Fagbladet 2014 08 - SAM

64
Forsidefoto: Anita Arntzen < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK FOR MANGE DROPPER UT AV HELSEFAG SIDE 10 Tar utdanning med stipend fra Fagforbundet SIDE 4 Endelig ryddige arbeidsforhold SIDE 32 www.fagbladet.no Nr. 8 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

description

Fagbladet 2014 08 - Seksjon samferdsel og teknisk

Transcript of Fagbladet 2014 08 - SAM

Page 1: Fagbladet 2014 08 - SAM

Forsi

defo

to: A

nita

Arn

tzen

< S

EKSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

Forsi

defo

to: A

nita

Arn

tzen

< S

EKSJ

ON

SA

MFE

RDSE

L O

G T

EKN

ISK

FOR MANGE DROPPER UT AV HELSEFAG

SIDE 10

Tar utdanning med stipend fra Fagforbundet SIDE 4

Endelig ryddige arbeidsforhold SIDE 32

www.fagbladet.no Nr. 8 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

sam_01 cover.indd 1 13.08.14 14.45

Page 2: Fagbladet 2014 08 - SAM

2 < Fagbladet 8/2014

10

18

35

36

4 Fra reklame til omsorg10 TEMA: Frafall i helsefag16 Prøysen i hundre18 I kø for et sted å bo20 PORTRETTET: Sara Bell27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK40 FOTOREPORTASJEN: Sti for øye46 Fikk kreft etter et liv i giftig røyk 48 EU til kamp mot sosial dumping58 Israels hær dreper kvinner og barn

FASTE SPALTER6 Aktuelt24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt36 FOKUS: Spray kan gi astma38 Seksjonslederen51 Debatt54 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum56 Oss60 Kryssord61 Gullfeber og Petit62 ETTER JOBB: Kunstreisen64 EN AV OSS: Balsam for hår og sjel

– En seier for FagforbundetEtter 15 år med innleie av brann-mannskaper i Porsgrunn kommune, jubler Fagforbundet over at brannvesenet i kommunen endelig blir helkommunalt.

Rengjøringsspray er farlig for helsaRengjøringssprayer kan føre til astma og kols. Myndighetene må sørge for tiltak som reduserer bruk av slike sprayer, og renholderne må få kunnskap om farene, mener fokusforfatterne.

Teaterteknikere fi kk bedre arbeidsforholdVed Harstad kulturhus har teaterteknikerne og Fagforbundet sørget for turnusplaner som har gjort det mulig å legge fritidsplaner. Overtida er redusert fra 600 til under 200 timer i året.

Sara Bell var opprører, anarkist og husokkupant. I dag er hun fag-foreningsleder, barnevernsarbeider og tobarnsmor.

Venter på bostedNår mange norske kommuner er tilbake-holdne med å ta imot fl yktninger, hoper det seg opp i mottakene. I dag sitter 5500 fl yktninger og venter på fast bosted.

20

INNHOLD

Foto

: Hel

ge H

anse

n

30Tungvint organisering– Opprettelse av kommunale foretak betyr mer byråkrati og utvanning av lokalkunnskap, mener hoved-tillitsvalgt Lasse Nordby i Vågan kommune. Nå er det teknisk sektor politikerne ønsker å skille ut som eget foretak.

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Foto: Lars Åke Andersen

Hjertevarm og høyrøstet

Helsefag er den mest populære retningen på videre-gående skole, men mange hopper av før de er i mål med utdanningen. Bare én av tre begynner i lære.

VELGER VEKK HELSEFAG

ISSN

080

9-92

78

Tema

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås32

sam_02.indd 2 13.08.14 14.46

Page 3: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756Redaksjonen avsluttet 13. august 2014

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Ansvarlig redaktør

Det er skolestart, og nesten 9000 nye elever har valgt helsefagutdanning på videre-gående. Det er bra, for Norge trenger hvert år framover 4500 nye medarbeidere i helse- og sosialsektoren for å dekke behovet. Det som ikke er så bra, er at så få av dem – 1100 – ender opp med det yrket de i utgangspunktet hadde tenkt seg.

Det er fl ere grunner til dette. Noen velger å ta påbygging til studiekompetanse, og blir for eksempel sykepleiere. Men mange hopper av etter to år på skolen, i over-gangen fra skole til læreplass.

En av årsakene til at elever velger seg bort fra helsefagutdanningen, er at de tror det blir vanskelig å få jobb når de er ferdig med skolen. Det harmonerer dårlig med tallene på hvor mange som trengs i sektoren framover. Vi burde jo forvente at kommu-nene står i kø for å kapre disse verdifulle medarbeiderne, og tilbyr dem god lønn og gode arbeidsbetingelser.

Foreløpig ser det ikke slik ut. Altfor

mange nyutdannede helsefagarbeidere blir tilbudt deltidsstillinger, der de må jakte vakter for å få en inntekt de kan leve av. Selv en tidligere norgesmester i faget har problemer med å få full stilling.

Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om retten til utvidet stilling er de siste årene

styrket, men vi har ennå ikke fått en lovfestet rett til full stilling her i landet. Det fi kk fagbevegelsen ikke til under den rødgrønne regjeringen, og det er vel ingen grunn til å tro at dette blir noe lettere under den nåværende. Snarere tvert imot, skal vi tro utspillene om det såkalte nye fl eksible arbeidslivet.

Et fl ertall av elevene på helsefagutdan-ningen er jenter. Og dagens unge kvinner ønsker ikke en utdanning som fører til at de ikke kan forsørge seg selv.

Mangel på tilbud om hele stillinger er et historisk problem. Arbeidstakere i såkalte kvinneyrker behandles fortsatt som B-vare. At denne gammeldagse og uproduktive praksisen videreføres til unge som ser fram til å bidra i helsesektoren, er skammelig. Skal vi få fl ere til å velge disse viktige

jobbene, må det endringer til.Å lovfeste retten til hel stilling, er et godt skritt på veien.

Ta godt vare på nye helsefagarbeidere

«Arbeidstakere i såkalte kvinneyrker behandles fortsatt som B-vare.»

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

fel_03.indd 3 13.08.14 15.21

Page 4: Fagbladet 2014 08 - SAM

4 < Fagbladet 8/2014

D a den nyutdannede reklamedesigneren tilfeldigvis fi kk jobb på en omsorgsbolig

for enslige, mindreårige asylsø-kere, ble Øyvind inspirert til å legge om kursen og ta en annen utdanning.

12.00 kronerSå vidt i gang med studiene i kon-sekvenspedagogikk, traff Øyvind et annet Fag-forbundmedlem i klasserommet som tipset om at han kunne søke stipend fra forbundet.

– Jeg fikk meg en gledelig overraskelse da pengene tikket inn på konto tre uker etter innsendt søknad, sier Øyvind og smiler.

Etter hvert har han bygget på med fl erkulturell pedagogikk, og rett før sommeren tok han eksa-men i spesialpedagogikk. Nå er han halvveis til en bachelor i pedagogikk, godt hjulpet fram

av årlige pengedryss fra Fagfor-bundet på 12.000 kroner.

– Jeg har tipset mange klas-sekamerater om Fagforbundets stipendordning, sier Øyvind.

MotivererØyvind vet mye om å sjonglere jobb, studier og familie. Deltids-studiene er klemt inn mellom pass av sin toårige sønn på dagtid

og jobb på kveldstid. – Det er et slit. Sti-pendet gjør i hvert

fall bekymringen rundt økonomien mindre, sier han.

Etter omsider å ha fått ned-betalt lånet for

designstudier han aldri har brukt i

jobbsammenheng, var motivasjonen lav for å ta

opp nytt studielån. Med knappe 80 prosents stil-

ling og familie å forsørge, kom-mer tusenlappene fra Fagforbun-dets stipendordning godt med.

– Jeg føler virkelig at jeg har et forbund som tar vare på meg, sier Øyvind.

Hvert år deler Fagforbundet ut over 20 millioner kroner i studiestipend. Reklame-mannen Øyvind Nordlie skaffer seg nå helt ny utdanning. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

FRA REKLAME TIL OMSORG

Stipend fra Fagforbundet:

FRA REKLAME TIL OMSORG

fel_04_05.indd 4 08.08.14 12.09

Page 5: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 5

Hvert år får tusenvis av yrkesaktive medlemmer i Fagforbundet støtte til etter- og videreutdanning. Utdanningene varierer fra fagbrev til universitetsutdannelse. En stor andel av sti-pendmidlene går til medlemmer som ønsker å ta fagbrev innenfor Fagforbundets stør-ste yrkesgrupper, som renhold, barne- og ungdomsarbeid eller helsefag.

Det er stor variasjon i studiene. I løpet av ett år deles det ut penger

til rundt 150 ulike stu-dier. Utdanningen tren-ger ikke være relatert til jobben.

– Du kan få stipend for å studere hva du vil, sier Kjetil Aastrøm, som har heltidsjobb med å behandle stipendsøkna-der i Fagforbundet.

Yrkesaktive medlem-mer kan få dekket halv-

parten av dokumenterte utgifter, opptil 12.000 kroner i året. Aastrøm oppfordrer alle til å lese retningslinjene før de søker.

– Over halvparten av søknadene mangler nemlig dokumenter, og det forsinker behand-lingstida, sier han.

Deler ut millioner

Lese- og skrivevansker?Medlemmer med lese- og skrivevansker kan søke Fagforbundet om å få dekket utgifter til AOFs lese- og skrivekurs med inntil 10.000 kroner per kalenderår. For å søke dette stipendet, må du være yrkesaktiv og ha en spesifi kk lese- og skrive-vanskelighet, for eksempel dysleksi.

Som medlem kan du få stipend til både grunn-, etter- og videre-utdanning og kortere yrkesfag-lige kurs. Det utbetales halv-parten av egne dokumenterte utgifter – maks 12.000 kroner per kalenderår.Dette kan du få stipend for:• Utdanninger ved universiteter

og høgskoler• Utdanninger i videregående

skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på

ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs• Lese- og skrivekurs med data.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter, semesteravgift• Lærebøker, materiell og kopi-

avgifter• Eksamensutgifter• Merutgifter til opphold utenfor

hjemmet (kun overnatting)• Engangsstøtte til datatekniske

hjelpemidler: 25 prosent dek-kes, inntil 2500 kroner.

• Engangsstøtte til dokumentert påkrevd arbeidstøy: 25 prosent dekkes, inntil 2500 kroner.

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste• Reiseutgifter• Diett/mat

Fagforbundets stipendordning

Finn informasjon og søknadsskjema på Fagforbundets hjemmesider, www.fagforbundet.no. • Søk før utdanningen er avsluttet.• Oppgi utdanningens/kursets navn, utdanningssted,

utdanningens/kursets studiepoeng eller varighet, og legg ved kopi av tilbud om studieplass.

• Legg ved originaldokumentasjon på alle utgifter.• Søknadene behandles fortløpende. Alminnelig saks-

behandlingstid er tre uker.• Søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1500 kroner,

behandles ikke.

Slik søker du:

fel_04_05.indd 5 08.08.14 12.10

Page 6: Fagbladet 2014 08 - SAM

6 < Fagbladet 8/2014

AKTUELT

Regelbrudd ved hver femte bedriftLOs sommerpatrulje besøkte i år nesten 6000 bedrifter over hele landet. Ved én av fem bedrifter fant de brudd på lover og regler. Som oftest var bruddene ikke så alvorlige, men noen tilfeller var graveren-de, blant annet full-stendig mangel på kontrakter og trusler mot ansatte. Det ble også funnet tilfeller av svart arbeid og sosial dumping, ifølge LO. PF

Leder i Fagforbundet Bergen-hus, Rita Jordal, takker arbeids-ministeren for det hun kaller et velregissert PR-stunt på Lade-gården sykehjem i Bergen.

Dementavdelingen på sykehjem-met fi kk i vår mye oppmerksomhet fordi to av forbundets medlem-mer meldte seg ut for å få lov til å jobbe vakter på 13 timer. Dette har arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) brukt som et av argumentene for å endre arbeidsmiljølovens arbeidstids bestemmelser.

Jordal skriver at Arbeidstilsynet ikke godkjente den turnusavtalen som Fagforbundet sa nei til, men sa senere ja til en plan som var justert på fl ere punkter. Da hadde forbundets medlemmer allerede

meldt seg ut, og Fagforbundet hadde dermed ingen mulighet til å ta stilling til den.

Etter at Eriksson sørget for å gi saken stor oppmerksomhet, fi kk

Fagforbundet i løpet av 24 timer 230 nye medlemmer. I et leserbrev i Klassekampen takker Jordal ar-beidsministeren for den vellykkede «vervekampanjen». PF

Jeg er i Jerusalem. Det er første gang jeg er i Midtøsten. Meningen var at jeg skulle gjøre meg kjent med prosjektene våre i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Krigen stoppet disse planene.

På kort tid har jeg med egne øyne sett den systematiske diskrimineringen og forskjellsbehandlingen av palestinere og israelere. Det gjelder en rekke områder som arbeidslivet, rett til vann, rett til å bygge eller beholde boliger. Dersom Israel ønsker å ta boligen din, så gjør de det. I masterplanen «Jerusalem i 2020» har isra-elerne bestemt seg for å lage en fornøyelsespark i et palestinsk boligområde, og da tar de seg bare til rette. Til tross for at det bor mange palestinske familier der. Det er spesielt å se israelske bosettinger inne i Øst-Jerusalem, med israelske fl agg på bygningene.

Vi har vært på Vestbredden og snakket med en av partnerne vi støtter gjennom Norsk Folkehjelp. De hjelper småbøn-der og fattige familier med å produsere olivenolje og grønnsaker. Det var sterkt å høre om forholdene for de pale-stinske småbøndene. På Vestbredden har Israel tatt kontroll over ca. 65 prosent

av området, hovedsake-lig den mest fruktbare jorda. Palestinske bønder hindres både i å utvikle jordbruket og i å eksportere varene. Målet er at landbruket skal dø sakte

men sikkert, så de kan overta.Krigen må stoppes umiddel-

bart, blokaden av Gaza oppheves og muren rives.

Fagforbundet støtter ikke Hamas, men det rettferdiggjør ikke slaktingen av sivile

palestinere. Er du et barn i Gaza på fem år, har du allerede opplevd tre kriger!

Våre partnere i Gaza forteller om ufattelige menneskelige og materi-

elle skader. Som de sa til oss: Vi ønskerå leve, vi ønsker et liv!

Sivilbefolkningen trenger ro og huma-nitær hjelp. Fagforbundets ledelse har vedtatt å gi en krone per medlem som et bidrag til partnerne våre i Gaza. Det sterke engasjementet i forbundet ellers, har sammenheng med den store jobben palestinaambassadører har gjort siden landsmøtevedtaket i 2009.

Å se urettferdigheten og grusomhetene med egne øyne har forandret mange, også meg.

Stopp lidelsene i Gaza

Mette Nord, forbundsleder

Takker Frp for nye medlemmer

«Krigen må stoppes umiddel bart, blokaden av Gaza oppheves og muren rives.»

VERVER: Robert Erikssons utspill om langturnus har sørget for mange nye medlemmer i Fagforbundet.

Foto

: Sca

npix

fel_06.indd 6 13.08.14 15.24

Page 7: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 7

Gaza engasjerer medlemmene

Ber unge velge yrkesfagDet er urovekkende at andelen nordmenn som tar mastergrad, fortsetter å øke, mener Norges fi re store arbeidsgiverorganisasjoner. Utviklingen bekymrer NHO, Spekter, Virke og KS. For det arbeidsgiverne trenger, er ikke først og fremst fl ere jobbsøkere med mastergrad.

Én krone per medlem til GazaFagforbundet har besluttet å gi én krone per medlem til Norsk Folke-hjelps arbeid på Gazastripen etter sommerens angrep. Med bakgrunni medlemstallet i juli, gir forbundet 337.686 kroner til gjenoppbyggingi Gaza.

Fagforbundet var en av mange organisasjoner som støttet den store Gaza-demonstrasjonen utenfor Stortinget i slutten av juli. Over hele landet har medlemmer engasjert seg.Både i de store byene og mange tettsteder har folk engasjert seg og protestert mot Israels angrep på Gaza, og okkupasjonen av palestinske områder.

Ønsker boikott– Bildene fra Gaza er grusomme. Det største ansvaret hviler på Israel som selv har isolert Gaza. De har bedt sivile om å evakuere, men hvor skal de gå? Menneskene i Gaza lever i et fengsel de ikke kommer ut fra, sa LO-leder Gerd Kristiansen i sin appell utenfor Stortinget.

LO krever at norske myndigheter tar initiativ til en internasjonal boikott av varer fra ulovlige israelske bosettinger.

Kirkelig støtteOgså mange kirkelig ansatte støtter palestinernes sak. I sommer har et titalls prester og en biskopi Norge støttet et opprop fra kristne kvinnelige religiøse ledere i Palestina som mener Israel bør dømmes internasjonalt for folkemord. En av dem er sokneprest i Paulus kirke, Grete Hauge, som er medlem i Fagforbundet teoLOgene.

– Oppropet berørte meg sterkt. Jeg er opptatt av at kvinner blir hørt i konfl ikter og når det

diskuteres hvordan konfl ikter kan løses. Her var det for første gang kvinnelige religiøse ledere som tok ansvar og sendte ut et opprop. Jeg har vært sammen med fl ere av disse kvinnene, og jeg har fått stor tillit til dem. De trenger en ropert ut i verden, sier Hauge til Klassekampen.

Viktig å være engasjert– Helt fra Fagforbundet teoLOgene ble etablert har vi vært medlem av Fellesrådet for Palestina, og det er liten tvil om hvilken holdning organisa-sjonen har, så får vi heller tåle at ikke alle mener det samme, sier leder Stig Jørund B. Arnesen. Han mener det er viktig at kirkelig ansatte engasjerer seg i et bredt spekter av samfunnssa-ker, og at de skal følge sin egen samvittighet.

Kirken har tradisjonelt støttet Israel, men dette bildet er ikke så entydig lenger. Olav Fykse Tveit, generalsekretær for Kirkens verdensråd, forklarer det slik:

– Mange innad i kirkemiljøene har sett hva som skjer, enten ved å ha besøkt området selv, eller gjennom kontakt med kirkene fra konfl ikt-området. Vi ser at mange lider under konfl ikten, ikke minst på palestinsk side, sier han til NRK.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

PROTESTERTE: Mange mennesker over hele landet har i sommer protestert mot de israelske angrepene mot Gaza, blant annet utenfor Stortinget 23. juli.

Bluesstøtte til GazaNorsk Folkehjelp fi kk inn 130.817 kroner til Gaza etter gratiskonserten «Somliga går med trasiga skor» med Anne Grete Preus og Reidar Larsen under årets bluesfestival på Notod-den. 19 av 22 LO-forbund, deriblant Fagforbundet, er representert på lista over bidragsytere og støtter aktivt opp ildsjelene som står bak festivalen.

Ark

ivfo

to: K

ari-S

ofi e

Jen

ssen

338.094

var medlemmer i

Fagforbundet 1. august.

Det er 5533 fl ere enn

på samme tid i fjor.

fel_07.indd 7 13.08.14 15.27

Page 8: Fagbladet 2014 08 - SAM

8 < Fagbladet 8/2014

AKTUELT

Neglisjerer innspillLO mener at regjeringen ikke bryr seg om fakta og forskning når den nå vil endre arbeidsmiljøloven. LO, Unio og YS fi kk også nei til utsatt høringsfrist om midlertidige ansettelser.

52,4%av LO-medlemmene ville stemt på Ap dersom det hadde vært valg nå. Rett etter stortingsvalget i fjor oppga 45,7 prosent av LO-medlemmene at de stemte på Arbeiderpartiet. I målinger utført i perioden fra april til juni oppgir 52,4 prosent at de ville stemt Ap. 11,7 prosent ville stemt Fremskrittspartiet, og 18,8 av LOs med lemmer hadde gitt sin stemme til Høyre.

Ønsker ikke krav til innbyggertallFlertallet av rådmennene vil ikke at det skal stilles krav til innbyggertall når vi får ny kommunestruktur. 56 prosent svarer nei på dette spørsmå-let i Kommunal-Rapport.nos lands-omfattende spørreundersøkelse.

SITATER FRA NETT

Behandlingsinstitusjonen for rusavhengige, Phoenix Haga, får ny avtale om behandlingsplasser etter fl ere år med usikkerhet. Helse Sør-Øst er klar for å undertegne en ny avtale med Phoenix Haga i Eidsberg om kjøp av 26 behandlingsplasser for rusavhengige.

– 26 av de 60 behandlingsplassene som er blitt borte i løpet av de to siste åra, er nå på plass igjen. Dette er en gledens dag for rus-avhengige og deres pårørende, sier direktør ved senteret, Terje Turøy.

Felles engasjementFagforbundet har engasjert seg i saken, sammen med lokale politikere og fagfolk. Ikke minst har de ansatte, brukerne og pårørende stått på, ifølge hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Eidsberg, Anne-Jorunn Nilsen.

– Brukerne og de ansatte har frontet saken og bidratt til å holde den varm. Det er helt utrolig at de har klart å stå i dette hele tida uten å gi opp håpet, sier Nilsen.

Verdig livEtter to år uten driftsavtale kan nå Phoenix Haga opprettholde tilbudet til rusavhengige som ønsker et verdig liv uten rusmidler.

Helse Sør-Øst gikk ut med en ny anbudsrunde om innkjøp av behandlingsplasser i vår. Phoenix Haga la inn tilbud og vant konkurransen.

– Anbudet kom som en konsekvens av politiske føringer fra Stortinget og regjeringen, sier Turøy.

Både i forslaget til statsbudsjett fra den forrige regjeringen og i budsjettet fra den nåværende regjeringen ble det lagt inn midler til en kapasitetsøkning langtids rusbehandling.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Hvis midlertidig anset-telse gjør det lettere for noen å jobbe, vil det bli tilsvarende vanskeligere for andre.

Halvard Bakke i Klassekampen

Det må være et rimelig forhold mellom kutt i formuesskatt og lettelsene som kommer vanlige folk til gode.

Gjermund Hagesæter (Frp) i Dagens Næringsliv

Hva hadde verden sagt hvis det var palestinerne som hadde gjort dette mot det israelske folket?

Lege Mads Gilbert i Dagbladet

Direktør Terje Turøy ved Phoenix Haga.

FOTO: Arild Drange

Foto

: Ter

je T

urøy

Phoenix Haga reddet

Må få velge bostedIntegreringen kan styrkes hvis fl yktningene selv får velge hvor de vil bo, mener direktør Frode Forfangi Utlendingsdirektoratet (UDI).

colo

urbo

x.co

m

VANT ANBUD: Rusavhengige og ansatte har endelig fått ny avtale som sikrer fortsatt drift ved Phoenix Haga.

fel_08_09.indd 8 13.08.14 15.30

Page 9: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 9

– Flertallet vil ikke gå 13-timers vakter

Vil kjempe mot et privatisert velferdssamfunnI sommer kom arbeidsminister Robert Eriksson i et VG-intervju med en rekke tiltak som han mener vil gjøre Norge til et «velferdssamfunn» og ikke en velferdsstat. Med det mente han at private, og ikke nødvendigvis staten, skal drive alle velferdstiltakene.

– Vi vil kjempe med nebb og klør for velferdsstaten skal bestå, svarte Fagfor -

bundets leder, Mette Nord, i Klassekampen.Hun mener Erikssons forslag gi til større

forskjeller blant folk, og at det er de som har det verst fra før som vil få det enda vanske-ligere.

Også informasjonssjef i attføringsbedriftene i NHO, Per Christian Langseth, sier han er imot forslagene fra arbeidsministeren. PF

Lange vakter øker faren for alvorlige feil i helsevesenet, og det er ikke noe krav fra flertallet av de ansatte omå få jobbe langvakter.

Dette er konklusjonen i en studie som Fagforbundet presenterte i juli. Studien er laget av markeds- og meningsmålingsinstituttet Sentio.

Lange vakter gir flere feilSpørsmålet om langvakter er aktuelt etter at arbeidsminister Robert Eriksson i vår varslet endringer i arbeidsmiljøloven, blant annet å åpne for å jobbe lengre vakter og å fjerne regelen om at ansatte i turnusstillin-ger skal ha fri minst annenhver helg.

– Arbeidsministeren burde ta en prat med helseminister Bent Høie og resten av regjeringen før han gjennomfører endringene. Forslaget vil gi flere feil og feilbehandlinger i sykehus og på sykehjem, sier Fagfor-bundets leder, Mette Nord.

– I tillegg er det svært få i under-søkelsen som sier at de ønsker slike arbeidstidsordninger, legger hun til.

Bekreftes av StamiSentio har spurt 2200 av forbundets medlemmer som jobber ved sykehus eller på sykehjem, om de opplever at det gjøres flere feil når de jobber lange vakter. Over halvparten, 51 prosent, svarer at de har opplevd

dette i svært stor eller i stor grad. Bare 14 prosent har svart i liten eller svært liten grad.

Resultatene i undersøkelsen bekreftes også av en rapport som Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami, laget tidligere i år. En gjennomgang av mange arbeidstidsstudier viser at risikoen for feil øker med lengden på vaktene.

– Når vi med stor sikkerhet kan si at faren for feil øker, er det da riktig å innføre slike vakter som en del av den normale arbeidsuka til dem som skal pleie oss? Svaret vårt er nei, sier Mette Nord.

Langvakter ikke et folkekravUndersøkelsen viser også at et stort flertall av medlemmene ikke ønsker langvakter på inntil 13 timer. Bare 15 prosent av kvinnene i undersøkelsen svarer at de ønsker slike vakter, blant menn er prosentandelen noe høyere.

Totalt sett sier 70 prosent av de som har svart at de ikke ønsker 13-timers vakter i sin ordinære turnus.

– Det er ikke noe folkekrav å jobbe langvakter, snarere tvert imot, sier Mette Nord.

Tekst: PER FLAKSTAD

IKKE LANGVAKTER: Et stort flertall av medlemmene ønsker ikke vakter på inntil 13 timer. Langvakter øker også risikoen for alvorlige feil, ifølge undersøkelsen som er laget for Fagforbundet.

Illus

tras

jons

foto

: Per

Fla

ksta

d

Svenske sykepleiere vil til NorgeEn tredel av alle sykepleiere – nesten 1300 – som ble uteksaminert i Sverige i fjor, fikk norsk sykepleier-autorisasjon. Ifølge Statens autorisa-sjonskontor for helsepersonell i Norge har nivået ligget ganske jevnt siden 2005.

fel_08_09.indd 9 13.08.14 15.30

Page 10: Fagbladet 2014 08 - SAM

10 < Fagbladet 8/2014

Nesten 9000 elever begynner i disse dager på første år av helse-fagutdanningen. Bare 1100 av dem blir helsefagarbeidere. Det trengs mange, mange fl ere. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

HVEMUT?

SKAL

TEMA: FRAFALL I HELSEFAG

fel_10_14.indd 10 08.08.14 12.12

Page 11: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 11

fel_10_14.indd 11 08.08.14 12.12

Page 12: Fagbladet 2014 08 - SAM

12 < Fagbladet 8/2014

forsvinner ut, påpeker forskerne, som oppsummerer tre årsaker til at elevene velger seg bort:• Lære oppfattes som en blindvei. Påbygg derimot, holder

mulighetene åpne.• Planen har hele tida vært å utdanne seg videre, for

eksempel til sykepleier.• De har hørt at det er vanskelig å få jobb etter læretida.

Dramatisk underskuddDet trengs mange nye hender i helse og omsorg i årene som kommer. Hvert år framover trenger helse- og sosi-alsektoren 4500 nye helsefagarbeidere for å dekke ar-beidskraftbehovet.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan helse- og om-sorgssektoren mangle så mange som 57.000 helsefagar-beidere i 2035.

Frykter for rekrutteringDet er i hovedsak kommunene som vil måtte kjempe om ferske helsefagarbeidere i årene framover. Sju av ti norske kommuner frykter at de ikke vil klare å rekruttere nok helsepersonell, viser en undersøkelse fra kommunesek-torens organisasjon KS.

Kommuneledelsen ville kanskje sove litt bedre om natta hvis resten av landets skoleelever valgte som helsefagklas-sen fra Nannestad videregående. Her skal altså ni av de femten elevene ut i lære og sannsynligvis søke seg videre til jobber i kommunene. Seks av elevene skal ta påbygging til studiekompetanse og planlegger å utdanne seg videre.

tenfor vinduene på Nannestad videregående skole fris-ter sommersola, og elevene i klasse 2HAA vil helst ut. Snart kan de gå ut de store glassdørene og forlate skolen for godt. Men hvor går de?

Mange muligheterHelse- og oppvekstfag er det absolutt største utdannings-programmet i videregående skole, og nesten en av fire elever velger denne retningen. Valgmulighetene videre er mange: helsefagarbeider, ambulansefagarbeider eller barne- og ungdomsfagarbeider er bare noen av yrkene elevene kan velge mellom (se diagram over).

Hopper avAll utdanning i videregående skole skal føre fram til stu-die- eller yrkeskompetanse, men mange elever hopper av før de kommer så langt. Svært mange slutter etter to år, i overgangen fra skole til læreplass.

På helsefag er det bare en av tre elever som begynner direkte i lære etter to års yrkesfag, de resterende hopper over til andre utdanningsløp, mange av dem tar påbygging til studiekompetanse for å studere videre.

Hvorfor slutter de?Ifølge Nifu/Fafo-rapporten Å bli helsefagarbeider, som ble lagt fram i 2013, er det bare rundt 1100 elever som hvert år begynner i lære og blir helsefagarbeidere. 1200 velger påbygging til studiekompetanse.

Det er ikke misnøye med selve faget som gjør at mange

TEMA: FRAFALL I HELSEFAG

Ambulansefag

Barne- og ungdomsarbeiderfag

Helsearbeiderfag

Helseservicefag

Hudpleie

Fotterapi og ortopediteknikk hadde ingen studenter.

3% 4%

4+39+44+10+310%

44%

39%

Slik velger elevene i Vg2

Kilde: Utdanningsdirektoratet

fel_10_14.indd 12 08.08.14 12.12

Page 13: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 13

Lene Meistad (17)Vant fylkesmesterskapet for hel-

searbeidere tidligere i år. – Jeg

skal begynne i lære på A-hus.

Jeg har vært veldig heldig!

Minda Fjeldstad (18)– Jeg skal ta påbygging og

studere videre, sannsynligvis

til vernepleier. Opprinnelig

hadde jeg tenkt å bli lærling,

men jeg rakk ikke å søke.

Miranda Kelmendi (18)– Jeg skal ta påbygging, og

deretter har jeg planer om å

studere videre til sykepleier eller

jordmor. Jeg kunne tenkt meg

å ta fagbrev, men jeg vil gjerne

ha flere muligheter og tror det

kan bli vanskelig å gå tilbake til

skolebenken etter to år i lære.

Renate Tollefsen (17)– Jeg skal ta påbygging, etter det vet jeg ikke. Planen var å bli helsefagarbeider, men jeg har ombestemt meg underveis.

Hanna Aamold (18) – Jeg skal ta påbygging og har planer om å studere videre til psykolog. Dette har jeg hatt planer om hele veien. Med påbygging og studie-kompetanse har jeg flere muligheter.

Melissa Midtskogen (17)– Jeg skal bli lærling i Hurdal kommune. Jeg begynte på helse-fag fordi jeg hadde lyst til å bli helsefagarbeider – og den planen har jeg fortsatt.

Marita Hansen (18)– Jeg blir lærling, men vet ennå ikke hvor jeg får lære-plass. Jeg vil ta fagbrev og bli helsefagarbeider.

Cecilie Ødemark (18)– Jeg skal begynne i lære

i Nannestad kommune

og ta fagbrev som helsefag-

arbeider.

Ole Ludvig Tveit (17)– Jeg skal bli lærling, men det er

ikke helt avklart hvor. Dette har

vært planen hele tida etter at jeg

begynte på helsefag. Jeg vil gjerne

bli psykolog, men vil gjerne ha litt

erfaring før jeg går videre. Dette

er den beste måten å lære på.

Mona Dahl (18)– Jeg skal bli lærling i Eidsvoll

kommune. Å bli helsefagarbeider

har vært planen min hele tida.

Ada Kristine Vågen (17)– Jeg skal bli lærling på Nanne-

stad sykehjem. Det var første-

valget mitt. Senere vil jeg gjerne

begynne i militæret.

DETTEVELGER

helsefag elevene på Nannestad VGS

fel_10_14.indd 13 08.08.14 12.13

Page 14: Fagbladet 2014 08 - SAM

14 < Fagbladet 8/2014

Flere skoler starter i høst et utdanningsprogram i helse- og oppvekstfag der elevene får både fagbrev og studiekompetanse etter fi re år.

På Lier videregående skole starter 15 elever på den nye utdanningen. For å komme inn, må elev-ene ha et karaktersnitt på minst 4, og i tillegg har skolen, gjennom intervjuer med søkerne, sørget for å plukke de mest motiverte av dem.

Praksis er integrert i skolehverdagen helt fra starten av første år, en modell som rektor Anne Johanne Guldvik har stor tro på.

– Jeg er sikker på at dette får fl ere til å stå gjen-nom hele utdanningsløpet, sier rektoren. Hun tror mye av frafallet i dagens hovedmodell for helsefag skyldes at elevene er for lite forberedt på hva som møter dem i praksis.

– Nå vil elevene ha praksis allerede andre uke i skoleåret og videre gjennom hele utdanningen. I første og andre skoleår har elevene to dager prak-sis og tre dager teori hver uke. De to siste årene er det enda mer; tre dager praksis og to dager teori.

– Disse elevene må også regne med å jobbe i høstferier, vinterferier og sommerferier. På den måten «teller den ned» noe av læretida samtidig som de gjør unna en utdanning som normalt er fem år opplæring (to år i skole, to år i lære og et år påbygging til generell studiekompetanse) på fi re år.

Står jobbene og venter?Med skrikende be-hov for arbeidskraft skulle vi tro at kom-munene konkurrerte om å gjøre seg lekre for nyutdannede hel-sefagarbeidere. Slik er det absolutt ikke.

Ifølge Utdannings-direktoratet er det bare åtte av ti nyut-dannede helsefagar-beidere som har jobb et halvt år etter at de tok fagbrev – og det er en svak nedgang fra tidli-gere år. Til sammenligning har det på andre om-råder som bygg og anlegg og elektrofag vært en økning i sysselsettingen.

For dem som får jobb, er hele og faste stilinger fortsatt mangelvare. Ifølge Fafos tall fra 2012 job-ber seks av ti ansatte i pleie og omsorg deltid.

At de ikke skal få hel stilling når de kommer ut som ferdige fagarbeidere, inngår ikke i planene til elevene på Nannestad videregående skole:

– Det har vi ikke en gang tenkt på, kommer det unisont fra jentene på vei ut døra. – En mann inngår jo i framtidsplanene, men ikke at vi skal bli forsørget av ham!

Framtidas skoleEt regjeringsoppnevnt ut-valg skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i framtida. Utval-get, ledet av professor Sten Ludvigsen (Ludvigsen-utvalget), skal levere sin endelige innstilling innen 15. juni 2015.

Dårlig rykte ødelegger– Du hører bare negative ting om å jobbe i helsesek-toren, sier Kristin Jordalen, nyutdannet helsefagarbei-der med hel, fast stilling i Vik kommune. Hun møtte mange motforestillinger da hun fortalte om yrkesvalget sitt:

– Mange sier de ikke vil bli helsefagarbeidere fordi du bare jobber med gamle, og at alle som jobber der er gamle husmødre på deltid. Men slik er det ikke, sier Kristin Jordalen.

VALGENE: Ni av de femten elevene vil bli helse-fagarbeidere. De andre vil studere videre.

JA TAKK, BEGGE DELERET NYTT UTDANNINGSLØP GIR ELEVENE BÅDE FAGBREV OG STUDIEKOMPETANSE ETTER FIRE ÅR.

HØYERE UTDANNING

HELSE- OG OPPVEKSTFAG

HELSEARBEIDERFAG

FAGBREV OG FAGARBEIDER

STUDIE-KOMPETANSE

TEMA: FRAFALL I HELSEFAG

fel_10_14.indd 14 08.08.14 12.13

Page 15: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 15

husforsikring100% ditt eget hjem - Null bekymring

Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilbydeg en helt unik husforsikring med SpareBank 1

For pristilbud send «HUS + postnummer» til 26250eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

• Kollektiv hjemforsikring + husforsikring• ett skadeoppgjør – en saksbehandler – en egenandel

Fullverdiforsikring med trygghetsgaranti •Sopp- og råteforsikring •

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fel_15 annonser.indd 15 13.08.14 15.29

Page 16: Fagbladet 2014 08 - SAM

16 < Fagbladet 8/2014

Det er trangt i den vesle husmannsstua der Alf Prøysen bodde til han var 25 år. Ekstra trangt er det i dag, når femten femåringer fra Gjøvik barnehage har tatt turen over Mjøsa.

I Prøysenstua har barna, eller unga, som det heter på prøysenmål, benket seg på stoler langs veggen og rundt bordet, og noen har krabbet helt opp i senga der n’Alf ble født for 100 år siden.

Kan sin PrøysenFemåringene er godt forberedt. Gjennom hele barnehage-året har de lest, sunget og snakket om Prøysen. Snart er det tid for høydepunktet: Framføring av Geitekillingen som kunne telle til ti med hele barnehagen og foreldrene som tilskuere. Men i dag altså Prøysenstua.

– Er dere flinke til å synge? spør Mary Kristine Hagen Olsen. Hun er omviser, grandniese av Alf Prøysen og selv oppvokst i Prøysenstua. Når hun stemmer i med Soltrall, er unga med fra første til siste strofe.

«Heisan! Og dudliatten tei! For sola og deg og meg,» låter det fra glade barnestemmer mellom de grønnmalte tømmerveggene.

Prøysenår hvert årHundreårsjubileet har skapt fornyet interesse for Alf

Prøysen i brede lag av Norges befolkning. Både beste-foreldre- og foreldregenerasjonen er vokst opp med ham, ikke minst gjennom Barnetimen for de minste. Sanger og fortellinger bringes nå videre til nye generasjoner.

– Prøysen blir aldri gammeldags, sier Anne Grethe Berntsen, pedagogisk leder i Gjøvik barnehage og ild-sjelen bak barnehagens Prøysen-satsing. Jubileum eller ikke, i Gjøvik barnehage har femårsgruppa Prøysen som tema hvert år.

– Vi finner noe nytt hele tida, og det er mye unikt når

vi går i dybden. Ta for eksempel fortellingen om Geitekillin-gen som kunne telle til ti. Først vil de andre dyra ta geitekil-lingen fordi han kan telle, men så ender det med at han blir helten. Her er det mye vi kan bruke i arbeidet med barna, sier Berntsen.

For høy og lavGjennom sin kunstnerkarriere glemte Alf Prøysen aldri hvor han kom fra, og han tok konsekvent de svakestes parti. Da-værende statsminister Jens Stoltenberg sa dette om sitt for-hold til Alf Prøysen da han la ned grunnsteinen til det nye Prøysensenteret:

– Jeg har som mange andre nordmenn et personlig forhold til Alf Prøysen. Jeg har vokst opp med tekstene hans, og han formidlet verdier som står meg veldig nær.Stoltenberg pekte på at Prøysen formidlet verdier om sosial rettferdighet, om småkårsfolk og om at det ikke er forskjell på folk enten de er fattige eller rike.– Alf Prøysen ga respekt og stolthet til dem som tidligere hadde stått med lua i hånda. Den formidleren av verdier må vi hylle. «Graset er grønt for alle» er en enkel strofe med et enormt politisk budskap. Jeg har lest politiske pro-grammer på mange sider som sier langt mindre om politikk. Mange av dem har jeg skrevet selv, sa Stoltenberg

Nytt senterNå står det nye Prøysenhuset ferdig i skog-holtet bak Prøysenstua. Foruten en teatersal med plass til 200 personer, inneholder huset bibliotek for barn og voksne, skriveverksted, snekkerverksted og kafé.

– Nå får vi samlet Prøysens rike og har et godt landskap å formidle ham i, sier Hogne Moe,

Alf Prøysen var felleseie for dagens foreldre og besteforeldre.

I år markeres den allsidige kunstnerens hundreårs jubileum,

og nye generasjoner er med på feiringen.

fel_16_17.indd 16 08.08.14 12.15

Page 17: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 17

daglig leder av Prøysen huset. Besøkstallene på det gamle Prøysensenteret har vært mellom 15.000 og 20.000 i året. Nå håper han et større publikum vil fi nne veien til Rudshøgda, og satser på minst 30.000 besøkende.

– Med det nye huset har vi fått nye muligheter til å gå i dybden i forfatterskapet og i tillegg har vi fått utearenaen Sirkus Mikkelikski med lekeområder og plass til å spille både egne og andres forestillinger. Men hjertet i det hele vil fortsatt være Prøysenstua, sier Moe.

Inni er vi analogeHogne Moe er overbevist om at Alf Prøysens univers vil leve videre i nye generasjoner.

– Han skrev om mellommenneskelige ting som er like aktuelle i dag som da de ble skrevet. Vi lever i en digital verden, men inni oss er vi analoge. Nesten hver dag opp-lever jeg at både barn og voksne som kommer hit, blir rørt til tårer i møte med Prøysens tekster, sier Prøysensenterets leder som ikke er bekymret for framtida: – Prøysen vil leve i 100 år til.

• Alf Prøysen ble født 23. juli 1914 på hus-mannsplassen Prøysen i Ringsaker.

• Debuterte i 1948 med novellesamlingen Dørstokken heme.

• Gjennombruddet kom året etter med Lillebrors viser og Musevisa.

• På 1950- og 1960-tallet ble han folkeeie gjen-nom fl ere radioprogram-mer, ikke minst Barne-timen for de minste.

• Hans største suksess var fortellingene om Teskjekjerringa som er

utkommet på 23 språk.• Gjennom hele forfatter-

skapet tok Alf Prøysen konsekvent de svakestes parti, både når han skrev om barn, husmenn og storbønder.

• 100-årsjubileet feires med fl ere nasjonale markeringer, og mange mindre arrangementer over hele landet.

• Det nye Prøysenhuset ble innviet på 100-års-dagen. Dette skal være et nasjonalt formid-lingssenter for Prøysens forfatterskap.

NYE FANS: Gjennom hele barnehageåret har unga fra Gjøvik barnehage hatt Alf Prøysen som tema. Besøket i Prøysenstua gir både glede og ettertanke for femåringene.

• Alf Prøysen ble født Alf Prøysen ble født Alf Prøysen ble født utkommet på 23 språk.utkommet på 23 språk.utkommet på 23 språk.

Foto

: Sca

npix

/Ivar

Aas

erud

fel_16_17.indd 17 08.08.14 12.15

Page 18: Fagbladet 2014 08 - SAM

18 < Fagbladet 8/2014

P å asylmottaket i Kvæfjord sitter til enhver tid opp mot 200 mennesker og venter. I en stor stue sitter fire gutter i en enslig sofa og ser på tv. Mange av de som bor her deler rom, andre

bor alene på hybel. Ingen av dem har eget kjøkken. Rundt en tredel av beboerne på Borkenes mottak

venter på å bli bosatt i en kommune. De andre er asyl-søkere som venter på at saken deres blir avgjort, eller beboere som har fått avslag og skal returneres.

– Det er mye frustrasjon blant dem som venter på å bli bosatt, sier mottaksarbeider Svein Robert Guttormsen.

– De ønsker å tjene penger og komme i gang med sine nye liv. Mange vil også søke familiegjenforening.

Propp i kommuneneIntegrerings- og mangfoldsdi-rektoratet (Imdi) er det statlige organet som skal sørge for at flyktninger som får opphold i Norge, kommer videre i livet, at de får etablert seg og kommet i gang med skolegang eller jobb så snart som mulig.

Når mange norske kommuner er tilbakeholdne med å ta imot flyktninger, hoper det seg opp i mottakene. Tallet på bosettingsklare som venter i mottak, har økt med 40 prosent siden utgangen av 2012.

Må ta imot flereDa Imdi tidligere i år ba alle landets kommuner om å bosette et konkret antall flyktninger, sa 26 kommuner nei, 199 kommuner svarte at de ikke kunne ta imot så mange som de ble bedt om, og 73 kommuner hadde ikke bestemt seg. 130 kommuner sa ja til å ta imot det antallet de var anmodet om.

Totalt har kommunene hittil i år sagt ja til å bosette totalt 7600 flyktninger. Det er en vesentlig økning sam-menlignet med tidligere år, men ikke nok til å dekke behovet, som er 10.000.

– For at alle som venter i mottakene skal få starte sitt liv i Norge, må kommunene ta imot flere, sier assiste-rende direktør i Imdi, Bjørn Holden.

Ulike begrunnelserImdis anmodning om bosetting er i hovedsak basert på folketallet i den enkelte kommune. Men det er store forskjeller mellom sammenlignbare kommuner når det

gjelder hvor mange flyktninger de tar imot.

– Hva er årsakene til de ulike prioritereringene?

– Det er vanskelig å se noe mønster i dette. Kommunene er opptatt av tre ting: boliger, kvalifisering til arbeid og at til-

skuddene dekker utgiftene. Om det er forskjeller i politisk vilje fra kommune til kommune, har ikke Imdi gjort noen analyse av, sier Holden.

Felles trøkkSituasjonen er uholdbar for flyktningene, men også for kommunenorge. Dagens modell for bosetting er basert på frivillighet, og landsstyret i kommunesektorensorganisasjon, KS, har i en enstemmig uttalelse sagt at «… KS mener beste måten å unngå statlig tvang vil være at kommunene i praksis viser at de kan løse behovet for bosetting basert på gjeldende avtale».

Nå har KS og Imdi i fellesskap henvendt seg til kom-munene på nytt i håp om at de skal finne plass til flere flyktninger. «KS vil … anmode kommunene om å vur-

5500 flyktninger bor i mottak og venter på å bli bosatt i en kommune. Nå presses kommunene enda hardere for å ta imot flere.Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og SIDSEL HJELME Foto: LARS ÅKE ANDERSEN

SKAPER FRUSTRASJON: Det er mye frustrasjon blant dem som har fått opphold, men som venter på å blibosatt i en kommune, forteller mottaksarbeider Svein Robert Guttormsen ved Borkenes asylmottaki Kvæfjord.

«De ønsker å tjene penger og komme i gang med sine nye liv.»

Svein Robert Guttormsen, mottaksarbeider

sted å boI kø for et

fel_18_19.indd 18 11.08.14 12.45

Page 19: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 19

dere muligheten for å ta et ekstra antall i disse to årene. Kun på den måten kan vi løse problemet med de lenge-ventende, og sikre bosettingsmodellen,» heter det blant annet i brevet fra KS.

– Denne henvendelsen retter seg spesielt til de kom-munene som har sagt ja til færre enn vi har bedt om, sier Bjørn Holden.

Kommunenes frist for å melde tilbake til Imdi er satt til utgangen av august.

Ber om mer pengerKommunene får i dag 177.000 kroner i integreringstil-skudd for hver flyktning de bosetter. KS har parallelt med henvendelsen til kommunene også gått til Stortinget i håp om å få mer penger som kan motivere kommunene yt-terligere. KS har bedt Finanskomiteen om å midlertidig øke integreringstilskuddet med 30.000 kroner per person, og gi en ekstra gulrot til dem som bosetter flere enn Imdi ber om. For disse kommunene foreslår KS en påplusning på ytterligere 70.000 kroner.

– Penger er viktigVidar Veseth, leder for Norsk forening for asylmottaks-arbeidere, tror penger vil motivere kommunene til å bo-sette flere flyktninger.

– Penger er alltid viktig, og jeg tror det spesielt kan motivere kommuner som allerede tar imot flyktninger til å ta imot flere. Hovedproblemet er at mange kommuner tar imot færre flyktninger enn Imdi ber om, sier Veseth.

Han tror kommuner som ikke tar imot flyktninger, eller kun noen få, kanskje er vanskeligere å påvirke med pen-ger.

– Det handler litt om kommunen har en kultur for å ta imot flyktninger, tror Veseth.

Ved Arna mottak, hvor han jobber, er det beboere som har ventet halvannet år på å bli bosatt.

– Mange av dem spør oss når de kan flytte, men det er umulig for oss å anslå. Noen kommuner gjør vedtak om å ta imot flyktninger før de har boliger klare, og da kan det ta lang tid, sier Veseth.

Bosetting av flyktninger 2014–2016

130 kommuner sier ja til anmodningen

199 kommuner tar imot færre enn anmodet

73 er uten vedtak

26 sier nei

Bosettingsklare i mottak (pr. 30.4.2014)

Hvorav enslige voksne: 3933Hvorav enslige mindreårige: 122

Til sammen: 5327

Hvorav barn i familier: 663

KILDE: IMDI

Gjennomsnittlig ventetid i mottak

Totalt: 7,4 mnd

Enslige mindreårige: 2,6 mnd

Barn i familier: 7,6 mnd

Enslige voksne: 7,5 mnd

fel_18_19.indd 19 11.08.14 12.45

Page 20: Fagbladet 2014 08 - SAM

20 < Fagbladet 8/2014

– Jeg liker å spille med pistolene på bordet, sier Sara Bell.

Hun har vært politisk aktiv siden 13-års-alderen og foretrekker klar tale framfor poli-tisk spill og taktikeri.

– Det er mye tåkelegging og bullshit. Skal du engasjere folk, må du spille med åpne kort. Blir det for mye taktikeri og gravalvor, våkner opprøreren i meg.

Sara Bells opprørsinstinkt er veltrimmet et-ter mange års trening. Som 14-åring ble hun arrestert under en aksjon mot Frp-leder Carl I. Hagen på Torgallmenningen, hun flyttet hjemmefra da hun var 15, sluttet på videre-gående og ble husokkupant i København da hun var 17. Og det har stått mange slag siden den gang.

«Hun er tøff og sjefete, men har et stort, varmt hjerte,» sier en som kjenner henne bedre enn de fleste.

Fra barndommens borgerlige borettslag husker Sara Bell hvordan faren åpnet vin-duet hver 1. mai for at lyden av kampsangene skulle flyte ut til naboene i gata. Demonstra-sjonstog for fritt Palestina og kvinnefrigjøring var en naturlig del av oppveksten, og lørdags-formiddagene ble ofte tilbrakt sammen med far som sto på gata og solgte Klassekampen.

Far jobbet i utekontakten i Bergen, og når sommeren kom, tok psykologen med sitt eneste barn på sommerferie til Selbukollek-tivet.

− Jeg ble godt kjent med de rusavhengige som bodde i kollektivet, og husker det som

veldig kjekt å være sammen med dem. Snakke med jenta som solgte seg på Strandkaien eller med de heroinavhengige. Hver fredag fikk jeg fem kroner av hver av dem, og så syklet de meg ned til bensinstasjonen.

Kontakten med de rusavhengige etablerte verdier som fortsatt danner bunnplanken for Sara Bells engasjement:

− Jeg følte ingen avsky eller redsel for dem som var annerledes. Derimot en grunnleg-gende respekt og kjærlighet til menneskene. En tillit til at folk selv kunne avgjøre hva som var et godt liv for dem. Dette er et grunn-leggende prinsipp i alle sosiale bevegelser, fagforeninger og i partipolitikk.

− Hva drømte du om den gangen?− At jeg skulle bli advokat og hjelpe de

fattige.

Siden den gang har Sara Bell stått opp mot urett uten stans og uten forbehold. Ungdoms-tida var turbulent. Etter å ha kuttet ut vide-regående, dro hun til Danmark for å gå på ungdomshøjskole. Da skolens svakeste ble mobbet av en nynazist, handlet unge Bell resolutt:

− Jeg helte øl over hodet hans, og da slo han meg rett ned. Jeg ble rasende, og hentet et motorsykkelkjede som jeg truet ham med. Dessverre hadde jeg ingen troverdige vitner som kunne fortelle hva som hadde skjedd før jeg hentet motorsykkelkjedet, så jeg ble kastet ut av skolen.

− Jeg syntes det var ekstremt urettferdig å bli kastet ut, så jeg tømte kontoen, haiket til

Hun tilbrakte barndommens sommerferier sammen med tungt narkomane, og ungdommen som husokkupant. I dag leder hun fagforenin-gen med stødig og tatovert hånd.

Sara RebellaSara BellAlder: 38

Familie: Samboer med Mikkel, barna Bella (4) og Falk (7)

Bakgrunn: Har studert i England, Austra-lia og Danmark. Bachelor i kultur- og språkmøtestudier. Uavsluttet master i

kommunikasjon, språk og kultur.Jobb: Miljøarbeider på Bergen Akutt-

senter ungdom (Bufetat), leder Fagforbundet Bergen. Initiativtaker til Rødstrømpeaksjonen i Fagforbundet.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: HELGE HANSEN

Portrettet

fel_20_22 portrett.indd 20 08.08.14 12.18

Page 21: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 21

fel_20_22 portrett.indd 21 08.08.14 12.18

Page 22: Fagbladet 2014 08 - SAM

22 < Fagbladet 8/2014

Esbjerg og tok fergen til Dover. For å si det sånn, det var ikke så god stemning da jeg kom hjem til foreldrene mine den julen.

− Angrer du?− Nei, overhodet ikke. Jeg vil heller gjøre

noe dumt enn å holde kjeft. Men jeg har ikke motorsykkelkjedet lenger, altså.

København ble neste stopp. Som aktivist og suppekjøkkenansvarlig på Ungdomshuset på Nørrebro, sto Sara Bell midt i det danske ungdomsopprøret på 1990-tallet.

− Vi fikk jevnlig bank av politiet, ble lagt i håndjern og siktet for ting vi ikke hadde gjort. Men det var også mye ressurser; doene ble vasket, det ble laget mat og arran-gert kulturopplevelser og konserter. Men det var brutale premisser for å være ung i dette miljøet, og min tillit til rettssystemet ble satt på harde prøver.

Etter 13 år i utlendighet flyttet Sara Bell hjem til Bergen. Foruten sju år i Danmark, hadde hun da også bodd og studert i England og Australia.

− Når du er 29, har du rølpet fra deg. Nå var jeg sulten på noe annet, og dessuten veldig forelsket, smiler hun.

«Objektet» for forelskelsen var danske Mikkel som hun nå deler både hus, barn og en forholdsvis velordnet tilværelse i Fyllings-dalen med.

− Hva hadde rebelske Sara på 18 syntes om dagens utgave på 38?

− Jeg har de samme grunnverdiene som den gang, men hun hadde sikkert syntes at jeg var en irriterende bedreviter. Jeg har en uimotståelig trang til å gi råd. Problemet er at jeg noen ganger glemmer å spørre om folk virkelig vil ha råd.

Det politiske engasjementet var på in-gen måte dødt da Sara Bell flyttet hjem til Bergen, men hun var usikker på hvor hun skulle bruke det.

– Jeg har alltid vært i opposisjon til «the establishment». Med min grunnleggende skepsis mot autoriteter føltes det ikke natur-lig å gå inn i noen av partiene. Rødt var for autoritært, og jeg var full av fordommer mot SV-menn med skjegg som heklet lilla gryte-lapper.

Det ble SV likevel, og om hun ikke selv syntes at hun umiddelbart passet inn, må an-dre ha syntes det siden de valgte Sara Bell til leder i Bergen SV i 2010. Men sjelen sin har hun ikke solgt:

– Ingen skal fortelle meg hva jeg skal tro på. Men jeg bøyer meg for en demokratisk prosess.

For to år siden gikk Sara Bell rett inn i ver-vet som nestleder i Fagforbundet Bergen. Det var ingen kampvotering, selv om enkelte ryn-ket på nesa i møte med den svarthårede dama med piercing i nesa og store tatoveringer.

– Har du fått merke Janteloven?– Først og fremst er jeg blitt tatt godt vare

på. Men jeg tror kanskje noen har tenkt at herregud, for en gal dame. Men jeg tenker bare vent, så oppdager du snart at du tar feil.

Første årsmøte i Fagforbundet Bergen ble en kraftig vekker.

– Jeg ble sjokkert over hvor mange gamle det var, mange av dem med rullator. Har de glemt å verve? tenkte jeg. Jeg var ikke klar over at dette også var merkefest.

– Men uansett – vi har ikke funnet en form som treffer de unge og yrkesaktive godt nok.

– Hva bringer du inn i Fagforbundet? – Engasjement og humor. Det er utrolig kje-

delig med fagforeningsarbeid hvis du ikke kan le. Vi må ha humor for å overleve. Nå er vi under kontinuerlig angrep fra høyresiden, og uten humor får vi bare hodepine.

Da hun ble valgt til nestleder, var Sara Bell samtidig leder i Bergen SV, hadde to jobber, to små barn og drev med videreutdanning.

– Jeg tror ikke akkurat jeg gjorde en strå-lende innsats som nestleder.

– Så ille kan det vel ikke ha vært. Du ble jo tross alt valgt til leder før det var gått to år?

– Jeg syns det er gøy å sette i gang ting, men har ikke alltid struktur til å få landet alt sammen. Men med strukturerte folk rundt meg, kommer det som regel noe ut av det jeg setter i gang.

– Noen syns sikkert jeg tar stor plass, at jeg snakker høyt og mye. Men jeg tror vi har vennet oss til hverandre.

Portrettet

fel_20_22 portrett.indd 22 08.08.14 12.18

Page 23: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 23

Når du vil læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Eksempler er: • Brukerstyrt Personlig Assistanse BPA (personlig assistent/kommunal drift og forvaltning)• Kursstige Bad• Forebygging og håndtering av problematferd hos barn og unge• Fremtidens arkiv-dokumentsenter• Lederutdanning helse og omsorg (7,5 studiepoeng)

Les mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

Vi tilbyr yrkesteorien for å gjøre deg mer attraktiv i din bransje.

Teori til Fagbrev start september 2014 Helsefagarbeider – Skedsmo og Finnsnes. Renholdsoperatør – Molde, Trondheim og Oslo. Transport og Logistikkfaget – Tromsø og Stavanger. Salg og service – Trondheim. Barne- og ungdomsarbeider – Skedsmo, Trondheim og Finnsnes.

Kontakt oss i dag på 982 20 477 eller [email protected]

Fagbladet.no

Abonnér påFagbladets nyhetsbrev

http://bit.ly/1sR4uHR

fel_23.indd 23 13.08.14 15.32

Page 24: Fagbladet 2014 08 - SAM

24 < Fagbladet 8/2014

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

Må jeg ha bilde av innbo?

Arne LøsethTariffSpørsmål som angår tariffav-taler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Hans Christian MonsenJussAktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen

Arne Løseth

Arne Bernhardsen

Hans Christian Monsen SPØRSMÅL: Jeg er helt nytt medlem og har et spørsmål om forsikring av innbo. Må jeg ha bilder av mine forsikrede gjenstander, som malerier og sølvtøy for å få erstatning ved tyveri? K.G.

SVAR: Nei, det er ingen krav om bilder eller takst på gjenstander og samlinger med verdi opptil 300.000 kroner. Jeg anbefaler likevel å ta

bilder av ditt innbo i tilfelle brann, tyveri eller liknende. Da blir det mye lettere å huske alle eiendelene. Ta gjerne for deg rom for rom og dokumenter med bilder det du eier.

Et godt tips er å lagre bildene fl ere steder – og andre steder enn hjemme. Da har du bildene selv om hjemmet ditt skulle bli utsatt for brann eller tyveri. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

BARE SPØR

Smitte, klær og skoSPØRSMÅL: I hjemmetjenes-ten er vi blitt pålagt å bruke arbeidsklær. Vi får ikke ta med disse hjem, men må skifte på jobb. Klærne vaskes på kommu-nalt vaskeri. Det er i henhold til krav for å hindre smittespred-ning, og for å beskytte oss ansatte og våre familier. Sko må vi derimot kjøpe selv. Dette syns vi er rart siden vi også drar med smitte på sko fordi vi kan tråkke i avføring, urin, oppkast m.m.

Leder sier at sko ikke går under begrepet arbeidstøy og kun skal kjøpes om det er behov for sko med vernetupp.

Jeg mener at i tillegg til å hindre smitte, kan gode sko hindre ryggplager. Gode såler kan også forhindre at vi sklir på vått eller glatt underlag eller blir våte og forkjølet i ruskevær. Det er ikke alle ansatte som har råd til å prioritere gode arbeidssko, og de fl este bruker også skoene privat. L.H.

SVAR: Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter lister opp mange krav til tilrettelegging for å unngå uheldig eksponering for fysiske og kjemiske/biologiske faktorer, se særlig paragrafene 4-4 og 4-5.

Krav om vernesoner er enten

en direkte følge av lovens og forskriftenes paragrafer, eller det er nedfelt i det allmenne kravet til risikovurdering. Det er opp til arbeidsgiver i samar-beid med arbeidstakerne og deres representan-ter å kartlegge farer og proble-

mer, og deretter vurdere om tiltak må iverksettes.

Det virker vanskeligere å sette inn tiltak for hjemmebaserte tjenester enn det er i en bygning med fast og forutsigbar aktivitet. Likevel forventer man at hygieniske krav blir fulgt opp, og at nødvendig beskyttelse mot smitte og biologisk materiale blir iverksatt. Arbeidstøy er et typisk tiltak.

Om dette også gjelder skotøy, kan diskuteres. I mange laboratorier og i næringsmid-delindustrien er det strenge krav til antrekk med fullt skift av klær og sko. Andre steder bruker arbeidstakerne egne sko,

men utstyres med en stor pakke engangs plastsokker/skoover-trekk. Det vil i en viss grad være med på å redusere smittefaren. Det tas ellers for gitt at folk fl est har godt fottøy og kjøper inn det som passer for sin egen vandring til jobb.

Mange overenskomster inneholder bestemmelser om arbeidstøy, vask og vedlikehold av dette. Om det ikke er regulert verneområde for vernesko eller uniformsbestemmelser, vil det som regel ikke være bestemmel-ser som dekker arbeidssko. Sjekk med lokal tillitsvalgt. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv.

fel_24_25.indd 24 12.08.14 08.31

Page 25: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 25

Mer lønn etter videreutdanning?

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Har vi ikke likelønn?SPØRSMÅL: Likelønn er alltid et aktuelt tema. Eller er det ikke like aktuelt lenger? Er det et ikke-lovfestet prinsipp som arbeidsgiver kan velge å se bort fra, eller er det et prinsipp i en arbeidslivskonvensjon eller eventuelt et annet hjemmels-grunnlag? H.R.

SVAR: Kravet om likebehand-ling av kvinner og menn med hensyn til lønn er forankreti ILO-konvensjon nr. 100 fra 1951. Norge ratifiserte konven-sjonen i 1959. ILO-konvensjo-nen var absolutt forut for sin tid da den knesatte prinsippet om «lik lønn for arbeid av lik verdi» – altså ikke bare for samme arbeid. Prinsippet ble i Norge først lovfestet i likestillingsloven av 1978, § 5. Nå fins regelen i likestillingsloven av 2013, § 21.

Likelønnsbestemmelsen i lovens § 21 er ufravikelig, slik at det ikke er adgang til å avtale seg bort fra prinsippet – heller ikke ved tariffavtale. Sammen-

ligning må skje innenfor en virksomhet, for eksempel en kommune, men kan etter § 21 annet ledd skje på tvers av fag- og tariffavtalegrenser.

En arbeidstaker som mener seg lønnsdiskriminert, kan bringe saken inn for likestil-lings- og diskrimineringsombu-det, og en uttalelse derfra kani sin tur bringes inn for likestil-lings- og diskrimineringsnemn-da. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på likelønnsprinsippet, og pålegge at forholdet rettes opp. Tvangs-mulkt kan ilegges om ikke nemndas vedtak blir fulgt opp. Det er også mulig å anlegge sak for domstolene.

Kjernen i likelønnsprinsippet kan sies å være at lønn skal fastsettes ut ifra objektive og kjønnsnøytrale regler hvor kvalifikasjoner blir avgjørende for den enkeltes lønnsnivå. Det springende punkt blir som regel hva som er arbeid av lik verdi. Om dette heter det i § 21 tredje

ledd: «Om arbeidene er av lik verdi, avgjøres etter en helhets-vurdering der det legges vekt på den kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.»

Dette innebærer at avdelings-sykepleiere (ledere) på syke-hjem kunne sammenligne seg med avdelingsingeniører/fagkoordinatorer som også er mellomledere i den aktuelle kommune. I dette konkrete tilfellet kom nemnda til at dette var arbeid av lik verdi, riktignok i ulike fag, men både sykepleier og ingeniør er høyskoleutdan-ninger som gir kompetanse på samme nivå. Fagkoordinatorene hadde høyere lønn enn avde-lingssykepleierne. Nemnda mente lønnsforskjellene i utgangspunktet var i strid med forbudet mot indirekte diskrimi-nering (det vil si at et vesentlig større antall kvinner enn menn ble rammet av skjevheten).

Tross dette vant avdelingssyke-pleierne ikke fram. Nemnda mente at forskjellsbehandlingen kunne rettferdiggjøres i det at ingeniørene satt i nøkkelposi-sjoner og hadde opparbeidet en spisskompetanse som kommu-nen vanskelig kunne erstatte om de ikke fikk lønn ut fra sin markedsverdi.

Markedsverdi er ikke nødven-digvis et trumfkort som i alle tilfeller rettferdiggjør lønnsdis-kriminering. Arbeidsgiver har etter § 27 også bevisbyrden for at lønnsforskjellene likevel er lovlige. Dette gjelder for eksempel ved å vise at det foreligger konkrete omstendig-heter som gjør det nødvendigå bruke høyere lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde de aktuelle arbeidsta-kerne, og at de samme hensyn ikke gjør seg gjeldende for den kvinnedominerte sammenlig-ningsgruppen. Hans Christian Monsen, forbundsadvokat

SPØRSMÅL: Jeg jobber som omsorgsarbeider i en PU-bolig. Jeg har tatt videreutdanning som barsel- og barnepleier, og jobber også på sykehus som barnepleier. Nå har jeg lønn som fagarbeider, men skal jeg ikke gå opp i lønn når jeg har tatt videreutdanning?

Og hvorfor regnes ansiennitet forskjellig? Jeg har fem år på den ene arbeidsplassen og ti år på den andre. Barnepleier

SVAR: I utgangpunktet er det ingen automatikk i de sentrale tariffavtaler som gir ekstra lønn for å ha tatt videreutdanning på det nivået du beskriver. Det kan

i den enkelte virksomhet være retningslinjer/ordninger som muligens omhandler noe om dette. Siden vi ikke vet hvor du jobber, anbefaler vi deg å ta kontakt med tillitsvalgt, som kan bistå med å finne ut om det foreligger grunnlag for å få mer lønn eller eventu-elt bistå i forhandlinger.

I kommunen gjelder hoved-tariffavtalen med KS. I henhold til kapittel 4.A.4 kan tillitsvalgte bistå deg med forhandling om endring av lønn når du har gjennomført relevant etter- og videreutdanning.

På sykehuset gjelder overens-

komsten med Spekter Helse, område 10. Her er det eventuelt

B-del som er inngått på hvert foretak

som kan være aktuelt, alternativt

at et krav

kan fremmes i B-delsforhand-linger.

Når det gjelder lønnsansien-nitet for deg i kommunen, er dette hjemlet i hovedtariffavta-len kapittel 1 § 12. På sykehuset er det hjemlet i overenskomsten del A2 IV Lønn punkt 2.4

Vi vet for lite til å kunne vurdere hva som er riktig for deg, men det høres rart ut at du har fått beregnet fem år hos den ene arbeidsgiveren og ti år hos den andre. Vi anbefaler deg å ta en gjennomgang sammen med tillitsvalgt vedrørende bereg-ning av lønnsansienniteten. Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

fel_24_25.indd 25 12.08.14 08.31

Page 26: Fagbladet 2014 08 - SAM

26 < Fagbladet 8/2014

VER

VEK

AM

PAN

JE20

14Verv en kollegaDet er lett å verve, fl otte vervepremier.

Foto

s: K

jell

Olu

fsenVed verving av ett medlem kan du

velge mellom disse flotte premiene:01/13 Koss øretelefoner02/13 1 stk Stelton brødpose, farger: sort, natur, rød03/13 Liten ryggsekk04/13 Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl 05/13 Rosendahl Grand Cru vannkaraffel 06/13 Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 ellere-post: [email protected]

INN

MEL

DIN

GS-

OG

VER

VEK

UPO

NG

Stif

t he

rSt

ift

her

FYLL

ES U

T AV

DEN

SO

M V

ERV

ER

Ette

rnav

n

Føds

els-

og

pers

onn

r.

Forn

avn

Adr

esse

Post

nr.

S

ted

Tlf.

pr.

T

lf. a

rb.

E-po

st

Fagf

oren

ing

Fa

gfor

en.n

r.

Bret

t sa

mm

en o

g st

ift

så la

ngt

ut i

kant

en s

om m

ulig

.

1 M

erk

at d

u ikke

får v

erve

prem

ie fo

r å v

erve

ele

ver.

Ette

rnav

n

Forn

avn

Føds

els-

og

pers

onn

umm

er (1

1 si

ffer

)

Adr

esse

Post

nr.

Post

sted

Tl

f. m

obil

elle

r pri

vat

E-po

st

Pers

onop

plys

nin

ger

som

Fag

forb

unde

t få

r ti

lgan

g ti

l, vi

l bli

beha

ndle

t ko

nfi

dens

ielt

og

i sam

svar

med

Per

son-

opp l

ysn

ings

love

n. F

agfo

rbun

det

vil

unn

taks

vis

kunn

e gi

ut

med

lem

sopp

lysn

inge

r, f.e

ks.

til

med

lem

sund

er-

søke

lser

o.l.

der

hvo

r for

bun

det fi

nner

at u

tlev

erin

gen

bidr

ar p

osit

ivt i

arb

eide

t med

å iv

aret

a og

sty

rke

med

lem

-m

enes

inte

ress

er. F

agfo

rbun

det

vil a

lltid

for

sikr

e se

g om

at

pers

onop

plys

nin

gene

kun

ben

ytte

s ti

l det

avt

alte

fo

rmål

, og

at m

otta

kere

n be

hand

ler o

pply

snin

gen

e i s

amsv

ar m

ed b

este

mm

else

ne i

love

n. ❍

Jeg

er i

nnfo

rstå

tt m

ed o

g gi

r sam

tykk

e ti

l at

Fagf

orbu

ndet

unn

taks

vis

kan

utle

vere

min

e pe

rson

oppl

ysni

nger

.

Dat

o U

nder

skri

ft

FYLL

ES U

T AV

ALL

E YR

KES

AK

TIV

E

Arb

eids

give

r

Arb

eids

sted

Tl

f.nr.

Yrke

St

illin

g Pr

osen

t

Fylk

e

FYLL

ES U

T AV

STU

DEN

TER

OG

RLIN

GER

❍ S

tude

nt, k

r 250

per

hal

vår,

inkl

uder

t LO

favø

r for

sikr

inge

r ❍

Høg

skol

e ❍

Uni

vers

itet

❍ L

ærl

ing,

gra

tis

❍ L

ærl

ing

inkl

uder

t LO

favø

r for

sikr

inge

r, 25

0 pe

r hal

vår

❍ E

leve

r und

er 2

0 år

(gra

tis)

1

VG

1

VG

2

VG

3❍

Ele

ver u

nder

20

år, k

r 250

,- pe

r hal

vår,

inkl

uder

t LO

favø

r for

sikr

inge

r 1 ❍

VG

1

VG

2

VG

3

Stud

iest

ed/l

ærl

ingp

lass

Fag/

linje

Pl

anla

gt e

ksam

en/f

agpr

øve

(mnd

/år)

FYLL

ES U

T AV

NYE

MED

LEM

MER

M

edl.n

r. F

YL

LE

S U

T A

V F

AG

FO

RB

UN

DE

T

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

01/13 04/13

02/13 05/13

06/13

fel_26.indd 26 13.08.14 15.33

Page 27: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 27

Samferdsel og teknisk

«På denne måten snur samfunnet ryggen til brann-

folk som har ofret helsen for å redde andre.» Side 38

Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

� Vågan skiller ut kommunale tjenesterVågan kommune i Lofoten samler stadig flere av tjenes-tene i kommunale foretak. Nå står teknisk sektor for tur. Side 30

� Slutter å leie inn brannmannskaperI Porsgrunn kommune blir innleide brannmannskaper erstattet av åtte fast ansatte. – En stor seier, sier tillitsvalgt i Fagforbundet. Side 35

� Unngå rengjøringssprayFOKUS: Bruk mikrofiber og rent vann til rengjøring. Fokusforfatterne viser til flere undersøkelser som viser at bruk av rengjøringssprayer kan føre til astma. Side 36

Bedre tider for teaterteknikere – Vi hadde fått nok av usikre arbeidstider og at vi aldri kunne planlegge fritid, aldri vite når vi måtte være på jobb, forklarer tillitsvalgt og verneombud ved Harstad kulturhus, Owe Berthung. De nådde ei grense i 2008, og har siden da fått bedre arbeidsforhold. Side 32

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

sam_27.indd 27 11.08.14 09.48

Page 28: Fagbladet 2014 08 - SAM

28 < Fagbladet 8/2014

SAMFERDSEL OG TEKNISK

Streiket seg til høyere lønnEtter 15 dager i streik kunne frisø-rene si seg fornøyd med et solid påslag på minstelønna.

Frisørene får nå økt minste-lønn i en bransje hvor en betydelig del av lønna er provisjon. I tillegg får de heretter et ulempetillegg på 30 kroner i timen når de jobber etter klokka 16 på lørdag, og etter klokka 19 på hverdager.

Glede i Kristiansand Medlemmer av Fagforbundet i salonger i Trondheim og Kristiansand ble tatt ut i streik. På Sørlandet var frisørene fornøyde da streiken var over.

– Det er bra at minsteløn-na er på vei opp, men vi er samtidig klare på at kampen fortsetter ved neste korsvei. Frisører tjener fortsatt lite sammenlignet med andre med fagbrev, sier Katja Kålheim, tillitsvalgt i Kristiansand og styremedlem i Frisørenes Fagforeningi Fagforbundet.

Støtte fra andre frisørerI en bransje hvor få er organisert og mange jobber

i salonger med få ansatte, legger ikke Kålheim skjul på at det har vært tøft for frisørene å stå streikevakt.

– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra frisører i andre salonger som støtter oss, men det er mange som ikke har villet stå streikevakt alene, sier tillitsvalgt Katja Kålheim.

Nye minstelønnssatser: Frisører uten svennebrev: 135 kroner i timen.Frisører med norsk svenne-brev eller EU-sertifikat: 146 kroner i timen (153 kroner for alle med mer enn fem års ansiennitet og 162 kroner for alle med mer enn ti års ansiennitet). Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Lønnshopp i SamfoI forhandlingene mellom Fagforbun-det og Samfo, en arbeidsgiverorgani-sasjon innenfor forbruker- og boligsamvirket, ble partene enige om å heve alle minstelønnssatser med 14.700 kroner med virkning fra 1. mai i år.

Det blir gitt et generelt lønnstillegg på 1,9 prosent, og minimum 8000 kroner.

I tillegg vil det bli gjennomført lokale forhandlinger. SAG

Tiltak for å redusere skader blant renovatørerFagforbundet har vært en av pådriverne for å få utarbeidet en ny standard for renovasjonsbransjen. Det er i dag stor variasjon i hvordan planlegging og utforming av avfallssystemer utføres og hvordan innhenting av avfall gjennomføres.

Formålet med den nye standarden som nå er på plass, er å oppnå likhet og forutsigbarhet i bransjen. Den skal også redusere risikoen for at renova-tørene, som har en fysisk tung arbeidshverdag, blir skadet. Standar-den er frivillig. SAG

I mars i år trådte en ny bransjestandard for vaskerier som behandler næringsmiddel-tøy i kraft. I den anledning ble også en revidert bransjestan-dard for behandling av tekstiler i helseinstitusjoner godkjent. Den inneholder standardiserte

teknikker for blant annet tekstilhåndtering, vasking, lagring og transport av tekstiler til helseinstitusjoner, noe som er viktig for å for - hindre infeksjoner blant pasienter og ansatte i helse-institusjoner. SAG

Foto

: Eva

Kyl

land

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Nye bransjestandarder for vaskerier

SAMHOLD: – Denne streiken har skapt samhold mellom frisører fra forskjellige salonger. Vi har stått skulder ved skulder, sier tillitsvalgt Katja Kålheim i Kristiansand.

Illustrasjonsfoto: colourb

ox.c

om

sam_28_29.indd 28 11.08.14 09.54

Page 29: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 29

Minstelønna opp for dyrepleierne

I oppgjøret for dyrepleierne ble partene også enige om at det bør innføres felles lønnsbestem-melser, og det skal settes ned et utvalg som skal utrede dette videre. Utvalget skal komme med en innstilling innen 1. juni neste år.

Et viktig krav for Fagforbun-det gjaldt lønn for studenter i praksis på norske klinikker, spesielt med tanke på dem som utdanner seg i danske Hansen-berg.

– Vi er veldig glad for å ha oppnådd enighet om å få lønnsbestemmelser for disse inn

i overenskomsten, sier Fagfor-bundets forhandlingsleder Roger Heimli til forbundets nettside.

Overenskomsten er en minstelønnsavtale, og nå gjenstår lokale forhandlinger.

– Vi kommer til å følge opp de lokale forhandlingene for å sikre at de blir reelle. Vi forholder oss til ramma i frontfagsoppgjøreti industrien på 3,3 prosent, og det tilsier at vi bør forvente en lokal lønnsutvikling for medlem-mene ut over de sentrale tilleggene, sier Roger Heimli.

PF

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

omIll

ustr

asjo

nsfo

to: c

olou

rbox

.com

Tariffoppgjøret i Sporveien endte med et generelt tillegg på 12.000 kroner. Den totale ramma på oppgjøret er 3,3 prosent, det samme som i frontfagenei industrien og de øvrige oppgjørenei offentlig sektor.

På grunn av uenighet om framtidas pensjonsordning og krav fra arbeids-giver om økt arbeidstid for enkelte grupper, fikk Sporveiens forhandlere hjelp fra LO Stat, mens arbeidsgiver fikk bistand fra arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Blant annet er det enighet om en formulering når det gjelder pensjon, som sier at endring av pensjonsordning forutset-ter enighet mellom partene.

I tillegg til det generelle tillegget på 12.000 kroner, økes helgetillegget med 8 kroner per time mellom klokka 06 og 17. I tillegg økes tunneltillegget med 6 kroner i timen. Tillegget for sterkstrømmontører i hjemmevaktordning

med sikkerhetskort er økt til 1300 kroner. De som har hatt tjeneste mellom klokka 18 og 23.59 på julaften og nyttårsaften, får senere en fridag med ordinær lønn.

Det er også enighet om å sette ned et partssammensatt utvalg som skal se på arbeids-tidsordninger. PF

I juni la brannmannskaper i England og Wales ned arbeidet i 24 timer. Det er den tolvte streiken i løpet av de tre årene fagforeningen Fire Brigades Union (FBU) har kjempet mot regjeringens planer om å øke de ansattes pensjonsinnskudd og å heve pensjonsalderen fra 55 til 60 år.

– Det er en vanskelig beslutning å gå til streik, men den eneste måten å løse denne unødvendige og kostbare uenigheten på, er at regjeringen tar til fornuft, sier FBU-leder Matt Wrack til avisa The Guardian. SAG

12.000 kroner til alle i Sporveien

HEVES: Minstelønnssatsene for dyrepleiere heves med 5000 kroner.

Dyrepleierne får et generelt tillegg på 75 øre i timen, og minstelønnssatsene heves med 5000 kroner i året.

Tolvte streik på tre årIllustrasjonsfoto: Scanpix

sam_28_29.indd 29 11.08.14 09.54

Page 30: Fagbladet 2014 08 - SAM

30 < Fagbladet 8/2014

A t vi får billigere og bedre service fra teknisk sektor i Vågan hvis vi går over til kommunalt foretak (KF), har ikke Klaus Kranenoen tro på. Han er ansatt i vann og avløp, deltidsansatt i brann-

vesenet og medlem i Fagforbundet.Før jul bestemte det blå kommunestyret, med Rødt på

vippen, at det skulle utredes om vann og avløp i kom-munen skulle bli eget kommunalt foretak (KF). Dette ble vurdert for snevert, og nå drøftes det om hele teknisk sektor skal legges inn i Vågan Eiendom KF.

På pauserommet til teknisk sektor er stemningen blant de ansatte negativ til en slik overgang. Daglig leder Arild Jenssen mener forslaget ikke styrker sektoren faglig.

Ordner og fi kserStein Gunnar Nilsen syns han jobber på en svært god arbeidsplass, og ser ikke behovet for endringer. Jobben hans i dag er variert og tilpasset behovene til enhver tid.

En dag er det brøyting, neste dag skal han henge opp 17. mai-fl agg. Og kommer dronninga på besøk for å gå i de fi ne fjellene i Vågan, er teknisk sektor på plass, pynter og legger til rette for besøk.

– Alt du ikke har hørt om, er det vi som gjør. Det er alltid teknisk som må løse problemene, sier Nilsen.

Lokalkunnskapen forvitrerFør var det én vaktmester på hver skole. Det var kan-skje ikke nødvendig, og kommunen sparer penger på rasjonaliseringen. Men den dagen det går et vannrør, er det i verste fall bare den gamle vaktmesteren som vet hvor stoppekrana er. De ti–femten karene rundt bordet diskuterer engasjert.

Nilsen er bekym-ret for at den helt nødvendige lokal-kunnskapen skal gå tapt i forbindel-se med overgang til foretak. Da blir alt som går på tvers av foretakene, og mellom de kommunale avdelingene og foretakene, mer komplisert.

Flere foretak alleredeMidt i Svolvær by ligger rådhuset, og her har hoved-tillitsvalgt Lasse Nordby sitt kontor. Ikke langt unna ligger Svolvær havn, og havnevesenet var det første som ble skilt ut som eget KF, allerede på 90-tallet. Senere ble renholdere, vaktmestre og byggene i kommunen samlet i foretaket Vågan Eiendom. Det relativt nye kulturhuset og den øvrige kultursektoren er i Kultur i Vågan KF.

Et viktig argument fra politikerne er at kommunale foretak vil gi bedre kontroll med økonomien, økt effek-tivitet og raskere beslutningsprosesser.

– Vi har hele tida sagt at dette kunne sikres minst like godt med direkte kommunal drift, sier Lasse Nordby.

Når det gjelder økonomi, peker han på at utgiftene til foretakene øker. De skal ha eget styre, egen administra-sjon, egen kontroll av driften og så videre.

Rådmannens rolleRådmannen har gått inn for foretaksmodellen. Dette syns Nordby er underlig, som om rådmannen underminerer

Kommunale foretak fører til pulverisering av ansvar, og det blir ikke lenger et felles prosjekt å sørge for best mulig tjenester, mener hovedtillitsvalgt Lasse Nordby i Vågan kommune. Der har politikerne opprettet fl ere kommunale foretak, og nå står teknisk sektor for tur.Tekst og foto: BENTE BOLSTAD

Slåss mot foretaki teknisk sektor

Kommunalt foretak

Dette er en selskapsform der kommunestyret som

oftest har delegert myndigheten til foretakets styre

og daglig leder. Det betyr også at kommunestyret

langt på vei har sagt fra seg styringsretten.

VIL FORBEDRE UTEN KF: Klaus Krane er overbevist om at det går an å få til for-bedringer innenfor den kommunale driften. Krane (t.v.) og Tom Nilsen over-haler et lite rense-anlegg.

sam_30_31.indd 30 11.08.14 09.53

Page 31: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 31

sin egen stilling. – Har han ikke tillit til seg selv? undrer Nordby.

Rådmann Tommy Stensvik sier at han forstår hva Nordby sier, men hans fokus er å samle fagmiljøene og utnytte deres kompetanse best mulig. Etter å ha arbeidet med dette siden 2012, mener han at den beste løsningen er å finne i foretakene.

– Kommunen oppmuntrer foretakene til å samhandle. Foretakene rapporterer direkte til rådmannen, og råd-mannen har møte- og talerett i foretakene. Jeg føler derfor ikke at jeg underminerer min egen stilling, sier Stensvik.

Manglende samhandlingNordby ser saken på en annen måte. Han bekymrer seg over at samhandlingen ikke fungerer som før. Saker som tidligere enkelt kunne løses, blir mer og mer komplisert, og kan også bli stående uløst.

– Nå må foretakene kjøpe tjenester fra hverandre, selv om begge er kommunalt eid. Det betyr mer byråkrati, ikke mindre, sier Nordby.

De ansatte i de kommunale foretakene er likevel for-nøyd med tingenes tilstand.

– Det ble lagt ned en stor innsats i overgangen for at de ansatte skulle bli fornøyd. Vi får se hvordan det går etter hvert, sier Nordby.

– Tror du overgangen til kommunale foretak vil føre til privatisering?

– Jeg er ikke engstelig for privatisering i denne perioden, det er bestemt i forhandlinger mellom de blå partiene og Rødt, sier Nordby.

MASKINPARK MELLOM FJELL: Tillitsvalgt Rune Selnes skal kjøre feiemaskin i dag. Her er han i Osan hvor hele teknisk sektor er tenkt samlet.

sam_30_31.indd 31 11.08.14 09.53

Page 32: Fagbladet 2014 08 - SAM

32 < Fagbladet 8/2014

I mer enn 120 små og store kulturhus i norske kom-muner sørger teaterteknikere for at showet går sin gang – knirkefritt for artister og publikum, men langt fra alltid like velsmurt for teknikeren selv. De kalles

ofte cowboyene på scenen – ikke uten grunn. Arbeidsforholdene er slett ikke alltid så velsmurte som

det tekniske bak showet. Maratondager, manglende vakt-planer, jobbing til det stupes mens store oppsetninger pågår og farlig arbeid alene, er langt fra uvanlig.

Fant alternativer– Teaterteknikere har yrkesstolthet og engasjement for showet. Det skal gå sin gang, og det skal gå mest mulig knirkefritt for alle. Det er ofte bakgrunnen for at mange godtar arbeidsforhold som egentlig er under enhver kri-tikk, forklarer tillitsvalgt og verneombud ved Harstad kulturhus, Owe Berthung.

I Harstad, som er et av Norges største kulturhus og det største nord for Trondheim, har ansatte og ledelse tatt tak i tilstandene. Nå ser kulturhus fra resten av Norge mot festspillbyen i Nord-Norge for å lære.

– Det er mulig å rydde opp i arbeidsforholdene. Vi må ikke godta at en yrkesgruppe jobber vettet av seg i perio-der for at showet skal gå, fastslår Berthung.

Nådde ei grenseBerthung kom til Harstad fra større teatre i Oslo med bedre arbeidsordninger. Etter noen år i kulturhuset så han et tvingende behov for å få til nye arbeidsforhold.

– Vi begynte å endre forholdene i 2008. Da hadde vi nådd ei grense. Vi hadde fått nok av usikre arbeidstider og at vi aldri kunne planlegge fritid, aldri vite når vi måt-te være på jobb. Uansett hvor artig en ansatt har det på jobben, så føler vi etter hvert på utbrentheten når arbeids-forholda er usikre, sier Berthung.

Forutsigbart for ansatte og ledelseFørst la Berthung fram et forslag til vaktplaner for kollegene, for de andre teater- og lydteknik-erne.

– Praksis var at når det var behov for tekniker på jobb, så var teknikere på jobb. Showet skal gå sin gang, selv om det krever jobbing i 15 timer daglig i ukevis. Han viser til at teknikere ofte gjør risikable oppgaver som også er lovregulert i forhold til sikkerhet.

– Det er nettopp når en tek-niker balanserer på en stige eller jobber med løft og motvekter etter for mange timer på jobb, at ulykker skjer, påpeker han.

Det kreves fortsatt ekstra inn-sats ved store show og festivaler,

De stiller opp sent og tidlig, høyt og lavt. De gjør showet mulig. Når artistene mottar publikums applaus og kvelden er over, har de ofte mange nattetimer igjen på jobb. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Ryddigfor teknikerne

RISIKO: Store høyder, innretninger med fall og motvekter, krever våkne ansatte. Når manglende arbeidsplaner fører til maratondager, kan ulykken skje.

sam_32_33.indd 32 11.08.14 09.53

Page 33: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 33

Dette gjorde Harstad• Faste turnusordninger ble utarbeidet av lokale tillitsvalgte

i samarbeid med Fagforbundet lokalt. • Turnusordningene ble tilpasset bookinglista over show og

arrangementer.• Arbeidsdagen er maks ti timer. Alt over dette er overtid.• Eksterne aktører oppfordres til å holde seg innenfor til-

svarende rammer.• Planene ble tilpasset kulturhus etter modell fra turnus-

planer i helsevesenet.• Overtidsbruk sank til en tredel.• Ledelsen kan lage forutsigbare økonomiplaner.• Ansatte vet når de er på jobb og når de har fri, og kan

derfor planlegge fritida.

men det går an å gjøre innsatsen forutsigbar. Vi laget en arbeidsplan som ble tilpasset booking-lista. Arrangemen-ter er kjent lang tid i forveien. Når vaktplaner tilpasses den, så kan både showet gjennomføres og teknikeren vite når han skal jobbe, forklarer Berthung.

Reduserte overtida med en tredelDet var heller ikke vanskelig å finne administrative og økonomiske argumenter for ledelse og styre.

– Arbeidsplaner tilpasset bookinglista og aktivitetsbe-hovet, ga forutsigbarhet også for økonomien. I dag har teknikerne i Harstad mindre enn 200 overtidstimer i året. På det verste hadde vi mer enn 600. Når eiere klager over altfor mye bruk av overtid og sprengte budsjetter, så er beskjeden klar: Sørg for arbeidsplaner og forutsigbarhet, sørg for ordnede arbeidsforhold. Det løser også overtids-bruk og økonomi, fastslår Berthung.

NOK VAR NOK: – Vi var kommet til et punkt der vi sa stopp. Vi hadde fått nok av aldri å kunne planlegge, sier tillitsvalgt for teaterteknikerne i Harstad, Owe Berthung.

sam_32_33.indd 33 11.08.14 09.53

Page 34: Fagbladet 2014 08 - SAM

34 < Fagbladet 6-7/2014

NYTTtemahefte

Fagbladets temahefter gir

deg utfordringer, kunnskap

og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 31LIVSLANG LÆRING

tema_aug_2013.indd 1 02.09.13 20.10

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 32D I G I T A L E S P R A N G

Læring på arbeidsplassen blir stadig viktigere

I Hedmark og i Verdal tar de ansatte fagbrev på

jobben. I Porsgrunn kurset legene sykepleiere,

som i sin tur kurset annet helsepersonell i å se

etter presise symptomer, og i Harstad trekker vi

fram en spesialhjelpepleier fra hjemmetjenesten

som valgte fagskoleutdanning.

I Fagbladets nye temahefte «Læring på jobben»

skriver vi om en rekke eksempler som kan

være til inspirasjon og læring for andre.

sam_34.indd 34 11.08.14 09.52

Page 35: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 35

K ommunestyret har vedtatt ikke å fornye avtalen med Herøya Industripark som kommunen har leid inn brannmannskaper fra i mange år. Nå skal alle være egne ansatte.

– Det skal ansettes åtte nye brannkonstabler som skal erstatte innleid mannskap, og brannstasjonen i Brevik blir likevel ikke lagt ned. Det er en stor seier for Fagforbundet, jubler hovedtillitsvalgt Tore Nygaard i Porsgrunn kom-mune.

Innleie i 15 årEn avtale mellom Porsgrunn kommune og Norsk Hydro på Herøya har sørget for et samarbeidet om brannvern og

beredskap i 15 år. For to år siden sa Hydro opp avtalen med kommunen og ga jobben til det private selskapet Nokas. Siden da har kom-munen leid inn Nokas-ansatte fra Herøya. Det førte til protester fra de ansatte ved den kom-munale brannstasjonen som mente det var et forsøk på privatisering. De krevde at alle som jobbet ved brannvesenet skulle være kommu-nalt ansatt.

– Tålmodigheten var slutt. I 15 år har vi leid inn brannmannskaper. Vi mente kommunen drev med ulov-lig innleie og ville ta dem til Arbeidsretten, forteller Frode Halvorsen, tidligere tillitsvalgt i Fagforbundet for de an-satte på brannstasjonen.

Tillitsvalgt følte seg overkjørtI desember i fjor meldte han og 20 kolleger i utrykningsen-heten seg ut av Fagforbundet og over til Maskinistforbundet etter at hovedtillitsvalgt skrev under på en avtale med råd-mannen om innleie av brannmannskaper i ett år til – mot at det skulle jobbes for at brannvesenet i hovedsak skulle driftes kommunalt i framtida.

– Vi visste ingenting om dette. Han overkjørte meg som tillitsvalgt fullstendig. Når en plasstillitsvalgt ikke får be-stemme hva som er best for medlemmene, er det ikke noe poeng å være med i Fagforbundet. Når det kan skje i den-ne saken, kan det også skje i større saker, mener Halvorsen.

– Ville ikke vunnet i ArbeidsrettenTore Nygaard sier han syns det er leit at 21 stykker meldte seg ut av Fagforbundet, men håper mange vil fi nne veien tilbake. Han er sikker på at det var riktig å gå i dialog med kommunen framfor å gå til arbeidsrettssak.

– Vi ville kanskje ikke oppnådd det samme resultatet i en rettssak, og vi vet av erfaring at det kan ta opp mot halvannet år før en sak kommer opp i Arbeidsretten, sier Nygaard.

– Hvorfor overprøvde du den plasstillitsvalgte? – Dette var en avtale mellom rådmann, bystyre og Fag-

forbundet, og da ligger det utenfor plasstillitsvalgts ansvars-område, svarer Nygaard.

KJEMPET FRAM

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Porsgrunn kommune kutter ut bruken av innleide brannfolk og ansetter i stedet åtte nye brann-konstabler. – En stor seier, sier Fagforbundets hovedtillitsvalgt.

helkommunalthelkommunaltbrannvesen

«Vi ville kanskje ikke oppnådd det samme resultatet i en rettssak.»

Tore Nygaard, hovedtillitsvalgt

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

sam_35.indd 35 11.08.14 09.51

Page 36: Fagbladet 2014 08 - SAM

36 < Fagbladet 8/2014

Spray kan gi astma

Bruk av rengjøringssprayer øker risikoen for å få astma og kols. Sprutefl asker og «tørre» rengjøringsmetoder gir ingen helseskader, viser forskning.

Nyere nordisk forskning har vist at personer som har arbeidet med renhold i mer enn ett år, har en betydelig større risiko for å utvikle astma enn resten av befolkningen.

I en undersøkelse ble 3503 personer som gjorde rent i boligene sine og som ikke hadde astma, fulgt opp i rundt ti år. De som brukte renholdsmidler i sprayform minst én gang i uka (42 prosent) hadde ca. 50 prosent større sjanse for å utvikle astmasymptomer med behov for medisiner.

Risikoen for å få en astmadiag-nose var mer enn doblet blant de som brukte sprayer minst fi re dager i uka. Risikoen økte både med hyppigheten og antall ulike sprayer som ble brukt. Rengjøringsmidler som ikke var i sprayform, var ikke forbundet med astma.

Representanter for mange av forskningsgruppene utga i fjor en samlet oversikt over helseskader og forebyggende tiltak (Siracusa et al 2013). Artikkelen konkluderer med at både profesjonelt renhold og hjemmerenhold er assosiert med arbeidsrelatert astma. Rengjørings-spray og midler som inneholder ammoniakk, klor og andre desin-feksjonsmidler utgjør en spesiell risiko, og problemet har tiltatt de siste tjue årene. Gruppen etter lyser rask handling fra myndigheter, bransjeorganisasjoner og partene i arbeidslivet for å stoppe denne

unødvendige og helseskadelige ek-sponeringen. Konkret foreslår de:• Opplæring av fagforeninger,

forbrukere og offentlige interesse-grupper for forebyggende tiltak.

• Informasjon gjennom mediene, ukeblader og liknende for å nå de viktigste målgruppene privat, i boliger og i arbeidslivet.

• Tydeligere merking av renholds-midler som sikrer at brukerne leser dem.

• Samarbeid mellom ulike myndig-heter, faggrupper og beslutnings-takere for å fremme forebyggende tiltak.

En undersøkelse viser at risikoen for å utvikle astma er høyere i Norge og Sverige enn i Danmark, Island og Estland. Forklaringen kan være at de i Danmark har hatt fokus på bruk av rengjøringsspray siden

midten av 90-tallet. De tok i bruk fl asker med en annen type dyse slik at rengjøringsmiddelet kom ut som stråler/større dråper. Nå har de også gått bort fra dette, og bruker fl asker med sprutetut. I Estland er de opptatt av kun å bruke mikrofi ber og vann.

Med «rengjøringsspray» menes rengjøringsmidler som påføres på fl aten som skal rengjøres ved hjelp av en sprayfl aske. Overfl aten tørkes deretter over med klut eller papir. Sprayen dannes ved at rengjørings-løsningen passerer gjennom en dyse som gir stor innblanding av luft. Dette fører til at det dannes en aerosol som består av store og små dråper. De minste dråpene kan holde seg svevende i luften en stund, og kan derfor innåndes av brukeren. Dråpene kommer i kontakt med slimhinnene i luft-veiene, og kan forårsake irritasjon.

Rengjøringsspray har ofte en mer aggressiv sammensetning og inneholder mer løsemidler enn vanlige rengjøringsmidler til samme bruksområde. Mange av produk-tene kan gi etsende, irriterende og/eller helseskadelige effekter.

Fram til midten av 90-tallet ble mye av det profesjonelle renhol-det utført ved hjelp av mopper, kluter og vann med kjemikalier i bøtter. Rengjøringsspray ble brukt i liten utstrekning, hovedsakelig til ren gjøring av glass, speil og andre blanke fl ater.

Steinar K. NilsenCand.real/seniorforsker ved Sintef Byggforsk.Forfatter av boka «Alt om renhold», Sintef Akademisk Forlag.

Risikoen for å få en astmadiagnose var mer enn doblet blant de som brukte sprayer minst fi re dager i uka.

FOKUS

Jan Vilhelm BakkePhd og overlege i Arbeidstilsynet og førsteamanuensis ved NTNU.

sam_36_37.indd 36 11.08.14 09.51

Page 37: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 37

I løpet av 90-tallet ble såkalte «tørrere metoder» med mikrofiber-kluter og -mopper tatt mer og mer i bruk, og metoder for måling og oppfølging av rengjøringskvalitet, for eksempel standarden NS-INSTA 800, ble utviklet.

Nordisk renholdsforskning har dokumentert at «tørrere metoder» har god rengjøringseffekt og reduse-rer belastningene på ytre miljø. For eksempel er mikrofiberkluter i stand til å gjøre overflater på inventar og installasjoner helt rene uten bruk av renholdskjemikalier.

Det er også dokumentert at kvalitetsstyrt renhold har en positiv innvirkning på innemiljøet dersom kvalitets kravene settes på riktig nivå og riktige målemetoder brukes til å kontrollere rengjøringskvali-teten.

Det meste av dagens regelmessige renhold kan utføres med fuktige mikrofiberkluter og mopper, helt uten bruk av rengjøringsmidler. Det er fortsatt behov for å bruke noe rengjøringsmidler til å fjerne fastsit-tende flekker, samt til rengjøring av toaletter og dusjanlegg. Kjemikali-ene kan da påføres ved hjelp av spruteflasker eller som skum, noe som gir liten risiko for innånding av aerosoler.

Hovedrengjøring hvor det sprayes, utføres gjerne med kjemi-kalier som renholderen selv blander med vann direkte på lavtrykks-sprøyten, og påføring skjer med bruk av verneutstyr som beskytter hud, øyne og åndedrett.

Konklusjonen er altså at det ikke er nødvendig å bruke rengjørings-spray.

Dessverre er det en uheldig utvikling i Norge. Rengjøringsspray tas i bruk mer og mer. Det kommer stadig nye produkter på markedet, og det fins snart en spray for ethvert formål.

Nå er de norske helse- og arbeids-miljømyndighetene i ferd med å set-te søkelys på saken. Inntil myndig-hetene bestemmer seg for eventuelle tiltak for å redusere problemet, for eksempel omsetningsforbud av renholdsspray, får vi håpe at de som driver opplæring, sørger for at våre renholdere får riktig kunnskap.

Leverandører av rengjøringsmid-ler oppfordres til å fremme bruk av tørrere rengjøringsmetoder, og sørge for at midlene kan påføres på annen måte enn via spray. Løsningene fins allerede, og de er tatt i bruk i flere av våre naboland.

colo

urbo

x.co

m

Artikkelen er publisert i sin helhet i Renholds-nytt nr. 3/2014

sam_36_37.indd 37 11.08.14 09.51

Page 38: Fagbladet 2014 08 - SAM

38 < Fagbladet 8/2014

STEIN GULDBRANDSEN

SEKSJONSLEDER

Kreft har blitt et samtaletema blant brannfolk, og det er ikke uten grunn, for mange har opplevd at kollegaer har eller har hatt kreft. Under øving og oppdrag oppholder de seg i røyk-fylte atmosfærer hvor de eksponeres for stoffer som øker risikoen for å utvikle ulike former for kreft. Dette er noe jeg mener at det må settes et sterkere søkelys på.

Mange har lest om Frode Tufte, som etter mange års tjeneste i brannvesenet har utviklet kreftformer som internasjonale undersøkelser viser er overrepresentert blant brannfolk og som

er godkjent som yrkesskade i land vi sammenligner oss med. Likevel har Nav avslått hans krav om yrkesskade-erstatning. På denne måten snur samfunnet ryggen til

brannfolk som har ofret helsen for å redde andre. Det fortjener de virkelig ikke.

Forbundets advokater forbereder derfor søksmål. De mener det helt klart er et grunnlag for å kreve yrkesskadeerstatning. Dette er en viktig sak, for vinner vi fram, vil trolig flere saker følge i kjølvannet av denne.

Forebygging er også et stikkord i denne sammenheng, og vi har utarbeidet veiledningsheftet «Jobbe i farlig røyk» hvor målet er å bidra til å gjennomføre tiltak som kan redusere brannfolks risiko for eksponering av kreftframkal-lende stoffer. Vi har dessverre sett tilfeller hvor kommunepolitikerne har spilt hasard med brannfolks helse ved å foreslå kutt som hindrer gjennom-føring av forebyggende tiltak.

Min oppfordring er å ta dette på alvor. Sett dere inn i hva dere kan gjøre for å beskytte dere, krev at arbeidsgiver gjennomfører tiltakene, og ikke gi dere!

Seminar for brannsjeferFagforbundet Seksjon samferd-sel og teknisk arrangerer seminar i Trondheim for brannsjefer og andre ledere i brann- og redningstjenesten 29. og 30. oktober. Seminaret

vil ta for seg brannstudien og utdanningsreformen, samt forebyggende arbeid og kreftrisiko i brann- og rednings-tjenesten. Påmeldingsfrist er 1. september. SAG

Det snakkes om kreft…

På denne måten snur samfunnet ryggen

til brannfolk som har ofret helsen for å redde andre.

Framtidas teater og kulturhusMuligheter og visjoner for framtidas teater og kulturhus er blant temaene når Fagforbun-det arrangerer teater- og kulturteknisk konferanse i Oslo 13.–14. oktober. I tillegg vil konferansen handle om

utdanningsmuligheter, kompe-tanseutvikling og godt arbeids-miljø for ansatte innenfor teater- og kulturteknisk sektor.

Påmeldingsfristen er 31. august. SAG

Søker engasjerte renovatørerFaggruppa for renovasjon søker nye medlemmer. Gruppa består av engasjerte, yrkesaktive medlemmer, og fungerer som et rådgivende organ for styret i Fagforbundet Seksjon samferd-sel og teknisk.

Faggruppa skal jobbe med temaer som utdanning, klima og miljø, ny norsk standard for renovasjonsbransjen og Nordisk

avfallskonferanse 2015. Hvis du ønsker å bli med i faggruppa for renovasjon, kan du sende en e-post til [email protected] innen 15. september. SAG

Byggdriftskonferansen 2014Vaktmestere, byggdriftere, driftsledere og verneombud inviteres til en byggdriftskonfe-ranse i regi av Fagforbundet 21. og 22. oktober. Konferansen skal se på muligheter for utdanning med det nye

fagbrevet for byggdrifter. Andre temaer er god helse på jobb og nye aktuelle standarder for bransjen. Konferansen arrange-res i Oslo, og du må melde deg på senest 7. oktober. Se mer på www.fagforbundet.no/sst. SAG

Illus

tras

jons

foto

: Ola

Tøm

mer

åsIll

ustr

asjo

nsfo

to: c

olou

rbox

.com

sam_38.indd 38 11.08.14 09.50

Page 39: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 39

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Mette NordNestleder: Odd Haldgeir LarsenNestleder: Sissel M. SkoghaugHovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenRoger Haga HeimliRaymond Turøy, leder SHSMette Henriksen Aas, leder SKKOStein Guldbrandsen, leder SSTBritt Silseth, leder SKA

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Postboks 2708, Sentrum 7415 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 10, Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 13 80 00E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudØvre Storgate 9, 3018 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn. 3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderPostboks 1523 Stoa, 4856 ArendalBesøksadr. Åsbievn. 2Tlf. 37 07 33 80E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Tordenskjoldsgt. 9Tlf. 38 17 25 90E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagDronningens gt. 10, 7011 TrondheimTlf. 73 87 41 40 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 56 54 20 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 20/06/05/02E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]://finnmark.fagforbundet.no

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

Nr. 9 2. sept 19. sept

Nr. 10 30. sept 17. okt

Nr. 11 28. okt 14. nov

Nr. 12 25. nov 12. des

fel_39.indd 39 13.08.14 15.35

Page 40: Fagbladet 2014 08 - SAM

40 < Fagbladet 8/2014

Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUNFOTOREPORTASJEN

BALANSEKUNST: Mari Borge trener turn på et av elleve gigantiske blåbær laget av keramiker Sverre Tveito Holmen.

fel_40_45 fotorep-2.indd 40 08.08.14 12.20

Page 41: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 41

Sti for øyeStore blåbær ligger strødd, og gåtefulle ulver lusker i skogen bak Fossnes bruk. Kulturstien i Stokke i Vestfold gir rekreasjon for både bein og hoder.

LATTERMILD: På den årlige Gledens dag er konebæring en av programpostene.

fel_40_45 fotorep-2.indd 41 08.08.14 12.20

Page 42: Fagbladet 2014 08 - SAM

42 < Fagbladet 8/2014

FOTOREPORTASJEN

DEN RØDE LØPEREN: Stien snor seg to kilometer gjennom skog og kunst.

UROKKELIG: Kolossen Morpheus, drømmenes gud, er laget av kunstneren Lars Widenfalk.

HJERTELIG TURTREFF: Torunn Ødegaard klemmer barne- og ungdomsarbeider Elin Løbach og Stein André Andersen. De to bor i hvert sitt bofellesskap i Stokke, men møtes på Tirsdagsklubben hver uke. Og på Sti for øye. I bakgrunnen Anne Marie Magnussen, leder på Pikås bofellesskap.

PÅ VAKT: Brått dukker en av kunstner Sally Mathews tre ulver opp bak løvverket.

fel_40_45 fotorep-2.indd 42 08.08.14 12.21

Page 43: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 43

«Gledens dag er et pustehull der du kan nyte dagen og samtidig være der det skjer. Barn og unge fra kunstskolene opptrer, og de får applaus og tilbakemeldinger de kan vokse på.»

Bjarne Sætre, kultursjef i Stokke kommune

fel_40_45 fotorep-2.indd 43 08.08.14 12.21

Page 44: Fagbladet 2014 08 - SAM

44 < Fagbladet 8/2014

FOTOREPORTASJEN

KONEBÆRING: Akkurat her taper Øyvind S. Hansen med kona Heidi Berge på ryggen. – Jeg sklei i en hestebæsj og falt. Urettferdig dommeravgjørelse, mener Øyvind som tapte med få sekunder for konebærer Ruben H. Syversen og Karianne Grønnaug.

fel_40_45 fotorep-2.indd 44 08.08.14 12.22

Page 45: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 45

SKOGENS SCENE: Midt inni skogens ro synger og danser kunstskoleelevene for publikum og turgåere.

SKRIV OG HENG OPP ØNSKET DITT: I ønsketreet er det både små og store drømmer. Snill lille- bror. Millionær. Å bli skiskytter. Ha det bra på skolen. Kjenne hverdagslykke. Traktor.

fel_40_45 fotorep-2.indd 45 08.08.14 12.22

Page 46: Fagbladet 2014 08 - SAM

46 < Fagbladet 8/2014

N ordiske og internasjonale studier av brannfolk viser at røykdykkere har to til tre ganger større hyppighet av enkelte kreftformer, spesielt prostatakreft i ung alder, enn befolkningen for

øvrig i disse landene. Brannkonstabler er godt trent og trener daglig. Det kan

forklare at antall krefttilfeller er bare halvparten så stort som i befolkningen for øvrig når de begynner i bransjen. Etter ti år i tjeneste er bildet dramatisk endret. Brannmenn med ti års fartstid har gjennomsnittlig dobbelt så høy risiko for å bli rammet av prostatakreft som befolkningen ellers.

Etter at Norsk Brannmannsforum, Fagforbundet og foreningen Brannmenn mot kreft engasjerte seg i saken, har en rekke sykdomstilfeller kommet for dagen.

Brann-Norge våknerFunnene har rystet Brann-Norge ut av enhver forestilling om at kroppen tåler giftstoffene i røyken fra en brann. Over hele landet endres rutiner, og stasjoner bygges om for å minske eksponering, men fortsatt er det langt igjen.

– Det er horribelt hvor lite vi beskyttet oss for bare få år siden, men jeg gremmes virkelig når jeg ser at det fortsatt jobbes unødvendig helsefarlig, forteller Terje Sørensen. Han jobber i dag som branninspektør ved Lørenskog brannvesen, etter å ha vært røykdykker og røykdykkerleder i 24 år.

Da en kollega ble kreftsyk, ba han legen om å bli testet. Verdiene var høye, men legen mente det ikke var noen fare. Året etter maste Sørensen seg til utredning. Kreft i prostata ble fastslått. En operasjon og en pakke strålebehandling senere, er han friskmeldt, men med varig redusert livskvalitet.

Han fikk avslag på yrkesskadeerstatning rett før sommeren. Nå fører Fagforbundets advokater saken videre.

Ikke lenger tøftSørensen tråler avisarkiver etter omtale av branner han har deltatt i, for å samle nødvendig dokumentasjon til advokatene. Det vekker minner, minner om tøffe brannkonstabler som satset for fullt uten tanke på egen sikkerhet.

– Det er både tøft og fascinerende å dykke inn i en brann, men det er ikke tøft å våkne etter prostataoperasjon; med en manndom som ikke lenger fungerer, et tapt sexliv og

behov for å bruke bleier på grunn av lekkasjenr.– Vi ante ikke at giftstoffene fra røyken trekker inn gjennom huden og kan

framkalle prostatakreft. Skikkelige røykedykkerklær kom først på midten av 90-tallet. Vasking av utrykningsklær skjedde sporadisk, forteller han.

Hvor mye gift som samles i klærne, ble skremmende tydelig da Frölunda

brannstasjon i Göteborg installerte egne vaskemaskiner for utrykningstøyet for

noen år siden. Renholdsverket ga stasjonen pålegg om å installere eget renseanlegg.

Vaskevannet var for giftig til å gå i kloakken.

– Er det verdt prisen?Sørensen kaster en brannfakkel inn i debatten.

– Røykdykkerens første prioritet er å søke etter mennesker i brannen, men deretter fortsetter vi å dykke for å slukke innenfra slik at skadestedet blir etterlatt mest mulig inntakt til politi og forsikringsselskap som skal etterforske brannen, forklarer Sørensen.

Han mener det bør diskuteres hvor mye det skal røykdykkes, ikke minst med dagens nye teknologier der blant annet skum kan skytes inn gjennom veggene.

– Vår yrkesstolthet gjør at vi fortsetter å røykdykke selv når det bare dreier seg om materielle verdier. Kanskje er det på tide å spørre om det er verdt prisen?

For tre år siden fikk Terje Sørensen (52) prostatakreft etter en lang karriere som brannkonstabel. Nå kjemper han for erstatning og bedre beskyttelse i yrket.Tekst: OLA TØMMERÅS, Foto: ERIK M. SUNDT

KAMP FOR ERSTATNING: Terje Sørensen er en av to tidligere røykdykkere som er rammet av kreft og som Fagfor bundet nå krever yrkesskade-erstatning for.

Fikk kreft

– krever

erstatning

Et arbeidsliv iGIFTIG RØYK

fel_46_47.indd 46 13.08.14 15.34

Page 47: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 47

Tidligere røykdykker Frode Tufte i Bergen fikk avslag på søknad om yrkesskadeerstatning i vinter (Les saken i Fagbladet nr. 3/2024). Terje Sørensen fikk avslag i mai måned. Nå

fører Fagforbundet begge sakene videre i rettssystemet.

– Vi har vunnet fram med vårt syn på ett av punktene som Frode Tufte fikk avslag på, nemlig at arbeid som brannkonstabel kan gi større risiko for kreft, forteller advokat Anne-Gry Rønning-Aaby. Det er et punkt der Nav har snudd etter å ha blitt forelagt nye og omfattende studier fra andre land.

Nå gjenstår å dokumentere i hvor omfat-tende grad den enkelte brannkonstabel har

blitt eksponert for giftig røyk, hvorvidt andre aktiviteter kan ha medført eksponering for kreftfremkallende stoffer og om arvelige forhold kan ligge til grunn for kreften.

– Når alle disse kravene til dokumentasjon er oppfylt, så kan vi nå gjennom med vårt krav om at deres kreft skal aksepteres som yrkesskade, forklarer Rønning-Aaby.

Etter at det ble satt fokus på kreftfaren i brannyrket, har et titalls uvanlige krefttilfeller kommet for dagen, og stadig kommer flere.

Dokumenterer arbeidet som røykdykkerFagforbundets advokater fører nå to erstatningssaker for tid-ligere røykdykkere. Målet er å få akseptert kreft blant brann-menn som yrkesskade.

fel_46_47.indd 47 13.08.14 15.35

Page 48: Fagbladet 2014 08 - SAM

48 < Fagbladet 8/2014

«Antônio» – opprinnelig fra Portugal – jobber bak baren på et av Brussels mest populære utesteder i sentrum av byen. Han serverer kunder, vasker glass og lager en-kle småretter. Lønna er åtte euro i timen, som er rundt gjennomsnittet for bar-arbeid i Brussel. Antônio jobber vanligvis 50–60 timer i uka, men arbeidsgiver har bedt ham om å føre opp kun 20 timer. Dermed unnlater ar-beidsgiver å betale avgifter for de ekstra timene.

– Ved bare å oppgi 20 timer, bidrar jeg mindre som skatteyter. Lønna er den samme, så det er arbeidsgiver som sitter igjen med den økonomiske gevinsten. Jeg får mindre goder som pensjon og trygderettigheter, fortel-ler Antônio.

Unge blir utnyttetDenne praksisen er ulovlig, men veldig vanlig. Svart arbeid utgjør i dag 19 prosent av EUs brutto nasjonalpro-dukt, ifølge offi sielle tall. Samtidig har arbeidsløsheten i EU-landene økt de siste årene, spesielt blant unge. Nesten 25 prosent av ungdom under 25 år er arbeids-løse, ifølge tall fra Eurostat. Dermed er det også lettere å bli utnyttet.

– Mange jeg kjenner blir utsatt for det samme som meg. Jeg får ingen god følelse av å gjøre dette, men arbeidsgi-verne utnytter at det er kamp om arbeidsplassene. Det står alltid noen klar til å ta jobben min hvis jeg protes-terer, sier Antônio.

Noen kilometer utenfor sentrum ligger EU-parlamen-

tet. Parlamentsmedlem og sosialdemokrat Jutta Stein-ruck fra Tyskland er ikke overrasket over Antônios histo-rie. Omfanget av svart arbeid og sosial dumping er stort i EU-landene. Det rammer sektorer som serviceyrker, bygg og anlegg, hagearbeid og transport. Metodene va-rierer, men arbeidstakere som presses til å føre opp færre timer enn de faktisk jobber, er en gjenganger, forteller Steinruck. Et annet eksempel er tvilsomme ansettelser av «selvstendig næringsdrivende» for at arbeidsgiver skal slippe unna skatter og avgifter.

Bindene vedtak?Steinruck har satt svart arbeid og sosial dumping på dagsordenen i EU-parlamentet. Tidligere i år samlet hun fl ertall rundt et ikke-bindende vedtak for å styrke samarbeidet mellom EU-landene i kampen mot ulovlig arbeid. Nå vil hun kjempe for at EU skal vedta et bin-dende regelverk. Da vil det bli lettere å spore opp uærlige arbeidsgivere som ofte opererer i fl ere land, mener hun.

– Det er mange ærlige fi rmaer, men også mye utnyt-telse. Flere lag med kompliserte underavtaler i regi av «postkasse-fi rmaer» er et av problemene nasjonale myn-digheter prøver å takle. Men nasjonal kontroll og kom-petanse stopper ved landegrensene. Når de endelig får den informasjonen de trenger fra et annet EU-land, er det ofte for sent. Nasjonale myndigheter mangler midler til å samarbeide effektivt og hurtig, sier Steinruck.

Steinruck og et fl ertall av politikerne i EU-parlamen-

UTNYTTES: Service-yrker er et av mange yrker som rammes av svart arbeid. Her fra et utested i Brussel. Personene på bildet er ikke tiknyttet saken.

EU har satt svart arbeid og sosial dumping på dagsordenen, men det gjenstår å se om det er nok politisk vilje til å innføre nye regelverk for å sikre at arbeidsta-kere ikke blir misbrukt.

tilEU

kampmot sosial dumping

Tekst og foto: ANDREAS WALSTAD

fel_48_50.indd 48 12.08.14 08.33

Page 49: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 49

tets Committee on Employment and Social Af-fairs har bedt EU-kommisjonen om å vurdere å innføre elektroniske datakort som lagrer in-formasjon om arbeidsavtaler.

– Det gjør det lettere å utveksle informasjon på tvers av landegrensene. Det kan også bli nødvendig å øke bemanningen som skal utføre inspeksjoner på arbeidsplasser og oppspore useriøse firmaer. Her er nasjonale organer ofte underbemannet, mener Steinruck.

– EU må iverksette tiltak for å gjøre arbeids-inspeksjonene mer effektive. Vi trenger et bin-dende regelverk umiddelbart, sier hun.

Steinruck erkjenner at det kan bli vanskelig å få gjennomslag for et nytt lovverk til å bekjempe svart arbeid og sosial dumping. Interessen fra

medlemslandene har så langt vært lunken, til tross for at svart arbeid utgjør store tap av skat-teinntekter for landene.

Internasjonalt samarbeidI april fremmet EU-kommisjonen et forslag om å danne en felles-europeisk plattform der na-sjonale myndigheter blant annet kan utveksle kunnskap og promotere fellesaksjoner.

– Jeg er overbevist om at denne plattformen kan spille en nøkkelrolle i å bekjempe sosial dumping, og dermed beskytte oppriktige stan-darder for arbeidstakere, fair play for firmaer samt fellesskapets rettferdige bidrag til offentlige budsjetter, uttalte sosial- og inkluderingskom-misær László Andor da forslaget ble fremmet.

Utnytter arbeidskraftHøy arbeidsløshet gjør det lettere å utnytte arbeidstakere. Svart arbeid utgjør i dag 19 prosent av EUs brutto nasjonalprodukt.

Arbeidsløsheten i EU-landene er ca. 11 prosent. I land som Spania og Hellas er den over 25 prosent.

Ifølge tall fra Eurostat tjener rundt 9 prosent av EU-borgere så lite at de risikerer å leve i fattig-dom til tross for at de er i jobb (60 prosent under nasjonal gjen-nomsnittsinntekt).

Romania, Hellas og Spania er EU-land med høy andel «fattige i jobb».

Kilder: Eurostat, EU-kommisjonen

>

fel_48_50.indd 49 12.08.14 08.33

Page 50: Fagbladet 2014 08 - SAM

50 < Fagbladet 8/2014

– Flere og fl ere fattige er i jobbEt sterkt økende antall fattige blant folk som er i arbeid, er et av de mest synlige sosiale problemene den økonomiske krisa har ført til, slo EU-kommisjonen fast i en rapport tidligere i år.

Ifølge «2013 Employment and Social Developments in Europe Review» vil en gradvis redusering av arbeidsløsheten ikke være nok til å bekjempe fattigdom hvis lønnsforskjeller fortsetter å øke og fl ere og fl ere arbeidstakere velger å ta deltidsarbeid.

– Vi må ikke bare være opptatt av å skape nye arbeidsplasser, men også se på jobbkvalitet hvis vi skal oppnå en bære-kraftig utvikling som ikke bare reduserer arbeidsløsheten, men også fattigdom-men, uttalte sosial- og inkluderingskom-misær László Andor i forbindelse med rapporten.

Rapporten knuser også en god del myter. Blant annet konkluderer den med at EU-borgere som mottar arbeidsløshets-trygd, oftere vender tilbake til arbeids-livet enn ledige som ikke mottar trygd.

Men forslaget bygger på frivillig samarbeid og mangler substans, mener Steinruck.

– Jeg hadde opprinnelig bedt om et felles-eu-ropeisk byrå som koordinerer arbeidsinspek-sjoner. Kommisjonens forslag fremmer bare en plattform, og det gjenstår å se hvor mye støtte dette vil innebære, sier hun.

Steinruck sier hun vil kjempe for et strengere regelverk som gjelder for hele EU. Slik det er nå, er det 28 nasjonale regelverk som gjelder.

– Noen fi rmaer er veldig lure. De bruker re-krutteringsbyråer, og det er ofte fl ere lag med kontrakter. Hvis vi ikke har et bindende lovverk til å tette igjen smutthullene, vil det også bli van-skelig for ærlige fi rmaer å konkurrere, sier hun.

Tvilsomme avtaler i fl yindustrienSteinruck mener også at EU-kommisjonen gjør for lite for å slå ned på tvilsomme arbeidsavtaler. Hun referer til fl yindustrien der det er fl ere ek-sempler på at piloter er ansatt som selvstendig næringsdrivende i land utenfor EU til tross for at de har EU-land som arbeidsplass. Noen piloter tjener bare 380 euro i måneden pluss kost og losji. De har verken trygderettigheter eller andre goder som feriepenger.

Norwegian er et av fl ere fl yselskaper som planlegger å bruke piloter som har base i Asia selv om de faktisk bor i EU-land.

– Dette gjør de for å spare kostnader ved å gi pilotene og kabinpersonalet «asiatisk» lønn og vilkår. Jeg er skuffet over at Norwegians forret-ningsplan har fått støtte av EU-kommisjonen, sier Steinruck.

«Kan kommisjonen forklare hvorfor den støt-ter en forretningsmodell som bygger på sosial dumping ved å fl ytte Norwegian Air Shuttle til Irland, hvilket lar selskapet omgå norske trygde- og arbeidslover og kostnader ved å basere kabinpersonalet og piloter i Asia, med midlertidige arbeidskontrakter styrt av lover i asiatiske land?» skrev hun til kommisjonen før sommeren.

KAMPVILLIG: EU-politikeren Jutta Steinruck lover å kjempe for et bindende vedtak som skal be-skytte EU-borgere mot sosial dumping.

MAKTSENTRUM: Høsten vil vise om det er nok politisk vilje i EU-parlamentet til å bekjempe sosial dumping på tvers av landegrensene.

Fot

o:EU

-PA

RLA

MEN

TET

Fot

o:EU

-PA

RLA

MEN

TET

fel_48_50.indd 50 12.08.14 08.34

Page 51: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 51

STOPPEKLOKKEHjemmetjenesten i dag og i morgenCa. 16.000 mennesker får hjelp av ansatte i hjemmetjenestene hver eneste dag i Oslo kom-mune. Det gjøres en stor jobb av mange ansatte som sparer oss alle for store utgifter til sykehjemsplasser og som gir alle disse 16.000 menneskene bedre livskvalitet. Undersøkelser viser at de fleste av oss ønsker å bo hjemme så lenge det er mulig. Vi har dyktige, engasjerte ansatte som sørger for at mange kan nettopp det. De ansatte yter bistand, hverdag som helg, kveld, natt og dag, til den delen av byens befolkning som til enhver tid har behov for det.

Men vi har et system i hjemmetjenestene som fratar de ansatte faglig ansvar og utvik-ling. Det kalles bestiller–utfører-modellen. Her får den ansatte utdelt en arbeidsliste med detaljerte vedtak på hva som skal utføres i løpet av dagen. 15 minutter til dusj, 10 minutter til frokost, 5 minutter til medisiner, 15 minutter til middag, og sånn kan vi fortsette. Det er lite rom for egne vurderinger.

Som en av våre tillitsvalgte i hjemmetjenesten sa med et hjertesukk: Det kan jo hende jeg kommer hjem til en person som er litt lei seg – det har jeg jo egentlig ikke tid til. Det får gå av spisepausen min i dag. Andre uforutsette ting kan jo også skje. Med en direkte brukertid på 53 prosent, hvor ikke gangtid/forflytning, pause eller rapporte-ring er innberegnet, er det ikke vanskelig å se at uforutsette ting skjer på bekostning av den ansattes pause. Det meste skal rapporteres og kontrolleres. Har du brukt for lang tid et sted, skal dette rapporteres som avvik.

De fleste som får hjelp av hjemmetjenestene, er veldig fornøyde med den hjelpen de får. De får hjelp av engasjerte og godt faglig oppdatert personale. Men en ting mange er misfor-

nøyd med, er at de får hjelp av altfor mange forskjellige personer, og at den som kommer for å yte hjelp ikke kjenner deg og må få forklart på hvilken måte du ønsker å få

hjelp. Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo mener dette problemet kan bli mye mindre med mer bruk av heltid.

En oversikt over sykefraværet i hjemmetjenesten i bydel Sagene,

Kan du huske sist du var hos tannlegen? Det kan jeg, det er ca. ti år siden. Da var jeg så heldig å ha gratis tannhelse-tjeneste fordi jeg var under 18 år. Så fylte jeg 18, og ingen ny tannlegetime kom i posten. Kastet på hodet og med tennene først ut av den offentlige tannhelsetjenesten.

Som vi alle vet, befinner tennene seg inni munnen, mer eller mindre på rekke og rad, med andre ord så er tennene en del av kroppen. Eller er de egentlig det? Ifølge det offentlige er de kun en del av kroppen til du er 18, så må du begynne å betale selv, om du da ikke har en kronisk tann-/tannkjøttsykdom.

Selv har jeg hatt et kirurgisk inngrep på fire jeksler, heldigvis før jeg ble 18. Tenk om jeg som deltidsansatt skulle betalt for dette selv. På et tannlegesenter i Kristian-sand hadde det kostet meg 1615 kroner per tann! I tillegg kommer selvfølgelig regnin-gen på smertestillende og bedøvelse som gjerne er litt lurt å ta i forkant av et slikt inngrep. På www.hvakoster-tannlegen.no kan du fylle inn sted, kommune eller navn på tannlege/klinikk for å finne priser.

Det er mange, både unge voksne og litt mindre unge voksne, som ikke går til tannlegen. Det kan være

tannlegeskrekk eller dårlig råd. Med dårlig råd går det naturlig nok svært lang tid mellom hver gang tannlegen oppsøkes. Resultatet: En kjemperegning på mangfol-dige tusen og dårlig tannhelse. Jeg har snakket med unge mennesker som har hatt 40.000 kroner i tannlegereg-ning.

Jeg jobber selv som hjelpe-pleier og ser hvordan mange år uten god tannhygiene og regelmessig tannlegebesøk kan skade tennene. Jeg har hørt om dem som har limt tennene på plass igjen, og det fins til og med noen som trekker ut tennene sine selv, istedenfor å fikse dem. Dette gjør ikke at jeg bestiller tannlegetime, tvert imot, jeg blir kvalm bare av tanken på regningen.

Vi i Fagforbundet Ungdom

vil ha tannpleie til alle, ikke bare til de yngste og eldste som i dag. God tannhelse reduserer faren for andre sykdommer og lidelser, og en god offentlig tannhelseord-ning vil kunne spare samfun-net for mye penger som i dag blir brukt til behandling av alvorlige sykdommer som oppstår på grunn av folks dårlige tenner.

Tennene våre er en del av kroppen, derfor må tannhelse likestilles med andre offent-lige helsetjenester. Det var derfor svært trist å lese nyheten om at tannhelsetje-nesten kan bli enda dyrere enn i dag.

Ta tannhelse på alvor! Styrk den offentlige tannhelsetje-nesten, og la god tannhelse bli et velferdsgode! For alle! Hilde Lende Aune, ungdomstillitsvalgt Fagforbundet Vest-Agder

GRATIS TANNPLEIE

Tannhelse inn i folketrygden, NÅ!

TANNHELSE: Reglene for tannbehandling må inn i folketrygd- systemet på lik linje med andre helsetjenester, mener ungdoms-tillitsvalgt i Fagforbundet.

<

Illus

tras

jons

foto

: cou

lorb

ox.c

om

DEBATT

fel_51_53.indd 51 12.08.14 08.28

Page 52: Fagbladet 2014 08 - SAM

52 < Fagbladet 8/2014

viser at det til enhver tid er over ti prosent sykefravær. I stedet for å bruke ekstravakter eller innleide fra vikarbyråer, er det mange ansatte som ønsker å utvide stillingen sin. Det fins mange som er ansatt i små stillingsbrøker. I stedet for å ha fem ansatte i 20 prosent, kan vi ha én ansatt i 100 prosent. Da får brukeren hjelp av én ansatt i stedet for fem. Og vi får ansatte med en helt annen lojalitet til arbeidsplassen og med et helt annet faglig fokus.

Dette er også viktig for rekrutteringen til pleie- og omsorgssektoren. Det er ikke mange unge som ønsker å la seg rekruttere til en 20 prosents stilling i et lavlønnsyrke.

Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo ønsker å bytte ut kontroll med tillit og faglig utvikling. Vi ønsker vedtak som sier at Pettersen skal ha nødvendig hjelp til å komme seg opp om morgenen, eller til å få servert middagen sin. På hvilken måte Pettersen skal stå opp og få stelt seg, er det opp til Pettersen og den ansatte å vurdere. Det er ikke sikkert det er riktig å gi Pettersen en dusj hver tirsdag. Det kan godt hende at han plutselig trenger en dusj på torsdag, uten at det skal rapporteres som et avvik.

Noe kontroll må vi ha, men da er det arbeidsgivers ansvar å sørge for at medarbeiderne er faglig oppdatert. Vi trenger et helt annet fokus innenfor hjemmetjenesten. Vi trenger at arbeidsgiver igjen får tillit til at de ansatte ønsker å gjøre en god faglig jobb. De fleste ønsker det! Det er moro å gjøre en god jobb når du får faglig ansvar og må ta egne vurderinger. Vi ønsker oss et system som satser penger på faglig utvikling i stedet for kontrolltiltak, på hele stillinger og med fokus på yrkesstolthet.

Dette er ikke å gå tilbake –

dette er å bringe offentlig sektor til et nytt sted!

Siri Follerås, leder i Fagforbundet Pleie og Omsorg, Oslo

TURNUSJOBBINGTusenlapper som motivererJeg leste om bruk av penger som motivasjon i Fagbladet nr. 5 2014. Saken er at det er greit å

jobbe ekstrahelger når man, som det står, «får noe igjen for det». Man har da alltid fått betalt for ekstravakter, men nå skal man altså ha mer betalt – på toppen av de tilleggene som gjelder i dag.

Og det er ikke lite man skal ha. Om man jobber mer enn 17 helger i året, skal man ha minst 25 kroner i ekstratillegg per time helgejobbing, eller 35 kroner om man jobber mer enn

22 helger. 17 helger i året vil si jobb hver tredje helg. Selvsagt er det greit at man får bedre lønns- og arbeidsvilkår enn hva som står i avtaleverket. Der står det nemlig at har du jobbet en søn-/helligdag, skal du ha påføl-gende søn-/helligdag fri. (Ikke to slik det praktiseres i dag.)

Jeg har jobbet i helsesektoren i over 40 år, mesteparten av tida annenhver helg. Jeg har aldri klaget over det, for da jeg

REKRUTTERINGFærre prester i det synkende kirkeskipetDet utdannes kun halvparten så mange prester som Den norske kirke (DNK) trenger. Mange prester er over 60 år og vil snart gå av med pensjon. Det er ikke utenkelig at flere menigheter vil stå uten prest om noen år. Forestillingen om DNK som en landsdekkende folkekirke, er truet. For det er langt fra sikkert at alle lokalsamfunn kommer til å ha en prest i sitt nærmiljø. Kirke - forskning hadde en utredning i 2010 som viser at kirken trenger 480 nye prester i løpet av åtte år. Nå er det ca. 250 studenter på teologistudiet.

Men kanskje ikke behovet for prester vil bli så stort i framtida? Kirken betyr mindre for stadig flere! Dåpen får stadig mindre betydning i befolkningen. For 50 år siden ble 97 prosent av alle nyfødte i Norge døpt inn i Den norske kirke. I fjor ble 62 prosent av alle norske barn døpt i folkekirken.

Overgangsritualene er viktige for å skape kontakt og tilknytning til kirken. Med brudepar og dåpsbarn følger

også et nettverk av familie og venner. Jo mindre bruk av kirkens overgangsritualer, jo færre mennesker vil få et møte med kirken. Den norske kirke vil etter hvert kunne framstå som fremmed og lite relevant.

Det er også stadig færre som går til gudstjenester. I gjen-nomsnitt deltok 97,8 personer på hver gudstjeneste i 2013. Tilsvarende tall året før var 98,2. Tilsvarende statistikk fins fra 1987, da gjennomsnitt-lig gudstjenestedeltakelse var 102.

En av grunnene til at færre vil bli prest, er statusfallet. Før ga det en viss status å være prest. Presten hadde store

oppgaver fra myndighetene, alt fra å administrere fattigve-sen til mer åndelige oppgaver. Etter hvert overtok andre instanser prestens rolle, som nå bare har ansvar for gudstjenester og kirkelige handlinger. Disse funksjonene er viktige nok, og flertallet av befolkningen møter presten ved viktige milepeler i livet.

En ting er sikkert: Det er ingen lett oppgave å rekrut-tere flere til presteyrket. For selv om kirkeskipet vil holde seg flytende i mange år, vil den brede kontaktflaten folkekirken fremdeles har, bli mindre år for år! Knut Sand Bakken, seniorprest

MANGLENDE REKURTTERING: Flere lokalsamfunn kan bli uten prest om få år, mener seniorprest.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox

DEBATT

fel_51_53.indd 52 12.08.14 08.28

Page 53: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 53

begynte å jobbe, visste jeg at det var slik det var. Nå er det blitt vanlig med jobb hver tredje helg, og noen jobber kun hver fjerde helg. Det har vært sagt at det er viktig å jobbe så få helger som mulig, da det visstnok er vanskelig å kombinere jobb og familieliv, og at det dessuten ikke er noe moro å jobbe mens andre har fri. Det blir også sagt at det er så dårlig betalt. Jeg syns ikke det. Nå ser det altså ut til at dette er greit bare man får betalt ekstra, om altså helgene legges inn i turnus. Nå skal man altså sanke helger for å få mer utbetalt. Ikke slitsomt eller vanskelig da, nei.

Ettersom jeg har forstått, gjelder ikke dette over hele landet, men vær du sikker på at dette blir et krav for alle snart, kanskje allerede ved neste lønnsforhandlinger. Dette får vel ikke tilbakevirkende kraft, for om det gjør det, har jeg sannelig mange tusenlapper til gode fra alle helgevaktene og ikke minst for nattvaktene. For det skal jo også kompenseres med store beløp på toppen av de tilleggene som gjelder i dag.

Selv om man tidligere ikke har fått ekstra tillegg for ekstravakter, har man jo fått tillegg for ekstravakter. Men mye vil ha mer. Fornøyd skal man ikke være. Grete Fristad Brendhagen, Lunner

PRIVATISERING

Åpent brev til byråd Anniken HauglieDu kjenner ikke meg, jeg kjenner litt til deg. Du vil selge de kommunale barnehagene. Helst skal det visst bare være private drivere, mener du og dine meningsfeller. Uten å forhøre dere med verken foreldre, ansatte eller politikere i bydelene dette gjelder. Syns du

dette er etisk riktig, du som har utdanning i etikk og samfunns-fag?

Dere lar foreldrene få uttale seg, men gir på forhånd uttrykk for at det allerede er bestemt salg av barnehagene, og ingenting foreldrene sier vil endre på det. Etisk? Flott at foreldrene har engasjert seg og jobber for å beholde de kommu-nale barnehagene. Men dere har som nevnt bestemt dere alt.

Gruppa som kanskje dette rammer mest, er de ansatte og gjennom dem barna. De får ikke rett til å utale seg, men jeg kan ikke la være. Dette er for viktig for meg til bare å tie om. Jeg vil som berørt si hvordan dette har forandret og kommer til å for -andre min og andres hverdag.

Du er på tv og sier mye pent, men er det sant? Vi skal bli tatt vare på i prosessen, sier du. Prosessen startet den dagen jeg fi kk høre at min barnehage var av de ti som ble foreslått solgt. Underlig ordbruk det også; foreslått solgt. Det er jo ikke et forslag når du/dere allerede har bestemt dere. Tilbake til prosessen og hvor godt vi skal bli tatt vare på: Når de ansatte gråter i fortvilelse, hvor er Anniken da? Tørker du/dere tårene og holder rundt dem og trøster dem? Og sier at selvføl-gelig kan dere jobbe i kommu-nen hvis dere ikke vil jobbe i det private. Nei, det var ønske-tenkning.

Vi har fått beskjed om at hvis vi ikke vil jobbe i barnehagen når den blir privat, har vi sagt opp i Oslo kommune. Dette er rett og slett salg av folk, noe jeg trodde var ulovlig. Barnehagen har ansatte som har jobbet her lenge. Miljøet og trivselen blant de ansatte har blitt lagt merke til av foreldre. Ansatte som trives, gir barn som trives. Vi har hatt pensjonister som villig kommer tilbake for å være

vikar. Det ble for dyrt. Nå er det vi som er for dyre, og derfor må barnehagen selges.

Utrolig at det går an å snakke med to tunger i munnen. Den ene sier vi må få mer folk med utdanning og erfaring i barne-hagene. Den andre sier selg de barnehagene som har full pedagogdekning og folk med erfaring. De koster oss for mye i lønninger. Min barnehage har pedagoger på alle avdelinger. Assistenter med utdanning og lang erfaring, assistenter som er under utdanning. Dette burde jo være bra og ikke dårlig.

Noen av mine aller nærmeste kolleger må slutte i barnehagen hvis den blir privat. Fordi de har vært trofaste og lojale mot barnehagen og kommunen i 40 år. De må slutte for ikke å tape for mye i pensjon. De hadde sett for seg å avslutte karrieren i barnehagen de har vært så glad i, men dette går ikke nå. Sorg, frustrasjon og sinne gjelder både for dem og oss andre. Også

andre ansatte vil slutte. Etter konkurranseutsettingen fi kk vi høre at det bare er to som slutter. Det er nok ikke helt sant, for det er ikke alle som har fortalt at de tenker å slutte. Og to er uansett to for mye.

Når fl ere slutter, forsvinner også det gode miljøet som gjør barnehagen til det den er for barna. For meg har det betydd mye å ha kolleger som jeg har kjent lenge og stoler på. Betydningen av det fi kk jeg virkelig oppleve da jeg fi kk sterk angst og mistet lysten til å leve. Jeg fi kk vakter som gjorde at det nesten alltid var en av de andre til stede. De fulgte meg opp også utenom arbeidstid. Dette gjorde at jeg ikke ble sykmeldt en eneste dag til tross for at jeg var veldig syk. Etter ca. ett år ble jeg mye bedre, og der har det holdt seg til nå. Nå smyger den ekle angsten seg med fornyet styrke oppetter ryggen min. Hvor mange kollegaer blir det igjen? Hvor mange barn kommer det til å bli per avdeling? Private følger nemlig ikke de samme normene som de kommunale. Jeg er ikke imot private barne-hager, men jeg er imot at kommunale barnehager blir privatisert.

Dette var noen ord om hvordan dette berører meg. Anniken, berører det deg? Jeg har sendt deg denne henvendel-sen fl ere ganger, nå sist også til fl ere i byrådet. Som ventet har jeg ikke fått noe svar.

Hilsen stolt assistent i Fagerholt kommunale barnehage gjennom

nesten 27 år, Vigdis Nordby

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

PRIVATISERER: Byråd Anniken Hauglie (H) i Oslo har ikke svart på henvendelsene fra en privatisert barnehageansatt i Oslo.

Foto

: nye

bild

er.n

o

fel_51_53.indd 53 12.08.14 08.28

Page 54: Fagbladet 2014 08 - SAM

54 < Fagbladet 8/2014

«Har skullet vanne på terrassen i fl ere dager, men så kom naturen og ordnet opp!» Med et bilde av ei vannkanne og en søkkvåt veranda, konstaterte ei venninne på facebook at vannkanna kunne bli stående.

La humla suseUten på noen måte å slå et slag for at vi skulle få en regnfylt sommer, er det likevel en god påminnelse om nytten i ei regnskur. Og i naturen.

Nylig fi kk jeg høre om boka What has nature ever done for us? av Tony Juniper, tidligere leder av Naturvernforbundets søsterorgani-sasjon i England, Friends of the Earth. Å få lest den, er sommerens prosjekt – nå når endelig eksamen er overstått, og pensumbøkene kan få hvile noen uker. Dristig kanskje, å skrive om ei bok jeg ikke selv har lest – men det var tittelen som slo meg: Hva har naturen noen gang gjort for oss?

Leser du avisene, skulle du tro at det naturen først og fremst bidrar med, er å hindre boligbygging ogå stå i veien for nye veier. Stadig dukker det opp en liten sommerfugl eller en sjelden plante – som noen gjerne kunne vært foruten fordi de gjerne skulle satt opp et kjøpesenter, lagt asfalt eller bygd et hus. Men hvilke konsekvenser får det egentlig når planter og dyr forsvinner fra jordas overfl ate opp mot 1000 ganger raskere enn det som er naturlig?

Det fi ns ikke noe enkelt svar på det spørsmålet. Det er som et enormt eksperiment uten angrefrist. Mangfoldet av alle disse små og store dyrene og plantene – som tidvis dukker opp ubeleilig – danner

livsgrunnlaget vårt. Intet mindre, store ord til tross.

Når vi snakker om tjenesteytende sektor, er det sjelden naturen vi sikter til, men det kunne det vært! Naturen renser lufta vi puster inn og vannet vi drikker. Den gir oss mat på bordet og klær på kroppen. Den gir oss medisiner når vi er syke og materialer vi bruker i hverdagen.

Under overskrifter som Blåskjell kan motvirke rust, Froskelim for ødelagte knær og Kan hemmelig-heten til neste generasjons varme-pumpe ligge i snuta til reinen? lar jeg meg stadig fascinere av hvordan små brikker i det puslespillet vi kaller naturen overrasker med alt de kan bidra med. Og like imponert og nysgjerrig som jeg blir over dette, blir jeg skremt av hvor dramatiske

konsekvensene kan bli når bare en liten brikke forsvinner.

Humla er et godt eksempel. De færreste av oss ville savne den sånn umiddelbart, men det ville vært katastrofalt dersom den ble borte. For humla – og dens arbeidskolleger i biefamilien – har en av verdens viktigste oppgaver: De pollinerer.

Pollinering er det som skjer når pollenkorn fraktes fra én plante til en annen, slik at nye frø kan dannes. Det vi ser som vakre blomster, og den blomsterduften vi kjenner som lukten av sommer, er plantenes måte å tiltrekke seg innsekter på. Plantene vet at de er avhengig av å få insekt-besøk for at de skal få spredt genene sine, for at nye frø kan skapes og nye planter gro.

Det er ikke bare sommerens blomsterbuketter som er avhengig av disse ivrige, små arbeiderne. Bier og humler er helt avgjørende for to tredeler av våre matsorter og én tredel av maten vi spiser. Den milde summingen fra humlene i sommer-varmen er lyden av matproduksjon!

I Sichuan i Kina må tusenvis av bønder befrukte frukttrærne selv.

I California må de importere én million bier for å befrukte mandeltrærne. Befrukt-ningen var gratis inntil biene forsvant. Det er verdt å merke seg at

fordi vi er så uendelig heldige å nyte alle disse livsnødvendighetene naturen gir oss gratis, så glemmer vi verdien av dem. Inntil de forsvinner.

Slik var det nok også da gribbene forsvant i deler av India. Da medisinen diclofenac for indiske kyr ble innført, døde 97 prosent av

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter.

Hannah Wozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

Mohamed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

«Har du balkong, bakgård eller hage, kan du være med og redde humla.»

GJESTESKRIBENT

fel_54_55.indd 54 12.08.14 08.42

Page 55: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 55

gribbene i løpet av 15 år. Det er lett å se for seg at det kanskje ikke var så mange som savnet dem. I alle fall ikke i første omgang.

Før åt 40 millioner gribber 12 millioner tonn kjøtt i året. Da de døde, overtok villhundene. En beregning viste at det ble ca. 48.000 flere dødsfall i landet på grunn av rabies. Og kostnadene for samfun-net var over 100 milliarder kroner. Motsatt kan forskere fortelle at etter at ulven ble gjeninnført i Yellow-stone nasjonalpark i USA, økte antallet dyr og planter fordi ulven holdt bestanden av hjortevilt nede.

Gribbene og ulvene viser oss at det er ikke bare den vakre naturen det er verdt å ta vare på. I 1969 fant den franske mikrobiologen Forel en

sopp på Hardangervidda. Den var liten, klumpete og stygg, og med en guffen farge. Men det er fra den vi først hentet stoffet cyklosporin, som i dag brukes i medisiner som skal sikre vellykkede organtrans-plantasjoner. Verdien av denne soppen kan telles i milliarder kroner. Og i mennesker.

Eksemplene viser nettopp at vi ikke forstår helheten i hvordan naturen er satt sammen, og det gir oss et ansvar for å la den fortsette å jobbe – til beste for oss. Ungene våre trenger – og fortjener – en robust natur, slik at også de kan få ren luft, rent vann, mat og medisiner.

I Norge har vi registrert 206 for-

REDNINGSPATRULJE: Humler og andre bier er helt avgjørende for to av tre av alle matsorter.

colo

urbo

x.co

m

skjellige typer av bier (og humle er altså en type bie, har jeg nå lært). Vi har fått mye ny kunnskap de siste årene. Vi vet at 12 av bietypene sannsynligvis har forsvunnet fra norsk natur for godt.

Har du balkong, bakgård eller hage, kan du være med og redde humla. Jeg vet ikke hva slags blomster venninna mi fikk hjelp til å vanne av ettermiddagsregnskyllet, men jeg håper det var valmuer, rosmarin eller lavendel. Dette er noen eksempler på planter vi bør plassere i hagen eller i verandakas-sene for å bidra til at humlene får steder å være og hjelp til å overleve.

Hjelper vi humla, så hjelper den oss. Så vi får la humla suse. Vi trenger den.

fel_54_55.indd 55 12.08.14 08.42

Page 56: Fagbladet 2014 08 - SAM

56 < Fagbladet 8/2014

Jubileumsfest i SkiTradisjonen tro ble medlemmer med lang fartstid i Fagforbundet og LO markert med en liten fest i regi av Fagforbundet Ski. Det var i år 21 medlemmer i Ski som har vært 25 år i forbundet og fire som har vært 40 åri LO.

De som var til stede ble markert med snitter, kaffe, marsipankake, gull- eller sølvnål, diplomer og blomster. Tekst: Mona Bergersen

OSS

25-årsjubilanter ble hedret på årsmøtet i Fagforbundet Høylandet. Fra venstre fylkesleder i Nord-Trønde-lag Mildrid Finnehaug, jubilantene

Inger Lise Moen, Bjørg Viken og Marit Grannes, og leder Ann-Mari Moen i Fagforbundet Høylandet Tekst: Arnt Sigurd Kjøglum

Høylandet hedret 25-årsjubilanter

Merkedryss i Kongsvinger

Fagforbundet Årstad 668 hadde merkefest for 18 medlemmer i slutten av mars. De fikk jubileumsnåler og diplom for henholdsvis 25 års fartstid i forbundet og 40 år i LO. Tekst: Helge Omdahl

Heder og ære i Årstad

Fagforbundet avd. 230 Kongsvinger har delt ut erkjentlighetsmerker for 25 års medlemskap i Fagforbundet og for 40 års medlemskap i LO.

40-årsjubilanter som var til stede: Per Skoglund, Astrid Wang og Leif Håkon Eriksen. Også fagforeningsleder May Britt Sletten er med på bildet.

40-årsjubilantene Elin Andreassen, Thor Arne Johansen, Ragnhild Mårud, Ragnhild Seigerud, Tore Strand, Eva-Lena Søberg, Rolf Arne Waaler og Marit Ødegård var forhindret fra å møte, men har fått sine 40-årsnåler i etterkant.

45 medlemmer er hedret for sitt medlemskap gjennom 25 år. På bildet er Roger Andersson, Aud Fuglerud, Kirsten Irene Nyhus, Sissel Ramtjernåsen, Ingeborg Sagenes, Laila Skoglund,

Jan Yngve Sletmoen, Ann Lise Sund, og Guri Mona Øverby, som alle fikk utdelt nåler, diplom og blomster for langt og trofast medlemskap.

De 36 andre jubilantene var dessverre forhindret fra å møte, men også de har fått sine utmerkelser.

Tekst: Inger H. Rognstad

fel_56_57.indd 56 12.08.14 08.46

Page 57: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 57

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Merkedryss i Kongsvinger

1. oktober 1974 ble Irma Tverstøl ansatt som rengjøringshjelp ved en barneskole i Lyngdal kommune. Hun ble raskt tillitsvalgt, og 1. mars i år avsluttet hun et nærmere40 år langt fagfore-ningsarbeid. En epoke er over i det lokale fagforeningsar-beidet på Sørlandet.

Hun har vært leder og hovedtillitsvalgt i Norsk Kommuneforbund (NKF) og senere Fagforbundet i Lyngdal, vært leder i Samorg, sittet i landsstyret og vært vararepresentant til forbundsstyret i NKF.

I 2006 fikk hun Fagforbundets gullmerke for lang og fortjenestefull virksomhet innenfor fagbevegelsen.

Tekst og foto: Geir Johan Ellingsen

40 år som tillitsvalgt

LANG FARTSTID: Lyngdal kom-mune markerte Irma Tverstøls 40 år som ansatt. Tidligere forbundsleder Jan Davidsen representerte Fagforbundet.

I midten av mars hadde Fagforbundet Nesodden avd. 285 en samling for våre jubilanter.På bildet er 40-årsjubilant Torben Eske-mose (bak f.v.), 25-årsjubilantene Edel

Hall, Nina Persilengen og Berit Gross. Foran fra venstre: Kari Bampton Karl-

sen, Kari Ruud og Ørnulf Bibow, alle med 25 år i Fagforbundet. Tekst: Morten Lindhard

Stor stas i Nesodden

Fagforbundet Kristiansund avd. 083 har hedret medlemmer med 25 års medlemskap i for-

bundet og 40 års medlemskap i LO, totalt 64 medlemmer.

Følgende møtte opp for å motta 40-års-merket: Kristian Berg, Øyvind Svanemsli, Jon Inge Dromnes, Gretha Taftø, Laila Helen Bakke, Ingeborg Bolgen, Svein Lie og Gretha Grødahl.

25-årsmerket ble delt ut til Bjørn Tømmer-våg, Ann Vigdis Hansen, Bente Borgestrand, Anna Jorunn Kleven, Astrid Jektvik, Tove Berg-snev, Sølvi Simonsen Knudsen, Tor Blomvik, Kristin Brevig og Eva Nilsen.

Tekst: Astrid Rønning

Hedersgjester i Kristiansund

fel_56_57.indd 57 12.08.14 08.47

Page 58: Fagbladet 2014 08 - SAM

58 < Fagbladet 8/2014

N år daggryet nærmer seg, like før klokka fi re om morgenen, prøver de funksjons-hemmede pasientene i Mabarat, en pale stinsk organisasjon for funksjons-hemmede, å sove i det som står igjen av

bygningen deres i Beit Lahiya. Den 12. juli ble institusjonen truffet av tre missi-

ler fra israelske F16-fl y. To kvinnelige pasienter, 47 år gamle Suha Abu Sada og 30 år gamle Ola Washani, ble drept. Fire andre pasienter ble alvorlig skadet, deriblant Mai Hamada (31) og Sally Sakr (19), som begge fi kk

dreper kvinner og barnTo pasienter ble drept og fi re hardt skadet da et senter for

funksjonshemmede ble bombet i Beit Lahiya på Gazastripen.

Tekst og foto: MOHAMMED OMER

ISRAELS HÆR

fel_58_59.indd 58 13.08.14 15.38

Page 59: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 59

alvorlige brannsår og skader. En av pleierne ble også hardt skadet.

– En forbrytelseFolk i Gaza er sinte. Arbeidet til sivile organisasjoner og helseinstitusjoner er blitt hardt rammet. Bare livsviktige tjenester som sykehus er fortsatt i drift. Andre frykter at de kan være mål for F16-fl yene. Ifølge organisasjonen Mabarats direktør Jamila Eliwa, hadde de døde kvinnene bodd på institusjonen siden den åpnet i 1994.

– Av alle kriminelle handlinger, hadde vi aldri trodd at Israel ville angripe en institusjon for funksjonshemmede. Dette er en forbrytelse, og verden ser det, utbryter hun i frustrasjon.

Vanskelig å evakuereSenteret er hjemmet til 19 funksjonshemmede pasienter. Heldigvis var 14 av dem på sommerferie hos familiene sine. De som var igjen på senteret, ble såret eller drept. Blant senterets pasienter er mennesker som er helt eller delvis lamme, folk med andre fysiske utfordringer og psy-kisk funksjonshemmede beboere. Mange trenger hjelp for å komme seg ut av senga. Dette er kroniske pleiepasienter, mange med medfødte funksjonshemninger og andre med skader fra bilulykker, arbeidsulykker eller tidligere israel-ske angrep. På senteret får de fysioterapi og hjelpemidler som rullestoler og proteser.

Komplikasjonene ved å evakuere funksjonshemmede ofre gjorde redningsarbeidet enda vanskeligere for ambu-lansepersonellet. Kroppene til de døde og sårede måtte graves ut fra ruinene. De overlevende ble brakt ut, dek-ket med ulltepper og fl yttet til bårer for å transporteres til andre sykehus.

– Rakettene traff plutseligDet israelske militærets siste taktikk er å «advare» men-nesker før de bomber en bygning. Denne advarselen kan være en telefonoppringning, fl ygeblad droppet fra him-melen eller en «liten» bombe som eksploderer på husta-ket. Menneskene i huset har vanligvis mellom ett og fem minutter på seg til å få alle ut før bygningen blir ødelagt. Noen klarer det. Mange gjør det ikke.

I dette tilfellet kom det ingen advarsel. Og selv om den hadde kommet, er det for kort tid til å evakuere en pleie-institusjon med fysisk og psykisk funksjonshemmede mennesker.

– Rakettene traff oss plutselig, hvisker 31 år gamle Mai Hamada.

– Én ovenfra og én fra siden.

Skal bygges opp igjenEn nabo som hjalp til med å samle opp avrevne armer og bein, bryter ut i gråt.

– Dette var funksjonshemmede, forsvarsløse kvinner som ikke var en trussel for noen, sier han.

– De kunne verken gå eller klare seg selv uten hjelp fra pleieren sin. Hvis de funksjonshemmede ikke er trygge i sine egne senger, hvordan kan vi andre være trygge?

Jamila Eliwa planlegger å søke hjelp for å bygge opp igjen dette anlegget, slik at de kan fortsette å tilby reha-biliteringstjenester til funksjonshemmede.

– De er familien min, og jeg vil ikke etterlate dem på gata, lover hun.

Flere helseinstitusjoner angrepetSiden 7. juli har israelske angrep skadet eller ødelagt 18 helseinstitusjoner, deriblant to sykehus, tolv klinikker og to pleiehjem ifølge FNs sentrale humanitære samord-ningsenhet (OCHA).

– I stedet for å angripe medisinske institusjoner i strid med internasjonal rett, må israelske styrker beskytte helsepersonell og pasienter, og sikre at sårede mennesker kan få trygg tilgang til medisinske fasiliteter i Gaza og om nødvendig også andre steder, sier Philip Luther, direktør for Midtøsten- og Nord-Afrikaprogrammet i Amnesty International.

Mange palestinere dreptEtter 29 dager med kamphandlinger ble 1814 palesti-nere drept og 9567 sårede, de fl este av dem sivile. Israel mistet 64 soldater og tre sivile, ifølge FN-organene OCHA og FNs hjelpeorganisasjon for palestinske fl yktninger (UNRWA).

Israels bakkeinvasjon har forårsaket fl ere dødsfall enn andre angrep på den beleirede Gazastripen, der de 1,8 millioner innbyggerne opplever en voksende humanitær krise med strømbrudd og en stadig mer desperat mangel på vann og medisinsk utstyr. Ved Al Wafa-sykehuset – en annen medisinsk institusjon rammet av israelske F16-mis-siler – måtte ambulansemannskapene evakuere 18 funk-sjonshemmede pasienter til et annet sykehus på grunn av alvorlige strukturelle skader på bygningen, ifølge OCHA.

«Av alle kriminelle handlinger, hadde vi aldri trodd at Israel ville angripe en institusjon for funksjonshemmede.»

fel_58_59.indd 59 13.08.14 15.38

Page 60: Fagbladet 2014 08 - SAM

60 < Fagbladet 8/2014

Kryssord

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 15. sept!Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

Vinnere av kryssord nr. 4

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Lillian Irene Hagen 2010 Strømmen

Ragnhild Syrstad 7045 Trondheim

Reidun Holgersen 5223 Nesttun

S M U KF O T B A L L S T I LA R E A L S P E I D EV I D E R E D N R

G N R I S V R A KR O K O K K O A P

H A S J O N N A P PK O N F E R A N S E S G I L D EK N Y T E N R E T T E I D B

S I L E N N G I N AE D E R E L L A R E U S Å R

S I N N K A B R I O L E T J FG A N G G B B I R O A RS O L G E L E D D I N O

F U T T E R A L I R A U T E I SN E V N E E L D E T S Ø R Ø S T

Kikk

Ild- sted

Avdele

Anvend-else

Husdyr

Abso- lutt

Lektyre

Skral

Last Gå

Beund- ring

Bidige

Pike navn

Stilne

Hakk Ubest. pron.

Hoppe

Vert Fersk

Harmen

Nese Aksjon Om-

komme

Jåleri Nådde

Til- stede

Sjødyr

Skatt

Despot Lære

Kna

Bekvem

Gutte navn

Tallord

Tall

FN

Slag- sted

Utrop

Drysse Mester-skap

Ikke

List

Anslå

Gutte navn

Konkur-ranse

Teolog

Føde

Bruke

Kon- stant

Klient

Belønn-ing

Plugge

Oppbygg-ning

Behand-ling

Gjennom

Skikk

To Genre

Matte Reptil Fisk

Flate- mål Laste

Konkur-ranse

Mynt fork.

Man

Hest

Ukjent

Kjør

Tone Røk

Legems-del

Løpe

Mat- emne

Hermod© 46111-2013

fel_60 xord.indd 58 13.08.14 16.12

Page 61: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 61

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Nina [email protected] Telefon 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] Telefon 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] Telefon 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] Telefon 23 06 44 6-73

TYPOGRAFER Vidar [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lars-Kristian [email protected] Telefon 930 03 338

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Ikke vet jeg hva som er verst, sluke flammer eller sluke kameler. Jeg har ikke prøvd noen av delene (tror jeg). Det med kameler må jo nesten andre bedømme.

Eller er det verre å brekke noe? Jeg har brukket armen flere ganger, og det var vondt, men gikk egentlig ganske greit. Dessuten er det lenge siden.

Løftebrudd går også ganske greit, siden jeg ikke kjenner dem så godt selv, de merkes jo best av andre. Nok om det, og tilbake til kamelene!

Jeg tror det blir veldig vanskelig å sluke en hel kamel. Jeg tror det er enda vanskeligere enn det vil være

for Conrad Myrland å krype gjennom et nåløye, eller at denne lederen for MIFF, «Med Israel for fred» skal få slippe inn i den himmelen han tror på.

Nå tror ikke jeg på denne himmelen. Men hvis jeg hadde trodd på den, så tror jeg ikke de som styrer den hadde sett med blide øyne på dem som forsvarer og støtter likvideringer og barnedrap. De ville nok blitt sendt et annet sted!

Derimot kan det sikkert tenkes at det går an å sluke en kamel hvis den blir delt opp i mindre stykker. Sånn sett kan vel det å bryte løfter og det å sluke en kamel (eller flere) ses på som én og samme sak.

Ta Fremskrittspartiet, for eksempel: Skattekutt i 100-milliardersklassen er nå nede i 30 (til de som trenger det minst, selvsagt). Partiet har alltid vært sterkt imot bompengeveier, men nå etableres det flere enn noensinne. Og tilhengerne har jo stemt på Frp fordi de skal fjerne alle – i deres øyne dustete – forbud. Folk må få leve som de vil.

Så nå skal det bli forbud mot å snuse utendørs på jern-baneperronger og liknende steder.

Men lakrispiper skal bli lovlige… Per Flakstad

Kamelslukere

NYBERG

fel_61 Ny.indd 61 12.08.14 08.50

Page 62: Fagbladet 2014 08 - SAM

62 < Fagbladet 8/2014

– Jeg føler meg privilegert som får drive med alt dette, sier Dagfinn Gjerde og nikker mot veggene rundt oss – tapetsert med egenpro-duserte bilder. Linoleumstrykk og malerier med vinterlandskap, trær og blomster vitner om ungdomsarbeiderens «andre» liv, livet på atelieret i loftsetasjen hjemme hos ham selv.

Som barn lærte Dagfinn å lage linoleums-trykk av en dansk kunstner i hjembyen Molde. Men tanken på selv å bli billed-kunstner var knapt en drøm den gang, og det tok mange år før kunnskapen om linoleumens skjulte muligheter ble vekket til live. Det skjedde først etter at moldenseren hadde utdannet seg til biblio tekar og flyttet til Kirkenes.

–En dag på vei fra jobb gikk jeg forbi en fargehandel der det sto en stor rull linoleum i vin-duet. Jeg gikk en dag innom og kjente på den – og den var som smør å ta på.

– Hva skal dere ha for den? spurte jeg. De ansatte i butik-ken bare ristet på hodet og lo. Vil du ha den, skal du få den for en hundrelapp, sa de.

Linoleumsrullen hadde stått der siden butikken åpnet, og veide tre hundre kilo. Strevet med å få fraktet den hjem viste seg å være en god investering.

– Linoleumstrykk er den enkleste grafiske teknikken. Det eneste utstyret du trenger, er noen små lynskarpe kniver som du bruker til å grave ut motivet i linoleumen.

Så påfører du farge på plata, og trykker ved å legge papiret over og gni med en vanlig skje.

For det meste er det motiver fra naturen i og omkring Kirkenes som vokser fram fra den grå linoleumsplata.

– Mye av den kreative prosessen skjer når jeg er ute i naturen. Jobbingen med linole-umen og fargeleggingen i etterkant er mer teknisk.

– I 2005 laget jeg utstillingen I den blå timen. Bildene ble til mens jeg syklet til jobb gjennom en hel vinter. Jeg memorerte det jeg så og malte det da jeg kom hjem.

De siste årene har Dagfinn også malt blomstermotiver fra egen hage.

– Jeg må male det som betyr noe for meg. Bjørkeskogen på vei til hytta, kirka som jeg har sunget i, steinen jeg går forbi når jeg er på jakt.

– Men kunstner – det kaller jeg meg aldri. Jeg får ull i kjeften av det ordet.

En rull grå linoleum vakte fargerike barndoms-minner til live. Linoleumen satte fart på Dagfinns kunstnerkarriere.

KunstreisenDagfinn Gjerde

Alder: 54 år Jobb: Ungdomsarbeider i Basen

ungdomsklubb, Kirkenes Familie: Gift, to voksne barn

Hobby: Maling og linoleumstrykk

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Etter jobb

fel_62.indd 62 12.08.14 08.53

Page 63: Fagbladet 2014 08 - SAM

Fagbladet 8/2014 < 63

sam_63.indd 63 13.08.14 14.48

Page 64: Fagbladet 2014 08 - SAM

###*P <��>Fagbladet *I/*Y

Fagforbundet har over

335.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Hel

ge H

anse

n

Balsam for hår og sjel

Frisør Else Marie Lemme (47) ved Hårgalleriet i Bergen vil at

kundene skal føle seg bedre både fysisk og psykisk når de forlater frisørstolen. – Jeg trives godt i

jobben, og liker å få folk til å føle seg bra både på utsiden og inni, sier Lemme, som har jobbet som

frisør siden 1991. Hun er en av 448 yrkes aktive frisører

i Fagforbundet.

sam_64.indd 64 13.08.14 14.48