Fagbladet 2010 02 - HEL

Fors

idef

oto:

Tom

as S

öder

gren

/Mir

a/Sa

mfo

to<

SE

KS

JO

N H

EL

SE

OG

SO

SIA

L

Givende jobb som verge 14Familievennlig arbeidsliv 18

Tett på deltakerne 36Giftalarm 54>

FATTIGE BARNINGEN ADGANGSIDE 8

Nr. 2 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

hel_01_Fagbladet 10.02.10 12.02 Side 1

2 < Fagbladet 2/2010

INNHOLD >

8 TEMA: Adgang forbudt for fattige14 Fast holdepunkt i ny tilværelse18 Et familievennlig arbeidsliv?20 PORTRETTET: Full oversikt26 HMS-arbeid virker

27–38 HELSE OG SOSIAL40 FOTOREPORTASJEN: Stilfull siste reis46 Store utfordringer – skranten økonomi54 Giftalarm

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt38 Seksjonslederen49 Debatt52 KRONIKK: Israels bosettinger, Obamas vilje56 Oss58 Kryssord62 JOBBLIV: Tråd gjennom livet

Hverdagslig hjelperOmsorgsarbeider Tom Lindberg er hjelpeverge for enslige,mindreårige asylsøkere, blant annet Ali Hassani. Den tidligerepengeforvalteren har fått et annet perspektiv på det livet vilever her i landet. Og dess uten en stor porsjonvarme fra de nye, unge vennene sine.

Kols behandlespå hjemmetEt gjennombruddsprosjekt ved Tasta sykehjem i Stavanger

har ført til kraftig reduksjon av antall alvorlige anfall av

pustevansker. Anfallene er også redusert i tid. Og sykehus-

innleggelser er eliminert.

32 >

Foto: Grethe Nygaard

Foto: Torill Funderud

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9251

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

14 >


Det er ikke så ofte jeg er enig med Kristelig Folkeparti.Men nå har partiet fremmet et såkalt representantforslagtil Stortinget som inviterer til en tverrpolitisk nasjonaldugnad mot fattigdom, og særlig mot barnefattigdom.

Forslagene til tiltak er mange og konkrete, blant andre:Statlig minstenorm for sosialhjelpssatser. Barnetrygd ogkontantstøtte skal holdes utenfor utmålingen av sosial-hjelp. Fritak for egenandeler for helsetjenester og maksi-malsats for foreldrebetaling i barnehager. Styrking av til-tak for barn og unge i større bysamfunn. Fornuftige for-slag; vi kunne nesten tro at de er tatt

rett ut av Fagforbundets prinsipp- oghandlingsprogram.

I Norge er det barn og unge medflyktning- og innvandrerbakgrunnsom topper fattigdomsstatistikken, fulgt av barn i ene -forsørgerfamilier. Høyt på lista finner vi også barn ogunge med psykiske problemer eller som har foreldremed psykiske lidelser. Problemet er størst i byene, ogaller størst er det på Oslos østkant.

Jeg antar at norske politikere er enige om at noe mågjøres. Det er vel ingen som for alvor ønsker at barn skalvokse opp i fattigdom? Det harmonerer i tilfelle verkenmed FNs barnekonvensjon eller Bibelens budskap.

Ja da, jeg vet at det foregår et politisk spill påStortinget, og jeg vet at alle konsekvenser må utredes førlovendringer foretas. Men av og til blir jeg så lei av alleforbehold og taktikerier at jeg får lyst til å være litt naivog spørre: Hvorfor får vi ikke gjort noe med denne skrikende urettferdigheten når alle ønsker det? Hvorforkan politikerne ikke rope et gledesstrålende ja, og ta imotforslaget fra KrF med åpne armer?

Så lenge det er slik at noen barn ikke har sammemulighet og rett som andre til en god oppvekst, forbehol-der jeg meg retten til å anklage politikerne med barnsligog engasjert harme, nekte å la meg stoppe av avstem-ningstekniske og politiske finurligheter og kreve at detblir gjort noe med saken. Nå. Med én gang.

Fagbladet 2/2010 < 3

«Hvorfor får vi

ikke gjort noe med denne

skrikende urettferdigheten

når alle ønsker det?»

Noe må gjøres

Utestengt og ensomLine Hinrichsen Sjøberg (20) fikk ikke være med å spille fotball som

barn. Hun var mer enn god nok, men familien hadde ikke råd.

Sammen med fire andre ungdommer er hun en viktig bidragsyter

i ei ny bok om «Barnefattigdom».

8 >

Foto: W

erner Juvik

Foto: Inger Marie Grini

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 313.623

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

TEMA

FagforbundetsfinansministerElin Veimo har vært tillitsvalgt i over 30 år. Hun holder god oversikt over tallog bøter – og rett og vrang. Nå skalhun holde orden på en milliard kroner,og det kan føre til mye nystrøket tøy i heimen.

20 >

LEDER

KIRSTI KNUDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

fel_03_Fagbladet 11.02.10 14.19 Side 3

NYTT

< TRUER MED HØYERE RENTEFinansminister Sigbjørn Johnsenmener at renta vil øke dramatiskdersom Norge ikke klarer å holdeigjen på bruken av oljepenger. – Davil vi få et særnorsk rentenivå myehøyere enn våre konkurrenter, sierhan til Avisenes Nyhetsbyrå.

< MANGE BEKYMRET FOR INNEKLIMAETAntall henvendelser om inneklimaøker voldsomt. Inneklima og luftfor-urensning antas å være to viktigeårsaker til den voldsomme økningeni forekomsten av astma, allergi ogeksem, ifølge Norges astma- ogallergiforbund.

< HUMANITÆRE BEVILGNINGERFagforbundet i Sandefjord gir 35.000til humanitære formål. Norsk Folke-hjelp får 20.000 kroner, SOS-barne-byer 10.000 kroner og årets tv-aksjon5000 kroner. En god slump av over-skuddet for 2009 er bevilget humani-tære formål.

< PENGER FRA NARVIKTIL HAITIPå sitt årsmøte vedtok FagforbundetNarvik å gi 16.000 kroner i kata -strofehjelp til Haiti. Med sineomkring 2000 medlemmer er Fag -forbundet Narvik en av Nord-Norgesstørste fagforeninger.

< KREVER HØYERE LEDIGHETSTRYGDHøyere arbeidsløshetstrygd blir etviktig krav fra Fellesforbundet, ikke i tariffoppgjøret, men til statsbud-sjettet 2011. Mange har trodd atforbundet ville kreve å hevedagpengene til 80 prosent i vårensoppgjør, men dette kommer i stedetinn mot neste års statsbudsjett.

< POSTJOURNALER PÅ NETTI løpet av året vil både stat ogkommuner trolig ha postjournalertilgjengelig på nett. Fornyings-,administrasjons- og kirkedeparte-mentet planlegger lanseringen ifebruar, etter en rekke forsinkelser.Dermed vil folk flest kunne søke,finne og få utlevert dokumenter viainternett.


Om lag sju av ti innbyggere erfornøyd med kvaliteten påkommunale tjenester. Men seksav ti mener det offentlige sløser.

Innbyggerne i Norge er godtfornøyd med kvaliteten på offent-lige tjenester, men over halvpartener kritiske til ressursbruken, viserregjeringens innbyggerunder -søkelse. I undersøkelsen, som er den

største i sitt slag, sier 12.500innbyggere sin mening om enrekke kommunale, fylkeskommu-nale og statlige tjenester.

Ulike karakterer Mest tilfreds er innbyggerne medfastlegen og folkebiblioteket, tettetterfulgt av vinmonopolet, syke-hus og høyskole, grunnskole,universitet og videregående opplæ-ring. Barnehage og brannvesenetkommer også godt fra det.Skolefritidsordning, fagskoler og

kollektivtransport i fylkene skorermidt på treet. Deretter kommerhjemmesykepleie, NSB, sykehjemog omsorgsboliger/aldershjem.Minst fornøyd er innbyggerne medhjemmehjelp, Buf-etat, plan- ogbygningsetat, kemneren, sosial -tjenesten og Nav.– Jeg er veldig glad for at innbyg-

gerne er så fornøyd med bådelokale og statlige tjenestetilbud.

Dette viser at offentlige tjeneste -ytere jevnt over gjør en god jobbmed å sikre kvalitet og brukerret-ting av sine tjenester. Samtidigavdekker undersøkelsen at fleresektorer og virksomheter har for -bedringspotensial, sier fornyings -minister Rigmor Aasrud.

Sløsing med ressurserUndersøkelsen avdekker også atmange syns det er vanskelig åkomme fram til rett person i

forvaltningen, og mer enn halv -parten mener det offentlige sløsermed ressursene.Undersøkelsen er gjennomført

av Synnovate på oppdrag fra Direk-toratet for forvaltning og IKT (Difi)og Fornyings-, administrasjons- ogkirkedepartementet. Del to avinnbyggerundersøkelsen blirgjennomført i 1. halvår 2010. Alledata og grafer fra undersøkelsenkan lastes ned fra www.difi.no

Tekst: MONICA SCHANCHE

Nesseby har lagt ned verne -tjenesten ved helsesenteret i kommunen, sier hovedverne-ombud og hovedtillitsvalgt forFagforbundet, Atle Larsen.

I begynnelsen av februar var detpersonalmøte ved helsesenteret i Nesseby, og Larsen ønsket åvære til stede da institusjonen fortiden er uten verneombud.

Han ble imidlertid nektet ådelta på møtet. Han forteller tilavisen Ságat at ifølge ledelsen i kommunen er det bestemt atsamtaler med hovedtillitsvalgt oghovedverneombud heretter kunskal skje på rådmannsnivå. – Jeg får som hovedverne -

ombud ikke lenger lov til å hakontakt med ansatte ved helse-senteret, sier Larsen til Ságat.

– Det er oppsiktsvekkende oglovstridig at et hovedverneombudikke får innpass på en arbeids-plass, sier leder for Fagforbun-dets kompetansesenteret i Tromsø, Ole Gustav Haavold.Rådmann Stian Lindgård av -

viser kritikken og sier at arbeids -giver har oppfordret arbeids -takerne til å velge et nytt verne -ombud. PF

Fornøyd med velferdskommunen

KAN BLI BEDRE: Fastlegen, folkebibliotek og utdanning rangerer høyest nårinnbyggerne i Norge sier sin mening om offentlige tjenester. Minst fornøyd er folkmed bygningsetaten, kemneren og Nav.

Illustrasjonsfoto: M

onica Schanche

Hovedverneombud fikk ikke møte de ansatte

fel_04-05_Fagbladet 11.02.10 13.39 Side 4

NYTT


Fagbevegelsens radikale folke-opplyser, Manifest senter forsamfunnsanalyse, slåss ikke baremot angrep på sykelønna. Snartavholder de konferanse ommorgendagens arbeidsliv.

– Vi ønsker at folk skal kommemed hverdagsnære eksempler fraarbeidslivet. Vi ønsker en talerstolfor folk med faktiske og selvopp-levde historier, ikke bare masseforskere, sier Ingrid Wergeland,leder i Manifest senter forsamfunnsanalyse.Manifest mener hardhendt

omstilling, nedbemanning og

profittfokus har skapt et ubalansertarbeidsliv. Spesielt ønsker de åbekjempe en arbeidslivspolitikksom tar utgangspunkt i mistillit tilmedmennesker.– Vi vil vise at det går an å skape

et bedre arbeidsliv. Derfor framhe-ver vi virksomheter som lykkesmed kvalitet og omstilling, arbeids-plasser som bygger på gjensidig-het, respekt og økt innflytelse,forteller Wergeland.Konferansen foregår i Oslo den

3. mars. Fra Mandal kommer

personer som skal forklare hvordankommunen senket sykefraværetved å åpne opp for fri adgang tilegenmelding, med andre ord 365egenmeldinger i året.Blant innlederne er også fabrikk-

arbeidere fra Tine Heimdal, som vilfortelle om hvordan de klarte å økeproduktiviteten samtidig med at defikk seks timers arbeidsdag.Manifest senter for samfunnsan-

alyse er i rask vekst, og har akkuratrundet 120 fagforeninger somabonnerer på deres publikasjoner.Rundt 500 deltakere har alleredemeldt seg på konferansen.

Tekst: VEGARD VELLE

LO har 113.000 medlemmerunder 30 år, et betydelig antall iforhold til nær 900.000 LO-orga-niserte, men fortsatt lavt iforhold til det totale antall syssel-satte og studenter og eleverunder 30 år.

– Vi øker antall medlemmer under30 år, men samtidig har antallsysselsatte i samme aldersgrupperøkt, forteller Kristian Tangen, sekre-tær i LO med ungdomsarbeid somansvarsområde. I mars samles ungdomsansvar-

lige i LO og forbundene sammenmed LOs sentrale ungdomsutvalgfor å gjennomgå siste års arbeid utfra vedtakene på fjorårets LO-kongress. Da skal det også utarbei-des en plan for det fremtidigearbeidet.

ForventningerI tillegg kommer en rapport, utar-beidet av Fafo, om hva studenter

ønsker av LO og hvorfor studenterorganiserer seg. – Ut fra signalene vi har fått, vil

dette bli en interessant under -søkelse, forteller Kristian Tangen,som mener at LOs og forbundenesaktive engasjement overforungdom i arbeid og utdanning nåbærer frukter. Organisasjonsprosenten er høy

blant profesjonsstudenter, men lavblant øvrige studenter. Dette gjen-

speiles også i oppslutningenom LO blant akademikere. Over 800.000 yrkesaktive

i Norge har høyere utdan-ning, det vil si over 30prosent. Bare ca. ti prosentav disse er medlemmer i LO-forbund.

Flertall av kvinner Nær halvparten av all norskungdom velger høyere utdanningetter videregående skole, ogstadig flere voksne arbeidstakeretar etter- og videreutdanning på

høyskole- og universitetsnivå. LO og forbundene har opprettet

et utvalg for rekruttering av arbeids-takere med høyere utdanning, ogdet er vedtatt et eget forsknings -politisk program. En forsknings- ogutviklingskonferanse arrangeresannet hvert år, i tillegg til LOs årligeutdanningskonferanse.

Tekst: ODD HARALD RØST, FriFagbevegelse.no

UNG I LO: – LO har 113 000 medlem-mer under 30 år, men potensialet ermye større, sier sekretær KristianTangen, ungdomsansvarlig i LO.

Samfunnsrefsere på offensiven

ARRANGØR: – Vi vil vise at det går anå skape et bedre arbeidsliv, sier IngridWergeland, leder i Manifest senter forsamfunnsanalyse.

Vanunu til Norge?Den israelske atomteknikerenMordechai Vanunu varsletverdenssamfunnet om Israelsutvikling av kjernefysiskemasseødeleggelsesvåpen. Hanfikk 18 års fengselsstraff, og eretter soningen fratatt sinytringsfrihet og bevegelsesfrihet. Utenriksdepartementet sier

han oppfyller vilkårene for asyl,og nå ønsker mange i norskfagbevegelse å få Vanunu tilNorge. Blant underskriverne påen støtteliste er hele Fagforbun-dets ledelse. PF

Første kvinneligeLO Stat-lederEtter over 70 år med menn påtoppen, tar Tone Rønoldtangen1. april over som leder i LOStat. Hun kommer fra NorskTjenestemannslag (NTL). Med seg på laget får hun

nestleder Eivind Gran. Også haner medlem av NTL, men harvært forbundssekretær i Musi-kernes Fellesorganisasjon. PF

113.000 unge i LO

Foto: O

le Morten Melgård


Klæbu kommune blir irettesattav sin egen interesseorgani-sasjon KS og Fagforbundetsom påpeker klare bruddpå hovedavtalen dadriften av sykehjem-met ble satt ut påanbud.Da formann-

skapet vedtok åutrede mulig konkurranseutsetting,skulle kommunen gjennomførtdrøftinger med de tillitsvalgte førsaken ble vedtatt i kommunestyreti desember 2008. Det ble ikke gjorti riktig orden eller tid, slår protokol-len fast. Partene påpe-ker også at arbeidstaker-nes organisasjoner ikkevar invitert til å væremed på kravspesifika-sjon på hva som gjelderfor å drive et sykehjem.

Må skjerpe segKS og Fagforbundetsetter ikke fram krav omat anbudsprosessen skal gjøresom. Men Klæbu kommune oppfor-

dres til å gå i gjennom rutinenesine for kontakt med de tillits -valgte.«Det er naturlig at kommuneninnfører faste rutiner for informa-sjon og drøfting med de tillits -

valgte,» heter det blantannet.– Vi hadde håpet på en

protokoll som sa «rykktilbake til start». Men nårprosessen var kommetså langt, skal det mye tilfor å få den reversert. Detpositive er at det nå ergjort klarere hva vi harkrav på når det gjelder

drøftinger med administrasjonen,sier hovedtillitsvalgt Ingvar Sund.

Vil ha egen regiIngvar Sund er opptatt av at avtale-verket blir ivaretatt når en eventuellny driver er på plass. Kommunenhar selv lagt inn et egenregitilbud.Det er utarbeidet i et samarbeidmellom enhetsleder, tillitsvalgte ogrådmannsstab, pluss ekstern hjelpfor å jobbe fram tilbudet. Anbuds-prosessen har vært en dyr affærefor kommunen, mener Sund. – Politikerne har tidligere uttalt

at sykehjemmet ikke skal privatise-res for enhver pris. Hvis de ser atdet ikke er så mye å hente vedanbud, håper jeg de vil la driftenforegå i egen regi. Det er ikke forsent å snu, sier Ingvar Sund.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Klæbu kommune brøt hoved avtalen da syke-hjemmet ble satt ut på anbud uten drøf-ting med de tillitsvalgte. Det blirslått fast i en felles protokollmellom KS og Fagforbundet.


NYTT

< UENIGE OM VINDMØLLERKarmøy kommune planlegger åbygge vindmøller på Storøy, mennabokommunen Haugesund forsø-ker å stoppe prosjektet og har frem-met en innsigelse mot regulerings-planen. Partene har vært i meklings-møte, men ble ikke enige.

< LIKER IKKE PRISØKNINGRuter har økt prisene på kollektiv-transport i Oslo og Akershus. Detliker Natur og Ungdom dårlig. – Dette blir å gå helt feil vei, og detgjør det vanskeligere for ungdom ogstudenter å etablere gode og miljø-vennlige reisevaner, sier leder OlaElvevold til Nettavisen.

< ROGALAND FÅR PSYKEBILStavanger skal få en egen psykiatri-ambulanse – en ambulanse som ertilrettelagt for personer med entensomatiske eller psykiske lidelser.Psykisk syke pasienter blir ellers oftehentet av politiet. Helse Bergen harhatt en slik ambulanse i fire år.

< FÆRRE OMKOM I ARBEIDSULYKKER42 personer omkom som følge avarbeidsulykker i 2009. Det er en bety-delig nedgang i forhold til fore -gående år da det ble registrert 51 dødsulykker.

< PERMISJON FOR ÅPLEIE FORELDRELike før jul vedtok regjeringen atarbeidstakere skal få rett til ti dagerspermisjon for å gi nødvendigomsorg til nære voksne pårørende.

< RØYKING FORBUDTFra og med 1. juni blir det forbudtfor kommunalt ansatte i Østre Totenå røyke på kommunens eiendom iarbeidstida – også utendørs.

< HELSE FONNA BESTIngen sykehus har så mange kvinneri ledelsen som Helse Fonna, hvor sjuav ti ledere er kvinner, viser enundersøkelse fagbladet Sykepleienhar gjort. I gjennomsnitt er det færreenn fire av ti kvinner i sykehus -ledelsene.

Karianne Sten Karlsrud, omsorgsarbeider og styre-medlem i Fagforbundet Seksjon helse og sosial, harfått en plass i kvinnepanelet som likestillingsminis-ter Audun Lysbakken har opprettet. Panelet med 25kvinner skal komme med innspill i likestillingspoli-tikken.– Noe av det viktigste i likestillingsarbeidet er like-

lønnsspørsmålet. Det er ikke rettferdig at norskekvinner tjener 85 prosent av det norske menn tjener.Denne lønnsforskjellen er opplagt også en av grun-nene til at fedre tar ut så lite foreldrepermisjon.Fedre må få bedre permisjonsrettigheter, menerSten Karlsrud. Tekst: ANDERS HAMRE SVEEN

Etter ønske fra pensjonistkonferansen i 2009 harFagforbundets landsstyre vedtatt å heve pensjonist-kontingenten fra 300 til 400 kroner pr. år, med virk-ning fra 1. januar 2010. Dette er den første kontin -gentøkningen siden Fagforbundet ble etablert medegen pensjonistorganisering. Fagforbundets sentralepensjonistutvalg har tidligere gitt uttrykk for at detønsker en ordning med indeksregulering av kontin -genten. Da unngår pensjonistmedlemmene størrekontingentøkninger i framtida. Landsstyret harderfor også vedtatt en årlig indeksregulering avkontingenten. KK

Fagforbundet i kvinnepanelet Økt pensjonistkontingent

Avtalebrudd i Klæbu

Ingvar Sund

Foto: Trond Isaksen

fel_06_07_Fagbladet 11.02.10 14.22 Side 6

JANS HJØRNE

Likelønn og kvinnelønn er i søkelyset som aldri før. Likelønns-kommisjonens forslag om tre milliarder kroner til en likelønns -pott for å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner menn, harskapt heftig debatt. Noen forbund mener de har rett til pengenetil sine kvinnegrupper, mens regjeringen i Soria Moria 2 berpartene i tarifforhandlingene om å komme til enighet om hvordan pengene skal fordeles.

Fagforbundet har mer enn åtti prosent kvinner, mange avdem er lavlønte. Forbundet har en bred tilnærming til spørs -målet om likelønn, og vil ha uttelling i dette opp -gjøret og mer langsiktige tiltak som både heverlønna og utjevner lønnsgapet mellom kvinner ogmenn. Veien til likelønn er sammensatt, og i LOsåtte punkter for likelønn foreslås flere godetiltak. Forslaget om å utvide foreldre -permisjonen til 52 uker er viktig. Detsamme er forslaget om å styrke retten tilheltid gjennom lovendringer og likestilling

av tredelt turnus og sammenliknbart hel -kontinuerlig skiftarbeid i forhold til arbeidstid.Vi trenger økte rammer til grupper i offentligsektor som har blitt hengende etter i lønns -utviklingen.

Vi skal ikke glemme at tariffoppgjøret er merenn likelønn. Fagforbundet skal kreve real -lønns utvikling og økt kjøpekraft med sosialprofil til alle medlemmer. I tariffoppgjøret i 2008 fikk vi inn formuleringer om uttellingfor tilleggs- og spesialutdanning i noen avtariff områdene våre.

Tillitsvalgte arbeider hardt for at medlem-menes kompetanse gir lønnsmessig uttelling.Det er derfor fortsatt mye det må tas fatt i her. I tillegg skal vi kreve sentrale lønnstiltak i tråd med lokalapparatets prioriteringer.

Vi ser også at en økning av ubekvems-tillegg, som for eksempel kvelds- ognattillegg, vil løfte mange av medlem-mene våre lønnsmessig, både de kvinne -dominerte yrkesgruppene i pleie- og omsorgssektoren og andregrupper med uregelmessig arbeidstid.

Oppgjøret i 2010 blir spesielt, slik alle tidligere oppgjør ogsåhar vært. Vi skal komme igjennom oppgjøret med krav som ergodt forankret i medlemsmassen. Og vi har streikevilje omnødvendig.

Vi ser fram til vårens vakreste eventyr.

Ja takk, begge deler

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

«Fagforbundet skal kreve real -lønnsutvikling og økt kjøpekraft

med sosial profil til alle medlemmer.»


Da Håkon Endresen døde i okto-ber i fjor, vel 96 år gammel, vardet en av våre store veteranersom gikk bort. Ikke bare somforbundskontorleder i det gamleNorsk Kommuneforbund (NKF),men også i en videre LO-sammenheng var Håkon en avpionerene som bygde opp fag -organisasjonen på Sør-Vestlandet.Til langt inn i etterkrigstida var

mesteparten av Vest-Agder ogstore deler av Rogaland en renbrakkmark når det gjaldt fag -organisering. Der var Håkon ennybrottsmann, ikke minst nårdet gjaldt å få opprettet tariff -avtaler i de dårlig organisertesmåkommunene det var såmange av før den store kommu-nesammenslåingen midt på1960-tallet. Som de fleste på hans alder i

Stavanger der han vokste opp,gikk Håkon rett fra skolebenkenog ut i arbeidslivet som 14-åring.Han fikk tidlig brynt seg somtillitsvalgt i hermetikkindustrien,med krevende oppgaver underen av de lengste og hardestearbeidskonfliktene i 1930-årene.Senere utdannet han seg sombrannmann, og han ble en høytrespektert tillitsvalgt for dekommuneansatte i byen.

Fra Håkon ble fagorganisert i1935, hadde han uavbrutt tillits-verv i fagbevegelsen. Da han påNKFs landsmøte i 1958 ble valgttil den første lederen av forbun-dets regionkontor på Sør-Vest-landet, hadde han samtidig 18tillitsverv i fagbevegelsen, ikooperasjonen, i Arbeiderpartiet,i bystyret og formannskap. Frada av viet han all sin tid til arbei-det for de kommuneansattesinteresser, som forbundskontor-leder til han ble pensjonert i1978.I hele landsdelen var Håkon

Endresen viden kjent for sin poli-tiske innsats, og respektert somet dypt samfunnsengasjert ogansvarsfullt menneske. Fagfor-bundet har mistet en god kame-rat av den gamle garde.

JAN DAVIDSEN

Håkon Sverre Endresen

Minneord om Håkon Sverre Endresen

Kjenner du noen som gjennom åutvise personlig mot har avdekketulovlige eller kritikkverdige forhold iarbeidslivet? Da kan det hende defortjener å bli nominert til prisenStockmanns Hammer. Prisen ble opprettet av Stiftelsen

Byggfag i 2005. Formålet er å verneom og styrke ytringsfriheten iarbeidslivet i Norge. Initiativet tilprisen ble tatt etter at polske

bygningsarbeidere sto fram ogavslørte ulovlige arbeidskontrakter.Byggebransjen er spesielt nevnt i

vedtektene, men juryleder, advokatRune Berg, understreker at det ermulig å foreslå kandidater fra alledeler av norsk arbeidsliv. Prisen er på 20.000 kroner og en

hammer – Stockmanns Hammer.Forslag sendes til Stiftelsen

Byggfag: [email protected] KK

Stockmanns Hammer

fel_06_07_Fagbladet 11.02.10 14.22 Side 7


TEMA BARNEFATTIGDOM

Mange tusen norske barn får ikkedelta i sport og fritidsaktiviteter fordiforeldrene har dårlig råd. En ny bokforteller hvordan det er å være et fattigbarn i et rikt land.

Å være annerledesLine vokste opp i Skien sammen medmoren og to eldre søsken. Hun var enaktiv guttejente som elsket å byggehytte i skogen og å henge rundt påfotballbanen sammen med store -broren. De første årene på skolen varhun populær blant guttene fordi hunvar morsom og ikke lekte med Barbie-dukker som de andre jentene. Hunvar flittig og flink i timene.

Men så forandret alt seg. Barnabegynte å legge merke til at hun gikk iklær hun hadde arvet fra broren. Athun ikke hadde egen sykkel. At hunikke hadde tursko når de var på klas-seturer. Da hele klassen skulle på leir-skole i sjette, var Line den eneste somikke fikk være med. Da gikk det foralvor opp for henne. De hadde ikkeråd. De var annerledes.

Line, som nå er 20 år, er en av femungdommer som forteller sin historiei boka Barnefattigdom som kom ut rettfør jul. Boka er resultatet av et samar-beid mellom Redd Barna og FafoInstitutt for arbeidslivs- og velferds-forskning, og den er redigert av Fafo-forsker Tone Fløtten.

Doblet på ti år– Det fantes ikke noen samlet oversiktover kunnskapen om barnefattigdom iNorge. Inntil for ti år siden var ikkebarnefattigdom engang noe tema her ilandet. Det skyldes nok i stor grad atvi har lite fattigdom sammenliknetmed andre land, sier Tone Fløtten.

Hva vil det si å vokse opp i fattig-dom i et av verdens rikeste land? Å

være fattig i Norge handler ikkenødvendigvis om å mangle mat, klæreller tak over hodet. Fattigdom er relativt. Fattigdom er manglendemulighet til å delta i samfunnet på liklinje med andre.

Inntekt er et vanlig mål på fattig-dom. Når en families inntekt ermindre enn 60 prosent av median-inntekten, er det vanlig å definerefamilien som fattig. Ut fra dette bordet 85.000 fattige barn i Norge. Det er35.000 flere enn for ti år siden.

Stengt uteLine elsket fotball. Hennes størsteønske var å få spille på klubblaget.Hun gikk i femte klasse og sparte althun klarte av penger. Hun plukketblomster og solgt pene, små buketter.Hun luftet hundene i nabolaget ogringte på hos gamle damer og spurteom de trengte hjelp med noe. Etterhalvannet år hadde hun nok til å kjøpefotballsko og Beckham-trøye. Stolt ogfull av forventning troppet hun opp påtrening. Hun var klar. Endelig skullehun få vise hva hun kunne.

– Så fikk jeg bare beskjed om at

UTESTENGT: Line HinrichsenSjøberg (20) elsket fotball, menfikk ikke være med på fotball-laget som barn.

– Jeg så ikke på meg selv som fattig før de andre barna begynte

å mobbe meg for det, forteller Line Hinrichsen Sjøberg. Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI

< BARNEFATTIGDOM I NORGE

• 85.000 norske barn lever under fattigdomsgrensen (dvs. atfamilieinntekten er lavere enn 60 prosent av medianinntekten isamfunnet). Det er 35.000 flere enn for ti år siden. • 37 prosent av barna i lavinntektsfamilier har innvandrerbak-grunn. • Barnefattigdommen i Norge er liten sammenliknet med andreland i Europa. Mens 4,6 % av alle norske barn opplever fattig-dom, er gjennomsnittet i OECD-landene 12,4 %.

Kilder: Tone Fløtten (red.); Barnefattigdom, Gyldendal 2009

Adgang forbudt for f

<


r fattige



TEMA BARNEFATTIGDOM

laget var fullt. Jeg skjønte det ikkehelt, for det blir jo aldri fullt på et såntlag. Jeg tror det handlet om at jeg ikkevar bra nok. Ikke i fotball, for jegkunne rundspilt dem alle sammen.Det handlet om at jeg hadde lavererang enn de andre. At jeg ikke var endel av gjengen. Det var sårt.

Sosiale goderFor å komme nærmere en forståelseav hva barnefattigdom i Norge egent-

lig er, har Tone Fløtten og Nova-forskeren Axel West Pedersen gjort enundersøkelse av hvilke goder folk flestanser som nødvendige for å vokse oppi det norske samfunnet. De listet oppgoder som utenlandsferier, egenmobiltelefon, sykkel og nye klær, ogba folk krysse av for hva de mener allenorske barn over ti år burde ha råd til.Aktiviteter scorer høyt. Godt over 90prosent mener at alle barn for eksem-pel bør ha råd til å delta i organiserte

fritidsaktiviteter og til å gå i bursdager. – Jeg syns der er interessant at sosi-

ale goder vektlegges så sterkt. At barnakan delta i aktiviteter, ses på som vikti-gere enn materielle goder. Utenlands-ferier, for eksempel, kommer langtned på listen over hva folk mener ernødvendig, sier Fløtten.

Fritid kosterSamtidig viser undersøkelsen at 15prosent av barna ikke deltar i organi-

«Barn er verdensmesterei å skjule fattigdom.»

Marianne Borgen, Redd Barna



BARNEFATTIGDOM TEMA

serte fritidsaktiviteter. Rundt 3 prosentoppgir økonomi som årsak til at deikke deltar. En firedel av barna ilavinntektsfamilier deltar ikke i orga-niserte aktiviteter i det hele tatt.

– Vi vet jo at det er en del barn somikke deltar i fritidsaktiviteter, og vi vetat fattige barn og barn fra innvandrer-familier deltar mindre enn andre. Detsom er viktig nå, er å sørge for at debarna som ønsker det, får være med.At vi har en politikk som gjør det

mulig å delta uten at det kosterskjorta, sier Tone Fløtten.

Søkte dårlige vennerLine rørte aldri fotballskoene igjen.Hun satt mye hjemme, trøstespiste ogble ganske stor. Det hjalp ikke akkuratpå mobbingen. Så gikk hun ut og fantandre venner. Venner som drev medhærverk og pøbelstreker, og som tokhenne imot som den hun var.

– Økonomi burde ikke være noehinder for at barn kan drive medfritidsaktiviteter, sier Line i dag.

Nå bor hun på hybel og klarer å tavare på seg selv og to katter. Det er toår siden hun fikk livet sitt på riktigkjøl igjen, og hun er på god vei til åfullføre grunnkurs i byggfag.

– Det er alltid noen barn som ikkehar råd til å være med på aktiviteter,og da må skolen eller kommunenbidra. Hvis ikke, blir ungene sittendehjemme og har lettere for å havne imiljøer hvor de gjør dumme ting.

Sosial inkluderingAkkurat dét er både forskerne og poli-tikerne også klar over. I regjeringenstiltaksplan mot fattigdom fra 2006 står

det at «det er særlig viktig å sikresosial inkludering av barn og ungesom på grunn av foreldrenes økono-miske og sosiale situasjon står i farefor å bli utestengt fra aktiviteter iskole- og fritidssammenheng». <

«Fattigdom er man -glende mulighet til ådelta i samfunnet pålik linje med andre.»

Tone Fløtten, Fafo-forsker

Flere og flere barn i Norge lever under fattigdomsgrensen. 85.000 barn lever i familier der inntektener lavere enn 60 prosent av medianinntekten. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Illustrasjonsfoto: Stig Børre Elvegård, Samfoto


Siden 2004 har staten bevilgettilskuddsmidler til et utvalg kommu-ner og bydeler med stor andel fattigebarn. I 2008 ble det bevilget 26 millio-ner kroner til slike tiltak, fordelt på 51kommuner. Pengene har blitt brukt tilleksehjelp, støtte til kontingenter ogutstyr, sommerleirer og familieturer.Noen kommuner har også opprettetegne utstyrsbanker i regi av idrettsla-gene, der familier kan låne utstyr tilsportsaktiviteter for barna.

Det meste av hjelpen blir kanalisertgjennom barnevernet og sosialkonto-rene. Spørsmålet er om den når framtil dem som trenger det mest.

Skjuler fattigdom– Barn er verdensmestere i å skjulefattigdom, sier Marianne Borgen, somer Redd Barnas programsjef i Norge.

– Barn som vokser opp i lavinntekts-familier forteller kanskje ikke hjemme

at de er invitert i bursdag, fordi de vetat de ikke har råd til presang. De spørikke engang om lov til å få være medpå klasseturen, de bare sier de harvondt i magen den dagen. De sierheller ikke noe om at de gjerne vilbegynne i korpset eller på fotballen.Og da blir det heller ikke sendt noensøknad om tilskudd til kontingent.

Spør barnaI et samfunn der mer og mer avbarnas aktiviteter er organisertgjennom skolefritidsordninger,idrettslag og kulturinstitusjoner,koster det i økende grad penger å lekemed andre barn. Dermed fører fattig-dommen til sosial eksklusjon, menerBorgen. Og derfor må til takene motfattigdom ikke bare handle om å fåforeldrene i arbeid, men også om å fåbarna i aktivitet. For å finne ut hvilkekonsekvenser barna opplever av fami-liens fattigdom, er vi nødt til åbegynne å lytte mer til barna selv, sierBorgen.

– De ansatte på Nav-kontorene måbegynne å snakke med barna, ikkebare telle dem. De må spørre dem hvade mangler og hva de ønsker seg. Demå ta barna på alvor og se på demsom fullverdige brukere av våre tryg-deytelser, ikke bare som vedheng tilsine foreldre.

Når Marianne Borgen sier dette tilansatte på sosialkontorene, blir hunmøtt med reaksjoner. Noen sier de

ikke er trent på å snakke med barn.Andre sier de vil skjerme barna frafamiliens problemer.

– Det er helt misforstått. Man skjer-mer ikke barna ved ikke å ta dem påalvor. Man påfører dem en tilleggs -belastning. Barn er så lojale mot fami-lien, at hvis vi ikke spør dem, får viikke vite noe. Disse barna står ikke ogbanker på døra til kulturskolen elleridrettslaget. De spør ikke hjemmeengang – de vet at pengene ikke fins.

Lindrende tiltak Idretten og kulturlivet selv må også bliflinkere til å få med disse barna,mener Borgen.

– Man kan innføre kulturkort ogstipender. Det er mye penger i idret-ten. Noen av disse pengene burdekanskje skyves nedover slik at manklarer å inkludere flere enn i dag.

Lindrende tiltak, kaller Redd Barnadette. Det er tiltak som lindrer smer-ten ved å være fattig, men de fjernerikke fattigdommen. Likevel er fritids -aktiviteter viktig også i et mer lang -siktig perspektiv, mener Tone Fløtten.

– Det å kunne delta i samfunnet girikke bare barna et bedre liv her og nå,det legger også grunnlaget for fram -tidig læring. Noe som kan gjøre detlettere å løfte disse barna ut av fattig-dom når de blir voksne.

For forskningen viser nemlig ikkebare at tallet på fattige barn i Norgehar økt det siste tiåret. Den viser ogsåat fattige barn har lett for å bli fattigevoksne.

FramtidsplanerAkkurat den statistikken har ikke Linetenkt til å bli en del av. Hun har fram-tidsplanene klare.

TEMA BARNEFATTIGDOM


«Forskning viser at fattige barn ogsåhar lett for å bli fattige voksne.»

UTFORDRING: Målet med boka «Barne -fattigdom» er å bidra til større forståelse og oppmerksomhet rundt denne økende utfordringen. Både forskere og fem fattigeungdommer er med på å sette temaet høyerepå dagsorden.


– Først og fremst skal jeg kommemeg gjennom skolen, få fagbrev, kjøpemeg bil og bygge mitt eget hus. Etskikkelig stilig hus. Når jeg har jobbetog tjent penger i noen år, har jeg lysttil å flytte til utlandet. Thailand,kanskje. Jeg var der på min enestefamilieferie som barn og likte landet

og menneskene. Der var det veldigmange fattige. Det hadde vært gøy åhjelpe til med å bygge skoler og barne-hjem for dem. Å kunne hjelpe noensom virkelig trenger det. Det er jo ikkenoen vits i å sitte her hjemme i Norgeog kjøpe stadig større tv-er og dyrerebiler.

KilderTone Fløtten (red.); Barnefattigdom, Gyldendal 2009Bjørn Richard Nuland, Jens Lunnan Hjort,Tone Fløtten og Elisabeth Backe-Hansen;Aktivitet og deltakelse for fattige barn ogunge, Fafo-rapport 2009


BARNEFATTIGDOM TEMA

ANSVARSFULL:Line flyttet hjem-mefra som 17-åring og bor påhybel med katteneShorty og Shane.– Barndommenmin har nok gjortmeg tidlig voksen,tror hun.



– Som yrkesaktiv arbeidet jeg med regnskapog pengeforvaltning. Nå har jeg et annetståsted. Som verge blir jeg belønnet medtakknemlighet, sier Tom Lindberg, som bareskulle ta en timeout for ni år siden, mensom fortsatt nyter tilværelsen som «frikar».

– Engasjementet for andre ble nok vekketda barna mine begynte med idrett av for -skjellig slag. Jeg var vakt, med på dugnaderog i heiagjenger. Men jeg har ikke vært densom har vært vidåpen overfor våre nye landsmenn. Jeg har sett på innvandring og

asylsøking og tenkt: Hva betyr dette forframtida for våre barn? Jeg har ikke sett detfra flyktningenes side. Det er en rekkeproblemstillinger vi i Norge ikke har tatt innover oss, mener han nå.

Byråkratiets irrgangerFor halvannet år siden hørte Lindberg etradioinnslag der Utlendingsdirektoratet(UDI) ba folk melde seg til oppgaven somhjelpeverge for unge asylsøkere somkommer alene til Norge.

– Jeg tenkte: Det gjør jeg!Allerede da han tok kontakt, fikk Lindberg

Tom Lindberg er hjelpeverge. Ali Hassani er 15 år og enslig, mindreårig asylsøker. Begge gir den andreet bedre liv. Tekst: TORILL FUNDERUD Foto: ERIK M. SUNDT

Fast holdepunkt i ny til v



kjennskap til byråkratiets irrganger; det varikke lett å komme i kontakt med rettevedkommende i UDI. Men han har aldrivært den som har gitt opp. Noen telefoner og dager senere, var han i gang. Nå har hanvært hjelpeverge for 21 unge gutter.

Viktig med tillit– Den første ungdommen bor nå i Bodø, ogvi har fremdeles kontakt. Jeg har akkuratbidratt til fornyelse av oppholdstillatelsenhans. Jeg må prøve å passe på sånt for allesammen. Alt er notert i almanakken, sierhan, og klapper lett på A-planen.

Tom Lindberg bor i Lørenskog utenforOslo, og er dermed nær transittmottakene iøstlandsområdet. Han reiser til Asker ogOslo for å ta imot nye asylsøkere.

– Når jeg møter dem for første gang, gjelder det å få kontakt og tillit. I lunsj -pausen på asylintervjuet pleier jeg å betolken forklare at vi skal ta bagetten som vipleier å få servert, med oss ut. Så går vi entur i Oslo sentrum. Jeg viser dem opera -huset, går innom stortingsbygningen, seropp mot slottet og returnerer forbiregjeringskvar talet. Sånne ting.

Sikre korrekt behandling– Når vi kommer tilbake, ber jeg tolkenforklare hva vi har sett. De fleste går fra asylsøkeren sin i pausen, men jeg ersammen med min hele dagen, forklarer han, og tror begge parter har utbytte av det.Som verge skal han ikke være omsorgs -person, men sikre at barn og unge blirbehandlet korrekt.

– Jeg sitter med dem hele dagen underasylintervjuet for å se til at tonen er god ogspørsmålene relevante. Jeg har aldri værtnødt til å gripe inn på grunn av dårlig tolkingeller for røff intervjuteknikk. De fleste inter-vjuerne fra UDI gjør en god jobb. Jeg passerpå det juridiske, at asylsøkerne får den matende trenger, nok klær og at de bor bra.

OmsorgsarbeiderLindberg tror det er viktig for alle å finnearenaer å trives på.

– Jeg syns det er en meningsfylt måte åbruke tida på. Ingen blir rik på penger avdette, men å være verge gir meg så myeannet. Jeg har fått et annet perspektiv på detlivet vi lever her i landet. Tidsbruken velgerjeg selv. Det er opp til den enkelte verge hvormye han eller hun engasjerer seg, meningen får mer igjen enn de investerer.

Nå har han også organisert seg somomsorgsarbeider i Fagforbundet.

– Jeg arbeider 22 prosent som miljøarbei-der på en bolig for fire ungdommer fraAfghanistan og Somalia. Jeg føler at jeg harnoe å tilføre ungdommene i en bosituasjon.Fortsatt gir det meg mye å se hvordan detilpasser seg, forteller han engasjert.

Glad i TomAli Hassani (15) fra Afghanistan bor nå påEidsvoll omsorgssenter og er glad for Tomsengasjement.

– Først visste jeg ikke hva han skullehjelpe meg med. Jeg visste ikke hva slagsproblemer jeg ville trenge hjelp til, sier Ali,og ler litt av det i dag.

– Tom sier at du gjør livet hans rikere. Hvabetyr han for deg?

– Han gjør livet mitt tryggere. Han erverge bare for meg, ingen andre, her hvorjeg bor. Det er fint. Har jeg problemer og erlei meg, tenker jeg på Tom. Da trenger jegikke være redd. Han hjelper meg, sier Ali,som snart har vært ett år i Norge.

Tom Lindbergs engasjement har skaptbåde undring og beundring i vennekretsen,men har ikke inspirert noen av dem til å bliverge. Han prøver heller ikke aktivt å verveandre.

– Nei, dette med å bli verge – det måkomme fra hjertet.

< FAKTA

• Verger for mindreårige asylbarn ivaretar barnasinteresser hvis foreldrene er døde. Verger ermed på asylintervjuet hos UDI, følger oppbehandlingen av søknaden om oppholdstilla-telse, og ser til at barnas rettigheter, som rettentil skolegang og bolig, oppfylles. En verge harikke direkte omsorgsoppgaver.

• Hjelpeverger oppnevnes hvis det er tvil omforeldrene lever eller ikke. De har sammeoppgaver som verger, inntil foreldrenes statusbekreftes.

• Overformynderiet i hver kommune velges forfire år av gangen. Overformynderiet forvalterblant annet umyndiges midler, og fører tilsynmed verger for mindreårige asylsøkere.

• Vergemålsloven ble opprettet i 1927, og retterseg mot mindreårige og mennesker som erumyndiggjort. En ny lov, tilpasset dagens situa-sjon, er på trappene.

• Rapporten fra advokatfirmaet Stabell og Co omforslaget til undersøkelse av unge asylsøkerekan du lese på Norsk Folkehjelps hjemmesider:www.folkehjelp.no.

• Hvis du vil bli verge, kontakt overformynderiet idin kommune eller vergesekretariat i NorskFolkehjelp: [email protected].

<

l værelse

GIVENDE: – Uten Tom hadde det blitt veldig vanskelig, sier 15 årgamle Ali Hassani. Tom Lindberg har vært hjelpeverge for ham i et årstid. Det innebærer en del jobbing – og et nytt vennskap.



– Vi arbeider for en landsdekkendevergeordning slik at alle mindreårigeasylsøkere skal sikres like god opp -følgning – i nord som i sør. Slik er detikke i dag

Inger Sylvia Johannesson i vergesekretari-atet i Norsk Folkehjelp mener det er fortilfeldig om mindreårige får hjelpevergeetter transittfasen.– Det er ikke alltid barna får en ny verge

når de sendes videre etter transittfasen tilet nytt mottak, ofte i en annen del avlandet. Og ikke alle vergene har fått likegod opplæring, sier Johannesson.

Ny vergemålslovProblemstillingene rundt mindreårigeasylsøkere er relativt nye i historiskperspektiv, forklarer Johannesson. – Vergemålsloven er fra 1927, og det

var neppe noen asylsøkere i Norge dengang. Imidlertid er ny vergemålslov og lovom representasjon for enslige mindre -årige asylsøkere på trappene, sier hun. Norsk Folkehjelps vergesekretariatet

mobiliserer hjelpeverger, holder verge-kurs, følger opp vergene og driver verge-vaktordning i Oslo-området. Organisasjo-nen jobber også politisk for å få sattviktige saker på dagsordenen.

– Det må settes av tilstrekkelig medmidler til en uavhengig, landsdekkendeordning for rekruttering, opplæring ogoppfølging av kvalifiserte hjelpevergerhelt fra ankomst til bosetting – eller even-tuell retur. Det er bare på denne måten vikan sikre at barna får den støtten detrenger, uavhengig av hvor de bor, sierJohannesson.

Bryter norsk lovMetoder for aldersvurdering er også sattpå den politiske dagsordenen. Alders -vurdering foretas der myndighetene erusikre på om asylsøkerne er over ellerunder 18 år. Fra før benyttes undersøkelseav tenner og skjelett.– I fjor høst ville myndighetene at

denne skulle utvides til blant annet ågjelde en klinisk undersøkelse, inkluderten intimundersøkelse, sier Johannesson. Norsk Folkehjelp reagerte raskt og ba

advokatfirmaet Stabell og Co gjøre enmenneskerettslig vurdering av forslaget.Rapporten konkluderer blant annet medat forslaget om en rutinemessig under -søkelse av unge asylsøkeres kjønns -organer bryter med både norsk lov ogmed internasjonale menneskerettighets -konvensjoner. – Norsk Folkehjelp har sendt rapporten

til justisministeren, sammen med enanmodning om ikke å igangsette denneundersøkelsen, sier Inger Sylvia Johan-nesson.

STØTTER BARNA: Unge asylsøkere måfå hjelpeverge helt fra ankomst tilbosetting – eller eventuell retur, menerInger Sylvia Johannesson.

Foto: Erik M. Sundt

–Alle barn har rett til kompetente verger


Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Bestilles på: www.lo.tryggogsikker.no

(Deltronic PS 1201)

Har du godkjente røykvarslere?

Sikkerhetspakkene leveres av Trygg og Sikker AS.Kun for LO medlemmer

Seriekoblede røykvarslere ”snakker” sammen. Begynner det å brenne i ett rom, varsles hele boligen.

(Deltronic PR 1211)

2 X TRÅDLØSE SERIEKOBLEDE RØYKVARSLERE

Før 1311,-

” kk ”

NÅ!

983,- inkl. porto kr. 84,-

2 X FRITTSTÅENDE RØYKVARSLEREMED BRANN-HEMMENDE SPRAY Før 631,-

DE

NÅ!

333,- inkl. porto kr. 84,-

Røykvarslere redder mange liv hvert år. Sjekk hva du har, ikke alle selger godkjente røykvarslere. De skal være merket med DSB 235, DBE eller CE. Er røykvarslerne mer enn ti år anbefaler både leverandør og forsikringsselskaper at de byttes ut.


Jobb og barn – lykkelig hand i hand? Ikkehelt, mener statsråden, som i regi av Barne-,likestillings- og inkluderingsdepartementet12.–13. januar arrangerte konferansen Fami-lievennlig arbeidsliv. Til stede var de ti størstenæringslivsorganisasjonene i Norge. Temavar: Hvordan kan bedrifter gjøre det enklerefor ansatte av begge kjønn å kombinerearbeid med omsorg for barn og familie?

Krav til næringslivet– Vi vet at arbeids-givere har ulikekrav til mannligeog kvinneligearbeidstakere. Deter sjokkerendehvor tradisjonelle forventningene er. Mennhar i tillegg en tendens til å jobbe mer mensbarna er små, mens kvinner prioriterer fami-lie. Å svekke reglene i arbeidslivet, som over-tidsbestemmelsene, vil derfor kunne bidratil å opprettholde tradisjonelle kjønnsrolle-mønstre, sier Lysbakken.

– Du er minister for barn og likestilling, ogikke næringsliv eller arbeid. Hva slags rolle kandu spille inn mot arbeidslivet?

– Vi kan bruke lovverk og politiske vedtakfor å gi folk muligheter. Det ligger oftefrihetsbegrensning i tradisjon og forvent-ninger, sier Lysbakken.

Han vil gjerne utfordre næringslivet frasin ministerposisjon, men også det offent-lige vil føle hans vrede.

– Mange arbeidstakere, spesielt kvinner ikommunal sektor, sitter med små stillings-

brøker helt ned mot ti prosent. Det erumulig å planlegge livet med små barn nårman sitter og venter ved telefonen og aldrivet når man må jobbe, sier Lysbakken.

Arbeiderstyrte bedrifter som visjon– Fikk du inntrykk av at næringslivet tokinnspillene fra deg på alvor?

– Ja, næringslivet ser at deres ansatte må

kunne kombinere en krevende jobb medfamilieliv. I mange bedrifter er det en stadigstørre erkjennelse av å måtte investere i atfolk har det godt utenfor jobben, sier Lysbak-ken. – Blir du ikke møtt med argumenter om«konkurranseevne» eller «verdiskapning»?

– Jo, det er klart. Men i Norge har vigjennom mange år lagt til rette for at bådemor og far kan jobbe. En god familiepolitikkmed offentlig velferd i bunnen – foreldre-penger, barnehageplass til alle, en rimelig oggod skolefritidsordning – gir norsk nærings-liv et konkurransefortrinn, mener Lys -bakken.

Ministeren ivrer for en større grad avmedbestemmelse i arbeidslivet, ja, aller helstarbeiderstyrte bedrifter.

– Dette er en sosialistisk visjon og nøkkel-

verdien til trivsel. Det forundrer meg at ikkeLO er mer på offensiven når det gjelderarbeidernes makt over egen hverdag, sierLysbakken.

Mens vi venter på ren arbeidermakt påarbeidsplassen, er Lysbakken svært begeis-tret for tiltak som såkalte ønsketurnuser,eller pusleturnuser, som Fagbladet skrev omi forrige nummer.

– Men slike ordninger er i stor grad opp tilden enkelte kommune og arbeidsplass, sierLysbakken.

Sekstimersdag i det fjerne? – I innlegget du holdt nevner du ikke seks timersarbeidsdag, som jo ville vært opplagt for deg åsnakke om i din andre rolle som SVs nestleder.Hvorfor ikke?

– Det er ikke denne regjeringens politikk åinnføre sekstimersdag. Men det er riktig atdet er et mål for SV. Politisk vilje er én ting,men det avgjørende er om fagbevegelsen erklar for å sette kravet om sekstimersdag overkrav om penger og forbruk. Dette er endirekte utfordring til fagbevegelsen. En slikreform blir ikke vedtatt i regjeringen eller iStortinget alene, sier Lysbakken.


Arbeidslivet i Norge er ikke familievennlig nok. Det er fremdeles mange hindringer som

gjør det vanskelig å kombinere jobb og barn, sier statsråd Audun Lysbakken.Tekst: LINN STALSBERG Foto: JUNE WITZØE

FAMILIEVENNLIG: – Det er en tragedie at vi i stadigstørre grad bare har plass i arbeidslivet til dem somkan gi 110 prosent. Vi må ha plass til alle, også demsom kan bidra litt, men som i dag sitter på sidelinja,mener statsråd Audun Lysbakken.

Et familievennlig a



– Audun Lysbakkens ønske om at fagbeve-gelsen må sterkere på banen når det gjeldersekstimersdagen, er svært gode signaler fraministeren. Dette lover godt for et samarbeid,sier nestleder Mette Nord i Fagforbundet.

– Lysbakken har rett i at dagens arbeidsliv langt i fra er familievennlig nok. Åtte timers arbeids-dag ble innført i en tid der de fleste familierlevde på én inntekt. Nå har vi nærmest dobletarbeids-styrken ved at begge parter er i arbeid.Det er på høy tid at arbeidsdagen tilpasses tidenvi lever i, sier Nord. Hun minner om at forbundsleder Jan David-

sen i fjor løftet sekstimersdagen opp som vårtids neste arbeidslivsreform.– Det er på tide at vi tar ut økonomisk vekst

i tid, i stedet for i økt forbruk. Dette vil ha positivinnvirkning på miljøet og skape et mer et bære-kraftig samfunn, sier Nord.Hun viser til at pensjonsreformen krever at

man både jobber fulltid og holder ut et langtarbeidsliv, noe som i større grad blir mulig formange gjennom kortere arbeidsdag.– Lysbakken har som minister tilgang til poli-

tiske virkemidler fra regjeringsposisjon som kangjøre arbeidslivet mer familievennlig, sier Nord.Hun er glad for at også regjeringen ser betyd-

ningen av sterkere medvirkning fra ansatte påarbeidsplassene, noe Fagforbundet selv jobbermed gjennom modellkommunemetoden ogKvalitetskommuneprogrammet.– For at arbeidslivet skal bli familievennlig

nok, må alt legges til rette rundt, som foreksempel god kollektivtransport, full barnehage-dekning og en god skolefritidsordning, sierMette Nord.

– Gode signalerfra ministeren

arbeidsliv?


PO

RTR

ETTE

T



ELIN VEIMO ER LANDSKJENT iNord-Trøndelag, men var ny for defleste på Fagforbundets landsmøte dade valgte henne til den splitter nyestillingen som hovedkasserer. Enmektig stilling i toppetasjen. Avslap-pet og smilende tar hun imot i sitt nyekontor, foreløpig pregløst – men detendrer seg nok raskt. Hun har allerede fraktet med seg puter ogduker til pendlerhybelen, på tross avat den bare er veldig midlertidig.

– Hvor mange fartsbøter har du fått?– Oi, hvem har du snakket med?

Nei, jeg har aldri fått en fartsbot,svarer hun og ler. Det blir nok en overraskelse for

mine kilder som mer enn antyder atdamen liker fart. Men hun har tydelig-vis vært heldig. For noen og hver kanjo overskride grenser når man pendler14 mil om dagen i årevis. Særlig nårhun etter et uendelig antall år medgamle, kjedelige biler, følger sønnensråd og investerer i en kabriolet.

DAMEN HAR REIST LANGT oglenge siden første gang hun som nytillitsvalgt gjorde grundig reseach for åfølge instruksen om å reise på billigste

måte til et kurs i Tromsø. Hun overlotingenting til tilfeldighetene ogsammenliknet både tog-, buss-, fly- og båtpriser. Etter nøye beregningerendte hun med å ta Hurtigruta, detkostet nesten ingenting på 1970-tallet.Bortsett fra i tid. Antall reisedøgn ogdiett overgikk langt flybilletten fraTrondheim til Tromsø. En dyr og littpinlig lærepenge.Kanskje det var da hun satte inn et

ekstra gir og gikk enda grundigere tilverks i sine forberedelser. For hunliker å ha oversikt og kontroll. Selvhåndveska er fylt av remedier til bruk i alle slags nødsituasjoner. En litensikkerhetsnål og en stor en. En batteri-dreven vifte. En lorull til hurtig -shining av antrekket før kveldsmøter. I venninneklubben Jeger- og stjerne-

foreningen gir Elins veske ekstrasikkerhet på reiser. Der er det ogsåbåde plaster, tannpirkere og salver. Og strikketøy og kryssord. Da bilen fikk motorstopp og hun

måtte vente på hjelp alene på lande-veien, hadde hun ikke et kjedeligøyeblikk. Hun koste seg med strikketøy og kryssord, mens tankenejobbet.

– Jeg tenker godt når jeg holder påmed håndarbeid. Jeg liker også åstryke.

KANSKJE DET ER krepsetegnetsbehov for å trekke seg litt inn i skallet.Hvile og tenke. – Jeg er et følelsesmenneske, og kan

nok lett bli såret. Da må jeg samlemeg litt. Det gjør jeg godt over stryke-brettet. Underligere er det når hun på tur

med Jeger- og stjerneforeningen trekker opp strikketøyet på toppen avfjellet. Og legger til noen rader rett ogvrang, mens det renner trønderskrø-ner av henne. (Klubbnavnet stammerfra den gangen da alle var en del åryngre og tålte mer urtebrennevin ogtre stjerners i sene nattetimer enn degjør i dag.)

DET ER LETT Å VÆRE SAMMENmed Elin. Hun virker på plass, selvkort tid etter at hun har fått «særskiltoppfølgingsansvar» for en milliardkroner. Hun oser av positivt pågangs-mot. Hvor kommer det fra, og harlivet bare bydd på godsida?– Ja, jeg har vært veldig heldig. Selv-

Bakgrunn: Hjelpepleier ogtillitsvalgt i over 30 år

Aktuell: Nyvalgt hoved -kasserer i Fagforbundet

Familie: Gift i 31 år, to voksnesønner og en datter

PORTRETTET

Elin Veimo

Full oversiktI valget mellom bobil og kabriolet, velger Fagforbundets nye finansminister det siste. Med strikketøy i håndveska.Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

<



følgelig har det vært tunge stunder,men ingen traumer. Prøvelser styrker,dem har jeg tatt med meg og gåttvidere, sier Elin. Det tyder på vel investert tid i tanke-

arbeid over strykebrettet. Hun er vantmed ansvar og ble tidlig selvstendig.Oppvokst på gård med både ku, hestog høner, og vant til å delta i å fåheimen til å gå rundt. Med en to åreldre storebror. Da hun var åtte år, blehun storesøster til en guttebaby. Farendøde da hun var 23 år. Moren var myeborte fordi hun er født med en hofte-feil som har krevd mange operasjonerog langvarige fravær. 17 år gammel blir Elin gravid. Og

føder alene inne på sykehuset. – Jo da, det var tøft. Men ingen var

med på fødslene på den tida.Så er det tydeligvis ikke mer å si om

den siden av saken. For alt gikk jo såbra. Allerede den gangen hadde Elinorganisert seg og tatt grep om situasjo-nen. Hun hadde søkt og fått plass påhusmorskolen. Det var nemlig tilknyt-tet et barnehjem som praksisplass fordem som gikk på barnepleielinja.– Elin var voksen da hun var 14 år,

sier mora.

NOEN ÅR SENERE treffer hun ekte-mannen. Han er far til ei jente, ogsammen får de en sønn til. Sammen

har de lyttet til hennes bluesrock, ogdanset til hans dansepop i over 30 år.Og det er ektemannen tempera-

mentet går mest ut over. For detrenner jo over av og til. – Svarte Anton, smeller det da. De fleste mener nok at det er et

akseptabelt bannord. Men Elin rynkerørlitegrann på nesa og bedyrer at hun

veldig sjelden banner. Og hvorforuttykket da blir Svarte Anton har hunfaktisk ingen anelse om. Men jo da, det hender følelsene tar

styringa en liten stund. Særlig nårhun i hodet har en klar plan for hvor-dan noe gjøres best. Da er hun ikkealltid like klar for at andre også harhoder som legger planer. Da kommerden lunefulle krepsen fram og vipsgjemmer hun seg inn i skallet. Da erdet godt å ha et strykebrett eller strikketøy i nærheten.– Da angrer jeg meg sånn etterpå.

Men jeg er ganske god på å siunnskyld. Tror jeg.

TILLITSVALGT har hun vært sidenhun startet som hjelpepleier på syke-huset i Levanger i 1975. Det har bareballet seg på. Parallelt med praktiskeverv på alle nivåer både i Norsk helse-og sosialforbund og etter hvert iFagforbundet, har hun fylt på med etBI-fag i økonomi og ledelse. Hun finsikke tallredd. Kombinert med en gledeover utfordringer og stor sans fororden, så vil den nye finansministerennok mestre også denne oppgaven. Problemet blir å finne fritid til å

kose seg med mann, barn og barne-barn, mor og svigermor. Men medgod planlegging så går alt. Også å ikle seg kabrioleten, lufte

topplokket og svinge innom blues -festivalen på Hell. Og møte venninne-klubben. Men om hun ikke har fåttfartsbøter, så har hun fått en god delbøter for overtredelse av Jeger- ogstjernevedtektenes forbud mot jobb-snakk. 50 kroner hvis man er den sombegynner. Og 50 kroner hvis man erså dum å følge opp andre. Det blir fortpenger i foreningskassa av slikeregler. Særlig når alle sju medlem-mene jobber med tillitsvalgtarbeid. Etsted skal damene være privatpersoner.Et fristed må det være når man harvalgt en livsstil som engasjertesamfunnsdeltakere.

SÅ FÅR DRØMMEN om spanskkursog korsang omdisponeres i målpro-sessen for langtidsplanlagt budsjette-ring av tidsressurser. Kort sagt; leggespå is. Uansett vitner Jeger- og stjerne-vedtektene om kreativitet i forhold tilå skaffe inntekter. Det blir interessantå se hvilke utslag det får når hun nåtar hånd om Fagforbundets finanser.Heldigvis sier ryktet at hun alltidholder god orden og betaler sine bøteri tide. Og med et smil.

«Prøvelser styrker,

dem har jeg tatt med

meg og gått videre.»


VER

VEK

AM

PAN

JE20

10Det er lett å verveGjør det du også – fl otte vervepremier

Foto

s: K

jell

Olu

fsen

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundet, Mikkel Kleefeld, telefon: 23 06 45 53

�INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

1 MEDLEM – velg mellom:01/09 Koss Porta Pro øretelefoner for

Mp3, hifi mm.02/09 Brødpose fra Stelton. Ass. farger.03/09 Hamburgerpresse fra Sagaform.04/09 Håndmikser fra Wilfa. RH 160.05/09 Vase fra Rosendahl. Grand

Cru, 20 cm høy.06/09 Kjevle. Silver top non stick.

2 MEDLEMMER – velg mellom:07/09 Elektronisk kjøkkenvekt fra Tefal.

Veier med stor presisjon opptil 5 kg.

08/09 Multikutter fra Skil, 4,8 volt. Kutter plast, stoff, gulv belegg mm.

09/09 Glassbollesett fra Rosendahl. Grand Cru, str. 15, 20 og 24 cm.

10/09 Kjøleskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass farger.

11/09 Bilsett. Inneholder slepetau, hansker, lommelykt mm. Ligger i en hendig liten bag.

12/09 Fritidsøks fra Fiskars, 480 gr, 23 cm lang. Ligger i et etui som kan festes på beltet.

3 MEDLEMMER – velg mellom:13/09 Pannekakejern fra Invite, 24 cm, 1200 w.14/09 Verktøysett Xindao. Hammer, skrutrekkere, tenger mm.

Ligger i en liten koffert.15/09 Sirkelsag fra Skil, 1150 w.

Modell 5155.16/09 Ullpledd fra Spinnerigården,

Grimstad. (220 × 260 cm)

17/09 Komplett multistepper for effektiv trening. Viser hastighet, treningstid og kaloriforbruk.

4 MEDLEMMER – velg mellom:18/09 Lysestake fra Georg Jensen, Danmark.

«Gullfarge».19/09 Vannkoker fra Tefal. Varmt vann på

3 sek rett i koppen.Opptil 65% strømbesparelse.

20/09 Brødboks m/skjærefjøl i lokket. Norsk design av Johan Verde. Ass. farger.

21/09 Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers brenntid. Vekt 227 gr.

22/09 Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi. Finner rør, ledninger og metall i gulv og vegger.

5 MEDLEMMER – velg mellom:23/09 Epilator fra Philips HP 6502100

(hårfjerningsmaskin for damer).24/09 Ekstern hardisk fra HP, 320 Gb.25/09 Kjede med hjertesmykke i sølv fra David Andersen.

Design Efva Attling.26/09 Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087,

med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett massasjeputer.

27/09 2 sengesett fra Høie. Dynetrekk 140 × 200 cm. Putevar 50 × 70 cm.

8 MEDLEMMER – velg mellom:28/09 Ipod nano 8 Gb mp3-spiller.29/09 Barbermaskin Philips Speed XL. 3 skjærehoder.30/09 Værstasjon laCrosse WS 1600 IT 868 MHz, 100 m

rekkevidde. Termometer, hygrosensor, stormvarsel, luftfuktighet, trykk- og vindmåler mm.

31/09 Damaskduk/juleduk fra Georg Jensen, Danmark. Str. 140 × 230 cm.

32/09 Tivoli reiseradio. Kan kobles til mp3-spiller og CD-spiller. Høretelefoner og lader medfølger. Ass. farger.

33/09 Austin-figur. Family Circle, 34 cm høy, 32 cm bred. Bronse dekorert.

10 MEDLEMMER – velg mellom:34/09 Kaffetrakter fra Moccamaster.

1,25 liter.35/09 Digitalkamera fra Olympus,

FE-5000. 36/09 Bilnavigasjon fra Garmin.

Nüvi 255 WT.37/09 Maglite mag charger. Komplett oppladbar

lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil.38/09 PSP Slimbase fra Sony. Playstation portable.

37/09 Maglite mag charger. Komplett oppladbar lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil.

07/09 Elektronisk kjøkkenvekt fra Tefal.

18/09 Lysestake fra Georg Jensen, Danmark.

19/09 Vannkoker fra Tefal. Varmt vann på

21/09 Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers

22/09 Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi.

26/09 Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087, med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett

200 cm.

04/09

06/09

38/09

17/09

20/09

25/09Jeg ønsker vervepremie nr.:_________

FAG

BLA

DET

08/

2008

10/09 Kjøleskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass

08/09

10/09

Fagb

lade

t 2/2

010



SPØRSMÅL: Jeg er så heldig at jeghar god helse selv om jeg er islutten av 60-årene, og jegtrives i jobben. Jeg har hørtat arbeidsmiljøloven erendret etter 1. januar i år,og at det er nye reglernår det gjelder å måttefratre etter fylte 70 år.Betyr dette at jeg kanfortsette å jobbe etterat jeg fyller 70,uavhengig av hvaarbeidsgiver mener?

Medlem

SVAR: Det er hyggelig åhøre fra medlemmersom har god helse, trivesi jobben og ønsker å jobbevidere etter fylte 70 år!I arbeidsmiljølovens § 15-

13a står det at arbeidsforholdetkan bringes til opphør når arbeids-taker fyller 70 år. Arbeidsgiverkan da vise til alder og trengerikke begrunne oppsigelsennærmere. Men det er også saksbehand-

lingsregler i bestemmelsen.Dette fremkommer av bestem-melsen nummer (2), hvor detheter:

Arbeidstaker har krav på skrift-lig varsel om tidspunktet for fra -treden. Fratreden kan tidligstkreves seks måneder etter den første

dag imånedenetter at varsleter kommet fram tilarbeidstaker.Det har vært reist

spørsmål om en slik regel vilvære problematisk i forhold tilreglene som forbyr diskrimine-ring på grunn av alder. Det vilføre for langt å drøfte dette her,men inntil videre er det lov -

giverssyn at den

norske regelen somjeg her har skissert, ikke

kommer i konflikt medforbudet mot diskriminering

på grunn av alder.Noe annet er at du og din

arbeidsgiver kan bli enige om atdu skal fortsette å arbeide i virk-somheten.

Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

Hva betyr bokstavene?SPØRSMÅL: Både jeg og mannenmin har noen bokstavkoder påvåre medlemskort i LOfavør.Hva betyr de ulike kodene?

Sarpsborg

SVAR: Kodene på kortet fortellerdeg hvilke obligatoriske forsik-ringer som gjelder for deg ogmedlemmene i ditt forbund. På kortet til mannen din står

det trolig noen andre bokstaver,

hvis han er medlem av et annetforbund. LOfavør-forsikringerdu har kjøpt på egen hånd erikke markert på kortet.Her er oversikten over

bokstavkodene – de står nedersttil venstre på medlemskortet:

H Kollektiv hjemforsikring G Grunnforsikring liv F LOs fritidsulykkesforsikring R Reiseforsikring

O Annen obligatorisk gruppe-liv/stønadskasse

B Fagforbundets gruppeforsik-ring. (Medlemmer som kun hardekning på ulykkesdelen harkode A.)

E Elev-/studentforsikring A Postkoms arbeidsulykkes-

forsikring Magne Gundersen, forbrukerøkonom

i Sparebank 1 Gruppen

70 års aldersgrense

Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag -konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids -plassen – ta først kontakt med dinlokale tillits valgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av PER FLAKSTAD Illustrasjoner: www.tonelileng.no

FORSIKRINGSpørsmål angåendeLOfavør og Spare-bank1.

MAGNE GUNDERSEN

TARIFFSpørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

UNNI RASMUSSEN

JUSSAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljø -loven og ferieloven.

KJETIL EDVARDSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom -mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<



SPØRSMÅL: Jeg er hjelpepleiersom arbeider 60 prosent natt.Før vi la om turnusen, arbeidetjeg hver tredje helg. Omleg-gingen skjedde fordikommunen manglet perso-nell i helgene, og den førtetil at vi nå må arbeide toekstra helger pr. år.

Min situasjon er at jegfår for mange skift ogarbeid på helg etter den nyeturnusen. Jeg må arbeide treekstra helger, selv om avtalenvar to.

Jeg har tatt opp med avdelingsleder at jeg harjobbet flere timer enn det jeghar fått lønn for. Avdelings -lederen har fått beskjed om atingen får betalt for ekstra -arbeid som vi blir påført somfølge av den nye turnusen.Kommunen kompenserer de toekstrahelgene med timelønn oget ekstra kronebeløp.

Jeg har to spørsmål:1. Har jeg ikke krav på lønn

for det jeg arbeider ekstra i etturnusbytte som kommunen hartvunget gjennom?

2. Når kommunen gir etkronetillegg som ekstrakompensasjon for to ekstra -helger, har jeg da krav på dennekompensasjonen også forekstrahelger jeg har arbeidet utover de to avtalte?

Vennlig hilsen R.S.

SVAR: Jeg regner med at du eromfattet av hovedtariffavtalen(HTA) for kommuner. Spørs -målene du har må løses påbakgrunn av HTA, arbeids -miljø loven (AML), særavtaler i virksomheten og din arbeids -avtale. Det er ikke rom for ådrøfte det du spør om helt ut i denne spalten.For det første: Du er ansatt

i 60 prosent stilling. Dersomturnusen du pålegges å gå i

innebærer et vedvarende arbeidut over 60 prosent, så skal dinarbeidsavtale korrigeres isamsvar med dette. Dersomturnusen du går i over en tidsav-grenset periode innebærerarbeid ut over 60 prosent, så skalvilkårene for merarbeid være

oppfylt. Det er relativt snevregrenser for å pålegge merarbeid;disse fremkommer av AML § 10-6; det må foreligge «et særlig ogtidsavgrenset behov». I noengrad kan tillitsvalgte avtalemerarbeid. Jeg legger til grunnvidere at avtalen om arbeid deekstra to helgene er gyldig somsådan.For det andre: Du sier du måjobbe flere helger enn detavtalen tilsier. Hvilkenavtale? Som et utgangs-punkt er det anledning forarbeidsgiver å pålegge deg åarbeide ut over hver tredjehelg, forutsatt at dette

gjennomføres i samarbeid medtillitsvalgte og ulempen fordelessaklig mellom de tilgjengeligeansatte. Du må kunne peke påspesielle holdepunkter i dinavtale for å kreve deg fritatt forarbeid som ligger innenfor lovenog tariffavtalens adgang tilforlenging av arbeidstid.Det tredje spørsmålet dreier

seg om betaling. Dette må løsesgjennom å lese HTA sett isammenheng med deres lokaleavtaler. Du skriver at ingen fårbetalt for ekstraarbeid, samtidigsom du skriver at kommunenkompenserer ekstraarbeid medtimelønn og et ekstra krone beløp.

Dette forstår jeg ikke helt. Selv-følgelig skal du avlønnes isamsvar med de avtaler som fore-ligger for ekstraarbeid. Det ervanskelig for meg å si noenærmere om nivået; men time-lønn og kronebeløp må samletikke innebære dårligere vilkår fordet avtalte arbeidet enn det HTAog særavtalen ellers skulle tilsi.Det siste spørsmålet du reiser,

er om du har krav på kompensa-sjonen fra kommunen for arbeidut over de to ekstra helgene somer avtalt. Dette er det vanskelig åsvare på. Du må her lese avtalensom er inngått mellom kommu-nen og de tillitsvalgte, og se omden gir denne kompensasjonensom en generell ordning ellerom det er knyttet spesielt til deto ekstra helgene. Dersomkompensasjonen er knyttet kuntil de to ekstra helgene, vil dinavlønning for ytterligere helge -arbeid måtte beregnes ut ifraHTA og særavtalene ellers. Dettemå igjen sees i sammenhengmed din arbeidsavtale, og hvilketalternativ i tariffavtalen foravlønning som er aktuelt (f.eks.overtid/mertid, forskjøvetarbeidstid, helge- og helligdags-tillegg mm).

Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

Lønn og ekstra kompensasjon i ny turnus

SPØRSMÅL: I vår familie plan-legger vi en større utgift tidligpå året, og har samtidig ikke såstore ferieplaner for i år. Harjeg noen rett til å kreveopptjente feriepenger utbetalt imars i stedet for på forsomme-ren? Medlem Akershus

SVAR: I ferieloven § 11 – Utbeta-ling av feriepenger – heter detblant annet: «Feriepenger som

er opptjent hos arbeidsgiverdet foregående opptjeningsår,utbetales siste vanligelønningsdag før ferien.Arbeidstaker kan likevel kreveat feriepengene utbetalessenest 1 uke før ferien tar til.» De fleste tariffavtalene

Fagforbundet er part i, harbestemmelser som går på atferiepengene kan utbetales ijuni måned. Vanlig praksis er

da at feriepengene utbetales ijuni samtidig som det foretasferietrekk for all ferie.Uansett om det er ferielov

eller tariffavtale som gjelder,har du i henhold til det oven-nevnte ikke krav på å få ferie-pengene utbetalt før i junimåned eller eventuelt når duskal ha ferie.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

i Fagforbundet

Feriepenger i mars?

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]



Forskerne Rolf Ander-sen og Mona Bråthen har

tatt for seg et bredt spekterav virksomheter på land og off -

shore og stiller spørsmålet: Hva erstatus quo i det systematiske HMS-

arbeidet i norske virksomheter? De finner at 75 prosent av virksom-

hetene har HMS-aktiviteter i praksis.Undersøkelsen omfatter virksomhetersom hjemmetjenesten i en kommune,en videregående skole, byggvirksom-het, storkiosk, slakteri og en kon -sulentvirksomhet – alle med ulike utfordringer innenfor HMS-arbeidet.

Må informere bedre

Undersøkelsen er i hovedsak gjen -nomført som en spørreundersøkelseoverfor daglig leder.

Det viser seg at ledere kjenner regel-verket, mens mange av deres ansatteikke gjør det. Her er det åpenbart et

behov for å involvere og informere deansatte, påpekte Fafo-forskerne underframleggelsen av rapporten.

Forskerne påpeker at verneombu-dene medvirker til at HMS-arbeidetblir gjennomført, og stiller spørsmålom det er fornuftig atde minste virksom -hetene kan avtale segvekk fra verneom-budsrollen.

Slitasje dominerer

sykefraværet

Rapporten viser atstore bedrifter medhøyest risiko har bestsikkerhetsarbeid og skadeforebygging.Men det lang siktige arbeidet medforebygging av helse skader har ikkesamme prioritet.

– Det er synd. Vi vet at 40 prosent avsykefraværet skyldes muskel- og

skjelettsykdommer og psykososialeforhold, sa direktør Ingrid FinboeSvendsen i Arbeidstilsynet, som varinvitert til å kommentere funnene irapporten.

Hun opplyste at regjeringen villegge fram en stortings-melding om arbeidslivetved årsskiftet 2010/ -2011. Hun ønsker seg etarbeidsliv der ingen skalbli langtidssykmeldt pågrunn av jobben.

HMS i hjemmetjenesten

Rapporten peker på atHMS-arbeidet i de

kommunale hjemmebaserte tjenes-tene er karakterisert av at det fins enrekke utfordringer knyttet til arbeidhjemme hos brukerne; som grense -setting, mangel på hjelpemidler,belastningsskader på nakke og rygg,økende andel eldre brukere ogbrukere med psykiske helseproble-mer. Utagering og vold er blitt etøkende problem.

I kommunen som er undersøkt, erdet utarbeidet et felles internkontroll-system. HMS-tiltak er nedfelt i et«årshjul» som sørger for systematikk iHMS-arbeidet. HMS-systemet erarbeidskrevende, men samtidig ryddigog effektivt. Det er tett og god dialogmellom ledelsen, verneombud ogtillitsvalgte. Avvik behandles fort -løpende på personalmøter, og de allerfleste avvikene rettes opp på enhets-nivå.

HMS-ARBEID: I praksis legges det større vekt på sikkerhet enn på helsefremmende tiltak, påpeker Fafo-forskerne Mona Bråten og Rolf Andersen i en ny rapport. Her sammen med direktørIngrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet og HMS-direktør Trygve Østmo i Norsk Industri.

«Vi vet at 40 prosentav syke fraværet skyldes muskel- og skjelettsykdommer ogpsykososiale forhold.»

Ingrid Finboe Svendsen, Arbeidstilsynet

HMS-arbeid virker

75 prosent av norske virksomheter arbeider med helse, miljø

og sikkerhet i praksis. Sikkerhet og skadefore bygging får mest

oppmerksomhet, mens forebyggende helse arbeid er forsømt.Tekst og foto: MONICA SCHANCHE



Sekretærmangel skaper kriseOverlegene og sekretærene vedSykehuset Asker og Bærummener mangelen på sekretærerkan være en årsak til pasient-journalkrisen ved sykehuset.

– Dette er veldig alvorlig og kjem-petrist, sier Gunn Johansen, lederav Fagforbundet ved SykehusetAsker og Bærum (SAB).

Tungt og tøftDet har kommet fram at kreftsykepasienter kan ha dødd fordi SABikke har behandlet dem tidsnok. Endringene i pasientjournal -

systemet har ført til at pasienterved sykehuset ikke er blitt kalt inntil kontroller og oppfølging når deskulle. – Ingen ansatte har noe å hente

i forhold til dette. Det er tungt ogtøft. Vi forsøker å ivareta medlem-mene på en best mulig måte, sierGunn Johansen.

Færre sekretærer, større risikoTom Henri Hansen, foretakstillits -valgt for overlegene i Vestre Vikenhelseforetak, mener at innsparingog fjerning av sekretærer kan væreårsaken til ventelisteklusset.– Jeg konstaterer at det ikke er

nok helsesekretærer i forhold tilde oppgaver som skal løses påsykehusene. Det er i stedet legenesom har måttet ta på seg å sikreat pasienter blir innkalt til rett tid.Jo flere oppgaver legen må ta påseg, jo større er risikoen for at noe

går galt. At det har gått ut overoversikt og innkalling av pasienter,er helt sikkert, sier overlegen.

Sløsing med kompetanse– Det er hjerteskjærende å høreom rotet med ventelistene somnådeløst har rammet alvorlig sykepasienter. Nå er tida mer ennmoden for å se på hva som kangjøres for å hindre at noe sliktskjer i framtida, uttaler styret iFagforbundets Seksjon helse ogsosial (SHS).Riktig bruk av helsesekretærer

kan frigjøre leger og sykepleierefra arbeidsoppgaver slik at de kanbruke sin kompetanse på direktepasientbehandling.– Det er sløsing med kompe-

tanse og menneskelige ressursernår ledere velger å kaste sekretæ-rene på dør. For oss handler detom å sette rett person på rettplass. Helsesekretæren er enressurs i helsevesenet som vi måbenytte oss av, mener KjellfridBlakstad, leder i SHS.

Tekst: VEGARD VELLE

32 < 36 <

Tillitsvalgte i Bergen frykter at privatefirmaer i hjemmesykepleien åpner forforskjellsbehandling og et dårligeretilbud.

30 <

Dårligere tjenesterVed Tasta sykehjem i Stavanger har kols-pasienter fått det bedre. Antallalvorlige anfall av pustevansker er kraftig redusert.

Tiltak mot kolsDe ansatte ved Basen i Sandefjord slipper ikke taket i tidligere rusmis -brukere før de er helt sikre på at de ervel etablert i ordinært arbeidsliv.

Suksess

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

ALVORLIG: Sykehuset Asker og Bærum har unnlatt å kalle inn 486 pasienter tilrett tid.

Foto: Scanpix

Nei til nedleggelseI Oslo lever håpet om å beholdeAker sykehus etter at bystyretenstemmig sendte saken tilhelseministeren og Stortinget.

Et enstemmig Oslo bystyre vedtok i slutten av januar å kreve timeoutfor Helse Sør-Østs planer om ålegge ned Aker sykehus. Bystyretgikk inn for å stanse overføringenav seks Follo-kommuner og Alnabydel i Oslo til Ahus. – Hovedsignalet er at vi ønsker å

beholde Aker som et godt lokalsy-kehus, sier Nina Bachke, fraksjons-leder for Arbeiderpartiet i Oslosbystyre. Ikke minst på bakgrunn avden høye veksten i befolkningen påOslo øst, mener Bachke en nygjennomgang må tas.– Vi har store utfordringer når det

gjelder helse for innvandrerbefolk-ningen, eldrebølgen og psykiatrien. Bachke tror det blir vanskelig for

Oslo Universitetssykehus å ignorerede tydelige signalene fra bystyret.Are Saastad, leder i Fagforbundet

på Aker sykehus, nøler ikke med åkalle bystyrevedtaket en stor seier.– Dette er fantastisk modig og

flott gjort av bystyret. Og endabedre er det at partiene også erenige om å sende høringssvaret tilStortinget, helseministeren ogHelse Sør-Øst. Nå er det politi-kerne som avgjør framtida for Akersykehus.

Tekst: VEGARD VELLE

hel_27-29_Fagbladet 11.02.10 11.26 Side 27


AKTUELT

Legeforeningen har gitt ut etnettbasert kurs i etikk. Målet er atflest mulig både innenfor ogutenfor helsevesenet ser, leser oggjør seg noen refleksjoner.

Det nye nettkurset i etikk som Lege-foreningen tilbyr gratis på sine nett-sider, består av tre kortfilmer, inter-

aktive øvelser og fem tekster somomhandler utvalgte temaer.

Tverrfaglig– Temaene er stadig aktuelle for allesom arbeider innen helsesektoren,sier Reidun Førde, en av forfatterneav tekstene. Førde, som er profes-sor i medisinsk etikk, mener derforkurset egner seg for tverrfaglig etiskrefleksjon. Hun håper ogsåmennesker utenfor helsevesenet vilklikke seg inn på Legeforeningensnettsider for å øke bevissthetenomkring vanskelige tema som blantannet pårørendes innflytelse, brukav tvang og samtykkekompetanse.Disse og flere temaer blir berørt ifilmene og tekstene.

GratisPresidenten i Den norske legefor-ening, Torunn Janbu, sier det harvært viktig at alle har gratis adgang

til kurset slik at flest mulig fåranledning til å reflektere overfilmene, tekstene og oppgavene.Førde og Janbu understreker

begge at kurset ikke gir entydigesvar på spørsmålene som blir reist ifilmene.

Viktig prosess– Helsevesenet befinner seg i enkompleks virkelighet med mangehensyn og mange aktører, sierFørde.

– Det er ikke alltid mulig å si hvasom er absolutt riktig. Målet vårt erderfor å få dem som ser filmene ogleser tekstene, til å tenke ogsamtale slik at prosesser blir satt igang.Nettkurset er et samarbeidspro-sjekt mellom Legeforeningen ogseksjon for medisinsk etikk, detmedisinske fakultet ved Universi -tetet i Oslo. Kurset finner du påhttp://nettkurs.legeforeningen.no

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Nytt etikkurs

Rekrutteringen til helsesektorenmå og kan økes. Runar Bakkenpresenterte nylig en strategi som innebærer bedre arbeids -betingelser.

– Det som står på spill, er velferds-statens bærebjelke, hevder RunarBakken, forfatter av Englevakt.– Verken kvinner eller menn med

kompetanse og ambisjoner søkerseg til en sektor hvor ikke denfaglige yrkesutøvelsen dannergrunnlag for arbeidshverdagen, sierBakken, som selv er utdannet syke-pleier, og som de siste ti årene hararbeidet som førstelektor vedHøgskolen i Telemark.Resultatet er ifølge forfatteren et

gedigent rekrutteringsproblem tilen sektor med økende behov forarbeidskraft.

Nødvendige tiltakBakken mener løsningen ligger i dethan kaller Moderniserings -strategien. Denne består av fempunkter som til sammen vil økerekrutteringen til pleie- og omsorgs-sektoren. Ett tiltak er økt grunnlønn

for alle ansatte med fag- ellerhøyskoleutdanning. Dernest at stil-linger på minst 80 prosent bør værenormen. Bakken tror det er nødven-dig å øke grunnbemanningen, og atalle arbeidsgivere gjennomførersystematisk kompetanseheving.

– Disse fire tiltakene må virkesammen, understreker RunarBakken som håper de blir realisertinnen 2015.– Hvis vi også satser på systema-

tisk rekruttering av menn, har jeghåp om at vi innen 2020 rekruttererlike mange menn som kvinner tilpleie- og omsorgssektoren.

Vilkår for modernisering– En forutsetning for at vi skalkomme i mål, er at de to storeforbundene i sektoren, Fagforbun-det og Sykepleierforbundet, inngåren allianse for å etablere et solidtrøkk nedenfra for disse fire tilta-kene. Dernest at de lykkes i å over-bevise politikerne til å øremerkenødvendige kommunale midler tilå gjennomføre dem.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

PROSESS: – Vi gir ikke svarene, menhåper nettkurset innbyr til refleksjon,sier professor Reidun Førde.

UTFORDRING:– Fagforbundet og Sykepleierforbundet må sammen presse myndig-hetene til å ta nødvendige grep, mener Runar Bakken. F.v. Ingrid Wergeland, RunarBakken, Eli Gunhild Bye, Kjellfrid T. Blakstad og Tonje Thorbjørnsen.

Velferdsstaten står på spill



AKTUELT

Ansatte i statens barnevern fårbare betalt for to timer når de erpå jobb fra midnatt til klokkaseks om morgenen.

Ansatte i de statlige barneverninsti-tusjonene får bare betalt for entredel av arbeidstida fra midnatt tilklokka seks om morgenen. Det ertariffstridig, mener LO Stat og deandre hovedsammenslutningene. Den uholdbare sitasjonen for

ansatte har eksistert siden statenovertok institusjonene for seks årsiden. LO Stat har sammen med de

andre hovedsammenslutningenegjentatte ganger prøvd å få til ensæravtale med staten om nattevakti Bufetat-institusjonene. Etter fleremøter strandet forsøket i 2008. LOog de andre sammenslutningene

saksøkte staten. Tvistesaken gikk iArbeidsretten i januar.– Vår forståelse er at hvilende

vakt og alminnelig vakt gir sammerett til betaling og må regnes somarbeidstid, framholder prosessfull-mektig Kambestad.Et annet problem er at Bufetat

omregner arbeidstiden etter 1:3-formelen. De står til arbeidsgiversdisposisjon hele natta, men fårikke timene.– Brudd på arbeidsmiljøloven,ifølge LO Stat.

Tekst og foto: EIRIK DAHL VIGGEN

Pilotsykehusprosjektet får enegen sesjon på årets Helsekonfe-ranse i mai. – Det gir en godmulighet til å presentere like -verdig partssamarbeid, menerGeir Mosti.

Programmet for Helse- ogomsorgsdepartementets årligehelsekonferanse er snart ferdig, ogallerede nå er det klart at Pilotsyke-husprosjektet får en egen sesjon.– Dette viser at departementet

ser hvilken overføringsverdi somligger i de erfaringene som er gjortved de fem pilotsykehusene, sierGeir Mosti, nestleder i Fagforbun-det. Han syns det er positivt atmange aktører innen helsesektoren

på denne måten får en mulighet tilå se at likeverdig partssamarbeidinnebærer kvalitetsheving ogsåinnenfor sykehussektoren.Mosti understreker at arbeids-

metoden i Pilotsykehusprosjekteter hentet fra modell- og kvalitets-kommunene hvor de sentrale aktø-rene samarbeider.– Viktige beslutninger i kvalitets-

kommunene blir tatt av politikere,administrativ ledelse og ansattesammen. Vi har allerede utalligeeksempler på at dette er det bestegrunnlaget for alt kvalitetsarbeid.Det er derfor bra at et tilsvarendesamarbeid mellom ledelse, ansatteog brukere nå blir prøvd ut på syke-hussektoren, mener han.

– Når nye beslutninger skalimplementeres i en organisasjon,er det viktig at alle ansattegrupperhar et eierforhold til prosessen. Detkan bare skje dersom de blir invol-vert og lyttet til underveis.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Pilotsykehus på Helsekonferansen

Foto: Vegard Velle

Mindrekommers ibarnevernetAudun Lysbakken, barne-, like-stillings og inkluderingsminis-ter, lover intensivert innsatsfor et mindrekommersieltbarnevern.I et intervju

med bladetFontene, somgis ut av Felles-organisasjonen (FO), sier SV-statsråden at en større andeloffentlige institusjoner er enfordel for å få bedre kontrollmed kvalitet og kostnader.– Hver eneste krone til

barnevernet skal gå til barna,og skal ikke bli utbytte foreiere, sier Lysbakken. KES

Krever nattlønn

– Vi må ha is i magenHans Martin Aase, leder iFaggruppe Prehospitaletjenester, beklager at mangemedier er raske til å ta stillingpå tynt grunnlag. Akkurat nå erdet dødsfallet på Tøyen i Oslo,der en 62 år gammel kvinnedøde før ambulansepersonel-let kom, som har fått mangetil å forhåndsdømme ambu-lansepersonellet.– Fylkeslegen skal se på

saken. Han har tilgang på alldokumentasjon, inkludertlydloggen forut for hendelsen.Jeg syns vi skal ha is i magentil å vente til saken er blittbehandlet der før vi gjør ossopp bastante meninger. Detburde vi ha lært av Sofienberg-saken, sier tillitsvalgt HansMartin Aase. KES

TVISTESAK: Barnevernsarbeidere får støtte fra Arvid Tønnesen, rådgiver i Fagfor-bundet. Her sammen med Randi Stensaker, LO Stat, Sigurd-Øyvind Kambestad ogSiri K. Kristiansen som er prosessfullmektig for staten.

PILOTPROSJEKT: Nestleder Geir Mosti

er glad for at trepartssamarbeid i syke-

hussektoren blir et tema på årets helse-

konferanse.

AudunLysbakken



Både Fagforbundet og Sykepleierfor-bundet som organiserer ansatte ihjemmesykepleien, har siden bystyreti Bergen i fjor vår vedtok å slippe innprivate tilbydere, uttalt seg negativtom kommunens konkurranseutset-ting. De ansatte frykter at ordningeneskal resultere i forskjellsbehandlingog en undergraving av velferdssam-funnet.

– Vi er politisk veldig uenig i atprivate skal inn i hjemmesykepleien,og det har vi gitt uttrykk for overforpolitikerne, uttaler Ørjan Myrmel,konserntillitsvalgt i Fagforbundet.

Fagforbundets tillitsvalgte er ikkebare uenig i det politiske vedtaket,men har også uttrykt skepsis tilkommuneledelsens mål om aktivt ågå ut og annonsere for de private aktø-rene. Tidligere ble det sagt at kom -munen spesielt skulle anbefale nyebrukere å velge de private tjenester,men det har den senere gått bort fra.

– Vi er uansett ikke enige i atkommunen skal annonsere for deprivate aktørene. Det kan ikke værekommunens ansvar, påpeker ReidunRosnes, hovedtillitsvalgt i Bergenkommune.

– Når kommunen aktivt vil gå ut ogannonsere for de private, utøver de etpress på brukerne. Slik ville i alle falljeg opplevd det dersom jeg fikk et slikttilbud.

En balansegangByråd for helse og inkludering iBergen, Christine B. Meyer, sier atkommunen har behov for atordningen med fritt brukervalg blirkjent. Kommunen kommer derforaktivt til å informere i mange kanalerom valgmulighetene, både påkommunens nettsider og gjennom

Fra nyttår åpnet Bergen kommune opp for to private aktører i hjemmesykepleien. I

første omgang skal selskapene bare operere i utvalgte bydeler og bare på dagtid, men

fagforeningene er kritisk til såkalt fritt brukervalg innenfor hjemmesykepleien.Tekst og foto: OTTO VON MÜNCHOW

Private inn i hjemmesyk e



trykte publikasjoner som Bergenserenog Fiin Gammel.

– Jeg forstår at ansatte reagerer på at kommunen annonserer for konkur-rentene. Men når vi har valgt en slikordning, må vi også informerebrukerne. Kommunen er både be -stiller og tilbyder, og har således toforskjellige roller, forklarer ChristineB. Meyer, som erkjenner at det er enbalansegang.

Ved å åpne for private aktører, fryk-ter de tillitsvalgte den samme utvik-lingen som har skjedd med hjemme-hjelpen etter at den ble konkurran-seutsatt i Bergen. De regner med at deprivate aktørene kommer til å tilbytilleggstjenester. For – som de påpeker– private selskaper skal tjene penger,og det er begrenset hva som kan

hentes inn på de ordinære tjenestene.Helsebyråden svarer ved å peke på

at det også tidligere har vært mulig ågå ut og kjøpe disse ekstratjenestene.Hun tror dette vil bli et voksendemarked fordi mange har betalingsviljeog fordi det offentlige ikke har mulig-heter til å gi disse tjenestene.

– Vi har bevisst valgt å gå forsiktigfram for å se hvordan det går. Vikommer til å følge leverandøreneveldig nøye, sier Meyer.

Reduserte tjenester?Helsebyråd Christine B. Meyer leggertil at brukerne aktivt må velge å skifteover til de private aktørene. Dette vilbegrense bruken av private tjenester,noe som bekymrer de private aktø-rene. De ser at det kan gjøre detvanskelig for dem å etablere seg imarkedet, ifølge Meyer.

Hun tror ikke at kommunensansatte har grunn til å frykte stort tapav oppdrag. Om så skulle skje, villedet bety at kommunen leverer dårligetjenester, og det er så langt fra detinntrykket byråden sitter med i dag.

– Jeg tror få brukere vil skifte, menjeg syns det har stor verdi å gibrukerne et valg, sier Christine B.Meyer som anslår at under femprosent av brukerne komme til å velgede private aktørene Orange Helse ellerSeniorstøtten.

Men de tillitsvalgte i Fagforbundetmener at det i neste omgang vil åpneopp for forskjellsbehandling der desom har råd til det, kan kjøpe en rekketilleggstjenester. I verste fall frykter deat kommunen vil redusere de ordi-nære tjenestene til et minimumsnivåog at brukerne selv måbetale for stadig fleretjenester. Det blir stadigskåret ned i tjenesteneog de tillitsvalgte viser tilat det allerede brukesfærre timer per bruker.

Konkurranse er sunt– En gang var detmeningen at helse -tjenestene skulle væredet offentliges ansvar ogvære gratis og likt foralle. Nå får vi thatcher ismen inn igjenog et økt klasseskille, sier konserntil-litsvalgt Torill Haukås-Eide

– Jeg ser også for meg at vi får enuthuling av hele arbeids giver- ogarbeidstakerforholdet gjennom stadigflere enkeltmannsforetak, utdyperØrjan Myrmel.

Et annet utslag han ser, er at dedeltidsansatte i kommunen vil fylle på stillingene sine med ytterligeredeltids jobbing for de private aktørene.I dag er det vel 1000 ansatte som haruønsket deltid i Bergen kommune.

For helsebyråden handler det først

og fremst om å gi brukerne et reeltvalg. Hun tror at konkurranse kanvære bra og at alle har godt av at detskapes et mangfold. Hun understre-ker at når hjemmesykepleien åpnesopp for private aktører, ligger det ikkeet økonomisk motiv bak.

– Konkurranseutsetting kan bli envekker også for dem som jobber ikommunen. Hvis de ikke leverer godenok tjenester, kan brukerne velge enannen aktør. Jeg tror det er sunt, sierMeyer til Fagbladet.

Ikke reell konkurranseDe ansatte mener imidlertid at detikke blir snakk om reell, fri konkur-ranse. De er redd for at kommunen vilkomme til å sitte igjen med de tyngstebrukerne, spesielt når de private aktø-

rene ikke skal ha nattar-beid. I hjemmesykepleiener det snakk om til delsmeget syke mennesker.Hva vil skje med dem sometter hvert trenger endamer hjelp? spør TorillHaukås-Eide.

Fagforbundet frykter atkonkurranseutsettingen vilmedføre et større byrå-krati. De private aktørenemå kontrolleres, ogkommunen har allerede

ansatt en person til å kvalitetssikreleverandørene. De tre tillits valgte iFagforbundet mener at dette må blifordyrende. De peker på at erfarin -gene fra Oslo viser at tjenesten blirdyrere for kommunen.

– Til sjuende og sist er det kom -munen som har ansvar for tjenesten. Istedenfor å bruke penger på øktforvaltning, burde kommunen hellersatse på å styrke den eksisterendetjenesten, påpeker Reidun Rosnes.

– Det kan ikke være tvil om atkommunalt ansatte allerede gjør enutmerket jobb, sier Ørjan Myrmel.

VALGFRIHET: Christine B.Meyer, byråd for helse oginkludering i Bergen.

FORSKJELLSBEHANDLING: Hovedtillitsvalgt Reidun Rosnes (t.v.),Torill Haukås-Eide og Ørjan Myrmel, som begge er konserntillits -valgte, mener at når Bergen kommune åpner for private aktører, vildet skape økt ulikhet i hjemmesykepleien.

k epleien



Pasienter med kols får det

bedre når pleierne er godt

skolert på observasjon og

behandling. Rask og riktig

håndtering reduserer både

antall og varighet på anfall

med pustevansker.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: GRETHE NYGAARD

Kols krever raske t

LITT ELLER MYEEKSTRA: Eva Schmidttrenger oksygen heledøgnet. Før hunlegger seg, tar hun påseg halvmaska ogtilpasser tilførselen.

TRYGGHET: – Pasientene skalføle seg trygge. Vitar grep så snart vioppdager endringer

i helsetilstanden,sier Marit Brekke.



Eva Schmidt er lettet og føler segtrygg. I tolv år har den nå 67 år gamlekvinnen hatt kols. De to siste årenehar hun bodd på Tasta sykehjem iStavanger.– Før det var jeg svingdørpasient,

sier Schmidt.– Jeg var tre uker på kortidsavde-

lingen og tre uker hjemme eller påsykehus, forteller hun.Og hun legger ikke skjul på at det

var en belastende livssituasjon.– Selv om jeg hadde alarm, kunne

det gå 20 minutter før jeg ble hentet.Og med store pustevansker er det langtid.

TrygghetNå som Eva Schmidt bor fast på syke-hjemmet, behøver hun aldri ventelenge på hjelp.– Det betyr så utrolig mye å føle seg

trygg. Når jeg nå kjenner at noe er pågang, sier jeg bare ifra. Skulle jeg fåen infeksjon, tar de knekken på denmed en gang, forteller hun.Sykepleier Marit Brekke bekrefter at

personalet er raske til å sette i verkforebyggende tiltak i forhold tilkolspasienter.– Ved respirasjonsbesvær eller tegn

til uro, tar vi fort en CRP-under -søkelse. Det er jo greit med de pasien-tene som selv sier ifra, men det er joikke alle som kan sette ord på det. Daer det avgjørende at vi er observante,sier sykepleieren.Eva Schmidt utdyper gjerne betyd-

ningen av tidlige tiltak.– For hver gang jeg får en infeksjon,

merker jeg at det tar lenger tid før jeg

er tilbake til samme nivå som jeg varfør jeg ble syk. Jeg vet ikke en gangom jeg blir like frisk etter neste infek-sjon. Da er det så godt å vite at de somjobber her, kjenner meg, og de vethvordan de skal gripe inn slik at eninfeksjonssykdom ikke får utvikle seg.

RingvirkningerPå den avdelingen Eva Schmidt bor, erdet åtte av i alt 24 pasienter som liderav kols. Fem av dem er avhengige avinhalasjonsmedisin.Lege Stephan Sudkamp og syke -

pleierne Marit Brekke og Anne Johan-nessen har gjennomført et kolspro-sjekt ved sykehjemmet.– Kols er en utfordring som vi

møter hver dag på et sykehjem, så visyntes det var viktig at flere fikk øktkunnskap om denne sykdommen selvom kompetansen var høy også før vibegynte på prosjektet, sier Sudkamp.Gruppa hadde ønsket at kolspro -

sjektet skulle omfatte alle de seksavdelingene ved Tasta, men foreløpiger det bare denne ene avdelingen somhar gjennomført det.

Tasta sykehjem har 130 langtids- og 15 korttids -plasser fordelt på seks avdelinger. I forbindelsemed et gjennombruddsprosjekt (se Fagbladet nr. 1og nr. 8/2009) gjennomførte en prosjektgruppeen kart legging tidlig i 2007. De fant at 23 av 145innlagte pasienter hadde behandlingstrengendekols.Mange av disse opplevde hyppige forverringer

og behov for intensiv behandling og innleggelsepå sykehus.Høsten 2007 fikk derfor ansatte ved Tasta syke-

hjem tilbud om undervisning om kols. Dette til -budet kom i stand gjennom et samarbeidmellom sykehjemmet og Stavanger universitets-sykehus (SUS). Prosjektgruppa utarbeidet ogsåen veileder med enkel tekst og illustrerendebilder med tips om tiltak ved forverring av til -standen hos kolspasientene.De antok at økt kompetanse og trygghet hos

personalet ville gi mer effektiv symptomkontroll.Målet var å redusere intensiteten og varigheten

av åndenød hos denne pasientgruppen. Dermedville også behovet for sykehusinnleggelse blimindre.Registrering av respirasjonsbesvær hos kols -

pasientene før personalet hadde fått undervisningog veileder, viste at anfallene varte fra fem til 90minutter med en median på 30 minutter. Etter atprosjektet var gjennomført, var median varighetpå pustevanskene redusert til 13 minutter.Antall tilfeller med pustebesvær med en varig-

het på over 30 minutter ble redusert fra 11 til 2 iåret.Også antall tilfeller av alvorlige anfall er redu-

sert fordi personalet griper inn allerede ved småendringer i helsetilstanden hos pasientene. Pasienter med alvorlig grad av kols var innlagt påsykehus minst en gang i året før. Etter at kolsprosjektet var gjennomført ved

utgangen av 2008, har det ikke vært behov forinnleggelse på sykehus på grunn av kolsrelaterteproblemer.

Kolsprosjektet på Tasta sykehjem

tiltak

<



– Arbeidet med prosjektet har like-vel hatt store ringvirkninger for deandre avdelingene. Vi har hatt under-visning som har vært åpent for perso-nalet på andre avdelinger, og persona-let ringer oss fra de andre avdelingenenår de har behov for det. Alle ser atkolspasientene har fått det bedre etterat kompetansen blant personalet blehøyere. Jeg tror derfor alle etter hverthar fått et eierforhold til det.Stephan Sudkamp har holdt en

rekke foredrag også på andre syke-hjem som har vært interessert i å læremer om kols.– Det er begrenset hvor mye jeg har

kapasitet til å være andre steder, menalle som er interessert, får tilsendtveilederen vår, sier han.

Alle får opplæringDe tre tror ikke den kompetansen detilegnet seg i forbindelse med prosjek-tet, vil gå i glemmeboka.– Vi driver avansert behandling med

moderne utstyr. Når vi får inn nyeapparater, demonstrerer vi dem foransatte ved andre avdelinger. Dess -uten får alle nyansatte og vikareropplæring i observasjon, vurdering ogbehandling av kolspasienter, fortellerAnne Johannessen.– Siden alle pasienter er forskjellige,

er det ikke nok bare å kjenne utstyretog teorien. Vi må også kjenne hver

enkelt pasient for å gi optimal behand-ling. Da er det en stor fordel at vi er pået sykehjem hvor vi kjenner pasientengodt før vi må gripe inn, sier hun.Det er særlig viktig i forhold til pasi-

enter som også lider av en demens-sykdom. De får ofte angst ved puste-besvær uten at de kan gi uttrykk fordet. Men Eva Schmidt kan bekrefte atogså for henne er det en fordel åkjenne dem som behandler henne.– Jeg ble stressa når jeg måtte ta

drosje til sykehuset. Og det er noe heltannet å være i kjente omgivelser medkjente folk enn å komme inn på etsykehus, sier hun.

Tips ved pustebesværTidlig og riktig observasjon, vurdering ogbehandling bidrar til å begrense puste-besvær hos kolspasienten. Ved effektivintervensjon kan personalet reduserealvorlighetsgraden og varigheten på etanfall.Noen strakstiltak ved tegn til respira-

sjonsproblemer:• Observer og registrer pustefrekvensog – lyder, allmenntilstand og hudfarge.• Finn riktig hvilestilling for pasienten.• Legg en kald klut på pasientens panne.• Åpne et vindu.• Gode hvilestillinger som kan bidra tilredusert pustebesvær:• Sittende: Begge beina på golvet, litt frahverandre. Albuene hviler på knærneeller på ei pute plassert på et bord foranpasienten. Hodet kan hvile i hendene.En pasient som sitter, bruker 25 prosentmindre energi på å puste sammenliknetmed en pasient som står.• Stående: Pasienten kan lene seg fram-over mot en vegg.• Liggende: Hjertebrettet må heves tilmellom 30 og 45 grader for at pasientenskal kunne bruke respirasjonsmusklenebest mulig.Tipsene er hentet fra Veileder for bruk i

akutt situasjon for pasienter med respira-sjonsbesvær, Tasta sykehjem 2008.Flere tips på www.lungenettet.no

< FAKTA

• Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom)forekommer hos om lag ti prosent avvoksne personer. De typiske sympto-mene er hoste, oppspytt, hyppige luft-veisinfeksjoner, tung pust og redusertfysisk yteevne. Kols omfatter de tosykdommene kronisk bronkitt og emfy-sem.• Median tilsvarer den midterste verdiendersom du har en rekke tall.• CPR er forkortelse for C-reaktivtprotein, gjerne kalt hurtigsenkning.Proteinet brukes som diagnostisk verktøyfordi CRP-nivået øker ved infeksjoner.Høyt CRP-nivå (over 50mg/dl) indikereren bakteriell infeksjon, og personalet kanslå den tilbake med antibiotika.

MULIG: – Personalet på alle sykehjem må daglig håndtere pustebesvær. Med økt kompetanse erdet mulig å unngå de aller fleste innleggelser på sykehus, sier Marit Brekke og Anne Johannessen.

OPPMERKSOMME: – Vi er blitt flinkere til åobservere endret helsetilstand hos kolspasien-tene. Dermed kan vi gripe inn tidlig, og vi harredusert antall alvorlige anfall betraktelig, sier Stephan Sudkamp.



Velkommen til

KreativOmsorg • 14.–15. april 2010

Rica Nidelven hotell, Trondheim– Et samlingssted for ideer, kreative løsninger, samtaler, refl eksjon og kunnskapsutvikling.Vi inviterer deg til to dager for å vise hvordan du og dine kolleger kan tilrettelegge for en omsorg som preges av livsglede og livskvalitet.

Påmelding innen 12. mars, se www.kreativomsorg.no

omtanke solidaritet samhold

Bjørn-Inge Larsen mener vi ikkeskal importere helsepersonell forå løse utfordringene i helsesekto-ren. Vi bør heller ikke kreve at deansatte løper fortere. Derimotgår helse direktøren inn for at vistår lenger i jobb.

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsenpresenterte nylig nøkkeltall forhelsesektoren. Den største utfor-dringen er den demografiske utvik-lingen som innebærer at vi kanforvente en dobling av antallinnbyggere over 67 år fra 2010 til2045.– Den mest dramatiske trenden

framover er at befolkningen over 67år vil øke til det dobbelte i løpet avde neste 35 årene, sa helsedirektørBjørn-Inge Larsen da han la fram

nøkkeltall for helsesektoren. Mensvi nå er fem yrkesaktive per innbyg-ger over 67 år, vil tilsvarende tallvære tre yrkesaktive i 2045.

GladnyhetHelsedirektøren understreker at vivil trenge mer personell og fleremidler for å gi et tilfredsstillendehelsetilbud framover, først ogfremst fordi den eldre del av befolk-ningen er sterkt økende.– Den gode nyheten er at vi

dermed må arbeide lenger, sierLarsen. Han pekte på at den gang

pensjonsalderen ble satt til 70 år,var ikke forventet levealder stortlenger. Nå er spriket mellom reellpensjonsalder og forventet leve -alder langt større.

Ikke importEn ting Helsedirektoratet vil gåsterkt imot, er å hente ferdigutdanna helsepersonell i andreland.– Vi kan ikke tappe fattige land

for kvalifisert helsepersonell. Dehar lavere dekning enn oss og velså stort behov for denne arbeids-kraften som vi har, sier Larsen.

Helsedirektøren menerløsningen heller ikke ligger i atansatte må løpe fortere.– Vi vet at helsepersonell aller-

ede løper for fort. Løsningen liggerderfor i bedre organisering avarbeidet i helsesektoren, menerBjørn Inge Karlsen.


Økende press påhelsesektoren

landsdekkende kurs og konferanser 2010

Demens Alderspsykiatri Geriatri

Utviklingshemning og aldring Funksjonshemning og aldring

www.aldringoghelse.no.

Tlf: 33 34 19 50, faks: 33 33 21 53, E-post [email protected]

KURS



Etter ett år med pilotprosjektet SupportedEmployment (SE) i Sandefjord er fem av 15deltakere ute i ekstern jobb eller utdanning.

– Dette er en suksess. Vi hadde aldri troddat en tredel av deltakerne skulle komme sålangt i løpet av et år, sier Berit Iversen,prosjektrådgiver i Nav Sandefjord. Hun synsdet er fint å oppleve at så mange arbeids -givere er villig til å gi tidligere rusmis -brukere en ny mulighet.

Rus og psykiatriNav Sandefjord og det kommunale Herreds-huset sosialmedisinske senter har sluttet segtil det nordiske prosjektet SE. Det er en avflere mestringsveier til arbeid som Nav nåprøver ut. Disse prosjektene er en del avStrategiplan for arbeid og psykisk helse samtoppfølging av Kvalifiserings program (serammesaker).

Berit Iversen og tre kommunalt ansattveiledere er stasjonert på arbeidsmarkeds -bedriften Basen, som ligger en liten spaser-tur utenfor Sandefjord sentrum. Deltakerneallerede er i en rehabiliteringsprosess i

forhold til rus og psykiatri. De blir rekruttertvia Herredshuset eller Nav.

Nesten klar for jobb– Hvis en saksbehandler enten ved sosial -medisinsk senter eller Nav ser mulighetenfor at en bruker kan komme ut i arbeid, fårhan eller hun tilbud om å bli deltaker i SE,for teller Iversen.

Både Nav og Herredshuset fungerer altsåsom avklaringsinstans, og de brukerne somblir deltakere på pilotprosjektet ved Basen, erlangt på vei klar for en rolle i det ordinæreyrkes livet.

– De er motivert for jobb, og de er rusfrie,forteller Iversen.

Før en bruker er kommet så langt, har huneller han bak seg en periode i APS (Arbeids-plass i skjerma virksomhet). Også APS erlagt til Basen.

– Her har de fått tilrettelagt arbeids -trening, og de er blitt vant til daglige ruti-

ner som å stå opp i tide og møte på jobbtil avtalt tid.

Første stegVeien ut til det ordinære arbeidslivetgjennom SE begynner med karriere-planlegging. Etter at deltakerensønsker og mulig heter er kartlagt, tar

prosjektrådgiver Berit Iversen kontaktmed aktuelle arbeidsgivere for å under-

søke om noen kan tilby deltakeren enplass. Når hun har funnet en arbeidsplass

Tettpå deltakerne

KVALI-FISERINGSPRO-

GRAMMET

Programmet ble varslet i Stortings -

melding nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og

inkludering, og er rettet mot personer med

vesentlig nedsatt arbeids- og inntekstevne, og med

ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold

i folketrygden. Kvalifiseringsprogram er ment for

personer som vurderes å ha en mulighet for å

komme i arbeid, forutsatt tett og forplik-

tende bistand og oppfølging fra det

lokale Nav-kontoret.

KVALIFISERINGS -PROGRAMMET

Pilotprosjekt i Sandefjord innebærer tett opp følging av tidligere

rusmisbrukere. Personlige veiledere støtter og trygger prosjektdel-

takerne så lenge det er nødvendig. Også etter at de har fått jobb.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN



som forhåpentligvis passer deltakeren, over-tar en av Basens tre veiledere kontaktenmellom deltaker og arbeidsgiver.

Går ved siden avEn av veilederne ved Basen er Nina RamboJohanessen. Hun følger deltakeren tett påden nye arbeidsplassen. Hun har faste møtermed arbeidsgiver og SE-deltakeren i tillegg

til at begge parter kan ta kontakt vedbehov.

– De fleste deltakerne er menneskerhelt uten erfaring fra arbeidsmarkedet. Deter mye som er nytt, fremmed og kjempe-skummelt. Noen blir helt satt ut og vet ikkehvordan de skal lese en timeliste, eller hvade skal gjøre med skattekortet. Og det erflaut å spørre om de enkle tingene som duskjønner er en selvfølge for andre. Vitenker at det blir litt lettere hvisen av oss går ved siden av,sier hun.

Føre várOgså arbeidsgiver harfått en uvant rolle.

– Alle arbeidsgiverekan ringe oss når det er noe de er usikrepå. Og alle gjør det. Foreksempel lurer de på omde kan ta opp ting med deltakeren, oghvordan de

skal gjøre det. Det gir oss mulighet til å tatak i sakene før de blir problematiske, sierRambo Johannesen.

Han understreker at de ansatte på Basenjobber tett på deltakeren på alle felt og i allefaser.

– Vi slipper dem ikke når dehar fått en jobb. Vi fortset-

ter å følge opp til de haren trygg tilknytning til

arbeidsplassen ellerutdanningsinstitu-sjonen. Detprimære for oss erat deltakerne fåret verdig liv. Menvi tror også det er

lurt å investeremye i en periode for

at deltakerne skal fåmulighet til å delta i

arbeidslivet, sier hun.

MESTRINGS-VEIER

TIL ARBEID

Dette er tiltak rettet mot mennesker

med både psykiske lidelser og rus -

problemer, og som vil prøve seg i arbeid.

Nav prøver ut slike tilbud i sju fylker.

Tilbudene varierer i innhold og omfatter alt

fra tilbud om overgangsbolig og lav -

terskel arbeidstilbud, til jobb -

mestrende oppfølging.

MESTRINGSVEIER TIL ARBEID

TETT PÅ: – Der andre slipper,fortsetter vi. Vi følger deltakerentett så lenge det er nødvendig,sier (f.v.) Nina Ekerli Reiersen,Nina Rambo Johanessen, BeritIversen og Sissel Bekkelund.

Støtte til jobbHovedpunktene i Supported Employment (SE):1. Kartlegging av blant annet motivasjon, nettverk,helse samt karriereveiledning hos den enkeltesom ønsker å delta i pilotprosjektet.2. Søk etter aktuelle arbeidsgivere. Her bistårprosjektrådgiver fra Nav.

3. Kartlegging av arbeidsplassen, blant annet for åse om det er behov for tilrettelegging. Veilederintroduserer deltaker, og prosessen med sosial inkludering begynner.4. Deltaker får opplæring på arbeidsplassen, ogarbeidsgiver får informasjon om hva Nav kantilby.5. Veileder følger opp både arbeidsgiver og deltakeri den grad og så lenge det er nødvendig for åtrygge deltakerens tilknytning til arbeidsplassen.

STRATEGI -PLANEN

Nasjonal strategiplan for arbeid

og psykisk helse skal lette inkludering

i arbeidslivet for mennesker med

psykiske lidelser. Oppfølging og vei -

ledning er sentrale elementer for at

den enkelte skal lykkes med å mestre

utfordringene han eller hun

møter i arbeids livet.

STRATEGI PLANEN


Seksjon helse og sosial støtter Tom Henri Hansen, øverste tillits -valgt for overlegene i Vestre Viken helseforetak, i at venteliste -rotet ved Sykehuset Asker og Bærum kan skyldes innsparing ogfjerning av helsesekretærer.Vi vil understreke at vi ikke tar stilling til skyld og årsakssam-

menheng i dette tilfellet, men konstaterer at det ikke er mangenok helsesekretærer i forhold til deoppgaver som skal løses på syke -husene. Det er i stedet legene somhar måttet ta på seg å sikre at pasien-ter blir innkalt til rett tid – som ieksemplet fra Sykehuset Askerog Bærum. Jo flere oppgaverlegen må ta på seg, jostørre risiko for at noegår galt.For Fagforbundet

handler det om å setterett person på rett plass.Handlingsplanen «Rettperson på rett plass» ble ført i

pennen av Helse- og omsorgs -departementet allerede i 1997.Hensikten var å sikre at de ulikeyrkesgruppene skulle gjøre det deegentlig var tilsatt for å gjøre – mendet er fremdeles en utfordring.Sekretærer settes ikke lenger inn i

særlig grad for å avlaste leger.Samtidig kuttes det ned på antallhelsesekretærer. I stedet burde vibenytte kompetansen denneyrkesgruppen har. Det er sløsingmed kompetanse og menneskeligeressurser når ledere ved mangenorske sykehus velger å kaste dem på dør.Det er hjerteskjærende å høre om rotet med ventelistene som

nådeløst har rammet alvorlig syke pasienter. Nå er tida mer ennmoden for å se på hva som kan gjøres for å hindre at noe sliktskjer i framtida. Helsesekretæren er en ressurs i helsevesenetsom vi må benytte oss av. Riktig bruk av helsesekretærer kanfrigjøre leger og sykepleiere fra arbeidsoppgaver slik at de kanbruke sin kompetanse på direkte pasientbehandling.

SEKSJONSLEDER

Helsesekretærene kanhindre rot med ventelister

KJELLFRID T. BLAKSTAD

For Fagforbundet handlerdet om å sette rett person

på rett plass.


Våren 2009 fikk Helse- og omsorgs-departementet (HOD) overleverten rapport med flere konkreteforslag for å bedre kvaliteten på deprehospitale tjenestene. HansMartin Aase, leder for Fagforbun-dets Faggruppe for prehospitaletjenester, nestleder i SHS,Raymond Turøy og rådgiverHermann Albert hadde nylig etmøte med HOD om forslagene irapporten.

– Det virker som om rapportenhittil har blitt liggende i en skuff i

departementet. Vi foreslo blantannet at de prehospitale tjenesteneskal defineres som kjernefunksjoneri helseforetakene, og at syke husenederfor må eie og drive dem, sierAase.

Han syns også det er merkelig atingen ting har skjedd med forslagetom å opprette høyskoleutdanningfor ambulansepersonell i tillegg tileksisterende fagutdanning.

Rapporten vil i løpet av våren blioversendt politisk ledelse i departe-mentet. KES

Kreativitet anno 2010For sjette gang har Hermann Albertog resten av programgruppasnekret sammen programmet forden årlige konferansen KreativOmsorg. De har fått tak i folk medkreative ideer og god praksis påsvært ulike felt. Siden KreativOmsorg 2010 er lagt til Trondheim,har de forsøkt å finne de fleste fore-dragsholderne i Trøndelag.

– Men to av foredragsholdernekommer fra Stokka sykehjem iStavanger, forteller Albert, rådgiveri Seksjon helse og sosial (SHS).

– Det skal bli veldig spennende å

høre om det unike tilbudet de harbygd opp i forhold til rusmisbru-kere. Jeg har store forventninger tilå høre om utfordringene på landetseneste sykehjemsavdeling forrusavhengige. Og ikke minst blirdet interessant å høre hvordan delegger til rette for verdighet og livs-kvalitet for denne pasientgruppa,sier Albert.

Hvis du går inn på www.fagfor-bundet.no/shs, finner du lenke tilKreativ omsorg med program ogpåmeldingsskjema til venstre. KES

Du kan økevinnersjansenMange kommuner engasjererkonsulentfirmaer for å reduserekostnadene til pleie- og omsorgs-sektoren. Konsulentene anbefalerofte å omdefinere sykehjemsplas-ser til omsorgsboliger. Dette er etfelt hvor SHS de siste årene haropparbeidet seg høy kompetanseog vunnet mange kamper.

– Alle foreninger må ta kontaktmed seksjonslederen i fylket elleross sentralt hvis omgjøring er etaktuelt tema, sier Lillian Eriksen,rådgiver på SHS.

– I alle de kommunene hvor vihar vært med i prosessen, har vivunnet kampen for å beholde syke-hjemsplassene, opplyser hun. KES

Mer elektroniskNettsidene til SHS byggesstadig ut. De to første nyhets-brevene ligger allerede ute, ogdu vil finne nyheter fra seksjo-nen en gang i måneden fram-over.

Seksjonen har også opp -rettet en nettside som om -fatter e-læringsprogrammer og e-læringskurs.

Fra SHSs hjemmeside –www.fagforbundet.no/shs – erdet dessuten kort vei til seksjo-nens to kompetanseprogram,det ene for medlemmer medfagutdanning, det andre formedlemmer med høyereutdanning. KES

Viktige forslag i skuffen


Vi deler erfaringer fra tre års målrettet arbeid med å redusere sykefraværet.

Målgruppe: politikere, ledere, tillitsvalgte og verneombud.

Varighet: 09:30 – 16:00Pris: 1650,- per. pers.

Påmelding: tinyurl.com/frisk2010

Tromsø 17. marsTrondheim 25. marsBergen 14. aprilOslo 21. aprilKristiansand 29. april

Møt kommuner som lykkes, Nav, leger og andre relevante aktører.

Lavere sykefrav–Klart vi kan!

ved [email protected] tel 24 13 28 27 / 24 13 28 26

www.kvalitetskommuner.no

MAGA S I N E T

ALARM!En far kåserer

Bygg iglo

KVALITET I BARNEHAGEN:

– Endres yrkestittel,endres yrkesstatus

Annlaug Madland om yrkesstolthet

Jobben er en lek

Gro Wavik nyter livet som pedagogisk medarbeider og mener

det må være verdens beste jobb.

NYTT MAGASIN

TEMA YRKESSTOLTHET

Ett års

abonnement

440,-

NYTT MAGASIN FOR BARNEHAGEANSATTE

0-6 MAGASINET er et inspirerende tidsskrift for ALLE som jobber i barnehagen, uansett bakgrunn og alder. Magasinet kommer ut fire ganger i året og inneholder inspirasjon, reportasjer og faglig stoff. Alle i barnehagen bør få «påfyll».

Bestill abonnement på: tlf. 482 87 059e-post: [email protected]: www.0-6.no

BLI INSPIRERT – INSPIRER ANDRE

BLI ABONNENT NÅ!


– Selve foretaksmodellen erhovedårsaken til dårlig økonomi-styring i Sykehus-Norge, saFagforbundets nestleder GeirMosti under stortingshøringenom Riksrevisjonens rapport.

Riksrevisjonen har i en ferskrapport gitt flengende kritikk tilhelseforetakene for slett økonomi-styring. De regionale helsefore -takene hadde i perioden 2002–2008et akkumulert underskudd på timilliarder kroner. Mandag 8. februar var arbeids -

takerorganisasjonene invitert til enåpen høring for å gi sitt syn tilmedlemmene av Stortingets

kontrollkomité. Fagforbundet, Syke-pleierforbundet og Legeforeningenetterlyste alle mer forutsigbarhet,tidligere start på budsjettarbeidetog bedre involvering av de ansatte. Dette støttes av Riksrevisjonen. – Et trepartssamarbeid er helt

nødvendig, understreket Mosti,som viste til gode resultater frapilotsykehus og kvalitetssykehusder ledelse, administrasjon ogtillits valgte samarbeider om å finnede beste løsningene. Stortingets kontroll- og konstitu-

sjonskomité tar synspunktene medvidere i sitt arbeid. Komiteensinnstilling til Stortinget er ventet 2. mars. MoS

Helseforetak under lupen


FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to: G

REG

RØ

DLA

ND

BU

ICK

Teks

t: K

RIS

TIN

RØ

DLA

ND

BU

ICK

Kistene kalles fantasi -

kister og er en forholdsvis

ny tradisjon i Ga-stammen

i Ghana. Den første kisten,

en fisk, ble laget for litt over

40 år siden. De fleste verk -

stedene holder til i Teshie,

en bydel i Ghanas hovedstad

Accra. Kistemakerne går

flere år i lære før de er utlært,

og det tar omtrent tre uker

å lage en gjennomsnittlig

kiste.

EshopAfrica.com har

merket en internasjonal

interesse for kistene og

selger FairTrade-kister for

mellom 1000 og 2500

amerikanske dollar. De fleste

bestillingene er fra USA,

men dansker og neder -

lendere har også vist sin

interesse.

>

Slik du levde, skal du reise. Om du var fisker,

flykaptein eller fotballfan, ghanesiske håndtverkere

lager kister til ethvert ønske. I Ga-stammen i

Ghana begraves du slik du blir husket.


STILFULL SISTE REIS

Statue: Tetteh Gadwin (18) og Jonathan Aduful (17) har beggejobbet i verkstedet i flere år, men dette er første gang de lager en kiste i en menneskelig form. En avdød politimann skal gravlegges i enmonumental kiste, formet som seg selv.



Pratmakern: Kanskje solgtepersonen som skal begraves i dennekisten Nokia-telefoner, eller kanskjevar han eller hun bare en pratmaker?

>

BEGRAVELSER i Ghana er like mye en feiring som sørging over avdøde.Det er da man viser sin siste respekt til den døde. Jo større begravelse, jobedre. Derfor kan det ofte ta flere måneder før avdøde slektningerkommer i jorda. Alle må få anledning til å forberede seg, kistemakerne mågis tid til å snekre, utskjære og male verket. VALGET av kiste skal beskrive den avdøde, enten det er yrkes stolthet eller

utskeielser som er framtredende for personens identitet. En chillipepperfor kokken eller en ølflaske for den tørste. Det meste er lov, men ifølgeGa-stammens tradisjoner, kan bare høvdinger begraves i løver, dyreneskonge. OM DU er høvding eller menigmann, kisten din er fartøyet mellom detteog livet etter døden, så du kan like godt reise med stil.



Kistesnekker: Den første utskårede Ga-kisten, utformet som en fisk,ble laget i dette verkstedet. Eric Adotjy Gbakpos læremester var sønn av Pajo,den første, legendariske kistemakeren. De kistene Eric er mest stolt av, er enMercedes Benz og en kobraslange.

Høvleri: Kistene skjæres ut vedhjelp av enkle redskap; sag, hammerog god, gammeldags høvel.



Profetinne: Michael Quarshie er kommet for å hente kista sommoren skal gravlegges i. Hun var en anerkjent kvinne i lokalsamfunnetog ble gjort til profetinne etter sin død. Hennes kiste er en kirke, og detventes over 1500 mennesker til begravelsen.

>



Hønemor: Det er tradisjonelt eldre kvinner medmange barn og barnebarn som begraves i store høner.Ofte signaliserer kyllinger ved hønas føtter antall barn ogbarnebarn. Eldre mennesker begraves i kister med hvitefarger, yngre i røde eller svartmalte kister.

Fisk eller fugl:Var du bonde eller

fisker? Yrkesstolthetog identitet kommertil uttrykk gjennom

Ga-kistene.



Drømmeren:Drømmen om Amerika

ble aldri realisert i løpet

av livet, men «eieren» av

denne kisten får ønsket

om å besøke Empire State

building oppfylt på sin

siste reise. Kiste maker

Eric Adotjy Gbakpo viser

fram verket.



KOMMUNEANSATT I ZAMBIA

– Ansatte I North Western Province har ikke fått lønn på to år. Det er ikke uvanlig at kommunene

ikke utbetaler lønn på flere måneder. Likevel går folk på jobb. De har ikke noe valg.Tekst og foto: VIBEKE LIANE

Store utfordringer

Forbundsleder Noah M. Kalnagu i ZambiaUnited Local Authorities Workers Union(Zulawu) er bekymret over arbeidsforhol-dene til de 14.500 medlemmene som arbei-der i landets 72 kommuner. Enkelte tillits -valgte hevder at bare ti av kommunene utbetaler lønn regelmessig.– Hvis folk ikke møter på jobb, er det rett

ut. Derfor går de på arbeid hver dag, i håpom bedre tider. Vi har fått forhandlingsrettlokalt, men det hjelper lite når det ikke erpenger i kassa, sier han.Forbundsledelsen har også vært i kontakt

med representanter for regjeringen oglokale myndigheter.– Jeg har skrevet til president Rupiah

Banda og fortalt om forholdene for kommu-neansatte. Vi har også vært i møte medministeren som har ansvaret for kommune-sektoren. Men de fortsetter å kutte i budsjet-tene, til tross for hva de har lovet, hevderKalnagu.

Vil investere i transportbransjenZulawu ble stiftet i 1970. På 1970-tallethadde forbundet rundt 45.000 medlemmer.På grunn av reformprogrammer og stadig

mer skranten økonomi i offentlig sektor,har forbundet mistet to tredeler avmedlemmene. Fallet i medlemsmassenrammer forbundets økonomi. Det mesteav fjorårets inntekter ble brukt på lands-møtet der Kalnagu ble valgt til leder.

Forbundet ser etter nye inntektskilder,og vurderer å kjøpe en varebil og starte enliten bedrift i transportsektoren.– Vi kan ikke være avhengig av konting-

entinntektene. Det er vanlig her i landet atfagforeningene går nye veier for å fåinntekter, sier Kalnagu.Forbundet har tidligere samarbeidet

med lokale fagforeninger i Fagforbundet,blant annet i Hordaland.– Den økonomiske støtten har satt oss i

stand til å drive påvirkningsarbeid overformyndighetene. Nå håper jeg vi kan gjen-oppta samarbeidet, sier Kalnagu.

Satser på kvinnelige tillitsvalgteZulawu er et mannsdominert forbund,9000 av medlemmene og 80 prosent av detillitsvalgte er menn. Forbundet har egenlikestillingsavdeling. UtdanningslederIreen Mazila vil at kvinnene skal få merinnflytelse i forbundet. Forbundet harsom mål at en tredel av de tillitsvalgte påalle nivåer skal være kvinner.– Hovedproblemet er at kvinnespørs -

målene ikke er en integrert del av forbun-dets aktiviteter. Likestillingsspørsmål må

MISTER INNTEKTER: – Mange av medlemmenefår ikke utbetalt lønn fra kommunen, og har ikkeråd til å betale kontingenten. Nå må vi jakte på nyeinntektskilder, sier forbundsleder Noah M.Kalnagu i Zulawu.

– skranten økonomi

<



Gatene i Ndola er gullende rene.Hver dag feier en skare av kvinneri gule kjeledresser søppel i gatene.De er på tre måneders kontrakter i kommunen. Lønna er 375 kroneri måneden.

Charity Mpande Nanda er stolt avbyen sin. Hun har jobbet i admini -strasjonen i 14 år, og har klatret tiltopps i det mannsdominerte hier -arkiet, og er Town Clerk, ellerrådmann, for byen med 650.000innbyggere. På veggen henger prisende nylig fikk – «Frendly City».Den gule hærskaren av kvinner har

bidratt til prisen. De sitter påfortauet utenfor rådhuset og venterpå oppdrag. De heldige får jobb i tremåneder, men lønna blir ikke alltidutbetalt.– Vi vil organisere byens renhol-

dere slik at vi kan forhandle ombedre lønns- og arbeidsforhold fordem, sier forbundsleder Noah M.Kalnagu i Zulawu.

Kutter i kommuneneRådmann Mpande Nanda sier atkommunekassa er tom, og at det erlite penger å forhandle om. Hunføler seg maktesløs. Fall i kopper -prisene har rammet Copperbelt-provinsen hardt. Regjeringen hargjort smertefulle nedskjæringer iover føringene til administrasjonen i provinsene og kommunene.– Vi har kuttet driften til det mini-

male, sier hun.Mpande Nanda forteller at regje-

ringen satser på landbrukssektoren.Landet har store uutnyttede naturre-surser, og flere millioner menneskerlivnærer seg av landbruket.

UNDERBETALT: Kvinnene somholder gatene i Ndola frie for søppel,nektes fast jobb, og de har en lønnsom ikke rekker til husrom og mat.

Underbetaltrenholdspatrulje


< ZAMBIA


KOMMUNEANSATT I ZAMBIA

bli en del av forhandlingene med arbeids -giver. Men da må vi ha flere kvinnelige tillitsvalgte, sier Mazila.Hun mener kvinner ofte blir forbigått ved

ansettelser.– Selv kvinner som har høy utdanning og

lang erfaring opplever å bli forbigått av yngremenn med lavere utdanning og lite erfaring,hevder Mazila.

Sexpress på jobbenForbundet har eget hiv/aids-program.Nærmere 20 prosent av befolkningen er

smittet; sykdom og død er en del av hver -dagen for medlemmene.Kalnagu og Mazila forteller at kvinneneutsettes for seksuelt press fra mannligesjefer og kolleger.– Sjefene har en forventning om at kvin-

nene skal gi dem seksuelle tjenester. Noenektefeller blir så sjalu at de gir kona juling,eller de møter opp på arbeidsplassen og girsjefen en omgang juling. Det har også hendtat mannlige kolleger og ledere har gitt ansat-tes voldelige ektefeller juling. Uansett enderdet med at kvinnen mister jobben, eller følerseg presset til å slutte, forteller de.

Kø av utfordringerZulawus tillitsvalgte i Copperbelt-provinsener urolige for framtida. Den internasjonalefinanskrisa har rammet provinsen sterkt.Fallet i kopperprisen har fått mange gruvear-beidere ut i arbeidsløshet.– I noen byer er husene tomme. De ser ut

som spøkelsesbyer, forteller de.En forteller at vedlikeholdet av veiene har

vært elendig de siste årene. Noen steder erveiene uframkommelige. Biler og overfyltebusser må ta avstikkere fra veibanen for åkomme fram.– Når regntida kommer, kan transporten i

området kollapse.

Arbeidsløse får ikke hjelpDe tillitsvalgte forteller at de ikke får hjulpetarbeidsløse medlemmer.– Mange av medlemmene har mistet

jobbene på grunn av kuttene i overføringenetil kommunene. De som er igjen er redd for

å være de neste som må gå. Å gå til streik erutenkelig. Regjeringen har innført lover sombegrenser streikeretten, på tross av at landethar undertegnet ILO-konvensjonen. En kvinnelig tillitsvalgt forteller om helse-

tilbud utover grensen av det forsvarlige.– Isteden vokser det fram private sykehus,

men hvem har vel råd til å bruke dem? spørhun. Hverdagen i klubbene preges av hiv og

aids. En av de tillitsvalgte forteller at 40 av320 medlemmer er smittet.– De tjener ikke nok penger til mat og

medisiner. Mange av de smittede er utenarbeid. Jeg skulle gjerne ha hjulpet dem,men kassa er tom, sier han.

ZAMBIALusaka

• Republikk, fikk selvstyre i 1963.• Hovedstad: Lusaka.• Over 12 millioner innbyggere.• Offisielt språk er engelsk, 73lokale språk er anerkjent.• 85 % av befolkningen er kristne.• Forventet levealder er 38,63 år,bare 2,3 % av befolkningen er over65 år.• 15,2 prosent av befolkningenmellom 15 og 49 år er hiv-smittet.

• 8–12 % av arbeids-styrken jobber i denformelle delen av øko nomien.• Gjennomsnittslønna er på 490USD i året, kvinnene tjener halv-parten så lite som menn.• 73 % av befolkningen lever underfattigdomsgrensa, nesten halv -parten i ekstrem fattigdom.• Zambia har ratifisert ILOs åtte-kjernekonvensjoner.

FLERE KVINNER: Likestillingsspørsmål må bli endel av forhandlingene med arbeidsgiver. Men da måvi ha flere kvinnelige tillitsvalgte, sier utdannings -leder Ireen Mazila i Zulawu.

«Regjeringen har innført

lover som begrenser streike-

retten, på tross av at landet

har undertegnet ILO-

konvensjonen.»Tillitsvalgt i Zulawu



DEBATT

< PENSJON

Regjeringenkutter i enke-pensjonerFornyings- og administrasjons-departementet har satt inn ethardt støt mot kvinner under 55 år som er gift med mennsom ble innmeldt i offentligpensjonsordning før 1.10.1976. Samtlige av disse kvinnermister opptjent rett til enke -pensjon.Aftenposten har på en ut -merket måte beskrevet hvordanregjeringen har gått til angreppå pensjonsrettighetene foroffentlig ansatte. Med god bistand fra allepartier i Stortinget, med unntakav Frp, er opptjente pensjons -rettigheter for en gruppekvinner med et pennestrøk blittverdiløse.Enker etter ektefellerinnmeldt i offentlig pensjons-ordning før 1.10.1976, haddetidligere rett til enkepensjon lik40 prosent av avdødes pensjons-grunnlag. For kvinner under 55år blir disse rettigheter nå strø-ket etter ønske fra regjeringen.De nye bestemmelser er etangrep på kvinner og opptjentepensjonsrettigheter, og burdeikke vært fattet ut fra Grunn -lovens prinsipp om at ingen lovmå fattes med tilbakevirkendekraft (§97). Det er å håpe at saken blirrettslig prøvd.

Sverre Johansen

< SYKEFRAVÆR

Nå må Fag -forbundet påbanen! Hvor er «foreninga» i sykelønns-debatten? Jeg har lenge ventet atJan Davidsen ville delta i debat-ten om sykefraværet, om hvordårlig arbeidsmoralen er, og

hvor mange som sniker til segrettigheter de ikke skulle hatt!Den eneste jeg har sett en litensnutt av, er Roar Flåthen somsatte morgenkaffen i halsen daSiv Jensen fortale på morgen -nyhetene at vi ikke eide arbeids-moral. I debatten er det altforlite fra vår side om hva somvirkelig er grunnen til sykefra-vær. Jeg hadde forventet at Fag -forbundet ville vinkle debattenmer inn på fakta og ikke la alleantakelser og synsing både fraregjering og «bedrevitere» ståsom den fullstendige sannhet!Jeg føler virkelig at det er på

tide med en nyansert debatt omtemaet. I dag kom det jeg haddeventet på, nemlig at sykefraværeter høyere i kommunene enn iprivat sektor. Når media rettersøkelys på dette, vil det sannsyn-ligvis settes opp mot offentligforbruk og vi får «hva går skatte-pengene dine til»-debatten. Aller høyest på sykefraværs -toppen ligger pleie, omsorg ogrenhold. Nå må vi gå i dialogmed politikere for å få orden pådette. De som jobber i disseyrkene har det helt forferdelig.De jobber og utfører arbeidet sittså godt de kan, men det blir

aldri nok, og de går ofte hjemmed dårlig samvittighet. Påsykehjemmene har pasienteneså ulike diagnoser at de ansatteikke makter å gi det tilbudetsom er minimum for kvalitet.Grunnbemanningen er så lav athelsa til disse flotte, flinkedamene (og noen få menn)holder i korte perioder omgangen. I tillegg skal de nå fådårlig samvittighet når de må gåden triste veien til legen og beom sykemelding. Når det gjelder renhold, er detfaktisk den eneste yrkesgruppenhvor en måler arbeidsområdermed dataprogrammer og til -måler tid pr. enkelt klasserom,skolepult osv. Det tas ikke hen -syn til hvor mange jakker somikke er hengt opp, hvor myesand som er dratt med inn iklasserommet, eller hvor mangepulter som er tegnet på. De tarheller ikke hensyn til hvor oftelokalene er leid ut, og i bruk påettermiddag/kveld. Disse ansattegjør også jobben så godt de kan,og går hjem med dårlig sam -vittighet. Felles er at vi alle har storstolthet for jobben, lojalitet forkollegaer, og ikke minst er vilojale mot arbeidsgiver!Fagforbundet må snarestlegge press på Stoltenberg og fåøremerket midler til pleie ogomsorg, og forbundet må ogsåvære en pådriver til å få kastetdisse renholdsprogrammene!

Gunnhild Knoff, aktivitør ved Grinitun sykehjem i Spydeberg

< ORGANISASJON

Grådighets -kulturen styrerFagforbundet!I Fagbladet nr. 8/2009 får vi310.000 medlemmer presentert,både med tekst og bilde på side6, den nye ledelsen i Fagforbun-det. De virker rimelig fornøydealle de ti, med leder Jan David-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

<



DEBATT

sen i spissen, og det har de selv-sagt god grunn til. Om Fagforbundet langt ifrahar lyktes med sin kamp forlavlønte, ofte deltidsansattes,lønn og arbeidsforhold, så harde nå i alle fall lyktes med å hevesine valgte medlemmer iarbeidsutvalget opp på fyrsteligavlønning. Jan Davidsen, meden grunngodtgjørelse på ca.950.000 kroner i 2009, for øvrig90 prosent av LO-leder Flåthensgrunngodtgjørelse, har på rela-tivt få år fått et hopp i sin fra førhøye levestandard tilsvarendedet en hjelpepleier i dag får ibruttolønn. En hjelpepleier harca. 315.000 i grunnlønn. Deandre i arbeidsutvalget har ikkemindre grunn til å være fornøyd.De er godtgjort med alt fra760.000 kroner for medlem-mene i arbeidsutvalget til nesten860.000 kroner til nestleder. Det er trist at Fagforbundethar utviklet seg i samme retningsom et utall organisasjonerellers i samfunnet, ikke bareinnenfor finans, næringsliv,toppidrett, medisin og juss, menogså folkevalgte organer harutviklet seg negativt de siste tjueåra. Grådighetskulturen har såtil de grader tatt over føringa atdet i dag ofte er himmelvidforskjell i levestandard mellomde som leder og de som blirledet, mellom de som blir tillits -valgt og de som velger. Grådig-hetskulturen er i realiteten denverste formen for umoral da denvirker ødeleggende på mangesamfunnsområder. Når storegrupper tilraner seg uforholds-messig stor del av fellesskapetsressurser, virker dette til åfremme fattigdom gjennomgalopperende inflasjon påviktige goder som for eksempelbolig. Det forverrer også klima-krisa gjennom sinnsykt høytforbruk, og det er et paradoks atde som offentlig prater mest omklimakrisen ofte er de over -betalte storforbrukerne blant

oss. Grådighetskulturen var ogsåden direkte årsak til finanskrisaverden nå er midt inne i.Tilbake i tid var det gjernepartiet Høyre og dets våpen -dragere som framhevet lønnasbetydning for å få folk til å ytemer. Høy lønn fortalte betyd-ningen av det du utførte isamfunnet. I dag er det lett åobservere at denne ødeleggendeog særdeles primitive hold-ningen i skremmende stor gradpreger alle politiske partier, fraSV til Frp, og det preger dess-verre Fagforbundet i like storgrad som de rike hos den såkaltemotparten. Keiseren har til alletider ikledd seg nye klær for åforføre sine omgivelser. Det gjel-der i 2010 dessverre også iFagforbundet

Erlend Storli, fortsatt medlem i Fagforbundet.

< SYKEFRAVÆR

Arbeidsmoral,late arbeidereog sykelønnJeg er en enslig kvinne på 40 år,bosatt i Oslo. Jeg har vært syk -meldt og under rehabiliteringsiden slutten av juni 2008. I desiste månedene har politikere ogmediekåte bemidlede kontor -arbeidere vært ute og uttalt segom hvor mye penger man fårnår man er syk, hvor dårligarbeidsmoral vi har i Norge og om den lettlurte legestandenvi har. Jeg er nå så utrolig lei av åhøre på all den sytinga, klag -ingen og ikke minst feil infor-masjon om Nav, sykelønnsrettig-heter og hvor late vi vanligearbeidere er. For det første så erjeg syk. 99 prosent av dem somer sykmeldte er ikke det utengrunn. De første 12 måneder jegvar syk, hadde jeg full lønnsut-betaling, bortsett fra at man ikkefår feriepenger når man er syk.Så for min del tapte jeg

nærmere 50.000 kroner. Så rentøkonomisk er det vel ikke så lurtå jukse med sykdom. Når jeg så etter 12 månedermåtte gå over på rehabiliterings-penger, mistet jeg en tredel avlønnen min, og får ikke ferie-penger. Det betyr for min del atjeg har gått fra en årsinntekt påca. 450.000 kroner (med ferie-penger, mobiltelefon, etc.) til250.000 kroner. Jeg må jo væreutrolig dårlig til å regne om detskulle være lønnsomt. Jeg er veldig glad jeg ikke harbarn, for da hadde det ikke gått.Å bekymre seg for barn i tilleggtil å være syk, må være heltforferdelig. Etter å ha betalthusleie på 8000 kroner, som erveldig vanlig i Oslo, så har jegmange ganger bare 5500 kronerigjen, som skal dekke alt. Ånedbetale studielån, kan jeg bareglemme. Å prøve å finne etannet billigere sted å bo, har jegikke krefter til. Så igjen, jeg måvære veldig dårlig til å regne omjeg skulle jukse angåendesykdom. Det er helt utenkelig å skullebli ufør. Hva slags liv er det?Ikke jobb, dårlig sosialt liv, aldriråd til ferie, klær, tannlege, for

ikke å snakke om jula. Da erman helt utenfor alt i samfun-net. Så til dere som prater ogprater. Prøv selv å leve i enmåned på inntekt/utbetaling avrehabiliterings-, attførings- elleruføretrygd. Jeg har en veldig dyktig lege,som jeg har et godt forhold til ogsom kjenner meg og min helseveldig godt. Heldigvis, for dethar vært avgjørende og veldigbra for meg. Alle som sier at detå ha et godt forhold til legen sinikke er bra, høres egentlig littperverse ut for meg. Lurer påhva de gjør når de er hos legen.All denne klagingen på legene er helt uhørt. Om Stortinget etc.mener at legene i Norge er sålite til å stole på, og at utdan-nelsen de har tatt ikke er branok, ja, så får politikerne gjørenoe med det da. Legene vi harher i landet gjør en kjempebrajobb. Et råttent eple fins over alt.Selv på Stortinget og i NHO. Nav har utrolig mange reglerog plikter som skal følges. Destiller store krav til legene ogutfylling, beskrivelse og begrun-nelse av sykmelding. Nå som jeger under rehabilitering, har jegfått dette på grunnlag av lege

Illustrasjonsfoto: colourbox.com



DEBATT

etc. Men det er også krav til meg hva jeg må gjøre for å fyllekravene til rehabiliterings-penger. Jeg må dokumentere ietterkant at jeg har gjennomførtdet jeg er pålagt. Hvis ikke, blirjeg skyldig Nav det jeg har fåttutbetalt i perioden. Nå skal jeg i tillegg begynne åsende inn papirer to ganger imåneden for å si at jeg er underrehabilitering. Skulle jeg være sådårlig at jeg ikke får sendt inn,så får jeg ikke penger. Hvordanskal jeg da få betalt regningene?Samtidig skal vi få utbetaling toganger i måneden. Dette skaperbare problemer for Nav og foross som er syke. Kan tenke meghvor mange telefoner, e-poster,brev etc. de ansatte i Navkommer til å få. Stakkarsansatte. De blir i hvert fallutslitt. Jeg er syk. Skal jeg i tillegg blibelastet med dette på toppen?Det er helt utrolig, og Nav somikke klarer å følge opp vanligesykmeldinger, hva skal de gjøreda? Jeg må ærlig innrømme atall denne skittkastingen som visjuke må høre på, er med på ågjøre meg sykere. For jeg blirhelt satt ut og deppa av det hele.Jeg betaler min skatt med glede,nettopp for at vi skal ha det trygdesystemet vi har i Norge, og ikke som i USA hvor de utenforsikring ender på gata når deblir syke. Så en bønn og utfordring tilTrygve Hegnar, Kristin Clemet,Siv Jensen, Stein Erik «Rimi»Hagen og alle dere andre. Settdere inn i hva dere uttaler ogmener noe om. Og sitt ikke å siat «folk flest» har dårlig arbeids-moral. Det er ikke sant. Hvis«folk flest» holdt seg hjemmefra jobb i en uke, så kan man jolure på hvordan det hadde gått.Og husk at også «folk flest»bruker stemmeretten når det ervalg.

Torun Yamila Berg, som hadde en god helsedag

< MIDTØSTEN

Grusomme erfaringer Det er bare få uker siden isra -elske soldater brøt seg inn påsoverommet til denne familien iNablus og skjøt faren gjennomhodet. Etterpå spurte de konahva mannen het. Da hun oppganavnet, sa den ene soldaten«sorry», men da var mannenallerede drept. Soldateneforsvant.Guiden som Fagforbundetsdelegasjon brukte da vi var i

Midtøsten, hadde snakket medkona og sønnen som så det heleskje. De ba om å få møte oss forå fortelle det de hadde sett. De baoss fortelle alle om hva som harhendt, de vil ikke at dette skal bliglemt. Vi lovte å gjøre det.Hun holder fram de blodigetøystykkene og virker forbau-sende rolig og klar, sønnen eråpenbart utgrått, men greierfortsatt ikke å sove. Det er ikke så mye å si. Detteer daglig kost for sivilbefolk-ningen på deler av Vestbredden.For denne familien er det enkatastrofe. Tilfeldigvis hadde vi

med oss en teddybjørn, som vi ga gutten. Det kan virkemalplassert, men hva er riktig i en slik situasjon?Plutselig gråt gutten som omhan aldri ville slutte, og da gråtmoren også. Begge uten en lyd,tårene bare rant. Ingen i dennorske delegasjonen greide åsnakke etter at vi hadde tattfarvel med dem. Selv ikkeguiden vår, som ellers er sværtpratsom, sa noe. Vi gråt allesammen.Jeg tenker at dette på en måtehøres grotesk ut, men jeg vetikke hvordan jeg ellers skalkunne fortelle hva vi så og hørte.Når vi i gruppa endelig greide åsnakke sammen igjen, var vienige om at ingen av oss haddetatt skade av dette. De villesnakke med oss, og vi villesnakke med dem. Ingen av ossvar tvunget inn i en situasjon viikke ønsket. Ingen av ossopplevde noe som gjorde galtverre.Ingen kan skjerme seg fordette. Skulle vi ikke høre demfortelle om hva de hadde sett ogopplevd, og som de hadde behovfor å fortelle om og om igjen? Vi lovte å fortelle denne triste historien videre.

Carl Ivar Delingsrudrådgiver i Fagforbundet

< SYKELØNN

Også arbeids-takeren måbidraJeg melder meg herved på isykelønnsdebatten. I Fagbladetnr. 1/2010 kommenterer Gerd Eva Volden nye angreppå sykelønna. Jeg er enig imye av det hun skriver, menjeg mener i motsetning tilhenne at man bør vurdere åredusere ytelsene litt i den tidaman bruker egenmelding.

For å ta det med en gang:Jeg mener at vi fortsatt skal haen god sykelønnsordning her ilandet, og jeg ønsker ikke åstøte mennesker ut av arbeids-livet/fellesskapet med ev.endringer. Men vi må allikevelprøve å tenke nytt.Det er greit nok hvis mansom arbeidstaker kommermed en legeerklæring på atman er syk. Da skal man ogsåi framtida få full lønn undersykdom. Derimot mener jeg atman bør innføre en ordningder man får mellom 80 og 90

prosent av ordinær bruttolønni hvert fall noen av de dageneman bruker egenmelding. Så lenge det er ordinær lønnfør skatt som blir litt mindre,vil også staten tape skatteinn-tekter på folk som sykmelderseg. Ordningen med egen -erklæring er jo en slags tillits -erklæring mellom arbeids -giver og arbeidstaker, ogdenne tilliten/ frivillighetenkan godt koste litt også for denansatte.

Andreas Wold Johansen

Foto: Carl Ivar Delingsrud



PETTER EIDE

Generalsekretær

i Norsk Folkehjelp

Kronikkforfatteren mener atIsraels politikk i større ogstørre grad fungerer som etapartheidsystem, hvor palestinerne systematisk blirdiskriminert i sitt eget land.

KRONIKK

<

Israels bosettinger,Obamas vilje

Barack Obama setter ikke foten ned for Israels bosettinger på Vestbredden

og for blokaden av Gaza. Slikt blir det ikke rettferdig fred av.

DA PRESIDENTEN I USAmottok fredsprisen, benyttet hananledningen til å argumenterefor at krig er veien til fred. Hanga inntrykk av at veien til fred iMidtøsten går gjennom åbekjempe Taliban og Al-Qaidamilitært. Et godt råd til Obamavil være å flytte fokus til detnære Midtøsten og ta undertryk-kingen av palestinerne på alvor.Slutt på Israels okkupasjon erikke bare et overmodent krav iseg selv, men en forutsetning forå løse andre presserende proble-mer i regionen. Skal Obamabidra til det, må han begynnemed å sette foten ned for Israelsbosettinger. Siden okkupasjonen av Vest-

bredden og Gazastripen startet i1967, har Israel i strid medinternasjonal rett systematiskflyttet sin egen sivilbefolkninginn i disse palestinske områ-dene. Israel har bygget flerehundre bosettinger, forbeholdtisraelere, som har lagt beslag påstore deler av det okkupertePalestina. Osloavtalen i 1993 latil grunn at det måtte forhandlesom disse bosettingene før en

endelig fredsavtale. Siden da harlikevel Israel mer enn dobletantallet bosettere. Mens freds-forhandlinger har kommet oggått, har Israel ufortrødent kolo-nisert palestinske områder. «Alle» med unntak av boset-

terne selv, deres støttespillereblant israelske myndigheter ogden harde kjerne av Israels støttespillere i USA, mener atbosettingene er det kanskje største hinderet for etableringen

av en suveren palestinsk stat.Norske myndigheter sier det,EU sier det, og også Obama selvhar sagt at bosettingene er etproblem. Men ingen gjør noemed det.

BOSETTINGENE tar ikke barejorda fra palestinerne. Medbosettingene følger kontroll over

områdene rundt, konfiskeringav vannressurser og et nettverkav veier palestinerne ikke får lovtil å bruke og som splitter oppdet palestinske samfunnet. Enbosetter bruker i noen områder20 ganger så mye vann som enpalestiner på Vestbredden, vannsom tas fra palestinsk territo-rium. I tillegg har Israel byggetMuren, som sirkler inn boset-tingene, vannressursene og deviktigste delene av Vestbredden,

slik at store områder i praksisannekteres av Israel. I større ogstørre grad fungerer dette syste-met av infrastruktur – medbosettingene i sin kjerne – somet apartheidsystem, hvor palesti-nerne systematisk diskrimineresi sitt eget land. Det begrenserderes rett til å arbeide, bygge ogferdes fritt i sitt eget samfunn.

«Nøkkelen til oppfyllelse av Obamas

løfter og til fred i Midtøsten, ligger i at

Obama tar sin egen fredspristale

på alvor og leser Israel teksten.»



KRONIKK

Alt dette gjør det i dag praktiskumulig å etablere en palestinskstat. Området for en slik stat erfullstendig oppsplittet og frag-mentert.

OBAMAS TALE i Kairo i juni ifjor ble av mange sett på som etvendepunkt i USAs Midtøsten-politikk. Han henvendte seg tilregionens befolkning og lovetrespektfull dialog med muslim-ske samfunn. I klare ordelagbeskrev han også palestinernessituasjon som utålelig. I talenslo han blant annet fast at Israels bosettinger var ulovligeog undergraver freden, og at palestinerne lider under en

okkupasjon som må opphøre. Spørsmålet er likevel om talen

egentlig betyr noe vendepunkt iUSAs rolle. I tiden etter talen iKairo har Obamas administra-sjon langt på vei gitt etter forokkupantens politikk. Israel ogUSA sablet effektivt ned Gold -stones rapport om overgrepene i krigen mot Gaza. På Gaza -stripen fortsetter blokaden. En ufattelig fornedrelse av enbefolkning hensatt til ren over -levelse i en avsperret getto. IØst-Jerusalem kastes palestineredaglig ut av sine hjem, palestin-ske hjem rives og nye bygges forisraelske bosettere. Israel endrerbyens befolkningssammenset-

ning for å hindre palestinernesmulighet til å hevde sin rett tilbyen som sin hovedstad.

OBAMA HAR TIL GODE ålegge ordentlig press på Israelfor å endre denne situasjonen.Israel framstiller en midlertidigbyggestans for bosettinger somen stor innrømmelse. Menbyggestansen utelater det pale -stinske Øst-Jerusalem. I stedetfor å slå fast at dette er utilstrek-kelig, og at alle bosettingene erulovlige, presser Obama på forat palestinerne skal gå med imeningsløse forhandlinger utenfull byggestans.Hva er sjansen for at Barack

Obama gjør seg fortjent til fredsprisen ved å ta tak i Israelsokkupasjonspolitikk og overgrepmot palestinerne? Fredspristalenhans ga ingen eksplisitte svar,men en passasje fra talen somnok var ment rettet mot andreland, kan med fordel leses medtanke på USAs forhold til Israel:«For det første: Når vi arbeider

med nasjoner som bryter regler oglover, så tror jeg at vi må utviklealternativer til vold som er tøffenok til å endre en atferd –- for hvis vi vil ha en varig fred, så måordene til det internasjonalesamfunnet faktisk bety noe. Deregimene som bryter reglene måholdes ansvarlige. Sanksjoner måha en reell pris. Uforsonlighet måbli møtt med et økende press – og etslikt press finnes bare når verdenstår sammen som en.»

NØKKELEN TIL OPPFYLLELSEav Obamas løfter og til fred iMidtøsten, ligger i at Obama tarsin egen fredspristale på alvorog leser Israel teksten.Om det skal skje, er ikke bare

opp til Obama; presset må vi alle bidra til å skape. Norskemyndigheter bør gå foran ogpåpeke disse realitetene, ogjobbe for økt internasjonaltpress på Israel og på USA for åbruke sterkere virkemidler.Fagbevegelse, bistands- og soli-daritetsorganisasjoner må holdetrykket oppe. Israel bryter reglene, og må

møtes med reelle sanksjoner.Skulle Obama snu trenden ogsette foten ned for Israels okkupasjonspolitikk, kunne hanogså gjøre seg fortjent til freds-prisen.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby


Se nøye på det lille bildet. Her rykker brann-menn ut etter at en renholder i Vitenfabrik-ken i Sandnes sentrum fant perler av kvikk-sølv på gulvet. 130 mennesker ble evakuertfra bygningen. De som kom i berøring meddet helsefarlige stoffet ble sendt til helse-sjekk.Brannmennene i verneutstyr støvsugde

kvikksølvet. Deretter fikk de tak i en svovel-forbindelse som kunne binde seg medkvikksølvet og støvsugde på nytt. Til slutt blerommene luftet med vifter.– Vi er redd avgasser og damper, fortalte

innsatsleder Jan Ove Høgsveen i Brannvese-net Sør-Rogaland til Stavanger Aftenblad.

Daglig giftdampKvikksølvkulene i Sandnes stammer fra etnedlagt tannlegekontor vegg i vegg. I årevis

har tannhelsesekretærer vært utsatt for degiftige gassene som utløses når kvikksølvvarmes opp. Omkring 10.000 tannhelsesekretærer

håndknadde amalgam daglig i årene fra1960 til 1990 uten noe som helst verneutstyr.Mange av oss husker tannlegeassistentensom holdt amalgamet varm med fingrene,eller varmet opp amalgam over en brenner.Kvikksølv blir ekstremt giftig når det varmes

opp, og er nå forbudt å bruke i tannhelse -tjenesten.

Kvinnenes løsemiddelsakFagforbundet har fått inn flere hundre sakerder medlemmer trenger hjelp til å kjøre sinsak i forhold til Nav og Trygde retten. Ekspo-neringen for kvikksølv har ført til senskaderhos mange av dem. På 1980-tallet ble det påvist at mange

Kvikksølvalarmen gikk

i Sandnes. Da trakk brannfolk

i fullt verneutstyr. Helt korrekt.

Samtidig: I Trygderetten slåss

«Elise» for å få godkjent

sin yrkesskade. I over 15 år

knadde tannhelsesekretæren

kvikksølv med bare hendene.Tekst: TITTI BRUN


Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad

EVAKUERER: Brannvesenet i Sandnes tok ingen sjanser i ryddearbeidet. Tannhelsesekretærene ble aldri advartmot kvikksølvforgiftning.

NEKTES YRKESSKADE: Fagbladet har tidligere omtalttannhelsesekretær Sissel Mortensens lange vei for åfå yrkesskadeerstatning. Hennes sak ligger på tredjeåret til behandling hos Nav. Dersom hun får avslag,anker Fagforbundets advokat den inn for Trygde -retten. Hvis hun ikke får godkjent sine skader somyrkesskade, vil Fagforbundet føre saken videre for deordinære domstolene.

GIFTALARM



menn som ble utsatt for løsemidler i indus-trien, fikk senskader. Etter lang kamp bledisse godkjent som yrkesskader. På tross av rapporter fra utlandet og norsk

forskning som bekrefter kvinnenes kroniskeplager som forenelige med senskader, så erkvikksølvforgiftning ikke godkjent somyrkesskade. Tross grundige utredninger hos

spesialister stanger kvinnene mot trygde -systemet.

Ødelagte yrkeslivFagbladet har tidligere skrevet om SisselMortensens sak. Og Fagforbundets advoka-ter fører stadig nye saker. Mange av kvin-nene har fått ødelagt yrkes livet og livskvalite-ten. Svimmelhet, søvn problemer, konsentra-sjonsvansker og store smerter er noen avsymptomene. Flere har fått påvist en hjerne-skade, encefalopati, som er karakteristisk forkvikksølvforgiftning. – En av kvinnene har jobbet i 15 år med

amalgam uten hansker eller munnbind.Hun har lav kroppshøyde og vekt, og harvært tett over kvikksølvdampen når hunvarmet opp kobberamalgamet. Undersø-kelsene av henne understøtter en sammen-heng mellom hennes symptomer og kvikk-sølvforgiftning. Likevel avslår Nav yrkes-skade. Nå må også denne saken behandlesav Trygderetten, sier advokat Anne-GryRønning-Aaby i Fagforbundet.

Brutte løfterI 2007 lovte arbeids- og inkluderingsministe-ren at departementet skulle sende brev tilNav og legene om at disse sakene skalbehandles og utredes som yrkesskade.– Disse menneskene skal få de rettig -

hetene de har krav på, fastslo Bjarne HåkonHanssen da han møtte partene i arbeidslivet,Nav og Statens institutt for arbeidsmiljø. – Det virker ikke som om Nav har fått det

med seg. På tross av ministerens henvisningtil forskningsresultater, og klare løfter om atkvinnenes saker skal utredes og behandlessom yrkesskade. Over hele landet fårkvinner avslag, og må påklage videre. Det ervondt ikke å bli trodd. Det er en tung kamp,spesielt når de er så svekket av skadene,påpeker Rønning-Aaby.

Foto: Erik M. Sun

dt


Dei er stolte av å ha ei kvinnesom Gerda i Fagforbundet iStord. Heile livet hennar er eisolidaritetshandling. Ho nyttarferiar og permisjonar til hjarte-borna sine iUganda. Og mykjeav fritida herheime nyttar ho tilå samle inn midlartil barneheimen hodriv der nede.– Eg er

omsorgsarbeidar her heime. Deter det eg er i Uganda òg, meinerGerda Rongevær.Dei siste fem åra har ho hatt

ansvaret for om lag 70 born sombur eller har budd på ToroBabies Home i landsbyen FortPortal.Det var Eli Røder frå Bergen

som etablerte Toro BabiesHome i 1971. Gerda og Eliarbeidde saman i England forsnart 30 år sidan. Nokre årseinare ville tilfellet at Gerdavart invitert til eit bryllaup iUganda. Ho hadde ikkje ferie,heller ikkje pengar. Men Gerdahadde alltid vore nysgjerrig påAfrika. Det var no eller aldri, ogdet blei no.Opphaldet brukte ho mellom

anna til å vitje barneheimen

som Eli hadde starta. Ho såg atkorkje borna eller dei tilsettehadde det godt. Det har tekehenne fem år å rydde opp i orga-nisasjonen og byggje opp

heimen til den stan-darden han har idag, med varmtvatn, nytt kjøken ogvaskemaskin.– Iblant kjenner

eg meg sliten. Detsom driv meg, er å

sjå kor godt dei små har det. Deitilsette på heimen gjer einfantastisk jobb. Dei er nokreenglar.Gerda speler på lag med

lokale kreftar i Uganda og iStord og Bømlo.– Både Bømlo vidaregåande

skule, Langeland skule og Nysæ-ter/Litlabø barnehage i Stordnyttar ein dag i året til å samleinn pengar til oss. Men dei stør-ste pengesummane har kome fråavisa Sunnhordland, det lokalenæringslivet og ikkje minst fråfagrørsla i Sunnhordland.– Ein gong vi stod på bar

bakke, vart vi redda av ei fagfo-reining som gjorde opp kassaog sende oss 30.000 kronar,fortel ho.



< ARBEIDSGLEDE

OSS

GERDA RONGEVÆR Omsorgsarbeidar i Stordkommune og ansvarlegfor barneheim i Uganda

SeksjonskonferanseFagforbundet Hedmark har arran-gert en konferanse for seksjons -lederne i fagforeningene i alle defire seksjonene.Første dag sto temaet ideologi

v/Yngve Hågensen og seksjons -arbeid v/Jørn Eriksen, leder i SKKO,avd. 264 Ringsaker, på program-met.Begge innledere var inspirerende,

og deltakerne fikk et innblikk i hvor-dan man kan arbeide fagligpolitisk.

Vi fikk også en orientering omSOS barnebyer, noe som resultertei 50 utfylte kuponger fra deltakeresom ønsket å være med å støtteFagforbundets barneby i Angola.Dag to hadde Seksjon helse og

sosial (bildet) to temaer påprogrammet: Hedmark fagskole ogrealkompetansevurdering, temaersom er høyst aktuelle i seksjons -arbeidet. Tekst: Helene H. Skeibrok

Fagforbundet Austrheim ogFedje hadde medlemsmøte inovember. 13 medlemmer hargått av med ulike pensjonsord-ningar, og dei var spesielt invi-terte og fekk overrekt ein sekkmed Fagforbundet sin logo. Nedilåg med m.a. skoskei ogskopuss. På biletet ser me: Heidi

Solheim, Linda Rognhaugen,Edel Nesse, Audhild Meling,Marit Kalgraff, Mari Sætre, KarinHaugen, Eldbjørg Vikane ogAnne Ma Hopland. Dei som ikkje var til stades

var: Astrid Kjenes, Torleif Loftås,Norvald Rikstad og Marit Brand-tun Rikstad.

Tekst: Britt Rebnord

Pensjonistmarkering

Mellom afrikanske englarFoto: Steinar Hystad

ALDRI FRI: – Anten eg er heime eller i Afrika, tenkjer eg på borna og mi eigarolle. Eg kan aldri ta heilt fri, for eg representerer alltid desse ungane, seierGerda Rongevær.



KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Pensjonistgruppa i FagforbundetHaugesund, Utsira avd. 033, eren aktiv gruppe.Vi har møte en gang i måneden

og arrangerer forskjellige aktivite-

ter for våre medlemmer. I sommer var vi på en tre dagerstur til Strømstad. Sender enhilsen til alle som var med påturen. Tekst: Torild Vestbø

Satte pris på helse-arbeidereFagforbundet Frogner markerte Deneuropeiske dagen for hjelpepleiere,omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere26. november med å spandere frukt påsine medlemmer. – I en travel hverdag er det veldig

hyggelig med en slik overraskelse, og herpå arbeidsplassen er vi 100 prosent orga-nisert, sier styrer Inger Marit Hellesfjordved omsorgsboligen Gustav JensensMinde. Fra venstre: beboer Judy, Destaw

Fisiha, Inger Marit Hellesfjord, ElizabethMontana og Marit Montana.

Tekst: Trine Posaas Nilsen

25-årsjubileumFire nåler med diplom for 25års medlemskap, og like velfor-tjente blomster, ble delt ut påårsmøtet til Fagforbundet avd.078 Risør, Gjerstad og Vegårs-hei. De glade mottakerne er fravenstre: Venke Anny Nes, BeritLieng, Bjørg Songedal og LillianKongsjord. Tekst. Kjell Skarheim

Merkeutdeling på Ringerike

Fagforbundet Stovner hedretvåre trofaste medlemmer med25 og 40 års medlemskapmedmerkeutdeling på Øvre Fossumgård. Her er 12 av våre 22 medlem-

mer med 25-årsjubileum: DagnyMoen, Jorunn Thingelstad,Karin Hansen, Reidun Flo

Larsen, Wenche Irene Bråthen,Ragnhild Berg, Sissel Nysveen,Ann Karin Skjøld, Aud Lille-home, Gunhild Sætre, SolveigPettersen, Sigrun Aamelfot.May Synnøve Lier og Salah

A.H. Ammary er to av forening-ens tre 40-årsjubilanter.

Tekst: Rigmor HolenFagforbundet avd. 749 Ringerikesykehus har hedret medlemmersom har 25 års medlemskap iFagforbundet og 40 års medlem-skap i LO. Vi arrangerte et medlemsmøte

der jubileumsmedlemmene blespesielt invitert. Ti medlemmerskulle motta 25-årsmerket meddiplom og ett medlem skulle motta40-årsmerket. Av jubilantene vardet kun fire 25-årsjubilanter somkunne være til stede. Leder Jan Denné i Seksjon kirke,

kultur og oppvekst i FagforbundetBuskerud delte ut merkene, fore-takstillitsvalgt Runhild Vestby i

Vestre Viken delte ut diplom, ogleder May Helen Berntsen i syke-husforeningen delte ut blomster tiljubilantene.Fra venstre: foretakstillitsvalgt

Runhild Vestby, Eilin Jansen, lederMay Helen Berntsen, Mette Bergs-trøm, Therese Bergstrøm, ReidunBentzen og SKKO-leder Jan Denné.Ikke til stede: 25-årsjubilantene

Edith Frydenlund, Eli Marie Baard-seth, Kari Hanne Karlsen, MortenVidar Hansen, Gerd Marit Mikalsenog Karin Brodahl, og 40-årsjubilantRagnhild Dahl.

Tekst: Karen Remmen Olsen

Merkeutdeling på Stovner

Aktive pensjonister



«Vil du ikke at noen skal vite det, så gjør det ikke.» KINESISK ORDSPRÅK

Eksakt Mishag

Kjøre- tøy

Linjene

Skjære Skal

Byge

Morass Slag- sted

Avstik-ker

Hen- stille

Sjø- offiser

Sint

Pålegg

Medi- kament

Gråte Myldre

Gass

Pike navn

Avslag

Slem Dans

Egg Uvilje

Belønn-ing

Person.pron.

Pike navn

Seil- foren.

Hat

Hevde

Erobre Mynt fork.

Rett

Artik- kel

Tall fork.

Måne- fase

Tall Ukjent

Moder- ne

Mester-skap

Svovel

Sverige

Forlatt

Rimet Utsvev-else

For- legning

Tro

Artist Pryle

It Pike navn

Omegn Belære Skjøn- ner

Kjøter

Mynt Skrem- me

Hensikt

Budd

Smelter

Behol- der Lengde-

mål

Anvise

Horde

Brenne

Inn- seiling

Obser- vere

Kåt

Kjør

Over

Bakke

Organi-sasjon

I tu

Hermod© 25212-2009

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Knut B. Carlsen4550 Farsund

Laila Gulløy3950 Brevik

Tone Lødding Haugen8480 Andenes

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 1. april!Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

K K B PR Ø R E L S E L A R S

N O V E M B E R E R MN D N E T T S ÅG L I S E G T Å SL I T E N N I F S T

V E M O D T E R U T EV I S D O M T O R V S N E I R I

S I R K E L U A A D G I NO L E G I S S E N R E S T S

A L E N L V I L L E U E K T EA E D E L N I M P O R T M

I S Æ R R A V E G I R R V O MJ I T B A U L Y N P G A

H O V N E A N G S T D Å R GN I G L A N E A V R E I S E T O

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 7

Foto: colourbox.com


Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidigrespekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon ommellommenneskelige forhold, makt og avmakt ogetiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal tilfor at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver.Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommermed innspill til hvordan vi kan motvirkesykehusinfeksjoner og hindre utbrudd avantibio tikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanrenhold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dranytte av renholds kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktiveskjema, inter nettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune -styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbei-der med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til etseksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLEREutfordrer kommunene til å stille segdristige mål for å redusere utslippeneav klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hvasom skal til for å lykkes i arbeidet medungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikkeminst kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som haravviklet tvungen deltid. Deltid er mestbrukt i helse- og omsorgs sektoren, men erogså omfattende i andre kvinnedominerteyrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på atmedarbeideren er den viktigste ressursen forå få utført kommunens oppgaver. Du får tips

om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøyfor best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordanman lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommune-programmet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006.Her finner du noen av de gode historiene.

Temahefte nr. 15For medlemmer i Fagforbundet

KVALITETSKOMMUNER

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

SISTE

TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R



Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 3 2. MARS 19. MARS

NR. 4 6. APRIL 23. APRIL

NR. 5 7. MAI 28. MAI

NR. 6 1. JUNI 18. JUNI


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkes aktiv blir

du automatisk med i for bundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V

«Jeg er opptatt av barn i bevegelse og gleden når

de ikke er utenfor.»



Alder: 60

Jobb: Miljøterapeut

Bosted: Lørenskog

Hobby: Maler og vever

JOBBLIV

Randi Hosøy

Randi var et urolig barn og lite glad i å sitte stille. Hjemme på Rødland iLindås kommune utenfor Bergen, varde sju søsken. Fire av dem var underfem år. I nøden lærte faren Randi å strikke. – Far var fisker, og dette var den

eneste gangen han strikket. Men dethjalp, ler Randi.Virketrangen hennes fikk en

retning. Den har hun beholdt og utvidet. Helt til hun var 53 år holdthun seg til fargerike tråder og stoffer.Så hoppet hun; hun tok kunst- ogkulturfag på lærerskolen. Og begynteå male. Men holder fortsatt fast itrådene gjennom veving.– Tida går ikke, den har du, sa

Randis mormor bestandig. Mormorenkastet aldri bort noe. Verken tid,nøster eller stoffrester. Lille Randijobbet sammen med henne; hun strikket og heklet. – Fortsatt har jeg nøster fra henne

og fra en onkel som vevde. Det er mye som er gått i blodet.

Randi kaster heller ikke bort tida. Hun

har full jobb som miljøterapeut påMai-senteret i Lørenskog kommune.Et aktivitetssenter for folk som hareller har hatt psykiske problemer.Etter arbeidstid iler hun til sitt nyeatelier. Mellom tre og fem ganger i

uka jobber hun i sitt rom i ateliefelles-skapet som er etablert i det gamleskolehuset Fjellheimen. Der lokkerstaffeli og vev. Og i selskap med radioen.– Jeg er en lykkelig amatør, sier hun

og lyser av glede og indre fryd over althun er så heldig med.– Jeg er så utrolig glad i jobben min

også. Jeg trives så godt, og jeg fårbrukt masse av alt jeg har lært. Derholder jeg både keramikk- og male-kurs. Det er slitsomt innimellom,men da kan jeg bare dra hit og fylle påigjen.Eller til et kurs på danske folkehøy-

skoler. Der tilbringer hun et par ukerhver sommer for å male.– De har så utrolig mye å by på. Om

sommeren tilbyr de alle slags kurs.Det må du skrive så andre kan reisedit også, sier Randi. Før fotografen berhenne strekke sine postkort av jente-barn i svingende kjoler – mot den blåettermiddagstimen.

Tekst: TITTI BRUNFoto: WERNER JUVIK

Tråd gjennom livetFire år gammel lærte Randi Hosøy å strikke av faren. Et smart grepoverfor et overaktivt barn. Etter det har hun ikke sluppet fargetråden.


B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

Fagb

lad

et 0

3/20

10www.sp3.dk

MELANGE STRETCH - i lettstelt kvalitetEn ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet.Serien kombinerer bomullens absorberingsevne og stretchens elastisitet med polyesterens slitestyrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet. Alle modeller fås i str. XS - 4XL og i fargene: Navy, Plommerød, Lys grønn, Marine, Lys blå, Koksgrå og Lys grå.

kr. 349,- inkl. mvakr. 279,20 ekskl. mva





Modell 19213Dame tunika - Formsydd

Modell 19209Dame polo - Formsydd

Modell 19212Poloskjorte

Modell 23302MikrofiberbukseXXS - 4XL

Modell 25180 MonacoSandaler til damer og herrer med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort og hvitStørrelse: 36-46


Modell 25150 DublinDame sportsko med strikk og oppbygd hæl. Str. 36 - 42

MIKROFIBERBUKSEBehagelig og praktisk bukse i myk kvalitet med mange smarte detaljer.


Fagbladet 2010 02 - HEL

Documents

Transcript of Fagbladet 2010 02 - HEL