Fagbladet 2013 10 - SAM

Fors

idef

oto:

Erik

M. S

undt

<SE

KSJ

ON S

AM

FERDSE

L OG T

EKNIS

K

Nr. 10 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundetwww.fagbladet.no

•Lærer norsk i arbeidstida SIDE 32 •Tema: Anbudskarusellen SIDE 8

Velgerveienvidere

Ny på landsmøtet:

sam_01_Layout 1 16.10.13 09:26 Side 2

Endelig bra nok– Jeg har savnet Norge, familienmin, naturen og friskt vann, sierEmmy-vinner Deeyah Khan, somplanlegger flere prosjekter i Norge– hjemlandet hun måtte flykte frasom 17-åring.

Vil ha slutt på svartfritidsarbeidSammen med NHO er Monica Syvertsenog Janne Ottersen Fraas i FrisørenesFagforening med på en kampanje for åfå slutt på gratis eller underbetaltvenneklipp.

Alltid byens kuleste bilBrannbiler går aldri av moten. Det er de heftigste bilene for alle små, og ganske mange store. Tusenvis møter opp når brannstasjonerover hele landet holder åpent hus.

God kommunikasjonSykehjemsetaten i Oslo ønsket å bedre norskkompetansen blant de ansatte. For noen av dem har språk-opplæringen blitt et springbrett til videreutdanning.

Hovedtillitsvalgt Jonny Christensen er fornøyd medat Os kommune har vunnet tilbake driften av ensykehjemsavdeling. I Oslo har ikke kommunenvunnet et anbud på fem år.

Konkurranse-karusellen

I full jobb somhjelpepleierBjørg Hammervold (71) har jobbet i Kristian -sund kommune siden hun var 20. – Senior -ordningen med en fridag i uka, har vært avgjørende for at jeg har stått så lenge i jobb,sier hjelpepleieren.

8 TEMA: Tvinges til konkurranse14 Tatjana gleder seg til sitt første landsmøte18 Kvinner viser vei i Angola20 PORTRETTET: Deeyah Khan27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK40 FOTOREPORTASJEN: Barnearbeid46 Fagforening hentet badene tilbake58 Veteran Hammervold

FASTE SPALTER4 Aktuelt4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt36 FOKUS: Kreativ uten å risikere helsa38 Seksjonslederen50 Debatt54 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum56 Kryssord57 Tilbakeblikk62 ETTER JOBB: Festival-Johnny64 EN AV OSS: I sansehagen

Innhold

2 < Fagbladet 10/2013

ISSN

080

9-92

78

Foto

: Ola Tøm

mer

ås

Foto

: Erik

M. S

undt

Foto

: Eivin

d Se

nnes

et

28 20

58

8

30

32

Framtidas grønne frisørDet er fullt mulig for frisører å utføre alle typer profesjonell hårbehandling uten at det går på helsa løs, skriver fokusforfatter Johan Galster.

36

Foto

: Ole M

orte

n M

elgå

rd

Samferdsel og teknisk

TEMA

sam_02_Layout 1 15.10.13 14:20 Side 2

Fagbladet 10/2013 < 3

Nylig overtok Erna Solberg stafettpinnenfra Jens Stoltenberg, og hun skal lede denblåeste regjeringen Norge har hatt noen -sinne. Gjennom en 75 siders lang politiskerklæring har vi allerede fått et innblikk ihva vi kan vente oss. Her er det mange fagre ord om valgfrihet

og velferdsstat, kvalitet og kunnskap. Gjen-nom mindre byråkrati, regulering og lavereskatter vil regjeringen desentralisere makta.Men den har samtidig varslet at vi kanvente oss en kommunesammenslåing somikke bestemmes av de kommunene detgjelder. Regjeringen vil beholde faste ansettelser

som hovedregelen i arbeidsmiljøloven, mensamtidig legge til rette for et åpent arbeids-liv, blant annet gjennom å utvide normal-arbeidstida og adgangen til å brukemidlertidige ansettelser. Mange kan medandre ord vente seg en tøffere arbeids-hverdag. Det er imidlertid ikke bare landets

politiske ledelse som er på valg denne høsten.I midten av november samles nesten 450delegater på Fagforbundets landsmøte i Oslo. Forbundsleder Jan Davidsen harvarslet at han ikke tar gjenvalg. Valg-komiteens leder holder kortene tett til

brystet, men uansett vil den nye lederenha store sko å fylle etter forbundetsførste og eneste leder gjennom ti år.Landsmøtet skal også stikke ut

kursen for de neste fire årene. En rekke forslag er sendt inn, ompensjoner og retten til heltid, omprivatisering og asylpolitikk. Det er ogsåventet at klima og miljø blir blant destore debattemaene. Et annet viktig forslag er for-

lengelsen av samarbeidsavtalen med NorskFolkehjelp om støtte til palestinerne. Spørs-målet skaper alltid stor debatt – ikke minst i Fagbladet. Mange går inn for at Fagfor-bundet skal jobbe for en selvstendig pale -stinsk stat med grenser fra 1967. Andremener at forbundet bør bli mer israelvennlig. I forbundet skal det være plass til mange

meninger. Den aller viktigste kampen trorjeg de fleste kan enes om – å slå tilbake detventede blåblå angrepet på velferdsstaten

og arbeidsmiljøloven. Forbundetsmedlemmer og tillitsvalgte fårsannsynligvis mer å henge fingrene i enn noen gang.

«Mange kan med andreord vente seg en tøfferearbeidshverdag.»

De neste fire årene

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportalhttp://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Medlemsblad for Fagforbundet

fel_03_Layout 1 16.10.13 10:45 Side 3


På landsmøtet i november er tideninne for å slippe til nye krefter iFagforbundets ledelse. Det er ikkebare jeg som trer tilbake, jeg fårfølge av to–tre gode kolleger somhar stått på for Fagforbundet imange år. Etter nesten tjue år som forbundsleder er det mangebegiven heter jeg minnes med glede.

Blant annet da det ble flertall motnorsk EU-medlemskap ved folke-avstemningen i 1994. Før avstem -ningen hadde en ekstraordinærLO-kongress også anbefalt at viikke skulle søke om medlemskap.Daværende NKF var en viktig årsak til at det gikk som det gikk.

Målet mitt har alltid vært å skapero og grunnlag for atforbundet skulle vokse.Dette var bakgrunnenfor samarbeidet mellomNorsk Kommunefor-bund og Norsk Helse-og Sosialforbund som i 2003 førte til at de to

forbundene etablerte Fagforbundet.Hensikten var å styrke den poli -tiske kraften gjennom å være merrepresentative for dem med fagbrevog dem uten formell kompetanse.Effekten kom. Vi har hatt en fantas-tisk lønnsutvikling. Selv om lønnenfortsatt er for lav for mange, så harmålet vårt hele tiden vært å løfte frabunnen. Særlig fornøyd er jeg medlavlønnsgarantien fra 2010 somsikrer de med 20 års ansiennitet engrunnlønn som hvert år regulerespå samme måte som grunnbeløpet i folketrygden.

Kampen for gode pensjoner erikke ny. Den største seieren fikk vi i den såkalte KLP-saken i 2002.

Efta-domstolen var enigemed oss, og dommen slårfast at tariffavtalens inn-hold går foran konkur -ranse reglene. Vi fikk ogsåavverget AS-ifiseringen avKLP. I dag skjønner vienda bedre hva vi fikk til.

De to lederkandidatene Fagfor-bundet har fremmet som LO-leder,Gerd Liv Valla og Gerd Kristiansen,ble begge valgt.

Fagforbundet spilte en viktig rollei etableringen av de rødgrønne somvant valget i 2005. Den regjeringengjorde mye for å sikre høy syssel -setting og et anstendig arbeidsliv.Det er lettere å ha en regjering somlytter til oss. Noen av våre viktigstekrav har vært kampen for hele,faste stillinger og en regulering avarbeidstiden som ivaretar alle an-satte. Fagforbundets betydning fordet organiserte arbeidslivet er stor,og det må den fortsette å være.

Fagforbundet går spennende tideri møte og vi får ønske hverandrelykke til.

Politisk makt gir resultater

Jan Davidsen, forbundsleder

For første gang er kultur-budsjettet på én prosentav det totale statsbud-sjettet.

– Det er flott at den rødgrønneregjeringen oppfylte kulturløftetsitt, sa leder i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst,Mette Henriksen Aas da hun kommenterte statsbudsjettet.

Hun mener det er viktig at kultur -satsingen når ut til folk, og at res-sursene blir brukt der hvor folk bor,det vil si i kommunene.

– Trykket må legges lokalt, slik atinnbyggerne i hver kommune kan ta del i kulturtilbudet. Da snakker vi

bibliotek, kulturskoler og kinoer, sier hun.

I forslaget til statsbudsjett for2014 har regjeringen satt nesten10,7 milliarder kroner til kultur, det er en økning på 840 millionerkroner fra 2013-budsjettet.

I perioden fra 2006 til 2014 harbevilgningene til kultur økt medytterligere 5,7 milliarder kroner, detvil si en dobling av statlige midler.

Tidligere kulturminister HadiaTajik ser ikke for seg store endringeri stortingsbehandlingen, men mener Høyre og Frps regjerings-plattform ikke har noen overordnetplan for kultur, slik den rødgrønneregjeringen har hatt med sitt kulturløfte. PF

OPPFYLLER KULTURLØFTET: Forførste gang bevilger regjeringenén prosent av statsbudsjettet.

– Løftebrudd omny uføretrygd– Vi oppfatter den rød-grønne regjeringens for-slag til ny uføretrygd somet klart løftebrudd, sierKlemet Rønning-Aaby,leder i LO Kommune.

Kravet fra arbeidstaker-organisasjonene var atuførepensjonistene ikkeskulle tape kjøpekraft pånye regler, og han menerregjeringen lovte detteoverfor Stortinget.

– Derfor var det sværtskuffende da de la framet forslag der uførepen-sjonistene taper om lagfem prosent i gjennom-snitt, sier han. PF

AKTUELT

Fagforbundets betydning for det organisertearbeids livet erstor, og det måden fortsette åvære.

colo

urbo

x.co

m

Over ti milliarder til kultur

fel_04_Layout 1 16.10.13 13:00 Side 4

Styrkerbarnevernet– Det ser ut som om barnevernet får et fortjent løft, sier en fornøydRaymond Turøy i Fagforbundet. Her er noen av forslagene:85 millioner øremerket kommunaltbarnevern, bl.a. til 150 nye stillinger.275 millioner øremerket statligbarnevern. 5,5 millioner kroner til opplærings -program for ulike faggrupper. 12,5 millioner til å styrke barneverns-pedagogutdanningen. 15 millioner for å erstatte tilsynsfører-ordningen med et mer profesjonali -sert og tydeligere tilsynsansvar.


– Det er et ansvarlig budsjett som vil sikre fortsatt høy sysselsetting og rettferdig fordeling.Det bygger videre på den politikken som hargjort Norge til kanskje den mest stabile øko-nomien i verden, sier Jan Davidsen.Den rødgrønne regjeringen har i sitt siste

statsbudsjett lagt opp til å bruke 2,9 prosent av oljefondet, den laveste prosentandelen siden2005. Likevel er det en økning i kroner fordifondet vokser fort. Totalt er budsjettet på 1114 milliarder kroner. Finansminister Sigbjørn Johnsen kaller sitt

siste statsbudsjett for et budsjett for arbeid og velferd. Han sier regjeringen har prioritertkommunene, samferdsel og helse- og omsorgs-sektoren.

Mer til kommuneneKommunene får i forslaget til statsbudsjett enreell vekst i inntektene på 7,7 milliarder kroner.Regjeringen foreslår at helseforetakene får tomilliarder kroner til å øke pasientbehandlingen.Samtidig forslår de å bevilge 101 millioner

kroner, som Husbanken kan gi i investerings -tilskudd til 2000 heldøgns omsorgsplasser. – Dersom vi skal ha et helsevesen med høy

kvalitet som sikrer hver enkelt rask og god behandling, må rammene økes, sier Davidsen.

Satser på både vei og baneSamferdsel er et av områdene som blir prioritert i neste års budsjett. Bevilgningene til Nasjonaltransportplan øker med 7,5 milliarder kroner,hvor 1,8 milliarder går til riksvei og 4,2 milliardergår til jernbane.

Tiltak mot barnefattigdomKampen mot barnefattigdom skal også styrkes.Den rødgrønne regjeringen vil bevilge 136millioner kroner til tiltak mot dette. – Det er positivt at budsjettet tiltak mot

barnefattigdom, for å styrke barnevernet og forå øke behandlingskapasiteten for pasienter medrus og psykiske lidelser, sier Jan Davidsen.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

RETTFERDIGE FORDELING: Forbundsleder Jan Davidsen mener det er viktig å styrke kommuneøkono -mien for å opprettholde velferdsgodene.

– Et ansvarlig budsjettFagforbundets leder Jan Davidsen mener at den rødgrønne regjeringenhar lagt fram et budsjett som vil sikre lav arbeidsløshet og en rettferdigfordeling.

334.042var medlem

mer i Fagforbundet

16. oktober. Det er 341

5 flere

enn på samme tid i fjo

r. Følg

utviklingen i ditt fylke

på

http://bit.ly/UVyDEY.

Foto

: Per

Fla

ksta

d Frykter de blåblåLO-leder Gerd Kristiansen frykter enallianse mellom de blåblå og Venstre i arbeidslivspolitikken. Hun peker påarbeidstidsbestemmelser og midler -tidige ansettelser som stridstemaer.LO-lederen hadde håp om at KrF

skulle bruke mer krefter på arbeids-livet under sonderingene, men de harbare satt sitt preg på er å sette tilbakelikestillingsutviklingen ved å villeredusere pappakvoten i foreldreper -misjonsordningen, sier Kristiansen.

Illus

tras

jons

foto

: Kar

i-Sof

ie J

enss

en

Statsbudsjettet

fel_05_Layout 1 16.10.13 12:39 Side 5


AKTUELT

Regjeringen vil gi engangs-amnesti til lengeværende asyl -barn, men med forbehold. YaldaBahadori (11) og familien iTromsø oppfyller kravene, ifølgefamiliens advokat.

Da Høyre og Frp inngikk samarbeidsavtalenmed KrF og Venstre, lå det en lovnad til delengeværende asylbarna om engangsamnesti.Men det er mange som ikke vil få amnesti. Isamarbeidsavtalen er det listet opp tre kriterierfor å få bli. For det første må familien hamedvirket til å avklare sin identitet, for detandre må de komme fra et land som har retur-avtale med Norge, og dessuten må søknadenom asyl være registrert før returavtalen trådte i kraft.

Håper regjeringen stanser utsendelse– Yalda og familien oppfyller disse kriteriene,fastslår familiens advokat Arild Humlen.

Han håper regjeringen vil stanse utsendingenav familier som kan bli omfattet av engangs-amnestiet.

– Vi håper å få en midlertidig effektuerings-stans. I mellomtida må vi planlegge en ny retts-sak på vanlig måte. Dette er kun nedfelt i ensamarbeidsavtale, og partiene har bare for-pliktet seg overfor hverandre. Det må en lov-prosess til, men den kan gå raskt, sier Humlen.

Ny rettssak i novemberTidligere i høst stevnet familien i Tromsø statenpå nytt, etter at Høyesterett bestemte at demåtte ta saken tilbake til start. Rettssaken skal

etter planen gå 12. og 13. november i Oslotingrett.

Humlen sier til Fagbladet at det er en storbelastning for familien å planlegge sin tredjerettssak, og at de vil vurdere å utsette retts-saken hvis regjeringen stanser utsendingen av familiene som kan få engangsamnesti.

Britt Ås, leder av Fagforbundet i Troms og en av ildsjelene i familiens støttegruppe, erglad for at det ser ut til å løse seg for Yalda,men hun tør ikke juble for tidlig.

– Det er skuffende at engangsamnestiet ikkevil gjelde for alle, men det blir en politisk kampfor at flest mulig skal få bli. Jeg er veldig gladpå Yalda og familiens vegne, som oppfyllerkriteriene. De har hatt en tøff tid. Likevel er vinødt til å planlegge for en ny runde i retts -systemet, sier Ås.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

– Oppfyller kriteriene for amnesti

FORVENTNINGSFULLE: Yalda og pappa AbdulDjabar Bahadori håper at familien endelig kanslå seg til ro i Norge.

SITATER FRA NETT

Mangelen på godkulturpolitikk varen av grunnene tilat vi ikke ble medvidere.Trine Skei Grande om hvorfor

Venstre ikke er i regjering.

Man trenger ikke væreEinstein for å skjønneat umiddelbar tilganggjør at flere skuddavfyres.

Johannes Knutsson, forsker ved Politihøgskolen, om politibevæpning.

– Dette synes jeg erleit for Distrikts-Norge.

Knut Arild Hareide om dettydelige Frp-merket på distrikts- og landbruks-

politikken.

Vant Åges musikkprisMarja Siu, vokalist i gruppa CulturaFolk, er tildelt Åge Aleksandersensmusikkstipend for unge musikere i Nicaragua. Prispengene skal brukestil å finansiere gruppas første albumog til nye instrumenter.

Avtale ompensjonsjobbingAlderspensjonister som har jobbet i kommunene kan fortsette å jobbesamtidig som de tar ut pensjon. Ihenhold til avtalen mellom KS ogarbeidstakerorganisasjonene kanalderspensjonister jobbe så mye de vilfor 175 kroner i timen, pluss eventu -elle tillegg for ubekvem arbeidstid.

Dataangrep motFagforbundetI slutten av september ble Fagfor-bundets nettside utsatt for data-angrep. Angrepet var målrettet motorganisasjonen og ble oppfattet somalvorlig.

– Det er skremmende at det ermulig å slå ut organisasjoners og bedrifters nettsider på denne måten,sier Elin Veimo i forbundsledelsen.

Mer heltid i FinnmarkKommunene i Finnmark har flereheltidsstillinger i pleie og omsorgenn i landet ellers. En ny Fafo-rapport peker på at de ansatteønsker hele stillinger, og da måkommunene tilby dette for å rekruttere ansatte. I tillegg harkommunene prøvd ut ulike typerturnusordninger.

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

Foto

: Jan

-Erik

Øst

lie

fel_06_Layout 1 16.10.13 10:45 Side 6


Wenche Kvalvik, hoved-tillitsvalgt, FagforbundetFlora – Jeg frykter mest at de åpnerfor flere midlertidige ansett-elser. Det vil få store konse -kvenser og skape usikkerhetfor våre medlemmer.

Einar Andersen, tillitsvalgt,Fagforbundet Aust-Agder:– Jeg er bekymret for arbeids-miljøloven i det store og dethele. Men de har alleredelovet at de skal gjøre det mye lettere å ansette folk i midlertidige stillinger.

Anette Wildenvey Michelet,togfører og tillitsvalgt iOslo Sporveier:– At de åpner for lengrearbeidsdager og størrefleksibilitet innenfor skift- og turnusordninger, det vil simindre hviletid og lengrearbeidstid. Det er en stortrussel.

MENER DUHVA ?

Hva tror du blir den størsteendringen i arbeidsmiljø -loven fra regjeringen?

7,7 milliarder kroner til kommunal velferd

KOMMUNEØKONOMI: Fagforbundet er fornøyd med at kommuneøkonomi, og dermed viktige velferdsoppgaversom utdanning og oppvekst, er prioritert i statsbudsjettet 2014.

Kommunene og fylkeskommunenekan få en reell inntektsvekst på 7,7 milliarder kroner i 2014 Veksten i samlede inntekter er 1,2 milliarderkroner høyere enn den øvre grensa som ble varsleti Kommuneproposisjonen 2014. Fagforbundet er fornøyd med at kommuneøko-

nomi er prioritert i budsjettet. – Gjennom å satse på god vekst i kommuneøko-

nomien, styrkes kommunenes mulighet for å tilbygode velferdstjenester og faste og hele stillinger forde ansatte, sier forbundsleder Jan Davidsen. Av de samlede inntektene er 5,2 milliardene satt

av som frie midler. Dette er i tråd med anslaget i kommuneproposisjonen, og betyr ifølge KS-direktør Helge Eide «business as usual» for kommuneøkonomien generelt. – De frie midlene tilsvarer omtrent kostnadene

som følge av befolkningsvekst, økte pensjons-kostnader og andre økte utgifter. Inntektsvekstengir mange kommuner mulighet til å fortsette slik de gjør i dag, sier Eide. KS-direktøren tviler på at den nye regjeringen

vil redusere rammen for frie inntekter fordi det ersvært krevende å kutte i et beløp som er gitt medutgangspunkt i kommuneproposisjonen.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Illus

tras

jons

foto

: Hei

di S

teen

Heder og beklagelse– I dag beklager vi at mange i Osvald-gruppen ble mistenkelig-gjort og underkjent, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da hun nylig hedret krigsveteranene (bildet). Også de to gjenlevende i Pelle-gruppa ble i høst hedret av

forsvarsministeren. Fagforbundet har gitt støtte til både filmenom Pelle-gruppa og monumentet over Osvald-gruppa.Fra venstre: Lars Bottolfs, Norman Gullaksen, Karsten Hansen,

Harry Sønsterød, August Rathke, Anne Marie Malmo, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Signe Raassum og Arvid Abrahamsen.

Foto

: Ylv

a Se

iff B

erge

Statsbudsjettet

fel_07_Layout 1 16.10.13 10:46 Side 7

Den nye regjeringa har varslet at flere offentligetjenester skal konkurranseutsettes. Det blir en utfordring for fagbevegelsen.

Tvinges til konkurranseI

Os, Fremskrittspartiets utstillingsvindu, erdet tidligere delvis privatdrevne Lurane -tunet sykehjem igjen tilbake i helkommunaldrift etter at kommunen vant anbudsrunden

tidligere i år. Jonny Christensen, hovedtillitsvalgt i Os, har

fått over hundre telefoner fra kommuner ogtillitsvalgte som lurer på hvordan Os kommunekunne vinne anbudsrunden om driften av ensykehjemsavdeling – i hard konkurranse medprivate selskaper. – Vi har klart å vinne tilbake tjenestene uten å

kutte i de ansattes lønns- og pensjonsvilkår, sierChristensen fornøyd.Aud Winsents, enhetsleder ved Luranetunet,

ledet gruppa som utformet kommunens tilbud

i anbudskonkurransen. Hun mener kommunenvant fordi de satset på kvalitet og ledelse, og lavekt på mer faglært helsepersonell.– Vi gjorde en veldig grundig jobb med tilbudet,

fastslår hun.

– Driften skåret til beinet– For sju år siden ble kommunen slått fordi vi sovi timen. Den gang lå kommunens tilbud 500.000kroner over Aleris omsorg som vant anbudskon-kurransen, sier Christensen.Sykehjemmet har i tolv år hatt privat drift i

andre etasje og kommunal drift i første. At kom-munen allerede driftet den ene etasjen, har kom-munen hatt fordel av i anbudskonkurransendenne gangen. Ifølge Christensen kan avdel-

Samtidig som de slåss mot privatisering, må tillitsvalgtedelta i konkurransen for å sikre medlemmene best mulig.Det kan være en vanskelig balansegang. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN og SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: EIVIND SENNESET

<

Tema:Anbudskarusellen

fel_08-12_Layout 1 16.10.13 12:27 Side 8

TILBAKE I KOMMUNAL REGI: Kommunen vant anbudsrunden for drift av sykehjemmetpå Luranetunet i Os. Fra venstre assistentRenate Haugland, beboer Else Sundvor ogsykepleierstudent Michelle Olsen.

fel_08-12_Layout 1 16.10.13 12:27 Side 9


ingene ved behov låne personell avhverandre. Os kommune hadde 2,5 færreårsverk i sitt tilbud enn det Aleris omsorg harhatt de siste fire årene. Til gjengjeld vil kom-munen bruke flere fagarbeidere.– Driften er skåret

ned til beinet, men jegføler ikke at vi driveruforsvarlig, sier Chris-tensen.Han forteller at

kommunen har ef-fektivisert og blittflinkere til å få mer ut av pengene sidensykehjemmet ble pri -vatisert. Han skullegjerne sett at detkunne skjedd utenkonkurranse utsetting.

– Må følge to sporLeder i FagforbundetOslo, Mari Sanden,har vært med på åvurdere tilbudene ikommunens anbudsprosesser siden 1990-tallet.

– Vi må følge to spor. Parallelt med å sørgefor at tillitsvalgte har tilstrekkelig kunnskapfor å ivareta medlemmenes interesser underkonkurranseutsetting, må vi fortsette den po-litiske kampen mot privatisering, sierSanden og legger til: – Jeg har ikke møtt én innbygger som har

bedt om mer konkurranseutsetting. For Sanden handler deltakelsen i anbuds-

prosessen først og fremst om å forsøke åpåvirke. Å vinne anbud har hun mista truapå.Det har antakelig byrådet også, som i bud-

sjettforslaget for 2014 foreslår å legge ned det

kommunale foretaket Omsorg Oslo fordi deikke har vunnet anbud på fem år.Direktøren i Omsorg Oslo KF, Jane

Bredby, er ikke overrasket.– Det er meningsløst å opprettholde

et foretak som har enhelt umulig oppgave.Hensikten medinternbud forsvinnernår vi ikke klarer åvære konkurranse -dyktige innenfor derammevilkårene somer lagt til grunn, sierhun.Hun mener at det

kommunale foretaketsdeltakelse i anbudspro-sessen ikke tjenerhensikten.– Det føles feil å la de

ansatte i kommunentro at de kan være medpå å påvirke for å be-holde eller vinne til-bake jobb og pensjon.

De høye pensjonsutgiftene gjør det umulig,sier Bredby.Kirkens Bymisjon har av samme årsak

sluttet å legge inn tilbud i Oslo kommune.

– Kan bli forført De tillitsvalgte i Os får ros av omstillingsen -heten i Fagforbundet. – De har gjort en formidabel jobb, og det

er helt klart en fordel for helsefagarbeiderneved Luranetunet at de blir ansatt i kom-munen de neste årene, mener Anne-GretheKrogh, leder av omstillingsenheten. Samtidigadvarer hun tillitsvalgte mot å bli forført avkonkurransen:

– Det er livsfarlig å komme i en situasjonhvor de samfunnsmessige konsekvensene avkonkurranseutsetting blir glemt, menerKrogh. Hun er redd det kan føre til at tillitsvalgte

vil konsentrere seg mest om å bli flinke til åkonkurrere og glemme å gi opplæring i kon-kurransens konsekvenser. – Jeg har selv opplevd at ansatte ber om å

få redusert egne rettigheter for å kunne vinneanbud. På den måten kan konkur -ranseutsetting føre til lovlig sosial dumping,sier lederen av omstillingsenheten i Fagfor-bundet, Anne-Grethe Krogh.


Sterkt ideologisk skilleEt stort flertall av kommunepolitikere fra SV og Ap er grunnleggende negative til kon-kurranseutsetting, mens omtrent like mange i Høyre og Frp er positive. Det kom fram i Fafo-rapporten «Norske kommunepolitikeres holdninger til konkurranseutsetting», som Fafo laget påoppdrag fra Fagforbundet i vår.Venstrepartiene er dessuten markant mer opptatt av vilkårene for de ansatte, mens

høyrepartiene legger størst vekt på økonomi og hvem som kan levere det billigste anbudet.

Jeg har ikke møttén innbygger som

har bedt om mer konkurranseutsetting.

LEDER I FAGFORBUNDET OSLO, MARI SANDEN

fel_08-12_Layout 1 16.10.13 08:09 Side 10


– Konkurranse utvikler tjenesteneI Os er Frp-ordfører Terje Søviknes klar påat konkurranse virker. Han mener kom-munens seier er et bevis på det. – For meg er det ikke noe poeng i seg selv

at private aktører skal drive tjenestene. Detsom er sentralt, er at det er flere aktører påområdet, noe som gir utvikling og innova-sjon i tjenestene, sier Søviknes.Selv om kommunen vant anbudet på pris

og kvalitet, er det uaktuelt for Søviknes å taLuranetunet permanent tilbake i kommunalregi. – Da mister du den motivasjonsfaktoren

det er å være i kontinuerlig konkurranse. Erdu i en monopolsituasjon, kan du fort havnebakpå, mener han.

– Har konkurranse en bakside?– Det er selvfølgelig ikke ideelt å skifte

arbeidsgiver hvert fjerde eller sjette år, men iavveiningen mellom å sikre at de ansatte harsamme arbeidsgiver i tiår etter tiår og å skapebest mulig tjenester, mener jeg det siste veiertyngst, sier Os-ordføreren.

Kommunal nytenkningMari Sanden har slåss mot kon-kurranseutsetting i Oslo kommune i årevis

og er lut lei argumentet om at konkurranseøker kvaliteten. Hun har ikke erfart at kon-kurranseutsetting fører til mangfold eller øktkvalitet. – Konkurranse gjør ikke de ansatte bedre

i jobben sin. Det er underlig at ikke ledelseni kommunene ser det som sin oppgave somarbeidsgiver å utvikle egne ansatte og bedrekvaliteten på tjenestene. Det går jo ikke avseg selv, mener Sanden.Den oppgaven har de tatt alvorlig i Stein-

kjer kommune. De har satset på nytenkningi renovasjonsarbeidet i kommunal regi. Tje-nesteenhetsleder Ester Stølan mener en- <

JUBLER I OS: Hovedtillits-valgt Jonny Christensen iFagforbundet i Os menerkommunen har gjort engrundig jobb for å vinnetilbake driften og sikre deansatte gode pensjons -vilkår de neste fem åra.

fel_08-12_Layout 1 16.10.13 08:09 Side 11

gasjerte og trygge ansatte er nøkkelen til å fåsatt nye ideer ut i livet.– Mine ansatte har fagbrev alle sammen.

De er stolt av jobben sin og er kommunensbeste kanal for omdømmebygging og infor-masjon om renovasjon. De engasjerer seg ogvil være med og påvirke tjenesten, sierStølan.Hun ramser opp en topp moderne bilpark,

oppgradert gjenbruksstasjon, tegnekon-kurranse for barnehagebarn og en guide tilkildesortering som også brukes i norsk -undervisningen for innvandrere som ek-sempler på at de tør å tenke annerledes omrenovasjon i hennes distrikt. En tjeneste som er skåret ned til beinet for

å være konkurransedyktig på pris, haddeikke hatt råd eller tatt seg tid til barnehage-besøk eller andre kreative påfunn, menerStølan. – Hvis jeg hadde satt renovasjonstjenesten

ut på anbud og kun ansatt sjåfører på fireårs-kontrakter, tror jeg ikke de ville engasjert segi disse tingene på den samme måten. Enhetslederen mener dette er like aktuelt

for omsorgssektoren. – Ansvarsfølelsen for egne oppgaver er den

samme enten du jobber innenfor omsorgeller renovasjon, mener Stølan.

Konkurransens dilemma Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundets ledelseser også dilemmaet ved å juble over å vinne

en anbudskonkurranse Fagforbundet erimot, men mener det er nødvendig å ha totanker i hodet samtidig i den store krigenmot privatisering. – Fagforbundet må være så pragmatiske at

når vedtaket om å konkurranseutsette ergjort, så jobber vi for å sikre arbeidstakernebest mulig, uavhengig av arbeidsgiver, sierhan. Larsen innrømmer at ved å delta i kon-

kurransen er kommunene med på effektivi -tetsjaget mot offentlige tjenester. – Det er klart konkurransepresset påvirker

offentlig sektor på lengre sikt, og det skal vivære bevisst på, sier Larsen. – Men vi har ikke noe alternativ.Han mener oppgaven framover blir å

tydeliggjøre enda bedre hva Fagforbundetmener velferdsstaten skal være. – Vi må slutte å bruke begreper som New

Public Management og heller snakke om hvadette handler om, nemlig styringsfilosofiersom er utarbeidet for masseproduksjon inæringslivet. Offentlig sektor er til for ålevere tjenester til befolkningen og skalstyres deretter, sier Odd Haldgeir Larsen.



Hvis kampen mot konkurranseutsetting er tapt: � Krev å få delta i arbeidsgrupper som utreder konkurranseutsettinga og i anskaffelses -

gruppa som fatter beslutninger i anskaffelsesprosessen.

� Krev at den kommunale tjenesten får delta i konkurransen.

� Krev at det i anbudspapirene står at anbudet skal gjennomføres som en virksomhets -overtakelse for å sikre arbeidsplasser.

� Krev en pensjonsavtale som ligger så nær kommunal pensjon som mulig i anbudspapirene.Å vise til en allerede eksisterende pensjonsavtale er ikke mulig på grunn avdiskrimineringstolkninger.

� Krev valgrett for de ansatte, det vil si retten til å kunne velge å bli i kommunen hvis et privatfirma vinner anbudet. Valgrett utløses ved vesentlig forringelse av arbeids-vilkårene hos ny arbeidsgiver.

� Krev at tilbydere må ha et hensiktsmessig antall med lærlinger i sitt tilbud.

I kampen mot konkurranseutsetting:� Sikre god kvalitet på de kommunale tjenestene.

� Diskuter og argumenter godt for videre kommunal drift,gjerne med bistand fra omstillingsenheten ogkompetansesentrene. Driv lobbyvirksomhet motkommunestyrerepresentantene i kommunen.

�Mobiliser blant medlemmene. Få fram konsekvensene av atprivate selskaper tar over kommunale tjenester, somdårligere pensjonsvilkår og sosial dumping.

� Vis til eksempler på private overtakelser som har ført tilsvekket kvalitet.

� Arranger folkemøter med politikere og fylkesorganisasjoner.

� Vurder politisk streik som virkemiddel.

SjekklisteFagforbundet har følgende tips til tillitsvalgte som står overfor trusselen om konkurranseutsetting:

VARIERT ARBEID: Renovatør Atle Hovd løfter opp Hedda (6) slik at hun kan døpe avfallsbilensom prydes av hennes egen tegning. Bilen fikk navnet «Blåklokkebilen».

Foto

: Run

e En

lien

fel_08-12_Layout 1 16.10.13 08:09 Side 12

Lagrer musikk på USB(-ikke inkludert)

Spiller CD

Spiller kassetterSpiller radio

BESTSELGER!

Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

Markedets mest komplette musikkanlegg!

Lagrer musikk på USB/SD(-ikke inkludert)

Lagrer plater som MP3-fi ler på USB-minnepinne eller SD-kort

Spiller plater

Spiller plater

Spiller radio

1.799,-Kun:

Veil.: 2.299,-

2.999,-Kun:

Veil.: 3.499,-

NostalgiDeluxe Fagbladet 230x280 indd 1 03.10.13 20:01

fel_13_Layout 1 15.10.13 14:31 Side 13

BLE KVOTERT INN: Forfire år siden ble hjelpe-pleier Tatjana Bozinovskikvotert inn i seksjons-styret for helse og sosiali Sandefjord fordi hunvar minoritetsspråklig.Dermed skjøt karrierensom tillitsvalgt fart. Nåer hun klar for lands-møtet i Fagforbundet.

Når landsmøtet åpner 11. november, er TatjanaBozinovski en av ferskingene. – Jeg er veldig spent,sier hjelpepleieren fra Sandefjord og Sarajevo.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

fel_14-17_Layout 1 15.10.13 14:34 Side 14


T atjana kom rett fra krigens redsler i Sarajevo dahun landet i Sandefjord i 1990. Tre år seinerefikk hun jobb i Sandefjord kommune og harvært der siden. At hun skulle organisere segvar en selvfølge:

– Jeg kommer fra et land der fagbevegelsen står sterkt.Derfor var det naturlig for meg å være fagorganisert ogsånår jeg kom til et nytt land, sier Tatjana som i mange årvar menig medlem. Først da hun ble kvotert inn i styret i Fagforbundets Seksjon helse og sosial i Sandefjord forfire år siden, skjøt karrieren som tillitsvalgt fart.Nå er hun klar for sitt største oppdrag så langt:

11. november stiller hun på Fagforbundets landsmøtemed kofferten full av forventninger og svirrendesommerfugler i magen.

Kvotert innFor seks år siden vedtok Fagforbundet Sandefjord at sek-sjonsstyrene skulle utvides til seks personer, og at minsten av representantene skulle ha minoritetsbakgrunn.

Det var med dette vedtaket i ryggen Tatjana kom inni styret for Seksjon helse og sosial.– Hvordan var det å bli kvotert inn i styret fordi du

var minoritetsspråklig–Det var ikke noe problem. Jeg vet at jeg er en ressurs

for Fagforbundet, og ikke en belastning. Og jeg er opptattav at styrene skal reflektere arbeidslivet. – Jeg har noe å bidra med både for organisasjonen som

helhet, og for de som har minoritetsbakgrunn spesielt.Med min egen erfaring som ballast, kan jeg lettere settemeg inn i andre minoritetsspråkliges situasjon.

InkluderendeEtter to år i styret, ble Tatjana valgt til nestleder for SHSSandefjord, og siden mars i år har hun vært seksjonslederi fylkesstyret. En viktig grunn til at hun er engasjert og

bruker mye tid og energi på Fagforbundet, er nettopp athun opplever organisasjonen som inkluderende:– Inkludering i arbeidslivet blir minst like viktig

framover. Vi vil få flere og flere kolleger med en annenbakgrunn enn norsk.Selv om erfaringene fra Sandefjord viser at kvotering

fungerer i praksis, er det foreløpig ingen andre foreningeri Fagforbundet som har valgt å gjøre det samme.

Ny arenaSom seksjonsleder er Tatjana i dag delvis frikjøpt frajobben som hjelpepleier. I stedet er møter, kurs ogseminarer blitt en viktig del av hverdagen. Men Fagfor-bundets landsmøte er en stor og ukjent arena.– Jeg gleder meg veldig, men samtidig så gruer jeg meg

også litt. Jeg vet ikke helt hva jeg går til. Det er mye ålære, men jeg håper at jeg også kan bidra, sier hun.En dokumentbunke på opp mot 500 sider ligger og

venter, og mye er nytt stoff.– Det som handler om min seksjon, er jeg god på, men

det er omfattende dokumenter som skal behandles pålandsmøtet.

Frykter ikke talerstolenPå landsmøtet representerer Tatjana Seksjon helse ogsosial, og ikke Vestfold fylke. En distinksjon som kanvære utfordrende når det kommer til stykket, mener hun:– Jeg syns prosesser der man starter med ulike utgangs-

punkt og jobber seg fram til enighet, er spennende. Mendet vi er enige om i Vestfold, er ikke nødvendigvis detsamme som seksjonen vil gå inn for.

– Tror du at du kommer til å gå på talerstolen pålandsmøtet?– Jeg tror ikke det, men hvis det spisser seg til, og det

er saker som er viktige for min gruppe, er jeg ikke reddfor å gå på talerstolen. Må jeg, så gjør jeg det.

Fagforbundets landsmøte

<

debut• Fagforbundets lands-

møte arrangeres fra11. til 15. november,og består av 360delegater, pluss lands-styrets 74 medlemmer.I henhold til ved -tektene skal 280velges fra fylkene og80 fra seksjonene.

• 59 prosent avdelegatene er kvinner,mens 41 prosent ermenn.

• yngste delegat erMalin Frøyna på 23 år,mens eldste er RolvSkirbekk på 77 år.

• det er sendt inn 1166forslag som skal behandles på lands-møtet. Dette gjelderbåde vedtekter,prinsipprogram, handlingsprogram og forslag om egen organisasjon.

Visstedu at…

Tatjanas

fel_14-17_Layout 1 15.10.13 14:34 Side 15


Kjemper for flere enn seg selvBjørg Hageløkken fra Oppland ble gjenvalgtunder landskonferansen for pensjonister i Fagforbundet.

Noe som engasjerer medlemmene er at pensjonister i de årlige trygdeoppgjørene blirregulert likt som gjennomsnittet av lønnsopp-gjørene. Men deretter blir 0,75 prosent trukketfra, og det opprører mange pensjonister.

«Pensjonister og uføre godtar ikke at vi fårmindre tillegg enn befolkningen for øvrig. Pensjonister har de samme utgiftene i sinhverdag som yrkesaktive og skal være med påden samme velstandsutviklingen som sam -funnet for øvrig,» heter det i en uttalelse frakonferansen.

Men Fagforbundets pensjonister er ikke bareopptatt av sin egen gruppe. De vil blant annetjobbe for at tannhelsetjenesten blir en del avdet ordinære offentlige helsetilbudet.

I dag er ikke tannhelse dekket av det offent -lige, slik andre viktige helsetjenester er.

Tennene er en viktig del av helsa, og derfor måall nødvendig tannbehandling dekkes av detoffentlige, med en egenandel på 2500 kroner.Samtidig bør det innføres priskontroll påtannhelsetjenester, mener Fagforbundets pensjonister.

Dette er et viktig punkt i pensjonisteneshandlingsplan.

Det er kommet inn flere forslag om offentligtannhelse til landsmøtet, men arbeidsutvalgetmener dette allerede er en del av forbundetsprinsipp- og handlingsprogram. PF

ERFARNE TILLITSVALGTE: Fagforbundets nyvalgte pensjonistutvalg og vararepresentanter. Fra v:Kari Kaasen, Gunnar Johansen, Atle Lerøy, Rolv Skirbekk, Tom Kåre Hansen, Randi Munch Aanon -sen, Wenche Hansgaard, Arne Thomassen, Freddy Lindquist, Kari Solberg, Bjørg Hageløkken ogBerit Lynnebakken.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Foto: Martine Grymyr

VIL VISE VEI: Det nyeungdomsutvalget medvararepresentanterpeker ut retningen forungdomsarbeidet. Fra v: Rune Breisnes,Kari Anne StokdalFagerland, Are Ødbehr, Liz Yvonne Aslaksen,Christina BeckJørgensen, Lene Sol-berg, Bent FrantzenSimonsen, LisbethFremstad Morewoodog Saman Al-Dehesi.

fel_14-17_Layout 1 15.10.13 14:34 Side 16


Fagforbundets første og fore -løpig eneste leder, JanDavidsen, tar ikke gjen-valg. Landsmøtet skalvelge hansetterfølger, og lederi valgkomiteen,Mari Sanden,holder kortene tettinntil brystet.– Vent til tirsdag

12. november. Da skal jeg avsløre alt, smiler hun lurt.Fagforbundet har en bredt

sammensatt valgkomité sombestår av representanter foralle fylkene pluss to fra lands-styret. Komiteen startetarbeidet før sommeren, og nåhar de begynt å diskutere konkrete personer.

– Blir det hard dragkamp i en så stor komité?

– Litt blir det jo, men egent-lig ikke så mye. Det er en

omfattende kabal som skallegges, der både geo-grafi og yrkesbak-grunn spiller inn. Vi skal jo ha 74 kandidater tilhele landsstyret,pluss kontroll-

komiteen, sier Sanden.– Er det ekstra utfordrende

når ny leder skal velges?– Jan Davidsen har vært en

markant og tydelig person-lighet. Vi har ingen ambisjonerom å finne en ny Jan. Vår ut-fordring ligger i å finne – ikkebare lederen – men en ny led-else som skal ta Fagforbundetframover, sier Mari Sanden. Valget finner sted tirsdag

12. november klokka 16.

Spennende ledervalg

Kampvotering i seksjoneneDet måtte kampvotering til for å velge ledere i to av seksjonene underlandskonferansene på Gardermoen. I Seksjon kontor og administrasjon,vant Blitt Silseth med bare én stemmes overvekt. I Seksjon helse og sosialble Raymond Turøy valgt til leder, mens valgkomiteens leder kandidat,Sissel M. Skoghaug, ble nestleder.

I Seksjon samferdsel og teknisk og i Seksjon kirke, kultur og oppvekstble Stein Guldbrandsen og Mette Henriksen Aas gjenvalgt uten motkan-didater.

SEKSJONSLEDERE: Stein Guldbrandsen (t.v.), Raymond Turøy, MetteHen rik sen Aas og Britt Silseth.

Organisasjonen Et av for-slagene som landsmøtet skal ta stilling til, er om seksjonslederne og lederne av ungdomsutvalget ogpensjonistutvalget heretter skalvelges av landsmøtet, og ikke somnå på landskonferansene i forkantav landsmøtet.

Miljø Blant de 20 forslagenesom er sendt inn til handlingspro-grammets kapittel om miljø, finnervi meninger om alt fra unødvendigplastemballasje til Kyoto-avtalensgrenser for CO2-utslipp. Det erventet at klima kan bli et av destore temaene på landsmøtet.

Tariff Det er sendt inn overhundre forslag til handlingspro-grammets kapittel om tariffpolitikk.

Temaene er blant annet retten tilheltid, tariffestede seniortiltak, ogikke minst mange forslag om atmedlemmenes lønnsvekst må skjegjennom sentrale tillegg, og ikkeved lokale forhandlinger.

Pensjon Det er sendt inn enrekke forslag om både pensjon,uførepensjon og AFP som skal behandles på landsmøte.

Midtøsten Flere foreningerhar sendt inn forslag om både øko-nomisk boikott av Israel og at Fag-forbundet skal jobbe for en selv-stendig palestinsk stat med grenserfra 1967. Samtidig er det sendt innforslag om at forbundet skal ha enmer balansert tilnærming til kon-flikten i Midtøsten.

Dette blir viktige diskusjoner

Fagforbundets landsmøte

Foto

: Kje

ll O

lufs

en

Christina Beck Jørgensen fra Elverum ble valgt til ny leder avFagforbundet Ungdom på ung-dommenes landskonferanse.

Engasjementet er stort nårungdommen i Fagforbundetsamles til landskonferanse.Temaer som boligpolitikk,lovfestet rett til læreplass ogutdanningspolitikk ble ivrig debattert, i tillegg til Norgestilpasning til EU gjennom EØS-avtalen.

– Vi er også opptatt av egenorganisasjon, og da spesieltungdomsarbeidet. En viktigoppgave blir å skolere ung-domstillitsvalgte slik at de kan ta på seg oppgaver i detsentrale utvalget og i for-

bundets organer både i for-eningen og på fylkesnivå, sier Bech Jørgensen.

Hun mener ungdom menspiller en viktig rolle i for -bundets rekrutteringsarbeid.

– For å opprettholde og økemedlemstallet, må vi fylle pånedenfra, sier hun.

Derfor ønsker hun at fylkenetar ungdommen på alvor ogslipper dem til i organisa-sjonen. Hun mener det er enviktig skolering av de unge å sende dem på konferan ser og kurs, og syns det er synd at bare en og to ungdoms -represen tanter får plass ifylkenes landsmøtedelega-sjoner. PF

framtida– Ungdommen er

fel_14-17_Layout 1 15.10.13 14:34 Side 17


Dominga bor utenfor byen Huambo i Angola –der det ikke er gitt at en fattig aleneforsørgerklarer å skaffe nok mat til familien. Hun erenke, og to av barna går på barne skole, den

yngste er i barnehage. Hun mottar støtte gjennom Fagforbundets SOS-

familieprogram – som er hjelp til selvhjelp i lokalsam -funnet. Nærmere 300 barn og deres familier er med iprogrammet, som kommer i tillegg til FagforbundetsSOS-barneby og skolen.– Tusen, tusen takk. Jeg vet ikke hvordan jeg kan få

takket nok, sier Dominga.

Utdanning for barn og vokseDe tre barna ville neppe gått på skole og i barnehage utenhjelp – og det skyldes ikke bare kostnadene. Mange barni Angola mangler fødselsbevis. Det må de ha for å begynne på skole og komme seg ut i arbeidslivet.– Mine barn drømmer om å bli lærere. De spør om det

lar seg gjøre – og jeg sier ja, selvsagt er det mulig. Det ergodt å kunne gi barna mine ei god og trygg framtid, sierhun.Hun har selv sørget for å etterutdanne seg for å kunne

hjelpe barna med leksene. Borgerkrigen tvang henne utav skolen etter fjerde klasse, men Dominga har vært påvoksenopplæring for å lære bedre å skrive og regne.

Hjelp til selvhjelpOg det er flere grunner til å smile for familien på fire.Takket være et mikrokredittlån fra familieprogrammet,selger hun dagligvarer fra hjemmet sitt.

– Tidligere hadde jeg ikkepenger til å kjøpe nok mat tiloss. Nå står jeg på egne beinog mangler ikke stort. Jeghåper at også andre familierkan få hjelp.Afonso Castro, nasjonal

direktør for SOS-barnebyer i Angola, kan fortelle atDomingas eksempel ikke erenestående. – Dette er en annerledes

hjelp til barna. Mens vi ibarnebyen bygger opp en nyfamilie med barn og mor,

handler dette om å støtte opp om naturlig etablertefamilier der ofte enker eller bestemødre er husstandensoverhode, forteller Castro.Han understreker at ekstrem fattigdom altfor ofte

tvinger ungene til å måtte klare seg uten voksne.– Vi må styrke familien så barna ikke faller utenfor

sikkerhetsnettet, sier Castro.

FAGFORBUNDETSSOS-BARNEBY• Åpnet i Huambo iAngola i 2012.

• Tolv familehus medplass til 120 barn.

• Hvert hus har en egen SOS-mor.

• Egen barnehage for 100 barn.

• Finansieres avmedlemmer og foreninger.

KVINNE I FRONT:Framtida ser lys utfor Dominga ogfamilien.

Takket være Fagforbundet,ble livet snudd til det bedrefor Dominga (37) og hennestre barn. Tekst og foto: JAN TORE SKJELBEK

skolegangGir barna

Illustrasjonsfoto.

fel_18_Layout 1 15.10.13 14:38 Side 18

Modell 21224Unisex softshell jakkeFarge: Sort - rød - blåStr. XS - 4XL

kr. 499,- inkl. mva

Modell 21225Dame softshell jakkeFarge: Sort - rød - blåStr. XS - 4XL

kr. 499,- inkl. mva

Fagb

ladet/201

3

Kanonpriser - på populære modeller til arbeid og fritid!

inkl. mva

2 stk.softshell jakker

Kun kr. 800,-

SoftshellDette er en forholdsvis mye brukt kvalitet innenfor fritidsklær, som har blitt meget populær. Vi har valgt en kvalitet med stretch, som ikke bare er slitesterk, men også pustende, vind- og vannavvisende. To meget smarte fritidsjakker med mange detaljer - et kvalitetsprodukt til en fornuftig pris.

- Sporty og funksjonellSporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid.Str. XXS/34 - 4XL/50

Modell 98891Formsydd damejakke.Str. S - 3XL

- Når du er med på motenVattert damejakke i myk nylonkvalitet med kanalsydd fyll.Denne modellen er designet i et moteriktig look og sitter perfekt.

Fritt valg

kr. 399,-2 stk. kun

kr. 700,-

Super passform

Azur Lilla Lime Sort Rød

Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 stk./par.Tilbudet gjelder til 15.10.13 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg.

Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden.Praxis

Arbeids- og Fritidsklær ASSjøtun Næringspark

6899 Balestrand

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no- hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

96306 96302

Praxis Stretch Sport2-veis stretchkvalitet

Fritt valg

kr. 399,-/349,-2 par kun

kr. 700,-

230x283_Fagbladet_9_NO.indd 1 9/30/13 3:45 PM

fel_19_Layout 1 15.10.13 14:39 Side 19


En flyktning vender tilbake

Sytten år gammel måtte hun flykte fra Norgefordi hun ble truet og trakassert. – Jeg varikke norsk nok for nordmennene, og ikkepakistansk nok for pakistanerne.

PortrettetTekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: ERIK M. SUNDT

Hun har goretex-sko og allværsjakke og yri det svarte håret. Hun beveger seg lett gjen-nom de høstvåte Oslo-gatene. Det er nittenår siden hun flyktet herfra. – Jeg har ikke vært her mye siden jeg reiste.

I begynnelsen unngikk jeg Norge med vilje,men etter hvert har det bare blitt sånn. Livetmitt er et annet sted.Deepika Thathaal het hun da hun vokste

opp på Tåsen, Grønland og Lambertsetersom barnebarn av en av Norges aller førstepakistanske arbeidsinnvandrere. Faren varpakistaner, moren var afghaner. Deepikatrodde hun var norsk, helt til hun begynte åhøre kommentarer rundt seg da hun var åtte–ni år. «Pakkis,» sa folk. «Dra tilbake dit dukom fra.» Til og med lærerne på skolen min snakket om «utenlandske barn» og«fremmedkulturelle». Deepika forsto ikkehvorfor hun var fremmed, hun som var fødther. Etter hvert lærte hun at hun måtte væreforberedt på rasisme fra hvite nordmenn.Men hun var ikke forberedt på alt hatet somskulle komme fra pakistanerne i Norge.

– Da jeg var sju år, hørte pappa meg syngeen Grand Prix-sang. Han tok meg i hånden,leide meg rundt i huset og samlet sammenalle lekene mine. «Si ha det til disse,» sa han,og kjøpte et keyboard til meg i stedet, for-teller Deeyah. Fornavnet hun bruker i dag eren omskrivning av Deepika. EtternavnetKhan er morens pikenavn, som både hun ogbroren Adil tok som voksne for å hedremorens familie.

Faren hadde en lidenskapelig interesse formusikk, og forsto med en gang at datterenhadde talent. Selv hadde han avbrutt filosofi-studiene sine da han skulle bli far, og jobbetsom kelner. Deepika ble barnestjerne. Hun sang tradi -

sjonelle, pakistanske sanger på tv og bleintervjuet i avisa. – Alltid når det sto om pakistanere i avisa,

handlet det om gjenger og kriminalitet. Jegvar så stolt over at jeg fikk dem til å skrivenoe pent om pakistanere. Jeg trodde folkskulle bli glade, men så fikk vi bare et ras avnegative reaksjoner. Jeg ble så lei meg, forteller Deeyah.

I begynnelsen kom de til faren og beste -faren. Dette må ta slutt, sa de. Datteren dinkan ikke holde på slik. Det bringer skamover oss alle.– I den pakistanske kulturen er det mange

som setter musikk høyt, men som yrke er detikke ansett for å være respektabelt. I alle fallikke for kvinner, forklarer Deeyah. – Menpappa hørte ikke på dem. Han mente at enkarriere innenfor musikk var det beste formeg.Da Deepika ble tenåring, gikk hun over fra

tradisjonell, pakistansk musikk og klesdrakttil musikk og klær som var mer i tråd med dethennes jevnaldrende likte. Nå gikk ikke reaksjonene lenger via faren og beste faren.De kom direkte til henne, gjerne på åpen gate.– Jeg ble spyttet på. Jeg ble kalt hore fordi

jeg drev med musikk. En dag var det en som

Deeyah Khan Alder: 36 år.

Sivil status: Singel.Bor: I London, oppvokst i Oslo. Yrke: Artist og daglig leder for

kulturformidlingsselskapet Fuuse.Aktuell: Gjestet nylig Norge med

fore stillingen Iranian Woman og vant for kort tid siden

Emmy for dokumentar-filmen Banaz – a love story.

fel_20-22_Layout 1 15.10.13 08:00 Side 20


fel_20-22_Layout 1 15.10.13 08:00 Side 21


trakk en kniv og sa «jeg advarer deg». «Jeger lei av advarsler,» sa jeg. «Kan du ikke baregjøre det?» Familien byttet telefonnummer fire–fem

ganger. Datteren flyttet til og med hjemmefraen periode for å skåne dem. En dag sattemoren seg ned med henne ved kjøkken -bordet. «Du vet at vi ikke kan beskytte deglenger, gjør du ikke?» sa hun. «Ja, jeg vetdet,» svarte 17-åringen og bestilte en enveis-billett til London.

Onsdag 11. september 2013 er Riks-scenen i Oslo fylt til randen. På scenen stårDeeyah, artisten tidligere kjent som Deepika,sammen med menneskerettighetsaktivistenBianca Jagger og fire sangerinner fra Iran. I Iran får ikke kvinner opptre offentlig hvisdet er menn blant publikum. De får hellerikke synge på radio eller i fjernsyn.– Det var viktig for meg å bringe disse

kvinnene til Norge, sier Deeyah. – Jeg vilgjøre for dem det jeg følte at ingen gjorde formeg da jeg var i samme situasjon.Norge har forandret seg siden hun dro,

så nå føler hun seg hjemme.– Norge har hatt sin første norsk-pakis-

tanske minister, og kvinner med innvandrer-bakgrunn erobrer stadig nye områder.Rasismen er heller ikke så åpenlys lenger.Men i kommentarfeltene i nettdebatten erdet fortsatt mye fordommer og diskri -minering, sier Deeyah. Hun mener Norge måtørre å ta de vanskelige diskusjonene, og atlandet har alle muligheter til å skape etvelfungerende flertkulturelt samfunn. – Norge har ikke den samme vanskelige

historiske bagasjen som for eksempel Stor-britannia har. Norge har gode intensjoner,mange ressurser og hjertet på rett sted. Menintegreringen må gå begge veier. – Det er helt urealistisk at en pakistansk

familie som kommer hit, kan bygge opp detsamme livet her som det de forlot. På sammemåte er det helt urealistisk at Norge skal for-bli slik det var før immigrasjonen. Norge ernødt til å tilpasse seg en ny flerkulturellframtid.

Likevel er det et stykke igjen. Fortsatt erdet ingen som henne her – ingen muslimsk,kvinnelig popartist. Det er en påminnelse omat rammene for hva som er tillatt, fortsatt ersnevrere for kvinner fra hennes kulturbak-grunn, mener Deeyah, som planlegger åkomme tilbake med nye kunstneriske pro-sjekter.Det er lenge siden hun selv har sunget på

en scene. Hennes artistkarriere nå handlerom å legge til rette for andre kvinnelige ar-tister, om å sørge for at kvinnestemmer somellers ville vært stumme, blir hørt. Derforlagde hun sin første dokumentarfilm i fjor.Den Emmy-vinnende Banaz – a love storyhandler om en 20 år gammel kurdisk kvinnesom bodde i London og som i 2006 ble offerfor et av Storbritannias mest omtalte æres -drap. Banaz’ forbrytelse var at hun haddeforlatt den voldelige mannen hun var blitttvunget til å gifte seg med, og blitt forelsket ien annen. Hennes egen far, onkel og fettereble dømt for drapet. – Det som skjedde med henne, skjedde i et

lukket miljø. Hvis vi lar være å reagere nårmishandling og urettferdighet skjer i slikelukkede miljøer, sier vi indirekte: Du hørerikke nok til her. Vi bryr oss ikke nok om deg.Du har ikke de samme rettighetene som oss.

Deeyah hørte heller ikke nok til. Hun fikkheller ikke den beskyttelsen andre jenter ihennes situasjon ville ha fått. Hun er over-bevist over at reaksjonene ville værtannerledes hvis det var en hvit norsk jentesom ble mobbet. – Jeg tror Norge ville ha sagt: Hei, ikke rør

henne, hun er vår jente. Men Norge gjordeingenting, fordi jeg ikke var helt norsk nok.

«Det er helt urealistisk at en pakistansk familie som kommerhit, kan bygge opp det samme livet her som det de forlot.»

Portrett Deeyah Khan

fel_20-22_Layout 1 15.10.13 08:00 Side 22

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk.Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.30 dagers full returrett.

BESTILL I DAG!Vitalplus art. nr. 1001

Tlf. 69 39 90 40www.vitalplus.no

Oppgradert bestselger!

Medisinsk godkjent

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.

Sirkulasjonsstimulator

Medisinsk godkjent apparat som brukesav tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulererblodsirkulasjonen i ben og føtter.Resultatet er at føttene og leggmuskleneutvider og trekker seg sammen -på samme måte som å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk,i valgfri stilling.Behandlingen gjøressittende i 10 - 30 minutteretter behov, mens du lesereller ser på TV.Helt uten smerte.Passer til alle aldre.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag -er leggkrampene mine borte!

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og erveldig fornøyd - kalde føtter er historie -takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

,,

ØK BLODSIRKULASJONENI BEN OG FØTTER!

Nå kun

1295,-Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager.Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre,nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

GRATIS!

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

Fagbladet VitalPlus 230x280.indd 1 27.09.13 21:36

fel_23_Layout 1 15.10.13 14:41 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Wenche SkorbakkHelseutdanningUtdanningsspørsmål, krav og rettigheter

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljøog sikkerhet på arbeids-plassen.

SPØRSMÅL: Jeg jobber et stedder vi ofte må hente tunge ting ikjelleren, og det er bare en smaltrapp opp. Vi har ingen hjelpe-midler. Kan vi bruke arbeids-miljølovens bestemmelser ogkreve at arbeidsgiver tilrette -legger bedre? A.L.

SVAR: Ja, arbeidsmiljølovenomhandler tungt og ensformigarbeid, ergonomisk tilrettelegg-ing, og at det skal unngåsunødvendige fysiske belast-ninger. Dette finner du i lovenskapittel fire, særlig paragrafene4-1 og 4-4.Arbeidsgiver har ansvaret for

å stille nødvendige hjelpemidlertil rådighet slik at jobben kanutføres uten at de ansattepådrar seg vond rygg ellerandre fysiske plager på grunnav arbeidet.Arbeidstilsynet har i tillegg

utarbeidet noen anbefalingerom løfting; det anbefales ikkeløft som til sammen overstiger600 kilo per dag for en arbeids-taker i stående og gåendearbeid. I sittende stilling bør

totalvekten per dagikke overstige3000 kilo.Enkeltløft påmer enn 25kilo anbefalesheller ikke.

Vektgrensene er gitt underforutsetning av at det er op-timale forhold. Å bære gjen-stander opp smale trapperavkorter vektgrensene.Loven angir også hvordan

arbeidsgiver i samarbeid medde ansatte skal komme fram tiltiltak som virker. Som tillits-valgt og verneombud er du selv-skreven til å delta ivurderingen. Hvilke hjelpe-midler eller tiltak som kan lettearbeidet, vil i stor grad væreopp til dere.

Det virker urealistisk, slikdu beskriver forholdene, attruck og løftebord vil være til hjelp. Men vareheis er enrelativt gammel teknologi.En diskusjon rundt dette

kan være vel anvendt tid.Gjennom erfaringsutvekslingkan mange operasjoner

gjøres enklere, mindre ensfor-mige og mindre belastende.Det er det som er innholdeti bestemmelsen om medvirk-

ning.Arne Bernhardsen,

redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Tunge og unødvendige løft

Anne-Gry Rønning-AabyJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg har i mange årvært ansatt i en lederstilling ikommunen. Jobben betyr myefor meg, men som følge av enyrkesskade måtte jeg reduserestillingen min. Jeg jobber fort -satt hver dag, bare korteredager. Rådmannen meddeler atde ikke tillater at ledere går iredusert stilling, og derfor fårjeg ikke lenger beholde minlederstilling, men har fått nystilling som rådgiver. Dette har store konsekvenser

for meg lønnsmessig, og jeglurer på hvordan reglene er fordette? L.H.

SVAR: Det kan være grunnerfor at en arbeidsgiver mener atvisse stillinger bare skal væreheltidsstillinger. Hensynet tilarbeidsgivers behov må herveies nøye opp mot hensynet tilarbeidstaker, og dette må derforbegrunnes særskilt. Ledere – på lik linje med

øvrige tilsatte – kan ha vektigegrunner for midlertidig ellervarig å måtte redusere sin stil-ling. Dette kan være hensynettil omsorg for små barn, om-sorgspermisjon eller som følgeav sykdom eller en skade. Arbeidsmiljøloven regulerer

arbeidsgivers plikt til tilrette -legging og arbeidstakersrettigheter til redusert stilling,men har ikke bestemmelser omlønn. Folketrygdloven har i til-legg regler som gir rettigheter tilsyke penger, omsorgspenger ogandre ytelser ved midlertidigeller varig redusert inntekts -evne. I tillegg er det i hovedtariff-

avtalen gitt tilsvarende be-stemmelser som gir rett til fulllønn ved sykdom. Jeg går ikkenærmere inn på disse be-stemmelsene her.I din sak vil reglene om til-

Får ikke beholde lederjobb i redusert stilling

fel_24-25_Layout 1 07.10.13 10:27 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

rettelegging etter arbeids-miljøloven og arbeidsgiversplikt til å legge forholdene tilrette for at du fortsatt kanfungere i arbeid, være viktige.Når du har måttet endre stillingpå grunn av en skade, er detreglene i hovedtariffavtalen omrettigheter ved omplassering pågrunn av sykdom, skade osv.som gir bestemmelser om dette.I pkt. 3.4 Omplassering erordlyden som følger:«Ved omplassering/overgang

til lavere lønnet stilling isamme kommune/virksomhetpga. omorganisering, sykdom,

skade, rasjonalisering ellerandre grunner som ikkeskyldes arbeidstakerens for-hold, skal arbeidstakeren be-holde sin nåværende lønns -plassering som en personligordning.»Med utgangspunkt i din rede-

gjørelse betyr det at du har kravpå tidligere stillings lønn vedomplassering til annen stilling.Jeg anbefaler deg å ta dette oppenten direkte med arbeidsgivereller ved hjelp av tillitsvalgt påarbeidsplassen din.Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat

Oppgradering til helsesekretærSPØRSMÅL: Jeg er kontorfag-arbeider og lurer på hvordanjeg kan oppgradere meg tilhelsesekretær på en kjapp,enkel og grei måte. Jeg kan ikkese for meg at tre år påvideregående skole skal værenødvendig. Ikke vil jeg væreautorisert heller. Jeg vil jobbepå skrivestue eller i resepsjonenpå en poliklinikk. Nå har jegfast 50 prosent stilling vedsentralbord på et sykehus, menjeg ønsker å jobbe 100 prosent.

I.R.

SVAR: Du bør ta kontakt medopplærings-/fagopplærings-avdelingen i fylkeskommunender du bor. Her kan du be omen vurdering av din realkom-petanse og hva du eventuelttrenger av tilleggsutdanning forå ta eksamen i helsesekretær -faget. Du må legge veddokumentasjon som for ek-sempel Europass cv (veiledningog nedlasting for utfylling påhttp://siu.no/nor/Global -meny/Europass/Europass-cv),samt vitnemål og attester fra

tidligere utdanning og arbeids-forhold. Du har rett til realkom-

petansevurdering fra det året dufyller 25 år dersom du ikke harfullført videregående opplæringtidligere. Utdanningsdirektoratet

holder på å utarbeide retnings-linjer for realkompetanse -vurdering. Disse vil bli sendtfylkeskommunene så snart deer godkjent av departementet. Det er også mulig å melde seg

opp i fag som privatist. Det finsprivate aktører som har kurs påvideregående nivå som kan tasav voksne via nettundervisningeller på deltid ved siden avjobb. Godkjente kursarrangørermå bruke de godkjente lære-planene.Kontaktinformasjon til

fylkene finner du på følgendenettadresse: http://www.udir.no/Stottemeny/Om-direktoratet/Kontaktinformasjon/.

Wenche Skorbakk, rådgiver i Seksjon helse og sosial

og leder for faglig råd helse- og oppvekstfag

Kan rådmannen bareoverse vernetjenesten?SPØRSMÅL: Rådmannen i kommunen vår har bestilten ekstern kartlegging avarbeidsmiljøet ved enhetenvår uten å konferere medvernetjenesten. Vi menerbåde behovene for enkartlegging og kriteriene forden er spørsmål som skal behandles av hovedverne-ombud og arbeids miljø- utvalget (AMU), men råd-mannen mener dette liggerunder arbeidsgivers styrings-rett. Er det riktig? T.B.

SVAR: Dere har absolutt altpå det tørre. Arbeidsgiverskal til enhver tid ha kontrollpå arbeidsmiljøet og helse-utviklingen til de ansatte.Dette skal skje ved en sys-tematisk tilnærming derkartlegging kan være én avmetodene.Som det står i arbeids-

miljølovens paragraf 6-2:«Verneombudet skal tasmed på råd under planlegg-ing og gjennomføring av til-tak som har betydning forarbeidsmiljøet innenfor om-budets verneområde, her-under etablering, utøvelseog vedlikehold av virk-somhetens systematiskehelse-, miljø- og sikkerhets-arbeid.»Styringsretten til arbeids-

giver er en restkompetanse,det vil si at den er sterkt be-grenset av lover og avtaler, og er underlagt krav om sak-lighet ved beslutninger. Viønsker at arbeidsgiver gjen-nomfører konkrete og godetiltak, men det må være

basert på at partene skal tasmed på råd og drøftinger førbeslutningen er tatt.Selv positivt ladete tiltak

kan bli oppfattet negativthvis spilleregler ogprosedyrer for slike sakerikke følges.I en liknende sak

framholdt hovedverne-ombudet overfor arbeids-giveren at forarbeidene tilarbeidsmiljøloven viser tilfølgende: «Informasjon skalgis slik at det er mulig for detillitsvalgte å sette seg inn isaken, foreta en passendeundersøkelse, vurdere sakenog forberede eventuelldrøfting. Drøfting skal byggepå informasjon fra arbeids-giver, finne sted på det nivåfor ledelse og representasjonsom saken tilsier, og skje påen måte som og med et inn-hold som er passende.»Det er verdt å merke seg at

tillitsvalgtbegrepet her skalforstås som verneombud.Dette ble oppfattet som etgodt innspill som førte til atarbeidsgiver la seg flat forkritikken.Hvis ikke grunnlaget for

kartleggingen oppfattes somsaklig, kan vi risikere at desom blir kartlagt, ikke følertilstrekkelig trygghet. Atheller ikke distribusjonen av rapporten og bruken avfunnene er avklart, økerrisikoen for at kartleggingenikke fører til endringer somhar betydning for virksom -heten og de som jobber der.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

fel_24-25_Layout 1 07.10.13 10:27 Side 25

– Brønnen vår ligger inntil et jorde, og bonden hadde spredd husdyr-gjødsel uten å pløye det ned i jorden. Da det begynte å regne, rantdet forgiftet vann ned i brønnen, forteller Kjell Arne.

Han tok kontakt med naboen, men han nektet å ta ansvar.Heldigvis hadde Kjell Arne LOfavør Advokatforsikring. Advokateni HELP Forsikring fant raskt frem til de riktige paragrafene ogsendte naboen et brev om saken.

– Vi måtte tømme brønnen hele ti ganger og rense den med klor.Det forurensete vannet hadde dessuten kommet inn i røropplegg-et i huset, så det måtte også renses grundig. To uker brukte vipå hele prosessen. Det var verken billig eller behagelig, forklarerBiri-mannen.

Da naboen mottok brevet fra HELP Forsikring, ble det endelig fort-gang i saken. Han innrømmet fortsatt ikke ansvar, men gikk medpå å dekke kostnadene likevel.

– Uten advokatforsikringen er det ikke sikkert jeg hadde fått løstsaken i det hele tatt. Responsen jeg ´kk fra advokaten i HELP varkjempebra. Forholdet til naboen er fremdeles litt kjølig, men detgår seg nok til, sier Kjell Arne.

Hva er advokatforsikring?

Med advokatforsikring får du tilgang til spesialiserte advokater somkan besvare både enkle og kompliserte juridiske spørsmål innenprivatlivets viktigste rettsområder. Ved kon°ikt får du advokathjelphele veien gjennom rettssystemet. Du betaler ingen timepris, kunforsikringspremien. Forsikringen leveres av HELP Forsikring.

Du kan kjøpe LOfavør Advokatforsikring for 120,– i måneden pålofavør.no

Dette bruker vi advokatforsikringen til:

ANNONSE

Ring Medlemsservice815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

@[email protected]

facebook.com/lofavor.no

Informasjon om LOfavør

Advokaten renset opp i nabokrangelenI fjor høst ´kk Kjell Arne Elverum fra Biri en ubehagelig overraskelse. Drikkevannet i huset hans ble forgiftet av husdyrgjødsel og dettok °ere uker å rense brønnen.

* Statistikk utarbeidet etter ca. 18.000 saker for LO-medlemmer med avtale

om Advokatforsikring. Diagrammet viser advokatbistand som er benyttet

innen hvert område.

fel_26_Layout 1 15.10.13 14:41 Side 26


Språklig suksessPå Grünerløkka sykehjem i Oslo har prosjektet «Kompetanseheving norsk» blittgjennomført med stor suksess. Både faglærte og ufaglærte har gått på kurs i arbeids-tida. Portør Amadou Jallow er en av dem. Side 32

� Barn for brannvernBrannvern er kult. Det er ensannhet som bekreftes av mangepå Brannvernukas siste dag. Denlørdagen inntar mange tusen barn og foreldre landets brann-stasjoner. Side 28

� Hvitt og verdsattarbeidFrisørenes fagforening og NHO vilha slutt på underbetalt fritids-arbeid blant frisørene. – Komheller til salongen, er svaret deønsker du skal få neste gang duber en frisørvenn om å ta med segsaksa. Side 30

� Frisører må passe på helsaFOKUS: Frisørene kommer i kon-takt med de skadelige stoffene iordinære frisørprodukter hundreganger så ofte som kundene sine.Som Grønn Frisør kan du bedre tavare på helsa, skriver JohanGalster. Side 36


«Det er i hele landets inter-esse at vi i Fagforbundetvinner kampen mot økte

forskjeller.» Side 38Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Foto

: Erik

M. S

undt

sam_27_Layout 1 14.10.13 14:23 Side 27


Jubel og spenning,pølser og vafler, ogikke minst masse livs-viktig kunnskap.

Mer enn 300 brannstasjonerover hele landet inviterte tilåpen dag som avslutning påBrannvernuka, som arrangeres i samarbeid mellom NorskBrannvernforening, Direktoratetfor sam funns sikkerhet og be-redskap (DSB) og If forsikring.

Stor interesseInteressen er stor og økende.200.000 barn og voksne fantveien til en lokal brannstasjon ifjor. Etter alt å dømme var detenda flere i år. Barnas interessefor brannvern og brannbilertrengs, skal man dømme ettermålinger presentert underbrannvernuka i år: Ni av tifamilier har ikke avtalt møtestedutenfor huset i tilfelle brann,

kun sju prosent av beboere i borettslag har hatt brannøvelse,mange voksne lar vaskemaskinagå på nattestid, og kun en tre -del har brannslukker tilgjen geligved soverommet.

Livsviktig kunnskapPå brannstasjonen i Kristiansander det hektisk lørdag 21. sep -tember. Køen for å kjøre heisa -tur opp over hustakene medstigebilen er godt og vel hundremeter lang, og det er ingentegn som tyder på at denminsker. De ivrigste kom lenge

før arrangementet åpnet klokka11. Barn og voksne prøvesitterbyens kuleste biler, tester utstyr,brannslanger, avslører brann-feller, slukker branner og glederseg vilt til å få se ekte røyk -dykkere og froskemenn i aksjon.– Årets morsomste dag på

jobben, sier Kristin Frøland fraforebyggende enhet ved Kris-tiansandsregionen brann ogredning IKS. Hun er en traveltopptatt koordinator for ar-rangementet. De har lagt opp ei rebusløype

der deltakerne tar stilling tilhvordan de skal unngå brannog hva de bør gjøre hvis det blirbrann. Ved en post er det bygdopp stue og soverom medbrannfeller som skal avsløres.Det er spennende, og gir livs-viktig.Se flere bilder på www.fag-

bladet.no/samferdsel_og_tek-nisk/

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Små brannverneres store dagDRUKNING: I dag er drukningsulykken regissert ved hjelp av ei dokke. På få sekunder får froske -mennene dokka opp fra fire meters dyp og inn på land der den blir tatt hånd om.

Kvinnherad sanei til anbudDe 57 renholderne i Kvinnheradkommune kan puste lettet ut etterat flertallet i kommunestyret sanei til å sette renholdet ut påanbud.26. september møtte en stor del

av kommunens renholdere opp ikommunestyrets møte. Siden maimåned hadde de levd i usikkerhetom framtida, etter å ha lest ilokalavisa Kvinnheringen at admi -nistrasjonen skulle utrede anbuds-utsetting av arbeidsplassen deres.Frp foreslo konkurranse utsettingfor å få mer ut av hver krone.Kommunen skulle selv få konkur-rere mot private leveran dører omå få utføre renholdet rimeligstmulig.I Kvinnherad fikk Frp kun med

seg én Høyre-representant på forslaget. Med henvisning til råd-mannens utredning var flertalletenige om at kommunens renholder så godt og effektivt at det ikkeer mer penger å spare ved konkur -ranseutsetting.– Nå skal vi feire, sa verne om -

bud og tillitsvalgt Heidi Thom -assen til Kvinnheringen ettervedtaket. OT

De som trengermest, får minstKommunale ansatte med lavestkompetanse får minst tilbud ometterutdanning. Det viser en Fafo-rapport som ble lagt fram på Fagforbundets landskonferanse i september.På oppdrag fra Fagforbundet

har Fafo undersøkt læring ogkompetanseutvikling innenforpleie og omsorg, barnehage, kon-tor og vaktmester. Rapporten viserat det fortsatt er store forskjeller i hvor mye opplæring de ulikeyrkesgruppene får. OT


PAUSE: Familien Holt – Aksel,Holger, Sandy og Kasper – nyterlitt mat i vognhallen.

sam_28-29_Layout 1 14.10.13 15:06 Side 28


Kvalitet kan ikkevedtas – den må skapes.Det var budskapet fraLandskonferansen forFagforbundet Seksjonsamferdsel og teknisk. Landskonferansen ble arrangertpå Gardermoen 25. og 26.september. Der ble det valgt nyttseksjonsstyre for de neste fireårene og delegater til Fagfor-bundets landsmøte 11.–15.november. Etter årets debattsluttet delegatene seg til en uttalelse om forholdet mellomkvalitet i det offentlige og tryggearbeidsplasser.

Trygge medarbeidereMed henvisning til valgkampen ogløftene om bedre offentlige tje-nester, minner SST-delegatene omat forutsetningen for kvalitet i tjenestene er gode og trygge an-settelsesforhold for de ansatte.

– Den viktigste forutsetningener at offentlige tjenester utføres

i egenregi av ansatte i hele stil-linger, heter det i uttalelsen.

Direkte sammenhengYrkesgruppene i SST er spesielt utsatt for konkurranseutsetting og privatisering. Det la ogsådelegater vekt på under seksjons-dagene.

– Det er en direkte sammen -heng mellom kvaliteten på utførtetjenester og det arbeidsmiljøet ogde arbeidsforholdene de ansatte

lever under til daglig. Det er ikkemulig å etablere lærende felles-skap dersom de ansatte er ut-rygge, underbetalte og jages medstoppeklokke mentalitet, slår defast.

Advarer mot utviklingenPartiene som nå danner regjering,har lovet økt bruk av konkurranseog anbud i offentlig sektor. SST-delegatene viser til at en slik politikk vil føre til at kvalitet og

kompetanse svekkes, og advarerpå det sterkeste til en slik ut-vikling.

Les hele uttalelsen på www.fag-bladet.no/samferdsel_og_teknisk/

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Kvalitetmå skapes

Av 3500 renholdsbedrifter som har søktArbeidstilsynet om godkjenning, får 950virksomheter varsel om avslag på sinesøknader i disse dager. De får mulighettil å uttale seg om avslaget eller å retteopp forhold ved bedriften.

De 950 bedriftene har ikke doku -mentert at de oppfyller vilkårene forgodkjenning. De har hovedsakelig hattmangelfulle arbeidskontrakter, mangletbedriftshelsetjeneste eller ikke kunnet

dokumentere arbeids- og lønnsvilkår i henhold til allmenngjort tariffavtale.

1850 bedrifter er ferdig godkjent. I tillegg kommer 880 bedrifter som oppfyller kriteriene for godkjenning,men fortsatt er i prosess for bestilling av id-kort til sine ansatte. Totalt er det nå utstedt 17.000 id-kort til renholdere. Det er søkt om id-kort til 28.000 arbeids-takere og innehavere av enkeltperson-foretak. OT

NYTT SEKSJONSSTYRE: Leder SteinGuldbrandsen (t.h.) nestlederIngunn Jacobsen, styremedlemInger Hanssen, varamedlem PålMansika og styremedlemmenePer Jarle Vavatne, Svein MortenSørensen og Helene Nilsen.

950 renholdsbedrifter får varselom manglende godkjenning 2011: Norsk Arbeidsmandsforbund ogNHO fikk gjennomslag for allmenngjøring avtariffavtalen i renholdsbransjen.2012: Arbeidsdepartementet oppretter god -kjenningsordning for renholdsbedrifter. Det stilles krav til lønns- og arbeidsvilkår samt id-kort. 2013: Arbeidstilsynet begynner i midten av septembermed tilsyn i godkjente renholdsbedrifter.Alle som kjøper renholdstjenester, plikter å brukeen godkjent bedrift og stille krav til lønns- og arbeidsvilkår samt å ha rutiner for å påse at dette oppfylles.

KAMPEN FOR RENERE BRANSJE:

sam_28-29_Layout 1 14.10.13 15:20 Side 29


– Nei! Kom heller til salongen, er mye mulig svaret dufår neste gang du spør en frisørvenn om hårklipp.

Fortjener hvittFagforbundet, Frisørenes fagforening og NHO ved

Norske frisør- og velværebedrifter har slått segsammen om en felles kampanje mot svart arbeid påfritida. En informasjonsfolder distribueres i dissedager til frisørskoler, lærlinger, ansatte og salonger.Den skal skape bevissthet rundt svart arbeid i formav at ansatte tar med seg saksa på søndagsmiddag,på fest eller klipper venner og kjente etter arbeids-tid for småpenger.

Kampanjen tar sikte på både å stoppe brudd pålover og regler og å skape selvrespekt for jobbenfrisøren gjør – og som fortjener normal lønn iordnede forhold.

En etablert ukultur– Det er etablert en ukultur i forhold til frisørerog jobben vi gjør. Det forventes at vi stiller medsaksa, enten det er på venninnefesten, påfamiliemiddagen eller som vennetjeneste isalongen etter stengetid – vanligvis til en prislangt under takst eller gratis, sier MonicaSyvertsen og Janne Ottersen Fraas i Frisørenesfagforening.

Det vil både frisørene og salongeierne ha sluttpå – fordi det undergraver arbeidsplassen, det gir ikke etteneste pensjonspoeng, det gir null feriepenger, og detsliter enda mer på en arbeidstaker som allerede har ståttdagen gjennom i et av arbeidslivets mest belastendeyrker.

Her vinner alle– Kampanjen er en vinn-vinn-situasjon for alle, bådearbeidstakere og arbeidsgivere, sier Olav Eikemo,direktør i Norske frisør- og velværebedrifter i NHO.Eikemo var mannen bak den forrige store aksjonen ifrisørbransjen på 90-tallet, som rettet seg mot salong-eierne og klipping utenfor regnskapet.

– I forhold til problematikken med svart arbeid, så erdenne kampanjen liten, men veldig viktig. Når svart fri-tidsarbeid tas inn i salongen, går det bedre for bedriften,

– Kan ikke du ta med saksa? Med det samme du er her. Ungene trenger klipp, vet du.

STERKT PRESS: – Det er ikke uvanlig at vi blir stående påkjøkkenet og fikse frisyrer på fester, forteller MonicaSyvertsen og Janne Ottersen Fraas i Frisørenes Fagforening.

KLIPPER HVITT: – Jegjobber hvitt, og jeggjør det i salongen,er budskapet i brosjyra.

SVART KLIPPFelles innsats mot

Tekst: OLA TØMMERÅS

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

sam_30-31_Layout 1 08.10.13 11:48 Side 30

noe som igjen trygger arbeidsplassen. Dess uten fårde ansatte bedre betalt og økt selvrespekt,poengterer Eikemo.

Nedvurdert som yrkeOttersen Fraas og Syvertsen i Frisørenes Fagfor-ening har selv opplevd presset fra venner og bekjente for å klippe gratis eller superbillig.

– Store deler av markedet ligger utenfor salongen.Legger man sammen alle venner og familie en frisørklipper utenfor salongen, så er det betydelig. Somoftest er arbeidet enten gratis eller veldig underbetalt.Det er vanskelig å si nei når venner eller familie spør,og det er vanskelig å forlange full pris. Med kampanjenvil vi gi frisørene bevissthet og kraft til nettopp å si nei,sier de to.

– Ingen forventer at en snekker eller rørlegger skalstille gratis eller for småpenger på fritida. Det skal hellerikke en frisør gjøre, sier Monica Ottersen.

Selv har hun en mann som er rørlegger. – Det ville vært utenkelig for ham å ta med seg verk-

tøyet for å fikse noe for venner i forbindelse med en festeller søndagsmiddag. Det burde det være for frisørerogså.

Samarbeid med NHOBåde i Fagforbundet og i NHO har ledelsen vært en-gasjert i frisørenes kampanje.

Stein Guldbrandsen, leder av Fagforbundet Seksjonsamferdsel og teknisk, er veldig fornøyd med at det erinnledet et samarbeid med arbeidsgiverne i frisørbran-sjen og deres organisasjon i denne kampanjen.

– Brosjyren som nå gis ut, beskriver et felles målom en seriøs bransje. Vi har hatt et konstruktivtarbeid med NHO, og lagt et godt grunnlagfor videre samarbeid, sier han.

Det syns også Eikemo, som setter prispå å gjøre dette sammen med fagfor-eningene.

– Det har vært hyggelig og konstruktivt.To tunge aktører står nå bak denne kam-panjen, Fagforbundet og NHO. Det gir osset godt utgangspunkt for å få gjennomslag,mener NHO-direktøren.

HVITT OG RIKTIG:Frisører oppfordrestil å si nei til å ta medsaksa hjem for å klippevenner og familie gratis

eller svært billig. Målet er å fåalt frisørarbeid inn i salongen.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

o m

sam_30-31_Layout 1 08.10.13 11:48 Side 31

I2009 kartla Sykehjemsetaten i Oslo 497 ansatte somvar dårlig i norsk språk. Konklusjonen ble at detvar behov for å øke språkkompetansen, og Syke-hjemsetaten bestemte seg derfor for å tilby opp-

læring i arbeidstida.– Først var det bare snakk om sykepleierne, smiler

Kjellaug Mossefin, avdel-ingsleder på serviceavdel-ingen ved Grünerløkkasykehjem i Oslo. – Så komhjelpepleierne med i pro-sjektet, og til slutt ble vienige om at vi på service-avdelingen også skulle fånorskundervisning.

ArbeidsnorskRenholdere, portører og medarbeiderne på mottaks-kjøkkenet ble inkludert i opplæringen, som besto avukentlige samlinger i seks måneder. Klassene inkluderteansatte i Sykehjemsetaten fra hele Oslo.

– Det er veldig positivt at serviceavdelingen ble inkludert. Vanligvis blir vi glemt, men vi er en viktig delav servicen, og vi har mye kontakt med pasientene. Deter viktig at vi kan kommunisere godt med pasientene ogde pårørende, sier Mossefin.

Portør Amadou Jallow deltok på norskkurset, og haner godt fornøyd med tilbudet.– Jeg likte opplæringen, og snakker bedre norsk nå enn

før kurset, forteller han. – Det er blitt lettere å kom-munisere med andre ansatte på avdelingen.Jallow kom fra Gambia til Norge i 1983, og han har

arbeidet som portør ogrenholder ved Grünerløkkasykehjem i en årrekke.Språkkurset ble en vel-kommen oppfriskning avtidligere norskundervisning. – Kurstimene la vekt på

helsetemaer som anatomi,demens og hygiene, for-klarer Jallow. I tillegg ble også praktiske

emner som faresymboler og måleenheter tatt opp, for-uten samfunnsrelevante temaer som kunnskap omGrunnloven, 17. mai og hendelsene rundt 22. juli.

Multikulturell arbeidshverdagPå landsbasis har 40 prosent av de ansatte i helsevesenetminoritetsspråklig bakgrunn. På Grünerløkka sykehjem,som ligger i en av de mest multikulturelle strøkene iOslo, er hele 32 forskjellige nasjonaliteter representert,


Lærer norsk i arbeidstidaPå serviceavdelingen ved Grünerløkka sykehjem behersker de ansattebåde wolof og fulfulde. Norskkompetansen var det verre med. Derforstartet Sykehjemsetaten et prosjekt med norskopplæring i arbeidstida.Tekst: MARIANNE MACDONALD Foto: ERIK M. SUNDT

Vi har lov til å rette påhverandre, ellers lærer vi

aldri. Men det viktigste er tross altå være en dyktig renholder, og derer det heldigvis ingen problemer.

Kjellaug Mossefin INKLUDERENDE: – Vi går inn for åskape et miljøsom fremmerlæring, sier Mee-nakshi Johar,SuwadouSuwareh ogAdyam Asfaw.

sam_32-34_Layout 1 07.10.13 10:22 Side 32

og 70 prosent av de ansatte er minoritetsspråklige. Ogsåflere av de pleietrengende er minoritetsspråklige.– De som arbeider i serviceavdelingen, skal beherske

norsk nivå to; det vil si nok norskkunnskaper til å følgeundervisningen i grunnskolen. Ansatte i pleie og omsorgmå beherske norsk nivå tre – nok til å gå på videregåendeskole, sier institusjonssjef Max Loo ved Grünerløkkasykehjem.– Vi har nulltoleranse for andre språk; på arbeids-

plassen skal det alltid snakkes norsk.De ansatte ble tilbudt opp til 120 timers norskunder-

visning. Det ble fokusert på «arbeidsnorsk», eller

situasjoner og vokabular som de haddebruk for i jobbsammenheng. – Vi vektla hverdagsspråket de ansatte

trenger for å gjøre en god jobb. De skalkunne kommunisere med pårørende ogpasienter, sier May Kristin Borgan, pro-sjektleder for Kompetanseheving norsk i Sykehjemsetaten.

Springbrett videreMossefin håper norskopplæringen i fram tida kan til-passes de enkelte yrkesgruppene enda mer.


<

«KOMPETANSEHEVINGNORSK»• Prosjektet startet i 2010 i regi

av Sykehjemsetaten i Oslo.• Målet var å styrke norskkom-petansen blant de ansatte,samt øke kunnskapen om IKTfor å øke pasientsikkerheten,bedre kvaliteten i tjenesten ogskape et bedre og mer in-kluderende arbeidsliv.

sam_32-34_Layout 1 07.10.13 10:22 Side 33


– Det er selvsagt naturlig at pleierne fokuserer på helse-relaterte temaer, så det hadde vært bra om norskopp-læringen for ansatte i serviceavdelingen kunne dreid segmer om emner som rengjøringsplanen, og forståelse avden, sier Mossefin.Prosjektet har også hatt som mål at norskkompetansen

skal føre til videre faglig utvikling. For å skape kultur forlæring, har lederen på serviceavdelingen sørget for at allerenholderne møtes til felles spleiselunsj hver måned, derde snakker sammen på norsk. I tillegg har hun søkt ommidler til flere kurs for de ansatte.– Dersom vi får midlene, kan serviceavdelingen se fram

til et kurs i norsk matkultur, spesielt rettet motminoritetsspråklige deltakere, så vel som norskopplæringsom tar spesifikt utgangspunkt i dagens renholdsplan,sier avdelingsleder Kjellaug Mossefin.

Grünerløkka sykehjem har flere pleie -trengende med minoritetsspråklig bakgrunn, og de bruker blant annetspråkkunnskapen til de ansatte ved sykehjemmet.

– Hvis jeg har en pasient som snakker etspråk jeg ikke forstår, henter jeg en kollegasom kan språket, sier avdelingssykepleierMeenakshi Johar.

Sykehjemmet er i ferd med å systematiseredette, blant annet ved å kartlegge de språk-lige ressursene som fins på huset; hvilke ansatte som snakker hvilke språk, og om devil fungere som tolk dersom det trengs.

Tar individuelle hensynFagutviklingssykepleier Marit Mauer menergrenseoppgangen mellom når de skal skaffeprofesjonelle tolker og når de kan brukepersonalet, er vanskelig.

– Det er ikke alltid like lett å skaffe tolk påkort varsel, så i det daglige er det en storfordel å ha ansatte som er språk mektig. Mennår vi bruker profesjonelle tolker, kan vi værehelt sikre på at alt blir riktig, sier hun.

Engelund er enig. – Alt i alt vil det værebest om vi bruker tolk, selv om det ikke alltider mulig. Private behov formidles ikkenødvendigvis best ved hjelp av pleiere ellerfamiliemedlemmer.

Krydrer matenSpråket er likevel ikke det viktigste. De an-satte tar også hensyn til pasientens religionog kultur, og religiøse krav til maten skaloppfylles. På Grünerløkka sykehjem bruker deogså ulikt krydder i maten.

– Fiskekaker som mange med tradisjonellnorsk bakgrunn liker godt, kan være litespennende for andre. Vi prøver derfor åskaffe mat som hver enkelt liker, sierEngelund.

– Men vi har flere ting felles enn ting somskiller. De menneskelige behovene er tross altde samme – uansett bakgrunn, avslutterMarit Mauer.

Behov for flere språk

BEDRE KOMMUNIKASJON:– Det er blitt lettere å

snakke med andre etternorskkurset, sier portør

Amadou Jallow.

sam_32-34_Layout 1 07.10.13 10:22 Side 34

Livslang læring er etgrunnleggende prinsippsom understreker betyd-ningen av stadig ny kunn-skap. Et samfunn i stadigutvikling krever at vi måutvikle oss. Det må være engrunn leggende rettighetfor alle å få muligheten til å henge med.

For medlemmer av Fagforbundet

Temahefte nr. 31

LIVSLANG LÆRING

NYTT TEMAHEFTE

FAGBLADETs

temahefter gir

deg utfordringer,

kunnskap, og

inspirasjon.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

sam_35_Layout 1 08.10.13 11:49 Side 35


Fokus

Kreativ uten å risikere helsa

I frisørbransjen fins det flere hundre stoffer som ifølgeforskningen er svært problematiske for frisørenes helse.Framtidas frisør er kreativ og unngår skadelige stoffer.

Som frisør er det viktig at du be-skytter deg selv og dine kundersamtidig som du skal være toppkreativ. Og det er mulig å utføre alletyper profesjonell hårbehandling ogsamtidig unngå de mest skadeligestoffene i sjampo, balsam, hårkurerog produkter for styling, bleking,permanent og hårfarging.

I 2012 vant Zenz – Skandinaviasstørste Grøn Salon-frisørkjede –førsteprisen i Goldwells BeautyAward, så det er ingen tvil om atgrønne frisører kan være vel såkreative og spennende som andrefrisører. Så hvorfor skal du risikerehelsa di?

Som frisør kommer du i kontaktmed de skadelige stoffene ca. 100ganger oftere enn en gjennom -snittlig kunde. Inntil videre erstoffene lovlige på tross av at de erproblematiske.

Hvert år rammes flere tusenkunder og frisører av luftveislidelserog allergi på grunn av stoffer ikosme tikk. Forskning om frisørersarbeidsmiljø fra 2012 viser at enfrisør i gjennomsnitt holder ut åtteog et halvt år i bransjen.

Formålet med Grøn Salon er åforbedre frisørenes arbeidsmiljøsamtidig som de fortsatt kan værekreative og drive en lønnsom virk-

somhet. En sertifisert salong er detnærmeste du kan komme en garantifor ikke å komme i kontakt med demest problematiske stoffene.

Grøn Salon ble etablert i 2005 i Danmark, som et samarbeid mellom Dansk Frisør og Kosmetik Forbund og København kommune.I dag fins ordningen i alle skandi -naviske land. Ordningen er non-profit og ikke knyttet til verkenprodusenter eller leverandører.

Metoden bak Grøn Salon er at vi konsentrerer innsatsen mot noenfå spesielt farlige stoffer som står på vår liste over forbudte stoffer.Denne lista kaller vi ryggraden

i Grøn Salon, fordi den er vårdefinisjon på hva som i alle fall ikkeer grønt og sunnhetsvennlig.

Grøn Salon er en frivillig ordning for salonger som vil garan -tere sine kunder og ansatte et bedremiljø. Hovedmålet er å begrensebruken av skadelige kjemiskestoffer i frisørfaget, men vi ser også på andre miljøforhold som

energibesparelser, økologi, vannfor-bruk og avfall.

Grøn Salon har en litt forskjelligutforming i ulike land, men én tinger felles: Grøn Salons liste over forbudte stoffer gjelder alltid.

I Norge fins Grøn Salon i tovarianter: Grønn Frisør ogMiljøfyrtårnet. Begge følger GrønSalons liste over forbudte stoffer.

Irene Stana i Grønn Frisør Flokepå Voss har nylig åpnet en nyGrønn Frisør-salong i Bergen. Hunforteller at da hun annonserte ettermedarbeidere, fikk hun tjue godesøknader. Søkerne la ikke bare vektpå at salongen brukte grønne

produkter, men at den hadde ensamlet filosofi som inkluderer både grønne produkter, arbeids-miljø og ledelse.

En av hennes frisører har enarbeidsbetinget hudlidelse fra sitttidligere arbeid, men den er for-svunnet etter at hun begynte iGrønn Frisør. Irene forteller også at hun selv etter hvert har arbeidet

«I Norge fins Grøn Salon i to varianter:Grønn Frisør og Miljøfyrtårnet.»

Johan GalsterAkademiingeniør ogleder av Grøn Salon,Skandinavia.

sam_36-37_Layout 1 07.10.13 10:24 Side 36


MÅ PASSE PÅ HELSA:Frisører kommer i kontaktmed skadelige stoffer iordinære frisørprodukterhundre ganger så oftesom kundene sine.

så lenge som Grønn Frisør at hunikke får puste når hun oppleverlukta i tradisjonelle salonger.

Framtidas produkter fins påGrøn Salons produktlister. GrønSalon gir gratis råd til produktsel-skapene om stoffene i produktene.Flere bedrifter har fått gratis hjelp,slik at de nye produktene deres kanstå på lista over positive produktereller komme vekk fra lista over forbudte produkter. På dennemåten bidrar Grøn Salon til å økeantallet sunne produkter gjennomfrivillig samarbeid med produsenterog leverandører.

I en undersøkelse fra 2011 opp-lyste ca. halvparten av frisørene iGrøn Salon at de har vært plaget av fagrelatert allergi o.l., og nesten

alle disse forteller at de har fått det bedre etter at de startet i enGrøn Salon.

I 2012 ble den første frisørskolensertifisert som Grøn Salon. Arbeids-miljø, beskyttelse og lovgivning er

en del av læreplanen, og én dag iuka tilbyr de elevbehandlinger somer godkjent av Grøn Salon. Pådenne måten har skolen funnet segen nisje i konkurransen med andrefrisørskoler, og trekker til seg dehelse- og miljøbevisste elevene.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Formaldehyd og formaldehydfrigjørere(kreftfremkallende)Hydroquinone (giftig for mennesker og miljø)Stoffer med aminophenol (allergi)P-phenylenediamine, PPD ellerParaphenylenediamine (sterkt allergifremkallende,helseskadelig)

Toulene-2,5-diamine sulphate og Toulene-2,5-diamine (sterkt allergifremkallende, giftig)Methylsothazolinone (allergi, neurotoxisk)Methylchloroisothiazolinone (allergi, neurotoxisk)Stoffer med resorcinol (hormonforstyrrende)Alle parabener (hormonforstyrrende)1-naphthol (sterkt allergifremkallende)

EN GRØNN FRISØR SKAL KUNNE TILBY BEHANDLING UTEN:

Kilde: Videncenteret for allergi, Københavns Miljønetværk

• Alle stoffene har vesentlige og skadelige virkninger på mennesker og miljø, men er likevel lovlige.

sam_36-37_Layout 1 07.10.13 10:24 Side 37


I skrivende stund kjemper fagforeninga og ei gruppe renholderei Nes kommune mot et politisk vedtak om å privatisere deler avrenholdstjenesten i kommunen. Dette er en viktig kamp motøkte lønnsforskjeller som er med på å undergrave den norskemodellen. For ei tid tilbake pekte Aftenposten på at lønnsfor-skjellene i Norge øker, og at lønna har flatetut blant annet for renholdere i privatsektor.Borgerlige politikere snakker usant når

de sier at anbud betyr tjenester av sammekvalitet til lavere pris, og at det er god brukav skattebetalernes penger. De vet godt at det er de ansatte som må betale fordette gjennom kutt i lønn, pensjon ogbemanning. En slik politikk fører tilsvekking av kvalitet og kompetanse,undergraving av langsiktighet og atkompetanseutvikling blir sett på som en ren kostnad.Uttalelsen fra landskonferansen i Sek-

sjon samferdsel og teknisk understreker

dette. Den peker på at mennesker må bli sett og hørt, og at tjenesteyting av høykvalitet kjennetegnes av trygge ansatte somselv tar ansvar for å utvikle arbeidsforhold og arbeidsmiljø i takt med omgivelsersom endrer seg.Læringen og kvalitetssikringen som

skjer i det daglige arbeidet, og som ut-vikles gjennom samarbeid og utveks-ling av kunnskap mellom kolleger, erveldig viktig. Vi mener at et slikt lærende felleskap ikke er mulig åetablere i et arbeidsliv som den borger-lige regjeringen ønsker. Et arbeidsliv hvor de ansatte er utrygge,underbetalte og jages med stoppeklokke.Det er i hele landets interesse at vi i Fagforbundet vinner

kampen mot økte forskjeller. Vi trenger ikke flere fattige i dettelandet. Ingen tjener på anbud og oppsplitting der de ansatte fårmer usikre jobber og ansettelsesforhold, kvaliteten på tjenesteneblir dårligere – og ikke blir det billigere heller. De eneste somvinner, er en liten gruppe spekulanter som tjener grovt påvelferd på børs.

Sparepolitikksom undergraver

Det er i hele landets interesse at vi i Fagforbundet vinner kampen

mot økte forskjeller.

Seksjonsleder

STEIN GULDBRANDSEN

NM i hurtig frigjøring gikk avstabelen på Torpomoen i Buskerud i begyn nelsen avoktober. På hvert lag deltokhelsepersonell, brannmann-skaper og ansatte i politiet.

Førsteplassen ble erobret avRingerike brann og redningstje-

neste, Sogn brann og redningIKS kom på andre plass ogSøndre Follo brannvesen IKStok bronseplassen.

Se reportasje, video og bilderpå www.fagbladet.no samtnovemberutgaven av Fag-bladet. OT

Renholdernes dag blir som alltid markert den første man -dagen i desember, i år altså 2. desember. Det blir lokalemarkeringer rundt om i landetskommuner.

– Det er en fin anledning til å gjøre stas på en yrkesgruppe

som gjør det rent rundt oss hver dag, sier Gry Bjørn-stad-Hernandez, leder for SST-administrasjonen.

Fagforbundet oppfordrer alle yrkesgrupper til å gjøreekstra stas på renholderne denne dagen. SAG

RENHOLDERNES DAG: Jorunn Schiander og Linda Kvanvik iFlekke fjord er blant dem som skal feires.

Illustrasjonsfoto: O

la Tøm

merås

Små byggesaker skal bli digitaleDirektoratet for byggkvalitet ønsker at byggesaker uten ansvarsrett, det vil si garasjer og uthus opptil 70 kvadrat -meter, skal digitaliseres.

Nå har direktoratet kåret selskapene Evry, Nordens størsteit-konsern, og Norkart til vinnere om en nettløsning. Det erbåde tid og penger å spare på nettløsninger som gjør ataktørene i byggesektoren kommuniserer digitalt seg imellomog med offentlige myndigheter. VV

Gjør stas på renholderne

Nasjonal IA-konferanseRegjeringen og partene i arbeidslivet inviterer til nasjonal IA-kon-feranse 21. november i Oslo. Konferansen favner arbeidet medalle tre delmålene for IA-avtalen: sykefraværsoppfølging, hvordanfå flere i arbeid og hvordan få flere til å stå lenger i jobb. På pro-grammet står også et lite tilbakeblikk på 12 år med IA-avtale.

Konferansen er åpen for virksomheter og andre som er enga -sjert i IA-arbeidet, og er gratis. OT

Ringerike til topps i norgesmesterskap

sam_38_Layout 1 14.10.13 14:27 Side 38

Reis med oss – AlbatrosRundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring!Besøk oss på www.albatros-travel.no

ÅPNINGSTIDER: Hverdager 8:30-17:00 (lør–søn 10:00-15:00 Ring på 800 58 106Medl. DK RGF

Det beste av Burma

Vær med å åpne opp et av verdens vakreste og hittil mest lukkede land: Møt Burmas hjerte-varme befolkning.

Spaser inn i den guddommelig vakre, gullfor-gylte Shwedagonpagoden i Yangon(Rangoon), Burmas største by. Fly til Bagan og tre inn i et eventyrlandskap du aldri glemmer med mer enn 3000 templer og pagoder. Smil tilbake til de oransjekledde buddhistmunkene i legendariske Mandalay, Burmas religiøse sentrum med mere enn 700 buddhistklostre. Fly til den magiske Inle-sjøen – der husene står på påler, hagene

benet viklet rundt åren. Bli med til De tusen pagoders land!

Avreise 13. mars 2014

KUN kr. 22.998,-Tillegg for enkeltrom kr. 1.998,-

DagsprogramDag 1 Avreise fra NorgeDag 2 Ankomst til Yangon. Byrundtur med The Strand og

den gylne Shwedagon-pagodenDag 3 Yangon. Kandawgyi-parken, Chaukthtatkyi-templet, China-

town og videre til HehoDag 4 Nyaungshwe. Båtsightseeing på Inle-sjøenDag 5 Nyaungshwe. Morgenmarked og besøk på barnehjemDag 6 Heho – Bagan. Tempelbesøk på Bagan-slettenDag 7 Bagan. Morgenmarked, tempelbesøk, besøk i byen Nyaung

Oo, Abeyadana-tempeletDag 8 Bagan – Popa-fjellet og båttur i solnedgangen på

Irrawaddy-elvaDag 9 Bagan – Mandalay – Amarapura – U Bein-broen –

Pyin Oo LwinDag 10 Pyin Oo Lwin. Morgenmarked og botanisk hageDag 11 Pyin Oo Lwin – Mandalay – Bangkok Dag 12 Ankomst til Norge

Les mer på www.albatros-travel.no/fag [email protected] opplys reisekode LR-FAG

PRISEN INKLUDERER

• Norsk/svensk reiseleder• Fly Oslo – Rangoon og Mandalay – Oslo t/r

• Tre innenriksflyvninger• Utflukter og entreer ifølge program

• Innkvartering i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom)

• Frokost daglig• Lunsj og middag dag 2 • Skatter og avgifter

Skinnende pagoder, eventyrlige landskap og eldgamle tradisjoner i Rangoon, Bagan, Mandalay og Inle-sjøen– med Albatros-reiseleder, 12 dager

Reis med hjerte, hjerne og holdning

FORLENGREISEN MED BADEFERIEI HUA HIN

fel_39_Layout 1 15.10.13 14:43 Side 39


Barnasom

ikke fårværebarn

Foto: STEVE MCCURRY/Magnum/All Over Press Tekst: PER FLAKSTAD

FOTOREPORTASJE

AFGHANISTAN

«I de tre tiårene jeg har reist rundt i verden på oppdrag, harjeg sett hvordan barn arbeider – på jordene, i fabrikkene, nede i grøfter, inne i tunneler og gruver, og på opphoggings-plasser for gamle båter.» Slik åpner den verdenskjente reportasjefotografen

Steve McCurry sitt blogginnlegg om stjålet barndom.

fel_40-45_Layout 1 07.10.13 10:29 Side 40


«Barnearbeid og fattigdom er uunngåelig knyttet til hverandre, og hvis vi fort setter å labarna jobbe for å motvirke fattigdommens sosiale konsekvenser, så vil vi ha begge deler –både barnearbeid og fattigdom – til evig tid.» Grace Abbott (1878-1939), forfatter og forkjemper for barns rettigheter

<

AFGHANISTAN

fel_40-45_Layout 1 07.10.13 10:29 Side 41


«Barnet skal ikke utnyttesøkonomisk gjennom arbeid.Det skal beskyttes mot arbeidsom er skadelig, og går ut overdets utvikling og utdanning.»Fra FNs barnekonvensjon

FOTOREPORTASJE

MALI

INDIA

fel_40-45_Layout 1 07.10.13 10:29 Side 42


<

AFGHANISTAN

Ifølge Unicef må hvert sjette barn i verden– over hundre millioner – mellom 5 og 14 årarbeide for å holde seg i live. Mye av arbeideter fysisk tungt og helseskadelig.

fel_40-45_Layout 1 07.10.13 10:29 Side 43


«Det fins ingen tillit mer grenseløs enn barns. Og det fins ingen plikt viktigere enn åsørge for at deres rettigheter blir respektert, at de blir beskyttet og kan leve et liv utenfrykt og nød, og at de kan vokse opp i fred.» Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN

FOTOREPORTASJE

INDIA

AFGHANISTANFILIPPINENE

Gjennom barnearbeid kan bedriftseiere og landeiere i fattige lavkostland skaffe seg størreoverskudd. Og slik kan forbrukere i velstandslandfor en billig penge skaffe seg stadig flere varer deknapt trenger.Prisen betaler barna – som blir frarøvet hele

barndommen sin.

fel_40-45_Layout 1 07.10.13 10:30 Side 44

NEPAL

fel_40-45_Layout 1 07.10.13 10:30 Side 45

Hentetbadene

tilbake

fel_46-48_Layout 1 07.10.13 10:32 Side 46


SCHWERIN/BERLIN: Rekommunalisering avbadene i Schwerin er bare ett eksempel på atprivatisering verken har gitt bedre eller billigeretjenester.

I likhet med mange tyske kommuner har Schwerin iårevis slitt med dårlig økonomi og synkende innbygger-tall. Da det konservative partiet CDU hadde makta fra2002 til 2008, planla de å privatisere en rekke kom-munale virksomheter og tjenester. Sykehuset og alders-hjemmene ble solgt. De to kommunale badene bleoverdratt til det private Fit GmbH, der kommunen er enav aksjonærene med en minoritetspost på 25 prosent. Et viktig poeng var at Fit ikke er bundet av tariffavtale. – Opplegget var enkelt. De reduserte antall ansatte på

badene fra tretti til sju, og reduserte lønningene. Da de itillegg sa opp de resterende sju ansatte og tilbød dem del-tidsjobber, var begeret fullt, sier Verdi-sekretær Ute Eversi Schwerin.Fagforbundets søsterorganisasjon Verdi klaget oppsig-

elsene inn for Arbeidsretten, og lønnsreduksjonene bleen sak for kommunens personalråd.

Oppsigelsene kjent ugyldigOg Verdi vant. Ikke bare sikret de fortsatt sysselsettingpå badene, men de fikk også gjennomslag for at de an-satte skulle lønnes etter såkalt vest-tariff, det vil si dentariffen som gjelder i tidligere Vest-Tyskland og som erhøyere enn den i tidligere Øst-Tyskland.– Etter at vi fikk gjennomslag for vårt syn, ble det ikke

mulig å spare lønns- og driftskostnader som planlagt.Dermed ble interessen for badene ganske laber i detprivate aksjeselskapet. Foran lokalvalget i 2009 startet vien aksjon rettet mot partiene med krav om å rekom-munalisere badene, sier Evers.

Tilbake i kommunal driftBåde sosialdemokratene og det venstresosialistiske DieLinke støttet rekommunalisering, og det endte med at

Die Linke overtok ordførerplassen i Schwerin og fikkbadene tilbake i kommunal drift.

– Var dette bare en kamp om kommunale arbeids-plasser og lønn?– Nei, dette dreide seg også om å sikre at kommunen

fikk tilbake kontrollen med badene. Schwerin er en litenby, og nå skal antallet svømmehaller reduseres fra to tilen. Den prosessen må kommunen styre. Dessuten erdriftspolitikken viktig. Vi er opptatt av å sikre at skolerog pensjonistforeningene også får bruke badene. Det erjo ikke blant de mest lukrative målgruppene, og et privatselskap ville kanskje ha andre prioriteringer. Det er altsåmange hensyn å ta, sier Ute Evers.

Omfattende privatiseringDet er ikke bare i Schwerin det har vært lokal strid omkommunal kontra privat drift. De siste 10–20 årene hardet vært gjennomført en rekke privatiseringer ut ifraulike modeller. Innenfor renovasjon, sykehus og energi-forsyning er privatiseringskvoten opp imot 90 prosent.For teknisk etat, barnehager, parkvesen, idrettsanlegg ogkulturinstitusjoner er den mye lavere, på rundt 20prosent.I noen tilfeller har kommunen utlyst tjenestene på of-

fentlig anbud, og private aktører har fått tilslaget. I andretilfeller er det dannet private aksjeselskaper med kom-munen som minoritetsdeltaker.På 1990-tallet var det populært å selge offentlige bygg,

rådhus, svømmehaller, trikker og busser til amerikanskehedgefonds. Kommunene inngikk deretter avtaler om åleie tilbake for eksempel trikkene over en 20–30-års-periode. Denne modellen har vist seg så ufordelaktig atingen kommuner lenger våger seg inn på slike avtaler.I bunnen for alle privatiseringsframstøt ligger det en

blanding av rene politisk-ideologiske betraktninger ogtroen på at private kan gjøre alt billigere og bedre enndet offentlige. Tilliten til offentlig sektor er lavere i Tyskland enn i de skandinaviske landene, både når det

I 2010 vedtok bystyret i nordtyske Schwerin å rekommunalisere byenssvømmehaller, etter at de var drevet i privat regi i flere år. Formelt var deten politisk avgjørelse, men i virkeligheten var det fagforeningenes kampsom sikret kommunal kontroll med badene.Tekst og foto: TERJE I. OLSSON

SIKRET RETTIGHETER:Fagforbundet Verdi iSchwerin greide åpresse igjennom enrekommunaliseringav byens bad ogsikre de ansattesrettigheter, fortellerVerdi-sekretær UteEvers.

k

SchwerinSchwerin

K

NEDERLAND

F

TYSKLAND

DANMARK

BELGIA

LUXENBURG

SWEDEN

NORWAY

TSJEKIA

POLEN

LITAUEN

H

ENGLAND

<

Tyskland: Fra privat til offentlig drift

fel_46-48_Layout 1 07.10.13 10:32 Side 47


gjelder evnen til å utføre offentlige oppgaver billig og effektivt, og – dessverre – også deres rolle som godarbeidsgiver.

Troen på offentlig drift økerFagforbundet Verdi har siden 2007 engasjert menings-målingsinstituttet Forsa til å gjennomføre årlige under-søkelser av tyskernes forhold til offentlig sektor. Bank-og finanskrisa har ført til at tyskernes klokkertro påprivat drift er blitt svekket. I alle målingene etter 2007har tiltroen til offentlig drift fått stadig flere tilhengere.– Vi ser praktisk på spørsmålet om rekommunalisering

av kommunale tjenester, og vurderer konkret hvertenkelt tilfelle, sier avdelingsleder Renate Sternatz i Verdisforbundsledelse i Berlin.Hun sier at forbundet legger stor vekt på hva som

tjener medlemmene best i hvert enkelt tilfelle. Men detgår ikke alltid smertefritt for seg. Ett eksempel er rekom-munalisering av vannverket Hansewasser i Bremen. Her

har de ansatte forhandlet seg til lønnstillegg som de ikkeuten videre kan ta med seg over i et rekommunalisertvannverk. De ansatte er derfor imot rekommunalisering,og det gjør saken selvsagt vanskelig for Verdi. Tilsvarende eksempler er det flere av innenfor energi-

forsyningen.

2000 el-konsesjoner utløper i 2013/2014Energi står høyt på dagsorden i mange tyske kommuner.Over 2000 el-konsesjoner utløper i år eller neste år, ogmange steder jobbes det for å hente elforsyningen tilbaketil det offentlige. I Berlin blir det folkeavstemning om saken i november.

Svenske Vattenfall har hatt elforsyningen i Berlin i snart20 år, og konsesjonen utløper høsten 2014. Grasrotini-tiativene Energitisch og BürgerEnergi Berlin (BEB) harhatt en vellykket underskriftskampanje for en folke-avstemning om rekommunalisering av elverket i Berlin.Nonprofittorganisasjonen BEBs plan er å starte et egetselskap som skal forsyne Berlin med økostrøm. Kam-panjen er organisert som et privat andelslag, der med -lemmene hittil har betalt inn nær 60 millioner kroner istartkapital. Men det er behov for rundt 800 millioner.– Ingen skal fortelle meg at ikke Vattenfall tjener gode

penger i Berlin, og de pengene vil vi at byens innbyggereskal nyte godt av. Dessuten er de store energiselskapenelite interessert i alternativ energi, og det må vi rette på,sier Luise Neumann-Cosel, leder for BürgerEnergiBerlin. I Tyskland er det til nå dannet over 600 slike grasrot-

initiativer som arbeider for rekommunalisering av elfor-syningen eller som vil danne nye selskaper for å overtaelforsyningen. Målet er billigere energi, og energi ihovedsak basert på sol, vind og andre fornybare ressurser.

Bank- ogfinanskrisahar ført til attyskernesklokkertropå privatdrift er blittsvekket.

TYSK SNUOPERASJON• På 1980- og 90-tallet pågikk en om-

fattende privatisering av offentlige virksomheter i Tyskland.

• De siste ti årene er det grunnlagt merenn 70 nye kommunale, tekniske drifts-selskaper.

• Mer enn 300 konsesjoner innenforenergi, renovasjon etc. er tatt tilbake i kommunal regi.

• En undersøkelse av 297 kommuner iperioden 2004–2007 viste at 73 kommuner fattet vedtak om å endredriftsform. Av disse besluttet 49 å rekommunalisere, 23 ville outsource,mens ni opprettet såkalte OPS-sel-skaper (offentlig–privat samarbeid).

FOR REKOMMUNALISERING: – Fagforbundet Verdi erprinsipielt for rekommunalisering, men vurderer hverenkelt sak konkret, sier forbundssekretærene HaraldGiesecke og Renate Sternatz.

KONSESJONEN UTLØPER: SvenskeVattenfall har ståttfor strømforsyningeni Berlin i snart 20 år.Neste år utløper kon-sesjonen, og flerestår klar til å overta.

Tyskland: Fra privat til offentlig drift

fel_46-48_Layout 1 07.10.13 10:32 Side 48


barneforsikring100% familie - Null bekymring

Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilbydeg en helt unik barne- og ungdomsforsikring med SpareBank 1

For mer informasjon send «BEST» til 2242eller kontakt din nærmeste SpareBank 1-bank

• Veiledningstelefon ved barns sykdom eller ulykke• Lavere tegningsomkostninger

Sikre deg og barnet økonomisk trygghet •Kjøpes fra 2 måneder til 16 år •

Sikrder til 1era 2 månes fjøpKKjøp

ygghonomisk tret økne deg og barSikr6 år •der til 1

et •ygghomkgsninege tver• Lafon veeeltgsdnineeil• V

gertninsoomkeykker uldom ellykns sd barfon ve

Med den helt unike dekningen og teknologien fra ice.net, får du en enkel og mobil internettløsning enten du er på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller ute på tur. Routerne går på eget innebygget batteri, på 220V eller på 12V, og du trenger hverken sim-kort eller pin- og puk-koder. Bare slå den på, så er du på.

Som medlem av et LO-forbund får du markedets beste priser på bestselgerne fra ice.net! Benytt deg av dine medlemsfordeler nå ved å ringe 08245 eller bestill på ice.no/lofavor

SPAR 1077,-som medlem av et

LO-forbund!

UNIKT MEDLEMSTILBUD!

www.lofavor.no

ice.net R90 router – perfekt for hytta, huset, bilen og båten.

NYHET!ice.net Mini – en router som passer i lomma.

fel_49_Layout 1 15.10.13 14:44 Side 49


Debatt

RUSOMSORG

Et hjertesukk fraen medarbeiderJeg så på nettnyhetene at kom-munene i Sogn og Fjordaneskal fjerne til sammen 16 stil-linger som har vært øremerkettil rusomsorg fordi alle midlenesom tidligere var øremerket nåer en del av rammetilskuddet til kommunene. Samme dagkommer også Samdatas tall2012 for spesialisthelsetje-nesten. De sier at 72 plasser erforsvunnet i rusbehandlingen.Dette er tall fra 2012, og hvemvet hvor mange det vil ende på i 2013. Flere kjente, private, ideelle

institusjoner måtte nylig stengefordi de ikke fikk nye avtalermed helseforetakene. Flerebrukerorganisasjoner har ogsåmistet mye statstøtte, og detfører til sterkt redusertkapasitet. Dette er svært synd –de gjør mye godt arbeid, og deer flinke til å sette utfordringerpå dagsorden. De er også godestøttespillere til den enkelte.Jeg savner de store over-

skriftene i nyhetsbildet. De overskriftene som kan utbasunere at vi er på full fartbaklengs inn i framtida. Vi haren samhandlingsreform somhar fått stor oppmerksomhetrundt samhandling mellomspesialisthelsetjenestene ogkommunene. Snart skal kom-munene ha større ansvar for å tilrettelegge behandlingsløp. Et behandlingsløp for

rusavhengige kan ta mange år.Vi trenger gode medarbeideresom kan følge den enkelte frastart til slutt. Ofte må ruskon-sulenten bruke mye tid for å motivere misbrukere til be-handling. Når de kommer sålangt at motivasjonen er der,møter de et nytt problem hvismisbruket er av en slik art at

det er nødvendig med en tverr-faglig spesialisert behandling.Det er lange køer, og enkeltesteder har opptil 50 ukersventetid. Ruskonsulenten kanvære en god støttespiller for å vedlikeholde motivasjonenmed slike ventetider. Når den rusavhengige er

kommet i behandling, spillerkommunen en viktig rolle. Denskal samarbeide om behandlingog har et spesielt ansvar når be-handlingen i institusjonen gårmot slutten. Den rusavhengigemå ha et sted å bo og et tilbudom meningsfull aktivitet.Mange har stort behov for øko-nomisk veiledning og hjelp ilang tid framover. Da er det fintat kommunene har en ruskon-sulent som kan være med ogkoordinere alle hjelpetiltak.Mange kommuner har gjennomprosjektmidler opprettet dennestillingen. Men nå velger kom-muner å legge disse ned pågrunn av manglende øremerk-ing. Det er en katastrofe for derusavhengige, de mister denviktige personen i kommunen.Kommunene risikerer å mistegode fagpersoner. De som tilsjuende og sist vil tape mest pådette, er den gruppa som sitternederst ved bordet; derusavhengige.

Jeg syns det er på høy tid at vifår en opptrapping i det kom-munale rusfeltet. Styrk kom-munene slik at de har mulighettil å gi et godt tilbud til derusavhengige.

Rita Benjaminsen

POLITIKK

Usolidarisk fra FrpDa jeg leste innvandrings-rapporten som Fremskritts-partiets bærekraftutvalg harutarbeidet, kunne jeg ikke lavære å ta til motmæle. Utvalgethar gått altfor langt med uttal-elser og forslag til tiltak, og deter på tide at noen setter nedfoten.En del av uttalelsene og til-

takene er umenneskelige, og tiltakene hører ikke hjemme i norsk innvandringspolitikk i det hele tatt. Mange av for-slagene er i strid med interna-sjonale avtaler. Norge har alltidvært et forbilde når det gjeldersolidaritet og har alltid biståttmange land rundt om i verden. Frp mener at innvandringen

i Norge ikke er bærekraftig ogaltfor dyr. De viser til at landsom Danmark og Finlandallerede har innført flere avpartiets forslag til tiltak. Men hvorfor skal vi følge etter?

Hvorfor kan ikke Norge fort -sette å være et forbilde påsolidaritet og godt samhold, såkan andre land fortsette å væredårlige eksempler?Hvis vi ser rundt oss, opp-

lever innbyggerne i mange landkriser, krig og elendighet,mange mennesker er i nød ogtrenger vår hjelp for å overleve.Hver dag flykter enormt mangemennesker for å søke fred ogro. Hver eneste dag kjemper for å kunne stå opp til brød og vann, og de vet at mat ogdrikke ikke er en selvfølge.Hver eneste dag dør sværtmange barn fordi de ikke fården medisinen og hjelpen deskulle hatt.Vi i Norge har gode og trygge

rammer rundt oss, vi lever i etland med god økonomi, og vitrenger ikke å flykte fra krigeller kjempe for livet for atbarna våre skal få mat ogdrikke. Er vi syke, får vimedisinsk hjelp i tide ogsykmelding som sikrer osslønn. Er vi sultne, har vi etkjøleskap med mange påleggs-sorter. Er vi tørste, kan vidrikke et av verdens renestevann rett fra springen. Alt dette – og mye mer – er

slett ingen selvfølge i mangeland, og mange menneskerdrømmer om frihet og rettfer -dighet.Frps bærekraftutvalg mener

innvandrere truer den norskekulturen. Jeg vil presisere at detikke er noen innvandrere somhar mål og ambisjoner om å «ta over» eller påvirke etnisknorske slik at den norskekulturen forsvinner for godt,eller blir påvirket. Tvert imottror jeg mange kommer hit medmål om å lære den norske kul -turen, språket og væremåten. Land rundt oss har også inn-

vandring og kulturelt mangfold.Det har aldri skadet noen, mener tvert imot positivt på mange

BEHANDLINGSKØ: Rusavhengige har fått et dårligere tilbud i kom-munene de siste årene, mener debattanten.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_50-53_Layout 1 15.10.13 14:45 Side 50


måter. Vi lærer av hverandre –om mat, kultur, tradisjoner,språk osv. Vi er skapt til å læreav hverandre, ikke til å låse ossinne. Da hadde vi aldri kommetså langt som vi er nå.Norge har kommet langt med

integrering og inkludering, og vi er et av de landene som ermest imot rasisme. La oss ståsammen og fortsette den godejobben med å spre vårt godebudskap om integrering, soli -daritet og kamp mot rasisme,og vi skal fortsette å gi til demsom virkelig trenger oss fordide er i nød!

Saman Al-Dehesi

ETIKK

Hva slags helse -personell er vi?Slik jeg ser det, er helseperso -nell alle vi som tar oss avmennesker i samfunnet som påen eller annen måte trengerhjelp i en akutt situasjon, vedlangsiktig støtte til å mestrehverdagen, eller som er heltoverlatt til andre for å overleve.Helsepersonell skal også væretalspersoner for svake gruppersom ikke selv kan hevde sinekrav og rettigheter i samfunnet.Derfor mener jeg at alle somskal ha sin arbeidsplass medsyke eller trengende personer,må få god utdannelse og opp-læring.For en del år tilbake var jeg

selv lærling som omsorgs-arbeider. Jeg hadde en dyktigveileder som gjorde inntrykk påmeg med hvordan hun møttedem som mottok hjelp. Iettertid har jeg blitt klar overpositive holdninger hos denneveilederen. Hun la vekt på åvære til stede i kommunika-sjonen med den hun arbeidetmed – både bruker og kolleger.I praktisk stell viste hun respektfor pasientene.Etter mange år i helsevesenet

er det min erfaring at mye avdet positive jeg fikk med meg i lærlingtida, dessverre savnes i min arbeidshverdag.Vi kan spørre oss selv: Hvilke

holdninger har vi til dem vi ersatt til å være helsearbeiderfor? Behandler vi dem med respekt og ydmykhet?Er det for eksempel respekt -

fullt når en helsearbeider gårinn i et hjem og forsyner segmed et glass vann, uten å hen -vende seg til brukeren som eierleiligheten først? Hva ville duønsket hvis det var du som var i deres situasjon? Et annet eksempel som jeg har erfart, erat det er viktig under personligstell at helsepersonell ikkesnakker over hodet på demsom mottar hjelpen.Kommunikasjon mellom

ansatte og brukere bør være såtydelig som mulig for å oppnåbest mulig kvalitet på det vi gjørog unngå misforståelser. Detteskaper også trygghet hosbrukeren. I dette arbeidet bør vi legge vekt på å se muligheterfor videre utvikling hos denenkelte helsearbeider.For å beskytte brukeren, er

det viktig at vi alle tar ansvarfor personvernet deres. Vet vi

hva f.eks. taushetsplikteninnebærer? Hvordan ville viselv likt det hvis noen utleverteoss i en sårbar situasjon?Hvis jeg skal svare på hva

slags helsepersonell vi skalvære, så må vi hele tida ha detklart for oss at det er brukerensom skal være i fokus, og ha enydmyk og respektfull holdningtil alle som mottar hjelp.

Omsorgsarbeider

MIDTØSTEN

Midtøsten,igjen…Fagbladet ofrer stadig like myespalteplass på konflikten iMidt østen. Mange fagorgani -serte forstår ikke hva dennekonflikten har med arbeidsfolkskår i Norge å gjøre. Verden erfull av konfliktområder, og deter selvsagt vanskelig å forståhvorfor akkurat dette konflikt-området skal omtales så myemer enn andre. Noe av årsakener vel at i andre konflikter kanikke jødene belastes. Gjesteskribent Mohammed

Omer er stadig frampå om Israels «okkupasjon», i Fagbladetnr. 9 tar han for seg situasjonen

i Gaza: «Palestinske barn berom at verdenssamfunnet bidrartil å få en slutt på Israelsokkupasjon i Gaza,» skriverhan. Nå er situasjonen den atGaza ikke er okkupert. Israelhar trukket seg ut, det er frievalg der, og folket har valgtHamas… Dessverre så ønskerikke Hamas fred med Israel, ogsender raketter mot sivile mål i Israel fra områder ved skolerog sykehus – slik at disse barna,som skribenten sier ber om enslutt på «okkupasjonen», bliroffer dersom Israel bruker sinrett til å forsvare seg.Det er ikke bare Israel som

grenser til Gaza, Egypt gjør detogså, så begge har ansvar forgrensene. Blant palestinerne serdet ut til å være vanlig at Egyptikke blir holdt ansvarlig forblokade. Det hersker i praksiskrigstilstand mellom Gaza ogIsrael, men ikke mellom Gazaog Egypt. Da er det naturlig atEgypt holder åpen grense. Hvisdet er så at Egypt ikke tør holdeåpen grense og vi skal aksep -tere det, er det vel enda størregrunn til å akseptere at Israelsom er i krig med Hamas, ikketør åpne grensa. I krig er detlovlig å undersøke skip ogannen transport til fiendeland.Det er Gaza med Hamas somber om krigstilstand, Israel har ingen interesse av å krige. Inngår Hamas fredsavtale medIsrael, er konflikten løst.Hvis Fagbladet skal engasjere

seg så kraftig i konfliktene i Midtøsten, så er det mer ennnok av andre konflikter å ta av.Det er faktisk land som virkeligokkuperer, og som under-trykker. Så her kan det bli myeå lese. Men jeg tror nå arbeids-folk i Norge er mer opptatt av å lese om sine egne arbeidsfor-hold. Utenrikspolitikk fins detnok av i andre fora.

Harald Andresen

RESPEKT: Det er viktig å være til stede og vise respekt i forhold tilbrukere og pasienter.

Illus

tras

jons

foto

: Veg

ard

Velle

<

fel_50-53_Layout 1 15.10.13 14:45 Side 51


POLITIKK

De fattigesopprør?Ved årsskiftet meldte den inter -nasjonale Røde Kors-komiteenat de fryktet et fattigopprør i Europa. Europa er betraktetsom et kriseområde, og dermedmåtte Røde Kors fokusere påfattige i egne land i stedet for å gi hjelp til enda verre stilteutenfor Europa, der fattig-dommen og sulten er ekstrem.Spania og Hellas er ille ute, vedutgangen av 2012 levde nesten120 millioner EU-borgereunder den europeiske fattig-domsgrensen.Det er ikke uten grunn at

Røde Kors frykter et fattigopp-rør i Europa. I flere land er detprotestmarsjer og til dels volde -lige demonstrasjoner. Likevel er det eksperter som mener atden økonomiske situasjonen i Europa kan bli bedre, men detskjer ytterst langsomt. EU-kom-misjonens leder, José ManuelBarasso, tror EU er på vei ut avkrisen. Dette er til liten trøst forde 120 millioner som ikke sernoen vei ut av elendigheten.Dessuten slår EU og Tysklandskrav til budsjettdisiplin føtteneunder dem som har det vanske -ligst.Den internasjonale organisa-

sjonen Oxfam advarer om atytterligere 25 millioner euro -peere kan havne i fattigdom detneste tiåret som en direkte følgeav dramatiske budsjettkutt ilandene der de bor. Oxfam eren godt informert organisasjonsom arbeider i mer enn 100land for å redusere fattigdom,undertrykkelse og urettferdig -het. Når nå Oxfam hevder athver fjerde europeer kan ende i fattigdom, er dette noe som Europas regjeringssjefer må tapå det dypeste alvor.Sannheten er at gapet mellom

fattige og rike øker. Kutt i sosi-alhjelp og andre støtteordnin -ger som har gjort det mulig forfolk flest å skaffe seg utdan ningog helsestell, rammer dem somhar minst fra før. Mens de rik -este ti prosentene øker sin leve -standard som en direkte følgeav budsjettkuttene, blir detstore flertallet rammet, og dettil dels hardt. Foreldre går utenarbeid, og dette fører til enpengemangel som igjen fører tilat tusenvis av mennesker blirkastet på gata og verken har rådtil mat eller medisinsk bistand.Barnefamilier rammes særlighardt.Europa var en gang et konti -

nent med høy sosial standard.Nå øker forskjellen mellomfattige og rike hver eneste dag.En dag vil ikke de som rammesav nedskjæringene finne seg i dette lenger. Klarer noen avdisse millionene å organisereseg, kan det bli revolusjonæretilstander i Europa. Og detstore spørsmålet blir da: Vilregjeringssjefene slå ned opprørmed hard hånd i stedet for å tafra de rike og gi til de fattige?Og verken Erna Solberg ellerandre kommer til å forstå hvasom er i ferd med å skje. I

Norge er «Harryene», «Stutu -mene» og «Dorisene» opptattav lengre skjenketider ogmindre bompenger. De ofrerikke fattigdomsproblematikkenen tanke der de er på vei til«fleskehandelen». Det er dissevi har valgt inn på Stortingetmens Europa blør.

Arnstein Vada

MIDTØSTEN

Israel må bæreansvaretOslo-avtalen i 1993 var en kata -strofe for palestinerne. Detmente alle innlederne på ethalvdagsseminar flere solidari -tetsgrupper hadde invitert til påLitteraturhuset i Oslo 13. sep -tember.Oslo-avtalen har blitt fram-

stilt som gjennombruddet sommåtte til for å sikre fred i Midt-østen og garantere et selv-stendig Palestina. 20 år senereer Palestina fortsatt okkupert,Gaza er blitt verdens størstefengsel, og israelske bosetterekoloniserer stadig større pales-tinske landområder på Vest-bredden. Palestinerne leverunder okkupasjon i enapartheidstat, og en fredelig

løsning er lenger unna ennnoen gang.Historiker og Midtøsten-eks-

pert Hilde H. Waage er noksåkritisk til Norges verdenskjenterolle i forhandlingene. Hun for-talte at Midtøsten-diplomatietgjorde Norge berømt – men etrettferdig resultat uteble. Nord-mennene klarte ikke å oppnåmer enn det den sterkesteparten Israel til enhver tid var

Debatt

MIDTØSTEN

«Faen»Med min bakgrunn som prest,er det ikke ofte jeg banner,men det er få ting som gjørmeg så sinna (og fortvilet)som å lese innlegg fra norskesåkalte israel venner.De tror ikke bare at de har

Gud på sin side og derfor allerettigheter, men de har ogsåen utrolig frekkhet når detgjelder å beskrive situasjonenfor det palestinske folket.Jeg har reist i området

i snart 25 år og har sett mye,både på Vestbredden og i Gaza: i flyktningleirer, i kvinnekollektiv på lands-bygda, hos bestemor som bor

FATTIGDOM: Forskjellen mellomfattige og rike øker, og den øko-nomiske krisa i Europa er langtfra over for de mange millionerfattige.

MIDTØSTEN

Bortkastet spalteplassDenne diskusjonen har foregått i Fagbladet i årevis. Spalte-plassen bør nå brukes til mange andre aktuelle og merpresserende saker.Argumentene fra israelven nene er – unnskyld uttrykket –

fullstendig hinsides når de mener at det er gud (ikke sett,ikke hørt) som har bestemt at Palestina er israelernes land.At Israel har utviklet seg til en apartheidstat med fascistisketrekk som truer hele området, ser ut til å være uvesentlig.Kort og godt: Israels okkupasjon av palestinsk land er

ulovlig. Israels terrorisering av et helt folk er en kriminellhandling. Dette er brudd på FN- konvensjoner og på folke-retten. Saken er avgjort i internasjo nale organer.

Brit Lien

fel_50-53_Layout 1 15.10.13 14:45 Side 52


villig til å tillate – og det visteseg ikke å være stort. Ingen fred var sikret, og ingen fred er i sikte 20 år senere.Den palestinske advokaten

og folkerettseksperten dr. AnisFawzi Kassim som deltok påseminaret via Skype, var endatydeligere: – Osloavtalen er denmest ødeleggende fredsavtalensom noen gang er inngått i Midtøsten. Historisk sett harpalestinernes rettigheter værtbeskyttet i internasjonale av-taler. I Oslo-avtalen fikk viingenting. I stedet ble PLO enunderkontraktør for okkupa-sjonsmakten. Vi er tilbake dervi begynte. Eller enda verre,situasjonen er dårligere forpalestinerne nå enn før Oslo -avtalen, mener Kassim.Kjernen i den pågående

konflikten er utvilsomt Israelsfortsatte okkupasjon av Pale -stina. De israelske bosettingene i de palestinske områdene erulovlige, ifølge folkeretten. Enstadig ytterligere utvidelse avbosettingene undergraver detinternasjonale samfunnets

arbeid for å få gjenopptattfredsforhandlingene. Dr. Anis oppfordret folk til å

bruke internasjonalt lovverk tilå bekjempe okkupasjonen. Hanmener det er nødvendig medinternasjonalt press mot Israelpå alle områder – kulturelt,akade misk og økonomisk. Herkan fagbevegelsens og Fagfor -bun dets ambassadørkorps spilleen viktig rolle.Vi bør gjenreise LO-kongres-

sens vedtak om en interna-sjonal boikott av varer fra deulovlige israelske bosetningene.Og vi må satse enda mer på åvidereutvikle samarbeidet medBDS-bevegelsen – en interna-sjonal organisasjon som blantannet mener boikott og sank-sjoner mot Israel er nødvendigevirkemidler – og at vi på denmåten kan jobbe for å innføreøkonomiske sanksjoner for å presse staten Israel til å re-spektere palestinske rettigheterog internasjonal lov.Norske myndigheter spiller

selvfølgelig en viktig rolle idenne kampanjen. «Farlige for-

bindelser» – en rapport fraNorsk Folkehjelp og Fagfor-bundet – viser at norsknæringsliv og norske myndig -heter støtter den israelskeokkupasjonen økonomisk –både bevisst og ubevisst.Rapporten viser også hvor -

dan norske selskaper impor -terer bosettingsvarer eller harhandelsforbindelser med selskaper i de okkuperte områdene. Norge importerer israelske våpen, driver forsk-ningssamarbeid med israelsksikkerhetsindustri, og norskevåpen blir brukt i de okkupertepalestinske områdene. 20 år etter Osloavtalen er

ingen av de grunnleggenderettighetene til det palestinskefolket innfridd, og en rettferdigog fredelig løsning er lengerunna enn noen gang. Fagbeveg-elsen må øke presset på Israel

og styrke tidligere krav om atregjeringen må rydde opp og taet oppgjør med Israels under-trykkelse og okkupasjon somundergraver palestinernes retttil selvbestemmelse. Israelere og palestinere har rett til å levei fred og sikkerhet, og vi måminne verden om at det erokkupasjonsmakten Israel sommå bære ansvaret for at dennedagen virker så langt unna.

Eddie Whyte

DEBATT

Pause fraMidtøstenVi følger oppfordringen om å taen pause fra leserbrev om Midt-østen. Det betyr at debattinn-legg om dette temaet ikkekommer på trykk på ei stund.

Redaksjonen

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

i telt fordi huset hennes erokkupert, eller bor i hus som erødelagt av Israel. Jeg har møttsoldater med maskingevær påbussen og stått i kø ved check-points. For meg er det tydelig at

israelvenner på tur ser og blirpresentert for en helt annenvirkelighet enn det jeg har opplevd. De færreste er klarover hvor manipulert og styrtturismen er av Israel. Turismeer en kamparena. De få pale -stinske aktørene har et sværtbegrenset handlingsrom til åfortelle sin historie. Det er bakgrunnen for mine kommen -tarer:1) Det er en myte at det ikkefins et palestinsk folk.

Det hevdes at landområdetvar «tomt», at «et folk utenland» kom til «et land utenfolk» i 1948. Det er ikke sant.Det har bodd palestinere der ihundrevis av år. Jordandalen var et frodig

sted. Nå er den bare frodig forde israelske koloniene som taralt vannet. Antallet palestineregår drastisk ned. Det påstås at de «bare» er

arabere og kan dra til et annetland. Israels okkupasjons-politikk fører til at nye pale -stinere gir opp. Det er ikke deisraelske jødene som trues medå bli presset ut av området – deter palestinere som blir det.2) Det er en myte at Israel ikke«okkuperer».

Okkupasjonen er blitt så van-lig at mange ikke tenker over atmange palestinere har værtokkupert i mer enn 60 år, andrei mer enn 40 år, fra 1948 eller1967. Og det er fortsatt Israelsom har full kontroll både medGaza og Vestbredden.Et område på størrelse med

Hedmark fylke har hundrevisav israelske kontrollposter.Tegn på en hverdags-okkupa-sjon som styrer livet for pale -stinere, men som samtidigbidrar til at tusenvis av isra elskekolonister (bosettere) kan be-vege seg raskt og uten pro -blemer. Det samme gjelder foralle slags varer og tjenester.Gaza er strengt bevoktet på

alle kanter, og det er vanskelig

å komme både ut og inn. Jegtror «israelvenner» ville hagodt av et besøk på grenseover-gangene ved Erez eller Rafah.3) Det er en myte at palestinereikke vil ha fred.Etter den såkalte Oslo-av-

talen har Israel målbevisstødelagt alle muligheter for at tostater kan leve side om side.Landområdet er ødelagt, ikkebare ved bygging av en mursom skiller bønder fra jorda siog barn fra skolen sin, men vedveier, kolonier og infrastruktursom bare kan leses på én måte:Israel vil ha alt for seg selv, menikke fred!

Trygve Natvig

fel_50-53_Layout 1 15.10.13 14:45 Side 53


Jeg var søtten år. Jeg flyttet til Vest-Afrika, ble bekymret for framtida ogfor verdens fattigste, kom hjem til Norge, ble engasjert i Natur og Ung-dom. Jeg ville jobbe for noen som trengte det – stå på for noe som varstørre enn meg selv.

«Solidaritet med sør, ingen olje i nord», malte vi på bannere. Detdreide seg om å slåss mot urett-ferdighet, om å redde verden og omsolidaritet. Slik er det ikke lenger.I vinter ble jeg mamma til verdens

herligste lille fyr. Og for meghandler ikke miljøproblemenelenger om land langt unna eller omfjern framtid. Spørsmålet om hvorstore klimaendringene vil bli ellerhvor mye natur som skal byggesned, handler om livet til lille E. Han er født i verdens heldigste

land, men skal han leve i en verdender enda flere enn i dag må sulte?Der enda flere trues av flom ellertørke? Der han må ta kostnadenved at min generasjon var såuendelig treig med å komme segbort fra olje, kull og gass?Hva slags natur skal han møte

i høyfjellet? Vil det være snø ogfamiliehopprenn i påska? Vil store deler av det fantastiske natur mangfoldet bare være bilder i ei bok? Vil han kunne spiselofottorsk?

Der jeg tidligere snakket enga -sjert om «framtidige generasjoner»,handler det nå om ungen min. Og tro meg, engasjementet når nyehøyder. På samme måte som duhelst ikke vil møte på ei elgku medkalv eller ei binne med bjørnunger,vil du heller ikke møte på meg nårjeg (en sjelden gang) får lest aviseneller sett nyhetene.

Jeg freser mot oljeselskaper somvil bore etter olje og mot politikernesom ikke vil rense utslippene fra deskitne gasskraftverkene de selv hargitt lov til å bygge. Jeg dundrerneven i bordet og spør hvordan dekan sove om natta og hvordan dekan se ungene sine i øynene – og enmasse andre usaklige, klisjéfylte utsagn ispedd uanstendig mye banning og skjellsord (og jeg innserat jeg må skjerpe språkbruken minfør lille E skal lære å snakke.)

Hva skal jeg og vi svare nårungene våre spør oss hvorfor viikke gjorde mer? Hvordan skal viforklare at vi visste hvor alvorligemiljøproblemene var, men gjordeforsvinnende lite med det? Jeg vetikke. Men jeg har tatt meg selv inakkeskinnet! Du trodde kanskje at det var

en selvfølge for en miljøverner å kjøpe økologisk mat, brukte klærog tøybleier? Think again. Som ungog miljøengasjert lo jeg av såkalteforbrukermiljøvernere som troddeverden kunne reddes medsparepærer og handlenett. Halloliksom?! Skjønte de ikke at det varstorforurenserne som oljeindustrienog veilobbyen som måtte tas? Hvor-

for skulle jeg kjøpe økologisk matog brukte klær når Helge Lund ogStatoil kunne gjøre hva de ville?

Nå ser jeg på min lille sønn ogtenker at jeg skal i alle fall vite at jeggjorde alt jeg kunne. Det går ikkelike bra hele tida, men jeg prøver:Babytøy kan arves og kjøpes brukt(og med en sønn som helst vil spiseom natta, kan natte våken brukes tilå surfe rundt på finn.no etter noenskikkelige kupp). Nå handler vi på butikken med

best utvalg av økologisk mat, og vifølger med på loppemarkedene påjakt etter pulk, sykkelsete og vippe-stol. Og noen ganger glipper detfullstendig – som når det er salg påbabytøy, når en mamma bloggerskriver om noen utrolig nyttige matbokser, eller når det er buss fortog på Dovrebanen og flybillet tene

til mormor i Oslo er veldig, veldig billige… Men altså! Vi forsøker – og det

utrolige er at det er veldig artig! Nårvi legger isbitbrett på isbitbrett medkokt og most økologisk kålrabi ifrysen eller jeg henger tøybleier tiltørk i stua, så redder jeg kanskjeikke verden, men for å si det somdet er: Jeg blir skikkelig fornøyd

Gjesteskribent

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,SV-politiker, kommen -tator og debattant.

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ungen min i verden

«Og i sene nattetimer slår tanken meg: Hvaom han ikke blir miljøengasjert?»

fel_54-55_Layout 1 14.10.13 10:31 Side 54


med meg selv. Så får det heller væreat Ingeborg på 18 år ville himletmed øynene og spurt sarkastisk omjeg ikke snart skal surre et lillatørkle til håret, klippe asymmetrisksveis og kjøpe meg en kort og enlang øredobb.

For to år siden hadde jeg ikketrodd dem om noen hadde fortaltmeg at jeg skulle skrive et innlegg til Fagbladet om det å bli mamma –og om hvordan det endrer per-spektivene også når det gjeldermiljøengasjementet. Kleine greier,ass. Men sånn er det altså blitt. Det mest slitsomme ved å være

mamma, er ikke å være våken halvenatta med lille-E-aldri-mett, at detaldri er ryddig hjemme lenger, ellerat Trondheims mange bratte bakkerer dobbelt så tunge når du skalskyve ei barnevogn foran deg. Det

mest slitsomme er bekymringene –for at han er for kald, for at norsknatur forsvinner, for at han skalfalle ned fra stellebordet, for deskyhøye klimagassutslippene. Og i sene nattetimer slår tanken meg:Hva om han ikke blir miljø-engasjert?

Med foreldre som møttes iNatur og Ungdom og som fortsattjobber i miljøbevegelsen, er natur-ligvis skrekken at en kvisete gutt påfjorten skal gjøre opprør. Hva gjørvi den dagen han vil ha arbeidsukehos Statoil, ikke vil bli med i Naturog Ungdom eller at han – Gud forby– vifter et medlemskort fra FpU oppi trynet på oss? Jeg tør nesten ikke tenke tanken,

og prøver meg heller på en merkonstruktiv variant: Hva gjør vi forat den dagen aldri skal komme?

Første tiltak var selvfølgelig å meldeungen inn i Miljøagentene. For selv om jeg er blitt overbevist om

at hver og en av oss kan bidra medmye gjennom å ta grønne valg i hver -dagen, trengs det fortsatt at noen tar etoppgjør med oljeindustrien, med demsom vil bygge ned naturen og som vilbruke pengene på mer asfalt og nyeveier framfor miljøvennlig jernbane. Vi oppnår aller mest i kampen motstorforurenserne når vi står sammen. Å være med i Naturvernforbundet

føles enda mer meningsfylt enn før.Selv om det kanskje ikke er for å reddeverden lenger, men for en liten tjukkasmed fire små tenner, forbanner jeg megpå at det går kanskje til helvete, mende skal jammen ikke få det lett! Og desom skulle ha lyst til å plassere en olje plattform midt i fødestua for lofot -torsken, må bare komme. MammaGjærum er klar for kamp.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

SMÅ VALG:Mammarollenhar gjort atIngeborgGjærum er sværtopptatt avøkologisk mat.Tidligere var detbare storfor-urenserne somvar viktige.

fel_54-55_Layout 1 14.10.13 10:31 Side 55


Jord- lapp

Seer Helling

Ut- mattet

Hend- else

Hunn- dyr

Kryping

Retning

Gutte navn

Lei

Best Publi- sitet

Oppe

Kryp- ende

Opp- brakt

Bure Pike navn

Tall Stue

Pynt Bestan-dig

Legge Møbel

Pakning Hard-

nakket

Ork

Skred Befolke

Likedan

Idet

Organ

Geledd Retning

Svar

Tall

Artik- kel

Bekreft-else

Uruguay

Lovlig Drønne

Kjører

Frykt

Løsøre Dåd

Egle Skjell s-ord Møbel

Engelskby

Kjelt- ring

Preg

Sjø- begrep

Århun- dre

Tokt

Mann

Kreditt

Fot- delen

Matt Innta

Gutte navn

Fugl

Stats bedrift

Rekke Opp- dage

Tall

Hast

Artik- kel

Tall

Løvtre Bal

Kjør Lever

Hunn- dyr

Inndra

Ytret Hen- stille

Hermod© 40012-2012

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Bjørg H. Fossmo7335 Jerpstad

Helge M. Saglien2840 Reinsvoll

Sylvi Nilsen9020 Tromsdalen

Løsning på kryssord nr.10 må være hos oss innen 15. november!Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

V F D MB E V A R E S N A I V

V A L G K A M P E N SB H K O R D E T EL O S E K Ø D R A ME L L U R U R N

S D T R A N G A K EF O R F R E M M E O T R A I L E R

K V E I T E N A G I N L SK M E R R N K I D E E L T

V U G G E T I N G I N G A R I AP A L K E E R T E G V E K T

V E R D I F A S E H Å N E D E NR G D U R P Ø A R N E I

Y T R E E L T E G N A G I NV I N G L E T E D E N H U G

Vinnere av kryssord nr. 6/7

Kryssord

fel_56_Layout 1 07.10.13 10:33 Side 56


Liv Solbjørg Nilsson (1943–1994) ble omtalt som et ube-skrevet blad da hun ble valgt til åetterfølge Torger Oxholm (1920–1995) som forbundets leder. Dahun tiltrådte høsten 1985, over-rasket hun alle ved å være sværtgodt forberedt og den suvereneleder fra første dag. Landskjent ble hun året etter,

da Kommuneforbundet kom inni det konfliktfylte tariffoppgjøretmed et brak. Folk var uvant meden NKF-leder som gikk knalltøftut med sterke krav og varsletbrudd nesten på direkten. Tilgjengjeld overbeviste hun ved sintydelighet i argumentasjonen forkravene.

LynkarriereNilssons løpebane i fagbeveg-elsen ble ofte karakterisert somen lynkarriere. Men hun komselvsagt ikke ut av intet da hunble valgt til toppledelsen. Ikkeulikt mange andre kvinner iyrkeslivet, hadde hun i flere årvært hjemmeværende med barnfør hun ble ansatt som sekretærved Nordland Psykiatriske syke-hus i 1971. Der fikk hun rasktverv i fagforeningen, og ble etter hvert også leder av NKFsdistrikts styre i fylket. Dessutenhadde hun erfaring både frabystyre og formannskap i hjem-byen Bodø.Det var neppe myke verdier

fagbevegelsen hadde mest brukfor i egne rekker under den

kalde høyrevinden som feideover arbeidslivet på åttitallet.Thatcher-epoken og reagan -ismen i Storbritannia og USA,med storstilt privatisering og fagforeningsknusing, slo også tili Norge. Arbeidsledigheten somskjøt fart under Willoch, krevdeogså en tøffere fagbevegelse herhjemme. Liv Nilsson unnså seg heller

ikke for å gå i strupen på GroHarlem Brundtland – som overtok som statsminister etterWilloch-regjeringens fall – dahun med tvungen voldgift satteen stopper for kommunestreikenkonfliktsommeren 1986.

MedieyndlingAvisoverskrifter som Knuter påden røde tråd forhindret ikke atGro og Liv hver især mottokunison hyllest under forbundetslandsmøte samme høst. Det gikk seg snart til mellom de tolederne, som begge var medlemav samme fagforbund.Liv skulle snart bli medienes

yndling for sin evne til klar talemed kjappe replikker til jour-nalistenes spørsmål. Med lem -mene ble stolte over hennesuredde holdninger, der hunfrontet kampen mot økendeprivatisering av offentlig sektor.Nye mediers krav til tempo ogspissformuleringer, med lite romfor omstendelige nyanser, taklethun suverent. Som da hunslagferdig kommenterte sin nyekjendisrolle: «Man føler seg påmange måter som biskopen sommåtte svare ja eller nei på etspørsmål om han hadde sluttet å denge kona!»Liv Nilsson hadde betydelige

lederevner. Hun krevde mye av sine medarbeidere og endamer av seg selv for å fremmemedlemmenes interesser.Hennes harde og nådeløse stilinnad i ledelsen kunne tære påenheten, særlig da hun varmerket av en alvorlig kreftsyk -dom som altfor tidlig tok livet av henne. Men ingen kan ta frahenne at det var hun som foralvor satte de kommuneansattesforbund på kartet.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Ingen pusekattDet vakte oppsikt da Liv Nilsson midt på åttitallet ble som Kom-muneforbundets første kvinnelige leder. Men de som spådde atmyke verdier tok plass i førersetet, visste lite om norsk fagbevegelse.

SUVEREN: Liv Nilsson var en be-tydelig leder som styrte NorskKommuneforbund med fast håndfra 1985 til sin død.

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Simen Aker [email protected] 23 06 44 37

Nina Berggren [email protected] 23 06 44 33

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangulpermisjon

Karin E. [email protected] 23 06 44 43

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

Foto

: Sve

in-E

rik D

ahl/S

amfo

to

fel_57_Layout 1 07.10.13 10:34 Side 57


Heisbare senger og løfteheis har gjort arbeidsdagen enklere.– Og vi er flinke til å bruke hjelpemidlene – og til å

passe på hverandre, sier Bjørg. Hun gjør seg klar til endaett av flere tusen løft. Denne gangen sammen medkollega Bodil Hjellnes. Før de tar tak, spør de hverandreraskt: – Står du riktig?

– Jeg vet ikke engang hvordan jeg skriver en oppsigelse, ler Bjørg Hammervold (71). Hun har jobbet i Kristiansund kommune siden hun var 20.

Delte vakter, tunge løft og 40 timers arbeidsuke.

Nei, det er ikke oppskriften på hvordanman skal slite ut og blir kvitt arbeidstakereså raskt som mulig. Det er derimot glimt fra

Bjørg Hammervolds usedvanlig lange karriere i kom-munens tjeneste. Og fortsatt går hun i full stilling somhjelpepleier.

Full fart– Spør Bjørg, er melodien blant kollegene i fjerde etasjepå Rokilde sykehjem. Ingen har jobbet der så lenge somBjørg. Hun kjenner faget, hun kjenner rutinene,pasientene, historien.Bjørg selv er i full fart. Sorte sko og raske skritt over

rød linoleum. Frokost på nummer tretten, skift pånummer fire, oksygen på nummer åtte.

Arbeidsmoral– Hjemmefra har jeg med meg at du skulle gjøre jobbenskikkelig, ikke slarke. Begynner du sju, så er du klar til åjobbe klokka sju. Ikke fem over. Jeg tror mange unge tarlettere på det enn vi eldre gjør, sier Bjørg.Arbeidsdagen er annerledes nå enn i november 1962

da Bjørg gikk inn dørene på Clausengata gamlehjem forførste gang. Hun var 20 år, datteren Synnøve var ett.Svigermor dyttet på: Ta jobben du, så passer jeg ungen.Og slik ble det. Det var full stilling på kjøkkenet fra dagén, tunge fiskekasser, hele slakt, krumbøyd over lavebenker.– Vi laget mat fra bunnen av, fiskekaker og kjøttkaker,

og vi bakte til jul. Det er en stor omstilling å få mat i plastposer til å varme opp slik vi gjør i dag.

Passer på helsa og hverandre– Før var det bare rå makt, sier Bjørg, som etter mangeår på kjøkken og med servering begynte i pleien i 1986.

VeteranenTekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

TUSEN LØFT: Alt var ikke bedre før, er Bjørg og kollegaBodil Hjellnes (t.v.) enige om. Hjelpemidler og teknikker hargjort hverdagen lettere.

ET FRISKT PUST: Karl Jensen er kols-pasient, og pusten gåratskillig lettere etter at Bjørg har hjulpet ham medoksygenmasken.

fel_58-60_Layout 1 15.10.13 14:47 Side 58


Det må ikke skje igjen!– Vi har hatt det utrolig artig, er de to kollegene skjøntenige om. Og alt var definitivt ikke bedre før: I perioder var de sammen på jobb annenhver helg, ikke

hver tredje time som er det normale nå. De gikk ogsådelte vakter der de jobbet fra sju om morgenen til halvto. Så var det tre og en halv time fri før de skulle på jobbigjen fra fem til åtte.– Jeg har hørt at det snakkes om å innføre delt arbeids-

tid igjen. Det må ikke skje. Da får de i alle fall ikke folktil å velge dette yrket, sier Bjørg. Hjelpepleierveteranen på Nord-Møre er bekymret for

det store frafallet blant dem som begynner på helsefag-utdanning.– Hvis vi fikk et kraftig lønnshopp, tror jeg flere ville

satse. Her i Kristiansund er det mange som sammen -likner med hva de får i oljebransjen – og da faller vi igjen-nom. <

PLEIER JEVNALDRENDE: – Vi har hatt pasienterher som jeg har gåttsammen med på skolen.Det er grusomt. Da måjeg distansere meg.

fel_58-60_Layout 1 15.10.13 14:47 Side 59


Tid til å prate– Har du tid nok til å snakke med pasientene?– Jeg tar meg tid. Men jeg skulle gjerne sitte ned oftere

for å lytte til de gamle. Det er helt utrolig å høre hva deforteller, hva de gjorde for å overleve. For eksempel for-talte en meg om da hun ble enke og satt alene igjen medfire små barn – den yngste bare seks måneder gammel –og om hvor redd hun var for at barna skullebli tatt fra henne hvis hun ikke klarte å for-sørge dem. Slik var det. Tenk på hvor godt vihar det.

Jevnaldrende pasienter– Som 71-åring opplever du at pasientersom kommer inn, er på din egen alder, elleryngre. Hvordan er det?– Det er grusomt. Da tenker jeg på hvor

heldig jeg er som får gå i full stilling, som kan gå på jobbhver dag. Vi har hatt pasienter her som jeg har gåttsammen med på skolen. Da må jeg distansere meg. Deter sørgelig å se hvor redusert de kan bli, når jeg har kjentdem og vet at de har vært noe helt annet.

– Er du bekymret for at du selv skal bli sittende sompasient på sykehjem?– Mor ble 102 år og var helt klar i hodet. Hun gikk

lange turer, og laget middag helt til det siste. Jeg kan johåpe at jeg har arvet hennes gode gener.

Har ekstrajobbI tillegg til full jobb som hjelpepleier, har Bjørg også engasjert seg i Røde Kors besøkstjeneste.– Annenhver onsdag er jeg på eldresenteret og snakker

med dem som bor der. Det er nesten det samme som åjobbe her.

– Det er ni år siden du kunne pensjonert deg medAFP. Har du vurdert det?– Nei, det har jeg ikke. Men kommunen

har seniordager, så når du er 62, får du enfridag hver 14. dag. Og når du fyller 65, fårdu en fridag i uka. Dette har vært avgjørendefor at jeg kan stå så lenge i jobb. For det eren tøff jobb.

NedtellingMen nå er det snart slutt. Bjørg forbereder

seg på å skrive sitt livs første oppsigelse. Fra 1. januar vilhun bli pensjonist. Eller i hvert fall nesten.– Jeg har ikke lyst å slippe taket helt. Jeg vil gjerne

jobbe hver tredje helg hvis jeg får anledning til det. Så lenge jeg er frisk, håper jeg å stå til disposisjon.

– Hva har vært høydepunktet i alle de årene du harjobbet?– Det var å ta hjelpepleierutdanning da jeg var nesten 50.– I det hele tatt så syns jeg at jeg har vært privilegert

som har hatt en slik jobb i så mange år.

Jeg har hørt at detsnakkes om å innføre

delt arbeidstid igjen. Det måikke skje. Da får de i alle fallikke folk til å velge dette yrket.

ANSVAR OG KJÆRLIGHET: – Atde gamle er overlatt til oss nårde kommer på sykehjem, følerjeg som et veldig stort ansvar.

fel_58-60_Layout 1 15.10.13 14:47 Side 60


Tema er bl.a. hvordan oppdage og håndtere vold og over-grep i nære relasjoner, informasjon om støttesenter motincest og seksuelle overgrep, krisesenteret og Barnehuset.

Enkel bevertning. LO dekker kursavgift og servering.

For å melde deg på, send e-post med navn, arbeidsgiverog stilling til [email protected] innen 16. november.

Arrangør: LO Hedmarks familie-og likestillingspolitiske utvalg

Velkommen til konferansen

«Vold og overgrep i nære relasjoner»

på Glåmdalsmuseet i Elverum 25. november kl. 10–15

2

Reis med hjerte, hjerne og holdning

USAs swingende sørstaterEn rundreise i USAs sagnomsuste sørstater, fra jazzfylte New Orleans til countrybyen Nashville og Elvis’ Memphis – med Albatros-reiseleder, 13 dager

AVREISE 5. MARS 2014 KR. 18.998,-(Enkeltromstillegg 4.998,-) Les mer på www.albatros-travel.no/fag [email protected] Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Medl. DK RGF

RUNDREISER MED REISELEDER Mer enn 25 års erfaring!www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106

Du gjør en forskjellKompetanse gir høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og skaper økt trygghet i jobben. Fagakademiet tilbyr en rekke kurs, studier og konferanser for deg som jobber med kommunale eller andre offentlige tjenester. For eksempel

– Arbeidslivskvalitet – Forbanna, utbrent eller tilfreds?– Hjem kjære hjem! HMS i hjemmetjenesten– Helse- og omsorgstjenesteloven – 2 år etter– Skolesekretær

Les mer på vår hjemmeside fagakademiet.no

for deg som jobber med kommunale eller andrFagakademiet tilbyr en r

e og skaper økt trygghet i jobben. nøyde brukerfore kvalitet på tjenestene, mer Kompetanse gir høyer

Du gjør en forskjell

eller andr fentli m g fe of eranser

ed kommunale eller andr ie ekke kurs, studier og konferanser Fagakademiet tilbyr en r

e og skaper økt trygghet i jobben. e kvalitet på tjenestene, mer

Du gjør en forskjell

fentlige ekke kurs, studier og konferanser

mes Les mer på vår hjemme

etærSkolesekr–Helse- og omsorgstjenesteloven – 2 år etter–

e hjem! HMS i hjemmetjenestenHjem kjær–Arbeidslivskvalitet – Forbanna, utbr–

. For eksempeltjenesterfor deg som jobber med kommunale eller andr

noadem

n – tter

fagaakad miet.noLes mer på vår hjemmeside

enesteloven – 2 år et hjemmetj en MS i hje jeneste

anna, utb eeds? er tilfrent elle Forba r

g

fentlige

fel_61_Layout 1 15.10.13 14:48 Side 61


Festival-Johnny

Det begynte med AC/DC da han varni år gammel, og siden er det bareblitt mer og mer heavy.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: GRETHE NYGÅRD

Johnny Angelunds (42) musikkinteresse begynte så tidlig og var så sær at de uten-landske musikkbladene som han abonnertepå, var stensilerte. Han kontaktet bandeneper brev, og bestilte kassettene (også kalttape) direkte fra dem. Det personlige nett-verket tenåringen bygde opp innen heavymetalmiljøet har vært til stor glede og nytte.Nå har han 7000 CD-er og 2500 LP-er.

Og er sjef for Karmøygeddon-festivalen påfritida. For tiende året på rad.Karmøygeddon begynte med noen

hundre fans på kaia i Kopervik påKarmøy. Ungene i bygdastirret storøyd på kule MC-er og menn medskjegg og skinn,mens de begeistretropte: «Hjelp, deter Johnny-musikkpå kaia.»Raskt vokste

Karmøygeddon ut-over kaikanten ogmåtte flytte tilHaugesund. Men navnet erbeholdt, for Johnny og dugnadsgjengen erbufaste lokalpatrioter.Dette er dugnad som er blitt næring.

Ikke for Johnny og gutta; de jobber gratis.Men sakte har Haugesund oppdaget atmetalfolket er en grei gjeng som gir penger i kassa.– Vaktene sier de kan halvere vaktholdet

i forhold til andre festivaler. Vi får ut allgørra mens vi lytter til musikken. Nesten

som meditasjon, påpeker Johnny med etglimt i øyet. Han er en sindig mann, bådebackstage og i barnehagen han vanligvisjobber i.Egentlig skulle han bli snekker. Men etter

å ha fått diabetes-føling mens han balansertepå et tak, klatret han ned og ble barne- ogungdomsarbeider. Det har han aldri angretpå.– Få rutiner og mye fint å finne på

sammen. Unger er flotte; de er ærlige ogdirekte. Ikke minst setter han pris på at når et

godt dagsverk er over, kan han konsentrereseg om black-, white og trashmetal, pigg -trådband og glamrock.Bortsett fra at han prøver å sette av tid til

aktiviteter med døtrene. Som å følge dempå fjortis-idolet Justin Biebers konsert.– Kona tagget et foto av meg på konserten

på facebook. På få minutter kom 150 meld-inger om «skapfan» og andre lattermildeinnspill, sier han og smiler rolig.

Johnny AngelundAlder: 42 år

Sivilstand: Gift, to døtreUtdanning: Barne- og ungdomsarbeider

Jobb: Barnehage (med ett års permisjon for å jobbe i bolig)

Hobby: Karmøygeddon, heavy metal-festival

fel_62_Layout 1 07.10.13 10:34 Side 62

sam_63_Layout 1 16.10.13 10:03 Side 63

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Erik

M. S

undt

Fagforbundet har over

330.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

I SANSEHAGEN– Når pasienten er fornøyd med

hjelpen de har fått, føler jeg atjeg har gjort en god jobb,

sier Resmire Berisha (27). Hunjobber på Nygård bo- og

behandlingssenter i Sandefjord,og er en av 52.443

omsorgsarbeidere, hjelpepleiereog helsefagarbeidere som er

medlem i Fagforbundet.

sam_64_Layout 1 14.10.13 11:46 Side 64

Fagbladet 2013 10 - SAM

Documents

Transcript of Fagbladet 2013 10 - SAM