Fagbladet 2013 11 sam

Forsi

defo

to: T

rond

Isak

sen

< S

EKSJ

ON

SA

MFE

RDSE

L O

G T

EKN

ISK

Mette Nord:

Ny leder for 335.000 velferdsarbeidere

SIDE 8

www.fagbladet.no Nr. 11 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

sam_01.indd 1 20.11.13 15:06

2 < Fagbladet 11/2013

Samferdsel og teknisk Innhold

8

14

30

32

36

8 LANDSMØTET: Tar forbundet videre14 Yrkesskadeerstatning etter åtte år16 Kutt, kutt og atter kutt20 PORTRETTET: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK40 FOTOREPORTASJEN: Drømmer i to land46 Ambassadører til Palestina

FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Mettes mening24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt36 FOKUS: Overvåkning av ansatte38 Seksjonslederen50 Debatt52 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum54 Oss56 Kryssord57 Tilbakeblikk62 ETTER JOBB: Lykkelig amatør 64 EN AV OSS: I første rekke

Samtlige bygninger var for skitneDet ble kalt en suksess da Auste-voll kommune satte renholdet ut på anbud. Nå brukes ordet skandale.

En renvasket renholdsavdelingVennesla kommune lot renholderne ta styringen da kommunen ønsket mer effektivt renhold. Utgiftene stupte, mens anseelse og respekt føk i været.

Alt for pasientenNorgesmesterskapet i hurtigfri-gjøring ble en demonstrasjon i velsmurte ferdigheter. Deltakere fra brann, ambulanse og politi konkurrerte på øvings-senteret til Norsk Luftambulanse i Hallingdal.

Riktig bruk av ny teknologi Fokusforfatter og forbundsadvokat Kjetil Edvardsen presenterer de viktigste kjøre-reglene for bruk av forskjellige typer moderne teknologi.

28

Her er’nKarl Eirik Schjøtt-Pedersen har takket av som statsråd ved Statsmini sterens kontor og som stortingsrepresentant. Finnmarkingen har lyst på jobb i næringslivet etter karantene tida.

Hjelpepleier fi kk yrkesskadeerstatning– Er du ikke organisert, har du ikke nubbsjanse til å gå til rettssak – verken økonomisk eller psykisk, sier Dagny Gjøse. Hun fi kk ødelagt helsa på en nattvakt i 2005. Nå har hun fått erstatning.

20

ISSN

080

9-92

78

En epoke ble avsluttet da en av fagbevegelsens bautaer, Jan Davidsen, takket for seg og overlot ledelsen av Fagforbundet til Mette Nord.

Inn i framtida med ny ledelse

Foto

: Wer

ner

Juvi

kFo

to: S

canp

ix

Foto

: Eva

Kyl

land

Foto

: Jan

-Inge

Hag

a

sam_02.indd 2 20.11.13 15:07

Fagbladet 11/2013 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Ansvarlig redaktør

Landsmøtet i Fagforbundet er over, og Mette Nord har overtatt klubba etter forbundets mangeårige leder, Jan Davidsen. Hjelpepleieren fra Porsgrunn er en verdig arvtaker.

Det ble et landsmøte som gjorde inntrykk på så mange vis. Da tillitsvalgte fra hele landet under åpningen marsjerte inn med sine respektive faner til tonene av Interna-sjonalen, var det mange som hadde vondt for å holde tårene tilbake. Og siden gikk det slag i slag, med innledninger, debatter og hilsningstaler. Godt krydret med kultur-innslag fra både profesjonelle og egne krefter. Forbundets store internasjonale engasjement var viet stor plass, og barn fra Angola og Palestina rørte hjertene våre.

Rett før landsmøtet la den mørkeblå regjeringen fram sin versjon av budsjettet for 2014, og selv om det lå et godt stykke fra valgkampløftene deres, er det likevel ikke til å misforstå hvor de vil hen.

Under framleggelsen sa fi nansminister Siv Jensen at skattelette er det viktigste grepet

regjeringen vil ta. Brede skattereduksjoner, kalte hun det. Men ikke overraskende viser det seg at den som tjener 300.000 kroner i året får atskillig mindre uttelling for skattekuttene enn den som tjener en million eller mer.

For å gi mer til dem som har mye fra før, må det kuttes andre steder i budsjettet. For eksempel skal folk over 75 år ikke lenger ha rett til gratis tannsjekk. Og studentene får ikke glede av den rødgrønne regjeringens forslag om at studiestøtten skal gjelde i elleve av årets måneder.

Regjeringen har også varslet endringer i arbeidsmiljøloven. Det skal ikke bli lett for dem,

etter reaksjonene i fagbevegelsen å dømme. Morgenbladet brukte tittelen Den mektige Mette Nord i sitt første intervju med den nye forbundslederen. At Fagforbundets leder har makt, er ikke til å stikke under stol, enten navnet er Jan eller Mette. Det sørger nærmere 340.000 medlemmer for.

Den makta får forbundet god bruk for i årene som kommer. Under landsmøtet var det ikke særlig stor uenighet om hvordan denne makta skal brukes. Mange debattan-ter entret talerstolen med ulike synspunk-

ter, men til slutt endte alle vedtak med enstemmighet.

Kursen er satt, og ferden går ikke i mørkeblå retning.

Ny ledelse – store utfordringer

«Barn fra Angola og Palestina rørtehjertene våre.»

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

fel_03.indd 3 20.11.13 13:31


AKTUELT

Først og fremst – tusen takk for tilliten.Jeg går til ledervervet med stor ydmykhet

og respekt. Jan Davidsen har ledet Fagfor-bundet i ti år med stor vekst og med stor innfl ytelse i norsk politikk.

Et samla landsmøte takket på vegne av medlemmene Jan for den enorme innsatsen han har gjort for forbundet – både som tid-ligere leder i Norsk Kommuneforbund og i Fagforbundet.

Han er en bauta i fagbevegel-sen og norsk politikk, og vi er heldige vi som har fått lære av ham. Kanskje kommentatoren i Bergens Tidende, i hans egen by, har oppsummert det han bør huskes for, aller best?

Bergens Tidende skriver at Jan Davidsen har brukt makten for de svakeste arbeidstakerne

som avisa kaller velferdsstatens fotsoldater. Kommentatoren skriver videre: «I Davidsen har de som står bakerst i køen i arbeidslivet, hatt en mektig og uredd leder som vil løfte dem fram. Det bør vi som samfunn være glade for.»

Jeg vil legge til at dette har bidratt til små forskjeller, noe som er bra for alle.

Fagforbundets grunnmur er sterk og ligger fast. Det vi gjor-de for ti år siden da vi etablerte Fagforbundet, var et klokt grep. Sammen med resten av orga-nisasjonen skal den nyvalgte

ledelsen ta forbundet videre i et farvann som vil by på store

utfordringer.

Den nye regjeringa vil kreve mye av oss alle. Det er våre medlemmer, velferdsstatens arbeidstakere, som vil merke den mørkeblå politikken best. Innbyggerne som har behov for, og stoler på fellesskapets løsninger og sikkerhetsnett, blir taperne.

Allerede etter noen få uker ser vi omrisset av de nye løsningene til Høyre- og Frp-regje-ringa. Vi får større ulikheter med skattelette til de rike, og tilbakeslag for likestilling ved redusert fedrekvote og økning i kontant-støtten. I tillegg svekkes arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser og regulert arbeidstid.

Det er nok å gripe fatt i. Fagforbundets styrke er medlemmene og

de tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjo-nen. Med omtanke, solidaritet og samhold skal vi sammen sikre arbeidstakerne det arbeidslivet og samfunnet de fortjener.

Jeg ser fram til å lede dette arbeidet.

Omtanke, solidaritet og samhold

– Får aldri fast jobbRegjeringen ønsker å endre arbeidsmiljø-loven slik at det blir lettere å ansette folk i midlertidige stillinger.

– Inngangen til arbeidslivet blir lettere, men det vil også bli lettere å falle ut. De som i utgangs-punktet stiller svakt på arbeidsmarkedet, er mest utsatt, og de vil lett kunne bli et B-lag som ikke får fast jobb, advarer Stein Reegård, leder i LOs samfunns-politiske avdeling.

Fylkeskretser, foreninger og medlemmer ble oppfordret til å delta i Norsk Folkehjelps innsamling for syriske fl yktninger.

Landsmøtet vedtok også en uttalelse der de særlig fordømmer de målrettede angrepene fra fl ere parter i krigen på helsearbeidere og infrastruktur, angrep som har ført til at sivile dør.

Fagforbundet fordømmer bruken av kjemiske våpen. Verdenssamfun-net må anvende et like sterkt press for å stanse angrepene på helseve-senet, og for å sikre at humanitær hjelp kommer fram, som det gjorde for å stanse bruken av kjemiske våpen, heter det i uttalelsen.

Det som begynte som en folkelig protest mot regimet, har utviklet seg til en borgerkrig med aktører fra hele regionen.

– Millioner av mennesker lever i et helvete, sa Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse.

Over to millioner mennesker har

fl yktet til naboland som Libanon og Tyrkia. I tillegg er over seks millioner på fl ukt innad i Syria.

NBM

INNSAMLING: Fagforbundet har startet en Syria-stafett til støtte for de mange millioner syriske fl yktninger.

Mette Nord, forbundsleder

Setter i gang ny Syria-stafettMed 200.000 kroner i start-potten sendte Fagforbundets landsmøte av gårde stafettpin-nen til en ny Syria-innsamling.

Foto

: Sca

npix

fel_04-05.indd 4 20.11.13 13:15


Responstida må ned

Eldst og yngst

– Brannfolk skal ikke gjøre politiets oppgaver, mener Jørn Davidsen, styremedlem i Norsk Brannmannfore-ning.

Han er ikke overrasket over at det var brannmannskapene som måtte pågripe trippeldrapsmannen på Valdres-ekspressen.

– Jeg var på kurs i Sogn og Fjordane nylig, og da var uttryknings-tid et tema. Gjennomgangstonen var at politiets responstid er for lang, sier Davidsen.

Det er ingen hemmelighet at brannmannskapene og ambulansen oftest er først på ulykkesstedet utenfor de store byene.

De er hundre år til sammen, eldste og yngste delegat på Fagforbundets landsmøte. Rolf Skirbekk fra Hedmark er 77 år, Malin Frøyna fra Aust-Agder er 23. Malin talte ungdommens sak, mens Rolf fi kk pågangsmot av å høre delegatenes iver og vilje til å forsvare velferdsstaten.

var medlemmer

i Fagforbundet 4. november.

Det er 3623 fl ere enn på

samme tid i fjor. Følg

utviklingen i ditt fylke på

http://bit.ly/UVyDEY.

334.398

– En krenkelse av barnekonvensjonenHvor tungt veier barnekonvensjonens bestemmelser om barns beste? Spørsmålet er igjen reist i Oslo tingrett. Nå venter Yalda (12) og fami-lien nok en gang på dommen.For advokat Arild Humlen og familien Gazul/Bahadoris støttespillere er svaret veldig enkelt: Barns beste og tilknytning til riket skal og må veie tyngst. For Yalda (12) og de andre rundt 500 lengeværende asylbarna som har fått avslag på asylsøknad, er svaret langt mer komplisert etter familienes møter med Utlendingsnemnda (UNE).

Tilbake til startFamilien Gazul/Bahadori var denne måneden tilbake i tingretten i sin kamp for å få bli i Norge, landet som Yalda har vokst opp i. De krever å få kjent utvisningsvedtaket fra UNE ugyldig. Mor, Maria Gazul, er fra Moldova. Far, Abdul Jabar Bahadori, er fra Afghanistan. De frykter varig splittelse av familien dersom de blir utvist.

Familien fi kk medhold til å bli i Norge i august i fjor, men UNE anket saken til lagmannsretten. Bare uker før anken skulle opp, gjorde UNE et nytt vedtak med samme konklusjon – nemlig avslag og utvisning. Dermed rykket den lille familien tilbake til start.

– Skal, ikke bør!Advokat Arild Humlen brukte store deler av sine prosedyrer i Oslo tingrett til nettopp å gjennom-gå barnekonvensjonen, fjorårets storingsmelding

«Barn på fl ukt» og de siste årenes tolkningstil-legg til loven.

– Lovgiverne har brukt skal, ikke bør om hensynet til barnets beste og dets tilknytning til riket, mens bør brukes om innvandringsregule-rende hensyn, poengterte han.

UNE mener at det er mulig for familien å søke gjenforening i Moldova, og at far kan søke visum dit. Det er imidlertid usikkert hvordan. UNE framholder også at familien har løyet om identitet og sosial status. Dette ble tilbakevist av advokat Humlen, som viste til at mors navn skrives forskjellig på russisk og moldovsk og at ekteskapet deres var velsignet av kirken, mens formell registrering var stoppet av myndighetene.

Velkommen i TromsøFolk i Tromsø har slått ring rundt familien, siden saken deres ble kjent i januar i fjor. En støtte-gruppe har samlet inn penger til rettssakene, og de fl este lokalpolitikerne stiller seg bak kravet om at de må få bli.

– Denne lille familien er de som har det verst i Tromsø i dag. Jeg har sett dem gå fra jubel til bunnløs fortvilelse. De trenger all den støtten de kan få, sier ordfører Jens Johan Hjort (H). Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

VENTER PÅ DOMMEN: Familien Gazul/Bahadori måtte tilbake i tingretten etter at UNE vedtok et nytt utvisningsvedtak. Nå venter de nok en gang på dommen som kan avgjøre familiens framtid.

Foto

: Titt

i Bru

n

fel_04-05.indd 5 20.11.13 13:15


aktuelt

Boikott IsraelFlertallet på Fagforbundets landsmøte vedtok at de ønsker en internasjonal handelsboikott av Israel.

– Kjernen i konflikten mellom Israel og Palestina er Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder, heter det i en uttalelse fra landsmøtet.

PartssamarbeidUtvikling og endring i kommunene må skje gjennom å involvere ansatte og innbyggere.

– Samarbeid mellom politikere, ansatte og arbeidsgivere er den eneste arbeidsmetoden som tar på alvor de ansattes kompetanse, sa leder for omstillingsenheten i Fagforbundet, Anne Grethe Krogh, under lanseringen av boka Partssamarbeid skrevet av Knut Stranden, styreleder i stiftelsen Imtec.

– Venner døde av forgiftning

Bakgrunnen er kvikksølvdampen hun og andre tannlegeassistenter ble eksponert for på jobben, og som ga seg utslag i en rekke sykdommer og plager.

Hukommelsestap, konsentrasjonsvansker, slim i lungene, hyppige urinveisinfeksjoner, mageproblemer, svimmelhet og hodepiner er noen av plagene kvinnene fikk.

Meningsløst Bertha Regine Serigstad har kjempet i seks år, helt siden legen utredet henne første gang og fant skadene fra kvikksølvdampen. Underveis har hun mistet venner.

– De døde av forgiftningen, og jeg syns det er meningsløst at jeg må helt til Høyesterett. Jeg er trett. Samtidig er jeg tøff – jeg må få lov å si det. Det er sterkt at jeg har kommet så langt, mener Serigstad.

Tvert neiDa Bertha Regine Serigstad gikk til Nav første gang for å få erstatning for yrkessykdom, fikk hun tvert nei. Det gikk ikke an å konstatere at hun hadde en yrkessykdom, mente de, på tross av at en nesten samlet medisinsk ekspertise sa seg enig i sammenhengen mellom kvikksølvdamp og tannlegeassistentenes plager.

– Staten mener plagene til tannlegeassistentene er for diffuse og ikke kan regnes som en yrkessykdom. De legger seg på en veldig streng praksis for yrkessykdommer, mener forbunds advokat Anne Gry RønningAaby, som represen

terer Fagforbundet og kjemper tannlegeassistentenes sak, både i og utenfor rettssalene.

Viktig prinsippsak Fra før er saken behandlet både i trygderetten og i Gulating lagmannsrett. I førstnevnte instans tapte den tidligere tannlegeassistenten. I lag mannsretten fikk hun derimot gjennomslag.

Dersom tannlegeassistentene vinner, er det ventet at dette kan slå ut positivt også for andre grupper, for eksempel personer som har fått lungesykdommer, kols og astma i arbeidslivet.

Fem høyesterettsdommere avgjør nå utfallet i saken. Dommen er ventet i begynnelsen av desember. Tekst: Vegard Velle

laNg KaMP: Jeg syns det er meningsløst at jeg må helt til Høyesterett for å få denne saken avgjort, sier Serigstad.

Akkurat nå behandles saken til tannlegeassistent Bertha Regine Serigstad (73) i Høyesterett.

Foto

: Hel

le A

asan

d

Vil utfordre CivitaLOsekretariatet har bevilget 12 millioner kroner til den nye tankesmia Agenda som LO og Fagforbundet skal starte sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet som motvekt til høyresidas Civita. Tidligere har investor Trond Mohn gitt 12 millioner til tenketanken.

Nei til søndagsåpentEt klart flertall av den norske befolkningen er imot søndagsåpne butikker, viser en undersøkelse Ipsos MMI har gjort for Dagbladet. 58 prosent er imot søndagsåpne butikker, 26 prosent er for, resten har ingen mening om saken.

Foto

: Gei

rmun

d Jo

r

Lønnsfesten fortsetterLønna til de ansatte i bank og forsikring økte med 6,3 prosent fra i september i fjor til september i år.

Gjennomsnittlig månedslønn for ansatte i full stilling var 54.300 kroner i september 2013, ifølge Statistisk sentralbyrå. Månedslønna til admi ni strerende direktører økte med 10,1 prosent, fra i snitt 125.400 kroner i 2012 til 138.100 kroner i 2013.

Frykter politietAsylfamilier med endelig avslag ønsker seg en rask og tydelig avklaring av sin situasjon. Ellers går det ut over både voksne og barn, viser en ny rapport som Fafo har lagt fram i samarbeid med Redd Barna.

Angsten for å bli uttransportert, for at politiet skal komme en grytidlig morgen og sette dem på et fly tilbake til hjemlandet, er stor.

fel_06.indd 6 20.11.13 13:16


Skuffet over budsjettforliket

Første innvandrer i forbundsstyretEddie Whyte vokste opp i et konfliktfylt Belfast i Nord-Irland. Nå er han valgt som den første innvandreren i forbundsstyret.

Han har vært tillitsvalgt i 20 år, og har hatt en klar og tydelig stemme og et brennende hjerte for de svake. Han var

med på å starte Fagforbundets nettverk for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.

På landsmøtet fikk Eddie Whyte flertall for forslaget om en moderat kvotering av personer med minoritets-bakgrunn til verv i Fagforbundet. SAG

– KrF og Venstre gikk god for et regjeringsskifte uten å stille krav. De er bundet på hender og føtter, og nå betaler de prisen, mener Fagforbundets nye leder, Mette Nord.

Hun trekker fram familie- og velferdspolitikken og miljøpolitikken som områder forbundet er skuffet over.

– Regjeringens økning av kontantstøtten er et tilbakeskritt i likestillingskampen og kan slå uheldig ut i integreringsarbeidet. De kutter 340 millioner kroner til barnehagene fordi de øker kontantstøtten. Det er galt å subsidiere kvinner for å bli hjemme, vi trenger dem i arbeidslivet. Økt kontantstøtte bidrar til at de barna som har størst behov for å gå i barnehagene, ikke går der, sier Mette Nord.

Kritisk til arbeidslivspolitikken Fagforbundet mener arbeidsmiljøpolitikken til regjerin-gen går i feil retning.

– En satsing på enmannsforetak der den enkelte står uten vern av arbeidsmiljøloven, lønns- og pensjonsret-tigheter, er usosial. Det kan innebære en betydelig risiko for at kommunene ikke greier å levere tjenestene fordi folk ikke er ansatt og kan velge å si nei til oppgavene, sier Nord.

De rikeste får mestMette Nord mener at høyinntektsgruppene blir vinnerne, og frykter at lavere skatter vil ramme velferdstjenestene. Hun peker blant annet på at regjeringen ikke vil redusere foreldrebetalingen i barne-hager, ikke vil ha to barnehageopptak i året og går bort fra den rødgrønne regjeringens utvidelse av studiestøtten til å gjelde 11 måneder. Tekst: Simen Aker GrimSrud

TiLBAkeSkriTT: – regjeringens budsjett forslag er et tilbakeskritt for både arbeidsfolk, arbeidsløse og likestillings-kampen, mener Jan davidsen og mette nord.

Fagforbundet er skuffet over blant annet velferds- og familiepolitikken til den nye regjeringen.

Hva var den viktigste saken for deg på landsmøtet?

Merethe K. Hoel, Seksjon helse og sosial, Arendal– Videreføring av godt fagforeningsarbeid inn i organisasjonen og yrkesstolt-het. At de yrkesfaglige innenfor Seksjon helse og sosial har fått markert seg de neste fire årene.

Helén Tangen, Seksjon kontor og administrasjon, Oslo– Hele stillinger for kvinner og lik lønn for likt arbeid, og rett og mulighet for videre- og etterutdanning, uansett hva du har i bunn.

Per Johan Grønlie, Seksjon kontor og administrasjon, Østre-Toten – Å være med på å bygge opp solidaritets- og fagforeningsarbeid er viktig for meg. Dessuten er jeg opptatt av at realkompetanse settes større pris på.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Foto

: Sim

en A

ker

Grim

srud

fel_07.indd 7 20.11.13 13:52

8 < Fagbladet 11/20138 < Fagbladet 11/2013

E t enstemmig landsmøte stemte fram Mette Nord til ny forbundsleder. Hjelpe-pleieren fra Porsgrunn skal nå fylle skoene etter den berømte brannmannen

fra Bergen. – Hvilke egenskaper har du som gjør deg egnet

til å ta Fagforbundets 334.000 medlemmer inn i framtida?

– Jeg har evne til brobygging og til å motivere. Det er viktig å tenke framover.

Mørkeblått bakteppeDet siste året har Mette Nord hatt permisjon fra vervet som nestleder mens hun har vært stats-sekretær ved Statsministerens kontor. Nå har nye krefter inntatt regjeringskontorene, men erfarin-gene derfra vil utvilsomt være god å ha med seg når hun nå skal lede Fagforbundet inn i ei ny tid.

– Når vi ser hva de mørkeblå har signalisert innenfor områder som påvirker våre medlemmer, vet vi at vi går tøffe tider i møte.

– De kaller det en oppmykning. Men for mange av våre medlemmer betyr det en forverring både når det gjelder mulighetene for midlertidige an-settelser og arbeidstidsordninger, som i praksis betyr at folk skal jobbe lengre arbeidsdager uten overtidsbetaling.

Milepæler i venteMed de rødgrønne i regjering har Fagforbundet hatt tette bånd til sentralmakta. Å få sine allierte

tilbake i regjering ved neste valg er også en opp-gave Mette Nord vil legge trøkk på.

– Kommunevalget i 2015 blir en milepæl. Vi må jobbe for en politikk som kan redusere sosiale forskjeller og som er basert på fellesløsnin-ger. Oppsplitting av tjenester ved utleie eller salg gjør at samfunnet samtidig gir fra seg muligheten for å løse oppgavene sammen.

– Du har store sko som skal fylles etter Jan Davidsen?

– Jeg har stor respekt for det arbeidet han har lagt ned, og er ydmyk overfor oppgaven. Jeg skal gjøre mitt ytterste for at det nye teamet skal bringe Fagforbundet videre i samme ånd.

Tydelig på likestilling– Hvilken betydning har det at Fagforbundet nå får sin første kvinnelige leder?

– At et forbund med nær 80 prosent kvinnelige medlemmer har fått en kvinnelig leder, har selvsagt en viktig symbolsk betydning. Det signaliserer at vi vil være tydelige på likestillingspolitikk, sier Mette Nord og påpeker at den mørkeblå regjeringen har startet en reversering av likestillingspolitikken.

– Hva er det første du griper fatt i som nyvalgt leder i Fagforbundet?

– Oppgavene står i kø. Vi er mange nye i arbeidsutvalget, og det første er å fordele arbeids-oppgavene. Så blir det å følge opp vedtakene fra landsmøtet, og deretter står et viktig tariffoppgjør for døra.

Fagforbundet har fått sin første kvinnelige leder. På høy tid i et forbund der fi re av fem medlemmer er kvinner, vil mange mene.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: JAN LILLEHAMRE

Landsmøtet 2013

tar forbundetinn i framtida

<

fel_08-12.indd 8 20.11.13 14:51


Landsmøtedelegatene sto rake i ryggen da 40 faner ble båret inn til tonene av Internasjonalen. Sangkulturen står fortsatt sterkt i Fagforbundet. På scena sto Sosialistisk kor og sang Internasjo-nalen. I salen hadde delegatene reist seg og sang med. Det var et mektig syn da to fanebærere fra hvert fylke marsjerte inn i salen på Folkets hus. Det ble et sterkt øyeblikk for mange. – I motsetning til fagbevegelsen i mange land har vi klart å holde på sangtradisjonen. Vi er et

av verdens beste forbund på sang, sier Dag Christiansen. Han er en av fem ildsjeler i Fagforbundets allsanggruppe. Hver dag fi kk gruppa delegatene med seg i allsangen. – Hvilke sanger kommer dere ikke utenom? – Ta hverandre i handa og hold og Syng høyt, kamerater av Stein Ove Berg, er selvskrevne.Christiansen mener sang er viktig for identiteten og samholdet.

en meKtIG LandsmøteÅPnInG

Vi må jobbe for en politikk som kan redusere sosiale forskjeller og som er basert på fellesløsninger.

Foto

: Tro

nd Is

akse

n

Fot

o: P

er F

laks

tad

fel_08-12.indd 9 20.11.13 14:51


Med Sara Bell i front stilte mange delegater i røde strømper på landsmøtets første dag. De vil slå tilbake regjeringens forsøk på å innskrenke retten til fri abort.

– De røde strømpene er en protest mot sittende regjering, sier Sara Bell, leder i Fagforbundet Bergen, og initiativtaker til rødstrømpeaksjonen.

Etter snart 40 år med selvbestemt abort, har norske kvinner blitt kastet ut i ny abortkamp. Regjeringsforliket mellom Høyre, Frp og KrF innebærer at fastleger som av moralske eller religiøse grunner er mot abort, skal kunne reser-vere seg mot å veilede kvinner i abortspørsmål.

– Dette handler ikke om enkeltlegers samvit-tighet. Dette er ultrakonservative krefter fra et lite, kristent miljø som krever makt over kvinners valg, sier Sara Bell.

– Hvis store grupper av fastleger vil ha ned antallet aborter, må de jobbe med prevensjons-forebygging. Reservasjonsrett vil ramme de mest sårbare kvinnene – kvinner som sliter med rus,

som er lettere psykisk utviklingshemmet, eller usikre kvinner som stoler på at leger tar imot og veileder dem på beste måte.

– Det er en ufattelig provokasjon, og jeg opp-fordrer til å beholde rødstrømpene på og bruke dem så lenge Solberg-regjeringen sitter ved makta, sier Sara Bell. SH.

Rødstrømper til abortkamp

KAMPKLARE: Mange delegater stilte i røde strøm-per for å markere motstand mot legers reserva-sjonsrett i abortsaken.

Foto

: Sid

sel H

jelm

e

«Tatt på senga i seks måneder, det høres jo greit ut, det.»Nyvalgt nestleder Odd-Haldgeir Larsen

i debatten om egen organisasjon.

«Det er lettere i livet når man er enig med Fagforbundet.»

Ap-leder Jens Stoltenberg

Fire nye i toppledelsenDen politiske ledelsen i Fagforbundet fikk en omfattende utskiftning på landsmøtet. I tillegg til Jan Davidsen som hadde sagt nei til gjenvalg, trakk også nestleder Geir Mosti og seksjonslederne Kjellfrid T. Blakstad og Gerd Eva Volden seg.

Nye i toppledelsen er nestleder Sissel M. Skog-haug fra Troms, Roger Heimli fra Hordaland og seksjonslederne Raymond Turøy (helse og sosial) og Britt Silseth (kontor og administrasjon).

Hovedkasserer Elin Veimo og AU-medlem Jan Helge Gulbrandsen ble gjenvalgt. Odd Haldgeir Larsen avanserte til nestleder. Fra før er seksjons-lederne Stein Guldbrandsen (samferdsel og teknisk) og Mette Henriksen Aas (kirke, kultur og oppvekst) valgt av sine seksjoner.

•NorskFolkehjelp/Palestina19,5millionerkroner.•Nødhjelpsstafetttilsyriskeflyktninger200.000.•StiftelsenSabona,grasrotprosjektiZimbabwe100.000.•HelsesenterforpapirløseiregiavRødeKorsogKirkensBymisjon50.000.

•NaturogUngdomsprosjektGrøntspa’takkr50.000.•NorgesBygdeungdomslagkr50.000.•Skedsmokulturskole15.000.•Itilleggfanget223landsmøtedeltakere80640kronertilFagforbundetsbarnebyiSparebank1sin«sparedusj».

«De som er enige i det vi nå er blitt enige om, forholder seg i ro.»

Line Tollefsen fra dirigentbordet om

voteringen over handlingsprogrammet.

«Jeg kommer fra et mannsdominert yrke, jeg er aldri blitt tilbudt deltidsjobb.»

Tidligere forbundsleder Jan Davidsen

«Kompetente og

trygge arbeids

takere er et viktig

våpen mot priva

tisering av offent

lige tjenester.»Trond Finstad, Seksjon kontor

og administrasjon

Landsmøtet 2013

Får støtte fra Fagforbundet

fel_08-12.indd 10 20.11.13 14:51


Eva Sætrum er delegat på landsmøtet til Fagforbundet takket være flaks og god kreftbehandling.– Jeg prøvde bunaden, men jeg svømte i den, smiler Eva Sætrum (68), 20 kilo lettere enn på forrige landsmøte.

Eva Sætrum fra Hasvik i Finmark er kanskje den av delegatene som er aller mest takknem-lig for å være til stede. For ett år siden trodde hun ikke hun ville leve fram til landsmøtet, og enda mindre være til stede.

– Jeg har vært utrolig heldig, sier hun.

For det var helt tilfeldig at den hissige brystkreften ble oppdaget. Som hjerteoperert svarte Eva ja til å være med i et prosjekt som medførte at hjertet ble scannet.

– Dagen etter undersøkelsen fikk jeg vite at hjertet var fint. Det var også lungene og skjelet-tet. Men det var en kul i brystet, ble jeg fortalt.

Forstod ikke beskjedenLegen på Universitetssykehuset i Nord-Norge sa hun måtte behandles, men den alvorlige be-skjeden gikk ikke helt inn. For lederen av Sek-sjon helse og sosial i Finnmark hadde ikke tid til det. På hennes program stod både en fagdag

og en tur til Murmansk. Men hun ble overbe-vist, og fikk sin første cellekur ei uke senere.

Hun husker ikke hvor mange cellekurer hun fikk, men hun fikk stikninger i føttene. Da hun også fikk vondt i hendene, ble det slutt på den behandlinga. Fra mai til juli fikk hun i stedet daglig strålebehandling. I august var hun tilbake på jobb.

– Hendene er smertefrie, men stikkingen i føttene må jeg leve med, forteller hun. Men gjør det klart at for henne er det en bagatell.

Lært mye– Jeg har lært mye. Når du har vært gjennom en slik prosess, skjønner du hva som er viktig, sier hun etter å ha fjernet ett bryst og femten lymfekjertler.

Bagateller er ikke lenger noe å bry seg om. For

eksempel takket hun nei til brystprotese.– I min alder lever jeg godt uten begge

brystene. Jeg sa de heller kunne bruke pengene på forskning.

Men landsmøtet i Fagforbundet er ingen ubetydelighet.

– Nei, det er viktig. Jeg er så glad for å være her, sier hun med tyngde. KES

Foto

: Tro

nd Is

akse

n

91 av Fagforbundets medlem-mer har gitt delegatene en kunstpause på vei inn og ut av landsmøtesalen.

250kunsthåndverkpregetinngangeniFolketshusiOslo.HegeEnersenBirkelandssjøhesthilserdelegatene,mensTrineSchønbergstankefulleungemanntvingeralletilåtenkeoveregnefordommer.Mangelarblikkethvilepå

deblåviddenesomGretheBergPeder-senharmalt.Kunsthåndverketkommerfrahele

landet.Kreativemedlemmerharsendtinnsmykkerogtreskjæringer,diktogfoto,glass-ogkeramikkarbeider.Ipausenekunnedelegatenekikkepåoljemalerier,mosaikk-,kniv-ogvev-arbeid.–Deterflottåseallekunstuttryk-

kene.Jegersåstoltavmedlemmene,sierSigneSolhaugsomharansvaretforutstillingen. TB

Kreative medlemmer

FRISK IOGJEN: – Jeg trodde ikke jeg skulle leve lenge nok til å oppleve landsmøtet, sier Eva Sætrum.

På landsmøtet mot alle odds

Foto

: Titt

i Bru

n

<

fel_08-12.indd 11 20.11.13 14:51


Terje Holmedal, 60 år, LangevågÅpningenogminnetalen.ToavvåretillitsvalgteiMøreogRomsdalblenevntspesielt,enavdembledreptpåUtøyaogdenandrepåentillitsvalgtsamling.Detgjordesterktinntrykk.

Antonella Vidal, 29 år, Balestrand AtFagforbun-detharsåstorthjerte.Jegvarikkeforberedtpåatjegskulleblisårørt,foreksempelunderåpningenogdaprosjektetiZimbabwefikkstøtte.

Torill Engeland (52), HamarStoltenbergstale,derhaninspirerteossallesammentilåståpåogjobbevidereforåsnuvalgnederlagetihøsttilseiervedkommunevalgeti2015.

Jørgen Jarl (35), SarpsborgDetteerethisto-riskmøtederenbautaifagbeve-gelsengåravogblirerstattetavenny,flottleder.Ogsåbraatforbundetersolidariskemedfolksomhardetvanskeligiandredeleravverden.

Tatjana Bozi novski (44), SandefjordÅhøreStolten-bergsinnledningogvalgavnyleder.Detblirnoeannetnårdufårværetilstedeogopplevedet.

– Den nye regjeringen har rukket å bryte utrolig mange løfter på kort tid. Det kaller jeg gjennomføringskraft, sa Jens Stoltenberg i sin tale til Fagforbundets landsmøte.

Valgnederlaget i september er historie – nå er det viktig å se framover, påpeker Stoltenberg, som ser positive signaler allerede:

– Høyre har ikke den framgangen de normalt ville hatt etter å ha vunnet valg. Derimot går Ap fram på meningsmålingene, sa Stoltenberg.

Streik om nødvendigLO-leder Gerd Kristiansen hilste landsmøtet med å si at fagbevegelsen om nødvendig vil bruke muskler mot den nye Høyre/Frp-regjeringen.

Hun listet opp alle angrepene de mørkeblå har kommet med i løpet av kort tid ved makten.

– Jeg står ikke og truer med streik. Vi vil ikke ha krig for krigens skyld. Men blir det nødvendig, vil vi bruke vårt sterkeste våpen, sa hun.

– Det er Erna Solberg som bestemmer hva slags

konfl iktnivå vi skal ha i arbeidslivet. Vi vil kjempe mot deres politikk når den går på tvers av LO-medlemmenes interesser, sa Kristiansen.

Holdt hilsningstalerSV-leder Audun Lysbakken og Sp-leder Liv Signe Navarsete trakk fram Fagforbundets betydning for den rødgrønne regjeringen og at de ønsker å fortsette samarbeidet med forbundet. VeV

– Nå må vi se framover

GLIMT I ØYET: Både Jan Davidsen og Jens Stolten-berg engasjerte lydhøre og entusiastiske lands-møtedelegater.

– Hvis vi klarer å ta med oss entusiasmen fra dette landsmøtet, er jeg overbevist om at vi skal få til mye bra, sa leder Mette Nord da hun avsluttet landsmøtet.

Dette er noen sakene forbundet skal jobbe for i de neste fi re årene:

Tariffpolitikk• Lovfestetretttilfullstilling.• Lønnskalavtalesisentraleforhandlinger.• Privatiseringogkonkurranseutsettingskalikkesvekkemedlemmeneslønns-,pensjons-ogarbeidsvilkår.

Likestilling og inkludering• Likelønnmellommanns-ogkvinnedominerteyrker.• Fjernekontantstøtteordningen.• Belastningslidelserskalgiretttilyrkesskadeerstatning.

Livslang læring og yrkesfaglig utvikling• StipendogstudielånfraLånekassaskalutbetalesforelleveavåretsmåneder.

• Fagopplæringiarbeidslivetstyrkes,ogrettentillærling-plasslovfestes.

• Bedriftersomutføreroppdragfordetoffentlige,skalværegodkjenteopplæringsbedrifter.

Arbeidsmiljø• Opparbeidederettigheteriarbeidsmiljølovenforsvares,videreføresogstyrkes.

• Lovfestebedriftshelsetjenesteforallearbeidstakere.

Velferd• Helse-ogsosialsektorenskalværeoffentligfinansiertogdrevet.

• Tannhelseinnarbeidesidentotalehelsetjenesten.• Avgifter,gebyrerogegenandelerpåvelferdstjenesterfjernes.

Oppvekst• Forsvare,styrkeogutvikledenoffentligefellesskolen.• Lovfestetretttilgratisskolefritidsordningogbarnehageforalle.

Kvalitet på offentlige tjenester• Arbeidstakerorganisasjoneneskalinvolveresforåsikretrepartssamarbeidet.

• Styringsmodellerfraprivatnæringslivskalikkebrukesioffentligtjenesteyting.

Kulturelt mangfold• RettentilkultursikresiGrunnloven.• Gratiskulturskoleiallekommuner.w

Hva har gjort mest inntrykk på landsmøtet?

Landsmøtet 2013

Dette skal Fagforbundet jobbe for

Du fi nner hele prinsipp- og handlingsprogrammet på fagforbundet.no

fel_08-12.indd 12 20.11.13 14:51


Spar 5000,-når du Skal Selge boligen

Som medlem av et LO-forbund får du gode medlemsfordeler. Gjennom LOfavør kan du nå spare 5000,- når du skal selge boligen din.

Vår samarbeidspartner EiendomsMegler 1 har kontorer over hele landet. Du kan derfor føle deg trygg på at du får en dyktig megler som kjenner området hvor du skal selge.

Ring EiendomsMegler 1 for å høre mer: tlf. 800 34 363

fel_13.indd 13 19.11.13 10:13


G jøses seier er viktig for alle som jobber i helse og omsorg. Men veien har vært lang og hard. I rettssak etter rettssak har hun

måttet forklare seg om det sekundet da jobben ødela helsa. Utallige ganger har hun ønsket å gi opp.

– Er du ikke organisert, har du ikke nubbsjanse til å gå til rettssak, verken økonomisk eller ork til å stå i det psykisk. Uten støtten

fra Fagforbundets advokat, de tillitsvalgte og kolleger, hadde jeg ikke orket. Alle som har vært i en rettssak, vet at det tar enormt med energi. Det trøstet litt da en av dommerne sa at han en gang hadde vært vitne i en sak, og han opplevde selv dét som en stor belastning, sier Gjøse med et smil.

Åtte års mareritt er endelig over.– Det er så fantastisk. Nå kan jeg endelig

få ro, sier hun.

Farlig nattvaktGjøse hadde vært skadefri i 25 år da ett fatalt løft av en 130 kilos pasient, på en ekstra stresset nattvakt, gjorde henne ufør. Det var i 2005. Siden har Fagforbundets advokat og tillitsvalgte fulgt henne gjennom sju rettssaker, til det endelig ble et rettsforlik i oktober. Gjøse får 83 prosent av erstatningskravet. Motparten må dessuten betale saksomkostningene.

Saken vil være viktig også for andre som søker arbeidsskadeerstatning.

– Det er helt galt at helsearbeidere ikke skal få erstatning på samme måte som i mannsyrker. Det går ikke an å si at alt er normalarbeidsdag. Plutselig er vi i situasjoner, der vi ikke rekker å tenke – vi må bare handle og hjelpe. Vi kan ikke la en pasient som faller, bli

etter åtte år

Etter sju rettssaker, har hjelpepleier Dagny Gjøse fått yrkesskadeerstatning. – Jeg tror nesten ikke at det er sant, sier hun, sliten, men lykkelig på vei hjem etter nattvakt.Tekst: TITTI BRUN Foto: JAN-INGE HAGA

Vant

fel_14-15.indd 14 19.11.13 10:15


etter åtte år

Ny lov om arbeidsskaderFagforbundet har i årevis arbeidet aktivt for at typiske skader i forbindelse med tunge løft og belastningslidelser skal regnes som yrkesskader.

Nesten 90 prosent av alle yrkesskadeerstatninger utbetales til menn, fordi lovverket bygger på menns skade- og sykdomshistorie fra industrien. Kvinner i omsorgsyrker er ekskludert.

I forslaget til den nye loven om arbeidsskader påpeker Arbeidsdepartementet denne diskrimineringen av skader på typiske kvinnearbeidsplasser. Likevel er ikke belastningslidelser foreslått inn på lista over yrkesskader.

Den forrige regjeringen startet behandlingen av Arbeidsdepartementets forslag til den nye loven om arbeidsskader. Nå er det opp til den nye regjeringen om lovforslaget skal likestille skader på typiske kvinnearbeidsplasser med skader i tradisjonelle mannsyrker.

«Er du ikke organisert, har du ikke nubb-sjanse til å gå til rettssak, verken økonomisk eller ork til å stå i det psykisk.»

Hjelpepleier DAGNy GJøsE

liggende. Vi tar tak og løfter. Da kan ulykker skje, enten du er helsearbeider eller tømrer. Selvfølgelig er dette en arbeidsskade, sier Gjøse.

Endret bemanningKolleger og ledere på Rovik bo og alderssenter i Sandnes er fornøyd med at Dagny Gjøse har fått gjennomslag. Avdelingssykepleier Jadwiga Rojewski ser at saken kan få betydning for mange som kommer ut for en ulykke. På Rovik er bemanningen på natt endret, og det er skaffet flere hjelpemidler.

– For å forebygge både ulykker og belastningsskader, er det viktig at også de unge benytter gode løfteteknikker og hjelpemidler, påpeker Jadwiga Rojewski.

sTøTTE: Dagnys sak har ført til økt bemanning og flere hjelpemidler, sier avdelings-sykepleier Jadwiga Rojewski.

• I et rettsforlik i Borgarting lagmannsrett har hjelpepleier Dagny Gjøse fått yrkes-skadeerstatning av Gjensidige, som tilsvarer 83 prosent av det opprinnelige kravet. Forsikringsselskapet skal også betale alle saksomkostninger.

•Gjøse fikk en alvorlig arbeidsskade på en nattvakt i 2005. Saken måtte sju runder i retten før en enstemmig dom i tingretten i fjor ga medhold i at hun hadde rett til yrkesskadeerstatning.

•Tingrettsdommen er banebrytende for-di den er den første der det åpnes for at en helsearbeider får erstatning, den setter grenser for hva som er normalt

arbeid for helse- og omsorgsyrkene.•Dommen sa at løft av mennesker er

forskjellig fra gang til gang. Dessuten kunne ikke Gjøse velge bort arbeids-oppgaven. Hun måtte løfte den 130 kilos store pasienten på naboavdelin-gen. Hun måtte også løpe da alarmen ble utløst av en nyoperert, dement pasient. Hun var nemlig alene nattvakt på sin avdeling. Denne natta var så spesiell at retten ikke frikjenner arbeids-giver for erstatningsansvar.

•Gjensidige anket denne dommen, men har nå snudd og inngått et rettforlik.

Dette er saken

fel_14-15.indd 15 19.11.13 10:15


S elv om norske kommuner har fått be-tydelig mer i frie inntekter de siste åtte årene, betegner de fl este råd-menn økonomien som stram. Hvert

eneste år tar de på seg en bekymret mine og leverer en liste med kutt og nedleggelser som lokalpolitikerne må ta stilling til før budsjet-tene vedtas i desember.

Mens politikerne forsøker å fi nne penger til sine hjertebarn blant budsjettpostene, går de ansatte rundt og bekymrer seg – både for egne jobber og for kvaliteten på tjenestene og tilbu-det til innbyggerne.

På’n igjen i MossMoss er en av kommunene der det er varslet dramatiske nedskjæringer som kommunestyret skal behandle i sitt budsjettmøte 9. desember.

Det er få måneder siden forrige nedskjæring og kutt av årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Nå er det på’n igjen. Rådmannen har lagt fram

et budsjettforslag med brutale kutt. Byens tre sykehjem skal alene spare inn 20 millioner kroner.

Overforbruket for pleie og omsorg var i fjor på 35 millioner; hittil i år har det nådd 30 mil-lioner kroner. Alle forsøk på innsparinger har så langt blitt etterfulgt av ytterligere overskri-delser.

Bekymret for ansatte– Vi er bekymret, først og fremst for de ansatte. Folk er slitne nå, sier hovedtillitsvalgt Frank Bergfl ødt i Fagforbundet Moss og Våler.

– Legg symbolpolitikk som redusert eien-domsskatt og fritt brukervalg til side. Det er oppfordringen fra Arbeiderpartiets Tomas Colin Archer. Han mener Høyre/Frp-ledelsen har mistet styringen. De borgerlige mener på sin side at overskridelsene i sektoren har pågått i fl ere år.

– Øk heller grunnbemanningenBergfl ødt har liten tro på at tiltakene i budsjett-forslaget vil gi så store innsparinger som ledel-sen håper.

– Dette er i beste fall kreativ matematikk. I tillegg er nedbemanningen som ikke ble gjen-nomført forrige gang, regnet inn som en ekstra ressurs for å unngå vikarbruk. Det tas ikke hensyn til at det faktisk er færre enn tidligere på jobb, sier Bergfl ødt.

Hans forslag for å få sektoren på rett kjøl igjen, er å øke grunnbemanningen. I dag bruker Moss titalls millioner på vikarhjelp. <

Ansatte i Kommune-Norge frykter for jobbene sine når rådmenn over hele landet legger fram sine stramme budsjettforslag. Den årvisse beskjeden er: Vi må kutte.Tekst: OLA tØMMErÅs,

NiNA BErGGrEN MONsEN, PEr FLAkstAD

Kutt, kutt og atter

Fot

o: O

la T

ømm

erås

MÅ sPArE MiLLiONEr: Det er uro og bekymring på de tre sykehjemmene i Moss. – Folk er slitne allerede før dette starter, sier hovedtillitsvalgt Frank Bergfl ødt.

fel_16-18.indd 16 20.11.13 14:00


Kraftige kutt i Halden

kritisk: – Budsjettforslaget lar seg ikke gjennomføre, mener kirsti rørmyr i Fagforbundet.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Halden er av flere blitt betegnet som en av landets mest skakk- k jørte kommuner. Da rådmann Gudrun Haabeth Grindaker la fram sitt første budsjettforslag i november, skrev hun at ned-bemanning er helt nødvendig.

Det må spares over hundre millioner kroner, og det legges opp til færre sykehjemsplas-ser, økt eiendomsskatt og at ansatte må bli mer effektive.

– Rådmannens budsjettfor-slag raserer sentrale støtte-funksjoner og kutt i forebyg-gende tiltak og viser mangel på langsiktighet og kontinuitet. Dette kommer til å koste mye på sikt, sier hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Halden og Aremark, Kirsti Rørmyr.

Alle fagforeningene, på tvers av hovedsammenslutningene, har sendt en felles og sterkt kritisk uttalelse til budsjettfor-slaget der det blant annet heter at en kommune med anstrengt økonomi må prioritere lovpå-lagte oppgaver framfor andre aktiviteter som de mener kom-munen bruker penger på.

– Rådmannens budsjettfor-slag er rett og slett ikke gjen-nomførbart, sier Rørmyr.

fel_16-18.indd 17 20.11.13 14:00


Den delen av inntektsveksten som kom-munene skal bruke på å gi flere innbyg-gere gode tjenester, dekker så vidt de økte utgiftene dette medfører, ifølge kommunenes interesseorganisasjon ks.

– I den grad kommunene har fått økte inn-tekter, har den også fått økte utgifter, sier sjeføkonomi i KS, Per Richard Johansen, som svar på hvorfor pengene aldri strekker helt til i kommunene.

Netto driftsresultat har ligget om lag uen-dret i kommunene de siste årene.

Den rødgrønne regjeringen sørget for at nye kommunale satsinger ble fulgt opp av nye penger. Men et begrenset handlingsrom gjør at kommunepolitikerne likevel må prio-ritere knallhardt.

Realveksten i kommunesektorens frie inntekter de siste årene har i stor grad gått med til å dekke økende pensjonskostnader, aldring i befolkningen og høy befolknings-vekst.

– Veksten har altså ikke gitt økt handlings-rom for kommunepolitikerne, sier Johansen.

Veksten i tjenestetilbudet øker først og fremst på grunn av rekordhøy befolknings-vekst på grunn av høy arbeidsinnvandring.

I regjeringens budsjettforslag er kommu-nenes frie inntekter økt med 280 millioner i forhold til Stoltenberg-regjeringens, opp til 5,48 milliarder totalt.

Helge Eide, områdedirektør for interesse-politikk i KS kaller dette en videreføring av mulighetene for kommunene til å fortsette slik de gjør i dag. Han understreker samtidig at dette er bildet for et samlet Kommune-Norge og at det kan være farlig å generali-sere.

– Statsbudsjettet vil ha ulike virkninger ut ifra kommunenes velferdstilbud. I mange kommuner kan det bli innstramninger på noen områder for å gi plass både til nye prioriteringer og til nærmest tvungen ut-giftsvekst, sier Eide.

– Større inntekt dekker bare så vidt utgiftene

Per richard Johansen, sjeføkonom i ks.

– Dette er det verste budsjettet jeg har vært med på å jobbe i forhold til, sier hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Rana, Siw Østerdal, om årets budsjett-forslag.

Kommunen må spare inn rundt 150 millioner kroner over en fire-årsperiode, og allerede på bud-

sjettet for 2014 må driften kuttes med mellom 40 og 60 millioner.

– I en slik situasjon er jeg redd for jobbene. Rana har et politisk flertall som åpner for at flere av de kommunale tjenestene kan konkurranseutsettes og privatise-res. Vi har renholdere og drifts-teknikere som er engstelige.

Østerdal kritiserer også ordfører Kai Henriksen (H), som avdra-matiserer situasjonen og kaller neste års budsjettforslag for en justering av driften.

– Hvis ansatte må gå fra job-bene sine, vil jeg ikke akkurat kalle det «en justering», sier Siw Østerdal.

Mange frykter for jobbene i Rana

ALVOrLiG: – Jeg vil ikke akkurat kalle det en justering av driften hvis ansatte må gå fra jobbene sine, sier siw Østerdal i Fagfor-bundet rana.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Foto

: Joh

nny

Syv

erse

n, K

S

– Enkelte steder utgjør vikarlønn en firedel av lønnsutgiftene. Lav grunnbemanning med stor bruk av innleide vikarer fordyrer driften, mener han.

Endrer sektorenOrdfører Tage Pettersen (H) sier til Fagbladet at han er enig med Fagforbundet i at det beste er faste stillinger, selv om Moss i dag bruker enorme beløp på variabel lønn.

– Jeg registrerer at rådmannen og tillits-valgte har hver sin fasit i forhold til hvor stor grunnbemanningen egentlig er, men ingen er uenig i at faste stillinger er best, sier han.

Han viser til at det er arbeidsrutiner og arbeidsformer som først og fremst må endres i sektoren. Ifølge Pettersen har kommunen hatt et overforbruk i sektoren i mange år med vekslende farge på politisk ledelse.

– Det har vært en kultur for bare å bevilge penger. Politikere har ikke stilt spørsmål ved overforbruket, men nå har vi rett og slett ikke råd til dette lenger, mener han.

– Opprydning må tilI vår ble det foreslått å kutte 38 årsverk. Da gikk Fagforbundet Moss gjennom arbeidslis-ter på samtlige sykehjem. De kunne doku-mentere at det allerede ble kjøpt inn vikar-tjenester tilsvarende 210 årsverk. Da framstod det for de fleste som absurd å kutte i faste stillinger.

– I Moss har vi allerede deltidsarbeidende som jobber hundre prosent eller mer. Vi job-ber med å få reelle stillinger til et titalls med-lemmer, og dette burde det vært ryddet opp i for lenge siden, og vi forlanger at det må gjøres før eventuelle nedskjæringer, sier Berg-flødt.

fel_16-18.indd 18 20.11.13 14:00


Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk.Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.30 dagers full returrett.

BESTILL I DAG!Vitalplus art. nr. 1001

Tlf. 69 39 90 40www.vitalplus.no

Oppgradert bestselger!

Medisinsk godkjent

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.

Medisinsk godkjentSirkulasjonsstimulator

Medisinsk godkjent apparat som brukesav tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulererblodsirkulasjonen i ben og føtter.Resultatet er at føttene og leggmuskleneutvider og trekker seg sammen -på samme måte som å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk,i valgfri stilling.Behandlingen gjøressittende i 10 - 30 minutteretter behov, mens du lesereller ser på TV.Helt uten smerte.Passer til alle aldre.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag -er leggkrampene mine borte!

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og erveldig fornøyd - kalde føtter er historie -takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

,,

ØK BLODSIRKULASJONENI BEN OG FØTTER!

Nå kun

1295,-Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.•

•

•••

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager.Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre,nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

GRATIS!

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

Fagbladet_VitalPlus_230x280.indd 1 27.09.13 21:36fel_19.indd 19 20.11.13 14:30


Eks-statsråden passerer fem politimotorsykler som står parkert utenfor inngangen og går med bestemte skritt inn på Grand Café. Det er ingen tvil om at han har vært her før.

– Jeg ser dere har solid bevoktning av napoleonskakene, fleiper Karl Eirik SchjøttPedersen til kelneren.

Skjønt fleip, det hadde kanskje vært på sin plass med et skikkelig sikkerhetsopplegg rundt verdens beste napoleonskaker. Han snakker varmt og engasjerende om dem. SchjøttPedersen er nemlig glad i kaker. Ekstremt glad i kaker.

Han synker ned i skinnsalongen, går løs på den kremfylte godbiten og forklarer og demonstrerer hvordan han bruker gaffelen for å unngå å ødelegge kakestykket. Men det er ikke bare derfor vi er her. Etter 28 år i rikspolitikken er det nå slutt for den blide finnmarkingen.

– Jeg er privilegert som har fått representere Finnmark på Stortinget i 24 år og sitte i regjering i sju år, begynner han.

Appolitikeren ble valgt inn på Stortinget 25 år gammel, rett fra universitet. Siden har han blitt der – eller i regjering. Som fiskeriminister, finansminister og statsråd ved Statsministerens kontor (SMK) siden 2009. Da han tiltrådte for fire år siden, var det mange som undret seg over hvilken rolle han skulle ha. I Nytt på nytt ble han en populær mann å erte. «Hvor er SchjøttPedersen?» ble en føljetong. Det kulminerte med et innslag hvor statsminister Jens Stoltenberg gikk i gangene

og lette bak søyler og blomsterpotter. Selv har «Schjøtt’n» et avslappet forhold til det.

– Det der ble en kultgreie, ler han.– I fjor, da jeg satt på kafé i Bergen, banket

et eldre ektepar plutselig på vinduet. Jeg gikk ut for å høre hva det var. «Der er du jo,» sa de. Fagbladet undret seg over den kryptiske meldingen som tikket inn fra SchjøttPedersen da vi avtalte intervjuet. «Jeg kommer rett fra SMK,» skrev han. Glemte Jens Stoltenberg å ta med SchjøttPedersen på flyttelasset?

– Haha, nei, jeg har bare vært innom og snakket med etterfølgeren min, beroliger han oss.

Men hva har han egentlig gjort de siste fire årene?

– Den aller viktigste oppgaven var å finne løsninger når ting hadde kjørt seg fast. Om en regjering består av ett eller tre partier, vil Olje og energidepartementet og Miljøverndepartementet ha forskjellige syn i saker. Da må noen bidra med å finne løsninger, sier SchjøttPedersen.

Han har jobbet i kulissene i Stoltenbergs siste regjering. Samordningsminister har han blitt kalt. En krevende jobb.

– Skal du få gjort noe i politikken, må du finne praktiske løsninger. Da må du lytte og prøve å forstå hva som er kjernen i det et departement eller parti ønsker når det er uenighet. Det har jeg brukt mye tid på.

– Har du noen ganger følt at du har reddet regjeringen?

– Nei…

Her er Schjøtt-Pedersen

Ni år gammel organiserte han et idrettslag. Senere administrerte han en hel regjering. Nå vil Karl Eirik SchjøttPedersen prøve seg i næringslivet, men først må han spise napoleonskake.

Tekst: Simen Aker GrimSrud Foto: Werner Juvik

Karl Eirik Schjøtt-PedersenAlder: 54

Sivilstatus: Gift, tre barn.Bor: I Bærum, men oppvokst i Vardø.

Jobb: Avgått statsråd ved Statsministerens kontor.

Deltidsstudent ved Handelshøyskolen i København.

Portrettet

fel_20-22.indd 20 19.11.13 13:47


fel_20-22.indd 21 19.11.13 13:47


SchjøttPedersen drar litt på det. Han setter gaffelen med et sylskarpt presisjonsnivå i kakestykket, vrir om og fyller munnen med napoleonskake.

– Men jeg har nok vært avgjørende for å finne noen løsninger.

Han snakker om sitt politiske liv, folder hendene og lener seg fram. Ulastelig antrukket, grått hår og glimt i øyet bak brilleglassene.

Han snakker om hva han tror vil stå igjen etter ham. Som finansminister var SchjøttPedersen en av arkitektene bak den mye omtalte handlingsregelen i 2001 – en regel for hvor mye oljepenger som skal brukes. Den står som en påle selv i dag. Han tror de siste åtte årene vil bli husket som en storhetstid for Norge, sosialdemokratiet og Arbeiderpartiet. Han skryter av ekssjefen, Jens. En stor leder. Han forteller om alt han har lært gjennom et langt liv i politikken, at Norge er et mangfoldig land og at nettopp solidaritetstanken og fordelingspolitikken har ført oss dit vi er i dag. 54åringen er bekymret for hva som vil skje med fellesskolen, som han mener er selve bærebjelken i det norske samfunnet. Han forteller om sitt engasjement for distriktene og sitt nære forhold til hjemfylket.

– Jeg har et sterkt rotfeste i Finnmarks identitet, og jeg har et nært forhold til menneskene som bor der. Sekretæren SMK var en periode

helt fortvilet. «Alle som ringer, sier de kjenner deg,» sa hun.

SchjøttPedersen ler. Folka som ringte, tullet ikke. Egentlig drømmer han om å flytte hjem igjen. Han savner hjembyen Vardø og Finnmark.

– Misforstå meg rett, det er mange hyggelige folk i Bærum, men Finnmark har nærhet til naturen, det er mer avslappa og større menneskelig nærhet. Men jeg har tre barn som har vokst opp i Bærum, og familien har slått rot der.

Elleve måneder gammel gikk han for egen maskin de få hundre meterne fra barndomshjemmet til rådhuset i Vardø. Siden den gang har Karl Eirik SchjøttPedersen hatt et nært forhold til kommunal sektor. Moren jobbet på lik ningskontoret, bestefaren hadde vært rådmann og en annen slektning varaordfører. 19 år gammel ble han valgt inn kommunestyret.

Noen lang yrkeskarriere kan han ikke skryte av. Det ble med et sommervikariat og et svangerskapsvikariat som saksbehandler i hjembyen da han studerte samfunnsøkonomi i Oslo. Det var da han meldte seg inn i Vardø kommunale forening. Medlemskapet i Fagforbundet har han beholdt.

– Det var jo nærmest Arbeiderpartiets lov at du skulle være medlem i LO, så da ble Kommuneforbundet mitt ankerfeste i det fagligpolitiske arbeidet. Jeg har dessuten sittet to perioder i kommunalkomiteen på Stortinget, og har jobbet tett med Fagforbundet. Et stort og viktig forbund.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har bare blitt yngre med åra. Det sier en kamerat fra ungdomstida i AUF i Vardø. I dag beskriver venner ham som en som lager god stemning i festlig lag.

– Jeg var nok litt sær, veslevoksen og seriøs, og var preget av at jeg hadde godt voksne for

eldre. Jeg har blitt tryggere på meg selv med åra, sier han.

I 1969 bestemte Karl Eirik og en kamerat seg for å starte en fotballklubb. Selv var han ikke særlig god med lærkula, så han påtok seg heller ansvaret for å drive klubben. Ni år gammel. På videregående bygde han opp en så omfattende elevrådsorganisasjon at ingen turte å ta over ledervervet.

På ungdomsskolen satt Karl Eirik ofte og fulgte stortingsdebattene i radioen. En lærer ga klar tilbakemelding på stilene Schjøtt Pedersen leverte: «Du skriver som om det skulle vært en stortingsproposisjon.» Som fersk stortingsrepresentant ga NRKS språkekspert Finn Erik Vinje ham en vekker.

– Jeg lærte hva folk forstår og ikke forstår. Jeg har faktisk skrevet et enklere språk etter at jeg ble erfaren politiker.

Schjøtt-Pedersen skjenker kaffe og ser på klokka. Han skal rekke et fly til København. Han har begynt på et executivekurs ved handelshøyskolen i Danmarks hovedstad. Strategi, ledelse, bedriftsøkonomi og regnskap. Etter mange år i offentlig sektor vil han prøve noe nytt, trekke i nye tråder. Noe i tilknytning til næringslivet. Han påstår at han ikke vet hva eller hvor. Uansett regner han med å få karantene i seks måneder.

– Vil du følge tidligere politikere over til kommunikasjonsbransjen?

– Jeg har ingen planer om det, svarer han kontant.

– Men jeg er ikke blant dem som fordømmer kommunikasjonsbransjen. Jeg har selv erfart at påvirkningen kommer fra mange hold, oftest fra advokater. Som politiker må du vite hvem som prøver å påvirke deg, og hva de er ute etter.

Akkurat nå er SchjøttPedersen ute etter å rekke flyet. Det er ikke spor igjen etter napoleonskake på tallerkenen, politimotorsyklene har kjørt, og SchjøttPedersen forsvinner ut – på vei til nye kaker å spise og tråder å trekke i.

«Jeg har et sterkt rotfeste i Finnmarks identitet, og jeg har et nært forhold til menneskene som bor der.»

fel_20-22.indd 22 19.11.13 13:47

Fagbladet 11/2013 < 23Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• DAB/DAB+/FM-mottaker kan tilkobles - Se vår webside www.powermaxx.no• Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang• Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller• Lagrer musikk på USB-minnepinne • Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.)• Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig)• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll medfølger (til CD- og USB-bruk)• Massivt hus i eikefi nér • Mål (b/d/h): 51x35x22 (51 åpent) cm

2.999,-Veil.: 3.499,-

Kun:

- markedets mest komple� e musikkanlegg

BESTSELGER!

Spiller radio Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Lagrer musikk

DAB-mottaker kr. 699,-kr. 699,-

Bord kr. 899,-

Nostalgi_Fagbladet_230x280.indd 1 19.10.13 10:56fel_23.indd 23 19.11.13 10:17


Bare spør

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Pensjonsplanlegging

Hjemmearbeid – plikter og tilsyn

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Siv KjøllmoenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen

Magne Gundersen

Siv Kjøllmoen

SPØRSMÅL: I administrasjo-nen der jeg jobber, diskuteres det nå å stille krav til hjemme-arbeidsplassene våre. Det forventes i noen grad at vi er tilgjengelige hjemme, og fl ere av oss ønsker av og til å kunne jobbe hjemmefra. Når det stilles krav til hjemmearbeidsplassen, betyr det at vi også kan få tilsyn på besøk, og at vi må forsikre oss om at arbeidsplassene tilfredsstiller de samme kravene som på kontoret? G.L.

SVAR: Det fi ns en egen forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem. Det er viktig å avtale mengden arbeid som skal gjøres hjemme-fra, hvor ofte og til hvilke tider av døgnet eller uka. Er dere i vanlige arbeidsforhold, skal den samla arbeidstida ikke overstige 40 timer ukentlig. Det skal også være klart om dette er en permanent situasjon eller om det gjelder for en begrenset periode.

Arbeidsmiljøet i hjemmet er ikke underlagt arbeidsmiljø-lovens generelle krav om fysisk og psykisk arbeidsmiljø, slik det

er krav om i lovens kapit tel 4. Likevel har arbeidsgiver en viss plikt til å forsikre seg om at forholdene er fullt forsvar-lige. Her har arbeidstakeren en klar medvirkningsplikt. Mange lager en kort erklæring om at hjemmekontoret har et forsvar-lig arbeidsmiljø; det kan være snakk om ventilasjon, klima, lysforhold, arbeidsbord og kon-torstol. Det må videre avtales hvem som står for arbeidsutsty-ret som skal brukes hjemmefra, blant annet innkjøp og eventu-elt vedlikehold.

Det er meningen at verne-ombudet og AMU skal delta i diskusjoner om hvordan det tilrettelegges for hjemmearbeid. Arbeidsgiver skal vurdere for-holdene i tråd med hvordan det ellers kartlegges og tilrettelegges etter internkontrollforskriften og arbeidsmiljølovens paragraf 3–1. Her stanser på mange må-ter pliktene fra arbeidsgiver og vernetjenesten. Ingen av disse skal på inspeksjon, gå verne-runde eller ha tilsyn med aktivi-tetene hjemme hos arbeidstake-ren. Heller ikke Arbeidstilsynet

har anledning til å komme på hjemmebesøk.

Det skumle med hjemme-kontor er at folks oppfatning av forskjellen mellom arbeidstid og fritid blir visket ut. Mange strekker seg langt og lenger enn langt. Dessuten må det heller ikke bli slik at folk som sliter med sosiale og personlige pro-blemer, for eksempel alkohol-bruk, skal kunne ha hjemme-kontor for å skjule problemene sine og slippe å ta tak i dem.

Hjemmekontor må ikke bli et «gjemmekontor» som bidrar til å gjøre en vanskelig situasjon enda verre for folk.

Mange opplever at hjemme-kontor en dag eller to i uka styrker det faglige arbeidet. Folk er mer effektive og slipper alle forstyrrende møter på jobben. På den andre siden kan folk også lett gå i isolasjonsfella og gå glipp av sentrale og felles opplevelser med resten av kol-legiet. Disse faktorene skal også drøftes før dere inngår en avtale om hjemmekontor.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

SPØRSMÅL: Vi er et barnløst par i 50-årene; begge er uførepensjonister. For å få litt bedre økonomi, ønsker vi bare å betale renter på boliglånet på 600.000 kroner. Er det trygt? Vi risikerer ikke å miste huset pga. økonomi. P. M.

SVAR: Jeg syns det høres ut som en god og trygg plan. Inntekten deres er stabil, og rest-lånet er ganske lite. Men det er et par–tre ting dere bør tenke over:• I dag er rentene lave, men de kan nok stige.

Det betyr høyere renteutgifter på lengre sikt.

• Hvordan blir økonomien når en av dere blir alene? Da må lengstlevende betale hele renteregningen. Det kan bli en utfordring om rentene stiger.

• Én mulighet er et rammelån. Rentene legges til lånet hver måned, men dere bestemmer selv hvor mye dere vil innbetale.

Ta en prat med rådgiveren i banken. Da får dere en fullstendig gjennomgang av økonomien – både farer og muligheter. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

fel_24-25.indd 24 13.11.13 13:16


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Gjennomsnittsberegning av arbeidstidSPØRSMÅL: Det snakkes mye om at den nye regje-ringen vil endre på bestemmelsene i arbeidsmiljø-loven og blant annet forandre reglene for gjennom-snittsbereg-ning av ar-beidstid. Hva betyr egentlig dette, og hvilke konkrete følger kan det få for oss som jobber turnus på kommu-nale sykehjem? F. K.

SVAR: Under hele valgkampen var det debatter om arbeids-miljølovens kapittel 10, som omhandler arbeidstid, og om den er fleksibel nok. De borge-lige er opptatt av individets rett til selv å bestemme hvor lang en arbeidsdag skal være. Dagens lov gir muligheter til å arbeide utover lovens maksimumsgren-se på ti timer, aml § 10–12(4), men da etter avtale mellom forbundets sentrale organer og lokal arbeidsgiver. Fagforbundet har til enhver tid inngått ca. 300 slike avtaler på landsbasis.

Regjeringens politiske platt-form sier følgende: Myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsbe-regning av arbeidstid, alterna-tive turnusordninger og uttak av overtid.

Hvordan regjeringen har tenkt dette, sier plattformen in-tet om. Vi hørte under valgkam-pen at Høyre ønsker å forskyve kompetansen til å inngå avtaler fra sentrale til lokale ledd, og fra lokale ledd til individet. Dette betyr at om arbeidsgiver ønsker å innføre lange vakter

på det sykehjemmet der du job-ber, skal den lokale tillitsvalgte kunne avgjøre dette, i motset-ning til i dag hvor det er Fag-forbundet sentralt som inngår slike avtaler. Når regjeringen sier at de ønsker å gjøre reglene for gjennomsnittsberegning av arbeidstida mer fleksibel, forstår Fagforbundet det slik at de ønsker at den enkelte ansatte selv skal kunne framforhandle turnusavtalen sin, dog innenfor lovens maksimumsgrense i dag, 10 timer i løpet av en dag og 54 timer i løpet av en uke.

Venstre ønsker å liberalisere arbeidsmiljøloven ytterligere ved at arbeidstid skal avtales individuelt. Dette ønsker også Fremskrittspartiet. De har i sine partiprogrammer ikke sagt noe om maksimumsgrenser.

Det er klart at alle partiene på

borgerlig side ønsker endrin-ger i loven, og endringer som innebærer en større individuell avtaleadgang. Det vil, etter det Fagforbundet kan se, kunne føre til store individuelle for-skjeller på hvor lang arbeidsdag den enkelte har og hvor mange ubekvemme vakter den enkelte skal jobbe. Fagforbundet tror også at den lokale tillitsvalgte er mottakelig for press fra ar-beidsgiver og medlemmer som ønsker å jobbe lange vakter. Aksepteres det, oppstår det i sin tur press på dem som ikke ønsker å stå på døgnet rundt.

Det blir derfor viktig at Fagforbundet har et sterkt til-litsvalgtapparat som kan møte denne typen angrep fra arbeids-giver.

Siv Kjøllmoen, rådgiver i forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: Fins det forsikring som dekker reiseutgifter ved begra-velse i familien? H.

SVAR: Nei, det er så vidt jeg vet ingen forsikring som dekker reiseutgifter i forbindelse med begra-velser. Imidlertid er det en del forbund som har ordninger som gir en mindre utbetaling som økonomisk førstehjelp når LO-medlemmet eller ektefelle/samboer dør.

Hvis du derimot er på ferie i utlandet og et nært familiemedlem dør her hjemme i Norge, dekker LOfavør reise-forsikring hjemreise i forbindelse med dette.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

SPØRSMÅL: Min sønn har flyttet på hybel for å studere. Er han dekket av min innbo-forsikring? J.E.

SVAR: Ja, så lenge han ikke bytter adresse i folkeregis-teret og studerer, gjelder LO favør kollektiv hjemfor-sikring på hans hybel.

Det er først når han melder flytting eller slutter å studere og ikke lenger bor hjemme at han trenger en egen forsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Forsikring for student

Reise til begravelse

fel_24-25.indd 25 13.11.13 13:16


Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring!Besøk oss på www.albatros-travel.noMan-fre 9:30-17:00Ring på tlf.: 800 58 106

LANGS PILEGRIMSRUTEN TIL SANTIAGO DE COMPOSTELA Følg i pilegrimenes fotspor gjennom vidunderlige spanske landskaper, middelalderbyer med vakre kirker – og mer enn 1000 års historie – med Albatros-reiseleder, 8 dager

På denne kulturhistoriske reisen har vi valgt ut noen av de mest interessante stedene på den berømte nordspanske pilegrimsruten – historiske kirker og klostre, imponerende katedraler og pittoreske byer. Vi har lagt inn mulighet for kortere vandringer langs pilegrimsruten, hvor vi kommer forbi vinmarker, høysletter og fjellområder – og på egne ben kan følge den meditative reisen pilegrimer i mer enn et årtusen har gjennomført med vandrestokk i hånden og endemålet – den hellige Jakobs grav – for øyet. Vi har imidlertid gjort turen komfortabel og tar de lange strekningene med buss, sover på behagelige hoteller og smaker de forskjellige regionenes gode mat og drikke, inklusive vinsmaking i Rioja.

Avreise 13 .mai 2014

kr. 12.998,-Tillegg for enkeltværelse, kr. 2.500,-

DagsprogramDag 1 Oslo–Bilbao.Dag 2 Bilbao–Pamplona. Byrundtur, kirker.Dag 3 Pamplona–Burgos. Kirker,

vinsmaking og vandring.Dag 4 Burgos–León. Burgos-katedralen,

kloster, kirker, vandring.Dag 5 León–Ponferrada. Santa María de

León-katedralen, Hostal San Marcos, Gaudís bispepalass, vandring til Jernkorset.

Dag 6 Ponferrada–Santiago de Compostela. O Cebreiro-passet, blekksprutspesialitet, vandring.

Dag 7 Santiago de Compostela. Byvandring, Santiago-katedralen, pilegrimsmesse og avskjedsmiddag.

Dag 8 Kort besøk i Porto. Hjemreise Porto–Oslo.

Les mer på www.albatros-travel.no/[email protected] opplys reisekode LR-FAG

Bilbao

León

Burgos

PamplonaPonferrada

Porto

Santiagode Compostela

S P A N I A

Prisen inkluderer• Fly Oslo – Bruxelles – Bilbao / Porto –

Bruxelles – Oslo med Brussels Airlines t/r• Alle flyskatter og -avgifter• Svensk el. norsk reiseleder• Engelsktalende lokalguider

der det kreves• Transporter og utflukter

ifølge program• Innkvartering i delt dobbeltrom• Halvpensjon som består

av frokost og middag• Vinsmaking i Badarán

Reis med hjerte, hjerne og holdning

fel_26.indd 26 20.11.13 14:31


Samferdsel og teknisk

«Anbud og privatisering betyr at vi får inn virksomheter som kun har

ansvar for profitten.» Side 38Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

K Skittent utstillingsvinduAustevoll kommune er Frps ny-este utstillingsvindu for massiv konkurranseutsetting. Nå viser en gjennomgang av renholdet at samtlige bygninger er for dårlig rengjort. Side 28

K Renholdere visste hvor skoen trykketBåde i privat og offentlig virk-somhet ligger renholdere høyt på syke- og fraværsstatistikker. Vennesla kommune har snudd trenden trill rundt. Møt en spen-stig renholdsavdeling. Side 30

K Moderne teknologi på godt og vondt FOKUS: GPS og smarttelefoni kan bidra til at tjenester drives effek-tivt og fornuftig. Men ny tekno-logi åpner også for muligheten til å overvåke og kontrollere arbeids-takerne, skriver forbundsadvokat Kjetil Edvardsen. Side 36

Konkurranse for livetDe konkurrerer om ære og berømmelse, og for enda mer velsmurte redningsaksjoner på veien. Velkommen til NM i hurtigfrigjøring, et mesterskap som kan redde liv. Side 32

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

sam_27.indd 27 19.11.13 07:54


Samferdsel og teknisk

Det har blitt skittent i Austevoll kommune etter at renholdet gikk ut på anbud. Ikke en eneste kommunal bygning ble godkjent da et eksternt konsulentfi rma kontrollerte kvaliteten.Frp-styrte Austevoll er et utstil-lingsvindu for massiv konkur-ranseutsetting av kommunale tjenester. Bergens-fi rmaet AB Solutions overtok renholdet 1. november i fjor. Siden har det vært støy og mange avisoppslag i kommunen, både om redusert kvalitet og arbeidsforhold.

Konsulentfi rmaet Consulent-Partner har inspisert skoler, rådhus og legekontor. De har vurdert renholdet etter kon-traktfestet nivå i henhold til renholdsstandarden Insta 800. Resultat: Ingen bygninger er godkjent. Konsulentene fant avvik hvert eneste sted.

Falt pladask– Det kunne vi sagt på forhånd, sier renholder Elisabeth Wold,

som fungerer som kontaktper-son mellom Fagforbundet og renholderne i Austevoll.

Hun forteller at ansatte skal betjene større arealer på kortere tid, og at det skal gjøres mulig med ny teknikk, som de ikke har sett noe til.

– Jeg har inntrykk av at det egentlig dreier seg om å springe fortere og vaske mer overfl adisk. Det gjør de ansatte stressa og syke. Flere er sykmeldte, sier hun.

Fulgt av bråkAB Solutions tilbød å gjøre jobben til en pris nær halvpar-ten av hva renholdet kostet da kommunen drev det i egenregi. En suksess, mente politikere. Nå brukes ordet skandale. Region-

leder for Hordaland i AB Solu-tions, Stig Sætre, avviser at det er dramatisk.

– Tiltak for å komme opp på riktig nivå er iverksatt, og på de fl este områdene er avvikene allerede utbedret, skriver Stig Sætre til Fagbladet. Han mener at AB Solutions er i stand til å gjøre jobben billigere og mer effektiv enn hva kommunen gjorde selv.

– Det baserer vi på erfarings-tall fra sammenlignbare bygnin-ger og kontrakter, opplyser han.

Tekst: OLA TØmmerÅS

FOr SkiTTenT: Ved Trolandshamar skole i Austevoll fant inspektører avvik ved renholdet i alle rom.

Nå går Oslo-busser på matresterI disse dager fylles 36 gassdrevne busser med den første biogassen fra Oslo kommunes nye biogass-anlegg på Nes på Romerike. Til sommeren er det ventet full drift.

Oslo har jobbet intenst med kildesortering, og åpnet for tre år siden verdens største optiske sorteringsanlegg på Haraldrud, der innbyggernes grønne poser med matavfall blir sortert fra andre poser.

Med gjenvinning av matavfal-let kan Oslo-folk og bli fraktet ved hjelp av matrestene de kastet noen uker tidligere.

En rekke busser i hovedstaden går fra før på biogass produsert av kloakk. I tillegg går enkelte busser på hydrogen og noen har hybridløsninger med strøm og biodiesel. OT

Flere reiser kollektivtSiden i fjor har det totale rutetil-budet i Norge økt med fem pro-sent, eller fem millioner kilometer. Det gir nå synlige resultater på statistikkene til Statistisk sentral-byrå.

Bruk av buss har økt med 7,2 prosent, mens veksten i bruk av trikk, t-bane og tog økte med 4,2 prosent fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år. OT

Anbudsutsatt renhold får stryk

Austevoll•KommuneiHordalandmedordførerfraFrp.Berømtformassivkonkurranseutset-ting.

•Satteheleomsorgssektorenutiettanbudisommer.

•Satteutrenholdetinovem-berifjor.

Foto

: Mar

stei

nen,

loka

lavi

s fo

r A

uste

voll

colo

urbo

x.co

mco

lour

box.

com

sam_28-29.indd 28 19.11.13 07:51


Mange frisører sliter med helseplagerNesten halvparten av frisørene som har deltatt i Frisørundersøkelsen 2013, har opplevd jobbrela-terte helseplager det siste året. Samtidig oppgir de fleste at de er fornøyd med yrket.En Fafo-undersøkelse om frisør-bransjen viser at om lag halvpar-ten av frisørene har hatt jobb-relaterte helseplager det siste året. Det er omtrent på samme nivå som for ti år siden.

Mens omsetningen i bransjen nesten er doblet, og det er skapt nye arbeidsplasser, har andelen av frisører som er misfornøyd med egen lønn, økt fra 15 til 31 prosent de siste ti årene. Likevel trives de aller fleste som er spurt i undersøkelsen i yrket, og de syns det er et godt arbeidsmiljø.

Vil ha nytt lønnssystemIngunn Jacobsen, leder av Frisørenes Fagforening, tror

lønnssystemet i frisørbransjen er en bidragsyter til helseplagene blant de ansatte. Frisørene har i tariffavtalene en garantilønn på 140,75 kroner i timen, over 20 kroner mindre enn minstelønna for renholderne. En viktig del av inntekten for frisørene kommer i form av provisjon.

– I en travel hverdag fører det til at frisørene nedprioriterer pauser og bruk av sikkerhetsutstyr. Det er altfor mange som jobber for mye og for lenge, og derfor blir lang-tidssykmeldt, hevder Jacobsen.

Arbeidsgiver vil diskutere– Du må jobbe like mye med fast-lønn for å beholde jobben. Dess-

uten tror jeg provisjonssystemet fører til en rettferdighetsfølelse på arbeidsplassen. Mitt inntrykk er at de ansatte i stor grad ønsker dette systemet, sier Aud Schjødt Fredriksen, president i Norske frisør- og velvære-bedrifter.

Hun er likevel åpen for å diskutere andre alternativer før vårens tariffoppgjør.

Tekst: Simen Aker GrimSrud

YnGre meST PeSSimiSTiSke: det er de yngste frisørene som i størst grad mener frisører er mer utsatt for helseplager enn andre yrkesgrup-per. Blant dem under 30 år mener seks av ti at de er mer eksponert.

Foto

: Met

te H

auge

n

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

Wenche Foss-prisen til Burn CampBurn Camp ble tildelt Wenche Foss’ æres-pris for sitt arbeid for brannskadde barn og voksne.

– Dette er helt topp. Det er kjekt å få aner-kjennelse for det vi har jobbet med i mange år, sier Glenn Lauvik, leder av Burn Camp og sty-remedlem i Norsk forening for brannskadde.

Til daglig jobber han i Bergen brannve-sen. Jobben i Burn Camp gjør han på fritida sammen med andre brannkonstabler og brannskadeavdelingen ved Haukeland syke-hus.

Burn Camp er en leir for barn med brann-skader, der barna lærer å mestre sine skader og får møte andre barn med samme erfaring. Leiren arrangeres én gang i året og flytter rundt i landet fra år til år. SAG

Jobbrelaterte helseplager•35prosentoppgasmerteriarmerogskuldre.

•31prosentoppgasmerteriføtter,beinellerrygg.

•14prosentoppgahudallergi/eksem.•7prosentoppgaluftveisplager/hoste.

•7prosentoppgajobbrelatertepsykiskeforhold.

sam_28-29.indd 29 19.11.13 07:51


«Roten er foten» heter skotøyprosjektet som Vennesla kommune nylig gjennomførte, og som har vakt oppsikt langt utenfor kommunegrensa. I første omgang deltok ansatte på et omsorgssenter, deretter ble kommunens 50 renholdere med. Det ga resultater.

– Nærværet har økt betraktelig, forteller renholdsleder Wenche Hadland. Sykefraværet blant kommunens renholdere er i dag nede på 6,6 prosent. Det har ligget på det dobbelte og mer enn det på enkelte arbeidsplasser. Til sammenlikning er landsgjennomsnittet for sykefravær blant renholdere 13,2 prosent i offentlig og litt over 11 prosent i privat sektor.

Spesialtilpassede skoSkotøyprosjektet har gitt gevinst langt over utgiftene til å kjøpe avansert skotøy. I prosjektet har spesialister målt og skannet renholdernes føtter for deretter å lage personlige og spesialtilpassede sko.

– Renholdere går mange kilometer på harde gulv i løpet av en arbeidsdag. For noen gir det plager og smerter i føtter og knær som kan gi sykefravær, sier Wenche Hadland. Både hun og hoved tillitsvalgt Solveig Nordvold understreker imidlertid at skotøyprosjektet er én del av det hele. Hele bildet er mer sammensatt og består av en rekke prosjekter. Renholderne selv har jobbet målrettet med å heve anseelse, modernisere og sette i gang HMS og trivselsprosjekter.

De har hatt kurs med ergoterapeut, kjøpt inn treningsstrikk på alle arbeidsplasser og fokuserer kontinuerlig på hjelpemidler. I tillegg er det sosiale aktiviteter og renholderlunsj to ganger i året. Da har de kurs som å bake pizza i steinovn. Neste gang står mindfullness på planen.

Hevet anseelse– For få år siden var det vanlig å si at jeg er bare en renholder eller vaskekjerring. Det er utenkelig i dag. Vi har fått økt selvtillit og større anseelse fra de andre yrkesgruppene i kommunen. Renholdere skal være rake i ryggen. Alle har fått tilbud om stillinger i den prosentstørrelsen de ønsker, de aller fleste har fagbrev, vi har egne uniformer og vår egen logo. Og på pauserommet har alle sin egen pc. Det skulle bare mangle, sier renholdsleder Wenche Hadland.

Dette har skjedd samtidig som kommunen har hatt behov for innsparinger på renhold.

– Renholderne har selv stått for arbeidet med å modernisere og effektivisere arbeidet, og det har de gjennomført veldig bra, sier rådmann Svein Skisland.

Gjennom årene er det spart inn millioner ved at renholderne selv fikk avgjøre hvordan arbeidet kunne forbedres. Renholdere fra forskjellige arbeidsplasser har slått seg sammen til én avdeling, der de selv har overtatt ansvaret for innkjøp av utstyr og ren gjøringsmidler

– Før kjente vi ingen av de andre renholderne. Vi gikk på hvert vårt bygg og var bare der. Nå har vi et miljø, forteller renholder Sylvia Eriksen.

– Det er ingen tvil om

Tok styringaover egen helse

Vil du se en renholdsavdeling utenom det vanlige, se til Vennesla. Der har renholderne modernisert og effektivisert seg selv.Tekst: Ola Tømmerås Foto: eva Kylland

en annen TId: de har vært med på å skape en vel-smurt organisasjon. Fra venstre: renholder sylvia erik-sen, renholdsleder Wenche Hadland, renholder Bente strandberg, fagansvarlig renhold Hilde v. almedal og renholder Berit Olsen.

sam_30-31.indd 30 13.11.13 14:21


at anseelsen også har økt. Renholdsavdelingen vår står faglig veldig sterkt og er en avdeling i stadig utvikling, sier Svein Skisland.

Han bekrefter at en slik utvikling har vært mulig fordi Vennesla har renholdet i egenregi. For politikerne i Vennesla er tanken om å spare penger ved å sette tjenesten ut på anbud ganske fjern.

Det gjorde vondtI Venneslas stolthet, det nye kulturhuset som mottok Statens byggeskikkpris i 2012, rengjør Sylvia Eriksen, Bente Strandberg og Berit Olsen. De er kledd i arbeidstøy prydet med renholdsavdelingens egen logo og høyteknologisk, personlig tilpasset fottøy.

– Det er en helt annen arbeidshverdag etter at vi fi kk skikkelig skotøy, fastslår Bente Strandberg. Selv har hun hatt problemer med føtter og knær, men bet smertene i seg og gjennomførte arbeidsdagene – en kjent situasjon for mang en ren holder.

– Før kreka vi oss nærmest hjem etter endt arbeidsdag. Nå kan vi stå på beina etter endt arbeidsuke uten at det gjør vondt. Herlig, sier de.

I tillegg har de blitt mer effektive og har bedret arbeids miljøet.

Vennesla-oppskriften• Samlet renholderne i en egen

avdeling. De overtok ansvaret for innkjøp av materiell og hjelpemidler.

• Ledet selv arbeidet med å effekti vi-sere og modernisere renholdet.

• Samtlige er tilbudt den stillings-prosenten de selv ønsker.

• Kurs med ergoterapeut og trenings-strikk på alle arbeidsplasser.

• Hyppige sosiale aktiviteter.• Spesialtilpassede sko til alle.

UTen smerTer: det siste Hms-prosjektet «roten er foten» har gitt en bedre hverdag, forsikrer sylvia eriksen, Bente strandberg og Berit Olsen.

sam_30-31.indd 31 13.11.13 14:21


E n bil heises 20 meter opp med ei kran, slippes ned og smadres. En markør lirker seg inn i vraket. Så demonstrerer deltakerne sine livreddende ferdigheter. Til vanlig er det jobben deres. I dag

gjøres den foran et dommerpanel mens stoppeklokka går. Det heter NM i hurtigfrigjøring. I år gikk mesterskapet av stabelen for andre gang, på Luftambulansens rednings- og øvelsespark på Torpomoen i Hallingdal.

Elleve lag fra brann og redningsvesen, ambulanse-tjeneste og politi – fra Kristiansand i sør til Brønnøysund i nord – konkurrerte mot hverandre. Ytterligere seks lag ville være med, men fikk ikke plass.

På Torpomoen var det duket for demonstrasjon i ferdig-heter og samspill. Ikke én rekord fikk stå dagen ut.

Krasj i høy hastighetLagene får oppgaven over radio av den faglige lederen i dommerpanelet.

– En bil har kjørt av veien ved Torpomoen. Kolli-sjon med et tre i høy hastighet. En person er inneklemt, bevisstløs, brystskader.

– Det er oppfattet.Første lag rykker ut. På skadestedet står dommerpane-

let. De gransker hver handling, hver avgjørelse, kommu-nikasjonen mellom aktørene, og ikke minst: Hvor mange sekunder redningsoperasjonen tar.

Vraket er plassert inntil et tre utenfor veien. I bilen sit-ter markøren som skal reddes. Klokka starter når første brannkonstabel setter foten i bakken. Den stopper når pasienten er tatt hånd om og døra på ambulansen lukkes. Da er bilen dratt opp på veien, vinduer fjernet, bilvraket skåret opp, pasienten undersøkt og sikret, berget forsiktig ut av vraket og trillet inn i den ventende ambulansen.

Inntil denne torsdagen på Torpomoen var det betraktet som lite sannsynlig at en slik redningsoperasjon kunne la seg gjøre på særlig mindre enn ti minutter. Denne tors-

Årets

NM

<

Dette er ingen øvelse. Det er heller ingen ulykke. Det er brann-, ambulanse- og poli-timannskap som sammen konkurrerer om å være best på livreddende ferdigheter.Tekst: Ola Tømmerås Foto: Werner Juvik

livsviktige

sam_32-35.indd 32 13.11.13 14:32


livsviktige

NM i hurtigfrigjøring• En bil krasjes ved slipp fra ca. 20 meter. Tilsvarer en kollisjon i 80 kilometer

i timen. • En markør – en person – lirker seg inn i vraket, og skal reddes.• Lagene består av fi re deltakere fra brann- og redningsvesen, to fra ambulanse-

tjenesten og én fra politiet.• Lagene skal inn i bilen og sikre pasienten. Begynne undersøkelser og gi første-

hjelp. Bilen skal dras opp på veien. Der skal den klippes og åpnes.• Sammen skal deltakerne frakte pasienten trygt og korrekt over på båre og til

ambulansen. Når døra på ambulansen lukkes, stoppes klokka.• Målet med mesterskapet er å inspirere til tverretatlige øvelser med økt kunn-

skap om hverandres oppgaver og enda bedre redningsoperasjoner på veiene.rå kraFT: med én brannbil til mothold bak og kjettinger foran til vinsjen på neste brannbil, trekkes bilvraket i fi ller.

livreDDenDe TevlinG: Det dreier seg om ære og stolthet, om å demonstrere fi npussa ferdigheter fra brann, ambu-lanse og politi, og ikke minst: forberede redningsoperasjoner for din skyld.

sam_32-35.indd 33 13.11.13 14:32


dagen skulle gi et nytt bilde av hva som er mulig, av hva mannskap fra tre forskjellige etater kan oppnå med felles øvelser for å fi npusse ferdigheter.

Målet er nådd– Helt utrolig, utbryter koordinator for konkurransen, Knut Fonneløp Storhaug fra Norsk Luftambulanse, når første lag lukker bakdøra på ambulansen. Det var Alvdal brann og redningsvesen. Stoppeklokka viser ni minutter og 40 sekunder. To minutter bedre enn fjorårets vinnerlag.

Men dagen er ung. De tre lagene som ender på pre-mieplass, skal alle gjennomføre på mindre enn sju og et halvt minutt.

– Dette viser at vi har nådd målet med norgesmesterskap i hurtigfrigjøring, nemlig å inspirere til tverretatlige øvelser. Det er tydelig at lagene har gjort grundige forberedelser, fastslår Fonneløp Storhaug. Han leder til vanlig Luftam-bulansens TAS1 og TAS2-kurs (tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid). TAS2 handler nettopp om hurtigfrigjøring og var foranledningen for mesterskapet.

– Vi kan snakke om et tidsskille før og etter TAS, mener han.

– Etatene har fått større forståelse og kunnskap om hverandres oppgaver – en mer helhetlig ulykkesforstå-else, forklarer han.

Nerver i helspennDeltakerne fra Sogn brann og redning, ambulansetjeneste og politi er trukket ut til innsats på ettermiddagen. De er med for første gang.

– Vi har gjennomført åtte øvelser med til sammen seks-ten biler. Etter at vi meldte oss på til NM, tok det virkelig av i Sogn, forteller Olav Helge Ylvisåker.

Et lokalt fi rma stilte med biler til krasjing. Sivilforsvaret stilte med lyskastere. Samtlige etater deltok på alle øvelser.

– I Sogn har vi bare deltidsmannskap. Vi innså at vi måtte øve mye for å hevde oss, men nå er vi så gode som vi kan bli, fastslår Ylvisåker like før laget skal i ilden.

Noen timer senere var Sogn laget som jublet mest av alle da de mottok andrepremien.

raskT inn: Første vindusrute er borte. i samme sekund er ambulanse-personell på vei inn for å sikre pasienten før bilen dras opp på veien.

sam_32-35.indd 34 13.11.13 14:32


Skynder seg forsiktigMens sekundene tikker, blir deltakerne vurdert etter hvordan de sikrer pasienten når bilen dras opp på veien, klippes og trekkes i fi ller med vinsjen på brannbilen. Store krefter er i sving. Markøren er en levende person. Risikoen er reell.

Så dømmes de på egensikkerhet. Personellet skal kom-me uskadet fra NM, som de skal når de er på jobb. I tillegg er kommunikasjon og samhandling mellom etatene viktig. Noen sparer sekunder på å la politi bistå når pasienten skal ut, men da må både kunnskap og kommunikasjon være på plass.

De får velge fritt i verktøy – elektrisk eller hydraulisk – type kjettinger, vinsjer, vaiere eller dynematau. Leveran-dører er på plass. Lagene kan teste nytt eller bruke utstyr de kjenner fra før.

– Dette fungerer– Tverretatlige øvelser er avgjørende for rask og sikker red-ning, og her ser vi at det fungerer, sier nestleder i Fagfor-

bundet, Geir Mosti, som åpnet mesterskapet. Forbundet var hovedsponsor for årets NM.

– Vi valgte å sponse fordi det gjelder våre medlemmer, men også fordi de tverretatlige øvelsene er avgjørende for smidige redningsaksjoner. Dette burde strengt tatt vært et offentlig ansvar og en del av opplæringen. I år tok Fagforbundet det ansvaret, sier Mosti.

Vinnerne1. plass: Ringerike brann- og redningstjeneste,

ambulansetjenesten på Ringerike og politi.

2. plass: Sogn brann og redning IKS med ambulanse-tjenesten i Sogn og politi.

3. plass: Søndre Follo brannvesen IKS med ambulanse-tjenesten i Follo og politi.

De andre lagene kom fra Alvdal, Askøy, Brønnøysund, Hallingdal, Kristiansand, Nordre Follo, Surnadal og Ålesund.

FerDiG: når døra på ambulansen lukkes, stoppes klokka. årets nm ble en dag der rekorder ble slått med stadig bedre tider.

kOnTakT: ambulansepersonell sikrer og sjekker pasienten. Om kort tid er vraket åpnet.

vurDeres: Det nytter ikke å ta snarveier når et dommer-panel følger med på hver avgjørelse og hver handling.

rå kraFT: kraftig redskap må til for å få åpnet bilvraket.

sam_32-35.indd 35 13.11.13 14:32


Fokus

Overvåkning av ansatte og deres kjøretøyer

Med moderne teknologi som forskjellige GPS-enheter og smarttelefoni har det åpnet seg en ny verden av muligheter på arbeidsplassen.

Kjetil Edvardsen Forbundsadvokat i Fagforbundet.

Gjennom intelligent bruk av slik teknologi kan virksomheter drive mer effektivt. Det er lettere å ha oversikt over og styre biler og ansatte, og enklere å dokumentere og forbedre en tjeneste. Det er nær sagt uendelig med muligheter.

Det er svært mye positivt ved å drive tjenester effektivt og fornuftig. Samtidig åpner ny teknologi for like mange muligheter til å overvåke, kontrollere og stresse arbeidstakere i hverdagen.

Fagforbundet får stadig fl ere henvendelser som dreier seg om hvilke grenser som gjelder for bruk av forskjellige typer av moderne teknologi. Jeg vil her presentere de viktigste reglene og hvordan tillits-valgte og ansatte bør forholde seg til arbeidsgivere som ønsker å innføre moderne teknologi.

Fagforbundet kan ikke bestemme hvordan den enkelte forholder seg til utvikling på arbeidsplassen, men prinsipielt er forbundet tilhenger av innovasjon og utvikling av nye metoder og arbeidsprosesser i arbeidslivet så lenge arbeidstakeres og brukeres verdighet, rettsikkerhet, personvern og helse ivaretas.

Arbeidsmiljølovens kapittel 9 inneholder regler om at teknologi som innføres med den hensikt å kontrollere arbeidsutførelse, skal

drøftes inngående med arbeids -ta k erne og deres tillitsvalgte på forhånd.

Det er svært viktig at det ute i virksomhetene lages klare kjøre-regler for hvilken informasjon arbeidsgiver kan innhente, hvordan og hvor lenge den kan lagres, til hvilke formål den kan benyttes, og hvilke rettssikker hetsgarantier som skal gjelde – for eksempel at tillits-valgt alltid skal overvåke systemene.

Dersom arbeidstakernes arbeids-innsats gjennom en balansert avtale kontrolleres på en måte som ivaretar disse hensynene, ser Fagforbundet positivt på dette.

Personopplysningsloven inne-holder regler om hva slags informa-sjon som kan innhentes og til hvilke formål disse kan benyttes. Det typiske er at arbeidsgivere innfører moderne teknologi som GPS-enheter, eventuelt med fl åtestyring og sanntidskommunikasjon. Dette begrunnes normalt med effektivi-seringshensyn og muligheter til å

administrere tjenesten bedre (sende korrekte regninger med mer) og å få rett person/bil til rett sted på kortest mulig tid. Min erfaring er at arbeids-takerne ofte er positive til slike tiltak – de kan gjøre hverdagen mer interessant og vil kunne bidra til bedre tjenester.

I en nylig avsagt høyesterettsdom (31. januar 2013) tok Høyesterett stilling til om GPS-data innsamlet til slike formål i et avfallsselskap senere kunne benyttes for å dokumentere arbeidstid i forbindelse med en personalsak overfor en arbeidstaker – altså såkalt gjenbruk av opplys-ningene til et annet formål.

Høyesterett var svært klar på at slik gjenbruk av opplysninger var i strid med loven. Da må virksom-heten ha samtykke til det fra den enkelte, eller samle inn opplys nin -g ene på nytt.

I denne saken ble det ikke utmålt erstatning til arbeidstakeren, men Høyesterett åpnet for at det kan bli tilfelle i andre situasjoner.

Når moderne teknologi innføres i en virksomhet, er det viktig at tillitsvalgte og arbeidstakere får god informasjon om hva systemene skal brukes til.

sam_36_37.indd 36 13.11.13 14:43


Fagforbundet klaget i 2012 et annet avfallsselskap inn for Datatilsynet for liknende gjenbruk av opplysninger overfor en arbeids taker. Datatilsynet varslet i mars 2013 at selskapet vil få et overtredelses-gebyr (en bot) på 100.000 kroner for over-tredelse av personopplysningsloven og gjennom over tredelsen å ha krenket arbeidstakernes personvern.

Når moderne teknologi innføres i en virksomhet, er det viktig at tillitsvalgte og arbeidstakere får god informasjon om hva systemene skal brukes til – og ikke brukes til. Dette bør settes opp i en protokoll. Dersom arbeidsgiver planlegger å benytte informa sjonen/systemene også til over-våkning og kontroll, må dette skje innenfor de rammene jeg redegjorde for innlednings-vis i samsvar med reglene i arbeidsmiljø-lovens kapittel 9.

Dersom ansatt er uenig med ledelsen i hvor dan dette håndteres, vil både Arbeids-tilsynet og Datatilsynet gi råd og veiledning om hvor grensene for hva som er aksepta-belt går.

Sammen med El & It-forbundet, Transportarbeiderforbundet og Norsk Arbeids mands forbund har Fagforbundet gjennomført et omfattende forskningsprosjekt for å se nærmere på fl åte-styringsteknologi og overvåkning i arbeids livet. Her er noen sentrale funn:

• I 2010 svarte 7 prosent at fl åtestyring fi ns på deres arbeidsplass.

• 32 prosent innenfor transport og sam-ferdsel har slik teknologi.

• 21 prosent av tillitsvalgte svarer at slik teknologi fi ns på deres arbeidsplass.

• Med unntak av noen få virksomheter, ble feltteknologi innført og opplysninger om ansatte behandlet uten samtykke fra de ansatte, men med henvisning til arbeids-givers styringsrett.

• 62 prosent av dem som har avtaler eller retningslinjer, svarer at ansatte/tillits-valgte har deltatt i utforming av avtaler/regler.

• 51 prosent sier at tiltaket er drøftet; av disse sier 40 prosent at de har bidratt til å begrense bruken av data.

• En av tre er skeptisk til at samfunnsutvik-lingen de siste ti årene har gitt et behov for mer overvåkning i arbeidslivet.

• 30 prosent er uenig i at overvåknings-tiltakene har ført til tryggere arbeids-plasser.

• Arbeidstakerne er mer skeptiske til over-våkning i arbeidslivet enn i det offentlige rom.

• Mer enn 60 prosent mener at slik tekno-logi øker tryggheten i forhold til brukere, klienter og passasjerer.

• Stressnivået økes av slik teknologi. Tid ogeffektivitet er ofte det viktigste konkur-ransemomentet.

• I renhold og hjemmetjenester bidrar felt-teknologi også til å dokumentere faktisk tidsbruk.

Flåtestyring og overvåkning

colourbox.com

sam_36_37.indd 37 13.11.13 14:43


Ja, så har det skjedd enda en gang, nå i Austevoll. Kommunen skulle spare penger og privatiserte renholdet i kommunen. For noen uker siden gjennomførte kommunen en kontroll på renholdet etter denne privatiseringa. Resultatet er egentlig ikke overraskende; ingen kommunale bygninger fikk godkjent ren-holdet.

Politikerne i Austevoll er ikke alene. Du skal ikke krysse mange kommunegrenser før du finner nye grupper politikere i stadig nye anbudsdebatter. For meg er det ubegripelig at poli-

tiske flertall med ansvar for velferdsstatens tjenester til befolkninga gang på gang går på markedsliberalismens abrakadabra. Det er doku-mentert tusenvis av ganger at

det ikke er mulig å få bedre kvalitet for mindre penger gjennom privatisering.

Anbud og privatisering betyr at vi får inn virksomheter som kun har ansvar for profitten. Profitten hentes gjennom utrygge ansettelsesforhold, dårligere lønns- og arbeidsforhold og lavere kvalitet på tjenestene.

Vi vet at det er en klar sammenheng mellom renhold og inneklima, og sammenhengen er like tydelig på inneklima og sjukefravær. En rekke forskere har vist at godt inneklima øker effektiviteten. De kommunene som våger å gå motsatt vei, som organiserer team med ansvar for inneklima der vaktmester, ren-holdere, verneombud og ledelse er med, får selvsagt mye igjen for innsatsen.

Det er enkelt og innlysende, likevel kjemper medlemmer og tillitsvalgte mot privatisering og anbud nesten hele tida. Vi går inn i ei tid med en regjering som også vil privatisere. De syns ikke det gjør noe at folk taper både lønn, pensjon og mange ganger jobben.

Det syns jeg, og det syns Fagfor-bundet. Vi skal ta disse kampene med alle ærlige kampmidler. Vi skal gjøre vårt ytterste for medlemmer som kommer i slike situasjoner, og vi skal underbygge enda klarere at det å spare på renhold og inne-klima, ikke er sparing i det hele tatt.

Trenger nytt vaktmestermedlemFaggruppe vaktmestere søker etter nytt medlem. Det er ønskelig med et medlem som har kompetanse om drift av basseng og/eller HMS. Interes-

serte bes kontakte rådgiver Jarle Kristoffersen i Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk sentralt. OT

Brannkonferanse i StavangerSett av datoene 3. og 4. april neste år. Da arrangeres den årlige brannkonfe-ransen, som i år legges til Stavanger. Program presen-teres på nyåret på www.fagforbundet.no/sst. OT

Konferanse om bærekraft12. og 13. februar arrangerer Fagforbundet og Universitetet i Tromsø konferanse om bære-kraftig by- og tettstedsutvikling.

Konferansen skal ta opp temaer som tendenser i Norge generelt og Nord-områdene spesielt, ledelsesutfordringer, kommunenes handlingsrom, stedsanalyse og boligproble-

matikk. Konferansen holdes på Universitetet i Tromsø. Mål-gruppa for konferansen er først og fremst studenter, arealplan-leggere, byggesaksbehand-lere og andre som jobber med samfunnsutvikling. Påmelding på https://kurs.fagforbundet.no/kurspamelding.aspx?fk_id=4216 OT

Arbeidsmiljøet er viktigVentilasjon og temperaturfor-hold på arbeidsplassen har stor betydning blant dem som føler seg uopplagt på jobb eller i en læresituasjon. Det viser en ny undersøkelse TNS Gallup har gjort for Enova.

– Det har vært mye fokus på hva gamle og utslitte skolebygg gjør med barns læringsforhold. Også i arbeidslivet er det mye å vinne på å modernisere folks fy-siske arbeidsmiljø, sier markeds-direktør Audhild Kvam i Enova. PF

Veileder i beredskapsplanleggingUtdanningsdirektoratet og Politidirektoratet har laget en veileder for beredskapsplanleg-ging i barnehager og utdan-ningsinstitusjoner. Veilederen gir råd for hvordan alvorlige hendelser som brann og krimi-nelle voldsepisoder i barnehager

eller utdanningsinstitusjoner kan forebygges. Den skisserer hvordan planer for beredskap kan lages og hvordan kriser kan håndteres.

Veilederen kan lastes ned på www.udir.no OT

Å spare seg til sjukdom

Anbud og privatisering betyr at vi får inn virk-

somheter som kun har ansvar for profitten.

DELER ERFARINGER: I år ble brann-konferansen arrangert i Göteborg, der norske og svenske brann- og redningspersonell delte erfaringer.

STEIN GULDBRANDSEN

Seksjonsleder

sam_38.indd 38 19.11.13 07:56


Med den helt unike dekningen og teknologien fra ice.net, får du en enkel og mobil internettløsning enten du er på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller ute på tur. Routerne går på eget innebygget batteri, på 220V eller på 12V, og du trenger hverken sim-kort eller pin- og puk-koder. Bare slå den på, så er du på.

Som medlem av et LO-forbund får du markedets beste priser på bestselgerne fra ice.net! Benytt deg av dine medlemsfordeler nå ved å ringe 08245 eller bestill på ice.no/lofavor

SPAR 1077,-som medlem av et

LO-forbund!

UNIKT MEDLEMSTILBUD!

www.lofavor.no

ice.net R90 router – perfekt for hytta, huset, bilen og båten.

NYHET!ice.net Mini – en router som passer i lomma.

husforsikring100% ditt eget hjem - Null bekymring

Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilbydeg en helt unik husforsikring med SpareBank 1

For pristilbud send «HUS + postnummer» til 26250eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

• Kollektiv hjemforsikring + husforsikring• ett skadeoppgjør – en saksbehandler – en egenandel

Fullverdiforsikring med trygghetsgaranti •Sopp- og råteforsikring •

fel_39.indd 39 20.11.13 10:59


FotoreportasjenTekst og foto: Monica Larsen

Drømmer i to landFire av fem au pairer i Norge er fra Filippinene, og til en-hver tid er det mellom 4000 og 5000 filippinske au pairer i Norge.

Mange av dem har reist fra barna sine for å kunne gi dem skolegang og en trygg framtid. Det har også Chona Legaspi og Phymelyn Guleban gjort. De har henholdsvis to og tre barn hjemme på Filippinene.

I kjølvannet av mødrenes drøm om å gi barna et bedre liv, ligger savn, forhold som går dukken, barn som får depre-sjoner, separasjonsangst og som opplever omsorgssvikt. Men også en nyvunnet mestringsfølelse som forsørger, en form for frigjøring og en styrket identitet hos kvinnene som reiser.

Etter at Chona og Phymelyn kom til Norge er reglene en-dret slik at kvinner som har barn ikke lenger får oppholds-tillatelse som au pair.

chonas vertsfamilie i norge har fire barn. Hennes egne barn hjemme på Filippinene er det mannen hennes som tar seg av. etter at chona reiste har barna fått problemer på skolen, og hun er bekymret for både kostholdet og helsen deres.

fel_40-45.indd 40 19.11.13 13:57


Bildene er en del av prosjektet Closer in the Distance om migrasjon, kvinner og morsrollen, og er støttet av er

støttet av Fritt Ord og Stiftelsen Ship-Ring.

fel_40-45.indd 41 19.11.13 13:57


Fotoreportasjen

Hjemme på Filippinene lærer Phymelyns barn å svømme.

Phymelyns venninne rachel er på overnattingsbesøk. De er venner fra hjembyen cagayan de oro, og rachel har også en sønn på tre år hjemme på Filippinene.

Første vinteren i norge er tøff. Phymelyn forteller at hun gråter hver dag av savn etter barna. Likevel er hun fast bestemt på at det er best for barnas og hennes framtid at hun er i norge.

fel_40-45.indd 42 19.11.13 13:58


Phymelyn er au pair på snarøya ved oslo.

Familien hun bor hos har ingen barn. arbeidsoppgavene

består i å vaske hus og klær, stryke og

lufte hunden.

fel_40-45.indd 43 19.11.13 13:58


Fotoreportasjen

Phymelyn sammen med sin mellomste datter, isay på fire år. Hun har også to barn på henholdsvis to og åtte år. Bildet er tatt mens Phymelyn ventet på visum for å komme til norge.

Phymelyns familie leier et lite hus med ett soverom. Drømmen er å spare nok penger på au pairjobben i norge til å kjøpe hus til familien på Filippinene.

fel_40-45.indd 44 19.11.13 13:58


Den eldste datteren tar seg av de yngste barna mens moren er borte. Faren er sjelden hjemme.

Phymelyns mor samler barna for å skype med moren i norge. Forbindelsen er dårlig, og barna blir fort utålmodige. De minste skjønner ikke hvorfor mammaen deres ikke bare kan komme ut av skjermen.

Det er et stort miljø av filippinske au pairer i oslo. chona møter vennene sine ute hver søndag, ellers sparer hun mest mulig penger som hun sender hjem.

fel_40-45.indd 45 19.11.13 13:58


S lik avslutter gjerne Fagforbundets Palestina-ambassadører sitt besøk hos lokale samarbeids-partnere på Vestbredden, i Gaza eller i palestinske flyktningleirer i Libanon. Fagforbundet nøyer seg

ikke med å gi penger, men vil med selvsyn få med seg hva palestinerne har å slite med.

Trakassering på flyplassenPalestina-ambassadørene denne gangen kommer fra Østfold, Akershus, Nordland, Oslo, Sør- Trøndelag og Vest-Agder. Gruppa er delt i to; halvparten skal til Vestbredden, de andre til Gaza.

Allerede på Ben Gurion flyplass utenfor Tel Aviv får vi et inntrykk av den spente situasjonen. Israelske tjenestemenn setter oss i et siderom i litt over tre timer, uten noen forklaring. Til slutt sier de vi kan gå.

– Jeg er oppgitt over at de tillater seg å behandle folk sånn. Jeg tror de vil markere hvem som får lov å komme inn, og at de misliker oss, mener Signe Rasmussen fra Fagforbundet i Nordland.

Småbønder mot soldaterDet var under landsmøtet i 2009 at Fagforbundet besluttet å støtte palestinere, og spesielt prosjekter som bidrar til at

palestinere kan bli selvforsørgende. Støtten går gjennom Norsk Folkehjelp, som bistår lokale prosjekter.

For eksempel støtter de småbondeorganisasjonen Foreningen for landbrukskomiteer. De prøver å holde landbruket i gang på tross av at vannledninger blir klippet over av israelerne, veiene deres blir gravd opp eller væpnete soldater nekter dem å høste avlingen.

Et annet prosjekt hjelper palestinske arbeidere med arbeidsrettigheter og folk som er truet av utkastelse fra hjemmene sine. Et tredje og fjerde prosjekt handler om å få flere kvinner og ungdom inn i politiske styrer og på valglistene.

Besøker nomaderEt av områdene ambassadørene besøker er Hebron Hills på Vestbredden. Området er goldt. Det består av sand, stein og noen busker med trevlete blader.

Det er langt mellom gresstustene, og vannmangelen er påtrengende. Likevel klarer nomadene å overleve her, takket være sauehold. De mirakuløse dyrene klarer å utnytte det lille som fins av vegetasjon.

Minibussen vår stopper hos en nomadefamilie. De bor i en slags telthytte laget av metallstenger, dekket med plast som blir holdt nede og hindret fra å blåse vekk av steiner.

Ambassadører til

Palestina– Når vi kommer hjem, vil vi fortelle våre venner, kolleger og familie om det vi har sett og hørt, slik at de kan forstå hva dere opplever.Tekst: VEGARD VELLE Foto: VEGARD VELLE og ARE STRANDEN

Fagforbundets solidaritetsprosjekter

Jeg er oppgitt over at de tillater seg å behandle folk sånn. Jeg tror de vil markere hvem som får lov å komme inn, og at de misliker oss.

KONTROLL: Ved den svært hellige Ibra himmoskeen i byen Hebron på Vestbredden begrenser israelske vaktposter adgangen for palestinerne.

SIGNE RASmuSSEN

fel_46-49.indd 46 19.11.13 10:30


På jordgulvet ligger tynne tøymadrasser, som gjestene blir invitert til å sitte på. Vi får varm, søt te i små glasskrus. Deretter forteller familieoverhodet historien sin. Kona og et barnebarn er også med.

Utlending i eget landPatriarken Mohammed Shalaldah er fortvilt. Gradvis blir familien, barna og barnebarna, hele storfamilien, fortrengt av israelske bosettere. Disse har slått seg til med moderne hus, sypresstrær, hager og husdyr ikke langt unna. Vann har de tydeligvis nok av, og stadig legger de beslag på nye arealer, som tilhører nomadefamiliene i området.

– Jeg føler meg som en utlending i mitt eget land. Stadig kommer israelske soldater og myndigheter på visitt. De ber om identifikasjon og om bostedsbevis, og de forbyr oss å bygge vei til hjemmet. Sist gang var de her med en rivningsordre. Den nektet jeg å ta imot, forteller han.

Han forstår ingenting av dette. Shalaldah er født der han nå bor, i 1947, året før israelerne begynte sin etniske utrenskning av palestinerne fra Palestina.

– Jeg har alltid bodd her, skal alltid bo her og har bevis på at jeg og familien eier grunnen rundt der vi bor, sier han.

Tisset i brønnenFor ikke lenge siden kom han over tre bosettere som sto og tisset i brønnen til familien. Israelske bosettere er kjent for å forgifte brønner, for å forsøke å jage vekk dem som er avhengig av vannet. Eller de får rett og slett hjelp av militæret til å ødelegge brønnene. Deretter tar bosetterne gradvis over landet.

Da Mohammed Shalaldah kom over bosetterne, ble han sint og forsto hva de hadde i sinne. Men å flytte kommer ikke på tale.

– Dere kan kaste en død hund i brønnen og forgifte den. Jeg kommer likevel til å fortsette å drikke vannet. Her er jeg født, og her skal jeg dø, forkynte han til de tre.

Det er ikke så vanskelig for gjestene å forstå hvordan familien kan være så sta, så villige til å kjempe så hardt for dette ufruktbare og karrige landet. Dette er hjemmet deres, det er her de har røttene sine og historien sin. Her er slektninger og venner de har kjær. Samtidig er de fattige. De har ikke noe annet sted å reise. Om de blir jaget bort herfra, hvor skal de da dra? Til et annet sted hvor de blir jaget igjen? Eller til en flyktningleir?

– Mohammed er tøff som stein. Det er utrolig flott å se at folk ikke lar seg knekke, men holder ut for seg og <

VED muREN: Fagforbundets Palestinaambassadører Ole Roger Berg, Lynette Frøyhov, Ingunn Eriksen (koordinerer Fagforbundets solidaritetsjobbing), Khalil Ismail Zaquot (Norsk Folkehjelp), Stein Guldbrandsen, Kathrin Riiser Nesgård, Signe Rasmussen, Wedad Naser (Norsk Folkehjelp), Lars Klottrup Berge og Turid Granum.

fel_46-49.indd 47 19.11.13 10:30


landet sitt, påpeker Lynette Frøyhov, fra Fagforbundet i Akershus. Forbundets ambassadører lover å fortelle historien hans videre.

Bosetterne tar overOver hele Vestbredden tar israelske bosettere over jorda til palestinerne, og spesielt i de mest fruktbare områdene. Under påskudd av naturreservat, militære treningsfelt eller vage sikkerhetsrisikoer, driver Israel palestinerne ut. Stadig popper det opp nye israelske bosettinger. Ifølge Ocha, FNs humanitære organ i området, har bosetterne lagt beslag på 43 prosent av Vestbredden.

De drøyt to millioner menneskene som bor her, lever på stadig mindre arealer, som mest ligner på små enklaver, inneklemt av murer og væpnede soldater. Området er oppstykket, og for å reise fra et sted til et annet, må palestinerne gjennom israelske sjekkpunkter, hvor de hver dag risikerer å bli avvist og må snu.

Fortvilt situasjon i GazaI Gaza er situasjonen enda mer fortvilt. Det nye styret i Egypt har stengt grensene og signalisert at nå får Israel, i tråd med folkeretten, ta seg av folket de okkuperer og stenger inne med murer, soldater og krigsbåter. Både mennesker og forsyninger som matvarer, sement og diesel blir dermed hindret i å komme inn og ut av det lille området.

Konsekvensen er enorme køer ved bensinstasjonene, knapphet på flere matvarer og mangel på strøm meste-parten av døgnet. På toppen av det hele er grunnvannet i ferd med å bli forgiftet av saltvann. Allerede i 2016 vil grunnvannet være umulig å drikke, ifølge FN. Hvordan de rundt to millioner menneskene som lever i Gaza, skal overleve da, har ingen noe godt svar på.

Men ambassadørene ser også et folk som ikke gir opp.

– Palestinerne graver seg ikke ned i søla, selv om livet er vanskelig. De gjør det beste ut av det de har. Det er imponerende, sier Lynette Frøyhov.

Etter reisaNår Fagforbundets ambassadører kommer hjem, spør folk om hvordan det var i Palestina, og de forteller historier om folk som blir tråkket på og drevet ut, men som kjemper tilbake. Noen holder foredrag eller skriver kommentarer. Alle er forbannet. En i gruppa bare gråter og

gråter. Flere sover dårlig.– Jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve den

kontrasten mellom frihet og fangenskap som fins mellom Norge og Palestina. Verden må begynne å forstå at vi ikke kan behandle folk på den måten palestinerne blir behandlet. Jeg skal aldri slutte å si at det må bli en ende på undertrykkelsen der, fastslår Signe Rasmussen.

uBØYELIG: mohammed Shalaldah lar ikke israelerne skremme ham til å flytte.

Fagforbundets solidaritetsprosjekter

SPILLER FOTBALL: I friminuttet spiller de palestinske skolebarna fotball. Her fra en landsby på Vestbredden.

fel_46-49.indd 48 19.11.13 10:30


Det var under Vietnam-krigen det skjedde. På vei hjem til fl ybasene i Thailand fl øy amerikanske jagerfl y over Laos. Der dumpet de bomber og miner de ikke slapp i Vietnam og som de ikke kunne lande med.

Blir lette i kroppenI dag er Norsk Folkehjelp en av de viktigste aktørene for å rydde miner i landet.

– Vi blir møtt med en voldsom takknem-lighet. Mange sier at vi har fjernet frykten, eller som de sier: De har blitt «lette i krop-pen og hodene», forteller Atle Karlsen, som leder ryddearbeidet.

Skaper massiv frykt og terrorFagforbundet støtter Norsk Folkehjelp med 200.000 kroner. Innsatsen har allerede bidratt til at antallet mineofre synker.

I 2010 døde 300 personer av udetonerte miner, i 2011 var tallet 100 og i 2012 var det 56. Men selv om antall døde går ned, skaper minene fremdeles stor frykt i hele befolkningen.

– Koner og mødre frykter at mannen ikke kommer hjem fra rismarkene eller at barna skal tråkke på en mine på vei til skolen og bli drept eller skadd, forteller Atle Karlsen.

Fjerner fryktenBare én uke før intervjuet fant sted, døde en seks år gammel gutt, og tre av vennene hans ble hardt skadd da de lekte med en mine. Hendelsen skjedde til tross for at skolebarn får opp-

læring om klasebomber på skolen. Problemet er at klasebombene er så fristende å leke med.

Selve minen er laget av porøst metall ytterst. Inne i den er det sprengstoff og masse små metallbiter – ikke så ulikt en håndgranat.

De som ikke dør, mister gjerne en arm, et bein, øynene eller de får hele ansiktet ødelagt.

– Store landområder i Laos brukes under høy risiko. Å fjerne bomber, handler om å fjerne frykt. Derfor synes jeg det er veldig tilfredsstillende å jobbe med dette, for-teller Atle Karlsen.

Laos er det mest klasebombete landet i hele verden, til tross for at det ikke har vært krig der. Fagforbundet og Norsk Folke-hjelp hjelper med å rydde eksplosivene.

Fakta om Laos• Befolkning på sju mil-

lioner.• Ligger mellom Thailand,

Kambodsja, Vietnam, Myanmar og Kina.

• Kan ha opp mot 50 millioner udetonerte klasebomber liggende.

• Fagforbundet fi nansier-er et mineryddingsteam for 200.000 kroner.

Fagbevegelsen bidrar til færre mineofre i Laos

KLASEBOmBER: Landsbybefolkninger lager ofte store hauger med klasebomber de har funnet.

HVERDAGSTERROR: Det er netting over gatene i Hebron for å beskytte palestinere og turister mot bosettere som kaster ekskrementer, steiner og tomfl asker.

fel_46-49.indd 49 19.11.13 10:30


Debatt

POLITIKKSøndagsfølelsenJeg drømmer om et rausere og roligere samfunn. Et samfunn som gir meg den følelsen jeg pleier få på søndager. En følelse av overskudd som gradvis siver inn i kroppen etter en lang uke.

Den politiske høsten har lagt seg nå. Vi har blitt varsla om hva som er i vente. Bøndenes kooperativer kan bli valsa over av en landbruksminister som mener denne sektoren er «ren kommunisme» og at maten i Norge er for dyr. Det fellesskapet, som er bygd på tillit og hardt arbeid gjennom årtier, er sårbart, og kan lett bli lagt i grus av den mørkeblå statens nye direktiver.

Jeg er veldig glad i landet mitt. Jeg bodde mesteparten av barndommen i Egersund. Det er Norges største fiskerihavn, og den gang var det mange som drev med bærekraftig fiske der. Fiske fra små båter er mer presise og skraper ikke opp alt levende fra havbunnen. Hva vil skje med de gjenværende yrkesfiskerne som eier en båt sammen, dersom det skal «effektiviseres» ytterligere i denne sektoren?

Jeg føler utrygghet for framtida. Hvor vil de starte med endringene sine, og hvordan vil det bli for oss en dag vi våkner? Jeg frykter den blir preget av mer jag og mindre ro selv i fritida…

Dersom vi får en helsesektor hvor vi i enda større grad skal ha «egenkontroll», og vi må bruke fritida vår på å finne fram til omtaler av leger og sjukehjem og sjukehus for å være sikre på at vi og våre nærmeste får den beste behandlinga. I stedet for å kreve en jevn og god standard overalt.

Det er folk som har ansatte som orker å leve sånn. Vi andre

vil fremdeles oppsøke nærmeste legekontor og håpe at legen vår ikke er økonomisk flyktning over i en privat klinikk.Jeg drømmer om et rausere og roligere samfunn. Et samfunn som gir meg den følelsen jeg pleier få på søndager. En følelse av overskudd som gradvis siver inn i kroppen etter en lang uke. En ro, som jeg gjerne skulle hatt mer – og ikke mindre – av. Men nå varsler de endring. Ja, for hvorfor ikke handle matvarer eller vintersko på en søndag?

Lyden av arbeidende biler.

Denne lyden er nesten fraværende på søndager. Det er ingen digre maskiner i jobb. Det er også få som haster tidlig om morgenen ut til en frostlagt bil som skal skrapes og motor som skal ruses.

Det er stille, så stille om søndagene. En hel dag uten å måtte utfordre hjernen med de andre seks dagenes lyder og tanker. Jeg er redd for å miste denne følelsen. For det er meget sannsynlig at regjeringa vil ta denne følelsen fra oss. De som ikke har noe valg, men må

jobbe når de får tilbud om jobb; det er de som skal piskes ut også på denne dagen hvor vi andre, mer privilegerte, har fri.

Og historien har lært oss: Når noen er ufri, rammer det oss alle. Vi vil merke det den søn dagen vi våkner opp av at lydene og tankene har forandret seg.

Men jeg håper vi greier å forsvare oss. Men da må vi være mange, og vi må stå sammen. Jeg håper du vil være en av dem. Vi trenger hverandre nå.

Marielle Leraand, nestleder i Rødt

PENSJON

I juni i år ble det i Arbeidsretten vedtatt at alle med jobb under 40 prosent skulle meldes inn i KLP. I Fagbladet 8/2013 står det at det er en viktig seier for Fagforbundet. Det er bra for de som er yrkesaktive.

Men for pensjonister (ca. 5000 totalt) som alt er inne i en pensjonsordning – avtalefestet pensjon (AFP) med mulighet for å jobbe 167 timer i kvartalet – er det en katastrofe. Uten forvarsel for meg som er født i juni 1948, og som fikk denne pensjonsordningen fra KLP skriftlig innvilget, ble denne nye ordningen tredd ned over hodet på meg før jeg fikk utbetalt min første pensjon. Riktignok skulle jeg få beholde ordningen fram til jul, men fra nyttår kan jeg bare tjene 15.000 kroner inkludert feriepenger inntil

jeg fyller 67 år. Denne nye typen pensjon har jeg aldri søkt om.

Jeg sa opp min stilling fra fylte 65 år, i juni i år, for å ta ut AFP og samtidig ha mulighet for vikarvirksomhet i min gamle jobb. Hadde jeg visst om dette, ville jeg aldri ha sagt opp stillingen min.

Min mann, som også er 65 år, inngikk samme type

pensjon fra 1. mars i år. Han har embetseksamen og særaldersgrense, så han kan jobbe for 175 kroner i timen etter nyttår!

Når Fagforbundet sammen med LO kan gjøre noe slikt, hva sier det om rettssikkerheten vår? Hva med tilbakevirkende kraft? Og hva betyr de fine ordene om at eldre er en ressurs og sitter inne med mye kompetanse?

Synes at denne siden av arbeidsrettsdommen også

bør komme fram. Jeg har ikke funnet et ord om dette, verken i Fagbladet eller i Oss tillitsvalgte.

For oss som har en skriftlig avtale, ville det være rettferdig å få beholde den til fylte 67 år. Jeg er ikke vant til å bli lurt av min arbeidsgiver.

Inger Johanne Tveito, mangeårig tillitsvalgt i Edland barnehage

Rettssikkerhet for pensjonister

SMÅPENGER: Pensjonister som alt er inne i en pensjonsordning, kan tjene mye min-dre fra nyttår, mener innsenderen.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_50-51.indd 50 20.11.13 13:13


JULEFEIRINGDesember med christ-masSå er vi i gang igjen. Du merker det overalt. Handelsstanden som er helt avhengig av desemberomsetningen, regner med at vi handler for mer enn noensinne før jul. På den måten kan vi ære ham som ble født i en stall fordi det ikke var plass i herberget. Mange er nå på jakt etter julegaver til sine kjære som ikke ønsker seg noe fordi de har alt, men det er også alt de har. Nytt av året er invitasjon til eksklusiv førjulsshopping for de utvalgte. Og personlig kunderådgiver. Så fortvil ikke. Det er en virkelig barmhjertighetstjeneste for stressede menn som er på jakt etter en passende gave! Vi blir også i år oppfordret til å handle med stil – hva nå det måtte bety.

Den norske kirke og kristne frimenigheter har ikke monopol på jula. Det er derfor viktig å ikke gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på. «Ta jula tilbake,» er et slagord. Men kommer oppfordringen fra kirken, blir slagordet fort moraliserende. Og dårlig samvittighet er noe vi nordmenn har nok av ellers i året. Barnet står sentralt i julehøytiden. Han som ble født i Betlehem møtte mennesker med åpenhet. Han trakk de utstøtte inn i fellesskapet. Og i sin forkynnelse ga han mennesker trøst og håp. Kjærlighetens budskap sprengte grenser. Det er det vi som er hans etterfølgere, ikke klarer. Vi er låst fast i gamle problemstillinger og våger ikke å gå inn i et nytt og ukjent landskap med et åpent sinn.

Skal Den norske kirke fortsatt være en åpen og lyttende

folkekirke, må den bli mindre saksorientert. Hvor har det blitt av undringen og tilbedelsen? En kirke som har svar på alt, kan ikke vente å fange opp den åndelige og religiøse lengselen som kommer til synlig uttrykk i desember.

Troen er blitt privatisert. Stadig fl ere mennesker klarer seg tilsynelatende bra uten kirken. Men vil kirken på sikt klare seg uten mennesker? Vi trenger en kirke som ikke diskriminerer, men inkluderer. Nettopp derfor er det så viktig at kirken møter menneskers religiøse lengsel med åpenhet og ikke fordømmer dem som deltar i forbrukersamfunnets største og mest heseblesende fest.

Skarpskodde teologer og forkynnere skal ikke få ta undringen og dragningen mot det mystiske fra oss. De siste årene har det foregått en vending mot fi losofi ske spørsmål, følelser, verdier, mot det mystiske, mot det religiøse. Dette kommer tydelig til uttrykk i førjulsukene.

Skal folkekirken gjøre døren høy og porten vid, bør den ta Ola Nordmanns religiøse desembersøken på alvor. Den har mye å lære av folkereligiøsiteten som spiller på et stort register av tanker og følelser. Vi bærer ikke med oss gull, røkelse og myrra, men vi er sannhetssøkende og bærer med oss en lengsel. Vi er på leting og søker også på det religiøse marked etter en dypere innsikt. Advent og julehøytiden åpner opp.

Nesten 1,5 millioner nordmenn vil gå i kirken i desember, men det blir litt færre for hvert år. Konsertene med lokale korps og kor er stadig like populære. Hvis adventskonsertene hadde blitt droppet, hadde vi protestert! Det må være en stor utfordring for kirken å ta de

besøkendes lengsler og religiøse søken på alvor og vise at julebudskapet gir oss tilbake troen på livet.

Vi er sammensatte mennesker som lever sammensatte liv. De gamle norske folketradisjoner og den kristne høytiden i desember viser jo nettopp motsetningene og mangfoldet! Kirken har aldri helt klart å kristne midtvintersblotet, sier enkelte og viser til hvor mye vi bruker på mat og drikke. Eller for å si det med Rudolf Nilsen: «Og ribbe og surkål og øl og

dram, man åt og drakk for å ære ham, som fødtes i armod og døde i skam.»

Når klokkene ringer julen inn, er vi trette og mette. Hvis vi har krefter igjen etter hektiske desemberdager, kan vi som russerne ønske hverandre god jul med hilsenen «Til lykke med fødselen». For dette er en hilsen som går rett inn i julens budskap!

Knut S. Bakken, seniorprest, medlem TeoLOgene

(Innlegget er forkortet.)

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

USAs swingende sørstaterEn rundreise i USAs sagnomsuste sørstater, fra jazzfylte New Orleans til countrybyen Nashville og Elvis’ Memphis – med Albatros-reiseleder, 13 dager

AVREISE 5. MARS 2014 KR. 18.998,-(Enkeltromstillegg 4.998,-) Les mer på www.albatros-travel.no/fag [email protected] Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Medl. DK RGF

RUNDREISER MED REISELEDER Mer enn 25 års erfaring!www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106

fel_50-51.indd 51 20.11.13 13:13


Snart tid f or kommunevalgkamp

Stortingsvalget 2013 ble for de rødgrønne regjeringspartiene et ventet og hederlig nederlag.

Ventet i den forstand at nesten alle meningsmålinger de siste to årene før valget tilsa et borgerlig fl ertall. Hederlig i den forstand at både Sp og SV reddet seg over sperregrensen og at Ap beholdt sin posisjon som Norges største parti.

Det var likevel et udiskutabelt nederlag. Alle de tre regjeringsparti-ene gikk klart tilbake, og det ble i 2013 aldri noen spenning om regje-ringen kunne bevare sitt fl ertall og bli sittende.

På borgerlig side var seiersgleden – forståelig nok – stor etter åtte år i opposisjon. Både Erna Solberg og Siv Jensen ville – fortsatt forståelig nok – gjerne fremstille valget som en politisk høyresving fra velgerne. Det gjenstår å se på historiens videre gang om det blir det. Fore-løpig passer stortingsvalget 2013 inn i en trend som er langt mindre opp-løftende for de borgerliges vei mot 2017: Med ett enkelt unntak har stortingsvalgene på 2000-tallet gitt katastrofetall for alle sittende regjeringer.

En gang i tiden kunne Gerhard-sens Ap vinne valg etter valg på en jevn og trygg vekst. Slik fungerer det ikke for Stoltenbergs Ap i dag. Tilsynelatende vokser velgernes for ventninger nå nesten alltid ras-kere enn økonomien, slik at sving-

velgerne stemmer mot den sittende regjeringen.

I 2013 – som i 2005 og 2001 – fi sket opposisjonspartiene freidig i rørt vann og fi kk napp for sine svært optimistiske løfter om alt de skulle gi velgerne. Valget i 2009 ble et unntak fordi regjeringen kom godt fra sin håndtering av fi nans-krisen. Illustrerende nok lå den rødgrønne regjeringen langt nede på meningsmålingene før fi nanskrisen startet høsten 2008.

KrF og Venstres beslutning om å bli stående utenfor regjeringen ga dem mindre innfl ytelse enn de kunne fått i regjering. Høyre og FrP fi kk plutselig svært mange heltids-

posisjoner til fordeling blant sine kandidater, mens KrF og Venstre måtte skuffe mange av sine dyktige politikere utenfor stortingsgruppen.

Likevel var sentrumspartienes beslutning lett forståelig. Listen over borgerlige partier som etter 1973 har gått frem i et stortingsvalg mens de sitter i regjering, er svært kort: Venstre klarte det i 2005 – fra

et utgangspunkt på 3,9 prosent og fordi både KrF og Høyre kollapset. Senere har KrF og Venstre sett Sp og SV gå tilbake ved alle stortings-valg og fylkestingsvalg mens de satt som småpartier i regjeringen. Mange av medlemmene i begge partier var også sterkt imot et regjeringssam-arbeid med FrP.

Det blir spennende å se hvordan det går med KrF og Venstre fra en ny posisjon som støttepartier utenfor regjeringen – og hvordan det går med Høyre og FrP i regjering. Høyre har alltid slitt med å innfri sine velgeres forventninger fra posi-sjon: Sist partiet klarte å gå frem fra regjeringsposisjon, var i 1894.

Utgangspunktet er likevel kan-skje enda mer krevende for FrP, som etter 40 år i til dels aggressiv oppo sisjon nå har mange og store forventninger å oppfylle i posisjon.

Internt var det åpenbart sterk mobilisering både hos Høyre og FrP i ukene før regjeringsdannelsen. Sett fra deres perspektiv ble resultatet en regjering med mange erfarne og

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

«Med ett enkelt unntak har stortings-valgene på 2000-tallet gitt katastrofetall for alle sittende regjeringer.»

Gesteskribent

fel_52-53.indd 52 19.11.13 10:34


dyktige politikere. Det gjenstår å se hvor godt de kan lykkes med å opp-fylle velgernes høye forventninger om forbedringer.

Regjeringserklæringen fremsto ikke helt på linje med velgerne da den ramset opp åtte hovedsaker uten å ta med verken klima eller andre miljøsaker. Opprettelsen av en egen EU-statsråd antyder en videre tilnærming i den retningen som utvilsomt er sterkt ønsket av mange sentrale politikere i Høyre, men som er uønsket av de fleste velgerne.

Den rødgrønne regjeringens kanskje største triumf er at forskjel-lene de siste årene er blitt litt mindre i Norge, mens de er blitt mye større i nesten alle EU-land. Regjerings-erklæringen til de blåblå er en

oppskrift på et samfunn med økte forskjeller også her i Norge.

Flertallet av norske velgere i 2013 ønsket seg neppe verken økte for-skjeller eller en videre svekkelse av etablerte arbeidslivsrettigheter. Det gjenstår å se om velgerne vil endre syn på det i løpet av fireårsperioden – og hvor langt den blåblå regjerin-gen ellers kan og vil justere politik-ken etter velgernes ønsker.

I mellomtiden vil Ap, Sp og sær-lig SV få svært lite politisk gjen-nomslag. Men de kan dermed ha et løsere samarbeid og i større grad profilere eget program fra opposi-sjon i Stortinget – slik de lyktes med utover i perioden 2001–2005.

Hva angår stortingsvalget i 2017, har regjeringen Solberg selvsagt god tid. Men i en tid hvor

valgkampene blir lengre og lengre, starter oppkjøringen til kommune- og fylkestingsvalget 2015 allerede neste år. Og valgresultatet i 2015 kan fra dette utgangspunktet, med en blåblå mindretallsregjering og to sentrums partier i utsatt støtteposi-sjon, få stor betydning for regjerin-gens sammensetning og politikk i andre del av stortingsperioden.

Enn så lenge er det for oss på rød-grønn side grunn til uro for politik-ken de neste fire årene, men det er gode utsikter til en ny valgseier i 2017. Særlig hvis det er mulig å se for seg et utvidet rødgrønt alterna-tiv som også omfatter Miljøpartiet de Grønne. Stortingsvalget i 2013 tyder på at Rødt fortsatt ikke har potensial for større velgerfremgang, men at det kan være en grønn bølge underveis også i norsk politikk.

KURSENDRING: – Regjeringserklæringen fra de blåblå med Siv Jensen og Erna Solberg i spissen, er en oppskrift på et samfunn med økte forskjeller også her i Norge, mener Fagbladets gjesteskribent.

Foto

: Fro

de H

anse

n/V

G

fel_52-53.indd 53 19.11.13 10:34


Flott tur i kjempeværI strålende sol reiste 46 pensjo-nister fra Vestre Toten på en tre dagers tur til Telemark i slutten av august. Hovedmålet var en tur på Telemarkskanalen, men vi

besøkte også Blaafarveverket i Modum, Heddal stavkirke i Notod-den, Vemork i Tinn og Porsgrunn porselensfabrikk. Tekst: Terje Skolby

Dro til utlandetPensjonistgruppa i Fagforbundet Nome har vært på tur til Berlin. En flott tur over fem dager med 40 deltakere. Tekst: Magne Ryste

Damer på hytteturAtten damer fra Fagforbundets pensjonistforening avd. 201 ved Sykehuset Telemark dro på hyttetur til Nomevann. Vi hadde en flott sommeravslutning med sol og varme, og vi koste oss med mat, kaffe og kaker. Tekst: Kirsten Halvorsen

merkedryss i SarpsborgFagforbundet Sarpsborg har ar-rangert sin årlige jubilantfest for 25-årsjubilanter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter i LO.

I år er det 22 medlemmer som har vært 40 år i LO. Åtte av dem var til stede på arrange-mentet: Reidun Elverum, Bjørg Helldal, Inger Magnussen, Erna Wass, Egil Torget, Jorun Sinclair, Åshild Noreng, Bjørg Olsen.

Bak t.v. leder i Fagforbundet Sarpsborg Karin Brenden Korne-liussen, nummer to f.v. foran er LOs representant Elise Waagen.

Vi har i alt 77 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet i år, hvorav 36 var til stede: Ann-Karin Alsaker, Torild Andersen, Morten Einar Bergerud, Synnøve Bøe, Signe Davidsen, Solveig Ferger, Irene Gullhaug, Bodil Irene Hansen, Tore Helge Hansen, Lillian Har-

stad, Jorunn Annie Henriksen, Sidsel Emilie Henriksson, Gerd Lillian Hjørnerød, Liv Holth, Åse Helene Jørgensen, Sigmund Kure, Berit Lande Johansen, Laila Bodil Larsen, Edith Lefstad, Runhild Lien, Aina Irene Lunde, Lill-Christin Myrvin, Marit Annethe Nielsen, Anne Grethe Pettersen, Astrid M. Pettersen, Inger Hagerup Ravneng, Karin Helene Rostad, Solfrid Antonsen Skaar, Nina Skånvik, Gerd Unni Thomassen, Birgith Thorbjørn-sen, Bente Irene Thoreby, Solveig Thornquist, Ann Kristin Wiig, Rigmor Rasmussen.

T.h. leder Karin Brenden Korneliussen i Fagforbundet Sarpsborg og fylkesleder Odd-bjørg Strømme i Fagforbundet Østfold.

Tekst: Karin Brenden Korneliussen

Oss

fel_54-55.indd 54 20.11.13 15:12


Fra Ringsaker til molde

Heder på St. OlavFagforbundet St. Olavs Hospital i Trondheim hedret sine 25- og 40-årsjubilanter med en fl ott tilstelning i midten av oktober. Det var invitert 42 medlemmer som skulle få mot-ta 25-årsnål fra forbundet og 16 medlemmer som skulle få LOs 40-årsnål, men alle kunne dessverre ikke komme.

Under årets merkeutdeling fi kk fagforeningsleder John Olav Berdahl, tildelt Fagforbundets gullnål for å ha inne-hatt sammenhengende tillitsverv i over 20 år.

Tekst: John Olav Berdahl

Mange jubilanter i Sør-VarangerFagforbundet Sør-Varanger avd. 308 hedret to medlemmer med 40 års med-lemskap i LO og 36 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Leder i Fagforbundet Finnmark, Bjørg Tapio og nestleder i Fagforbundet Finnmark, Øystein Hansen stod for over-rekkelsene til jubilantene.

Fra venstre: Nils-Edvard Olsen, Bjørg Tapio (leder Fagforbundet Finnmark), Margrethe Hansen (40 år), Tove Han-sen, Nanna N. Wara, Anita Knutsen, Evy Haugnes, Tove Marie Kaaven, Turid Marjavara Johansen, Harrieth Opdahl, Elisabeth Weigama, Liv Turid Kristiansen og Øystein Hansen (nestleder Fagfor-bundet Finnmark)

Guri-Merete Bongo fi kk også sitt merke, diplom og velfortjente blomst.

Følgende jubilanter var forhindret fra å møte: 40-årsjubilant Gerd Dahle, 25-årsjubilantene Eva Dørmænen, Åse Øyen, Kari W. Laurila, Anne-Britt Lie, Herlaug Johnsen, Sofi e Andersen, Tove Aakerøy, Marianne Dørmænen, Hildur Salangi, Aino Marie P. Bakkemo, Oddny Mathisen, Frits Øverli, Torill Moksnes, Oddvar Blix, Gerd Aakre, Gunvor Devold, Kurt Hansen, Jill Jørgensen, Gudrun Seipajærvi, Evy Bergheim, Enid Eriksen, Susann Sandel Larsen, Vigdis Aule, Vanja Skimlid, og Heidi Sundfær.

Foto: Line Kristoffersen

Verdig feiring i HortenI begynnelsen av november avholdt Fagforbundet avd. 128 Horten sin årlige tilstelning for jubilantene med styret som vertskap.

16 jubilanter var til stede på LO-senteret. To av dem har 40 års medlemskap i LO, 14 av dem har vært medlem i Fagforbundet og tidligere i NHS eller NKF i 25 år.

Kvelden ble markert med middag og utdeling av merker og diplomer. De av våre jubilanter som ikke var til stede, vil motta merker og diplomer hjemme. Tekst: Aage S. Bekken

Foran fra venstre: Berit Bratlie, Anne Britt Damhaugen, Unni Wahl (40 år), Bjarne Moskvil (40 år), Inger Hotvedt og Liv Sollum. Bak fra venstre: Hilde Nordnes, Anne Katrine Olsen, Vigdis Gjelseth, Elisabeth Hegna, Hilde Søsæther, Aud Vørrang, Anne Merethe Kristiansen, Sylvi Jacobsen, Anne-Karin Bjerkeli og Ingeborg Nævra.

Pensjonistene i Fagfor-bundet Ringsaker dro på sin årlige sommertur i slutten av august. 68 pensjonister fordelt på to busser dro oppover Gudbrandsdalen og ned Romsdalen til Molde.

Neste dag gikk turen til Bud, men med stopp ved Ergan fort før vi kjørte den fantastiske

Atlanterhavsveien. Vi ble hentet i båt – kopi av Saga Siglar – og fraktet til Håholmen, der vi fi kk servert fi skesuppe og vertens historie om stedet – fra det var et livlig fi skevær til det ble overtatt av Ragnar Thorseth.

På turens tredje dag satte vi nesa hjemover.

Vi stoppet ved Troll-veggen for å ta bilder og handle. Lunsjen spiste vi på Kvam i Gudbrands-dalen. En stor takk til to dyktige sjåfører fra Tide, og til alle som var med og gjorde dette til en hyggelig og minnerik tur. Tekst: Kari Lundberg

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

fel_54-55.indd 55 20.11.13 15:12


Kryssord

Løsningen på kryssord nr. 11 må være hos oss innen 20. desember!Merk konvolutten med «kryssord nr. 11» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NavN

adreSSe

POStNr./Sted

Når MOttOk du bLadet?

Vinnere av kryssord nr. 8

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

åse Færevåg 5054 bergen

kjell egil aasen 2420 trysil

Gunda S.H. aase 5516 Haugesund

K I S S BB A R N S L I G N E E

T U S E N V I S E N GS B T A D E R

B E V I S E V R I UE R L Y S T G I N

T R O M S T S H NL I V E R P O O L K J E L L E K E

S E N I O R L A R E I S TE V N E A P I R K E T E D AN E R U L L E D O N I G E R

E D R U F E I D E Ø D E L A G TE I N E R E R E T T Y R S E

G R E I M R A L K E RS Ø L E T B I R K E N I N N I

V E E M B E T E G R U P P E E

Avlang Strebe n

Rik

Fiske utstyr

Årtusen

Helling Skepsi s

Ild- sted

Plumpe Desser t

Kjelke Utstyre

Ratt Legning

Husdyr

Pike navn

Pike navn Over

Pinne

Lektyre

Ned- kjempe

Inn- treffe

Porto

Best Pike navn

Fugl

Løpe

Orket

Kvinne

Tall

Husdyr

Side

I tu Utrop Drikk

Bekreft-else

Uttalte

Lever

Gram

Trapp Falle

Nytte- løs

Gløde

Hell- ende

Hær- sette

Orke Kant Skis- sere

Fast

Utyde- lig

Land

Plass Embal- lasje

Rykning

Vri Strid

Over- sikt

Person.pron. Pike

navn Rør

Fisk

Norsk forfat.

Fartøy

Fugl

Legems-del

Opp- dage

Båt Organi -sasjon

Tall

Konkur-ranse

Bolig Måne- fase

Nedbør Insekt

Skjells-ord

Hermod© 40112-2012

fel_56.indd 56 20.11.13 12:09


Tilbakeblikk

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per Flakstadper.fl [email protected] 23 06 44 28

Simen Aker [email protected] 23 06 44 37

Sidsel [email protected] 06 44 48

Nina [email protected] 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] 23 06 44 43

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53w

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

P å den tida var det mildt sagt tabu å snakke om organisert samrøre mellom erkerivalene YS

og LO, ikke minst fordi det også dreide seg om de to hovedorga nisasjonenes største forbund. Derfor ble de første følerne mel-lom Helse- og Sosialforbundet og Kommuneforbundet på den andre siden av kloden håndtert med ytterste diskresjon. Og da nyheten om samarbeidsavtalen sprakk et snaut år senere, slo den ned som en bombe i arbeids-livets organisasjoner.

Førr ei dame!Av de fem kvinnene som siden starten i 1965 har ledet det tidligere Hjelpepleierforbundet, er det uten tvil Tove Stangnes’ stjerne som vil lyse lengst og ster-kest. Mediene tok henne straks til brystet, for hennes evne til å formidle sterke og klare stand-punkter i et tydelig språk. Hun sto fram som en realpolitiker, uten politikerspråk.

Går vi gjennom klipparkivene, fl agrer honnørord fra overskrifter som fargelegger portrettene av henne: Førr ei dame, Den ukue-lige, Modig og hjertevarm. Selv var hun tidlig bevisst betydningen av å være tilgjengelig for pressen.

– Som forbundsleder så jeg dette som en av mine viktigste oppgaver, ikke minst som en mulighet til å nå medlemmene

med budskapet, kunne hun si. Og medlemmene ble straks

stolte av sitt blonde og vakre ikon, som stadig tok bladet fra munnen på deres vegne. Typisk nok beholdt hun beina på jorda, som da Dagsavisen en gang spurte om hun trodde på engler.

– Jeg tror på hverdagsenglene blant oss, svarte hun kontant med adresse til sine egne.

– Mennesker som gjør livet bedre for andre.

330 minutters streikDa Tove ble valgt til leder på et ekstraordinært landsmøte i 1992, ble det en pause i den ødeleg-gende profesjonskampen de var påført av storesøstrene i Syke-pleierforbundet, som helst ville

ha lillesøstrene ut av yrket. Tove og den nye ledelsen la i stedet om til en offensiv mot arbeids-giverne for å gjøre hjelpepleierne og omsorgsyrkene synlige, og få hevet lønn og status til fotfolket i Helse-Norge.

Ved tariffoppgjøret neste sommer ble det streik, etter at et overveldende fl ertall hadde forkastet skambudet de var budt. Det ble en av historiens korteste arbeidskamper. De streikende hadde knapt rukket å komme seg opp på barrikadene da streiken ble stoppet ved tvungen lønnsnemnd, tross alle dispen-sasjoner som var gitt for ikke å sette liv og helse i fare.

Den vel fem timer lange streiken ble likevel en knallstart for Tove & co, som for alvor fi kk demonstrert hvor uunnvær-lige de var i norsk helsevesen. At de også var for lavt verdsatt må voldgiftsnemnda ha forstått, ettersom de fi kk innfridd alle krav.

Ingen av dagens voksne helse- og omsorgsarbeidere er i tvil om hvem som ga yrkesgruppa et ansikt utad. Også Stangnes’ engasjement for medsøstrenes rett til fullverdig fagopplæring ble innfridd ved innføring av utdanningsreformen midt på 90-tallet. Og det var hun som i KLP-styret fi kk avverget at de kommune-ansattes pensjoner ble satt i spill på børsen.

Hverdagsengler– På Internasjonalens kongress i Japan i 1997 tok Jan Davidsen meg til side og insisterte på at vi måtte snakke sammen, fortalte Tove Stangnes en gang. Frieriet» ble til Fagforbundet.

Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

PIONEREN: Tove Stangnes var en av hovedarkitektene bak dannelsen av Fagforbundet.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fel_57.indd 57 13.11.13 13:19


Desember er brannfarlig

Levende lys, fyr på peisen og mye elektrisk oppvarming kan være hyggelig på en mørk desemberkveld i julestria. Dessverre er disse tingene også en medvirkende årsak til at desember er årets verste brannmåned.

Statistikk fra Norsk brannvernforening viser at dobbelt så mange omkommer i brann i desember enn det som er gjennomsnittet for resten av året.

Røykvarslerens dag er 1. desember, så det er en fin anledning til å skifte batterier og eventuelt henge opp flere røykvarslere. Sjekk også at pilen står i det grønne feltet på brannslukningsapparatet. Hvis ikke må det til service, noe du kan få gjort i alle butikker som selger brannslukningsapparater

Varmt og trygt

Halvparten av alle brannene her i landet skyldes elektrisitet, enten teknisk svikt eller feil bruk av utstyr.

Som gammel energimontør vet jeg godt hvor stor betydning elektrisitet har for landet. Det er noen år siden jeg klatret i høyspentledninger, men respekten for disse enorme kreftene sitter i kroppen. Skadene elektrisitet kan forårsake er betydelige hvis man ikke er forsiktig.

«Høytid for brann» er den den første aktiviteten jeg har ansvar for som ny leder i LOfavør. Vi ønsker å bidra til trygghet for deg som medlem. Forebygging av brann er en viktig del av jobben. Vår innboforsikring kollektiv hjem er svært god men jo færre som får bruk for forsikringen jo bedre.

LOfavørs medlemsfordeler blir stadig bedre. Når vi velger leverandører som skal få lov til å bli del av LOfavør-familien stiller vi strenge krav. De leverandørene vi inngår samarbeid med er de som leverer produkter av god kvalitet til en rimelig pris. Du som er medlem skal ha skikkelig service!

For å bidra til servicenivået vil jeg gjerne gi deg et godt råd for å hindre brann til jul: Juletrær er fine, men ikke når de er bygget av stikkontakter og skjøteledninger. Det fører til overbelastning, varmeutvikling og brannfare. Få fagfolk til å montere et par ekstra veggkontakter, så blir julen tryggere. Jeg har et par tips til, som du finner i en egen notis.

Ønsker du mer informasjon, ta en titt på www.lofavor.no. Send oss også gjerne dine kommentarer og gode historier til [email protected]

Jeg ønsker deg en varm og trygg vinter Med beste hilsen

Terje Olsson

Informasjon om LOfavør

ANNONSe

Terjes tre råd mot brann Sjekk at brannvarslere og brannslukningsapparat fungerer

Unngå «kontakt-trær», få heller fagfolk til å montere flereveggkontakter

Ikke la oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel gå om natten eller når du ikke er hjemme

lofavor.noRing MedlemsTelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

fel_58-59.indd 58 19.11.13 10:35


Desember er brannfarlig

Levende lys, fyr på peisen og mye elektrisk oppvarming kan være hyggelig på en mørk desemberkveld i julestria. Dessverre er disse tingene også en medvirkende årsak til at desember er årets verste brannmåned.

Statistikk fra Norsk brannvernforening viser at dobbelt så mange omkommer i brann i desember enn det som er gjennomsnittet for resten av året.

Røykvarslerens dag er 1. desember, så det er en fin anledning til å skifte batterier og eventuelt henge opp flere røykvarslere. Sjekk også at pilen står i det grønne feltet på brannslukningsapparatet. Hvis ikke må det til service, noe du kan få gjort i alle butikker som selger brannslukningsapparater

Varmt og trygt

Halvparten av alle brannene her i landet skyldes elektrisitet, enten teknisk svikt eller feil bruk av utstyr.

Som gammel energimontør vet jeg godt hvor stor betydning elektrisitet har for landet. Det er noen år siden jeg klatret i høyspentledninger, men respekten for disse enorme kreftene sitter i kroppen. Skadene elektrisitet kan forårsake er betydelige hvis man ikke er forsiktig.

«Høytid for brann» er den den første aktiviteten jeg har ansvar for som ny leder i LOfavør. Vi ønsker å bidra til trygghet for deg som medlem. Forebygging av brann er en viktig del av jobben. Vår innboforsikring kollektiv hjem er svært god men jo færre som får bruk for forsikringen jo bedre.

LOfavørs medlemsfordeler blir stadig bedre. Når vi velger leverandører som skal få lov til å bli del av LOfavør-familien stiller vi strenge krav. De leverandørene vi inngår samarbeid med er de som leverer produkter av god kvalitet til en rimelig pris. Du som er medlem skal ha skikkelig service!

For å bidra til servicenivået vil jeg gjerne gi deg et godt råd for å hindre brann til jul: Juletrær er fine, men ikke når de er bygget av stikkontakter og skjøteledninger. Det fører til overbelastning, varmeutvikling og brannfare. Få fagfolk til å montere et par ekstra veggkontakter, så blir julen tryggere. Jeg har et par tips til, som du finner i en egen notis.

Ønsker du mer informasjon, ta en titt på www.lofavor.no. Send oss også gjerne dine kommentarer og gode historier til [email protected]

Jeg ønsker deg en varm og trygg vinter Med beste hilsen

Terje Olsson

Informasjon om LOfavør

ANNONSe

Terjes tre råd mot brann Sjekk at brannvarslere og brannslukningsapparat fungerer

Unngå «kontakt-trær», få heller fagfolk til å montere flereveggkontakter

Ikke la oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel gå om natten eller når du ikke er hjemme

lofavor.noRing MedlemsTelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

Dyrt å være dobbeltforsikret

Hver tiende nordmann har ikke innboforsikring. Det står verst til hos unge og studenter, hvor en av fem er uforsikret.

Som medlem av et LO-forbund har du innboforsikringen LOfavør Kollektiv hjem inkludert i medlemskapet. LOfavør Kollektiv hjem er den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum.

Ikke alle er klar over hvor godt forsikret de er. en undersøkelse gjort av Opinion Perduco på vegne av LOfavør i fjor viste at så mange som 20 prosent av medlemmene ikke visste at de har innboforsikring inkludert i medlemskapet.

en enkel beregning viser at medlemmer i LO-forbund betaler over 240 millioner kroner i forsikringspremier som de ikke har behov for. Regnestykket er basert på en årlig premie på 1.500 kroner.

-Du får ikke dobbelt igjen for å være dobbeltforsikret, sier Magne Gundersen, forbruker- økonom i Sparebank 1. -Det kan være mye å spare på gjøre en grundig gjennomgang av familiens forsikringer. Mange vil kanskje oppdage at de er dobbeltforsikret på noen områder eller at de har for liten eller ingen dekning på andre områder. Begge deler kan bli dyrt, sier Gundersen.

Forbrukerøkonomen trekker også frem et annet eksempel på dobbeltforsikring som fort kan koste mer enn det smaker. Ved kjøp av hvitevarer, TV og mobiltelefon tilbyr selgerne i butikkene ofte forsikring mot tabber og uhell som kan ødelegge produktet.-LOfavør kollektiv hjem er en så god forsikring at du ofte ikke trenger disse tabbeforsikringene som mange kjøper sammen med TV, vaskemaskin og mobiltelefon. Det er mye penger å spare på å si nei når butikkselgerne tilbyr slike forsikringer, forteller Magne Gundersen

ANNONSe

Drømmer du om å kjøpe ny bil?

Med billån fra vår samarbeidspartner SpareBank 1 Finans får du et gunstig lån med lavere etableringskostnader og termingebyr, samt konkurransedyktig rente.

De lover rask behandling og tilbyr inntil 100 % finansiering. Med bilen som eneste sikkerhet for lånet, kan du få inntil 10 års nedbetalingstid

Les mer på lofavør.no

@ [email protected] facebook.com/lofavor.no

Benytt medlemsfordelen din på strøm!

Med TOPP 5 - GARANTI fra vår samarbeidspartner NorgesEnergi kan du være trygg på at du velger en god strømavtale.

Medlemsfordelen sikrer at du har en strømpris som alltid er blant de aller billigste.

Les mer og bestill på lofavør.no

fel_58-59.indd 59 19.11.13 10:35


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Mette NordNestleder: Odd Haldgeir LarsenNestleder: Sissel M. SkoghaugHovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenRoger Haga HeimliRaymond Turøy, leder SHSMette Henriksen Aas, leder SKKOStein Guldbrandsen, leder SSTBritt Silseth, leder SKA

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23064000E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

FylkeskontoreneFagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C, 0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudØvre Storgate 9, 3018 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderPostboks 1523 Stoa, 4856 ArendalBesøksadr. Åsbievn. 2Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagDronningens gt. 10, 7011 TrondheimTlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

Nr. 12 3. des 20. des

Nr. 1 2. jan. 17. jan.

Nr. 2 28. jan. 14. feb.

Nr. 3 25. feb. 14. mars

fel_60.indd 60 20.11.13 15:15

DINE MEDLEMSFORDELER SOM KLP-MEDLEM:

Christina Raae, vernepleier og KLP-medlem

Du får vår laveste pris på forsikringer, og vår beste renteog laveste gebyrer innen bank- og fondstjenester. Nå får du også Maksdekning til prisen av vanlig kasko på bilforsikringen.

Se alle medlemsfordelene på klp.no

«Mange av oss i helse- og omsorgs-sektoren har jo pensjonen vår i KLP, men vi har også mange andre gode medlemsfordeler. Mannen min og jeg har boliglån, bank og forsikring i KLP, og bare på forsikringene sparer vi minst 3500 kroner i året.»

«Jeg hjelper deg med en bedreprivatøkonomi.»

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Latest_Christian_Print_004.pdf 1 08.11.13 12:49

fel_61.indd 61 20.11.13 15:16


Karin Odland er ett av nærmere 100 medlemmer som nylig stilte ut kunsthåndverk under Fagforbundets landsmøte. Hun deler atelier, malerglede og varmeovn med mange i en nedlagt mølle utenfor Sandnes.

Karin tar smilende imot oss, men røper at hun har slåss mot nervøst negative gnuretanker hele natta.

– Men jeg kunne jo ikke avlyse. Jeg setter pris på det som kommer i min vei, for jeg har lært at jeg ikke skal utsette ting, sier Karin.

Temperaturen i det kalde atelieret har steget flere grader, ovnen har gjort jobben sin, og Karin lar det stå til i den ukjente opplevelsen.

Hun har fått mer farge i kinnene, og glimtet er tilbake i øynene. Smilet kommer innenfra.

Hun er født med blyant i handa og har alltid tegnet og malt. Men tidligere strakk ikke tida til.

– Som alenemor måtte jeg tjene penger. Og

jeg stortrivdes både i jobben på sykehjemmet og i hjemmetjenesten. Jeg traff så mange fantastiske mennesker.

Etter hvert tok hun også fagbrev på kveldstid.

Men brått ville livet det annerledes. Bare 45 år gammel får Karin et dramatisk, massivt hjerneslag.

– Jeg måtte lære å gå på nytt.Det tok noen år å trene seg tilbake til livet,

og finne en ny form og et nytt innhold. Karin valgte å gjøre ulykken til et vendepunkt.

– Jeg følte livet som en gave, en stor glede. Igjen bryter det smittende smilet fram.

Nå maler, tegner og skaper hun på de gode helsedagene. Hun har tatt kunsthistorie for pensjonister. Hun ser storheten til de gamle mesterne, men er mest begeistret for modernistene. Og videokunst er spennende.

– Jeg får være opptatt av det jeg har hatt mest lyst til hele livet. Det er fantastisk.

Karin finner stadig nytt å fryde seg over. Siste nye glede er den åtte måneder gamle dvergschnauseren Balder.

– Men han er ingen hobby. Han er et familiemedlem, som får meg

ut på tur. For helsa vil jeg beholde; jeg har fortsatt mye jeg vil oppleve.

– Som dette intervjuet. En opplevelse for livet. Det er jo gøy. Jeg kommer til å være lykkelig hele dagen for at jeg turte. Jeg er glad jeg ombestemte meg.

Karin OdlandAlder: 60 år

Bosted: SandesSivilstand: Singel, en voksen sønn.

Yrke: Uførepensjonist, tidligere helsefagarbeider.

Hobby: Tegne, male, fotografere.

Lykkelig amatør

– Hei igjen. Jeg har ombestemt meg. Jeg tenkte: Hvorfor sa jeg nei til Fagbladet? Jeg elsker jo å tegne og male. Hvor galt kan det egentlig gå?

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: JAN-INGE HAGA

fel_62.indd 62 19.11.13 14:24


sam_63.indd 63 20.11.13 15:07

###*P <66>Fagbladet *I/*Y

Fagforbundet har over

330.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

I første rekkeKommer du inn på rådhuset i

Svelvik, er Nina Charlotte Daniel-sen (39) ofte den første du møter. – Det er gøy på jobb når jeg kan

gi folk god service, sier Nina som foruten å hjelpe besøkende på kommunetorget også jobber med post og arkiv. Hun er en av

24.845 kontoransatte som er medlem i Fagforbundet.

Foto

: Erik

M. S

undt

sam_64.indd 64 20.11.13 15:08

Fagbladet 2013 11 sam

Documents

Transcript of Fagbladet 2013 11 sam