Fagbladet 2007 08 - SAM

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 8 august 2007

Fors

idef

oto:

Tor

Eri

k H

. Mat

hies

en<

SE

KS

JO

N S

AM

FE

RD

SE

L O

G T

EK

NIS

K

Lyset som ikke var bestilt 15Gikk ut av Frp 18

Valget avgjør jobben 30Dagen derpå for svenskene 46

>

MåhaflerefolkSIDE 8

LEI AV PRAT:

sam_01 16-08-07 18:44 Side 1

2 < Fagbladet 8/2007

INNHOLD >

8 TEMA: – Tilbudet er ikke godt14 Oslos eldreomsorg langt under pari14 Lyset som ikke var bestilt17 Har avløpskontrollen18 Gikk ut av Frp20 PORTRETTET: Krigeren27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK40 FOTOREPORTASJEN:

Flukten, drømmen, håpet46 Dagen derpå52 Sommer, sol og skolering54 På desimalene løs

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne

24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS: Er graviditet en sykdom?38 Seksjonslederen49 Debatt56 Oss58 Kryssord59 Tegneserie og Petit62 JOBBLIV: Kule penner

46 >

Svensk vel-ferdsraseringDen svenske velferdsstaten erutsatt for hogg. I løpet av mindreenn et år har den borgerligeregjeringen vedtatt drastiskereduksjoner av tilbud som rammer de aller svakeste hardest.

Brenner for miljøetMarka alders- og sykehjem i Gran varmes opp av

et flisfyringsanlegg. Peder Dæhlen (bak) og Helge Midttun

ser at det brenner liflig. Kommunene på Hadeland

har i mange år arbeidet med klimautslipp.

32 >

Foto: Per Flakstad

Foto

: Urb

an O

rzol

ek

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9278

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rønning [email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sandra Lillebø[email protected] 23 06 44 48

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Even Tø[email protected] 23 06 44 68

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømIngeborg Vigerust Rangul

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

sam_02 20-08-07 12:45 Side 2

I år er stemmene våre særs avgjerande. Kommune-økonomien har vorte mykje betre etter to år med ei raud-grøn regjering. Lokalpolitikarane har fått mykje størrehandlingsrom. Men kva vil dei bruke makta si til?

Det er vårt val: 10. september vert det avgjort korleisdet skal vere å bu i våre heimkommunar dei komandefire åra. Dei politiske skilnadane er klare. Frp og Høgrevil privatisere kommunale tenester. Det er det dei kallarvalfridom. I praksis kan denne valfridomen føre til atOslo Frp kan kvitte seg med fleire tusen tilsette, av detslaget dei kallar papirflyttarar. Kven dette er vil dei ikkjeseie noko om. Saman med Høgre har dei allereie privati-

sert mykje av heimetenestene. No vildei privatisere alle sjukeheimane. Dåvert dei kvitt endå fleire kommunetil-sette.

Dei raudgrøne partia har lova detstikk motsette. Dei vil bruke ressur-sane til å tilsette fleire i eldreomsor-ga og til å styrkje velferdstenestene.Difor er det eit lett val for mange avoss. Diverre er det likevel mangesom ikkje nyttar røysteretten. Det kan i år verte avgje-rande. Dersom du let vere å stemme, kan di kommunefå eit fleirtal som vil privatisere velferdstenestene, kvitteseg med tilsette og gjere innbyggjarane til kundar.

For tre år sidan gjekk talet på tilsette ned i kommu-nane, og mange ordførarar klaga over at økonomien varså dårleg at dei ikkje makta å løyse alle oppgåvene. Nohar regjeringa si styrking av kommuneøkonomien byrjaå verke, men framleis er det svært mange uløyste opp-gåver – særleg i eldreomsorga.

46 prosent av dei tilsette i eldreomsorga meiner at til-bodet til dei eldre ikkje er godt: «Før kom pasientane tiloss med kofferten i handa. Dei som kjem hit no, ermykje dårligare og har eit komplisert sjukdomsbilete,men talet på tilsette er det same.»

Dei raudgrøne partia har lova å samarbeide med deitilsette og fagrørsla kring i kommunane. Dei tilsette veitkvar skoen trykkjer, og saman med politikarane kan deiutvikle god kvalitet i tenestene – dersom politikarane vil.

I september er det du som avgjer det. Bruk stemmeretten! Godt val.

Fagbladet 8/2007 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

«Dei tilsette veit

kvar skoen trykkjer.»

Di stemme avgjer

20 >

Gerd-Liv Valla– Jeg er ikke redd for ordet makt.Ingen leder for en politisk organisa-sjon eller et parti vil si at makt ikkebetyr noe. Makt betyr muligheten tilå påvirke og bestemme utviklingentil det beste for medlemmene, ogdet må jo være målet.

To versjoner av virkelighetenOrdførere og ansatte i eldreomsorgen har svært ulik oppfatning

av verden. Mens ni av ti ordførere mener kvaliteten er blitt bedre det

siste tiåret, mener bare halvparten av de ansatte det samme. En av

fire mener derimot det er blitt verre, viser en undersøkelse

gjennomført for Fagbladet og Sykepleien. 8 >

Foto

: TB

ente

Bje

rcke

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

LAYOUTKnut Erik [email protected] 23 06 44 70

Heli Kankaanpää[email protected] 23 06 44 69

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

2 0 0 7

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Oslo

TEMA

Foto

: Tor

Eri

k H

. Mat

hies

en

fel_03 20-08-07 14:13 Side 3

NYTT


– Noe er hakkende galt! sier valg-forsker Frank Aarebrot til detstore spriket i synet på eldreom-sorgen mellom ordførere ogansatte. Han etterlyser varslere.

Valgforsker og professor i statsvi-tenskap ved Universitetet i Bergen,Frank Aarebrot, har lest under-søkelsen Synovate MMI har utførtfor Fagbladet og Sykepleien. Ni avti ordførere mener at eldreomsor-gen er god eller meget god, mensunder halvparten av de ansattemener det samme.

Han er ikke overrasket over atordførerne og de ansatte ser ut til å leve i to verdener.

– Jeg er heller trist over at jegikke er overrasket, nyanserer han.

At 90 prosent av ordførerne hardeltatt i undersøkelsen mener hangir et unikt materiale og går god forkonklusjonene i undersøkelsen.

Sitter på kontoret– En god ordfører skal jo skjæregjennom. Når misnøyen er så storblant de ansatte, så skulle mantrodd at ordførerne var klar overdet. De sitter nok for mye på konto-ret. At de uttrykker at det er bedreenn det er, er ille for de eldre.

Aarebrot mener ordførerne ergodtroende og tipper at folk flest

er mer enig med de ansatte ennpolitikerne.

– Ikke onde– Jeg tror ikke ordførerne er onde,men de føler de bruker penger påeldreomsorg og tror det virker. Dehar ikke god nok oversikt over hvasom skjer administrativt. Deansatte føler de er omgitt av admi-nistrative sjefer som ikke forstårderes situasjon.

Men de ansatte banker hellerikke på dørene til ordførerne.

– Hvorfor kommer kritikken frade ansatte fram først i anonymeundersøkelser? undrer Aarebrot og etterlyser flere varslere i helse-vesenet.

– De som skifter på sengene ogbærer på pasientene vet jo besthvor skoen trykker. Men de ansatteer for lojale mot sjefene og for litelojale mot pasientene.

Aarebrot legger mye av skyldenpå blårussen, altså økonomene –eller New Public Management.

Snakk med de ansatteAarebrot anbefaler alle listetoppeneå snakke med de ansatte.

– I kommunevalgkampen må deta hensyn til hvordan eldreomsor-gen er, ikke hvordan de tror den er.De ansatte må være mindre reddfor å si fra, oppfordrer han.

• Les mer side 8Tekst: MARIT FONN

< FLERE MEDLEMMER

Selv i feriemåneden juli øktemedlemstallet i Fagforbundetmed 187 til totalt 293.211medlemmer. For første gangøker forbundet med flere yrkes-aktive medlemmer enn totaltantall medlemmer.

< ENGASJERTE KVINNER

Kvinner i helsevesenet engasjererseg i lokalpolitikk. Hver tredjekvinne på valglistene i Sogn ogFjordane arbeider innen helse-og sosialsektoren, melder NRKSogn og Fjordane.

– Kvinner i helsevesenet blirengasjert i lokalpolitikk fordi deser at det nytter, mener valgek-spert Knut Henning Grepstad.

< FLERE PÅ HELTID

Tall fra Statistisk sentralbyrå viserat antall ansatte som jobbertilnærmet heltid i omsorgstjenes-ten har økt med 10.000 personer,eller om lag 20 prosent fra 2004til 2006. Antall årsverk i sammeperiode har økt med 7800.

Utviklingen er spesielt gledeligfor hjelpepleiere og omsorgsar-beidere hvor økningen i antallansatte med tilnærmet heltid ernærmere 30 prosent på to år. Atflere får tilbud om hel stilling erogså viktig for rekruttering avframtidige helsefagarbeidere tilomsorgstjenesten.

< FLERE INNVANDRERE I JOBB

Antall førstegenerasjonsinnvan-drere i jobb økte fra 57,1 prosenti fjerde kvartal 2005 til 60,1 pro-sent i fjerde kvartal 2006. I abso-lutte tall er det snakk om en vekstpå 21.600 sysselsatte. I helebefolkningen økte sysselsettings-prosenten fra 68,5 til 70 prosent,ifølge Statistisk sentralbyrå.

Innvandrermenn hadde ensysselsettingsprosent på 65,7,mens kvinnene lå på 54,5prosent. I hele befolkningen varandelene henholdsvis 73,3 og66,6 prosent.

– Ille forde eldre

Foto: Sissel M. Rasmussen

I en publikasjon fra OECDs utvik-lingssenter slås det fast at det erusannsynlig at Afrika vil kunne nåFNs tusenårsmål når det gjelderdrikkevann og sanitæranlegg.Tusenårsmålene er FNs oppskriftfor hvordan man skal bekjempefattigdommen i verden.

Selv om ti millioner menneskerårlig får tilgang til forbedret drikke-

vann i området sør for Sahara,vokser befolkningen raskere, slik atantall mennesker uten tilgang tiltrygt drikkevann har økt med 60millioner de siste 15 årene.

Både budsjettene i de enkeltelandene og utviklingshjelp har værtutilstrekkelig for å få til nødvendigeinvesteringer. Det er først og fremstfinansieringen som gjør det umulig

å forbedre forholdene for folk.Privat deltakelse har som oftestvært svært skuffende når det gjel-der å fylle behovene, slår OECDfast i publikasjonen Policy Insightsi april i år.

I tillegg slår OECD fast at i defleste land vil regjeringen måttefortsette å subsidiere vann- ogavløpssektoren. RRH

MÅ VARSLE: De ansatte er for lojale mot sjefene og for lite lojale mot pasientene,mener valgforsker og professor Frank Aarebrot

OECD: Når ikke tusenårsmålene

fel_04-05 20-08-07 15:05 Side 4


NYTT

Leder i faggruppa for ambulanse-sjåfører i Fagforbundet, HansMartin Aase, mener at Ali Farah-saken gir grunn til å vurdere omman trenger en bredere opplæ-ring innen etikk og holdninger.

Norsk-somalieren Ali Farah bleetterlatt av ambulansepersonellet iSofienbergparken i Oslo etter å hablitt utsatt for vold. Saken utløsteumiddelbart en mediestorm ogbeskyldninger om rasistiske hold-ninger blant helsepersonell.

Omstendighetene rundt hendel-sen er imidlertid fortsatt ikke klar-lagt, og episoden er under etter-forskning hos politiet. Også Helse-tilsynet har satt i gang en granskingav saken.

Troverdighet– Dette er en uheldig sak, sierHans Martin Aase til Fagbladet.Han understreker at Fagforbundetfortsatt avventer den endeligekonklusjonen fra etterforskningen,og kun kan uttale seg på genereltgrunnlag.

– Hvis handlingen og den

ordbruken som er gjengitt i mediaer riktige, er det noe vi vil ta av-stand fra. Men som sagt avventervi rapportene, sier han.

– Hvorfor er dette en viktig prin-sippsak?

– Dette handler om troverdig-heten til en hel yrkesgruppe. Foross som forbund er det viktig at vidriver med en virksomhet medinkludering på alle nivåer. Dette erblant annet synliggjort gjennomutarbeidelsen av etiske retnings-linjer, sier faggruppelederen.

Aase mener at det er gode grun-

ner til å se på om ambulanse-personellet får tilstrekkelig medopplæring, både i fag, etikk ogholdninger.

Høgskolenivå– Som tillitsvalgt mener jeg det ergrunn til å få på plass en videre-utdannelse på høgskolenivå, sierHans Martin Aase.

Ingen av ambulansesjåførenesom var direkte innblandet i episo-den i Sofienbergparken er medlem-mer i Fagforbundet.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

– Vi må få bedre opplæringStemmerrødgrøntDersom hjelpepleiere og om-sorgsarbeidere fikk bestemmealene, ville det bli solidrødgrønt flertall i alle landetskommuner, men 44 prosenthadde ennå ikke bestemt seg.

Hele 63 prosent av hjelpe-pleierne og omsorgsarbeidernevil stemme rødgrønt ifølge enmeningsmåling utført av Syno-vate MMI for Fagbladet ogSykepleien. Ap er størst med45 prosents oppslutning. Frper nest størst.Arbeiderpartiet 45 %Fremskrittspartiet 16 %Høyre 11 %Sosialistisk Venstreparti 9 %Senterpartiet 7 %Kristelig Folkeparti 7 %Rød Valgallianse 2 %Andre 2 %Ap, SV, Sp og RV villefått 63 prosent av stemmene.

Synovate MMI avsluttetmeningsmålingen 24. mai. Davisste 44 prosent av hjelpeplei-erne og omsorgsarbeiderneikke hva de ville stemme.

Tekst: JOHNNY DAUGSTAD

– Jeg hadde vært i et møte, og på vei ut treffer jeg tre av Frpslokale listetopper i vestibylen i råd-huset. En av dem sier at jeg nokikke blir den første som skal siesopp om de vinner valget, fortellerhovedtillitsvalgt Randi Eikeland i Osterøy.

– Jeg takker, og svarer litt ironiskat jeg er glad for at det ikke er megde vil si opp. Da legger Frp-kandi-daten til at først skal de si oppnoen andre, og så kommer turen tilmeg, fortsetter hun.

Foreslår kuttHvorvidt det var en dum spøk, eller om det var alvorlig ment, vetRandi Eikeland ikke.

Til NRK Hordaland sier Frp-liste-toppen, Ragnar Tyssebotn, at hanaldri har truet med å sparke henne.

– Det var heller ikke han som sa det, men han stod og hørte på,forteller hun.

Bakgrunnen er at Frp under be-handlingen av årets budsjett fore-slo å kutte 23,9 årsverk, eller rundt15 stillinger, i administrasjonen.

Partiet har også omfattende planerfor å konkurranseutsette kommu-nale tjenester.

Vil kjempe for medlemmene– Det er ikke behagelig å bli truetslik, men jeg kommer til å jobbegjennom hele valgkampen for åunngå at Frp får mer makt ikommunen. Jeg vil kjempe knall-hardt for at Fagforbundetsmedlemmer skal fortsette å værekommunalt ansatte, og jeg håperalle medlemmer som vurderer åstemme Frp tenker over at detkanskje er jobben deres de stem-mer vekk, sier Randi Eikeland.

Tekst: PER FLAKSTAD

Frp vil sparke tillitsvalgtVervet 37 syke-pleierstudenterUnder fadderuka ved Høgskolen iOslo, vervet Fagforbundet OsloUngdom 37 sykepleierstudenter.Det var da samtlige av årets nyesykepleierstudenter var samlet tilmøte på Rikshospitalet, at Fagfor-bundet fikk anledning til å presen-tere sin organisasjon.

Ola Harald Svenning i Fagforbun-det Oslo sier at man allerede sertendenser til at sykepleiere ansattved sykehjem velger Fagforbundetframfor Sykepleierforbundet.

– Vårt mål er å vise at vi er detforbundet som best ivaretar syke-pleiernes interesser, uttaler han. SL

En av listetoppene til Fremskrittspartiet i Osterøy i Hordaland sa at Fagforbundets hovedtillitsvalgt vil bli oppsagt hvis Frp vinner valget i kommunen.

Faksimile fra Dagbladet 7. august 2007.

fel_04-05 20-08-07 15:05 Side 5

NYTT

< LAVERE SYKEFRAVÆR

Sykefraværet i 1. kvartal 2007 erpå 7,3 prosent. Dette er littlavere enn nivået 1. kvartal 2006.

– Sykefraværet viser en litennedgang, men i forhold til 1.kvartal 2001 har det bare vært ennedgang på 3,5 prosent. Det erlangt igjen til målet om 20prosent reduksjon, uttaler stats-råd Bjarne Håkon Hanssen.

< UNDERSKRIFTSAKSJON

LO har startet en underskrifts-kampanje på internett til bekjem-pelse av prostitusjon og men-neskehandel. For hver under-skrift gir LO to kroner tilregjeringens ROSA-prosjekt.Kampanjen skal vare ut 2007.

ROSA står for Reetablering,Opphold, Sikkerhet og Assis-tanse, et tilbud til kvinner somønsker å komme seg ut avprostitusjon.

< 2000 FLERELÆRLINGPLASSER

Et generelt godt arbeidsmarkedsørger for at flere får lærling-plass. Julitall fra 12 fylkeskom-muner viser at 5520 elever haddefått lærlingplass, mot 3719 i fjor,skriver Aftenposten, som hargjort en ringerunde til allelandets fylkeskommuner.

< TJENER MINST – MEN TRIVES BEST

Svenske kommune- og fylkesan-satte trives bedre enn andre påjobb. De tjener minst – mentrives best, ifølge en undersø-kelse som Kairos Future har gjortpå oppdrag av KPA Pension.

< FANGE I EGET HJEM

83.000 svært bevegelseshem-mede svensker over 65 år er ellerrisikerer å bli fanger i egne hjem.Blant dem er en stor andelkvinner over 80 år som ofte ikkehar råd til å flytte. Det viktigstehinderet er ofte trapper i ellerutenfor boligen, viser en rapportfra Socialstyrelsen.


Selv om Norge tapte hjemfalls-saken i EFTA-domstolen, ønskerregjeringen å sikre nasjonalstyring og offentlig eierskap avvannkraftverkene.

Stein Guldbrandsen i Fagforbun-dets ledelse er godt fornøyd medregjeringens holdning.

EndringerI midten av august la olje- og ener-giminister Odd Roger Enoksenfram en provisorisk anordning somhindrer private investorer i å kjøpevannkraftverk.

Offentlig eierskap og nasjonalstyring har i snart hundre år værtsikret gjennom hjemfallsord-ningen, som gjør at kraftverk veder-lagsfritt blir overført til staten nårkonsesjonstiden utløper. I sommerkom EFTA-domstolen til at denneordningen ikke var forenelig medEØS-avtalen.

Derfor har regjeringen gjortfølgende endringer, som denmener EFTA-dommen åpner for:• Bare offentlige kraftverk får nye

vannkraftkonsesjoner.• Private kan eie inntil en tredel av

offentlig eide kraftverk.• Hjemfall faller bort, og private

eiere får ikke fornyet sine konse-sjoner.

– Betyr en forskjell– Jeg er meget godt fornøyd medden rødgrønne regjeringens vedtaki denne saken, sier leder av Fag-forbundets Seksjon samferdsel ogteknisk, Stein Guldbrandsen.

– Dette viser at vi har en re-gjering som finner en løsning nårmarkedsliberalistiske krefter i EU-systemet forsøker å stikke kjep-per i hjulene for vår nasjonalestyring og offentlige eierskap avvannkraftverkene, legger han til.

Olje- og energiminister Odd

Roger Enoksen understreker atdette har vært en viktig sak forregjeringen, som gjør disseendringen for å forhindre spekula-sjon i kraftsektoren og sikre stabi-litet og forutsigbarhet fram til ennødvendig lovendring er på plass.

– Gjennom dette vedtaket for-blir våre energiressurser i folketseie, og vi følger med dette oppSoria Moria-erklæringen på etviktig punkt, sier Enoksen i enpressemelding.

Tekst: PER FLAKSTAD

OFFENTLIGE: Regjeringen har klart å forhindre at vannkraftverkene blir spekula-sjonsobjekter for private investorer.

Illus

tras

jons

foto

: Bjø

rn Jø

rgen

sen/

Sam

foto

Regjeringen sikrer vannkraften

Arbeids- og inkluderingsministerBjarne Håkon Hanssen lover åsette igang en større evalueringav sosialhjelpsordningen.

I vår ble det kjent at Fagforbundet,Juss-Buss og Foreningen Fattig-norge klaget staten og samtligekommuner inn for sivilombuds-mannen for brudd på loven ogviktige rettssikkerhetsprinsipper.Organisasjonene mener atordningen som omfatter de veile-

dende satser for livsopphold førertil at tusenvis av mennesker ikke fårdekket de behovene de har krav på.

Bjarne Håkon Hanssen uttalernå til Aftenposten at han vil bruketiden framover til å evaluere bådede store forskjellene i kommu-nenes sosialhjelpssatser og sosial-hjelpsmottakernes rettssikkerhet.

– Faktagrunnlaget vi har om denøkonomiske situasjonen til sosial-hjelpsklientene, hva som er årsa-ken til de store forskjellene i

kommunenes sosialhjelpssatser, erfor usikre til at vi har full kontrollover situasjonen, innrømmerministeren overfor avisen.

Per i dag er det kommunenesom bestemmer hvor mye sosial-hjelpen skal utgjøre per måned, oghva den er ment å dekke. Satsenvarierer fra 5763 kroner i Karasjokkommune, til 3170 i Solund.Statens anbefalte norm er i dag på4600 kroner.


Vil vurdere sosialhjelpen

fel_06-07 20-08-07 14:18 Side 6

NYTT


JANS HJØRNE

Frps ordførerkandidat i Oslo, Svenn Kristiansen, utelukker all tvilom hva Frp vil gjøre dersom de får makt: Alle sykehjem ogomsorgsboliger skal drives av private, og de 7000 ansatte i eldre-omsorgen skal de kvitte seg med. Frp-formann Siv Jensen synsOslo-planen er helt grei. Men hva med valgfriheten Frp smykkerseg med da? Hvis alle kommunale tilbud er borte, kan vi ikkelenger snakke om valgfrihet. Valgfrihet betyr at det må være over-skudd av tilbud, alltid ledige plasser og nok ansatte slik at pleie-trengende ved behov kan velge akkurat det de vil.

Syns Frp at det er god bruk av samfunnets ressurser? Tror devirkelig at private tilbydere vil sitte med ledig kapasitet i påventeav at noen skal få behov for hjelp? Det blir ikke mye inntjening

av slikt, noe som er hovedmålet for Frpsom mener at omsorg er en vare noenskal tjene mye penger på. Frp-politikk vilrasere velferden. Får Frp makt, vil verkeninnbyggere eller ansatte i løpet av kort tidkjenne igjen det norske velferdssamfunnet.

Det er god Frp-politikk å overføre store velferdsoppgaver tilstaten og ribbe kommunekassene. Får de gjennomslag for dette,vil det bety at seks av ti kroner overføres fra kommunene tilstaten (Aftenposten 10.8.07). Forslaget innebærer at ikke barelokalpolitikere fratas makt, innbyggere og ansatte vil også fåmindre innflytelse over velferdstjenestene. Et paradoks er Frpspåstander om at de er et parti for folk flest, mens en statliggjø-ring av velferdsoppgavene vil minske nærheten mellom de sombestemmer og de som mottar tjenestene. For ansatte kan forsla-get bety at de må skifte jobb, og at kommunene sitter igjen medet bestillerkontor bemannet med jurister og økonomer. Byråkrati-sering, pulverisering av ansvar og høye skott mellom tjenestersom burde samhandle, er andre konsekvenser. Det verste er like-vel at kvaliteten på tjenestene går ned, og at alt blir dyrere.

Valgdagen står for døren. For velferdsstatens framtid, forinnbyggere og ansatte er det avgjørende med en fortsatt satsingpå kommunene. Siden de rødgrønne vant valget i 2005 harkommunene fått tilført ti milliarder kroner ekstra. Bedre tjenes-ter er resultatet, selv om det fortsatt er et stykke igjen til alt er slikdet skal være. Ikke velg bort jobben din, stem rødgrønt!

«Får Frp makt, vil verken

innbyggere eller ansatte

i løpet av kort tid kjenne

igjen det norske velferds-

samfunnet.»

Ikke velg bortjobben din

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Sandefjord kommune ankerdommen i Sabah Magid-sakeninn for Agder lagrett.

Sandefjord kommune ble i junidømt til å betale en bot på 40.000kroner for å ha hatt sosiolog ogFagforbundsmedlem Sabah Magidi sin tjeneste etter at arbeidstil-latelsen ikke lenger var gyldig.

– En umenneskelig dom, sierFagforbundets Eddie Whyte. – Altfor streng aktsomhetsvurde-ring i forhold til kommunen, sierkommuneadvokat Ivar Otto Myhre,som har anket saken.

Boten halvertPåtalemyndighetene la opprinneligned påstand om å ilegge Sande-fjord kommune 80 000 kroner i botfor å ha hatt kurdiske Sabah Magidansatt etter at han fikk avslag påsin søknad om asyl, og dermedikke lenger hadde lovlig arbeidstil-latelse.

Etter rettens mening var boten iforelegget for høy. Retten leggervekt på at skylden ligger i «nedresjikt av det som kan betegnes somgrov uaktsomhet» , og at kommu-nen ikke har hatt profittmotiv.

Kommunen har vært i god tro

om at Sabah Magid kunne fortsettesitt arbeidsforhold mens han anketpå avslaget om asyl.

For streng– Kommunen blir vurdert altforstrengt i forhold til begrepet grovuaktsomhet. Etter min oppfatningtar retten altfor lite hensyn til lov-givers mening, nemlig at dette skalramme bakmenn som profiterer påulovlig arbeidskraft, ikke enkommune som skal hjelpe folk, sierkommuneadvokat Ivar Otto Myhretil Fagbladet.

Kommuneadvokaten frykter detblir vanskelig for utlendinger å fåjobb hvis denne dommen blirstående.

– Arbeidsgivere vil etter dettevære redd for å gi folk med midler-tidig arbeidstillatelse jobb, sierMyhre.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Magid-dommenankes

NY RUNDE: Sabah Magid får støtte frabåde Sandefjord kommune og Fagfor-bundet.

Fagforbundet og Utdanningsfor-bundet er inne i forhandlingermed det privateide franchisekon-septet Trygge Barnehager omhovedavtale og hovedtariffavtalefor de ansatte i de rundt femtibarnehagene.

Hilde Løkholm i Fagforbun-dets forhandlingsenhet sier tilFagbladet at forhandlingene

skal intensiveres utover høsten,med håp om et snarlig resultat.Hun forventer en løsning påsenhøsten.

– Om vi blir enig om innhol-det, gjenstår derimot å se. Vi vetat spørsmålet om økonomi vilbli vanskelig, og vi er foreløpigikke i posisjon til å forhandle omlønn, uttaler hun. SL

Forhandler om tariffavtale

fel_06-07 20-08-07 14:18 Side 7

Til tross for at regjeringen har gittkommunene et betydelig økonomiskløft de to siste årene, mener de ansatteat eldreomsorgen er for dårlig.– Det er ganske utrolig at ni av tiordførere sier at eldreomsorgen erblitt bedre når vi vet om Bondevik-regjeringens dramatiske sultefôring avkommunene, sier Fagforbundets 1.nestleder Gerd Kristiansen.

– Den rødgrønne regjeringen harbidratt til å snu en langvarig negativutvikling, som har ført til 4500 flereansatte. Nå må lokalpolitikerne setteseg inn i forholdene og benytte anled-ningen til å lage en god eldreomsorg,sier hun.

Eldreomsorgen i kommunene er enhistorie om et tilbud som stadig blir

bedre – hvis man betrakter dengjennom vinduet på et ordførerkontor.Ni av ti ordførere mener nemlig atkvaliteten på tilbudet er blitt bedre detsiste tiåret. Det går fram av en under-søkelse blant ordførere og ansatte ieldreomsorgen, gjennomført forFagbladet og Sykepleien.

– Politikerne har et urealistisk bildeav tilbudet til eldre, mener Gerd Kris-tiansen

– Jo lenger borte i systemet dubefinner deg, jo vanskeligere er det åfå et korrekt bilde av situasjonen. Detburde være obligatorisk for politikereå hospitere på arbeidsplasser rundtom i kommunen så de får et litt merfullstendig bilde av hvordan tilstandener.

Lav bemanning og få plasserSpør man de ansatte, er nemlig bildetet annet: Mange forteller at mangel påpersonell og dårlig tid tærer på kvalite-ten.

En firedel av de ansatte svarer atkvaliteten på deres arbeidsplass erblitt verre enn den var for ti år siden.Bare halvparten mener kvaliteten harbedret seg, mens en av fem mener detikke har skjedd noen endring.

Over halvparten av dem som synsdet er blitt verre, sier grunnen er atdet er blitt mindre personell. En av trenevner tidspress og for lite tid perbruker.

Et gjennomgangstema i svarene erat knappe ressurser setter kvalitetenunder press. 19 av 20 ansatte, og femav ti ordførere, syns bemanningen erfor lav. Ni av ti ansatte, men bare fireav ti ordførere, mener det er for fåinstitusjonsplasser.

Optimistiske ordførereOrdførerne har ikke bare et merrosenrødt bilde av eldreomsorgen idag, de er også mer optimistiske tilframtida. Ingen ordførere, men 13prosent av de ansatte, tror at kvalitetenpå eldreomsorgen vil bli verre om fireår.

Tre av fire ordførere og fire av ti


Ni av ti ordførere mener kvaliteten i eldreomsorgen er bedre i deres kommune enn

den var for ti år siden. En av fire ansatte mener at tilbudet er blitt dårligere. Tekst: EVEN TØMTE Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

–Tilbudet er ikke godt

TEMA KVALITET I ELDREOMSORGEN

ANSATTE I ELDREOMSORGEN:

Verre

2%

24%

Bedre88%

50%

Den samme

9%

21%

SPØRSMÅL:Hvordan erkvaliteten påeldreomsorgeni din kommunesammenliknetmed for ti årsiden?

Ordførere Ansatte Ordførere Ansatte Ordførere Ansatte

fel_08-13 15-08-07 21:23 Side 8


KVALITET I ELDREOMSORGEN TEMA

HIT OG DIT, FRAM OG TILBAKE:Pausene er få ogtempoet høyt. Lavbemanning og fleredårlige pasienterlegger større press på de ansatte. >

fel_08-13 15-08-07 21:23 Side 9



ansatte, mener kvaliteten vil bli bedre.Ordførerne har også større tro på atkommunen vil klare å øke satsingenpå rehabilitering og demensomsorg,samt tverrfaglighet, aktivisering ogkulturtilbud.

En av fire ordførere, og fire av tiansatte, tror sitasjonen vil være densamme som i dag om fire år.

Etterlyser faglærteDe ansatte har også en helt annenoppfatning av personalressursene ennderes arbeidsgivere har. Mens sju av tiordførere synes det er tilstrekkeligmed faglært personell i dereskommune, er bare en tredel av deansatte enige med dem.

Åtte av ti ordførere, men bare femav ti ansatte, mener de har et systema-tisk opplegg for å heve kompetansenblant de ansatte.

Omkring halvparten av de ansattesvarer bekreftende på at kompetansener for lav. Samtidig mener ni av ti atde selv har tilstrekkelig kompetansefor å utføre arbeidet.

– Vi vet det er mange arbeidstakereuten formell kompetanse i dennesektoren. Det er synd at dere ikke ogsåhar spurt dem om det. Mange såkaltufaglærte vil jeg påstå er mer«faglærte» enn både nyutdannedehjelpepleiere og sykepleiere, sier GerdKristiansen.

Misfornøyd med Høyre og FrpDe ansatte i Høyre-styrte kommuner,ofte store, syns i størst grad kvaliteten

er blitt verre det siste tiåret. De er ogsåminst fornøyd med tilbudet i hjemme-sykepleien og korttidstilbudet til sykeeldre.

Ansatte i kommuner styrt av Frem-skrittspartiet er derimot de som ermest misfornøyd med tilbudet i syke-hjem.

Undersøkelsen er gjennom-ført av Synovate MMI i aprilog mai.

Ordførere i 380 av landets 431 kommuner har blittintervjuet, sammen med 190sykepleiere og 190 hjelpe-pleiere/omsorgsarbeidere ieldreomsorgen.

OM UNDERSØKELSEN

For lav bemanning

54%

94 %

41%

87 %

Alt er bra inneneldreomsorgen

36%

7%

Svakheter iorganisering/ledelse

31%

66%

For få institusjonsplasser

Ordførere Ansatte Ordførere Ansatte Ordførere Ansatte Ordførere Ansatte

Kommunalminister Åslaug Haga vilstyrke kvaliteten på tjenestene ved ålytte til de ansatte.

– Det er gledelig at halvparten av deansatte mener kvaliteten er blitt bedre.Det har skjedd mye i kommunenesiden vi startet opptrappinga av kom-muneøkonomien, blant annet 5900nye årsverk i pleieog omsorgssekto-ren i fjor, sier Haga til Fagbladet.

– Men en av fire opplever at tilbudethar blitt dårligere, i et tiår der denprivate velstanden har nådd stadig nyehøyder?

– Den private velstanden har økt, ja.Men det har vært krevende for norskekommuner de siste årene, spesieltunder Bondevik II. Vi opplevde at den

forrige regjeringen sultefôret kommu-nene for å tvinge fram privatisering ogkonkurranseutsetting. Det gir automa-tisk utslag på tjenestetilbudet.

– Er vindusglassene på ordførerkonto-rene for rosenrøde?

– For meg framstår det som heltnaturlig at de ser ulikt på dette. Ordfø-rerne vil holde blikket stivt festet påhva de har greid å få til, mens ansattesom jobber med pleietrengende bedrevil se alt som kunne ha vært bedre.

– Vet ordførerne for lite om eldreom-sorgen?

– Jeg tror ikke ordførerne har dårliginnsikt i pleie og omsorg, men selv-sagt vil de ansatte ha bedre oversikt.Vi vil styrke kvaliteten på tjenestenegjennom at man lytter til dem. En avambisjonene med regjeringens kvali-tetskommuneprogram er å sørge forat de folkevalgte og administrasjonensnakker mer med de ansatte.

På ett punkt er ministeren tydelig påat hun gjerne ser en holdningsendringblant ordførerne:

– Jeg vil understreke betydningen avå få folk som jobber i deltidsstillingerover i høyere stillingsbrøker.

– Snakk med fotfolketFo

to: K

ari-S

ofie

Jens

sen

fel_08-13 15-08-07 21:23 Side 10



Professor i sosialantropologi HalvardVike mener at betydningen av kvinnenesarbeid er grovt undervurdert.

– Den egentlige tilstanden i norskeldreomsorg er svært ubehagelig for defleste politikere. Derfor gjør de svært litefor å finne ut hva som skjer, sier Vike tilFagbladet.

Han har tidligere jobbet med flereforskningsprosjekter om likestilling ogvelferd, og mener at svært mangeforskere vil være enig med ham i attallene som nå legges fram, er riktige.

– Ordførerne verken kan eller vil sette

seg inn i situasjonen, for hvis man virke-lig vil utføre tjenester som står i samsvarmed det folk ønsker og forventer ut frapolitikernes uttalelser, vil det koste såmye at det kan velte den orden de ønskerå opprettholde. Det er et enormt politiskhykleri, sier han.

Mistenkeliggjøring– Hva slags konsekvenser har dette for deansatte?

– For de ansatte er dette helt forferdelig.I ingen andre yrker tillater man seg i dengrad å så tvil om det de ansatte selv sier

om situasjonen, mens i eldreomsorgenforegår det en notorisk mistenkeliggjøring.

Vike mener at dette stiller de ansatte ien situasjon som er umulig på to måter:For det første fordi de grunnet taushets-plikten ikke har noen mulighet til å si såmye om hvordan det egentlig er. For detandre er det nesten umulig å gjøre noemed, om de virkelig skulle kunne si noe idet hele tatt. Dermed blir eldreomsorgende ansattes problem alene.

– Siden de ansatte er så nær pasien-tene, kompenserer de gjennom å gjøremer enn de er pålagt, og det som egentliger en politisk sak, blir et etisk og moralskproblem for den enkelte. Situasjonen ervirkelig skandaløs, fastslår han.


De ansatte har liten eller ingen mulighet til innflytelse over sin egen arbeidsdag,samtidig som det er de som må stå til ansvar for at brukerne får den omsorgen de trenger.

Undervurdert arbeidskraft

Dårlig samarbeid med spesialtjenesten

20%

36%

For lav kompetanse

18%

49%

Ordførere Ansatte Ordførere Ansatte

Mange ordførere har ikke satt seg inn i regjeringens politikk foreldreomsorgen. En av tre svarer at de ikke kjenner innholdet iregjeringens omsorgsmelding.

Omsorgsmeldingen ble lagt fram av helse- og omsorgsministerSylvia Brustad i fjor høst. Mer enn et halvt år senere er det frem-deles mange av dem som er ansvarlig for omsorgstjenestene somikke kjenner til innholdet i meldingen. Den trekker opp strategierfor omsorgstjenestene fram mot 2015 og kaster blikk helt frammot 2050.

Omsorgsmeldingen er best kjent i de største kommunene.Dårligst stelt er det i Midt-Norge, der bare halvparten av ord-førerne svarer at de kjenner til innholdet i meldingen.

Kjenner ikke regjeringens politikk

>

fel_08-13 15-08-07 21:23 Side 11

– Går det så går det. Men nå ergrensen faktisk nådd, raser Anne-Britt Maanum, som er hjelpepleierog tillitsvalgt ved sykehjemmet iFyllingsdalen. Hun har nettopp gått

av nattvakt og er synlig opprørt: Påen av avdelingene var én enkelt ufag-lært ansatt alene om å ta vare på åttesvært syke demenspasienter.

– Jeg vil ikke tråkke på de ufaglærte.De gjør en fantastisk jobb, og vi villeikke klart oss uten dem. De gjør sågodt de kan. Men ansvaret de får stårikke på noen måte i forhold tilformelle kvalifikasjoner, sier hun. Såtrekker hun pusten og legger til:

– Det verste er at dette faktiskikke er uvanlig.

Avdelingssykepleier HedvigTaugl nikker.

– Dette er et sykehjem som erbygget på visjoner om kvalitet.Men vi mister folk. Vi har etenormt sykefravær, og en

mengde stillinger viikke får besatt.

Mange går ismåstil-

linger,men

ofte kan heller ikke de brukes somekstravakter. De har jo ikke fri. Detteer hverdagen vår.

Verken Maanum eller Taugl er i tvilom at arbeidspresset og stresset deansatte opplever går ut over kvalitetenpå tjenestene.

Ti ganger verreOmsorgsarbeider Lise Mikkelsen erikke bare enig. Hun mener å regis-trere at det stadig blir verre.

– Det er ti ganger verre enn detnoen gang har vært, slår hun bestemtfast.

– Verre?Taugl nikker samtykkende, ogforklarer:


De ansatte ved Fyllingsdalen sykehjem i Bergen er ikke

overrasket over de store sprikene i undersøkelsen om

kvalitet i eldreomsorgen. De oppfordrer sine folkevalgte

til å ta seg sommerjobb på sykehjem.Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

IKKE BRA NOK: Hjelpepleier og tillitsvalgtAnne-Britt Maanum ville ikke at moren skullebodd på sykehjemmet der hun jobber.

–De vet ikke bedre

fel_08-13 15-08-07 21:23 Side 12


– Før kom pasientene til oss medkofferten i hånda. De som kommerhit nå, er mye dårligere og har et langtmer komplisert sykdomsbilde.

– Og antall ansatte?– Antall ansatte forblir det samme.De tre Fagbladet snakker med, har

ikke fått mange klager fra pasientenespårørende. – Noen sier ifra når det blirfor ille. Men mange tør ikke, trorMikkelsen.

De andre nikker. – Det er i grunnenrart at vi ikke får flere klager.

– Men noen klager blir det jo. Vimerker at sekstiåttergenerasjonen harforeldrene sine her, ler Taugl.

– Går det inn på dere at dere ofte ikkefår nok tid til å gjøre jobben skikkelig?

– Klart det, sier Taugl. – Noen ganger strekker jeg ikke til, ogdet er en forferdelig følelse. Jeg harmange nattlige møter med meg selv.

– Politikerne er aldri herI tråd med funnene fra undersøkelsenmener de tre ansatte Fagbladet snak-ker med at det er mangel på syke-hjemsplasser og personell som er detstørste hinderet for kvalitet i eldreom-sorgen.

– Hvorfor tror dere at politikerne haren såpass positiv oppfatning av eldre-omsorgen de har ansvar for?

– De vet ikke bedre – de er jo aldriher, utbryter Mikkelsen. Maanumlegger til:

– De ser vel at budsjettene er ibalanse og tenker at alt er som detskal være. Men hverdagen vår er joden samme. Vi er på to forskjelligeplaneter. De som sitter høyt i kommu-nens ledelse burde ta seg sommerjobbfor å se hvordan det egentlig er.

Taugl mener at de ansatte ofte strek-ker seg lenger enn de bør for å gi deeldre den omsorgen de fortjener.

– Det er jo stort sett kvinner somjobber her, og vi kvinner strekker osslenger enn det menn ville gjort.

Ikke for min morDe ansatte på sykehjemmet i Fyllings-dalen ser at også politikerne forsøker.

– Vi skal ikke svartmale alt heller.Kvaliteten varierer fra sted til sted, ognoen steder er det bra. Og her iBergen har man gjort mye for å giufaglærte formell kompetanse. Åutdanne folk som er i systemet, ervirkelig vegen å gå. De vet hva somventer dem, og får ikke sjokk denførste arbeidsdagen.

– Hva er det beste med norsk eldre-omsorg?

– At den fins. Det er godt at det finset offentlig tilbud. Og sammenliknetmed mange andre land, ligger vi jogodt an.

– Kunne dere selv tenke dere å værepasienter her?

Blikk utveksles, det trekkes på noenskuldre. Damene drar på det.

– Jeg klarer ikke å tenke på meg selvsom så gammel og syk, sier til sluttMaanum. – Men jeg ville ikke hattmin mor her.


VERRE: - Vi mister folk, har et enormt syke-fravær og flere ubesatte stillinger, sier avde-lingssykepleier Hedvig Taugl.

Utvide sykehjemstilbudet 34 %

Øke bemanningen 31 %

Omsorgsboliger 19 %

Utvidet tilbud til hjemmesektoren 19 %

Heve kompetansen 11 %

Kultur- og aktivitetstilbud 9 %

Økt satsing på demensomsorgen 7 %

Bevilge mer penger til sektoren 5 %

Dette vil ordførerne prioritere de neste fire åreneAnsatte mener dette er blitt verre?Mindre personell 55%

For lite tid per bruker 33%

De eldre blir sykere/dårligere enn før 14 %

For mange ufaglærte 13 %

Omorganisert 12 %

Kutter ned på tjenestene/færre tilbud 9 %

Økt behov/flere eldre 7 %

– Jeg tror ikke det står så dårlig til og atforskjellene er så store som denne under-søkelsen gir uttrykk for, sier helsebyråd iBergen, Trude Drevland, til Fagbladet.

Drevland er Høyres ordførerkandidat vedhøstens valg når Herman Friele gir seg etterfire år med kjede rundt halsen.

Men selv om den tidligere sykepleierenmener at forskjellene er overdrevet, syns hunlikevel undersøkelsen gir grunn for kommune-politikerne til å gå i seg selv:

– Man kan godt skjerpe seg på de viktigste

områdene. Ikke minst må man legge til rettefor en bedre kommunikasjon med de ansatte,velgerne og brukerne, sier hun og legger til:

– Men man skal huske at det er beintøft åvære kommunepolitiker, og man kan ikkeforvente at alle skal ha den totale oversikt.Som ansatt er det lett å delta i hylekoret.


– Lett å deltai hylekoret

Les mer omundersøkelsenom eldre-omsorgen påfagbladet.no

UNDER-SØKELSEN:9 av 10 ordførereer fornøyd, 1 av4 ansatte menerdet er blitt verre.

fel_08-13 15-08-07 21:23 Side 13


Fotballspillerne pakket sammen ogdro hjem. De var avhengig av lys for åtrene skikkelig. Klubbleder NorvaldMo ringte sin kontaktperson i kultur-og idrettsetaten i Oslo kommune ogfortalte hva som hadde skjedd.Kanskje trodde han at problemetskulle være løst til neste trening?

Først noen uker senere kunne en avkommunens folk ringe og fortelle atsikringsboksen var fikset. Men, la hantil – det er ikke bare boksen. Banen

trengte nye lyspærer. Men det haddehan ikke fullmakt til, fikk idrettslederMo vite. Det trengtes en ny bestilling,til en annen etat.

– «Du vil sikkert føle dette komisk,eller irriterende,» sa han. Jeg merketat han syntes det var litt pinlig,

En sen høstkveld kom fotballaget til Rommen sports-

klubb til et nesten mørklagt treningsfelt på Stovner.

– Tida i Oslo har stått stille i ti år.Kommunen har ikke utviklet et tids-messig, sammenhengende pleie- ogomsorgstilbud, sier forsker Ivar Brevikved Norsk institutt for by- og regions-forskning (NIBR).

Mangelfulle hjemmetjenester og få

kommunale boliger – særlig medheldøgns pleie – fører til at mangeeldre i stedet ender på sykehjem. Utengode alternativer kommer de for tidligpå institusjon – og blir værende der.Det er blant konklusjonene i enrapport om pleieog omsorgstil-budet i hovedstaden fra NIBR påvegne av Oslo fylkesforening avNorsk Pensjonistforbund.

– Døra til sykehjemmet erstengt utenfra, ikke innenfra. Det erlite galt med sykehjemmene i Oslo.De fungerer ganske bra. Problemet erat tilbudet i omsorgsboliger og hjem-metjenester er for lite, sier forskeren.

Langt under pariTilbudet i kommunale pleie- ogomsorgsboliger for eldre i hovedsta-den er under halvparten av lands-gjennomsnittet. Og sjansene er overdobbelt så store som i resten av landetfor å ha utilstrekkelig faglig medisinsktilsyn i slike boliger.

Samtidig er andelen eldre i kommu-nale boliger som ikke får tilstrekkelighjelp til personlig hygiene, mat ogmåltider, fire ganger så høy som for

resten av landet. Såmange som tre av ti fårutilstrekkelig hjelp tilpersonlig hygiene, mat ogmåltider.

Også når det gjeldertjenester kommer Oslodårligere ut enn lands-

gjennomsnittet. Den samlete innsat-sen i hjemmebaserte tjenester iforhold til resten av landet var 60

Oslos eldreomsorglangt under pari

Oslo tilbyr sine eldre et

langt dårligere pleieog

omsorgstilbud enn lands-

gjennomsnittet.Tekst: EVEN TØMTE

Lyset som ikke var bestilt

BYRÅKRATI: Idrettsleder Norvald Mo eroppgitt over hvor vanskelig Høyre-byrådet iOslo har gjort det å få skiftet lyspære påidrettsfeltet. Fo

to: J

une

Witz

øe

fel_14-15 20-08-07 13:13 Side 14


prosent i 2006. Disse tjenestene erfundamentalt mangelfullt utbygd,understreker Brevik.

Gode, men stengte sykehjemI sykehjemmene er tilbudet bedre.Svært få har utilstrekkelig hjelp tilpersonlig hygiene, tilsyn og måltider.Problemet er at sirkulasjonen er lav.Sykehjemsplassene fylles opp av eldresom egentlig kunne bodd hjemmeeller i omsorgsboliger med personal-base – dersom de hadde fått den hjel-pen de trengte der.

Oslo har derimot lagt de flesteeggene i én kurv: sykehjemmene.

Byen er nesten uten kapasitet iomsorgsboliger med heldøgns pleieog omsorg, sier Brevik

– Konkurranse en avsporingDet borgerlige byrådet taler varmt om privat drift og valgfrihet i hjemme-tjenestene. Arbeiderpartiet har lengevært skeptisk, men byrådslederkandi-dat Rune Gerhardsen lovet førsommeren å beholde fritt brukervalg ihjemmetjenestene, som Frp og Høyreinnførte i fjor.

Brevik mener debatten om bruker-nes valgfrihet og privatisert drift avomsorgstjenester er en avsporing så

lenge det er fundamentalt lite å velge iog sette bort.

– I stedet for å drøfte de grunnleg-gende manglene ved dimensjone-ringen og innretningen av omsorgs-tjenestene i hovedstaden, bedriver entomt snakk og retorisk tøv om valgfri-het. Sett på bakgrunn av den reellesituasjonen byens eldre befinner seg i,er dette patetisk, tilslørende, uredeligog uansvarlig. I det lange løp får vihåpe virkeligheten innhenter snakket.Men siden dette har pågått i årevis, erdet stort rom for tvil, mener Brevik.

Rapporten bygger blant annet påanalyse av undersøkelsen Pleie- ogomsorgstjenestene i kommunene,som Statens helsetilsyn gjennomførtei 2003. Dette materialet har tidligereikke vært analysert verken spesifikt foreldre eller eldre i storby. Brevik harsammenliknet Oslo med tilbudet iandre storbyer og med landsgjennom-snittet.

minnes Mo i dag, to år senere.Idrettslederen slapp lettere fra det

enn han burde. Den hjelpsommeansatte i kommunen skaffet til veie derette vedkommende til å skifte lys-pærene – selv om det ikke var en delav jobben. Antakeligvis førte denhjelpsomme handlingen til et ørliteeffektivitetstap for hans etat.

– Forskjellige personer måtte utførearbeid som én person godt kunne haklart. Man må da kunne spare både tidog penger på å gjøre det på en annenmåte. De som driver med frivilligarbeid kan ikke være eksperter påkommunens oppbygging og etatsinn-deling. Noen må ha helhetsansvaret,sier Mo.

Fagforbundets leder Jan Davidsenhar hørt mange slike historier fra sine

medlemmer de siste årene. Slikesystemer viser forakt for de ansattesevne til å tenke selvstendig,mener han.

– Dette viser akkurat hvortullete bestiller/utfører-model-len er. Det må være et tanke-kors for alle dem som var såpositive da dette ble innført på90-tallet, og skjelte oss ut for åvære bakstreverske da viadvarte om hva det kunneføre til, sier Davidsen.

Norvald Mo er nestleder iArbeiderpartiet på Stovner, og lot detfalle noen ord om hendelsen til sinpartikamerat Rune Gerhardsen.Dermed ble hendelsen til en av his-toriene i Gerhardsens «Håndbok itøv», en samling absurde historier

om organiseringen av tjenestene iOslo kommune.

Boka angriper den såkaltebestiller/utfører-modellen,der ulike deler av kommu-nen kjøper og selgertjenester av hverandre.Dette skal synliggjøre kost-nader og føre til mer effek-tiv drift i hver enkelt enhet.Men resultatet blir tungvintog byråkratisk drift, derkommunen bruker storeressurser på å sende faktu-

raer til hverandre, der ansvaret blirpulverisert – og der ansatte måforholde seg til nennsomme «bestil-linger» i stedet for å bruke sin vurde-ringsevne, lyder anklagen fra Apsbyrådslederkandidat i hovedstaden.

Fagforbundets lederJan Davidsen

STÅTT STILLE: Hovedstaden får strykkarakter forpleie- og omsorgstjenestene. Byråd for velvære ogomsorg Sylvi Listhaug (Frp) sjekker tilbudet somRolf Gjøvåg får.

fel_14-15 20-08-07 13:13 Side 15


– tast inn annonsekoden i tekstfeltet til venstre!

Kulturell ferie i Spanias sørligste og største landsdel, Andalucia, hvor både romerne og maurerene etter mange århundrers styre i landet har etterlatt sine tydelige spor. Maurernes siste høyborg var Granada, hvor nasridene hardnakket holdt stand inntil år 1492.

Alhambra, som ble bygget av maurerne for 700 år siden, er turens kulturelle høydepunkt. Picasso er født i Málaga, men inntil innvielsen av hans museum i oktober 2003 er det ingen, som egentlig har forbundet Málaga med Picasso. Her kan man også besøke huset hvor maleren ble født. På turen er det også lagt inn naturopplevelser: Oliven- og appelsinlunder, brede elvedaler og pittoreske, hvitkal-kede landsbyer, vinmarker, frodige skogsområder og en vidunderlige utsikt fra fjellområdene. Her er det lagt vekt på å komme inn i den spanske hverdag gjennom besøk til lokale markeder, utprøv-ing av smakfulle tapas på tradisjonsrike spanske barer m.m. Turen er sammensatt slik at den veksler mellom lengre og kortere dagsprogram, og skifter mellom storbyopplevelser og utflukter på landet.

Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Tillegg for enerom: NOK 1100,-. Avbestillingsforsikring: kr 600,-. Inkl. alle skatter og avgifter. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.

Avreise: 10. november 2007 fra Oslo med SterlingAvreise: 17. november 2007 fra Oslo med Sterling

Tapas-tour med drikkevarer.

Prøvesmaking på bodega.

havutsikt til 3 sider. Her er også en hage med svømmebasseng og et gammelt vakttårn, hvis historie

toalett, samt utsikt og balkong.

Granada

per person i dobbeltrom

fel_16 14-08-07 17:48 Side 16


Billigere og bedre. Det var argumentetda Høyre og Fremskrittspartiet solgteRælingens kommunale vann- ogavløpsanlegg til et interkommunaltselskap i 2002. Men det nye kommu-nestyret med Ap og SV i spissen,sørget for at VA-anlegget igjen komunder det offentliges vinger.

Folkevalgt kontroll– Utenforstående kan ikke styrekommunene. Det må innbyggerneselv gjøre, sier Arne Løseth, hovedtil-litsvalgt for Fagforbundet Rælingen.Løseth var en av de viktigste pådri-verne i kampen for rekommunalise-ring.

– Vi i Fagforbundet mente kommu-nen kunne drive minst like bra selv,sier han, og får støtte av ordfører TerjeGranerud:

– Det er viktig både for innbyggerneog for lokaldemokratiet at vi selv kan

bestemme over utviklingen i vår egeninfrastruktur, uttaler Ap-politikeren,og utdyper: – Men i tillegg til det prin-sipielle, var heller ikke erfaringenespesielt gode.

Granerud peker på at de privatise-ringsivrige hadde argumentert med atsalg ville medføre en oppgradering avledningsnettet – noe som ikkeskjedde. Vannutgiftene gikk hellerikke ned, slik det var blitt lovet.

Enklere under samme takKnut Lindboe er VA-inspektør iRælingen, og var med på lasset da VA-anlegget ble solgt. Han menerforsøket viser at det er enklere å styreinfrastrukturen i kommunal regi.

– Vi samarbeider godt med selska-pet nå, og jeg ønsker enda mer sam-arbeid på enkelte områder, men eier-skapet bør være i kommunen. Jobbener jo den samme, men for oss ansatte

er det lettere å kommunisere med sjefene når vi er i samme hus,sier han.

Også Fremskrittspartiets lokal-politikere var tydeligvis skuffet overprivatiseringsforsøket. Etter at de førsthadde vært med på å stemme framsalget i kommunestyret, stemte de forgjenkjøp bare få år etter. OrdførerGranerud mener mange nå har lært,og tror at hans meningsmotstanderevil være forsiktige med å på nytt flaggefor privatisering av VA-anlegget i valg-kampen.

– De ser nok at det ikke var enveldig god idé. Men det ligger der fortsatt, spesielt i forbindelse med detsåkalte frie brukervalget i eldreom-sorgen – et spørsmål som har litenbetydning for en kommune som vår,hvor det finnes få eller ingen private tilbydere av tjenester, uttaler Terje Granerud.

FORNØYDE:– Viktig infra-struktur som VA-anlegget, skaleies av kommu-nen, mener hoved-tillitsvalgt i Fagfor-bundet Rælingen,Arne Løseth, ogkommunens VA-inspektør KnutLindboe.

Har avløpskontrollenI 2003 gikk Arbeiderpartiet og SV til valg på rekommunalisering

av vann- og avløpsanlegget i Rælingen – og vant. Fire år etter

er det få som vil ta omkamp.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

fel_17 16-08-07 17:20 Side 17


Rett før valget 2005 sendte HugoFredriksen en innmeldingsblankett til Frp.

Han var lei av avgiftsnivået i Norge,og han så gjerne at noe mer av olje-pengene kunne brukes på investe-ringer her i landet. I tillegg ønsket hanat Arbeiderpartiet skulle få en utfor-drer i hjemkommunen Berg på Senjai Troms. Frp tok imot Hugo Fredrik-sen med åpne armer, men snart skulleFredriksen begynne å angre...

Rett etter innmeldingen fikk han eninvitasjon fra partiet.

– Jeg ble anmodet om å stille påbudsjettkurs, forteller Fredriksen. Hantar imot Fagbladet på røykeverandaen

sin. Derfra har han nydelig utsikt overBergsfjorden, på yttersida av Senja.Tvers over fjorden presser skyene segover fjelltoppene, før de seiler nedigjen på den andre siden.

Da han krysset øya som fersk Frp-medlem på vei til konferansen iFinnsnes, hadde han en litt urolig

følelse: I et leserbrev i Troms Folke-blad påsto Senterpartiet at Frp villeavskaffe Nord-Norge-tilskuddet på 1,5 milliarder kroner til kommunene i landsdelen.

Bare for hjemkommunen Berg villeforslaget bety et kutt på 2,5 millionerkroner. Nabokommunen Lenvik villemiste 24 millioner kroner. Kunnedette stemme?

Krangel med SandbergFredriksen benket seg til på budsjett-konferansen for å høre nestformannPer Sandbergs innledning om Frpspolitikk. Da Sandberg avsluttet, varFredriksen raskt oppe med handa: Var

det slik at Frp ville avskaffeNord-Norge-tilskuddet? Ogredusere rammetilskud-dene til nordnorskekommuner?

– Jeg utfordret Sandbergog ville ha avsannet påstan-dene mine. Sandberg vrei

seg unna og syntes spørsmålene minevar ubehagelige. Men han kunnebekrefte at Sp-ordførerne hadde rett,sier Fredriksen.

Etter at han kom tilbake til hjemmeti Bergsbotten, følte Fredriksen behovfor å alarmere Frp-ledelsen. Han satteseg ned ved datamaskina og sendte et

langt brev til daværende partiformannCarl I. Hagen.

– Jeg måtte advare partiledelsen.Hvis dette virkelig var Frps politikk,kunne ikke partiet bli representert ismå kommuner, hevder Fredriksen,mens han gjør klar Rizla-papir for årulle mer Eventyrblanding.

– Avgiftene er så høye at jeg ikkehar råd til sigaretter, sier han fortsettersine anklager mot Frp:

– Jeg måtte purre, men fikk til sluttsvar fra Hagen. Partiformannenbekreftet at Sandberg uttalte segkorrekt i forhold til programmet.

Da var Fredriksens karriere i Frpover. Kort tid etter begynte han sinfolkeopplysningskampanje om Frpspolitikk overfor distriktene, som ogsåer beskrevet i boka Frp-koden.

– Ikke bare vil Frp kutte ned påoverføringene til småkommunene,særlig i Nord-Norge. De vil også redusere landsbruksstøtta kraftig ogendre fiskeripolitikken slik at fiske-kvotene ender hos de største redernepå Vestlandet, hevder Fredriksen.

«Overføringa av penger tilbake til

distriktene er en del av det jeg kaller

den harmoniske samfunnsmodellen.»Hugo Fredriksen, tidligere Frp-medlem

Gikk ut av FrpHugo Fredriksen ble revet med av Frp-bølgen og meldte

seg i 2005 inn i partiet. Etter grundigere lesing av parti-

programmet begynte han å tvile.Tekst og foto: FRODE RØNNING

EKS-FRP: Tidligere Frp-medlem Hugo Fredriksen driver nå kampanje for å fortelle folk om det han

mener er Frps ødeleggende politikk for distriktene.

fel_18-19 20-08-07 13:22 Side 18


– Harmonisk modellSmåkommuner, og særlig nordnorskekommuner, nyter godt av ekstratilskudd fra staten. Dette vil Frpoppheve, til Fredriksens fortvilelse.

– Overføringa av penger tilbake tildistriktene er en del av det jeg kallerden harmoniske samfunnsmodellen.Store ressurser overføres fra helelandet til byene for å drive universite-ter, statlig forvaltning og opera. Dettegir mange arbeidsplasser i byene. Damå vi også overføre noe tilbake tildistriktene – det er jo her verdieneskapes sier Fredriksen.

Han viser til at Berg kommuneeksporterer for 500.000 kroner perinnbygger – fra fiskeri-og gruve-virksomhet.

– Men dette næringslivet trenger ensterk offentlig sektor, påpeker Fred-riksen.

Nå har Hugo Fredriksen meldt seginn i Senterpartiet, og håper pårødgrønt sam-arbeid i kommunenetter valget.

Nestformann Per Sandberg menerHugo Fredriksen har misforstått detmeste av Frps politikk for Nord-Norge.

– Stemmer det at Frp vil avskaffeNord-Norge-tilskuddet?

– Nei, men vi vil flytte disse pengeneinn i den store potten og fordele til allekommunene i landet. Det er skeivfor-delingen i overføringene som er utfor-dringen. Mange kommuner får opptildobbelt så mye per innbygger somenkelte andre kommuner. Med vårpolitikk blir en innbygger i Alta like myeverdt som en innbygger for eksempelpå Røros, svarer Sandberg.

Frp vil ha slutt på at kommunene fåret basistilskudd, og heller bake detteinn i et differensiert innbyggertilskudd.Det vil ramme små kommuner verst.

Men partiet har alternativeløsninger:

– Vi må starte med grunnmuren i

distriktspolitikken, som er infrastruk-turen. Jeg tenker blant annet på veier,sjøtransport, fly og bredbånd. Partiethåper dette vil gi økt vekst og dermedmer penger inn til kommunene.

Sandberg ønsker også at kommu-nene skal få fri beskatningsrett ogbeholde mer av selskapsskatten sam-tidig som staten skal finansiereprimæroppgavene.

– Selv om dere satser stort på veibyg-ging ser det ut til at mindre kommunervil tape stort på omlegginga av inntekts-systemet. Hva er din kommentar?

– Vi skal ikke legge om inntekts-systemet til kommunene over natta.Først skal vi ruste opp infrastrukturen,kontrer Sandberg.

Videre Frp at staten skal ta overfinansieringa av aldershjem og skole,gjennom stykkprisfinansiering, mednoe differensiering ut fra geografi.

Kritisk til Frp-avhopper

fel_18-19 20-08-07 13:22 Side 19

«Venner sier jeg ersom før, snill og

standhaftig.»

PO

RTR

ETTE

T

fel_20_23 20-08-07 14:47 Side 20


– HEI, DET ER Gerd-Liv Valla.En smule paff prøver jeg å samle

meg og skli naturlig videre i samtalenmed Norges mest omtalte, og tidligereutpekt som landets mektigste person.

– Jeg satte pris på e-posten dusendte og er villig til å la meg portret-tintervjue. Jeg sier ja, men på énbetingelse. Jeg vil ikke snakke omYssen-saken. Den vil jeg gå videremed andre steder.

Yssen-saken, av andre omtalt somValla-saken, ble i en tomånedersperi-ode i vinter omtalt 12.000 ganger imediene, men altså ikke her.

EN FORHENVÆRENDE LO-lederslipper oss inn i den delen av leilighe-ten som, etter at hun ble drapstruet,var bebodd av politi. Rundt om på detrotete spisebordet ligger personligehilsener og korrespondanse, enbokgave fra nordlandskunstneren KarlErik Harr og et brev fra biskopen iStavanger. I hyllene står taler og fore-drag, kronologisk sortert i papirhol-dere fra Ikea.

– Det å jobbe i fagbevegelsen er åjobbe for noe utenfor seg selv. Jegkunne valgt et annet spor i livet, menda jeg midt på åttitallet fikk tilbud omå bli forskningsdirektør i Nordlands-forskning, takket jeg nei. Jeg villeheller være i fagbevegelsen.

SOM VESLEVOKSEN sjuåring gjordeValla seg de første politiske grubleri-ene.

– Jeg husker sangteksten til Mot ibrystet: «Der hvor lien brattest stupersetter han utover, gutten på de glatteski så spruten står. Jenten etter…»Hvorfor skulle gutten komme først?Hvorfor ikke jenta? Det var nok førstegang jeg reagerte på kjønnsdiskrimi-nering. Senere skrev jeg hovedopp-gave om likelønnens elendighet. Derdu fant kvinner, fant du også lav lønn.

– Men selv har du tilsynelatendekommet lett til det, og erobret den enemannsbastionen etter den andre.

– Det var ikke bare lett å gå på somførste kvinnelige leder verken i NorgesStudentunion eller i LO. Å ha kjent på

kroppen hvordan det er å være lederog ha omsorg for barn på samme tid,er en utrolig verdifull erfaring. Sliklever halvparten av LOs medlemmer.Derfor er jeg så opptatt av at fagbeve-gelsen tar opp kampen for korterearbeidstid. Ei lønn å leve av og enarbeidstid å leve med, oppsummerermye av kvinnekampen i arbeidslivet.

BLANT POLITIKERNE finnesforskjellige kategorier, deriblant galli-onsfigurene, selgerne og utviklerne.Ifølge den bramfrie eks-statsministe-ren Göran Persson tilhører for eksem-pel den politiske tronfølgeren, MonaSahlin, selgerne: «Hennes styrka ärinte tänkandet, ...»

Valla sies derimot å være av densjeldnere rasen «politikkutvikler». Erinnholdet rett, ender man til slutt vedmålet, er filosofien. Så får heller andreta seg av salgsjobben. Hun forlydes åvære den faktiske moren til opptilflere av LOs kampanjer og standpunk-ter: «Rett til heltid, mulighet fordeltid», «Frys lederlønningene» og

Snart et halvt år etter avgangen fra LO-ledelsen bryter Valla lydmuren.Og lar seg intervjue. Men det er én ting hun ikke vil snakke om.Tekst: VEGARD VELLE Foto: BENTE BJERCKE

Krigeren

<

Stilling: Tidligere LO-lederAktuell: Første

intervju med media siden mars.

PORTRETTET

Gerd-Liv Valla

fel_20_23 20-08-07 14:47 Side 21


«Du bestemmer, LO på din side».I sistnevnte kampanje skal Ap-

toppene Jens Stoltenberg og MartinKolberg ha vært meget skeptiske. Deønsket at LOs valgkampanje skullekonkludere med en anbefaling om åstemme Ap. De forsto ikke før de selvsatt i regjeringskontorene hvor kløktigkampanjen hadde vært.

– LO BIDRO STERKT til valgseierenfor de rødgrønne. Innfrir regjeringenforventningene?

– På en rekke områder har deninnfridd, for eksempel da den stoppetsvekkelsen av arbeidsmiljøloven. Jegforventer at representantene gjør detde har lovet. Klimakampen blir viktig.

Det samme gjelder AFP og de offent-lige pensjonsordningene. Nå forventerjeg at Bjarne Håkon Hanssen griperfatt i ulikhetene mellom skift ogturnus. Det betyr mye for kvinne-lønna. Uttalelsen nylig om at målenefor de fattige må neddempes fordi deikke er realistiske, finner jeg merkelig.Jeg mener vi burde ha en nasjonalminstenorm på sosialstønaden.

LO-LEDERENS fagligpolitiske innfly-telse i Arbeiderpartiet var slett ikkeubetydelig. Valla og Stoltenberg møttehverandre tre ganger i uken: Annen-hver mandag sa møteboka «Sentral-styremøte i Arbeiderpartiet». De andremandagene rådslo samarbeidskomi-teen til Ap og LO. Nesten hver tirsdagtraff arbeiderbevegelsens tuppen oglillemor hverandre på såkalt kontakt-møte. Og i helgene var det gjerne tête-

à-tête på ymse arrangementer, eller deto frontfigurene trasket omkring imarka sammen.

Alt ble tydeligvis likevel ikke drøftetgodt nok. På toppen av sin karriereslåss LO-lederen mot regjeringenssykelønnsangrep. Det var Youngstor-get mot Eidsvolls plass, rødt motrødgrønt, LO mot regjeringen. Vallavant på teknisk knock out.

– HVA TENKTE DU da VG kåret degtil Norges mektigste person?

– Jeg er ikke redd for ordet makt.Ingen leder for en politisk organisa-sjon eller et parti vil si at makt ikkebetyr noe. Makt betyr muligheten til åpåvirke og bestemme utviklingen til

det beste for medlemmene, og det måjo være målet. Hvorfor skulle de ellersbetale kontingenten? Fikk vi ikke tilnoe, ville det jo være trasig. Utover dethar jeg ikke noen personlig tilfreds-stillelse av å ha makt og være påtoppen. Slottsmiddager, gallaer ogheftig selskapsliv har jeg holdt en lavprofil på. Jeg er glad jeg har kunnetgjøre noe for vanlige mennesker. Jeghar gjort det jeg måtte for å påvirke ide store spørsmålene.

Ifølge onde tunger var det ikke densåkalte grøftingen av regjeringen somfikk VG til å sperre opp øynene forLO-makta, men organisasjonensavtale med Norges svømmeforbund.Rett foran nesa på VG snappet nemligLO opp en svært attraktiv reklame-plass. På beste Oslo vest stuper nåhøyrefolka rett ned i LO-logoen, påbunnen av Frognerbadet.

– Hva har makta gjort med deg?– Ikke mye. Venner sier jeg er som

før, snill og standhaftig. Enkelte bliroverrasket når de oppdager at jeg ikkeer to meter lang og sint. Men sidenmakta strir imot, har jeg lært at det ernødvendig å være sterk og tydelig. Dukan ikke bare ymte et lite pip og tro atverden forandrer seg. Du må væresikker på hva du vil, og stå for det,ellers virvles du bare rundt ved førstevindpust, og motvinden kommeralltid.

– DU VAR RÅDGIVER under GroHarlem Brundtland. Var hun dinpolitiske mentor?

– Gro lærte meg mye om ledelse.Hun var opptatt av at en sak skullebelyses fra alle sider før vi tok enbeslutning. Heller få motforestilling-ene internt enn å bli overrasket overdem eksternt. Jeg fikk ikke lov til åholde kjeft, men måtte ha egnemeninger, være på hugget og levere.Det var ingen latmannsjobb. Jeg måttelese en uhorvelig masse dokumenter,men det plaget meg aldri. Jeg haralltid likt å lese dokumenter. Gro varen dyktig og kravstor dame. Du erikke på toppen for å spise kirsebærmed de store. Du må ville noe, og dumå jobbe hardt.

Folk rundt Valla forteller at i likhetmed Brundtland går også Valla sakerog mennesker rett inn på klingen.Ingen floskler og store ord, men like-vel en nerve og en tilstedeværelse. I likhet med eks-statsministeren harogså Valla evnen til å gi folk følelsenav å være med på noe stort.

– Hvordan føles det å måtte gå frajobben sin?

– Selvfølgelig er det en merkeligsituasjon. Jeg er enstemmig valgt påto LO-kongresser, og opplever å haoppnådd resultater. Jeg skulle gjerne

«Hvis «Akersgata» tror jeg liggerhjemme og gråter, tar de feil.»

PORTRETTET < Gerd-Liv Valla

fel_20_23 20-08-07 14:47 Side 22


fullført flere saker. Men nå er det blittannerledes. Jeg må jobbe politisk påandre måter. Seks år som LO-leder erganske lang tid. Og hvis «Akersgata»tror jeg ligger hjemme og gråter, tarde feil. Sånn er det i livet, at hvis duvet hva du har gjort og har god sam-vittighet, bærer det deg gjennomvanskelige tider. Etter den første bak-sidekommentaren min i Morgen-bladet mottok jeg en tekstmelding,som jeg syns er beskrivende.

Valla oppsporer mobilen med impo-nerende 1400 meldinger på minnet ogpolyfone ringetoner, som stadig gjallerunder intervjuet.

– Meldingen fra Morgenbladet-

redaktøren sier: «Svært viktig oggripende tekst. Full av kjærlighet, håpog trass. Den viser at du ikke erknekket.» De mange henvendelsenejeg har fått, fra alle deler av samfunns-livet, betyr mye. Jeg håper å svare påsamtlige sms-er, brev, blomsterhilse-ner og e-poster, men har så langt ikkefått tid. Foreløpig får jeg bare si jeg ertakknemlig.

– IFØLGE ARBEIDERPARTIETSAnniken Huitfeldt er Inger LouiseValle, Gro Harlem Brundtland og dukvinner som var kontroversielle i sinsamtid, men likevel fikk gjennomslagfor sin politikk. Hva er Valla-arven?

– Jeg sitter jo ikke akkurat og tellerseire. Jeg var svært opptatt av heltids-og deltidsproblematikken og for-skjellsbehandlingen av folk i turnusog skift. Den sistnevnte saken var LOtidligere mot. Sykelønna var viktig åforsvare, samt AFP og de offentligetjenestepensjonsordningene. Heldig-vis fikk vi stoppet den nye arbeids-miljøloven, som var i ferd med åødelegge grunnleggende rettigheter.Jeg liker ikke selvskryt, men er veldigfornøyd med røykeloven. LOs enstem-mige støtte avgjorde Arbeiderpartietsoppslutning om saken. Poenget varikke at folk skulle slutte å røyke. Viargumenterte med røykingens betyd-ning for arbeidsmiljøet. Hågensenville aldri støttet røykeloven.

Forholdet til den tidligere lederenblir ikke akkurat beskrevet somglohett. Der Yngve Hågensen vitset,klappet folk på skuldrene og varbuddy buddy, opptrådte Valla formelt,faktaorientert og saklig. Der Hågen-sen slumset, bannet og var retorisk,var Valla hardtarbeidende, etterretteligog resultatorientert. Der Valla var enkvinneforkjemper, kunne Hågensenknapt steke et egg. Den jobben tokkona seg av.

– HVA GJØR DU framover?– Jeg regner med å gå tilbake til LO,

slik også tidligere LO-ledere har gjortdet. I tillegg skal jeg skrive ferdig enbok som utgis til høsten. Deretter harforlaget oppmuntret meg til å skrive ihvert fall en bok til, om oppveksten,studietiden, livet i Norsk Studentu-nion, 70-tallet, opplevelsene i fagbeve-gelsen og politikken. Jeg ønsker å fåfram hva det egentlig var vi gjorde på70-tallet.

Tilbake til røttene. Krigen er overfor Valla. Men kampen fortsetter.

fel_20_23 20-08-07 14:47 Side 23

SPØRSMÅL: Naboen pakketbilen full av feriens bagasjekvelden før avreise og lot den ståi sameiets fellesgarasje. I løpetav natten ble en rute slått inn,kofferter åpnet og en del verdi-fulle ting stjålet. Han fikk pro-blemer med reiseforsikringensin siden ferien ikke haddestartet.

Jeg har reiseforsikringen mingjennom medlemskapet mitt iFagforbundet. Er dette et pro-blem som kunne rammet meg?

Ingvild R, Notodden

SVAR: I reiseforsikringenregnes reisen fra man drar frahjemmet til man kommer

tilbake. Fordi tyveriet skjedde førreisen startet, dekker ikke reise-forsikringen tap eller skade.Tyveri fra bil dekkes imidlertidav hjemforsikringen Kollektivhjem. Kollektiv hjem inngår iforsikringen gjennom medlem-skapet i Fagforbundet (LOfavør).

Under Kollektiv hjemdekkes tyveri avløsøre fra bil med

inntil 10.000kroner (mobil-telefon, penger,verdipapirer,smykker ogarmbåndsurdekkes ikke).

Men forutsetningen erat sikkerhetsforskriftene er over-holdt. Det betyr at gjenstandenemå ligge i låst bagasjerom ellerunder bagasjeromstildekkinghvis du har stasjonsvogn. Tilsva-rende dekning har man ogsåmed LOfavør bilforsikring.

Magne Gundersen, Sparebank1

Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOG Spørsmål som angårforhold til deg selv og andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

BEDRIFTSSJUKE-PLEIER Erfaring fraarbeid innen HMS(helse, miljø, sikkerhet).

GUNLAUG STRØNEN

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

<


SPØRSMÅL: Noen yrker harikke yrkesutdanning som førertil fagbrev. Et av dem er vakt-mester. I offentlig sektor forblirvi ufaglært selv med 40 årspraksis.

I private virksomheter er vifagarbeider etter fire års praksis.Fagforbundet må snarest ta oppdette forholdet – det har bådemed lønn og pensjon å gjøre.Det skal være lik lønn for liktarbeid.

Hvordan skal jeg gå fram for å få fagarbeiderlønn?

Medlem ...8537

SVAR: Du tar opp spørsmåletom fagarbeiderlønn og hvordandette blir lønnsmessig behandlethos forskjellige arbeidsgivere.Det fins ikke et eget offentligfagbrev som vaktmester, menandre fag kan være relevante ved

lønnsfastsettingen. Dersom man i kommunal sektor har etfagbrev som er relevant ved utførelsen av jobben som vakt-mester, skal man lønnes somfagarbeider. Men selv om duikke har et fagbrev, betyr ikkedet at erfaring og kompetanseikke skal verdsettes.

I kommunal sektor foregårlønnsfastsettelse for vaktmestereog liknende personell etterhovedtariffavtalen kapittel 4.HTA er bygget opp slik at det erfastsatt sentrale minstelønns-satser. For en vaktmester utenfagbrev vil jeg anta at minste-lønnssatsen framgår av 4B;stillinger uten særskilt krav omutdanning. Etter ti års ansien-nitet eller mer, er minstelønnen261.800 kroner fra 1. mai i år.

Spørsmålet om på hvilket nivålønnen skal fastsettes over

minstelønnssatsen, er vanskeligå gi et konkret svar på. Det skalher gjennomføres lokaleforhandlinger slik tariffavtalengir anvisning på. En vaktmester-stilling er en såkalt gjennomgå-ende stilling, med stillingskode6541 i HTA. I følge HTA kap.4B, innledende merknaderpunkt 3, skal det ved lønnsfast-settelsen «bl.a. tas hensyn tilstillingens kompleksitet, og denenkelte ansattes kompetanse,ansvar, innsats, og resultatopp-nåelse». Videre krever tariff-avtalen i nr. 4 at «det skal værenaturlig sammenheng mellomarbeidstakerens kompetanse,kompetanseutvikling og lønns-utvikling». På denne bakgrunnskal du argumentere for dinlønn i lønnsforhandlingene pådin arbeidsplass.

I privat sektor stiller dette seg

Innbrudd i bil

Fagarbeiderlønn

fel_24-26 15-08-07 20:48 Side 24


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: Arbeidsplas-sen min, som så mangeandre, spinker og sparer. Nåkutter de ned på godene sombedriftshelsetjeneste,sommerfest og kantineord-ning. Jeg føler at dette går utover miljøet på jobb.

Hva kan vi som arbeidsta-kere gjøre? Har vi krav pånoen goder?

M. Hansen, Larvik

SVAR: Bedriftshelsetjeneste(BHT) kan selvsagt ses påsom et gode for bedriften ogde ansatte. Hvilke bedriftersom skal ha BHT er lovregu-lert i en egen forskrift: Hvilkevirksomheter skal ha verne-og helsepersonale (nr. 501,Bransjeforskriften). I denneforskriften er det listet opp debransjer som er pålagt å haBHT. I tillegg står det i dennye arbeidsmiljøloven i para-graf 3-3 at arbeidsgivere skalgjøre en risikovurdering for åfinne ut om det er behov forBHT. Dette gjelder bedriftersom ikke kommer inn underBransjeforskriften.

Når det gjelder kantine-ordning, så er det ikke lov-bestemt at bedriftene skal hadet. Her er det også enforskrift (nr. 529) som siernoe om krav til spiserom.Alle forskrifter kan dere leseved å gå inn på Arbeidstil-synet sine nettsider. I denneforskriften står det at bedrif-ten skal ha spiserom mednok plass og hensiktsmessiginnredning, om nødvendigslik at arbeidstakere kantilberede måltider der. Det ermed andre ord ikke noe kravtil at bedriften skal ha

kantine. Alle forskrifter erminimumskrav, så det eropplagt lov å ha bedre forholdenn det forskrifteneforlanger. Om kantine er etgode eller ei er nok avhengigav prisnivået i kantina. Menmange arbeidsgivere sponserkantinene slik at prisene ikkeblir så høye.

Til slutt om sommerfest.Dessverre er det heller ikkeher noen lov som sikrer deresommerfest. Men alle vet averfaring at det er bra forarbeidsmiljøet at man gjørnoe sosialt og hyggeligsammen. Hvordan dette skalfinansieres og hvor dyrt detskal være, blir opp til dere åfinne ut av sammen medarbeidsgiver. Det er mangemåter å spare penger på gjen-nom året til en sommerfesthvis alle er kreative og leggergodviljen til. Praksis i deforskjellige bedrifter jeg kjen-ner er svært ulik. Fra denbedriften som spanderer turpå alle ansatte til Island ellerDanmark, til de som går utsammen på restaurant ogbetaler alt selv. Kanskje noemidt i mellom kunne værtmulig? Uansett, å satse påarbeidsmiljøet også gjennomå gjøre noe hyggelig sammenpå fritiden kan være positivtog sammensveisende. Selvom dere ikke har krav påkantine og sommerfest, såkan det komme mye positivtut av en dialog mellom alleimpliserte på jobben din ommulige løsninger. Husk atarbeidsmiljøspørsmål ertrening i samarbeid, ikkeforhandlinger! Lykke til!

Gunlaug Strønen

SPØRSMÅL: Jeg lurer på omdet er noen utmerkelse etter åha vært medlem i LO i 50 år,og er det i så fall den lokaleavdelingen som skal følge oppdette? Hvilke regler er detegentlig som gjelder forutmerkelser til medlemmer?

Hilsen 50-åring i LO

SVAR: Vi setter stor pris påmedlemmer med langvarigmedlemskap i fagbevegelsen,men det fins ikke noen utmer-kelser for 50 års medlemskap iLO. I Fagforbundet har vi

Fagforeningens 25-årsmerkemed diplom og LOs 40-årsmerke med diplom. Allemerkeutdelinger foretas av delokale fagforeningene.

Ved medlemskap i 50 år erdet noen fagforeninger somvelger å gi medlemmet enoppmerksomhet. Dette kanvære en blomstervase medforbundets logo og blomster.Dette deles gjerne ut påårsmøtet eller på en egenmerkefest.

Organisasjonsenheten i Fagforbundet

annerledes. Enkelte private virk-somheter er ikke tariffbundetover hodet, og da er lønnsfastset-telsen i prinsippet fri. Andreprivate virksomheter er bundetav tariffavtale i en eller annenform, enten gjennom tariffavtaleopprettet av et forbund i LO oppmot arbeidsgiver og/ellerNHO/HSH eller direkte på denenkelte virksomhet. Det fore-ligger et mylder av forskjelligetariffavtaler og lønnssystemer iprivat sektor. I mange av disseetablerer partene lokalt kriterierfor å belønne ansatte med erfa-ring og realkompetanse slik atrealkompetanse gir uttelling påsamme måte som ved et offent-lig godkjent fagbrev. I deforskjellige tariffavtalene/lønns-systemene står partene i prinsip-pet relativt fritt ved utformingenav sine lønnsystemer. Her fore-ligger trolig mange forskjelligeløsninger.

Thrine Skaga

Færre goder

Utmerkelse etter 50 år?

<

fel_24-26 15-08-07 20:48 Side 25


Har du fått feil lønnsplassering?Da må du ta kontakt medarbeidsgiver eller tillitsvalgt.

Det kan lønne seg å sjekke lønns-slippen. Det har Elin Karterudgjort. Hun jobber i en kommunepå Øvre Romerike og kan etter åha lest Fagbladet nr 5/07 konstan-tere at hun ligger langt unna opp-gitt minstelønn etter årets lønns-oppgjør. Derfor føler hun at det ergrunn for henne å stille spørsmålved om dette også har værtgjeldene helt fra hun ble ansatt fra1. januar 2005.

Under minstelønnKarterud lurer på om kommunenhar lov til å betale fast ansatte ogansatte i engasjement underminstelønn.

– Det kan de ikke, sier fagleder iFagforbundets forhandlingsenhet,Ann-Mari Wold.

Wold forklarer at arbeidsgiverikke kan lønne arbeidstakernelavere enn minstelønnssatsene,uavhengig om de er fast ansatteller ansatt i engasjement.

Tariffavtalen i kommunal sektorhar minstelønnssatser oppgitt iårslønn med ansiennitetsopprykkfor de forskjellige yrkesgrupper.Dette innebærer blant annet atlønnsfastsettelse skal skje lokaltved ansettelse jamfør innledendemerknader til lønnssystemet.

– I den forbindelse skal det tashensyn til stillingens kompleksitet,den enkelte ansattes kompetanse,ansvar, innsats og resultatopp-nåelse. Det skal også være en

naturlig sammenheng mellomarbeidstakerens kompetanse,kompetanseutvikling og lønns-utvikling, sier Wold.

– Så istedenfor å lønne lavereenn minstelønnssatsene, skal detderimot vurderes om lønnen skalsettes høyere på bakgrunn avnevnte vurderinger, sier Wold.

Hva er minstelønnen?Karterud vil også vite hva minste-lønnen var fra 1. januar 2005. Detgjelder både «stillinger uten sær-skilt krav om utdanning» med tiårs ansiennitet og «fagarbeider-stillinger og tilsvarende» medførst seks år, så sju år og til sluttåtte års ansiennitet fra 1. januar iår.

Med virkning fra 1.1.2005 bleminstelønnssatsen for stillingeruten særskilt krav om utdanning

med ti års ansiennitet endret fra234.000 kroner til 240.000 kronerper år.

Fra samme tidspunkt bleminstelønn for fagarbeiderstil-linger og tilsvarende fagarbeider-stillinger med ti års ansiennitetendret fra 249.000 kroner til255.000 kroner.

Fra 1. januar i år utgjordeminstelønn fra fire til åtte års ansi-ennitet 237.300 kroner. Fra åtte årsansiennitet 246.800 kroner og frati års ansiennitet 269.300 kroner.

– Dersom du av disse opplys-ningene ser at du har fått feillønnsplassering må du ta kontaktmed din arbeidsgiver og eventueltmed tillitsvalgt for å få dette rettetslik at du får etterbetalt for liteutbetalt lønn, anbefaler Ann-Mari-Wold.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Betaling under minstelønn

LØNNSFORHANDLINGER: Ann-Mari Wold (t.h.), nestleder Gerd Kristiansen og forbundsleder Jan Davidsen under hovedoppgjøret i fjor.

Ungdomog lånSPØRSMÅL: Jeg har spart BSUi flere år, og nå har jeg tenkt åkjøpe min i første leilighet. Harjeg rett til å få lån fordi jeg harspart BSU? Og hvor mye har jegkrav på å få låne?

Jacob A, Grimstad

SVAR: Så bra at du sparer iBSU! Det er den smartestemåten for unge å spare til egenbolig på. BSU er rene Kinder-egget, spør du meg.

For det første får du skatte-fradrag – 3000 kroner i spartskatt hvis du sparer maksbeløpetpå 15.000 kroner i året. For detandre får du bankens høyesteinnskuddsrente. Og ikke nokmed det: Når du skal kjøpe dinførste bolig, står du mye sterkerenår du skal låne. Med første-hjemslån kan du låne inntil 100prosent av kjøpesummen, oftetil bankens gunstigste rente.

Men du har ikke noe krav pålån selv om du sparer i BSU.Husk at banken alltid vil se pådin samlede økonomiske situa-sjon. Du får ikke mer lån enn duklarer å betjene med inntektendin. Det er betryggende for bådedeg og banken. I tillegg serbanken også på din betalings-vilje og sikkerheten for lånet. Dateller det klart positivt at du harvist at du klarer å spare over tidog heller ikke har hatt betalings-anmerkninger. Lykke til medegen leilighet!

Magne Gundersen, Sparebank1

fel_24-26 15-08-07 20:48 Side 26


Nye regler for kjøre- og hviletid

De nye reglene for kjøre- oghviletid fra 1. august gjør detvanskeligere for busselskapeneå pålegge sjåførene livsfarliglange økter bak rattet.

Fram til 1. august kunne sjåførenepå busser og lastebilder jobbe tolvdøgn i strekk uten å ta et hvile-døgn. Nå er dette redusert til seksdager. Den daglige kjøretiden,inkludert hvilepauser, skal ikkeoverstige ni timer.

Hele EuropaDet nye regelverket gjelder for heleEuropa, og nå er det også gjortgjeldende for Norge. For dem somallerede var underlagt et regelverk,vil et hviledøgn etter seks dager på

jobb trolig være den viktigsteendringen, sier førstekonsulentArne Waldemar Nielsen i Statensvegvesen til NTB.

KontrollTidligere kunne sjåfører ha 90timers maksimal kjøretid i løpet av14 dager. I det nye regelverketåpnes det for 56 timers ukentligmaksimaltid. Fortsatt har sjåfø-rene plikt til å hvile tre kvarter nårde har kjørt i fire og en halv time,men de nye reglene er gjort merfleksible, slik at hvilen kan delesopp.

Nielsen mener de nye reglenevil få betydning både for norsktransport til utlandet og for lengrestrekninger i Norge.

Samtidig som de nye reglenetrådte i kraft, skal alle kjøretøysom omfattes av dem monteredigitale fartsskrivere. Dette vil gimyndighetene vesentlig bedrekontrollmuligheter enn tidligere.

Eierne av busser og lastebilerfår en frist ut dette året på åmontere de nye fartsskriverne.Men selv om de ikke er montertennå, plikter alle å følge de nyereglene. Politiet og folk fra Statensvegvesen kommer ut over høstentil å kontrollere at reglene blirfulgt.

Nielsen sier at det både erhensynet til trafikksikkerhet og tilsjåførenes arbeidsmiljø som liggertil grunn for de nye reglene.

Tekst: PER FLAKSTAD

34 < 36 <

Biodrivstoff – ikke barepositivtBiodrivstoff til biler og busserkan bidra til å få ned klima-utslippene i Norge, men kanmedføre store miljøulemperandre steder i verden.

Kritikerne mener biodrivstoff bidrartil å rasere regnskogen og truermatsikkerheten. I et felles brev tilnorske myndigheter ber Regnskog-fondet, Norges naturvernforbund,Natur og Ungdom og Zero om atdet stilles krav til norsk import avbiodrivstoff for å forhindre atimporten bidrar til å ødeleggeregnskog, tap av biologisk mang-fold eller brudd på menneskerettig-hetene, skriver bladet «Nytt fraRegnskogfondet».

Biodrivstoff produseres i landmed store regnskogområder, someksempelvis Brasil, Indonesia ogMalaysia. Produksjonen fører tiløkte klimautslipp på grunn avavskoging, energikrevende maski-ner, petrokjemiske sprøytemidlerog distribusjon, mener kritikerne.

I svarbrevet fra myndighetene tilmiljøorganisasjonene heter det atde er klar over disse alvorligeproblemstillingene. Men det eruklart når det eventuelt vil bliinnført miljøkrav til import avbiodrivstoff, samtidig som impor-ten allerede er i gang.

Tekst: PER FLAKSTAD

30 <

Valget kan avgjøreRenholderne i Frogn og Fredrikstad er spent før valget. Resultatet kan fåstore konsekvenser for arbeidsdagenderes.

Jobber mot fagbrevArbeidet med et eget fagbrev for vaktmestere fortsetter. Nå jobber bransje-organisasjonene sammen, og det kan gi resultater.

TilretteleggingArbeidsgivere kan tilrettelegge arbeidetfor gravide og dermed unngå mangesykefraværsdager, mener fokus-forfatteren.

SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK >Ill

ustr

asjo

nsfo

to: c

olou

rbox

.com

sam_27-29 16-08-07 17:17 Side 27


AKTUELT

Parkeringsetaten i Hammerfest harbare tre trafikkbetjenter ute igatene, og sykefravær vil gjørearbeidssituasjonen uoverkomme-lig. Flere av trafikkbetjentene gruerseg til å gå på jobb fordi arbeidsda-gen består av kjeft og trusler frasinte bilister.

Går to og to– Nå går trafikkbetjentene sammento og to på grunn av frykten for

represalier, sier hovedtillitsvalgt ogleder i Fagforbundet Hammerfest,Pål Mansika, til Finnmark Dagblad.Han frykter at parkeringssituasjo-nen i Hammerfest sentrumkommer til å bli enda verre pågrunn av gravearbeider. Dermedforsvinner parkeringsplasser, detblir enda vanskeligere å bli kvittbilen, og bilistene kommer til å blienda mer frustrerte.

Til sjuende og sist er det trafikk-

betjentene som må betale prisen iform av mye kjeft.

– Jeg forstår at byens bilister blirfrustrerte, men det blir feil å lasinnet sitt gå ut over trafikkbetjen-tene. Det er bedre at folk retterskytset mot politikerne som forlenge siden burde ha tatt ansvar oggjort noe med parkeringssituasjo-nen i byen, sier Mansika til avisen.

UnderbemanningI tillegg til kjeft fra bilistene, sliter også trafikkbetjentene medøkt arbeidsmengde og dårlig

bemanning, ifølge Mansika.Men selv om situasjonen opple-

ves som vanskelig, ønsker ikke deansatte å kritisere sin nærmestesjef, understreker fagforeningslede-ren. Ifølge de ansatte har de enleder som forsøker å legge forhol-dene så godt til rette som det ermulig, og som det går an å snakkemed når det stormer som verst.

Hovedproblemet ligger, ifølgeMansika, i underbemanning og detpresset trafikkbetjentene oppleverute i gata blant bilistene.

Tekst: PER FLAKSTAD

Tromsbuss ønsker å myke opparbeidsmiljøet og kommer til åsatse bevisst på å rekrutterekvinnelige sjåfører. Prosjektet er et samarbeid mellom bus-selskapet, NAV og fylkes-kommunen.

Representerer noe annetNå har Tromsbuss seks kvinne-lige sjåfører under utdanning, ogde skal ut i trafikken til høsten.

– Vi ønsker å gjenspeile restenav samfunnet, og da må vi økekvinneandelen. Jeg tror også derepresenterer noe annet enn dentradisjonelle mannlige bussjåfø-ren, sier driftssjef Magnar Nilsentil Radio Tromsø.

Betaler førerkortI tillegg trenger selskapet fleresjåfører generelt. Et rekrutte-ringsprosjekt der Tromsbuss

betaler førerkortet for buss tildem som ønsker å kjøre forselskapet, har til nå gitt goduttelling. Rundt 20 nye sjåførerhar kommet inn i selskapet pådenne ordningen.

Tromsbuss mangler fortsattsjåfører, og de er i ferd med åutarbeide ytterligere rekrutte-ringstiltak, ifølge Radio Tromsø.

PF

Får 15.000 for å verve sjåførerFlere busselskap mangler sjåfører,og de går stadig nye veier for årekruttere nye. I selskapet Tide påVestlandet får sjåførene 15.000kroner for hver ny sjåfør de klarer årekruttere.

Ifølge Tide trenger selskapet 80nye sjåfører, og pengepremien tilde ansatte som verver nye ansatteble foreslått av en gruppe sombestod av representanter fra bådeledelsen og de ansatte, skriverVestnytt.no. PF

Utrygge trafikkbetjenter

Tromsbuss satser på kvinner

Trafikkbetjentene i Hammerfest har bedt fagforeningen om hjelp. De tør ikke lenger gå alene på grunn av trusler fra frustrerte bilister.

Illus

tras

jons

foto

: Per

Fla

ksta

d

sam_27-29 16-08-07 17:17 Side 28


AKTUELT

I høst starter høgskolen i Oslo etnytt masterstudium i energi ogmiljø. Målet er at studenteneskal bli framtidas forskere ogledere på dette fagfeltet.

Studiet i energi og miljø gir enfordypning i energibruk i bygninger,miljøutslipp, og miljøbelastninger iforbindelse med nye bygg og drif-ten av eksisterende bygnings-masse, skriver høgskolen på sinhjemmeside.

– Nå skal vi endelig i gang. Dettehar vi gledet oss til lenge, sierdekan Per Øystein Staff ved ingen-iørutdanningen ved skolen til nett-siden.

Omfattende studiumStudentene skal lære å ta ansvarfor og prosjektere komplette ener-

gisystemer for bygninger, noe sominkluderer alt fra oppvarming,kjøling og ventilasjon, til belysning,avfallshåndtering, sanitasjon ogrenhold.

Riktige avgjørelserI løpet av studiet skal studentenelære om ulike teknologiskeløsninger, og de skal få kunnskapende trenger for å kunne ta de riktigeavgjørelsene i forhold til å veieinneklima, miljøhensyn, økonomiog samfunnsnytt opp mot hveran-dre for å få en best mulig totalløs-ning.

I den forbindelse vil det også bliundervist i beslutnings- og risiko-analyse og konsekvensmodellersom viser hvordan oppføring ogdrift av bygninger kan påvirke detytre miljøet.

Samarbeid med AalborgHøgskolen har tilbudt en bachelor-grad i dette studiet siden 2002: – Fordelen ved å ta mastergrad erat en vil stille sterkere i konkur-ransen om lederstillinger eller hvisen ønsker å gå inn i forskerstil-linger på dette feltet, sier studie-leder Sturla Rolfsen til høgskolenshjemmeside.

Studiet vil gi en faglig fordypningfor dem med bachelorgrad i ingen-iørfag innen bygg, maskin, energiog miljø, eller annen tilsvarendeundervisning fra høgskole ellermiljø.

Studiet varer i fire semestre, oggjennomføres i samarbeid medAalborg universitet i Danmark, derstudentene studerer det sistesemesteret.

Tekst: PER FLAKSTAD

I bladet ISO ManagementSystems omtales renholdsstandar-den som en suksess i renholds-bransjen i Norden og et godt verk-tøy renholdstjenesten.

OversettesI Norden er Insta 800 den enestegodkjente offentlige renholds-standarden.

Nå oversettes den til engelsk forå nå et bredere marked, og nården engelske versjonen er ferdig,vil den bli tilbudt Den europeiskekomiteen for standardisering(CEN) som et grunnlag for eneuropeisk og internasjonal standard, skriver bladet Renhold.

Fagforbundet var i sin tid med

på å utvikle Insta 800 som verktøyog kommunikasjonsredskap innenrenhold. Forbundet sentralt anbe-faler sine medlemmer å forsøke åpåvirke kommuner og fylkeskom-muner til å ta i bruk standarden,blant annet for å synliggjørerenholdsarbeidet og for å klargjøreansvarslinjer.

Insta 800-teamForbundet har et eget Insta 800-team med ressurspersoner somreiser rundt til renholdere og tillitsvalgte for å informere omstandarden og for å bistå der deter vedtatt å ta den i bruk.

Tekst: PER FLAKSTAD

Nytt masterstudium i energi og miljø

Insta 800 ut i verdenNå har andre land i Europa kastet sine øyne på den nordiskerenholdsstandarden «NS Insta 800».

Vaktmesterejobber sammenEt eget vaktmesterteam drifter sjuskoler og fem barnehager i Stein-kjer. De liker å jobbe sammen, ogmener det skaper godt arbeids-miljø og fører til lavt sykefravær.

Vaktmesterteamet i kommunener organisert under eiendomsen-heten. De er seks mann som tidli-gere jobbet alene på forskjelligesteder. Leder Jon-Eirik Brantseggsier til Trønder-Avisa at de kanavlaste hverandre, og sammen harde allsidig kompetanse, noe somgjør at de utfyller hverandre i detdaglige arbeidet som består avbrøyting og strøing, teknisk intern-kontroll, servicetjenester og gene-relt bygningsmessig vedlikehold.

Ordningen startet for tre årsiden. PF

Temahefteom miljøI dette nummeret av Fagbla-det følger det med et tema-hefte om miljøarbeid, og omhvilke utfordringer dette vil gikommunene i årene somkommer.

Som vi alle vet, betyrkommunenes utfordringerdet samme som utfordringerfor de ansatte, det vil siFagforbundets medlemmer.

De kan i mange tilfellerinneha nøkkelroller i detteviktige arbeidet. Forskermil-jøet mener kommunene påkort sikt kan bidra til å redu-sere landets samlede klimaut-slipp med opp til 15 prosent.

Vi snakker altså om et bety-delig bidrag.

Men et slikt resultat krevernye løsninger, det krever godplanlegging, og – ikke minst –det krever handling!

Kommunalminister ÅslaugHaga er en av bidragsyterne itemaheftet, som har eksem-pler som viser hvordankommuner arbeider medmiljøutfordringene, og somogså viser et skremmendeeksempel på en fuktig framtidved havet hvis vi ikke klarer åredusere klimautslippene.

PF

13-08-07 16:21:45

sam_27-29 16-08-07 17:17 Side 29

Renholderne i Fredrikstad og Frogngår spennende uker i møte. Snart erdet valg, og arbeidsdagen deres kan blisterkt påvirket av valgresultatet.

Om det ikke preger arbeidsdagen ogfritiden deres, så bekymrer de seg forom det er store forandringer i vente.De tenker ofte på framtida.

Bjørg Henriksen i Fredrikstad hararbeidet som renholder i 19 år. – Jegvil gjerne fortsette, men vet ikke omjeg orker alt styret med å skiftearbeidsgiver hvis renholdet legges utpå anbud og et privat selskap overtar.

KonkurranseutsettingUtgangspunktene deres er ganskeforskjellig. Fredrikstad styres av ethårfint rødgrønt flertall, og renhol-derne er kommunalt ansatt. Hvisvalget fører til et borgerlig flertall medHøyre og Frp i spissen, risikererrenholderne at jobbene deres blir lagtut på anbud og overtatt av privateselskaper.

I Akershus-kommunen Frogn styrer Høyre og Frp, med Pensjonist-partiet som støttespiller. Der harrenholderne vært gjennom den

prosessen som deres kolleger i Fredrikstad frykter. Forsøket medkonkurranseutsetting var mislykket,og nå skal renholdet organiseres inn i det kommunale foretaket «FrognDrift». Ordfører Thore Vestbysdobbeltstemme måtte til for å fåvedtatt foretaksmodellen framfor å tarenholdet tilbake som en ordinærkommunal tjeneste. De ansatte frykterat dette er et ledd i å konkurranse-utsette renholdet på nytt, og kanskjeogså andre kommunale tjenester.

Hvis Frogn får rødgrønt flertall etter


De føler seg som lokalpolitikkens kasteballer. Valgresultatet i september

avgjør hva slags jobb de har om noen måneder.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Valget avgjør jobben

FORNØYD I DAG: Renholderne i Fredrikstad er fornøyd i dag, men frykter at valgresultatet kan påvirke arbeidsdagen deres. Fra v: Anette Stenersrød,Lene Westlund, Rani Ramachadran, Tore Leif Gundersen (hovedtillitsvalgt), Jarus Pettersen, Bjørg Henriksen, Sharon Christensen og Sopar J. Kjølstad.

sam_30-31 15-08-07 21:07 Side 30

valget, har de ansatte fått løfter om atdet kommunale foretaket skal avviklesog at renholdet skal bli kommunalt.

– Vi står for kvalitetAllerede 1. mai gikk renholderne iFredrikstad ut i gatene for å informere

innbyggerne om hva som kan blikonsekvensene hvis de borgerligevinner lokalvalget. 70 renholdere medfullt utstyr syntes godt, og publikumga god respons.

– Vi mener det er viktig å fortellenoe om kvaliteten på arbeidet vi gjør.Vi skal ikke fortsette å ha renholdetbare fordi vi er kommunalt ansatte,men fordi vi er de beste til å gjøredenne jobben. Vi har investert i nyemaskiner, omstilt oss til modernemetoder, og akkurat nå holder 25ansatte på å ta fagbrev. Vi får tilbake-meldinger om at folk er fornøyd.

– Slik vil vi gjerne fortsette å ha det,sier sonetillitsvalgt Lene Westlund iFredrikstad.

Hovedtillitsvalgt Tore Leif Gunder-sen mener renholderne har fåttinnbyggerne på sin side:

– Jeg tror Høyre og Frp fornemmerat de har en dårlig sak. De har alleredegått ut i lokalpressen og sagt at detikke er noen automatikk i at tjenesterskal konkurranseutsettes hvis devinner lokalvalget, forteller han.

– Samtidig må vi forholde oss til hvasom står i programmet deres, og vimå se hva de har stemt for i tidligeresaker og hva de har foreslått i sinealternative budsjetter. Disse forhol-dene etterlater liten tvil om at de stårfor en politikk som har til hensikt ålegge offentlige tjenester ut på anbud,uansett hva de uttaler nå rett førvalget, sier Gundersen.

Han håper det politiske flertallet ibyen får fornyet tillit.

– Politikken påvirkerI Frogn håper hovedtillitsvalgt LillAnn Solli på det motsatte:

– Vi ønsker oss nye arbeidsgivere.Renholdssaken fikk meg virkelig til å forstå hvordan de store linjenepåvirker de små, og at politiske beslut-ninger faktisk kan ha stor betydning

for hver enkelt innbygger og hverenkelt av kommunens ansatte, sierhun.

Da ISS måtte kaste inn håndkleetetter å ha levert et anbud som var forlavt i forhold til oppgavene som skulleutføres, startet dragkampen om hvor-dan kommunen skulle organisererenholdet. Enkelte mente et nyttanbud måtte være løsningen, andremente Frogn burde ta renholdettilbake som en ordinær tjeneste så fortsom mulig.

Kompromisset ble et kommunaltforetak som skulle ha vært i drift fra 1.september, men som er blitt forsinket.

De tillitsvalgte i Frogn, med godhjelp fra Fagforbundet Akershus ogkompetansesenteret for Østlandet,argumenterte så overbevisende for sittsyn at ordføreren måtte bruke dobbelt-stemmen for å få foretaket på plass.

– Jeg tenkte ikke så mye over det før,men nå har jeg lært hvilken kraft somligger i det fagligpolitiske arbeidetmellom LO og Arbeiderpartiet. Arbei-det som tillitsvalgt dreier seg mye ompolitikk og politisk påvirkning for å gide ansatte rammebetingelse detrenger for å gjøre en god jobb forinnbyggerne. Etter renholdssakenskjønner jeg hvilket enormt handikapde såkalt upolitiske organisasjonenehar i saker som dreier seg om poli-tiske beslutninger.

Fortsatt usikker– Et kommunalt foretak er til å levemed i forhold til anbud og aksjesel-skap. Men jeg merker at de ansatteholder pusten. Foreløpig vet vi for liteom hva politikerne tenker. Og i bak-hodet spøker Drammen Drift, detkommunale foretaket i Drammensom i løpet av de siste årene er blittstrippet for både arbeidsoppgaver ogfolk. Slik ønsker vi det ikke her, sierLill Ann Solli.


«Renholdssaken fikk meg

til å forstår at abeidet

som tillitsvalgt dreier seg

mye om politikk og politisk

påvirkning.»Lill Ann Solli, hovedtillitsvalgt i Frogn

sam_30-31 15-08-07 21:07 Side 31


På Hadeland har ildsjeler i landbruketog i skognæringen samarbeidet medkommunenes administrasjon i mangeår når det gjelder bioenergi. Allerede i1986 ble det utarbeidet en plan somviste at kommunene Gran, Lunner ogJevnaker kunne tredoble bruken avfornybare energikilder, og i 1991etablerte gårdbruker Erik Eid HohleEnergigården, som siden har vært enpådriver og et informasjonssenter forbioenergi.

Ingen økningMange tonn klimagass har steget tilværs siden den gang. Men hadelands-regionen har landets beste klima-regnskap. Der andre kommuner harøkt sine utslipp ganske betydelig,ligger hadelandskommunene påomtrent samme nivå som i 1986.

– Hovedårsaken er at det interkom-munale avfallsdeponiet på Jevnaker i2000 tok i bruk et anlegg som brukermetangassen fra avfallet til å produ-

sere strøm og varme opp bygningenetil avfallsselskapet. I tillegg har avfalls-selskapet et utråtningsanlegg formatavfall som også produserer metanfor strøm og varme. Ut over dette erdet i løpet av de siste årene etablert enrekke små og større anlegg for bio-energi i regionen. Uten denne vekstenav bioenergi ville utslippene værtrundt 25 prosent høyere, fortellerprosjektleder for BioenergiregionenHadeland, Helge Midttun.

I 20 år har hadelandskommunene Gran, Jevnaker og Lunner satset på bioenergi.

Kommunene har ikke økt utslippene av CO2 siden de laget et klimaregnskap i 1986.

Nå krever de bedre rammebetingelser.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Suksess med bioenergiSuksess med bioenergi

sam_32-33 15-08-07 20:38 Side 32


Bioreg Hadeland, som prosjektetpopulært kalles, ble etablert i 2003 ogskulle vare til 2006. Nå er det videre-ført i tre nye år. Arbeidet består i åinformere og påvirke lokalbefolk-ningen og bedrifter i regionen, ogbidra til at lokalpolitikere og kommu-nenes administrasjoner har bioenergii bakhodet når de legger planer ogfatter vedtak.

Ett av mange eksempler på frukteneav dette arbeidet er revisjonen av sam-funnsdelen i Grans kommuneplan.Her vil bioenergi og klimautslipp gåsom en rød tråd gjennom planen.

Av konkrete tiltak er det etablert tonærvarmeanlegg og to fjernvarmean-legg i regionen, og det er registrertover ti flisfyringsanlegg og fire halm-fyringsanlegg.

Bruken av bioenergi har i periodenfra 1986 til 2006 økt med 60 prosent,og ifølge tall fra Statistisk sentralbyråer den tre ganger større enn lands-gjennomsnittet.

TankekorsSelv om prosjektleder Helge Midttun,er fornøyd med resultatene, menerhan det fortsatt fins mange utfor-dringer som må overvinnes.

Da Fagbladet besøkte Gran, harprosjektlederen akkurat lagt på tele-fonrøret etter å ha snakket med enfrustrert ordfører i Lunner. LunnerAlmenning ønsker å legge til rette forfjernvarmeanlegg i et nytt boligfelt,men Enova – det statseide selskapetsom har som mål å gjøre det lettere å velge miljøriktige energiløsninger – har avslått å gi tilskudd fordi demener prosjektet gir for liten klima-gevinst.

– Riktignok gir ikke slike enebolig-felt så stor energigevinst per støtte-krone, men likevel syns jeg regje-ringen bruker såpass store ord om sinmiljøsatsing at statens eget selskapbør følge opp med en viss fleksibilitet,mener Helge Midttun.

– For meg som har arbeidet medbioenergi i over ti år, er det et tanke-kors at det ligger et potensial og envilje til miljøriktig oppvarming somikke blir utnyttet fordi det settes av forlite ressurser til arbeidet. Det er myebilligere å grave ned rør og legge tilrette for fjernvarme når et boligfeltskal etableres, enn å gjøre arbeidet ietterkant. Hvis prosjektet strander pågrunn av manglende tilskudd, kanpotensialet være tapt for alltid.

Gran kommune fikk heller ikketilskudd da sentrum for noen år sidenble rustet opp, og kommunen benyttetanledningen til å legge ned rør forfjernvarme. Årsaken var at kommu-nen ikke hadde noen varmeleveran-dør. Nå forhandles det med tre inter-essenter om fjernvarme i sentrum ogpå et industrifelt i nærheten.

– Vi bestemte oss for å gjøre grunn-arbeidet selv om vi ikke fikk tilskudd.Enten er du «grønn», eller så er du detikke, sier Midttun.

Bedre rammebetingelserMidttun etterlyser bedre og mer forut-sigbare rammebetingelser, og brukerSverige som eksempel på hvordanmyndighetene kan legge forholdenetil rette for bioenergi og miljøriktigoppvarming i Norge.

– I Sverige fins stabile tilskuddsord-ninger og skatteregler, og det tror jeger mye av årsaken til at de er kommetatskillig lenger enn oss, sier Midttun.

– I Norge er vi fortsatt avhengig aviherdige ildsjeler for å få konkreteprosjekter i mål, fortsetter han, ogkarakteriserer regjeringens miljøinn-sats som «litt mer enn halvhjertet».Innsatsen er atskillig bedre enn denhar vært. Men selv om vi nærmer oss,er det fortsatt langt igjen, sier han.

Midttun ønsker at det settes av merpenger, slik at det blir lettere å få stat-lige tilskudd. Han ønsker seg også nyeskatteregler, slik at folk kan trekke frapå selvangivelsen når de investerer ivannbåren varme og knytter seg tilanlegg med bioenergi. På den måtenmener han myndighetene kan vri noeav folks økonomi over fra privat for-bruk til klimavennlige investeringer.Han ønsker også at kommunene fårreguleringsmakt til å kreve vannbårenvarme i alle nybygg.

Konkrete tiltakI vår ble Gran, Jevnaker og Lunnerplukket ut som grønne energikom-muner av kommunalministeren. En avforpliktelsene er å lage en klimaplan.

– Det er viktig at den ikke bare blirfin på papiret, men at den resulterer ikonkrete tiltak som gir resultater. Deter tross alt resultatene som betyr noe.Derfor håper jeg kommunene – ikkebruker alle kreftene sine på planer,men mest på å følge dem opp, sierHelge Midttun.

FLISFYRING: Marka alders- og sjukehjem varmes opp av et flisfyrings-anlegg. Varmeleverandøren er «Biovarme Hadeland», som består avskogbrukere og et høvleri. Styreleder Peder Dæhlen (t.v.) og prosjekt-leder for Bioreg Hadeland, Helge Midttun er stolte.

sam_32-33 15-08-07 20:38 Side 33


Fagforbundet samarbeidet med bådebransjeorganisasjoner og andre tariff-organisasjoner for å få på plass etfagbrev. Kravet er at alle parter erenige før saken sendes videre tilUtdanningsdirektoratet.

Kompetanseplattform i septemberPå et møte før sommerferien deltokrepresentanter fra vaktmestrenesfaggruppe 1 sammen med KS,Arbeidsmandsforbundet, Obos, NorskTjenestemannslag og ISS. Konklusjo-nen var at alle parter ønsker å jobbevidere med fagbrevutdanningen, og at

det skal legges fram et forslag tilkompetanseplattform i september.

– Byggvedlikehold, energi og miljø,økonomi, inneklima og styringsanleggvil bli sentrale emner i en framtidigvaktmesterutdanning.

– Vi håper å bli enig om en kompe-tanseplattform i september. Da vil denbli sendt til Utdanningsdirektoratet iløpet av høsten, sier leder for vakt-mestrenes faggruppe, Ragnar Johan-sen.

Ifølge Johansen vil det bli søkt om ålegge faget inn under den videregå-ende opplæringen, med to år på skoleog to år som lærling. Han menervidere at de som i dag jobber somvaktmestere, også må få anledning tilå ta fagbrevet etter å ha fått vurdertrealkompetansen sin.

Viktig miljørolleRepresentantene fra de forskjelligeorganisasjonene sier til Fagbladet at

de samarbeidet godt, og at arbeidetmed et fagbrev er kommet inn i etgodt spor.

– Også vi på arbeidsgiversidenmener det er behov for godt utdan-nede og kompetente vaktmestere, siereiendomsforvalter Ole JohanHaakensveen i Obos. – Vi snakker omet yrke som har utviklet seg til å værenoe helt annet enn for 20–30 år siden.Nå skal vaktmestere kunne ha ansva-ret for avansert driftsutstyr og beher-ske mange flere funksjoner enn tidli-gere.

– Vaktmestrene kommer også til åfå en viktig rolle i vår stadig mermiljøbevisste verden, sier seniorrådgi-ver Christine Narum i KS. – Gjennomå styre alt fra energibruk til avfalls-håndtering, vil de være en viktig«førstelinjetjeneste» når det gjelder åredusere miljøbelastningen. Dette blirselvsagt også en viktig del av utdan-ningen, sier hun.

Illus

tras

jons

foto

: Per

Fla

ksta

d

EGET FAG: Mangeorganisasjonertrekker nå sammenfor å etablere eteget vaktmesterfag.

Arbeidet med å få et eget

fagbrev for vaktmestere

fortsetter med uformin-

sket styrke.Tekst: PER FLAKSTAD

Vaktmestere et skrittnærmere fagbrev

sam_34 15-08-07 20:39 Side 34

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt oginteresse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommen-neskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeids-plassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatteskal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordanvi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotika-resistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljøog sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dranytte av renholdskompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeidermed barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi demsjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter-aktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune-styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte somarbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til åstille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser ogmøte mer ekstremt uvær.

TVERRFAGLIG SAMARBEIDYRKESFAGLIG TEMAHEFTE

LEDELSEYRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

YRKESETIKKYRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

KJÆRLIGHETENS LANDSKAPUTVIKLINGSHEMMEDE OG SEKSUALITET – YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR. 9-2007

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R

NYTT TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.noGå inn på Nettbutikken. Oppgi antall og om det gjelder klasse-sett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

sam_35 15-08-07 20:40 Side 35


EBBA WERGELANDOVERLEGE I ARBEIDSTILSYNET

Fokusforfatteren mener atarbeidsgivere som ikke leggerarbeidsforholdene til rette forgravide, bryter arbeidsmiljø-loven. Hun mener også atfagforeningene bør engasjereseg mer i gravides rettigheter.

FOKUS

< Er graviditeten sykdom?

I Norge har vi rundt 60.000 fødsler per år. Gravide står for rundt en tredel

av alle fraværsdager for kvinner i alderen 20–39 år. Det kunne vært

unngått med bedre tilrettelegging av arbeidsforholdene.

VI SKAL IKKE LENGER tilbakeenn til siste del av 70-tallet, såsluttet gjerne kvinner somjobbet i industrien når de ventetbarn. De hadde ingen svanger-skapsrettigheter, og så var det joogså slik at mannens inntekt varnok til å forsørge familien. I dager hjemmeværende husmødresnart en sjeldenhet.

De fleste familier er avhengigav to inntekter, og arbeidsgiverehar vel forlengst innsett at kvin-nene er uunnværlige. Ja, har dedet? Da skulle man jo tro at mani arbeidslivet ville legge til rettefor gravide kvinner, unngå at defår unødige sykefravær og gidem et tydelig signal om at de erønsket tilbake etter endt permi-sjon. Det er arbeidsgivere liteflinke til. Dermed forsømmer deogså muligheten for å bygge oppden lojalitet som gir bedriftentilfredse arbeidstakere som harlyst til å komme tilbake.

DET ER IKKE GRUNN til å troat de lave ledighetstallene og riftom kvalifisert arbeidskraft vilkomme gravide kvinner til gode.Arbeidsgivere bemanner somom det ikke fantes sykdom og

heller ikke graviditet. I praksistror vi på storken her i Norge.Hvis ikke det var tilfelle, villearbeidsgivere – og i særdeleshetde som beskjeftiger mangekvinner – benytte den viten vihar om fødselsstatistikken.

Det har vært en tungroddprosess å få lovgivningen påplass når det gjelder gravidesrettigheter, og det er også blittmye lappverk i reglene. I 1988ble en bestemmelse om atsvangerskapspenger på lik linjemed ordinær lønn, skulle gi retttil feriepenger, uteglemt i regel-

verket. I 18 år var forglem-melsen et tilbakevendende temai pressen, og først i 2006 bledenne feilen rettet opp. Datakket være at det i komiteensom hadde saken, satt en gravidstortingsrepresentant.

Det er grunn til å understrekeat ordningen med svangerskaps-penger ble innført for at friskegravide som ikke fikk jobben

tilrettelagt, kunne være borte fraarbeidet uten å miste inntekten.Når den gravide er frisk, menarbeidsmiljøet er problematiskfor graviditeten, er svangerskap-spenger den riktige ytelsen, ikkesykepenger. Dermed slipper dengravide å bruke opp sykepenge-rettighetene om hun skulle fåbruk for dem etter fødselen.

Lege eller jordmor ved svan-gerskapskontrollen fyller ut etskjema om behov for tilretteleg-ging som kvinnen først tar medtil arbeidsgiver. Hvis tilrette-legging er umulig, tar hun skje-

maet med til trygdekontoret forå få svangerskapspenger. Skje-maet (474 b/c) ligger på arbeids-tilsynets nettsted.

DET ER OFTE NOK slått fast atgraviditet ikke er en sykdom.Påstanden er blitt en hemsko forforbedringer i arbeidslivet.Arbeidsgivere bruker den somargument mot tilrettelegging for

«Når arbeidsgiverne tilrettelegger

for gravide, lærer de å tilrettelegge for alle.»

sam_36-37 14-08-07 18:04 Side 36


FOKUS

gravide, samtidig som påstan-den gjør det vanskeligere for degravide å få en sykemelding. Vier jo så opptatt av sykefraværet.Hvorfor ikke da gjøre noe for åredusere det under svangerska-pet? For å ruske opp i arbeids-giverne, har vi laget et skjema tilbruk for svangerskapskontrollenrundt om i landet. Her kartleg-ges hvilke tiltak som må til for ålegge arbeidet til rette for dengravide. De gravides situasjon erogså blitt et satsingsområde forNavs arbeidslivssentre.

Sykehusene hører til de stør-ste arbeidsplasser for kvinner.Ved Haukeland i Bergen og vedHarstad sykehus har det værtgjennomført forsøksordningerder jordmødre i svangerskaps-

kontrollen har vært rådgivere ogsammen med ledelsen funnetfram til løsninger som har redu-sert sykefraværet i graviditetenmed 5–10 uker. Men arbeids-givere som tror at tilretteleggingbetyr å be andre arbeidstakereoverta de utsatte jobbene, targrundig feil.

Tilrettelegging er ikke gratis,og det har heller aldri værtmeningen, men det er hellerikke en frivillig sak. Det er endel av arbeidsgivers omsorgs-plikt. Unnlater man å legge tilrette, er det et brudd på arbeids-miljøloven.

DE GRAVIDE selv er ingenpressgruppe. De har nok annet åtenke på.

Men fagforeningene burdeher gjøre en jobb, som å ryddeopp i lønnstilleggene som fallerbort når de gravide slipperubekvemme vakter. Ellers kandet bli økonomien som bestem-mer og som blir utslagsgivendefor om den gravide står i tilrette-lagt jobb uten tillegg eller får ensykemelding.

Bedrifter som tar tilretteleg-ging for gravide på alvor, fårnyttig kunnskap. Lag generelleplaner og tilpass individuelt.Gjør bedriftens «graviditetspoli-tikk» kjent og bruk den sommodell når andre ansatte trengertilrettelagte arbeidsoppgaver.Når arbeidsgiverne tilretteleggerfor gravide, lærer de å tilrette-legge for alle.

UNDERSØKELSER VISER at to av tre kvinner trenger tilrette-legging i en eller annen form.De viser også hvilke endringergravide kvinner selv ser behovfor:

• Færre tunge løft• Mindre slitsomt arbeid• Kortere arbeidstid• Flere pauser• Bedre mulighet til å sitte ned• Mindre arbeidsmengde• Mer fleksibel arbeidstid• Fritak for farlige stoffer• Mindre kvelds-/nattarbeid• Mindre overtid• Fritak fra røntgen/radioakti-

vitet

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

sam_36-37 14-08-07 18:04 Side 37

Fagforbundet Malvik i Sør-Trønde-lag har organisert seg med bare ettseksjonsstyre der alle seksjoner harrepresentanter, i stedet for et styrefor hver av de fire seksjonene. Etterderes mening gir dette en krafti-gere og klarer stemme inn motstyret i lokalavdelingen.

I år bestemte seksjonsstyret segfor å satse på en temauke i begyn-nelsen av juni for å gi medlem-mene faglig påfyll. Temaer ble drøf-tet ute i seksjonene og spilt tilbaketil seksjonsstyret, som igjen fikkhjelp av det lokale opplæringsutval-get til selve arrangementet.

Flere seminarerDet første seminaret handlet omgod service og å takle vanskeligekunder, og det var psykolog JanGimse Aarfeldt fra Bedriftspsykolo-gisk institutt som foreleste.

Neste tema var kosthold ogmatens innvirkning på atferd medMalviks egne helsesøstre KarinaSkårdalsmo og Bente Gundersensom forelesere.

Dag tre ble fylt av temaet brann –forebyggende sikkerhet, der brann-inspektør Stig Olav Lunde fore-leste, mens temauken ble avsluttetmed temaet rus og psykiatri medJan Erik Skjølås og Inge HeroldLøvstad fra Helse- og overdose-teamet i Trondheim.

Alle seminarene foregikk i

arbeidstiden, og Fagforbundethadde en avtale med kommunensom raust ga beskjed om atmedlemmene bare kunne delta.Seminarene var også åpne forandre, men ikkemedlemmer måttebetale en liten inngangsbillett.

Liten respons– Planleggingen og det arrange-

mentstekniske gikk veldig fint, sierleder av seksjonsstyret i Malvik ogopplæringsansvarlig i det lokaleFagforbundet, Rita Buran.

Hun er imidlertid litt skuffet overresponsen blant medlemmene.Selv om det ble informert godt omalle seminarene, med plakater påarbeidsplassene og i butikkene, blebesøket likevel forholdsvis dårlig.

Evaluering– Tidligere har vi fått tilbakemel-dinger om at informasjonen iforkant av møter og arrangementerhar vært for dårlig. Det forsøkte vi ågjøre noe med denne gangen, utenat det ga temauka et nevneverdigløft. Vi har ikke evaluert arrange-mentet ennå, men vi må blantannet se på om det er lurt å haseminarer i arbeidstiden. Selv omfolk får lov til å gå fra for å væremed, er det mange – spesielt innenhelsesektoren – som har en såpresset arbeidssituasjon at det ervanskelig å få det til, sier Buran.

PF

Satset på temauke

Håndbok i seksjonsarbeidFagforbundet Hedmark har laget en 18-siders håndbok om hvordanseksjonsarbeidet lokalt kan drives. Boka ligger på nettsiden deres, og den er et forsøk på å samle aktuelt stoff som kan være til hjelp forseksjonstillitsvalgte i den daglige jobben.

Håndboka er ikke utfyllende. Tanken bak er at den hele tiden skal væreåpen for innspill og oppdateringer, et sted der folk kan utveksle erfaringerog ideer.

Av kapitler som nå ligger ute, kan vi nevne formidling av yrkesfagligekurs, forslag til yrkesfaglige kurs, vedtekter, aktuelle internettadresser, hvordan en kan få AOF-støtte til lokale kurs, samt brosjyrer og yrkesark.

Du finner håndboka på seksjonssidene tilwww.fagforbundet.no/hedmark/ PF

Alle bor i en kommune, heter det så selvfølgelig. De aller, allerfleste av oss er også svært glad i kommunen vår – enten den er arbeidsplass, tjenesteleverandør eller «bare» stedet vi bor.Likevel er ikke alle med og bestemmer. Valgdeltakelsen vedkommune- og fylkestingsvalg er lavere enn ved stortingsvalg, ogden har sunket. Det burde ikke være sånn blant oss som jobber i kommunen. Vi stemmer jo på hvem som skal bli våre arbeids-givere i de neste fire åra.

Ingen vet bedre enn de ansatte hva som er viktig for kommu-nen. Det er gode velferdstilbud til alle innbyggerne – der de

trenger det, når de trenger det, oguten at lommeboka skal avgjørevalget av tjenester. Dette måkommunen levere, men klarer det

ikke hvis borgerlige partier får styre. I forrige regjeringsperiodeble kommunene sultefôret av disse partiene. De satser på privatvelferd og ønsker å undergrave og konkurranseutsette detkommunale velferdstilbudet. Ikke kast bort stemmen din på et parti som vil legge ned jobben din!

Soria Moria-erklæringa slår fast at alle innbyggere skal hatilgang på tilpassede velferdstjenester av god kvalitet gjennomdet offentlige. Så langt har den rødgrønne regjeringa øktmidlene til kommunene med over ti milliarder kroner. Dettebegynner å gi synlige resultater. Det er blitt mindre privatiseringog anbudsutsetting av tjenester. Vi inngår nye avtaler om kvalitetskommuner.

I kommunevalgkampen må vi få fram det politiske skilletmellom de partiene som vil bruke de økte statlige midlene til åheve kvaliteten på tjenestene ved å satse på kompetansen tilegne ansatte – og de partiene som fortsatt vil tenke bunnlinje og la markedet styre.

Er du glad i kommunen? Stem på dem som vil satse på egneansatte for å gi innbyggerne kvalitet på tjenestene, den 10. september!

SEKSJONSLEDER

«Ikke kast bort

stemmen din på

et parti som vil legge

ned jobben din!»

Stem for kvalitet

STEIN GULDBRANDSEN

sam_38 15-08-07 20:41 Side 38


Opplev sjøen,glem alt annet

Kombiner et kurs, kick off eller et planleggingsmøte påColor Festival med idylliske Skagen. Byen tilbyr mange ulikeaktiviteter som passer for grupper; sykkeltur, guiding, goderestauranter, aktiviteter på Grenen.

PS: Ved bestilling innen 15.09. inkluderes singeltillegget uten ekstra kostnader i perioden 20.08.-31.10.07. Gjelder alle typer konferansepakker på strekningen Oslo-Frederikshavn. Unntak fredagsavganger. Gjelder kun nye bestillinger.

For informasjon og booking:Telefon: 22 94 44 60, [email protected] eller ditt lokale reisebyrå

La Skagen være rammen rundt høstens arrangement

BLIV

ABONNENT

Udkommer u

ge 45

Håndarbejdsbladet

- i tråd med tidener et seriøst dansk blad med spændende artikler om

designere, udstillinger, kurser og historie samt opskrifter på forskellige former for håndarbejde f.eks. strik, patchwork,

broderi, knipling og meget mere.

Håndarbejdsbladet henvender sig til både begyndere og øvede og indeholder

nydesignede og gennemarbejdede modeller, hvor fremstillingsmåden vises i tekst, diagrammer og trin-for-trin

billeder.

Håndarbejdsbladet udkommer 5 gange årligt: uge 3, 13, 23, 35 og 45.

Pris 65,00 NOK pr. stk. Introduktionstilbud, pris 295,00 NOK for 5 blade - inklusiv porto.

(Der tages forbehold for eventuelle portostigninger) Indbetaling kan ske til vores norske bankkonto.

Tilmeld dig via vores hjemmeside

www.haandarbejdsbladet .dkeller på telefon 0045 64 76 11 73

fel_39 20-08-07 11:45 Side 39

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to: R

UN

E ER

AK

ERTe

kst:

MA

RTE

GR

AFF

JEN

SEN

Snart 16 år har gått siden

Burmas demokratisk valgte

leder, Aung San Suu Kyi,

vant Nobels Fredspris i

1991. Hun sitter fortsatt

i husarrest, isolert fra om-

verdenen, partikamerater

og familien.

Brudd på menneske-

rettighetene – som sensur,

tvangsarbeid, etnisk

rensing, tvangsforflyttinger

– og økende fattigdom er

hverdagen for mange av

hennes rundt 50 millioner

landsmenn.

>


Flukten, d

FNS SIKKERHETSRÅD har satt Burma på den offisielle

dagsordenen for første gang. Bakgrunnen er den omfattende

flyktningsituasjonen, fraværet av menneskerettigheter,

den store narkotikaproduksjonen og hiv/aidsepidemien.

fel_40-45 14-08-07 17:49 Side 40


>

, drømmen, håpet

fel_40-45 14-08-07 17:49 Side 41


«En agent hjalp meg å finne jobb i Thailand. Deå tilbakebetale det jeg skyldte ham.» MOE MOE KHAING

fel_40-45 14-08-07 17:49 Side 42


d. Det første året brukte jeg påG

ARBEIDSDAGENE for flyktningene er lange,

ofte 16 timer sju dager i uka. 610.000 burme-

sere fikk arbeidstillatelse i Thailand i juli 2004.

I tillegg er det flere hundre tusen ulovlige

migrantarbeidere, og familiene.

>

fel_40-45 14-08-07 17:49 Side 43


RETTIGHETENE til arbeiderne er få. Selv om

situasjonen er i bedring, har de ikke rett på

sykepenger, pensjon, overtidsbetalt eller noen

av de andre godene vi tar som en selvfølge.

«Det er tungt arbeid, og lange dager. Men detjente jeg ikke nok til å overleve.» NYI NYI THUT

fel_40-45 14-08-07 17:49 Side 44


en det er bedre her enn hjemme i Burma, der

fel_40-45 14-08-07 17:49 Side 45

SVENSK VELFERDSRASERING


– Hva skjer nå?Dette spørsmålet fikk Camilla Lund-

gren, som er saksbehandler på arbets-förmedlingen på Liljeholmen likeutenfor Stockholm sentrum, et utallganger i september 2006. Da ble detklart at Fredrik Reinfeldt skulle blilandets nye statsminister. Reinfeldt,som av enkelte ble sammenliknet medGeorge W. Bush. Reinfeldt, som skullefå enda flere i arbeid gjennom kutt itrygder og arbeidsmarkedstiltak.

De arbeidsløse var usikre – og med god grunn. Mannen lot ikketiden gå fra seg. En hel rekke arbeids-markedsreformer ble umiddelbart satt i gang:• Avgiften til a-kassen, som organise-rer arbeidsløshetstrygden, gikk opp fra100 til 250 svenske kroner per måned.• Utbetalingene av arbeidsløshetstrygdble satt ned.• Perioden man har rett til trygd bleforkortet.• Arbeidsmarkedstiltak ble avviklet.

Baksmell– Vi er midt i en veldig vanskeligoppvåkning. En real baksmell, sierYlva Thörn. Hun er leder i Kommu-nal, Fagforbundets svenske søster-organisasjon, og har i grunnen ikke såmye tid til å snakke med journalister.

Etter at den borgerlige regjerings-koalisjonen kom til makten, har hunhatt mer enn nok å henge fingrene i.

– Vi konstaterer at den borgerligeregjeringen slår hardt mot fagbeve-gelsens medlemmer. De lavlønte, ogspesielt kvinner, får det verre. Arbeids-løse og syke blir mistenkeliggjort.

Nå vil Thörn konsentrere seg om åforsvare de av Kommunals medlem-mer som har fått det vanskeligere.Men jobben er tøff.

Tradisjonelt har arbeidsløshetstryg-den – a-kassen – vært bundet sammenmed fagforeningsmedlemskap. For åvære med i a-kassen, må man også

være fagorganisert. Dette er en avhovedårsakene til at svenskene har enav verdens høyeste andeler av organi-serte arbeidstakere. Men når a-kassenadministreres gjennom fagforening-ene, blir det også deres oppgave åforklare medlemmene hvorfor det erblitt så dyrt.

– Vi presses til å bli sett som de«onde», sier Thörn oppgitt.

Nå står en av hjørnesteinene i detsvenske samfunnet, den høye gradenav fagorganiserte, i fare for åforsvinne.

– Fordi a-kasseavgiften har blittdyrere, samtidig som utbetalingenehar blitt lavere, er det flere og fleresom melder seg ut. Og det er de somtrenger a-kassen mest som forsvinnerførst, forklarer Thörn.

Samtidig har Reinfeldt sørget for atde som allerede har høyest lønn av defagorganiserte vil nyte godt av skatte-senkningene.

– Hele solidariteten slår sprekker,fortviler fagforeningslederen.

Vanskeligere for langtidsledigeTilbake på arbetsförmedlingen menersaksbehandler Camilla Lundgren like-vel at det er for tidlig å si om endrin-

Dagen derpåEt knapt år etter at Fredrik Reinfeldts høyrekoalisjon

tok over styringen, slår solidariteten sprekker i det

svenske samfunnet. Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: URBAN ORZOLEK

«Vi er midt i en veldig

vanskelig oppvåkning.

En real baksmell.»Kommunal-leder Ylva Thörn.

fel_46-48 14-08-07 17:52 Side 46


gene vil ha noen effekt i den ene ellerden andre retningen. Det takker hunhøykonjunkturen for.

– Heldigvis er arbeidsmarkedet iStockholm godt for tiden, sier hun.

– Men med de innstramningenesom er i utbetalingene, er vi uroligefor de langtidsledige.

Pierre Åhrén er en av dem. Han harvært arbeidssøkende i et og et halvt år,men har foreløpig ikke fått napp. Medinnstramningene som ble trådte ikraft 1. juli, har han ikke lenger rett tilarbeidsløshetstrygd.

– Heldigvis jobber kona mi, sierhan.

Åhrén begynte å jobbe i en alder av14 år. Siden da har han vært innom defleste bransjer – industri, jordbruk,handel. Nå søker han på alt han kom-mer over innen butikk og restaurant.

– Men som oftest vil de ha unge folkmed førerkort og it-kunnskaper,sukker han.

Saksbehandler Lundgren sier atregjeringen har vært tydelig:

– Det er det å ha en jobb som teller.Man skal ta det man får.

Åhrén på sin side, syns det virkersom om man satser mer på å hjelpefolk nå enn tidligere.

– Men å få jobb er jo ikke blittlettere, sier han. – Egentlig er det detsamme hvem som sitter med makten.Forskjellen er ikke stor.

Merker trykketJosefin Brink er medlem av Vänster-partiet og en profilert svensk feminist.Nå leder hun arbeidsmarkedskomi-teen i Riksdagen.

– Det er helt klart at det svenske

AVVENTENDE: Saksbehandler på Arbetsför-medlingen, Camilla Lundgren, tror det er fortidlig å si om den nye arbeidsmarkedspolitik-ken vil ha noen effekt. <

HVER FOR SEG OG SITT: På mindre enn et år har regjeringenReinfeldt gjennomført en rekke reformer som bygger ned den tradisjonelle svenske velferdsstaten. Samfunnets ansvar har blitt til individets problem.

fel_46-48 14-08-07 17:52 Side 47


samfunnet går i en ny retning, sierhun, og fortsetter:

– Mange svensker har nok en vissfølelse av «dagen derpå». Jeg vil ikkehevde at de stemte feil, men mangetrodde nok ikke at det var slik detskulle bli.

Hun mener at det gjenværende avden svenske arbeidsmarkedsmodellenfor øyeblikket fungerer greit, og at destore endringene først vil bli synligepå lang sikt.

Men trykket er der allerede. Brink eropprørt over at statsminister Reinfeldtforsøker å etablere motsetningermellom de arbeidsløse og de somallerede har jobb.

– Noen ganger føler jeg at vi ertilbake på 1930-tallet da det var dearbeidsløse selv som ble oppfattet somproblemet. Det er en utvikling somkan sammenliknes med det vi ser iUSA og Storbritannia, fastslår hun.

Skuffende sosialdemokraterSiden Reinfeldt og hans kolleger tokover, har arbeidsmarkedstiltakene blitttrappet ned, jevnt og trutt. Fra 1. juliforsvant de helt, og langtidsledighetenblant Stockholms unge har blitt tre-doblet.

Brink frykter at man nå er i ferdmed å skape et B-arbeidsmarkedbestående av såkalte «McJobs» –

dårlig betalte jobber uten muligheterfor videre avansement.

Derimot syns hun det er vanskelig åsvare på hvorfor svenskene sa segvillige til å gi fra seg sin velkjente oganerkjente velferdsmodell.

– Spørsmål om arbeid og velferd erblitt tonet ned, samtidig som sosial-demokratene ga opp å bekjempearbeidsløsheten mens de satt medmakten. Deler av arbeidsmarkedspoli-tikken til Socialdemokraterna har jovært dårlig, understreker hun.

– Og så kommer det et nytt alterna-tiv som skal fikse jobb til alle, ikkesant, sukker hun.

Brink er skuffet over at de svenskesosialdemokratene i så liten grad visermotstand etter regje-ringsskiftet.

– Socialdemokra-terna har vært i ensjokktilstand. Deresnyvalgte leder, MonaSahlin, har dessverreheller ikke sagt noe særlig, rent bort-sett fra at hun er uenig.

Nå håper Brink at svensk LO etterhvert vil engasjere seg slik den norskefagbevegelsen gjorde i 2005 da debrukte sin innflytelse til å sikrerødgrønn valgseier.

– Fagbevegelsen må våge å stillekrav, mener hun.

Varige endringerEtter at Reinfeldt tok over i september,har regjeringskoalisjonen sunket jevntog trutt på meningsmålingene. Menom de skulle tape valget i 2010, vil delikevel ha fått tid til å sette tydeligespor i det svenske folkhemmet.

– Problemet er at med de enormeskattesenkningene Reinfeldt någjennomfører, vil han rekke å byggened velferden før 2010. Deretter vil detselvfølgelig bli vanskelig for oss å gåtil valg på at vi vil øke skattene. Han errett og slett i ferd med å låse opposi-sjonen. Det er veldig smart av ham.

Ylva Thörn mener at dette er enbevisst politikk.

– Skattesenkningen regjeringen harlovet, vil ikke gi stor uttelling for delavlønte, sier hun, og legger til at huntror at mange velgere ikke innså hvorstore endringer en Reinfeldt-regjeringville medføre – før de våknet opp oginnså at regjeringens ambisjon «er åslå i stykker samfunnet».

– Hver og en skal skjøtte seg selv ogsitt eget. Det er en trussel mot demo-kratiet, raser hun.

Moderaternas raske fall påmeningsmålingene kan vise at mangehar endret mening etter å ha blitt delav et systemskifte gjennomført i etimponerende tempo.

– Sannsynligvis regner den borger-lige regjeringen med at folk vil haglemt innen 2010, sier hun lakonisk,og forsikrer at hun tar utfordringen:

– Vi har et gigantisk faglig fotarbeidforan oss. Det er de store spørsmålenesom reiser seg, som hvorfor vi harvelferd i det hele tatt. Dette handlerom virkelige klassespørsmål.

SVENSK VELFERDSRASERING

«Hver og

en skal

skjøtte seg

selv og sitt

eget.»Josefin Brink, leder arbeids-

markedskomiteen i Riksdagen.

JAKTER PÅ JOBB: 56 år gamle Pierre Åhrénsyns ikke det blir lettere å finne jobb selv omtrygden går ned.

fel_46-48 14-08-07 17:52 Side 48


DEBATT

< ORGANISASJON

Usynlig forbundSvar på innlegg i Fagbladet nr.6–7/2007 fra Vigdis EspedalSvendsen, hjelpepleier i hjem-mesykepleien, Asker.

Hjelpepleiere som til dagligtakler utfordringene i pleie- ogomsorgstjenestene kan lettoppleve seg lite verdsatt når detstadig fokuseres på mangelen aven annen yrkesgruppe; syke-pleiere. Særlig når en vet atmangelen på hjelpepleiere, og ifremtiden også helsefagarbei-dere, er og blir den største utfor-dringen for kommunene.Forslag og initiativ til avkortetsykepleierutdanning for hjelpe-pleiere har dessverre stadigstrandet, men vi er enig meddeg i at dette er et fornuftigtiltak, og selvsagt langt å fore-trekke framfor å importerepersonell. Størst er imidlertidmangelen på hjelpepleiere/-helsefagarbeidere. Sentralemyndigheter ser betydningen avden viktige jobben som hjelpe-pleierne gjør, og dette kommerklart til uttrykk i satsingen på«Aksjon helsefagarbeider».Dette er et prosjekt for å fremmerekrutteringen til helsefagarbei-der-yrket, og Fagforbundet ereneste arbeidstakerorganisasjonsom er i med i prosjektet.

Vi har hver måned oversiktover hvor ofte Fagforbundet harvært framme i media, og det erikke lite. Størst er tilstedevæ-relsen i aviser. TV kan i en delsammenheng være et sterkeremedium enn avisspaltene.

Fagforbundet har oppnåddmye siden etableringen. Her vilvi trekke fram noen av de vik-tigste sakene:

Lønnsutviklingen for hjelpe-pleierne har vært omtrent detdobbelte i den perioden forbun-det har samarbeidet med LO,sammenliknet med hva som bleoppnådd for hjelpepleiere i denforrige hovedorganisasjonen.

Det betyr på ingen måte atFagforbundet er fornøyd medden lønnen hjelpepleiere har iforhold til jobben de utfører.Men det viser at LO er en sterkhovedorganisasjon som hartyngde i lønnsoppgjørene forsine medlemmer.

Ufrivillig deltid har vært enkampsak for hjelpepleiere isvært mange år. LO har et sterktengasjement og en stor påvirk-ningskraft inn mot regjeringen idenne saken. Fagforbundet haret aktivt engasjement i likestil-lingsspørsmål, herunder arbeidfor likelønn, sidestilling avskift/turnus mv.

Skal en arbeidstakerorganisa-sjon ivareta sine medlemmer påen best mulig måte, må en hastørst mulig påvirkningskraft.Fagforbundet gir støtte til de trepartiene som er opptatt avmange av de samme sakenesom Fagforbundet. Det innebæ-rer selvsagt ikke at Fagforbundeteller LO er enig i alt regjeringenforetar seg. Men vi har et sam-arbeid der forbundet kan få framde sakene som vi er opptatt av

for å ivareta medlemmene.Fagforbundet er det enesteforbundet innen LO som harstor tyngde av medlemmerinnen helsetjenesteområdet;dette gir Fagforbundet en unikmulighet til å fremme syns-punkter i saker på det helse-faglige/-helsepolitiske området.Pensjonssaken er et eksempelpå at dersom vi ikke er enig medregjeringen, så sier både Fagfor-bundet og LO klart fra om det.

Fagforbundet arbeider konti-nuerlig for bedre lønns- ogarbeidsforhold og bedre fagligetilbud for både hjelpepleiere ogandre yrkesgrupper i sektoren.Den dagen forbundet kan slåseg på brystet og si seg fornøydmed medlemmenes forhold, erdessverre langt unna. Vi trengerinnspill og synspunkter fra degog andre medlemmer. Vi håperdu velger å fortsatt stå sommedlem i Fagforbundet, og at dufinner det meningsfullt å disku-tere både her i Fagbladet og påvåre medlemsmøter og andre avforbundets fora. Det er gjennomdiskusjon og meningsbrytning

organisasjonen utvikler seg ogholdes levende! Takk for dittinnlegg i Fagbladet.

(Innlegget er forkortet.)Kjellfrid T. Blakstad, leder Fagforbundet

Seksjon helse og sosial

< PENSJON

Pensjonen blir ikke lengersolidariskI Fagbladet nummer 5/2007angriper statssekretær Jan-ErikStøstad artikkelen min i februar-nummeret om alderspensjons-reformen. Det er ganske grovtnår han som politiker sier at jegsom professor i trygd misforstårreformen. Det ser heller ut til åvære vanskelig for en Ap-politi-ker å forsvare prinsippvedtakenei Stortinget i april.

Når jeg sier at hovedintensjo-nen til regjeringen er at vi stortsett skal få tilbake det som vibetaler inn, svarer Støstad at deter sterkt villedende. Hovedinten-sjonen er å trygge framtidaspensjoner, sier han. Det er politi- <

K U R S I F A G F O R B U N D E T

Tillitsvalgtskolering – tariffTema: Fase 2-skolering for tillitsvalgte i lover og avtaler – særløp på tariffområdene staten, HSH, PBL, KA og NHO

Modulene har følgende tema: • Ansettelser • Oppsigelse/omplassering • Medbestemmelse •Forhandlinger • Lønn • Arbeidstid • Ferie og fritid • Pensjon, sykelønn, forsikringer og yrkesskade.

Påmelding: Sendes på eget søknadsskjema til egen fagforening. Søknadskjema finnes på tillitsvalgtnettet og i egen fagforening.Det søkes egen fagforening om dekning av reise og opphold.

For ytterligere opplysninger: Berit Eskerud, telf. 23064613– [email protected] B. Fossheim, telf. 23064513 – [email protected]

Østlandet, Vestlandetog Sørlandet: Sted: Rica Hotell Hamar, 2320 FurnesTid: 10.- 14. september 2007. Påmeldingsfrist: 17. august til egenfagforening

Møre og Romsdal , Nord- og Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark: Sted: Rica Hell Hotell, StjørdalTid: 24. - 28. september 2007Påmeldingsfrist: 7. september til egen fagforening

fel_49-51 20-08-07 11:33 Side 49


DEBATT

kerpreik. Regjeringen vil stimu-lere til arbeid, sier den, og da erhovedmetoden at vi skal få pen-sjon etter det vi betaler inn, opptil det samme taket som i dag.

Støstad har et par poeng. Jegmente at regjeringen støttetPensjonskommisjonen når densterkt anbefaler ikke å krevepremie av inntekter over taket.Dette er heldigvis ikke rett.Regjeringen har ikke bestemtseg ennå, men heller ikke uttaltseg om spørsmålet i dokumen-tene sine. Her er det verd å følgemed. Fagbevegelsen bør kreve atpremie fortsatt skal betales av dehøye inntektene. Da yter develstående i gjennomsnitt merenn de mindre velstående.Dermed får den nye alderspen-sjonen et litt mer solidarisk pregenn det forslaget som Stortingetforeløpig har sluttet seg til.

Det andre solidariske prinsip-pet som regjeringen vil beholdei alderspensjonen, er minste-pensjon til dem som ikke hartjent noe og garantipensjon tildem som har tjent svært lite. Defår fortsatt en solidarisk ytelsefra de yrkesaktive når de passe-rer aldersgrensen. Det burde jegtatt med. Der er også et parandre grupper som får mer ennde betaler inn.

Men det er få som har tjentlite eller ingenting og likevel fåren liten pensjon. Minstepensjo-nen er ikke noe typisk for alders-pensjon i folketrygden. Den er etviktig, men lite unntak fra denhovedregelen som gjelder allemed inntekter mellom 220.000og 435.000 i 43 år, nemlig at viskal få alderspensjon etter hva vibetaler inn. Selv om minstepen-sjonen er et solidarisk trekk, erdet langt fra nok til å kalle dennye alderspensjonen solidarisk.Det begrepet må vi forbeholdeden nåværende alderspensjo-nen, som overfører penger frade mange som tjener godt til demange som har hatt lave inntek-ter, og fra dem som har tjent

jamt til dem som har hattavbrekk i yrkeslivet.

Når det gjelder å gå fra dagensregel om pensjon etter de beste20 årene til pensjon etter allearbeidsår, roter også Støstadfælt. Han mener dette først ogfremst tjener dem som har hatten sterkt økende inntekt i desiste arbeidsårene, men de erikke mange. Den nye alleårs-regelen tjener først og fremstoss i lette og varme jobber,typisk funksjonærer, som kanjobbe til vi er både 73 og 76 år.Besteårsregelen er solidariskmed dem som ikke har hatt enjamn yrkesaktivitet – de allerfleste kvinner og en god delmenn som har vært arbeidsle-dige, langvarig sjuke eller går avfør 43 års arbeid, dvs. en stor delav alle dem med kroppsarbeid.

Det mest alvorlige med alders-pensjonsreformen er de laveførtidspensjonene som en goddel arbeidere vil få, langt dårli-gere enn de fleste er klar over.

Mange vet ikke at skal du harett til pensjon ved 62 år, må duha tjent minst 267.000 kroner igjennomsnitt i 40 år. Ellers blirpensjonen lavere enn minste-pensjon, og det godtas ikke.Også mange andre med laveinntekter vil bli forskrekket overhvor liten førtidspensjon de vilfå. En person med gjennom-snittsinntekt på 311.000 kr i 40år som går av ved 62 år, vil foreksempel få en alderspensjon på131.000 kr, 18.000 kr mer ennminstepensjonen. For dem somhar rett til AFP, blir derfor dettetillegget viktig. Ny AFP skalavgjøres ved tariffoppgjøret i2008. Tjenestepensjonen vilogså komme i tillegg.

Støstad sier at innskrenk-ninger i alderspensjonen nå ernødvendig for å unngåinnskrenkinger seinere. Dette erda veldig til spåmannskunster.Hadde Ap holdt på slik på 1960-tallet, ville vi ikke fått noenfolketrygd.

Det hører med til spådom-mene at produksjon og inntek-ter vil doble seg de neste 40årene. Hvis vi beholder alders-pensjonen i folketrygden, vilvanlige skatter antakelig måtteøkes fra 30% i dag til 36% i2050. Det virker ille, men når vitenker på at denne skatten skalbetales av en doblet inntekt, vilfortsatt økningen i inntekt blimeget stor. Da har vi råd til ensolidarisk alderspensjon. Barede velstående er tjent med svek-king av offentlige tjenester.

Bjørgulf Claussen,

professor i trygdemedisin

ved Universitetet i Oslo

< LOKALSYKEHUS

Et eventyr av et helsevesenInnerst i fjorden lå det en trive-lig by. Innbyggerne i byen vissteikke hvor heldige de var somhadde et så bredt helsetilbud –med et stort utvalg av sykehuslike i nærheten. Det var en heltselvfølgelig ting, trodde alle. Envisjonær leder hadde tidligeregitt uttrykk for at det var formange sykehus i regionen, noesom gikk nærmest upåaktet henhos offentligheten. Da tankenom å gå til torgs for å gjøre seg

mager, dukket opp, var detsærlig ett sykehus som omfavnetideen. Nå ligger veien åpen bådefor effektivisering og for omor-ganisering, endelig framskritttenkte både høy og lav ved hos-pitalet og i den overordneteLedelsen for sammensuriet avhospitaler.

Som seg hør og bør ved etsykehus, var man vant til å tavare på både pasientene, hveran-dre og ikke minst seg selv.Enkelte var nesten uovertrufnenår det gjaldt å ta vare på segselv og sine likesinnete, de varogså høyt hevet over velme-nende råd fra alle som ikke varsom dem: Den altoverskyggendetanken var at selv om vi blirmindre som enhet, blir jeg større.Tiden gikk mens alt utviklet segsom forventet, applausen overgenigrepene ville ingen ende ta.Stor var derfor forbauselsen daLedelsen skjønte at de haddeeffektivisert bort både seg selvog hele sykehuset! Hva med allepasientene som så på dette syke-huset som sitt? Omfordeling avpasientene mellom de reste-rende sykehus, var svaret de fikkda de uttrykte sin bekymringoverfor sine foresatte. Hva medoss? spurte de ansatte, og håpetpå sympati. Det er bare noen fåledige stillinger ved andre sykehus i

Foto: Privat

fel_49-51 20-08-07 11:33 Side 50


DEBATT

nærheten, de fleste av dere måfinne ny arbeidsgiver, lød det liteoppløftende svaret. Det faktumat jo mindre utdannelse/laverepå rangstigen man er, jo vanske-ligere er det å skaffe seg nyttarbeid, det hadde ingen skjenketen tanke. Selv ikke dem som inavnet – men ikke alltid i gavnet– tar seg av denne gruppen,hadde ikke fulgt med i timen.Det gikk også et lys opp for demsom tok best vare på seg selv ogsine likesinnete:

Jeg gjorde ikke nok, man måogså ta vare på menneskene rundtseg for å få det godt! Dessverrekom alle disse «oppdagelsene»for sent, for sent for alle pasien-tene som hadde det bra på syke-huset og som regnet det somsitt. For sent for alle tidligereansatte som ikke greide å skaffeseg nytt arbeid og havnet i bunn-løs gjeld, med familietragediersom en sørgelig men naturligfølge.

Heldigvis har vi politikeresom står fram, og med kraftigstemme hevder at:

Vi må sørge for at slike tingikke gjentar seg, selv om histo-rien gjentar seg.

H. Else Vesen

< LÆRLINGER

Sier nei tilframtidasfagarbeidereNes kommune i Buskerud siernei til å ta inn lærlinger. Detteviser manglende evne til lang-siktig planlegging. Ungdommener framtidas arbeidstakere og enviktig gruppe å fokusere pådersom vi ønsker en velfunge-rende kommune også i fram-tida. Det er ikke det minste rartat ungdommen flytter fra desmå kommunene og til merbynære strøk dersom dette erholdningen lokalpolitikerne ogadministrasjonen i kommunenhar til framtidige fagarbeidere.

De fleste kommuner slitermed å opprettholde en stor nokfagarbeidergruppe innen pleieog omsorg, skoler og barne-hager. Det å nekte å ta innlærlinger er med på å øke detteproblemet. Om to år er de førstehelsefagarbeiderne klare til åbegynne læretiden sin, og detteblir en stor gruppe lærlinger.Dersom Nes kommune ikke tarinn lærlinger, hvor skal da helse-fagelevene fra Nes kommune fåfullført sin utdanning. Jo, de gårtil andre kommuner, og veldig

mange av disse velger da å fort-sette å jobbe der de har avtjentlæretiden sin. Kan virkelig Neskommune klare seg uten denneressursgruppen i framtida?

I forbindelse med LOs vinter-patrulje besøkte Fagforbundeten barnehage i Nes kommune.Denne barnehagen synes det varsynd at ikke de fikk ta innlærlinger, dette fordi lærlinger eren ressurs. Lærlinger bringer nykunnskap til barnehagen, og debidrar i den daglige rutinen iform av målrettet arbeid medbarna. Det samme vil væretilfelle på det lokale sykehjem-met, eller ved skolene i kommu-nen.

Ungdommen er framtidas

arbeidstakere, og vi somsamfunn har et felles ansvar forå gi denne gruppen en bestmulig start på arbeidslivet.Partene i arbeidslivet har sattsom mål at alle kommuner skalha 1 lærling per 1000 innbyg-gere, jeg syns dette er et realis-tisk mål, og at Nes kommunesom en del av velferdssamfun-net Norge ikke kan nekte å tainn lærlinger. De må stå fremsom en ansvarsbevisstkommune og ta sin del av ansva-ret for våre framtidige arbeids-takere.

Elin Volden Drijfhout, leder i ungdoms-

utvalget Fagforbundet Buskerud

Lena Reitan, faglig ungdomssekretær

LO Buskerud

Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenesterRabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

fel_49-51 20-08-07 11:33 Side 51


Konferansen ble avholdt for førstegang i fjor, og initiativtaker og nest-leder i Fagforbundets sentraleungdomsutvalg, Linn Hemmingsen,er svært fornøyd med årets arrange-ment, som altså foreløpig er det andre i rekken.

– Deltakerantallet er nesten fordoblet fra 2006, sier hun, og fortel-ler at det blant de 190 påmeldte bådevar helt ferske medlemmer og tillits-valgte med lang erfaring tross sinunge alder.

– Det er både spennende og utfordrende at deltakerne har ulikeutgangspunkt i forhold til interesserog kunnskapsnivå. Derfor hadde vilagt opp programmet slik at det varmulig å velge seg verksteder både

i forhold til hvilke saker man er enga-sjert i og etter hvor lenge man harvært aktiv i Fagforbundets ungdoms-arbeid.

Klimaendringer og likestillingBlant de ulike seminarer og work-shops, fantes temaer så ulike somklimaendringene, avtaleverk og like-stilling. Det palestinske spørsmålet stosentralt, og i tillegg til flere seminarerom temaet, innledet Finn Erik Thoresen fra Norsk Folkehjelp omsituasjonen i de palestinske områ-dene.

Alle fylker var representert, ogkanskje litt overraskende, var Tromsdet fylket som hadde flest påmeldtesett i forhold til medlemstallet.

– Viktig for de ferske– Det er viktig å vise våre ungemedlemmer at fagbevegelsen ikke ergammeldags, traust og kjedelig, menat dens verdier er minst like aktuellenå som tidligere, sier Hemmingsen,og legger til at hun oppfatter de ungemedlemmene som velorienterte isamfunnsdebatten, og at de gjernefronter de sakene de er opptatt av.

– Hva slags tilbakemeldinger har dufått fra deltakerne på konferansen?

– Veldig positivt. Mange melder atde er slitne, men fornøyde. Det erspesielt viktig for de yngste ogferskeste av medlemmene våre at defår muligheten til å møte andre somhar samme engasjement som demselv, sier Linn Hemmingsen

VARM SOMMERSTEMNING: Både faglig-politisk skolering og morsomme aktiviteter stopå programmet under Fagforbundet ungdomssommerkonferanse i Stavern.

Sommer, sol og skolering

Trubadurer og tariff, standup og skolering. Dette var noen

av ingrediensene på Fagforbundet ungdoms sommerkonferanse i Stavern.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

ARRANGØRER: Ungdomstillitsvalgte Linn Hemmingsen og Kristian Tangen erstorfornøyd med årets arrangement.

fel_52 16-08-07 14:08 Side 52

Noen synes at det er greit å lage fl est mulig deltidsstillinger for å ha «fl eksibilitet». Vi tror det er

bedre å la de som vil arbeide heltid få muligheten til det.I framtida vil vi trenge mange fl ere ansatte i helse- og omsorgsyrker over hele landet. Likevel får ikke tusenvis av

omsorgsarbeidere arbeide så mye som de ønsker. De har deltidsstilling, selv om de ønsker å jobbe heltid. Dette vil vi

ha en slutt på. Derfor vil vi tilby heltidsstillinger til de som ønsker å jobbe mer. Det er bra for de ansatte. Det er bra for

arbeidsgiverne. Og ikke minst er det bra for de som får et nært og trygt omsorgstilbud og færre folk å forholde seg til.

Alle skal med

fel_53 20-08-07 11:33 Side 53


Resten av tida tar hun ekstravakter, ogsier sjelden nei når sjefen ringer.

– Stort sett blir det til at jeg jobberhver dag, forteller Holsæther, somarbeider som renholder ved SykehusetInnlandet i Elverum.

Fagbladet har, tro det eller ei,mottatt tips om stillinger som er endamindre enn 3,28 prosent. Dette harimidlertid vært stillinger som har blitt

brukt til å fylle opp «turnus-hull», som noen har hatt ved

siden av en større stilling.Holsæther har imidlertid

ministillingen som sineneste faste jobb.

Tekst: EVEN TØMTE

Kommentar: SANDRA LILLEBØ

Siden april har Fagbladet formidlet historiene til noen av de over 116.000nordmenn som jobber uønsket deltid – de fleste kvinner, ansatt i omsorgs-sektoren. Det er ikke første gang noen taropp problemstillingen: Uønsket deltid harvært «i fokus» i nærmere 20 år. Likevelhar antall deltidsarbeidende fortsatt å øke.

Må alltid være klarMange av de Fagbladet har snakket med,føler avmakt. De må til stadighet være

tilgjengelig for å ta på seg ekstravakternår det måtte passe arbeidsgiveren, demøter vanskeligheter når de skal søke omlån til bolig og bil. Enkelte tar sommer-jobb i tillegg til den vanlige jobben sin,«for da er jeg sikker på at jeg i hvert fallhar inntekt i de ukene». Fem ukers ferieer det bare å glemme, og økonomisk vern i tilfelle sykdom og uførhet er langt dårligere enn for heltidsarbeidende.

Ikke så rent få vurderer faktisk å finneseg en ny jobb, i håp om å finne litt merforutsigbarhet og litt mindre stress. Noeav et paradoks i et land som ikke bare er«verdens rikeste», men som også

mangler 10.000 personer sysselsatt påheltid i omsorgssektoren.

ReservearbeidskraftIfølge Tove Stangnes, tidligere nestleder i Fagforbundet og en av dem som haraller best innsikt i deltidsproblematikken i Norge, er uønsket deltid en av de viktigste grunnene til at norske kvinnerfortsatt tjener 15 prosent mindre enn sineektemenn. Dette bekreftes også av demFagbladet har snakket med: «Jeg klarermeg, for mannen min tjener greit,» er en stadig tilbakevendende kommentar.

Ikke alle er enig i at det er en viktigpolitisk sak å sørge for at kvinner blirøkonomisk uavhengige. Derimot har vi fortsatt til gode å høre noen uttale atomsorgssektoren ikke skal være et priori-tert område. Og så lenge det er kvinnersom utfører omsorgsoppgavene – ni av ti

Foto

: Jan

Lill

eham

re

På desimalene løsMed 3,28 prosent fast stilling rekker

Monica Holsæther å gjøre rent

i tre timer og 55 minutter hver tredje uke.

Uverdig deltidstvangI en undersøkelse utført for Fagbladet og Sykepleien, melder halvparten av ordførerne at de har en handlingsplan for å bekjempe uønsket deltid. Mener de alvor?

DEL

TIDSVINNEREN

fel_54-55 20-08-07 11:35 Side 54


Foto

: Tor

Eri

k M

athi

esen

Fem ulikearbeids-plasser

Til sammen utgjør de fire stillingene95,8 prosent. Ettersom den ene stillingen har to forskjellige arbeids-steder, ender Jordalen med å jobbe på fem forskjellige steder – alders-hjem, barnehage, to forskjellige skolerog i hjemmetjenesten. Det er 22 kilometer mellom arbeidsplassene.

To femtiprosent-stillinger haddevært bedre, vedgår hun.

– Men sånn er det jo. Jeg har selvsøkt på stillingene, så man kan vel siat det er etter eget ønske.

Noen dager er Jordalen innom treulike arbeidsplasser i løpet av én ogsamme dag. Det gjør henne til en

verdig vinner i kategorien «mest krea-tive deltidskabal».

– Jeg har et veldig godt forhold tilalle mine arbeidsgivere. De er veldigfleksible og gjør det mulig for meg åtilpasse hverdagen, sier Jordalen.

Tekst: EVEN TØMTE

Illustrasjon: TONE LILENG

Gerd Astrid Jordalen arbeider i intet mindre enn fire forskjellige

sekretærstillinger i Voss kommune.

omsorgsarbeidere er per i dag kvinner –er det å sikre disse kvinnenes arbeidsvil-kår noe av det viktigste og riktigste mankan gjøre for å sikre at den arbeidskraftenvi trenger når eldrebølgen skyller overlandet for fullt, fins.

Grunnbemanning og helgI prinsippet er arbeidstakernes rett tilheltidsstilling fastmeislet i arbeidsmiljø-loven og hovedtariffavtalen. Men lov-tekster er ikke så mye mer effektive ennfokus. Hvis alt skal løses gjennom natur-lig avgang og ved å vente på ledige stil-linger, vil det ta generasjoner.

Problemet med uønsket deltid hengersammen med en lavest mulig grunn-bemanning. De ofte ekstreme arbeids-belastningene dette medfører, er oftestblitt kompensert med en turnusordningsom legger opp til jobb hver tredje helg.

I sektorer hvor det er behov for beman-ning 24 timer i døgnet, 365 dager i året,blir det dermed «umulig» å få turnusentil å gå opp uten å dele hele stillinger oppi de underligste stillingsbrøker. Derfor erdet verdt å ta en nøye titt på dagenssystem for å se om det er mulig å få påplass en ordning som medfører færreslike hull. Men mye tyder på at en revur-dering av turnusordningen heller ikke ernok.

Lønnsom overbemanningKristiansand kommune bestemte seg for å gi alle som ønsket det, tilbud om fullstilling, og bevilget 54 millioner kronerover en fireårsperiode. 477 av 1200deltidsansatte takket ja til tilbudet, menpå grunn av økonomien fikk bare ca. 150deltidsansatte full stilling i førsteomgang. Kommunen jobber aktivt for at

alle de 477 skal få full stilling innen rime-lig tid. Siden den gang har sykefraværetgått ned, de ansatte opplever hverdagensom langt mer positiv, og utgifter til vikar-timer og administrasjon av disse har blitt drastisk redusert. Ikke minst harde eldre fått et bedre tilbud somen direkte følge av større ogmer stabil bemanning.

Til sjuende og sist kan detvise seg at det lønner seg,sier kommunens ledelse. Mulighetfor full stilling og fast jobb vil trekke flereungdommer mot sektoren, og sørge forat de som allerede er der, blir. Som en renbonus, altså: fornøyde brukere.

Dagens ordning er dyr for det offent-lige, respektløs overfor ansatte, og girbrukerne et dårlig tilbud. Dette problemetkan løses lokalt. Det er lokalvalg. Hvemtar utfordringen?

DEL

TIDSVINNEREN

fel_54-55 20-08-07 11:35 Side 55

En fritidsulykke var det som skulletil for at transportarbeideren TonjeLarsen skifta beite.

– Jeg hadde lyst til å ta merutdanning, men visste ikke hva. Såskada jeg ryggen og havna pålegevakta. Sjukepleierne som tokseg av meg var såhyggelige at det fikkmeg til å tenke,forteller hun.

180 studiepoengseinere lærte hunnoe om det kjønnsdelte arbeids-livet. Med treårig utdannelse i ettypisk kvinneyrke tjente hun detsamme som hun hadde gjort somufaglært i transportbransjen.Larsen tar det med et skulder-trekk.

– Jeg har fått en jobb jeg trivesbedre i.

Som nyutdanna sjukepleier fikkLarsen jobb på Ullevål universi-tetssykehus. Nå har hennes reisegjennom livet kommet til en nyholdeplass, en boenhet for eldre

psykisk utviklings-hemmede i bydelØstensjø.

– Jeg merker at detikke gir den sammestatusen å jobbe her.

Folk blir overraska over at jegslutta på Ullevål, spør om jeg ikkeskal tilbake på sjukehus snart,forteller hun.

Men det har hun ingen planerom.

– Jeg ønsker å ha mer tid til

omsorg ut over det rent medisin-ske. Og jeg syns det er hyggelig åjobbe med de samme mennes-kene over tid.

Og hvem ønsker vel å forlate såålreite kolleger og beboere?

– Det er fint å jobbe med så

mange som er oppriktig engasjerti jobben og i beboerne. Vi harstadig diskusjoner om hvordan viskal forholde oss til beboerne oghva som er den riktige måten ågjøre ting på, forteller Larsen.

Tekst og foto: EVEN TØMTE

Hell i uhell


< ARBEIDSGLEDE

OSS

TONJE LARSENSjukepleier i bydelØstensjø i Oslo

Fagforbundet Radøy hadde i forbin-delse med årsmøtet ei markeringfor å heidre medlemmar med 40års medlemskap i LO og 25 årsmedlemskap i Forbundet.

Finn Lervik fekk diplom for å havore 40 år i LO, og fylgjande fekkoppmerksemd for 25 år i Fagfor-bundet: Randi Bauge, Anna Fjell-

stad, Margun Haugland, Berit Kvalvik, Ingeborg Namtveit, SolfridSylta og Solveig Taule.

Jubilantane Grete Ystebø, IreneLie Humlestøl, Joan Lunde, Magn-hild Kolås, Annbjørg Marås Grind-heim og Jolaug Hellesund var ikkjetil stades under markeringa.

Tekst: Aud Morken

Jubilanter i EidskogFagforbundet avd. 193 Eidskog harhedret medlemmer med langtmedlemskap i Fagforbundet og LO.

Merkeutdeling i Radøy

Bjørg Elisabeth Hansen(25 år), Karl Erik Holtet(40 år) og Haldis Mohn (25 år) og leder GeirMagne Melbye.

Foran f.v. Aagot Myrvold,Kåre Delviken, AsbjørnFjeld og Randi Christensen – alle med minst 40 årsmedlemskap i LO. Bak f.v. Lilly Aastebøl, LiseTuhus, Thea Stangnes,Gerd Krok, Waileth Strandog Torill Nybakk, alle 25-årsjubilanter.

fel_56-57 16-08-07 17:23 Side 56


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Han gjer skam på myta om dengjerrige sunnmøringen, BjørnHarald Johansen. Eg ringde hanopp for å spørje omeg kunne treffe han.Han vil hente meg,og etterpå frakte megvidare. Så snart eghadde sett meg inn ibilen, vart det klårt atdette er ein raus mann som stårtil teneste, deler inntrykk ogopplevingar, og ynskjer alle vel.

Han tek ein omveg for å synemeg rådhuset.

– Ingen kan reise frå Hauge-sund utan å ha sett det rosarådhuset, seier mannen som komfrå Sunnmøre for 20 år sidan,

og som sidan har vore her.Han tykkjer også at eg må få sjå

ein annan Harald. Han som stendpå sokkel og stirer utmot havet. Han seierikkje så mykje omhavet. Men omdøden seier han litt,og om kjærleikenseier han litt meir.

Om kjærleiken til kvinna, og tilborna – og til matpakka.

– Eg har alltid matpakke med.Med grovt brød. Favoritten oppåer salami med peparrand.

Men om han får ete i fred?– Nei, det er ikkje ofte. Folk

skjøner ikkje at vaktmeisteren erborte, og at driftsoperatøren ikkje

har dei same oppgåvene. Såpausen vert alltid uroa eller utsett. Her om dagen var det fyrstfalsk brannalarm. Like etterpå vardet ein bebuar her som haddefunne ein skada villkatt i hagen.

Og så stoppa hovudheisen.Og det er klårt. Under slike

tilhøve sit han ikkje på baken ognyt salami med peparrand.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Med peparrand

< MATPAUSE

BJØRN HARALDJOHANSENDriftsoperatør i

Haugesund kommune

Vaiende faneDen flotte fana til fagforbundetÅlesund avd. 214 svaiet flott isolskinnet på rådhusplassen. IvarØstrem, leder for FagforbundetHelse Sunnmøre, stilte lett oppsom fanebærer i 1. maitoget. Hersammen med «duskedamene»nestleder Anne Grete Engeset (t.v.)og sekretæt Kirsti Slinning Knut-sen, begge fra FagforbundetÅlesund.

Tekst: Anne Grete Engeset

Foto

: Egi

l Hag

eska

l

Trofaste medlemmer i SandefjordElse Bjørg Evensen (i midten foran)ble hedret for 40 års medlemskap iLO under en jubileumsmiddag iSandefjord. I tillegg ble åtte med 25-års medlemskap i Fagforbundethedret: Turid Abrahamsen (bak f.v.),Ruth Solberg, Irene Vataker, AnneMarie Renholte, Håvard Hynne,Ellen Johanne Brathaug, KristinaLøvli (f.v.) og Tove Johansen (f.h.).Lokallagsleder Eddie Whyte og nest-leder Liv Krossøy tar et godt tak i 40-års jubilanten. Tekst: Eddie Whyte

Foto: Atle Møller

Ut på tur – aldri surFagforbundets pensjonistforening i Stavanger har værtpå vårtur til Gyland og blomstrende Flekkefjord. AnneMarie Helgevold i arrangementkomiteen og MagneSjøthun, leder i pensjonistforeningen, hadde lagt tilrette for en uforglemmelig tur for pensjonistene.

Vi kjørte blant annet «tyskerveien» langs Sirdalsvat-net og kom til bygdene Oftedal og Espetveit og viderened Urdalen, en veistrekning som ikke er kjent for alle.Mellom husene på Gyland ligger bedehusene tett i tett.

Bussjåføren underholdt med sine gode kunnskaperom lokale forhold underveis på turen ispedd småhistorier. Tekst: Marit Skåra

fel_56-57 16-08-07 17:23 Side 57


«Ferien er den korte tiden mellom planene og minnene.» LEA COUZIN

Donerte

Døge- nikt

Nær

Sport

Iverk- sette

Farge

Hode- plagg

Agitere

Lakse- fisk

Selskap

Klump

Tall

Knapt

Ving- lete

Gode Ring

For- dring

Mat- seddel

Initia-tiv

Lys- bilde

Til- stand

Am. stat

Dør- åpner

Antyde Norsk elv

Foruro-lige

Innven-dig

Opphøre

Spiss

Mester-skap

Sår Organi-sasjon

Tine

Hyl

Skur

Uran

Opptog Spill

Fut- teral

Utøver

Tøvet

Gutte navn

Halloi

Forær- ing

Sirlig

Monopol

Pike navn

Likhet

Stige

Organ Fisk

Buss

Kulp

Usunn

Uvel Tallord

Skift

Avslag Blø Avsond-

ret

Løvtre I tu

Tren

Ukjent

Jord- rygg

Artik- kel

Løfte

Kott Kampere

Forsik-ring Slag-

sted

Hekke

Bekk

Øster- rike

Nitro- gen

Hermod© 10711-2006

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Solveig Olsen8074 Bodø

Asle Hedemark3105 Tønsberg

Sonja Rokoengen4735 Evje

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 15. september!Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

F B S NF R A R Å D E F L Ø Y

H Ø Y S E S O N G K RK A N E S F Y K E

U T N S I L O ET E S I L B A R S L E

H E L E N E E O LH U S R O M N I G I L A B E R

L I V L I G G R R E D D EY E L I N B A R B A R I M

Å K E R L E L I D A T N A P PK R E V E N D E A S Y L B R IE L G N G R A M A U R E RL E E I R A K J E N T U N G EI N U N E T T O T D E R

Å G O T M E G V E D T A D R E V

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 4

fel_58 14-08-07 17:53 Side 58

BMW-dust. Han kommer sikkert til ålegge seg inn på sykkelbanen minminst 100 meter før han skal svinge.Skal bare ha veien for seg selv ogenser ikke andre. Han kommersikkert ikke til å blinke engang. Heltsikkert. Dust.

Gjorde han ikke? Jøss. Han gjør detnok neste gang. Selvopptatte blære.

Hvorfor mååå den pokkers rusthol-ken absolutt ligge så langt til høyre atjeg ikke greier å smyge meg mellomfortauskanten og bilsiden. Hun skalikke til høyre engang. Hvis hun kjørerså dårlig at hun ikke tør legge segnærmere midten, så burde hun holdeseg hjemme. Pingle.

Hva tenkte de dumskallene av noenbyplanleggere da de kantet veibanenmed brostein. Livsfarlig. Det enestestedet vi syklister kan lirke oss fram-over er belagt med skeive steiner bådehøyde- og sideveis. De vil vel svekkebefolkningsøkningen: garantert sterilinnen sykkelsesongens slutt.

Og den røde faren der; ser han megikke? Er det mulig å kjøre bil uten åbruke speilet. HALLO. Flytt blikket littda, se i bakspeilet, din sullik.

Og han fyren som kommer motmeg i enveiskjøringen; han har godplass. Likevel legger han bilen oppmot der jeg sykler, bare for å skremmemeg. Surpomp. Hytte med fingerngjør han også. Ruller ned vinduet ogroper enveiskjørt. Vet han ikke at jegfaktisk har lov å sykle enveiskjørtegater. I hvert fall er det lov noen steder– tror jeg. At han gidder å hisse segopp sånn. At han orker å bruke energipå å slenge dritt. Tenk å bruke livetsitt på sånt. Tosk.

Det er jo livsfarlig å bevege segblant folk med så eksplosivt humør.Skulle tro de hadde stått opp på feilbein hele gjengen. Tenk å starte dagenmed så grumsete humør. Sanneliggodt at jeg snart er framme på jobben.

God mandag morgen alle sammen!TITTI BRUN

TEGNESERIE PETIT

Plingeling


fel_59 14-08-07 17:55 Side 59


Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 OsloBesøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Haakon VIIs gate 5, 0161 OsloTlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusLilletorget 1, 0184 OsloTlf. 23 06 27 70Faks 23 06 27 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 1864 Vika, 0124 OsloBesøksadr. Haakon VII’s gate 5ATlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 9 30. AUG 17. SEPT

NR. 10 27. SEPT 15. OKT

NR. 11 25. OKT 12. NOV

NR. 12 22. NOV 10. DES

NR. 01 3. JAN 21. JAN

fel_60 14-08-07 17:55 Side 60

ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.


fel_61 14-08-07 17:56 Side 61

JOB

BLI

V

«Jeg kan jo ikkegi meg nå!»

fel_62 15-08-07 21:47 Side 62


Ole Martin Lerfaldet liker å samle;både på opplevelser og gode historier,ølbokser og gamle ting – men mest avalt samler han på penner. Ned frataket henger penner der tog tøffer nedfjellsiden i Chamonix Mt Blanc. HeleNorsk Kommuneforbunds penne-krønike henger side om side medLuftskipet Norge, Viagra og allverdensbedrifter. Der oppe befinner det segskriveredskap fra Kuwait, Irland ogTyskland side om side med de fraMalaysia og Amerika.

Som oftest er det kompiser sombringer ham påfyll, særlig en reisendei Statoil har utvidet samlingen. Menogså det årlige legebesøket har gittutslag i medisinske penner. I tilleggskjemmer han ut kona når han stadigroter i pennekrukken til kassadamer.

– Jeg er nekta penner på puber ibåde Dublin og London, så der måttejeg stjele. I Tyskland var de greiere når

jeg spurte pent, humrerOle Martin.

Han begyntedenne samlehisto-rien i 1989. Førsthang han dem påhver sin spiker, etmeget møy-sommeligarbeid.Men så endag skullekonas venninnes30-årsdag feires.Lerfaldet overhørteet bursdagsønskeom et undertøy. Dettrigget fantasien. Hankjøpte 30 truser i alle slags fasonger,størrelser og farger. Og festlokalet blesmykket med fargesterke unevneligepå snor. Dagen etter festet han ogsåpennene på stramme snorer.

Til dagligkontrollerer hande 8700 vann-målerne i Ringe-rike kommune,for folk i kommu-

nen betaler etterforbruk. – Gjennomsnittlig

renner det 50 m3, detvil si 50.000 liter per

person, forklarer hanvelvillig en journalist med

kubikkskrekk. – Jeg stortrives både med kol-

legene og jobben. Og når onkelbarna lurer om han

ikke snart skal bli ordentlig voksen, ogspør hvorfor han skal ha så mangepenner. Så svarer han selvfølgelig athan «bare må ha nok å skrive med».For fins det noe annet svar?Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT

Alder: 56 årYrke: Vannmålerkontrollør

Jobbsted: Ringerikekommune

Sivilstatus: Gift Hobby: Penner

JOBBLIV

Ole Martin Lerfaldet

Kule pennerHan har nærmere 5000. 2800 er registrert og plassert; som fargerikeistapper henger de fra takbjelkene i kjellerstua. 30 dametruser på snorga ham løsningen på festeproblemet.

sam_63 16-08-07 18:43 Side 63

Praxis ASSvarsending 8553

0097 Oslo

Send eller fax kupongen (57 69 46 01) - eller bestill via www.praxis.noModell nr./navn Farge Størrelse Antall

Navn

E-post

Faggruppe

Adresse

Postnr. Sted

Telefon

�Ja takk,jeg vil gjerne hatilsendt Praxis-

katalogen med hele kol-leksjonen av arbeidsklær,fritidsklær og fottøy.

Prisene er inkl. 25% mva.Varene sendes i postopp-krav med et porto/opp-kravsgebyr på kr. 99,- Full retur- og bytterettinnen 14 dager.

Fag

blad

et n

r. 8

- 2

007

Arbeidsklær med komfort, design og funksjonalitet i en kvalitet, som holder på farge og form vask etter vask. Miksen av bomull (55%), polyester (40%) og EOL-stretch (5%) gir unik absorberings-evne, elastisitet, styrke, anti-krøll og fargeekthet.

TenerifeModell 25020Kvalitet: Skinn med microfiber såleBorrelåslukkingFarge: HvitStr. 36 - 41

kr. 299,- Inkl. mva

MurciaModell 25030Kvalitet: Skinn med uttagbarsåle og strikk over vristen.Farge: Hvit/lys blåStr. 36 - 42

kr. 249,- Inkl. mva

Modell 17104DameskjorteFormsyddXS - 4XL

kr. 329,-inkl. mva

Modell 17213Dame tunikaFormsyddXS - 4XL

kr. 329,-inkl. mva

Modell 17203V-halsXS - 4XL

kr. 329,-inkl. mva

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no – hvor du kan se hele Praxis kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy eller send inn kupongen nedenfor - porto er betalt. Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Lettstelt Comfort stretch!

87.23742-PRA-230x280 NO 20/08/07 12:10 Side 1sam_64 20-08-07 16:02 Side 64

Fagbladet 2007 08 - SAM

Documents

Transcript of Fagbladet 2007 08 - SAM