Fagbladet 2010 06 - SAM

Fors

idef

oto:

Eiv

ind

Senn

eset

<SE

KSJ

ON

SA

MFE

RD

SEL

OG

TEK

NIS

K

Nr. 6/7 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Vel blåstSide 14-19

sam_01_Layout 1 10.06.10 12.19 Side 1

30

32

2236

35

20

Blå toner – rødt innholdKåre Virud spilte blues før mangevisste hva det var, og sang på norskda alt skulle være på engelsk.Tekstene er om samfunnet – settnedenfra.

Klimavennlig og økonomiskEt program for energiøkonomisering ikommunale bygg har åpnet øynene påpolitikerne i Kristiansand kommune. Detklimavennlige programmet sparer kom -munen for flere hundre millioner kroner.

Kaos uten trikkenDe gamle trikkene på Sporveis-museet er mer enn sjarmerende vogner. De har vært en bærebjelke iutviklingen av bysamfunnet. Frivilligesporveisentusiaster sørger for at histo-rien blir bevart.

Bak scenenHalgeir Sandvær trodde ikke han hadde noe bak en scene å gjøre. Men der tok bilmekanikeren feil. I dagstortrives han som smed ved Nordlandteater, og har ansvar for det tekniske vedutformingen av scenen.

Tiltak mot flomKommunene må gjennomføre flere tiltak for å unngå flere og større skader på grunn av økningen avintense regnperioder, mener OddvarLindholm, professor i vann- ogmiljøteknikk ved Universitetet for miljøog biovitenskap.

Truet mangfoldKommunenes arealbruk truer artsmangfoldet. Nesten 2000 norske arter er i fare, men detfins lyspunkter. I Ski har salamanderne vunnet over utbyggerne. Andre steder kjemper fjell-rev, klippeblåvinge og elvemuslinger for livet.

8

8 TEMA: Biologisk mangfold14 Streikeviljen ga resultater20 PORTRETTET: Bestefar blues27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK40 FOTOREPORTASJEN: Møte med Jølster46 Fotballrulett49 Dramatisk i demokratiets vugge

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne

24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS: Klimaendring gir økte flomskader38 Seksjonslederen52 GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum54 Debatt 56 Oss58 Kryssord59 Petit og Quiz62 JOBBLIV: Liv i flammer

Samferdsel og teknisk Innhold

2 < Fagbladet 6-7/2010

ISSN

0809-9278

Foto: Per Flakstad

Foto: Erik M

. Sundt

Foto: Kjell Inge Søreide

14Streikeviljen ga resultater– Medlemmenes fantastiske streikeinnsatshar gjort at vi innfridde kravetet om etsentralt likelønnsløft og et generelt tilleggpå minst 7100 kroner, sier forbundslederJan Davidsen.

Foto: Sidsel Hjelme

sam_02_Layout 1 10.06.10 12.33 Side 2

Fagbladet 6-7/2010 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Medlemsblad for Fagforbundet

I skrivende stund er streiken i kommune-sektoren nettopp avblåst. Protokollen erundertegnet, og sannsynligheten for atmedlemmene gir sin tilslutning gjennomuravstemningen, er stor.I utgangspunktet virket avstanden

mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversida

uoverkommelig. Tilbudet fra KS om en milliard til lokale forhandlinger – som mot-parten ikke hadde bedt om – ble dårlig mot-tatt, og KS’ leder messet i flere dager omutakknemlige arbeidstakere som ikke villeta imot en milliard i likestillingens navn.

Den var det ingen som gikk på, selv ikkelangt ute på landet, og kampviljen hos Fag-forbundets medlemmer holdt gjennomlange dager og netter. Selv om noen av destreikende ble skjelt ut av frustrertesmåbarnsforeldre, var det overveiendestøtte å få i befolkningen. Denne streikenvar på sin plass. Og tydeligvis helt nød-vendig for å komme fram til en akseptabelløsning. Den siste dagen i mai ble streikeover-

skriftene i mediene avløst av nyhetene omIsraels bording av båtene som var på veitil Gaza, om drepte og skadde men-nesker. Den israelske ambassadørentil Norge forsvarte angrepet, og israelske myndigheter viste få tegn til beklagelse over det som skjedde.Her hjemme ga noen uttrykk for at

streiken i Norge dreide seg om småt-terier i forhold til det palestinerne harå slite med. Det er selvfølgelig sant.Men likevel er det to sider av

samme sak. Stikkordet er rettferdighet. Norske arbeidstakere har fremdeles et

stykke å gå på likelønnsveien og før dedårligst betalte gruppene får den lønna defortjener. Men noen mil er tilbakelagt dennevåren.Håpet er at det samme er tilfelle i Gaza.

Når båtene fortsetter å komme og verdensledere må reagere, kan det presse Israel til åløsne maktgrepet. Kanskje kan ogsåpalestinsk fagbevegelse om noen år konsen-

trere seg om sin hovedoppgave – åivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.

«Denne streiken var påsin plass. Og tydeligvishelt nødvendig for åkomme fram til enakseptabel løsning.»

Et godt stykke på vei

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

fel_03_Layout 1 10.06.10 14.00 Side 3


Siden sist

Tusen takk til alle som har streiket.Tusen takk til alle som hjalp til rundtde streikende. Tusen takk til alle somhar støttet oss i streiken. Takket være dere ble streiken utrolig godtgjennom ført og viste styrken ogsamholdet i organisasjonen. I to måneder har vi forhandlet, mek-

let og streiket. Streiken varte i trettendager, og på det meste var det overtjuefem tusen medlemmer i streik. Medlemmer, tillitsvalgte og admini -

strativt ansatte har stått på for å gjen-nomføre en vellykket streik. Jeg eroverbevist om at uten streiken, haddevi aldri oppnådd målet om sentralelikelønnsløft og en akseptabel økningav minstelønnssatsene. På grunn avstreiken klarte vi å tredoble detgenerelle tillegget og redusere denlokale potten. Vi har fått en kompe -tansepott som skal gi uttelling forvidereutdanning og realkompetanse.

Pengene er en del av det sentraleoppgjøret, men skal forhandles lokalt.Noe av det første vi må ta fatt på, er å planlegge gjennomføringen av delokale forhandlingene.I løpet av våren har vi hatt mange

forhandlinger. Jeg skal være forsiktig

med å framheve noen spesielt, men vikommer ikke utenom frisørene.Frisørene er en kvinnedominert

yrkesgruppe i en bransje som er tøff,lavlønt og med lav organisasjonsgrad.Mange av disse arbeidsgiverne harikke et moderne syn på ansattes lønns-og arbeidsvilkår. Så her har vi også enjobb å gjøre. Resultatet vi fikk, er etformidabelt minstelønnsløft og

kanskje et historisk gjennombrudd forfrisørenes rettigheter. Vi skal være stolte over måten tariff -

oppgjørene har vært gjennomført påog over resultatene. Når jeg likevelikke er helt fornøyd, skyldes det førstog fremst at vi burde fått størreforståelse for de spesielle utfordring enekommunesektoren har. Vi krevde lik behandling, men måtte

streike for å få det samme som andre.En slik situasjon kommer vi ikke til åakseptere i framtida. Nå skal vi glede oss over et godt

resultat og over en organisasjon somdro lasset sammen og viste omtanke,solidaritet og samhold. God sommer!

Takk for innsatsen

Jan Davidsen, forbundsleder

Vi hadde aldri oppnåddmålet om sentrale likelønns-

løft og en akseptabel økning avminstelønnssatsene uten å streike.

I Oslo kommune er det enighetom et forslag til tariffavtalemed en klar likelønnsprofil.

Mens resten av Kommune-Norgegikk ut i streik, satt Oslo fortsatt i forhandlinger, fredag 28. mai. Etter 36 timer på overtid kompartene fram til et resultat somFagforbundet Oslo er godtfornøyd med.21. juni skal resultatet av

uravstemningen overleveres tilriksmekleren.– I motsetning til KS, skjønte

Oslo nødvendigheten av sentralejusteringer for å løfte kvinnelønna.Oslo kommune har opptrådt politisk klokt og som en ryddig arbeidsgiver, uttalte leder av Fagforbundet Oslo, Mari Sanden.– For første gang på mange år

kan vi nesten skryte av kom-

munen, repliserte nestleder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin.Det ble satt av en sentral like -

lønnspott på 61,7 millioner kroneri Oslo. Videre er det satt av enpott på 197 millioner kroner tillokale forhandlinger i høst.Alle tillegg er gitt på tabell, og

gjelder fra 1. mai. De lavestelønnstrinnene får minimum 6000kroner. De høyeste lønnstrinnene,fra lønnstrinn 54 og oppover, blirdet gitt maksimum 1,8 prosent,som vil gi opptil 14.300 kroner.

Flere forbedringer• Skift og turnus blir sidestilt innen nyttår.

• Rett til hel stilling • Tariffestet rett til permisjon forlesbiske og homofile foreldre.

• Seniorpolitikken er styrket. • Lørdags- og søndagstillegget

heves fra 35 kr til 50 kr timen. • Kompensasjon for delt dagsverkøker fra 60 kr til 110 kroner dagen.

• Kveldstillegget for de som ikkegår i en tjenesteplan øker fra 25 kr til 30 kr timen.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Oslo godtok sentral likelønnspott

RESULTAT: – Vi er godt fornøydmed oppgjøret i Oslo kommune,sier leder av Fagforbundet Oslo,Mari Sanden.

KS refses av sine egneKommunenes arbeidsgiver- oginteresseorganisa sjon KS fårstryk av egne lokal politikere forhåndteringen av åretslønnsoppgjør.Det kommer fram i en

meningsmåling som bladet Kommunal Rapport har gjort iforbindelse med streiken blantde kommuneansatte.Over halvparten, 55 prosent,

mener KS burde strukket seglenger i meklingen for å unngåstreik. Over halvparten, 54 prosent, mener også det vargalt av KS å kreve at store delerav likelønnsmidlene skullefordeles gjennom lokale for -handlinger. Det er spesielt lokalpolitikere i

Arbeiderpartietp og SV som er kritiske. PF

Foto: M

onica Schanche

fel_04-05_Layout 1 10.06.10 14.34 Side 4


Vant kampenmot å bli solgt til privateTo barnehager i Grimstad for-blir kommunale selv om detborgerlige flertallet ønsket åselge seg ut.

De ansatte følte seg dolket iryggen av politikerne i Grimstad.Etter at de i flere år har spart storedriftsutgifter ved Storgaten ogGrimstad barnehager, ville likevelflertallskoalisjonen, med støtte fraFrp selge dem ut. Men de ansatte og tillitsvalgte

samlet støtte fra nesten allepartier, og barnehagene blir kom-munale etter at kommunestyretavgjorde saken i slutten av mai.– Jeg er jublende glad, sier Polly

Elvin til Fagbladet. Hun har selvjobbet i Storgaten barnehage,men er nå frikjøpt som tillitsvalgtfor Fagforbundet.Allerede i 2006 begynte de

ansatte i de kommunale barne -hagene å arbeide bevisst medinnsparingstiltak som også blegodt dokumentert. Men det varikke nok for de borgerlige politik-erne. I fjor ønsket de å kvitte segmed de to små barnehagene, ogda plan- og økonomiutvalgethadde møte i mai, var ulike alter-nativer listet opp, blant annet åselge til de ansatte og salg til etprivat firma.– Vi har hatt Fagforbundet

sentralt og Kompetansesenteretmed på laget og jobbet iherdig.Da saken var oppe i kommune -styret, hadde vi klart å snu fireVenstre-representanter og enHøyre-representant, i tillegg til atSenterpartiet og KrF stemte medvenstresida. Dermed var kom -munal drift reddet, forteller PollyElvin.

Tekst: PER FLAKSTAD

– Med den trange økonomiskerammen som alle årets oppgjørhar hatt, må vi si oss brukbartfornøyd med et generelt tilleggpå 11.000 kroner til alle, sierforhandlingsleder for for-bundene i LO, Geir Mosti, tilFagbladet.

Enigheten mellom forbundene iLO og Spekter Helse innebærer etgenerelt tillegg på 11.000 kroner i året. Ansatte med høyskole plussen spesialutdanning får et tilleggpå 14.000 kroner, mens de somleder ansatte med høyskole ellermer, får et tillegg på 16.000 kroner.

Ny topplønn Alle tillegg gis fra 1. oktober i år. Ansiennitetsstigen for stillinger

uten særskilt krav til utdanning er fortsatt på 20 år før en når topplønn på 311.000 kroner. Topplønn for fagarbeidere blir

etter ti år 330.000 kroner, for høy skolegrupper 367.000 og forledere 401.000 etter de nye satsene.

Brukbart fornøyd – I tillegg til økonomien, har viogså fått til mye prinsipielt viktig,blant annet når det gjelder deltid,kompetanse og lønn til tillits -valgte.

– Vi er også enige om å settened arbeidsgrupper som skalutrede viktige prinsipper somblant annet vakt på vaktsom, oghvilke lønnstillegg som skal flytepå toppen av minstelønnssatsene,fortsetter han.

Skal drøfte deltid For dem som arbeider tredelteskift med vakter hver tredje helg,innebærer resultatet at arbeids tidareduseres til gjennomsnittlig 33,6timer i uka. De tillitsvalgte ved helsefore -

takene skal nå også tas med idrøftinger når det gjelder bruk avdeltidsstillinger. I protokollenheter det følgende: «De lokaleparter skal drøfte og utarbeideretningslinjer for bruk av deltids -stillinger.»

Kompetanse Oppgjøret innebærer at det ikkeskal gjennomføres lokale forhand -linger ved sykehusene i 2010, menpartene er enige om at det kangjennomføres slike forhandlinger iforbindelse med mellomoppgjøretneste år. De lokale forhandlingene har

føringer om at det skal legges vektpå endringer som er knyttet tilforetakenes kompetansekart - legg ing, og det skal legges spesiellvekt på videreutdanning for fag -arbeidere med tre års utdanningfra videregående skole og forautori sert helsepersonell. Forhand -lingene skal også brukes til å retteopp skjevheter som skyldes for skjells behandling på grunn avkjønn.

Tekst: PER FLAKSTAD

ENIGE: Forbundene i LO og Spekter Helse kom til enighet om årets oppgjørrett etter at kommuneoppgjøret var i havn. Fra v.: Fagforbundets rådgivereHelge Sørli og Steinar Nodland, LOs forhandlingsleder Geir Mosti og rådgiveri Fagforbundet Arvid Tønnesen.

Foto: M

onica Schanche

Sykehusoppgjøret i mål

Samling forinkluderingFagforbundet inviterer tillits -valgte og medlemmer med minoritetsbakgrunn til samlingpå Sørmarka 25. og 26. august.– Hensikten med seminaret er

å etablere en referansegruppesom kan bidra med innspill om

hvordan vi kan jobbe målrettetmed integrering og inkludering,sier Eddie Whyte, landstyremed -lem og nestleder i FagforbundetVestfold.– Vi tror vi har få tillitsvalgte

med minoritetsbakgrunn. Derforer seminaret også åpent formedlemmer med innvandrer -bakgrunn. Det er viktig at visamler folk som ønsker å bidra.

Vi ønsker å fokusere på hvordanvi skal få flere medlemmer ogtillitsvalgte med minoritetsbak-grunn, og da er det naturlig åsamle dem som vet hvor skoentrykker, sier Whyte. Vil du vite mer, ta kontakt med

Sylvi Nergård (tlf. 23 06 45 44)eller Eddie Whyte (tlf.33 379570).

KK

fel_04-05_Layout 1 10.06.10 14.34 Side 5


Siden sist

– Israel er en krigsnasjon somikke forholder seg til interna-sjonale spilleregler. Angrepetpå nødhjelpskonvoien på veimot Gaza må få internasjonalekonsekvenser, sier Fagfor-bundets AU-medlem SteinGuldbrandsen.

Fagforbundet har gitt økonomiskstøtte til arbeidet med nødhjelps -konvoien. Stein Guldbrandsenskulle ha vært om bord på et avskipene, men ble forhindret pågrunn av tariffarbeid.

Økonomisk boikottNi mennesker ble drept og 30hardt skadet, og Guldbrandsen eropprørt over handlemåten til is-raelske myndigheter. Han menerdet er på tide å blåse nytt liv idiskusjonen om en internasjonaløkonomisk boikott av Israel, og atNorge må vurdere å hjemkalle sinambassadør i landet i protest motdet som nå skjer. Han gjentar også vedtaket i Fag-

forbundets landsstyre om å trekkeut alle oljefondets investeringer iisraelske selskaper. – Nå er det virkelig på tide å

legge nytt press på norske myn-digheter for å gjennomføre dette.Norge er leder av giverlands -gruppen for gjenoppbyggingen avGaza, og bør være toneangivendei kritikken av dette angrepet, sierGuldbrandsen.

Må åpne grensenStein Guldbrandsen mener nød-hjelpskonvoien er en viktig del av

strategien om å få åpnet kanaleneinn til Gaza – både for å få mat,medisiner og annen nødhjelp inn,og for å få informasjon om situa -sjonen ut til det internasjonalesamfunnet. – Skal vi få til gjenoppbygging

og noen som helst slags utviklingmot en fredelig løsning i detteområdet, så er vi helt avhengig avå åpne grensene inn til Gaza slik

at det ikke bare er en okkupasjons -makt som sitter på kontrollen avvarer og tjenester og på all infor-masjon. – Derfor er denne konvoien

viktig, og det israelske myndig -heter har gjort, er forferdelig. Nå må det internasjonale sam -funnet reagere, mener Stein Guldbrandsen. Tekst: PER FLAKSTAD

Foto

: Sca

npix

ANGREP: Ni mennesker ble drept da israelske soldater angrep en nød hjelps konvoi på vei til Gaza 31. mai.

– Israelsk angrep må få konsekvenser

Fagforbundets medlemmer blant de nyansatteved bybanen i Bergen raser over at forbundetderes ikke får forhandle fram lønns- ogarbeidsvilkår.

Fjord1 Partner ønsker at de 24 baneførerne skalansattes på vilkår etter bussbransjeavtalen. Det erLO enig i og har gitt Transportarbeiderforbundetoppdraget å forhandle lønns- og arbeidsvilkår.Men Transportarbeiderforbundet har ikke

medlemmer blant de ansatte. Av de 24 ansatte, er23 medlemmer i Bergen SporveisfunksjonærersForening, som er en lokalforening i Fagforbundet.

Leder Bjørn Furnes ønsker å forholde seg til avtalene som trikke førerne i Oslo har. De har enstartlønn på 328.000, mens bussbransjeavtalenstarter 20.000 kroner lavere. Skifttillegget er på 40 prosent, mot buss-bransjeavtalens 20.Ifølge rådgiver Bernt Vederhus ved Fagforbun-

dets kompetansesenter i Hordaland har trikke -førerne arbeidstidsbestemmelser som ivaretarsikkerheten mye bedre enn bussbransjeavtalen. – Vi er rett og slett forbannet på LO som har

bestemt dette, sier Vederhus og Furnes til Bergens -avisen. PF

LO-krangel om bybanenVelferdskonferansen 2010 arran-geres 13.–14. september i Oslo,med hovedtema «Vår velferds -politikk». Gjennom tolv seminarer og to

plenumssamlinger tar konfe -ransen opp temaer som finans -krisa, offentlig styring, brutali -sering av arbeidslivet, New PublicManagement, sykehusorgani -sering, fattigdom i overflodssam-funnet, klimakamp, og hva somkan gjøres for å ta de offentlige tjenestene tilbake. KK

Høstens politiske høydepunkt

fel_06-07_Layout 1 10.06.10 10.06 Side 6


VANUNU I FENGSEL Mordechai Vanunu, som satt18 år i fengsel for å ha lekketisraelske atomhemmeligheter,soner nå en ny dom på tremåneders fengsel.

FRYKTER BRANN MESTTo av tre huseiere er merbekymret for brann enn forinnbrudd, vannskade ogskade dyr, viser en ny under-søkelse. I løpet av ett år gårrundt 70 tapt som følge avbrann.

– KUTT STATLIGE TILSYN Er egenkontrollen i kommunene god nok, kanstatlig tilsyn kuttes, menerstatssekretær Dag-HenrikSandbakken (Sp). Han meneregenkontroll er å foretrekkeframfor statlige tilsyn.

FEIL OM FRPFagbladet skrev i siste nummerat Fremskrittspartiet har fore -slått å begrense barne trygd tilmaksimalt to barn og at par-tiet ønsker å redusere syke -lønnsordningen og innføre enubetalt karensdag. Dette erikke riktig. Begrens ningene lå i et forslag til landsmøtet somikke ble vedtatt.

IA-AVTALE NESTE ÅRDen nye avtalen om inklu -derende arbeidsliv, IA-avtalen,skulle ha trådt i kraft vedårsskiftet, men den reelle ogfulle implementeringen kom-mer først til å skje om et år.

– MENN FORTJENER MER En av tre mannlige lederemener de fortjener mer lønnenn kvinner fordi de menermenn jobber mer, ifølge enundersøkelse gjort for etrekrutteringsselskap.

Trygderetten har igjen avslått ågi yrkesskadeerstatning til entannlegeassistent som i årevisble utsatt for giftig kvikk-sølvdamp.

Trygderetten konkluderer med atdet ikke kan utelukkes atpåvirkningen av giftig kvikksølvkan ha påført kvinnen plager, menat det ikke er tilstrekkelig til å fåutbetalt erstatning etter loven.– Det er en skuffende begrun-

nelse. Dessuten svært beklageligat Trygderetten ikke legger mervekt på norsk og utenlandskforskning, påpeker Fagforbundetsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby.Fagforbundet har over 100

saker som er til behandling i ulikenivåer i Nav og i Trygderetten.– Vi følger opp sakene videre,

og vurderer å innhente ytterligeremedisinsk dokumentasjon.På tross av at utenlandsk og

norsk forskning bekrefter attannlegeassistenters kroniskeplager er forenlige med senskaderetter kvikksølvforgiftning, er deikke godkjent som yrkesskade.Amalgamsaken kalles også for

kvinnenes løsemiddelsak. På 1980-tallet ble det påvist at mangemenn som var utsatt for løsemi-dler, fikk alvorlige senskader. Etteren lang kamp ble disse godkjentsom yrkesskader. Tekst: TITTI BRUN

Avslag på kvikksølvsak

Illus

tras

jons

foto

: Eve

n Tø

mte

Pensjonsforslag blir ikke vedtattRegjeringens omstridte forslag tilsamordning av offentlige og pri-vate pensjoner kommer ikke til åbli vedtatt av Stortinget. Det fast-slo saksordfører for saken, SteinarGullvåg (Ap), til stor jubel frademonstrerende fagforeningsfolkutenfor Stortinget 3. juni.Rett før påske la regjeringen

fram sitt forslag til hvordan detnye, livsvarige påslaget for avtale-festet pensjon (AFP) i privat sektorskal samordnes med opptjenterettigheter i Statens Pensjonskasseeller KLP. Flere beregninger konkluderer

med at arbeidstakere som har job-bet både i privat og offentlig sek-

tor kunne tape opp til 50.000 kroner dersom forslaget ble ved-tatt. Mange fagforbund, blant annet Fagforbundet, hadde mobilisert til demonstrasjon uten-for Stortinget for å protestere motforslaget. Demonstrantene fikkhøre akkurat det de drømte om avsaksordføreren. Tekst: LO-AKTUELT

I løpet av de neste 30 årene vilantallet eldre over 80 år bli for-doblet. Stiftelsen Norsk Formhar i samarbeid med tverretatlignettverk fra 13 kommuner utar-beidet sju råd som kan værenyttige for kommunenes arbeidinnenfor eldresektoren.Det vil bli en stor utfordring

for norske kommuner å skape etbedre tilbud. Men det er ikkeumulig. Flere kommuner harallerede funnet gode løsningersom også er mer ressurseffek-tive. De har erfart at sambrukeller naboskap mellom om-

sorgssenter og skole, barnehageeller kultursenter fører til størretrivsel både blant beboere ogansatte.De sju rådene er: Tenk samar-

beid på tvers av sektorer, velgsentral beliggenhet, la om-sorgssenteret bli et lokaltmøtested, planlegg for alle påsamme sted, skap omgivelsersom stimulerer til aktive eldre,skap trivsel og arbeidsgledeblant de ansatte, og bruk nyteknologi.Les mer: www.norskform.no/

eldrebolgen KK

Omsorgspolitikk for morgendagens eldre

fel_06-07_Layout 1 10.06.10 10.06 Side 7


Salam

Tema: Biologisk mangfold

fel_08-12_Layout 1 10.06.10 11.28 Side 8


Bensekulpen er en unnselig pytt i det lilleskogholtet mellom jernbanelinja og dentrafikkerte Vevelstadveien i retning Ski iAkershus. Daglig suser tusenvis av men-nesker forbi her, de ser kanskje vannetblinke mellom løvtrærne, men de flesteaner ikke at det her svømmer amfibier somekspertene mener kan være totalutryddetom 100 år. Både små- og storsalamander står på den

norske rødlista over truede arter.Men foreløpig er salamanderne i

Bensekulpen trygge, til tross for atdammen ligger i et av de mest pressedeområdene i hovedstadsregionen der både

bolig- og næringsutbyggere kjemper omarealene. - Her blir det forhåpentligvis aldri

bygget, fastslår Anita Myrmæl, miljøvern-rådgiver i Ski kommune.

Hus eller sommerfugler- Arealbruken er den største trussel motbiomangfoldet i Norge i dag, fastslår RuneAnderaa, daglig leder i Sabima(Samarbeids rådet for biologisk mangfold). Og dette er i hovedsak kommunenes

ansvar, påpeker han:- Det er kommunene som gjennom sine

reguleringsplaner styrer arealbruken, men

Bosajo (13) og Tigist (11) kan fortsatt oppleve nyklekkedesalamandere hjemme på Langhus. Men mange steder erkampen for de utrydningstruede artene tapt. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

<

amanderjakten

fel_08-12_Layout 1 10.06.10 11.28 Side 9

10 < Fagbladet 6-7/2010

ofte lar de utbyggingsinteresser gå foranverneinteressene, sier Anderaa.Slik for eksempel Halden kommunevar i ferd med å gjøre da de for tre årsiden ville bygge hus og hytter der densterkt truede klippeblåvingen haddetilhold.

I så fall ville klippeblåvingen miste et avsine to levesteder i hele landet.

Dinosaurenes tidHeldigvis kan klippeblåvingen fortsatt flagre i Halden, takket være Miljøvern -departementet som stoppet utbyggingen. Men i fjor kom klippeblåvingen igjen

i faresonen. Denne gangen var det i Tvedestrand kommunen gikk inn for ut-bygging i et område der den ekstremtsjeldne sommerfuglen var registrert. Ogsåher gikk departementet inn og stoppetplanene i påvente av en grundigere kartleg-ging av området. – Eksemplene er mange, sier Anderaa og

forteller at talspersoner for artsvern mangesteder blir latterliggjort når de har tatt tilmotmæle mot utbyggingskåte lokalpoli-tikere.Men bildet er ikke helsvart, understreker

Rune Anderaa. Variasjonen mellom kom-munene er stor, og enkelte steder tar de absolutt artsmangfoldet på alvor.Som i Ski, for eksempel. Sabima-sjefen

mener kommunen jobber godt og systema-tisk, og har vist at de i flere tilfeller har lattverneinteressene komme først.Likevel er situasjonen alvorlig, mener han:- Artene utryddes nå i et tempo som kan

sammenliknes med da dinosaureneforsvant – og det har vi ikke tatt innoveross.

A-klasseVed Bensekulpen speider Tigist og Bosajoforgjeves utover vannet. Ingen salamandereer i sikte. Men det er garantert ikke utryd-det akkurat her, fastslår Anita Myrmæl.

Hvor finner du dem?Skog: Nesten halvparten av artene pårødlista (1827 arter) finnes i skogen. Over halvparten av disse er sopp ogbiller.

Jordbruk: I jordbrukslandskapet er det1330 arter på rødlista. En stor del avdisse er biller og sommerfugler. Rundt 700 rødlistearter er fordelt pånaturtypene fjell, våtmark, ferskvann,kyst og hav.

I Norge er det registrert ca. 40.000 plante- ogdyrearter, men det fins mange flere. Anslaget er atNorge har omkring 60.000 ulike arter.

Arter i Norge

RødlistaRødlista er en oversikt over norskeplante- og dyrearter som på en ellerannen måte er truet av utryddelse, erutsatt for betydelig reduksjon eller ernaturlig sjeldne. Norges nyeste rødliste er fra 2006

og kommer i ny og oppdatert versjon i løpet av året.Den norske

rødlista inneholder3886 arter, 1988 avdisse er utryd-ningstruet.

SvartelistaNoen arter er spredt til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot det biologiske mangfoldet. Norsk svarteliste fra 2007 er den første

offisielle oversikten over fremmede arter som er påvist i Norge. 93 av artene påsvartelista har høy risiko for å kunne skadedet biologiske mangfoldet.

Dette er noen av artene på svartelista:kjempebjørnekjeks, kongekrabbe,

kanadagås. Rødlista og svartelista finner du

på www.artsdatabanken.no. Herfinner du også informasjon om hvordan dukan rapportere artsobservasjoner.

GRØNT REGNSKAP:Bosajo Berger-Eid (13)og søsteren Tigist (11)lytter intenst nårmiljøvernrådgiver AnitaMyrmæl forteller omkampen for salaman-derne i Ski kommune.

fel_08-12_Layout 1 10.06.10 11.28 Side 10

Fagbladet 6-7/2010 < 11

- Det kan være vanskelig å få øye påsalamanderne så tidlig på året som dette.-Men når det blir litt varmere i vannet,

kan du se dem lett når de svømmer undervannflaten.Salamanderne har vist seg å trives godt i

Ski. Så langt er det registrert 71 forekom-ster av småsalamander og 20 med storsala-mander i kommunen.Og salamanderrikdommen har kon-

sekvenser. Da et annet område i Ski,Berghagen, nylig ble vedtatt solgt tilnæringsformål, ble en salamanderdam

«skåret» ut av tomten og bevart som kom-munal eiendom som skal være tilgjengeligfor allmennheten.Noen av salamanderdammene, som

Bensekulpen, er klassifisert som A-område,et naturområde som har nasjonal interessefordi det er registrert både stor og liten sala-mander der, og også ellers et rikt og variertplante- og dyreliv.

Grønt regnskap- Det er ekstremt viktig med langsiktighet iarbeidet med biomangfold. Svært mange

dyre- og plantearter har forsvunnet fordiman rett og slett ikke har visst om dem, sierSabima-leder Anderaa.Derfor inngår også salamanderne i Ski i

en større sammenheng. Hvert år siden 2001har kommunen lagt fram et «Grønt regn-skap» som viser status og utvikling for altmiljøarbeid i kommunen.Og å verne arten alene er ikke nok. Også

økosystemet arten lever i, må være intaktfor at arten skal være levedyktig.Det betyr at det ikke bare er salamander-

dammen som må vernes, men også kant -sonen med løv, lyng og busker. Slik kan salamanderen finne seg trygge dvaleplasser når vinteren nærmer seg.

Politisk viljeI prinsippet har Ski kommune mye å ta avmed 115 kvadratkilometer skog og utmark.Men ikke én kvadratmeter blir utbygget utenat innvirkningen på miljøet er vurdert. Detbetyr imidlertid ikke at naturen alltid vinner.

Samarbeid med NaturvernforbundetFagforbundet inngikk tidligere i år en samarbeidsavtale medNorges Naturvernforbund. – Naturvernforbundet tilfører oss kunnskap. Vi ser ikke for

oss at den materielle veksten bare kan fortsette og fortsette.Vi må utvikle oss på andre måter. Vi ønsker en rettferdig fordeling, og vi ønsker å stagge markedskrefter somspiser seg inn på stadig flere områder, sa forbundsleder Jan Davidsen ved signering av avtalen.

NaturmangfoldåretPlante- og dyrearter har dødd ut til alle tider, mennå skjer tapet av naturmangfold i et stadig høyeretempo. Den nye FN-rapporten Global Diversity Out-look fastslår at ikke bare enkeltarter er truet, men athele økosoystemer står i fare for å kollapse. Bare i Norge står nesten 4000 arter i fare for å dø ut. 2010 er erklært som FNs naturmangfoldår. I Norge er det Miljøverndepartementet som har

hovedansvar for Naturmangfoldåret.På www.naturmangfoldaret.no finner du ut fyll ende

informasjon, link til aktiviteter og en egen blogg.

<

fel_08-12_Layout 1 10.06.10 11.28 Side 11

12 < Fagbladet 6-7/2010

En naturlov I 2009 fikk Norge en ny naturmangfoldlov. Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Regjeringen sier i Soria Moria II-erklæringen at

de skal: «Bruke naturmangfoldloven aktivt for å redusere antall truede arter på gjeldende rødliste ogsikre at de mest truede naturtyper får status som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven.»Direktoratet for naturforvaltning har laget et

forslag om arter som skal få økt beskyttelse.Forslaget er på høring med frist 23. juni 2010.

Forslag til prioriterte arter:

Fjellrev

Rød skogfrue

Elvemusling

Storsalamander

Elvesandjeger

Sinoberbille

Dverggås

Eremitt

Honningblom

Klippeblåvinge

Svarthalespove

Dragehode

På www.fagbladet.no markerer vi Naturmangfoldåret med å publisere

medlemmenes egne bilder.Har du truede, sjeldne eller særdeles vakre arter

eller naturområder i ditt nærmiljø? Send bildet [email protected] med opplysninger om hvor og når bildet er tatt.De tre beste bildene blir belønnet med ryggsekk fra Fagforbundet.

Se

nd dine egne bilder

Akkurat nå står striden om et industriom-råde på Taraldrud. Her er den rødlistedevepsevåken observert, men noen reir erikke registrert i området, og dermed er detingen garanti for vern. I skrivende stundligger saken i Miljøverndepartementet somer ansvarlig fordi Taraldrud ligger innenformarkagrensen, og dermed har spesiellbeskyttelse.Og i «skogen bak huset» til Tigist og

Bosajo er det også byggeplaner. Trossmange protester er det såkalte Q4-områdetnå solgt, og barna må finne seg en annentumleplass i årene framover. Men det erikke bare pengene som styrer, understrekerkommunens miljøvokter:- Jeg opplever at det er politisk vilje i

kommunen til å ta hensyn til biomangfoldet

og ikke bare pengene når arealer skaldisponeres.- Og så langt har det vært bra for sala-

manderne!

Les Grønt regnskap her:www.ski.kommune.no/Om_Ski/Miljo-natur-og-friluftsliv/Gront-regnskap1/

HVERDAGSNATUR: Å ta vare på mangfoldet betyr at vi også må verne omhverdagsnaturen. Som hvitveisfloret i Tigist og Bosajos nærmiljø på Langhus. I midten kommunens miljøvernrådgiver Anita Myrmæl.

fel_08-12_Layout 1 10.06.10 11.28 Side 12

Med 860 000 medlemmer i ryggen har LO forhandlet frem tre nye forsikringer med

spesielt gode betingelser

Bedre forsikringerfor deg som er LO-medlem

Campingvognforsikring Motorsykkelforsikring Båtforsikring

NYHET

Bytt til en bedre forsikring her: Ring 815 32 600, send sms LOF til 26250 eller se: lofavor.noLOfavør-forsikringene leveres av SpareBank 1 Skadeforsikring AS

LOfavør helside 230x280.indd 1LOfavør helside 230x280.indd 1 04-05-10 15:25:2604-05-10 15:25:26

fel_13_Fagbladet 08.06.10 14.10 Side 13

14 < Fagbladet 6-7/2010

Tretten dagers streik måtte til før partene i årets kommuneoppgjør ble enige. Forbundsleder og forhandlingsleder i LO Kommune,

Jan Davidsen, er i hovedsak fornøyd med resultatene.- Vi har fått et sentralt likelønnsløft med betydelig

økning av minstelønnssatsene, og et generelt tilleggsom er nesten tre ganger høyere enn det tilbudet vi opprinnelig fikk fra arbeidsgiversiden. - I tillegg har vi fått en kompetansepott som vi har

kjempet lenge for. - Til sammen har vi nå fått en fin helhet og en god

balanse mellom lokal og sentral lønnsdannelse, sier JanDavidsen.Forhandlingslederen er imidlertid også kritisk ved

sider av årets oppgjør:-Med sammensetningen av yrkesgruppene og den

store andelen kvinner og lavlønte, burde vi hatt enhøyere økonomisk ramme enn i de andre oppgjørene. I stedet måtte vi streike for å få det samme som andretariffområder fikk gjennom forhandlinger eller mekling. Dette er ikke en situasjon vi kommer til å akseptere i framtida, sier Davidsen. Han er ikke i tvil om hvem som skal ha æren for at

oppgjøret kom i havn:- Det er de streikende som har lagt grunnlaget for de

resultatene vi har fått!

Økonomisk rammeKS-oppgjøret endte med en totaløkonomisk ramme på nær 3,5prosent.

Generelle tilleggAlle ansatte som omfattes av hovedavtalen kapittel 4, får etgenerelt tillegg på 2,1 prosent av

den enkeltes grunnlønn per 1. julii år. Tillegget skal være på mini-mum 7100 kroner. Endringene i minstelønns-

bestemmelsene innebærer blantannet at ufaglærte med 10 års ansiennitet fra 1. august 2010 skalen ha en grunnlønn på minst306.000 kroner.

Tillitsvalgteom streiken og resultatet

– ET STYKKE PÅ VEISigne Rasmussen, Bodø: – I forhandlinger må man jo giog ta. Resultatet høres ikke såverst ut, og er et godt stykkepå vei i forhold til kravene.Medlemmene i Bodø er gladstreiken er over, men var villigetil å fortsette.

– VANT FANESAKJan Erik Lillesolberg, Gjøvik: – Det er viktig at vi har fåttføringer på fordelingen av denlokale potten, og at den er redusert. Dette er likelønnstil-tak og vår fanesak. Vi har opp -levd mye støtte og bare posi-tive tilbakemeldinger fra folk.

HONNØR: Forbundsleder JanDavidsen gir de streikendemedlemmene æren for resultatenei årets tariffoppgjør. Her sammenmed hoved tillitsvalgt KerryMacallan i Tromsø

Streikeviljen ga resultater– De streikende har lagt grunnlagetfor resultatene vi har fått, saforbundsleder Jan Davidsen etter å ha signert protokollen i åretskommuneoppgjør. Tekst: SIDSEL HJELME

Dette er resultatene

fel_14-15_Layout 1 10.06.10 14.03 Side 14

Fagbladet 6-7/2010 < 15

Arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet skal ikkeha lavere grunnlønn enn 311.200kroner i full stilling. Høyskoleutdannede får et

generelt tillegg på 2000 kroner.Ansatte som omfattes av hoved -avtalen kapittel 4C, i hovedsaklærerne, får et generelt tillegg på

1,15 prosent av den enkeltesgrunnlønn.

Lokale forhandlingerEt sentralt punkt i årets oppgjørhar vært hvor stor del av til-leggene som skulle fordeles sentralt og hvor mye som skulleavsettes til lokale forhandlinger.

Det er nå klart at 0,85 prosentav tilleggene skal fordeles i lokale forhandlinger fra 1. augusti år og 0,25 prosent fra nyttår. Arbeidsgiver har anledning til åskyte inn midler utover dette.

Likelønn og kompetanseI de lokale forhandlingene skalkvinner ha en forholdsmessighøyere andel enn menn av denavsatte potten. Lokale lønnstilleggskal brukes til lønnsmessige tiltaksom fremmer likestilling i virk-somheten. Kvinner i lederstillinger og

ansatte som har relevant spesial-,tilleggs- og videreutdanning skalprioriteres i fordelingen av delokale tilleggene.

Skift og turnusLO Kommune har fått gjennom-slag for sitt krav om å likestille

skift og turnus. Det innebærerblant annet at de som jobberminst hver tredje søndag, får re-dusert arbeidstid etter nærmerespesifiserte regler. Dette gjelderfra 1. januar 2011.

– FIKK ENORM STØTTEGudrun Lundal, Kristiansand:– Støtten fra folk har værtenorm. Vi er 900 streikende,men da vi gikk i tog gjennomKristiansand, deltok mer enn1200. Resultatet er forholdsvisbra. Våre medlemmer tapermest på lokale forhandlinger.

ETTERLYSER HELGETILLEGGTom Stensby, Elverum: – Det var viktig at vi fikk på plass økonomisk uttelling for etterutdanning, men viskulle gjerne sett et bedre gjennom-slag for helgetilleggene. Det har vi etterlyst i flere år. I Elverum sto 266medlemmer klare til streik da den bleavblåst.

– EN MOTIVASJONBritt Ås, Tromsø: – Å få redusertden lokale potten har vært en motivasjonsfaktor i streiken. Det erveldig viktig at vi lyktes på detpunktet. Selv med surt vær, så harstreikeviljen vært på topp i Troms.Alle var klare for å fortsette omdet hadde blitt nødvendig.

Stillinger uten krav om utdanning 306.000 kr

Fagarbeiderstillinger og tilsvarende 335.300 kr

Stillinger med krav om høyskoleutdanning 374.500 kr

Stillinger med høy skoleutdanning med ytterligere spesial utdanning 398.000 kr

Stillinger med krav om mastergrad 440.000 kr

Nye minstelønnssatserEtter ti års ansiennitet og i full stilling, er de nye minstelønnsresultatene følgende fra 1. august i år:

UravstemningMeklingsresultatet går nå tiluravstemning. Du får informa -sjon om dette i posten. Allemedlemmene skal sende sinstemme til sin egen fag -forening innen 28. juni. Resultatet fra foreningenerapporteres til Fagforbundetsentralt innen 1. juli.

1. mai 2010 1. juli 2010 1. mai 2011

311.200 kr 318.300 kr 323.200 kr

Den nye tariffavtalen blir lagt utpå www.fagforbundet.no

Stillinger uten krav om utdanning og med 20 års ansiennitet får flere opprykk fram til 1. mai neste år:

Foto: Ole Åsheim, Nordlys

e i KS-oppgjøret

fel_14-15_Layout 1 10.06.10 14.03 Side 15

Foto

: Ing

er E

. Eft

evan

d O

rvin

PORSGRUNN: Monica E. Eikeng og Anne Gro Ødegaard står på krava!

FLORØ: Vi streiker for damene, vi!TRONDHEIM: Henri Gibsen band spiller på streikemøte p

BODØ: Nei til knapper og glansbilder - likelønn nå!

«Send oss bilder fra streiken» var meldingen vi

sendte til alle Fagforbundets fagforeninger – og

responsen var overveldende. Her er noen smakebiter.

fel_16-19_Layout 1 10.06.10 10.08 Side 16

Foto

: Hel

le A

asan

d.

LARVIK: Lokalavisa vil høre om det er noe nytt.HAUGESUND: Gro Førre slår på stortromma for streiken.

STAVANGER: Vi gir oss ikke!

VÅGAN: Vaffel og kaffe varmer i den iskalde blåsten. te på torget.

KRISTIANSAND: Vi bichon friséer støtter også streiken.

Foto

:Tor

And

ré J

ohan

ness

en

fel_16-19_Layout 1 10.06.10 10.08 Side 17

RØROS: Solidaritetsbesøk fra Bente og Grete i Fag - forbundet Holtålen, som serverte streikesveler og brownies!

BERGEN: Fanemarkering og appeller.

HARSTAD: Velsmakende støtte. TØNSBERG: Fylkeskontorets vinduer.

NEDRE SETESDAL: Varmende tidsfordriv.

fel_16-19_Layout 1 10.06.10 10.08 Side 18

LENVIK: Denne vesle karen var med mamma på streikevakt i mange dager.

GJØVIK: 400 deltok i demonstrasjonstog 7. juni.

VÅGSØY: Streikekontor = hjemmekontor

STAVANGER: Full oppslutning.

BRØNNØY OG VEVELSTAD: Forhandlinger i sneglefart.

fel_16-19_Layout 1 10.06.10 10.08 Side 19

20 < Fagbladet 6-7/2010

Bestefar Blues

Han har ingen egne barn eller barne -barn. Men i musikken har Kåre Virud enstor familie av entusiaster som bærervidere det han har banet vei for.

PortrettetTekst og foto: Per Flakstad

– Mener du virkelig at vi skal ta bilder her? Vi står midt i arbeidsrommet i det lille huset

til Kåre Virud (66) og kona Torunn like uten-for Skien sentrum. Der første etasje med peisog rosemalte bondemøbler gir inntrykk avstruktur og ryddig livsstil, bærer andre etasje– med et overfylt skrivebord, gitarer, bøkerminidisker og mikrofoner mye annet – merpreg av et menneske med mange jern i ilden.Kort sagt et arbeidsrom, der alt du har brukfor er på plass – et eller annet sted...

Telemarkgitaristen har de egenskapene enklok bestefar skal ha. Han er sterk i innholdog mild i formen.

Når Kåre Virud konfronteres med at haner noe så unikt som et norsk bluesikon forminst to generasjoner gitarister og musikere,flakker han beskjemmet med blikket og sertil slutt ned i bordet.

– Sånt er selvsagt veldig smigrende oghyggelig å få høre. Men jeg kan jo ikke menenoe om det. Du må nesten snakke med andre, sier han.

Og det har vi gjort: – Han var en inspiratorfor oss alle. Uten Kåre er det ikke sikkert dethadde blitt noen Notodden Bluesfestival, sierEspen Fjelle, en av initiativtakerne da festi-valen ble dratt i gang i 1988 og en av musik-erne i Kåre Virud Band.

– Han var banebrytende på mange om-råder. Han spilte blues før de fleste visste hvadet var, og han har ikke minst gjort en storinnsats for å gi rock og blues en norsk språk-drakt som passer med sjangeren. Det burdehan egentlig hatt enda større kred for. DetKåre sto for var veldig motstrøms på 60- ogbegynnelsen av 70-tallet da alt skulle værepå engelsk, sier Fjelle.

Selv forteller ikke Kåre Virud så mye omdette. Få, om noen, har hørt ham heve stem-men eller med store fakter fortelle om egnebravader. Han lar gjerne andre ta seg avsnakkingen. Og når han først tar ordet, erdet helst for å si noe positivt om andre.

Egentlig trives han best når han kan stå littbak på scenen og spille gitar.

– Som dansemusiker har jeg fått lov til det.Men jeg har jo også en indre drivkraft om åskrive egne låter og framføre dem. Og da blirdet litt smalt med instrumentalmusikk.Dermed ble det både tekster og sang.

Ikon eller ikke, i Norge var det ikke enkeltå livnære seg som bluesmusiker på 80-tallet.Av og til var det skrale tider, og fra 1986 ogfram til 1998 var Kåre Virud noe så vanligsom en saksbehandler ved Arbeidsformid -lingen i Skien.

Kåre VirudAlder: 66

Yrke: Musiker og låtskriverSivilstatus: Gift med Torunn

Aktuell: Pioner for norsk bluesmusikkog inspirasjonskilde for dem som startet

Notodden Bluesfestival der Fagforbundetnå har gått inn som generalsponsor.

<

fel_20-22_Layout 1 10.06.10 14.05 Side 20

Fagbladet 6-7/2010 < 21

fel_20-22_Layout 1 10.06.10 14.05 Side 21

22 < Fagbladet 6-7/2010

En helt alminnelig kontorist var han likevelikke; det var musikkformidling han arbeidetmed.

– Jeg må vel bare tilstå at dette var en peri-ode der det ikke akkurat rant inn med opp-drag. Impresarioer styrte bransjen, og de fikksine prosenter av den betalingen bandenefikk. Musikerne måtte selv betale overnattingog mat, og det hendte at hver av oss gikknoen hundrelapper i underskudd etter enspillejobb.

– Derfor foreslo jeg å starte en formidling iregi av det offentlige, slik Oslo, Bergen ogTrondheim hadde, en som ikke var basert påprofitt, og der bandene fikk hele honoraretselv, forteller han.

Musikken har alltid spilt en viktig rolle ilivet til Kåre Virud. Men han måtte helt tilden japanske byen Kobe før han skaffet segsin egen gitar.

Det første møtet med musikk var onkelensom spilte fiolin – ofte hjemme hos familienVirud. Da Kåre var fem år, flyttet de fra Notodden til Oslo, og faren kjøpte radio.Trekkspillmusikken som kom ut av den,skapte gode vibrasjoner.

Det var imidlertid noe helt annet somvirkelig fenget oppmerksomheten. Gjennomsus fra en fjern stasjon, hørte han en dag noehan oppfattet som «Heartbreak Hotel», den

første virkelig hitlåten til Elvis. Det var noeav det stiligste unge Kåre hadde hørt.

– Der og da bestemte jeg meg for å begynneå spille gitar.

Noen gitar ble det ikke da. I stedet dro hantil sjøs som 15-åring.

– Jeg var skolelei etter framhaldsskolen.Far var kaptein i handelsflåten, og jeg blemed ut som dekksgutt. Først gikk vi til Eng-land, deretter til Japan.

Da han gikk i land i Kobe, hadde han denførste månedslønna i lomma. I en butikk såhan en gitar som liknet på den Elvis hadde.Den ble hans første!

– På vei tilbake mot Amsterdam forsøktejeg å lære meg Guitar Boogie, men jeg haddekjøpt et instrument som var uhyggeligtungspilt. Jeg husker ennå hvordan jeg satt ikahytten og blødde på fingrene, forteller han.

Men unge Kåre ga seg ikke, og hans fiolin-spillende onkel hjalp ham inn på musikkon-servatoriet. Men klassisk gitar ble aldri helthans greie. I stedet kjøpte han en elektriskgitar på avbetaling, og etter å ha hørt påplater med blant andre legendene RobertJohnsen og John Lee Hooker, ble musikkenmer og mer vridd over til blues.

I 1965 var han initiativtaker til bandet «PSblues» på Notodden, et av de første – hvisikke det aller første bluesbandet i Norge.

Hans første skjellsettende musikkopp -levelse var villskap slik Elvis uttrykte den påslutten av 50-tallet. Den andre var ikke min-dre vill. Den kom ti år senere fra enkeivhendt krølltopp som ga gitarspillet enny dimensjon.

– Jeg satt på andre rad i Tivolis konsertsali København. Dagen var søndag, og det var7. januar 1968. På scenen sto Jimi Hendrixog hans band. Det er umulig å finne ord sombeskriver den konserten, men den sitter somspikra fast, forteller Kåre Virud.

– Konsertplakaten henger forresten i taketoppe på arbeidsrommet, legger han smilendetil.

Tekstene hans er kommet litt i skyggen avmer kjente ordkunstnere som han har samar-beidet med, blant andre Jan Erik Vold ogLars Saaby Christensen.

Men Kåre Virud er også prisbelønnet foreget arbeid. Hans tekst om artisten BlindLemon Jefferson, som frøs i hjel en vinternatti Chicago i 1929, fikk i 2004 Europa Blues -senters pris for beste norske bluestekst.

– Kongene og keiserne får alltid sitt. Jeghar forsøkt å gi stemme til dem som sjeldenfår noe oppmerksomhet, en slags samtids-beskrivelse sett nedenfra, sier han.

Selv om han snart nærmer seg den norskepensjonsalderen, har han ingen planer ombare å sitte hjemme og plukke på gitaren tilhusbruk.

– Jeg har en del skisser og planer. Så får vise hva det blir til.

Bluesmusikere er jo gjerne godt oppe iårene før de omtales som «voksne». Ogsåblant rockerne er Kåre Virud i godt selskap.

– Du vet – Keith Richards, Stones-gitaris-ten.

– Ja?– Han er 13 dager eldre enn meg.

Portrettet < Kåre Virud

fel_20-22_Layout 1 10.06.10 14.05 Side 22

BEIJING

K I N A

Cabo da Roca

Lissabon

Sintra

CascaisEstoril

Obidos

Caldasda Rainha

FátimaBatalha

Nazaré

Setúbal

SesimbraAzetão

Riket i MidtenFantastisk kulturreise til Kinas hovedstad, Beijing - 9 dager

Det praktfulle PortugalStorslått historisk rundreise i det sentrale Portugal - 7 dager

Reis med hjerte, hjerne og holdning

fel_23_Layout 1 08.06.10 14.11 Side 23

SPØRSMÅL: Jeg jobber våkennattvakt i bolig for psykiskutviklingshemmede,epilepsi og Huntington,alle med store bistands-behov. Arbeidstida er fra22.00 til 07.45. Gjennomnatta skal brukerne hatilsyn enten hvert kvarter,hver halvtime eller hvertime. Det blir også en delbleieskift.Epilektikerne har til tider

hyppige anfall med påføl-gende medisinsetting. Vihar i tillegg to brukere som«vandrer».Vi har nå blitt pålagt å vaske

alle fellesarealer fem netter iuka. Arealene består av totoaletter, en lang gang, et vind-fang, et kontor, et kjøkken ogen stor fellesstue på ca. 60 kvm.Avdelingsleder mener at dette

er lov, mens jeg mener han ikkekan pålegge meg dette.I arbeidsmiljøloven står det:

«Nattarbeid er ikke tillatt medmindre arbeidets art gjør detnødvendig.»Er det ikke noe som heter at

nødvendig nattarbeid skallegges før 24.00 og etter06.00? Jeg ser helt klart nød-

vendigheten av at det blir vasket,men ikke på natt i tillegg til deandre oppgavene jeg har. Jeganser det også som uforsvarlig ågå fra brukerne da de ofte fåranfall. Det vil i tillegg bli myebråk som kan vekke brukerne. Jeg er alene på vakt, men

sammen med en hvilende somhar arbeidstid fra 22.00 til07.45, men som sover mellom24.00 og 06.00 og som kun skalvekkes ved behov for bistand.

Jeg har nektet å utføre vask-ingen, og det blir oppfattet somordrenekt. Det skal settes inn

tiltak i forhold til dette –det vil si at jeg får en advarsel. Mine spørsmålene er:1. Kan avdelingsleder på-

legge oss å vaske på natt?2. Kan han gi meg sparken

etter advarsler? ÅS

SVAR: Det er i utgangspunk-tet arbeidsgiver som i kraftav styringsretten bestem-mer hvilke arbeidsopp-gaver som arbeidstakerneskal utføre. Styringsrettener imidlertid begrenset av

lovgivning, tariffavtaler ogindividuelle arbeidsavtaler. Det er helt riktig at arbeids -

miljøloven § 10-11 andre leddfastslår at nattarbeid ikke ertillatt med mindre arbeidets artgjør det nødvendig. Renhold erikke noe som er nødvendig åutføre på nettene. I tillegg stiller jeg spørsmål

ved om dette er en type arbeiddu i det hele tatt kan pålegges.Her vil arbeidsavtalen din kan-skje sette noen grenser. Dettegjelder uavhengig av om arbei-det skal utføres om dagen ellerpå natta.Einar Engh, juridisk avdeling i Fagforbundet

24 < Fagbladet 6-7/2010

Bare spør

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidlerspørsmål og svar. Brev som ikkekom mer på trykk, blir ikkereturnert. Vi har dessverreheller ikke anledning til å svarepå henvendelser som vi ikkefinner plass til i bladet.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av all -menn interesse besvares av ansvarlige fag konsulenter.Hvis du får problemer påarbeids plassen – ta først kontakt med din lokale tillits -valgte. Det er derfor hun ellerhan er der.

Einar EnghJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljø loven og ferieloven.

Arvid TønnesenTariffSpørsmål som angår tariff -avtaler og forhandlinger.

Unni RasmussenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

SPØRSMÅL: Jeg har vært ansatt som ren -holder i det offentlige i mange år, men bleuføretrygdet i 2009 – 62 år gammel.Min mann var bussjåfør og ble uføretrygdet

i 2001 etter et hjerneslag da han var 63 år gam-mel. Han fikk utbetalt en sum fra sluttveder-lagsordningen. Hvorfor fikk ikke jeg det? Utslitt

SVAR: Offentlig sektor har ikke sluttvederlags -ordning. Offentlig ansatte som blir uføre, er istedet sikret en tjenestepensjonsordning som

gir fulle ytelser ved maks opptjening etter 30 åri full stilling.Fulle rettigheter gir 66 prosent av pensjons-

grunnlaget, som er lik din pensjonsgivende inntekt, i pensjon. Inntil 2006 var tjenestepensjonssystemet i

privat sektor lite utbygd. Arbeidstakerne varderfor helt avhengig av folketrygdens ytelserved sykdom, uførhet og alderdom. Sluttveder-laget er derfor, en viktig økonomisk ytelse formange privatansatte som rammes av sykdomeller arbeidsløshet.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Sluttvederlag

Må vaske på våken nattvakt

fel_24-25_Layout 1 08.06.10 14.12 Side 24

Fagbladet 6-7/2010 < 25

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg er hjelpepleieransatt i et kommunalt syke-hjem. Jeg og alle de andrehjelpepleierne på sykehjemmeter gitt delegasjon for å dele utmedisiner fra ferdiglagt dosett.

Vi har gjennomgått et 12timers grunnkurs i legemiddel-lære, og har 6 timers oppføl-gingskurs hvert andre år.

På kurset fikk vi opplyst at vi ikke trengte vite hvilke medisiner som var i dosetten,bare telle at antallet stemte med medisinkort.

Nå er det kommet nye regler,hvor vi skal vite hvilke medisiner vi gir, hvorfor vi girdem og bivirkninger. Vi skalogså være med å kontrolleremorfindoser. Vi føler at vi ikkeer kompetent til å ha dette ansvaret, da vi ikke har hattsærlig mye medikamentlære i vår utdannelse.

Vi er også siste ledd som skalkontrollere medisin før pasien-tene får den utdelt. Vi, som erminst kvalifisert for denne opp-gaven, blir satt til å kontrollereat to sykepleiere har gjort

jobben sin, og vi er ansvarlighvis noen får feil medisin.

Vi har fått beskjed om at viskal få et 12 timers kurs nå, ogda må vi bare ta denne opp-gaven.

Vi har snakket med ledelsenpå sykehjemmet og juristen tilkommunen. Vi får opplyst at vimå ta kurset og gjøre opp-gavene vi blir pålagt, ellers erdet oppsigelsesgrunn.

Kan dette virkelig være til-felle? Kan vi pålegges oppgaversom går over vår kompetanse?Jeg mener å ha lært på kurseneat vi har rett og plikt til å si ifranår dette skjer. LAa

SVAR: Arbeidsgiversstyringsrett defineres ofte somretten til å organisere, fordeleog kontrollere arbeidet, samtforeta ansettelser og opp-sigelser. I utgangspunktet er detderfor opp til arbeidsgiver åbestemme hvem som skal deleut medisiner til pasientene. Etter arbeidsmiljøloven § 4-2

andre ledd bokstav e, er arbeids -giver pliktet til å gi tilstrekkelig

informasjon ogopplæring til at arbeidstakerneer i stand til å utføre arbeidetnår det skjer endringer somberører vedkommendes arbeidssituasjon. I tillegg settertariff avtalene forskjellige kravtil opplæring og kompetanse -heving.Jeg har ikke mulighet til å

vurdere om det er forsvarlig ådele ut medisiner til pasienteretter et 12 timers kurs. Dersomarbeidsgiver mener et slikt kursgir tilstrekkelig kompetanse, vildu som arbeidstaker være for -

pliktet til ådele ut medisinene.

Unntak vil riktignok kunnetenkes i rene nødrettstilfeller. I ytterste konsekvens vil nek-

telse av å dele ut medisinenekunne være saklig grunn tiloppsigelse. Sakligheten vil imidlertid avhenge av om detvar forsvarlig å la hjelpepleieredele ut medisiner med den opplæring som er gitt. Det er viktig at tillitsvalgte

skriftlig gir beskjed til arbeids-giver om at de berørte arbeid-stakerne mener opplæringen ermangelfull og at utdelingen ogkontrollen av medisinene somdeles ut er uforsvarlig.Einar Engh, juridisk avdeling i Fagforbundet

Ansvar for medisiner

Etter et spørsmål om ferieavvikling ogferiedager i Fagbladet nr. 4, har vi fåttforespørsmål om å utdype svaret:

SPØRSMÅL: I Fagbladet svarer UnniRasmussen at «Etter ferielovens §5 har arbeidstaker krav på 25 virkedagers feriehvert år, og etter hovedtariffavtalen forkommunesektoren ytterligere femvirkedager.»Det er disse fem virkedagene jeg inter-

esserte meg for. Refereres det her til femekstra virkedager med ferie for arbeids -

takere over 60 år, eller er dette en egenavtale for kommunesektoren som gjelderalle ansatte? Tommy

SVAR: Ekstraferie for arbeidstakere over60 år er ikke medtatt i mitt svar. Denkommer i tillegg. Etter ferielovens § 5 har arbeidstaker

krav på 25 virkedager ferie hvert år. Medvirkedager menes «svarte» dager påkalenderen. Det vil si seks dager pr. uke.Feriefritida etter ferielovens bestemmelserblir da fire uker og én dag (Grodagen) pr.

år. I tillegg kommer avtalefestet ferie jf.hovedtariffavtalen i KS kap. 1, § 7. Avnevnte paragraf pkt. 7.4.1. går det fram atden avtalefestede ferien er fem virkedagerpr. år. Ferieloven og avtalefestet ferie ut-gjør derfor til sammen 5 uker x 6 virke -dager = 30 virkedager feriefritid pr. år. Imidlertid kan arbeidstaker bare kreve

å få fri så mange dager som vedkom-mende normalt skal arbeide i en uke. Gårvi ut i fra 100 % stilling og fem dagersuke, vil dette tilsvare 25 feriedager i året.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Ferieavvikling og feriedager

fel_24-25_Layout 1 08.06.10 14.12 Side 25

VER

VEK

AM

PAN

JE20

10Det er lett å verveGjør det du også – fl otte vervepremier

Foto

s: K

jell

Olu

fsen

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundet, Mikkel Kleefeld, telefon: 23 06 45 53

�INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

1 MEDLEM – velg mellom:01/09 Koss Porta Pro øretelefoner for

Mp3, hifi mm.02/09 Brødpose fra Stelton. Ass. farger.03/09 Hamburgerpresse fra Sagaform.04/09 Håndmikser fra Wilfa. RH 160.05/09 Vase fra Rosendahl. Grand

Cru, 20 cm høy.06/09 Kjevle. Silver top non stick.

2 MEDLEMMER – velg mellom:07/09 Elektronisk kjøkkenvekt fra Tefal.

Veier med stor presisjon opptil 5 kg.

08/09 Multikutter fra Skil, 4,8 volt. Kutter plast, stoff, gulv belegg mm.

09/09 Glassbollesett fra Rosendahl. Grand Cru, str. 15, 20 og 24 cm.

10/09 Kjøleskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass farger.

11/09 Bilsett. Inneholder slepetau, hansker, lommelykt mm. Ligger i en hendig liten bag.

12/09 Fritidsøks fra Fiskars, 480 gr, 23 cm lang. Ligger i et etui som kan festes på beltet.

3 MEDLEMMER – velg mellom:13/09 Pannekakejern fra Invite, 24 cm, 1200 w.14/09 Verktøysett Xindao. Hammer, skrutrekkere, tenger mm.

Ligger i en liten koffert.15/09 Sirkelsag fra Skil, 1150 w.

Modell 5155.16/09 Ullpledd fra Spinnerigården,

Grimstad. (220 × 260 cm)

17/09 Komplett multistepper for effektiv trening. Viser hastighet, treningstid og kaloriforbruk.

4 MEDLEMMER – velg mellom:18/09 Lysestake fra Georg Jensen, Danmark.

«Gullfarge».19/09 Vannkoker fra Tefal. Varmt vann på

3 sek rett i koppen.Opptil 65% strømbesparelse.

20/09 Brødboks m/skjærefjøl i lokket. Norsk design av Johan Verde. Ass. farger.

21/09 Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers brenntid. Vekt 227 gr.

22/09 Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi. Finner rør, ledninger og metall i gulv og vegger.

5 MEDLEMMER – velg mellom:23/09 Epilator fra Philips HP 6502100

(hårfjerningsmaskin for damer).24/09 Ekstern hardisk fra HP, 320 Gb.25/09 Kjede med hjertesmykke i sølv fra David Andersen.

Design Efva Attling.26/09 Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087,

med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett massasjeputer.

27/09 2 sengesett fra Høie. Dynetrekk 140 × 200 cm. Putevar 50 × 70 cm.

8 MEDLEMMER – velg mellom:28/09 Ipod nano 8 Gb mp3-spiller.29/09 Barbermaskin Philips Speed XL. 3 skjærehoder.30/09 Værstasjon laCrosse WS 1600 IT 868 MHz, 100 m

rekkevidde. Termometer, hygrosensor, stormvarsel, luftfuktighet, trykk- og vindmåler mm.

31/09 Damaskduk/juleduk fra Georg Jensen, Danmark. Str. 140 × 230 cm.

32/09 Tivoli reiseradio. Kan kobles til mp3-spiller og CD-spiller. Høretelefoner og lader medfølger. Ass. farger.

33/09 Austin-figur. Family Circle, 34 cm høy, 32 cm bred. Bronse dekorert.

10 MEDLEMMER – velg mellom:34/09 Kaffetrakter fra Moccamaster.

1,25 liter.35/09 Digitalkamera fra Olympus,

FE-5000. 36/09 Bilnavigasjon fra Garmin.

Nüvi 255 WT.37/09 Maglite mag charger. Komplett oppladbar

lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil.38/09 PSP Slimbase fra Sony. Playstation portable.

37/09 Maglite mag charger. Komplett oppladbar lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil.

07/09 Elektronisk kjøkkenvekt fra Tefal.

18/09 Lysestake fra Georg Jensen, Danmark.

19/09 Vannkoker fra Tefal. Varmt vann på

21/09 Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers

22/09 Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi.

26/09 Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087, med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett

200 cm.

04/09

06/09

38/09

17/09

20/09

25/09Jeg ønsker vervepremie nr.:_________

FAG

BLA

DET

08/

2008

10/09 Kjøleskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass

08/09

10/09

fel_26_Layout 1 08.06.10 14.13 Side 26

Fagbladet 6-7/2010 < 27

De berger historien til framtida, de frivillige ildsjelene som står bak Sporveismuseeti Oslo. For trikken er fortsatt framtidas mest effektive kollektivtransportmiddel,spør du Tom Arne Nygård og Espen Riis Andersen. Side 32

Frivillig innsats for trikkens historie

� Økonomisk lønnsomtklimaprogram I løpet av en tjueårsperiode regnerKristiansand kommune med åspare mellom 250 og 455 millionerkroner på grunn av klimavennligenergisparing. Side 30

� Bak scenenHalgeir Sandvær trodde ikke hanhadde noe bak en scene å gjøre.Men der tok bilmekanikeren feil. I dag stortrives han som smed vedNordland teater, og har ansvar fordet tekniske ved utformingen avscenen. Side 35

� Planlegg for framtidaKommunene må gjøre tekniskemottiltak for å hindre storeødeleggelser på grunn av flom i framtida. Side 36

Samferdsel og teknisk

«Norge tåler mer utjevning.Fremdeles bør de som har minst

få mer, og de aller rikeste litt mindre.» Side 38

Stein Gulbrandsen

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

sam_27_Layout 1 08.06.10 08.19 Side 27

28 < Fagbladet 6-7/2010

Samferdsel og teknisk

Slokker brannmed såpevannHedmarken interkommunalebrann- og feiervesen (HIB) harkjøpt ny brannbil med en tek-nikk som blander vann, luft ogsåpe.

Vann og såpedråpene inneholderen god del luft. Når den frigjøresinne i flammene, tar den oksygenog energi fra brannen. Derforvirker såpeblandingen mer effekt -ivt i slukningsarbeidet.Bilen koster 3,5 millioner kroner

og blander selv vann med luft ogtre promille såpe.– Av en liter vann får vi åtte liter

slokningsmiddel. Det er veldigeffektivt, sier leder for beredskaps -avdelingen i HIB, Per Harry Stenslitil Hamar Arbeiderblad.– Vi slår ned varmen raskere

med mye mindre bruk av vann, saDag Freddi Troller ved Hamarbrannstasjon til HA da de brantned et gammelt småbruk i Stangefor treningens skyld.– Slokkevann gir store

ødeleggelser. Med såpe på tanken,blir det mindre vannsøl, ogdermed også mindre vannskader.– Vi håper at vi skal klare å

redde flere hus ved hjelp av denneblandingen, sier Stensli.Også politiet er spent på det

nye slokningsmiddelet, og håperdet skal bli lettere for dem å finnebrannårsaken. PF

Alle landets dyreklinikker blirinspisert av Arbeidstilsynetinnen oktober neste år.

Det er i overkant av 300 dyre -klinikker i Norge. Arbeidstilsynetsdyreklinikk-kampanje begynte 1. mars i år, og målet er å sjekkearbeidsforholdene ved samtligeklinikker innen høsten 2011.

Skal hindre skaderAnslagsvis 1100 personer ersysselsatt på klinikkene;smådyrveterinærer, dyrepleiere ogdyreassistenter.– Vi ønsker å bidra til å for -

hindre at ansatte utvikler kjemi -kalieskader, allergier, hudlidelsereller luftveislidelser, sier senior -inspektør Vigdis Tingelstad vedArbeidstilsynet Østfold og Akers -hus.– De ansatte på dyreklinikkene

driver med mye ulikt som kanutgjøre en fare, påpeker hun.

Flere farerDyreklinikkansatte eksponeres forstråling fra røntgen, narkose -gasser, diverse kjemikalier vedrengjøring og desinfisering samt

medisiner og cellegift. I noentilfeller kan det også oppstå smittefare fra dyr til mennesker.Risikovurdering med handlings-

planer, opplæring av ansatte, ruti-ner og bruk av personlig verne -utstyr, ventilasjon og stoffkartoteker forhold som Arbeidstilsynetundersøker i kampanjen.

Positiv prosess– Vi har hatt dialog med partene iforkant av kampanjen, og håper

at det i seg selv gir kvalitetsøkn-ing. De vet at vi kommer, og detkan sette i gang en positiv prosess, sier TingelstadKampanjen koordineres med

Statens strålevern og Mattilsynet. I tillegg er det et samarbeid medFagforbundet, Landbrukets Arbeidsgiverforening, Fellesfor-bundet, Den norske veterinær-forening, Norsk dyrepleier- ogassistentforening og Norges veter-inærhøgskole. Tekst: OLA TØMMERÅS

Full sjekk av alle dyreklinikker

Illus

tras

jons

foto

: Per

Flaks

tad

KLINIKKENE SJEKKES: Her fra rehabilitering på Norges veterinærhøgskole,med nestleder i Norsk dyrepleier- og assistentforening, Astrid H Arstad. Desamarbeider med Arbeidstilsynet under kampanjen.

SÅPE: En ny blanding av vann, såpeog luft skal gjøre slukningsarbeidetmer effektivt.

Illus

tras

jons

foto

: Per

Flaks

tad

Venter på tiltak mot dødsbrannerBrannvernforeningen krevermålrettete tiltak for åredusere antall dødsbranner i boliger.

Fra 2000 til 2009 mistet 645personer livet i brann her ilandet, 85 % i bolig.– Vi har lenge vært klar over

at de fleste dødsbranneneforekommer i boliger, sierDagfinn Kalheim, administre -rende direktør i Norsk brann -vernforening.

Han mener myndighetene måetablere en ordning for boligtil-syn rettet mot risikogrupper forå redusere antall branndøde.Risikogruppene, er ifølgeKalheim bl.a. personer over 70år og personer med redusertboevne.– For de mest utsatte grup-

pene bør det innføres forenk -lede boligtilsyn minimum hvertfemte år, sier han til brannvern-foreningen.no.Kalheim opplyser at regjeringa

avga Stortingsmelding nr. 35 ombrannsikkerhet for over et årsiden. Der ble det lovet en gjen-nomgang av brannsikkerhetentil særskilte risikogrupper i ordinære boliger og omsorgs-boliger.– Vi venter fortsatt på at dette

arbeidet skal komme i gang.Dødsbrannstatistikken for 1. kvartal i år, hvor 16 av 19omkomne i brann var personerover 70 år, viser at det haster,sier Kalheim. KES

sam_28-29_Layout 1 08.06.10 12.10 Side 28

I Kristiansand er 95 prosent avbrukerne fornøyd med service-butikken for tekniske tjenester.

– Det fins ikke dumme spørsmål,bare dumme svar. Mange bygge-sakskontorer kan bli så fag -fokuserte at de glemmer bruk-ernes perspektiv, mener WibekkeSyvertsen, leder for Service -butikken i Kristiansand kommune.Her sitter høyt kompetente

ingeniører og eksperter i første -linja. Alle mindre byggesaker ikommunen går direkte til service-butikken, og der blir de behandletmed en gang. Større saker gårvidere til plan- og byggekontoret.Så mange som sju av ti har fått

saken sin ekspedert når de går ut

igjen fra servicebutikken: – Vilegger vår stolthet i å gjøre mestmulig av jobben her, fortellerSyvertsen.– Mange av våre brukere

oppsøker teknisk sektor for førstegang. Tekniske tjenester er oftesammensatte, og det kan være

vanskelig å vite hvordan man skalgå fram. Da må vi avskrekke demog fortelle at vi er her for å hjelpedem, sier Syvertsen.Nesten alle som jobber i Service-

butikken har bakgrunn fra teknisksektor. Fem av de ni ansatte harhøyskolebakgrunn.

– Putter du kompetansen foran,sparer du kjeden bakover for myearbeid, mener Syvertsen.Skulle det være kø, byr de

ansatte på kaffe og kjeks. Byensbilligste og beste kafé, som enbruker uttalte det.

Tekst: VEGARD VELLE

Dette viser en ny rapport fraStatens arbeidsmiljøinstitutt(Stami), basert på en levekårs -undersøkelse fra Statistisk sentral-byrå (SSB). Arbeidstakere fra tilsammen 45 yrkesgrupper er fore-spurt om arbeidsrelatertehudplager.Totalt viser undersøkelsen at

300.000 arbeidstakere i Norge harhudplager, en firedel på grunn avjobben.

Renholdere plages18 prosent av renholderne haropplevd hudplager i form aveksem, utslett eller kløe den siste

måneden. 45 prosent oppgirhudplagene som arbeidsrelatert.Det er dobbelt så mange somgjennomsnittet av øvrige yrkes -aktive. Renholderne har åtte ganger så

hyppig hudkontakt med kjemi -kalier og vann som gjennomsnit-tet. Nesten halvparten har kontaktmed vann nesten hele tiden, 35prosent med rengjøringsmidlernesten hele tiden.

Flere hudfriske frisører Det har tidligere vært registrerthøy forekomst av hudlidelserblant frisører. Denne gangen viserlevekårsundersøkelsen at kun niprosent av frisørene har hud -plager. Dette er godt under gjen-nomsnittet på 13 prosent.I Stamis analyse blir det påpekt

at dette kan skyldes at ungdomsom er disponert for hudplager,

ikke søker seg til yrket, og atsalonger velger vekk søkere medhudplager. I tillegg kan det værestor avgang fra yrket på grunn avhudplager.

Plaget av vannVann ses på som en harmløssubstans, men en hud som stadiger våt, kan få skader og svekketmotstandskraft som igjen fører tilhudplager.Blant de kvinner og menn som

oppgir at de får vann på huden tildaglig, er andelen som rapport -erer om arbeidsrelatertehudplager tre ganger så høy somblant øvrige yrkesaktive.Andelen kvinner som er plaget,

er størst både for arbeidsrelaterteog for ikke-arbeidsrelatertehudplager (15 prosent kvinner og12 prosent menn).

Tekst: OLA TØMMERÅS

Fagbladet 6-7/2010 < 29

På topp i hudplagerHyppig kontakt med så velvann som kjemiske stoffer kanmangedoble sjansen for hud-plager. Hardest utsatt errenholdere.

Byggesakene behandles der og da

Illus

tras

jons

foto

: Titt

i Bru

n

MEST PLAGET: Hver femte renholder oppgir at de har hatthudplager siste måned.

Foto

: Kjell In

ge Sør

eide

ENKELT: – Vi ønsker at folk skal slippe å bli kasteball mellom ulike etater, og vi legger vår stolthet i å gjøre mestmulig av jobben her, forteller Wibekke Syvertsen, leder for Servicebutikken i Kristiansand kommune.

sam_28-29_Layout 1 08.06.10 12.10 Side 29

30 < Fagbladet 6-7/2010

I driftssentralen, et lite og avlangt kontorfylt med dataskjermer, sitter Kristiansandstre energikontrollører og fører tilsyn medenergibruken i kommunens offentlige bygg.De leter etter feil, søker etter innspar-ingsmuligheter og undersøker unaturlighøyt strømforbruk i 60 helse-, skole- ogadministrasjonsbygg med en snittstørrelsepå 4000 kvadratmeter.

EnergijegereEn av energikontrollørene er driftoperatørHelge Mjåland. Han sitter foran to storeterminaler. Den ene viser planløsningenved Fagerholt skole. Den andre inneholderet kurvediagram over energibruken i bygget– eller speedometeret som han gjerneomtaler det som.

– Vi søker høyt og lavt etter feil i

anleggene og etter måter å spare energi på.Vi kaller oss gjerne energijegere. Blirforbruket uforklarlig høyt et sted, rykker jegut for å finne ut hva som er galt, fortellerMjåland.

Det kan være et spjeld som ikke fungerer,en termostat som viser feil, en varmegjen-vinner som har stoppet eller noen somufraværende har kommet bort i en bryter.Helt ned til hver enkelt time kan Mjålandmonitorere forbruket.

– Aller først sjekker jeg om ventilasjons -anlegget er i orden, siden dette suger storemengder energi. Anlegget kan for eksempelvære innstilt på manuell status i stedet forpå auto.

Energiøkonomisering sparer Kristiansand for tonnevismed CO2-utslipp og enorme utgifter. Over en tjueårs -periode kan det det bli over en kvart milliard kroner.Tekst: VEGARD VELLE Foto: KJELL INGE SØREIDE

Sparer enorme energi u

sam_30-31_Layout 1 08.06.10 14.05 Side 30

Fagbladet 6-7/2010 < 31

Mye å spare på skoleneAv og til sjekker han historikken for å sehvordan bygget ligger an i forhold tiltidligere tiders energibruk. Spesielt i skolerer det mye å spare ved å senke varmen,siden disse står tomme 80 prosent av tida.

– I enkelte skolebygg har vi redusertenergibruken med 30–40 prosent ved hjelpav noen få tiltak, forteller Mjåland.

På dagtid vektlegger energikontrollørenebrukernes komfort. Men klokka 16, nårarbeidsdagen er over, tar driftssentralenover kontrollen. Fra da av og til nestearbeidsdag, samt i feriene, står bygget fordet meste tomt, og det er helt unødvendig åholde varmen oppe.

Møter forståelse hos brukerneMen også etter skoletid holder energisen-tralen skolebygget varmt av og til.

– Sparingen skal ikke redusere brukerneskomfort. Det er nok å varsle sentralen vedspesielle behov, det kan være overtid,arrangementer eller gymsaltrening. Dajusterer vi varmestyringen. Men det ermeningsløst å holde et helt bygg varmt fordien ansatt skal jobbe overtid inne påkontoret sitt, sier prosjektleder forenergiprogrammet, Rune Rosseland.

Likevel hender det at driftssentralen fårklager hvis det oppstår tekniske feil ellerhvis de kutter for mye i energiforbruket.

– Kanskje starter vi litt sent på morgenen,eller reduserer varmen litt for tidlig på etter-middagen. Det blir litt prøving og feiling,men vi møter stor forståelse hos brukerne,sier Rosseland.

Sparer stort– I tillegg til klimaeffekten avlaster enøk -tiltak behovet for nye kraftutbygginger, ogvi sparer energiutgifter, sier Rune Rosse-land.

I starten håpet han å senke energibrukenmed ti prosent over en fireårsperiode. Menarbeidet har langt overgått de innledendeambisjonene. Etter tre år har energipro-grammet redusert forbruket med 19,3 pros-ent. Neste mål er å senke forbruket med 25prosent i løpet av 2011 i forhold til refer-anseåret 2006.

Allerede etter tre års drift har driftsan-legget spart inn utleggene til medarbeidere,driftssentral og energioppfølgingssystemer –rundt 15 millioner kroner. I løpet av entjueårsperiode regner Rosseland med atkommunen vil spare mellom 250 og 455millioner kroner, avhengig av energiprisenog rentenivået.

Fordobler satsingenSuksessen har åpnet kommunepolitikernesøyne. Neste skritt er å doble antalletenergikontrollører fra tre til seks. Samtidig

skal flere bygg underlegges energijegernesoppfølging. Det gjelder energibruken iytterligere 63 idrettshaller, barnehager,grendehus og verkstedbygg, med en gjen-nomsnittsstørrelse på 1500 kvadratmeter.

Foreløpig blir ikke lysene i de offentligebyggene kontrollert av det sentrale drifts -kontoret, siden lys representerer bare tiprosent av energibruken i et bygg, men ogsåarmaturene vil etter hvert bli gjennomgått.

God energiledelse– For å senke klimagassutslippene, økerkommunen også graden av fornybar energi,forteller Rosseland.

Det gjør kommunen ved å stenge avoljekjeler og erstatte dem med energi frafjernvarmenettet som kommer fra forbren-ning av søppel og fra spillvarme i indus-trien. I tillegg satser kommunen pågrunnvarme og er i ferd med å få på plass tobiosentraler for å brenne pellets.

Også eksperter utenfor Kristiansand erbegeistret for kommunens energisparing.

– Kristiansands satsing er spennende, ogde oppnår veldig mye med relativt småinvesteringer. Kommunen optimaliserer rettog slett driften av sine tekniske anlegg.Men det viktigste grepet deres er det jeg vilkalle god energiledelse. De har forankretenergisparingen i ledelsen og setter av denødvendige ressursene, sier Jan PeterAmundal, seniorrådgiver i statsforetaketEnova.

DE VIKTIGSTE SPAREGREPENE

• Har montert måle- og energioppfølgingssystemer i 64 bygg

• Satser på dedikerte medarbeidere, det vil si ansattesom bare jobber med energiøkonomisering, slik atde oppnår spisskompetanse.

• Har etablert en sentral for å fjernstyre varme, venti-lasjon og andre tekniske anlegg.

• Har etablert spesifikke energirutiner for hvert byggfor å utnytte energibruken i ferier, helger og netter.

i utgifter

ENERGISPARER:– Vi søker høyt og lavtetter feil og nye måterå spare energi på. Vi kaller oss gjerne energijegere, sier driftsoperatør HelgeMjåland.

sam_30-31_Layout 1 08.06.10 14.05 Side 31

32 < Fagbladet 6-7/2010

Året var 1966. Bergen hadde akkuratavviklet sin sporveistrafikk. Et tjuetallsvognsett var dumpet i Byfjorden. I Oslohadde bystyret vedtatt at trikken og trolley-bussene skulle fjernes fra hovedstadensgater innen 1975. Moderne dieselbusserskulle overta.Det året ble Lokaltrafikkhistorisk foren-

ing stifta. Målet var å ta vare på det «gamleskrotet» før alt forsvant. I dag driver

foreningen Sporveismuseet i en bevartvognhall fra 1913, et par kvartaler fraMajorstuen stasjon.

Renessanse for trikkenOljekrisa i 1973 sparket beina under forny-ingsplanene i Oslo mens det fortsatt var enliten reserve av trikker igjen. – Sporvognen fikk sin renessanse, og de

fleste innser i dag at det var en dum idé å

fjerne trikken. Men den gangen skulle altgammelt byttes ut og kastes, sier en avildsjelene, Tom Arne Nygaard. Han harvært med siden Lokaltrafikkhistorisk foren-ing opprettet Sporveismuseet i 1975.Fagbladet møter Nygaard og styreleder

for Lokaltrafikkhistorisk forening, EspenRiis Andersen, på Sporveismuseet. Vogn-hallen eies av Oslo kommune, leia betalesav Ruter. Resten gjøres på frivillig basis.

I vognhall 5 på Majorstua sikrer sporvognsfrelste entusi-aster kollektivtransportens historie – på frivillig basis.Her vanker ingen tvil om skinnegangens betydning forbysamfunnets utvikling.Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

1875: Oslo får heste -sporvei med tre linjerfra Stortorvet: tilHomansbyen, Vest -banen og Gamlebyen.

1898: A/S Holmenkol -banen åpner driftenpå Skandinavias førsteforstadsbane; Major -stua–Holmenkollen.

1875 1880 1885 1890 1895 1900 1905 1910 1915 1920 1925 1930 1935 1940

trikkens historie

1894: Oslo får Skandinavias førsteelektriske trikk; Blåtrikken. KristianiaElektriske Sporvei åpner rute fra Jern-banetorget til Majorstua, med sidelinjetil Skarpsno – forlenget til Skøyen 1903.

1940: Sporveien starterden første trolleybuss -linja. Etter hvert gårbusslinjene 18, 20, 21og 24 over til strøm.

1928: Kong Haakon VII foretar åpningen av Skandi-navias første undergrunns-bane mellom Majorstua og Nationaltheatret.

1927: Sporveien kjørersin første busslinje – linje 18 – mellomKværner og AlexanderKiellands plass.

1900: Hestespor -vogna går sin sistetur. Trikke linjer tilVåler enga og Kampen blir lagt.

HØYDEPUNKTER

Redder

sam_32-34_Layout 1 08.06.10 14.06 Side 32

Fagbladet 6-7/2010 < 33

Foreningen har 480 medlemmer; noen errekruttert blant sporveisansatte, andre ersporvognsfrelste utenfra. De har lykkes i åta vare på sporvogner og busser fra allesporveishistoriens epoker.

Bevarer historienFå kan sporvognens historie som Tom ArneNygaard. Han er født og oppvokst i Stor-gata i Oslo med trikken rett utenfor

stueveggen. Som deltidsansatt vognfører istudietida på midten av 70-tallet ble hanmed i foreningen og startet opp museet påMajorstua.– En bærebjelke i bysamfunnet, er Tom

Arne Nygaards beskrivelse av sporveier. – En sporvogn kan ta unna 2,8 kilometermed bilkø. Det er sannsynligvis det mesteffektive bytransportmiddelet som eroppfunnet.

– Uten trikken ville det vært et kompletttrafikkaos. De som bruker kollektivtrans-port, har skjønt det, trolig også mange avdem som sitter i hver sin bil, men jeg erikke like sikker på om politikerne harskjønt det fullt ut. Det er et tankekors atdet ikke fins noen overordnet utbyggings-plan for sporveiene i Oslo, bemerkerNygaard.

For fullstendig kronologisk oversikt over historien, se: http://Ruter.no/miljo-og-kultur/Tidslinje

1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

1966: Oslo fårT-bane og blirverdens minsteby med «fullmetro».

1977: Bystyretombestemmerseg; bytrikkenskal ikkelegges ned.

1993: Pendeldrift pålinje 4 Sognsvann–Berg krystallen. Allesporveisbusser gårover til miljødiesel.

2008: De to admini stra -sjons selskapene AS OsloSporveier og Stor-OsloLokaltrafikk as slås sammen til Ruter As.

1960: Bystyret vedtaren gradvis nedleggingav bytrikken. Fleretrikkelinjer blir nå lagtom til bussdrift.

r

<

FRIVILLIG INNSATS: Tom Arne Nygård (t.h.)har vært med siden Sporveismuseet starteti 1975. Styreleder for Lokaltrafikkhistoriskforening, Espen Riis Andersen, er i full gangmed å fornye presentasjonene i hallen.

sam_32-34_Layout 1 08.06.10 14.07 Side 33

Var på huggetNygaard kan historien på rams, helt sidende første hestedrevne sporvognslinjeneåpnet i Oslo i 1875. – På det meste hadde Kristiania Sporveis-

selskab 260 hester. Kun Forsvaret var enstørre hesteeier. I 1894 var Oslo den førstebyen i Skandinavia som etablerte elektriskdreven sporvogn. Da tok sporveien av somfolketransportmiddel, forteller Nygaard.Bussen kom inn i bytransporten på 1920-

tallet. I løpet av 60-tallet forsvantsporveiene fullstendig mange steder. Stock-holm kvittet seg med sine i 1967, Køben-havn fulgte etter i 1972. I Storbritannia,Frankrike og Italia forsvant sporveienenesten fullstendig. – Siden 1980 er sporveier gjenetablert de

fleste steder. Mange byer opplevde etkaotisk trafikksystem etter at trikkeneforsvant. Gjeninnføring av sporveier var detsom skulle til for å rydde opp i bytrafikken,forteller Nygaard.

34 < Fagbladet 6-7/2010

Sporveismuseet er kåret til landets nestmorsomste museum, men besøkstalleter det laveste i hele hovedstaden.

– Vi har nok litt å gå på innen markeds-føring, medgir styreleder Espen Riis Ander-sen og Tom Arne Nygaard. Knappe 3384mennesker fant veien til den gamle Vogn-hallen i fjor. Det er det laveste besøks tallet av alle

museer i hovedstaden, men det skyldesdefinitivt ikke innholdet i museet. Her er altfra barndommens trikker og busser tilvogner du ikke ante at en gang var oppfun-net. Her er bussen Leif Juster kjørte i filmenBussen. Og mange med nettopp detspesielle varemerket: Den eneste igjen i sittslag.Og så godt som alt fungerer. – Det er et

mål for oss at utstyret også skal kunnebrukes, forteller styreleder Espen RiisAndersen. Med jevne mellomrom tarmuseets vognførere ut trikker eller busserog kjører historiske omvisningsturer i byen.Men fortvil ikke om du ikke har fått

oppleve museet. Det blir bare bedre. Nå er laget med frivillige sporveisentusiaster i gang med å fornye presentasjons -metodene. Museet skal bli moderne. – Vi har innsett at papirplakater med

kronologisk informasjon ikke er like spen-nende i dag som for 25 år siden. Det byttesnå ut med dataskjermer rundt om i heleutstillingen. Da får vi en mer fleksibel måteå presentere historien på. Vi skal blantannet legge mer vekt på høydepunkter i historien, forteller de.

SETT DEN FØR? I 1961 kom den norske spillefilmen «Bussen» med Leif Juster som sjåfør.Det var med denne Forden fra 1923.

30 besøkende – på en god dag

FORSVANT: Det er nok dem som har savnetskistativet bakpå trikken.

<

sam_32-34_Layout 1 08.06.10 14.07 Side 34

Fagbladet 6-7/2010 < 35

Tilfeldighetenes teaterBilmekaniker Halgeir Sandvær takker krisen i oppdrettsnæringen for athan arbeider som smed vedNordland Teater.

Tekst og foto: RIGMOR NYGÅRD HANSEN

Bilmekanikeren hadde aldri satt sine beinpå et teater, og hadde ingen planer om detheller. Men da han ble permittert fra jobbensom mekaniker ved Helgeland Plast,foreslo en kjenning at han kunne jobbe littved teateret. Halgeir hadde selv settutlysinga, men aldri koblet sin egenyrkeskunnskap med oppgavene til enteatersmed.Det tok bare noen uker før han fikk fast

jobb. Siden har han aldri vurdert å slutte.

Som å leke på jobb– Det ble en helt ny arbeidshverdag. Hermå jeg jobbe mer kreativt, og ingen dag erlik den andre, forteller Halgeir. Hver dagstarter med møter på teateret, før han drarsammen med snekkeren ut til verkstedet.Der bygger han kulisser etter skisser frascenografen. – Før arbeidet jeg etter ferdige tegninger.

Her begynner vi med skisser, og så finner viløsningene gjennom samarbeidet mellomsnekkeren, rekvisitøren, scenografen ogmeg, forteller Halgeir.

– Det som er aller mest gøy med dennejobben, er at det er lov å prøve og feile. Blirdet ikke som vi har tenkt, starter vi bare pånytt igjen. Å få være kreativ på jobb er somå få lov til å leke i arbeidstida, smilerHalgeir.Teaterforestillinger hadde aldri interessert

Halgeir før han selv begynte der. Nå serhan alt av forestillinger på Mo.

– Jeg er blitt litt hekta, smiler han.

Turnerer– Ettersom vi er et turnéteater, må allekulissene bygges i moduler som passer inn i

turnébussen. De må også gå inn gjennomalle dørene i lokalene der vi skal spille.

– Det spesielle med turnélivet er at vijobber veldig tett sammen under enproduksjon og blir veldig godt kjent medhverandre. Men når spilleperioden erferdig, skilles veiene våre og det kommerinn nye folk. Så begynner vi på nytt igjen,forteller Halgeir. Livet som bilmekaniker virker fjernt nå.

TEATERSMED

• Smed er en yrkesbetegnelse som på teateret brukespå den personen som har ansvaret for det tekniskeved utforming av scenografien.

• Smeden samarbeider nært med scenografen, rekvi -sitøren og snekkeren.

• Før, under og etter forestilling har smeden ansvar forå rigge og montere utstyr og følge med på at alt fungerer slik det skal.

sam_35_Layout 1 08.06.10 08.30 Side 35

36 < Fagbladet 6-7/2010

Fokus

Klimaendring girøkte flomskader

Vannskadene i byer har de siste ti årene økt dobbelt såmye som brannskadene. I årene som kommer kan nedbørrekordene komme enda oftere enn det vi har setttil nå.

Vi er ennå bare i starten på klima -endringene, som har stor betydningfor forurensningsutslipp og flom-skader i byene. Intense regnskyll girsvært mye overvann per flateenhet ien by. Dette må fraktes bort på entrygg måte. Den store flommen påØstlandet i 1995, som omtrentligvar en 500-års flom, ga på det mesteen avrenning på ca. 100 liter persekund og km2. I en by kan det imidlertid renne

av 10.000 liter per sekund og km2 iet 10-årsregn. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) påÅs i Akershus har analysert hvorstore flomskadene i norske byerkan bli på slutten av dette århund-ret: Det kan bli mellom 50 og 100prosent økning i antallet bygningersom skades av flom. Utslippene ibyer vil også kunne øke med 50–100 prosent dersom ikke mottiltaksettes inn.

Flomskader og ulemper i urbaneområder har økt dramatisk i Norgede siste årene som følge av øktfrekvens av intense regnperioder.Byenes avløpsnett ble dimensjonertog bygget for mange år siden. Manforutså ikke den fortettingen avflater som byene har opplevd, ogden økningen i regn som klima -forandringene har medført. Klima -

endringene som ligger foran oss, ersannsynligvis sterkere enn dem somligger bak oss. Vannføringer over en viss kon-

stant kapasitet i avløpsnettet utgjørflomskadeproblemer eller forurens -ningsutslipp. Selv om en økning itotalvannføringene ikke er mer ennfor eksempel 25 prosent, vil dendelen som overstiger avløpsnettetskapasitet øke dramatisk.Evans m. fl. (2004) har vist at

virkningene i England av økt regn-intensitet og økt havnivå, på grunnav klimaforandringer, blir myestørre enn selve årsaken skulle tilsi.De fant at 40 prosent økning i regn-

intensitet vil føre til en økning på130 prosent i antall eiendommersom blir flomskadet.Myndigheten för samhällsskydd

och beredskap (MSB) har utarbeideten nasjonal rapport om klimaend -ringer i Sverige. De antar at innen år2020 vil intensiteten i sterke regn-byger øke med 20 prosent og innenår 2100 med 50 prosent i forhold tildagens regnintensitet.

Forsikringsselskapene merkerforandringene i klimaet raskt. IAftenposten 2. oktober 2008 sierGjensidige at økte utbetalingerskyldes dårlig avløpsnett og øktregn. Selskapet sier også at vann -skadene kan øke med minst 40prosent de neste tiårene, og at detkan komme til å si nei til å forsikrehus i kommuner hvor det ikke tasgode nok forholdsregler. Fra 1992 til 2007 utbetalte norske

forsikringsselskaper 22 milliarderkroner i erstatning for vannskader.Utbetalingene steg hvert år, ogGjensidige sier det høyst sannsynligskyldes sterkere og mer regn. Sel-

skapet anslår at 25 prosent av disseutbetalingene skyldes inntrengningav vann i bolig.

Eksempler på ulemper og kostnad-er som påføres en by ved flom er:• Trafikkforstyrrelser og forsinkel -sestid for nyttetrafikk, tog, busserog privatbilister.

• Skade på veier og gangveier.• Erosjonsskade på trafikkarealer

«Klimaendringene har stor betydning for forurensningsutslipp og flomskader i byene.»

Oddvar G.LindholmProfessor ved Univer -sitetet for miljø- ogbiovitenskap på Ås.

sam_36-37_Layout 1 08.06.10 08.31 Side 36

Fagbladet 6-7/2010 < 37

og rekreasjonsområder.• Vannskade på eiendommer, ikjeller eller første etasje.

• Flere sykedager (smitte ved kon-takt med flomvann og infisert vannforsyning).

• Tapt omsetning for næringslivetpå grunn av produksjonstap ellervannskade på lokaler eller lager.

• Skader på vann- og avløpssys-temets ledninger, pumpestasjonerog renseanlegg.

• Skader på strømkabler, transfor-matorstasjoner, telefon- og data -kabler o.l.

• Tap, ulemper og skader ved atelektrisiteten kortsluttes eller måstenges av.

• Forurensningsutslipp fra avløps -anlegg som ikke virker,kjemikalietanker og oljetanker,samt fra industriområder.

• Økt arbeid i kommuner og hosprivate.Alle disse postene representerer

kostnader og ulemper som ingenholder en samlet oversikt over ellersammenstiller til en helhet. Når enkommune i dag analyserer hvilketiltak som det er riktig å gjennom-føre, tar den kun hensyn til et fåtallav de ulemper og kostnader som etsamfunn som helhet har. Dersomman tar hensyn til alle samfunnetsulemper, vil flere tiltak vise seglønnsomme å gjennomføre. Ved UMB er det utført over -

svømmelsesberegninger i flere byerfor dagens ekstreme regn og forekstreme regn i et framtidig for -verret klima. Regnintensitet er øktmed 30 prosent i det framtidige klimaet. Klimaendringene medførerat mellom 50 og 100 prosent flerekjellere vil oversvømmes dersom viikke gjør tekniske mottiltak.

Illus

tras

jons

foto

: Sca

npix

Kilde: Evans, E. et al.2004. «Foresight. FutureFlooding». Office of Science and Techn. London.

sam_36-37_Layout 1 08.06.10 08.31 Side 37

38 < Fagbladet 6-7/2010

I mai kom enda en ny film om Robin Hood. Sagnet om denfredløse som «tok fra de rike og ga til de fattige» er en histo-rie som blir fortalt på nytt for hver generasjon.Strekker vi det langt, kan vi si at Robin

Hood drev en politikk som skulle gjøreforskjellene mindre. Metoden hans passetkanskje den tida han levde i.Tariffoppgjør handler om å dele overskud-

det som arbeidet har skapt. For Fagfor-bundet er det et viktig mål å gjøreforskjellene mindre. I Norge er det storeverdier å dele. Internasjonal statistikkviser at vi har verdens mest produktivearbeidsliv. Vi jobber med effektivitet ogfagkunnskap, og vi har lett for åomstille oss til endringer. På seksjonssidene i forrige nummer

av Fagbladet rapporterte Rolv Rynning-

Hanssen om økonomiske analyser somviser at renholderne er blant de storeverdiskaperne i samfunnet. Vi tar det for gitt at tjenester som renhold,

renovasjon og avløp fungerer prikkfritt, oggodt vant som vi er, legger vi ikke myemerke til dem før de svikter. Alle vet atuten slike tjenester stopper landet. Alleer ikke like klar over hvor myespesialisert fagkunnskap som krevesfor å utføre dette arbeidet i verdensmest produktive arbeidsliv.Norge tåler mer utjevning. Fremde-

les bør de som har minst få mer, og dealler rikeste litt mindre. Det er galt hvis lavlønte får dårligereinntektsutvikling enn høytlønte.Vi trenger også en utjevning av status mellom ulike yrker.

For å kunne rekruttere i tekniske tjenester i framtida, måarbeidet som utføres med kropp og hode i disse yrkenegjøres synlig. Bidraget som disse tjenstene gir til samfunnetsverdiskapning og produktivitet, må det settes en høyere prispå.

Vi tåler merutjevning

Norge tåler mer utjevning.Fremdeles bør de som har

minst få mer, og de aller rikeste littmindre.

Grønn Frisør, boka som er skrevetav danskene Johan Galster ogHeidi Søstedt på oppdrag fra allelandene i Nordisk Frisør Union, ernå klar på norsk. Den vil væreferdig trykt i august, og allefrisørmedlemmer vil få den iposten. Boka er et viktig verktøy iarbeidet med Grønn Frisør. I løpet av tre kvelder fra 30.

august til 1. september vil JohanGalster holde informasjonskvelderi Norge. Først ut er Oslo 30.

august, deretter Bergen 31.august og Trondheim 1. septem-ber.Johan Galster er kjemiingeniør

og bedriftsøkonom. Han er ansatti København kommune medgodkjenning av industrivirk-somhet som sitt område. I Grønnfrisørarbeidet har han systematiskgått gjennom frisørprodukter ogsatt opp positivliste og fy-liste iforhold til hvilke kjemiske stofferproduktene inneholder. OT

Grønn Frisør-bok i august

Fagforbundet har nylig gitt ut enbrosjyre for alle grøntfagligeyrkesgrupper. Brosjyren kan lastesned eller bestilles på Fagforbun-dets nettsider.Temaer i brosjyren er

kompetanseutvikling i grøntfag -området, medbestemmelse ogarbeidsmiljø, likestilling, hvordanbli fagarbeider innen park ogidrett samt miljøutfordringenegrøntarbeidere møter. OT

Fersk brosjyre forgrøntarbeidere

Seksjonsleder

Ny faggruppebrannPå brannkonferansen i april bledet valgt nytt styre i Norsk brann-mannsforum. Følgende personersitter nå i styret og i Fagforbun-dets faggruppe brann: leder DagSkaseth, nestleder Bjørn Rønning,kasserer Svein Arne Sørensen,sekretær Jørn Davidsen ogstyremedlemmer HenrikHaldorsen, Svein Erik Hovde,Frode Andersen og Ole MortenSkogland. PF

FagskoleseminarI april holdt Seksjon samferdsel og teknisk et fagskoleseminar fortillitsvalgte. Fagskole er et tilbud for dem som har fagbrev. Utdanningener en påbygning, og den kan vare fra seks måneder til to år. Utdannin-gen gir en spesialisering innen et praktisk fagområde og skiller seg pådenne måten ut fra en høgskole.Innen yrkene i Seksjon samferdsel og teknisk er det fagskoletilbud for

blant andre vaktmestere og energiansatte.Seminaret var i utgangspunktet en opplæring av tillitsvalgte i hva et

tilbud om fagskole innebærer og hva som fins av tilbud. MH

En ny folder om yrkesfaglærer -utdanningen kan bestilles fraKunnskapsdepartementet. Dettrengs flere dyktige lærere iyrkesfag, og den 3-årigeyrkesfaglærerutdanningen er ethøgskoletilbud for fagarbeideresom ønsker å bli lærere ellerinstruktører i en bedrift. Opptaks -

kravet er fagbrev eller tilsvarende,og minst to års yrkes praksis. I tillegg trenger du generellstudiekompetanse eller enrealkompetanse som vurderes slikat den oppveier dette kravet.Utdanningen er fleksibel og

delvis nettbasert. Den kan tas pådeltid. PF

Ny folder om yrkesfaglærerutdanningSTEIN GULDBRANDSEN

sam_38_Layout 1 08.06.10 08.33 Side 38

Les mer om dine muligheter som

LO-medlem på www.lofavor.no

Livet er mer enn jobb

I over 100 år har LO gjort deg trygg på arbeidsplassen.

Det skal vi selvsagt fortsette med. Men, det som er viktig

for oss, er at du føler deg trygg også når du ikke er på

jobb. Derfor har vi utviklet et fordelskonsept som skal gi

deg bedre økonomiske betingelser og et tryggere hjem.

Med LOfavør trenger du ikke bekymre deg over om du

har en god avtale med banken, om du kan få de riktige

forsikringene, eller hvem du kan kontakte hvis du

trenger advokathjelp. Vi har allerede forhandlet fram

de beste avtalene for deg.

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fel_39_Fagbladet 08.06.10 14.14 Side 39

40 < Fagbladet 6-7/2010

32 nye jølstringar vart fødde, medan 36forlet denne verda. Møt kvardagen i bygdagjennom året 2008.Foto: ODDLEIV APNESETH Tekst: TITTI BRUN og ODDLEIV APNESETH

For mange er Jølster i Sogn og Fjordane einkommune dei køyrer gjennom på veg til andrestadar. For andre er bygda paradis på jord.

Møte med Jølster

Irene og Camilla Sunde si bursdagsfeiring.

fel_40-45_Layout 1 08.06.10 14.15 Side 40

Fagbladet 6-7/2010 < 41

Stiftinga Fritt Ord lyste i 2006 ut

midlar for å blåse liv i norsk dokumentarfotografi. Fotograf

Oddleiv Apneseth ynskte å doku-

mentere eit samfunn gjennom eit år.

Den naturlege staden for eit slikt

prosjekt var heimkommunen Jølster.

Ove «me garda» Hjellbrekke,sauebonde og revyprest.

Poliovaksine i 10. klasse.

fotoreportasjen

»

fel_40-45_Layout 1 08.06.10 14.15 Side 41

42 < Fagbladet 6-7/2010

202 dansarar påseniortreff.

Arne Årdal på 1. mai.

fel_40-45_Layout 1 08.06.10 14.15 Side 42

Fagbladet 6-7/2010 < 43

Jølster fekk besøk av ein bjørn. Den var ikkje velkommen, og måtte bøte med livet. Landinga avden døde bjørnen var ei av hendingane som samla flest menneske – i tillegg til 17. mai-feiringa.

Røde Kors hjelpekorps – elveredning.

»

fel_40-45_Layout 1 08.06.10 14.15 Side 43

44 < Fagbladet 6-7/2010

Kai Helge Aalhus i siloen med fotballkort og øl.

Innvandrarfamilien Mahad Sheik.

fel_40-45_Layout 1 08.06.10 14.15 Side 44

Fagbladet 6-7/2010 < 45

728 reveskinn. No er det slutt.Nikolai Årdal sitjande framfor sistelevering frå livsverket sitt.

Pangstart på året for 4H-klubbene i Jølster.Arild Øygard, Tommy Gryttingslien og Håvard Heggheim.

fel_40-45_Layout 1 08.06.10 14.15 Side 45

46 < Fagbladet 6-7/2010

Framtidsdrømmen

Dagen er på hell, og endelig kanFamara Jarju (14) gjøre dethan har ventet på hele dagen,nemlig spille fotball. Når fot-

ballskoene er på, er det ingenting som kandistrahere ham. Ikke den forestående eksamenen i geografi, ikke imamenspåminnelse om bønn som strømmer ut avtårnet til en moské like ved, og heller ikkesandfluene som svirrer rundt tinningen. – Mitt aller høyeste ønske er å bli fotball-

proff. Jeg elsker fotball, jeg vil gjøre hva

som helst for å lykkes, sier Jarju mens hangnir den finkornete sanden ut av øynene ogløper bort til en gjeng unge spillere.

Den europeiske drømmenHver dag etter skolen møter Jarju en ven-negjeng på en stor slette i Serrekunda iGambia. Det fins ingen mål eller opp-strekinger, men ved hjelp av sko og flaskerdeler gjengene området seg imellom. Ballengår raskt fra fot til fot. Alle har de sammedrøm – drømmen om å bli proff.

Jarju er langt fra den eneste fotball-spilleren som fantaserer om et liv somkjendis, med økt status, muligheter ogpenger. Suksesshistoriene om de som harkommet gjennom nåløyet, farer over sand-slettene, og hvert år forlater tusenvis avunge afrikanske spillere familie, venner ogskole for å spille fotball i Europa. Men få avdem opplever at gresset er grønnere på denandre siden av Middelhavet.

MenneskehandelDe siste årene har de gamle europeiskekolonimaktene blitt kritisert for igjen å hatatt veien til Afrika. Denne gangen gjelderdet ikke politisk dominans og europeiskeprotektorater, men kampen om å sikre segunge talentspirer.Presidenten i det internasjonale fotball-

forbundet (Fifa), Joseph S. Blatter, uttaltetil Financial Times i 2003 at europeiske fot-ballklubber driver «sosial og økonomiskvoldtekt ved å rane utviklingslandene forde beste spillerne deres». En kikk på spillerne til de afrikanske

lagene som deltar i årets VM i Sør-Afrika,viser at flesteparten spiller i utenlandskeklubber. Særlig etter at toppklubbene iEngland løsrev seg fra det nasjonale fotball-forbundet, og dannet aksjeselskapet FAPremier League i 1992, har handelen medspillere på tvers av kontinenter økt. Bådefotballakademier og mer eller mindre seri -øse agenter lokker unge gutter til å under-

FotballrulettFamara Jarju drømmer om å få en sjanse. En sjanse til åspille fotball i Europa. En sjanse han vil ofre alt for. Tekst: TURID G. SPILLING Foto: ERIK M. SUNDT

HÅP: For Famara Jarju (t.v.) og mamma Awa Jammeh vil en proffkarriere i Europa være mye mer ennen yrkesmulighet – det kan også være familiens eneste mulighet ut av fattigdommen.

fel_46-48_Layout 1 10.06.10 11.25 Side 46

Fagbladet 6-7/2010 < 47

skrive kontrakter med løfte om en lovendeframtid i en europeisk fotballklubb. – Hvert år produseres tusenvis av tapere

og sosiale problemer som følge av denneindustrien, sier Per Ravn Omdal i NorgesFotballforbund. Omdal har tidligere jobbeti både Fifa og Uefa, og har arbeidet myemed denne problematikken. – Siden årtusenskiftet har Fifa jobbet med

å få i gang mer effektive overgangssystemer,og det er nå bred tilslutning internasjonaltom et forbud mot alle overganger forspillere under 18 år, forteller han, og visertil en undersøkelse fra Italia i 2000:– Bare der var det over 5000 afrikanske

spillere, og kun en promille av dem fikkden proffkarrieren de var blitt forespeilet.De fleste hadde heller ikke papirene i orden. De ble brakt dit av agenter, klubber,foreldre eller lykkejegere, og jeg menermange av disse tilfellene er ren menneske-handel.

Usikker framtidJarju trikser. Ballen danser rolig opp påhodet, ned på foten, opp på nakken, ned påfoten, opp på knærne, og ned på foten.Han enser ikke solens stikkende stråler. Moren, Awa Jammeh, står bøyd over ild-

stedet foran huset og rører i glørne med enkvist. Hun er den andre konen til Jarjus far.Jarju har fire søsken med felles foreldre ogfem eldre søsken med samme far. Ingen harjobb. – Jeg skulle gjerne sett sønnen min på

landslaget. Ja, til og med i utlandet. Det erveldig viktig for meg at barna mine får gåpå skole, men hva utdanner de seg til her?spør moren og lar blikket vandre over dettørre, flate landskapet.– Om han bare får sjansen til å komme

seg til Europa, vil han bli en internasjonalstjerne. Og når han lykkes, håper jeg hankan hjelpe meg med dette, sier hun ogkikker på de løse mursteinene som venter <

TIDLIG KRØKES: Sandsletten i Serrekunda harvært starten på karrieren for flere av Gambias fot-ballproffer. Famara Jarju (i midten) håper å finteseg frem til Premier League.

LÆREVILLIG: Lillebror Mustapha Jarjuøver inn et brassespark, i håp om at han endag blir like god som storebror Famara.

fel_46-48_Layout 1 10.06.10 11.25 Side 47

48 < Fagbladet 6-7/2010

på at familien skal få penger til å kjøpe sement.

Fotball er pengerGambia er et av verdens fattigste land, og errangert som nummer 168 av 182 land påFNs indeks for menneskelig utvikling(HDI). Denne målingen tar hensyn til bådeinntekt, utdanning og mulighetene for etlangt og sunt liv.I april 2009 vant det gambiske landslaget

for spillere under 17 år (U17) African Cupof Nations. For å gjøre ekstra stas påspillerne, ga president Yahya Jammeh enpåskjønnelse på over 260.000 kroner tilhver. Fotball, som tidligere bare ble settsom en sosial aktivitet, blir nå først ogfremst betraktet som en god yrkesmulighet.Derfor fylles strendene hver ettermiddag avunge spillere som vil utnytte tiden det erfjære. Presidenten i Gambia Football Associa-

tion (GFA), Seedy MB. Kinteh, har et klartmål: Å utvikle flest mulig spillere, så ungesom mulig, og sende dem til Europa.– Fotballspillere er landets viktigste

ambassadører. De har vært med på å setteGambia på kartet. Nå vet endelig folk i utlandet hvor Gambia er. Før trodde alle visa Zambia, sier han spøkefullt. Kinteh er stolt av at det nå er over 50

gambiske spillere i utenlandske klubber.Det er de lokale klubbene og akademienesom har ansvar for overgangene ogforhand lingene med spillerne, og GFA harikke noe regelverk eller prosedyrer somregulerer dette. – Men vi prøver å holde kontakt med

spillerne gjennom telefon eller e-post, opp lyser Kinteh.

Stjerner i sikteVM i fotball arrangeres i Sør-Afrika fra 11. juni til 11. juli. I tillegg til å være en storfotballfest er VM et enormt utstillingsvindu.Selv om Gambia ikke kvalifiserte seg, erikke entusiasmen mindre blant Jarju oghans venner.Det er tirsdag og tid for Champions

League-visning i Toulandas video-cinema.Jarju må strekke hals for å se forbi unggutt -ene som sitter tett i tett på radene av gamleskolepulter. Han fester blikket på en litentv i enden av rommet som viser en kampmellom de britiske lagene Chelsea og Liver-pool. Først når en av de små blå prikkenescorer lagets første mål, ser han bort fraskjermen.– Det var Didier Drogba. Fra Elfenbens -

kysten. Kjempegod, sier han kjapt og mysermot tv-en igjen. Det lille rommet har nakne, hvite vegger.

Noen av heltene er foreviget med svart tusj:Michael Ballack, Drogba og John ObiMikel. Jarju liker å komme hit og se fotball -kamper. Mest for å lære av proffene. Etter noen spenningsfylte minutter ender

kampen uavgjort, og ute har mørket hvisketut de smale stiene mellom de lave husene.– Jeg vet jeg kan klare det, sier Jarju, og

ser opp på den klare stjernehimmelen.– Jeg må bare øve og øve, helt til jeg kom-

mer med på U17. Når jeg kommer dit, vilagentene se meg, og neste stopp blir Europa.Jeg må klare det – for meg og for familien.

Ifølge Fifas overgangsregler må spilleren væreover 18 år før han kan selges eller kjøpes overlandegrenser. Hensikten med reglene er åbeskytte barn og unge. Men det er noen unntak for EU-land, hvor det under visse omstendigheter tillates overgang fra 16 år.

Det fins ingen offisiell statistikk over hvormange spillere som blir sendt tomhendt hjemetter prøvespill i Europa, eller blir dumpet utenoffisielle papirer eller penger. Men det har værtantydet fra ulikt hold at opptil 20.000 ungeafrikanske fotballspillere lever på gata i Europa.

Kjøp og salg

FORBILDER: Nårafrikanske spillere gjørsuksess i europeiskestorklubber, kommerdrømmen litt nærmerefor gutta i Toulandasvideo-cinema. Her føl-ger de trofast medsine helter i Chelseaog Liverpool.

fel_46-48_Layout 1 10.06.10 11.25 Side 48

Fagbladet 6-7/2010 < 49

I en gate så trang at bilene bare så vidtkommer gjennom, ligger DespinaKoutsoumbas leilighet som en litenoase i Atens travle sentrum. Bok -

hyllene i stua er fulle av titler om politiskteori og arbeiderbevegelsen. De fleste bøkene kan spores tilbake til

Despinas studentdager, da hun studertearkeologi og ble en aktivist på venstre -sida. Despina (36) bor her sammen med sinmann og deres fem år gamle datter. – Det kan imidlertid komme til å endre

seg snart. Med de nye innstramningstiltak-ene kommer lønna mi til å bli 2200 euro lavere i år, forteller hun.

Mannen hennes, som underviser på universitetet på timebasis, risikerer å ståuten jobb etter sommeren, ettersom det erannonsert en reduksjon av antall akade -miske stillinger som en del av innstram -nings pakka. – Hele inntekten hans kan bli borte, og

da må vi leve på bare mi lønn – 1300 euro imåneden. Det betyr selvfølgelig at vi må endre livsstil og muligens flytte. Kanskjeflytter vi til svigerforeldrene mine. Jeg anerikke hvordan vi ellers skal få endene til åmøtes fram til situasjonen i Hellas blirbedre.

Despina får lønnskutt, mannen hennes står i fare for åmiste jobben, og leiligheten i Athen sentrum kan ryke.Slik rammer pengekrisa offentlig ansatte i Hellas.Tekst: ELINDA LABROPOULU Foto: GIORGOS MOUTAFIS

Dramatiski demokratiets vugge

<KJEMPER: Som offentlig ansatt kjenner DespinaKoutsoumba den greske finanskrisa på kroppen.

fel_49-51_Layout 1 10.06.10 14.02 Side 49

50 < Fagbladet 6-7/2010

Lønningene frysesStaten har vedtatt å fryse lønningene tilsamtlige arbeidstakere i offentlig sektor,som utgjør 23 prosent av arbeidsstokken.Dette er ett av innstramningstiltakene somer innført siden nyttår, i et forsøk på å redusere landets enorme underskudd. Myndighetene har også varslet at mangekontraktsarbeidere i offentlig sektor vilmiste jobben. De årlige bonusene, som ble utbetalt som

lønninger for 13. og 14. måned, er også f jernet, sammen med en rekke andrebonus ordninger. Ifølge Despina har en offentlig ansatt arkeolog i Hellas en begynnerlønn på 950 euro i måneden. – En med 35 års erfaring kan komme opp

i 1550 euro. Ikke akkurat belønning forlang og tro tjeneste. De nye tiltakene omfatter også en moms -

økning fra 21 til 23 prosent. Avgifter påblant annet alkohol, drivstoff og tobakk harsteget med ti prosent. – Alt blir dyrere og dyrere. Ikke bare

kommer vi til å tjene mindre, men tingenevi ønsker å kjøpe, koster også mer. Dette erikke noen måte å leve på, sier Despina.

Rammer de svakesteDet er ikke bare skatter og lønninger somberøres. Pensjonene blir også kuttet, selvom noen av dem allerede er så lave som500 euro i måneden. Skolevesenet ligger iruiner, så mange foreldre prøver å få barnasine inn på privatskoler. Dette bekymrerDespina, ettersom innstramningene gjør en«god utdannelse» altfor dyr for foreldremed hennes inntekts nivå. Fagforeningene har beskrevet tiltakene

som urettferdige og utålelige for de ansatte.Spyros Papaspyrou, som leder tjeneste-mannsforbundet Adedy, har gjentatteganger uttalt at innstramningene bare rammer grekere med lav inntekt. – Det fins andre ting staten kan gjøre før

den tar penger fra en pensjonist som tjener500 euro i måneden, sier han.

GeneralstreikerSiden nyttår har fagforeningene organisertfire generalstreiker i protest mot tiltakene.Femte mai døde tre bankansatte etter atdemonstranter satte fyr på en privat banksom holdt åpent på tross av general-streiken.

Despina var én av to som holdt et gedigent banner og ropte slagord mot myndighetene av full hals, i spissen for engruppe demonstrerende offentlige tjeneste-menn. – Det er urettferdig at offentlig ansatte må

betale regningen for kaoset som har opp-stått på grunn av korrupsjon og favoriseringav venner og familie, sa hun da.

Hun står for det hun sa, og peker på atHellas’ kulturbudsjett, som også omfatteralt som har med arkeologi å gjøre, beløperseg til 0,3 prosent av BNP.

Korrupsjon– Siden OL i Athen i 2004 har kulturbud-sjettet blitt redusert hvert år. Dette bidrarselvfølgelig ikke til å styrke turismen heller,i en tid der inntektene fra turisme eravgjørende for å fylle opp statskassa. Turisme er fremdeles en av landets tre

viktigste sektorer, ved siden av skipsfart og jordbruk. Dette har gitt Hellas tilnavnet«den trebente hesten» i disse krisetider,med ulovlig skatteunn dragelse og masse -korrupsjon som en integrert del av systemet. Ifølge Transparency International

LEILIGHET I FARE:Lønnskutt ogusikkerhet kangjøre at Despinaog familien måflytte fra sin egen leilighet oghjem til sviger-foreldrene.

fel_49-51_Layout 1 10.06.10 14.02 Side 50

var Hellas i 2009 blant Europas ti mest korrupte land, på linje med Bulgaria og Romania. Svært mange mener at korrupsjonen

bidro til å utløse den greske gjeldskrisa – ogkorrupsjonen har mange ansikter. – Problemet er at i Hellas har fagfor -

eningene svært tette bånd til de politiskepartiene, og derfor snakker ingen åpent omkorrupsjon. I mange tilfeller har foreningenebidratt til å dekke over en rekke lysskyhandlinger. Ifølge Despina er koblingene til partiene

fremdeles hovedgrunnen til at færre mennesker demonstrerer mot Det inter-nasjonale pengefondets innblanding oginnstramningstiltak, enn i land som Island. – I Hellas er det mange som er skuffet

over fagforeningene. De ønsker å demon-strere og si sin mening om det som skjer,men de vil ikke gjøre det under et fagforen-ingsbanner. Mange tror at fagforenings -lederne forhandler med politikerne for åoppnå høyere posisjoner i partirekkene.

Folk sier ifraHun fingrer nervøst med koppen og høresplutselig ulykkelig ut. – I mange år snakket ikke grekerne om

det som skjedde, delvis på grunn av politiskturbulente tider og de uheldige og tettebåndene. Nå har det imidlertid gått så langtat folk føler de må si fra, fordi de blir bedtom å betale regningen.Hun tar sin egen arbeidsgiver, Kultur -

departementet, som eksempel. – Det er bare en håndfull mennesker som

i løpet av årene har sagt fra om de mange,svært dyre eiendommene som tilhører departementet, og som har blitt pusset oppmed statlige midler og bare står der uten åbli brukt. I stedet har vi betalt enorme leie -summer for å huse ulike avdelinger. Detteblir nå skåret ned på, ettersom det er etpress for å spare penger.

Flere demonstrasjoner– Vi vet at det kommer flere tiltak, så vi måfortsette. Dessuten kommer vi til å fortsettetil noen av tiltakene som allerede er vedtatt,blir trukket tilbake. Alt sammen er krise -tiltak som strider mot gjeldende lover.Dessuten kan de ikke gi resultater. Reduserte lønninger og pensjoner er ikke

veien ut av krisa. Det hjelper heller ikke åta opp slike enorme lån som setter Hellas ibunnløs gjeld. Krisa dreier seg om stats -gjeld, så det løser ingenting å pådra segenda mer gjeld, mener Despina. Planen er derfor å fortsette streikene. – Vi kommer til å prøve å koor -

dinere ytterligere med andre fag-foreninger innenfor EU, men ogsåandre steder. Hele den sørlige delenav EU-området står overfor lik-nende farer i dette spekulantspillet.Det dreier seg ikke bare om Europa.Dette er en global krise, og i krise-tider er det flere land som vil måttelåne mer. Vi ønsker ikke et systemder landene låner penger fra internasjonalespekulanter, mensarbeidstakerne måbetale regningen,sier Despina.

Drastiske endringerHvis det ikke gårsom hun håper, harhun alltidssmykkene. Hunviser meg ørerin-gene som hun ognaboen har lagetsammen. – Hvis alt annet

går galt, blir vi rettog slett nødt til åforandre livet vårt.

Kanskje prøver jeg meg som smykkemaker,smiler hun. Så dukker det besluttsomme uttrykket fram i øynene hennes igjen. – Dette er demokratiets vugge og hjem-

landet til noen av verdens største tenkere.Derfor passer det kanskje bra at endringenestarter her, mener Despina Koutsoumbas.

Fagbladet 6-7/2010 < 51

Det er urettferdig at offentlig ansatte må betale

regningen for kaoset som haroppstått på grunn av korrupsjonog favorisering av venner ogfamilie. DESPINA KOUTSOUMBA

fel_49-51_Layout 1 10.06.10 14.02 Side 51

52 < Fagbladet 6-7/2010

Ta ballen, ikke søringen

Hvem skal ha lov til å mene noe i debatten om olje -boring utenfor Lofoten? Må du ha tørrfisk mellomtenna, nordnorsk blod og stamtavla i orden for å væremeningsberettiget?

Uklokt og uhørt. Det var OddEriksens kommentar til Oslo Arbei-derpartis vedtak om å gi Lofoten,Vesterålen og Senja varig beskyt-telse mot oljeborene. Han varprovosert over at «de sitter på enkafé i Oslo og bestemmer hvordanvi skal forvalte kysten her i Nord-land». Han er ikke den første som klager

over at noen sør for Bodø våger åytre seg om Norges viktigste miljø -sak. For ett år siden kunne vi lese atordføreren i Vestvågøy, JonnyFinstad, er lei av at Oslo-basertepolitikere og miljøvernorganisa -sjoner tar nordlendinger til inntektfor nei-synet og vil nekte nord -lendinger å utnytte olje- og gass -ressursene i regionen. Han sier han«synes ikke vi ukritisk burde tillateat miljøpolitiske krefter i Oslo-området tar oss til inntekt for sittsyn».

Jeg har selv vært en slik «miljø -politisk kraft i Oslo-området». Jeghar reist rundt i Nordland for åforsvare lofottorsk og klimaofre,men med feil klær (dongerijakke,ikke allværsjakke), trillekoffert(som durer der du går rundt iSvolvær på jakt etter busstasjonen),ung, jente, oppvokst ved Mjøsa ogverst: Med feil dialekt. Se for degbildet og finn én feil: Undertegnede. Det er sikkert strategisk lurt å

framstille oljemotstanderne som en

ung hipstergjeng som tar seg enkaffe latte på Grünerløkka mens deskriver leserbrev til Lofotposten. Engjeng romantiske tree-huggers somhelst vil se sjark i solnedgang når viferierer i ei rorbu nordpå. Men deter løgn. Eriksen og Finstad vet det. Natur og Ungdoms lokallag i

Lofoten og Vesterålen er lys levendenordnorsk ungdom som mener noeom framtida for seg selv og forområdet de kommer fra. De sier neitil oljevirksomheten. De kjemperside om side med Folkeaksjonenoljefritt Lofoten, Vesterålen ogSenja. Fiskere og reiselivsnæringsom frykter for jobbene sine, er medpå laget. Det er mange som ikkehelt finner rytmen i oljevalsenFinstad og Eriksen vil by opp til.

Og engasjementet vokser overhele landet. Når Oslo Ap og mangemed dem i vår engasjerte seg isaken, er det jo nettopp fordi detikke bare er et spørsmål om «hvor-dan vi skal forvalte kysten her iNordland», slik Odd Eriksen sier.Lofoten og Vesterålen er et spørs -mål om hva slags Norge vi ønskeross. Det er et veivalg for framtida.

I ei tid da verden desperat leteretter måter å få bukt med klima -krisen på, der vi diskuterer hvordanvi skal nå en utslippsfri verden iløpet av de neste tiårene, er det ikkebare et lokalt anliggende om vi skalla oljelobbyen slippe til i enda ethavområde. Oljeindustrien erallerede Norges største forurenser.Å la den få fortsette å utvide, betyrat vi legger til rette for forurensningi mange år fremover.

Dersom regjeringen sier ja tiloljelobbyens planer, vil det frem -deles ta minst ett tiår før oljeplatt -formene er på plass i lofothorison-ten. Ved midten av dette århundret,når klimaforskerne sier at verdenmå bruke fornybar og utslippsfri

energi, skal Norge fremdeles for -søke å få solgt fossil og forurens -ende energi til resten av verden. Åsatse på oljeboring i nye havom-råder, er å satse på at vi mislykkes iarbeidet for å stanse klimaendring -ene. Dersom vi løser klimakrisen,vil det nemlig ikke være bruk forOdd Eriksens lofotolje. Det er heller ikke bare et lokalt

«Å satse på oljeboring i nye havområderer å satse på at vi mislykkes i arbeidet forå stanse klimaendringene.»

Ingeborg GjærumRådgiver i NorgesNaturvernforbund ogaktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

� Fagbladet starter idette nummeret en nyspalte med faste gjesteskribenter. Fram-over kan du følge:

MohammedOmer Journalist ogfotograf fra Gaza.

Reiulf Steen Tidligere leder forArbeiderpartiet,

Hanna WozeneKvam Artist, skribentog slam-poet.

Gjesteskribent

fel_52-53_Layout 1 10.06.10 11.20 Side 52

Fagbladet 6-7/2010 < 53

Illus

tras

jons

foto

: Sca

npix

anliggende hvordan vi behandlerfiskeriressursene våre. Havom -rådene det her er snakk om, erfødestua til den siste store torske -bestanden i hele verden! Vi snakkerom framtida til Norges viktigstefornybare næring.«Sameksistens med olja i sårbare

områder er ikke mulig. Vi erverdens dyktigste fiskere. Dersommyndighetene skal fortsette å gjøreplass til oljevirksomheten, så klarervi ikke fortsette fisket. Her er denødt til å velge,» sa Nils Myklebust,tidligere leder i Sogn og FjordaneFiskarlag da han besøkte Vesteråleni fjor. Myklebust tjente sine førstekroner for mer enn 40 år siden derStatfjord A-plattformen står i dag,og understreker at det glansbildetsom er tegnet av forholdene mellom

olje- og fiskerinæring i Nordsjøen,ikke har rot i virkeligheten.

Skal vi ofre arbeidsplasser ifiskerinæringen for noen tiår medoljejubalong? Skal vi ofre en viktigmatressurs og framtidig inntekts -kilde ved å plassere oljeborene imatfatet? Når fiskerne snakker, erdet grunn til å lytte.Andre det er grunn til å lytte til i

denne saken, er ungdommen. Deter dem som risikerer å måtte klareseg uten lofottorsk; det er dem somvil måtte ta konsekvensene av atdagens politikere ikke vil forholdeseg til klimaproblemet. Det erkanskje et tegn når ungdoms -partiene fra Rød Ungdom til UngeHøyre ber oljeindustrien holde segunna.

Det er lenge siden jeg forsto at åkjøpe kaffe latte i Lofoten er off-limits hvis du kommer sørfra ogmener noe om oljeboring. (For trodet eller ei – de selger det også iLofoten, selv om menn i dress medoljelobbyens visittkort på inner-lomma prøver å få det til å høres utsom et merkelig Oslo-fenomen.) Men det er usant og urettferdig å

fremstille oljemotstandere som etsøringsfenomen. Hvis Eriksen,Finstad og deres allierte mener dehar en god sak – hvis de menerfiskerne tar feil, hvis de menersvaret på klimaendringene er meroljeboring – ja, så møt oss til debattom saken. Det er på tide å gå etter ballen,

ikke søringen.

fel_52-53_Layout 1 10.06.10 11.20 Side 53

54 < Fagbladet 6-7/2010

Debatt

Organisasjon

Neglisjert ogoversettJeg er tidligere medlem av Fag-forbundet og har jobbet i pri-vate barnehager i snart 12 år. Ilike mange år har det kommetulike fagforeningsledere tilmine arbeidsplasser medparoler om solidaritet og at vimå stå sammen, alle må ta i ettak for fellesskapet, osv. Det jegogså gang på gang opplever, erat vi som arbeider i privatebarnehager, blir sett ned på avFagforbundet, neglisjert ogoversett.Det fins folk i private barne-

hager som ikke tar ut utbytterog som faktisk jobber for at barnas hverdag skal være denbeste de kan få. Det fins folk iprivate barnehager som ønskerå stå sammen med andre i kam-pen for likelønn og generelthøyere lønn i kvinnedominerteyrker, men så lenge vi tydeligvisikke er med i deres solidaritets -pakke, så skjønner jeg de flesteprivate arbeidstakeres ønskeom å stå utenfor Fagforbundet. Når det gjelder det utbyttet

dere alltid maser om er så stort,så kan jeg påpeke at det privateutbyttet faktisk er mindre enndet tapet de kommunale barne-hagene har i løpet av ett år.

Tom Jørgensen

Organisasjon

SkuffetDa streiken var et faktum,hadde trondheimsavdelingen etmeget informativt kveldsmøte iTrondheim Spektrum. Mangeframmøtte fikk grei og konsisinformasjon om streiken – år-saken og hvordan man skulleforholde seg videre. Jeg drohjem fra dette møtet med en

positiv holdning til virkemid-delet i denne omgang.Men: Da det første

streikemøtet ble avholdt påNova kino i Trondheim, fikkjeg en sjokkopplevelse dafylkeslagets nestleder medbegge hender løftet over hodet,startet sin «tale» og brølte fratalerstolen: «Gratulerer meddagen!!! Vi er i streik!!!» Jeg, og mange med meg,

synes dette var en svært skuf-fende oppførsel av en nest leder.Det er da vel ingenting å gratulere hverandre for? Jeg følte meg flau over hennesholdning og oppførsel, og ønsket plutselig at jeg ikke varorganisert i en forening somhyller seg selv i en slik situa -sjon, og hvor en slik aksjonskal feires. Jeg syns det er trist at vi er i

streik. Jeg forstår godthvorfor, tar mine streikevakterog håper på en snarlig løsningog forståelse for våre krav, mendet må da kunne gå an åoppføre seg normalt og ikkefeire denne situasjonen?

Torunn B. Thoresen, Trondheim

Energipolitikk

Vår kraftmarknader eit bedragKraftsituasjonen er god: Pro-duksjonen av vasskraft dekkerforbruket. Stabil produksjons-kostnad på 3–4 øre per kWh.Dei tre siste åra 33,8 TWh tilovers – tilsvarande 55 Altakraft-verk.Viss vi eit år må importere

kraft, legg kraftmarknaden vårprisen for importkraft på alt for-bruk det året. Det betyr einkraftpris frå det dyraste varme-kraftverket i eit av dei land visamkøyrer med, i praksis Nor-den og tilgrensa land mot sørog aust. Det er abonnentane tilden såkalla alminneleg forsyn-ing som blir ute for dette (hus-hald, tenestyting og vanleg industri).For fire år sia vart det nød-

vendig å importere ein kraft-mengde som svara til 0,4 pro-sent av det samla forbruket.Etter prisen på dansk kolkraft,ville denne importen ha kosta189 millionar kroner, mens med

vår «kraftmarknad» vart det12,5 milliardar kroner. Rein fis-kalskatt! Liknande har skjedd itidlegare år. Straumabonnen-tane her i landet er eit tolmodigfolkeslag! Eit uavklart særsyn er elles

dei store variasjonane istraumprisen her i landet ogsåi år utan kraftimport. I 2009hadde vi 9,2 TWh til overs.Ein snau månad uti 2010 klagavi over nedtappa magasin. Erdet inga samfunnsmessig vur-dering og styring med regulertevatn?Det er eit sjukdomsteikn at

landet no er delt inn i prissonerfor straum. Vi har nok straum,men får han ikkje fram. Stat-kraft har ei utfordring; alle vilha straum, men ingen vil hakraftliner. Manglande kapasitetpå kraftliner let seg løyse, mendet tar altfor lang tid. Kraftuføret her til lands er

menneskeskapt. Vi har knyttoss til ein oppdikta, felles kraft-marknad for Norden. Det pas-sar ikkje for vårt land.

Det er ikkje berre alminnelegforsyning som blir ramma avein kraftmarknad som ikkjefungerer. Frå Salten i nord tilLista i sør arbeidar det ettersiste teljing 28.000 personarmed å omskapa straum til alu-minium, ferrolegeringar, sili-sium, kjemikaliar og foredlingav tremasse. Direktør i Statoil,Allexandra Bech Gjørv, skriv iein kronikk i Aftenposten atNoreg hevdar seg i verdstoppeninnan materialvitskap og metal-lurgi. Opphavleg hadde denneindustrien billig, lokal kraftfor-syning. Men i dag er dei gode«industrikontraktane» forbodeetter EUs statsstøttereglar. Der-for må denne industrien ut åkonkurrere med skiftandekraftprisar her i landet og i ut-landet. Med vårt utgangspunkt ville

STREIKEVILJE: Olav Tryggvason fikk selskap av tre tusen møtedeltakere medstor streikevilje på Trondheim Torg.

Foto: Albert H. Collett

fel_54-55_Layout 1 10.06.10 11.17 Side 54

det vere galskap om vi stelte ossslik at denne store og viktige industrien forsvann til utlandet.Viss vi tar nokre politiske grep,kan ingen konkurrere med ossnår det gjeld elektrisk energi.Vår kraftsituasjon er som skaptfor ein innanlands kraftmark-nad. Det ville gi stabil og riktigkraftpris utan subsidiar – sombåde alminneleg forsyning ogkraftkrevjande industri var tentmed. Ein gjennomgang av energi-

lova er nødvendig – plent slikdet står i Soria Moria-erklæ-ringa:

«Regjeringen vil foreta enevaluering av energiloven derblant annet lovens betydningfor kraftbalansen, strøm -prisene og strukturen i kraft -bransjen skal gjennomgås, medsikte på endringer som kansikre bedre utnyttelse og brukav eksisterende produksjon,samt ny kraftproduksjon.»Litt krafthistorie kunne

kanskje passe no. I Høgre–sentrumsregjeringa

frå 1989 vart senterpartisten,

den sta og effektive Eivind Rei-ten, olje- og energiminister. Påstutt tid utforma han eit lovfor-slag som skulle legge grunn lagetfor ein fri marknad for kjøp ogsal av kraft. Høgresida likte Reitens forslag. Venstresida varskeptisk, men det gjorde ikkjestort. Dei var i mindretal. Sådrog Reitens statssekretær tilsenterpartigruppa på Stortingetfor å få klarert saka. Og så fortel historia at det

eigentleg gikk svært så glatt. Pådenne tida herja nemleg einepidemi av hestehoste over lan-det. Ikkje uventa la hestehoste-epidemien beslag på meste -parten av engasjementet i dettehistoriske gruppemøtet. Dåstatssekre tæren mot slutten avmøtet fekk lagt fram sitt ærend,vart energilovforslaget godtattutan kommentar.Og slik gikk det til at vi fekk

verdas mest liberale energilov.Berre senterpartisten EivindReiten kunne greidd ein slikbragd! Ingen høgrestatsrådhadde fått Senterpartiet med pådette. Osvald Medhus

Organisasjon

Teori og praksisJeg viser til debattinnlegget omforskjellene mellom folk (Jørgen Hattemaker og KongSalomo) i Fagbladet nr. 5 2010,ført i pennen av en tidligeremangeårig hovedtillitsvalgt(HTV) i FagforbundetRingebu.Det som først overrasker

meg, er at vedkommende ser påHTV som en jobb, og ikke etvalgt tillitsverv. Som tillitsvalgter du inne den ene dagen, ogden neste dagen kan du faktiskvære ute. Så ydmyk må manvære som tillitsvalgt.Som offentlig ansatte må

vi skjønne at det egentlig erpolitikerne som er våre arbeids -givere, noe som er spesielt viktig ved kommunevalg. Enmå ikke være rakettforsker forå forstå det.Vi kan selvfølgelig ikke nekte

LO-medlemmer og stemme Frp,men vi må forhindre at Frp-ereblir valgt som HTV i Fagfor-bundet. Eller sagt på en annen

måte: Vi ønsker ikke at noenHTV skal opptre som nyttigeidioter for Frp, selv om det erfrivillig.Etter min mening må det

være noe mer enn «Gud ogsånn» som avgjør hvilket partiman blir medlem av. Det holderikke bare å lese partiprogram-mer.Det er stor forskjell mellom

teori og praksis. Bare se tilhovedstaden hvor Frp har sitteti byrådet i mange år, altformange år etter manges mening.Etter og ha lest innlegget fra

Grete Fristad Brendhagen somville fortelle sin historie, er jegveldig glad for at det ermedlemmer i FagforbundetRingebu som tar ansvar. Jegheier på dere.Til Jørgen Hattemaker vil jeg

si: Overgangen fra SosialistiskVenstreparti til Fremskritts -partiet skjønner jeg ikke, detligger utenfor min forstand. Nåer jeg heller ingen HTV, menbare én av Fagforbundets firefagforeningsledere i Fagforbun-det i Sporveien. Arnt Olsen, Oslo

[email protected] Innlegg må ikke overstige 4000 tegn inkl. mellomrom.

Veien fram?I 1936 og 1937 utkom et ganske spesielttidskrift – Nordahl Griegs «Veien Fram».Nå gjenskaper Fagbladet en spalte medsamme navn, og jeg har fått den ansvars-fulle oppgave å fylle denne spalten medstoff som kan være viktig i dentankekampen som foregår i verden.Akkurat som Nordahl Griegs tidsskrift,skal denne spalten kaste et undersøk-ende lys over det samfunnet vi lever i –lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Legg merke til at spaltens tittel har et

spørsmålstegn. Dette har en ganske spe-siell mening. Ethvert menneske har sinoppfatning av samfunnet – hva som skjer

og hvorfor det skjer. Det kan vi kallemenneskenes livssyn, filosofi eller rett ogslett tanker. Slik er det også med meg.Min hverdagsfilosofi er bygget på to mennesker som tilsynelatende står langtfra hverandre: jesustradisjonen og denmarxistiske tenkning.Men like sikkert som vi har en slik

hverdagsfilosofi, vil vi fra tid til annen semed kritiske øyne på hva vi selv tenker.Derfor spørsmålstegnet. Det er ikkedenne spaltens hensikt å tre ferdigelivssyn eller «dogmer» ned over hodet pådem som leser. Tvert om! Hensikten er ågi lesere stoff til eget bruk, til egen bear-

beidelse, ut fra egen hverdagsfilosofi.Det er bare på denne måten vi kan

avgjøre om vi vil godta det vi erfarer, detvi ser og det vi leser – for eksempel ipresse og på tv. Dette betyr at jeg vilforsøke å være med på åhente fram drømmen oghåpet i en verden somser ut til å ha gått avhengslene. Men som erden eneste vi har!

Veien fram?Odd Holtenes Andreassen

Fagbladet 6-7/2010 < 55

fel_54-55_Layout 1 10.06.10 11.18 Side 55

56 < Fagbladet 6-7/2010

Oss

Fagforbundet UNN Harstad syke-hus har holdt årsmøte der vanligeårsmøtesaker sto på dagsorden,og dessuten ble det delt ut nålerfor 40 års medlemskap i LO og 25års medlemskap i forbundet. LO-sekretær i Troms, Jan Elvheim, sto

for utdelingen. 40-årsjubilantKarin Johansen og 25-årsjubilantAud Eva Valle var ikke til stede.Årsmøtet bevilget 1000 kroner

til jordskjelvsofrene på Haiti.Tekst: Randi Steinli Pedersen

Jubilanter ved UNN Harstad sykehus

40-årsjubilant Johan Utnes (t.h) og LO-sekretær Jan Elvheim.

25-årsjubilantene Randi J. Hansen(t.h.) og Olga Karlsen.

25-ÅRSJUBILANTER: Lillian Johansen, Inger Andersen, Rigmor Nordengen,Kerstin Lund, Kåre Elvik, Else Marie Gjerdingen, Ragnvald Granaas, BeritHauger, Solveig H. Gundersen, Grete Stie, Inger Nordhagen, Tordis De Paoli,John Merli, Karin W. Nilsen, Knud Knudsen, Solfrid Irene Brenna, Liv Heder,Lisbeth Mjanger, Liv Johansen, Herborg Sunde og Svein F. Johansen sammenmed Iren Bekkevold, leder i Fagforbundet Skedsmo og fylkesleder OddHaldgeir Larsen i Fagforbundet Akershus.

Fagforbundet Skedsmo avd. 731 har hedret sine medlemmer som har 25års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. Jubileums -medlemmene ble spesielt invitert til årsmøtet, der de fikk velfortjente blomster, diplom og nål. Tekst: Jeanette Østvang Foto: Nina Jeppesen Johnsgård

40-ÅRSJUBILANTER: Kari Andresen, Roald Hansen, Tor Aase, Karsten Lau-ritzen og Svanhild Fredriksen sammen med Iren Bekkevold fra FagforbundetSkedsmo og Odd Haldgeir Larsen, Fagforbundet Akershus.

Merkeutdeling i Skedsmo

I Våler kommune i Hedmark ogpå Braskereidfoss ble det holdten verdig markering avkvinnedagen med tog appeller,kaffe og kaker.Initiativtakere var Anne Knap-

køien og Åse Svendsen, ogelleve kvinner gikk i tog med treparoler, og undertegnede blespurt om å holde appell.En av kvinnene, Randi Ny-

moen, var en av 13 kvinner somble sagt opp ved Våler Skurlag i 1975. Ytterligere tre av de sjugjenlevende, oppsagte kvinnene

møttes, så det ble en minnerikstund. Disse kvinnene har værtmed på å skrive nasjonal kvin-nehistorie, og sympatisører overdet ganske land samlet inntusenvis av underskrifter.

Tekst og foto: Gunn Marit Nilsen

FRA HØYRE: Gunhild Benterud, Anne Knapkøien, Åse Svendsen bakdisken og de fire kvinnene fra Våler Skurlag; Pernille Dammen, AnnaBølla, Margit Bækkelund og Randi Nymoen.

Spesiell 8.-marsmarkering

fel_56_57_Layout 1 10.06.10 10.09 Side 56

Fagbladet 6-7/2010 < 57

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Nome består av 604medlemmer, og på årsmøtet dennegangen meldte 200 av dem seg på.Det vanlige har vært rundt 100årsmøtedeltakere. Da sjokket haddelagt seg, var det bare å hive seg rundtog organisere på best mulig måte.Jubilantene fikk sin oppmerksomhet

som seg hør og bør (bildet).Med dette oppmøtet kan vi se fram

til kommende møter i FagforbundetNome med skrekkblandet fryd.

Tekst: Eva Nordh og Bente Kåsa

Skrekkblandet fryd

Glåmdølinger på StortingetI februar dro 23 tillitsvalgte fra Fagforbundet i region Glåmdal til Stortinget for å diskutere aktuelle saker med politikerne fra Hedmark.Av ulike årsaker var det bare Senterpartiets

Trygve Slagsvold Vedum og Arbeiderpartiets ToneSønsterud som hadde anledning til å møte oss. Vi tok opp saker som heltid/deltid,

IA/sykelønnsordningen, lærlingtilskudd og trainee,pensjon og Nav-reformen. Politikerne lovde å tamed alle innspill fra Fagforbundet tilbake til sinegrupper.

Etter møtet fikk vi en omvisning på Stortinget.Dette er andre gangen Fagforbundet i regionenbesøker Hedmark-politikerne på Stortinget.

Tekst: Mona Vangen

Heder og ære i ØstfoldFagforbundet Fredrikstadavholdt erkjentlighetsfest formedlemmer med 25 årsmedlemskap i Fagforbundetog 40 års medlemskap i LOpå Fredrikstad Handelsstand.

Tekst: Gerd Nordaas

Pensjonistutvalget i Ingeniør -vesenets arbeiderforening i Trond-heim har arrangert jubileumsfestmed 49 festdeltakere på Høv -ringen Vertshus i Melhus.Pensjonistutvalgets leder Hilda

Sundfær holdt en velkomsttaleder hun tok for seg foreningenshistorie. Leder av Ingeniørvesenetsarbeiderforening, Roger Mogseth,var invitert som gjest, og i sin talega han Pensjonistutvalget skryt.Hilda Sundfær er kjent som enblid og hyggelige «ambassadør»for Pensjonistutvalget. Også andreinviterte gjester hilste jubilanten.«Artigkall»-Morken sørget for

underholdningen med å fortellehistorier uten mening. Gjestene lo

så det var vankelig å få med segalt som blir sagt.Etter middagen var det kaffe

med avec, musikk og dans, og alle

kunne storkose seg,Takk til Pensjonistutvalget for en

flott feiring av jubileet.Tekst: Johan Vigtil

Pensjonistutvalgets 25-årsjubileum

Styret i Pensjonistutvalget Fagforbundet Ingeniørvesenets arbeiderforening.Fra venstre: Kjell Benjaminsen, Johan Vigtil, Olav Årvåg, Kåre Torevik, GeorgSveen, Arne Aspaas. Foran leder Hilda Sundfær.

40-årsjubilanter

25-årsjubilanter

25-årsjubilanter

fel_56_57_Layout 1 10.06.10 10.09 Side 57

58 < Fagbladet 6-7/2010

Magasin

Nemlig

Sjødyr Driv- stoff

Frukt

Konk Ustø

Organ Dyrelåt

Pedal

Art Pike navn

Rimet Lokk

Hoved- stad

Nyte

Bibelskperson

Elskov

Ord- strøm

Gud

Fryd Full- komne

Dres- sere

Fot- gjenger

Kjekk Bonde redskap

For- tolke

Orkes- ter

Over- komme

Verk

Skjær

Spor

Tall fork.

Spiste

Tekke

Slette Tall

Våpen

Iskald Enslig

Elen- dighet Mann Fugl

Smuss

Spotte Fjell

Inder- lig

Innta

Rolig

Plugge Land Hån

Falne

Addere

Avsond-ret

Selsom Pålegg

Grønn- sak

Inter- jeksjon

Yter

Fot- delen

Fugl

Donerte

Uprøvd

Kjør

Belegg

Streben

Likeså

Byrde Løvtre

Byge

Rusle

Kåt Tall

Vann- stoff

Gram

Hermod© 25712-2009

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Alf Klingan9010 Tromsø

Marie Lindskog2040 Kløfta

Målfrid Skårnes5136 Mjølkeråen

Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 1. august!Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

U A SR E D U K S J O N Ø MO D E L V A R I E R EK L V E T D R E NK Y S K I T EE S V S E R Ø F M

N F L Y T E E R I K O SB Y G D E V E I A R N I P S N Å

T I A R A G U N N N E N RT R U T S D E G G B U E TÅ E N K E L E I L E JR U S E L L E V I L L G A G NS F O R S E T T E N E S K A L Y

R V E T E L A I L A V I L LÆ R E N D T E G D K J E D O

E D E R E L L E V E S T A N N

VINNERE av kryssord nr. 3

Kryssord

fel_58_Layout 1 08.06.10 14.19 Side 58

Fagbladet 6-7/2010 < 59

PetitTitti Brun

Har du hørt om henne som var gifttre ganger, men fortsatt er jomfru?

Første gangen giftet hun seg meden politiker – og han lovte og lovteog lovte.

Andre gangen giftet hun seg meden arkitekt – og han planla...

Tredje gangen tenkte hun det varlurt med en mer fysisk aktiv mannog giftet seg med en håndverker.Men han sa bare: Neste uke!

Jeg har riktignok ikke giftet megmed en håndverker, bare sluppetdem løs på kjøkkenlivet. Resultateter at det har vært helt borte enuke. På stua står ett tonn eller ku-bikk eller hva det nå heter – medinnpakkede skuffer, skap og hvite-varer. Alt dekket av fint, hvitt støv.Også brødet som står i et utilgjen-gelig hjørne. Det hele er ganske såupraktisk og udelikat.

Håndverkerne har nøkkel ogdukker opp hver dag. Plutselig erdet sparklet og pusset, og støvetlegger seg igjen utover hele lei-ligheten. Vips en dag var både takog vegger hvite, uten at verken jegeller sønnene har møtt de fysisk

aktive mennene. De som påstår atalt går etter planen.

Det er visst bare å vente. Og kanskje jeg en dag får se

dem?Foreløpig har vi bare inngått en

forlovelse. Den er tidsberammet til

to uker. Det er en polygamforlovelse. På telefonen snakkerjeg daglig med Lasse, Sven, Ole ogOlav. Hvem som gjør hva, har jegmistet oversikten over. Jeg tror debytter arbeidsoppgaver bare for åøke spenningen.

Den sitter i magen min.For hvordan skal dette ende?Alle venner spør om jeg har dag-

bøter i kontrakten. Jeg var ikkeklar over at det måtte stå i enforlovelsesavtale. Noen forhold måvel ligge mellom linjene. Menvennene er veldig bekymret.

Jeg prøver å holde følelsene isjakk og håper på en handlekraftigframdrift. Jeg ser fram til å startemitt nye liv med mitt tilkommendekjøkken.

Svaret kommer: Neste uke.

Kjøkkenliv

«Foreløpig har vi bareinngått en forlovelse.Den er tidsberammettil to uker.»

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Lover og avtaler – arbeidsmiljø1. Må alle arbeidstakere bruke påbudt verne -

utstyr?2. Fra hvilket år ble de såkalte varslerbestem-

melsene i arbeidsmiljøloven gjort gjeldende?3. Når kan en arbeidstaker avbryte sitt eget

arbeid på tross av instruks fra overordnet?

� Kjente personer – politikk3 poeng: Født i 1928 i Fredrikstad. Varaordfører i Asker 1971–1975 etter et«kvinnekupp». Sosialist ogprofessor i sosialpsykologi.

2 poeng: Første leder avSosia listisk Venstreparti (SV)og stortingsrepresentant fra1973.

1 poeng: Hennes faglige innsats omfatter blantannet studier av kvinnekultur og økonomi.Kjent for å ha identifisert «de fem hersketeknikkene» i 1979.

� Internasjonale spørsmål – EU1. Er Slovakia med i EU?2. I 2004 ble Kypros og Malta med i EU og

i tillegg sju østeuropeiske land. Nevn fem av disse landene.

3. I 2007 fikk EU to nye medlemsland. Hvilke?

� Kultur og medier – arbeiderlitteratur1. Hva het forlaget som grupperinger rundt

Sosialistisk Folkeparti og Orientering etablertepå 1960-tallet?

2. Forlaget Oktober ble etablert av AKP (m-l)på 1970-tallet. Hvem eier forlaget nå?

3. Hva heter stiftelsen som produserer LO-Aktuelt og en rekke av LO-forbundenesfagblader?

� Organisasjoner – forkortelser1. Hvilken politisk organisasjon har forkortelsen

NKP?2. Hvilket LO-forbund bruker forkortelsen FLT?3. Hvilket LO-forbund bruker forkortelsen NFF?

Svar:� Lover og avtaler – arbeidsmiljø1. Ja2. 2007 (1. januar)3. Hvis arbeidstakeren mener atarbeidet ikke kan fortsette uten åmedføre fare for liv og helse.

� Kjente personer – politikkBerit Ås

� Internasjonale spørsmål – EU1. Ja2.Polen, Estland, Latvia, Litauen,Slovakia, Tsjekkia, Slovenia3. Bulgaria og Romania

� Kultur og medier – arbeiderlitteratur1. Pax (opprettet 1964)2. Aschehoug forlag3. Stiftelsen Fri Fagbevegelse – LO Media

� Organisasjoner – forkortelser1. Norges Kommunistiske Parti2. Forbundet for Ledelse ogTeknikk3. Norsk Fengsels- ogfriomsorgsforbund?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz

fel_59_Layout 1 10.06.10 10.21 Side 59

60 < Fagbladet 6-7/2010

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 8 3. AUG 20. AUG

NR. 9 31. AUG 17. SEPT

NR. 10 28. SEPT 15. OKT

NR. 11 26. OKT 12. NOV

fel_60-61_Layout 1 08.06.10 14.20 Side 60

Fagbladet 6-7/2010 < 61

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkes aktiv blir duautomatisk med i for bundetsobligatoriske LO-Favør-forsikringer:• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.• Stønadskasse kr 15 per mnd.• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundetsgruppeforsikring – en kombinert livs-,uføre- og ulykkesforsikring, dersom duikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

fel_60-61_Layout 1 08.06.10 14.20 Side 61

62 < Fagbladet 6-7/2010

Etter jobbTekst: Titti Brun Foto: Werner Juvik

Oscar Eliassen lever godt med å kombinerealle sine varme fag. De kan brukes til såmangt. På veien fra blikk til gull fant brann-mannen også sin kone. Sjuåringen i huset erikke i tvil; han skal bli det samme som far:blikkenslager, brannmann og gullsmed.Nede i kjelleren i huset i Sandefjord bren-

ner et stearinlys. Oscar sitter konsentrert medbrenneren. Varsomt smelter han sammendel ene i det egendesignede smykket. Medover 500 varmegrader er gullet skapt om tilen ring. Når dekoren skal festes, må slaglod-det, det som binder delene sammen, ha etlavere smeltepunkt. Ellers ender både dekorog ring i en uestetisk klump. – Flammen må slippes før det blir rødt og

bobler. Følelsen for smeltepunktet ligger i

hendene, sier Oscar, før han slukker lys ogbrenner. Gassen bærer han opp og ut til enegen beholder. Han er jo brannmann. – Det er forbudt å ha gassbeholdere i

kjelleren. Det skal ingen ta meg på, sier hanmed et stort smil.

Han jobbet som blikkenslager, men ble ar-beidsløs. Så fikk han jobb i en gullsmed -butikk. Derved var det gjort. Han stortrivdesmed verkstedjobbinga. Så mye at han tok entreårig utdanning som gullsmed i Fredrikstad.Det ble hett på flere måter. Der møtte hanogså sambygdingen som ble hans kone.Parallelt med skolen fullførte Oscar også

svenneprøven som blikkenslager. Det er godtå ha flere bein å stå på, insisterte Oscars far.Og far fikk rett: Underveis i studiene vikari-erte Oscar på brannstasjonen, år etter år. Ogfikk etter hvert fast jobb – fordi han jo varblikkenslager.

I utstillingsperioder brenner det døgnetrundt på verkstedet. Men trangen til å skapeblusser stadig opp. I hagen står selvlagde stål-grå bord. I stua står et bord på rustet, lakkertjern. Plata la han en måned i sjøvann for å fåden riktig rusteffekten. For ikke bare gull erkult.

I arbeidstida er han brannmann. På fritidastyrer han flammene og smelter sammende edleste metaller til skinnende smykker.

Oscar EliassenAlder: 42

Jobb: BrannmannHobby: Gullsmed

Sivilstand: Gift og fire barni alderen 7–19 år.

Liv i flammer

fel_62_Layout 1 10.06.10 11.26 Side 62

sam_63_Layout 1 10.06.10 12.01 Side 63

FOR EN BEDRE HVERDAG!

www.footcare.noFoot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

E-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

i til

legg

Tilll

at o

ss in

ntil

3 uk

ers

leve

rings

tid

Besøk vår nye nettbutikk:

Grete Waitz sålen i alle modeller

995,-*

1095,-*1095,-

*

995,-*

699,-*

Art 314 sort str.36-46NYHET!

Art 314 hvit str.36-42NYHET!

Art 211sort str.36-46hvit str. 36-42

Art 213lilla, blå, rød str. 36-42sort str.36-46NY FARGE!

Art 400lilla, sort str.36-42NYHET!

Art 403sort str.36-46NYHET!

699,-*

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

sam_64_Fagbladet 08.06.10 14.25 Side 64

Fagbladet 2010 06 - SAM

Documents

Transcript of Fagbladet 2010 06 - SAM