Fagbladet 2011 10 - SAM

Fors

idef

oto:

Odd

leiv

Apn

eset

h<

SEK

SJO

N S

AM

FER

DSE

L O

G T

EKN

ISK

Nr. 10 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Mobbing:

Vond skuletidvart teater Side 8

Blåmandag bluespå Notodden

Danske renholderemed nye oppgaver

Hardt arbeidsliv– knuste drømmer

Side 40

Side 30

Side 16

www.fagbladet.no

sam_01_Layout 1 12.10.11 14.53 Side 1

Engasjert ogutålmodigLiv Tørres er ny generalsekretær iNorsk Folkehjelp. Selv mener hunat tittelen aktivist passer hennebest.

Økte status, minsket slitasjenFør visste ingen på Aarhus sykehus hvemNethe Lunden var. Hun gjorde jo barerent. – I dag blir jeg møtt med en heltannen respekt, sier Lunden, etter å ha blittvidereutdannet til serviceassistent.

VaktmesterutdanningByggdrifterfaget er sendt på ny høring fra Utdanningsdirektoratet. Fagforbundet fastholder at to år på skoleog to år i bedrift (2+2-utdanning) er detoptimale, men ikke alle LO-forbund er enigi det.

– Arbeidstakere føres bak lyset Mange østeuropeiske arbeidsinnvandrere som opplever konflikt på jobben, finner veientil Sebastian Garsteckis kontor. Den unge advokatfullmektigen er overrasket over atarbeidsmarkedet i Norge er så rått.

8 TEMA: Klovn på skulen si scene14 Det var hans dag16 Innblikk i et kynisk arbeidsliv18 – De ansatte er nøkkelen til suksess20 PORTRETTET: Folkets nye hjelper27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK40 FOTOREPORTASJEN: Hverdagsblues46 Med utdanning som våpen54 – Bruk oss pensjonister

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: Bedre utdanning38 Seksjonslederen50 Debatt52 Gjesteskribent: Hannah Wozene Kvam56 Oss58 Kryssord59 Sudoku og Quiz61 Tilbakeblikk og Petit62 ETTER JOBB: Jakten fortsetter64 EN AV OSS: Dyrenes beste venn

Samferdsel og teknisk Innhold

2 < Fagbladet 10/2011

ISSN

080

9-92

78

Foto

: Jen

s H

asse

Foto

: Ann

e M

arit

Nyg

aard

Hel

lebu

st

Foto

: Odd

leiv A

pnes

eth

28 20

16

8

30

Egen fagskole for brann- ogredningspersonellI Norge har vi en god beredskapskaps-tjeneste. Men brann- og redningsmann-skapene møter stadig nye utfordringer sommå gjenspeiles i utdanningen, skriver fokus-forfatter Karianne Hansen Heien.

36

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

MobbingknusteskoletidaMobbing i skole og arbeidsliv øde-legger liv. Tor Henning Karlsensvonde skoletid ble teaterstykkesom spilles for skoleelever. Selv omhan håper at andre skal slippehans opplevelser, har han sine tvil.

Verdsettende ledelseFor å fylle lederrollen på en god måte, må du være til stede i øye-blikket og være en god lytter, mener Bitte Kronkvist. Hun leder en offentlig virk-somhet med sju ansatte som oversetterlitteratur til lydbøker og punktskrift.

33

sam_02_Layout 1 12.10.11 14.54 Side 2

Fagbladet 10/2011 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Medlemsblad for Fagforbundet

Visste vi det ikke. Til tross for at Hagen,Fredriksen og Thon med jevne mellomromjamrer seg over at det er umulig å tjenepenger i Norge, har mistanken om at derikeste av våre landsmenn egentlig har detsom plommen i egget, vokst seg stadigstørre. Og nå er endelig tallene på bordet og

mistanken bekreftet. Norge har 168milliardærer, og antallet er firedoblet desiste ti årene. Aldri har det vært så mangerike nordmenn, og aldri har de vært rikere.Formuene øker, gjennom finanskriser ogdommedagsvarsler, og forskjellen mellomde rikeste og resten av oss er tilbake på1950-tallsnivå.De ytterst velstående er likevel ikke for-

nøyd. De blir syke av skattenivået, selv ommange ikke har betalt inntektsskatt på flereår. Og formuesskatten på 1,1 prosenttvinger enkelte til å flagge ut og flytte uten-lands for ikke å gå bankerott.Det er i alle fall det vi har fått høre i alle

år. Riktignok har det tilflytt oss små drypp

om femtiårsdager til flere titalls millioner,bryllup med flybårne gjester til verdensende, og hundre fots seilbåter til 30millioner, men stort sett ynder

milliardærene våre å framstille seg selvsom vanlige folk med en nøktern livs-stil. Havregrøten til Olav Thon var velkjent allerede da jeg gikk pågymnaset. Deilig befriende har det derfor vært

å lese journalist Mímir Kristjánssonslille bok om de aller rikeste her tillands. Den kler grundig av sutrendemilliardærer, og kaller på både raseriog latter.

Det er sjelden jeg klager over skatten. Jegvet at jeg får mye igjen for det som trekkesav lønna. Barna mine har fått skolegang, ogbarnebarna går i barnehage. Jeg låner bøkerpå biblioteket, og det hender jeg går i teater.Da jeg havnet på sykehus, ble den imagi -nære bollen jeg samler skattepengene minei, plutselig veldig fort tom. Jeg akter altså ikke å bli en av skatte -

sutrerne, selv om jeg fra år til annet skullekomme til å betale litt mer enn det jeg fårtilbake. Men ganske sur kommer jeg til å blidersom avstanden fortsetter å øke mellom

vanlige folk og de rikeste, fordisistnevnte ikke blir tvunget til åbidra mer til fellesskapet.

«Havregrøten til OlavThon var velkjentallerede da jeg gikk pågymnaset.»

Mye vil ha mer

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 12.10.11 15.18 Side 3


Siden sist

Du kan spørre hvem du vil om hvasom er viktigst i hverdagen – defleste svarer at det er å ha en tryggjobb og anstendig lønn. Deretterkommer det som perler på en snor;et godt helsetilbud, gode skoler ogbarnehager, god eldreomsorg og etgodt tilbud for alle som av en ellerannen grunn trenger hjelp fra detoffentlige. Da har vi nok nevnt detsom er viktigst for de fleste.

Sett i lys av dette, er regjeringensforslag til statsbudsjett for 2012 bra.Det styrker arbeidsplassene og gjørdet mulig for kommunene å opp-rettholde tjenestetilbudet, selv omforbundet hadde håpet på merpenger til kommunene slik at bådekvalitet og omfang på tjenestenekunne økt.

I forkant av valgene i 2009 og2011 gjennomførte Fagforbundetmedlemsundersøkelser. De viser atmedlemmene prioriterer kampen

mot fattigdom høyt. Antall fattigehar økt, men stats budsjettet vildessverre ikke styrke innsatsen forå bekjempe fattigdom. Tvert imotsenkes støtten til enslige forsørgere,og barnetrygden holdes på sammekronebeløp. Dette er en sørgelig ut-vikling, og Fagforbundet forventer

at regjeringen iverksetter tiltak for å stoppe den negative utviklingen.

Statsbudsjettet viser forskjellenemellom blå og rødgrønn politikk.Dersom det hadde vært de borger-lige partiene som hadde styrt, villebudsjettet vært mye strammere. Det ville garantert gått ut over bådekommuneøkonomien og fattig-domsbekjempelsen.

Til tross for at det er et stramtbudsjett, er det ikke et budsjett med kutt og skattelette. Det skal vivære glade for i en tid hvor mangeland opplever dramatiske kutt oghøy arbeidsløshet. I Hellas mister30.000 offentlig ansatte jobben.Spania, Italia og Portugal befinnerseg ved kanten av stupet. I USAdemonstrerer folk mot grådig het ogat det er folk flest, ikke bedriftene,som må ta regningen for finans-krisa. Det er i en slik situa sjon vimå bli enige med oss selv om hvasom er viktigst; klage over littstrammere budsjett, eller være for-nøyde med trygghet for arbeid ogvelferd?

Det viktigste

Jan Davidsen, forbundsleder

I USA demonstrerer folk mot grådighet og at det er

folk flest, ikke bedriftene, som måta regningen for finanskrisa.

– En ny uførepensjon må ikkesvekke kjøpekraften til våremedlemmer som ikke lengerkan være i arbeidslivet, sierlederen av LO KommuneKlemet Rønning-Aaby.

Regjeringens forslag inneholderen rekke endringer i forhold tildagens ordning. – Vi er fornøyd med at over-

gangen fra uførepensjon tilalderspensjon skjer når folk er 67 år, og ikke 62, slik det ble diskutert. At barnetillegget inntilvidere skjermes, er også i trådmed våre krav. I tillegg er uføre -pensjonen en varig ytelse, og ikkeen midlertidig ordning som villegjort folk utrygge, sier KlemetRønning-Aaby fra LO Kommuneog Steinar Fuglevåg som er Fag-forbundets pensjonsekspert.

Samtidig innvendinger mot forslaget som etter planen skalbehandles av Stortinget senere i høst.– Fribeløpet på drøyt 31.000

kroner som du kan tjene føruførepensjonen din reduseres, er altfor lavt. Vi mener det bør

beholdes på 1G, eller 79.000kroner, som i dag, mener Røn-ning-Aaby og Fuglevåg.– Vi mener det også er viktig at

dagens samordningsfordeler mel-lom uførepensjon og folketrygdenopprettholdes, sier de.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

SAMME NIVÅ: Steinar Fuglevåg fra Fagforbundet og Klemet Rønning-Aabyfra LO Kommune mener at uførepensjonistene må få beholde kjøpekraften.

– Uføre må ikke få dårligere råd Eksellent i Yrkes-VMEtt gull og to bronser tilNorge i Yrkes-VM. Sjetteplassog medalje for eksellentkvalitetsarbeid gikk til helse-fagarbeiderne Edel SusanneHetland og Solbjørg Byberg. Norge hentet hjem edelt

metall fra Yrkes-VM som bleholdt i London 5.–9. oktober.Gull til kokk Øyvind BøeDalelv, bronse til billakkererFredrik Røed Meek og elek -triker Bernt Erlend Fridell. Helsefagarbeiderne Edel

Susanne Hetland og SolbjørgByberg fra Eigersund opp-nådde sjette plass i denskarpe konkurransen. De fikkMedal of Exellence, en ut-merkelse for spesiell flottkvalitetsmessig utført arbeid.

MoS

fel_04-05_Layout 1 12.10.11 15.17 Side 4


Tillitsvalgte i Unibuss har gangpå gang slått korrupsjons-alarm. De avviser at MAN-skandalen som nå rulles opp,kan ha overrasket noen.

I løpet av høsten har seks per -soner blitt pågrepet og siktet forkorrupsjon i forbindelse med avtaler gjort i Oslo kommunesbusselskap Unibuss. Tre av desiktede er eller har vært ledere iUnibuss, inklusiv selskapets administrerende direktør.Opprullingen startet i Tyskland

da en MAN-leder ble dømt for åha bestukket to i Unibuss med tilsammen fire millioner kroner.– Unibuss er pill råttent, sier

Jan Erik Skog, som var de ansattes representant i styret fra 1999 til2009. Han varslet om korrupsjon,og leverte en lang rekke rapporterom kritikkverdige forhold. Bortsettfra kritikk fra kommunerevisjoneni 2009, skjedde det ikke noe.

– Det startet allerede da Uni -buss flyttet til Alnabru, fortellerSkog. Han meldte fra om at det ble

stjålet av lasset. Han rapportertesjefer som fraktet vekk utstyr, ogreagerte da innkjøpssjefen sa oppalle leveranseavtaler og tegnet nyemed kompiser. Skog rapporterteogså en leder som kjøpte inn bilerhan selv solgte fra sitt eget verk-sted, og satte ut jobber til sitteget verksted. Slik fortsatte det åretter år.– Men de tok oss ikke seriøst,

sier Skog.

Også Stein Guldbrandsen, lederav Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, slo korrupsjons-alarm i Unibuss mens han vartillitsvalgt i 2002 og 2004.– Selskapets styre og eieren

Oslo kommune er blitt informertom dette i ti år, sier han.Han oppfordrer byråden til å

reversere oppsplittingen av Oslosporveier.– Det er dokumentert både

tryggere og billigere, sier Guld-brandsen.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Slo alarm i årevis

VARSLET: Tillitsvalgte i Fagforbundet har i ti år rapportert om mange tilfellerav korrupsjon i Unibuss til Oslo kommune uten at noen har reagert.

LØFTEBRUDD: Privatiering av svenske velferdstilbud har verken blitt bedreeller billigere.

Enighet omarbeidstidRådmannen og tillitsvalgte iTrond heim ble i begynnelsen avoktober enige om en rammeavtaleom dispensasjon fra arbeids-miljølovens regler om arbeidstid.Den ferske avtalen om dispensa-

sjon fra arbeidstidsbestemmelsenegjelder bare i tilfeller der ordinæreturnuser vil føre til at brukerneikke får tilstrekkelig omsorg ogpleie, opplyser partene til NTB.Partene har vært i forhandlinger

siden i mars da det ble avdekketbrudd på arbeidsmiljøloven vedflere helseinstitusjoner.Fagforbundet slo alarm om

ulovlig overtid blant vikarer i februar. En rapport avdekket over26.000 brudd på arbeidstids-bestemmelsene i 2010 og begyn -nelsen av 2011. De fleste tilfellenegjaldt ansatte med stillingsprosentpå 20 prosent eller mindre. I august vedtok bystyret å øke

grunnbemanningen slik at 70prosent av fraværet kan bli dekketav egne ansatte. I tillegg får alleansatte en stilling som samsvarermed den faktiske arbeidsmengdende siste 15 månedene. PLF

Det er forskere i den politisk uavhengige tankesmien SNS (Studieförbundet Näringsliv ochSamhälle) som har gransket konsekvensene av den svenskeprivatiseringspolitikken. I de siste tiårene er det skjedd et

systemskifte i den svenske vel -ferds modellen, fastslår SNS-fors-kerne. I dag arbeider nesten en avfem ansatte i velferdssektoren iprivat regi. Politikernes løfter om lavere

kostnader, bedre kvalitet og økt

effektivitet har ikke blitt oppfylt.Derimot har de påvist en delnegative effekter som har direktesammenheng med privatiserin -gene: Sverige har fått økte skiller. Hvordan måles kvalitet i barne -

hagen eller på sykehjemmetsdemensavdeling? spør forskerne.Mange av velferdens tjenester ervanskelige å oversette i tall. NHOs søsterorganisasjon,

Svenskt Näringsliv, kallerrapporten fra SNS tendensiøs.

Tekst: NINA SANDÅS

Svensk privatiseringsfiasko

Illustrasjonsfoto: V

egard Velle

UNIBUSS-SKANDALEN:

Gjennom 20 år har Sverige konkurranseutsatt og privatisertvelferden. En ny rapport viser at det verken har gitt bedre kvaliteteller lavere kostnader.

fel_04-05_Layout 1 12.10.11 15.17 Side 5


Siden sist

I forbindelse med samhand-lingsreformen vil kommunenefå totalt 5,6 milliarder kroner i2012.

Dette kommer i tillegg til denfore slåtte inntektsveksten på femmilliarder kroner i kommune -sektoren.– Kommunene vil med dette

få handlingsrom til å løse de nyeoppgavene som følger med re-formen, sier kommunalministerLiv Signe Navarsete.

Må rekruttere folk– Det er for tidlig å si om dette ertilstrekkelig eller for lite i forhold

til de nye oppgavene som kom-munene skal finansiere. Men deter et svar til dem som fryktet endaflere kommunale oppgaver utenat det fulgte penger med. Regje-ringen viser at den mener alvor,sier lederen i Fagforbundets Sek-sjon helse og sosial, Kjellfrid T.Blakstad. – Vi får håpe at denne bevilg-

ningen er stor nok til å gi sam-handlingsreformen en god start,fortsetter hun.– Det er også viktig at kom-

munene klarer å rekruttere nokfolk og tilstrekkelig mange medden kompetansen som trengs. Deter den andre viktige biten som må

på plass for at reformen skalkunne fungere etter intensjonen,sier Blakstad.

Nok pengerFra 1. januar innføres en kom-munal medfinansiering avspesialisthelsetjenesten og etkommunalt betalingsansvar forutskrivningsklare pasienter.Pengene som skal brukes til

dette, blir fordelt til kommunenegjennom inntektssystemet etteralderssammen setningen i befolk-ningen.Ifølge kommunalministeren er

bevilgningen på statsbudsjettetnok til å dekke kommunenes nyekostnader.– Likevel vil enkelte kommuner

kunne få høyere kostnader enndet som fordelingen etter enkostnadsnøkkel fanger opp. For atingen skal tape på omleggingen,har regjeringen i tillegg til 5,6milliarder kroner, satt av 305millioner kroner til en kompensa-sjon til enkeltkommuner neste år,sier Navarsete.

Tekst: PER FLAKSTAD

5,6 milliarder til samhandlingSAMHANDLING: Kommunene får 5,6 milliarder samhandlingskroner neste år.

Flere har fått læreplass12 prosent flere har fått lærekon-trakt hittil i år sammenliknet med i fjor, men 400 elever fra barne-og ungdomsarbeiderfaget venterfort satt på lærlingplass.Av de som hadde fått lærekon-

trakt per 1. september i år, hadde12.844 dette på førstevalg, visertall fra Utdanningsdirektoratet. – Vi ser en betydelig økning når

det gjelder læreplasser for barne-og ungdomsarbeidere og innenhelse og omsorg. Kommuneneskjønner tydeligvis at de trengergode faglærte folk, sier kunn-skapsminister Kristin Halvorsen. Det var omkring 1300 flere

søkere til læreplasser i år enn ifjor. Mange av årets søknader erfortsatt til behandling. TB

Synlig – nær – stoltMandag 31. oktober brakerdet løs igjen med de tradi -sjonelle Fagforbundsukene,som har vært en stor suksessde siste årene. Fram til 11. november skal forbundetstillitsvalgte være synlige påarbeidsplassene – både formedlemmene og for brukerne. Kreativiteten har vært stor

i tidligere år, og det er ingengrunn til at den skal væremindre i år.Fagbladet vil, som tidligere,

publisere medlemmenes egnebilder av aktiviteter over helelandet. Ta med kamera, send bilder [email protected],og så legger vi dem ut på vårnettside. PF

Bli med i Fagforbundet

Illustrasjonsfoto: S

idsel H

jelm

e

Fagforbundet har mer enn 320.000 medlemmerog organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkes-kommunale, statlige, private og offentlige virk-somheter og i sykehusene.

Gå inn på www.fagforbundet.no og finn infor-masjon om medlemskap og forsikringsordninger.

Send sms: Fagforbundet medlem til 1980 og du vil få velkomstpakke i posten.

fel_06-07_Layout 1 12.10.11 15.19 Side 6

Fellesutfordringeri ArktisKampen om naturressursenestrammer seg til i nord-områdene. Fagforbundetknytter nå tettere bånd medfagbevegelsen på Grønland.Målet er å få fokus på demenneskelige sider av ut-viklingen.

Fagforbundets nordområdeutvalgvar i september på studietur iGrønlands hovedstad Nuuk. For-målet var å få innblikk i de utford-ringene mennesker og samfunn inord står overfor, enten de hørerhjemme på Grønland eller i Nord-Norge.Under et tre dagers arktisk

verksted innledet blant annet rep resentanter for Grønlands LO

(SIK), som kunne fortelle omhvordan kampen om naturres-sursene også fører til at etablerteoverenskomster om lønn ogarbeidsforhold settes under knallhardt press. For eksempel plan legger det

multinasjonale aluminiumssel-skapet Alcoa å hente inn fleretusen kinesiske arbeidere til å

bygge opp et smelteverk på Grøn-land – og timelønna de vil gikineserne er rundt ti amerikanskedollar.I en felles uttalelse understreker

SIK og Fagforbundet at eksister-ende overenskomster ikke må uthules når puslespillet om nord-områdene skal legges.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME


< DE FLESTE KLARER SEG BRAFor mange arbeidstakere iNorge var 22. juli en uvirkeligdag. Studier som er gjennom -ført etter svært alvorlige hend-elser, viser at nær alle får post-traumatiske stressymptomerkort tid etterpå.

Likevel vil de fleste som harblitt utsatt for en alvorlig stress-belastning, komme seg i løpetav dager, uker eller måneder,skriver bladet Arbeidervern.

< RESSURSSVAKE NÅR IKKE FRAMMennesker i sårbare situasjonersliter tungt med å nå fram irettsapparatet.

– Situasjonen er så alvorlig atden truer rettsstaten vår, menerprofessor Knut Papendorf.

Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi,og står bak en ny rapport sombekrefter at det å ha retten på sin side ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettssalen.

< REKORDHØY ARBEIDSLØSHETPå verdensbasis er det rundt 200 millioner arbeidsløse i dag,og det er nesten like mange som under krisen på 1930-tallet, skriver Den internasjonalearbeidsorganisasjonen (ILO) ogOrganisasjonen for økonomisksamarbeid og utvikling (OECD) i en felles rapport.

< HENGER ETTERNorge henger etter i utvikling av språktekniske hjelpemidlersom hadde gjort hverdagenlettere for mange i samfunnetmed lese- og skrivevansker,ifølge en ny rapport.

< ØKER FORTSATTFagforbundet økte antallmedlemmer med nesten 1000 i løpet av september, og hadde i starten av oktober 321.556medlemmer. Av disse er209.243 yrkesaktive.

– Jeg skulle ønske vi hadde setten mer tydelig innsats for å bekjempe fattigdom, sier JanDavidsen i en kommentar tilstatsbudsjettet.

– Generelt syns jeg dette er et brabudsjett. Det aller viktigste er atdet vil sikre trygghet for arbeids-plassene her i landet, sier Fagfor-bundets leder Jan Davidsen. Mendet er ett område han savner: Entydeligere fattigdomsprofil.

Flaggsaken som forsvant Å bekjempe fattigdom har værtde rødgrønnes flaggsak, men nyetall viser at det er blitt flere fattigei Norge mens de rødgrønne harsittet med makta. Davidsen synsdette er en sørgelig utvikling.– Jeg hadde håpet vi skulle fått

en tydelig fattigdomssatsing ibudsjettet, sier han.

Barnetrygden minker Ett av Fagforbundets innspill ibudsjettprosessen var at barne -trygden bør følge prisutviklingen.I statsbudsjettet foreslås det der -imot at barnetrygden videreførespå samme kronenivå som i år. Han avventer nå at regjeringen

kommer med tiltak mot fattigdomi kjølvannet av Fordelingsmeld-ingen som ble lagt på regje-ringens bord bare få dager førstatsbudsjettet.

Ingen fest i venteJan Davidsen tror mange kom-muner går tøffe tider i møte: – Det blir ingen fest i kom-

munene. Budsjettet er nøk ternt og realistisk, og i beste fall kan viopprettholde det nivået vi har påtjenestene i dag, men det vil værestore lokale variasjoner.– Jeg håper politikerne husker

hva de lovet før kommunevalget.Og her har også regjeringen et ansvar. Hvis vi ser at det er storeidentifiserbare forskjeller mellomkommunene, må regjeringen taansvar for det, sier forbunds-lederen.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Savner offensiv mot fattigdom

BEKYMRET: Jan Davidsen er skuffetover manglende fattigdomsprofil istatsbudsjettet.

VIL PÅVIRKE: Fagforbundets nordområdeutvalg under møtet i Nuuk. Fra v. Bjørg Tapio, Signe Rasmussen, Trond Helland, Bente Aasjord, Unni Rasmussen, Odd Haldgeir Larsen, Britt Ås og Per Gunnar Olsen.

fel_06-07_Layout 1 12.10.11 15.19 Side 7


TEMA: Mobbing

Tor Henning Karlsen er fødd og oppvakseni Flora kommune. Den vonde skuletida byrjaalt i første klasse. Han kunne skrive og leselitt, og tykte det var morosamt å lære nyeting. Men gleda gjekk fort over.

– Den nye kvardagen vart prega av slag,spark og kalling. Tinga mine vart kasta utgjennom vindauget, fortel Tor Henning lågt.

– Eg kom aldri heim med eit ferdig produktfrå sløyden. Alt vart øydelagt. Ein gong lagdeeg ei flott treskål. Ho vart knust.

Fleipa det vekk Forsvarsmekanismen til Tor Henning vart åklovne, tulle og late som om han ikkjebrydde seg.

Barndommen gjekk med til å fleipe vekk den vonde mobbinga. har turnert med historia til Tor Henning Karlsen på alle skulane

Klovnsi scene

på skulen

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ODDLEIV APNESETH

fel_08-12_Layout 1 12.10.11 10.39 Side 8


<

– Det var grusomt. Eg klarte ikkje å han -skast med det; det enklaste var å vere einannan.

Han drikk sakte frå glaset med cola light.Røysta hans er klår, og historia sterk. Menhendene hans er aldri i ro. Anten snurrarhan på glaset sitt, eller pirkar på usynlegeflekkar på fingrane.

Han seier at han har det bra no, og at hanikkje har noko å klage over. Så kikar han utgjennom vindauget. Etter ei lita stund fortelhan at fortida hentar han inn med angst ogdepresjonar. Ho tappar han for krefter.

– Eg har lurt på kvar eg tok styrke frå.Korleis eg heile tida klarte å fleipe det vondevekk. No klarer eg ikkje lenger å gråte. Eg

trur eg har grått frå meg alle tårene. Eg kanbli rørt, men det skal mykje til før eg græt.

Mor si støtte Tor Henning fortel at elevane gjorde narr avhan for måten han var kledd på, måten hansnakka på og måten han gjekk på.

– Nokre gonger lurte læraren på kvar egvar når skuletimen skulle setje i gong. Dåhadde dei gjerne bunde meg til eit leike-apparat bakom skulen.

Andre gonger kom han seg vekk og la påsprang heim til mor, utan ranselen.

– Det vart skrive opp som fråvær.Lærarane ringte heim og sa at eg haddestukke av. I starten vart eg redd for kva som

møtte meg når eg kom heim. Etter kvart sommor skjønte kor ille det var, sa ho at eg ikkjeskulle tilbake på skulen før det vart betre formeg der.

Lesarinnlegg, intervju og rettssakDet var først då han byrja på folkehøgskulei Ulsteinvik at Tor Henning fekk venner somville vere i lag med han.

– Åra på Sunnmøre Folkehøgskule var deibeste åra nokon gong med tanke påskulegang. Det å bli verdsett som eit heiltmenneske, seier han og smiler.

Tor Henning søkte seg inn på vidare -gåande skule, og kom inn på hotell- ognæringsmiddelfag.

. Sogn og Fjordane teater e i fylket.

BARNDOM VART TEATER:Reinhaldar Tor HenningKarlsen (t.v.) blir spela avskode spelaren Kyrre EikåsOttesen.

fel_08-12_Layout 1 12.10.11 10.39 Side 9


– Eg tenkte at no skal eg byrje på nytt. Atno skal alt gå bra. Men det viste seg at basis-kunnskapen min var lik null. Det var veldigtrist å oppleve at ikkje noko sat att verken imatte, norsk eller engelsk.

Nederlaget vart tøft.– Eg ville ikkje ha det slik. Kvifor skulle eg

det? Det var då eg skreiv eit lesarinnlegg iFirda om barndommen min.

Han vart kontakta av ein journalist; detvart avisoppslag og nye intervju. Det endamed at han tok kontakt med advokat oggjekk til søksmål mot Flora kommune for

mangelfull skulegang ved barne- og ung-domsskulen gjennom mange år.

– Saka tok to veker. Eg fekk erstatning fråFlora kommune på 100.000 kroner. Deipengane forsvann fort, for eg var arbeidslausog gjekk på sosialstønad på den tida.Stønaden vart inndrege fordi eg haddepengar på kontoen.

Teater i klasserommet Tor Henning har jobba mykje med seg sjølvfor å få det betre. Han har og fått psykiatriskhjelp. For seks år sidan fekk han sambuar og

jobb. Han har fast stilling som reinhaldar,ironisk nok på skulane i Førde.

– Det går greitt så lenge psyken er i orden.Sjefen min har forståing for at nokre dagarikkje er like enkle.

Undervegs tok Sogn og Fjordane teaterkontakt om opplevingane til Tor Henning.Resultatet vart at dramaturg og forfattarAslak Moe skreiv monologen «Du ana�kje».

Klasserommet er scena, og reinhaldarenTor Henning er spela av skodespelar KyrreEikås Ottersen. Det einaste elevane får viteer at det skal vere eit teater i klasserommet.

TEMA: Mobbing

fel_08-12_Layout 1 12.10.11 10.39 Side 10


Mens golv vaskast, snakkar skodespelarenmed elevane. Han stiller spørsmål, og lang-samt kjem heile den vonde historia til TorHenning fram. Om korleis det vart ei vane athan ikkje skulle klare noko, og ikkje villenoko. Dette var kvardagen og tankane hans.

Håpet lever – Eg vart veldig rørt og glad då teaterstykketblei laga. Det var utruleg. Kyrre som spelarmeg, var med på jobb og observerte meg.Spelet hans var som å sjå meg sjølv.

I dag har Tor Henning problem med å for-

– Vi er alle skodespelarar i det storeteateret arbeidsplassen. Det meste ergreitt så lenge vi har sams mål.

Ingebjørg Sletto er fagleiar på Forvaltningdrift og vedlikehald i Førde kommune.Ho tykkjer ein god leiar skal finne sin

eigen måte å leie på. Det er viktig å sjåfolka bak fasaden. Tenkje seg om, be-trakte, sjå og lytte. Vi har ein munn, mento øyre og to auge.

Ikkje privat på jobb Ingebjørg Sletto visste ingen ting om TorHenning Karlsen då han vart tilsett. Forhis-toria med mobbing vart ho først kjendmed då arbeidet med skodespelet kom igang.– Eg veit ikkje heilt om ting vart annleis

etter det. Det er rart korleis underbevisst-heita jobbar. Det er kanskje litt enklare åforstå måten hans å vere på enkelte dagar.Eininga har 40 tilsette frå 12 nasjonar.

Sletto vil gjerne kjenne familien deira,kulturen, landet og maten, men meirinvolverer ho seg ikkje i liva deira.– Alle skal få ein sjanse i møtet med

arbeidsgjevar. Difor såg eg heller ikkjeteaterstykket. Eg ville ikkje byrje å ana-lysere situasjonane. Dette er fortida til TorHenning. Eg held meg til notida ogframtida.

Sletto visste tidlig at eit teaterstykke vari emning. Tor Henning hadde klårgjort detmed ho, det same hadde teatersjefen fordidei trengde Tor Henning nokre dagar. – Eg veit ikkje om kollegaene hans visste

noko på førehand. Det er ikkje eit temanår eg møter dei tilsette. Vedlikehalds-avdelinga er spreidd over heile kom-munen, og vi møtest på felles faglegesamlingar to–tre gonger i året. For Sletto er det viktig å finne arbeids-

plassar som dei enkelte tilsette trivst på,og grupper som passar saman. Arbeids-dagen er på åtte timar, og då er det viktigå ha det bra.– Dei som vil jobbe åleine, får det, og

dei som vil jobbe i gruppe, får det.

Tryggleik er målet – Tor Henning ringer og seier i frå når hanikkje er i form. Vi diskuterer arbeidet somskulle ha vore gjort og korleis det kan ta-kast på ein annan måte. Om Tor Henningkjem i affekt, er det ikkje noko problem.Dette intervjuet har Sletto blitt einig

med Tor Henning om på førehand. Slettovil vere klar og tydeleg som leiar.– Eg har gått i meg sjølv for å finne ut

korleis eg kan handtere folk. Hovudmåleter at dei eg er fagleiar for, skal vere trygge.Det dei seier til meg i fortrulegheit, vertmellom oss

Klar og tydeleg leiing

<

For at samhandling skal gi engod følelse, ønsker vi å kjennetilhørighet og forstå eller finnemening i det som skjer. Vitrenger å ha innflytelse, og åoppleve personlig vekst.Mobbingen bryter mot dissegrunnleggende sidene ved vårtforhold til andre mennesker,derfor rammer den så hardt.

Gode relasjoner skapes ved at:• mennesker blir kjent med hverandre under trygge forhold

og får utvikle et variert og balansert forhold til hverandre.• partene ser hverandre som likeverdige og knytter positive

antakelser til den andres hensikter.• det bygges opp mellommenneskelige bånd som tåler

både forskjeller og uenigheter.• det oppstår en positiv dynamikk når vi oppdager at det

er mulig å lære noe av andre.• vi tror på andres løfter og kjenner tillit.

Samspill uten mobbing

BLIR SPELA I KLASSEROMMET:Elevane veit berre at dei skal sjå eitteaterstykke, ikkje at reinhaldarener skodespelar.

Kild

e: J

obbi

ng u

ten

mob

bing

/Inkl

uder

ende

arb

eids

liv

fel_08-12_Layout 1 12.10.11 16.32 Side 11


stå at dette var barndommen hans. Han haringen kontakt med dei han gjekk på skulemed. Han høyrde heller ikkje noko frånokon av dei etter at stykket vart spelt.

Det beste med å ha stått fram med historiasi, er likevel alle tilbakemeldingane og støttaTor Henning har fått.

– Elever som har sett stykket, har kontaktameg og takka meg. Dei seier at dei kjennerseg att. Det gjer inntrykk, seier han.

– Eg trur ikkje ting vil endra seg, likevelhar eg eit håp. Men det skal nok meir til enneit teaterstykke for å endre folks haldningar.Meir enn eit Manifest mot mobbing.

Undersøkelser viser at det er skjedd enpositiv utvikling de siste 20 årene. Færreopplever å bli mobbet, færre sier demobber, og færre observerer mobbing påarbeidsplassen.

– Myten om at terskelenfor å kalle noe mobbing erblitt lavere, er det ikkehold i. Det vises ved at detfaktisk er blitt mindremobbing, fastslår StåleEinarsen, professor veddet psykologiske fakultetetved Universitet i Bergen.

Bedre forebyggingDet fins ingen dokumen -tert forklaring på dennepositive nedgangen.Kanskje fokus på mobbing

har hjulpet, i tillegg til at arbeidslivet harforandret seg.

– På 1980- og 90-tallet var arbeidslivetmer statisk. Både de ansatte og sjefene blepå samme plass i tiår etter tiår. I dagensarbeidsliv skifter folk oftere jobb, med denfordelen at problemer kan løse seg opp. Dettar tid å utvikle en mobbeprosess.

Ubrukt kunnskapVi har kanskje blitt bedre til å forebygge

mobbing. Samtidig blir denmobbingen som faktiskskjer, ofte dårlig håndtert.

Einarsen viser til at detfins gode metoder for saks-behandling, men de blir forlite brukt. Mange manglerden nødvendige kom-petansen.

– Reglene i arbeidslivetfølges ikke, og mangebruker feil metode. Det erlangt igjen til arbeidslivethar tatt i bruk de gode verk-tøyene som fins.

Den gode nyheten er at det mobbesmindre enn for 20 år siden. Den dårligeer at det er langt igjen til god behand-ling av vonde mobbesaker.

Tekst: TITTI BRUN

ARBEIDSTILSYNETS RÅD Til arbeidstaker:• Du har lov og rett til å si ifra.• Gjør deg kjent med rutinene for rapportering.• Søk hjelp hos tillitsvalgt, verneombud eller be-driftshelsetjenesten.

Til arbeidsgiver:• Du må tydelig vise at mobbing ikke er akseptabelt.

• Du har plikt til å ha en rutine for håndtering avmobbesaker, og den skal være kjent for alle.

MOBBING I ARBEIDSLIVET • Mobbing er når en arbeidstaker gjentatteganger over lengre tid utsettes for trakassering,plaging, utfrysing, sårende erting eller oppleverå bli fratatt oppgaver.

• I norske undersøkelser oppgir rundt fem–sjuprosent (110.000–130.000) arbeidstakere at deer utsatt for mobbing. I tillegg kommerindirekte ofre, de som er vitner til mobbing.

• Mobbing kan gi alvorlige helseskader. En studieviser at 80 prosent av ofrene hadde symptomerpå posttraumatisk stressforstyrrelse.

• 50–80 prosent mobbes av ledere. Også lederemobbes av sine av medarbeidere, men først ogfremst av sine egne ledere.

TEMA: Mobbing

Mindre mobbing

GJER INNTRYKK: – Hanspelar meg godt, seier Tor

Henning, som var til stadespå ei framsyning.

Ståle Einarsen, professor veddet psykologiske fakultetet,Universitet i Bergen.

fel_08-12_Layout 1 12.10.11 10.39 Side 12


Miks som du vil! - du kan fritt bestille blandt alle modeller og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 stk./par.Varene sendes som postoppkrav, men dersom du bestiller via vår hjemmeside, har du mulighet for å betale med Visa, og spare kr. 39,-

i oppkravsgebyr.Tilbudet gjelder til 15.11.2011 og du har full bytte- og returrett innen 30 dager.Praxis AS

Sjøtun Næringspark6899 Balestrand

Modell 21224Unisex softshell-jakkeFarge/størrelse:Sort + Marine - str. XS - 4XLRød - str. XS - XXL

kr. 499,- inkl. mva

Modell 21221Herre allværsjakkeFarge: SortStr. XS - 4XL

kr. 849,- inkl. mva

Modell 21222Dame allværsjakkeFarge: Sort – rødStr. XS - 4XL

kr. 849,- inkl. mva

Modell 21223AllværsbukseFarge: SortStr. XS - 4XL

kr. 349,- inkl. mva

Modell 21225Dame softshell-jakkeFormsydd for perfekt passformFarge/størrelse:Sort str. S - 4Xl, Rød - str. XS - 4XL,Marine - str. XS - L

kr. 499,- inkl. mva

Softshell-jakkerSmarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glide-låser og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året.- Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

Fagb

lad

et /

2011

Mar

kets

qua

re

Populære modeller til arbeid og fritid - Spar opp til 25%

Bestill og se hele kolleksjonen på tlf. 57 69 46 00 eller www.praxis.no

2 stk.softshell jakker

Kun kr. 800,-

JAKKE OG BUKSE - til all slags værEt 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et prak-tisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitets-produkter i ett og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde.

Settpris

Jakke + bukse kun

kr. 899,-

fel_13_Layout 1 12.10.11 11.13 Side 13


Tv-aksjonen 2011

Det var hans dag

På vei til skolen finner de den spennende ballen.Beste vennen lar Phong Savadh få børste av jorda.Det er tross alt Phongs 15-årsdag. Bombeneksplo derer med voldsom kraft som river avarmene og blåser ut synet hans for alltid.Tekst: TITTI BRUN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

BLIND: – I begynnelsen gråt jeghele tiden, det gjør jeg ikke nå.Men hjertet mitt gråter fortsatt,sier Phong, mens han bevegerhodet mot lyden av mine spørsmål.

fel_14-15_Layout 1 12.10.11 11.29 Side 14


Det vet ikke Phong når alt går isvart. Han våkner på syke-huset til et liv i mørke. Utenhender. Med store smerter

og verkende brannsår. Den unge 15-årige kroppen overlever – med dype arr.– Jeg er ikke lenger glad på bursdagene

mine. Det er blitt en vond dag, sier han.

80 millioner udetonerte bomberPhong Savadh er en av mange som døreller lemlestes i Laos hvert år. Av 40 årgamle bomber etter Vietnamkrigen.Verdens mest klasebombede land liderav matmangel fordi den fruktbare jordaer livsfarlig å dyrke. Det ble sluppet utufattelige 240 millioner bomber; 30prosent er fortsatt utdetonerte – man vetbare ikke hvilke.– Jeg vil gjøre mitt til at ingen bruker

klasevåpen mer.Phong syns det er flaut å bli tatt bilder

av, han vet ikke lenger hvordan han serut. Men han stiller opp. Han vil vise osssin hverdag. Grensen går ved matsalen.– Jeg ser ikke hvilken mat som

serveres, og jeg greier ikke å spise pent.Hvis det er suppe kan jeg helle fraskålen. Hvis det er noe annet, må jeg tapå protesen med kroken. Jeg liker denikke. Den gjør vondt og er vanskelig åhåndtere, sier han.

Uten familiePhongs mor døde i en trafikkulykke enmåned etter at bomben eksploderte ihendene hans. Faren hadde allerede for-latt dem. Phong har ingen som kan taseg av ham og hjelpe ham i hverdagen.Vi treffer ham på et rehabiliterings-

senter i hovedstaden Vientiane. Etter etlangt sykehusopphold kom han til denideelle organisasjon Cope for opptren-ing. På senteret får skadede tilpassetproteser, og trenes til å takle den nyelivssituasjonen. Cope tilbyr også opp-trening av blinde. I en egen sal påsenteret vises klasebombenes gru for be-søkende i hovedstaden.Det er snart fire år siden Phong kom

hit. Nå er han 19 år, men fortsatt vetingen hvordan hans hverdag skal bli.Uten syn og hender er det vanskelig å

klare seg. Enn så lenge blir han boendei hjørnet av sovesalen.– Akkurat nå er jeg alene. Tilbudet til

blinde er stengt for sommeren, og deandre har reist tilbake til familiene sine.

BalansetreningTapp, tapp, sier blindestokken. Phongfølger oss rundt på senteret. – Jeg hadde hørt om bombene, men

visste ikke hvordan de så ut. Jeg ville sehva som var inni. Kanskje moren minkunne bruke den på kjøkkenet, forklarerPhong på vei inn i proteseavdelingensom laget hans håndklo. Den som hanikke liker fordi den hemmer bevegelsenehans.Dessuten kan han ikke danse

breakdance med dem. Å danse er gøy,men dessverre får han ikke trent så ofte.Det morsomste er når han en sjeldengang blir fulgt til trening sammen medandre dansere.Inne i et av rommene måler han

arealet ved å skritte opp hvor langt deter til han støter på noe. Noen ansattebærer bort en benk. Den laotiske legensom har sittet dypt konsentrert over enjournal, ser opp fra arbeidet.Så danser Phong for oss. Til musikken

inni hodet sitt.

Lærer seg engelskTapp, tapp, vi passerer hengebroen somer hengt opp for at menneskene som harmistet en arm eller et bein skal trene forå takle livet i landsbyene igjen. Der elverog juv ofte forseres med en hengebro.Det er lett å miste balansen når enkroppsdel er borte.Vi får se sovehjørnet hans. Et oransje

håndkle henger pent over sengegjerdet.– Her hører jeg musikk. Når jeg ikke

er og snakker med dem på besøks-senteret. Det er måten jeg har lært littengelsk på. Jeg vil gjerne lære mer.– Det er vanskelig å holde orden; jeg

håper det er rent nok, sier tenåringenPhong. Det er ikke lett å vise fram hverdagen

sin, når man ikke ser den.

GOD TRENING: Å danse er gøy.

SOVESALEN: Phongs private hjørne.

– Det er matmangel fordi store land-områder ikke kan dyrkes på grunn avudetonerte bomber. Jeg så hvordanPhong Savadhs liv er totalt forandret pågrunn av krigen som skjedde lenge førgutten ble født.Stein Guldbrandsen i Fagforbundet ble

sterkt berørt av lidelsene han så da hanbesøkte Laos for å se Norsk Folkehjelpsarbeid med å rydde miner og bomber. Fagforbundet har en samarbeidsavtale

med Norsk Folkehjelp, der 400.000kroner går til å betale lønn til de laotiskeminerydderne. I tillegg har Fagforbundetgitt en krone for hvert yrkesaktivemedlem til tv-aksjonen.

Støtt tv-aksjonen:8380.08.09005

Les mer på fagbladet.no/TVaksjonen_2011

fel_14-15_Layout 1 12.10.11 11.29 Side 15


Advokatfullmektig Sebastian Garstecki

gjøv løs på sin første arbeidskon-flikt for østeuropeere sist vinter.Tre renovasjonsarbeidere fra

Polen var sendt på dør med fire dagersvarsel. De hadde ikke jobbet fort nok, ogklarte ikke mer enn 14 timers arbeidsdagerseks dager i uka. De utførte en kommunaltjeneste, nemlig renovasjon i Asker kom-mune.

Bunken vokserGarstecki var en nyutdannet, rykende ferskadvokatfullmektig og akkurat ferdig med sinmasteroppgave om nettopp arbeidsrett ogoppdragsgivers ansvar ved utsetting av tje-nester, da han ble oppsøkt av de tre polskearbeiderne.

De var ansatt i Adecco og leid ut til Ragn-Sells for å samle inn husholdningsavfall iAsker kommune. Saken ble doku mentertgjennom at av renovatørene tok lydopptakav oppsigelsen, og godt kjent i mediene.

Sebastian Garstecki stevnet dem alle, bådeAsker kommune, Ragn-Sells og Adecco forusaklige oppsigelser. De slapp rettssak.Adecco betalte seg ut av knipa i et hemmeligforlik. Polakkene reiste hjem med øko-nomisk oppreisning, men med knuste illu-sjoner om arbeidsmarkedet i Norge.

I månedene etter har mange østeuropeereoppsøkt Sebastian Garstecki.

– Et rått markedGarstecki snakker flytende polsk. Han harmed det en ferdighet som er ganske sjeldenblant norske advokater. Det har gjort ham tilen av de første, trolig den eneste, somspesialiserer seg på arbeidsinnvandrere fraØst-Europa i konflikt på sine arbeidsplasser.

– Jeg hadde ikke trodd at arbeidsmarkedeti Norge kunne være så rått, ikke før jeg be-gynte med disse sakene. Det overrasker meghvor enkelt det er å tråkke på personersrettigheter når de ikke kan språk og regler iet land, sier Garstecki.

– I enkelte tilfeller er arbeidstakerne regel-rett ført bak lyset, mener han.

Utnyttes maksimaltI bunken av saker ligger opprørende eksem -pler: Et fruktfirma som kun betalte overtidog feriepenger til norske ansatte. Et ren -holdsbyrå med timelønn på 37 kroner, og 80timers arbeidsuker. En rekke opp sigelser, avskjedigelser og arbeidsgivere som utenblygsel erklærer at polakker har da ikkerettigheter.

– «Du har ikke rett på feriepenger, du er jopolsk,» er en gjenganger. Det vitner ommangel på respekt, sier Sebastian.

Han roper varsku om et arbeidsmarked iendring, som blir stadig hardere.

– Jeg ser oppsigelser som skyldes et åpen -bart ønske om å bytte ut ansatte med noen

som løper enda fortere. Det er ekstraprovoserende når man ser at arbeidsgiverenselv sitter igjen med millioninntekt – en inn-tekt basert på utnytting, sier Garstecki.

Toppen av isfjellet Klientene kommer fra en rekke yrker. De errenholdere, renovatører, industriansatte,snekkere, tømrere, sykepleiere og ansatte ijordbruk og bygg og anlegg. Sakene ermange, men likevel kommer de færreste til Garsteckis kontor i advokatfirmaetAndersen & Bache-Wiig.

– De aller fleste reiser hjem uten noen sinneå ha prøvd sin sak. Jeg antar at 80 prosent giropp. Mange mangler språk og kunnskap omlover og regler i Norge, sier han.

Få saker ender i retten. De fleste rundes avmed et forlik der arbeidstaker får hva haneller hun har krav på. Likevel skal det oftemange runder til.

– Det er rene pruterunder, sier Garstecki.Han viser en nylig avsluttet sak der arbeids-takeren ble nektet feriepenger og overtid

Ansatte føresbak lysetDet ligger 50 mapper på kontoret til Sebastian Garstecki.

De inneholder 50 knuste illusjoner om Norge som et

trygt arbeidsmarked – alle fra de siste månedene.Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

fel_16-17_Layout 1 12.10.11 11.35 Side 16


fordi hun var polsk. Hun hadde 65.000kroner utestående.

– Da vi la inn forliksklage, tilbød arbeids-giver 5000 kroner. Deretter 10.000, så20.000, i neste runde 30.000, så 60.000 førdet endelig i siste runde endte opp med de65.000 kronene som arbeidstakeren hadderett på.

Unndrar seg ansvarEt økende fenomen er firmaer som ikke ansetter noen, men utfører tjenesten ved åsette den ut til en lang rekke enkeltperson-foretak. I stedet for arbeidskontrakt, blirarbeideren forelagt et registreringsskjema til

Brønnøysundregisteret ved ankomsten tilNorge.

Nettopp slik bruk av enkeltpersonforetakvar det som trigget Garstecki til å baseremasteroppgaven sin på arbeidsrett og opp-dragsgivers ansvar ved utsetting av en tjeneste.

– Se for eksempel her, sier han, og leggerinn søkeordene «polsk ekstrahjelp» i Brønn-øysundregisteret. 15 firmaer dukker opp.Alle har den samme adressen.

– Det kan kanskje være en tilfeldighet at15 enkeltpersonforetak befinner seg påsamme adresse, men det kan også være atnoen forsøker å unndra seg ansvar ved å

definere de ansatte som selvstendig nærings-drivende, sier Garstecki.

Mange av dem som har sitt eget firma,reiser tilbake med uforrettet sak. Men Gars-tecki avviser i masteroppgaven sin at opp-dragsgiver har rett til å slippe så billig unna.

Oppdragsgiver er ansvarlig– Det er en utbredt misforståelse blant så velnordmenn som arbeidsinnvandrere, at maner uten ansvar dersom jobben er satt ut til etforetak. Det er feil. Det er realitetene somteller. Den som jevnlig har oppdrag forsamme oppdragsgiver, er å betrakte som an-satt. Oppdragsgiver har fullt ansvar for HMSog for at arbeidsmiljøloven følges, menerGarstecki.

Han viser til avgjørelser i Høyesterett frakonflikter i off shore-sektoren, som hanmener er juridisk lik disse sakene.

– På samme vis var Asker kommune med-ansvarlig for hvordan polakkene ble be-handlet, selv om renovasjonen var satt ut tilet firma. Derfor stevnet vi også kommunen,forklarer han.

– Kommunen fant ikke engang bryet verdtå svare på stevningen. Men enten oppdrags-giver tror det eller ei, så har de juridisk settet medansvar, slår Garstecki fast.

Etterlyser hardere reaksjonerGarstecki etterlyser hardere reaksjoner over-for arbeidsgivere som bryter loven.

– Arbeidstilsynet går på tilsyn og ileggerpålegg om endringer. Arbeidsgiver justererog får tilgivelse, men fortjenesten fra lov-bruddene får de beholde, poengterer han.

– LO, NHO, Arbeidstilsynet og regjeringenmå gå sammen og diskutere hvordan åstoppe utnytting av utenlandsk arbeidskrafti langt større grad enn i dag, mener han.

KYNISK ARBEIDSMARKED: AdvokatfullmektigSebastian Garstecki har spesialisert seg på øst-europeere i arbeidskonflikt. Det har gitt innblikk i et kynisk arbeidsliv.

Det overrasker meg hvor enkelt det erå tråkke på personers rettigheter nårde ikke kan språk og regler i et land.

SEBASTIAN GARSTECKI

fel_16-17_Layout 1 12.10.11 11.35 Side 17


– Det er veldig ambisiøst. Men skal vikomme noen vei, må vi ha ambisiøse mål,sier lederen i Fagforbundet Kongsberg, KnutHelge Klonteig.

– Dette betyr jo ikke at alle som i dagjobber ufrivillig deltid skal opp i full stillingover natta. Vi snakker om et langsiktigarbeid som starter med en kartlegging i kom-munen. Dessuten innebærer det også at vimå se på dagens turnuser, sier hovedtillits-valgt Johan-Christian Hammer.

Kongsberg og 30 andre kommuner er hittiltatt opp i det nye programmet, som skalstimulere kommunenes arbeid med å leveregode tjenester til innbyggerne. Bak satsingenstår Kommunaldepartementet i samarbeidmed KS, LO Kommune og de andre storeforhandlingssammenslutningene.

NærværsprosjektKongsberg har i flere år arbeidet systematiskmed nærvær, og hadde ifølge rådmannen en

god utvikling i 2010. Likevel opplever kom-munen nå at fraværstallene øker, spesieltblant dem som er langtidssykmeldt.

Nærværsprosjektet i regi av «Sammen omen bedre kommune», og kommunens arbeidmed inkluderende arbeidsliv (IA), kommerderfor til å rette seg spesielt mot langtids-sykmeldte.

– Dette er en oppfølging av arbeidet som vigjorde i forbindelse med forløperen Kvalitets-kommuneprogrammet, sier Klonteig.

Fagforbundet pådriverUtfordringene står i kø for kommunene, ogsykefravær, ufrivillig deltid, rekruttering ogomdømme er de viktigste. I likhet medKvalitetskommuneprogrammet, bygger ogsånyskapningen på et trepartssamarbeid mel-

«Sammen om en bedre kommune»Nytt kvalitetskommuneprogram sombygger på prinsippet om treparts -sam arbeid, der de ansattes kunn-skap og erfaring skal vektlegges likemye som politisk og administrativledelse.Avtalen mellom Kommunal -

departementet, KS og arbeidstaker-organisasjonene løper fram til 2015.Det er satt av mellom fem og ti

millioner kroner ut 2015. Kom-munalministeren er villig til å brukeopp til 20 millioner kroner årlig påprogrammet, men den økonomiskerammen vil avhenge av kommunenesinteresse og antall søknader.

SIGNERTE AVTALE: Gunn Olander fra YS, Jan Davidsen fra Fagforbundet

og statsråd Liv Signe Navarsete.

Kongsberg kommune har som mål å få slutt på all ufrivilligdeltid innen 2015. Det har de tenkt å klare gjennom sindeltakelse i programmet «Sammen for en bedre kommune».

Tekst: SIDSEL HJELME og PER FLAKSTAD

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fel_18-19_Layout 1 12.10.11 15.20 Side 18


lom kommunens po-litikere, administra -sjon og ansatte.

– Vi i Fagforbundet harjobbet iherdig for å få kom-munen til å søke seg inn i«Sammen om en bedre kom-mune», og vi er veldig glad for at vikom med i første pulje. Det betyr at vi fårøkonomisk støtte og faglig oppfølging frastarten, sier Klonteig.

Arbeiderpartiet er klart størst i kom-munen, men har ikke rent flertall. Og selvom den lokalpolitiske høyresiden er styrketetter valget, er ikke fagforeningslederen be-kymret for prosjektene.

– Vedtaket om å søke programmet ble gjortenstemmig i administrasjonsutvalget. Jeg troringen har noen planer om å endre på dette,sier han.

Kreative uten konsulenter – Den som har skoen på, vet best hvor dentrykker, sa kommunalminister Liv SigneNavarsete da hun lanserte det nye kvalitets-programmet i september. Hun tror pro-grammet kan bidra til både økt kompetanseog kreativitet ute i kommunene.

– Jeg tror vi får mye igjen for å utløsekreativitet blant motiverte og trygge med-arbeidere og politikere som er seg bevisst sittarbeidsgiveransvar. Det er mer å hente pådette enn ved å hyre inn et konsulentselskap.

– De som går på jobb i kommunene hverdag vet hvordan vi kan gjøre ting bedre hvisde får anledning til å bruke sine egne er-faringer og kunnskap. Slik kan vi få omstil-ling og fornying basert på lokale krefter, saLiv Signe Navarsete.

Ønsker spredning Fagforbundets Jan Davidsen er glad for atprogrammet nå er i gang, men påpektesamtidig under lanseringen at han gjerneskulle hatt en sømløs overgang fra Kvalitets-kommuneprogrammet.

– Om vi hadde vært i gang for halvannetår siden, kunne erfaringene også hatt en ef-fekt på kommunevalget. Men nå har vi etprogram som kan gå inn i evigheten. Det vilvære en del av en kontinuerlig utviklingspro-sess, sa Davidsen.

Et sentralt aspekt i «Sammen om en bedre

kommune» er at erfaringene skal spres tilandre enn deltakerne.

– Dette er et stort ansvar for oss som sittersentralt. Tanken er at noen går foran i pro-sjektet, og at erfaringene blir overført tilandre. Målet er å løfte hele kommune -sektoren, sier kommunalministeren.

De 31 kommunene er plukket ut uav-hengig av hvilke partier som har makta i denenkelte kommunen. Det er innholdet isøknadene som har vært avgjørende.Kriteriene har vært at prosjektet skal værelokalt forankret hos partene – hos ansatte,politisk ledelse og administrasjon. I tilleggmå prosjektet ha vært behandlet politisk.

Nye kommuner vil snart få sjansen til ådelta. Neste pulje vil bli plukket ut allerede inovember, og prosjektet vil bli ytterligere ut-videt i 2012.

fel_18-19_Layout 1 12.10.11 15.20 Side 19


Folkets nye hjelper

Forsker, forfatter, politiker og Sør-Afrika- ekspert.Nå har Liv Tørres også blitt general sekretær. Selvvil hun helst kalle seg aktivist.

PortrettetTekst: INGVILL BRYN RAMBØLFoto: ANNE MARIT NYGAARD HELLEBUST

– Jeg har ikke noe forhold til titler, sier LivTørres, denne aller siste hverdagen før hun kanbegynne å kalle seg generalsekretær. – Skullejeg valgt selv, måtte det være «aktivist». Jeg vilse resultater av det jeg gjør. Men jeg er ikke ensånn aktivist som står utenfor gjerdet og roper.Jeg prøver å bruke mange ulike virkemidler forå oppnå det jeg vil, både fra utsiden og fra inn-siden.

Hun har så absolutt vært på innsiden detsiste halve året. Som politisk rådgiver forarbeidsministeren har hun hatt innpass imaktens aller innerste sirkler. Med mange årbak seg i Østensjø Arbeiderpartilag og fartstidfra fagbevegelsens egen forskningsstiftelse,FAFO, hadde hun både partiboka og kredi -biliteten i orden da arbeidsminister HanneBjurstrøm ringte henne om jobben.

– Jeg tenkte «yess, dette har jeg lyst til». Deter en regjering jeg politisk hører hjemme i, ogfagfeltet var jo mitt eget: Arbeidsmarked, fag-bevegelse, sosial dumping. Det føltes veldigriktig, sier Liv Tørres.

Seks måneder ble det i Arbeids-departementet, fra januar til juli. Hun skullegjerne vært der lenger, men tilbudet omgeneralsekretærjobben i Norsk Folkehjelp,eller Folkehjælpa, som østkantjenta Liv sier,var av den sorten hun ikke kunne si nei til.

Derfor står hun på kontoret sitt fredag 22. juli og pakker de siste sakene sine ned iplastposer. Hun tar følge med en kollega nedtrappa, sier «ha det» i resepsjonen, og gåralene ned i garasjen. Hun putter posene i bilen,og går rundt for å sette seg bak rattet. Så

kommer smellet. Så kraftig at det synger iørene og rister i bakken.

Det må være en arbeidsulykke, forteller dendelen av Livs hjerne som prøver å finne en ra-sjonell forklaring. Hun vet at de holder på mednoen sprengningsarbeider i nær heten. Noenmå ha feilberegnet dynamitten.

Alarmen går. Hun må komme seg ut av gara-sjen. Trekker kortet sitt og går gjennom sikker-hetsslusene som fører inn igjen til trappene.Der inne forstår hun at det ikke er snakk omen arbeidsulykke. Det finnes ingen rasjonellforklaring. Veggene er borte. Det er røyk ogstøv overalt. Hun teller trappetrinn til hun vethun er oppe på bakkeplan.

Synet som møter henne der oppe er det somsitter sterkest igjen. Hun ser tvers gjennomhøyblokka. Alt er borte. Der hun vet at kol -legaen hennes sto, er det tomt. Ute på plassener det bare stillhet. Aske, papirbiter og støvfaller langsomt gjennom lufta.

Norsk Folkehjelp har drevet rednings-aksjoner og solidaritetsarbeid hjemme og ute iover 70 år. Det er denne organisasjonen LivTørres er på over vei til denne svarte julidagen.Hun har jobbet der før, som leder av interna-sjonal avdeling. Solidaritetsarbeid og interna-sjonal fagbevegelse er hennes hjemmebane.Hun har skrevet bok om fagbevegelser verdenover og har – bokstavelig talt – vært gift medden sørafrikanske fagbevegelsen COSATU.

ANC var fortsatt forbudt, og Mandela satt ifengsel da Liv Tørres kom til Sør-Afrika i 1987med sin daværende ektemann som skullejobbe på konsulatet. Den unge statsviteren

Liv TørresAlder: 50 år

Familie: Skilt. To døtre (17og 23 år)Yrke: Statsviter

Aktuell som: Ny generalsekretær iNorsk Folkehjelp

fel_20-22_Layout 1 07.10.11 14.02 Side 20

fel_20-22_Layout 1 07.10.11 14.02 Side 21


grep muligheten hun fikk i tid og rom ogskrev doktoravhandling om COSATUS rollei kampen mot apartheidregimet.

– Jeg falt pladask for sørafrikansk fag-bevegelse da jeg kom dit, forteller hun.

Så pladask falt hun at hun i 1995 giftet segmed en av fagforeningslederne i COSATU.Etter mange år der hun vekselvis bodde iSør-Afrika og pendlet mellom Oslo ogJohannesburg, ble de to skilt i 2008. Han erfar til hennes yngste datter. Hun er bonus-mor til hans to barn fra tidligere. Sør-Afrikaer fortsatt hennes andre hjemland.

– COSATU hadde en imponerende po-litisk kraft. Den var spydspissen i anti-apartheidbevegelsen. Ekstremt operativ ogekstremt taktisk. De var veldig flinke til å rekruttere og mobilisere, og valgte sine aksjoner med stor omhu. De lærte meg myeom politiske strategier og valg av virke-midler, sier Tørres.

Å være vitne til historien som ble skrevetde årene hun bodde i Sør-Afrika har ogsåvært med på å gi henne troen på at det nytterå kjempe mot urettferdighet. Det er det somdriver henne, sier hun, engasjementet moturettferdigheten.

– Det er masse småting i hverdagen jegikke gidder å bry meg om, men jeg engasjerermeg voldsomt hvis jeg føler at noen ikke blirhørt, at noen blir tråkka på, sier Liv Tørres.Hun har alltid vært sånn. Engasjert ogutålmodig. Hun vil at ting skal skje raskt.

Mens hun bodde i Sør-Afrika, hang sikker-hetstrusselen over henne hele tiden. Hunmåtte holde øynene åpne, sjekke hvor nød-utgangene var, og forsikre seg om at ikke densamme bilen lå bak henne på veien heletiden.

– Her hjemme har jeg aldri hatt den

samme alarmberedskapen.Når jeg var hjemme i Oslopå ferie, kunne jeg pustefriere, være mer avslappet.Det har forandret seg etter22. juli.

Da stillheten utenfor Re -gjeringskvartalet ble erstat -tet av kaos noen sekunderetter at Liv Tørres haddekommet seg ut av høy-blokka, gikk hun rett i ope-rasjonsmodus. Hun bevegetseg mot Youngstorget, traffpartikolleger underveis, ogsnakket i tele fonen menshun gikk. Fikk varslet stats-råden og departements-råden, og fortalt døtrene sine at hun var i godbehold. Tanken på kollegaen hun hadde sagtfarvel til i trappa, prøvde hun å skyve vekk.

– Det å jobbe er nok en måte å håndtereting på. Så lenge det er noe du må gjøre, ellerkan gjøre, holder du følelsene litt på avstand.

Hun og kollegaene arbeidet fra en leilighetpå Grønland den kvelden. Der fikk de ogsåbeskjeden om at noen skjøt på Utøya. LivTørres hadde vært der dagen før sammenmed sin eldste datter. De hadde hilst på defrivillige fra Norsk Folkehjelp Hadeland somhadde ansvaret for saniteten der, slik de harhatt i tjue år.

Båndene mellom arbeiderbevegelsen ogFolkehjelpa er tette, og har nok blitt endatettere etter 22. juli. Det er et fellesskap i ver-dier og røtter som det er en sterk bevissthetom.

– Hadelandslaget gjorde en formidabelinnsats på Utøya, sier Liv Tørres, og fortellerat det er det første lokallaget hun skal besøke

i sitt virke som generalsekretær. Hadelands-laget mistet en frivillig på Utøya. Tørresmistet en nær kollega i bombeeksplosjonen.Møtet med dem blir en bro fra den gamlejobben over til den nye.

– Jeg er ekstremt opptatt av at saniteten ogfrivilligheten skal få bedre rammer. Der harFolkehjelpa et av sine tyngdepunkter, og deter kanskje også der jeg har mest å lære, sierLiv Tørres, som planlegger å tilbringe sittførste år som generalsekretær på en slagsnorgesturné.

Og så skal hun gå på livredningskurs. Derhun sitter med sine store afrikanskesmykker, cigarillen mellom fingrene og colalight’en på bordet, er det faktisk litt vanskeligå se henne for seg som deltaker i en lete-aksjon i påskefjellet.

– Jeg blir kanskje ikke verdens beste liv-redder, smiler hun. – Men jeg skal i hvert fallgå kurs og lære hvordan saniteten jobber. Såfår vi se om jeg duger.

Jeg engasjerer meg voldsomthvis jeg føler at noen ikke blirhørt, at noen blir tråkka på.

fel_20-22_Layout 1 07.10.11 14.02 Side 22


Vi er LOfavørs forsikringsselskap.Hva betyr det for deg?Vi er L

etyr det fHva bemrt og fsFør

de vilked gomd bask og gor1 ForeBankSpar

ors fvøraOfVi er Lor deg?etyr det fer på å fe sikkæran du vt ksem

øle deg tran også f. Du kårde vilkellet er ute, fvis uhdling hehan

esges msikring har Nor1 For

oror deg?

orå fer på å fygg på å føle deg tr

or ellet er ute, ft es

å sikrin

sikring

Sparunornøyde kf

ges msikring har Norade.der etter sk

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fel_23_Layout 1 12.10.11 11.37 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Kjetil EdvardsenJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

Anne Gry Rønning-AabyJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

SPØRSMÅL: Får jeg dekket ut-gifter til kastrering av katt hosveterinær når jeg har dyrefor-sikring i LOfavør? Mia, Drammen

SVAR: LOfavør hunde- ogkatteforsikring dekker utgiftertil veterinær og opphold pådyrehospital med inntil 15.000kroner. Egenandelen vedveterinærutgifter er 30 prosentav beløpet som erstattes, menminimum 1000 kroner.

Forutsetningen for å fådekket utgiftene, er imidlertidat katten din er utsatt forulykke eller sykdom. Sidenkastrering av katt verkenskyldes skade eller sykdom, får du ikke dekket veterinær-utgifter til akkurat dette.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom Sparebank 1 Gruppen

Børge BenumJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg er assi -stent i en kommunalbarnehage i en mellom -stor norsk kommune. Nåsnakket noen av politi -kerne i valgkampen omat barnehagene skal kon-kurranseutsettes/privati -seres. Jeg lurer på hvilkenbetydning det har for mittansettelsesforhold?

SA

SVAR: Dersom en virk-somhet i kommunen(f.eks. barnehage) skifterinnehaver; altså atbarnehagen skal drivesvidere i regi av en annenarbeidsgiver enn kommunen, såoppstår spørsmålet om det skjeren virksomhetsoverdragelse.Arbeidsmiljøloven har i

kapittel 16 regler om virksom-hetsoverdragelser. Hensiktenmed disse reglene er å beskyttearbeidstakernes opparbeidederettigheter når det skjer et skiftepå innehaversiden; typisk end-ringer i strukturen som gjør atvirksomheten drives videre aven annen arbeidsgiver.Spørsmålet om hva som skal

til for at et slikt skifte kankarakteriseres som en virksom-

hetsoverdragelse, er ikke alltidså enkelt. Det er flere vilkårsom må oppfylles.Det må for det første skje en

overføring av en virksomheteller en del av en virksomhet tilen annen arbeidsgiver. Dettevilkåret vil være oppfylt dersomhele barnehagen drives videre,men også dersom egne iden-tifiserbare deler av virksom -heten drives videre (f.eks.renhold).For det andre må enheten be-

holde sin identitet; altså det må

kunne gå an å kjenne igjen aktiviteten/virksomheten før og

etter overføringen. Drivesbarnehagen videre på

samme måte vedhjelp av de sammeansatte og densamme bygningen;kanskje med desamme barna; vil

dette vilkåret normaltvære oppfylt.

Utfordringenekommer når vil-kårene bare delviser oppfylt, og da

kan det oppstå kom-pliserte juridiske spørs-

mål.Dersom det skjer en virksom-

hetsoverdragelse, skal arbeids-avtalen videreføres hos nyarbeidsgiver på identisk måte.Det gjelder et lite unntak forpensjonsrettigheter i en god delsektorer.Mitt råd til deg dersom det

blir aktuelt med en slik endring,er å sørge for at dine tillitsvalgteber om drøfting og informasjonmed arbeidsgiver. Dette vil detillitsvalgte ha krav på medhjemmel i både arbeids-miljøloven og hovedavtalen.

Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen

Dekkes kastrering av katt?

Hva om jeg blir konkurranseutsatt?

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

fel_24-25_Layout 1 12.10.11 15.20 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Kan man kreve å få fortsettei arbeid utover fylte 67 år?Den generelle oppfatning er at vi i Norge har en vanligpensjonsalder på 67 år. Det skyldes blant annet at det erda folketrygdens ytelser trer inn. I arbeidsmiljøloven stårdet at den generelle aldersgrensa er 70 år. Dog åpnes detfor at det er lovlig å operere med lavere aldersgrense,men da forutsettes det at denne lavere grensen følger avannet avtalemessig grunnlag, samt at den ikke er i stridmed forbudet mot aldersdiskriminering. Da Norge skulle implementere EU-direktivet om for-

bud mot aldersdiskriminering, ble det spørsmål om im-plementeringen var i samsvar med pensjonsreformen. Hva har man så rett til? Høyesterett tok stilling til en

sak i sommer hvor en ansatt i forsikringsselskapetGjensidige ønsket å jobbe som seniorkonsulent etter athun fylte 67 år. Retten kom til at dersom avtalen om 67 års pensjons-

alder var konsekvent praktisert, allment kjent i bedriften,samt kombinert med en tjenestepensjonsordning, ja, damå arbeidstakere som gjerne vil jobbe lengre, kaste innhåndkleet og pensjonere seg ved fylte 67 år! Riktignokble det poengtert at 67 års pensjonsalder må være sakligbegrunnet og ikke være uforholdsmessig inngripende.Hva som ligger i det siste, må vurderes i hvert enkelttilfelle.Har man ikke full opptjening i folketrygden/tjeneste -

pensjonsordningen og vil få atskillig bedre uttelling påpensjonsutbetalingen dersom man jobber noen år mer,kan man møte veggen hvis arbeidsgiver har fastsatt bedriftsintern aldersgrense. Arbeidstakeren er i sliketilfeller henvist til å få seg ny jobb etter å ha gått av medpensjon.Regjeringen har varslet en gjennomgang av reglene om

bedriftsinterne aldersgrenser i forbindelse med den nyepensjonsreformen som trådte i kraft 1. januar 2011. Etterat vi fikk høyesterettsavgjørelsen i sommer, er det endamer aktuelt å få denne gjennomgangen. Etter de nyepensjonsreglene kan en arbeidstaker tjene opp pensjongjennom arbeidsinntekt fram til 75 år. Skal disse reglenefå noen realitet, vil det trolig være nødvendig å senærmere på hvorvidt det skal være adgang til å opprett-holde bedriftsinterne aldersgrenser på 67 år.

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder av Fagforbundets

juridiske avdeling

SPØRSMÅL: Hva skjer meduførepensjonsrettighetene somjeg har gjennom jobben min ikommunen med den nye folke-trygdordningen? O.B.

SVAR: Regjeringen har lagtfram forslag til endringer ifolketrygdens uføretrygd medvirkning fra 1. januar 2015. Viforventer at dette skal be-handles av Stortinget i løpet avhøsten 2011. Avhengig av be-

handlingen forventes det at denoffentlige uførepensjonen til-passes de vedtatte endringene.Siden pensjonsrettighetene ikommunen er fastsatt i tariff-avtale, vil dette følges opp mel-lom partene i arbeidslivet, ogtrolig bli endelig behandlet i hovedtariffoppgjøret i 2012eller eventuelt i 2013. Nærmereinformasjon vil bli gitt senere tilFagforbundets medlemmer. Forbundsadvokat Anne Gry Rønning-Aaby

VikarbyråerSPØRSMÅL: Jeg er hovedtillits-valgt i en kommune som be-nytter flere vikarbyråer. Vi haren løpende dialog med kom-munen om bruk av vikarer fraslike byråer. Ett av spørsmålenekommunen ikke har noe godtsvar på, er om det er vår avtaleom arbeidstidsordninger ellervikarbyråenes arbeidstid somgjelder. HTV

SVAR: Svaret vil bero på de av-taler som er inngått. Hvem somer pliktsubjekt for reglene omnattarbeid, lengden på arbeids-tida og overtid kan neppe be-svares generelt.Utgangspunktet må være at

vikarbyrået har ansvaret for atarbeidstakeren får lønnen jus-tert i henhold til eventuelt natt-arbeid og overtidsarbeid etterde satser som gjelder i kom-munen. Men det er antakeligkommunen som har ansvaretfor at arbeidstakeren ikkearbeider mer enn det lov- og avtaleverket tilsier. Dette harsammenheng med at det erkommunen som i det dagligehar styringsrett og som i kraftav den organiserer virksom -heten.Når vikarbyrådirektivet er

gjennomført i norsk rett, villikebehandlingsprinsippet slågjennom. Arbeidsdeparte -mentet har i sitt høringsnotatfra september i fjor lagtfølgende til grunn:«Arbeidstid er et tema som

omfattes av vesentlige arbeids-og ansettelsesvilkår, og somdermed omfattes av like-behandlingsprinsippet. Hvasom er innholdet i den utleidearbeidstakerens vilkår omarbeidstid, er avhengig av hvasom bestemmes om arbeidstid iblant annet lovgivning og tariff-avtaler som gjelder for innleier.I norsk lovgivning skal den alminnelige arbeidstida ikkeoverstige 40 timer i løpet av sjudager. Den innleide arbeids-takeren vil derfor ha krav på enarbeidsuke som ikke overstiger40 timer. Dersom innleier erbundet av en tariffavtale somsier at den alminnelige arbeids-tida er 37,5 timer i løpet av sjudager, eventuelt følger tariff-avtalen uten å være bundet avden, vil den innleide arbeids-takeren også ha krav på at densamme arbeidstid gjelder forham eller henne.»

Forbundsadvokat Børge Benum

Uførepensjon

fel_24-25_Layout 1 12.10.11 15.21 Side 25

Langtidsferie ved Lisboakysten med utflukter i praktfulle PortugalVend ryggen til Norges vintermørke, og skjem deg selv bort med fire herlige uker under Portugals sol- med Albatros-reiseleder, 29 dager

Tilbring en hel måned ved Lisboakysten og nyt sol, varme og spennende historie. Du bor i den lille Atlanterhavsbyen Cascais, ikke langt fra Lisboa, og herfra kan du dykke ned i Portugals mange historiske severdigheter samtidig med at du får fylt soldepotene opp.

Du bor på et hyggelig 4-stjerners hotell med store rom rett

hovedstaden Lisboa, hvor sporvogner, portvin og sjarme-rende smug tar imot deg og besøk i byen Sintra, utnevnt av UNESCO til verdens kulturarv på grunn av sin enestå-ende arkitektur.

Dag 1 Oslo – Lisboa – Cascais, PortugalDag 2 Egne opplevelserDag 3 Vandretur til EstorilDag 4 Egne oplevelserDag 5 Belem-tårnet og Hieronymusklosteret Dag 6-9 Egne opplevelserDag 10 Vakker kjøretur til Cabo da Roca og det arkitekto-nisk enestående Sintra Dag 11-15 Egne opplevelserDag 16 Setúbal. Vinsmaking på vingårdDag 17-18 Egne opplevelserDag 19 Mulighet for heldagstur til Porto (ikke inkl.)Dag 20-22 Egne opplevelserDag 23 -

Dag 24-28 Egne opplevelserDag 29 Lisboa – Oslo

– Skandinavisk reiseleder – Fly Oslo - Lisboa t/r. – –

-

– –

ATLANTER-HAVET

LISBOA

Sintra

CascaisEstoril

Obidos

Oporto

FátimaBatalha

Nazaré

Setúbal

Sesimbra Azetão

PORTUGAL

Reis med hjerte, hjerne og holdning

fel_26_Layout 1 12.10.11 11.38 Side 26


Aarhus sykehus har ikke renholdere. De har serviceassistenter med multijobber.Hverdagen har blitt en helt annen for tidligere renholdere Nethe Lunden og IsabelPedersen. Side 30

Kastet om på hverdagen

� Fagbrev i innspurtenDet har gått mer enn 20 år sidenarbeidet med fagbrev forvaktmestere ble påbegynt. Nå erfagbrev for byggdrifterfag ute pådet som forhåpentligvis blir sistehøringsrunde. Side 28

� En park hit, en dal ditGartnerfirmaet Steen & Lund harfått det prestisjetunge anbudet på driften av Frognerparken.Groruddalen gikk til ISS. Om korttid er også Oslo sentrum drevet avprivate. Side 29

�Må profesjonaliseresBrann- og redningsmannskapene i landets kommuner må løse nyeog stadig mer krevende oppgaver.Dagens utdanning må derfortilpasses både kommunenes ogden enkelte arbeidstakers behov,skriver fokusforfatter KarianneHansen Heien. Side 36

Samferdsel og teknisk

«I Oslos budsjettforslag for 2012 foreslås konkurranseutsetting av trikk

og t-bane, privatisering av barnehageneog en rekke andre kutt.» Side 38

Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Foto

: Jen

s H

asse

sam_27_Layout 1 11.10.11 13.37 Side 27


To år på skole og to år i bedrift. Det er modellen Fagforbundet går inn for nårvaktmesterne skal få sitt fagbrev som byggdriftere.

Utdanningsdirektoratet harsendt byggdrifterfaget på nyhøring, først og fremst pågrunn av uenighet om modellenfor utdanningen. Flere LO-forbund har tatt til orde for et utdanningsløp med ett år påskole og tre år i bedrift (1+3-utdan ning). Fagforbundetholder på at to år på skole og toår i bedrift (2+2-utdanning) erdet opti male.

Må rekruttere– De neste ti årene vil det bli etenormt rekrutteringsbehov ibransjen, da gjennomsnitts-alderen blant vaktmestere errelativt høy. Det er bedre å lageet solid utdanningsløp der fagetfår samme tyngde og teoretiskeinnhold som de andre tekniskeprogramfagene, forklarerrådgiver i Seksjon samferdsel ogteknisk, Mette K. Haugen.– De partene som går inn for

en 1+3-utdanning vil om noenår forstå at dette ikke baredreier seg om et voksenfag, slikdet argumenteres for blantannet i faglig råd for bygg- oganleggsteknikk. Det trengs langtflere inn i yrket, og da kan kon-sekvensene bli store om 1+3-utdanning, blir valgt, sier hun.Fagforbundet foreslår i sin

høringsuttalelse at faget plas-seres under Bygg- og anleggs-teknikk det første året, og underKlima, energi og miljø det andreåret.

Mer enn 20 årDet har vært arbeidet for etbyggdrifterfagbrev i mer enn 20år. Vaktmesteryrket er i storendring, med stadig mer kom-pliserte bygg og nye krav frabåde myndighetene og fra be-folkningen. Kompetansebehovetog de skjerpede kravene brukessom argumenter for å etablereet fullverdig utdanningsløp.– Vi har mange medlemmer

som ser fram til at dette

kommer på plass, at vaktmestersom yrke kan få sin anerkjenn-else gjennom den kompetansenet eget fag representerer, sierHaugen.Det er i dag rundt 10.000

vaktmestere i Norge, beregnetut fra antall medlemmer i fag-forbundene som organisereryrkesgruppen. 6000 av disse erorganisert i Fagforbundet.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Byggdrifterfag på høring igjen:

NY HØRING: Fagbrev byggdrifter har vært til diskusjon i mer enn 20 år.Nå er fagbrevet ute på siste høringsrunde.

Samferdsel og teknisk

Holder fast på 2+2-utdanning

MILLIARDER PÅ GULVET: Verdienpå renhold av offentlige og privatenæringsbygg anslås nå til 18milliarder kroner.

132 millionerkvadratmeterå vaskeI norske næringsbygg skal detvaskes 132 millionerkvadratmeter gulv.

Det samlede arealet på offentligeog private næringsbygg har øktmed åtte millioner kvadratmeterde siste fire årene. Det er NHO Service og prognose

som presenterer tallene. De anslården totale verdien på renhold avbyggene til 18 milliarder kroner.

Setter ut mestI offentlig sektor blir i dag 15prosent av alt areal vasket avprivate bedrifter etter konkur ranse -utsetting. Dette er en økning påtre prosentpoeng fra i fjor. Avarealene i privat sektor, er 75prosent av arealet satt ut påanbud. Stat og fylker konkurranse -

utsetter langt mer enn kom-munene. 20 prosent av bygningereid av stat eller fylker er kon-kurranseutsatt. Tilsvarende forkommunene er ni prosent. OT

Illus

tras

jons

foto

: Ola

Tøm

mer

ås

Illus

tras

jons

foto

: Per

Fla

ksta

d

sam_28-29_Layout 1 10.10.11 17.36 Side 28


Frognerparken i Oslo skal denærmeste årene driftes avgartnerselskapet Steen & LundAS. Anbudet på Groruddalengikk til ISS.

1. november blir driften av hoved-stadens mest berømte park, Frog-nerparken, privatisert. Drammen -selskapet Steen & Lund AS vantdet prestisjetunge anbudet. De sergjerne at kommunens fag-arbeidere søker jobb hos dem.

Alt ut på anbudFrognerparken var trinn to i byrådJøran Kallmyrs (Frp) omfattendekonkurranseutsetting av hoved-stadens friluftsområder. Kom-munens egen friluftsetat er nånedlagt. 89 ansatte ble over-flødige og er tilbudt andre jobber.Alle Groruddalens stier, parker,

badevann og grøntarealer bleovertatt av ISS Landscaping

1. september. For Oslo sentrum eranbudskonkurransen i gang, ogden avgjøres i november.

Dumper kompetanseDen massive konkurranseutset -tingen har vakt frustrasjon.

– Dette er sløsing medmenneskelige ressurser. Kom-munen dumper kompetanseopparbeidet gjennom årtier,poengterte leder for Fagfor-bundet Oslo, Mari Sanden, ogleder i Friområdenes fagforening,

Jan-Edvard Monsrud da det førsteanbudet gikk ut.

– Kom til ossSteen & Lund har stor tro på fag-arbeiderne som Oslo kommune nådumper.– Vi er veldig interessert i å re-

kruttere dem. Noen har alleredegitt signaler om at de ønsker åkomme til oss, sier administre -rende direktør Pål Lund i Steen & Lund AS til Fagbladet.Pål Lund mener kommunens

ansatte gjør et veldig godt arbeidmed Frognerparken i dag.– Vi kommer til å adoptere

mange rutiner, men vi skal drivemer effektivt på enkelte områder,blant annet med maskiner, sier han.Steen & Lund omsetter allerede

for over 200 millioner kroner iåret, og Frognerparken blir gartner -selskapets største enkeltkontrakt.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Ønsker kommunens fagfolk velkommenDrammensfirma fikk Frognerparken:

ØNSKET: De er dumpet av kommunen, men ønsket av Steen & Lund, som nåovertar driften av Frognerparken.

13,2 mrd. til kollektivtransportBudsjettet for 2012 legger opptil at enda flere kan reisekollektivt, sier samferdsels-minister Magnhild MeltveitKleppa.

Regjeringen foreslår å bruke rundt13,2 milliarder kroner til kollektiv-tiltak i sitt forslag til statsbudsjettfor neste år – en økning på 9,1prosent.Den betydelige innsatsen til ut-

bygging av jernbanen som regje-ringen legger opp til i Nasjonaltransportplan 2010–2019, følgesopp. Det samme gjør innfasingenav nytt togmateriell. Regjeringen foreslår å bruke

493,1 millioner kroner til særskilte

tilskudd for kollektivtransport. Avdette er 411 millioner satt av tilbelønningsordning for bedrekollektivtransport, god tilrette leg -ging for syklister og fotgjeng ereog mindre bruk av bil i byer.

Regjeringen foreslår å sette av45,1 millioner kroner til til-gjengelighetstiltak innen kom-munenes og fylkeskommunenesansvarsområde.

Tekst: PER FLAKSTAD

Illus

tras

jons

foto

: Ola

Tøm

mer

ås Arbeidstilsynet gjennomførte ifjor 2900 tilsyn. I kampen motsosial dumping har de gjen-nomført 10.000 tilsyn de sistefem årene. Renovasjon ogrenhold er blant yrkesgrup -pene det nå fokuseres mest på.I hele to av tre tilsyn blir det

funnet regelbrudd, medpåfølgende reaksjon fraArbeidstilsynet. Tilsynetstanset i fjor 490 virksomheter,og 12 bedrifter ble anmeldt tilpolitiet for sosial dumping.I løpet av det siste året har

Arbeidstilsynet både fått merressurser og sterkere regelverk.

OT

Stanset 490virksomheter

Illus

tras

jons

foto

: Per

Fla

ksta

d

MER KOLLEKTIVT: Regjeringen foreslår å bruke 13,2 milliarder kroner påkollektivtransport neste år.

sam_28-29_Layout 1 10.10.11 17.36 Side 29


Aarhus universitetssykehus er enormt,

med en bygningsmasse på 400.000kvadratmeter. Det er likevel ikkestørrelsen som er mest imponerende.

I dette gigantsykehuset fins nemlig ikke en enesterenholder. De er alle blitt til multiarbeidere.

For stor slitasjeServiceassistenter er tittelen Nethe Lunden ogIsabel Pedersen har i dag. De er fortsatt ansvarligefor renhold, men bare deler av dagen.

Det begynte med et ønske om å variere opp-gavene for å bedre arbeidsmiljøet. Slitasjen pårenholderne var stor. Gjennomtrekken av ansattelikeså. Sykefraværet var oppe i 20 prosent.

– Undersøkelser viser at hvis du jobber kon-tinuerlig med renhold i mer enn fire timer daglig,vil du pådra deg slitasjeskader, sier konsulentNina Vedel Møller ved fagforbundet 3F i Dan -mark.

– Målet er at renholdere skal få et yrke de bådekan leve av og med, forteller hun.

Assisterer overaltAarhus universitetssykehus slo sammen yrkes-gruppene portør og renholder. Det frigjorde såmye ressurser at de fortsatt finner nye oppgaverfor serviceassistentene.

– I dag assisterer vi på de fleste områder. I tilleggtil å holde det rent, gjør vi klar morgenmat, hjelpertil med medisiner og flytter pasienter. Det er knapt

noen grense for oppgaver som kan utføres avserviceassistentene, sier Nethe Lunden og IsabelPedersen.

– Til å begynne med var enkelte skeptiske til atunge piker skulle gjøre en portørs jobb, blantannet trille pasientsenger som kan veie opptil 300kilo. Sannheten er at det er langt mindre belast -ende enn å vaske hele dagen, poengterer IsabelPedersen.

Halverte sykefraværetNethe Lunden har jobbet 27 år ved sykehuset, deførste 17 åra som renholder, deretter som service-assistent. Hun beskriver en helt annen hverdagetter at renholderne ble til serviceassistenter.

– Før visste ingen hvem jeg var. I dag er vi en re-spektert del av helsepersonellet, forteller hun. Detgjør noe med både selvrespekten og trivselen.

Arbeidsgleden økte. Sykefraværet gikk ned tildet halve.

– I tillegg står folk lenger i jobben. Det har blittlettere å rekruttere. Ungdom søker seg til jobbsom serviceassistenter, og menn har kommet inni yrket. Som serviceassistenter har vi fått en heltannen status enn den vi hadde som renholdere,forteller de to.

Ikke smertefrittLedelsen ved Aarhus universitetssykehus innså atarbeidsoppgavene var dårlig fordelt mellom por -tørene og renholderne. Mens en renholder jobbet

Multirenholderne

Isabel Pedersen klargjør medisinbrett for legene. Om litt skal hun ogNethe Lunden smøre formiddagsmat til pasientene, før gulvene vaskes.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: JENS HASSE

Stopper slitasjeskader og øker effektiviteten

>

sam_30-32 _Layout 1 07.10.11 16.47 Side 30


NYE OPPGAVER: Isabel Pedersenklargjør utstyr til medisiner forpasientene. Det er en av mangenye oppgaver.

sam_30-32 _Layout 1 07.10.11 16.47 Side 31


intenst og kanskje etter skjema, kunne en portør sitteog vente på neste oppdrag.

– Helt smertefritt var det likevel ikke å slå sammengruppene, forteller Lunden.

– Ikke alle portører var like glade for å få kombijobb.Enkelte følte nok at vi trengte oss inn på deres område.Det fantes også renholdere som syntes det var vans-kelig å komme tettere på pasientene. De var blitt vanttil å være i en tilbaketrukket jobb gjennom mange år,forklarer de to.

I dag er kombiarbeidet naturlig, og serviceassi -stentene utvider stadig sin kompetanse. En tidligererenholder triller pasienten; en tidligere portør gjør rent.Begge hjelper til med medisiner eller smører brød-skiver.

– Vi diskuterer kontinuerlig hvilke oppgaver service-assistene kan gjøre, og ser hele tida nye muligheter forhvor vi kan bidra, forteller Pedersen.

Ledelse med motPå Aarhus universitetssykehus beskrives prosjektetutelukkende som vellykket, også av ledelsen. Andresteder, ikke minst i kommunene, har det vært tungt ådra i gang omstillingen.

– Det er vesentlig å få med ledelsen fra første stund,slik vi hadde i Aarhus. Alle, fra toppen til gulvet, måvære med for å få omstillingen i havn. Ledelsen må hamot og fokus til å fatte beslutningene og følge dem opp,sier Nina Vedel Møller.

Mange prosjekter har strandet på grunn av sviktendelederbeslutninger.

Utdanning, men ingen jobb– Vi trodde at hvis vi bare fikk gjennomslag for å ut-danne renholdere til serviceassistenter, så ville det bliopprettet stillinger for dem. Det var naivt. I mangekommuner har renholdere fått utdanning og fagbrev,men ikke jobb. Det samme skjedde i Forsvaret. Det varikke vilje til å ta de siste beslutningene om å lage jobberfor serviceassistenter, forteller Vedel Møller.

– Vi trenger flere ledere og beslutningstakere som ser

lyset. Ikke bare blir hverdagen bedre for de ansatte. Deter også mye å tjene på å opprette slike stillinger,påpeker hun.

Stoppet av privatiseringBølgen med intensiv konkurranseutsetting, som harflommet over Danmark siden 2005, har stoppet flereav prosjektene. Mange kommuner, offentlige etater oginstitusjoner har valgt å sette oppgavene ut på anbudframfor å opprette multijobber.

– For tida er det fullstendig umulig å diskutere jobberfor serviceassistenter med kommunene. Rett nok harKøbenhavn opprettet noen stillinger, men de fleste ermest opptatt av å konkurranseutsette jobbene, fortellerVedel Møller.

Aarhus sykehus vurderte nylig hvilke oppgaver dekunne sette ut på anbud. Ledelsen slo utvetydig fast atserviceassistenter er nøkkelpersoner i organisasjonen,og dermed for viktige til å konkurranseutsettes.

«Før visste ingen

hvem jeg var. I dag er

vi en respektert del av

helsepersonellet.»Serviceassistent Nethe Lunden

TUNGT, MEN BEDRE: – Sengene er tunge, men likefullt erdet langt lettere å trille pasienter enn å rengjøre hele dagen,bekrefter Nethe Lunden.

Service assistent• Serviceassistent er envidereutdanning forrenholdere. De ut-dannes til å gjøre enmultijobb, en rekke for-skjellige oppgaver ienten kommunen eller i helsevesenet. • Hovedmålet er å for-hindre slitasjeskader vedat renholderen gjør flereog mer varierte opp-gaver enn når de baregjør rent.• I dag er det eget fagbrev for serviceassi -stenter med et toårig utdannelsesløp. Mankan utdanne seg til hospital- eller virksom-hetsserviceassistent. • I 2007 ble det ut-dannet 7524 service-assistenter i Danmark. I 2010 var det 10.420heltidsansatte service-assistenter i kom-munene.• Der faget er realisert,er det påvist arbeids-miljøforbedringer i formav færre slitasjeskader,større trivsel, laverefravær, mindre gjen-nomtrekk av ansatte,lettere rekruttering ogbedre utnyttelse av ressurser.

Utfordringer:Danske kommunerhar vært pålagt åsette ut enminimumandel av tjenestene på anbud.Det har stoppet opp-rettelsen av multi -jobber de siste årene.Flere er utdannet,men jobbene har uteblitt.

yrke

sam_30-32 _Layout 1 07.10.11 16.47 Side 32


– For å være en god leder, må du være til stede i øye-blikket og være en god lytter, sier Bitte Kronkvist. Hunleder en offentlig virksomhet med sju ansatte.

Bitte har nylig fylt 60 år, men er stadig nysgjerrig påhva som bor i folk. Hun vil oppmuntre det som spirer oggror i henne selv og i andre.

Vi treffer henne på Riddersvik gård i Hässelby, to milfra Stockholm sentrum. Her deltar hun på kurs sammenmed mennesker fra Norge, Sverige og Danmark. Kursethar tittelen Psychology of love – counseling skills train-

ing, og går over fire samlinger. Målet er å finne fram tildet gode i sin innerste kjerne og handle derfra.

– Jo større nærvær jeg har, jo lettere er det å utførearbeidet mitt. Egenutvikling er viktig for å bli en godleder, mener Bitte.

Hun syns aldri hun blir for gammel til å lære.

Dypdykk i seg selvBitte Kronkvist har i mange år undret seg over sin egenrolle i livet.

– Jeg merker at jeg kan utføre et bedre lederskap nårjeg kjenner meg selv, sier hun. – Det er ikke lenger enprestisje som jeg må leve opp til. I min sjefsrolle og i mittlederskap er det min oppgave å få medarbeiderne til ågjøre sitt beste. Jo friere jeg er, jo enklere er det å la demfå være seg. Jeg skal sørge for at de jobber med det de ergode på, og ikke presse dem der det butter for mye.

– Å vite hvem jeg er, gjør det lettere for meg å være sjef.Stå fast ved det jeg har sagt, og også kunne foretaprioriteringer som ikke er populære. Og innrømme feil.Det har gjort meg til et modigere menneske, sier BitteKronkvist.

Skape plass til alleBitte har fått øynene opp for at sjefsrollen innebærer noemer enn bare å ta beslutninger på egen hånd. Mange <

Foto: M

onica Schanche

Hvordan blir jeg en god leder formine medarbeidere? Spørsmåletopptar ledere som vil noe mer ennå oppfylle kravene til effektivitetog økonomiske resultater.Tekst: MONICA SCHANCHE Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN/COLOURBOX

ROMSLIG: – Som leder er det viktig medarbeiderne har detgøy på jobben. Det handler om å by på seg selv, menerBitte Kronkvist.

sam_33-35_Layout 1 07.10.11 16.52 Side 33


sjefer er ikke ledere i den forstand at de er akseptert somleder av alle i gruppa, mener hun.

– Mange kjenner rett og slett ikke medarbeiderne sine.De gir bare beskjed om hva som skal gjøres, har ingenmedarbeidersamtaler eller tar en kaffekopp med dem.Min lederstil er å bestemme sammen med gruppa hva viskal gjøre og å være til stede for dem.

– Hva er en god leder for deg?– En god leder er akseptert av alle og passer på at alle

får plass, selv om det kan være vanskelig. En leder måsørge for at medarbeiderne aksepterer og respektererhverandre, sier Bitte. Hun gir et eksempel fra egenarbeidsplass der en medarbeider sa: «Oi, nå gjorde jeg

feil.» Kollegene svarte: «Dukan jo gjøre det på din måte,så blir det vel bra.»

Tar vare på egne behovFor Bitte Kronkvist betyrkurset også at hun står opp forsine behov som leder.

– Som sjef jobber du myepraktisk ved siden av leder -funksjonen. Mange er i tilleggeksperter på sitt fagfelt. Når

jeg sier til sjefskolleger at de ikke kan jobbe så mye,svarer de at de må.

– Selv er jeg er blitt bedre til å si nei. Men det tar langtid å bremse, innrømmer Bitte. Hun ser en arbeidskulturder jobben er i ferd med å sluke den enkelte, med merovertid og få muligheter til videreutdanning.

Moro på jobbenBitte Kronkvist er sjef for avdelingen Digitala tjänster vedTalboks- och punktskriftsbiblioteket i Stockholm.

– Hva vil du med ditt lederskap?– Jeg vil ha det gøy på jobben, sier Bitte og ler. – Jeg vil

skape et arbeidsmiljø der mennesker får gjøre det de ergode på, slik at de kan vokse i yrket sitt. Jeg vil skapegode forutsetninger for at medarbeiderne kan få utvikleseg.

ÅPNER SEG: Med varme øyne og enikke-dømmende holdning kan du

åpne døren til det beste og innerstei deg, mener sykepleier Monica

Höchtl, kursarrangør Lisa Edwards,kurslederne Nishant Matthews ogPavitra Wolf og virksomhetsleder

Bitte Kronkvist.

TRENINGSARENADet fins en rekke utviklingskurs for ledere og andresom arbeider med mennesker. Kurset Psychology oflove – counseling skills training gir innsikt i det åvære menneske. En dyp aksept og vennlighet over-for seg selv og medarbeidere er hovedessensen i dette opplegget, som er et redskap for dem somskal veilede andre i å finne og utvikle det beste i seg selv.

sam_33-35_Layout 1 07.10.11 16.53 Side 34


Selvutvikling fører fram til personlig ut-vikling og vekst, og i beste fall selvinnsikt,som er viktig for ledere å ha, mener Fag-forbundets Helga Bognø.

– God ledelse er også et spørsmål om lederensselvinnsikt. En dimensjon som forteller noe omlederens evne og vilje til å se både egne ogandres muligheter, og noen ganger begrens-ninger, sier Helga Bognø, veileder og coach, og leder av faggruppe personal i Fagforbundet. Selv praktiserer hun det hun kaller en

coachende lederstil: En veiledende og opp-muntrende stil, der kunsten er å lokke fram detbeste som allerede fins hos de ansatte.Bognø presiserer at selvutvikling ikke handler

om å bli mer lykkelig, men om å bli mer hel.– Det handler om å føle at du har makt i

eget liv, og har evnen til å lede deg selv. Bli bevisst egne valg, handlinger og motiver, taansvar for de valgene du tar og være villig til å utfordre ditt eget selvbilde.Hun råder ledere til å bruke alle sider av sin

intelligens: – Det er sammenheng mellom følelsesmessig

modenhet (EQ) og IQ som fører fram til vårsosiale IQ. Som gode ledere må vi nytte beggedimensjoner, i en sirkel som alltid er i bevegelseog skaper dynamikk i en ledergruppe, mellomleder og medarbeider og i personalgruppa.MoS

VERDI: Jeg har stortro på ledere somsetter fokus påegen og med-arbeidernes selv-utvikling, sierHelga Bognø.

Foto: M

onica Schanche

Gå på arbeidsplassen om kvelden når ingen andre er der, eller sitthjemme og lukk øynene, forestill deg arbeidsplassen og kjenn etter:Hva er atmosfæren her, hva skjer med mine medarbeidere, og hvaskjer med meg her?

Når du får klarhet i dette, kan du gjøre en rekke valg – fra hjertet.For en del ledere vil første steg være å bry seg om folk, ikke bare omeffektivitet og produktivitet. Det er viktig å erkjenne hva som ikkefungerer. En slik innstilling åpner for intelligente løsninger. Legg vektpå å skape en trygg atmosfære for medarbeiderne, og se at vi ersammen om å skape det vi gjør.

Hjertets intelligens går dypere enn intellektet. Når ansatte, klientereller pasienter føler at ledelsen bryr seg om de menneskeligekvalitetene, endres noe radikalt.

Kilde: Kursleder Nishant Matthews

Råd til ledere

Foto: M

onica Schanche

sam_33-35_Layout 1 07.10.11 16.53 Side 35


Fokus

Bedre utdanning for brann- og redningspersonell

De kommer i rødt, noen i gult, og de dukker opp når du trenger demsom mest. «Brannmannen», og stadig flere brannkvinner, er trygg-heten selv og bærebjelken i den norske kommunale beredskapen.

Her i landet kan vi føle oss tryggehvis ulykken skulle være ute.Sammenliknet med andre land harNorge en godt utviklet brann- ogredningstjeneste. Faglig sett er vi påtopp, og andre land kan misunneoss utstyret og mulighetene forinnovasjon. Men tidene forandrerseg, og det gjør også redningsopp-dragene. Allerede i 2000 ble brann- og

redningstjenesten utkalt på fleretrafikkulykker enn bygnings-branner. Fagpersoner har uttalt at vikan vente oss flere naturkatastrofer,og sårbarhetsutvalgets leder, KåreWilloch, pekte på hvor sårbartNorge var for terrorangrep.

Dagens utdanning for brann- ogredningsmannskaper er en såkaltetatsutdanning og ikke en del av detåpne, søkbare utdanningssystemet iNorge. Nye utfordringer betyr atogså brann- og redningstjenestenmå følge utviklingen og gis mulighettil fornyelse gjennom målrettet ut-danning. Som følge av dette har Justis-

departementet nedsatt et utvalg somskal vurdere brann- og rednings-vesenets nåværende og framtidigekompetansebehov og hvilken ut-danning som best kan imøtekommedisse behovene.

Hendelsene 22. juli aktualiserteproblemstillingen knyttet til ut-danning og kompetanse for brann-og redningstjenesten. Mannskapenei Oslo og omegn gjorde en fantas-tisk innsats, og i hele resten avlandet stod mannskaper klare tildyst. Det kan være vanskelig å se med

kritiske øyne på en tjeneste som erhøyt verdsatt blant befolkningen,som trår til når situasjonen er på sittmest dramatiske og mennesker påsitt mest sårbare. Fagmiljøet og ut-valget har derfor en krevende opp-gave foran seg når de skal vurdere

hvilke endringer det er behov for idagens utdanning. For det er ikkebare innbyggernes sikkerhet somskal vurderes. Også brann- og redningspersonellets mulighet til åivareta egen sikkerhet forutsetter engod og målrettet utdanning.

Brannberedskapen er kommu -nenes ansvar, basert på dimensjo -neringsforskriften, risiko- og sårbar-

hetsanalyse og annet lovverk. Resul -tatet er likevel at beredskapen er forskjellig i ulike deler av landet. I flere kommuner må innbyggernenøye seg med en beredskap somikke dekker alle hendelser ogulykker. Er det greit for deg som bori en liten kommune at brann- og redningsberedskapen er lavere ennom du hadde bodd i Oslo? Er du villig til å betale prisen for en likegod beredskap som i de store byene? Det er deltidsansatte som er

basisen i brann- og redningstjene -sten rundt om i norske kommuner.Til sammen har kommunene om lag

8000 deltidsansatte og ca. 3500 hel-tidsansatte mannskaper. Deltids-korpsene er prisgitt personer somgjør en uvurderlig innsats lokalt vedå jobbe deltid som brann- og red -nings mannskap. Det kan synes somen umulighet at deltidspersonell imindre kommuner skal ha densamme kompetansen og de sammeressursene som vi ønsker for destore heltidskorpsene.

«Forebyggende arbeid for å hindre brannerog andre ulykker bør derfor bli en viktig delav utdanninga.»

Karianne HansenHeienRådgiver i Fagfor-bundet, Seksjonsamferdsel og teknisk.

sam_36-37_Layout 1 07.10.11 16.58 Side 36


En ny utdanning vil ikke kunneendre premissene for beredskapen.Det er bred enighet om at man ikkekan stille samme krav til personell ito prosents stilling i en liten kom-mune som til fulltidspersonell i destørre byene. Men det fins løsningersom vil kunne jevne ut de størsteforskjellene og gi de små kom-munene tilgang til kompetanse somsikrer innbyggerne en god og mål-rettet beredskap. Forebyggende arbeid for å hindre

branner og andre ulykker bør derforbli en viktig del av utdanninga. Enmodulbasert fagskoleopplæring vilkunne gi både heltids- og deltids-personell den grunnkompetansende trenger, med mulighet for åbygge på med moduler som er tilpasset kommunenes behov.

Fagforbundet legger vekt på at utdannelsen skal være gjennom -førbar både for heltids- og deltids-styrken, og foreslår derfor utdan-ning på fagskolenivå. En fagskole eren kort, yrkesrettet utdanning medkrav om fullført videregående ut-danning, og er et godt alternativ tilhøyere utdanning. Fagskolen er en del av det off -

entlige utdannings systemet, og detjobbes for at fagskolepoeng skalkunne brukes for inntak på høg-skoler. Ledere i brannvesenet børfor eksempel ha høgskoleutdan -ning.En åpen utdanning vil også

øke rekrutteringsgrunnlaget tiltjene sten, og gi mulighet for en mermangfoldig brann- og rednings -tjeneste.

Fagforbundet ønsker en bred ogprofesjonell kommunal beredskap i tråd med dagens krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dette vil kreve økonomiske og organisa -toriske forpliktelser fra både stat og kommuner. Brann- og redningsvesenet

utfører noen av de mest grunn -leg g ende oppgavene for å sikremennesker, miljø og materielle verdier, og bør prioriteres i kom-munebudsjettene. Fagforbundet organiserer flere brann- og red-ningsmannskaper enn noe annetforbund i Norge. Vi ser det derforsom vår oppgave å sikre at mann-skapene får best mulig vilkår til åutøve sitt yrke, og at landets inn-byggere kan føle seg trygge med beredskapen der de bor.

Illus

tras

jons

foto

: Per

Fla

ksta

d

sam_36-37_Layout 1 07.10.11 16.58 Side 37


Valget er over. Tross hard innsats ser vi mange steder at vi fårborgerlig flertall. Det ble ikke nytt flertall i Oslo og Bergen, ogde rødgrønne tapte i Tromsø og Moss, for å nevne et par eksempler. Nå kan høyrekreftene vise sitt sanne an-

sikt. De kan hente fram sparekniven underkappen. Alle som trodde på Høyres løfterom «muligheter for alle», får se hva ordeneer verd. I Oslos budsjettforslag for 2012 foreslås konkurranseutsetting av trikk og t-bane, privatisering av barnehagene ogen rekke andre kutt. Det er ingen vits ålate som man har et sosialt engasjementder i gården lenger; valget er jo over. Det skal riktig nok dannes et nytt

byråd i Oslo, og de endelige resul tateneav de forhandlingene er ikke kjent ennå,men jeg er veldig bekym ret. Dettehandler nemlig ikke om tilfeldige blaff av

privatiseringslyst. Det er en systematisk ogvillet utvikling i en bestemt retning, med nedbygging av fellesskapsløsningene. I denne valgkampen har også NHO sluttet å

late som om de er nøytrale, og reist landetrundt med diffuse beregninger om hva kommunene kan spare på å konkurranse -utsette og privatisere. I avisinnlegg for-klarer direktøren for NHO service,Petter Furulund, at det ikke bare ersnakk om å kutte i lønn og pensjon.Neida, forklarer han, resten av denflotte gevinsten får kommunene vedfor eksempel å «kjøpe renhold ogkjøkken tjenester eksternt». Her kan detkuttes kraftig i arbeidskraft kostnadene, mener NHO. Dette er rene ord for pengene. Når det «bare» er renholdere

og kjøkkenpersonell som sparkes, så gjør det visst ingen ting.Det er litt av et menneskesyn. I Fagforbundet vet vi at kvalitet i tjene stene skapes av

motiverte og kompetente medarbeidere med erfaring. Hverenkelt er en del av den helheten som vi vet skaper kvalitet ogbedre velferd for brukerne. De borgerlige kan bare vifte medspareknivene sine. De skal møte tøff motstand.

Kniven underkappen

Nå kan høyrekreftene vise sittsanne ansikt. De kan hente

fram sparekniven under kappen.

Action day i TromsøI uke 47 arrangerer Fagfor-bundet Action Day for avfall og gjenvinning i Tromsø. Detteer en del av den europeiske aktivitetsuka for bedre gjen-vinning og reduksjon av avfall (EWWR).

Det vil blant bli gjennomførtdør til dør-aksjoner medinforma sjon til renovasjons -kundene i Tromsø. Aksjonenskjer i samarbeid med Tromsøkommunes renovasjonsselskap,Remiks, som er et av verdensmest moderne renovasjons -selskaper.

Til Fredrikstad neste årNeste år vil den landsomfat -tende brannkonferansenholdes i Fredrikstad fra 16. til18. april. Hold av datoene.Detaljert program kommersenere. OT

Gi renholderen en klemDe sørger for at du kan opp-holde deg i et rent, trivelig ogsunt miljø hver eneste dag åretgjennom. Mandag 5. desemberer dagen da du bør sette ekstrapris på dem. Da er det nemligrenholdernes dag. Fagforenin -ger rundt om i hele landet vilgjennomføre forskjellige arrangementer.

Ny positiv-liste for frisørerFagforbundet har lagt ut enoppdatert liste med positivepreparater for frisører. Du kan laste den ned på www.fagforbundet.no/sst

Kampanje for retten til vannDen internasjonale kampanjen «Blå oktober», en kampanjefor retten til vann, arrangeres fra 12. til 15. oktober. Fagfor-bundet støtter kravet om at alle skal ha tilgang til rent vann.Blå oktober-kampanjen vil i år ha fokus på at vann må væreet offentlig gode.

En av sju mennesker i verden mangler fortsatt tilgang tilrent vann. For mange, i andre deler av verden, er hverdagenen stadig kamp for å få tak i rent vann.

Kampanjen vil bestå av seminarer, debatter og filmvis-ninger.

Illus

tras

jons

oto:

Met

te H

auge

n

BLÅ OKTOBER:Utstilling påoperataket.

Seksjonsleder

STEIN GULDBRANDSEN

sam_38_Layout 1 11.10.11 13.39 Side 38

2.999,-Tilbud nå:

3.499,-

BESTSELGER!

Nostalgisk musikksenter 5-i-1Nostalgisk musikksenter 5-i-1

• Spiller musikk fra USB/MP3-spiller • Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min.• Innebygd AM/FM-radio med god klang • Fjernkontroll for CD og USB medfølger• Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Massivt hus i eikefi nér • Mål: 48 x 22 x 34 cm (b/h/d)

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52Alle våre produkter har 2 års garanti i henhold til kjøpsloven

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-fi ler

Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio

fel_39_Layout 1 12.10.11 11.39 Side 39


En restduft av grillkrydder virvles opp. Noen er tidlig på vakt for å rydde gatene for et nytt musikkdøgn. Notodden kommunehar forberedt seg i månedsvis på å ta imotfestivalgjestene.

GJENFORENT: Vidar Busk & His True Belivers.

MORGENSTUND: Sakterenses gata for pommesfrites. Helge Nøsterud,Jørn Rønningen ogresten av teamet frakommunens tekniske tjenester sparerpublikum for det verstemorgensynet.

fel_40-45_Layout 1 07.10.11 13.54 Side 40


Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

>

fel_40-45_Layout 1 07.10.11 13.54 Side 41


FOLKEFEST: 30–35.000 mennesker besøker Notodden Bluesfestival.Festivalen ble kåret til verdens beste bluesfestivalen i fjor. Neste årer det 25-årsjubileum.

fel_40-45_Layout 1 07.10.11 13.54 Side 42


RUTINERTE: Brann-inspeksjonen viser atalt går som planlagt.Brannvesenet sitter i festivalens sikkerhets-gruppe.

INTENS: Dana Fuchs fra USA

FAGFORBUNDET SPONSER – Vi trenger mer kultur, mer blues, sa nestlederi Fagforbundet Mette Nord, da hun delte ut årets bluespris. Fagforbundet er en avhovedsponsorene for Bluesfestivalen på Notodden.

>

fel_40-45_Layout 1 07.10.11 13.54 Side 43


BLUESSKOLE: Gertie Aanjesenholder styr på 600 frivillige. I tillegglegger hun til rette for at ungdomfra hele Norge kan gå på Norgeseneste bluesseminar.

MØTEPLASS: For første gangdrev Fagforbundet på Notoddensin en egen blueskafé, i tillegg tilrevy, barnehageblues og stands.

fel_40-45_Layout 1 07.10.11 13.54 Side 44


BØLGEBLUES: Ikke et kne var i ro på Fagforbundets båttur på Heddalsvannet.Mange av Fagforbundets medlemmerjobber også frivillig under festivalen.

ROUTE 66: Vibeke Aune og Arve Stallvik selger bluesturer.

fel_40-45_Layout 1 07.10.11 13.55 Side 45


Palestinerne som flyktet hadde et håpom å finne støtte og omsorg hossine naboer. Og de drømte omraskt å kunne vende tilbake til sitt

hjemland. I stedet ventet en vanskelighverdag, der blodige borgerkriger og mas-sakrer har satt sitt preg på flere generasjoner.

YrkesforbudDet fins flere lover som ekskluderer pale -stinere fra det libanesiske samfunnet. Mangeyrker er stengt for dem; for eksempel har deikke lov til å arbeide i butikk eller i staten.De har ikke rett til helsetjenester og utdan -ning, og bevegelsesfriheten blir ofte hemmet. Siden palestinerne ikke har lov til å eie

hus, leilighet eller annen eiendom, blir deboende i overbefolkede flyktningleirer.Leirene kan ikke bygges ut i bredden,grunnet libanesisk lovgivning. De utvidesderfor i høyden.De palestinske flyktningleirene er både

grusomme og fantastiske på samme tid.Grusomme fordi de består av høye betong-blokker med kulehull som minner omstadige uroligheter og krig. Grusomme fordikloakken og vannet renner i åpne rør i gata,og de smale veiene er fylt av tusenvis avstrømledninger som det er lett å skade segpå. Men flyktningleirene er også fantastiskepå grunn av menneskene, folkelivet og alllatteren som fyller gatene.

To eldre menn spiller sjakk og patter på envannpipe, mens en moped haster seg oppden humpete veien. Yassir Arafat gliser bredtfra plakatene som pryder de grå betong -veggene. Her har det bodd folk i mange år,og flyktningleirene har nå blitt til egne,nesten selvstyrte samfunn i Libanon.

Ønsker seg bortDet er vanskelig å være født i en flyktning-leir. Mange unge føler seg svært demotivertnår framtidsutsiktene og sjansen for en godjobb er så liten. De fleste ønsker seg bort, oghelst til Europa. - Vi har ingen drømmer, vi har ingenting,

forteller 29 år gamle Majdi Jamal. Han harutdanning, men ingen jobb. Om sommerenkan han tjene litt penger på å male hus, mendette gir ikke en stabil inntekt, noe som igjenhindrer ham i å stifte familie. Derfor vil hanforlate Libanon. Han ønsker seg et nytt liv,ei ny framtid, hvor han kan få seg en jobb,gifte seg og få barn.Innenfor murene i de palestinske flykt-

ningleirene sørger UNRWA (United NationsRelief and Work Agency) og frivillige or-ganisasjoner for helsetjenester, skolegang ogarbeidsplasser. UNRWA ble opprettet på 50-tallet for å hjelpe palestinske flyktninger iMidtøsten. Men ifølge palestinsk ungdom er tilbudet og skolegangen for dårlig sam -menliknet med tilbudet den libanesiskestaten gir sine egne statsborgere.

UtdanningsprogramNorsk Folkehjelp er også en viktig aktør i detpalestinske samfunnet i Libanon, blant

LIBANON: Palestinere med yrkesforbud

Da staten Israel ble opprettet i 1948, flyktet hundre tusenpalestinere til nabostaten Libanon. Mer enn 60 år senerebefinner de palestinske flyktningene seg fortsatt i landet.Tilværelsen er hard, ikke minst for de unge.Tekst og foto: ELINE ANKER

PALESTINERE I LIBANON

Det bor over 425.000 registrerte palestinskeflyktninger i Libanon – ca. ti prosent av befolk-ningen i landet. De bor i 12 flyktningleirer i ogrundt de store byene Beirut, Tyr, Saida og Tripoli.Ved hjelp av loven nektes flyktningene adgangtil over 20 yrker.

LIVSGLEDE: – Livet ileirene er ikke barepreget av elendighet.Hverdagen er ogsåfylt av liv og latter,sier Rasha Fares Khalil

Med utdanning

fel_46-48_Layout 1 10.10.11 12.55 Side 46


annet gjennom egne utdanningsprogram forungdom. I Beirut sentrum ligger et av or-ganisasjonens ungdomssentre. Det er plas-sert utenfor leirene, slik at ungdommen skalfå mulighet til å komme seg ut og opplevenoe annet. Hit kommer palestinsk ungdom som vil

lære mer om alt fra pc-programmer til po-litisk aktivisme og kunst. Slik kan de blibedre rustet til å fungere i arbeidslivet – hvisde skulle være så heldig å få seg en jobb – ogi samfunnet generelt. - Den største utfordringen er å gi ung-

dommen tro på sitt eget potensial. Vi måhjelpe dem til å delta i samfunnet; de erframtida vår, sier en ivrig Manal Kortam,koordinator for ungdomsprogrammet. Hunforteller at det palestinske samfunnet vil ståoverfor en stor krise hvis ikke ungdommenblir inkludert og skolert slik at de kan opptresom ledere når de blir eldre.

Gode karaktererRasha Fares Khalil (27) er en av mange sommener at utdanning er viktig for unge pale -stinere, men hun blir også svært frustrert

over det libanesiske samfunnets diskri -minering av palestinere som ønsker arbeid. - Mange libanesere tror at palestinerne

i flyktningleirene er unyttige mennesker utenutdanning. Slik er det ikke. Vi går på uni-versiteter og skoler og får gode karakterer.Slik kjemper vi for våre rettigheter og for å overvinne det dårlige livet i leirene, for-teller Rasha alvorlig. Mange palestinere har utdanning som

lege, advokat, sosialarbeider og lærer, likevelblir de fleste nektet arbeid når arbeidsgiverenfår greie på deres nasjonalitet. <

FOLKELIV: Flyktningene bor svært tett i leirene. Området kan ikke utvides i bredden, derfor må det bygges i høyden.

som våpen

fel_46-48_Layout 1 10.10.11 12.55 Side 47


- Nå må vi møte dette problemet. Ikkemed bomber, ikke med steiner, ikke meddrap, ikke med rop, men med utdanning.Med mer utdanning, forteller Rasha videre.

Som i et fengselRasha bor i flyktningleiren Bourj Barajneh i sentrum av Beirut. Hun forteller at leiren ersom et fengsel. Det er vanskelig å bo så nærtlibanesere, men likevel ikke kunne leve et livsom dem. Da hun var liten, vokste Rasha opp med

historier fra Palestina, fortalt av bestefor-eldrene. Dette var generasjonen som flyktetfra Palestina, de som tok vare på husnøklenesine i håp om at de en dag kunne vende til-bake til hjemmene sine. Rashas generasjonhar aldri fått oppleve Palestina, men de leverogså i drømmen og håpet om en gang å fåleve et verdig liv i sine forfedres hjemland. Rasha vokste ikke bare opp med nydelige

historier fra besteforeldrene, men også medbomber som regnet mot bakken og soldatersom marsjerte i gatene. Da var det lett å drømme om et fredelig Palestina.

Vil også vise gledenRasha arbeider til daglig som aktivitets-koordinator på et barne- og undomssenter iflyktningleiren der hun bor. Hun er en livligog omtenksom jente, og liker godt å stelle istand aktiviteter for andre. Hun har også enjournalistspire i seg, og har laget endokumentarfilm om al nakba - katastrofen -

som inntraff da staten Israel ble opprettet.Rasha ønsker å vise verden noe annet enndet journalister som kommer utenfra oftekonsentrerer seg om: Barna som leker i deskitne gatene. Grusomhet og elendighet. Deter også viktig å vise dette, men nå har Rasha

fått nok. Hun ønsker åvise verden hva som finsbak dørene i flyktning-leirene - beboerneshverdag og glede. - Jeg vil vise sann-

heten. Da må også denandre siden av livenevåre, som ikke kommerfram i mediene, væremed. Jeg vil vise både det

som er bra og det som er dårlig. Ikke detbildet som ofte blir tegnet av fremmede somvil vise andre fremmede hvordan våre liv er,forklarer hun.

Ressurssterk ungdomTross all undertrykking, fortsetter palesti -nerne å kjempe for sine rettigheter. Både forretten til å vende tilbake til Palestina, menogså for sine rettigheter i det libanesiskesamfunnet. Det er svært mange ressurssterkeungdommer som deltar i denne kampen. - Vi er mennesker. Du er som meg, og jeg

er som deg. Det er ikke noen forskjell på oss.Den eneste forskjellen er at du lever i ditttrygge hjem i ditt land, og jeg her i flyktning-leiren, påpeker Rasha.

Mange libaneseretror at palestinerne i

flyktningleirene er unyttigemennesker uten utdan ning.Slik er det ikke.

RASHA FARES KHALIL

STORE ØDELEGGELSER:Bygningene i Shatilabærer fortsatt preg avkrigen sommeren 2006.

FEIRER: Ungdommen vethvordan de skal lage fest utav enhver sammenkomst.

LIBANON: Palestinere med yrkesforbud

fel_46-48_Layout 1 10.10.11 12.55 Side 48

Bestill i dag:

Inkludert!Chefl ine titanpanne inkludert

i prisen ved svar innen 14 dager!

Verdi kr. 498,-

Vår kampanjepris

1.295,-Veil.pris: 2.483,-

Passer til alle varmekilder,inkl. induksjon

Modell Anita 453 - sortModell Anita 454 - blå

Telefon69 39 90 40

[email protected]

Nettbutikkwww.postshop.no

Kun porto tilkommer! HELGESEN ENGROS, FREDRIKSTAD - Leverandør av Solingenprodukter i 30 år!

Eksklusivt fra Solingen7 delers grytesettMod. Anita 452 - rød• Kvalitetsgryter med tykke solide bunner og sider

• Innvendig platinumforsterket GastroPlus belegg

• Størrelser 1,2 til 4,2 l

• Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon

• Særdeles godt egnet for sauser, supper og

andre melkeprodukter

• Håndtak som ikke blir varme

• 5 års garanti

Spar kr. 1.188,-Grytesett, 7 deler: 1.985,-Titanpanne: 498,-Verdi: 2.483,-

Du får alt for: 1.295,-

fel_49_Layout 1 12.10.11 11.40 Side 49


Debatt

INKLUDERING

Økt kompetanseog mer mangfoldArbeidsplassen er en viktig integreringsarena, og fagfor-eninger er et viktig integrerings-verktøy. Kanskje det allerviktigste. Fagforbundets hand-lingsplan, prinsipprogram,strategiplan og vedtekter ergjennomsyret av gode syns-punkter om et inkluderendesamfunn. Det står tydelig å leseat arbeid mot diskriminering ograsisme er et prioritert område.Vi har forpliktet oss, og vi måjobbe kontinuerlig for å opp-fylle våre forpliktelser.

I november i fjor vedtok for-bundsstyret å opprette et lands-

omfattende nettverk for tillits-valgte med minoritetsbakgrunn.En egen arbeidsgruppe ble nyligvalgt til å koordinere nett-verket. Arbeidsgruppa ble valgtda nettverket var samlet i Oslofør sommerferien.

Samlingen var den andre fornettverket som skal bestå av énrepresentant fra hvert fylke ut-pekt av fylkeskretsen. 12 fylkerer allerede med. De andrefylkene er i gang med å finnerepresentanter. Det bør være enenkel sak. Vi er jo landetsstørste forbund med over320.000 medlemmer – stadigflere har minoritetsbakgrunn.

Nettverket er ikke opprettetfor syns skyld eller for å til-fredsstille et byråkratisk behovfor å nedsette enda et utvalg for

å vise handlekraft. Det er enlogisk, organisatorisk utvikling.Likestilling for kvinner haddealdri kommet så langt dersomkvinnenettverkene ikke haddeeksistert. Når vi vil vite mer ombehovene til våre renholdere,samler vi dem til et møte. Skalvi verve flere sykepleiere,samler vi dem og spør hva de eropptatt av. Og når vi vil jobbemålrettet med likestilling og in-kludering, ber vi selvfølgelig ominnspill og råd fra våre medlem -mer som selv har minoritets-bakgrunn.

Nettverket består pr. i dag av12 ivrige tillitsvalgte som viliverksette forbundsstyretsvedtak om mangfold og ink -ludering. Ja, vi skal utarbeideen handlingsplan, men vi må

sammen sørge for reell hand-ling både i eget forbund og isamfunnet for øvrig. Jobbenmed å skape et fellesskap sominkluderer alle, må gjøres på trefronter – på arbeidsplassen, ilokalsamfunnet og også innen-for egen organisasjon.

Sammen skal vi sørge forhandling. Blant sakene somprioriteres høyest i arbeids-gruppa, er en egen flerkulturellhandlingsplan, alliansebyggingmed innvandrerorganisasjonerog skolering av både nåvær-ende og framtidige tillitsvalgte.Og vi er nødt til å ta anklagerom etnisk diskriminering iarbeidslivet på alvor.

For å kunne gjøre dette, er viavhengig av en generell kom-petanseheving for våre tillits-valgte som jobber direkte motmedlemmene. De aller færrestehar tilstrekkelig kunnskap omdiskrimineringsmekanismer oghvordan vi skal håndtere dem i arbeidslivet. Det fins nok eksempler og rapporter somindikerer at fagbevegelsenstillitsvalgte sliter med å tarasisme og diskriminering påalvor. Dette må vi alle gjøre noemed.

Et annet konkret tiltak somnettverket er i gang med, ertipshefter for fagforeninger ogfylkeskretser om hvordan dekan jobbe målrettet med åverve nye medlemmer og re-kruttere flere tillitsvalgte. Hardu forslag, er det bare å kommemed dem. Vi trenger flere inn-spill, flere engasjerte medlem -mer, og vi trenger flere rolle-modeller eller forbilder somviser fram mangfoldet i for-bundet.

Å forebygge og redusere«angsten» for det som er«annerledes» er en viktig del avå bygge en inkluderende fag-bevegelse. Bevisstgjøring ogholdningsskapende arbeid sombidrar til en positiv og åpendialog om framtidas fagbeveg-

TARIFF

Bussførere, visvei og din verdi Nå må vi bussførere begynne åstille krav. Vi er en ressurs, ogvi er en mangelvare. På lands-basis mangler det tusenvis.Dette bør du og våre organisa-sjoner nå se og forholde segtil. Vi må få hjelp av profe-sjonelle ledere som ser vårsak, og kan få den klart ogtydelig fram, slik det gjøres iandre fagområder, der detogså er mangel på kvalifisertpersonell.

Vi har en krevende jobb, etstort ansvar. Det må bli sluttpå forhandlingsledere som forsøker å sette en pris på osssom ikke hører hjemme noested. Sett i forhold til ansvarog krav til helheten i yrket, ermitt og andres syn at vår års-lønn uten tillegg burde værtløftet med minst 20 prosent.

De enkelte lokale tillits-valgte og ledere for vårefylkesforeninger må forstå at

en ny tider kommettil bran-sjen. Deter ikkelengersom detvar før. Deter hovedfor-handlingervåren 2012.Da skal lønnog tariffinnhold endres, og daer det din og min tilværelse ogvilkår som skal avtales. Avhvem? Jo, av forhandlings-ledere som forstår seg på åsette riktig pris på oss.

Snart får vi lærlinger inn iyrket. Unge mennesker sometter hvert skal stifte familieog brødfø seg på det nederstetrinnet på lønnsstigen. Nå måforhandlere stanse dette spilletpå vår bekostning, og gi ossordentlige og levelige vilkår iframtida.

Hva med ansatte i lufta, påskinnegangen eller på sjøen?Kapteinen om bord betalesordentlig, lokføreren verd -

settes, og detfungerer. Det erstolthet iyrkene, folkslutter ikke.Hos oss er selv

en langtids-erfaren sjåfør

mindre betalt ennen nyutdannet

ungdom med fag-brev. Ei heller er det

noe tillegg etter mange års tje-nestetid.

Som det klart framkommer,er lønningsposen problemet.Fagforeningene våre makterikke oppgaven, vi må få rettmann eller kvinne til å tastyringen. Fagforeninger! Altfra grasrot – tillitsmenn/ -kvinner, til forbundsledere –slå dere sammen på tvers avforbundene. La samferdsels-ministeren vår få et godtgrunnlag og en god forståelseå bygge videre på. Etter hvertkommer de faglærte 18-år-ingene på banen når de er erfaringsrike nok.

Håkon Repstad, bussfører Kristiansand

Illus

trasjons

foto: P

er Flakstad

fel_50-51_Layout 1 12.10.11 15.21 Side 50


else, må være et vesentlig sats-ingsområde for oss alle. Og deter viktig at det foregår på lokal-plan i fagforeningene dermedlemmene fins. Ta gjernekontakt med undertegnede forå høre mer om nettverketsarbeid – [email protected]

Eddie Whyte, nestleder Fagforbundet Vestfold

INKLUDERING

Utrygg, eldredameDette er et svar til ChristianRøe sitt debattinnlegg i Fag-bladet nr. 9/2011.

Som enslig kvinne i kategorieldre så skremmer faktiskpersoner med spesielt ut-seende/klesdrakt meg. Og deter det ingen som kan ta iframeg eller andre i alle slagsaldersgrupper. Kall meg hva duvil, men nasjonalist tror jegheller ikke passer. Og dukjenner ikke meg ut i fra etleserinnlegg. Jeg er vel heller ikategori utrygg, eldre dame.Kanskje sitter jeg inne medmasse kunnskap.

Du bør forstå at vi eldre kanvære mer engstelige enn deyngre. Og så er det kanskje slikat vi ikke en gang orker å blikjent med alle disse personenemed annerledes klesdrakt/ut-seende. Kanskje mange av osshar såpass store utfordringermed hverdagen at vi ikke haroverskudd til dine forslag. Jegkjenner personer med bådepiercing og kledd slik at de serut som forbrytere. Det er ungesom jeg har kjent siden de blefødt. De unngår jeg ikke, menukjente personer i sammekategori unngår jeg.

Jeg vil fortsatt mene at manfår innrette seg i forhold tilskikk og bruk i landet man bori. Om jeg hadde flyttet til etmuslimsk land, så måtte jeg

tilpasset meg deres seder ogskikker. Det er noe som heterat i Roma gjør man somromerne. Jeg har reist i storedeler av verden i mine yngredager. Av respekt for landenejeg/vi besøkte så satte vi oss inni skikk og bruk før vi kom ditfor ikke å fornærme noen. Vilærte oss også de mest vanligehøflighetsfraser og brukte bøkerfor å lage setninger for å kom-munisere på språket i landet vivar i. Kanskje erfaring er detsom gjør at jeg skyr visse ut-seende personer?

På tampen håper jeg du opp-fattet at jeg forsøkte å fortelledamen som hadde begynt medislamskinspirert klesdrakt athun ikke var den eneste somkunne bli unngått/oversett pågrunn av klesdrakten/utseende.Og at det var ingen grunn til å rope om diskriminering/ -rasisme. Oppfattet du ikketrøsten i det hele?

Arnhild Westeng

UTTALELSE

Samhandlings -reformenSamhandlingsreformen skaliverksettes 1. januar 2012. Deter en reform som omhandlersamarbeid om helsetjenestermellom kommunene ogspesialisthelsetjenesten, dvs.sykehusene. Samhandlings-reformen kan bli et middel til åøke kvaliteten i norsk helse -tjeneste. Forebygging og be-handling tidligst mulig, samtunderveis i forløpet, kan føre til bedre helsetjenester for befolkningen. Reformen inne -bærer at funksjoner flyttes ut av sykehusene og over til kom-munenivået. Dette krever til-rettelegging av muligheter forøkt kompetanse for alle ansattesom blir berørt av samhand-lingsreformen, både i kom-muner og i sykehus. Den mest

umiddelbare utfordringen er atkommunene ikke er godt nokforberedt til å sette i gang medsamhandlingsreformen franyttår. Vi er bekymret over atnoen kommuner ikke har for-beredt seg godt nok.

Lokalmedisinske senter ellerhelsehus er ikke ment å overtasykehusenes oppgaver. De skalinn når det gjelder forebyggingog ved rehabilitering.

Fagforbundet mener det erpositivt at det blir kort vei forinnbyggerne til de nødvendige

helsetjenestene og at kom-munene skal ta ansvar for inn-byggernes helse.

Fagforbundets Landskon-feranse for pensjonister vilunderstreke betydningen avklart å avvise en finansiering av refor men som åpner for brukav kommersielle selskaper. Vikrever et finansieringssystemsom er tilpasset offentlig for-valtning, og Kommune-Norgespesielt.

Fagforbundets pensjonistutvalg

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

fel_50-51_Layout 1 12.10.11 15.22 Side 51


I september skulle jeg holde konsert med Queendom på utestedetStratos, på toppen av Arbeiderparti-bygget i Oslo. Mens vi ventet påheisen, så vi unge mennesker fra AUF som løp fram og tilbake medpizzaer, brus, flyers og roser.

Det var tydelig at det var valg-kampinnspurt. Ungdommene såivrige og glade ut der de løp inn ogut av dørene. Jeg spurte en av ung-dommene om de skulle jobbe helenatta.

– Ja, sa hun, nesten litt sjenert. – Det går bra, vet du. Det er førstegang et valg har gitt meg så myekrefter.

Da vi kom inn i heisen som skulleta oss elleve etasjer opp, slo et stortsvart/hvitt bilde mot oss fra fakkel-toget etter drapet på BenjaminHermansen. Heisen bevegde seg isneglefart oppover, og vi begynte åsnakke om den kalde februardageni 2001 hvor 40.000 osloborgere gikk i fakkeltog.

Jeg husket hvordan det var. At jegholdt en appell med en stemme somholdt på å briste av sorg og avredsel. Jeg husker jeg tenkte at nåblir Norge aldri det samme igjen.Alle faklene, alle sangene, alletårene sitter som brent fast ihukom melsen. Jeg husker Holmlia -ungdommene som sto sammen isorgen, som lagde sanger og somskrev boka Hør’a. Tekster om venn-skap, tilhørighet, savn og kjærlig -het.

Jeg husker hvordan vi måtte roened redde ungdommer i AfrikanYouth In Norway-nettverket. Vi sa at de ikke måtte være redde, ogat de måtte ta vare på hverandre.Det var så mange spørsmål og så få svar.

I januar, ti år etter, sto vi igjen på Youngstorget. For å minnesBenjamin. Det var like kaldt, menstemningen var en annen. Kanskjevar alle litt lettet over at det ikkehadde skjedd igjen. Statsministerentaler. Venner av Benjamin holderappeller, og Traces gospelkor syngerOh Mary don’t you weep.

Moren til Benjamin blir inter-vjuet i Aftenposten. «Dette kunnegodt ha hendt i dag,» sa hun. Ogvidere: «Vi vil jo ha et samfunnhvor det er plass til alle. Nå møterfor eksem pel mennesker med mørk hudfarge eller muslimer fordommer; for 60 år siden blejøder forfulgt. Dette er rasisme.»(Aftenposten, 26.01.11)

Så kommer 22. juli. Seks månederetter minnemarkeringen til Benja -min Hermansen. 77 mennesker er

døde, og mange er alvorlig skadet.En mann ville ramme vårt fredeligemultikulturelle samfunn. Det erikke til å begripe, og umulig å forstå.

24. juli tenner jeg lys i domkir -ken. Jeg setter meg på en av kirke-benkene og ser på menneskene idet store, vakre rommet. En kirkejeg selv har vokst opp i, med en

far som er domorganist og en mor som sang i kirkekoret.

Jeg kjenner dette rommet godt,men har aldri sett det så fullt avmennesker i alle farger, med uliktlivssyn. Imamer gir prestene ikirken varme håndtrykk. Jenter ihijaber tenner lys, jøder ber foranalteret, ikke-troende tyr til kirke -rommet og alt er, ja, alt er som detskal være.

29. juli står jeg ved Rådhusplas -sen sammen med 200.000 mennes -ker. Rosene løftes mot himmelen.Alt er så stille, så uendelig vakkertmidt i all sorgen. Vi begynner åsynge Til ungdom men, og en iranskmann ser på teksten sammen medmeg. Han kan den ikke, men syngermed så godt han kan. «Den sangener vakker,» sier han til meg medtårer i øynene.

Jeg kjenner hvordan jeg for førstegang er stolt over å være norsk.Kanskje nettopp fordi tilhørighetenalle føler oppe i tragedien, er såuendelig mye større enn oss selv. Atdet ikke spiller noen rolle hvem duer eller hvordan du ser ut når sam -funnet blir så hardt rammet. At jegfaktisk uten skam kan si at jeg erhundre prosent norsk og hundre

Gjesteskribent

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

Norge, hvor går du nå?

«Jeg kjenner hvordan jeg for første gang er stolt over å være norsk.»

fel_52-53_Layout 1 07.10.11 13.43 Side 52


prosent etiopisk. Fordi det er sant.Fordi det er sånn. Fordi i Norge erdet lov å føle det sånn. Uten skam. I hvert fall for en stund.

Så kom 11. september og tiårs-markeringen for terroren somrammet New York. Og de pårør-ende sier det som gjør så vondt åhøre. Det føles som i går. Smertener enda større nå enn den var da.

Jeg kjenner på hvor absurdtanken er at vi nå skal forme våreegne minner, vårt eget minnes-merke, og for hvert år vil vi minnestragedien. Hvert år vil det somskjedde slå oss i hjertet som enhammer, hvert år vil de som mistet

sine barn få følelsene revet oppigjen i sår som kanskje aldri vilslutte å blø.

Muslimhatet fikk lov til å vokseseg stort etter tvillingtårnenes fall. I Norge ryddes rosene bort, og tegnene på at noe har skjedd, vil bli utydeligere for oss. Rasismenforsvinner ikke, men kanskje vi kan møte hverandre med andreblikk nå enn før 22. juli, med mer åpenhet for hverandre, for vår neste?

Dagen etter kommunevalgetvåknet vi opp til en ny virkelighet.På Facebook sirkulerte denne meldingen: «Stakkars Carl I.

Hagen! Nå må han tilbringe deneste fire årene sammen med 5pakistanere, 3 somaliere, 2 iranere,2 arabere, 1 inder, 1 tamil, 1 nigerianer, 1 svenske og 40 norskemultikul turalister.» Det er tid forforandring. For synlige minoriteter i politikken.

I Etiopia sier de: Kas ba kasunkulal begrojehedal. Det betyr.Litt etter litt begynner egget å gå.

La oss gå framover, mot et sam -funn der politikken og samfun netfor øvrig speiler det mangfoldet vi lever i, og der folk kan føle seghundre prosent som en del av dette samfunnet, uansett hvor dekommer fra.

BLOMSTERHAV: Folkstrømmet til plassenforan Oslo domkirkefor å minnes de dreptei terrorangrepene påUtøya og i Regjerings-kvartalet.

Foto

: Erik

Joh

anse

n, S

canp

ix

fel_52-53_Layout 1 07.10.11 13.43 Side 53

Vi er rundt 90.000 med lem -mer, det vil si nesten entredel av alle Fagforbundets

medlemmer. Mange av oss har langfartstid som tillitsvalgte og mye er-faring på ulike områder, sier hun.Oppfordringen fra både Hage -

løkken og avtroppende leder BjørgSolheim er at Fagforbundet – bådelokalt og sentralt – jobber med ved -tektene slik at det blir større plass tilpensjonistene.–Våre aktive medlemmer kjemper

ikke bare for seg selv eller for pen-sjonistene spesielt, de kjemper for atbarn og barnebarn skal ha et felles-skapssamfunn rundt seg, og at sam -funnet skal utvikles i tråd med deverdiene de jobbet for som tillits-valgte og politisk aktive, sier de, ogfortsetter:

– Vi har mye å bidra med. Brukoss!

DagsenterHandlingsplanen som ble vedtatt påkonferansen er todelt.– Vi er opptatt av sykehjemssitua -

sjonen og alle som ikke får plass, sierHageløkken og Sol heim. – I tillegghadde vi en god og aktiv debatt omdagsentre, et tilbud vi ønsker i allelandets kommuner. Mange eldre harbehov for et dagtilbud der de kanvære sosiale, få tilbud om ulike aktiviteter og mulig het for å kjøperimelig mat. Dette er også en godmåte å forebygge på.Konferansen ønsker at pensjonist-

utvalget jobber mot landsmøtet i2013 for å endre vedtektene slik atdet blir plass til flere pensjonister i

posisjoner både lokalt og sentralt. – Med så mange medlemmer i

ryggen, syns vi det er litt snaut medbare en representant i landsstyret ogforbundsstyret, sier de.

Ny lederKonferansen gjenvalgte de fleste ipensjonistutvalget, så kontinuitetener god. Men lederen er ny. BjørgHageløkken kommer fra Gausdal iOppland, og har vært medlem av ut-valget i fire år.I sin yrkesaktive karriere som

hjelpepleier har hun hatt tillitsverv iHelse- og sosialforbundet siden1984. Hun satt elleve år som fylkes-leder og som medlem av forbunds-styret i SHS, og i fellesorganet somutredet etableringen av Fagforbun -det i 2003.


Bjørg Hageløkken fra Gausdal i Oppland er valgt til ny leder for Fagfor-bundets pensjonister. En av hennes hovedoppgaver blir å bidra til at forbundet bruker pensjonistene sine mer aktivt.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

NYVALGT: Fag -forbundets nye pensjonistutvalgsammen med av-troppende leder:Foran fra venstreden nye lederenBjørg Hageløkkensammen med Bjørg Solheim somnå går av. Bak fra v: Tom KåreHansen, Kari Sol-berg, Rolv Skirbekk,Magnor Arntsen,Freddy Lindquist,Martha Rondes -tvedt, Berit Lynne-bakken (1. vara og fast møtende),Karin Husøy ogWenche Hansgaard.

«Vi har myeå bidra med.Bruk oss!»

– Vi er en ressurs som må brukes

fel_54_Layout 1 12.10.11 15.22 Side 54

Å bli ufør er en strek i regninga

Når du ikke lenger kan jobbe, får du fort en økonomisk nedtur, i tillegg til annen nedtur. Med LOfavør Uførepensjonslipper du å tenke på at din helsetilstand skal gå utover tingene som betyr mye for deg.

Se hvilke økonomiske konsekvenser det vil ha for deg å bli ufør, send LIV til 2440 eller besøk lofavør.no

LOfavør helside 230x280.indd 1LOfavør helside 230x280 indd 1 28.09.11 16.5328.09.11 16.53

fel_55_Layout 1 12.10.11 11.42 Side 55


Oss

Jubilantfest med stor stemning

ARBEIDSGLEDE:

Olaf LingjærdeFørstebrannkonstabelHovedbrannstasjonen Oslo

Olaf Lingjærde liker å væreder det skjer. Enten det erpå jobb på Svalbard eller på FN-oppdrag i Tsjad, Iran,Indonesia eller Pakistan. Og han stortrives på hoved-brannstasjonen i Oslo. Det er action, variasjon oggivende å hjelpe men -nesker. – Redningstjeneste er

tilfredsstillende, det girmening, selv om det høresut som en klisjé. Vi blir godtmottatt og føler oss ønsket.Vi har en god tone medalle, enten det er rusmis-brukeren på Plata ellerfruen i åsen, sier Olaf.Han har prøvd vanlig ni

til fire-jobber, men detpasser ikke. I stedet har hantatt ambulansefagbrev, FN-oppdrag og sper på medvakter på Ullevåls baro -medisinske senter; dertrykktanken kurerer blantannet dykkersyke.

– Eller nekrotiserende fascitt, sier han og smiler. Han viser til det vi på

folkemunne kaller kjøtt -etende bakterier. De likerikke oksygen, og da brukestrykktanken i behandlingen.Ved økt oksygentrykk dørbak teriene. Sagt på en for-enklet måte. Og bekrefteralle myter om at brann-menn kan mye rart. I denne pausen på brann-

stasjonen sitter en mang -foldig gjeng rundt bordet;en styrmann, en elektriker,en snekker, en rørlegger ogen som kjører gravemaskin. – Sammen blir vi kaos.– Eller dynamitt.– Men vi mangler jenter

og folk med flerkulturellbakgrunn; det er ekstraviktig i Oslo. Når jeg harvakter i ambulansetjene -sten, jobber jeg sammenmed folk fra 16 nasjoner,sier elektrikeren som blebrannmann, og trives bådei ørkenen og på Svalbard.– Jeg gjør bare ting som

er gøy, sier Olaf Lingjærde.Tekst og foto: TITTI BRUN

Fra iskulde til ørkenvarme

MANGFOLD: Olaf Lingjærde ønsker seg flere jenter, og folkmed flerkulturell bakgrunn på Oslo hovedbrannstasjon.

Fagforbundet Porsgrunn harhedret medlemmer med 40 årsmedlemskap i LO og 25 årsmedlemskap i Fagforbundet. Detble en hyggelig kveld med godmat og drikke. På menyen stoertesuppe, kjøtt og flesk, og tilslutt avrundet vi det hele medbløtkake med og uten marsipan.Lokale krefter sørget for sang

og gode historier. Blant de frammøtte var

følgende med 40 års medlemskapi LO: Jenny Johansen, Vetle Kaal-

stad, Ivar Langerød, TorleifMagnussen, Anne Marie Nilsen,Odd Storrøsæter, Per E Wallestad,Oddvar H Wassås, Kai Wendel,Lars Øberg, Hildebjørg T Øino.25 år i Fagforbundet: Magny

Kristine Austad, Ine StrandCarlsen, Unni Engdahl, HildeGrava, Hege Holtan, Marit Isaksen,Grethe Johnsen, Per Johnsen,Hilde Lia Karlsen, Wenche Olsrød,Signe Vanebo.

Tekst og foto: Linn M. Camara

Feiret oss selv som 75-åringFagforbundet avd. 230 Kongsvinger feiret sine 75 år med en stor-slått jubileumsfest i april. Positive tilbakemeldinger fra mange avde 115 frammøtte viser at dette satte både medlemmer og inn-budte stor pris på. Tekst: Inger H. Rognstad

Rolv Skirbekk, tidligere leder av fylkesorganisasjonen og nå leder ifylkets pensjonistutvalg, sammen med foreningens leder May BrittSletten.

fel_56-57_Layout 1 07.10.11 14.04 Side 56


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fargerik pensjonisttur

Hedersgjester i GauldalAvdeling 186 Midtre Gauldal har delt ut hedersmerker tilmedlemmer med 25 års medlemskap i forbundet, 40 år i LOog til Olga Glein som har hatt sammenhengende tillitsverv ifagbevegelsen siden 80-tallet. Tekst: Kari Stensås

Medlem nr. 3000Fagforbundet Fredrikstad harhatt en vervekampanje ogkåret sitt yrkesaktive medlemnr. 3000. Den nyvervedevinneren ble André Svendsen,nyansatt virksomhetsleder pårenovasjon, og ververen erhovedtillitsvalgt SigmundKarlsen.Premien til begge er at de

får hver sin valgfrie uke på enav våre hytter på fjellet.

Tekst: Kristin Gjerløw

Jubilanter: F.v. 40-årsjubilantene Johan Pallin og Marit Forseth,Olga Glein med gullnål for tillitsverv, og 25-årsjubilanteneAnny B. Budal og Kari B. Storli. Foran Ingeborg Innset (25). Fra venstre hovedtillitsvalgt Sigmund Karlsen, André

Svendsen og leder av Fagforbundet FredrikstadWilliam Guldbrandsen.

Pensjonistgruppa i FagforbundetHaugesund Utsira avd. 033 er en aktivforening. Vi har møte en gang imåneden og reiser på turer to ganger iåret. I mai gikk turen til Flor og Fjæreutenfor Stavanger. Vi hadde en flotttur, og jeg vil gjerne sende en hilsen tildem som deltok. Vi er en flott gjeng,men vi vil gjerne ha med flere.

Tekst: Torild Vestbø

God stemning i gågataPå fagbevegelsens dag, lørdag 18. juni, hadde vi standi gågata i Fredrikstad. Godt vær og masse folk samletseg i vårt ny innkjøpte telt. Tekst: Kristin Gjerløw

30. mai inviterte fagforbundet Ørlandsine medlemmer til det årlige sommer -møtet. Ca. 90 medlemmer deltok, og påmenyen sto helgrillet gris med tilbehør,og fag forbundskake til dessert.Ørland barne- og ungdomskorps

underholdt, og fylkesleder i Sør-Trønde -lag, Arne Jan Skjerdingstad, snakket littom heltid/deltid, og ellers ting som rører seg i forbundet.Det ble en trivelig kveld med god

stemning. Tekst: Lisbeth Tingvoll

Blide og glade hovedtillitsvalgte i nye klær på stand i gågata Fredrikstad.

Trivelig sommermøte på Ørland

fel_56-57_Layout 1 07.10.11 14.04 Side 57


Deko- rere

Seil- foren.

Kjøre- tøy

Her- berge Pike

navn

Sykdom Fisk

Til

Instru-ment

Slag- sted

Over- være Tulling

Lengde-mål

Vond

Suksess

Gutte navn

Legems-del

Skjule Løfte

Hissig Nabo- lag

Lyd

Bildel Stige

Blond

Klok Viser For-

standig

Kna

Deksel Nonsens

Mester-skap

Polit.- parti

Nynorskpron.

Tall

Ukjent

AE

Bløt Forrige

Legems-del

Elev- hjem

Frukt Ruske

Hus- geråd

Klissen

Slag- side

Legems-del

Pike navn Retning

Tysk by

Hund Redsel Mate

Ene Gutte navn

Følgen-de

Rus- middel

Mynt

Hake

Brensel

Mot Skikk

Avta

Pluss Opp- dage

Byge

Hast

Grusom

Losjere

Lever 2000

Rappe

Konge

Hermod© 32205-2011

,

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Wilde Bakke Svendsen5142 Fyllingsdalen

Grete Harkjerr6060 Hareid

Liv-May Hakvåg9440 Evenskjer

Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 15. nov!Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

A S V D NK O R I N T T O A S T M A S T E R

A P A R T H E I D I T A I W A NS T Å R E M Å L A L L M U E

B E S A T T E E B B L O A S KC V C O L L I E A N E N R

U B E V I S S T E T R Y G G E I OE N E G U Y R R U L LR E N O P S J I R O K K ON T S Å O N A E E G

E T T E R T R Y K K E L I G E DS O L Ø R M A N I S K K N A U SE M I N E N T A V D E L I N G E N

A N I S V A Å I Y S R AD N T B R O M A N I A E I N U

L E E A R B E I D S M I L J Ø E T

VINNERE av kryssord nr. 6

Kryssord

fel_58_Layout 1 12.10.11 11.43 Side 58


ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Hjernebry1. Hvilket forbund organiserer dem som jobbermed scene, lys, lyd, rekvisitt, sminke, parykk,kostyme og verksteder ved Den norske operaog ballett?

2. Hvilket forbund organiserer ansatte i helse -studioer og bowlinghaller?

3. I hvor mange land er Norsk Folkehjelp engasjert?

� Internasjonalt1. Hvilken organisasjon for-kortes WTO?

2. En av handelsavtalene innenfor WTO blir kalt Gats- avtalen. Hva slags handelreguleres av den?

3. Hvilket land har i flere år liggetpå toppen av lista over flestdrepte fagforeningsfolk?

� Kjente personer – politikk3 poeng: Han ble født i 1897 i Asker. Førstetillitsverv var som formann i Veivesenetsarbeiderforening i 1920. Hans personlighet oglederatferd ble brukt av Kåre Holt som modell i hans historiske triologi om Kong Sverre.

2 poeng: Han ble valgt som partisekretær i Ap i 1923 og satt med ulike verv i sentralstyretsammenhengende til 1969. Ble valgt sompartileder i 1945.

1 poeng: Ledet Ap i perioden 1945–65. Han blestatsminister og leder for samlingsregjeringen i 1945 og deretter statsminister i tre Ap-regje-ringer. Populært kalt landsfaderen.

� Kultur1. Hva forestiller statuen ved Folkets Huspå Youngstorget i Oslo?

2. Hvem skrev diktet «En lesendearbeiders spørsmål»?

3. «Kringsatt av fiender gå inn i din tid!Under en blodig storm vi deg tilstrid.» Hvem har skrevet diktet, somdet også er satt musikk til?

� Yrker – kjente personer1. Hvilket yrke hadde Roar Flåthen før han bleheltidsengasjert i fagbevegelsen?

2. Hvilken yrkesbakgrunn har nestlederen i LO,Gerd Kristiansen?

3. Hva er partisekretæren i Ap, RaymondJohansen utdannet som?

Svar:� Hjernebry

1. Fagforbundet2. Norsk Arbeidsmandsforbund3. I mer enn 30 land.

Internasjonalt1. Verdens handelsorganisasjon(World Trade Organization)

2. Handel med tjenester (General-avtalen om handel med tje-nester)

3. Colombia (45 fagforenings-ledere myrdet i 2008)

Kjente personer – politikkEinar Gerhardsen

Kultur1. En arbeidsmann2. Bertolt Brecht3. Nordahl Grieg («Til ung-dommen»)

Yrker – kjente personer1. Mekaniker på KongsbergVåpenfabrikk

2. Hjelpepleier3. Rørlegger

?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz

Hjernetrim

2 5 7 34 9 8 6 77 1 2 4 3

9 5 1 3 88 1 9 4

3 7 8 6 21 8 9 2 55 4 8 9 7

6 5 8 1

9 4 75 3

5 8 6 75 1 6

4 6 9 51 4 82 9 5 4

9 24 6 3

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksenemed 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

LETT MIDDELS

fel_59_Layout 1 07.10.11 14.05 Side 59


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir LarsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Postboks 8714, Youngstorget 0028 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 11 25. OKT 11. NOV

NR. 12 22. NOV 9. DES

NR. 1 3. JAN 20. JAN

NR. 2 31. JAN 17. FEB

8 2 5 4 7 3 1 6 94 9 3 8 6 1 5 7 27 1 6 2 9 5 4 8 32 6 9 5 1 4 7 3 85 8 1 3 2 7 9 4 63 7 4 9 8 6 2 5 11 4 8 7 3 9 6 2 56 5 2 1 4 8 3 9 79 3 7 6 5 2 8 1 4

9 3 4 8 7 6 5 1 27 2 1 4 9 5 3 6 85 8 6 3 1 2 4 9 73 9 5 1 8 7 2 4 64 7 8 6 2 9 1 3 51 6 2 5 3 4 8 7 92 1 3 7 6 8 9 5 46 4 9 2 5 3 7 8 18 5 7 9 4 1 6 2 3

Lett

Middels

LØSNINGER SUDOKUFagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

fel_60_Layout 1 07.10.11 14.28 Side 60


E.E. RUDLANG, som navnet gjerne bleforkortet i de gamle protokoller, var enklassekjemper av format. Derfor sto detogså strid om hans person, ikke minst fordihan oftest var langt forut for sin tid underkrevende organisasjonsbygging i offentligeog private sporveisselskaper. Alt på LO-kongressen (AFL) i 1913 slo han til lyd forå danne et eget stats- og kom-munearbeiderforbund, uten åvinne gehør.Fagorganisering var langt fra

noen selvfølge blant vognbe -tjeningen i sporveisbyene Kris-tiania, Bergen, Trondheim ogDrammen, med stadig merskjerpede klassemotsetningerunder og etter første verdens-krig. Tross funksjonærstatusensom sporveisbetjeningen i sineflotte uniformer den ganghadde, jobbet Rudlang iherdigfor å få sine arbeidskamerater tilå kvitte seg med småborgerligeholdninger. Et kuriøst eksempel er likevel

at ved dannelsen av «Trikkfunksjonærenesforening» i Drammen for vel 100 år sida,var halvparten av fagforeningens stiftere aksjonærer. Forklaringen på at både for-mannen og storparten av det første styretvar aksjonærer, er nemlig at betingelsen forå bli ansatt som vognfører var å eie aksjer i selskapet!Rudlang selv begynte som konduktør ved

Kristianias kommunale sporveier rundtårhundreskiftet, og ble snart sekretær i fagforeningen der. I 1910 overtok han for-mannsvervet i Norsk Sporveisforbund(NFS), som han sterkt bidro til å forvandlefra et søvnig etatsforbund til en kamp-organisasjon. Samtidig var NFS blitt med

i LO, og Rudlang ledet an i en rekke konflikter og streikeaksjoner, ikke minstgjennom sin skarpe penn i forbundets fagblad Sporveisfunksjonæren, som hanogså redigerte. At pennen i kampens hete kunne bli i

skarpeste laget, skulle vise seg da redak -tøren, i bitterheten som rådde etter

bedriftens storstilte streike-bryterverving under sporveis-streiken i 1914, lot trykke enartikkel med tittelen Streike-brytere, judaser, hæders-mænd, og snikmordere.Bedriftsledelsen påsto at denvar så sjikanøs at han fikksparken som konduktør.Sporveisforbundet svarte med å ansette ham somlønnet forretningsfører. Enstilling han hadde ved sidenav formannsvervet, inntil han ble sekretær i Kommune-arbeiderforbundet vedsammenslåingen i 1921. Pålandsmøtet året etter ble han

imidlertid slått av Einar Gerhardsen vedsekretærvalget, og da var han de factoarbeidsløs. På ny slo arbeidskameratene ring om

Rudlang, først ved å samle inn penger slikat han kunne overleve. I livsførsel var hanikke så ulik Martin Tranmæl, så han greideseg vel med lite, asketisk ungkar ogavholdsmann som han var. Etter er par årsom arbeidsløs etter nederlaget forGerhardsen, ble Rudlang valgt til fastlønnetformann og forretningsfører i dennydannede Oslo Sporveisbetjenings For-ening, dagens avdeling 029 i Fagforbundet.Og i disse vervene ble han gjenvalgt helt tilhan gikk av med pensjon i 1940.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Om hædersmænd, judaserog snikmordereErik Engebretsens navn lyser ennå som det fremste blantde gamle hedersmenn i sporveisfolkets rekker.

Erik Engebretsen Rudlang(1874–1960) var sporveis-folkets fremste nasjonaleleder i Norge.

Våre skjøre livSommeren som forandret alt er over.Høsten er begynt, for noen med dypearr selv om de ikke er synlige.Min venninne var der. I Regjerings-

kvartalet. Hun er en av dem som isjokk løper ut i den vettskremte,blodige strømmen av folk som flykterfra terroren. Livredd løper hun nedmot Youngstorget. Ved siden av dehverdagslige markedsbodene, midt idet kalde kaoset står hun sjokkskadetog prøver å fatte hva som skjer.Mandagen stiller hun på jobb. Og

etter hvert til samtale med psykologen,der hun bare føler skam og skyld for athun ikke er helt på plass. Over at hunsom nesten er 50 voksne år, ser ut til åtakle dette dårligere enn de unge somer hardest rammet. Psykologen forklarer at voksne ofte

bærer på flere vonde erfaringer ennunge. Bombetraumet kan utløse gamle,såre opplevelser. Minnene vil komme ibølger og blande seg med gamletraumer. Det kan være sorgfulle døds-fall, skilsmisse eller ensomhet. Dettetar tid å bearbeide, ofte lang tid.Også flyktningers erfaringer fra

hunger, krig eller naturkatastrofer aktiveres igjen. Bomben kan bringetidligere gjennomlevd sorg og frykt tiloverflaten.Vi som ikke har fått dype arr, må

ikke glemme. Vi er ikke i stand til åskille mellom dem som er sterke nokog dem som knekker. Smerte syns ikke utenpå. Et glimt fra Youngstorget dukker

stadig opp i min venninnes hode. Øye-blikket hun delte med irakeren, ellerkanskje han var kurder? Sammen såde på ødeleggelsene. Blikkene flyttetseg opp til alle de knuste vinduene.Ned til eggene som lå på disken.Øynene deres møttes over de nylagteeggene med det skjøre skallet. De låder like hele.

TITTI BRUN

fel_61_Layout 1 12.10.11 11.44 Side 61

Ivar ØstremAlder: 60 årBor: Ålesund

Sivilstand: Gift, voksne barn,barnebarnet William (6 mnd.).

Jobber: Sykehusvert ved Ålesund sykehus og leder

i Fagforbundet Sunnmøre.Hobby: Fotografere

Det startet i ungdommen. Et brevkurs i fotografering tente gnisten til en livslanglidenskap- Jeg hadde et enkelt bokskamera med

minimale innstillingsmuligheter. Men jegjobbet likevel med lys og eksponering, ogbrukte mye tid i mørkerommet.

Siden Ivars første fotoår har utstyret blittstadig mer avansert. Ikke minst har digital -kameraene gjort utfordringene anner ledes.- Med digitalt kamera tar jeg mange flere

bilder. Dermed blir det også en omfattendesorteringsjobb. Jeg gjør grovsorteringen nårjeg laster bildene over fra kamera til pc, menjobben må gjøres i flere omganger. Av 100bilder, kaster jeg 70–80.

Tusenvis av eksponeringer, papirbilder,slides og negativer er også tatt med inn i dendigitale verden. Heldigvis er Ivar gift med ensykepleier.- I alle år har hun jobbet jule- eller nyttårs-

helger. For seks år siden var det min tur til åha jobbejul. - Jeg hadde kjøpt skanner, og satt hele jula

og digitaliserte. Det var en formidabel jobb.Gjennomgangen synliggjorde også at ulike

bilder har ulik verdi.- Bilder jeg tok av barna da de var små, har

en helt annen betydning enn natur bildene frasamme tidsrom.

Ivar har også digitalisert bilder fra sin egenbarndom. Dermed har de fått nytt liv og enny verdi.- En jul laget jeg album til søsknene mine

med bilder fra oppveksten. Det ble veldiggodt mottatt. Det er jo ofte vanskelig å finneen gave av verdi til voksne mennesker. Så deter mitt tips til andre: Er du i tvil om hva duskal gi, så gi et bilde.

I fritida er kameraet Ivars trofaste følges-venn enten han er på fjelltur, på jakt eller påbytur blant jugendbygninger og fiskebåter iÅlesund. Men det siste halvåret har et heltnytt motiv overtatt hovedrollen, barnebarnetWilliam.- I løpet av Williams første måneder har jeg

tatt flere bilder av ham alene enn jeg tok avegne barn gjennom hele oppveksten, sier denstolte bestefaren og viser fram bilde av gull-gutten.

Etter jobbTekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÈ PEDERSEN

Ivar Østrem jakter på det perfekte øye-blikk. Derfor treffer du ham ofte med ettøye lukket og det andre i søkeren.

Jakten fortsetter


fel_62_Layout 1 07.10.11 14.34 Side 62

sam_63_Layout 1 12.10.11 10.23 Side 63

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Fagforbundet har

321.556 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

DYRENES BESTE VENN:Eileen Josefsen er en av

92 dyrepleiere som erorganisert i Fagforbundet.

På Lørenskog dyreklinikk erEileen en av de første

dyra får snuse på. Eileenassisterer veterinærene

under operasjoner, men åkose med de firbente erogså en del av jobben.

sam_64_Layout 1 11.10.11 14.13 Side 64

Fagbladet 2011 10 - SAM

Documents

Transcript of Fagbladet 2011 10 - SAM