Fagbladet 2009 02 - HEL

Forsidefoto:

ErikM.S

undt

<S

EK

SJ

ON

HE

LS

EO

GS

OS

IAL

Skadeslutt 8Kvinneyrker må med 16

Alle fikk heiltid 38Langs livets landevei 48

>

PENSJONS-KAMP

SIDE 14

Nr. 2 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

hel_01:Fagbladet 26-02-09 12:39 Side 1

2 < Fagbladet 2/2009

8 TEMA: Skadeslutt14 Tjenestepensjon: Best for hvem?16 Kvinneyrker skal med18 Sykehusreformen på LO-kongressen20 PORTRETTET: Folkets hjelper23 Trenger aktive pensjonister

27–46 HELSE OG SOSIAL47 Tøffe tider for norske tamiler48 FOTOREPORTASJEN: Langs livets landevei54 Fotspor i sanden60 Lær om fagrørslas historie

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt44 FOKUS: Uten tid til kontakt og omsorg46 Seksjonslederen57 Debatt62 Oss66 Kryssord67 Tegneserie og Petit70 JOBBLIV:Med over alt

48 >

DagenshøydepunktLogrende Lissie påser atmatfar får tredd støttestrømpaforskriftsmessig på. I foto-reportasjen har vi ligget på hjulmed hjemmetjenesten i Hobølkommune.

Friske hjelpereDe arbeider systematisk med kvalitet og forebygging.

Alle ansatte er involvert. Resultatet er godt arbeidsmiljø

og redusert sjukefravær, mener (f.v.) Tove Bech, Turid

Kornbakk og Heidi Kristoffersen i hjemmetjenesten

i Sortland.

Foto: Karin E. Svendsen

Foto:AnitaArntzen

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9251

KONSTITUERTANSVARLIG REDAKTØRÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømVegard Velle

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

INNHOLD >

34 >


En ny lov om yrkesskadeerstatning er på trappene.Men regjeringas forslag opprettholder gamle skjevheter.I dag er ni av ti som får yrkesskadeerstatning, menn.Ifølge det nye forslaget skal flere skader nå gi rett tilerstatning, men fortsatt favoriseres skader i tradisjonellemannsyrker.Det er over 50 år siden sist yrkessykdomslista ble

skikkelig vurdert. Den gamle loven bygger på mennsskade- og sykdomshistorie – tilpasset menn i industrien.Men både innholdet i jobbene og hvem som er yrkes-aktive, har forandret seg mye siden da.Regjeringa vil ikke inkludere rygg-

og nakkeskader, skader som først ogfremst rammer kvinner, i den nyeloven. Derimot foreslår de å inkluderemuskel- og skjelettsykdommer i kne,skulder, arm og håndledd. Dette erfortsatt først og fremst en sikring avmenn.I dag går 88 prosent av all yrkes-

skadeerstatning til menn. Men det erslett ikke et bevis på at det bare ermenn som blir skadet på jobb. Bareén av fem ansatte i omsorgsyrkermakter å stå i jobben til de blirpensjonister. Resten blir uføretrygdet.Mange forløfter seg og blir skadet for livet. Hittil har

loven fungert slik at den favoriserer menn. Ett eksempeler en rørlegger som ble skadet da han løftet et rør somvar lengre enn han trodde. Et annet er en kokk som bleskadet da han skulle løfte et brett med egg som satt fasti kjøleskapet.Hvorfor skal det være annerledes å bli skadet etter

tunge løft i helsevesenet? Ifølge staten er svaret at nårman har valgt å jobbe som hjelpepleier, er man i enrisikojobb der man må regne med skader.Kvinner i helse- og omsorgssektoren må ofte ta til

takke med deltidsarbeid og en lønn det er vanskelig åforsørge seg på. Hvis de i tillegg blir skadet på jobb,blir det ekstra vanskelig å klare seg på bare 66 prosentav lønna som dagens uføretrygd utgjør.Og ja, det vil koste samfunnet å inkludere rygg- og

nakkeskader som yrkesskade. Men det svir mye mer fordem som blir rammet. Regjeringa kan ikke fortsette åskyve denne regninga over på kvinnene.Det er ikke akseptabelt at kvinner nok en gang må ta

til takke med mindre enn menn. Vi vil ikke ha et a- ogb-lag i yrkeslivet.

Fagbladet 2/2009 < 3

Kvinner skal ikketa regninga

Når ansattemøtes med voldSlag, spark og lugging tilhører jobbhverdagen for mange.

Men må det være slik? I Bergen kommune er ansattskadene

mer enn halvert på to år.

Foto:Jun

eWitzøe

Foto:E

ivindSenn

eset

LEDER

20 >

Generalsekretær-grossisten«Motbydelig politisk korrekt» er PetterEides karakteristikk av seg selv. Andregir ham æren for at Folkehjelpa nå harokkupert sentrum på det norskebistandskartet.

8 >

KONTROLLERTOPPLAG1. HALVÅR 2008: 308.117

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no

Send tips [email protected]

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

ÅSLAUG RYGG

KONSTITUERT REDAKTØR

TEMA

fel_03:Fagbladet 26-02-09 14:30 Side 3

NYTT


De som har offentlig tjeneste-pensjon har mye å miste, menerforfatteren Magnus Marsdal.Han har gitt ut en bok meddenne tittelen og håper på åkunne være med på å sette dags-orden for diskusjonen.

I fjor ga Magnus Marsdal og forla-get Manifest ut boka «AFP på 1-2-3». I år er tittelen «Mye å miste».Marsdal illustrer poenget gjennomtre personer, Anne Bråten som errenholder og hockeymamma fraLillehammer, lærer Ellen Hooger-werf fra Oslo og verkstedarbeiderGeir Foss fra jernbaneverkstedet iOslo.

Taper myeDagens ordning i offentlig sektorgir full opptjening med 30 årstjenestetid. Det er en av reglenesom kan forsvinne i vårens tariff-oppgjør.

Marsdal har skrevet boka påoppfordring fra aksjonen «ForsvarOffentlig Pensjon», en aksjon blantfagforeninger i Oslo og Akershus ioffentlig sektor. De har også garan-tert for utgivelsen.– Men jeg har stått helt fritt til å

skrive hva jeg vil, sier Marsdal.– Hva er bokas konklusjon?– Konklusjonen er at mange har

mye å miste.– I de regneeksemplene vi har

vist, er det noen som taper 100.000kroner i året. Renholder og hockey-mammaen fra Lillehammer taper78.000 kroner i året i pensjon, ogdet er ut fra et allerede lavtutgangspunkt, sier Marsdal.

Tre personerForutsetningene som er lagt tilgrunn, er de samme prinsippenesom er brukt i den nye folketryg-den. I eksemplene velger de trepersonene å gå av med pensjonnår de fyller 62 år. Det er kunn-skapssenteret Defacto som står forutregningene. Men også saksbe-handlere i de berørte fagforbun-dene har kontrollregnet på attallene i boka er korrekte.

Tekst: TORGNY HASÅS, LO-Aktuelt

< SNILT KONFLIKTÅR

I fjor ble det registrert i alt åttegodkjente tariffrettslige konflik-ter. Konfliktene omfattet totalt1272 personer og utgjorde 6393arbeidsdager. Fagforbundetskonflikt for å få en tariffavtalemed Sentrum Røntgen utgjorde675 arbeidsdager. I 2006utgjorde konflikter 95.163arbeidsdager, og i 2004 var antal-let 73.616 dager. 2008 var derforet snilt konfliktår, skriver LO påsin hjemmeside.

< FORHATTREGEL FJERNET

Arbeidsløse dansker slipper åsøke fire jobber i uka for å doku-mentere at de står til rådighet forarbeidsmarkedet. Regjeringenfjernet med umiddelbar virkningden forhatte ordningen i februar.Da var det ett år siden den bleinnført.

< RESSURSSTERKEBRUKER OFTERE BUSS

Mange tror det bare er de somikke har råd til bil som tarbussen. Riktignok påvirker sosialbakgrunn og kulturell kapitalbussbruken, men ikke slikmange av oss tror. En ny analysemed bakgrunn i data fra TNSGallup avslører at det er de medmest kulturressurser som brukerbussen oftest. Analysen ergjennomført på vegne av bussel-skapet Nettbuss.

< FRYKTER PLEIEPÅ SPAREBLUSS

Fagforbundet i Tana mener finn-markskommunen har planlagten uforsvarlig lav bemanning påen ny skjermet enhet i tilknytningtil sykeavdelingen ved Tana bru.Det er spesielt bemanningspla-nen Fagforbundet protesterermot. Kommunen har tenkt åspare ved å kutte i antall stil-linger. Delvis skal dette skje vedsamkjøring med sykeavdelingen,skriver Finnmarken.

Mange har mye å miste

LO og NHOmøtes i marsNulloppgjør er uaktuelt når LOsetter seg til forhandlingsbordetmed Næringslivets Hovedorganisa-sjon (NHO) 20. mars.Nye tall fra Teknisk beregnings-

utvalg viser at lederlønningene ifinanssektoren har økt med 28prosent samtidig som lavlønte iprivat sektor henger etter.LOs representantskap har ved-

tatt hovedlinjene for vårens tariff-oppgjør. Hovedkravene er en gene-rell bedring av kjøpekraften, like-lønnsprofil på sentralt og lokaltavtalte tillegg, garantiordninger,heving av overenskomsteneslønnssatser og særskilte tillegg tillavlønte.LO-leder Roar Flåthen er for-

handlingsleder, og Fagforbundetsleder Jan Davidsen er også med iforhandlingsdelegasjonen. MoS

Økte rentekrav fra storbankerkoster kommunene milliardbe-løp. Konsekvensene er mindre tilvelferdstilbud, mener Fagfor-bundsleder Jan Davidsen

Kommunene får ekstrautgifter påinntil en milliard kroner på grunnav økte rentekrav fra DnB Nor,Nordea og staten, melder nrk.no.Gjennom Eksportfinans eier

staten og de to storbankeneKommunekreditt som igjen lånerut penger til kommunene. Eksport-finans har økonomiske problemerog melker nå Kommunekreditt forpenger. Regningen betaler kommu-nene med høyere rente på lån.– Konsekvensen av det er helt

åpenbart et kutt i tjenestetilbudettil innbyggerne. Det går ut overvelferden, sier Davidsen.

Nylig ble Jan Davidsen og restenav representantskapet kastet ut avKommunekreditt av DnB Nor ogNordea, som erstattet dem medsine egne folk for å tvinge gjennomrenteøkning på de om lag 60 milli-ardene som kommunene har i lån iKommunekreditt.Kommunekreditt er nå til salgs.

Etter det NRK erfarer, pågår detforhandlinger med KommunalLandspensjonskasse, KLP, om etmulig kjøp. Jan Davidsen menerregjeringen må sørge for atKommunekreditt i framtida blir helteller delvis eid av staten. Hanmener staten uansett må sørge forat en framtidig utgave av Kommu-nekreditt får tilgang til kapital pårimelige betingelser som gjør detmulig å gi lån til kommunene tilgunstige rentevilkår. MoS

Melker kommunene

NY BOK: Offentlig tjenestepensjon ertema for Magnus Marsdals siste bok.

fel_04-05:Fagbladet 26-02-09 14:35 Side 4

NYTT


Arbeidsutvalget i Fagforbundet harbevilget inntil 200.000 kroner forå utrede det faktiske og juridiskegrunnlaget for en anmeldelse.I saksdokumentene viser

arbeidsutvalget til forbundsstyretsuttalelse i januar, der Israels terror-bombing rundt årsskiftet blefordømt i svært skarpe ordelag. Iforbindelse med uttalelsen vedtokogså forbundsstyret å støtte NorskFolkehjelps arbeid i Gaza med500.000 kroner.

Stilles til ansvarI flere europeiske land har folke-rettsjurister og andre engasjerte

mennesker tatt initiativ til at deansvarlige for krigsforbrytelsene iGaza blir stilt til ansvar i en inter-nasjonal domstol.Også den israelske avisen

Haaretz har på lederplass krevd enoffentlig israelsk gransking avpåstandene om krigsforbrytelser.– Overgrepene mot sivilbefolk-

ningen i Gaza må bedømmes somkrigsforbrytelser etter folkeretten,slik den kommer til uttrykk iGenevekonvensjonen fra 1949, sierGeir Høin.Høyesterettsadvokaten under-

streker samtidig at kritikken motIsraels brudd på folkeretten ikke er

det samme som å støtte Hamassine politiske mål og virkemidler.

Systematiske bruddHøin mener at Israel systematiskhar brutt Genevekonvensjonen vedikke å sørge for fritt leide for lege-midler og sanitærmateriell for åbehandle sårede og for å sikre syke-husdrift.I tillegg inneholder Geneve-

konvensjonen en plikt om å sørgefor at en okkupert befolkning harlegemidler og mat. Også hermener forbundsadvokat Geir Høinat Israel unnlater å følge folkeret-tens bestemmelser.Allerede 6. januar anklaget Norsk

Folkehjelp Israel for krigsforbry-telser i Gaza. Flere humanitæreorganisasjoner, blant andre Røde

Kors og Amnesty International,mener Norge bør ta initiativ til eninternasjonal gransking av omIsrael er ansvarlig for brudd påfolkeretten og menneskerettig-hetene i Gaza.

Tekst: PER FLAKSTAD

Sju kommuner kan få tvangs-mulkt. Likestillingsarbeidet fårstryk.

Likestillings- og diskriminerings-ombudet (LDO) har i år kontrol-lert 64 kommuner. En tredel harikke fått godkjent sin lovpålagterapportering.Verstingene er de sju kommu-

nene som ikke er godkjent forandre år på rad. Det vil si atkommunenes rapport og tiltak erfor dårlig tross tilbud om vei-leding fra LDO gjennom året.Kommunene som blir meldt tilLikestillings- og diskriminerings-nemnda er Ringsaker, Porsgrunn,Austevoll, Lærdal, Surnadal,Bjugn og Flekkefjord.

Nokså tristOmkring en tredel av kommu-nene har fått godkjent sinlovpålagte rapporte-ring. Den siste trede-len har fått godkjentunder tvil.LDO viser til at få

kommuner arbeidersystematisk mot ufrivilligdeltid. I Vegårshei kommunearbeider 83 prosent av kvinnenedeltid. Skedsmo har den lavesteprosenten, der arbeider 40prosent av kvinnene deltid.– Det er synd at så få jobber

systematisk med problemet, fordet gir resultater, sier likestil-lingsombud Beate Gangås.

Mål foreldrefraværOmbudet peker også på andremåleinstrumenter for likestilling,som foreldrefravær.– Vi anbefaler kommunene å

lage tiltak slik at det blir enjevnere fordeling av foreldrefra-vær. Vi vet at det teller i forhold

til lønn, karriere og pensjon.LDO har også sett på perso-

nalpolitikken i forhold til seniorer.I Sandefjord tar de 20 prosentmannlige ansatte 54 prosent avseniortiltakene.– Da er det nokså tydelig at

seniortiltakene tilgodeser mennsbehov, påpeker Gangås.

Tekst: TITTI BRUN

BRUDD PÅ FOLKERETTEN: Ødeleg-gelsene i Gaza er store. Fagforbundethar bevilget penger til en utredning omansvarlige i Israel kan stilles for rettenog dømmes for krigsforbrytelser.

Støtter utredningom krigsforbrytelser

Illustrasjonsfoto:Scanpix

Illustrasjon:VidarEriksen

Verst i likestilling

Tre norske høyesterettsadvokater skal utrede om personer i Israel kananmeldes for krigsforbrytelser i forbindelse med angrepene mot sivilei Gaza. En av dem er Fagforbundets egen advokat, Geir Høin.


NYTT

< JOBBER 48 TIMER

Ambulansearbeidere i Buskerudjobber 48 timer i strekk ihelgene. Jeg har hørt om kollegersom har vært nede i kun firetimer søvn på 48 timer. Da er duvirkelig sliten når du går av vaktmandag morgen, sier AtleHolberg Frey, foretakstillitsvalgtfor Fagforbundet ved SykehusetBuskerud til Drammens Tidende.

< INGEN VAKTER ETTERKRITISK OPPSLAG

En fast vikar innen helse- ogomsorgsetaten får ikke lengervakter i kommunen etter at hunlot seg avbilde med kollegaer iFarsunds Avis med kritikk motomorganiseringen. Kvinnenønsker ikke å snakke med avisen,men den har fått bekreftethendelsen fra annet hold.

< VETO MOTTJENESTEDIREKTIV

Det er viktig å støtte mindretalleti regjeringa og en rekke store LO-forbund og LO-avdelingers kravom veto mot EUs tjenestedirek-tiv. Dette vil tjene kampen motprivatisering, sosial dumping ogøkonomisk kriminalitet, skriverNei til EU på sin hjemmeside.

< GA PENGER TILAKSJONSKOMITÉ

Fagforbundet Narvik sykehus ga islutten av februar 5000 kroner tilaksjonskomiteen for sykehuset.Pengene er en takk for det arbei-det som aksjonskomiteen hargjort for at sykehuset skal beståmed et troverdig sykehustilbudav god kvalitet og med entilfredsstillende akuttfunksjon.

< STORE UNDERSKUDD

Foreløpige regnskapstall viser etunderskudd på 20,7 milliarderkroner i kommuneforvaltningeni 2008, en økning på 8,6 mil-liarder i forhold til 2007. Sterkvekst i konsum og investeringerer hovedårsakene til det økteunderskuddet, ifølge SSB.


Det er tøffe tilstander for de Nav-ansatte bekrefter ny rapport. Defleste har fått nye arbeidsopp-gaver, men bare en av ti syns dehar fått nok opplæring til å gjørejobben. Likevel mener mange atreformarbeidet er på rett vei.

Arbeidsforskningsinstituttets (AFI)rapport «Utvikling og utfordringer inye Nav-kontor» er basert på enspørreundersøkelse blant ansattebåde i Navs pilotkontor og på Nav-kontor som ble etablert høsten2007.

Bedre etter hvertMidt i alle begredelige historier fraNav, fins det lyspunkter, sier forsk-ningsleder Tone Alm Andreassen iAFI som er ansvarlig for under-søkelsen:– Det store bildet er at det går

bedre på kontor som har vært ivirksomhet i to år enn på de somhar hatt kortere tid på seg.Etter to år har kontorene funnet

fram til bedre løsninger, og har

færre restanser enn nyere kontor.Samtidig er ikke dette en entydigpositiv eller negativ utvikling.

Lite opplæringBare et fåtall av de Nav-ansatte harde samme arbeidsoppgavene i dagsom før reformen ble iverksatt.Bare sju prosent av de ansatte pånye Nav-kontor svarte at de i storgrad har fått tilstrekkelig opplæring

for jobben. Tilsvarende tall forpilotkontorene var 13 prosent.Omtrent halvparten opplever imid-lertid at de i noen grad har fåtttilstrekkelig opplæring.Ni av ti Nav-ansatte syns de har

fått økt arbeidsbelastning, ogmange opplever at reformarbeidethar gått på helsa løs.Oppsummert er det likevel mye

som tyder på at de ansatte syns deter verdt strevet: Fire av fem Nav-medarbeidere har tro på at refor-men på sikt vil gi brukerne et bedretilbud.

Økte ressurserFagforbundet mener det er for tid-lig å konkludere med at reformener mislykket, og oppfordrer politi-kerne til å støtte tiltak som gir øktbemanning og bedre opplæring.Det vil gjøre det mulig å takle om-fanget av oppgaver og økt pågang.Innsatsteamene og mer enn 300stillinger/årsverk i tiltakspakka er etskritt på veien.

Tekst: SIDSEL HJELME

Nav-ansatte baskermed reformen

Forskningsleder Tone Alm Andreassener ansvarlig for AFI-undersøkelsen.

Tide-sjåførene får lange vakter ogmister opparbeidede rettigheter iny skiftordning.

I februar startet Tide Buss i Hor-daland sin nye skiftordning somskal gjøre selskapet konkurranse-dyktig når bussrutene i bergens-området skal ut på anbud i løpet avåret.– De nye ordningene er en til-

pasning til den konkurransen somkommer, og de innebærer både atsjåførene får lengre dager og at demister opparbeidede rettigheter,sier Bjørn Furnes som er leder i

Bergen Sporveisforening og lederfor Fagforbundets Seksjon sam-ferdsel og teknisk i Hordaland.Han er bekymret over utvik-

lingen, og mener at det ikke akku-rat fremmer trafikksikkerheten atbussjåførene kan få vakter opp motni timer med pause ned mot etkvarter.– Da sier det seg selv at spesielt

de som har kjørt mange timer i tettbytrafikk, er både mentalt og fysiskutslitt, sier han til Fagbladet.I tillegg til å miste betalt mat-

pause og få lengre vakter, har sjå-førene også fått dårligere lønns-

betingelser. Blant annet er 25-års-tillegget på tre kroner timen fjernet.Fylkeskommunen har holdt på

med å legge om busstilbudet ogkonkurranseutsette rutene i noetid. I Austevoll vant Tide, mensConcordia vant bussrutene iSunnhordland. I Hardanger/Vossfikk Tide kontrakten, mens Con-cordia ble foretrukket i Nordhord-land.I løpet av året skal flere områder

i og rundt Bergen konkurranse-utsettes, og det er denne konkur-ransen Tide kutter utgifter for åkunne vinne. PF

Tide-sjåfører mister rettigheter

Foto:AFI


JANS HJØRNE

Over hele landet finner vi kommuner som sliter med økono-mien. Mange varsler oppsigelser. I næringslivet er mangearbeidstakere enda mer utrygge for jobben sin. Bare i løpet avjanuar måned kan mellom 10.000 og 15.000 flere ha blittarbeidsløse.For Fagforbundets medlemmer hjelper det å vite at de tillits-

valgte står på for at de skal ha trygge jobber. Før regjeringenskrisepakke kom på bordet i slutten av januar,satte vi søkelyset på behovet for å få midlertidigansatte over i faste stillinger. Vi forventer at detsnart kommer midler til å iverksette arbeids-markedstiltak. Arbeidet med faste stil-linger må settes i gang umiddelbart,

blant annet for å forhindre at kommu-nene skal sende vikarer ut i arbeidsløs-het, for så å ta dem inn igjen på tiltak.Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidsta-

kere som hovedregel skal være fast ansatt.Har de vært midlertidig ansatt i fire år ellermer, har arbeidstakeren krav på fast anset-telse. Denne bestemmelsen var fjernet iBondevik-regjeringens arbeidsmiljølov,men ble heldigvis tatt inn igjen da derødgrønne overtok makten i 2005. I en situ-asjon som vi har i dag med finanskrise ogstigende arbeidsløshet, ser vi hvor viktig deter at arbeidstakernes rettigheter holdes ihevd. Fast ansettelse gir trygghet og forut-sigbarhet.Min oppfordring er at medlemmer som

kjenner uro for å miste jobben, skal takontakt med sin lokale tillitsvalgtefor å få hjelp. Tillitsvalgt skal kart-legge hvilke rettigheter du har, ogsjekke om de er i overensstemmelsemed reglene. Deretter kan det fram-settes krav overfor arbeidsgiver. Fagfor-bundet er opptatt av at alle som jobber ufrivillig deltid, skaltilbys hel stilling eller høyere, ønsket stillingsstørrelse. Dette erogså forhold du skal snakke med din lokale tillitsvalgte om.Våre medlemmer lever av jobben sin. Fagforbundets løfte er

at vi skal gjøre vårt aller beste for at du skal ha trygghet forarbeid, lønn og pensjon.

Trygghet forarbeid og lønn

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Fast ansettelse gir trygghetog forutsigbarhet.


Søppel-konfliktener løstI slutten av februar ble partene iTrondheim Renholdsverk enigeom en avtale som gjør slutt påkonflikten mellom ledelsen og deansatte.

Avtalen innebærer at samtligerenovatører får et årlig tillegg på66.000 kroner som skal utbetalessammen med ordinær lønn. Tilleg-get skal også justeres med sammetilleggsprosent som i det sentralelønnsoppgjøret hvert år.Både ansatte og tillitsvalgte er

fornøyd med at det gamle tolønns-systemet nå er historie.– Vi har fått gjennom våre krav,

og er godt fornøyd, sier leder forFagforbundet RenholdsverketsArbeiderforening, Roar Fjeldsæter,til NRK Trøndelag.Også direktør Ole Petter Krabbe-

rød er fornøyd med at konflikten erover: – Dette er midt mellom hvabegge parter krevde, og innenforde budsjettrammene vi har, sierhan til Adresseavisen.

Bakgrunnen for konflikten var atselskapet fikk et tolønnssystem daRenholdsverket fikk tilbake kontrak-ten på renovasjon i TrondheimVest. Selskapet fikk også med segansatte fra det private firmaet somhadde hatt kontrakten, og de haddedårligere lønn enn de ansatte iRenholdsverket.De ansatte har kjempet for å bli

kvitt tolønnssystemet, og det bleogså fjernet, men på en slik måteat eldre ansatte måtte gå betydeligned i lønn for at yngre kollegerskulle gå opp. Det var dette deansatte protesterte på. PF

KLP har fått konsesjon fra Kreditt-tilsynet for å etablere bankvirk-somhet.

Kommunal Landspensjonskasse(KLP) er kommunenes eget selskapsom leverer forsikrings- og finans-tjenester til kommuner, helsefore-tak og bedrifter i offentlig sektor.KLP har lang erfaring i å låne utpenger til kundenes ansatte, menønsker nå at flere skal få lånepenger til de samme betingelsene.– KLP Bank vil være en enkel

bank med fokus på boliglån oginnskudd. Det gir grunnlag for

effektiv drift og lave kostnader somvi mener at våre kunder vil nytegodt av, sier konsernsjef i KLPSverre Thornes i en pressemelding.KLP har i dag utlån på ca. ni

milliarder kroner med pantesikker-het i bolig. Ifølge pressemeldingenfra selskapet vil etableringen avegen bank være et sentralt elementi satsingen på å videreutvikleprodukter og tjenester til person-markedet.Bankvirksomheten skal være

operativt fra annet halvår i år.PF

ENIGHET: Det er ikke lenger to lønns-systemer for de ansatte ved TrondheimRenholdsverk.

KLP med egen bank

Illustrasjonsfoto:colourbox.com



TEMA SKADET PÅ JOBB

VOLD I ARBEIDSLIVET• Seks prosent av norskearbeidstakere er utsatt for voldeller trusler på jobb.• Ansatte i helse- og sosialsekto-ren er spesielt utsatt for voldfra brukere.• 12 prosent av de ansatte ihelsevesenet opplever voldeller trusler om vold.• 17 prosent av de ansatte i sosi-alsektoren opplever vold ellertrusler.• Ansatte i barnevernet og i boli-ger for utviklingshemmede erblant de yrkesgruppene som erspesielt utsatt for vold ijobben.Kilder: Levekårsundersøkelsen 2006(SSB), HMS-tilstanden i Norge 2007

(Fafo-rapport 2008–20).

NY TILLIT: Erlend (t.h.)skadet seg selv over 1000ganger på en måned. Oftegikk det også ut oververnepleier Randi Hestvik(t.v.). Nå er utviklingensnudd, til glede for bådeErlend og de ansatte.



SKADET PÅ JOBB TEMA

Skadetallene raser. De ansatte i bofel-

lesskapet har fått en tryggere arbeids-

dag, og «Erlend» har fått et bedre liv.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: EIVIND SENNESET

Erlend skyver tegningen av en gutt som spiser tilside. Det er tid for frokost, men han vil ikke ha mat.Erlend har fem tegn for å formidle sine ønsker og

behov. Ja, nei, tørst, sulten – og snop.I tillegg har han et velutviklet kroppsspråk og to

bokser fulle av piktogrammer på kjøkkenbenken.Her er enkle strektegninger for hverdagens nød-vendigheter; for dusj, tannpuss og barbering. Menher er også piktogrammer for det som krydrer livet;tur, dans, svømming – og besøk av mor.Dette er hjelpemidlene Erlend bruker når han

sammen med vernepleier Randi Hestvik skalbestemme hvordan han vil bruke tiden sin.Slik har det ikke alltid vært. Vi skrur tiden på

Fantoftåsen i Bergen to år tilbake.

Farlig yrke− Det er som å være fanget i en klo, sier Randi Hest-vik. Hun snakker om opplevelsen når en voksenmann tar tak i håret ditt og drar av full kraft.Som vernepleier i et bofellesskap for utviklings-

hemmede har Randi et av landets farligste yrker. Slag,spark, lugging og kloring er hverdagen for mange avde ansatte i bofellesskapene.Arbeidsmiljøavdelingen i Bergen kommune fikk i

2006 melding om 5800 skader på ansatte i åtte av

SKADESLUTT

-

<


kommunens bofellesskap for utviklingshemmede. Fantoft-åsen er ett av disse.− Alle var enige om at vi måtte gjøre noe. Ansatte i bo-

fellesskapene sto for hele 70 prosent av alle skademel-dinger i Bergen kommune, sier Ørjan Hinna, enhetslederfor Kompetanseenhet Sør og ansvarlig for sju av de åttebofellesskapene.

1000 slagOgså i bofellesskapet på Fantoftåsen smeller det altfor ofte i2006. Dette året forårsaker Erlend alene 360 skademel-dinger. Men aller mest lar han det gå ut over seg selv. Medflat hånd slår den velvoksne mannen seg selv med full kraftmot tinningene. Eller han hopper og lander med stive knærpå hardt underlag.At det gjør vondt, er det ingen som er i tvil om. Likevel

skjer det. Igjen og igjen. Bare i løpet av januar måned i2007 rapporterer de ansatte rundt Erlend om 1129 tilfellerav selvskading.Atferden får konsekvenser. Det er klare regler for hvor i

leiligheten Erlend kan oppholde seg til enhver tid. Vil hanikke spise frokost, blir det ingen tur. Er han urolig, blir detingen svømming på torsdag. Tilværelsen er rammet inn

av regler og tilhørende konsekvenser for å bryte dem.Men konsekvensene har ingen effekt på Erlends atferd.

Han fortsetter å lugge og ta klestak på de ansatte, og talletpå selvskadinger holder seg skyhøyt. Mange av de ansatteføler seg maktesløse og trekker seg unna.Høsten 2007 sier fire av de fem i teamet rundt Erlend

opp stillingene sine.

Ny tillitVernepleierne Randi Hestvik og Erik Nilsen begynnerbegge i ny jobb på Fantoftåsen denne høsten.− Tidligere hadde jeg jobbet med fysisk funksjonshem-

mede, og der var det helt innlysende at brukeren skullebestemme hverdagen. Det var naturlig å ta dette med inni min nye jobb, sier Erik som i dag er nestleder på Fantoft-åsen bofellesskap.Eriks grunnholdning er den samme som hos de andre

i det nye teamet: Erlends kompliserte trippeldiagnose blirunderordnet. Nå er det mennesket som står i fokus.− Vi ønsket å bli kjent med personen Erlend. Vi ville bort

fra den atferdsterapeutiske tilnærmingen og gi ham størrespillerom, sier Randi Hestvik. Hun fortsetter:− Dette hadde en tydelig innvirkning på hele Erlends


«Tidligere brukte han atferden for å få viljen sin. Nå er kommunikasjonen og samspillet med

personalet bedre, og Erlends ønsker blir imøtekommet. At han blir respektert for sine valg,

har postiive ringvirkninger.» Vernepleier RANDI HESTVIK.

TILDEKKET: Nårhan er våken, harErlend (til h.) alltidto ansatte sammenmed seg. Her Kris-tian James Macaulyog Randi Hestvik.Lue eller buf redu-serer antall skaderpå ansatte.


væremåte. Tidligere brukte han atferden for å få viljen sin.Nå er kommunikasjonen og samspillet med personaletbedre, og Erlends ønsker blir imøtekommet. At han blerespektert for sine valg, har positive ringvirkinger, fortellerRandi som i dag er Erlends primærkontakt påFantoftåsen.Økt selvbestemmelse slo også umiddelbart ut på stati-

stikken: Etter et halvt år var Erlends selvskading mer ennhalvert, og han gikk mye sjeldnere til angrep på de ansatte.Og den gode utviklingen fortsatte. I dag er skadene på deansatte redusert med to tredeler, og Erlends selvskading eri perioder nede i null.

Ivareta de ansatteParallelt med omlegging av arbeidet rundt Erlend skjeddedet også store ting i Bergen kommune.De alarmerende skadetallene ble lagt inn i en database

der det også ble registrert hvilke brukere og ansatte som varberørt av skaden. Dermed var analyseverktøyet man trengtefor å sette inn målrettede tiltak på plass.− Ser vi at en ansatt har mange skademeldinger, vet vi

at vedkommende trenger å bli ivaretatt, fastslår enhetslederØrjan Hinna. Databasen og bedre registrering ga også

mulighet for å sette inn tiltak mot de mest alvorligeskadene.Bergen kommune vedtok også et overordnet styrings-

dokument for tjenester til utviklingshemmede. Her erprinsippet om selvbestemmelse nedfelt som et av hoved-målene.Et verktøy for å sette tiltakene ut i livet ble «MHUA –

Metodisk håndtering av utagerende atferd». Metodikken erforankret i styringsdokument og virksomhetsplan og trek-ker linjene derifra ut til den enkelte bruker. Hver beboerhar nå sin egen MHUA-plan med detaljerte regler ogteknikker for hvordan ulike situasjoner og signalatferdskal takles og løses.

Halvert antall skaderResultatene uteble ikke. På to år har de ni bofellesskapenei Bergens sone sør mer enn halvert antall skader på deansatte.At det også har vært konfliktfylt å legge om arbeids-

metodene, legger ikke enhetsleder Ørjan Hinna skjul på.Flere ansatte har sluttet fordi de er uenige i den fagligetilnærmingen som nå er den rådende.− Vi har hatt mange diskusjoner, men det er brukerens,

SKADET PÅ JOBB TEMA


<

MHUA• MHUA – Metodisk håndtering av utagerende atferd.• Arbeidsverktøy for ansatte i bofellesskap for utviklingshemmede i Bergen.• Alle brukere skal vurderes for egen MHUA-plan når det vurderes eller er utarbeidetvedtak på tvang og utfordrende atferd. Planen inneholder regler og teknikker for hvor-dan ulike situasjoner og signalatferd skal takles og løses.• Alle ansatte får systematisk opplæring i MHUA.• Vektlegger selvbestemmelse for bruker.• Reduserer utfordrende og voldelig atferd fra brukerne.• Reduserer bruk av tvang.• Fra 2006 til 2008 er antall skader på de ansatte mer enn halvert.

BILLEDVERDEN: Piktogrammene hjelper Erlend å uttrykke seg, og økt selvbestemmelse har gjortat han oftere tar initiativ. Nå vil Erlend på tur, og går selv ut i gangen for å kle på seg.



TEMA SKADET PÅ JOBB

og ikke de ansattes, behov som skal bestemme retningenog hvordan vi skal jobbe.− Det er ikke nødvendigvis negativt at ansatte slutter. Om

noen er uenige i den retningen vi vil gå, er det en ærlig sakom de velger å gjøre noe annet, sier Hinna. Han er ikkebekymret for at kompetansen skal forsvinne:− Vi har som mål at 90 prosent av de ansatte skal være

fagfolk med terapeutisk utdanning eller fagbrev. Jo flinkerevi er faglig, jo større grad av selvbestemmelse kan vi få tilhos brukeren.

Ut på turI leiligheten på Fantoftåsen har Erlend hentet fram pikto-grammet for tur. Da blir det som Erlend vil. Og i stedet forfrokost hjemme, blir det matpakke i sekken.Erlends uro gir seg ofte når han får større rom rundt seg.

Enten ved at han får gå ut, eller at de ansatte trekker segtilbake til kjøkkenet så han får stua for seg selv. Dette erogså beskrevet som tiltak mot uro i Erlends MHUA-plan.− Så langt det er mulig, lar vi ham selv bestemme hva

han vil gjøre og når han vil gjøre det, forteller vernepleie-ren.Økt selvbestemmelse har ikke bare redusert uro, frustra-

sjoner og skademeldinger, men også resultert i at Erlend ermer selvhjulpen og ofte selv tar initiativ til aktiviteter. Førvar det personalet som bestemte dagsplanen. Nå henterofte Erlend selv piktogrammene på kjøkkenbenken.

Med lua påSkadeloggen for Erlend viste at en stor del av ansattskadenevar lugging og kraftige klestak. Enkle forholdsregler, som atde ansatte alltid går med lue eller buf (strømpe som trekkesover håret), gjør at det nå nesten er slutt på luggingen.Svært ofte avverges skader fordi de ansatte er årvåkne for

signalatferd i forkant.− Det kan være lyder, bevegelser eller at han klyper seg i

armen – små ting som sier at «jeg er ikke helt til pass». Daer det vår oppgave å legge til rette slik at han kommervidere uten at det oppstår problemer.− Ofte er dette små justeringer som går av seg selv, men

i tillegg har MHUA-planen et sett løsninger vi kan prøve ut,forteller Randi Hestvik.At de med fokus på selvbestemmelse og bruk av MHUA

er på rett vei, er hun ikke i tvil om:− Statistikken taler for seg selv. Vi som jobber her har

færre skader – og Erlend har fått et bedre liv. Det er detviktigste, avslutter Randi Hestvik.

NY UNDERSØKELSEFafo jobber i disse dager med en undersøkelse av vold blantansatte i barnevern og tjenester for utviklingshemmede.Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra LO. Fagforbun-det, FO og LO stat er representert i prosjektgruppa.Undersøkelsen publiseres våren 2009.

AKTIVITET MOTURO: Sammenmed vernepleierRoger Alfredsen

(t.v.) og omsorgs-arbeider Dennis

Beuster (t.h.)legger Erlend

ut på tur.


dette og mange flere tilbud fi nner du på lofavor.no 815 32 600

Reiseforsikring

Bilforsikring

Folkeferie

Ulykkesforsikring

KredittkortTelefoni

Muligheter overaltSom en av LO´s 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram.Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordandu kan spare penger på alt fra hotell til telefoni.

Hotell

LOfavør Profil 230x135 Fagbladet indd 1LOfavør_Profil_230x135_Fagbladet.indd 1 18-02-09 12:49:1718 02 09 12 49 17

FOR EN BEDRE HVERDAG!

Foot Care AS Postboks 75,1471 Lørenskog

E-mail: [email protected]: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 www.footcare.no

Vår prisVår pris

895,-895,-*

Bildet viser en gjennomskåret WEB-såle. Sålen er patentert og har 2 års støtdempingsgaranti.

Vår prisVår pris

995,-995,-*

Grete Waitz-innersåle for maksimal støtdemping

Texon bindsåle for stabilitet

2 Waitz-hælputer gir dynamisk støtte for fotbuen, og assistererrullebevegelsen.

Avstivning for å opprettholde sålens rullende egenskap

GRETE WAITZ SÅLEN I ALLE MODELLER

Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

Art 211Rød eller

hvit str.36-42Sort str.36-46

Art 311Beige eller sort

Str.36-45

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

itill

egg

Tilll

atos

sin

ntil

3uk

ers

leve

rings

tid



Det er et stort ansvar når forhandling-ene om 310.000 medlemmers velferd ialderdommen starter i midten av mars.

– Vi kan ikke godta en løsning derbortimot halvparten av våre medlem-mer kommer dårligere ut. Det betyr atgjerdet ikke må være for høyt for desom ikke orker å jobbe lenger enn til62 år. Og at de som har slitt mange år itunge omsorgsyrker må få en samletpensjon som det går an å leve av, sierforbundsleder Jan Davidsen.

UravstemningÅrets mellomoppgjør kan bli uvanligspennende, og kan i verste fall føre tilstorstreik. Forslaget som forhandlesfram i løpet av april skal til uravstem-

ning. Svarer medlemmene nei, kan detbli storstreik.

– Den nye offentlige tjenestepensjo-nen skal være tilpasset den nye folke-trygden og gi uttelling for dem som kanjobbe lenger, men vi må også sikrefordelingsprofilen. Før var folketrygdenen inntektssikring for alle, nå gir denmeget god uttelling for de som kan stålenger i jobb. Fagforbundet må ogsåsikre dem som av ulike årsaker ikke kanjobbe mer og lenger, sier Davidsen. Hangår inn i forhandlingene med det mål åfå en tjenestepensjon som han kan ogvil anbefale sine medlemmer å godta.

Likevel kan streiken bli en realitetdersom Fagforbundets leder ikke får engod nok erstatning for den gamle

Det er vedtatt at AFP-ordningen legges ometter mønster i privat sektor. I privat sektor erAFP-tillegget satt til 19.200 kroner årlig. AFPskal heretter være et livsvarig påslag påalderspensjonen for å sikre at flere arbeids-takere skal kunne gå av ved 62 år selv om deikke har jobbet lenge nok til å få garanti-pensjonen/minstepensjon.

SæraldersgrenserOmkring 30 prosent av offentlig ansatte harsæraldersgrenser, dvs. rett til å gå av medfull pensjon (66 prosent av lønna) tidli-gere enn andre. Det gjelder blant annetrenholdere, hjelpepleiere og brann-folk. Disse avtalene skal detforhandles om når modellen forpensjonen er klar etter tariff-oppgjøret.

Best for hvem?Tjenestepensjon:

Den nye AFP-ordningen

Fagforbundet ruster seg til kamp for den offentlige

tjenestepensjonen. Det er ikke lett å vite hva som er best

– og hvem man skal ta mest hensyn til.Tekst: TITTI BRUN Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN

FORHANDLER:Jan Davidsen vilikke ofre tjeneste-pensjon.



offentlige tjenestepensjonen. Densom enkelt sagt gir 66 prosent av slutt-lønna etter 30 års opptjening.

Samtidig gir den best uttelling formidlere og høyere lønte. Det forster-kes av den nye folketrygdens prinsippom å stimulere til å jobbe lenger.

SæraldersgrenserHittil er det AFP og uførepensjonensom har sikret lavlønte og deltidsan-satte. I tillegg har særaldersgrensenegitt store grupper som renholdere,hjelpepleiere og brannfolk en godtidligpensjon. Men verken særalders-grensene eller folketrygdens regler foruførepensjon er ferdig behandlet.Dermed er det fremdeles mangeballer i lufta.

Garantipensjon/minstepensjonFolketrygden legger opp til en minstegarantipensjon på ca. 2 G (140.512kroner). Problemet er at for å få rett til åfratre ved fylte 62 år med folketrygdpen-sjon og AFP, må man ha hatt jevninntekt i 40 år på omlag 230.000 kroner.Det er svært mange arbeidstakere ikommunal sektor som ikke fyller dettevilkåret.

Framtidas jokereEn av jokerne i det nye systemet erkvinnenes deltaking i framtidas yrkes-liv. Departementets prognoser viser atkvinner og menn vil ha nesten likemange opptjeningsår allerede i 2030.Spørsmålet er om inntektsgapetmellom kvinner og menn også vil blimindre.

– Det er svært usikkert om dettegjelder alle grupper. Tjenestepensjo-nen skal ikke bli dårligere for sliternesom ikke makter å jobbe fullt oglenger. Fagforbundets jobb er å sikredem som av ulike årsaker ikke kandet, påpeker Davidsen.

Modifisert bruttomodellDen ene er en modifisert utgave av dagens bruttomodell.Den sikrer alle som har offentlig tjenestepensjon en bestemtprosent av sluttlønna, og den samordnes med folketrygdens

utbetalinger.Modellen gir en ganske forutsigbar pensjon for de

ansatte, men kostnadene for arbeidsgiver er vanskelig åforutsi.Hovedproblemet er å justere den nye bruttomodellen slik

at det lønner seg å jobbe mer og lenger.Det er et paradoks at folketrygden sikrer lavlønte, mens

bruttomodellen best sikrer høytlønte.Ordningen må også ha et sikkerhetsnett for store grupper

kvinner og lavlønte, som tradisjonelt ikke har nok opptje-ningstid og har jobbet deltid.

PåslagsmodellenDenne modellen betyr at tjenestepensjonen flyter oppåfolketrygden, på toppen av AFP. Da sparer du og arbeids-giver en viss prosent av lønna hele livet. Summen forde-les på antall beregnede leveår i din aldersgruppe oglegges på toppen av din oppsparte folkepensjon.

Utgiftene er lette å beregne for arbeidsgiver. Det erogså enkelt å beregne din egen pensjon, men baredersom livet går som planlagt og at du får minimum 40

års opptjening.Modellen gir ingen sikring av en bestemt prosent av lønna.

To hovedmodellerTo modeller for en ny offentlig tjenestepensjon diskuteres nå i oppløpet til tariffopp-gjøret; en modifisert bruttopensjonsmodell og en påslagsmodell.Rammene for ny folkepensjon og ny AFP er lagt. Tjenestepensjonen kommer oppå

disse. Den nye folketrygden faller kraftig dersom du ønsker å ta ut pensjon før du fyller67 år og øker tilsvarende kraftig dersom du jobber mer og står lenger i jobb.


I løpet av våren legger regjeringenfram et lovforslag til en ny arbeids-skadeordning. Forslaget er livsviktigfor tusenvis av Fagforbundetsmedlemmer. Fagforbundet støtterforslaget bare under forutsetning av atbelastningslidelser tas med.

– Vi kan ikke godta dagens systema-tiske forskjellsbehandling av kvinnerog menn som blir skadet i yrkeslivet,sier Jan Davidsen.

Så langt har regjeringens forslagbare omfattet plutselig løfteskade,men fortsatt ikke belastningslidelser.Det kan Fagforbundet ikke akseptere.

Forbundet krever også at psykiskeskader etter mobbing, vold og truslerskal vurderes.

Hittil har erstatningen kommet delsfra folketrygden og dels fra forsik-ringsselskap. Nå foreslår regjeringen åsamle regelverket i ett løp.

Skammelig urettferdigDet er en kostbar og vrien nøtt regje-ringen tar fatt i – både juridisk, økono-misk og i forhold til likestilling.Dagens ordninger er i årevis kritisertfordi de dekker arbeidsskader i typiskemannsyrker, mens skader i typiskekvinneyrker avskrives som normalarbeidsbelastning.

En asfaltarbeider får erstatning forbelastningslidelser etter langvarigbruk av vibrerende maskiner. Men enhelsearbeider får ikke erstatning etterår med løft.

I fjor ble belastningslidelser i skul-der, arm og kne tatt med. Det ertypiske skader i mannsyrker. Mensbelastingslidelser i rygg og nakke,som er typisk i kvinneyrker, fortsattble utelatt.

– Nå satser vi på at Stortinget fjer-ner denne forskjellsbehandlingen, sierDavidsen.

Høringsfristen er 12. mars.


Kvinneyrkerskal med

Fagforbundet går med på endringer i yrkesskadeloven,

men bare dersom også typiske kvinneskader dekkes.Tekst: TITTI BRUN

NY LOV: – Belastningslidelser er en yrkes-skade, sier Jan Davidsen.

Foto:M

onicaSchanche



88 prosent av alle yrkesskadeerstat-ninger går til menn. Men dette anseslikevel ikke som et prinsippspørsmålfor Høyesterett. Den har avvist åbehandle hjelpepleier Dagny Gjøsesyrkesskadesak.

Fagforbundet anket saken til Høyesterettsom en prinsipiell sak på vegne av allekvinnene som blir alvorlig skadet på jobb,men likevel ikke får yrkesskadeerstatning.Høyesterett har avslått å behandle saken.– Dette er uforståelig og svært beklage-

lig, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.Hjelpepleier Dagny Gjøse ble livsvarig

ufør i løpet av noen helt bestemte minut-ter etter et fatalt løft av en ekstremt tungpasient. Likevel har hun fått avslag påyrkesskadeerstatning i alle rettsinstanser.En mager trøst er at lagmannsretten vardelt med to mot en stemmer.

Fagbladet fikk mange henven-delser fra leserne etter at vi skrevom Gjøses sak.– Folk reagerer voldsomt på

denne uretten, sier forbunds-advokat Rønning-Aaby.

Risikabelt for menn– normalt for kvinnerSenest i november gaHøyesterett en mannmedhold i at skaden etter et50 kilos løft som gikk galt, girrett til erstatning. Retten la tilgrunn at skulderskaden er et utslag av enrisikofylt arbeidssituasjon.– Det er umulig å forstå at Gjøses løft

av en halvt lammet pasient på 120 kilo påtampen av en ekstremt stresset nattevakt,ikke regnes som en risikofylt arbeids-situasjon. Det er et slag i ansiktet på alle

kvinnene som sitter skadet igjen nårHøyesterett ikke vil ta deres situasjonopp til en prinsipiell diskusjon, sierRønning-Aaby.

Omsorgsarbeider «Helene» er lam.Hun er en av mange som er blittskadet for livstid i arbeidstiden. Ingenvet hvor mange. De fleste får likevelikke erstatning fordi staten mener atskadene er en normal del av arbeids-livet.

Et sted på Vestlandet sitter Helene i rulle-stol, lammet fra livet og ned og medstore nervesmerter. Livet hennes foran-dret seg brått en dag i november 2006.Helene jobbet i hjemmetjenesten.Denne morgenen var brukeren veldig

utilpass og utagerende. Etter hvert fikkHelene ham ut av senga og inn på toalet-tet. Mens hun rer sengen, må hun vri segfor å følge med på brukeren på toalettet itilfelle han får et epileptisk anfall. Plutse-lig kjenner hun noen enorme smerter breseg fra mage over til rygg.

Hun får tilkalt hjelp til brukeren og tilseg selv. Fra da av blir alt bare verre. Påveien i ambulansen blir hun nummen, ogved ankomsten til sykehuset er hun lam ibegge beina.

Rask behandling er avgjørende for åminske risikoen for alvorlige følgeskader.Hennes prolaps ble enda mer alvorligfordi hun ble tvunget til å gå bort tilambulansebåren. I tillegg måtte hunsendes til Trondheim for å få nevrokirur-gisk ekspertise.Siden operasjonen har Helene sittet

lammet, og i tillegg har hun nervesmertersom blir verre og verre.– Jeg har vært opptatt med å takle min

nye livssituasjon, og å lære meg å sitte irullestolen uten å ta overbalanse og falleut, forteller Helene. Helene trodde somså mange; at dersom hun skadet seg i enaktiv arbeidsoppgave på jobb, så ville hundekkes av yrkesskadeforsikringen. MenNav har avslått hennes krav om erstat-ning.Nå har Fagforbundet bedt om at saken

behandles på nytt.



TEMA YRKESSKADE

YRKESSKADE TEMA

Hjelpepleier Dagny Gjøse er livsvarig ufør etter en løfte-ulykke på jobb. Men hun får ingen yrkesskadeerstat-ning. Staten mener det er en skade hun må regne medfordi hun jobber i helsevesenet. Nå tar Fagforbundetsaken til Høyesterett.

Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND

G jøse ble skadet i løpet avnoen helt bestemte minut-ter i september 2005,mens hun løftet en pasi-ent. Nav har avslått søkna-den om yrkesskadeerstatning. Nåprøves saken for retten. Jeg følger med

i Gulating lagmannsrett i Stavanger –som skal avgjøre Dagnys framtid.

88 prosent går til mennKvinner i omsorgsyrker får sjeldenyrkesskadeerstatning. Selv om allstatistikk viser at så mange som åtteav ti i omsorgsyrker blir uføretrygdet.Bare to av ti makter å stå i jobben tilde blir pensjonister.Normalt arbeidspress, mener staten.Faktisk går 88 prosent av all yrkes-

skadeerstatning til menn.En rørlegger som forløfter seg fikkerstatning fordi han ble overrasketover at rørene var lengre enn hanregnet med. Asfaltarbeideren fårerstatning når musklene er ødelagtetter bruk av vibrerende maskiner.Hjelpende håndTilbake til septembernatten 2005.Inne på Rovikheimen sykehjem iSandnes kommune går Dagny natte-

vakt – alene med 19 pasienter. De allerfleste er demente.Dette kan hjelpepleier Dagny. Hun

har jobbet i 25 år, uten en skade. Hunelsker jobben sin. Hun har mangevakre minner.

Til tider er jobben tøff; når hun eralene med døende. Når hun må bein-

fly hele vakta for å trøste og stelle sinedemente pasienter. Pasienter som erdin og min mor, far, tante eller venn.Morgenstellet er slitsomt, men det

pleier å gå greit. For de hjelper hver-andre på tvers av avdelingene.

Rødt’ lysMen denne vakta er uvanlig. De gamleringer i ett, ringer fordi de trenger noeeller noen. Både på de andre avdeling-ene og på Dagnys. Samtidig.

Ekstra ille er fru X. Hun vil stadig utav senga hele natta igjennom – hunhar glemt at hun ikke lenger er i stand

til å stå. Kommer hun seg ut av senga,så faller hun om. Men det skjønnerhun ikke – for hun husker det ikke.Dagny bekymrer seg for at fru X igjen

skal brekke beina. For å sikre henne,har Dagny festet snora i pyjamasenhennes. Og fordi fru X er ekstremt

«Jeg så påansiktet hennes

at detgikk galt».ETT ØYEBLIKK ER NOK

<

ODDNY OSBERG

ALVOR: Advokat Anne-GreteRønning-Aaby slåss mot urett-ferdigheten som rammerDagny Gjøse.

Lam for livet

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Faksimile fra Fagbladet nr8/2008

Avslått i Høyesterett



Et av de mest offensive og spennendeforslagene Fagforbundet har sendt tilbehandling på vårens LO-kongress, erat LO skal arbeide for at det blir reali-sert et stort investeringsfond for åfinansiere offentlig infrastruktur, byggog anlegg.

I dag blir offentlige bevilgningerklattet ut på delprosjekter, i stedet forat store løft som veiutbygginger,skoler, jernbaneutbygginger og helse-institusjoner finansieres fra start tilmål med en gang. Ofte betyr dennedelfinansieringen at offentlige utbyg-ginger får lang gjennomføringstid, ogblir i verste fall forsinket. På grunn avdette kan de bli dyrere enn opprinne-lig budsjettert.

Fagforbundet ønsker ågjøre noe med dettesystemet, og vil ha LOmed på laget.

Målet er at myndig-hetene gjennom et sliktinvesteringsfond kanbruke penger helhetligfor å sikre den offentligevelferden og de offentlige tilbudene.

For å innfri dette målet, kan det ikkebli snakk om noe lite fond, men et påmange milliarder kroner.

Ny runde om Helse-NorgeFagforbundet vil også ha LO med påen omkamp om sykehusreformen. Iutkastet til handlingsprogram

kommer LOmed en mild ogindirekte kritikkmot reformensom innførtestyring, organise-ring og et regn-skapssystem i syke-hussektoren som var

basert på markedsprinsipper.Fagforbundet har hele tiden vært

sterkt kritiske til denne modellen, ogforan kongressen i mai foreslårforbundet å endre handlingsprogram-met, slik at LO skal arbeide for å fåsykehusene tilbake til forvaltningen.

«LO vil derfor arbeide for en fortsattdesentralisert sykehusstruktur, og en

Fagforbundet ønsker at LO skal ta et oppgjør med sykehusreformen fra 2001. I tillegg

ønsker forbundet at LO skal arbeide for at det etableres et investeringsfond som skal

sikre finansieringen av jernbane, veier, skoler og helse- og omsorgsinstitusjoner.Tekst: PER FLAKSTAD

Sykehusreformen på LO -

Foto: Per Flakstad

Foto: Per Flakstad



ny organisering avsykehussektorengjennom en forvalt-ningsmodell medsterk politisk styring,og som sikrer bedresamhandling mellom primær- ogspesialisthelsetjenesten,» heter det iforbundets forslag.

Offentlig kollektivtrafikkEn god og effektiv kollektivtrafikk somblir eid og drevet av det offentlige, harvært en av forbundets tradisjonellefanesaker. Til LO-kongressen frem-mer forbundet flere forslag omnettopp kollektivtrafikk. Under hand-lingsprogrammets kapittel om vern og

utvikling av velferdsstaten vil forbun-det ha inn en tekst som konkret sier atLO er imot bruk av anbud i kollektiv-trafikken.

Under kapittelet om industri- ognæringspolitikk ønsker forbundet etpunkt om at LO vil arbeide for at detoffentlige overtar og driver kollektiv-trafikken. I begrunnelsen skriverforbundet at en EU-forordning fra2007 gjør at alle fylker innen 2019 måkonkurranseutsette busskjøringen,med mindre fylkene driver den selv.Fagforbundet mener derfor det erviktig at det offentlige kjøper bussenetilbake for å unngå EUs pålegg.

Heltid/deltidRetten til heltid er en viktig sak forFagforbundet. LO er enig, og i utkastettil nytt handlingsprogram heter det atretten til utvidet arbeidstid for deltids-ansatte må realiseres. I sitt forslag tilkongressen ønsker Fagforbundet åskjerpe til «Arbeidstakere skal som

hovedregel være ifast stilling».

Forbundet ønskeren sterk offensiv forhele stillinger, oggjentar målet i

kapittelet om industri- og næringspoli-tikk, der forslaget er at servicesektorenmå ha som mål å tilsette i hele stil-linger.

Også når det gjelder ungdomsga-ranti ønsker forbundet at LO skal væremer på hugget enn hva utkastet tilhandlingsprogram legger opp til.Fagforbundet vil at LO skal arbeide foren ny ungdomsgaranti som lovfesterretten til arbeid, utdanning ellerkompetansegivende opplæring til

ungdom under 25 år, innen enarbeidsløshetsperiode på tre måneder.

Forbundet sier i begrunnelsen at deter svært viktig at LO ikke firer påkravet om at ungdom skal ha et tilbudi løpet av tre måneder.

PensjonVårens store sak i mellomoppgjøretblir tjenestepensjonen for de offentligansatte. Fagforbundet vil at LO skalarbeide for at pensjonsordningeneikke svekkes, og at en ensidig og auto-matisk levealdersjustering ikke kaninnføres i offentlig tjenestepensjon.

Forbundet er opptatt av at denoffentlige bruttopensjonen ikke blir

svekket, og at den må utgjøre 66prosent av lønna, slik som i dag. Hvisden blir en tilleggspensjon, blir offent-lige pensjonister rammetav endringer i folketryg-den, og de vil i praksisikke lenger ha ensluttlønnsordning.

«Siden godeoffentligepensjonsord-ninger har værtdet viktigstesærtrekk for åsikre rekrutteringtil offentlig sektor tross lavlønn, så er forsvaret av de offentligepensjoner også et forsvar for velferds-staten,» skriver forbundet i sinbegrunnelse.

Nei til tjenestedirektivetI utkastet til handlingsprogramoppfordrer LO regjeringen til å brukereservasjonsretten mot EU-direktivsom reduserer faglige rettigheter ogvelferdsordninger. Fagforbundet erikke fornøyd med dette, og vil ha LOmed på å oppfordre regjeringen tilogså å bruke reservasjonsretten medEUs tjenestedirektiv, som ikke ernevnt i utkastet.

I tillegg kommer det en rekkeforslag om blant annet samarbeidmellom partene i arbeidslivet, likestil-ling av skift/turnus, tannhelse som erlikestilt med annen helse, og at tryg-deordningene sidestiller omsorgsper-misjon ved alvorlig sykdom i familienmed barns sykdom.

Totalt kom det inn rundt 400forskjellige forslag til forbundet. Disseer gjennomgått, og resultatet er atFagforbundet fremmer mellom 130 og140 forslag til LOs handlingsprogram,samt noen diverseforslag, blant anneten uttalelse med forslag om boikott avisraelske varer.

LO-kongressen holdes i Oslo11.–15. mai.

-kongressen

Foto: Scanpix

Foto: Randi Tevik

Foto

: Jan

Lille

ham

re


«Hvis vi hadde kjørt veldig på en ‘hjelpe destakkars barna’-linje, tror jeg ikke vi hadde fått

den samme gjenklangen.»

PO

RTR

ETTE

T



DET ER NOE nesten irriterendeplettfritt over Norsk Folkehjelps gene-ralsekretær. Ikke bare fordi tannpas-tasmilet og det fiolblå blikket får osstil å tenke på George Clooney. Hellerikke fordi han er så usedvanligelegant-men-uformell i tøyet. Menkanskje fordi Petter Eide har såuangripelig korrekte meninger – somattpå til legges fram med all denhøflighet og vennlighet som tenkeskan.

Det er liksom ingen ting å tadenne mannen på. Han har da ogsåtidligere beskrevet seg selv sommotbydelig politisk korrekt. Men nåsitter han forsyne meg og sier at detikke fins fattige land i verden.

– Bare mange millioner fattigemennesker, legger han til.– Jeg vet ikke om noe land, muli-

gens med et par unntak, som ikke harflust med naturressurser. Det er ikkeslik at fattigdom i Sør skyldes utbyt-tende regimer i Nord. Det skyldes velså mye korrupte regimer i Sør.

GENERALSEKRETÆREN HAR SELVforsøkt å tilsmusse sitt plettfrie rykteved å framstille seg som tidvis humør-syk og vanskelig å ha med å gjøre,men den går vi ikke på.Petter Eide har blitt en av disse vi

stoler på og outsourcer vår dårligesamvittighet til, mens vi selv løperskytteltrafikk mellom våre stressendejobber, unger, tv-stoler og gudvethva.Selv er han så vidt blitt varm i

kontorstolen etter, som en annenwonderboy, å ha begynt på sin tredjegeneralsekretærjobb i løpet av bare toår. Ny Tid omtalte ham nylig som«den store generalsekretærgrossisten iOrganisasjons-Norge».Nå sitter den svartkledde general-

sekretæren i Folkehjelpas blendahvitemøterom omgitt av svarthvitt-fotogra-fier. Men gråtonene trenger seg på såsnart man beveger seg ut i virkelig-heten, forteller Eide. På godt og vondt.

HAN ER NETTOPP kommet hjem fraGaza. I Gaza er det mat i butikkene,

drivstoff, og mesteparten av tida ogsåstrøm, internett og telefon. Og selvom fire tusen bygninger er bombet istykker og ytterligere tjue tusen skadd,er størstedelen av byen i god behold,forteller han.Han anklager tv-mediene for å lyve

(«litt», som han sier) om situasjonen iGaza:– Mesteparten av Gaza står, selv om

noen områder er ødelagt.– Mener du at mediene lyver og gir et

skjevt bilde i palestinernes favør?– Lyver blir et feil uttrykk. Det tv-

bildene viser, er riktig, men det er ikkehele historien. Bildene skaperinntrykk av at hele Gaza ligger iruiner. Det foregår en forjævligsering idet brede mediebildet, mener Eide.

– Er det ikke en sånn forjævligseringdere i bistandsbransjen lever av, da?– Ja, ja, ja. Det er klart alt blir mer

nyansert når man kommer ned dit.– Men samtidig, sier han, lener seg

lett framover og fyrer av en bredsidemot israelske myndigheter:

Folkets hjelperPetter Eide er tilsynelatende en mild mann, men er ikke redd for sterkemeninger. Generalsekretærgrossisten skal tross alt redde verden.Tekst: EVEN TØMTE Foto: JUNE WITZØE

ALDER: 49YRKE: Generalsekretær i

Norsk FolkehjelpAKTUELL: Redder verden

på heltid

PORTRETTET

Petter Eide

<



– Samtidig har det foregått en mersystematisk ødeleggelse av sivile målenn jeg trodde. Ufattelig mange bolig-hus og skoler er bombet i stykker.Fiskebåter, småindustri, landbruk ogdrivhus er ødelagt. Israel har ødelagtikke-militære mål svært så treffsikkert.

SIN FORRIGE JOBB, som generalse-kretær i bistandsorganisasjonen Care,hadde Petter Eide bare i et knapt år.Cares upolitiske profil ga ham ikkeanledning til å mene så mye som hanville.– Det var ikke helt meg. Jeg trenger

mer politisk spillerom, forklarer han.Mange bistandsorganisasjoner fore-

trekker å unndra seg politiske stand-punkter for bedre å kunne ivareta dethumanitære oppdraget. Slik unngårde å legge seg ut med myndigheter ilandene de opererer i, og med giverehjemme.Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens

bistandsorganisasjon, og noen hakkhvassere i retorikken enn mange avsine konkurrenter. Generalsekretærener overbevist om at Folkehjelpas enga-sjement vekker positive reaksjoner.– Vi har fått en enorm støtte til

arbeidet vårt i Gaza fra Fellesforbun-

det og Fagforbundet. Hvis vi haddekjørt veldig på en «hjelpe de stakkarsbarna»-linje, tror jeg ikke vi hadde fåttden samme gjenklangen, mener han.Norsk Folkehjelp vil ikke, som Eide

sier, være «tause vitner til overgrep».– Vi har tatt stilling. Vår oppgave er

å styrke palestinernes rettigheter.Kjernen i palestinernes opprør ligger idet faktum at de er okkupert, og at dehar rett til å forsvare seg. I disse MaxManus-tider kan det Hamas gjørsammenliknes med det gutta påskauen gjorde under annen verdens-krig. Men det betyr ikke at vi anerkjen-ner alle metodene til Hamas, under-streker han.

MEDIEANALYTIKERE har utpektEide til bistandsnorges fremste linse-lus, og har tillagt ham mye av ærenfor at Norsk Folkehjelp, i løpet av årethan har ledet organisasjonen, er blittden norske bistandsorganisasjonensom er mest synlig i mediebildet.Det handler om kvalitetskontroll,

mener Petter Eide.– I et sunt markedsregime er det

kvaliteten på produktet som sikrerøkonomien. Hvis en bilfabrikk lager etdårlig produkt, vil den gå konkurs.

Slik er det ikke i bistandsfeltet. Vidriver ikke mediearbeid fordi det erkult å være i pressen, men fordi detsikrer kvaliteten på arbeidet at vi stil-ler oss åpne for kritikk, forklarer han

PETTER EIDE KOMMER fra Lille-strøm, der han opplevde en ungdoms-tid som etter sigende ikke skal hahandlet om stort annet enn jenter ogrock ‘n’ roll.Han ble tidlig politisk aktiv, og har

blant annet vært politisk sekretær iSosialistisk Venstreparti og medlemav partiets internasjonale utvalg. Haner sosialantropolog, har jobbet somlærer i den offentlige skolen og somPR-rådgiver i Geelmuyden.Kiese, menhar de siste årene bekledd en rekkelederstillinger i norsk organisasjons-liv.

– Hva ofrer du på idealismens alter?– Jeg føler ikke at jeg ofrer noe nå.

Det var nok verre når ungene var små,de første årene i Amnesty. Særligmediearbeidet der kunne kreve at jegstilte opp både lørdager og søndager.Nå er barna blitt 13 og 16, og greier

seg bedre alene.Men jeg vet ikke om jeg er så veldig

av en idealist, egentlig. Jeg jobber meddet jeg liker, sier han, men tar seg idet.– Vent litt. Det kan feiltolkes. Det er

klart jeg er idealist, men jeg driver joikke frivillig arbeid. Det er en del avarbeidsbetingelsene mine, dette her.Journalisten skriver i blokka:

«Redder verden på heltid.»

PORTRETTET < Petter Eide

«Vi har tatt stilling.

Vår oppgave er å

styrke palestinernes

rettigheter.»



Vårt samarbeid med

Pensjonistforbundet må

være tuftet på engasjement

i egen organisasjon, sier

Fagforbundets leder Jan

Davidsen.Tekst:MONICA SCHANCHE

I januar holdt Fagforbundet og NorskPensjonistforbund sin første fellesdagskonferanse med det mål å støtteopp om et nært samarbeid også påfylkes- og lokalplan.Fra før har de to forbundene et tett

samarbeid sentralt. I en nyrevidertsamarbeidsavtale fra november 2008blir Fagforbundets pensjonistmed-lemmer oppfordret til også å enga-sjere seg i Pensjonistforbundetslokalforeninger.Vi har en rekke felles interesser for

å få til en bedre eldrepolitikk. Jo størresamhold, jo større gjennomslagskraft,sa Jan Davidsen på felleskonferansen.De to forbundene mener de står ster-kere sammen, og at eldrerådene girmulighet til påvirkning.

Utvidet forhandlingsrettPensjonistforbundets leder HarryJørgensen ba om drahjelp fra JanDavidsen for å sikre at de får beholdeforhandlingsretten om folketrygdenogså i den nye pensjonsreformen.– Pensjonistforbundet vil få drahjelp

fra oss i alle de sammenhenger der vihar innflytelse. Forhandlingsrettenbør også utvides til å gjelde uføre-trygden og andre områder som angåralders- og uførepensjonister, sierJan Davidsen til Fagbladet.– Størrelsen på folketrygden får

betydning for våre medlemmerspensjon. I disse spørsmålene er

Pensjonistforbundet vår viktigstesamarbeidspartner, sier han.Jan Davidsen støtter oppfordringen

om at Fagforbundets medlemmerengasjerer seg i pensjonistforeningerog eldreråd lokalt. Men dette kan ikkeerstatte engasjementet i egen organi-sasjon. Det vi får til i egen organisa-sjon, skal være basis for det vi gjør iandre organisasjoner, påpeker han.

Yrkesaktiv og pensjonist– Når målet med ny pensjonsreformer at folk skal stå lenger i arbeid, erdet avgjørende at vi har tillitsvalgtesom ser sammenhengen mellompensjon og fortsatt yrkesaktivitet. Det

må bli reelt at folk kan stå lenger iarbeid. Da må vi innrette arbeidsplas-sene etter en livsfaseorganisering somtar hensyn til alder og legger til rettefor at den eldre arbeidskraften blirverdsatt. mener forbundslederen.Skal vi lykkes med det, må vi få opp

bevisstheten om dette i egne rekker.Da handler det om at vi får etablertsterke pensjonistledd som en viktigdel av fagforeningene, og som harinnsikt i og ivaretar de eldres interes-ser, sier Davidsen.

Trenger aktive pensjonister

ENGASJEMENT: Forbundsleder Jan Davidsenønsker seg aktive pensjonistmedlemmer iFagforbundet.

Foto:S

amfoto/A

rneOve

Bergo

,Dag

savise

n.



Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

SPØRSMÅL: Eg lurer på om eghar krav på tilbakebetaling avlønn då eg har hatt lågare lønns-trinn i tre år enn mine arbeids-kollegaer med lik ansiennitet.

Eg er barnevernspedagog, ogfrå 2004 til 2007 jobba eg somvikar på tre forskjellige barne-heimar under samme arbeids-givar. Eg har jobba over 100prosent stilling kvart år.

Våren 2007 oppdaga eg at eghar stått på samme lønnstrinn,medan andre fast ansatte ogvikarar har klatra på lønns-stigen. Eg vert då satt opp firelønnstrinn.

Eg har snakka med lønnings-kontoret, dei seier at eg ikkje harkrav på tilbakebetaling av lønn

sidan eg ikkje har vore fastansatt, at ein då ikkje klatrar påstigen på samme måten.

Eg synest dette høyest rart ut.Dersom eg hadde oppdaga dettefør, hadde eg vel fått justertlønnstrinnet før?

Dersom eg har krav på tilbake-betaling, kvar i lovverket finn egi så fall støtte for dette?

Helsing Marit

SVAR: Som et utgangspunkt erdet slik at arbeidsavtalen din,kombinert med tariffavtalen,avgjør hvilken avlønning du skalha. Du skriver ikke hvorvidt duer ansatt i en kommune, ellerom du har en arbeidsgivertilknyttet en annen sektor. Det

kan få betydning for mitt svar.Dersom du er tilknyttet en

privat arbeidsgiver, så må duundersøke din tariffavtale – omslik er inngått på din arbeids-plass. Dersom verken tariff-avtalen eller din individuellearbeidsavtale gir deg krav pålønnsregulering slik dine kolle-gaer har fått, så har du som etutgangspunkt intet krav overfordin arbeidsgiver.Dette kan stille seg annerledes

dersom årsaken til lønnsfor-skjellen er å finne i diskrimine-rende grunner; slik som med-lemskap i arbeidstakerorganisa-sjon, seksuell orientering,religiøs overbevisning, m.m.Dersom du er ansatt hos en

Tilbakebetaling av lønn

SPØRSMÅL: Jeg jobber somhjelpepleier i en bolig i Sarps-borg kommune. Der er jegansatt i 100 prosent stilling,men jeg har kun lønn etter72,43 prosent stilling fordi defleste vaktene mine er passivenattevakter.

Det vil si at jeg er på jobbeni 11 timer, men får kun betaltfor 7 timer. Hvordan regner jegut min pensjon? Er det etterstillingsstørrelse eller lønns-prosent?

Lurer også på om dere jobberfor å forandre på regelverket slikat vi som jobber passive netter,har mulighet til å få lønn etterantall timer vi er på jobb? Detteer et problem som jeg ikke harsett dere skrive noe om i Fag-bladet.

Hilsen medlem

SVAR: Når en er ansatt i 100prosent stilling (full arbeidstid),men med redusert lønn (i ditt

tilfelle lønn etter72,43 prosentstilling) beregnespensjonen dinpå følgendemåte:Pensjons-

givende inntektx 0,66 x 0,7243 xantall år ipensjonskas-sen (maks 30år). Pensjons-givendeinntekt er dendelen avlønnen du beta-ler to prosent av tilpensjonskassen.Passiv tid eller vakt

på vaktrom kompense-res i kommunesektorenmed 1:3,mens arbeids-tid registreresi forholdet 1:1. Bestemmelsenbenyttes i flere tariffområder.

Fagforbundet arbeider for åendre denne bestemmelsen.Da staten overtok ansvaretfor barnevernet fra fylkes-kommunene, oppsto dettvist om bruken av 1:3-be-stemmelsen. Staten haddeingen slik bestemmelsei sin hovedtariffavtale.Partene kom nestentil enighet om ensæravtale som villeløst problemet. Imid-lertid undertegnetikke staten avtalen,som igjen førte til atLO Stat tok ut stevningpå vegne av LO-forbundene i statligsektor.Nå avventer vi innkal-ling fra Arbeidsretten.

Saken kommer sann-synligvis opp i løpetav våren.

Arvid Tønnesen,forhandlingsenheten, Fagforbundet

Pensjonen min



OvertaforsikringSPØRSMÅL: Jeg tar kontakt meddere pga dødsfallet til minmann. Han var medlem av LOog hadde kollektiv hjemforsik-ring gjennom sitt medlemskap.Kan jeg overta forsikringen?

Eldre medlem

SVAR: Ja, det kan du. Etterlattevil motta et tilbud fra SpareBank1 Skadeforsikring om å opprett-holde den kollektive hjemforsik-ringen. Dette tilbudet får dutilsendt i posten etter at du harvært i kontakt med din mannslokale forening eller forbund oglevert skifteattest.Som etterlatt kan du da fort-

sette med den kollektive hjem-forsikringen ved å innbetaleårspremien forskuddsvis.De som av ulike grunner ikke

ønsker å fortsette forsikringen,skal være klar over at forsik-ringen likevel løper minst ethalvt år etter dødsfallet. Hvismedlemmet dør i tidsrommet 1.januar–30. juni utløper forsik-ringen 31. desember samme år.Hvis dødsfallet inntrer i tids-rommet 1. juli–31. desember,utløper forsikringen 30. juni åretetter.

Magne Gundersen, forbrukerøkonomi SpareBank 1 Gruppen

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

arbeidsgiver som er bundet avhovedtariffavtalen mellomLO/Fagforbundet og KS/kom-munen, er systemet slik:Din stilling som barneverns-

pedagog korresponderer med enminstelønnssats i tariffavtalen.Denne lønnen er det tariffstridigå gå under. Satsene revideresved hvert lønnsoppgjør, medvirkning fra 1. mai hvert år.Dersom din lønn på noe tids-punkt har ligget under dissesatsene, har du et etterbetalings-krav.I tillegg er det slik at det gis

generelle, sentrale tillegg vedtariffavtalerevisjonene. Dersomdin lønn ikke har vært regulert isamsvar med disse lønnsrevisjo-nene, som skal gjelde alleansatte, så vil du ha et etter-betalingskrav.

Utover minstelønnssatsene,og de sentralt avtalte lønnsrevi-sjonene, gjennomføres lokaleforhandlinger mellom fagfor-eningen på din arbeidsplass ogarbeidsgiver. Det foreligger ofteforutsetninger for hvordan disselokale forhandlingene skalgjennomføres, men i stor gradbestemmer partene lokalt dennefordelingen.Dersom disse lokale forhand-

lingene har hatt som resultat atalle barnevernspedagoger skalløftes lønnsmessig, så skal detteselvfølgelig også gjelde for deg.Du opplyser at lønningskontoretavviser etterbetaling fordi lønns-tilleggene gjelder for fast ansatteog ikke for vikarer. De lokaleretningslinjene for gjennom-føring av lønnsforhandlinger, ogde aktuelle lokale lønnsforhand-

lingsprotokoller, vil vise om deter gjort et unntak for vikarermht tildeling av lokale lønns-midler. Det er vanskelig for megå mene noe bestemt om dette,men det kan se ut som om herer gjort en feil siden du skriverat andre vikarer har hatt lønns-utvikling.Dette er et tema du bør ta

opp med din tillitsvalgt, someventuelt sammen med deg kanta opp dette med arbeidsgiver.Til slutt; dersom feilutbeta-

lingen gjelder så langt tilbakesom til 2004, vil det kunne blirammet av foreldelse på tre år.Derfor er det viktig at dusammen med tillitsvalgt forføl-ger dette så raskt som mulig.

Kjetil Edvardsen, juridiskavdeling, Fagforbundet

InkassoSPØRSMÅL: Jeg har ikke kaos i økono-mien min, men det hender noen gangerat jeg er temmelig blakk og ikke får betaltalle regningene i tide. Hva kan jeg gjørefor å slippe at regningene går til inkassomed gebyrer og renter?

Takknemlig for svar

SVAR: Den beste måten å unngå inkassopå, er å betale regningene i tide. Og for å

klare det, må man ha oversikt over inntek-tene og utgiftene sine. Jeg anbefaler deg åsette opp et enkelt budsjett, der du tar medalle utgiftene du vet kommer i løpet av åretog fordeler dem på hver måned. Når duogså tar med lønn og andre inntekter, serdu lett om du har råd til det forbruket duhar lagt deg på. Hvis ikke, må du lete blantutgiftene for å se hvor du kan kutte nedeller kutte ut.Når du får regninger, pass på å legge

dem inn til betaling ved forfall i nettban-

ken med en gang. I nettbanken er det ensmart funksjon som heter forfallsliste. Derser du alle regningene du har lagt inn ognår de forfaller til betaling. Da vil du i godtid se om du en periode må stramme innpengebruken for å kunne betale regning-ene. Hvis du sjekker forfallslisten jevnlig,blir det lettere for deg å planlegge økono-mien din. Og da slipper du forhåpentligvispurringer, inkassovarsler og gebyrer.

Magne Gundersen, forbrukerøkonomSpareBank 1 Gruppen

SPØRSMÅL: Jeg har blitt kjentmed at hjelpepleierstillinger harblitt gjort om til sykepleierstil-linger på sykehjemmet vednaturlig avgang og permisjoner.

Kan hver enkelt ledelse gjøredet når det er bestemt i stillings-hjemmel hvor mange syke-pleiere og hjelpepleierstillingerdet skal være?

Hilsen hjelpepleier

SVAR:Hovedavtalen har be-stemmelser som forplikterarbeidsgiver til drøftinger medtillitsvalgte i slike saker som dubeskriver.Arbeidsgiver skal så tidlig som

mulig informere, drøfte og tade tillitsvalgte med på råd omledige og nyopprettede stillinger,dette gjelder også ved omorgani-sering/omlegging av driften.

Tillitsvalgte skal ha medbe-stemmelse og uttale seg på etså tidlig tidspunkt at de harmulighet til å påvirke utfallet avsaken.Ledelsen kan ikke ene og

alene gjøre om stillinger førdette er drøftet med tillitsvalgtepå forhånd.

Ann-Mari Wold,forhandlingsenheten, Fagforbundet

Omgjøring av stillinger



Årlig avkastningen av Fagforbundets soli-daritetsfond disponeres til internasjonaltsolidaritetsarbeid. Forbundets fagfor-eninger og fylkeskontor kan søke. Tilde-ling fra fondet vil som utgangspunkt ikkeoverstige egne avsatte midler til prosjek-tet.

Målsettingen med tiltakene må være åfremme solidaritet med hovedvekt på åutvikle fagforeningsarbeid i andre land.Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelpi form av utvikling av arbeidsplasser,faglig tiltak, utvikling av faglige rettighe-ter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til:• Prosjektutgifter• Reise- og oppholdskostnader tilprosjekter hvor samarbeidskontraktallerede er inngått.

• Reise- og oppholdskostnader til studie-besøk for representanter fra mottaker-organisasjonen i prosjektlandet tilNorge. Fagforbundets organisasjons-ledd må være vertskap.

Søker må fylle ut søknadsskjema.Budsjett vedlegges søknaden.. Første-gangssøkere må i tillegg vedleggeinngått samarbeidskontrakt medmotta-kerorganisasjon.

Utlysning av midler tilsolidaritetsarbeid 2009/2010

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundetssolidaritetsfond fås ved henvendelse til:

KompetanseenhetenIngunn Eriksen,Tlf 23 06 46 16e-post: [email protected]

Søknadsfristen innen 1. mai 2009

Søknaden sendes til:

Fagforbundet,Kompetanseenhetenv/Ingunn EriksenPb 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.


Det er ikkje nok at dei tilsette ibarnevernet kjenner lovverket.Også politikarane og adminis-trasjonen må kjenne til barnasrettar og lovas krav om tidsfris-tar. Også dei bør difor leseNova-studien om brukarane ogdeira historie.

– Dette er eit unikt og svært viktigmateriale, meiner Knut A. Johan-sen, konsulent i barnevernet iFørde og leiar i Fagleg arbeids-gruppe for barnevern i Fagforbun-det. Han meiner studien som harfylgt barnevernsklientar frå 1990 til2005 støttar opp om det deitilsette og klientane kjenner påkroppen.– Det er positivt at det kjem

fram tal som dokumenterer kor-leis situasjonen er i barnevernetog korleis det går med brukar-gruppa, seier Johansen.Men om sjølve situasjonen kan

han ikkje seie så mykje positivt.– I mange kommunar slit vi

med at politikarar og administra-sjon ikkje tek faglege omsyn. Deibyggjer ned tilbodet til barn ogunge, og barneverntenesta blir uteav stand til å følgje lova. Resulta-tet er at det mange stader er for fåtil å gjere jobben, og slik kjem deiinn i ein vond sirkel.Johansen oppmodar alle som

arbeider innan barnevern, til å leseNova-studien.– Særleg viktig er det at arbeids-

gjevarsida set seg inn i korleisbarnevernet fungerer. Det erproblematisk at både politikararog rådmenn i mange kommunarhar lita innsikt i korleis barnever-net driv.– Vi har til dømes tidsfristar i

alle saker. Vi kan ikkje la sakeneligge på vent. Dersom ressurs-mangel i tenesta gjer at vi bryt

fristane, får det mellom annaøkonomiske konsekvensar i ogmed at fylkesmannen kan påleggjebøter.Johansen meiner dei tilsette

med Nova-studien har fått eitnyttig reiskap for å dokumenterebehov for meir ressursar til denkommunale barneverntenesta.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN


Barna kan ikkje vente

32 < 38 <

En umerkeligvekstFylkeslederne i Seksjon helse ogsosial mener at de ansatte ikkemerker at regjeringen har nåddsitt mål om 10.000 flere ansattei kommunal pleie og omsorg.

Regjeringen har som mål å økeantall årsverk i de kommunaleomsorgstjenestene med 10.000innen utgangen av 2009. Tall fraStatistisk sentralbyrå viser enårsverksvekst i 2006 og 2007 på tilsammen om lag 11.100 nyeårsverk. Flere av fylkeslederne iSeksjon helse og sosial (SHS) stil-ler seg uforstående til at det harvært en reell vekst. Grete Mosandfra Sør-Trøndelag er en av dem.– Jeg ser tallene og skjønner at

det har vært en økning. Men hvor-for er det da en nedgang i antallpersoner som yter direkte pleie ogomsorg i kommunene? spør hun.Fylkeslederen i Sør-Trøndelag får

støtte fra blant andre sin kollega iTelemark.– Tilbakemeldingene fra de fleste

lokalforeningene er at folk ikke kjen-ner seg igjen i statistikken, sier ToveStrandbakke. Hun sier det eropprettet nye tiltak og dermed ogsånye stillinger, men det har ikke værtøkt bemanning og nye årsverk iallerede eksisterende tiltak.Raymond Turøy i Hordaland

håper SHS selv vil starte en lands-omfattende kartlegging.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Grue kommune fikk Kvalitetsprogram-mets pris for sitt kvalitetsarbeid innenpleie og omsorg. De har blant annetopprettet arbeidslag.

30 <

Livskraftig og levendeDe ukrainske hjelpepleierne som blerekruttert av Norsk Helsepersonell AS,måtte arbeide for 100 kroner dagen oguten arbeids- eller oppholdstillatelse.

SlavekontrakterPolitikarane i Sunndal skar igjennom, ogalle dei tilsette på kommunen si nyedemensavdeling fekk 100 prosent stillingog ei løn å leve av.

Alle fikk full jobb

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

VIKTIG INNSIKT: Nova-studien dokumenterer korleis stoda er i barnevernet, oglokalpolitikarar og administrative leiarar i kommunane bør lese han før dei skjerned på ressursane.


hel_27-29:Fagbladet 24-02-09 12:28 Side 27


AKTUELT

Rekruttering av ungdom til pleie-og omsorgsutdanning i Oslo erså lav at den knapt har noeneffekt i forhold til rekrutterings-behovet.

Forskerne Anne Homme og HåkonHøst ble engasjert av Fagforbundetog Helsedirektoratet for å under-søke hvem som arbeider inneneldreomsorgen i Oslo, og hvordande blir rekruttert. Et typisk trekk vedrekrutteringen til pleieog om-sorgssektoren og helsefagarbeider-yrket er at det er få ungdommer,men mange voksne innvandrere.

Færre unge søkereRapporten viser at søkningen tilhjelpepleierutdanningen gikk dras-tisk ned etter reform -94. I 1994 vardet totalt 697 søkere til denneutdanningen i Oslo. Søkningen varsynkende helt til den ble avviklet

i 2007. Det var da 58 søkere – hvor-av 41 kom inn.Det nye utdanningstilbudet fra

skoleåret 2007/2008 har ikke hjul-pet på rekrutteringen.– Ingenting tyder på

at det er mangel pålæreplasser som vilskape problemer for detnye omsorgsarbeiderfa-get. I stedet er detmangel på søkere somser ut til å bli begrens-ningen, mener Høst.Ifølge Oslo kommu-

nes egen registreringvar det 44 som søktelæreplass i helsearbeiderfaget i2008, og bare 28 ble formidlet.

Stort behovSpriket er stort mellom behov forhelsefagarbeidere og ungdom somsøker seg til utdanningen.

– Selv om vi tar med de litt eldreungdommene, dekker ikke dagensungdomsrekruttering mer ennmaksimalt fem prosent av behovet

for helsefagarbeidere,sier Høst.Han mener helsefag-

arbeiderutdanningenslærlingløp egner segbest for unge uten prak-sis og forsørgeransvar.– Vi anbefaler derfor

at det etableres ensærmodell for utdan-ning til helsefagarbeiderhvor voksne ufaglærtetilbys fast ansettelse og

organisert opplæring. For Oslo vildet i tillegg være nødvendig medsærskilte språkopplæringstiltakkoplet til slik opplæring. Beggedeler forutsetter et statlig engasje-ment.


LO-kongressen 2001 avviste fore-taksmodellen for sjukehusdrift. Nåhåper Gerd Kristiansen, nestleder iFagforbundet, og Kjellfrid T. Blak-stad, leder i Seksjon helse ogsosial, at årets LO-kongress vilvære like klar.– Fagforbundets arbeidsprogram

krever avskaffelse av foretaksmo-dellen, og det håper jeg kongressenvil stille seg bak, sier Blakstad.Hun er skuffet over at Arbeider-

partiets programkomité ikkeønsker å røre ved sjukehusmodel-len som ble innført i 2002.

– Men SV, Sp og en samletfagbevegelse kan forhåpentligvisgjøre inntrykk på Ap, håper hun.Gerd Kristiansen sitter i fellesut-

valget, nedsatt av Samarbeidskomi-teen mellom Ap og LO, som skal ta

stilling til helse- og sosialpolitiskespørsmål forut for landsmøtet i Ap.– Det er landsmøtet i Ap som

bestemmer partiets politikk. Og førlandsmøtet i april vil fellesutvalgetpresentere sitt syn. Jeg håper viender opp med synspunkter somer i tråd med Fagforbundets syn,blant annet med en målsetting ommer offentlig forvaltning, sier hun.Kristiansen gleder seg over at

flere og flere ser det problematiskeved å bruke regnskapsloven i helse-foretakene.– Jeg håper at både LO-kongres-

sen og Ap-landsmøtet vil konklu-dere med at helseforetakene måstyres etter andre administrative ogøkonomiske modeller enn dagens.Det betyr i så fall en omkamp omsjukehusmodellen, sier hun.


OMKAMP: SHS-leder Kjellfrid T. Blak-stad håper foretaksmodellen bliravskaffet.

Håper på omkamp

ØKTE MULIGHETER:Forsker Håkon Høst.

Voksne pleier gamle

Fagforbundet håper at LO-kongressen igjen vil stille segkritisk til foretaksmodellen ogNew Public Management i sjuke-hussektoren. Og at landsmøtet iAp vil gjøre det samme.

Mer tvangEn rapport fra Sintef Helseviser at bruk av tvang har økt idet psykiske helsevern fra 2001til 2007. Bruk av mekanisketvangsmidler har økt med 20prosent både målt i antallganger, antall timer og antallpasienter.Sintef Helse har i en annen

undersøkelse fra ti akuttposterved seks sjukehus nylig vist atdet er mulig å redusere brukenav tvang. Personalet ser andremuligheter etter å ha deltatt iprosjektet Brukerorientertealternativer til tvang i sykehus(BAT).– For å få ned tvangsbruken,

må det alternative arbeidetkombineres med målrettetarbeid generelt mot tvang, sierReidun Norvoll, prosjektleder iSintef Helse til NTB. KES

De hører ikkepå eierenHelseforetaka hadde i fjor tilsammen 73 læreplasser i helse-fag. I år ligger de an til å ta innunder 50 lærlinger. HelseStavanger alene hadde kontraktmed 24 lærlinger i helsefag i2008. De har ambisjoner om åha 50 lærlinger inne til enhvertid, og i år har de inngått 25lærekontrakter.– Dette sier litt om hvilken

vekt ledelsen legger på styrings-dokumentene fra departemen-tet, sier Kjellfrid T. Blakstad,leder i Seksjon helse og sosial.For departementet understre-ker hvert år at antall læreplas-ser, også i helsefag, skal økes.– Det er temmelig håpløst at

ledelsen ved mange sjukehusvelger å overhøre instruksene,mener Blakstad. KES



AKTUELT

Helsedirektoratet har startet enkampanje for å øke rekrutte-ringen til helsearbeiderfagetblant ungdom.

Rapperne Erik og Kriss åpnetHelsedirektoratets rekrutterings-kampanje på Apalløkka skole iOslo. Også helseministerenoppfordret ungdomskoleelevene tilå velge helse- og sosialfag.– I helsesektoren får du en trygg

og god jobb, og det kan du ikkeføle deg sikker på i for eksempelfinansnæringen som var så popu-lær for noen år siden, sa helsemi-nister Bjarne Håkon Hanssen.

BærebjelkeHelseministeren hadde en lettfat-telig demografisk forklaring på detøkende behovet for helsefagarbei-dere, som han betegnet som enbærebjelke innen helsesektoren.– Etter krigen var det mye fest og

moro, og det ble mange barn avdet. Etterkrigstidas nyfødte er nåsnart pensjonister, og mange avdem vil få behov for hjelp og pleie,sa han.På den annen side dalte ifølge

Hanssen festfaktoren og barne-

produksjonen etter noen år. Derforhar det allerede oppstått enubalanse mellom de som trengerhjelp og de som yter hjelp.

UbalanseDet er en stor utfordring å skapebalanse mellom behov for hjelp ogutdannet helsepersonell. For åoppnå en slik balanse, trengs mini-mum 4500 nye helsefagarbeidereårlig, og enkelte prognoser tyder påat vi kommer til å mangle 50.000fagarbeidere innen 2030.Tonje Thorbjørnsen er prosjekt-

leder i Helsedirektoratet og harorientert styret i FagforbundetsSeksjon helse og sosial om rekrut-teringskampanjen.– Målsettinga med kampanjen er

at flest mulig 10.-klassinger velgerhelse- og sosialfag, og at flestmulig går videre og velger helse-fagarbeider på Vg2. For å få det tilsamarbeider vi med blant annetAksjon helsefagarbeider, sa Thor-bjørnsen.For mer informasjon om faget og

kampanjen kan du gå inn påwww.helseogsosialfag.no


Fagforbundet har i dag dobbeltså mange medlemmer blantsjukepleierne som for to årsiden. Sissel M. Skoghaug ernå frikjøpt for å arbeide mednettverket for denne yrkes-gruppa.

Sissel M. Skoghaug er frikjøpt avFagforbundets arbeidsutvalg forå videreutvikle nettverksarbeidetfor sjukepleierne i Fagforbundet.– Jeg skal i første rekke

konsentrere meg om et prosjektvi har kalt Fra yrke og yrkesiden-titet til arbeidsplass, sektor ogsamhandling, forteller Skog-haug.Fagforbundet oppretta i slut-

ten av 2006 et eget nettverk forsjukepleierne, og alle fylker haregne nettverkskontakter fordenne yrkesgruppa. Skoghaughar vært ansvarlig for nettverketfra starten. Hun leder også plog-spissarbeidet for sjukepleier-gruppa.Sissel M. Skoghaug er glad for

at dette prosjektet blir prioritertav forbundsledelsen.– Jeg tror denne satsinga er

noe mange sjukepleiere harventa på, både medlemmer, ogikke minst uorganiserte.Antall sjukepleiere i Fagfor-

bundet er doblet siden nett-verket ble opprettet for litt overto år siden.– Det er viktig for hele forbun-

det å øke antall sjukepleiere, sierSkoghaug.– Hvis vi skal få gjennomslag

for Fagforbundets syn både isjukehussektoren og i kommu-nehelsetjenesten, er det viktig atvi har synlige sjukepleiere. Ognår sjukepleiere og hjelpepleiereer sammen i ett forbund, får vistor troverdighet og gjennom-slagskraft overfor myndighetene,mener hun.


FRIKJØPT: Sissel M. Skoghaug erengasjert for å gi sjukepleierne iFagforbundet et enda bedre tilbud.

ETT BIDRAG: – Vi må bruke mange kanaler for å skape blest om helsearbeider-faget. Direktoratets kampanje er en av flere tiltak for å øke rekrutteringa, sierprosjektleder Tonje Thorbjørnsen.

Ungdommeligkampanje

Flere sjukepleiere



Anne Skaraberget Myhre har værtmed på mange omstillingsforsøksiden hun begynte i eldreomsorgenfor 20 år siden.– Vi har uttalt oss, men aldri før blitt

hørt. Dette er første gangen vi blirlyttet til. Nå har alle hatt mulighet til åpåvirke, og vi har fått et eierforhold tilprosessen. Den følelsen har jeg aldrihatt før, sier omsorgsarbeideren ved etav bofellesskapene i Grue kommune.

PilotprosjektLike ved kommunesenteret Kirkenærligger sykehjemmet med 42 plasserfordelt på fire enheter. I sammebygningskomplekset ligger seks bo-fellesskap med til sammen 52omsorgsboliger og om lag 60 beboeremed heldøgnsomsorg. Fem avbofellesskapene disponeres av eldre,mens mennesker med psykiskelidelser bruker den siste.Anne Skaraberget Myhre arbeider i

et av bofellesskapene for eldre.Hennes var ett av fem bofellesskapsom ble valgt ut som pilot for prosjek-tet Myndiggjorte medarbeidere, og inovember 2007 dannet de ansatte eiarbeidsgruppe for å forberede inn-føringen av arbeidslagsmodellen ienhetene.

ArbeidslagTidligere hadde hver enhet en grunn-bemanning pluss en felles ressurs-base. Grunnbemanningen haddebegrenset kapasitet og ansvarsområde,og folk på hver avdeling ringteressursbasen når det oppstod behovfor assistanse.– Dette var ingen god løsning, og

arbeidsgruppa ble tidlig enig om å

bruke ressursene i ressursbasen til åøke grunnbemanninga på arbeids-lagene, forteller Skaraberget Myhre.– Vi opprettet et arbeidslag på en-

heten. Nå deler vi på alle oppgavene,og arbeidet er blitt mer variert. Forbeboerne er det også blitt bedre. Deser de samme folka hele tida, og deføler seg tryggere, sier hun.

Mer ansvarOmsorgsarbeideren syns også det erfint at arbeidslagsmodellen innebærerat alle ansatte får større ansvar.– Vi føler vi har tillit. Når vi får

ansvar, tar vi også ansvar, sier hun.For Skaraberget Myhre er det viktig

at miljøet er lite med bare 12 ansattepå hvert arbeidslag.

KLARER SEG SELV: Anne Skaraberget Myhre erglad for at mange beboere forsyner seg selv ogspiser uten hjelp. Olga Toverud er en av demsom også rydder av bordene etter maten.

< KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET

Kvalitetskommuneprogrammet er ettrepartssamarbeid som kom i standgjennom en avtale mellom tre departe-menter, KS og arbeidstakerorganisasjo-nene. Avtalen ble inngått i oktober 2006og gjelder foreløpig ut 2009.Målet med programmet er å bedrekvaliteten og øke effektiviteten i detkommunale tjenestetilbudet. Alleendringer skjer gjennom samarbeidmellom politikere, administrasjon ogansatte. Innbyggerne skal oppleve attjenestetilbudet blir bedre. De flestekommuner har også økt nærvær sommål.140 kommuner har hittil sluttet seg tilprogrammet.

–Nå blir vi hørtLederne i kommunen kan ikke gjennomføre store

endringer uten at de ansatte har en finger med i spillet.

Kvalitetskommuneprogrammet krever at også arbeids-

takerne får påvirke omstillingene.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN



– Det er blitt mer gjennomsiktig.Alle er synlige, og jeg tror det gjør atalle sammen skjerper seg. Dessutenvet jeg at hvis jeg er borte en dag, gårdet ut over kollegene mine. Derforskal det mye mer til før vi blir hjemmeen dag.På den andre sida er modellen flek-

sibel i forhold til de ansatte.– Vi har ønsketurnus så langt det er

mulig. De som har barn i barnehagen,begynner for eksempel gjerne en halvtime seinere enn oss andre når de hardagvakt.En annen viktig endring er at de

som er nær brukeren, har fått størrebeslutningsmyndighet. Flere avgjø-relser blir dermed tatt der og da påenheten.

Gjør hverandre godeAnne Skaraberget Myhre brennersærlig for to ting: At alle kolleger spil-ler hverandre gode, og at alle ser ogstøtter brukernes mestringsevne.– Vi som arbeider på samme

arbeidslag, kjenner hverandre godt, ogvi styrer i stor grad dagen sjøl. Det gir

oss mulighet til å fordele oppga-vene slik at alle får brukt sinesterke sider, sier hun. Selv erhun for eksempel ingen super-bruker på data. Men det er det jo

andre som er. Og da behøver ikkehun som syns det er mye mer interes-sant å være sammen med beboerne,bruke tida foran datamaskinen.– Jeg er særlig opptatt av at bebo-

erne skal klare mest mulig sjøl. Enviktig del av jobben er å støtte opp omde funksjoner de fremdeles har,mener Skaraberget Myhre.

Nøktern tildeling av tjenesterProsjektleder Anne Berit Gullikstadtar tak i nettopp risikoen for å hjelpefolk til hjelpeløshet og ser det isammenheng med kommunens totaletjenestetilbud.– Vi har hatt en tendens til å

innvilge mange søknader om hjelpmed raus ressurs tidlig i omsorgs-trappa. Dermed har vi hatt for literessurser til de som trenger myehjelp, sier Gullikstad. Dette erprosjektledelsen og politikerne blitt

klar over gjennom arbeidet med dennye pleieog omsorgsplanen, og prak-sisen vil heretter bli lagt om slik at detblir en bedre balanse mellom behovog tjenestenivå.

Lavere sjukefraværGullikastad er også opptatt av balan-sen mellom tjenestene og kommu-nens økonomi. Omsorgsenhetenhadde et overforbruk i forhold tilbudsjettet på seks millioner kroner i2007. Sjukefraværet i omsorgsboli-gene var da nesten 20 prosent.– Før vi innførte modellen, kartla vi

i hvilken grad ansatte vurderte segselv som myndiggjorte. Vi så at sjuke-fraværet var høyest der de ansatteopplevde at de hadde minst mulighetfor å gjøre en god jobb og til å påvirkearbeidsdagen, forteller Gullikstad.En ny spørreundersøkelse etter

innføring av arbeidslagsmodellenviser at ansatte i boligene nå føler dehar bedre muligheter til å påvirkehverdagen samtidig som sjukefra-været har gått ned med 30 prosent, tilnær 14 prosent.– Innføring av arbeidslagsmodellen

kan være en av flere årsaker, trorprosjektlederen.– I tillegg kommer trolig økt grunn-

bemanning, lederopplæring og syste-matisk oppfølging ved fravær og tema-tisering av sjukefraværet, menerGullikstad.

Kvalitetskommunen GrueGrue kommune i Hedmark har om lag 5100 innbyggere. Grue var blant de første kommunenesom sluttet seg til avtalen og tilhører, sammen med 28 andre kommuner, pulje I i Kvalitets-kommuneprogrammet.

Kommunen har valgt å arbeide spesielt med omsorgssektoren. Anne Berit Gullikstad erprosjektleder. Hun sitter i styringsgruppa sammen med representanter for ansatte, politikereog enhetsleder for omsorg. Både ordfører og rådmann sitter i styringsgruppa. Tore Skarpnordfra Fagforbundet er leder for styringsgruppa med ni medlemmer.Kommunestyret definerte tre satsingsområder for styringsgruppa:• Pleie- og omsorgsplan 2009–2019.• Myndiggjorte medarbeidere i omsorgssektoren.• Sjukefravær.

Grue kommune fikk i november Kvalitetskommuneprogrammets pris for fremragendekvalitetsarbeid innen pleie og omsorg.



Helsepersonellet er rekruttert tilNorge av Norsk Helsepersonell AS(NH) og formidlet til fire kommuner iRogaland og to kommuner i Horda-land. Der har de jobbet i turnus bådeved institusjoner og i hjemmetjenes-ten.

Da de verken har hatt arbeids- elleroppholdstillatelse, bare turistvisum,har de fått 100 kroner dagen til matunder dekke av at de har fulgt ettrainee-program, altså opplæring.

Helge Larsen, leder av LO Hauge-sund og Omegn, er riktig forarget nårhan forteller om arbeidsvilkårene tilukrainerne. Kommunene har nå sagtopp kontrakten med Norsk Helseper-sonell AS. LO har siden anmeldt NHog Stavanger, Karmøy, Sveio og Vinda-fjord kommune.

– Og ikke nok med at de har arbei-det for 100 kroner dagen. De har ogsåarbeidet ulovlig. De har ut fra papi-rene vi har, verken lov til å studereeller arbeide. De har heller ikke vært iopplæring og arbeidet sammen med

andre, altså kommet i tillegg til ordi-nær bemanning. De har utført selv-stendig arbeid i helseinstitusjoner,også alene på natta.

Delte ut medisinI tillegg har jeg fått skriftlig bekym-ringsmelding om at en av de ukrain-ske hjelpepleierne ble satt til å deleut medisin på egen hånd den tredjedagen hun var i stilling. Også detteer i strid med norsk lov.

– Hvem varslet om forholdene?– Det var ansatte i helsevesenet,

organisert i Fagforbundet. Meldingenom uforsvarlig utdeling av medisinerkom som tekstmelding og vil bliundersøkt nærmere i likhet medannen informasjon vi har fått.

De skal ha lønn– Hva skjer videre?

– Hjelpepleierne skal ha lønn. Vihar oversikt over hvem som harjobbet, når og hva slags vakter de harhatt. De skal ha betalt for kvelds- og

nattarbeid og helgearbeid. Kravetrettes mot Norsk Helsepersonell,subsidiært kommunene. Disse kanikke fraskrive seg ansvaret medhenvisning til at de trodde at alle papi-rene var i orden, og at ukrainerne varinnleid. Ansvaret blir ikke mindre omkommunene nå har sagt opp avtalen,sier Helge Larsen.

– Det som virkelig forarger, er atarbeidsfolk i et av Europas fattigsteland hver har betalt 1000 dollar for åkomme til et av verdens rikeste for såå bli avspist med en godtgjørelse på100 kroner dagen. Familiene iUkraina har sendt penger fordi 100

Ukrainernevar slaver

– De ukrainske hjelpepleierne som jobbet for 100 kroner

dagen, ble nærmest behandlet som slaver i vårt land.

Familiene i fattige Ukraina måtte sende penger for at de

skulle klare seg.Tekst: ODD HARALD RØST, FriFagbevegelse.no



kroner ikke har vært tilstrekkelig tillivsopphold. Det er lett å ty til begrepetslaveri når disse forholdene omtales.

Kommunene reagerte ikke– Vi er veldig forbauset over at de sekskommunene ikke har undersøkt bedredisse arbeidstakernes bakgrunn ogarbeidsbetingelser og reagert på etlangt tidligere tidspunkt. Ukrainerne

har vært her i mellom to og firemåneder. Vi er også bekymret over atkommunene har latt ukrainere utennødvendig språkkunnskap tjeneste-gjøre i helsevesenet. Disse kommu-nene bør nå gå i seg selv og sjekkerutinene, mener Øystein Hansen, LOsdistriktssekretær i Rogaland.

– Hva sier kontrakten om arbeids-betingelsene?

– Kontrakten mellom NorskHelsepersonell og Karmøy kommunesier at de kan disponeres til tjeneste ivanlig turnus, noe som også harskjedd. Dette har de ikke anledningtil. Arbeidstakere under opplæringskal komme i tillegg til ordinærbemanning. De skal heller ikke gånatt, noe ukrainerne har gjort.

– Her er med andre ord mye ågripe fatt i. Vi aksepterer ikke atarbeidstakere utnyttes på dennemåten. Jobber du ordinært, skal duogså ha ordinær lønn. Dette gjelderogså utlendinger, sier ØysteinHansen.

ULOVLIGARBEID: – Ufag-lærte har gåttordinære vakter påslavelønn, sierHelge Larsen,leder av LOHaugesund ogOmegn.

Foto:T

homas

Førde,

Stav

ange

rAften

blad

«Vi aksepterer ikke at arbeidstakere utnyttes på

denne måten. Jobber du ordinært, skal du også

ha ordinær lønn.» Øystein Hansen, LOs distriktssekretær.



Tove Bech blir flyttet fra stolen tilsenga og tilbake igjen. I senga blirhun snudd. Fram og tilbake. Påforskjellige måter. Igjen og igjen.

Ryggombudene Heidi Kristoffersenog Turid Kornbakk demonstrererforflytningsteknikker mens kollegaTove spiller rollen som pasient. ÅshildMikalsen og Stefan Larsson følgermed fra utsiden. De kommer av og tilmed innspill når de ser andre mulig-heter enn dem ryggombudene harvalgt. Diskusjonen rundt viktige detal-jer avdekker lang og allsidig erfaringog kompetanse på hvordan ansatte ihjemmetjenesten kan sikre seg motskader på grunn av tunge løft.

– Vi løfter ikke lenger, sier de. – Viforflytter.

Gjev prisSortland kommune har hatt ryggom-bud i snart ti år. De ti ryggombudenesom arbeider innen hjemmebasertetjenester, får årlig skolering, og deoppdaterer også kollegene sine medjevne mellomrom. Videre sørger defor at nyansatte og vikarer blir i standtil å ta i bruk nødvendige hjelpemidlerog blir bevisst på å sette grenser.

Begge deler er nødvendig for å ta varepå egen helse.

Det systematiske, forebyggendearbeidet er en av grunnene til at hjem-metjenesten i Sortland kommune,som første kommunale enhet, fikkArbeidsmiljøprisen i 2007.

Det var Arbeidstilsynet som foreslokandidaten etter å ha fulgt hjemme-tjenesten i nordlandskommunengjennom to år i forbindelse med Retthjem-kampanjen. I første runde avkampanjen fikk hjemmetjenesten endel kritikk. Siden har kommunenomorganisert de hjemmebasertetjenestene. Store endringer i rutinerfor å forebygge helseskader og tilrette-legge arbeidshverdagen har blantannet ført til en nedgang i sjukefra-været fra 26 til 7 prosent.

KvalitetsarbeidLedelse og ansatte er overbevist om atsystematisk arbeid for å sikre kvalite-ten på tjenestene og å forebyggeskader blant tjenesteyterne gir etbedre arbeidsmiljø.

– Vi har forandra heile organisasjo-nen, og alle har deltatt, sier tillitsvalgtÅshild Mikalsen og verneombud <

Jobben deres er å ta vare på andre mennesker. Men ansatte i hjem-

metjenesten må også ta vare på egen helse. På Sortland har de lagt

om rutinene for at også hjelperne skal ha en god hverdag.


Tar også varepå seg selv


Hjemmebaserte tjenester i Sortland• De hjemmebaserte tjenestene i Sortland kommune har 103 ansatte fordeltpå 70 årsverk. Hjemmesjukepleien og hjemmehjelpen har felles base ogledelse, og de server til sammen mellom 500 og 700 brukere. Tjenesteneer delt inn i fem grupper med mellom 12 og 18 ansatte, inkludert en arbei-dende gruppeleder. Hver gruppe har ansvar for en del av sentrum i tilleggtil hver sin fjordarm.

• Alle fem gruppene har to ryggombud hver.• I Kvalitetsgruppa sitter to representanter fra hver gruppe i tillegg til grup-peleder og verneombud.

RUTINERT PÅ UTSTYRET: Gudvin Olsen er vant til hjemme-tjenestens hjelpemidler og vet at Berit Tunstad (t.h.) ogÅshild Mikalsen kan håndtere seilduken.



Stefan Larsen, henholdsvis omsorgs-arbeider og hjelpepleier.

De to er begge med i Kvalitets-gruppa. Her foregår et kontinuerligarbeid for å bedre rutinene og opp-følginga av dem.

– Vi reviderer rutinene jevnlig, forde må jo stadig tilpasses nye forskrif-ter, sier de to.

Kvalitetsgruppa ser også på rutinenenår det dukker opp avvik.

– Rutinene skal ikke bare på plass.De må også holdes i hevd. Det henderjo at noen rutiner har fungert godt enperiode, og så gjør de plutselig ikkedet. Da må vi spørre oss om rutineneer for dårlige eller om det er vi somikke følger dem.

Lederne tar støytenRyggombudene gjør en viktig jobb forå forebygge fysiske skader på persona-let. Men for at det psykososiale miljøetskal fungere og de ansatte trives, erdet også nødvendig med en tydeligledelse.

Ett eksempel på at lederne taransvar er at det er de som først møternye brukere. Før hjemmetjenestenbegynner å arbeide hos nye brukere,er enten leder eller nestleder forhjemmebaserte tjenester på vurde-ringsbesøk sammen med en saksbe-handler. På den måten sikrer de at alle

brukere og pårørende får sammeinformasjon.

– Vi kartlegger behov og avklarerhva vi kan bidra med, sier KjellrunOlaussen, avdelingsleder for hjemme-baserte tjenester.

De som siden skal inn og arbeidehos brukeren, får ofte spørsmål om dekan gjøre litt i tillegg. Da er det greit atledelsen allerede har vært inne ogforklart hva de kan tilby og hva de ikkekan påta seg. Brukerne får også etvedtak over hva de har krav på avbistand.

Ubehagelige avgjørelserPå dette første møtet med brukeren ihans eller hennes hjem vurderer deogså hjemmet som arbeidsplass.

– Nødvendige hjelpemidler skalvære på plass før vi går inn. Det betyrogså at det er vi, og ikke den enkeltetjenesteyter, som sier ifra når vi må fåinstallert hjelpemidler som brukernegjerne syns er problematisk, som foreksempel dostol eller en seng som måplasseres i stua, forteller KjellrunOlaussen.

Hun legger til at de forventer atbrukeren tar imot det som må værenødvendig av utstyr.

– Målet vårt er både at brukeren skalklare mest mulig på egen hånd og atvåre ansatte ikke skal skade seg når deer på jobb, sier avdelingslederen.

Alle vil mestre– Intensjonen vår er at brukerne skalkunne bo hjemme så lenge sommulig, sier Eirin Edvardsen, nestlederfor hjemmebaserte tjenester.

– Vi ser etter ressurser og støtteropp om dem. Det er jo så utroligviktig for den enkelte å mestre mestmulig selv, sier hun og legger til at

folk skal være svært sjuke før de får enplass på sjukehjemmet.

– Men vi har også store avstander ikommunen, så vi er raske med å tilbyomsorgsboliger i sentrum, sier hun.

Edvardsen understreker at deansatte i hjemmetjenesten er opptattav å gi gode tjenester til alle brukerne.

– Vi går ofte sterkt inn fra begyn-nelsen, for eksempel når folk kommerhjem fra sjukehuset. Men vi kartleg-ger behovene jevnlig, og redusererbistanden eller trekker oss ut igjen såsnart det er mulig.

Hele mennesketEdvardsen forteller at de har arbeideten del for at alle ansatte skal bli trent iobservasjon og bevisst på at tjeneste-mottakerne er hele mennesker.

– De som skal vaske huset, kan ogsåordne morgenstellet. Slik blir ogsåhjemmehjelperne dratt med i arbeidetmed mennesker. Vi skal gjøre vårtbeste for at den stunda vi er inne, blirhyggelig. Da skal vi også se hvordanhan eller hun har det og opplever at vier der. Når vi er hos brukere utenpårørende, prøver vi også å formidlekontakt med frivillighetssentraleneller skaffe en støttekontakt dersombrukeren har behov for det.

<MØTEPLASSER FOR ANSATTE

• Turnusen er lagt opp slik at alle, uansettstillingsbrøk, kan delta på personal- ogbrukermøtene. De ansatte har personal-møte hver sjette uke, og alle har møte-plikt.

• Hver gruppe har interne brukermøterhver sjette uke for å justere bistanden tilhver enkelt bruker.

• Virksomhetsledelsen møter gruppe-lederne hver uke.

TRENER OG DISKUTERER: – Jeg tror detvil bli lettere å flytte henne med et silke-teppe, mener Åshild Mikalsen (nr. to frahøyre). Her sammen med Stefan Larsen,Heidi Kristoffersen, Turid Kornbakk ogTove Bech som tar sin tørn som pasient.

Foto:A

nitaFridholm

STOLTE: – Helehjemmetjenestenarbeider systema-tisk for å kvalitets-sikre tjenestene ogbevare godearbeidsforhold, sierEirin Edvardsen ogKjellrun Olaussen.



www.ahus.no

Divisjon for sykepleie, Føde - Observasjonspost for gravide

Spesialhjelpepleieri spedbarn og barsel

Les mer om stillingen på www.ahus.no

Akershus universitetssykehus HF (Ahus) er en av Norges størstevirksomheter med 4 600 ansatte. Sykehuset har i hht. loven fi reoppgaver; pasientbehandling, forskning, undervisning og utdanning.Ahus er et av de mest pasientfokuserte og driftseffektive sykehus i Norge.

STILLINGSMARKEDET

Særaldersgrense forhelsefagarbeidereArvid Tønnesen, rådgiver iForhandlingsenheten i Fagforbun-det, har på et styremøte i SHSorientert om hvem som har særal-dersgrense og dermed rett til å gåav med pensjon før fylte 67 år utenå få redusert pensjonsinntekt.Seksjonen har anbefalt hjelpe-

pleiere og omsorgsarbeidere tilikke å konvertere sin autorisasjontil helsefagarbeider nettopp fordidet ikke er avklart om denne yrkes-gruppen vil få særaldersgrense.Særaldersgrenser er regulert i

Lov om aldersgrenser for offentligetjenestemenn. I henhold til lovensparagraf 2 kan det fastsettes laverealdersgrense enn 70 år dersomtjenesten medfører uvanlig fysiskeller psykisk belastning eller hvistjenesten stiller spesielle krav tilfysiske eller psykiske egenskapersom normalt svekkes ved alderen.

– Dessverre har det forekommetat nye stillingskoder som arbeidsta-kerne er blitt plassert i, har ført tilhøyere aldersgrense enn det destrengt skulle ha hatt etter loven,sier Tønnesen– En må se fastsettelse av alders-

grense for en stilling samtidig medinnføring av ny stillingsbenevnelseog stillingskode, sier han. Tønne-sen kjenner eksempler på atansatte er blitt forfremmet ogdermed fått en annen stillingskode.Uten at noen har vært klar over det,har dette medført tap av særalders-grensen.Styret i SHS ble enige om at

denne saken også bør tas opp påårets samling for forbundets repre-sentanter i Yrkesopplæringsnem-dene. Deretter vil styret legge framet forslag for Arbeidsutvalget iFagforbundet. KES

Representantskapet i Fagforbun-det i Nordland har vedtatt enuttalelse der de tar et oppgjørmed en helsereform de hevderer udemokratisk. De betegnersituasjonen i spesialisthelsetje-nesten som kaotisk, uoversiktligog helt ute av politisk kontroll,melder Avisa Nordland.– Medbestemmelsesretten

fungerer ikke fordi alt skjer såfort. De ansatte opplever storusikkerhet, der stadige omstil-linger og trusler om oppsigelserhenger over dem, sier Signe

Rasmussen,fylkesleder iNordland.Fylkeslede-

ren mener atdemokratietikke fungerer.– Jeg vet ikke om en eneste

sak i Nordland der fagforening-ene eller politisk valgte styre-medlemmer har vunnet fram. Detilbakemeldingen vi får, er atstyrerepresentantene føler segbundet på hender og føtter, sierRasmussen. KES

Fylkesleder SigneRasmussen.

Foto:KarinE.Svendsen Ikkje nøgd med føretaket

Arbeidstilsynet er ikkje nøgd medtilhøva for dei tilsette i HelseNordmøre og Romsdal.

Hovudverneombod og verneombodhar saman med alle fagforeininganeved Helse Nordmøre og Romsdalvendt seg til Arbeidstilsynet. Dei eralle misnøgde med leiinga vedpsykiatrisk avdeling og hevdar atleiaren Robert Giske med sin leiar-stil skaper frykt mellom dei tilsette.– Oppseiingane rammar rundt

20 av medlemmane våre, men detdårlege arbeidsmiljøet kjem itillegg og rammar alle tilsette, seierKnut Ivar Egset, føretakstillitsvald iFagforbundet. Han fortel at ingen ihelseføretaket tek tak i problema.Arbeidstilsynet kravde i fjor

haust at helseføretaket rydda opp.Men dei er ikkje nøgd med oppføl-ging av pålegga.– Vi har førebels vore opne for at

det er svaret og ikkje sjølve oppføl-ginga som er for dårleg, seierTorkell Norheim, rådgjevar vedArbeidstilsynet Midt-Norge. Inntilvidare har tilsynet sagt at det ser uttil at helseføretaket framleis trengekstern hjelp for å komme vidare,og han medgjev at han no sit ogtygg på kva han vil foreslå at til-synet gjer.– Kva kan de gjere?– Reint generelt kan vi gje nytt

pålegg, gje tvangsmulkt, stengedeler av føretaket, eller melde frå tilpolitiet.Norheim ynskjer ikkje å svare på

om han trur eit nytt pålegg kanhjelpe når det førre ikkje blei fylgtopp på ein tilfredstillande måte,men Arbeidstilsynet vurderer omdet kan vere nyttig med eit påleggom å trekke inn eksterne krefter iomstillingsarbeidet.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Vil avvikle helsereformen

Alle fylker skal i løpet av året etablere undervisningshjemmetjenester ettermodell av undervisningssykehjemmene. Alle kommuner kan søke om å fåtildelt undervisningshjemmetjenester, og vil få 500.000 kroner i etable-ringsstøtte i år. Forutsatt at de to neste statsbudsjettene gir rom for det, vilde få samme beløp også to år framover. KES

Økt kompetanse i hjemmetjenestene



Tove Andersson har arbeidd påkortidsavdelinga ved Sunndal helse-tun i 20 år. Inntil for eitt år sidanhadde ho ein 75 prosent stilling somhjelpepleiar der. Frå april i fjor har hoarbeidd full tid – 50 prosent på dennye eininga for personar med demensog 50 prosent på den gamle arbeids-plassen.

– For meg er dette som ein draum.Eg har full jobb og treng ikkje jakte påvakter og spreie meg på fleire stader,seier ho.

Andersson syns også det er einfordel å arbeide på to ulike avdelingarsamanlikna med å jobbe fulltid på einstad.

– Etter 20 år er det lett å trøytne vissein held på med det same heile tida.No får eg variasjon. Når eg har voreborte frå den eine arbeidsplassen i to

veker, er det alltid kjekt å kommetilbake, syns ho.

Andersson er van med høgt tempofrå kortidseininga, og likar at ho noarbeider i ein annan rytme også.

– På korttids er vi som regel innomeit rom for å ordne noko, og så er detut igjen. Hadde vi flydd ut og inn påsame måten på den nye avdelinga,ville bebuarane blitt urolege. Pådemenseininga må eg senke skul-drene og vere til stade på ein heiltannan måte, seier ho.

Heiltid for betre kvalitetDå Sunndal kommune skulleopprette ei ny sjukeheimsavdelingtilpassa personar med demens,vedtok politikarane at alle tilsetteskulle få full stilling. Tove LiseTorve, sjukepleiar, ordførar ogaktiv innan kvinnenettverket tilArbeidarpartiet, gjekk i bresjen forheile stillingar utan meir helgear-beid. Løysinga blei at til saman 20sjukepleiarar og fagarbeidarar bleitilsette på full tid. Dei har alledemensavdelinga som hovudbase ogarbeider minst 50 prosent der. Menfor at turnusen skal gå i hop, arbei-der dei fleste også ein viss prosentpå den tidlegare arbeidsplassen sin.

– Hovudmålet var å betre kvalitetenpå tenestene, seier Torve.

– Ein annan drivkraft har vore at detskulle bli betre å vere arbeidstakar i

Alle fikk heiltidDei treng ikkje springe etter ekstravakter, pleiarane på den

nye sjukeheimsavdelinga i Sunndal. Dei har full stilling,

men dei fleste arbeider på to avdelingar.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

HUNDRE PROSENT:– Høg kvalitet forbrukarane ogtilsette som ernøgde, har voredrivkreftene for åfinne fram til nyeløysningar, seierTove Lise Torve.


kommunen. Vi politikarar har eitansvar som arbeidsgjevar. Vi kan ikkjeberre seie til administrasjonen at novil vi kvitte oss med deltid.Vi må prioritere det ogbetale for at det skal blimogleg, seier ordføra-ren.

Torve håper og trurat evalueringa etter toår syner at kvalitetenpå tenestene er

høgare, dei tilsette trivs betre, ogsjukefråveret er lågare.

For sjukepleiaren og ordføraren iSunndal har det aldri vore aktuelt å

krevje meir helgearbeidfor å løyse problemet

ufrivillig deltid.– Eg har sjølv

arbeidd annankvar helg påsjukehus, ogdet var ein

stor forskjell å byrje på sjukeheim ogarbeide kvar tredje helg, fortel ho.Men ho trur ikkje det er mogleg å haberre fulltidstilsette i helsesektoren

utan meir helgearbeid.

Ein ny kabalAvdelingssjukepleiar EvaStrand er leiar på den nyedemensavdelinga, og er densom må leggje kabalen slik atdet til ei kvar tid både er nok

og riktig personale påavdelinga.

– Eg treng 24hovud for å dekkje

opp, men egtreng ikkje 24heile stillingar.Nokon arbeider100 prosenther, men dei

som arbeider 50eller


<

BRA MED HEILSTILLING: – Vi ersvært nøgde over atvi har fått heile stil-lingar og full løn,fortel (f.v.) Ella MarieRødsand, MonaGuttormsen, ToveAndersson og Inger-Hilde DyrsethWullum.



70 prosent på demensavdelinga, leigereg ut til deira gamle arbeidsplass,seier Strand. Ho leiger ut til samanseks årsverk til andre avdelingar.

Dei andre avdelingane fekk ikkjeberre nokre hol i turnusen dådemensavdelinga vart oppretta.

– Eg skapte snarare store krater iturnusen deira, fortel Strand.

– Og vi er samde om at eg ikkje skaltappe dei for vikarar også. Difor har egleita fram tre faglærte hjelpepleiararog omsorgsarbeidarar som hadde voreute av helsesektoren ein periode, ogeg har tatt inn ein del elevar, studentarog andre dyktige vikarar.

Ein føresetnad for at systemetfungerer, er at avdelingsleiaren pådemensavdelinga har eit godt og nærtforhold til alle dei andre avdelingsleia-rane, og Strand er glad for at ho kjen-ner tenestene godt etter mange år iheimetenestene og som lokal tillits-vald for Norsk Sykepleierforbund.

– Eg kan ikkje berre lite på logistik-

ken. Det hender til dømes at eg harleigd ut folk herfrå, og så får egfråvere her, medan dei kanskje ikkjetreng forsterkningar der. Så eg eravhengig av godvilje frå alle kantar.

Overskytande kapasitet blir nytta tilkompetanseheving og aktivitetar.

– Vi har høg kompetanse på demens-omsorg i kommunen og nyttar ein delressursar på skolering. Sjukepleiaranebruker også noko tid på demenstea-met. Dessutan har vi oppretta ei halvstilling som kulturmedarbeidar, og einav omsorgsarbeidarane ved demensav-delinga er tilsett der.

Ei anna utfordring er korleis alle dei30 som er knytt til avdelinga, skal fåsame informasjon når dei er to vekerpå avdelinga og to veker andre stader.

– Alle er pålagde å oppdatere segnår dei kjem attende. Eg vil helst ikkjenytte rapportmøta på det, for der skalden einskilde bebuar stå i sentrum. Vilagar difor ei datamappe kvar månadmed oppdatering på nye rutinar og ny

kunnskap. Det er jo viktig at vi alledreg i same leia.

Særleg spanande tykkjer avdelings-leiaren det har vore å byggje opp einheilt ny kultur.

– Vi er til dømes samde om å delegylne augneblink med kvarandre. Viskriv ned anonymiserte historier. Egsyns også vi har lukkast med å byggjeopp ein kultur der alle er synlege ogfår syne kva dei duger til. Slik gjer vikvarandre gode, og vi er glade for at vijobbar i lag.

Ulike røynslerInger-Hilde Dyrseth Wullum er ein avdei som trivs godt med to fastearbeidsplassar. Ho er fast på demens-avdelinga med 75 prosent, og har no25 prosent i habiliteringstenesta.

– Arbeidsmiljøet er kjempebra, ogher er det tillate med nokre sprell,fortel ho og seier ho kjenner seg somplomma i egget.

Ella Marie Rødsand, som arbeiderpå to ulike avdelingar på sjukehei-men, har litt andre røynsler. Ho er einav fleire som ikkje kjenner seg heimekorkje her eller der.

– Eg har det godt på begge avdeling-ane og er nøgd med at eg har fått fulljobb og full løn. Men også dette syste-met har ei bakside. Eg syns det kan blistritt med to ulike turnusar. Og sjølvom eg les meg opp når eg kjemtilbake hit, får eg ikkje med meg alt.Alt blir ikkje skriven ned. Eg merkerat det blir skapt nokre uskrivne reglarogså, seier ho.

< HEILTID I SUNNDAL

«Arbeidsmiljøet er kjempebra, og

her er det tillate med nokre sprell»Inger-Hilde Dyrseth Wullum, hjelpepleier

• Sunndal kommune i Møre og Romsdal harom lag 7400 innbyggjarar. Med dei 12 nyeplassane på demensavdelinga harkommunen no totalt 118 institusjonsplas-sar pluss 6 plassar i eit bufellesskap forpersonar med demens. Sunndal bruker iår 128 millionar kronar på pleie ogomsorg.

• Hausten 2007 vedtok kommunestyret åopprette 24 heiltidsstillingar knytta til dennye demensavdelinga. Dei tilsette harhovudbasen på avdelinga, men arbeider

også noko på ein annanavdeling eller eining ikommunen. Samanliknamed forlaget frå rådmannenvar dette ei auke på 8 årsverk,og prisen var 3,4 millionar høgare.Den nye avdelinga blei opna 1. mai 2008.Ordninga skal evaluerast etter to år.

• Alle dei seks elevane på Helse og sosialVG2 ved Sunndal vidaregåande skule fårlæreplass på Sunndal helsetun.

EIN SUKSESS: – Av dei 20 som varttilsette, har berre ein slutta. Dei allerfleste er glade for full jobb, men nokonsaknar kontinuitet i arbeidet, seier EvaStrand (t.h.) her saman med hovud-tillitsvald Sissel Bjørnhjell.



KURS

Fagbladet skriver om kvalitet i offentlig

sektor i hvert eneste nummer. Du finner

hundrevis av artikler i et arkiv på nett-

sida vår: fagbladet.no Velg din seksjon

og søk på et tema eller en yrkesgruppe.

Hjelpepleier

Velg dinseksjon og skriv

inn søkeord

Fagbladets

kvalitets-arkiv

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse tilbyr nettbasert fagskole utdanning i demens-omsorg og alderspsykiatri for helse fagarbeidere /omsorgsarbeidere /hjelpepleiere

lesninger og fellessamlinger. Praksis på egen arbeidsplass

Søknadsfrist 1. mai 2009 Studiestart 24. august 2009

Søknadsskjema og informasjon:www.aldringoghelse.noYtterligere opplysninger på telefon 33 34 19 50

Nettbasert fagskole utdanning

ww

w.a

ldri

ngo

ghels

e.n

o



KURS

90 75 84 43PSYKODRAMA, PARTERAPI, INDIVIDUELLE SAMTALER

Ledige grupper: 27.–29. mars,17.–19. april, 8.–10. mai, 19.–21. juni

Alexander Kiellands plass, Oslo (fred: 18–21, lørd: 10–18 og søndag 10–15).Kr. 1.800,- (Fagforbundsmedlemmer 20%)

Weekend-grupper: Selvutvikling for bedre mestringav hverdag og en krevende arbeidssituasjon.

Hva ønsker jeg?Hva hindrer meg?

Verdighetsenteret – Omsorg for gamleForum Sykehjemsmedisin

Inviterer til unik landskonferanse om eldreomsorg:

VERDIGHETSKONFERANSENSolstrand Bad og Hotel 5.– 7. Juni 2009

Hovedtemaer: Verdighet, Palliativ Care, Faglige forutsetninger for god pleieog behandling, Adferdsutfordringer hos pasienter med demens, Etikk vedlivets begynnelse og slutt, Livsfortellingen.Medarrangør: Fagforbundet

Godkjenning 20 kurstimer: Leger: Emnekurs – allmennmedisin, geriatri,samfunnsmedisin. Sykepleiere: Klinisk sykepleie. Hjelpepleiere: FagstigenInformasjon/ påmelding: www.Verdighetskonferansen.noTlf 55 39 77 41/416 36 184. [email protected]

AutismeomsorgBergen

EldreomsorgTrondheim

Kreftomsorg oglindrende pleieOslo, Bergen, Molde,Trondheim, Bodø, Tromsø

RehabiliteringLillestrøm, Ålesund,Steinkjer, Mo i Rana

SpesialpedagogikkLillestrøm, Molde,Trondheim, Bodø, Tromsø

VeiledningOslo

AFTENSKOLEN Region 1

FAGSKOLEUTDANNINGNettkurs kombinert med samlinger

starter i mai 2009:

Fagskoleutdanningene er godkjent:- i NOKUT - i Statens Lånekasse for lån og stipend.

Ta kontakt på tlf. 73572800.www.aftensskolen.no

Fag-/svennebrev eller tilsvarende.Minimum to års relevant yrkespraksis.Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Mer info: eller

Din kompetanse – vår etterspørsel

Velg utdanning innen opplæring og undervisning. Gi deg selv en tryggere framtid på arbeidsmarkedet.

... for yrkesfaglærere trenger vi!

Yrkesfaglærer i videregående skoleLærer i relevante fag på 5.-10. trinni grunnskolenOpplæringsjobber innen næringslivetMedarbeider på opplæringskontor

Responsreklame.no



KURS

Vil du bli helsefagarbeider?NKS har utviklet et nytt kurs som dekker yrkesteorien og forbereder deg til den tverrfaglige teoretiske prøven.

Er du hjelpepleier med ønske om en spesialisering?Fagskoleutdanning i eldreomsorgFagskoleutdanning i psykisk helsearbeidFagskoleutdanning i rehabilitering

Fagskoleutdanningene er offentlig godkjent av NOKUT. Alle studiene kan gjennomføres som individuelt studium med oppstart gjennom hele året, eventuelt i kombinasjon med lokale gruppesamlinger. Som medlem av Fagforbundet får du 15 % rabatt på studieavgiften. Du kan også søke utdanningsstipend fraFagforbundet. Utdanningen er godkjent for støtte i Lånekassen.

Påmelding og mer informasjon:NKS studiesenter tlf 22596100E-post: [email protected]

NB! Husk å oppgi medlems-nummer i Fagforbundet.

Skaff deg

fagkompetanse

innen helsesektoren

Skaff deg

fagkompetanse

innen helsesektoren

/ mer ansvar og bedre jobbmuligheter

FAGSKOLEN I GJØVIKPsykisk helsearbeidEldreomsorgHelseadministrasjonRehabiliteringKreftomsorg og lindrende pleieVeiledningBarsel og barnepleie

FAGSKOLEN I VESTFOLDHORTENEldreomsorgPsykisk helsearbeid

FAGSKOLEN TINIUS OLSENHØNEFOSS OG DRAMMENKreftomsorg og lindrende pleiePsykisk helsearbeid

FAGSKOLEN I OSLOPsykisk helsearbeidHelseadministrasjonEldreomsorg

FAGSKOLEN TELEMARKNOTODDENKreftomsorg og lindrende pleie Eldreomsorg

SKIENVeiledning Psykisk helsearbeid Miljø innen rus

ØSTFOLD FAGSKOLESARPSBORGPsykisk helsearbeidEldreomsorgHelseadministrasjonBarsel og barnepleie

Fagskolen i Gjøvik tlf 61 14 54 00 / Fagskolen i Vestfold tlf 33 07 90 00 / Fagskolen Tinius Olsen tlf 32 86 76 00Fagskolen i Oslo tlf 23 46 41 00 / Fagskolen Telemark tlf 35 56 93 50 / Østfold Fagskole tlf 69 97 33 00

ww

w.o

ctag

on.n

oFo

to:R

unar

Nes

/Grø

nlig

rupp

en

SJEKK UTSJEKK UT HVA FAGSKOLEN KAN TILBY DEGHVA FAGSKOLEN KAN TILBY DEG



MONA ANDERSENmaster, sosiologisk institutt,

UiB

KAREN CHRISTENSENførsteamanuensis, sosiologisk

institutt, UiB

Mona Andersen har nyligskrevet masteroppgaven «Frahjemmehjelp til vaskehjelp.Om taylorisering av hjemme-hjelpsarbeid». (Frederick W.Taylor, også kalt stoppeklok-kens far, er kjent for sitt arbeidfor effektivisering i arbeids-livet.)Oppgaven handler om denendrete arbeidssituasjonen tilhjemmehjelperne i BergenHjemmetjenester KommunaltForetak. Foretaket bygger påideer fra New Public Manage-ment-tenkningen, hvor konkur-ranse, effektivisering og privat-isering står sentralt.

FOKUS

<

<

Uten tid tilkontakt og omsorg

Bergen Hjemmetjenester har et sykefravær på sytten prosent. Årsaken

kan finnes i omorganiseringen av tjenestene. Hjemmehjelperne kan ikke

lenger yte omsorg, de er blitt renholdere med minimal innflytelse over

egen arbeidsdag, går det fram av en ny masteroppgave.

«HØYT SYKEFRAVÆR og rødetall» skriver Bergens Tidende(BT) 18. desember. BergenHjemmetjenester sliter nå medmillionunderskudd og høytsykefravær på tross av at det framai 2007 er innført seks timersarbeidsdag for de ansatte. I detteoppslaget og i BTs oppfølging avsaken 19.12., er meget viktigesider ved arbeidet under BergenHjemmetjenester helt utelatt.Disse nye sider ved arbeidet ernylig avdekket i en masteropp-gave ved Sosiologisk institutt,Universitetet i Bergen.

EN REKKE NYANSATTE ogtidligere hjemmehjelpere erintervjuet i masteroppgaven.Oppgaven konkluderer med athjemmehjelpsarbeidet er blittumuliggjort, og at hjemmehjel-perne må bryte arbeidsanvis-ninger og regler om de fortsattvil utføre et for dem menings-fullt arbeid.Det kreves ikke lenger noen

form for fagkunnskap av hjem-mehjelperne, fordi den delen avarbeidet som tidligere krevde enslik kunnskap, nå inngår i hjem-mesykepleien. Dessuten får

hjemmehjelperne ingen infor-masjon om brukerne de går til.De vet med andre ord ingentingom hva som venter dem i hjem-met, med mindre de har værtder før.

DET LEGGES OPP til at det kuner selve rengjøringen hjemme-hjelperne skal konsentrere segom inne hos brukerne. Rengjø-ringen følger standardiserte tids-skjema med et presisjonsnivåned til minutter. Å re opp enseng må for eksempel ikke tamer enn fem minutter. Hjem-mehjelperne er omgjort til

vaskehjelpere, og representererslik sett et nytt ufaglært lag ibunnen av de kommunaleomsorgstjenestene, som forøvrig må konkurrere medprivate foretak.Relasjonen mellom hjemme-

hjelper og bruker – som eruunngåelig så lenge det ikke ertomme hus hjemmehjelperne

går til – er gjort uvesentlig ogikke-eksisterende gjennom dennye organiseringen av arbeidet.

DEN KORTE TIDEN som eravsatt til besøk hos brukeren,begrenser selvsagt også mulig-heten til å utvikle et personligforhold til brukeren. Detaljsty-ring av arbeidet gir heller ikkerom for at hjemmehjelperne kanta noen selvstendige avgjørelser.Årtiers omsorgstjenesteforsk-ning i de nordiske landene harvist at et omsorgsarbeid måbaseres på individuelle hensyn,skjønn og fleksibilitet, og at det

nettopp er disse sider ved arbei-det som gjør dette meningsfulltfor hjemmehjelperne.Når disse sider fjernes og

arbeidet samtidig blir fysiskhardere, kan det ikke ventesannet enn et stigende sykefra-vær. Sekstimersdagen kan selv-følgelig ikke rette opp alt dette.Resultatet er et økende dilemma

«Å re opp en seng må for eksempel ikke

ta mer enn fem minutter.»



FOKUS

for hjemmehjelperne: Skal deinngå som et effektivt ledd i ensamlebåndsprosess for åbeholde sitt lønnsarbeid, ellerskal de gå i møte med etmenneske i et hjem; etmenneske som trenger det eneeller det annet under besøket,det være seg noe så enkelt somet glass vann eller å finne noefram fra et skap osv.

DET ER SELVSAGT IKKE ALLEhjemmehjelpere som følerbehov for å forholde seg tilbrukeren, og masteroppgavenviser at de yngre har lettere forå distansere seg enn de eldrehjemmehjelperne. Likevelfinnes dette relasjonsbehovetgrunnleggende hos alle, det ersimpelthen vanskelig å

unnslippe relasjonen så lengehuset ikke er tomt.Oppgaven avdekker – også i

tråd med tidligere forskning påområdet – stille protester mot eneffektivisering som gjør arbeidetmeningsløst. De stille protestenekommer for eksempel til uttrykkved at hjemmehjelperne finnersmå nisjer som gir mulighet forå avvike fra den detaljstyrtearbeidsinstruksen.Men mens de yngste i større

grad lar arbeidsinstruksen væreutgangspunkt for arbeidet oggjør oppgaver utover de formellekun hvis det er tid til overs, erstrategien til de mest erfarnederimot at de øker arbeidstem-poet for «skal-oppgavene» så detblir litt tid til overs til å gjøre noespesielt for brukeren også.

Men en slik strategi medførersterkere forpliktelser overfor ogforventninger hos brukerne, ogda blir arbeidet enda merkrevende og mer konfliktfylt.

DET ER ET NYTT og karakteris-tisk trekk ved hjemmehjelps-arbeidet at hjemmehjelperneopplever en fremmedgjøring. Deer gjort maktesløse i forhold til åha innflytelse på arbeidet og påarbeidsdagen. Og arbeidsoppga-vene deres har gjennomgått entayloriseringsprosess som harforvandlet arbeidshverdagen tilen lang rekke fragmenterteoppgaver og frarøvet arbeidet detmeningsfulle i å yte omsorgs-tjenester for eldre, funksjons-hemmede, rusmisbrukere ogandre hjelpetrengende.

Nordiske omsorgstjeneste-studier har vist at man i plan-legging og organisering avoffentlige omsorgstjenester måerkjenne at tjenestene verkenkan eller bør standardiseres, ogat en økonomisk rasjonell tenk-ning som muligens er nyttig påandre samfunnsområder, ikkekan overføres til omsorgstjenes-ter uten store konsekvenser.

DET ER IKKE FOR SENT å snu,ettersom det fortsatt er behov forog ønske om å gjøre omsorgs-tjenestene meningsfulle forbåde ansatte og brukere. Menforskningens dokumentasjon avgenerasjonsforskjeller viser ogsåat tiden begynner å bli knapp.



Interaktive kursSamordningsrådet for arbeid forpersoner med utviklingshemning(SOR) har invitert Fagforbundettil å samarbeide om og støtteøkonomisk utviklingen av treE-læringskurs for ansatte somarbeider for personer med ut-viklingshemming.SOR planlegger å lage tre kurs.

Tema i kursene er sosialt nettverkog livskvalitet, etikk og selvbe-stemmelse samt miljøarbeid vedutfordrende atferd.Styret i SHS har bevilget 250.000

kroner til prosjektet for 2009.Les mer påwww.helsekompetanse.no KES

Fagforbundets medlemmer i barnevernet ønsker seg den godearbeidsplass – det er der de beste resultatene skapes. Fagforbun-det etterlyser et sterkere politisk engasjement for barn og ansattei barnevernet. Det er de ansatte i barnevernet som er barneverns-barnas fremste talspersoner. De skal sørge for at barna får denhjelp og omsorg de har krav på. Det er en krevende oppgave medet enormt ansvar.

De ansatte ønsker å utføre jobbene sine på en god og forsvarligmåte. Et nøkkelord er tid. De trenger tid til åfølge opp hvert enkelt barn og familie. Vi trorat den store gjennomtrekken i barnevernet imange tilfeller skyldes mangel på tid – tid tilå gjøre en god jobb. Det er selvsagtytterst frustrerende å få ansvaret for såviktige saker for deretter å se atbeslutninger må tas i all hast.

De ansatte må tas på alvor –og ansatte med lang erfaring eren ressurs. Realkompetanse skalanerkjennes og synliggjøres pålønnsslippen. Et viktig poeng er

veiledning. Barnevernsansatte etterlyser atveiledning blir en fast del av det å væreansatt i barnevernet.

Arbeidsgiver må ta et ansvar når det gjel-der kompetanseheving – og sørge for at detgir bedre lønn. Barnevern er et komplekstfag som krever at de ansatte har inngåendekjennskap til det de arbeider med. Det er foreksempel langt mer krevende å kunnekjenne igjen omsorgssvikt enn detmange tror. Her kreves kunnskap somde ansatte må ha for å fungere ijobbene sine.

Ansatte i barnevernet må gjøre engod jobb. Det er helt avgjørende forde barna og de familiene som er involvert. En viktig kvalitetssik-ring av tjenestene er å lytte til hva de ansatte har å si. Barneverns-barna er en utsatt gruppe med få muligheter til å få sin stemmehørt. Fagforbundet og de ansatte er viktige talerør.

Fagforbundet representerer mange ulike yrkesgrupper innenbarnevernet, blant annet er sosionomer og barnevernspedagoger,men også miljøarbeidere i institusjoner og engasjerte fosterforel-dre.

SEKSJONSLEDER

Ansatte i barne-vernet roper varsku

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Det er selvsagt ytterst frustrerendeå få ansvaret for så viktige saker for

deretter å se at beslutninger må tas i allhast. Det blir useriøst og uansvarlig.


Landskonferanse i alle seksjonene

Den gode tannklinikkTannhelsetjenesten og HMS-enheten i Hedmark fylkeskommune harsøkt om økonomisk støtte til arbeidsmiljøkonferansen Den godetannklinikk.Styret i Fagforbundets Seksjon helse og sosial mener de har en

meget positiv innstilling til arbeidsmiljøproblematikken, og syns deter positivt at de retter søkelyset på tannhelsesekretærenes arbeids-miljø. Seksjonsstyret vedtok derfor å gi en økonomisk støtte på10.000 kroner til konferansen. KES

Styrene i Fagforbundets fire seksjo-ner hadde nylig et fellesmøte blantannet for å planlegge høstenslandskonferanser. De fire seksjo-nene arrangerer hver sin landskon-feranse med 100 delegater påGardermoen fra 6. til 8. oktober.Første dagen vil alle 400 delegatenevære samlet.Jan Rudy Kristensen fra organisa-

sjonsenheten orienterte styremed-lemmene i de fire seksjonene omfordeling av delegater, oppnevningav valgkomiteer og frister. 10. junier satt som frist for innsending avforslag til Landskonferansen 2009.Dette er også fristen for innsendingav navn på delegater og varadele-gater til landskonferansene.Mette Henriksen Aas, leder i

Seksjon kirke, kultur og oppvekst(SKKO), orienterte også om NOU2008: 18 Fagopplæring for fram-tida, Karlsen-utvalgets arbeid ogFagforbundets arbeid i forhold tilutredningen.– Dette har vært en viktig sak for

oss, og Fagforbundet har vært aktivi forhold til denne utredningen, saHenriksen Aas. Hun opplyste atforbundet stort sett støtter forsla-gene fra Karlsen-utvalget.– Men utvalget har dessverre

vendt tommelen ned for forslagetom å lovfeste retten til læreplass.Dette er et vedtak i LO-kongressen,og det er både vi i Fagforbundet ogde andre LO-forbundene fremdelesforplikta til å jobbe for, sa SKKO-lederen. KES

Variert bakgrunnStyret i SHS har oppnevnt en valg-komité som skal foreslå kandidatertil nytt seksjonsstyre for høstenslandskonferanse. Kari Daltveit fraSogn og Fjordane skal lede komi-teen, mens Hans Martin Aase fraOslo er nestleder. Andre medlem-mer er Randi Steinli Pedersen(Troms), Børre Svendsen (Sør-Trøndelag) og Helene Skeibrok(Hedmark).To av medlemmene i valgkomi-

teen er hjelpepleiere, en er syke-pleier og arbeider innen ambu-lanse, en er assistent og regions-tillitsvalgt i Bufetat, og en er om-sorgsarbeider. Felles for dem er atde alle har et bredt kontaktnett. KES



På Sri Lankas nordspiss raser krigenmellom regjeringsstyrkene og tamil-tigrene (LTTE). Tusenvis av sivile erinnesperret i området der verkenhjelpeorganisasjoner eller media hartilgang. Stadig flere sammenliknersituasjonen i krigssonen med forhol-dene på Gazastripen.En av Fagforbundets tillitsvalgte,

Muruganandan Somasundramoori,har søster, svoger og annen nær fami-lie i krigssonen.– Jeg har ikke fått kontakt med noen

av dem på fire måneder, og vet ikke engang om de er i live, sier han.Nå mener han norske myndigheter

er på feil kurs.

Umulige forhandlingerNorge står sammen med USA, EU ogJapan bak et krav om at LTTE målegge ned våpnene og forhandle medden srilankiske regjeringen.

En umulighet sett fra tamilenesståsted, påpeker MuruganandanSomasundramoori:– President Rajapakse gikk til valg

på at han skulle utrydde tamilene.Derfor er det umulig for tamiltigreneå forhandle med regjeringen. Det erdet samme som å be om å bli drept,sier han.

StøtteerklæringFagforbundet Aker har et titallsmedlemmer med tamilsk bakgrunn,og er bekymret for påkjenningene deutsettes for:– Vi ser at de har det helt forfer-

delig. Vi får også meldinger om atmange i det tamilske miljøet fårpsykiske plager på grunn av traumenede utsettes for, sier nyvalgt leder iFagforbundet Aker, Are Saastad.På årsmøtet vedtok Fagforbundet

Aker en solidaritetserklæring der de

også krever at Norge, i stedet for åstille seg bak USA, må ta stilling ikonflikten.– Norge har hatt rykte på seg for å

ha et balansert syn på konflikten.Derfor er det sjokkerende at de nåkrever at tamiltigrene skal legge nedvåpnene, sier Saastad.

Svik fra Norge– I stedet for å dilte etter USA, måNorge legge press på Sri Lankas regje-ring for å stanse krigshandlingene.Neste skritt er å få inn internasjonaleobservatører, sier Muruganandan.Han er glad for støtteerklæringen

fra Fagforbundet Aker, og håper denkan bidra til å legge press på norskemyndigheter.– Vi er 11.000 tamiler i Norge, vi

jobber og betaler skatt. Vi har stolt påNorge, men nå føler vi at den norskeregjeringen har sviktet oss, sier han.

– Det har vært mange tårer og søvnløse netter, forteller tamilen Muruganandan Soma-

sundramoori, tillitsvalgt for Fagforbundet på Aker universitetssykehus. Han er en av

mange nordmenn med nær familie i krigssonen. Fagforeningen krever at Norge må

innta en mer aktiv rolle i konflikten.Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Tøffe tiderfor norsketamiler

felHELSE_47:Fagbladet 27-02-09 12:14 Side 47


FOTO

REP

ORTA

SJEN

Foto

:ANITAARNTZ

ENTe

kst:SIDSE

LHJELM

E

• 170 000 nordmennmottar helse- ogomsorgstjenester i sitteget hjem.

• Tjenestene omfatterhjemmesykepleie,hjemmehjelp og annenpraktisk bistand.

• Eldre kvinner mottaroftere hjemmetjenesterenn eldre menn. En del avforklaringen på dette er atmange menn har enyngre ektefelle som kan giomsorg når helsa svikter.

• Bare én av hundre sommottar hjemmetjenester,har ikke-vestlig bakgrunn.

• Stadig flere yngremennesker mottar hjem-metjenester, en av tre erunder 67 år.

• Behovet for hjemme-tjenester antas å økekraftig fram mot 2050.

Kilde: SSB

>

Morgen og kveld får Bjørg Jahr hjelp med øyedråpene hjemme på kjøkkenet på Knappstad.

– Du bør like å kjørebil hvis du skal jobbei hjemmetjenesten,sier Brita. Avstandenei Hobøl er store, ogstore deler av arbeids-dagen tilbringer hunbak rattet.

felHELSE_48-53:Fagbladet 27-02-09 12:12 Side 48


Langs livets landeveiNoen mener hun burde fått kongens fortjenestmedalje. Selv mener hjelpepleier Brita Trømborg at

hun bare gjør jobben sin. Men for brukerne av hjemmetjenesten i Hobøl i Østfold er Brita langt

mer enn en som drypper øyne, drar på støttestrømper og hjelper deg i dusjen. Det er selve drømme-

dama som kommer. For mange er det dagens høydepunkt når Britas røde bil ruller inn på tunet.



Støttestrømpa er på, ogKristoffer Johansenruller inn i stua til konaHjørdis. – Vær forsiktigmed å slippe rullatorennår vi ikke er her, sierBrita.

Torbjørg Solberg lar ikke såre psoriasisføtter gå ut over humøret. – Jeg har to favoritt-damer, og Brita er en av dem, ler hun.

Bare et tastetrykk unna:Trygghetsalarmen harfast plass rundt høyrehåndledd.



«Kjekt å ha, kjekt å ha. Ikke kast den,du får nok bruk for'n en vakker dag,» gauler Øystein Sunde

på radioen mens Brita trekker på dagenssjette støttestrømpe.



– Ho Brita, ho er toppen, fastslår 95-årige Karen Hoff. Hun er kårkone på Syversby gård og har datteren på 70 i nabohuset. Brita sørger for at frokosten med brødskiver og kaffe kommer p

«Heldigvis har vi et slingringsmonnhvis det kniper. I hjemmesykepleien er det ikke to

arbeidsdager som er like.»Hjelpepleier Brita Trømborg.



er på bordet.

Kommunens vedtaksier ingen ting omposten, men Britakniper et minutt oghenter den likevel.

Etter dagens runde er dettid for kontorarbeid. Småttog stort skal registreres påpleieplanen så kvelds-vakten er godt informert.



Vi forserer en labyrint av smale gå-gater mens solen driver nattemørketunna. Det er allerede en stund sidende første bønneropene ljomet fraGhardaïas minareter. Nå åpner folksine butikker og bærer ut varene. Vismyger oss mellom søledammer,passerende mennesker, en varebil oget nedlesset esel. På veien stoppes viav folk som vil prate, noen tilbyr osste, sitrus, sigaretter. Mansour rister påhodet og trekker oss videre.

– Dere burde ikke røyke. Den godeGud forbyr det. Det forgifter kroppen.– Men det er da mange muslimer

som røyker, argumenterer jeg.Mansour sukker, han vet, men detgjør da ikke saken bedre. Butikkenhan driver likner på de andre; ettrangt lokale, kasser med kryddergrønnsaker og frukt. Han holder utnoen dadler til oss.– Nei takk, sier fotografen, hun har

tatt imot appelsiner og nøtter, detholder.– Hun burde spise dadler, formaner

Mansour, hele tiden henvendt til meg,mannen.– Da Maria hadde født Jesusbarnet,

sa Gud til henne at hun skulle spisedadler. Det gir kroppen styrke.

Snakk om noe annetGhardaïa og den omkringliggendeM’zab-dalen er et sentrum for ibadi-muslimene i Algerie, en retninginnen islam som skiller seg fra bådesunnisme og shi’isme. Mange av demholder avstand til utenforstående. I detrange gatene rundt moskeen blir vibedt om å gå, vi hører ikke til her.Tilbake ved markedet gripes jeg i

armen av en mann som ivrig forklarerat Gud og islam ikke bare er for

arabere, men for alle verdens folk, og ihimmelen vil alle forstå hverandre, forder snakker alle arabisk, verdensvakreste språk, Guds språk.Alle vil diskutere religion med oss,

enten de er så troende at de ikke vil bliavbildet, eller så avslappede at de ikkegidder å gå i moskeen. Noen harmeninger om språk, om EU, omforskjeller i utdanningssystemer, mennår vi forsøker å komme inn på alge-risk politikk, trekker våre samtalepart-nere seg unna.– Jeg er ikke så interessert i sånt,

unnskylder de seg, enda religion ogpolitikk vikler seg inn i hverandre,enda spenningene mellom detsekulære og det religiøse har pregetlandets historie siden frigjøringen fra

VALG I ALGERIE

Foto:Ing

vild

Hau

glan

dTo

kheim

< ALGERIE

• Tidligere fransk settlerkoloni,uavhengig siden 1962.

• Har siden uavhengigheten vært ledet avden tidligere nasjonale frigjøringsbeve-gelsen FNL.

• Gjennom 1990-tallet var landet pregetav væpnet konflikt mellom regjeringenog islamistiske grupperinger.

• Blant verdens ledende eksportører avolje og gass.

SPANIAPORTUGAL HELLAS

KYPROS

K

SUDAN

EGYPT

NIGERMAURITANIA MALI

LIBYA

TSJAD

S

ALGERIE

TUNIS

MAROKKO

GAMBIA

VESTSAHARA

SENEGAL

MALTA KRETA

S

M I D D E L H A V E T

Alexandria

Casablanca

Gibraltar

Tripoli

Borgerkrigen i Algerie er over, men sårene har ikke

grodd. Fremdeles kjenner ingen skjebnen til alle

menneskene som har forsvunnet sporløst.Tekst: EVEN TØMTE Foto: INGVILD HAUGLAND TOKHEIM

Fotspor i sanden



VALG I ALGERIE

Frankrike. Har de lært seg å væreforsiktige?. Journalister og politiskeaktivister blir ofte møtt med sensur ogrettslig forfølgelse. Landet ligger heltnede på 121. plass på Reportere utengrensers indeks over pressefrihet.Gjennom hele nittitallet kjempetislamister og regjeringsstyrker ommakten. Uenighetene er fortsatt storeom hvilken plass religion bør ha isamfunnet og hvilke rettigheterkvinner skal ha.Mens avisene skrev om borgerkrig

og terror, opplevde Algerie økonomiskframgang og mindre politisk vold, dereduserte sin utenlandsgjeld og bleen viktig forretningspartner for blantannet Norge. For to år siden flyttetnorske myndigheter ambassaden hit

fra Tunisia. StatoilHydro har trappetopp engasjementet og pumper nå oppgass fra feltene Hassi Mouina, InAmenas og In Salah i hjertet avSahara-ørkenen. I dag er landetverdens fjerde største eksportør avgass.Men meningene er delte om den

økonomiske veksten har kommet folkflest til gode. Nå oppfordrer myndig-hetene til å stramme livreima pågrunn av finanskrise og fallende olje-og gasspriser. Samtidig ligger borger-krigen fortsatt nær i folks bevissthet.

Blodig tiårHvordan legger man bak seg et tiårmed politisk terror, tortur, «forsvin-ninger» og hundretusenvis av døde?

Få familier har unngått å miste noen iborgerkrigen som herjet landet pånittitallet. Valget i 1991 ble vunnet avden islamske redningsfronten, FrontIslamique du Salut. Men militærethadde lite til overs for islamister iregjeringskontorene, og stanset valgetetter den første valgrunden. Dermedble landet kastet ut i det algeriere nåkaller «det blodige tiåret». Myndighe-tene selv anslår at 200.000 menneskermistet livet i årene som fulgte. Samti-dig er flere titusener sporløst forsvun-net, mange antatt bortført av landetssikkerhetsstyrker.Menneskerettigheter i Algerie er

i unntakstilstand mange år etterkrigens slutt. Intervjue lokale aktivis-ter om hemmelige fengsler, forsvin-ninger, forvaringer uten lov og dom,mistanker om tortur utført av dethemmelige politiet, som står utenforeffektiv politisk kontroll. Om spora-diske angrep fra terroristgrupper, somAl-qa’ida i det islamske Maghreb, ogkidnapping av turister. Men aktivis-tene tør ikke møte oss. I stedet retterAmnesty International hard kritikkmot styresmaktene fra sitt kontor iLondon.– Volden har minket i omfang, og

de væpnede gruppene som opererer ilandet, har de siste årene rettet segmer mot militære enn mot sivile mål.Samtidig forekommer det fremdelesalvorlige menneskerettighetsbrudd,forteller researcher for Nord-Afrika iAmnesty, Diana Eltahawy.

Bryter menneskerettighetenePresident Abdelaziz Bouteflika harført an en forsiktig forflytning av makti retning av sivile institusjoner i detalgeriske samfunnet. Samtidig harhan stilt seg i spissen for et programfor nasjonal forsoning. Islamister somhar levert inn våpnene, har fåttamnesti. Det samme har medlemmer <

HEMMELIGHETER?: På vei til dagensgjøremål i Ghardaia.



VALG I ALGERIE

av sikkerhetsstyrkene. Men for famili-ene til de som har «forsvunnet», inne-bærer amnestiet at de aldri får vite hvasom skjedde med deres familiemed-lemmer. De som insisterer på å holdesaken varm, har ifølge Amnesty blittmøtt med trakassering og fengsling.– Forsoningslovene har gitt immu-

nitet til folk som er ansvarlige forsvært alvorlige menneskerettsbrudd.Samtidig kriminaliseres alle somsnakker om overgrep fra sikkerhets-styrkene. Mange familier og organisa-sjoner har blitt truet med represalierfor å snakke om familiemedlemmer

som har forsvunnet, sier Eltahawy.Eltahawy mener det politiske

klimaet rundt den amerikansk-lededekrigen mot terror har gjort det muligfor algeriske myndigheter å krenkeinnbyggernes rettssikkerhet uten å blikritisert av det internasjonale samfun-net. Amnesty la i desember fram enrapport om menneskerettighetene ilandet med flere røde streker imargen. Organisasjonen har registrerten rekke tilfeller der folk har blittfengslet uten lov og dom, og enkelteganger holdt isolert i månedsvis utenkontakt med familie eller advokat.

Om Gud vilFørst en uke senere, ved Tamanrasseti hjertet av Sahara, opplever vi enuanstrengt samtale om de politiskestyresmaktene i landet.– Bouteflika er en god president,

selv om han kommer fra nord, menerBenali.– Før måtte vi alltid reise langt for å

handle eller sende folk på sykehus. Nåhar vi vår egen industri og våre egnesykehus i sør, forteller han.Vi sitter på en sanddyne i Ahaggar-

nasjonalparken, tre små menneskeromgitt av en uendelighet av sand ogstein i de underligste formasjoner.Benali slekter på tuaregene, det noma-

diske folket som streifer med sinegeiter fra land til land gjennomSahara, til forskjell fra de urbaneberberne og araberne i nord. Hanlever av å vise utlendinger rundt iørkenen, men under det blodige tiåretvar han soldat i hovedstaden Alger.– Det var vanskelige tider, sier han,

uten å gå nærmere i detalj om hva detinnebærer. Men han opplever at myehar skjedd siden den gang. Presiden-ten har sikret stabilitet og velstand.– In sh’Allah, om Gud vil, blir han

gjenvalgt til våren.Mens vi snakker, sørger presidenten

for å gi Herren drahjelp i sitt arbeid.Parlamentet har fjernet Grunnlovensbegrensning om to femårsperioderfor landets øverste leder – for å «sikrestabiliteten og kontinuiteten til destyrende organer». Presidentvalgetholdes i april, og Bouteflika ligger antil å vinne en tredje periode.

RegnskyllSiste dag i landet fyller vi kvoten medalgerisk rosévin i en liten forretninglangs en av de koloniale handlegatene,hvitvaskede hus hvor klær blafrer frablå balkonger. På den andre siden avsentrum er fasaden en helt annen.Kashbaen ruver over Alger med allefortidens arr. Det var i den gamlebydelens labyrintaktige gater dehardeste kampene mot franskmen-nene ble utkjempet på femtitallet, hergeriljakrigerne var på hjemmebane. Idag er Kasbahen fredet av Unesco ogunder oppussning. Bygningene serfalleferdige ut, men her er et mylderav mennesker og esler som skal fram,og i skumringen lyden av kvinner somgjaller fra hus til hus, slik de har gjorti sorg og i glede i generasjoner. Dethar regnet tungt. Under føttene vårefører vannet vekk strømmer av søppel.Fremdeles gjenstår det mye arbeid

før livet kan gå videre.

Foto: Ingvild Haugland Tokheim

Foto: Even Tømte

LABYRINTER:Utsyn mot framtidafra kashbaen i Alger.

FRAMTIDSHÅP:Optimisme i

Sahara.


DEBATT

< POLITIKK

Historieløstom IsraelDet var med stor sorg jegmottok det siste nr. av Fagbladetsom jeg til vanlig leser fra permtil perm. All den fullstendigehistorieløse kritikken som dereenda en gang retter mot Israel,kan ikke stå ubesvart. I Valla sintid ble det gjennom medlems-bladet oppfordret til boikott avprodukter (eks. appelsiner) somkommer fra Israel.Trist for alle dere som i tillegg

til appelsiner, nå må kutte utbåde mobiltlf., livsviktige medi-siner og forskjellige dataproduk-ter. Israel er et høyteknologiskland som produserer flerekomponenter til de forannevnte.16. april 2001 treffer den

første kassam-raketten den isra-

elske byen Sderot. I de neste sjuårene kommer byen understadig beskytning. Raketten eren Hamasoppfinnelse, og eroppkalt etter den grenen avHamas, kalt IZZ ad-Din al-Qassam Brigades. Brigadene er isin tur oppkalt etter en islamskterrorist som ledet en arabiskgruppe i 1930-årene. Siden 2001er mer enn 4000 kassamraketter,så vel som 4200 granater blittsendt mot Israel. Under denskjøre våpenhvilen fra 19. junitil 19. desember 2008, skjøtHamas 362 raketter mot Israel.Krig er grusomt, det er noe vi

alle er enige i. Israel, som ermindre enn Vestfold fylke, er deteneste land i verden som ikkehar lov til å forsvare sine borgereuten at hele verden hyler imotdem.Hva hadde du og jeg sagt om

våre barn og barnebarn bodde iSderot og var totalt nervevrak?

Det eneste de tenker på er hvornærmeste bomberom er.Løgn, fornektelse og historie-

revisjon undergraver jødenesrett til landet. Vi er mange somelsker å lese i Bibelen. Derfinner vi den rette informasjo-nen som Gud selv har forordnet.Vi slipper å tro på løgnen somblir spydd ut i massemedia.Jerusalem står nevnt over 300

ganger i den samme Bibel, ogalltid i forbindelse med jødenesom fikk dette landet. Byen erfor alltid knyttet til Bibelen, meni Koranen er Jerusalem aldrinevnt ved navn. Byen var ikkeinteressant for Muhammed.Isteden kan vi i Koranen lese omuhyrlige angrep mot jødene.Små barn lærer i Koranen at deskal ha et oppriktig hat til allejøder. Israel er et skjellsord, ogdet blir ikke fred på jord før densiste jøden er utslettet.Vi har sett og grått over den

grusomme lidelsen som sivil-befolkningen i Gaza opplever.Hamas er en grusom og fryktetterroristorganisasjon som styrerfolket med jernhånd. De tvingerbefolkningen til å hate jødene,og de som ikke gjør det, blirskutt på åpen gate. Mye merkunne vært sagt om den saken.Det ligger en uhørt manipula-

sjon bak bruken av ordet okku-pasjon. Hver gang man hører enpalestinsk talsmann uttale seg imassemedia, snakker han alltidom «okkupasjonen».Symbolene til enhver pales-

tinsk terrorgruppe er ikke etPalestina ved siden av Israel,men på toppen av et knustIsrael.Vi som leser Bibelen, vet hvor-

dan det hele vil ende. Vi blir kaltfor kristne fundamentalister,men det gjør ikke noe.

Randi Thuen

Bli med!Alle som deltar i debatten om hva som skal væreLOs viktigste krav for et godt arbeidsliv, er med i trekningen av 3 reisegavekort fra Folkeferie à kr 10.000. Fyll inn skjemaet på baksiden av denne slippen, klipp ut og send i posten (porto er betalt)eller si din mening på debatt.lo.no. Du kan ogsåsende dette svarskjema på faks til 23 06 20 01eller svar på e-post til [email protected]

SI DIN MENING PÅdebatt.lo.no

2009

Landsorganisasjonen i NorgeSvarsending 21870091 Oslo

<


DEBATT

< SOLIDARITET

Kvekerhjelppå GazaUnder angrepene på Gaza nå ijanuar ble sivile mål som barnslekeområder, skoleanlegg ogbarnehager angrepet. I nyheteneble det fortalt at halvparten avofrene av den israelske statskrigføring var barn. Det minneross om hvor utsatt barn er ikrigsområder og hvor viktig deter å beskytte barna og barnasrettigheter. Ifølge FNs barnekon-vensjon har barn rett til hvile,fritid og lek, og til å delta i kunstog kulturliv. Men er det mulig ågi barn en viss normal tilværelsei urolige områder som Gaza?Organisasjonen Palestinian

Early Childhood EducationProgramme (PECEP), medstøtte fra Kvekerhjelp i Norge,prøver å gi dem det ved å drive13 store barnehager for 1700

barn. Barnehagene bidrar til å gibarna trygghet og faste holde-punkter i en dramatisk hverdag.Her legger de stor vekt på lekensbetydning og barnas evne tilegenaktivitet, samtidig sombarnehagene arbeider systema-tisk for å forberede barna bestmulig på skolen. Kvekerhjelpstøtter økonomisk PECEP med ågi personalet pedagogisk kompe-tanse, samtidig som de serbetydningen av hjemmet somlæringsarena. For å legge til rettefor dette, har PECEP utviklet etforeldreveiledningsprogramrettet mot mødrene til barna.Til forskjell fra Hamas sine

barnehager, er barna i PECEP-barnehagene fri for religiøs ogpolitisk påvirkning. Grunnen tildet er at barnehagene legger storvekt på å utvikle toleranse ogallmenne humanistiske verdier.Men mange av barna i barne-

hagene har psykiske krigsskaderog sliter med angst og traumer.

Kvekerhjelp støtter personalet ibarnehagene med å gi demkompetanseheving for å møteslike utfordringer.Med dette innlegget oppfor-

drer jeg alle Fagforbundetsmedlemmer om å støtte Kveker-hjelp og barnehagene i Gaza.Spesielt vil jeg henvende meg tilalle som jobber i barnehager omå vise sin støtte.Jeg jobber selv i en barnehage

i Oslo og vet hvor viktig barne-hagen er for barns utvikling.Barnehagen er et sted hvor barnkan få utvikle seg kognitivt, sosi-alt og motorisk, samtidig somdet er et sted hvor barn kan fåutforske og oppdage nye mulig-heter for lek og utfoldelse.Videre vil jeg påpeke at barne-

hagen er et godt og trygt sted forbarna hvor vi voksne kan gibarna all den oppmerksomhetog omsorg de trenger.Jeg oppfordrer herved alle

som bryr seg om barnas rettig-

heter og som verdsetter barne-hagearbeid til å gi sitt bidrag tilKvekerhjelps barnehageprosjek-ter i Gaza!Send bidrag til konto 1254 20

08081!Jeg er selv kveker, det vil si

medlem av Vennenes religiøsesamfunn. Jeg tror på allemenneskers likeverd og rett til etgodt liv. Likeledes tror jeg på enlengsel i alle etter å svare positivtpå det gode. Kvekerne er et reli-giøst samfunn som har langtradisjon med fredsarbeid ogarbeid for menneskerettigheter.Mange kjenner til kvekernesviktige innsats mot slavehandel iAmerika, og mange vet atKvekerhjelp i sin tid mottokNobels fredspris.Kvekerne i Kvekerhjelp driver

ikke misjon, men er opptatt av åvise gode handlinger mot våremedmennesker. Mer informa-sjon om Kvekerhjelp påwww.kveker.org/kvekerhjelp

Foran stortingsvalget i 2009 vil vi spørre de politiske partiene om hvordan de vil bidra til å skape et godt arbeidsliv. Nå kan du være med å bestemme hvilke saker som er viktige for at du skal ha en god og trygg arbeidsplass. Hva mener du skal være LOs viktigste krav til politikerne for et godt arbeidsliv? Si din mening og bli med i debatten.

Navn (fornavn og etternavn)*Postnr (passord) Poststed *

Postnummer *

E-post

Forbund*

* Må fylles ut

E-POST:

[email protected]

SEND DINMENING PÅ SMS:send “lo”<din melding>til 2030

FAKS:23 06 20 01



DEBATT

Jeg er medlem i Fagforbundet,og mener at å støtte Kveker-hjelps arbeid i Gaza er en godmåte å vise solidaritet medpalestinerne.

Jørn Berge

Innlegget er forkortet. Red.

< UTTALELSE

Støtt PalestinaÅrsmøtet i Fagforbundet Buss-og SporveisbetjeningensForening (BSF) slutter seg tilden skarpe fordømmelsen NorskFolkehjelp har gitt av Israelskrigføring i Gaza og ber norskemyndigheter stille Israel tilansvar for krigshandlingene.Blokaden av Gaza må hevesumiddelbart.BSF støtter Norsk Folkehjelps

arbeid i Gaza/Palestina ved åbevilge 10.000 kroner.Over hele verden fordømmes

Israels angrep på Gaza. Mangeføler sinne og fortvilelse over enså brutal aggresjon mot en inne-stengt befolkning på et litelandområde i Gaza. Vår kritikkav Israel er ikke uttrykk for anti-semittisme, jødehat.Det er sterke, uforsonlige

holdninger på begge sider avkonflikten. Bombing og krigforsterker dette. Ettervirkning-ene for de som er rammet vil detta generasjoner å lege.En våpenhvile i Gaza betyr

ikke at Israels okkupasjon avPalestina er over. Det er en 60-årig historie og konflikt mellomto folk som ligger bak dagenssituasjon. Det er en kamp omland og vann og rettigheter overet landområde og ikke en reli-giøs konflikt.En reell våpenhvile for Gaza

kan ikke oppnås uten at detforhandles fram en avtale medden organisasjon som gjennomfrie og lovlige valg, er gitt tillit tilå representere det palestinskefolket i Gaza og på Vestbredden.Verden har i mange år blitt

forført av snakk om en fredspro-sess i Midt-Østen, mens Israelsom okkupant dag for dag harstyrket sin stilling som densterke part i forhold til palesti-nerne som den svake part.Okkupasjonen av Palestina stårved lag. Israels blokader,bygging av muren og hundrevisav kontrollposter gir en håpløshverdag for den vanlige palesti-ner. Dette hindrer en reell fredmed frihet og rettferdighet fordet palestinske folket.

Buss- og Sporveisbetjeningens Forening

Innlegget er forkortet. Red.

< ORGANISASJON

Slutt medhoffintrigeneDet spekuleres om Jan Davidsenkanskje vil stille som leder iFagforbundet for en ny periodepå tross av at han tidligere harsagt han vil gå av. Det spekuleresog svares «ingen kommentar».Hvorfor kan ikke Fagforbun-

det som andre moderne organi-sasjoner ta diskusjonen omhvem vi vil ha i ledelsen ute i friluft? Hallo Davidsen, hvis du harombestemt deg, hvorfor kan duikke si det rett ut?Før landsmøtet og seksjo-

nenes landskonferanser i 2005,satt jeg i valgkomiteen i Seksjonhelse og sosial. Denne seksjo-nen var den eneste som gjordevalgkomiteens forslag kjent fordelegatene før konferansen fantsted. I de andre seksjonene ogpå sjølve landsmøtet ble valgko-miteenes forslag lagt fram likefør valget. Dette er noe av detverste med de gamle tradisjo-nene fra Kommuneforbundet.Valgene får karakter av «hoff-intriger» der noen få vet, og devalgte delegatene har ingenpraktisk mulighet til å vurderede forslåtte på en god måte nåren får innstillingen bare timerfør valget.Ta medlemsdemokratiet på

alvor og få kandidatene fram ilyset. Omtrent alle andre storeorganisasjoner gjør det i dag.Åpenhet om personvalg skaperengasjement og gir tillit bådeinnad i egen organisasjon og isamfunnet rundt oss.

Helge G. Galtrud, Lillehammer

< POLITIKK

Kva er oppgåvatil FagforbundetDei fleste av oss medlemmer ermed i eit fagforbund knytta opptil vår arbeidssituasjon fordi viynskjer best mogeleg arbeids- oglønnsforhold. Nå har Fagforbun-det gong på gong gått ut politisk.Før siste val var det mykje masom å støtte ei raudgrøn regje-ring. Det opplevde eg veldignegativt for oss som aldri vilstemme på desse partia.Så tek de stilling i Midtausten-

konflikten. Det er ikkje dykkaroppgåve. Skjønar de ikkje atmedlemmene i Fagforbundettilhøyrer alle politiske parti, ogalle typar foreningar og lag?Mange av oss opplever at de«trakkar» på oss – både politiskog ideologisk. Eg reagerer kraf-tig på at forbundsstyret fordø-

mer Israel. Ingen ynskjer denvanlege palestinaarabiske borgarnoko anna enn vanlegesamfunnsgodar. Men det erikkje Israel si skuld at dei slit påalle vis. Kva har skjedd på Gazaetter at Israel trekte seg ut i2005? Har folket bygd land ogjordbruk? Kanskje i nokon grad.Men dei har grave ut mangetunellar for smugling, og rustaopp med våpen og ammunisjonfor å skade Israel. Det er hovud-oppgåva til ein palestinaarabarslik Hamas ser det.De kallar Israel sin aksjon for

terrorbombing. Det er ein terror-organisasjon i dette bildet, det erHamas. Kven andre enn Israelringer og sender tusenvis avflygeblad til palestinaarabaraneog bed dei om å flykte fråHamas-bygningar. Israel har einhensikt: å stoppe Hamas. Haddenokon i Norge godeteke at terro-ristar gøymde seg og sine våpen-lager, og skaut rakettar frå boli-gane våre, skulane, sjukehusaeller kyrkjene?Men det er Hamas sitt verk i

Gaza. Born og kvinner verthaldne i husa dei skyt frå, for såå klage over kor grufulle Israeler som går til åttak. Hamas haringen hindringar, alt er lov ikampen mot at Israel eksisterer.Det er Hamas de bør fordømme.Den vanlege innbyggar erhaldne i eit jerngrep av Hamas,som gir Israel skulda for alt.Den dagen palestinaarabaranepå Gaza konsentrerer seg om åbygge, bu og arbeide, vil dei fåfred. Det er ein grunn til atIsrael har sjekkpunkt: NårHamas sender sjølvmordsbom-barar til og med i ambulansar,må dei sjekke alle som kjem frådesse områda.Det er ikkje Fagforbundet si

oppgåve å fordømme Israel!Mange av medlemmene opp-lever det svært personleg ogvondt.

Svanhild Kittang

Innlegget er forkorta. Red.

Illustrasjonsfoto: Kirsti Knutsen

KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo



Høgskolen i Sør-Trøndelag står bak.Dei har utvikla tilbodet i tett sam-arbeid med LO Trondheim, Fagfor-bundet og Utdanningsforbundet.Samlingar, ekskursjonar, oppgåver ogit-basert læring skal gi 30 studiepoengved fullført løp.

Født på TMVIdeen kjem frå Per Overrein og SveinOlav Aarlott. Dei var arbeidskameratarden gongen TMV var eit skipsverftmidt i Trondheim sentrum. Sia gikkdei kvar sin veg. I dag er Aarlottforhandlingsleiar for Fagforbundeti Trondheim kommune. Overrein erførsteamanuensis ved Høgskolen iSør-Trøndelag.Sjølv er Overrein samfunnsvitar,

men blant kollegene på HiST finstsolid og relevant historisk kompe-tanse: Ein skreiv hovudoppgåve omMo i Rana, ein annan om Postforbun-det, ein tredje om Senterpartiet.

Solid støtteI oppbygginga av studiet har Overreinog Aarlott hatt solid støtte av ei refe-ransegruppe der blant andre tidlegarestudieleiar Finn Bærland i Kommune-forbundet har vore med. Bærland erein veteran med stor kjennskap tilfagrørslas historie. Kristin Bjørlykkefrå LO Trondheim og AgnetaGudmundsen frå Utdanningsforbun-det Trondheim har også deltatt. No erdet faglege innhaldet klart. Samtidigvil studentane få stor fridom til å veljeoppgåver sjølve. Initiativtakarane serfor seg at noen kanskje vil bruke

studiet til å lage ein plan for historiaom si eiga fagforeining.Blant dei eksterne lærekreftene som

er engasjerte, trekker initiativtakaranesærleg fram historikar Harald Bernt-sen og historikar og statsvitar TrondNordby.

Ny studentgruppe– For oss på HiST blir det spanande åfå ei studentgruppe der det går an åkomme inn utan generell studiekom-petanse. Vi har lagt vekt på at real-kompetanse, til dømes frå fagrørsla,skal gi rett til studieplass, fortel Over-

Lær omfagrørslashistorieEr du tillitsvald og vil kjenne historia til rørsla du er ein

del av? Har du leita forgjeves etter studietilbod? Ikkje så

rart, for det finst knapt. Heldigvis er det håp. I Trond-

heim startar eit skreddarsydd studium no i vår.Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

«Eit viktig område blir å vise korleisfagrørsla har kjempa fram rettarsom sia har vorte lovfesta.»

Forhandlingsleiar Svein Olav Aarlott, Fagforbundet Trondheim



rein. Han trur dette tilfanget vil gjerestudiemiljøet ved høgskolen rikare.Initiativtakarane har og handla med

overlegg når dei har rekruttert ut overLO-familien i oppbygginga av studiet.Både lærarane og sjukepleiarane vartinviterte. Sistnemnde takka nei, menUtdanningsforbundet er med.– Avstanden, konfliktane og etter

kvart samarbeidet mellom dei ulikedelane av fagrørsla er ein viktig del avhistoria. Dette handlar mellom annaom korleis enkelte organisasjonar hargått vegen frå laug til fagforeining.Derfor syntest vi det var viktig årekruttere breitt, seier Aarlott.Tilnærminga rimar godt med

samarbeidet i det som gjerne blir kallaTrondheimsmodellen.

Frå krav til lovTittelen på studiet er «Arbeidsliv,fagorganisering og demokratisering».Gjennomføringa blir dels tematisk,dels kronologisk.

Dei tematiske hovudområda blir fordet første arbeidsliv, organisering ogavtaleverk, for det andre demokrati ogvelferd, og for det tredje økonomi ogideologi.

– Eitt av fenomena vi ønskjer å sjånærare på, er korleis rettar vi ser påsom sjølvsagte i dag, har vorte kjempafram av fagrørsla opp gjennom histo-ria. I dag er mange av dei lovfesta,men dei har nesten alltid vorteoppnådde som del av tariffavtalar førdei kom så langt, poengterer Aarlott.Forkortingane i arbeidstid er berre eittav mange døme.

Tar til i 1850Den kronologiske gjennomgangenblir delt inn i fire epokar. Perioden frå1850 til første verdskrigen tar for segutviklinga frå dei første forsøka framtil ei velorganisert fagrørsle. Bonde-rørsla og dei Venstre-inspirerte arbei-darforeiningane tilhøyrer forløparanetil fagrørsla i denne epoken. Det samegjer thranittar-rørsla, med sine 30.000medlemmar.Perioden frå 1914 til 1945 gjennom-

går klassekamp, konfliktdemping ogokkupasjonstid. Frå 1945 til -75 liggfokus på sosialdemokratisk orden,velferdsstat og spirar til ny radikalise-ring, mens tida deretter handlar omhøgrebølgja, avindustrialisering ogglobalisering.

Ope for alleDet seier seg sjølv at slik kunnskap vilvere spesielt verdifull for fagorgani-serte, men studiet er ope for alle inter-esserte.Fagforbundet lokalt og sentralt, LO

kommune og Utdanningsforbundethar til saman skote inn omkring

300.000 kroner for å sikre finansie-ringa av studiet.Kursavgifta blir 13.000 kroner, men

det går an å søke støtte hos organisa-sjonen sin. Første samling er helga17. og 18. april. Påmeldingsfristen er15. februar. Dersom du les dette ipapirutgåva av Fagbladet etter den tidog er interessert, kan det likevel vereverdt forsøket å ta kontakt med HiST.

HØGSKOLESTUDIE: Ingeniørvesenets arbei-derforening, avd. no. 8, vart stifta i den førsteepoken av fagrørslas historie. No tilbyr SveinOlav Aarlott t.v. og Per Overrein alle interes-serte å lære meir av denne historia.

«Vi gler oss til å få ei ny

studentgruppemedmykjerealkompetanse frå fagrørsla.»Førsteamanuensis Per Overrein ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.



OSS

PensjonistturFagforbundet Vestvågøy var i junipå busstur med pensjonistene iforbundet. Turen gikk fra Leknes,gjennom «nyveien Lofast» tilKåringen. Vi koste oss i nydelig værog hadde flere stopp underveis. PåLofast turistsenter ble vi tatt godtimot og fikk servert deilig mat.På hjemveien stoppet vi på en

rasteplass like ved Sildpollnes. Dervar det noen som spilte trekkspill,

og sannelig ble det også ensvingom på noen. Andre tok turenopp til utkikksplassen.Foreningen arrangerer to årlige

treff for pensjonistene; en tilstel-ning på våren og julebord påhøsten. Pensjonistene er en megettrivelig og fornøyd gjeng som vihver gang gleder oss til å invitere.

Tekst: Jorunn Andersen

Fagforbundet Elverum har hedrettrofaste medlemmer med utdelingav Fagforbundets 25-årsnål og LOs40-årsmerke.Foreningen arrangerte en hygge-

lig sammenkomst med middag ogkoselig samvær.Fra venstre 40-årsjubilantene:

Frode Pedersen, Else M. Lindbak-ken, Ingebrigt Henningsen, RolfBjørnstad.Bakerst fra venstre 25-årsjubilan-

tene: Marit Nersveen, Eva MayGrafsrønningen, Liv Unni Stor-

sveen, Margit Skrokbæk, Lilly Kors-lund, Odd Thoresen, Reidar Strandog Jørgen Regnåsen.Følgende var ikke til stede: 25-

årsjubilantene Gunvor IreneMyrvold, Lovise Steen, SolvårHåberget, Torill Nystuen, GreteStorsveen, Lisbeth Wolla, Sonja K.Andreassen, Unni HagenstuenHolmen og 40-årsjubilantene AnnaOlbergsveen, Jorunn Nygård, EvaRiise og Elsa Haugen.

Tekst: Tom Stensby

Hedret trofastemedlemmer

For 11 år siden hadde hanarbeidet som kokk på ett avbyens sykehjem i 15 år. Men såble matlagingen sentralisert.Alle kjøkken på sykehjemmeneble lagt ned, og sentralkjøkke-net på sykehuset overtok dendaglige produksjonen av 500middagsporsjoner.Øistein Jacob-

sen var leder iNorsk Kommune-forbund i Harstadpå den tida.– Det ble litt av

et rabalder, minneshan. For ansatteble omplassert og fikk andreoppgaver. Noen gikk inn i pleie,andre fikk kombinerte stillingermed pleie, rengjøring og noekjøkkentjeneste. Øistein fikkfortsette som institusjonskokk,men heretter på sentralkjøkke-net uten kontakt med alle demsom spiser maten de lager der.– Jeg merket jo at beboerne

likte at jeg kom ut og snakketmed dem, og at jeg gjorde littekstra for dem. Noen beboerevar også med på å lage maten.Med kjøkkenet forsvant bådematlukta og litt av livskvalitetenpå sykehjemmene, mener han.– Nå er menneskene blitt

navn på ei liste, en ting i syste-met. Jeg vet ikke hvem de er.De kan ikke velge hva de vil hatil middag, og jeg kan ikke gjøre

noe ekstra om noen skulletrenge det.Harstad kommune sier de

sparer tre millioner i året påden nye ordningen.– Men vi etterlyser dokumen-

tasjon, sier kokken.Han tviler ikke på at kommu-

nen sparer, menvet ikke hvor mye.Og han føler segikke sikker på atdet er verdtprisen.– Det er synd at

de gamle harmistet det hjem-

mekoselige som følger medmatlaginga.Men Øistein er positiv av

natur og mener det har gått segtil.– Vi får ikke mange klager.

Kanskje fordi de gamle ikke harså lett for å klage.Når noen en sjelden gang

har noe å utsette på maten, erdet potetene de ikke er fornøydmed. Og med tanke på at kjøk-kenet sender ut middag til 140hjemmeboende brukere, femsykehjem og alle avdelingenepå sykehuset, kan det ikke væreså verst heller.– Men potetene er jo en

viktig del av eldres kosthold,sier Øistein Jacobsen.


< ARBEIDSGLEDE

ØISTEIN JACOBSEN

Institusjonskokk,

Sentralkjøkkenet i

Harstad

Livskvaliteten forsvant



KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

På vegne av Brynhild Strøm ogundertegnede vil jeg gjerne takkefor et uforglemmelig opphold påSørmarka i slutten av juni. Det varhelt suverent hele tiden med megetgod mat, fine turer og musikk ogdans om kvelden.Vi var på farta hele tiden, men

det var ikke noe stress, bare koseligog hyggelig. Det var hyggelig åtreffe folk fra hele landet. Sender enhilsen og takk for godt samhold, ogen spesiell varm hilsen til den alle

Studietur til Geneve

Nydelig fjellturSeksjon kirke, kultur og oppvekst(SKKO) i Akershus i samarbeidmed Oslo og Omland Friluftsrådhar arrangert to fagdager medtema Uteskole og læring i friluft fortotalt 82 deltakere.

Den første samlingen var påSørum Fritidsgård i Skedsmo15.april. Dagen startet med regn,noe som ikke la noen demper påstemningen. Disse folka er vant tilå være ute, og vet at det finnes ikkedårlig vær, bare dårlige klær!

Andre samling ble avholdt inydelig høstvær 24.9 ved Semsvan-net i Asker.

Temaer og grunnleggende akti-viteter var bruk av kniv og øks, uliketyper bål, matlaging, praktiske tipsog utstyrDet ble arrangert flere leker, med

både sosialt og faglig innhold.Deltakerne var aktive og positive ogfikk prøvd seg bl.a. på ulike sanse-leker (bildet). Vel så nyttig er erfa-ringsutveksling og å høre om hvor-dan andre har det.

Tekst: Gunn Johansen

I september var fagforeningsledere og fylkessty-ret i Fagforbundet Buskerud på studietur til ILO– en trepartsorganisasjon som består av regje-ringer, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjo-ner fra 182 medlemsland. Hovedkvarteret liggeri Geneve, og det fins 40 utekontorer rundtomkring i verden og et internasjonalt opplæ-ringssenter i Torino i Italia.Deltakerne fikk en nyttig innføring i organisa-

sjonens arbeid, og de har laget en fyldig rapportom ILOs arbeid som er lagt ut på nettsidene tilFagforbundet Buskerud. Tekst: Karin Bergum

Veterantur til Sørmarkatiders Hilde fra Akershus.Wigdis Walbeck og TorillHamborg (bildet) fra forbundetsentralt var våre veldig flinke oghyggelige verter som sørget forat vi hadde det bra hele tiden,her foreviget sammen med enguide ved Fredriksten festning.Tusen takk til alle i Fagforbun-det for et strålende opphold. Entakk også til Ola-Erik Sivertsen ipensjonistutvalget i Trondheim.

Tekst og foto: Hilda Sundfær

I slutten av juni dro pensjonis-ter med ektefeller/samboerefra Fagforbundet Gausdal påtur til Høvringen og Grimsda-len. Det ble servert rømmegrøtog spekemat på Busmoengard. 34 deltakere var med påen vellykket tur.

Tekst og foto: Anders Ibsen

Inspirasjonsseminari Akershus

Inspirasjon og arbeidsgledeMandag 20. oktober avviklet Fagforbundet Seksjon kontor og adminis-trasjon (SKA) i Tromsø, konferanse med tema Inspirasjon, humor ogglede på Sommarøy kurs- og feriesenter. Totalt deltok 58 medlemmerpå konferansen. Foreleser Anniken Annexstad fra I pluss, ledetmedlemmene gjennom dagen med stor innlevelse, entusiasme ogglede. Deltakerne fikk en flott dag med mulighet for eget påfyll og englød av optimisme på yttersida av Tromsø. Tekst: Eva Meyer Hanssen

<



OSS

Videreutdanning

Veteranklubbpå bussturTorsdag 18. september møtte 50veteraner i Tromsø opp for å drapå. Vi dro innover «innlandet» i etnydelig høstvær. Etter en liten rastpå Vollan, dro vi videre til Kilpi-sjärvi på grensehandel. De mestpopulære varene var visstnok rein-skav og tobakk, men noen haddeogså ordnet med bestilling av vinm.m.. Det ble også observert kjøpav ei finskrye.På Skibotn-senteret fikk vi servert

en deilig oksesmåsteik med tilbe-

hør – og vin eller øl til de somønsket det. Til «dessert» ble detloddtrekning. Den alltid sprekeHerdis hadde solgt årer på turenoppover, og nå var det noenheldige som vant vin, kaffe ellersjokolade. Etterpå gikk turen

tilbake til Tromsø, og et par avkarene underholdt oss med passe-lig grove vitser.

Tekst og foto: Rannveig Lorentsen

100-årsjubileumDrammen brandkorpsforeningfylte 100 år i fjor, og vimarkerte jubileet med fest påUnion. Alle medlemmer ogpensjonister ble invitert medfølge, og 133 av 200 medlem-mer deltok. Vi er veldigfornøyd med oppmøtet! Påfesten ble vi møtt av vekternesom passet på, og fikk servertdeilig middag. Jubileumstalervar en selvfølge, og «The Beta-les» sørget for at det svingtepå dansegulvet

Tekst: Avd. 204 Drammenbrandkorpsforening.

Deltakerne fotografert etter middagen iSkibotn. Veteranklubbens leder, Johan-nes Bellika, står foran.

40-årsfeiringJeg vil gjerne sende en hilsen tilmine kullkollegaer – kull 14 Floridasykehus i 1968 – og gratulere medfjorårets 40-årsfeiring. Jeg håper åhøre fra dere!

Tekst: Margrethe Pettersen, Glomfjord

Fagforbundet HordalandsPensjonistutvalg er blant deførste som har arrangert enkonferanse for uføre medlem-mer. 65 medlemmer varpåmeldte, og tilbakemeldingeneviser at det var en nyttig konfe-ranse. De uføre i Fagforbundeter ofte en uteglemt gruppe, ogmange har behov for å kommesammen – både for å få litt infoog ikke minst det sosialesamværet. Vi hadde blant annet

besøk av pasientombudetGrethe Brundtland og Åse Øvre-strand fra Nav Hordaland.Fagforbundet har per i dag ca.

20.000 uføre, og det er derforviktig at vi prøver å aktiviseredisse medlemmene. De har myeå bidra med som Fagforbundetkan dra nytte. Takker alle somvar sammen med oss 7. og 8.oktober, og håper vi kan lage enliknende konferanse til neste år.

Tekst: Kari Solberg

Konferanse for uføre

Ny faneVi i Fagforbundet Lenvik avd. 292ønsker å vise vår nye fane, som fikksin debut ved fjorårets 1.mai-arran-gemanget. Foreningen, som erveldrevet, har 860 medlemmer ogvokser. På bildet er foreningensleder Torild Rønneberg ved sidenav den nye fanen.

Tekst: Jens Hellesvik

Vi er en gjeng fra Kongsberg, Drammen,Øvre Eiker og omegn som har tatt videreut-danning innen demensomsorg. Den eldsteav oss er 69 år, slå den! Vi gikk på skole endag i uka på Eikertun og jobbet ved siden av.Alle besto med glans, og vi hadde et flottskoleår. Jeg lærte masse og råder også andretil å ta videreutdanning.

Tekst: Anne-Rita Hammerborg



Sommer på Fyn!

På 4-stjerners Odense Congress Center er dere nær alle attraksjoner i vakre Odense: Her er zoologisk hage, museer, H.C. Andersen-huset, Den Fynske Landsby, etc. Vi anbefaler ellers en tur til øyene Langeland eller Ærø. På Fyn er dere midt i Danmark, og herfra har dere også kort vei til vakre Jylland og spennende Sjælland.

Valgfri i perioden 07.06. - 07.08.2009.

Utfluktstips og severdigheter: Tversted Klitplantage, Ørnereservatet, Skagen (34 km) og Nordsøen Oceanarium (15 km).

Valgfri frem til 25.06., 06.09. - 01.10. & 18.10. - 17.12.2009. Ankomst lørdager 27.06. - 29.08. & 03.10. - 10.10.2009.

Det flotte Clarion Hotel Tyholmen ligger ved bryggekanten i Arendal, 70 km fra Kristiansand. Hotellet er oppført i gammel trehusstil, med en moderne innretning, som passer til hotellets opprinnelige stil. Båttur til øyene Merdø og Tromøy, Ibsen-museet og Arendal Sommerfuglepark. Spill golf på Nes Verk Golfpark, et av landets flotteste golf-anlegg. Flere gode og barnevennlige badestrender i området. Oslo (260 km). Larvik (140 km).

SOMMERFERIE 2009

Gode barnerabatter – ring for mer informasjon!Kan bestilles t.o.m. 06.06.2009. Transport er ikke inkludert i prisen. Inkl. sluttrengjøring. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. *Ekskl. opredning.

Kun kr

1.149,-per pers. i dbl.rom.

Spar 2.817,-

Bestill din ferie hos DTF travel på

Opplys eller tast inn annonsekoden: FAGBLADET

DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og

båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Kun kr

3.399,-per pers. i dbl.rom

Spar 751,-

Kun kr

3.499,-p

tper pers. (2 pers.) i leilighet

Strandferie

H. C. Andersens kvarter

Foto

:Nie

lsJø

rgen

sen/

NTR

Foto

:©O

dens

eTu

ristB

urea

u



«Praksis bør alltid bygge på god teori.» LEONARDO DA VINCI

Orginal Sår

Ærlig Slekt-ledd

Arv

Mann-skap

Rekke

Løsen

Helbred

Utsuge Skikk

År Side

Enkelte

Hovdyr Polit.-parti

Norskby

Kjøre-tøy

Om-komme

Kjenn-skap

DyrPikenavn

For-skrekke

Dobbelt

Ta Røske

Tekke

Beist

Musikk-verk

Trist

Fengsel

Kamme

Blek

Drikk

Beite

IkkeLøvtre

HastMester-skap

Mester-skap

Eie

Gjøreklar

Hvile

Eng-stelse

Lov-lydig

Fartøy

Ut-slette

Synke Bekym-ring Løsøre

Nabo-lag

Kneipe

Land

Kosmos

Forval.gren

Spå-dom

Anti Musikk-verk

Ork

Ensom

Beveg-else

Avta

Moder-ne

Dyrelåt

Lever

Rydde

Tallfork.

Naut Tel RegnHyl

Tokonso.

Spania

Gram

Oksy-gen

Hermod© 19212-2008

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Einar Kjelsaas0758 Oslo

Svanhild Nilsen3055 Krokstadelva

Ådne og Sivert Sulebakk5918 Frekhaug

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 20. mars!Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

K L S DS A T I R I S K L Y N

N Y P O T E T E R R ÅL I K T U A K S E L

T E A N T A FO T E R S E N Ø L

A R E N A J U R D AB A R N E Å R L T J O R S T E V

R E I N L A V S U N I S E VR I S E B E V A R E M A R K AA S R E I D A R S E L V E N

K N E G G S S K Å L L E L I NG I K K E A L I B I R V

B E V I S I B S E N G E R I KR I S K R E M M S I O S O NE N E V R E D E E S E L E D B

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 7


Det er mye å undre seg over.Nå har jeg i dagevis kikket ut vind-

uet, over gata til nabogården. Derhenger det ballonger i ett av kontorvin-duene. To blå, en rød og en hvit. Av ogtil sitter det en person og arbeiderunder ballongene. Jeg lurer på hva hungjør.Så lurer jeg på om noen lurer på hva

jeg gjør?Da mener jeg ikke sjefen og kolleger

og sånt, men alle de andre som sikkertsitter på andre siden av gata og titterover til meg?Så en dag gled blikket enda høyere.

Og der oppdaget jeg et helt vindu fulltav ballonger. Eller baller. Trill runde ialle farger. Mon tro om vet at det erenda flere lette ballonger to etasjer overhenne?Det er et litt merkelig kontorbygg,

syns jeg.Det rareste er at de fire fargerike

ballongene over hodet på damen – dehenger opp ned. Ballongene er knyttetfast og henger i et tau fra taket. Du trorikke at det går an? Men det gjør det.Ballongene er kanskje fylt med vann,sånn at de kan henge opp-ned. Jeglurer på hvorfor.Og da fløy tankene mine videre til

flaggermusene i Inger Hagerups dikt.De som «flakser rundt fra hus til hus oggår til sengs i trærne.Men er det noen som forstårhvordan den kan få sove når den hengeretter tærne».Nei, det forstår i hvert fall ikke jeg.Men det er det lenge siden jeg har

grunnet på.Og plutselig kommer jeg også på

minstegutten min som en dag undretseg: «Så rart mamma, at det blir heltmørkt i verden hver gang jeg lukkerøynene.»Akkurat da kjenner jeg at det er nok

er for lenge siden jeg har undret megnår tankene kan bli så luftige av noenballonger.

Tekst: TITTI BRUN

TEGNESERIE PETIT

Tid forballonger


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen



Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 3 31. MARS 24.APRIL

NR. 4 12. MAI 29. MAI

NR. 5 4. AUG 21. AUG

NR. 6 8. SEPT 25. SEPT


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.




JOB

BLI

V



ALDER: 56 årYRKE: Sekretær og hjelpe-

lærer ved Båtsfjord skole ogansatt i overformynderiet.

SIVILSTATUS: To døtre,mann og hund og

to barnebarn

JOBBLIV

Jorid Jakobsen

Jorid Jakobsen fra Båtsfjord jobber i60 prosent stilling som sekretær påBåtsfjord skole med elever fra 5. til 10.klasse, hun er 20 prosent hjelpelærerog 20 prosent i overformynderiet.

Dessuten er hun fast sekretær itv-aksjonen med ansvar for å skaffebøssebærere.

Før hun begynte i kommunen,jobbet hun 22 år i bank.

– På skolen jobber jeg også somassistent for to barn med spesiellebehov når det er skolekjøkken. Sistbakte vi krydderkake, en med glutenog en uten. Og så laget vi milkshake.

For elleve år siden var hun med ogstartet Sneskavla 4H i Båtsfjord.Klubben har eget drivhus hvor deplanter sommerblomster som heste-jentene selger, de har hatt country-fester og horseshow. Jorid forteller atde er den største klubben i Finnmarkog har fått pris som beste klubb sju årpå rad.

– Vi er godkjent 4H-gård og den

eneste i Norge som drives på frivilligbasis. Kommunen eier bygningene ogvi har disposisjonsrett. På gården harvi katter, kattunger, ender, duer, geit,sau, kaniner.

– Og så har vi selvfølgelig hester. Påstallen står det 12 stykker. Nå jobber vifor å få en innendørs ridehall. Det harvi ønsket lenge, og her trenger vi detvirkelig.

For alt engasjementet sitt har Joridfått mange priser. Hun har fått kultur-prisen i Båtsfjord kommune, vært

utpekt som hverdagshelt i lokalradi-oen og hun har fått BegeistRingen.

Den siste prisen har ildsjeler i Ring-saker tatt initiativet til. Ideen er åoppmuntre mennesker som skaperglede og begeistring i sine omgivelser.Det mente styret i 4H Finnmark atJorid er et særdeles godt eksempel på.Astrofysikeren Knut Jørgen RøedØdegaard og økofilosofen ArneNæss har også fått prisen.

Mens andre kan miste pusten avtempoet, engasjementet og entusias-men, tilføyer Jorid:

– Jeg er seksjonsleder for Seksjonkontor og administrasjon også. Og såhar jeg tre unger på avlastning en helgi måneden. Da er vi på hytta på Seida-fjellet.

– Det er kjempefint å ha det slik.Dagene er varierte, aldri en kjedeligdag. De bare forsvinner.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Foto: INGE WAHL

Med overaltJorid tar pusten fra de fleste. Hun er glede, glød og begeistring,og med på det meste i Båtsfjord.


www.sp3

.dk

Fag

blad

etnr

.2

03/2

009

Modell 98742+98743

SettprisJakke+bukse

Kun kr. 599,-inkl. mva

Regnjakke til damer og herrer som er pust-ende, vind- og regntett. Gjennomgående glidelås og glidelås ved lommer samt inner-lommer. Super kvalitets regnsett til en meget god pris.

Overtrekksbukse til damer og herrer som er pustende, vind- og regntett. Borrelåsjustering i bukseben og kombinasjon av strikk og fast linning.

Modell 98858/98859Str. S - 3XL

kr. 369,- inkl. mva

2 stk. kunkr. 700,-

inkl. mva

Modell 98858

Soft shelljakke.

Modell98859Formsydd soft shell jakke.

Modell 98742Regnjakke.XS - 3XL

kr. 399,- inkl. mva

Modell 98743Overtrekksbukse.XS - 3XL

kr. 299,- inkl. mva

Soft shell jakker til damer og herrer. Vind og vannavvisende. Gjennomgående glidelåsog glidelås ved lommer samt innerlomme.(Damemodellen er formsydd).

Modell 25100 - LondonDame sportssko med borre- låslukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Hvit/sølvStørrelse: 36 - 42

kr. 299,-inkl. mva

Modell 25110 - Athen Dame ballerinasko med borre- låslukking over vristen.Kvalitet: SkinnFarge: Hvit/gråStørrelse: 36 - 42

kr. 299,- inkl. mva

Model 25140 - BerlinDame canvassko med detaljer.Kvalitet: CanvasFarge: Hvit/gråStørrelse: 36 - 42

kr. 249,- inkl. mva


Fagbladet 2009 02 - HEL

Documents

Transcript of Fagbladet 2009 02 - HEL