er brudd i de lokale forhandlingene?

– Det er riktig, men de har likevel fått noe i fjor også, sier direktøren.

Han viser til at målet er at sykehjemmene skal ligge på samme lønnsnivå, men ser ikke bort fra at enkeltpersoner kan ligge lavere. Aleris-direktøren er ikke enig i at mange har sluttet, og viser til at 8 av 200 på Uranienborghjemmet har sluttet i løpet av halvannet år.

– De ansatte mister kveldstillegget på 40 prosent når NHO-avtalen overtar?

– Det er andre typer tillegg på NHO-overenskomsten.– Men de tillitsvalgte sier at disse er langt dårligere?– Det er litt forskjellig. Vi sammenlikner oss med KS,

sier direktør Geir Lægreid.

LøNNSTApER: – Jeg syns det er veldig urettferdig at jeg skal tjene så mye mindre når jeg gjør samme jobb, sier Vanitha Thayaparan.

fag152fels18-19.indd 19 12.02.15 11.04


En gang i ungdommen reiste Kathrine Kleveland og pseudo-tvillingen hennes, den 17 måneder yngre søsteren Ranveig, på telt-tur. De satte bekymringsløst av gårde i folke-vogna, men var ikke kommet lenger enn til den første bensinstasjonen da de innså at de hadde glemt steikepanna. Vel framme på campingplassen innså de at de heller ikke klarte å sette opp teltet. Det høljregnet, men ingen av de andre campingturistene kom dem til unnsetning, snarere satt de bak gar-dinene sine og lo. Morgenen etter våknet de to opp, søkk våte, men likevel fjernt fra å ville avlyse ferieturen.

De sto ut teltløpet. Slik har det også vært senere for den nye Nei til EU-lederen. Hun kaster seg ut i det ukjente, men gjennom-fører med gode resultater og godt humør. Slik var det da hun tok vervet som leder av Bygdekvinnelaget, slik var det da hun samlet inn 1,6 millioner kroner til nye orgelpiper i den lokale kirka, og slik gikk det til at hun stilte som førstekandidat i stortingsvalget for Senterpartiet i Vestfold, omtrent før hun hadde meldt seg inn i partiet.

Kleveland er litt som Pippi – er det noe hun ikke har gjort før, må hun prøve det. Med henne i styret, bestemte Norges Bonde-lag at de ville synliggjøre jordbruksoppgjøret med knapphet på brød. Bondelaget blok-kerte utkjøringen av matmel og oppfordret folk til å hamstre brød. Kleveland gikk foran med et godt eksempel, fant fram sin største

koffert og kjøpte 40 brød som hun lempet av på styremøtet i Oslo. På vei tilbake handlet hun like godt kofferten full en gang til.

Da hun var leder av Bygdekvinnelaget, oppsøkte Kathrine landsbygda i Mosambik. Bagasjen derimot, endte et annet sted. Ikke så mye å gjøre med det, tenkte hun og stre-net til et marked der hun kjøpte en tannbør-ste og et afrikansk skjørt, som hun klarte seg fint med hele uka. Der det fins et problem, fins det også en løsning, mener Kleveland.

– Jeg liker å sette i gang ting og få ting til å skje. Jeg tror det er mulig å forandre verden, sier hun.

Som elevrådsleder på videregående, fikk hun skoleledelsen med på å gi elevene en halv fridag for å høre kvinneaktivisten Unni Rustad snakke om porno.

Nei-generalen har nemlig også et bevisst forhold til verdier og ønsker for verden vår. En av verdiene hun tror på, er fellesskapet. Hun er glad i organisasjonsarbeid, i lag-idrett, i korps og kor.

– De gode møteplassene og felles arenaene er under press fra flere hold. Når de ressurs-sterke bruker mer og mer tid på å skape rom for seg selv og er mer og mer på farta, tappes det offentlige rom for fellesskapsplasser, sier hun litt frustrert.

En annen verdi hun tror på, er religionen. Kleveland vokste opp i en kristen familie, utenfor statskirken, i Det evangelisk-luther-

PortrettetTekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

På et tun i Norges kjøkkenhage, Vestfold, tar den nye Nei til EU-lederen Kathrine Kleveland imot sine gjester, med varme rundstykker og hjemme laget aprikos- og rabarbrasyltetøy.

Nei-lederen som sier helst jaKathrine Kleveland

Alder: 48 årFamilie: Mann og tre barn. Bor i

Holmestrand i VestfoldAktuell: Ny leder av Nei til EU

fag152fels20-22.indd 20 12.02.15 11.05


fag152fels20-22.indd 21 12.02.15 11.05


ske kirkesamfunn. Foreldrene sendte bar-na på kristen privat-skole, og det var klare grenser for hvilke akti-viteter de tre søstrene fikk være med på.

– Jeg følte meg litt annerledes enn de jevnaldrende, men det har endt opp som en styrke for meg. Jeg har ikke vært redd for å skille meg ut.

Da hun selv ble for-elder, valgte hun deri-mot at de tre barna skulle gå på den of-fentlige barneskolen. Hun meldte også over-gang til statskirken. Ikke dermed sagt at hun tapte barnetroen av syne. Den har både Ka-thrine og sivilingeniørmannen, Trond Kleve-land fra bibelbeltet i sør, bevart.

Etter 12 år hjemme med barna på slekts-gården til familien, var Kathrine klar for ar-beidslivet. Men en ting vil hun ha klinkende klart:

– Jeg var ikke hjemmeværende, men hjem-mearbeidende.

Kleveland aksepterer ikke noen nedvurde-ring av kvinners innsats, og er en varm til-henger av likestilling og søsterskap.

– Kvinner trenger å støtte hverandre og tøffe hverandre opp, mener hun.

Muligens paradoksalt var det da at et av de første vervene den unge Kleveland hadde, var som distriktsleder i Amathea, etterfølge-ren til Alternativ til abort.

– Det var strengt forbudt å si til kvinner at de ikke skulle ta abort, det var en profesjo-nell rådgivningstjeneste. Jeg respekterer abortloven, men skulle ønske det var færre aborter.

En annen kampsak, den mest basale av alle, har Kleveland holdt seg tro mot hele li-vet: matkampen!

Bonden er stolt over norsk landbruk, og de 90.000 arbeidsplassene denne skaper. Som styreleder i stiftelsen Skolematens ven-ner, har hun lenge kjempet for at skoleelever bør få ett gratis måltid mat om dagen. Som koordinator av Nettverk for GMO-fri mat og fôr, fikk hun gjennomslag i den rødgrønne regjeringen for å forby en genmodifisert raps. Som leder av Bygdekvinnelaget fikk hun satt i gang over 200 matkurs over hele landet for barn mellom 8 og 14 år.

– Mat bidrar til klasseskiller. Folk som er fattigere, spiser dårligere. Mat bidrar også til fellesskap. Å spise sammen er det nærmeste vi kan være nær hverandre med klærne på, mener hun.

Men mat handler ikke bare om politikk og plikt, men også om glede og tradisjon. Da hun var liten, bakte hun smultringer med mor, mormor og bestemor. I dag kommer gårdskjerringa sjelden under 12 kakeslag til jul. Hun baker bakkels, smultringer, krum-

kaker, pepperkaker, tustakaker, sandkaker, goro, kokosmakroner, berlinerkrans, fylte hjerter, honningkake, lussekatter, engelsk fruktkake og julekake. I bryggerhuset har hun roterende bakebord til takkebakst. Om høsten vil hun nødig gjøre skam på hjemfyl-ket Vestfold. Hun sylter og safter. Der i går-den får du servert både solbærsaft, ripssaft, rips- og bringebærsaft, rabarbrasaft med si-tron samt stikkelsbærsaft. Minst 50 flasker skal ned i kjelleren før vinteren.

– Jeg føler en ærefrykt for naturen og vil gjerne ta vare på sommeren om vinteren.

Kleveland har innebygget effektivitet og høy hastighet. Det fordrer høyt energiinntak og jevnlig påfyll av drivstoff. Får hun ikke regelmessig mat, blir hun grinete og får kort lunte.

– Alle samfunn er bare fem måltider unna anarki. Det er terror ikke å få nok mat, for-kynner milslukeren.

Sine første minner fra Nei til EU, har hun fra folkeavstemningen i 1972. Da reiste for-eldrene til tante og onkel for å se på fjernsyn. 22 år senere, i 1994 var Kathrine selv blitt voksen og mor. I fotoalbumet ligger babyen og eldstedattera Marianne på gulvet og ruller rundt på Nei- og Ja-propaganda. Ved siden står det stolt: I dag stemte mor og far nei til EU.

Nei til EU-lederen vil ut av EØS, hun kal-ler Schengen-avtalen inhuman og ønsker at Norge skal ta imot langt flere flyktninger. Det handler om solidaritet, mener hun.

– Det Norge jeg er glad i, har det best uten-for EU. Dypest sett handler det om Norge fortsatt skal være et samfunn med små for-skjeller, velferd for alle, demokrati i arbeids-livet og folkestyre.

Men i hverdagen har hun det aller best når hun kan betrakte sine nystekte rundstykker og en nydelig vinterhimmel.

Portrettet

Alle samfunn er bare fem måltider unna anarki. Det er terror ikke å få nok mat.

fag152fels20-22.indd 22 12.02.15 11.05

KLP-medlemmer er faktisk ikke helt på jordet når de påstår at de har eksklusiv tilgang til markedets kanskje beste boliglån. For siden arbeidsgiveren din eier KLP, får du personalpriser på lån, forsikring, bank- og fondssparing.

Sjekk selv hvor mye du kan spare, gå inn på klp.no

“Som helsefagarbeider får jeg en rente på boliglånet mitt som mange

bare kan drømme om”

BA

TE

S U

NIT

ED

FO

TO

: H

AN

RU

NE

.NO

fag152fels23.indd 23 12.02.15 11.05


BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

SPØRSMÅL: Jeg har jobbet i kommunen i 26 år, og har på det meste hatt 40 prosent stilling. Spørsmålet dreier seg om min siste jobb som hjemmehjelp. Jeg hadde en fast stilling med to timer pr. uke. Da min bruker fi kk slag og måtte på sykehjem, ble jeg fratatt lønna etter tre måneder. Jeg hørte ingenting fra omsorgssjefen, men da jeg selv tok kontakt og spurte etter et oppsigelsesbrev, fi kk jeg til svar at hun hadde tenkt å bruke meg som vikar når det var behov for det.

Mitt spørsmål er om jeg bare kan sies opp, og så brukes som vikar når det passer, uten kontrakt eller fast lønn?

Jeg er over 60 år, og da skal jeg vel ha seks måneders oppsigelsestid. G.J.

SVAR: Ut fra det du skriver, er det mange spørsmål som dukker opp. Men til det du konkret spør om: Selv om du er ansatt i en lav deltidsstilling, er ansettelsen som et utgangspunkt fast, jf. arbeidsmiljøloven §149 (1). Da gjelder akkurat de samme reglene som oppsigelse fra et hvilket som helst annet, fast ansettelsesforhold. Det skal gjennomføres drøftinger med deg, og du skal motta en skriftlig oppsigelse som du har anledning til å bestride gjennom forhandlinger og eventuelt søksmål. Du har også – som du selv skriver – krav på en oppsigelsestid som i ditt tilfelle helt korrekt er seks måneder.

Det følger videre av arbeidsmiljøloven §145 at du skal ha en skriftlig ansettelsesavtale.

Dette gjelder for alle, uansett type ansettelse. Både vikarer og fast ansatte skal ha skriftlig ansettelsesavtale. Arbeidsgiver plikter å utarbeide denne så raskt som mulig.

Du skriver ingenting om hvorvidt du i alle år har vært tilfreds med deltidsstillinger – så det er vanskelig for meg å mene noe om. Men det er altså slik at både arbeidsmiljøloven i §143 og tariffavtalen som gjelder for kommuner, gir rett til utvidelse av deltidsstilling når det oppstår ledighet.

Mitt råd til deg er å kontakte tillitsvalgt og gjennom denne be om et møte. Husk at det gjelder noen frister, så du kan ikke vente altfor lenge.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Jeg lurer på om min LOfavørforsikring dekker innbo i innredet garasjeloft (leilighet).

H. H.

SVAR: Kollektiv hjemforsikring gjelder på din bostedsadresse og dekker også innbo og løsøre i tilhørende bygninger til huset du bor i, som garasje og uteboder. Husk å sikre og låse dører og vinduer i både boder og bygninger.

Dersom dette er en leilighet som leies ut, er du ikke dekket av den kollektive hjemforsikringen. Da trenger du en egen innboforsikring for de tingene du har i leiligheten. Samtidig trenger leietakeren en innboforsikring for sine eiendeler.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Anne-Gry Rønning-AabyJussAktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Kjetil EdvardsenJussAktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Kan jeg bare sies opp og så brukes som vikar?

Innbo i garasje

fag152fels24-25.indd 24 12.02.15 11.04


SPØRSMÅL: Jeg har vært sykmeldt i ett år, og har fått vedtak fra Nav om arbeidsavklaringspenger i ett år. Årsaken er at jeg fikk en stor prolaps i ryggen, og fortsatt har store ryggsmerter. Jeg er innkalt til møte med arbeidsgiver som har varslet at de ønsker å si meg opp. Jeg trodde arbeidsmiljøloven sikret at jeg ikke kan sies opp når jeg er syk, og skjønner ikke at de kan gjøre det?

L. J.

SVAR: Det er riktig at arbeidstakere er gitt et særskilt vern i arbeidsmiljøloven mot oppsigelse på grunn av sykdom. «Arbeidstaker som helt eller delvis er borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom, kan ikke av denne grunn sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte,» heter det i § 158 Arbeidsgiver

har dermed ikke adgang til å si opp en arbeidstaker på grunn av sykdom i disse første 12 månedene, som også kalles «verneperioden».

I din sak har du vært sykmeldt mer enn 12 måneder, og da kan man sies opp, men det kreves her, som ellers hvor arbeidsgiver ønsker å si opp en arbeidstaker, at det foreligger saklige grunner for slik oppsigelse. Det at det ikke er utsikter til at vedkommende kommer tilbake til arbeid fordi helsa er varig nedsatt, kan være et moment i en slik saklighetsvurdering. Dette vil imidlertid bero på en konkret vurdering og hvor hensynet til arbeidsgiver og hensynet til arbeidstaker må vurderes opp mot hverandre.

Det at du er på arbeidsavkla

ringspenger, tyder på at du ikke er varig ute av stand til å arbeide, men at det er behov for å avklare nærmere arbeidsevne, eventuelt at det sørges for

tilrettelegging av arbeidet. Så lenge det er muligheter for at du kan komme tilbake i tidligere arbeid innen en viss tid, vil dette være et viktig moment som taler imot oppsigelse. Hvis

arbeidsgiver i tillegg kan avhjelpe fraværet med

å ansette en vikar, vil det ikke være saklig grunnlag for

å si deg opp. Hvis det kun

er sykdommen som er årsaken til at

arbeidsgiver vil si deg opp, er det viktig å ta kontakt med din fastlege, som i samråd med Nav og arbeidsgiver, kan gi en vurdering av hva som skal til for at du kan komme tilbake i arbeid. Det er uansett svært viktig at du ber om bistand fra tillitsvalgt i denne saken.

Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat i Fagforbundet

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Det står i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning at «… til hovedverneombud kan velges enten et av verneombudene eller en annen arbeidstaker som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten. Ved virksomhet hvor en lokal fagforening organiserer flertallet av arbeidstakerne, utpeker denne hovedverneombudet.»

Spørsmålet mitt er: Hvordan defineres «flertallet av arbeidstakerne»? Er dette alle arbeidstakerne, eller bare de som har en 20 prosent stilling eller større.

T.K.

SVAR: Jeg ser ikke at lov eller forskrift svarer direkte på spørsmålet ditt. Derfor starter jeg med å sitere forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §37, som

omhandler opprettelse av arbeidsmiljøutvalg (AMU). AMU skal opprettes der det jevnlig sysselsettes minst 50 arbeidstakere. «Ved beregning av antall arbeidstakere skal enhver som arbeider minst 20 timer i uka regnes med.» Alle med mindre enn halv stilling skal altså ikke regnes med. Men i §38 slås det fast at alle arbeidstakere har stemmerett i valget. Her står det ikke noe om grenser for stillingsbrøk.

For valg av verneombud og hovedverneombud er det ikke tilsvarende regler. Paragrafene 35 og 36 problematiserer ikke dette. Det skal visstnok bety at alle arbeidstakere skal regnes inn. Det er også slik at deltidsansatte i mange tilfeller har større utfordringer i sitt arbeidsmiljø enn heltidsansatte. Slik sett kunne de med liten stillingsbrøk hatt behov for et eget verne

ombud som fremmet deres syn. Men det er en helt annen diskusjon.

Jeg mener bestemt at alle skal regnes med som arbeidstakere, bortsett fra personer som jobber på timebasis uten fast avtale. Det gir oss utfordringer for vernearbeidet vårt. Om vi ikke lenger organiserer flertallet av alle arbeidstakere, har vi ikke lenger rett til å utpeke verneombud.

Så står det også at «i virksomhet som har flere lokale fagforeninger som til sammen organiserer flertallet av arbeidstakere, men hvor ingen av dem organiserer flertallet alene, kan de i fellesskap utpeke hovedverneombudet.» Klarer ikke de lokale foreningene å bli enige, er det opp til verneombudene i virksomheten å velge en blant dem til hovedverneombud.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Oppsigelse på grunn av sykdom

Valg av hovedverneombud

fag152fels24-25.indd 25 12.02.15 11.04

– Politisk sett er jeg ganske rød-blå, og det har ikke vært noe pro-blem tidligere. Det er ganske mange andre som er i samme situasjon, og er medlemmer i Frp eller Høyre, for

den del, samtidig som de er tillits-valgt, sier Sæther.

Nå er det nokRegjeringens ar-beidslivspolitikk ble derimot for mye for ham.

– Jeg kan ikke stå bak en regjering som vil ødelegge det våre foreldre har stått på barri-kadene for og bygd opp, sier han.

28. januar reiste Sæther til Gol sammen med en delegasjon fra Fag-forbundet og deltok i den politiske streiken mot regjeringens arbeids-livspolitikk.


S æther mener at Frp ikke lever opp til slagordet sitt «For folk flest».

– Folk flest vil ha arbeidsmil-jøloven og har et sterkt forhold til den, både arbeidsgivere og arbeidstakere, sier han.

Sæther jobber i helsevesenet i Hem-sedal kommune i Buskerud. Han er medlem av styret i Fagforbundet lokalt, og har sittet i styret i Frp i omtrent fire år. For noen uker siden fikk han en e-post fra lederen i Fagforbundet Hemse-dal om en NTLer som hadde meldt seg ut av Frp.

«Jeg kan ikke sitte i ro og se på og tillate det regjeringen med Frp i spissen nå gjennomfører. Når regjeringspartiene ønsker å rasere arbeidsmiljøloven og delvis eller helt vil fjerne tjenestemanns-loven, er jeg som ansatt, tillitsvalgt og kollega forpliktet til å stå opp og vise min solidaritet og forpliktelse overfor

meg selv og mine arbeidskamerater,» skrev NTLeren Steinar Berthelsen (39) i et leserbrev i lokalavisa Vestnytt Sotra og Øygarden 20. januar.

– Jeg svarte foreningslederen at jeg hadde gjort det samme for 14 da-ger siden, og jeg vil gjerne oppfordrer andre Frp-ere til å gjøre det samme, sier Per Erik Sæther.

Tror mange vil melde seg utHan er overbevist om at mange Frp-ere har meldt seg ut, eller er i tenkeboksen. Ifølge Sæther står lokallaget til Frp i Hemsedal i fare for å bli lagt ned på grunn av utmeldinger.– Kom det som en overraskelse at det er en motsetning mellom å være til-litsvalgt og Frp-medlem?

Går ut av Frp

Tekst: MAY BERG

– Det Frp driver med nå, er ikke for folk flest. Det er det motsatte, sier Per Erik Sæther. Han er tillitsvalgt i Fagforbundet og nyutmeldt av Frp.

– oppfordrer andre til å gjøre det samme

Foto

: Priv

at

«Jeg kan ikke stå bak en regjering som vil ødelegge det våre foreldre har stått på barrikadene for og bygd opp.» Per Erik Sæther

fag152fels26.indd 26 12.02.15 11.05


Helse og sosial

«Det blir mildt sagt en vanskelig opp-gave å rekruttere ungdom til et yrke som

arbeidslivet sier nei takk til.» Side 42Seksjonsleder Raymond Turøy

K Får øyeblikkelig hjelp nært bosted Neste år må alle kommuner tilby øyeblikkelig hjelp døgnet rundt til pasienter som har en kjent diagnose og behandlingsform. På Jæren samarbeider fire kommuner om 12 sengeplasser. Side 30

K Tryggare for spreke dementeNår rett person får utstyr som fungerer, gir det større fridom. Det er erfaringa i Ulstein kommu-ne etter at dei testa GPS-sporing av demente. Side 36

K Rett person på rett plassFOKUS: Kvalifisert ambulanseper-sonell bruker mye tid på planlagte pasienttransporter. Hjelpepleiere, omsorgspersoner og assistenter kan også transportere stabile pasienter i et egnet kjøretøy uten blålys, skriver helsefagarbeider Charlotte Skilbred. Side 40 Fornøyd pasient

– Du får ikke bedre behandling enn dette, mener Marit Helgetveit. Elevene ved Rosenvilde har i mange år tatt vare på føttene hennes. Side 32

Foto

: Erik

M. S

undt

fag152hels27.indd 27 11.02.15 12.18

28 < Fagbladet 2/201 5

HELSE OG SOSIAL

Krisesentrene er blitt bedre, men tilbudet til menn, funksjonshemmede og voldsutsatte med rus og/eller psykiske problemer er ikke godt nok, viser ny studie.

Barn får bedre hjelp, bruk-erne er godt fornøyd med tilbudet, og krisesentrene har fått økt kompetanse, viser en ny rapport fra Nova. Men på noen områder oppfyller ikke kommunene lovens krav, sier Nova-forsker og prosjektle-der Elisiv Bakketeig, som har evaluert hvor langt kommu-nene er kommet i å oppfylle krisesenterloven fra 2010.

For dårlig tilbud– Kommunene har fremdeles en lang vei å gå. Lovens krav blir ikke oppfylt bare ved å fi nansiere et eksisterende

krisesenter, understreker Bakketeig.

Personer med tilleggsbe-lastninger som rus, funk-sjonsheming og psykiske lidelser har en forhøyet risiko for å oppleve vold i nære re-lasjoner. Disse gruppene får i liten grad et tilbud ved krise-sentrene, og undersøkelsen viser at kommunene har lite oversikt over eller har utviklet tilbud for disse gruppene.

En Nova-rapport fra 2014 dokumenterer store man-gler i kommunenes tilbud til funksjonshemmede som er utsatt for vold.

– Hvis du ikke kan få med deg informasjonen på krisesenterets nettside fordi den ikke er tilrettelagt for blinde, eller hvis du ikke kan bruke rullestol inne på krisesenteret fordi huset ikke er tilrettelagt, får du ikke et godt nok tilbud, og i verste fall kan dette hindre personer i å ta kontakt når de trenger hjelp, sier forsker Tonje Gundersen.

– Trengs oppfølging– Dette viser hvor viktig det er at krisesentrene får ressurser til og pålegg om å tilrettelegge bedre, mener Bakketeig.

– Byggene må legges til rette for rullestolbrukere der dette mangler, det må gis tilgang til tegnspråktolk, og de som trenger det, må få benytte seg av assistenter, presiserer Nova-forsker Elisiv Bakketeig.

Tekst: SIdSel HJelMe

IKKe alle FÅr HJelP: Krisesentrene har ikke godt nok tilbud til alle som trenger det, viser ny rapport.

Omsorgssvikt til rettenOmsorgssvikt, konkluderte Statens helsetilsyn etter å ha gransket døds-fallene til to eldre Oslo-kvinner som døde i 2010. 83 år gamle Jorunn Ma-rie Bukkøy frøs i hjel utenfor boligen sin. Gunhild Bringaker, 92, ble funnet i leiligheten sin etter å ha ligget død i omtrent to uker.

Bydel Gamle Oslo fi kk i 2012 et forelegg på en halv million kroner for ikke å ha gitt nødvendig helsehjelp. Kommunen nektet å vedta foreleg-get, og dermed gikk saken til retten.

Saken kan få betydning for fl ere norske kommuner, sier fungere leder for Nasjonal institusjon for men-neskerettigheter, Kristin Høgdahl, til Aftenposten. Senteret la før jul fram en omfattende rapport om brudd på menneskerettighetene i norsk eldreomsorg.

Rettssaken mot Oslo kommune var berammet i Oslo tingrett 2. februar, men ble utsatt på grunn av sykdom. Det er i skrivende stund ikke klart når saken kommer opp på nytt. SHJ

Ladestasjon for fosterfamilierFagforbundet arrangerer Ladesta-sjon for fosterfamilier på Ringsaker folkehøyskole i pinsen 2015, 23.–25. mai. Det vil være aktiviteter for hele familien med sirkusskole, bading og teater, og faglig påfyll og erfaringsut-veksling for de voksne.

Ladestasjonen skal være et møte-sted for fosterfamilier der de kan knytte nye vennskap og oppleve mestring og trivsel.

Dette er første gang Fagforbun-det arrangerer Ladestasjon, og det er plass til ca. 15 familier. I dag er rundt 100 fosterfamilier organisert i Fagforbundet, så her er det «først til mølla»-prinsippet som gjelder.

Påmelding på: https://kurs.fagfor-bundet.no/?5123 SHJ

Ikke alle volds-utsatte får hjelp

BRUK AV KRISESENTRE• 1915 kvinner, 111 menn

og 1746 barn overnattet på de 46 krisesentrene som fantes i Norge i 2013.

• Gjennomsnittlig botid på sentrene var 35 døgn.

• 2055 kvinner og 247 menn er registrert som brukere av dag tilbud på krisesentrene.

Kilde: Sentio

colo

urbo

x.co

m

fag152hels28-29.indd 28 11.02.15 12.18


Tør ikke varsle om kritikkverdige forholdHva gjør du om du opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen? En undersøkelse ved Universitetssykehuset Nord-Norge viser at bare seks av ti ansatte mener det er trygt å varsle.

Mange sykehusansatte opplever at det ikke er kultur for å si ifra når de opplever at noe ikke er som det skal på arbeidsplassen. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har nå gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant alle ansatte, og seks av ti svarer

at det er trygt å varsle om kritikkverdige forhold i «min enhet».

Ifølge UNNs egne nettsider unn.no er det store variasjoner i svarene mellom ulike enheter i helseforetaket.

– Ut fra tilbakemeldingene i denne med-arbeiderundersøkelsen har vi et svært godt utgangspunkt for å finne ut hva det konkret handler om, og hvor i organisasjonen vi skal jobbe med tiltak, sier konstituert HR-sjef ved UNN, Kari Brøndbo. SHJ

– Et angrep på velferdsstaten– Den nye helseordningen fra Bent Høie representerer begynnelsen på slutten til det offentlige helsevesenet som trygger oss i dag, mener Fagforbundet.Regjeringen vil innføre fritt behandlingsvalg for pasienter. Ordningen begrunnes med lange ventetider samt ledig kapasitet ved både offentlige og private behandlingssteder. Helseminister Bent Høie mener at fritt behandlingsvalg vil redusere ventetidene og stimu-lere offentlige sykehus til å bli mer effektive.

– Svekker offentlig helseReformen skal etter planen tre i kraft i løpet av året, og nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet er bekymret for konsekvensene:

– Fritt behandlingsvalg bygger på en ultraliberalis-tisk ordning, og forslagene helseministeren kommer med, er dømt nedenom og hjem av fagmiljøene, til og med av de regionale helseforetakene, påpeker Larsen.

– Pengemengden vil bli den samme som før. Samtidig skal det opprettes en rekke nye private klinikker og tilbud. Dette er dømt til å svekke det offentlige helsetilbudet, som vil måtte skjære ned på antallet ansatte, på bygningsmassen og på tilbudet sitt.

– Forslaget er et av de alvorligste angrepene på velferdsstaten fra denne regjeringen. Det representerer begynnelsen på slutten til det offentlige helseapparatet, som trygger oss i dag, sier nest-lederen.

– Gode tiderLarsen er sterkt uenig i Høies påstand om at ordningen ikke vil skape mer byråkrati.

– Det de gjør, er å flytte bestillerdelen av tjenestene fra de regionale helseforetakene til et direktorat. Skulle jeg satse på noe annet i framtida, ville jeg satse på å bli helsemekler til folk som trenger råd, eller gå til reklamebransjen. Det kommer til å bli mye glansa papir for å gjøre kjent de nye helsetilbu-dene, mener Fagforbundets nestleder

Tekst: Vegard Velle

PeNgeNe STYrer: regjeringens nye helsereform truer det offentlige helsevesen slik vi kjenner det i dag, mener Fagforbundet.

Ungdom som faller utenfor Dårlig selvfølelse, psykiske problemer og ensomhet er viktige faktorer til at ungdom faller utenfor, ifølge en ny forskningsrapport fra Sintef.

– Noen har vært utsatt for mob-bing, eller det kan være unge med ulike diagnoser. Det er snakk om ungdom som utvikler seg litt i feil retning og som kanskje ikke klarer å følge det vanlige løpet med undervis-ning, sier Øyvind Spjotvold, rådgiver på Nav Heimdal.

– Det er ikke det at de ikke vil gjøre noe, men de trenger ganske mye veiledning, legger han til.

Spjotvold har jobbet med frafall s-elever i videregående skole i Heimdal, og han er en av 100 Nav-ansatte som er intervjuet til forskningsrapporten Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag.

I tilegg til å intervjue de ansatte, ble det foretatt en spørreundersø-kelse blant 600 Nav-brukere i alderen 16–29 år. NBM

colo

urbo

x.co

m

colo

urbo

x.co

m

redd FOr Å VarSle: Mange sykehusansatte tør ikke å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Illus

tras

jons

foto

: UN

N

fag152hels28-29.indd 29 11.02.15 12.18


D e fi re Jær-kommunene Sandnes, Klepp, Time og Gjesdal med til sammen 117.000 innbyg-gere har et tilbud til de pasientene som har en kjent diagnose, som krever øyeblikkelig

hjelp og som de vet hvordan de skal behandle. Det er i forbindelse med samhandlingsreformen at kommunene pålegges å gi et slikt døgn-tilbud. Dette skal bidra til mindre press på sykehusene og gi tilbud om behandling nærmere der pasienten bor.

– Det er fastleger og legevaktleger som legger inn pasienter på avdelingen. En av de største utfordringene har vært å få le-gene til å endre sine vaner, og benytte vår avdeling til de pasientene som er tiltenkt å være her. Det er krevende å bygge et helt nytt nivå i Helse-Norge, sier Elbjørg Au-denby Myrene. Hun er seksjonsleder for Jæren øyeblikkelig hjelp, som har en stab på 27 fast ansatte fordelt på 17 årsverk.

Tomme senger i perioderMyrene og den fast ansatte legen har brukt mye tid på å reise rundt og informere fastleger og andre berørte instanser. Hun har stor tro på tilbudet, men innser at de ikke er i land med informasjonen ennå. Trolig må de bruke mange runder, særlig med legene som tross alt henviser.

Utfordringen er å fylle sengene. Uka før Fagbladet var på besøk, var belegget 85 prosent, det er seksjons-

lederen godt fornøyd med. Men uka etter var belegget nede i 40 prosent.

Hun peker på at det alltid vil være variasjoner i be-legget på en avdeling som har en øyeblikkelig hjelp-funksjon. Sammenliknet med tilsvarende tilbud greier

de seg godt. Myrene forteller at noen steder er beleggstallet helt nede i 20–30 prosent.

Høyt kvalifi sert personellMyrene tror en årsak til at Jæren har godt belegg, er at de har prioritert å ha en lege på heltid, og de har utelukkende ansatt sy-kepleiere. Mange søkte på stillingene, så de kunne velge sykepleiere med lang erfaring, mange også med videreutdanning.

– Dette er helt bevisst. Vi ønsker å legge den faglige lista høyt. Noen ganger må vi håndtere folk med uavklarte sykdommer. Vi er opptatt av at pasienter og pårørende skal oppleve tilbudet som trygt og forsvar-lig, og vi jobber hardt for å unngå å gjøre

feil, sier seksjonslederen. De fl este pårørende og pasienter har gitt uttrykk for

at de har følt seg godt ivaretatt på avdelingen.– De er våre beste ambassadører, sier Myrene.

Ingen dager er likeAstrid Tegle Sande og Oddleiv Harbakk er sykeplei-ere, begge med erfaring fra sykehus. De tror dette er et veldig godt tilbud for de rette pasientene.

KORTTIDSOPPHOLD: Pasientene skal være innlagt maks tre døgn, sier Elbjørg Audenby Myrene.

HELE LANDET Øyeblikkelig hjelp over

Fra neste år må alle kommuner tilby øyeblikkelig hjelp som et døgntilbud til alle med avklarte lidelser og kjent behandling. Fire kommuner på Jæren har tjuvstartet, og har nå mer enn ett års erfaring med 12 sengeplasser.Tekst og foto: BENTE BOLSTAD

fag152hels30-31.indd 30 11.02.15 12.17


STORTRIVES: – Vi var alle ferske da vi startet for litt over ett år siden. Det var spennende å skape nye og gode rutiner både administrativt og medisinsk, sier sykepleierne Astrid Tegle Sande og Oddleiv Harbakk.

– Innen en halvtime får vi gjort det som tar man-ge timer på sykehus, sier Harbakk.

– Pårørende er veldig fornøyd. Det å ha sine syke nærmere hjemme føles trygt, sier Sande.

De forteller om kronikere som kommer igjen og igjen, og blir godt kjent med tilbudet og de an-satte.

På Jæren øyeblikkelig hjelp er ingen dager like. De har et vidt spekter av diagnoser. De følger pasientene tett, og de tilstreber å ha en form for primærsykepleier for den enkelte pasient. Typiske diagnoser kan være kols, lungebetennelse, nyre-bekkenbetennelse, smertebehandling etter brudd og korrigering av medisiner.

Kreves god kunnskapDe ansatte kommer fra hjemmesykepleien, fra sykehjem eller fra sykehus. Til sammen har de et godt overblikk over helsetjenesten.

De syns også det er en stor fordel at alle er sykepleiere. Det gjør hverdagen lettere. Det er uproblematisk å bytte skift, og de syns også det gir faglig trygghet. På nettene er de to på jobb.

– Hvis det oppstår noe på kveld eller natt, hviler det et stort ansvar på oss. På dagtid har vi lege til

stede, men om kvelden må vi tilkalle beredskaps-lege eller legevaktlege, sier Sande.

– Vi har også opplevd at den diagnosen som fastlege har oppgitt, ikke stemmer. Da gjelder det å være våken og kompetent, sier Harbakk.

Sande og Harbakk har ikke mye negativt å mel-de, men de har merket seg at yngre pasienter har reagert på å bli innlagt i samme hus som et syke-hjem, og de ser fram til å få nye lokaler i tilknytning til legevakten i Sandnes.

Et solid tilbud Rådmann Ivar Undheim i Klepp kommune er for-nøyd med at de fi re kommunene har gått sammen om et felles tilbud.

– Skulle vi laget et eget tilbud bare for Klepp, måtte vi ha opprettet en til to sengeplasser. Det ville blitt for smått og sårbart. Med 12 sengeplasser har vi et tilbud som blant annet tillater oss å ha en lege på heltid, forteller Undheim.

Tilbudet blir i dag fi nansiert med halvparten av midlene fra Helsedirektoratet og halvparten fra Stavanger Universitetssykehus. Når dette blir obligatorisk fra 1. januar 2016, vil midlene komme som rammetilskudd til kommunene.

fag152hels30-31.indd 31 11.02.15 12.17


Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

BETRYGGENDE: Pasienten er fornøyd med at Sissel Holten har tid nok til føttene hennes, og at hun også kan spørre læreren Siv Aarnæs hvis hun trenger råd i løpet av behandlings-timen.

Fotterapipå timeplanenUngdommer fra hele landet kommer til Rosenvilde for å lære fotterapi og ortopediteknikk.

I resepsjonen utenfor fotklinikken på Rosenvilde vi-deregående skole i Bærum sitter Sofi e Kristensen Nordvik og betjener telefonen på nordlandsmål. Inne på selve klinikken lyder omtrent samme dialekt

fra Sissel Holten som behandler føttene til en av dagens 18–20 pasienter. De to elevene gir tilfeldigvis inntrykk av at nordlendingene er overrepresentert i fotpleierfaget. Fakta er i alle fall at Rosenvilde tilbyr landets eneste of-fentlige utdanning i fotterapi. Dermed kommer det elev-er fra hele landet.

Sofi e og Sissel har kjent hverandre siden ungdoms-skolen og syntes begge faget virket interessant da de fi kk litt informasjon om det på Vg1 i helse og oppvekst. De bestemte seg for å reise sammen, bo sammen og gå på skolen sammen. Til sommeren er de begge ferdig med Vg3 og kan reise hjem til Bodø igjen.

God tid til behandlingAlle elevene på Vg2 og Vg3 tar imot pasienter en dag i uka. Dagens første pasient hos Sissel Holten er Marit Helgetveit. Hun bor i nabokommunen Asker og har kom-met hit for sporadiske behandlinger i mange år.

– Det kan egentlig ikke bli bedre enn dette, mener hun. Ikke bare arbeider elevene samvittighetsfullt. De blir også fulgt tett av lærerne, som selvfølgelig har autorisasjon som fotterapeuter, mange års yrkeserfaring og attpåtil pedago-gisk utdanning. Lærerne følger med, supplerer og korri-gerer mens behandlingen pågår.

– Hvis du bare har tid, legger Helgetveit til.Mens behandling hos en fotterapeut vanligvis tar 45

minutter, bruker elevene på Vg2 to timer per pasient. Vg3-elevene har halvannen time til disposisjon.

Helgetveit har vært pasient ved fotklinikken i mange år fordi hun er plaget med hard hud under føttene. Hun

har også fått be-handling for en vorte under hæl-området som hun nå er blitt kvitt.

Denne gangen har Helgetveit fått en fl is under foten uten å lykkes helt med å få den ut. Faglærer Siv Aarnæs assisterer Sissel Holten med å lage en avlastning til hen-ne. Flisa regner pasienten som et forbigående problem, men den harde huden tror hun ikke hun blir kvitt.

– Jeg bruker nok feil sko, og så trimmer jeg for mye, tror hun. På spørsmål om hun behandler den harde huden selv, forteller hun at hun av og til fi ler føttene.

Fotpleiereleven løfter hodet og minner om at hun helst ikke skal fi le føttene mer enn en gang i uka.

– Og så må du føre fi len bare en vei. Og med ganske fi nt sandpapir, understreker hun.

Like sko på ulike føtterSiv Aarnæs hadde arbeidet 20 år som fotterapeut da hun måtte gi seg på grunn av nakkeproblemer. Hun var ikke glad for å måtte forlate et yrke hun var så glad i. Løsn ingen ble å videreutdanne seg til yrkesfaglærer i oppvekstfag.

Hun understreker at det pasienten plages med, som for eksempel hard hud, er en følgetilstand, et signal om at noe er galt.

– Det er ikke bare å skjære bort og fi le. Vi nøyer oss ikke med å reparere, vi prøver også å fi nne ut hva som er årsaken til problemet, sier hun.

Skotøyet får skylda for mange av plagene; sko som tryk-ker på foten kan forårsake både hard hud og torner.

– Alle føtter er forskjellige, men når vi masseproduserer sko, passer de ikke så mange føtter. Da må føttene til-passe seg skoene, og det får de skader av.

fag152hels32-34.indd 32 11.02.15 12.17


Eneste mulighetSissel Holten og Sofi e Kristensen Nordvik er ikke typiske i sitt yr-kesvalg. Faglæreren kan bare konstatere at det ikke er mange unge som velger fotterapi. Tidligere var det en del voksne helsearbeidere som tok etterutdanning som fotterapeuter. Men siden Reform 94 trådte i kraft, er det bare voksne uten en videregående utdanning fra før som får dekket den treårige utdanningen som fotterapeut.

For noen år siden hadde de fulle klasser med 12 elever på hvert trinn, nå er elevtallet nesten halvert, samtidig som andre videregå-ende skoler har lagt ned tilbudet på grunn av manglende søkning.

– Derfor vil vi gjerne vise fram den fl otte skolen og fotklinikken vi har her. Det er viktig at ungdommer over hele landet får vite om tilbudet, mener Siv Aarnæs. Hun understreker at Rosenvilde tilbyr en komplett utdanning med all teori og all praksis fram til autorisa-sjon som fotterapeut. Hun håper også at lovverket blir endret slik

SNUDDE BRÅTT: Merete Holm Anderssen skippet kokkeutdanninga da hun hørte det gikk an å bli ortopeditekniker. <

fag152hels32-34.indd 33 11.02.15 12.17


at voksne elever med videregående utdanning igjen får mulig-het til å ta etterutdanning som fotterapeuter.

Venninneparet fra Bodø er glad for at de fant fram til Ro-senvilde. Neste år har Sissel Holten tenkt å ta påbygning og skaffe seg studiekompetanse før hun utdanner seg som sy-kepleier. Målet er å arbeide i et diabetesteam eller opp mot reumatikere.

Flere vil bli ortopediteknikereMens søkningen til fotterapien har vært syn-kende de siste årene, er interessen for orto-pediteknikk stigende. Dette skoleåret er det tolv elever som tar Vg2. Ti vil fortsette med ortopediteknikk, mens to vil utdanne seg som fotterapeuter.

Etter sommeren begynner de åtte på en toårig læretid. Utfordringen for både skolen og elevene er tilgangen på praksisplasser mens de tar Vg2 og toårig læreplass etterpå.

Drammen og Oslo, som er nærmeste byer for Rosenvilde videregående skole, har bare tre–fire ortopediverksteder som i mange år har tatt imot elever i praksis. Elevene rullerer med å være ute på verk-stedene i løpet av skoleåret. Hver enkelt er to uker ute og noen uker inne på sko-lens verksted før de igjen har to ukers prak-sis ute.

Gunnar Valdimarsson er på skolen en dag i uka for å undervise i prosjekt til fordypning.

– Vi har kjøpt inn noe utstyr slik at vi kan lære de helt grunnleggende tingene, sier den erfarne or-topediteknikeren som driver eget verksted i Hokk-sund resten av uka. Ifølge praksislæreren er produk-sjon av fotsenger (såler), ortoser (skinner) og proteser de mest grunnleggende produktene i faget.

Foreløpig er det ingen verksteder i nærområdet som har bundet seg til å ta imot lærlinger fra høsten.

En av ti har læreplass neste årGunnar Valdimarsson har undervist de ti elevene siden oktober. Merete Holm Anderssen skal lage en leggskinne og syr nå reimer som skal festes rundt leggen. Simen Jan Røkås Nilsen holder på å lage fotsenger etter mønster av sine egne føtter.

– Mange trenger såler uten at de vet det. De skjønner først at de har brukt sko med feil såler når de blir gamle og får vondt i føttene, mener læreren.

Om læreren er aldri så fornøyd med progresjo-nen, er Merete Holm Anderssen foreløpig den

eneste av de ti som har fått læreplass fra neste år.

Merete hadde begynt på utdan-ning som kokk da hun besøkte ut-danningsmessa i hjembyen Trond-

heim og så en plakat om ortopediteknikk. Hun fikk ikke vite stort om faget på messa og undersøkte nettet.

– Jeg syntes det virket så interessant at jeg besøkte et

verksted, forteller hun.Hun fullførte skoleåret, men

skiftet spor og tok Vg1 helse og oppvekst før hun flyttet til Østlandet for å fullføre utdanninga på landets

eneste skole som utdanner ortopedi-teknikere. Etter sommeren skal hun

tilbake og arbeide som lærling på det verkstedet hun besøkte etter utdan-

ningsmessa. Siden vil hun ta fire års videreutdanning og bli ortopediingeniør.

Utdanning som fotterapeut

og ortopeditekniker• Rosenvilde i Bærum er Norges eneste offentlige

skole som utdanner fotterapeuter og ortopediteknikere. • Skolen kan ta imot totalt 27 elever på Vg2 (15) og

Vg3 (12). • Elevene fordyper seg i enten fotterapi eller

ortopediteknikk på Vg2. De er oppe til felles eksamen før de enten fortsetter på Vg3 eller

søker læreplass på ortopedisk verksted.• Begge utdanninger begynner med Vg1 helse og oppvekst. • På Vg3 tar elevene i fotterapi både teori og praksis på skolen.• Elevene i ortopediteknikk går Vg3 og Vg4 som lærling i bedrift.

PRAKSIS PÅ SKOLEN: Gunnar Valdimarsson

sørger for at Simen Jan Røkås Nilsen kan

lage både såler og skinner når de skal ut

i praksis.

fag152hels32-34.indd 34 11.02.15 12.17

temahefte

Fagbladets temahefter gir deg utfordringer,

kunnskap og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 31LivsLang Læring

tema_aug_2013.indd 1 02.09.13 20.10

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 34

konkurranseutsettingFor medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 32

D i g i t a l e s p r a n g

Aldri før har ungdommer vært så sunne og

spreke som i dag. De røyker og drikker stadig

mindre, og trener mer enn noensinne. Likevel

er det stadig fl ere som sliter.

Dette temaheftet handler om dem som jobber

med unge – barne- og ungdomsarbeidere,

lærere, trenere, støttekontakter, barnevernere,

ansatte i fritidsklubbene eller oppsøkende

sosialarbeidere i uteseksjonen.

fag152hels35.indd 35 11.02.15 12.17


A pparatet ser ut som ein liten mobiltelefon med ein stor raud alarmknapp midt på i staden for tastatur. I tillegg er der symbol som viser ein raud og ein grøn telefon. Men brukaren kan

ikkje ringe med den, berre svare på anrop. GPS-en får lett plass i ei handveske eller jakkelomme. Men for at den skal fungere, må den vere slått på og batteriet vere lada. Og sistnemnte må gjerast ofte, gjerne kvar dag om den er mykje i bruk.

«Sporingseining» er det offisielle namnet. Den er kopla til ein mobiltelefon som får ei tekstmelding når brukaren trykkjer på alarmknappen. Mottakaren kan då enten ak-tivisere ringefunksjonen for å snakke med avsendaren, eller spore vedkomande via mobilen eller ved å logge inn på nettsida med kartet som viser kvar bru-karen er.

PrøveprosjektUlstein kommune er med i Velferdsteknologipro-sjektet på Sunnmøre i lag med Ålesund, Ørskog, Vanylven og Herøy. Prosjektet starta i 2012 som del av Det Midt-Norske Velferdstekno-logiprosjektet, der målet var å teste ut ny teknologi i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene. Ulstein var med i gruppa som skulle prøve ut om Global Positioning Sys-tem (GPS) kan bidra til å gi demente og familiane deira ein tryggare og friare kvardag. Konklusjonen er klar:

– Ja og nei! Marit Botnen får samtykkande nikk frå Gunn Helen Muren, leiar ved demensavdelinga ved Ul-stein sjukeheim.

– Når rett person får utstyret og det fungerer som det

skal, gir det større fridom. Han eller ho kan bu heime, og dei pårørande slepp angsten for ikkje å finne vedkoman-de om han eller ho går seg vill, forklarer Muren. Men då er altså føresetnaden at utstyret verkar som det skal, og det er det slett ikkje alltid at det gjer, i alle fall ikkje det utstyret som vart brukt i prosjektet.

Umoden teknologiEtter omfattande intervjurundar med brukarar og på-rørande fekk 16 personar i dei fem deltakarkommunane kvar sin GPS. Eit halvt år seinare var berre fem i bruk.

Rapporten etter prøveprosjektet summerer kvifor: For dårleg batterikapasitet, apparatet har for mange knappar

og er vanskeleg å forstå for dei med størst kognitiv svikt, sporinga fungerer berre utandørs og alarm-funksjonen brukar ofte lang tid på å nå fram til mobil-telefonen den er kopla til.

Berre ein GPS er framleis i bruk av dei Ulstein kom-mune delte ut. Likevel er

både Botnen og Muren begeistra og meiner det berre er eit spørsmål om tid før teknologien er forbetra og GPS-sporing kan brukast av fleire. Særleg vil det auke livskva-liteten for fysisk spreke demente, som då kan bu heime lenger og får bevege seg fritt slik dei gjorde før dei vart sjuke. Også pårørande får det lettare når dei slepp å be-kymre seg heile tida. Det er gjerne dei som er pådrivarar for å prøve sporing.

– Men ein GPS kan ikkje hindre skader, ulykker eller at du går deg vill. Den kan berre gi tryggleik for at du blir funnen dersom noko skjer, påpeikar Muren.

Tekst og foto: May Britt Haukås

– Utstyret passar ikkje for alle, og teknologien er ikkje godt nok utvikla enno. Men når det fungerer, er det eit fantastisk hjelpemiddel, seier Marit Botnen, helse- og omsorgssjef i Ulstein kommune på Sunnmøre. Dei har testa ut GPS-sporing av demente.

spreke dementeGPS-SPorAr

«Der det har fungert, får vi eintydig positive tilbakemeldingar.»Marit Botnen , Helse- og omsorgs-

sjef i ulstein kommune.

fag152hels36-37.indd 36 11.02.15 12.16


Juss og etikkI juni 2013 vart det vedtatt ei lovendring i pasient- og brukarrettslova som opnar for å bruke sporing- og vars-lingsteknologi for menneske utan samtykkekompetanse. Endringa vart gjort gjeldande frå september same året. Bakgrunnen er eit ønskje om å regulere og å auke bruken av slik teknologi i helse- og omsorgssektoren. Målet er å bidra til auka livskvalitet, verdigheit, sjølvstende og fri-dom for den enkelte brukar, og sjølvsagt også tryggleik både for dei og dei pårørande.

Både helsesjef Marit Botnen og avdelingsleiar Gunn Helen Muren avviser at bruk av GPS er overvaking og eit alvorleg inngrep i privatlivet til brukarane, dei meiner erfaringa viser at det er tvert om.

Berre positive tilbakemeldingar– Der det har fungert, får vi eintydig positive tilbakemel-dingar. Dette er strengt regulert, og det må gjerast grun-dige vurderingar i samråd med pasienten og dei pårøran-de før det blir fatta eit vedtak om bruk av GPS, seier Botnen. Ho understrekar at velferdsteknologi aldri skal kome i staden for hjelpande hender, den skal vere eit supplement.

– Folk vil ha det trygt, bu heime så lenge som råd og vite at dei får hjelp når det trengs. GPS kan vere eit slikt hjelpemiddel for somme, på same måten som komfyrvakt og tryggleiksalarmar, seier Muren. Både ho og Botnen trur mange allereie brukar sporing ved hjelp av mobilte-lefonar, utan å involvere det offentlege helsevesenet.

– Ein 80-åring for ti år sidan og ein 80-åring i dag er svært ulike. I dag er mange av dei eldre vande med mykje moderne teknologi. Det er når dei ikkje meistrar mobil-telefonen sin lenger at GPS kan vere eit enklare alterna-tiv som gir tryggleik, seier Botnen.

«Folk vil bu heime så lenge som råd og vite at dei får hjelp når det trengs.»Gunn Helen Myren, leiar ved demens-

avdelinga på ulstein sjukeheim.

tryGG OG Fri: Behovet for å kome seg ut blir ikkje borte om minnet sviktar. sporing med GPs kan gi fridom og hindre store leiteaksjonar.

fag152hels36-37.indd 37 11.02.15 12.16


E i låg vintersol fl øymer inn vin-dauga i dei rommelege lokala med kafeteria i eine enden. Dei er seks i bowling-gjengen denne formiddagen.

Øivind Bergstrøm (95) har spelt bow-ling før også, den gongen han var yngre og sprekare. Reidun Hareide (78) er på dagsenteret nokre dagar i veka. Ho har stor moro av å spele. Bjarne Kaldsnes (73) fører nøye rekneskap over poeng-summar og kven som står for tur til å kaste. Hagny Volle Osnes (95) blir like glad og overraska kvar gong det er hennar tur, og får hjelp av aktivitets-leiar Torill Botnen til å stå på rett plass. Det velretta kastet som haustar jubel er det Steinar Johan Skoge (65) som står for.

Imponerer ungdommanePå veggen midt imot hjørnesofaen heng ein stor tv-skjerm. Det er der det skjer. Bildet viser ei bowlingbane med kje-glene oppstilt. Midt mellom skjermen og sofaen er det plastra eit kryss på gol-vet som indikerer den perfekte posisjo-nen. Spelaren parkerer rullatoren ute av vegen og strekkjer høgre arma ut til sida for å «hente» kula. Så gjeld det å få rette bøyen i knea og sleng på arma for å sende den virtuelle kula med pas-

se kraft mot kjeglene. Lyden av kula over bana og når den treff kjeglene er som i ein bowlinghall. Det er engasje-mentet til spelarane også.

– Vi har ofte besøk av elevar frå ung-domsskulen som spelar med oss. Dei er imponerte over dei eldre, at dei spelar dataspel og kor gode dei er, smiler Torill Botnen. Som aktivitetsleiar er ho heile tida på leit etter ting som kan aktivisere og engasjere bebuarane på sjukehei-

men, i omsorgsbusta-dane og brukarane av dagsenteret. Dataspel starta dei med for eit par år sidan, som ein del av Velferdstekno-logiprosjektet på Sunnmøre som Ul-stein kommune er

med i. Det er ein formidabel suksess.– Spelarane får trim for både kropp

og hjerne, og så er det veldig artig også, ler ho, etter nettopp å ha hanka inn dobbel poengsum og ekstra kast med ein straight.

– Eg får mykje trening fordi eg spelar med så mange grupper, legg ho unnskyl-dande til.

Lite utvalDet er bowlingspelet som er mest po-pulært. Dei har prøvd med andre også, som bilspel, men det fungerte ikkje like godt; tempoet vart for høgt. Men Bot-

TRIM OG MORO: Lyden av kula på veg mot kjeglene er akkurat som i ein vanleg bowlinghall.

«Spelarane får trim for både kropp og hjerne, og så er det veldig artig også.»

Torill Botnen, aktivitetsleiar nen håper og trur at dei snart får fl eire spel å velje i:

– Det har vore ein augeopnar for oss som jobbar her å sjå kor rekrutteran-de og engasjerande dette dataspelet er; det har gitt oss eit heilt nytt syn på velferdsteknologi, seier ho. Tidlegare har ordet hatt ein negativt klang hos helsepersonalet; maskiner kan ikkje erstatte menneskeleg omsorg og pleie.

– Det er ikkje det dette handlar om, men om å bruke ny teknologi for å gi folk ein betre kvardag, seier ho, og legg til ei klar melding:

– Dataspel tilpassa eldre må vere ei fenomenal vekstnæring, berre dei som lagar slike spel oppdagar det!

Bravo! Det kjem høge hurrarop og klapping ved Ulstein sjukeheim. Bowlingkula har akkurat meia ned ni av ti datakjegler.

på sjukeheimenpå sjukeheimenDATAMOROTekst og foto: MAY BRITT HAUKÅS

fag152hels38-39.indd 38 11.02.15 12.16


Samhandling på unges premisserBli med på konferanse!

Arrangør: Rådet for psykisk helse med støtte fra Extrastiftelsen helse og rehabilitering

Hva er gode måter å jobbe på i skjæringspunktet mellom helsehjelp, sosiale tjenester og hverdags livets arenaer og forpliktelser?

Lær om gode og betydningsfulle tiltak og arbeidsmåter i frivillig sektor, spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester og politiet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie avslutter konferansen.Oslo Kongressenter onsdag 8. og torsdag 9. april 2015 Påmelding: www.psykiskhelse.no

annonse_fagbladet.indd 1 30.01.15 10:51

Østfold fagskole er et yrkesrettet høyere utdannelse innen tekniske fag og helsefag. I 2015 er vi 450 studenter og 30 ansatte. Vi gir en kompetanse som er sterkt etterspurt. Våre studietilbud tekniskBygg og anlegg (heltid og deltid)BIM BygningsInformasjonsModellering (deltid)Elkaft (heltid og deltid)Maskinteknikk (heltid, deltid og nettstøttet)Kjemi prosess (deltid og nettstøttet)Kjemi mat-/næringsmiddelteknikk (deltid og nettstøttet) Studietilbud helse (alle deltid)Helse, aldring og aktiv omsorgPsykisk helsearbeid og rusarbeidBarsel og barnepleieHelseadministrasjon og pasientrettede IKT-systemerLivsstils- og kroniske sykdommerKreftomsorg og lindrende pleie For mer informasjon se fagskolen.ostfoldfk.noSøknadsfrist 15. april.Vi har åpen dag den 10. mars kl. 12-18.

FAGSKOLEHøyere utdanning for deg med yrkeserfaring

Reise dekkes selv, men du kan søke egen fagforening om å få den dekket.

Alle som har vært yrkesaktive medlemmer i Fagforbundet i 6 mnd, kan søke om stipend.

Program sendes ut og legges på nettsidene når det er ferdig.

Dagskonferanse for sykepleiere19. mai 2015, Scandic Airport Hotell Gardermoen

• Sammenhengende pasientforløp• Virus – mulig årsak til diabetes• Arbeidsglede• Hvordan forholder sykepleiere seg til pasienter

som opplever og gir utrykk for ensomhet.• Legemiddel og underernæring

Tema:

Avgift: Sykepleiere som er medlemmer: egenandel kr 500Ikke medlem: kr 2.500Studentmedlem: gratis

– Vi gleder oss over at portørfagbrevet endelig ser dagens lys, sier Raymond Turøy, leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet. Det blir et løft for helsesektoren og positivt for alle som velger denne utdanningen og yrket. Fagforbundet har vært tungt inne i prosessen med å få faget på plass.

Kunnskapsdepartementet har vedtatt at portørfaget blir et eget Vg3 som skal bygge på Vg2 helsearbeiderfag, helseservicefag eller ambulanse

fag. Det skal følge hovedmodellen for fagopplæring med to år i skole og to år i lære. Læreplanen er ferdig. Portører landet rundt kan glede seg.

– Portørene har fått utvidet ansvar og mer omfattende arbeidsoppgaver enn tidligere, og det stilles stadig større krav til både kompetanse og egnethet. Den nye utdanningen vil bidra til kvalitetssikring av faget og styrke tilliten til yrkesgruppa og helsetjenesten, sier Turøy.

Endelig fagbrev for portører

Illus

tras

jons

foto

: Jan

Lill

eham

re

fag152hels38-39.indd 39 11.02.15 12.16


Ta i bruk ny teknologi i ambulansene

FOKUS

Ambulansen skal bidra til å redusere samfunnets helsekostnader ved at vi tar i bruk ulike plattformer og diagnostisk teknologi, og skiller kompetansen.

Et gjennomsnittlig døgnopphold på sykehus koster 40.000 kroner, ifølge regjeringen.no. For å sette kostandene i perspektiv – en hofteoperasjon koster 160.000 kroner, en vanlig fødsel 22.000 kroner, en fødsel med keisersnitt 55.000 kroner og en levertransplantasjon 1,2 millioner kroner. En infeksjon i en nyoperert hofteprotese koster 500.000 kroner.

Det er ca. 15.000 tilfeller av nye hjerneslag i Norge hvert år, og i dag lever rundt 60.000 mennesker med hjerneslag her til lands. Hjerneslag er den tredje største dødsårsaken i Norge.

Det er mye å spare på å utstyre ambulansene med nye plattformer og diagnostisk teknologi. En studie publisert i Lancet Neurology ønsket å se på bruk av teknologi og avansert medisin i ambulansen. De bygget om en ambulanse til å ha med seg en CTscanner, et laboratorium og videokommunikasjon. Så sammenliknet de denne ambulansen med en vanlig ambulanse og hvordan de fungerte i oppdrag med hver sine 100 hjerneslag.

Ambulansen uten CT fi kk transportert og stilt diagnose på pasienten på gjennomsnittlig 76 minutter. I ambulansen med CT

– fra alarm til diagnose, og behandling iverksatt – gikk det i gjennomsnitt 35 minutter. Det er en hel time bedre enn den tradisjonelle ambulansen.

Tall fra 2012 forteller oss at totale utgifter til helsetjenester og utstyr i Norge det året var på 270 milliarder kroner. Utgifter til ambulanse og pasienttransport utgjorde sju prosent av de totale helseutgiftene. 48 prosent gikk til medisinsk utstyr

og legemidler. 1,2 milliarder ble brukt på medisinsk, teknisk utstyr i hele spesialisthelsetjenesten, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Pasienten deltar i en stor syklus som begynner i hjemmet og avsluttes hjemme. I praksis betyr det at ambulansen ved prehospital klinikk henter pasienten hjemme, avleverer til akuttmottak i sykehus, som igjen aktiverer ulike avdelinger for prøvetaking, eventuell kirurgi, behandling og overnatting.

Videre sendes pasienten på kommunal rehabilitering, KAD

avdeling, hjem med kommunal hjemmetjeneste eller selvhjulpen. Omsorgstjenestene er de mest økende økonomiske utgiftene i helsebudsjettet.

Ny teknologi kan hjelpe oss til å stille diagnoser på et tidligere tidspunkt. Lege Nils Petter Oveland hos Norsk Luftambulanse på Sola har i mange år kjempet for å få små ultralydapparater inn i varmen og ut i felten. Han har nå bevist at

apparatet på størrelse med en stor mobiltelefon kan oppdage skader vi ellers må ha en diger CTskanner på sykehuset for å oppdage.

Kommunikasjonen mellom sykehus og ambulanse kan fordelaktig automatiseres ved bruk av terminaler som benytter mobilitet i større grad enn i dag. Nå er det slik at ambulansene ikke har et felles elektronisk oppslagsverk, en elektronisk journal eller noen form for elektronisk datakommunikasjon i bilene ut over bruk av applikasjoner på egen privat mobil. Eksempel

Charlotte Skilbred Autorisert helsefag-arbeider, med videreutdanning i ambulansearbeider-fag. Studerer nå bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Telemark.

Hjelpepleiere, omsorgspersoner og assistenter kan også transportere stabile pasienter i et egnet kjøretøy uten blålys.

fag152hels40-41.indd 40 11.02.15 12.15


vis er ikke felleskatalogen tilgjengelig uten at ambulansearbeiderne må ta av seg beltet når bilen er i fart. Det oppstår også hygieniske avvik ved bruk av bøker som MM, MPK, MSS og felleskatalogen under behandling av pasienten.

Programvarene Amis og Dips – ambulansetjenestens journalsystem og sykehusets journalsystem – kommuniserer ikke med hverandre. Dette betyr i praksis at ambulansearbeideren først må notere på papirjournal i bilen, deretter i elektronisk journal i Amis, for så å skrive ut og skanne manuelt inn i sykehusets Dips. Dette fører til

redusert effektivitet og merarbeid for ambulansepersonellet, og ambulansene blir stående opptatt hos AMK lenger enn nødvendig.

En annen nødvendig plattform kan være en skjerm i bilen og i lomma som kan desinfiseres etter bruk. Som inneholder alle oppslagsverk ambulansen og personellet anser som nødvendig, eksempelvis medisinsk leksikon, sykepleiehåndboka, felleskatalogen, MM, MPK, medikamentregning og andre tabeller. Det er ikke mulig å desinfisere en bok uten å ødelegge den.

I tillegg bør de ulike oppdragene og fagkompetansen skilles mer tydelig enn i dag. Vi bruker mye tid og penger på planlagte pasienttransporter, med godt kvalifisert ambulansepersonell. Hjelpepleiere, omsorgspersoner og assistenter kan også transportere stabile pasienter i et egnet kjøretøy uten blålys. Over 70 prosent av dagens oppdrag er rene transportoppdrag og grønne turer. Vi bør prioritere de sykeste i en ambulanse med kvalifisert personell – som kan stille tidlig antatt diagnose, iverksette behandling og kjøre til rett sykehus eller legevakt.

Foto

: col

ourb

ox

fag152hels40-41.indd 41 11.02.15 12.15

Raymond Turøy

SEKSJONSLEDER

Vi trenger tusenvis av helsefagarbeidere i årene om kommer. Likevel er det eksempler på at yrkesgruppen bevisst stenges ute fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Flere kommuner varsler at de ikke vil rekruttere ansatte fra videregående skoler. De vil heller prioritere høgskoleutdannede sykepleiere når de lyser ut ledige stillinger. Medlemmer på sykehus rapporterer dessuten om at det er helsefagarbeiderne som er de første som må gå ved nedbemanning og omgjøring av stillinger.

Vi trenger helsefagarbeiderne! Hvis vi ikke utdanner langt fl ere enn i dag, kan vi mangle nærmere 60.000 helsefagarbeidere om 20 år, melder Statistisk sentralbyrå. Det blir mildt sagt en vanskelig oppgave å rekruttere ungdom til et yrke som arbeids-livet sier nei takk til.

Noen fylkeskommuner frykter at de må legge ned skoleklasser siden det ikke er nok lærling-plasser å oppdrive. Jeg mistenker at arbeids-

giverne ikke sitter på nok informasjon om de mulighetene de har. Fagforbundet skal være pådriver og påminner om at helsefag-arbeideren er helt nødvendig for at helsevesenet skal fungere.

Vi må blant annet få en langt smartere oppgavefordeling mellom yrkesgruppene. Det er en grov misforståelse å komme nye kompetanse-krav i møte med å kvitte oss med en yrkesgruppe. Det er langt klokere å sørge for at de som allerede er på arbeidsplas-sen, videreutdanner seg til å takle de nye utfordringene. Det frigjør tid for leger og sykepleiere.

Stavanger sykehus har 55 håpefulle helsefagarbeidere i lære. De som fullfører, blir tilbudt en 100 prosent stilling. Det er å ta de unge på alvor – og vise dem at de betyr noe i Helse-Norge.

Største yrkesgrupper i SHSSeksjon helse og sosial er den absolutt største seksjonen i Fagforbundet, med sine 110.730 medlemmer. Disse fordeler seg på 128 ulike yrker, og de største gruppene er:

• Helsefagarbeider, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere 55.548• Assistent helse og sosial 22.650• Miljøterapeut/miljøarbeider 6736

Husk å melde endringer til din lokale tillitsvalgte når du bytter arbeidsplass. SHJ

Det blir mildt sagt en vanskelig oppgave

å rekruttere ungdom til et yrke som arbeidslivet sier nei takk til.


Vi skal kjempe for helsefagarbeideren

Diskriminerende å kreve norskkurs?I Oslo har 40 prosent av de sykehjemsansatte fremmed-språklig bakgrunn. En rapport fra 2010 viste at 31 prosent av dem som deltok i kartleggin-gen i Sykehjemsetaten, hadde ingen, eller en begrenset evne til å føre en samtale på norsk. Oslo kommune satte i gang omfattende norskkurs for sine ansatte. Det falt ikke i god jord hos alle.

– Likestilings- og diskrimine-ringsombudet (LDO) fi kk fl ere klager fra ansatte som opplevde seg krenket fordi det er

stilt språkkrav som de ikke kjenner seg igjen i, sier råd -giver i LDO Åsulv Solstad til NRK. Han mener kommunen ikke har vært fl ink nok til å vurdere norskkunnskapene for fl ere som ble sendt på kurs.

Direktør i Sykehjemsetaten, Helge Jagmann sier til NRK at det ble gjort en ordentlig kartlegging av den enkelte.

– Hvis vi ikke skal ha hand lingsrom til å pålegge at ansatte skal ha et språklig nivå, så er det en betydelig utfordring for oss, sier han. HJ

Lær mer om legemiddelhåndteringE-lærlingsprogrammet om Legemiddelhåndtering er nå kommet i en oppdatert og bedre versjon som skal fungere på alle plattformer. Du kan ta i bruk programmet ved å gå inn på legemiddelhaandtering.no. Programmet er gratis, men du må registrere deg for å bruke det. Tidligere brukere må

registrere seg på nytt for å kunne ta i bruk den nye løsningen. SHJ

Tid for seksjonskonferanserI alle fylker vil seksjonskonferansene gå av stabelen i løpet av mars og april. Seksjonskonferansene arrangeres annet hvert år, og foruten valg av styre i seksjonen, blir det diskusjoner om nye yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordrin-ger innenfor helse- og sosialområdet.

Alle fylker får besøk av representanter fra det nasjonale seksjonsstyret som vil legge fram Fagforbundets prioriterte tiltak i strategiplanen og om særlige satsingsområder i Seksjon helse og sosial. SHJ

fag152hels42.indd 42 11.02.15 12.15

Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• NYHET: Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfi ler fra smartphone eller nettbrett• FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang• Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD

• USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter• Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning

• Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefi nér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI

DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord

Kun:

199,-Kun:

199,-Kun:

299,-Kun:

899,-

BESTSELGER!

3.499,-Veil.: 4.199,-

Kun:

Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 27.10.14 18:25fag152fels43.indd 43 12.02.15 13.22


2015 er friluftslivets år. Det skal barne-hagebarn rundt om i landet få lov til å glede seg over. Barnehagedagen 10. mars skal vies til naturen og frilufts-opplevelser under slagordet «Vi vil ut». Og utetid vil barna få mye av dette året.

Solsida Barnebeite på Gran i Hadeland er en barnehage uten innlagt strøm og vann, der barna nesten alltid er ute, og

der de baker brød i vedfyrt ovn og koker suppe på bålet.

Naturfotografen Pål Hermansen har fulgt barnehagen gjennom fi re årstider. Resultatet er blant annet boka «Ut og lek», der målet er at bildene skal inspirere andre barnehager til å være mer ute og la barna bruke sin egen fantasi til den frie leken.

Liten

ut og lekog sprek,

fag152fels44-49.indd 44 12.02.15 13.27


fotoreportasjenFoto: PÅL HERMANSEN, SAMFOTO Tekst: PER FLAKSTAD

<

fag152fels44-49.indd 45 12.02.15 13.27


fotoreportasjen


fag152fels44-49.indd 46 12.02.15 13.27


<

En god barnehage bør ikke være en treningsleir, men en rugekasse der ungene kan få lov til å være slik de er – et sted de blir sett og hørt og snakket til på et språk de forstår.

Eli Rygg i forordet til «Ut og lek».


fag152fels44-49.indd 47 12.02.15 13.27


fotoreportasjen

Noen ganger når det er vinter og snø, kan vi ake utfor bakken med en gang. Etterpå må vi gå oppover igjen. Da blir vi varme uansett hvor kaldt det er.

Fra «Ut og lek»


fag152fels44-49.indd 48 12.02.15 13.27

Fagbladet 2/2015 < 45Fagbladet 2/2015 < 49

fag152fels44-49.indd 49 12.02.15 13.27


Oslo kommune skal kjøpe parktjenester for 51 millioner kroner i år, men de vet verken om det er billigere eller bedre enn å gjøre tjenestene med egne ansatte.Tekst: OLA TØMMERÅS

F or fi re år siden hev Oslo kommune, bokstavelig talt, all sin grøntfaglige kompetanse på dynga: Park og idrett Oslo KF ble nedlagt. Ansatte ble nektet å legge inn anbud for drift i egenregi. De

tre store kontraktene Frognerparken, Oslo Nord og Oslo sentrum ble lagt ut på anbud med laveste pris som krite-rium for tildeling. 98 grøntfaglige ansatte med spesial-kompetanse på hovedstadens parker, trær og grøntområ-der ble overfl ødige og meldt overtallige. De fl este ble tilbudt nye jobber i renovasjonsetaten.

Nytt anbud i årI år skal Frognerparken, Oslo nord og Oslo sentrum ut på nytt anbud i markedet. Fagbladet har fått budsjettpos-tene for de enkelte skjøtselskontraktene. Til sammen er det budsjettert å kjøpe parktjenester for 51 millioner kro-ner i år. 18 millioner kroner er satt av til fortløpende regningsarbeider – det vil si arbeider som er uteglemt i opprinnelig anbud eller som følger av behov for justerin-ger underveis.

I tillegg til å betale private for å utføre tjenestene, har kommunen fem ansatte som følger opp kontraktene, fem ansatte som kontrollerer utføringen, ni personer som job-ber i en gjenopprettet Ruskenavdeling og 12 i en vedlike-holdsavdeling. 31 ansatte er dermed fortsatt opptatt med parkdrift selv om kommunen kjøper inn tjenestene.

Vet ikke prisenPå spørsmål til Oslo kommunes nåværende byråd om kostnader sammenliknet med drift i egenregi, svarer kom-munaldirektør Eivind Taldberg:

– Vi kjenner ikke til kostnadene ved å utføre disse opp-gavene i egenregi.

Den eneste sammenligningen kommunen har, er en rapport fra Asplan Viak fra 2007 som vurderte parktjenesten i området Oslo sør etter to år med konkurranseutsetting. De konklu-derte med at «tjenestekvaliteten er uendret og tjenesten har blitt dyrere».

Ifølge rapporten hadde kostnadene økt med hele 12 prosent første driftsår, som er godt over generell prisstigning. De fant ingen indikasjoner på økt kvalitet, ifølge rapporten, verken samlet sett eller for enkeltanlegg.

Asplan Viak skriver i rapporten at kommunen verken har oppnådd standardheving eller effektivise-ring med hensyn til kostnader. Friluftsetaten betaler mer for tjenesten i dag, og har i tillegg økte interne kostnader som følge av økning i årsverk knyt-tet til forvaltning, heter det i rapporen.

Holdt tilbake informasjonI dag er Asplan Viak-rapporten offentlig tilgjengelig, men det har den ikke alltid vært.

Daværende hovedtillitsvalgt i Friluftsetaten, Terje Strømsnes, sier de ikke fi kk ut den endelige rapporten med konklusjonene – kun de innledende evalueringene.

– Vi skjønte at det ville bli dyrere med konkurranseut-setting enn å gjøre jobben med egne ansatte, men vi fi kk aldri ut konklusjonene fra rapporten, sier han.

Strømsnes minner om at grunnlaget for å sette tjenester

INGEN OVERSIKT: Tre store kontrakter i Oslo skal ut på nytt anbud. De har ingen sammen-ligning av pris og kvalitet i forhold til drift i egen regi.

FIRE ÅRS PRIVATISERING

Aner ikke om det ble billigere

fag152fels50-51.indd 50 12.02.15 13.29


ut på anbud skal revurderes ved hver nye runde, ifølge vedtaket om konkurranseutsetting

fra 1998 (1-98).– Det blir interessant å se om dette vedtaket blir

respektert når de tre store skjøtselskontraktene settes ut på anbud i år, sier Strømsnes.

– Noe er bedre i egenregi– Vi ansatte er ikke interessert i å rekommunalisere kun for prinsippets skyld, men en del oppgaver er

billigere og bedre i egenregi. Da kan det være fornuftig, påpeker Strøms-

nes, som i dag er leder for Fagfor-bundet Tekniske fagforening i Oslo.

Ansatte og tillitsvalgte har lenge hevdet at konkurranseut-satte parker er dyrere å drifte, mens eventuell kvalitetsøk-ning eller redusert kvalitet har vært omstridt. Debatten om parker og trær i Oslo har vært ladet og til tider fylt med sterke påstander.

Strømsnes avviser at dette kun er fordi de er stengt ute fra å gjø-re jobben mens private overtar.

– Når ansatte reagerer, så er det først og fremst fordi vi alle ønsker

best mulig tjenester for byens befolk-ning, sier han.

Skulle bli bedre og billigereDet politiske målet for å sette parkdrift ut på anbud var «bedre og billigere tjenester».

– Utgangspunktet var å bestille samme standard som kommunen hadde hatt med drift i egenregi. I ettertid har vi ut fra strategiske valg og prisutvikling valgt å gå opp eller ned i standard på ulike oppgaver og områder. Siden parker, friområder og trær ikke er statiske, er det vanskelig å vurdere dagens standard opp mot tidligere standard, sier kommunaldirektør Eivind Tandberg.

Han påpeker at konklusjonene fra Asplan Viak ble gjort etter bare to års drift, og at det i dag er Bymil-jøetaten som har ansvaret for å utarbeide anbudene, etter at Friluftsetaten ble en del av denne.

– Dette har bidratt til å profesjonalisere arbeidet med anbudsutsetting og vil trolig medføre bedre an-bud om driften av parkene, skriver Eivind Tandberg.

colourbox.com

I tillegg kommer: Utarbeidelse av anbud i Bymiljøetaten.5 ansatte til å følge opp kontraktene.5 ansatte til å kontrollere utføring.9 ansatte i Ruskenpatrulje.

12 ansatte i vedlikeholdsgruppe.

I tillegg kommer:

Seks skjøtselskontrakter 28,5 mill.

Fortløpende regningsarbeider 13,2 mill.

Faste kontrakter for trær 4,3 mill.

Fortløpende kontrakter for trær 4,8 mill.

Seks skjøtselskontrakter 28,5 mill.

Fortløpende regningsarbeider 13,2 mill.

DETTE SKAL OSLO BRUKE

Etter at Oslo kommune avviklet egendrift av

parkområder og kjøper inn tjenestene etter

anbud, er følgende på budsjettet for 2015:

fag152fels50-51.indd 51 12.02.15 13.29

ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

[email protected]

facebook.com/lofavor.no

@

Informasjon om LOfavør

Ny medlemsfordel – LOfavør pensjons-kapitalbevis! Vet du hva arbeidsgiverne dine har spart for deg i pensjon og hvordan de har spart? Pensjonskapitalbevis er egentlig bare en pott med penger som er dine. Ved å samle avtalene dine unngår du i tillegg unødvendige årlige gebyrer, samtidig som du får enklere oversikt og bedre kontroll over din fremtidige pensjon.

Medlemsfordelen leveres av SpareBank 1

Medlemsfordel på mobilt bredbåndMobilt bredbånd er en internettløsning du kan ta med deg overalt. Enten det er i bilen, på hytta eller til og med i sekken når du går på fjelltur.Som medlem får du de beste betingelsene på mobil bredbåndsrouter med Alltid abonnement.

Medlemsfordelen leveres av ice.net

■ R90 Mobilt Bredbåndsrouter kr 1,-■ LOfavør Alltid abonnementet, 8GB til kr 259,- per måned■ Gratis frakt■ 15 % rabatt på øvrig utstyr og abonnement*

*Rabatten gjelder ikke ekstra kvotekjøp og abonnementsutvidelser.

Les mer og bestill fordeler på lofavør.no eller i vår app. Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play. Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

RABATT PÅ HOTELLOVERNATTINGUansett om du skal tilbringe vinterferien her hjemme eller om du skal reise bort, er dette en medlemsfordel å merke seg.Du får rabatt på hotellovernatting hos Nordic Choice i Norge, Sverige, Danmark og Baltikum og på Scandic Hotels i hele Europa ■

Ferierabatten ikke alle andre får!Visste du at du får 5 % rabatt på ferien om du bestiller reisen hos oss, også på restplasser og kampanjer?

Bruk LOfavør MasterCard ved feriebestilling og på reise. Det gir deg en ekstra trygghet du ikke ville fått dersom du betaler med vanlig bankkort.

Medlemsfordelen leveres av LOfavør Feriereiser

fag152fels52.indd 48 12.02.15 13.29


A v de 120 innenfor pleie og omsorg som ble oppsagt i Halden kommune i fjor høst, kan

62 av Fagforbundets medlemmer havne i Arbeidsretten.

I tillegg forbereder også andre arbeidstakerorganisasjoner søks- mål for sine medlemmer.

Etter at Fagforbundet Halden og Aremark var ferdig med for-handlingsrunden med kommu-nen, bestemte de seg for å stevne kommunen for 62 usak-lige oppsigelser.

62 forskjellige saker– Vi hadde 78 medlem-mer blant de oppsagte. 13 av dem har godtatt oppsigelsen. Det har blant annet sammen-heng med at de ikke er oppsagt fra hele stillin-gen, men har fått den redusert til vakt annen-hver helg. For disse 13 utgjør dette en stillingsreduksjon på mellom 0,1 og 3 prosent, derfor har de akseptert den. Kommu-nen har trukket oppsigelsen for tre medlemmer, og da sitter vi igjen med 62 oppsagte som det er sendt inn søksmål på, opply-ser hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Halden og Are-mark, Kirsti Rørmyr.

Etter at forhandlingene med kommunen ble sluttført 20.

januar, ble sakene sendt til for-bundet sentralt, og der har juri-disk avdeling utarbeidet og sendt søksmål for hver av oppsigelses-sakene.

Alle ansatte har rett til å stå i stillingene sine inntil rettskraftig dom foreligger.

Forberedt på søksmål– Arbeidsgiver opplever at for-handlingsmøtene er gjennomført på en god og ryddig måte, sa råd-

mann i Halden, Gudrun Haabeth Grindaker, til NRK etter at forhandlin-gene med Fagfor-bundet Halden og Aremark var av-sluttet. Hun var kjent med at Fag-forbundet forbe-redte søksmål, og sa at kommunen var forberedt på å

håndtere de søksmålene som kommer, og ville legge til rette for at den videre saksgangen vil bli gjennomført på en ryddig måte.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

MASSESØKSMÅL: Advokat- assistent Anne Karien Karlsen-

Platt og forbundsadvokat Hans Christian Monsen legger siste hånd på arbeidet før Halden

kommune blir stevnet.

62 oppsigelser til ArbeidsrettenFagforbundet har sendt oppsigelsene av 62 medlemmer i Halden til Arbeidsretten.

Kirsti Rørmyr, hovedtillitsvalgt


fag152fels53.indd 53 12.02.15 13.30


OM EI FRAMTIDDRØMMENOver to millioner polakker har søkt lykken i utlandet de ti siste åra. Landet tappes for arbeidskraft. På en norsk språk-skole i Warszawa drømmer elevene om å jobbe i Norge.Tekst: STIG CHRISTENSEN og SIMEN AKER GRIMSRUD

I et lite klasserom på den norske språkskolen Zoo zanko i utkanten av Warszawa sitter 15 elever i en hestesko. De stotrer fram setninger på norsk. En er utdannet farmasøyt, en annen selger. En

tredje er ambulansearbeider. To er så unge at de ikke er ferdig med ungdomsskolen ennå. Alle drømmer de om ei framtid i Norge.

– Jeg ønsker å reise dit og få bedre lønn, sier ambulansearbeider Stawomir Karpinski.

Han forteller at han må ha to jobber i Polen for å komme opp i en noenlunde anstendig inntekt. Minst ti prosent av arbeids-takerne har to jobber for å klare seg økonomisk. Lønn er likevel ikke den eneste motivasjonen.

– Det er en av grunnene, men jeg vil også oppleve noe annet og kanskje kom-me tilbake til Polen etter hvert, sier han.

Startet språkskole– Jeg hadde ingen planer om å starte en språkskole, sier Zuzanna Szczepanska i en pause mellom kursene på skolen. Det er travle dager og fulle kursklasser.

Hun bodde deler av oppveksten i Norge. Tilbake i Polen fi kk hun mange henvendelser fra folk som ville lære norsk. Pågangen ble så stor at hun i 2006 bestemte seg for å starte en språkskole. Siden har det bare vokst.

– Det blir bare større og større pågang. Nå drømmer jeg om å starte en norsk kafé, sier Szczepanska.

Hun forteller at elevene ved skolen kommer fra de fl este yrker. Mange er godt utdannet. 98 prosent av dem reiser til Norge.

– Det er trist at Polen tappes for fl inke folk, men mange tenker at de kan få et bedre liv i Norge, sier Szczepanska.

Utrygt arbeidsmarkedPolen er den 24. største økonomien i verden, og det går bra i næringslivet. Men det er ikke det samme

som at arbeidstakerne får ta del i oppturen. Polen er blant de lan-dene i Europa med størst forskjel-ler mellom fattig og rik, noe som fører til lav kjøpekraft for fl ertallet, svekket tillit til myndighetene og høy kriminalitet.

Det polske arbeidslivet preges av lav lønn og midlertidige ansettelser. Mange blir tvunget til å starte en-keltmannsforetak og over en fi redel går på midlertidig kontrakt. Det er også få som organiserer seg. Kun rundt 14 prosent er medlemmer i en fagforening. Til sammenlikning er

over halvparten av norske arbeids-takere organisert.

Utdanningsnivået er høyt i Polen, men mange av dem som går ut fra høg-skoler og universiteter, står uten jobb.

UTDANNEDE FORSVINNER: Lucyna Dargiewic, i Syke-pleierforbundet er bekymret for at mange ferdig utdan-nede sykepleiere forsvinner ut av landet.

Foto

: Sim

en A

ker

Grim

srud

OM EI FRAMTIDI NORGE

TIL NORGE: Disse polakkene går på språkskole i Warszawa for å lære norsk.

POLSK ARBEIDSUTVANDRING

>


fag152fels54-56.indd 54 12.02.15 13.31


Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h


fag152fels54-56.indd 55 12.02.15 13.31


Helsearbeidere forsvinnerAt de unge forsvinner så fort de er ferdig utdannet, be-kymrer lederen for Sykepleierforbundet i landet, Lucyna Dargiewicz. Polen taper både kompetanse og penger, mener hun.

– Vi sender ut ferdige produkter, og selv sitter vi bare igjen med regninga. Det er beklagelig, sier Dargiewicz.

Av rundt 300.000 sykepleiere som er utdannet de siste årene, jobber bare to av tre som sykepleiere i Polen.

– Resten jobber enten med noe annet, eller så har de emigrert, sier Dargiewicz.

Tall fra OECD viser at Polen i 2009 hadde 5,2 sykeplei-ere i arbeid per 1000 innbyggere, mens Norge hadde 14,2.

– Vi utdanner for få. Vi har kapasitet til å ta imot fl ere studenter, men lønna er så dårlig at få velger dette yrket, sier hun.

– Mange er ikke klar over kulturforskjelleneIzabela Krepsztul Zaluska er lærer ved den norske språk-skolen. Det er med blandede følelser hun hjelper godt utdannede polakker med å skape ei framtid utenfor hjem-landets grenser.

Selv har hun studert norsk språk og litteratur ved Universitetet i Tromsø. Zaluska ville imidlertid ikke bli i Norge.

– Etter å ha bodd i Norge i noen år, fant jeg ut at jeg ikke ville likt det. Nordmenn er for innesluttet, sier hun og trekker på smilebåndet.

Hun tror mange av polakkene som reiser ut, ikke er klar over kulturforskjellene.

– Det er noe jeg prøver å forberede elevene mine på, sier Zaluska.

Søker lykken i NorgeMen kulturforskjeller ser ikke ut til å dempe unge polak-kers eventyrlyst. En polsk arbeider tjener i gjennomsnitt 7200 kroner i måneden, og kan dermed tjene det mange-dobbelte i et land som Norge. Det frister mange.

– Jeg ønsker å jobbe med psykisk utviklingshemmede, sier sosialpsy-kolog Hanna Manterys, som regner med å være i Norge i minst ett år.

Høyere lønn er en viktig grunn til at hun nå vil reise.

– Pengene betyr selvsagt en del. Her i Polen er det van-skelig for oss akademikere. En venn av meg er også psy-kolog. Han får seg ikke engang en sekretærstilling, fortel-ler hun.

Å fl ytte til Norge er imidlertid et stort skritt å ta.– Min mor gråter. Det er problematisk for meg å reise,

men jeg ønsker å praktisere faget, sier Manterys.

0 km 350 700 1050 km

Longitude West 15O of Greenwich 0O Longitude East 15O of Greenwich30O West 30O East 45OEast 60OEast

45O

60O

45O

60O

ARCTIC CIRCLE

Longitude West 15O of Greenwich 0O Longitude East 15O of Greenwich30O West 30O East 45O East 60O East

ARCTIC CIRCLE

Polsk arbeidsutvandring• Over 2 millioner polakker har reist som arbeids-

innvandrere til vest-europeiske land etter 2004.• Det bor 84.000 polakker i Norge pr. 1. januar 2014.• Polakker var den største gruppen som innvandret

til Norge i 2013. Da kom 9000 polakker til Norge.

Kilde: SSB og Central Statistical Offi ce of Poland

«Vi sender ut ferdige produkter, og selv sitter vi bare igjen med regninga. Det er beklagelig.» LUCINA DARGIEWICZ

POLSK ARBEIDSUTVANDRING

fag152fels54-56.indd 56 12.02.15 13.31


VINNERLYKKEGlad og overrasketJeg ble både glad og overrasket da jeg nylig fi kk brev fra Fagbladet om at jeg hadde vunnet i kryssord sammen med fl ere fl axlodd. Dette er andre gangen jeg vinner, og det er vel mer enn godt gjort med det opplaget Fagbladet har.

Jeg ble ikke millionær, men det holder til kamferdrops i ett år. Arne Jacobsen

UTTALELSEVerv en frisørVi foreslår at alle medlemmer i Fagforbundet får tilsendt en liten brosjyre sammen med Fagbladet, med en sterk oppfordring fra forbundslede-ren om å gjøre en jobb for forbundet.

Brosjyren fi ns allerede. Vi tar den med neste gang vi skal til frisøren, tar en liten prat med vår frisør om organisering og legger igjen brosjyren når vi går.

På denne måten kan vi ganske sikkert nå nesten alle landets frisører. Dersom bare ti prosent av Fagforbundets medlemmer gjør dette, får vi spredt 30.000 brosjyrer blant de lokale frisørene.

Fagforbundet Sør-Trøndelag ber Fagforbundet sentralt om å iverksette en slik aksjon.

Uttalelse fra representantskapet i Fagforbundet Sør-Trøndelag

ORGANISASJONKor blir det av Fagforbundet i Bergen?Det at Brann er ute av elite-serien, bekymrer meg ikke, men det at Fagforbundet i landets nest største by ikke er på alerten, er bekymringsfullt.

Aldri ser vi noe fra styre og stell i Bergen i Fagbladets spalter. Fra andre kanter strømmer det inn bilder og reportasjer fra merketildelinger, men aldri et pip fra Bergen. Som veteran i den politiske og faglige arbeiderbevegelsen, syns jeg dette er svært så ille. Har ikke de lokale fagforeningslederne i Bergen noe å melde?

Jeg har bakgrunn som leder i en kommunal etat i byen. Jeg meldte overgang fra Handel og Kontor dagen etter at jeg startet i kommunal tjeneste 8. mai

1992. Før den tid var jeg ansatt i byens største industribedrift og var fellestillitsmann for de kontoransatte i Akergruppen.

I 32 år var jeg folkevalgt for Arbeiderpartiet i Bergen og Hordaland. Jeg er oppvokst i arbeiderbevegelsen og er æresmedlem i partiet. Jeg er aktiv som debattant i de bergenske mediene – kort sagt: Jeg følger med.

Derfor er jeg ikke så lite opprørt overfor Fagforbundet i Bergens passivitet. Jeg liker det slett ikke.

Bergensavdelingen er passiv på fl ere måter. Vi bor i en by som siden 2003 har blitt styrt av et byråd utgått fra Høyre, KrF og Frp. Disse har kjørt kommu-neøkonomien på «ræva».

Bykassen er blitt nedsyltet i gjeld – pensjonsrestansene er formidable, der gjøres fl er-tallsvedtak i bystyret som ikke er til det gode for byens befolkning. Når det har gått galt, har melodien vært at det var den rødgrønne regjeringens skyld. Anføreren i den melodi-føringen er nåværende næ-

OMSORG

Jeg har jobbet 30 år i pleiesekto-ren, og dette innlegget er et «varsko» i forhold til utviklingen i sektoren, og som skremmer meg noe. Vi pleiere er jo i en arbeidsfase som medmenneske og pleiere til en pasientgruppe som er i sluttfasen av livet. Da har vi et stort ansvar for å gjøre tida så verdifull, meningsfull og smertefri som mulig, dvs. fylle dagene på sykehjemmene som tilfredsstiller de enkelte brukernes både fysiske og psykiske behov.

Så dukker den digitale verden opp for full kraft (nærmest som «Styggen på veggen» som et kjent band synger om). Dette skulle være et verktøy som skulle gjøre arbeidet lettere for pleierne, og dermed mer tid til pasientene. Men dette skjer jo ikke.

Jeg opplever at den digitale verden overtar mer og mer av arbeidsdagen. Er dette etisk riktig overfor en syk pasientgruppe som trenger oss mer og mer i hverdagen? Det snakkes mye om ressursmangel, og jeg skjønner ikke helt den voldsomme rapport-skrivingen både morgen, kveld og nattvakt f.eks. i forhold til en 90 år gammel kropp. Erfaringen tilsier at det ikke skjer den store forandringen i løpet av et døgn i hjemmet

deres. Jeg sier ikke dermed at vi skal slutte å observere – det er fortsatt en viktig oppgave. Dette går heller på tidsperspektivet. Kanskje burde det være forbudt for ansatte å bruke private mobiltelefoner, nettbrett og andre kommunikasjonsmidler på avdelingen. Vi får da frigjort mye tid til pasientene som vi kan bruke til å se hele mennesket i pleien, både psykisk og fysisk.

Tenk så heldige vi er som helsepersonel, som kan jobbe med denne generasjonen, som har denne livserfaringen. La oss få jobbe med det vi kan, slik at de eldre kan få en verdig avslutning på livet. Så overlater vi den digitale verden til børsfolkene.

Kai Fagerbakke, Sandefjord

FORBUD: Det burde kanskje være forbudt for ansatte å bruke private mobiltelefoner og nettbrett i geriatrien, mener Kai Fagerbakke.

FORBUD: Det burde kanskje være forbudt for

Debatt

Foto: Panasonic

Varsko i geriatrien

<


fag152fels57-59.indd 57 12.02.15 13.32


ringsminister Monica Meland. Nå, etter at Høyre og Frp overtok, høres ikke et pip. Men er det ikke slik at rammebetin-gelsene for kommunene vil bli forringet i statsbudsjettet for 2015?

Det er på tide å brette opp ermene og reise stridsøksen. Vi skal ha valg til høsten, og da håper jeg at Fagforbundet i Bergen kommer på banen. Det gjeldet et nytt styre av byen, og det gjelder valg av hvem som skal være våre arbeidergivere.

Velkommen til kamp!Arne Jakobsen

INTERNASJONAL POLITIKKTISA – avtalen som overgår EØSI fjor var alt så mye greiere, vi hadde våre kamper mot EØS-avtalens vikarbyrådirektiv og kamper om allmenngjøring. Vi begynte også å få tak på hele debatten om EØS. LO-kongres-sen i 2013 gjorde sitt vedtak om at arbeidslivet skulle ut av EØS. Det var ett steg i rett retning. Så begynner forkortelsen TISA å dukke opp på blogger og i nyhetsmeldinger fra det interna-sjonale fagforbundet PSI.

Når vi ser på det lille av dokumenter som er offentlig-gjort og den lille andelen papirer som er lekket via Wikileaks, så ser vi noe som er mye verre enn EØS, og det er fortsatt slik at avtaletekster og forslag i all hovedsak er hemmelig. Men det vi finner, er en avtaleforhandling om handel med tjenester, dvs. flere av dem vi ser på som velferdsstaten. Partene i TISA-avtalen utgjør ca. 70 prosent av tjenestepro-duksjonen i verden. Dette betyr at dersom avtalen blir ferdigfor-handlet, vil den få et så stort nedslagsfelt at den vil påvirke alle som ikke er med også. Men

Norge er med, ikke slik vi er i EØS som passive deltakere som kun implementerer direktiver fra Brussel, men som aktive forhandlere.

Men hva er egentlig TISA? Som EØS, handler det om fri flyt av tjenester, men det handler om så mye mer pga. en del klausuler: Stillstand i reguleringer fra avtalens inngåelse. Avtalen kan bare justeres en vei. Negative lister der alt som ikke står, er åpent for privatisering. Til slutt kommer ISDS, en klausul som skal sikre den private investors investerte midler. Det høres kanskje uskyldig ut, men via ISDS har Egypt blitt saksøkt for å øke minstelønna, Australia for å merke sigaretter som helseskadelige og Tyskland for å ville fase ut kull- og kjerne-kraft. Og det er ikke småbeløp de saksøkes for. Disse dom-mene kommer fra egne domsto-ler der forretningsadvokater tolker saksøkers krav om tapt profitt. Den ene dagen forsvarer disse advokatene, den neste dagen dømmer de. Fra uten-riksminister Brende er det hevdet at ISDS ikke er i TISA, men dette skal vi ta med ei stor

klype salt da WTO legger det som premiss at en eller annen form for ISDS må være med i slike avtaler.

En tjeneste er så mye: barnehage, tannlege, søppel-tømming, banktjenester, forsikring, osv. Med TISAs intensjon kan vi si at det er reell fare for at alle tjenestesek-torer der det er private inne i dag, ikke kan gjøres til helt offentlige tilbud senere. Det sørger klausulene for. Det er da naturlig å stille spørsmål om hvilke sektorer det i dag ikke er noen form for private tilby-dere? Svaret er at det er ikke mange andre enn politi og militærvesen.

Hvordan vil da TISA virke inn på Fagforbundets medlem-mer og kampsaker? Spør ansatte i barnehager og sykehjem som privatiseres hva som skjer med lønna og pensjonen deres, så får du et godt svar. Likeså det svært gode kravet om en offentlig tannhel-setjeneste som en del av det offentlige helsetilbudet. Det er allerede ett privat marked, så med TISA går ønsket om offentlig tannhelsetjeneste filleveien.

Allerede nå er organisasjoner som Attac og For Velferdsstaten sammen med Rødt i gang med å finne ut av hva som ligger i avtalen, og heldigvis er en så stor og mektig aktør som Fagforbundet med på laget. Sammen har vi fått fokus på saken gjennom artikler, innlegg og kronikker i aviser og på konferanser i Fagforbundet og LO i Oslo. Vi ser en bevegelse som er i ferd med å dannes, og der håpet for vår velferd og råderett hviler. Det er nettopp i å bygge brede og sterke allianser mellom fagforeninger, frivillige organisasjoner og politiske partier vi har mulighet til å stoppe TISA. Arbeidet er i gang, og nå må alle som bryr seg om vår offentlige velferd på barrikadene. Lørdag 7. februar arrangerte Rødt en nasjonal aksjonsdag mot TISA, og dette var bare en av mange kamper mot avtalen. Sammen er vi sterke, og nå trenger vi virkelig denne styrken.

Stian Bragtvedt, internasjonal leder i Rødt og Anders Evenstuen, faglig leder i Rødt

KOMMUNE- SAMMENSLÅINGAngrep på lokal-demokratietLokaldemokratiet demonteres gjennom regjeringens struktur-tenkning. Ordet reform betyr forandring (omdanning) av de bestående forhold, eller er ment å være, til det bedre. I denne saken kan man undre om ordet reform er brukt forbedrende eller forledende.

Regjeringens distansepolitikk er kvelende for et levende lokaldemokrati. Hva er en robust kommune, og hvordan virker den på menneskene som lever der? Distanse fra makt-sentre gir avmakt, og det er mulig det er det landets

Foto

: Bra

ge A

rons

en

Lørdag 7. februar arrangerte Rødt en nasjonal aksjonsdag mot TISA over hele landet, og dette var bare én av mange kamper mot avtalen.

Debatt


fag152fels57-59.indd 58 12.02.15 13.32


mørkeblå regjering jobber for.Kommunestrukturdebatten går for fullt, og det er et begrenset antall politikere og administra-sjon som involveres nok. Innbyggerne avspises med et opinionsfi rma som ringer et lite utvalg av innbyggere. Det var demokratiet de så seg brydd med å ivareta. Det har sågar vært håndsopprekning på et folkemøte på Tønsberg biblio-tek, så demokratiet blomstrer…

En del politikere mener at det å involvere innbyggerne gjennom folkeavstemning, vil føre til strid og uro i lokalsam-funnet, så det vil de beskytte borgerne imot? Eller er det slik at de vil beskytte seg selv mot innbyggernes mening?

Sekken som nå åpnes, har fl ere katter, for eksempel region-katten. Nytt land skal kappes og denne gangen fylkene. Skal vi ha sju, ti eller femten regioner i landet, spør minister Sanner? Har vi hatt distanse til fylkes-kommunen før, så blir den enda større nå med regionstenkningen.

Bastioner av kommuner og om mulig gigantiske regioner skal fordele oppgaver, og innbyggerne får i beste fall en telefon? Demokratiet sentralise-res, og det vil bety større

avstand til «maktens senter». Mulig regjeringen mener det er bra for folk som ikke vet sitt eget beste, at makta sitter på trygg avstand, og at avgjørelser tas av folk som ikke er berørt eller har lokal kunnskap om det som opptar folk der de lever sine liv.

I England ble gigantkommu-ner etablert under Thatchers regjering, og valgdeltakelsen falt til 30 prosent. Dette er et godt bevis på at avstand svekker interesse og deltakelse. I Danmark ser vi også store endringer. Etter strukturendrin-gene er det ca. 3000 færre lokalpolitikere, mens byråkra-tiet har økt tilsvarende.

Jeg tror ikke våre borgere ønsker seg et slikt Norge. Valgdeltakelsen ved lokalvalg har gjennom tiden variert, og var på det laveste i 2003 ned 59 prosent, men økte til 64,5 i 2011. Fylkestingsvalgene har de siste par tiårene hatt en oppslut-ning under 60 prosent. Mulig dette kan forklares i distanse. Et levende demokrati betinger at folket bestemmer!

Merete Dahl, fylkesleder i Fagforbundet Vestfold

LANGTURNUSHverdagen og lovenFagforbundet går imot bruk av langturnus/nordsjøturnus, og bruker gode, gjennomtenkte argumenter mot dette. Det er ikke vanskelig å være enig i disse argumentene.

Fagforbundet avd. Sveio stiller seg bak Fagforbundet sentralt i denne saken. Langtur-nus kan ha fl ere negative sider for dem som skal gå i turnusen, og det kan oppstå uønskede hendinger og avvik.

Argumentene mot langturnus er bygget på tjenesteyters ve og

vel. Både når det gjelder slitasje og motivasjon, er det tjeneste-ytere det stort sett er snakk om. Og dette er viktig, for personalet skal ha en forutsigbar arbeids-dag og en god turnus. Dette er viktige kampsaker for tillits-valgte i Fagforbundet.

Men så er det sånn at vi av og til støter på mennesker i systemet som trenger mer enn to hender for at hverdagen skal bli trygg og forutsigbar. For mange nye ansikter å forholde seg til i løpet av dagen kan gi økt uro og stor skade. Og arbeidsmiljøet for personalet blir uutholdelig.

Når et menneske i utgangs-punktet har det så vanskelig at det er til fare for seg selv, så gjør vi faktisk vondt verre med å ri paragrafer. Noen brukere har så alvorlig grad av selvskading eller utagering at det kan stå om liv og helse for både bruker og personalet, og utfordringen er blitt så stor at fl ere ikke ønsker å jobbe med den aktuelle brukeren.

Bruker har en vanskelig hverdag, og personalet sliter med motivasjon, noe som gjør at arbeidsmiljøet blir dårligere. Sykefraværet kan på sikt bli forhøyet, og vikarer må inn, noe som selvfølgelig forverrer situasjonen for brukeren, og som igjen vil gå ut over kollega-ene.

Statsminister Erna Solberg trakk fram autisten Helga i sin tale på Høyres landsmøte i 2011. Hun roste Trude Drev-land, som ledet Mildeveien

bofellesskap hvor Helga bor. Under Drevlands ledelse ble det forhandlet fram en langturnus. Helga hadde 35 ansatte å forholde seg til, men etter innføring av langturnus fi kk hun 8. Resultatet ble en bruker med større stabilitet og mindre aggressivitet.

For å kunne gå inn for alternative arbeidstidsordninger, må viktige ting være tydelige:• Sette sammen et godt team

som er enige og samkjørte.• Personell som er så lenge på

jobb at bruker kan føle forutsigbarhet og dermed ro.

• Teamleder har færre ansatte å forholde seg til, og kan dermed gi god informasjon og være sikker på at alle har fått det med seg. Dette er et stort problem der det er mange ansatte i små stillinger.

• Samhandlingen mellom bruker og tjenesteyter får bedre kvalitet når tjenesteyter ikke blir skiftet midt på dagen.Fagforbundet Sveio ønsker at

brukerens behov må komme i fokus, samtidig som vi støtter personalet som ønsker en bedre arbeidssituasjon rundt den aktuelle brukeren. Vi ser det som viktig å inngå gode avtaler, som evalueres kontinuerlig.

Kong Harald har fl ere ganger oppfordret det norske folk til å ta bedre vare på hverandre. Vi anser det som naturlig at han også mente de av oss som ikke klarer hverdagen uten et godt fagteam rundt seg.Hovedtillitsvalgt Elin Bua og tillitsvalgt Linda

Lynn Ytrøy i Fagforbundet avd. Sveio

Foto

: col

ourb

ox

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

ANGREP: Demokratiet sentralise-res ved å slå sammen kommuner. Det betyr større avstand mellom innbyggerne og «maktens senter», mener Merete Dahl.


fag152fels57-59.indd 59 12.02.15 13.32


Samarbeid gir håp

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

HannahWozene KvamKultur- og nærmiljø-leder, artist, skribent og slam-poet.

Beslutningen Ap, SV og Sp tok i 2005 om å gå til valg som et samlet regjeringsalternativ, har preget det politiske livet i alle de tre skandinaviske landene. Samtidig står de rødgrønne ti år senere overfor ulike nye utfordringer i alle tre land.

Etableringen av det rødgrønne regjeringsalternativet og dets vei frem til den første seieren ved stortingsvalget 2005, er blitt en interessant og til dels fortsatt om -stridt del av vår nasjonale politiske historie. Siden fagbevegelsen generelt og Fagforbundet spesielt spilte en viktig rolle, skal jeg refl ektere litt om betydningen denne avgjørelsen har fått.

Det rødgrønne samarbeidet startet som en historisk allianse mellom et Arbeiderparti som i etterkrigstiden aldri hadde sittet i regjering sammen med andre, et Senterparti som aldri hadde sittet i regjering sammen med partier på venstresiden. og et SV som aldri hadde sittet i regjering. Historien om valgseirene i 2005 og 2009, og om valgnederlaget i 2013, er vel kjent for de fl este.

Mindre kjent er det kanskje at det rødgrønne samarbeidet i Norge har fått oppsiktsvekkende stor betyd-ning for det politiske liv i Sverige og Danmark, tross betydelige forskjel-ler mellom det politiske liv i de tre landene.

Sveriges tradisjonelt stabile politiske liv opplevde et svært turbulent år i 2014. Valget sluttet med at Sosialdemokratene og Miljøpartiet dannet ny regjering. Historien fortsatte med at regjerin-gens forslag til statsbudsjett ble nedstemt i Riksdagen, hvoretter statsminister Stefan Löfven prokla-merte nyvalg like før juleferien, men

trakk det tilbake like før nyttår. Regjeringsdannelsen har, kombinert med de etablerte partienes vedva-rende forsøk på å fryse ut de innvandringsfi endtlige Sverigede-mokratene, utløst et samarbeid over blokkgrensen om endringer av spillereglene i den svenske parla-mentarismen. Det gjenstår å se om det var et godt trekk for å stoppe Sverigedemokratenes fremgang, og om det gir en mindretallsregjering handlingsrom nok til at den overlever.

De interne utfordringene i Sverige er uansett åpenbare, etter at Vensterpartiet ble nektet plass i regjeringen selv om de hadde gitt avgjørende bidrag til valgseieren. Også den tidligere svenske stats-ministeren Göran Persson bidro til usikkerhet med sin påstand om at Miljøpartiet har fått for mye

innfl ytelse. Både Löfvens beslutning og Perssons kritikk springer imidlertid ut av at Sverigedemokra-tene er på vippen mellom blokkene i Riksdagen. En rødgrønn regjering har overtatt regjeringsmakten, men de sliter fortsatt både med internt samarbeid og med ekstern oppslut-ning. Hvor godt regjeringen lykkes

med sine politiske løsninger i 2015, kan bli helt avgjørende for om det rødgrønne alternativet har en fremtid i svensk politikk.

Danmarks tradisjonelt langt mindre stabile politiske liv opplevde også et svært turbulent år i 2014. Trepartisamarbeidet mellom Sosialdemokratene, Sosialistisk Folkeparti og Radikale Venstre ble i 2011 født under krevende forhold, idet de tre partiene mislyktes med sitt mål om et fl ertall i Folketinget. Motsatt av situasjonen i Norge og Sverige, ble de rødgrønne samar-beidspartnerne utfordret fra venstre av den mørkerøde Enhetslisten. Danmark fi kk med Helle Thorning-Schmidt sin første kvinnelige statsminister. Men regjeringen hennes fi kk en vaklende start, og intern uenighet både om personer

og politikk kulminerte i januar 2014 dramatisk med at Sosialistisk Folkeparti forlot regjeringen.

Igjen sitter også i Danmark et redusert rødgrønt samarbeid med to partier – og en mindre rød politikk enn hva mange velgere så for seg da de valgte den. Det gjenstår å se hvordan det går både med de to

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Høstens kommune- og fylkestingsvalg blir en svært viktig test på om de rødgrønne fi nner fordelingsnøkkelen for sin felles politikk og sine felles velgere.

fag152fels60-61.indd 60 12.02.15 13.33


gjenværende regjeringspartiene og med den tidligere regjeringspartneren i høstens valg. Enn så lenge synes utsiktene ikke svært gode verken for et gjenvalg i år eller for et videre samarbeid.

Det rødgrønne samarbeidet kom opp i en tid da stadig flere velgere etterspurte styringsdyktige flertallsregjeringer. Ti år senere har de rødgrønne bare levert det i Norge, men likevel altså endret det politiske liv også i Sverige og Danmark. Tross neder laget i 2013 har det rødgrønne regjeringssamarbeidet i Norge gjort betyde-lig suksess i et tiårsperspektiv. Utsiktene til et nytt rødgrønt flertall i 2017 synes etter vel ett år i opposisjon allerede gode – med eller uten støtte fra Miljøpartiet de Grønne.

Utfordringen, som kan bli fatal i 2017, er stadig mer ujevn intern fordeling av velgere. Høstens kommune- og fylkestingsvalg blir en svært viktig test på om de rødgrønne

finner fordelingsnøkkelen for sin felles politikk og sine felles velgere. Skuffende resultater for Sp og/eller SV kan ellers stoppe Aps vei tilbake til makten i mange kommuner og fylkesting i år – og i landet om to år.

Samlet sett har de rødgrønne i Norge det siste året opplevd stor fremgang på menings målingene. Det er hyggelig for oss som håper på nye rødgrønne seire, men gir samtidig grunn til ettertanke. Valget i Norge 2009 og i Sverige 2010 ble, mye på grunn av den pågående finanskrisen, unntak fra en sterk trend til at skandinaviske velgere raskt vender seg mot den til enhver tid sittende regjering. I Einar Gerhardsen storhetstid på 1950-tallet var levestandarden i Norge langt lavere enn i dag. Men de fleste velgerne hadde det alltid litt bedre enn de hadde ved forrige valg – og gjenvalgte derfor regjeringen.

I vår tid kan det se ut som velgernes

forventninger vokser raskere enn økono-mien – og at sittende regjeringer derfor ikke gjenvelges nær sagt uansett hvor god økonomien er blitt. Høyre og FrP kastet seg på denne misnøyebølgen med svært ambisiøse valgløfter i 2013, og fikk svært raskt problemer med å oppfylle forventnin-gen etter valget. Trenden til at det er mye lettere å tilfredsstille velgerne fra opposisjon enn fra posisjon, bidrar til at de rødgrønnes utsikter for kommende valg synes langt bedre i Norge enn i Sverige og Danmark. Det gir grunn til betydelig optimisme for 2015 og 2017, men samtidig grunn til litt ettertanke i et lengre tidsperspektiv.

ALLIANSER: Sosialdemokratene i Skandinavia har de siste år regjert sammen med andre partier. Ap-leder Jonas Gahr Støre har håp om å bli statsministerkollega med svenske Stefan Löfven og danske Helle Thorning-Schmidt etter valget i 2017.

Foto

: Sca

npix

fag152fels60-61.indd 61 12.02.15 13.33


OSS

Fagforbundet avd. 026 Tana inviterte sine medlemmer med 25 års medlemskap i forb undet og 40 år i LO til årsmøtet. Der ble de gjort stor stas på med utdeling av nåler og diplom.

Bakerst fra venstre: Inge Kristian Nilsen, foreningsleder Stig Torheim, Linda Synnøve Pedersen og Anny Ravna.

Midterste rekke fra venstre: Eila Søderstrøm, Eli Søderstrøm, Aina Jessen, Mimmi Tobiassen, Greta Kristoffersen og Åshild Lamøy

Foran fra venstre: Marit Anna Hildonen, Ellen K. Olsen, Ingrid Smuk Rolstad, Aud Varsi. Marie Jelti, Oskar Wilsgård og Else Iversen. Tekst: Stig Torheim

På årsmøtet til Fagforbundet Risør avd. 078 i desem-ber ble det delt ut 25- og 40-årsnåler med diplom til trofaste medlemmer i forbundet og LO.Avdeling 078 består av kommunene Risør, Gjerstad og Vegårshei.

Tekst: Kjell Skarheim

Medaljedryss i DrammenFagforbundet Drammen hedret sine medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og medlem-mer med 40 års medlem-skap i LO i november. Det var en hyggelig kveld med god servering og mange fi ne historier. Vi hadde ti medlemmer som kunne

se tilbake på 40 år i LO og seks medlemmer som har 25 år i forbundet.

Bak fra venstre: 40-års-jubilantene Finn Laug, Grethe Carlsen, Steinar Eek, Ivar Larsen, Berit Nyhagen, Arvid Nilsen, Svein Jokstad, Marit Holen, Torleif Bjørnstad og Kjell

Mangrud.Foran fra venstre:

25-årsjubilantene Tor Egil Karlsen, Berit Jokstad, Svein Haanshus, leder i SST Jan Åge Wessel, leder i SKA Håkon Solberg, Rigmor Thoresen, Arve Bergum og Fredrik Heggelund.

Tekst og foto: Paal Lauritzen

Fagforbundet Smaalenene avd. 129 inviterte 25- og 40-årsjubilanter til å motta nål og diplom for trofast medlemskap. Tilstelningen fant sted i Spydeberg kommunestyresal. Det eldste medlemmet var 92 år og mottok nål for 40 års medlemskap i LO. Hun var både overbe-geistret og takknemlig. Sissel Kvambe sørget for sang og gitarspill.Tekst: Bjørg Iversen

Foto

: Tom

Har

dy, S

ágat

Hedersgjesteri Smaalenene

Jubilanter i Risør

Stor stas i TanaFra venstre: Olav apland (25), anne Karin Christensen (25), Yngve

Hansen (40), ingrid soursa (25), astrid Moe (25), elsa lill Karlsen (25) og bjørg Fianbakken (25).

Foto

: Per

Dag

fi nn

Wol

den

fag152fels62-63.indd 62 12.02.15 13.34


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Klepp gjorde stas på 40- og 25-årsjubilanter på årsmøtet. Det var 15 medlemmer som har vært

i forbundet i 25 år, men bare tre hadde anledning til å møte.

Tekst og foto: Randi Haaland Vikane

Fagforbundet Harstad hadde 32 medlemmer med 25 års med-lemskap i forbundet og ytterligere

15 medlemmer med hele 40 års sammenhengende medlemskap i LO. I den forbindelse inviterte vi jubileumsmedlemmene til Rica Hotell i begynnelsen av desember til et hyggelig samvær og utdeling av nål, diplom og et solidaritetsbevis til Fagforbundets SOS-barneby.

Tekst og foto: Rolv H: Sareussen

40-årsjubilanter: Fra venstre: julius Olav andreassen, Per Myr-land, arne Olsen (sittende), eilif O. jensen, tore jenssen, Olaug schjelderup og foreningsleder bjørnar ertsås-Olsen.

25-årsjubilanter: Fra venstre: Magne Hansen, Grethe Fagerås, turid tollefsen, Heidi eli johnsen, Gerd jensen og Mary iversen. bakerst i midten foreningsleder bjørnar ertsås-Olsen.

25-årsjubilanter: Fra venstre synnøve ulriksen, Wenche støldal, turid Hansen og foreningsleder benedicte Møller.

25-årsjubilanter: Fra venstre synnøve ulriksen, Wenche støldal,

turid Hansen og foreningsleder benedicte Møller.

På årsmøtet i Fagforbundet Fortum og Østfold Energi var det tre medlemmer med 40 års medlemskap i LO som ble gjort stas på. På bildet er Lisbeth Synnøve Johansen, Odd Kristiansen og Anne-Karin Holøs sammen med fagforeningens leder Anni Hartvigsen. Einar Antonsen var ikke til stede.

Tekst: Oddbjørg Strømme

Heder for lang og tro tjeneste

Jubilantfeiringi Klepp Utmerkelser

i Harstad

fag152fels62-63.indd 63 12.02.15 13.34

64< Fagbladet 2/2015

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 18. mars!Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NavN

adreSSe

POStNr./Sted

Når MOttOk du bLadet?

Vinnere av kryssord nr. 11

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Inger P. Fossland 6523 Frei

Magna Jakobsen 3577 Hovet

May Pedersen 2010 Strømmen

S S P SF R E M H E V E S T ÅA V L E I R I N G I SN V G V S I M L ET Æ R E I J Ø LA Å T T J O R I SS Y D T Ø N E V N E

N Y V A S K E T I V E R A P G IR I V E T I G G E R T ? ER E D S T R U E G E A R

S K R A L K O S T E L I G N U HP E T T E R S P E N E L I R EI R E Y V A G A E D E RK R Ø Y K V A R S L E R N E R

S K J E V T A L E Ø V I D E R EE D U E D R O P P E S O

Knipe Måtte

Rekk- verk Skrem-

me

Stykke Halloi

Orke Stykke

Abon- nent

Ensidig

Skjær

Løpe

Forvis-ning

Gave

Ut- vendig

Buskas Bildel Man

Gutte navn

Utløp Ordre

Hunn- dyr

Svær

Arve- stoff

Tullet Ut- mattet

Plass- sere

Lyde

Ekte

Sti

Instru-ment

Eiend. pron.

Vekt fork.

Mester-skap

Hast

Lever

Drikk

Nynorskpron.

Bringe Mester-skap

Malta

Ny- bygger

Klase Kile

Male

Kunst- ner

Suksess

Usøm- melig

Strid Borti- mot

Utsyn

Smuss

Likeså Flakke

Omtanke Finger

Assi- stere

Fot Bit

Fengsel

Stats bedrift

Fly- selskap

Likevel

Kjøtt- stykke

Renne

Retning

Lege fork.

Laste

Asen

Titte- skap

Tone Tall

Mat- emne

Nasj. bilm.

1000

Tonn

Hermod© 49612-2014

KRYSSORD

fag152fels64.indd 64 12.02.15 13.34


ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel Hjelme [email protected] Telefon 23 06 44 48

Nina Monsen [email protected] Telefon 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 23 06 44 43

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 23 06 44 50

Vegard Velle [email protected] Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lars-Kristian Berg [email protected] Telefon 930 03 338

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Kjenner du navnene på mange rytmegitarister og defensive midtbanespillere?

Ikke det, nei. Du er sannsyn-ligvis ikke alene.

Men vi snakker om de viktige menneskene som holder bandet og fotballaget gående – holder grooven i gang mens vokalisten og frontfigu-ren flørter med publikum fra sin posisjon lengst framme på scenekanten.

Den defensive midtbanespil-leren løper og sliter, ødelegger for motstanderne og gjør samtidig medspillerne sine gode. Det er derfor spissene

kan bøtte inn mål – fordi den defensive midtbanespilleren har gjort grovjobben.

Vokalisten er kjendis. Spissene får bestemannspremi-ene. Bak står rytmegitaristene og de defensive midtbanespil-lerne og applauderer. De er fornøyd. For når folk rundt dem glitrer, betyr det at de har gjort jobben sin.

De glitrer uten å synes!Kanskje de skulle ha vært

mer opptatt av selvutvikling – blitt mer offensive og selvbevis-ste, og forlangt større opp-merksomhet. Se på meg!

Eller kanskje det er vi andre

som burde være mindre opptatt av oss selv. Kanskje burde vi også være mer opptatt av å gjøre andre gode i stedet for alltid å skulle glitre selv.

Det fins forresten én rytmegi-tarist som de fleste kjenner. Da en Rolling Stones-kjenner fikk spørsmål om bandet hadde vært like bra med en annen vokalist enn Mick Jagger, nølte han lenge før han tvilte seg fram til et «neppe».

Så fikk han samme spørsmål om gitarist Keith Richards.

Da kom svaret øyeblikkelig og kontant: «Nei!»

Per Flakstad

De som glitrer uten å synes

nyberg


fag152fels65.indd 61 12.02.15 13.35


Raymond Smith er ulastelige antrukket i sort. I øyeblikket henger det lange håret rolig ned. Bare når han bøyer seg etter gitaren, avslører bevegelsen at håret er perfekt for energiske hopp og vill headban-ging på heavy metal-scena.

– På scena er jeg overhodet ikke sjenert, men på fest er jeg nok en som er litt stille, sier Raymond. Til tross for at han vet han møter motbør blant kompiser. Men det er kanskje fordi hobbyene hans er så utad-vendte. Vennene ser ham for seg når han gir alt i svarte sceneshow sammen med bandet Forbidden Forrest. Metal-show der Ray-

mond elsker å underholde både publikums ører og øyne.

I tillegg lager han radioprogram om heavy-musikk. Det har han gjort hver uke i 24 år.

Lidenskapen startet med KISS i femårs-alderen. Ungene i Hokksund var enten KISS eller ABBA-fan. Raymond digga KISS. Så mye og uhemma at han og kompisen på barneskolen hadde oppvisn-inger. Sortsminka guttunger som showa og spilte luftgitar til KISS på kassettspilleren, var garantert suksess. Etter det har han verken greid å legge bort metalmusikk eller fryden over å underholde publikum. Fellesskapet i svømmeklubben ble byttet ut med fellesskapet i metalmiljøet.

– Denne gitaren har vært på scener og opplevd mer av verden enn meg. Den har fulgt bandene Satyricon, Emperor og Borknagar i årevis, sier han stolt, mens han slenger på håret og smiler litt sjenert, med milde øyne.

Mange år som lydtekniker og arbeid med unge på rockeverksted førte ham over i stillingen som teknisk konsulent på Drammen bibliotek. Der har han ansvar for 100 datamaskiner og lyd- og lysanlegg. Og stortrives i bøkenes verden.

– Jeg er heldig som har en arbeidsplass som er fleksibel med hensyn til spille-jobbene mine.

Og hjemme er samboeren raus. Hun er ungdomsforelskelsen som han møtte igjen i voksen alder.

– Perfekt på alle måter, sier Raymond.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

16-åringen byttet ut svømmehetta med gitar. Bare én gang er håret klippet kort siden den gang, og det kjentes heeelt feil.

Tung lidenskapTung lidenskapTung lidenskapRaymond Smith

Alder: 41 årFamilie: Samboer «som er perfekt på alle

måter», sønn (4) og jente (5).Jobb: Teknisk konsulent ved Drammen bibliotek.

Hobby: Spiller i heavy metal-band og lager radioprogram.

fag152fels66.indd 62 12.02.15 13.35


fag152hels67.indd 63 11.02.15 13.32

64 <Fagbladet 2/2015

Fagforbundet har over

340.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Dykker ned i lokalhistorien

– Jobben gir meg et unikt innblikk i byens historie. Hit

kommer folk som vil ha innsyn i gamle fødselsattester og

vitnemål, forteller Anne Gunn Lothe Eriksen (44), arkivleder ved

byarkivet i Haugesund. – Men dette er bare en liten

brøkdel av jobben, for det meste sitter jeg ved en dataskjerm,

smiler Lothe Eriksen, en av ca. 1600 medlemmer i Fag

forbundet som jobber med arkiv.

Foto

: Gre

the

Nyg

aard

En avoss

fag152hels68.indd 64 11.02.15 13.31

Fagbladet 2015 02 - HEL

Documents

Transcript of Fagbladet 2015 02 - HEL