INVESTERING I NÆRINGSEIENDOM 3STABIL NÆRING: Investering i næringseiendom er en plasserings-form med gode avkastningsmuligheter, skattefordeler og begrenset risiko. I følge SSB har tilgangen på nye boligprosjekter sunket i an-net halvår 2007, etter å ha ligget stabilt på et høyt nivå siden begyn-nelsen av 2006. I løpet av de to første månedene i år ble nær 809 200 kvadratmeter påbegynt til Næringsbygg. Ved inngangen til 2008 var verdien av entreprenørenes beholdning av andre bygg enn boli-ger, i hovedsak nye næringsbygg.

FYSISK EIENDOM: Den vestlige verden har lenge nytt godt av en økonomisk vekst, men nå er pendelen i ferd med å snu. Stigende inflasjon hever renten og svekker kjøpekraften. I finansavisen 17. April 2008 hevder Thore Johnsen, professor ved NHH på sin side at fysisk eiendom er tingen nå, som tradisjonelt sett har vært en god sikring. Han fremhever videre at poenget er å investere i en godt diversifisert portefølje med næringseiendom. Leieinntektene er inflasjonsindeksert og oppveier eventuelle renteøkninger, forklarer han.

STORT BEHOV: Mulighetene for lønnsomme investeringer er altså å tilstede i dagens marked. Men hvordan kan investorer og eiendomsbe-sittere sikre seg en diversifisert portefølje og maksimal avkastning?

Investere i næringseiendom med lav risiko og lang tidshorisont, samt se muligheter i et internasjonalt marked. Ta i bruk ekstern kompetanse gjennom å benytte seg av kompe-tente konsulenttjenester og gunstige finansieringsløsninger.

Investering i Næringseiendoms mål:Vise hvordan Næringseiendom som plasseringsform kan gi lønn-somme muligheter og gunstige avkastninger.

Slik oppnår vi måletFørst identifiserer avisen et latent eller present problem, eller ditto utfordring, hos eiendomsbesittere og investorer.Så analyserer vi problemet. Deretter presenter vi idealet – hva eller hvordan ville leserens si-tuasjon vært om problemet var løst, eller utfordringen møtt?Kontrasten mellom nå-situasjon og den fremtidige ideal-situasjon skaper behov for handling. Når målgruppen har lest saken skal leserne tenke: ”Dette må jeg bare gjøre noe med!”

Investering i Næringeiendom er effektiv markedsføringÅ annonsere i temaavisen Investering I Næringseiendom 3 er den mest effektive måten din bedrift kan kommunisere med beslutnings-tagere i små og mellomstore private eiendomsselskaper på.

Målrettet distribusjon:Investering I Næringseiendom distribu-eres med Dagens Næringsliv, avisen med høyest andel nærings-livsledere blant sine lesere.

•

•

•

••

••

•

•

En temaavis fra Mediaplanet. Distribueres med Dagens Næringsliv 25. juni 2008

Fortsetter på neste side

Aktuelle tema i avisenMarkedstrender, forhandling, økonomisk, juridisk og teknisk rådgiv-ning og bistand, rehabilitering og byggeledelse, prosjektering og ut-bygging, kontraktinngåelse.

Unike lesergrupper: Investering I Næringseiendom produseres i separat DN-seksjon med egen forside; derfor leverer vi lesere som er spesielt interessert i avisens tema – og dermed i våre an-nonsørers produkter og tjenester.Motiverende journalistikk: Mediaplanets unike redaksjonelle kon-sept er utviklet nettopp for å motivere leserne til å ville løse sine problemer. Ved å annonsere i Smarte bygg kan du vise dem at akkurat din bedrift er den rette til å løse problemene for dem. Trippel effekt: Smarte bygg kombinerer målrettet distribusjon, unike lesergrupper med handlingsmotiverende journalistikk, slik tripler vi annonseeffektiviteten sammenlignet med tradisjonelle papirbaserte markedsføringskanaler.

•

•

•

Priser

“Annonser har størst effekt når de står plassert i et miljø som matcher annonsens innhold.”

Bendik Samuelsen ved Handelshøyskolen BI

Ta del i suksessen!Dette er det tredje nummeret av Investering I Næringseiendom. Det første ble publisert våren 2007, og var en suksess:

Ble distribuert i 75 000 eksemplarer.Til sammen annonserte 20 bedrifter.

••

Med vennlig hilsenMEDIAPLANETMorten Fonn Mikalsen

Kontakt meg når som helstDu kan kontakt meg når som helst for en samtale om hvordan din be-drift best kan nå ut til nye kunder gjennom å annonsere i Investering i Næringseiendom 3.

Telefon: 411 64 006e-postadresse: morten.mikalsen@mediaplanet.comInternett: www.mediaplanet.no

Blant annonsørene var SEB Enskilda ASA,Haavind Vislie, Fokus Bank, PriceWaterhouseCoopers, DnBNOR, KPMG, Thommesen Advokatfirma AS, Siemens.

•

FAKTA:

Distribusjon: Temaavis i Dagens Næringsliv Opplag og lesere: 75.000 i opplag, 302.000 lesereFormat: TabloidAntall sider: 20Materiell frist: 19. mai 2008Utgivelsesdato: 26. juni 2008

FORMAT STØRRELSE (bredde x høyde) PRISER

Mod 55 (1/1 side) 246 x 365 mm 109.919 NOKMod 35B (1/2 side) 246 x 181 mm 64.425 NOKMod 52 96 x 365 mm 50.699 NOKMod 25B 246 x 107 mm 43.945 NOKMod 23B 146 x 107 mm 26.081 NOKMod 22B 96 x 107 mm 17.149 NOKMod 15 B (Forside) 246 x 36 mm 39.678 NOK

Trenger dere hjelp til produksjon og/eller utforming av deres annonse? Her er våre priser:

Størrelse: Total: Design: Journalist:1/1 - side 9700,- 6000,- 3700,-1/2 - side 5800,- 3500,- 2300,- 25b 4500,- 3000,- 1500,-23b 2000,- 2000,- -22b 1500,- 1500,- -15b 1500,- 1500,- -52 3500,- 3500,- -

Ønskes andre moduler kontakt prosjektleder.Ved repetering av annonser gir vi 6 % rabatt.Ønske om plassering:Tillegg 15 %. Betaling 20 dager netto. Fakturering skjer på utgivelsesdagen.

••••

MEDIAPLANETMediaplanet utvikler, produserer og finansierer temaaviser til norsk og inter-nasjonal dagspresse. Selskapet ble grunnlagt i 2002, og er Europas ledende selskap innen publisering av temaaviser. Mediaplanet distribuerte i 2007 580 temaaviser og vil i 2008 overstige 1000 utgivelser

Stockholm - Oslo - Copenhagen - Helsinki - London - Zurich - Madrid - Amsterdam - Berlin - Milan - Dublin - Tallinn - Brussels - New York - Warsaw

MEDIAPLANET HEGDEHAUGSVEIEN 24 0352 OSLO TEL 22 59 30 00 FAKS 22 50 30 01 WWW.MEDIAPLANET.NO

Bjarne Svanfeldt BrokkeProduksjonslederTel. 22 59 30 27bjarne.brokke@mediaplanet.com

Petter Stocke-NicolaisenRedaksjonsjefTel. 22 59 30 28psn@mediaplanet.com

246 x 36 mmPris: 39.678 NOK(Forside)

246 x 365 mmPris: 109.919 NOK

246 x 181 mmPris: 64.425 NOK

96 x 365 mmPris: 50.699 NOK

246 x 107 mmPris: 43.495 NOK

96 x 107 mmPris: 17.149 NOK

146 x 107 mmPris: 26.081 NOK

denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

eiendomsforvaltning1. utgave - februar 2007

TRENGER DU EIERSKIFTEFORSIKRING? Les mer på side 7 8

6ANNONSE

Kompetanse:Gårdeiere må lære mer

FOtO: SElvAAg gruppEN

FOtO: BOligByggElAgEt uSBl

FOtO: HENrik H.Ek

usbl

Les ekspertenes råd om hvordan du skal forvalte næringseiendom eller privat bolig for å unngå juridiske problemer og øke verdien. Les mer side 12 og 13

– Virksomheter som ikke har eiendomsdrift som kjerne-virksomhet, vil med facility managment kunne frigi res-surser som igjen kan benyttes til å styrke sin egen kjer-nevirksomhet, sier Stian Søhoel, seksjonssjef for Facility managment i Siemens Installasjon.

Gjør mindre selv, og vinn konkurransen

Les mer side 11

Les mer side 6

Vedlikehold:

Les mer side 4

Bygg om, tjen godt!

Les mer side 16

Les mer side 20

Kampen om festeloven fortsetter

Utgift til inntektservervelse Les mer side 10

- Ombygginger som gir bedre utnyttelse av eiendom-men, gir ofte stor verdistigning, sier Administrerende direktør Kjell Strømme i Selvaag Forvaltning.

Ny lov om tomtefeste ender trolig i Høyesterett. Det kan ta år før saken er avgjort. Om du er fester eller bortfester, hva skal du gjøre inntil endelig kjennelse er avsagt?

Bygge nytt:

Mer igjen for hus og hjem

Unngå de vanligste problemene

Mod 15B

denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet �6ANNONSE6ANNONSE

pwcModul 55

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 21

allbetong

teKst: JeNNiFeR BRåtHeN

Dette fastslår den ferske Fafo-rapporten som er gjort for Byggenæringens

Landsforening og Byggeindustrien.

Bemanning av arbeidskraft INorge finnes det flere ulike ak-tører som har spesialisert seg på rekruttering av arbeidskraft.

Arbeidskraft til byggebransjenDen polske arbeidskraften betyr mye for Norge og arbeidskraften har kommet for bli. Det er ett godt tegn, da den norske byggnæringen er avhengig av res-sursene for å opprettholde utviklingen av nye bygg.

Proffmann og Adecco er to av de landsdekkende bemanningsby-råene i Norge som har bredest og flest underlevrandører.

I Proffmans database finnes det 3500 potensielle norske og utenland-ske arbeidstakere og med Proffmans hjelp kan bedrifter sikre seg dyktig arbeidskraft med rett kompetanse og personlighet innen 1 ukes varsel.

- Addeco har gjennom de siste 5 årene tatt inn over 4000 medar-beidere fra tidligere Øst Europa, som nå arbeider innenfor bygg og anleggsnæringen i Norge. Over halvparten av disse arbeider ute på norske byggeplasser. I 2007 vil vi levere over 2000 nye arbeidere til Norge fra utlandet, sier Erling Ko-rnkveen Divisjonsdirektør i Adecco.

I forhold til polsk arbeidskraft har Proffman et engasjert internas-jonalt team som følger opp den ak-tuelle kandidaten og hjelper til med integrering på arbeidsplassen. I

tillegg har utenlandske kandidater muligheten til følge norsk under-visning på kveldstid. Bedriften kan også garrantere at alle regler innen utleie av utenlandsk arbeidskraft er i tråd med Norsk lovgivning.

- Vi har sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet og gir alle ansatte infor-masjon om HMS-regler innenfor de ulike bransjene. Alle våre ansatte blir utstyrt med nødvendig verneutsyr før de går ut i oppdrag. Vi også opp-tatt av å ta godt vare på våre ansatte medarbeidere, derfor er oppfølging på arbeidsplassen og informasjon en selvfølge, sier Lars Garder i Proffman.

Markedets utvikling Slik som markedet er i dag er det ikke nok å rekruttere folk bare her i Norge. I by-ggbransjen er det ikke mange nok ar-beidstakere til å fylle plassene som er utlyst. Det finnes flere ulike årsaker til dette, men problemet begynner med at bransjen ikke attraherer nok folk.

Vi vil i fremtiden trenge mer ar-beidskraft og en større del vil være innleid. Dette for å ha bedre kontroll på arbeidskostnadene i gode og min-dre gode perioder. Jeg tror at 75% av arbeidsstokken bør være fast og at resten av arbeidskraften bør leies inn. Da vil man lettere kunne justere kostnadene, avslutter Lars Garder.

Adecco ser imidlertid at rekrut-teringssituasjonen har endret seg de siste to årene. Det har blitt mye større internasjonal konkurranse om de beste kandidatene.

- Tidligere var det bare ”å plukke” ønskede kandidater. Nå må vi bruke mye mer ressurser på å

skaffe nødvendig antall kandidater, sier Erling Kornkveen.

-Den viktigste motivasjonen for å reise er muligheten til å tjene penger, og her vil Norge i tiden fremover fort-satt være en attraktiv destinasjon. Med landsdekkende allmenngjort tariffavtale innenfor byggfagene er polske arbeidsinnvandrere i prinsip-pet sikret et lønnsnivå mange ganger høyere enn det som er vanlig i hjem-landet. Dersom myndighetene og partene i arbeidslivet sikrer at reglene følges, vil dette være et viktig bidrag til å promotere Norge som arbeidssted for polske bygningsarbeidere, frem-holder fafo-forsker Line Eldring.

Adecco har gjennom de siste 5 årene tatt inn over 4000 medarbeidere fra tidligere Øst-europa, som nå arbeider innenfor bygg og anleggsnæringen i Norge.

erling Kornkveen, Divisjonsdirektør i Adecco.

Modul 35B

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet10

betechdatateKst: leNe søgaaRD gloslie

De useriøse har et fortrinn i konkurransen fordi de er villige til å ta sjanser med

sikkerheten, og på å omgå pålegg fra myndighetene. Byggenæringen frykter med rette at de useriøse skal utkonkurrere de seriøse aktørene i næringen. Dette arbeider flere av de store aktørene i byggenæringen aktivt med å rette på.

– Byggenæringens Landsfore-ning ser på registrering i databasen StartBANK som et viktig virke-middel blant flere i å sikre at byg-genæringen er, og blir sett på som en seriøs næring, uttaler Sverre A. Larssen, adminis-trerende direktør i Byggenærin-gens Landsfore-ning. Han legger til at StartBANK i tillegg er et ef-fektivt verktøy som både forenkler hverdagen til prosjektleder og ute i prosjektet.

Store entreprenører krever re-gistrering i StartBANK Fra 1. januar 2007 gikk både Skanska Norge og BackeGruppen ut med et ufravikelig krav til alle sine under-leverandører om at de må være re-gistrert i StartBANK. Hos Skanska har dette kravet har blitt positivt mottatt av de leverandørene som ønsker å jobbe med Skanska, da de også opplever at Skanska bruker StartBANK aktivt for å søke etter leverandører ved nye oppdrag.

– Skanska ville med dette initia-tivet ytterligere sikre at de selskaper som Skanska arbeider sammen med, og som Skanska til dels kan hefte for i tilfelle brudd på myndighets-krav, er seriøse. Ved å benytte Start-

Et mekka for de useriøse?Byggeboomen medfører mange aktører i byggenæringen. Uoversiktlighet, høyt tids- og prispress går på seriøsiteten løs. Mulighetene for stor fortjeneste er enorm ved å omgå lover og regler.

BANK sikrer vi oss at leverandørene etterlever alle relevante lover og forskrifter, og dessuten betaler alle pliktige skatter og avgifter løpende. Det er min påstand at det blant store aktører hersker en svært ryddig ad-ferd, uttaler Geir Aarstad, adminis-trerende direktør i Skanska.

Registreringsordningen Start-BANK StartBANK er en felles re-gistreringsordning for bygg- og anleggsnæringen. Initiativet til opprettelsen av StartBANK ble tatt av Byggenæringens Landsforening og de har også ledet selve utviklin-gen av registreringsordningen. Ar-beidet er gjort i tett samarbeid med

offentlige myndigheter og en rekke virksomheter. Formålet med regis-treringsordningen er å bidra til at det kun benyttes seriøse aktører i bygg- og anleggsnæringen.

– Om lag to tusen bedrifter er foreløpig registrert i StartBANK, og ambisjonen er fire tusen bedrifter i løpet av dette året. At et firma er registrert i StartBANK er ikke noe godkjenningsstempel i seg selv, men StartBANK er et verktøy for å kunne vurdere aktører på lik linje, og gi de en mulighet til å konkurrere på like vilkår, forteller Sverre A. Larssen.

Markedsføring for de seriøse Byggenæringens Landsforening har gjennom ordningen ønsket å oppnå en effektiv og ressursspa-rende informasjonsdeling av felles opplysninger, som i tillegg til å være tidsbesparende for utbygger, også ef-

seriøsitet i byggenæringen:

fektiviserer den kontrollen aktørene er pålagt å utføre. Leverandører blir vurdert på grunnlag av på forhånd fastlagte objektive kvalifiseringskri-terier, og dette gjør det enklere for næringens aktører å sikre at kontrak-ter inngås med seriøse bedrifter.

– StartBANK blir et viktig verk-tøy for å knytte til seg seriøse ak-tører, noe som ikke minst letter utvelgelsesprosessen. Prosjektleder finner alle opplysningene i en da-tabase, og slipper å gå fra etat til etat, sier Sverre A. Larssen.

Ønsker fullverdig register Bac-keGruppen begrunner sitt engasje-ment i StartBANK med ønsket om

å kjøpe tjenester av seriøse bedrifter, og forbedre omdømmet til byggenæringen. En totrinns prekva-lifiseringsprosess, der registrering i

StartBANK er første trinn på stigen, må følges for å bli vurdert som un-derleverandør i BackeGruppen.

– Vi ønsker å sile ut de useriøse aktørene, samtidig som vi ønsker å ha tilgjengelig et fullverdig le-verandørregister. StartBANK er i utvikling og begynner å bli vel-dig bra. For både BackeGruppen og våre underleverandører er StartBANK et arbeidsbesparende verktøy. Informasjonen er gjort tilgjengelig og oppdateres konti-nuerlig. Bransjen må jobbe for at entreprenører krever av under-leverandører at de er registrert. Det er viktig å huske på at dette er byggenæringens eget register som skal bidra til at alle driver forretningsmessig riktig, uttaler Brit-Agnes Sværi, innkjøpsdirek-tør og ansvarlig for StartBANK i BackeGruppen.

At et firma er registrert i StartBANK er ikke noe god-kjenningsstempel i seg selv, men et verktøy for å kunne vurdere aktører på lik linje, og gi de en mulighet til å konkurrere på like vilkår.

startBaNK sikrer vi oss at leverandørene etterlever alle relevante lover og forskrifter, og dessuten betaler alle pliktige skatter og avgifter løpende, uttaler geir aarstad, administerende Direktør i skanska.

Mo

du

l 52

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet �

nor element

teKst: JeNNy Bull tuHus

Forskriften vil føre til mindre slurv og bedre prosjektor-ganisering, sier Per Jæger,

administrerende direktør i Bolig-produsentene.

Som representant for en av de store bransjeorganisasjonene er han fornøyd med den nye tekniske for-skriften etter at myndighetene fore-tok vesentlige justeringer i hørings-prosessen. De nye kravene innebærer at energibehovet i nye bygninger skal reduseres med 25 prosent. I praksis betyr dette tettere bygg, hvil-ket stiller store krav til isolasjon og ventilasjon. I tillegg skal det tilrette-legges for alternativ energiforsyning. Forskriften ble innført første februar i år, men en overgangsordning på to og et halvt år gir byggebransjen mu-lighet til å omstille seg.

– Dette er en politisk ønsket endring begrunnet i et overordnet samfunnsmessig hensyn, og det tar byggebransjen selvsagt til etterret-ning sier Jæger.

Beregninger Kommunal- og re-gionaldepartementet har foretatt viser at forskriften fra første år vil redusere energibru-ken med 400-450 millioner kilowatt-timer, noe som til-svarer det årlige energiforbruket for ca 20 000 boliger.Teknisk direktør i ventilasjonsfirmaet Gunnar Karl-sen AS, Bjørn S. Johansen mener økt fokus på energibruk vil skape ny kreativitet i bransjen.

– Energibesparing har ikke vært etterspurt. Hvis kundene etterspør, vil løsningene komme på markedet. Våre oppdragsgivere er voldsomt styrt av investeringskostnader, en-ten det er staten, kommuner eller

Energikravene regjeringen innførte i februar repre-senterer utfordringer for byggebransjen, men også muligheter.

private aktører. Bransjen har ikke vært vant til å vurdere andre løs-ninger enn den billigste. Det må vi gjøre nå, og det er spennende.

Et prisspørsmål I tillegg til miljø-gevinsten vil forskriften føre til at nye bygg blir bedre, rent teknisk.

– De nye kravene fordrer større nøyaktighet og vil avdekke sjusk. For å sikre tette bygg må alle som utfører arbeid på bygget, som rør-legger, elektriker osv, levere et skikkelig og nøyaktig arbeid. Slik er det ikke alltid i dag, sier Jæger i Boligprodusentene.

Også på prosjekteringsstadiet vil det være mye å hente.

– Det sier seg selv at bygninger med store vindusflater er ener-gikrevende. Dette er et eksempel på hvordan man må ta hensyn til ener-gikravene allerede på tegnebordet. I tillegg vil utvikling og valg av nye teknikker gi et kostnadseffektivt resultat. Dette fordrer styrket sam-handling mellom de ulike aktørene i byggeprosessen, sier Jæger.

Ole Mangor-Jensen, leder for kunnskapssystemer i SINTEF Byggforsk, mener energikravene

vil gi positive utslag for både for næringen og sluttbruker.

– Forskriften vil heve kvaliteten på det ferdige produktet, og det bør være positivt for alle parter. Kra-vene vil nødvendigvis medføre økte investeringskostnader, men det må man regne med når man får et bedre produkt - kvalitet lønner seg i det lange løp. Forbrukeren får vesentlig lavere energikostnader og bør derfor

kunne investere noe mer. Dette er også et viktig miljø- og klimatiltak, som SINTEF Byggforsk ønsker vel-kommen.

Et lovforslag om energimerking av bygg er varslet før sommeren. Dette vil kunne bidra til økt etterspørsel et-ter energieffektive bygg. Merket vil trolig ligne energimerket for hvite-varer som følger et ABC-system.

– Bygninger med gode karakter vil oppnå høyere pris, dersom vi lykkes med ordningen. Vi vil helt sikkert

se energimerker i prospekter og bo-ligannonser, sier Olav Isachsen, se-niorrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

I tillegg til økte kostnader i byg-geprosessen sliter enkelte aktører i bransjen med å levere produkter som tilfredsstiller ny teknisk forskrift.

– Trevarebransjen får utfordrin-ger. Nye typer vinduer må utvikles og trelags-glass er tungt å montere,

Bedre, men dyrere bygg

hvilket innebærer et HMS-problem. Det blir en tøff omstillingsjobb for de små produsentene, men som bransje er dette noe vi kan leve med, sier Jæger i Boligprodusentene.

Kunnskapsutvikling For at bran-sjen skal kunne levere i forhold til den nye forskriften må det gjen-nomføres flere opplæringstiltak i løpet av overgangsperioden. SIN-TEF Byggforsk har merket solid på-gang de siste månedene.

– Vi har opplevd en kjempein-teresse fra hele byggenæringen og har holdt mange foredrag og kurs den siste tiden. Dette er noe vi prio-riterer, sier Mangor-Jensen.

Forskningsinstitusjonen har ut-arbeidet strakstiltak for bygging av småhus. I tillegg er de i full gang med å oppdatere Byggforskserien, kvali-tetsnormen for hele byggenæringen.

– Til sammen er det 60-70 an-visninger som skal revideres, de første vil komme allerede til som-meren, sier Mangor-Jensen

Sammen med Statens byggtek-niske etat (BE) og Husbanken skal SINTEF Byggforsk være med på et opplæringsprogram i regionene. Hensikten er å kurse nøkkelperso-ner som kan videreformidle kunn-skapen lokalt.

– Vi er opptatt av at man skal bygge så bra som mulig, ikke bare oppfylle kravene - som tross alt er minimumskrav. I følge Statens bygningstekniske etat skal kravene endres hyppigere enn før, dvs. at forskriften skal revideres hvert 5. år, mot hvert 10. år som tidligere. Vi i SINTEF har allerede begynt å tenke på løsninger for neste ge-nerasjons lavenergiboliger. Man snakker for eksempel om ”passiv-hus” der man ikke tilfører annen energi til oppvarming enn det som naturlig følger av andre prosesser i boligen, sier Mangor-Jensen.

Byggenæringen har med andre ord noe å strekke seg etter i årene som kommer. Les mer om isolasjon og ventilasjon på side 16.

Vi har opplevd en kjempeinteresse fra hele byg-genæringen og har holdt mange foredrag og kurs den siste tiden.

Regjeringen innførte i februar nye forskrifter om at energibehovet i nye bygg skal reduseres med 25 prosent. I praksis betyr dette tettere bygg, hvilket stiller store krav til isolasjon og ventilasjon i nye bygg.

Modul 25B

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet�

euro-heisfagformidling

teKst: leNe søgaaRD gloslie

Mens bransjen generelt sli-ter med kostnadsvekst, har vi i Skanska greid å

snu trenden og faktisk kuttet bygge-kostnader, forteller konserndirektør Helge Schiager, som er ansvarlig for Skanska Norges Smart20-strategi.

Strategi for kostnadskutt Ved inngangen til 2006 satte Skanska seg mål om til sammen tjue prosents reduksjon i byggekostnadene i løpet av 2006 og 2007. Når regnskapet ble gjort opp ved utgangen av 2006 var konsernet i rute og mer enn det.

– Høsten 2005 gjennomførte vi en strategiprosess som konkluderte

Hvordan kutte kostnader?

Skanska har i lengre tid jobbet med kostnadsreduksjon gjennom sin Smart20-strategi. De siste målinger viser at selskapet i forhold til den reelle prisutviklingen faktisk kuttet kostnadene med 5,7 prosent i fjor.

med følgende; Snuoperasjonen skulle skje i 2006. De første fem prosent skulle kuttes dette året, og grunnlaget skulle legges for de neste femten prosent kostnadsre-duksjon. Ved utgangen av 2007 skal kostnadene være kuttet med tjue prosent. I 2006 har Skanska kuttet kostnadene med 5,7 prosent, i skarp motsetning til utviklingen i bransjen totalt sett i samme perio-de, sier Helge Schiager.

Det er flere faktorer som ligger til grunn for det resultatet Skanska kan legge for dagen.

Færre feil og lavere priser –Antallet feilfrie overleveringer er økt drastisk. For boliger leverer vi

i dag om lag 90 prosent feilfritt. Feilkostregistrering er en viktig del av Smart20-arbeidet. Vi gjen-nomfører blant annet et prosjekt støttet av byggekostnadspro-grammet. Færre feil betyr kost-nads reduks jon for oss og for våre oppdragsgivere, sier Schiager. I tillegg har Skan-ska gjennom å utnytte vår internasjonale styrke og størrelse redusert prisen på en ”handlekurv” av viktige varer og tjenester med 3,8 prosent.

Økt produktivitet - Vi arbeider for å legge til rette for effektiv

produksjon gjennom hele dagen. Vi driver derfor systematiske må-linger og forbedringsarbeid, og dette har resultert i at direkte ver-diskapende tid er økt fra 40 til 58 prosent. Mye kan tilbakeføres til god planlegging, noe som er ve-sentlig i et opphetet marked. Det er mye å hente inn på den ikke-ver-diskapende tiden, som går med til venting, feilopprettelse og annet. Håndverkerne får høyere inntje-ning og kundene lavere kostnader, sier en fornøyd Schiager.

Standardisering - Vi har i lengre tid jobbet bevisst med å standar-disere våre produkter, og dette be-gynner vi å se resultater av. Målet vårt er å begrense den plassbygde produksjonen så mye vi kan. Et konkret eksempel på dette er at alle yttervegger på Frydenberg blir pre-fabrikkert i en gammel fabrikkhall, som ligger på byggeplassen.

Ved å standardisere utførel-sesmetodikk, og bygge likt fra pro-sjekt til prosjekt, kan mye lærdom tas med over til neste prosjekt. Med tanke på rekruttering er det også ønskelig å redusere produksjonen på byggeplass.

Systematisk arbeid Skanskaskostnadskutt er resultat av syste-matisk arbeid hele veien fra topple-delse til produksjonsleddet på den enkelte byggeplass.

– Vi legger stein på stein i vårt

forbedringsarbeid. Premierer inn-ovasjon og kreativitet, og har sys-tem for å lære av hverandres gode ideer. Vi har konkrete måleresulta-ter som viser at vi blir bedre også innenfor samarbeid og erfarings-utveksling.

Besparingspotensial i byggnæringen:

... gjennom å utnytte vår internasjonale styrke og størrelse redusert prisen på en ”handlekurv” av viktige varer og tjenester med 3,8 prosent.

Bruk av ny teknologi - Vi har be-gynt å utnytte mulighetene som ligger i ny teknologi. På Fryden-berg gjennomfører vi et pilotpro-sjekt i forhold til 3D-prosjekte-ring. Erfaringene vi gjør på dette prosjektet skal på sikt komme hele organisasjonen til gode, forteller Schiager.

SINTEF støtter vurderingen av IKT-baserte systemer som en viktig kostnadsbesparer i bygge-prosjekter. En stor andel av byg-gekostnadene kan relateres til oppsplitting av prosesser og dårlig kommunikasjon. Samme informa-sjon legges inn minst syv ganger og samme informasjon må skapes på nytt i nye applikasjoner, ofte med kommunikasjonsbrist og tap av informasjon som resultat.

– Vi regner med at opptil 25 - 30 prosent av de totale byggekostnade-ne skyldes dårlig kommunikasjon. Ved hjelp av IKT-baserte systemer ville prosessen kunne gjøres mye mer effektiv. Estimater viser at man kan oppnå besparelser på transak-sjonskostnader på opptil 30 prosent. Det vil si en innsparing på 30 mil-liarder på samfunnsnivå, forteller Svein Willy Danielsen, prosjektdi-rektør i SINTEF Byggforsk.

Øke energieffektiviteten Energi-bruken skal ned med tjuefem pro-sent innen to år, og i nye bygg bør den kunne reduseres til 20 prosent av dagens nivå som resultat av ny

forskning rundt energieffektivt ut-styr, intelligent sty-ring, passiv kjøling og fornybar energi. Vi vet at bygg- og

anleggsnæringen står for 40 pro-sent av energibruket i samfunnet. Besparingspotensialet på 20 TWh energibruk i bygninger vil gi en be-sparing i bygg- og anleggsnærin-gen på 10 milliarder per år, avslut-ter Danielsen.

Det er mye å hente inn på den ikke-verdiskapende tiden, som går med til venting, feilopprettelse og annet. Håndverkerne får høyere inntjening og kundene lavere kostnader, sier en fornøyd schiager. FOtO: SkANSkA

22B

FØYEN Advokatfirma DA besitter betydelig ekspertise og erfaring innenfor områdene entrepriser-ett, fast eiendoms rettsforhold, eiendomsutvikling og eiendomstransaksjoner.

Innenfor entreprise har FØYEN Advokatfirma DA spesialkompetanse innen alle aktuelle rettslige disipliner. Firmaet representerer noen av landets største aktører både på byggherre-, entre-prenør- og konsulentsiden. Vi har også løpende oppdrag fra kommuner, fylkeskommuner og offentlige etater for øvrig. I forbindelse med OPS (Offentlig Privat Samarbeid) har vi erfaring med bistand både i tilknytning til anskaffelsesprosedyrer og kontrakter.

FØYEN Advokatfirma DA har nylig redigert vår kommentar utgave til NS8405 – den nye norske entreprisekontraktstandarden, som erstatter NS3430. I tillegg vil vi i samarbeid med Gyldendal Forlag utgi før sommeren en ny kommentar utgave til NS8406 som erstatter NS3408.

Postboks 7086 St. Olavs plass, 0130 Oslo – Besøksadresse: C.J. Hambros Plass 2 ATelefon: 21 93 10 00 – Telefaks: 21 93 10 01

E-mail: post@foyen.no – Internet: www.foyen.no

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet�

vike føyen

teKst: leNe søgaaRD gloslie

Den største utfordringen i det moderne byggeri er å få samhandlingen mellom alle

aktørene til å fungere bedre. Som tanke er derfor buildingSMART en løsning som får ulike aktører til å kommunisere slik at man vet hva som foregår i alle deler av prosjek-tet. Ved å få alle aktørene til å jobbe på samme modell, vil alle gjøre all informasjon tilgjengelig for andre. Helt fra idestadiet vil alt bygge på samme informasjonsflom, forteller Per Jæger, administrerende direk-tør i Boligprodusentene.

Jæger mener buildingSMART tankegangen får aktørene til å jobbe mer effektivt og mer feilfritt, i og med at byggeprosessen blir mer strømlinjeformet. Automatiske sjekkere sørger for at bygget blir tilpasset standarder og krav, og at det får en universell utforming.

Kunnskap viktig - Kunnskap og kvalitet går hånd i hånd. Det er ve-sentlig at aktørene har gode kunn-

Utfordringer for byggnæringen:

Det har aldri vært dyrere å bygge i Norge, og i et opphetet marked stilles det flere spørsmål til kvaliteten enn noen gang tidligere. Byggnæringen står overfor store utfordringer i forhold til byggekostnader og kvalitet, men også i forhold til etikk og omdømme.

skaper om det de skal drive med, og at de handler på samme arena. En-tydighet i språk gjør at alle i et pro-sjekt vet hva man trenger av varer og mennesker. Det stilles høyere krav til byggnæringen enn tidli-gere, og næringens gode navn og rykte er avhengig av at vi leverer korrekt produkt hver gang, mener Jæger. Ikke minst er feil en vesent-lig kostnadsdriver.

Etikk og forretningsmoral - Etikk og forretningsmoral blir veldig viktig. Næringen har begynt på dette arbei-det, men det er viktig å gjennomtenke hvordan man skal gjøre dette frem-over. Det er en lang og arbeidsom prosess uten enkle veier inn i dette. Man må fokusere på langsiktige, gode løsninger, mener Per Jæger.

Seriøsitetsprosjektet til Byggenæ-ringens Landsforening er et initiativ i dette viktige problemfeltet. Med sin satsning på StartBANK ønsker de å arbeide for å skape like konkur-ransevilkår for de seriøse bedriftene. BNL vil vekk fra dagens situasjon der det er et konkurransefortrinn å være useriøs og har myndighetene med seg i dette arbeidet.

Ny byggeforskrift Plan- og Byg-ningslovens nye byggeforskrift innebærer at energibruken skal reduseres med hele 25 prosent for nye bygninger. Byggnæringen er storforbruker av energi, og bruker 40 prosent av all energi i landet. Det sier seg selv at det må et nasjo-nalt løft til for å gjøre de nødven-dige endringene.

– Når vi får på plass standarden vil vi stå foran en enorm jobb for å lære alt det nye som vil kreves. Og alle

ledd må involveres i dette arbeidet. Vi må drive opplæring for å få folk til å endre adferd, sier Per Jæger.

– Byggeprosessen stiller entrepre-nører og byggherrer overfor mange ulike valg, og den nye byggeforskrif-ten gir rom for ulike valg av løsnin-ger. Det er summen av valgene som skal gi en reduksjon i energiforbru-ket. Spørsmålet er hvordan man foretar de kloke valgene som effek-tiviserer byggeprosessen og samtidig tilfredsstiller kravene til energibru-ken, mener Tore Wigenstad, forsker i SINTEF Byggforsk.

Han poengterer også at for å opp-nå målsetningen i den nye forskrif-ten er vi avhengig av at det kommer på plass et system for oppfølging som fungerer bedre enn det vi har i dag. I tillegg vil den planlagte ener-gimerkeordningen for bygninger også kunne gi et viktig bidrag.

Innovasjonskultur - I følge en OECD rapport som nylig ble ut-gitt, er det et paradoks i Norge at det er lave terskler mellom aktø-rer i næringen, og en mer frem-tredende dugnadsånd enn i andre land. Innovasjonsprofilen er an-nerledes, det akademiseres ikke slik som for eksempel i Sverige. Da blir heller ikke nyvinninger re-gistrert noe sted, og det blir van-skeligere å spre den nye kunnska-pen. Når det gjelder arbeidsstaben er den generelt flink til å ta til seg tekniske nyvinninger, og det er viktig å bygge en innovasjonskul-tur i bedriften, mener Terje Røn-ning, forskningssjef i Norcem.

Byggnæringen preget av lokal forankring, små enheter og en lav innovasjonsgrad. Det er en utfor-

Etikk, samhandling og byggekostnader

dring å holde innovasjonsgapet så lite som mulig. Til dette kreves innsats i de enkelte bedrifter. Det har allikevel skjedd en endring i byggnæringen; innovasjon anses som lønnsomt og som et viktig sat-sningsområde.

Nye materialer, lavere kostna-der Nye materialer og ny teknologi, innebærer et stort potensial for at det kan utvikles nye funksjonsegenska-per, en enklere og billigere produk-sjonsmåte for materialene og bygg-varene, og en bedre miljøprofil.

– Det synes allikevel å være slik at de store kostnadskuttene kan gjøres i måten arbeidet organiseres, og logistikken på byggeplassen, mener Jæger.

Skanskas Smart20-strategi vi-ser hvordan det er mulig å redu-sere kostnader stikk i strid med den øvrige utviklingen i næringen gjennom et systematisk arbeid for standardisering, økt produktivitet og reduksjon av feil.

HMS-arbeid Næringen selv sa i 2004 at 80 - 90 prosent av bygg- og anleggsprosjektene ikke gjen-nomføres i henhold til byggher-reforskriften. Det er siden tatt grep for å sørge for økt sikkerhet i bygg-næringen. Myndighetene er i ferd med å innføre krav om ID-kort for alle som ferdes på en byggeplass og HMS-arbeid anses som en viktig innfallsport til et bedre omdømme i næringen.

Per Jæger, administrerende Direktør i Boligprodusentene.

Ved å organisere arbeidet og logistikken som foregår på byggplassen, kan man med enkle grep spare inn på store kostnader. FOtO: StAtSbygg

Mod 23B

Spar tusener- bytt til gassfrift

Hvorfor bytte til gass?halver dine drivstoffkostnaderbiful - Gass eller bensin valgfrittIngen merkbar forskjell på gass eller bensindriftMiljøvennlig sammenlignet med bensin og dieselKan benyttes i alle bensinmotorer

•••••

Info/Ordretelefon: 22 19 21 00

For mer info: www.gastech.noFor mer info: www.gastech.no

fra 4,50per liter

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 21

allbetong

teKst: JeNNiFeR BRåtHeN

Dette fastslår den ferske Fafo-rapporten som er gjort for Byggenæringens

Landsforening og Byggeindustrien.

Bemanning av arbeidskraft INorge finnes det flere ulike ak-tører som har spesialisert seg på rekruttering av arbeidskraft.

Arbeidskraft til byggebransjenDen polske arbeidskraften betyr mye for Norge og arbeidskraften har kommet for bli. Det er ett godt tegn, da den norske byggnæringen er avhengig av res-sursene for å opprettholde utviklingen av nye bygg.

Proffmann og Adecco er to av de landsdekkende bemanningsby-råene i Norge som har bredest og flest underlevrandører.

I Proffmans database finnes det 3500 potensielle norske og utenland-ske arbeidstakere og med Proffmans hjelp kan bedrifter sikre seg dyktig arbeidskraft med rett kompetanse og personlighet innen 1 ukes varsel.

- Addeco har gjennom de siste 5 årene tatt inn over 4000 medar-beidere fra tidligere Øst Europa, som nå arbeider innenfor bygg og anleggsnæringen i Norge. Over halvparten av disse arbeider ute på norske byggeplasser. I 2007 vil vi levere over 2000 nye arbeidere til Norge fra utlandet, sier Erling Ko-rnkveen Divisjonsdirektør i Adecco.

I forhold til polsk arbeidskraft har Proffman et engasjert internas-jonalt team som følger opp den ak-tuelle kandidaten og hjelper til med integrering på arbeidsplassen. I

tillegg har utenlandske kandidater muligheten til følge norsk under-visning på kveldstid. Bedriften kan også garrantere at alle regler innen utleie av utenlandsk arbeidskraft er i tråd med Norsk lovgivning.

- Vi har sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet og gir alle ansatte infor-masjon om HMS-regler innenfor de ulike bransjene. Alle våre ansatte blir utstyrt med nødvendig verneutsyr før de går ut i oppdrag. Vi også opp-tatt av å ta godt vare på våre ansatte medarbeidere, derfor er oppfølging på arbeidsplassen og informasjon en selvfølge, sier Lars Garder i Proffman.

Markedets utvikling Slik som markedet er i dag er det ikke nok å rekruttere folk bare her i Norge. I by-ggbransjen er det ikke mange nok ar-beidstakere til å fylle plassene som er utlyst. Det finnes flere ulike årsaker til dette, men problemet begynner med at bransjen ikke attraherer nok folk.

Vi vil i fremtiden trenge mer ar-beidskraft og en større del vil være innleid. Dette for å ha bedre kontroll på arbeidskostnadene i gode og min-dre gode perioder. Jeg tror at 75% av arbeidsstokken bør være fast og at resten av arbeidskraften bør leies inn. Da vil man lettere kunne justere kostnadene, avslutter Lars Garder.

Adecco ser imidlertid at rekrut-teringssituasjonen har endret seg de siste to årene. Det har blitt mye større internasjonal konkurranse om de beste kandidatene.

- Tidligere var det bare ”å plukke” ønskede kandidater. Nå må vi bruke mye mer ressurser på å

skaffe nødvendig antall kandidater, sier Erling Kornkveen.

-Den viktigste motivasjonen for å reise er muligheten til å tjene penger, og her vil Norge i tiden fremover fort-satt være en attraktiv destinasjon. Med landsdekkende allmenngjort tariffavtale innenfor byggfagene er polske arbeidsinnvandrere i prinsip-pet sikret et lønnsnivå mange ganger høyere enn det som er vanlig i hjem-landet. Dersom myndighetene og partene i arbeidslivet sikrer at reglene følges, vil dette være et viktig bidrag til å promotere Norge som arbeidssted for polske bygningsarbeidere, frem-holder fafo-forsker Line Eldring.

Adecco har gjennom de siste 5 årene tatt inn over 4000 medarbeidere fra tidligere Øst-europa, som nå arbeider innenfor bygg og anleggsnæringen i Norge.

erling Kornkveen, Divisjonsdirektør i Adecco.